{"url": "https://support.ibistic.com/hc/no/articles/360000067688-Kategorikoder-Merchant-Category-Codes-", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00580.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:04:18Z", "text": "# Kategorikoder (Merchant Category Codes)\n\n\n\nTerje Nestor\n\n29\\. januar 2018 kl. 10.52\n\n**Kategorikoder, eller Merchant Category Codes, er koder som blir gitt til forretninger som tar betalt med kredittkort, basert p\u00e5 hvilken type handel de driver med. Det finnes en internasjonal liste over hvilke koder som skal brukes for hvilke typer handel.**\n\n**Disse kategorikodene tilknyttes omkostningstyper p\u00e5 forh\u00e5nd, og for opprette en slik tilknytning s\u00e5 g\u00e5r man f\u00f8rst inn i menyen \"Administrasjon\" (se fig. 1):**\nHer ser man at det er valgt Merchant Category Code, som er den vanligste. Det finnes dog andre typer Category Codes, for eksempel CWT \u2013 dette st\u00e5r for Carlson Wagonlit Travel, som opererer med egne koder som sendes med transaksjonene (se fig. 3b). Disse vil v\u00e6re hovedsaklig v\u00e6re bokstavorienterte, men som ogs\u00e5 kan v\u00e6re sammensatt av b\u00e5de bokstav- og numeriske verdier.\n\nFig. 3b\n\n*Merk at dersom selskapet er satt opp med MCC som standard, s\u00e5 vil man ikke n\u00f8dvendigvis f\u00e5 opp dette valget.*\n\n**Hvordan opprette en ny tilknytning (se fig. 4):**\n\nFig. 4\n\nB. Skriv inn den eller de kodene som for gjelder for denne omkostningstypen. Merk at man her kan flere forskjellige koder som representer typen forretning. Dette kan gj\u00f8res p\u00e5 flere forskjellige m\u00e5ter:\n\n - Enkeltverdier kan legges inn med kommaseparator, b\u00e5de som numeriske og bokstavbaserte kombinasjoner: \"3000,3101,3122,3299\" eller \"DIFM05,DIFMAI,DOFAM,DIFMBO\"\n - Man kan legge inn intervaller for numeriske verdier: \"3000-3101\"\n - Man kan legge inn en kombinasjon av enkeltverdier separert ved komma og intervaller: \"3000-3101, 3122, 3299-3300,DIFMAI\"\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c65fbd9-8f7e-4874-a894-d51872ae8244"}
{"url": "https://www.nettavisen.no/sport/ydmyket-shampo-igjen/194692.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:14Z", "text": "Espen Shampo Knutsen og Djurg\u00e5rden ble nok en gang ydmyket av V\u00e4stra Fr\u00f6lunda i det svenske sluttspillet. Bedre gikk det med Per \u00c5ge Skr\u00f8der og HV71, som vant 10-1\\!\n\nModo overrasket seriemester HV71 med sitt aggressive spill i den f\u00f8rste kvartfinalen, og vant 5-2. HV71 var p\u00e5 forh\u00e5nd ventet \u00e5 avansere relativt enkelt. I den andre kvartfinalen s\u00e5 vi hvorfor.\n\n**Historisk** \nHV71 scoret sju ganger p\u00e5 de siste 11 minuttene i f\u00f8rste periode. Og med sluttsifrene 10-1 kan man trygt konstatere at seieren var fortjent.\n\n\\- Det m\u00e5 nesten v\u00e6re historisk - sju m\u00e5l er ikke hverdagskost, sier en forn\u00f8yd Per \u00c5ge Skr\u00f8der til TV 2 Nettavisen. HV71s norske spiller gjorde ett m\u00e5l og to assists.\n\n\\- Jeg ble spilt gjennom av Kalle Sahlstedt og kom alene med keeper. Han la seg tidlig, s\u00e5 da var det bare \u00e5 sette den i \u00e5pent m\u00e5l, beskriver Skr\u00f8der.\n\nN\u00e5 er han og lagkameratene proppfulle av selvtillit. Men fortsatt gjenst\u00e5r minst tre kamper - det spilles best av sju kamper i svenskenes sluttspill.\n\n\\- Vi m\u00e5 opp igjen. Det nytter ikke \u00e5 ligge p\u00e5 latsiden, fastsl\u00e5r Skr\u00f8der.\n\n**Ydmykende for Djurg\u00e5rden** \nFortjent vant ogs\u00e5 V\u00e4stra Fr\u00f6lunda. Fjor\u00e5rets svenske mestere vant 8-1 i den f\u00f8rste kampen mot Djurg\u00e5rden, og gjentok sannelig bedriften ogs\u00e5 onsdag kveld.\n\nEspen Shampo Knutsen og Djurg\u00e5rden er dermed p\u00e5 full fart mot forlenget ferie.\n\nDet passer den svenske hovedstadsklubben d\u00e5rlig. \u00d8konomien er svak, og klubben har sprengt budsjettene i h\u00e5p om at Shampo skal f\u00f8re laget til suksess i sluttspillet. Nordmannen fikk kritikk etter forrige kamp. Det blir neppe bedre med et nytt 1-8-tap.\n\n**Trygg 2-0-ledelse** \nMats Trygg og F\u00e4rjestad slo Lule\u00e5 4-2, og leder 2-0 etter to kamper, mens Timr\u00e5 slo Link\u00f6ping 3-2 etter forlengning. De har ogs\u00e5 opparbeidet seg en 2-0-ledelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ed8b47d-788b-4e80-8f26-dd5ab00ecc14"}
{"url": "https://www.felleskjopet.no/landbruk/plantekultur/plantevernmidler/ugrasmidler-proff/harmony-50sx-100gr-fmc-60919/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00054.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:25:21Z", "text": "# Harmony 50 SX 100 g\n\nUgrasmiddel mot h\u00f8ymole og andre fler\u00e5rige ugras i eng og beite med og uten kl\u00f8ver og i f\u00f4rmais.\n\n\u00a0\n\nSystemisk effekt gjennom bladopptak. Meget god effekt mot h\u00f8ymole, balderbr\u00e5arter og rome. Tilfredsstillende effekt mot engsoleie, krypsoleie, gjetertaske, hundekjeks, marik\u00e5pe, r\u00f8dtvetann, ryllik, skvallerk\u00e5l, stornesle, tistel, og vassarve. Svak mot l\u00f8vetann og einstape (bregne). Ugraset stopper i vekst og lysner etter behandling. Full effekt er synlig etter 1-3 uker. Hemmer forbig\u00e5ende enga og gir en lett gulning. Engrapp, fler\u00e5rig raigras, hundegras, kvein, r\u00f8dsvingel, f\u00e5resvingel og timotei\n\np\u00e5virkes lite. Svingel og kl\u00f8ver f\u00e5r en hemming og svingel hemmes mest (2-3 uker).\n\n\u00a0\nKlebemiddel tilsettes n\u00e5r Harmony brukes alene. Aktuell \u00e5 blande med MCPA og Flurostar/Tomahawk. I blanding med MCPA, sl\u00f8yfes klebemiddel.\n\n\u00a0\n**Innhold:** 500 g tifensulfuron metyl/kg \n**Formulering:**\u00a0Vannl\u00f8selig minigranulat\u00a0 \n**Lagring:** T\u00f8rt og kj\u00f8lig\n\n**Behandlingsfrist:** Sl\u00e5tt/beite: 7 dager\n\n**Avstand til vann:** 5 meter \n**Dose:\u00a0**3-3,75 g \n**Avgiftsklasse:** 1\n\n**Filter:** A1/P3\n\n\n\n\u00a0\n\n**Virkningsforhold:** \nTemperatur: 12-14^(o)C \nLuftfuktighet: \\>75 \nRegnfast: 1-2 timer \n\u00a0\n\n**Dette produktet krever autorisasjon for kj\u00f8p og bruk.** \n \nDen informasjon som er gitt er basert p\u00e5 fors\u00f8k og erfaring. Variasjon i v\u00e6rforhold og biologiske forhold medf\u00f8rer at vi ikke kan garantere at man alltid f\u00e5r forventet effekt.\n\nDet er den som bruker plantevernmiddelet som er ansvarlig for at produktet brukes i samsvar med gjeldende regelverk. Godkjent og oppdatert etikett finnes p\u00e5 **Mattilsynets nettsider**. Les alltid etiketten f\u00f8r bruk. \n \nHar du sp\u00f8rsm\u00e5l om plantevern, ta kontakt med n\u00e6rmeste avdeling eller fagkonsulent plantekultur.\n\nUgrasmiddel mot h\u00f8ymole og andre fler\u00e5rige ugras i eng og beite med og uten kl\u00f8ver og i f\u00f4rmais.\n\n\u00a0\n\nSystemisk effekt gjennom bladopptak. Meget god effekt mot h\u00f8ymole, balderbr\u00e5arter og rome. Tilfredsstillende effekt mot engsoleie, krypsoleie, gjetertaske, hundekjeks, marik\u00e5pe, r\u00f8dtvetann, ryllik, skvallerk\u00e5l, stornesle, tistel, og vassarve. Svak mot l\u00f8vetann og einstape (bregne). Ugraset stopper i vekst og lysner etter behandling. Full effekt er synlig etter 1-3 uker. Hemmer forbig\u00e5ende enga og gir en lett gulning. Engrapp, fler\u00e5rig raigras, hundegras, kvein, r\u00f8dsvingel, f\u00e5resvingel og timotei\n\np\u00e5virkes lite. Svingel og kl\u00f8ver f\u00e5r en hemming og svingel hemmes mest (2-3 uker).\n\n\u00a0\nKlebemiddel tilsettes n\u00e5r Harmony brukes alene. Aktuell \u00e5 blande med MCPA og Flurostar/Tomahawk. I blanding med MCPA, sl\u00f8yfes klebemiddel.\n\n\u00a0\n\n**Innhold:** 500 g tifensulfuron metyl/kg \n**Formulering:**\u00a0Vannl\u00f8selig minigranulat\u00a0 \n**Lagring:** T\u00f8rt og kj\u00f8lig\n\n**Behandlingsfrist:** Sl\u00e5tt/beite: 7 dager\n\n**Avstand til vann:** 5 meter \n**Dose:\u00a0**3-3,75 g \n**Avgiftsklasse:** 1\n\n**Virkningsforhold:** \nTemperatur: 12-14^(o)C \nLuftfuktighet: \\>75 \nRegnfast: 1-2 timer \n\u00a0\n\n**Dette produktet krever autorisasjon for kj\u00f8p og bruk.** \n \nDen informasjon som er gitt er basert p\u00e5 fors\u00f8k og erfaring. Variasjon i v\u00e6rforhold og biologiske forhold medf\u00f8rer at vi ikke kan garantere at man alltid f\u00e5r forventet effekt.\n\nDet er den som bruker plantevernmiddelet som er ansvarlig for at produktet brukes i samsvar med gjeldende regelverk. Godkjent og oppdatert etikett finnes p\u00e5 **Mattilsynets nettsider**. Les alltid etiketten f\u00f8r bruk. \n \nHar du sp\u00f8rsm\u00e5l om plantevern, ta kontakt med n\u00e6rmeste avdeling eller fagkonsulent plantekultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd0b8af2-28f0-41fd-bf82-699cd2e71736"}
{"url": "https://www.dehistoriske.no/destinasjoner/trondheim-og-omegn/hoteller/selbusjoen-hotell/matkurs-og-vinsmaking/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:02:37Z", "text": "# Vinsmaking p\u00e5 Selbusj\u00f8en Hotell og Gjesteg\u00e5rd\n\n## Bes\u00f8k v\u00e5r vinkjeller\n\n-----\n\nI v\u00e5r vinkjeller finnes gode muligheter til \u00e5 la seg \u00abberuse\u00bb p\u00e5 smaken fra flere lands vinkultur. \u00abFast f\u00f8lge\u00bb er gode oster, frukt, og en liten historie om opprinnelsen.\n\nVi importerer v\u00e5r egen vin fra dedikerte vinb\u00f8nder i Italia og etter flere turer til ving\u00e5rder i Piemonte\u00a0og Lombardia\u00a0\u00a0har vi en inng\u00e5ende kunnskap om vinene, og deler gjerne v\u00e5re gode historier med dere.\n\nFra v\u00e5r gode venn Eraldo Viberti i Piemonte\u00a0serverer og smaker vi p\u00e5\n\nDolcetto D'Alba\n\nBarbera D'Alba\n\nBarolo DOCG (Som fikk terningkast 6 i Dagbladet.)\n\nDen siste vinen vi smaker p\u00e5 er fra Feliciana i Lombardia. En ving\u00e5rd som ligger i omr\u00e5det rundt Gardarsj\u00f8en.\n\nBr\u00f8drene Sbruzzi p\u00e5 ving\u00e5rden Feliciana har i en \u00e5rrekke produsert viner av topp kvalitet og har vunnet flere priser med sine viner.\n\nI denne sammenhengen serverer og smaker vi p\u00e5 deres Feliciana Cebon\n\nTil vinene vil bli servert ost, kjeks og frukt.\n\nVinsmakingen koster 195,- kr per person. I tillegg kommer vinen som blir konsumert.\n\nMinimum 6 personer.\n\nSp\u00f8r gjerne etter v\u00e5r utvidede vinmeny.\n\nVel verdt et bes\u00f8k\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95d2c839-a049-422f-9c92-3badd91c2bca"}
{"url": "http://friksol.blogspot.com/2008/08/do-dance.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00079.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:03:41Z", "text": "## mandag 4. august 2008\n\n### Do the dance\n\n \nCoco Rocha er jo helt vill.\n\n \nNei, vi er ikke d\u00f8de. Og nei, vi har ikke gitt opp bloggen. Vi har bare tatt oss en aldri s\u00e5 *liten* sommerferie. Begge to jobber nesten hver dag og da blir det gjerne til at vi prioriterer fest og moro framfor blogging. Sikkert ikke riktig bloggeretikette, but what can you do? \u00d8len kaller.\n\n \n \nN\u00e5 begynner derimot sommeren \u00e5 n\u00e6rme seg slutten. Jeg hater intenst \u00e5 innr\u00f8mme det, men det er s\u00e5 sant som at jeg fremdeles har nesten to m\u00e5neders ferie f\u00f8r jeg kan flytte inn i huset v\u00e5rt i London. Barna begynner jo p\u00e5 skolen om under to uker\\!\n\n \n \nS\u00e5, hva kan jeg bedrive tiden med bortsett fra jobbing og fest (ja, det kan faktisk bli litt ensformig i lengden)? Alle forslag mottas med takk. Jeg skal i alle fall l\u00e6re meg \u00e5 bestyre kameraet mitt manuelt og f\u00f8lge intenst med p\u00e5 yr.no og... hmm, det er vel det. Bli en ram blogger? Tror ikke det ligger helt i min natur, men jeg kan jo pr\u00f8ve. En uke med regn er jo, som dere sikkert vet, meldt.\n\n \n \n\n\nHer er mitt andre hjem, V\u00e5gsbygd Vask & Rens. Og nei, det er faktisk ikke tatt med selvutl\u00f8ser.\n\n \n\n\nSom dere kanskje ser, har jeg f\u00e5tt fast medlemskap i Sound of happiness siden sist. Det har ikke Danilicious f\u00e5tt tilbud om. Forel\u00f8pig. \n\n \n\n\n*Piis\\!*\n\n*Sofia*\n\ndj\\_friksol kl. \n\n22:50 \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f6cacf3-e5ca-4101-bec3-6a68f25a2f9f"}
{"url": "http://docplayer.me/2876047-Arsberetning-2011-sunndal-energi-kf.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00587.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:14:13Z", "text": "4 STYRETS BERETNING Virksomhetens art Sunndal Energi KF har avsluttet sitt ellevte hele drifts\u00e5r etter omdannelsen fra kommunal bedrift til kommunalt foretak Sunndal Energi KF er som kommunalt foretak, 100 % eid av Sunndal kommune. Sunndal Energi KF har kontor- og administrasjonsbygg sentralt beliggende p\u00e5 Sunndals\u00f8ra. Forsyningsomr\u00e5det er Sunndal kommune. Sunndal Energi KF har virksomhetsomr\u00e5dene nettdrift, kraftomsetning, fjernvarme og \u00f8vrig virksomhet. Virksomhetsomr\u00e5det fjernvarme rapporterer for sjuende gang for et helt \u00e5r i \u00d8vrig virksomhet inneholder regningsarbeid for andre, utleie av utstyr og drift av kommunens gatelys. Sunndal Energi KF er ogs\u00e5 kraftprodusent gjennom eierskap i Mulvik Kraft AS og Jordalskraft AS, og bredb\u00e5nds- og TV- leverand\u00f8r gjennom 51 % eierskap i bredb\u00e5ndsselskapet SuCom AS. Nettvirksomheten Aktiviteten for driftsavdelingen preges fortsatt av stor aktivitet. Det som huskes best fra 2011, er bes\u00f8ket av Dagmar Den kraftige vinden medf\u00f8rte at h\u00f8yspentlinjene til \u00c5lvundfjord, Dr\u00f8pping, Nes, \u00c5lvundeid og Jordalsgrenda ramlet ut for feil for kortere og lengre perioder. Hele 895 kunder var uten str\u00f8m i en periode. Ansatte fra Sunndal Energi KF jobbet mer eller mindre sammenhengende i to d\u00f8gn f\u00f8r mesteparten av kundene fikk igjen str\u00f8mmen. Ca. 30 hyttekunder i \u00d8rsvikaomr\u00e5det var str\u00f8ml\u00f8se i nesten 40 timer. Reparasjoner og kilekostnader etter Dagmar er beregnet til \u00e5 koste Sunndal Energi KF ca. 1,5 mill. kroner. To andre hendelser som ogs\u00e5 huskes fra 2011 er raset i Dalen 28. mai 2011, og raset fra Hovsnebba 07. mars 2011 hvor flere steiner slo hull i taket p\u00e5 v\u00e5rt grovlager i Hovsveien. Raset i Dalen kom heldigvis p\u00e5 en l\u00f8rdag. P\u00e5 fredag jobbet tre av v\u00e5re ansatte i omr\u00e5det hvor raset gikk. I begge tilfeller s\u00f8kte vi r\u00e5d hos geolog f\u00f8r arbeidet ble gjenopptatt. Ellers har \u00e5ret 2011 v\u00e6rt kjennetegnet av normale driftsforhold med f\u00e5 feil som har f\u00f8rt til str\u00f8mavbrudd for v\u00e5re kunder. \u00c5ret har likevel for driftsavdelingen v\u00e6rt travel med fullf\u00f8relse av flere st\u00f8rre nyanlegg, og ombygginger av eksisterende anlegg. Det som har tatt mest ressurser er fremf\u00f8ring av str\u00f8m til oppstarten av bygging av tunnel gjennom Oppd\u00f8lsstranda. Det er f\u00f8rt frem str\u00f8m til innslaget b\u00e5de p\u00e5 Sunndals\u00f8ra, Sandvika og Modalene, samt lagt h\u00f8yspentlinjen i kabel ved Lillebr\u00e5ten for klargj\u00f8ring til massedeponi. Videre har f\u00f8lgende nye nettstasjoner blitt satt i drift i 2011: Dalen, Industriveien 46, Nordstranda, Nisjah\u00f8len, Gj\u00f8ra 2, Lillebr\u00e5ten, samt containernettstasjonene Slakteriet, Sandvika og Modalen. Videre kj\u00f8pte vi 22 kv linjen Aura Dalen med nettstasjonene Dalen, \u00d8deg\u00e5rd, H\u00e5rstad og Leiren fra Statnett. Overtakelsen var I tillegg har det v\u00e6rt f\u00f8rt str\u00f8m frem til flere hyttefelt i forsyningsomr\u00e5det, samt byggestr\u00f8m til flere installasjoner p\u00e5 H\u00e5s\u00f8ran i forbindelse med Oppd\u00f8lsstrandatunnelen. Alt innm\u00e5lingsarbeid b\u00e5de for nett og fjernvarme er gjort av driftsavdelingen, for deretter \u00e5 tegne tras\u00e9ene inn p\u00e5 v\u00e5rt kartverk. For komplett oversikt over st\u00f8rre nyanlegg og ombygginger, henvises til siste del av \u00e5rsberetningen. I tillegg til arbeidet p\u00e5 egne anlegg har det v\u00e6rt utf\u00f8rt regningsarbeid for Statens Vegvesen, AF Gruppen, Statkraft AS, Hydro Aluminium Sunndal, Statnett SF, Sunndal kommune, Jordalskraft AS, Mulvik Kraft AS og SuCom AS med flere. I 2011 har det v\u00e6rt lagt stor vekt p\u00e5 skogrydding langs linjetras\u00e9ene. Myndighetene, ved DSB, har ogs\u00e5 fokusert p\u00e5 skogrydding langs linjetraseene det siste \u00e5ret. F\u00f8r Dagmar slo til var det kun en kjent feil p\u00e5 grunn av tr\u00e6r som har v\u00e6rt i kontakt med h\u00f8yspentnettet i En ser helt klart sammenhengen mellom \u00f8kt innsats p\u00e5 skogrydding og antall feil i h\u00f8yspentnettet. I 2011 er det registrert 13 feil i distribusjonsnettet, hvorav 4 av feilene kom som en f\u00f8lge av Dagmar. Tallene bekrefter at distribusjonsnettet til Sunndal Energi KF har god standard og leveringskvalitet. I forbindelse med revisjoner og ombygginger har det v\u00e6rt 13 utkoplinger det siste \u00e5ret. De fleste av de planlagte utkoblingene skriver seg fra bygging av fibernettet og revisjoner. Totalt overf\u00f8rt energimengde i distribusjonsnettet ble 99,8 GWh i 2011 mot 112,2 i 2010, en reduksjon p\u00e5 hele 12,4 GWh. Reduksjonen kommer ene og alene av at det var langt mildere i 2011 mot Maks effektuttak i v\u00e5rt forsyningsomr\u00e5de var 21,0 MW. Det var budsjettert med en overf\u00f8ring p\u00e5 102 GWh. Det er beregnet et tap i nettet for 2011 p\u00e5 2,3 GWh som utgj\u00f8r et tap p\u00e5 2,3 %. Tapet har g\u00e5tt ned vesentlig fra 2010, som f\u00f8lge av at det i 2011 ble oppdaget en kunde som har brukt mye mer str\u00f8m enn f\u00f8rst antatt. Feilen ble rettet opp i Det medf\u00f8rte at det ble bokf\u00f8rt st\u00f8rre salg av overf\u00f8rt energi, og dermed mindre tap. Feilen utgjorde 2,3 GWh. I 2011 ble det solgt 20,2 GWh fjernvarme mot 24,2 GWh i I 2011 er det i fordelingsnettet investert 5,793 Mkr, mot 3,773 Mkr i Som f\u00f8lge av at det i 2011 ble etterberegnet anleggskostnad for utbyggingen i \u00d8ksendal til sm\u00e5kraftutbygging, ble det tatt inn totalt anleggsbidrag i 2011 p\u00e5 kr. 6,165 Mkr. Nettvirksomheten ved Sunndal Energi KF f\u00f8lger det til enhver tids gjeldende reguleringsregime fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Det setter klare rammer for hvor stor inntekten kan v\u00e6re p\u00e5 nettsiden, samtidig som NVE setter m\u00e5l for effektiviseringen i nettvirksomheten. I 2007 startet en ny 5 \u00e5rs inntektsrammeperiode, som avsluttes i Fremover blir det en stor utfordring \u00e5 innfri kravene som NVE setter, samtidig som egne \u00f8nsker om krav til avkastning, kvalitet og service opprettholdes. Vi kommer tilbake til dette temaet under kapitlet fremtidig utvikling. Det lokale eltilsyn DLE Det lokale eltilsyn h\u00f8rer til under nettvirksomheten. Som en del av det offentlige tilsynsapparat har DLE utf\u00f8rt tilsyn etter tilsynsloven og etter rammebrev fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Ut fra rammebrev fra DSB blir det laget en tilsynsplan hvert \u00e5r, og som for 2011 er gjennomf\u00f8rt i sin helhet. Virksomheten har v\u00e6rt basert p\u00e5 m\u00e5lstyring, risikovurdering og prinsippet om internkontroll. I 2011 har det v\u00e6rt lagt vekt p\u00e5 tilsyn av nye installasjoner i nye bolighus, eldre bolighus, skoleundervisning, samt informasjon og systemrevisjoner hos installat\u00f8rene i Sunndal kommune. I tillegg bestemte DSB i 2009 at Det lokale eltilsynet til Sunndal Energi KF skulle kontrollere (systemrevisjon) installasjonsbedriftene til Nordm\u00f8re Energiverk AS og Svorka Energi AS, noe som medf\u00f8rte \u00f8kt arbeid og belastning for v\u00e5re to ansatte p\u00e5 tilsyn. Det har ogs\u00e5 medf\u00f8rt en god del arbeid i Det lokale eltilsyn betjenes av to ingeni\u00f8rer. 4\n\n\n\n6 h\u00f8sten NVE har gitt positiv innstilling, og oversendt vedtaket til OED for endelig avgj\u00f8relse. OED var p\u00e5 befaring i utbyggingsomr\u00e5de i august 2010, og det er forventet vedtak i OED til sommeren Kraftverket vil produsere ca. 36 GWh. Sunndal Energi KF eier 34 % i Sm\u00e5voll Kraftverk AS. Fiberkabel/SuCom AS Sunndal Energi KF eier i dag 51 % av bredb\u00e5ndselskapet SuCom AS. I mai 2010 flyttet SuCom AS inn i ledige lokaler i Sunndal Energi KF sitt nye tilbygg. Nytt datarom (serverrom) i kjelleren i Sunndal Energi KF sine lokaler ble ogs\u00e5 tatt i bruk av SuCom AS samtidig. I dag er det lagt sammenhengende fiberkabel fra BaneTele sin fiberhytte p\u00e5 Sj\u00f8lseng til Sunndal Energi KF, og videre fra Sunndal Energi KF til Sv\u00f8mmehallen, og mellom strategiske punkt p\u00e5 strekningen. De siste 3 \u00e5rene har Sunndal Energi KF bygd sammenhengende fiberkabel p\u00e5 h\u00f8yspentlinjene. F\u00f8rst fra Sunndals\u00f8ra til Gj\u00f8ra, deretter fra Sj\u00f8lseng til \u00d8ksendal og videre fiberkabel til Brandstad. Tidligere er det hengt opp fiberkabel mellom \u00d8ksendal og Jordalsgrenda. I november 2010 ble fiberkabelen til Sunndal Energi KF, koblet sammen med fiberkabelen til Nesset Kraft AS. Det medf\u00f8rte at det er sammenhengende fiberkabel mellom Sunndals\u00f8ra og Eidsv\u00e5gen. Sunndal Energi KF leier ut fiberkabelen til SuCom AS. Sunndal Energi KF bruker en del av kapasiteten til eget teknisk bruk. Sunndal Energi KF har og tatt over ansvaret for antennemastene som SuCom AS benytter seg av i Sunndal kommune. Alle nye master som bygges utf\u00f8res av Sunndal Energi KF, som igjen leier mastene ut til SuCom AS. I datarommet i kjelleren til Sunndal Energi KF har SuCom AS etablert en serverpark for utleie av ASP-tjenester til det lokale n\u00e6ringslivet. For \u00e5 utvikle denne tjenesten ble Sunndal Datasenter AS stiftet Ny serverpark vil st\u00e5 klar i l\u00f8pet av v\u00e5ren Sunndal Datasenter AS eies med 50 % hver av SuCom AS og IT Partner AS i Molde. M\u00e5let med stiftelsen er \u00e5 selge forbedrede ASP-tjenester til det lokale n\u00e6ringslivet. SuCom AS kj\u00f8pte h\u00f8sten 2007 kabel-tv nettet p\u00e5 Sunndals\u00f8ra av Canal Digital. Dermed kunne SuCom AS levere trippelplay p\u00e5 Sunndals\u00f8ra, og til de omr\u00e5der som fiber blir lagt frem til ellers i Sunndal kommune. SuCom AS har n\u00e5 3600 bredb\u00e5ndskunder og 2600 kabel- TV kunder, hvor ca. 400 er tilkoplet fiberkabelen som er bygd ut de senere \u00e5rene utenfor sentrum. F\u00f8rste kabeltv kunde utenfor sentrum ble tilkoblet p\u00e5 Sn\u00f8va lille julaften Kundene utenfor sentrum har det samme tilbudet som i sentrum i dag, n\u00e5r det gjelder antall tv-kanaler og bredb\u00e5ndskapasitet. Kabel-tv nettet i sentrum ble og oppgradert til \u00e5 kunne levere bredb\u00e5nd. Dermed ble kvaliteten p\u00e5 bredb\u00e5ndsnettet, hvor kabel-tv leveres, bortimot like bra som om det var fiberkabel. Deler av kostnadene med \u00e5 finansiere fiberutbygginger utenfor sentrum, er finansiert med H\u00f8ykommidler. Resten er finansiert med egne midler. Gjennom 51 % eierskap i SuCom AS er Sunndal Energi KF indirekte ogs\u00e5 medeier i bredb\u00e5ndselskapet Orkidenett AS, som leverer bredb\u00e5nd til 15 kommuner p\u00e5 Nordm\u00f8re og i Romsdal. SuCom AS eier 33,3 % av aksjene i Orkidenett AS. Svorka Aksess og Neas bredb\u00e5nd eier resterende. F\u00f8rste kvartal 2008 kom Neas Bredb\u00e5nd inn p\u00e5 eiersiden i OkideNett AS. V\u00e5ren 2010 kj\u00f8pte OrkideNett AS kabel-tv selskapet i Surnadal og Rindal av Nordnett AS, som ble solgt videre til Svorka Aksess AS h\u00f8sten Selskapet hadde 750 kunder og samarbeidet med Canal Digital. SuCom AS har 6 ansatte og har et \u00f8konomisk resultat som eierne er forn\u00f8yd med. \u00d8vrig virksomhet \u00d8vrig virksomhet er stort sett regningsarbeid utf\u00f8rt av driftsavdelingen. Det siste \u00e5ret har driftsavdelingen utf\u00f8rt regningsarbeid for andre tilsvarende 1 \u00e5rsverk. Denne aktiviteten har \u00f8kt noe, som f\u00f8lge av salg av tjenester til AF Gruppen og bygging av ny tunnel gjennom Oppd\u00f8lsstranda. Eiendommer Sunndal Energi KF startet h\u00f8sten 2008 med \u00e5 bygge p\u00e5 et tilbygg p\u00e5 180 m\u00b2 i delvis tre etasjer og renovere dagens administrasjonsbygg. Arbeidet ble ferdig i august Resultatet ble meget bra, og Sunndal Energi KF har f\u00e5tt et nyoppusset og funksjonelt bygg for fremtiden. I 2011 ble verksted og garasjer i kjelleren pusset opp, samt at lyset ble renovert med nye lysarmaturer. I tillegg ble det gjort en del mindre tilpasninger med st\u00f8rre rom for innf\u00f8ring av fiber, og bygging av aggregatrom. Nytt beredskapsaggregat for eget bygg ble satt i drift desember Stilling og resultat Det fremlagte resultatregnskapet med balanse og tilh\u00f8rende noter for 2011, gir etter styret sin vurdering et godt bilde av Sunndal Energi KF sin \u00f8konomiske stilling. Regnskapet for 2011 er gjort opp med et driftsresultat p\u00e5 ,- kroner og et resultat etter skatt p\u00e5 ,- kroner, mot et driftsresultat p\u00e5 ,- kroner i \u00c5rsresultatet for 2011 er litt d\u00e5rligere enn budsjettert, men omtrent som forventet ut fra lavere kraftpriser utover \u00e5ret. Det ble budsjettert med en omsetning p\u00e5 103 GWh i 2011, og omsatt 99,8 GWh, som er 3,2 GWh mindre enn budsjettert. Videre ble det budsjettert 21 GWh fjernvarme, og omsatt 20,2 GWh, som vi er sv\u00e6rt godt forn\u00f8yd med. \u00c5rsak til mindre forbruk b\u00e5de for salg av str\u00f8m og fjernvarme er gjennomg\u00e5ende mildere v\u00e6r i hele Sunndal Energi KF hadde i 2011 en omsetning p\u00e5 ,- kroner, mot ,- kroner i Driftsinntektene til Sunndal Energi KF er avhengig av kraftprisen og solgt mengde kraft. Den lavere omsetningen p\u00e5 hele ,- kroner fra 2010 til 2011 kommer av vesentlig lavere kraftpris i 2011 enn i 2010, og en stor mindreinntekt i 2010 som ble f\u00f8rt som inntekt. Egenkapitalen er pr p\u00e5 100,283 Mkr, og gir en soliditet p\u00e5 51,44 %. For \u00e5 styrke likviditeten ble det tatt opp en kassakreditt i Kassakreditten ble ikke brukt i Som f\u00f8lge av stor aktivitet de siste \u00e5rene har det g\u00e5tt hardt utover likvide midler, da mye av investeringene er finansiert over egenkapitalen. Den langsiktige l\u00e5negjelden i selskapet er n\u00e5 p\u00e5 37,417 mill. kroner. I tillegg har Sunndal Energi KF et ansvarlig l\u00e5n p\u00e5 24 mill. kroner hos eier. I 2011 ble det en merinntekt i forhold til tillatt gitt inntektsramme fra NVE p\u00e5 2,638 Mkr. Det vil si at vi har tatt inn 2,638 Mkr for mye fra v\u00e5re kunder, som vi m\u00e5 betale tilbake til kundene i Saldo mer/mindreinntekt pr er en akkumulert mindreinntekt inkl. renter p\u00e5 1,588 Mkr. I 2011 investerte Sunndal Energi KF brutto til sammen 14,810 Mkr, mot 12,090 Mkr. i 2010, 44,029 Mkr i 2009, 31,639 mill. kroner i Av de 14,810 Mkr, har vi tatt inn 6,165 Mkr i anleggsbidrag. Mesteparten av inntatt anleggsbidrag i 2011 skriver seg fra tidligere utf\u00f8rt arbeid. Av summen som er investert i 2011 er 5,793 Mkr benyttet i nettet, 4,155 Mkr brukt til fjernvarmeutbygging, 1,678 Mkr til bredb\u00e5nd, 1,103 Mkr til bygg og 2,081 Mkr til annet. Driftsresultatet fra virksomhetsomr\u00e5dene viser at nettdriften har et driftsresultat 6\n\n i kjelleren i Sunndal Energi KF sine lokaler ble ogs\u00e5 tatt i bruk av SuCom AS samtidig.\")\n\n7 p\u00e5 0,965 Mkr. kroner, kraftomsetning et driftsresultat p\u00e5 10,069 Mkr, fjernvarme et driftsresultat p\u00e5 5,248 Mkr og \u00f8vrig virksomhet p\u00e5 0,640 Mkr. Sunndal Energi KF skiftet bank etter anbudsrunde sommeren Sunndal Sparebank er n\u00e5 hovedbank. Regnskapet er f\u00f8rt i henhold til gjeldende lover og regler i regnskapsloven. St\u00f8tte til lag og organisasjoner Sunndal Energi KF deler hvert \u00e5r ut sponsorst\u00f8tte til lag og organisasjoner som jobber for barn og ungdom. I 2011 mottok 28 lag og organisasjoner st\u00f8tte fra Sunndal Energi KF. Personale Ved utgangen av 2011 hadde Sunndal Energi KF 23 ansatte og 23 \u00e5rsverk, hvorav 4 kvinner og 19 menn. Ved utgangen av 2010 var antallet 21, fordelt p\u00e5 4 kvinner og 17 menn. To av de ansatte er l\u00e6rlinger. I 2011 ble det ansatt en l\u00e6rling. Pensjonsforpliktelsene er dekket gjennom medlemskap i Kommunal Landspensjonskasse KLP, mens arbeidsgiveransvaret er dekket gjennom KS Bedrift. Det valgte styret best\u00e5r i dag av to kvinner og tre menn. De ansatte er representert med to menn i styret, hvor f\u00f8rste vara til styret er en kvinne. Arbeidsmilj\u00f8 Sunndal Energi KF har et godt arbeidsmilj\u00f8, som blir ivaretatt gjennom m\u00e5lrettet arbeid. Sykefrav\u00e6ret i 2011 var p\u00e5 210 arbeidsdager av totalt 5065 utf\u00f8rte dagsverk, som gir et sykefrav\u00e6r p\u00e5 4,15 %. I 2010 var sykefrav\u00e6ret 5,59 %. Gledelig er det at sykefrav\u00e6ret er p\u00e5 vei ned igjen. Trekker en ut de langtidssykemeldte, var korttidssykefrav\u00e6ret i 2011 p\u00e5 2,15 %. Sunndal Energi KF har v\u00e6rt medlem av Sunndal Bedriftshelsetjeneste, inntil de la ned sin virksomhet Sunndal Energi KF har fra inng\u00e5tt avtale for alle ansatte om bedriftshelsetjeneste med Hjelp 24. \u00c5rlig gjennomf\u00f8res samtaler med bedriftshelsetjenesten, hvor \u00e5rsplan legges opp. I 2011 har alle ansatte v\u00e6rt inne til unders\u00f8kelse hos bedriftssykepleier, og alle har svart p\u00e5 en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse om arbeidsmilj\u00f8et ved Sunndal Energi KF. Ellers gjennomf\u00f8res \u00e5rlig sikkerhetskurs med gjennomgang av driftsforskrifter for h\u00f8y- og lavspenningsanlegg, samt kurs i f\u00f8rstehjelp og nedfiring. I 2009 anskaffet bedriften hjertestarter som er plassert i resepsjonen. Alle ansatte f\u00e5r oppl\u00e6ring hvert \u00e5r i bruk av hjertestarteren. Sunndal Energi KF har eget arbeidsmilj\u00f8utvalg. Arbeidsmilj\u00f8utvalget best\u00e5r av 3 representanter fra arbeidstaker og 3 fra arbeidsgiver. Sekret\u00e6r for utvalget er systemansvarlig for internkontrollen. Det er registrert to arbeidsuhell med skade ved bedriften i En skoleungdom p\u00e5 utplassering var s\u00e5 uheldig \u00e5 skj\u00e6re seg i h\u00e5nden, og m\u00e5tte sy tre sting. En ansatt falt og skadet en skulder, som medf\u00f8rte frav\u00e6r p\u00e5 en arbeidsdag. Skal vi unng\u00e5 ulykker/ uhell ved Sunndal Energi KF fremover, m\u00e5 det fokuseres p\u00e5 HMS-arbeidet, og la det bli en viktig del av strategiarbeidet og arbeidet med trivsel i bedriften. Ytre milj\u00f8 Sunndal Energi KF forurenser ikke eller innvirker negativt p\u00e5 det ytre milj\u00f8, utover det som naturlig f\u00f8lger av den virksomhet som Sunndal Energi KF driver. Alt avfall blir forsvarlig tatt vare p\u00e5 og levert godkjent mottak. Med den p\u00e5g\u00e5ende fjernvarmeutbyggingen vil Sunndal Energi KF v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forsterke denne profilen ytterligere, ved \u00e5 omgj\u00f8re spillvarme fra Hydro Aluminium Sunndal til vannb\u00e5ren varme for oppvarming, og tappevann i n\u00e6ringsbygg og boliger. N\u00e5r utbyggingen er ferdig er det beregnet at det vil redusere CO2- utslippene med n\u00e6rmere 7000 tonn. Milj\u00f8fyrt\u00e5rn Sunndal Energi KF ble sertifisert som Milj\u00f8fyrt\u00e5rn i april 2008, og avla rapport for Stiftelsen Milj\u00f8fyrt\u00e5rn for tredje gang i Sunndal Energi KF ble resertifisert som Milj\u00f8fyrt\u00e5rn i desember Sertifiseringen har medf\u00f8rt at b\u00e5de ansatte og bedriften er mer opptatt av hvordan vi skal ta vare p\u00e5 milj\u00f8et. Fortsatt drift \u00c5rsregnskapet for 2011 er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Medeierskap/allianser Sunndal Energi KF har de siste \u00e5rene deltatt i selskaper og allianser som tilf\u00f8rer bedriften merverdier. Sunndal Energi KF har i dag aksjer i SuCom AS (bredb\u00e5nd), Jordalskraft AS (minikraftverk), Mulvik Kraft AS (minikraftverk), Energi 1 Kraft AS (avregning mot Nord Pool), Tr\u00f8nderkraft AS (innkj\u00f8psselskap) og Sunndal Nasjonalparksenter AS. Sunndal Energi KF startet i 2004 arbeidet sammen med 2 grunneiere og Tr\u00f8nder- Energi AS med \u00e5 bygge ut Erga. Sm\u00e5voll Kraftverk AS ble formelt stiftet v\u00e5ren Sunndal Energi KF samarbeider tett med everkene Rauma Energi AS, Nesset Kraft AS, Svorka Energi AS, Nordm\u00f8re Energiverk AS gjennom eierskapet i Energi 1 Kraft AS. I tillegg er Sunndal Energi KF medlem av f\u00f8lgende organisasjoner: KS Bedrift, Defo (Distriktenes energiforening), Norsk fjernvarmeforening og Sunndal N\u00e6ringsforening. Fremtidig utvikling Sunndal Energi KFs virksomhet preges i stadig st\u00f8rre grad av konkurranse og krav om \u00f8kt effektivitet i alle ledd. Det er fortsatt store utfordringer i \u00e5 v\u00e6re konkurransedyktig til enhver tid n\u00e5r det gjelder \u00e5 ha riktig kraftpris og riktig produkt. Den \u00e5rlige kundeunders\u00f8kelsen gir Sunndal Energi KF en viktig tilbakemelding fra everkets kunder om hvordan kundene oppfatter Sunndal Energi KF. Ogs\u00e5 i 2011 var det en positiv lesning, men unders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5 at vi m\u00e5 forbedre oss p\u00e5 flere punkter. Kjernevirksomheten er nettdrift, og derfor er rammevilk\u00e5rene for nettdrift sv\u00e6rt viktig for at everk som Sunndal Energi KF skal overleve. Inntektsrammen bygges opp av at vi f\u00e5r dekt 40 % av v\u00e5re kostnader og 60 % etter normkostnader. P\u00e5 normkostnadsdelen blir vi sammenliknet med de mest effektive everkene i Norge. Det igjen tilsier at effektiv drift ikke bare er et m\u00e5l, men en n\u00f8dvendighet. P\u00e5 nettsiden st\u00e5r flere store oppgaver i k\u00f8 foran oss i 2012, i tillegg til \u00e5 bli ferdig med de oppgavene vi startet i En viktig oppgave i 2012 blir planlegging og start p\u00e5 bygging av str\u00f8mforsyning til den nye tunnelen gjennom Oppd\u00f8lsstranda. For Sunndal Energi KF blir det viktig \u00e5 f\u00e5 lagt en kabel med s\u00e5 stort tverrsnitt at vi kan forsyne \u00c5lvundeid og \u00c5lvundfjord fra Aura. Videre blir det viktig \u00e5 f\u00e5 med fiberkabel gjennom tunnelen. Andre store oppgaver er ny str\u00f8mforsyning til Fl\u00e5, hyttefeltene Vik, Lillevika, \u00d8rsvika, Nes\u00f8ya og Skaviknesset, samt planlegging av str\u00f8m til hyttefeltene Trolltind og Hafs\u00e5sbakken. Det skal og legges str\u00f8m frem til Grytnes sitt bygg p\u00e5 Sj\u00f8lland, og nytt bygg til Ottem Resirk AS. Vi har f\u00e5tt innmeldt \u00f8nske om nettilknytning av 5 sm\u00e5kraftverk oppover Sunndalen og 2 i \u00d8ksendalen som vi m\u00e5 gi svar p\u00e5 om kan tilknyttes. F\u00f8r det kan sies ja, m\u00e5 det gj\u00f8res analyser av nettet for \u00e5 finne ut hvilke tiltak som m\u00e5 settes i verk f\u00f8r flere kraftverk kan tilkoples nettet, og det m\u00e5 avklares med Statnett SF om ledig trafokapasitet. I tillegg skal vi ha tid til tradisjonelt vedlike- 7\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f539577-f674-40c5-895d-dbc1f71ed46e"}
{"url": "http://spor-afi.blogspot.com/2011/05/elsker-dette-landet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00224.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:34:00Z", "text": "En blogg om \u00e5 v\u00e6re underveis. Her finner du livserfaring,refleksjoner og visdomsord om mangt og mye. I tillegg til noen friske fraspark fra en \"ikke helt frisk\" hverdag.\n\n## mandag 16. mai 2011\n\n\n\n \n\n\n \nJA, vi elsker dette landet\\! \n\n \nKanskje ikke fordi det er furet og v\u00e6rbitt,\n\nmen fordi det gir oss ly, trygghet og frihet.\n\nNoen har kjempet, noen har sloss.\n\nDet tilgodekommer oss som lever i dagens Norge.\n\n \nI dette v\u00e5rt hj\u00f8rne av verden har vi frav\u00e6r av krig. Vi kan spise oss mette, vi kan sove i ro n\u00e5r vi er tr\u00f8tte. Vi har hus og hjem og vi har en velferdsstat som i rimelig grad gir oss trygghet hva helse og \u00f8konomi ang\u00e5r. Vi har demokrati og oljeressurser. Vi har ingen konflikter eller naturkatastrofer som truer. Vi er et fritt land som bestemmer over oss selv i den grad vi velger \u00e5 bestemme over oss selv.\n\n \n \n\n\n \nEr ikke dette litt vel banalt \u00e5 skrive om p\u00e5 en blogg p\u00e5 17.mai ?\n\n \nNei, fordi vi har godt av \u00e5 huske p\u00e5 at disse mest selvf\u00f8lgelige forholdene utgj\u00f8r v\u00e5r hverdags fundament. Fordi disse forholdene er s\u00e5 uendelig lite selvf\u00f8lgelige.\n\n \nFordi vi er s\u00e5 ufattelig heldige.\n\nFordi v\u00e5r frihet er v\u00e5r trygghet.\n\nV\u00e5r frihet er v\u00e5r lykke.\n\n \nDet er det vi skal huske i dag.\n\nDet er det vi skal feire i dag.\n\n \nGRATULERER MED DAGEN \\!\n\n \n\nPs. Bildene er tatt fra terassen min, midt i Oslo by. \n.\n\n \n\u00c5shild kl. \n\nmandag, mai 16, 2011 \n\n \n#### 5 kommentarer:\n\n\n\n\n\nKjerstis l\u00f8se tr\u00e5der sa...\n\nGod 17. mai, \u00c5shild\\! Veldig bra blogginnlegg, og det er s\u00e5 sant, og mange tar de tingene du nevner, for gitt. Vi er kjempeheldige i dette landet. Artige bilder der du f\u00e5r fram vinden i flagget\\!\n\n 17. mai 2011 kl. 02:06 \n\n\n\nGod 17.mai, \u00c5shild.\n\n 17. mai 2011 kl. 03:58 \n\n\n.jpg)\n\nHannes hj\u00f8rne sa...\n\nGratulerer med dagen. H\u00e5per den blir fin og med pent v\u00e6r.\n\n 17. mai 2011 kl. 07:56 \n\n\n\n\n\nAnna Marie Jensen sa...\n\nDu er s\u00e5 full av kloke ord \u00c5shild, takk skal du ha :-D \nOg disse ordene var s\u00e5 kloke at jeg lenka til dem p\u00e5 FB ;) \nGratulerer med dagen\\!\\!\n\n 17. mai 2011 kl. 10:10 \n\n\n\n\n\n\u00c5shild sa...\n\nTakk for gode org og tilbakemeldinger\\! Et varmer\\! \n \nGod 17.mai til dere alle\\! \n \n\u00c5shild\n\n## Om meg\n\n\n\n - \u00c5shild \n Jeg er underveis p\u00e5 en vei jeg ikke vet hvor ender. Det er vi vel alle. Men noen ganger er usikkerhetsmomentene st\u00f8rre enn andre ganger, noen ganger studeres veikart og skilt n\u00f8yere enn andre ganger i h\u00e5p om \u00e5 ikke tr\u00e5 feil. Fordi man ikke orker omkostningen med omveier og blindveier. Tenk om det fantes en GPS for livet? Som klart og tydelig definerte ankomstm\u00e5l og veien dit... S\u00e5 lenge denne GPSen ikke finnes m\u00e5 hvert menneske g\u00e5 sine egne famlende skritt. Noen ganger p\u00e5 ukjente stier, andre ganger p\u00e5 kronglete veier og innimellom p\u00e5 trefelts asfalterte motorveier. Det er skrevet mangt og mye om \u00e5 v\u00e6re underveis p\u00e5 \"livets landevei\". Jeg tror ikke jeg kan berike verden med noe vesentlig nytt. Men jeg kan legge igjen noen spor fra den veien som ble min og som vil bli min vei. S\u00e5 derfor: velkommen til Spor av \u00c5shild Jeg, \u00c5shild, er 47 \u00e5r. Jeg har en medf\u00f8dt kronisk sykdom, Cystisk Fibrose. Lungene mine ble s\u00e5 d\u00e5rlige at jeg ikke kunne leve med dem. Jeg fikk to nye lunger gjennom lungetransplantasjon i slutten av 2009. N\u00e5 er jeg p\u00e5 vei med nye lunger mot et friskere liv. Veien blir til spor mens jeg g\u00e5r...\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00cca77a-0643-4e51-8b4b-dcad8e1ce352"}
{"url": "https://tolvtejanuar.org/2012/02/02/91/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00363.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:17:39Z", "text": "# Foreningen av tolvte januar \u2013 en ny stemme i\u00a0asyldebatten\n\nEn gruppe menneskerettsaktivister fra flere deler av landet har stiftet Foreningen av tolvte januar.\n\nForeningens form\u00e5l er \u00e5 bidra til offentlig oppmerksomhet rundt Norges asyl- og innvandringspolitikk, samt arbeide for en human, rettssikker og inkluderende behandling av flyktninger og asyls\u00f8kere i tr\u00e5d med internasjonale konvensjoner og asylinstituttets intensjoner.\n\nForeningen av tolvte januar vil fungere som motvekt og korrektiv til informasjon fra utlendings\u00admyndig\u00adhetene, da foreningen mener at det i \u00f8kende grad produseres politisk retorikk som ikke har som prim\u00e6rhensikt \u00e5 informere, men \u00e5 bygge aksept for en asylpolitikk som fremst\u00e5r som mer og mer hensynsl\u00f8s og ikke verdig Norge som foregangsland for menneskerettigheter.\n\n - \n - \n - \n - \n - \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00657f2a-cf86-4ad7-bacd-2cb87b6cacc3"}
{"url": "http://kakaomusikk.no/velg-gode-sko-til-konserten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00421.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:59:31Z", "text": "# Kakaomusikk.no\n\n# Velg gode sko til konserten\n\n - Musikk\n\n - 10 mars, 201724 mars, 2017\n\n\n\nMange av oss har nok angret p\u00e5 valg av sko til en konsert vi har gledet oss lenge til, og selv om det kan virke som en triviell ting, er det tross alt forventet at man skal st\u00e5, hoppe, danse og g\u00e5 en del i l\u00f8pet av en konsertkveld. Dermed blir valg av skot\u00f8y faktisk ganske viktig for \u00e5 sikre seg maksimal moro for b\u00e5de tid og penger man spanderer p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 med seg sine favorittartister p\u00e5 scenen. Her gir vi deg noen tips til hva man b\u00f8r tenke p\u00e5.\n\n**F\u00f8lg med p\u00e5 v\u00e6rmeldingen** \nDet finnes ikke d\u00e5rlig v\u00e6r sies det, og n\u00e5r man er p\u00e5 konsert eller festival, blir det veldig viktig \u00e5 velge rett \u2013 ogs\u00e5 p\u00e5 bena. Vi ser mange tenker det er nok med favorittskoene, men vi anbefaler \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 v\u00e6ret som er meldt. Slik kan man pakke ned det lille ekstra man trenger for \u00e5 sikre seg en flott opplevelse med fokus p\u00e5 musikk, og ikke f\u00f8tter som ikke er tilfredse.\n\n**Best mulig utvalg** \nHar man ikke det man trenger, er det lett \u00e5 l\u00f8pe ut og skaffe seg nye sko, ogs\u00e5 underveis i arrangementet, i alle fall om det er en festival. Men en god konsert koster ikke s\u00e5 rent lite, s\u00e5 man b\u00f8r heller v\u00e6re godt forberedt, s\u00e5 man ikke g\u00e5r glipp av idolene sine fordi man glemte \u00e5 tenke p\u00e5 unders\u00e5ttene (les: f\u00f8ttene). Gj\u00f8r litt unders\u00f8kelser og kanskje ogs\u00e5 shopping etter sko p\u00e5 nett, slik at konsertkvelden blir en udiskutabel suksess. \u00c5 lete p\u00e5 nett gir mening, da man kan spare b\u00e5de tid og penger, samt at utvalget er mye st\u00f8rre i nettbutikker enn p\u00e5 shoppingsenterets skobutikker. Da blir det \u00abhappy feet\u00bb og musikkglede til alle mann\\!\n\n**Ha med reserve** \nFordi man aldri er sikret at skoene verken holder eller holder m\u00e5l under en konsert, kan det v\u00e6re greit \u00e5 vurdere et par ekstra sko i veska. Det trenger ikke v\u00e6re de mest \u00abpassende\u00bb skoene man da har \u00e5 velge i, men de holder sikkert m\u00e5l, slik at man kommer seg gjennom resten av konserten. Rock on\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3cc419be-3820-4364-9140-d756b32a6294"}
{"url": "http://montages.no/2010/05/filmfrelst-42-ridley-scott/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00587.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:11Z", "text": "# Filmfrelst \\#42: Ridley Scott\n\nAv Martin Sivertsen 13. mai 2010\n\n\n\nRegiss\u00f8r og produsent Ridley Scott (f. 1937)\n\nRegiss\u00f8r Ridley Scott har forlengst plantet flagget sitt i filmhistorien med mesterverk som Alien (1979) og Bladerunner (1982), og i senere tid den dundrende suksessen Gladiator (2000). I \u00e5r er **Scott** p\u00e5 plakaten med kinoaktuelle *Robin Hood*, og vi vier en hel podcast til \u00e5 minnes en h\u00e5ndfull av den britiske filmskaperens mindre sette filmer.\n\nMed i denne retrospektive episoden er Lars Ole, Karsten Meinich og Filmfrelst-jomfru Thor Joachim Haga.\n\nHer er en liten indikasjon p\u00e5 hvilke Scottske tema vi er innom:\n\n1. Erlend sier:\n \n 13\\. mai 2010, kl. 09:57\n \n Nydelig episode\\! Gleder meg til Robin Hood. \n Takk for t-skjorta btw\\! Hyggelig\\!\\!\n \n2. Geir Friestad sier:\n \n 16\\. mai 2010, kl. 00:03\n \n Bra episode \u2013 fint \u00e5 bli minnet p\u00e5 Scott-filmene man burde ha sett for lenge siden\\! Men en ting slo meg \u2013 hvor har det blitt av de kvinnelige bidragsyterne deres? Har de forlatt skuta?\n \n3. Martin Larsen sier:\n \n 28\\. mai 2010, kl. 18:34\n \n For meg ble denne episoden en stor p\u00e5minnelse om hvor mye skit Ridley Scott egentlig har laget. N\u00e5r jeg tenker meg om har han vel kun 3 skikkelig gode filmer p\u00e5 samvittigheten (Alien, Blade Runner, Gladiator)\n \n4. Karsten Meinich sier:\n \n 28\\. mai 2010, kl. 20:44\n \n Noens skit er andres gull. Jeg opplevde i forarbeidet til denne episoden tvert om; han er mye mer variert og egentlig *interessant* enn de fleste tror. Men Scott har selvf\u00f8lgelig sine svin p\u00e5 skogen han ogs\u00e5, som de fleste store regiss\u00f8rer tross alt har.\n \n Mener du dog virkelig at han kun har *tre* skikkelig gode filmer p\u00e5 samvittigheten? Hva med \u00abThelma & Louise\u00bb og \u00abKingdom of Heaven: Director's Cut\u00bb? Jeg s\u00e5 sistnevnte om igjen for noen uker siden og ble rystet over hvor god den faktisk er. Fra enhver annen regiss\u00f8r ville vi skreket fra hustakene over en s\u00e5 komplett film, men siden Scott allerede har tre mesterverk i filmografien (de tre du nevner) \u2013 er det da ikke plass til et til?\n \n Magef\u00f8lelsen min sier meg at tidens tann vil gi \u00abKingdom of Heaven: Director's Cut\u00bb en sentral plass blant filmhistoriens beste *historical epics*, ikke langt unna \u00abGladiator\u00bb, \u00abLawrence of Arabia\u00bb, \u00abBen Hur\u00bb og \u00abTatt av vinden\u00bb.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7954f1a8-39f7-46d2-b961-c7b3c6555ff3"}
{"url": "http://binni-myblog.blogspot.com/2010/05/oi-oi-oi-hr-va-d-darli-me-oppdateringa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00378.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:24:34Z", "text": "## tirsdag 4. mai 2010\n\n### Oi oi oi\\!\\!\\!\\! H\u00e6r va d d\u00e5rli me oppdateringa ja.\n\n\"Tante\" har strikka hals t Emilie & hu vart sint n\u00e5r \u00e6 skulla ta den av for \u00e5 ta bilde av den. N\u00c6\u00c6\u00c6\u00c6\u00c6\u00c6\u00c6\u00c6\u00c6\u00c6\u00c6IIIIIIIIIIIIIII sa a \u00e5 stilt s\u00e6 opp s\u00e5 \u00e6 fikk tatt bilde av snuppa & halsen.\n\n\n\nHu e jo bare s\u00e5 h\u00e6rli. Hu jabbe som bare & danse som rockestj\u00e6rne. H\u00c6RLI GULLONGE JA\\!\\!\\!\\!\\!\\!\n\n23:44:00 \n\n Etiketter: Emilie \n\n \n \u00c6 e ei dame p\u00e5 40 \u00e5r, har samboer og en s\u00f8nn p\u00e5 22 \u00e5r.1 h\u00e6st & 1 hund som \u00e6 kose m\u00e6 masse sammen me. Har f\u00e5tt strikkedilla \u00e5 d vil itj gi s\u00e6. \u00c6 har d s\u00e5m plommen i \u00e6gge \u00e5 nyte live.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3189fbd-d59e-4347-92b1-52a0de35a2de"}
{"url": "https://tolvtejanuar.org/2017/06/27/farida-vant-fram-i-lagmannsretten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:40Z", "text": "# Farida vant fram i\u00a0lagmannsretten\n\nLagmannsretten har forkastet statens anke i saken som omhandler Farida (11), som mistet oppholdstillatelsen i Norge.\n\nEn fantastisk nyhet \u2764\ufe0f Vi gratulerer Farida, familien og alle i st\u00f8ttegruppa.\n\n\n\nBildet er fra St\u00f8ttesiden for Farida. Bildet ble tatt i v\u00e5r i forbindelse med filmen om Asylbarna av Flimmer Film.\n\nFarida har vunnet frem p\u00e5 alle punkter i lagmannsretten. \n\u00abLagmannsretten har kommet frem til at Utlendingsnemdas (UNE) vedtak om \u00e5 tilbakekalle oppholdstilltalsen til Farida og moren var ugyldig. De mener ogs\u00e5 at UNE ikke hadde bevis for at det var skjedd en vesentlig og stabil endring i sikkerhetssituasjonen p\u00e5 hjemstedet.\u00bb\n\nhttps://www.nrk.no/ho/farida-\\_11\\_-vant-fram-i-lagmannsretten-1.13578251\n\n - \n - \n - \n - \n - \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23c20d14-3619-44c9-aa15-b3a25c31c723"}
{"url": "https://www.nrk.no/trondelag/osen-blant-de-beste-i-landet-1.12349328", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00587.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:49:13Z", "text": "# Her er de best p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 konkurs og inkasso\n\nSom en av f\u00e5 kommuner i Norge var det ingen betalingsanmerkninger eller konkurser i n\u00e6ringslivet i Osen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag i f\u00f8rste kvartal.\n\n\n\nOle Johan Ramfjord Journalist\n\n Publisert 07.05.2015, kl. 22.11 \n Publisert 07.05.2015, kl. 22.11 \n\n**\u2013 Det er veldig hyggelig informasjon. Det er ikke hver dag vi f\u00e5r beskjed om at vi er p\u00e5 topp, og det er desto mer hyggelig n\u00e5r det skjer, sier Osen-ordf\u00f8rer J\u00f8rn Nordmeland til NRK.**\n\n\n\nDet er tall fra inkassoselskapet Lindorff som viser at Osen er en av bare \u00e5tte kommuner i Norge uten betalingsanmerkninger eller konkurser blant aksjeselskapene i \u00e5rets tre f\u00f8rste m\u00e5neder.\n\nI snitt hadde n\u00e6r ni prosent av aksjeselskapene i kommunene slike anmerkninger, if\u00f8lge inkassoselskapet. Betalingsanmerkninger er uheldig, s\u00e6rlig for mindre og mellomstore virksomheter.\n\n\u2013 Kredittratingen blir d\u00e5rligere. Man mister \u00f8konomisk tillit om man skal ha kreditter eller l\u00e5n, og skal virksomheter hente inn ytterligere aksjekapital kan investorene bli skeptiske og kanskje skygge banen, sier kommunikasjonsdirekt\u00f8r Sting Inge Eikemo i Lindorff.\n\n## Jord, hav og fisk\n\nDet er registrert 40 aksjeselskaper i Osen, og mye av n\u00e6ringslivet er tuftet p\u00e5 jordbruk, havbruk og fiske.\n\n - Etablerer handelsgigant i Midt-Norge\n\nI tillegg har kommunen erfaring med at bedrifter utenfra etablerer senter for kundeservice i Osen. Det startet med Chess, i dag er 18\u201319 personer ansatt i selskapet One2cel AS.\n\n**\u2013 Jeg tror stabil arbeidskraft er \u00e5rsaken til at det er attraktivt for Oslo-baserte firma \u00e5 etablere seg i Osen, sier ordf\u00f8reren.**\n\n## Ansatte n\u00e6ringsr\u00e5dgiver\n\nJ\u00f8rn Nordmeland sier Osen satser p\u00e5 n\u00e6ringsutvikling, for to \u00e5r siden bestemte de \u00e5 ansatte en egen n\u00e6ringsr\u00e5dgiver.\n\n**\u2013 Kommunestyret gjorde det t\u00f8ffe vedtaket \u00e5 si at vi skal bruke penger p\u00e5 n\u00e6ringsutvikling. Vi vedtok \u00e5 ansette en n\u00e6ringsr\u00e5dgiver, og det er vel ganske mange \u00e5r siden en liten distriktskommune har sagt det.**\n\n - NHO-president: Det blir en betydelig nedgang\n\n\u2013 I dag er r\u00e5dgiveren fullt engasjert med \u00e5 tilrettelegge for servicen\u00e6ringen opp mot blant annet vindkraftutbyggingen som kommer neste \u00e5r, sier J\u00f8rn Nordmeland.\n\n Publisert 07.05.2015, kl. 22.11 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ce9da44-091b-4f6d-8287-a235ebcdde96"}
{"url": "http://senioravtaler.no/rabatter/hjemmet/sport-trening/brazfit/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00079.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:44:18Z", "text": "BRAZFIT.no er en norsk nettbutikk med en fargerik, unik, egendesignet og -utviklet kvalitetskolleksjon med trenings- og fritidskl\u00e6r.Vi\u00a0leverer lekre treningskl\u00e6r til kvinner som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re fresh og stilren p\u00e5 trening og fritid\\! BRAZFIT er kjent for sine gode \"hold-in\" tights og leggings. Det er lov \u00e5 f\u00f8le seg \"sexy\" p\u00e5 trening i disse fantastiske tightsene. I tillegg har vi\u00a0fine jakker, topper, bodysuits, gensere, sportstopper, og sports-BH.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ba17bcf-68d5-4cd7-88e7-678aa8309cc5"}
{"url": "https://www.arbeidsmiljo.no/vil-kartlegge-alkohol-og-rusmiddelbruk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00079.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:17:00Z", "text": "# Vil kartlegge alkohol- og rusmiddelbruk\n\nTekst: Grethe Ettung (2011)\n\n\u00a0\n\n**Spyttpr\u00f8ver skal avsl\u00f8re bruk av alkohol og andre rusmidler i arbeidslivet.\u00a0**\n\nFolkehelseinstituttet ettersp\u00f8r bedrifter som kan tenke seg \u00e5 delta i et prosjekt hvor spyttpr\u00f8ver vil avsl\u00f8re om arbeidstakeren er alkohol- eller rusp\u00e5virket. \nI 2008-9 gjennomf\u00f8rte Folkehelseinstituttet, i samarbeid med Statens institutt for rusmiddelforskning, et mindre forprosjekt for \u00e5 unders\u00f8ke bruken av alkohol og andre rusmidler i arbeidslivet. \u00a0Les mer** her **De to instituttene er n\u00e5 i full gang med et oppf\u00f8lgingsprosjekt som er planlagt \u00e5 inkludere ca 3000 deltagere. Bedrifter som er interessert i \u00e5 delta i en slik unders\u00f8kelse kan kontakte Folkehelseinstituttet.\u00a0(Se kontaktinformasjon)\n\n**Spyttpr\u00f8ve \n**Ved hjelp av en enkel spyttpr\u00f8ve skal det unders\u00f8kes om arbeidstakere nylig har inntatt st\u00f8rre mengder alkohol og dermed kan v\u00e6re p\u00e5virket eller i bakrus p\u00e5 arbeidsplassen. Pr\u00f8ven viser ogs\u00e5 om arbeidstakeren nylig har brukt rusmidler eller sl\u00f8vende legemidler som kan utgj\u00f8re en sikkerhetsrisiko og/eller p\u00e5virke produktiviteten. \nSpyttpr\u00f8ven tas ved \u00e5 plassere en pinne med en liten svamp under tungen i 5 minutter. Imens fyller deltageren ut et sp\u00f8rreskjema. Den avgitte spyttpr\u00f8ven vil bli analysert med sikre og p\u00e5litelige analysemetoder.\n\n**Frivillig og anonymt \n**Deltakelse i unders\u00f8kelsen er frivillig og anonym. Det vil alts\u00e5 ikke v\u00e6re mulig \u00e5 spore funn av alkohol, nedbrytningsprodukter av alkohol, andre rusmidler eller legemidler tilbake til enkeltpersoner. Deltagende bedrifter vil ogs\u00e5 bli anonymisert. Bedriftene vil kunne f\u00e5 tilbakemelding om de totale resultatene innen bedriften, med unntak av sm\u00e5 bedrifter der resultater per bransje vil bli sammenstilt. Bedriftene vil ikke kunne f\u00e5 noen opplysninger om deltagere som har rapportert eller viser analysefunn p\u00e5 rusmidler eller nikotin.\n\n**Fokus p\u00e5 rusrelatert frav\u00e6r \n**Denne unders\u00f8kelsen vil fokusere mer p\u00e5 rusrelatert frav\u00e6r enn forprosjektet. I tillegg blir det inkludert analyser av nikotin og sp\u00f8rsm\u00e5l om bruk av tobakk og nikotinprodukter. \nRepresentanter fra Folkehelseinstituttet vil bes\u00f8ke bedriftene som melder sin interesse og orientere n\u00e6rmere om unders\u00f8kelsen. De vil sammen med ledelsen, arbeidsmilj\u00f8utvalg og tillitsvalgte diskutere hvordan en slik unders\u00f8kelse kan gjennomf\u00f8res. For at flest mulig ansatte i bedriften skal \u00f8nske \u00e5 delta, er Folkehelseinstituttet opptatt av at alle blir godt informert om prosjektet. \nStudien finansieres av Helse- og omsorgsdepartementet.\n\n**Kontaktinformasjon: \n**Hallvard Gjerde tel. 21077953 (email@example.com) \nHilde Er\u00f8y Lund tel. 21077862 (firstname.lastname@example.org) \nInger Synn\u00f8ve Moan tel. 22340441 (email@example.com)\n\nPublisert: 16. juli 2014\n", "language": "no", "__index_level_0__": "497941eb-cdd1-4963-b774-df44a55f81b3"}
{"url": "http://dollogozhda.eu/danske-n%C3%B8genmodeller-match-norge", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00224.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:18:53Z", "text": "\n/02/08 - Svenskene hevder den danske snusen har f\u00f8r h\u00f8yt bakterieinnhold og for h\u00f8ye giftverdier. Nils Erlimo i Swedish Match utdyper overfor dollogozhda.eu: Den danskproduserte snusen Thunder er ogs\u00e5 til salgs i Norge. Foto: dollogozhda.eu \u2014 All snus som blir produsert i Sverige blir kontrollert at Livsmedelsverket (tilsvarende det norske Mattilsynet) som ogs\u00e5 gj\u00f8r stikkontroller i fabrikkene. Men denne kontrollen gjelder ikke for produkter som produseres utenfor Sverige,\u00a0 \u672a\u6307\u5b9a: n\u00f8genmodeller. /01/27 - LOUISE PRIVAT/DISKRET VALBY VIGERSLEVVEJ KLD MANDAG 12 FEB KL Escort Pige Aalborg Japanese Sex Massage Jerslev Porn Game Pensionist Dating Munkerup Lyser\u00f8d Dildo Sex I Kbh Gyrup Porno Norge Liderlig Kvinder Stokbro Hede Danske Piger Webcam Hjertedating Aale Thai Massage Aller\u00f8d Fr\u00e6kke Sange Gammel Havdrup Anime Lesbian Eb Escort Rands Dansk Amat\u00f8r Sex.. I am a sexy girl, from European, and I come here to have some fun. /10/27 - Rivaler hylder dansk opvisning: 'Han er verdensklasse'. De to skandinaviske storhold Danmark og Norge t\u00f8rnede i g\u00e5r sammen i Golden League. Danmark vandt takket v\u00e6re storspil af Niklas Landin, der bliver rost til skyerne af norsk m\u00e5lmandskollega. Landin viste endnu en gang, at han er blandt de allerbedste i verden, da Danmark vandt over Norge I Golden League. Foto: Lars Poulsen. Af: Mads G. Ladekarl. Som en d\u00f8rvagt p\u00e5 det lokale diskotek.... \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "239d404a-ecd2-4928-84b3-a246626f0345"}
{"url": "http://www.oppikrim.no/no/Nyhende/Tilstandsrapport-2016/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00054.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:53Z", "text": "# Tilstandsrapport 2016\n\n\")\n\nFoto: Fmho / Fmho\n\nMed denne rapporten \u00f8nskjer Fylkesmannen i Hordaland \u00e5 peike p\u00e5 nokre trekk ved utviklinga innan oppl\u00e6ring i kriminalomsorga i 2016. Vi vil \u00f3g l\u00f8fte nokre tema som krev merksemd i tida framover.\n\nPublisert 05.09.2017 Sist endra 05.09.2017\n\nVi tar utgangspunkt i desse tre tema: \n1\\. Elevtal, elevmasse, utdanningsval \n2\\. Rett til oppl\u00e6ring \n3\\. Rett til koordinerte teneste og skolen som del av tverretatleg rehabilitering\n\nI 2016/2017 gjennomf\u00f8rte Deloitte ei evaluering av tilskotsordninga, p\u00e5 oppdrag fr\u00e5 Utdanningsdirektoratet. Evalueringsrapporten foreslo ulike modellar for omlegging av ordninga og kom med nyttige betraktningar av skolane sitt faglege arbeid. I juni 2017 kom den tverrdepartementale publikasjonen Redusert tilbakefall til ny kriminalitet - Nasjonal strategi for samordnet tilbakef\u00f8ring etter gjennomf\u00f8rt straff 2017\u20132021. Begge desse publikasjonane tar opp tema som er viktige for utviklinga av oppl\u00e6ring i kriminalomsorga i tida som kjem.\n\nFor ein generell og utdjupande oversikt over status innan oppl\u00e6ring kriminalomsorga viser vi til tal og visualisering her p\u00e5 nettstaden.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "decb5b65-51be-469e-b12d-f861737b74eb"}
{"url": "https://www.tanum.no/_hula-lou-wenche-britt-hagabakken-9788203352317", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00054.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:00:11Z", "text": "##### Omtale Hula Lou\n\n Finn Eng har havnet p\u00e5 sykehjem, og hans niese, Eli Berg Johansen, finner stadig nye unnskyldninger for ikke \u00e5 bes\u00f8ke ham. Men hun m\u00e5 jo dra. Onkel Finn har betydd mye for henne, han har levd et liv ingen i familien eller hjembygda forst\u00e5r seg p\u00e5. Han dro til sj\u00f8s som 15-\u00e5ring og var ofte borte i \u00e5revis. Eli minnes m\u00f8tene med onkelen. Sommeren hun var sju \u00e5r, og moren var innlagt for \u00e5 ta mandlene. Sommeren hun var 15, og onkel Finn hadde med seg Jimmy Olsen, og de tre overnattet i l\u00e5ven og snakket seg gjennom nettene. Om livet til sj\u00f8s. Om kj\u00e6rligheten Finn skulle vende tilbake til. Om Silk Lady Bar i Pearl City p\u00e5 Hawaii. Om Hula Lou.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0afcdc32-57d9-4302-905f-0fcb575b87e6"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/sport/ville-vaert-suveren-verdensener-om-det-ikke-var-for-magnus/61705404", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00580.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:08:15Z", "text": "\n\n# \\- Ville v\u00e6rt suveren verdensener om det ikke var for Magnus\n\nI dag m\u00f8tes nettopp Levon Aronian og Magnus Carlsen.\n\n31\\. januar 2014 kl. 14.33\n\n(Dagbladet): I dag m\u00f8ter Magnus Carlsen armenske Levon Aronian. En durabelig duell mellom verdens to beste sjakkspillere, og det som fort kan bli duellantene om verdensmestertittelen seinere i \u00e5r.\n\n**Men hvem er egentlig 31-\u00e5ringen fra Jerevan?**\n\n\\- Sjakkmessig er han en veldig ambisi\u00f8s og \u00e6rgjerrig type. Mange av toppspillerne \u00f8nsker \u00e5 ha et image som en type som lever p\u00e5 talentet sitt. Men Aronian har ikke lagt skjul p\u00e5 at han anser sjakken som en full jobb, og bruker ti timer om dagen p\u00e5 \u00e5 heve seg til det neste niv\u00e5et, sier sjakkekspert Torstein Bae.\n\nAronian har utvilsomt ambisjoner om \u00e5 bli verdensmester, men har v\u00e6rt s\u00e5 uheldig \u00e5 n\u00e5 formtoppen samtidig med \u00e5tte \u00e5r yngre Carlsen.\n\n\\- Om det ikke var for Magnus, ville jo Aronian v\u00e6rt suveren verdensener n\u00e5, sier Bae.\n\nSuveren toer For mens Carlsen troner suverent \u00f8verst p\u00e5 verdensrankingen med en rating p\u00e5 2872, 46 ratingpoeng foran Aronian, er avstanden nesten like lang - 39 poeng - ned til tredjemann p\u00e5 lista, russiske Vladimir Kramnik.\n\n**- Lenge har det v\u00e6rt jevnt bak Magnus, men n\u00e5 rykker Aronian fra de andre og seiler opp som den store utfordreren, sier Bae.**\n\nLevon Aronian er en godt likt person i sjakkmilj\u00f8et.\n\n\\- Han er kjent som en sosial og trivelig fyr, en popul\u00e6r type b\u00e5de blant andre spillere og de som f\u00f8lger dette tett, sier Bae.\n\nHan har kanskje ikke n\u00e5dd superstjernestatusen til Magnus, som gj\u00f8r modelloppdrag og er blitt et kjent navn ogs\u00e5 utenfor den indre sjakkretsen. Men potensialet er der.\n\n\\- Magnus og Vishy Anand er ogs\u00e5 kjent som sympatiske, godt likte spillere, men Aronian er nok enda mer utadvendt enn dem, sier Bae.\n\n\u00abChess gansta\u00bb Og han har glimt i \u00f8yet og gjerne en kvikk kommentar p\u00e5 lur.\n\n**Aronian kaller seg selv \u00abchess gansta\u00bb (sjakk-gangster) i beskrivelsesfeltet p\u00e5 Twitter-siden sin. Tidligere i uka lekte han seg med \u00e5 designe barten for \u00e5 likne \u00abInspector Clouseau\u00bb i Peter Sellers' skikkelse fra \u00abPink Panther\u00bb-filmene.**\n\nSommeren 2011 stilte han p\u00e5 et nettm\u00f8te med Crestbook.com, der han svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra leserne. Han ble blant annet bedt om \u00e5 forklare hvorfor han p\u00e5 den tida var den av toppspillerne med lavest andel remiser:\n\n\\- Ja, det er s\u00e5nn jeg er, og det er ikke noe jeg kan gj\u00f8re med det. Det er vanskelig \u00e5 forklare, men jeg kan pr\u00f8ve. Jeg tror saken her er dietten min. I 11 \u00e5r n\u00e5 har jeg ikke spist noen pattedyr - selv om det er velkjent at jeg er en person av blodt\u00f8rstig natur. S\u00e5 n\u00e5r jeg setter meg ned for \u00e5 spille et parti, og metaforisk talt, m\u00f8ter et dyr ansikt til ansikt, blir jeg nostalgisk og fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 stilt blodt\u00f8rsten min i disse korte \u00f8yeblikkene, svarte Aronian.\n\n\\- Falsk beskjedenhet Han ble ogs\u00e5 spurt om han noen gang hadde f\u00f8lt seg som et sjakkgeni i l\u00f8pet av et parti.\n\n**- Det har jeg f\u00f8lt veldig ofte, men i de fleste tilfeller viser det seg imidlertid \u00e5 v\u00e6re falsk alarm, svarte Aronian.**\n\n\\- Falsk beskjedenhet. Han er en av de fremste sjakkhjernene noensinne, sier Torstein Bae.\n\nI dag skal han alts\u00e5 bryne den mot den aller skarpeste sjakkhjernen i \u00f8yeblikket, Magnus Carlsens.\n\n\u2022 Du kan f\u00f8lge partiet direkte i v\u00e5rt sjakkstudio, der Dagbladets sjakkspaltist, stormester Einar Gausel, er studiovert. \n\n - sjakk\n - magnus\\_carlsen\n# Ranheims sjokkmann: - Ikke overrasket\n\n# Iversen bekrefter L\u00f8fshus-samtaler\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64099caa-10d4-4d2e-8cf3-2818ec775672"}
{"url": "https://speilet.wordpress.com/2009/03/30/revanche-2008/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:51Z", "text": "## \u00abCinema is a matter of what's in the frame and what's out.\u00bb \u2014 Martin Scorsese\n\n# Revanche (2008)\n\nmars 30, 2009\n\ntags: G\u00f6tz Spielmann, Revanche\n\n\n\n\nAlex (Johannes Krisch) har et hemmelig kj\u00e6rlighetsforhold til en ulykkelig ukrainsk prostituert, Tamara (Irina Potapenko). For \u00e5 berge det skj\u00f8re forholdet, og for \u00e5 bygge et fundament for hennes fremtid, trenger han penger slik at de kan r\u00f8mme og starte p\u00e5 nytt. I desperasjon velger han en rask og primitiv utvei i form av et simpelt bankran.\n\nMed kj\u00e6resten sittende igjen utenfor i fluktbilen, styrter Alex inn i en bank med finlandshette og uladet pistol. N\u00e5r han kommer ut, overrumples han av en politimann som st\u00e5r ved fluktbilen og forklarer Tamara at de st\u00e5r feilparkert. I et impulsartet \u00f8yeblikk retter Alex pistolen mot politimannen, truer ham ned i bakken, kaster seg inn i bilen og setter klampen i b\u00e5nn.\n\nI de p\u00e5f\u00f8lgende skjebnesvangre sekundene reiser politimannen seg, sikter mot hjulene p\u00e5 bilen som akselerer fra ham, men treffer isteden bakruta. Alex kommer unna, men kj\u00e6resten treffes av skuddet og d\u00f8r momentant.\n\n\n\nAlex drar direkte til bestefaren som bor p\u00e5 en g\u00e5rd ute p\u00e5 landet. Her sl\u00e5r han seg til ro, fors\u00f8ker \u00e5 bearbeide angsten og f\u00e5 den traumatiske episoden p\u00e5 avstand. Men det er her, p\u00e5 den lune \u00f8sterrikske landsbygda, at historien tar en dramatisk vending. Her m\u00e5 Alex konfronteres med den n\u00e6re og vonde fortiden, og st\u00e5r plutselig overfor redselsfulle kvaler som spiser ham opp innenfra.\n\nI en dvelende og psykologiserende form, byr Revanche p\u00e5 krevende utfordringer ogs\u00e5 for sitt publikum. Det er tung materie regiss\u00f8r G\u00f6tz Spielmann gir seg i kast med, der han kverner ut en karakterdrevet hevnfilm som kryper smertefullt inn under huden.\n\nStillheten i de lange tagningene fremover den menneskelige smerten og isolasjonen, mens tradisjonell filmmusikk viker unna for de naturlige lydene som brukes bevisst understrekende. Som i \u00e5pningsscenen n\u00e5r stillheten brytes raskt og uventet n\u00e5r en stein kastes i det blikklare vannet. Man vet aldri riktig hva som er i gjerdet.\n\n\n\nDen tyskspr\u00e5klige originaltittelen, Revanche, har dobbel betydning: revansje forst\u00e5tt som \u00e5 hevne seg, og samtidig som uttrykk for \u00aben ny sjanse\u00bb. Og det er nettopp mellom de to dimensjonene filmens hovedperson forflytter tankene.\n\nRevanche skaper troverdighet rundt en ytre ramme som p\u00e5 avstand virker konstruert; fordi den er s\u00e5 genuin, s\u00e5 subtilt s\u00f8kende, s\u00e5 tungt til stede i \u00f8yeblikkene og s\u00e5 gjennomf\u00f8rt sterk i alle ledd. En film som allerede n\u00e5 seiler opp som en av mine favoritter fra innev\u00e6rende \u00e5r.\n\n Cannes 2018: Brikkene i Cannes-puslespillet er i ferd med \u00e5 falle p\u00e5 plass. N\u00e5 er det klart at blant andre Gullpalme-vinnerne Lars von Trier og Nuri Bilge Ceylan, og Terry Gilliam vil dukke opp med sine nye filmer.\n - Venus i lin: Phantom Thread\n \u00abDen misofonilidende er uten tvil en smertens bef\u00f8ler, men omfattes aldri av sympatien \u2013 ingen gr\u00f8tomslag er noensinne lagt om hodet til den som eksploderer over sin nestes potetgulltygging.\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cef1898-eddf-4e19-aa8e-180ce85b835f"}
{"url": "http://spor-afi.blogspot.com/2008/03/opp-og-ned.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00462.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:37:36Z", "text": "En blogg om \u00e5 v\u00e6re underveis. Her finner du livserfaring,refleksjoner og visdomsord om mangt og mye. I tillegg til noen friske fraspark fra en \"ikke helt frisk\" hverdag.\n\n## l\u00f8rdag 8. mars 2008\n\n### Om igjen for f\u00f8rste gang\n\nI g\u00e5r tok jeg et stort modig steg. \n \nJeg kj\u00f8rte i beksvart regnm\u00f8rke mutters alene til Ski p\u00e5 konsert med Anne Grete Preus. Hele fjor\u00e5ret har jeg hatt maksimalt lyst til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 alle hennes konserter, men hver eneste gang har jeg v\u00e6rt for d\u00e5rlig. Men i g\u00e5r var det overkommelig. Og da m\u00e5tte jeg gripe sjansen og v\u00e6re spontan. Jeg fikk plass p\u00e5 bakerste benk, romslig for meg selv, s\u00e5 jeg kunne sitte p\u00e5 stolen og opp\u00e5 stolen og se alt. Og synge med i alle tekstene jeg kan p\u00e5 rams. Hver eneste tone gikk gjennom marg og bein i meg. Hvert eneste ord la seg som balsam rundt sjeler\u00f8ttene mine. Jeg levde meg totalt inn i musikken og lot den fylle kroppen min med rytme og bevegelse. Preus var flott som fy, om enn ordknapp og kanskje ikke s\u00e5 str\u00e5lende som ellers. Bandet hadde skikkelig rocketr\u00f8kk og lyssettingen forsterket lydinntrykkene. Poesien i tekstene bergtok meg, om igjen. Vakre trekkspilltoner fra Kristin Skaare gjorde prikken over i-en. En opplevelse til \u00e5 leve en stund p\u00e5. \n \nDe som er opptatt av gjennomtenkte og velformulerte ord anbefales varmt \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 hennes plater. \n \nI marsdagens stille sorte tr\u00e6r \nAner jeg en skygge av liv \nOg plutselig spirer det i meg \nen dr\u00f8m som var d\u00f8d og stiv \nJeg fylles av den st\u00f8rste glede \ndet er min egen sang \nJeg h\u00f8rer v\u00e5ren komme \nom igjen, for f\u00f8rste gang \n \nI kyssets korte evighet \nDer nye verdener kan bli til \nOg s\u00f8lvbuen spennes mellom to \nSom v\u00e5ger \u00e5 g\u00e5 seg vill \nOg vi kan gjennom hele livet \nH\u00f8re s\u00f8lvbuens sang \nN\u00e5r kj\u00e6rligheten kommer \nOm igjen for f\u00f8rste gang\nl\u00f8rdag, mars 08, 2008 \n\n \n \n\n \n\n## Om meg\n\n\n\n - \u00c5shild \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4b7b2c3-20be-439f-942c-19f550930b4c"}
{"url": "https://valgkamp.org/category/videoer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00462.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:40Z", "text": "\nDet har blitt noen videoer s\u00e5 langt i valgkampen og jeg er nok ikke helt ferdig. Se videoer med Jonas Gahr St\u00f8re, Trond Giske og Anniken Huitfeldt. \u00a0\n\n By Steinar Ottesen Posted on sep 27, 2016juli 4, 2017\n\n## Debattmorgen hos Dagbladet\n\nJeg d\u00f8gnet for f\u00f8rste gang siden videreg\u00e5ende og tilbrakte morgentimene som gjest hos DBTV. Det var en l\u00e6rerik opplevelse og selvsagt var nattens presidentdebatten tema.\u00a0\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43a49c88-d275-4345-89a0-50c8827a0de9"}
{"url": "https://www.veier24.no/artikler/skredsikring-i-vest-vil-koste-22-milliarder-kroner/224474", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:14Z", "text": "\n\n# Skredsikring i vest vil koste 22 milliarder kroner\n\nSogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland b\u00f8r skredsikres for minst 22 milliarder kroner p\u00e5 totalt 715 skredpunkter, melder Statens vegvesen.\n\n - 14\\. des. 2015 - 14:42\n\nOslo (NTB): Regionsjef Helge Eidsnes mener tallene viser at det er s\u00e6rskilte utfordringer med vegnettet p\u00e5 Vestlandet.\n\n\u2013 Det er bygd mye veg langs fjell og fjorder gjennom tidene, og mange steder er det behov for \u00e5 trygge enkelte skredpunkter. Behovet i Region vest utgj\u00f8r halvparten av det totale behovet i hele landet. Det sier litt om hvorfor skredsikring er et viktig satsingsomr\u00e5de for oss, opplyser han til\u00a0NRK.\n\nKartleggingen er gjort som et innspill til Vegvesenets prioritering av skredsikringstiltakene p\u00e5 riksveg, som er en del av forslaget til nasjonal transportplan for 2018 til 2029.\n\n\u2013 Det vil komme nye skredpunkter ogs\u00e5 i fremtiden, ikke minst p\u00e5 grunn av klimaendringene. Skredutsatte punkter blir sammenlignet ved hjelp av skredfaktormodellen, opplyser Eidsnes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f8f7fde-fa2c-48b6-9c5b-94d3b0bb4006"}
{"url": "http://blogg.ginack.com/2016/11/03/hvordan-finne-inspirasjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00063.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:39:43Z", "text": "## Gina CK\n\n# Hvordan finne inspirasjon\n\n - 3\\. november 2016 17:30\n - Inspirasjon\n\u00c5 finne inspirasjon er ikke alltid like lett. Noen ganger er man avhengig \u00e5 komme p\u00e5 en kreativ id\u00e9 veldig fort, og derfor er det viktig \u00e5 hele tiden kunne tenke kreativt og ikke havne i en inspirasjons-block. Dette har hendt meg alt for mange ganger, og det ender i lange perioder uten \u00e5 klare \u00e5 produsere noe som helst, nettopp fordi jeg ikke klarer hente inspirasjon noen steder. Derfor har jeg samlet noen av mine tips, og hva jeg gj\u00f8r for \u00e5 finne inspirasjon.\n\n**1. MUSIKK \n**Det er ikke ofte jeg finner inspirasjon i selve musikken, men bare det \u00e5 sette p\u00e5 noe jeg liker kan hjelpe med \u00e5 finne en ro. Dette er et fint utgangspunkt n\u00e5r man vil pr\u00f8ve \u00e5 fokusere og komme p\u00e5 nye ideer. Kanskje man ogs\u00e5 skal pr\u00f8ve \u00e5 finne noen helt nye sanger eller artister. Nye impulser er key i denne settingen, for dette med inspirasjon handler rett og slett om \u00e5 vri om hjernen til \u00e5 tenke nytt og kreativt.\n\n**2. G\u00c5 TURER/KJ\u00d8RE \n**Ofte n\u00e5r jeg trenger \u00e5 klarne hodet s\u00e5 syntes jeg det er deilig \u00e5 g\u00e5 eller kj\u00f8re en tur. Ihvertfall om sommeren s\u00e5 liker jeg \u00e5 ta med kameraet ut i skogen, og noen ganger bare for \u00e5 f\u00e5 litt luft og tenke p\u00e5 litt andre ting. N\u00e5 i det siste, etter jeg har f\u00e5tt lappen, s\u00e5 syntes jeg det er deilig \u00e5 sette p\u00e5 fin musikk og bare kj\u00f8re litt rundt.\n\n\n\n**3. B\u00d8KER \n**Les b\u00f8ker\\!\u00a0For meg som er fotograf s\u00e5 finner jeg mye inspirasjon i motemagasiner, kunstblader og fotob\u00f8ker. Det \u00e5 bare sitte og bla, og bruke tid p\u00e5 \u00e5 studere, det hjelper meg kjempemye. Plutselig ser man noe som vekker oppmerksomheten, og man f\u00e5r en id\u00e9. Dette leder til neste punkt ..\n\n**4. SAMLE INSPIRASJONEN \n**Alltid samle inspirasjonen du finner. Dette kan man gj\u00f8re p\u00e5 flere forskjellige m\u00e5ter, og jeg jobber selv med \u00e5 utvikle mine inspirasjonsbaser. Her er noen metoder:\n\n - *Inspirasjonsvegg* \n Her kan man egentlig gj\u00f8re alt man vil. Riv ut magasinsider, skriv ut bilder, samle qoutes eller lyrics man liker, og rett og slett bare sett sammen alt som er inspirerende opp p\u00e5 veggen. S\u00e5 fort man finner noe nytt, s\u00e5 utvikler veggen seg. Dette gj\u00f8r at man hele tiden kan kikke p\u00e5 den, og kanskje f\u00e5r man nye ideer.\n\n - *Perm/bok* \n Samme metode som inspirasjonsveggen, bare at man setter det sammen i en perm eller en bok. Da slipper man bruke veggplass, for eksempel om man ikke har det tilgjengelig, og man kan ty til boken eller permen om man trenger ideer.\n\n - *Mapper p\u00e5 pc'en* \n Noe jeg har begynt med n\u00e5 er \u00e5 samle alle midler jeg har i mapper p\u00e5 pc'en. Siden jeg bruker den hele tiden, s\u00e5 har jeg ideer til photoshoots tilgjenglig hele tiden. Her lager jeg egne mapper som heter \u00abLocations\u00bb, \u00abMoodboards\u00bb, \u00abInspirasjon\u00bb osv. Om jeg plutselig f\u00e5r en henvendelse fra noen om \u00e5 gj\u00f8re en shoot veldig snart, s\u00e5 kan jeg bare kikke der og se om jeg har noe jeg kan bruke. Dette gj\u00f8r at jeg slipper bruke mange timer p\u00e5 \u00e5 komme opp med en helt ny id\u00e9.\n\n Tumblr er et fint sted \u00e5 b\u00e5de finne inspirasjon, men ogs\u00e5 \u00e5 lagre det. Her kan man selv uploade, eller reposte fra andre. Til slutt sitter man igjen med en feed man hele tiden kan utvikle og kikke tilbake p\u00e5.\n\n**5. SKRIVE NED IDEENE \n**Alltid skriv ned ideer\\! Plutselig kommer man p\u00e5 noe, og om man ikke skriver det ned med en gang, s\u00e5 glemmer man det ofte. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 ha med meg en liten bok n\u00e5r jeg er ute p\u00e5 farten, men noen ganger glemmer jeg \u00e5 ta den med. Da bruker jeg notater p\u00e5 telefonen, eller det jeg m\u00e5tte ha tilgjengelig. Det hender \u2013 i gode perioder \u2013 at ideer kommer skytende inn i hodet, og da m\u00e5 jeg bare f\u00e5 det ned et sted. En egen bok til dette er veldig smart.\n\n\n\n**6. ALLTID V\u00c6R V\u00c5KEN \n**\u00c5pne \u00f8ynene, og se litt ekstra p\u00e5 ting. Studer farger, m\u00f8nstre, bevegelser, hvordan folk oppf\u00f8rer seg, hvordan lyset faller p\u00e5 gjenstander.. Det er utallige m\u00e5ter \u00e5 se verden p\u00e5, og om man g\u00e5r inn for \u00e5 se ting annerledes s\u00e5 vil ting plutselig virke annerledes ogs\u00e5.\u00a0Det h\u00f8res kanskje litt rart ut \u00e5 skulle v\u00e6re s\u00e5 oppmerksom, men dette har faktisk hjulpet meg mange ganger. I enkelte tilfeller har jeg blitt s\u00e5 oppslukt i detaljer at jeg bare m\u00e5 kaste fra meg det jeg gj\u00f8r, dra frem kameraet, og ta bilder med en gang. (Digger disse tilfellene, for de blir s\u00e5 tilfeldige, men man f\u00f8ler seg s\u00e5 bra etterp\u00e5).\n\nS\u00e5 som en liten oppsummering: alltid. samle. inspirasjon. Tenk p\u00e5 det som \u00e5 m\u00e5tte\u00a0bygge hi f\u00f8r vinteren kommer. Det gjelder \u00e5 hele tiden samle masse inspirasjon og impulser frem til den dagen man faktisk trenger det. Og er man aktiv i det man driver med, s\u00e5 trenger man det\u00a0**mye**. Derfor er det ekstra viktig\\! Jeg har ikke helt skj\u00f8nt verdien av det f\u00f8r n\u00e5 n\u00e5r jeg begynte p\u00e5 Bilder Nordic, s\u00e5 jeg jobber p\u00e5 spreng med \u00e5 finne et system som passer meg. Ofte ender det opp med at jeg har noe over alt og ingen system i det heletatt. Har for eksempel over 100 screenshots fra instagram som jeg m\u00e5 finne et sted \u00e5 lagre.\n\nMen h\u00e5per dette var til hjelp for noen\\!\u00a0*Stay creative.*\n\n## 2 Comments\n\n1. \n \n johanne \n \n 4\\. november 2016 21:08 at 21:08\n \n bra innlegg\\!;)\n \n 1. \n \n Gina CK \n \n 5\\. november 2016 13:18 at 13:18\n \n shankju\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cafe0b73-f4bb-447f-bc7a-acfc8bc13e9b"}
{"url": "http://juliebettina.blogg.no/1359750631_an_eyeshadow_to_match.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00363.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:01:44Z", "text": "# Little Miss Sunshine\n\n## An eyeshadow to match every outfit\n\n\n\n \nHihi\u00a0\u2665 Jeg elsker \u013a matche sminke og kl\u0107r, og n\u013a blir det litt lettere\\! Skal g\u013a gjennom sminkekassen min (du h\u0159rte riktig) og kaste noen av de gamle, bakteriebefengte skyggepalettene fra H\\&M, bruker demtross alt ikke likevel.\n\nSom dere *kanskje*\u00a0legger merke til er den andre fargen p\u013a \u0159verste rad nesten tom, og det, mine kj\u0107re lesere, er fordi ELF tydeligvis ikke klarer \u013a hverken lage ordentlige esker eller \u013a pakke inn det de sender ut bra nok slik at det ikke blir \u0159delagt under frakt. Jeg bestilte nemlig en enkel \u0159yenskygge i tillegg til denne paletten, og b\u013ade den gule fargen p\u013a denne og HELE enkelpakken med \u0159yenskygge klarte \u013a fordele seg fint og jevnt utover i pakken... S\u013a glad jeg ble for \u013a m\u013atte *vaske*\u00a0av tingene f\u0159r jeg kunne sette dem unna\\! Klagemail, for \u013a si det s\u013ann...\n\nMen disse fargene var fine og virket bra da jeg testet et par av dem, s\u013a det skal de ha\\! :-)\n\n - 01.02.2013 kl.21:45 i beauty\n \n \n\nJULIE BETTINA\n\n \nI blog about what I see, hear and wear, about the books I read and the food I make. **Oh**, and I'm really a mermaid.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "59e37d13-de2d-4157-b01f-7f4215764aa5"}
{"url": "http://vigrid.net/columbine.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:24:12Z", "text": "Her et eksempel gjengitt av en overlevende: J\u00f8dene Dylan Klebold finner den pene hvite piken Cassie Bernall som er kjent som en \"f\u00f8dt-p\u00e5-nytt kristen\". Dylan sp\u00f8r: \"Tror du p\u00e5 GUD?\" Cassie ser den antirasistiske gutten, som er av j\u00f8disk \u00e6tt, rett inn i \u00f8ynene med et fast blikk og svarer som sant er: \"Ja, jeg tror p\u00e5 GUD.\" Cassie p\u00e5 bildet til venstre mens en annen av de myrdete hvite pikene, Rachel Scott, er p\u00e5 bildet til h\u00f8yre.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f59e5e8-3cdd-44a5-a2d4-5f3aacf3fef7"}
{"url": "http://docplayer.me/416517-Spraklig-og-kulturelt-mangfold-en-ressurs-i-opplaering-er-det-pa-tide-a-ta-ressursperspektivet-pa-alvor.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00097.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:34:42Z", "text": "**Download \"Spr\u00e5klig og kulturelt mangfold en ressurs i oppl\u00e6ring. Er det p\u00e5 tide \u00e5 ta ressursperspektivet p\u00e5 alvor?\"**\n\n## **Transkript\n\n1 Spr\u00e5klig og kulturelt mangfold en ressurs i oppl\u00e6ring. Er det p\u00e5 tide \u00e5 ta ressursperspektivet p\u00e5 alvor? I l\u00f8pet av de ti siste \u00e5rene har vi stadig blitt m\u00f8tt med at mangfold er en ressurs. I diverse meldinger og planer leser vi at spr\u00e5klig og kulturelt mangfold er en ressurs, og at mangfoldet m\u00e5 benyttes som en ressurs i barnehage og skole. Dette har vi sett i stortingsmeldinger, strategiplaner, taler, politiske meldinger, i media og i l\u00e6reb\u00f8ker. Da NAFO ble opprettet i 2004, var det p\u00e5 bakgrunn av strategiplanen Likeverdig utdanning i praksis (Etter revisjon i 2007 kalt Likeverdig oppl\u00e6ring i praksis). I strategiplanen heter det at en flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser p\u00e5 det kulturelle og spr\u00e5klige mangfoldet som normaltilstanden og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. N\u00e5 ti \u00e5r senere har Utdanningsdirektoratet p\u00e5 oppdrag fra Kunnskapsdepartementet iverksatt et kompetansel\u00f8ft p\u00e5 det flerkulturelle omr\u00e5det. Oppdraget har bakgrunn i Meld. St. 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap. Satsingen skal gjennomf\u00f8res i alle fylker og g\u00e5 over fem \u00e5r. Regjeringen har lagt flere prinsipper til grunn for satsingen, og det f\u00f8rste punktet er: Mangfold og flerspr\u00e5klighet er ressurser i det norske samfunnet og skal verdsettes i utdanningsl\u00f8pet. (http://www.udir.no/utvikling/artikler-utvikling/prinsipper-for-satsingen-kompetanse-formangfold/) Hva legger vi i dette at mangfold er en ressurs? Er det en fare for at det begrenses til \u00e5 v\u00e6re positive ord uten rot i virkeligheten? Kan det v\u00e6re slik at det blir et gap mellom de gode intensjonene og praksis? Hvordan kan disse ordene f\u00e5 innhold? La meg si det med en gang, dette er ikke en artikkel som har til hensikt \u00e5 redegj\u00f8re for innholdet i kompetanse p\u00e5 det flerkulturelle omr\u00e5det, eller \u00e5 gi en fyllestgj\u00f8rende oversikt over hva flerkulturell pedagogikk inneb\u00e6rer. Feltet belyses i diverse fagb\u00f8ker. Ikke minst har An-Magritt Hauge, NAFOs leder gjennom ti \u00e5r, skrevet om feltet i \u00abDen felleskulturelle skolen\u00bb som kom i tredje utgave i Hensikten med denne artikkelen er derimot \u00e5 belyse at mangfold som ressurs er p\u00e5pekt i ulike offentlige utredninger, og at det eksisterer et stort potensial i norske klasserom for \u00e5 ta dette mangfoldet i bruk. Likedan er det \u00f8nskelig \u00e5 f\u00e5 fram hva ressursperspektivet inneb\u00e6rer, hvorfor det er n\u00f8dvendig at det benyttes, og hvordan spr\u00e5klig og kulturelt mangfold kan v\u00e6re et gjennomgripende perspektiv i oppl\u00e6ringen. Spr\u00e5klig og kulturelt mangfold er en ressurs i oppl\u00e6ringen Hva som forst\u00e5s med at mangfold er en ressurs, f\u00e5r vi svar p\u00e5 i Stortingsmelding 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk: \u00ab\u00c5 verdsette flerspr\u00e5klighet og kulturelt mangfold er \u00e5 anerkjenne den kompetansen mange mennesker har og \u00e5 gi mulighet for at deres ressurser kommer til nytte i samfunnet\u00bb. Det er med andre ord ved \u00e5 ta i bruk mangfoldet at det gj\u00f8res til en ressurs for b\u00e5de den enkelte og i fellesskapet. Dette mangfoldet begrenses ikke til \u00e5 gjelde bare flerspr\u00e5klige elever, men det gjelder 1\n\n.\")\n\n2 alle elever at deres erfaringer kan v\u00e6re en ressurs n\u00e5r de tas i bruk. I denne sammenheng er det spesielt den ressursen som flerspr\u00e5klige elever representerer, som er i fokus. Til tross for de mange offentlige skriv og meldinger som uttaler at mangfoldet er en ressurs, kan det synes som mangfoldet usynliggj\u00f8res og underkommuniseres mange steder. Ved flere og flere skoler gj\u00f8res det riktignok mye godt arbeid som viser at skolen har tatt p\u00e5 alvor at elevgrunnlaget har endret seg, samfunnet likedan, og at dette gjenspeiles i skolens pedagogiske arbeid. Det er viktig \u00e5 l\u00f8fte fram slike eksempler, og noen slike eksempler vises det til senere i artikkelen. Samtidig er det fortsatt behov for \u00e5 peke p\u00e5 hva skolen kan gj\u00f8re slik at ressursperspektivet forankres i virkeligheten. Istedenfor \u00e5 begrense det flerkulturelle fokuset til \u00e5 dreie seg om mat, dans og musikk ved spesielle arrangementer (\u00d8zerk 2008), b\u00f8r det legges til rette for at mangfoldet kan benyttes som en del av det ordin\u00e6re l\u00e6ringsarbeidet (Hauge 2014). Det er vel og bra med tilstelninger der skolen viser fram sin internasjonale profil, men dersom det begrenses til at mangfoldet trekkes fram ved spesielle anledninger, er det ikke n\u00f8dvendigvis slik at skolen oppn\u00e5r det som var intensjonen ved et slikt arrangement. Selv om kulturelt mangfold er et kjennetegn ved de fleste samfunn i dag, hevder h\u00f8gskolelektor Heidi Biseth at det synes som mangfoldet nedtones eller forbig\u00e5s i stillhet i skolen (Biseth 2012). Hennes doktorgradsarbeid hadde som m\u00e5lsetting \u00e5 se p\u00e5 hvordan l\u00e6rere og skoleledere i s\u00e5kalte flerkulturelle skolemilj\u00f8er i K\u00f8benhavn, Stockholm og Oslo klarer \u00e5 formidle og praktisere demokratiske verdier. I hennes studie hadde l\u00e6rerne tilgang til store pedagogiske ressurser gjennom elever de hadde i sine klasserom. Elevene representerte et mangfold i religion, livssyn og etnisitet. De hadde inng\u00e5ende kunnskap om andre land enn landet de bodde i, og likedan hadde de store spr\u00e5kkunnskaper. Som oppsummering p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let Biseth stilte elevene om hvordan de opplever at deres erfaringer og kompetanser blir utnyttet av l\u00e6rer, nevner hun at religion pekes ut som et fag hvor l\u00e6rerne bringer inn elevenes kunnskaper. Det virker som l\u00e6rerne godtar at de kan bli korrigert dersom de framstiller for eksempel islam p\u00e5 uriktig m\u00e5te. N\u00e5r det gjelder elevenes spr\u00e5kkompetanse, ser det ut til at den oppleves som verdil\u00f8s, sier Biseth. Elevene blir ofte irettesatt dersom de bruker et annet spr\u00e5k enn majoritetsspr\u00e5ket, og det er sjelden at de blir spurt om hvilke spr\u00e5k de kan. Det er store pedagogiske ressurser tilgjengelige i klasserommet. Likevel kan det synes som det kunne v\u00e6re flere l\u00e6rere og skoleledere som roper hurra for den internasjonale spesialkompetansen som finnes. Haddy N Jie sp\u00f8r i en kronikk om det er noen usynlige skilt i norske klasserom der det st\u00e5r at her snakker vi bare norsk (Dagbladet 2008). Synet p\u00e5 likhet og forskjellighet Man kan sp\u00f8rre seg om hva som er grunnen til at den flerkulturelle kompetansen ikke utnyttes. En forklaring er kanskje \u00e5 finne i synet p\u00e5 mangfold, p\u00e5 forskjellighet i motsetning til likhet. Likhetstankegangen har v\u00e6rt og er sterk i norsk skole. Likhet i den forstand at alle skal ha samme muligheter, uavhengig av hvor man bor i landet, i bygd eller by, uavhengig av kj\u00f8nn, etnisitet og sosial status. Derfor ligger prinsippet om likhet i den norske l\u00e6rers habitus, eller sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te, i ryggmargen p\u00e5 hver l\u00e6rer (Engen 2004). Samtidig er l\u00e6rerens oppdrag \u00e5 se den enkelte elev og gi hver elev en tilpasset oppl\u00e6ring. Det dreier seg om \u00e5 kunne ha blikk for den enkelte, for hans og hennes erfaringer og behov. 2\n\n\n\n3 Dermed kan ikke oppl\u00e6ringen v\u00e6re lik, den m\u00e5 v\u00e6re likeverdig. Skolesystemet i Norge er bygget opp rundt ideen om likhet, mens skolesystemet i Nederland er formet av ideen om toleranse og frihet som det sentrale (Seeberg 2003). Dette gir ulike rammer for hvordan man h\u00e5ndterer forskjellighet og dermed hvordan man ser p\u00e5 mangfold. N\u00e5r l\u00e6rere opplever at elevgruppa endres, utfordres likhetstankegangen. Noen steder blir det dermed et problem at elevenes kompetanse ikke er tilpasset skolens innhold. Andre steder blir dette sett p\u00e5 som en berikelse for alle i skolemilj\u00f8et, det sees p\u00e5 som en ressurs. Hvorfor skal vi fokusere p\u00e5 forskjeller, vil kanskje noen sp\u00f8rre om. Det hender vi h\u00f8rer l\u00e6rere eller ledere som sier at \"de er fargeblinde\" eller de bruker uttrykk som at \"en elev er en elev\". Det er ogs\u00e5 noen som mener at elevene ikke er interessert i \u00e5 vise at de kan et annet spr\u00e5k enn norsk. Sp\u00f8rsm\u00e5let er da i hvilken grad de ulike elevenes spr\u00e5kkompetanse er blitt etterspurt og verdsatt. I Norge kan det synes som det er en tendens til \u00e5 skape et fellesskap p\u00e5 det som er likt og overse det som er forskjellig (Gullestad 2002). Dersom det skjer, kan man st\u00e5 i fare for \u00e5 bidra til \u00e5 undertrykke forskjeller og de ulike forutsetningene hos elevene. Poenget er ikke \u00e5 fokusere p\u00e5 forskjellene, men \u00e5 anerkjenne at vi er forskjellige og se den enkelte elev. Mennesker er like i den forstand at alle er mennesker, men ingen kan sies \u00e5 v\u00e6re identiske, if\u00f8lge filosofen Hanna Arendt (i Biseth 2012). Det er dermed mangfold som er det normale og ogs\u00e5 det som er n\u00f8dvendig i et demokratisk samfunn der vi skal l\u00e6re oss \u00e5 respektere at andre prioriterer annerledes enn oss selv og har andre verdier og tradisjoner enn oss selv. \u00abVi m\u00e5 derfor ikke bare akseptere det flerkulturelle, vi m\u00e5 dra nytte av det. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 forandre v\u00e5rt tankesett, v\u00e5r mentalitet. Hjernen v\u00e5r m\u00e5 innstilles p\u00e5 de fordelene man kan ha av at vi er forskjellige\u00bb. Dette skrev Thorbj\u00f8rn Jagland i en kronikk i Aftenposten 28. juli Han refererte til en gruppe han som generalsekret\u00e6r hadde dannet i Europar\u00e5det, for at de skulle gi r\u00e5d om hva som kan gj\u00f8res for at vi skal kunne leve sammen i en flerkulturell virkelighet. Gruppen understreket det ansvaret man har for \u00e5 minne oss om historien. Europa har alltid v\u00e6rt et kontinent av flere religioner og etniske grupperinger. N\u00e5r vi ikke har klart \u00e5 leve med det, har det f\u00f8rt til de verste katastrofer. Vi oppfordres dermed til \u00e5 dra nytte av forskjellene, og se p\u00e5 mangfoldet som en ressurs. I skolen kan vi gj\u00f8re dette ved \u00e5 gi rom for elevers ulike levesett og erfaringer. Ved \u00e5 anerkjenne ulikhetene vil det kunne bidra til \u00e5 fremme gjensidig respekt og toleranse. Anerkjenne alle elevers erfaringer Det er viktig at alle elever opplever at de blir inkludert og opplever at deres erfaringer har verdi i fellesskapet (Hauge 2014). Det betyr ikke at deres erfaringer bare tolereres og aksepteres, men at det oppleves som positivt i l\u00e6ringsmilj\u00f8et. En elev som opplever at han eller hun har noe \u00e5 bidra med, og som anerkjennes av andre, vil kjenne seg betydningsfull. \u00c5 bli anerkjent for den man er og ha anledning til \u00e5 vise det, gir tillit til at man har noe \u00e5 bidra med. Det skaper i neste omgang et \u00f8nske om \u00e5 engasjere seg i fellesskapet og gir motivasjon for l\u00e6ring. L\u00e6reren har s\u00e5ledes en viktig rolle ved \u00e5 legge til rette for at alle elevers erfaringer kommer til uttrykk. Dette gjelder ikke bare flerspr\u00e5klige elever, men ogs\u00e5 for denne gruppen er det viktig. Utfordringen for l\u00e6reren kan v\u00e6re at det ikke er like lett \u00e5 kjenne seg igjen i det elevene har \u00e5 by p\u00e5, og at l\u00e6reren kan overse eller avvise elevenes erfaringer (Akkouh 2013). L\u00e6reren trenger \u00e5 v\u00e6re seg 3\n\n\n\n4 bevisst sin rolle ved \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen for alle elevers erfaringer og like engasjert i de fortellingene som er annerledes enn det l\u00e6reren opplever som kjent. Dette handler igjen om holdninger, om \u00e5 v\u00e6re trygg p\u00e5 sin l\u00e6rerrolle og \u00e5 skaffe seg innsikt i elevenes bakgrunn. Her er ikke minst foreldrene en viktig medspiller. Ved \u00e5 skaffe seg innsikt i den verden eleven har utenom skolen, kan l\u00e6reren bidra til \u00e5 skape sammenheng mellom de to arenaene skole og hjem representerer. Dersom skolen har tospr\u00e5klige l\u00e6rere, vil de v\u00e6re til stor hjelp i \u00e5 bekrefte elevenes identitet og anerkjenne elevenes erfaringer. I tillegg vil tospr\u00e5klige l\u00e6rere kunne v\u00e6re en uvurderlig kilde for andre l\u00e6rere til \u00e5 skaffe seg innsikt i elevenes kompetanse slik at l\u00e6reren kan bygge videre p\u00e5 det eleven kan fra f\u00f8r. Det er et kjent pedagogisk prinsipp at l\u00e6ring skjer best n\u00e5r man kan bygge videre p\u00e5 sine bakgrunnskunnskaper. Ved \u00e5 trekke inn elevenes bakgrunn, skapes bro mellom det kjente og ukjente, og eleven vil ha st\u00f8rre mulighet for \u00e5 tilegne seg nytt stoff. For en del elever som ikke har vokst opp i Norge, vil det som skolen formidler, kunne virke fremmed og fjernt. Dersom undervisningen knyttes til disse elevenes erfaringer og bakgrunnskunnskaper, vil undervisningen kunne oppleves som mer meningsfylt. N\u00e5r elever og foreldre opplever at det skolen har \u00e5 tilby har verdi for dem og er sammenfallende med deres interesser, vil det v\u00e6re mer sannsynlig at de viser engasjement for skolens arbeid. Flerspr\u00e5klighet er en ressurs for den enkelte og for samfunnet Innvandrerne representerer en spr\u00e5klig ressurs som Norge trenger. Om holdninger til flerspr\u00e5klighet heter det i NOU 2010:7 Mangfold og mestring: \u00abDet er n\u00f8dvendig med en holdningsendring i oppl\u00e6ringssystemet og i samfunnet generelt, slik at flerspr\u00e5klighet sees som en verdi for den enkelte og for Norges mulighet til \u00e5 lykkes i et globalt arbeidsmarked\u00bb. Noen \u00e5r tidligere, i 2007, kom Stortingsmeldingen Spr\u00e5k bygger broer. Det er et hovedpoeng i meldingen at Norge trenger spr\u00e5kkompetanse og at minoritetsspr\u00e5klige barn og unge er en ressurs med sin flerspr\u00e5klighet. Med jevne mellomrom leser vi om norske studenter som studerer et annet fremmedspr\u00e5k enn tysk eller fransk og heller har valgt arabisk, mandarin eller et annet ikke-europeisk spr\u00e5k. Det er viktig og bra, for Norge trenger slik kompetanse. I Kunnskapsdepartementets strategiplan \u00abSpr\u00e5k \u00e5pner d\u00f8rer\u00bb (2007) heter det i innledningen at innvandrerspr\u00e5kene er en viktig ressurs, b\u00e5de kulturelt i landet og som en forutsetning for samkvem med resten av verden. Det kan derfor framst\u00e5 som noe selvmotsigende at det ikke legges mer vekt p\u00e5 at de som allerede har et annet morsm\u00e5l enn norsk, f\u00e5r utviklet dette gjennom morsm\u00e5lsundervisning i skolen. Til tross for at det er mange elever som gjennom Oppl\u00e6ringsloven har rett til slik oppl\u00e6ring, er det nedgang i antall elever som mottar morsm\u00e5lsundervisning (Utdanningsspeilet 2013). Det kan s\u00e5ledes synes som vi har en spr\u00e5klig rikdom som ikke utnyttes. Dersom elevens spr\u00e5kkompetanse ikke foredles, blir den ikke anvendbar, sier professor i tospr\u00e5klighet, Kenneth Hyltenstam i en forelesning p\u00e5 Stockholms Universitet (Skolverket 2012). I Stortingsmelding \u00abSpr\u00e5k bygger broer\u00bb uttrykkes det klart at \u00e5 utnytte flerspr\u00e5kligheten i klasserommet kan v\u00e6re et viktig bidrag til \u00e5 \u00f8ke interessen for spr\u00e5k og til \u00e5 skape \u00f8kt forst\u00e5else og toleranse. Den spr\u00e5kkompetansen som finnes i klasserommet, blir derfor viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 og videreutvikle. Uavhengig om det gis oppl\u00e6ring i morsm\u00e5let eller fagoppl\u00e6ring p\u00e5 to spr\u00e5k, kan l\u00e6rere trekke inn elevenes spr\u00e5kkompetanse i undervisningen. I tillegg til at det er viktig for den enkelte elev at hans eller hennes spr\u00e5kferdigheter blir etterspurt og framhevet, kan det bidra til \u00f8kt motivasjon for l\u00e6ring av spr\u00e5k for alle elever. 4\n\n\n\n5 Utnytt flerspr\u00e5kligheten i klasserommet og p\u00e5 skolen Det finnes flere eksempler p\u00e5 skoler der l\u00e6rere aktivt arbeider for \u00e5 trekke inn elevenes morsm\u00e5l. P\u00e5 en skole i Akershus ble det utarbeidet en plan for hvordan det spr\u00e5klige og kulturelle mangfoldet b\u00e5de skulle synliggj\u00f8res og benyttes som en del av det ordin\u00e6re l\u00e6ringsarbeidet. L\u00e6rerne p\u00e5 femtetrinn knyttet det opp til undervisningen i engelsk der elevene skulle skrive en fortelling om et dyr. Elevene fikk beskjed om at de som ville, kunne oversette teksten, til norsk eller til et annet spr\u00e5k, for eksempel om noen kunne oversette det til morsm\u00e5let sitt. Det var fritt fram \u00e5 f\u00e5 hjelp fra andre, for eksempel tospr\u00e5klige l\u00e6rere eller foreldre. I ettertid rapporterte l\u00e6rerne om et meget vellykket opplegg der interessen for spr\u00e5k hadde blomstret. Elevene var spesielt imponert over en jente som hadde oversatt sin tekst til tamil, til et spr\u00e5k som til og med har et annet skriftsystem enn det elevene ellers benytter. Elevene var fulle av beundring, og det skal ikke s\u00e5 mye fantasi til for \u00e5 skj\u00f8nne at den beskjedne jenta vokste noen hakk i l\u00f8pet av den perioden. L\u00e6rerne var p\u00e5 forh\u00e5nd litt skeptiske til at elevene skulle bruke ulike spr\u00e5k. De hadde opplevd at elevene ikke var s\u00e5 interessert i \u00e5 bruke morsm\u00e5let. Der hadde de tatt feil, skrev de. I Toronto i Canada har de gjennom flere \u00e5r arbeidet med \u00e5 skrive tekster b\u00e5de p\u00e5 morsm\u00e5l og p\u00e5 engelsk. Elever med samme morsm\u00e5l har snakket om innholdet, og sammen har de skapt sm\u00e5 tospr\u00e5klige tekstb\u00f8ker. Flere av disse tekstene kan man lese p\u00e5 denne siden: I etterkant av et slikt skriveopplegg rapporterte elevene at de var stolte og glade over \u00e5 kunne benytte morsm\u00e5let sitt. \u00abDet var ingen som visste at jeg kunne swahili. Det er f\u00f8rst n\u00e5 de kjenner meg p\u00e5 ordentlig\u00bb. Elevene sier ogs\u00e5 at det var moro fordi de l\u00e6rte om andre spr\u00e5k mens de holdt p\u00e5 med opplegget. Det er mye som tyder p\u00e5 at ved \u00e5 trekke inn den spr\u00e5klige kompetansen som hver og en har, vil det gavne b\u00e5de den enkelte og andre i l\u00e6ringsfellesskapet. N\u00e5r det \u00e5pnes opp for \u00e5 benytte det spr\u00e5klige mangfoldet, gis det mange muligheter til \u00e5 snakke om spr\u00e5k. En metaspr\u00e5klig bevissthet kan opp\u00f8ves blant annet ved \u00e5 sammenligne lyder og bokstaver, ord og uttrykk p\u00e5 forskjellige spr\u00e5k, grammatikk og skriftformer. Slik skapes spr\u00e5klig nysgjerrighet, og interessen for \u00e5 l\u00e6re spr\u00e5k kan vekkes. En annen m\u00e5te \u00e5 pirre den spr\u00e5klige nysgjerrigheten p\u00e5 finner vi p\u00e5 en skole i Oslo. Der har de utnyttet det store gangarealet ved \u00e5 henge opp mange bilder, elevarbeider og egenproduserte plakater. P\u00e5 en av plakatene er det skrevet flere ordtak p\u00e5 somalisk. Nederst p\u00e5 siden finner man en melding til leseren skrevet p\u00e5 norsk: Dersom du ikke forst\u00e5r hva som st\u00e5r her, kan du sp\u00f8rre en som kan somalisk. Skolen signaliserer at her er det folk som har forskjellig kunnskap, det er verdifullt at ikke alle kan det samme, men vi kan l\u00e6re av hverandre. Mangfoldet benyttes til noe positivt. Ulike perspektiver I l\u00e6replanverket finner vi st\u00f8tte til \u00e5 benytte mangfoldet i elevgrunnlaget. Den generelle delen av l\u00e6replanen peker p\u00e5 at mangfoldet skal settes h\u00f8yt og bli respektert. Videre heter det at for \u00e5 utvikle elevene sin kulturelle kompetanse til \u00e5 delta i et multikulturelt samfunn, skal oppl\u00e6ringen legge til rette for at elevene f\u00e5r kunnskap om ulike kulturer. Elevene skal f\u00e5 en oppl\u00e6ring der globale perspektiver er integrert, slik at de ser seg selv og sine problemstillinger i en st\u00f8rre sammenheng. Verden skal inn i skolen, og da er det n\u00e6rliggende \u00e5 ta utgangspunkt i den kompetansen elever, foreldre og l\u00e6rere representerer. En m\u00e5te \u00e5 internasjonalisere oppl\u00e6ringen p\u00e5 er \u00e5 benytte et sammenliknende perspektiv n\u00e5r man behandler ulike temaer i arbeidet med elevene. Der det er et mangfold av perspektiver og erfaringer 5\n\n\n\n6 representert i klassen og blant foreldre, er det sannsynlig at dette kommer alle elevene til gode ved at de l\u00e6rer noe mer og noe i tillegg enn der hvor et slikt mangfold av stemmer ikke er til stede. Samtidig er mangfoldet en fordel n\u00e5r l\u00e6reren hjelper elevene til \u00e5 forst\u00e5 hvordan kunnskap er p\u00e5virket av blant annet historiske, politiske, etniske, religi\u00f8se og sosiale forhold. P\u00e5 NAFOs nettside finner man et idehefte der l\u00e6rere kan f\u00e5 inspirasjon til hvordan det spr\u00e5klige og kulturelle mangfoldet som er representert i elevflokken, kan trekkes inn i undervisningen. En stor del av ideheftet tar for seg de ulike fagene og tilh\u00f8rende kompetansem\u00e5l p\u00e5 forskjellige trinn der det gis eksempler p\u00e5 temaer hvor det er naturlig \u00e5 benytte seg av et sammenlignende perspektiv. Ideheftet Spr\u00e5klig og kulturelt mangfold ligger p\u00e5 denne siden: I f\u00f8lge Kompetansel\u00f8ftet skal det flerkulturelle perspektivet integreres i alle fag. P\u00e5 den m\u00e5ten kan mangfoldet benyttes p\u00e5 en naturlig m\u00e5te, ikke slik at det er noe som kommer i tillegg til alle andre krav og forventninger, men det er mer snakk om \u00e5 gj\u00f8re ordin\u00e6rt l\u00e6ringsarbeid p\u00e5 en annen m\u00e5te. N\u00e5r planer for undervisningen legges, tar l\u00e6reren utgangspunkt i kompetansem\u00e5lene og elevgruppa L\u00e6rer kan s\u00f8rge for at mangfoldet i klasserommet benyttes som en ressurs ved \u00e5: - trekke inn den spr\u00e5klige rikdommen som finnes ved skolen og i klasserommet - la elevene bruke sine spr\u00e5k, gi alle elever anledning til \u00e5 bli spr\u00e5klig nysgjerrige og undre seg over spr\u00e5k - ta i bruk elevenes kunnskaper - trekke inn flerkulturelle perspektiv i alle fag og tema der det er naturlig - benytte elevenes kompetanse og vurdere hvordan den kan gj\u00f8res relevant for alle Mangfoldet fornyer skolen Ved \u00e5 ta i bruk ulike undervisningsmetoder og l\u00e6remidler som ivaretar og gir rom for de ulike erfaringene mangfoldet representerer, vil skolen kunne gi en oppl\u00e6ring som forbereder alle elever p\u00e5 \u00e5 leve og virke i et flerkulturelt samfunn. N\u00e5r ulike erfaringer tas i bruk i klasserommet, vil alle elevene kunne profitere p\u00e5 ulikhetene som finnes. Det gir noe ekstra til alle i l\u00e6ringsfellesskapet. En slik oppl\u00e6ring begrenser seg ikke til de minoritetsspr\u00e5klige elevene, men det gir kunnskap og utvikler holdninger som er helt n\u00f8dvendige i et demokratisk liv i et flerkulturelt samfunn (Biseth 2012). Elever som er vant med at mennesker kan ha erfaringer som er annerledes enn deres egne, og at folk snakker andre spr\u00e5k, ser p\u00e5 verden fra en annen vinkel og kanskje p\u00e5 en annen m\u00e5te. De vil ha nytte av dette i m\u00f8te med nye mennesker. Unge med slik erfaring vil v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 leve og virke i en globalisert verden der de kan v\u00e6re trygge p\u00e5 sitt eget samtidig som de anerkjenner og er nysgjerrige p\u00e5 andres kultur og historie. Skolen er den viktigste m\u00f8teplassen der barn, unge og voksne l\u00e6rer \u00e5 verdsette kulturelt og spr\u00e5klig mangfold (Hauge 2014). Derfor er det viktig at skolen legger til rette for at dette mangfoldet kan utvikles og benyttes slik at det blir en felles ressurs. An-Magritt Hauge benytter begrepet den felleskulturelle skolen. Med dette signaliserer hun at ved \u00e5 benytte mangfoldet, kan det skapes noe nytt, som igjen genererer nye ideer og utvikler pedagogiske redskaper i den felleskulturelle skolen. 6\n\n\n\n7 Det skapes ny kunnskap i klasserommet ved \u00e5 ta i bruk mangfoldet som er til r\u00e5dighet blant elever og foreldre. \u00abMangfold fornyer teatret\u00bb, sa Ellen Horn i etterkant av Mangfolds\u00e5ret (Kultur- og kirkedepartementet, 2008). Mangfold b\u00f8r ogs\u00e5 bidra til stadig fornyelse og refleksjon over skolens oppgave. Tid for \u00e5 ta ressursperspektivet p\u00e5 alvor Skolens oppgave er \u00e5 legge til rette oppl\u00e6ringen slik at elevene skal kunne bidra til fellesskapet og ogs\u00e5 kunne oppleve gleden ved \u00e5 mestre og n\u00e5 sine m\u00e5l (Kunnskapsl\u00f8ftet). En skole som tilpasser undervisningen slik at den oppleves relevant for alle elever, er en skole som tar demokratiet p\u00e5 alvor i det daglige (Westrheim 2012). I den felleskulturelle skolen utvikles det en skole som er felles for alle, der alle blir h\u00f8rt, alle opplever at de tilh\u00f8rer fellesskapet og ikke minst at de \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re deltakere i samfunnet. I v\u00e5r tid kan det synes som at dette er noe skolen b\u00f8r ta spesielt p\u00e5 alvor. Dersom skolen ikke makter \u00e5 gj\u00f8re undervisningen og oppl\u00e6ringen relevant for alle elever, kan det inneb\u00e6re stor risiko for skolen og for samfunnet (ibid). Det er derfor p\u00e5 tide \u00e5 ta ressursperspektivet p\u00e5 alvor. Etter min oppfatning gir rammene i form av l\u00e6replanverket og l\u00e6ringsteorier god begrunnelse for viktigheten av \u00e5 gj\u00f8re det. N\u00e5r jeg n\u00e5 har vist til at det er en del som gjenst\u00e5r, skyldes det at det i for stor grad er opp til den enkelte l\u00e6rer \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg elevenes internasjonale kompetanse. Det kan ogs\u00e5 bero p\u00e5 at det er manglende kunnskap n\u00e5r det gjelder \u00e5 ta dette i bruk. Jeg har et h\u00e5p om at spr\u00e5klig og kulturelt mangfold som ressurs settes p\u00e5 dagsordenen ved skoler som deltar i den f\u00f8r omtalte satsingen \u00abKompetanse for mangfold\u00bb. I den skolebaserte kompetanseutviklingen p\u00e5 det flerkulturelle omr\u00e5det ligger det godt til rette for refleksjon i lys av gjeldende teori p\u00e5 omr\u00e5det. Jeg h\u00e5per derfor det legges til rette for at l\u00e6rere og ledere sammen reflekterer over hvordan skolen bruker det spr\u00e5klige og kulturelle mangfoldet som en ressurs i oppl\u00e6ringen. Dersom mangfold som ressurs skal bli noe mer enn bare positive ord, m\u00e5 det tas p\u00e5 alvor, og det m\u00e5 innarbeides slik at det f\u00e5r rot i virkeligheten. Kilder: Akkouh, Fikria 2013: \u00abInkluderende oppl\u00e6ring og muntlig fortelling i skolen\u00bb, masteroppgave, H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus Biseth, Heidi 2012: \u00abFlerkulturalitet som en demokratisk ressurs: teoretiske perspektiver og praktiske implikasjoner\u00bb I: Berge, K.L. og Heldal Stray, J Demokratisk medborgerskap i skolen. Fagbokforlaget Engen, Thor Ola 2004: \u00abTospr\u00e5klighet, minoritetsspr\u00e5k og minoritetsundervisning\u00bb, Gyldendal Akademisk. 7\n\n### Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 \u00e5r i Hauge, 2006).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e7ffa17-acd0-4609-bc39-11e8c4c8726e"}
{"url": "http://slitheriogra.com/jenter-9318/vakre-telugu-jenter-6557.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00105.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:23:24Z", "text": "Arabic Czech Danish English Finnish French German Greek Hindi Hungarian Indonesian Italian Japanese Korean Latin Norwegian Polish Portuguese Russian Slovak Spanish Swedish Thai Turkish Ukrainian Vietnamese. Brystvorter gjennomboret sammen. Hvordan bitchy er det du tenker p\u00e5? English So turn away from them with a grace. What is the Yoruba word for beautiful girls? VG Nett har ikke ansvar for innhold p\u00e5 eksterne nettsider som det lenkes til. Ikke rart han stjal mange hjerter med sin ber\u00f8mte sang Baby Doll og rosa lepper.\n\nWhat is the French word for beautiful girls? All Words 2-Letter Words 3-Letter Words 4-Letter Words 5-Letter Words 6-Letter Words 7-Letter Words 8-Letter Words 9-Letter Words Letter Words Letter Words Letter Words Letter Words Letter Words. And indeed, the Hour is coming; so forgive with gracious forgiveness.\n\nNei, det er en mye dypere grunn enn det. More Tools Word Meanings Rhyming Words Example Sentences Translate Find Words Word Forms Pronounce Words Names. Hun er et godt eksempel p\u00e5 hvordan det virker som de har lite \u00e5 gj\u00f8re med din suksess. Tross mottar kritikk om vekten hennes, nekter denne damen til \u00e5 trekke seg.\n\nWhat is the Sesotho word for beautiful girls? Slottet st\u00e5r ved en vakker innsj\u00f8.\n\nHuskeregler Jeg vet ikke engang hvordan jeg endte opp med \u00e5 f\u00f8lge, men jeg trodde dette innlegget var flott. Det blir litt som med de som virker knisete og teite. Sonny leon varmt bilde. Hun er ogs\u00e5 en kilde til inspirasjon for alle dere unge damer der ute som \u00f8nsker en god kropp, men de klager over tiden.\n\nHan kom hjem med DEN snella Boston is a beautiful city. Hjem Kontakt Kategorier Logg inn Registrer. What is the Scots Gaelic word for beautiful girls? What's the meaning of the Norwegian phrase ' vakre jenter '?\n\nLikevel har jeg flere ganger blitt b\u00e5de kl\u00e5dd p\u00e5 og n\u00e6rmest overfalt av halvfulle mannfolk ute p\u00e5 byen.\n\n\n\nFaktisk, hun gjorde en god jobb s\u00e5 langt. Fest sex badekar. What is the Belarusian word for beautiful girls? What is the Sundanese word for beautiful girls? N\u00e5r det er p\u00e5 tide \u00e5 vaske h\u00e5ret, hodet p\u00e5 kj\u00f8kkenet f\u00f8rst, og pr\u00f8ve noen av v\u00e5re gode Deepika Padukone er en av de f\u00e5 indiske modellene som har f\u00e5tt s\u00e5 mye i de siste ti \u00e5rene. English It was a pleasant walk of four miles along the edge of the moor, leading me at last to a small gray hamlet, in which two larger buildings, which proved to be the inn and the house of Dr.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8964651-7377-420e-bdaa-8300dfe037fd"}
{"url": "http://forum.svartkrutt.net/index.php?id=12780", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00131.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:25:07Z", "text": "# Sp\u00f8rsm\u00e5l om 18 l\u00f8dig Landmark marinekammerlader (Kammerlader)\n\nav **jopesj** , Oslo, onsdag 19. desember 2012, kl. 18:12 (1953 dager siden) @ Tinytim\n\nTakk for god informasjon, og tips om qxl\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b975aed5-c4e9-4cf4-9126-768d537e570d"}
{"url": "http://www.allcreative.dk/produkter/menymapper/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00462.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:43Z", "text": "PRODUKTER \u00bb MENYMAPPER\n\nVi har et bredt spekter av eksklusive menymapper p\u00e5 lager. \nDu kan velge mellom smal eller bred variant. \nMenymappene leveres med strikk i rygg, og det antall menylommer du har behov for. \nRing telefon 94178217 eller mail: firstname.lastname@example.org\n\n## Menymapper Smal\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "15a3ab12-cd04-45a2-894c-7795ee39d4c2"}
{"url": "http://agurkposten.no/bytter-tante-mot-sienna-miller/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00234.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:33:39Z", "text": "# Bytter tante mot Sienna Miller\n\nKona til milliard\u00e6ren Balthazar Gettys har f\u00e5tt sjokk etter at hun har f\u00e5tt sett bildene av mannen sin og Sienna Miller i het omfavnelse p\u00e5 en eller annen strand. Snakker om bombe.\n\n***Eller egentlig ikke.***\n\nALLE menn ville da ha takket ja til Sienna Miller. Hallo i luke 19. Man bytter gjerne inn sin sure kjerring til fordel for Sienna Miller. Jeg ville byttet inn kjerringa, bilen, translat\u00f8ren min og to tanter for Sienna Miller. Kona til milliard\u00e6ren kan da umulig v\u00e6re s\u00e5 overrasket over mannens handlinger. Det eneste sjokket her er vel at kona er sjokkert over at hun *ikke* ble foretrukket n\u00e5r valget stod mellom henne og Sienna Miller.\n\n\n\n1. **Atle** \n *Skrevet den 30.10.08*\n \n Jeg forst\u00e5r det jo egentlig, at ikke absolutt alt er rettet mot bloggens gjester, og heller mot maskindrevne greier. som da gjerne vil bite seg fast i Sienna Miller. Akkurat denne posten tok litt \"for mye kaka,\" syns jeg, da du skriver veldig mye om Sienna Miller i setningene dine. Du vet at 83% av alle denne postens setninger inneholder navnet \"Sienna Miller\"? Du kunne lagt til ett par setninger som ikke inneholdt \"Sienna Miller,\" syns jeg \ud83d\ude00\n \n Ellers\u2026 \u2013 er jo faktisk Sienna Miller virkelig nydelig \ud83d\ude00\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bb6f195-867f-405e-a0bf-4e7cf71081c8"}
{"url": "http://gulside.com/find/str%C3%B8mper", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00105.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:26:45Z", "text": " Hello Janina, Yes, we still have some in stock. If you're interested in buying one please feel free to contact me by email. Best regards, Jeppe Udesen\n \n \n Hello, do you still want to sell a moon car? Best regards from germany Janina Seifert\n \n Hvis den er i fin stand og vognen ogs\u0107 er med, vil jeg gerne k\u0171be den. Du ka evt skrive p\u0107 51292940. Mvh Britt f.\n \n \n\n Hej - jeg er den lykkelige ejer af en MB E320 / w211 fra 2002 der er monteret med en Audio 20 CC - total retro med kassetteb\u0107ndoptager. Har du styr p\u0107 Can Bus tilslutning og om denne fantastiske maskine kan installeres i min bil ? Bedste hilsner ...\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0257ecb-9825-486a-8caa-93eff028602f"}
{"url": "http://www.selfgrowth.com/experts/oliver_baxter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00105.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:36Z", "text": "\n\nOliver er et fremragende eksempel p\u00e5 NLP integrasjon. Han er den eneste NLP instrukt\u00f8r innen feltet som faktisk har vokst opp i en NLP familie. Fra en tidlig alder visste Oliver at hans livsverk skulle inneb\u00e6re \u00e5 arbeide med NLP. Hans formelle universitetsutdanning, kombinert med NLP\u00a0og coaching utdanninger har ytterligere forsterket\u00a0hans unike naturlige talenter til \u00e5 trene folk til sitt h\u00f8yeste potensiale. I tillegg til undervisning i NLP, EFT og hypnose, jobber Oliver\u00a0spesielt med mennesker\u00a0som \u00f8nsker \u00e5 skape en sunnere livsstil og med eliteidrettsut\u00f8vere. Han har tidligere\u00a0samarbeidet med forskjellige\u00a0konsulentfirmaer\u00a0og hatt en rolle\u00a0i The Big Company som leverer motivasjonskurs for\u00a0sm\u00e5 og mellomstore bedrifter. Oliver har en lys og positiv personlighet noe som\u00a0bidrar til hans dyktighet og\u00a0talent til \u00e5 hjelpe andre til \u00e5 forst\u00e5 sin atferd og velge andre atferdsm\u00f8nstrre som leder i retning av \u00f8nskede verdibaserte m\u00e5l.\n\n\"Gjennom mitt liv og mine studier har jeg v\u00e6rt opptatt av\u00a0NLP og har jeg v\u00e6rt engasjert i coaching og terapi som en del av l\u00e6ringsprosessen. Gjennom denne omfattende personlige utvikling og oppl\u00e6ring, fikk jeg et dypt innblikk i min egen oppf\u00f8rsel. Jeg har oppdaget min egen motivasjon, mine valg, tro og verdier. Jeg har\u00a0l\u00e6rt meg \u00e5 komme i kontakt med alle mine sanser og gjenkjenne effekten av mine ressurssterke og mindre ressurssterke\u00a0indre dialoger og hvordan dette p\u00e5virker og organiserer min atferd. Jeg\u00a0oppdaget unnskyldningene og saboterende metoder.\u00a0Jeg pleide \u00e5\u00a0forskyve ting til i morgen, og jeg etablerte barrierer som ville\u00a0hindre meg fra \u00e5 bevege meg utenfor min\u00a0komfortsone. Gjennom \u00e5 v\u00e6re trener og engasjert i min\u00a0egen personlige og profesjonelle\u00a0utvikling har jeg n\u00e5 identifisert mitt potensial for lykke og suksess. Jeg er oppmerskom p\u00e5 de fantastiske ressurser og muligheter som jeg har for \u00e5 leve et velfungerende liv.\u00a0Jeg eier og har identifisert hvordan jeg kan bruke disse ikke bare for min egen fordel, men for alle som ber\u00f8rer livet mitt. Emosjonell coaching og personlig utvikling er sterke i min tro, noe som fortsetter \u00e5 motivere meg til \u00e5 hjelpe andre mennesker \u00e5 utvikle seg, bruke sine egne ressurser, anerkjenne deres valg og g\u00e5 videre inn i deres framtid. Jeg er forpliktet til \u00e5 gi deg min totale oppmerksomhet.\"\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10d3e6ad-5701-4ac5-9e76-56f70e6b6206"}
{"url": "http://docplayer.me/2449510-Kom-direkte-fra-gardermoen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00159.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:59:45Z", "text": "2 2 NYHETER Helgelands Blad 27. juni 2011 STORFE-SMITTEN B\u00f8nder m\u00e5 Klar oppfordring fra veterin\u00e6rer etter virusutbrudd STORFE-SMITTE: Det sv\u00e6rt smittsomme storfe-viruset BRSV har etablert seg i Alstahaug og Leirfjord, og er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 has p\u00e5. Hovedansvaret for \u00e5 hindre smitte ligger hos b\u00f8ndene sj\u00f8l, mener veterin\u00e6rene Odd Magne Karlsen, Julie R\u00f8li og Siri Flaat. Leif Steinholt De tre veterin\u00e6rene er tre av fire som dekker Alstahaug kommune, og de har n\u00e6r og jevnlig kontakt med ting som r\u00f8rer seg rundt om p\u00e5 g\u00e5rdene. I Helgelands Blad onsdag kritiserte g\u00e5rdbruker Dag Solfjeld og kommuneveterin\u00e6r Bj\u00f8rn-Inge Rikhardsen Mattilsynet for manglende informasjon i forbindelse med at det sv\u00e6rt smittsomme BRSVviruset h\u00f8yst sannsynlig har rammet to g\u00e5rder p\u00e5 Nord- D\u00f8nna. De tre veterin\u00e6rene synes ikke kritikken treffer presist, og mener at den underspiller i hvor stor grad dette viruset faktisk finnes i storfebesetningene rundt om i distriktet. Florerer i hele omr\u00e5det Allerede i mai 2007 isolerte jeg BRSV-viruset p\u00e5 en g\u00e5rd i Alstahaug, og rapporterte det til Mattilsynet. Siden har vi hatt problemer med det stort sett hele tida, sier Odd Magne Karlsen. Det florerer i omr\u00e5det ved jevne mellomrom. Leirfjord har v\u00e6rt like nedsmittet som oss siden 2007, sier han. BRSV-viruset angriper dyrenes luftveger, og problemene pleier \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rst om vinteren. Spesielt sist vinter var det mange dyr i Alstahaug som ble rammet. For et par betydde det avlivning. Jeg mener at vi m\u00e5 opptre som om alle besetningene har viruset. Smitten l\u00f8per alltid SMITTE: Luftvegsinfeksjoner er et stort problem i norsk storfehold. Det viser en unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av veterin\u00e6r Stine Margrethe Gulliksen i Hun har unders\u00f8kt kalver i 135 forskjellige besetninger rundt UTBRUDD: Det sannsynlige utbruddet av BRSV-viruset p\u00e5 to g\u00e5rder p\u00e5 Nord-D\u00f8nna har skapt reaksjoner. Faksimile av Helgelands Blad 22. juni. SMITTEVERN: Odd Magne Karlsen (fra venstre). Julie R\u00f8li og Siri Flaat er opptatt av smittevern. foran oss, og det har vi ingen mulighet til \u00e5 kontrollere, sier han. For lite opptatt av vern Det betyr at b\u00f8ndene m\u00e5 ta hovedansvaret. Her er det mye som kan bli bedre, mener de tre. Generelt er man for lite opptatt av smittevern i storfeproduksjon, sier Karlsen, som har mye erfaring fra svinen\u00e6ringa. Sv\u00e6rt mange f\u00e5r luftvegsinfeksjoner om i landet. Antistoffer mot parainfluensa, coronavirus og BRSV ble funnet hos henholdsvis 50, 39 og 31 prosent av kalvene. Det betyr at en s\u00e5 stor andel var eller har v\u00e6rt smittet av en av disse sykdommene. Der har man mer system. I svineproduksjon har man flere dyr og st\u00f8rre utskifting, slik at sykdom blir sv\u00e6rt kostbar. N\u00e5r det koster en million eller to har man rett og slett ikke r\u00e5d til \u00e5 f\u00e5 smitte, sier han. Mange tenker p\u00e5 smittevern, men utf\u00f8rer det ikke i praksis. Det er n\u00f8dvendig med gode rutiner, sier Siri Flaat. Tenke forebygging De siste \u00e5ra har det v\u00e6rt p\u00e5budt med smittesluse inn til fj\u00f8sene. De tre veterin\u00e6rene har blandet erfaring b\u00e5de med kvaliteten p\u00e5 slusene og hvordan de brukes. Ofte har man d\u00e5rlige rutiner for bruken. Og kombinasjonen gamle fj\u00f8s-nye sluser fungerer ofte ikke s\u00e5 bra, sier de. Samtidig har de sett hvordan b\u00f8ndene som har investert i smittevern ogs\u00e5 er de som unng\u00e5r smitte. Man kan ikke vente p\u00e5 at det skal komme en advarsel, men m\u00e5 tenke forebygging hver dag. Gode smittesluser, som blir brukt. Et ordentlig system for mottak av melkeog dyrebil. Helseattest ved kj\u00f8p av dyr. Hvis man handler dyr ukritisk hjelper ikke noe, sier Siri Flaat. Egentlig m\u00e5 man opptre som om det er smitte i hvert fj\u00f8s, sier Julie R\u00f8li. Forslaget fra Dag Solfjeld om \u00e5 navngi de g\u00e5rdene som har smittede dyr, ser de derfor ikke helt poenget i. Du kan like gjerne navngi de som ikke har det, sier Karlsen. F\u00f8rste gang p\u00e5 D\u00f8nna? If\u00f8lge kommuneveterin\u00e6r Bj\u00f8rn-Inge Rikhardsen er utbruddet n\u00e5 f\u00f8rste gang BRSV er oppdaget i D\u00f8nna. De tre veterin\u00e6rene i Alstahaug synes det er rart hvis D\u00f8nna har g\u00e5tt helt fri, og understreker at symptomene VETERIN\u00c6RER: Veterin\u00e6rene Odd Magne Karlsen (fra venstre). Julie R\u00f8li og Siri Fla Allerede i mai 2007 isolerte jeg BRSV-viruset p\u00e5 en g\u00e5rd i Alstahaug, og rapporterte det til Mattilsynet. Siden har vi hatt problemer med det stort sett hele tida. kan arte seg p\u00e5 sv\u00e6rt forskjellige m\u00e5ter. Dermed kan noe som er BRSV bli oppfattet som noe annet. Odd Magne Karlsen, dyrlege I den ene enden av skalaen er det ei ku som d\u00f8r, i den andre ei som bare harker litt, sier Siri Flaat.\n\n\n\n5 NYHETER Helgelands Blad 27. juni FORVALTNING: Forvaltningsplanen for hubro i Lur\u00f8y er sterkt forsinket. Liten framdrift to \u00e5r etter at arbeidet startet FOTO: ATLE IVAR OLSEN Forvaltningsplan for hubro sterkt forsinket HUBRO: To \u00e5r etter at arbeidet startet med en forvaltningsplan for hubro i Lur\u00f8y, er planen fortsatt p\u00e5 tegnebrettet. Leif Steinholt Jeg har sendt fra meg et forslag p\u00e5 en ny framdriftsplan, og venter p\u00e5 tilbakemelding, sa Mia M. Husdal i Fylkesmannens milj\u00f8vernavdeling til Helgelands Blad mandag i forrige uke. Blant de som skal melde tilbake er Lur\u00f8y kommune ved ordf\u00f8reren. Fortsatt venter Husdal. N\u00e5 ligger det an til at Vedtak i kommunestyret I juni 2009 vedtok Lur\u00f8y kommunestyre \u00e5 engasjere seg i arbeidet med den lokale forvaltningsplanen for hubro. Siden ble det holdt flere m\u00f8ter hvor representanter for fylkesmannen og kommunen deltok. Det overordnede ansvaret skulle ligge hos ei styringsgruppe best\u00e5ende av milj\u00f8vernsjefen hos Fylkesmannen og ordf\u00f8reren i Lur\u00f8y, den praktiske gjennomf\u00f8ringa skulle ei arbeidsgruppe med folk fra Fylkesmannen og Lur\u00f8y kommune s\u00f8rge for, mens ei referansegruppe skulle komme med innspill underarbeidet med framdriftsplanen starter opp igjen etter sommerferien. Nasjonal plan Bakgrunnen for den sterkt forsinkede forvaltingsplanen er en nasjonal handlingsplan for hubro som Direktoratet for naturforvaltning st\u00e5r bak, og som Fylkesmannen i Nordland har f\u00e5tt ansvaret for \u00e5 f\u00f8lge opp. Ett av sju hovedtiltak som blir listet opp, er sikring av Solv\u00e6r\u00f8yene i Lur\u00f8y som et nasjonalt viktig hubroomr\u00e5de. Hubroen st\u00e5r p\u00e5 den norske r\u00f8dlista for truede arter, med statusen \u00absterkt truet\u00bb. Solv\u00e6r\u00f8yene er ogs\u00e5 et omr\u00e5de hvor Nord-Norsk Vindkraft planlegger vindkraftverk, og s\u00f8knaden om konsesjon har lenge ligget til behandling hos Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE). veis. Stanset opp Referansegruppa ble ogs\u00e5 etablert, og et f\u00f8rste planutkast skulle v\u00e6rt ferdig i august Men arbeidet stanset etter hvert opp. Fylkesmannen har levert en \u00e5rsrapport for den nasjonale handlingsplanen for Rapporten omtaler den delen som gjelder forvaltningsplanen i Lur\u00f8y slik: \u00abP\u00e5 grunn av arbeidet med prioriterte arter etter naturmangfoldsloven er arbeidet utsatt til det kommer ei avklaring fra Milj\u00f8verndepartementet. Arbeidet vil starte opp igjen i 2011\u00bb. N\u00e5 har halve 2011 g\u00e5tt, uten at man har kommet noe lenger. Prioriterte arter Naturmangfoldsloven tr\u00e5dte i kraft i Den skal blant annet sikre at naturomr\u00e5der som gir liv til sterkt truete arter blir tatt vare p\u00e5. Hvilke arter som skal prioriteres vedtas av Kongen i statsr\u00e5d det vil si av regjeringa. I mai i \u00e5r var de f\u00f8rste \u00e5tte artene p\u00e5 plass. Hubroen er ikke blant dem. Vi vet at hubroen har blitt vurdert. Men i Nordland er kun svarthalespoven p\u00e5 lista, sier Mia M. Husdal. Uansett: For Lur\u00f8y skal det lages en forvaltningsplan. Vi pr\u00f8ver \u00e5 dra arbeidet i gang igjen for \u00e5 f\u00e5 en plan p\u00e5 plass, sier Husdal.\n\n\n\n6 6 MENINGER Helgelands Blad 27. juni 2011 MENINGER P\u00c5 KYSTEN SIDEN 1904 Uavhengig lokalavis for ytre Helgeland Daglig leder og ansvarlig redakt\u00f8r: Einar M\u00f8rch Redakt\u00f8r: Morten Hofstad LEDER Anarki i Ap Innsyn. Et leserbrev i Helgelands Blad fredag fra Knut Nilsen gir et nyttig innsyn i den aktuelle situasjonen i Alstahaug Arbeiderparti. Nilsen regnes blant den harde kjerne i lokalpartiet, s\u00e5 vi legger vekt p\u00e5 det han skriver. Nilsen har v\u00e6rt med s\u00e5 lenge at han representerer den delen av partiet som m\u00e5 ta ansvar for mange \u00e5r med \u00f8konomisk vanstyre, og en lang rekke h\u00e5pl\u00f8se disposisjoner som i sum har bidratt til at Alstahaug er dyr i drift. Slik selverkjennelse finner vi ingen spor av i innlegget, som snarere er gjennomsyret av et klarsyn Sn\u00e5samannen verdig. Hvem bestemmer. Det nye n\u00e5 er at lokallagets leder og nestleder i formannskapet stemte for kulturhus og badeland i formannskapet, for s\u00e5 vidt helt i tr\u00e5d med eget partiprogram. Samtidig leser og h\u00f8rer vi at baksetesj\u00e5f\u00f8rene i partiet har til hensikt \u00e5 stoppe prosjektet etter valget (Finn Jacobsen, Magne Steinholt, og Knut Nilsen). P\u00e5 vegne av velgerne m\u00e5 vi f\u00e5 lov til \u00e5 stille et par sp\u00f8rsm\u00e5l om hva en slik strategi egentlig vil bety i praktisk politikk. Vi st\u00e5r her overfor en potensielt dramatisk situasjon, f\u00e5 uker f\u00f8r valget. Betyr strategien til partih\u00f8vdingene at ordf\u00f8rerkandidat B\u00e5rd Anders Lang\u00f8 skal kastes som partileder, n\u00e5 eller etter valget? Har Lang\u00f8 til hensikt \u00e5 endre mening og stemme mot kulturhuset etter valget? Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene m\u00e5 avklares snarest. Alternativet er at lokallaget faller sammen i det rene anarki. Leder gikk. Vi minner om at kulturhus/badeland allerede har kostet Alstahaug Ap en leder. \u00abDette er en gruppering som har v\u00e6rt mot bygging av badeland og kulturhus, og som n\u00e5 vil gjennomf\u00f8re en destruktiv politikk for \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for sitt syn. De burde i det minste v\u00e6rt s\u00e5 pass \u00e6rlig at de hadde sagt klart fra hva som var hensikten\u00bb, sa Odd Arve Matberg til Helgelands Blad da han trakk seg under behandlingen av kommunebudsjettet Det st\u00e5r respekt av at Matberg valgte \u00e5 ta konsekvensen av intrigene i eget parti. Bare et par dager etter at B\u00e5rd Anders Lang\u00f8 nylig avga stemme i formannskapet, og samtidig sa til Helgelands Blad at det ikke ville bli avholdt flere medlemsm\u00f8ter i Ap f\u00f8r valget, ble det likevel innkalt til medlemsm\u00f8te. I kveld, mandag, kommer fylkessekret\u00e6ren i partiet p\u00e5 bes\u00f8k. I morgen vedtar kommunestyret nybygget. Hvem blir stemt ut? Tapt. Det norske arbeiderparti ledes av Jens Stoltenberg, en meget klok mann. For \u00e5r siden erkjente han at Ap ikke lenger har rent flertall i Norge. Stoltenberg inns\u00e5 at politisk innflytelse kommer gjennom samarbeid med andre partier. Strategien har gjort Arbeiderpartiet godt. Denne erkjennelsen har ikke n\u00e5dd inn til gubbene i Alstahaug Ap. Slik meningsm\u00e5lingen i HB viste, kan lokalpartiet st\u00e5 foran fire nye \u00e5r der de blir henvist til fortsatt meningsl\u00f8s gauling mot m\u00e5nen. Kommenter lederen p\u00e5 helgelands blad mener \u00abInnflytelse kommer gjennom samarbeid med andre partier\u00bb Viktige valg i Alsta Jeg blir provosert av den siste tids avisinnlegg fra Arbeiderpartiets representanter, skriver Peter Talseth. POLITIKK POLITIKK innlegg Det er en svart-hvitt framstilling som mangler sidestykke der sannheten tidvis er t\u00f8yd langt og krydret med skremselsvisjoner. Alle partiene i Alstahaug \u00f8nsker \u00e5 foreta tunge investeringer i den neste ti-\u00e5rs periode. Vi har tre store sektorer som vi diskuterer. Det er skole, helse og omsorg i tillegg til bad, kultur, bibliotek og kino (kulturhuset). Skole Her er det strukturen i byen og distriktet som har v\u00e6rt gjenstand for diskusjon. Det eneste vedtaket som er gjort Personalsjef i Alstahaug Det er med stor undring jeg leser leserbrevet fra Anita Tr\u00f8ite og Dordy Mehl, hhv hovedtillitsvalgte for Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Som hovedtillitsvalgt, medlem av Ap og listekandidat for Ap til h\u00f8stens kommunevalg burde det v\u00e6re vel kjent for Dordy Mehl at det var Ap som foreslo \u00e5 holde personalsjefstillingen vakant i sitt budsjettforslag for Men heldigvis fikk ikke Ap flertall for sitt forslag. Personalpolitikk Derimot ble vedtaket at en 100 prosent stilling p\u00e5 personalkontoret skulle holdes vakant. Hvilken stilling dette skulle v\u00e6re overlot kommunestyret til administrasjonssjefen \u00e5 vurdere. I dag er personalsjefansvaret lagt til stillingen assisterende administrasjonssjef. Meg bekjent er ikke dette en dr\u00f8ftingssak, men det vil v\u00e6re naturlig at de tillitsvalgte f\u00e5r uttale seg, noe de ogs\u00e5 har hatt flere muligheter til. her i denne kommunestyreperioden er \u00e5 vedta SPs forslag om \u00e5 bevare Tj\u00f8tta, S\u00f8vik og Austb\u00f8 som 1-10 skoler. I sentrum har det v\u00e6rt mange runder og utallige varianter. Her ble det stemt over fire alternativer sist vi hadde det oppe i kommunestyret A) Redusere antall enheter i sentrum til tre. Benytte og utvikle eksisterende bygg. To muligheter: To 1-4 skoler og en 5-10 skole(sp og SV). To 1-7 skoler og en ren ungdomsskole, oppgradere dagens ungdomsskole (H). B) Beholde dagens struktur (AP og R\u00f8dt). C) En ny 1-10 skole (FrP). Nytt sykehjem Her m\u00e5 alle partier forholde seg til den nye samhandlingsreformen som sl\u00e5r inn fra 1. januar Hvilke konse- Dordy Mehls f\u00f8rste mulighet ville jo ha v\u00e6rt \u00e5 ta dette opp med sine partifeller i Ap i forbindelse med budsjettarbeidet h\u00f8sten For meg som ordf\u00f8rer er det viktig \u00e5 ha fokus p\u00e5 de ansatte, da de ansatte er kommunens viktigste ressurs. Derfor har kommunestyret vedtatt \u00e5 styrke administrasjonsutvalget ved at ordf\u00f8rer, opposisjonsleder og en representant fra formannskapet, i tillegg til representanter for de ansatt, bekler rollene i dette utvalget. Med dette vil personalpolitikken f\u00e5 en tydeligere og viktigere rolle i det politiske arbeidet. P\u00e5 gjennomsnittet Ellers er jeg enig med Tr\u00f8ite og Mehl om at IA-avtalen er krevende, og at vi kontinuerlig m\u00e5 arbeide for et godt arbeidsmilj\u00f8 for alle v\u00e5re ansatte. Lykkes vi her vil vi ogs\u00e5 kunne se en nedgang i sykefrav\u00e6ret, noe vi alle \u00f8nsker. Det er ikke riktig det som Tr\u00f8ite og Mehl p\u00e5st\u00e5r i sitt leserbrev at sykefrav\u00e6ret i Alstahaug kommune er h\u00f8yere enn i resten av REAGERER: Peter Talseth lar seg provosere av Ap. FOTO: HENRY KL\u00c6BOE kvenser investeringsmessig den vil f\u00e5 for Alstahaug kommune er for meg uklart, men det er stor tverrpolitisk forst\u00e5else for at sykehjemskapasiteten m\u00e5 \u00f8kes i \u00e5rene som kommer. Ogs\u00e5 her er det tre alternativer som diskuteres. A) Bygge ut et helt nytt sykehjem og legge ned p\u00e5 \u00e5sen. B) Bygge nytt sykehjem trinnvis samtidig som \u00e5sen fases ut gradvis. C) Renovere og bygge ut p\u00e5 kommune-norge, her er vi en gjennomsnitts-kommune. Men m\u00e5let m\u00e5 hele tiden v\u00e6re \u00e5 arbeide for \u00e5 f\u00e5 sykefrav\u00e6ret ned. Rolleblanding I motsetning til Tr\u00f8ite og Mehl har jeg tillitt til at v\u00e5r administrative ledelse har den n\u00f8dvendige kompetanse, ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det som derimot bekymrer meg er den rolleblanding vi n\u00e5 ser med at hovedtillitsvalgt for Fagforbundet b\u00e5de vil representere de ansatte som tillitsvalgt og samtidig v\u00e6re en arbeidsgiverrepresentant, noe hun vil komme til \u00e5 bli hvis hun blir valgt inn i kommunestyret til h\u00f8sten. Slik jeg ser det skal de tillitsvalgte representere de ansatte, og ikke drive partipolitikk. H\u00e5per flere enn meg ser med bekymring p\u00e5 denne rolleblandingen. Stig S\u00f8rra Ordf\u00f8rer\n\n\n\n7 MENINGER Helgelands Blad 27. juni LEST: \u00abRana er en bremsekloss for regional utvikling\u00bb Kristian Siversen, Nesna SV (HB) SEND DEBATTINNLEGG TIL: haug synspunkt \u00e5sen med eksisterende bygningsmasse som utgangspunkt. Ingen av disse alternativene fremst\u00e5r for meg som \u00absvik mot de eldre\u00bb ref. Bill R\u00f8nning sitt avisinnlegg. Her har ikke partiene sagt klart hva de mener men for oss i SP fremst\u00e5r alternativ B) som meget interessant. Debatten p\u00e5 tirsdag i kommunestyret vil gi tydelige signaler. Kulturhus - bad Her fremst\u00e5r valget som klart - enten bygger vi n\u00e5 eller s\u00e5 b lir det ikke bygget et slikt bygg i overskuelig framtid. Skal vi legge stemmegivningen de siste tre \u00e5rene til grunn: Ja til kulturhus: SP, H, SV, R\u00f8dt. Nei til kulturhus: V, FrP. Vi klarer ikke \u00e5 bestemme oss: AP Det som for meg fremst\u00e5r som klart er at man m\u00e5 se disse tre omr\u00e5dene i sammenheng. Jeg tror det finns gode l\u00f8sninger som gj\u00f8r det forsvarlig \u00e5 stemme ja til kulturhus p\u00e5 tirsdag. Det er ikke slik som noen \u00f8nsker \u00e5 fremstille streksatt det at hvis man g\u00e5r for kulturhus s\u00e5 er det slutt b\u00e5de for helse og skole. Positiv utvikling Alstahaug kommune er inne i en positiv utvikling. Siste \u00e5r hadde vi en netto tilflytting p\u00e5 ca 100 personer. Vi kan med selvsyn se at det er et h\u00f8yt aktivitetsniv\u00e5. I sum vil den positive utviklingen sl\u00e5 fordelaktig \u00f8konomisk ut for Alstahaug kommune. Jeg er overbevist om at et slikt bygg vil gi hele HALD regionen et kjempel\u00f8ft. Som Anne Sofie Mentzen s\u00e5 treffende skrev i siste HB at kulturen er samfunnets barometer. Jeg tror dette barometeret vil st\u00e5 p\u00e5 h\u00f8ytrykk i v\u00e5r region de n\u00e6rmeste \u00e5rene hvis vi v\u00e5ger \u00e5 l\u00f8fte blikket fra skotuppene og gripe de mulighetene som ligger foran oss. Peter Talseth Kommunestyrerepresentant for Senterpartiet MINDLAND SKOLE: Fra skolestarten h\u00f8sten L\u00e6rer Kari Berner (t.v.) og rektor Steinar Larsen. FOTO: HENRY KL\u00c6BOE Mindland skole POLITIKK I den p\u00e5g\u00e5ende innsparingsdebatten i Alstahaug kommune, har noen politikere stadig sl\u00e5tt hverandre i hodet med at de enten var for \u00e5 bevare Mindland skole eller stenge den, alt etter politisk st\u00e5sted. Jeg vil derfor gj\u00f8re politikerne oppmerksom p\u00e5 at det ikke var de som stengte Mindland skole, men Mindlands befolkning selv. Dersom politikerne i kommunestyrem\u00f8tet den 22. juni 2010 ikke hadde stengt skolen fra skoleslutt i \u00e5r, s\u00e5 hadde likevel skolen blitt steng av foreldrene, p\u00e5 grunn av lavt elevtall, sann- synligvis fire elever fra klasse. Jeg vil derfor be politikerne slutte \u00e5 bruke Mindland skole som et argument i den politiske debatten om hvem som er mest distriktsvennlige, for ingen partier kan sl\u00e5 seg for brystet med at de ville bevare skolen, eller at de hadde mot til \u00e5 stenge den, for vedtaket hadde ingen praktisk betydning, og det visste vel de fleste da de gjorde vedtaket. Resultatet for Mindland skole hadde blitt det samme, med eller uten det politiske vedtaket. Steinar Larsen V\u00e5rt h\u00e5p er at vi kan g\u00e5 en valgkamp i m\u00f8te som vil preges av en god politisk debatt, der engasjementet f\u00f8rst og fremst er forankret i et genuint \u00f8nske om \u00e5 videreutvikle sin kommune, region eller fylkeskommunen, og i mindre grad henger seg opp i personlige motsetninger og karakteristikker. Etter v\u00e5r mening vil det legge det beste grunnlaget for det folkelige engasjementet, og dermed kunne \u00f8ke oppslutningen p\u00e5 valgdagen. Helgeland Arbeiderblad Derfor er det positivt at det er H\u00f8yre som rager h\u00f8yest p\u00e5 borgerlig side ved inngangen til valgkampen. Det borger for at de politiske hovedmotstanderne har like mye penger til r\u00e5dighet. Men Fremskrittspartiet har ikke parkert politikken som inneb\u00e6rer at det skal brukes mange ekstra titalls oljemilliarder ekstra. Forel\u00f8pig har H\u00f8yre gjort opp regning uten vert. Rana Blad Det er forst\u00e5elig at politiet har problemer med \u00e5 oppklare sykkeltyveriene. F\u00e5 spor ligger ofte igjen etter tyvene. Politiet b\u00f8r imidlertid ta de sykkeltyvene de f\u00e5r servert p\u00e5 s\u00f8vfat n\u00e5r sykkeleierne finner dem, ofte med flere salgsobjekter inne, p\u00e5 Finn.no Proffbandene b\u00f8r ogs\u00e5 jakter p\u00e5 med st\u00f8rre ressurser enn i dag. For det er jo b\u00e5de folkehelse og milj\u00f8gevinst i sykling. Br\u00f8nn\u00f8ysunds Avis SKYTS: Selv om h\u00f8yre stormer frem p\u00e5 landsbasis, b\u00f8r de bl\u00e5gr\u00f8nne lokalt ikke ta valgseieren p\u00e5 forskudd. Som leder i Nordland h\u00f8yre b\u00f8r ordf\u00f8rer Stig blant annet holde st\u00f8 flykurs. Et stripete slips p\u00e5 venstre h\u00e5nd vitner om god tradisjon, men h\u00f8yreslegga er for rusten. \u00c5 fomle med skytset i t\u00f8ffe dueller kan fort gi et blodfattig parti. Men som tegningen antyder vil gr\u00f8nne gleder og gode st\u00f8ttespillere v\u00e6re til god hjelp, og kanskje vil en tur p\u00e5 Botnkrona n\u00e5 i sommer gi en ny oversikt over denne eventyrlig flotte kommunen. God tur. TEGNING: JOHAN-ANTON SANDNES Altfor mange innvandrere blir st\u00e5ende utenfor yrkeslivet. Det er et problem, b\u00e5de for dem selv og for samfunnet. Som statsminister Jens Stoltenberg (Ap) sa under en pressekonferanse i g\u00e5r, trenger vi h\u00f8y yrkesdeltakelse, blant annet for \u00e5 takle eldreb\u00f8lgen de kommende ti\u00e5rene. En gradvis avvikling av kontantst\u00f8tten vil v\u00e6re et godt tiltak i den retning. Det vil koste 4,8 milliarder kroner per \u00e5r \u00e5 fjerne den, men det kan p\u00e5 lang sikt bli en l\u00f8nnsom investering. Det er p\u00e5 h\u00f8y tid at regjeringen tar konsekvensen av sin egen holdning. Adresseavisen\n\n\n\n8 8 NYHETER Helgelands Blad 27. juni 2011 PENGEGAVE: Mandag fikk Alstahaug kommune overrakt en gavesjekk p\u00e5 kroner fra Helgeland Sparebank. Pengene er \u00f8remerket kulturhus, og samtidig oppfordrer banken n\u00e5 det \u00f8vrige n\u00e6ringslivet om \u00e5 v\u00e6re med og bidra. Fra venstre: Stig G\u00f8ran Olsen, ordf\u00f8rer Stig S\u00f8rra, Sigsten Johanson, Banksjef Roar Myrstad, banksjef Roger Hansen og Arve Berg, sektorleder for plan- og utvikling. BEGGE FOTO: JOHN H. ULV\u00d8Y Vil sette fart p\u00e5 kulturhus med kjempesjekk Helgeland Sparebank med til kulturhus KULTUR: Med \u00f8nske om en snarlig realisering av kulturhusplanene i Sandnessj\u00f8en, overrakte Helgeland Sparebank en sjekk p\u00e5 kroner til Alstahaug kommune. John H. Ulv\u00f8y Det var to overstr\u00f8mmende positive banksjefer som troppet opp p\u00e5 r\u00e5dhuset i Sandnessj\u00f8en mandag formiddag. Med seg hadde de en sjekk p\u00e5 hele kroner \u00f8remerket til kulturhussatsingen i kommunen. Vi har fulgt prosjektet i flere \u00e5r. Helt siden starten. N\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 bringe saken et steg videre. Tiden er inne til \u00e5 gjennomf\u00f8re kulturhuset, sa banksjefene Roar Myrstad og ENIGE: Et oppeg\u00e5ende kulturhus vil v\u00e6re med og gj\u00f8re Alstahaug til en attraktiv kommune \u00e5 bosette seg i, mener Stig S\u00f8rra og Roar Myrstad. Roger Hansen da de overrakte sjekken. Ordf\u00f8rer Stig S\u00f8rra og n\u00e6ringssjef Stig G\u00f8ran Olsen tok i mot pengene p\u00e5 vegne av kommunen, og lovet \u00e5 bruke dem godt. Tilflytting Kultursatsingen i Alstahaug er viktige for \u00e5 gj\u00f8re oss attraktive. Vi st\u00e5r overfor et generasjonsskifte i kommune, og snart m\u00e5 vi ut og konkurrere om arbeidskraften. S\u00e6rlig er dette merkbart innenfor pleie og omsorgssektoren, sa ordf\u00f8rer Stig S\u00f8rra. Banksjef Roger Hansen pr\u00f8vde \u00e5 skape et bilde p\u00e5 hva tilflytting til kommunen betyr: Dersom det flytter 500 mennesker hit, vil det utl\u00f8se 20 millioner kroner mer i statlig innbyggertilskudd. Men for \u00e5 f\u00e5 til en slik tilflytting m\u00e5 man v\u00e6re villige til \u00e5 bruke penger, sa han. St\u00f8tte Kulturhusprosjektet i Alstahaug har st\u00f8tte b\u00e5de innad og utenfra. Blant annet gjennom Hald er det gitt b\u00e5de muntlig st\u00f8tte og \u00f8konomisk lovnad s\u00e5 snart prosjektet startes. Banksjef Roar Myrstad fremholdt at ogs\u00e5 n\u00e6ringslivet har lovet st\u00f8tte. M\u00e5let med \u00e5 gi disse pengene er \u00e5 f\u00e5 flere ned fra gjerdet. Tiden for \u00e5 gj\u00f8re dette er n\u00e5, tatt i betraktning den positive utviklingen kommunen er i, sier han. For oss som lokalbank, og den st\u00f8rste av dem p\u00e5 Helgeland, er det helt naturlig at vi gir penger til dette. Samtidig ligger det en liten oppfordring til n\u00e6ringslivet i dette om \u00e5 v\u00e6re med og bidra, sier de. Finansiering Bygging av kulturhus i Sandnessj\u00f8en ligger n\u00e5 til sluttbehandling i kommunen, og kommunestyret skal gj\u00f8re endelig vedtak tirsdag denne uka. Fullfinansiering fra kommunens side er p\u00e5 plass, inkludert 15 prosent buffer mot uforutsette ting som dukker opp under byggingen. I tillegg er det allerede gitt flere millioner, og kommet lovnader om per penger fra s\u00e5 vel n\u00e6ringsliv som private. Totalkostnaden er 256 millioner kroner. Vi har fulgt prosjektet i flere \u00e5r. Helt siden starten. N\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 bringe saken et steg videre. Banksjefene Roar Myrstad og Roger Hansen SKISSE: Slik tar \u00abHimmelbl\u00e5\u00bb seg ut sett mot Torolvsgate. Til h\u00f8yre Rica hotell. Tviler p\u00e5 \u00e5pningsdato i Sandnessj\u00f8en SKISSE: L2 ARKITEKTER KULTURHUS: Tre av fire tror ikke den skisserte \u00e5pningsdatoen i juni 2014 for kulturhus og badeland i Sandnessj\u00f8en vil holde. Polarfakta stilte 14. juni f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til 400 innbyggere i Alstahaug: \u00abKulturhuset med badeland i Alstahaug er planlagt \u00e5pnet i mai/juni Forventer du at kulturhuset \u00e5pner som planlagt i mai/juni 2014, eller forventer du at kulturhuset \u00e5pner senere enn mai/juni 2014?\u00bb P\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let svarte 75 prosent at de tror bygget \u00e5pner senere enn mai/juni Bare 18 prosent av de spurte tror tidsplanen vil holde. Resten svarte vet ikke.\n\n\n\n9 Helgelands Blad 27. juni 2011 NYHETER 9 INNSJEKK: Grethe Solhaug fra Gj\u00f8vik sjekker inn til Oslo p\u00e5 Stokka hos ekspedit\u00f8r Kim Wennberg. Direkterute til Oslo \u00e5pnet mandag FOTO: MORTEN HOFSTAD Historisk p\u00e5 Stokka SAMFERDSEL: For f\u00f8rste gang er det mulig \u00e5 fly direkte mellom Stokka og Gardermoen. Morten Hofstad Wider\u00f8e skal selge billetter p\u00e5 direkteruta i l\u00f8pet av sommeren. Vi er godt forn\u00f8yd med salget s\u00e5 langt, sier informasjonssjef Silje Brandvoll i Wider\u00f8e. Time og trekvart Fire ukentlige rundturer fram til 14. august betyr at flyselskapet kan selge inntil billetter til og fra Sandnessj\u00f8en. Flyet bruker en time og 45 minutter p\u00e5 turen. Vi ser at turisttrafikken p\u00e5 Helgeland har tatt seg kraftig opp sommerstid. Wider\u00f8e kan ikke skape ettersp\u00f8rselen, men vi har f\u00e5tt anledning til \u00e5 svare p\u00e5 den gode jobben som er gjort i regionen, sier Brandvoll. Sommer-rute Oslo-Sandnessj\u00f8en skal flys i perioden 27. juni august. Avgang fra Oslo blir kl mandag, torsdag, fredag og kl p\u00e5 s\u00f8ndager. Returen fra Sandnessj\u00f8en blir kl mandag, torsdag, fredag og kl p\u00e5 s\u00f8ndager. Wider\u00f8e vil forel\u00f8pig ikke si s\u00e5 mye om hvorvidt det er aktuelt \u00e5 knytte Sandnessj\u00f8en opp til Osloavgangene fra Br\u00f8nn\u00f8ysund p\u00e5 mer permanent basis. Omkom ved Grong OMKOM: Det var den 22 \u00e5r gamle Harald Jurij Haakstad Larsen, bosatt i Arendal som omkom i trafikkulykken i elva Sand\u00f8la i Grong. 22-\u00e5ringen har n\u00e6r tilknytning til Sandnessj\u00f8en og Nesna. N\u00f8detatene fikk melding klokken fredag ettermiddag om utforkj\u00f8ringen p\u00e5 fylkesvei 74 mellom Grong og Lierne. Det satt to personer inne i bilen som kj\u00f8rte av veien og havnet p\u00e5 taket i elva. Begge ble berget opp p\u00e5 land. Den andre personen i bilen ble sendt til sykehus i luftambulanse. Skadene hennes blir av politiet beskrevet som moderate. To menn i 30-\u00e5rene ble s\u00f8ndag morgen p\u00e5grepet p\u00e5 Nesna, siktet for \u00e5 ha kj\u00f8rt en bil i gr\u00f8fta i alkoholp\u00e5virket tilstand. F\u00f8rerkortene er beslaglagt. Vil ha register og kultur i sentrum NYBYGG: Kommunestyret i Br\u00f8nn\u00f8y \u00f8nsker \u00e5 samle b\u00e5de Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene og kulturhuset i sentrum. Bente Milde, Morten Hofstad Inntil fredag var Br\u00f8nn\u00f8ys offisielle politikk at kulturhuset skal realiseres som en konferansesal i direkte tilknytning til Thon hotell. Etter engasjement fra Br\u00f8nn\u00f8y kommune foreligger det n\u00e5 forslag om \u00e5 trekke kulturhuset ut av Thon hotell og fram til Schr\u00f8dersplass. Andre kan g\u00e5 foran Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene har i byutviklingsrapporten med midlertidige skisser fra Cubus PLANLAGT: Her var det planlagt \u00e5 legge kulturhus i samarbeid med Thon. N\u00e5 foreligger det byutviklingsrapport bestilt av Br\u00f8nn\u00f8y kommune hvor tomten foresl\u00e5s brukt av Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene alene. FOTO: BENTE MILDE AS/Haltenbanken AS, f\u00e5tt hele arealet som kulturhuset tidligere var tiltenkt. Br\u00f8nn\u00f8y kommunestyre er n\u00e5 utfordret p\u00e5 \u00e5 ta stilling til den nye foresl\u00e5tte lokalisering av registre og kulturhus. Fylkesr\u00e5d Marit Tennfjord har gitt l\u00f8fte om 20 millioner statlige kroner til det opprinnelige kulturhusprosjektet som Br\u00f8nn\u00f8y har presentert i samarbeid med Olav Thon. Br\u00f8nn\u00f8y kan endre p\u00e5 kulturhusprosjektet uten \u00e5 miste tilskuddet, men det m\u00e5 foreligge et vedtatt prosjekt med mellomfinansiering f\u00f8r fylket kan utbetale de statlige kulturhusmidlene. Hvis andre er klar med godkjente kulturhusplaner f\u00f8r Br\u00f8nn\u00f8y kan de g\u00e5 foran, sier Tennfjord. G\u00e5r for sentrum Kommunestyret vedtok tirsdag kveld at de \u00f8nsker nybygg for Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene i sentrum, i tr\u00e5d med forslaget fra arkitektene. Registrene selv har sendt en utredning av plassering av nybygg tilbake til konsulentfirmaet. Dermed er sp\u00f8rsm\u00e5let om en samlokalisering av registre, kulturhus, hotell, og park fortsatt avhengig av hva blant andre Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene bestemmer seg for. Forprosjekter skal utarbeides i l\u00f8pet av h\u00f8sten, if\u00f8lge Br\u00f8nn\u00f8ysunds Avis.\n\n\n\n10 10 NYHETER Helgelands Blad 27. juni 2011 Ser mulighete SKAPER VERDIER: Det er ikke treslaget som er viktig, men \u00e5 f\u00e5 til noe, \u00e5 skape verdier, sier skogeier Reidar Meisfjord. Kari-Ann Dragland Stangen Fredag fikk far og s\u00f8nn, Reidar og Svein Erling Meisfjord i Sandnessj\u00f8en, bes\u00f8k av deltakerne p\u00e5 Sitkadagene i Alstahaug. De viste fram en skog hvor sitka er nesten ener\u00e5dende, etter at siste felt med norsk gran ble hogd for et par \u00e5r siden. Hvorfor sitka? Det skulle du spurt forrige generasjon om, sier Reidar Meisfjord. For det var faren, Erling Meisfjord, som gikk i gang med \u00e5 plante i H\u00f8g\u00e5sen etter at myndighetene hadde oppfordret folk til \u00e5 skogkle landet. Dokumenterte kvalitet Pappa var interessert, og begynte \u00e5 plante. I 1964 var skogen ferdigplantet, forteller Reidar Meisfjord. Siden har han h\u00f8stet resultater av innsatsen; eldre bestander er hogd, og ny skog p\u00e5 vei opp. Skogen p\u00e5 H\u00f8g\u00e5sen leverte ogs\u00e5 t\u00f8mmer til et nasjonalt fors\u00f8ksrprosjekt som skulle dokumentere sitkagranas egenskaper som konstruksjonsvirke. Den viste at sitka holder like god kvalitet som vanlig gran. Men treslaget er ikke viktig. Hovedsaka er at de fikk til noe. De viste at sitka fungerer. Det er poenget. \u00c5 skape verdier, sier Reidar Meisfjord. Svenskene foran Verdiskaping var hovedtema for sitkadagene. If\u00f8lge styreleder i Skogselskapet, Johan C. L\u00f8ken, representerer sitkagran enorme muligheter, delvis p\u00e5 grunn av t\u00f8mmerverdi, men enda mer p\u00e5 grunn av klimaaspektet. Hvis vi planter sitka p\u00e5 en million dekar, f\u00e5r vi en merverdi av t\u00f8mmer p\u00e5 en milliard kroner. Om vi legger inn karbonbinding i regnestykket, betyr det en tilleggsverdi p\u00e5 milliarder, sa L\u00f8ken, og viste til svensk skogsatsing. Skogen er for dem det oljen er for oss, konstaterte L\u00f8ken, og fikk st\u00f8tte av f\u00f8rstekonsulent Gisle Skaret hos Fylkesmannen i Nordland. Svenskene p\u00f8ser penger inn i skogen. Vi har oljen og bryr oss ikke om fornybare ressurser. Men hva skal vi leve av n\u00e5r oljen tar slutt, spurte Skaret. Skogeierne klager over mindre inntekter enn f\u00f8r, men skogen er p\u00e5 mange m\u00e5ter Norges mest l\u00f8nnsomme n\u00e6ring. Med ei internrente p\u00e5 prosent gir den h\u00f8yere avkastning enn investeringer i olje og gass. Det b\u00f8r vi prate h\u00f8yere om, understreket Johan C. L\u00f8ken. Risikerer kollaps Innledningsvis var det sitkagranas venner som hadde ordet. Fredag slapp flere kritikere til. For det nordamerikanske treslaget er ikke like godt likt av alle, og n\u00e5 arbeider myndighetene med en forskrift som vil legge strenge begrensninger p\u00e5 framtidig bruk av sitka for \u00e5 bevare artsmangfoldet. Om noen arter forsvinner, har det ikke alvorlige f\u00f8lger. Men forsvinner mange arter, kan det biologiske mangfoldssystemet kollapser. Hvis vi planter dekar sitka vil kostnadene for milj\u00f8et blir for store, utdypet milj\u00f8vernsjef i Nordland, Roar H\u00f8gs\u00e6t, og viste til sitkaens evne til \u00e5 spre seg. Erfaringer fra Statens naturoppsyn forteller om fr\u00f8 som overlever lenge. Dermed m\u00e5 vi inn og fjerne planter gang p\u00e5 gang. P\u00e5standen fikk forsker Bernt-H\u00e5vard \u00d8yen til \u00e5 reagere. Kan du dokumentere det, spurte \u00d8yen, som har forsket p\u00e5 naturlig gjenvekst i en \u00e5rrekke. Fr\u00f8 er ferskvare, og overlever maksimalt ett \u00e5r i jorda. Myndighetene m\u00e5 opps\u00f8ke forskermilj\u00f8ene for \u00e5 f\u00e5 kunnskap, ikke basere seg p\u00e5 vitnesbyrd fra tilfeldige oppsynsmedarbeidere, sa \u00d8yen. En katastrofe Temperaturen steg ytterligere da en tilh\u00f8rer gikk ut mot utilgjengelige sitkabestander, og trakk fram \u00c5sen i Sandnessj\u00f8en og Lauv\u00f8ya i D\u00f8nna som skrekkeksempler. Situasjonen p\u00e5 Lauv\u00f8ya er en katastrofe. Det er plantet uten plan. Det foreg\u00e5r ingen tynning eller hogst. Skogbunnen er en d\u00f8d \u00f8rken, sa vedkommende. Det er like uframkommelig der det vokser bj\u00f8rkekratt og h\u00f8yt gress. De omr\u00e5dene er ikke brukbare til noe som helst, svarte Veronica Wiig, og dermed fikk seminardeltakeren med r\u00f8tter p\u00e5 Lauv\u00f8ya siste ord i debatten. Dro til sj\u00f8s for \u00e5 se skog SITKASAMLING: De m\u00f8ttes for \u00e5 dr\u00f8fte sitkagran, men skogfolket dro p\u00e5 sj\u00f8en for \u00e5 feire sankthans. Kari-Ann Dragland Stangen V\u00e6ret kunne v\u00e6rt bedre da de startet turen torsdag ettermiddag og d\u00e9t ble det. M/S \u00abGamle Helgeland\u00bb var knapt kommet ut p\u00e5 fjorden f\u00f8r skyene gikk opp i r\u00f8yk. Dermed foregikk det aller meste av turen rundt D\u00f8nna i str\u00e5lende solskinn. Helt fantastisk, konstaterte forn\u00f8yde deltakere. Skogplanting midtfjords Mange av dem befinner seg til daglig p\u00e5 Helgeland, men sitkadagene samlet ogs\u00e5 deltakere fra andre deler av landet; skogeiere, skolefolk, en sitkaentusiast og en forsker, representanter for kommunale og statlige myndigheter, en n\u00e6ringspolitisk sjef, fylkesskogmestere, r\u00e5dgivere, samt styreleder i Det norske skogselskap, tidligere landbruksminister Johan C. L\u00f8ken. Vi var p\u00e5 Sortland i forbindelse med \u00e5rsm\u00f8tet i Skogselskapet i fjor. Det var flott der ogs\u00e5, men det er ikke til \u00e5 komme bort fra at det regnet der, konstaterte sistnevnte underveis p\u00e5 turen torsdag ettermiddag og kveld, en tur som til tross for at den foregikk n\u00e6rmere tareskog enn sitkagran ogs\u00e5 hadde faglig form\u00e5l. I tillegg til \u00e5 nyte en helgelandsnatur som viste seg fra sin aller beste side, fikk passasjerene nemlig se resultatet av skogreising n\u00e6r sagt i fj\u00e6resteinene p\u00e5 ytre Helgeland. Dr\u00f8m i oppfyllelse? \u00abGamle Helgeland\u00bb seg sakte forbi blant andre \u00f8ya Finnkona, som Helgeland Skogselskap begynte \u00e5 kle med skog for 105 \u00e5r siden. Opprinnelig ble det plantet \u00abalminnelig gran og furu\u00bb, men ogs\u00e5 bus- SITKA I S\u00d8KEREN: M/S \u00abGamle Helgeland\u00bb passerer Finnkona. Deltakere p\u00e5 sitkadagene i Alstahaug fotograferer ivrig. kfuru, edelgran \u00absamt lidt sibirsk l\u00e6rke, bjerk og rogn\u00bb, som \u00d8rnulf Kibsgaard skriver i heftet \u00abFinnkona\u00bb med undertittelen \u00abSkogs\u00f8y og historie i skipsleia\u00bb. F\u00f8rst p\u00e5 1960-tallet ble det bestemt at det skulle gj\u00f8res fors\u00f8k med sitkagran p\u00e5 Finnkona. Det ble satt sitkaplanter. Erfaringene har if\u00f8lge Kibsgaard v\u00e6rt over all forventning. \u00abI v\u00e5rt klima er det bare sitkagran som virkelig finner seg til rette som produksjonstre. Kanskje pionerenes dr\u00f8m om fine skoger p\u00e5 denne \u00f8ya likevel skal g\u00e5 i oppfyllelse. Verdifull erfaring er i alle fall h\u00f8stet p\u00e5 Finnkona\u00bb, konstaterer den tidligere fylkesskogmesteren. Viktig ressurs Sitkagran utgj\u00f8r en formidabel ressurs, som vi ikke helt har oppfattet viktigheten av. Den produserer det titjuedobbelte pr. dekar av det vi er vant med p\u00e5 v\u00e5re trakter, framholdt Skogselskapets styreleder, Johan C. L\u00f8ken fra Elverum, i sitt innlegg p\u00e5 sitkadagene i Alstahaug etter at deltakerne var tilbake p\u00e5 landjorda i Sandnessj\u00f8en. I tillegg har treslaget langt st\u00f8rre effekt p\u00e5 klimaet enn mange andre treslag p\u00e5 grunn av sin evne til \u00e5 binde karbon. D\u00e9t var ogs\u00e5 ett av temaene L\u00f8ken tok opp i l\u00f8pet av det to dager lange arrangementet. Det gjorde han med utgangspunkt i rapporten Samfunnsmessige gevinster av skogreising med sitkagran, som styrelederen selv har tatt initiativet til \u00e5 f\u00e5 utarbeidet. KAMERASJEKK: Ble det brukbare fotograferer SKOGKLEDD: Helgeland Skogselskap begynte \u00e5 plante skog p\u00e5 Finnkona i 1906.\n\n\n\n11 NYHETER r i sitka Helgelands Blad 27. juni NYTTIG: Det er arrangementer som dette som m\u00e5 til. Men det er synd det ikke er s\u00e5 f\u00e5 praktiske skogbrukere til stede. Tilbudet har v\u00e6rt for d\u00e5rlig markedsf\u00f8rt, mener skogeier Reidar Meisfjord i Sandnessj\u00f8en. FOTO: KARI-ANN DRAGLAND STANGEN? Journalist Per Fossheim (n\u00e6rmest) fra Norsk Skogbruk, og fylkesskogmester Gunnar Nygaard sjekker resultatet. ALLE FOTO: KARI-ANN DRAGLAND STANGEN L\u00c6RERIKT, og en fantastisk tur, sa Vibeke Husby fra Direktoratet for naturforvaltning. RUNDTUR: Det var opprinnelig meningen \u00e5 holde seg p\u00e5 Alstenfjorden, men arrang\u00f8rene ombestemte seg. Dermed ble det sankthanstur rundt D\u00f8nna. MIDTSOMMER: Rundt 50 tilbrakte sankthansaften p\u00e5 \u00abGamle Helgeland\u00bb med utsikt blant annet til b\u00e5l p\u00e5 land.\n\n\n\n\n\n13 NYHETER Helgelands Blad 27. juni Siste tilskudd til kameraaksjon Gir ei krone for hver ranv\u00e6ring NYTT BIDRAG: Ranapolitikerne bevilget ei krone pr. innbygger. Det betyr rundt kroner til varmes\u00f8kende kamera p\u00e5 redningssk\u00f8yta \u00abSkuld\u00bb. Kari-Ann Dragland Stange De mobiliserte seint, men godt. For f\u00e5 dager siden kom meldingen om at kommunestyret i Rana hadde bevilget ei krone pr. innbygger il innsamlingsaksjonen for varmes\u00f8kende kamera p\u00e5 R/S \u00abSkuld\u00bb. Dermed ble det etter alt \u00e5 d\u00f8mme ranv\u00e6ringene som satte strek for kameraaksjonen. Initiativtaker til innsamlingen, sandnessj\u00f8mannen Kjell Olav Johansen, har ikke n\u00f8yaktig oversikt over hvor mye penger han har f\u00e5tt inn. Det dreier seg antakelig om i overkant av kroner. M\u00e5let var Vi har i alle fall nok, sier den pensjonerte redningssk\u00f8- R/S \u00abSkuld\u00bb ved kai hos Marine Harvest i Her\u00f8y. Men siste bidrag til innsamlingsaksjonen kom fra Rana. FOTO: KARI-ANN DRAGLAND STANGEN yteskipperen, som regner med at bevilgningen faktisk var siste bidrag. Hjelper lofotv\u00e6ringer Han tror uansett ikke det vil by p\u00e5 problemer \u00e5 f\u00e5 avsetning for pengene. Opprinnelig hadde han tenkt seg at et eventuelt overskudd kunne g\u00e5 till en tilsvarende aksjon for R/S \u00abRuth Opsahl\u00bb. S\u00e5 bestemte fylkestinget i Nordland seg for \u00e5 spandere kamera p\u00e5 sistnevnte. Dermed er det klart at et overskytende bel\u00f8p fra aksjonen g\u00e5r til \u00e5 anskaffe et tilsvarende kamera p\u00e5 R/S \u00abKaptein Skaugen\u00bb. Den befinner seg i Svolv\u00e6r, mens de to andre vekselvis er stasjonert i Tr\u00e6na og Bod\u00f8. Lofotv\u00e6ringene har alle- rede startet innsamling til form\u00e5let, sier Johansen, og har ingenting imot \u00e5 gi ei h\u00e5ndsrekning til naboer i nord. For Lofothavet er nesten for hjemlige farvann \u00e5 regne for fiskere og andre sj\u00f8farende fra Helgeland. Kameraet er kommet Johansen er storforn\u00f8yd med resultatet av innsamlingen, men ikke helt i m\u00e5l. For n\u00e5 gleder han seg til arbeidet med \u00e5 montere kameraet starter to-tre m\u00e5neder tidligere enn han opprinnelig hadde h\u00e5pet. Det skjer i neste uke, n\u00e5r \u00abSkuld\u00bb er tilbake p\u00e5 Helgeland etter et opphold i Bod\u00f8. Kameraet er allerede kommet til Sandnessj\u00f8en. Det befinner seg hos Arne Bj\u00f8rnvold AS, som st\u00f8tter innsamlingen ved \u00e5 utf\u00f8re monteringsarbeidet gratis, forteller redningssk\u00f8yteskipperen. Arbeidet vil antakelig ta ei ukes tid. Imens vil redningssk\u00f8yta bli liggende i Sandnessj\u00f8en, og ha beredskap som vanlig. det rolige hj\u00f8rnet pondus\n\n\n\n14 Suser videre \u00f8 14 SPORT Helgelands Blad 27. juni 2011 SPORT Send sportstips til Helgelands Blad: Tosifret for Mo IL FOTBALL: Mo IL sendte Lands\u00e5s hjem med ti baklengsm\u00e5l denne helga da de vant sin3. divisjonskamp 10-1 mot Lands\u00e5s. Mo IL ledet 3-0 ved pause, og startet andre omgang bra. Kvarteret ut i andre omgang fikk gjestene utvist sin keeper p\u00e5 5-0, den p\u00e5f\u00f8lgende straffen av Remi Jakobsen ga 6-0, skriver Rana Blad. Skaffet seg luke p\u00e5 tabelltoppen TABELLTOPP: Sandnessj\u00f8en suser videre \u00f8verst p\u00e5 tabellen etter 4-1 over Sortland. Men trener Kenneth Karlsen vil ikke spisse ambisjonene mot opprykk. Leif Steinholt SIL-Sortland 4-1 Tabelleder Sandnessj\u00f8en tok en sterk seier over toer Sortland i 3. divisjonsoppgj\u00f8ret hjemme p\u00e5 Stamnes Arena l\u00f8rdag ettermiddag. 4-1 ble sluttresultatet, etter 2-0 til pause. Sandnessj\u00f8en har dermed sikret seg ei luke p\u00e5 tre poeng ned til Mo og fire til Sortland, som falt til tredjeplass etter l\u00f8rdagens tap. G\u00e5r for opprykk? Trener Kenneth Karlsen holder allikevel igjen n\u00e5r han f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om laget har spisset m\u00e5lsetninga og g\u00e5r for opprykk. Vi har en ambisjon om \u00e5 vinne hver kamp, men har et t\u00f8ffere h\u00f8stprogram enn de TABELLEN FOTBALL 3. div. menn, H\u00e5No Junkeren - Harstad Mo - Lands\u00e5s 10-1 SIL - Sortland 4-1 Lofoten - Bod\u00f8 Glimt Sandnessj\u00f8en Mo IL Sortland Mosj\u00f8en Lofoten Bod\u00f8/Glimt Fauske/Sprint Harstad Innstranden Lands\u00e5s St\u00e5lkameratene Junkeren INNSATS:Vegard Theting kjempet hardt i angrep, og ble bel\u00f8nnet med scoring. hardeste motstanderne. Og allerede onsdag har vi en viktig bortekamp mot St\u00e5lkameratene, sier Karlsen. Dessuten m\u00e5 vi ha opptelling og se hvor mange spillere som forsvinner til h\u00f8sten. Det er allerede klart at forsvarsklippe Stig Edvardsen ikke kan spille hele h\u00f8stsesongen for SIL, p\u00e5 grunn av studier i Thailand Scoret to Sortland skapte noen halvfarligheter fra h\u00f8yrekanten i begynnelsen av kampen l\u00f8rdag. Men etter 18 minutter var det klart for hjemmeledelse. Stian Theting spilte fram bror Vegard, som traff pent fra rundt 20 meter og s\u00e5 ballen duppe over keeper og i m\u00e5l. Tjue minutter seinere sto KAMPFAKTA Sandnessj\u00f8en-Sortland 4-1 (2-0) 3. divisjon, avdeling 11 (H\u00e5No) Stamnes Arena, l\u00f8rdag M\u00e5l: 1-0 Vegard Theting (18 min.), 2-0 Glenn Andre Pedersen (38 min.), 3-0 Stian Theting (46. min, straffe), 3-1 Marius J\u00f8rgensen (60 min.), 4-1 Pedersen (70 min.) Sandnessj\u00f8en:Tom Wennberg Mads Knutsen, Lars Ottestad, Stig Edvardsen, Mats Krokstrand, Per Styve (Asgeir Salamonsen fra 82.), Stian Theting, Ole Richter Jonsen (Marius Kirkhus fra 77.), Thor Aage Pleym Evensen (Mohammed Joof fra 65.), Vegard Theting, Glenn Andre Pedersen Gult kort: Glenn A. Pedersen, Mads Knutsen, Sandnessj\u00f8en, Jonathan Barlow, Julian Alonsus, Arild Stoltz, Sortland Dommer: Frans Oskar Myrvang, Gruben Tilskuere: Cirka 250 SEIER IGJEN: Sandnessj\u00f8en tok en sterk seier 4-1 over Sortland l\u00f8rdag. Glenn Andre Pedersen var stadig farlig framp\u00e5. det 2-0, da Vegard Theting sendte angrepsmakker Glenn Andre Pedersen presist igjennom. Fra h\u00f8yre side foran m\u00e5l la han ballen kontrollert over og til venstre for Sortlands gode keeper Thomas Brun. Like etter kunne det st\u00e5tt 3-0, da Thor Aage Pleym Evensen traff godt p\u00e5 et frispark som Brun i full strekk fikk sl\u00e5tt i tverrliggeren oppe ved krysset og ut til corner. Og sekunder f\u00f8r pause br\u00f8t Per Styve h\u00f8yt p\u00e5 banen, og fikk av g\u00e5rde et skudd som sneiet tverrliggeren. Hardt straffet Men det skulle ikke g\u00e5 lenge av andre omgang f\u00f8r m\u00e5let kom. Ett minutt, n\u00e6rmere bestemt. Stig Edvardsen slo et langt frispark inn i feltet. Der traff ballen en Sortland-spiller i overarmen, og dommer Frans Oskar Myrvang bl\u00e5ste for straffespark. En sikker Stian Theting sendte keeper til venstre og ballen til h\u00f8yre. 3-0\\! Etter scoringa falt SIL litt tilbake i intensitet og kvalitet. Det ga rom for Sortland, og etter en time kombinerte gjestene seg gjennom hjemmeforsvaret. Ballen endte hos en totalt umarkert Marius J\u00f8r-\n\n\n\n15 Helgelands Blad 27. juni 2011 SPORT 15 Hjemmetap for Korgen FOTBALL: Ole Martin Akselsen og Korgen m\u00e5tte innse at det ble et nytt hjemmetap i 4. divisjonskampen mellom Korgen og Tverlandet. Gjestene vant 2-1. Etter 0-0 ved pause gikk Tverlandet opp til 2-0 f\u00f8r Korgen reduserte mot slutten ved Are Stenvoll, skriver Rana Blad. Tok revansje fra i fjor FOTBALL: Leirfjord sitt jentelag tok revansje fra fjor\u00e5ret, da de slo N\u00e6r\u00f8y 1-0, og ble det eneste lokale vinnerlaget i \u00e5rets Kippermocup i Mosj\u00f8en. Det f\u00f8les veldig bra\\! Vi r\u00f8k ut p\u00e5 corner mot dem i fjor, forteller Matchvinner Martine S\u00f8rvig til Helgeland Arbeiderblad. verst SILFOTBALL.NO: Stian Breyholtz (til venstre) ble ropt ut p\u00e5 banen i pausen i kampen mellom Sandnessj\u00f8en og Sortland l\u00f8rdag. Her fikk han takk og blomster av Tor Kenneth Rostad for sin innsats som mannen bak SIL Fotballs veldrevne hjemmeside, silfotball.no. BEGGE FOTO: LEIF STEINHOLT GUTTENE I GRILLR\u00d8YKEN: Marvin Michaelsen (til h\u00f8yre) og B\u00f8rge Ness fra Ica s\u00f8rget for rykende ferske grillvarer til publikum p\u00e5 Stamnes Arena da Sandnessj\u00f8en m\u00f8tte Sortland l\u00f8rdag. Tar en kamp om gangen Leif Steinholt Denne gangen ble det imidlertid ikke m\u00e5l for spissen. keeper, og brukte kraft og en lang fot da han styrte ballen i buret. B\u00e5de Pedersen og Vegard Theting hadde flere gode muligheter til \u00e5 score. I den andre enden ryddet forsvaret godt opp, mens Tom Wennberg leverte en st\u00f8dig jobb mellom stengene. Til slutt kunne et entusiastisk hjemmepublikum p\u00e5 rundt 250 reise seg og gratugensen, som enkelt kunne redusere til 3-1. Rykket seg l\u00f8s Men Sortland-offensiven varte ikke lenge. Et fysisk sterkere og mer robust SIL kjempet til seg initiativet igjen, og med 20 minutter igjen var det klart for 4-1. Glenn Andre Pedersen rykket seg l\u00f8s fra en forsvarer og satte fart mot m\u00e5l, passerte BEGGE FOTO: LEIF STEINHOLT lere de gule og bl\u00e5 med velfortjent st\u00e5ende applaus. Maler dem i senk Trener Kenneth Karlsen oppsummerte det han var mest forn\u00f8yd med slik: Vi har bra uttelling. Og vi maler dem i senk etter hvert. OPPRYKK: Tom\u00e5lsscorer Glenn Andre Pedersen ble k\u00e5ret til dagens SIL-spiller mot Sortland. Men han nekter \u00e5 ta av i forhold til det mange n\u00e5 retter blikket mot: Et mulig opprykk til 2. divisjon. Jeg tror vi er ganske enige i laget om \u00e5 ta en kamp om gangen. Det er fortsatt en lang veg \u00e5 g\u00e5, sier Pedersen til Helgelands Blad. S\u00e5 opprykk er ikke et tema i spillergruppa? Nei. Det er n\u00f8kkelen. Hvis vi begynner \u00e5 snakke om det, butter det fort imot. To m\u00e5l til tross: Pedersen mener han burde scoret flere. Og nevner f\u00f8rst midtstopperne Stig Edvardsen og Lars Ottestad n\u00e5r han skal dele ut ros etter l\u00f8rdagens kamp. Vi st\u00e5r bra sammen som TO PINNER: Glenn Andre Pedersen scoret to mot Sortland, men mener det er for tidlig \u00e5 snakke om opprykk. FOTO: LEIF STEINHOLT et lag, og f\u00e5r til mange gode brudd, sier han. D\u00f8nna-gutten Pedersen har ei fortid som inneholder aldersbestemte landslag, Bod\u00f8/Glimt og Bergensklubben Fyllingen. Og han vet om at andre klubber har ham i kikkerten i dag. N\u00e5 er det SIL som gjelder ut \u00e5ret. S\u00e5 f\u00e5r vi se, sier Glenn Andre Pedersen.\n\n\n\n16 16 SPORT Helgelands Blad 27. juni 2011 Flott 42-\u00e5rsdag OSLO: Jeg er mest forn\u00f8yd med at vi hadde en kanonavslutning og kom inn under 16 timer. Det var ogs\u00e5 deilig at vi kom inn en time f\u00f8r jeg fylte \u00e5ret, sier Trond Nilssen. Svein Halvor Moe Sandnessj\u00f8en-gutten hadde en spesiell inngang til 42- \u00e5rsdagen. Trond tilbrakte nemlig helga p\u00e5 sykkelsetet. L\u00f8rdag morgen satte han seg p\u00e5 tohjulingen og tr\u00e5kket til Oslo. Det gjorde han sammen med to treningskamerater og Mosj\u00f8en sykkelklubb. Gruppa hadde som m\u00e5lsetning \u00e5 komme inn under 16 timer. Han var f\u00f8r start inneforst\u00e5tt med at det var mye som m\u00e5tte klaffe for at de skulle f\u00e5 se 15- timerstallet. Klokkene hadde g\u00e5tt i 15 timer og 52 minutter da Nilssen og de beste Mosj\u00f8en-syklistene trillet i m\u00e5l. Det til tross for at de l\u00e5 rundt ti minutter bak skjemaet da de passerte Eidsvoll og hadde sju-\u00e5tte mil igjen. Klarte m\u00e5lsetting Jeg hadde som sagt f\u00f8lelsen av at det gikk fort mot slutten. Det var artig \u00e5 bidra til at vi klarte m\u00e5lsetningen, sa Trond da kraftanstrengelsen var over. Han kunne konstatere at de mot slutten holdt over 40- kilometer i timen i gjennomsnittsfart. Sterkt med tanke p\u00e5 at guttene p\u00e5 det tidspunktet hadde nesten 500-kilometer i beina. Ken Tollaksen og Tronds bror Raymond Nilssen KJ\u00d8RTE FORT:Trond Nilssen, Raymond Nilssen og Ken Tollaksen gjorde en flott figur i Den store Styrkepr\u00f8ven. Trekl\u00f8veret kj\u00f8rte friskt og fikk en god tid. FOTO: SVEIN HALVOR MOE satt ogs\u00e5 i det samme feltet. Trekl\u00f8veret fikk dokumentert at det ogs\u00e5 i Sandnessj\u00f8en er gutter som er kapable til \u00e5 sykle fort. Guttene hadde et bra treningsgrunnlag da de p\u00e5 morgenkvisten tok fatt p\u00e5 de 540-kilometerne. Godt forberedt Du merker at det er noe p\u00e5 gang n\u00e5r du v\u00e5kner og gj\u00f8r unna de siste forberedelsene. V\u00e6ret er naturligvis det st\u00f8rste spenningsmomentet n\u00e5r det n\u00e6rmer seg start. Det er stor forskjell p\u00e5 \u00e5 sykle i regn og motvind og pent v\u00e6r med gunstige vindforhold. N\u00e5r det er sagt s\u00e5 er 54 mil langt uansett hvordan man snur og vender p\u00e5 det, sier Trond. Han og de to andre Sandnessj\u00f8guttene lot seg trigge da det poppet opp et interessant opplegg i forbindelse med landets lengste og mest prestisjefylte turritt. De var ikke s\u00e6rlig tunge \u00e5 be da mosj\u00f8v\u00e6ringene inviterte dem med i den beste styrkepr\u00f8ve-gruppa. Oppkj\u00f8ring Det er langt lettere \u00e5 holde trykket og motivasjonen oppe p\u00e5 trening s\u00e5 lenge du har satt deg konkrete m\u00e5l. Deltakelsen i Den store Styrkepr\u00f8ven har bidratt til \u00e5 holde niv\u00e5et oppe p\u00e5 trening de siste ukene og m\u00e5nedene. Jeg har i l\u00f8pet av vinteren tilbakelagt mellom og kilometer. Polarsirkelrittet var en del av oppkj\u00f8ringen. I tillegg har jeg kj\u00f8rt en del kortere ritt for \u00e5 f\u00e5 fart i kroppen. Vi hadde noen punkteringer og uhell underveis. Men det var ikke mer enn det man m\u00e5 ta h\u00f8yde for i et s\u00e5 langt ritt. Det fungerte bra for mitt vedkommende fra start til m\u00e5l. Jeg var aldri inne p\u00e5 tanken om \u00e5 gi opp, sier Trond Nilssen som da han kunne parkere sykkelen i Oslo. Siste kamp med gjengen FOTBALL: Bortsett fra to feilskj\u00e6r tidlig i sesongen har Nesna IL fullf\u00f8rt prikkfritt i \u00e5rets sesong. S\u00f8ndag ble Grand sendt hjem med 0-5 i bagasjen. Halvor Hilmersen Nesna - Grand 5-0 S\u00f8ndagens kamp var den siste f\u00f8r ferien og med seier vil NIL ligge p\u00e5 andre plass p\u00e5 tabellen, selv med en kamp mindre spilt. Det var dessuten den siste kampen for trekl\u00f8- veret Vetle Vinje, Anders Halland og Ulrik Berglann, som alle har preget Nesnafotballen de(t) siste \u00e5rene. Presset Nesna tr\u00f8kka skikkelig til fra start og etter ti sekunder barberte Vetle Vinje tverrliggeren med et tungt skudd, to minutter etterp\u00e5 var det stanga sin tur \u00e5 f\u00e5 kjenne lufttrykket. Med det var tempoet satt og Nesna sto h\u00f8yt, og presset hele den bakre fireren til Grand, samt trykket skikkelig til p\u00e5 midtbanen. Tut og kj\u00f8r ble det i annen omgang ogs\u00e5, med sjanser begge veier. Anders Halland kom ikke p\u00e5 banen etter pause, han hangler fortsatt med et vondt kne. Sivert Austvik erstattet Halland og gjorde sine saker bra, med gode pasninger og pondus i taklingene. Nil skulle score tre m\u00e5l til i denne omgangen, men det var ikke et resultat av veldig godt spill. Klassisk To av m\u00e5lene kom p\u00e5 feil av stressa forsvarsspillere, b\u00e5de Marius Lyng Danielsson og Vetle Vinje fikk gavepakker de ekspederte i m\u00e5l p\u00e5 godt vis. Tor Ivar Neppelberg satte sitt 98 Nesna m\u00e5l p\u00e5 klassisk vis for han. Han l\u00f8per p\u00e5 en stikker i bakrommet og med kraft og styrke skubber han unna det som kommer i veien for han, f\u00f8r han skyter ballen i langhj\u00f8rne. KNALLHARDT: Ulrik Berglann utnytter en feil hos Grand og m\u00e5ker inn sitt andre m\u00e5l for dagen. FOTO: HALVOR HILMERSEN\n\n\n\n17 NYHETER Helgelands Blad 27. juni Fosterforeldre er gode \u00e5 ha. Vi st\u00f8tter arbeidet med \u00e5 skaffe flere fosterhjem\\! Takk for at du \u00e5pner ditt hjem. fosterhjem.no M\u00e5lselv kommune er en levende bygdekommune med sine 6563 innbyggere. Kommunen er kjent for et stort aktivitetstilbud for hele familien, og har en m\u00e5lsetning om \u00e5 v\u00e6re ledende i Nord-Norge p\u00e5 opplevelsesbasert turisme, spesielt innenfor kultur- og naturopplevelser. Sterke kulturtradisjoner og engasjerte innbyggere kjennetegner M\u00e5lselv. N\u00e6ringslivet i kommunen domineres av tjenesteytende n\u00e6ringer, og s\u00e6rlig Forsvaret er viktig. Organisatorisk er M\u00e5lselv en toniv\u00e5kommune, hvor \u00f8verste ledelse best\u00e5r av r\u00e5dmann og to kommunalsjefer. Kommunen er sterk p\u00e5 interkommunalt samarbeid, og har en sentral beliggenhet kommunikasjonsmessig. De siste to \u00e5rene har kommunen hatt en gledelig befolknings\u00f8kning og fokus er n\u00e5 p\u00e5 en videre positiv utvikling av mulighetslandet M\u00e5lselv\\! Leder Engasjert Samhandlende Handlingsorientert Ansvarlig Tydelig Inspirerende Samlende Strategisk Analytisk Kommunikator Mulighetsorientert Relasjonsbyggende Stolt Energisk er viktige stikkord n\u00e5r mulighetslandet M\u00e5lselv s\u00f8ker ny R\u00c5DMANN Vi s\u00f8ker deg som kan lede og sikre en videre positiv utvikling av kommunen gjennom \u00e5 f\u00f8lge opp og gjennomf\u00f8re politiske vedtak. Strategisk ledelse, organisasjonsutvikling og \u00f8konomistyring vil v\u00e6re prioriterte oppgaver. Likes\u00e5 gjelder for kommunikasjon og samhandling med innbyggere, n\u00e6ringsliv og \u00f8vrige samarbeidspartnere. For fullstendig utlysningstekst se eller N\u00e6rmere opplysninger f\u00e5s ved \u00e5 kontakte ordf\u00f8rer Viggo Fossum, tlf , varaordf\u00f8rer Liv Helland Olsen, tlf , eller Bedriftskompetanse ved Marianne Telle, tlf eller Linn Sollund-Walberg, tlf Det vil bli utarbeidet s\u00f8kerliste i samsvar med bestemmelsene i offentlighetsloven 25. Hvis du mener \u00e5 ha grunnlag for \u00e5 f\u00e5 s\u00f8knaden unndratt offentlighet ber vi deg begrunne dette. S\u00f8knad registreres p\u00e5 S\u00f8knadsfrist 11. august 2011.\n\n\n\n18 18 REPORTASJE Helgelands Blad 27. juni 2011 HER\u00d8YDAGAN 2011 FOLKSOMT: Folk str\u00f8mmet til og gjorde \u00e5rets Her\u00f8ydagan til en kjempes Stor suksess p Et jevnt sig av bes\u00f8kende skapte et yrende folkeliv i omr\u00e5det rundt Her\u00f8yhallen hele helgen. Og med stor oppslutning om de mange arrangementene fra torsdag kveld til s\u00f8ndag ettermiddag, kan styret i foreningen Her\u00f8ydagan si seg str\u00e5lende forn\u00f8yd med \u00e5rets dager. Mange arrangementer Vi hadde mange arrangementer i \u00e5r, og det koster penger, s\u00e5 vi forventer ikke at alle g\u00e5r p\u00e5 alt. Likevel var det i underkant av 300 innbetalte publikummere b\u00e5de under fredagens kulturkveld og under l\u00f8rdagens hovedforestilling, som i \u00e5r var L\u00e5nkerevyen fra Tr\u00f8ndelag. VINNER: Mikael B\u00f8n\u00e5 var f\u00f8rstemann til \u00e5 fullf\u00f8re Solheim Rundt. LANDEVEISL\u00d8P: 47 deltakere stilte til start til \u00e5rets Solheim Rundt, over dobbelt s\u00e5 mange som i fjor. Suksessl\u00f8p I forkant av \u00e5rets dager har arrang\u00f8rene ogs\u00e5 fors\u00f8kt \u00e5 skape blest rundt det tradisjonsrike landeveisl\u00f8pet Solheim Rundt. Med ivrig markedsf\u00f8ring og forlokkende premier skulle deltakertallene \u00f8kes. Og med 47 l\u00f8pere som stilte til start var m\u00e5let n\u00e5dd. Over dobbelt s\u00e5 mange gjennomf\u00f8rte det 6 kilometer lange l\u00f8pet i \u00e5r som i fjor. Det ble slik vi hadde trodd. Resatsingen slo fullt ut. Og vi kommer enda sterkere tilbake neste \u00e5r, konstaterer styret. Og med l\u00f8pere i alderen 6 til 76 \u00e5r, kan man trygt si at alle aldersgrupper var representerte. 76 \u00e5r gamle Jorid Wiig stilte som eneste deltaker i klassen over 60 damer. Mikael B\u00f8n\u00e5 fra Visto IL for f\u00f8rst i m\u00e5l. Han gjennomf\u00f8rte l\u00f8pet p\u00e5 23 minutter og 50 sekunder. Raskeste kvinne ble Britt Ina Hals fra Leirfjord, som kom i m\u00e5l etter 26 minutter og 43 sekunder. Vinnerne fra hver klasse fikk v\u00e6re med Sel\u00f8y Kystferie p\u00e5 RIBtur s\u00f8ndag. I tillegg ble en deltaker trukket ut som vinner av en sykkel fra Her\u00f8y Sport og Fritid. Popul\u00e6rt foredrag En annen publikumssuksess var \u00e5rets foredrag, hvor utflyttede her\u00f8yfjerdinger Finn og Reidun Fagervik fortalte om sin jordomseiling. Med nesten 130 publikummere var det ikke et sete ledig under foredraget, og de lyttet interesserte mens ekteparet fortalte om de kilometerne de har ELDST: Jorid Wiig (76) var eldste deltaker i Solheim Rundt. tilbakelagt i seilb\u00e5ten S/Y Hilde. I juni 2008 la de ut f\u00f8rste gang for \u00e5 gj\u00f8re dr\u00f8mmen til virkelighet, og lot veien bli til mens de seilte. - Distansen tilsvarer hundre ganger Oslo K\u00f8benhavn, og vi har bes\u00f8kt over hundre steder, fortalte Finn og Reidun. De er begge f\u00f8dt og oppvokst p\u00e5 Her\u00f8y, men flyttet i 1972, og bor og jobber i Oslo. Seilturen har de tatt i to etapper, og b\u00e5ten ligger n\u00e5 i havn i Singapore, klar for neste etappe som de skal i gang med i l\u00f8pet av neste \u00e5r. Unik dugnads\u00e5nd Som vanlig er det mange frivillige som har stilt opp for at det fire dager lange arrangementet skulle g\u00e5 som smurt, og styret kan ikke f\u00e5 rost dem nok. Det er tre grupper vi m\u00e5 takke: Dugnadsgjengen, sponsorene, og publikum. Som vanlig har vi ingen problemer med \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 stille opp. Dugnads\u00e5nden i Her\u00f8y er JORDOMSEILING: Finn og Reidun Fagervik har vendt hjem til Her\u00f8y for \u00e5 fortelle om sine opplevelser p\u00e5 jordomseiling med seilb\u00e5ten S/Y Hilde. VELLYKKET: Styret i foreningen Her\u00f8ydagan er str\u00e5lende forn\u00f8yd med helgens arrangementer. Bak fra venstre: Jan Nikolaisen, \u00c5ge Johansen, Britt Anne Karlsen og Johnny Birger Hansen. Foran: Kjell Ingen Jakobsen og Assrunn Paulsen. unik. Folk stiller opp \u00e5r etter \u00e5r. Enkelte m\u00e5 vi nesten jage hjem, sp\u00f8ker de. Det er nok mange som ser p\u00e5 Her\u00f8ydagan som sitt arrangement. Styret skryter ogs\u00e5 av at hele Her\u00f8y slutter opp om dagene. Kretstenkningen har sakte, men sikkert forvitret, og det synes jeg er kjempepositivt, konstaterer \u00c5ge Johansen. Tekst og foto: Therese Larsen sakte, men sikkert forvitret, og det synes jeg er kjempepositivt, konstaterer \u00c5ge Johansen. Tekst og foto: Therese Larsen PUBLIKUM: Som vanlig str\u00f8mmet de bes\u00f8kend\n\n\n\n19 REPORTASJE Helgelands Blad 27. juni uksess for arrang\u00f8rene. \u00e5 Her\u00f8y DANS: L\u00f8perne varmet opp med Zumba f\u00f8r Solheim Rundt. Arrang\u00f8rene har jobbet iherdig for \u00e5 skape blest om landeveisl\u00f8pet. e til Her\u00f8ydagan. Det var liv og r\u00f8re i omr\u00e5det rundt Her\u00f8yhallen hele helgen.\n\n\n\n20 20 REPORTASJE Helgelands Blad 27. juni 2011 HER\u00d8YDAGAN 2011 \u00c5PNING: Her\u00f8ydagan \u00e5pnet med en feiring av lokalt kultur- og n\u00e6ringsliv. N\u00e6ringspris til driftig gr\u00fcnder Torbj\u00f8rn Grimstad ble be\u00e6ret med Her\u00f8y kommunes f\u00f8rste n\u00e6ringspris da Her\u00f8ydagan \u00e5pnet med kulturkveld fredag. N\u00e6ringslivet er det som er mest avgj\u00f8rende for vekst og utvikling i kommunen, sa ordf\u00f8rer Arnt Frode Jensen, f\u00f8r han annonserte Grimstad som vinner av prisen. Nysatsning Grimstad, som opprinnelig kommer fra Troms\u00f8, flyttet til Her\u00f8y i 2000, og har siden bygd opp bedriften Bra-Vask AS, som til neste \u00e5r kan feire 10-\u00e5rsjubileum. Gjennom bedriften, som utf\u00f8rer vedlikehold p\u00e5 oppdrettsanlegg, med Marine Harvest som st\u00f8rste kunde, har han skapt en arbeidsplass for 12 ansatte. Grimstad st\u00e5r ogs\u00e5 bak kassefabrikken som for tiden er under bygging p\u00e5 Hest\u00f8ya, som skal forsyne Marine Harvest med isoporkasser, og gi \u00e5tte nye arbeidsplasser i kommunen. Det er forespeilet produksjonen skal komme forsiktig i gang p\u00e5 slutten av \u00e5ret. Forplikter I juryens begrunnelse ble han beskrevet som en hardt arbeidende person som ser muligheter og gj\u00f8r noe med dem. Den stolte prisvinneren takket sine ansatte da han mottok prisen. Vi kan skryte av at vi har ikke hatt en dag frav\u00e6r av noen art, sa han, f\u00f8r han sp\u00f8kefullt la til ingen av de ansatte var tilstede i kveld fordi de er p\u00e5 jobb. Sammen med diplomet ble han ogs\u00e5 tildelt maleriet \u00abOpp og fram\u00bb av Inger Meyer. Det var spesielt og \u00e6refullt, ikke minst fordi det er p\u00e5 Her\u00f8y, hvor det er flere store veletablerte bedrifter. Det er mange som har fortjent den like godt som meg, s\u00e5 det var en stor ting \u00e5 f\u00e5 den tildelt, sa Grimstad til Helgelands Blad. Det er et aktivt n\u00e6ringsliv p\u00e5 Her\u00f8y, spesielt innen oppdrett. Det er en positiv og trivelig plass \u00e5 b\u00e5de bo og drive n\u00e6ring. PRISVINNER: Gr\u00fcnder Torbj\u00f8rn Grimstad ble tildelt kommunens f\u00f8rste n\u00e6ringspris. REVY: Ana Maria Jakobsen h\u00f8stet mye latter for sitt revynummer \u00abBarnehageungen\u00bb. Samtidig erkjenner han at prisen forplikter. N\u00e5 er det bare \u00e5 brette opp ermene og vise at man er prisen verdig. Kulturpris \u00c5rets kulturpris gikk til Lars Olav Mog\u00e5rd-Larsen, for hans MAGI: Kveldens konferansier var magikeren Radini. Her tester han \u00abgr\u00f8nnsakskutteren\u00bb p\u00e5 Tom Wennemo. arbeid for det lokale musikklivet siden han flyttet til Her\u00f8y i Han har jobbet aktivt med kor og korps i kommunen, og har lagt ned utallige dugnadstimer i musikkarrangementer gjennom \u00e5rene. Mog\u00e5rd-Larsen er i dag ogs\u00e5 dirigent for Her\u00f8y Musik- SANG: Anne Berit Iversen og andre unge sangere fra Her\u00f8y Kulturskole imponerte publikum. korps. Prisen best\u00e5r av et diplom og en sjekk p\u00e5 kroner. Kvelden b\u00f8d p\u00e5 underholding fra unge sangere tilknyttet Her\u00f8y Kulturskole, og andre musikere fra distriktet. Kveldens konfransier var magikeren Radini, som fikk publikum til \u00e5 le og m\u00e5pe om hverandre med sin humor og fingerferdigheter. Tekst og foto: Therese Larsen\n\n\n\n### Heeeeeerlig gutta\\! I en intens og spennende kamp ble det til slutt 2-1 til Grovfjord. Kampfakta. Grovfjord - Sk\u00e5nland 2-1 (0-0)\n\n### Per Martin Knutsen, Fred M\u00fcrer, Merethe Myrvang og Tore Bratt. Bj\u00f8rn Bech-Hansen deltok fom sak 60\n\n### Nikita-gr\u00fcnder og eier av Raise Gruppen AS Nordens st\u00f8rste fris\u00f8rkonsern.\n\n Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og \u00abjattere\u00bb som ikke t\u00f8r si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke v\u00e6rt ledere. Nikita-gr\u00fcnder og eier av Raise Gruppen\n### Infiserte dyr kan b\u00e6re viruset i lang tid ogs\u00e5 etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overf\u00f8res fra friske smitteb\u00e6rere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b30c4fbe-f56f-4e14-97b9-b71532f394bf"}
{"url": "https://www.seher.no/kjendis/du-far-aldri-se-meg-naken/64709168", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00462.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:54Z", "text": "\n\n## \\- Du f\u00e5r aldri se meg naken\\!\n\nJessica Alba er ukomfortabel med kroppen.\n\n13\\. februar 2010 kl. 21.08\n\n Arve Vassbotten \n\nSEHER.NO: Jessica Alba (28) sier hun aldri kommer til \u00e5 kaste kl\u00e6rne p\u00e5 film.\u00a0 \n \nAlba, som blant annet spilte sexy stripper i \"Sin City\", sier hun ikke har noe problem med \u00e5 ta sexy roller og ha avsl\u00f8rende antrekk i filmer, men de som gjerne skulle sett henne helt uten kl\u00e6r p\u00e5 lerretet kan bare glemme det. \n \n**- Nei, jeg kommer aldri til \u00e5 gj\u00f8re en nakenscene. Jeg kan spille sexy og ha p\u00e5 meg sexy antrekk, men jeg kan ikke g\u00e5 naken, sier Alba til Scarlet magaine.** \n \n\\- Jeg tror jeg alltid var veldig ukomfortabel med hvordan kroppen min utviklet seg, og jeg husker bestemoren min freaket ut og kastet et h\u00e5ndkle over meg hvis hun s\u00e5 meg i bare BH og truse, sier Alba. \n \nEn av verdens mest sexy kvinner innr\u00f8mmer at bakgrunnen har preget henne.\u00a0 \n \n**- Jeg kommer fra en veldig katolsk familie, s\u00e5 det ble ikke sett p\u00e5 som en god ting \u00e5 vise seg frem slik. Jeg kan h\u00e5ndtere \u00e5 v\u00e6re sexy med kl\u00e6rne p\u00e5, men ikke med dem av.** \n \n*Vi bel\u00f8nner gode kjendistips. Tips oss p\u00e5 email@example.com , ring v\u00e5r tipstelefon 93076767 eller send sms/mms med kodeord SEHERTIPS til 1901.* \n \n# \\- Alle er bekymret for ham\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f2af681-1373-45f8-8edb-b6770f55ed9a"}
{"url": "https://www.nrk.no/sport/sagen-far-sotsji-tur-likevel-1.11489921", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00378.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:11:35Z", "text": "# Sagen til OL som idrettsforbundets gjest\n\n\u2013 Dette er en s\u00e6rskilt gest overfor en pioner i kvinnehopp, sier generalsekret\u00e6r i Norges idrettsforbund (NIF) Inge Andersen.\n\n\n\n\n\nAnders Rove Bentsen @arbentsen Journalist\n\n\n\nSagen er den st\u00f8rste profilen i norsk kvinnehopp og har i en \u00e5rrekke kjempet for \u00e5 f\u00e5 kvinnehopp p\u00e5 OL-programmet.\n\n - **Les ogs\u00e5:** Sagen vraket til OL\n\nUnder lekene i Sotsji skjer det for f\u00f8rste gang, men det blir uten Sagen som har hatt en d\u00e5rlig sesong og derfor ikke er tatt ut i OL-troppen.\n\n**\u2013 Jeg har sett hvor dette kunne b\u00e6re og hatt henne inne som en potensiell gjest dersom hun ikke ble tatt ut. Vi trykte fort p\u00e5 de knappene etter uttaket, sier Inge Andersen til NRK.**\n\nDermed f\u00e5r 29-\u00e5ringen fra Mosj\u00f8en likevel se det historiske hopprennet fra bakken - som idrettsforbundets gjest.\n\n**\u2013 Dette er noe jeg har tenkt p\u00e5 i lang, lang tid, sier generalsekret\u00e6ren.**\n\n## Takket ja\n\nSagen er invitert med som gjest p\u00e5 lik linje med representanter fra regjeringen og kongefamilien og vil v\u00e6re i Sotsji fra 11. til 15. februar.\n\n\n\n**Hun har if\u00f8lge Andersen takket ja til invitasjonen.**\n\nKvinnenes hopprenn i normalbakken starter tirsdag 11. februar klokken halv ti p\u00e5 kvelden lokal tid.\n\n## \u2013 Mer enn en ut\u00f8ver\n\nGeneralsekret\u00e6ren mener Sagen skiller seg fra mange andre norske toppidrettsut\u00f8vere gjennom sitt arbeid for rettighetene til kvinnelige hoppere og at det derfor er enkelt for NIF \u00e5 invitere henne med som gjest.\n\n\u2013 Anette Sagen er vel mer eller mindre den viktigste \u00e5rsaken til at kvinnehopp er p\u00e5 OL-programmet i Sotsj. Vi brukte henne ogs\u00e5 da hun var p\u00e5 topp, blant annet i m\u00f8ter med dav\u00e6rende IOC-president Jacques Rogge, sier Andersen.\n\nSagen er den st\u00f8rste profilen i norsk kvinnehopp og er fortsatt aktiv.\n\n*\u2013 Vil dette si at mange ut\u00f8vere i fremtiden kan bli invitert med som gjester av NIF, hvis de mener de gj\u00f8r mye for sin egen idrett?*\n\n\u2013 Dette er en s\u00e6rskilt gest overfor en pioner i kvinnehopp. Det er mange, mange flotte toppidrettsut\u00f8vere i Norge, men det er f\u00e5 legender. Sagen vil i fremtiden st\u00e5 som et lysende symbol p\u00e5 noe langt mer enn bare \u00e5 ha v\u00e6rt en toppidrettsut\u00f8ver, sier generalsekret\u00e6ren\n\nNorge har tatt ut f\u00f8lgende tre kvinnelige hoppere til OL i Sotsji:\n\n - Line Jahr\n - Maren Lundby\n - Helena Olsson Smeby\n\n Publisert 23.01.2014, kl. 11.22 \n\n## En siste sol\u00adnedgang f\u00f8r paradis\u00f8ya stenger\n\nOm noen timer m\u00e5 turistene bort.\n\n\n\n## Iversen bekrefter samtaler om norsk trenerjobb: \u2013 Spennende\n\nAvtroppende landslagstrener i Sverige, Ole Morten Iversen, har blitt kontaktet av landslagssjef Vidar L\u00f8fshus.\n\nAv Bj\u00f8rnar Hjellen\n\n\n\n## Ble stoppet av rigid regel \u2013 n\u00e5 f\u00e5r Kristoffersen endelig kj\u00f8re super-G\n\nHenrik Kristoffersen ble nektet \u00e5 kj\u00f8re super-G forrige sesong. Etter en 26.-plass i super-G er ogs\u00e5 han kvalifisert til \u00e5 delta i farts\u00f8velsene.\n\nAv Bj\u00f8rnar Hjellen, Fredrik Hansen og Tommy Barstein\n\n\n\n ## Ny nedtur for Djokovic\n \n Novak Djokovic jager forgjeves gammel form etter sine skadeproblemer. Onsdag slo 140.-rankede Martin Klizan ham ut av Barcelona Open, melder NTB.\n \n \n\n - Norges skiforbund\n \n 25\\. april 2018 kl. 16:45\n \n ## Eckhoff til S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag skikrets\n \n Stian Eckhoff blir S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag skikrets nye administrasjonssjef. Den avtroppende landslagstrener for de kvinnelige skiskytterne starter i jobben til h\u00f8sten, melder NTB.\n \n \n\n - Sjakk\n \n 25\\. april 2018 kl. 15:07\n \n ## Carlsen-remis mot Karjakin\n \n Med sorte brikker spilte Magnus Carlsen remis mot Sergej Karjakin i Shamkir Chess i Aserbajdsjan onsdag. Partiet endte uavgjort etter 30 trekk.\n \n Nordmannen st\u00e5r med fem remis og \u00e9n seier etter seks runder.\n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e30c907-81f2-46e8-9834-1d493dfb718a"}
{"url": "https://forums.gentoo.org/viewtopic-t-7670-start-0.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00580.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:33:36Z", "text": "Joined: 09 Jul 2002 \n\n\n-----\n\nHei\\! \nJeg lurer p\u00e5 hva andre nordmenn bruker Gentoo til. \nJeg er for \u00f8yeblikket bare hjemmebruker av Gentoo men bruker ogs\u00e5 andre Linux-distribusjoner i arbeidssammenheng. Dette har v\u00e6rt b\u00e5de som diverse servere (name-, web-, database-, mail-server og router) og som arbeidsstasjon. N\u00e5 jobber jeg mest med embedded-linux l\u00f8sninger. \nHjemme har jeg kompilert Gentoo p\u00e5 min AMD k6-2 400MHz boks og har tilsammen brukt en uke p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 den til \u00e5 fungere akkurat som jeg vil. Jeg har brukt f\u00f8lgende kompilator instillinger.: \nmcpu=k6 -march=k6 -O3 -fforce-addr -fomit-frame-pointer -funroll-loops -frerun-cse-after-loop -frerun-loop-opt -malign-functions=4 \n \nMed f\u00f8lgende kompilator.: \ngcc-2.95.3-r7 \n \nMvh. \nLuguber.\n\nBest regards \n**teisam** \n \n \n \nJoined: 07 Jul 2002 \n\n\n-----\n\nSkal bruke min som en arbeidsstasjon p\u00e5 jobb. Kommer til \u00e5 ha en laptop med w2k p\u00e5 et superrestriktivt nett, mens Gentoo skal brukes der det er litt mer liberalt. \n \nEr imponert over hastigheten, maskinen f\u00f8les jo nesten ny ut \n \nN\u00e5 gjenst\u00e5r det bare \u00e5 f\u00e5 farger i mutt s\u00e5 blir jeg forn\u00f8yd. \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \n\\-- \nteisam \nThey're real. And they're spectacular\n\n \n \n \nJoined: 21 Jul 2002 \n\n\n-----\n\nBruker Gentoo som arbeidsstasjon, gateway/ruter og server. Ja, det er mulig \u00e5 bruke gentoo som server, man m\u00e5 bare tenke over hva man faktiskt gj\u00f8r f\u00f8r man gj\u00f8r det ikke hoppe i det, lese over ebuildene f\u00f8r man emerger noe som kan ha konsekvens for sikkerhet/stabilitet (begge er veldig viktig). Kj\u00f8rer ingen production servere p\u00e5 det enn\u00e5, men jeg synes oppgradering har g\u00e5tt veldig bra med f\u00e5 \"oppryddninger\" n\u00e5r endringer i gentoo har oppst\u00e5tt. \n \n Portage er genialt\\! \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \n\\-- \nAsbjorn Sannes\n\n \n \n \nJoined: 28 Apr 2002 \n\n\n-----\n\nJeg har lenge brukt Gentoo som workstation. For noen uker siden satte jeg opp en ny router/web/mail/dns som kj\u00f8rer Gentoo. Jeg brukte \\~tre minutter p\u00e5 \u00e5 luke vekk alt av USE-flags som har med GUI-saker \u00e5 gj\u00f8re, og det har forel\u00f8pig fungert veldig fint. \n \nKj\u00f8rer fortsatt Debian p\u00e5 en filserver og en eldre laptop, men n\u00e5 ligger i allefall gentoo.no p\u00e5 en Gentoo-maskin \nPosted: Mon Oct 28, 2002 7:25 pm\u00a0\u00a0 \u00a0Post subject: Nylig konvertert fra RedHat\n\n\n\n-----\n\nHar 2 bokser i heimen. Den ene st\u00e5r som brannmur/router +++, mens den andre st\u00e5r som reserve og er egentlig Test/Utviklingsmaskinen. \n \nValgte gentoo etter at jeg har kj\u00f8rt RedHat siden v 5.0 og jeg fant ut at det f\u00f8rste jeg gjorde etter en redhat installasjon var \u00e5 rive ut alt jeg ikke trengte (som jo var mesteparten). N\u00e5 har jeg endelig f\u00e5tt en distribusjon hvor jeg f\u00f8ler meg sikker p\u00e5 det som havner p\u00e5 boksen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7737f410-8099-4ee2-9a85-78f6e1bf58e0"}
{"url": "http://bernhansen.com/2013/05/14/seier-til-torjus-i-nc-3-og-4-og-ledertroya-sammenlagt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00462.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:58Z", "text": "## Seier til Torjus i NC \\#3 og 4 og ledertr\u00f8ya sammenlagt\n\nI helgens NC i sprint og rundbane i Son kj\u00f8rte han inn til 3. plass i sprint som beste junior (senior og junior i samme klasse). P\u00e5 s\u00f8ndag vant han rundbanerittet i juniorklassen. Etter tre seire og en tredjeplass har han n\u00e5 den gule ledertr\u00f8yen sammenlagt. Dette er over m\u00e5lsettingen for sesongen s\u00e5 langt da det ikke er lenge siden han ga seg med skisesongen. Onsdag 15. mai reiser han p\u00e5 landslagsoppdrag til WC i Tyskland og deretter Tsjekkia. Det blir spennende \u00e5 pr\u00f8ve seg mot de beste i verden, men som f\u00f8rste\u00e5rs junior vet han at det blir vanskelig \u00e5 hevde seg i toppen.\n\nVi takker Herbalife24, Scott, Raumerrittet og Gresvig (C4 sykkelkomponenter) for st\u00f8tten.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d7d36fb-fa23-479c-ab13-cd3fa2e0705b"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1318010-Shine+on+your+crazy+diamond%21.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00587.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:25Z", "text": "# Shine on your crazy diamond\\!\n\n (mann 55 \u00e5r fra Hordaland) s\u00f8. 23 april 2017 08:22 Privat melding \n\n\\- har du ogs\u00e5 opplevd det? At n\u00e5r du v\u00e5kner, s\u00e5 er det noe som mangler..? Den ene, rette - som bare ER der? hmm.... filosofiske meg, liksom... :)\n\nSkjult ID med pseudonym my s\u00f8. 23 april 2017 09:01 \n\nEehhh... \nMangler eller er der?\n\nSkjult ID med pseudonym Ertaberta s\u00f8. 23 april 2017 09:27 \n\nmangler-er, my, mangler-er.... leses mangler-er, ikke mangler -\u00e6r.... Det er s\u00e5 mange som tar feil, s\u00e5 jeg f\u00f8lte for \u00e5 presisere.... Da jeg v\u00e5knet idag, mangler-er-te hotellputene mine, for de gadd jeg ikke \u00e5 ta med da jeg gikk og la meg ig\u00e5r. Jeg s\u00e5 at det mangler-er-te litt st\u00f8vt\u00f8rking p\u00e5 nattbordet, og en kopp kaffe p\u00e5 det st\u00f8vete nattbordet mangler-er-te ogs\u00e5. St\u00f8v og kaffe er fikset n\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym my s\u00f8. 23 april 2017 10:10 \n\nLitt deilig \u00e5 lese feil, for det kan sette p\u00e5 andre tanker enn tenkt-er fra mangler-er'ene - med, d\u00e6ven n\u00e5 ble jeg sulten, har vel egentlig ikke spist mat siden fredag kveld. Takk Ox, der d\u00f8de jeg nesten av sult, men morra-filosofien din reddet meg.\n\nFrokosten ble spist f\u00f8r kl 9. Om et par timer er det middag :)\nSkjult ID med pseudonym H\u00f8nemor s\u00f8. 23 april 2017 11:00 \n\nVar den kaffe'n da... og s\u00e5 mangler jeg vist trusa mi.... hvor har det blitt av den i l\u00f8pet av natta? \nMen ellers er alt tilsynelatende i orden\n\nJeg mangler initiativ til \u00e5 ta husarbeidet n\u00e5r sola skinner, s\u00e5 sola it is. :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9058113a-752b-4046-b089-114733d29b64"}
{"url": "https://www.veier24.no/artikler/steen-lund-bygger-om-rester-av-fire-feltsveg/194602", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00159.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:18Z", "text": "I f\u00f8rste omgang blir det tivoli p\u00e5 dette omr\u00e5det. Innen utgangen av neste \u00e5r blir det gang/sykkelveg og park her. (Foto: Anders Haakonsen) (Bilde:\u00a0 )\n\nTegningen viser den ene rundkj\u00f8ringen i Fossumveien til h\u00f8yre og det lille torget med korttidsparkeing til venstre. (Ill.: Sweco)\n\nHer kommer det en ny rundkj\u00f8ring. Der bussholdeplassen er n\u00e5, kommer det et lite torg med mulighet for korttidsparkering (Foto: Anders Haakonsen) (Bilde:\u00a0 )\n\n# Steen & Lund bygger om rester av fire-feltsveg\n\nNi entrepren\u00f8rer meldte sin interesse for \u00e5 bygge om restene av en fire-feltsveg i Oslo. Steen & Lund fra Drammen ga det laveste anbudet og fikk kontrakten til 35,79 millioner kroner. Den ble underskrevet 25. mars.\n\n - Anders Haakonsen\n - Nyheter\n - 25\\. mars 2015 - 15:54\n\nFossumveien g\u00e5r gjennom bydelen Stovner i Groruddalen mellom Trondheimsveien og \u00d8stre Aker vei. For mange \u00e5r siden ble den regulert som en fire-feltsveg. Planene ble senere forandret, men da var deler av ny nordg\u00e5ende kj\u00f8rebanen allerede fullf\u00f8rt.\n\nDen halvferdige kj\u00f8rebanen har siden fungert dels som lokalveg, dels som gang/sykkelveg og dels som parkeringsplass. En kort bit av den har knapt noen funksjon i det hele tatt store deler av \u00e5ret, men n\u00e5 er et tivoli i gang med \u00e5 rigge seg til der.\n\n\u00a0\n#### Park avl\u00f8ser tivoli\n\nEn av oppgavene til Steen & Lund blir \u00e5 etablere to rundkj\u00f8ringer i Fossumveien. De vil s\u00f8rge for forbindelse mellom denne vegen og det lokale vegnettet. Dermed frigj\u00f8res en del av det som skulle blitt nordg\u00e5ende kj\u00f8rebane. Her skal det anlegges gang/sykkelveg. N\u00e5r den er fullf\u00f8rt, blir det sammenhengende gang/sykkelveg mellom Trondheimsveien og \u00d8stre Aker vei.\n\nEn del av strekningen som inng\u00e5r i entreprisen er spesielt d\u00e5rlig utnyttet. Her er det et planert felt ved siden av en del av den kj\u00f8rebanen som det aldri ble noe av. Arealet er s\u00e5 stort at det blir plass til en avlang park ved siden av gang/sykkelvegen. Den f\u00e5r navnet Linjeparken. Etablering av den inng\u00e5r i entreprisen. Det er her det st\u00e5r et tivoli inntil videre.\n\n\u00a0\n#### Snuplass blir rundkj\u00f8ring\n\nEn av de to rundkj\u00f8ringene skal ligge omtrent der det er snuplass og holdeplass for busser n\u00e5. En ny holdeplass p\u00e5 hver side av vegen erstatter den n\u00e5v\u00e6rende bussholdeplassen. I tilknytning til rundkj\u00f8ringen skal et etableres et lite torg med mulighet for korttidsparkering for \u00e5 slippe av passasjerer til T-banen, s\u00e5kalt kiss-and-ride.\n\nDe totale omkostningene for ombyggingen av den gamle kj\u00f8rebanen vil bli rundt 54 millioner kroner. Pengene skal dekkes gjennom Groruddalssatsingen, som er et samarbeidsprosjekt mellom Regjeringen og Oslo kommune. Innenfor prosjektet blir det satset over en milliard kroner i perioden 2007-2016.\n\nOslo kommune er byggherre for ombyggingen langs Fossumveien. Prosjekteringen er utf\u00f8rt av Sweco.\n\nAnleggstart finner sted i april eller mai. Komunen tar sikte p\u00e5 \u00e5 at arbeidet skal v\u00e6re fullf\u00f8rt innen utgangen av 2016.\u00a0\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a765ad7-e1e7-493f-bf3f-09174387f29c"}
{"url": "https://www.tempevvs.no/baderomsmobler/mobelsett/rowan-120", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00105.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:26:01Z", "text": "# ROWAN 120\n\nKr 13.553,-\n\n~~Kr 18.070,-~~\n\nRowan underskap i fargen hvit h\u00f8yglans. \u00a0Med 2 skuffer og Osier porselensservant.\n\nRammespeil med bakenforliggende lys ( Led lampe IP44 i slynge rundt hele kanten og hvit ramme)\n\nBredde: 120 cm\n\nDypde: \u00a045 cm\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e4efc69-1843-4fa7-ad4e-27dae7e2ccd6"}
{"url": "http://lydmaskinen.dk/viewtopic.php?f=21&t=73464&sid=085709dd9e14db1b532bc73224f5e80a", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00378.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:04:31Z", "text": "But 'mush' is first in line for it\n\nIndl\u00e6g\u00a0Skrevet: 13. maj 2017, 16:14 \n\nYikes... I'm normally a bit of a hermit so I think unusal amount of activity on my phone made it fall to pieces... \n \nGot a new phone now... but I lost a days worth of sms... so maybe hit me up again with any important messages that i may have lost.\n\n\n\n\n\nKom med byd p\u00e5... Mackie og Oberheim. Ingen byd bliver set som skambyd. \n \nEvery bid is precious. Every bid is sacred.\n\nmupersan82\nhelt forn\u00e6rmet, f\u00f8ler jeg mig... \\!\\!\\!\\!hvor uforskammet\\!\\!\\! 3k??\\!\\!\\! ha ha \n \numiddelbart nej til 3000... men jeg gummler lidt p\u00e5 det.\n\nmupersan82\n\n\n### Re: Big SALE (like really big man) ...Like so big that it makes galaxies look small... I mean you just won't believe how\n\n - Citat\n\nIndl\u00e6g\u00a0Skrevet: 16. maj 2017, 10:05 \n\nI know\\! Det var ogs\u00e5 med den ene h\u00e5nd for \u00f8jnene og sved p\u00e5 panden at buddet blev afgivet, men det er den pris jeg vil give. \n \nDu er velkommen til at gumle p\u00e5 det. M\u00e5ske en anden vil give mere \n\n\n\n### Re: Big SALE (like really big man) ...Like so big that it makes galaxies look small... I mean you just won't believe how\n\nElektron Analog Keys for Oberheim SEM og Octatrack, plus penge din vej? Mvh.\n\nTak for tilbudet... men ku aldrig rigtig lide A4/AK lyden....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6994f4d5-2633-4e7c-ab6d-ed1ce2c5a912"}
{"url": "http://glu17.wikidot.com/hvordan-vedlikeholder-og-fornyer-profesjonsgrupper-sin-kunns", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00378.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:04:41Z", "text": "# Grunnskolel\u00e6rerutdanning 1-7\n1-7 \u00c5 bli f\u00f8r glu l\u00e6rer n\u00e5 og\n\nHvordan Vedlikeholder Og Fornyer Profesjonsgrupper Sin Kunnskapsbase\n\nDet er fire sentrale momenter i det \u00e5 vedlikeholde og fornye sin kunnskapsbase.\n\n1\\. Profesjonsgrupper danner kollegiale fora, der de dr\u00f8fter og bestemmer hva som er god praksis og hva som ikke er det. \n2\\. Profesjoner har systemer for \u00e5 f\u00e5 tilbakemeldinger p\u00e5 jobben de gj\u00f8r. Dette f\u00e5r de fra \"brukerne\". I skolen er dette elever og foreldre. For at tilbakemeldingen skal v\u00e6re systematisk m\u00e5 den v\u00e6re planlagt og gjennomtenkt. \n3\\. Profesjonsgrupper vurderer ny kunnskap og tilrettelegger slik at den kan tas i bruk. Dette kan for eksempel v\u00e6re forskningsfunn, hvordan man skal legge opp praksis osv. Det er viktig at kunnskapen blir tilrettelagt p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te slik at den passer form\u00e5let den skal tjene. \n4\\. Profesjonsgrupper uvikler l\u00e6ringssystemer innad i organisasjonen. Dermed kan tilbakemeldingene de f\u00e5r fra brukerne nyttegj\u00f8res i det de tar i bruk ny kunnskap.\n\nFordi profesjonsgrupper vedlikeholder og fornyer sin kunnskapsbase, setter de ogs\u00e5 klare grenser mot andre yrkesgrupper. Denne gruppen kan noe som ikke andre grupper kan. \nProfesjonsgruppene m\u00e5 v\u00e6re sertifisert for \u00e5 kunne ut\u00f8ve yrket sitt. De m\u00e5 ogs\u00e5 hele tiden utvide og fornye sin kunnskap fordi man forplikter seg til \u00e5 finne ut av det man ikke vet noe om, men som man burde vite noe om.\n\npage revision: 0, last edited: 31 Aug 2010 22:58\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfaebb09-65ca-4eba-a4a2-838038f58381"}
{"url": "https://support.office.com/nb-no/article/Databaseegenskaper-for-Enhet-figur-Prim%C3%A6r-ID-08ed322c-389e-47ef-b9a2-4850fc1fd157", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00363.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:23:00Z", "text": "# Databaseegenskaper for Enhet-figur (Prim\u00e6r-ID)\n\nGjelder for: Visio 2010 Visio 2007 Mer... Mindre\n\n**Obs\\!:**\u00a0 Vi \u00f8nsker \u00e5 gi deg det nyeste hjelpeinnholdet s\u00e5 raskt som mulig, p\u00e5 ditt eget spr\u00e5k. Denne siden er oversatt gjennom automatisering og kan inneholde grammatiske feil eller un\u00f8yaktigheter. Form\u00e5let v\u00e5rt er at innholdet skal v\u00e6re nyttig for deg. Kan du fortelle oss om informasjonen var nyttig for deg nederst p\u00e5 denne siden? Her er den engelske artikkelen for enkel referanse.\n\nBruk disse alternativene til \u00e5 redigere, definere eller slette prim\u00e6rn\u00f8kler fra en liste over tilgjengelige kolonner og angi om du vil opprette en indeks for prim\u00e6rn\u00f8kler.\n\nN\u00e5r du f\u00f8rst viser denne kategorien, kan du vise alle prim\u00e6rn\u00f8kkeldataene om tabellen. Du kan deretter bruke denne kategorien til \u00e5 opprette eller endre sammensetningen av prim\u00e6rn\u00f8kkelen eller det fysiske navnet, i tillegg til \u00e5 legge til en indeks i prim\u00e6rn\u00f8kkelen.\n\n**Tilgjengelige kolonner**\n\nViser alle kolonner i gjeldende tabell som du kan bruke til \u00e5 skrive prim\u00e6rn\u00f8kkelen.\n\n**Generer som**\n\nKlikk det riktige alternativet for \u00e5 angi om kolonnen skal brukes som en prim\u00e6rn\u00f8kkel, alternativ n\u00f8kkel eller ikke-unik indeks.\n\n**Obs\\!:**\u00a0Microsoft Office Visio krever at det angis en n\u00f8kkel for \u00e5 overf\u00f8re logisk validering. Klikk **Ingen n\u00f8kkel** for \u00e5 tillate at en modell overf\u00f8rer logisk validering, som om kolonnen var en n\u00f8kkel, uten \u00e5 m\u00e5tte generere en virkelig n\u00f8kkel i databasen.\n\n**Opprette indeks**\n\nMerk av i denne boksen for \u00e5 aktivere en indeks for prim\u00e6rn\u00f8kkelen.\n\nDe fleste databasesystemer krever en indeks for hver prim\u00e6rn\u00f8kkel. En indeks knyttes ofte til det fysiske navnet p\u00e5 prim\u00e6rn\u00f8kkelen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1958a55-5840-4168-9ee9-6ff9844afc93"}
{"url": "http://beta.uia.no/?cat=71", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00224.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:01Z", "text": "## Innovativ undervising med IT\n\nSeminaret \u00abInnovativ undervisning med IT\u00bb holdes ved UiA, fredag 18. september, med Rasmus Fink Lorentzen, l\u00e6rerutdanner fra \u00c5rhus, og ph.d. student ved \u00c5rhus universitet\u00a0kl. 13.15 \u2013 15.00 i F1 031. Vi ses\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28e0c353-70c7-4c12-83cc-4ccacf728b7d"}
{"url": "http://sofiemote.blogg.no/1496771314_favoritt_antrekket.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00105.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:07:52Z", "text": "\n\n## Favoritt antrekket\n\n \n\n06.06.2017 | 19:48 | UNCATEGORIZED\n\n \nRABATTKODE: LAXAA15\n\n-----\n\nJeg er s\u013a forelsket i dette settet og det andre i helt gr\u013a som jeg la ut p\u013a bloggen for en ukes tid siden. Jeg bestilte f\u0159rst det gr\u013a og ble s\u013a forn\u0159yd at jeg m\u013atte ha det i en til farge. Jeg bestilte alt i small, men merket at bhen ble pittelitt stram p\u013a dette settet, s\u013a om du skal kj\u0159pe det s\u013a anbefaler jeg \u013a g\u013a opp en st\u0159rrelse der. Jeg har jo nada boobs og JEG trenger medium liksom. Ingenting er bedre en fine treningskl\u0107r, blir aldri s\u013a motivert som n\u013ar jeg mottar det i posten. Rett p\u013a fjellet \u00a0da SI\n\nPS: Rabatten er gyldig til 10.juni.\u00a0\n\n \n \n \n \n Caroline\n\n06.06.2017 kl.22:29\n\nHei\\! M\u013atte du betale for toll, og is\u013afall hvor mye? Vurderer sterkt \u013a bestille et sett, men ble plutselig litt usikker p\u013a om det er Sverige eller Norge som de sender fra..;)\n\n SOFIE LAXAA\n\n06.06.2017 kl.22:38\n\nCaroline: Ingen toll nei:)\n\n Juni\n\n06.06.2017 kl.23:11\n\nHei, s\u013a utrolig fint treningst\u0159y. Har vurdert \u013a bestille meg et slikt sett lenge, men lurer egentlig p\u013a hvor h\u0159y du er? Jeg er ca 1.64 og relativt slank. Lurer derfor p\u013a om du ville g\u013att for xs eller s i tightsen? \n \nklem\n\n SOFIE LAXAA\n\n07.06.2017 kl.19:51\n\nJuni: Jeg kunne ikke hatt noe mindre uansett hvor lav jeg hadde v\u0107rt, med tanke p\u013a at den satt s\u013a fint rundt. Men jeg bruker ofte medium ogs\u013a, s\u013a har allerede g\u013att ned til small. Jeg er 1,68:)\n\n xoxoem\n\n07.06.2017 kl.12:16\n\nVeldig fine\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a4c10ed-2ba9-4da8-aef7-5d16e38c7441"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Salpeter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00462.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:10Z", "text": "Stoffgruppe:\n\nSalt\n\nFysiske egenskaper\n\nMolvekt\n\n101.1 g/mol\n\nTetthet:\n\n2.1 g/cm3, solid\n\nSmeltepunkt:\n\n334 \u00b0C\n\nKokepunkt:\n\n400 \u00b0C\n\n7757-79-1\n\n\n\nKaliumnitrat\n\n**Kaliumnitrat** (KNO\u2083, ogs\u00e5 kjent som **salpeter**) er et salt som kan brukes som oksidasjonsmiddel i noen typer sprengstoff og pyrotekniske blandinger. Kaliumnitrat brukes ogs\u00e5 som fullgj\u00f8dsel.\n\n## Bruk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKaliumnitrat brukes bl. a. i en blanding med svovel og kull til produksjon av svartkrutt, som inneholder 75% kaliumnitrat, 15% trekull og 10% svovel. Siden det er et oksidasjonsmiddel (frigj\u00f8r oksygen ved oppvarming), underst\u00f8tter det forbrenningen av de brennbare stoffene i blandingen. Dette gj\u00f8r at blandingen kan brenne i et lufttett rom \u2013 som for eksempel en patron.\n\nVidere kan kaliumnitrat blandes med sukker og vann til et saktebrennende brennstoff til modell-raketter, for hobbybruk. S\u00e5kalt \u00abrocket glue\u00bb eller \u00abrocket sugar\u00bb gir en liten l\u00f8fteevne, og forbrennes med ca. 2-7 sekunder per centimeter brenselmasse.\n\nKaliumnitrat kan ogs\u00e5 brukes som konserveringsmiddel (E252) ved at det hindrer utviklingen av botulismebakterier. I tillegg til at det har en konserverende virkning bidrar det ogs\u00e5 til \u00e5 bevare fargen p\u00e5 maten. I Norge har myndighetene v\u00e6rt restriktive med \u00e5 godkjenne bruken av nitrater og nitritter i mat fordi det har en tendens til \u00e5 reagere med aminer i kj\u00f8tt og dermed danne potensielt kreftfremkallende nitrosaminer. Det er en direkte sammenheng mellom den mengde nitrat som tilsettes og den mengde nitrosaminer som dannes.\n\nKaliumnitrat brukes ogs\u00e5 i framstilling av salpetersyre HNO\u2083, ved \u00e5 blande 96% konsentrert svovelsyre H\u2082SO\u2084 med kaliumnitrat, og s\u00e5 destillere denne blandingen slik at det dannes kaliumsulfat i destillasjonskolben og salpetersyre i mottakerkolben.\n\nDet er ogs\u00e5 brukt i sprengstoffet sprenggelatin, oppfunnet av Alfred Nobel, der det er blandet med papirmasse og nitroglyserin.\n\n## Forekomst\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKaliumnitrat dannes i naturen ved forgj\u00e6ring av nitrogenholdige organiske stoffer i kaliumrik jord. Slike naturlige forekomster finnes s\u00e6rlig i subtropiske land som India (Bengal) og i Kina. I Europa kjennes mindre forekomster fra Ungarn, Spania og Russland.\n\n## Fremstilling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFor \u00e5 dekke kruttindustriens behov begynte man p\u00e5 1700-tallet \u00e5 fremstille kaliumnitrat kunstig i s\u00e5kalte salpeterplantasjer ved \u00e5 etterligne den naturlige prosess for kaliumnitratfremstilling. I plantasjene ble store hauger av aske, avfall, jord og m\u00f8kk overhelt med gj\u00f8dselvann. Under innflytelse av nitratbakterier ble det etter hvert dannet st\u00f8rre mengder nitrat i l\u00f8sningen. L\u00f8sningen ble tilsatt lesket kalk. Dermed felles tungt l\u00f8selig kalsiumkarbonat, og man f\u00e5r tilbake en l\u00f8sning av kaliumnitrat. Ved inndamping av l\u00f8sningen f\u00e5s fast kaliumnitrat.\n\nEtter oppdagelsen av store forekomster av natriumnitrat, NaNO3, i Chile p\u00e5 begynnelsen av 1800-tallet, ble dette s\u00e5kalte chilesalpeter, det viktigste r\u00e5stoff for fremstilling av kaliumnitrat. I en s\u00e5kalt konversjonsprosess ble en varm, mettet l\u00f8sning av chilesalpeter tilsatt en tilsvarende mengde kaliumklorid:\n\nNaNO3 (aq) + KCl(aq) \u2192 KNO3(aq) + NaCl(s)\n\nI den varme l\u00f8sningen vil natriumkloridet v\u00e6re minst l\u00f8selig. Det krystalliseres ut og fjernes ved filtrering. Ved senere avkj\u00f8ling av l\u00f8sningen vil kaliumnitrat felles ut. Kaliumnitrat fremstilt p\u00e5 denne m\u00e5ten kalles gjerne konversjonssalpeter.\n\nChilesalpeter er n\u00e5 i stor utstrekning erstattet med syntetisk fremstilt natriumnitrat eller salpetersyre. Den teknisk mest benyttede metoden bruker salpetersyre, og klor f\u00e5s som biprodukt:\n\n3KCl(s) + 4HNO3(aq) \u2192 3KNO3(s) + Cl2(g) + NOCl(aq) + 2H2O(l). Nitrosylkloridet NOCl gir ved viderebehandling klor og salpetersyre.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "417384e4-0364-4d7e-95d4-3b218a30fd02"}
{"url": "http://www.anis.no/ohms-lov/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00587.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:08:37Z", "text": "## 0 kommentarer til \u00abOhms lov\u00bb\n\n1. **Anders W** sier:\n \n 16\\. januar 2002, kl. 10:49\n \n Ohms lov er enda lettere om du setter den opp i en pyramide som man deler i tre deler. En oppe og to nede. Sett U i i den \u00f8verste delen, og I og R i de nederste delene. N\u00e5r du skal finne formelen for f.eks. U er det bare \u00e5 holde over U med fingeren og lese det som st\u00e5r igjen. (I\\*R). Hvis man skal finne ut f.eks. R s\u00e5 holder man over R med fingeren. Les hva som st\u00e5r igjen. (U/I) osv. Man kan ogs\u00e5 lage en pyramide som regner ut effekten (P=U\\*I). Gj\u00f8res p\u00e5 samme m\u00e5te, men bytt ut bokstavene med P,U og I. (P \u00f8verst)\n \n VA:F \\[1.9.22\\_1171\\]\n \n please wait...\n \n2. **ABS** sier:\n \n 11\\. juni 2004, kl. 20:52\n \n Disse figurene gir deg masse ekstra \u00e5 huske\\! Glem dem\\! De sperrer mot den n\u00f8dvenige forst\u00e5elsen, og gir kun merarbeid. \n Husk kun U=Rxi og P=UxI \n Bruk heller tiden til \u00e5 l\u00e6re hvordan du kan \u00abflytte og bytte\u00bb slik at du finner de andre st\u00f8rrelsene (eller sp\u00f8r mattel\u00e6rern din)\n \n VA:F \\[1.9.22\\_1171\\]\n \n please wait...\n3. **nybegynner elektro gk** sier:\n \n 28\\. august 2004, kl. 19:04\n \n De er greie de U=r\\*i og p=\\*u\\*i \n Flytte og bytte er i grunnen ganske enkelt. Dissen tingene er veldig greit \u00e5 kunne da har man det:)\u2026\u2026 U = R \\* I \n I = U / R \n R = U / I \n P = U \\* I \n U = P / I\n \n VA:F \\[1.9.22\\_1171\\]\n \n4. **Geir** sier:\n \n 23\\. november 2004, kl. 01:53\n \n Forst\u00e5 hva som skjer det er det enkleste\n \n VA:F \\[1.9.22\\_1171\\]\n5. **Daniel** sier:\n \n 18\\. oktober 2005, kl. 11:18\n \n denne regelen ga meg en 6 \ud83d\ude00\n \n6. **Anonym** sier:\n \n 3\\. april 2006, kl. 16:35\n \n God regel\\! Lett \u00e5 bruke for de som ikke er s\u00e5 flinke i matte.\n \n7. **proffesor olav** sier:\n \n 25\\. januar 2007, kl. 15:39\n \n en helt praktfull lov. litt vanskelig \u00e5 skj\u00f8nne for de uvitende, men ellers stygg-godt\n \n VA:F \\[1.9.22\\_1171\\]\n \n8. **Knut H** sier:\n \n 9\\. juni 2007, kl. 23:45\n \n Fint og greit oppsett av formlene.\n \n VA:F \\[1.9.22\\_1171\\]\n \n please wait...\n9. **Anonym** sier:\n \n 7\\. januar 2008, kl. 03:11\n \n En s\u00e5nn tegning har jeg lett lenge etter \ud83d\ude00 Tuuuusen takk. \ud83d\ude00\n \n VA:F \\[1.9.22\\_1171\\]\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bad81087-eafc-46bb-8c7d-59aea005bf99"}
{"url": "http://docplayer.me/1584044-Manedsrapport-april-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00414.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:53:25Z", "text": "\n\n2 Enkelte store og mellomstore selskaper, s\u00e6rlig b\u00f8rsnoterte selskaper, skaper finansinntekter ved \u00e5 oppta l\u00e5n og deretter l\u00e5ne ut bel\u00f8pet til en h\u00f8yere rente. Bankene opererer som mellommenn uten \u00e5 ta risiko. Bankene har funnet et smutthull hvor de kan tilrettelegge for denne type kapitalformidling ved \u00e5 operere som agenter og ta formidlingsgebyrer. Denne type virksomhet kan medf\u00f8re en bankkrise, som igjen svekker den kinesiske veksten. En svakere vekst i Kina vil sl\u00e5 ut i ettersp\u00f8rselen etter r\u00e5varer. Det vil igjen kunne p\u00e5virke r\u00e5vareeksport\u00f8rene i eksempelvis Norge, Brasil, Russland og Australia. Statistisk sentralbyr\u00e5 rapporterte en \u00e5rlig kjerneinflasjon p\u00e5 2,6 prosent i april. Kjerneinflasjonen er over m\u00e5ltallet p\u00e5 2,5 prosent. Det forventes derfor at Norges Bank vil oppjustere sin rentebane. Den norske kronen fortsatte \u00e5 styrke seg etter at de h\u00f8ye inflasjonstallene ble publisert. Det norske aksjemarkedet (OSEBX) steg 2,9 prosent i april, og er opp 5,8 prosent hittil i \u00e5r. Det er f\u00f8rst og fremst Statoil som har beveget seg. Statoil kan f\u00e5tt positiv drahjelp av Ukraina-krisen. Aksjen steg 6,8 prosent i april, og er opp 22,7 prosent s\u00e5 langt i \u00e5r. Oljeprisen har holdt seg relativt stabil i omr\u00e5det US Dollar per fat. I l\u00f8pet av de siste b\u00f8rsdagene i april steg b\u00f8rsen til \u00aball time high\u00bb. Hver dag er det i gjennomsnitt blitt handlet aksjer for 4,5 milliarder kroner, hittil i \u00e5r, p\u00e5 Oslo B\u00f8rs. En del av tungvekterne, som Statoil, Norsk Hydro og Yara har levert gode tall, og dette \u00f8ker interessen for aksjene. I de globale aksjemarkedene kan uroen i det kinesiske pengemarkedet og konflikten i Ukraina sende kursene ned. Arbeidsmarkedstallene fra USA virker motsatt. USA har kommet inn i en oppgangsperiode, og de amerikanske b\u00f8rsene har g\u00e5tt mye. Kapitalen flyttes derfor inn i utviklingsmarkeder, og dette har medf\u00f8rt at disse markedene har g\u00e5tt bedre enn aksjer i mer sikre markeder, som Europa og USA. Dersom konjunkturene stiger, forventer vi at kontantstr\u00f8mmen vil g\u00e5 ytterligere tilbake til utviklingsmarkedene, og at langsiktige renter fortsetter \u00e5 stige i USA og Norge. Nedtrappingen av stimuli i USA st\u00f8tter opp om denne antagelsen. Utvalgte n\u00f8kkeltall for april\n\n\n\n\n\n3 FORTE Pengemarked Kurs per : 101,9454 FORTE Pengemarked topper fortsatt listen i sin kategori p\u00e5 Oslo B\u00f8rs m\u00e5lt hittil i \u00e5r, p\u00e5 2 \u00e5r og p\u00e5 3 \u00e5rs historikk\\! N\u00e5v\u00e6rende strategi fungerer bra. I april leverte fondet en avkastning p\u00e5 0,35%. Hittil i \u00e5r er fondet opp 1,32%. Til sammenligning steg fondets referanseindeks, ST1X med 0,1 prosent i april. Norsk kjerneinflasjon fortsatte \u00e5 stige og ble i april rapportert til 2,6%, opp 0,2% fra mars. Norges Bank ventet 5 st\u00f8rste postene i fondet pr % 2,5 %, men avviket er nok for lite til at det isolert sett vil Storebrand ASA 9,4 Pareto Bank ASA FRN 7,4 utl\u00f8se en renteheving. Derimot kan det faktum at de fleste Terra Gruppen FRN 5,3 banker i landet reduserte sine utl\u00e5nsrenter med 0,25% f\u00e5 en Bamble og Langesund Sparebank FRN 3,7 betydning etter hvert. Norges Bank praktiserer fleksibel inflasjonsstyring. M\u00e5lsettingen er 2,5% inflasjon p\u00e5 Bank Norwegian AS FRN 3,7 mellomlang sikt, uten \u00e5 for\u00e5rsake for mye fluktuasjoner i real\u00f8konomien. M\u00e5nedens kanskje viktigste n\u00f8kkeltall fra USA var arbeidsmarkedstallene. De bedret seg videre i mars, noe som inneb\u00e6rer at Den amerikanske sentralbanken (FED) vil fortsette med nedtrappingen av de m\u00e5nedlige verdipapirkj\u00f8pene. Det er vesentlig mer usikkerhet om n\u00e5r FED kommer til \u00e5 heve styringsrenten. Janet Yellen, som tidligere i \u00e5r tok over som sentralbanksjef i FED, indikerte p\u00e5 hennes f\u00f8rste pressekonferanse at renten kan bli hevet \u00abbetydelig etter\u00bb (ca. 6 mnd.) at man har avsluttet de kvantitative lettelsene. Dette avhenger selvsagt av utviklingen i n\u00f8kkeltallene fremover, spesielt inflasjonen, som er under FEDs m\u00e5l p\u00e5 2 prosent. Det er sannsynlig at inflasjonen vil tilta fremover, hovedsakelig gjennom h\u00f8yere l\u00f8nnsvekst som f\u00f8lge av bedringen i arbeidsmarkedet. Skjer det, og FED fortsetter med dagens nedtrappingstakt, inneb\u00e6rer det at styringsrenten kan ble hevet noe tidligere enn markedet n\u00e5 ser for seg. Markedet priser inn at f\u00f8rste renteheving kommer rundt sommeren Kredittp\u00e5slaget p\u00e5 de norske bankpapirene fortsatte sin spreadinngang (reduksjon i kredittp\u00e5slaget som hver bank m\u00e5 betale ved opptak av gjeld), riktignok i noe lavere takt. Spreadene falt med mellom 0,005-0,025%. De litt mere \u00abutypiske\u00bb bankene (annen sammensetning p\u00e5 utl\u00e5nssiden) opplevde en spreadinngang p\u00e5 0,02-0,10%. 3m Nibor har steget med 0,05% og bidratt positivt til avkastningen p\u00e5 de papirene som har hatt rentefastsettelse i april. Disse tre forholdene, i kombinasjon med god l\u00f8pende avkastning, er \u00e5rsaken til at fondet leverte nok en god m\u00e5ned. Summen av lave korte renter og stadig lavere kredittspreader bidrar til at avkastningen p\u00e5 nye papirer i den korte delen av rentekurven fortsatt er sv\u00e6rt lav. Fondet har derfor en relativt stor kontantandel plassert i s\u00e6rinnskudd i ulike banker, til en h\u00f8yere l\u00f8pende rente. I april er det kun gjort marginale endringer i portef\u00f8ljen, da n\u00e5v\u00e6rende strategi fungerer bra.\n\n\n\n hittil i \u00e5r, p\u00e5 1 \u00e5r og 2 \u00e5rs avkastningshistorikk!\")\n\n\n\n4 FORTE Obligasjon Kurs per : 109,4321 FORTE Obligasjon fortsetter \u00e5 levere sv\u00e6rt gode avkastningstall\\! Avkastningen i april ble 0,54% og hittil i \u00e5r er fondet opp 2,61%. Til sammenligning er indeksen ST4X opp med 0,15% i april og 1% hittil i \u00e5r. Fondet topper dermed listen i sin kategori p\u00e5 Oslo B\u00f8rs (obligasjon 2-4) hittil i \u00e5r, p\u00e5 1 \u00e5r og 2 \u00e5rs avkastningshistorikk\\!\\! De langsiktige rentene (fra 3 \u00e5r og oppover) var omtrent uendret i april. Fasiten hittil i \u00e5r er at rentene fra 2-4 \u00e5r har steget, mens de lengre rentene fra 4-10 \u00e5r har falt. Vi har med andre ord sett en vridning av rentekurven. De lengste rentene holdes fremdeles nede av lave amerikanske og europeiske renter. Den uavklarte situasjonen i Ukraina setter ogs\u00e5 preg p\u00e5 rentemarkedene. Kredittp\u00e5slaget p\u00e5 de norske bankpapirene fortsatte sin spreadinngang (reduksjon i kredittp\u00e5slaget som hver bank m\u00e5 betale ved opptak av gjeld), riktignok i noe lavere takt. Spreadene falt med mellom 0,005-0,025 %. De litt mere \u00abutypiske\u00bb bankene (med annen sammensetning p\u00e5 utl\u00e5nssiden) opplevde en spreadinngang p\u00e5 0,02-0,10%. Fondsobligasjoner falt med mellom 0,01 og 0,02%. Dette kombinert med fondets h\u00f8ye l\u00f8pende avkastning, bidro til den gode avkastningen i FORTE Obligasjon i april. Financial Times satte s\u00f8kelyset p\u00e5 at ECB trolig m\u00e5 sette seddelpressen i h\u00f8ygir dersom den skal klare \u00e5 f\u00e5 prisveksten opp ved hjelp av kvantitative lettelser (QE). Interne beregninger gjort i ECB viser at sentralbanken m\u00e5 trykke s\u00e5 mye som 1000 milliarder euro, tilsvarende 80 milliarder euro i m\u00e5neden. Potensielt vil dette kunne l\u00f8fte inflasjonen med 0,8 prosentenheter i 2016, men ogs\u00e5 s\u00e5 lite som 0,2 prosentenheter. Med andre ord er effektene sv\u00e6rt usikre. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om ECB har et stort nok obligasjonsmarked \u00e5 forholde seg til dersom man setter i gang kvantitative lettelser. Dette kompliseres ytterligere av at det kan v\u00e6re store forskjeller mellom landene i eurosonen. Sentralbanksjef Draghi har gitt inntrykk av at de heller mot \u00e5 komme med ytterligere stimulanser. Resultatet kan bli et ytterligere press ned p\u00e5 lange renter (ref. \u00abSkr\u00e5blikk\u00bb i forrige m\u00e5nedsrapport). Durasjonen i fondet er for tiden lav, i p\u00e5vente av h\u00f8yere lange renter. Fondet \u00f8kte i april sine plasseringer i bank p\u00e5 bekostning av en del papirer som hadde lav avkastning. Av kj\u00f8p kan nevnes SpareBank1 N\u00f8tter\u00f8y, SpareBank1 SMN og Storebrand ASA. FORTE Obligasjon investerer bare i obligasjoner i bank eller livsforsikring selskap, noe som senker risikoen i fondet. Obligasjonene er svakt motkorrelert mot aksjer, og vil derfor kunne stige i verdi under et b\u00f8rsfall. Vi vil fortsette \u00e5 jobbe for at den gode avkastningen opprettholdes utover i 2014\\! 5 st\u00f8rste postene i fondet pr % Sparebanken Vest 9,3 SpareBank1 SMN 9,2 SpareBank1 Rogaland 9,2 Sparebanken M\u00f8re 8,8 Storebrand ASA 4,6\n\n\n\n\n\n5 FORTE Norge Kurs per : 103,0621 Aksjemarkedet har v\u00e6rt ganske volatilt i \u00e5r og i april overasket Oslo B\u00f8rs med solid oppgang. FORTE Norge steg med 0,6 prosent, men fulgte ikke referanseindeksen, OSEFX, som \u00f8kte 2,0 prosent. FORTE Norges oppgang hittil i \u00e5r er 1,2 prosent, mens indeksen har steget 3,8 prosent. Siste 12 m\u00e5neder har fondet levert solide 16,8 prosent, netto. De st\u00f8rste selskapene ga best avkastning i april. Statoil, Telenor og DNB, hvor FORTE Norge er omtrentlig likevektet med indeksen, steg hhv 6,7, 5,1 og 3,6 prosent. Yara, Norsk Hydro og Subsea 7, hvor vi er noe undervektet, steg hhv 6,7, 6,0 og 6,8 prosent. Best avkastning hadde fondet fra BW LPG og Marine Harvest med oppgang p\u00e5 8,6 og 7,4 prosent. Disse to aksjene er blant de med st\u00f8rst overvekt i fondet i forhold til referanseindeksen. Bildet av en langsiktig trend med h\u00f8ye laksepriser blir stadig klarere, men i p\u00e5vente av sesongmessig litt svakere priser over sommeren, vil vi redusere eksponeringen mot oppdrettsselskapene noe. Allikevel vil fondet forbli svakt overvektet mot sektoren. Ratene for LPG skipning har steget fra 30 til 100 tusen dollar per dag den siste m\u00e5neden, uten at aksjekursen i BW LPG har tatt helt av. Vi forventer at ratene vil forbli p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 de neste \u00e5rene og f\u00f8re BW LPG videre opp. Det var hyggelig \u00e5 notere at FORTE Norges st\u00f8rste eksponering, Det norske, klatret tilbake 3,6 prosent i april. Det kan bli en vesentlig h\u00f8yere oppgang n\u00e5r selskapet snart annonserer en finansieringsplan for de neste \u00e5rs investeringer. Den tror vi vil medf\u00f8re langt mindre utvanning av eksisterende aksjon\u00e6rer enn det markedet priser inn i dag. Nordic Semiconductor, som steg over 30 prosent i 1.kvartal, ga fra seg 10 prosent i april. Utsiktene for selskapet innenfor det sterkt voksende \u00abInternet of Things\u00bb er imidlertid s\u00e5 lyse at vi er trygge p\u00e5 at kursen snart n\u00e5r nye h\u00f8yder. Fjor\u00e5rets vinner, DNO International, falt ogs\u00e5 n\u00e6r 10 prosent siste m\u00e5ned. Markedet venter ut\u00e5lmodig p\u00e5 en avklaring rundt eksportlisens for de store oljeressursene i Kurdistan, nord i Irak. Flere ting tyder p\u00e5 at tillatelsen snart kommer, slik at en produksjon p\u00e5 fat per dag finner vei til markedet. Dette vil gi rom for en kursstigning opp mot 50 prosent. Sp\u00f8rsm\u00e5let som mange stiller seg er om tiden n\u00e5 er moden for en korreksjon i aksjemarkedet, eller om oppgangen fortsetter. Den globale veksten er i ferd med \u00e5 tilta, selskapsinntjeningen er p\u00e5 vei opp, og verdsettingen av aksjer er langt fra krevende. Den norske rapporteringssesongen har ogs\u00e5 overrasket positivt. Det vil sikkert bli noen humper i veien fremover, men pilen for Oslo B\u00f8rs peker fortsatt moderat oppover. Det lover godt for FORTE Norges andelseiere.\n\n\n\n\n\n6 FORTE Global Kurs per : 121,4993 FORTE Global sank 0,6 prosent i april, mens verdensindeksen (MSCIAC i norske kroner) steg 0,6 prosent. Hittil i \u00e5r er fondet ned 1,5 prosent, mens indeksen er uforandret. Markedene var urolige for situasjonen i Ukraina, og kursene svingte i takt med nyheter derfra. I mars tok vi inn et nytt fond i portef\u00f8ljen, 4 stjernersfondet J.P. Morgan US SmallCap. Dette fondet hadde en s\u00e6rdeles svak avkastning i april. Fondet var ned hele 9 % og dette forklarer hele avkastningsdifferansen i FORTE Global i april. \u00c5rsaken til nedgangen var at markedet for Amerikanske small cap aksjer sank ca 8 % i april. I april har vi \u00f8kt vektingen mot europeiske aksjer. \u00c5rsaken er at vi tror at den \u00f8konomiske oppgangen vil fortsette i Europa. De beste plasseringene i FORTE Global i april var investeringene i Asia og Latin-Amerika. Kapitalen beveger seg n\u00e5 tilbake til emerging markets, noe som reverserer fjor\u00e5rets kapitalflyt mot sikre markeder. Aksjemarkedet i USA, Japan og Europa har priset inn den \u00f8konomiske oppgangen, og investorene leter derfor etter aksjer som enn\u00e5 ikke har steget. FORTE Global er godt posisjonert i emerging market, og vi tror derfor p\u00e5 god avkastning i fondet fremover.\n\n\n\n\n\n7 FORTE Tr\u00f8nder Kurs per : 114,4998 FORTE Tr\u00f8nder inneholder f\u00e5 av de store selskapene som var driverne p\u00e5 Oslo B\u00f8rs siste m\u00e5ned, og viste derfor bare en moderat oppgang p\u00e5 0,3 prosent i april. Hittil i \u00e5r har fondet \u00f8kt med 4,4 prosent, som er 0,6 prosent h\u00f8yere enn fondsindeksen for Oslo B\u00f8rs. Etter en noe treg start i f\u00f8rste halv\u00e5r i fjor, har FORTE Tr\u00f8nder levert en bra avkastning p\u00e5 14,4 prosent de siste 12 m\u00e5neder. Beste sektorbidrag i april, s\u00e5 vel som hittil i \u00e5r, kom fra den tr\u00f8nderske laksesektoren representert ved Norway Royal Salmon, Salmar og Marine Harvest. NRS tok jackpot og fikk tildelt alle de 10 nye \u00abgr\u00f8nne\u00bb oppdrettskonsesjonene ved siste tildeling. Verdien av er ansl\u00e5tt til over 400 mill, noe som f\u00f8rte til en kursoppgang p\u00e5 18,5 prosent i april. Marine Harvest levert ogs\u00e5 bra, med en \u00f8kning p\u00e5 7,4 prosent. Salmar var nesten uendret sist m\u00e5ned, men har steget 16,2 prosent siden nytt\u00e5r. Det beste bidraget i \u00e5r har Nordic Semiconductor levert, men etter et fall p\u00e5 10 prosent i april er oppgangen n\u00e5 redusert til 20 prosent. Trondheims andre store semiconductor selskap, Atmel Corp. som er listet p\u00e5 Nasdaq, falt ogs\u00e5 10 prosent og viser n\u00e5 5,5 prosent negativ avkastning for \u00e5ret. Q-free var stort sett uendret i april og har \u00f8kt 5 prosent i \u00e5r. Selskapets nye ledelse har i l\u00f8pet av kort tid brukt 100 millioner kroner p\u00e5 oppkj\u00f8p av fire internasjonale selskaper innenfor trafikstyringssegmentet. Fremtiden for Q-free ser stadig lysere ut - med eller uten milliardkontrakten i Jakarta som fortsatt mangler endelig klarsignal. Av de oljerelaterte aksjene steg Aker hele 10,6 prosent, blant annet som f\u00f8lge av kursstigningen i Det norske med 3,5 prosent. Statoil viser den h\u00f8yeste avkastningen i \u00e5r med 22,7 prosent, hvorav 6,8 prosent kom siste m\u00e5ned. EMGS aksjen sliter fortsatt og falt nye 4,1 prosent i april. En del gode nyheter fra seismikksektoren og selskapet selv kan tyde p\u00e5 at et lavpunkt kan v\u00e6re n\u00e5dd og at vi vil se god fremgang i andre halv\u00e5r. De lokale sparebankene har vist bra avkastning hittil i \u00e5r, fra 7,1 prosent for Helgeland Sparebank til 3,9 for Melhus Sparebank. Bare SpareBank1 SMN har levert negativt, -1,1 prosent hittil i \u00e5r og -2,0 prosent i april. Utsiktene for FORTE Tr\u00f8nder, sektormessig og p\u00e5 selskapsniv\u00e5, ser veldig lovende ut og vi er forventningsfulle til hva fondet vil levere fremover.\n\n\n\n8 Skr\u00e5blikk - Fremvoksende markeder gir fortsatt gode muligheter Pengestr\u00f8mmen er i ferd med \u00e5 snu tilbake til fremvoksende \u00f8konomier, etter en periode med t\u00f8rke. I v\u00e5rt globalfond, FORTE Global sin fondsportef\u00f8lje, har vi et relativt stort innhold av emerging markets fond fra Aberdeen, som alle kan vise til solid meravkastning i sine markeder. Vi referer her Kevin Daly, forvalter i Aberdeen, som mener emerging markets fortsatt byr p\u00e5 gode muligheter. Den amerikanske sentralbanken, FED, gjentar stadig budskapet om at de vil f\u00f8re en ekspansiv pengepolitikk, samtidig med at nedtrappingenen av de kvantitative lettelsene fortsetter. Et stort kapitalflyt fra de fremvoksende markeder etter at nedtrappingen f\u00f8rst ble annonsert, tyder p\u00e5 at mange investorer tror at dette vil forsterke problemene i disse markedene. Lavere vekst og strukturelle problemer i Kina st\u00e5r frem som den st\u00f8rste frykten. I tillegg vil det i l\u00f8pet av \u00e5ret bli avholdt valg i viktige land som Brasil, India, Tyrkia, Indonesia og S\u00f8r-Afrika, noe som i seg selv skaper usikkerhet. En annen urofaktor er den geopolitiske risiko som har \u00f8kt med situasjonen i Ukraina. Dette vil antagelig frembringe store avisoverskrifter i tiden fremover, men den gode nyheten er at problemene ikke er uoverkommelige. Dersom de h\u00e5ndteres tilfredsstillende av b\u00e5de myndigheter og sentralbanker, vil de fremvoksende markedene kunne tilby sv\u00e6rt gode investeringsmuligheter de neste \u00e5rene. Det er klart at veksten i mange fremvoksende markeder n\u00e5 er langt lavere enn den var for noen \u00e5r siden, og at det i mange tilfeller har strukturelle fremfor sykliske \u00e5rsaker. Kinas \u00f8konomi har hatt et enormt l\u00f8ft og det kan ikke forventes at veksten kommer tilbake p\u00e5 10-tallet. 7 til 7,5 prosent, som forventes de neste par \u00e5rene er fortsatt meget bra. De kinesiske myndighetene er blitt mere opptatt av strukturelle reformer enn kortsiktig gevinst. Som vi har sett den senere tid er de n\u00e5 villige til \u00e5 la enkelte bedrifter og banker g\u00e5 konkurs. Men skulle det oppst\u00e5 fare for en bredere og dypere nedgang i \u00f8konomien, s\u00e5 vil de kinesiske lederne h\u00e5ndtere dette slik at det ikke oppst\u00e5r en br\u00e5stopp i \u00f8konomien. De har tidligere vist at de har kunnskapen, de n\u00f8dvendige verkt\u00f8yene og ikke minst alle de reserver som er n\u00f8dvendig. 42 prosent av jordens befolkning g\u00e5r til valgurnene i 2014, inklusive India, Brasil, Indonesia, Tyrkia og S\u00f8r-Afrika. Mange av lederne vil antagelig beholde makten, men det kan ogs\u00e5 medf\u00f8re ytterligere uro fra de som allerede har tatt til gatene, som for eksempel i Brasil og Tyrkia. Noen investorer vil velge \u00e5 sitte p\u00e5 gjerdet inntil de f\u00f8ler st\u00f8rre forutsigbarhet, mens andre opplever at skifter kan medf\u00f8re store muligheter. N\u00e5r investeringskapital i fjor ble trukket tilbake til USA og Europa var svarene fra myndigheter og sentralbanker ganske forskjellige. I India, Indonesia og Brasil gjennomf\u00f8rte de resolutte tiltak som f\u00f8rte til mindre svekket valuta, liten renteh\u00f8yning og redusert effekt i \u00f8konomien. I Tyrkia og S\u00f8r-Afrika kom tiltakene sent og svakt, og f\u00f8rte til st\u00f8rre \u00f8konomiske problemer. I den n\u00e6rmeste tiden kan det v\u00e6re lurt \u00e5 holde seg borte fra de to sistnevnte, pluss Russland, etter at \u00f8konomiske sanksjoner blir innf\u00f8rt. Forts. neste side\n\n\n\n9 I stedet kan en vekte seg opp i land som Korea, Mexico, Filipinene og enkelte \u00f8st-europeiske land som alle viser god vekst og dynamikk i \u00f8konomien. Etter flere \u00e5r med stor optimisme rundt fremvoksende markeder, kan det v\u00e6re sunt at det n\u00e5 vises st\u00f8rre n\u00f8kternhet. Det viktige sp\u00f8rsm\u00e5let for investorer er hvorvidt de f\u00e5r en god nok avkastning for den risikoen de tar. Politiske sp\u00f8rsm\u00e5l er normalt for investorer i disse markedene, og vi tror at veksten blir bedre en det mange sp\u00e5r. Som alltid, st\u00f8rre gevinst tilfaller de som t\u00f8r ta noe st\u00f8rre risiko, og de som h\u00e5ndterer risikoen best vinner mest. Informasjonsmateriell utarbeidet av Forte Fondsforvaltning AS eller dets leverand\u00f8rer er kun generell informasjon om Forte Fondsforvaltning AS virksomhet, de produkter selskapet tilbyr eller generelt om markedet selskapet opererer innefor, og er p\u00e5 ingen m\u00e5te en anbefaling av investeringsvalg. FORTEfondenes historiske avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ, som f\u00f8lge av kurstap.\n\n\n\n10 Informasjonsmateriell utarbeidet av Forte Fondsforvaltning AS eller dets leverand\u00f8rer er kun generell informasjon om Forte Fondsforvaltning AS virksomhet, de produkter selskapet tilbyr eller generelt om markedet selskapet opererer innefor, og er p\u00e5 ingen m\u00e5te en anbefaling av investeringsvalg. FORTEfondenes historiske avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ, som f\u00f8lge av kurstap.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71d62ec8-d242-453a-8a1b-fc6c7119c3a4"}
{"url": "https://hobbykokken.no/2007/04/16/latterlig-enkelt-iii/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00105.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:36:28Z", "text": "## Latterlig enkelt III\n\n16\\. april 2007 Ingen kommentarer\n\nGel\u00e9\n\nTa hvilken som helst juice du pleier \u00e5 drikke. Beregn 1 plate gelatin pr dl v\u00e6ske. Legg gelatinen i bl\u00f8t i minst 5 minutter. Kok opp \u00f8nsket mengde juice, spe evt. p\u00e5 med litt sukker hvis du vil. Ha i geleen i passende former. La st\u00e5 i kj\u00f8leskapet i minst 2 timer.\n\nVoila\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "005ada7e-f3d0-4b5b-ba28-7b5aacaf5999"}
{"url": "http://www.filmfrasor.no/filmbase/2007/paos-story", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00378.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:06:30Z", "text": "\nDette er en historie om den etniske gruppen Mong i Vietnam. Pao bor i en liten landsby i sv\u00e6rt naturskj\u00f8nne omgivelser. En dag kommer hun hjem fra markedet og oppdager at moren hennes er forsvunnet. Pao leter desperat, men finner kun morens skj\u00f8rt i elven. Dette tar Pao som et tegn p\u00e5 at hun er omkommet. Men Pao vet at den forsvunne kvinnen ikke er hennes biologiske mor. Siden foreldrene ikke klarte ikke \u00e5 f\u00e5 flere barn sammen, tok faren en ny hustru. Verken Pao eller broren har sett sin biologiske mor p\u00e5 lenge. Etter den tragiske forsvinningen, reiser Pao for \u00e5 finne henne og f\u00e5 noen svar. Filmen handler om kj\u00e6rlighet til foreldre og Paos gryende forelskelse, men ogs\u00e5 om kvinner som som \u00f8nsker \u00e5 frigj\u00f8re seg fra tradisjonelle m\u00f8nstre. \n\n \nLogg inn for \u00e5 lagre denne filmen i din egen filmliste\n\n# Pao's Story\n\n#### Chuen Cua Pao\n\n**LAND** Vietnam \n**\u00c5R** 2006 \n**SPILLETID** 98 min \n**SERIE** Panorama Asia \n\n**REGISS\u00d8R** NGO Quang Hai \n**MANUS** NGO Quang Hai \n**FOTOGRAF** Cordelia BERESFORD \n**MUSIKK** ??? Musikk ??? \n\n**SKUESPILLERE** \nDo Thi Hai YEN, NGUYEN Nhu Quynh , LY Thankh Kha, DO Hoa Thuy\n\n**SPR\u00c5K** Vietnamesisk \n**UNDERTEKST** ??? undertekst ??? \n**PRODUSENT** DANG Tat Binh \n", "language": "no", "__index_level_0__": "113fc81c-8879-4b5d-80bc-3c5414a00921"}
{"url": "http://kortudfordring.blogspot.si/2015_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00079.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:41Z", "text": " \n\n## l\u00f8rdag 1. august 2015\n\n### Utfordring \\#134 Alt er lov/ Anyting goes\n\nDa er vi kommet til 1. august og det er tid for ny utfordring. \nVi takker dere som ble med p\u00e5 forgje utfordring :) \n \n**Lacy Sunshine \n**\n\n \n \n\n \n\nOg de gir vinneren 3 flotte digi stempel til den heldige vinneren.\n\n \nS\u00e5 over til denne gangs utfordrign\u00a0\n\n \nDet er Alt er lov.\n\nLa kreativiteten deres g\u00e5 l\u00f8s og bli med p\u00e5 utfordring hos oss :)\n\n \nSo over this time challenge \nIt's Anything goes. \nLet your creativity run loose and join the challenge with us :)\n\nSom vanlig har jentene i design teamet laget flott inspirasjon til dere.\n\n \n\nAnne Lill\u00a0\n\n\u00a0 \n\nSiri\n\n\u00a0 \n\nAne\n\n\u00a0 \n\n\u00a0 \n\n\u00a0 \n \n \n \nAstrid \n \n \n \n \nDere har frem til 15.august 23.25 med \u00e5 legge inn birdaget deres.\u00a0 \n \nvi gleder oss til \u00e5 se hva dere lager. \nLykke til\\!\\! \n \n \n## All dressed up\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f240aea-f416-48a1-9319-0365c958cbeb"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/kirkemo-i-kirkebryllup/66554775", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00580.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:09:36Z", "text": "# Kirkemo i kirkebryllup\n\nDrapsd\u00f8mte Kristin Kirkemo Haukeland var forlover da faren hennes Sverre Kirkemo giftet seg med Lise Wettergreen l\u00f8rdag. Vielsen skjedde i vakre Bekkelaget kirke i Oslo.\n\n8\\. september 2016 kl. 8.52\n\nSolen hadde akkurat dukket fram og skapte julekortstemning, da det vordende brudeparet og familie kom til kirken. For \u00f8vrig den samme kirken hvor Kristin ble viet til Per Haukeland. Det svartkledde ekteparet kom i god tid, f\u00f8r vielsen startet l\u00f8rdag ettermiddag.\n\nInne i den julepyntede kirken ventet et tjuetalls gjester, som fikk se Lise Wettergreen og Sverre Kirkemo, sammen med Kristins s\u00f8nn David, komme oppover kirkegulvet. Fra galleriet fulgte to sivilkledde politifolk n\u00f8ye med, og holdt hele tiden den fengslede Kristin Kirkemo Haukeland under oppsyn.\n\nOrderud-saken i talen\n\nKristin Kirkemo Haukeland ble i juni i fjor d\u00f8mt til 21 \u00e5rs fengsel for medvirkning til overlagt drap p\u00e5 Anne Orderud Paust, Marie og Kristian Orderud i mai 1999. Dommen ble anket og Orderud-saken kommer opp for lagmannsretten den 14. januar. Sogneprest Dag Aandstad nevnte drapssaken i sin tale til bryllupsparet.\n\n\\- Vi er i en kirke, ikke et samfunnshus eller rettssal. Der ute er det klare regler for rettferdighet. Her inne i k irken er hovedordet n\u00e5de, sa sognepresten.\n\nHan oppfordret det nybakte ekteparet til \u00e5 leve vakkert for hverandre, f\u00f8r seremonien ble avsluttet med salmen \u00ab\u00c5 leva, det er \u00e5 elska\u00bb.\n\nFest hjemme\n\nEn del pressefotografer fra Oslo-aviser og et fjernsynsteam var m\u00f8tt fram for \u00e5 fotografere familien Kirkemo, men inne i kirken var det kun et kjendisblad som fikk regjere.\n\nUte p\u00e5 kirketrappen kunne Sverre Kirkemo fortelle at den n\u00e6rmeste familien skulle samles til bryllupsmiddag hjemme hos ham og hans nybakte hustru.\n\n\\- Det blir de n\u00e6rmeste vennene og familien v\u00e5r. Kristin har jo sine restriksjoner, men vi fryder oss over de minuttene vi f\u00e5r sammen, sa Kirkemo.\n\n**Lykkelig ektepar:** Det lykkelige ekteparet Lise Ulleberg Kirkemo og Sverre Kirkemo p\u00e5 trappen foran Bekkelaget kirke i Oslo sammen med Per Haukeland og Kristin Kirkemo Haukeland. Foran st\u00e5r Kristins s\u00f8nn David. Foto: SCANPIX/ Erlend Aas\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee855e22-499f-4c64-8278-c9a877f0dc16"}
{"url": "http://forum.lazzaroni.no/viewtopic.php?f=3&t=5344&sid=ce4ae1217807b273194d36d9eb45dd5e", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00063.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:05Z", "text": "Gult er en gjennomgangsfarge p\u00e5 de skiltene quizen omhandler. Det er ytterligere en fargekombinasjon som er svaret i tillegg til de to som allerede har fremkommet.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6051f4af-56b3-4f71-b333-d8b1c05ac2f1"}
{"url": "http://www.nlb.no/boker/voksen/biografisk/og-hver-morgen-vakner-jeg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00105.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:13:19Z", "text": "# Og hver morgen v\u00e5kner jeg\n\n\n\n# Og hver morgen v\u00e5kner jeg\n\n## Forfatter: Marita Hansen\n\nL\u00e5n som lydbok L\u00e5n som punktskrift\n\n - Utgitt: \n Cappelen Damm lyd, 2017\n - Lengde: \n 2 t. 36 min.\n - Passer for: \n Voksen\n - Spr\u00e5k: \n Bokm\u00e5l\n Marita Hansen\n\nFra forlagets omtale: P\u00e5 forsommeren 2013 treffer Marita Vidar. De f\u00e5r 231 dager sammen f\u00f8r han br\u00e5tt og uventet d\u00f8r i armene hennes. Han finnes ikke lenger. Og hver morgen v\u00e5kner jeg er en historie om sorg, men aller mest om h\u00e5p, tilknytning og kj\u00e6rlighet. Den forteller om hvor umulig det er \u00e5 forst\u00e5 at den man elsker er borte, men at man allikevel m\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f86cb7d-ffda-46b2-a81d-d42b85604a7f"}
{"url": "https://varsel.it.ntnu.no/system/1/wwwntnuno/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00131.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:07:41Z", "text": "09:20 Problemet l\u00f8st\n\n## 11/3: Nedetid p\u00e5 deler av lagringsl\u00f8sningen \n\nFerdig\n\n ** 11.03.2017 ** 10:00 - 18:00 \n\nL\u00f8rdag 11/3 vil enkelte lagringsl\u00f8sninger flyttes over p\u00e5 ny maskinvare. Arbeidet starter klokken 10.00, og forventes ferdig innen 18.00.\n\nMens arbeidet p\u00e5g\u00e5r vil det ikke v\u00e6re mulig \u00e5 lagre/hente data fra disse. Se fullstendig liste nedenfor.\n\nNTNUs eksterne websider og Innsida vil v\u00e6re utilgjengelig fra klokken 10. Brukerne vil dirigeres til alternativ informasjonsside.\n\nFellesomr\u00e5der og hjemmeomr\u00e5der for ansatte og studenter er\u00a0**ikke**\u00a0ber\u00f8rt.\n\n\u00a0\n ** 26.10.2016 ** 16:00 - 23:30 \n## \\[L\u00d8ST\\]Manglende E-postadresser i kjernen \n\nUforutsett hendelse\n Opprettet: ** 12.10.2016 ** 15:31 Oppdatert: ** 18.10.2016 ** 09:08 \n\nEn konfigurasjonsfeil f\u00f8rte til at ca 24.000 e-postadresser forsvant fra brukere i\u00a0*kjernen*\u00a0i dagens synk.\n\nFeilen medf\u00f8rte blant annet:\n\n - at ansattlister p\u00e5 eksternweb ble sv\u00e6rt mangelfulle\n - innsida-tilgang krever e-post\u00a0\n - Mangelfult\u00a0persons\u00f8k\n\nFeilen er rettet og\u00a0manuelle synker er kj\u00f8rt. \nVi feils\u00f8ker videre for \u00e5 sikre at det ikke blir etterslep av problem pga. dette.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2a550d1-04c4-4c48-b85c-1d35117ebe6e"}
{"url": "http://charls.no/2011/01/10/min-biff-hoy-mork-saftig-smaksrik-mor/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00421.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:23:50Z", "text": "Publisert 10. januar 2011:\n\n## Min biff (h\u00f8y, m\u00f8rk, saftig, smaksrik, m\u00f8r)\n\n**L\u00f8rdag\u00a0lagde jeg favorittbiffen min med pommes pont neuf og\u00a0ovnsbakt tilbeh\u00f8r.**\n\n\n\nMarmorert biff betyr\u00a0saftigere biff og jo m\u00f8rkere\u00a0biff, jo mer m\u00f8r.\u00a0Her brukte jeg\u00a0oksefilet.\n\n\n\n**Ovnsbakte tomater**\n\nTorritotomater (mini plommetomater som er\u00a0s\u00f8te og aromatiske)\u00a0bakes i 1 dl god olivenolje, 1 stk v\u00e5rl\u00f8k kuttet i strimler, 1 ts fingerknust timian. Bakes i ovn ca 15-20 min til tomaten er myk og skallet har l\u00f8snet.\n\n\n\n**Ovnsbakt portobello**\n\nPortobello er min absolutte favoritt blant oppdrettsoppene. Den er\u00a0aromatisk, kj\u00f8ttfull og flott til\u00a0visuelt bruk.\u00a0Bak den\u00a0i ovn med timian, sjalottl\u00f8k, v\u00e5rl\u00f8k,\u00a0hvitl\u00f8k, salt, pepper, vann (eller hvitvin). Dette\u00a0pakkes inn i folie og bakes i 45 min p\u00e5 180 grader. Denne oppskriften er fra boka \u00abEnkelt og perfekt\u00bb av **Eyvind Hellstr\u00f8m**. Dette er det\u00a0beste jeg har smakt med portobello.\n\n\n\n**Pommes pont neuf**\n\nFranske pommes. Bakpoteter kuttes i 1,5\u00d71,5cm x 7cm, brunes i pannen i olje og sm\u00f8r p\u00e5 alle kanter.\n\n\n\nSalt og peppre, tilsett ett fedd knust hvitl\u00f8k og\u00a0stek ferdig i ovn p\u00e5 180 grader. Det tar ca 10 min.\n\n\n\n**H\u00f8ybiffen**\n\nDen romtempererte h\u00f8ybiffen brunes og forseiles rundt om i olje og sm\u00f8r.\n\n\n\nSalte og peppre biffen, ha p\u00e5 en klatt sm\u00f8r p\u00e5 hver og stek ferdig i ovnen\u00a0i ca 10 min med en biff p\u00e5 180 til 200 gram (avhengig av hvor mye blod du t\u00e5ler).\u00a0\n\nJEG\u00a0STEKER ALDRI BIFF FERDIG I PANNE,\u00a0MEN ALLTID FERDIG I OVN.\n\nGLEM IKKE HVILETIDEN.\n\n\n\nBiffen p\u00e5 ovnsbakt portobellosopp med\u00a0pommes pont neuf, ovnsbakt torritotomat, bearnaisekrem og\u00a0portobelloportvinsky (kok inn krafta\u00a0fra portobellon til nesten\u00a0t\u00f8rr\u00a0panne og\u00a0tilsett en halv dl portvin, kok inn til halve mengden,\u00a0tilsett 1 ts\u00a0flytende honning, monter med sm\u00f8r, eventuelt juster med noen dr\u00e5per sitron.\n\n\n\nFinn fram en passende r\u00f8dvin og kos deg. Dette kan v\u00e6re **vanedannende**\u2026\n\n### 8 svar til Min biff (h\u00f8y, m\u00f8rk, saftig, smaksrik, m\u00f8r)\n\n1. Anonymous sier:\n \n 12\\. januar 2011, kl. 11:17\n \n Hei hei onkel. \u00c5, s\u00e5 utrolig masse flott og delikate bilder. Jeg ble utrolig sulten n\u00e5r jeg leser de nydelige oppskriftene. Flotte bilder ogs\u00e5. Fint at du har startet dette. Du er jo en ener p\u00e5 mat og kokkekunst, samtidig kjekt for husmoren som trenger nye r\u00e5d og oppskrifter her i hus. Du, vet jo at jeg har en mann som elsker maten din vettu. Nydelig gulrotkake. Ha en flott dag. Kjempe glad i deg. Kommer snart p\u00e5 bes\u00f8k igjen. Klem\n \n2. Kokken sier:\n \n 13\\. januar 2011, kl. 12:33\n \n Takk for det jo vi f\u00e5r treffes snart.klem fra onkel\u2026.\n \n3. Lars sier:\n \n 16\\. januar 2011, kl. 18:10\n \n Du imponerer igjen Runar\\! Det er s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 se \u2013 Lars\n \n4. Kokken sier:\n \n 16\\. januar 2011, kl. 19:09\n \n Tusen takk Lars, det er fint vi kan glede oss og hente inspirasjon hos hverandre. Du vet hvem jeg kan takke for at jeg blogger. TAKK\\!\n \n5. Anonymous sier:\n \n 3\\. februar 2011, kl. 23:06\n \n Er det mulig\\!\\!\\!Detta s\u00e5 godt utog jeg har jo f\u00e5tt servert biffen din f\u00f8r jeg og vet at du duger 110 prosent. Atter ett flott resultat du kan v\u00e6re stolt av:-)klem fra lilles\u00f8ster\n \n \n 7\\. februar 2011, kl. 09:25\n \n \n \n7. Faster Philip sier:\n \n 21\\. mars 2011, kl. 19:07\n \n Hold nu op hvor ser det godt ud\\!\\! Jeg vidste faktisk ikke det hed pommes pont neuf \u2013 men nu hvor jeg g\u00f8r, skal jeg kaste det rundt med dem =D Tak for super inspiration\\!De bedste hilsner Faster Philip\n \n8. Kokken sier:\n \n 21\\. mars 2011, kl. 21:30\n \n Hei Faster Philip tusen takk for hygglige kommentarer fint bloggen kan v\u00e6re til innspirasjon\u2026..\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c17efdd-ddc2-452c-997d-09cd48e98998"}
{"url": "https://tolvtejanuar.org/2012/03/09/nye-sporsmal-fra-noas-til-returavtalen-norge-etiopia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:03Z", "text": "# Nye sp\u00f8rsm\u00e5l fra NOAS til returavtalen Norge \u2013\u00a0Etiopia\n\nNOAS har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k i Addis Abeba 24. \u2013 27. februar. P\u00e5 bakgrunn av dette samt m\u00f8ter de har hatt med UDI og IOM i Oslo stiller de flere sp\u00f8rsm\u00e5l til returavtalen som ble inng\u00e5tt 26. januar 2012.\n\nPosted in Uncategorized on 03/09/2012 by Marit\\_Tolvtejanuar.\n\n - \n - \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcd4bd08-2e25-480f-8823-a1339a00a929"}
{"url": "http://www.norskcasinoguide.com/casinobeskrivelser/sirjackpot.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:41Z", "text": "**Bonus og kampanjeinformasjon:** \n \nVelkomstbonus : 50 gratisspinn uten innskudd ved registrering. Du f\u00e5r 10 gratisspinn p\u00e5 \"Starburst\" i 5 dager p\u00e5 rad. \n \nF\u00f8rste innskuddsbonus: 200% opptil 1000kr \nAndre innskuddsbonus: 50% opptil 2000kr \nTredje innskuddsbonus: 25% opptil 4000kr \n \nGratisspinnene blir lagt til klokken 08.00 hver dag. \n \nHer f\u00e5r du din bonus hos Sir Jackpot \n \nSpillekrav : Bonusen m\u00e5 spilles gjennom minst 50 ganger f\u00f8r et uttak er mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re. \n \nMaks innsats er 50 kr per spinn n\u00e5r du spiller med bonus. Maks uttak av spill med gratisspinn er 500 kr. \n \nSlik teller de ulike spillene:\n\n - Spilleautomater: 100%\n - Roulette, livespill og bordspill: 8%\n - Punto Banco, jackpotautomater, baccarat og Blood Suckers: 0%\n\n \nAndre kampanjer: Sir Jackpot har en rekke ulike tilbud og konkurranser til sine spillere. \n \n\n**Kommentar til Sir Jackpot:**\n\nDette er et ganske nytt casino som kom p\u00e5 markedet i 2016. De fokuserer mye p\u00e5 jackpotter og har spill fra blant annet NetEnt, Microgaming og Evolution Gaming. Lisensen er fra Malta. De har norsk tekst.\n\n**V\u00e5r vurdering :** \n \n / 82% \n\nSir Jackpot har en spillpakke med mange jackpottspil og spilleautomater fra noen av nettets beste produsenter. De har ogs\u00e5 en god samling med bordspill og det inkluderer en rekke live spill. Du finner store jackpottspill som Hall of Gods, Mega Fortune og Mega Moolah i samlingen av jackpotter. \n \nVi synes designet er helt greit og ikke minst fungerer det utmerket p\u00e5 b\u00e5de pc , nettbrett og mobil. Sorteringen av spill kunne v\u00e6rt enda bedre, men det finnes en bra s\u00f8kefunksjon. Nettsiden er p\u00e5 norsk og vi synes oversettelsen er god og feilfri. Vi fant stort sett ut av alt vi lurte p\u00e5 uten problemer p\u00e5 nettsiden og det er bra. \n \nVelkomstbonuspakken er stor og den inneholder ogs\u00e5 gratisspinn uten innskudd. Omsetningskravet er gankse t\u00f8ft og mange spill teller veldig lite. Vi fikk b\u00e5de gratisspinn og bonuser som lovet s\u00e5 den biten fungerer veldig bra. \n \nSir Jackpot har noen kampanjer for spillerne sine og jeg vil tro du vil finne en del av disse attraktive. Selv om de st\u00f8rste casinoene har flere og st\u00f8rre. \n \nVi testet kundeservice p\u00e5 live chat og vi fikk raske og gode svar. Vi kunne skrive p\u00e5 norsk. Dette kasinoet er i samme paraply som Bethard og de har vi gode erfaringer med. Vi sitter igjen med et bra f\u00f8rste inntrykk av Sir Jackpot.\n\n \nskjermbilde sirjackpot nettkasino \n\nWikipedia Kasino | eCogra |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb534a43-7756-43be-8c5e-84dedd3dceeb"}
{"url": "http://senioravtaler.no/rabatter/briller-og-linser/linser/lensway/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00462.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:17Z", "text": "**Velkommen til Lensway.no**\n\nLei av \u00e5 betale for mye for briller og kontaktlinser? Da er du hjertelig velkommen til Lensway.no. Her finner du mengder av linser, briller og solbriller fra kjente varemerker som Ray-Ban og Michael Kors til virkelig gode priser. Som medlem hos Nettinnsikt f\u00e5r du alltid gode rabatter hos oss; 15 % rabatt p\u00e5 linser og 15% rabatt p\u00e5 solbriller. Vi har dessuten alltid fast pris p\u00e5 briller. \u00a0\n\nLensWay er en av Europas st\u00f8rste onlinebutikker n\u00e5r det gjelder kontaktlinser, briller og solbriller. Bedriften ble grunnlagt av to svenske sivilingeni\u00f8rstudenter p\u00e5 begynnelsen av 2000-tallet og har siden starten v\u00e6rt forbundet med lave priser, raske leveranser og personlig kundeservice. Hjertelig velkommen til LensWay.\n\n## Om Senioravtaler\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1e5b5f4-e96e-45af-9109-918d01cfcfb7"}
{"url": "http://erotikknoveller.com/han-spruter-inn-i-meg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00421.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:34:41Z", "text": "onsdag , 25 april 2018\n\n\n\nJeg kjente at det n\u00e6rmet seg og sa at n\u00e5 jeg ville sprute inni rumpa hennes.\n\n# Han spruter inn i meg\n\n**4. oktober 2017 **12,681 Visninger\n\n**Han spruter inn i meg \u2013 analt :**\n\nEtter mange \u00e5r sammen har jeg og fruen blitt ganske \u00e5pne om v\u00e5re seksuelle fantasier og \u00f8nsker. Jeg vil karakterisere v\u00e5rt sexliv som meget godt, og variasjonene har blitt mange over de siste \u00e5rene. Vi har pr\u00f8vd b\u00e5de bakd\u00f8ren, ansiktssprut og et utall ulike stillinger og scenarier. Og selv om kanskje ikke alt faller frister til ofte gjentakelse, er variasjonen fremdeles stor.\n\nDen siste tiden har vi sp\u00f8kt om at det n\u00e5 kun er trekanten som gjenst\u00e5r, og at det er den siste fantasien som jeg ikke har f\u00e5tt oppfylt. Det har allikevel v\u00e6rt en ganske s\u00e5 klar undertone at dette kommer aldri til \u00e5 skje. Min kone var absolutt ikke interessert i \u00e5 se meg knulle en annen dame, og jeg fikk klare meg med henne. En kveld vi satt og sp\u00f8kte med dette sa jeg som det var at det ikke var det \u00e5 ha sex med to damer som var trekkplasteret mot trekant, men heller \u00e5 oppleve jentesexen. Vi hadde mer enn nok god sex til at lysten til \u00e5 pr\u00f8ve andre overhodet ikke var til stede. Jeg nevnte ogs\u00e5 at dette s\u00e5 jeg ikke p\u00e5 som utroskap, da det mer var \u00e5 pr\u00f8ve noe dersom hun noen gang fant seg i en slik situasjon. Det var jo faktisk snakk om \u00e5 pr\u00f8ve noe jeg overhodet ikke kunne tilby\\!\n\nMange ganger ble dette nevnt i ulike sammenhenger, og alltid med en sp\u00f8kende undertone. Jeg repeterte min holdning om at det var jentesexen jeg fantaserte om, ikke \u00e5 ha sex med to. Vi pratet litt om hvor vanskelig og kleint det kunne v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt, og var vel egentlig enige om at det var relativt umulig \u00e5 f\u00e5 til. Da ville det nok v\u00e6re enklere for bare henne \u00e5 havne i en slik situasjon p\u00e5 egenh\u00e5nd. Litt sp\u00f8kefullt nevnte jeg da at det ogs\u00e5 var helt greit, s\u00e5 lenge jeg bare fikk greie p\u00e5 det og at det ikke ble holdt skjult. Ble det holdt skjult var det ganske n\u00e6rme utroskap, men sa hun ifra s\u00e5 var det bare fritt frem fra meg til at hun skulle pr\u00f8ve.\n\nMange ganger ble dette synspunktet nevnt, og enkelte ganger ogs\u00e5 i hyggelige lag med venner. Enkelte av v\u00e5re venner var totalt uenige i synspunktet, mens overraskende mange var enige i argumentene.\n\nSaken hadde vel ligget udiskutert en del m\u00e5neder da det dro seg mot jul. Tradisjonen tro skulle min kone p\u00e5 julebord. Hun jobber i det kommunale helsevesenet, og disse var alltid uten f\u00f8lge. Da kvelden kom var de samlet en del kolleger p\u00e5 vorspiel hos en kollega. Hun jobber med en veldig livat gjeng, og de er veldig variert i alder. Alt fra noen og tyve til fler og seksti. Det var denne gangen stort sett den yngste kontigenten som skulle vorse. Min kone dresset seg opp etter beste evne, og var fantastisk t\u00f8ff der hun viste meg kveldens antrekk som besto av et skj\u00f8rt, sort topp og en svart skinnjakke. Jeg kunne ikke annet enn \u00e5 komplimentere henne og si hvor fantastisk flott og sexy hun s\u00e5 ut.\u00a0 Jeg s\u00f8rget for \u00e5 la hendene g\u00e5 p\u00e5 en oppdagelsesferd p\u00e5 kroppen hennes, men jeg kysset henne lett p\u00e5 halsen. Dette elsker hun, og til slutt m\u00e5tte hun bare dytte meg vekk for det var p\u00e5 tide \u00e5 reise. Hun var langt ifra up\u00e5virket av mine komplimenter og nysgjerrige hender, men vi skulle hente en kollega av henne som skulle kj\u00f8re med oss til vorspielet.\n\nHun rettet derfor diskre p\u00e5 kl\u00e6rne, og vi satte oss ut i bilen.\n\nVi fikk hentet kollegaen, og jeg fikk dem begge trygt avlevert p\u00e5 forfesten. Uten noe mer spenning satte jeg derfor kursen hjemover til en stille hjemmekveld med noe god mat og en film eller to.\n\nSenere samme kveld l\u00e5 jeg og halvd\u00f8ste litt i sofaen og s\u00e5 p\u00e5 en film jeg sikkert hadde sett fler ganger f\u00f8r. Vurderte \u00e5 finne senga, men tenkte jeg skulle h\u00f8re om det var noe liv p\u00e5 julebordet til fruen. S\u00e5 jeg sendte en melding og h\u00f8rte om det stod til liv. F\u00e5 minutter senere fikk jeg en melding om at det var kjempestemning p\u00e5 festen og at ungjentene var klin gale.\n\nDet hadde tatt helt av p\u00e5 vorspielet, og stemningen hadde bare steget utover kvelden. De herjet, danset, sang og hadde det fryktelig g\u00f8y. Hun nevnte til og med at en av de yngre jentene hadde begynt \u00e5 bli veldig n\u00e6rg\u00e5ende og ivrig, og at de hadde danset og herjet mye sammen. Jeg svarte med et par smilefjes s\u00e5 sa at det var hyggelig at de hadde s\u00e5 topp stemning, og at jeg langt ifra var overrasket over at hun fikk oppmerksomhet fra de andre jentene, hun som var s\u00e5 sexy i dag. Kort etter fikk jeg en melding som sa at ja her var det muligheter for om noen ville pr\u00f8ve nye ting. Hun nevnte ogs\u00e5 at hun hadde hatt h\u00e5nden til hun ene p\u00e5 l\u00e5ret sitt under middagen, og hun hadde blitt veldig diskre kost med med en finger p\u00e5 innsiden av l\u00e5ret. Jeg sendte bare et stort smilefjes tilbake og sa at hun fikk huske p\u00e5 fripasset hun hadde n\u00e5r det gjaldt jenter, s\u00e5 lenge jeg fikk en beskjed. Tilbake fikk jeg bare et en haug med hahaha og et stort smil.\n\nS\u00e5 ble det stille med tekstmeldingene, og jeg slumret tilbake til filmen. Hjernen spant litt l\u00f8psk over at min frue ble sjekket opp av andre jenter, men sannsynligheten for at noe ville skje var s\u00e5 forsvinnende liten at det ikke ble noe stor fantasering.\n\nEtter ytterligere noen timer med meningsl\u00f8s filmtitting hadde klokken dratt seg over 01 og jeg tenkte at det var greit \u00e5 finne senga. Tok en kjapp dusj og gjorde meg klar for senga. Da s\u00e5 jeg p\u00e5 mobilen som jeg hadde lagt p\u00e5 nattbordet at det var kommet en ny melding. Jeg overs\u00e5 den litt mens jeg \u00e5pnet soveromsvinduet og ristet dynen p\u00e5 plass. Jeg la meg godt til rette under dyna og tok mobilen for \u00e5 lese meldingen. Og der fikk jeg mitt livs overraskelse, noen sinne. Meldingen sa kort og enkelt: Ble akkurat fingret av Jenny p\u00e5 toalettet\u2026 Kom som en foss og n\u00e5 skylder jeg henne en\u2026.. Jeg holdt p\u00e5 \u00e5 ramle ut av senga, og kjente pikken eksplodere til liv. Jeg leste meldingen om igjen og om igjen, og det kjentes mest ut som om pikken skulle sprute helt av seg selv. Jeg svarte p\u00e5 meldingen med K\u00f8dder du??? Fantastisk kult\\!\\!\\! Og at gjeld kunne vi ikke ha noe av.\n\nDet gikk noen minutter f\u00f8r jeg fikk svar, men s\u00e5 svarte hun at de hadde v\u00e6rt p\u00e5 toalettet sammen, og litt s\u00e5nn plutselig hadde de begynt \u00e5 kline. Hun hadde da v\u00e6rt kjempek\u00e5t etter alle tiln\u00e6rmelsene og lot seg rive med. Mens de klinte hadde Jenny f\u00f8rt h\u00e5nda si ned i trusa hennes og begynt \u00e5 leke. S\u00e5 ble hun fingret mens de stod og klinte, og hun hadde kommet s\u00e5 hardt at hun s\u00e5 stjerner og planeter. Jenny hadde g\u00e5tt fra toalettet med et lurt smil og sagt at n\u00e5 var hun skyldig henne en. Jeg svarte at her m\u00e5tte hun v\u00e6re real og gj\u00f8re opp for seg. Og at jeg gledet meg til \u00e5 h\u00f8re resten om det ble noe mer. Straks etter fikk jeg bare til svar at vi f\u00e5r se da vet du med et blinkefjes.\n\nN\u00e5 var jeg s\u00e5 k\u00e5t at jeg vurderte \u00e5 ta meg en kjapp runk. Men h\u00e5pet om at det ble litt p\u00e5 meg senere p\u00e5 natta, kombinert med noen saftige detaljer, gjorde at jeg lot det v\u00e6re. Men s\u00f8vn kunne jeg bare glemme siden jeg var s\u00e5 k\u00e5t at jeg skalv. Jeg slo derfor p\u00e5 tven for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 kople hodet vekk fra jentesex og fruen.\u00a0 Etter en knapp halvtime fikk jeg en ny melding og skjelvende hentet jeg frem mobilen for \u00e5 se om det var noe mer spennende lesning. Fruen skrev at de hadde forlatt festen og var p\u00e5 vei til nachspiel. Kunne bli sent f\u00f8r hun kom hjem. Jeg skrev tilbake at det var greit, og lurte selvf\u00f8lgelig p\u00e5 om ogs\u00e5 Jenny var med. Etter kort tid fikk jeg svar om at nachspielet var bare med henne og Jenny og et blinkefjes. Hun hadde gjeld \u00e5 betale. K\u00e5theten min steg n\u00e5 til nye eksplosive h\u00f8yder, og jeg skrev tilbake at h\u00e5pet jeg fikk alle detaljer, og skulle gjerne v\u00e6rt en flue p\u00e5 veggen der n\u00e5.\n\nDen neste halvtimen gikk til intens fantasering om hvordan nachspielet til fruen og kollegaen utartet seg. Jeg s\u00e5 for meg alle mulige scenarier, og kjente at til tider s\u00e5 hadde en liten bevegelse av pikken mot dyna v\u00e6rt nok til at jeg kom. Jeg torte allikevel ikke \u00e5 lette p\u00e5 trykket da jeg hadde h\u00e5p om litt nattlig action n\u00e5r hun kom hjem. Etter ytterligere en times tid klarte jeg allikvel \u00e5 d\u00f8se av, og sov en urolig s\u00f8vn fyllt av alle slags fantasier. Godt utp\u00e5 natten v\u00e5knet jeg av at det smalt i en bild\u00f8r, og jeg skj\u00f8nte at n\u00e5 var fruen kommet.\n\nHun snek seg inn, og kom inn p\u00e5 soverommet. Lys v\u00e5ken var jeg blitt og jeg spurte selvf\u00f8lgelig om hun var blitt gjeldfri i l\u00f8pet av natta. Hun kikket lurt p\u00e5 meg og bekreftet at ja, hun var veldig gjeldfri. Jeg spurte hva de hadde gjort, og hun ga meg kortversjonen. De hadde kommet hjem til Jenny, og der hadde hun regelrett blitt overfalt. Jenny hadde kastet seg over henne og de hadde r\u00e5klint allererde i gangen. Jenny hadde bare dratt henne med seg inn p\u00e5 soverommet, og dyttet henne p\u00e5 rygg i sengen. Skj\u00f8rtet hadde forsvunnet opp og trusa ned f\u00f8r hun rakk \u00e5 tenke seg om. S\u00e5 hadde hun blitt slikket og fingret etter alle kunstens regler til hun nok en gang kom som en foss. Hun sa det hadde v\u00e6rt fantastisk og at Jenny var en mester b\u00e5de med fingre og tunga.\n\nEtter sin andre runde den kvelden skj\u00f8nte hun n\u00e5 at det var p\u00e5 tide \u00e5 gi en jente munnsex for f\u00f8rste gang i sitt liv. Litt usikker, men med en klar formening om hva hun likte selv hadde hun derfor satt i gang. At hun hadde gjort noe riktig hadde v\u00e6rt helt klart, da Jenny hylte og st\u00f8nnet om hverandre. Og etter kort tid hadde ogs\u00e5 hun kommet. Musa til Jenny hadde sv\u00f8mt over av safter, og fruen sa hun var overrasket over hvor opphissende det var og hvor godt hun smakte. De hadde ligget og pustet ut litt, f\u00f8r Jenny hoppet opp og sa hun var klar for mer. Fort hadde de havnet i en 69 og de hadde slikket og kost lenge. Jenny var helt gal og hadde til tider gnidd hele underlivet over ansiktet til fruen.\u00a0 Til slutt hadde de f\u00e5tt hver sin uttelling begge to, og de var mer eller mindre skutt begge to. De hadde blitt liggende i senga \u00e5 kose og kline, og fruen var ganske m\u00f8r nedentil, men hun l\u00e5 og gned p\u00e5 Jenny sin klitoris til de fikk utlignet stillingen og ogs\u00e5 Jenny fikk kveldens tredje orgasme.\n\nHele tiden mens hun fortalte dette l\u00e5 hun p\u00e5 siden i senga, fullt p\u00e5kledd med et lykkelig smil om munnen. Jeg kunne ikke gj\u00f8re annet enn \u00e5 fortelle at det var nummeret f\u00f8r jeg hadde m\u00e5ttet lette p\u00e5 trykket i l\u00f8pet av natten der jeg s\u00e5 for meg de to damene i senga. Men at jeg hadde latt v\u00e6r, og n\u00e5 var i besittelse av en s\u00e6rdeles spruteferdig venn i underetasjen. S\u00e5 t\u00e5lmodig som du har v\u00e6rt fortjener vel du ogs\u00e5 en bel\u00f8nning s\u00e5 hun og la seg p\u00e5 rygg. Sett deg p\u00e5 brystet mitt s\u00e5 skal vi se om vi ikke klarer \u00e5 fikse noe, sa hun med et lurt smil.\n\nJeg lot meg ikke be 2 ganger, og plasserte meg over brystet hennes med pikken bare millimetere fra munnen hennes. Hun \u00e5pnet munnen villig og sugde inn pikken mens hun kikket meg i \u00f8ynene. Jeg kjente strak at dette ville ikke vare lenge, og st\u00f8nnet dette ut i halv\u00f8rska, halvgal av k\u00e5tskap. Hun vippet da elegant pikken ut og begynte \u00e5 runke den forsiktig, mens hun brukte tunga p\u00e5 undersiden. Etter kun kort tid ser hun lurt p\u00e5 meg og sier, kom igjen. Sprut utover ansiktet mitt\u2026 Tipper du har en skikkelig ladning etter kveldens venting. Det var altfor mye for meg og jeg kjente at jeg bikket over kanten. Mens det danset foran \u00f8ynene mine sendte jeg str\u00e5le etter str\u00e5le med sperm utover ansiktet hennes. Jeg traff h\u00e5ret, kinnet, munnen og overalt. Kunne ikke huske maken til ladning f\u00f8r, og hun var regelrett dynket i sperm. Pikken beholdt sin hardhet mens hun brukte tungen forsiktig p\u00e5 undersiden, og hun var et fantastisk syn der hun l\u00e5 fullt p\u00e5kledt neddynket i mine safter.\n\nS\u00e5 kikket hun lurt p\u00e5 meg og sa at n\u00e5 hadde hun blitt rundslikket hele kvelden, og ville ha en omgang pikk. Jeg flyttet meg derfor ned mellom bena hennes og l\u00f8ftet skj\u00f8rtet opp. Trusa var borte, og den bekreftet hun at l\u00e5 igjen hos Jenny. Og ikke var det behov for noe oppvarming heller, for hun var mer enn nok varmet opp, og fremdeles kliss v\u00e5t. Jeg kj\u00f8rte derfor pikken rett til bunns i henne, og startet \u00e5 knulle henne hardt. Slik l\u00e5 vi og r\u00e5knullet lenge f\u00f8r hun sa at hun ville ha det bakfra. Jeg snudde henne rundt og f\u00f8rte p\u00e5 nytt pikken inn i henne igjen. Samtidig tok jeg handa mi rundt og under slik at jeg fikk lekt med klitorisen samtidig.\n\nEtter kun f\u00e5 minutter i denne stillingen kom hun, og hun ristet, skal og st\u00f8nnet og kom i den kraftigste orgasmen jeg noensinne har sett. Hun kollapset p\u00e5 sengen og pustet tungt, mens hun kikket p\u00e5 meg og sa bare Wow. N\u00e5 er jeg rett og slett skampult, sa hun med et smil. Fantastisk deilig svarte jeg bare og str\u00f8k henne over kinnet. Hun fant frem et h\u00e5ndkle og t\u00f8rket vekk s\u00e6drestene fra ansiktet mitt. Jeg er helt ferdig sa hun, men du har vel en runde \u00e5 gjennomf\u00f8re. Orker ikke mer i musa, men kan ikke du runke og t\u00f8mme deg over meg? Du kan f\u00e5 sprute akkurat der du vil, sa hun lurt. Akkurat der jeg vil??? Sa jeg lurt, og smilte til henne. Ja, ikveld kan du det. S\u00e5 enten kan du t\u00f8mme deg i munnen min, eller inni rumpa mi. Du f\u00e5r ikke lov \u00e5 pule den siden jeg ikke har vasket meg, men du kan ta den forsiktig p\u00e5 innsiden og sprute der. Jeg lot meg ikke be to ganger, og snudde henne rundt og satte meg over l\u00e5rene hennes. Jeg tok litt spytt p\u00e5 fingeren og sm\u00f8rte inn hennes bak\u00e5pning mens jeg runket pikken febrilsk.\n\nJeg kjente at det n\u00e6rmet seg og sa at n\u00e5 jeg ville sprute inni rumpa hennes. Da tok hun selv og dro rumpeballene fra hverandre og sa kj\u00f8r p\u00e5. N\u00e5r jeg var fryktelig n\u00e6rme, f\u00f8rte jeg derfor pikkhodet forsiktig inn i baken hennes, og jukket forsiktig noen ganger. S\u00e5 fortsatte jeg runkingen og kom fort over kanten. Det svartnet nesten for \u00f8ynene mine da jeg kjente at jeg begynte \u00e5 pumpe str\u00e5le etter str\u00e5le inn i rumpa hennes. Jeg svimlet og pustet og peste og hadde mest lyst til \u00e5 br\u00f8le ut. Til slutt trakk jeg meg ut og kollapset ved siden av henne i sengen. Det tok ikke mange minuttene f\u00f8r vi fullstendig utslitte og t\u00f8mte dovnet bort og sovnet.\n\nNeste morgen fikk jeg alle detaljene og vi knullet forsiktig mens hun fortalte meg alt i full detalj. Det endte med en felles orgasme der jeg t\u00f8mte meg i musa hennes. Straks etter runden sier fruen at dette var vel det mest intense hun noen siden hadde opplevd og en fantastisk opplevelse. Og at hun muligens m\u00e5tte ta en tur til Jenny neste helg. Hun m\u00e5tte jo hente trusa\u2026.\n\n\u00a0\n \n Ole\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b5ca53f-38c6-4b20-b44b-aeac7caac09d"}
{"url": "http://aftenspill.no/spill-og-fa-julestemning/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00363.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:57:14Z", "text": "### Spill og f\u00e5 julestemning\\!\n\nPosted on December 6, 2016 by admin\n\n\nDet er mange ulike m\u00e5ter en kan finne julestemningen p\u00e5. Noen f\u00e5r det n\u00e5r innhandling til julegaver starter, andre skaper julestemningen hjemme ved \u00e5 pynte og bake kaker og noen f\u00e5r julestemning ved \u00e5 se gamle og nye julefilmer eller hygge seg med julemat. Vi hos Aftenspill liker \u00e5 f\u00e5 julestemningen ved \u00e5 gj\u00f8re en rekke ulike ting, men v\u00e5r favoritt er uten tvil ved \u00e5 spille spill. Derfor har vi tenkt til \u00e5 dele noen av v\u00e5re tips til morsomme julespill eller tips til hvor en kan finne julespill.\n\n## Finn din julestemning p\u00e5 nett\\!\n\nJulestemning beh\u00f8ver slettes ikke \u00e5 komme fra vandring rundt i shoppinggater og handlesenter p\u00e5 jakt etter gaver til alle kjente. Julestemning kan nemlig komme fra noe som er utrolig moro, spennende og ikke minst avslappende. Det er tross alt utrolig viktig \u00e5 slappe av, lene seg tilbake og ta seg tid til seg selv i julestria, for dagene kan raskt ende opp med \u00e5 bli b\u00e5de hektiske og stressende. Hva passer vel bedre da enn \u00e5 sette seg i godstolen og finne frem til noen julespill p\u00e5 nett?\n\nUtvalget blant julespill er helt enort og det finnes uten tvil noe for enhver\\! S\u00e5 enten du er ute etter enkle spill, klassiske spill, gratis spill, spill med ekte penger eller spill for flere s\u00e5 er det tilgjengelig. Det gjelder bare \u00e5 vite hva du skal se etter og hvor.\n\n## Utvalget er enormt\\!\n\nVi har selvsagt oppdaget noen favoritter n\u00e5r det kommer til julespill og den f\u00f8rste vi m\u00e5 nevne er Santa\\`s Rooftop-Hop. Dette er et spill hvor du selv f\u00e5r oppleve prosessen som julenissen m\u00e5 gjennom hver eneste juleaften, nemlig \u00e5 hoppe fra hustak til hustak for \u00e5 levere alle sine gaver. Julenissen lar nemlig ikke den store magen hans komme i veien for takket v\u00e6re fleksibiliteten hans spretter han enkelt som bare det fra hjem til hjem. Dette spillet inneholder ogs\u00e5 passende musikk, har tre ulike niv\u00e5er en kan pr\u00f8ve seg p\u00e5 og kan bli spilt blant annet hos FreeOnlineGames.\n\n\n\nLiker du fartsfylte spill vil nok spille Speedy Santa falle i smak, for i denne er det helt tydelig at nissen har litt d\u00e5rlig tid. I sleden sin med sine reinsdyr foran seg f\u00e5r nissen vist frem at han er helt r\u00e5 i julerace. Spillere vil m\u00e5tte styre julenissen og f\u00e5 han s\u00e5 raskt som mulig frem i en vanskelig l\u00f8ype og er en n\u00e6r kantene vil det hele startes p\u00e5 nytt\\! Dette har blitt et utrolig popul\u00e6rt spill og kan finnes p\u00e5 SpilleSpill.\n\n\n\nHva med \u00e5 kombinere sportslige aktiviteter og jul? Helt uten \u00e5 m\u00e5tte forlate godstolen\\! Da kan vi anbefale to fantastiske spille som er \u00e5 finne p\u00e5 nett, nemlig Frosty Flips og BMX Ghost. I den f\u00f8rstnevnte har julenissen funnet frem sitt snowboard og du skal hjelpe han med \u00e5 utf\u00f8re morsomme triks og samtidig plukke med deg flest mulig pakker. I den neste har julenissen valgt \u00e5 pr\u00f8ve ut sykling og du vil til og med kunne hjelpe nissen med \u00e5 sykle raskere enn hans egen skygge\\! Begge disse to morsomme spillene kan en finne p\u00e5 123Spill.\n\n## Casinospill som gir julestemning\n\nDersom du er ute etter \u00e5 ta spillingen til et helt nytt niv\u00e5, hva med \u00e5 pr\u00f8ve seg p\u00e5 julespill hvor du kan vinne penger? Hva passer vel bedre enn det n\u00e5 rett f\u00f8r jul? Det finnes nok av spilleautomater p\u00e5 nettcasinoer \u00e5 velge mellom som har et juletema og for \u00e5 gj\u00f8re det hele enda bedre er det mange nettcasinoer som har ekstra hyggelige bonuser og konkurranser opp mot jul. Vi kan bare nevne noen f\u00e5 spilleautomater her, for listen er utrolig lang.\n\n\n\nEn av v\u00e5res favoritter er et spill som kommer fra en spillutvikler som heter Net Entertainment og spillet har f\u00e5tt navnet Fruit Shop Christmas Edition. I spillet vil en m\u00f8te p\u00e5 Sn\u00f8mannen Kalle og hjulene p\u00e5 automaten er dekket av sn\u00f8 og is samtidig som ulike julemotiver ogs\u00e5 vil dukke opp. Et spill du m\u00e5 pr\u00f8ve om du er ute etter et klassisk spill med en ny vri.\n\nFor de som \u00f8nsker noe litt mer moderne kan pr\u00f8ve seg p\u00e5 Santa Surprise som kommer fra Playtech. I dette spillet er det en rekke morsomme symboler som vil vises p\u00e5 hjulene og har flotte effekter fra begynnelse til slutt, det perfekte spillet \u00e5 spille foran peisen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a45fbca-ed1d-4ca9-9a38-64ca25dce6cc"}
{"url": "https://www.barnehage.no/artikler/friluftsliv-for-de-minste-i-barnehagen/428694", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00462.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:16Z", "text": "\n\n# Friluftsliv for de minste i barnehagen\n\n\u2013 Kan man ikke ta p\u00e5 seg sekken en gang i uka og \u00abbare\u00bb g\u00e5 p\u00e5 tur? M\u00e5 man ha m\u00e5l, delm\u00e5l og \u00abtiltak\u00bb p\u00e5 alle turer? sp\u00f8r barnehagel\u00e6rer Eirik Wold Falla.\n\n - \n ### pedagogikk\n\n - Eirik Wold Falla, barnehagel\u00e6rer i Espira kunnskapsbyen barnehage\n\n - 12.02.2016\n\n*\u00abVi skal bygge rokkestokker, husker, kryss og gamme. Vi skal finne flotte lekeplasser i naturen, der barna skal f\u00e5 drive risikolek. Da skal de f\u00e5 kjenne p\u00e5 sine egne grenser der de st\u00e5r p\u00e5 toppen av en stor stein. Kanskje hopper de? Kanskje vi ogs\u00e5 f\u00e5r til \u00e5 lage noen spektakul\u00e6re prosjekter med helse og kosthold i fokus? Jeg vet jeg kommer til \u00e5 bli en fantastisk god barnehagel\u00e6rer p\u00e5 tur med barna. Dette kan jeg\\!\u00bb*\n\n\n\nDette var noen av de tankene jeg hadde i hodet natten f\u00f8r f\u00f8rste turdag i ny jobb. Vi skulle g\u00e5 i 5-10 minutter til den faste naturlekeplassen som barnehagen bruker flittig. Det ble 40 minutter med seks barn som kastet seg ned i gresset bare ved TANKEN p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 opp hele den bakken. Vel fremme p\u00e5 naturlekeplassen var barna s\u00e5 slitne at det eneste vi kunne gj\u00f8re, var \u00e5 sitte og stirre inn i b\u00e5let mens vi ventet p\u00e5 at maten var ferdig (forresten en flott opplevelse med stor egenverdi). Gode og mette m\u00e5tte vi sette kursen mot barnehagen igjen, turen var jo snart slutt. Det ble 40 minutter med barn som kastet seg ned p\u00e5 bakken bare ved TANKEN p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 ned den samme bakken de m\u00e5tte g\u00e5 opp for en time siden.\n\nDet ble ikke akkurat det jeg hadde sett for meg, disse f\u00f8rste turene p\u00e5 sm\u00e5barnsavdeling.\n\nJeg har v\u00e6rt litt frustrert innimellom. Jeg hadde en plan, men uansett hvor mange ganger vi var p\u00e5 rokkestokken og klatrenettet, ble det aldri som jeg hadde forestilt meg. De ville jo ikke leke noe s\u00e6rlig\\! I hvert fall ikke slik JEG s\u00e5 for meg at de skulle leke\\!\n\n**\u2013 Man kan jo ikke g\u00e5 p\u00e5 tur bare for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 tur\\!**\n\nSikkert mange som har h\u00f8rt dette f\u00f8r. Planen, m\u00e5let og progresjonen er jo veldig sentral i barnehagen, ogs\u00e5 i diverse turgrupper. Alt skal planlegges, dokumenteres og evalueres. Men kan ikke akkurat denne delen av barnehagehverdagen v\u00e6re litt fredet for akkurat det? Kan man ikke ta p\u00e5 seg sekken en gang i uka og \u00abbare\u00bb g\u00e5 p\u00e5 tur? M\u00e5 man ha m\u00e5l, delm\u00e5l og \u00abtiltak\u00bb p\u00e5 alle turer?\n\n**En fantastisk turdag\\!**\n\nVi planla litt p\u00e5 forh\u00e5nd. Hva vi skulle spise, hva vi m\u00e5tte ha med og hvor vi skulle. Men ingen planer som vi bevisst knyttet opp mot noen styringsdokumenter, temaer eller fokusomr\u00e5der. Seks to-\u00e5ringer og tre ansatte satte ut p\u00e5 den turen.\n\nVel hjemme igjen, midt i gullrekka p\u00e5 TV 2, gikk det opp et lite lys for undertegnede. Jeg har hatt tankene lenge, men da slo jeg meg til ro med dem.\n\nVi gikk til \u00abm\u00e5let\u00bb, laget god mat p\u00e5 b\u00e5let, utforsket litt, pakket og dro tilbake. De ansatte drakk ogs\u00e5 KAFFE p\u00e5 denne turen. S\u00e5nn kan kanskje turen se ut for noen, men det beste er at:\n\nJeg har INGEN problemer med \u00e5 forsvare denne turen faglig\\!\n\nBarns medvirkning, grovmotoriske utfordringer, mestringsf\u00f8lelse, nysgjerrighet, undring, samtaler, kosthold, n\u00e6rmilj\u00f8 og lek. Vi evaluerte til og med i etterkant, kanskje uten \u00e5 vite det helt selv. \u00abDette var en fantastisk tur\u00bb, \u00abhva gjorde dette s\u00e5 bra?\u00bb og \u00abdette m\u00e5 vi gj\u00f8re igjen\u00bb, er sitater fra turen tilbake. Jeg kan fortsette og fortsette, men det er ikke HELE poenget. Hovedpoenget er egentlig at du hovedsakelig trenger tre ting for \u00e5 kunne f\u00e5 til en fantastisk tur med sm\u00e5barn:\n\n1\\. **Barn**. Dette finnes i de fleste barnehager.\n\n2\\. **Nysgjerrige og dedikerte ansatte.** Vi m\u00e5 bygge oppunder barnas nysgjerrighet. Ta tak i det de ser og l\u00f8fte det frem s\u00e5 alle kan undre seg i fellesskap. Stille \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l som innbyr til undring. Ha dedikerte ansatte i form av at dette er noe de VIL. De vil ha denne turen, de vil oppholde seg utend\u00f8rs og de vil hjelpe barna i \u00e5 f\u00e5 meningsfulle \u00f8yeblikk i samspill med naturen.\n\n3\\. **Tid/t\u00e5lmodighet.** Tid gidder jeg ikke \u00e5 kommentere, alle som jobber i barnehage vet hvor \u00abgod\u00bb tid man har i hverdagen. T\u00e5lmodighet er viktig da man ofte f\u00f8ler at man ikke g\u00e5r p\u00e5 tur, man ST\u00c5R p\u00e5 tur. Noen barn har kanskje best av \u00e5 pr\u00f8ve litt mer selv? G\u00e5 p\u00e5 tur p\u00e5 barnas premisser?\\!\n\nBarna vil OPPLEVE naturen, ikke traske igjennom den fortest mulig for og n\u00e5 et m\u00e5l. De vil h\u00f8re den, smake p\u00e5 den, f\u00f8le den, leke i den og se p\u00e5 den. De vil ta seg god tid ved en snegle, en stein eller ved en bl\u00e5b\u00e6rbusk. Barna vil gj\u00f8re som DE vil, ikke som jeg har planlagt. S\u00e5 hva er eventuelt feil med \u00e5 \u00abbare\u00bb g\u00e5 p\u00e5 tur? Ingenting i mine \u00f8yne\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f347c1a6-14e6-4721-9df1-c859312dc5a0"}
{"url": "https://www.scanbox.com/nb/movies/everybody-wants-some/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00507.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:22:33Z", "text": "**Director:** Richard Linklater \n**Cast:** Blake Jenner, Juston Street, Ryan Guzman, Tyler Hoechlin\n\n## Synopsis\n\nSommeren 1980. Jake er baseballspiller p\u00e5 collegetipend og flytter inn i en gammel collegevilla med sine nye b\u00f8llete lagkamerater. Sammen m\u00e5 de navigere seg mellom jenter, fester og baseball, alt i den siste helgen f\u00f8r skolen begynner. \n \nFilmen er skrevet og regissert av Richard Linklater og blir kalt en slags \"\u00e5ndelig oppf\u00f8lger\" til klassikeren Dazed and Confused.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40c40466-385a-4e51-9447-6a2b68a2a250"}
{"url": "https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2435442", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00234.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:57:28Z", "text": "##### Sammendrag\n\nDiserud, O. H., Hindar, K., Karlsson, S., Glover, K. og Skaala \u00d8. 2017. Genetisk p\u00e5virkning av r\u00f8mt oppdrettslaks p\u00e5 ville laksebestander \u2013 status 2017. - NINA Rapport 1337. 55 s.\n\nNINA og Havforskningsinstituttet har i fellesskap kategorisert 175 ville laksebestander med hensyn til genetisk p\u00e5virkning fra r\u00f8mt oppdrettslaks. Datamaterialet best\u00e5r av ungfisk og voksen laks fanget i elvene, etter at r\u00f8mt oppdrettslaks er luket ut ved skjellanalyser. Oppdraget fra Klima- og milj\u00f8departementet er \u00e5 gi en felles vurdering av kvalitetselementet \u00abGenetisk integritet\u00bb til klassifisering av villaksbestander etter \u00abKvalitetsnorm for ville bestander av laks (Salmo salar)\u00bb. Den genetiske statusen i 175 ville laksebestander fordeler seg slik p\u00e5 fire tilstandsklasser, slik de er karakterisert i normen:\n\nGr\u00f8nn (tilstand sv\u00e6rt god eller god): Ingen genetiske endringer observert \u2013 60 bestander (34 %)\n\nGul (tilstand moderat): Svake genetiske endringer indikert \u2013 54 bestander (31 %)\n\nOrange (tilstand d\u00e5rlig): Moderate genetiske endringer er p\u00e5vist \u2013 11 bestander (6 %)\n\nR\u00f8d (tilstand sv\u00e6rt d\u00e5rlig): Store genetiske endringer er p\u00e5vist \u2013 50 bestander (29 %).\n\nI februar 2016 leverte NINA og Havforskningsinstituttet en kategorisering av 125 ville laksebestander til Vitenskapelig r\u00e5d for lakseforvaltning (VRL), som brukte dette til \u00e5 gi en f\u00f8rste, samlet vurdering av norske laksebestander etter kvalitetsnormen, der ogs\u00e5 kvalitetselementet gytebestandsm\u00e5l og h\u00f8stingspotensiale ble vurdert. I de 50 nye vassdragene som er klassifisert i 2017, fordeler den genetiske statusen seg slik: Gr\u00f8nn: 20 bestander, Gul: 15, Orange: 2, og R\u00f8d: 13. Det har ogs\u00e5 skjedd endringer i klassifiseringen i 26 av de 125 bestandene som ble klassifisert i 2016. Det er flere \u00e5rsaker til dette, deriblant nye stikkpr\u00f8ver, frafall av stikkpr\u00f8ver eldre enn seks \u00e5r siden siste stikkpr\u00f8ve, nye tester i bestander som har f\u00e5tt egen historisk referanse, og endringer i utfallet av enkelte tester p\u00e5 grunn av endrete detaljer i utregningene. Endringene har skjedd i begge retninger, dvs. b\u00e5de i retning av d\u00e5rligere tilstandsklasse (18 bestander) og i retning av bedre tilstandsklasse (8 bestander).\n\n\u00a0\n\nDiserud, O. H., Hindar, K., Karlsson, S., Glover, K. and Skaala \u00d8. 2017. Genetic impact of escaped farmed Atlantic salmon on wild salmon populations \u2013 status 2017. - NINA Rapport 1337. 55 pp.\n\nNorwegian Institute for Nature Research (NINA) and Institute of Marine Research (IMR) have classified 175 Atlantic salmon populations based on genetic introgression of escaped farmed salmon. The analyses included juvenile salmon and adult salmon where all escaped farmed salmon were excluded based on scale analyses. The assignment given by the Ministry of Climate and Environment is to classify wild Atlantic salmon populations in terms of the quality element \"Genetic Integrity\" according to the \"National Quality Norm for Wild Salmon (Salmo salar)\". The genetic status of the 175 wild salmon populations is distributed in the four quality classes defined by the Quality Norm:\n\nGreen (Status very good or good): No genetic introgression observed \u2013 60 populations (34 %)\n\nYellow (Status moderate): Weak genetic introgression indicated \u2013 54 populations (31 %)\n\nOrange (Status poor): Evidence of moderate genetic changes \u2013 11 populations (6 %)\n\nRed (Status very poor): Evidence of large genetic changes \u2013 50 populations (29 %).\n\nThe first classification in February 2016 of genetic integrity included 125 wild salmon populations and was submitted to The Scientific Board for Salmon Management (in Norwegian: Vitenskapelig r\u00e5d for lakseforvaltning), and together with another quality element: spawning stock and harvest potential, an overall status of the Norwegian salmon populations were given. In the 50 new populations included here, the status of genetic integrity is: 20 in the green category, 15 in the yellow category, 2 in the orange category, and 13 in the red category. The classification has changed for 26 of the 125 populations classified in 2016. Eighteen of these have been moved to a worse status and eight to a better status. New samples, exclusion of older samples used for classification and new historical reference samples are the most important reasons for the changes in classification.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7879cfd0-e050-42d4-b1c2-5b574e797038"}
{"url": "http://jannesaltmulig.blogspot.com/2011/01/gone-av-michael-grant.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00131.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:43Z", "text": " \n\n## onsdag 12. januar 2011\n\n### GONE Forsvunnet av Michael Grant\n\n\n\nMin 14 \u00e5rige niese liker \u00e5 lese b\u00f8ker. Og anbefalte meg denne ungdomsboka. Og den var spennende fra f\u00f8rste linje. Klarte ikke \u00e5 legge den i fra meg f\u00f8r siste side var lest. \n \n\"I det ene \u00f8yeblikket sto l\u00e6reren og snakket om den amerikanske borgerkrigen. I det neste var han borte. Der. Vekk. Ikke en lyd. Ikke noe lysglimt. Ingen eksplosjon.\" \n \n \nTenk deg at du sitter p\u00e5 skolen, mens l\u00e6reren holder et av sine vanelige, kjedelige foredrag. Tenk deg at l\u00e6reren plutselig forsvinner. Det samme gj\u00f8r alle klassekameratene dine som er fylt 15. Du er alene med en gjeng vettskremte barn i en by uten voksne. En by uten noen over 15. En by uten internett, mobiltelefoner eller TV. \n \n \nDette blir Sams Temples virkelighet, og sammen med jenta han er forelsket i: Geniale Astrid og bestevennen Quinn, m\u00e5 Sam pr\u00f8ve \u00e5 l\u00f8se denne h\u00e5pl\u00f8se situasjonen. Men hvem kan hjelpe dem n\u00e5? Med en merkelig mur rundt hele byen, avskj\u00e6ret fra all sivilisasjon. Selvf\u00f8lgelig pr\u00f8ver de sterkeste \u00e5 ta over. Og de sterkeste har magiske evner. \n \n \nDa jeg \u00e5pnet boka og hadde lest de f\u00f8rste sidene tenkte jeg:\" Oj, dette var spennende\\! Men hva n\u00e5? Hvordan kan Michael Grant holde p\u00e5 spenningen?\" Men som om han svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let mitt ble liksom boka bare bedre og bedre, og til tider m\u00e5tte jeg tvinge meg selv til \u00e5 ikke sitte oppe hele natten og bare lese. Ikke bare er de voksne forsvunnet, men det finnes ogs\u00e5 muterte vesener. Barn som kan bruke magi og dyr som plutselig kan snakke. Det har noe med atomkraftverket og lillebroren til Astrid \u00e5 gj\u00f8re, det er sikkert. \n \n \nMan f\u00e5r en del svar p\u00e5 hva som har skjedd, og hva som skjer n\u00e5r man blir 15 i denne boken, men vil man ha mer s\u00e5 kommer det en oppf\u00f8lger som kan dra historien videre til nye h\u00f8yder. \n \nTekst og bilde er hentet her.\n\n Lagt inn av \n\nJanne kl. \n\n00:47 \n\n## Dette er meg\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4d72c14-6d5d-43dc-b6f1-15a4314657b1"}
{"url": "http://docplayer.me/3930295-Studieplan-studiear-2013-2016-arsstudium-i-jus-bachelor-i-jus-bachelor-i-jus-og-ledelse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00587.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:14:59Z", "text": "3 og ledelse Side 3/55 Innledning Studieplanen inneholder tre studier som dekker tre ulike behov for utdanning og kompetanse. Oversikt - Studier Utdanningstype 60 sp 184 sp og ledelse 188,5 sp Faglig innhold Juridiske emner Juridiske emner Juridiske, \u00f8konomiske - og ledelsesemner, bachelor i jus og bachelor i jus og ledelse inneholder ulike juridiske emner fra privat- og offentlig rett. Store deler av undervisningen i jus samkj\u00f8res mellom nevnte studier. og ledelse har i tillegg emner fra \u00f8konomi og ledelse som samkj\u00f8res med bachelor i \u00f8konomi og administrasjon. Alle fagene i \u00e5rs - og bachelorstudiene er obligatoriske. Studenter som har tilsvarende fag fra andre studiesteder (innenlands/utenlands) vil kunne f\u00e5 fritak for disse etter en individuell vurdering. Studiepoengene kan bli redusert i den grad studenten har/velger fag som overlapper hverandre. L\u00e6ringsutbytte for utdanningene Generelt l\u00e6ringsutbytte for utdanningene Studenten skal ha kunnskaper og ferdigheter om hvordan de skal analysere, argumentere og begrunne ulike rettssp\u00f8rsm\u00e5l ved bruke av rettsreglene for \u00e5 l\u00f8se ulike juridiske oppgaver. Opptrening av god skriftlig og muntlig fremstillingsevne har derfor stor betydning i studiene. Studenten skal tilegne seg god normkompetanse gjennom opp\u00f8ving evnen til etisk refleksjon, menneskeverd og deltagelse i samfunnsdebatten b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. Studenter med graden bachelor i jus og ledelse skal ogs\u00e5 kunne ivareta \u00f8konomiske forpliktelser og ledelsesfunksjoner. Etter fullf\u00f8rt utdanning vil studenten ha kompetanse til \u00e5 arbeide med ulike oppgaver innenfor juridisk saksbehandling, juridiske analyser, kontraktsvirksomhet og forhandlinger i Norge og internasjonalt. Studenter med graden bachelor i jus og ledelse vi ogs\u00e5 kunne arbeide med \u00f8konomi og ledelsesfunksjoner. Nevnte oppgaver vil v\u00e6re viktige b\u00e5de i eksisterende virksomhet, og ved etablering av nye virksomhet siden all virksomhet skal skje i samsvar med de til enhver tid gjeldende rettsregler og normer. Som eksempler p\u00e5 aktuelle stillinger nevnes saksbehandlere i kommunal og fylkeskommunal sektor, NAV, skatteetaten, forsikring, bank, ulike private bedrifter, saksbehandlere i domstolene, politiet, tinglysning, og ulike nasjonale og internasjonale organisasjoner. vil ogs\u00e5 danne grunnlag for \u00e5 bli jurist, dommer eller advokat hvis studenten tar master i rettsvitenskap etter bachelorgraden.\n\n\n\n5 og ledelse Side 5/55 Kvalifikasjoner Etter ett \u00e5rs studium med best\u00e5tt resultat vil studenten f\u00e5 et \u00e5rsstudium (60 sp) i jus. Etter tre \u00e5rs studium med best\u00e5tt resultat vil studenten f\u00e5 graden bachelor i jus (184 sp) eller bachelor i jus og ledelse (188,5 sp). Etter \u00e5 ha avlagt graden bachelor i jus og 60 sp i bestemte \u00f8k/adm fag eller graden bachelor i jus og ledelse kan det s\u00f8kes videre p\u00e5 Master I Human Rights and Multiculturalism (120 studiepoeng - 2 \u00e5r) ved h\u00f8gskolen Master i strategi og kompetanseledelse (120 studiepoeng - 2 \u00e5r) ved h\u00f8gskolen I Master i strategi og kompetanseledelse kan det ogs\u00e5 velges valgfaget arbeidsrett virksomhet i endring (7,5 studiepoeng). Avlegges 60 sp i bestemte \u00f8k/adm fag etter at studenten har tatt master i strategi og kompetanseledelse vil man ogs\u00e5 f\u00e5 tittelen Sivil\u00f8konom Ved Universitet i Oslo, Det juridiske fakultet, kan det s\u00f8kes p\u00e5 Masterstudiet i rettsvitenskap (300 studiepoeng 5 \u00e5r) H\u00f8gskolen har s\u00f8kt det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo og f\u00e5tt forh\u00e5ndsgodkjennelse for at \u00e5rsstudium jus og bachelor i jus ved H\u00f8gskolen i Buskerud skal gi fritak for henholdsvis 1. \u00e5r og \u00e5r i Masterstudiet i rettsvitenskap. Det m\u00e5 ogs\u00e5 avlegges eksamener i ex.phil, 10 sp og ex.fac, 10 sp, hvis man ikke har dette fra f\u00f8r. \u00d8nskes overgang til Universitet i Oslo m\u00e5 det s\u00f8kes Samordna opptak p\u00e5 vanlig m\u00e5te. Studenten vil konkurrere med alle andre som vil inn p\u00e5 Masterstudiet i rettsvitenskap i Oslo. Blir studenten tatt opp kan han eller hun s\u00f8ke Universitet i Oslo om fritak for henholdsvis 1.\u00e5r eller 1.-3.\u00e5r i Master i rettsvitenskap. Det kan ogs\u00e5 s\u00f8kes p\u00e5 ulike Masterstudier ved andre universitet eller h\u00f8gskoler Det enkelte universitet eller h\u00f8gskole vil ved foresp\u00f8rsel kunne gi informasjon om hvorvidt de godkjenner og og ledelse som opptak til sine masterstudier. Internasjonalisering H\u00f8gskolen i Buskerud har samarbeidsavtaler med utenlandske l\u00e6resteder b\u00e5de i Norden, Europa og utenfor Europa. Som student p\u00e5 bachelorstudiene kan du s\u00f8ke om \u00e5 ta deler av studiet i utlandet. Tredje semester i bachelor i jus og fjerde semester i bachelor i jus og ledelse er tilrettelagt for \u00e5 ta et semester i utlandet. Vi oppfordrer studenter til \u00e5 benytte muligheten til \u00e5 bli kjent med andre deler av verden, og til \u00e5 skaffe seg kunnskaper og erfaringer som en bare f\u00e5r gjennom et utenlandsopphold. \u00d8kte spr\u00e5kkunnskaper, st\u00f8rre kulturell forst\u00e5else, internasjonal erfaring og nye faglige synsvinkler, er noe av utbytte en f\u00e5r gjennom internasjonale studier. Alle kan reise ut og studere ved utenlandske universiteter, men vi \u00f8nsker normalt at studentene m\u00e5 ha avsluttet det f\u00f8rste \u00e5ret med normal studieprogresjon, f\u00f8r en kan delta i et utvekslingsprogram. Studenter som tar deler av studiet sitt i utlandet f\u00e5r dette godkjent p\u00e5 forh\u00e5nd hos oss.\n\n ved h\u00f8gskolen Master i strategi og kompetanseledelse (120 studiepoeng - 2 \u00e5r) ved h\u00f8gskolen I Master i strategi og kompetanseledelse kan det ogs\u00e5 velges valgfaget arbeidsrett virksomhet i endring\")\n\n\n\n7 og ledelse Side 7/55 utgj\u00f8r f\u00f8rste \u00e5ret i bachelor i jus. Andre studie\u00e5r inneholder emnene statsforfatningsrett og internasjonal rett (fagene statsforfatningsrett, folkerett og E\u00d8S-rett), og forvaltningsrett (fagene alminnelig forvaltningsrett, velferdsrett og milj\u00f8rett) og et valgfag. Tredje studie\u00e5r inneholder emnene formuesrett I (fagene avtalerett, obligasjonsrett I og II, oppgavekurs og introduksjon til dynamisk tingsrett), og formuerett II (fagene dynamisk tingsrett, selskapsrett, rettshistorie) og et valgfag. Studentene som tar bachelor i jus profilerer utdanningen gjennom valgfagene i f\u00f8rste, andre og tredje studie\u00e5r. Studentene kan i f\u00f8rste, andre og tredje studie\u00e5r velge mellom valgfagene ex.phil, ex.fac og strafferett. I tredje studie\u00e5r tilbyr h\u00f8gskolen i tillegg valgfagene arbeidsrett eller strafferett. Studentene kan ogs\u00e5 velge \u00e5 ta utenlandsopphold i tredje semester. Emnene privatrett I, privatrett II, ex.phil og ex.fac, statsforfatningsrett og internasjonal rett, forvaltningsrett, formuesrett I, formuerett II, samt valgfag i sjette semester korresponderer med tilsvarende fag ved juridisk fakultet ved UIO. Studiemodell 1.\u00e5r 1. semester Privatrett I Rettskilder til fots (1 sp) Kj\u00f8ps- og avtalerett (10 sp) Erstatningsrett (9 sp) 2. semester Privatrett II Innf\u00f8ring i rettsstudiet (5 sp) Menneskerettigheter (4 sp) Fast eiendoms rettsforhold (9 sp) Familie- og arverett (12 sp) 2.\u00e5r 3.\u00e5r Valgfag: Ex.phil (10 sp), Ex.fac (10 sp) eller Strafferett (15 sp) 3. semester Statsforfatningsrett og internasjonal rett Statsforfatningsrett (10 sp) Folkerett (5 sp) E\u00d8S-rett (7,5 sp) Mulighet for opphold i utlandet 4. semester Forvaltningsrett Alminnelig forvaltningsrett (15 sp) Velferdsrett (8 sp) Milj\u00f8rett(7 sp) Valgfag: Ex.phil (10 sp), Ex.fac (10 sp) eller Strafferett (15 sp) 5. semester Formuerett I Avtalerett (4 sp) Obligasjonsrett I og II (20 sp) Dynamisk tingsrett (1 sp) Oppgavekurs (5 sp) 6. semester Formuerett II Dynamisk tingsrett (6 sp) Selskapsrett (7,5 sp) Rettshistorie (8 sp) Valgfag (10 sp) og ledelse F\u00f8rste \u00e5ret i bachelor i jus og ledelse inneholder emnene privatrett I og privatrett II fra \u00e5rsstudium i jus og regnskapsfagene grunnleggende regnskap/bed\u00f8k og finansregnskap med analyse. Andre \u00e5ret i studiet inneholder fagene avtalerett, obligasjonsrett I og II, introduksjon i dynamisk tingsrett (fra emnet formuesrett I) og et valgfag i h\u00f8stsemesteret. I v\u00e5rsemesteret gjennomf\u00f8res fagene dynamisk tingsrett (fra emnet formuerett II),\n\n, og formuerett II (fagene dynamisk tingsrett,\")\n\n9 og ledelse Side 9/55 JUR100 Privatrett I 20 studiepoeng Norsk \u00c5rsstudium jus 1. \u00e5r - 1. \u00e5r - og ledelse H\u00d8ST 1. L\u00c6RINGSUTBYTTE Emnet best\u00e5r av fagene rettskilder til fots, avtalerett, kj\u00f8psrett og erstatningsrett. Hovedform\u00e5let med undervisning og eksamen i emnet er at studenten skal ha vurderingsevne og selvstendighet til \u00e5 dr\u00f8fte l\u00f8sningene p\u00e5 praktiske, konkrete problemer i samsvar med fagtradisjonen \u00e5 dr\u00f8fte faktiske og mulige rettsregler i samsvar med de faglige tradisjonene for betenkninger og korte essays. I tillegg til denne basiskompetansen, som ogs\u00e5 representerer ferdigheter, opp\u00f8ves mer spesifikke muntlige og skriftlige ferdigheter. Rettskilder til fots (1 sp) Studenten skal ha kunnskap og ferdigheter om hva juridisk tenkem\u00e5te inneb\u00e6rer, hvilke rettskilder vi har og innf\u00f8ring i oppgavel\u00f8sningsmetode (oppgaveteknikk). Form\u00e5let er at studenten skal opparbeide kompetanse i juridisk tenkem\u00e5te, evnen til \u00e5 stille og analysere juridiske sp\u00f8rsm\u00e5l og l\u00f8se sp\u00f8rsm\u00e5lene etter gjeldene rett. Det avholdes eget dagskurs i bruk av Lovdata i samarbeid med stiftelsen Lovdata og eget dagskurs i bruk av Gyldendal Rettsdata og generell kildebruk. Nevnte to kurs er obligatoriske og m\u00e5 v\u00e6re gjennomf\u00f8rt for \u00e5 f\u00e5 g\u00e5 opp til eksamen. Kj\u00f8ps - og avtalerett (10 sp) Avtalerett Studenten skal ha kunnskap og ferdigheter om reglene om inng\u00e5else og tolkning av avtaler, reglene om fullmakt og andre mellommannsformer, reglene om ugyldige avtaler, samt enkelte s\u00e6rregler som f eks reglene om tredjemannsavtaler. Studenten skal ha opparbeidet kompetanse til \u00e5 identifisere nevnte avtalerettslige problemstillinger og l\u00f8se disse. Avtaleretten behandles p\u00e5 to niv\u00e5er f\u00f8rst som en del av privatrett I, omfattende inng\u00e5else og tolkning av avtaler og deretter som en del av formuerett I, omfattende fullmakt og andre mellommannsformer, ugyldighet, tredjemannsavtaler mv. Avtaleretten har forbindelseslinjer til flere andre formuerettslige fag, f\u00f8rst og fremst obligasjonsretten, kj\u00f8psretten, fast eiendoms rettsforhold og selskapsretten, men ogs\u00e5 i noen grad til familieretten og arveretten. Til dette kommer at avtaleretten ogs\u00e5 har en forbindelseslinje til forvaltningsretten i den offentlige rett for avtaler som inng\u00e5s med det offentlige som (en av) part(ene). Kj\u00f8psrett Studenten skal ha kunnskap og ferdigheter om de grunnleggende reglene om innhold og oppfyllelse av kontrakter. Kj\u00f8psavtalen er en av de viktigste kontraktstypene, og i kj\u00f8psretten finner vi regler om hva partene kan avtale i et kj\u00f8p, hvordan loven utfyller kj\u00f8psavtalen, og hvilke virkninger det har at kontrakten ikke blir oppfylt som den skal. Studenten skal ha opparbeidet kompetanse til \u00e5 identifisere nevnte kj\u00f8psrettslige problemstillinger og l\u00f8se disse.\n\n\n\n10 og ledelse Side 10/55 Senere i studiet, i emnene formuerett I og II, utvides perspektivet til \u00e5 omfatte generelle regler om innhold og oppfyllelse av kontrakter, ogs\u00e5 for andre kontraktstyper enn kj\u00f8p. Kj\u00f8psretten omhandler s\u00e5 vel kontrakter med forbruker som kj\u00f8p mellom n\u00e6ringsdrivende. Kj\u00f8psavtalene reguleres i f\u00f8rste rekke av kj\u00f8psloven fra 1988 og forbrukerkj\u00f8psloven fra Begge lovene har bakgrunn i internasjonale regelsett, kj\u00f8psloven i en konvensjon om internasjonale l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p og forbrukerkj\u00f8psloven i et EUdirektiv om forbrukerkj\u00f8p. Faget er sk\u00e5ret til slik at avhending av fast eiendom faller utenfor. I faget kj\u00f8psrett gis det ogs\u00e5 en innf\u00f8ring i lovvalgsreglene for kj\u00f8psavtaler. Erstatningsrett (9 sp) Studentene skal ha kunnskaper og ferdigheter om betingelsene for at skadevolder skal bli ansvarlig, dvs. sp\u00f8rsm\u00e5let om ansvarsgrunnlag, \u00e5rsakssammenheng og tap. Et tap kan oppst\u00e5 i form av personskade, tingsskade og formueskade. Hovedvekten legges p\u00e5 personskade og formueskade, hvor reglene om utm\u00e5ling ogs\u00e5 er tatt med. Videre omhandles sp\u00f8rsm\u00e5let om skadelidtes betydning for erstatningssp\u00f8rsm\u00e5let. Sammenhengen mellom erstatning og forsikring behandles ogs\u00e5. Studenten skal ha opparbeidet kompetanse til \u00e5 identifisere nevnte erstatningsrettslige problemstillinger og l\u00f8se disse. Hovedvekten i erstatningsretten legges p\u00e5 nasjonale regler. Disse reglene er i stor utstrekning utviklet av domstolene, men det finnes ogs\u00e5 adskillige lovregler. Faget inneholder imidlertid ogs\u00e5 internasjonale innslag om menneskerettigheter og EU-rett. Faget har derfor sammenheng med faget menneskerettigheter i privatrett II og faget E\u00d8S-rett. Faget har dessuten sammenheng med velferdsrett (erstatning for personskade). 2. INNHOLD Rettskilder til fots Det kreves god forst\u00e5else av Hva juridisk tenkem\u00e5te inneb\u00e6rer med vekt p\u00e5 evnen til \u00e5 stille og analysere juridiske sp\u00f8rsm\u00e5l og l\u00f8se sp\u00f8rsm\u00e5lene etter gjeldene rett Hvilke rettskilder vi har Oppgavel\u00f8singsmetode (oppgaveteknikk) Det gis en innf\u00f8ring i Bruk av Lovdata Bruk av Gyldendal Rettsdata Generell kildebruk Avtalerett Det kreves god forst\u00e5else av Lovfestede og ulovfestede regler og prinsipper om avtaleinng\u00e5else, herunder om ulike kommersielle avtaleslutningsmekanismer Regler og prinsipper om tolkning av avtaler Det kreves kjennskap til f\u00f8lgende emner Inng\u00e5else av avtaler ved anbudskonkurranser Kj\u00f8psrett Det kreves god forst\u00e5else av Kj\u00f8pslovens regler om l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p Forbrukerkj\u00f8pslovens regler om forbrukerkj\u00f8p\n\n\n\n11 og ledelse Side 11/55 Dette inneb\u00e6rer at det kreves god forst\u00e5else av kj\u00f8pslovens og forbrukerkj\u00f8psloven regler om kj\u00f8psavtaler. Med de begrensinger som f\u00f8lger av de f\u00f8lgende punktene, omfatter dette: Innholdet av selgerens plikter (tingens egenskaper m.m., n\u00e5r og hvor tingen skal leveres) Innholdet av kj\u00f8perens plikter (hva som skal betales, n\u00e5r det skal betales) Kj\u00f8perens krav som f\u00f8lge av avtalebrudd fra selgers side i form av forsinkelse Kj\u00f8perens krav som f\u00f8lge av avtalebrudd fra selgers side i form av mangler ved salgsgjenstanden Selgerens krav som f\u00f8lge av avtalebrudd fra kj\u00f8perens side Det kreves kjennskap til Prinsippene for erstatningsutm\u00e5ling ved avtalebrudd Reglene om ventet (antesipert) mislighold De s\u00e6rlige rettskildemessige sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til kj\u00f8psloven som en transformasjon av CISG De viktigste reglene om lovvalg i internasjonale kj\u00f8psforhold Reguleringen av f\u00f8lgende emner i kj\u00f8psloven og forbrukerkj\u00f8psloven faller utenfor l\u00e6ringskravene: Stansningsrett Rettsmangler (vanhjemmel) Direktekrav Erstatningsrett Det kreves god forst\u00e5else av Betingelsene for ansvar, dvs ansvarsgrunnlag, \u00e5rsakssammenheng og tap Bilansvaret som ordning med objektivt ansvar og tvungen forsikring Skadelidtes medvirkning, lempning, flere skadevoldere og regress Reglene om tapsutm\u00e5ling, herunder forholdet mellom erstatning, forsikring og trygd Erstatningsrettens nasjonale kilder EMK og E\u00d8S rettslige kilder av betydning for erstatningsretten 3. L\u00c6RINGSAKTIVITETER Undervisningen skjer i form av forelesninger, kursundervising, gruppeoppgaver og l\u00f8sning av oppgaver tilknyttet de ulike rettsomr\u00e5dene i studiet. Den enkelte student m\u00e5 selv ta ansvar for egen kompetanseutvikling i studietiden. Dette medf\u00f8rer bl.a. at selvstudier m\u00e5 utgj\u00f8re en vesentlig del av studiet b\u00e5de individuelt og i grupper. Det legges vekt p\u00e5 at studentene arbeider med b\u00e5de teoretiske og praktiske oppgaver gjennom hele studietiden. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen. 5. DELTAGELSE Obligatorisk fremm\u00f8te p\u00e5 dagskurs i Lovdata og dagskurs i Gyldendal rettsdata og generell kildebruk. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden\n\n\n\n14 og ledelse Side 14/55 EX.PHIL100 Examen philosophicum 10 studiepoeng Norsk (valgfag) 1. og 2. \u00e5r - (valgfag) 2. \u00e5r - og ledelse (valgfag) H\u00d8ST 1. L\u00c6RINGSUTBYTTE Emnet best\u00e5r av to hoveddeler: Exphil I Filosofi- og vitenskapshistorie, og Exphil II Etikk. Gjennom studier av originaltekster og kommentarlitteratur i filosofi- og vitenskapshistorie skal studentene ved gjennomf\u00f8rt emne ha kunnskaper og ferdigheter om sentrale problemstillinger hos tenkere i den vestlige filosofi- og vitenskapstradisjon, s\u00e6rlig i tilknytning til vitenskap, erkjennelse og etikk. Gjennom studier av viktige bidrag innen systematisk etikk skal studentene ved gjennomf\u00f8rt emne ha kunnskaper og ferdigheter om sentrale trekk ved forskjellige normative etiske teorier, og sentrale problemstillinger i metaetikk og anvendt etikk. Studenten skal ha opparbeidet kompetanse til \u00e5 identifisere nevnte problemstillinger og l\u00f8se disse. 2. INNHOLD Exphil I forener temaene filosofi- og vitenskapshistorie ved \u00e5 trekke frem historiske bidrag som er s\u00e6rlig egnet til \u00e5 belyse vitenskapelig tenkem\u00e5tes filosofiske bakgrunn. I tillegg blir det mot en historisk bakgrunn presentert viktige bidrag innen etikk. Studentene blir gjort kjent med tenkere fra sentrale epoker i v\u00e5r vestlige kultur frem til og med v\u00e5r egen tids vitenskapelige, s\u00e6rlig naturvitenskapelige virkelighetsoppfatning. Bidragene blir ogs\u00e5 diskutert i et kj\u00f8nnsperspektiv. Exphil II gir en systematisk innf\u00f8ring i etikk hvor metaetikk, etiske teorier, anvendt etikk og feministisk etikk blir fremstilt fra et samtidsperspektiv. Studentene blir gjort kjent med dagens etiske teorier og begrunnelsene for disse, samt aktuelle problemstillinger innen anvendt etikk. I begge hoveddeler blir pensum presentert dels gjennom originaltekster og dels gjennom kommentarlitteratur. For begge pensumdelene skal studentene: kunne gjenkjenne, sammenlikne og diskutere ulike posisjoner innen de forskjellige omr\u00e5der som blir tatt opp, samt kjenne til deres eventuelle kj\u00f8nnede aspekter kunne identifisere standpunkter, argumenter og strukturer i en vitenskapelig tekst vise ferdigheter i \u00e5 strukturere stoffet og argumentativt presentere det i et skriftlig arbeid En n\u00e6rmere redegj\u00f8relse for vurderingskriteriene for skrivearbeidet finnes under de spesifikke karakterbeskrivelsene for emnet ved UIO, selvstudium. Se link: tml\n\n\n\n\n\n16 og ledelse Side 16/55 EX.FAC100 Examen facultatum - rettsvitenskapelig variant 10 studiepoeng Norsk (valgfag) 1. og 2. \u00e5r - (valgfag) 2. \u00e5r - og ledelse (valgfag) H\u00d8ST 1. L\u00c6RINGSUTBYTTE Til examen facultatum skal studenten ha kunnskap og ferdigheter om et utvalg sp\u00f8rsm\u00e5l gruppert i tre deler: - Del A tar opp enkelte hovedsp\u00f8rsm\u00e5l fra rettsfilosofien. - Del B tar opp rettsteoretiske sp\u00f8rsm\u00e5l aktualisert av nyere trekk ved rettsutviklingen. - Del C tar opp et enkelte sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende spr\u00e5k og argumentasjon som er s\u00e6rlig relevante for en rettsanvender. Alle de tre deler inneholder vesentlige innslag av etikk. I del A kommer dette s\u00e6rlig til syne i tematikken knyttet til rett og praktisk fornuft. I del B kommer det s\u00e6rlig til syne i legitimitetsteorien. I del C kommer det etiske element bl.a. til uttrykk i dr\u00f8ftelsene av sannhet, samt i saklighetsl\u00e6ren. Kunnskap og ferdigheter fra examen facultatum skal gi studenten kompetanse til \u00e5 forst\u00e5 retten og jusen i en filosofisk og rettsteoretisk sammenheng og til \u00e5 bli en bedre rettsanvender ved \u00e5 utvikle evnen til \u00e5 formulere juridisk relevante argumenter p\u00e5 en selvstendig m\u00e5te. F\u00f8lgende m\u00e5lsettinger st\u00e5r sentralt i faget: Gi forst\u00e5else av sentrale problemstillinger og begreper, og \u00e5 utvikle evnen til \u00e5 formulere dem Utvikle evne til \u00e5 redegj\u00f8re for enkelte hovedm\u00e5ter \u00e5 argumentere p\u00e5 som har vist seg \u00e5 g\u00e5 igjen i rettsfilosofiens dr\u00f8ftelser av sp\u00f8rsm\u00e5lene Opp\u00f8ve evne til kritisk refleksjon over egne formuleringsm\u00e5ter og argumenter Skape bevissthet om fagets internasjonale karakter, og dermed knytte b\u00e5nd til rettsandvendere i andre rettssystemer 2. INNHOLD Del A - Enkelte hovedsp\u00f8rsm\u00e5l fra rettsfilosofien. 1. Rett og spr\u00e5k Det kreves kjennskap til Grunnleggende utsagnstyper (definisjoner, karakteristikker; deskriptive utsagn, normative utsagn) 2. Rett og normativitet Det kreves god forst\u00e5else av Hovedformene for normativitet; Typer av normer Pliktnormer, kompetansenormer, kvalifikasjonsnormer Regler, retningslinjer, avveininger (\u00abjuristskj\u00f8nnet\u00bb) Verdier Det kreves kjennskap til: Rettighetsbegrepet 3. Noen grunnleggende prinsipper og verdier i det norske rettssystemet av i dag Det kreves god forst\u00e5else av Begrepene likebehandling, rettferdighet, frihet og rettssikkerhet.\n\n\n\n\n\n20 og ledelse Side 20/55 JUR101 Strafferett 15 studiepoeng Norsk (valgfag) 1. \u00e5r - (valgfag) 1. \u00e5r - og ledelse (mulig overvalg) H\u00d8ST/V\u00c5R 1. L\u00c6RINGSUTBYTTE Emnet best\u00e5r av fagene strafferett. Studenter som tar bachelor i jus og ledelse kan velge emnet som mulig overvalg. Hovedform\u00e5let med undervisning og eksamen i emnet er at studenten skal ha vurderingsevne og selvstendighet til \u00e5 dr\u00f8fte l\u00f8sningene p\u00e5 praktiske, konkrete problemer i samsvar med fagtradisjonen \u00e5 dr\u00f8fte faktiske og mulige rettsregler i samsvar med de faglige tradisjonene for betenkninger og korte essays. I tillegg til denne basiskompetansen, som ogs\u00e5 representerer ferdigheter, opp\u00f8ves mer spesifikke muntlige og skriftlige ferdigheter. Straffrett (15 sp) Studenten skal ha kunnskap og ferdigheter om sentrale regler i strafferett, men ogs\u00e5 kjennskap til rettergangsordningen, straffens form\u00e5l, begrunnelse og virkninger. Det gis en grundig innf\u00f8ring i og god forst\u00e5else av ansvarsl\u00e6ren (betingelser for straffbarhet) og utvalgte deler av spesiell strafferett. Det gis kjennskap til hovedtrekkene i reaksjonsl\u00e6ren og fullbyrdelsesl\u00e6ren. Det gis ogs\u00e5 kjennskap til straffeansvar for foretak. Det gis en oversikt over og kjennskap til reglene om behandling av sivile saker og straffesaker. Studenten skal ha opparbeidet kompetanse til \u00e5 identifisere nevnte problemstillinger og l\u00f8se disse. 2. INNHOLD Strafferett Det kreves god forst\u00e5else av - De sentrale deler av ansvarsl\u00e6ren - Sentrale regler om legemskrenkelser, drap, tyveri og \u00f8konomisk kriminalitet Det kreves kjennskap til - Straffeansvar for foretak - Deler av reaksjons- og fullbyrdelsesl\u00e6ren - Sentrale straffeprosessuelle og sivilprosessuelle hovedprinsipper - Domstolenes organisering og sammensetning 3. L\u00c6RINGSAKTIVITETER Undervisningen skjer i form av forelesninger, kursundervising, gruppeoppgaver og l\u00f8sning av oppgaver tilknyttet de ulike rettsomr\u00e5dene i studiet. Den enkelte student m\u00e5 selv ta ansvar for egen kompetanseutvikling i studietiden. Dette medf\u00f8rer bl.a. at selvstudier m\u00e5 utgj\u00f8re en vesentlig del av studiet b\u00e5de individuelt og i grupper. Det\n\n\n\n23 og ledelse Side 23/55 JUR102 Privatrett II 30 studiepoeng Norsk \u00c5rsstudium jus 1. \u00e5r - 1. \u00e5r - og ledelse V\u00c5R 1. L\u00c6RINGSUTBYTTE Emnet best\u00e5r av fagene innf\u00f8ring i rettsstudiet, internasjonale menneskerettigheter, fast eiendoms rettsforhold og familie- og arverett. Hovedform\u00e5let med undervisning og eksamen i emnet er at studenten skal ha vurderingsevne og selvstendighet til \u00e5 dr\u00f8fte l\u00f8sningene p\u00e5 praktiske, konkrete problemer i samsvar med fagtradisjonen \u00e5 dr\u00f8fte faktiske og mulige rettsregler i samsvar med de faglige tradisjonene for betenkninger og korte essays. I tillegg til denne basiskompetansen, som ogs\u00e5 representerer ferdigheter, opp\u00f8ves mer spesifikke muntlige og skriftlige ferdigheter. Innf\u00f8ring i rettsstudiet (5 sp) Studenten skal ha kunnskap og ferdigheter om hovedpunktene i rettskildel\u00e6ren og grunnleggende trekk ved rettssystemet. Form\u00e5let er \u00e5 f\u00f8re studenten inn i juridisk tenkem\u00e5te, opp\u00f8ve evnen til \u00e5 stille juridiske sp\u00f8rsm\u00e5l og til \u00e5 finne, tolke og anvende rettsregler, generelt (som gjeldende rett) og i enkelttilfeller. Studenten skal ha opparbeidet kompetanse til \u00e5 identifisere nevnte problemstillinger og l\u00f8se disse. Internasjonale menneskerettigheter (4 sp) Studenten skal ha kunnskap og ferdigheter om de grunnleggende krav til individets stilling. Menneskerettene er grunnleggende retter enhver har, uansett rase, kj\u00f8nn, religion eller annen status. Begrepet menneskelig verdighet st\u00e5r sentralt. Menneskerettene utvikles i et samspill mellom folkeretten og nasjonal rett. H\u00e5ndhevingen av rettene skjer b\u00e5de p\u00e5 det internasjonale og det nasjonale niv\u00e5et, og for norske forhold er FNs menneskerettskonvensjoner og Den europeiske menneskerettskonvensjonen s\u00e6rlig viktige. I faget Internasjonale menneskeretter gis en overordnet forst\u00e5else av traktatrettens menneskerettsbegrep, sp\u00f8rsm\u00e5l om ulike samfunnsakt\u00f8rers roller i forhold til menneskerettsforpliktelser, s\u00e6rskilte sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til tolking av traktatfestede menneskerettsregler, samt en oversikt over de mest sentrale menneskerettene. I tillegg gis en innf\u00f8ring til institusjonelle sp\u00f8rsm\u00e5l (internasjonalrettslige mekanismer, sett i sammenheng med de nasjonale) og virkningene av gjennomf\u00f8ring av menneskerettsforpliktelser og manglende overholdelse av dem. Studenten skal ha opparbeidet kompetanse til \u00e5 identifisere nevnte problemstillinger og l\u00f8se disse. Fast eiendoms rettsforhold (9 sp) Studenten skal ha kunnskap og ferdigheter om sentrale regler om eiendomsretten og andre rettigheter i fast eiendom, begrunnelser for disse rettsreglene og kriterier for vurdering av deres utforming etter gjeldende rett. Samlet skal faget gi innsikt i rettsreglene om eiendomsrett til, og rettigheter i, fast eiendom. Faget omfatter f\u00f8rst og\n\n24 og ledelse Side 24/55 fremst rettsforholdene etter at en rettsposisjon er etablert, f. eks. forholdet sameierne i mellom og servitutthaverens rettigheter i forhold til grunneieren. Deler av l\u00e6ren om stiftelse og bortfall av rettigheter h\u00f8rer ogs\u00e5 med, ikke minst fordi det er stiftelsesgrunnlaget som gir svar p\u00e5 hva rettsforholdet er mellom flere som har sin rett knyttet til samme eiendom. I noe utstrekning m\u00e5 ogs\u00e5 prinsippene for beskyttelse mot konkurrerende rettserverv omtales. Et karakteristisk trekk ved fast eiendoms rettsforhold er at utnyttelsen b\u00e5de faktisk som rettslig i er underlagt skranker av offentligrettslig karakter, gjennom p\u00e5bud, forbud og s\u00f8knadsordninger. En realistisk beskrivelse av eier og rettighetshaveres posisjon krever at deler av dette regelverk omtales. Det er et betydelig antall lover av privatrettslig og offentligrettslig karakter som gjelder for fast eiendom. Fortsatt er det imidlertid viktige sp\u00f8rsm\u00e5l som ikke er lovregulert slik at rettspraksis og ulovfestede prinsipper er av vesentlig interesse. Faget er sk\u00e5ret til slik at det er gjort et utvalg av de mange sp\u00f8rsm\u00e5l som knytter seg til fast eiendom. Bredden i stoffet fremg\u00e5r, samtidig som det p\u00e5 felter som er viktige eller prinsipielt interessante, kreves st\u00f8rre fordypelse. Studenten skal ha opparbeidet kompetanse til \u00e5 identifisere nevnte problemstillinger og l\u00f8se disse. Familie og arverett (12 sp) Familierett Studenten skal ha kunnskap og ferdigheter om sentrale regler i familieretten. Reglene om inng\u00e5else og oppl\u00f8sning av ekteskapet danner en naturlig ramme rundt faget. I familieretten behandles f\u00f8rst og fremst det \u00f8konomiske rettsforholdet mellom parter som lever i ekteskap og i samboerforhold. Hovedlinjene i rettsforholdet mellom barn og foreldre h\u00f8rer ogs\u00e5 med i faget. Under ekteskapet er det s\u00e6rlig ekteskapslovens regler om r\u00e5deretten over eiendeler, om ansvar for gjeld og gavereglene som er sentrale. Reglene m\u00e5 sees i sammenheng med de formuerettslige reglene om eierforhold og internt gjeldsansvar. Det klarlegges hvem som eier eiendelene, hvem som er ansvarlig innad for gjelden, og hvorvidt de har inng\u00e5tt avtaler om slike formuerettslige sp\u00f8rsm\u00e5l. Disse formuerettslige sp\u00f8rsm\u00e5lene oppst\u00e5r ogs\u00e5 mellom samboere, og har ogs\u00e5 stor betydning for det \u00f8konomiske oppgj\u00f8ret etter endt samboerforhold. Med til faget h\u00f8rer ogs\u00e5 reglene om avtaler mellom ektefeller, herunder adgangen til \u00e5 avtale alternative formuesordninger til ekteskapslovens normalordning, samt lemping av avtaler. Ved ekteskapets opph\u00f8r st\u00e5r reglene om deling av felleseiet (skifteoppgj\u00f8ret) sentralt. Her behandles b\u00e5de det verdimessige oppgj\u00f8ret (forloddskrav, skjevdeling, gjeldsavleggelse og vederlagskrav) og fordelingen av eiendeler (naturalutleggsreglene). Oppgj\u00f8ret for ektefeller som har s\u00e6reie samt oppgj\u00f8ret etter endt samboerhold h\u00f8rer ogs\u00e5 med til faget. Familieretten har flere internasjonale aspekter. Menneskerettighetssp\u00f8rsm\u00e5l komme s\u00e6rlig inn ved rettsforholdet mellom barn og foreldre. P\u00e5 grunn av \u00f8kende internasjonalt samkvem f\u00e5r v\u00e5re internasjonalt privatrettslige regler stadig st\u00f8rre betydning, og det blir ogs\u00e5 viktigere \u00e5 kjenne til formuesordningene i andre land. Studenten skal ha opparbeidet kompetanse til \u00e5 identifisere nevnte problemstillinger og l\u00f8se disse. Arverett Studenten skal ha kunnskap og ferdigheter om sentrale regler om hva som skal skje med en persons formue og gjeld etter at vedkommende er d\u00f8d. De to rettslige grunnlagene for\n\n25 og ledelse Side 25/55 arv - lov (legalarverett) og testament - st\u00e5r sentralt i faget. Legalarveretten omfatter slektens arverett (arvetavlen) og ektefellers og samboeres arverett, herunder reglene om uskiftet bo. I reglene om testamentet st\u00e5r testasjonsfriheten og dens begrensninger sentralt - f\u00f8rst og fremst ved reglene om livsarvingenes pliktdel. Testamentsretten, herunder gjensidige testamenter og arvepakter, omfatter videre hvordan testamenter skal opprettes, tolkes og tilbakekalles. Grensen mellom livs- og d\u00f8dsdisposisjoner er en del av faget, idet de arverettslige regler bare gjelder for d\u00f8dsdisposisjonene. Til arveretten h\u00f8rer ogs\u00e5 den konkrete fordelingen av boets eiendeler, herunder det sammensatte skifte hvor avd\u00f8de var gift og hadde felleseie med sin ektefelle. Arveretten har flere internasjonale aspekter. P\u00e5 grunn av stadig \u00f8kende internasjonalt samkvem f\u00e5r v\u00e5re internasjonalt privatrettslige regler stadig st\u00f8rre betydning, og det blir ogs\u00e5 viktigere \u00e5 kjenne til hovedtrekkene i rettsstillingen i andre land. Studenten skal ha opparbeidet kompetanse til \u00e5 identifisere nevnte problemstillinger og l\u00f8se disse. 2. INNHOLD Innf\u00f8ring i rettsstudiet Det kreves god forst\u00e5else av Hva det vil si \u00e5 tolke en lov, herunder likheter og forskjeller mellom \u00e5 tolke lover og ikke-juridiske utsagn Prinsippene for lovtolking og hovedpunktene i rettskildel\u00e6ren for \u00f8vrig Betydningen av de individuelle normer, s\u00e6rlig avtaler, og forholdet til de generelle rettsreglene Internasjonale menneskerettigheter Det kreves god forst\u00e5else av Begrepet menneskeretter, slik det uttrykkes i sentrale menneskerettskonvensjoner og er utviklet i rettspraksis, og sett i lys av ulike historiske og filosofiske tradisjoner. Rettskilde- og metodesp\u00f8rsm\u00e5l ved dynamisk eller evolutiv tolking av traktatfestede menneskerettighetsnormer. De sentrale menneskerettene: Retten til liv og forbudet mot tortur, forbudet mot diskriminering, legalitet og rettssikkerhet, inkludert forbudet mot vilk\u00e5rlig fengsling og retten til rettferdig rettergang, retten til privat- og familieliv, ytringsfriheten, foreningsfriheten, religionsfriheten og eiendomsretten. Nasjonal og internasjonal domstolskontroll av norske myndigheters etterlevelse av traktatfestede menneskerettigheter, herunder domstolenes legalitetskontroll, proporsjonalitetsvurderinger og forholdet til menneskerettslige grenser for offentlig styring. Vernet mot diskriminering som konvensjonsbeskyttet menneskerett, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 diskrimineringsforbudet i EMK Det kreves kjennskap til Hovedtrekkene av institusjonelle og prosessuelle sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende overv\u00e5king og kontroll av traktatfestede og sedvanebaserte menneskerettsforpliktelser, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 rettslige mekanismer og institusjoner av s\u00e6rlig betydning for norske forhold. Former for forpliktelser som utledes av traktatfestede menneskeretter, herunder sp\u00f8rsm\u00e5let om ansvarliggj\u00f8ring av offentlige myndigheters og privatpersoners adferd p\u00e5 menneskerettslig grunnlag. Kritikken mot inndelingen i ulike former for menneskeretter og grunnleggende friheter (frihetsretter og kravsretter, sivile og politiske rettig og sosio-\u00f8konomiske retter) og de personer som kan p\u00e5berope seg menneskerettslige normer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7fa5faa-a159-4b1a-b6e1-3e8e7b85ff50"}
{"url": "http://skoglynordre.blogspot.com/2010/05/store-tanker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00224.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:11:41Z", "text": "\n\n## Galleri Midthun\n\nBes\u00f8k v\u00e5rt lille galleri \nGalleri Midthun p\u00e5 \nhttp://www.gallerimidthun.no og se nissene i deres naturlige element\\! Nissetegner Kjell E. Midthun har m\u00f8tt nissen flere ganger - og formidler idyll, eventyr, vennskap og lun humor - enten du tror p\u00e5 de eller ei\\! \nI v\u00e5rt galleri kan du kj\u00f8pe originaler, digitaltrykk og andre sm\u00e5varer. Velkommen til en titt\\! \n\n \n\n \n\n## Flotte blogger\\!\n \n\n## l\u00f8rdag 22. mai 2010\n\n### Store tanker\n\n \n\nI g\u00e5r kom de store tankene. De store tankene om konfirmanten v\u00e5r. Og n\u00e5 mener jeg ikke store svulstige tanker om hvor flott ung mann han er blitt (selv om jeg ogs\u00e5 kunne tenkt mange store tanker rundt det), nei jeg mener de store tankene om livet.\n\nVeien fra da han var den minste, - som holdt i store hender. Da kosefilla var det eneste vi ikke m\u00e5tte glemme n\u00e5r vi reiste bort. Da dokkestua kom p\u00e5 plass. Da han rakk opp til pianoet f\u00f8rste gang. Den lange veien dit han er n\u00e5.\n\nVi har oppdratt ham hele veien. Pr\u00f8vd \u00e5 gi videre viktige verdier; noe \u00e5 tro p\u00e5, engasjement, solidaritet - gitt ham trygghet, selvstendighet, kj\u00e6rlighet. Og han har gitt like mye tilbake. Det finnes ikke noe st\u00f8rre enn \u00e5 sette et liv til verden, n\u00e6rmere skapelsen kommer vi ikke. S\u00e5 f\u00e5r vi ta del i dette livet, tett p\u00e5 gjennom hele barndommen. Ikke fullt s\u00e5 tett p\u00e5 i ungdommen. Og ut p\u00e5 andre siden kommer en ung mann. Som vi h\u00e5per har den ryggraden vi \u00f8nsker han skal ha.\n\nJeg gleder meg til i morgen\\! Til \u00e5 v\u00e6re konfirmantens mor - og til \u00e5 dele den store dagen med ham :-)\n\n Skrevet av \n\nHegemor kl. \n\n09:16 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Tore Skogseth22. mai 2010 kl. 22:10\n \n Gratulerer s\u00e5 mye, Hege\\! \n \n Jeg h\u00e5per det blir en fin dag - og med deg og Ingvar som foreldre ville jeg v\u00e6rt ekstremt overrasket dersom han ikke hadde blitt en flott ung mann. Det \u00e5 v\u00e6re foreldre er skumlere enn jeg noensinne hadde forestilt meg, og jeg er glad jeg har noen \u00e5r igjen enda til mine kan sies \u00e5 bevege seg mot ung kvinne. Jeg pr\u00f8ver med andre ord \u00e5 nyte barndommen deres s\u00e5 mye jeg kan. Og i kveld er det danseoppvisning - med bestefar og bestemor fra Norge p\u00e5 bes\u00f8k. \n \n Jovisst er det skummelt \u00e5 v\u00e6re foreldre, men du verden s\u00e5 kjekt det ogs\u00e5 er - og s\u00e5 stolte vi er av dem\\! \n \n S\u00e5 kos deg i morgen - og hils alle kjente (spesielt Rune, om han kommer). \n \n Tore\n \n2. \n \n Inger-Lise23. mai 2010 kl. 21:44\n \n Gratulerer med dagen\\! H\u00e5per dere har hatt en fin dag, og at den sto til forventningene til store og sm\u00e5\\! :) \n Klem fra Inger-Lise\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "60abb024-640d-44f1-a965-af134f97eec9"}
{"url": "https://bademiljo.no/produkter/baderom/baderomsmobler/handkletorker/inr-linc-21-line--2000373140/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00159.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:53Z", "text": "# INR LINC 21 LINE\n# INR LINC 21 LINE\n\n**Produktnummer:** 80000509\n\n8,5x175 cm, Elektrisk\n\nElektrisk oppvarmet h\u00e5ndklet\u00f8rker med et stilrent design som passer inn overalt. Med av- og p\u00e5-knapp i toppen som lyser n\u00e5r den er p\u00e5. Effekt 29 W. Finnes i flere utf\u00f8relser og lengder, her i lengde 1750 mm og valgfri farge (NCS-farge).\n\n 4 390 Kr \nElektrisk oppvarmet h\u00e5ndklet\u00f8rker med et stilrent design som passer inn overalt. Med av- og p\u00e5-knapp i toppen som lyser n\u00e5r den er p\u00e5. Effekt 29 W. Finnes i flere utf\u00f8relser og lengder, her i lengde 1750 mm og valgfri farge (NCS-farge).\n\n5 \u00e5rs garanti. Med av- og p\u00e5-knapp i toppen som lyser bl\u00e5tt n\u00e5r den er p\u00e5. Line h\u00e5ndklet\u00f8rker monteres p\u00e5 en apparatboks. Anbefalt avstand ved parallell montering er 200 mm. Effekt 29 W. IP-klasse 44. Komplett og klar for montering til apparatboks. Skal koples over en allpolet bryter. \n\u00d8nsket farge angis ved bestilling i RAL- eller NCS-farge (som oversettes til RAL). Fargen, som p\u00e5f\u00f8res med v\u00e5tlakksteknikk etter sliping og priming, er en tokomponent akrylpolyuretanmaling som inneholder rustbeskyttende pigmenter med alifatisk isocyanat som herder. Lakken er halvmatt (4/RT-klassifisering), har utmerket bestandighet mot atmosf\u00e6riske og kjemiske p\u00e5virkninger og er en holdbar, ikke-kalkende dekkmaling med god glans- og fargebestandighet.\n\n| | |\n| --------- | ------------ |\n| farge | NCS |\n| modell | Elektrisk |\n| produsent | INR |\n| merke | LINC 21 LINE |\n\nVi kan montere alle produkter som du kj\u00f8per hos oss. For \"Ferdig montert\"-pris, ta kontakt en bademilj\u00f8butikk eller huk av for informasjon om pris p\u00e5 \"Ferdig montert\" i handlekurven.\n\nFor deg som kunde betyr \u00abFerdig Montert\u00bb:\n\n - Fast pris \u2013 ingen overraskelser\n - R\u00f8rleggerne v\u00e5re monterer for deg\n - Du er sikret en fagmessig og forskriftsmessig montering\n\nPris \u00abFerdig montert\u00bb forutsetter utskifting av produkter av samme art. Prisen inkluderer milj\u00f8vennlig fjerning av gammelt/utskiftet utstyr. I tillegg kommer transport, bompenger og parkeringsutgifter - dette avtales direkte med din Bademilj\u00f8-r\u00f8rlegger.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00b3d146-4332-4448-977f-3d26c26be73d"}
{"url": "https://www.nrk.no/natur/bjornen-ute-fra-innegjerdet-omrade-1.6190853", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00159.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:28:27Z", "text": "# Bj\u00f8rnen ute fra innegjerdet omr\u00e5de\n\nFredag ettermiddag klarte en helikopterskytter \u00e5 bed\u00f8ve bj\u00f8rnen som den siste uken har herjet innenfor rovviltgjerdet i Flendalen i Trysil.\n\n\n\nKilde: *NTB*\n\n Publisert 25.08.2008, kl. 08.21 \n\n Publisert 25.08.2008, kl. 08.21 \n\nBj\u00f8rnebinna var radiomerket og derfor lett \u00e5 finne da helikopteret ble satt inn. Etter \u00e5 ha jaget dyret ut i \u00e5pent lende, ble det skutt med bed\u00f8velsespil fra kort hold. Bj\u00f8rnen ble deretter lagt inn i helikopteret og fraktet ut av innhegningen, skriver Nationen.\n\n\u2013 Vi, og ikke minst saueeierne, er selvsagt lettet over at vi har f\u00e5tt ut bj\u00f8rnen, sier Stein Arne Brendryen i Statens naturoppsyn (SNO).\n\nBj\u00f8rnen ble sluppet fri flere kilometer utenfor det avsperrede omr\u00e5det. Brendryen tror ikke at den vil pr\u00f8ve \u00e5 ta seg gjennom rovviltgjerdet igjen med det f\u00f8rste.\n\n\u2013 Den viste veldig respekt for gjerdet da de fors\u00f8kte \u00e5 presse den ut p\u00e5 bakken. S\u00e5 jeg tror ikke den vil pr\u00f8ve seg igjen. Selv om en aldri kan gi noen garanti, sier han.\n\nBj\u00f8rnebinna hadde tidligere i \u00e5r unger. Men det var da bj\u00f8rnen var alene at den br\u00f8t seg inn i innhegningen i begynnelsen av denne uken.\n\nTil n\u00e5 er seks sauekadaver funnet etter bj\u00f8rnens herjinger.\n\nFylkesmannen i Hedmark ga f\u00f8rst fellingstillatelse p\u00e5 dyret, men trakk den raskt tilbake da det ble kjent at bj\u00f8rnen var radiomerket.\n\n Publisert 25.08.2008, kl. 08.21 \n\n### Mer om brunbj\u00f8rn\n\n\n\nEkspand\u00e9r faktaboks\n\n**Stor og sterk**\n\n - Brunbj\u00f8rnen er det st\u00f8rste landrovdyret i Europa etter isbj\u00f8rn.\n - Hannbj\u00f8rnen kan bli 2,3 meter lang og veie over 350 kg.\n - Bj\u00f8rnen har utrolige krefter. Den er rask og er en sv\u00e6rt god klatrer. Fra gammelt av het det at bj\u00f8rnen hadde \u00abtolv manns styrke og ti manns vett\u00bb.\n\n**Bj\u00f8rnen sover...**\n\n - Bj\u00f8rnen ligger i hi fra november til mars.\n - Bj\u00f8rnunger blir f\u00f8dt i januar-februar.\n - Parringen skjer i mai-juni. De befruktede eggene ligger \u00abi ro\u00bb noen m\u00e5neder, og fosterutviklingen skjer ikke f\u00f8r cirka to m\u00e5neder f\u00f8r f\u00f8dselen.\n\n**Farlig?**\n\n - Bj\u00f8rnen g\u00e5r vanligvis ikke til angrep p\u00e5 mennesker, men dersom den f\u00f8ler seg truet kan den v\u00e6re farlig.\n\n**Den \u00abnorske\u00bb stammen**\n\n - Bj\u00f8rnestammen i Norge er p\u00e5 minst 137 bj\u00f8rner, viser tall fra rovdata.no \n - Det er egentlig ikke snakk om en egen \u00abnorsk\u00bb bj\u00f8rnestamme. Bestanden i Hedmark/Midt-Norge er en del av den svenske bj\u00f8rnebestanden, mens bj\u00f8rnene i Troms og Finnmark h\u00f8rer til den russisk/finske bestanden.\n - Den svenske bj\u00f8rnestammen er i dag ansl\u00e5tt til rundt 2500 dyr. Det blir \u00e5rlig felt i underkant av 100 dyr.\n\n**Sauer og jakt p\u00e5 bj\u00f8rn**\n\n - I Norge tar hver enkelt bj\u00f8rn i gjennomsnitt 50 sauer. Dette er 500 ganger flere enn i Sverige. Dette kan skyldes at sauene i Sverige stort sett beiter p\u00e5 innmark.\n - I Norge er bj\u00f8rnen fredet, men i jakt\u00e5ret 2006/2007 ble det skutt fire bj\u00f8rn, en som skadedyr og to i n\u00f8dverge.\n - Fra jakt\u00e5ret 2005/2006 ble det innf\u00f8rt lisensjakt p\u00e5 bj\u00f8rn. Ingen bj\u00f8rner ble felt p\u00e5 lisens i jakt\u00e5ret 2006/07.\n\n(Kilder: NRK, Direktoratet for naturforvaltning, NINA, SSB og NTB)\n\n### Bj\u00f8rn - NRK Natur\n\n\n\n\n\n\n## \u2013 Draumen tviheld eg p\u00e5. Eg h\u00e5par og trur vi har gjort det rette\n\n\n\n## \u2013 Situasjonen for villaksen skal bestemme alt jeg foretar meg\n\n\n\n## Hva har skjedd med villaksen?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "822f99f1-2898-475c-bc11-8d72e4a194c3"}
{"url": "http://docplayer.me/2408360-Skisse-til-utviklingsplan-for-asgardstrand.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00421.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:57:16Z", "text": "1 Skisse til utviklingsplan for \u00c5sg\u00e5rdstrand Versjon 6, Beskrivelse \u00c5sg\u00e5rdstrand ligger ved Oslofjorden, relativt godt beskyttet av Slagentangen mot grov sj\u00f8. Ca 3000 innbyggere, var egen bykommune til 1965, bystatus gjenopprettet 2010, n\u00e5 som del av Horten kommune. Den gamle bykommunen utgj\u00f8r det som kalles \u00c5sg\u00e5rdstrand Sentralomr\u00e5de, preget av tett bebyggelse og trange, bratte gater i skr\u00e5ning ned mot havnen. Byen har v\u00e6rt popul\u00e6r som arbeids- og bosted for mange bildende kunstnere, den mest kjente er Edvard Munch, men det er ogs\u00e5 mange andre kunstnere som har f\u00e5tt gater oppkalt etter seg. Mye av bebyggelsen og gatebildet er intakt og gjenkjennbar fra tidlig 1900-tall, og fra Munchs malerier. Det er fremdeles et levende kunstnermilj\u00f8 i byen. I l\u00f8pet av de siste 50 \u00e5r er det bygget ut nye boligomr\u00e5der rundt den gamle bykjernen, Nyg\u00e5rdsfeltet p\u00e5 nordsiden, Breidablikk, \u00c5sg\u00e5rden lenger vest. Paletten er etablert som et handelssentrum, etter hvert med lege, apotek, tannlege, trimsenter, bankterminal og bensinstasjon. N\u00e6r dette finner vi ogs\u00e5 pleiehjem og eldresenter, barneskole og idrettsanlegg. Det er 4 barnehager i byen. Det ikke mange arbeidsplasser i \u00c5sg\u00e5rdstrand, de fleste som bor her arbeider i Horten, T\u00f8nsberg, eller pendler til Oslo. Det er ogs\u00e5 mange pensjonister i byen. Fylkesvei 311 g\u00e5r tvers gjennom byen, og gjennomgangstrafikken til/fra T\u00f8nsberg er \u00f8kende. Det er en reguleringsplan for Sentralomr\u00e5det, som ble vedtatt i Denne definerer noks\u00e5 klare retningslinjer for bygging eller fornyelser innenfor dette omr\u00e5det.\n\n\n\n\n\n5 3.4 Vekst er bedre enn stagnasjon Det er ikke lagt ut nye tomteomr\u00e5der i \u00c5sg\u00e5rdstrand p\u00e5 lenge. \u00c5sg\u00e5rdstrand er et flott og popul\u00e6rt boomr\u00e5de som kan bidra til \u00f8kte skatteinntekter for Horten. Befolkningen i \u00c5sg\u00e5rdstrand blir hele tiden eldre, og vi trenger nye barnefamilier for \u00e5 sikre at skolen f\u00e5r tilstrekkelig tilf\u00f8rsel av barn. Det synes naturlig at \u00c5sg\u00e5rdstrand b\u00f8r vokse omtrent som omr\u00e5dene rundt, ca 1% pr.\u00e5r, eller boenheter. - Tillate moderat fortetting i eksisterende boligomr\u00e5der, unntatt i gamle \u00c5sg\u00e5rdstrand. - Legge ut noen nye tomteomr\u00e5der, f.eks ofre noen jordbruksomr\u00e5der som er vanskelige \u00e5 drive eller benytte omr\u00e5det \u00f8verst mot raet. Dersom kommunegrensen mot T\u00f8nsberg blir flyttet eller fjernet, vil det v\u00e6re lettere \u00e5 finne tomteomr\u00e5der som ikke g\u00e5r ut over landbruksinteressene. - Legge til rette for nye, mindre bedrifter som ikke forurenser. F.eks i naboomr\u00e5de til h\u00f8gskolen, mot Ra. Teknologi og konsulentvirksomhet 4. En mulig skisse av \u00c5sg\u00e5rdstrand 2024 \u00c5sg\u00e5rdstrand er fremdeles en sm\u00e5by, men st\u00f8rre enn i 2014 ved at Feskj\u00e6r og Stangs\u00e5sen er kommet til. Dette har gitt mulighet for nye boligomr\u00e5der, uten at dette har g\u00e5tt ut over aktive jordbruksomr\u00e5der. Antall innbyggere har \u00f8kt til noe over Det er utarbeidet en egen bydelsplan for \u00c5sg\u00e5rdstrand. Sentralomr\u00e5det er ivaretatt ved at reguleringsplanen fra 1983 er fornyet, med videref\u00f8ring av krav til bebyggelsens utforming. I tillegg er sentralomr\u00e5det, som n\u00e5 er merket som \u00abGamle \u00c5sg\u00e5rdstrand\u00bb gitt vern som kulturminne. Det er for lengst avklart at det ikke skal v\u00e6re ytterligere fortetting i dette omr\u00e5det, begrunnet med \u00f8nske om bevaring av milj\u00f8et, samt at dette ville f\u00f8re til \u00f8kt fare for brannspredning i tilfelle brann. Milj\u00f8avgiften som ble p\u00e5lagt gjennomgangstrafikk, har f\u00f8rt til at gjennomgangstrafikken er kraftig redusert. Samtidig har inntekter fra denne milj\u00f8avgiften, som er overf\u00f8rt til et milj\u00f8fond for \u00c5sg\u00e5rdstrand, blitt brukt til oppgradering og oppussing av den kommunale bygningsmassen. Ogs\u00e5 private boligeiere i gamle \u00c5sg\u00e5rdstrand har kunnet s\u00f8ke om bidrag til oppussing fra dette fondet. Mange av husene her har n\u00e5 sprinkelanlegg for ytterveggene. Alle de eldre bygningene som tidligere var i kommunalt regi ( R\u00e5dhuset, stallene, skolen, badet, brannstasjonen, Moldenhauers minne og r\u00e5dstua)er n\u00e5 samlet i en Stiftelse. Stiftelsen er organisert p\u00e5 en slik m\u00e5te at den skal gj\u00f8re det enklest mulig \u00e5 s\u00f8ke om midler for bygningsvern. Folkebadet blir igjen benyttet som bad. Omkj\u00f8ringsveien for \u00c5sg\u00e5rdstrand, som har ligget i planene i mange \u00e5r ble innviet for 2 \u00e5r siden. Hastighetsgrensen for biltrafikk er senket til 40 km/t i hele byen, og 30km/t inne i boligomr\u00e5dene. Dette fungerer rimelig effektivt, ved bruk av sjikaner og fartsdumper. 5\n\n\n\n6 Munchsenteret er etablert i hagen til Kj\u00f8sterudg\u00e5rden. Dette har f\u00f8rt til \u00f8kt tilstr\u00f8mming av bes\u00f8kende. Parkering er l\u00f8st ved at busser ikke f\u00e5r kj\u00f8re inn i gamle \u00c5sg\u00e5rdstrand. I stedet er det etablert en st\u00f8rre parkeringsplass i tilknytning til den nye jernbanestasjonen p\u00e5 Bakkenteigen, som ble innviet i fjor. Det er en gangvei samt elektriske sm\u00e5 pendelbusser for \u00e5 bringebes\u00f8kende til/fra Munchsenteret. Parkeringsbestemmelser og h\u00e5ndheving av disse i sentralomr\u00e5det, havneomr\u00e5det og i boligomr\u00e5der der gatene er trange har blitt strammet inn. Dette har medf\u00f8rt at de fleste fastboende har anlagt parkeringsmuligheter p\u00e5 egen tomt. Trafikksikkerheten og fremkomligheten b\u00e5de for privat og offentlig transport er tifredsstillende. Badestrendene har n\u00e5 bl\u00e5tt flagg, og det tas jevnlig pr\u00f8ver av vannkvaliteten. Analyseresultatene publiseres p\u00e5 kommunens webside. Gjennomgangen av avl\u00f8pssystemet i byen, med adskilling av overl\u00f8psvann og kloakk, er ferdig, og det er ikke lenger noe problem med at det kommer kloakk ut i overl\u00f8psledningene. Den nordre overl\u00f8psledningen er dessuten flyttet fra havnebassenget og munner n\u00e5 ut p\u00e5 dypt vann ute i fjorden. En del av \u00f8kning i innbyggertall skyldes fortetting av de eksisterende boligomr\u00e5dene. Fortettingen er dog begrenset, ved at det er satt en grense for minste tomtest\u00f8rrelse for eneboliger og hus med flere boligenheter. P\u00e5 denne m\u00e5ten er byens preg av velholdte sm\u00e5hus med hager beholdt, selv om noen av hagene n\u00e5 er mindre enn de var tidligere. Tilbudet til barn og unge har \u00f8kt. En orienteringsklubb for juniorene har tatt i bruk; H\u00f8egh skogen, Brekkeskogen, skogen ved Lefdal og Rom. Ungdommene har et treff sted for kveldselige sysler som biljard, drama, dans, revy og musikk. I samarbeid med Horten kommune har Velforeningen klart \u00e5 f\u00e5 desentralisert et / to kulturtilbud som tidligere ble tilbudt ved Kulturhuset (Storgata 37) i Horten. Velforeningen har i samarbeid med \u00c5IF planer om \u00e5 bygge en idrettshall i omr\u00e5det hvor klubbhuset er i dag. Egenkapitalen for dette prosjektet kommer bl.a. fra kommunen, milj\u00f8fondet, diverse tilskudd og formues avkastningen som Bydelsutvalget har via den eldre bygningsmassen i byen. Kommunens arealplan for \u00c5sg\u00e5rdstrand legger tilrette for at det gr\u00f8nt omr\u00e5de som ligger sentralt mellom \u00f8vre og nedre \u00c5sg\u00e5rdstrand kommer innbyggerne til del. Dette inkluderer godt gjennomtenkte bokollektiv / bofellesskap for eldre som har et inkluderende fellesskap som m\u00e5lsetting. Andre prosjekter som vurderes i dette omr\u00e5det i tillegg til idrettshall, inkluderer; skate-, tennis bane, l\u00f8yper for sykkeltur/bmx terreng. 1 Alle byer og grender i kommunen, inkludert \u00c5sg\u00e5rdstrand, har f\u00e5tt en ansatt i administrasjonen som kun har deres interesser som ansvarsomr\u00e5de \u00c5sg\u00e5rdstrand Velforening styret 6\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6eb9ebda-70de-45cd-af60-e55eeddf94f0"}
{"url": "http://docplayer.me/7780740-Tema-03-avansert-fonologisk-vei-om-stavelser-rim-og-opptakter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:30:16Z", "text": "3 Tema 00 - Kartlegging M\u00e5let med kartlegging er todelt: 1) Kartlegging av elevens leseferdigheter for \u00e5 finne passende \u00f8vingsniv\u00e5. 2) Kartlegging for \u00e5 f\u00f8lge leseutviklingen slik at en til enhver tid vet at \u00f8vingen gir fremgang samt \u00f8ker muligheten for optimal fremgang. Et grunnleggende prinsipp i \u00f8ving med \u00abTempolex bedre lesing\u00bb er at elevens fremgang m\u00e5les kontinuerlig. Uteblir forventet fremgang justeres leseopplegget. Det er aldri elevens skyld at det ikke g\u00e5r fremover. Det anbefales at det i tillegg gjennomf\u00f8res andre kartlegginger. 1) Kartlegg leseferdighetene f\u00f8r oppstart ved hjelp av standardiserte kartleggingsverkt\u00f8y. 2) Kartlegg fremgang underveis ved hjelp av standardiserte kartleggingsverkt\u00f8y. 3) Kartlegg av leseferdighetene f\u00f8r oppstart ved hjelp av kartleggingsfunksjonene i \u00abTempolex bedre lesing\u00bb. (ikke n\u00f8dvendig, men noen synes det er en grei m\u00e5te \u00e5 f\u00f8lge utviklingen p\u00e5). 4) Kartlegg av fremgang underveis ved hjelp av kartleggingsfunksjonene i \u00abTempolex bedre lesing\u00bb. STAS anbefales som standardisert kartleggingsverkt\u00f8y under 1 og 2 (for de som leser bokm\u00e5l). Informasjon om \u00abSTAS og Tempolex bedre lesing\u00bb. Se \u00abProsedyreveilederen: Kartlegging ved hjelp av Tempolex\u00bb for detaljer mht punkt 3 og 4. Automatisert lydkunnskap er sammen med god fonembevissthet avgj\u00f8rende for gode leseferdigheter\\! 01 - Kartlegging Alle som ikke har l\u00e6rt \u00e5 lese eller som leser sakte skal derfor kartlegges med hensyn til bokstav-lydkunnskap. Mange av disse elevene har mangelfull automatisering av lydene. De som har l\u00e6rt \u00e5 lese kan kanskje de fleste lydene eller alle lydene i lavt tempo, men faller igjennom n\u00e5r tempoet \u00f8ker. Langsom lesing og/eller liten fremgang kan ha sammenheng med d\u00e5rlig automatiserte bokstav-lydsamsvar. Kartlegging av ferdighet i bokstav-lydassosiasjon har til hensikt \u00e5 f\u00e5 vite hvilke lyder eleven kan og ikke kan, og hvilke lyder som er automatisert. Kan eleven lydene til bokstavene? En systematisk gjennomgang av alle bokstavene foretas for \u00e5 sjekke om elevene kan lydene i langsomt tempo. \u00abProsedyreveilederen: Kartlegging av bokstav-lyd kunnskapen\u00bb\n\n\n\n4 Er lydene til bokstavene automatiserte? En ting er \u00e5 kunne bokstavlydene, noe helt annet er om lydene er automatisert. Det vil si om eleven kan hurtigbenevne lydene til alle bokstavene, n\u00e5r bokstavene presenteres i tilfeldig rekkef\u00f8lge. Eleven leser s\u00e5 mange lyder han/hun kan i l\u00f8pet av 30 sekunder. Dette kartlegges ved \u00e5 stille inn Innstillingssiden p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Ordliste type : 02-Start 2 Seks Bokstavlyder Ordliste : 07-Bokstavlyder-alle Lesetid : 30 sekunder Antall ord : 15 Skriftst\u00f8rrelse : 30 En tommelfingerregel for de som har l\u00e6rt \u00e5 lese, men ikke har tilfredsstillende flyt og tempo i lesingen, er: Dersom eleven leser bokstavlydene med et tempo p\u00e5 50 bokstavlyder pr minutt eller lavere i f\u00f8rste omgang, s\u00e5 er ikke bokstavlydene automatiserte. D\u00e5rlig automatisert alfabet kan v\u00e6re noe av \u00e5rsaken til d\u00e5rlig leseflyt. En kan velge \u00e5 gjennomf\u00f8re de 10 omgangene som programmet er forh\u00e5ndsinnstilt p\u00e5 for \u00e5 se hvordan tempoet utvikler seg i l\u00f8pet av 10 omganger. Dersom elever mot slutten av 3. klasse og eldre, ikke har oppn\u00e5dd en rekord p\u00e5 80 til 100 lyder pr. minutt b\u00f8r det \u00f8ves p\u00e5 lydene. Klarer eleven det akkurat b\u00f8r det ogs\u00e5 \u00f8ves til eleven oppn\u00e5r en rekord p\u00e5 minimum 80 til 100 lyder pr. minutt. Eleven kan med fordel \u00f8ve med rekord i dette omr\u00e5det i 4-5 dager. For elever i sjuende klasse og oppover er det en fordel om rekorden ligger mellom 100 og 120 eller h\u00f8yere, i noen dager. Dersom eleven jevnt over oppn\u00e5r et tempo p\u00e5 80 til 100 (100 til 120) bokstavlyder pr. minutt under utpr\u00f8ving er det grunn til \u00e5 konkludere med at bokstav-lydsamsvaret er automatisert. Da er det i alle fall lite sannsynlig at automatiserte bokstav-lydsamsvar en medvirkende \u00e5rsak til d\u00e5rlig leseflyt. Det kan imidlertid v\u00e6re at en elev oppn\u00e5r et tempo p\u00e5 80 til 100 bokstavlyder pr minutt uten at alle bokstavlydene er automatisert. Det kan v\u00e6re at eleven kan de aller fleste bokstavlydene godt, men f.eks. blander b og d. Dette oppdages ved at eleven har litt latens ved b og d under testing, eller en oppdager det n\u00e5r eleven leser. I s\u00e5 fall b\u00f8r b og d mengdetrenes ved hjelp av en liste med b, d og f.eks. s, evt. en bokstav til som er lett \u00e5 lyd\u00e9re og som eleven kan godt. Har eleven andre sammenblandinger b\u00f8r det \u00f8ves p\u00e5 disse i lister med f\u00e5 bokstaver, f\u00f8r en \u00f8ver p\u00e5 hele alfabetet. For en del elever vil det v\u00e6re mest hensiktsmessig \u00e5 ta vekk c, q, w, x og z n\u00e5r en \u00f8ver p\u00e5 \u00abhele alfabetet\u00bb for \u00e5 optimalisere treningen. Det er s\u00e6rlig viktig \u00e5 ta vekk q for de som blander b, d og p. Tema 01 Enkel fonologisk vei\n\n\n\n5 God leseoppl\u00e6ring starter med \u00e5 l\u00e6re enkel fonologisk vei. Dette inneb\u00e6rer at en l\u00e6rer \u00e5 avkode nye og ukjente ord og nonord ved \u00e5 lyd\u00e9re (sette lyd p\u00e5 bokstavene i det ukjente ordet), trekke lydene sammen og finne hvilket talt ord det er (aksess til ordets lydrepresentasjon i leksikon, dvs. barnets mentale ordbok som til n\u00e5 bare har blitt brukt til \u00e5 forst\u00e5 og produsere talt spr\u00e5k). Sammentrekning og aksess til leksikon krever god fonologisk bevissthet s\u00e6rlig fonembevissthet og god kunnskap om de grunnleggende bokstav-lydsamsvarene. 60 \u00e5rs forskning viser dette. Begynneroppl\u00e6ringen med \u00abTempolex bedre lesing\u00bb er en oppl\u00e6ring i enkel fonologisk vei. Eventuelle ortografiske representasjoner ( ordbilder ) elevene danner underveis er en bonus, men automatisering/flyt er ikke hovedtemaet enn\u00e5. Bokstav-lydsamsvarene m\u00e5 imidlertid automatiseres godt. For \u00e5 lette innl\u00e6ringen av fonologisk vei foreg\u00e5r hele den f\u00f8rste leseoppl\u00e6ringen med bare lydrette ord og nonord. Begrunnelser for bruk av bare lydrette ord, se \u00abRasjonale for ordlistene i Tempolex bedre lesing\u00bb. Ordlistekatalogene 2-8 inneholder innl\u00e6rings- og \u00f8vingsmetoder for enkel fonologisk vei. M\u00e5lgruppen er begynnere og barn som strever med \u00e5 lese nye ord og nonord. Det er lagt opp til ulike m\u00e5ter \u00e5 l\u00e6re eleven lydene til bokstavene p\u00e5 ved at det er flere Start kataloger. 01 Innl\u00e6ring av bokstavlyder Eleven l\u00e6rer 8 bokstavlyder om gangen. For \u00e5 lette den f\u00f8rste lyd-sammentrekningen innf\u00f8res f\u00f8rst vokaler og frontale kontinuanter, dvs. lyder som uttales foran i munnen og kan holdes p\u00e5 eller synges sammen. Under bokstavl\u00e6ringen b\u00f8r l\u00e6rer ogs\u00e5 gj\u00f8re eleven kjent med lydens uttalem\u00f8ster. Her finner du beskrivelser av Lydenes Uttalem\u00f8nster. Dette skrivet inneholder ogs\u00e5 andre tips til \u00e5 bevisstgj\u00f8re eleven for lydene. En detaljert beskrivelse av en begynneroppl\u00e6ring som benytter \"Tempolex bedre lesing\"/\"tempolex betre lesing\", kan du finne under: Begynneroppl\u00e6ring med \"Tempolex bedre lesing\". Disse to skrivene er s\u00e6rlig viktig for l\u00e6rere til elever som strever med \u00e5 knekke lesekoden. Her kan du h\u00f8re lydene til bokstavene, for deg som trenger en p\u00e5minning for \u00e5 v\u00e6re sikker, eller for deg som ikke husker lyden til en bestemt bokstav (for de bokstavene det oppgis to lyder, velg en av de n\u00e5r du \u00f8ver). \u00d8nsker du \u00e5 benytte \"Tempolex bedre lesing\" for \u00e5 hjelpe elevene \u00e5 knekke lesekoden les f\u00f8rst Begynneroppl\u00e6ring med \"Tempolex bedre lesing\". Les s\u00e5: Prosedyre for hvordan knekke lesekoden ved hjelp av \"Tempolex bedre lesing\" H\u00f8yfrekvente lydrette to-lydsord Denne katalogen best\u00e5r av bare h\u00f8yfrekvente lydrette to-lydsord. Listene er satt sammen etter f\u00f8lgende tre prinsipper: 1. Alle de lydrette to-lydsordene blant de 500 mest h\u00f8yfrekvente ordene i skriftspr\u00e5ket er med p\u00e5 listene. De er lagt inn i ordlistene basert p\u00e5 deres frekvens i spr\u00e5ket (De mest h\u00f8yfrekvente forekommer i f\u00f8rste liste etc). Kontinuanter og vokaler ligger f\u00f8rst.\n\n\n\n6 2. I tillegg er det tatt med noen lydrette to-lydsord som er h\u00f8yfrekvente i leseverk for barn. 3. Unntaksord fra at kort vokal som regel etterf\u00f8lges av dobbel konsonant regnes som lydrette i disse listene (at, et) 03 - Setninger med lydrette to-lydsord Med unntak av de \u00ablydrette 3-lydsbarna, Ali og Ina\u00bb, best\u00e5r katalog 5 bare av setninger med lydrette to-lydsord. To ikke-lydrette ord (er, og) m\u00e5tte tas med for \u00e5 f\u00e5 til setninger. Det er ikke lagt vekt p\u00e5 \u00ablitter\u00e6re kvaliteter\u00bb. N\u00e5r en l\u00e6rer \u00e5 lese og automatisere leseprosessen, er det viktig med variasjon for \u00e5 opprettholde motivasjonen. F\u00f8rst \u00f8ves det p\u00e5 lyder, s\u00e5 sammentrekning og s\u00e5 enkeltord. M\u00e5let med \u00e5 kunne lese er \u00e5 oppfatte innholdet i sammenhengende tekst. De enkle setningene i denne modulen er tenkt som elevens f\u00f8rste m\u00f8te med \u00e5 lese hele setninger. F\u00f8rst da vil eleven virkelig f\u00e5 opplevelsen av: N\u00e5 kan jeg lese\\! 04 - H\u00f8yfrekvente lydrette tre-lydsord Denne katalogen inneholder bare h\u00f8yfrekvente lydrette tre-lydsord. Ordlistene er satt sammen etter f\u00f8lgende tre prinsipper: 1. Alle de lydrette tre-lydsordene blant de 500 mest h\u00f8yfrekvente ordene er tatt med. De er lagt inn i ordlistene basert p\u00e5 deres frekvens i skriftspr\u00e5ket (De mest h\u00f8yfrekvente forekommer p\u00e5 f\u00f8rste liste etc). 2. I tillegg er det tatt med noen tre-lydsord som er h\u00f8yfrekvente i leseverk for barn som er basert p\u00e5 en lydmetode. 3. Regelord som at kort vokal som regel staves med p\u00e5f\u00f8lgende dobbel konsonant regnes her ikke som lydrette og er ikke med p\u00e5 listene. Derimot har en tatt med mange av unntaksordene hvor kort vokal ikke etterf\u00f8lges av dobbelkonsonant (til, den, han, hun etc) Tekster med lydrette tre-lydsord Under Katalog 03 leste eleven hele setninger. I Katalog 05 m\u00f8ter eleven flere setninger (01-09), men ogs\u00e5 sm\u00e5 fortellinger (10-34). Bortsett fra de ikke-lydrette ordene og, er og det som m\u00e5tte tas med for \u00e5 f\u00e5 til nok variasjon, er alle ordene i denne katalogen lydrette to- og tre-lydsord. Setningene og fortellingene er ogs\u00e5 laget for at elever som behersker enkel fonologisk vei skal \u00f8ve p\u00e5 \u00e5 avkode nye og ukjente enkle lydrette ord. Derfor er det med hensikt tatt med noen 3-lydsord som ikke er gjennomg\u00e5tt f\u00f8r og som heller ikke er blant de mest h\u00f8yfrekvente. Det er ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 at ord og setningsdeler skal gjentas. Dette for \u00e5 oppn\u00e5 overl\u00e6ring og automatisering: Det anbefales at setningene og fortellingene gjenleses 3-5 ganger. Dette fordi forskningen entydig viser at repetert lesing av sammenhengende tekst bedrer n\u00f8yaktighet, hastighet og automatisering/flyt i avkodingen. Programmet er laget slik at en leser p\u00e5 tid. En kan derfor ikke stille inn programmet for \u00e5 lese teksten 5 ganger. Dette er l\u00f8st slik at en leser 30, 45, 60 eller 90 sekunder 5 ganger, avhengig av\n\n\n\n7 lengden p\u00e5 fortellingene. Det inneb\u00e6rer at en leser til programmet stopper, det vil si at eleven slutter \u00e5 lese selv om han/hun er midt inne i en fortelling. Hvis eleven har lest hele teksten f\u00f8r tiden er omme, begynner han fra begynnelsen igjen\\! Innholdet passer for elever som har \u00f8vd \u00abTempolex bedre lesing\u00bb til og med katalog 6. Setningene og fortellingene kan ogs\u00e5 brukes av elever som ikke har hatt oppl\u00e6ring ved hjelp av \u00abTempolex bedre lesing\u00bb, men som i noen grad mestrer enkel fonologisk vei og trenger mer \u00f8velse. Dersom eleven fortsatt strever med enkel fonologisk vei anbefales at han trener videre under Tema 03 - \u00abAvansert fonologisk vei\u00bb, Katalog 02 - \u00abEnkle Lydrette Rim\u00bb, Ordlistene Disse listene inneholder enkle lydrette to- og tre-lydsord med lydrette rim. Sammen med allitterasjonene i Tema 01 - \u00abEnkel fonologisk vei\u00bb, Katalog 01 - \u00abInnl\u00e6ring av bokstavlyder\u00bb er dette \u00f8velse i fonologisk bevissthet. \u00abTempolex bedre lesing\u00bb inneholder ogs\u00e5 St\u00f8ttetrening i Fonemanalyse. Dette er setninger som hjelper eleven til \u00e5 oppfatte framlyd og utlyd i nye lydrette trelydsord. Disse setningene trener m.a.o. b\u00e5de fonemanalyse og enkel fonologisk vei. Se: \u00abSt\u00f8ttetrening i Fonemanalyse\u00bb. Dersom l\u00e6rer vurderer at det er hensiktsmessig at eleven \u00f8ver med lengre lydrette ord enn tre-lydsord, anbefales Tema 03 - \u00abAvansert fonologisk vei\u00bb, Katalog 01 \u00abStavelser\u00bb. Ordene i denne katalogen best\u00e5r av to vanlige stavelser som danner lydrette fire- eller fem-lydsord Nonord Begynn med Ordliste 01 og l\u00e6r eleven \u00e5 trekke sammen to lyder til nonord. \u00d8vingen foreg\u00e5r ved at l\u00e6rer foretar en grunn\u00f8ving gjennom direkte instruksjon ved at han/hun viser hvordan en trekker sammen to bokstavlyder til et nonord. Fase 1 (Innl\u00e6ringsfasen): L\u00e6rer drar sammen nonordet (mens han/hun peker p\u00e5 bokstavene) eleven gjentar l\u00e6rer gjentar. Sv\u00e6rt viktig at eleven ser p\u00e5 nonordet b\u00e5de n\u00e5r l\u00e6rer trekker sammen lydene til nonord og n\u00e5r eleven selv sier nonordet. Denne prosedyren gjentas for hvert ord. N\u00e5r en har \u00f8vd s\u00e5 lenge at eleven begynner \u00e5 klare \u00e5 trekke sammen nonordet uten at l\u00e6rere sier nonordet f\u00f8rst, g\u00e5r en over til \u00e5 \u00f8ve flyt. Nonordet skal utttales lydrett, dvs. at de uttales /de/ og ikke /di/. Fase 2 (Flytfasen): I \u00abFlytfasen\u00bb er det bare eleven som leser de nonordene eleven har \u00f8vd p\u00e5 i \u00abInnl\u00e6ringsfasen\u00bb. Etter \u00e5 ha \u00f8vd p\u00e5 disse ordene til eleven har oppn\u00e5dd flyt (80 til 100 nonord pr minutt eller et noe lavere niv\u00e5 for de som har vansker med \u00e5 n\u00e5 80 til 100 i f\u00f8rste omgang) fortsetter en med Ordliste 2, 3 osv. N\u00e5r l\u00e6rer vurderer at eleven mestrer \u00e5 trekke sammen to lyder til et nonord fors\u00f8ker en en ny liste som det ikke er \u00f8vd p\u00e5. For denne listen hopper en over \u00abInnl\u00e6ringsfasen\u00bb for \u00e5 se om eleven mester \u00e5 trekke sammen uten at l\u00e6rer viser f\u00f8rst. En god m\u00e5te \u00e5 fastsette en elevs flytniv\u00e5 p\u00e5 er \u00e5 se hvor tempoet stabiliserer seg. Det vil si p\u00e5 hvilke niv\u00e5 ligger rekordene over tid. Dersom rekordene ligger mellom 40 og 60 i 4-5 dager, da er det elevens n\u00e5v\u00e6rende flytniv\u00e5. Et minimum p\u00e5 er anbefalt flytkriterium for lesing av enkeltord (her nonord), men for noen er dette flytkriteriumet\n\n\n\n8 for h\u00f8yt i starten. Etter som \u00f8vingen skrider frem s\u00e5 vil de fleste oppn\u00e5 flytkriteriumet p\u00e5 80 til 100. En god del vil fortsette \u00e5 \u00f8ke til h\u00f8yere niv\u00e5er. Det nye niv\u00e5et blir da dette individs flytkriterium for kommende lister. Noen elever har en problematikk som gj\u00f8r at de aldri vil oppn\u00e5 et flytkriterium p\u00e5 De benytter det flytniv\u00e5et de stabiliserer seg p\u00e5. \u00d8v s\u00e5 p\u00e5 sammentrekning av lyder til ord. Velg \u00ab04-H\u00f8yfrekvente Lydrette tolydsord\u00bb og start med Ordliste 01. Fra og med Ordlistekatalog \u00ab04-H\u00f8yfrekvente Lydrette To-lydsord\u00bb av er \u00f8vingene like, uavhengig av hvilken m\u00e5te eleven har l\u00e6rt bokstavlyder og sammentrekning av lyder til \u00abord\u00bb i \u00ab02-Start\u00bb eller om lydene er l\u00e6rt p\u00e5 annen m\u00e5te. For katalog 04 er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 via \u00abInnl\u00e6ringsfasen\u00bb, fordi n\u00e5 skal eleven kunne \u00e5 trekke sammen lyder til ord. 04-H\u00f8yfrekvente Lydrette To-lydsord kan v\u00e6re startpunkt for elever som har l\u00e6rt lydene og lydsammentrekning p\u00e5 annen m\u00e5te enn med \u00abTempolex bedre lesing\u00bb Grafemer med flere bokstaver Til n\u00e5 har all bokstavl\u00e6ring og alle ord i \u00abTempolex bedre lesing\u00bb v\u00e6rt lydrette. Begrunnelsen for dette finner man i \u00abRasjonale for ordlistene i Tempolex bedre lesing\u00bb. Resten av \u00f8velsene i \u00abTempolex bedre lesing\u00bb best\u00e5r av ordlister og tekster som ogs\u00e5 inneholder ikke-lydrette ord. Som overgang og innf\u00f8ring omtales og \u00f8ves det her i katalog 8 kort med flere fonemer (spr\u00e5klyder) som staves med to eller flere bokstaver og som staves p\u00e5 alternative m\u00e5ter i forskjellige ord. Grafemer som behandles i katalog 8 er: skj sj kj ng hv hj gj og diftongene ei \u00f8y au ai. Ordliste 01 i Katalog 07 inneholder en liste med disse grafemene. Den skal innl\u00e6res og overl\u00e6res p\u00e5 vanlig \u00abTempolex bedre lesing\u00bb m\u00e5te. Eleven skal lese hver enhet som \u00e9n lyd. Ordlistene 02 og 03 inneholder korte, h\u00f8yfrekvente ord som disse grafemene inng\u00e5r i. Disse ordene repeteres m.a.o. i Katalog \u00ab01-H\u00f8yfrekvente Korte Ord\u00bb. F\u00f8r en starter med Ordliste 1 m\u00e5 eleven f\u00e5 en forklaring langs f\u00f8lgende linjer. Forklar at /sj/-lyden er \u00e9n lyd. La eleven lytte til ord med lyden i, lytte til /sj/-lyden isolert og bli kjent med hvor og hvordan den uttales i munnen. Forklar s\u00e5 at denne lyden kan skrives p\u00e5 flere m\u00e5ter. De to viktigste er skj og sj. Vi skriver alts\u00e5 \u00e9n lyd med 3 eller 2 bokstaver. Presiser at /sj/-lyden ikke er en blanding av eller rekkef\u00f8lge av enkeltlydene /s/+/k/+/j/ eller /s/+/j/ Samme type forklaring m\u00e5 eleven f\u00e5 i forhold til /kj/-lyden og /ng/-lyden. De er ogs\u00e5 enkeltlyder som ofte staves med to bokstaver. Forklar ogs\u00e5 eleven at n\u00e5r bokstaven h st\u00e5r foran v som i hv er bokstaven h stum. Den har ingen lyd og sier ikke noe. v en som kommer etterp\u00e5 viser bort lyden til bokstaven h.\n9 Samme type forklaring f\u00e5r eleven om hj og gj. Bokstavene h og g er stumme foran bokstaven j. De sier ikke noe n\u00e5r de st\u00e5r foran j. j en jager bort lyden til h og g foran seg. Pek s\u00e5 p\u00e5 hver diftong og uttal overtydelig hver enkelt lyd. Tema 02 Ortografisk vei Ortografisk avkodingsferdighet bestemmer i stor grad leseflyt som igjen viser stor sammenheng med leseforst\u00e5else. Ortografisk avkodingsferdighet bygger p\u00e5 god ferdighet i fonologisk avkoding og vokser frem gjennom mye og gjentatt eksponering for skrevne ord, dvs. leseerfaring og lese\u00f8velse. Presisjonsoppl\u00e6ring og repetert lesing best\u00e5r i hyppig gjenlesing av de samme ordene i l\u00f8pet av kort tid. Forskning viser at disse metodene er spesielt effektive i innl\u00e6ring og overl\u00e6ring av automatiserte ortografisk representasjoner og derved leseflyt. Det er s\u00e6rlig viktig at eleven utvikler presise og lett tilgjengelige ortografiske representasjoner ( ordbilder ) av de mest h\u00f8yfrekvente ordene fordi de utgj\u00f8r over 60 % av all tekst. Katalogene 01, 02 og 03 under Tema 02, og Katalog 01 under Tema 05 - \u00abFortellinger Fabler Vers\u00bb er spesielt utviklet med dette for \u00f8yet.\n\n\n\n10 01 - H\u00f8yfrekvente korte ord I Katalog 01 \u00abH\u00f8yfrekvente korte ord\u00bb presenteres de korteste av de mest h\u00f8yfrekvente ordene i norske tekster. Ordlistene best\u00e5r av b\u00e5de lydrette og ikke-lydrette ord. Elever som har fulgt progresjonen i \u00abTempolex bedre lesing\u00bb har \u00f8vd p\u00e5 mange av de lydrette av disse ordene tidligere. Disse lydrette ordene kommer n\u00e5 i blanding med h\u00f8yfrekvente ikke-lydrette ord som eleven ikke har \u00f8vd p\u00e5 tidligere. Blandingen av ord eleven kan godt med nye ord, gir et godt utgangspunkt for \u00e5 \u00f8ve for \u00e5 oppn\u00e5 god flyt p\u00e5 h\u00f8yfrekvente ord. Avkoding av h\u00f8yfrekvente ord med flyt er en fordel for \u00e5 oppn\u00e5 god flyt i meningsb\u00e6rende tekst fordi de 500 mest h\u00f8yfrekvente ordene utgj\u00f8r ca. 60 % av en vanlig tekst Tekst med h\u00f8yfrekvente ikke-lydrette ord Katalog 02 - \u00abTekster med h\u00f8yfrekvente ikke-lydrette ord\u00bb best\u00e5r av Setninger med ikke-lydrette ord (liste 01-11) og Fortellinger med ikke-lydrette ord (liste 12-26). Eleven kan \u00f8ve med den ene eller den andre eller begge. Tekstene er konstruert rundt noen sv\u00e6rt h\u00f8yfrekvente ikke-lydrette sm\u00e5ord som stadig gjentas. Disse ordene kan v\u00e6re vanskelige \u00e5 avkode og stave med en ren fonologisk strategi. Noen velfungerende dyslektikere strever med dem hele livet. Sm\u00e5ordene omfatter bl.a. de, det, og, gi, gir, gitt, gikk, gj\u00f8re, gj\u00f8r, gjort, skje, ung, hjelp og hjem. Ordene er, her, der, hver og jeg, meg, deg, seg st\u00e5r sammen i Katalog 1 \u00abH\u00f8yfrekvente korte ord\u00bb og \u00f8ves sammen i tekstene ogs\u00e5. Katalog 01 \u00abH\u00f8yfrekvente korte ord\u00bb inneholder ogs\u00e5 Ordliste \u00ab15-Ord-o uttales \u00e5\u00bb (ogs\u00e5, godt, for, ofte, nok, kom, oss, form, over, lov, folk, kort). Disse h\u00f8yfrekvente sm\u00e5ordene hvor \u00e5-lyden staves med o forekommer sammen ogs\u00e5 her i tekstene. Den samme typen organisering finnes i Ordliste \u00ab26-Ord-hv-stum h\u00bb i Katalog 01 og her i tekstene for sp\u00f8rreordene med hv- (hva, hvem, hvis, hvor, hver, hvert, hvorfor, hvordan). Overskriftene p\u00e5 setningene og fortellingene gir informasjon om hvilket ord eller gruppe av ord som er i fokus. Hensiktene med Tekster med \u00abH\u00f8yfrekvente ikke-lydrette ord er flere: 1. Gi elevene lesetrening med ikke-lydrette sm\u00e5ord i enkel sammenhengende tekst. Derfor er de fleste av de \u00f8vrige i ordene i tekstene enkle lydrette ord. 2. Hjelpe elevene til ogs\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte seg p\u00e5 sm\u00e5ordenes betydning og meningsinnhold n\u00e5r de skal l\u00e6re \u00e5 automatisere ordene som ortografiske representasjoner (\u00abordbilder\u00bb). 3. Gi muligheter for repetert lesing av sammenhengende tekst noe en vet fremmer n\u00f8yaktighet, hastighet og automatisering i avkodingen. Det skaper dessuten variasjon fra alle ordlistene i \u00abTempolex bedre lesing\u00bb og bidrar til \u00f8ket motivasjon. Ut over dette har tekstene ingen litter\u00e6r verdi.\n\n\n\n11 Innholdet passer for elever som har \u00f8vd \u00abTempolex bedre lesing\u00bb til og med Katalog 01 \u00abH\u00f8yfrekvente korte ord\u00bb under Tema 02 \u00abOrtografisk vei\u00bb. Setningene og fortellingene kan ogs\u00e5 brukes av elever som ikke har f\u00e5tt oppl\u00e6ring med \u00abTempolex bedre lesing\u00bb, men som mestrer enkel fonologisk vei og avkoding av 3-4 lydsord. Disse elevene b\u00f8r \u00f8ve flyt med Katalog 01 \u00abH\u00f8yfrekvente korte ord\u00bb under Tema 02 \u00abOrtografisk vei\u00bb f\u00f8r de begynner med Katalog 02 - \u00abTekster med h\u00f8yfrekvente ikke-lydrette ord\u00bb. Under Katalog 03 (Tema 02) presenteres de middels lange og de lengste av de mest h\u00f8yfrekvente ordene. Denne listen best\u00e5r av b\u00e5de lydrette og ikke-lydrette ord. Hvis eleven bare har f\u00e5tt oppl\u00e6ring med \u00abTempolex bedre lesing\u00bb vil b\u00e5de de lydrette og de ikke-lydrette ordene v\u00e6re ukjente for eleven. For Tema 02 \u00abOrtografisk vei\u00bb - er hovedfokuset dannelse av ortografiske representasjoner og ortografiske vei inn i leksikon med god automatisering og flyt som m\u00e5l. For Katalog 01 og 03 har Presisjonsoppl\u00e6ring sin hovedanvendelse. Repetert lesing av sammenhengende tekst i Katalog 02 og ikke minst de enkleste tekstene i Tema 05 \u00abFortellinger, Fabler og Vers\u00bb. Lesing av fortellinger, fabler og vers fremmer ogs\u00e5 ortografisk avkoding og leseflyt. Lettlestb\u00f8ker og stoff fra leseoppl\u00e6ringsverker o.l. b\u00f8r ogs\u00e5 brukes her. Det overlates til l\u00e6rer \u00e5 finne tilpasset lesestoff. Sv\u00e6rt viktig at lesestoffet er godt tilpasset, dvs. at det i alle fall ikke er for vanskelig. Etter at eleven har lest et variert utvalg av enkle tekster kan \u00f8vingen med Katalog 03 - \u00abH\u00f8yfrekvente lange ord\u00bb intensiveres og alternere med tekstlesing. Frem til og med Tema 02 har m\u00e5let v\u00e6rt \u00e5 l\u00e6re eleven \u00e5 lese og oppn\u00e5 en leseferdighet som setter eleven i stand til \u00e5 lese enkle fortellinger. Fra og med Tema 03 \u00abAvansert fonologisk vei\u00bb er hensikten \u00e5 videreutvikle leseferdigheten. I fortsettelsen trenger en ikke f\u00f8lge en forh\u00e5ndsbestemt vei, men en b\u00f8r velge ut \u00f8vingsoppgaver basert p\u00e5 hva eleven strever med eller hva en vurderer eleven vil profittere mest p\u00e5. M\u00e5let er n\u00e5 \u00e5 l\u00e6re avansert fonologisk avkodingsvei, b\u00f8yningsendelser og s\u00e6rtrene mer p\u00e5 ord med ikke-lydrett stavem\u00e5te. Slik bruk av \u00abTempolex bedre lesing\u00bb er omtalt n\u00e6rmere i \u00abSpesialundervisning og tilpasset oppl\u00e6ring med Tempolex bedre lesing\u00bb \u00abSTAS og Tempolex bedre lesing\u00bb\n\n presenteres de middels lange og de lengste av de 5-600 mest h\u00f8yfrekvente ordene. Denne listen best\u00e5r av b\u00e5de lydrette og ikke-lydrette ord.\")\n\n13 Katalog 01 inneholder h\u00f8yfrekvente stavelser. De fleste av dem er tidligere lest som tolydsord, men n\u00e5 er fokuset lydm\u00f8nsteret. Dette brukes til \u00e5 lese enkle, lydrette tostavelsesord med 4 eller 5 lyder. M\u00e5let er at eleven skal l\u00e6re at det er hensiktsmessig \u00e5 avkode noen ord som en syntese av stavelser. Bare enkle og vanlige stavelser inng\u00e5r i denne katalogen. Eleven skal overl\u00e6re-, danne representasjoner av- og automatisere disse h\u00f8yfrekvente stavelsene slik at de kan leses som enheter. Stavelsene brukes s\u00e5 i avkodingen av ord som inneholder disse stavelsene. Stavelsene er: vi se ri l\u00e5 la f\u00e5 t\u00e5 s\u00e5 ta to te re ha ba Som stavelser i andre ord beholder de sin lyd og uttale, men ikke sin mening. De er sv\u00e6rt produktive de forekommer som stavelser i mange norske flerstavelsesord. Eleven b\u00f8r repetere og automatisere disse stavelsene med vanlig \u00abTempolex bedre lesing\u00bb-trening f\u00f8r en g\u00e5r videre. Derfor danner de Ordliste 01 i Katalog 01 (Tema 03). Det finnes ogs\u00e5 noen h\u00f8yfrekvente og meningsl\u00f8se stavelser som inng\u00e5r i mange flerstavelsesord. Disse nonordstavelsene er bl.a. ke ne pe ve ge ma de Disse nonordstavelsene utgj\u00f8r Ordliste 02 i denne katalogen. Lista b\u00f8r leses og gjenleses til n\u00f8yaktighet, tempo og automatisering er oppn\u00e5dd. Eleven b\u00f8r ogs\u00e5 forklares at som stavelse i andre ord uttales -de eller de- som /de/ - ikke /di/ som han er vant til n\u00e5r de st\u00e5r alene. Etter en gjennomgang av stavelsene f\u00f8lger lister av tostavelsesord hvor en og samme stavelse g\u00e5r igjen i alle ordene. Alle ordene er lydrette. De har strukturen KVKV unntatt 2-3 ord per liste som har en konsonantklynge som opptakt KKVKV eller er KVKVK. Det er lagt vekt p\u00e5 \u00e5 bruke vanlige ord. (KVKV betyr at ordet er bygd opp med konsonant, vokal, konsonant, vokal) Siden ordene p\u00e5 listene er lydrette kan treningen p\u00e5 stavelser begynne n\u00e5r eleven har arbeidet litt med 3-4-lydsord i \u00abTempolex bedre lesing\u00bb. Elever som ikke har benyttet \u00abTempolex bedre lesing\u00bb f\u00f8r, b\u00f8r ogs\u00e5 i forkant av disse \u00f8velsene beherske avkoding av 3-4-lydsord Enkle lydrette rim Opptakter og rim er funksjonelle enheter i persepsjon og produksjon av tale, og i avkoding og staving. Kunnskap om stavem\u00f8nsteret til mange rim danner noe av grunnlaget for avansert fonologisk vei. Dette medf\u00f8rer at avkodingen av nye og ukjente ord blir raskere, n\u00f8yaktigere og mindre mentalt anstrengende. Enkle lydrette rim i \u00abTempolex bedre lesing\u00bb inneholder enkle, vanlige og lydrette rimord med tilsvarende stavem\u00f8nstre. Bare rim-enheter som forekommer i mange norske ord\n\n\n\n14 (produktive enheter) er tatt med. Fordi det er mange norske ord med disse rimene, er bare et utvalg tatt med. Generalisering lettes derfor og er et m\u00e5l med \u00f8velsen. En har pr\u00f8vd \u00e5 unng\u00e5 ord hvor rimet skrives p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter (f.eks. sand, mann, kan) De rimstavingsenhetene som inng\u00e5r i \u00ab02 - Enkle lydrette rim\u00bb er: -i, -e, -a, -\u00e5, -y, -o, -ar, -\u00e5r, -ak, -ur, -us, -\u00f8r, -or, -am, -age, -ike, -are, -ant, -est Mer kompliserte rim og rim som staves p\u00e5 ikke-lydrette m\u00e5ter finner man i \u00ab15- Kompliserte og Ikke-lydrette rim.\u00bb De f\u00f8rste av disse enkle rimene kan ogs\u00e5 brukes som supplement i den f\u00f8rste leseoppl\u00e6ringen (se Tema 01 \u00abEnkel fonologisk vei\u00bb - Katalog 05 \u00abTekster med lydrette tre-lydsord\u00bb). 03 Konsonantklynger i utlyd TEKST MANGLER 04 - Opptakter med konsonantklynger Listene i denne katalogen inneholder alle de vanligste konsonantklyngene som forekommer i starten av norske ord. Enkeltbokstaver som opptakt byr p\u00e5 mindre vansker og er ikke med. I det f\u00f8lgende har hver enkelt konsonantklynge sin egen liste hvor klyngen forekommer i 8-10 ord. En har fors\u00f8kt \u00e5 velge vanlige, mye brukte ord. Ordene er lydmessig relativt enkle bortsett fra konsonantklyngen. B\u00e5de \u00f8nsket om \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 mye anvendte ord og \u00f8nsket om \u00e5 repetere b\u00f8yninger, gj\u00f8r at listene inneholder en god del b\u00f8yninger av h\u00f8yfrekvente ord (sl\u00e5, sl\u00e5r, slo, sl\u00e5tt, slag - sp\u00f8rre, spurte o.l.). Etter hver fjerde ordliste med konsonantklynger f\u00f8lger en liste med 8 ord hvor de 4 foreg\u00e5ende klyngene er representert i 2 ord p\u00e5 hver liste. Ordene i disse listene er \u00abnye\u00bb de forekommer ikke p\u00e5 de opprinnelige listene. De er ment som en enkel sjekk p\u00e5 om treningen p\u00e5 konsonantklyngene har gitt utbytte og blir overf\u00f8rt til nye ord. En gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at grafemene kj-, skj-, sj-, og sk- foran i og y inng\u00e5r i listene. Dette er ikke konsonantklynger, men grafemer som representerer henholdsvis /kj/-lyden og /sj/-lyden. De er tatt med p\u00e5 grunn av de vanskene de ofte volder og fordi det er en fordel med blokkpresentasjon ogs\u00e5 av disse. Spesielt nyttig er det med en liste med skforan i og y hvor sk representer /sj/-lyden. P\u00e5 neste liste forekommer sk- foran andre vokaler og representerer da konsonantklyngen /sk/. Digrafene hj- og gj- er tatt med som representerende /j/-lyden med samme begrunnelse.\n\n\n\n15 Mange elever uttaler naturlig /sl/-klyngen som /sjl/. Dette b\u00f8r tillates, men en b\u00f8r p\u00e5peke at den skal skrives sl og at mange ogs\u00e5 uttaler den /sl/. Opptaktene som det trenes p\u00e5 i egne lister er: bl-, br-, dr-, fl-, fr-, gj-, gl-, gr-, hj-, kj-, kl-, kr-, pl-, pr-, sj-, sk-, sl-, sm-, sn-, sp-, st-, sv-, skj-, skr-, skv-, spr-, str-, tr- og vr Retroflekser TEKST MANGLER 06 - Kompliserte og ikke-lydrette rim Opptakter og rim er som nevnt funksjonelle enheter i persepsjon og produksjon av tale, og i avkoding og staving. I lesing er rimenheter en del av avansert fonologisk vei eller analogilesing. Man avkoder da nye ord ved \u00e5 oversette flere kjente bokstaver i ordet til et kjent lydm\u00f8nster (fritt /fr/ + /itt/ = /fritt/. Dette er raskere, sikrere og mindre mentalt anstrengende enn den omstendelige 1-1 omkodingen i enkle fonologiske vei. Denne katalogen inneholder rimstavingenheter som kan brukes til \u00e5 trene avansert fonologisk vei. Det er valgt ut enheter som g\u00e5r igjen i mange ord (produktive enheter) og som staves p\u00e5 samme m\u00e5te. Dette letter generaliseringen til nye ord som rimenheten ogs\u00e5 forekommer i. Avanserte og Ikke-lydrette Rim inneholder mer kompliserte rimstavingsenheter enn Enkle Lydrette Rim. Mange av dem staves p\u00e5 \u00abikke-lydrette\u00bb m\u00e5ter. Kjennskap til disse rim-stavingsenhetene gj\u00f8r det ogs\u00e5 lettere \u00e5 stave de ikke-lydrette ordene de forekommer i. I det f\u00f8lgende er rimenhetene f\u00f8rst f\u00f8rt opp p\u00e5 to ordlister. Det anbefales at eleven overl\u00e6rer og automatiserer rimstavingsenhetene p\u00e5 disse listene. Et n\u00f8kkelord til hver rimliste f\u00f8lger s\u00e5 p\u00e5 to ordlister. Dernest behandles hver rimenhet p\u00e5 to m\u00e5ter. P\u00e5 den f\u00f8rste ordlista forekommer den til slutt i ordene (bank, plank, tank). Dernest f\u00f8lger en liste hvor det f\u00f8lger en b\u00f8yning etter rimenheten (banken, plankene, tanker). Hensikten er \u00e5 hjelpe eleven til \u00e5 identifisere og anvende rimenheten ogs\u00e5 inne i ord. Repetisjon og overl\u00e6ring av b\u00f8yningsendelser som forekommer under Tema 04 \u00abOm b\u00f8yningsendelser\u00bb i Katalogene 01, 02 og 03 oppn\u00e5s ogs\u00e5 p\u00e5 denne m\u00e5ten. Rimenhetene i \u00abKompliserte og ikke-lydrette rim\u00bb er:\n\n\n\n16 -aske, -inne, -ette, -att, -ett,, -ull, -itt, -ang, -ank, -eng, -enke, inge opp, - okk, -ung. Tema 04 Om b\u00f8yningsendelser Noen elever - bl.a. mange dyslektikere - avkoder ord hovedsakelig ved \u00e5 memorere og bruke ordstammen (frie morfemer) som enhet n\u00e5r de avkoder. De strever imidlertid med \u00e5 avkode b\u00f8yningsendelsene (bundne morfemer) i ord. Dette viser seg ved at b\u00f8yningsendelser ofte utelates, forveksles, feil-leses eller avkodes langsomt, anstrengt og uten flyt. Regelmessige b\u00f8yningsendelser forekommer i en mengde ord i enhver tekst. Derfor er det hensiktsmessig \u00e5 l\u00e6re og automatisere b\u00f8yningsendelser som enheter slik at de danner grunnlag for generalisering til all lesing. Katalogene \u00ab01-Substantivb\u00f8yninger, 02-Verbb\u00f8yninger og 03-Adjektivb\u00f8yninger\u00bb inneholder forklaringer, innl\u00e6ring og automatisering av b\u00f8yningsendelser som avkodingsenheter. De er bygd opp p\u00e5 samme m\u00e5te: - En kort informasjon til l\u00e6rer - Et eksempelark med en enkel sammenhengende tekst som illustrerer og uthever b\u00f8yningsendelsene. Dette arket er til for at l\u00e6rer og elev skal kunne se p\u00e5 og lese det sammen (som en side eller p\u00e5 overhead).\n\n\n\n17 - Ordlister med b\u00f8yningsendelser. Eleven skal \u00f8ve til disse til flyt p\u00e5 den m\u00e5ten en vanligvis gj\u00f8r i \u00abTempolex bedre lesing\u00bb Substantivb\u00f8yninger Eleven gis en kort forklaring og eksempel p\u00e5 regelmessige substantivb\u00f8yninger. Noen utt\u00f8mmende forklaring trengs ikke fordi eleven i sitt talespr\u00e5k i flere \u00e5r har brukt slike b\u00f8yningsendelser som meningsfulle enheter og p\u00e5 riktig m\u00e5te. Det han n\u00e5 skal l\u00e6re er \u00e5 bli bevisst dem og l\u00e6re de stavem\u00f8nstrene til slutt i mange skrevne ord som tilsvarer disse b\u00f8yningsformene. Disse b\u00f8yningsendelsene skal overl\u00e6res og automatiseres som enheter slik at de n\u00f8yaktig, raskt og uanstrengt kan identifiseres og avkodes under lesing ogs\u00e5 av nye og ukjente ord. Eleven skal overl\u00e6re, lagre og automatisere b\u00f8yningsm\u00f8nstrene som enhetlige og fullstendige ortografiske representasjoner som han kan gjenkjenne hurtig, automatisk og flytende. \u00c5 beherske dette bidrar til \u00f8ket leseflyt. Eksempelark \u00abSubstantivb\u00f8yninger-Bokm\u00e5l\u00bb Eksempelark \u00abSubstantivb\u00f8yingar-Nynorsk\u00bb Arket er lagd for \u00e5 illustrere og forklare stavem\u00e5tene av regelmessige substantivb\u00f8yninger. F\u00f8rst leses fortellingen som inneholder b\u00f8yningene. Deretter forekommer b\u00f8yningsendelsene i en del enkle ord. B\u00f8yningsendelsene er skrevet med fet skrift for \u00e5 fremheve dem som enheter. Oppbygningen er den samme for hannkj\u00f8nns-, hunnkj\u00f8nns- og intetkj\u00f8nnsord. Fortellingene og ordene skal leses av eleven og l\u00e6rer i fellesskap. L\u00e6rer bruker m.a.o. tekstene og de uthevede b\u00f8yningsendelsene til \u00e5 illustrere, forklare og samtale med eleven om hva b\u00f8yningsendelsen gj\u00f8r med ordene og hvordan disse b\u00f8yningsendelsene staves. Til slutt \u00f8ver eleven til flyt med Ordlistene i Katalog 01 p\u00e5 vanlig \u00abTempolex bedre lesing\u00bb-m\u00e5te. Listene er bygd opp av to og to ordstammer med b\u00f8yningsendelser i tilfeldig rekkef\u00f8lge. Hensikten er \u00e5 vise eleven at fokusering p\u00e5 b\u00f8yningsendelsene f\u00f8rer til rask og riktig avkoding n\u00e5r han kjenner ordstammen Verbb\u00f8yninger Eleven gis en kort forklaring og eksempel p\u00e5 regelmessige verbb\u00f8yninger. Det kan v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 bruke en tidslinje og eksempelarket n\u00e5r verbenes b\u00f8yningsendelser og deres mening forklares. Noen utt\u00f8mmende forklaring er ikke n\u00f8dvendig fordi eleven i sitt talespr\u00e5k i flere \u00e5r har brukt slike b\u00f8yningsendelser som meningsfulle enheter og p\u00e5 riktig m\u00e5te. Det han n\u00e5 skal l\u00e6re er \u00e5 bli bevisst dem og l\u00e6re de stavem\u00f8nstrene til slutt i mange skrevne ord som tilsvarer disse b\u00f8yningsformene. Disse b\u00f8yningsendelsene skal overl\u00e6res og automatiseres som enheter slik at de n\u00f8yaktig, raskt og uanstrengt kan anvendes under lesing ogs\u00e5 av nye og ukjente ord. Eleven skal overl\u00e6re, lagre og automatisere b\u00f8yningsm\u00f8nstrene som enhetlige og fullstendige ortografiske representasjoner som han kan gjenkjenne hurtig, automatisk og flytende. Ferdigheten skal m.a.o. v\u00e6re generaliserbar til alle regelmessige verber. Dette vil \u00f8ke elevens leseflyt. mpelark \u00abVerbb\u00f8yninger-Bokm\u00e5l\u00bb Verbb\u00f8yingar-Nynorsk\u00bb\n\n\n\n18 Arket er lagd for \u00e5 demonstrere og forklare stavem\u00e5tene av regelmessige verbb\u00f8yninger. F\u00f8rst leses fortellingen som inneholder de regelmessige verbb\u00f8yningene. Deretter forekommer b\u00f8yningsendelsene i en del enkle ord. B\u00f8yningsendelsene er skrevet med fet skrift for \u00e5 fremheve dem som enheter. Fortellingene og ordene skal leses av eleven og l\u00e6rer i fellesskap. L\u00e6rer bruker m.a.o. tekstene og de uthevede b\u00f8yningsendelsene til \u00e5 illustrere, forklare og samtale med eleven om hva b\u00f8yningsendelsen gj\u00f8r med ordene og hvordan disse b\u00f8yningsendelsene staves. Til slutt \u00f8ver eleven til flyt med Ordlistene i Katalog 02 p\u00e5 vanlig \u00abTempolex bedre lesing\u00bb-m\u00e5te. Listene er bygd opp av to og to ordstammer med b\u00f8yningsendelser i tilfeldig rekkef\u00f8lge. Hensikten er \u00e5 vise eleven at fokusering p\u00e5 b\u00f8yningsendelsene f\u00f8rer til rask og riktig avkoding n\u00e5r han kjenner ordstammen. Uregelmessige verbb\u00f8yninger er ikke tatt med i listene. \u00c5rsaken er at selv om de er semantisk beslektet er de ofte s\u00e5 fonologisk og ortografisk ulike at overf\u00f8ringen er liten (g\u00e5 - gikk) 03 - Adjektivb\u00f8yninger Eleven gis en kort og enkel forklaring og et eksempel p\u00e5 regelmessige gradb\u00f8yninger med b\u00f8yningsformene -ere og -est og -este. Slike forklaringer er ikke det sentrale i lesing fordi eleven i sitt talespr\u00e5k spontant har brukt gradb\u00f8yninger riktig i flere \u00e5r. Oppgaven n\u00e5 er \u00e5 bli bevisst hva gradb\u00f8yningsendelsene gj\u00f8r med grunnordet, og s\u00e6rlig hvordan disse b\u00f8yningsendelsene staves. Han skal overl\u00e6re og automatisere endelsene -ere, -est og -este som enhetlige ortografiske representasjoner slik at han hurtig og flytende kan identifisere og avkode dem i kjente og ukjente ord. Denne generaliserbare ferdigheten vil bidra til \u00f8ket flyt i avkodingen b\u00e5de av kjente og ukjente ord og tekster. Eksempelark \u00abAdjektivb\u00f8yninger-Bokm\u00e5l\u00bb Eksempelark \u00abAdjektivb\u00f8yingar-Nynorsk\u00bb Arket er lagd for \u00e5 demonstrere og forklare stavem\u00e5tene av gradb\u00f8yninger. F\u00f8rst leses fortellingen som inneholder gradb\u00f8yningene. Deretter forekommer b\u00f8yningsendelsene i en del enkle ord. B\u00f8yningsendelsene er skrevet med fet skrift for \u00e5 fremheve dem som enheter. Fortellingene og ordene skal leses av elev og l\u00e6rer i fellesskap. L\u00e6rer bruker m.a.o. tekstene og de uthevede b\u00f8yningsendelsene til \u00e5 illustrere, forklare og samtale med eleven om hva b\u00f8yningsendelsen gj\u00f8r med ordene og hvordan disse b\u00f8yningsendelsene staves. Til slutt \u00f8ver eleven til flyt med Ordlistene i Katalog 02 p\u00e5 vanlig \u00abTempolex bedre lesing\u00bb-m\u00e5te. Liste 01 best\u00e5r av bare gradb\u00f8yningsendelsene -ere, -est, -este repetert i tilfeldig orden for at disse skal overl\u00e6res som enheter. Resten av listene er bygd opp av to og to ordstammer med b\u00f8yningsendelsene i tilfeldig rekkef\u00f8lge. Hensikten er \u00e5 vise eleven at fokusering p\u00e5 b\u00f8yningsendelsene f\u00f8rer til rask og riktig avkoding n\u00e5r han kjenner ordstammen.\n\n\n\n19 Uregelmessige gradb\u00f8yninger er ikke tatt med i listene. \u00c5rsaken er at selv om de er semantisk beslektet er de ofte s\u00e5 fonologisk og ortografisk ulike at overf\u00f8ringen er liten (f\u00e5 - f\u00e6rre). Tema 05 Fortellinger fabler og vers 01 - Fortellinger Fabler - Vers Denne Ordlistekatalogen best\u00e5r av sm\u00e5stykker i form av fortellinger, fabler og vers. De egner seg til lesing, innholdsforst\u00e5else, lesetrening og gjenlesing til flyt. Sm\u00e5stykkene er i noen grad ordnet etter stigende lengde og vanskegrad. Spr\u00e5ket er noe forenklet for \u00e5 gj\u00f8re avkodingen enklere og fremme egenopplevelsen av flyt. I noen grad kan dette ha g\u00e5tt ut over den litter\u00e6re verdien. Sm\u00e5stykkene anbefales brukt p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5ter: 1. Til lesing og opplevelse. Dette for \u00e5 \u00f8ke variasjonen og lesemotivasjonen i et program som i stor grad best\u00e5r av ordlister. P\u00e5 flere steder ut gjennom \u00abTempolex bedre lesing\u00bb b\u00f8r en avbryte og variere med \u00e5 lese et sm\u00e5stykke. 2. Som grunnlag for repetert lesing. Klinkenberg (2005, 2011) har en lang rekke forslag til enkle utforminger av repetert lesing. Mange av fortellingene og fablene er dessuten i seg selv bygd opp rundt gjentagelser. Man vet at repetert h\u00f8ytlesing med positivt feedback p\u00e5 fremgang er en sv\u00e6rt effektiv metode for \u00e5 \u00f8ke n\u00f8yaktighet, hastighet og automatisering i avkodingen og flyt i tekstlesing. Som repetert lesing egner sm\u00e5stykkene seg b\u00e5de til h\u00f8ytlesing, par- og korlesing, bokb\u00e5ndutforming og muntlige gjenfortellinger. De kan ogs\u00e5 med fordel gjenleses til man kan dem utenat slik at man kan gjenfortelle eller fremf\u00f8re dem for andre. Det er viktig \u00e5\n\n\n\n\n\n21 06 - Stum-H: stum h foran v 07 - Ng-Lyden: /ng/-lyden stavet ng og n foran k 08 - Diftongene au ei \u00f8y: diftongene au ei \u00f8y 09 - J-Lyden: /j/-lyden stavet j, gj, hj, g foran (i, y, ei) 10 - Kj-lyden: /kj/-lyden stavet kj, tj og k (foran i, y, ei) 11 - Sj-Lyden: /sj/-lyden stavet skj, sj, og sk (foran i, y, ei, \u00f8y) 12 - B\u00f8yninger med morfeminvariant staving: Det er viktig \u00e5 merke seg at innholdet i katalogene under Tema 06 \u00abIkke lydrette ord\u00bb er konstruert for lesetrening ikke stavetrening. Den kan imidlertid v\u00e6re en viktig forberedelse til trening p\u00e5 \u00e5 stave disse gruppene av ord noe sv\u00e6rt mange dyslektikere og andre strever sv\u00e6rt mye med. F\u00f8r lesetreningen starter b\u00f8r eleven bli forklart at en lyd noen ganger staves med flere bokstaver og at vi derfor ofte m\u00e5 se p\u00e5 flere bokstaver i et ord for \u00e5 vite hvilken lyd de \u00absier\u00bb. Denne typen forklaring gjentas og samsvaret mellom stavem\u00e5tene og uttalene konkretiseres n\u00e5r en starter med hver lyd og dens grafemer. Forklar ogs\u00e5 at noen bokstaver av og til ikke har noen lyd i det hele tatt. I slike tilfelle kalles bokstavene \u00abstumme\u00bb fordi de ikke \u00absier\u00bb noe i ordene p\u00e5 disse ordlistene. En minner om at under Tema 03 \u00abAvansert fonologisk vei\u00bb Katalog 06 - \u00ab15- Kompliserte og ikke-lydrette rim\u00bb inneholder h\u00f8yfrekvente ikke-lydrette rimstavingsenheter. Dette er utmerket lesetrening p\u00e5 ikke-lydrette ord.\n\n22 Tema 07 Morfemlesing Morfemlesing og avkoding av lange, kompliserte og sammensatte ord: Ungdom og voksne med dysleksi spesielt og svake avkodere generelt blir uten gode tiltak ofte st\u00e5ende igjen med tre vansker i skriftspr\u00e5ket: - Svak leseflyt. De leser sakte og bruker altfor mye tid, mental anstrengelse, oppmerksomhet og tankevirksomhet p\u00e5 selve avkodingen. Dette g\u00e5r ut over leseforst\u00e5elsen. \u00d8ving med katalogene 09, 10, 11 og 19 i Tempolex er s\u00e6rlig egnede tiltak for \u00e5 utvikle og automatisere ortografisk avkodingsstrategi og leseflyt. I tillegg b\u00f8r l\u00e6rer bruke mye repetert lesing og legge til rette for engasjerende frilesing av tilpassede tekster. - Svak staving spesielt av ikke lydrette ord. For mange dyslektikere blir dette en livsvarig vanske. Katalogene kan gi noe hjelp. Muligens vil fremtidige versjoner av Tempolex inneholde stavetreningsprogram. - Svak avkoding av lange, kompliserte og sammensatte ord. Dette er alvorlig fordi slike ord er vanlige i aviser, artikler og l\u00e6reb\u00f8ker om samfunn, politikk og vitenskap. Ferdighet i \u00e5 avkode slike ord krever ofte en ferdighet i morfemlesing som eldre dyslektikere og u\u00f8vede avkodere ikke har og trenger hjelp med \u00e5 utvikle og automatisere. Prinsippene i de f\u00f8lgende katalogene er \u00e5 overl\u00e6re og automatisere noen frie og bundne morfemer som ofte inng\u00e5r i lange, akademiske, sammensatte og kompliserte ord slik at de kan brukes i avkodingen mange slike ord. F\u00f8lgende kataloger gir slik hjelp:\n\n23 01 - Sammensatte ord 02 - Vanlige norske forstavelser 03 - Vanlige norske endelser 01 - Sammensatte ord Sammensatte ord generelt er sv\u00e6rt vanlige i det norske spr\u00e5ket. Katalog 01 gir mulighet for \u00f8ving p\u00e5 avkoding av slike ord. De sammensatte ordene i katalogen best\u00e5r av en gruppe preposisjoner som forstavelser til noen \u00abbevegelsesord\u00bb (substantiv eller verb). Begge gruppene er frie morfemer som er sv\u00e6rt produktive: De inng\u00e5r i sv\u00e6rt mange sammensatte ord mange flere enn de som direkte \u00f8ves i katalog 31. Det legges m.a.o. opp til overf\u00f8ring og generalisering. Fremgangsm\u00e5ten er at eleven f\u00f8rst overl\u00e6rer og h\u00f8yautomatiserer preposisjonene i Ordliste 01 med vanlig Tempolex-trening. Preposisjonene er: for ut opp inn av til over om under mot p\u00e5 gjennom Deretter benyttes samme fremgangsm\u00e5te med bevegelsesordene i Ordliste 02. Disse er: arbeide f\u00f8re gang holde legg satt sette slag st\u00e5 tak tegne stand Dernest kombineres disse til sammensatte ord. F\u00f8rst ved at bevegelsesordet holdes konstant mens preposisjonene varieres i Ordlistene (forarbeide, utarbeide, opparbeide etc) Til slutt kombineres de i Ordlistene til sammensatte ord ved at preposisjonen holdes konstant som forstavelse mens bevegelsesordet varieres (forarbeide forf\u00f8re forholde etc) Noen av de sammensatte ordene repeterer ogs\u00e5 b\u00f8yningsendelser som er gjennomg\u00e5tt under Tema 04 \u00abOm b\u00f8yningsendelser\u00bb. I grove trekk gjennomg\u00e5s preposisjonene tilsvarende deres frekvens som forstavelser i norske ord (Heggstad, 1982). \u00d8velsene i Katalog 01 (Tema-07 \u00abMorfemlesing\u00bb) skal bidra til at lesesvake elever som strever med lange og sammensatte ord f\u00e5r tro p\u00e5 at de kan avkode slike ord og vise dem hvordan. L\u00e6rer kan \u00f8ke elevenes ordforst\u00e5else ved \u00e5 forklare og vise at det siste ordet (morfemet) i et sammensatt ord b\u00e6rer hovedmeningen. Det f\u00f8rste ordet sier noe om hvilken form, slag eller type hovedordet referer til. (Samtale betyr snakk eller tale mens sam- betyr at vi snakker sammen. Det er ingen enetale. Brannbil er en bil som brukes ved branner. Bilbrann er brann i en bil) Vanlige norske forstavelser De f\u00f8lgende enhetene er vanlige forstavelser (prefikser) i mange norske ord. Det er derfor produktivt \u00e5 overl\u00e6re og automatisere dem som ortografiske enheter slik at de bidrar til sikker, rask, automatisk og uanstrengt avkoding av ord med flere morfemer\n\n24 som de forekommer i. Dette vil hjelpe personer som leser langsomt og strever med lange, sjeldne og sammensatte ord (bl.a. u\u00f8vede avkodere og eldre dyslektiske barn, ungdom og voksne.) Forstavelsene i Katalog 02 (Tema-07 \u00abMorfemlesing\u00bb) kommer i tillegg til preposisjonene i Katalog 01 som ogs\u00e5 fungerer som forstavelser og er sv\u00e6rt h\u00f8yfrekvente. I motsetning til disse frie morfemene er forstavelsene her i Katalog 02 hovedsakelig bundne morfemer. De omfatter f\u00f8lgende: be-, u-, an-, sam-, hoved-, mis-, hen-, fore-, unn-, gjen-. Rekkef\u00f8lgen tilsvarer omtrent den frekvensen som disse forstavelsene har i skriftlige norske tekster. (Heggstad, 1982). I Ordliste 1 \u00f8ves forstavelsene til flyt med vanlig Tempolex-metodikk. I resten av ordlistene inng\u00e5r de i sammensatte ord som \u00f8ves med samme metodikk. \u00d8vingslistene omfatter bare et lite antall ord som forstavelsene inng\u00e5r i og \u00f8vingsmetodikken legger opp til generalisering. Det kan v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 opplyse eleven om betydning og stavem\u00e5te av forstavelsene. Dette kan gj\u00f8res p\u00e5 mange m\u00e5ter. En god m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 er \u00e5 vise elevene studere alle ordene p\u00e5 en liste og svare p\u00e5 hva som er felles i alle ordene. Sammen med l\u00e6rer kan de undres p\u00e5 og utforske hva forstavelsen kan bety og hvordan den staves. Elevene kan s\u00e5 utfordres til \u00e5 finne flere ord som starter med denne forstavelsen. Klikk her for tips om staving 03 - Vanlige norske endelser Katalog 03 \u00f8ver p\u00e5 vanlige norske endelsesmorfemer (suffikser). M\u00e5let er overl\u00e6ring og automatisering av h\u00f8yfrekvente endelser slik at de kan leses som fullautomatiserte ortografiske enheter. Sammen med annen morfemlesing skal dette bidra til at eleven skal kunne avkode mange lange, kompliserte og sammensatte ord ved \u00e5 gjenkjenne og sette sammen morfemene i ordet (ned-be-tal-ing-en, u-opp-merk-som-het-en) Endelsene i Katalog 03 (Tema-07 \u00abMorfemlesing\u00bb) er h\u00f8yfrekvente og gjennomg\u00e5s dessuten i en rekkef\u00f8lge som tilsvarer deres frekvens som endelser i norske ord (Heggstad, 1982). Substantiv-, verb- og adjektivendelser er behandlet under Tema-04 \u00abB\u00f8yningsendelser\u00bb). Disse katalogene kan trenes sammen med Katalog 03 n\u00e5r l\u00e6rer finner det hensiktsmessig. Ordliste 1 og 2 inneholder bare endelsene. Disse \u00f8ves f\u00f8rst til h\u00f8y flyt med vanlig Tempolex-metodikk. Dernest inng\u00e5r hver endelse i ord med stigende vanskegrad. Disse \u00f8ves ogs\u00e5 med vanlig Tempolex-metodikk. Endelsene som \u00f8ves i katalog 33 er i rekkef\u00f8lge: -ende (3-6), -ing (7-9), -ning (10-12), -else (13-15), -lig (16-21), -dig (22, 23), - (t)ig (24, 25), -het (26), -lighet (27-28), -dighet (29), -(t)ighet (30), -skap (31-33),\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70627aa5-9951-4022-ad9f-935b12445d7b"}
{"url": "https://bjrkly.blogspot.com/2018/04/bad-del-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00378.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:57:33Z", "text": "## onsdag 4. april 2018\n\n### Bad del 2\n\n \n\nI februar 2014 var bad i f\u00f8rste etasje realiteten og dusjing i fj\u00f8set var historie.\n\nDet var en fantastisk f\u00f8lelse\n\n \n\n \n\n\n \n\nSiden vi ikke kunne legge vannr\u00f8r inn i t\u00f8mmerveggen, m\u00e5tte vi bygge dem inn i veggen.\n\nI stedet for \u00e5 kj\u00f8pe ny baderomssinnredning, gjorde vi om en gammel speilkommode. Sammen med t\u00f8mmerveggen gj\u00f8r den rommet spesielt og personlig.\n\n \n\n\n \nRommet er ganske stort, s\u00e5 vi fikk plass til et romslig dusjhj\u00f8rne, som ble fiselagt innvendig.\n\n \n\n\n\n \n\nUtvendig og p\u00e5 de andre veggen la vi panel som vi malte.\u00a0 I mangel p\u00e5 vaskerom ble det kj\u00f8pt en sjenk p\u00e5 Jysk som fungerer som lagringsplass til vaskeb\u00f8tte og annet vaskeutstyr.\n\n \n\n\n \n \nP\u00e5 gulvet la vi flis. I etterkant erfarer vi at vi har brukt litt for lys fugemasse, til tross for at vi ble advart mot dette. Det er mye jobb \u00e5 holde de rene.\n\n \n\nDa har jeg g\u00e5tt gjennom stue, kj\u00f8kken og bad i f\u00f8rste etasje.\u00a0 Mellom alt dette har vi isolert og byttet bordkledning p\u00e5 hele huset, satt opp en overbygget inngang ved stua. I h\u00f8st/ vinter har vi satt opp et utbygg, samt en overbygget veranda og vi har revet hele innredningen i 2 etasje og bygget opp igjen et soverom. Det er nesten uendelig hva som gjenst\u00e5r, men vi har likevel gjort enormt mye.\n\n \nJeg f\u00e5r se hva neste innlegg blir, kanskje det ferdige soverommet.\n\nBergheim kl. \n\n11:17 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n \u00c5shild5. april 2018 kl. 13:03\n \n Det var smart \u00e5 bygge vann inn i en ny halvvegg for \u00e5 beholde synlig t\u00f8mmervegg. Veldig god ide \u00e5 bruke toalettkommoden p\u00e5 den m\u00e5ten, ellers ville det ikke blitt plass til vasken. \n \n Vaskemaskinen skal ogs\u00e5 inn her?\n \n2. \n \n Maria - Min oldemors hus5. april 2018 kl. 21:25\n \n Jeg digger dette badet, synes det er helt suverent personlig. Her skj\u00f8nner jeg at dere trives. (\",) Ser fram til neste innlegg, uansett tema.\n \nTusen takk for at du vil legge igjen en hilsen hos meg. Takk for bes\u00f8ket og velkommen igjen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c94bf3a-3825-4592-9e47-afc95ef80063"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1171011-Et+%C3%A5r+p%C3%A5+Sukker+.....html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00421.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:45:19Z", "text": "# Et \u00e5r p\u00e5 Sukker ....\n\nSkjult ID med pseudonym Rita ma. 22 feb. 2016 22:35 \n\nI dag \"feirer\" jeg et slags \"jubileum\" - 1 \u00e5r siden jeg opprettet profil p\u00e5 Sukker. Det har v\u00e6rt et spennende \u00e5r, l\u00e6rerikt og utfordrende. Det beste av alt har v\u00e6rt tiden jeg har brukt p\u00e5 forumet. F\u00f8ler jo at jeg er blitt litt \"kjent\" med dere flotte menneskene her. Noen har jeg ogs\u00e5 truffet personlig. \n \nJeg runder av dette \u00e5ret med \u00e5 deaktivere min profil. Grunnen er gledelig: tror at det n\u00e5 endelig har klaffet med en Sukker-mann. Time will show. \n \nKommer til \u00e5 savne Forum. Tvi tvi til alle. Det kan ta tid, med oppturer og nedturer, men det ER mulig.\n\nSkjult ID med pseudonym Sunny ma. 22 feb. 2016 22:38 \n\n\nSkjult ID med pseudonym Vimsa ma. 22 feb. 2016 22:40 \n\nH\u00e5per jeg slipper \u00e5 ferier noe jubileum\ud83d\ude33 \nLykke til @Rita\ud83d\udc91\n\nSkjult ID med pseudonym Kiara ma. 22 feb. 2016 23:12 \n\nLykke til\\!\ud83d\ude04\n\n\nHerlig\\!\ud83d\ude0d\n\nSkjult ID med pseudonym Rita ma. 22 feb. 2016 23:40 \n\nTakk for hyggelige kommentarer. @Villrosa - du kommer i m\u00e5l i l\u00f8pet av 2016\\!\n\nS\u00e5 bra, Rita\\! \nLykke til\\! :-) Heier p\u00e5 dere\\!\n\nLykke til @Rita, og kom aldri tilbake\\! (Da vet jeg du har det godt.) :)\n\nKj\u00e6re Rita: \u00d8nsker deg alt godt og h\u00e5per det fortsetter like godt som det er n\u00e5. Du er s\u00e5 s\u00f8t at du virkelig fortjener det beste. :-) \n \nKlem, Sol\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b59b8329-d7e9-4823-a59a-c3d00efaf194"}
{"url": "https://visitvesteralen.com/sykkel/?Article=3", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00063.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:31:06Z", "text": "# P\u00e5 sykkel langs kystperlen Vester\u00e5len\n\n\u00c5 oppleve Vester\u00e5len med bil er flott, men \u00e5 sykle langs de vester\u00e5lske veiene er om mulig enda bedre. \u00c5 sykle i Vester\u00e5len kan by p\u00e5 store opplevelser for deg som har tid til \u00e5 ta dagene som de kommer.\n\nSykling\n\n \n\n18.06.201412:55 visitvesteralen.no\n\nI ditt eget tempo kan du velge ut passende dagsetapper slik at du f\u00e5r sett mest mulig av regionen. Rutene\u00a0er lettsyklet, med lite, kupert terreng og har flere tras\u00e8er p\u00e5 sv\u00e6rt lite trafikkerte omr\u00e5der. Med andre ord; egnet for sykkel med vogn og litt bagasje.\u00a0\n\nDu kan stoppe underveis for en piknik i fj\u00e6ra eller stikke innom n\u00e6rmeste kaf\u00e8 eller restaurant for en smak av Vester\u00e5len. Enten du har med deg telt, har behov for en hytte, sj\u00f8hus, rorbu eller et hotellrom vil du finne et passende alternativ.\n\n## Veistandard\n\nFra gammelt av levde folk i Vester\u00e5len av fiske og jordbruk. De bosatte seg n\u00e6r sj\u00f8en, noe som f\u00f8rte til \u00a0at veien i dag ogs\u00e5 ligger n\u00e6r havet. F\u00f8lgelig er veiene gjennomg\u00e5ende lette og flate. Dette gir ogs\u00e5 god utsikt mot vakre fjorder og havet p\u00e5 yttersida.\u00a0Vi har f\u00e5 sykkelstier i Vester\u00e5len. De lengste sykkelveiene er tilknyttet tettstedene, s\u00e5 p\u00e5 de fleste rutene i guiden ferdes du p\u00e5 bilvei. Men selv ikke p\u00e5 gjennomfartsveioene er trafikken plagsom og veiene har asfaltdekke.\n\n## Tunneller\n\nDet er lys i alle tunnellene i Vester\u00e5len. Likevel anbefaler vi lykt p\u00e5 sykkel/hjem og refleksvest. Med unntak for den vel tre km lange undersj\u00f8iske Sl\u00f8verfjordtunnellen, har de \u00f8vrige tunnellene lite eller ingen stigning.\n\nVi har egen sykkelguide for Vester\u00e5len med gode enkeltkart for hver rute i vannavst\u00f8tende og slitesikkert materiale. Denne kan bestilles over nett eller per e-post.\n\nGod tur og velkommen p\u00e5 sykkel i Vester\u00e5len\\!\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n#### Velkommen til Vester\u00e5len\n\nVester\u00e5len er ei \u00f8ygruppe nord for Lofoten i Nord-Norge. Vi tilbyr et mangfold av opplevelser for hele familien.\n\nTa gjerne kontakt med regional turistinformasjon dersom du lurer p\u00e5 noe.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c8d8237-3d7c-4cbb-b8e2-91441dea0b9e"}
{"url": "http://lommebok.net/shippinginfo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00079.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:04:06Z", "text": "# Levering og Retur\n\n#### **Levering**\n\nLevering av varer tar normalt 3-5 arbeidsdager fra bestillingen er registrert hos oss. Varene sendes i boblekonvolutter og sendes som brevpost med Posten Norge. Dette betyr at du normalt vil f\u00e5 pakkene i din egen postkasse og slipper \u00e5 hente varene p\u00e5 postkontoret.\u00a0\n\nDet skjer at Posten er forsinket i sine leveranser og at en forsendelse tar opptil 7-8 arbeidsdager og noen ganger lengre. Har du ikke mottatt varen din etter dette s\u00e5 ta kontakt med oss. Det er ingen sporing p\u00e5 forsendelsen, s\u00e5 vi kan dessverre ikke se hvor i systemet varen befinner seg til enhver tid. \u00a0\n\nJUL 2016: Siste bestillingsdag for varer som skal leveres f\u00f8r julaften er 15. desember\n\n#### **Betaling**\n\nLommebok.net benytter DIBS for betaling. Dette er et av Nordens ledende selskaper for betalingsformidling p\u00e5 nett.\u00a0\n\nDIBS bruker SSL-teknologi for \u00e5 holde informasjonen din trygg. Lommebok.net vil ikke motta sensitiv \u00f8konomisk informasjon som kredittkort- eller bankkortnummeret ditt n\u00e5r du sender en betaling ved hjelp av DIBS. Dette gir h\u00f8y trygghet for forbrukere som kj\u00f8per varer p\u00e5 nettsteder de ikke har benyttet f\u00f8r.\n\n\u00a0\nDerom det er noe feil med varen du har mottatt kan du sende en\u00a0e-post til kundeservice \\[at\\] lommebok.net s\u00e5 tar vi kontakt s\u00e5 raskt som mulig.\n\nV\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at v\u00e5re produkter er laget av ekte skinn og at det derfor er naturlig med noe variasjon i hvordan dette skinnet ser ut. Noen kredittkortlommer kan virke trange til \u00e5 begynne med, men siden skinn utvider seg vil dette tilpasses etterhvert som lommeboken tas i bruk. \n \nV\u00e5r samarbeidspartner p\u00e5 logistikk er Trykksakservice\u00a0(n\u00e5 en del av\u00a0Bj\u00f8rgs Transport AS)\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86972277-d1f4-4a37-a64a-a14db1bd0f7f"}
{"url": "https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/Okte-bevilgninger-sikrer-planlegging-av-vegprosjekter/id758232/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00224.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:03:46Z", "text": "# \u00d8kte bevilgninger sikrer planlegging av vegprosjekter\n\nPressemelding | Dato: 02.05.2014 | Samferdselsdepartementet \n\n| Nr: 53/14\n\nStortinget vedtok i fjor h\u00f8st den nye regjeringens forslag om \u00e5 \u00f8ke bevilgningene til vegform\u00e5l i 2014 med vel 1,4 milliarder kroner. Av denne \u00f8kningen var om lag 140 millioner kroner avsatt til planlegging for \u00e5 f\u00f8lge opp investeringsprogrammet i Nasjonal transportplan 2014-2023.\n\n\\- Med denne \u00f8kningen i midler kan planleggingen skje til rett tid, slik at prosjektene dermed kan gjennomf\u00f8res som forutsatt i Nasjonal transportplan 2014-2023 og i Statens vegvesens handlingsprogram for 2014-2017, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.\u00a0\u00a0\u00a0\n\n\\- Dette er en direkte konsekvens av regjeringens budsjettforlik med Venstre og KrF, og alle partiene har bidratt for \u00e5 f\u00e5 dette i stand. Uten denne styrkingen ville disse prosjektene, som alle ligger i NTP, kunne ha blitt forsinket.\n\n\\- Regjeringen jobber m\u00e5lrettet med \u00e5 redusere planleggingstiden i samferdselssektoren, som i dag er altfor lang. Den planleggingen som gj\u00f8res er likevel avgj\u00f8rende for at utbyggingen av vegprosjektene skal skje raskt, effektivt og innenfor kostnadsrammene, sier samferdselsminsteren.\n\n\u00d8kningen i bevilgningene til planlegging i 2014 g\u00e5r til f\u00f8lgende prosjekter:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n - E18 Retvet \u2013 Vinterbro, Akershus\n - E6 Kolomoen \u2013 Brummundal, i Hedmark, med vekt p\u00e5 delstrekningen K\u00e5terud \u2013 Arnkvern, medregnet \u00c5kersvika i Hamar\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10404b76-d5e2-4a01-b37f-452e6f2e69d6"}
{"url": "https://www.nettavisen.no/sport/lsk-hentet-flankespiller/3026004.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00378.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:24:34Z", "text": "\n# LSK hentet flankespiller\n\nMarius Vik \n\n - \n - \n19-\u00e5rig talent skrev under for Henning Bergs Lillestr\u00f8m.\n\nNicolay Solberg har imponert for T\u00f8nsberg denne sesongen med sine 13 scoringe p\u00e5 21 kamper, og gjorde det samme da han sist uke var p\u00e5 pr\u00f8vespill p\u00e5 \u00c5r\u00e5sen. N\u00e5 har breddeholderen sikret seg kontrakt med Tippeliga-laget.\n\n\\- Vi har skrevet en tre\u00e5rskontrakt med Nicolay Solberg. Han kommer inn som kantspiller, og blir en av flere utfordrere p\u00e5 kantrollen i LSK. Vi er godt forn\u00f8yde med \u00e5 signere unggutten, sier Torgeir Bjarmann til LSK.no.\n\nValgene var mange for unggutten, men selv var han aldri i tvil.\n\n\\- Lillestr\u00f8m viste stor interesse og da var jeg aldri i tvil. Det var bare \u00e5 bli enige s\u00e5 raskt som mulig. Jeg hadde ogs\u00e5 tilbud fra utlandet og andre klubber i Norge, men det var til \u00c5r\u00e5sen jeg ville, sier Nicolay Solberg.\n\nDen tidligere T\u00f8nsberg-spilleren skriver under en tre\u00e5rskontrakt med \u00c5r\u00e5sen-laget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5add107a-cb57-4b68-8f1a-524934b1cceb"}
{"url": "https://gravplass.no/2017/12/bruk-av-tineapparat/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00159.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:15:58Z", "text": " - # Gravplassmyndigheten i Bergen\n# Ved kuldeperioder m\u00e5 vi tine\n\n##### 01\\. desember 2017\n\nI forbindelse med kuldeperioder i vinterhalv\u00e5ret, m\u00e5 Gravplassmyndigheten\u00a0 benytte tineapparater som forberedelse til gravlegginger og \u00e5pning av grav. Tineapparatene frembringer damp og kondens (kan oppfattes som \u00abr\u00f8yk\u00bb), og vi har tidligere \u00e5r opplevd at publikum varsler brannvesenet eller ringer kommunens vakttelefon.\n\nDamp- og kondensr\u00f8yken er helt ufarlig, og bruken av tineapparater er en normal del av drift av gravplassene ved tele i bakken.\n\nTineapparatene m\u00e5 st\u00e5 tilkoblet over natten og over helger, s\u00e5 det er sv\u00e6rt viktig at de f\u00e5r st\u00e5 i fred.\n\n\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95fc4991-ae2a-4d43-a8a8-a6168ef6a310"}
{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t364-endring-av-bestilling", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00321.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:37:58Z", "text": "Tema: Re: endring av bestilling.\u00a0 \u00a04/1/2008, 11:09\n\n-----\n\n - **tdci skrev:** \n Man kan endre bestilling fram til bilen har f\u00e5tt chassinr. hvis man endrer noe blir det skrevet ny kontrakt hver gang ?\n\nTema: Re: endring av bestilling.\u00a0 \u00a04/1/2008, 13:26\n\n-----\n\n - **pohorne skrev:** \n Jeg har tatt kontakt med selger for \u00e5 be han legge inn Bi-xenon. Men dette kun dersom bilens levering ikke blir forsinket ytterligere.\n\n \nJeg la ogs\u00e5 til Xenon, salgssjefen ga ikke uttrykk for at dette skulle forsinke levering. Hva for inntrykk har du f\u00e5tt?\n\nTema: Re: endring av bestilling.\u00a0 \u00a04/1/2008, 13:41\n\nHer er mail fra min forhandler n\u00e5r jeg spurte. \n \n \n**Hver gang vi forandrer utstyr p\u00e5 en bil ser det ut til at den flyttes noe lenger bak i k\u00f8en \u2026 Vil du at jeg skal sjekke om det er mulig \u00e5 legge det til?** \n \n \nS\u00e5 ba jeg han sjekke og da fikk jeg dette svaret. \n \n \n**Det jeg mente var at det *vil* f\u00f8re til en utsettelse, men jeg skal sjekke det i morgen. J** \n \nS\u00e5 jeg f\u00e5r se hva neste svar blir.\n\n**jethores** \nPerson som spiser Mondeo til frokost \n \n \n \nRegistration date : 20.10.2007 \n \nTema: Re: endring av bestilling.\u00a0 \u00a04/1/2008, 14:51\n\n-----\n\nDet virker som det er flere som sitter p\u00e5 forskjellige svar, mao sannsynligheten for forsinkelse er tilstede. Jeg t\u00f8r ikke \u00e5 spekke p\u00e5 mere utstyr. Min forhandler sa rett ut at han ikke visste sikkert om det ville inneb\u00e6re forsinkelse, men hans erfaring var at det ofte ble det.\n\n\u00a0\n\n \n \nTema: Re: endring av bestilling.\u00a0 \u00a04/1/2008, 15:01\n\n-----\n\n - **jethores skrev:** \n Det virker som det er flere som sitter p\u00e5 forskjellige svar, mao sannsynligheten for forsinkelse er tilstede. Jeg t\u00f8r ikke \u00e5 spekke p\u00e5 mere utstyr. Min forhandler sa rett ut at han ikke visste sikkert om det ville inneb\u00e6re forsinkelse, men hans erfaring var at det ofte ble det.\n\n \nDet var det jeg h\u00f8rte fra min forhandler ogs\u00e5....(som da er den samme som deg jethores). \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1ba40fa-39c4-460b-bbdf-87bb9eb87000"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/gutter-kastet-stein-pa-bil-da-tok-sjaforen-affaere/62933359", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00159.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:28:55Z", "text": "## Gutter kastet stein p\u00e5 bil. Da tok sj\u00e5f\u00f8ren aff\u00e6re\n\nKnuste bilens rute.\n\n14\\. september 2016 kl. 21.42\n\n(Dagbladet): I Bor\u00e5s i Sverige ble en bil i dag truffet av stein som ble kastet ned p\u00e5 veien fra ei bro. If\u00f8lge Aftonbladet ble bilens rute knust.\n\nSj\u00e5f\u00f8ren br\u00e5stoppet da bilen og la p\u00e5 sprang etter gjerningspersonene - to unge gutter.\n\n\n\n\\- Han lykkes med \u00e5 f\u00e5 tak i en av dem, og hold ham fast helt til vi kom og overtok, sier politiets pressetalsmann Hans Lippens til Aftonbladet.\n\nPolitiet identifiserte gutten, som viste seg \u00e5 v\u00e6re under 16 \u00e5r. Han ble senere overlatt til sine foreldre.\n\nI Danmark har liknende hendelser f\u00e5tt alvorlige konsekvenser den siste tida.\n\nDen 21. august i \u00e5r mistet en kvinne livet etter at bilen hun satt i kj\u00f8rte p\u00e5 en stor stein som var blitt kastet ned p\u00e5 motorveien fra ei bro i Fyn. En mann som befant seg i samme bil ble alvorlig skadet. \n\nTo uker seinere ble b\u00e5de en personbil og en ambulanse truffet av stein som ble kastet fra bro i Humlebakken i Aalborg. Ambulansen fraktet en pasient med hjerteproblemer, mens en 69 \u00e5r gammel kvinne befant seg i personbilen. \n\nIngen ble skadet i denne hendelsen, skriver Ekstra Bladet.\n\n# Holmlia-skyting: Offer fortsatt ikke avh\u00f8rt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf63b7d5-06ad-4f97-9f8f-5bb0e2eb6882"}
{"url": "http://kunnskapsbyen.no/hydrogen/akerhus-gir-kontantstotte-til-hydrogenbiler/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00421.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:53Z", "text": "## Akershus gir kontantst\u00f8tte til hydrogenbiler\n\n**Akershus fylkeskommune\u00a0innf\u00f8rer en st\u00f8tteordning til kommuner som kj\u00f8per nye hydrogenbiler.**\n\nHovedutvalg for plan, n\u00e6ring og milj\u00f8 i Akershus fylkeskommune vedtok 31. august \u00e5 innf\u00f8re en tilskuddsordning for kommuner som g\u00e5r til anskaffelse av hydrogenbiler. \n\u2013 Ja, det kommer en ordning med 100.000 kroner i tilskudd til innkj\u00f8p av hydrogenbiler kommunal sektor, bekrefter\u00a0\u00d8yvind Michelsen, som er fylkesdirekt\u00f8r for plan, n\u00e6ring og milj\u00f8 i Akershus fylkeskommune. \nHan forteller at arbeidet med \u00e5 lage retningslinjer for den nye st\u00f8tteordningen vil bli igangsatt umiddelbart.\n\n\n\n*\u2013 Vi trenger politiske grep og ordninger som skaper forutsigbarhet og et godt tidligmarked for hydrogenkj\u00f8ret\u00f8y, sier Kristian E. Vik.*\n\n**God\u00a0signaleffekt** \n\u2013 Dette er en meget god nyhet for \u00e5 f\u00e5 den viktige offentlig sektoren til \u00e5 anskaffe biler, sier Kunnskapsbyens Kristian\u00a0E. Vik, som er\u00a0norsk prosjektleder i Interreg-prosjektet Blue Move. \nKommunesektoren har en sv\u00e6rt viktig foregangsrolle, fordi med reell driftserfaring \u00abinnomhus\u00bb skaffer kommuneadministrasjonene og politikken de praktiske kunnskapene som trengs for \u00e5 kunne legge realistiske og hensiktsmessige f\u00f8ringer nullutslipps transportpolitikk, som skal gjelde b\u00e5de for egne etater, n\u00e6ringsliv, nyttetransport og i privat sektor. \nHan ser p\u00e5 innf\u00f8ringen av den nye st\u00f8tteordningen i Akershus fylkeskommune i n\u00e5v\u00e6rende fase som en viktig drahjelp, ved \u00e5 etablere gode ambassad\u00f8rer. \n\u2013 Det blir en spennende utvikling framover, og vi ser en ny trend i at til tross for at Norge er et lite land, lytter bilbransjen til de politiske grep og ordninger som skaper forutsigbarhet og tidligmarked for de neste modellene av hydrogenkj\u00f8ret\u00f8y som de skal utvikle, sier en forn\u00f8yd Kristian E. Vik.\n\n**10 eller 20 biler?** \nFylkeskommunen har bevilget \u00e9n million kroner fra Milj\u00f8fondet til tilskuddsordningen for hydrogenbiler. I klartekst betyr det at fylkeskommunen vil st\u00f8tte innkj\u00f8p av ti biler. \nDet er ogs\u00e5 vedtatt \u00e5 s\u00f8ke om et tilsvarende bel\u00f8p fra Milj\u00f8direktoratets klimamidler, slik at totalsummen blir to millioner kroner. I s\u00e5 fall vil st\u00f8tteordningen kunne omfatte innkj\u00f8p av til sammen 20 biler. \nMichelsen h\u00e5per Milj\u00f8direktoratet er positiv til dette, samtidig som han h\u00f8flig avst\u00e5r fra \u00e5 begi seg inn p\u00e5 noen spekulasjon om hvor stor sjansen er for at det vil skje.\n\n**Trenger hydrogenstasjoner** \nDet g\u00e5r i dag 30 biler med brenselcelle p\u00e5 veiene i Oslo og Akershus. I fylkeskommunens \u00abHydrogenstrategi 2014-2025\u00bb var det estimert et bilantall p\u00e5 100 i 2016. I den siste rulleringen av planen anf\u00f8res det at det store gapet mellom estimert bilantall og det faktiske, i hovedsak skyldes at utbyggingen av hydrogenfyllestasjoner er forsinket. \n\u2013 Vi henger etter p\u00e5 dette og har slitt med mangelfull statlig oppf\u00f8lging, etter at Transnova falt bort og denne oppgaven ble overtatt av Enova. Men n\u00e5 ser det ut til \u00e5 l\u00f8sne. Det kommer tilskudd til flere nye stasjoner i 2017. Allerede i h\u00f8st f\u00e5r vi dessuten to nye stasjoner i B\u00e6rum, p\u00e5peker Michelsen.\n\nAkershus fylkeskommune er ogs\u00e5 \u00f8konomisk bidragsyter til Blue Move.\n\n steinar 2017-07-07T09:09:57+00:00 02/09/2016|\n\n#### Del artikkelen - Velg platform\\!\n\n1. \n \n **Sondre Grinna** 04/09/2016 at 10:34 - Reply\n \n Jeg var en stor hydrogentilhenger tidlig p\u00e5 2000-tallet, men siden den gang er den en rekke ting som har skjedd \u2013 mens andre ikke har skjedd. Den gang s\u00e5 man for seg hydrogen fremstilt med energi fra fossile kilder med karbonfangst og -lagring (CCS). Elbilene s\u00e5 ut til v\u00e6re greie som en nummer to bil i byene om man kunne f\u00e5r ned kostnadene og opp levertiden til batteriene.\n \n For det f\u00f8rste er ikke CCS p\u00e5 plass. Med CSS kunne man sl\u00f8se med energien, for det ville jo uansett ikke v\u00e6re et alternativ \u00e5 ta opp olje- og gass uten CSS p\u00e5 grunn av klimagassutslippene. Og klimagassutslippene var et mer presserende problem enn \u00e5 g\u00e5 tom for fossile kilder. Men det skjedd noe annet i stedet. Prisen p\u00e5 fornybar energi har falt dramatisk og fortsetter \u00e5 falle. Men utbygging av fornybar har ogs\u00e5 sine milj\u00f8konsekvenser, s\u00e5 det vil v\u00e6re et m\u00e5l \u00e5 bruke energien de produserer s\u00e5 effektivt som mulig. Videre vil det v\u00e6re slik at jo mer effektivt vi bruker energien, jo fortere vil vi kunne fase ut fossilt.\n \n P\u00e5 bilsiden gikk utviklingen av hydrogenbilen mye saktere enn bilprodusentene hadde forestilt oss, og selv om det n\u00e5 begynner \u00e5 komme biler, s\u00e5 mangler lagring av hydrogen i fast stoff. Selv om jeg ikke hadde v\u00e6rt nerv\u00f8s for \u00e5 kollidere i en hydrogenbil, skal man v\u00e6re oppmerksom ved parkering i lukkede rom. Utviklingen av elbiler skj\u00f8t plutselig fart ved kraftige prisreduksjoner p\u00e5 litium-ion-batterier. Og s\u00e5 kom Tesla og snudde opp ned p\u00e5 alle forestillinger om elbil, og st\u00e5r ved sin eksistens som en garantist for fortsatt h\u00f8yt tempo i utviklingen hos alle de store bilfabrikantene.\n \n En hydrogenbil koster det samme som en Tesla i dag, men begge vil billigere fremover. Derimot vil en hydrogenbil alltid bruke mer energi enn en elbil. Det gj\u00f8r at driftskostnadene vil bli h\u00f8yere. Det vil ogs\u00e5 f\u00f8re til st\u00f8rre naturinngrep fordi mer energi m\u00e5 skaffes (det tredoble som en tommelfingerregel). Slik sett er elbilen mer fornuftig enn hydrogenbilen.\n \n Men hydrogenbilen har s\u00e5 langt jeg ser fire fordeler: \n 1\\) Man kan produsere billig hydrogen i perioder der sol og vind overproduserer. Dette forutsetter at vi ikke finner mer attraktive m\u00e5ter \u00e5 ta vare energien, og det vil uansett v\u00e6re en uaktuell problemstilling i Norge hvor vi kan lagre energi i demninger. \n 2\\) Man kan ha s\u00e5 d\u00e5rlig utbygget el-nett at vil v\u00e6re billigere \u00e5 bygge og bruke hydrogenstasjoner. Dette er igjen en uaktuell problemstilling i Norge. \n 3\\) Man fyller hydrogen raskere enn man lader. Det er sant, men det gjelder bare p\u00e5 langtur. I dagliglivet er det raskere og mer bekvemt \u00e5 lade. S\u00e5 da er sp\u00f8rsm\u00e5let om man er villig til \u00e5 gi opp dette samt ha veldig mye h\u00f8yere drivstoffkostnader for \u00e5 spare denne tiden n\u00e5r skal p\u00e5 langtur. Etter \u00e5 ha levd med en Tesla i to \u00e5r, s\u00e5 tror jeg de aller fleste vil g\u00e5 for lading. \n 4\\) Om man har behov for \u00e5 ha med store mengder energi, kan det v\u00e6re billigere \u00e5 skalere opp hydrogen enn batterier. Alts\u00e5 billigere \u00e5 ha en litt st\u00f8rre hydrogentank enn \u00e5 kj\u00f8pe flere battericeller. Men dette m\u00e5 ses opp i mot kostnadene til \u00e5 kj\u00f8pe hydrogen.\n \n Jeg tror ikke hydrogen-personbiler kommer til \u00e5 sl\u00e5 an i Norge. Det vil bli for dyrt og komplisert. Derimot kan det bli et marked for lastebiler som kj\u00f8rer langt. Skal man f\u00f8rst st\u00f8tte kj\u00f8p av hydrogenteknologi, mener jeg man burde st\u00f8tte lastebileiere. Men det aller lureste for milj\u00f8et, er trolig \u00e5 st\u00f8tte kommunene i \u00e5 bytte ut sine biler til elbiler allerede i dag. De trenger ikke \u00e5 kj\u00f8pe Teslaer, for hvor ofte er kommunale biler p\u00e5 langtur?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f3e6c0a-f297-4269-8a30-80e2037e4ff0"}
{"url": "http://lor.no/om-lor/arsmoter/arsmotet-2011/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00580.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:07:47Z", "text": "# \u00c5rsm\u00f8tet 2011\n\n### LOR's tillitsverv\u00a0for perioden 2011 - 2012, valgt p\u00e5 LOR's \u00e5rsm\u00f8te i Loddefjord, Bergen 9. april 2011.\n\n### **Styret**\n\nLEDER Svein Eriksen. NESTLEDER Nils Johnny Nilsen.\u00a0\u00a0 KASSERER Inger Kvennodd. SEKRET\u00c6R Trond Rehn. STYREMEDLEM Sissel Daabous. STYREMEDLEM Nina\u00a0J.R. Pettersen. STYREMEDLEM Bj\u00f8rn Nikolaysen. 1. VARA Terje Rehn Holm-Johnsen 2. VARA Jostein K. B\u00f8\u00a0 3. VARA Bj\u00f8rn Jansen. \u00a0 **Representanter til Stiftelsen for romanifolket / taternes kulturfond** Inger Kvennodd med personlig vararepresentant Anette Rosengren Magnussen Andersen. Trond Rehn med personlig vararepresentant Bj\u00f8rn Nikolaysen. Sissel Daabous med personlig vararepresentant Nina J.R. Pettersen. \u00a0 **Delegater til stiftelsens \u00e5rsm\u00f8te:** Terje Rehn-Holm Johnsen,\u00a0Svein Eriksen\u00a0og Gunn Nikolaysen. **Medlemmer av valgkomiteen**: Tor Erik Rosengren, Gunn Nikolaysen og Sylvia Margenfelt, med vararepresentantene\u00a0Anette K. Rosengren Andersen og Wenche Haukeland **Valg av revisor:** \u00c5rsm\u00f8tet gjenvalgte sittende revisor som var\u00a0Revisorselskapet AS, Skien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36de1945-ee7c-4806-9392-104acee454c6"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/for-nyttar-hadde-ingen-hort-om-ordet-na-har-bruken-eksplodert/60554380", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00580.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:10:29Z", "text": "# F\u00f8r nytt\u00e5r hadde ingen h\u00f8rt om ordet. N\u00e5 har bruken eksplodert\n\n\u00abDelings\u00f8konomi\u00bb p\u00e5 alles lepper.\n\n27\\. januar 2016 kl. 23.06\n\n Matias Ytterstad \n\n(Dagbladet): \u00abDelings\u00f8konomi\u00bb er i ferd med \u00e5 bli en del av nordmenns vokabular. Men slik har det ikke alltid v\u00e6rt. F\u00f8r august 2015 hadde for eksempel Dagens N\u00e6ringsliv tre nettsaker der emneknaggen delings\u00f8konomi var brukt.\n\n**I tidsrommet november og desember i fjor var det samme antallet elleve, f\u00f8r det eksploderte rundt nytt\u00e5r. Bare p\u00e5 de f\u00f8rste snaue fire ukene i 2016 har avisa skrevet 31 nettsaker knagget p\u00e5 delings\u00f8konomien.**\n\nHistorien er den samme hos nyhetsbyr\u00e5et NTB. Den 19. mai 2012 kom de med en pressemelding om at Airbnb \u00e5pnet nordisk kontor. Etter det ble ikke ordet nevnt f\u00f8r 8. desember i fjor.\n\nSiden den gang har det som m\u00e5 omtales som et moteord blitt brukt i 15 artikler.\n\n**Les ogs\u00e5: LO advarer mot at delings\u00f8konomien \u00ablegger til rette for svart arbeid\u00bb og \u00abpulveriserer arbeidsgiveransvaret\u00bb**\n\nMoteord Delings\u00f8konomi blir i dag brukt for \u00e5 beskrive framveksten av en rekke nye markedsplasser. Disse markedsplassene fungerer som et bindeledd mellom en tjenestetilbyder og en kunde. De tar seg ogs\u00e5 av transaksjonen, og legger opp til at b\u00e5de tjenesteyter og kunde kan \u00abrangere\u00bb den andre i etterkant. I bytte tar de en liten del av summen som skifter hender.\n\n**Espen Andersen er f\u00f8rsteamanuensis ved Handelsh\u00f8yskolen BI og ekspert p\u00e5 delings\u00f8konomi. Han sier til Dagbladet at selv om begrepet kanskje er nytt og popul\u00e6rt, s\u00e5 er ikke n\u00f8dvendigvis\u00a0fenomenet det.**\n\n\\- Delings\u00f8konomi er i praksis det samme som dugnad, men det er som det ofte er med nye \u00abhotte\u00bb begreper. B\u00e5de Finn.no og Aftentorget har holdt p\u00e5 med dette lenge. Til sammenlikning eier jeg en sn\u00f8freser sammen med mine naboer. Det blir det samme, sier Andersen.\n\n\\- Utfordrer den norske modellen I dagens papirutgave av Dagbladet kommer LO-sekret\u00e6r Trude Tinnlund med advarsler om at den nye \u00f8konomien \u00ablegger til rette for svart arbeid\u00bb og \u00abpulveriserer arbeidsgiveransvaret\u00bb.\n\n**Vibeke Hammer Madsen er administrerende direkt\u00f8r i Hovedorganisasjonen Virke. Hun mener Tinnlund svartmaler situasjonen noe, men er likevel klar p\u00e5 at delings\u00f8konomien vil by p\u00e5 utfordringer.**\n\n\\- Den utfordrer den norske modellen, og det er noe vi skal ta p\u00e5 alvor. Vi m\u00e5 innse at dette er noe som har kommet for \u00e5 bli, sier hun til Dagbladet.\n\n**Hun sier videre at det derimot ikke n\u00f8dvendigvis er slik at det er de nye virksomhetene som m\u00e5 tilpasse seg det gamle systemet.**\n\n\\- Jeg mener i alle fall at vi m\u00e5 se p\u00e5 hva vi kan gj\u00f8re som organisasjon for \u00e5 tenke nytt. Vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re der for alle, og da m\u00e5 vi vurdere hvordan vi skal agere, tenke og legge til rette for tjenester i framtiden.\n\nRegulering Mye av diskusjonen rundt de nye markedsplassene som Airbnb, Uber og Nabobil dreier seg rundt reguleringer og hvordan man skal sikre seg at tjenesteyterne betaler skatt.\n\nI forrige uke sa skatteekspert og professor Guttorm Schjeldrup ved Norges Handelsh\u00f8yskole til Klassekampen at nettopp reguleringen blir den st\u00f8rste utfordringen.\n\n\\- Internett gj\u00f8r det lettere \u00e5 koble selger og kj\u00f8per av sm\u00e5jobber og kan derfor bidra til \u00f8kt omfang av svart arbeid. Er du arbeidstaker, vil for eksempel arbeidsgiver rapportere din inntekt. Med sm\u00e5jobber stiller dette seg annerledes b\u00e5de fordi man skal selvrapportere og fordi grensa for skatteplikt er skj\u00f8nnsbasert. Det er vanskelig \u00e5 se hvordan man skal f\u00e5 regulert dette fullgodt, sier han. \n** \nSkattesjef Hans Christian Holte har for eksempel tidligere lansert muligheten for en \u00abskatteapp-knapp\u00bb for ubersjaf\u00f8rer. Dette er i de samme banene som Andersen ogs\u00e5 mener vi m\u00e5 tenke.**\n\n\\- All betaling foreg\u00e5r digitalt s\u00e5 n\u00e5 gjenst\u00e5r det bare \u00e5 finne en m\u00e5te \u00e5 rapportere det p\u00e5. Det m\u00e5 trekkes grenser, sier han.\n\n##### Delings\u00f8konomi:\n\n\u2022 Forretningsmodell der privatpersoner selger tjenester eller leier ut eiendeler ved hjelp av formidlingsselskaper p\u00e5 internett. \n \n\u2022 Delings\u00f8konomiselskaper stiller nettsted og mobilapplikasjon, oftest gratis, til r\u00e5dighet for tilbydere og kj\u00f8pere, noe som reduserer transaksjonskostnadene. Delings\u00f8konomiselskapene legger til rette for at brukerne kan publisere vurderinger av tilbydere, disse vurderingene bygger tillit til tjenestens sikkerhet og kvalitet. \n \n\u2022 I mange land og byer er reguleringen av delings\u00f8konomiselskaper uavklart eller i en juridisk gr\u00e5sone, fordi virksomheten kan v\u00e6re delvis hobbyinntekt eller virksomheten kan v\u00e6re i strid med gjeldende n\u00e6ringsreguleringer. \n \n\u2022 Eksempler p\u00e5 delings\u00f8konomiselskaper er taxitjenesten Uber, overnattingstjenesten Airbnb og bilutleietjenesten Nabobil. \n \n\u2022 Airbnb er en nettbasert markedsplass der brukere kan liste, s\u00f8ke etter, bestille og betale for overnattingssteder over hele verden. Flere hoteller har ogs\u00e5 begynt \u00e5 benytte seg av tjenesten for \u00e5 formidle sine tilbud. \n \n\u2022 Uber er et internasjonalt transportnettverkselskap som formidler kj\u00f8reoppdrag mellom passasjerer og sjaf\u00f8rer som benytter sine egne biler i transporten. I 2015 var selskapets tjenester tilgjengelig i 67 land og mer enn 300 byer verden over. \n \n\u2022 Nabobil er en norsk tjeneste som gj\u00f8r det mulig \u00e5 leie ut din egen bil. Markedsplassen formidler kontakt mellom leier og utleier, og forsikring f\u00f8lger med i prisen. \n \n# \\- Sex-melding til Navarsete ikke alvorlig nok til \u00e5 bli etterforsket\n\n# Holmlia-skyting: Offer fortsatt ikke avh\u00f8rt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d537d70-a8ca-4410-ab37-b0e2fe6f8bd1"}
{"url": "https://debortgjemte.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00224.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:57:57Z", "text": "# De Bortgjemte \n\n\n\n21\\. november 2017 \u00b7 9:34 pm\n\n## ME-studien p\u00e5 rituximab er\u00a0negativ\n\n**I tre sm\u00e5 studier s\u00e5 forskerne en oppsiktsvekkende effekt av det immundempende medikamentet. N\u00e5 tyder en st\u00f8rre studie p\u00e5 at rituximab ikke fungerer for ME-pasienter.**\n\nDet avsl\u00f8rte en av forskerne bak studien, Olav Mella, p\u00e5 en fagdag om ME som ble arrangert p\u00e5 Rikshospitalet i Oslo i dag. Forskerne p\u00e5 Haukeland universitetssykehus har gjennomf\u00f8rt en randomisert kontrollert studie p\u00e5 152 ME-pasienter fordelt p\u00e5 fem sykehus i Norge. Halvparten av dem fikk rituximab, og halvparten fikk placebo i form av saltvann. En slik randomisert kontrollert studie er gullstandarden for \u00e5 teste om en behandling er effektiv.\n\nStudien er ikke publisert enn\u00e5, s\u00e5 detaljerte analyser av resultatene m\u00e5 vente. Forskerne valgte allikevel \u00e5 slippe nyheten n\u00e5, for \u00e5 unng\u00e5 at pasienter tester ut medikamentet gjennom private akt\u00f8rer, noe de for \u00f8vrig har advart mot tidligere.\n\nFor egen del kommer jeg et kort \u00f8yeblikk ut av et selvp\u00e5lagt bloggeksil, ettersom jeg har skrevet mye om denne forskningen tidligere, og det er p\u00e5 sin plass \u00e5 komme med mine betraktninger om at studien er negativ. Det er en lang bloggpost, men jeg har fors\u00f8kt \u00e5 gj\u00f8re den lesevennlig gjennom \u00e5 dele opp i bolker. S\u00e5 da setter vi i gang.\n\nDet vakte stor oppsikt da forskerne p\u00e5 Haukeland universitetssykehus i Bergen i 2011 publiserte en liten randomisert kontrollert studie p\u00e5 30 ME-pasienter som pekte mot at rituximab fungerte for en del av pasientene. Det kan v\u00e6re greit \u00e5 friske opp hukommelsen f\u00f8rst med litt bakgrunnsinfo.\n\n\u00a0\n> **Hva er rituximab?**\n> \n> Det er et medikament som sl\u00e5r ut B-cellene i immunsystemet. Det er disse cellene som produserer antistoffer. Antistoffer fungerer som sporhunder i immunsystemet, hvor de sporer opp og tar knekken p\u00e5 fremmede inntrengere i kroppen. Rituximab er i utgangspunktet et medikament mot kreft i immunsystemet, men det har etter hvert ogs\u00e5 blitt mye brukt mot enkelte autoimmune sykdommer. Dette er sykdommer hvor immunsystemet f\u00e5r en feilkobling og g\u00e5r til angrep p\u00e5 egen kropp. I slike sykdommer kan kroppen danne autoantistoffer, det vil si antistoffer som angriper friskt vev i kroppen. Ved \u00e5 sl\u00e5 ut B-cellene, vil man hindre produksjon av slike autoantistoffer og dermed dempe angrepet mot egen kropp. For eksempel er rituximab mye brukt mot leddgikt.\n> **Hva viste de f\u00f8rste studiene?**\n> \n> Den f\u00f8rste studien var en liten pilotstudie p\u00e5 tre pasienter publisert i 2009. Den viste bedring hos alle de tre pasientene.\n> \n> Den andre studien ble publisert i 2011 og var en randomisert kontrollert studie p\u00e5 30 pasienter. 15 fikk rituximab, og 15 fikk placebo. 10 av 15 i rituximab-gruppen viste bedring (67%), mens det kun gjaldt 2 av 15 i placebogruppen (13 %). Pasientene som opplevde bedring med rituximab fikk tilbakefall etter en stund, noe som er vanlig ved slik behandling i autoimmune sykdommer. Bedringen gjaldt sekund\u00e6re m\u00e5l i studien. Det prim\u00e6re m\u00e5lepunktet etter tre m\u00e5neder viste ingen forskjell mellom gruppene.\n> \n> Den tredje studien var en \u00e5pen studie publisert i 2015, hvor alle de 28 pasientene fikk rituximab. Studien ble gjennomf\u00f8rt for \u00e5 teste ut om flere doser med rituximab gjorde at pasientene ikke fikk tilbakefall. 18 av 28 pasienter (64 %) viste bedring, og de hadde ikke tilbakefall p\u00e5 samme m\u00e5te som i de tidligere studiene. Denne studien hadde ikke en kontrollgruppe som fikk placebomedisin, noe som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 si noe om faktisk effekt i denne studien.\n> \n> \u00a0\n> \n> **Hva var hypotesen til forskerne?**\n> \n> Hypotesen til forskerne p\u00e5 Haukeland har v\u00e6rt at ME er en form for autoimmun sykdom. Det er ikke noe oppsiktsvekkende ved en slik hypotese ettersom flere andre forskere p\u00e5 ME-feltet ogs\u00e5 tror autoimmunitet kan spille en rolle i sykdommen. Siden de f\u00f8rste rituximab-studiene i 2009 og 2011 har det kommet flere studier fra andre forskergrupper hvor de blant annet spekulerer i at autoimmunitet kan spille inn, uten at dette er bevist.\n\n\u00a0\n## Knust h\u00e5p\n\nSiden ME dessverre har v\u00e6rt et omstridt felt, skapte resultatene fra rituximab-studien i 2011 en voldsom oppmerksomhet. Jeg var selv nettopp ferdig med min dokumentarbok \"De Bortgjemte \u2013 og hvordan ME ble v\u00e5r tids mest omstridte sykdom\", hvor de f\u00f8rste to studiene fra Haukeland var en av flere sentrale historier.\n\nGrunnen til at rituximab-studien vakte oppsikt, og til at jeg ogs\u00e5 ga det en sentral plass i egen bok, var f\u00f8lgende: hvis dette viste seg \u00e5 stemme i videre studier, ville det v\u00e6re det st\u00f8rste gjennombruddet i ME-historien. Men den f\u00f8rste studien var for liten til \u00e5 sl\u00e5 fast med stor grad av sikkerhet at rituximab faktisk fungerte. Det understreket ogs\u00e5 forskerne selv. I denne type behandlingsforskning begynner man gjerne med sm\u00e5 studier for \u00e5 se om det er verdt \u00e5 g\u00e5 videre med st\u00f8rre og sikrere studier. Store studier p\u00e5 medikamenter er dyrt og sv\u00e6rt arbeidskrevende. Gjennom midler fra Kavlifondet, Forskningsr\u00e5det og en imponerende crowdfunding-kampanje gjennomf\u00f8rt av pasienter fikk heldigvis forskerne penger til \u00e5 fullf\u00f8re det de hadde begynt p\u00e5. Det var viktig \u00e5 f\u00e5 bedre svar p\u00e5 om dette faktisk var en mulig behandling for den livs\u00f8deleggende sykdommen. Alternativet var at funnene ble hengende i luften uten gode svar.\n\nME-pasientene lever hver dag med en sykdom det forskes altfor lite p\u00e5, og hvor behandlingsmulighetene er sv\u00e6rt begrenset. Det er knapt gjort studier p\u00e5 mulig medikamentell behandling. De f\u00e5 forskningskronene til behandlingsstudier har i stor grad g\u00e5tt til psykologiske behandlingsformer som kognitiv terapi. Samlet sett har disse studiene vist at i beste fall er dette en en form for mestringsbehandling som hjelper en liten andel av pasientene og med sm\u00e5 til moderate effekter. Men selv disse effektene er omstridte.\n\nMed andre ord, det er stort behov for ny og bedre behandling. Derfor har de lovende rituximab-resultatene gitt enormt h\u00e5p for pasientgruppen. Ikke bare fordi det kunne f\u00f8re til en mulig behandling for en del av pasientene, men ogs\u00e5 fordi det kunne lede forskningen videre mot klarere svar p\u00e5 hva ME er, og hva slags behandling det b\u00f8r forskes videre p\u00e5. Dagens nyhet om negativt resultat i denne studien er derfor fryktelig tung for ME-pasientene. Jeg vet hvor vondt dette kommer til v\u00e6re for s\u00e5 mange pasienter og p\u00e5r\u00f8rende som har levd i \u00e5revis med alvorlig sykdom uten gode muligheter for hjelp.\n\nForskerne p\u00e5 Haukeland har gjort akkurat det de skal gj\u00f8re \u2013 de har testet hypotesen sin gjennom stadig forbedrede studier for \u00e5 se om den holder vann. Denne siste studien gj\u00f8r at de m\u00e5 tilbake til tegnebrettet for \u00e5 revurdere hypotesen. Det er ogs\u00e5 t\u00f8ft for forskere \u00e5 jobbe knallhardt gjennom flere \u00e5r, selvsagt med et h\u00e5p om positive resultater, og s\u00e5 ende opp med resultater som gj\u00f8r at de m\u00e5 tenke nytt. N\u00e5 er det bare \u00e5 h\u00e5pe at de rister av seg skuffelsen og fortsetter det viktige arbeidet de har begynt p\u00e5. Forskerne bak studien har tusenvis av blodpr\u00f8ver i en biobank, et unikt materiale for \u00e5 jobbe videre med viktig ME-forskning. De har allerede gjort spennende funn i laboratoriet med disse pr\u00f8vene som kanskje kan peke mot \u00e5rsaksmekanismer i sykdommen. De har ogs\u00e5 opprettet samarbeid med en rekke internasjonale forskergrupper. P\u00e5 et underforsket felt som ME er det avgj\u00f8rende at de f\u00e5r mulighet til \u00e5 forske videre p\u00e5 det omfattende materialet de har.\n\n\u00a0\n## **Hva betyr det negative resultatet?**\n\n**Er dette et endelig svar p\u00e5 at rituximab ikke virker?**\n\nSv\u00e6rt f\u00e5 studier gir endelige svar (se for \u00f8vrig historien om lupus og rituximab lenger nede i denne bloggposten). Men studien er godt gjennomf\u00f8rt p\u00e5 grundig diagnostiserte pasienter, og den gir i alle fall en klar indikasjon p\u00e5 at rituximab ikke ser ut til \u00e5 fungere.\n\n\u00a0\n**Har alle de oppsiktsvekkende historiene om bedring etter rituximab-behandling fra de andre studiene v\u00e6rt placeboresponser?**\n\nDet kan ikke denne studien svare p\u00e5. Jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 skissere noen mulige forklaringer.\n\n\u00a0\n\n**Alternativ 1:**\n\nDe tidligere studiene kan ha hatt et annet utvalg pasienter, det forskerne kaller seleksjonsproblematikk. Det er fortsatt mulig at det finnes en undergruppe av pasienter som responderer p\u00e5 rituximab, og at forskerne har hatt en uforholdsmessig h\u00f8y andel av disse i de f\u00f8rste studiene. I s\u00e5 fall er denne undergruppen mye mindre enn forskerne s\u00e5 for seg i utgangspunktet.\n\nJeg skal fors\u00f8ke \u00e5 forklare dette litt n\u00e6rmere gjennom et eksempel, nemlig leddgikt. Rituximab er vist \u00e5 fungere i leddgikt. Men pasienter med leddgikt er ikke like, det er forskjellige typer av sykdommen. Hos en andel av pasientene med leddgikt finner man s\u00e5kalte autoantistoffer \u2013 det vil si antistoffer som kan angripe eget vev. Man kan imidlertid ha leddgikt uten at disse autoantistoffene er til stede, og da kaller man det seronegativ leddgikt. Hos disse pasientene fungerer rituximab d\u00e5rligere enn hos de seropositive pasientene (de som har autoantistoffer). Hvis de f\u00f8rste studiene p\u00e5 rituximab mot leddgikt hadde hatt en overvekt av seronegative pasienter, hadde man endt opp med langt d\u00e5rligere resultater i disse studiene. Forskerne har imidlertid kunnet velge ut seropositive pasienter til studiene, og det er en viktig \u00e5rsak til at de kunne vise god effekt av medikamentet.\n\nLa oss som et tenkt eksempel late som at det fantes seropositive og seronegative ME-pasienter. I dette tenkte eksempelet kan vi s\u00e5 se for oss at 90 prosent av ME-pasientene er seronegative, mens det er en liten undergruppe p\u00e5 10 prosent som er seropositive. S\u00e5 tenker vi oss at det kun er for disse 10 prosent seropositive pasientene at rituximab fungerer. I store studier vil man stort sett f\u00e5 en fordeling av pasienter som speiler det store bildet, alts\u00e5 et klart flertall av seronegative pasienter. Men i mindre studier kan det skje at man har f\u00e5tt en skjevfordeling, og at forskerne har f\u00e5tt inn en overvekt av seropositive pasienter. I s\u00e5 fall ville det gi positive resultater av rituximab i disse sm\u00e5 studiene. I en st\u00f8rre studie, hvor de vil f\u00e5 en klar overvekt av seronegative pasienter, vil derimot resultatet bli at medikamentet ikke virker. I et slikt tenkt tilfelle virker alts\u00e5 rituximab for en liten andel av pasientene, men det vil ikke synes i en stor studie hvor sv\u00e6rt f\u00e5 fra denne gruppen er med.\n\nDette er bare ment som en illustrasjon p\u00e5 mulige metodiske problemer som kan dukke opp med utvalg av pasienter. Forklaringen p\u00e5 de forskjellige resultatene kan v\u00e6re en helt annen, men forskerne m\u00e5 vurdere muligheten for slik seleksjonsproblematikk.\u00a0Professor Olav Mella sa under offentliggj\u00f8ringen i dag at han ikke var sikker p\u00e5 at dette var slutten for rituximab p\u00e5 ME-feltet. Han sa imidlertid at man neppe f\u00e5r svar p\u00e5 det f\u00f8r man eventuelt vet mer om \u00e5rsaksmekanismene i sykdommen. Hvis rituximab virker p\u00e5 en sv\u00e6rt liten undergruppe (som i det tenkte eksempelet over), m\u00e5 de ha biomark\u00f8rer som kan si noe om hvem disse pasientene i s\u00e5 fall er slik at behandlingen testes p\u00e5 de rette pasientene. \u00abVi har ikke klart \u00e5 vise p\u00e5 pasientutvalget i denne studien at rituximab har effekt,\u00bb sa Mella.\n\n\u00a0\n**Alternativ 2:**\n\nDet er spekulasjon fra min side, men det kan v\u00e6re at en h\u00f8y andel av pasientene i placebogruppen i studien viser m\u00e5lbar bedring. De enorme forventningene det har v\u00e6rt til denne studien og et virksomt medikament, kan definitivt ha bidratt til en h\u00f8y placeborespons. Pasientene som har v\u00e6rt med i studien er selvsagt ikke up\u00e5virket av alle medieoppslagene om pasienter med stor bedring fra de tidligere studiene. Vi vet det er mulig \u00e5 f\u00e5 kraftige placeboresponser. I s\u00e5 fall kan det ogs\u00e5 hende at bedringen hos pasientene i de tidligere studiene til en viss grad har v\u00e6rt oppsiktsvekkende store placeboresponser.\n\nDet som taler mot en slik tolkning er at gruppeforskjellen i den kontrollerte studien p\u00e5 30 pasienter var stor (67 % hadde bedring i rituximab-gruppen, mot 13 % i placebogruppen). Studien var dobbelt blindet, det vil si at verken forskerne eller pasientene visste hvem som faktisk fikk medikamentet \u2013 noe som skal motvirke placeborespons. Enkelte kritikere av den f\u00f8rste studien pekte p\u00e5 muligheten for at pasientene kunne ha gjettet at de var i rituximab-gruppen, for eksempel p\u00e5 grunn av sm\u00e5 bivirkninger av medikamentet \u2013 og at de dermed fikk en kraftig placeborespons fordi de trodde det ville virke. Jeg har litt vanskelig for \u00e5 tro at det er tilfellet, men det er en mulighet man m\u00e5 holde \u00e5pen. Da forskerne testet rituximab i tidlig fase, var det imidlertid lite som tydet p\u00e5 at pasientene hadde s\u00e6rskilt store forventninger til at det skulle virke. Et annet problem med den forklaringen er at da burde vel ogs\u00e5 denne siste studien endt opp positiv. Det var ikke noen mindre grunn til at pasientene skulle skj\u00f8nne at de fikk rituximab i den siste studien. Men studien er alts\u00e5 negativ.\n\nVed behandling av autoimmune sykdommer med rituximab f\u00e5r man et m\u00f8nster med bedring noen uker etter behandling, for s\u00e5 \u00e5 ha et tilsvarende tilbakefall n\u00e5r effekten av medikamentet g\u00e5r ut. Derfor trenger pasientene p\u00e5fyll av medikamentet for at bedringen skal vare. I de f\u00f8rste fors\u00f8kene p\u00e5 ME-pasienter ga man ikke p\u00e5fyll, og pasientene fikk den karakteristiske bedringen med p\u00e5f\u00f8lgende tilbakefall. Alts\u00e5 et m\u00f8nster man skulle forvente, hvis rituximab hadde effekt. Hvis det var en ren placeborespons, var det i s\u00e5 fall en spesiell placeborespons hos pasienter som ikke visste s\u00e5 mye om hva de eventuelt kunne forvente. Pasientene hadde i all hovedsak hatt et stabilt sykdomsforl\u00f8p i \u00e5rene f\u00f8r de var med i disse f\u00f8rste studiene, s\u00e5 det var ikke slik at store svingninger var normalt. Men om denne type placeboresponser er noe man ser ogs\u00e5 i andre, tilsvarende studier, er det andre som kan svare bedre p\u00e5 enn meg.\n\n\u00a0\n**Alternativ tre:**\n\nDe positive resultatene i den f\u00f8rste kontrollerte studien p\u00e5 30 pasienter var en ren tilfeldighet. Det vil si at disse pasientene ville hatt en naturlig bedring uavhengig av behandling, og s\u00e5 var det tilfeldig at de fleste av disse var i gruppen som fikk rituximab. Det skjer av og til i forskning.\n\nDet finnes sikkert ogs\u00e5 andre mulige forklaringer som jeg ikke har tenkt p\u00e5, og dette vil sikkert forskerne selv diskutere n\u00e6rmere n\u00e5r studien blir publisert med mer detaljer om resultatene. Uansett er det kun videre forskning som kan gi svar p\u00e5 hva som faktisk er tilfellet.\n\n\u00a0\n\n**Betyr det negative resultatet at problemet i ME ikke ligger i immunsystemet?**\n\nNei, det gj\u00f8r det ikke. De norske forskerne er langt i fra alene om \u00e5 tro at immunsystemet er en viktig faktor i sykdommen. En rekke internasjonale forskergrupper har de siste tre-fire \u00e5rene publisert funn som peker i den retningen. Samtidig er det ogs\u00e5 mulig at problemene forskerne finner i immunsystemet ikke er \u00e5rsak bak sykdommen, men bare en konsekvens \u2013 alts\u00e5 at selve \u00e5rsaken til at folk er syke finnes i et annet system i kroppen. Dette vet vi fortsatt for lite om.\n\nRituximab sl\u00e5r ut en spesifikk celle i immunsystemet, nemlig B-cellene. Det de negative rituximab-resultatene kan tyde p\u00e5, er at B-cellene i immunsystemet ikke har den sentrale rollen de norske forskerne har trodd. I alle fall ikke for en stor andel av ME-pasientene. Funnene svekker den hypotesen, selv om \u00e9n studie ikke er noen endelig fasit. Her kan det fort komme nye overraskelser med videre forskning.\n\n\u00a0\n## **Store studier har overrasket forskere f\u00f8r**\n\nJeg vil ogs\u00e5 trekke fram en historie om en helt annen sykdom. Det er nemlig slik at dette langt i fra er f\u00f8rste gang lovende resultater og observasjoner ikke blir bekreftet i st\u00f8rre studier.\n\nDen autoimmune sykdommen SLE (systemisk lupus) er en f\u00e6l sykdom som i mange tilfeller rammer pasientene hardt. Ogs\u00e5 for SLE-pasientene har behandlingsalternativene v\u00e6rt f\u00e5, tross en langt h\u00f8yere forskningsinnsats enn i ME. I SLE vet man at B-cellene i immunsystemet spiller en sentral rolle. Da rituximab kom p\u00e5 markedet, var det knyttet store forventninger til at det kunne v\u00e6re en mulig revolusjonerende behandling for lupuspasientene. Flere sm\u00e5 studier og klinisk testing av rituximab mot lupus viste lovende resultater, og mange pasienter ble behandlet med medikamentet lenge f\u00f8r det var gjort store studier p\u00e5 om det fungerte.\n\nDet var derfor knyttet stor spenning til to store studier som endelig skulle vise om rituximab fungerte s\u00e5 godt som man trodde mot SLE. I 2010 kom resultatene fra den f\u00f8rste studien p\u00e5 257 SLE-pasienter. De slo ned som en bombe for alle de legene som brukte rituximab i behandlingen av lupuspasienter. Studien viste nemlig ingen forskjell mellom dem som fikk rituximab og dem som fikk standard behandling. Da resultatene fra den andre store studien kom i 2012, trodde fortsatt mange i legestanden at den f\u00f8rste studien bare var et feilskj\u00e6r. Men nok en gang var det nedsl\u00e5ende resultater. Heller ikke i denne studien p\u00e5 144 lupuspasienter viste rituximab noen god effekt.\n\nDet er en interessant parallell fordi det viser hvor vanskelig og uforutsigbar behandlingsforskning kan v\u00e6re. I SLE var det tross alt sikker kunnskap at B-cellene var viktig i sykdommen, noe man vet altfor lite om i ME. Allikevel viste disse to store studiene ingen effekt av \u00e5 sl\u00e5 ut B-cellene hos lupuspasienter, tross lovende funn i mindre studier. Har det f\u00f8rt til at leger og forskere har lagt rituximab p\u00e5 hylla p\u00e5 lupusfeltet? Langt i fra, noe du kan lese om her. En rekke observasjonsstudier og andre studier antyder effekt av rituximab, og selv om det ikke er offisielt godkjent for bruk i sykdommen, blir det i stor grad brukt i behandlingen av vanskelige lupustilfeller \u2013 s\u00e5kalt \"off label\" bruk. Ikke misforst\u00e5, poenget mitt er ikke at rituximab b\u00f8r brukes \"off label\" i ME. Poenget er at selv ikke store, velkontrollerte behandlingsstudier gir endelige og helt sikre svar. Og ogs\u00e5 negative studier gir viktig kunnskap og nye spor om hvordan man kan angripe dette videre.\n\n*Her kan du lese en artikkel fra Medscape om historien om lupus og rituximab.*\n\n## **ME-forskerne trenger mer penger**\n\nDet store problemet er, at i motsetning til for eksempel lupus, hvor forskerne f\u00e5r hundrevis av millioner kroner til forskning hvert eneste \u00e5r, er ME-forskningen sterkt underfinansiert. I USA f\u00e5r lupusforskerne mer enn tjue ganger s\u00e5 mye penger til forskning hvert eneste \u00e5r sammenlignet med ME-forskerne. I l\u00f8pet av en fem\u00e5rsperiode har amerikanske myndigheter bevilget over fire tusen millioner kroner til forskning p\u00e5 lupus, alts\u00e5 over fire milliarder kroner. For ME er tilsvarende bel\u00f8p rundt 200 millioner kroner over fem \u00e5r, noe som er \u00e5 regne som knapper og glansbilder i medisinsk forskning.\n\nME har i to ti\u00e5r v\u00e6rt blant sykdommene som f\u00e5r minst penger til forskning. Det er derfor fryktelig vanskelig \u00e5 f\u00e5 finansiert dyre behandlingsstudier p\u00e5 ME-feltet. Den store rituximab-studien i Norge kostet alene 20-30 millioner kroner. Innenfor lupusfeltet har de fortsatt med videre forskning p\u00e5 rituximab og lignende medikamenter tross negative resultater fra store studier. P\u00e5 ME-feltet derimot kan et negativt resultat som dette fort bety at man skrinlegger alle fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge opp videre. Det ville v\u00e6rt trist, for det er fortsatt sv\u00e6rt mange ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til immunologisk behandling i ME. For \u00f8yeblikket er det f\u00e5 forskningsmilj\u00f8er i verden som er bedre rustet til \u00e5 finne ut mer om dette enn forskerne fra Haukeland. De har bygd opp et stort forskningsnettverk b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt og har en av verdens st\u00f8rste biobanker med pr\u00f8ver fra ME-pasienter.\n\nJeg ledet en paneldiskusjon med forskerne p\u00e5 fagdagen p\u00e5 Rikshospitalet i dag, og da var Olav Mella tydelig p\u00e5 at de \u00f8nsker \u00e5 fortsette ME-forskningen. De har ikke planer om \u00e5 legge inn \u00e5rene. De har ogs\u00e5 en rekke andre spennende funn fra forskningen knyttet til den store rituximab-studien, og disse vil bidra til ny og viktig kunnskap p\u00e5 ME-feltet etter hvert som de fullf\u00f8rer analysene og publiserer. Sp\u00f8rsm\u00e5let er selvsagt om de f\u00e5r finansiering til \u00e5 fortsette videre studier i de kommende \u00e5rene.\n\n\u00a0\n## **Tidenes ME-opptur er i gang**\n\nHeldigvis er det n\u00e5 en langt mer kraftfull satsing p\u00e5 ME-forskning i USA. Nylig ble tre forskningssentre p\u00e5 ME finansiert med rundt 300 millioner kroner over fem \u00e5r, noe som kommer i tillegg til de vanlige forskningsbevilgningene (som for \u00f8vrig ogs\u00e5 har \u00f8kt). Det amerikanske folkehelseinstituttet er selv i gang med det som nok er tidenes mest detaljerte studie p\u00e5 ME-pasienter. Der bruker de det heiteste av ny teknologi for \u00e5 lete etter svar p\u00e5 g\u00e5ten. Amerikanske helsemyndigheter har fra h\u00f8yeste hold varslet en helt annen innsats p\u00e5 ME-feltet framover, noe som begynner \u00e5 materialisere seg. Stadig flere medisinske toppforskere har kommet inn i ME-feltet, og det var slettes ikke vanlig for noen \u00e5r tilbake. Funn fra denne satsingen vil gi mer innsikt om sykdommen, hva som for\u00e5rsaker den og etter hvert bedre behandlingsmuligheter.\n\nDet er en rekke forskningsfunn den siste tiden som peker mot et problem i immunsystemet og energiomsetning i cellene (en av disse studiene kommer fra forskningsgruppa i Bergen). Mye av den amerikanske forskningsinnsatsen retter seg mot \u00e5 finne ut hva som g\u00e5r galt i disse systemene hos pasientene. Det vil fortsatt v\u00e6re en humpete vei med forskningsmessige nedturer og oppturer, men det g\u00e5r framover i et helt annet tempo enn tidligere.\n\nRituximab som et mulig behandlingsalternativ er imidlertid nede for telling. Det er en t\u00f8ff p\u00e5kjenning for pasientene som klamrer seg til h\u00e5pet om et gjennombrudd. Et h\u00e5p om noe som endelig kan gi dem et bedre liv. I slike stunder er det viktig \u00e5 holde fast i det store bildet \u2013 det skjer veldig mye mer positivt innenfor ME-forskningen n\u00e5 enn noen gang f\u00f8r i historien \u2013 og det vil f\u00f8re til mer kunnskap og bedre behandling. Jeg vet det er en sv\u00e6rt fattig tr\u00f8st, men h\u00e5pet er at det tross alt er en slags tr\u00f8st for pasienter som i flere ti\u00e5r har levd i en tilv\u00e6relse hvor ingen har brydd seg s\u00e6rlig mye om dem. N\u00e5 er det faktisk flere og flere som virkelig bryr seg.\n\n\u00a0\n*PS: Denne bloggposten er skrevet noks\u00e5 raskt i forbindelse med nyheten om de negative resultatene. Finner du noen feil her, s\u00e5 ikke n\u00f8l med \u00e5 kommentere, slik at jeg f\u00e5r rettet det opp.*\n\n*Lege Maria Gjerpe har ogs\u00e5 blogget om de negative resultatene.*\n\n\u00a0\n\n13\\. februar 2017 \u00b7 12:10 pm\n\n## P\u00e5 pause\n\nDe som har fulgt med p\u00e5 denne bloggen tidligere har selvsagt f\u00e5tt med seg at aktiviteten har v\u00e6rt frav\u00e6rende i snart et \u00e5r n\u00e5. Siste innlegg er fra april 2016. Grunnen til det er f\u00f8rst og fremst mangel p\u00e5 tid. Det siste \u00e5ret har jeg blitt far og samtidig hatt en jobb som har krevd sitt, og dermed har bloggen blitt prioritert bort.\n\nJeg burde selvsagt hatt dette forklarende innlegget lenge f\u00f8r, men s\u00e5nn er det n\u00e5r man til stadighet tror at man nok skal komme i gang igjen ganske snart. Det er fortsatt et m\u00e5l \u00e5 holde denne bloggen i gang, men jeg tar ikke sjansen p\u00e5 \u00e5 love n\u00e5r den eventuelt oppdateres igjen. Det skjer en hel masse spennende p\u00e5 ME-feltet, s\u00e5 det er mer enn nok \u00e5 skrive om, men s\u00e5 var det denne tiden.\n\nTakk til alle som har fulgt med, lest og diskutert. Forh\u00e5pentligvis klarer jeg \u00e5 komme inn i bloggmodus igjen om ikke s\u00e5 altfor lenge.\n\n26\\. april 2016 \u00b7 6:00 pm\n\n## Hva om pasientene har rett, Kristian\u00a0Gundersen?\n\n**Professor Kristian Gundersen \u00f8nsker seg debatt om pasienters innflytelse p\u00e5 forskningen. Eksempelet han trekker fram er imidlertid et argument for hvor viktig pasientengasjement kan v\u00e6re.**\n\n\u00a0\n> ***\u00abThe results from PACE\u00a0have been published in prestigious journals and influenced public health recommendations around the world; and yet, unraveling this design and the characterization of the outcomes of the trial has left many people, including me, unsure this study has any scientific merit. How did the study go unchallenged for five years?\u00bb*** \n> Fra PACE: The research that sparked a patient rebellion and challenged medicine av statistikkprofessor Rebecca Goldin.\n\nProfessor i biologi Kristian Gundersen fors\u00f8ker i sin Uviten-spalte i Aftenposten \u00e5 ta opp problematiske sider ved pasientaktivisme. Han mener for mye makt til pasienter kan p\u00e5virke forskning i negativ retning. Det kan ende med at ressurser brukes p\u00e5 ubrukelig forskning, og at svertekampanjer p\u00e5virker forskere.\n\nDet er en interessant debatt han fors\u00f8ker \u00e5 belyse, og jeg har full respekt for at han vil diskutere temaet. Jeg synes ogs\u00e5 Gundersen har hatt et prisverdig engasjement for \u00e5 avdekke problemer innenfor alternativ medisin og kvakksalveri. I Aftenposten-artikkelen synes jeg imidlertid han bommer med et av eksemplene han trekker fram for \u00e5 fremme en debatt om problematiske sider ved pasientaktivisme og forskning. Eksempelet han trekker fram er den n\u00e5 mye omdiskuterte PACE-studien p\u00e5 ME-feltet som tok for seg behandlingene kognitiv terapi og gradert treningsterapi.\n\nProblemet er at Gundersen legger fram historien rundt PACE-kontroversen i en sv\u00e6rt farget versjon som kan minne om det man i forskningsverden ville kalt \u00abcherry picking\u00bb av data. Det vil si at man kun velger ut den informasjonen som passer med det argumentet man vil legge fram og ser bort fra informasjon som ikke st\u00f8tter opp egne argumenter. Gundersen trekker sammenhenger ut av kontekst og bryr seg lite om tidslinjen i kontroversen. Han rasker sammen litt hendelser fra n\u00e5tiden og blander det sammen med hendelser fra flere \u00e5r tilbake i tid uten \u00e5 vise dette i teksten.\n\nHvorfor er det problematisk? Fordi hvis man ser p\u00e5 utviklingen i PACE-kontroversen, kan den ende som et utmerket eksempel p\u00e5 det n\u00f8yaktig motsatte av det Gundersen fors\u00f8ker \u00e5 argumentere for. Nemlig at kompetente pasienter kan ha viktige innspill overfor forskningsmilj\u00f8ene som ikke ville kommet fram i dagen om det ikke hadde v\u00e6rt for disse pasientenes engasjement.\n\nFor \u00e5 ta et punkt f\u00f8rst, jeg er enig i at den overordnede debatten Gundersen fors\u00f8ker \u00e5 diskutere er relevant nok og viktig at debatteres. Men n\u00e5r han framstiller et eksempel p\u00e5 en sv\u00e6rt skjev m\u00e5te for \u00e5 understreke et poeng, er han med p\u00e5 \u00e5 n\u00f8re opp under en del problematiske forestillinger om ME-pasientene som f\u00e6le konfliktmakere som ikke er til \u00e5 stole p\u00e5. Det betyr faktisk noe for hvordan den enkelte ME-pasient m\u00f8tes ute p\u00e5 legekontorene og andre kontorer rundt om i landet.\u00a0Gundersen framstiller striden som om den st\u00e5r mellom sinte og irrasjonell pasienter versus rasjonelle og uhildede forskere. Da kan diverse forst\u00e5segp\u00e5ere uten annen informasjon enn Gundersens framstilling tenke \u00abja, her har du disse h\u00e5pl\u00f8se ME-pasientene igjen\u00bb og bla videre i avisen. Men er det virkelig s\u00e5 enkelt?\n\nDet skal selvsagt v\u00e6re rom for vanskelige debatter uten at man skal dra noe krenkelseskort, men da mener jeg det er ekstra viktig at man er redelig med hvordan eksempler legges fram. \u00c5 bruke det billige retoriske trikset \u00abguilt by association\u00bb gjennom \u00e5 trekke inn tobakksindustrien og klimaskeptikere i samme \u00e5ndedrag som en spesifikk pasientgruppe framst\u00e5r heller ikke som noe fors\u00f8k p\u00e5 en opplyst debatt. Sammenligningen er noks\u00e5 absurd, s\u00e5 sant ikke ME-pasientene, som i gjentatte studier er vist \u00e5 v\u00e6re blant de aller sykeste pasientene i samfunnet, plutselig har blitt sv\u00e6rt velst\u00e5ende og mektige p\u00e5 sin reise gjennom velferdssystemet.\n\nS\u00e5, hvorfor mener jeg Gundersens framstilling er s\u00e5 skjev? Det viktigste er de tingene han ikke skriver. Hadde han skrevet artikkelen i 2012 ville den lettere kunne forsvares. Etter at PACE-studien kom i 2011 ble den utsatt for mye kritikk fra pasientgrupper \u2013 b\u00e5de pasientforeninger og enkeltpasienter. Det er ogs\u00e5 riktig at en del ME-pasienter har en tidvis opphetet debattkultur p\u00e5 nett, og det er ogs\u00e5 riktig at det tidvis kan ha problematiske utslag som ufine ytringer og lite konstruktiv debatt blant enkelte. Det temaet kan selvsagt diskuteres, noe som dessverre av og til har skjedd i generaliserende og stigmatiserende vendinger.\n\nSamtidig er det viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at mange av de engasjerte pasientene ogs\u00e5 er sv\u00e6rt intellektuelt oppeg\u00e5ende. Pasienter er ikke bare pasienter. De er ogs\u00e5 tidligere leger, forskere, statistikere, sykepleiere, byr\u00e5krater, politikere, statsvitere, doktorander og professorer. Sykdom rammer blindt. \u00c5 v\u00e6re syk betyr ikke at du mister all din tidligere kompetanse.\n\nMye av kritikken av PACE-studien fra pasienter var derfor ogs\u00e5 vitenskapelig godt begrunnet og relevant. Det var helt klart ogs\u00e5 noe surmaget kritikk som var lite konstruktiv skittkasting, men mengden rasjonell og oppriktig nysgjerrig kritikk var overraskende omfattende. Det ble rettet en rekke innsynskrav til forskerne bak studien. Noen av disse var helt sikkert d\u00e5rlig begrunnet, og kanskje noen av dem kun var for \u00e5 plage forskerne bak PACE-studien. Men, en rekke av innsynskravene var velbegrunnede og legitime for \u00e5 kunne etterg\u00e5 studien med et kritisk blikk. En av de meste sentrale kritikerne blant pasientstemmene var irske Tom Kindlon, en mann som f\u00f8r han ble syk studerte matematikk p\u00e5 renommerte Trinity College i Dublin. Ogs\u00e5 andre pasienter som sendte innsynskrav var tidligere akademikere med god innsikt i forskningsmetode.\n\nS\u00e5 lenge denne kritikken kom fra pasienthold, ble den stort sett avfeid av forskerne og The Lancet som \u00aborkestrert aktivisme\u00bb. De forholdt seg i liten grad til de faktiske argumentene og framstilte det hele som irrelevant kritikk fra et f\u00e5tall kranglete pasienter. Lancet-redakt\u00f8r Richard Horton karakteriserte det hele som en svertekampanje fra pasienter rettet mot forskerne, og dette er noe Gundersen trekker fram i sin artikkel i Aftenposten uten \u00e5 nevne at det stammer fra flere \u00e5r tilbake.\n\nDette er alts\u00e5 noen \u00e5r siden. F\u00e5 brydde seg noe om PACE-kontroversen utenfor det lille ME-milj\u00f8et, og det var heller ikke noen voldsomme \u00abkampanjer\u00bb fra pasienter etter at den f\u00f8rste stormen hadde bl\u00e5st over. Hadde Gundersen skrevet artikkelen sin p\u00e5 dette tidspunktet, skulle jeg latt tvilen komme han til gode. Men det gjorde ikke Gundersen, han skriver artikkelen n\u00e5 som om det fortsatt var 2012.\n\nForskjellen er nemlig sv\u00e6rt relevant, fordi pasientkritikerne n\u00e5 har f\u00e5tt st\u00f8tte fra en rekke hold, og hele historien om denne saken har endret seg drastisk. Det hele begynte med at den amerikanske journalisten som underviser i helsejournalistikk p\u00e5 Berkeley-universitetet i California, David Tuller, undret seg p\u00e5 om det ikke faktisk var noe i den kritikken som var kommet mot PACE fra enkelte deler av pasientmilj\u00f8et. Det gjorde at han begynte et omfattende journalistisk arbeid med research og intervjuer som kulminerte i en tre deler lang artikkel p\u00e5 den kjente bloggen virology.ws som er drevet av en forsker ved anerkjente Columbia university i USA (du kan lese Tullers artikkel p\u00e5 norsk her). I artikkelen n\u00f8stet Tuller opp i kritikken, blant annet fra Tom Kindlon, og han fikk en rekke anerkjente fagfolk til \u00e5 se p\u00e5 PACE-studien og kommentere metodikken.\n\nDette er noe av det prominente fagfolk innen medisinsk forskning sa om det de s\u00e5 i PACE-studien:\n\n> **Dr. Ronald Davis**, Stanford University: \u00abJeg er sjokkert over at The Lancet publiserte studien\u2026PACE-studien har s\u00e5 mange mangler, og det er s\u00e5 mange sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til den, at jeg ikke kan skj\u00f8nne hvordan den kom gjennom noen form for fagfellevurdering.\u00bb\n> \n> **Dr. Bruce Levin**, Columbia University: \u00ab\u00c5 gi deltakerne informasjon om at behandlingene som testes har blitt anbefalt av en myndighetskomit\u00e9 basert p\u00e5 \u00abden beste tilgjengelige forskningen\u00bb, sl\u00e5r meg som toppen av amat\u00f8rmessig klinisk forskning.\u00bb\n> \n> **Dr. Arthur Reingold**, University of California, Berkeley: \u00abSlik det ser ut, ville det absolutt v\u00e6rt p\u00e5 sin plass med en uavhengig gjennomgang av studien gjennomf\u00f8rt av eksperter som ikke var involvert i studien.\n> \n> **Dr. Jonathan Edwards**, University College London: \u00abFor meg er dette helt umulig \u00e5 tolke\u2026.Alle problemene med studien er sv\u00e6rt bekymringsfulle, noe som gj\u00f8r det mer eller mindre umulig \u00e5 vurdere den kliniske betydningen av funnene.\u00bb\n\n\u00a0\nTullers artikkel har f\u00f8rt til en heftig offentlig debatt om PACE-studien. Den debatten handler n\u00e5 i liten grad om kritiske pasienter. Tvert i mot er det en rekke anerkjente fagfolk som fra f\u00f8r av var helt ukjente med PACE-kontroversen som n\u00e5 har kastet seg inn i debatten. Det oppsiktsvekkende var at sv\u00e6rt mange av dem var enige med mye av kritikken som tidligere kun hadde kommet fra pasienter. Kort sagt \u2013 de mente de kritiske pasientene p\u00e5 mange punkter hadde hatt rett. Det var bare ikke noen som hadde v\u00e6rt interesserte i \u00e5 lytte til dem f\u00f8r Tuller skrev sin artikkel.\n\nProfessor i helsepsykologi James Coyne, som er kjent for \u00e5 ha avdekket d\u00e5rlig forskning i en rekke studier og er en aktiv blogger, var blant dem som mente PACE-studiens mange metodeproblemer gjorde funnene noks\u00e5 ubrukelige. Det toppet seg da Coyne bestemte seg for \u00e5 s\u00f8ke forskerne om \u00e5 f\u00e5 tilgang til enkelte r\u00e5data fra studien for \u00e5 gj\u00f8re egne analyser. Universitetet til PACE-forskerne, King's College, avviste innsynskravet med begrunnelsen at det var \u00abvexatious\u00bb, det vil si at det kun var for \u00e5 plage eller sverte mottakeren. I avslaget skriver King's College at de mener Coyne har \u00aburedelige motiver\u00bb, og at innsynskravet kan f\u00f8re til \u00absjikanering av og engstelse hos de ansatte\u00bb. Mye av begrunnelsen for avslaget handler om at de involverte forskerne frykter offentlig kritikk og \u00abskade p\u00e5 sitt omd\u00f8mme\u00bb. Her kan du lese hele avslaget fra King's College.\n\nDette var noe King's College hadde brukt som begrunnelse gjentatte ganger overfor pasienter som hadde s\u00f8kt innsyn i r\u00e5data, og som de hadde sluppet greit unna med. Ingen brydde seg jo om disse plagsomme pasientene uansett. Men da samme begrunnelse ble brukt overfor en anerkjent forsker som Coyne, endte det med at kjente fagfolk latterliggjorde King's College sine oppsiktsvekkende begrunnelser i blogger og p\u00e5 sosiale medier. Det hele ble sv\u00e6rt pinlig for universitetet. I USA underskrev over 40 forskere et brev til The Lancet hvor de ba om tilgang p\u00e5 r\u00e5data fra PACE-studien for \u00e5 gj\u00f8re egne analyser.\n\nRedakt\u00f8r i The Lancet, Richard Horton, har valgt \u00e5 m\u00f8te all kritikk med stillhet. Han har ikke svart p\u00e5 noen ting. Og universitetet nekter fortsatt \u00e5 utlevere r\u00e5data. Da det britiske Information Commissioner's Office p\u00e5la universitetet \u00e5 utlevere anonymiserte r\u00e5data, valgte universitetet \u00e5 trekke saken inn i rettssystemet for \u00e5 slippe \u00e5 utlevere data.\n\nDet siste tilskuddet av uavhengige fagfolk som p\u00e5 grundig vis har g\u00e5tt gjennom PACE-studien er direkt\u00f8r for stats.org, en anerkjent side st\u00f8ttet av Sense About Science i USA og American Statistical Association. I en omfattende gjennomgang har direkt\u00f8ren for stats.org og professor i statistikk, Rebecca Goldin, vurdert kritikken mot PACE-studien. Hennes konklusjon er n\u00e5del\u00f8s:\n\n> \u00abThe PACE design changed so significantly as to leave many wondering whether there is value in the study itself. (\u2026) It seems that the best we can glean from PACE is that study design is essential to good science, and the flaws in this design were enough to doom its results from the start.\u00bb\n\nI en lederartikkel samme sted skriver Trevor Butterworth, en av grunnleggerne av Sense About Science USA, at journalist David Tuller fortjener en pris for det arbeidet han har gjort med \u00e5 avdekke problemene knyttet til PACE-studien. Butterworth skriver ogs\u00e5 f\u00f8lgende, som er sv\u00e6rt relevant opp mot Gundersens artikkel i Aftenposten:\n\n> \u00abThe reaction to patient criticism and Tuller's story by the PACE researchers and the Lancet has been to deflect rather than to dissect; and the story has become one of questionable demands for patient level data and social media provocations and threats.\u00a0While these are not trivial issues, they are something of a distraction from the fundamental one, which is that the way PACE was designed and redesigned means it cannot provide reliable answers to the questions it asked. There is really not a lot that can be said to mitigate that; it's a terminal prognosis.\u00bb\n\nDet er nettopp innenfor dette feltet Gundersens artikkel lander. Den stempler en hel pasientgruppe som farlig irrasjonelle og pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re PACE-striden til en debatt om de farlige pasientene. Men hvis disse pasientene, som n\u00e5 f\u00e5r st\u00f8tte fra en rekke anerkjente fagfolk, har hatt rett? Hva da?\n\nGundersen argumenterer n\u00e6rmest for at PACE-studien er bra fordi den er publisert i anerkjente The Lancet, noe som vitenskapelig sett er et ubrukelig argument \u2013 det g\u00e5r fra \u00abguilt by association\u00bb for pasientene til \u00abexcellence by association\u00bb for forskerne. Han skriver videre at \u00abPACE-forskerne selv svarer godt for seg vitenskapelig sett\u00bb. Der m\u00f8ter han mildt sagt motstand fra fagfolkene i stats.org. De mener tvert i mot at forskerne unnlater \u00e5 svare p\u00e5 konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l om metode, og at mye ser ut til \u00e5 handle om \u00abdamage control\u00bb.\n\nDet gj\u00f8r ikke saken bedre at det virker som PACE-forskerne for harde livet fors\u00f8ker \u00e5 unnlate \u00e5 dele anonymiserte r\u00e5data slik at andre ogs\u00e5 kan analysere dem. Gundersen viser til at argumentet mot utlevering er at forskerne sier det er i konflikt med taushetsplikten overfor pasientene, og at data allerede er gjort tilgjengelig for andre forskere \u2013 noe som i seg selv er motstridende. Hvis taushetsplikten overfor pasientene var s\u00e5 ekstraordin\u00e6r at ikke engang anonymiserte r\u00e5data kan deles, hvordan kan forskerne da allerede ha valgt \u00e5 dele dem med noen forskere, mens de nekter \u00e5 dele med andre.\n\nProblemet er at s\u00e5 lenge forskerne nekter innsyn i r\u00e5data for uavhengige analyser, vil vi aldri f\u00e5 gode svar i PACE-kontroversen. Som journalist (som jeg selv er) er det imidlertid alltid \u00e9n ting som trigger interesse mer enn noe annet, og det er n\u00e5r noen aktivt jobber for \u00e5 holde noe unna innsyn og \u00e5penhet (ref. debatten om idrettstoppenes reiseregninger i VG). Jeg har vanskelig for \u00e5 skj\u00f8nne hvorfor ikke PACE-forskerne bare kan gj\u00f8re en analyse av resultatene ut fra metodene de hadde satt opp i protokollen f\u00f8r studien satte i gang og offentliggj\u00f8re disse. Hvis dataene er gode, er det jo ingen fare. N\u00e5 skriver Gundersen prisverdig nok at kravet om innsyn i data er legitimt og b\u00f8r etterkommes, s\u00e5 der er vi enige.\n\nAllikevel gj\u00f8r Gundersen i stor grad hele saken til en debatt om at engasjerte pasienter kan v\u00e6re farlig for forskningen. Ikke ett sted i artikkelen nevner han at kritikken mot PACE-studien i f\u00f8rste rekke n\u00e5 er drevet av fagfolk innen forskning og medisin. Pasientene hadde ingen makt alene til \u00e5 f\u00e5 fram kritikken p\u00e5 en m\u00e5te som betydde noe. Gundersen bruker PACE som eksempel p\u00e5 at pasientgrupper tvinger gjennom ensidig forskning. Et av argumentene er at det n\u00e5 har kommet inn 11.000 underskrifter med krav om utlevering av r\u00e5data fra PACE-studien for uavhengige analyser. Denne underskriftskampanjen kom f\u00f8rst etter journalist Tullers artikkel, da debatten i stor grad ogs\u00e5 involverte fagfolk. Gundersen framstiller det som at denne underskriftskampanjen kom l\u00f8srevet fra tid og sted og st\u00e5r sentralt i hele kontroversen. Men det var Tullers artikkel som var startpunktet, men den finner ikke Gundersen det for godt \u00e5 nevne i det hele tatt. Isteden trekker han fram et sitat fra Lancet-redakt\u00f8ren som om det var en respons p\u00e5 den siste tids kritikk, men s\u00e5 vidt jeg vet er dette et flere \u00e5r gammelt sitat fra et intervju i 2011. N\u00e5 som kritikken i stor grad kommer fra anerkjente fagfolk, har redakt\u00f8r Richard Horton valgt \u00e5 ikke svare p\u00e5 noe av kritikken. Han sitter rett og slett stille i b\u00e5ten og h\u00e5per det bl\u00e5ser over.\n\nDet er uredelig n\u00e5r Gundersen framstiller dette som pasientdrevet propaganda uten hold i virkeligheten. Denne saken kan tvert i mot ende opp som et eksempel p\u00e5 hvor viktig pasientengasjement inn i forskningen kan v\u00e6re, fordi de personene forskningen virkelig betyr noe for er nettopp pasientene. Man forsker ikke for forskernes del, man gj\u00f8r det for pasientene.\n\nI tilfellet PACE begynte det hele med noen oppvakte pasienter som s\u00e5 metodeproblemer i en studie som hadde stor p\u00e5virkningskraft p\u00e5 ME-feltet. Problemene ble i lang tid ignorert av offentligheten. Da en journalist begynte \u00e5 etterg\u00e5 historien og kritikken, fant han at flere av pasientene hadde hatt viktige poenger og publiserte en historie om dette med uttalelser fra en rekke prominente fagfolk. Det f\u00f8rte til at debatten ble l\u00f8ftet inn i forskningsmilj\u00f8et, hvor ytterligere fagpersoner viste seg \u00e5 v\u00e6re helt enig i mye av kritikken.\n\nUten de kritiske pasientr\u00f8stene ville sannsynligvis denne historien og debatten aldri kommet til overflaten. Den kom f\u00f8rst ut i lyset da en journalist, og etter hvert en rekke fagfolk, tok pasientenes stemmer p\u00e5 alvor og unders\u00f8kte hva de faktisk sa. Uten fordommer.\n\nSlik jeg forst\u00e5r Gundersen, skulle han \u00f8nske det aldri hadde skjedd. Det virker som det er uvesentlig om pasientene til syvende og sist viser seg \u00e5 ha rett, og med det kan ha avdekket problemer med en studie som har p\u00e5virket retningslinjer for ME-pasienter over hele verden. Gjennom \u00e5 sause sammen utdrag fra helt forskjellige tidspunkter i utviklingen rundt PACE-kontroversen, og noe som virker som en bevisst utelatelse av at flere fagfolk i stor grad har st\u00f8ttet kritikken som kompetente pasienter f\u00f8rst kom med, fordummer Gundersen debatten. Selvsagt kan det ogs\u00e5 ha v\u00e6rt problematisk pasientengasjement i denne striden med ufine ytringer og press, det kan man gjerne diskutere. Men for \u00e5 f\u00e5 en opplyst debatt m\u00e5 bakgrunnshistorien v\u00e6re redelig formidlet.\n\nStriden om PACE kommer sikkert til \u00e5 fortsette en stund til. Men i motsetning til det Gundersen hevder, kan fort PACE-kontroversen ende opp som en positiv historie om pasientengasjement og forskning. Om kompetente pasienter som er s\u00e5 mye mer enn bare pasienter. De er leger, forskere, statistikere, l\u00e6rere, r\u00f8rleggere, sykepleiere, advokater, arkitekter, renholdere, professorer, journalister\u2026de er deg og meg. De har v\u00e6rt s\u00e5 uheldige \u00e5 bli alvorlig syke. Men de kan fortsatt tenke, resonnere, mene og ha viktig kunnskap. Det viser PACE-historien at vi skal v\u00e6re glade for.\n\n\u00a0\n> Til slutt, la meg gi Kristian Gundersen f\u00f8lgende tenkte scenario:\n> \n> En forskergruppe publiserer en studie p\u00e5 bruk av et nytt medikament mot multippel sklerose. De finner at 1 av 7 pasienter har noe bedring gjennom subjektive m\u00e5lepunkter (som er det angivelige resultatet i PACE, 6 av 7 har ingen effekt). Blant annet opplyser pasientene p\u00e5 skjemaer de fyller ut at de f\u00f8ler seg noe bedre. Det er imidlertid ingen effekt p\u00e5 objektive m\u00e5l som g\u00e5tester, fitness-tester eller arbeidsdeltakelse.\n> \n> Forskerne holder en rekke pressekonferanser hvor de anbefaler at dette medikamentet b\u00f8r tilbys pasienter, og de hevder s\u00e5gar at hver femte pasient \u00abrecover\u00bb (blir friske) med bruk av medikamentet, uten \u00e5 nevne at m\u00e5ten de m\u00e5ler \u00abrecovered\u00bb p\u00e5 inneb\u00e6rer at pasientene fortsatt har sv\u00e6rt d\u00e5rlig funksjon. Avisoverskriftene sier at det er funnet en effektiv behandling mot MS, og at man kan bli frisk gjennom \u00e5 ta en pille, uten at forskerne p\u00e5 noe vis fors\u00f8ker \u00e5 nyansere disse avisoppslagene.\n> \n> Enkelte engasjerte MS-pasienter er kritiske til at forskerne i studien har endret alle m\u00e5lepunktene i studien og oppdager en rekke metodeproblemer. De sp\u00f8r om ikke forskerne kan publisere resultatene de ville f\u00e5tt med de mer restriktive m\u00e5lepunktene de hadde oppgitt i protokollen, men forskerne nekter dette. Flere av pasientene og pasientforeningene er sinte og oppr\u00f8rte, og det blir rettet en rekke innsynskrav til forskerne, men uten hell. Enkelte pasienter tipper over i sin frustrasjon og kommer med ufine utsagn i sosiale medier og debattforum p\u00e5 nett. Redakt\u00f8ren i tidsskriftet som har publisert studien viser til disse ufine angrepene p\u00e5 forskerne og kaller det hele en skadelig svertekampanje utf\u00f8rt av uopplyste pasienter.\n> \n> Etter hvert fanges kontroversen opp i en avsl\u00f8rende artikkel i The New York Times hvor flere framtredende fagfolk i harde ordelag kritiserer studien og st\u00f8tter kritikken fra pasientene. Det f\u00f8rer til at andre fagfolk hiver seg inn i debatten p\u00e5 begge sider. Forskerne selv nekter fortsatt \u00e5 dele noe av r\u00e5dataene og tar innsynskrav inn i rettssystemet for \u00e5 hindre innsyn. Det blir avsl\u00f8rt at enkelte av forskerne har mottatt betaling fra selskapet som utvikler medisinen, noe de ikke har opplyst til pasientene i studien.\n> \n> N\u00e5r langtidsoppf\u00f8lgingen av pasientene foreligger etter 2,5 \u00e5r, viser det seg at det n\u00e5 ikke er noe forskjell mellom de pasientene som fikk medikamentet og de som kun fikk placebo. Alts\u00e5 null effekt. Forskerne innkaller til pressekonferanse og sier at den nye studien viser at behandlingen virker, fordi de pasientene som fikk medikamentet fortsatt er i bedring (de nevner ikke at pasientene som fikk placebo-medisin n\u00e5 har tilsvarende bedring). Avisoverskriftene skriver at den nye studien viser at dette medikamentet er effektivt for mange MS-pasienter. At studien faktisk har vist null forskjell mellom gruppene etter 2,5 \u00e5r er det ingen som fokuserer p\u00e5. Forskerne gj\u00f8r heller ikke denne gangen noe fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 nyansere disse avisoppslagene. Forskerne nekter fortsatt \u00e5 utlevere r\u00e5data for uavhengige analyser fra\u00a0andre forskere. I et av innsynsavslagene er noe av begrunnelsen at de frykter slikt innsyn kan f\u00f8re til skade p\u00e5 forskernes omd\u00f8mme. Studien brukes fortsatt som et viktig grunnlag for \u00e5 anbefale medikamentet for MS-pasienter i en rekke land over hele verden.\n> \n> Sp\u00f8rsm\u00e5let blir: Ville Kristian Gundersen i dette tilfellet skrevet en artikkel om det problematiske pasientengasjementet blant MS-pasienter?\n\n***Hvis Kristian Gundersen \u00f8nsker \u00e5 svare, skal jeg selvsagt stille bloggplass til r\u00e5dighet.***\n\n\u00a0\n21\\. desember 2015 \u00b7 7:11 pm\n## Amerikanske myndigheter lover et krafttak i\u00a0ME-forskningen\n\n> ***\"One of the really key things is that we're basically being moved out of Siberia.\" \n> ***Pasient Robert Miller til Science Magazine.\n\n**2015 kan ha v\u00e6rt det store vendepunktet for ME-forskningen.**\n\n29\\. oktober 2015 kom det en pressemelding fra det amerikanske folkehelseinstituttet National Institutes of Health (NIH) som kan vise seg \u00e5 v\u00e6re et vendepunkt i ME-historien.\n\n\n\n\u00abAv de mange mystiske sykdommene vitenskapen enn\u00e5 ikke har funnet ut av, har ME/CFS vist seg \u00e5 v\u00e6re en av de mest utfordrende,\u00bb sa toppsjefen i NIH, Francis S. Collins i pressemeldingen.\n\nHan lover en kraftig \u00f8kt innsats i forskning p\u00e5 ME med \u00f8nske om bedre \u00e5 kunne forebygge og behandle sykdommen. Pressemeldingen kommer ikke ut av ingenting. Gjennom \u00e5ret har det kommet to viktige rapporter om ME i USA. Den ene fra en uavhengig faggruppe i regi av NIH. Den andre, og viktigste, rapporten kom fra renommerte Institute of Medicine (IOM) i februar i \u00e5r. IOM blir regnet som den kanskje viktigste uavhengige premissleverand\u00f8ren for helsemyndighetene i USA. The New York Times har skrevet om deres rapporter at de er \u00abi stand til \u00e5 endre medisinsk tenkning over hele verden\u00bb.\n\nBegge disse rapportene slo ettertrykkelig fast at ME/CFS er en sv\u00e6rt alvorlig sykdom, og at helsevesen og myndigheter har sviktet pasientene. IOM-rapporten fikk betydelig medieomtale, og NIH har tydeligvis bestemt seg for \u00e5 brette opp ermene. Etter pressemeldingen kom ut, verserte NIH-direkt\u00f8r Francis Collins i en lang rekke medieoppslag. Her er noe av det han sa:\n\n - \u00abGitt hvor alvorlig tilstanden er, har vi ikke gitt dette nok oppmerksomhet.\u00bb The Atlantic.\n - \u00abDette feltet har et desperat behov for nye id\u00e9er.\u00bb The Washington Post.\n - \u00abGi oss sjansen til \u00e5 bevise at vi mener dette, for det gj\u00f8r vi.\u00bb Science Magazine.\n - \u00abVi skal skru opp innsatsen\u00bb. NPR.\n\n\n\n*NIH-direkt\u00f8r Francis Collins. Foto: NIH.*\n\nS\u00e5 er det lett \u00e5 tenke at dette bare er brannslukking etter all kritikken om mangel p\u00e5 forskningsinnsats i de to rapportene. Men det tror ikke jeg. For det f\u00f8rste er det noe med styrken i uttalelsene til Francis Collins som vitner om alvor bak intensjonene. Det er ikke s\u00e5 ofte toppledere i myndighetsinstitusjoner uttaler seg i s\u00e5 klare ordelag, rett og slett fordi det er vanskelig \u00e5 vite om de klarer \u00e5 f\u00f8lge opp med reelle midler og innsats. Hvis de ikke klarer \u00e5 f\u00f8lge opp store ord, ender de som regel med \u00e5 f\u00e5 satsingen rett tilbake i trynet som berettiget misn\u00f8ye og kritikk.\n\nFor det andre er det et sterkt signal at det er toppsjef Francis Collins selv som uttaler seg, b\u00e5de i pressemeldingen og til en rekke medier. \u00c5 hekte sitt eget navn (og rykte) p\u00e5 en slik satsing forplikter. Det er garantert en gjennomtenkt strategi. Noe som gj\u00f8r at jeg tror de i NIH er temmelig sikre p\u00e5 at de skal f\u00e5 til en betydelig \u00f8kt satsing. Det betyr ogs\u00e5 at det st\u00e5r mer p\u00e5 spill om de ikke f\u00e5r det til. Da blir gjerne innsatsen deretter.\n\nEtt prosjekt har de allerede lovet \u00e5 sette i gang, og det involverer NIH Clinical Center som er det st\u00f8rste forskningssykehuset i verden. Her skal de sette i gang forskning p\u00e5 rundt f\u00f8rti personer som f\u00e5r ME/CFS etter en infeksjon. Til avisen The Atlantic sier Collins at de skal gj\u00f8re \u00abenhver tenkelig analyse av immunsystemet, nervesystemet\u2026metabolisme\u2026alle de tingene du \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 innsikt i for \u00e5 finne ut hva som for\u00e5rsaker denne mystiske lidelsen\u00bb.\n\n> ***\"We are thrilled. This is a disease that has been neglected by the federal government, frankly, for decades.\"*** \n> Carol Head, president i pasientforeningen Solve ME/CFS Initiative til The Washington Post.\n\nNylig kom det enda en nyhet som vil gj\u00f8re det lettere for NIH \u00e5 f\u00f8lge opp dette med reelle midler. Politikerne i USA ser ut til \u00e5 bevilge to milliarder dollar mer til NIH i 2016, det vil si omkring 18 milliarder kroner. Totalbudsjettet er p\u00e5 32 milliarder dollar, rundt 290 milliarder kroner, s\u00e5 dette regnes som en betydelig \u00f8kning. Dette er ogs\u00e5 penger som ikke er bundet opp allerede. Det er friske midler. Det betyr at NIH kan sette inn en del av pengene p\u00e5 saker de \u00f8nsker \u00e5 prioritere. Om bare en \u00f8rliten andel av disse 18 milliardene g\u00e5r til ME/CFS-satsing, vil det utgj\u00f8re enormt mye for et felt som har v\u00e6rt kronisk underfinansiert i 25 \u00e5r.\n\nStort sett har ME/CFS-forskning blitt avspist med rundt 5 millioner dollar i \u00e5ret. Det har gjort at sykdommen hvert eneste \u00e5r ligger ned mot bunnen av lista over sykdommer som f\u00e5r penger til forskning gjennom NIH. ME-forsker Nancy Klimas har tidligere sagt at det bevilges langt mer penger til \u00e5 bekjempe mannlig skallethet, enn det som bevilges til ME/CFS.\n\nFor \u00e5 illustrere hvor d\u00e5rlig stilt ME/CFS er sammenlignet med noen sammenlignbare sykdommer, kan du ta en titt p\u00e5 denne grafen:\n\n\n\nDette er midlene NIH har bevilget til forskning p\u00e5 fire forskjellige sykdommer i perioden 2009-2014. Hver s\u00f8yle representerer et \u00e5r. MS f\u00e5r over 100 millioner dollar hvert eneste \u00e5r til forskning. ME f\u00e5r 5 millioner. Det inneb\u00e6rer at ett eneste \u00e5r med forskning p\u00e5 MS tilsvarer over 20 \u00e5r med forskning p\u00e5 ME.\n\nNIH-direkt\u00f8r Collins har n\u00e5 lovet at dette skal endre seg. Han har f\u00e5tt noen milliarder han kan benytte seg av. Det b\u00f8r v\u00e6re mulig \u00e5 tidoble innsatsen, selv om jeg nok ikke tror \u00f8kningen kommer til \u00e5 bli fullt s\u00e5 stor i f\u00f8rste omgang. ME-forskerne har allerede f\u00e5tt til en del med de minimale midlene de har hatt fram til n\u00e5. Med ti ganger s\u00e5 mye kan man kanskje for f\u00f8rste gang se noen virkelig store framskritt p\u00e5 ME-feltet.\n\n\u00abEt av hovedpoengene er at vi faktisk er p\u00e5 vei ut av Sibir,\u00bb sa ME-pasient Robert Miller til Science Magazine i forbindelse med nyheten om at NIH n\u00e5 endelig skal \u00f8ke innsatsen. Han har gjennom mange \u00e5r kjempet for anerkjennelse og \u00f8kt innsats for de rammede pasientene.\n\nSamtidig er det selvsagt pengene som teller til syvende og sist. Miller sier han helst skulle ha sett at NIH lovet en spesifikk sum i satsingen. Toppforsker Ian Lipkin ved Columbia University, som n\u00e5 jobber med ME-forskning, p\u00e5peker ogs\u00e5 at det til syvende og sist handler om budsjettet.\n\n\u00abMen dette betyr at det er flyttet frem i k\u00f8en,\u00bb sier Lipkin til The Atlantic.\n\nRonald Davis ved Stanford University har en s\u00f8nn som er alvorlig syk med ME/CFS, og han er n\u00e5 i gang med \u00e5 forske p\u00e5 sykdommen. Davis er en av de fremste genetiske forskerne i verden og jobbet sammen med Francis Collins i det enorme forskningsprosjektet som kartla det menneskelige genomet. Prosjektet var det st\u00f8rste forskningssamarbeidet i verden noensinne og n\u00e5dde m\u00e5let i 2003. N\u00e5 er Davis i gang med et nytt kappl\u00f8p for \u00e5 finne \u00e5rsaken bak ME. Han er positiv til det nye engasjementet til NIH, selv om ogs\u00e5 han gjerne vil se de konkrete resultatene f\u00f8r han er forn\u00f8yd.\n\n\u00abJeg er optimistisk. Jeg tror Francis vil gj\u00f8re en god jobb. Han vet hva han m\u00e5 gj\u00f8re. Det er bare sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 det til,\u00bb sier Davis til NPR.\n\n> Prof. Ronald Davis, whose son has chronic fatigue syndrome, discusses the @NIH's decision to increase CFS research: https://t.co/vK0zzYktPX\n> \n> \u2014 Stanford Medicine (@StanfordMed) November 5, 2015\n\nFrancis Collins sier forskerne vil benytte det ypperste av teknologi for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 komme til bunns i mysteriet.\n\n\u00abJeg vet ikke hva vi kommer til \u00e5 finne. Men vi vil aldri f\u00e5 vite det, hvis vi ikke pr\u00f8ver,\u00bb sier han.\n\n\\*\\*\\*\n\nDette var mitt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 avslutte 2015 med en opptur. Det er dessverre fortsatt slik at det altfor sjelden er skikkelig gode nyheter \u00e5 melde p\u00e5 ME-feltet, men de kommer i det minste langt oftere enn f\u00f8r. Og jeg tror det er \u00e9n ting de fleste ME-pasienter og folk som st\u00e5r dem n\u00e6r \u00f8nsker seg mer enn noe annet til jul, og det er mer og bedre forskning som kan f\u00f8re til bedre oppf\u00f8lging og behandling i tiden framover. Jeg vet juletiden er vanskelig for mange som sliter med sykdom, og kanskje kan det hjelpe litt \u00e5 vite at det er dedikerte mennesker der ute som jobber for at ting skal bli bedre. Jeg \u00f8nsker alle lesere en riktig god jul.\n\n\u00a0\nTagged as cfs, cfs/me, chronic fatigue syndrome, collins, forskning, institute of medicine, iom, me/cfs, nih \n\n17\\. desember 2015 \u00b7 3:00 pm\n\n## Forskere nekter innsyn i\u00a0ME-studie\n\n> ***\u00abWe went through the paper line by line, figure by figure,\u00bb said Begley. \u00abI explained that we re-did their experiment 50 times and never got their result. He said they'd done it six times and got this result once, but put it in the paper because it made the best story. It's very disillusioning.\u00bb*** \n> *In cancer science, many \u00abdiscoveries\u00bb don't hold up*, Reuters 2012.\n\nEtter at den amerikanske journalisten David Tuller skrev en omfattende artikkel med et kritisk blikk p\u00e5 den st\u00f8rste behandlingsstudien p\u00e5 ME-feltet noensinne, har det v\u00e6rt mye debatt rundt PACE-studien.\n\n*Her kan du lese David Tullers omfattende artikler i tre deler oversatt til norsk: Del 1 \u2013 Del 2 \u2013 Del 3. \nHer er originalartikkelen p\u00e5 virology.ws.*\n\nPACE-studien tok for seg behandlingene kognitiv atferdsterapi (CBT), gradert treningsterapi (GET) og adaptive pacing therapy (APT) og sammenlignet dette med standard oppf\u00f8lging av spesialist. Over 600 pasienter deltok i studien. If\u00f8lge forskerne viste studien at CBT og GET ga en ekstra bedring for en andel av pasientene, og at denne effekten var moderat. Hver sjuende pasient hadde if\u00f8lge forskerne en statistisk signifikant bedring av CBT og GET sammenlignet med standard oppf\u00f8lging av spesialist. Det betyr like fullt at 6 av 7 pasienter ikke hadde noen betydelig effekt av slik behandling.\n\nDet er blitt arrangert en rekke pressekonferanser knyttet til prosjektet, og resultatene har f\u00e5tt omfattende mediedekning hvor CBT og GET har blitt anbefalt som den beste behandling for ME-pasienter. Daily Mail skrev en artikkel med en overskrift som antyder at ME-pasienter kan bli friske bare de kommer seg ut og trener, mens en annen avis skrev at ME-pasienter kan bli friske med trening og positive tanker. Sv\u00e6rt mange av medieartiklene har i stor grad oversolgt resultatene som viser at kun 1 av 7 opplever noe bedring med slik behandling. PACE-studien har ogs\u00e5 hatt innflytelse p\u00e5 retningslinjer for behandling av ME i helsetjenestene rundt om i verden.\n\nStudien ble publisert i The Lancet i 2011, og en rekke oppf\u00f8lgingsstudier basert p\u00e5 det samme prosjektet er i \u00e5rene etter blitt publisert i forskjellige vitenskapelige tidsskrifter. I artikkelen av den amerikanske helsejournalisten David Tuller ytrer flere fagpersoner sterk kritikk mot en del av metodene og rapporteringen i PACE-studiene. Det har f\u00f8rt til en tilspisset debatt rundt om ikke studien b\u00f8r gjennomg\u00e5s p\u00e5 nytt av uavhengige forskere for \u00e5 se om det er hold i denne kritikken. \u00c5 gj\u00f8re r\u00e5data fra studier tilgjengelig for uavhengige analyser fra andre forskere er blitt en stadig mer sentral del av forskningsverden. Det er viktig for \u00e5 kunne etterpr\u00f8ve rapporterte funn.\n\nDet er flere store initiativer i gang for \u00e5 f\u00e5 mer \u00e5penhet om slike data. Det har f\u00e5tt stadig mer oppmerksomhet ettersom flere store forskningsprosjekter de siste \u00e5rene har vist at en stor andel av forskningsfunnene innen medisin ikke lar seg bekrefte gjennom nye analyser og fors\u00f8k. Den \u00e5penbare konsekvensen av dette er at mye av den kunnskapen leger og forskere baserer seg p\u00e5 i m\u00f8te med pasienter og videre forskning, rett og slett er usikker og i verste fall feil.\n\nDet skapte oppstyr da professor ved Stanford University, John Ioannidis, i 2005 publiserte artikkelen \u00abWhy most published research findings are false\u00ab. Han skrev at unders\u00f8kelser tyder p\u00e5 at det ser ut til \u00e5 v\u00e6re mer sannsynlig at et medisinsk forskingsfunn er uriktig enn at det er sant. Det vil si at en rekke funn som er akseptert som viktige, viser seg \u00e5 v\u00e6re vanskelig \u00e5 verifisere.\n\nInnen kreftforskningen er det de siste \u00e5rene gjennomf\u00f8rt flere store unders\u00f8kelser hvor det viser seg at tidligere forskning er up\u00e5litelig. If\u00f8lge Reuters unders\u00f8kte et slikt prosjekt 53 studier, og i 47 av disse klarte de ikke \u00e5 reprodusere funnene. I et annet prosjekt klarte forskerne kun \u00e5 verifisere rundt en fjerdedel av 47 tidligere studier. Nylig ble en studie fra gigantprosjektet Open Science Collaboration \u00a0publisert i Science. Her fors\u00f8kte en stor gruppe forskere \u00e5 reprodusere funnene i 100 studier innen psykologi. Resultatet? Det var kun 39 prosent av studiene de unders\u00f8kte hvor de klarte \u00e5 bekrefte de opprinnelige funnene.\n\nKontroversene rundt PACE-studien har f\u00f8rt til at det er blitt rettet en rekke innsynskrav til universitetene som sto bak studien. I f\u00f8rste rekke har det v\u00e6rt pasienter som har \u00f8nsket innsyn i anonymiserte r\u00e5data for \u00e5 kunne vurdere disse opp mot det som er rapportert i studien. Et av de viktigste sp\u00f8rsm\u00e5lene har dreid seg om at forskerne bak studien har endret nesten samtlige av utfallsm\u00e5lene de selv hadde definert i protokollen for studien. Forskere lager alltid en omfattende studieprotokoll f\u00f8r studiestart hvor de definerer hvordan de skal m\u00e5le resultatene. Hvis slike utfallsm\u00e5l ikke defineres p\u00e5 forh\u00e5nd, er det fare for at forskere plukker ut m\u00e5l som gj\u00f8r at studien viser et positivt resultat. Slik b\u00f8r det selvsagt ikke v\u00e6re, men vi er alle mennesker, ogs\u00e5 forskere, og positive studier blir sett p\u00e5 som mer spennende enn negative studier. Det er ekstra problematisk n\u00e5r forskerne i utgangspunktet ogs\u00e5 har argumentert for at behandlingene som testes fungerer (noe som er tilfellet i PACE-studien). Da st\u00e5r faglig omd\u00f8mme p\u00e5 spill.\n\nForskere skal derfor ha en sv\u00e6rt god grunn for \u00e5 endre forh\u00e5ndsdefinerte utfallsm\u00e5l etter at studien er i gang. Da kan det bli for fristende \u00e5 endre m\u00e5lene p\u00e5 en m\u00e5te som gir bedre resultater. Hvis slike endringer gj\u00f8res, regnes det uansett som god praksis \u00e5 rapportere resultatene fra b\u00e5de de opprinnelige utfallsm\u00e5lene fra protokollen i tillegg til de nye utfallsm\u00e5lene. Deretter b\u00f8r forskerne se p\u00e5 om endringene i utfallsm\u00e5l har gitt store endringer i resultatene og diskutere dette. Det er et r\u00f8dt flagg, hvis slike endringer f\u00f8rer til store forskjeller i resultatet av studien.\n\n*I denne forskningsartikkelen i JAMA fra 2014 s\u00e5 forskerne p\u00e5 reanalyser av en rekke kliniske studier og fant at i 35 prosent av studiene f\u00f8rte reanalysene til andre konklusjoner enn i den originale artikkelen.*\n\nPACE-forskerne endret p\u00e5 nesten samtlige utfallsm\u00e5l post-hoc (dvs etter at studien var godt i gang). Alle de nye utfallsm\u00e5lene var slakkere enn de opprinnelige m\u00e5lene i protokollen \u2013 det vil si at en deltaker lettere ville bli regnet som \u00e5 ha hatt en bedring. Til tross for disse omfattende endringene rapporterte de ikke i tillegg resultatene slik de var definert i protokollen. De rapporterte kun resultatene fra de endrede utfallsm\u00e5lene. Dette er noe av den sentrale kritikken de har blitt m\u00f8tt med i etterkant, ogs\u00e5 fra fagpersonene i artikkelen til David Tuller. I tillegg har disse endringene f\u00f8rt til at man p\u00e5 noen av utfallsm\u00e5lene kunne bli regnet som syk nok til \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med i studien og samtidig v\u00e6re regnet som frisk nok til \u00e5 bli ansett som \u00abfrisk\u00bb. P\u00e5 m\u00e5let fysisk funksjon ble deltakere for eksempel regnet som sterkt funksjonsnedsatt og syke nok til \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med i studien hvis du hadde en score p\u00e5 under 65 (p\u00e5 en skala fra 0-100 hvor lavere score betyr at man er sykere). Samtidig ble deltakerne p\u00e5 samme m\u00e5let karakterisert som \u00abfriske\u00bb hvis de scoret over 60 etter studien. Satt p\u00e5 spissen kunne man score 65 og f\u00e5 v\u00e6re med i studien, bli d\u00e5rligere gjennom studien og score 61 etter 1 \u00e5r, men allikevel bli regnet som \u00abfrisk\u00bb p\u00e5 dette utfallsm\u00e5let p\u00e5 slutten av studien.\n\nDette er grunnen til at mange har \u00f8nsket at forskerne ogs\u00e5 skal offentliggj\u00f8re resultatene slik de ville blitt med de opprinnelige utfallsm\u00e5lene fra protokollen. Dette har forskerne ikke villet gj\u00f8re. Det har igjen f\u00f8rt til at det er sendt innsynskrav for \u00e5 f\u00e5 tilgang p\u00e5 r\u00e5dataene slik at dette kan bli analysert av andre.\u00a0Universitetene hvor forskerne jobber har imidlertid nektet \u00e5 gi ut noen r\u00e5data fra studien.\n\nDe fleste innsynskravene er sendt av pasienter, og selv om noen av disse pasientene har forskerkompetanse fra sitt tidligere arbeid, har flere av innsynskravene blitt karakterisert som en svertekampanje av forskerne og universitetene hvor de jobber. Etter artikkelen til David Tuller har imidlertid ogs\u00e5 enkelte akademikere sett n\u00e6rmere p\u00e5 PACE-studien, blant dem forsker og professor i helsepsykologi, James C. Coyne. Han har skrevet flere kritiske bloggposter om studien. Nylig sendte han et innsynskrav til King's College London, et av universitetene bak en oppf\u00f8lgingsstudie fra PACE som ble publisert i PLoS One. Han ba om r\u00e5data for \u00e5 gj\u00f8re egne analyser.\n\nInnsynskravet ble avvist. Noen av begrunnelsene var oppsiktsvekkende lesning. King's College mente at innsynskravet var \u00abvexatious\u00bb, det vil si at det kun var for \u00e5 plage eller sverte mottakeren. I avslaget skriver King's College at de mener Coyne har \u00aburedelige motiver\u00bb, og at innsynskravet kan f\u00f8re til \u00absjikanering av og engstelse hos de ansatte\u00bb. Mye av begrunnelsen for avslaget handler om at de involverte forskerne frykter offentlig kritikk og \u00abskade p\u00e5 sitt omd\u00f8mme\u00bb. Her kan du lese hele avslaget fra King's College.\n\n> \u2014 James C.Coyne (@CoyneoftheRealm) December 16, 2015\n\nDet er mye f\u00f8lelser og sinne i ME-debatten, og man skal selvsagt ikke utelukke at flere av innsynskravene har v\u00e6rt useri\u00f8se og umotiverte. Samtidig er mange av innsynskravene gjort p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te og med en oppriktig nysgjerrighet rundt dataene. Uavhengig av dette skal ikke innsyn v\u00e6re avhengig av intensjonene til avsenderen. Som journalist s\u00f8ker jeg ofte innsyn i dokumenter gjennom postjournalene til offentlige myndigheter. Det er en viktig del av demokratiet \u00e5 kunne f\u00e5 innsyn i prosesser. Enhver kan s\u00f8ke innsyn, og det er et lovverk som regulerer dette. Ingen vil finne p\u00e5 \u00e5 sp\u00f8rre meg om mine intensjoner n\u00e5r jeg s\u00f8ker innsyn, for det har ingenting med saken \u00e5 gj\u00f8re. Hvis mottakeren ved hvert innsynskrav skulle kunne velge hvem som f\u00e5r innsyn ut fra om det er fare for at det vil f\u00f8re til kritikk, ville det selvsagt ikke v\u00e6rt noen reell \u00e5penhet.\n\nSe for deg at en journalist ville bli nektet innsyn i postjournalene til statsministerens kontor fordi departementet mente journalisten hadde \u00aburedelige motiver\u00bb, og at innsyn kunne f\u00f8re til omd\u00f8mmeproblemer for statsministeren. Det ville blitt en opphetet debatt, og resultatet av den debatten ville v\u00e6rt noks\u00e5 innlysende.\n\n\u00c5penhet og offentlighet er ofte viktigst n\u00e5r den gj\u00f8r vondt. Det er nemlig da problematiske ting avdekkes. Eller at ubegrunnet kritikk blir avkledd. Begge deler er viktig. Hemmelighold f\u00f8rer bare til mistanke om at noen vil skjule noe. Det er det som n\u00e5 skjer rundt PACE-studien. Hvis analysene er gode i studien, er det ingen fare for at nye analyser vil underminere resultatene som er rapportert. Da vil nye analyser heller bidra til \u00e5 styrke funnene. Derfor lurer mange p\u00e5 hvorfor det er s\u00e5 stor motstand mot \u00e5 gi ut r\u00e5data slik at andre forskere kan analysere og vurdere.\n\nTil nettsiden Retraction Watch sier en av de sentrale forskerne bak PACE-studien at de ikke vil gi ut r\u00e5data fordi de har lovet pasientene at de ikke skal gj\u00f8re det, og fordi det kan \u00f8delegge for videre studier og analyser. Dette argumentet er vanskelig \u00e5 forst\u00e5, ettersom \u00e5 gi andre forskere tilgang til r\u00e5data blir regnet som god praksis i forskningsverdenen. Dette gj\u00f8res selvsagt ogs\u00e5 i anonymisert form, noe som uten problemer er blitt gjort i en rekke andre studier. Uten uavhengig kritisk vurdering av forskningsfunn, er ikke funnene verdt stort. Jo flere forskere som bekrefter de samme funnene og kan g\u00e5 god for dataene, dess st\u00f8rre sannsynlighet er det for at funnene er riktige. \u00c5 ikke gi tilgang til r\u00e5data er det samme som \u00e5 gj\u00f8re seg utilgjengelig for opplyst kritikk. Det er som \u00e5 si at \u00abdere m\u00e5 bare stole p\u00e5 at vi har gjort dette riktig\u00bb. Gitt alle studiene som n\u00e5 viser hvor ofte forskningsresultater viser seg \u00e5 v\u00e6re upresise eller regelrett feil, er dette en h\u00e5pl\u00f8s holdning. Man burde omfavne at andre forskere \u00f8nsker \u00e5 etterg\u00e5 egne data.\n\nDet oppsiktsvekkende avslaget fra King's College har p\u00e5 Twitter blitt m\u00f8tt med vantro av flere fagpersoner i forskningsverdenen. Brian Nosek, leder for Center for Open Science, har kalt begrunnelsen for forskningsmessig uetisk. Andre fagpersoner har tatt i bruk karakteristikker som skandal\u00f8st, uvitenskapelig og rystet over begrunnelsene King's College gir for \u00e5 holde tilbake r\u00e5data fra \u00e5 bli analysert av andre.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nDet vitenskapelige tidsskriftet PLoS One har strenge regler for at forskere som publiserer hos dem ogs\u00e5 forplikter seg til \u00e5 dele data med andre forskere. N\u00e5 har tidsskriftet satt i gang en granskning av studien basert p\u00e5 at King's College nekter \u00e5 dele data.\n\nTre renommerte amerikanske forskere har n\u00e5 sendt et nytt innsynskrav til et av de andre universitetene bak studien, Queen Mary University, hvor de ber om tilgang til en del r\u00e5data fra PACE-studien. De tre professorene er Ronald Davis fra Stanford University og Bruce Levin og Vincent Racaniello fra Columbia University. Racaniello er mannen som driver bloggen virology.ws, hvor David Tullers artikkel ble publisert. Levin og Davis er to av forskerne som ble sitert i artikkelen til Tuller og var kritiske til metodene i PACE-studien.\n\nI begrunnelsen for innsynskravet skriver de blant annet at studien kan se ut til \u00e5 ha flere metodeproblemer som \u00abmajor mid-trial changes in the primary outcomes that were not accompanied by the necessary sensitivity analyses; thresholds for \"recovery\" on the primary outcomes that indicated worse health than the study's own entry criteria\u00bb.\u00a0Forskerne skriver at de er bekymret for at slike ting kan ha f\u00f8rt til at funnene i PACE-studiene er blitt oversolgt.\n\n\u00abVi ber om tilgang p\u00e5 dataene fra studien kun basert p\u00e5 v\u00e5rt \u00f8nske om \u00e5 finne ut hva som faktisk er sant\u00bb, skriver forskerne i avslutningen p\u00e5 brevet.\n\nPACE-studien var finansiert med over 60 millioner kroner i offentlige midler. Det er vanskelig \u00e5 forsvare at ikke andre forskere skal f\u00e5 tilgang til r\u00e5dataene fra prosjektet. Fram til det skjer, vil det alltid v\u00e6re et skj\u00e6r av mistenksomhet rundt studien. Det er i alle fall ingen tjent med.\n\nHer kan du lese en blogg av forsker og professor Dorothy Bishop om hvorfor det er viktig \u00e5 dele r\u00e5data. Hun vurderer ogs\u00e5 de forskjellige grunnene forskere har for ikke \u00e5 ville dele slike data.\n\n\u00a0\nTagged as cfs, cfs/me, chronic fatigue syndrome, coyne, data, forskning, innsyn, kritikk, me/cfs, pace, pace-studien, tuller, utmattelsessyndrom \n\n18\\. november 2015 \u00b7 9:39 pm\n\n## Er det noe alvorlig galt med den st\u00f8rste behandlingsstudien for ME noensinne? \u2013 DEL\u00a03\n\nDette er del 3 av en gjesteartikkel her p\u00e5 siden. Her finner dere del 1 og del 2. Artikkelen er sv\u00e6rt lang. Den er ogs\u00e5 temmelig teknisk. Og p\u00e5 toppen av det hele har jeg oversatt den fra engelsk, noe som ikke var noen enkel oppgave tatt i betraktning at artikkelen er full av forskningsmetodiske detaljer. Dere er herved advart.\n\nDenne artikkelen ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 bloggen virology.ws. Det er en popul\u00e6r medisinsk blogg redigert av forskeren og professoren ved Columbia University i New York City, Vincent Racaniello. Men det er ikke Racaniello selv som har skrevet artikkelen. Den er skrevet av den amerikanske journalisten David Tuller. Han jobber n\u00e5 ved University of California som koordinator for et masterprogram i helsepolitikk og journalistikk. Han har tidligere skrevet for noen av verdens fremste aviser som The New York Times og San Francisco Chronicle.\n\nI denne omfattende artikkelen p\u00e5 over 16.000 ord, tar Tuller for seg en omstridt studie p\u00e5 ME-feltet \u2013 PACE-studien. Jeg tok kontakt med Tuller etter \u00e5 ha lest hele artikkelen og spurte om tillatelse til \u00e5 oversette den og publisere den p\u00e5 min blogg, noe han ga tillatelse til. I f\u00f8rste del kan du lese begrunnelsen for hvorfor jeg publiserer teksten.\n\nJeg publiserer artikkelen i tre deler, slik Tuller selv gjorde p\u00e5 virology.ws. Her finner du de originale artiklene p\u00e5 engelsk, hvis du foretrekker \u00e5 lese p\u00e5 engelsk: Del 1 \u00a0\u2013 \u00a0Del 2 \u00a0\u2013 \u00a0Del 3\n\n*Note:\u00a0I artikkelen brukes b\u00e5de ME, CFS, ME/CFS og kronisk utmattelsessyndrom som navn p\u00e5 sykdommen.\u00a0*\n\nTusen takk til David Tuller som tillot at artikkelen ble oversatt og publisert her.\n\n\u00a0\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n## PR\u00d8VING OG FEILING: Problemet med ME/CFS-studien PACE \u2013 DEL 3\n\n*(Originalteksten finner du her: TRIAL BY ERROR: The Troubling Case of the PACE Chronic Fatigue Syndrome Study)*\n\n> ***Skrevet av David Tuller,**\u00a0journalist og koordinator for masterprogrammet i helsepolitikk og journalistikk ved University of California, Berkeley.*\n\nFor noen f\u00e5 \u00e5r siden fikk jeg lov av Dr. Racaniello til \u00e5 bruke bloggen hans til \u00e5 publisere en lang artikkel om langvarig inkompetanse i det amerikanske CDCs\u00a0oppf\u00f8lging av den alvorlige lidelsen organisasjonen selv hadde gitt det misvisende navnet \u00abkronisk utmattelsessyndrom\u00bb. N\u00e5 vender jeg tilbake med en enda lengre artikkel om den kontroversielle og sv\u00e6rt innflytelsesrike britiske forskningsstudien PACE. Studien kostet rundt 60 millioner kroner, ble finansiert av britiske myndigheter, og viste angivelig at pasienter kunne \u00abbli friske\u00bb fra lidelsen gjennom behandling med to ikke-medikamentelle rehabiliteringsmetoder: gradert treningsterapi, som inneb\u00e6rer en gradvis \u00f8kning i aktivitet, og en spesialisert form for kognitiv atferdsterapi. Hovedforskerne bak studien, en gruppe britiske fagpersoner innen psykisk helse, publiserte de f\u00f8rste resultatene i The Lancet i 2011. Flere resultater ble senere publisert i andre vitenskapelige artikler.\n\nMye av det jeg skriver i denne artikkelen vil ikke v\u00e6re nytt for pasientmilj\u00f8et som har produsert en omfattende mengde kritiske kommentarer til studien p\u00e5 internett. Jeg kunne ikke ha skrevet denne artikkelen uten \u00e5 dra nytte av disse unders\u00f8kelsene, og gjennom hjelp fra noen f\u00e5 kilder med kompetanse i statistikk som har veiledet meg gjennom kompliserte resultater. Jeg st\u00e5r ogs\u00e5 i takknemlighetsgjeld til kollegaer og venner innen b\u00e5de helsepolitikk og journalistikk som kom med verdifulle innspill og r\u00e5d etter \u00e5 ha lest tidligere utkast av artikkelen. Dette er del 3 av artikkelen. Her er del 1 og del 2. Jeg jobbet opprinnelig med denne saken sammen med Retraction Watch, men i sluttfasen ble vi ikke enige om retning og framgangsm\u00e5te for artikkelen.\n\nEtter denne artikkelen ble publisert, har forskerne bak PACE-studien svart p\u00e5 artikkelen, og jeg har deretter svart p\u00e5 deres kritikk.\n\n\u00a0\n\n**SAMMENDRAG AV ARTIKKELEN**\n\nDenne unders\u00f8kelsen av PACE-studien har avdekket flere store mangler:\n\n\\* Studien inneholdt et paradoks av det bisarre slaget: da de p\u00e5begynte studien kunne deltakernes score p\u00e5 de to prim\u00e6re utfallsm\u00e5lene fysisk funksjon og utmattelse b\u00e5de karakterisere dem som syke nok til \u00e5 f\u00e5 delta i studien, men allikevel v\u00e6re ansett som \u00abfriske\u00bb p\u00e5 de samme utfallsm\u00e5lene. Dette f\u00f8r de i det hele tatt hadde mottatt noen behandling. Det viste seg at 13 prosent av deltakerne i studien allerede ved starten av studien var ansett som \u00abfriske\u00bb p\u00e5 ett av disse to utfallsm\u00e5lene. *(jeg har oversatt \u00abprimary outcome\u00bb med prim\u00e6re utfallsm\u00e5l \u2013 et utfallsm\u00e5l er et m\u00e5lbart resultat forskerne bruker for \u00e5 m\u00e5le effekt av behandling).*\n\n\\* Midtveis i studien publiserte PACE-gruppa et nyhetsbrev for deltakerne som inneholdt entusiastiske sitater fra tidligere deltakere i studien om hvor mye \u00abterapien\u00bb og \u00abbehandlingen\u00bb hadde hjulpet dem. Nyhetsbrevet inneholdt ogs\u00e5 en artikkel som informerte deltakerne om at de to behandlingene som ble testet i studien, gradert treningsterapi og kognitiv atferdsterapi, hadde blitt anbefalt som behandling av en komit\u00e9 nedsatt av de britiske myndighetene \u00abbasert p\u00e5 den beste tilgjengelige forskningen\u00bb. Artikkelen i nyhetsbrevet nevnte ikke at en av n\u00f8kkelpersonene bak PACE-studien ogs\u00e5 hadde sittet i komit\u00e9en som anbefalte behandlingene som skulle testes i PACE-studien.\n\n\\* PACE-forskerne endret p\u00e5 alle de prim\u00e6re utfallsm\u00e5lene for \u00e5 m\u00e5le fysisk funksjon og utmattelse som var fastsatt i protokollen for studien. Men de gjennomf\u00f8rte ikke n\u00f8dvendige analyser for \u00e5 vise at de reviderte metodene og funnene fra disse var robuste. For eksempel gjennom en sensitivitetsanalyse (sensitivity analyses). Forskerne slakket ogs\u00e5 p\u00e5 alle de fire kriteriene i protokollens definisjon av \u00ab\u00e5 ha blitt frisk\u00bb (recovered). Pasienter har bedt om innsyn i resultatene for \u00abbli frisk\u00bb-definisjonen slik den er beskrevet i studieprotokollen, men forskerne har avvist slike innsynskrav med begrunnelsen at de kun er sendt \u00abfor \u00e5 plage mottakeren\u00bb (OBS: det engelske ordet er \u00abvexatious\u00bb, og jeg tar gjerne imot en bedre oversettelse).\n\n\\* PACE-forskernes p\u00e5stand om vellykket behandling og \u00abfriske\u00bb pasienter var kun basert p\u00e5 pasientenes selvrapporterte utfallsm\u00e5l fra sp\u00f8rreskjemaer. Alle objektive utfallsm\u00e5l i studien \u2013 en g\u00e5-test, en step-test, og data om arbeidsf\u00f8rhet og mottak av trygdeytelser \u2013 ga ingen st\u00f8tte til p\u00e5standen om at behandlingen var vellykket. I etterkant har PACE-forskerne avfeid de objektive utfallsm\u00e5lene de selv definerte som ikke-objektive, irrelevante eller ikke til \u00e5 stole p\u00e5.\n\n\\* Ang\u00e5ende samtykkeerkl\u00e6ringene fra pasientene, br\u00f8t PACE-forskerne sin egen protokoll som inneholdt en eksplisitt erkl\u00e6ring om \u00e5 informere deltakerne om enhver mulig interessekonflikt hos forskerne. Hovedforskerne har i lengre tid hatt bindinger til forsikringsindustrien gjennom konsulentoppdrag hvor de i \u00e5revis har gitt r\u00e5d om at kognitiv atferdsterapi og gradert treningsterapi kunne f\u00e5 pasienter tilbake i arbeid. Allikevel fortalt de ikke deltakere om bindingene til forsikringsindustrien, og denne informasjonen ble ikke inkludert i samtykkeskjemaene. Forskerne informerte om dette under punktet \u00abinteressekonflikter\u00bb da de publiserte sine studier.\n\nRenommerte forskere som har g\u00e5tt gjennom studien sier den en er full av metodeproblemer som umulig kan forsvares. Her er noen av deres kommentarer:\n\n**Dr. Bruce Levin**, Columbia University: \u00ab\u00c5 gi deltakerne informasjon om at behandlingene som testes har blitt anbefalt av en myndighetskomit\u00e9 basert p\u00e5 \u00abden beste tilgjengelige forskningen\u00bb, sl\u00e5r meg som toppen av amat\u00f8rmessig klinisk forskning.\u00bb\n\n**Dr. Ronald Davis**, Stanford University: \u00abJeg er sjokkert over at The Lancet publiserte studien\u2026PACE-studien har s\u00e5 mange mangler, og det er s\u00e5 mange sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til den, at jeg ikke kan skj\u00f8nne hvordan den kom gjennom noen form for fagfellevurdering.\u00bb\n\n**Dr. Arthur Reingold**, University of California, Berkeley: \u00abSlik det ser ut, ville det absolutt v\u00e6rt p\u00e5 sin plass med en uavhengig gjennomgang av studien gjennomf\u00f8rt av eksperter som ikke var involvert i studien.\n\n**Dr. Jonathan Edwards**, University College London: \u00abFor meg er dette helt umulig \u00e5 tolke\u2026.Alle problemene med studien er sv\u00e6rt bekymringsfulle, noe som gj\u00f8r det mer eller mindre umulig \u00e5 vurdere den kliniske betydningen av funnene.\u00bb\n\n**Dr. Leonard Jason**, DePaul University: \u00abPACE-forfatterne burde ha gjort noe med \u00e5penbare metodiske problemer som kan s\u00e5 tvil om kredibiliteten til forskningen, slik som \u00e5 ha overlappende kriterier som gj\u00f8r at man kan bli regnet som frisk, men samtidig bli regnet som syk nok til \u00e5 v\u00e6re med i studien.\u00bb\n\n\u00a0\n**DEL TRE**\n\n## Etterspill\n\nPubliseringen av studien utl\u00f8ste noe The Lancet beskrev i en lederartikkel som \u00aben str\u00f8m av bestyrtelse og ford\u00f8mmelse fra enkeltpersoner eller grupper utenfor v\u00e5rt vanlige nedslagsfelt\u00bb. Pasienter uttrykte frustrasjon og fortvilelse over at de nok en gang ble fortalt at de m\u00e5tte trene og g\u00e5 i terapi. De var ogs\u00e5 sinte fordi artikkelen ignorerte den store mengden forskningsfunn som peker mot underliggende biologiske avvik.\n\nSelv Action for ME, organisasjonen som samarbeidet med PACE-forskerne om \u00e5 utviklet pacing-behandlingen, uttalte at de var \u00aboverrasket og skuffet\u00bb over \u00abde overdrevne p\u00e5standene\u00bb om effekten av behandlingene. Peter Spencer, lederen i Action for ME, sa at funnene som viste at behandlingene ikke f\u00f8rte til forverringer, \u00abst\u00e5r i motsetning til funnene fra v\u00e5re og andre pasientorganisasjoners omfattende sp\u00f8rreunders\u00f8kelser\u00bb.\n\nMange mente at bruken av de vidtfavnende Oxford-kriteriene delvis kunne forklare noe av effekten, ogs\u00e5 at det var s\u00e5 lite bivirkninger. Selv om personer med psykose, bipolar lidelse, rusmisbruk, organisk hjernesykdom og spiseforstyrrelse ble silt ut fra deltakelse i PACE-studien, var allikevel 47 prosent av deltakerne diagnostisert med en \u00abstemningslidelse eller angstlidelse\u00bb, blant annet depresjon. Men akkurat som kognitive behandlingsstrategier og atferdsterapi har vist seg \u00e5 virke for personer med depresjon, slik som DePaul-psykolog Leonard Jason p\u00e5pekte, er det ogs\u00e5 usannsynlig at \u00f8kt aktivitet vil kunne v\u00e6re til skade for denne type pasienter, s\u00e5 sant de ikke ogs\u00e5 hadde n\u00f8kkelsymptomet for ME/CFS \u2013 forverring etter belastning.\n\nAndre, som Tom Kindlon, undret seg p\u00e5 om mange av pasientene i behandlingsgruppene, tross i at de hadde rapportert at de f\u00f8lte seg bedre, allikevel ikke hadde \u00f8kt aktivitetsniv\u00e5et. Han mente de d\u00e5rlige resultatene fra g\u00e5-testen p\u00e5 seks minutter st\u00f8ttet en slik spekulasjon. De resultatene antydet liten eller ingen bedring i fysisk funksjon.\n\n\u00abHvis deltakere ikke fulgte anbefalingene og ikke gradvis \u00f8kte aktivitetsniv\u00e5et, kan det v\u00e6re at de ikke fikk tilbakefallene og forverringene som pasienter kan rapportere etter slike former for behandling,\u00bb sier Kindlon.\n\nI et intervju p\u00e5 australsk radio ford\u00f8mte Lancet-redakt\u00f8r Richard Horton det han kalte en \u00abiscenesatt respons\u00bb fra pasienter basert p\u00e5 \u00abde spinkleste og mest urettferdige anklager\u00bb hvor de s\u00f8kte \u00e5 undergrave troverdigheten til forskningen og forskerne. \u00abMan ser en temmelig liten, men sv\u00e6rt velorganisert, sv\u00e6rt h\u00f8yr\u00f8stet og sv\u00e6rt \u00f8deleggende gruppe personer som har kapret agendaen og forvrengt debatten slik at det faktisk skader det overveldende flertallet av pasientene,\u00bb sa Horton. Han la til at \u00abdet forskerne gjorde, var p\u00e5 en grundig m\u00e5te \u00e5 unders\u00f8ke kronisk utmattelsessyndrom fra et helt uavhengig perspektiv\u00bb.\n\nHorton fortalte i intervjuet at Lancets avgj\u00f8relse om \u00e5 publisere resultatene kom etter \u00abendel\u00f8se runder med fagfellevurdering\u00bb. Men versjonen av artikkelen i databasen ScienceDirect indikerer at The Lancet \u00abhurtigpubliserte\u00bb den. If\u00f8lge n\u00e5v\u00e6rende Lancet-retningslinjer inneb\u00e6rer en hurtigpublisering at artikkelen blir publisert innen fire uker etter at manuskriptet er mottatt.\n\nMichael Sharpe, en av hovedforskerne i PACE, var ogs\u00e5 med i det australske radiointervjuet. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra programlederen anerkjente han at kun \u00e9n av sju deltakere oppn\u00e5dde en \u00abbehandlingseffekt av klinisk betydning\u00bb med gradert treningsterapi og kognitiv atferdsterapi \u2013 et viktig poeng som ikke blir nevnt i Lancet-artikkelen.\n\n\u00abHva denne studien ikke kan svare p\u00e5, er hvor mye bedre disse behandlingene er sammenlignet med ikke \u00e5 f\u00e5 noe s\u00e6rlig behandling i det hele tatt,\u00bb sa Sharpe i noe som kan ha v\u00e6rt et svakt \u00f8yeblikk, siden de britiske myndighetene hadde brukt 60 millioner kroner p\u00e5 PACE-studien for \u00e5 finne ut nettopp det. Sharpes uttalelse s\u00e5 ogs\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re i strid med den rekken av nyhetsartikler om at pasienter var \u00abblitt friske\u00bb og var \u00abtilbake til normalen\u00bb som fulgte etter studien ble publisert.\n\n\\*\\*\\*\n\nPACE-forfatterne sto p\u00e5 sitt i en korrespondanse som ble publisert tre m\u00e5neder etter offentliggj\u00f8ringen. Som svar p\u00e5 bekymringene knyttet til endringer i protokollen, skrev de at endringene \u00abble gjort for \u00e5 bedre rekrutteringen eller tolkningen\u00bb, og de \u00abble godkjent av kontrollkomit\u00e9en, ble i fulle trekk rapportert i v\u00e5r artikkel, og det ble gjort f\u00f8r vi ble kjent med resultatdataene for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli p\u00e5virket\u00bb. De nevnte ikke om de, siden det var en ublindet studie, allerede hadde en f\u00f8lelse av hva resultatene ville v\u00e6re f\u00f8r de fikk tilgang til resultatdataene. De forklarte heller ikke hvorfor de ikke gjennomf\u00f8rte sensitivitetsanalyser for \u00e5 m\u00e5le hva slags effekt endringene i protokollen hadde p\u00e5 resultatene.\n\nDe forsvarte sitt post-hoc \u00abnormalomr\u00e5de\u00bb for utmattelse og fysisk funksjon med at de hadde blitt beregnet gjennom den \u00abkonvensjonelle\u00bb statistiske formelen med gjennomsnittet pluss/minus et standardavvik. Som i Lancet-artikkelen verken nevnte eller forklarte de den uvanlige overlappingen mellom kriteriet for \u00e5 blir regnet som syk nok til \u00e5 v\u00e6re med i studien og resultatkriteriet for \u00e5 bli regnet som innenfor \u00abnormalomr\u00e5det\u00bb. De forklarte heller ikke hvorfor de brukte den \u00abkonvensjonelle\u00bb metoden for \u00e5 beregne normalomr\u00e5det, n\u00e5r de to befolkningsbaserte datakildene deres ikke hadde en normaldistribusjon. Et problem Peter White selv hadde pekt p\u00e5 i en studie fra 2007.\n\nForskerne klargjorde at Lancet-artikkelen ikke hadde tatt for seg hvor mange som var \u00abblitt friske\u00bb (recovery). De lovet \u00e5 komme tilbake til dette i en senere artikkel. Men de forklarte ikke hvorfor Chalder p\u00e5 pressekonferansen hadde uttalt at pasientene kom seg \u00abtilbake til normalen\u00bb.\n\nDe forklarte heller ikke hvorfor de ikke hadde protestert mot p\u00e5standen i den ledsagende kommentarartikkelen om at 30 prosent av deltakerne i behandlingsgruppene \u00abble friske\u00bb basert p\u00e5 \u00abstrenge kriterier\u00bb. Kommentaren ble skrevet av deres kollegaer og ble diskutert med dem f\u00f8r publisering. S\u00e6rlig tatt i betraktning at de \u00abstrenge kriteriene\u00bb tillot at pasientene kunne bli sykere gjennom studien, men allikevel bli regnet som \u00e5 ha \u00abblitt friske\u00bb til slutt. De forklarte heller ikke hvorfor de ikke hadde kommet med noen offisiell uttalelse i etterkant i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 korrigere den tilsynelatende uriktige nyhetsdekningen om at pasienter som fikk gradert treningsterapi og kognitiv atferdsterapi hadde \u00abblitt friske\u00bb og kommet seg \u00abtilbake til normalen\u00bb.\n\nForfatterne innr\u00f8mmet \u00e9n feil. De hadde skrevet at beregningsgrunnlaget for \u00abnormalomr\u00e5det\u00bb for fysisk funksjon var personer i \u00abarbeidsdyktig alder\u00bb. Men sannheten var at beregningsgrunnlaget var en \u00abvoksen\u00bb befolkning. Til forskjell fra personer i \u00abarbeidsdyktig alder\u00bb, inneholder en \u00abvoksen\u00bb befolkning ogs\u00e5 eldre mennesker, og denne befolkningen har derfor d\u00e5rligere helse. Hvis PACE-deltakernes score p\u00e5 fysisk funksjon i SF-36 skulle v\u00e6rt sammenlignet med \u00abnormalomr\u00e5det\u00bb for personer i arbeidsdyktig alder, ville prosentandelen i PACE som endte opp innenfor \u00abnormalomr\u00e5det\u00bb v\u00e6rt enda lavere enn det de rapporterte. \nMen The Lancet tok ikke inn noen korrigering i selve artikkelen, noe som gj\u00f8r at lesere ikke blir gjort oppmerksomme p\u00e5 at den inneholdt \u2013 og fortsatt inneholder \u2013 en faktisk feil knyttet til et prim\u00e6rt utfallsm\u00e5l som f\u00e5r resultatene til \u00e5 framst\u00e5 bedre enn de faktisk er. (If\u00f8lge retningslinjene i Lancet skal \u00abenhver betydelig feil\u00bb og \u00abenhver tallfeil i resultatene, eller enhver faktisk feil i tolkningen av resultatene\u00bb rettes opp).\n\n\\*\\*\\*\n\nEn artikkel i PLoS One i 2012 handlet om \u00f8konomiske aspekter ved sykdommen og inneholdt resultater fra noen av de objektive utfallsm\u00e5lene. Hvis syke personer ble s\u00e5 bra at de bedret arbeidsevnen, kunne man forvente en nedgang i trygdeytelser til de deltakerne som hadde f\u00e5tt behandling. Men istedenfor en nedgang i ytelser, var det if\u00f8lge artikkelen en moderat gjennomsnittlig \u00f8kning i trygdeytelser for alle gruppene i studien. Det var heller ingen forskjeller mellom gruppene n\u00e5r det kom til dager de var borte fra jobben.\n\nForskerne ga ikke data om l\u00f8nnsinntekter slik de hadde lovet. De hadde enn\u00e5 heller ikke offentliggjort resultatene fra step-testen som de i protokollen hadde beskrevet som et m\u00e5l p\u00e5 fysisk form.\n\nArtikkelen i PLoS One argumenterte for at gradert trening og kognitiv atferdsterapi var de mest kostnadseffektive behandlingene ut fra et samfunnsperspektiv. Den konklusjonen kom de fram til gjennom \u00e5 sette en verdi p\u00e5 s\u00e5kalt \u00abuformell\u00bb pleie \u2013 det vil si ubetalt pleie fra familie og venner som et alternativ til hjemmehjelp. Den planlagte statistiske analysen fra protokollen (godkjent i 2010, men ikke publisert f\u00f8r i 2013) inkluderte i tillegg to lavkostnadsalternativer. Den f\u00f8rste satte en verdi p\u00e5 uformell pleie ut fra minimumsl\u00f8nn, mens den andre satte verdien ut fra null l\u00f8nn.\n\nArtikkelen i PLoS One viste ikke resultatene fra disse alternativene. Isteden ble det p\u00e5pekt at \u00absensitivitetsanalyser avdekket at resultatene var robuste for alternative beregninger\u00bb.\n\nFolk som kommenterte p\u00e5 nettsidene til PLoS One, Tom Kindlon inkludert, angrep p\u00e5standen om at funnene ville v\u00e6re \u00abrobuste\u00bb i de alternative beregningene for uformell pleie. De pekte p\u00e5 at lavkostnadsalternativene faktisk ville redusere eller fullstendig eliminere de rapporterte fordelene ved kognitiv atferdsterapi og gradert treningsterapi n\u00e5r det kom til kost-nytteverdi.\n\nI en kommentar fra f\u00f8rsteforfatter av studien, Paul McCrone, innr\u00f8mmet han at det var riktig. McCrone verken nevnte eller forklarte den \u00e5penbart uriktige sensitivitetsanalysen han skrev om i artikkelen, hvor han fant at kost-nyttefordelene ved gradert treningsterapi og kognitiv atferdsterapi var \u00abrobuste\u00bb uavhengig av hvordan det ble beregnet. Isteden argumenterte han for at det var urettferdige overfor de uformelle pleierne \u00e5 bruke de to lavkostnadsalternativene ettersom familier fortjente \u00e5 bli verdsatt mer for sitt arbeid.\n\n\u00abVi mener at tiden familier bruker p\u00e5 \u00e5 ta seg av personer med CFS/ME har en verdi, s\u00e5 \u00e5 sette verdien til null er kontroversielt,\u00bb skrev McCrone. \u00ab\u00c5 anta at den ogs\u00e5 kun har verdien av minstel\u00f8nn er ogs\u00e5 sv\u00e6rt restriktivt\u00bb.\n\nI en p\u00e5f\u00f8lgende kommentar gikk Kindlon i rette med McCrone og pekte p\u00e5 at han fortsatt ikke hadde forklart artikkelens p\u00e5stand om at sensitivitetsanalyser viste at funnene var \u00abrobuste\u00bb for alle alternative beregninger.\n\nKindlon viste ogs\u00e5 til at lavkostnadsalternativet var inkludert i PACE-forskernes egen statistikkplan.\n\n\u00abHusk at det var forskerne selv som valgte de alternative beregningene,\u00bb skrev Kindlon. \u00abHvis det n\u00e5 er kontroversielt \u00e5 sette null verdi p\u00e5 uformell pleie, s\u00e5 var dette like kontroversielt da de, f\u00f8r de s\u00e5 dataene, bestemte seg for \u00e5 analysere dataene p\u00e5 denne m\u00e5ten. Det er liten vits i \u00e5 publisere en statistisk plan, hvis resultater man ikke liker ikke blir formidlet og/eller slike funn blir uriktig framstilt\u00bb.\n\n\\*\\*\\*\n\nI januar 2013 publiserte tidsskriftet Psychological Medicine de etterlengtede resultatene for \u00e5 ha\u00abblitt frisk\u00bb (recovery). I artikkelen la forskerne en betydelig begrensning p\u00e5 hvordan de bestemte hva som skulle regnes som \u00e5 ha \u00abblitt frisk\u00bb. De definerte dette n\u00e5 som kun \u00e5 ha blitt frisk fra den siste sykdomsepisoden \u2013 en tilstand som vanligvis er kjent som \u00abbedring\u00bb (engelsk: remission), ikke \u00abblitt frisk\u00bb. Definisjonen i protokollen inneholdt ikke en slik begrensning.\n\nFred Friedberg, en psykolog ved psykiatrisk divisjon ved Stony Brook University og ekspert p\u00e5 sykdommen, kritiserte PACE-forfatterne i en kommentar for en upresis bruk av begrepet \u00abblitt frisk\u00bb. \u00abDeres konstruksjon\u2026refererer kun til \u00e5 ha blitt frisk fra den n\u00e5v\u00e6rende sykdomsepisoden, framfor \u00e5 ha v\u00e6rt vedvarende frisk over lang tid,\u00bb skrev han og kollegaer i kommentaren. De bemerket at begrepet \u00abbedring\u00bb var \u00abmindre utsatt for feiltolkninger og overdrivelser\u00bb.\n\nTom Kindlon er mer direkte. \u00abIngen tvang dem til \u00e5 bruke begrepet \u00abblitt frisk\u00bb i protokollen og i overskriften p\u00e5 artikkelen,\u00bb sier han. \u00abHvis de mente bedring, burde de ha sagt bedring\u00bb. Ved lanseringen av Lancet-artikkelen snakket Chalder om \u00e5 komme \u00abtilbake til normalen\u00bb og ledsagerkommentaren kom med p\u00e5stander om \u00abblitt frisk\u00bb basert p\u00e5 \u00abstrenge kriterier\u00bb. Kindlon trodde at PACE-gruppens tiln\u00e6rming i formidlingen av resultatene igjen ville f\u00f8re til uriktig nyhetsdekning hvor det ble fremstilt som at folk var \u00abblitt friske\u00bb.\n\nPACE-forskerne hadde ogs\u00e5 slakket p\u00e5 alle protokollens fire kriterier for \u00e5 bli regnet som \u00abfrisk\u00bb i den nye artikkelen. Men de nevnte ikke om noen kontrollkomit\u00e9 hadde godkjent de omfattende endringene i definisjonen av \u00abblitt frisk\u00bb. To av de fire reviderte kriteriene for \u00abblitt frisk\u00bb var Lancet-artikkelens \u00abnormalomr\u00e5de\u00bb for utmattelse og fysisk funksjon. Heller ikke den nye artikkelen nevnte at dette \u00abnormalomr\u00e5det\u00bb \u2013 n\u00e5 gjenbrukt som grenseverdier for \u00e5 ha \u00abblitt frisk\u00bb \u2013 overlappet med kriteriene for \u00e5 v\u00e6re alvorlig syk ved inngangen av studien. P\u00e5 den m\u00e5ten kunne deltakere allerede fra starten av studien ha et resultat som indikerte at de var \u00abblitt friske\u00bb.\n\nDe fire reviderte kriteriene for \u00abblitt frisk\u00bb var:\n\n\\* En score p\u00e5 60 eller mer betydde \u00abblitt frisk\u00bb p\u00e5 indikatoren fysisk funksjon. I protokollen var kravet en score p\u00e5 85 eller mer. Ved starten av studien indikerte en score p\u00e5 65 eller lavere at man var syk nok til \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med i studien. Dette inngangskriteriet for d\u00e5rlig helse p\u00e5 65 indikerte bedre helse enn det nye \u00abblitt frisk\u00bb-kriteriet p\u00e5 60.\n\n\\* En score p\u00e5 18 eller mindre p\u00e5 en skala for utmattelse som gikk til 33 (p\u00e5 denne skalaen indikerer h\u00f8yere score mer utmattelse). I protokollen var kravet en score p\u00e5 3 eller mindre p\u00e5 en skala som gikk til 11, ut fra den opprinnelige m\u00e5ten \u00e5 sette score p\u00e5. P\u00e5 den reviderte skalaen ville det ved inngangen av studien v\u00e6re tilstrekkelig \u00e5 score 12 eller mer for \u00e5 v\u00e6re regnet som syk nok til \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med i studien. Dette inngangskriteriet for d\u00e5rlig helse p\u00e5 12 indikerte bedre helse enn det nye \u00abblitt frisk\u00bb-kriteriet p\u00e5 18.\n\n\\*En score p\u00e5 1 (\u00abveldig mye bedre\u00bb) eller 2 (\u00abmye bedre\u00bb) p\u00e5 en skala til 7 p\u00e5 Clinical Global Impression Scale. I protokollen var kravet for \u00e5 ha \u00abblitt frisk\u00bb en score p\u00e5 1. En score p\u00e5 2 var ikke godt nok. If\u00f8lge forskerne gjorde de denne endringen fordi \u00abvi vurderte det slik at deltakere som rangerte helsen sin som \u00abmye bedre\u00bb ga et uttrykk for at de var p\u00e5 vei til \u00e5 bli friske\u00bb. De viste ikke til noe forskning som rettferdiggjorde denne protokollendringen, og de forklarte heller ikke n\u00e5r og hvorfor de endret mening om hvordan dette m\u00e5leverkt\u00f8yet skulle tolkes.\n\n\\* Det siste kravet i protokollen for \u00e5 bli regnet som \u00e5 ha \u00abblitt frisk\u00bb var at man ikke tilfredsstilte noen av diagnosekriteriene i studien. Dette kravet var n\u00e5 delt opp i f\u00e6rre og mer restriktive underkategorier. Hvis man tilfredsstilte de andre kravene slik de er listet opp over \u2013 og man i tillegg ikke tilfredsstilte Oxford-diagnosekriteriene \u2013 ble man n\u00e5 regnet som \u00e5 ha \u00abblitt frisk i studien\u00bb (trial recovery). Dette uavhengig av om man fortsatt tilfredsstilte en av de to andre diagnosekriteriene i studien \u2013 CDC-kriteriene eller ME-kriteriene. De deltakerne som n\u00e5dde protokollens strengere definisjon, at de ikke tilfredsstilte noen av de tre kriteriene, ble definert som \u00e5 ha \u00abblitt klinisk friske\u00bb (clinical recovery\u00bb). Forfatterne forklarte ikke n\u00e5r eller hvorfor de bestemte seg for \u00e5 dele denne kategorien i to former for \u00abblitt frisk\u00bb.\n\nEtter \u00e5 ha slakket p\u00e5 en rekke av kravene i protokollens definisjon av \u00e5 ha \u00abblitt frisk\u00bb, vektla de resultatene for den mindre restriktive kategorien \u00abblitt frisk i studien\u00bb (trial recovery) i artikkelen, ikke for den mer restriktive kategorien \u00abblitt klinisk friske\u00bb (clinical recovery). Forskerne fant at oddsen for \u00e5 ha \u00abblitt frisk i studien\u00bb var tre ganger s\u00e5 stor i gruppene som fikk kognitiv atferdsterapi og gradert treningsterapi sammenlignet med gruppene som fikk pacing (APT) eller kun spesialistoppf\u00f8lging. De skrev ikke om de hadde foretatt noen sensitivitetsanalyser for \u00e5 unders\u00f8ke om resultatene kunne v\u00e6re p\u00e5virket av alle endringene i definisjonen av \u00abblitt frisk\u00bb sammenlignet med slik den sto i protokollen.\n\nDe anerkjente at andelen pasienter som var \u00abblitt friske i studien\u00bb var lav, med 22 prosent i de to gruppene. De foreslo at man kanskje kunne \u00f8ke andelen gjennom \u00e5 gi flere behandlinger med kognitiv atferdsterapi eller gradert treningsterapi, eller \u00e5 gi de to behandlingene sammen.\n\n\\*\\*\\*\n\nSom med den tidligere artikkelen i Lancet var det ogs\u00e5 ukritisk mediedekning av denne artikkelen. Og som Tom Kindlon hadde fryktet, var det ikke begrepet \u00abbedring\u00bb som ble brukt i mediene. \u00abDe tok heller ikke for seg de dramatiske endringene fra protokollen for alle de fire kriteriene for \u00e5 regnes som \u00abblitt frisk\u00bb,\u00bb sier Kindlon. Artikkelen i Psychological Medicine ble, ikke uventet, kritisert av pasienter og pasientforeninger.\n\nFolk som kommenterte studien p\u00e5 tidsskriftets nettside og p\u00e5 forskjellige nettforum kritiserte den reviderte definisjonen for \u00abblitt frisk\u00bb. Som for eksempel at \u00abnormalomr\u00e5det\u00bb for m\u00e5lene p\u00e5 utmattelse og fysisk funksjon overlappet med kriteriene for \u00e5 v\u00e6re syk nok til \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med i studien. De stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvorfor PACE-forskerne i det hele tatt brukte begrepet \u00abblitt frisk\u00bb, med tanke p\u00e5 at betydningen av \u00abblitt frisk\u00bb n\u00e5 var sv\u00e6rt utvannet. De p\u00e5pekte ogs\u00e5 at forskerne s\u00e5 bort fra de objektive resultatene p\u00e5 g\u00e5-testen p\u00e5 6 minutter i sin vurdering av om deltakerne var blitt friske. Dataene p\u00e5 arbeidsf\u00f8rhet og trygdeytelser fra PLoS One-artikkelen tok de heller ikke med i vurderingen. Ingen av disse objektive m\u00e5lene st\u00f8ttet opp om p\u00e5standene om at deltakere var \u00abblitt friske\u00bb.\n\nI et svar p\u00e5 kritikken forsvarte White og kollegaene bruken av begrepet \u00abblitt frisk\u00bb gjennom \u00e5 vise til at de tydelig hadde forklart hva begrepet betydde i artikkelen. \u00abVi var n\u00f8ye med \u00e5 gi en presis definisjon av \u00e5 ha blitt frisk og \u00e5 understreke at dette gjaldt kun for et gitt tidspunkt og kun for den siste sykdomsepisoden,\u00bb skrev de. Men de forklarte ikke hvorfor de, gitt en slik definisjon, ikke rett og slett brukte det vanlige begrepet \u00abbedring\u00bb, siden begrepet \u00abblitt frisk\u00bb ville kunne f\u00f8re til misforst\u00e5elser rundt resultatene.\n\nHeller ikke denne gangen svarte de p\u00e5 hvorfor kriteriene for \u00e5 v\u00e6re syk nok til \u00e5 v\u00e6re med i studien p\u00e5 m\u00e5lene utmattelse og fysisk funksjon, overlappet med kriteriene for \u00e5 v\u00e6re innenfor \u00abnormalomr\u00e5det\u00bb p\u00e5 de samme m\u00e5lene \u2013 noe som n\u00e5 ogs\u00e5 ble brukt som grenseverdier for \u00e5 ha \u00abblitt frisk\u00bb. De forklarte heller ikke hvorfor de, n\u00e5r de skulle regne ut \u00abnormalomr\u00e5det\u00bb, brukte den statistiske metoden som brukes p\u00e5 normaldistribuerte populasjoner, n\u00e5r de visste at populasjonen de hadde som utgangspunkt var skjevfordelt. I tillegg tilbakeviste de n\u00e5 betydningen av de objektive utfallsm\u00e5lene de selv hadde valgt i protokollen, blant annet g\u00e5-testen som de i protokollen hadde beskrevet som \u00abet objektivt utfallsm\u00e5l for fysisk kapasitet\u00bb.\n\n\u00abVi er uenige i at g\u00e5-testen p\u00e5 seks minutter er et bedre og mer \u00abobjektivt\u00bb m\u00e5l p\u00e5 \u00e5 ha blitt frisk i PACE-studien,\u00bb skrev de n\u00e5 og viste til \u00abpraktiske begrensninger\u00bb i dataene.\n\nFor det f\u00f8rste, forklarte forskerne, var det slik at de p\u00e5 grunn av deltakernes d\u00e5rlige helse, ikke hadde oppmuntret dem verbalt under g\u00e5-testen slik man normalt sett skulle gj\u00f8re. For det andre, hadde over en fjerdedel av deltakerne ikke gjennomf\u00f8rt noen ny g\u00e5-test etter behandlingen, en betydelig mangel de ikke ga noen forklaring p\u00e5. (En mulig forklaring er at deltakerne var for syke til \u00e5 gjennomf\u00f8re testen, noe som i s\u00e5 fall ville inneb\u00e6re at resultatene ville v\u00e6rt betydelig d\u00e5rligere hvis de hadde tatt med resultatene fra de manglende deltakerne).\n\nTil slutt forklarte PACE-forskerne at de kun hadde en 10 meter lang korridor til \u00e5 gjennomf\u00f8re testen, ikke de 30 til 50 meterne som var standard praksis ved testen. De forklarte imidlertid ikke om det var slik at alle de seks studiesentrene rundt om i landet hadde dette problemet, eller om det gjaldt bare noen. \u00abDet f\u00f8rte til at deltakerne hyppigere m\u00e5tte stoppe og snu, noe som sinket dem og derfor gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 sammenligne med resultatene i andre studier,\u00bb skrev forskerne.\n\nDen forklaringen reiste imidlertid nye sp\u00f8rsm\u00e5l. Forskerne begynte pasientunders\u00f8kelsene i 2005, inkludert g\u00e5-testen. I protokollen de publiserte to \u00e5r senere i BMC Neurology nevnte de ikke slike sammenligningsproblemer med et eneste ord. Isteden beskrev de g\u00e5-testen som et objektivt m\u00e5l p\u00e5 fysisk kapasitet. Protokollen var skrevet f\u00f8r studien begynte, men i en kommentar p\u00e5 nettsidene til BMC Neurology i 2008, bekreftet de i et svar til en pasientkommentar at g\u00e5-testen p\u00e5 seks minutter var en av \u00abflere objektive utfallsm\u00e5l\u00bb.\n\nI korrespondansen i Psychological Medicine forklarte ikke White og kollegaene om de hadde oppdaget sammenligningsproblemene for g\u00e5-testen, da de publiserte protokollen i 2007. Heller ikke om de kjente til dette i 2008, da de publiserte kommentaren i BMC Neurology. De forklarte heller ikke hvorfor de i s\u00e5 fall ikke hadde oppdaget det p\u00e5 dav\u00e6rende tidspunkt.\n\nI korrespondansen forkastet de ogs\u00e5 betydningen av utfallsm\u00e5lene for arbeidsf\u00f8rhet og trygdeytelser, noe de i protokollen hadde beskrevet som \u00abenda en form for mer objektive m\u00e5l for funksjon\u00bb. \u00ab\u00c5 bli frisk fra sykdom handler om helse, ikke \u00f8konomi, og det er en rekke arbeidsfolk som f\u00f8ler seg d\u00e5rlige, mens friske folk ikke n\u00f8dvendigvis jobber,\u00bb skrev de n\u00e5. \u00abI tillegg kan det v\u00e6re at 6 m\u00e5neder etter behandlingsslutt er for tidlig til \u00e5 kunne se effekter p\u00e5 trygdeytelser eller arbeidsf\u00f8rhet. Vi er derfor uenige\u2026om at slike utfallsm\u00e5l er en nyttig del av m\u00e5let p\u00e5 \u00e5 ha blitt frisk i PACE-studien\u00bb.\n\nSom konklusjon i svaret i Psychological Medicine skrev de at kognitiv atferdsterapi og gradert treningsterapi \u00absom en rutinepraksis n\u00e5 b\u00f8r tilbys alle dem som kan ha nytte av det\u00bb.\n\n\\*\\*\\*\n\nHver eneste publiserte artikkel genererte nye sp\u00f8rsm\u00e5l. Pasienter og pasientforkjempere sendte inn en rekke innsynskrav til Queen Mary University of London for \u00e5 f\u00e5 tilgang til PACE-relaterte dokumenter og data. Queen Mary University var Whites arbeidsgiver og skulle derfor administrere slike foresp\u00f8rsler.\n\nPasientene ville vite hvor mange PACE-deltakere som var \u00abblitt friske\u00bb if\u00f8lge de mye strengere kriteriene i protokollen fra 2007. Hvor mange av deltakerne var allerede \u00abinnenfor normalomr\u00e5det\u00bb p\u00e5 utmattelse og fysisk funksjon i det de begynte p\u00e5 studien? N\u00e5r n\u00f8yaktig avgjorde forskerne \u00e5 gj\u00f8re endringer i utfallsm\u00e5lene fra protokollen, hvilke kontrollkomit\u00e9er godkjente endringene og hvorfor?\n\nNoen innsynskrav ble innfridd. Et av dem avdekket at 85 deltakere \u2013 13 prosent av det totale antallet \u2013 allerede scoret som \u00abblitt friske\u00bb eller \u00abvar innenfor normalomr\u00e5det\u00bb p\u00e5 utmattelse eller fysisk funksjon n\u00e5r de samtidig ble tatt inn i studien som tilstrekkelig syke for \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med. (Nesten alle av disse, 78 deltakere, hadde en slik score for kun fysisk funksjon, fire hadde en slik score for kun utmattelse, og tre deltakere hadde en \u00abblitt frisk\u00bb-score for begge m\u00e5lene).\n\nMen mange av innsynskravene ble avvist. Anna Sheridan, en pasient med en doktorgrad i fysikk, ba i fjor om innsyn i hvordan de pasientene forskerne hadde vurdert som \u00abfriske\u00bb faktisk hadde gjort det p\u00e5 g\u00e5-testen p\u00e5 seks minutter. Queen Mary University avviste innsynskravet med begrunnelsen at det var sendt \u00abkun for \u00e5 plage mottakeren\u00bb (OBS: det engelske ordet er \u00abvexatious\u00bb, og jeg tar gjerne imot en bedre oversettelse).\n\nSheridan klagde p\u00e5 avgj\u00f8relsen. \u00abSom forsker \u00f8nsker jeg \u00e5 forst\u00e5 den fulle rekkevidden av forskningen,\u00bb skrev hun. \u00abSom pasient har det stor betydning hvilken avstand jeg vil v\u00e6re i stand til \u00e5 g\u00e5\u2026n\u00e5r jeg skal ta en avgj\u00f8relse om jeg vil fors\u00f8ke behandlinger som CBT og GET. Det er vel ikke urimelig \u00e5 ville vite hvor langt de friske pasientene etter behandling n\u00e5 er i stand til \u00e5 g\u00e5?\u00bb.\n\nUniversitetet vurderte klagen og informerte Sheridan om at innsynskravet nok allikevel ikke var \u00abkun til plage\u00bb. Men innsynskravet ble avvist igjen, skrev universitetet, fordi ressursene de ville m\u00e5tte sette inn for \u00e5 finne informasjonen \u00abville overstige grensen for hva som regnes som passende\u00bb if\u00f8lge loven. Sheridan klagde avgj\u00f8relsen videre i systemet, til U.K. Information Commissioner's Office, men ble avvist ogs\u00e5 der.\n\nThe Information Commissioner's Office avviste ogs\u00e5 klagen til en som hadde bedt om innsyn i m\u00f8tereferatene til kontrollkomit\u00e9ene i PACE. \u00d8nsket var \u00e5 vite n\u00e5r og hvorfor utfallsm\u00e5lene ble endret. S\u00f8keren klagde avgj\u00f8relsen enda et hakk videre i systemet, til First-Tier Tribunal. Dette panelet \u2013 en dommer og to lekmenn \u2013 avviste klagen og mente det var \u00abklinkende klart\u00bb at \u00e5 gi innsyn i m\u00f8tereferatene ville true den akademiske friheten og sette framtidig forskning p\u00e5 spill.\n\nPanelet forsvarte de omfattende endringene i protokollen som \u00abvanlig i de fleste kliniske studier\u00bb og mente at forskerne \u00abikke trikset med resultatene eller undergravde integriteten i funnene\u00bb. Panelet framstilte de mange innsynskravene som \u00e5 v\u00e6re en del av en mobbekampanje mot forskerne, og de viste sympati overfor den store tidsbyrden dette la p\u00e5 White. I sin konklusjon skrev panelet at de \u00abikke var i tvil om at sett i den rette konteksten, burde dette innsynskravet v\u00e6re ansett som kun til plage \u2013 ikke som et oppriktig \u00f8nske om informasjon \u2013 dets hensikt var i f\u00f8rste rekke polemisk.\u00bb\n\nTil dags dato har PACE-forskerne avvist innsynskrav om r\u00e5data fra studien slik at det kan gj\u00f8res uavhengige analyser. Pasienter og andre kritikere mener forskerne har en s\u00e6rlig forpliktelse til \u00e5 frigj\u00f8re slike data ettersom studien ble gjennomf\u00f8rt med offentlige midler.\n\nI tiden etter Lancet-artikkelen har mye av mediedekningen av PACE-forskerne og deres kollegaer handlet om det som The Guardian har kalt en \u00abkampanje av utskjelling og vold\u00bb. Noe som visstnok skal v\u00e6re satt i gang av \u00abmilitante\u2026ansett som like farlige og kompromissl\u00f8se som ekstreme dyrevernsaktivister\u00bb. I en nyhetsartikkel i British Medical Journal portretterte White kritikerne som hyklere. \u00abParadokset er at aktivistene \u00f8nsker mer forskning p\u00e5 CFS, men hvis de ikke liker forskningen, setter de i gang kampanjer for \u00e5 stoppe den,\u00bb sa han til tidsskriftet. Selv om nyhetsdekningen ogs\u00e5 har gjentatt PACE-forskernes p\u00e5stander om behandlingssuksess og \u00abfriske\u00bb pasienter, har ingen av dem g\u00e5tt i dybden p\u00e5 studien og unders\u00f8kt om pasientenes innsigelser mot studien faktisk er relevante.\n\nTom Kindlon har h\u00f8rt de samme argumentene om pasientaktivistene igjen og igjen. Han sier det blir brukt for \u00e5 f\u00e5 oppmerksomheten bort fra manglene i PACE-studien. \u00abDe sier at aktivistene er ustabile, at de er ulogiske og at de er urettferdige eller har fordommer mot psykiatri. Det gj\u00f8r det lett \u00e5 avfeie dem,\u00bb sier Kindlon.\n\nHan sier at det pasientene ikke liker, ikke handler om psykiatri eller psykiatere, men det \u00e5 bli fortalt at den alvorlige biologiske sykdommen de lider av m\u00e5 ha en behandling som baserer seg p\u00e5 en hypotese om at pasientene har vrangforestillinger om sykdommen.\n\n\\*\\*\\*\n\nI januar i \u00e5r publiserte PACE-forskerne en artikkel i The Lancet Psychiatry om hva som p\u00e5virker bedring. Ikke overraskende fant de at \u00e5 dempe pasientenes antatte frykt for aktivitet var hovedmekanismen bak hvordan behandlingene kognitiv atferdsterapi og gradert treningsterapi s\u00e5 ut til \u00e5 virke. Nyhetsdekningen rundt funnene antydet at ME/CFS-pasienter kunne bli bedre bare de klarte \u00e5 kvitte seg med sin egen frykt for aktivitet.\n\nNoe som ikke ble nevnt i mediedekningen var en \u00f8rliten graf gjemt bort p\u00e5 side 13 sammen med en rekke andre grafer. Den viste resultatene fra step-testen, testen som var beskrevet i protokollen som et m\u00e5l for fysisk form. Den lille grafen indikerte at de to gruppene som hadde f\u00e5tt behandlingene ikke gjorde det noe bedre p\u00e5 step-testen enn de andre deltakerne. Det s\u00e5 faktisk ut som at deltakerne i de to andre gruppene kanskje hadde bedre resultater. Artikkelen inneholdt uansett ikke dataene grafen baserte seg p\u00e5, og selve grafen var for liten til \u00e5 kunne hente ut brukbare data.\n\nEtter denne artikkelen ble publisert rettet en pasient et nytt innsynskrav for \u00e5 f\u00e5 de faktiske dataene som ble brukt i grafen for step-testen. Queen Marry University avviste kravet som \u00e5 v\u00e6re sendt \u00abkun for \u00e5 plage mottakeren\u00bb.\n\nN\u00e5r n\u00e5 grafen for step-testen var ute, s\u00e5 man at ingen av de \u00abobjektive\u00bb utfallsm\u00e5lene i studien \u2013 med unntak av dataene for l\u00f8nn som enn\u00e5 ikke er offentliggjort \u2013 st\u00f8ttet opp om p\u00e5standene om vellykket behandling og at deltakere var \u00abblitt friske\u00bb fra de to behandlingsmetodene. Artikkelen i Lancet Pscyhiatry nevnte ikke denne mangelen, at ingen av studiens objektive utfallsm\u00e5l ga noe st\u00f8tte til de subjektive utfallsm\u00e5lene som ble rapportert.\n\nSiden Lancet-artikkelen i 2011 har det skjedd utvikling p\u00e5 forskningsfronten som har f\u00f8rt til mer oppmerksomhet i retning av biomedisinske faktorer i sykdommen. To uavhengige faggrupper fra National Institutes of Health og fra Institute of Medicine har levert sine rapporter, forskning fra Columbia University har rapportert om avvik i immunsystemet, nye studier fra Norge om bruk av et immundempende medikament som professor Jonathan Edwards en gang var pioner for innen leddgikt, og en stadig \u00f8kende mengde studier som dokumenterer pasientenes unormale reaksjon p\u00e5 aktivitet.\n\nI Storbritannia har det britiske forskningsr\u00e5det gjort et lite skifte og har bevilget noe penger til biomedisinsk forskning. Men PACE-tankegangen fortsetter \u00e5 dominere n\u00e5r det kommer til behandling av sykdommen i det offentlige helsevesenet. For to \u00e5r siden lanserte de splittede milj\u00f8ene et forskningssamarbeid \u2013 The CFS/ME Research Collaborative. Det er en paraplyorganisasjon som omfatter et stort spenn av meninger om sykdommen. P\u00e5 et to dagers m\u00f8te i Bristol i september 2014, ble det presentert en rekke spennende biomedisinske forskningsprosjekter. Peter Whites foredrag, \u00abPACE: A Trial and Tribulations\u00bb, fokuserte p\u00e5 hvordan misforn\u00f8yde pasienter hadde reagert p\u00e5 studien.\n\nIf\u00f8lge konferansereferatet\u00a0viste White til pasientmilj\u00f8ets \u00abkampanje mot PACE-studien\u00bb for \u00e5 forklare forsinkelsene de hadde hatt med \u00e5 rekruttere deltakere til studien. Noe som tvang forskerne til \u00e5 s\u00f8ke om mer tid og penger for \u00e5 f\u00e5 fullf\u00f8rt. Han fortalte om innsynskrav som kun var for \u00ab\u00e5 plage mottakeren\u00bb. Han sa at han s\u00e5 langt hadde mottatt 168 innsynskrav . (Han mottok blant annet et innsynskrav som spurte om hvor mange innsynskrav han hadde mottatt). Denne formen for pasientaktivitet \u00ab\u00f8delegger\u00bb for forskningen, if\u00f8lge White.\n\nJonathan Edwards, en ekspert p\u00e5 leddgikt som n\u00e5 jobber med ME/CFS, rapporterte fra konferansen for et popul\u00e6rt nettforum for pasienter. \u00abJeg kan bare beskrive dr. Whites presentasjon som malplassert,\u00bb skrev han. Edwards viste til at White, etter raskt \u00e5 ha forklart funnene fra studien, \u00abbrukte resten av foredraget p\u00e5 \u00e5 snakke om hvor urimelig det var at pasientene ikke bare aksepterte funnene med takknemlighet, noe som indikerte at dette var et angrep p\u00e5 vitenskapen\u2026\u00bb\n\n\u00abJeg synes det var uheldig at dr. White antydet at folk var urimelige i sin tolkning av PACE-studien,\u00bb konkluderte Edwards. \u00abDet s\u00e5 imidlertid ikke ut som noen s\u00e5 ut til \u00e5 bli s\u00e6rlig forn\u00e6rmet p\u00e5 grunn av det\u00bb.\n\n\u00a0\nTagged as cfs, cfs/me, chronic fatigue syndrome, gradert treningsterapi, kognitiv terapi, kronisk utmattelsessyndrom, lancet, me/cfs, pace, tuller \n\n17\\. november 2015 \u00b7 10:46 am\n\n## Er det noe alvorlig galt med den st\u00f8rste behandlingsstudien for ME noensinne? \u2013 DEL\u00a02\n\nDette er del 2 av en gjesteartikkel her p\u00e5 siden. Del 1 finner dere her. Del 3 her. Artikkelen er sv\u00e6rt lang. Den er ogs\u00e5 temmelig teknisk. Og p\u00e5 toppen av det hele har jeg oversatt den fra engelsk, noe som ikke var noen enkel oppgave tatt i betraktning at artikkelen er full av forskningsmetodiske detaljer. Dere er herved advart.\n\nDenne artikkelen ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 bloggen virology.ws. Det er en popul\u00e6r medisinsk blogg redigert av forskeren og professoren ved Columbia University i New York City, Vincent Racaniello. Men det er ikke Racaniello selv som har skrevet artikkelen. Den er skrevet av den amerikanske journalisten David Tuller. Han jobber n\u00e5 ved University of California som koordinator for et masterprogram i helsepolitikk og journalistikk. Han har tidligere skrevet for noen av verdens fremste aviser som The New York Times og San Francisco Chronicle.\n\nI denne omfattende artikkelen p\u00e5 over 16.000 ord, tar Tuller for seg en omstridt studie p\u00e5 ME-feltet \u2013 PACE-studien. Jeg tok kontakt med Tuller etter \u00e5 ha lest hele artikkelen og spurte om tillatelse til \u00e5 oversette den og publisere den p\u00e5 min blogg, noe han ga tillatelse til. I f\u00f8rste del kan du lese begrunnelsen for hvorfor jeg publiserer teksten.\n\nJeg publiserer artikkelen i tre deler, slik Tuller selv gjorde p\u00e5 virology.ws. Her finner du de originale artiklene, hvis du foretrekker \u00e5 lese p\u00e5 engelsk: Del 1 \u00a0\u2013 \u00a0Del 2 \u00a0\u2013 \u00a0Del 3\n\n*Note:\u00a0I artikkelen brukes b\u00e5de ME, CFS, ME/CFS og kronisk utmattelsessyndrom som navn p\u00e5 sykdommen.\u00a0*\n\nTusen takk til David Tuller som tillot at artikkelen ble oversatt og publisert her.\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n## PR\u00d8VING OG FEILING: Problemet med ME/CFS-studien PACE \u2013 DEL 2\n\n*(Originalteksten finner du her: TRIAL BY ERROR: The Troubling Case of the PACE Chronic Fatigue Syndrome Study)*\n\n> ***Skrevet av David Tuller,**\u00a0journalist og koordinator for masterprogrammet i helsepolitikk og journalistikk ved University of California, Berkeley.*\n\nFor noen f\u00e5 \u00e5r siden fikk jeg lov av Dr. Racaniello til \u00e5 bruke bloggen hans til \u00e5 publisere en lang artikkel om langvarig inkompetanse i det amerikanske CDCs\u00a0oppf\u00f8lging av den alvorlige lidelsen organisasjonen selv hadde gitt det misvisende navnet \u00abkronisk utmattelsessyndrom\u00bb. N\u00e5 vender jeg tilbake med en enda lengre artikkel om den kontroversielle og sv\u00e6rt innflytelsesrike britiske forskningsstudien PACE. Studien kostet rundt 60 millioner kroner, ble finansiert av britiske myndigheter, og viste angivelig at pasienter kunne \u00abbli friske\u00bb fra lidelsen gjennom behandling med to ikke-medikamentelle rehabiliteringsmetoder: gradert treningsterapi, som inneb\u00e6rer en gradvis \u00f8kning i aktivitet, og en spesialisert form for kognitiv atferdsterapi. Hovedforskerne bak studien, en gruppe britiske fagpersoner innen psykisk helse, publiserte de f\u00f8rste resultatene i The Lancet i 2011. Flere resultater ble senere publisert i andre vitenskapelige artikler.\n\nMye av det jeg skriver i denne artikkelen vil ikke v\u00e6re nytt for pasientmilj\u00f8et som har produsert en omfattende mengde kritiske kommentarer til studien p\u00e5 internett. Jeg kunne ikke ha skrevet denne artikkelen uten \u00e5 dra nytte av disse unders\u00f8kelsene, og gjennom hjelp fra noen f\u00e5 kilder med kompetanse i statistikk som har veiledet meg gjennom kompliserte resultater. Jeg st\u00e5r ogs\u00e5 i takknemlighetsgjeld til kollegaer og venner innen b\u00e5de helsepolitikk og journalistikk som kom med verdifulle innspill og r\u00e5d etter \u00e5 ha lest tidligere utkast av artikkelen. Dette er del 2 av artikkelen som publiseres i 3 deler. Her er del 1. Jeg jobbet opprinnelig med denne saken sammen med Retraction Watch, men i sluttfasen ble vi ikke enige om retning og framgangsm\u00e5te for artikkelen.\n\nEtter denne artikkelen ble publisert, har forskerne bak PACE-studien svart p\u00e5 artikkelen, og jeg har deretter svart p\u00e5 deres kritikk.\n\n\u00a0\n\n**SAMMENDRAG AV ARTIKKELEN**\n\nDenne unders\u00f8kelsen av PACE-studien har avdekket flere store mangler:\n\n\\* Studien inneholdt et paradoks av det bisarre slaget: da de p\u00e5begynte studien kunne deltakernes score p\u00e5 de to prim\u00e6re utfallsm\u00e5lene fysisk funksjon og utmattelse b\u00e5de karakterisere dem som syke nok til \u00e5 f\u00e5 delta i studien, men allikevel v\u00e6re ansett som \u00abfriske\u00bb p\u00e5 de samme utfallsm\u00e5lene. Dette f\u00f8r de i det hele tatt hadde mottatt noen behandling. Det viste seg at 13 prosent av deltakerne i studien allerede ved starten av studien var ansett som \u00abfriske\u00bb p\u00e5 ett av disse to utfallsm\u00e5lene. *(jeg har oversatt \u00abprimary outcome\u00bb med prim\u00e6re utfallsm\u00e5l \u2013 et utfallsm\u00e5l er et m\u00e5lbart resultat forskerne bruker for \u00e5 m\u00e5le effekt av behandling).*\n\n\\* Midtveis i studien publiserte PACE-gruppa et nyhetsbrev for deltakerne som inneholdt entusiastiske sitater fra tidligere deltakere i studien om hvor mye \u00abterapien\u00bb og \u00abbehandlingen\u00bb hadde hjulpet dem. Nyhetsbrevet inneholdt ogs\u00e5 en artikkel som informerte deltakerne om at de to behandlingene som ble testet i studien, gradert treningsterapi og kognitiv atferdsterapi, hadde blitt anbefalt som behandling av en komit\u00e9 nedsatt av de britiske myndighetene \u00abbasert p\u00e5 den beste tilgjengelige forskningen\u00bb. Artikkelen i nyhetsbrevet nevnte ikke at en av n\u00f8kkelpersonene bak PACE-studien ogs\u00e5 hadde sittet i komit\u00e9en som anbefalte behandlingene som skulle testes i PACE-studien.\n\n\\* PACE-forskerne endret p\u00e5 alle de prim\u00e6re utfallsm\u00e5lene for \u00e5 m\u00e5le fysisk funksjon og utmattelse som var fastsatt i protokollen for studien. Men de gjennomf\u00f8rte ikke n\u00f8dvendige analyser for \u00e5 vise at de reviderte metodene og funnene fra disse var robuste. For eksempel gjennom en sensitivitetsanalyse (sensitivity analyses). Forskerne slakket ogs\u00e5 p\u00e5 alle de fire kriteriene i protokollens definisjon av \u00ab\u00e5 ha blitt frisk\u00bb (recovered). Pasienter har bedt om innsyn i resultatene for \u00abbli frisk\u00bb-definisjonen slik den er beskrevet i studieprotokollen, men forskerne har avvist slike innsynskrav med begrunnelsen at de kun er sendt \u00abfor \u00e5 plage mottakeren\u00bb (OBS: det engelske ordet er \u00abvexatious\u00bb, og jeg tar gjerne imot en bedre oversettelse).\n\n\\* PACE-forskernes p\u00e5stand om vellykket behandling og \u00abfriske\u00bb pasienter var kun basert p\u00e5 pasientenes selvrapporterte utfallsm\u00e5l fra sp\u00f8rreskjemaer. Alle objektive utfallsm\u00e5l i studien \u2013 en g\u00e5-test, en step-test, og data om arbeidsf\u00f8rhet og mottak av trygdeytelser \u2013 ga ingen st\u00f8tte til p\u00e5standen om at behandlingen var vellykket. I etterkant har PACE-forskerne avfeid de objektive utfallsm\u00e5lene de selv definerte som ikke-objektive, irrelevante eller ikke til \u00e5 stole p\u00e5.\n\n\\* Ang\u00e5ende samtykkeerkl\u00e6ringene fra pasientene, br\u00f8t PACE-forskerne sin egen protokoll som inneholdt en eksplisitt erkl\u00e6ring om \u00e5 informere deltakerne om enhver mulig interessekonflikt hos forskerne. Hovedforskerne har i lengre tid hatt bindinger til forsikringsindustrien gjennom konsulentoppdrag hvor de i \u00e5revis har gitt r\u00e5d om at kognitiv atferdsterapi og gradert treningsterapi kunne f\u00e5 pasienter tilbake i arbeid. Allikevel fortalt de ikke deltakere om bindingene til forsikringsindustrien, og denne informasjonen ble ikke inkludert i samtykkeskjemaene. Forskerne informerte om dette under punktet \u00abinteressekonflikter\u00bb da de publiserte sine studier.\n\nRenommerte forskere som har g\u00e5tt gjennom studien sier den en er full av metodeproblemer som umulig kan forsvares. Her er noen av deres kommentarer:\n\n**Dr. Bruce Levin**, Columbia University: \u00ab\u00c5 gi deltakerne informasjon om at behandlingene som testes har blitt anbefalt av en myndighetskomit\u00e9 basert p\u00e5 \u00abden beste tilgjengelige forskningen\u00bb, sl\u00e5r meg som toppen av amat\u00f8rmessig klinisk forskning.\u00bb\n\n**Dr. Ronald Davis**, Stanford University: \u00abJeg er sjokkert over at The Lancet publiserte studien\u2026PACE-studien har s\u00e5 mange mangler, og det er s\u00e5 mange sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til den, at jeg ikke kan skj\u00f8nne hvordan den kom gjennom noen form for fagfellevurdering.\u00bb\n\n**Dr. Arthur Reingold**, University of California, Berkeley: \u00abSlik det ser ut, ville det absolutt v\u00e6rt p\u00e5 sin plass med en uavhengig gjennomgang av studien gjennomf\u00f8rt av eksperter som ikke var involvert i studien.\n\n**Dr. Jonathan Edwards**, University College London: \u00abFor meg er dette helt umulig \u00e5 tolke\u2026.Alle problemene med studien er sv\u00e6rt bekymringsfulle, noe som gj\u00f8r det mer eller mindre umulig \u00e5 vurdere den kliniske betydningen av funnene.\u00bb\n\n**Dr. Leonard Jason**, DePaul University: \u00abPACE-forfatterne burde ha gjort noe med \u00e5penbare metodiske problemer som kan s\u00e5 tvil om kredibiliteten til forskningen, slik som \u00e5 ha overlappende kriterier som gj\u00f8r at man kan bli regnet som frisk, men samtidig bli regnet som syk nok til \u00e5 v\u00e6re med i studien.\u00bb\n\n\u00a0\n**DEL TO**\n\n## PACE-studien blir publisert\n\nRekruttering av studiedeltakere og randomisering til de fire gruppene begynte tidlig i 2005. I 2007 publiserte forskerne en kortversjon av studieprotokollen i tidsskriftet BMC Neurology. Der lovet de f\u00f8lgende resultater for de to prim\u00e6re utfallsm\u00e5lene:\n\n\\* \u00abPositiv effekt\u00bb for fysisk funksjon ble definert som enten en score p\u00e5 75 eller h\u00f8yere p\u00e5 SF-36, eller en 50 prosent bedring i scoren fra utgangspunktet.\n\n\\* \u00abPositiv effekt\u00bb for utmattelse ble definert som enten en score p\u00e5 3 eller lavere p\u00e5 Chalder Fatigue Scale, eller en 50 prosent bedring i sk\u00e5ren fra utgangspunktet.\n\n\\* For \u00e5 bli regnet som en som opplevde bedring (overall improvers) m\u00e5tte deltakeren ha en score for \u00abpositiv effekt\u00bb p\u00e5 b\u00e5de fysisk funksjon og utmattelse.\n\nForskerne lovet ogs\u00e5 resultater for det de definerte som \u00ab\u00e5 bli frisk\u00bb (recovered), et sekund\u00e6rt utfallsm\u00e5l som inneholdt fire komponenter:\n\n\\* En score for fysisk funksjon p\u00e5 85 eller mer.\n\n\\* En score for utmattelse p\u00e5 3 eller lavere.\n\n\\* En score p\u00e5 1 (\u00abveldig mye bedre\u00bb) ut av 7 p\u00e5 skalaen Clinical Global Impression, et skjema hvor pasientene selv rapporterer endring i helsetilstanden.\n\n\\* At pasienten ikke lenger oppfyller noen av de tre diagnosekriteriene som ble brukt i studien (Oxford, CDC, ME-kriteriet).\n\nTom Kindlon lette i protokollen for \u00e5 finne detaljerte opplysninger om de objektive utfallsm\u00e5lene som ble lovet. Han visste at selvrapportering fra pasienter gjennom sp\u00f8rreskjemaer, kunne bli p\u00e5virket av faktorer som forholdet til terapeuten, eller \u00f8nsket om virkelig \u00e5 tro p\u00e5 behandlingen. Han visste ogs\u00e5 at tidligere studier av slike behandlinger for sykdommen, hadde vist at det ofte ikke var noen bedring p\u00e5 objektive utfallsm\u00e5l selv om studiene viste bedring p\u00e5 de subjektive m\u00e5lene pasientene selv rapporterte.\n\n\u00abHvis du vil m\u00e5le effekten av slanking, vil du ikke sp\u00f8rre folk om de opplever \u00e5 ha g\u00e5tt ned i vekt, du veier dem,\u00bb sier Kindlon.\n\nProtokollens objektive utfallsm\u00e5l for fysisk kapasitet og funksjon innebar:\n\n\\* En seks minutters g\u00e5-test.\n\n\\* En step-test (p\u00e5 en krakk/benk).\n\n\\* Data om jobbsituasjon, l\u00f8nn og trygdeytelser.\n\n\\*\\*\\*\n\nP\u00e5 nettsiden til studien publiserte PACE-gruppa av og til \u00abnyhetsbrev\u00bb med oppdateringer om finansiering, rekruttering til studien og annen relevant informasjon. Det tredje nyhetsbrevet, datert desember 2008, inneholdt skryt av studien fra statsministerens kontor i tillegg til en artikkel om at de britiske myndighetene hadde offentliggjort nye retningslinjer for behandling av CFS.\n\nIf\u00f8lge nyhetsbrevet var de nye retningslinjene \u00abbasert p\u00e5 den beste tilgjengelige forskningen\u00bb og anbefalte behandling med kognitiv atferdsterapi og gradert treningsterapi, de samme typene behandling som ble unders\u00f8kt i PACE. Nyhetsbrevet nevnte ikke at en av hovedforskerne bak PACE, fysioterapeut Jessica Bavington, ogs\u00e5 hadde sittet i den offentlig utnevnte komit\u00e9en som hadde gitt st\u00f8tte til behandlingene brukt i PACE.\n\nI det samme nyhetsbrevet var det en rekke sitater fra deltakere i studien som handlet om de positive effektene av \u00abterapien\u00bb og \u00abbehandlingen\u00bb. Hvilken terapi eller behandling de siktet til ble imidlertid ikke navngitt. Nyhetsbrevet inneholdt kun positive sitater, og ingen sitater fra deltakere med d\u00e5rlige erfaringer. If\u00f8lge en oversikt over rekrutteringen til studien var det p\u00e5 det tidspunktet fortsatt rundt en tredjedel av deltakerne \u2013 omkring 200 ut av 641 \u2013 som hadde en eller flere behandlingstimer igjen.\n\n\u00abTerapien var storartet,\u00bb skrev en deltaker. En annen var \u00abs\u00e5 forn\u00f8yd med at denne behandlingen/studien hadde f\u00f8rt til stor bedring i s\u00f8vn\\!\u00bb. En tredje skrev: \u00ab\u00c5 f\u00e5 v\u00e6re med i denne studien har v\u00e6rt til enorm hjelp. (Behandlingen) er n\u00e5 blitt et levesett for meg\u00bb. En fjerde skrev: \u00ab(Terapeuten) er sv\u00e6rt behjelpelig og gir sv\u00e6rt nyttige r\u00e5d i tillegg til \u00e5 motivere meg\u00bb. Legen til en av deltakerne skrev om de \u00abpositive endringene\u00bb hos pasienten som et resultat av \u00abterapien\u00bb og erkl\u00e6rte at studien \u00ab\u00e5penbart har potensiale til \u00e5 forandre livene til mange mennesker\u00bb. Legen gratulerte PACE-gruppa med det \u00absuksessrike programmet\u00bb, det til tross for at ingen resultater fra studien enn\u00e5 var blitt offentliggjort.\n\nArthur Reingold\u00a0er\u00a0leder for epidemiologiavdelingen ved University of California Berkeley (og en kollega av meg). Han har fagfellevurdert en hel rekke kliniske studier gjennom flere ti\u00e5r som forsker. Han har aldri sett et tilfelle hvor forskerne midtveis i studien har spredt denne type pasienterfaringer og sitater som skryter av behandlingene som blir testet. Det reiser bekymringer om hele integriteten til funnene i studien, sier Reingold.\n\nHan legger til at selv om de spesifikke behandlingene ikke ble navngitt, kan slike pasientsitater allikevel p\u00e5virke tilbakemeldingene fra alle deltakerne i behandlingsgruppene i positiv retning. Eller det kan for\u00e5rsake andre uforutsigbare effekter \u2013 s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 at de prim\u00e6re utfallsm\u00e5lene var selvrapportering fra pasientene. (Han har heller ikke sett noen studier hvor deltakerne kunne v\u00e6re regnet som syke nok til \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med i studien, mens de med samme score p\u00e5 samme utfallsm\u00e5l ville v\u00e6re regnet som \u00e5 ha \u00abblitt friske\u00bb p\u00e5 slutten av studien).\n\n\u00abGitt de subjektive prim\u00e6re utfallsm\u00e5lene, ser det ut til at \u00e5 spre pasientsitater fra deltakere i behandlingsgruppene bryter med de grunnleggende prinsippene for forskningsdesign. Det kan potensielt f\u00f8re til i betydelig grad \u00e5 p\u00e5virke tilbakemeldingene og informasjonen fra studien,\u00bb sier Reingold. \u00abJeg kan ikke huske \u00e5 sett en tilsvarende tiln\u00e6rming i andre behandlingsstudier. Slik det ser ut, ville det absolutt v\u00e6rt p\u00e5 sin plass med en uavhengig gjennomgang av studien gjennomf\u00f8rt av eksperter som ikke var involvert i studien\u00bb.\n\n\\*\\*\\*\n\nS\u00e5 fort Lancet-artikkelen var offentliggjort, begynte Kindlon \u00e5 dele inntrykk med andre via nettet. \u00abDet var som en bikube,\u00bb sier han. \u00abGradvis oppdaget folk forskjellige problemer og publiserte disse, og du kunne se hullene i studien\u00bb.\n\nI tillegg til \u00e5 hevde at kognitiv atferdsterapi og gradert treningsterapi var moderat effektive behandlinger, erkl\u00e6rte forskerne i Lancet-artikkelen at behandlingene var trygge og uten tegn p\u00e5 alvorlige bivirkninger, tross bekymringene fra pasienter. Pacing-behandlingen viste seg \u00e5 ikke v\u00e6re noe bedre enn vanlig oppf\u00f8lging av en spesialist. Den viste ogs\u00e5 at de to undergruppene som ble definert ut fra andre diagnosekriterier, ikke skilte seg vesentlig fra resten av deltakerne n\u00e5r det kom til effekt.\n\nDet tok ikke lang tid f\u00f8r Kindlon og andre la merke til noe uvanlig \u2013 forskerne hadde gjort en rekke endringer i utfallsm\u00e5lene underveis i studien. Det inkluderte endringer i begge de prim\u00e6re utfallsm\u00e5lene. PACE-forskerne forklarte i Lancet-artikkelen at de p\u00e5 grunn av treg rekruttering av deltakere elleve m\u00e5neder ut i studieforl\u00f8pet, hadde avgjort \u00e5 slakke p\u00e5 grenseverdien for fysisk funksjon for \u00e5 kunne v\u00e6re med i studien. De \u00f8kte grenseverdien fra opprinnelig \u00e5 ha v\u00e6rt 60, til isteden \u00e5 v\u00e6re 65, noe som er en friskere score. Ang\u00e5ende m\u00e5let for utmattelse bestemte de seg for \u00e5 g\u00e5 bort fra det bimodale scoringssystemet hvor pasientsvarene ble scoret med 0 og 1. Isteden brukte de et annet system hvor pasientsvarene ble scoret fra 0 til 3. De skrev at det ble gjort for \u00e5 kunne \u00abmer presist teste v\u00e5re hypoteser\u00bb. (De innsamlede dataene gjorde det mulig \u00e5 endre dette scoringssystemet underveis).\n\nDe forklarte ikke hvorfor de valgte \u00e5 endre denne scoringsmetoden underveis i studien, framfor \u00e5 gj\u00f8re det f\u00f8r studiestart. De forklarte heller ikke hvorfor de ikke like godt publiserte resultatene fra begge de to metodene. De nevnte ikke at FINE-studien fra 2010 \u2013 en mindre studie for sykere og hjemmev\u00e6rende pasienter hvor det ble testet et behandlingsregime beslektet med behandlingene i PACE \u2013 rapporterte at de ikke fant noen signifikante forskjeller mellom de forskjellige gruppene i studien da de brukte de samme sp\u00f8rreskjemaene for fysisk funksjon og utmattelse som i PACE.\n\nAnalysen av pasientsvarene p\u00e5 Chalder Fatigue Scale i FINE-studien var bimodale, slik forskerne i PACE ogs\u00e5 lovet i sin protokoll for PACE. Forskerne bak FINE rapporterte imidlertid senere at en analyse i etterkant (post-hoc analyse), hvor de heller brukte et scoringssystem fra 0 til 3, viste moderat effekt av behandlingen. \u00c5ret etter kopierte PACE-gruppa den samme reviderte metoden i Lancet-artikkelen.\n\nFINE-studien ble ogs\u00e5 finansiert av det britiske forskningsr\u00e5det i 2003, og PACE-gruppa refererte til denne som sin s\u00f8ster-studie. Teksten i Lancet-artikkelen nevnte allikevel ikke de negative funnene fra FINE-studien med et eneste ord.\n\n\\*\\*\\*\n\nI tillegg til disse endringene publiserte ikke forskerne de dataene de hadde lovet i protokollen: resultatene for \u00abpositiv effekt\u00bb p\u00e5 utmattelse og fysisk funksjon, og for de som opplevde bedring (\u00aboverall improvers\u00bb) gjennom \u00abpositiv effekt\u00bb p\u00e5 begge disse m\u00e5lene. De skrev isteden at endringer var godkjent av kontrollkomit\u00e9er f\u00f8r forskerne gikk gjennom dataene. S\u00e5 introduserte de andre statistiske metoder for \u00e5 vurdere scorene for utmattelse og fysisk funksjon. Alle resultatene viste da moderat bedring etter kognitiv atferdsterapi og gradert treningsterapi.\n\nF\u00f8rst sammenlignet de endringene i gjennomsnittsscoren for fysisk funksjon og utmattelse for alle gruppene ett \u00e5r etter behandlingsstart. Men i motsetning til metoden de skrev i protokollen at de ville bruke, ga ikke den nye m\u00e5lemetoden noe informasjon om en viktig faktor \u2013 det faktiske antallet deltakere i hver gruppe som rapporterte at de var blitt bedre eller verre.\n\nGjennom en annen metode de kalte en post-hoc-analyse (dvs. at m\u00e5lemetoden er fastsatt i etterkant) beregnet de andelen deltakere i hver gruppe som n\u00e5dde det de definerte som en \u00abklinisk nyttig\u00bb bedring. Det innebar en \u00f8kning p\u00e5 minst \u00e5tte poeng p\u00e5 skalaen for fysisk funksjon, og en nedgang p\u00e5 minst to poeng p\u00e5 skalaen for utmattelse. I motsetning til den f\u00f8rste analysen, ga denne post-hoc-analysen svarene p\u00e5 individniv\u00e5 framfor kun et samlet svar. Det er allikevel slik at post-hoc-analyser aldri blir sett p\u00e5 som like gode som de som er spesifisert p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\nFor \u00e5 definere noe som en \u00abklinisk nyttig\u00bb bedring var det i tillegg slik at kravene for det var satt lavere enn det som var kravet for \u00e5 n\u00e5 protokollens grenseverdier for \u00abpositiv effekt\u00bb. Protokollens grenseverdier for \u00abpositiv effekt\u00bb var en \u00f8kning p\u00e5 ti poeng p\u00e5 skalaen for fysisk funksjon, fra inngangsverdien p\u00e5 65 og opp til 75, og en reduksjon p\u00e5 tre poeng p\u00e5 skalaen for utmattelse, fra inngangsverdien p\u00e5 6 og ned til 3.\n\nEn tredje metode i Lancet-artikkelen var enda en post-hoc-analyse. Den m\u00e5lte hvor mange deltakere i hver gruppe som n\u00e5dde det forskerne kalte \u00abnormalomr\u00e5det\u00bb for utmattelse og fysisk funksjon. De regnet ut \u00abnormalomr\u00e5det\u00bb med utgangspunkt i tidligere studier med resultater for SF-36 og Chalder Fatigue Scale fra store populasjoner. I gruppene som fikk kognitiv atferdsterapi og gradert treningsterapi scoret henholdsvis 30 og 28 prosent av deltakerne innenfor \u00abnormalomr\u00e5det\u00bb for b\u00e5de utmattelse og fysisk funksjon sammenlignet med representative populasjoner, rapporterte forskerne. Det var omkring dobbelt s\u00e5 mange som i de to andre gruppene i studien.\n\nAv de viktigste objektive utfallsm\u00e5lene fra protokollen, var det kun resultatene fra en seks minutters g\u00e5-test som ble opplyst om i Lancet-artikkelen. Gruppa som fikk gradert treningsterapi hadde en moderat \u00f8kning p\u00e5 67 meter i distansen de klarte \u00e5 g\u00e5. Det innebar en \u00f8kning fra 312 meter ved begynnelsen av behandling til 379 meter etter ett \u00e5r. Deltakerne i de andre gruppene, inkludert de som fikk kognitiv atferdsterapi, viste ingen betydelig bedring etter ett \u00e5r.\n\nLike fullt var resultatet fra gruppa som fikk gradert treningsterapi fortsatt indikasjon p\u00e5 alvorlig nedsatt funksjon. Resultatene viste at de presterte d\u00e5rligere enn gjennomsnittet til friske kvinner mellom 70 og 79 \u00e5r (490 meter), personer med pacemaker (461 meter), pasienter med hjertesvikt klasse II (558 meter) og pasienter med cystisk fibrose (626 meter). Rundt tre fjerdedeler av PACE-deltakerne var kvinner. Gjennomsnittsalderen var 38 \u00e5r.\n\n\\*\\*\\*\n\nKindlon s\u00e5 at Trudie Chalder trakk fram post-hoc-analysen av \u00abnormalomr\u00e5det\u00bb for de to prim\u00e6re utfallsm\u00e5lene, da hun uttalte seg p\u00e5 pressekonferansen i forbindelse med PACE-studien. Hun trakk fram at det i gruppene som fikk kognitiv atferdsterapi og gradert treningsterapi var \u00abdobbelt s\u00e5 mange\u00bb deltakere som kom seg \u00abtilbake til normalen\u00bb. Men Kindlon visste at \u00abnormalomr\u00e5det\u00bb var en statistisk konstruksjon, og det betydde ikke det samme som \u00abtilbake til normalen\u00bb eller \u00ab\u00e5 bli frisk\u00bb i medisinsk forstand.\n\nLancet-artikkelen inneholdt ingen resultater for \u00e5 ha \u00abblitt frisk\u00bb fra sykdommen slik dette var definert gjennom fire kriterier i protokollen. Kindlon mente derfor at Chalders uttalelser skapte un\u00f8dvendig forvirring, da hun viste til at deltakere var kommet \u00abtilbake til normalen\u00bb. I tillegg mente han at kollegaer av PACE-forskerne forsterket det problemet gjennom en ledsagende kommentarartikkel i Lancet, hvor de hevdet at studien viste at 30 prosent av deltakerne var \u00abblitt friske\u00bb (recovered), noe som var basert p\u00e5 analysene av \u00e5 v\u00e6re innenfor \u00abnormalomr\u00e5det\u00bb.\n\nKindlon, og andre med han, la ogs\u00e5 merke til noe veldig underlig ved dette \u00abnormalomr\u00e5det\u00bb. Det overlappet med kriteriene for \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re med i studien. Mens en score for fysisk funksjon p\u00e5 65 ble regnet som bevis for at man var syk nok til \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med i studien, hadde forskerne n\u00e5 fastsatt at en score p\u00e5 60 eller bedre var \u00abinnenfor normalomr\u00e5det\u00bb. Man kunne dermed f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re med i studien med en score for fysisk funksjon p\u00e5 65, bli d\u00e5rligere i l\u00f8pet av studien og etter ett \u00e5r ha en score p\u00e5 60, men like fullt bli regnet som det PACE-studien hadde satt til \u00e5 v\u00e6re innenfor \u00abnormalomr\u00e5det\u00bb.\n\nDet samme bisarre paradokset gjaldt m\u00e5let for utmattelse, hvor en lavere score indikerer mindre utmattelse. Det var krav om \u00e5 score minst 6 ut av 11 p\u00e5 Chalder Fatigue Scale for \u00e5 v\u00e6re syk nok til \u00e5 v\u00e6re med i studien. I den reviderte m\u00e5lemetoden for Chalder Fatigue Scale, ble denne grensen regnet om til \u00e5 v\u00e6re 12 eller h\u00f8yere p\u00e5 en skala til 30. Allikevel var PACE-studiens \u00abnormalomr\u00e5de\u00bb for utmattelse regnet \u00e5 v\u00e6re en score p\u00e5 18 eller lavere. En deltaker kunne dermed bli tatt inn i studien med en score for utmattelse p\u00e5 12, bli mer utmattet gjennom studien og score 18 etter ett \u00e5r, men like fullt bli regnet som \u00e5 v\u00e6re innenfor \u00abnormalomr\u00e5det\u00bb.\n\n\u00abDet var absurd at kriteriet for \u00abnormal\u00bb utmattelse og fysisk funksjon var lavere enn kriteriet for \u00e5 v\u00e6re syk nok til \u00e5 f\u00e5 bli med i studien,\u00bb sier Kindlon.\n\nKindlon skj\u00f8nte at det innebar at noen av deltakerne Chalder beskrev som \u00abtilbake til normalen\u00bb fordi de var innenfor \u00abnormalomr\u00e5det\u00bb, i realiteten egentlig kunne ha blitt d\u00e5rligere i l\u00f8pet av studien. Det samme gjaldt den ledsagende kommentarartikkelen til PACE-studien, hvor det ble sagt at deltakerne som m\u00f8tte dette underlige m\u00e5let for \u00abnormalomr\u00e5det\u00bb var \u00abblitt friske\u00bb if\u00f8lge \u00abstrenge kriterier\u00bb. Denne definisjonen av \u00e5 \u00abbli frisk\u00bb ble \u00e5penbart godkjent av PACE-forskerne da de f\u00f8r publisering gikk gjennom kommentarartikkelen.\n\nDet overrasket ikke Tom Kindlon at p\u00e5standene om \u00abtilbake til normalen\u00bb og \u00abblitt friske\u00bb ble hovedfokus for mye av nyhetsdekningen rundt studien. Det irriterte han voldsomt at Chalder og forfatterne av den ledsagende kommentarartikkelen var i stand til \u00e5 skape s\u00e5 mye positiv publisitet ut fra noe som tross alt var en post-hoc-analyse. En analyse som tillot at deltakere som ble regnet som \u00e5 ha alvorlig nedsatt funksjon p\u00e5 samme tid kunne regnes som \u00abtilbake til normalen\u00bb eller \u00e5 ha \u00abblitt friske\u00bb.\n\n\\*\\*\\*\n\nMedlemmene i et av nettforumene var ogs\u00e5 overrasket, og de sjekket opp de populasjonsstudiene som PACE-studien viste til som beregningsgrunnlaget for \u00abnormalomr\u00e5det\u00bb. Da oppdaget de et alvorlig problem. I disse studiene fikk man ingen klassisk Bell-kurve for resultatene fra sp\u00f8rreskjemaene for fysisk funksjon og utmattelse. En slik kurve kalles en normaldistribusjon av data. Isteden var resultatene sv\u00e6rt skjevfordelt, siden mange av svarene klumpet seg sammen i den friskeste enden av skalaen. Dette er et vanlig fenomen i helseunders\u00f8kelser p\u00e5 befolkningsniv\u00e5. Allikevel benyttet PACE-forskerne en standard statistisk metode for \u00e5 regne ut sitt \u00abnormalomr\u00e5de\u00bb. Dette innebar \u00e5 ta gjennomsnittsverdien pluss/minus et standardavvik. I et tallmateriale med en normaldistribusjon vil en da plukke ut et spenn som inkluderer 68 prosent av personene i referansebefolkningen.\n\n\n\nHer er en Bell-kurve. Pluss/minus ett standardavvik vil inkludere 34 prosent p\u00e5 hver side av gjennomsnittet (100). I en normaldistribuert populasjon vil det dermed inkludere 68 prosent av populasjonen.\n\n\u00a0\n\nI en artikkel fra 2007, hvor Peter White var medforfatter, p\u00e5pekte de at en slik beregningsmetode for normalomr\u00e5det \u00abantok en normaldistribusjon av resultatene\u00bb. De skrev at man ville f\u00e5 andre resultater hvis dette ikke var tilfellet \u2013 alts\u00e5 hvis resultatene ikke hadde en normaldistribusjon. Whites artikkel fra 2007 p\u00e5pekte ogs\u00e5 at resultatene p\u00e5 fysisk funksjon fra SF-36 i befolkningsunders\u00f8kelser ikke hadde normaldistribusjon. De skrev ogs\u00e5 at man ved bruk av statistiske metoder som er spesifikt beregnet for slik skjevfordeling, ville f\u00e5 andre resultater for hva som er normalomr\u00e5det\n\n\n\nHer ser man en Bell-kurve til venstre med normaldistribusjon sammenlignet med en kurve hvor dataene er skjevfordelt til h\u00f8yre. I det skjevfordelte datasettet vil gjennomsnittet (mean) forskyves. La oss si at de aller fleste personene i datasettet er friske og klumper seg sammen helt opp mot h\u00f8yre ende, mens noen f\u00e5 er sv\u00e6rt syke og har en veldig d\u00e5rlig score helt til venstre. Da vil det f\u00e5tallet som har veldig mye d\u00e5rligere helse enn resten, trekke gjennomsnittet uforholdsmessig mye ned. Gjennomsnittet vil ikke gjenspeile at det klare flertallet har en score som helt friske. Hvis man da regner ut et \u00abnormalomr\u00e5de\u00bb ut fra gjennomsnittet pluss/minus et standardavvik, vil dette \u00abnormalomr\u00e5det\u00bb inkludere folk med langt d\u00e5rligere helse enn det klare flertallet i utvalget.\n\nFor \u00e5 beregne \u00abnormalomr\u00e5det\u00bb for utmattelse brukte PACE-gruppa en 2010-artikkel hvor Chalder var medforfatter. Denne artikkelen viste befolkningsbaserte resultater fra Chalder Fatigue Scale. P\u00e5 samme m\u00e5te som for SF-36-skjemaet, ga heller ikke svarene p\u00e5 Chalder Fatigue Scale en normaldistribusjon. Isteden klumpet resultatene seg i den friskeste enden av skalaen, noe som ogs\u00e5 ble p\u00e5pekt i Chalders artikkel.\n\nTil tross for at White p\u00e5pekte slike feilkilder i artikkelen fra 2007, var det ingen advarsler i PACE-artikkelen om denne viktige kilden til skjevheter i beregningen av \u00abnormalomr\u00e5det\u00bb for b\u00e5de fysisk funksjon og utmattelse. I Lancet-artikkelen verken nevnte eller diskuterte de betydningen av det merkelige resultatet som gjorde at utfallsm\u00e5lene som skulle indikere bedring faktisk indikerte d\u00e5rligere helse enn kriteriene for \u00e5 v\u00e6re syk nok til \u00e5 v\u00e6re med i studien.\n\nBiostatistiker ved Columbia University, Bruce Levin, sier at det finnes enkle statistiske formler for \u00e5 regne ut et omr\u00e5de som inkluderer 68 prosent av verdiene selv om dataene ikke er normaldistribuert. Disse kunne v\u00e6rt anvendt p\u00e5 dataene fra befolkningsunders\u00f8kelsene PACE-forskerne brukte for \u00e5 regne ut \u00abnormalomr\u00e5det\u00bb for fysisk funksjon og utmattelse. \u00c5 bruke den vanlige regnemetoden p\u00e5 datasett som er sv\u00e6rt skjevt fordelt, kan if\u00f8lge Levin f\u00f8re til \u00absv\u00e6rt misvisende\u00bb resultater.\n\n\u00c5 stille kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l til endringene som ble gjort i PACE-protokollen var absolutt i samsvar med filosofien til tidsskriftet som publiserte den. BioMed Central, utgiveren av BMC Neurology, p\u00e5peker p\u00e5 sin nettside at et av hovedm\u00e5lene med \u00e5 publisere studieprotokoller er \u00e5 \u00abgj\u00f8re lesere i stand til \u00e5 sammenligne hva som var den opprinnelige intensjonen, og hva som faktisk ble gjort, og gjennom det forebygge b\u00e5de tilsl\u00f8ring av data og post-hoc-revisjoner av m\u00e5lsettinger i studier\u00bb. Redakt\u00f8rkommentaren i BMC Neurology, som var lenket til PACE-protokollen, understreket meldingen om at forskere b\u00f8r etterg\u00e5s.\n\nBiostatistiker Bruce Levin sier at det aldri er \u00e5 anbefale \u00e5 endre protokollen, og at dette s\u00e6rlig er problematisk i ublindede studier som PACE. Han sier at forskerne i slike studier lett kan snappe opp hvilken vei studien ser ut til \u00e5 g\u00e5, lenge f\u00f8r de faktisk f\u00e5r se resultatdataene. Den kunnskapen kan p\u00e5virke hvordan de gj\u00f8r endringer fra protokollen, if\u00f8lge Levin.\n\nHan legger til at selv n\u00e5r slike endringer er godkjent av kontrollkomit\u00e9er, m\u00e5 forskerne ta n\u00f8dvendige forholdsregler for \u00e5 vurdere hvordan det kan p\u00e5virke resultatene. Slike forholdsregler kan inneb\u00e6re \u00e5 rapportere resultatene fra b\u00e5de den opprinnelige og den revidere metoden gjennom sensitivitetsanalyser, if\u00f8lge Levin. Da kan man m\u00e5le om andre antakelser eller betingelser vil gi betydelige forskjeller i resultatene.\n\n\u00abOg i de tilfellene hvor det er betydelige forskjeller i resultatene, m\u00e5 forskerne forklare hvorfor forskjellene oppst\u00e5r og overbevise et skeptisk publikum hvorfor de reviderte funnene b\u00f8r ilegges mer vekt enn funnene gjort med de opprinnelige metodene,\u00bb sier Levin. Han p\u00e5peker at PACE-forfatterne ikke tok slike forholdssregler.\n\nNoen av deltakerne i PACE syntes det var en ubehagelig overraskelse da de f\u00f8rst etter at studien var ferdig, fikk vite om forskernes \u00f8konomiske bindinger til forsikringsbransjen gjennom \u00e5 ha tatt konsulentoppdrag. Forskerne informerte om disse bindingene som en \u00abinteressekonflikt\u00bb i Lancet-artikkelen. Men de hadde ogs\u00e5 lovet \u00e5 etterf\u00f8lge Helsinkideklarasjonen, som er internasjonale retningslinjer for forskningsetikkk. Disse krever at deltakere i studier informeres om \u00abenhver mulig interessekonflikt\u00bb og \u00abtilknytninger\u00bb forskerne har.\n\nDeltakerinformasjonen og samtykkeerkl\u00e6ringene i den siste godkjente protokollen inneholdt ikke noe av denne informasjonen. Av fire deltakere som er blitt intervjuet i forbindelse med denne saken, tre av dem ansikt til ansikt og en via telefon, opplyser alle at de ikke ble informert om forskernes bindinger til forsikringsselskaper verken f\u00f8r eller underveis i studiel\u00f8pet. To fortalte at de ville ha blitt med p\u00e5 studien uansett, fordi de ikke hadde andre alternativer. Mens to fortalte at denne informasjonen ville ha p\u00e5virket beslutningen deres om \u00e5 v\u00e6re med.\n\nRhiannon Chaffer sier at hun sannsynligvis ville ha avsl\u00e5tt \u00e5 v\u00e6re med i studien, hvis hun hadde visst dette p\u00e5 forh\u00e5nd. \u00abJeg er skeptisk til alt som er st\u00f8ttet av forsikringsbransjen. Derfor ville det ha utgjort en forskjell for meg, fordi jeg hadde f\u00f8lt at studien ikke var uavhengig,\u00bb sier Chaffer, en dame midt i tretti\u00e5rene som ble syk i 2006 og gikk til et studiesenter for PACE i Bristol.\n\nEn annen av de fire trakk samtykket sitt i ettertid og forb\u00f8d forskerne \u00e5 bruke hennes data i studien. \u00ab\u00c6rlig talt s\u00e5 ble jeg ikke gitt anledning til \u00e5 v\u00e6re informert,\u00bb sier deltakeren som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re anonym p\u00e5 grunn av en p\u00e5g\u00e5ende rettstvist i forbindelse med sykdommen. \u00abJeg ble temmelig forbanna og f\u00f8lte meg lurt. Jeg f\u00f8lte at de l\u00f8y gjennom \u00e5 utelate dette.\u00bb\n\n*(Ingen av de fire deltakerne, hvor tre var i gruppen som fikk kognitiv terapi, f\u00f8lte at studien hadde reversert sykdommen. Jeg vil komme tilbake til pasientenes opplevelser senere.)*\n\n**DEL 3 FINNER DU HER.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d270da3-7434-4c70-8c7d-63384bd0fcfd"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/vaepnet-mann-drepte-tenaring-og-politibetjent-i-usa/61385024", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00378.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:11:48Z", "text": "\n\n# V\u00e6pnet mann drepte ten\u00e5ring og politibetjent i USA\n\nSkj\u00f8t tilfeldig rundt seg.\n\n1\\. juni 2014 kl. 8.40\n\nEn v\u00e6pnet mann skj\u00f8t og drepte en passerende bilist og en politimann f\u00f8r han selv ble drept av politiet i en ny skyteepisode i USA fredag kveld.\n\n29 \u00e5r gamle James Brown skj\u00f8t rundt seg ut av vinduet i bilen sin i Norfolk i Virginia. Det f\u00f8rste offeret ble 17 \u00e5r gammel gutt.\n\nBrown fortsatte \u00e5 skyte tilfeldig rundt seg og politiet mottok flere oppringinger p\u00e5 n\u00f8dnummeret.\n\nPolitiet fant senere Browns bil ved huset hans. Da begynte han \u00e5 skyte mot politiet fra innsiden av huset, og traff en politimann flere ganger. Politimannen d\u00f8de p\u00e5 sykehuset.\n\nEn annen betjent som ikke var i tjeneste, men ble skutt av Brown, er ventet \u00e5 komme seg igjen.\n\nBrown endte med \u00e5 bli skutt og drept av politiet etter at han hadde fors\u00f8kt \u00e5 stikke fra stedet i en bil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b7d33ef-1d9f-4b3a-8315-e18a59905849"}
{"url": "https://www.digitalimpuls.no/dell/140801/dell-xps-15-infinity-9560-fhd-156-7700hq-16gb-512gb-gtx1050-w10p", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00224.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:35:32Z", "text": "\nVekt m/emballasje\n\n3.10 kg\n\n| | |\n| ---------------------- | ------------------------------------------------------------------------------ |\n| CPU | Intel Core i7 (7. generasjon) 7700HQ / 2.8 GHz |\n| Max Turbo-hastighet | 3.8 GHz |\n| Antall kjerner | Firerkjerne |\n| Hurtigbuffer | 6 MB |\n| 64-bits databehandling | Ja |\n| Chipset | Mobile Intel HM175 |\n| Egenskaper | Hyper-Threading-teknologi, Intel Turbo Boost Technology 2.0, Intel Smart Cache |\n\n| RAM | 16 GB (1 x 16 GB) |\n| Teknologi | DDR4 SDRAM |\n| Vekt | 1.88 kg |\n\n\n| ----------------------------------- | ----------------------------- |\n| Min. driftstemperatur | 0 \u00b0C |\n| Maks. Driftstemperatur | 35 \u00b0C |\n| Driftsfuktighet | 10 - 90% (ikke-kondenserende) |\n| St\u00f8ttoleranse (operativ) | 110 g @ 2 ms halv sinuspuls |\n| St\u00f8ttoleranse (ikke-operativ) | 160 g @ 2 ms halv sinuspuls |\n| Vibrasjonstoleranse (operativ) | 0.66 g @ RMS (random) |\n| Vibrasjonstoleranse (ikke-operativ) | 1.3 g @ RMS (random) |\n\n\n**OM OSS**\n\n\u00a0\nDigital Impuls har helt siden starten i 2002 skilt seg ut i datamarkedet. B\u00e5de ved \u00e5 v\u00e6re entusiastisk p\u00e5 hardware. Vi er databutikken med best kunnskap og engasjement i hele Norge.\u00a0\n\nOg ved \u00e5 ha butikk, nettbutikk, lager og verksted p\u00e5 samme sted. Du finner oss midt i Oslo sentrum.\n\n\u00a0\nH\u00f8sten 2017 \u00e5pnet vi opp teknisk s\u00e5 v\u00e5re hardware-engasjerte kunder kan gj\u00f8re direkte avtaler med teknikerne n\u00e5r de leverer inn servicesaker.\n\n\u00a0\nVi sender til hele landet med Bring \u2013 og budbil samme dag til hele Oslo. Du kan ogs\u00e5 komme innom v\u00e5r butikk og hente varene selv \u2013 vi har verken hentegebyr eller ventetid. Er varen p\u00e5 lager p\u00e5 nett s\u00e5 er den p\u00e5 lager i butikk.\n\n\u00a0\n**Les mer om oss her.**\n\nDigital Impuls har helt siden starten i 2002 skilt seg ut i datamarkedet. B\u00e5de ved \u00e5 v\u00e6re entusiastisk p\u00e5 hardware. Vi er databutikken med best kunnskap og engasjement i hele Norge.\u00a0\n\nOg ved \u00e5 ha butikk, nettbutikk, lager og verksted p\u00e5 samme sted. Du finner oss midt i Oslo sentrum.\n\n\u00a0\nH\u00f8sten 2017 \u00e5pnet vi opp teknisk s\u00e5 v\u00e5re hardware-engasjerte kunder kan gj\u00f8re direkte avtaler med teknikerne n\u00e5r de leverer inn servicesaker.\n\n\u00a0\nVi sender til hele landet med Bring \u2013 og budbil samme dag til hele Oslo. Du kan ogs\u00e5 komme innom v\u00e5r butikk og hente varene selv \u2013 vi har verken hentegebyr eller ventetid. Er varen p\u00e5 lager p\u00e5 nett s\u00e5 er den p\u00e5 lager i butikk.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47ee1cfd-3d4f-48fa-a342-5c9ad0234662"}
{"url": "https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/100-millioner-til-miljovennlig-teknologi/id2554904/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00325.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:40Z", "text": "# 100 millioner til milj\u00f8vennlig teknologi\n\nPressemelding | Dato: 30.05.2017 | N\u00e6rings- og fiskeridepartementet \n\nSj\u00f8trikker, verdens f\u00f8rste hydrogenferje og en sightseeingb\u00e5t p\u00e5 batteri. N\u00e6ringsminister Monica M\u00e6land h\u00e5per p\u00e5 flere slike prosjekter n\u00e5r Innovasjon Norge, Enova og Forskningsr\u00e5det lyser ut 100 millioner kroner til milj\u00f8vennlig teknologi.\n\n\\- Vi m\u00e5 tenke gr\u00f8nnere, smartere og mer nyskapende. M\u00e5let er at norske bedrifter skal skape og selge flere b\u00e6rekraftige l\u00f8sninger. Det er bra for milj\u00f8et -\u00a0og for n\u00e6ringslivet, sier n\u00e6ringsminister Monica M\u00e6land.\n\nPilot-E skal bidra til at nye produkter og tjenester innen milj\u00f8vennlig energiteknologi blir utviklet og tatt i bruk.\n\nOrdningen ble lansert i fjor h\u00f8st som et pr\u00f8veprosjekt. Den f\u00f8rste utlysningen var p\u00e5 70 millioner kroner. Pengene skulle g\u00e5 til akt\u00f8rer som \u00f8nsker \u00e5 utvikle nye l\u00f8sninger for utslippsfri maritim transport.\n\nFem prosjekter kom gjennom n\u00e5l\u00f8yet, blant annet en elektrisk hurtigb\u00e5t, eller sj\u00f8trikk, verdens f\u00f8rste hydrogenferje, og en batteridrevet sightseeingb\u00e5t.\n\nN\u00e5 skal Forskningsr\u00e5det og Innovasjon Norge dele ut 100 millioner kroner til nye prosjekter. I tillegg stiller Enova med en fleksibel ramme. Denne gangen er tema utslippsfri transport p\u00e5 land. Prosjektene kan for eksempel v\u00e6re innen godstransport, bygg- og anleggsdrift og kollektivtransport.\n\n\\- Utslippene innen transport skal reduseres med 40 prosent innen 2030. Strengere krav til utslippsreduksjoner betyr at vi m\u00e5 v\u00e6re tidlig ute med nye l\u00f8sninger. Det kan gi nye forretningsmuligheter for n\u00e6ringslivet, sier M\u00e6land.\n\nOgs\u00e5 prosjekter innen digitalisering av energisystemer kan s\u00f8ke. If\u00f8lge NVE er det planlagt investeringer p\u00e5 140 milliarder kroner i energinettet fram til 2025.\n\nPilot-E er et finansieringstilbud til n\u00e6ringslivet. Ordningen f\u00f8lger akt\u00f8rene fra id\u00e9 til marked. De f\u00e5r blant annet en egen mentor med spisskompetanse som f\u00f8lger prosjektet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d8d4da0-3e72-470b-8b08-a632fe064481"}
{"url": "http://www.advokatbladet.no/2017/06/homo-juridicum/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00363.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:21:39Z", "text": "# \u2013 Ti \u00e5r med tiltak og debatt har ikke akkurat satt himmel og jord i bevegelse\n\n\n\n11\\. juni 2017\n\n**Tekst: Erlend Wessel Carlsen **\n\n## Veien til en vellykket karriere i de store advokatfirmaene er \u00e5pen for begge kj\u00f8nn, men domineres av menn.\n\nIngressen kunne v\u00e6rt skrevet for ett \u00e5r siden. Og for fem \u00e5r siden. Og for ti \u00e5r siden. Og det ble den ogs\u00e5. I Advokatbladet, Finansavisen Jus og Dagens N\u00e6ringsliv, for \u00e5 nevne noen. Glasstak og gubbevelde. Den kommer nok om ett \u00e5r ogs\u00e5. Trolig ogs\u00e5 om tre og fem.\n\nN\u00e5 er kvinneandel i de store advokatfirmaene p\u00e5 tapetet \u2013 igjen. Men ingenting er annerledes. Kanskje det er p\u00e5 tide \u00e5 stikke spaden litt dypere. Derfor er det fristende \u00e5 legge til \u00abog hva s\u00e5?\u00bb i ingressen. For det er ikke det eneste yrket med skjevfordeling.\n\n\u00a0\n## En av tre forsvant\n\nUnder tittelen \u00abFeministisk l\u00f8skrutt\u00bb i Finansavisen Jus i november i fjor, tok jeg for meg samtlige kvinnelige partnere eller advokattalenter som hadde forlatt bransjen det siste ti\u00e5ret, men uten \u00e5 finne noe dramatisk: Interessen for noe annet hadde lokket dem vekk. For \u00e5 bli konsernadvokat. Gr\u00fcnder. Tingrettsdommer. Eller noe annet.\n\nKvinnene som forlot bransjen var kanskje ikke p\u00e5 toppen av inntektslistene, kanskje ikke p\u00e5 toppen av de ulike advokatk\u00e5ringene, men de hadde klart karrierestigen, for s\u00e5 \u00e5 ta et annet karrierevalg.\n\nDet er et valg mange tar, b\u00e5de kvinner og menn. Men n\u00e5r kvinner hopper av karrierestigen til fordel for noe annet, blir utslaget st\u00f8rre. Frafallstallet blant kvinner var s\u00e5 h\u00f8yt som \u00e9n av tre p\u00e5 den nevne oversikten. Kombinert med det evig tilbakevennende 70-tallet (andelen kvinnelige jusstudenter), s\u00e5 er fremtiden usikker, har flere uttalt.\n\n\u00a0\n## Bryr seg ikke om titler\n\nSett utenfra er bildet litt annerledes: Juridikum er en god og fleksibel utdannelse. Det samme er sivil\u00f8konom. Eller ingeni\u00f8r. Utdannelsene kan brukes til s\u00e5 mangt, og trengs over alt. Men akkurat som at sivil\u00f8konomer tiltrekkes av stillinger som aksjemeglere, finansdirekt\u00f8rer eller journalister, kan advokater ogs\u00e5 bekle en rekke andre stillinger enn advokatfullmektig, advokat, senioradvokat og partner.\n\nSom Lene Moe Blom s\u00e5 treffende sier i sitt svar; jeg tror kvinner generelt er mer opptatt av \u00e5 ha en jobb de trives i enn \u00e5 ha \u00abriktig\u00bb tittel, eller komme s\u00e5 h\u00f8yt opp i systemet som mulig.\n\nBlom er en av fem respondenter. Fire av dem er kvinner. De svarer p\u00e5 fire ulike m\u00e5ter fordi de er fire ulike individer. Akkurat som de X antall kvinnelige partnerne i store norske advokatfirmaer er X antall ulike individer, som alle har l\u00f8st problematikken jobb/familie/hverdagsliv p\u00e5 hver sin m\u00e5te. Det finnes ikke \u00e9n fasit.\n\n\u00a0\n## Heier p\u00e5 gode tiltak\n\nNoen klarer det hektiske livet med barn og jobb uten \u00e5 utvikle en eneste bekymringsrynke i fjeset, noen mister motet n\u00e5r antall barn dobles fra en til to. Det finnes kvinneutvalg, egne kurs for kvinner og tiltak hos de ulike firmaene for \u00e5 f\u00e5 opp andelen, men den forblir p\u00e5 lave, stabile niv\u00e5er.\n\nMange av advokatfirmaene er flinke, og har v\u00e6rt det i flere \u00e5r. Og klarer de \u00e5 l\u00f8se en floke her og der ved \u00e5 gj\u00f8re ulike tilpasninger, s\u00e5 er det veldig bra. Selvf\u00f8lgelig heier vi p\u00e5 disse tiltakene, men ti \u00e5r med tiltak og debatt har ikke akkurat satt himmel og jord i bevegelse. S\u00e5 kanskje det er p\u00e5 tide \u00e5 jekke ned forventningene.\n\nSkal det virkelig skje en dramatisk endring m\u00e5 det radikale endringer p\u00e5 plass. Men disse vil bremse konkurransekraften, omsetning og inntjening \u2013 de viktigste parameterne blant de store advokatfirmaene \u2013 p\u00e5 kort sikt, og da blir det lite aktuelt.\n\n\\-Veldig, veldig stas \u00e5 vinne\n\n\u00a0\nKommentator Erlend Wessel Carlsen\n\n\u2013 Erlend Wessel Carlsen var frem til utgangen av 2016 redaksjonssjef for Finansavisen Jus, og hadde ansvaret for Advokatunders\u00f8kelsen fra 2008-2016. .\n\n\u2013 I dag jobber han som kommunikasjonssjef i snusprodusenten Swedish Match Norge.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28811d62-d7cf-42c1-bc68-096f927e1988"}
{"url": "http://www.corsaitaliana.no/forum/index.php?action=printpage;topic=872.0", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00159.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:43Z", "text": "Prinsippet er \u00e5 forbedre de indre bakbremsene for Alfa 116 serie transaksel. \u00a0Mange bruker en l\u00f8sning med bremsene flyttet ut til bakhjulene, med st\u00f8rre calipere og klosser, men her tenkte jeg \u00e5 forbedre bremsesytemet som allerede sitter p\u00e5 differensialen fra fabrikk. Fordelen med dette er jo mindre uavfj\u00e6ret masse i bakakselen. Ulempen med indre bremser er d\u00e5rligere kj\u00f8ling og oppvarming av selve girkassa, noe som er ugunstig. \u00a0P\u00e5 den annen side har indre bremser v\u00e6rt brukt p\u00e5 b\u00e5de formel 1 biler og moderne Audi konstruksjoner med opp til 1000 hester og mer. S\u00e5 \u00e5 oppgradere indre bremsesytem( i motsetning til \u00e5 flytte de ut til hulene) kan vel ikke v\u00e6re s\u00e5 bortkastet?
\nN\u00e5 har jeg et ombygningssett for indre bremser som inneholder et spacersett for caliperne og et sett med ventillerte skiver med senterdomer. \u00a0Vel og bra s\u00e5 langt, en oppgradering selvsagt i forhold til uventillerte skiver fra fabrikk! \u00a0Men det er en grunnleggende feil: \u00a0jo lenger jeg ser p\u00e5 de patetiske bakre bremseklossene som er s\u00e5 sm\u00e5 som leket\u00f8y, jo mer overbevist er jeg p\u00e5 at noe mer m\u00e5 til bak av andre calipere med st\u00f8rre klosser!
\nSelv hadde jeg tenkt \u00e5 lage braketter som passer til de opprinnelige bremsefestene samt \u00e5 finne en passende caliper som kan passe fysisk, stempelarealmessig samt st\u00f8rre klossareal enn originalt. Kan hende jeg m\u00e5 g\u00e5 opp dette selv :)
\nHer et bilde av en som ogs\u00e5 bruker lagerdekselboltene, men med en annen caliper(Wilwood Dynalite) enn Autodelta l\u00f8sningen(AP Historic).\nJeg har brukt G88 taorx skiver bak, ikke ventilerte og noe fast road klosser. Har fungert utmerket uten overhoppheting. dels pga av at jeg kj\u00f8rer forsiktig, og fordi bilen relativt lett og ikke har masse effekt.
\nVed litt ettertanke, s\u00e5 er vi i en liten lekekasse interessert i \u00e5 forbedre en 30 \u00e5r(eller 40\u00e5r) gammel konstruksjon!\u00a0 Mye har skjedd i l\u00f8pet av den tiden i bilverdenen og man skal lete lenge etter en dagens sm\u00e5bil som har mindre bremser enn denne bilen:) Men bilen g\u00e5r bra og bremser bra som den er, s\u00e5 da pynter man p\u00e5 den gamle \"skrivemaskinen\" og later som det er en computer/printer.\u00a0 Moderne blir den aldri, men artig at det g\u00e5r an \u00e5 forbedre den vesentlig i hvertfall!
\n
\nHer et par bilder av det oppsettet jeg skal montere, med spacere i originalcaliper. Skivene har s\u00e5kalt senterhatt og er alts\u00e5 ikke noe fra SZ som har hele skiver. Klossene blir Ferodo D3000 som er for racing, da forrige Ferodo D2500 t\u00e5lte ikke kj\u00f8ret p\u00e5 denne bilen i hvertfall og det var p\u00e5 tide \u00e5 oppgradere.
\n
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c318ada5-1b37-441b-bb54-78499c2e3452"}
{"url": "http://groruddalen.no/sport/ny-rekord-for-sommercampen/19.14579", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00159.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:20Z", "text": "## Ny rekord for sommercampen\n\n![FORN\u00d8YD GJENG: (F.v) Sabila, Limda, Mosa, Sarah Jaber (leder), Shahana Hafeez (leder), Fatima og Salah er alle sammen glade for \u00e5 se at flere blir med p\u00e5 Furuset Sommercamp.\n](http://groruddalen.no/bilder/nyheter/nyhetbig/15415.jpg)\n\nFORN\u00d8YD GJENG: (F.v) Sabila, Limda, Mosa, Sarah Jaber (leder), Shahana Hafeez (leder), Fatima og Salah er alle sammen glade for \u00e5 se at flere blir med p\u00e5 Furuset Sommercamp.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3899c556-2476-4991-9bad-282472953d51"}
{"url": "https://dieselgrossisten.no/turbo2018", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00234.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:15:00Z", "text": "# **Norges beste tilbud p\u00e5 Turbo**\n\n*Vi er spesialister p\u00e5 dieselmotorproblemer og har i tillegg de beste deleprisene. Si gjerne i fra hvis dette ikke stemmer.\u00a0*\n\n\"Dieselgrossisten har kunnskapen og erfaringen at hjelpe meg i hverdagen med alt innen bildeler\" \u00a0\n\n**-Ivar Jensen**\n\n\n\n\"Jeg har v\u00e6rt kunde hos dere i mange \u00e5r og har v\u00e6rt veldig forn\u00f8yd med b\u00e5de service og kvalitet. Meget hyggelige priser\" \u00a0\n\n**-Trond Moen\u00a0**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b282605-028e-4bae-b675-73903fee2d10"}
{"url": "http://docplayer.me/2438783-Finn-haugen-reguleringsteknikk-100-nok-techteach-no-shop-techteach-techteach-no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00325.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:59:10Z", "text": "\n\n7 Forord M\u00e5let med denne boken er \u00e5 formidle kunnskaper om reguleringsteknikk som er tilstrekkelige for \u00e5 forst\u00e5, utvikle og vedlikeholde praktiske reguleringssystemer. Det fins reguleringssystemer som bygger p\u00e5 avansert teori, men de aller fleste reguleringssystemene bygger p\u00e5 de relativt enkle prinsippene og metodene som er beskrevet i denne boken. Avansert system- og reguleringsteori beskrives alts\u00e5 ikke i denne boken. Boken dekker heller ikke forriglingssystemer, som er styresystemer som s\u00f8rger for \u00e5 styre prosessen til en sikker tilstand i kritiske situasjoner, som ved utstyrsfeil og ulykker. Med andre ord: Boken beskriver praktisk reguleringsteknikk for normal drift. 1 I boken brukes differensiallikninger for representasjon av matematiske modeller (f.eks. massebalanse og bevegelseslikninger) og ved analyse av prosessdynamikk (bl.a. definisjon av tidskonstant), men store deler av boken er uavhengig av disse delene. Boken er ikke basert p\u00e5 Laplacetransformasjonen, transferfunksjoner, tilstandsrommodeller, og frekvensrespons. Simulatorer og undervisningsvideoer er fritt tilgjengelige p\u00e5 Boken er skrevet med dokumentverkt\u00f8yet Scientific Word. Tegninger er tegnet med Visio (Microsoft), og simuleringer og beregninger er utf\u00f8rt med LabVIEW (National Instruments) og MATLAB (MathWorks). Bilder er gjengitt med tillatelse. Litt om min bakgrunn: Jeg er utdannet som sivilingeni\u00f8r fra institutt for teknisk kybernetikk ved NTH (n\u00e5 NTNU) i Jeg har undervist i reguleringsteknikk ved flere h\u00f8gskoler siden midten av 80-tallet, har holdt 1 En god, men noks\u00e5 avansert, bok for videre studier innen praktisk og teoretisk (modellbasert) reguleringsteknikk, med vekt p\u00e5 regulering av industriprosesser, er Process Dynamics and Control av Seborg, Edgar og Mellichamp (2004). 7\n\n\n\n8 8 Reguleringsteknikk mange industrikurs, utf\u00f8rer konsulentoppdrag og arbeider jevnlig med reguleringstekniske problemstillinger. Jeg driver ogs\u00e5 firmaet TechTeach (http://techteach.no). Jeg vil takke kolleger og studenter ved H\u00f8gskolen i Telemark for kommentarer til tidligere b\u00f8ker jeg har skrevet og til undervisningen jeg har hatt ansvar for. Disse kommentarene, sammen med mine egne erfaringer i fagfeltet, har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 bestemme innholdet og omfanget av boken. Takk til min familie for \u00e5 ha bidratt til gode arbeidsforhold under skriving av boken. FinnHaugen Skien, januar 2012\n\n\n\n9 Kapittel 1 Innledning 1.1 De f\u00f8rste begrepene Denne boken dreier seg om \u00e5 regulere prosessvariable automatisk. Hva er prosessvariable? Vanlige prosessvariable er Niv\u00e5 Temperatur Str\u00f8mning Trykk Posisjon Hastighet Hva menes med regulering? Regulering er \u00e5 f\u00e5 prosessvariable til \u00e5 ligge tilstrekkelig n\u00e6r sine spesifiserte verdier, som kalles settpunkter (eller referanser). Med andre ord er m\u00e5let \u00e5 f\u00e5 differansen mellom settpunkt og prosessvariabel reguleringsavviket til \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig lite, ideelt sett null. Figur 1.1 illustrerer m\u00e5let med regulering. 9\n\n\n\n10 10 Reguleringsteknikk Uten regulering: For stort avvik Utenfor maks/min-grensene Med regulering: Lite avvik Innenfor maks/min-grensene\\! Maks Settpunkt, y SP Prosessvariabel, y Min Reguleringsavvik, e = ysp - y t t Figur 1.1: M\u00e5let med regulering er \u00e5 f\u00e5 prosessvariabelen til \u00e5 holde seg tilstrekkelig n \u00e6r sitt settpunkt. Hva menes med at reguleringen (helst) skal skje automatisk? Automatisk regulering er \u00e5 f\u00e5 reguleringen til \u00e5 skje uten manuelle operasjoner, dvs. med teknikk, hvilket i dag i praksis vanligvis betyr \u00e5 bruke en datamaskin i en eller annen form. I stedet for automatisk regulering, sier vi gjerne bare regulering. Denne boken heter reguleringsteknikk. Hva er reguleringsteknikk? Det er metoder og teknikker for implementering av systemer som trengs for \u00e5 oppn\u00e5 tilfredsstillende regulering, som alts\u00e5 er \u00e5 f\u00e5 avviket til \u00e5 bli tilstrekkelig lite. Merk at en konsekvens av kravet om at avviket skal holdes tilstrekkelig lite og at det skal skje automatisk, er at reguleringssystemet m\u00e5 kunne virke selvjusterende eller selvregulerende. Med andre ord: Systemet m\u00e5 kunne justere sin egen oppf\u00f8rsel dersom avviket blir for stort\\! Vi skal snart (i kap. 2) se hvordan dette kan gj\u00f8res helt konkret, men jeg kan vel r\u00f8pe at l\u00f8sningen i teknikkens verden akkurat slik vi selv gj\u00f8r det n\u00e5r vi dusjer, kj\u00f8rer bil, osv. Vi manipulerer prosessen ut fra en observasjon av hvor mye systemets faktiske tilstand avviker fra den \u00f8nskede tilstand vi har bestemt for systemet. Dette er reguleringens grunnprinsipp. 1.2 Er det viktig med regulering? Om regulering er viktig? Du kan svare selv etter \u00e5 ha lest igjennom listen nedenfor.\n\n\n\n11 Reguleringsteknikk 11 Produktkvalitet: I fullgj\u00f8dsel er ph-verdien \u00e9n av prosessverdiene som uttrykker fullgj\u00f8dselens kvalitet. Eksempelvis vil for lav ph-verdi skade jorden. Derfor m\u00e5 ph-verdien reguleres slik at den ligger tilstrekkelig n\u00e6r en spesifisert referanseverdi. Drifts\u00f8konomi: Det vil forverre drifts\u00f8konomien for en virksomhet hvis deler av produksjonen m\u00e5 kasseres eller selges til lavere priser p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig kvalitet. Dette er en helt sentral problemstilling for alle produksjonsbedrifter. Reguleringsteknikken kan sikre at produktkvaliteten ligger innenfor spesifiserte grenser, og strenge spesifikasjoner kan tilfredsstilles med en god reguleringsteknisk l\u00f8sning\\! Sikkerhet: For at det skal v\u00e6re trygt \u00e5 oppholde seg i n\u00e6rheten av prosessen og for at utstyr ikke skal bli \u00f8delagt, m\u00e5 variable som trykk, temperatur, niv\u00e5, o.s.v., holdes innenfor visse grenser, det vil si de m\u00e5 reguleres. Eksempler: Autopilot for fly (en autopilot er et posisjonsreguleringssystem). Kjemisk reaktor der trykk og temperatur m\u00e5 reguleres, ellers kan utstyr bli \u00f8delagt. Milj\u00f8vern: Det finnes lover for hvor mye av forskjellige avfallsstoffer en bedrift kan slippe ut. Reguleringsteknikken kan bidra til at grensene holdes. Eksempler: I det s\u00e5kalte vasket\u00e5rnet i produksjon av fullgj\u00f8dsel tilsettes salpetersyre for \u00e5 n\u00f8ytralisere avgasser av ammoniakk fra produksjonen. N\u00f8ytraliseringen skjer ved hjelp av ph-regulering. Reguleringssystemet sikrer at utslipp av ammoniakk til luft ligger innenfor spesifiserte grenser. Komfort: Eksempler: Autopiloten holder flyet p\u00e5 en jevn kurs, hvilket i tillegg til andre faktorer kan bidra til en forh\u00e5pentligvis behagelig flyreise. Temperaturregulering av rom Teknisk gjennomf\u00f8rbarhet: En rekke tekniske systemer ville ikke ha fungert eller v\u00e6rt mulige uten bruk av reguleringsteknikk. Eksempler:\n\n\n\n12 12 Reguleringsteknikk Drift av eksoterm reaktor i ustabilt (men optimalt) arbeidspunkt Oppskyting av romfart\u00f8yer (stabilisering av kursen) Dynamisk posisjonering av fart\u00f8yer, som er ankerfri posisjonering ved at et posisjonsreguleringssystem styrer propeller som virker i hver sine retninger, slik at fart\u00f8yet blir liggende i en spesifisert posisjon til tross for forstyrrelser som b\u00f8lger, vind og str\u00f8m. Automatisering: Eksempler: Autopiloter, som gj\u00f8r at piloten(e) kan gj\u00f8re andre ting, f.eks. slappe av, i stedet for \u00e5 styre farkosten kontinuerlig. Niv\u00e5regulering av flisniv\u00e5et i en flistank i begunnelsen av en papirmassefabrikk, slik at operat\u00f8ren slipper den kontinuerlige overv\u00e5kningen av niv\u00e5et og styring av flisinnmatning for \u00e5 holde niv\u00e5et p\u00e5 den spesifisert verdien. Posisjoneringssystemer eller servomekanismer for lakkeringsroboter, slik at det ikke er n\u00f8dvendig for mennesker \u00e5 oppholde seg i skadelige omgivelser.\n\n\n\n13 Kapittel 2 Regulering med tilbakekopling 2.1 Prinsippet for tilbakekoplet eller avviksdrevet regulering Tenk deg at du st\u00e5r i dusjen og skal f\u00e5 vanntemperaturen til \u00e5 bli som du \u00f8nsker. 1. Anta at temperaturen til \u00e5 begynne med er for lav. Hvordan f\u00e5r du temperaturen til \u00e5 stige til \u00f8nsket temperatur? Jeg er temmelig sikker p\u00e5 at du m\u00e5ler temperaturen la oss si med den ene h\u00e5nden og bruker den andre h\u00e5nden til \u00e5 justere varmtvannskranen inntil avviket som m\u00e5lt temperatur har fra \u00f8nsket temperatur, blir tilstrekkelig lite (ideelt null). Dersom det senere skulle oppst\u00e5 variasjoner i romtemperaturen slik at vanntemperaturen endres fra settpunktet, kompenserer du for denne prosessforstyrrelsen ved \u00e5 finjustere kranen. Dette er temperaturregulering\\! Vi kan ogs\u00e5 si at det avviksdrevet temperaturregulering, for det er avviket som driver reguleringen. Reguleringssystemet er illustrert i figur 2.1. (I figuren er kranen representert med et ventilsymbol.) Reguleringssl\u00f8yfen best\u00e5r av alle delsystemene i reguleringssystemene, og pilretningen markerer retningen av signalflyten i reguleringssystemet. Figur 2.1 viser en rekke viktige reguleringtekniske begreper. De er definert nedenfor (rekkef\u00f8lgen i definisjonene f\u00f8lger reguleringssl\u00f8yfens retning). 1 Om du ikke har bestemt deg for en bestemt temperatur i grader C, s\u00e5 antar vi allikevel her at du har en tanke om hvilken dusjtemperatur du \u00f8nsker. 13\n\n.\")\n\n14 14 Reguleringsteknikk Prosessforstyrrelse eller omgivelsesvariabel (romtemperatur) Prosess (dusj) Reguleringssl\u00f8yfe. Tilbakekopling Prosessvariabel (vanntemperatur) Sensor (h\u00e5nd) Regulator, inkl. temp.- settpunkt (hjernen) Aktuator (h\u00e5nd+ kran ( ventil ) Figur 2.1: Regulering av dusjtemperaturen Prosessen er det fysiske systemet som reguleringen dreier seg om. Dusjen er prosess. Den variabelen i prosessen som skal reguleres, dvs. som skal f\u00f8lge et spesifisert settpunkt, er prosessvariabelen. Vanntemperaturen er prosessvariabel. Prosessforstyrrelser er omgivelsesvariable som p\u00e5virker prosessvariabelen og f\u00e5r den til \u00e5 avvike fra settpunktet, hvilket er uheldig fra et reguleringsteknisk synspunkt, selvsagt. Det regulatorens oppgave \u00e5 kompensere for prosessforstyrrelser. I dusjen er romtemperatur en prosessforstyrrelse. Sensoren m\u00e5ler prosessvariabelen. I dusjen er sensoren den h\u00e5nden som m\u00e5ler vanntemperaturen. Sensoren gir ut et m\u00e5lesignal prosessm\u00e5lingen. Nervesignalet fra h\u00e5nden til hjernen er m\u00e5lesignalet. Regulatoren bestemmer hvordan reguleringen skal foreg\u00e5 p\u00e5 basis av avviket mellom settpunktet og prosessm\u00e5lingen reguleringsavviket og genererer p\u00e5dragssignalet som p\u00e5virker aktuatoren. Aktuatoren er det utstyret som regulatoren manipulerer prosessen med. H\u00e5nden som justerer kranen, er aktuatoren. I figur 2.1 er det ogs\u00e5 markert at reguleringssystemet best\u00e5r av en tilbakekopling. Det er kopling fra sensoren til aktuatoren, alts\u00e5 fra prosessutgang tilbake til prosessinngang.\n\n\n\n15 Reguleringsteknikk 15 Industriprosesser reguleres p\u00e5 samme m\u00e5te som vi regulerer dusjtemperaturen. Typiske prosessvariablene som der reguleres, er niv\u00e5, trykk, str\u00f8mning, temperatur, ph, posisjon og hastighet. I industrien er det vanlig \u00e5 tegne tekniske flytskjemaer (TFS) for \u00e5 vise strukturen av reguleringssystemer. Figur 2.2 viser et TFS for v\u00e5rt temperaturreguleringssystem. 2 Tekniske flytskjemaer beskrives n\u00e6rmere i Prosessforstyrrelse eller omgivelsesvariabel (romtemp.) Prosessvariabel (vanntemperatur) M\u00e5lesignal Temperatursettpunkt P\u00e5drag TT Sensor TC Regulator Aktuator Figur 2.2: Teknisk flytskjema (TFS) for temperaturreguleringssystemet for dusjen. TT = Temperature Transmitter (sensor). TC = Temperature Controller (regulator). kap Eksempel fra industrien: Niv\u00e5regulering av flistank Figur 2.3 viser et teknisk flytskjema (TFS) for et niv\u00e5reguleringssystem for en flistank med mateskrue og transportb\u00e5nd (b\u00e5ndet g\u00e5r med konstant hastighet). Det er forbruk av flis via et utl\u00f8p i bunnen av tanken, og denne utstr\u00f8mningen utgj\u00f8r en forstyrrelse for niv\u00e5reguleringssystemet. Flisniv\u00e5et h skal reguleres slik at det er lik eller tiln\u00e6rmet lik et gitt niv\u00e5settpunkt h SP. 3 LT (Level Transmitter) representerer niv\u00e5m\u00e5leren. Niv\u00e5m\u00e5leren er i fabrikkanlegget p\u00e5 Tofte basert p\u00e5 ultralyd, dvs. at niv\u00e5et 2 Pilretning skal egentlig ikke angis p\u00e5 signalledninger i tekniske flytskjemaer, men i den boken vil pilretning allikevel bli angitt for \u00e5 gj\u00f8re skjemaene lettere \u00e5 forst\u00e5. 3 Om behovet for niv\u00e5regulering: Tanken fungerer som et buffer (lagertank) for flis i prosesstrengen, og det m\u00e5 derfor v\u00e6re et minimum av flis i tanken. Videre foreg\u00e5r det forvarming av flis ved at gass tilf\u00f8res i bunnen av tanken. Denne gassen er dels fersk damp og dels avgass fra kokeriet som inng\u00e5r senere i prosesstrengen. Avgassen inneholder\n\n\n\n16 16 Reguleringsteknikk Transportb\u00e5nd Mateskrue ws \\[kg/min\\] Aktuator P\u00e5drag Regulator u LC Niv\u00e5m\u00e5ler LT Prosessutgang h \\[m\\] Flistank w in \\[kg/min\\] Flis Settpunkt h SP \\[m\\] w ut \\[kg/min\\] Utstr\u00f8mning til etterf\u00f8lgende prosessavsnitt Prosessforstyrrelse Figur 2.3: Teknisk flytskjema for niv\u00e5reguleringssystem for flistank. (En slik flistank st\u00e5r i begynnelsen av prosesstrengen i papirmassefabrikken ved S\u00f6dra Cell Tofte.) beregnes ut fra tiden det tar for et lydsignal som sendes fra en avsender i toppen av tanken til den registreres av en mottaker. LC (Level Controller) representerer niv\u00e5regulatoren. I figur 2.3 er niv\u00e5settpunktet angitt eksplisitt, men i TFS er tegnes vanligvis ikke settpunktene siden det antas at de er inkludert i regulatorene. LC implementerer en PID-regulator. PID st\u00e5r for proporsjonal pluss integral pluss derivat som uttrykker regulatorens matematiske funksjon. PID-regulatoren er den desidert mest brukte regulatorfunksjonen i tekniske systemer. Vi skal ikke g\u00e5 inn p\u00e5 PID-regulatorens matematiske funksjon her, det blir gjort i kap. 11, men dens virkem\u00e5te kan allikevel beskrives noks\u00e5 enkelt: hydrogensulfid, H 2 S (som er skyld i den velkjente og ikke spesielt behagelige papirfabrikklukten ). Det blir s\u00e5kalt dampgjennomslag dersom niv\u00e5et er for lite. Ogs\u00e5 dette krever et minimumniv\u00e5 av flis. P\u00e5 den annen siden skal det ikke v\u00e6re for mye flis, ellers vil ikke forvarmingen gi h\u00f8y nok temperatur, og dessuten vil omlegging til en annen fliskvalitet ta lenger tid.\n\n beregnes ut fra tiden det tar for et lydsignal som sendes fra en avsender i toppen av tanken til den registreres av en mottaker. LC (Level Controller) representerer niv\u00e5regulatoren. I figur 2.\")\n\n17 Reguleringsteknikk 17 PID-regulatoren endrer p\u00e5draget (\u00f8ker eller reduserer det) helt til reguleringsavviket er blitt null. N\u00e5r avviket er blitt null, holder regulatoren p\u00e5draget fast. 4 Niv\u00e5reguleringssystemets virkem\u00e5te er at regulatoren p\u00e5virker flisniv\u00e5et gjennom \u00e5 manipulere flisinnstr\u00f8mningen gjennom mateskruen. Dersom niv\u00e5et er lavere enn settpunktet, \u00f8ker regulatoren flisinnstr\u00f8mningen. Dersom niv\u00e5et er h\u00f8yere enn settpunktet, reduserer regulatoren flisinnstr\u00f8mningen. Regulatoren fortsetter \u00e5 justere flisinnstr\u00f8mningen helt til reguleringsavviket er blitt null. Figur 2.4 viser simulerte responser for niv\u00e5reguleringssystemet. 5 w s \\[kg/min\\] Flistank Flis u LC LT h = y \\[m\\] Filtrert m\u00e5ling h SP = y SP \\[m\\] St\u00f8yfylt m\u00e5ling w ut = v \\[kg/min\\] Figur 2.4: Simulerte responser i niv\u00e5reguleringssystemet for flistanken. Her er informasjon om simuleringen (se figur 2.4): Til \u00e5 begynne med er p\u00e5draget u=45 %, som gir en innstr\u00f8mning som akkurat matcher en utstr\u00f8mning p\u00e5 1500 kg/min, og niv\u00e5et er lik 10 m som er lik settpunktet. Simulert tilfeldig (random) m\u00e5lest\u00f8y er lagt til niv\u00e5m\u00e5lingen. 4 Det er jo akkurat slik du selv utf\u00f8rer regulering: Du vil jo endre p\u00e5draget s\u00e5 lenge avviket er forskjellig fra null. Og n\u00e5r avviket er blitt null, holder du p\u00e5draget fast. 5 Simulatoren er tilgjengelig p\u00e5\n\n\n18 18 Reguleringsteknikk Ved t=300 min \u00f8kes settpunktet som et sprang fra 10 til 11 m hvilket medf\u00f8rer at reguleringsavviket \u00f8ker som et sprang fra 0 to 1 m. Dette f\u00e5r regulatoren til \u00e5 \u00f8ke p\u00e5draget p\u00e5 mateskruen, hvilket etterhvert f\u00e5r niv\u00e5et til \u00e5 stige, og reguleringsavviket avtar. Dette fortsetter helt til niv\u00e5et blir lik det nye settpunktet p\u00e5 11 m. Ved t=600 min \u00f8kes forstyrrelsen (utstr\u00f8mningen) som et sprang fra 1500 til 1800 kg/min. Dette f\u00e5r niv\u00e5et til \u00e5 avta, og avviket \u00f8ker (fra 0). \u00d8kningen i avviket f\u00e5r regulatoren til \u00e5 \u00f8ke p\u00e5draget og dermed innstr\u00f8mningen, og etterhvert kommer niv\u00e5et opp til settpunktet p\u00e5 11 m igjen. Det er simulert med tilfeldig (random) m\u00e5lest\u00f8y. Det st\u00f8yfylte m\u00e5lesignalet blir filtrert (glattet) i et m\u00e5lefilter, som vi antar er en del av LC-regulatoren. M\u00e5lesignalet b\u00e5de f\u00f8r og etter filtreringen er vist (nederst i figuren). Den gjenst\u00e5ende m\u00e5lest\u00f8yen forplanter seg gjennom regulatoren og medf\u00f8rer at p\u00e5draget blir noe st\u00f8yfylt.\n\n m\u00e5lest\u00f8y.\")\n\n26 26 Reguleringsteknikk reguleringen. Eksempel: Flistanken med mateskrue og transportb\u00e5nd er prosess. Regulatoren (regulatorfunksjonen) som beregner p\u00e5draget som funksjon av reguleringsavviket, som er settpunkt minus (filtrert) m\u00e5ling. I flistanken beregner niv\u00e5regulatoren (Level Controller LC) p\u00e5drag til mateskruen. Mer detaljert blokkdiagram Blokkdiagrammet vist i figur 4.2 inneholder en del flere komponenter. Referanse eller Reguleringsavvik settpunkt e y SP F.eks.\\[m\\] eller \\[%\\] eller \\[ma\\] Regulator (funksjon) P\u00e5drag u F.eks. \\[kg/min\\] eller \\[%\\] eller \\[ma\\] Aktuator Reguleringssl\u00f8yfe Prosessforstyrrelse eller omgivelsesvariabel d Prosess Prosessutgang eller prosessvariabel y F.eks. \\[m\\] y m,f Filtrert prosessm\u00e5ling M\u00e5lefilter F.eks.\\[m\\] eller \\[%\\] eller \\[ma\\] y m Sensor n M\u00e5lest\u00f8y Prosessm\u00e5ling Tilbakekopling Figur 4.2: Blokkdiagram av reguleringssystem Prosessen er n\u00e5 selve flistanken, mens mateskruen og transportb\u00e5ndet tilsammen n\u00e5 er aktuator, som er en egen blokk. Sensoren m\u00e5ler prosessvariabelen som skal reguleres, dvs. som regulatoren skal f\u00e5 til \u00e5 f\u00f8lge sitt settpunkt. I flistanken: Niv\u00e5sensoren (Level Transmitter LT). M\u00e5lefilteret glatter ut eller filtrerer m\u00e5lesignalet slik at det inneholder mindre m\u00e5lest\u00f8y. I flistanken stammer m\u00e5lest\u00f8yen fra ujevnheter p\u00e5 flislagets overflate i tanken. Regulatoren (regulatorfunksjonen) genererer p\u00e5dragssignalet som brukes av aktuatoren til \u00e5 manipulere prosessen.\n\n27 Reguleringsteknikk 27 Aktuatoren manipulerer prosessen ihht. p\u00e5dragssignalet den f\u00e5r fra regulatoren. Mateskruen og transportb\u00e5ndet (betraktet som en enhet) er aktuator. Detaljert blokkdiagram Figur 4.3 viser et temmelig detaljert blokkdiagram av et reguleringssystem. Dette blokkdiagrammet beskriver langt p\u00e5 vei samtlige elementer som inng\u00e5r i et reguleringssystem. Blokken i dette blokkdiagrammet inng\u00e5t i de aller fleste praktiske reguleringssystemer. Flere av disse elementene kjenner vi fra f\u00f8r, men det er noen nye ogs\u00e5. Den stiplede blokken kalt automatiseringsenhet i figur 4.3 representerer det fysiske utstyret der regulatorfunksjonen faktisk utf\u00f8res. I v\u00e5re dager er det vanlig at automatiseringsenheten er i form av en datamaskin som utf\u00f8rer reguleringen. Ulike typer automatiseringsutstyr beskrives i kap. 5. Prosessen er beskrevet ovenfor. Sensoren er beskrevet ovenfor. AD-omsetteren (analog-digital-omsetter) omsetter str\u00f8msignalet (evt. spenningssignalet) fra sensoren til en digital verdi som kan benyttes av datamaskinen. De fleste industrielle sensorer gir ut et str\u00f8msignal i omr\u00e5det 4 20 ma som dekker det innstilte m\u00e5leomr\u00e5det. M\u00e5leskaleringsfunksjonen regner om str\u00f8msignalets digitale verdi til en tilsvarende digital verdi i aktuell fysiske enhet (f.eks. meter, grader C, evt. %). Det er vanlig \u00e5 bruke en line\u00e6r skaleringsfunksjon. I flistanken vil 4 20 ma m\u00e5lesignal tilsvare niv\u00e5omr\u00e5det 0 15 meter, med line\u00e6r skalering. M\u00e5lefilteret er beskrevet ovenfor. Filtreringen skjer i en filteralgoritme som kj\u00f8rer i automatiseringsenhetens mikroprosessor. Regulatoren er beskrevet ovenfor. P\u00e5dragsberegningen skjer vanligvis i en algoritme som kj\u00f8rer i automatiseringsenhetens mikroprosessor. P\u00e5draget er i form av en digital verdi, som kan ha enhet f.eks. kg/min eller %. P\u00e5dragsskaleringsfunksjonen regner om p\u00e5dragets digitale verdi, som kan v\u00e6re i f.eks. % eller kg/min, til et tilsvarende str\u00f8msignal i ma (evt. spenningssignal) som typisk har signalomr\u00e5det 4 20 ma. Det er vanlig \u00e5 bruke en line\u00e6r skaleringsfunksjon. I flistanken\n28 28 Reguleringsteknikk beregner regulatoren en p\u00e5dragsverdi i omr\u00e5det kg/min som skaleres til 4 20 ma, line\u00e6rt. Obs: Sammenhengen mellom kg/min-verdien og ma-verdien brukt i skaleringsfunksjonen m\u00e5 selvsagt stemme med den virkelige sammenhengen mellom kg/min og ma for mateskruen. DA-omsetteren (digital-analog-omsetter) omsetter det digitale p\u00e5dragssignalet til et fysisk p\u00e5dragssignal, som typisk er et str\u00f8msignal i ma (evt. et spenningssignal). Dette signalet er det fysiske p\u00e5dragssignalet som styrer aktuatoren, som for flistanken er mateskruen. Aktuatoren er beskrevet ovenfor. Referanse eller Reguleringsavvik settpunkt e y SP F.eks.\\[m\\] eller \\[%\\] Automatiseringsenhet (Alle st\u00f8rrelser her er digitale.) Regulator (funksjon) u man u auto Manuell Auto F.eks. \\[kg/min\\] eller \\[%\\] Prosessforstyrrelse eller omgivelsesvariabel P\u00e5dragsskalering \\[ma\\] DA P\u00e5drag u Aktuator \\[ma\\] Reguleringssl\u00f8yfe d Prosess Prosessutgang eller prosessvariabel y F.eks. \\[m\\] Filtrert prosessm\u00e5ling y m,f M\u00e5leskalering M\u00e5lefilter F.eks.\\[m\\] eller \\[%\\] \\[ma\\] AD \\[ma\\] y m Sensor n M\u00e5lest\u00f8y Prosessm\u00e5ling Tilbakekopling Figur 4.3: Blokkdiagram av et reguleringssystem. (AD representerer analogdigital-omsetter. DA representerer digital-analog-omsetter. ) Regulatoren (automatiseringsenheten) kan v\u00e6re i enten manuell eller automatisk modus: I manuell modus er det operat\u00f8ren som selv bestemmer p\u00e5draget. Manuell modus er aktuell n\u00e5r regulatoren tas i bruk for f\u00f8rste gang, og uansett f\u00f8r regulatoren er stilt inn for den aktuelle prosessen. I automatisk modus benyttes p\u00e5draget generert av PID-regulatoren. Under normal drift st\u00e5r regulatoren i automatisk modus.\n\n29 Kapittel 5 Automatiseringutstyr De etterf\u00f8lgende underkapitlene viser forskjellige typer automatiseringutstyr. 5.1 Industriell prosessregulator Figur 5.1 viser et eksempel p\u00e5 hvordan automatiseringsenheten faktisk kan se ut. Figuren viser fronten p\u00e5 en industriell prosessregulator (ABBs ECA600) som er en enkeltst\u00e5ende automatiseringsenhet som implementerer \u00e9n reguleringssl\u00f8yfe. Figur 5.2 viser bakpanelet av denne prosessregulatoren. Figur 5.3 viser utsnitt av databladet for ECA600-regulatoren vist i figur 5.1. Noen karakteristiske trekk ved prosessregulatorer er: Regulatoren implementerer PID-regulatorfunksjonen (som beskrives i detalj i kap. 11). Regulatorens frontpanel har s\u00f8yleindikatorer og/eller tallfelter som viser prosessm\u00e5lingen (vanlig symbol er PV Process Value), referansen eller settpunktet (symbol SP Setpoint), samt p\u00e5draget (MV Manipulating Variable), se figur 5.1. Regulatoren har analoge inn- og utganger p\u00e5 bakpanelet, se figur 5.2. Inngangssignalet (AI) er spenning- eller str\u00f8msignal, mens utgangssignalet (AO) vanligvis er et str\u00f8msignal. Standard 29\n\n30 30 Reguleringsteknikk Figur 5.1: En industriell prosessregulator (ABBs ECA600) str\u00f8momr\u00e5de er 4 20 ma (men ogs\u00e5 0 20 ma benyttes), mens det fins diverse standard spenningsomr\u00e5der, bl.a. 1 5 V. 1 Innenfor disse spennings- og str\u00f8momr\u00e5dene representeres gjerne signalene som tallverdier i prosent. I tillegg til de analoge inn- og utgangene har denne regulatoren digitale innganger slik at regulatoren kan registrere signaler fra for eksempel endebrytere, trykknapper, m.m., og digitale utganger som kan brukes til av/p\u00e5-styring (logisk styring) av lamper, rel\u00e9er, motorer, m.m ma transformeres til 1 5 V ved hjelp av en motstand p\u00e5 250 ohm.\n\n. Programmeringen kan dreie seg kople opp og kombinere funksjonsmoduler.\")\n\n31 Reguleringsteknikk 31 Figur 5.2: Bakpanelet av industrielle prosessregulatoren ECA400 (ABB) Regulatoren har porter for kommunikasjon med en datamaskin eller andre regulatorer. Regulatoren kan programmeres fra et panel p\u00e5 fronten eller p\u00e5 boksens side eller fra en datamaskin (PC). Programmeringen kan dreie seg kople opp og kombinere funksjonsmoduler. Operat\u00f8ren kan stille inn settpunktet internt (lokalt) p\u00e5 regulatoren (eng.: local setpoint). Det er ogs\u00e5 muligheter for \u00e5 bruke en ekstern referanse (remote setpoint), som kan komme fra en overordnet datamaskin eller en annen regulator. Operat\u00f8ren kan overta med manuell styring av p\u00e5draget, det vil si at den automatiske reguleringen koples ut og regulatoren settes i manuell modus. Det er aktuelt for eksempel ved utstyrsfeil eller ved ny konfigurering. I automatisk modus, som er den normale modus, beregnes p\u00e5draget i henhold til regulatorfunksjonen. Alarmgrenser kan settes av operat\u00f8ren slik at for eksempel et lyssignal tennes hvis en m\u00e5ling blir st\u00f8rre enn (eller mindre enn) alarmgrensen.\n\n32 32 Reguleringsteknikk Figur 5.3: Utsnitt av databladet for ECA600-regulatoren vist i figur PLS er PLS er er mye brukt i industriell automatisering. Figur 5.4 viser et PLS-system (Mitsubishi FX2N). PLS st\u00e5r for Programmerbar Logisk Styring. PLS-systemer er modul\u00e6re systemer for logisk og sekvensiell styring av ventiler, motorer, lamper m.m.. Dagens PLS-systemene har ogs\u00e5 mulighet for tilbakekoplet regulering med PID-regulator. Programutviklingen for PLS er foreg\u00e5r gjerne p\u00e5 en PC, og det ferdige programmet lastes deretter ned til PLS en der det kj\u00f8rer uavhengig av PC en. PLS er kan programmeres i forskjellige typer programmeringsspr\u00e5k som er standardisert i IEC standarden.\n\n33 Reguleringsteknikk 33 Figur 5.4: PLS-system som har innebygde funksjonsblokker i programvaren for tilbakekoplet (PID-)regulering i tillegg til funksjonsblokkene for logisk og sekvensiell styring. (Mitsubishi FX2N) 5.3 PAC En PAC (Programmable Automation Controller) er et alternativ til en PLS. Ogs\u00e5 en PAC er et modul\u00e6rt system for bl.a. logisk og sekvensiell styring og kontinuerlig PID-regulering. P\u00e5 en m\u00e5te er PAC er mer produsent-spesifikke enn PLS er og har egne spr\u00e5k og programmeringsverkt\u00f8y som kan gi st\u00f8rre funksjonalitet enn PLS er. Figur 5.5 viser et eksempel p\u00e5 en PAC, National Instruments Compact FieldPoint. Automatiseringsprogrammet der utvikles i LabVIEW p\u00e5 en PC og lastes deretter ned til FieldPoint-utstyret, der det kan kj\u00f8re uavhengig av PC en.\n\n34 34 Reguleringsteknikk Figur 5.5: Automatiseringsprogrammet, som kan inneholde bl.a. en PIDregulator, utvikles (i LabVIEW) p\u00e5 en PC og lastes deretter ned til automatiseringsutstyret der det kj\u00f8rer uavhengig av PC en. (National Instruments Compact FieldPoint) 5.4 SCADA-systemer SCADA-systemer (SCADA = Supervisory Control and Data Aquisition) er automatiseringssystemer der gjerne PC er brukes til overordnet styring og overv\u00e5king, mens selve reguleringen (p\u00e5dragsberegningen) foreg\u00e5r i underliggende eller lokale PLS er eller annet reguleringsutstyr. Disse PC ene betegnes da operat\u00f8rstasjoner. P\u00e5 denne m\u00e5ten er disse styringssystemene distribuerte. Figur 5.6 viser et eksempel p\u00e5 et SCADA-system (Siemens). Her er noen flere karakteristiske trekk ved SCADA-baserte styringssystemer: Brukeren kan bygge opp skjermbilder p\u00e5 operat\u00f8rstasjonene som kan best\u00e5 av prosessbilder med tanker, beholdere, ventiler, o.s.v., samt instrumenpaneler, alarmindikatorer (for eksempel for for h\u00f8yt niv\u00e5et i en tank) og bilder for plotting av data (for eksempel tidsforl\u00f8pet av\n\n35 Reguleringsteknikk 35 niv\u00e5et i en tank). De enkelte PCene kan kommunisere med andre PCer og andre typer datamaskiner via standard-kommunikasjonsnett, f.eks. Ethernet. Styringssystemet har driverrutiner (-programmer) for PLS-systemer, I/O-systemer (som er systemer for analog og digital Input/Output) og instrumentsystemer fra mange forskjellige leverand\u00f8rer. Antall drivere kan v\u00e6re langt over 100. Et stadig mer brukt alternativ til ovennevnte propriet\u00e6re drivere er OPC (OLE for Process Control) 2. Med OPC kan ulike programapplikasjoner for overv\u00e5kning, databehandling osv. kommunisere med instrumenteringsutstyr (aktuatorer og sensorer) fra ulike leverand\u00f8rer. Men det er n\u00f8dvendig at hver type instrumenteringsutstyr har en standardisert OPC-server og at hver ulike applikasjon har en standardisert OPC-klient. Hver klient kan da kommunisere med hver server. Det er dermed ikke lenger n\u00f8dvendig med propriet\u00e6re I/O-drivere. Prosessdata, som er loggede verdier (tidsserier) av prosessm\u00e5linger, styresignaler, settpunkter, alarmsignaler o.l., lagres i en prosessdatabase. Historiske prosessdata kan senere hentes fram for presentasjon og analyse. 5.5 DSC-systemer DCS-systemer (Distributed Control Systems) likner p\u00e5 SCADA-systemer ved at selve styringsutstyret er distribuert (ikke sentralisert) ut i prosessanlegget. Spesielle prosesstasjoner ikke standard PLS er eller prosessregulatorer utf\u00f8rer selve reguleringen. Disse er gjerne montert i spesielle skap n\u00e6r prosessen og n\u00e6r IO-utstyret, slik at dataoverf\u00f8ringen mellom prosesstasjonene og IO-enhetene skjer spesielt raskt og med mindre muligheter for feil sammenliknet med SCADA-systemer. Fra operat\u00f8rstasjoner, som gjerne er samlet i kontrollrom, se figur 5.7, kan hele prosessanlegget styres og overv\u00e5kes. Ett eksempel p\u00e5 et DCS-system er Kongsberg Maritimes AIM-system som brukes i bl.a. skipsautomatisering. 2 OLE = Object Linking and Embedding, som er teknologi utviklet av Microsoft for deling objekter og data mellom applikasjoner\n\n36 36 Reguleringsteknikk Figur 5.6: SCADA-system (Siemens).\n\n39 Kapittel 6 Regulering med foroverkopling 6.1 Prinsippet for regulering med foroverkopling I kap. 2 s\u00e5 vi at regulering basert p\u00e5 tilbakekopling eller bedre sagt: avviksstyrt regulering s\u00f8rger for at det statiske reguleringssavviket blir null 1 etter at det har oppst\u00e5tt en endring av prosessforstyrrelsen fra \u00e9n verdi til en annen. Dette er jo bra. Men i transientfasen 2, dvs. i tiden fra tidspunktet der forstyrrelsen endret verdi og til alle responser er (tiln\u00e6rmet) konstante, er jo reguleringsavviket forskjellig fra null, for det m\u00e5 jo v\u00e6re et avvik for at det i det hele tatt skal bli noen p\u00e5dragsendring. Transientavviket kan v\u00e6re et problem i reguleringssystemer der det er sv\u00e6rt viktig at avviket er s\u00e5 lite som mulig. Problemet kan langt p\u00e5 vei l\u00f8ses ved bruk av foroverkopling. Ved foroverkopling er det kopling fra m\u00e5ling av \u00e9n eller flere forstyrrelser direkte til p\u00e5draget. Det er gjerne ogs\u00e5 kopling direkte fra settpunktet til p\u00e5draget. Foroverkopling gir en direkte eller momentan justering av p\u00e5draget basert p\u00e5 informasjon (m\u00e5ling) av forstyrrelser og/eller settpunktet. P\u00e5draget blir justert til riktig verdi til riktig tid. Ideelt sett vil avviket bli null med foroverkopling, men dette forutsetter at vi har perfekt prosesskunnskap i form av en perfekt matematisk 1 Riktignok forutsatt at regulatoren har integralvirkning, men det er sv\u00e6rt vanlig at regulatorer har integralvirkning. 2 En transient er den delen av en respons som er relativt kortvarig og som d\u00f8r ut n\u00e5r tiden g\u00e5r mot uendelig. 39\n\n40 40 Reguleringsteknikk prosessmodell og dessuten at m\u00e5lingene av forstyrrelsene er korrekte. Disse forutsetningene er i praksis aldri oppfylt fullt ut. Med andre ord: Det vil alltid v\u00e6re modellfeil og m\u00e5lefeil. Derfor kan vi ikke forvente eksakt null avvik med foroverkopling. Ved \u00e5 bruke tilbakekopling sammen med foroverkopling kan dette avviket bli tvunget til null under statiske forhold, riktignok dersom regulatoren i tilbakoplingen har integralvirkning. I praksis brukes PI- eller PID-regulator, og disse har integralvirkning. Figur 6.1 viser strukturen av et reguleringssystem med foroverkopling og tilbakekopling. Det totale p\u00e5draget u best\u00e5r av summen av p\u00e5draget fra tilbakekoplingen (PID-regulatoren) u t og foroverkoplingsp\u00e5draget u f. u=u t +u f (6.1) Regulator y r e Foroverkoplingsfunksjon PIDregulator u t F f u f Sensor for forstyrrelsen d m Teknisk kopling u S f d Prosess Forstyrrelse Naturlig kopling y Tilbakekopling S t Sensor for prosessutgangen Figur 6.1: Reguleringssystem med foroverkopling og tilbakekopling. En m\u00e5te \u00e5 betrakte foroverkopling fra forstyrrelsen p\u00e5, er at foroverkoplingen introduserer en kunstig, teknisk kopling som motvirker eller kansellerer den naturlige (og unng\u00e5elige) koplingen fra forstyrrelsen til prosessutgangen slik at nettovirkningen som forstyrrelsen har p\u00e5 prosessutgangen, blir null. Hvorfor brukes betegnelsen foroverkopling? Begrepet foroverkopling er pr. definisjon kopling fra et inngangssignal til et system til et annet inngangssignal til systemet. B\u00e5de forstyrrelser og p\u00e5drag er innganger til prosessen som skal reguleres. Kopling direkte fra forstyrrelse til p\u00e5drag er derfor foroverkopling. Vi bruker ogs\u00e5 betegnelsen foroverkopling p\u00e5 kopling\n\n41 Reguleringsteknikk 41 fra settpunktet direkte til p\u00e5draget selv om settpunktet egentlig ikke er noe inngangssignal til selve prosessen. 6.2 Utvikling av foroverkoplingsfunksjonen Hvordan finner vi foroverkoplingsfunksjonen F f? Her er to aktuelle m\u00e5ter: Fra en matematisk prosessmodell, typisk en differensiallikningsmodell (kap ). Fra eksperimentelle data (kap ) Modellbasert foroverkoplingsfunksjon Foroverkoplingsfunksjonen kan finnes fra en prosessmodell som er i form av en differensiallikninger, slik: L\u00f8s den matematiske prosessmodellen med hensyn p\u00e5 p\u00e5draget u, og sett referansen y r inn for prosessutgangen y. Dette p\u00e5draget er da p\u00e5dragsbidraget u f til det totale p\u00e5draget u, jf. figur 6.1. u f uttrykt som funksjon av parametre og variable i prosessen definerer foroverkoplingsfunksjonen. I praksis kan det v\u00e6re utfordrende \u00e5 finne en modellbasert foroverkoplingsfunksjon fordi det ikke er trivielt \u00e5 finne en god prosessmodell. N\u00e5r vi s\u00e5 har funnet foroverkoplingsfunksjonen, m\u00e5 vi sjekke at alle parametre og variable som inng\u00e5r i funksjonen, faktisk er kjente. Det kan v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 montere sensorer for \u00e5 finne verdien av noen av variablene og/eller parametrene. F\u00f8lgende eksempel dreier seg om bruk av foroverkopling i posisjonsreguleringssystemer for skip, kalt dynamisk posisjonering. Dette eksempelet er valgt her fordi den matematiske prosessmodellen antas \u00e5 v\u00e6re lett \u00e5 forst\u00e5 siden den bygger p\u00e5 den velkjente Newtons 2. lov. 3 Eksempel 1 Foroverkopling i dynamisk posisjonering av skip 3 Eksempelet er ogs\u00e5 valgt fordi Norge er verdensledende innen DP og skipskontroll generelt, spesielt gjennom firmaet Kongsberg Maritime AS.\n\n42 42 Reguleringsteknikk Dynamisk posisjonering (DP) 4 av skip er posisjonsregulering av skipet gjennom styring av propeller (eng.: thrusters) 5. DP-systemer er sv\u00e6rt Figur 6.2: System for dynamisk posisjonering (DP). \\[Kilde: Kongsberg Maritime AS.\\] viktige i mange operasjoner til havs. Figur 6.2 illustrerer et DP-system. H\u00f8yre del av figuren viser regulering basert p\u00e5 tilbakekopling fra m\u00e5lt skipsposisjon, mens det i venstre del er vist regulering basert p\u00e5 foroverkopling (feedforward) fra bl.a. vindsensor. Vi skal f\u00f8rst se p\u00e5 posisjonsregulering av skipet med kun tilbakekopling. Deretter skal vi se p\u00e5 bruk av foroverkopling. Tilbakekoplet regulering Systemets hensikt er \u00e5 f\u00e5 skipet til \u00e5 f\u00f8lge, eller ligge p\u00e5, en gitt posisjonsreferanse, x ref, som kan v\u00e6re en forh\u00e5ndsprogrammert trajektor eller et signal som stammer fra en joystick. Skipets faktiske posisjon m\u00e5les med f.eks. GPS. DP-systemets regulator, som er en PID-regulator, beregner propellp\u00e5draget F thrust ut fra avviket mellom posisjonsreferansen og posisjonsm\u00e5lingen, se figur 6.3. Str\u00f8m og vind (og b\u00f8lger) p\u00e5virker skipets posisjon, og er forstyrrelser eller omgivelsesvariable i reguleringssystemet. 4 I fagmilj\u00f8et brukes betegnelsen DP (Dynamic Positioning). 5 Thruster (eng.) er relativt sm\u00e5 propeller som brukes til posisjonering og man\u00f8vrering.\n\n44 44 Reguleringsteknikk Figur 6.4: Simulerte responser for testskip med dynamisk posisjonering (posisjonsregulering) Det skal bli spennende \u00e5 se om (rettere sagt: hvordan) foroverkopling vil redusere avviket\\! Foroverkopling (sammen med tilbakekopling) Figur 6.5 viser strukturen av et DP-system best\u00e5ende av b\u00e5de foroverkopling og tilbakekopling. (Strukturen er i prinsippet den samme som vist i figur 6.2, for ogs\u00e5 der er det vist foroverkopling og tilbakekopling.) Vi trenger en matematisk modell av skipet i foroverkoplingsfunksjonen. Nedenfor beskrives en matematisk modell 8 av skipets bevegelser i langsskipsretningen (eng.: surge) basert p\u00e5 Newton s 2. lov (masse ganger akselerasjon er lik summen av kreftene). Figur 6.6 viser definisjon av ansen for at det i det hele tatt skal kunne skje noen kompensering (regulering). 8 Modellen er basert p\u00e5 informasjon fra Kongberg Maritme.\n\n45 Reguleringsteknikk 45 DP-system Vind Str\u00f8m x ref \\[m\\] PIDreg. Foroverkoplingsfunksjon F t F f F thrust Hastighet v \\[m/s\\] Posisjon x \\[m\\] Figur 6.5: Eksempel 1: Blokkdiagram av DP-system med b\u00e5de foroverkkopling og tilbakekopling. variable som brukes i modellen. x \\[m\\] + v \\[m/s\\] v c \\[m/s\\] + Str\u00f8m a \\[grader\\] Vind Figur 6.6: Eksempel 1: Variable som brukes i skipsmodellen. Modellen er m\u1e8d=f thrust +F hydr +F vind (6.2) m er skipets masse, som har kjent verdi. F thrust er den propellkraften som genereres av regulatoren. 9 9 Thruster (eng.) er relativt sm\u00e5 propeller som brukes til posisjonering og man\u00f8vrering.\n\n46 46 Reguleringsteknikk F hydr er den hydrodynamiske kraften som virker p\u00e5 skipet fra vannet: F hydr =D x v c v (v c v) (6.3) der v c er vannstr\u00f8mhastigheten og v er skipshastigheten (i et jordfast koordinatsystem). Absoluttverditegnet er n\u00f8dvendig for at fortegnet p\u00e5 kraften skal bli korrekt for alle verdier av v c og v. D x er en hydrodynamisk parameter med kjent verdi. F vind er kraften som virker fra vinden p\u00e5 skipet gitt ved f\u00f8lgende vindmodell: F vind = V w 2 \\[c Wx1 cos(a)+c Wx2 cos(3a)\\] (6.4) der V w er vindhastigheten og a er vindens angrepsvinkel. c Wx1 og c Wx2 er vindparametre med kjente verdier. Modellen (6.2) blir alts\u00e5 m\u1e8d=f thrust +D x v c v (v c v)+v w 2 \\[c Wx1 cos(a)+c Wx2 cos(3a)\\] (6.5) Vi skal finne foroverkoplingsfunksjonen ut fra prosessmodellen. Vi starter med \u00e5 l\u00f8se prosessmodellen mht. p\u00e5draget. Fra (6.2) og (6.5) f\u00e5r vi F thrust = m\u1e8d F hydr F vind (6.6) = m\u1e8d D x v c v (v c v) (6.7) V w 2 \\[c Wx1 cos(a)+c Wx2 cos(3a)\\] (6.8) Her setter vi inn posisjonsreferansen x ref for x. Vi f\u00e5r da F thrustf =m\u1e8d ref D x v c v (v c v) V w 2 \\[c Wx1 cos(a)+c Wx2 cos(3a)\\] (6.9) som er foroverkoplingsfunksjonen. S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let om F thrustf gitt ved (6.9) faktisk er implementerbar. Med andre ord: Er alle parametre og variable p\u00e5 h\u00f8yresiden kjente? Parametrene m, D x, c Wx1 og c Wx2 antas \u00e5 ha kjente verdier. Den dobbelderiverte \u1e8d ref vil v\u00e6re kjent siden x ref selvsagt er kjent til enhver tid og vi kan da beregne dens dobbelderiverte. Vi antar at vondhastigheten V w og vindretningen a m\u00e5les med en vindsensor montert p\u00e5 skipet. (Skip med DP-system har alltid en vindsensor.)\n\n\n\n47 Reguleringsteknikk 47 Figur 6.7: Eksempel 1: Simulering av DP-system med PID-regulering ogmed foroverkopling. Vannstr\u00f8mhastigheten v c antas kjent. I virkelige DP-systemer estimeres v c med en spesiell algoritme kalt Kalman-filter. 10 M\u00e5ling av vannstr\u00f8mmen kan jo ogs\u00e5 tenkes. Skipshastigheten v antas kjent. I praksis kan den beregnes som den tidsderiverte av posisjonen x som vi antar er kjent fra m\u00e5ling. I virkelige DP-systemer estimeres v med et Kalman-filter. Vi antar alts\u00e5 at foroverkoplingsfunksjonen gitt ved (6.9) er implementerbar. 10 En referanse for Kalman-filter er (Haugen, 2010a).\n\n48 48 Reguleringsteknikk S\u00e5 er det tid for \u00e5 se p\u00e5 simuleringer. Forstyrrelsene fra vind og vannstr\u00f8m er de samme som f\u00f8r. Figur 6.7 viser at skipet n\u00e5 ikke beveger seg vekk fra posisjonsreferansen til tross for de kraftige forstyrrelsene. Fra det nederste plottet ser vi bl.a. at F thrust, som er s\u00e5 \u00e5 si identisk med foroverkoplingsp\u00e5draget F feedf, reagerer med helt riktig styrke og til riktig tidspunkt n\u00e5r forstyrrelsene endres. Resultatet blir at skipet ligger i ro til tross for de kraftige endringene i vind- og str\u00f8mp\u00e5virkningene. Fullt s\u00e5 vakker er ikke virkeligheten, for en m\u00e5 alltid regne med modellfeil- eller un\u00f8yaktigheter samt m\u00e5lefeil. Dette vil gj\u00f8re at F feedf -verdien blir noe feil, og skipet vil flytte seg noe vekk fra referansen, men dette avviket vil PID-regulatoren etterhvert bringe til null. \\[Slutt p\u00e5 eksempel 1\\] Neste eksempel demonstrerer foroverkopling i et temperaturreguleringssystem. Eksempel 2 Foroverkopling i et temperaturreguleringssystem Figur 6.8 viser et temperaturreguleringssystem for en vanntank med gjennomstr\u00f8mmende prosessv\u00e6ske (vann). Temperaturen T i v\u00e6sken i tanken skal reguleres. Det er tre forstyrrelser som p\u00e5virker tanktemperaturen: Temperaturen T in i innstr\u00f8mmende prosessv\u00e6ske. T in m\u00e5les med sensoren TT2. Omgivelsestemperaturen T e, som m\u00e5les med sensoren TT3. Prosesstr\u00f8mmen w, som m\u00e5les med FT1. I figur 6.8 ser vi at det er lagt inn tilbakekoplet regulering (TC, som inneholder en PID-regulator) basert p\u00e5 m\u00e5ling av tanktemperaturen (TT1). Det er ogs\u00e5 lagt inn foroverkopling fra alle de tre forstyrrelsene. Selve beregningen av foroverkoplingsp\u00e5draget utf\u00f8res i elementet TY (Y betyr regneenhet). Dette p\u00e5draget benyttes av regulatoren TC. Brukeren kan kople forovekoplingen inn eller ut med en bryter. Foroverkoplingsfunksjonen er basert p\u00e5 en prosessmodell som er utledet fra energibalanse for v\u00e6sken i tanken, jf. kap Vi skal imidlertid ikke utlede eller studere selve foroverkoplingsfunksjonen her i dette eksempelet. Vi skal kun se p\u00e5 simulerte responser.\n\n\n\n49 Reguleringsteknikk 49 Figur 6.8: Eksempel 2: Temperaturreguleringssystem for v\u00e6sketank. Responsene er for regulering med tilbakekopling med PID-regulator, men uten foroverkopling. Vi ser f\u00f8rst p\u00e5 bruk av bare tilbakekopling med PID-regulator alts\u00e5 uten foroverkopling. For enkelhets skyld blir bare den ene av de tre forstyrrelsene variert i simuleringen, nemlig T in. Figur 6.8 viser T in (nede til venstre) og responsen i T (oppe til h\u00f8yre), samt p\u00e5draget u til varmeelementet (nede til h\u00f8yre). Det er tydelige utslag i temperaturen pga. variasjonen i T in. Ved stasjon\u00e6re forhold (n\u00e5r responsene har stabilisert seg) er tanktemperaturen blitt lik settpunktet (30 grader), hvilket er takket v\u00e6re PID-regulatoren. Figur 6.9 viser responsen i tanktemperaturen med foroverkopling fra forstyrrelsene. I simulering blir T in variert kraftig, p\u00e5 samme m\u00e5te som f\u00f8r (men T in er n\u00e5 ikke plottet). Vi ser at variasjonen av forstyrrelsen gir s\u00e5 \u00e5 si intet utslag i tanketemperaturen. Foroverkoplingen gir alts\u00e5 et n\u00e6r perfekt p\u00e5drag til varmeelementet. Forberdringen er stor i forhold til bruk av tilbakekopling alene. Grunnen til at det er litt utslag i tanktemperaturen med foroverkopling i\n\n\n\n53 Reguleringsteknikk 53 P\u00e5draget u = foroverkoplingsp\u00e5draget, u f u 6 u 5 u 4 u 3 u 2 Stykkevis line\u00e6r interpolering u 1 d 1 d 2 d 3 d 4 d 5 d 6 d M\u00e5lt prosessforstyrrelse Figur 6.11: Beregning av foroverkoplingsp\u00e5draget u f med tabelloppslag basert p\u00e5 stykkevis line\u00e6r interpolering mellom kjente sammenh\u00f8rende verdier av prosessforstyrrelse d og p\u00e5drag d. La oss f\u00f8rst se p\u00e5 resultatene med kun bruk av PID-regulering, alts\u00e5 ingen foroverkopling. Viftehastigheten ble endret fra minimum til maksimum og s\u00e5 minimum igjen. Temperatursettpunktet var fast lik 40 %. Figur 6.13 viser viftehastigheten og responsen i temperaturen (som her er representert innenfor omr\u00e5det 0 100% hvilket tilsvarer o C). Det maksimale reguleringsavviket med PID-regulering var ca. 1,0 %. Det skal bli spennende \u00e5 se om det blir noen forbedring ved \u00e5 bruke foroverkopling fra m\u00e5lt viftehastigheten (som jo representerer luftstr\u00f8mningen). N = 6 stk. sammenh\u00f8rende verdier av viftehastigheten og p\u00e5draget ble funnet eksperimentelt. Foroverkoplingsp\u00e5draget u f ble beregnet med tabelloppslag basert p\u00e5 stykkevis line\u00e6r interpolering (vha. funksjonen Interpolate 1D Array i LabVIEW) og ble addert til p\u00e5draget fra PID-regulatoren. Figur 6.14 viser viftehastigheten og responsen i temperaturen. Settet av 6 sammenh\u00f8rende verdier av viftehastigheten og p\u00e5draget, som utgj\u00f8r grunnlaget for foroverkoplingen basert p\u00e5 tabelloppslag med stykkevis line\u00e6r interpolering, er vist. N\u00e5 er det maksimale reguleringsavviket 0,27%, hvilket er en betydelig forbedring i forhold til \u00e5 ikke bruke foroverkopling.\n\n54 54 Reguleringsteknikk Temperature sensor 2 Pulse Width Modulator (PWM) PWM indicator Air pipe AC/DC converter Electrical heater Pt100/ milliampere transducer Fan Mains cable (220/110 V) Air On/Off switch Temperature sensor 1 USB cable PC with LabVIEW 3 x Voltage AI (Temp 1, Temp 2, Fan indication) 1 x Voltage AO (Heating) Fan speed adjustment NI USB-6008 for analog I/O Figur 6.12: Eksempel 3: En laboratorieprosess best\u00e5ende av et varmluftr\u00f8r der temperaturen i utl\u00f8pet (m\u00e5lepunkt 1) skal reguleres. Et annet ytelsesm\u00e5l enn maksimalt avvik er akkumulert (eller integrert) avvik, som kan betraktes som arealet mellom temperaturkurven og refereransekurven (sistnevnte er konstant lik 40%). Selv om jeg ikke har et tall for dette, er det \u00e5penbart at det er enda st\u00f8rre forbedring ved \u00e5 bruke foroverkopling hvis vi betrakter avviksarealene i de to tilfellene, dvs. med og uten foroverkopling. \\[Slutt p\u00e5 eksempel 3\\]\n\n55 Reguleringsteknikk 55 Figur 6.13: Eksempel 3: Responsen i lufttemperaturen etter en endring i viftehastigheten. Kun tilbakekoplet PID-regulering er benyttet (ingen foroverkopling).\n56 56 Reguleringsteknikk Figur 6.14: Eksempel 3: Viftehastigheten og responsen i temperaturen etter en endring av viftehastigheten med bruk av eksperimentbasert foroverkopling.\n\n57 Kapittel 7 Reguleringsstrukturer Dette kapitlet beskriver diverse reguleringsstrukturer for industrielle anvendelser. I strukturene inng\u00e5r \u00e9n eller flere PID-reguleringssl\u00f8yfer. 7.1 Kaskaderegulering Kaskaderegulering (eng.: cascade control) er et alternativ til ordin\u00e6r enkeltsl\u00f8yferegulering. Den viktigste fordelen med kaskaderegulering sammenliknet med enkeltsl\u00f8yferegulering er bedre kompensering for prosessforstyrrelser slik at reguleringsavviket blir mindre. Kaskaderegulering er mye brukt i industrien. Figur 7.1 viser strukturen av et kaskadereguleringssystem. Ved kaskaderegulering er det \u00e9n eller flere reguleringssl\u00f8yfer inni prim\u00e6rsl\u00f8yfen,, og regulatorene st\u00e5r da i kaskade. Det er vanligvis \u00e9n, men i noen anvendelser er det to (og til og med tre) indre sl\u00f8yfer, inni prim\u00e6rsl\u00f8yfen. Sl\u00f8yfen inni prim\u00e6rsl\u00f8yfen kalles sekund\u00e6rsl\u00f8yfen, og dens regulator kalles sekund\u00e6rregulatoren (eller slaveregulatoren). Den ytre sl\u00f8yfen kalles prim\u00e6rsl\u00f8yfen, og dens regulator kalles prim\u00e6rregulatoren (eller masterregulator). Merk at prim\u00e6rregulatoren og sekund\u00e6rregulatoren er koplet sammen slik at prim\u00e6rregulatorens styresignal utgj\u00f8r settpunktet for sekund\u00e6rregulatoren. Den raske forstyrrelseskompenseringen med kaskaderegulering oppn\u00e5s ved at sekund\u00e6rregulatoren kompenserer for forstyrrelsen f\u00f8r forstyrrelsen sl\u00e5r 57\n\n58 58 Reguleringsteknikk Fo rsty rrelse Sek u n d \u00e6 r p ro sessv ariab el Prim \u00e6 r- Sek u n d \u00e6 r- d reg u lato r reg u lato r Pro sess (m aster) ( slav e) y 1,SP e u 1 = y 2,SP u y 2 y 1 R 1 R 2 P 2 P 1 M erk samm en - k o p lin g en av settp u n k t o g p \u00e5d rag\\! Seku n d \u00e6 rsl\u00f8 y fe y 2m V an lig v is: P 2 = aktu ato r S 2 Senso r Prim \u00e6r pro sessv ariab el Prim \u00e6 rsl\u00f8 y fe y 1m S 1 Sen sor Figur 7.1: Blokkdiagram av generelt kaskadereguleringssystem ut p\u00e5 prosessens prim\u00e6rvariabel (y 1 ). 1 Fra blokkdiagrammet i figur 7.1 ser vi at denne raske kompenseringen er mulig bare hvis forstyrrelsen angriper inne i sekund\u00e6rsl\u00f8yfen. Med andre ord: Sekund\u00e6rsensoren S 2 m\u00e5 kjapt kunne detektere virkningen som forstyrrelsen har p\u00e5 sekund\u00e6rprosessvariabelen (y 2 ). Det er viktig \u00e5 tenke p\u00e5 dette n\u00e5r en skal designe et kaskadereguleringssystem. Som nevnt ovenfor er bedre forstyrrelseskompensering den viktigste hensikten med kaskaderegulering. En annen fordel er at det blir en tiln\u00e6rmet proporsjonal sammenheng mellom styresignalet fra (prim\u00e6r)regulatoren (u 1 ) og utgangen (eller m\u00e5lesignalet) fra prosessdel 2 (y 2 ), dvs. y 2 u 1 (7.1) Vanligvis er prosessdel 2 selve aktuatoren (f.eks. en reguleringsventil). Med kaskaderegulering er da den opprinnelige aktuatoren p\u00e5 en m\u00e5te erstattet av en ny aktuator med en proporsjonal (line\u00e6r) sammenheng mellom aktuatorinngang (u 1 ) og aktuatorutgang (y 2 ). Eksempler p\u00e5 aktuatorer som utgj\u00f8r prosessdel 2 i en sekund\u00e6rsl\u00f8yfe er: Reguleringsventil. Aktuatorutgangen, som er lik sekund\u00e6rprosessvariablen (y 2 ), er massestr\u00f8mningen gjennom ventilen. Mateskrue. Aktuatorutgangen, som er lik sekund\u00e6rprosessvariablen (y 2 ), er massestr\u00f8mningen gjennom skruen. 1 En viss respons iy 1 blir det allikevel.\n\n59 Reguleringsteknikk 59 Sekund\u00e6rreguleringssystemet = ny prosessdel P2 ( ny aktuator) y 1,SP e u 1 = y 2,SP y 2 u 1 R 1 P 2 P 1 y 1 Prim\u00e6rsl\u00f8yfen S 1 Figur 7.2: Med kaskaderegulering blir den opprinnelige prosessdel 2 (som ofte er en aktuator) p\u00e5 en m\u00e5te erstattet av en ny prosessdel (aktuator) som er lik sekund\u00e6rreguleringssystemet. Kappe (eng.: jacket) for oppvarming av en reaktor. Aktuatorutgangen, som er lik sekund\u00e6rprosessvariablen (y 2 ), er temperaturen av varmev\u00e6sken i kappa. En fordel med en slik ny aktuator er at det kan bli lettere \u00e5 sikre stabiliteten og hurtigheten av prim\u00e6rsl\u00f8yfen under varierende driftsbetingelser. Vi kan si at den forbedrede reguleringen som generelt oppn\u00e5s med kaskaderegulering, skyldes at reguleringen baseres p\u00e5 mer informasjon om prosessen det er jo minst \u00e9n ny m\u00e5ling. Det er et generelt prinsipp at jo mer informasjon du har om prosessen, jo bedre kan den reguleres. Er det noen ulemper ved kaskaderegulering? Det trengs minst to m\u00e5leelementer i et kaskadereguleringssystem, som derfor blir (litt) dyrere enn et reguleringssystem med \u00e9n sl\u00f8yfe. Vanligvis trengs ikke mer reguleringsutstyr siden kommersielle regulatorer gjerne er tilrettelagt for kaskaderegulering (de har da to eller tre PID-regulatorer som kan benyttes i tillegg til prim\u00e6rregulatoren). Kaskaderegulering kan ogs\u00e5 forbedre reguleringssystemets evne til \u00e5 f\u00f8lge et varierende settpunkt (referanse), men bare dersom sekund\u00e6rsl\u00f8yfen kan gj\u00f8res mye raskere enn prosessdel P 2 i seg selv, jf. figur 7.1, slik at prim\u00e6rregulatoren da ser en raskere prosess. Hvis det er en tidsforsinkelse i P 2, vil ikke sekun\u00e6rsl\u00f8yfen blir noe raskere enn P 2 (dette demonstreres i eksempel 4). I de fleste anvendelser er det ikke raskere settpunktsf\u00f8lging som er m\u00e5let, men forbedret forstyrrelseskompensering. Framgangsm\u00e5ten for innstilling av regulatorene i et\n\n60 60 Reguleringsteknikk kaskadereguleringssystem er som f\u00f8lger: Sekund\u00e6rregulatoren innstilles f\u00f8rst, med prim\u00e6rregulatoren i manuell modus. Deretter innstilles prim\u00e6rregulatoren, med sekund\u00e6rregulatoren i automatisk modus. Innstillingen kan skje med hvilken som helst av metodene beskrevet i boken, jf. kap. 12. Eksempel 4 Temperaturregulering med kaskaderegulering Dette eksempelet dreier seg om temperaturregulering av v\u00e6skeinnholdet produkt i en tank (som kan v\u00e6re en reaktor) med kontinuerlig gjennomstr\u00f8mning. Produktet er her vann. Produktet varmes opp av varmtvann i kappen rundt tanken. En pumpe manipulerer varmtvannsstr\u00f8mmen gjennom kappen. Kappen med pumpe kan betraktes som aktuator. Vi skal se p\u00e5 simulerte responser med kaskaderegulering og enkeltsl\u00f8yferegulering. 2 Strukturen av hver av disse to reguleringssystemene er som f\u00f8lger: Enkeltsl\u00f8yferegulering: Prosessvariabelen er tanktemperaturen. Kaskadergulering: Prim\u00e6rprosessvariabelen er tanktemperaturen. Sekund\u00e6rprosessvariabelen er kappetemperaturen. I begge reguleringssystemene styrer p\u00e5draget en pumpe som pumper varmtvann gjennom kappen. Figur 7.3 viser et teknisk flytskjema for hvert av de to reguleringssystemene. Figur 7.4 viser blokkdiagrammer av de to reguleringssystemene. I simuleringene er begge reguleringssystemene p\u00e5virket av samme forstyrrelser og samme settpunktsendringer. Figur 7.5 viser responser etter f\u00f8lgende p\u00e5virkninger (p\u00e5virkningene kommer ved ulike tidspunkter): 2 Den matematiske modellen som simulatoren er basert p\u00e5, stammer fra energibalanser for vannet i tanken og for vannet i kappen. Det er antatt homogene forhold.\n\n61 Reguleringsteknikk 61 Figur 7.3: Eksempel 4: Kaskaderegulering og enkeltsl\u00f8yferegulering av tanktemperatur. Forstyrrelsesendring: Varmtvannstemperaturen T hin ble endret som et sprang fra 60 til 55 C. Forstyrrelsesendring: Omgivelsestemperaturen T e ble endret som et sprang fra 20 til 25 C. Forstyrrelsesendring: Produktinnl\u00f8pstemperaturen T pin ble endret som et sprang fra 20 til 25 C. Settpunktsendring: Settpunktet for produkttemperaturen (tanktemperaturen) T SP ble endret som et sprang fra 40 til 40.5 C. Fra simuleringene ser vi f\u00f8lgende:\n\n\n\n62 62 Reguleringsteknikk Figur 7.4: Eksempel 4: Blokkdiagrammer av de to reguleringssystemene. 1. Kaskaderegulering gir langt mer effektiv kompensering enn enkeltsl\u00f8yferegulering for endring i varmtvannstemperaturen T hin og endring i omgivelsestemperaturen (se responsene i det \u00f8verste plottet i figur 7.5). Det er fordi sekund\u00e6rprosessvariabelen T h (kappetemperaturen) er direkte p\u00e5virket av begge disse forstyrrelsene, og derfor vil sekund\u00e6rsl\u00f8yfen gi effektiv kompensering for variasjoner i disse forstyrrelsene. 2. Kaskaderegulering og enkeltsl\u00f8yferegulering gir tiln\u00e6rmet like god kompensering for endring av produktinnl\u00f8pstemperaturen T pin. At det ikke er noen forbedring \u00e5 snakke om med kaskaderegulering er fordi sekund\u00e6rprosessvariabelen T h (kappetemperaturen) ikke er direkte p\u00e5virket av denne forstyrrelsen, og derfor kan sekund\u00e6rsl\u00f8yfen heller ikke kompensere hurtig for endringer av forstyrrelsen.\n\n\n\n63 Reguleringsteknikk 63 Figur 7.5: Eksempel 4: Simulerte responser av kaskaderegulering og enkeltsl\u00f8yferegulering. 3. Settpunktsf\u00f8lgingen er bare litt bedre med kaskaderegulering. 4. P\u00e5draget til pumpa er mye mer ivrig med kaskaderegulering, hvilket skyldes den hurtige sekund\u00e6rsl\u00f8yfen. \\[Slutt p\u00e5 eksempel 4\\]\n\n64 64 Reguleringsteknikk 7.2 Forholdsregulering Forholdsregulering (eng.: ratio control) har som m\u00e5l \u00e5 regulere en gasseller v\u00e6skestr\u00f8m, F 2, slik at forholdstallet mellom denne str\u00f8mmen og en gitt annen str\u00f8m, F 1, blir som spesifisert: F 2 F 1 =K eller F 2 =K F 1 (7.2) der K er et spesifisert forholdstall. F 1 kalles gjerne wild stream. Eksempler p\u00e5 K: Spesifisert forhold mellom oljestr\u00f8m og luftstr\u00f8m i en oljebrenner for en dampkjel slik at forbrenningen foreg\u00e5r optimalt (maksimal effekt, evt. minimalt utslipp). Spesifisert forhold ammoniakk og luft som tilf\u00f8res reaktoren i en salpetersyrefabrikk slik at reaksjonen forl\u00f8per korrekt. I figur 7.6 ser vi til venstre et teknisk flytskjema som viser den mest vanlige strukturen for forholdsregulering. Flytskjemaet til h\u00f8yre viser et mer kompakt, men ekvivalent flytskjema. Str\u00f8mningssettpunktet F 2SP F 1SP F 1 SP FT1 FC1 FT1 FC1 F 1 F 1 Wild stream F 2 Prosess Wild stream F 2 Prosess FT2 u FC2 FT2 u FFC K K F 1 = F 2SP FFC = Flow Fraction Controller MULT M\u00e5lt F 1 K (spesifisert ) Forholdsregulator Forenklet, men ekvivalent flytskjema Figur 7.6: Forholdsregulering\n\n66 66 Reguleringsteknikk 7.3 Split range-regulering Split range-regulering inneb\u00e6rer at regulatorens p\u00e5dragssignal fordeles p\u00e5 en eller annen m\u00e5te p\u00e5 flere p\u00e5dragsorganer. Et illustrativt eksempel p\u00e5 split range-regulering i daglivet er hastighetsregulering av bil. Vil du der trykke b\u00e5de brems og gass samtidig for \u00e5 regulere hastigheten? Neppe. I stedet bruker du \u00e9n av disse to aktuatorene av gangen. Med andre ord: Du bruker intuitivt split range-regulering. Bruk av brems og gass samtidig kan ogs\u00e5 gi korrekt hastighet, men det er ikke en optimal l\u00f8sning. Figur 7.8 viser et eksempel p\u00e5 temperaturregulering der det er behov for b\u00e5de kj\u00f8ling og oppvarming, som i en reaktor. Regulatoren kan benytte FT 1 FC 1 Kaldtvann V k FT 2 FC 2 Prosess Varmtvann V v TC 1 TT 1 T SP Figur 7.8: Split range-temperaturregulering med bruk av to reguleringsventiler kaldtvannsventilen f.eks. i p\u00e5dragsomr\u00e5det 0 50% og varmtvannsventilen i omr\u00e5det %, som vist i figur 7.9. Dette er illustrert i figur 7.9. Figur 7.10 viser et eksempel med niv\u00e5regulering der p\u00e5draget fra regulatoren splittes i to deler. Hver del g\u00e5r til hver sin aktuator (pumpe). Anta at p\u00e5draget angir str\u00f8mning i m 3 /h som hver av pumpene skal levere. I figuren betyr da faktoren 0,3 at 30% av totalstr\u00f8mningen i m 3 /h som niv\u00e5regulatoren ber om, skal leveres av den ene pumpa, mens faktoren 0,7 betyr at 70% av totalstr\u00f8mningen skal leveres av den andre pumpa.\n\n67 Reguleringsteknikk 67 Ventilstilling \u00c5pen Ventil V k Ventil V v Lukket Ventil V v Ventil V k 0 % 50 % 100 % P\u00e5dragssignal, u Figur 7.9: Styring av to ventiler ved split-range-regulering 7.4 Reguleringsstruktur for prosessanlegg Generelle spesifikasjoner (anvendbare i alle anlegg): 1. Produktstr\u00f8mningen reguleres. Obs: Det skal v\u00e6re bare \u00e9n uavhengig str\u00f8mningsreguleringssl\u00f8yfe i hele prosesstrengen\\! 2. Massebalansen av v\u00e6ske og/eller gass tanker reguleres. Hensikten er \u00e5 unng\u00e5 at tanker blir overfylte eller tomme. Dette gj\u00f8res med niv\u00e5regulering for v\u00e6sker og trykkregulering for gasser. Det er vanlig at tanker med v\u00e6ske, niv\u00e5reguleres. Men ikke alle tanker med gass krever aktiv trykkregulering (til settpunkt). Det kan v\u00e6re at trykkvariasjonene som oppst\u00e5r pga. reaksjoner eller temperaturendringer, er innenfor akseptable grenser. 3. Produktkvaliteten reguleres. I anlegg der kvalitetsanalysen foreligger etter relativt lang tid, som flere timer etter pr\u00f8vetaking, kan det bli vanskelig \u00e5 implementere automatisk, online kvalitetsregulering. Manuelt regulering m\u00e5 da benyttes. 4. Temperaturen i enkelte prosesstr\u00f8mmer og/eller beholdere reguleres. Figur 7.11 viser reguleringsstrukturen for en prosesslinje der de fire punktene ovenfor er implementert.\n\n68 68 Reguleringsteknikk Materiale 1 Materiale 2 \\[m 3 /h\\] MULT MULT 0,3 0,7 LC 1 LT 1 L SP Figur 7.10: Split range-regulering der hver aktuator skal levere hver sin del av den totale str\u00f8mningen som regulatoren ber om. Her er kommentarer til reguleringssystemet vist i figur 7.11: To v\u00e6skestr\u00f8mmer, F A og F B, blandes, og blandingen f\u00f8res til tank 3, som kan v\u00e6re en reaktor. Vi antar at F A inneholder en n\u00f8kkelkomponent for produktet, og at str\u00f8mmen F A i f.eks. m 3 /h definerer produksjonsraten. Forholdsregulering brukes for \u00e5 regulere F B slik at forholdet K mellom str\u00f8mningene, blir som spesifisert. K= F B F A (7.4) Massebalanse av oppstr\u00f8ms-tankene 1 og 2: Begrepet oppstr\u00f8ms betyr f\u00f8r. Oppstr\u00f8ms angir hvor i anlegget tankene befinner seg i forhold til det punktet der produksjonsraten reguleres. Massebalanse av oppstr\u00f8ms-v\u00e6sketankene 1 og 2 reguleres gjennom niv\u00e5regulering basert p\u00e5 manipulering av inngangsstr\u00f8mmene til disse tankene. Massebalansene av nedstr\u00f8ms-v\u00e6sketankene 3 og 4 reguleres gjennom niv\u00e5regulering basert p\u00e5 manipulering av utstr\u00f8mmene fra disse tankene.\n\n69 Reguleringsteknikk 69 Upstream vessels (1 and 2) Pump 1 Feed A Downstream vessels (3 and 4) Valve 2 PC 1 Pressure setpoint PT 1 Level setpoint Level setpoint LC 1 Pump 2 Feed B LC 2 LT 1 Level LT Liquid Liquid 4 LC setpoint Heat Liquid 3 exchanger Vessel 4 LC 4 Vessel 1 Pump 3 Vessel 3 Flow F A Mixer TT Pump 5 Pump 6 FT FC 1 Temperature 1 1 Flow(rate) A TC setpoint setpoint Valve 1 1 LT 2 Vessel 2 Liquid FFC = Flow Fraction Controller (Ratio controller) FT 2 FFC 1 Specified ratio K = F B/F A Pump 4 Flow F B LT 3 Heating (or cooling) medium Vapour Product quality controller (may be a manual controller) QC 1 Product quality setpoint QT 1 Level setpoint Product Figur 7.11: Reguleringsstrukturen for en prosesslinje I tank 4 er det massabalanseregulering av b\u00e5de v\u00e6ske, med niv\u00e5regulering, og gass, med trykkregulering. Produktkvaliteten reguleres ved \u00e5 manipulere forholdstallet K mellom de to str\u00f8mningene F B og F A. Temperaturen av innstr\u00f8mmen til tank 4 er regulert. En varmeveksler brukes til manipulering av temperaturen.\n\n70 70 Reguleringsteknikk\n\n71 Kapittel 8 Prosessmodellering 8.1 Innledning Prosessmodellering er utvikling av en matematisk modell av en fysisk prosess. Generelt er en matematisk modell de likningene som beskriver systemets oppf\u00f8rsel n\u00e5r tiden g\u00e5r. Mer presist: En modell uttrykker tidsutviklingen av variablene i systemet, eller systemets dynamikk. Likningene vil v\u00e6re i form av differensiallikninger som uttrykker tidsvariasjonen av variablene. Slike differensiallikningsmodeller kalles gjerne dynamiske modeller. 1 Vi kommer til \u00e5 m\u00f8te prosessmodeller i f\u00f8lgende sammenhenger i denne boken: Utvikling av simulatorer (kap. 9). Analyse av prosessens dynamikk, f.eks. finne forsterkningen og tidskonstanten (kap. 10). Innstilling av parametrene i en regulator for prosessen (kap om Skogestads metode for regulatorinnstilling). N\u00e5r vi arbeider med modeller, skal vi alltid ha i bakhodet at modeller aldri er perfekte eller helt n\u00f8yaktige. Det virkelige systemet vil alltid oppf\u00f8re seg noe forskjellig fra det modellen kan predikere. Men til tross for slike uunng\u00e5elige modellfeil, kan modeller v\u00e6re sv\u00e6rt nyttige s\u00e5 lenge de 1 En bedre betegnelse er dynamikkmodell, men det er mer vanlig \u00e5 si dynamisk modell. 71\n\n72 72 Reguleringsteknikk beskriver prosessens dominerende egenskaper. Det fins metoder for \u00e5 tilpasse modeller til eksperimentelle data (systemidentifikasjon), men slike metoder dekkes ikke av denne boken. Dette kapitlet beskriver de viktigste prinsippene for matematisk modellering, som er de fysiske balansene, og viser eksempler p\u00e5 bruk av disse prinsippene p\u00e5 materialsystemer (eller massesystemer), termiske systemer, bevegelsessystemer og elektriske systemer. 8.2 Framgangsm\u00e5te for matematisk modellering 1. Definer systemets grenser. Alle fysiske systemer virker i interaksjon med andre systemer. Det er derfor n\u00f8dvendig \u00e5 bestemme grensene for et systemene f\u00f8r vi kan begynne \u00e5 utvikle en matematisk modell for systemet, men i de fleste tilfeller blir avgrensningen helt naturlig. 2. Gj\u00f8r forenklende antakelser. Et eksempel er \u00e5 anta at temperaturen i en tank er lik overalt, dvs. at det er homogene forhold. 3. Bruk balanseloven for fysiske balanser i systemet, og angi eventuelle tilleggsbetingelser. Balanseloven lyder: Endring av mengde pr. tid i systemet er lik netto mengdeinnstr\u00f8mning (8.1) Mengde er her variable som lagres eller akkumuleres i systemet, f.eks. masse, mol, energi, bevegelsesmengde (ogs\u00e5 kalt impuls eller spinn), elektrisk ladning, populasjon, pengemengde, m.m. Netto innstr\u00f8mning er summen av innstr\u00f8mningene minus summen av utstr\u00f8mningene pluss generert mengde inne i systemet. For eksempel kan det ved visse kjemiske reaksjoner genereres eller frigj\u00f8res energi inne i systemet. Balanseloven er illustrert i figur 8.2. Balanseloven (8.1) kan uttrykkes matematisk slik: d(mengde) dt = innstr\u00f8mninger utstr\u00f8mninger+ generert (8.2) Balanseloven resulterer i \u00e9n eller flere differensiallikninger fordi d dt jo inng\u00e5r i balanseloven.\n\n73 Reguleringsteknikk 73 Innstr\u00f8mningene Mengde Generert Utstr\u00f8mningene Figur 8.1: Illustrasjon av balanseloven (8.2) Bibetingelser er krav til verdien av variablene i systemet, f.eks. at massen av v\u00e6sken i en tank ikke kan bli negativ. 4. Presenter modellen p\u00e5 en hensiktsmessig form. Valg av modellform avhenger av hva modellen skal brukes til. De mest aktuelle modellformene er: Differensiallikningene p\u00e5 opprinnelig form, dvs. slik de blir n\u00e5r balanseloven brukes. Tilstandsrommodell, som er en strukturert m\u00e5te \u00e5 sette opp differensiallikningene p\u00e5. En tilstandsrommodell er karakterisert ved at modellen inneholder kun 1. ordens tidsderiverte (ingen h\u00f8yere ordens deriverte). Tilstandsromodeller er en hensiktsmessig form ved linearisering av modeller, ved stabilitetsanalyse analyse og ved design av avanserte regulatorer og estimatorer. Transferfunksjon, som er en inn-ut-modellform som kan finnes fra Laplace-transformasjon av differensiallikningene, men kun for line\u00e6re differensiallikninger. Transferfunksjoner er en hensiktsmessig modellform hvis du skal beregne tidsresponser analytisk ( p\u00e5 papir ) og er en n\u00f8dvendig modellform ved frekvensresponsanalyse. I denne boken kommer vi kun til \u00e5 arbeide med differensiallikninger som modellform.\n\n74 74 Reguleringsteknikk 8.3 Modellering av massesystemer Balanseloven (8.2) benyttet p\u00e5 et massesystem 2 blir en massebalanse: dm(t) dt = w inn (t) w ut (t)+ w generert (t) (8.3) der m \\[kg\\] er massen og w \\[kg/s\\] er massestr\u00f8mninger. t \\[sek\\] er tidsargumentet. Merk at standardenheter, dvs. SI-enheter, er brukt. Det er min erfaring at sjansen for at modellen blir riktig, \u00f8ker betraktelig n\u00e5r SI-enheter brukes konsekvent n\u00e5r massebalansen settes opp. (Dette gjelder selvsagt ogs\u00e5 for energibalanser m.m.) Dersom du \u00f8nsker at den ferdige modellen skal inneholde variable som ikke er i SI-enheter, b\u00f8r de n\u00f8dvendige omregningene (f.eks. fra m 3 til liter eller fra sekund til time) gj\u00f8res etter at modellen med SI-enheter er satt opp. Enhetsomregning blir demonstrert i siste del av eksempelet nedenfor. Massebalansen kan godt v\u00e6re i form av molbalanse. m i (8.3) f\u00e5r da enhet mol, og w f\u00e5r enheten mol/s. Eksempel 5 Massebalanse for v\u00e6sketank Figur 8.2 viser en v\u00e6sketank med inn- og utl\u00f8p. Tettheten er den samme overalt, i innl\u00f8pet, utl\u00f8pet og tanken. Vi antar at tanken har rette vegger. Symbolene i figur 8.2 er som f\u00f8lger (deres enheter er definert i figuren): q i er voluminnstr\u00f8mningen. q u er volumutstr\u00f8mningen. h er v\u00e6skeniv\u00e5et. A er tverrsnittsarealet. V er v\u00e6skevolumet. m er massen. \u03c1 er (masse)tettheten. V\u00e6skestr\u00f8mningene q i og q u og massen m i tanken er variable. Parametrene A og \u03c1 antas \u00e5 v\u00e6re konstante. Massebalansen (8.3) for massen i tanken blir dm(t) dt =\u03c1q i (t) \u03c1q u (t) (8.4) som er en differensiallikning for m(t). En bibetingelse for differensiallikningen er m 0. (8.5) er en matematisk modell for systemet. \u03c1 er en parameter i modellen. Parametre er st\u00f8rrelser som karakteriserer modellen og som i de fleste tilfeller har konstante verdier, men parametre kan ogs\u00e5 v\u00e6re tidsvarierende. 2 Vi kan ogs\u00e5 si materialsystem.\n\n75 Reguleringsteknikk 75 q i \\[m 3 /s\\] h \\[m\\] 0 q u \\[m 3 /s\\] V \\[m 3 \\] m \\[kg\\] \\[kg/m 3 \\] A \\[m 2 \\] Figur 8.2: V\u00e6sketank Forenkling av skrivem\u00e5ten For \u00e5 gj\u00f8re selve likningene enklere \u00e5 skrive og lese, kan vi dersom det ikke kan skape misforst\u00e5elser eller mangler ved modellen la v\u00e6re \u00e5 skrive funksjonsargumentet t. En annen forenkling er \u00e5 bruke prikk som symbol for tidsderivert. Med disse forenklingene i skrivem\u00e5ten blir (8.5) \u1e41=\u03c1q i \u03c1q u (8.5) En modell for niv\u00e5et Anta n\u00e5 at vi ikke s\u00e5 interessert i en modell for massen m, men niv\u00e5et h. Sammenhengen mellom h og m er gitt ved Vi setter dette inn i massebalansen (8.5) og f\u00e5r m=\u03c1v =\u03c1ah (8.6) \u1e41= dm dt = d(\u03c1v) = d(\u03c1ah) =\u03c1a dh dt dt dt =\u03c1a\u1e23=\u03c1q i \u03c1q u (8.7) der parametrene \u03c1 og A er trukket utenfor derivasjonen (disse antas \u00e5 v\u00e6re konstante). Vi kan n\u00e5 forkorte \u03c1 og dividere med A og f\u00e5r dermed f\u00f8lgende differensiallikning for h: \u1e23= 1 A (q i q u ) (8.8)\n\n76 76 Reguleringsteknikk med bibetingelsen h 0. (8.8) er egentlig ikke noen massebalanse lenger, men heller en volumbalanse, men modellen stammer fra massebalanse. Modell av utvidet system Figur 8.3 viser en utvidelse av systemet vist i figur 8.2. Innstr\u00f8mningen q i q i \\[m 3 /s\\] u \\[m 3 \\] h \\[m\\] 0 A \\[m 2 \\] V \\[m 3 \\] m \\[kg\\] \\[kg/m 3 \\] h v \\[m\\] q u \\[m 3 /s\\] Figur 8.3: V\u00e6sketank med pumpe og ventil stammer fra en pumpe: q i =K p u (8.9) der u \\[ma\\] er styresignalet til pumpa. Utstr\u00f8mningen q u antas \u00e5 v\u00e6re en funksjon av niv\u00e5et h, slik det er dersom utstr\u00f8mningen g\u00e5r gjennom en ventil. Anta at q u er proporsjonal med kvadratroten av det hydrostatiske trykket foran (og over) ventilen, slik: q u =K v \u03c1gh (8.10) der K v er ventilkonstanten. All modelleringen ovenfor er fremdeles gyldig, men det er n\u00e5 naturlig \u00e5 setter uttrykkene for q u og q i inn i volumbalansen (8.5) som da blir \u1e23= 1 K p u K v \u03c1gh (8.11) A N\u00e5r andre enheter enn SI-enheter skal benyttes\n\n77 Reguleringsteknikk 77 La oss ta utgangspunkt i volumbalansen (8.8), men vi antar for enkelhets skyld at det ikke er noen utstr\u00f8mning. Volumbalansen, med angivelse av SI-enheter, er m \u1e23 = 1 m 3 s A\\[m 2 \\] q i (8.12) s Anta at q i er angitt i enhet L/min og at vi \u00f8nsker \u00e5 ha en modell som gir niv\u00e5raten \u1e23 i enhet cm/min. A skal (fremdeles) v\u00e6re i m2. La oss f\u00f8rst se p\u00e5 omregningen av q i. Vi skal alts\u00e5 erstatte q i i enhet m 3 /s med q i i enhet L/min. Vi trenger med andre ord en formel som uttrykker m 3 /s som funksjon av L/min. Formelen blir q i m 3 s =q i L min (8.13) der faktoren 1/1000 regner om L til tilsvarende verdi i m 3 og faktoren 1/60 regner om per minutt til per sekund. S\u00e5 ser vi p\u00e5 omregningen av \u1e23. Vi skal alts\u00e5 erstatte \u1e23 i enhet m/s med \u1e23 i enhet cm/min. Vi trenger en formel som uttrykker m/s som funksjon av cm/min. Formelen blir m cm \u1e23 =\u1e23 s min (8.14) der faktoren 1/100 regner om cm til tilsvarende verdi i meter og faktoren 1/60 regner om per minutt til per sekund. Modellen (8.12) blir n\u00e5, med h\u00f8yresiden i (8.13) innsatt for q i og h\u00f8yresiden i (8.14) innsatt for \u1e23, cm 1 1 \u1e23 min = 1 L A\\[m 2 \\] q 1 1 i min (8.15) som gir cm 1 L \u1e23 =0,1 min A\\[m 2 \\] q i min (8.16) \\[Slutt p\u00e5 eksempel 5\\] 8.4 Modellering av termiske systemer Ved modellering av termiske systemer benytter vi balanseloven til \u00e5 sette opp energibalanser. Begrepet energi omfatter blant annet\n\n78 78 Reguleringsteknikk temperaturavhengig energi, som vi kan kalle termisk energi, og kinetisk og potensiell energi, og man m\u00e5 generelt regne med at det foreg\u00e5r overganger fra en energiform til en annen i et system. For eksempel kan kinetisk energi via friksjon g\u00e5 over til varme og dermed p\u00e5virke systemets termiske energi. I mange termiske systemer er det tilstrekkelig n\u00f8yaktig \u00e5 la energibalansen omfatte bare den termiske energien, og vi neglisjerer da overgang fra kinetisk og potensiell energi til termisk energi. Balanseloven (8.2) benyttet p\u00e5 et termisk system blir en energibalanse (tidsargumentet t droppes for enkelthets skyld): de dt = Q inn Q ut + Q generert (8.17) der E \\[J\\] er systemets termiske energi og Q \\[J/s\\] er energistr\u00f8mninger. Energien E antas gjerne \u00e5 v\u00e6re proporsjonal med temperaturen og massen (eventuelt volumet): E=cmT =c\u03c1vt =CT (8.18) der T \\[K\\] er systemets temperatur, c \\[J/(kg K)\\] er spesifikk varmekapasitet, m \\[kg\\] er massen, V \\[m 3 \\] er volumet, \u03c1 \\[kg/m 3 \\] er tetthet, C \\[J/K\\] er total varmekapasitet. Eksempel 6 V\u00e6sketank med oppvarming Figur 8.4 viser en v\u00e6sketank med gjennomstr\u00f8mmende v\u00e6ske og med varmeovergang til omgivelsene. V\u00e6sken tilf\u00f8res effekt via et heteelement. P er effekt tilf\u00f8rt fra varmeelementet. T er temperaturen i tanken og i utstr\u00f8mningen. T i er temperaturen i innstr\u00f8mningen. T e er omgivelsestemperaturen 3. P er tilf\u00f8rt effekt via heteelementet. w er massestr\u00f8mning. c er spesifikk varmekapasitet. \u03c1 er tetthet. U er totalt varmeovergangstall. Vi skal via energibalanse for v\u00e6sken i tanken finne differensiallikningen som beskriver temperaturen T. Vi gj\u00f8r da f\u00f8lgende antakelser: Temperaturen i v\u00e6sken er jevnt fordelt (p\u00e5 grunn av r\u00f8reverket). V\u00e6skeinnstr\u00f8mningen og v\u00e6skeutstr\u00f8mningen er like, og tanken er fylt av v\u00e6ske hele tiden. 3 e = environmental\n\n79 Reguleringsteknikk 79 U \\[(J/s)/K\\] T e \\[K\\] R\u00f8reverk T i \\[K\\] c \\[J/(kg K)\\] w \\[kg/s\\] V \\[m 3 \\] T \\[K\\] w T P \\[J/s\\] Figur 8.4: V\u00e6sketank med oppvarming, varmetransport og varmeovergang til omgivelsene Det skjer ingen lagring av termisk energi i selve varmeelementet. Det betyr at effekten som tilf\u00f8res tanken til enhver tid er lik den effekten som tilf\u00f8res varmeelementet. (Det er s\u00e5ledes ikke n\u00f8dvendig \u00e5 sette opp en egen energibalanse for varmeelementet.) Energibalansen baseres p\u00e5 f\u00f8lgende energitilf\u00f8rsler og -utf\u00f8rsler: 1. Tilf\u00f8rt effekt fra heteelementet: P(t)=Q 1 (8.19) 2. Tilf\u00f8rt effekt via innstr\u00f8mmen: cw(t)t i (t)=q 2 (8.20) 3. Effekt som blir fjernet fra tanken via utstr\u00f8mmen: cw(t)t(t)=q 3 (8.21) 4. Tilf\u00f8rt effekt via varmeovergang fra omgivelsene: U\\[T e (t) T(t)\\]=Q 4 (8.22)\n\n81 Reguleringsteknikk 81 m v=m\u1e8d=ma= F (8.29) der v=\u1e8d=a er akselerasjonen. (8.29) er den velkjente Newtons 2. lov (summen av kreftene er lik masse ganger akselerasjon). I de aller fleste tilfeller er massen m konstant, og da kan (8.29) benyttes ved modellering. Eksempel 7 Masse-fj\u00e6r-demper-system Figur 8.5 viser et masse-fj\u00e6r-demper-system. (Et liknende eksempel er F \\[N\\] m F f \\[N\\] K \\[N/m\\] 0 y \\[m\\] F d \\[N\\] D\\[N/(m/s)\\] Figur 8.5: Masse-fj\u00e6r-demper-system hjulopphenget med fj\u00e6r og demper p\u00e5 en bil.) F er en ytre kraft som legemet p\u00e5virkes (aktivt) med. Vi antar at fj\u00e6rkraften F f er null n\u00e5r legemets posisjon y er null og at den er proporsjonal med y: F f =Ky (8.30) der K er fj\u00e6rkonstanten. Vi antar at kraften F d fra dempeelementet er proporsjonal med legemets hastighet: der D er dempekonstanten. Kraftbalanse gir F d =D\u1e8f (8.31) m\u00ff = F F d F f = F D\u1e8f Ky (8.32) som er en 2. ordens differensiallikning for legemets posisjon. \\[Slutt p\u00e5 eksempel 7\\]\n\n82 82 Reguleringsteknikk Roterende bevegelse Systemer med kan modelleres p\u00e5 samme m\u00e5te som translatoriske systemer, men vi m\u00e5 bruke spinnbalanse, som gjerne betegnes momentbalanse, i stedet for impuls- eller kraftbalanse: ds dt = d(j\u03c9) = T (8.33) dt Her er S \\[Nms\\] legemets spinn eller bevegelsesmengde, J \\[kgm 2 \\] er legemets treghetsmoment, \u03c9 \\[rad/s\\] er legemets (rotasjons)hastighet, og T er moment 4. Dersom J er konstant, kan (8.33) skrives som J \u03c9=j \u03b8= T (8.34) der \u03c9= \u03b8 er vinkelakselerasjonen. \u03b8 \\[rad\\] er vinkelposisjonen. (8.34) er helt analog med kraftbalansen (8.29) for translatoriske systemer. Koplede mekaniske systemer Mekaniske systemer best\u00e5r ofte av systemer som er koplet sammen. Delsystemene kan ha translatorisk og/eller roterende bevegelse. Noen eksempler: (1) En robotmanipulator der jo armene er koplet sammen. (2) En traverskran der en vogn flytter en hengende last. (3) En motor som beveger en translatorisk last, som i en verkt\u00f8ymaskin. Ved modellering av koplede translatoriske og roterende delsystemer, vil f\u00f8lgende sammenhenger v\u00e6re nyttige: Moment er kraft ganger arm: T =Fl (8.35) Buelengde er vinkel (i radianer) ganger radius: b=\u03b8r (8.36) En framgangsm\u00e5te for modellering av slike koplede systemer er som f\u00f8lger: 4 T for torque.\n\n83 Reguleringsteknikk Kraft- eller momentbalanse settes opp for hvert av delsystemene, der det defineres krefter og momenter som virker mellom systemene. 2. Den endelige modellen f\u00e5s ved \u00e5 eliminere de interne kreftene og momentene. Denne framgangsm\u00e5ten blir demonstrert i eksempel 8. En alternativ framgangsm\u00e5te for modellering av koplede mekaniske systemer er \u00e5 bruke Lagrangemekanikk der modellen (bevegelseslikningene) avledes fra et uttrykk som inneholder kinetisk og potensiell energi for hele systemet (denne metoden vil ikke bli vist her). Eksempel 8 Modellering av koplede roterende og translatoriske systemer Figur 8.6 viser en en elektromotor (som kan v\u00e6re en str\u00f8mstyrt likestr\u00f8msmotor) som beveger en translatorisk last via et tannhjul og et stag. Vi setter opp en momentbalanse for den roterende delen av systemet 0 y \\[m\\] Stag m \\[kg\\] F L \\[N\\] Motor Tannhjul r \\[m\\] (tannhjulsradius ) T m = K m i m \\[Nm\\] \\[rad\\] Last i m \\[A\\] Figur 8.6: og en kraftbalanse for den translatoriske delen og kombinerer deretter likningene som f\u00e5s. Vi skal ende opp med en modell som uttrykker verkt\u00f8yets posisjon y som funksjon av bl.a. styresignalet i. (For enkelhets skyld er tidsargumentet t utelatt i uttrykkene nedenfor.)\n\n84 84 Reguleringsteknikk 1. Moment- og kraftbalanse: Momentbalansen for motoren blir J \u03b8=t m T 1 =K m i m T 1 (8.37) der T m er utviklet motormoment og T 1 er momentet som virker p\u00e5 motoren fra staget og lasten via giret. Kraftbalansen for stag og last blir m\u00ff=f 1 F L (8.38) der F 1 er kraften som virker p\u00e5 stag og last fra motoren via giret. Sammenhengen mellom T 1 og F 1 er gitt ved Sammenhengen mellom y og \u03b8 er gitt ved T 1 =F 1 r (8.39) y=\u03b8r (8.40) som leder til \u03b8= \u00ff r Ved \u00e5 sette (8.41) og (8.39) inn i (8.37), kan (8.37) skrives (8.41) J\u00ff r =K mi m F 1 r (8.42) 2. Eliminering av intern kraft: Ved \u00e5 eliminere den interne kraften F 1 mellom (8.38) og (8.42), f\u00e5s m+ J r 2 \u00ff(t)= K m r i m(t) F L (t) (8.43) som er en 2. ordens differensiallikning for lastens posisjon y. \\[Slutt p\u00e5 eksempel 8\\] 8.6 Elektriske systemer N\u00e5r vi utvikler prosessmodeller, er det sjelden behov for modellering av dynamiske elektriske systemer. (Dynamiske elektriske systemer inneholder spoler og/eller kondensatorer.) Vi skal derfor her bare se p\u00e5 noen f\u00e5, men viktige sammenhenger som er relevante for prosessmodellering. Ohms lov\n\n85 Reguleringsteknikk 85 i \\[A\\] Motstand (resistor) \\_ + u \\[V\\] Figur 8.7: Motstand Figur 8.7 viser en motstand med resistans R. Str\u00f8mmen i g\u00e5r igjennom motstanden. Spenningsfallet over motstanden er u. Ohms lov beskriver sammenhengen mellom str\u00f8m, spenning og motstand: u=ri (8.44) Effekt Momentan effekt: Se figur 8.7. Momentanverdien (\u00f8yeblikksverdien) av effekten P \\[W\\] som motstanden mottar, er lik str\u00f8m ganger spenning: P =ui=ri 2 = u2 R der de to siste uttrykkene f\u00f8lger av Ohms lov. (8.45) Midlere effekt: Gitt en motstand 5 med resistans R \\[Ohm\\] som det g\u00e5r en vekselstr\u00f8m (sinusformet str\u00f8m) med amplitude I ampl \\[A\\] (maksimalverdi) igjennom. Ihht. Ohms lov er da amplituden (maksimalverdien) av vekselspenningen over motstanden lik Motstanden tilf\u00f8res da en midlere effekt P \\[W\\] lik U ampl =RI maks (8.46) U maks 2 P midlere = 1 2 U maksi maks = 1 2 RI maks 2 = 1 2 R Dette gjelder uansett hvor stor frekvensen er. (8.47) Effektivverdien av en vekselstr\u00f8m er definert som 5 F.eks. et varmeelement. I eff = I maks 2 (8.48)\n\n86 86 Reguleringsteknikk Tilsvarende er effektivverdien av en vekselspenning definert som U eff = U maks 2 (8.49) N\u00e5r vi bruker disse effektivverdiene i (8.47), f\u00e5r vi P midlere =U eff I eff =RI eff 2 = U eff 2 som er akkurat samme uttrykk som for momentan effekt, se (8.45). R (8.50) Eksempel 9 Effekt i varmeelement Gitt et varmeelement som mottar midlere elektrisk effekten lik 200 W. (S\u00e5 \u00e5 si all denne effekten blir omsatt til varme.) Elementet er koplet til nettspenningen, som er en vekselspenning som i Norge har en amplitude lik ca 320 V. Hva er effektivverdien av nettspenningen? Og hva er varmeelementets motstandsverdi? Effektivverdien av nettspenningen blir U eff = U maks 2 = =226,3 V (8.51) Varmeelementets motstandsverdi kan finnes fra (8.50). Vi f\u00e5r R= U eff / 2 = P midlere 200 = 256 \u03a9 (8.52) \\[Slutt p\u00e5 eksempel 9\\]\n\n87 Kapittel 9 Simulering 9.1 Innledning Simulering av et system er i bunn og grunn numerisk l\u00f8sning av differensiallikningene som utgj\u00f8r systemets modell. Simulering kan v\u00e6re sv\u00e6rt nyttige: Utvikling (av reguleringssystemer): Jeg selv har brukt simuleringer i de fleste prosjekter jeg har arbeidet med. Jeg sjekker da at reguleringssystemet som jeg har utviklet, virker ved \u00e5 anvende regulatoren p\u00e5 en simulert prosess. Jeg kan ogs\u00e5 stille inn regulatoren mot den simulerte prosessen. Hvis prosessmodellen som simulatoren er basert p\u00e5 er noks\u00e5 n\u00f8yaktig, er resultatene fra simuleringen direkte overf\u00f8rbare til det virkelige systemet. En kan p\u00e5 den m\u00e5ten spare tid og penger. Det er faktisk ikke n\u00f8dvendig at det fysiske systemet engang eksisterer for \u00e5 f\u00e5 testet ut en regulator for systemet. Analyse: Med simuleringer kan en kj\u00f8re eksperimenter som en av praktiske eller \u00f8konomiske grunner ellers ikke kan kj\u00f8re p\u00e5 det virkelige systemet. Dette kan gi mye ny innsikt i systemet som simuleres. Oppl\u00e6ring: Simuleringer kan selvsagt med stor fordel brukes i oppl\u00e6ring. Det fins mange simuleringsverkt\u00f8y. Her er noen: 87\n\n89 Reguleringsteknikk 89 Simulink/Matlab og LabVIEW fins fritt tilgjengelig p\u00e5 Du kan ogs\u00e5 finne mye oppl\u00e6ringsmateriell p\u00e5 hjemmesidene til de respektive produsentene (National Instruments for LabVIEW og The Mathworks for Matlab/Simulink). 9.2 Simulering med blokkdiagrambaserte simuleringsverkt\u00f8y Etter ganske mange \u00e5rs erfaring med simuleringer, har jeg funnet en m\u00e5te \u00e5 konstruere en simulator p\u00e5 som jeg vil anbefale. Jeg bruker (foretrekker) blokkdiagrambaserte (grafiske) simuleringsverkt\u00f8y, som Simulink eller LabVIEW. Blokkdiagrammene gir en god oversikt over modellens struktur, og strukturen i blokkdiagrammet vil ogs\u00e5 v\u00e6re lik det virkelige systemets struktur. Dette gjelder spesielt simulering av reguleringssystemer. N\u00e5r det gjelder m\u00e5ten \u00e5 konstruere selve modellen p\u00e5 i disse verkt\u00f8yene, fungerer en kombinasjon av blokker og tekst-kode bra. Vi skal n\u00e5 se et konkret eksempel p\u00e5 konstruksjon av blokkdiagram. Eksempelet dreier seg om simulering av masse-fj\u00e6r-demper-systemet beskrevet i eksempel 7 (side 81). Vi utviklet der f\u00f8lgende modell av systemet: m\u00ff=f D\u1e8f Ky (9.1) En simulator for dette systemet skal gi oss responsen i posisjonen y. Systemets utgangsvariabel, eller avhengige variabel, er y. Systemets inngangsvariabel, eller uavhengige variabel, er kraften F. D og K er modellparametre. Systemets initialtilstand er gitt ved posisjonens initialverdi y 0 =y(t=0) og hastighetens initialverdi \u1e8f 0 =\u1e8f(t=0). La oss starte med \u00e5 se hva som kreves for \u00e5 beregne y(t) p\u00e5 papiret. Vi m\u00e5 da l\u00f8se differensiallikningen (9.1) mht. y. F\u00f8rste trinn for \u00e5 f\u00e5 gjort det, er \u00e5 isolere \u00ff p\u00e5 venstre side: \u00ff= 1 (F D\u1e8f Ky) (9.2) m For ikke \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 kompliserte uttrykk, antar vi n\u00e5 at initialverdiene er null, men vi skal ta dem med til slutt. Vi integrerer (9.2) \u00e9n gang for \u00e5 f\u00e5 et uttrykk for \u1e8f: \u1e8f(t)= t 0 1 m (F D\u1e8f Ky) dt (9.3)\n\n90 90 Reguleringsteknikk Og vi integrerer en gang til for \u00e5 f\u00e5 y: y(t) = = t 0 t 0 \u1e8f(t)dt (9.4) t 1 0 m (F D\u1e8f Ky) dt dt (9.5) =\u00ff som er et dobbelintegral for beregning av y(t). (I tilfeller der modellen kun inneholder 1. ordens tidsderiverte, kreves selvsagt kun \u00e9n integrasjon, ikke to integrasjoner som i v\u00e5rt eksempel.) Simuleringsverkt\u00f8yet skal n\u00e5 hjelpe oss med \u00e5 beregne dobbelintegralet (9.5)\\! Da m\u00e5 vi f\u00f8rst implementere integranden i dette dobbelintegralet, for simuleringsverkt\u00f8yet m\u00e5 jo vite hva den skal (dobbel)integrere. I b\u00e5de Simulink og LabVIEW fins blokker der du kan skrive inn et vilk\u00e5rlig matematisk uttrykk som tekst. La oss kalle slike blokker for formelblokker. Vi skriver da inn integranden, som er 1 m (F D\u1e8f Ky)=\u00ff, i formelblokken. Vi lager ogs\u00e5 innganger for setting av verdiene av F, D og K p\u00e5 denne blokken. Se figur S\u00e5 legger vi inn to integratorblokker m D K y(0) y(0) F y = (F - Dy Ky)/m y y y Integrator Integrator Figur 9.1: Blokkdiagram med formelblokk for modellen av masse-fj\u00e6r-dempersystemet etter hverandre i blokkdiagrammet og lar disse integrere \u00ff fra formelblokken. Den f\u00f8rste integratorblokken integrerer \u00ff \u00e9n gang, og blokkens utgang er derfor \u1e8f. P\u00e5 denne blokken kan vi ogs\u00e5 angi initialtilstanden \u1e8f 0. Den etterf\u00f8lgende integratorblokken integrerer \u1e8f, og blokkens utgang er derfor y. P\u00e5 denne blokken kan vi angi initialtilstanden 3 Du kan alternativt implementere integranden med en kombinasjon av enkeltblokker for addisjon, multiplikasjon osv., men dette er tungvint, etter min mening. Det er raskere \u00e5 bruke formelblokker. Dessuten blir simulatoren enklere \u00e5 videreutvikle med formelblokker.\n\n\n\n91 Reguleringsteknikk 91 y 0. Dermed har vi et komplett blokkdiagram med y som utgangsvariabel, og F som inngangsvariabel. Figur 9.2 viser hvordan blokkdiagrammet vist i figur 9.1 kan implementeres i LabVIEW. Formelblokken er der implementert med en Formula Node-blokk der brukeren kan skrive inn C-kode. Du kan ogs\u00e5 bruke den kraftigere Mathscript-blokken der du kan skrive Mathscript-kode. Blokken kan ha b\u00e5de skalare og vektorielle innganger. Mathscript er lik Matlab. Figur 9.2: Blokkdiagrammet vist i figur 9.1 implementert i LabVIEW. Figur 9.3 viser LabVIEW-simulatorens frontpanel (brukergrensesnittet). P\u00e5 frontpanelet ser vi ogs\u00e5 et plott fra en simulering. Figur 9.4 viser hvordan blokkdiagrammet vist i figur 9.1 kan implementeres i Simulink. Matlab Function-blokken kan ha b\u00e5de skalare og vektorielle innganger, og du kan bruke det meste av Matlab-kode inni selve blokken. N\u00e5r simulatorene kj\u00f8rer, benytter integratorblokkene en eller annen av de tilgjengelige numeriske integrasjonsalgoritmene som det aktuelle simuleringsverkt\u00f8yet tilbyr. B\u00e5de LabVIEW og Simulink har mange p\u00e5 menyen. Jeg pleier selv \u00e5 bruke relativt enkle algoritmer, f.eks. Runge-Kutta 2 i LabVIEW eller Dormand-Prince-algoritmen i Simulink. Disse er algoritmer med fast tidsskritt, hvilket kan v\u00e6re fordelaktig av hensyn til etterbehandling av de simuleringsresponsene. Den enkleste av alle algoritmer er Eulers forovermetode, som benytter en enkel\n\n92 92 Reguleringsteknikk Figur 9.3: Frontpanel i LabVIEW for simulatoren med blokkdiagram som vist i figur 9.2. rektangelintegrasjon som numerisk algoritme. Tidsskrittet for simulatorene kan velges med pr\u00f8ve-og-feile-metoden: Pr\u00f8v forskjellige tidsskritt. Velg den st\u00f8rste som ikke gir noen endring i responsene (dette sikrer at beregningsbelastningen minimeres, men slik at den antatte n\u00f8yaktigheten av simuleringene er god). Som en startverdi for tidsskrittet (f\u00f8r du evt. justerer den) kan du pr\u00f8ve 0,01 (i den tidsenheten modellen er basert p\u00e5, f.eks. sek eller min), eller du kan sette tidsskrittet lik 1/1000 av det tidsintervallet du \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8re simuleringen over. Dersom systemet som skal simuleres, inneholder tidsforsinkelser, er det mest praktisk \u00e5 bruke egne tidsforsinkelsesblokker utenfor formelblokkene. B\u00e5de LabVIEW og Simulink har tidsforsinkelsesblokker. Et eksempel p\u00e5 system med tidsforsinkelse, er flistanken som vi har studert foran i boken. Transportb\u00e5ndet har tidsforsinkelse.\n\n93 Reguleringsteknikk 93 Figur 9.4: Blokkdiagrammet vist i figur 9.1 implementert i Simulink. Vinduet nederst viser innholdet i Matlab Function-blokken som definerer modellens dobbelderiverte.\n\n94 94 Reguleringsteknikk\n\n95 Kapittel 10 Prosessdynamikk 10.1 Innledning I dette kapitlet skal vi definere forsterkning, tidskonstant, integrator eller akkumulator, tidsforsinkelse (eller d\u00f8dtid eller transporttid) som er begreper (og st\u00f8rrelser) som er nyttige for \u00e5 karakterisere systemers dynamiske egenskaper. Hvorfor er disse begrepene viktige? Du kan analysere fysiske systemers dynamiske egenskaper ut fra veldefinerte begreper og st\u00f8rrelser. De gir direkte grunnlag for innstilling av regulatorparametre (med Skogestads metode, jf. kap ) 10.2 Forsterkning Gitt et system med inngangssignal u som du kan manipulere, og utgangssignal y som du kan m\u00e5le eller observere, se figur\n\n\n\n97 Reguleringsteknikk 97 Figur 10.2: Eksempel 10: Sprangresponstest for \u00e5 finne forsterkningen mellom effekt P og temperatur T. dynamisk modell i form av en eller flere differennsiallikninger, starter du med \u00e5 finne den statiske versjonen av modellen ved \u00e5 sette de deriverte lik null. S\u00e5 beregner du K ut fra denne modellen. Hvis modellen er uline\u00e6r, m\u00e5 modellen lineariseres f\u00f8r du beregner forsterkningen, men vi g\u00e5r ikke n\u00e6rmere inn p\u00e5 linearisering her. 1 Eksempel 11 Beregning av forsterkning for termisk prosess ut fra modell Det termiske systemet vist i figur 10.2 kan beskrives med f\u00f8lgende differensiallikning som stammer fra energibalanse (jf. kap. 8.4): 1 En referanse er (Haugen, 2010a). c\u03c1v T =cw(t i T)+P (10.3)\n\n98 98 Reguleringsteknikk der vi har neglisjert varmeovergangstallet, slik det ogs\u00e5 er gjort i simuleringene vist i figur c er spesifikk varmekapasitet. \u03c1 er tetthet. V er volumet. w er massestr\u00f8m. T i er temperaturen i innst\u00f8mmen. Vi skal finne forsterkningen mellom P og T fra modellen. F\u00f8rst setter vi den deriverte lik null: c\u03c1vt =0=cw(T inn T)+P (10.4) som l\u00f8st mhp. utgangsvariabelen T gir hvilket betyr at forsterkningen mellom P og T er T =T inn + 1 cw P (10.5) K= T P = 1 cw (10.6) I figur 10.2 ser vi at c=4200 J/(kgK) og w=0,2 kg/s. Innsetting i (10.6) gir K= 1 cw = ,2 K W = 1 K 840W = 1 K =1,19 K/kW (10.7) 0,840kW som er temmelig likt det vi fant fra simuleringer i eksempel 10. \\[Slutt p\u00e5 eksempel 11\\] 10.3 Tidskonstant Tidskonstanten T for et system uttrykker hvor raskt eller tregt systemet er. Vi kan finne tidskonstanten for system som vi ikke kjenner modellen for, ved \u00e5 kj\u00f8re en enkel sprangresponstest p\u00e5 systemet. Tidskonstanten er 63%-stigetiden, dvs. tiden det har tatt for sprangresponsen y \u00e5 n\u00e5 63% av sin stasjon\u00e6rverdi. Figur 10.3 viser en slik sprangreponstest utf\u00f8rt p\u00e5 det termiske systemet vist i figur I figur 10.3 ser vi at tidskonstanten for den responsen som er vist, er ca. 17 min. Ved \u00e5 se p\u00e5 betydningen avt i figur 10.3, kan vi sl\u00e5 fast at jo mindre T er, jo raskere er systemet, og motsatt: Jo st\u00f8rre T er, jo tregere er systemet. Vi kan ogs\u00e5 finne forsterkningen K ut fra den samme responsen som vi bruker for \u00e5 finne tidskonstanten. Det gj\u00f8res som i kap For\n\n99 Reguleringsteknikk 99 Figur 10.3: Sprangresponstest for \u00e5 lese av tidskonstanten T responsene vist i figur 10.3 finner vi K= y u = y 2 y 1 = 31,9 o C 26,0 o C u 2 u 1 10 kw 5 kw =5,9 K =1,18 K/kW (10.8) 5 kw Vi kan ogs\u00e5 beregne tidskonstanten, og forsterkningen, ut fra en dynamisk modell. Det forutsettes da at modellen er en line\u00e6r 1. ordens differensiallikning p\u00e5 f\u00f8lgende form: T 0 \u1e8f=k 0 u y (10.9) der u og y er avvik fra arbeidspunkt 1. K 0 og T 0 er konstante parametre. Initialverdien for y antas \u00e5 v\u00e6re null. (Denne modellformen er ikke tilfeldig valgt, som vi snart skal se :-) N\u00e5r vi skal finne tidskonstanten, endrer vi inngangsvariabelen u i differensiallikningen som et sprang. Da f\u00e5r vi samme testforhold som for\n\n100 100 Reguleringsteknikk den praktiske, eksperimentelle m\u00e5ten \u00e5 finne tidskonstanten p\u00e5 som er beskrevet ovenfor. Testsignalet for \u00e5 finne tidskonstanten fra modellen er et sprang. Vi kan sette u= konstant=u, som vil representere sprangets amplitude. Det er flere m\u00e5ter \u00e5 beregne y(t) for (10.9) p\u00e5: Differensiallikningen er en separabel differensiallikning og kan l\u00f8ses analytisk. Vi kan ogs\u00e5 bruke Laplacetransformasjonen. Uansett metode vil vi finne at l\u00f8sningen er y(t)=k 0 U(1 e t T 0 ) (10.10) Fra (10.10) finner vi at sprangresponsens stasjon\u00e6rverdi blir (vi antar at T er positiv, slik at e t T g\u00e5r mot null n\u00e5r t ) y s = lim y(t)= lim K 0 U(1 e T 0 )=K 0 U (10.11) t t Fra dette kan vi beregne forsterkningen ihht. definsjonen p\u00e5 forsterkning, som er at forsterkningen er lik forholdet mellom y og u under stasjon\u00e6re forhold: y s u = K 0U U =K 0 (10.12) Systemets forsterkning K er alts\u00e5 parameteren K 0 i differensiallikningen (10.9). La oss n\u00e5 sette den spesielle tidsverdien t=t 0 inn i (10.10): y(t 0 )=K 0 U(1 e T 0 T 0 )=K 0 U(1 e 1 ) =0,63 K 0 U =0,63 y s 0,63 (10.13) Ved tiden t=t har alts\u00e5 sprangresponsen n\u00e5dd 63% av sin stasjon\u00e6rverdi y s. Alts\u00e5 er systemets tidskonstant T den samme som parameteren T 0 i differensiallikningen (10.9). Vi har dermed en oppskrift for \u00e5 finne K og T for en line\u00e6r 1. ordens differensiallikning: S\u00f8rg for \u00e5 skrive differensiallikningen p\u00e5 formen t T \u1e8f=k u y (10.14) Da kan vi lese av K og T direkte fra denne differensiallikningen. Merk at hvis systemet er line\u00e6rt, dvs. at sammenhengen mellom u og y er gitt ved en line\u00e6r differensiallikning p\u00e5 formen T\u1e8f=Ku y (10.15) s\u00e5 kan vi bruke denne differensiallikningen direkte som grunnlag for \u00e5 finne K og T, for den tilsvarende avviksmodellen (10.14) blir p\u00e5 eksakt samme form som totalmodellen (10.15).\n\n101 Reguleringsteknikk 101 Eksempel 12 Beregning av forsterkning og tidskonstant fra modell Eksempel 13 Anta at vi har f\u00f8lgende line\u00e6re differensiallikningsmodell: \u1e8f= 2y+5u (10.16) Hva er systemets forsterkning og tidskonstant? Den gitte differensiallikningen skrevet p\u00e5 formen (10.15) blir 1 2\u1e8f=5 u y (10.17) 2 Forsterkningen er derfor og tidskonstanten er K= 5 2 T = 1 2 =2,5 (10.18) =0,5 (10.19) \\[Slutt p\u00e5 eksempel 12\\] Hvis modellen er line\u00e6r og har flere enn ett inngangssignal, la oss si u 1 og u 2, kan modellen skrives som T\u1e8f=K 1 u 1 +K 2 u 2 y (10.20) Systemet har da to forsterkninger, K 1 og K 2, og \u00e9n tidskonstant, T. For en gitt modell, kan du finne alle disse tre parametrene ved \u00e5 skrive modellen p\u00e5 formen (10.20). Eksempel 14 Beregning av tidskonstant for termisk system Sprangresponsen vist i figur 10.3 er faktisk sprangresponsen til det termiske systemet vist i figur Energibalanse for vannet i tanken gir f\u00f8lgende differensiallikning for temperaturen \u03b8 (theta) (her innf\u00f8res \u03b8 for temperatur for \u00e5 unng\u00e5 sammenblanding med tidskonstanten T): c\u03c1v \u03b8=p+cw(\u03b8 i \u03b8) (10.21) Vi skal finne tidskonstanten og forsterkningene for systemet n\u00e5r vi betrakter P =u 1 som inngangsvariabel og \u03b8=y som utgangsvariabel for\n\n102 102 Reguleringsteknikk systemet. Innl\u00f8pstemperaturen \u03b8 i er ogs\u00e5 en inngangsvariabel, u 2. Vi skriver differensiallikningen p\u00e5 formen (10.20): \u03c1v \u03b8= 1 P+ w cw 1 \u03b8 i \u03b8 (10.22) K 2 T K 1 Alts\u00e5: Tidskonstanten er T = \u03c1v w (10.23) Forsterkningenen er K 1 = 1 cw og K 2=1 (10.24) I reguleringsteknisk sammenheng er dette nyttige uttrykk siden de forteller hvordan prosessdynamikken i form av forsterkningen(e) og tidskonstanten varierer med massestr\u00f8mmen w. w kan svare til produksjonsraten i en fabrikk. Vi kommer tilbake til disse uttrykkene i eksempel 33 om tilpasning av regulatorparametre til varierende prosessdynamikk. Uttrykkene kan ogs\u00e5 brukes direkte i Skogestads formler for regulatorinnstilling, jf. kap \\[Slutt p\u00e5 eksempel 14\\] 10.4 Integrator (akkumulator) Gitt et system med f\u00f8lgende differensiallikningsmodell som uttrykker sammenhengen mellom inngang u og utgang y: \u1e8f(t)=k i u (10.25) der K i er integralforsterkningen. (Vi kunne ha brukt avviksvariable u og y i modellen, slik vi gjorde i kap. 10.3, men vi lar det v\u00e6re her siden vi n\u00e5 ikke skal gj\u00f8re beregninger p\u00e5 statiske responser. Faktisk fins det ikke noen nyttig statisk respons siden det eneste som kan gj\u00f8re at utgangen y er konstant, er at inngangen u er null.) Ved \u00e5 integrere denne (10.25) f\u00e5r vi t y(t)=k i ud\u03c4 (10.26) Utgangssignalet y er alts\u00e5 lik integralet av inngangssignalet, multiplisert med K i. Systemet betegnes derfor integrator. Alle systemer som har en differensiallikningsmodell p\u00e5 formen (10.25), er integratorer. Vi skal gjennom et praktisk eksempel nedenfor se at denne modellen ogs\u00e5 kan kalles en akkumulator. 0\n\n103 Reguleringsteknikk 103 F\u00f8r vi ser p\u00e5 eksempelet, skal vi se hvordan sprangresponsen ser ut for integratoren. Dvs. vi antar at inngangen u er en konstant med amplitude U og beregner responsen i y pga. dette inngangssignalet. Vi kan bruke (10.25). Med u=u kan (10.25) skrives \u1e8f(t)=k i U (10.27) Med andre ord, den deriverte eller stigningstallet er konstant, hvilket betyr at responsen er en rampe med stigningstall K i U. Selve tidsresponsen blir da y(t)=k i Ut (10.28) som vi ogs\u00e5 kan finne fra integrallikningen (10.26). Integratorens sprangrespons er alts\u00e5 en rampe med stigningstall S=K i U (10.29) Figur 10.4 viser rampen. Hvis K i er negativ, vil rampen g\u00e5 nedover i stedet for oppover. En tank med pumpe i utl\u00f8pet er et eksempel p\u00e5 en integrator med negativ integralforsterkning. Sprang: Sprangrespons (= rampe): Negativ K i U u(t) 0 0 t Integrator y(t) 0 Stigningstall S=K i U (enhet f.eks. %/sek) t Negativ K i Figur 10.4: Sprangresponsen for en integrator er en rampe. Anta at vi fra en observasjon av en rampeformet sprangrespons for et system har funnet at rampens stigningstall er S, f.eks. 2 cm/s (niv\u00e5endring i en tank). Vi kjenner til at inngangssignalets konstante verdi er U, f.eks. 0,1 cm 3 /s (innstr\u00f8mning til tanken). Hva blir da systemets modellparameter K i? Fra (10.29) blir den K i = S U = 2 cm/s =20 cm/kg (10.30) 0,1 kg/s\n\n104 104 Reguleringsteknikk Eksempel 15 Integrator: V\u00e6sketank Figur 10.5 viser en vanntank med inn- og utl\u00f8p. I eksempel 5 utviklet vi en q i \\[m 3 /s\\] h \\[m\\] 0 q u \\[m 3 /s\\] V \\[m 3 \\] m \\[kg\\] \\[kg/m 3 \\] A \\[m 2 \\] Figur 10.5: Vanntank matematisk modell for tanken vha. massebalanse. Anta n\u00e5 for enkelhets skyld at det ikke er noe utl\u00f8p, dvs. at q u =0. Modellen er da \u1e23(t)= 1 A q i(t) (10.31) som er p\u00e5 samme form som (10.25) med h=y, q i =u og K i =1/A. Vi kan da konkludere med at systemet er en integrator. Vi vet at vanntanken samler opp vann som str\u00f8mmer inn. Med andre ord, tanken akkumulerer innstr\u00f8mmen. En tank er et stjerneeksempel p\u00e5 en akkumulator og en integrator. \\[Slutt p\u00e5 eksempel 15\\] 10.5 Systemer med tidsforsinkelse I mange systemer vil det v\u00e6re en ren tidsforsinkelse eller d\u00f8dtid i signalflyten, f.eks. i systemer med materialtransport p\u00e5 transportb\u00e5nd eller gjennom r\u00f8rledninger. Hvis tidsforsinkelsen er \u03c4 \\[sek eller en annen tidsenhet\\] mellom fra inngangssignalet u(t) til utgangssignalet y(t), gjelder y(t)=u(t \u03c4) (10.32)\n\n\n\n105 Reguleringsteknikk 105 Figur 10.6 viser en simulering av en tidsforsinkelse. Inngangssignalet u(t) og det tidsforsinkede signalet y(t) er vist. Tidsforsinkelsen er \u03c4 = 4 sek. Figur 10.6: Signalet u er tidsforsinket 4 sek. Eksempel 16 Beregning av tidsforsinkelse i r\u00f8r Figur 10.7 viser en r\u00f8rledning som transporterer en v\u00e6ske med temperatur T. Vi antar at det ikke skjer noen utjevning av temperaturen under transporten i r\u00f8ret. Temperaturen p\u00e5 utgangssiden er da lik temperaturen p\u00e5 inngangssiden, men tidsforsinket. Tidsforsinkelsen \u03c4 er lik r\u00f8rvolumet V dividert med volumstr\u00f8mningen q: \u03c4 = AL q (10.33) \\[Slutt p\u00e5 eksempel 16\\] Eksempel 17 Tidsforsinkelse Figur 10.8 viser en r\u00f8rledning lik den i eksempel 16. Hva er svarene p\u00e5 de to sp\u00f8rsm\u00e5lene som er stilt i figuren?\n\n106 106 Reguleringsteknikk L \\[m\\] V\u00e6ske q \\[m 3 /s\\] Transportr\u00f8r A \\[m 2 \\] TT1 u(t) = T(t) TT2 Figur 10.7: R\u00f8rledning for v\u00e6sketransport. Det er en tidsforsinkelse mellom temperaturm \u00e5lingene foretatt med hhv. m\u00e5ler TT1 og m\u00e5ler TT2 (Temperature Transmitter). Svarene er her 2. \\[Slutt p\u00e5 eksempel 17\\] 10.6 Systemer med sammensatt dynamikk Figur 10.9 viser et system med sammensatt dynamikk, her antatt \u00e5 v\u00e6re tidskonstant i serie med tidsforsinkelse. Figuren viser hvordan de tre parametrene K, T og \u03c4 kan finnes fra sprangresponsen. Skogestads metode for regulatorinnstilling gjelder bl.a. for prosesser med slik tidskonstant med tidsforsinkelse -dynamikk, jf. kap Hvis du kjenner K, T og \u03c4 for prosessen som skal reguleres, kan du raskt regne ut en brukbar innstilling av en PI-regulator for prosessen. 2 Det er ingen tidsforsinkelse mellom FT1 og FT2. Det er en tidsforsinkelse mellom TT1 og TT2.\n\n107 Reguleringsteknikk 107 Er det d\u00f8dtid mellom registreringene i sensor FT1 og sensor FT2? FT1 Pipeline Isolation FT2 Liquid TT1 TT2 Er det tidsforsinkelse mellom registreringene i sensor TT1 og sensor TT2? Figur 10.8: Eksempel 17: Tidsforsinkelse eller ikke? Sprang: Sprangrespons: U u(t) System 100% 63% y mf (t) KU 0 0 t Tidskonstant med tidsforsinkelse 0% 0 T Tidsforsinkelse Tidskonstant t Figur 10.9: System med sammensatt dynamikk, her antatt \u00e5 v\u00e6re tidskonstant i serie med tidsforsinkelse. Figuren viser hvordan de tre parametrene K, T og \u03c4 kan finnes fra sprangresponsen.\n\n108 108 Reguleringsteknikk\n\n109 Kapittel 11 PID-regulatoren 11.1 Tidskontiuerlig PID-regulator Den desidert mest brukte regulatorfunksjonen er PID-funksjonen. Ofte sier vi bare PID-regulatoren. PID st\u00e5r for proporsjonal + integral + derivat som er de tre matematiske operasjonene regulatoren utf\u00f8rer. Det er to m\u00e5ter \u00e5 presentere PID-regulatoren p\u00e5: Som en tidskontinuerlig funksjon. Som en tidsdiskret funksjon, som er en diskretisering av den tidskontinuerlige funksjonen. I dette kapitlet blir det mest fokus p\u00e5 den tidsdiskrete PID-regulatoren fordi den er enklere \u00e5 forklare og forst\u00e5 og fordi det er den som faktisk er brukt ved implementering. Men vi starter med den tidskontinuerlige PID-regulatoren: 1 u(t) = u man + K p e K t p + T i 0 P-ledd,u p I-ledd,u i = u man +u p (t)+u i (t)+u d (t) = M+P+I+D de ed\u03c4+k p T d dt D-ledd,u d (11.1) 1 Det fins varianter av PID-regulatoren, men den som vises her, er vanligvis utgangspunktet for variantene. 109\n\n111 Reguleringsteknikk 111 Datamaskin (aut.utstyr) r(t k ) e(t k ) u(t k ) u(t) y(t) t k =kt s t k t k t v t T s r(t k ) y(t k ) e(t k ) Tidsdiskret PID-regulator u(t k ) Skalering og DA-omsetting med signalholding u(t) Prosess y y(t k ) Tidsdiskret m\u00e5lefilter t k AD-omsetting og skalering T s Sampling M\u00e5lt y(t) t Sensor Figur 11.1: Reguleringssl\u00f8yfe der regulatoren er implementert i en datamaskin i automatiseringsutstyret. som representerer m\u00e5lingens verdi (i volt eller milliampere). Dette digitale signalet, y(t k ), benyttes i regulatoralgoritmen (eller - program) som beregner en p\u00e5dragsverdi, u(t k ). Denne verdien sendes s\u00e5 ut til DA-omsetteren (digital-analog) der det holdes konstant inntil neste tidsskritt inntreffer. P\u00e5draget f\u00e5r dermed en trappetrinnsform, som vist i figuren. Tidsintervallet T s \\[sek\\] mellom samplingene og p\u00e5dragsberegningene (det noks\u00e5 vanlig at tidsintervallet for AD- og DA-omsettingen er like) kalles samplingsintervallet eller tidsskrittet. Det er vanlig at T s er s\u00e5 liten at p\u00e5dragsorganet (f.eks. ventilen) ikke merker at det faktisk er styrt av et trappetrinnsformet signal, dvs. at p\u00e5dragsorganet merker et tidskontinuerlig signal. En typisk verdi for T s i industrielle regulatorer er T s =0,1 sek. Regulatoralgoritmen utf\u00f8res da 10 ganger i sekundet. Litt om symbolbruken: I figur 11.1 ser vi blant annet st\u00f8rrelsen u(t k ). k er der en tellevariabel som angir tiden med T s som enhet. k representerer n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt, mens k 1 representerer tidspunktet ett tasteintervall tilbake. Andre skrivem\u00e5ter for u(t k ) er u(k) og u(kt s ).\n\n112 112 Reguleringsteknikk 11.3 Tidsdiskret PID-regulator Utledning av tidsdiskret PID-regulator Vi skal n\u00e5 utlede den tidsdiskrete PID-regulatoren ved \u00e5 diskretisere den tidskontinuerlige funksjonen (11.1). Sluttresultatet skal bli en formel eller algoritme for p\u00e5draget ved n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt, u(t k ), som blir p\u00e5 samme form som for den tidskontinuerlige regulatoren: u(t k )=u man +u p (t k )+u i (t k )+u d (t k ) (11.3) Vi diskretiserer hvert ledd i (11.1) etter tur. M-leddet: Siden u man er en konstant, blir u man akkurat den samme som for den tidskontinuerlige PID-regulatoren. P-leddet: P-leddet er heller ikke vanskelig \u00e5 diskretisere: u p (t k )=K p e(t k ) (11.4) I-leddet: I-leddet i den tidskontinuerlige PID-regulatoren er u i (t)= K p T i t 0 ed\u03c4 (11.5) Fra matematikken vet vi at integralet av et signal er lik arealet under signalets kurve. Det tidsdiskrete I-leddet skal v\u00e6re en eller annen numerisk beregning, som vil v\u00e6re en tiln\u00e6rming, av dette integralet. Det fins mange slike numeriske metoder, men den som er den mest vanlige ifm. diskretisering av PID-regulatorer, er den s\u00e5kalte Eulers bakovermetode som inneb\u00e6rer rektangeltiln\u00e6rmelse bakover i tid, se figur 11.2.Fra figuren ser vi at integralet er tiln\u00e6rmet lik summen av tidsskrittet T s multiplisert med hvert av bakoverrektanglene: tk 0 ed\u03c4 T s e(t 0 )+T s e(t 1 )+...+T s e(t k 1 )+T s e(t k ) (11.6) = T s \\[e(t 0 )+e(t 1 )+...+e(t k 1 )+e(t k )\\] (11.7)\n\n113 Reguleringsteknikk 113 Reguleringsavviket e e(t 2 ) e(t 1 ) e-kurven e(t k-1 ) e(t k ) t 0 t 1 t 2 t k-1 t k T s N\u00e5-tidspunktet Figur 11.2: Bruk av bakoverreaktangler som tiln\u00e6rmelse til arealet under e- kurven, som er integralet av e. S\u00e5 multipliserer vi med faktoren K p /T i for \u00e5 f\u00e5 tiln\u00e6rmelsen til u i (t) ved tidspunkt t k : u i (t k )= K p T i D-leddet: tk 0 ed\u03c4 K pt s T i \\[e(t 0 )+e(t 1 )+...+e(t k 1 )+e(t k )\\] (11.8) D-leddet i den tidskontinuerlige PID-regulatoren er u d (t)=k p T d de(t) dt (11.9) Det er vanlig \u00e5 tiln\u00e6rme den deriverte av e med en bakoverdifferanse, dvs. som differansen mellom n\u00e5v\u00e6rende avvik og forrige tidsskritt, dividert med tidsskrittets lengde: Det totale p\u00e5draget u d (t k ) K p T d \\[e(t k ) e(t k 1 )\\] T s (11.10) Det totale p\u00e5draget med den tidsdiskrete PID-regulatoren er da gitt ved (11.3) der hvert av leddene er gitt ovenfor. For \u00e5 forenkle notasjonen i de etterf\u00f8lgende uttrykkene, skriver vi heretter tidsargumentet som k i stedet for t k. u(t)=u man +u p (k)+u i (k)+u d (k) (11.11)\n\n114 114 Reguleringsteknikk Virkem\u00e5ten for tidsdiskret PID-regulator Vi skal studere hvert av p\u00e5dragsleddene. M-leddet, u man u man er verdien av p\u00e5draget som operat\u00f8ren stiller inn n\u00e5r regulatoren st\u00e5r i manuell modus, se figur 4.3. u 0 kan ikke justeres n\u00e5r regulatoren er i automatisk modus. En fornuftig verdi p\u00e5 sikrer st\u00f8tfri omkopling mellom man/auto og auto/man ( bumpless transfer ). P-leddet, u p u p er proporsjonalt med avvikets n\u00e5v\u00e6rende verdi: u p (k)=k p e(k) (11.12) P-leddet alene kan ikke sikre null avvik under statiske forhold (n\u00e5r alle variable har konstante verdier). Det kan vi se slik: Anta at e faktisk er0. Da blir u p =0, men for de aller fleste prosesser vil ikke e kunne v\u00e6re null med null p\u00e5drag. Nei, i virkeligheten vil b\u00e5de e og u p v\u00e6re forskjellige fra null. P-leddet gir noks\u00e5 hurtig p\u00e5dragsendring n\u00e5r avviket endres. P-leddet kan derfor bidra til hurtig regulering. P-leddet virker ogs\u00e5 stabiliserende. I-leddet, u i I-leddet er summen av alle avvik, dvs. akkumulert avvik, fra t=0 (tidsindeks 0 i uttrykket nedenfor) som er tidspunktet da regulatoren ble satt i drift opp til n\u00e5v\u00e6rende tid (tidsindeks k): u i (k)= K pt s T i \\[e(0)+e(1)+...+e(k 1)+e(k)\\] (11.13) (t=0 kan v\u00e6re mange \u00e5r tilbake i tid.) Summeringen av avvikene tilsvarer matematisk integrasjon. Derfor betegnelsen integralledd (I-ledd). Hvis regulatoren er i drift i lang tid, vil antall e(i)-ledd blir sv\u00e6rt stort. Det vil kreve stor lagerplass i datamaskinen \u00e5 lagre alle de gamle e-leddene. En mye mer praktisk implementering av I-leddet enn denne r\u00e5\n\n115 Reguleringsteknikk 115 summeringen kan finnes ved \u00e5 splitte opp summeleddet som vist her: u i (k) = K pt s T i \\[e(0)+e(1)+...+e(k 1)+e(k)\\] (11.14) = K pt s \\[e(0)+e(1)+...+e(k 1)\\] + K pt s e(k) (11.15) T i T i =u i (k 1) = u i (k 1)+ K pt s T i e(k) (11.16) Som vi ser i (11.16), trengs bare det n\u00e5v\u00e6rende avviket, e(k), og forrige tidsskritts verdi av I-leddet, u i (k 1), for \u00e5 kunne beregne u i (k). (11.16) kan brukes i en programmert implementering av PID-regulatoren. I-leddet er det viktigste leddet i regulatoren. Det er fordi I-leddet alene s\u00f8rger for at reguleringsavviket g\u00e5r mot null under statiske forhold. Hvorfor makter I-leddet \u00e5 gj\u00f8re det? Fordi I-leddets verdi \u00f8ker (evt. minker) s\u00e5 lenge avviket e er forskjellig fra null\\! Det legges jo til (evt. trekkes fra) e-verdier i I-leddet s\u00e5 lenge e er forskjellig fra null, se (11.16). N\u00e5r avviket er blitt null, holder I-leddet p\u00e5draget fast p\u00e5 den riktige verdien. I-leddet s\u00f8rger alts\u00e5 for at p\u00e5draget endres (\u00f8kes/minkes) helt til avviket er blitt null. Og null avvik er m\u00e5let\\! Med andre ord: I-leddet gir aldri opp. Det gir seg ikke med sine fors\u00f8k p\u00e5 forbedring av reguleringen f\u00f8r m\u00e5let er n\u00e5dd (null avvik). Blir avviket av en eller annen grunn igjen forskjellig fra null, g\u00e5r I-leddet igang igjen med \u00e5 endre p\u00e5draget helt til avviket er blitt null. N\u00e5r avviket er null, inneholder p\u00e5draget u kun bidrag fra I-leddet og det manuelt innstilte p\u00e5draget, u man. D-leddet, u d D-leddet gir et p\u00e5dragsbidrag som er proporsjonalt med reguleringsavvikets endringsrate (stigningstall): u d (k)=k p T d e(k) e(k 1) T s (11.17) Endringsraten er jo\\[e(k) e(k 1)\\]/T s. Dette uttrykket tilsvarer matematisk derivasjon (beregning av endringsrate). Derfor betegnelsen D-ledd. Avviket e benyttet i D-leddet er egentlig y SP y (settpunkt minus m\u00e5ling). Men mange regulatorer dropper settpunkt i e(k) i D-leddet, dvs.\n\n116 116 Reguleringsteknikk y SP settes lik 0 i D-leddet. Grunnen er \u00e5 unng\u00e5 s\u00e5kalt derivatspark (eng.: derivative kick) som er en impulsliknende endring av u d (k) ved sprang i settpunktet. Ved et sprang i settpunktet vil jo e endres som et sprang, og differansen\\[e(k) e(k 1)\\]/T s kan f\u00e5 en sv\u00e6rt stor verdi. I regulatorer der settpunktet er fjernet i D-leddet, skal det i (11.17) v\u00e6re minus y(k) i stedet for e(k), og selvsagt minus y(k 1) i stedet for e(k 1). Hvordan virker D-leddet? Det virker kun p\u00e5 avviksendringer. La oss se p\u00e5 to forskjellige tilfeller av endring av avviket: Anta at avviket av en eller annen grunn \u00f8ker (som n\u00e5r prosessm\u00e5lingen fjerner seg fra settpunktet). Da blir D-leddet positivt, og vi f\u00e5r en ekstra p\u00e5drags\u00f8kning. Det kan derfor bli hurtigere regulering med D-leddet i aksjon. Anta s\u00e5 at avviket avtar (som n\u00e5r prosessm\u00e5lingen n\u00e6rmer seg settpunktet). Da blir D-leddet negativt, og det blir et ekstra fradrag i p\u00e5draget. Det kan derfor bli en mer dempet eller stabil regulering med D-leddet i aksjon. Med andre ord: D-leddet gir ekstra gass n\u00e5r det trengs, og ekstra brems n\u00e5r det trengs. Dette h\u00f8res jo bra ut, men... Det er dessverre et alvorlig problem med D-leddet. Problemet skyldes hurtig varierende m\u00e5lest\u00f8y, som jo fins i alle praktiske anvendelser. M\u00e5lest\u00f8yen er en komponent i m\u00e5lingen y. Siden st\u00f8yen vil kunne variere noks\u00e5 mye fra ett tidsskritt til et annet, vil differansen e(k) e(k 1) kunne bli stor. S\u00e5ledes kan D-leddet, og dermed det totale p\u00e5draget, bli stort dvs. veldig st\u00f8yfylt\\! D-leddet gir i praksis en forsterkning av m\u00e5lest\u00f8yen. Ikke bra. D-leddets st\u00f8yforsterkning er grunnen til at de aller fleste PID-regulator kj\u00f8rer som PI-regulatorer. En setter alts\u00e5 ofte T d =0 (11.18) Et m\u00e5lefilter som glatter ut m\u00e5lesignalet mer eller mindre f\u00f8r det blir g\u00e5r inn p\u00e5 D-leddet, hjelper p\u00e5 situasjonen, men i de fleste tilfeller ikke nok til at D-leddet tas i bruk. Typiske responser med PID-regulator La oss se hvordan de ulike p\u00e5dragsleddene i en PID-regulator oppf\u00f8rer seg i en simulering av flistankens niv\u00e5reguleringssystem. Figur 11.3 viser i\n\n\n\n117 Reguleringsteknikk 117 midten oppf\u00f8rselen til P-, I- og D-leddet etter et sprang i utstr\u00f8mningen (forstyrrelsen), i figuren kalt v, fra 1500 kg/min til 1800 kg/min. Det er simulert med m\u00e5lest\u00f8y i niv\u00e5m\u00e5lingen. PID-parametrene har verdier K p =1,9, T i =540 s, and T d =135 s. Vi ser f\u00f8lgende: Figur 11.3: Oppf\u00f8rselen til de P-, I- og D-leddet etter et sprang i forstyrrelsen v (utstr\u00f8mningen av flis fra tanken). I-leddet, u i, er noks\u00e5 tregt. u i endrer verdi s\u00e5 lenge avviket er forskjellig fra null. u i g\u00e5r til en ny konstant verdi (bortsett fra variasjonene pga. st\u00f8y) etter spranget i v, akkurat stort nok til \u00e5 kompensere for forstyrrelsen. P-leddet, u p, reagerer raskere enn I-leddet, men tregere enn D-leddet. I stasjon\u00e6r tilstand, der det midlere reguleringsavviket er null\n\n118 118 Reguleringsteknikk takket v\u00e6re I-leddet, gir ikke P-leddet noe bidrag til p\u00e5draget. D-leddet, u d, er det raskeste av p\u00e5dragsleddene. Det er ganske st\u00f8yfylt. Den st\u00f8yete oppf\u00f8rselen skyldes at at D-leddet reagerer p\u00e5 endringer i reguleringsavviket, og st\u00f8yen skaper ganske store endringer i avviket siden st\u00f8yen er en komponent i m\u00e5lingen, som igjen inng\u00e5r i avviket. I stasjon\u00e6r tilstand, der det midlere reguleringsavviket er null takket v\u00e6re I-leddet, gir ikke D-leddet noe bidrag til p\u00e5draget. For spesielt interesserte Hvis du \u00f8nsker \u00e5 bli enda mer kjent med PID-regulatorens natur, kan du studere figur 11.4 som viser typiske forl\u00f8p i de ulike leddene i en tidsdiskret PID-regulator. Det er et sprang i prosessforstyrrelsen. Det er antatt null m\u00e5lest\u00f8y M\u00e5lest\u00f8y i reguleringssl\u00f8yfen Figur 11.5 viser et blokkdiagram for et reguleringssystem. M\u00e5lest\u00f8y p\u00e5virker sensoren, og st\u00f8yen vil forplante seg gjennom regulatoren og sl\u00e5 ut p\u00e5 p\u00e5draget som dermed kan bli st\u00f8yfylt. Et m\u00e5lefilter filterer (glatter ut) m\u00e5lingen slik at st\u00f8yen i m\u00e5lingen blir redusert. Den mest vanlige filterfunksjonen er et tidskonstantfilter implementert som en algoritme som kj\u00f8rer i automatiseringsutstyrets mikroprosessor. Filteret har samme matematiske funksjon som for standard tidskonstantsystemer, men med forsterkning lik 1, jf. (10.15): T f \u1e8f mf =y m y mf (11.19) der T f \\[s\\] er filtertidskonstanten. y m er ufiltrert (r\u00e5tt) m\u00e5lesignal, som er filterets inngangssignal. y mf er filtert m\u00e5lesignal, som er filterets utgangssignal. T f kan justeres: En stort f gir tregere filter, hvilket medf\u00f8rer at filterets utgang f\u00f8lger den st\u00f8yfylte inngangen d\u00e5rlig, hvilket betyr god filtrering. En liten T f gir raskt filter, hvilket medf\u00f8rer at filterets utgang f\u00f8lger den st\u00f8yfylte inngangen godt, hvilket betyr d\u00e5rlig filtrering.\n\n119 Reguleringsteknikk 119 Prosessforstyrrelsen Antar for illustrasjonens skyld at forstyrrelsen endres som et sprang SP PV e \\> 0 e \\< 0 t e = 0 P e 0 u p + e \\> 0 e \u00f8ker e avtar e \u00f8ker e \\< 0 P-leddet er proporsjonalt med e 0 I u i \\_ + I-leddet akkumuleres opp n\u00e5r e \\> 0 Akkumuleres ned n\u00e5r e \\< 0 D 0 \\_ u d + D-leddet gir gass n\u00e5r e \u00f8ker Gir litt gass n\u00e5r e \u00f8ker svakt \\_ Gir brems n\u00e5r e avtar Figur 11.4: Typiske forl\u00f8p i de ulike leddene i en tidsdiskret PID-regulator Hvilken T f skal du velge? Det avhenger av hvor kraftig st\u00f8yen er og av hvor treg/rask selve prosessen som skal reguleres, er. I utgangspunktet virker det fornuftig \u00e5 velge en stor T f for da blir filtreringen god, men problemet med god filtrering er at ogs\u00e5 reell prosessinformasjon kan bli filtrert vekk, og det vil v\u00e6re uheldig for reguleringen. Du kan ikke bruke et sv\u00e6rt tregt filter dersom prosessen er sv\u00e6rt rask, for da vil filteret fjerne de reelle, hurtige variasjonene i prosessvariabelen. En typisk verdi for T f i reguleringssystemer i industrien er noen sekunder. I hvert fall \u00e9n modell av Fujis PID-regulatorer har forh\u00e5ndsinnstilling av T f lik 5 sek. En h\u00e5ndregel kan v\u00e6re at dersom prosessens dominerende (st\u00f8rste) tidskonstant er T p, b\u00f8r du ikke sette T f st\u00f8rre enn 1/10 av T p.\n\n m\u00e5lingen slik at st\u00f8yen i m\u00e5lingen blir redusert. Eksempel 18 M\u00e5lefilter i flistankens niv\u00e5reguleringssystem Figur 11.\")\n\n120 120 Reguleringsteknikk d ysp Regulator (funksjon) P\u00e5drag u Prosess y y m,f Filtrert prosessm\u00e5ling M\u00e5lefilter y m Prosessm\u00e5ling Sensor n M\u00e5lest\u00f8y Figur 11.5: Blokkdiagram for et reguleringssystem. M\u00e5lest\u00f8y p\u00e5virker sensoren. Et m\u00e5lefilter filterer (glatter ut) m\u00e5lingen slik at st\u00f8yen i m\u00e5lingen blir redusert. Eksempel 18 M\u00e5lefilter i flistankens niv\u00e5reguleringssystem Figur 11.6 viser simulerte responser i niv\u00e5m\u00e5lingen og p\u00e5draget i flistankens niv\u00e5reguleringssystem. Det er simulert med tilfeldig m\u00e5lest\u00f8y i form av et tilfeldig tall innenfor grensene +/ 1% av m\u00e5leomr\u00e5det, som er 15 m. I denne simuleringen er det ikke brukt m\u00e5lefilter, dvs. T f =0 s. Regulatoren er en PID-regulator med f\u00f8lgende innstillinger: K p =1,9, T i =540 s, and T d =135 s. Vi ser st\u00f8yen i niv\u00e5m\u00e5lingen vist i plottet til venstre. P\u00e5draget vist i plottet til h\u00f8yre er temmelig st\u00f8yfylt. (At st\u00f8yen i p\u00e5draget er s\u00e5 kraftig, skyldes derivatleddet i PID-regulatoren.) Figur 11.6: Eksempel 18: Simulering uten m\u00e5lefilter (T f =0). Vil m\u00e5lefilter bedre situasjonen? Figur 11.7 viser simulerte responser med\n\n121 Reguleringsteknikk 121 m\u00e5lefilter med tidskonstant T f =50 s, som er en noks\u00e5 stor verdi, men det kan vi tillate oss p\u00e5 den trege flistanken. Vi ser at st\u00f8yen i niv\u00e5m\u00e5lingen n\u00e5 er mye mindre (plottet til venstre), hvilket skyldes m\u00e5lefilteret. Og dermed blir st\u00f8yen i p\u00e5draget ogs\u00e5 mindre. Figur 11.7: Eksempel 18: Simulering med m\u00e5lefilter med T f =50s. Du tenker kanskje: Hvorfor ikke velge en enda st\u00f8rre T f? Da blir jo st\u00f8yfiltreringen enda bedre, og p\u00e5draget enda mindre st\u00f8yfylt. Figur 11.8 viser hva som skjer med T f =500 s. Reguleringssystemet er ustabilt\\! Det kan forklares ved at filteret n\u00e5 er s\u00e5 kraftig at det ogs\u00e5 fjerner reell informasjon om niv\u00e5variasjonene, slik at regulatoren f\u00e5r feilaktig niv\u00e5informasjon \u00e5 reguleres ut fra, og resultatet er ustabilt reguleringssystem. \\[Slutt p\u00e5 eksempel 18\\] 11.5 Integratorbegrensning (anti windup) Alle aktuatorer har metningsgrenser, eller grenser for maksimal og minimal effekt p\u00e5 prosessen: F.eks. kan ikke en reguleringsventil ha uendelig stor ventil\u00e5pning, og den kan ikke ha negativ \u00e5pning. Under normal drift b\u00f8r ikke aktuatoren n\u00e5 metningsgrensene (ellers er jo systemet underdimensjonert). Men alt er jo ikke normalt hele tiden, og anta n\u00e5 at det i en periode virker en stor (unormal) prosessforstyrrelse som reduserer verdien av\n\n.\")\n\n122 122 Reguleringsteknikk Figur 11.8: Eksempel 18: Simulering med m\u00e5lefilter med T f =500s. Reguleringssystemet er blitt ustabilt pga. den kraftige filtervirkningen i m \u00e5lefilteret. prosessutgangen. Reguleringsavviket blir da stort og positivt, og p\u00e5draget vil vokse (p\u00e5 grunn av integralvirkningen). Vi antar at forstyrrelsen er s\u00e5 stor at p\u00e5dragets makimalverdi ikke er tilstrekkelig stor til \u00e5 kompensere for forstyrrelsen. Dette gj\u00f8r at reguleringsavviket holder seg stort, og integralleddet vil da forsette \u00e5 integrere opp avviket, slik atu i \u00f8ker og \u00f8ker. Dette er integrator-windup. N\u00e5r prosessforstyrrelsen etter hvert g\u00e5r tilbake til sin normale verdi, vil prosessutgangens verdi \u00f8ke siden forstyrrelsen er redusert (lasten er fjernet), og avviket vil endre fortegn (bli negativt). Dermed begynner integralleddet \u00e5 integrere andre veien, dvs. u i vil reduseres, hvilket er \u00f8nskelig. Problemet er det kan ta lang tid f\u00f8r den store verdien av u i er redusert (gjennom integreringen) til normale verdier. Og i denne lange tiden er p\u00e5draget st\u00f8rre enn hva som kreves for \u00e5 kompensere for forstyrrelsen, hvilket gj\u00f8r at prosessutgangen vil ligge over referansen i lang tid. Til slutt kommer I-leddet og det totale p\u00e5draget tilbake til normale verdi, og alt blir normalt igjen (normalt p\u00e5drag, null avvik). For \u00e5 oppsummere: En prosessforstyrrelse som er s\u00e5 kraftig og langvarig at p\u00e5draget (gjennom regulatoren) drives til og holdes p\u00e5 en av metningsgrensene, vil resultere i et langvarig avvik forskjellig fra null. En PID-regulator m\u00e5 h\u00e5ndtere faren for windup, og du kan regne med at dette er realisert i kommersielle regulatorer. Den prinsipielle l\u00f8sningen er enkel: Siden problemet er at integralleddet vokser og vokser, kan vi s\u00f8rge\n\n123 Reguleringsteknikk 123 for at integreringen stoppes (l\u00e5ses) n\u00e5r p\u00e5dragsorganet har g\u00e5tt i metning. Dette kalles integratorbegrensning eller anti windup. Dette tilsvarer \u00e5 montere et overl\u00f8psr\u00f8r i en tank (en tank er jo en analogi til en integrator), se figur P-ledd Overl\u00f8p gir integratorbegrensning u 0 v y r e u i u Prosess y I-ledd D-ledd M\u00e5leelement Figur 11.9: Et bilde p\u00e5 integratorbegrensning: Overl\u00f8psr\u00f8ret stopper integreringen. I en tidsdiskret PID-regulator kan du realisere integratorbegrensing ved \u00e5 stoppe oppdateringen av I-leddet u i i (11.16) ved \u00e5 tvangssette e(k) til null n\u00e5r p\u00e5draget er p\u00e5 \u00e9n av metningsgrensene. Merk at du ikke kan realisere integratorbegrensning ved bare \u00e5 begrense p\u00e5draget som PID-regulatoren beregner. Det er selve integreringen som m\u00e5 l\u00e5ses. Eksempel 19 Integratorbegrensning i temperaturreguleringssystem Figur viser frontpanelet for en simulator for et temperaturreguleringssystem for en v\u00e6sketank med kontinuerlig massesgjennomstr\u00f8mning. Forstyrrelsen er her i form av innl\u00f8pstemperaturen T inn, som vi antar endres som et sprang fra 40 o C til 10 o C ved ca. 205 min og tilbake til 40 o C ved ca. 300 min.\n\n. P\u00e5dragets maksimalverdi er 100 % og minimalverdien er 0 %.\")\n\n124 124 Reguleringsteknikk Temperaturreferansen T r er 70 o C (konstant). Regulatorparametrene i PID-regulatoren erk p =6,7,T i =252 sek = 42 min og T d =63 sek = 10,5 min (funnet vha. Ziegler-Nichols lukket-sl\u00f8yfe-metode). P\u00e5dragets maksimalverdi er 100 % og minimalverdien er 0 %. N\u00e5r T inn =10 o C, g\u00e5r p\u00e5draget u i metning (100%) i fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 kompensere for (denne kalde) forstyrrelsen. Det kan vises at u m\u00e5 v\u00e6re122,5 % for \u00e5 kompensere for T inn =10 o C. Figur viser responsen i temperaturen T for uten bruk av integratorbegrensning. og figur viser responsen med Figur 11.10: Temperaturregulering uten integratorbegrensning integratorbegrensning. Simuleringene viser at det er en stor fordel \u00e5 bruke integratorbegrensning (temperaturen kommer langt raskere tilbake til referansen etter at forstyrrelsen har f\u00e5tt sin normale verdi igjen). \\[Slutt p\u00e5 eksempel 19\\]\n\n\n\n125 Reguleringsteknikk 125 Figur 11.11: Temperaturregulering med integratorbegrensning 11.6 Revers- og direktevirkning i regulatoren For noen prosesser skal regulatoren ha reversvirkning. For andre skal den ha direktevirkning. Dette er et valg du vanligvis kan foreta i regulatorens innstillingsmeny. Valget er gitt av i hvilken retning p\u00e5draget p\u00e5virker prosessm\u00e5lingen, eller med andre ord av fortegnet p\u00e5 forsterkningen mellom p\u00e5drag og m\u00e5ling. Denne retningen varierer fra prosess til prosess. Mer om dette nedenfor. Bommer du p\u00e5 valget mellom revers- og direktevirkning, vil regulatoren justere p\u00e5draget i feil retning, for eksempel \u00f8ke i stedet for redusere. Garantert rsultat: Reguleringssl\u00f8yfen blir ustabil\\! Hvordan kan du finne ut om du skal velge revers- eller direktevirkning i regulatoren? Det er flere m\u00e5ter, men f\u00f8lgende m\u00e5te fungerer bra: Foreta f\u00f8lgende tankeeksperiment ( simulering ): Anta at prosessm\u00e5lingen er lik settpunktet og at av en eller annen grunn, f.eks. pga. endring i prosessforstyrrelsen, spiller ingen rolle m\u00e5lingen \u00f8ker og blir st\u00f8rre enn settpunktet. Fortegnet p\u00e5 endringen av p\u00e5draget som skal til for \u00e5 f\u00e5\n127 Reguleringsteknikk 127 M\u00e5ling LT LC P\u00e5drag Figur 11.12: Eksempel 20: Niv\u00e5reguleringssystem. Skal regulatoren ha reverseller direktevirkning? viser at det er skummelt \u00e5 bare bruke plasseringen av aktuatoren (foran eller etter prosessen) som regel for valg av revers- og direktevirkning, for aktuatorens virkem\u00e5te teller i h\u00f8yeste grad med. \\[Slutt p\u00e5 eksempel 20\\] I noen temperaturregulatorer brukes ikke betegnelsen reversvirkning, men i stedet heating mode. Og i stedet for direktevirkning brukes betegnelsen cooling mode. Bakgrunnen for disse betegnelsene er som f\u00f8lger: Anta at temperaturregulatoren brukes for \u00e5 styre oppvarmingen av en reaktor. Anta at \u00f8kt p\u00e5drag gir \u00f8kt varmtvannsstr\u00f8mning inn til kappa rundt reaktoren. Regulatoren skal da ha reversvirkning (fordi regulatoren skal svare p\u00e5 \u00f8kt temperaturm\u00e5ling med reduksjon av p\u00e5draget), og den brukes alts\u00e5 til heating av reaktoren. Anta at temperaturregulatoren brukes for \u00e5 styre kj\u00f8lingen av en eksoterm reaktor. Anta at \u00f8kt p\u00e5drag gir \u00f8kt kaldtvannsstr\u00f8mning inn til kappa rundt reaktoren. Regulatoren skal da ha direktevirkning (fordi regulatoren skal svare p\u00e5 \u00f8kt temperaturm\u00e5ling med \u00f8kning av p\u00e5draget), og den brukes alts\u00e5 til cooling av reaktoren.\n\n128 128 Reguleringsteknikk 11.7 Alternativ til PID: Av/p\u00e5-regulering En av/p\u00e5-regulator kan v\u00e6re et alternativ til en PID-regulator, spesielt ved temperaturregulering. Regulatorfunksjonen er enkel: u= umaks for e 0 u min for e\\<0 (11.20) der e er reguleringsavviket. P\u00e5draget settes alts\u00e5 til sin maksimalverdi u maks n\u00e5r avviket er positivt (prosessm\u00e5lingen er mindre enn settpunktet), og til minimalverdien u min n\u00e5r avviket er negativt (m\u00e5lingen er st\u00f8rre enn settpunktet). u maks kan v\u00e6re 100% (eller 20 ma), og u min kan v\u00e6re 0% (eller 4 ma). Det er slik termostatregulering i rom eller kj\u00f8leskap virker. En kan ogs\u00e5 legge inn et d\u00f8db\u00e5nd p\u00e5 avviksverdien, slik at av/p\u00e5-funksjonen f\u00e5r en hysterese. Med av/p\u00e5-regulatoren blir det garantert st\u00e5ende svinginger i alle signaler i reguleringssl\u00f8yfen. Og svingningene oppst\u00e5r automatisk. De st\u00e5ende svingningene kan forklares slik: Anta at reguleringsavviket e er positivt. Da har p\u00e5draget u verdi lik u maks, hvilket f\u00e5r prosessutgangen y og dermed prosessm\u00e5lingen y m til \u00e5 \u00f8ke. N\u00e5r y m har \u00f8kt s\u00e5 mye at den blir st\u00f8rre enn settpunktet, skifter avviket fortegn, og p\u00e5draget blir u min, hvilket f\u00e5r prosessutgangen til \u00e5 avta, og s\u00e5 blir avviket etter hvert positivt og p\u00e5draget blir u maks, osv. Svingningene i u blir firkantformede, naturlig nok. Hvis p\u00e5dragsorganet er en mekanisk innretning, for eksempel en mateskrueskrue eller en ventil, kan de sprangvise bevegelsene inneb\u00e6re un\u00f8dig slitasje. Men hvis p\u00e5dragsorganet er elektronisk utstyr, som i et elektronisk styrt varmeelement, er det ikke problemer med slitasje. Svingningene i y blir for de fleste prosesser sinusliknende, men de kan ogs\u00e5 bli trekantformede, som i tankprosesser. Med en hystere som nevnt ovenfor, vil frekvensen i svingningene bli redusert, men samtidig vil svingningenes amplitude \u00f8ke. Amplituden i svingningene i m\u00e5lingen er avhengig av verdiene av u maks og u min, og frekvensen er avhengig av prosessdynamikken, dvs. av hvor treg eller rask prosessen er. En fordel med av/p\u00e5-regulatoren i forhold til PID-regulering, er at det ikke trengs noen regulatorinnstilling i det hele tatt. En trenger kanskje heller ingen regulatornenhet i vanlig forstand bare en elektronisk krets som kan sl\u00e5 p\u00e5draget av og p\u00e5 avhengig av om m\u00e5lingen er st\u00f8rre eller mindre enn settpunktet. Regulatoren vil ogs\u00e5 kompensere hurtigere for forstyrrelser enn PID-regulatoren gj\u00f8r fordi det alltid gis full gass i reguleringen. Ulempen er svingningene i prosessverdien.\n\n. Temperaturen svinger omrking settpunktet. [Slutt p\u00e5 eksempel 21]\")\n\n131 Kapittel 12 Metoder for innstilling av PID-regulatorer 12.1 Innledning Dette kapitlet beskriver tre metoder for innstilling av regulatorparametre i en PID-regulator, dvs. metoder for \u00e5 finne passende verdier av K p, T i og T d : Ziegler-Nichols svingemetode eller lukket sl\u00f8yfe-metode, som nok er den mest kjente av alle innstillingsmetoder som fins. Metoden er basert p\u00e5 at det utf\u00f8res eksperimenter med reguleringssystemet p\u00e5 det virkelige systemet eller p\u00e5 en simulator. Good Gain-metoden, som likner p\u00e5 Ziegler-Nichols svingemetode, men som har noen viktige praktiske fordeler: Systemet skal ikke svinge (oscillere) under eksperimentene som med Ziegler-Nichols metode, og reguleringssystemet f\u00e5r gjerne bedre stabilitet. Skogestads metode, som er en modellbasert metode. Det betyr at PID-parameterverdiene er uttrykt som funksjoner av prosessparametrene typisk forsterkning, tidskonstant og tidsforsinkelse. Verdien av disse modellparametrene kan vi finne fra en enkel sprangresponstest p\u00e5 prosessen, men ogs\u00e5 rett fra en matematisk model og i s\u00e5 fall trenger vi ikke \u00e5 kj\u00f8re noen eksperimenter p\u00e5 prosessen i det hele tatt for stille inn regulatoren det holder \u00e5 gj\u00f8re noen beregninger. 131\n\n132 132 Reguleringsteknikk Ziegler-Nichols metode kan ikke brukes for innstilling av regulatorer for integratorprosesser, f.eks. v\u00e6sketanker som skal niv\u00e5reguleres med mindre det fins en tidsforsinkelse eller annen betydelig dynamikk i prosessen, f.eks. i aktuatoren eller i m\u00e5lefilteret. Heller ikke Good Gain-metoden kan brukes p\u00e5 rene integratorprosesser. Skogestads metode kan imidlertid brukes rett-fram p\u00e5 slike prosesser. Det hender jeg f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilken metode av de ovenst\u00e5ende jeg rangerer h\u00f8yest. Den metoden av disse tre som dekker de fleste anvendelser, er Skogestads metode, s\u00e5 jeg tror jeg setter den p\u00e5 1. plass. P\u00e5 plass nr. 2 vil jeg sette Good Gain-metoden pga. fordelene den har i forhold til Ziegler-Nichols metode. En fordel med Skogestads metode, utover at den er meget anvendbar, er at formlene for regulatorinnstilling forteller hvordan innstillingen skal endres hvis prosessparametrene endrer verdi (f.eks. hvis forsterkningen eller tidsforsinkelsen \u00f8ker). I det hele tatt gir metoden en god beskrivelse av hvordan regulatoren skal tilpasses prosessen. En sammenlikning av i alt 8 forskjellige innstillingsmetoder for PI-regulatorer anvendt p\u00e5 en og samme laboratorieprosess, som er varmluftr\u00f8ret vist i figur 6.12, er gitt i (Haugen, 2010c) Ziegler-Nichols svingemetode Ziegler og Nichols publiserte i 1942 en forskningsartikkel (Ziegler og Nichols, 1942) der de beskrev to metoder for innstilling av regulatorparametre i P-, PI- og PID-regulatorer. De to metodene kan kalles hhv. Ziegler-Nichols svingemetode (eller lukket sl\u00f8yfe-metode) og Ziegler-Nichols prosessresponsmetode (eller \u00e5pen sl\u00f8yfe-metoden). Svingemetoden er antakeligvis den mest kjente av alle innstillingsmetoder, og den beskrives her. Prosessresponsmetoden beskrives ikke her, bl.a. fordi Skogestads metode, som beskrives i kap. 12.4, kan brukes i stedet. Skogestads metode er mer anvendbar, dvs. den kan brukes p\u00e5 flere typer prosesser enn Ziegler-Nichols prosessresponsmetode kan, og reguleringssystemets stabilitet blir gjerne bedre, hvilket er en fordel. Ziegler-Nichols svingemetode er basert p\u00e5 at reguleringssystemet skal regulere (kompensere) s\u00e5 raskt som mulig, men ogs\u00e5 ha tilfredsstillende stabilitet. Hva menes her med tilfredsstillende stabilitet? Enkelt sagt betyr det at responsen i prosessutgangen svinger seg inn med tilfredsstillende dempning til en konstant verdi etter en en begrenset endring av settpunktet eller forstyrrelsen. Ziegler og Nichols satte tall p\u00e5 dette: 1 Sammenlikningen gir samme rangering som nevnt foran.\n\n133 Reguleringsteknikk 133 Amplituden i svingningene i reguleringssystemets sprangrespons (etter sprang i forstyrrelsen) skal avta slik at amplitudeforholdet mellom to p\u00e5f\u00f8lgende topper er ca. 1/4 ( one quarter decay ratio ), se figur Alts\u00e5: A 2 = 1 (12.1) A 1 4 I et gitt reguleringssystem vil amplitudeforholdet neppe bli akkurat 1/4, v t y y r A 1 A 2 t Figur 12.1: Ihht. Ziegler og Nichols er et amplitudeforhold p\u00e5 1/4 mellom to p\u00e5f\u00f8lgende topper i reguleringssystemets sprangrespons (sprang i forstyrrelsen v) uttrykk for brukbar stabilitet. men Ziegler og Nichols brukte i hvert fall denne definisjonen av brukbar stabilitet som utgangspunkt for sine PID-innstillingsformler. Selv om Ziegler og Nichols betraktet responsen etter en endring av forstyrrelsen, kan vi bruke 1/4-kriteriet som uttrykk for brukbar stabilitet ogs\u00e5 dersom det settes p\u00e5 sprang i referansen (i stedet for i forstyrrelsen). I praksis er det jo ikke sikkert at det er mulig \u00e5 sette p\u00e5 noe sprang forstyrrelsen, mens det er enkelt \u00e5 gj\u00f8re det i referansen. I simulatorer er det imidlertid like lett \u00e5 sette p\u00e5 sprang i forstyrrelsen som i referansen. Metoden er basert p\u00e5 eksperimenter utf\u00f8rt p\u00e5 den oppkoplede reguleringssl\u00f8yfen, se figur Metoden er som f\u00f8lger:\n\n134 134 Reguleringsteknikk v y SP P(ID ) u 0 Man Aut u Prosess y P u y mf Filter Sensor Figur 12.2: Reguleringssystemet skal v\u00e6re oppkoplet i Ziegler-Nichols svingemetode 1. S\u00f8rg for at regulatoren st\u00e5r i manuell modus. 2. Bring prosessen til det spesifiserte arbeidspunktet ved \u00e5 justere p\u00e5draget manuelt inntil prosessvariabelen er tiln\u00e6rmet p\u00e5 settpunktet. Grunnen til at prosessen b\u00f8r bringes til det spesifiserte arbeidspunktet, er at prosessens dynamiske egenskaper der er representativ for normal drift av reguleringssystemet. Prosessdynamikken (f.eks. forsterkning og tidskonstant) kan v\u00e6re forskjellig i andre arbeidspunkter, og de regulatorparametrene som passer i ett arbeidspunkt, passer kanskje ikke i et annet der dynamikken er forskjellig. 3. S\u00f8rg for at PID-regulatoren er en P-regulator med K p = 0. PID-regulatoren blir en P-regulator med T i sv\u00e6rt stor (ideelt sett: T i = ) og T d =0. Noen regulatorer bruker T i = 0 som kode for at T i =, men matematisk kan en jo ikke sette T i =0 siden T i st\u00e5r under br\u00f8kstreken i I-leddet, se (11.13). 4. Sett regulatoren i automatisk modus. 5. \u00d8k K p (du kan starte med K p =1) inntil det oppst\u00e5r st\u00e5ende svingninger i sl\u00f8yfen etter et sprang i settpunktet. (Reguleringssystemet er da p\u00e5 stabilitetsgrensen.) Spranget skal v\u00e6re lite, f.eks. 5% av referansens verdiomr\u00e5de, slik at prosessen holder seg noks\u00e5 n\u00e6r arbeidspunktet. Men spranget m\u00e5 heller ikke v\u00e6re s\u00e5 lite at responsen ikke kan observeres. Obs: Pass p\u00e5 at p\u00e5draget ikke n\u00e5r sine metningsgrenser (maks, min) under eksperimentene. For hvis p\u00e5draget n\u00e5r en av disse grensene, vil det kunne bli st\u00e5ende svingninger uansett hvor stor K p vi bruker. F.eks. kan vi da ha funnet at K pk = gir st\u00e5ende svingninger,\n\n135 Reguleringsteknikk 135 og ihht. formelen for K p i en PI-regulator skal da K p settes lik , som temmelig sikkert gir et ustabilt reguleringssystem\\! Det gjelder alts\u00e5 \u00e5 finne den minste K pu som gir st\u00e5ende svingninger uten at p\u00e5draget n\u00e5r metningsgrensene. Dette krever at du overv\u00e5ker p\u00e5draget under eksperimentene og passer p\u00e5 \u00e5 ikke ha s\u00e5 store settpunktsendringer at p\u00e5draget n\u00e5r maksimum- eller minimumsverdiene. 6. Noter K p -verdien som gir st\u00e5ende svingninger. Denne verdien kalles den kritiske forsterkning K pu. Noter ogs\u00e5 perioden P u for de st\u00e5ende svingningene. Denne perioden kalles den kritiske perioden. 7. Beregn regulatorparametrene i henhold til tabell 12.1 og legg dem inn i regulatoren. 2 Forh\u00e5pentligvis f\u00e5r da reguleringssystemet tilfredsstillende ytelse. Er stabiliteten i reguleringssl\u00f8yfen d\u00e5rlig (store oversving i responsene), er det enklest \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 redusere K p. K p T i T d P-regulator 0,5K pk 0 PI-regulator P 0,45K u pk 1,2 0 PID-regulator 0,6K pk P u P u 2 8 = T i 4 Tabell 12.1: Formler for regulatorparametrene i Ziegler-Nichols svingemetode. Eksempel 22 Regulatorinnstilling med Ziegler-Nichols svingemetode p\u00e5 flistankens niv\u00e5reguleringssystem Ziegler-Nichols svingemetode skal brukes for innstilling av en PID-niv\u00e5regulator for flistanken. Det ble satt p\u00e5 et sprang i referansen fra 10 m til 10,5 m. Jeg pr\u00f8vde meg frem til den K p som ga st\u00e5ende svingninger i niv\u00e5et. Den kritiske verdien ble funnet til \u00e5 v\u00e6re K pu =3,1. Figur 12.3 viser svingningene i niv\u00e5reguleringssystemet. Den kritiske perioden ble avlest til \u00e5 v\u00e6re T p =18 min. Innsetting av disse verdiene for K pk og T p i tabell 12.1 gir f\u00f8lgende PID-regulatorparametre: K p =1,86, T i =9 min, T d =2,25 min. Figur 12.4 viser responsen med PID-regulatoren (med disse parametrene) etter sprang i referansen og sprang i forstyrrelsen (utstr\u00f8mningen). Reguleringssystemet har tilfredsstillende stabilitet. Amplitudeforholdet i de dempede svingningene er mindre enn 1/4, dvs. at det er bedre dempning (bedre stabilitet) enn hva Ziegler og Nichols gikk ut fra, men det er ingen ulempe. 2 Som nevnt tidligere i boka, er PI-regulatoren den mest brukte av disse regulatorfunksjonene.\n\n136 136 Reguleringsteknikk Figur 12.3: Eksempel 22: Ziegler-Nichols svingemetode benyttet p\u00e5 flistankens niv\u00e5reguleringssystem. \\[Slutt p\u00e5 eksempel 22\\] Nedenfor er noen kommentarer til Ziegler-Nichols svingemetode. 1. Vi har ikke full kontroll over amplituden i de st\u00e5ende svingningene. Amplituden vil avhenge av st\u00f8rrelsen p\u00e5 reguleringsavviket i begynnelsen av eksperimentene. 2. For trege prosesser kan v\u00e6re tidkrevende \u00e5 finne frem til den kritiske forsterkningen (fra fysiske eksperimenter). \u00c5str\u00f8m-H\u00e4gglunds innstillingsmetode beskrevet i kap reduserer dette problemet ved at svingningene oppst\u00e5r automatisk. 3. Reguleringssystemets responser kan bli lite tilfredsstillende med Ziegler-Nichols metode(r). 1/4 amplitudeforhold kan for visse\n\n\n\n137 Reguleringsteknikk 137 Figur 12.4: Eksempel 22: Responser i niv\u00e5reguleringssystemet med PIDregulator innstilt med Ziegler-Nichols svingemetode prosesser vise seg \u00e5 v\u00e6re for stort svingningene blir for lite dempet. Det kan alts\u00e5 v\u00e6re behov for etterjustering av parametrene. Det enkleste er da \u00e5 pr\u00f8ve med en reduksjon av K p med f.eks. 20%. Evt. kan du ogs\u00e5 (samtidig) pr\u00f8ve \u00e5 \u00f8ke T i med samme prosent\u00f8kning. 4. Hvis arbeidspunktet og prosessens dynamiske egenskaper vil variere under normal drift, b\u00f8r du vurdere gain scheduling eller en annen metode for kontinuerlig tilpasning av PID-parametrene, jf. kap Hvis regulatorparametrene skal ha faste verdier, skal de finnes for det verste arbeidspunktet ( worst case ) mht. stabilitet. Det sikrer tilfredsstillende stabilitet hvis arbeidspunktet varierer, men reguleringssystemet kan oppf\u00f8re seg relativt tregt. Det verste arbeidspunktet vil v\u00e6re det arbeidspunktet der prosessforsterkningen er st\u00f8rst og/eller der tidsforsinkelsen er st\u00f8rst.\n\n138 138 Reguleringsteknikk 12.3 Good Gain-metoden Det er et par problemer med Ziegler-Nichols svingemetode som kan v\u00e6re alvorlige i enkelte anvendelser: Reguleringssystemet skal ha st\u00e5ende svingninger under eksperimentene, dvs. at systemet skal bringes til stabilitetsgrensen. Reguleringssystemets stabilitet med ferdig innstilt regulator kan bli d\u00e5rlig, dvs. at responser kan f\u00e5 d\u00e5rlig dempning. Good Gain-metoden (Haugen, 2010c, 2010d) b\u00f8ter p\u00e5 begge disse problemene. Metoden har en del likheter med Ziegler-Nichols svingemetode. Den er basert p\u00e5 eksperimenter utf\u00f8rt p\u00e5 det oppkoplede reguleringssystemet (simulert eller virkelig system), se figur v y SP P(ID) u 0 Manual u Auto Process y y mf Sensor w/filter Figur 12.5: The Good Gain method for PID tuning is applied to the established control system. Good Gain-metoden gjelder egentlig innstilling av PI-regulatorer, som er den desidert mest brukte regulatorfunksjonen, men i prosedyren beskrevet nedenfor, er ogs\u00e5 innstillling av P- og PID-regulator omtalt. Metoden er som f\u00f8lger: 1. S\u00f8rg for at regulatoren st\u00e5r i manuell modus. 2. Bring prosessen til det spesifiserte arbeidspunktet ved \u00e5 justere p\u00e5draget manuelt inntil prosessvariabelen er tiln\u00e6rmet p\u00e5 settpunktet. Grunnen til at prosessen b\u00f8r bringes til det spesifiserte arbeidspunktet, er at prosessens dynamiske egenskaper der er\n\n139 Reguleringsteknikk 139 representativ for normal drift av reguleringssystemet. Prosessdynamikken (f.eks. forsterkning og tidskonstant) kan v\u00e6re forskjellig i andre arbeidspunkter, og de regulatorparametrene som passer i ett arbeidspunkt, passer kanskje ikke i et annet der dynamikken er forskjellig. 3. S\u00f8rg for at PID-regulatoren er en P-regulator med K p =0. PID-regulatoren blir en P-regulator med T i sv\u00e6rt stor (ideelt sett: T i = ) og T d =0. Noen regulatorer bruker T i = 0 som kode for at T i =, men matematisk kan en jo ikke sette T i =0 siden T i st\u00e5r under br\u00f8kstreken i I-leddet, se (11.13). 4. Sett regulatoren i automatisk modus. 5. Finn K p -verdien (du kan starte med f.eks. K p =1) slik at sprangresponsen i prosessm\u00e5lingen etter et sprang i settpunktet viser et oversving etterfulgt av et lite men synlig undersving, hvilket indikerer at reguleringssl\u00f8yfens stabilitet er god, se figur Denne Setpoint step Step response in process measurement T ou T ou = Time between overshoot and undershoot Figur 12.6: Good Gain-metoden: Avlesning av tiden fra oversving til undersving. K p -verdien kalles K pgg (Good Gain). Du kan selvsagt ogs\u00e5 bruke et negativt sprang i settpunktet. I s\u00e5 fall blir det et undersving etterfulgt av et lite oversving. Hvis det er en P-regulator du skal stille inn, setter du selvsagt K p =K pgg (og prosedyren avsluttes).\n\n140 140 Reguleringsteknikk I figur 12.6 legger m\u00e5lingen seg under settpunktet, dvs. at det stasjon\u00e6re reguleringsavviket er forskjellig fra null. Avviket blir gjerne forskjellig fra null n\u00e5r regulatoren er en P-regulator. Men n\u00e5r vi til slutt skal ta i bruk integralleddet ogs\u00e5, blir det stasjon\u00e6re (midlere) avviket null. 6. Les av tiden fra oversvinget til undersvinget, T ou, og beregn integraltiden for PI-regulatoren som T i =1,5T ou (12.2) 7. Beregn regulatorforsterkningen for PI-regulatoren som K p =0.8K pgg (12.3) Grunnen til at K p reduseres til 80% av K pgg -verdien, er at I-leddet vil introdusere dynamikk i reguleringssl\u00f8yfen og dermed gj\u00f8re stabiliteten noe d\u00e5rligere. Dette kompenseres for med redusert K p. Obs: Pass p\u00e5 at p\u00e5draget ikke n\u00e5r sin maksimums- og minimumsgrense under eksperimentene. Hvis s\u00e5 skjer, kan du f\u00e5 feil verdi for K pgg og/eller T ou, og regulatorinnstillingen kan bli feil. Du b\u00f8r derfor overv\u00e5ke p\u00e5draget under eksperimentene og passe p\u00e5 \u00e5 ikke ha for store settpunktsendringer. Egentlig b\u00f8r settpunktsendringen v\u00e6re s\u00e5 liten som mulig, men ikke s\u00e5 liten at responsene drukner i st\u00f8y. Hvis reguleringsssystemets stabilitet blir for d\u00e5rlig, pr\u00f8v \u00e5 redusere K p med 20%. Evt. pr\u00f8v (ogs\u00e5) \u00e5 \u00f8ke T i med 20%. Good Gain-metoden gjelder egentlig for en PI-regulator, men hvis du skal bruke en PID-regulator, kan du pr\u00f8ve med \u00e5 beholde K p og T i som funnet for PI-regulatoren og sette T d =T i /10. Eksempel 23 Good Gain-metoden brukt p\u00e5 flistankens niv\u00e5regulator Figur 12.7 viser resultatet av bruk av Good Gain-metoden for innstilling av en PI-regulator for flistanken (p\u00e5 simulator). Jeg fant K pgg =1,5 (12.4) og T ou =12 min (12.5)\n\n fra 1500 til 1800 kg/min ved t=120 min. Reguleringssystemet har god stabilitet. Figur 12.\")\n\n141 Reguleringsteknikk 141 PI-parametrene blir K p =0,8K pgg =0,8 1,5=1,2 (12.6) T i =1,5T ou =1,5 12 min=18 min=1080 s (12.7) Figur 12.7 viser responsen i niv\u00e5et med den ferdig innstilte PI-regulatoren. Det er et sprang i niv\u00e5settpunktet ved t=20 min og et sprang i forstyrrelsen (utstr \u00f8mningen) fra 1500 til 1800 kg/min ved t=120 min. Reguleringssystemet har god stabilitet. Figur 12.7: Eksempel 23: Respons i niv\u00e5et med PI-regulator innstilt med Good Gain-metoden. Det er et sprang i niv\u00e5settpunktet ved t=20 min og et sprang i forstyrrelsen (utstr \u00f8mningen) fra 1500 til 1800 kg/min ved t=120 min. \\[Slutt p\u00e5 eksempel 23\\] 12.4 Skogestads metode Metodens grunnlag Skogestads metode (Skogestad, 2003) er en s\u00e5kalt modellbasert metode for PID-innstilling. Det betyr at PID-parameterverdiene er uttrykt som funksjoner av prosessparametrene typisk forsterkning, tidskonstant og tidsforsinkelse. Disse modellparametrene kan v\u00e6re funnet fra en enkel sprangresponstest p\u00e5 prosessen (virkelig eller simulert prosess), men de kan ogs\u00e5 v\u00e6re funnet direkte fra en matematisk prosessmodell, jf. kap. 10. I (Skogestad, 2003) er beskrivelsen av metoden basert p\u00e5 transferfunksjonsmodeller, men vi skal ikke bruke transferfunksjoner her.\n\n142 142 Reguleringsteknikk Skogestads metode benytter modellparametre for prosessen for innstilling av regulatorparametrene. Men du m\u00e5 allikevel bestemme \u00e9n parameter, som vil inng\u00e5 i Skogestads formler. Denne ene parameteren er reguleringssystemets, dvs. det lukkede systems, tidskonstant T C, som uttrykker hvor raskt du \u00f8nsker at reguleringssystemet skal v\u00e6re. Betydning av T C framkommer i figur 12.8 som viser responsen i prosessm\u00e5lingen etter et sprang i settpunktet (figuren viser med andre reguleringssystemets sprangrespons, og prosessm\u00e5lingen svinger seg pent inn til settpunktet, uten stasjon\u00e6rt avvik). Figur 12.8: Reguleringssystemets sprangrespons i Skogestads PIDinnstillingsmetode Figur 12.8 viser reguleringssystemets ideelle sprangrespons n\u00e5r det er antatt at regulatoren er innstilt med Skogestads metode. Merk at responsen inneholder en tidsforsinkelse, \u03c4. Den er lik prosessens tidsforsinkelse, og den vil, naturlig nok, inng\u00e5 ogs\u00e5 i reguleringssystemets respons. Som nevnt ovenfor skal alts\u00e5 brukeren selv velge verdien av reguleringssystemets tidskonstant, T C. Hvis du ikke har noe sikkert grunnlag for \u00e5 velge T C, kan du bruke Skogestads h\u00e5ndregel om \u00e5 sette tidskonstanten lik prosessens tidsforsinkelse: T C =\u03c4 (12.8)\n\n143 Reguleringsteknikk 143 Som en motivasjon for Skogestads metode, kan vi se litt p\u00e5 en p\u00e5 en lykkelig historie fra et firma som hadde behov for \u00e5 stille inn en niv\u00e5regulator for en v\u00e6sketank. De to \u00f8verste kurvene i figur 12.9 viser niv\u00e5settpunktet og niv\u00e5m\u00e5lingen (den nedeste kurven er irrelevant her). F\u00f8r tidspunktet t=t 1 er niv\u00e5regulatoren en PI-regulator temmelig d\u00e5rlig innstilt. Det er da svingninger i reguleringssystemet som forplanter seg til etterf\u00f8lgende prosessavsnitt. Etter kl. t=t 1 er niv\u00e5regulatoren stilt inn med Skogestads metode. Vi ser at forbedringen er stor. Med opprinnelig regulatorinnstilling Niv\u00e5settpunkt Niv\u00e5m\u00e5ling Med ny regulatorinnstilling basert p\u00e5 Skogestads metode t1 Tid Figur 12.9: Niv\u00e5settpunkt og niv\u00e5m\u00e5ling i et niv\u00e5reguleringssystem. Opprinnelig regulatorinnstilling gjelder f\u00f8r t = t 1. Regulatorinnstillingen ihht. Skogestads metode gjelder deretter. Skogestad har angitt PID-regulatorinnstilling for en rekke ulike prosesstyper (-modeller). Vi skal i de etterf\u00f8lgende underkapitlene se p\u00e5 regulatorinnstilling for f\u00f8lgende prosesstyper: Tidskonstant med tidsforsinkelse, se underkap (Eksempel p\u00e5 prosess med slik dynamikk er varmeveksler.) Tidskonstant med neglisjerbar tidsforsinkelse, se underkap (Eksempel: V\u00e6sketank med oppvarming med noks\u00e5 homogene forhold i tanken.) Integrator, eller akkumulator, med tidsforsinkelse, se underkap (Eksempel: Tank med transportb\u00e5nd, som flistanken.) Integrator, eller akkumulator, uten tidsforsinkelse, se underkap (Eksempel: V\u00e6sketank styrt av pumpe eller ventil p\u00e5 inneller utl\u00f8p.) Dobbelintegrator uten tidsforsinkelse, se underkap (Eksempel: Skip som skal posisjonsreguleres (dynamisk posisjonering).)\n\n144 144 Reguleringsteknikk Innstilling av PI-regulator for tidskonstant med tidsforsinkelse Anta at en gitt prosess har en sprangrespons som vist i figur Det er her snakk om responsen i den filtrerte prosessm\u00e5lingen y mf etter et sprang i p\u00e5draget u p\u00e5 prosessen.) Figuren viser hvordan modellparametrene Sprang: Sprangrespons: U u(t) System 100% 63% y mf (t) KU 0 0 t Tidskonstant med tidsforsinkelse 0% 0 T Tidsforsinkelse Tidskonstant t Figur 12.10: Hvordan modellparametrene K, T og \u03c4 opptrer i sprangresponsen for et prosess av typen tidskonstant med tidsforsinkelse. forsterkning K, tidskonstant T og tidsforsinkelse \u03c4 framkommer i sprangresponsen. Anta at vi har spesifisert verdien for reguleringssystemets tidskonstant T C. Skogestad anbefaler at denne prosessen reguleres med en PI-regulator med f\u00f8lgende innstilling: T K p = (12.9) K(T C +\u03c4) T i =min\\[t, c(t C +\u03c4)\\] med c=2 eller 4, jf. fotnote 3 (12.10) dermin\\[t, c(t C +\u03c4)\\] betyr minste verdi av T og c(t C +\u03c4). Eksempel 24 Innstilling av PI-regulator for tidskonstant med tidsforsinkelse Gitt en prosess med sprangrespons som vist i figur med K = 1 (12.11) T = 1 s (12.12) \u03c4 = 0.5 s (12.13)\n\n145 Reguleringsteknikk 145 En PI-regulator for denne prosessen kan stilles inn med (12.9) og (12.10). Vi bruker (12.8) for \u00e5 spesifisere en brukbar T C : T C =\u03c4 =0.5 s (12.14) PI-parametrene blir da K p = T K(T C +\u03c4) = 1 =1 (12.15) 1 (0,5+0,5) T i = min\\[t, c(t C +\u03c4)\\] (12.16) = min\\[1,2(0,5+0,5)\\] (12.17) = min\\[1, 2\\] (12.18) = 1 s (12.19) T d =0 (12.20) Figur viser reguleringssystemets respons med den ferdig innstilte PI-regulatoren. Ved t=5 s er det et sprang i settpunktet, og ved t=15 s er det et sprang i prosessforstyrrelsen. Reguleringssystemet har god stabilitet. Dets tidskonstant, som avlest fra spranget i settpunktet, er noks\u00e5 lik 0,5 s, som spesifisert. Sprangresponsen viser et lite oversving, mens den ideelle sprangresponsen jo ikke har oversving, se figur At den faktiske responsen avviker litt fra den ideelle responsen er ikke noe problem. \\[Slutt p\u00e5 eksempel 24\\] Tidskonstantregelen for innstilling av PI-regulator Vi skal n\u00e5 komme fram til meget enkle formler for innstilling av en PI-regulator for en tidskonstant med tidsforsinkelse -prosess. Prosessens sprangrespons er da som vist i figur 12.10, men vi skal anta at prosessens tidsforsinkelse er mye mindre enn prosessens tidskonstant, dvs. \u03c4 T (12.21) Her b\u00f8r nok \u03c4 v\u00e6re mindre enn T/5. Som tidskonstant kan du bruke 63%-stigetiden i prosesssens sprangrespons, selv om sprangresponsen inneholder en (liten) tidsforsinkelse. Det er ikke s\u00e5 urimelig \u00e5 spesifisere at reguleringssystemets tidskonstant skal v\u00e6re den samme som selve prosessens tidskonstant, alts\u00e5 at T C =T (12.22)\n\n146 146 Reguleringsteknikk Figur 12.11: Eksempel 24: Reguleringssystemets respons med ferdig innstilt PI-regulator. N\u00e5r vi setter T C =T inn i (12.9), f\u00e5r vi K p = T K(T C +\u03c4) = T K(T+\u03c4) = 1 K(1+\u03c4/T) 1 K (12.23) dvs. at regulatorforsterkningen settes lik den inverse av prosessforsterkningen. N\u00e5r vi setter T C =T inn i (12.10), f\u00e5r vi T i = min\\[t, c(t C +\u03c4)\\]=min\\[t, c(t+\u03c4)\\] (12.24) = T (12.25) dvs. at integraltiden settes lik prosessens tidskonstant. K p =1/K og T i =T er to enkle formler for innstilling av en PI-regulator. Tilsammen kan vi kalle disse to formlene for tidskonstantregelen for innstilling av en PI-regulator. Eksempel 25 Tidskonstantregelen anvendt p\u00e5 en turtallsregulator for en likestr\u00f8msmotor\n\n147 Reguleringsteknikk 147 Figur viser et reguleringssystem for en likestr\u00f8msmotors turtall (rotasjonshastighet). Regulatoren skal stilles inn med tidskonstantregelen. Figur 12.12: Eksempel 25: Reguleringssystemets respons med PI-regulatoren innstilt med tidskonstantregelen. For \u00e5 finne forsterkningen og tidskonstanten ble det satt p\u00e5 et sprang i p\u00e5draget (motorspenningen) u a med amplitude 10 V (med regulatoren i manuell modus). Responsene vises ikke her, men avlesning p\u00e5 responsen i turtallsm\u00e5lingen viste at turtallsm\u00e5lingen \u00f8kte med ca 10 V (stasjon\u00e6rt) pga. p\u00e5dragsspranget. Det gir prosessforsterkning lik K= 10V 10V =1 Avlesning p\u00e5 turtallsresponsen ga en 63%-stigetid (tidskonstant) lik ca. T =0.006 s (12.26) (Denne motoren er sv\u00e6rt rask.) Fra (12.23) og (12.25) f\u00e5r vi da f\u00f8lgende PI-parametre: K p = 1 K =1 1 =1 (12.27) T i =T =0.006 s\n\n148 148 Reguleringsteknikk Figur viser turtallsreguleringssystemets respons etter sprang i referansen med den ferdig innstilte PI-regulatoren. Reguleringssystemet har god stabilitet. \\[Slutt p\u00e5 eksempel 25\\] La oss se p\u00e5 et spesialtilfelle, som allikevel er noks\u00e5 typisk. Prosessforsterkningen er definert som K= m\u00e5leverdiendring p\u00e5dragsendring = y m u (stasjon\u00e6rt) (12.28) Anta at p\u00e5dragsverdien og m\u00e5leverdien er angitt i samme enhet, typisk ma eller %, og at en gitt endring av p\u00e5dragsverdien gir en tiln\u00e6rmet lik endring i m\u00e5leverdien, dvs. u og y m er like. Da blir prosessforsterkningen (12.23) gir da K= m\u00e5leverdiendring p\u00e5dragsendring = y m u K p = 1 K 1 (12.29) =1 (12.30) (som for\u00f8vrig tilsvarer 100% proporsjonalb\u00e5nd). Formel (12.25) for T i gjelder fremdeles, dvs. T i =T (12.31) Dersom prosessm\u00e5lingen og p\u00e5dragssignalet er angitt i samme enheter (typisk % eller ma), kan K p =1 og T i =T i mange tilfeller v\u00e6re fornuftige parameterverdier for en PI-regulator i det minste fornuftige startverdier som du evt. kan etterjustere Innstilling av PI-regulator for integrator med tidsforsinkelse Anta at en gitt prosess har en sprangrespons som vist i figur (Det er her snakk om responsen i prosessm\u00e5lingen etter et sprang i p\u00e5draget p\u00e5 prosessen.) Figuren viser hvordan vi kan finne modellparametrene integratorforsterkning K i, som er det normaliserte rampestigningstallet etter sprang i inngangssignalet u, og tidsforsinkelse \u03c4 fra sprangresponsen. Anta at vi har spesifisert verdien for reguleringssystemets tidskonstant T C. Skogestad anbefaler at denne prosessen reguleres med en PI-regulator med f\u00f8lgende innstilling: 1 K p = (12.32) K i (T C +\u03c4)\n\n\n\n150 150 Reguleringsteknikk Vi ser at systemet mellom p\u00e5dragetuog niv\u00e5m\u00e5lingen y m er akkumulator med tidsforsinkelse. K i er det normaliserte rampestigningstallet til responsen i niv\u00e5et etter et sprang i u. Vi skal stille inn en PI-niv\u00e5regulator med Skogestads metode. Regulatoren setter ut u som p\u00e5draget (til skruen) og bruker y m som m\u00e5lesignal. Vi bruker h\u00e5ndregelen T C =\u03c4 =250 s=4,17 min (12.39) Innsetting i (12.32) gir K p = Innsetting i (12.33) gir 1 K i (T C +\u03c4) = 1 K i (2\u03c4) = 1 2 KmKs \u03c1a \u03c4 = \u03c1a 2K m K s \u03c4 (12.40) 145 \\[kg/m 3 \\] 13,4 \\[m 2 \\] = (12.41) 2 6,67 \\[%/m\\] 33,36 \\[(kg/min)/%\\] 4,17 \\[min\\] = 1,05 \\[% p\u00e5drag / % m\u00e5ling\\] (12.42) T i = c(t C +\u03c4)=2(2\u03c4)=4\u03c4 =4 250 s = 1000 s=16,7 min Figur viser niv\u00e5reguleringssystemets respons med den ferdig innstilte PI-regulatoren. Ved t=220 min er det et sprang i settpunktet fra 10 til 12 m, og ved t=320 min er det et sprang i prosessforstyrrelsen (utstr\u00f8mningen) fra 1500 til 2000 kg/min. Reguleringssystemet har god stabilitet. Figur 12.14: Eksempel 26: Niv\u00e5reguleringssystemets respons med PI-regulatoren innstilt med Skogestads metode. \\[Slutt p\u00e5 eksempel 26\\]\n\n151 Reguleringsteknikk Innstilling av PI-regulator for integrator uten tidsforsinkelse Flistanken med transportb\u00e5nd har en betydelig tidsforsinkelse knyttet til transportb\u00e5ndet. B\u00e5de Skogestads metode, Ziegler-Nichols svingemetode og Good Gain-metoden kan brukes for innstilling av niv\u00e5regulatoren for flistanken. Hvis prosessen i stedet er en v\u00e6sketank med pumpe som aktuator p\u00e5 inn- eller utl\u00f8p, er det ingen transportforsinkelse. Med andre ord: Prosessen er en ren integrator (akkumulator). (Det samme gjelder hvis det aktuatoren er en str\u00f8mningsregulert ventil.) Vi kan ikke bruke verken Ziegler-Nichols svingemetode eller Good Gain-metoden p\u00e5 rene integratorprosesser. Ziegler-Nichols metode kan ikke brukes fordi det ikke vil kunne oppst\u00e5 svingninger med P-regulator, og Good Gain-metoden kan ikke brukes fordi det ikke vil kunne oppst\u00e5 oversving med P-regulator. 5 Vi kan bruke Skogestads metode p\u00e5 slike integratorprosesser. Anta at tidsforsinkelsen \u03c4 er null. (12.32) gir Og (12.33) gir K p = 1 K i (T C +0) = 1 K i T C (12.43) T i =c(t C +\u03c4)=2(t C +0)=2T C (12.44) Siden\u03c4 =0, kan Skogestads h\u00e5ndregelt C =\u03c4 ikke brukes (for med T C =0 blir jo K p uendelig og T i null). Du m\u00e5 derfor selv velge en fornuftig T C. Det trenger ikke v\u00e6re vanskelig \u00e5 velge T C. Husk at T C angir hvor raskt reguleringssystemet skal v\u00e6re, og du vil sannsynligvis ha en id\u00e9 om dette. Eller du kan pr\u00f8ve deg fram til en brukbar T C. Eksempel 27 Innstilling av PI-niv\u00e5regulator med Skogestads metode Figur viser en vanntank der niv\u00e5gulatoren er en PI-regulator som skal stilles inn med Skogestads metode. Ihht. Skogestads formler (12.43) og (12.44) trenger vi T C, som vi spesifiserer, og K i, som er normalisert rampestigningstall (rate) i niv\u00e5responsen etter sprang i pumpep\u00e5draget. Vi kan finne dette stigningstallet som f\u00f8lger. Beregningene blir enklest (minst sjans for feil) dersom vi holder oss til SI-enheter. Anta forel\u00f8pig at 5 Hvis det fins betydelig dynamikk i aktuatoren eller i niv\u00e5sensoren eller i et evt. m\u00e5lefilter, kan det allikevel v\u00e6re mulig \u00e5 bruke Ziegler-Nichols metode eller Good Gainmetoden, men siden denne dynamikken sannsynligvis vil v\u00e6re relativt hurtig, kan resultatet bli en ganske aggressiv PI-regulator, med stor forsterkning K p og liten integraltid T i, og regulatoren kan gi urolig p\u00e5drag pga. m\u00e5lest\u00f8y.\n\n152 152 Reguleringsteknikk Figur 12.15: Vanntank der niv\u00e5gulatoren er en PI-regulator som skal stilles inn med Skogestads metode. pumpep\u00e5draget u angir den str\u00f8mningen i m 3 /s som faktisk g\u00e5r gjennom pumpa, men vi skal senere ta hensyn til atufaktisk er i enhet L/s. Anta at p\u00e5draget er konstant, U \\[m 3 /s\\]. Da vil vannvolumet V \\[m 3 \\] i tanken endre seg som en rampe med (negativt) stigningstall lik U \\[m 3 /s\\]. Dette inneb\u00e6rer at niv\u00e5et h endrer seg som en rampe med (negativt) stigningstall S= U \\[m3 /s\\] A \\[m 2 \\] = U \\[m/s\\] (12.45) A der A \\[m 2 \\] er tverrsnittsarealet (arealet av vannspeilet). Normalisert rampestigningstall K i blir K i = S U = U A U = 1 A \\[m2 \\] (12.46) (12.43) blir K p = 1 K i T C = 1 1 A TC = A T C \\[m 2 /s\\] (12.47) (Negativ K p betyr at regulatoren skal ha direktevirkning.)\n\n153 Reguleringsteknikk 153 (12.44) blir T i =2T C \\[s\\] (12.48) Hvilken verdi b\u00f8r vi spesifisere for T C? Her er to mulige m\u00e5ter \u00e5 spesifisere T C p\u00e5: 1. T C kan settes i forhold til tankens oppfyllingstid, som er den tiden det tar for nominell (normal) innstr\u00f8mning \u00e5 fylle en tom tank. Denne oppfyllingstiden er lik maksimalt volum dividert p\u00e5 str\u00f8mning: T C =k T fyll =k V \\[m 3 \\] F \\[m 3 /s\\] =k V F \\[s\\] (12.49) Det er vanskelig \u00e5 si generelt hva k skal v\u00e6re, men 0,2 kan jo v\u00e6re et utgangspunkt. 2. T C kan settes slik at en antatt bestemt sprangvis endring i innstr\u00f8mningen 6 gir et spesifisert maksimalt avvik fra niv\u00e5settpunktet, f.eks. slik at avviket ikke vlir s\u00e5 stort at niv\u00e5alarmer aktiveres. Hvis vi antar at settpunktet er 50% (midt i tanken) og alarmgrensene er 80% og 20%, vil det maksimalt akseptable avviket v\u00e6re 30%. Dette tilsier at T C skal settes s\u00e5 liten som mulig, for jo mindre T C, jo raskere blir niv\u00e5reguleringen og jo mindre blir avviket fra niv\u00e5settpunktet. Men hvis T C velges sv\u00e6rt liten, vil variasjoner i innstr\u00f8mningen sl\u00e5 igjennom som s\u00e5 \u00e5 si like store variasjoner i utstr\u00f8mningen, og tanken mister sin (ofte \u00f8nskede) funksjon som buffer eller str\u00f8mningsdemper. Dempevirkningen blir st\u00f8rre jo st\u00f8rre T C velges, for da vil niv\u00e5reguleringen bli treg og variasjonene i innstr\u00f8mningen blir fanget opp av niv\u00e5variasjoner og utstr\u00f8mningen blir jevn. Disse to kravene, dvs. (a) niv\u00e5avviket ved en br\u00e5 (sprangvis) innstr\u00f8mningsendring skal minimeres og (b) innstr\u00f8mningsvariasjoner skal dempes mest mulig gjennom tanken slik at utstr\u00f8mningen blir mest mulig jevn, trekkes it C i hver sin retning. Kompromisset m\u00e5 bli at T C skal velges s\u00e5 stor som mulig, men ikke s\u00e5 stor at niv\u00e5alarmer aktiveres. Akkurat hvilken verdi en skal spesifisere for T C, kan beregnes (men beregningene vises ikke her) eller velges fra simuleringer. 6 I olje\\&gass-bransjen kalles en slik br\u00e5 \u00f8kning av olje/vann/gass-innstr\u00f8mningen til separatorer for slug.\n\n gir T C =T fyll = V F = 0,2 =40 s (12.50) 0,005 K p = 1 K i T C = A T C = 0,5 40 = 0,0125 [m2 /s] (12.\")\n\n154 154 Reguleringsteknikk La oss n\u00e5 sette inn tallverdier. Vi bruker spesifikasjonen (12.49). Anta at A=0,5 m 2, V =0,2 m 3 og F =5 L/s = 0,005 m 3 /s. (12.49) gir da (12.47) gir T C =T fyll = V F = 0,2 =40 s (12.50) 0,005 K p = 1 K i T C = A T C = 0,5 40 = 0,0125 \\[m2 /s\\] (12.51) Denne K p -verdien gjelder under forutsetning av at regulatorens p\u00e5drag u er i enhet m 3 /s. Men i systemet vist i figur er p\u00e5draget i enhet L/s. Siden vi m\u00e5 multiplisere verdien i m 3 /s med 1000 for \u00e5 f\u00e5 verdien i L/s, m\u00e5 vi multiplisere den endeligek p -verdien gitt ved (12.51) med Vi f\u00e5r da K p = 0, =12,5 (12.52) (12.48) gir T i =2T C =2 40 s=80 s (12.53) Figur viser responsen i niv\u00e5et etter et sprang i niv\u00e5settpunktet med den ferdig innstilte PI-regulatoren. Vi ser at reguleringssystemets tidskonstant er tiln\u00e6rmet 40 s, som spesifisert. Figur 12.16: Eksempel 27: Responsen i niv\u00e5et etter et sprang i niv\u00e5settpunkt med den ferdig innstilte PI-regulatoren. \\[Slutt p\u00e5 eksempel 27\\]\n\n155 Reguleringsteknikk Bruke derivatleddet? For alle prosessene foran i dette underkapitlet anbefaler Skogestad en PI-regulator, alts\u00e5 at derivattiden T d settes lik 0. Det gjelder alts\u00e5 f\u00f8lgende prosesser: Tidskonstant med/uten tidsforsinkelse Integrator med/uten tidsforsinkelse Anta at disse prosessene egentlig har noe mer dynamikk enn det som er nevnt ovenfor, og at denne dynamikken kan representeres med en tidskonstant. Det kan f.eks. v\u00e6re tidskonstanten knyttet til en aktuatoren ventilen, pumpa, mateskruen, varmeelementet. F.eks. er en typisk tidskonstant for en ventil i st\u00f8rrelsesorden noen f\u00e5 sekunder, f.eks. 2 sek. La oss kalle denne tidskonstanten T aktuator. For \u00e5 kompensere for denne dynamikken og derved oppn\u00e5 hurtigere regulering, anbefales det at du i dette tilfellet bruker en PID-regulator i stedet for en PI-regulator. Derivattiden settes lik aktuatortidskonstanten : T d =T aktuator (12.54) Forsterkningen K p og integraltiden T i kan settes ihht. de opprinnelige formlene som gjelder for prosessen uten aktuatordynamikken (dvs. med T aktuator =0). Obs: Som forklart i kap kan det oppst\u00e5 alvorlige problemer hvis regulatoren har derivatleddet. D-leddet forsterker m\u00e5lest\u00f8yen og kan gi meget st\u00f8yfylt p\u00e5drag. Det kan derfor v\u00e6re at du allikevel velger \u00e5 skrinlegge derivatleddet, men det kan du ta en beslutning om etter at regulatoren (med D-ledd) er tatt i bruk Innstilling av PID-regulator for dobbelintegrator Gitt en prosess med f\u00f8lgende modell: \u00ff=k ii u (12.55) der y er prosessvariabelen eller prosessutgangen, u er p\u00e5draget og K ii er en parameter. Prosessen skal reguleres med en PID-regulator, se figur\n\n156 156 Reguleringsteknikk y Referanse P\u00e5drag Prosessvariabel u Prosess : y r (F.eks. PID-reg. Dobbelintegrator (F.eks. kraft \\[N\\]) (F.eks. legeme ) (F.eks. posisjonsref. \\[m\\]) posisjon \\[m\\]) Prosessm\u00e5ling y mf = y (F.eks. posisjonsm\u00e5ling \\[m\\]) Sensor Figur 12.17: PID-regulering av dobbelintegrator En slik prosess er en dobbelintegrator sideny erk ii ganger dobbelintegralet av u. 7 Skogestad har formler for \u00e5 stille inn en regulator for en slik prosess. Et eksempel p\u00e5 en dobbelintegrator er et legeme som ikke er p\u00e5virket av dempekrefter, f.eks. et skip der det antas at hastigheten er s\u00e5 liten at det ikke virker dempekrefter fra vannet p\u00e5 skipet, hvilket svarer til at skipet ligger s\u00e5 \u00e5 si i ro. Skipets modell er jo da gitt ved Newtons 2. lov: m\u00ff = u (12.56) som gir \u00ff= 1 m u=k iiu (12.57) der y \\[m\\] er posisjonen og p\u00e5draget u er propellkraften som regulatoren kan bevege skipet med. m \\[kg\\] er skipets masse. Denne stille-tilstanden vil v\u00e6re det mest kritiske arbeidspunktet ved posisjonsregulering, fordi det der ikke er noen naturlig dempning p\u00e5 bevegelsen. Hvis du skal stille inn en posisjonsregulator for skipet i et DP-system (dynamisk posisjonering), jf. eksempel 1, b\u00f8r du velge denne tilstanden som arbeidspunkt, og prosessmodellen er alts\u00e5 gitt ved Det kan vises (vha. teoretisk stabilitetsanalyse) at regulatoren for en dobbelintegrator m\u00e5 ha derivatvirkning, ellers vil reguleringssl\u00f8yfen garantert bli ustabil. Regulatoren b\u00f8r velges som en PID-regulator. 8 Skogestad angir f\u00f8lgende PID-innstilling for en s\u00e5kalt seriell 7 y=k ii\\!\\! udt dt 8 En PD-regulator, dvs. en PID-regulator uten I-ledd, kan ogs\u00e5 benyttes, men da vil konstante prosessforstyrrelser gi reguleringsavvik som blir forskjellig fra null under statiske forhold.\n\n157 Reguleringsteknikk 157 PID-regulator, som er en PID-regulator der en PI-regulator st\u00e5r i serie med en PD-regulator: 1 K p = 2 (12.58) 4K ii T C der T C er reguleringssl\u00f8yfens spesifiserte tidskonstant. T i =4T C (12.59) T d =4T C (12.60) I praksis er det nok mer vanlig med s\u00e5kalte parallelle PID-regulatorer, der P-, I- og D-leddet summeres, jf. (11.11). Utledningen vises ikke her, men f\u00f8lgende formler transformerer PID-parametrene for seriell PID-regulator til tilsvarende PID-parametre for en parallell PID-regulator: K pp =K ps 1+ T d s (12.61) T is T ip =T is 1+ T d s T is (12.62) T dp =T ds 1 1+ T ds T is (12.63) For \u00e5 finne PID-innstillingen for en parallell PID-regulator tar vi da bare innstillingene for en seriell PID-regulator, som er (12.58) (12.60), og setter disse inn i transformasjonsformlene. Men f\u00f8r vi gj\u00f8r det, skal vi rette opp en un\u00f8yaktighet som i hvert fall eksisterer for PID-regulatorer der referansen ikke inng\u00e5r i D-leddet, hvilke er tilfelle for mange industriregulatorer. 9 Det viser seg at den faktiske tidskonstanten for det ferdig innstilte reguleringssystemet blir omtrent 2 ganger den spesifiserte tidskonstanten, T C. For \u00e5 rette opp denne un\u00f8yaktigheten modifiserer vi (12.58) (12.60) ganske enkelt ved \u00e5 settet C /2 i stedet fort C der. Vi setter s\u00e5 de modifiserte formlene inn i transformasjonsformlene. Resultatet blir da f\u00f8lgende (forbedrede) PID-innstilling for en (parallell) PID-regulator: K p =K pp = 2 K ii T C 2 (12.64) T i =T ip =4T C (12.65) T d =T dp =T C (12.66) Eksempel 28 PID-innstilling for DP-system (dynamisk posisjonering av skip) 9 Det er vanlig \u00e5 sl\u00f8yfe referansen i D-leddet for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 derivere br\u00e5 referanseendringer, som ville ha medf\u00f8rt s\u00e5kalt derivatspark i p\u00e5draget (eng.: derivative kick).\n\n160 160 Reguleringsteknikk periodetid P u som hvis Ziegler-Nichols svingemetode hadde blitt benyttet. Vi kan ogs\u00e5 enkelt regne ut den kritiske forsterkningen K pu for bruk i Ziegler-Nichols metode, slik: Anta at reguleringsavviket e svinger med amplitude E, som vil v\u00e6re samme amplitude som i prosessm\u00e5lingen (siden settpunktet antas \u00e5 v\u00e6re konstant). P\u00e5dragets amplitude er A= U maks U min 2 (typisk 50%, evt. 8 ma) (12.72) Av/p\u00e5-regulatoren representerer en uline\u00e6r funksjon. Vi kan ansl\u00e5 en forsterkning K rel\u00e9 for denne regulatoren, som vi s\u00e5 kan benytte som kritisk forsterkning K pu i Ziegler-Nichols formler. Vi kan si at K rel\u00e9 er lik forholdet mellom amplituden i utgangssignalet fra av/p\u00e5-regulatoren og amplituden i innsignalet til av/p\u00e5-regulatoren, dvs. K pu A E (12.73) (En mer presis verdi er K pu =4A/(\u03c0E)=1,27A/E hvilket kan beregnes vha. Fourierrekketeori, men feilen med (12.73) er er heldigvis i trygg retning siden den gir en mindre K pu og dermed sannsynligvis en mer stabil reguleringssl\u00f8yfe.) 12.6 Hvordan forutsi og rette opp ustabilitet i reguleringssl\u00f8yfen Parameterendringer som gj\u00f8r at stabiliteten i reguleringssl\u00f8yfen blir d\u00e5rligere En reguleringssl\u00f8yfe kan bli ustabil\\! Ustabilitet inneb\u00e6rer at signalene i sl\u00f8yfen begynner \u00e5 svinge med stadig st\u00f8rre amplitude, inntil svingningenes amplitude blir begrenset av rent fysiske grunner (oftest at metningsgrenser i p\u00e5dragsorganet n\u00e5s, f.eks. at en ventil blir st\u00e5ende med maksimal \u00e5pning). En ustabil reguleringssl\u00f8yfe kan selvsagt for\u00e5rsake skader: Ekslosjoner, ukontrollerte utslipp, kollisjoner, osv. Alle metoder for innstilling av regulatorparametre har selvsagt som m\u00e5l at reguleringssl\u00f8yfen blir stabil. Men selv om du har stilt inn regulatoren slik at reguleringssystemet er stabilt, kan systemet senere bli ustabilt dersom det skjer parameterendringer i systemet. Det er klart at det er viktig at du er i stand til \u00e5 forutsi hvilke typer parameterendringer i reguleringssl\u00f8yfen som gir stabilitetsproblemer. Vi kan si at det er tre ulike typer parameterendringer som gir stabilitetsproblemer:\n\n161 Reguleringsteknikk 161 Forsterknings\u00f8kning (i en komponent i reguleringssl\u00f8yfen) Tidsforsinkelses\u00f8kning (i en komponent i reguleringssl\u00f8yfen) Tidskonstant\u00f8kning (i en komponent i reguleringssl\u00f8yfen) Noen ganger bruker vi begrepet sl\u00f8yfeforsterkning om en reguleringssl\u00f8yfe. Sl\u00f8yfeforsterkningen er produktet av forsterkningene i hver av komponentene i sl\u00f8yfen. En \u00f8kning av forsterkningen i \u00e9n av komponentene medf\u00f8rer at sl\u00f8yfeforsterkningen \u00f8ker. Det kan oppst\u00e5 stabilitetsproblemer hvis sl\u00f8yfeforsterkningen \u00f8ker. Det er spiller ingen rolle i hvilken av komponentene i sl\u00f8yfen de ovennevnte parameterendringene oppst\u00e5r. Det kan v\u00e6re i regulatoren, aktuatoren, prosessen, sensoren eller m\u00e5lefilteret, se figur Konsekvensen for stabiliteten blir den samme. d ysp Regulator (funksjon) u Aktuator Prosess y Reguleringssl\u00f8yfe y m,f M\u00e5lefilter y m Sensor Figur 12.20: Komponentene i reguleringssl\u00f8yfen Eksempel 29 Ustabilitet i flistankens niv\u00e5reguleringssystem Vi skal se hvordan de tre typene parameterendringer nevnt ovenfor kan skape ustabilitet i flistankens niv\u00e5reguleringssystem. Regulatoren er en PI-regulator med parameterverdiene K p =1.2 og T i =1080 s som ble funnet med Good Gain-metoden i eksempel 23. Figur viser responsen i niv\u00e5et etter et sprang i settpunktet med denne regulatorinnstillingen. Responsen viser at reguleringssystemet i utgangspunktet har god stabilitet. Parameterendringene som er anvendt p\u00e5 niv\u00e5reguleringssystemet er beskrevet nedenfor. Simulerte responser for alle endringene er vist samlet i figur\n\n er\")\n\n162 162 Reguleringsteknikk Figur 12.21: Sprangresponsen i niv\u00e5et med PID-regulatoren innstilt med Good Gain-metoden. Stabiliteten er god. Forsterknings\u00f8kning: Regulatoren: \u00d8kning av regulatorforsterkningen K p : Hvis K p er satt for stor, vil p\u00e5draget kunne bli meget stort selv om reguleringsavviket (som jo g\u00e5r inn p\u00e5 regulatoren) er lite. Det store p\u00e5draget vil f\u00e5 prosessvariabelen til \u00e5 \u00f8ke verdi, vekk fra settpunktet, hvilket f\u00e5r avviket til \u00e5 bli stort, hvilket pga. den store regulatorforsterkningen gir et kjempestort p\u00e5dragssignal osv. Figur viser virkningen av \u00e5 \u00f8ke K p fra1,2 til 3. Reguleringssystemet har f\u00e5tt sv\u00e6rt d\u00e5rlig stabilitet, men strengt tatt er det stabilt. Med K p f.eks. 4 blir systemet ustabilt, med stadig \u00f8kende utslag i niv\u00e5et. Den \u00f8ktek p -verdien inneb\u00e6rer at sl\u00f8yfeforsterkningen \u00f8ker. Reduksjon av integraltiden T i : PID-regulatorens integralledd er gitt ved (11.13) som gjengis her: (K p T s /T i )\\[e(0)+e(1)+...+e(k 1)+e(k)\\]. Integraltiden T i st\u00e5r under br\u00f8kstreken. Det betyr at forsterkningen i I-leddet \u00f8ker, og sl\u00f8yeforsterkningen \u00f8ker, dersom T i reduseres. Figur viser virkningen av \u00e5 redusere T i fra 1080 til 400. Reguleringssystemet er blitt ustabilt. \u00d8kning av derivattiden T d : PID-regulatorens derivatledd er gitt ved (11.17) som gjengis her:\n\n163 Reguleringsteknikk 163 u d (k)=k p T d \\[e(k) e(k 1)\\]/T s. Derivattiden T d er en faktor i D-leddet. Hvis T d \u00f8kes, vil D-leddets forsterkning \u00f8ke. Generelt kan derivatleddet stabilisere en reguleringssl\u00f8yfe, men hvis T d settes for stor, kan resultatet i stedet bli ustabilitet. Figur viser virkningen av \u00e5 \u00f8ke T d fra 0 til 600 s. Reguleringssystemet er blitt ustabilt. Aktuatoren: \u00d8kning av skruekapasiteten K s : En \u00f8kning av K s tilsvarer at skruen kj\u00f8rer med \u00f8kt kapasitet. Dette er tilfellet hvis den opprinnelige skruen er byttet ut med en ny skrue med \u00f8kt kapasitet. En \u00f8kning av K s gj\u00f8r at sl\u00f8yfeforsterkningen \u00f8ker, og vi m\u00e5 regne med stabilitetsproblemer. Figur viser virkningen av \u00e5 \u00f8ke K s fra opprinnelig 33,36 (kg/min)/% til det dobbelte, 66,72 (kg/min)/%. Reguleringssystemet ser ut til \u00e5 ha blitt ustabilt. Egentlig er det fremdeles stabilt, men stabiliteten er sv\u00e6rt d\u00e5rlig. Prosessen: Reduksjon av tverrsnittsarealet A: Hvis A reduseres (ikke s\u00e5nn over natten, men en ny tank kan jo ha mindre A), blir niv\u00e5et mer f\u00f8lsomt for massetilf\u00f8rsel, og prosessforsterkningen \u00f8ker. Dette medf\u00f8rer at sl\u00f8yfeforsterkningen \u00f8ker, og vi m\u00e5 regne med stabilitetsproblemer. Figur viser virkningen av \u00e5 redusere A fra opprinnelig 13,4 m 2 til det halve, 6,7 m 2. Reguleringssystemet er fremdeles stabilt med denne reduksjonen av A, men stabiliteten er sv\u00e6rt d\u00e5rlig. Merk at situasjonen med redusert tverrsnittsareal (tverrsnittsarealet er v\u00e6skeoverflaten) oppst\u00e5r i liggende sylindertanker 10 og kuletanker n\u00e5r v\u00e6skeniv\u00e5et er n\u00e6r maksimum eller n\u00e6r minimum. Sensoren: \u00d8kning av m\u00e5leforsterkningen K m : Opprinnelig dekker niv\u00e5sensoren hele tanken % m\u00e5lesignal tilsvarer 0-15 m. M\u00e5leforsterkningen er derfor K m =100/15 %/m. Anta at sensorens m\u00e5leomr\u00e5de justeres slik at kun 7,5 m dekkes, f.eks. fra 7,5 til 15 m, men slik at sensoren fremdeles gir et m\u00e5lesignal fra 0 til 100% (i dette nye omr\u00e5det). M\u00e5leforsterkningen blir da dobbelt s\u00e5 stor: K m =100/7,5=13,3 %/m. Dette medf\u00f8rer at sl\u00f8yfeforsterkningen f\u00e5r dobbelt s\u00e5 stor verdi, og vi m\u00e5 10 Et eksempel p\u00e5 en sylindertank er en olje/vann/gass-separator.\n\n166 166 Reguleringsteknikk Her er et annet eksempel som demonstrerer at reguleringssystemet kan bli ustabilt dersom det oppst\u00e5r endringer i prosessdynamikken. Eksempel 30 Ustabilitet i temperaturreguleringssystemet for en varmeveksler Figur viser en varmeveksler med et reguleringssystem for prosesstr\u00f8mmens temperatur. Figur 12.23: Eksempel 30: Varmevekslerens temperaturreguleringssl \u00f8yfe f\u00e5r bedre stabilitet hvis prosesstr\u00f8mningen \u00f8ker og d\u00e5rligere stabilitet hvis str\u00f8mningen avtar. Varmevekslerens dynamiske egenskaper er egentlig noks\u00e5 komplisert \u00e5 beskrive og modellere 12, men en tiln\u00e6rmelse til virkeligheten er \u00e5 betrakte 12 Varmeveksleren er et s\u00e5kalt fordelt system som inneb\u00e6rer at temperaturen i b\u00e5de\n\n167 Reguleringsteknikk 167 prosessv\u00e6sken i varmeveksleren som en tank fylt av en gjennomstr\u00f8mmende prosessv\u00e6ske som varmes opp av et varmeelement (som egentlig er varmtvannet i varmeveksleren). I eksempel 14 side 101 fant vi at nettopp en slik termisk prosess har f\u00f8lgende dynamiske parametre: Forsterkningen: K= 1 cw (12.74) Tidskonstanten: T = \u03c1v w (12.75) Det er interessant for oss at b\u00e5de prosessens forsterkning K og tidskonstant T \u00f8ker n\u00e5r massestr\u00f8mmen w avtar. Generelt m\u00e5 vi regne med stabilitetsproblemer i en reguleringssl\u00f8yfe dersom K og/eller T f\u00e5r st\u00f8rre verdi, og bedre stabilitet hvis de f\u00e5r mindre verdi. Hvis stoler p\u00e5 tiln\u00e6rmelsen om at varmeveksleren er som en vanntank med gjennomstr\u00f8mning, kan vi konkludere at temperaturreguleringssystemet for varmeveksleren f\u00e5r forverret stabilitet hvis prosesstr\u00f8mmen Q p =w avtar, og bedre stabilitet dersom str\u00f8mmen \u00f8ker. La oss se p\u00e5 tidsresponsene i figur Ved t=11 min er Q p \u00f8kt fra 0,5 til 0,6 m 3 /h, se plottet oppe til venstre i figuren. Temperaturen i prosesstr\u00f8mmen er vist i plottet oppe til h\u00f8yre i figuren. Str\u00f8mnings\u00f8kningen skaper ingen stabilitetsproblemer i sl\u00f8yfen. Faktisk er stabiliteten forbedret. Ved t=15 min er Q p redusert fra 0,6 til 0,3 m 3 /h. N\u00e5 er det stabilitetsproblemer\\! Forklaringen er at b\u00e5de forsterkningen og tidskonstanten er blitt st\u00f8rre som f\u00f8lge av den reduserte prosesstr\u00f8mmen, jf. (12.74) og (12.75). En l\u00e6rdom av dette eksempelet er at minimal prosesstr\u00f8m representerer det mest kritiske arbeidspunktet for en slik varmeveksler. Hvis temperaturregulatoren skal ha faste parametre, b\u00f8r den stilles inn n\u00e5r prosesstr\u00f8mmen er minimal. En bedre l\u00f8sning er \u00e5 la regulatorparametrene variere med prosesstr\u00f8mmen. En praktisk m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, er med gain scheduling (parameterstyrning), jf. kap \\[Slutt p\u00e5 eksempel 30\\] prosessv\u00e6sken og varmev\u00e6sken vil variere med b\u00e5de tid og rom. Simulatoren vist i figur er basert p\u00e5 en slik fordelt modell, som er implementert som et antall ideelle blandetanksmodeller ved siden av hverandre.\n\n168 168 Reguleringsteknikk Hvordan rette opp ustabilitet i reguleringssl\u00f8yfen Foran s\u00e5 vi at parameterendringer i en av komponentene i reguleringssl\u00f8yfen kan medf\u00f8re d\u00e5rlig stabilitet i sl\u00f8yfen til og med ustabilitet. Anta at du ikke kan eller ikke \u00f8nsker \u00e5 rette opp stabilitetsproblemene ved \u00e5 endre p\u00e5 parametre i prosessen eller aktuatoren eller sensoren. Du m\u00e5 da pr\u00f8ve \u00e5 justere regulatorparametrene\\! Men hvordan? Hvordan skal du endre K p, T i og T d? Skogestads formler for PID-innstilling, jf. kap. 12.4, kan her v\u00e6re nyttige. Disse formler uttrykker PID-parametrene som funksjoner av prosessparametrene. Dersom noen av prosessparametrene varierer, viser Skogestads formler hvordan PID-parametrene b\u00f8r justeres. Formlene kan brukes til etterjustering av regulatorparametrene selv om de opprinnelig er funnet med en annen metode enn Skogestads metode. De mest aktuelle prosessene og instillingsformlene er som f\u00f8lger. I formlene er h\u00e5ndregelen T C =\u03c4 (reguleringssystemets tidskonstant settes lik prosessens tidsforsinkelse) benyttet. For tidskonstant + tidsforsinkelse-prosess anbefales en PI-regulator: K p = T 2K\u03c4 (12.76) T i =min\\[t,4\u03c4\\] (12.77) For integrator + tidsforsinkelse-prosess anbefales ogs\u00e5 en PI-regulator: K p = 1 2K i \u03c4 (12.78) T i =4\u03c4 (12.79) Ut fra disse formlene kan vi lage noen enkle h\u00e5ndregler for etterjustering av regulatorparametrene som (forh\u00e5pentligvis) vil s\u00f8rge for at reguleringssystemets stabilitet forblir tilfredsstillende: Dersom forsterkningen i aktuatoren eller prosessen (K i ) \u00f8ker med en viss faktor, skal K p reduseres med samme faktor, mens T i skal v\u00e6re uendret. (Dette vil medf\u00f8re at sl\u00f8yfeforsterkningen vil forbli uendret.) Dersom tidsforsinkelsen i sl\u00f8yfen (\u03c4) \u00f8ker med en viss faktor, skal K p reduseres med samme faktor og T i skal \u00f8kes med samme faktor.\n\n169 Reguleringsteknikk 169 Merk at T i skal endres bare dersom en tidsparameter i sl\u00f8yfen (her: tidsforsinkelsen) varierer. Den skal alts\u00e5 ikke endres dersom kun sl\u00f8yfeforsterkningen varierer. K p skal i alle tilfeller endres, dvs. uansett hvilke parametre i sl\u00f8yfen som varierer. Eksempel 31 Flistanken: Etterjustering av PI-parametrene ved parameterendringer i prosessen Flistanken er en integrator + tidsforsinkelse-prosess. Skogestads PI-formler for slike prosesser er (12.78) og (12.79). La oss se p\u00e5 noen utvalgte tilfeller med parameterendringer fra eksempel 29: \u00d8kning av skruekapasiteten K s : Vi \u00f8ktek s til det dobbelte og fant at reguleringssystemet fikk meget d\u00e5rlig stabilitet, se figur Hvordan b\u00f8r vi justere regulatorparametrene for \u00e5 f\u00e5 tilbake den gode stabiliteten? K s er en faktor i integralforsterkningen K i, men K s inng\u00e5r ikke i tidsforsinkelsen \u03c4. Hvordan kan jeg p\u00e5st\u00e5 at K s er en faktor i K i? Fra figur ser vi at K i er proporsjonal med stigningstallet i ramperesponsen etter et sprang i p\u00e5draget. Det er ogs\u00e5 klart at hvis K s la oss si fordobles, vil dette stigningstallet fordobles. (Vi kan finne denne sammenhengen ogs\u00e5 fra en matematisk prosessmodell basert p\u00e5 massebalanse.) (12.78) og (12.79) forteller hvordan K p og T i skal endres dersomk i endrer verdi. Hvis K i fordobles fra33,36 til66,72 (kg/min)/%, skal K p skal halveres og T i skal v\u00e6re som f\u00f8r. Alts\u00e5: K p = 1,2 2 =0,6 (12.80) T i =1080 s (12.81) Dette kunne vi kanskje ha konkludert direkte fra figur ogs\u00e5. Ved en fordobling av forsterkningen i aktuatorblokken b\u00f8r forsterkningen i regulatorblokken halveres for at sl\u00f8yfeforsterkningen skal opprettholdes (slik at sl\u00f8yfens stabilitet kan opprettholdes). Figur viser en simulering som bekrefter at denne etterjusteringen virker. K s er der satt til66,72 (kg/min)/%, og K p og T i er som angitt ovenfor. \u00d8kning av tranporttiden \u03c4 p\u00e5 b\u00e5ndet:\n\n sier at K p skal halveres, (12.\")\n\n\n\n171 Reguleringsteknikk 171 Figur 12.25: Eksempel 31: Niv\u00e5reguleringssystemets sprangrespons med halvert K p og fordoblet T i etter at \u03c4 ble fordoblet Hvordan tilpasse regulatorparametrene til varierende prosessdynamikk Innledning Anta at du har stilt inn en PID-regulator for et bestemt arbeidspunkt for prosessen slik at reguleringssystemet blir passe hurtig og samtidig stabilt. Hvis prosessens dynamiske egenskaper endres uten at regulatoren stilles inn p\u00e5 nytt, kan reguleringssystemet f\u00e5 d\u00e5rligere stabilitet eller bli tregere, hvilket kan v\u00e6re problematisk. Noen l\u00f8sninger p\u00e5 problemer med variabel prosessdynamikk er: Regulatoren stilles inn i det verste arbeidspunktet. Disse innstillingene beholdes i alle andre arbeidspunkter og reguleringssystemet f\u00e5r der bare bedre stabilitet. Med den (for) gode stabiliteten f\u00f8lger dessverre treg regulering, men det er viktigere at systemet ikke f\u00e5r for d\u00e5rlig stabilitet.\n\n173 Reguleringsteknikk 173 F h A R LT V 0 L PIreg. LC u u \\[L/s\\] Figur 12.26: Niv\u00e5reguleringssystem for en liggende sylindertank. Tverrsnittsarealet er en funksjon av niv\u00e5et. liknende niv\u00e5reguleringssystem: K p = A T C (12.85) T i =2T C (12.86) Vi antok der atavar konstant, men formlene for K p og T i kan brukes ogs\u00e5 om A varierer. (12.85) blir da K p = A T C = 2L R 2 (R h) 2 T C (12.87) som viserk p som funksjon avaog som funksjon avh. Fra (12.86) ser vi at T i skal v\u00e6re fast, dvs. dens verdi skal ikke endres selv omaellerhvarierer. \\[Slutt p\u00e5 eksempel 32\\] Gain scheduling Figur viser strukturen av et reguleringssystem for en prosess som kan ha varierende dynamiske egenskaper (f.eks. varierende forsterkning). Gain scheduling-variabelen GS er en m\u00e5lt variabel som gir uttrykk for de\n\n174 174 Reguleringsteknikk PID-parametre Justering av PIDparametre GS-variabel Settpunkt PIDregulator Prosess med varierende dynamiske egenskaper Filter Sensor Figur 12.27: Blokkdiagram av reguleringssystem for en prosess som kan ha varierende dynamiske egenskaper. GS-variabelen er en m\u00e5ling som til enhver tid gir uttrykk for prosessens dynamiske egenskaper. dynamiske egenskapene til enhver tid. Som vi skal se i eksempel 33, kan GS v\u00e6re f.eks. massestr\u00f8mmen gjennom en v\u00e6sketank. Anta at vi har funnet brukbare verdier av PID-parametrene K p, T i og T d med f.eks. Good Gain-metoden ved forskjellige verdier av GS. Vi kan da legge inn PID-parametersettene i en tabell gain schedule som vist i i tabell Fra denne tabellen GS K p T i T d GS 1 K p1 T i1 T d1 GS 2 K p2 T i2 T d2 GS 3 K p3 T i3 T d3 Tabell 12.2: Parametertabell for regulatparametrene i en PID-regulator. GS (Gain-variabelen er en m\u00e5ling som representerer prosessdynamikken og som bestemmer hvilket sett av regulatorparametre som regulatoren skal bruke. kan det til en hver tid velges brukbare PID-parametre, som dermed blir funksjoner av GS, dvs. de blir styrt av verdien av GS. Men hvordan skal vi velge PID-parameterverdier fra tabellen, dvs. hvordan skal det interpolereres mellom tabellverdiene? En mulighet er \u00e5 definere intervaller omkring de enkelte GS-verdiene i tabellen og la regulatorparametrene v\u00e6re faste n\u00e5r GS-verdien er innenfor det aktuelle intervallet. Dette er en enkel l\u00f8sning som synes \u00e5 v\u00e6re noks\u00e5 vanlig i kommersielle regulatorer. N\u00e5r GS-verdien g\u00e5r fra ett intervall til et annet,\n\n176 176 Reguleringsteknikk Figur 12.29: Temperaturreguleringssystem for en v\u00e6sketank med variabel massegjennomstr \u00f8mning Varmevekslere og blandetanker som st\u00e5r i en prosesslinje der produksjonsraten (massegjennomstr\u00f8mningen) varierer, har liknende dynamiske egenskaper som tanken i dette eksempelet. Prosessdynamikken Vi skal f\u00f8rst se, b\u00e5de med simuleringer og med analytiske uttrykk, at selve prosessens dynamiske egenskaper varierer med massestr\u00f8mmen w. Responsen i T er simulert for f\u00f8lgende to tilfeller (i simuleringene er reguleringssystemet koplet ut, dvs. at det er simuleringer av \u00e5pen-sl\u00f8yfe-systemet, som er bare prosessen):\n\n\n\n177 Reguleringsteknikk 177 Sprang i u p\u00e5 10%, fra 31,5 % til 41,5 % for w=12 kg/min, som her er en relativt liten verdi, se figur Figur 12.30: Responsen i temperaturen T etter et sprang i u p\u00e5 10%, fra 31,5 % til 41,5 % for w=12 kg/min Sprang i u p\u00e5 10%, fra 63,0 % til 73,0 % for w=24 kg/min, som her er en relativt stor verdi, se figur Simuleringene viser at f\u00f8lgende skjer n\u00e5r massestr\u00f8mmen w er redusert (fra 24 til 12 kg/min): Forsterkningen K er st\u00f8rre. Tidskonstanten T t er st\u00f8rre. Tidsforsinkelsen \u03c4 er st\u00f8rre. Modellen som simulatoren er bygget p\u00e5, er en differensiallikningsmodell utviklet fra energibalanse under antakelse om homogene forhold i tanken, og det er lagt inn en tidsforsinkelse i temperaturm\u00e5lingen som er antatt \u00e5 v\u00e6re proporsjonal med gjennomstr\u00f8mningen. Modellen er som f\u00f8lger: c\u03c1v T 1 (t)=k P u(t)+cw\\[t inn (t) T t (t)\\] (12.88) der T 1 \\[K\\] er temperaturen i tanken under antakelsen om homogene forhold, T inn \\[K\\] er innl\u00f8pstemperatur, c \\[J/(kg K)\\] er spesifikk\n\n\n\n178 178 Reguleringsteknikk Figur 12.31: Responsen i temperaturen T etter et sprang i u p\u00e5 10%, fra 63,0 % til 73,0 % for w=24 kg/min varmekapasitet, V \\[m 3 \\] er volumet, \u03c1 \\[kg/m 3 \\] er tetthet, w \\[kg/s\\] er massestr\u00f8m (samme ut som inn), K P \\[W/%\\] er effektforsterkningen, u \\[%\\] er p\u00e5draget, c\u03c1vt t er (den temperaturavhengige) energien i tanken. Det er antatt at tanken er isolert, dvs. uten varmegjennomgang til omgivelsene. For \u00e5 gj\u00f8re modellen mer realistisk, er det inkludert en tidsforsinkelse \u03c4 \\[s\\] som kan representere inhomogene omr\u00f8ringsforhold i tanken. Det er ikke urimelig \u00e5 anta at tidsforsinkelsen er omvendt proporsjonal med massestr\u00f8mmen. Temperaturen T i m\u00e5lepunktet er da der \u03c4 er tidsforsinkelsen og K \u03c4 er en konstant. Fra modellen kan vi finne f\u00f8lgende sammenhenger: Prosessforsterkningen: K= T 1 u = K P c 1 w T(t)=T 1 (t K \u03c4 ) (12.89) w \u03c4 (omvendt prop. med w) (12.90) Tidskonstanten: T t =\u03c1v 1 (omvendt prop. med w) (12.91) w Tidsforsinkelsen: \u03c4 =K 1 \u03c4 (omvendt prop. med w) (12.92) w Disse uttrykkene er i overensstemmelse med simuleringene: Liten massestr\u00f8m w gir st\u00f8rre prosessforsterkning, st\u00f8rre tidskonstant og st\u00f8rre tidsforsinkelse.\n\n180 180 Reguleringsteknikk T d =1,8. Figur viser hva som skjer ved (trinnvis) \u00f8kning av w: Stabiliteten er god for alle w-str\u00f8mningsverdier. Ved stor w er stabiliteten ekstra god, og reguleringen er egentlig ekstra treg, men dette er selvsagt \u00e5 foretrekke framfor et ustabilt reguleringssystem slik vi fikk med PID-innstilling funnet i et snilt arbeidspunkt. Generelt: Det kan v\u00e6re akseptabelt \u00e5 bruke faste PID-parametre funnet i det verste arbeidspunktet\\! Figur 12.33: Simulering av temperaturreguleringssystemet med PID-regulator med faste parametre stilt inn i det verste arbeidspunktet, som er med minimal massestr\u00f8m. Gain scheduling Vi skal n\u00e5 bruke Gain scheduling. Det er naturlig \u00e5 bruke m\u00e5ling avwsom GS-variabel siden prosessdynamikken varierer med w: GS = w (12.93) Jeg har stilt inn PID-regulatoren (med Ziegler-Nichols svingemetode) for f\u00f8lgende tre GS- eller w-verdier: 12, 16 og 20 kg/min. De respektive PID-parametersettene er vist nederst i figur PID-parametrene holdes stykkevis konstante innenfor de aktuelle w-intervallene. Figur viser responsen i temperaturen ved (trinnvis) reduksjon av w. Vi ser at reguleringssystemets stabilitet er tilfredsstillende or responsene er relativt raske for alle w. Generelt: Gain scheduling er \u00e5 foretrekke framfor bruk av fast PID-innstilling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f54ffa8-ecc9-4ef0-ad8e-f635d5a0362a"}
{"url": "https://stokken.no/m/576/anytec-a23", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00063.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:51Z", "text": " \n \n \n \n\n# Anytec A23\n\n.gif)\n\nAnytec A23 har et helt nytt skrogdesign som kombinerer stabilitet med topp ytelse i en komplett pakke. H\u00e5ndbygd og helsveiset fra baug til hekk.\n\n\n\n\u00c5 utvikle en ny b\u00e5t handler ikke bare om tall, brenselforbruk og modellering. Hvis man ikke lykkes med \u00e5 f\u00e5 fram den rette kjenslen er alt bortkastet. Utviklingsarbeidet med Anytec A23\u00a0har derfor handlet like mye om \u00e5 finne den rette feelingen som \u00e5 skape en fremtidsrettet og moderne b\u00e5t. Under utviklingsarbeidet ringet Anytec inn flere ulike designm\u00e5l. Innvendig har det blitt fokusert p\u00e5 \u00e5 skape et luftigere interi\u00f8r med en sterkere f\u00f8lelse av rom og st\u00f8rre sosiale yter. Det merker man p\u00e5 flere m\u00e5ter, ikke minst gjennom at pulpitene har blitt flyttet fremover og at f\u00f8rermilj\u00f8et har blitt bedre.\n\n\n\nUtvendig utstr\u00e5ler det nye designet den\u00a0n\u00e6rmest selvf\u00f8lgelige selvtilliten som g\u00e5r i arv i hele Anytec modellprogrammet. Mange elementer kjenner man ogs\u00e5 igjen fra Anytec giganten 1221 SPD. I aktern p\u00e5 Anytec A23 finner vi et helt nytt designelement hvor den gamle targab\u00f8ylen n\u00e5 er erstattet av en targamast.\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0\n\n.JPG)\n\nN\u00e5r du kaster loss fra brygga i en Anytec A23\u00a0og begir deg mot nye eventyr eller forn\u00f8yelser blandt holmer og skj\u00e6r s\u00e5 opplever du forskjellen like umiddelbart som tydelig. Modnere. Sterkere. Tryggere. Mer konsekvent i oppf\u00f8rselen. Og ikke minst, st\u00f8rre. Det nye skroget p\u00e5 Anytec A23\u00a0er en halvmeter lengre i vannlinjen enn forgjengeren Anytec 622 SPD. Med et forlenget akterparti \u00f8ker stabiliteten i h\u00f8yere hastigheter fordi skrogets tyngdepunkt har blitt flyttet. Alt for \u00e5 beholde og forfine b\u00e5tens bevegelser, ikke minst med de litt st\u00f8rre motoralternativene.\n\n\n\n\u00a0\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\n\n\u00a0\n\n| | |\n| ----------------- | -------- |\n| Lengde | 6,83 m |\n| Bredde | 2,32 m |\n| Vekt uten motor | 1226 kg |\n| Max motorstyke | 225 hk |\n| Fartsomr\u00e5de | 30-45 Kn |\n| Tankvolum | 200 L |\n| Dyptg\u00e5ende | 0,48 m |\n| Antal passasjerer | 6 st |\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18345ade-e27c-461a-bb45-54f038657997"}
{"url": "http://docplayer.me/3361374-Hvorfor-begynner-folk-a-snuse-og-hvorfor-klarer-de-ikke-a-slutte.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00054.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:10:55Z", "text": "# Hvorfor begynner folk \u00e5 snuse, og hvorfor klarer de ikke \u00e5 slutte?\n1 Hvorfor begynner folk \u00e5 snuse, og hvorfor klarer de ikke \u00e5 slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) \u00c5rets nysgjerrigper 2012\n\n2 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi har et nysgjerrigperprosjekt der vi lurer p\u00e5: Hvorfor begynner folk \u00e5 snuse og hvorfor klarer de ikke \u00e5 slutte? Ansvarlig veileder: Tor Harald Dversnes Antall deltagere (elever): 3 Innlevert dato: Deltagere: Sara D., Ragnhild L., Renate K. 2\n\n3 Dette lurer jeg p\u00e5 Dette lurer vi p\u00e5 Hvorfor er det slik Hyopoteser Legg en plan Plan for hva vi skal gj\u00f8re Ut \u00e5 hente opplysninger Hva vi skal gj\u00f8re Hvorfor begynte du \u00e5 snuse? Ble du p\u00e5virket eller bare pr\u00f8vde du det? R\u00f8yker eller snuser foreldrene dine? Vet du om noen skader du kan f\u00e5 av \u00e5 snuse? Har du tenkt til \u00e5 slutte? Dette har jeg funnet ut Dette har vi funnet ut Fortell til andre Hvor skal vi framf\u00f8re? 3\n\n4 Dette lurer jeg p\u00e5 Dette lurer vi p\u00e5 Hvorfor begynner folk og snuse, og hvorfor klarer de ikke \u00e5 slutte? 4\n\n5 Hvorfor er det slik Hyopoteser 1. Fordi de blir p\u00e5virket av andre. 2. Fordi kanskje foreldrene gj\u00f8r det og da har ungen og kanskje lyst til \u00e5 begynne. 3. Fordi visst de f\u00f8rst festsnuser kan de bli avhengige. 4. De vil ikke slutte fordi det er nikotin i snusen, og nikotin er et stoff vi blir avhengig av. 5. Fordi de ikke klarer \u00e5 slutte, og det er mange som ikke har grunner til og slutte \u00e5 snuse. 5\n\n6 Legg en plan for unders\u00f8kelsen Plan for hva vi skal gj\u00f8re Vi har tenkt til og ringe folk som snuser, og sp\u00f8r hvorfor de gj\u00f8r det. Vi skriver ned det de sier og h\u00f8rer p\u00e5 hva de har og si. Etter det har vi tenkt til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 Dalane VGS og sp\u00f8r ungdomene der om hva de har \u00e5 si om snus\\! 6\n\n7 Ut for \u00e5 hente opplysninger Hva vi skal gj\u00f8re Vi har ringt til 9 folk og spurt om snus. Vi har v\u00e6rt p\u00e5 Dalane VGS og spurt 9 stykk. Skjemaet vi brukte n\u00e5r vi spurte folk, ligger som vedlegg 1 sist i rapporten. Her kommer resultatene av det vi har funnet ut, p\u00e5 noen har enkelte krysset av p\u00e5 to stykker. Hvorfor begynte du \u00e5 snuse? Jeg sluttet \u00e5 Jeg pr\u00f8vde Alle andre Jeg g\u00e5r p\u00e5 en Andre grunner r\u00f8yke det og s\u00e5 fortsatte jeg gjorde det idrett Tabellen viser hva folk svarte n\u00e5r de ble spurt om hvorfor de begynte \u00e5 snuse. Ble du p\u00e5virket eller bare pr\u00f8vde du det? P\u00e5virket Ikke Begge deler Bare pr\u00f8vde det Tabellen viser hva de svarte da de ble spurt om: ble du p\u00e5virket av noen eller bare pr\u00f8vde du det R\u00f8yker eller snuser foreldrene dine? R\u00f8yker Snuser ingen av delene Tabellen viser hva folk svarte da vi spurte dem om: r\u00f8yker eller snuser foreldrene dine. Vet du om noen skader du kan f\u00e5 av \u00e5 snuse? Nei Problemer med tannkj\u00f8ttet Munnkreft Ja D\u00e5rig \u00e5nde 7\n\n8 Tabellen viser hva folk svarte n\u00e5r de ble spurt om: Vet du om noen skader du kan f\u00e5 av \u00e5 snuse. Har du tenkt til \u00e5 slutte? Ja Nei H\u00e5per det F\u00e5r det ikke Aldri Har sluttet til Tabellen viser hva folk svarte da vi spurte dem om: Har du tenkt til \u00e5 slutte. 8\n\n9 Dette har jeg funnet ut Dette har vi funnet ut N\u00e5 skal vi sammenlikne hypotesene med det vi har funnet ut. 1. Ble du p\u00e5virket eller bare pr\u00f8vde du det? Det viser seg at de fleste av de vi spurte ble p\u00e5virket. S\u00e5 denne hypotesen er sann. 2. Fordi foreldrene gj\u00f8r det og da hadde kansje ungene ogs\u00e5 lyst. Det er litt forskjellig der, siden 11 r\u00f8yker og 1 snuser og 8 gj\u00f8r ingen av delene. denne er p\u00e5 en m\u00e5te sann. 3. Fordi visst de f\u00f8rst festsnuser s\u00e5 blir de avhengige. De fleste bare begynte uten grunn og da ble de avhengige. Denne hypotesen stemmer ikke. 4. De vil ikke slutte fordi det er nikotin i snusen og det er et avhengiskapende stoff. Dette er sant men vi spurte ikke om det. 5. Fordi de ikke klarer \u00e5 slutte og fordi de ikke har grunner for \u00e5 slutte. Mange har tenkt \u00e5 slutte og noen har ikke noen grunner for \u00e5 slutte. Denne er sann. 9\n\n10 Fortell til andre Hvor skal vi framf\u00f8re? Vi skal framf\u00f8re presentasjonen i auditoriet p\u00e5 skolen v\u00e5r. Vi har sendt det inn til Samspill (en avis som skolen v\u00e5r sender ut til v\u00e5re foreldre og andre interesserte.) Dette er et bilde da vi holdt en snusboks i h\u00e5nda\\! 10\n\n### Hvorfor kjennes det varmere hvis du setter f\u00f8ttene dine i varmt vann, enn hvis du gj\u00f8r det samme med hendene?\n\n Kj\u00e6re unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger n\u00e5. Men\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8abb64f7-f99c-412f-8faf-51470dc662ed"}
{"url": "https://www.orbrann.no/aktuelt/vi-ansetter-brannbamsen-bjornis/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00363.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:11:37Z", "text": "# Vi ansetter brannbamsen Bj\u00f8rnis\n\n\u00d8vre Romerike brann og redning \u2013 IKS ansetter brannbamsen Bj\u00f8rnis.\n\n#### Barnehagebes\u00f8k og nasjonale kampanjer\n\nDen aller st\u00f8rste oppgaven til Bj\u00f8rnis vil v\u00e6re \u00e5 m\u00f8te barns behov for omsorg og trygghet ved ulykker og traumer.\n\nHan skal ogs\u00e5 v\u00e6re en del av forebyggende avdeling hvor han skal delta p\u00e5 barnehagebes\u00f8k og v\u00e6re med p\u00e5 nasjonale kampanjer med mange smarte tips om brannsikkerhet som han skal l\u00e6re bort.\n\n#### Bj\u00f8rnis vil tr\u00f8ste barn som er redde og lei seg\n\nDet viktigste for Bj\u00f8rnis, er \u00e5 tr\u00f8ste barn som er redde og lei seg. Han skal v\u00e6re med i brannbilene, og barn som har v\u00e6rt med p\u00e5 noe skremmende kan f\u00e5r tr\u00f8st av han \u2013 da kan det bli lettere \u00e5 tenke p\u00e5 noe annet enn det skumle.\n\nDu kan lese mer om brannbamsen p\u00e5 Bj\u00f8rnis sine egne nettsider (brannbamsen.no).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19794561-f3ca-4a8b-a5f7-c3468588da27"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/sport/fansen-spar-at-zuccarello-kommer-til-a-bli-slasskjempe-etter-sluttspillduell-i-natt---det-smeller-bra/67485763", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00224.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:31:40Z", "text": "\n\n# NHL-sluttspillet:\n\n## Fansen sp\u00e5r at Zuccarello kommer til \u00e5 bli sl\u00e5sskjempe etter sluttspillduell i natt:\u00a0 \n\\- Det smeller bra\n\nNew York Rangers slo Montreal Canadiens 2\u20130 da NHL-sluttspillet \u00e5pnet med en \u00abnorsk duell\u00bb.\n\n13\\. april 2017 kl. 4.07\n\n Nicolai Eriksen \n\n**New York Rangers - Montreal Canadiens: 2-0** \n(Dagbladet): Kommer vi til \u00e5 se en lettvekter-sl\u00e5sskamp i sluttspillserien mellom New York Rangers og Montreal Canadiens? Sp\u00f8rsm\u00e5let blir stilt av NBC Sports, som viser til den ampre stemningen mellom Norges hockeyfavoritt, Mats Zuccarello Aasen og Canadiens' Brendan Gallagher i nattas match.\n\nDet er langt fra uvanlig at temperaturen \u00f8ker n\u00e5r sluttspillet er i gang, men flere reagerer p\u00e5 at det var banens to minste spillere som var mest ivrige etter \u00e5 sl\u00e5ss.\n\nFor da andre omgang i nattas sluttspillduell var litt over halvspilt, satte Gallagher inn en solid takling p\u00e5 Zuccarello - som fl\u00f8y inn i plexiglasset. Nordmannen svarte noen f\u00e5 sekunder seinere med en knetakling, som kommentatorene mente burde endt opp med et par minutters utvisning.\n\n## \\- De kommer til \u00e5 ta livet av hverandre\n\nNBC skriver at \u00abforakten\u00bb mellom de to spillerne virker \u00e5 bygge seg opp, og b\u00e5de fans og eksperter h\u00e5per n\u00e5 \u00e5 se flere harde sammenst\u00f8t mellom de to:\n\n\u00abMats Zuccarello og Brendan Gallagher kommer til \u00e5 sl\u00e5ss i denne serien, og det kommer til \u00e5 bli str\u00e5lende\u00bb, skriver NHL-skribenten Pat Iverson p\u00e5 Twitter.\n\n> Mats Zuccarello and Brendan Gallagher are going to fight in this series and it will be glorious.\n> \n> \u2014 Pat Iversen (@PatIversenSBN) April 13, 2017\n\n\u00abDe kommer til \u00e5 ta livet av hverandre innen den tredje matchen\u00bb, skriver en annen.\n\n> Mats Zuccarello and Brendan Gallagher will kill each other by Game 3\n> \n> \u2014 Kevin (@Kpower90) April 13, 2017\n\nMed totalt 98 taklinger og 62 skudd, ble det en fysisk t\u00f8ff match, skriver Nettavisen - som ogs\u00e5 snakket med Zuccarello:\n\n**- Det smeller bra. Det er moro, det s\u00e5nn det skal v\u00e6re\\! Det er bare \u00e5 komme seg p\u00e5 beina igjen, sier nordmannen til Nettavisen. **\n\n## \u00abNorsk\u00bb sluttspillduell\n\nNattas sluttspillduell var ogs\u00e5 historisk, sett med norske \u00f8yne. Det var nemlig f\u00f8rste gang to nordmenn m\u00f8ttes i NHL-sluttspillet. \n\n\n\nAndreas Martinsens Montreal Canadiens \u00e5pnet ogs\u00e5 best, med tre ganger s\u00e5 mange skudd p\u00e5 m\u00e5l i f\u00f8rste omgang som Rangers. Det var likevel bortelaget Rangers som fikk periodens eneste m\u00e5l da Tanner Glass gikk alene og s\u00f8rget for 1-0, skriver NTB.\n\nI andre og tredje periode var presset st\u00f8rst den andre veien, og Rangers \u00abtok igjen det tapte\u00bb med tanke p\u00e5 scoringsfors\u00f8k. Likevel gikk hele andre periode og det meste av den siste uten at stillingen ble endret. Men til slutt fikk gjestene uttelling igjen etter at Canadiens tok ut m\u00e5lvakten i en siste innsats for \u00e5 sikre uavgjort og forlengning. Med hjelp fra Jesper Fast s\u00f8rget Michael Grabner for 2-0.\n\nVerken Andreas Martinsen p\u00e5 Canadiens eller Mats Zuccarello p\u00e5 Rangers tegnet seg p\u00e5 scoringslisten, men Zucca p\u00e5dro seg en utvisning i kampens siste minutt da han og nevnte Gallagher utvekslet slag.\n\n> If the Zuccarello-Gallagher scrapping in game 1 was any indication, we'll see plenty of hobbit-on-hobbit violence in the \\#NYRvsMTL series.\n> \n> \u2014 Matt Pryor (@BigTex1926) April 13, 2017\n\n**De to norske spillerne fikk henholdsvis 9 og 20 minutter p\u00e5 isen denne gangen.**\n\nCanadiens vant grunnspillet i divisjonen, mens Rangers tok seg videre p\u00e5 en wild card-plass etter \u00e5 ha blitt nummer fire i grunnspillet. Runden de n\u00e5 er inne i spilles som best av sju. Onsdagens seier gir dermed Rangers en fordel f\u00f8r lagene m\u00f8tes igjen fredag. Ogs\u00e5 den kampen spilles i Montreal.\n\n*(Dagbladet/NTB)*\n# Ranheims sjokkmann: - Ikke overrasket\n\n# Iversen bekrefter L\u00f8fshus-samtaler\n\n# 3\\. divisjon er i gang: Slik har det g\u00e5tt med de 84 lagene\n\n# Her er tabellene i 2. divisjon: \u00abPer-Messias\u00bb med knallstart\n", "language": "no", "__index_level_0__": "082471aa-11ea-4cf7-a7e1-d56c4a83ad0e"}
{"url": "http://kristiniversen.blogspot.com/2008/08/noe-til-hundene-ogs-selvsagt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00234.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:58:19Z", "text": "## s\u00f8ndag 3. august 2008\n\n \n\n \n \n\n \n \n \n \n \n \n \nJeg kj\u00f8pte en flott t\u00f8ypose som det st\u00e5r doggy stuff p\u00e5 den var knall fin men har ikke knipset bilde av den. Men har kj\u00f8pt ny gotte boks i glass og en ny brikke til \u00e5 legge under fatene de var fine ogs\u00e5. M\u00e5tte selvsagt pr\u00f8ve det ut med det samme.\n\n14:29 \n\n \n#### 1 kommentar:\n\n\n\n\n\nBente sa...\n\nKlart du m\u00e5tte kj\u00f8pe noe til hundene ogs\u00e5 n\u00e5r du f\u00f8rst var i Danmark. Mye fint \u00e5 se her.\n\n 11. august 2008 kl. 04:28 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14a8460d-bcdc-4701-b960-283b061d29b9"}
{"url": "https://www.hellorider.no/sykler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00131.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:54Z", "text": "## Historien om en sykkel\n\n Hvis du leter etter det st\u00f8rste utvalget og de laveste prisene, uten at det g\u0102\u00a5r utover kvalitet eller service, har du kommet til rett sted - HelloRider har den beste kombinasjonen av stort utvalg og lave priser\\!\n\n## Et syklende Norge\n\nAIf\u00f8lge mange kilder ble den f\u00f8rste sykkelen oppfunnet i Tyskland rundt \u0102\u00a5r 1817. Denne var ikke veldig lik den typen sykkel vi kjenner i dag. Siden da har sparesykkelen kommet p\u0102\u00a5 markedet, som var den f\u00f8rste konstruksjone av dagens sykkel. Siden den gang har sykkelen v\u00e6rt gjennom en stor utvikling, da b\u0102\u00a5de pedaler, kjetting og gir har blitt gradvis lagt til.\n\nEn sykkel er i dag et verdifullt transportmiddel for mange nordmenn. Sykler blir brukt daglig for \u0102\u00a5 komme fra A til B. Det er derfor ikke overraskende at Norge er en av de st\u00f8rste sykkelnasjonene i verden, nummer 10 p\u0102\u00a5 verdensbasis. Sykkelen er et ideell transportmiddel p\u0102\u00a5 den norske landsbygda - mange bakker og mange sykkelstier gj\u00f8r det enkelt \u0102\u00a5 reise rundt en sykkel. De mange sm\u0102\u00a5 stiene gj\u00f8r det ogs\u0102\u00a5 mulig \u0102\u00a5 oppleve og nyte den vakre norske naturen, noe som ellers ikke er mulig med bil.\n\n## Ulike variasjoner\n\nSiden den f\u00f8rste sykkelen kom p\u0102\u00a5 markedet, har en rekke variasjoner blitt utviklet. Dette er i tr\u0102\u00a5d med de mange syklisternes behov, som kan v\u00e6re like forskjellige som livsstil. I dagens samfunn er det derfor viktig at det er en sykkeltype for alle behov. Sykler kan deles inn i f\u00f8lgende kategorier: elsykler, sportssykler, hverdagssykler og et bredt utvalg av andre typer. Ofte er sykler tilpasset til spesifikke form\u0102\u00a5l eller variasjoner over samme grunnsykkel.\n\nP\u0102\u00a5 HelloRider tilbyr vi et stort antall sykler i mange forskjellige variasjoner, da vi vet hvor viktig det er \u0102\u00a5 finne en sykkel som passer dine egne behov.\n\n - Bysykler\n - Racersykler\n - Terrengsykler / MTB\n - Elsykler\n\nEn av de st\u00f8rste forskjellene mellom ulike sykkeltyper er at de eksisterer for b\u0102\u00a5de menn og kvinner. Disse er ofte preget av rammen. Damesykler har vanligvis lav innstigning, noe som gj\u00f8r det enkelt \u0102\u00a5 komme seg p\u0102\u00a5 og av sykkelen. Herresykler har derimot et tverrg\u0102\u00a5ende overr\u00f8r.\n\n## Hopp p\u0102\u00a5 den nye sykkelen din\n\nDet er ingen bedre f\u00f8lelse enn \u0102\u00a5 sykle p\u0102\u00a5 sin nye sykkel\\! \u0102\u02dcnsker du \u0102\u00a5 investere i en ny sykkel? P\u0102\u00a5 HelloRider har du muligheten til \u0102\u00a5 bestille sykler p\u0102\u00a5 nettet. Du kan velge blant et bredt spekter av kjente merkevarer, inkludert. Merida, Cube, Bianchi og mange andre. Derfor kan du alltid finne billige sykler innenfor alle prisklasser og kategorier - alle fortjener billige kvalitetssykler fra HelloRider.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0682f332-fd52-4711-9226-6d01fb7abec2"}
{"url": "http://vampus.blogspot.no/2013_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00131.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:38Z", "text": " er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og H\u00f8yre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg p\u00e5 VamPus \\[a\\] gmail.com. Merk at kommentarer p\u00e5 innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da f\u00e5r varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet p\u00e5 gamle innlegg s\u00e5 ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.\n\n \n\n## tirsdag, mars 19, 2013\n\n### De andre verdiene\n\n**Flertallet av verdens m\u00f8dre har v\u00e6rt treller, g\u00e5rdsarbeidere, tjenestepiker, fabrikkarbeidere. Det har for flertallet av verdens m\u00f8dre ikke v\u00e6rt et valg om \u00e5 arbeide eller ikke.** \n** \n** Kan du skj\u00f8nne at det er s\u00e5 kontroversielt \u00e5 si at det ikke l\u00f8nner seg \u00e5 velge vekk inntektsgivende arbeid? \n \nJeg fatter det ikke. At du ikke tjener penger n\u00e5r du ikke jobber gir forside i Dagsavisen. Det neste blir vel at jeg f\u00e5r Nobelprisen i \u00f8konomi for min revolusjonerende teori om at det ikke l\u00f8nner seg \u00e5 ikke jobbe. \n \n**Det virker ikke som om dette g\u00e5r helt hjem;** Jeg respekterer fullt og helt et valg om \u00e5 v\u00e6re hjemme med barn. Jeg respekterer retten til \u00e5 velge vekk inntektsgivende arbeid. Jeg respekterer at det finnes andre verdier enn penger. Jeg respekterer at folk velger \u00e5 g\u00e5 ned i levestandard, forbruk og muligheter. Helt topp. Kj\u00f8r p\u00e5. \n \nDet jeg sier er at de andre verdiene ikke betaler for bolig, mat, kl\u00e6r, leker, fritidsaktiviteter til verken deg selv eller barna. Vi lever ikke av de andre verdiene alene. Og n\u00e5r vi vet at velferdsstaten Norge ikke er b\u00e6rekraftig p\u00e5 grunn av ytelsene vi blant annet gir til friske, arbeidsf\u00f8re kvinner, s\u00e5 blir det helt galt at noen mener de kompenseres ytterligere for deres eget valg om \u00e5 ikke jobbe. \n \nDessuten var utgangspunktet et oppgj\u00f8r med vrangforestillingen om at normaltilstanden er at mor er hjemme med barn. Dette gjaldt for en sv\u00e6rt liten privilegert overklasse der kvinnen ikke fikk lov til \u00e5 jobbe. Flertallet av verdens m\u00f8dre har v\u00e6rt treller, g\u00e5rdsarbeidere, tjenestepiker, fabrikkarbeidere. Det har for flertallet av verdens m\u00f8dre ikke v\u00e6rt et valg om \u00e5 arbeide eller ikke. Jeg mener i hovedsak at det ikke skal v\u00e6re et valg om man skal fors\u00f8rge seg selv i dag heller. Men om noen kan innrette familielivet slik at den ene kan v\u00e6re hjemme, s\u00e5 gjerne for meg. Men de som fortsatt ikke har noe valg om \u00e5 v\u00e6re hjemme eller ikke skal ikke kompensere de som velger \u00e5 v\u00e6re hjemme for det. Det m\u00e5 partneren gj\u00f8re. \n \nJeg kan faktisk ikke begripe at det skal v\u00e6re s\u00e5 himla kontroversielt. Virkelig ikke. Kanskje noen blir forbanna fordi de vet jeg har rett, hva vet jeg. Men det er faktisk slik at \n \nDeltidsarbeid gir pensjonstap - i tillegg til at du er \u00f8konomisk avhengig av en annen \n \nDu burde kreve pensjon av partneren din - velger familien at en ikke skal ha inntektsgivende arbeid eller bare skal jobbe deltid, er det jo rimelig at den som skal fors\u00f8rge familien ogs\u00e5 kompenserer den som ikke har inntektsgivende arbeid. \n \nKontantst\u00f8tten gj\u00f8r kvinner til sinker i arbeidslivet\u00a0- Mange kvinner som mottar kontantst\u00f8tte, fortsetter \u00e5 jobbe redusert, lenge etter at st\u00f8nadsperioden er over. Klart det f\u00e5r konsekvenser. \nDagens m\u00f8dre stjeler fra sine d\u00f8tre\u00a0- he he, ikke en egentlig overskrift, men helt reell problemstilling. Friske, arbeidsf\u00f8re mennesker som i dag krever ytelser fra det offentlige n\u00e5r de velger vekk inntektsgivende arbeid bidrar til at velferdsstaten ikke er b\u00e6rekraftig. Dine d\u00f8tre m\u00e5 jobbe til de er 78 \u00e5r fordi du valgte \u00e5 v\u00e6re hjemme med dem i dag. Da kan vi jo begynne \u00e5 snakke om verdivalg og generasjonsregnskap. \n \nDersom det er like verdifullt \u00e5 v\u00e6re hjemme som \u00e5 jobbe - hvorfor velger ikke flere vekk fars inntekt? Det er jo da ikke et argument at far ofte tjener mer. Dersom det er like verdifullt \u00e5 v\u00e6re hjemme med barna, s\u00e5 burde jo far ogs\u00e5 f\u00e5 muligheten? \n \nJeg setter like stor pris p\u00e5 de andre verdiene i livet som de fleste andre. Men jeg innser at de andre verdiene ikke betaler husleia eller gir meg \u00f8konomisk trygghet for fremtiden. Og begriper fortsatt ikke hvorfor det er s\u00e5 himla kontroversielt. \n \n**Apropos**: Jeg skrev om det i 2006 ogs\u00e5 gitt. Godt \u00e5 se at jeg er konsekvent kjip. \n \n**Oppdatert: Og fortsatt - hva med far? En av mammabloggerne som inspirerte disse to innleggene skrev at hun m\u00e5tte ofre mye for \u00e5 v\u00e6re hjemme med barna. Blant annet s\u00e5 hun mindre til mannen sin, fordi n\u00e5 som de kun skulle leve av hans inntekt, s\u00e5 m\u00e5tte han jobbe mer. S\u00e5 frem til begge barna begynte p\u00e5 skole, s\u00e5 jobber far s\u00e5 mye at han knapt ser kone og barn. For barnas beste. Sees om syv-\u00e5tte \u00e5r liksom. Begriper ikke at menn finner seg i det.\u00a0**\n\n 47 kommentarer: \n\n## fredag, mars 15, 2013\n\n### Tidsklemma - et verdisp\u00f8rsm\u00e5l\n\n**Dersom det er like verdifullt \u00e5 g\u00e5 hjemme med barn som \u00e5 jobbe, hvorfor ofrer ikke flere familier fars inntekt slik at han kan v\u00e6re mer hjemme med barna?** \n \nDet er bare en liten andel privilegerte kvinner som har kunnet dyrke en hjemmetilv\u00e6relse med barn. Resten \u00a0har m\u00e5ttet jobbe d\u00f8gnet rundt for \u00e5 f\u00e5 endene til \u00e5 m\u00f8tes. I dag vil de som vil v\u00e6re hjemme med barn at de som ikke har annet valg enn \u00e5 jobbe skal betale for deres verdivalg. Det er ikke bare d\u00e5rlig gjort, det er direkte provoserende.\u00a0\n\n \nVi snakker om det \u00e5 v\u00e6re hjemme med barn som om et koselig familieliv med hjemmebakt br\u00f8d p\u00e5 bordet og mor som hjelper barna med lekser har v\u00e6rt normalen. Bare en liten andel kvinner hadde \"privilegiet\" av \u00e5 v\u00e6re hjemme. Den \u00f8vre middelklassen og det vi i dag kaller \"rikingene\" f\u00f8lte ikke at dette var et privilegium for 100 \u00e5r siden. Tvert i mot var det et privilegium \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 stemme, jobbe, utdanne seg og bidra til samfunnet. Det var dette de kjempet for, suffragettene og de norske stemmerettskvinnene, samtlige fra \u00f8vre middelklasse. Deres s\u00f8stre kunne ikke engasjere seg i kampen for egne rettigheter. De hadde ikke tid. De jobbet. Enten de jobbet p\u00e5 g\u00e5rd, i tjeneste hos en familie eller p\u00e5 fabrikk, s\u00e5 jobbet de. Og hvor var s\u00e5 barna? \n\n \nI jobb de ogs\u00e5. Tidsklemme?\n\n \nI England var 11\u201312 timers dag alminnelig p\u00e5 f\u00f8rste del av 1800-tallet, selv for kvinner og barn. M\u00e5let for de f\u00f8rste reformer var 60 timers uke; dette ble oppn\u00e5dd i England omkring 1850 for en del av industrien. P\u00e5 g\u00e5rd har kvinnene og barna jobbet hele tiden. Og hvis mor var i tjeneste hos de bemidlede vokste barna opp hos besteforeldrene eller andre slektninger. Hvor de antakeligvis jobbet og bidro p\u00e5 g\u00e5rden. \n \nMin mormors f\u00f8rste minne av at hun jobbet p\u00e5 g\u00e5rden hjemme i Troms var da hun var fem \u00e5r og begynte \u00e5 f\u00e5 tilleggsplikter utover \u00e5 ta vare p\u00e5 lilles\u00f8steren. Enkle ting. Som \u00e5 karde ull til garn. Hente og levere ting mellom g\u00e5rdene. Etter hvert vaske, hjelpe til i fj\u00f8set, og da de var store nok - skrekk og gru - hente vann i bekken. Hun forteller at de enten bar vann i b\u00f8tter, eller tok en t\u00f8nne p\u00e5 en kjelke og man\u00f8vrerte s\u00e5 godt de kunne. Men uansett skvulpet vannet over, og de ble v\u00e5te, skj\u00f8rtene fr\u00f8s til is og de brukte timer p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 igjen varmen. Tidsklemme? \n \nMulig de ikke hadde s\u00e5 mye tidsklemme. Det hadde de ikke tid til. Dagen var full av sysler som skulle gj\u00f8res. Oldemor jobbet ikke deltid. Hun hadde seks barn og jobbet for fullt p\u00e5 g\u00e5rden, uten inntekt, pensjonspoeng eller barselpermisjon. Hun d\u00f8de i 1992, 92 \u00e5r gammel. Jeg tror hun f\u00f8lte livet hadde gitt henne mye. Siden hun hadde bursdag 17. mai, var det tradisjon p\u00e5 bygda at skolemusikkkorpset m\u00f8tte p\u00e5 tunet og spilte for henne p\u00e5 dagen. Hva hun hadde gjort for \u00e5 fortjene *det*, vet jeg ikke. Mulig hennes begeistring for korpsmusikk er noe annet enn min... \n \nMormor gikk i tjeneste hos en lokal storbonde, f\u00f8r mulighetene for arbeid ble f\u00e6rre og hun m\u00e5tte dra til Oslo for \u00e5 jobbe som tjenestepike her. Det var her hun m\u00f8tte mannen sin og fikk ett barn. Ett barn hun senere m\u00e5tte ta med tilbake til foreldrene i Nord-Norge da hun selv ble skilt og ikke kunne ha min mor hos seg fordi hun hadde f\u00e5 muligheter for \u00f8konomisk hjelp eller barnepass. Tidsklemma? Jeg tror min mormor mer enn gjerne skulle hatt den. Jeg tror hun ville dr\u00f8mt om \u00e5 kunne l\u00f8pe fra jobben for \u00e5 hente datteren sin og tilbringe tid med henne. I stedet vokste datteren opp mer enn 160 mil unna. \n \nDatteren kom senere til Oslo, og fikk selv sin f\u00f8rste datter - meg. Jeg gikk i park som liten, deretter barnehage til jeg var seks og begynte p\u00e5 skole. Etter skolen hadde jeg skolefritidsordning, og n\u00e5r den var ferdig tasset jeg forn\u00f8yd hjem, med n\u00f8kkelen rundt halsen (vi het jo \"n\u00f8kkelbarn\"). Tidsklemme? \n \nJeg satte p\u00e5 potetene kvart over fire, s\u00e5 de skulle v\u00e6re ferdige kokte til mamma kom hjem og lagde resten av middagen. Hadde jeg ikke gjort lekser, gjorde jeg disse f\u00f8r jeg kunne g\u00e5 ut og leke. Jeg savnet aldri min mor. Jeg savnet min far. Tiden med han var liten f\u00f8r de ble skilt, og mindre etter. I dag leser jeg mammabloggere som skriver rasende om dem som ikke er villige til \u00e5 betale av sin inntekt i skatt for at de skal v\u00e6re hjemme. At de prioriterer barna. At det koster dem \u00e5 v\u00e6re hjemme med barna, for far m\u00e5 jobbe mer, s\u00e5 de ser mindre til mannen sin. \n \nI say - \"*what*\"? Ikke bare skal de kunne velge \u00e5 v\u00e6re hjemme p\u00e5 bekostning av alle de kvinner som ikke har annet valg enn \u00e5 jobbe fordi hans inntekt ikke kan fors\u00f8rge familien, men i tillegg fratar de fars og barnas mulighet til samv\u00e6r. Far m\u00e5 jobbe mer fordi mor er hjemme. Hvem har tidsklemme, sa du? \n \nDet er en rett og plikt \u00e5 jobbe for \u00e5 klare seg selv. \u00d8konomisk uavhengighet er en av de sentrale likestillingssp\u00f8rsm\u00e5lene. Om du ikke \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re likestilt, s\u00e5 er det i orden. Du m\u00e5 gjerne velge vekk \u00f8konomisk uavhengighet og si at du gj\u00f8r det for barnas skyld, men ikke kom \u00e5 be om at de som jobber for \u00e5 klare seg selv skal kompensere deg for det. Det er mulig \"tidsklemma\" g\u00e5r utover cafeliv, storbyturer, shopping med venninner og helgeturer med yogaklassen. Det som kalles fritid. Familieliv og barn ER fritid. \n \nVi snakker om et verdivalg. Ja, det er det. Det er om man velger den egenverdien det er \u00e5 v\u00e6re hjemme med barna, men da m\u00e5 du akseptere at verdien av \u00f8konomisk selvstendighet og muligheter til \u00e5 velge blir mindre. Alternativt vil en heltidsjobb gi mer \u00f8konomisk selvstendighet og muligheter til \u00e5 velge. Ogs\u00e5 for far, som da kan jobbe mindre og v\u00e6re mer hjemme med barna, for barna som nyter godt av mor og fars inntekt og tilstedev\u00e6relse, og ikke minst for mor - som ikke blir l\u00f8nnstaper og pensjonstaper, og m\u00e5 b\u00e6re konsekvensen av dette valget resten av livet. Bitre, gamle damer som angrer p\u00e5 alt de ikke fikk gjort er heller ikke kule bestem\u00f8dre. \n \nInga Marte Thorkildsen har selvsagt helt rett - det er ikke like verdifullt \u00e5 g\u00e5 hjemme med barn som \u00e5 jobbe. Hvis det hadde v\u00e6rt tilfelle - hvorfor ofrer ikke familien heller fars inntekt, slik at han kan v\u00e6re hjemme med sine egne barn?\n\n1:00 p.m. \n\n 3 kommentarer: \n\n## fredag, mars 08, 2013\n\n### Kvinnesak og gutteting\n\n***N\u00e5r jeg tenker p\u00e5 politikk, tenker jeg at det er en gutteting.*** \n*** \n*** Sitatet ovenfra er hentet fra en artikkel i Aftenposten fredag 1. mars om at bare halvparten av unge kvinner mellom 18-21 bruker stemmeretten sin (finner ikke hovedartikkelen elektronisk, men de har en oppf\u00f8lgingsartikkel om at \u00e9n av to jenter ikke stemmer). \n \nJeg har tidligere understreket viktigheten av \u00e5 ha ulike stemmer i samfunnsdebatten, fordi det er et demokratisk problem dersom det bare er noen stemmer som blir h\u00f8rt, dersom det er kun noen som setter dagsorden og dermed f\u00f8ringer p\u00e5 politiske prioriteringer. Dette gjelder ikke bare for kvinner som kj\u00f8nn, men ulike mennesker med ulike \u00f8nsker for fremtiden. Det er spesielt er n\u00e5r politikk som s\u00e5dan blir sett p\u00e5 som en gutteting i et s\u00e5 gjennompolitisert samfunn som Norge. B\u00e5de hva politikerne bryr seg med og ikke bryr seg med er her et resultat av politiske prioriteringer. Alt har blitt politikk. Ogs\u00e5 der politikerne \"laissez faire\" - ikke griper inn. \n \nDet er interessant hva som blir definert som politikk. Jeg husker veldig godt debatten(e) i bloggsf\u00e6ren rundt 2005-2006 der det var en vedtatt sannhet at det i hovedsak var menn som skrev om politikk og samfunn, mens kvinner skrev om alt annet. \"Alt annet\", oppdaget vi, var blant annet temaene som sv\u00e6rt gode kvinnelige bloggere skrev om, som Mihoe's blogg \"Reality challenged\", Drusillas \"Dagens onde kvinner\" og Fjordfitte med..vel, bloggen \"Fjordfitte\". Samtlige av disse skrev rasende, ofte i bokstavelig forstand, gode innlegg med mediekritikk om hvordan saker ble fremstilt, om maktbalansen i samfunnet, om sex og samfunn, vold, overgrep og voldtekt, diskriminering p\u00e5 arbeidsplassen, respekt for enkeltindividet og individuelle valg (selv om vel alle tre befant seg p\u00e5 venstreaksen politisk), gjerne med personlige erfaringer og selvironi og humor. S\u00e6rlig det siste gjorde bloggene sv\u00e6rt lesverdige og popul\u00e6re. S\u00e6rlig det siste manglet hos mannlige bloggere. S\u00e5 de kvinnelige bloggerne, som gjerne var selverkl\u00e6rte feminister, ble av journalister og andre kategorisert som \"personlige bloggere\", mens gutta selvsagt var samfunnsbloggere. \n \n**For feminisme er jo ikke politisk, eller hva?** \n \nDet sies at den som har definisjonsmakten, alts\u00e5 den som f\u00e5r definere virkelighetsbildet vi lever i, ogs\u00e5 gis makt og mulighet til \u00e5 definere l\u00f8sningen. N\u00e5r \"kvinnesak\" enten blir definert som uviktig eller definert vekk som politikk, vil saker som ber\u00f8rer kvinner mest ogs\u00e5 bli prioritert ned p\u00e5 den politiske dagsordenen.\u00a0Selvsagt ser vi endringer i samfunnet ogs\u00e5 p\u00e5 dette. Det skulle da bare mangle. Men ta et eksempel som justisomr\u00e5det. Kvinnesak eller gutteting? \n \nOrganisert kriminalitet, ran, drap, gjengoppgj\u00f8r, smuglerligaer, bedrageri, hvitsnippkriminalitet, utelivsvold, knivstikking, tyveri og innbrudd. Sjekk ut hvor mange krimreportere som f\u00f8lger denne typen saker, b\u00e5de f\u00f8r, under og etter rettssaker. Er de menn eller kvinner? \n \nS\u00e5 hva med jusisomr\u00e5dene overgrep, familievold, voldtekt? Kvinnesak eller gutteting? Krimreporterne som dekker rettssaken er fortsatt i hovedsak menn, selv om jeg h\u00f8rer noen f\u00e5 kvinner kommenterer. Hvordan dekkes disse i mediene? Er det hardkokte krimreportere som fors\u00f8ker \u00e5 komme \"inside\" p\u00e5 krisesentre, i milj\u00f8er der overgrep finner sted, som intervjuer offer eller overgriper i oppf\u00f8lgingssaker? Eller er det Magasinstoff - temanummer, kortvarige kampanjer som gir oppmerksomhet og feature-stoff? \n \nFor en ting er den tilfeldige kriminaliteten vi alle kan bli utsatt for p\u00e5 gata. En annen ting er \u00e5 leve daglig i frykt for \u00e5 g\u00e5 hjem til de menneskene som skulle v\u00e6re din trygge havn. Dette gjelder b\u00e5de for jenter og gutter. Vold og overgrep i hjemmet er definitivt ogs\u00e5 en gutteting. Hvis du lurer p\u00e5 hvorfor, s\u00e5 se en gang til p\u00e5 bildet av Christoffer. \n \nDersom en mann sl\u00e5r en mann er det vold. Dersom kvinne sl\u00e5r en mann er det vold. Dersom mann sl\u00e5r kvinne bak hjemmets fire vegger havner det under likestilling og integrering. Hva med \u00e5 kalle det, behandle det og d\u00f8mme det for hva det er, nemlig vold? Det er ikke likestillingsministeren som skal arbeide mot vold mot kvinner i FNs kvinnekommisjon, det er justisministeren. \n \nEller hva med \u00f8konomisk politikk. Kvinnesak eller gutteting? N\u00e5r det blir innf\u00f8rt ordninger som i hovedsak bidrar til at kvinner velger vekk \u00f8konomisk selvstendighet og jobb til fordel \u00e5 v\u00e6re hjemme med barna og leve litt p\u00e5 kontantst\u00f8tte, deretter p\u00e5 mannens l\u00f8nn? Er det kvinnesak eller gutteting \u00e5 legge forholdene til rette for at kvinner blir pensjonstapere og ubetalte omsorgsarbeidere? \n \nParolekampene som har v\u00e6rt i Oslo og Bergen foran 8. mars-toget i \u00e5r viser at det heller ikke er \u00e9n politisk retning blant kvinner. Ja, jeg skj\u00f8nner at det er provoserende for kvinneaktivister som har v\u00e6rt dominerende i kvinnekampen de siste tjue \u00e5ra at det plutselig dukker opp unge jenter som vil legalisere kj\u00f8p av sex, n\u00e5r de selv har jobbet s\u00e5 intenst mot. I kampen mot menneskehandel st\u00e5r vi garantert sammen, i kampen om retten til kvinnens kropp mener vi to forskjellige ting. Jeg mener at kvinnen blir objektivisert og tingliggjort n\u00e5r kroppen hennes blir lovregulert vekk fra egne valg. Venstresida mener at \"eget valg\" i denne sammenheng ikke er gyldig, for ingen kan frivillig velge \u00e5 bli sexarbeider. Kanskje har de rett gitt samfunnets eksisterende maktstrukturer, jeg mener jeg har rett i et samfunn der kvinnen i hovedsak er likestilt - og at det er prinsippet vi skal demonstrere for. \n \nDe ti siste \u00e5rene har vi hatt tre kvinnelige forsvarsministre. Siden departementet kom i 1991, har barne- og familiedepartementet hatt to menn som ministre, samt \u00e9n som midlertidig settestatsr\u00e5d. Er hvordan vi organiserer for barn og familie en kvinnesak eller ber\u00f8rer barn og familie ogs\u00e5 menn? \n \nLikestilling og organisering av familien h\u00f8rer vel s\u00e5 mye under justis-, forsvar-, finans-, utdanning-, n\u00e6ring-, arbeids- og sosialpolitikk. Kanskje departementet b\u00f8r legges ned, slik at vi slutter \u00e5 definere noen sp\u00f8rsm\u00e5l som kvinnesaker og andre som gutteting? At vi innser at hvordan vi organiserer familien \u00a0avhengig av hvordan arbeidslivet er organisert? At vold mot kvinner er justispolitikk. At likestilling er et ansvar i alle departementer og et klart lederansvar i alle deler av regjeringen, uavhengig av politisk vridning? \n \n**Apropopos:** Les ogs\u00e5 Anne Lise Strandens glimrende kommentar om at kvinner m\u00e5 ta ansvar for egen \u00f8konomi.\u00a0 \n \n 5 kommentarer: \n\n## onsdag, mars 06, 2013\n\n### Fri sex og alt gratis?\n\n**Det er gode intensjoner bak forslaget om \u00e5 gi hormonelle prevensjonsmidler til unge, friske kvinner mellom 20-25 \u00e5r gratis, men det er helt feil prioritering \u00e5 bruke 100 millioner p\u00e5 nettopp unge, friske, voksne kvinner.** \n \nI Dagbladet i dag tar AUFs Eskil Pedersen til orde for \u00e5 gi unge, friske kvinner \"gratis\" hormonell prevensjon, og f\u00e5r st\u00f8tte fra lederen i KrFU, Elisabeth L\u00f8land. Sammen med Andreas Halse i SU var vi fire akkurat i en debatt arrangert av Bayer Healthcare, et legemiddelselskap som produserer nettopp hormonelle prevensjonsmidler. Det er selvsagt r\u00f8rende \u00e5 se de nevnte st\u00e5 opp for et multinasjonalt, kapitalistisk legemiddelselskap, om enn noe uvant. \n \n\n\nJeg forsvarer gladelig legemiddelbransjens rett til \u00e5 tjene penger, og tror gjerne p\u00e5 deres gode intensjoner om \u00e5 f\u00e5 bedre legemidler til folk flest. Men \u00e5 bruke 100 millioner av skattebetalernes penger for \u00e5 gi bort prevensjon til unge, friske voksne mennesker er en d\u00e5rlig prioritering. \n \nLa meg begynne med den gode intensjonen, som de tre ungdomslederne forsvarte godt. S\u00e6rlig imponert over Elisabeth L\u00f8land, som ikke bare hadde sv\u00e6rt gode innvendinger mot en slik ordning, men likevel \u00f8nsket \u00e5 st\u00f8tte dette fordi for henne er kampen om \u00e5 f\u00e5 ned antall aborter viktig. Jeg husker ikke hvem som sa det (Halse?) - det er forfriskende med en KrFU-leder som inntar et progressivt standpunkt til sex og prevensjon, og vi skal vel v\u00e6re glad for at vi i Norge ikke har et sterkt kristenkonservativt milj\u00f8 som preker avholdenhet fremfor seksualundervisning. \n \nS\u00e5 selv om vi andre er for fri abort, s\u00e5 \u00f8nsker vi selvsagt at f\u00e6rrest mulig skal m\u00e5tte beh\u00f8ve \u00e5 ta det. Her er det ogs\u00e5 en god nyhet. Aborttallene i Norge har holdt seg relativt stabilt de siste 20 \u00e5rene, med rundt 15 000 aborter i \u00e5ret. Samtidig har Norges befolkning vokst med rundt 700 000 innbyggere. Andelen aborter har alts\u00e5 g\u00e5tt ned, samtidig som ten\u00e5ringsgraviditeter og aborter heldigvis ikke er en stor utfordring i Norge. \n \nAllikevel har Helsedirektoratet anbefalt at kvinner under 25 \u00e5r skal tilbys gratis prevensjon for \u00e5 forebygge provoserte aborter. Helsedirektoratet har kun sett p\u00e5 dette forslaget, ikke vurdert om andre tiltak kunne gitt samme resultat. En studie fra SINTEF fra to kommuner i Norge konkluderer med at gratis prevensjon f\u00f8rer til 50% nedgang i antall aborter. Men konklusjonene er basert p\u00e5 en svarprosent p\u00e5 under 35%, og utf\u00f8rt i to kommuner (Troms\u00f8 og Hamar) utvalgt fordi de har h\u00f8yt antall studenter. Om kvinnene velger \u00e5 ta abort der de studerer eller der de egentlig bor, sier tallene lite om. I tillegg vil en studie av denne typen kunne p\u00e5virke adferd, fordi sp\u00f8rreunders\u00f8kelser og kontakt med de ber\u00f8rte, vil kunne p\u00e5virke adferd. Det er alts\u00e5 ikke n\u00f8dvendigvis slik at resultatene vil vedvare om alle f\u00e5r alt gratis i morgen. \n \nS\u00e5 er jo sp\u00f8rsm\u00e5let - om vi hadde hatt 100 millioner til overs og ikke trengte \u00e5 prioritere ressurser i helsevesenet, skal vi da g\u00e5 inn for det? \n \nJeg synes ikke det. Jeg synes faktisk ikke det er en offentlig oppgave \u00e5 finansiere prevensjon til unge, friske kvinner som er voksne nok til \u00e5 velge eget studiested, finne sted \u00e5 bo, betale husleie, mobiltelefon, mat og kl\u00e6r. Studiene viste ogs\u00e5 at \u00f8konomi i sv\u00e6rt liten grad var en \u00e5rsak til om kvinnene brukte hormonell prevensjon eller ikke. De fleste har r\u00e5d til \u00e5 betale 66 kroner i m\u00e5neden for p-piller. Dette er alts\u00e5 ikke et fattigdomssp\u00f8rsm\u00e5l. Men hvis det var det, s\u00e5 er det lite treffsikkert \u00e5 bruke 100 millioner til alle, dersom det er noen f\u00e5 som trenger hjelp og st\u00f8tte. Dersom man skal betale alt for alle, blir det mindre til de som trenger mest hjelp. \n \nI tillegg mener jeg fortsatt at det er noe dritt at kvinner er de som b\u00e6rer byrden for prevensjon. Gratis p-piller vil v\u00e6re enda en grunn til at gutta ikke gidder \u00e5 bruke kondom, og dette til tross for at kondomer er tilgjengelige gratis og b\u00e5de beskytter mot graviditet og kj\u00f8nnssykdommer. Mulige bivirkninger av p-pillen for kvinner er stadig vekk blodpropp, slag, hjerteinfarkt, leversvults og h\u00f8yt blodtrykk. Andre bivirkninger: kvalme, bl\u00f8dningsforstyrrelser, vekt\u00f8kning, depresjon, hodepine og nedsatt sexlyst. Og det skal vi gi incentiver til at flere skal bruke over lengre tid uten \u00e5 vite hva slags langtidsvirkninger hormonelle prevensjon har p\u00e5 kroppen? \n \nDessuten er det et paradoks at det kommer forslag om \u00e5 bruke 100 millioner helsekroner p\u00e5 prevensjon til friske kvinner i fertil alder, hvor man anbefaler kvinner \u00e5 f\u00e5 barn, samtidig som vi p\u00e5 andre siden betaler for assistert befruktning for kvinner som ofte har ventet for lenge. \n \nOppsummert - friske, voksne mennesker har ansvar for egen helse og avgj\u00f8relser som gjelder egen fremtid, det er d\u00e5rlig helseprioritering \u00e5 bruke 100 millioner p\u00e5 unge, friske voksne, og det er heller ikke treffsikkert om man \u00f8nsker \u00e5 n\u00e5 ressursvake, s\u00e5rbare grupper. Alt til alle, betyr mindre til de som trenger det mest. \n \n**Apropos**: Og for \u00f8vrig mener jeg at abortloven skal best\u00e5 slik den er i dag. \n \n \n2:03 p.m. \n\n 7 kommentarer: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db2bd027-cec5-4527-82c9-534af56cea81"}
{"url": "https://www.tine.no/presserom/nyheter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00421.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:36Z", "text": " I skarp konkurranse med fem andre lag ble det til slutt laget fra Nannestad videreg\u00e5ende skole som kunne juble aller h\u00f8yest da vinnerne i TINE MatCup ble k\u00e5ret fredag 26. januar.\n - TINE-desken er en tverrfaglig gruppe fra kommunikasjon, marked og kundeservice, her representert ved (f.v) Veronika Skagestad, Karoline Kaalen Loland, Line L\u00f8tveit, Monica Myran Hexum og Sindre Haugan.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e59c7ea4-ac03-450f-81bf-ad05b0b48a40"}
{"url": "http://www.afpk.no/lan-i-afpk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00224.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:10Z", "text": "# L\u00e5n\n### Renter og gebyrer\n\n - Gebyrer\n\n\u00a0 \n### L\u00c5N I AFPK\n\nSom medlem i AFPK kan du f\u00e5 l\u00e5n mot pant i bolig. Vi har ikke bel\u00f8psgrenser, men l\u00e5nets st\u00f8rrelse er begrenset til inntil 80 % av boligens l\u00e5netakst. N\u00e5r du s\u00f8ker, vurderer vi tilbakebetalingsevne og om du har en ryddig \u00f8konomi.\n\nBehandlingstid er normalt 1-2 uker og om sommeren 3-4 uker.\n\nOmfanget av utl\u00e5nsvirksomheten reguleres av den til enhver tid fastsatte investeringsstrategien for AFPK.\n\n \n### HVEM KAN F\u00c5 L\u00c5N?\n\nMedlemmer i AFPK kan l\u00e5ne hos oss, b\u00e5de yrkesaktive og de som har g\u00e5tt over til \u00e5 motta pensjonsytelser. Medl\u00e5ntaker trenger ikke v\u00e6re medlem.\u00a0\n\nOm ditt medlemskap opph\u00f8rer i AFPK kan du beholde l\u00e5net til samme vilk\u00e5r.\n\nEr du i tvil om du kan l\u00e5ne hos oss? Kontakt oss gjerne.\n\n \n### HVOR MYE KAN DU L\u00c5NE?\n\nVi gir l\u00e5n etter en samlet vurdering av pantesikkerhet og tilbakebetalingsevne.\u00a0\n\nDet ytes l\u00e5n innenfor maksimalt 80 % av l\u00e5netakst (tilsvarer ca. 70 % av markedsverdi).\u00a0\n\nTotal gjeld i forhold til bruttoinntekt, gjeldsgraden, b\u00f8r normalt ikke overstige tre ganger samlet bruttoinntekt. Den totale \u00f8konomiske situasjonen, inkludert all gjeld og andre utgifter, hensyntas ved vurdering av betjeningsevne. Kredittopplysninger innhentes.\n\n \n### HVA SKAL JEG S\u00d8KE?\n\nFinansieringsbevis: For deg som er p\u00e5 utkikk etter bolig og lurer p\u00e5 hvor mye du kan l\u00e5ne.\n\nRefinansiering: For deg som \u00f8nsker \u00e5 l\u00e5ne opp p\u00e5 eksisterende bolig eller \u00f8nsker \u00e5 flytte l\u00e5net til oss.\n\nL\u00e5n til boligkj\u00f8p (med kjent adresse): For deg som vet eksakt hvilken bolig du skal kj\u00f8pe.\n\nMellomfinansiering: For deg som skal kj\u00f8pe ny bolig f\u00f8r du selger dagens bolig.\n\n \n### HVILKEN SIKKERHET KREVES?\n\nAFPK yter l\u00e5n mot 1. prioritets pant i selveierbolig, aksjeleilighet og borettslagsleiligheter, innenfor maksimalt 80 % av l\u00e5netakst.\u00a0\n\nDet gis ikke l\u00e5n mot pant i eiendom i utlandet eller hytte/fritidseiendom. Vi yter ikke l\u00e5n til kj\u00f8p av bolig under oppf\u00f8ring.\n\nFor \u00e5 sette eiendommens verdi og danne grunnlag for bel\u00e5ning, m\u00e5 det avholdes en takst over eiendommen. Taksten m\u00e5 avholdes av en autorisert takstmann. Taksten b\u00f8r ikke v\u00e6re eldre enn 6 m\u00e5neder.\n\nEiendommen m\u00e5 holdes fullverdiforsikret.\n\nDet kan gis l\u00e5n mot pant i annen, eventuell i tillegg til egen bolig. Det stilles tilsvarende krav til sikkerhet i annen bolig som for egen bolig.\n\n### SERIE- ELLER ANNUITETSL\u00c5N?\n\nDet viktigste er at du f\u00e5r en nedbetaling som er tilpasset egen \u00f8konomi.\n\nSeriel\u00e5n: Du betaler faste avdragsbel\u00f8p mens rentene blir lavere for hver termin.\n\nAnnuitetsl\u00e5n: Du betaler et fast bel\u00f8p ved hver termin. I begynnelsen betaler du lite avdrag mens etter hvert som rentene blir mindre betaler du mer avdrag.\n\n### Betalingsterminer\n\nRenter og avdrag betales to ganger i \u00e5ret med fast terminforfall 1. april og 1. oktober.\n\n### AVDRAGSFRIHET?\n\nInntil \u00a0 5 \u00e5r: Alle v\u00e5re l\u00e5ntakere kan s\u00f8ke om inntil 5 \u00e5rs avdragsfrihet.\n\nInntil 10 \u00e5r: L\u00e5ntakere over 60 \u00e5r kan s\u00f8ke om inntil 10 \u00e5rs avdragfrihet\n\nNedbetalingstid: L\u00e5n kan maksimalt nedbetales over 30 \u00e5r. Du har muligheten til \u00e5 endre nedbetalingsplanen.\n\n \n### NOMINELL OG EFFEKTIV RENTE?\n\nNominell rente er renten uten gebyrer. Effektiv rente er nominell rente inkludert etableringsgebyr og termingebyr.\n\n \n### VEDLEGG TIL L\u00c5NES\u00d8KNAD?\n\nGyldig verdidokumentasjon (takst over eiendommen)\n\nSiste \u00e5rs selvangivelse (hele husstanden)\n\nKonti/l\u00e5nenummer og restgjeld for eventuelle l\u00e5n\n\nKopi av fullverdiforsikringspolise med kvittering for l\u00f8pende termin\n\n### RENTER \u2013 GEBYRER\n\nAFPK tilbyr l\u00e5n med flytende rente innenfor maksimalt 80% av l\u00e5netakst. Med flytende rente m\u00e5 du kalkulere med at renten p\u00e5 l\u00e5net kan stige. Du st\u00e5r imidlertid fritt til \u00e5 betale inn ekstraordin\u00e6rt p\u00e5 l\u00e5net, for eksempel n\u00e5r renten er lav. Eller gj\u00f8re endringer, for eksempel endre fra annuitet til seriel\u00e5n.\n\n#### Det ytes 1. prioritets l\u00e5n med to forskjellige sikkerhetsgraderinger:\n\n - L\u00e5n gitt med sikkerhet innenfor 60 % av l\u00e5netakst\n - L\u00e5n gitt med sikkerhet innenfor 80 % av l\u00e5netakst\n\nRenten for l\u00e5n gitt med sikkerhet innenfor 80 % av l\u00e5netakst skal til enhver tid settes 0,25 prosentpoeng h\u00f8yere enn renten for l\u00e5n gitt med sikkerhet innenfor 60 % av l\u00e5netakst.\n\n### Prisliste - Rente\n\nStyret i AFPK vedtar rentesatsen. Renten endres i takt med markedet og n\u00e5 gjelder f\u00f8lgende betingelser med virkning fra 1. november 2015:\n\n\\* Effektiv rente er regnet ut i fra et l\u00e5n p\u00e5 kr 1 000 000 med en l\u00f8petid p\u00e5 20 \u00e5r. Renten er beregnet etterskuddsvis, med faste avdrag (seriel\u00e5n). Etableringsgebyr kr 3100 og halv\u00e5rlig termingebyr kr 62. Effektiv rente reduseres ved lengre nedbetalingstid. \n\u00a0\n\n### Prisliste - Gebyrer\n## **Om oss**\n\nAkershus fylkeskommunale pensjonskasse (afpk) ble etablert av Akershus fylkeskommune \u00a0i 1952.\u00a0 I perioden 2014-2017 hadde pensjonskassen konsesjon som interkommunal pensjonskasse og pensjonskassen navn var da Akershus interkomnuale pensjonskasse. Fra 1. januar 2018 er pensjonskassen igjen en fylkeskommunal pensjonskasse. \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "15b38da5-20d0-40a3-962f-3952ca589866"}
{"url": "http://stinest.blogg.no/1323728491_bakedag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00079.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:56:35Z", "text": "### bakedag\\!\n\n\n\nHei igjen\\! Tenkte bare og f\u00e5 lagt ut bildene fra i dag. Tok ikke noe mange, men uansett, hhe. Vi hadde aksjonsdag og skulle tjene opp 250 kroner hver som g\u00e5r til SOS barnebyer i dag, og da valgte jeg, Astrid og Elise og bake julebakst og gi til familiene v\u00e5re imot at de betalte, hehe.\n\nS\u00e5\u00e5, vi fikk laget mye godt vi; hvite kakemenn, kokosmakroner, marsipankuler dyppet i sjokolade og kokos, og scones :-) Julestemning\\!\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n \nog til slutt et sn\u00f8bilde, heehe\n\n**har dere aksjonsdag p\u00e5 skolen?**\n\n \n\n\n \nlille Erik\n\n\n\nSpar noen kaker til meg:)\n\n14.des.2011, 01:13 \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "610bfa8f-ab25-4288-a317-c08de2f5b5d1"}
{"url": "https://www.veier24.no/artikler/vegvesenet-anbefaler-ny-trase-for-e134/351076", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:01Z", "text": "\n\n# Vegvesenet anbefaler ny tras\u00e9 for E134\n\nStatens vegvesen anbefaler en ny tras\u00e9 for E134 mellom Gvammen og V\u00e5gsli i Telemark. En ny tras\u00e9 vil bli b\u00e5de kortere og raskere.\n\n - 2\\. sep. 2016 - 14:08\n\nEn ny tras\u00e9 vil gj\u00f8re vegen 35 kilometer kortere (fra 120 til 85 kilometer) og vil kunne korte ned reisetiden med mer enn 50 minutter, opplyser Statens vegvesen.\n\n\u2013 Vi anbefaler at fremtidig E134 g\u00e5r i en innkortet tras\u00e9 nord for der den er, alts\u00e5 over mot Rauland og Totak, sier prosjektleder Morten Ask til NRK.\n\nAsk sier at kortere reiseveg og tiln\u00e6rmet lik kostnad gjorde utslaget. Det ene alternativet koster 10 milliarder kroner, mens det andre koster 11 milliarder kroner.\n\nFor \u00e5 motvirke negative virkninger for viktige tettsteder langs dagens tras\u00e9, anbefaler Vegvesenet at viktige riksveger og fylkesveger i prosjektomr\u00e5det rustes opp, slik at god tilkobling blir ivaretatt.\n\nE134 over Haukelifjell er anbefalt som \u00e9n av to hovedveier mellom Vestlandet og \u00d8stlandet. Torsdag anbefalte Statens\u00a0vegvesen at den andre hovedvegen b\u00f8r v\u00e6re riksveg 52 over Hemsedalsfjellet. Vegvesenet vil dermed ikke ha riksveg 7 over Hardangervidda som hovedveg mellom de to landsdelene. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "847c6786-28a2-4776-b053-55e599fca409"}
{"url": "http://www.korus-stavanger.no/kurs-konferanser/kurs-2018/del-4-andre-kompetansebyggende-tilbud/rusmiddelpolitisk-handlingsplan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00131.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:47:56Z", "text": "# Rusmiddelpolitisk handlingsplan\n\nA2\n\nIf\u00f8lge Alkoholloven \u00a7 1-7 er kommunen p\u00e5lagt \u00e5 utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Helsedirektoratet anbefaler \u00e5 se dette i sammenheng med narkotikapolitikken, og utarbeide en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan.\n\n**M\u00e5lgrupper:** \nKommuner i Rogaland som \u00f8nsker hjelp til \u00e5 utarbeide eller rullere ruspolitiske handlingsplaner. \n\u00a0 \n**Sentrale tema:**\n\n - Kartlegging av helsetilstand og viktige\u00a0p\u00e5virkningsfaktorer i befolkningen\n - Medvirkningsmetodikk \u2013 med m\u00e5l om \u00e5\u00a0skape gode involverende planprosesser\n - Forebyggende tiltak som ansvarlig\u00a0alkoholh\u00e5ndtering, informasjon og\u00a0holdningsskapende arbeid\n - Tidlig intervensjonsarbeid\n - Oppf\u00f8lging og rehabilitering av kjente\u00a0rusmiddelavhengige\n - Ruspolitisk handlingsplan som en del av et\u00a0st\u00f8rre planarbeid p\u00e5 folkehelseomr\u00e5det\n\n \n**Vi tibyr:**\n\n - Tilrettelegging av planprosesser\n - Veiledning\n - H\u00f8ring av planer\n\n \n**Rekruttering:** \nEtter behov, fortl\u00f8pende \n\u00a0 \n**Kontaktperson:** \nSven Gustafsson;\u00a0 \nfirstname.lastname@example.org \ntlf: 51 72 90 00 / 51 72 90 57\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f55e749f-ec0c-48d9-b9d7-5f646e251086"}
{"url": "https://www.nordlys.no/skrablikk/smink-deg-pa-samisk/s/1-79-2461774", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00224.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:27:49Z", "text": "# Smink deg p\u00e5 samisk\n\nAv Robert Greiner\n\n Publisert: 11. desember 2006, kl. 11:55 Sist oppdatert: 11. desember 2006, kl. 16:47 \n\nN\u00e5 er de samiske sminkeordene her.\n\n\\- Rouge heter \"ruvssson\" p\u00e5 samisk, eksemplifiserer prosjektleder Jane Juuso til nordlys.no\n\n## Gj\u00f8r fransk samisk\n\nIsak Saba-senteret i Nesseby kommune har jobbet for \u00e5 skaffe samiske ord for leppestift, mascara og eyeliner.\n\nVil du bli oppdatert hver morgen? F\u00e5 det viktigste fra Nordlys rett i innboksen.\n\nI samarbeid med spr\u00e5keksperter og samiske kvinnene har de kommet fram til et knippe samiske sminkeord.\n\n\\- De fleste norske sminkeordene er l\u00e5nt fra utlandet. For eksempel er *rouge* fransk og betyr \"r\u00f8dlig\". P\u00e5 samisk oversatte vi derfor ordet til \"\u00e5 gj\u00f8re r\u00f8d\", forteller hun.\n\n## Kj\u00f8rer sminkekurs\n\nM\u00e5lsettingen med prosjektet har v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 flere samiske ord inn i samenes dagligtale, spesielt hos unge kvinner.\n\nN\u00e5 er ordene klare til \u00e5 bli presentert for samiske kvinner.\n\n\\- Vi har satt igang sminkekurs og f\u00e5tt satt ordene p\u00e5 en plakat som kan henges opp p\u00e5 skoler, spr\u00e5kinstitusjoner eller hjemme p\u00e5 badet, forteller Juuso.\n\n**Her kan du se den samiske sminkeplakaten**\n\n## 75.000 kroner\n\nSametinget har st\u00f8ttet jakten p\u00e5 de nye samiske sminkeordene med 75.000 kroner, noe Juuso synes er vel anvendte penger.\n\n\\- Det brukes penger p\u00e5 \u00e5 bevare det norske spr\u00e5ket, s\u00e5 hvorfor ikke ogs\u00e5 det samiske? B\u00e5de islendingene og finnene er flinkere enn oss p\u00e5 denne typen spr\u00e5karbeid.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f19ea1a-3818-42c3-8dca-8183ef4ccc3f"}
{"url": "http://docplayer.me/29438296-Rica-parkett-cup-futsal-km-informasjonshefte-for-arrangorer-for-jurymedlemmer-for-dommere-spilleregler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00079.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:29:09Z", "text": "1 Rica Parkett Cup Futsal KM 2010 Informasjonshefte For arrang\u00f8rer For jurymedlemmer For dommere Spilleregler\n\n2 Arrang\u00f8rens plikter: 1. Bruke turneringsprogrammet Cupassist.com og s\u00f8rge for oppsett av avdelings- og kampoppsett. Se til at lagene blir seedet etter styrkeforhold i innledende avdelingsoppsett. 2. S\u00f8rge for dommerdekning under hele turneringen. Alle dommere b\u00f8r ha gjennomf\u00f8rt kurs i futsal-regler. 3. Sende ut informasjon om kampoppsett, reglement og dommeroppsett til alle deltakende lag, dommere og SFK senest 8 dager f\u00f8r turneringsstart. 4. P\u00e5se at alle lag f\u00e5r minimum tre kamper i innledende runder. 5. P\u00e5se at alle lag leverer spillerliste med f\u00f8dsels\u00e5r og draktnummer i sekretariatet senest 30 minutter f\u00f8r lagets f\u00f8rste kamp. 6. Arrang\u00f8ren skal p\u00e5se at f\u00f8lgende utstyr er tilstede og i orden: a. Reklameseil/plakat for SFK samarbeidspartnere b. Speakeranlegg c. Tidtakerur d. Resultattavle e. Tavle for registrering av akkumulerte frispark f. M\u00e5lene er sikret, m\u00e5lnettet er helt. 7. F\u00f8lgende skal ligge i sekretariatet. a. NFF s Lov og Reglementer b. Reglement/spilleregler for Futsal KM c. Dommerregninger d. Utvisningsrapporter til bruk ved alvorlige utvisningssaker e. F\u00f8rstehjelpsutstyr f. Vester til bruk ved draktlikhet ( Bortelaget skal bruke vester) 8. Speaker skal bl.a. annonsere: a. Navnene p\u00e5 spillende lag f\u00f8r kampstart b. M\u00e5lskorere c. Oppstilling av seirende lag for overrekkelse av premier/pokaler. d. Rica Parken Hotell sin Frivillighetspris 9. Oppnevne jury. Juryens medlemmer m\u00e5 v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 telefon, men trenger ikke \u00e5 v\u00e6re tilstede under turneringen. Juryen skal ha f\u00f8lgende sammensetning: a. 1 repr. fra arr. klubb (leder/sekret\u00e6r) b. 1 repr. fra dommerne (hvilende dommer) c. 1 repr. fra SFK 10. Dommere skal honoreres etter f\u00f8lgende satser: a. Senior og junior herre/dame: kr. 70,- pr. kamp b. \u00d8vrige klasser: kr. 50,- pr. kamp c. I tillegg skal dommerne ha dekt sine reiseutgifter. 11. Premiering: a. De tre bestelagene premieres med pokal. SFK s\u00f8rger for disse. b. Vinnerlaget f\u00e5r tildelt en Frivillighetspris c. Arrang\u00f8r har anledning til \u00f8vrig premiering som; turneringens beste spiller, toppskorer, mest fairspillende lag, osv. 12. Resultatregistrering skal fortl\u00f8pende skje gjennom cupassist.com. 13. Sikkerhet: a. S\u00f8rge for sikkerheten for publikum, dommere og spillere. b. P\u00e5se at faremomenter elimineres, og at m\u00e5lene er festet. c. Korrekt plassering av laglederbenk p\u00e5 samme side.\n\n3 Retningslinjer for juryen Juryen best\u00e5r av: 1 repr. teknisk arrang\u00f8r 1 repr. fra SFK 1 repr. fra dommerne Kampreglementet 10-8: Til \u00e5 avgj\u00f8re eventuelle tvister skal det av arrang\u00f8ren oppnevnes en jury p\u00e5 tre medlemmer fra klubber innen NFF. Ingen av jurymedlemmene skal representere samme klubb. Juryens leder skal godkjennes av kretsen. Juryen avgj\u00f8relse er endelig. Protesten innleveres skriftlig sammen med betaling av gebyr fastsatt til kr. 300,- og m\u00e5 v\u00e6re undertegnet av lagleder eller klubbens fungerende leder. Dersom ikke annet fremg\u00e5r av turneringsreglementet, skal protest nedlegges senest en time etter kampslutt. Juryens skal skrive rapport over saker som er tatt opp til behandling. Rapporten skal oversendes Sunnm\u00f8re Fotballkrets. Retningslinjer for dommere 1. Dommer m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 sette seg godt inn i lover og regler for Futsal 2. Dommer skal m\u00f8te minimum 30. min. f\u00f8r kampstart, og presentere seg for arrang\u00f8r. 3. Dommer skal opptre i henhold til gjeldende retningslinjer, sjekke m\u00e5lbur, -nett og lagleder/reservebenk. 4. Hvilende dommer skal v\u00e6re med i juryen, og v\u00e6re tilstede ved finale og avslutning av KM-arrangementet. 5. Honorar kr pr. kamp for senior herre/dame samt junior. Kr. 50,- pr. kamp i \u00f8vrige klasser, samt reiseutgifter etter gjeldende regler. Dersom du som dommer er oppsatt p\u00e5 en kamp der lag fra egen klubb spiller, har du anledning til \u00e5 bytte kampen med reservedommer.\n\n4 Spilleregler Futsal KM 2010 Generelle bestemmelser Oppm\u00f8te til kamp Lagene skal v\u00e6re klar senest 10 minutt f\u00f8r kampstart. Lag som ikke m\u00f8ter til fastsatt tid vil tape kampen (resultat 0-3 og tre poeng til motstanderlag) Kamprapport eller navneliste skal utfylles av hvert lag og leveres sekretariatet senest 30 minutt f\u00f8r lagets f\u00f8rste kamp. Kamprapport/navneliste m\u00e5 utfylles med draktnummer, navn og f\u00f8dsels\u00e5r. Dersom nye spillere kommer til under turneringen m\u00e5 lagleder henvende seg til sekretariatet for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5f\u00f8rt de nye navnene p\u00e5 kamprapport/navneliste. Spilleberettigelse Det er kun spillere som er spilleberettiget og spilleklar for klubben som kan delta jfr. NFF s lov, kapittel 9. Over\u00e5rige spiller kan ikke delta i innend\u00f8rs-km. Aldersbestemmelser: iflg. Kampreglementet Kapittel 2 2-2, 2-3 og 2-4. Protester Eventuelle protester skal leveres skriftlig sammen med gebyr kr. 300,- i sekretariatet senest en time etter kampslutt. Protesten m\u00e5 v\u00e6re undertegnet av lagleder eller klubbens fungerende leder. (Jfr. NFF s kampreglement Kapittel 14) Ekstraomganger/straffespark I forbindelse med cup/sluttspill skal uavgjorte kamper etter ordin\u00e6r tid avgj\u00f8res etter f\u00f8lgende retningslinjer: o Ekstraomganger 1x10 minutt med f\u00f8rste m\u00e5l som vinner o Straffesparkkonkurranse. Unntak i G13, G14, J13 og J14 som avgj\u00f8res som f\u00f8lger: Antall cornere gjennom hele kampen samt ekstraomgangene Ved loddtrekning\n\n5 Regel 1 Spillebanen St\u00f8rrelse : Anbefalt 20x40 meter ikke tillatt med vant M\u00e5lene : H\u00e5ndballm\u00e5l 2x3m. M\u00e5lfeltet : Straffefeltet regnes som m\u00e5lfeltet. Straffefeltet : F\u00f8lger den heltrukne 6 m - linjen p\u00e5 h\u00e5ndballbanen. Straffespark : Fra straffemerket Ytre straffesparkmerke: 10 meter fra m\u00e5llinjen Innbyttersone: Fem meter p\u00e5 hver side av sekretariat. Regel 2 Ballen Egenskaper og m\u00e5l: V\u00e6re av l\u00e6r eller annet liknende materiale Ha en omkrets av minimum 62 cm og ikke mer en 64 cm Veie mellom 400 og 440 gram Ha et trykk mellom 0,4 0,6 Offisielle beslutninger: Filtball er ikke tillatt i internasjonale kamper Ballen skal ikke stusse mindre enn 50 cm og ikke mer 65 cm ved f\u00f8rste stuss n\u00e5r den slippes fra en h\u00f8yde p\u00e5 to meter. Regel 3 Antall spillere Spillere: En kamp spilles mellom 2 lag med ikke mer enn 5 spillere, hvor 1 m\u00e5 v\u00e6re m\u00e5lvakt. Innbytteprosedyrer: Innbyttere kan benyttes i kamper som spiller i henhold til turneringsbestemmelser for en offisiell turnering for FIFA, Konfederasjon eller nasjons niv\u00e5. Maksimum antall innbyttere er 7. Antall bytter under kampen er ubegrenset. En spiller som byttes ut kan komme tilbake p\u00e5 banen for \u00e5 bytte med annen spiller. Ett bytte er utf\u00f8rt n\u00e5r ballen er i spill eller ute av spill og f\u00f8lgende vilk\u00e5r er oppfylt: Spilleren som forlater banen m\u00e5 gj\u00f8re det fra sitt eget lags innbytteomr\u00e5de. Spillerne som trer inn p\u00e5 spillebanen m\u00e5 ogs\u00e5 gj\u00f8re dette fra eget lags innbytteomr\u00e5de, men ikke f\u00f8r spilleren som forlater banen er helt ute av spillebanen. En innbytter er underlagt dommerens myndighet, uansett om han spiller eller ikke. Ett bytte anses gjort n\u00e5r innbytteren trer inn p\u00e5 spillebanen, da han regnes for \u00e5 v\u00e6re aktiv spiller og spilleren som forlater banen opph\u00f8rer \u00e5 anses \u00e5 v\u00e6re aktiv spiller. En m\u00e5lvakt kan bytte plass med en av de andre spillere n\u00e5r som helst. Om, n\u00e5r ett bytte skal skje, en innbyttespiller kommer inn p\u00e5 banen f\u00f8r spilleren som skal erstattes har forlatt spillebanen helt: Spillet stoppes Spilleren som skal erstattes bes om \u00e5 forlate spillebanen\n\n7 Regel 5 Dommeren og andredommeren Dommerens myndighet: Alle kamper skal ledes av en dommer som har full myndighet til \u00e5 h\u00e5ndheve spillereglene i forbindelse med den kamp han er oppnevnt til, fra det tidspunkt han trer inn i det lokale han skal d\u00f8mme til han forlater samme lokale. Dommerens beslutninger: Dommerens avgj\u00f8relse vedr\u00f8rende fakta i kampen anses som endelige. Dommeren og andredommeren kan bare endre sine beslutninger om de innser at de har gjort en feil, forutsatt at spillet ikke er gjenopptatt eller kampen avsluttet. Offisielle beslutninger: Om dommerne og andredommeren samtidig gir signal for ett regelbrudd og de ikke er enige om hvilket lag som skal bestraffes, skal dommerens beslutning gjelde. B\u00e5de dommer og andredommer har myndighet til \u00e5 advare og vise ut spillere, men er de ikke enige skal dommerens avgj\u00f8relse gjelde. SFK beslutninger: Det er ikke krav om at det skal v\u00e6re to dommere i kamper i Futsal-KM. Men arrang\u00f8rene oppfordres om \u00e5 bruke to dommere i flest mulig kamper, og spesielt i senior- og juniorklassene. Regel 6 Tidtakere og tredjedommere Tidtageren: p\u00e5ser at kampen spilles etter bestemmelsene i regel 8 gjennom \u00e5: starte klokken n\u00e5r kampen startes kontrollere 2 minutters tiden n\u00e5r en spiller vises ut F\u00f8re oversikt om de 5 f\u00f8rste akkumulerte regelbrudd beg\u00e5tt av de respektive lag registrert av dommerne i hver og en av omgangene og gi signal n\u00e5r det femte akkumulerte regelbrudd beg\u00e5s av det enkelte lag. Tredjedommeren: Tredjedommeren assisterer tidtageren. Tredjedommeren: F\u00f8re oversikt om de 5 f\u00f8rste akkumulerte regelbrudd beg\u00e5tt av de respektive lag registrert av dommerne i hver og en av omgangene og gi signal n\u00e5r det femte akkumulerte regelbrudd beg\u00e5s av det enkelte lag. Notere nummer p\u00e5 spillerne som gj\u00f8r m\u00e5l Notere navn og nummer p\u00e5 spillere som f\u00e5r advarsel eller vises ut Gi tilleggsinformasjon som er betydningsfull f\u00f8r kampen Om tidtaker eller tredjedommer gj\u00f8r seg skyldig i un\u00f8dvendig inngripen eller utilb\u00f8rlig oppf\u00f8rsel skal dommeren ta fra han oppdraget, og se til at han erstattes og rapportere dette til kampens myndighet. Om tredjedommeren skades, kan denne erstattes av dommer eller andredommer.\n\n8 Regel 7 Spilletider SFK beslutninger: Det benyttet ikke effektiv spilletid i SFK-Futsal KM. Det gis heller ikke anledning til time-outs. Spilletid i de ulike klassene er som f\u00f8lger: o Senior menn/kvinner 1 x 28 min o Junior menn/kvinner 1 x 24 min o \u00d8vrige klasser 1 x 20 min Regel 8 Spillets begynnelse og gjenopptagelse Forberedelser: Det lag som st\u00e5r oppf\u00f8rt f\u00f8rst i spilleplanen (hjemmelag) gj\u00f8r avspark ved kampens begynnelse. Det andre laget gj\u00f8r avspark ved starten p\u00e5 2. omgang. Ved starten p\u00e5 2. omgang bytter lagene side og spiller mot de motsatte m\u00e5lene. Avspark: M\u00e5l kan gj\u00f8res dirkete fra avspark. Igangsettelse: Alle spillere skal v\u00e6re p\u00e5 egen banehalvdel Motspillerne til det lag som tar avspark skal v\u00e6re minst 3 meter fra ballen til den er i spill Ballen skal ligge stille p\u00e5 midtpunktet Dommeren skal gi signal ved igangsettelse Ballen er i spill n\u00e5r den er ber\u00f8rt og g\u00e5r fremover Spilleren som tar avspark f\u00e5r ikke ber\u00f8rer ballen for 2. gang f\u00f8r den er ber\u00f8rt av annen spiller N\u00e5r et lag har gjort m\u00e5l skal det andre laget ta avspark. Om den som tar avsparket ber\u00f8r ballen for 2. gang uten at den har v\u00e6rt ber\u00f8rt av andre spillere, skal et indirekte frispark til motstanderlaget fra det sted spilleren ber\u00f8rte ballen. Om regelbruddet beg\u00e5s i motstanderens straffeomr\u00e5de skal det indirekte frisparket tas fra straffeomr\u00e5deslinjen p\u00e5 den plassen n\u00e6rmest der regelbruddet ble beg\u00e5tt. Ved andre regelbrudd mot denne regel skal avspark tas p\u00e5nytt. Dropp: Dropp er en m\u00e5te \u00e5 gjenoppta spillet p\u00e5 etter tilfeldig avbrudd som er n\u00f8dvendig da ballen er i spill, om det ikke umiddelbart f\u00f8r avbruddet gikk ut over side eller m\u00e5llinje, av enhver annen \u00e5rsak som ikke er nevnt i spillereglene. Igangsettelse: Dommeren skal slippe ballen p\u00e5 den plass den befant seg n\u00e5r spillet ble stoppet, utenom om n\u00e5r ballen er i straffeomr\u00e5det, da ballen skal droppes p\u00e5 straffeomr\u00e5deslinjen p\u00e5 den plass n\u00e6rmest der ballen var n\u00e5r spillet ble stoppet.\n\n9 Ny dropp foretas: om ballen ber\u00f8res av en spiller f\u00f8r ballen er i gulvet om ballen g\u00e5r ut av spillebanen etter \u00e5 ha v\u00e6rt i kontakt med gulvet uten at den er ber\u00f8rt av noen spillere Regel 9 Ballen i og ute av spill Spesialtilfelle Et frispark til det forsvarende lag innen eget straffesparkomr\u00e5de kan tas fra valgritt sted innen straffeomr\u00e5de. Et indirekte frispark til det angripende lag innen motstanderens straffeomr\u00e5de m\u00e5 legges p\u00e5 straffeomr\u00e5deslinjen p\u00e5 den plass som er n\u00e6rmest der regelbruddet inntraff. En dropp for \u00e5 gjenoppta spillet m\u00e5 gj\u00f8res p\u00e5 straffeomr\u00e5deslinjen p\u00e5 den plass n\u00e6rmest der ballen var da spillet ble stoppet. Ball ute av spill: Ballen er ute av spill n\u00e5r: hele ballen har passert m\u00e5llinjen eller sidelinjen p\u00e5 gulvet eller i luften spillet har blitt stoppet av dommerne den treffer taket Ball i spill: Ballen er i spill ved alle andre tilfeller, inklusive n\u00e5r: den spretter fra en m\u00e5lstolpe eller tverrligger inn p\u00e5 banen den treffer noen av dommerne n\u00e5r de er p\u00e5 banen Offisielle beslutninger: N\u00e5r en kamp spilles innend\u00f8rs og ballen treffer taket, skal spillet gjenopptas med innspark til motstanderlaget til det lag som sist ber\u00f8rte ballen. Innsparket tas fra det punkt p\u00e5 sidelinjen som er n\u00e6rmest der ballen treffer taket. Regel 10 Hvordan m\u00e5l gj\u00f8res Om ikke annet fremg\u00e5r av spillereglene er m\u00e5l gjort n\u00e5r hele ballen har passert over m\u00e5llinjen mellom stengene og under tverrliggeren, om ballen ikke er blitt kastet, b\u00e5ret eller forsettlig sl\u00e5tt med h\u00e5nden eller armen av en spiller p\u00e5 det angripende lag, inkludert m\u00e5lvakten. Vinnende lag: Det lag som har gjort flest m\u00e5l i l\u00f8pet av kampen er vinner. Om begge gj\u00f8r like mange m\u00e5l eller om ingen m\u00e5l gj\u00f8res, er kampen uavgjort. Turneringsbestemmelser: I uavgjorte kamper kan turneringsbestemmelsene beskrive om ekstraomganger eller straffesparkkonkurranse skal benyttes for \u00e5 k\u00e5re en vinner av kampen.\n\n11 Dommerne har myndighet \u00e5 tildele disiplin\u00e6re reaksjoner til spillere fra det \u00f8yeblikk de trer inn p\u00e5 spillebanen og til de forlater spillebanen etter sluttsignal. Forseelser som skal gi gult kort: En spiller skal advares og vises gult kort om han beg\u00e5r noen av f\u00f8lgende forseelser: Gj\u00f8r seg skyldig i usportslig opptreden ved ord eller handling viser seg uenig i avgj\u00f8relser gjentatte overtredelser av spillereglene hindrer gjenopptakelse av spillet unnlater \u00e5 respektere foreskrevet avstand n\u00e5r spillet gjenopptas ved frispark eller hj\u00f8rnespark inntreder eller gjeninntreder p\u00e5 spillebanen uten dommerens samtykke med forsett forlater spillebanen uten dommerens samtykke Utvisning: En spiller skal utvises og gis det r\u00f8de kortet om vedkommende gj\u00f8r seg skyldig i noen av f\u00f8lgende forseelser: er skyldig i alvorlig brudd p\u00e5 spillereglene er skyldig i voldsom opptreden spytter p\u00e5 en motspiller eller en hver annen person fratar motparten et m\u00e5l eller en klar scoringssjanse ved forsettlig bruk av h\u00e5nden (gjelder ikke m\u00e5lvakt i eget straffesparkfelt) fratar motparten, som beveger seg mot spillerens m\u00e5l, en klar scoringssjanse ved \u00e5 beg\u00e5 en forseelse som skal straffes med frispark eller straffespark bruker forn\u00e6rmende eller krenkende eller grovt spr\u00e5kbruk og/eller gestikulering blir tildelt sin andre advarsel i samme kamp Offisielle beslutninger: En spiller som er blitt utvist f\u00e5r ikke delta i p\u00e5g\u00e5ende kamp, han kan ikke sitte p\u00e5 innbyttebenken heller, da han skal forlate banens n\u00e6rhet. En innbyttet spiller kan delta p\u00e5 laget 2 minutter etter at medspilleren ble vist ut, om ikke det er scoret m\u00e5l i l\u00f8pet av de 2 minuttene og tidtaker har gitt tillatelse til ny spiller \u00e5 delta. I slike tilfeller gjelder: om det er 5 spillere mot 4 og det laget med flest spillere lager m\u00e5l, kan laget med 4 spillere sette inn sin femte spiller. Om begge lagene spiller med 4 spillere og det lages m\u00e5l, fortsetter begge lagene med 4 spillere. Om det er 5 spillere mot 3, eller 4 mot 3, og det laget som har flest spillere gj\u00f8r m\u00e5l, f\u00e5r lagte med 3 spillere kun sette in en ny spiller. Om begge lagene spiller med 3 spillere og det lages m\u00e5l, fortsetter begge lagene med samme antall spillere Om laget som har f\u00e6rrest spillere scorer, fortsetter kampen uten \u00e5 endre antall spillere. Innenfor de begrensinger i regel 11 som gjelder, kan en spiller spille ballen til sin egen m\u00e5lvakt ved \u00e5 benytte hode, bryst eller kne osv., om ballen allerede har passert midtlinjen og blitt ber\u00f8rt av en motspiller. Om en spiller, etter dommerens skj\u00f8nn, bevisst omg\u00e5r denne regel mens ballen er i spill, gj\u00f8r spilleren seg skyldig i usportslig opptreden. Vedkommende skal advares og gis gult kort og et indirekte frispark tildeles motstanderlaget p\u00e5 det stedet forseelsen ble beg\u00e5tt. Ved slike hendelser er det uten betydning om m\u00e5lvakten r\u00f8rer ballen med hendene eller ikke, fordi regelbruddet er beg\u00e5tt av spilleren gjennom \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 omg\u00e5 regelen og dens intensjon. En takling som utsetter motstanderen for fare, skal straffes som alvorlig brudd p\u00e5 spillereglene.\n\n12 Enhver filming p\u00e5 spillebanen, som er gjort for \u00e5 lure dommerne, skal bestraffes som usportslig opptreden. En spiller som tar av seg sin tr\u00f8ye skal straffes for usportslig opptreden. Regel 12 Frispark Direkte frispark: Om et direkte frispark skytes direkte i motstanderens m\u00e5l, skal det d\u00f8mmes m\u00e5l. Indirekte frispark: M\u00e5l kan kun gj\u00f8res om ballen er ber\u00f8rt av annen spiller f\u00f8r den g\u00e5r i m\u00e5l. Frisparkstedet: Alle motspillere m\u00e5 v\u00e6re minst 5 meter fra ballen til den er i spill. N\u00e5r det forsvarende laget har frispark i eget straffeomr\u00e5de, m\u00e5 alle motspillere v\u00e6re utenfor straffeomr\u00e5de. Ballen er i spill n\u00e5r den er spilt og r\u00f8rer seg og utenfor straffeomr\u00e5det. Om en spiller er n\u00e6rmere ballen enn 5 meter n\u00e5r frisparket tas: Skal sparket tas om igjen Om den som tar frisparket ber\u00f8rer ballen p\u00e5nytt, etter at den er i spill, uten at den er ber\u00f8rt av annen spiller: Motstanderlaget tildeles indirekte frispark fra det sted forseelsen ble beg\u00e5tt. Om forseelsen skjedde i straffeomr\u00e5det skal frisparket tas fra den plass p\u00e5 straffeomr\u00e5deslinjen som er n\u00e6rmest der forseelsen skjedde. Om det laget som er tildelt frispark dr\u00f8yer mer enn 4 sekunder med \u00e5 ta det: Skal et indirekte frispark tildeles motstanderlaget Tegngiving: Direkte frispark: Dommeren holder en arm horisontalt pekende i den retning frisparket skal tas. Om regelbruddet regnes som akkumulert regelbrudd skal dommeren peke mot bakken med den andre h\u00e5nden, slik at tredjedommer eller annen funksjon\u00e6r blir oppmerksom p\u00e5 at det regnes som akkumulert regelbrudd. Indirekte frispark: Dommeren markerer indirekte frispark med \u00e5 strekke armen over hodet. Han skal holde armen i denne posisjon til sparket er tatt og ballen er ber\u00f8rt av annen spiller eller ute av spill.\n\n14 Regel 14 Straffespark Et straffespark d\u00f8mmes mot det lag som beg\u00e5r noen av forseelsene som gir direkte frispark, n\u00e5r forseelsen skjer innen for eget straffeomr\u00e5de og ballen er i spill. M\u00e5l kan gj\u00f8res direkte fra straffespark. Tillegg i tid gj\u00f8res ved slutten av hver omgang eller ved slutten av hver ekstraomgang for \u00e5 kunne fullf\u00f8re straffesparket. Ballens og spillernes plassering: Ballen: Legges p\u00e5 straffemerket Spilleren som utf\u00f8rer straffesparket: Skal v\u00e6re tydelig identifisert M\u00e5lvakten p\u00e5 motstanderlaget: Skal st\u00e5 p\u00e5 sin m\u00e5llinje mellom stengene og v\u00e6re vendt mot straffeeksekut\u00f8ren til ballen er spilt \u00d8vrige spillere utenfor straffeeksekut\u00f8ren plasseres: P\u00e5 spillebanen Utenfor straffeomr\u00e5det Bak eller ved siden av straffemerket Minst 5 meter fra straffemerket Utf\u00f8relse av straffesparket: Spilleren som tar straffen m\u00e5 spille ballen fremover Vedkommende kan ikke r\u00f8re for andre gang uten at ballen er ber\u00f8rt av andre spillere Ballen er i spill n\u00e5r den er ber\u00f8rt og beveget seg fremover De tidligere nevnte regelbrudd/bestrafninger for direkte frispark fra det sjette akkumulerte regelbrudd gjelder ogs\u00e5 for straffespark. Regel 15 Innspark Innspark er en m\u00e5te \u00e5 gjenoppta spillet p\u00e5. M\u00e5l kan ikke gj\u00f8res direkte fra innspark. Et innspark tildeles om: N\u00e5r hele ballen har passert over sidelinjen enten p\u00e5 gulvet eller i luften, eller n\u00e5r den treffer taket Fra det sted den passerer sidelinjen Til det laget som sist ikke ber\u00f8rte ballen Ballen: M\u00e5 ligge stille p\u00e5 sidelinjen Kan spille i alle retninger Spilleren som tar innsparket: M\u00e5 ha deler av f\u00f8ttene p\u00e5 sidelinjen eller p\u00e5 gulvet utenfor sidelinjen n\u00e5r ballen spilles Spillere p\u00e5 forsvarende lag: M\u00e5 v\u00e6re minst 5 meter fra ballen\n\n### Jury Det vil bli oppnevnt en jury best\u00e5ende av 4 medlemmer i turneringen: 1 fra arrang\u00f8ren og 3 fra deltakende klubber. Juryleder er Vidar Ulstein.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "523041dc-88ba-4f6c-9777-4a6189930e26"}
{"url": "http://iconca.info/igrovye-avtomaty-garazh-igrat-onlayn/287", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00580.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:41Z", "text": "# Casino gratis spinn\n\n\u00a0\n## Underholdningsportal\n\n\n\nKanskje trenger klubben din nye drakter?. Kampen vil bli spilt p\u00e5 Playstation 4 og hver omgang varer i 4 minutter. Utallige mennesker tjener allerede gode penger p\u00e5 de ulike pengespillene som finnes tilgjengelig p\u00e5 nettet. Null problem n\u00e5r du er like god som Mats Hagerup. Synes du det er g\u00f8y \u00e5 spille FIFA 18?. Jeg pr\u00f8vde FIFA for f\u00f8rste gang i 2008, men det var f\u00f8rst i 2010 at jeg virkelig ble hekta.\n\n\u00a0\nAkkurat n\u00e5 casino gratis spinn kan du ved casino gratis spins \u00e5 registrere deg gjennom oss f\u00e5 tilgang til en eksklusiv startpakke p\u00e5 Norgesautomaten som utvilsomt vil gi deg en god start p\u00e5 ditt casino eventyr. Selvf\u00f8lgelig f\u00e5r du hjelp p\u00e5 norsk p\u00e5 denne siden. Norgesautomaten tilbyr casinospill fra de fire ledende akt\u00f8rene casino gratis spinn. Norgesautomaten har sin spillelisens p\u00e5 Malta. Majoriteten av casino gratis spinn alle ledende spillselskaper i dag er lisensierte nettopp p\u00e5 Malta. Nordmenn elsker spilleautomater eller enarmede banditter, og Norgesautomaten \u00f8nsker \u00e5 etterkomme dette behovet\\!. Dette sier kanskje ikke den uinnvidde s\u00e5 mye, men betyr at du f\u00e5r skattefritt overskudd, og ogs\u00e5 en sv\u00e6rt sikker nettside.\n\n\u00a0\n## Mama mia bingo se\n\nDet er mange ulike uttaksmetoder \u00e5 velge mellom for \u00e5 gj\u00f8re uttak fra din Redbet brukerkonto. Redbet har i tillegg til en hyggelig velkomstbonus og free spins i kampanjene og forskjellige gaver slik at du som Redbet kunde kan nyte godt av \u00e5 v\u00e6re en lojal bruker hos dette nettcasinoet. Spill alle bordspill rett fra sofakroken med ekte dealere. Her har man kort og godt alt man trenger. Redbet bruker ingen kjedelige standardsvar og garanterer deg en personlig samtale\\!.\n\n\u00a0\n## Casino Kongsvinger\n\nDette casinoet gir deg ikke noen ekstra VegasCasino free spins bonus, men det gj\u00f8r jo heller ingenting. Disse bonusene er s\u00e5 r\u00e5 i seg selv, at du trenger ingen. Monster, Dark Joker Rizes, Koi Princess og en lang, lang rekke med andre, viser Vegas Casino spilleautomater at de har noe for enhver smak. Vel, vi kan si at vi er forelsket, for det er nettopp det vi er.\n\n\u00a0\n## \\-RAND-UC-KEYWORD\n\nHusk \u00e5 casino gratis spinn skrive deg opp p\u00e5 \u00e5 motta nyhetsbrevene Cashmio sender ut, slik at du spilleautomater vant f\u00e5r med deg alle de ulike kampanjene. Det betyr at spilleren m\u00e5 omsette et visst bel\u00f8p fra gevinstene man fikk fra gratisspinn f\u00f8r det er mulig \u00e5 gj\u00f8re et uttak. S\u00f8rg for \u00e5 se igjennom v\u00e5r anmeldelse p\u00e5 toppen her for \u00e5 se hvilke typer bonuser *casino gratis spinn* Cashmio gir ut til sine nye spillere akkurat n\u00e5. Ingen casino kan overleve med mindre slot museum de gj\u00f8r det mulig for folk \u00e5 sette inn og ta ut penger. Nytenkende og spennende casinoer casino gratis spinn pirrer bestandig nysgjerrigheten til norske spillere, og det er akkurat det Cashmio gj\u00f8r med oss\\!. Cashmio Casino samarbeider med et bredt utvalg av spillutviklere. Roses, Mega Fortune, Flowers og mange andre.\n\n \n\n\n## Slot club admiral valjevo\n\nSpillet har 120 niv\u00e5er med praktisk talt game texas holdem online uendelige vanskelighetsgrader, slik at du kan v\u00e6re sikker p\u00e5 at du vil bli utfordret til enhver tid. Fotografiet viste all den geografiske informasjonen som var n\u00f8dvendig for \u00e5 finne telefonen. Vil du bare passe p\u00e5 at du ikke bruker mer penger enn du har r\u00e5d til uten noe ekstra dilldall?. Den ordin\u00e6re prisen p\u00e5 bonusen ville v\u00e6rt 17. Visste du at mange matbutikker gj\u00f8r handlevognene sine st\u00f8rre med hensikt for \u00e5 f\u00e5 deg til \u00e5 kj\u00f8pe mer?. Deretter sorterer den bildene etter stedsangivelse og lar deg legge inn billedtekster.\n\n## Game slot\n\nSpillene hos ComeOn er delt inn i hele 9 kategorier, Blackjack, Roulette, Bordspill, Klassiske banditter, Video banditter, Videopoker, Skrapelodd, Bingo og casino gratis spinn Andre spill, samt ogs\u00e5 Jackpots. Alle spill \u00e5pnes direkte i nettleseren, s\u00e5 her er det ikke n\u00f8dvendig med noe nedlastning. Net Entertainment st\u00e5r bak mange popul\u00e6re spill, som casino gratis spinn for eksempel jackpotspillene Mega Fortune og Hall of Gods. P\u00e5 f\u00f8rstesiden p\u00e5 kasinoavdelingen presenters det alltid et antall nyheter om nye spill og ogs\u00e5 nye tilbud.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e28dbd29-791e-492e-9a81-cb00bc1865e4"}
{"url": "http://jevnaker.frivilligsentral.no/organisasjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00105.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:00Z", "text": "# ORGANISASJON\n\nJevnaker Frivilligsentral ble oppretta h\u00f8sten 2011 og\u00a0eies av Jevnaker kommune. Daglig leder er \u00d8yvind Sogn. \n \nVi holder til i nyoppussede lokaler i Storgata 24, over biblioteket. \n \n**Frivilligsentralens styre for 2017:** \n \n\n| | | |\n| ---------------------- | ----------------------- | --------------------------- |\n| **Leder** | Monica Aschim Kornum | Frivillig |\n| **Nestleder** | Johs Mehlum | Frivillig |\n| **Styremedlem** | \u00c5se Skagn\u00e6s | Norema Seniorklubb |\n| **Styremedlem** | Paula Sola | Jevnaker Seniordans |\n| **Styremedlem** | Oddlaug Hoelsveen | Jevnaker Pensjonistforening |\n| | | |\n| **1. vara** | Lise Syversen L\u00f8ken | Jevnaker R\u00f8de Kors |\n| **2. vara** | Berit Kristin Erlandsen | Frivillig |\n| | | |\n| **Valgkomit\u00e9\u00a0(leder)** | Liv \u00d8strem | Frivillig |\n| **Valgkomit\u00e9** | Evelyn Haugland | Jevnaker Hagelag |\n| **Valgkomit\u00e9** | \u00d8ystein Mauritzen | Bridgeklubben Kl\u00f8ver Ess |\n\n\u00a0\n\n**Vedtekter:**\n\n\u00a0*Vedtatt i kommunestyret den 15.12.11*\n\n*Med senere revideringer ved \u00e5rsm\u00f8tet den 12.03.13 og 24.04.17*\n\n**\u00a0**\n\n**\u00a7 1. Form\u00e5l**\n\nFrivilligsentralen skal v\u00e6re en lokalt forankret m\u00f8teplass, \u00e5pen for alle som har lyst til \u00e5 delta og utvikle frivillig virksomhet.\n\nFrivilligsentralens form\u00e5l er \u00e5:\n\n - Iverksette aktiviteter som styrker n\u00e6rmilj\u00f8et i kommunen.\n - Formidle tjenester mellom innbyggere p\u00e5 frivillig grunnlag.\n - Etablere kontakt p\u00e5 tvers av generasjoner og kulturer.\n - V\u00e6re et kraftsenter for frivillig virksomhet i kommunen.\n - V\u00e6re tuftet p\u00e5 slagordet \u00abM\u00f8te mellom mennesker\u00bb.\n\nFrivilligsentralen skal v\u00e6re et supplement til det eksisterende frivillige organiserte arbeidet.\n\nAktiviteten skal v\u00e6re et tillegg til offentlig virksomhet.\n\nJevnaker Frivilligsentral skal drives i samsvar med de retningslinjer som til enhver tid er gjeldende hos Norges Frivilligsentraler, f\u00f8ringer gitt av Staten, og overordnede m\u00e5l fra eieren Jevnaker kommune.\n\n**\u00a7 2. Organisasjon**\n\nFrivilligsentralen organiseres i samsvar med retningslinjer som til enhver tid er gjeldende hos Norges Frivilligsentraler. Jevnaker kommune st\u00e5r som eier av sentralen, og ivaretar det formelle arbeidsgiveransvaret for den/de ansatte. Styreleder, et styremedlem og daglig leder er innstillingsutvalg, og ansettelser foretas av Jevnaker kommune.\n\nSentralen organiseres med \u00e5rsm\u00f8te, styre og daglig leder.\n\n\n**\u00a7 3 Medlemskap**\n\nAlle frivillige ved sentralen samt lag og foreninger i Jevnaker kommune og interkommunale foreninger med nedslagsfelt i Jevnaker kommune kan v\u00e6re medlemmer av frivilligsentralen. Styret godkjenner lag- og foreningsmedlemskap. Eventuell utmelding skal skje skriftlig og gjelder med \u00f8yeblikkelig virkning.\n\nStyret kan innkalle til medlemsm\u00f8ter. Medlemsm\u00f8tet er et r\u00e5dgivende organ for styret.\n\n\u00a0\n**\u00a7 4. \u00c5rsm\u00f8te.**\n\n\u00c5rsm\u00f8tet er Jevnaker Frivilligsentrals \u00f8verste organ og best\u00e5r av formannskapet. \u00c5rsm\u00f8tet avholdes ordin\u00e6rt en gang per \u00e5r, innen utgangen av mars. \u00c5rsm\u00f8tet kunngj\u00f8res fire uker f\u00f8r det avholdes.\n\nInnkomne forslag skal v\u00e6re skriftlig, og m\u00e5 v\u00e6re styret i hende minst to uker f\u00f8r m\u00f8tet. Styret innstiller i saker overfor \u00e5rsm\u00f8tet. Forslag til valg av styremedlemmer forberedes av en valgkomit\u00e9 p\u00e5 tre medlemmer.\n\nSakspapirer sendes senest en uke f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8te. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Endringer av vedtektene krever 2/3 flertall.\u00a0\n\nDet skal avholdes ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te dersom dette kreves av formannskapet eller minst 1/3 av styret. Ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te bekjentgj\u00f8res p\u00e5 samme m\u00e5te som ordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te, men bekjentgj\u00f8ring skal skje med minimum 14 dagers varsel.\n\nFast plass med talerett har:\n\n - Styret\n - Daglig leder\n - R\u00e5dmann\n\n\u00a0\n\nF\u00f8lgende saker skal behandles p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8te:\n\n1. Godkjenning av innkalling og saksliste\n2. Valg av ordstyrer\n3. Valg av protokollf\u00f8rer\n4. Valg av to til \u00e5 godkjenne protokollen\n5. \u00c5rsberetning.\n6. Regnskap.\n7. Orientering om aktivitetsplan og budsjett\n8. Innkomne saker\n9. Valg av styre (herunder leder og nestleder) og valgkomite.\n\nLeder- og nestlederverv til styret velges for ett \u00e5r ad gangen, men alle styremedlemmer velges for to \u00e5r. Varamedlemmer velges for ett \u00e5r ad gangen. Valgkomitemedlemmer velges for tre \u00e5r ad gangen.\n\n\u00a0\n**\u00a7 5. Styret**\n\nStyret skal best\u00e5 av fem medlemmer:\n\n - Tre representanter fra medlemsorganisasjoner.\n - To representanter fra de frivillige (enkeltmedlemmer).\n\nI tillegg velges to varamedlemmer, en fra hver kategori. F\u00f8rste varamedlem skal velges fra medlemsorganisasjonene.\n\nStyret konstituerer seg selv, ut over leder og nestleder.\n\n**\u00a0**\n\n**\u00a7 6. Styrets arbeid**\n\nStyrem\u00f8ter avholdes etter oppsatt plan, vedtatt av styret. I tillegg kan styreleder innkalle til ekstra styrem\u00f8ter n\u00e5r styreleder eller minst to styremedlemmer \u00f8nsker det. M\u00f8tene skal innkalles med en ukes varsel. Referat fra siste m\u00f8te, saksliste og eventuelle sakspapirer skal normalt f\u00f8lge med i innkallingen. Varamedlemmer m\u00f8ter kun n\u00e5r et eller flere styremedlemmer er forhindret fra \u00e5 delta.\n\nStyret skal:\n\na) Iverksette \u00e5rsm\u00f8tevedtak.\n\nb) S\u00f8rge for at sentralens form\u00e5l og m\u00e5lsettinger blir fulgt opp.\n\nc) Ta initiativ til aktiviteter i tr\u00e5d med vedtatte planer.\n\nd) Ivareta sentralens intensjoner.\n\ne) V\u00e6re en aktiv st\u00f8ttespiller for daglig leder.\n\nf) Utarbeide forslag til budsjett hvert \u00e5r innen 1.10. som oversendes r\u00e5dmannen\n\ng) Ha tett samarbeid med medlemsorganisasjonene.\n\nh) Oppnevne komiteer etter behov.\n\n\u00a0\n\n**\u00a7 7. Daglig leder**\n\nDaglig leder og \u00f8vrige medarbeidere ansettes i Jevnaker kommune.\n\nDe ansatte innehar de samme rettigheter som de \u00f8vrige ansatte i kommunen.\n\nDaglig leder rapporterer til styrets leder, som er daglig leders n\u00e6rmeste overordnede. Daglig leder har arbeidslederansvar for eventuelle andre ansatte, dersom ikke annet blir s\u00e6rskilt bestemt.\n\nDaglig leder har ansvaret for den daglige drift.\u00a0 Daglig leder skal s\u00f8rge for god dialog med kommunens ledelse ved kommunalsjef om planlagte aktiviteter og driftsstatus for \u00f8vrig.\n\nDaglig leder deltar p\u00e5 m\u00f8ter og oppl\u00e6ring i kommunen p\u00e5 lik linje med andre ansatte.\n\n**\u00a7 8. Endring av vedtekter.**\n\nVedtekter for Jevnaker Frivilligsentral skal til enhver tid v\u00e6re i samsvar med de retningslinjer som til enhver tid er gjeldende hos Norges Frivilligsentraler. Vedtektene skal vedtas av \u00e5rsm\u00f8tet med minst 2/3 flertall.\u00a0\n\n## M\u00f8te mellom mennesker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94f0ee1c-a0c0-4927-b517-b709d479da75"}
{"url": "https://www.junkyard.no/jacka-windrunner-4", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:02:42Z", "text": "# Jakke - Windrunner\n\n Rangering: ()\n\nFarge: Black/Lila \nArtikkel no: 1002889905\n\nVindjakke fra Urban Classics. \n \n\\- Sn\u00f8ring i hetta. \n\\- Lommer med glidel\u00e5sforsegling. \n\\- Ventilasjon under armer. \n \nMateriale: \nYtre: 100% Nylon. \nF\u00f4ring: 100% Polyester. \n \nModellen er 168 cm og avbildet i M. \n \nPlaggets tykkelse er betraktet som 1 p\u00e5 en skala mellom 1 og 3, der 1 tilsvarer et tynt plagg uten f\u00f4ring, og 3 et tykt plagg f\u00f4ret med f.eks dun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c837f2e6-a266-4576-b3cc-4a484446c6ab"}
{"url": "https://ingridmariewidvey.com/2014/07/26/ukens-bryllupskaker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00321.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:26:45Z", "text": "# Ingrid Marie Widvey\n\n## En livsstil blogg\\!\n\n26jul2014\n\n# Ukens bryllupskaker\n\nI dag har vi levert ut to nydelige bryllupskaker. Den ene kaken var en fargerik kake med solsikker og nyanser i gult, svart og gr\u00f8nt.\n\nJeg brukte ekte solsikker p\u00e5 kaken og dette var en skikkelig sommerkake. Brudeparet valgte en ekstra m\u00f8rk sjokoladekake med pean\u00f8ttfrosting og karamell. To av etasjene hadde blomsterm\u00f8nster.\n\nDen andre kaken var en artdeco inspirert bryllupskake med massevis av perler og nyanser av fersken.\n\nKaken hadde to forskjellige smaker. De to \u00f8verste etasjene var sjokoladekake med kokoskrem og den nederste en red velvet.\n\nDen miderste etasjen har flisem\u00f8nster og er s\u00f8lvfarget. Fargene passet utrolig godt sammen, og den m\u00f8rke midt etasjen gav en fin kontrast til de duse pastellene.\n\nKaken p\u00e5 bildet over ble ikke levert denne helgen, men var en kake jeg lagde til et s\u00f8lvbryllup for noen uker siden. Temaet her var ogs\u00e5 artdeco og kaken var en red velvet.\n\nNeste uke er det tid for festival igjen og da er det Etnemarknaden som st\u00e5r for tur og en fem etasjes stor bryllupskake\\! Ha en fortsatt fin helg\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8bc482c9-409f-4712-8a78-3a96789d026e"}
{"url": "http://forum.hjemmekino.no/topic/17055", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00587.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:04:51Z", "text": "02.01.2016 20.35.21 \\#1 av 1\n\nPostet av: A.N.\n\n A.N. \nAktiv \n**Innlegg:** 16 \n**Registrert:** 08.11.2008 \nHei, etter \u00e5 ikke v\u00e6rt aktiv i forumet p\u00e5 noen \u00e5r, \u00e5 har jeg ett sp\u00f8rsm\u00e5l som noen kanskje har svar p\u00e5... Har i dag en gammel Harmony one, og vurderer og oppgradere til Logitech harmony elite eller noe... Der er det rf signaler, og hub.... Lurer jeg litt p\u00e5 om ett f\u00f8lgende oppsett er mulig? \nFjerner alt av duppeditter fra stua inn p\u00e5 boden 7-8 meter unna.... \nTrekker 1 hdmi kabel fra stue til bod \nSetter opp en hdmi switch p\u00e5 boden, som g\u00e5r inn fra alle enheter. \n \nOg alt kan da styres i forskjellige scenarior som se film, se tv etc med \u00e5 bare sitte p\u00e5 stue, men likevel ha bd spiller, dekoder, ++++ og BARE tv'en hengende p\u00e5 veggen og 2 flotte h\u00f8yttalere \\! \n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc09c528-250b-4bb8-91b9-6182a8043172"}
{"url": "https://varsel.it.ntnu.no/post/95/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00105.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:21:37Z", "text": "## \\[L\u00d8ST\\]Gjentakende problem med printk\u00f8 ntnuprint-ricoh \n\nUforutsett hendelse\n\n Opprettet: ** 30.09.2016 ** 16:15 Oppdatert: ** 10.10.2016 ** 21:44 \n\n**Oppdatering 05.10**\n\nVi implementerte ny driver p\u00e5 skriverk\u00f8en i g\u00e5r kveld, dette h\u00e5per vi eliminerer feilen og hindrer lange spoole-tider, de som har f\u00e5tt standard-skriver satt til andre k\u00f8er midlertidig, vil f\u00e5 ntnuprint-ricoh tilbake som standard i dag.\n\nDriverendringen endrer fra PostScript til PCL6\n\nVi har ogs\u00e5 skalert opp tjenesten med en ekstra server.\n\n\\----- \nVi har den siste tiden opplevd gjentatte problemer med at printk\u00f8en ntnuprint-ricoh *l\u00e5ser*\u00a0seg.\u00a0\n\nFeilen tyder p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re driver & format- relatert. Det er ikke helt sikkert hvorfor det skjer, men feilen gj\u00f8r at relativt sm\u00e5 printjobber ved spooling vokser til st\u00f8rrelser k\u00f8en ikke klarer \u00e5 ta unna. (500MB-10.000MB). Dette ser kun ut til \u00e5 skje p\u00e5 ricoh k\u00f8en og er derfor knyttet til driveren som er i bruk der.\n\n**Hva er omfanget:** \nNTNU er for tiden midt i et stort prosjekt for \u00e5 samle utskrift. Dette f\u00f8rer til hyppige endringer i printsystemet, det jobbes med s\u00e5kalte\u00a0*container*\u00a0k\u00f8er, som til slutt vil bety at en skal kunne printe p\u00e5 samtlige printere p\u00e5 campus uten \u00e5 m\u00e5tte spesifisere hvilken printer en vil hente utskriften sin p\u00e5. Dette vil samtidig samle student og ansatt print. \nntnuprint-ricoh er en slik k\u00f8, og s\u00e5dan mye brukt for tiden.\u00a0\n\n**Hvordan kan det p\u00e5virke deg:** \nGrunnen til at vi har 2 slike k\u00f8er for tiden, *ntnuprint-ricoh* & *ntnuprint-xerox*\u00a0er fordi disse trenger tilsvarende drivere om du skal benytte innstillinger som Stifter, A3 osv. Om du skal benytte slikt m\u00e5 du printe fra *xerox* k\u00f8 til *xerox* printer og likens for *ricoh*.\n\nOm du ikke skal benytte slike egenskaper kan du printe til b\u00e5de ricoh og xerox printere fra begge disse k\u00f8ene. Inntil vi f\u00e5r bukt med problemet p\u00e5 ricoh-k\u00f8en anbefaler vi bruk av ntnuprint-xerox der det lar seg gj\u00f8re.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db9bce05-5882-48f9-a8c9-c611f8c71e93"}
{"url": "https://www.nrk.no/rogaland/blokkerer-vareutkjoring-1.13522901", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00105.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:53:05Z", "text": "19\\. mai 2017 kl. 07:27\n\n## Blokkerer vareutkj\u00f8ring\n\nTre matvarekjeder i Rogaland er rammet av b\u00f8ndenes aksjon i protest mot statens tilbud i landbruksoppgj\u00f8ret. Varelagrene til Coop p\u00e5 Mariero (bilde), Rema 1000 p\u00e5 Forus og Asko p\u00e5 Skurve ved \u00c5lg\u00e5rd er blokkert av traktorer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf8c6294-715a-4d78-ae9c-2398a3c3f09b"}
{"url": "https://www.tanum.no/_lengslenes-labyrint-maria-duenas-9788205450509", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00580.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:54:28Z", "text": "| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Misi\u00f3n olvido |\n| Oversatt av: | Risvik, Kari og Risvik, Kjell |\n| ISBN/EAN: | 9788205450509 |\n##### Omtale Lengslenes labyrint\n\n Suksessforfatteren av Syersken fra Madrid f\u00f8lger opp med en storsl\u00e5tt roman om svik, eksil og nye begynnelser. \n \nBlanca Perea m\u00e5 bort. Bort fra Madrid, ektemannen og den unge kvinnen han venter barn med. Hun flykter til et bittelite universitet p\u00e5 California-kysten, der hun tar p\u00e5 seg \u00e5 organisere arkivet til Andr\u00e9s Fontana, en professor som d\u00f8de for 30 \u00e5r siden. \n \nMen m\u00f8tet med Santa Cecilia-universitetet gir ikke Blanca det f\u00f8lelsesmessige pusterommet hun s\u00e5rt trenger. I stedet blir hun revet med av historiene hun finner i Fontanas etterlatte papirer, og av alle menneskene som sto ham n\u00e6r. Og ikke minst av en forf\u00f8rende hemmelighet som Fontana snublet over rett f\u00f8r han d\u00f8de i en tragisk ulykke. \n \nMen for \u00e5 l\u00f8se professorens mysterium m\u00e5 Blanca konfrontere alt det hun r\u00f8mte fra i Madrid og mange av sine mest skjebnesvangre valg tidligere i livet. \n \nMar\u00eda Due\u00f1as' nye bestselger Lengslenes labyrint er en storsl\u00e5tt roman om svik, eksil og nye begynnelser - der b\u00e5de California p\u00e5 1800-tallet og etterkrigstidens Spania gj\u00f8res ualminnelig levende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "acc6cbb5-2f7e-488a-b2c0-ac4940631c86"}
{"url": "http://anderslundberg.no/2013/09/little-auk-alkekonge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00587.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:23Z", "text": "\nLittle auk. Alkekonge \n\nBildet er fra \u00f8ya Fuglesongen, fotografert med Nikon D800E og 24-85 mm, p\u00e5 29 mm. Jeg satte kamera p\u00e5 en stein og brukte fjernutl\u00f8ser for \u00e5 ta bildet. Det gjorde at jeg kunne bruke vidvinkel og f\u00e5 fuglene p\u00e5 n\u00e6rt hold, samtidig som himmel, fjord og omgivelser kom med. Selv satt jeg p\u00e5 10 meters avstand med Nikon D4 og 500 mm p\u00e5 stativ. Fikk fine bilder med den kombinasjonen ogs\u00e5, men favoritten ble dette med vidvinkel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee4a7b8b-bc0e-4580-872c-6013a75cac73"}
{"url": "http://apenthus.blogspot.no/2016_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00378.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:34Z", "text": " \n\n## tirsdag 25. oktober 2016\n\n### Sm\u00e5m\u00f8bler i fin stil / Hooks, shelves and stackers\n\nskal velge avis og blad-holdere for arbeidsplassen min og vurderer ulike alternativer. \njeg er heldig \u00e5 jobbe for en arbeidsgiver som setter pris p\u00e5 fine rammer, \ns\u00e5 n\u00e5r jeg s\u00f8ker etter alternativer, er det i den \"smakfulle seksjonen\" av interi\u00f8rverden. \nfor det g\u00e5r an \u00e5 kombinere stil og funksjon, ja :) \n \ndette er ikke alternativene som passet best p\u00e5 jobb, men syns sakene her fortjener et inspirasjonsinnlegg i \u00c5pent hus. \n \n\n\n\n \n\n\n 1 kommentar: \n\n## onsdag 19. oktober 2016\n\n### Livingroom moments / Glimt fra stua\n\n\n\n \nHektiske dager her for tida tida.\u00a0\n\nBeklager at det ikke skjer s\u00e5 mye her inne.\u00a0\n\n \n\n\n \nSiste nytt hos oss er at v\u00e5re kj\u00e6re gode familiekatt Muskat \ner hjertesyk.\u00a0\n\nS\u00e5 syk at vi ikke vet hvor lenge vi har henne.\u00a0\n\nRare dager her, alts\u00e5.\u00a0\n\n \n\n\n \n\n\n \nVi koser med henne s\u00e5 mye vi kan \nMen lite vi kan gj\u00f8re med hjertesvikten. \nBare dr\u00f8ye tre \u00e5r er hun,\u00a0\n\nmen s\u00e5 fullverdig et familiemedlem som man kan tenke seg.\u00a0\n\n \n\n\n\nMuskat \\<3 p=\"\"\\>\nfoto (c) \u00c5pent^hus\n\n tema stue, \u00c5pent hus \n\n## tirsdag 11. oktober 2016\n\n### Klassikere som stadig fornyes / Midcentury classic renewed\n\n\n\n \nStolklassikeren Syveren av Arne Jakobsen g\u00e5r visst aldri av moten. \nKan det v\u00e6re de fine, enkle formene, og at det er form og funksjon som f\u00e5r st\u00e5 i sentrum? \n \nProdusent Fritz Hansen lanserer til tider nye fargevarianter. Og n\u00e5 ogs\u00e5 varianter med stolbein i samme farge som setet. Jeg spanderer p\u00e5 meg et glimt p\u00e5 de fine stolene. :) \n \n\n\n\n \n\n\n \nDe jeg har selv er kj\u00f8pt brukt p\u00e5 dansk nettauksjonside. \nMed ei lita stolpute fra Ikea blir det gode \u00e5 sitte lenge p\u00e5 :) \n \n\n\n \n\n Ingen kommentarer: \n\n## fredag 7. oktober 2016\n\n### Leilighet i K\u00f8benhavn / Danish city apartment\n\n\n\n \nI dag m\u00e5 jeg dele disse fine inspirasjonsbildene fra ei vakker leilighet i K\u00f8benhavn. \nEt ungt par med barn har greid \u00e5 skape rom med personlig preg og god atmosf\u00e6re. kudos. \n \n\n\n\n\n \nRIKTIG GOD HELG\n\n \n 3 kommentarer: \n\n## tirsdag 4. oktober 2016\n\n### Det lille ekstra / when away on business\n\nBlir s\u00e5 glad n\u00e5r en jobbreise kan vise seg \u00e5 by p\u00e5 noen \"nye\" opplevelser\n\nHar v\u00e6rt i Honningsv\u00e5g tidligere, men aldri hatt tid til \u00e5 rusle gatelangs. \nF\u00f8r i forrige uke.\u00a0\n\n \nSom jeg n\u00f8t det\\!\u00a0\n\n \nM\u00e5 bare dele noen av inntrykkene fra turen.\u00a0\n\n \n\n\n\n\n\n\n\n \nfoto (c) \u00c5pent^hus\u00a0\n\n 1 kommentar: \n\n## l\u00f8rdag 1. oktober 2016\n\n### H\u00f8st i heimen / autumn feel\n\nPraktisk talt fra en dag til den neste falt kvikks\u00f8lvet med ti grader, og h\u00f8sten gjorde entre\\! \nDet krever sitt \u00e5 tilpasse seg, men n\u00e5 n\u00e5r helga kom, innledet vi h\u00f8st og helg med fyr i peisen og samling i b\u00e5nn vi i flokken v\u00e5r. Herlig - rett og slett\\! \nH\u00e5per du har det godt og varmt og avslappende der du er\\! \nSier hei med noen bilder fra \u00c5pent^hus huset. :) \n \nAlmost from one day to the next the temperature dropped from 20 degrees Celsius to under 10. \nIt takes quite an amount of energy to adjust. \nBut come weekend, we got the fireplace going and got settled in to some good family times. \n \nI hope you are all having a good, warm weekend. \nSaying hi with some pics from the Open^house house :) \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f25092ab-b2af-4aee-a23f-85a0ce8a2ba0"}
{"url": "http://thatshouldbemeee.blogg.no/1317967432_ingen_oversrift.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00234.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:52Z", "text": "\n\ngo morn... \nN\u00e5 skal jeg ta \u00e5 spissse meg litt vaniljeyoghurt \u00a0og s\u00e5 skal jeg gj\u00f8re meg klar til skoln. \nNettet er sykt\u00a0 d\u00e5rlig\\! \nOg s\u00e5 h\u00f8rer jeg p\u00e5 Nickelback:D, har nothing else to say \n \nmen somsagt med denne pcen jeg bruker n\u00e5 kan jeg ikke legge ut bilder fra kamra, men skal pr\u00f8ve \u00e5 blogge n\u00e5r jeg kommer hjem fra skolen da har jeg litt bedre tidxD \n\u00a0\n\n\n\n \n\n\nTenkte jeg bare skulle stikke innom bloggen din og si: God morgen :)\n\n07.okt.2011, 08:10 \n## Linus\n\n\n\nkos deg p\u00e5 skolen;-) Har h\u00f8stferie jeg, gleder meg til \u00e5 begynne p\u00e5 skolen igjen p\u00e5 mandag :)\n\n07.okt.2011, 09:32 \n*URL: http://changemymind.blogg.no*\n\nhelenethorgersens\n\n\n\nha en fin dag :)\n\n07.okt.2011, 10:12 \n*URL: http://www.helenethorgersens.blogg.no*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "145181af-4410-45be-9697-be6821db7bbc"}
{"url": "https://madmenstretching.com/2011/05/03/stretching-i-lopet-av-arbeidsdagen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00131.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:10Z", "text": "\n\n# Stretching i l\u00f8pet av\u00a0arbeidsdagen\n\n\n\n \nJevnlig og forsiktig stretching gjennom dagen fungerer s\u00e6rdeles bra for ultrastive helter. Utfordringen for de fleste av oss er \u00e5 finne plass til dette i en ellers hektisk hverdag. Knepet er \u00e5 legge \u00f8velser inn i daglige gj\u00f8rem\u00e5l p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at en ikke trenger \u00e5 sette av ekstra tid.\n\nEn av mine favoritter er telefonstretchen. Hver gang jeg f\u00e5r en telefon, som selvsagt alltid avbryter en viktig tankerekke, hiver jeg beinet opp p\u00e5 en stabel b\u00f8ker i vinduskarmen. Her t\u00f8yer jeg lett til samtalen er over. Det geniale med denne er at etterhvert som jeg blir mykere hever jeg bare stablen med mer tung lektyre.\n\nDette fungerer veldig bra, men du b\u00f8r ikke ta deg selv for h\u00f8ytidelig \u2013 det ser gaaaanske fjernt ut for andre som g\u00e5r forbi kontorplassen din.\n\nEndelig kommer telefonkatalogene og leksikonene til nytte igjen \ud83d\ude42\n\n\n\n## Forfatter: helgeolaussen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3098b433-c750-4af0-b0d9-376691953a50"}
{"url": "http://partnertours.no/vaare-reisemal/336/riga", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00321.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:05:27Z", "text": "# Riga\n\n## Riga\n\n**RIGA er Latvias hovedstad og ble grunnlagt i 1201 og st\u00e5r i dag p\u00e5 UNESCO's liste over verneverdige byer pga. mange godt bevarte bygninger i b\u00e5de jugendstil, gotisk, barokk og klassisk stil. Noe man spesielt ser i omr\u00e5det ved Alberta Square. Det skal ogs\u00e5 nevnes at den forholdsvis nybyggede Nasjonaloperaen er et av de flotteste teaterbygg i Europa.**\n\nI l\u00f8pet av de siste \u00e5rene er Riga blitt et popul\u00e6rt reisem\u00e5l, noe de moderne hotellene av h\u00f8y standard ogs\u00e5 er bevis p\u00e5. Riga er ogs\u00e5 blitt kalt \"Lille Paris\" pga. alle sine hyggelige restauranter og gateliv generelt. \n** \n***En rusletur i Gamlebyen gir inntrykk av en middelaldersk atmosf\u00e6re, med alle sine kunsth\u00e5ndverk- og antikvitets butikker. Og ikke for \u00e5 glemme sjarmerende ute kaf\u00e9er..\\!*\n\n \n### ** Partner Tours har fulgt meget godt opp, b\u00e5de f\u00f8r og under reisen. Takk\\! **\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9138b140-9241-4069-bbd7-b0e3ccc54af0"}
{"url": "http://tpodcasting.info/university-of-essex-helse-sentrum.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:02Z", "text": "# University of essex helse sentrum\n\n \n\n\nDet gjorde nok ekstra inntrykk at en alvorlig syk McCain stemte imot. \n30 minutter og toget 50 minutter. \nUSAs president Donald Trump sendte senere en Twitter-melding om at tre republikanere og 48 demokrater \u00absviktet det amerikanske folk\u00bb. \nAkkurat som i Norge (og resten av verden) er medisin et av de vanskeligste studiene \u00e5 komme inn p\u00e5 i Storbritannia.Jeg tror ikke republikanerne f\u00e5r en lignende sjanse igjen med det f\u00f8rste.Skaff deg derfor den erfaringen s\u00e5 fort du kan.De har investert 20 millioner pund i utvikling av fasiliteter som du som student har tilgang.Sports og Societies (lag og foreninger) er kanskje det tydeligste tegnet hvor Students Union (som har ansvaret for sex i kveld denver disse og mye annet p\u00e5 campus) er kjent for \u00e5 utvikle og forbedre tilbudet i en tid hvor andre universiteter kutter ned p\u00e5 dette.Mens man kvinner ser etter kvinner i regensburg i Norge ser utlukkende p\u00e5 karakterer, og eventuelle ekstrapoeng, har man i Storbritannia en litt annerledes tiln\u00e6rming til inntak for medisin.Referanse/anbefaling, i Storbritannia er l\u00e6rere mye mer vant til \u00e5 skrive referanser enn de er i Norge.Fra en bachelor har man ogs\u00e5 selvf\u00f8lgelig mulighet til \u00e5 s\u00f8ke opptak p\u00e5 5-\u00e5rs, noe veldig mange velger \u00e5 gj\u00f8re og man stiller sterkere enn de fleste som s\u00f8ker p\u00e5 bakgrunn av videreg\u00e5ende.Hvis man allerede har en bachelor har man i tillegg mulighet til \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 \u00abgraduate entry som er et 4-\u00e5rs intensivkurs.Til slutt vil jeg nevne litt om kostnader og research.Som majoritetsleder Mitch McConnell sa: \u00abIt is time to move on sier Mjelde.Forvirringen som har oppst\u00e5tt kan f\u00f8re til at det vedtas forslag som ingen egentlig vet hva inneholder. \n \n \n \nEn rekke forslag om retningen til en ny helsereform er blitt heftig diskutert i Senatet denne uken. \nHvis det er mulig vil jeg uten tvil anbefale \u00e5 ta testen hvert \u00e5r fram til du m\u00e5 ta den for \u00e5 s\u00f8ke. \nDet er veldig viktig at du tar deg god tid til \u00e5 se p\u00e5 hvor du vil s\u00f8ke. \nVidere til medisin, jeg vet at der er mange der ute som \u00f8nsker \u00e5 studere medisin i Storbritannia og lurer p\u00e5 hvordan man kan komme inn. \nHos Queen's er man sv\u00e6rt opptatt av at du som student skal f\u00e5 en studentopplevelse i verdensklasse.Deretter vurderes s\u00f8knader ut fra dine akademiske resultater (karakterer og hvilke fag du har hatt hva slags relevant erfaring du her, opptakstester, din referanse og til slutt din personlige s\u00f8knad.Det st\u00e5r detaljert om alle stedene p\u00e5 nett, men i hovedsak har du Towers (billigst, delt bad og toalett, deler flat med 12 16 stk, mer sosialt p\u00e5 godt og vondt South Courts og Houses (h\u00f8yere pris, eget bad, flat med 4-8, roligere) og Quays.I Norge kan det v\u00e6re noe vanskelig \u00e5 skaffe seg denne type erfaring hvis man ikke kjenner noen, men det er relativt lett \u00e5 f\u00e5 seg jobb p\u00e5 sykehjem og andre jobber innenfor helsevesenet.Samtidig har folks holdning til Obamacare blitt mer positiv.Across the Pond har ogs\u00e5 en oversikt over de typiske sp\u00f8rsm\u00e5lene som stilles p\u00e5 intervju, s\u00e5 ta kontakt med veilederen din for mer informasjon om dette.\n\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9eb9461d-feb4-4122-8266-c15409450822"}
{"url": "https://www.nrk.no/sport/nrk-sikret-seg-diamond-league-1.6774492", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00325.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:46:18Z", "text": "### Diamond League-kalenderen 2010:\n\n - Fredag 14. mai: Doha, Qatar\n - S\u00f8ndag 23. mai: Shanghai, Kina\n - **Fredag 4. juni: Oslo (Bislett).**\n - Torsdag 10. juni: Roma, Italia.\n - L\u00f8rdag 19. juni: New York, New York\n - L\u00f8rdag 3. juli: Eugene, Oregon.\n - Torsdag 8. juli: Lausanne, Sveits.\n - S\u00f8ndag 11. juli: Gateshead, Storbritannia.\n - Fredag 16. juli: Paris, Frankrike.\n - Torsdag 22. juli: Monaco.\n - Fredag 6. august: Stockholm, Sverige.\n - Fredag 13. og l\u00f8rdag 14. august: London, Storbritannia.\n - Torsdag 19. august: Zurich, Sveits.\n - Fredag 27. august: Brussel, Belgia.\n - \n14 Diamond League-stevner skal erstatte de seks Golden League-stevnene som har blitt arrangert de siste \u00e5rene.\n\n**NRK har sikret seg rettighetene de neste fem \u00e5rene.**\n\nDet inneb\u00e6rer at man kan se de beste friidrettsut\u00f8verne i 70 stevner de neste \u00e5rene.\n\n## Diamant i stedet for gull\n\nNeste \u00e5r vil det ikke ble delt ut penger til den ut\u00f8veren som vinner sin \u00f8velse i samtlige stevner.\n\n**I stedet f\u00e5r den som har samlet sammen flest poeng i l\u00f8pet av Diamond League-stevnene en fire karats diamant til en verdi av 480.000 kroner.**\n\nDet vil heller ikke v\u00e6re spesielle grener som er valgt ut til \u00e5 v\u00e6re tellende, men ut\u00f8vere i hele 32 grener kjemper om de samme premiepengene.\n\n**VIDEO: Bolt setter ny verdensrekord.**\n\n\n\n## Skal sikre seg Bolt\n\nN\u00e5 skal Bislett-alliansen gj\u00f8re alt for \u00e5 sikre seg sirkusets st\u00f8rste stjerne Usain Bolt. Det sier daglig leder, Tom Fremstad.\n\n**- Vi har v\u00e6rt s\u00e5 heldig at vi f\u00e5r 100 meter, s\u00e5 4. juni neste \u00e5r blir et h\u00f8ydepunkt, sier han til NRK.**\n\n\\- N\u00e5 har v\u00e5re folk bare et form\u00e5l, og det er \u00e5 komme seg ut i verden og sikre seg Usain Bolt.\n\n## \\- Stadig mer popul\u00e6rt\n\nRedakt\u00f8r i NRK Sport, Rune Haug, sier at friidrett er en av de aller viktigste idrettsgrenene for NRK.\n\n**- Friidrett blir stadig mer popul\u00e6rt blant v\u00e5re lisensbetalere. Internasjonal friidrett har f\u00e5tt mange fantastiske profiler med Usain Bolt i spissen, og vi forventer av norsk friidrett at den blir stadig bedre i \u00e5ra som kommer, sier han.**\n\n**VIDEO: Bolt leverte igjen.**\n\n\n\n Publisert 22.09.2009, kl. 07.09 \n\n## En siste sol\u00adnedgang f\u00f8r paradis\u00f8ya stenger\n\nOm noen timer m\u00e5 turistene bort.\n\n\n\n\n## Iversen bekrefter samtaler om norsk trenerjobb: \u2013 Spennende\n\nAvtroppende landslagstrener i Sverige, Ole Morten Iversen, har blitt kontaktet av landslagssjef Vidar L\u00f8fshus.\n\nAv Bj\u00f8rnar Hjellen\n\n\n\n## Ble stoppet av rigid regel \u2013 n\u00e5 f\u00e5r Kristoffersen endelig kj\u00f8re super-G\n\nHenrik Kristoffersen ble nektet \u00e5 kj\u00f8re super-G forrige sesong. Etter en 26.-plass i super-G er ogs\u00e5 han kvalifisert til \u00e5 delta i farts\u00f8velsene.\n\nAv Bj\u00f8rnar Hjellen, Fredrik Hansen og Tommy Barstein\n\n ## Ny nedtur for Djokovic\n \n Novak Djokovic jager forgjeves gammel form etter sine skadeproblemer. Onsdag slo 140.-rankede Martin Klizan ham ut av Barcelona Open, melder NTB.\n \n \n\n \n 25\\. april 2018 kl. 16:45\n \n ## Eckhoff til S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag skikrets\n \n Stian Eckhoff blir S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag skikrets nye administrasjonssjef. Den avtroppende landslagstrener for de kvinnelige skiskytterne starter i jobben til h\u00f8sten, melder NTB.\n \n \n\n - Sjakk\n \n 25\\. april 2018 kl. 15:07\n \n ## Carlsen-remis mot Karjakin\n \n Med sorte brikker spilte Magnus Carlsen remis mot Sergej Karjakin i Shamkir Chess i Aserbajdsjan onsdag. Partiet endte uavgjort etter 30 trekk.\n \n Nordmannen st\u00e5r med fem remis og \u00e9n seier etter seks runder.\n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3a1aff7-c024-4bde-8bee-aa75c8873720"}
{"url": "https://www.online-tourist-world.com/no/greece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00131.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:45Z", "text": "# Hellas\n\n\n\nHellas - en sol, sj\u00f8, fjell og rekreasjon, men det er en nedsenking i historien og kulturen i landet, nummerering fem tusen \u00e5r, datert fra opprinnelsen av vestlige sivilisasjon. Den reisende b\u00f8r ikke s\u00f8ke et m\u00f8te med bare klassiske Hellas. Moderne Hellas, atskilt fra den gamle perioden av hundre \u00e5r gamle historie, dens forskjellige skj\u00f8nnhet. \n \n# Hellas - Resorts\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "459ad18c-97e9-4e54-bae3-651e5b6a2ce0"}
{"url": "http://lonek-fjosbutikkogandresysler.blogspot.com/2009_06_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00105.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:04:05Z", "text": "\n\n## tirsdag 23. juni 2009\n\n### Mine bilder i avisa\n\nhttp://www.avisa-st.no/arkiv/orkdal/article1242687.ece \n \nKlikker dere p\u00e5 linken ser dere noen bilder fra Hagedagen til Orkdal hagalag. Dette er en link til Avisa S\u00f8r- Tr\u00f8ndelag, der de tok inn saken og bildene b\u00e5de i nettutgaven og i papirutgaven. \n \nKjempeartig\\!\n\n20:33 1 kommentar: Linker til dette innlegget \n\n Etiketter: Hagelaget \n\n \n### En ny helg er over\\!\n\nJa da er en ny uke begynt og en ny helg over. \nSelv om jeg har hadt arbeidshelg, noe jeg egentlig har nesten hver helg i sommer har jeg f\u00e5tt kost meg mye med b\u00e5de venner og familie det er s\u00e5 herlig. \nL\u00f8rdag etm fikk vi bes\u00f8k av ei venninde av meg fra Halsa som jeg desverre ser alt for skjelden, s\u00e5 vi bestemte oss for \u00e5 ta oss en tur ut p\u00e5 livet, var jo orkangerdaga. Tok oss en tur nedi teltet p\u00e5 R\u00f8mme der vi bla traff denne dama., med flere, bla kollegaer fra jobb og ellers gamle kjente. \nS\u00f8ndag ble det tur til \u00c5stfjorden der vi bes\u00f8kte noen naboer av oss p\u00e5 hytta, trivelig trivelig\\! \nStorfr\u00f8kna duppa nesten hele seg, var vist litt for kaldt til \u00e5 sv\u00f8mme. Vi voksna drakk kaffe grilla og kosa oss en superduper dag. Tusen takk for oss. \n \n \n \n \n \nSuperhelg, til tross for noe variablet v\u00e6r. \n \nN\u00e5 er det arbeidsuke igjen og ja hva skal man si ok v\u00e6r selv om jeg \u00f8nsker meg noen grader varmere\\! \n \nHa noen fortsatt flotte dager\\! \n \nKl\u00e6m fra LoneK\n\nLoneK kl. \n20:21 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n### Ja jeg lever\n\nJa det er liv i meg selv om det har vert stille her inne en stund. \nSkj\u00f8nner bare ikke hvor tida blir av :) \nFor tida mi den g\u00e5r med p\u00e5 jobb, hage og familie. N\u00e5r jeg ikke har v\u00e6rt p\u00e5 nett p\u00e5 4 dgr og heller ikke sjekket e-post ja da er det nesten p\u00e5 kanten til \u00e5 f\u00e5 abstinenser.. hehe. \nMen iallefall s\u00e5 driver jeg \u00e5 forandrer hagen, dette vil det komme mer om siden. \nStorebror som skal begynne p\u00e5 skolen til h\u00f8sten har hadt sin avsluttning p\u00e5 barnehagen, og alle skolestarterne fikk ei flott mappe som dokumenterte deres tid i barnehagen. \n \n \n \nJeg har ogs\u00e5 v\u00e6rt i B\u00f8rsa til Monica p\u00e5 Partylite m\u00f8te, og der fikk vi se noe av det flotte som ville komme i salg fra h\u00f8sten av bla denne flotte gode myke lavendelbamsen. \n \nEt m\u00e5 ha produkt sp\u00f8r du meg\\! \n \nFikk ogs\u00e5 tatt noen flotte bilder i B\u00f8rsa: \n \n \n \n \n \n \nN\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 lillebror i seng, s\u00e5 fortsettelse f\u00f8lger.....\n\n## s\u00f8ndag 7. juni 2009\n\n### Stille\n\nFra denne kanten har det v\u00e6rt stille en stund og grunne til det er at jeg enten er p\u00e5 jobb eller bor i hagen n\u00e5r v\u00e6ret tilater det\\! \nHar desverre ikke f\u00e5tt tatt noe spesielt med bilder jeg kan vise dere n\u00e5, men det kommer n\u00e5r ting blir litt mer ferdig. \nJeg spar opp planter og graver ned planter. \nGraver hull og har plantet skal vi se... m\u00e5 ta en kjapp telling ... 30 busker og klematis av asortert str og form. Skal si det blir forandring. \nSkummelt \u00e5 klippe plene m\u00e5 man si for da blir det mengder av planer for hagen som m\u00e5 settes ut i livet. \nS\u00e5 jeg graver og planter mens mannen snekrer og hamrer. JA endelig kommer platten jeg har mast etter i minst 3 \u00e5r\\! \nBlir vel litt snekering p\u00e5 meg ogs\u00e5 n\u00e5r neste platt skal opp. \n \nHar foresten montert en rosebue i dag som jeg kj\u00f8pte p\u00e5 Jula i fjor en gang, men fy den var mandagsvare, men fikk den sammen til slutt. Ble litt rar s\u00e5 m\u00e5tte stive den litt av s\u00e5 p\u00e5 l\u00e5ven og finne hersjestaur m\u00e5 vite, hehe. Ja bilde kommer\\! S\u00e5 n\u00e5 har den gr\u00f8nne emaljebuen f\u00e5tt et preg av rustikk. Ble faktisk ganske bra\\! \n \nEllers s\u00e5 er jeg \u00e5 finne p\u00e5 jobb. \nI g\u00e5r l\u00f8rdag markerte Orkdal og Geitastrand hagelag hagedagen, med stor suksess. Mye folk og flotte opplegg til tross for noe skiftende v\u00e6r. \n \nDet var ogs\u00e5 hagevandring i en flott hage: \n \n \nTakk for at dere titter innom, pr\u00f8ver \u00e5 bes\u00f8ke de flest av dere, men akurat n\u00e5 f\u00f8ler jeg at tiden ikke strekker riktig helt til. \n \nHa ei flott uke\\! \n \nKl\u00e6m\n\nLoneK kl. \n\n## Velkommen\n\nHei alle sammen og velkommen inn til meg. \nJeg synes sdet er kjempekoselig med bes\u00f8k av dere, og om du legger igjen en kommentar hadde det v\u00e6rt kjempetrivelig. \nN\u00e5r det gjelder bildene i denne bloggen, h\u00e5per jeg dere respekterer at de er private og ikke kopierer og bruker dem uten tillatelse. \n \nHa en fortsatt fin dag \\! \n\n \n\n## Litt om meg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "161c8e42-eb16-4f2f-9415-5543c6ab7c19"}
{"url": "http://petterwiik.com/Lido/booke-leilighet/praktiske-opplysninger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00587.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:58:57Z", "text": "# Leilighet Lido di Venezia \u00a0- Via Barbarigo\n\nEn unik mulighet til \u00e5 oppleve italiensk og skandinavisk komfort i fantastiske omgivelser\n\n## Praktiske opplysninger \n\nMin lokale kontakt Lisa bist\u00e5r med n\u00f8kkelservice og rengj\u00f8ring - hun m\u00f8ter dere ved leiligheten. Dette koster da \u20ac 35 ved ankomst. Pengene gis kontant til henne n\u00e5r dere m\u00f8ter henne.\u00a0\n\nVed bestilling vil du motta en automatisk bekreftelse pr. mail. Jeg sender i tillegg en faktura p\u00e5 mail etter n\u00e6rmere avtale med deg mht. periode, spesialrabatt etc. \u00a0\u00a0Frist for betaling av leie er 30 dager f\u00f8r bestilt periode, inntil da er leieoppholdet kun reservert.\u00a0\u00a0\n\nEtter oppholdet vil Lisa sjekke leiligheten for eventuelle skader som har oppst\u00e5tt. (Dette gjelder skader p\u00e5 inventar, m\u00f8bler etc. Vanlig slitasje er inkludert i prisen.)\u00a0\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "60c7c498-bfb6-43a3-a03b-ca51f23cdffb"}
{"url": "http://www.buerskogencamping.com/32640753", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00414.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:05:25Z", "text": "# Standard side\n\n## Fiskekonkurranse med grilling:)\n\nVeldig uh\u00f8ytidelig fiskekonkurranse (mest for de yngre), med grillkos\\!\n\nBade kan man ogs\u00e5. Tenkte \u00e5 ta turen ut til gapahuken p\u00e5 halv\u00f8ya, s\u00e5 setter stor pris p\u00e5 frakthjelp av de med b\u00e5t:D\n\nMat og drikke medbringes selv,engangsgriller fikser jeg.\n\nM\u00f8tes p\u00e5 stranda kl 13.00.\n\nSkitt fiske\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b47975db-06a4-45b4-9823-d913dc0ef153"}
{"url": "http://www.simas.no/aktuelt/fasit-finn-5-forsvunne-gjenstandar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00224.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:54Z", "text": "Linn Sofie Ugulen\n\nMarch 15, 2016\n\n# Fasit \"Finn 5 forsvunne gjenstandar\"\n\nLinn Sofie Ugulen\n\nMarch 15, 2016\n\n\n\nFann du alle gjenstandane Frode og pappaen hans leverte p\u00e5 gjenbruksstasjonen?\n\nDei 5 gjenstandane var:\n\n - Eitt par ski\n - Ein sekk\n - Ei lilla blomsterpotte\n - Ein juletrefot\n - Ei sofapute\n\n\u00a0\nBra jobba og god p\u00e5ske\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95ea5f8c-8b30-4c95-83b9-f377e8136d83"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/kultur/vandaler-i-elyse/60204316", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00414.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:55:14Z", "text": "\n# Vandaler i Elys\u00e9e\n\nMens Nicolas Sarkozy som fransk president bodde i Elys\u00e9e-palasset sammen med kona, Carla Bruni, lot de hundene sine bite i filler og grise til historiske m\u00f8bler.\n\nKommentar 22. juli 2014 kl. 14.44\n\nI mai 2012 m\u00e5tte Mobilier National, som har ansvaret for Republikkens innbo, sette i gang oppussing av de antikke m\u00f8blene i \u00abS\u00f8lvsalen\u00bb i Elys\u00e9e-palasset idet Fran\u00e7ois Hollande skulle overta som statssjef etter Nicolas Sarkozy. Det er tydeligvis ikke de tusenvis av euro som dette arbeidet kostet, som har oppr\u00f8rt den statlige eiendomsforvalteren, men den fullstendige ringeakten for historiske verdier.\n\nM\u00f8blene i \u00abS\u00f8lvsalen\u00bb er blant Republikkens flotteste. De er ber\u00f8mte for armlener som er formet som svanenebb. Og de er forgylte. I to hundre \u00e5r har fransk politisk historie utspilt seg i disse omgivelsene. I denne salen undertegnet Napol\u00e9on Bonaparte sin abdikasjon. Og der d\u00f8de president F\u00e9lix Faure av hjertesvikt i armene p\u00e5 si elskerinne i 1899.\n\nMen her lot paret Sarkozy og Bruni sine tre hunder f\u00e5 herje fritt med tenner og kl\u00f8r. De har en chihuahua ved navn Toumi og to labradorer som heter Clara og Dumbledore. Tydeligvis har de tre firbeinte hatt mye dyr moro p\u00e5 den franske statens regning. S\u00e6rlig armlenene var hardt medtatt.\n\nFlere slags h\u00e5ndverkere m\u00e5tte i sving for \u00e5 sette i stand sofaer og stoler, restaurere tre, reskulpturere og trekke om seter og ryggst\u00f8tter, skriver nettstedet Mediapart. \u00c5 forgylle m\u00f8blene kostet aleine 6 600 euro (n\u00e6r 53 000 kroner) hos en h\u00e5ndverker i Paris. I tillegg kom det noen tusen euro i kanteb\u00e5nd og enda mer til silke, pluss mangfoldige arbeidstimer til de som utf\u00f8rte jobben, skriver nettstedet.\n\nMen Sarkozy f\u00e5r ingen regning, sier Bernard Schotter, som leder den statlige innboforvalteren. Vedlikehold og istandsetting betales enten av den institusjonen som bruker m\u00f8blene eller av innboforvalteren.\n\nI \u00f8yeblikket er Sakrkozy mest opptatt av \u00e5 forsvare seg mot dommere og statsadvokater som etterforsker ham for misbruk av makt og innblanding i rettsvesenet, kort og godt korrupsjon. Han er den f\u00f8rste presidenten i V. Republikken som har sittet varetektsfengslet.\n\n\u00abSarko\u00bb, som ikke f\u00e5 politiske analytikere har sammenliknet med Napol\u00e9on, mistenkes ogs\u00e5 for \u00e5 ha Napol\u00e9on som historisk forbilde. Men m\u00f8blene hans, de driter han i, kan man si med et folkelig uttrykk. Og han har en forhistorie med statlige m\u00f8bler. Da \u00abSarko\u00bb var innenriksminister fikk Mobilier National inn en kostbar sofa gjennomtrukket av urin og full av hundeh\u00e5r til oppussing.\n\n - frankrike\n - utenriks\n - nicolas\\_sarkozy\n# Bass for tog og en eldola\n# For to \u00e5r siden sluttet Avicii \u00e5 turnere for \u00e5 berge helsa. N\u00e5 er han d\u00f8d\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f818441a-08f3-4990-b71f-ddd52f44b1d7"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/helse-og-samliv/familie-og-helse/ville-du-v%C3%A6rt-din-egen-pasient%3F-mona-e.-engebretsen-9788230013175", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00079.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:53:20Z", "text": "| Forlag: | Kolofon |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788230013175 |\n| Kategori: | Familie og helse |\n\n##### Omtale Ville du v\u00e6rt din egen pasient?\n\n En bok som belyser at vi er mange forskjellige mennesker som arbeider i helsevesenet, og det er like mange forskjellige m\u00e5ter \u00e5 gi omsorg p\u00e5. \nDenne boken skal gi rom for refleksjoner og diskusjoner rundt v\u00e5re holdninger. Det skal v\u00e6re en p\u00e5minnelse for oss selv hva v\u00e5r rolle er i m\u00f8te med syke mennesker. Kan vi med dette bli mere bevisste p\u00e5 v\u00e5re holdninger, og jobbe med stadig \u00e5 bli bedre i ut\u00f8velsen av v\u00e5rt yrke, er det flott. \n \nDenne boken forteller ogs\u00e5 en \u00e6rlig beretning om mine private \nerfaringer p\u00e5 godt og vondt.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ee5e494-4ce7-4c94-8076-a0187437c54b"}
{"url": "http://www.klikk.no/helse/kosthold/helsekost/ta-kapslene-daglig-2462466", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:39:14Z", "text": "# \\- Ta kapslene daglig\n\n### Legens r\u00e5d er tilskudd av fiskeoljer hver dag, for hjertet og immunforsvaret.\n\n\n\n Anders Rasch Katrine Andreassen \n\nPublisert 18.10.12 Oppdatert 18.10.12 \n\nTran og fiskeolje har f\u00e5tt en sterk konkurrent i oljen fra det lille krepsdyret krill, men er det ett fett hvilken krillolje du velger?\n\n\\- Fet fisk, tran og omega-3-tilskudd er de viktigste kildene for de sunne omega-3 fettsyrene EPA og DHA. Det finnes i dag et stort antall omega-3-tilskudd p\u00e5 markedet, og disse er basert p\u00e5 forskjellige produkter, sier Berit Nordstrand. Hun er overlege, seksbarnsmor og n\u00e5 aktuell som forfatter av boken \"Mat med mer\".\n\nBlant disse finner du krillolje, som er et relativt nytt omega-3-produkt.\n\n#### Lettere \u00e5 ta opp\n\n\\- Krillolje er rik p\u00e5 omega-3 og antioksidanten astaxanthin. Sistnevnte gir oljen den r\u00f8de fargen, sier ern\u00e6ringsfysiolog Gunn Helene Arsky.\n\nHun forteller at omega-3 er en flerumettet fettsyre som lett kan oksidere - eller harskne - men at astaxanthin forhindrer denne prosessen b\u00e5de mens oljen er i kapselen og n\u00e5r den er inntatt i kroppen. En viss andel av omega-3 fra krill er, i motsatt av omega-3 fra fisk, bundet i form av fosfolipider.\n\n\\- Dette er en fettforbindelse som har en vannl\u00f8selig ende, og fosfolipider er dermed enklere for kroppen \u00e5 ta opp fra tarmen. N\u00e5r det er sagt er opptaket av fett normalt over 99 prosent, s\u00e5 det er ikke snakk om store forskjeller om du heller sverger til tran, sier Arsky.\n\n#### \u00d8ker hjerneaktiviteten\n\n\n\n### Sjekk om du b\u00f8r ta kosttilskudd\n\n \nDet er som nevnt to viktige fettsyrer som utgj\u00f8r det vi til vanlig kaller omega-3. EPA og DHA er begge essensielle fettsyrer for oss, hvilket betyr at vi ikke kan lage dem selv, men er avhengig av \u00e5 f\u00e5 dem tilf\u00f8rt via kosten.\n\n\\- De p\u00e5virker blant annet dannelsen av signalstoffene eikosanoider i kroppen, de virker blodtrykkssenkende, blodproppforebyggende og betennelsesdempende. P\u00e5 grunn av den blodtrykkssenkende effekten, er omega-3 ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke blodgjennomstr\u00f8mmingen i hjernen og dermed gir fettsyrene \u00f8kt hjerneaktivitet, sier Arsky.\n\n#### Styrker immunforsvaret\n\n\\- B\u00e5de kunnskapsoppsummeringer fra Helsedirektoratet fra juni 2011 og rapporter fra EU konkluderer med at tilskudd av fiskeolje har gunstig effekt p\u00e5 hjerte- og karsykdom. En fersk gresk kunnskapsoppsummering stiller imidlertid sp\u00f8rsm\u00e5l ved effekten, sier Nordstrand.\n\nHun anbefaler likevel et daglig tilskudd av fiskeoljer, da omega-3 helt klart har en rekke helsefordeler.\n\n**- Omega-3 er gunstig for cellefornying, noe som kan styrke immunforsvaret b\u00e5de mot betennelser og infeksjoner. Fettsyrene vil ogs\u00e5 ha positiv effekt p\u00e5 konsentrasjonen, oppmerksomheten og din psykiske helse, sier hun.**\n\n\n\n### Du blir ikke sunnere av \u00f8kologisk mat\n\n \n#### Sjekk mengden omega-3\n\nBerit Nordstrand minner imidlertid om at det er store variasjoner i mengden omega-3-fettsyrer i de ulike produktene. If\u00f8lge Arsky er det heller ikke enighet om hvorvidt det b\u00f8r v\u00e6re mer EPA og mindre DHA eller omvendt i kosttilskuddet, men det som vites er at du b\u00f8r ha et inntak av omega-3 p\u00e5 minst 0,5 prosent av den daglige energien din.\n\n\\- Det vil ofte bety 0,5-1 gram omega-3 per dag, men det er f\u00e5 produkter som inneholder s\u00e5 mye i en dagsdose, sier hun.\n\n#### F\u00f8lg anbefalingene\n\n**Og n\u00e5r det gjelder krillolje, er det ingen umiddelbar fare for at du f\u00e5r i deg for mye.**\n\nProduktene inneholder ikke vitaminer eller mineraler som kan v\u00e6re uheldige i store doser, men kun fett og en naturlig antioksidant.\n\n\n\n### Slik vet du at omega-3 er harsk\n\n \n\n\\- Det er liten fare for at du skal f\u00e5 for mye krillolje ved \u00e5 ta tilskudd, men husk at omega-3 senker blodpropptendenser. Det betyr ogs\u00e5 at de som spiser veldig mye omega-3 kan f\u00e5 en kraftig \u00f8kning i bl\u00f8dningstid, sier Arsky.\n\n**Dette er \u00e5rsaken til at mange frar\u00e5des \u00e5 bruke omega-3 tilskudd i tiden f\u00f8r en operasjon.**\n\n\\- Men da snakker vi alts\u00e5 om store doser. Mye mer enn det som anbefales p\u00e5 pakkene til kosttilskuddene. Hold deg derfor til anbefalingene s\u00e5 er alt i orden, sier ern\u00e6ringsfysiologen.\n\n#### Vurderingen\n\nVi har kj\u00f8pt inn tre ulike krilloljetilskudd med varierende virkestoffer, styrker og kombinasjoner med andre stoffer. To er kj\u00f8pt i helsekosten, ett p\u00e5 apoteket.\n\nVurderingen er gjort av ern\u00e6ringsfysiolog Gunn Helene Arsky.\n\n, Krillolje (Weifa AS) og K3 oil Krill (Life Scandinavia AS).\")\n\nVi tar forbehold om endringer i pris og innhold. F\u00f8r du g\u00e5r til innkj\u00f8p av krillolje, sjekk pakningen for \u00e5 se om produktene har endret seg siden vi kj\u00f8pte inn og vurderte disse tilskuddene.\n\n
Krilloljen med ordet \"r\u00f8d\" i navnet er faktisk den krilloljen som inneholder minst av det r\u00f8de fargestoffet astaxanthin - bare 25 mikrogram per kapsel, mot 600 i v\u00e5rt favorittprodukt. For \u00f8vrig er innholdet av virkestoffer og ingredienser identisk med Life Scandinavia sitt produkt. Det er lite utbrodering av helseeffektene her - men du kan lese mye om krill, fangst av krill og sporbarhet av fangsten.
Jeg var ny p\u00e5 ungdomsskolen, og en dag s\u00e5 jeg en gutt fra min klasse som var p\u00e5 vei hjem. Det s\u00e5 ut som han bar alle b\u00f8kene sine. Jeg tenkte for meg selv, hvorfor vil noen ta alle b\u00f8kene med seg hjem p\u00e5 en fredag? Han m\u00e5 virkelig v\u00e6re en nerd. Jeg hadde planlagt en ganske fin helg (fest og spille fotballkamp med vennene mine i morgen ettermiddag), s\u00e5 jeg ristet p\u00e5 hue og gikk videre. Mellom sagaenes beskrivelser og bygningene slik de var bevart var det brudd, og det var heller ingen kobling mellom skandinavisk og europeisk tradisjon i bygningshistorien. F\u00f8rst i perioden 1870 til 1896 ante man at det m\u00e5tte ha v\u00e6rt en eldre bygningstype som hverken var beskrevet i sagaene eller var identiske med de st\u00e5ende stavkirkene. De synlige spor var de gjenanvendte delene i Urnes og enkeltfunn under st\u00e5ende kirker. Det var imidlertid ikke mulig \u00e5 si om dette var fra det litter\u00e6rt beskrevne hovet, eller en eldre kirketype. Nicolay Nicolaysen nedla et stort og grunnleggende vitenskapelig innsamlingsarbeid, mens Lorenz Dietrichson har preget stavkirkeforskningen fram til i dag ved sin bok \u00abDe norske stavkirker\u00bb (Dietrichson 1892). S\u00e6rlig var diskusjonen om hovets eventuelle p\u00e5virkning p\u00e5 kirkene intens gjennom mange \u00e5r. Arkitekten Herman Major Schirmer var en av dem som mente at stavkirkenes opprinnelse var \u00e5 finne i den gamle norr\u00f8ne hallen eller sk\u00e5len, slik man mente \u00e5 ha funnet dem ved arkeologiske utgravninger blant annet p\u00e5 Island (Schirmer 1906:79). Da Fortidsminnesmerkeforeningen kj\u00f8pte kirken p\u00e5 Gol var den blitt noks\u00e5 om- og p\u00e5bygget gjennom hundre\u00e5rene. Takrytteren var fornyet og middelalderkoret revet og erstattet med et st\u00f8rre i lafteverk. Kirkerommet var utvidet ved at svalgangene hadde blitt revet og erstattet med yttervegger. Foreningen \u00f8nsket \u00e5 f\u00f8re kirken tilbake til sin opprinnelige form og arkitekt Waldemar Hansteen sto for dette arbeidet fra 1884, mens kammerherre Holst hadde den avgj\u00f8rende myndighet p\u00e5 en del omr\u00e5der (Hansteen 1888:21). Det var langt p\u00e5 vei mulig \u00e5 finne ut hvordan kirken hadde v\u00e6rt, og der man ikke visste, valgte Hansteen \u00e5 kopiere deler fra Borgund for det som manglet (Hansteen 1886:21-22). Som regel hadde menighetskirkene en kirkeg\u00e5rd rundt seg, av en st\u00f8rrelse som passet med menighetens behov. Vi vet lite om hvordan jord ble kj\u00f8pt eller gitt, hvordan man kom frem til plassering, st\u00f8rrelse og form. Siden de fleste kirkeg\u00e5rder nok er utvidet gjennom tiden, er det vanskelig \u00e5 vite om vi fremdeles har kirkeg\u00e5rder av opprinnelig st\u00f8rrelse. For en del kirker reist p\u00e5 1200-tallet, var det en tidligere trekirke de erstattet, det ser vi ved de arkeologiske unders\u00f8kelsene som har v\u00e6rt foretatt p\u00e5 kirketufter og under st\u00e5ende kirker. De nye kirkene kan ofte ha blitt lagt p\u00e5 samme sted som den eldre kirkebygningen, da forstyrret de minst de tidligere begravelsene. Det \u00e5 definere tuften og markere et omr\u00e5de rundt kirkebygningen m\u00e5 ha v\u00e6rt sett p\u00e5 som del av byggingen. Gjennom historien har ulike lands kirkem\u00f8ter anbefalt st\u00f8rrelser p\u00e5 asylomr\u00e5det rundt kirkebygningen, dette var en rent praktisk garanti med juridisk betydning, og uten noe religi\u00f8st innhold. Om kirkeg\u00e5rden var ny, skulle den helst innvies sammen med kirken. En kirkeg\u00e5rd som var tatt i bruk eides ikke lenger p\u00e5 samme m\u00e5ten av den som bygget kirken, tuften kunne ikke lenger omsettes etter at begravelse hadde blitt foretatt eller en biskoppelig innvielse hadde funnet sted (Nilsson 1987:68). Biskopens innvielse m\u00e5 ha blitt oppfattet som en fredlysning, bekreftet og garantert av kongen. Ved \u00e5 skyve grensen for det fredlyste omr\u00e5det til utenfor et stykke jord rundt selve kirken og definere det med et gjerde, kunne det ikke v\u00e6re tvil om eiendomsgrensen, eller grensen for asylprivilegiet, retten til \u00e5 gi grid til den som flyktet til kirkeg\u00e5rd og kirke. Denne retten, som ikke var sterkere enn garantien fra den lokale hersker, ble fors\u00f8kt nedfelt i lokale avtaler gjennom hundre\u00e5rene (Ducloux 1994:263ff). F\u00f8rst i 1139 fikk kirkeg\u00e5rdene ius asyli p\u00e5 II Laterankonsil. Deretter ble dette nedfelt blant ulike rettsregler i juristen Gratians samling av kirkerett fra omkring 1140, som i lang tid var Kirkens rett. I norsk rett tok det lenger tid f\u00f8r prinsippet om beskyttelse p\u00e5 kirkeg\u00e5rd ble akseptert, f\u00f8rst i 1273 kom erkebiskop Jons utkast, som for\u00f8vrig ikke ble vedtatt (NGL II:347, n.23). I Magnus H\u00e5konssons utkast til kristenrett fra 1200-\u00e5rene er enhver sikret asyl og presten ble p\u00e5lagt \u00e5 s\u00f8rge for underhold (NB, 7; NGL II:296). Men dette var i teorien. Selv om Kirken kunne true fredsbrytere med ekskommunikasjon var dette til liten hjelp i ufredstider, noe v\u00e5re sagaer viser. Det kan se ut som om det bare var i kongskirkene, der kongens hird kunne passe p\u00e5, at freden ble respektert p\u00e5 kirkeg\u00e5rdene. Ellers m\u00e5tte de som \u00f8nsket \u00e5 flykte lukke seg inne i kirkene. Beskrivelser av slike hendelser i sagaene viser at forf\u00f8lgere b\u00e5de br\u00f8t seg inn i og brente ned kirkene for \u00e5 f\u00e5 fatt i dem de forfulgte. Allikevel er dette beskrivelser som forteller om noe uvanlig og dramatisk. Det er ogs\u00e5 mange eksempler p\u00e5 at Kirkens kamp gjennom hundre\u00e5rene for \u00e5 oppn\u00e5 respekt for kampfrie tidsperioder og -steder og asylretten i kirkene sparte liv og eiendom og reddet flyktende fra en vilk\u00e5rlig straff (Musto 1986:71). Vi synes kanskje kirken er noe m\u00f8rk i forhold til det vi er vant til. I tillegg til at folk tidligere aksepterte m\u00f8rkere rom enn vi gj\u00f8r, m\u00e5 vi tenke oss kirken trehvit da den ble montert, hvor lyset fra gluggene i midtromsveggene om dagen har blitt reflektert i motsatt vegg og lyst opp rommet. D\u00f8rene i koret og skipet kan ogs\u00e5 ha v\u00e6rt \u00e5pne og gitt lys. Vi er uvante med \u00e5 st\u00e5 i kirken, noe man fremdeles gj\u00f8r i \u00f8stkirkene, tilsynelatende uten problemer. En viktig forskjell fra v\u00e5r tid er at da kirken ble reist var det vanlig med liten kontakt mellom presten og menigheten under deler av messefeiringen. De f\u00f8rste kirkene b\u00f8r ha oppfylt samme krav til st\u00f8rrelse som alle senere, at bygningen skulle romme presten og hans funksjon og menigheten. De f\u00e5 kapellene eller kirkene fra 1000-tallet vi har funnet arkeologiske spor etter i Norge, er av ulik st\u00f8rrelse. I Ringebu var den tidligere trekirken omtrent 5 x 8 m i skipet, den har derfor kunnet huse opp til et par hundre mennesker st\u00e5ende og har vel dekket plassbehovet for menigheten p\u00e5 1000/1100-tallet (Jensenius og Skre 1983:10). Finner vi spor av mindre bygninger, m\u00e5 vi regne med at de var beregnet p\u00e5 bare sm\u00e5 forsamlinger, slik som folket p\u00e5 en g\u00e5rd eller i en grend (Jensenius 1979:3). Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt tatt inn tidstypiske former fra andre bygg, og fra stenkirker. Slike former m\u00e5tte tillempes de muligheter og begrensninger som er i trearkitekturen, det vil si at man nok kunne etterligne former fra stenarkitekturen, men m\u00e5tte omforme dem p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te til treet. Av de st\u00e5ende stavkirkene ser vi at det var regionale og lokale forskjeller, og ned til mindre forskjeller mellom to nabokirker. Allikevel hadde de alle den samme funksjon, og var umiskjennelig \u00abkirker\u00bb i den internasjonale Kirke. Stavkirkebyggerne som planla kirken p\u00e5 Gol hadde derfor sin bakgrunn i en spesielt gjennomarbeidet og gjennomtenkt planlegging, for en type bygg som nok ofte fikk s\u00e6rlig oppmerksomhet. Byggerne fortsatte denne praksis og gjorde mindre forandringer fra kirke til kirke, slik at det over tid foregikk en synlig utvikling i form og st\u00f8rrelse. Designproblematikken var \u00e5 innf\u00f8re og kombinere moderne form og dekor med det gamle. S\u00e5 lenge dette kunne gj\u00f8res uten konstruktive problemer var det f\u00e5 problemer. Men skulle man forandre den tilvante konstruksjonen, m\u00e5tte designen v\u00e6re rettet mot de statiske problemene som ville oppst\u00e5. Slike problemer ble l\u00f8st ut fra pr\u00f8ving og feiling og kunne uttrykkes i hensiktsmessige huskeregler. Dette var geometriske former og aritmetiske forhold som var uttrykk for mengdeberegning og volumdefinering (Jensenius 1988). Huskereglene m\u00e5tte v\u00e6re mulige \u00e5 kombinere. Det er derfor n\u00e6rliggende \u00e5 anta at ett sett regler gjaldt gulvene, ett sett gjaldt veggene, at skipet hadde sitt system og koret et tilsvarende som overlappet. P\u00e5 denne m\u00e5ten var det mulig p\u00e5 forh\u00e5nd \u00e5 planlegge materialemengde og materialdimensjoner. Gj\u00f8r de ikke det mister vi retten til \u00e5 fremst\u00e5 som rettsstat og faller tilbake p\u00e5 den universelle grunnlov: Makt er Rett. Og med det som grunnlov trenger vi intet storting. Til den trenges kun makthavere og deres innenlandske voldsapparat som kalles for politi. I stedet for stortingsvalg for \u00e5 skifte makthavere trer i dens sted revolusjoner og folkets voldsmakt satt opp imot makthavernes voldsmakt. S\u00e5 enkel er den grunnleggende sammenhengen og tilsvarende viktig er at makthaverne respekterer og verner om Grunnlovens bestemmelser selv om det g\u00e5r p\u00e5 tvers av deres egne \u00f8nsker og prioriteringer. Bildet til venstre er av Eidsvoldsbygningen. I Polen ble tyskerne utsatt for terror og fordrivelse. Det samme gjaldt Danzig og Memelland. I Sudetenland, som var gitt til den kunstige statsdannelsen Tsjekkoslovakia i 1919, ble tyskerne ogs\u00e5 mishandlet og forfulgt. Mange valgte \u00e5 r\u00f8mme landet. Det var klinkende klart at intet land med respekt for seg selv kunne sitte rolig \u00e5 se p\u00e5 at sitt eget folk ble behandlet slik. Heller ikke Tyskland. Like klart var det at den internasjonale j\u00f8dedommen oppmuntret til Tysklandshat og lovet alle som var fiender av Tyskland full st\u00f8tte. Krigens m\u00f8rke skyer trakk seg sammen over Europa v\u00e5ren 1938. Bildet til h\u00f8yre viser tyske sivile brutalt slaktet av polakker. Trusselen om en ny europeisk broderkrig var alts\u00e5 klart for alle v\u00e5ren 1938, men det var ikke det eneste som var klinkende klart. Tyskland hadde allerede vunnet mange moralske seire og hadde erobret det moralske h\u00f8ydedraget i den p\u00e5g\u00e5ende konflikten i Europa. Mange beundret Tyskland som igjen fremsto sterkt og fullt av selvtillit. \u00d8konomien gikk godt og utenlandske arbeidere s\u00f8kte til Tyskland for arbeide. Til venstre er Skammens Hus. Det norske Storting har v\u00e6rt misbrukt av internasjonale finansj\u00f8der, Internasjonale kommunistj\u00f8der som dyrket den j\u00f8diske massemorderen Trotsy (Bernstein), statskuppere som forr\u00e5dte det norske folk, frimurere og Israels Venner. Bare for \u00e5 nevne noen av dem som aldri skulle hatt lov til \u00e5 sette sine ben der. P\u00e5 h\u00f8y tid med en kraftig patriotisk rensing slik at nordisk identitet igjen kan prege v\u00e5r nasjonalforsamling. Stortinget og Eisvoldsbygningen vil ha en sentral plass i v\u00e5r identit\u00e6re gjenf\u00f8delse. Grunnlovens \u00e5nd fra 1814 skal gjenopprettes. Da Stortinget p\u00e5 denne m\u00e5ten ga seg selv en ugyldig forlengelse i strid med grunnloven og ikke holdt valg innen utgangen av november 1939 var Stortinget ulovlig og det var gjennomf\u00f8rt et statskupp i Norge. Fra da av var regjering og storting ulovlige og tilsvarende var alle vedtak gjort av regjering og storting ugyldige. Et slikt statskupp er uten sidestykke i noe demokratisk land. B\u00e5de jurister, publikum og enkelte politikere reagerte kraftig og saken ble bragt inn for stortingets utenriks- og konstitusjonskomite, men der satt jo Rothschildsystemets mann, j\u00f8den og h\u00f8yremannen Carl J. Hambro, som formann. Resultatet av komiteens gransking ble derfor som forventet at de godkjente stortingets vedtak som gyldig. Alts\u00e5 at grunnloven var endret uten \u00e5 f\u00f8lge grunnlovens bestemmelser om hvordan grunnloven kan endres. 1. desember 1939 var derfor Norge uten lovlig regjering og uten lovlig lovgivende forsamling. Det er fakta og ingen bestrider nettopp det. Til h\u00f8yre er en plakat fra Nasjonal Samling i lyse og optimistiske farger som st\u00e5r i grell kontrast til de j\u00f8destyrte m\u00f8rke kreftene som gjennomf\u00f8rte statskupp i 1938 og dermed sendte Norge ned i en krig som kostet titusener av nordmenn livet eller helsen. N\u00e5 er ikke Sterri og Dagbladet de f\u00f8rste som kj\u00f8rer hatkampanjer mot den hvite norske mann. Langt derifra. Den veien er godt opptr\u00e5kket og en av forgjengerne leverte for noen \u00e5r siden et av de styggeste bakholdsangrepene p\u00e5 den norske mann og far jeg noengang har sett. Bildet over er fra en reklamekampanje R\u00f8de Kors kj\u00f8rte for noen \u00e5r siden hvor vi skrev artikkelen som er linket over med bilder fra hatkampanjen mot den norske mann og far. Les den s\u00e5 ser du at hatet mot den norske mann, far og pensjonist ikke er nytt. Det er en innarbeidet propagandarutine for statsfeministiske mannehatere. Sterri f\u00f8yer seg glatt inn i rekken.
\nMens han kr\u00f8p rundt for \u00e5 finne brillene sine, s\u00e5 jeg t\u00e5rer i \u00f8ynene hans. Da jeg gav brillene til ham, sa jeg- \"De der typene der er noen tullinger. De skulle hatt juling!\"
\nJeg hjalp ham med \u00e5 plukke opp b\u00f8kene hans, og spurte ham hvor han bodde. Det viste seg at han bodde jo i n\u00e6rheten av meg s\u00e5 jeg spurte ham hvorfor jeg ikke hadde sett ham f\u00f8r. Han fortalte at han hadde g\u00e5tt p\u00e5 en privatskole frem til n\u00e5. Jeg ville aldri hengt sammen med noen fra en privatskole f\u00f8r. Vi pratet hele veien hjem, og jeg bar b\u00f8kene hans. Han viste seg faktisk \u00e5 v\u00e6re en ganske kul type. Jeg spurte ham om han ville v\u00e6re med \u00e5 spille fotball p\u00e5 l\u00f8rdag med meg og vennene mine. Han sa ja.
\nVi holdt sammen hele helgen, og jo mer jeg ble kjent med ham, jo mer likte jeg ham. Vennene mine synes det samme.
\nI l\u00f8pet av de neste 3 \u00e5rene ble Jonas og jeg bestevenner. Da vi var i avgangsklassen, og drev \u00e5 funderte p\u00e5 videreg\u00e5ende, bestemte Jonas seg for \u00e5 g\u00e5 allmennfag, mens jeg tenkte p\u00e5 handelsgym. Jeg visste at vi alltid ville v\u00e6re venner, og avstandene imellom oss ville aldri bli et problem. Han ville bli lege, og jeg tenkte p\u00e5 bedrifts\u00f8konomi og \u00e5 satse p\u00e5 fotballen. Jonas var den som utmerket seg i v\u00e5r klasse. Jeg ertet ham stadig vekk om at han var en nerd.
\nHan var en av de gutta som virkelig fant seg selv i l\u00f8pet av ungdomsskolen. Han var gjennomf\u00f8rt og s\u00e5 faktisk stilig ut med briller. Han hadde med flere jenter \u00e5 gj\u00f8re enn meg, og jentene elsket ham. Uh! Noen ganger var jeg virkelig sjalu.
\nI dag var en av de dagene. Jeg kunne se at han var nerv\u00f8s i forbindelse med talen han skulle holde. S\u00e5 jeg gav han et klapp p\u00e5 skulderen og sa- \"hallo t\u00f8ffing, dette blir kjempebra!\"
\nHan s\u00e5 p\u00e5 meg med en av disse blikkene (et virkelig takknemlig et), og smilte- \"Takk!\" sa han.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c81fc4b-77cc-4b76-8d8b-be8d50e8948a"}
{"url": "https://www.akvariet.no/opplevelser/dyrene/dyrevelferd/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:00:55Z", "text": "\n\n# Dyrevelferd\n\n###### P\u00e5 Akvariet setter vi dyrevelferden over alt annet. B\u00e5de i forhold til plass, trening, mat og hygiene, og vi tilpasser akvarier, terrarier og andre steder dyrene v\u00e5re bor utfra de ulike arters behov.\n\nN\u00e5r vi trener dyr er det ut fra filosofien \u00e5 bel\u00f8nne \u00f8nsket adferd i motsetning til \u00e5 straffe u\u00f8nsket adferd. Bel\u00f8nning kan v\u00e6re mat, men og andre ting. Vi bel\u00f8nner de hele tiden \u00f8nsket adferd. F. eksempel er en aktiv hverdag viktig for v\u00e5re sj\u00f8pattedyr. Derfor er vi sv\u00e6rt opptatt av trening og l\u00e6ring for\u00a0v\u00e5re store stjerner.\n\nV\u00e5r fokus p\u00e5 dyrevelferd gjelder ikke bare p\u00e5 Akvariet, men v\u00e5rt engasjement strekker seg og utover det. Vi velger oss ut noen prosjekter vi kan v\u00e6re med \u00e5 bidra litt ekstra, som\u00a0 bevaringsprogramet for Filippinske krokodiller hvor vi er med \u00e5 finansiere arbeid for \u00e5 bevare denne arten p\u00e5 Filippinene. I tillegg setter vi jevnlig s\u00f8kelyset p\u00e5 dyrevelferd i samfunnet for \u00f8vrig i ulike temautstillinger. Alle kan vi gj\u00f8re litt\\!\n\n\u00a0\n\n\n> Akvariet er blant annet med p\u00e5 et stort bevaringsprosjekt for utrydningstruede Filippinske Krokodiller.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a230c407-5488-4279-a293-709b699a62cc"}
{"url": "http://allmybuzz.com/slot-thief-trucchi/4751", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00079.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:05:47Z", "text": "Rimagolf on valmistettu laadukkaasta suomalaisesta mantypuusta ja maalipinnoilta on Pelia pelataan kunnes ensimmainen on saavuttanut tasan 21 pistetta. Nr man vill brja spela casinospel pa ntet sa gller det att fundera pa vilket onlinecasino som man ska brja spela casinospel hos Men vilket r det bsta.\n\n\n\nP\u00e5 linje casinospill gambling er en god m\u00e5te for spillere \u00e5 komme inn p\u00e5 noe handling selv etter at de ikke kan gj\u00f8re sin opsjon til nrmeste. Bonus opptil100 free spins p\u00e5 Gonzos Quest Dette kan vre bonuser som registreringsbonus, velkomstbonus, Spilleautomater p\u00e5 nett bonus. Du kanskje tror bonus party slot Spilleautomater er f\u00f8rst og fremst underholdning, og kan sammenlignes med progressive En liten. Den har pa spilleautomat apache spill na spilleautomater jammer norsk online.\n\nSpilleautomaten har et feiende flott design med farger og lyder som medvirker til spillopplevelsen. Ikke la sjansen g\u00e5 fra deg, test ut Robotnik n\u00e5\\!. Pr\u00f8v maskinen helt gratis uten innskudd, og oppdag hvor g\u00f8y du kan ha det med Robotnik\\!. Robotnik f\u00f8yer seg inn i rekken av dritkule nettautomater fra Yggdrasil Gaming, og det er ikke til \u00e5 stikke under en stol at de er blant de beste i bransjen.\n\nAppen til Android systemer vil du finne oversiktlig og enkel, da den er optimalisert til \u00e5 passe live casino holdem rules Android systemet, slot thief trucchi b\u00e5de p\u00e5 mobil og nettbrett. OMI er i likhet med NetEnt basert i Stockholm og spillene deres finnes p\u00e5 mange forskjellige plattformer. Du kan spille NYX Move hos blant slot thief trucchi annet Las Vegas Casino og spillene er blant annet Doctor Love, Cherry Blossoms og Big Foot. N\u00e5r det kommer til betalingsl\u00f8sninger er dette et omr\u00e5de som fortsatt utvikles.\n\n## Single deck blackjack strategy chart\n\nVed \u00e5 holde deg oppdatert p\u00e5 http://allmybuzz.com/, og tilmelde deg nyhetsbrev vil du f\u00e5 tilgang p\u00e5 nettets beste bonuskoder. Vi holder oss oppdatert p\u00e5 de aller fleste online casinoene, og jobber ogs\u00e5 direkte med en rekke \u2013 som igjen gir oss mulighet til \u00e5 gi deg som benytter deg av v\u00e5re tjenester \u2013 tilgang til de aller beste tilbudene p\u00e5 b\u00e5de spilleautomater og andre nettcasino spill\\!\n\nHvis man trodde at ingenting genialt kunne gj\u00f8res med rulett, har man undervurdert innovasjonen vinne penger p\u00e5 nettspill til gaming programvareleverand\u00f8rene. En hvilken som helst innsats kan utl\u00f8se Marvel Mystery Jackpot spillet. Spilleren f\u00e5r da tre gratis spins. Det finnes noen interessante funksjoner i Main online Playtech Marvel Rulettspillet som s\u00e5 vel trenger \u00e5 bli beskrevet.\n\n## Slots games?\n\nSer vi p\u00e5 funksjoner og underholdning er dette en av NetEnts beste\\!. Du m\u00e5 imidlertid passe p\u00e5 \u00e5 ikke treffe konstabel Barbrady, for hvis du gj\u00f8r det er leken over.\n\n## Casino red flush\n\nBare ved \u00e5 registrere deg ser du hvordan Winner Casino lager en vinner ut av deg ogs\u00e5\\!. Alle automater, black jack, rulett, alle spillene er \u00e5 finne her. N\u00e5r du kommer tilbake, kan du bare klikke p\u00e5 ikonet p\u00e5 din desktop, og du vil umiddelbart bli tatt tilbake til spille milj\u00f8et.\n\n\n\nAppen kan brukes *slot thief trucchi* for \u00e5 kj\u00f8pe alle slot gratis throne of egypt slags piggdekkoblat. Lite brukervennlig, og ingen andre muligheter n\u00e5r det er snakk om dagsoblat. Appen virker oversiktling og lett \u00e5 bruke, men n\u00e5r jeg skulle legge inn kort s\u00e5 fungerte dette slot thief trucchi d\u00e5rlig. Dagsoblat, m\u00e5nedsoblat og periodeoblat.\n\n## Online slot machine free\n\nN\u00e5 m\u00e5 man selv samle blokker. Landskapet er ikke designet, men blir generert av spillet selv. Noe annet viktig finnes rundt oss.\n\nEn sv\u00e6rt kjent spilleautomat, med god grunn\\!. Wildsymbolet i spillet er som et frikort, denne kan nemlig erstatte andre symboler i spillet og dermed skape vinnende kombinasjoner. Solskinnet kan ogs\u00e5 assosieres med gull og skatter, som st\u00e5r veldig i stil med helheten.\n\n## Lucky nugget casino download\n\nInnsatsniv\u00e5et p\u00e5 Twin Spin spilleautomat passer til alle spillertyper, b\u00e5de slot thief trucchi hobbyspillere og spille sjakk p\u00e5 nett storspillere. Til tider vil ogs\u00e5 disse hjulene ekspandere og bli til flere like hjul, slik at du har vinnerkombinasjonen klar allerede slot thief trucchi f\u00f8r spinnet begynner. Men funksjonen med tvillinghjul gj\u00f8r den alt annet en tradisjonell, og spillerne vil ved hjelp av denne slot thief trucchi funksjonen nok f\u00f8le ekstra spenning f\u00f8r hvert spinn. Og med tanke p\u00e5 at spillet har tvillinghjul s\u00e5 blir dette symbolet ekstra mye verdt n\u00e5r det dukker opp, for da er du garantert \u00e5 vinne noe.\n\nDet er ikke bare mengden free spins Mr Win deler ut ved registrering som gj\u00f8r. Det skaper dynamikk og temperatur p\u00e5 nettsiden, hvilket aldri er feil\\!. Det er bare \u00e5 si lykke til i casinoet\\!.\n\n \n\nSpill Multix Automater spilleautomat Girls with Guns 2 p\u00e5 nett du ogs\u00e5, nedenfor skal slot thief trucchi vi forklare deg hvorfor\\!. Ta ett smart valg, spill Multix Automater p\u00e5 nett du ogs\u00e5\\!. Free spins spilleautomater Mythic Maiden blir kreditert med en gang, enklere blir det ikke\\! slot thief trucchi. N\u00e5 f\u00e5r du faktisk 75 free spins for \u00e5 pr\u00f8ve Multix Automaten Tor med Hammeren p\u00e5 nett, alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 opprette en konto og sette inn minst 200 kroner\\!. Vi \u00f8nsker deg lykke til, er du heldig kan du vinne ekte penger uten \u00e5 risikere en eneste krone selv\\!.\n\nLomheim i Spr\u00e5kr\u00e5det mener TV 2 burde bruke en annen ekspert enn Flatland. Hun var innom noen av dem som TV 2 bruker for \u00e5 utvikle programledere, og hun hadde ogs\u00e5 en samtale med Hallvard Flatland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c16ff14-7ae8-45be-80b7-71f68778bc59"}
{"url": "http://hytter.vingelen.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00507.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:56:23Z", "text": "**Foto:** \nJ\u00f8ran Nyg\u00e5rd, Anne Buttingsrud, Hege Hovd, Stein Kaasin, Stig Nordstad, Jarle Nordskog, med flere... \n \n \n\n\n\n\nVingelen \n\\- i Nord-\u00d8sterdalen er ei tradisjonsrik fjellbygd med solid rotfeste i tidligere tider. Vingelens f\u00f8rste hyttefelt ligger ved Knausvola, litt ovenfor bygda inn mot Forollhogna nasjonalpark. \n \nVingelen har en aktiv seterkultur, flott turterreng, ypperlige jakt- og fiskemuligheter og kort avstand til mange aktiviteter og attraksjoner\\! \n \nB\u00e5de R\u00f8ros, Hummelfjell, Alvdal, Tynset og Savalen ligger innenfor en avstand p\u00e5 4 - 5 mil fra bygda.\n\n \n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01b011ac-3d11-4b82-b5ad-b82ef65e7ccf"}
{"url": "http://solgunnsin.blogspot.be/2011_09_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00507.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:33:25Z", "text": "# Solgunn sitt\n\n### Anne B. Ragde: Jeg skal gj\u00f8re deg s\u00e5 lykkelig : Oktober forlag, 288 sider\n\n \n\nseptember 28, 2011\n\n**En t\u00e5lmodighetspr\u00f8ve -**Publisert i Altaposten 28.september \n \nAnne B. Ragde strekker t\u00e5lmodigheten til leserne vel langt i denne romanen der handlingen er lagt til Trondheim midt p\u00e5 1960-tallet. Da jeg hadde lest til side 90 tenkte jeg at n\u00e5 m\u00e5 det snart skje noe som ikke handler om trappevask, hvis ikke legger jeg boka bort. \u00a0Heldigvis var det akkurat der endringen kom, men jeg skj\u00f8nner ikke hvorfor Ragde utsetter leserne sine for kjedelig og intetsigende pjatt s\u00e5 lenge. Men nok om det, for n\u00e5 kommer den virkelig begavede historiefortelleren Ragde frem. Hun som skriver s\u00e5 godt om enkeltmenneskene at det er som \u00e5 sitte p\u00e5 samme kj\u00f8kken som den personen som blir portrettert. \nOg det er p\u00e5 kj\u00f8kkener og i trappeoppgangen at vi blir kjent med 8 familier som\u00a0 bor i samme lavblokk i Trondheim. \nVi f\u00e5r et innblikk i hverdagen til velfungerende familier, og i hverdagen til familier som ikke fungerer like godt. Vi aner at et barn blir misbrukt av en vaktmester, og det g\u00e5r kaldt nedover ryggen n\u00e5r m\u2026\n\n### Min leseh\u00f8st\n\n \n\nseptember 22, 2011\n\nBokh\u00f8st er fantastisk fint og fryktelig stressende p\u00e5 samme tid. Det er s\u00e5 mange b\u00f8ker jeg vil lese og det er s\u00e5 mange b\u00f8ker jeg innser at jeg ikke f\u00e5r tid til \u00e5 lese\\! \n \nN\u00e5 er jeg\u00a0ferdig med tre nye anmeldelser som skal til Altaposten. Jeg skal gj\u00f8re deg s\u00e5 lykkelig av Anne B. Ragde, Sirile gentlemenn s\u00f8kes av Karin Brunk Holmqvist og Kadaverdoktoren av Lene Kaaberb\u00f8l. \n \nAnmelderb\u00f8ker som ligger i lesebunken er: \nAlle sjelers natt av Deborah Harkness \nHaren med \u00f8yne av rav av Edmund de Waal \nSkadedyr av G\u00f8hril Gabrielsen \nSpill av Sigrid Comb\u00fcchen \n \nOg s\u00e5 er det noe med \u00e5 jobbe p\u00e5 et bibliotek. Jeg er omgitt av fristelser hele tiden, og hyllene v\u00e5re strutter av gode b\u00f8ker. Det er som om man skulle ha plassert en alkoholiker p\u00e5 et vinmonopol - det hadde ikke v\u00e6rt s\u00e5 helt enkelt for den alkoholikeren, og det er ikke s\u00e5 enkelt for meg heller. Jeg m\u00e5 snakke hardt til meg selv for \u00e5 ikke laste ryggsekken med b\u00f8ker som virker fristende. Akk\\! \n \n \n### Svein Tarald Framnes : Juletre til Afrika, Aschehoug, 230 sider\n\n \n\nseptember 21, 2011\n\n**** **Bokh\u00f8stens nedtur\\!**\u00a0 \u00a0 Publisert i Altaposten 21. september 2011 \n\u00a0Helge er fortelleren i debutromanen til 26 \u00e5r gamle Svein Tarald Framnes. Helge kommer tilbake til \u00f8ya der hans foreldre og besteforeldre har bodd. Ingen kjenner Helge p\u00e5 \u00f8ya, men han har et eller annet institusjonsopphold bak seg, og er p\u00e5 \u00f8ya for \u00e5 hugge grantr\u00e6r som en del av et behandlingsopplegg. Den usedvanlig teite ordf\u00f8reren Ragnhild Stolmen har nemlig bestemt at alle grantr\u00e6r i hele kommunen skal bort. Kommunen er ikke villig til \u00e5 betale for moderne hogstmaskiner, men de leier den russiske verftsarbeideren Pavel til \u00e5 utf\u00f8re granskogkuttingen med gamle motorsager. Helge er hans assistent. \nN\u00e5r man leser boktittelen skulle man kanskje tro at boka handler i hvert fall bittelitt om juletre og Afrika. Det kan jeg avsl\u00f8re at den ikke gj\u00f8r. Det er riktig nok kommet opp et forslag fra kommunen om at grantr\u00e6rne kan sendes til Afrika som n\u00f8dhjelp, men det kom aldri svar fra de stakkars fattige, s\u00e5 dermed ble saken lagt v\u2026\n\n\n### Hjemme igjen\n\n \n\nseptember 18, 2011\n\n7 dager p\u00e5 kloster i Italia er historie. Forventningene f\u00f8r jeg dro var store, b\u00e5de til selve La Cappella og til skrivekurset. \n \n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0Utsikt fra bassenget - La Cappella \n \nJeg m\u00f8tte opp p\u00e5 Gardemoen klokken 08.00, og kjente at det var betydelige mengder sommerfugler som hoppet og danset i magen min da jeg entret UTLAND. Vi reiste til Firenze via Z\u00fcrich med Swiss Air, og jeg oppdaget at det finnes flyselskap som deler ut gratis mat, og alt du \u00f8nsker av drikke - b\u00e5de vin og \u00f8l - gratis\\! Heia Swiss Air, vi var alle veldig imponert\\! Og n\u00e5 skriver jeg vi, for ganske snart, ja allerede p\u00e5 Gardemoen ble vi som aldri hadde m\u00f8tt hverandre f\u00f8r, og som skulle tilbringe en uke sammen i utkanten av Lucca kjent. Eller n\u00e5 tok jeg en liten hvit l\u00f8gn, for to av deltakerne kjente hverandre fra f\u00f8r, mens alle vi andre m\u00f8ttes for f\u00f8rste gang p\u00e5 Gardemoen. Eller, ja, sant skal jo v\u00e6re sant, det var faktisk to stykker som reiste alene til La Cappela. De kjente heller ikke hv\u2026\n\n### Tor \u00c5ge Bringsv\u00e6rd : Slipp h\u00e5ndtaket n\u00e5r du vrir, 301 sider, Cappelen Damm\n\n \n\nseptember 06, 2011\n\nHerlige Bringsv\u00e6rd\\! -\u00a0Publisert i Altaposten 5. september 2011 \nMan skal v\u00e6re veldig trygg og sikker p\u00e5 sine evner som forteller for \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 gj\u00f8re akkurat det som Bringsv\u00e6rd har gjort i sin siste bok. Her kommer nemlig en varm og klok fantasyroman der menneskene blir utfordret p\u00e5 sitt syn som universets herskere. Og han gj\u00f8r det med en fortelling om en kamp mellom det gode og det onde der det nesten ikke blir spilt blod. Jeremias, Hildur og hunden Jensen m\u00e5 redde verden fra m\u00f8rket som holder p\u00e5 \u00e5 ta over. Det dukker opp m\u00f8rke hull overalt, og v\u00e5re helter flytter seg via disse hullene. Noen ganger skjer disse forflytningene frivillig, andre ganger blir det bare slik. Og n\u00e5r man har reist gjennom sorte hull s\u00e5 er det ikke noe selvf\u00f8lge at man fremtrer i menneskeskikkelse, det vet jo alle som reiser mye i sorte hull. Det er Jeremias som forteller historien, og han blir b\u00e5de katt, ku og isbj\u00f8rn p\u00e5 sine reiser gjennom tid og rom. Underfundelig og snedig er ordene som dukket opp i hodet \u2026\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2777cdef-8f5d-4d13-9f39-2fa6f3892b22"}
{"url": "http://frueninord.blogspot.com/2011/09/sniktitt-hobbyrom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:14Z", "text": "\n\n## torsdag 22. september 2011\n\n### Sniktitt - Hobbyrom\n\nMens mannemannen ordner ute, ordner jeg inne\\!\n\n\n\nNok engang har jeg undervurdert tidsforbruket, *evt min egen arbeidsinnsats,\u00a0*men n\u00e5 n\u00e6rmer hobbyrommet seg ferdig\\!\n\nOm tidsforbruket holder seg nede og arbeidsinnsatsen oppe, s\u00e5 blir det mer om dette i neste innlegg:)\n\n \n\n Etiketter: Sniktitt \n#### 1 kommentar:\n\n\n\n\n\nLyse dr\u00f8mmer sa...\n\nTusen takk for veldig hyggelig kommentar inne hos meg :) Jeg koser meg med \u00e5 titte p\u00e5 interi\u00f8rblogger stort sett hver dag... S\u00e5 jeg har v\u00e6rt her, p\u00e5 en m\u00e5te. Men litt deilig \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 sporet igjen og kunne fokusere litt p\u00e5 hus og heim :) \n \n \nKlem \\<3\n\n 22. september 2011 kl. 21:34 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07b2b1bb-402b-441e-acd0-aab4fcc2aa3a"}
{"url": "https://www.dn.no/magasinet/2014/08/22/2137/Restauranter/grillskuret", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00378.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:23:08Z", "text": " Publisert: 22.08.2014 \u2014 21:37 Oppdatert: 15.04.2015 \u2014 15:12\nEn diger oksestatue st\u00e5r p\u00e5 garasjetaket, The Lone Star Flag vaier fritt. Utenfor st\u00e5r en diger lastebil, og p\u00e5 veggen henger kjerrehjul. Merkelig nok fremst\u00e5r Texas Barbecue Caf\u00e9 p\u00e5 Stabekk sjokkerende lite malplassert.\n\n\u2013 Den overbygde terrassen er jo som en s\u00f8rstats\u00adporch, sa Salt da de tr\u00e5kket over den og inn p\u00e5 den originale nysatsingen i borgerligste B\u00e6rum \u00f8st. Her i gamle dagers brune Stabekk Kro har eierne g\u00e5tt s\u00e5 langt de kan i \u00e5 gjenskape et ekte Texas Barbecue-skur, med enkel service, langstekt kj\u00f8tt og uformell stemning. Det var nesten fullt der inne, i all hovedsak familier med b\u00e5de sm\u00e5 og store barn.\n\nRustpatinerte Tolix-stoler skrapte over m\u00f8rkt tregulv, p\u00e5 veggene hang oksehoder, bilskilt og gammel reklame, i et hj\u00f8rne sto en gammel bensinpumpe og foran peisen l\u00e5 sekker med mesquite-ved til salgs.\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n 1 2 3 \n\nFoto: Hampus Lundgren\n\nFoto: Hampus Lundgren\n\nFoto: Hampus Lundgren\n\n#### MAMA MIA\n\n\u00abYour mama don't work here\u00bb proklamerte et skilt. Reglene er enkle: Finn et bord, hent en meny, bestill og betal i den innerste baren. F\u00e5 med deg pappbeger til ubegrenset refill av alkoholfri drikke hvis du ikke har bestilt \u00f8l eller frossenmargarita, vent til servit\u00f8ren i westernskjorte roper navnet ditt og kast deg over maten. Spis ferdig, rydd vekk papp og plast og overlat bordet til neste gjest.\n\nDet eneste som ikke er hurtig, er tilberedningen p\u00e5 grillen p\u00e5 forh\u00e5nd. Oksen og grisens seigeste og kanskje minst glamor\u00f8se stykker er blitt behandlet med r\u00f8yk, varme og kj\u00e6rlighet i s\u00e5 mange timer at kj\u00f8ttet n\u00e6rmest ramler fra hverandre n\u00e5r det havner p\u00e5 tallerkenen. Texas Barbecue har en enkel plukk og miks-meny med fire typer kj\u00f8tt \u2013 kylling, \u00abbeef brisket\u00bb (en del av oksens bryst), \u00abpork butt\u00bb (\u00f8vre del av svineryggen) og \u00abbaby back ribs\u00bb \u2013 samt en rekke sideretter.\n\nPepper slo p\u00e5 stortrommen og bestilte en \u00abBBQ Sampler\u00bb til 349 kroner for \u00e5 teste alt, selv om retten egentlig er for to personer. Salt var mer beskjeden og valgte \u00abpulled pork\u00bb i br\u00f8d til 179 kroner. \u00abSampleren\u00bb inneholdt hele fem av siderettene, mens Salt n\u00f8yde seg med \u00e5 smake to.\n\nDen allerede korte ventetiden ble ytterligere kortet ned av en iskald, slushy margarita som ikke ville vunnet noen bartenderkonkurranse, men som var sjarmerende p\u00e5 sitt vis.\n\nMaten kom p\u00e5 sinkbrett dekket med papir for \u00e5 gj\u00f8re rengj\u00f8ringen enklere. I en bakk p\u00e5 serveringsdisken sto honningsennep og barbecuesaus i to versjoner som gjestene kunne fylle p\u00e5 i sm\u00e5 pappbegre.\n\nOg kj\u00f8ttet var m\u00f8rt, saftig og smakfullt. \u00abBeef brisket\u00bb var s\u00e5 m\u00f8rt at selv det d\u00e5rligste gebiss kunne hamle opp med det, det samme var svinekj\u00f8ttet. Tilbeh\u00f8ret varierte fra det overraskende delikate til det skuffende. Coleslawen var lett, frisk og innbydende nok til \u00e5 skaffe nye fans til den klassiske k\u00e5lsalaten, og potetsalaten var ogs\u00e5 solide saker. Gr\u00f8nn salat var enkel og god, men \u00abmacaroni & cheese\u00bb ble for tannl\u00f8s b\u00e5de i smak og konsistens. Maisbr\u00f8det kunne v\u00e6rt saftigere og l\u00f8sere i konsistensen, selv om det var godt p\u00e5 smak.\n\n#### HURTIG\n\nEn ulempe med betalings- og bestillingssystemet er at gjestene m\u00e5 opp og stille seg i k\u00f8 igjen dersom de vil ha en \u00f8l til eller dessert. Det stoppet imidlertid ikke Salt og Pepper, som fikk avslutte m\u00e5ltidet med en henimot perfekt syrlig sitronmarengspai og en hjemmekoselig \u00abpeach cobbler\u00bb. Da alt var fort\u00e6rt, var mettheten total.\n\n\u2013 Dette var g\u00f8y, sa Salt om den enkle, men sjarmerende middagen.\n\nDyrt var det heller ikke. Middag for tre, dessert for to samt en margarita og en \u00f8l til hver kom p\u00e5 under 1000 kroner. Texas Barbecue Caf\u00e9 er det motsatte av \u00abfine dining\u00bb, men det er ikke \u00e5 g\u00e5 for langt \u00e5 kalle det \u00abfine fast food\u00bb.\n\n\n\n## \u2013 Han kastet en karaffel med syre i ansiktet mitt, mens han lo og l\u00f8p sin vei.\n\n 02.02.2018 13:36 \n\n## Heiser de ansattes pulter opp i taket p\u00e5 slaget 18\n\n 04.01.2018 15:33 \n\n# Patetisk av XXL-sjefen \u00e5 skylde p\u00e5 v\u00e6ret\n\n\n\n# Nav-topp vil bli SSB-sjef\n\n# EU, Russland og Tyskland sier nei til \u00e5 reforhandle Iran-avtale\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7511f41d-5264-467b-a04c-89c6dd9e954c"}
{"url": "https://voxpublica.no/tag/syria/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00105.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:06:37Z", "text": " Festning i Syrien paa Korstogenes tid (straks \u00f8stenfor det d\u00f8de hav)\n\n - ### Vi skal ikke v\u00e6re tause vitner til denne uretten\n \n Kj\u00e6re alle sammen. Takk for at dere er her.\n \n - B\u00f8rge Brende\n - 13\\. mars 2014\n\n - ### Vi ford\u00f8mmer voldsforherligelse\n \n Hva er det som kjennetegner en ekstremist? Jo, de har den eneste rette definisjonen p\u00e5 alt\\! De har viljen til \u00e5 bruke vold til \u00e5 oppn\u00e5 sine m\u00e5l. Devaluering av menneskeverdet til mennesker i bestemte grupper.\n \n - Mehtab Afsar\n - 25\\. august 2014\n\n - ### \u00abDjevelens Ummah\u00bb\n \n F\u00f8rst og fremst vil jeg starte med \u00e5 si tusen takk til alle som m\u00f8tte opp i dag. Det har alltid v\u00e6rt en dr\u00f8m for meg \u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 st\u00e5 her og se det vakre synet av s\u00e5 mange mennesker som st\u00e5r sammen -- uavhengig av tro, religion, bakgrunn og nasjonalitet -- mot ISIS, gruppen profetens Ummah og mennesker med samme, kvalme ideologi.\n \n - Faten Mahdi Al-Hussaini\n - 25\\. august 2014\n\n - ### Syria\n \n Syria, republikk i Midt\u00f8sten (S\u00f8rvest-Asia). Landet grenser til Tyrkia i nord, Irak i \u00f8st,\u00a0Jordan og Israel i s\u00f8r og Libanon i s\u00f8rvest, og har en kyststripe mot Middelhavet i vest. Golanh\u00f8ydene i s\u00f8r er annektert av Israel. Befolkningen p\u00e5 vel 22 millioner er kulturelt sammensatt: overveiende arabisk og muslimsk, men med flere minoriteter. Offisielt spr\u00e5k er arabisk.Syria har en rik historie og var i antikken et politisk og kulturelt sentrum i en region som lenge gikk under samme navn, og med kalifat i Damaskus.\n\n - ### Syrias utenrikspolitikk\n \n Syrisk politikk har i st\u00f8rre utstrekning enn for de fleste land v\u00e6rt dominert av utenrikspolitiske \u2013 og s\u00e6rlig regionale \u2013 sp\u00f8rsm\u00e5l. To hovedlinjer, som dels har v\u00e6rt sammenfallende, dels motstridende, har ligget til grunn for utenrikspolitikken: panarabisme og nasjonalisme. Samtidig har s\u00e6rlig forholdet til to av nabolandene dominert utenrikspolitikken:Forholdet til Israel var f\u00f8rst knyttet til panarabisme og motstand mot den sionistiske statsdannelsen koblet med st\u00f8tte til palestinernes kamp mot Israel og for en egen stat; deretter til kravet om at Israel m\u00e5tte oppgi de syriske Golanh\u00f8ydene som ble okkupert under Seksdagerskrigen i 1967, og deretter annektert.Forholdet til Libanon henger sammen med en syrisk nasjonalisme som samtidig har en panarabisk overtone: Libanon er i syriske \u00f8yne en historisk del av Syria som burde inng\u00e5 i \u00e9n nasjon og \u00e9n stat, og har v\u00e6rt en viktig del av Syrias moderne interessesf\u00e6re.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1921b3a8-87a9-4798-90ea-97e8e6c9a054"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/sport/bosnich-gjor-comeback/66514747", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00224.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:31:23Z", "text": "# Bosnich gj\u00f8r comeback\n\nEtter sju \u00e5r.\n\n29\\. august 2008 kl. 12.15\n\nMark Bosnich (36) gj\u00f8r comeback p\u00e5 fotballbanen. Han er innleid til en australsk klubb.\n\nBosnich slo gjennom i Aston Villa. Han ble s\u00e5 hentet til Manchester United uten at han innfridde forventningene.\n\n**S\u00e5 bar det av g\u00e5rde til Chelsea, men der ble han avsl\u00f8rt for bruk av narkotika. Det endte med sparken fra klubben og en utelukkelse i ni m\u00e5neder.**\n\nN\u00e5 skal Bosnichs hjelpe Central Coast Mariners. F\u00f8rste kamp g\u00e5r s\u00f8ndag.\n\n**Da er det sju \u00e5r siden han forrige gang spilte en profesjonell kamp.**\n\n\\- Jeg er ydmyk og gleder meg veldig, sier Bosnich.\n\nI juni 1999 signerte Mark Bosnich for Champions League-vinner Manchester United. To \u00e5r senere ble han avsl\u00f8rt for bruk av narkotika og utestengt i ni m\u00e5neder. Da var han blitt Chelseas eiendom. Foto: Peter Wilcox, REUTERS/SCANPIX\")\n\n\n\n# Ranheims sjokkmann: - Ikke overrasket\n# Iversen bekrefter L\u00f8fshus-samtaler\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e2a038e-803b-4e61-8fb2-d5ea7b3ce97d"}
{"url": "http://www.danemarca.dk/breaking-news-infractiunea-zilei-5-romani-arestati-in-bronderslev-danemarca-dupa-o-urmarire-ca-n-filme/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00378.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:24:36Z", "text": "Joi seara, ora 03.30, alarma companiei de autocare J\u00f8rns Busrejser din oraselul Br\u00f8nderslev din Danemarca a fost activata. Un paznic soseste pentru a verifica alarma la sediul firmei.\n\nIn momentul cand ajunge la garajul firmei ( firma este o firma de autocare), un Opel Omega stationcar iese in tromba din parcare si aproape ca ii acroseaza, din viteza, masina paznicului.\n\nPaznicul se intoarce pentru a urmari masina si in acelasi timp suna la politie. Urmarirea ca-n filme continua pe autostrada, cele doua masini mergand in paralel in timp ce paznicul incearca sa opreasaca Opelul aruncand cu diverse obiecte pe carea le avea in masina sa\u2026\n\nUrmarirea nebuna pe autostarda este oprita in N\u00f8rresundby la intersectia cu Hj\u00f8rringvej de catre patrulele de politie care au creat o blocada a strazii\u2026\n\nMasina infractorilor este inregistrata in Germania. Iar in interiorul ei, ghici ce ? , sint 5 romani mici si frumosi asezati ca oule de Paste\u2026 \n\nBanda de romani arestata este banuita ca sint implicati si in furtul din magazinul de haine din Br\u00f8nderslev\n\nIndbrudstyve forfulgt af v\u00e6gter. Fem rum\u00e6nere anholdt efter indbrud hos J\u00f8rns Busrejser i Br\u00f8nderslev. \n\n\n\nV\u00e6gter jagtede indbrudstyve fra Br\u00f8nderslev til N\u00f8rresundby. Arkivfoto\n\nAlarmen gik hos J\u00f8rns Busrejser i Br\u00f8nderslev natten til torsdag kl. 03.35. Da en v\u00e6gter k\u00f8rer hen garageanl\u00e6gget, k\u00f8res han n\u00e6sten ned af en Opel Omega stationcar, der angiveligt flygter fra stedet i h\u00f8j fart. \nV\u00e6gteren s\u00e6tter efter bilen og tilkalder politiet.\n\nBiljagten forts\u00e6tter i h\u00f8j fart p\u00e5 motorvejen, hvor v\u00e6gteren fors\u00f8ges stoppet ved at kaste effekter efter bilen.\n\nBiljagten slutter, da bilen med tyvene, stoppes af politiets patruljer ved Hj\u00f8rringvej ved N\u00f8rresundby. Her anholder politiet fem rum\u00e6nere i bilen. \nBilen viser sit at v\u00e6re tysk indregistreret.\n\nNordjyllands Politi planl\u00e6gger i dag at k\u00f8re ruten igennem, for at finde eventuelle tyvekoster.\n\nDe fem rum\u00e6nere er muligvis ogs\u00e5 indblandet i et andet tyveri fra en t\u00f8jforretning i Br\u00f8nderslev.\n\n\u2026 Biljagt efter indbrudstyve ved Br\u00f8nderslev\n\nEkstra Bladet\u00a0\u2013 \u200e5 hours ago\u200e\n\nKlokken cirka 3.30 br\u00f8d fem rum\u00e6nske m\u00e6nd, i alderen 23 til 42 \u00e5r, ind i v\u00e6rkstedet og kontoret hos 'J\u00f8rns Busrejser' i Br\u00f8nderslev, Aalborg.\n\n\u2013 Tyverialarmen gik, og v\u00e6gteren var fremme ved stedet, f\u00f8r m\u00e6ndene n\u00e5ede at stikke af. Han blev n\u00e6sten p\u00e5k\u00f8rt da de stak af i en bil, men han satte selv efter dem, fort\u00e6ller vagthavende hos Nordjyllands Politi.\n\nEfter en kort biljagt fra Br\u00f8nderslev til Nr. Sundby, blev rum\u00e6nerne anholdt af politiet. De har angiveligt smidt nogle ukendte genstande ud af bilen under jagten, og dem pr\u00f8ver politiet nu at finde.\n\n\u2013 Vi ved ikke hvad det er, de har skilt sig af med. M\u00e5ske er det noget fra kontoret og m\u00e5ske har det v\u00e6ret i et fors\u00f8g p\u00e5 at stoppe v\u00e6gteren i at f\u00f8lge efter dem, fort\u00e6ller vagthavende.\n\nKilde: http://ekstrabladet.dk/112/article1316050.ece\\#ixzz0iWkcPhGn\n\n \nEfter en kort biljagt blev fem **rum\u00e6nere** anholdt i nat. De havde brudt ind i et v\u00e6rksted. Klokken cirka 3.30 br\u00f8d fem **rum\u00e6nske** m\u00e6nd, i alderen 23 til 42 \u00e5r, **.**\n\n1. victor spune:\n \n 18 martie 2010 la 14:31\n \n \n 19 martie 2010 la 17:47\n \n ce tun ca furau doar chitibusuri,nici unul dintre intelepti astia care apar pe danemarca n-au facut avere \n sant niste gainari \n si daca prostia ar durea am manca coliva non stop\n \n #### Tembelismele lui Dragnea au ajuns si \u00een presa din Danemarca : \"Rum\u00e6nien vil flytte ambassade til Jerusalem\"\n \n \n \n Som det f\u00f8rste land i EU vil Rum\u00e6nien flytte sin ambassade i Israel til Jerusalem, meddeler partiformand. Rum\u00e6nien vil g\u00f8re som USA og flytte sin ambassade i Israel til Jerusalem fra Tel Aviv. Det oplyser formanden for Rum\u00e6niens socialdemokratiske regeringsparti if\u00f8lge nyhedsbureauet AFP. \u2013 Beslutningen er taget. Processen er begyndt, siger partiformand Liviu Dragnea til\n \n #### \u021aara din Europa care se \"pl\u00e2nge\" c\u0103 are prea mul\u021bi bani \u0219i prea pu\u021bine datorii\n \n \n \n Danemarca are o problem\u0103 cu care multe \u0163\u0103ri ar dori s\u0103 se confrunte, prea mul\u0163i bani \u015fi pu\u0163ine datorii, o situa\u0163ie care creeaz\u0103 dificult\u0103\u0163i pentru pia\u0163a de obliga\u0163iuni guvernamentale. Contul guvernului danez deschis la Banca Central\u0103 a ajuns, luna trecut\u0103, la 207 miliarde de coroane, echivalentul a aproximativ 34 de miliarde de dolari, cel mai\n \n \n \n Rom\u00e2nul Adrian Petre (20 de ani) a avut o evolu\u021bie entuziasmant\u0103 \u00een meciul c\u00e2\u0219tigat azi de echipa sa, Esbjerg, scor 5-2 \u00een fa\u021ba lui Nykobing, \u00een Liga 2-a din Danemarca. Petre a reu\u0219it un hattrick \u0219i a ajuns la cota 9 \u00een clasamentul golgeterilor, unde se situeaz\u0103 pe locul 6. Esbjerg lupt\u0103 pentru promovarea \u00een\n \n #### Tunelul care va lega Suedia de Danemarca ar putea fi construit de chinezi. Beijingul vrea s\u0103 recreeze vechiul Drum al M\u0103t\u0103sii \u00eentre Orient \u015fi Europa\n \n \n \n Compania chinez\u0103 de stat China Railway Group (CRG) preg\u0103te\u015fte o eventual\u0103 ofert\u0103 pentru construc\u0163ia unui tunel \u00een valoare de 5,6 miliarde de dolari \u00eentre Suedia \u015fi Danemarca, au declarat vineri autorit\u0103\u0163ile municipale din ora\u015ful suedez Helsingborg, transmite Reuters. Proiectul tunelului cu o lungime de \u015fase kilometri, cunoscut sub denumirea HH-tunnel, nu a primit \u00eenc\u0103 aprobarea\n", "language": "no", "__index_level_0__": "545c9260-77b8-4e6d-ac17-66809573c87c"}
{"url": "https://parkinson.no/aktuelt/myskjas-beste-r%C3%A5d-blir-film", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:33:06Z", "text": "# Myskjas beste r\u00e5d blir film\n\n\n\n\\- Uansett hvor langt medisinsk utvikling kommer, vil gode egenomsorgstiltak v\u00e6re sentrale for \u00e5 mestre sykdommen over tid, sier lege og nevrologisk musikkterapeut Audun Myskja.\n\nN\u00e5 er Myskja aktuell med filmserien \"Mine beste r\u00e5d ved parkinson\". Filmene belyser ulike temaer hvor han innen hvert av omr\u00e5dene gir gode r\u00e5d for hvordan du kan mestre parkinson p\u00e5 best mulig m\u00e5te. \n\nMyskja har i over 40 \u00e5r bygget opp spesialkompetanse innen egenomsorg, og deler n\u00e5 sine erfaringer fra flere hundre pasienter i filmserien.\n\nSe filmene som hjelper deg \u00e5 takle sykdommen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14ef5b38-b3d5-4a92-9c2d-9b191f754b23"}
{"url": "http://senioravtaler.no/rabatter/hjemmet/hobby/olbryggingno/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:56Z", "text": "**F\u00e5 10% rabatt p\u00e5 Olbrygging.no**\n\n\u00d8lbrygging.no utvikler, produserer, importerer, eksporterer og selger \u00f8lbryggeutstyr til hjemmebryggere og microbryggerier. Merkevarenavnet p\u00e5 v\u00e5re egne produkter er Beer Brew\u00d8lbrygging.no importerer og selger ogs\u00e5 r\u00e5stoffer til \u00f8lproduksjon i form av malt, humle, gj\u00e6r og sukker.V\u00e5rt slagord er \u00ab\u2013 hjemmebrygget \u00f8l smaker enda bedre \u2026..\u00bb og vi \u00f8nsker \u00e5 bidra til at stadig flere f\u00e5r oppleve denne kulturen.\n\nVidere produserer og selger Olbrygging.no ferdig tilm\u00e5lte ingredienspakker for \u00f8lbrygging i form av \u00f8lsett. Vi arrangerer ogs\u00e5 \u00f8lkurs i egne lokaler i Grimstad i tillegg til at v\u00e5re fagpersoner underviser p\u00e5 kurs andre steder.\u00d8l er verdens eldste alkoholholdige kulturdrikk og var den viktigste drikken for alle europeere gjennom hele middelalderen. \u00d8l har alltid v\u00e6rt noe som har v\u00e6rt brygget p\u00e5 stedet hvor det er blitt servert, enten det er p\u00e5 et gjestehus eller i et hjem.Bryggerier er noe som vokste frem p\u00e5 slutten av 1700 tallet, f\u00f8r det var \u00f8l noe alle og enhver laget.Denne tradisjonen \u00f8nsker vi \u00e5 bidra til \u00e5 videref\u00f8re. \u00d8l som kulturdrikk - noe en kan serveres med stolthet \u2013 noe som smaker riktig godt\\!\n\nOlbrygging.no har godt utstyr og gode ingredienser til en rimelig pris og v\u00e5rt m\u00e5l er hele tiden forn\u00f8yde og glade \u00f8lbryggere.\n\n## Om Senioravtaler\n\nSenioravtaler.no er en fordelsklubb for alle som fyller 55 \u00e5r eller er eldre. Vi har mange hundre avtaler, det er b\u00e5de nettbutikker og fysiske butikker, som v\u00e5re medlemmer kan spare penger p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4ba8ff0-1da4-480b-8cbf-1a03ffaae2e6"}
{"url": "http://www.appetitt.no/oppskrifter/hovedretter/kjott/kalvebryst-med-polert-spelt-spinat-bakt-fenni", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:04:05Z", "text": "Hovedretter Kj\u00f8tt Kalvebryst, spelt, spinat, fennikel og friterte guler\u00f8tter\n\n# Kalvebryst, spelt, spinat, fennikel og friterte guler\u00f8tter\\>\n\nFOTO **stian Broch**\n\nKOKK **jarle Baer**\n\nappetitt 1/2015\n\n\n\n### Langtidsstekt kalvebryst\n\n**1,5 kg kalvebryst, uten bein**\n\n**salt og pepper**\n\n**estragon etter smak**\n\n\u00a0\nS\u00f8rg for at du kj\u00f8per et helt og fint stykke med kalvebryst. Brun stykket godt i stekepannen og pass p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 lukket alle porer i kj\u00f8ttet.\n\nKrydre med salt, pepper og finkuttet estragon. Sett kj\u00f8ttstykket i en bakk med litt vann i bunnen, i ovnen p\u00e5 60 \u00b0C i 12 timer.\n\n\u00a0\n### Polert spelt og spinat\n\n**200 g perlespelt fra Holli m\u00f8lle**\n\n**2 sjalottl\u00f8k**\n\n**3 dl vann eller lys kraft fra baking av kalvebrystet**\n\n**200 g spinat**\n\n**2 v\u00e5rl\u00f8k**\n\n\u00a0\n\nSkyll perlespelten i rennende vann i ca 15 minutter og sil av vannet. Rens og finkutt sjalottl\u00f8k f\u00f8r den stekes p\u00e5 svak varme med litt olje i en kjele.\n\nN\u00e5r l\u00f8ken er blank, tilsettes spelt og vann eller lys kraft, salt og pepper.\n\nLa det koke p\u00e5 svak varme i ca 10 minutter til spelten er kokt og vannet er fordampet.\n\nVed servering vendes vasket spinat og v\u00e5rl\u00f8k kuttet i skiver inn i den varme spelten.\n\n\u00a0\n### Anisglasert gulrot\n\n**12 v\u00e5r- eller knasker\u00f8tter**\n\n**2 stjerneanis**\n\n**2 dl vann**\n\n**30 g sukker**\n\n**1 dl hvitvinseddik**\n\n**30 g sm\u00f8r**\n\n\u00a0\n\nSkrell og rens gulr\u00f8ttene. Kok opp vannet med \u00a0anis, sukker, eddik og r\u00f8tter. Reduser s\u00e5 den blir litt tykkere.\n\nVed servering varmes de med sm\u00f8r til de er litt gylne. Husk \u00e5 fjerne anisene f\u00f8r servering.\n\n\u00a0\n### Fritert gulrot\n\n**2 gulr\u00f8tter**\n\n**olje til fritering**\n\n\u00a0\n\nGulr\u00f8tter skrelles, bruk en skreller til \u00e5 lage tynne strimler av roten som friteres til den er gyllen og spr\u00f8.\n\nLegg disse p\u00e5 t\u00f8rkepapir s\u00e5 oljen f\u00e5r renne av. Salt forsiktig.\n\n\u00a0\n### Ovnsbakt fennikel\n\n**4 minifennikler eller 2 vanlige fennikler**\n\n**salt og pepper**\n\n**olivenolje og sitronsaft**\n\n\u00a0\n\nRens fenniklene og del dem opp i passe b\u00e5ter. Vend inn i oljen og saft av en halv sitron.\n\nKrydre med salt og pepper og bak i ovn p\u00e5 160 \u00b0C\u00a0 i ca 20 minutter, de skal bli m\u00f8re.\n\n### Saus\n\n3 dl kalv- eller okseglace tilsmakt med estragon.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1c023d3-cdbd-4a00-ba43-c7f320f2c877"}
{"url": "https://bahr.no/kompetanse/omrader/fremmedkapitalmarked/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00159.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:35:47Z", "text": "# Fremmedkapitalmarked\n\nBAHR arbeider bredt med ulike former for fremmedkapitalfinansiering b\u00e5de innenfor bank- og obligasjonsmarkedet, direkte- og fondsfinansiering. Vi har bred erfaring med forhandling og utarbeidelse av syndikerte l\u00e5neavtaler, spesielt innenfor konsernfinansiering, oppkj\u00f8ps- og prosjektfinansiering, samt innenfor obligasjonsl\u00e5n og kombinerte bank- og obligasjonsl\u00e5nsstrukturer med tilh\u00f8rende interkreditorsp\u00f8rsm\u00e5l. I tillegg har vi utviklet en unik kompetanse innenfor fordringsfinansiering, verdipapirisering og covered bonds. Vi legger stor vekt p\u00e5 samarbeid med andre kunnskapsomr\u00e5der i firmaet for \u00e5 kunne gi de aller beste r\u00e5dene tilpasset de finansieringsbehov og den risikoh\u00e5ndtering som kreves for ulike bransjer og den enkelte l\u00e5ntaker.\n\nVi r\u00e5dgir l\u00e5ntakere s\u00e5 vel som l\u00e5ngivere og tilretteleggere / investeringsbanker, og har blant annet bist\u00e5tt norske og internasjonale banker og fond med kompliserte finansieringstransaksjoner hvor det er store verdier involvert fordelt ut over eiendeler og virksomhet lokalisert i mange jurisdiksjoner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b6920b6-87d4-462a-a91c-e9f3a10b1915"}
{"url": "http://www.brudeblogg.no/2013/11/03/mariana-hardwick/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00321.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:16:58Z", "text": "# Mariana Hardwick\n\n3\\. november 2013 \nMariana Hardwick er en av Australias ledende designere innen Brudecouture og Motetekstiler. Gjennom 30 \u00e5r har prinsippene v\u00e6rt de samme, en sterk pasjon for coture h\u00e5ndverk, brudekjoler og kl\u00e6r som er 100 % h\u00e5ndlaget i det europeiske inspirerte Melbourne atelieret hennes. Hardwick \u00f8nsker fremfor alt \u00e5 st\u00f8tte kunsten av fine syteknikker i Australia. Nedenfor ser dere to av brudekjole-kolleksjonene hennes.\n\nBallerine Militaire kolleksjon:\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8214d81d-e618-4ee3-b908-553a473c9903"}
{"url": "http://www2.meraker-storlien.com/no/overnatting/a1065508/fj%C3%A4llyor-i-storlien/detaljer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00191.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:34:08Z", "text": "# Fj\u00e4llyor i Storlien\n\n**Beliggenhet**: Storlien\n Leilighet | Her har du n\u00e6rhet til alt og mulighet til selvhushold. Bo sentralt med 50 meter til Storlien H\u00f6gfj\u00e4llshotell og 100 meter til jernbanestasjonen.\n\n Minileiligheter med 2 senger, pantry, stort bad samt TV. Badstue finnes tilgjengelig i huset. Samtliga leiligheter er r\u00f8ykfrie, noen leiligheter for allergikere. \n\n### Sammenlign \"Fj\u00e4llyor i Storlien\" med tilsvarende alternativer\n\n \n### Storliens H\u00f6gfj\u00e4llshotell\n\nDette er et av Skandinavias st\u00f8rste fjellhotell, og ett av de f\u00e5 h\u00f8yfjellshoteller som virkelig ligger midt p\u00e5 fjellet og med nydelig utsikt i vakkert fjellandskap. Fra inngangen er det bare noen f\u00e5 meter til n\u00e6rmeste skiheis, skispor og tursti.\n\n \n### Le Ski Lodge\n\nHotellet ligger i naturskj\u00f8nne Storlien og tilbyr b\u00e5de hel og halvpensjon til kjempegod pris\\!\n\n\n### Sett din campingvogn/campingbil/bobil i Storlien\\!\n\nVelkommen til Storlien, her finnes aktivteter for hele familien, store og sm\u00e5. Vi har 12 plasser for bobiler med direkte tilknytning til H\u00f6gfj\u00e4llshotellets leiligheter i Storlien sentrum.\n\n#### Kart\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4567a36c-d136-4561-834b-19b3feb2e7d7"}
{"url": "https://issuu.com/forlagetpress/docs/9788275474078", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00421.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:30:08Z", "text": "239: REGISTER 5\n\n-----\n\nFORORD Liker du \u00e5 lage mat? Hvis svaret er ja, er dette en bok for deg. I Norge finnes det veldig mange gode amat\u00f8rkokker: De liker \u00e5 lage mat, de elsker \u00e5 st\u00e5 ved kj\u00f8kkenbenken og stelle i stand et godt m\u00e5ltid, de er glade i spise. Samtidig vil de gjerne strekke seg litt lenger \u2013 pr\u00f8ve ut nye smaker, kjenne den herlige f\u00f8lelsen av \u00e5 mestre noe nytt eller \u00e5 oppdage at noe du har lagd er virkelig, virkelig godt. Denne boka er tilegnet alle disse entusiastene. Alle kan ikke bli MasterChef. Men alle kan kjenne gleden ved \u00e5 bli bedre p\u00e5 kj\u00f8kkenet. For ikke snakke om nytelsen ved alle de gode m\u00e5ltidene det resulterer i\\! Vi som har lagd denne boken, har det til felles at vi er glade i mat. Og at vi alle sammen har brukt en stor del av livene v\u00e5re p\u00e5 \u00e5 tenke p\u00e5 mat, dr\u00f8mme om mat, lage mat, spise mat. TV-serien MasterChef har handlet om \u00e5 ta steget fra amat\u00f8rkokk til profesjonell, om \u00e5 kunne m\u00e5le seg med de store. Det er en t\u00f8ff prosess. Utenfra kan kokkebransjen ofte virke brutal \u2013 man blir hardt bed\u00f8mt for ting som kan virke ubetydelige. Men de h\u00f8ye kravene handler om engasjement. Jo gladere du er i mat, i r\u00e5varer og matkultur, jo mer opptatt blir du av at maten og r\u00e5varene skal m\u00f8tes med all den dyktigheten og oppmerksomheten de fortjener. Vi h\u00e5per denne boken kan inspirere til det\\! I boken har vi samlet v\u00e5re viktigste r\u00e5d og tanker om hvordan hver enkelt av oss kan bli bedre p\u00e5 kj\u00f8kkenet. I tillegg vil du finne noen av de beste oppskriftene fra TV-serien. Men framfor alt har vi hatt det g\u00f8y med \u00e5 gi oss selv den samme utfordringen som deltakerne fikk i konkurransen: Ta en Mystery Box med forskjellige flotte ingredienser og se hvilke retter du klarer \u00e5 skape med dem. Resultatet er en samling spennende og varierte oppskrifter \u2013 men ogs\u00e5 et slags innsyn i hvordan vi kokker jobber n\u00e5r vi lager mat og komponerer retter ut ifra r\u00e5varene vi har tilgjengelige. Vi h\u00e5per leserne selv tar utfordringen: Hva ville du ha lagd med utgangspunkt i ingrediensene vi fikk bruke? Sikkert noe godt. Og lov oss \u00e5 si ifra hvis du kommer p\u00e5 noe virkelig genialt. LYKKE TIL P\u00c5 KJ\u00d8KKENET\\!\n\n-----\n11\\. ALT P\u00c5 TALLERKENEN B\u00d8R KUNNE SPISES. Styr unna ubrukelige pyntegjenstander\\! Det er ingenting mer forn\u00f8yelig for en kokk enn \u00e5 se en tom tallerken. 12. IKKE SKRYT AV MATEN DIN\\! Det kan andre st\u00e5 for, hvis det er fortjent. 13. UTVIKLE R\u00c5VAREKUNNSKAPENE. L\u00e6r deg \u00e5 skjelne gode r\u00e5varer, finn ut hvor du kan f\u00e5 tak i dem, og pugg p\u00e5 hvordan de forskjellige r\u00e5varene best kan tilberedes. Gode r\u00e5varer, behandlet enkelt, er n\u00f8kkelen til trygg og god matlaging. 14. LA KJ\u00d8TTET HVILE. Kj\u00f8tt trenger tid til \u00e5 slappe av etter stekingen for \u00e5 bli m\u00f8rt \u2013 f\u00f8rst etter hviletiden er kj\u00f8ttet ferdig. 15. BRUK VARMEN. N\u00e5r en kj\u00f8ttrett skal brunes, husk \u00e5 steke kj\u00f8ttet godt p\u00e5 h\u00f8y temperatur i en olje som ikke ryker. Selve bruningen gir uante nye, gode smaker, og er kanskje den viktigste delen av prosessen. 16. BLI TRYGG F\u00d8R DU EKSPERIMENTERER\\! N\u00e5r du f\u00f8rst har l\u00e6rt en teknikk, vent med \u00e5 \u00abvidereutvikle\u00bb den f\u00f8r du har laget retten noen ti-talls ganger, minst\\! F\u00f8rst er du stand til \u00e5 skj\u00f8nne hva du gj\u00f8r galt hvis noe g\u00e5r feil. 17. \u00d8V, \u00d8V, \u00d8V. Ikke kom verken til dommerne i en konkurranse eller til vennene p\u00e5 den store festen med en rett du aldri har pr\u00f8vd deg p\u00e5 f\u00f8r. Vis litt respekt, da mann\\! (Eller kvinne.) 18. LAG MAT DU SELV HAR LYST TIL \u00c5 SPISE. Ikke pr\u00f8v \u00e5 briljere eller brife. Ogs\u00e5 profesjonelle kokker er mest glad i enkel, velsmakende mat. 19. SKYGG UNNA \u00abMOTEMAT\u00bb. Pureer, jordskokkskum, kyllingbryst uten ben, kamskjell, tigerrekker og risotto dukket opp gang p\u00e5 gang i konkurransen, fordi dette er retter som er i vinden. Men det blir fort kjedelig for den som skal spise. Lag heller mat fra hjertet\\! 20. HA DET G\u00d8Y\\! Matlaging er bortimot det morsomste du kan gj\u00f8re. Senk skuldrene, pust ut, smil. Man bruker som regel ti ganger s\u00e5 mye tid p\u00e5 \u00e5 lage maten som det tar \u00e5 spise den, s\u00e5 husk at dette er en forn\u00f8yelse, ikke en plikt. Lykke til\\! JAN VARD\u00d8EN\n\nLUN POTETSALAT med urtedressing og posjert egg\n\n4 egg eddik salt\n\nKnekk eggene i en bolle, hell over 2 ss eddik og litt vann, rist litt p\u00e5 bollen og la st\u00e5 i 10 minutter. Kok opp vann som er tilsatt godt med eddik og salt. N\u00e5r det har kokt opp, trekker du kjelen vekk fra kokeplaten og visper i vannet. Hell deretter eggene i, og la dem trekke i 3 minutter. Bre eggehviten over plommen. Legg dem i kaldt vann for \u00e5 stoppe kokeprosessen og deretter p\u00e5 et kj\u00f8kkenpapir.\n\nDette er en utvidet variant av den potetsalaten jeg lagde til en av stresstestene. Jeg var virkelig lykkelig da den dagen var overst\u00e5tt, b\u00e5de fordi jeg hadde f\u00e5tt masse ros fra dommerne \u2013 og fordi det var f\u00f8rste gang jeg klarte \u00e5 lage posjerte egg helt perfekt. Det f\u00f8ltes\n\n12 cherrytomater olivenolje\n\nTomatene bakes i ovnen i 15 minutter p\u00e5 180 \u00baC, med olivenolje.\n\n4 tynne skiver loff olivenolje 1 hvitl\u00f8kfedd salt og pepper\n\nDynk loffskivene i olivenolje, og gni dem med hvitl\u00f8k. Krydre med salt og pepper, og bak dem i ovnen p\u00e5 180 \u00baC til de er gylne og spr\u00f8. La dem renne av litt p\u00e5 et kj\u00f8kkenpapir.\n\nfriske urter, for eksempel timian, estragon, kj\u00f8rvel og basilikum 1 hvitl\u00f8kfedd 1 beger med cr\u00e8me fra\u00eeche saften av 1/2 sitron salt og pepper\n\nFinhakk urter og hvitl\u00f8k, bland med cr\u00e8me fra\u00eeche, smak til med sitron, salt og pepper.\n\n12 Amandine- eller Rosewald-poteter 2 sjalottl\u00f8k 1 pakke bacon, i terninger gruy\u00e8re\n\nSkj\u00e6r potetene i tynne skiver og kok til de er m\u00f8re. La dem dampe med litt salt og pepper. Skj\u00e6r sjalottl\u00f8ken i tynne ringer og fres ringene i litt sm\u00f8r til de er myke. Bland l\u00f8ken med potetene og urtedressingen. Legg p\u00e5 ovnsbakte tomater. Spr\u00f8stek baconet og dryss over salaten. Legg p\u00e5 ett posjert egg til hver person, og avslutt med salt og pepper og litt revet gruy\u00e8re. Server med spr\u00f8 toast.\n\nHENRIETTE MYHRE HAGELUND\n\nsom et lite gjennombrudd.\n\n\u00c5 posjere egg er ikke s\u00e5 vanskelig som mange frykter, men det er ikke helt lett heller. Det hjelper \u00e5 la eggene ligge litt i eddik og vann f\u00f8rst, i tillegg til at du har eddik i kokevannet. Husk ogs\u00e5 \u00e5 ta kokevannet av varmen s\u00e5 det ikke fosskoker n\u00e5r du har eggene i, samt \u00e5 r\u00f8re opp vannet s\u00e5 det er litt snurr i det. Lykke til\\!\n\nBaconet kan godt byttes ut med fisk, for eksempel r\u00f8kelaks.\n\nSAUS er kanskje det omr\u00e5det hvor amat\u00f8rkokker har mest \u00e5 vinne p\u00e5 kort tid: Tilegner du deg et lite repertoar med enkle, klassiske sauser, f\u00e5r du raskt en langt st\u00f8rre bredde i matlagingen din. I det tradisjonelle restaurantkj\u00f8kkenet har det v\u00e6rt vanlig med store grunnsauser basert p\u00e5 kraft som er kokt over lang tid. Det blir godt, men det er ogs\u00e5 ressurskrevende. I en konkurransesituasjon som MasterChef \u2013 og i de aller fleste hjemmekj\u00f8kken \u2013 vil det v\u00e6re mer \u00e5 vinne p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 lage det jeg kaller \u00abkorte sauser\u00bb, sauser som ikke tar s\u00e5 lang tid \u00e5 tilberede. P\u00e5 neste side finner du oppskrifter p\u00e5 noen slike klassiske sauser, som alle har det til felles at de er emulsjoner med olje eller sm\u00f8r som en av hovedingrediensene. Med disse som utgangspunkt kan du ogs\u00e5 lage en rekke andre sauser, ved \u00e5 tilf\u00f8re forskjellige smaker. Men husk, som alltid: Ha fullt fokus under tilberedningen. Ikke bruk sausen til \u00e5 maskere andre smaker p\u00e5 tallerkenen. Og ta utgangspunkt hovedr\u00e5varen, og dens s\u00e6rpreg, n\u00e5r du velger saus. HER ER NOEN VIKTIGE TIPS \u00c5 HA I MENTE P\u00c5 SAUSEKJ\u00d8KKENET: KOK ALLTID UT AV PANNEN. Ingen steder sitter det s\u00e5 mye smak som i bunnen av kjelen. I de fleste tilfeller vil en slik sjy v\u00e6re det beste utgangspunkt for en saus. L\u00c6R DEG \u00c5 BRUKE SYRE. Syrlighet hever smaken i alle tilberedninger. Sitron, sitrusfrukter, vin, eddik og tomater er de vanligste hjelpemidlene her. IKKE ALLE KRAFTER ER KOMPLISERTE. Du lager en smaksrik gr\u00f8nnsaksbuljong eller en kraft p\u00e5 kyllingvinger p\u00e5 under en time. Eller en fantastisk bl\u00e5skjellkraft p\u00e5 ti minutter. Bl\u00e5skjellkraft er faktisk det n\u00e6rmeste vi kommer trylling p\u00e5 kj\u00f8kkenet: Billig, enkelt, bedre enn alle fiskekrafter jeg kan komme p\u00e5, og ekstremt anvendelig. LA ALKOHOLEN FORDAMPE. Kok alltid opp godt etter at du har hatt i vin, hetvin eller brennevin. Du vil ikke at sausen din skal smake som en d\u00e5rlig drink. BRUK USALTET SM\u00d8R. Da kan du smake til de sm\u00f8rbaserte sausene selv, i stedet for \u00e5 la meierifabrikken bestemme for deg. STYR UNNA ST\u00c5LET. Eddik reagerer kjemisk med rustfritt st\u00e5l, slik at du lett f\u00e5r en metallisk bismak. Bruk derfor glass- eller porselensboller til vinaigretter og andre eddikbaserte sauser. BRUK AROMATER. Friske urter er fantastisk i sauser, og et enkelt hjelpemiddel for \u00e5 variere en grunnsaus i forskjellige retninger. Husk \u00e5 ikke hakke dem for fint, da forsvinner noe av smaken. TENK TIMING. All smak er flyktig, men noen smaker er flyktigere enn andre: Friske urter, for eksempel, skal alltid has i rett f\u00f8r servering. Og varme sauser b\u00f8r helst ikke bli til kalde sauser f\u00f8r de treffer gjesten.\n\n-----\n\nBEURRE BLANC 200 g usaltet sm\u00f8r 2 ss finhakket sjalottl\u00f8k 1 kvist timian 1 kvist estragon 2 dl t\u00f8rr hvitvin 1 ss vann 1 sitron salt hvit pepper\n\nSmelt 1 ss av sm\u00f8ret i en kasserolle, og tilsett sjalottl\u00f8k, timian, estragon og hvitvin. Kok inn til en marmeladeaktig konsistens. Tilsett 1 ss vann og hold varmt mens du tilsetter det kalde sm\u00f8ret i sm\u00e5 terninger under omr\u00f8ring. Spe p\u00e5 med sm\u00f8ret etter hvert som det dannes en emulsjon med hvitvinsreduksjonen. Sausen skal ikke koke, men holdes n\u00e6r kokepunktet \u2013 det er viktig at den ikke sprekker\\! Smak til med salt, sitronsaft og kvernet hvit pepper. Sausen skal v\u00e6re syrlig, frisk og kremaktig. Det er viktig \u00e5 bruke friskt, usaltet sm\u00f8r av god kvalitet. Kvaliteten p\u00e5 sausen st\u00e5r og faller p\u00e5 kvaliteten p\u00e5 sm\u00f8ret. Usaltet sm\u00f8r i varehandelen er ofte gammelt og har oppholdt seg flere m\u00e5neder i fryselager \u2013 let derfor etter det beste sm\u00f8ret\\!\n\nKokker liker gode sauser. Samtidig har vi et tvetydig forhold til dem. Har du tilberedt maten helt perfekt, er nemlig store og kompliserte sauser overfl\u00f8dige. Da skal det v\u00e6re s\u00e5 mye smak og saftighet i hovedr\u00e5varen og\n\nMAJONES 4 eggeplommer 4 ss dijonsennep 1 l druekjerneolje 1 sitron 2 ss hvitvinseddik 2 ss sherryeddik 2 ss varmt vann et dryss kajennepepper salt\n\nBland eggeplommer og sennep i en bolle av glass eller porselen (ikke rustfritt st\u00e5l). Visp godt med en ballongvisp og spe forsiktig med olje til det dannes en tykk emulsjon. Spe oljen litt av gangen eller i en tynn str\u00e5le. Tilsett litt varmt vann og eddiken midtveis, og avslutt med resten av oljen, salt, kajennepepper og saften av en sitron. Sausen skal v\u00e6re tykk og skarp. Halvparten av druekjerneoljen kan erstattes med olivenolje, men selv foretrekker jeg \u00e5 bruke en n\u00f8ytral olje, slik at denne majonesen fritt kan smaksettes videre til flere forskjellige bruksm\u00e5ter og sauser. Majones oppbevares kj\u00f8lig og tildekket med plastfolie, sausen kan oppbevares ca. en uke i kj\u00f8leskapet.\n\ngarnityrene at de klarer seg uten saus \u2013 eller eventuelt bare med en enkel sjy lagd av smakene og saftene som sitter igjen i pannen. I tillegg inneb\u00e6rer saus en betydelig risiko: Jeg har ikke tall p\u00e5 alle de rettene jeg smakt, hvor gode r\u00e5varer har blitt \u00f8delagt eller overskygget av mislykkede sauser. Jeg vil mye heller ha en sitron p\u00e5 siden til \u00e5 presse over et stykke grillet entrec\u00f4te, enn en gr\u00f8tete\n\nVINAIGRETTE DIJONNAISE 4 ss dijonsennep 2 dl druekjerneolje 4 ss sherryeddik 1 ss finhakket sjalottl\u00f8k salt hvit pepper\n\nVisp sennepen i en bolle av glass eller porselen, og spe med oljen i en tynn str\u00e5le slik du gj\u00f8r til en majones. Tilsett sherryeddik, og smak til med salt, hvit pepper fra kvern og finhakket sjalottl\u00f8k. Sausen skal v\u00e6re tykk \u2013 hvis den skiller seg, tilsettes en spiseskje eller to med varmt vann. Denne vinaigretten oppbevares i romtemperatur tildekket med plastfolie og t\u00e5ler \u00e5 st\u00e5 i to\u2013tre d\u00f8gn.\n\nr\u00f8dvinssaus som smaker mel og eddik. Like fullt er saus et viktig hjelpemiddel innimellom, for \u00e5 tilf\u00f8re fylde, friskhet eller saftighet. Disse klassiske franske sausene er b\u00e5de gode og enkle, og kan brukes i sv\u00e6rt mange sammenhenger.\n\nVINAIGRETTE 2 dl olivenolje \u00bd dl sherryeddik 1 ss sjalottl\u00f8k salt hvit pepper\n\nVisp alle ingredienser sammen i en glass- eller porselensbolle. Oppbevares tildekket i romtemperatur, og t\u00e5ler \u00e5 st\u00e5 i to\u2013tre d\u00f8gn.\n\nPISTOU 10 hvitl\u00f8kfedd 2 bunter frisk basilikum 2 dl olivenolje 4 ss revet parmesan (parmigiano reggiano)\n\nSkrell hvitl\u00f8ken, del den i to og fjern spiren. Plukk og vask basilikumen. Kj\u00f8r alle ingrediensene i en blender eller hurtigmikser. Smak til med salt. Oppbevares tildekket og kj\u00f8lig.\n\nEIVIND HELLSTR\u00d8M\n\nOMELETTE NORV\u00c9GIENNE\n\n234 Eyvind Hellstr\u00f8m\n\n236 Eyvind Hellstr\u00f8m\n\n-----\n\nOMELETTE NORV\u00c9GIENNE 300 g sukker 75 g vann 1 \u00bd dl eggehviter\n\nF\u00f8rst lager du italiensk marengs: Kok opp sukker og vann til blandingen holder 121 \u00baC. Bruk termometer \u2013 eller m\u00e5l ved \u00e5 ta en skje av den kokende laken ned i et glass med kaldt vann: Du skal kunne klare \u00e5 lage en myk kule av sukkermassen. Pisk eggehvitene halvstive, og spe med den kokende laken.\n\nVi nordmenn har kanskje ikke s\u00e5 mye kulinarisk historie \u00e5 skryte av. Men vi har i alle fall en ber\u00f8mt fransk dessert som er oppkalt etter oss: Av \u00e9n eller annen besynderlig grunn har denne overd\u00e5dige is-\n\n6 egg 200 g sukker 200 g hvetemel 2 ts bakepulver\n\nVil du v\u00e6re ordentlig kokk, jukser du ikke her, men lager sukkerbr\u00f8det ditt selv. Pisk egg og sukker til stiv eggedosis i en kj\u00f8kkenmaskin i 15 minutter. Sikt inn melet og bakepulveret, og r\u00f8r inn med slikkepott i lette bevegelser slik at r\u00f8ren blir luftig. Sett i br\u00f8dform i varm ovn p\u00e5 175 \u00baC. Etter ca. 30 minutter skal den v\u00e6re ferdig. Kjenn etter med en trepinne \u2013 henger det deig igjen p\u00e5 pinnen, la den steke lenger. Et annet greit tips er \u00e5 se etter om kaken l\u00f8sner litt fra formen \u2013 hvis ja, er den ferdig.\n\nkaken f\u00e5tt navnet \u00abnorsk omelett\u00bb. I en av de siste konkurransene fikk deltakerne i oppgave \u00e5 lage denne. Det er kanskje mer av en konditor- enn en kokkeutfordring, men er du en MasterChef, skal du ogs\u00e5 takle konditorvanskeligheter. Og jeg lover deg at gjestene vil bli imponert\\!\n\n1 vaniljestang 150 g sukker 5 eggeplommer 3 dl kremfl\u00f8te\n\nVil du v\u00e6re ordentlig kokk, lager du isen din selv ogs\u00e5. Eller parfait, i dette tilfellet: Skrap fr\u00f8ene ut av vaniljestangen, og bland med sukkeret. Pisk eggeplommene med halvparten av sukkeret, og pisk kremfl\u00f8ten halvstiv med resten av sukkeret. Bland det hele forsiktig sammen med en slikkepott. Hell i en br\u00f8dform, dekk til med plastfolie og sett i fryseren.\n\n1 kurv bringeb\u00e6r 3 pasjonsfrukter melis\n\nS\u00e5 begynner moroa: Skj\u00e6r ut fire store rektangler av sukkerbr\u00f8det, hvert ca. 1 cm tykt. Spar to sm\u00e5 kvadrater som du skal bruke til sidene av kaka. Mos gjerne noen friske bringeb\u00e6r med melis og legg opp\u00e5 det ene sukkerbr\u00f8det som du bruker som bunn. Skj\u00e6r ut en avlang blokk av vaniljeisen og legg opp\u00e5 sukkerbr\u00f8det. Bruk deretter de tre gjenv\u00e6rende sukkerbr\u00f8drektanglene til \u00e5 dekke isen p\u00e5 siden og p\u00e5 toppen, mens de sm\u00e5 kvadratene dekker kortendene. N\u00e5r kaken er helt kald, ta den ut og spr\u00f8yt marengsen p\u00e5 i et m\u00f8nster du selv vil ha. Her kan du bruke kreativiteten, men en spr\u00f8ytepose er et bra utgangspunkt. Sett kaken i fryseren igjen for nedkj\u00f8ling. Ved servering varmes kaken i ovnen p\u00e5 220 \u00baC \u2013 ha gjerne grillelementet p\u00e5 i et par minutter, men pass p\u00e5 hele tiden. B\u00e6r ut til bordet sammen med en liten kjele med lett varmet cointreau. Hell over, og sett fyr p\u00e5 foran forbl\u00f8ffede og imponerte gjester. Pynt med bringeb\u00e6r og innmat av pasjonsfrukt, og dryss over med melis.\n\nTOM VICTOR GAUSDAL\n\nItaliensk marengs er marengs lagd p\u00e5 oppvarmet sukkerlake, til forskjell fra vanlig marengs hvor du bare pisker sammen eggehviter og sukker. Det g\u00e5r an \u00e5 bruke vanlig marengs ogs\u00e5 til Omelette Norvegienne, men den italienske marengsen er mer bestandig i konsistensen, og det skal mer til f\u00f8r den faller sammen.\n\nV\u00e6r n\u00f8ye med \u00e5 klemme de forskjellige bitene av sukkerbr\u00f8det godt sammen rundt isen. Det skal bli helt tett \u2013 da er det lettere \u00e5 f\u00e5 kaka varm utap\u00e5 og kald inni, slik den skal v\u00e6re.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e68600fd-adee-43b7-9ff0-0e121fcda66a"}
{"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/merkevarer/design--kristina-stark/lux-lysestake-svart/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00363.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:58Z", "text": " - Beskrivelse & m\u00e5l \n ### **Lux lysestake svart**\n ### **Fakta**\n Materiale: Pulverlakkert jern og lysmansjett i messing. \n H\u00f8yde: 100 mm, 165 mm, 230 mm, 295 mm og 360 mm.\n ### **Kommentarer**\n Produsert i Sverige.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4c00562-0205-47d0-ab17-87aa45411fb5"}
{"url": "http://docplayer.me/769381-Laer-deg-selv-a-kjenne-laer-deg-selv-a-takle-laer-deg-selv-a-elske-det-a-bry-seg-gjor-meg-bedre-er-det-som-gjor-meg-best.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00054.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:18:52Z", "text": "\n\n4 LEDER: \"Naar ein heve det godt, vil ein hava det betre\". Dette skrev Ivar Aasen i sin tid, og det er en sannhet i dag, like mye som det var det i Aasens levedager. Toleransegrensen for hva vi bare m\u00e5 ha, blir stadig utvidet. Og vi vil ikke bare ha litt av det, men vi vil fr\u00e5tse oss gjennom m\u00e5ltid, gaver, nytelse og fyll. N\u00e5r vi kjenner at drinken har gjort oss litt mer avslappa, vil vi har mer av samme f\u00f8lelse. Naar ein heve det godt, vil ein have det betre. Faren ved denne jakten p\u00e5 det gode liv, er at vi m\u00e5 tilf\u00f8re ekstern kjemi for \u00e5 opprettholde virkningen. Tre drinker gj\u00f8r at sm\u00e5 og store problemer forsvinner bak luftdr\u00f8mmene, tilbake blir en f\u00f8lelse av at n\u00e5 mestrer jeg livet. Her er ingen d\u00e5rlige nyheter som forstyrrer min glede. Men s\u00e5 er det slik at ogs\u00e5 katapulten som skal gj\u00f8re livet perfekt - fluktmiddelet som skal ta bort alle sorger - ogs\u00e5 har sin toleranseutvikling. Det m\u00e5 mer og mer rusmidler til for \u00e5 fjerne alle forstyrrende elementer. Ofte m\u00e5 vi mikse alkohol med kokain, cannabis med valium og alkohol osv, for \u00e5 oppn\u00e5 litt fraspark. Underveis mister vi v\u00e5re naturlige evner til \u00e5 rydde opp i kaos og sm\u00e5 livskriser. Vi takler ikke melankoli, og henger p\u00e5 oss diagnoser som depressive for \u00e5 f\u00e5 kjemiske medikamenter som kan gi oss evnen til \u00e5 se lyset skinne s\u00e5 sterkt som vi \u00f8nsker det skal skinne. Vi er nettopp ferdig med enda en julefeiring. En feiring der sv\u00e6rt mange av oss fr\u00e5tser i gleden over \u00e5 kunne gi stadig dyrere og mer eksklusive gaver. For \u00e5 betale for disse gavene m\u00e5 vi jobbe mer og lenger. Resten av \u00e5ret g\u00e5r med til \u00e5 skaffe penger til \u00e5 gi dem vi er glad i mer av det vi tror de vil ha. Underveis tar vi fra v\u00e5re barn og familie det de virkelig vil ha. Samv\u00e6r, tilstedev\u00e6relse, noen \u00e5 snakke med, noen som kan lytte eller fortelle. Noen som de f\u00f8ler er engasjerte i deres liv. Jakten p\u00e5 innkj\u00f8p av den helt store lykken, fratar oss alt dette. I \u00e5r gav jeg mine gjenlevende s\u00f8sken hver sin bok, skrevet av min barndomskamerat Harald Thorseth i julegave. Boken omhandler oppveksten i 50-\u00e5ra i Fosnav\u00e5g p\u00e5 Sunnm\u00f8re. Den er spesielt sentrert rundt Skarabakken, hvor Harald, andre barndomskamerater og min familie holdt til. Den forteller om en tid der vi m\u00e5tte v\u00e6re n\u00f8ysomme. Fosnav\u00e5g, eller Her\u00f8y kommune, var landets st\u00f8rste fiskerikommune. Stort sett spiste vi sild og fisk alle hverdager. Kj\u00f8tt var noe som h\u00f8rte s\u00f8ndagene til. Men du jublende du; hvor godt det smakte. V\u00e5re m\u00f8dre ble flinke til \u00e5 variere p\u00e5 bruken av fisken. Selv skar vi torsketunger, tredde sild p\u00e5 st\u00e5ltr\u00e5der som vi solgte rundt i husene for en 25-\u00f8ring for hanka. Havet var fullt av sild, og b\u00e5tene hadde ikke tid til \u00e5 losse de siste restene som m\u00e5tte skrapes sammen f\u00f8r de for ut p\u00e5 feltet igjen, s\u00e5 de var rause med \u00e5 slippe oss unger om bord slik at vi kunne forsyne oss av silda. I tillegg kj\u00f8rte vi sildefiskerne i rattkjelkedrosje ned en bratt bakke like ved sildemelfabrikken, der de lossa b\u00e5tene. For denne jobben fikk vi en 10-\u00f8re og oppover. Selv husker jeg en gang at jeg fikk en hel krone. Dette var en formue for en seks-\u00e5ring. Jeg visste at mamma venta p\u00e5 minstelotten fra rederiet som eide fiskeb\u00e5ten pappa var p\u00e5. Hun fikk ca kroner i m\u00e5neden \u00e5 br\u00f8df\u00f8 fem barn med. Den gang kostet \u00e8n liter melk p\u00e5 flaske i underkant av \u00e8n krone. Istedenfor \u00e5 fr\u00e5tse bort den tjente formuen p\u00e5 kandis og annet snop, ville jeg hjelpe mamma. Jeg kj\u00f8pte en melkeflaske og tok den med hjem. Jeg husker enn\u00e5 hvordan mamma str\u00e5lte, ikke fordi hun manglet mat, p\u00e5 en eller annen m\u00e5te hadde hun alltid det i hus, men fordi hun visste at jeg gjorde det for henne. Til tross for min barndoms l\u00e6rdom, har jeg hele livet v\u00e6rt en fr\u00e5tser. Jeg har festet, drukket og sl\u00f8st bort alt jeg tjente. Jeg har jobbet hardt, seilt verden rundt, v\u00e6rt p\u00e5 Nordsj\u00f8en, hatt tillitsverv, og jobber med mye ansvar. F\u00f8rst de siste \u00e5rene av min drikkekarriere slet jeg med \u00e5 tjene nok penger. Men alt jeg har jobbet inn, har g\u00e5tt med i dragsuget i jakten p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 det litt bedre enn jeg har det, mestre litt mer enn jeg mestrer. S\u00e5 kan vi sp\u00f8rre hvorfor s\u00e5 mange av oss er s\u00e5 utilfredse med v\u00e5r tilv\u00e6relse? Og vi kan sp\u00f8rre om v\u00e5r utilfredshet f\u00f8rer med seg noe godt? Og svaret er selvf\u00f8lgelig ja p\u00e5 det siste sp\u00f8rsm\u00e5let. V\u00e5r utilfredshet hindrer oss fra \u00e5 lene oss tilbake, fra \u00e5 stagnere. Det bringer oss til \u00e5 s\u00f8ke nye veier og nye m\u00e5l. Men vi glemmer at ved \u00e5 n\u00e5 nye m\u00e5ter \u00e5 leve p\u00e5, mister vi ogs\u00e5 kontakten med det som var godt slik vi hadde det N\u00e5r nye d\u00f8rer \u00e5pnes, s\u00e5 lukkes gamle\\! Skal jeg fors\u00f8ke \u00e5 komme med et svar p\u00e5 det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let, s\u00e5 m\u00e5 jeg ta utgangspunkt i noen jeg kjenner veldig godt: Meg selv. Som alle mennesker er jeg skrudd sammen av en flytende masse av atomer og protoner. Sterke energier binder meg sammen til en fast form, slik den ogs\u00e5 gj\u00f8r med alle andre. Jeg anser menneskeheten for \u00e5 v\u00e6re en flytende masse, delt opp i porsjoner/personer og bundet sammen av denne energien. For at jeg ikke skal v\u00e6re helt lik alle andre, er jeg tildelt et ego, tuftet p\u00e5 arv, sosialisering og etter hvert; erfaringer. Mitt ego former Oddmund p\u00e5 godt og vondt. Alt for ofte bidrar mitt ego til at jeg ikke klarer \u00e5 tenke fellesskap, men kun hva som er best for Oddmund. Det er i slike stunder at jeg fr\u00e5tser mest, og ofte skjer dette i stunder der Oddmund sliter med seg selv. Dess mindre jeg f\u00f8ler meg, dess mer f\u00f8ler jeg \u00e5 ha rett til. Da kan jeg aldri tilfredsstilles. Nok blir aldri nok. N\u00e5r det gjelder alkohol f\u00f8rte det til at \u00e8n drink var \u00e8n for mye, og ti drinker ble tusen for lite. I dette nummeret av Klar har vi fors\u00f8kt \u00e5 finne noen bl\u00e5 tr\u00e5der \u00e5 henge fr\u00e5tsing p\u00e5. Personlig ser jeg at fr\u00e5tsing og gr\u00e5dighet p\u00e5 mange m\u00e5ter er synonymt. Som redakt\u00f8r for dette bladet, f\u00f8ler jeg meg ofte utilfreds med resultatet. En utilfredshet som ikke er bunnet ut fra at Klar er d\u00e5rlig redaksjonelt, men den gir meg en slags kritisk oversikt over at det kan gj\u00f8res bedre. Denne balanserte utilfredsheten h\u00e5per jeg kan bidra til at den redaksjonelle biten av Klar blir formet best mulig. Sv\u00e6rt ofte f\u00e5r jeg tilbakemeldinger som at dette er det beste nummeret til n\u00e5, og det betyr jo at de som gir denne tilbakemelding mener akkurat det. Det tar jeg til meg og takker. Som konsept fungerer Klar fantastisk godt. Gatemagasinet har i tre og et halvt \u00e5r bidratt til at Kristiansand har endret seg. Mens vi tidligere holdt avstand til de som sliter, er det n\u00e5 innf\u00f8rt samtaler og ofte vennskap mellom disse gruppene. I Arendal har vi holdt p\u00e5 i halvannet \u00e5r, og de merker de samme endringene der. N\u00e5 har Nav i Lyngdal tatt inn gatemagasinet som et verkt\u00f8y for \u00e5 gi de som sliter. I Mandal starter n\u00e5 Fyrt\u00e5rnet, et samarbeid mellom Nav, Mandal Kommune og Frelsesarmeen, opp distribusjonen. I 2010 vil alts\u00e5 enda flere f\u00e5 mulighet til \u00e5 kunne bruke dette verkt\u00f8yet til \u00e5 f\u00e5 f\u00f8lelsen av \u00e5 mestre, til \u00e5 f\u00e5 gjort noe med sin sosiale angst. Og ved at selgerne \u00f8ker i antall, blir det ogs\u00e5 mulighet for flere til \u00e5 kj\u00f8pe. Jeg er sikker p\u00e5 at jeg gjennom arbeidet med \u00e5 utvide gatemagasinvirksomheten ikke oppfordrer til fr\u00e5tsing. Heller ikke n\u00e5r jeg oppfordrer til: L\u00f8p og kj\u00f8p. Med \u00f8nske til alle leserne om at vi sammen skal f\u00e5 et godt \u00e5r i 2010 Oddmund Harsvik Ansvarlig redakt\u00f8r. 4\n\n\n\n\n\n\n\n6 Frans av Assisi er kanskje den mest kjente av middelalderens helgener. F\u00f8dt i 1182 som s\u00f8nn av en meget rik t\u00f8yhandler. Som ung l\u00e6rte Frans latin og fransk og levde livet som mange andre unge fra overklassen. Han likte det som str\u00e5lte og var flott og brukte masse penger p\u00e5 luksusting. Levde i nuet og hans m\u00e5l var \u00e5 bli ridder og trubadur og leve livet i sus og dus. Frans arbeidet i farens t\u00f8ybutikk, men lengtet etter eventyr. Tjue \u00e5r gammel deltok han i en krig mellom Assisi og Perugia. Han ble tatt til fange og etter et \u00e5r i fangenskap hadde motet hans f\u00e5tt en knekk, selv om pr\u00f8vde \u00e5 holde motet oppe hos sine fangekamerater. Han ble satt fri etter at faren hadde betalt en klekkelig l\u00f8sesum, men ble alvorlig syk og var sengeliggende i nesten et \u00e5r. Tilbake p\u00e5 beina kj\u00f8pte han seg flotte kl\u00e6r, dyrt utstyr og red av g\u00e5rde for \u00e5 delta i en ny krig. P\u00e5 veien m\u00f8tte han en mann som var sv\u00e6rt fattig og d\u00e5rlig kledd. Frans fikk medlidenhet med ham og byttet kl\u00e6r med mannen. I den f\u00f8rste overnattingen etterp\u00e5 ble han syk og opplevde sitt f\u00f8rste m\u00f8te med Gud i form av en r\u00f8st som talte til ham. Etter dette forandret Frans seg. Han som tidligere hadde s\u00f8kt muntre venners selskap, fest og moro, gikk n\u00e5 ensomme stier og fant en bortgjemt grotte hvor han kunne tilbringe timevis i b\u00f8nn. P\u00e5 en pilegrimsreise til Roma m\u00f8tte Frans en spedalsk som hadde fryktelige s\u00e5r. Frans gav ham penger, men gjorde noe utenkelig da han kysset hans s\u00e5r. Frans ofret seg stadig mer for de fattige, byttet kl\u00e6r med tiggere og levde som dem. En dag Frans l\u00e5 i b\u00f8nn i en forfallen kirke utenfor Assisi h\u00f8rte han en stemme: Frans, g\u00e5 og bygg opp mitt hus. Du ser det faller sammen. Og Frans satte i gang og gikk s\u00e5 langt at han solgte noen av farens varer for \u00e5 skaffe penger. Faren ble rasende da han oppdaget det, slo Frans, satte p\u00e5 ham fotlenker og holdt ham fanget. Det resulterte i fullstendig brudd med faren som forlangte at Frans fraskrev seg sin arv og betalte tilbake alt han hadde tatt. Han gjorde som forlangt og i tillegg tok han av seg alle kl\u00e6rne og kastet dem foran farens f\u00f8tter. Biskopen fant en kappe som hadde tilh\u00f8rt en arbeider og ga til Frans. Fra denne stund vandret Frans rundt som en fattig tigger og eremitt i to \u00e5r. Den 24 februar 1208 h\u00f8rte Frans det evangeliet som ble brukt p\u00e5 denne festen: Hvor dere kommer skal dere forkynne at himlenes rike er n\u00e6r. Som gave har dere f\u00e5tt det, som gave skal dere gi det videre. Unng\u00e5 \u00e5 f\u00e5 penger i beltet, ta ikke skreppe med p\u00e5 veien. Da visste Frans at hans vei var staket ut. Han tok av seg skoene og gav dem bort sammen med staven og beltet. Tok p\u00e5 en ufarget ullkutte, sn\u00f8rte den med tau og bega seg ut som barbent tigger. Frans vendte seg med sitt nye liv i mot sin ungdoms gr\u00e5dighet og hang etter fest og luksus og skrev f\u00f8r han d\u00f8de 45 \u00e5r gammel sin egen personlige b\u00f8nn. Der tar han oppgj\u00f8r med sine lidenskaper og viser m\u00e5teholdets vei i sin ydmyke vandring p\u00e5 denne jord. Det er en vakker b\u00f8nn. Tidl\u00f8s i sin menneskelighet. 6\n\n\n\n7 WAY BACK TRENGER FADDERE Uten et nettverk som kan ta i mot dem, blir l\u00f8slatte fra fengsler gjengangere i kriminalstatistikken. Way Back vil m\u00f8te innsatte og forberede de p\u00e5 tiden etter fengselet. Gjennom likemannsprinsippet tilbyr de faddere som kan f\u00f8lge dem den f\u00f8rste vanskelige tiden i frihet. Av: ODDMUND HARSVIK Way Back har kontorer i Oslo, Bergen,Trondheim og Kristiansand. Kontoret i Kristiansand ledes av Oddleif R\u00f8nning, ligger i Holbergsgate og er bemannet daglig. Han har forel\u00f8pig fire medarbeidere: To frivillige milj\u00f8arbeidere og to kvalifiserte faddere. Men Oddleif trenger flere. -Vi m\u00e5 ha tre til, sier han. -Hvilke kvaliteter m\u00e5 en fadder ha? -Det eneste absolutte kravet er at fadderen skal ha bakgrunn fra soning i fengselet, men n\u00e5 har et ryddig, rusfritt liv uten \u00e5 m\u00e5tte ty til kriminalitet. Videre skal en fadder kunne lytte, men samtidig v\u00e6re tydelig vedr\u00f8rende rus og kriminalitet. Fadderen skal kunne bruke seg selv som eksempel, og dermed kunne gi h\u00e5p - selv n\u00e5 det ser mest h\u00e5pl\u00f8st ut. Oddleif R\u00f8nning poengterer videre at fadderne har adgang til fengsler, slik at kontakter med motiverte kan starte allerede f\u00f8r den innsatte l\u00f8slates. Fadderen skal delta i ansvarsgrupper, de skal v\u00e6re st\u00f8ttende i arbeidet for \u00e5 f\u00e5 til gjeldssanering. -Slik jeg har forst\u00e5tt de to som er faddere n\u00e5, s\u00e5 f\u00e5r de veldig mye tilbake av \u00e5 v\u00e6re faddere. I sine brosjyrer siterer Way Back en uttalelse fra justisminister Knut Storberget: Alt for lenge har vi hatt fokus p\u00e5 k\u00f8en inn i norske fengsler. WayBack har fokus p\u00e5 k\u00f8en ut\n\n\n\n\n\n8 -Victor slet hele sitt voksne liv med depresjoner og angst. Han tok til slutt sitt liv p\u00e5 en dramatisk m\u00e5te. Vi st\u00e5r oppreiste fordi vi vet at Victor har f\u00e5tt fred, men vi er fremdeles frustrerte over behandlingen han fikk fra helsevesenet, sier foreldrene Marit og Nils Dag Str\u00f8mme. Tekst & Foto: ODDMUND HARSVIK Nils Dag Str\u00f8mme er en levende bokselegende. Hans motstandere ble som regel knocket ut, teknisk eller ved at de ble liggende. S\u00f8nnen Victor viderf\u00f8rte talentet. Han tok kongepokalen i 1999, 30 \u00e5r etter at pappa, Nils Dag Str\u00f8mme, tok sin siste. -Boksingen betydde mye for at Victor kom seg gjennom de tunge stundene, mener Marit, og hun husker enn\u00e5 hvor s\u00f8nnen str\u00e5lte da han hevet Kongepokalen H\u00f8yt oppe langt nede Ekteparet Str\u00f8mme forteller om vanskelige \u00e5r. \u00c5r der hjelpeapparatet sviktet. De mener at s\u00f8nnen aldri fikk den oppf\u00f8lgingen han trengte. -Selv noe s\u00e5 enkelt som \u00e5 f\u00e5 en spesialist for den sykdommen han led av, alts\u00e5 f\u00e5 en psykolog han kunne g\u00e5 til, tok veldig lang tid. Etter mye mas fikk han timer hos en pensjonert psykolog, denne mente at han ikke kunne hjelpe Victor s\u00e6rlig mye, og henviste han til en yngre psykolog. Det ble straks god kjemi mellom de to, og vi mener at s\u00f8nnen v\u00e5r fikk god st\u00f8tte fra denne unge psykologen. Victor ans\u00e5 ham som en venn han kunne betro alt til. Victor gjorde fire fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta sitt liv f\u00f8r han til slutt klarte det. Dette gjorde at foreldrene var p\u00e5 t\u00e5 hev det meste av d\u00f8gnet. Victor jobbet sammen med dem i familiebedriften, trykkeriet de drev. Han var utdannet offsettrykker, og gjorde if\u00f8lge foreldrene en god jobb. -Men selv om vi kunne se at han fungerte godt p\u00e5 jobben, kunne vi aldri vite. Victor var sv\u00e6rt manisk. Det ene \u00f8yeblikket kunne han str\u00e5le for i det neste \u00e5 v\u00e6re helt p\u00e5 b\u00e5nn. Da han bodde hjemme hos oss, vi hadde et stort hus med stor kjellerleilighet som han disponerte, f\u00f8lte vi at vi hadde en oversikt. Men det ble verre da han flyttet for seg selv. Vi hadde to telefoner p\u00e5 nattbordet, fasttelefonen og mobilen. Skulle den ene v\u00e6re opptatt, s\u00e5 ville vi sikre oss at Victor n\u00e5dde frem til oss om han hadde behov for det. Hjelp ovenfra Nils Dag forteller fra en episode som viser hvor viktig og n\u00f8dvendig det var \u00e5 v\u00e6re tilgjengelig. En venn som var i Australia hadde snakket med Victor p\u00e5 telefonen. Vennen ringte og fortalte at det h\u00f8rtes ut som om noe var galt. Det var umulig for Nils Dag \u00e5 f\u00e5 drosje den kvelden, og han kunne ikke kj\u00f8re siden han hadde tatt en pils. Men politiet var behjelpelige og kj\u00f8rte Nils Dag hjem til s\u00f8nnen. Victor bodde i sjette etasje. I leiligheten var det en trapp opp til et loft. Loftsd\u00f8ren, en brannd\u00f8r var vanligvis lukket, n\u00e5 sto den oppe, holdt oppe av en magnet festet til veggen. -Siden Victor ikke var i leiligheten, skj\u00f8nte jeg at han var der oppe, og jeg hadde ikke kommet meg inn til ham hvis d\u00f8ren var smelt igjen. Inne p\u00e5 loftet fikk jeg se at s\u00f8nnen v\u00e5r hadde hengt seg. Med uante krefter fikk jeg l\u00f8ftet han ned i siste liten f\u00f8r han kveltes. Da jeg kjente at Victor var i live, h\u00f8rte jeg brannd\u00f8rene smalt igjen. Jeg ser at ekteparet Str\u00f8mme ber\u00f8res av hendelsen som skjedde for mange \u00e5r siden, og selv merker jeg at jeg f\u00e5r g\u00e5sehud. -Hva var det som gjorde at denne d\u00f8ren sto oppe, og var det helt tilfeldig at den smalt igjen da jeg fikk ned Victor? Liten hjelp for psykisk syke Tre ganger fors\u00f8kte Victor \u00e5 ta sitt liv ved hjelp av tabletter. I en god periode for Victor, mente foreldrene det var ok \u00e5 ta seg noen dager fri for \u00e5 delta p\u00e5 Laksefestivalen i Flekkefjord. Mens de var der, gjorde Victor et nytt fors\u00f8k, og han ble brakt til sykehuset for pumping i all hast, uten yttert\u00f8y og sko. P\u00e5 sykehuset gjennomf\u00f8rte de pumpingen, fant ut at gutten var i form til \u00e5 skrives ut, og satte den syke gutten v\u00e5r p\u00e5 gaten, slik han kom inn, uten yttert\u00f8y og sko. B\u00e5de Marit og Nils Dag blir enn\u00e5 sinte ved \u00e5 minnes denne episoden. B\u00e5de psykiatri og rusavhengighet blir definert som sykdom. Men jeg har aldri h\u00f8rt at de 8\n\n\n\n9 9\n\n\n\n10 har skrevet ut en med benbrudd p\u00e5 en slik m\u00e5te. Helsevesenet er gjennomsyret av forakt overfor denne gruppen, og vi tror ikke de har kommet et skritt lenger siden Victor tok sitt liv. De gangene han fikk plass p\u00e5 psykiatrien, f\u00f8lte han at han var til oppbevaring, uten samtaler eller annen behandling. Det fantes ikke profesjonell hjelp for folk som led av depresjoner og angst, og det var kanskje vissheten om dette som til slutt f\u00f8rte til den dramatiske slutten for gutten v\u00e5r. -Vi fortalte legene p\u00e5 sykehuset at psykiske lidelser er en livstruende sykdom. De bare kikket rart p\u00e5 oss og sa at den hadde de ikke h\u00f8rt f\u00f8r. Utfallet for Victor viser hvor rett Victors foreldre hadde. Sv\u00e6rt mange med psykiske lidelser tar sitt liv, mange klarer det fordi helsevesenet ikke tar pasientene p\u00e5 alvor n\u00e5r de s\u00f8ker hjelp. Dramaet i Kirkeveien Midt p\u00e5 natten, 10. desember, 2001, fikk ekteparet telefon fra politiet om \u00e5 komme til kammeret. Vanligvis pleide de \u00e5 kj\u00f8re om Lund, der Victor bodde, men n\u00e5 gjorde de som de var bedt om, kj\u00f8rte rett til kammeret. Der ble de sittende lenge og vente, f\u00f8r noen kom og informerte dem. De fikk seg forklart at Victor hadde ringt inn en beskjed om at de ville finne en d\u00f8d mann i Kirkeveien. P\u00e5 politiets sp\u00f8rsm\u00e5l om mannen var d\u00f8d, svarte Victor med \u00e5 sp\u00f8rre politiet om de hadde h\u00f8rt en mann skyte seg f\u00f8r? Dette svarte politiet at de hadde, samtid smalt skuddet. Victor skj\u00f8t seg selv. Han hadde ogs\u00e5 skutt rundt seg i leiligheten med en AG3 han hadde som medlem i heimevernet. Dagen f\u00f8r dramaet i Kirkeveien, hadde Victor v\u00e6rt hjemme og lett opp kosebamsen han hadde som liten, en nattr\u00f8ye med Victor p\u00e5 brystet og en del andre personlige ting. Bamsen hadde han hengende under skjorten under tragedien, n\u00e6r hjertet. -Victor var sv\u00e6rt deprimert de siste dagene. Mens de satt p\u00e5 politistasjonen, lenge overlatt til seg selv og sin frykt, fikk de se politiets utrykning, de som skulle ut for \u00e5 ta gutten deres. -Det var i kamuflasjedrakter, og var svartmalte i ansiktet. Vi syntes dette var veldig t\u00f8ft, minnes foreldrene. Oppreisning Marit og Nils Dag Str\u00f8mme gikk til sak mot helsevesenet - gjennom pasientombudet. Saksmappen var tykk som en murstein. -Vi vant frem, og fikk en innr\u00f8mmelse fra helsevesenet. Summen er ikke stor, men den er heller ikke det viktigste. Hvor mye skal vi for\u00f8vrig sette et \u00f8delagt liv til? sp\u00f8r Nils Dag, og han svarer selv. -Det er umulig \u00e5 m\u00e5le Victors liv og d\u00f8d i penger. For oss var det av verdi \u00e5 f\u00e5 bekreftet at helsevesenet innr\u00f8mmet \u00e5 ha opptr\u00e5dt galt. Kona, Marit, er enig i at det f\u00f8ltes som en enorm seier \u00e5 f\u00e5 erstatningen, men hun sier at hun fremdeles f\u00f8ler raseri mot enkelte innen politiet og helsevesenet. Smerten er over Nils Dag mener \u00e5 ha forsonet seg med s\u00f8nnens dramatiske d\u00f8d, slik familien skrev det p\u00e5 et kort: Hjertelig takk for den s\u00e6rs gode tanke, omsorg, st\u00f8tte og gode hjelp vi har f\u00e5tt ved v\u00e5r kj\u00e6re Victors bortgang. Dere skal vite at dere har hjulpet oss kolossalt i denne f\u00f8rste, vanskelige tiden. For oss er det godt \u00e5 vite at Victor n\u00e5 ikke beh\u00f8ver \u00e5 slite med sine problemer mer. Han er fri for all sorg tunge m\u00f8rke tanker og sterk smerter. Marit Elise, Nils Dag, Viggo og Vidar Str\u00f8mme med familie. Nils Dag og Marit sender ogs\u00e5 en hilsen til alle Victors venner som alltid stilte opp. De understreker at Victor var heldig som hadde dem. De stilte alltid opp. P\u00e5 sine bursdager den 22. desember, pleide Victor \u00e5 inviterer vennene hjem til hummer og fest. Han hadde allerede invitert vennene til festen ogs\u00e5 dette \u00e5ret. Nils Dag og Marit syntes de burde holde invitasjonen ved lag. Bare halvannen uke etter at Victor tok sitt liv, hadde foreldrene s\u00f8nnens venner rundt seg til hummer og samtaler, slik det var da Victor levde. -Det var t\u00f8ft s\u00e5 kort etter Victors d\u00f8d. Men vi er glade for at vi gjennomf\u00f8rte det. Vennene er flotte mennesker. Vi snakket om Victor og mintes ham p\u00e5 en fin m\u00e5te. Vennene var behjelpelig i ettertid med mye av det praktiske. Victor var heldig som ble likt av s\u00e5 flotte mennesker. Det at de var der for ham, betyr mye for oss. Mistet oppdrag Nils Dag oppdaget gjennom sorgen at der er flere ringvirkninger ved slike opplevelser, og ikke alle er positive. Regnskapsf\u00f8reren hans viste til at en ellers sv\u00e6rt stabil omsetning nesten over natten ble redusert med 20 prosent. Kunder som hadde brukt trykkeriet i flere \u00e5r trakk seg n\u00e5 unna og gikk over til \u00e5 bruke andre trykkeri. -Hvilke mekanismer tror du f\u00e5r folk til \u00e5 opptre p\u00e5 en slik m\u00e5te? -Jeg vet ikke, svarer Nils Dag, men tenker h\u00f8yt: - Kanskje er det frykten for \u00e5 m\u00f8te oss, for hvordan de skal takle oss i v\u00e5r sorg? Omsetning ble stadig mindre, og etter hvert solgte Nils Dag Str\u00f8mme familiebedriften som han hadde jobbet opp gjennom hardt arbeid i mange \u00e5r. I dag jobber han hos de som kj\u00f8pte bedriften, Kristiansand Trykkeri. -Og jeg trives med \u00e5 v\u00e6re ansatt, ikke ha noe annet ansvar enn det \u00e5 gj\u00f8re jobben min, smiler den spreke 64 \u00e5ringen. Men han poengterer at han synes folk skal tenke over dette eksempelet. F\u00f8rst mistet vi v\u00e5r s\u00f8nn gjennom dramatiske hendelser. Ringvirkningene blir at vi ogs\u00e5 mister levebr\u00f8det v\u00e5rt, fordi en del mennesker er for feige til \u00e5 m\u00f8te oss i en slik situasjon. B\u00e5de Marit og Nils Dag vil presisere at det ogs\u00e5 kom mye positive ringvirkninger. Vi fant ut hvem som er virkelige venner. Noen av dem vi trodde var det, forsvant ut av bildet. Andre, mer avstandsbekjente, er i dag blitt virkelig gode venner. Ser fremover Marit og Nils Dag s\u00f8rger fremdeles over Victor, de bes\u00f8ker graven hans en til to ganger i uken. Men de har kommet s\u00e5 langt at de ser fremover. -Vi har to s\u00f8nner til, deres koner og barnebarn. Vi er stolte over dem, for at de var slik st\u00f8tte for sin syke bror. N\u00e5 gleder vi oss over dagene, over barnebarna. V\u00e5re gjenlevende barn med familie fortjener \u00e5 f\u00e5 v\u00e5r fulle oppmerksomhet. 10\n\n\n\n\n\n11 Victor hadde aldri gitt utrykk for at han skrev dikt. Dette diktet fant de p\u00e5 pc-en hans. De fikk senere vite at han hadde sendt diktet til sykehuset, uten at de reagerte. Kanskje ikke s\u00e5 rart, n\u00e5r de ikke vet at psykiske lidelser er en d\u00f8delig sykdom\\! VICTOR STR\u00d8MME 11\n\n\n\n12 N\u00c5R ER NOK - NOK? Vi kj\u00f8per ting vi ikke trenger fyller opp klesskap og kj\u00f8leskap til de buler. Barna f\u00e5r s\u00e5 mange leker at de nesten ikke kommer inn p\u00e5 rommet sitt. Vi spiser s\u00e5 mye at bilringer og vommer vokser seg fete og farlige. Vi kj\u00f8per nye biler, hvitevarer, TV er og m\u00f8bler uten at de gamle er utslitt. F\u00e5r vi aldri nok? Tekst: LEIF STR\u00d8M Foto: TOR ERIK SCHR\u00d8DER 12\n\n\n\n13 Vi snakker med Marianne Haugen og Eyvind Danielsen fra Famtiden i v\u00e5re hender. I skrivende stund er det klimam\u00f8te i K\u00f8benhavn og Eyvind er ivrig og klar for seilas mot dette viktige m\u00f8tet om et par dager klimaentusiaster fra Framtiden i v\u00e5re hender og Kirkens N\u00f8dhjelp drar av g\u00e5rde med eget skip. Marianne skal til Kenya for \u00e5 jobbe p\u00e5 et prosjekt for ARC AID. To sv\u00e6rt engasjerte personer med andre ord. Alt henger sammen Eyvind vokste opp p\u00e5 H\u00f8ybr\u00e5ten utenfor Oslo og studerte nauturforvaltning ved H\u00f8yskolen i Telemark. Her tok han GIS karttegning p\u00e5 data. Han sluttet seg til Framtiden i v\u00e5re hender i studietiden, og var leder av lokallaget p\u00e5 Blindern i to \u00e5r. Sammen med kj\u00e6resten flyttet han sydover til H\u00e5nes og ble matrikkelf\u00f8rer i Songdal kommune. -Jeg sluttet meg til Framtiden i v\u00e5re hender fordi de ser helheten. Alt henger sammen. Problemet er at vi rike ikke ser konsekvensene av det vi holder p\u00e5 med. Brorparten av problemene m\u00e5 betales av de fattige land de som bor under to meters h\u00f8yde over havet. Mitt engasjement g\u00e5r p\u00e5 solidaritet med den tredje verden, samt de uttallige generasjonene som kommer etter oss. Orket ikke g\u00e5 i dyrparken Marianne Haugen er noen \u00e5r eldre og er f\u00f8dt i Krisiansand men har vokst opp i S\u00f8gne. Hun gikk i sin tid p\u00e5 Nyg\u00e5rd skole e og studerte til bioingeni\u00f8r ved \u00d8stfold tekniske skole. Hun har i alle \u00e5r jobbet p\u00e5 laboratoriet med blod og andre kroppsv\u00e6sker. For tiden er hun p\u00e5 S\u00f8rlandet Sykehus. Etter et 4 \u00e5rs opphold i Botswana i hvor hun jobbet for fredskorpset, f\u00f8lte hun behov for \u00e5 melde seg inn i noe som tonet flagg. -Jeg fikk problemer bare med \u00e5 g\u00e5 i Dyreparken og h\u00f8re maset fra ungene som ville ha det og det som gr\u00e5t n\u00e5r de ikke fikk en is for eksempel. Det ble plagsomt etter alt jeg hadde sett og opplevd. Forskjellen fra det barna i Afrika hadde - eller rettere ikke hadde ble for stor. Det f\u00f8ltes nesten t\u00f8ffere \u00e5 komme hjem enn \u00e5 reise ut. -Jeg var med i Framtiden i v\u00e5re hender, Kristiansand da vi startet opp den f\u00f8rste rettferdige butikken i Kristiansand (muligens ogs\u00e5 den f\u00f8rste i Norge): DU Verden. Vi var tjuefem mennesker som skiftet p\u00e5 \u00e5 jobbe frivillig. Vi holdt ut i fem \u00e5r, men det ble vanskelig \u00f8konomisk i lengden. Det beste er gratis Hva med fr\u00e5tseri som er temaet i dette nummert av KLAR? Eivind: -Som sagt henger alt sammen. 13\n\n\n\n14 Vi fr\u00e5tser i energiforbruk. Noen tror ikke p\u00e5 at klimaproblemene er menneskeskapte. De synes alt snakket om bruk av el-biler, reise kollektivt, spare p\u00e5 energi og forbruk er bull-shit. Dem om det. Mye av v\u00e5rt enorme energiforbruk involverer olje en ressurs som snart er oppbrukt. P\u00e5 grunn av oljen har vi kj\u00f8rt oss inn i en blindvei vi m\u00e5 snart tilpasse oss en ny virkelighet. Jeg mener vi m\u00e5 bremse forbruket n\u00e5, og jobbe hardere for andre energikilder. Jo lenger vi utsetter det, jo brattere blir l\u00e6ringskurven over i en ny tilv\u00e6relse. Marianne: -Jeg synes faktisk det er for mye snakk om CO2, olje og transport. Jeg tror forbruket v\u00e5rt er hovedproblemet. Jeg leste en artikkel i F\u00e6drelandsvennen i morges hvor det sto at vi trenger minst fire kloder for \u00e5 opprettholde dagens forbruk. Vi kj\u00f8per t\u00f8y vi ikke trenger, vi har gjerne to hus, to biler osv. Hvorfor ikke snu alt p\u00e5 hodet vi vet jo at de beste tingene i livet er gratis. Det flest mennesker \u00f8nsker seg mer av er tid. Tid sammen med familie og venner tid til \u00e5 nyte, elske og v\u00e6re menneske. Det kalles med et annet ord: Livskvalitet. Sitte under en palme -Byttering er et fint tiltak der kan man bytte ting og tjenester. S\u00e5 slipper man \u00e5 kj\u00f8pe s\u00e5 mye det gir ogs\u00e5 bedre tid. Kjenner du historien om mannen som sitter under en palme og ser ut over havet? Det kommer en annen forbi og sp\u00f8r: -Hvorfor sitter du her? Hvorfor skaffer du deg ikke en jobb og tjener penger s\u00e5 du kan kj\u00f8pe deg ting. -Hvorfor skulle jeg det? -Tjener du penger kan du f\u00e5 bygget deg et hus og bo bedre. Kj\u00f8pe m\u00f8bler, TV osv -Hvorfor? -S\u00e5 kan du reise p\u00e5 ferie og sitte under en palme og se ut over havet. Ikke kast -bytt -F\u00e5r vi aldri nok hvorfor tror dere vi skaffer oss alle de un\u00f8dige tingene? -Marianne: Vi vil vel ikke v\u00e6re som alle andre. -Eyvind: Eller vil vi helst v\u00e6re som alle andre. Det er mange faser i livet og en av dem er samlerfasen. Imidlertid er det helt OK \u00e5 skaffe seg ting som \u00f8ker livsgleden. Jeg har nettopp anskaffet meg kajakk. Det gir tre gode ting p\u00e5 \u00e9n gang: Frisk luft, naturopplevelser og god trim. -Marianne: Det er mange loppemarkeder i og rundt Kristiansand, men folk kunne gjerne bruke dem mye mer. Vi burde p\u00e5 en helt annen m\u00e5te l\u00e6re oss \u00e5 bytter varer. I dag havner alt for mye p\u00e5 s\u00f8pplehaugen. Helt brukbare TV er, kj\u00f8leskap og komfyrer dumpes for ikke \u00e5 snakke om kl\u00e6r. OBS\\! N\u00e5 har det kommet en ny BRUKTHALL p\u00e5 Mj\u00e5vann gjennvinningsstasjon. Her kan folk kan sette inn brukbare ting de vil kvitte seg med, og s\u00e5 kan andre hente tingene gratis. Det vil komme tilsvarende i S\u00f8rlandsparken n\u00e5r den gjennvinningsstasjonen der blir oppgradert neste \u00e5r. -Et lite hjertesukk: Det er ikke enkelt \u00e5 v\u00e6re forbruker heller. Produsentene senker kvaliteten. Ting har kortere holdbarhet enn f\u00f8r, motene skifter hurtigere og kapitalistene skal ha sin tjue prosents fortjeneste. S\u00e5 lenge forbruket g\u00e5r opp er alle forn\u00f8yde men klimaet lider. Solidaritet -Eyvind: Vi oppf\u00f8rer oss som naut det nyeste skal i hus. Verre enn \u00e5 v\u00e6re arbeidsl\u00f8s m\u00e5 det jo v\u00e6re \u00e5 lage ting folk ikke trenger. Det kan ikke gi noen god f\u00f8lelse. -N\u00e5r du kj\u00f8per deg noe nytt kan du kanskje kvitte deg med noe du ikke trenger. Bli med i en byttering eller start en selv. Skaff deg en hobby som ikke krever all verdens utstyr. Pass ogs\u00e5 p\u00e5 at ungenes fritidsaktiviteter er i n\u00e6rheten av der dere bor s\u00e5 sparer dere kj\u00f8retid og forurensning. -Marianne: Jeg er litt lei de store ordene i klimadiskusjonen. Tenk at p\u00e5 klimakonferansen i K\u00f8benhavn var det mennesker som snakket om klima. Hvilket penge- og ressursforbruk\\! Tenk om alle disse menneskene hadde v\u00e6rt ute og gjort noe konkret i stedet. Jeg mener at det vi klimaforkjempere snakker om b\u00f8r gjenspeiles i v\u00e5rt eget liv. Hver dag er en ny sjanse til \u00e5 gj\u00f8re noe godt for klimaet bare tenk enkelt. Selv sm\u00e5 ting monner. Selv skal jeg som sagt til Kenya om noen dager og jobbe p\u00e5 et prosjekt for Arkivet det er min innsats for solidaritet i praksis. Jeg vil ikke fortelle hva folk skal gj\u00f8re. Det m\u00e5 de finne ut selv. Det er ikke pent \u00e5 stjele -Eyvind: Jeg synes vi m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gi noen svar. For meg er solidaritet \u00e5 ta ansvar, ikke bare for den tredje verden, men ogs\u00e5 for de som skal leve i morgen. Det er ikke pent \u00e5 stjele ressurser fra barna og barnebarna v\u00e5re - som \u00e5 bruke opp all oljen, ta ut alt st\u00e5let og andre ikke-fornybare r\u00e5stoffer fra naturen. Vi m\u00e5 behandle jordkloden med varsomhet slik at kommende generasjoner ogs\u00e5 f\u00e5r glede av den. -Siden det er jul n\u00e5r dette skrives. Tips: Hvorfor ikke gi opplevelser i stedet for ting i gaver? Gi av sin tid v\u00e6re mer sammen med barna fremfor \u00e5 jobbe seg i hjel for \u00e5 skaffe flere ting man ikke trenger? -La oss skape et nytt samfunnsideal: Mennesker som har god tid, mange venner og et rikt sosialt liv En gang i syvende klasse forstod jeg plutselig, lamsl\u00e5tt, at det var en sammenheng mellom v\u00e5r rikdom og andres fattigdom. Det kan hende jeg forstod det langsomt, i ettertid virket det likevel som et lynnedslag. Fattigdommen er ikke som en ulykke, et jordskjelv. I frykteligste fall bestod sammenhengen i at v\u00e5r rikdom bygde p\u00e5 utbytting. I allefall bygde den p\u00e5 at jeg og mine nektet \u00e5 dele, selv om vi hadde mer enn nok. Noen var ugjenkallelig og d\u00f8delig utenfor. Det kunne ha v\u00e6rt meg. Sitat fra Steinar Lems bok Det lille livet\n\n\n\n15 \u00c5PENT BREV TIL REGJERINGS- KABINETTET OG HELE KOSTEBINDERIET I 2009 fullf\u00f8rte forfatteren videreg\u00e5ende skole, og han vant f\u00f8rsteprisen i konkurransen Unge forskere Kj\u00e6re parlamentarikere\\! F\u00f8rst \u00f8nsker jeg \u00e5 takke for at dere ikke har brukt alle v\u00e5re oljemilliarder p\u00e5 yachter og feriehus til dere selv, samt deres brede bekjentskapskrets, men utelukkende utnytter deres verv for \u00e5 sikre dere stillinger dere strengt tatt ikke er kvalifisert til. P\u00e5 dette omr\u00e5det utmerker utvilsomt Norge seg i verdenssammenheng, og har p\u00e5 langt n\u00e6r f\u00e5tt nok anerkjennelse i de verdenspolitiske fora. Det er godt \u00e5 vite at vi stadig har penger p\u00e5 bok, idet misn\u00f8yen f\u00f8rst melder seg, for eksempel n\u00e5r vi f\u00e5r vite at bompengeavgiften skal \u00f8kes med tre kroner. Er det rart vi tar ut sykefrav\u00e6r og stiller oss i sykehusk\u00f8en (som jo bare \u00f8ker misn\u00f8yen ytterligere), n\u00e5r skattetrykket ligger over oss som et uv\u00e6r? Videre \u00f8nsker jeg \u00e5 takke dere for gratis skolegang i tretten \u00e5r. De f\u00f8rste \u00e5rene virker muligens litt meningsl\u00f8se, ettersom disse jo ikke ble brukt p\u00e5 \u00e5 frembringe resultater jeg kunne f\u00f8re opp p\u00e5 CV-en. Det hadde utvilsomt v\u00e6rt lettere for naboen \u00e5 velge hvilken sn\u00f8rrunge han skulle betale for \u00e5 m\u00e5ke oppkj\u00f8rselen, om han kjente til sl\u00f8ydkarakteren fra fjerde klasse. Tross alt er det som det st\u00e5r i Teksten: Vis meg ditt vitnem\u00e5l, s\u00e5 skal jeg fortelle deg hvem du er\\! I tillegg blir det bare bortkastet dersom barne\u00e5rene g\u00e5r med til dr\u00f8mmerier og fantasier uten noen form for jordn\u00e6rhet. Om man er en treer, forblir man en treer resten av livet, og s\u00e5 kan man f\u00e5 en ingeni\u00f8rjobb p\u00e5 en oljerigg, kj\u00f8pe hus og betale polakker for \u00e5 male det. Jeg h\u00f8rer at Soria Moria II betegner oss borgere som klienter/kunder, og det er jo bra; da kan vi v\u00e6re sikre p\u00e5 at de varer og velferdstilbud vi mottar fra Staten Norge AS er av ypperste kvalitet, og hvis ikke, kan vi med forbrukerkj\u00f8psloven i h\u00e5nd klage til n\u00e6rmeste rettsinnstans. Gitt at den ikke ligger for langt borte selvsagt, ettersom det krever en mindre passiv innstilling enn det som inng\u00e5r i ordet klient. Man kunne jo risikere \u00e5 tape saken p\u00e5 grunnlag av for lite passivitet, og det hadde jo v\u00e6rt sv\u00e6rt s\u00e5 synd for en klient som ikke f\u00f8lte at han fikk nok for sine skattepenger. Han kunne til og med m\u00e5tte ta ut sykefrav\u00e6r og havne i helsek\u00f8, og Gud vet hva det kunne gj\u00f8re med det stakkars mennesket. Helsek\u00f8er er jo tross alt til \u00e5 bli syk av. Til slutt vil jeg bare uttrykke min bekymring for politikernes mentale helse. Overarbeidet som dere er, der dere m\u00e5 lytte til medier\u00e5dgivere og andre r\u00e5dgivere, samt passe p\u00e5 at ingen uttalelser er upopul\u00e6re, har dere vel ikke f\u00e5tt anledning til \u00e5 finne frem noe god litteratur til \u00e5 ha som sengelektyre. Derfor \u00f8nsker jeg \u00e5 avslutte med en liten bokliste, med b\u00f8ker som b\u00e5de er spennende og relevante: Brave New World, av Aldous Huxley Brave New World Revisited, av Aldous Huxley Island, av Aldous Huxley Haiene, av Jens Bj\u00f8rneboe Jonas, av Jens Bj\u00f8rneboe Br\u00f8drene Karamasov, av Fjodor Dostojevskij Kritikk av den rene fornuft, av Emmanuel Kant All life is problem solving, av Karl Popper Sosialismen og Menneskets sjel, av Oscar Wilde Jeg innser at dette er flere b\u00f8ker enn mange leser i l\u00f8pet av et helt liv, og siden politikere engang er folkets representanter, er det nesten for mye \u00e5 forlange at dere leser alle disse f\u00f8r neste valgkamprunde starter. Dette er bare mine enkle forslag til v\u00e5re overanstrengte politikere, i h\u00e5p om at dere skal f\u00e5 like mye glede utav overnevnte b\u00f8ker som jeg selv har hatt Deres ydmyke tjener J\u00f8rn Kl\u00f8vfjell Mjelva Student 15\n\n\n\n16 DEN STRUKTURELLE FASCISMEN Noen tanker om den moderne gr\u00e5digheten Tekst: Odd Volden Illustrasjon: Arvid Bergst\u00f8l I Tegner Arvid ringer: -Jeg har snakket med redakt\u00f8r Oddmund. Forrige utgave av KLAR er snart utsolgt. Vi kan ikke ta fri i romjula likevel. Fredag f\u00f8r jul er jeg p\u00e5 julebord i KLAR. Jeg skj\u00f8nner allerede da at KLAR g\u00e5r unna for tida. -Vi f\u00e5r mange godord, sier en av selgerne. -Noen kj\u00f8per 20 eksemplarer og sier de skal gi dem bort i julegave. -Det begynner alt \u00e5 tynnes p\u00e5 lageret, sier redakt\u00f8ren. Jeg sitter p\u00e5 toget n\u00e5r Arvid ringer. Jeg er p\u00e5 vei til romjulsferie i min barndoms by. Jeg har med pc-en og gj\u00f8r umiddelbart et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forf\u00f8lge en innskytelse, men det viser seg \u00e5 v\u00e6re et blindspor. S\u00e5 kommer jeg til \u00e5 tenke p\u00e5 en tekst jeg har hatt liggende en stund. Kanskje den kan passe inn her? Det er kraftig kost, i mer enn en forstand, men dagens tema, gr\u00e5dighet, er heller ikke for pyser. Jeg tar sjansen:\n\n\n\n17 II Globalisering. Nyliberalisme. Turbokapitalisme. Privatisering. For deler av befolkningen er dette de st\u00f8rste fyordene i v\u00e5r tid. Jeg er sikkert enig i det, men forholdet mellom \u00f8konomi og politikk har alltid v\u00e6rt litt stort og uh\u00e5ndgripelig. For meg er betegnelsen strukturell fascisme nyttigere og lettere \u00e5 forst\u00e5. De gamle fascistene og deres etterkommere, som for \u00f8vrig stadig marsjerer, var lette \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 og mulige \u00e5 sl\u00e5ss mot. Den strukturelle fascismen, derimot, har vi alle en aksje i. Det er den som sl\u00e5r inn n\u00e5r vi velger korteste vei, n\u00e5r vi vender oss bort, n\u00e5r vi kosmetiserer, n\u00e5r vi forenkler, n\u00e5r vi ikke lenger orker \u00e5 ta inn og n\u00e5r vi slutter \u00e5 stille krav til egen argumentasjon. For dem som rammes sterkest, kan resultatet av den strukturelle fascismen v\u00e6re like katastrofalt som for dem som d\u00f8de i gasskamrene, i torturkjellerne eller p\u00e5 slagmarken. De som ble rammet av den opprinnelige fascismen, tilh\u00f8rte for manges vedkommende tydelige grupper, og de d\u00f8de som medlemmer av en gruppe. Den opprinnelige fascismen var s\u00e5pass tydelig, og dens ofre s\u00e5 definerte, at historien om den er ansett som sv\u00e6rt viktig \u00e5 skrive. Slik er det ikke for den som f\u00e5r \u00f8delagt sitt liv eller d\u00f8r en for tidlig d\u00f8d som f\u00f8lge av mer eller mindre subtile dysfunksjoner i samfunnsformasjonen, i psykososiale enheter (familie, vennekrets, skole, arbeidsplass, frivillig sektor og i den store offentligheten: i det politiske liv og i media). Ofte er dette historier om langsom, ensom og smertefull fornedrelse og destruksjon. Enkelthistoriene kjenner vi etter hvert godt. De er stort sett skrevet av journalister, hyppigst forekommende under nyhetst\u00f8rken om sommeren, n\u00e5r julestemningen skal settes i desember og n\u00e5r det ellers m\u00e5tte passe med den \u00f8vrige agendaen. Men den store historien om dette blir ikke skrevet. Dels fordi det blir for n\u00e6rt og for utydelig for et stadig mer ufokusert offentlig vi, og dels fordi det som har v\u00e6rt kulturelle, samfunnsmessige og politiske foreteelser i tidligere tider er blitt redusert til medisinske anliggender. Historien vil v\u00e6re snill mot meg, for jeg har tenkt \u00e5 skrive den, skal Winston Churchill ha sagt. Hvem som skriver historiene, hvem som skriver historien og hvilken form historieskrivingen tar, er noen av de viktigste sp\u00f8rsm\u00e5lene vi kan stille oss hvis vi tar m\u00e5l av oss til \u00e5 v\u00e6re noe annet enn kunder i et marked uten grenser. Det er selvf\u00f8lgelig helt legalt \u00e5 ta sjansen p\u00e5 at det g\u00e5r bra hvis man satser p\u00e5 \u00e5 surfe seg gjennom livet uten omtanke for andre enn seg selv og sine aller n\u00e6rmeste og uten omtanke for eget etterm\u00e6le, men da f\u00e5r man i det minste v\u00e6re \u00e6rlig p\u00e5 det. Samfunnet finnes ikke, sa en annen brite, Margaret Thatcher. Joda, sier jeg, samfunnet finnes, og noen av oss f\u00e5r det rett i trynet. Du skal ikke ha kikket i s\u00e5 mange psykiatrijournaler eller inn i s\u00e5 mange terapirom f\u00f8r du f\u00e5r et ganske godt innblikk i hvordan det som fortoner seg som evig forn\u00f8yelsespark for den som h\u00e5ndterer livet, kan oppleves som et mareritt for den som ikke f\u00e5r det til. Mennesket er en del av naturen. Den menneskeskapte kulturen er en del av naturen. Og naturen er brutal. For noen m\u00e5 det en kreftsvulst eller en tsunami til for \u00e5 skj\u00f8nne dette. For andre er erkjennelsen av livet som et risikabelt prosjekt noe vi har med oss fra barne\u00e5rene av. Jeg har aldri v\u00e6rt redd for \u00e5 d\u00f8, men jeg har v\u00e6rt livredd for \u00e5 d\u00f8 uten en historie. Jeg \u00f8nsker \u00e5 holde fast p\u00e5 dette som et helt sentralt humanistisk krav: Et hvert menneske har rett til \u00e5 f\u00e5 skrevet sin historie. Et av de viktigste mottiltakene mot den strukturelle fascismen er \u00e5 se til at den tiltagende neglisjeringen av det enkelte menneske og neglisjeringen av det enkelte menneskes livsvilk\u00e5r bringes til opph\u00f8r. Det er p\u00e5 psykologisk niv\u00e5 en banalitet \u00e5 p\u00e5peke at et hvert menneske har behov for tilh\u00f8righet til andre for \u00e5 kunne bli og v\u00e6re menneske. P\u00e5 kultur- og samfunnsniv\u00e5 motsvares dette i ytterste konsekvens av behovet for \u00e5 tilh\u00f8re historien. Psykiatriske pasienter, sosialklienter, narkomane, tiggere, svake, uf\u00f8re, fattige, kriminelle - mange grupper av mennesker havner i dag i tabloide massegraver, mens idoldeltakere, idrettsfolk, kunstnere, intellektuelle og politikere havner p\u00e5 sokkel, i mediebildet, i leksika og i historieb\u00f8kene - som distinkte og utf\u00f8rlig beskrevne individer. III Jeg regner ikke med \u00e5 f\u00e5 mye st\u00f8tte for teksten om den strukturelle fascismen. Jeg legger sikkert en sterk bevisbyrde p\u00e5 egne skuldre n\u00e5r jeg g\u00e5r s\u00e5 h\u00f8yt ut. Man b\u00f8r helst unng\u00e5 \u00e5 skyte spurv med kanoner. Men jeg klarer ikke \u00e5 slippe tak i tankene om at den strukturelle fascismen b\u00f8r unders\u00f8kes n\u00e6rmere. For hva er alternativet? At vi taper kampen mot klimatrusselen? At spr\u00e5ket infiseres s\u00e5 sterkt av reklamespr\u00e5ket at det ikke lenger strekker til for \u00e5 gripe kompleksiteten i enkeltmenneskets m\u00f8te med verden? At vi taper kampen mot \u00f8kte forskjeller i levek\u00e5r og levealder? At stadig flere presses inn i stadig trangere rammer? Et forhold jeg har tenkt mye p\u00e5, er dette: Impliserer tanken om den strukturelle fascismen ogs\u00e5 at vi m\u00e5 h\u00f8yne den argumentative beredskapen mot kolloborat\u00f8rer, stripete og quislinger? Det snakkes mye om personlig ansvar i forbindelse med sykdom, arbeid og offentlige st\u00f8nader. Rusavhengiges valgmuligheter og personlige ansvar for situasjonen de er oppe i brukes fortsatt som argument for at de f\u00f8rst og fremst smir sin egen ulykke. Men hvorfor krever vi aldri m\u00e5tehold og personlig ansvar ogs\u00e5 i den andre enden av skalaen? I et land som har fostret en Alf Pr\u00f8ysen, en Erik Bye og en Odd B\u00f8rretzen: B\u00f8r vi ikke i st\u00f8rre grad ansvarliggj\u00f8re dem som framst\u00e5r som apologeter for ubegrenset og kritikkl\u00f8s selvhevding, uten omtanke for kulturelle konsekvenser av egen atferd? IV Den mest historiel\u00f8se og ynkelige sviker mot tradisjonene etter Erik Bye & co, er tv-programlederen Fredrik Skavlan. Han er en dyktig journalist, han er smart nok til \u00e5 skj\u00f8nne kritikken han m\u00f8ter, men han velger likevel \u00e5 fortsette som f\u00f8rer for en bevegelse som s\u00e5 langt ser ut til \u00e5 ha grensel\u00f8se ambisjoner om \u00e5 utrydde alvoret i det offentlige rom og \u00e5 skape lebensraum for livets vinnere. Forel\u00f8pig ser det ut til at suksessen ikke har noen ende. Men det betyr ikke at Skavlan og hans folk har vunnet. Det betyr bare at vi som ser faren m\u00e5 skjerpe motstandskampen. Vi kan aldri tillate oss \u00e5 ta fri, ikke en gang i romjula. 17\n\n\n\n18 LIVETS FR\u00c5TSERI Fr\u00e5tseri er en av den kristne l\u00e6res syv d\u00f8dssynder. Forst\u00e5elsen av hva fr\u00e5tseri best\u00e5r i, har variert gjennom tidene, men er ofte illustrert med enkelte romerske keiseres spise- og drikkeorgier. Hvis man til et slikt overd\u00e5dig m\u00e5ltid ikke hadde plass til mere, skulle man ta et brekkmiddel og f\u00e5 spydd og t\u00f8mt magesekken slik at en kunne fortsette spisingen. (Wikipedia). Av KARI HENRIKSEN Stortingsrepresentant, AP Det ble vanskeligere enn jeg tenkte, \u00e5 skulle skrive noe om fr\u00e5tsing. For hva er det? Fjesbokvennene mine gav meg eksempler p\u00e5 at fr\u00e5tsing er \u00e5 bruke mer enn jeg trenger p\u00e5 bekostning av noen. Teoretisk er det en av de syv d\u00f8dssynder. Hovmod, gr\u00e5dighet, begj\u00e6r, misunnelse, vrede og latskap er de seks andre. Ikke s\u00e6rlig lystelig tema d\u00f8dssynd, det b\u00e6rer ikke bud om lystige stunder eller framtidsutsiskter akkurat\\! Det er lett \u00e5 si seg enig i at fr\u00e5tsing er noe negativt, at vi har det godt i Norge, at vi bruker mer av jordas ressurser enn vi b\u00f8r, at vi har mer enn vi trenger, de fleste av oss. Og at dette g\u00e5r p\u00e5 bekostning av folk som ikke har slike muligheter, enten de bor i Norge eller i andre, fattige land. N\u00e5r dette er avklart, hva er da igjen \u00e5 skrive om? Kanskje dette blir en veldig kort artikkel, som slutter etter noen linjer? Min farmor Othilie, renner meg i hu. Hun var en sterk kvinne, enefors\u00f8rger for tre barn. Mannen d\u00f8de i f\u00f8rste verdenskrig, utenfor Frankrike og ble begravet i en felles grav for sj\u00f8menn. Hun var 26 \u00e5r, gravid, med to gutter p\u00e5 fire og to. Hun var en n\u00f8ysom kvinne, og m\u00e5tte tjene til livets opphold. Hun starta kiosker og 18\n\n\n\n19 klarte \u00e5 fors\u00f8rge seg og sine med mye hardt arbeid. Hun var takknemlig for sj\u00f8mannspensjonen hun fikk p\u00e5 sekstitallet, etterbetaling p\u00e5 noen hundrelapper, og noen tiere mer i pensjon i \u00e5ret. Hun representerte n\u00f8ysomheten. Hun trodde p\u00e5 Gud, takket ham for alt som var godt, skjebnen, hvor hun la alt hun ikke forstod, og en sterk rygg. Hun sa ofte Det skal sterk rygg til \u00e5 b\u00e6re gode tider. Jeg m\u00e5tte spise opp maten n\u00e5r jeg var hos henne. Hvorfor det? - Du skal v\u00e6re takknemlig som kan spise deg mett. Eller som Victor Hugo sier det: Fr\u00e5tseri straffer fr\u00e5tseren. Ford\u00f8yelsen har av Gud f\u00e5tt det verv \u00e5 preke moral for magen. Fr\u00e5tsing er knyttet til mat og overspising som i det gamle romerriket. I Norge har de fleste av oss alt (- men det er ogs\u00e5 alt vi har, sa Ole Paus en gang) og de fleste har mer enn vi trenger. Vi handler for milliarder av kroner bare p\u00e5 ett d\u00f8gn og skyter raketter for flere hundre millioner nytt\u00e5rsaften. Mange har to biler, b\u00e5t, hytte; vi pusser opp og kj\u00f8per nytt n\u00e5r det kommer nye modeller, enten det er sofa, sykkel eller bil. Kj\u00f8leskapet mitt er fullt. Alt for fullt, og jeg spiser mer enn jeg beh\u00f8ver, spesielt i jula. Ja, som nasjon spiser vi mer enn vi beh\u00f8ver hele \u00e5ret. Fedme blir en av de store folkesykdommene i \u00e5rene framover. Vi spiser mer og bruker mer av naturressurssene enn vi trenger, spesielt vi som bor i den vestlige del av verden. Vi er i ferd med \u00e5 \u00f8delegge klima og dermed levek\u00e5rene til framtidas generasjoner. Vi har kj\u00f8pt vaksiner til en frisk befolkning for \u00e5 forebygge pandemi, mens tusenvis av barn d\u00f8r hver dag fordi de ikke har tilgang til f\u00f8dselsomsorg eller tilgang til vaksiner for barnesykdommer. Vi kaster mat for millioner av kroner, mens fattige i andre deler av verden d\u00f8r av sult, vi har ikke en gang tid til \u00e5 dekke det i nyhetene, for det er s\u00e5 mange andre nyheter som er viktigere om kjendiser, skandaler og fester. Media fr\u00e5tser i andres liv og er opptatt av \u00e5 fr\u00e5tse i det som selger, siden markedet er en ensretta ideologi, blir det mindre mangfold. Media fr\u00e5tser som flokkdyr etter den gode historien som selger sex, drugs and rock and roll\\! G\u00e5r det an \u00e5 fr\u00e5tse i \u00e5nden? I tanker og f\u00f8lelser, i fantasien? Og hvem har f\u00e5tt vervet \u00e5 preke moral for \u00e5nden slik ford\u00f8yelsen gj\u00f8r for maten? Mange barn og unge ble tidligere fortalt at tanker om seksualitet og kj\u00f8nnsliv var synd og f\u00f8rte til helvetets porter. Kanskje er det enn\u00e5 unger som frykter at egne tanker om kj\u00f8nnslige ting er synd. Utforsking av egen seksualitet er tidvis og glimtvis fr\u00e5tsing. Kroppen og fantasier gir den st\u00f8rste nytelse. Forelskelse er fr\u00e5tsing i den store, altomsluttende kj\u00e6rlighet, tanker om den andre, seksuelle fantasier og framtidsdr\u00f8mmer som fyller d\u00f8gnet og gj\u00f8r en \u00f8r og svimmel. Deilig fr\u00e5tsing. Fr\u00e5tsing i egen storhet. \u00c5 elske seg selv og opph\u00f8ye egen person til maktens sentrum, har gjort st\u00f8rre skade i verden enn barns kj\u00f8nnslige tanker og seksuelle fantasier. \u00c5 ha seg selv som verdens omdreiningspunkt, gjennom selvutviklingsteorier, engleskoler og egenterapi der jeg fr\u00e5tser i mitt selv og det viktigste er \u00e5 foredle og utvikle sentrum: meg. At jeg er mitt eget m\u00e5l og universets midte. \u00c5 bruke meg selv som subjekt for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5l, \u00e5 prioritere meg selv og ting som dreier seg om meg er \u00e5ndelig overspising. Egofedme kaller jeg dette fenomenet. Ens eget selv blir n\u00f8dvendig \u00e5 utvikle for at det rundt meg skal f\u00e5 verdi. For meg er farmors p\u00e5peking av \u00e5 ha sterk rygg i gode tider, moralens p\u00e5peking av \u00e5ndelig fr\u00e5tsing. Det betyr at jeg i tanken m\u00e5 trene meg i \u00e5 handle ved \u00e5 ikke handle. Trene p\u00e5 \u00e5 m\u00f8te overflod og mulighetene til \u00e5 gj\u00f8re alt, kj\u00f8pe alt og v\u00e6re med p\u00e5 alt med \u00e5 nettopp ikke gj\u00f8re det. Trene meg i \u00e5 ikke bruke, ikke utnytte muligheter til \u00e5 skaffe meg mer, misbruke egen posisjon eller makt, kj\u00f8pe mer, reise mer, oppleve mer. Trene opp takknemligheten. Trene meg i \u00e5 tenke p\u00e5 andre. Se de som trenger noe. Omtanke. Vennskap. Arbeid. Kj\u00e6rlighet. Penger. Tak over hodet. Frihet fra vold og overgrep, diskriminering, avhengighet og \u00e5ndelige stengsler. De trenger at jeg har en trenet \u00e5nd og tanke. At jeg kan se dem, h\u00f8re dem og gj\u00f8re mitt for \u00e5 bidra til at de skal f\u00e5 det bedre. I det sm\u00e5, i familien, blant venner og p\u00e5 arbeid. I det store gjennom politiske diskusjoner og vedtak. Aristoteles ord om demokrati er verd \u00e5 dvele ved: Demokrati oppst\u00e5r n\u00e5r man tilstreber alle borgeres frihet og likhet, og tar hensyn til antall borgere, men ikke deres art. Sa han som levde da arten du tilh\u00f8rte gav privilegier. Jeg tror farmors sterke rygg er takknemlighetens og ydmykhetens reisverk. Kan man fr\u00e5tse i gode tanker? Jeg fr\u00e5tser i gode minner n\u00e5r jeg blar i album fra da jeg var liten. N\u00e5r slekta sitter rundt bordet 1. juledag og spiser lunsj eller jeg feirer St. Hans med gode venner: historier fortelles, ting huskes, legges til og trekkes fra, vi minner hverandre om opplevelser, forteller om minner, og krangler om hva som egentlig skjedde, hvor og n\u00e5r. Vi fr\u00e5tser i gode minner, latter og samv\u00e6r. Mat, samv\u00e6r, stemning og de gode samtalene som dreier seg rundt sin egen akse og i gjentakelsens styrke flyter sammen til en felles historie. Historien om oss, fellesskapet, likheter og forskjeller, om egenskaper, hendelser, sorger og gleder. Eller de gylne \u00f8yeblikkene med barnebarna. Der jeg bare nyter at de vil v\u00e6re sammen med meg, at de sp\u00f8r, forteller fra sin hverdag, smiler. At de er. Jeg kan fr\u00e5tse i slike gode \u00f8yeblikk, tre dem p\u00e5 en tr\u00e5d om kvelden, knytte knute p\u00e5 og legge dem i kroken av hjertet mitt. Se p\u00e5 solnedgangen og kjenne takknemligheten og litenheten i meg selv. Eller morgenstunden den 28. Desember da dette skrives. Sn\u00f8en glitrer som de gode minnene i hjertekroken. Henger i klaser p\u00e5 furu og grantr\u00e6r som lodne, lunende votter. Sola bruker himmelen som lerret. Rosa, lakserosa, r\u00f8dt, gr\u00e5tt, kitthvitt og lysebl\u00e5tt strekes ut over en v\u00e5knende dag, blir til lysebl\u00e5 klarhet. Rimfrosten rammer dagen inn. Andektig holder vinden pusten, skyene seiler over himmelen, lydl\u00f8st. De vet hvor de skal. Lufttrykk og temperatur er kart og kompass og staker kursen ut. De omdannes, vokser eller oppl\u00f8ses, skapes og skaper. Fra jord til himmel. Fra himmel til jord. Jeg fr\u00e5tser i uendelighetens styrke Fr\u00e5tsing i egen storhet. \u00c5 elske seg selv og opph\u00f8ye egen person til maktens sentrum, har gjort st\u00f8rre skade i verden enn barns kj\u00f8nnslige tanker og seksuelle fantasier\n\n\n\n20 b\u00e5de i dagliglivet og helsevesenet Noen er s\u00e5 rike at det nesten er kvalmende de bor i rikmanns gettoer og omg\u00e5s stort sett hverandre. Det samme gjelder de fattige de som faller utenfor bostedsl\u00f8se, rusmisbrukere og psykisk syke. De kommer sjelden inn i det gode selskap og tilbudet i kommunene og helsevesenet trappes ned. Dermed \u00f8ker forskjellene. Tekst: LEIF STR\u00d8M Foto: TOR ERIK SCHR\u00d8DER Berit Bryn Jensen er et fyrverkeri av en kvinne. Hun har engasjert seg i hele sitt liv, og har ingen planer om \u00e5 trappe ned selv i godt voksen alder. Hun kommer opprinnelig fra T\u00f8nsberg og er like stolt av f\u00f8debyen sin som Arendalittene er av sin by. Hun minnes at hun bodde i en gate der r\u00e5dmann R\u00f8rholt bodde tvers over gaten, biskopen p\u00e5 den andre siden og en skipsreder likes\u00e5. Deretter kom Bl\u00e5 Kors. Det var en fornem gate, og i hver ende var det arbeiderboliger. Det utgjorde et spennende milj\u00f8 n\u00e6rmest et tverrsnitt av befolkningen. Norge er et fattig land - Jeg gikk p\u00e5 Byfogdl\u00f8kka skole. Her var det rent og varmt. Vi fikk skolefrokost p\u00e5 den tiden b\u00e5de mat og drikke. Det er borte n\u00e5. Norge er egentlig et fattig land. Vi har mye penger, men liten vilje til \u00e5 gjennomf\u00f8re Arbeiderpartiets slagord: Alle skal med. Jeg har v\u00e6rt APmedlem i mange \u00e5r, men er skuffet over dem n\u00e5. Berits far var sj\u00f8mann og kom hjem bare hvert annet \u00e5r. De fikk f\u00f8rst gratis hjemreise etter 2 \u00e5r p\u00e5 sj\u00f8en. I 1959 gikk han i land og flyttet sydover med familien til Fevik. Han fikk jobb p\u00e5 Dalske skole i Grimstad. Lite visste han da at Peder Dahl, som ga penger til skolens drift, hadde tjent seg rik p\u00e5 \u00e5 bruke slaver som billig arbeidskraft. Rikmanns gettoer -Jeg tok gymnaset i 1961 og dro deretter til USA. Jeg jobbet litt som au pair f\u00f8r jeg dro rundt i landet for \u00e5 se meg om. Jeg ville finne ut om jeg trivdes i USA. Etter hvert fikk jeg jobb i ITT og ble der i tre \u00e5r. Jeg likte meg ikke. De som eide ting hadde det bra vi andre slet. Jeg bodde p\u00e5 Fifth Avenue og opplevde en sterk segregering. De rike omgikk hverandre snakket med hverandre kj\u00f8rte bil overalt. De beskyttet sin livsstil og eiendom med alle midler. -Apropos det. Det er ikke s\u00e5 mye annerledes her i Norge i dag. Jeg var for en del \u00e5r siden p\u00e5 kurs p\u00e5 et hotell n\u00e6r Holmenkollen. Jeg hadde noen timer fri, og gikk en tur for \u00e5 se meg om. Jeg fikk n\u00e6rmest et lite sjokk da jeg fikk se de enormt store og flotte husene i Holmenkoll\u00e5sen. Her var det nesten som i USA en slags rikmanns getto. Alt sto i stil gardiner, porter, biler til og med postkassene var tilpasset huset (noen postkasser hadde faktisk torvtak). Terrassene var like store i omfang som huset. Jeg opplevde dette som fr\u00e5tsing p\u00e5 et h\u00f8yt plan. Berit griser\u00f8kteren og politikeren Etter studiene giftet Berit seg og fikk tre barn - Anne, Trond og Kristine. De bodde litt isolert p\u00e5 Trom\u00f8ya og hun slo seg p\u00e5 griseoppdrett og politikk. Hun s\u00e5 seg rundt og begynte \u00e5 kartlegge hvor barna var n\u00e5r foreldrene jobbet. Hun fant ut at de var hos naboer, venner og slekt. Det var da hun startet barnehageaksjonen. -Jeg fikk i hvert fall satt fokus p\u00e5 barnehager. Det var tungt til \u00e5 begynne med, men l\u00f8snet etter hvert. Ved siden av barna var jeg opptatt av atomv\u00e5pen jeg ble medlem av Nei til atomv\u00e5pen. Det stoppet nok min vei til \u00e5 bli forsvarsminister (smil). Jeg var kvinnepolitisk leder i AP et \u00e5r det var nok. -Det var mannen min som ville drive g\u00e5rd, men det var jeg som ble griser\u00f8kter. Griser stelte jeg i 15 \u00e5r mange griser. Jeg tenkte p\u00e5 det i natt: Som griser\u00f8kter ble jeg vant til \u00e5 skuffe m\u00f8kk, men det var ekte m\u00f8kk jeg kunne vaske av meg. Det er verre med den m\u00f8kka du ikke ser og som blir sittende Legemiddelindustrien styrer -Enhver stor formue som bygges opp raskt utnytter noen. Pengeflyttere og noen industrier skaper enorme personlige formuer. Jeg tenker f\u00f8rst og fremst p\u00e5 den farmas\u00f8ytiske industrien de som mer eller mindre bestemmer hvordan helsevesenet v\u00e5rt bygges opp og drives. Fordi v\u00e5rt (vestens) fokus stort sett er rettet mot reparasjon fremfor forebygging f\u00e5r de som lager og produserer medisiner all makt og all fortjeneste. -Hvis vi hadde konsentrert oppmerksomheten mot forebygging som eksempelvis \u00e5 ta tran hver dag, spise sunt, f\u00e5 nok vitaminer, skape trivsel og trimme litt ville vi \u00f8ke imunforsvaret s\u00e5 mye at medisinforbruket ville bli redusert kraftig. Men det vil ikke legemiddelindustrien akseptere. Derfor nedprioriteres forebygging her i landet Blir vi manipulert? -Hvem tjener p\u00e5 for eksempel svineinfluensavaksine og Tamiflu? Vaksinen har tvilsom virkning og Tamiflu virker nesten ikke i det hele tatt\\! Jeg trodde Tamiflu var effektiv inntil jeg fikk rede p\u00e5 at den maksimalt korter ned sykdomsperioden med et d\u00f8gn. Hvis du ikke tar den de f\u00f8rste tjuefire timene er den bortkastet. Bivirkningene er enn\u00e5 ikke avklart. Dokumentasjonen og underlagsmaterialet er p\u00e5 mystisk vis forsvunnet. -Dette burde gi konsekvenser\\! De som sitter p\u00e5 toppen burde fratas millioner i l\u00f8nn og bonuser og puttes inn. Det er det eneste som virker\\! -Hvem lager reglene i helsevesentet? De 20\n\n\n\n21 aller fleste tilpasses legemiddelindustrien og deres opplegg og medisiner. Hvor er menneskeverdet blitt av i sykehusene? \u00d8konomien g\u00e5r foran alt. Har vi egentlig r\u00e5d til pasienter? Har vi r\u00e5d til \u00e5 ha mennesker som d\u00f8r langsomt? Menneskelighet virker -Jeg leste om et eksperiment i USA p\u00e5 \u00e5ttitallet. De testet to pasientgrupper. En gruppe fikk mye omtanke, personer \u00e5 snakke med og trivsel. Den andre gruppen fikk medisiner og lite menneskelig kontakt. Det viste seg at alt gikk raskere og bedre med menneskelig kontakt. Alt fra benbrudd til kreft helet seg raskere og bedre. Hvorfor ser vi ikke mer p\u00e5 slike l\u00f8sninger? -Jeg hadde stor tro p\u00e5 helsevesenet inntil min s\u00f8nn Trond fikk problemer. Han fikk en heftig diagnose av psykiatrien. Han var deprimert preget av skuffelser og motgang. Han var ingen rusmisbruker selv om han hadde brukt litt hasj. Hva fikk han av behandling? Medisiner medisiner i mengder. Deretter bivirknings medisiner som virket d\u00e5rlig. Hva han fikk av st\u00f8tte og terapi, vet jeg ikke, men han fikk mer og mer tunge medisiner til slutt stoppet hjertet hans. Han ble 29 \u00e5r. -Det var et utrolig tungt slag, og etter min mening helt un\u00f8dvendig. Et overgrep. N\u00e5r n\u00e5 helsevesenet har begynt \u00e5 trappe ned p\u00e5 psykiatrien f\u00f8ler jeg det rett og slett som samfunnsmessig diskriminering. Hjertesykdommer, kreft og andre fysiske lidelser seiler p\u00e5 f\u00f8rste klasse psykisk syke havner p\u00e5 turistklasse eller enda lenger ned. Systemet over enkeltmennesket -Er du bitter? -Nei, ikke bitter. Jeg er realistisk jeg velger \u00e5 se det jeg ser, og kommentere ut fra det. Norge har en overflate av vellykkethet, men det skjer mye brutalt i v\u00e5rt samfunn. Systemet knuser mange enkeltmennesker. Fra \u00e5 tro at skolen er for elevene, sykehusene for pasientene og NAV og kommunen for folk flest, stiller jeg n\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let: Passer ikke disse institusjonene bedre for de som organiserer dem enn for de som skal motta tjenestene? Mange st\u00e5r med lua i handa -Gerhardsen hadde i sin tid et budskap om at folk flest skulle slippe \u00e5 st\u00e5 med lua i handa. Noen m\u00e5 st\u00e5 med lua i handa og slipper ikke til den dag i dag: Elever som loses gjennom skolen fra klasse til klasse og ender opp som analfabeter. Det finnes dessverre skoler som mangler sikkerhet for at elever faller utenfor. Vi har 6000 bostedsl\u00f8se i Norge. Her i Arendal ser vi de samme fjesene g\u00e5 igjen \u00e5r etter \u00e5r. Kommunen har ikke nok boliger \u00e5 tilby. Rusmisbrukere sliter med lange ventetider og d\u00e5rlige tilbud. Jeg tror ikke kommuneansatte er hjertel\u00f8se, men politikerne har verken evne eller vilje til \u00e5 l\u00f8se disse problemene. -Dette nummeret av KLAR skulle egentlig handle om fr\u00e5tsing. Har du noen tanker om det p\u00e5 tampen? -Fr\u00e5tsing er s\u00e5 mangt. Jeg mener samfunnet fr\u00e5tser p\u00e5 enkeltmenneskes bekostning og kj\u00f8rer over de svake. At vi spiser for mye, tjener for mye, kj\u00f8rer for mye bil og fly at vi fors\u00f8pler naturen og klimaet er en kjent sak. Hver og en av oss burde g\u00e5 i seg selv. Fr\u00e5tsing gir ingen lykke den skaper bare tomhet. V\u00e5kn opp\\! -Jeg har et sterkt \u00f8nske og en b\u00f8nn til politkerne v\u00e5re: Ikke lukk \u00f8ynene for bostedsl\u00f8se, rusmisbrukere eller psykisk syke de er mennesker med de samme f\u00f8lelsene, lengslene og dr\u00f8mmene som oss andre. Det eneste de forlanger er at vi ser dem og gir dem de rettighetene de har krav p\u00e5. 21\n\n22 Klar-selger HANS CHRISTIAN KROGH 22\n\n23 Foto: TOR ERIK SCHR\u00d8DER S\u00f8ndag 6. desember ble det holdt st\u00f8ttekonsert til Inntekt for Gatemagasinet Klar. Vi takker alle musikerne som stilte gratis opp: Far og s\u00f8nn: DAG\\&JULIAN RINGSTAD. NINA MUNKSGAARD, akkompagnert av P\u00c5L GUTHE. THE BORVANDS, TOVE B\u00d8YGARD, PG\\&FRANK med band. Og Klar-selger HANS CHRISTIAN KROGH I tillegg takker vi Grim menighet, representert ved diakon Kari Hagen, for at vi fikk l\u00e5ne kirken. Og spesielt vil vi takke Grim kirkes kirketjener, Terje Skaar, som stilte gratis som til p\u00e5lagt brannvakt, og ellers var behjelpelig med rigging av elektrisk utstyr. Vi takker publikum som denne s\u00f8ndags kvelden fant veien til Grim kirke. Tilbakemeldingene har v\u00e6rt at de hadde en uforglemmelig musikkopplevelse\n\n26 Gudrun Tveit fra \u00c5mli Edgar Torbj\u00f8rnsen Arendal / Eidehavn Solveig, Hordaland Synes ikke hun selv fr\u00e5tser. Fr\u00e5tsing er \u00e5 ha ting man ikke har behov for. Folk fr\u00e5tser b\u00e5de i jula og etterp\u00e5. Da kj\u00f8per man ting man ikke har behov for. Selv kj\u00f8per hun kun det hun har behov for - og ikke for mye av det heller. Fr\u00e5tsing er \u00e5 kj\u00f8pe mer enn en har behov for, og butikkenes markedsf\u00f8ring g\u00e5r ut p\u00e5 nettopp dette: \u00c5 f\u00e5 oss forbrukere til \u00e5 kj\u00f8pe unyttige varer. Edgar mener at han stort sett ikke fr\u00e5tser, men at han sikkert kunne ha klart seg med mindre. Solveig mener \u00e5 v\u00e6r falle i bruk og kast f i alle v\u00e5r velstand ha forhold til de goder gitt oss. -Det blir til at vi kj\u00f8 sikre at vi ikke f\u00e5r fo ikke bedre der enn d 26 Klar Magasinet \\#10 Fr\u00e5tsing\n\n27 Vi sp\u00f8rr: Hva er fr\u00e5tsing og fr\u00e5tser du? Tekst: TOR ERIK SCHR\u00d8DER Foto: TOR ERIK SCHR\u00d8DER John Fjeldsb\u00f8 Arendal Siril Walvik Arendal e bevisst p\u00e5 \u00e5 ikke ella. Men ser at vi r f\u00e5tt et innarbeidet rikdommen har per for mye for \u00e5 r lite. Og jeg er vel e fleste andre. Vi lever i overflodssamfunn og kaster alt for mye. Ser selv p\u00e5 Statoil - der han jobber - at man m\u00e5 kaste ting som er g\u00e5tt ut p\u00e5 dato, men som godt kunne brukes. -Jeg har sikkert ogs\u00e5 fr\u00e5tset i jula med godsaker, men h\u00e5per jeg kan bli mer bevisst p\u00e5 dette. P\u00e5 jobben ser jeg jo at folk kaster halvfulle brusflasker og halvspiste porsjoner mat. Det er jo vel ogs\u00e5 en form for fr\u00e5tsing. Fr\u00e5tsing er \u00e5 velte seg i un\u00f8dig mye, eksempelvis kj\u00f8pe s\u00e5 mye mat at vi blir n\u00f8dt til \u00e5 kaste mye. Eller barn som f\u00e5r s\u00e5 mange leker at de ikke ved hvilke de skal leke med. Siril mener at ogs\u00e5 hun fr\u00e5tser til en viss grad i jula, men tror ikke det er noe hun vanligvis gj\u00f8r. -Jeg f\u00f8ler meg ekkel etter julas fr\u00e5tsing. 27\n\n\n\n29 MAVEN ER METT F\u00d8R \u00d8YANE ER FULLE Tekst og illustrasjon: Arvid Bergst\u00f8l Jeg m\u00e5ler fingrer. Ubevisst. Flytende hen i tanker, minner og dr\u00f8mmer, - uten noe m\u00e5l, uten dypere mening, m\u00e5ler jeg fingrer og undres. Hver finger er forskjellig fra naboen og ingen av fingrene p\u00e5 venstreh\u00e5nden er like lange som p\u00e5 den h\u00f8yre. Hvorfor er for eksempel venstre h\u00e5nds langfinger en god del lengre enn den h\u00f8yre? Eller lillefingeren kortere? Det er lissom ingen logikk i det, s\u00e5 jeg lurer p\u00e5 om det kan v\u00e6re skjebnens m\u00e5te \u00e5 merke oss p\u00e5 at vi har f\u00e5tt forskjellig lengde p\u00e5 fingrene. Kanskje er min lange langfinger p\u00e5 venstreh\u00e5nden et slags Kains merke som pr\u00f8ver \u00e5 minne meg om: V\u00e6r klar over det, min \u00e5ndsfattige venn, at din venstre langfinger er et symbol, et symptom som sier at du har en farlig natur for gr\u00e5dighet Tenk for noen fantastiske redskaper v\u00e5re hender og v\u00e5re fingrer er. Hvordan skulle mennesket overlevd uten hender, uten fingrer. Hva har ikke hender skapt og utformet. \u00d8mt gitt omsorg, men ogs\u00e5 hatefullt drept og mishandlet, bygd katedraler og brent byer, skrevet poesi og drama og gjort instrumenter levende med vakker musikk, malerkunst. Hender og fingrer kan svindle, forfalske og stjele. Enkelte primitive samfunn straffer derfor forbryteren med \u00e5 hogge hendene av, s\u00e5 kan de ikke gj\u00f8re mer skade. Du har en gr\u00e5dig natur, sier alts\u00e5 min venstre langfinger. Hva vet den om det? Men tenk om det ligger lagret i genene v\u00e5re at vi mennesker er merket av skjebnen p\u00e5 forskjellig vis, at vi egentlig ikke har noe s\u00e6rlig valg, men bare m\u00e5 la oss drive av sted av v\u00e5re lidenskaper, - av v\u00e5re d\u00f8dssynder, - som viljel\u00f8st lauv i livets elv? Jeg vet ikke, men dette at vi er merket p\u00e5 forh\u00e5nd har \u00e5pnet for noen refleksjoner, noen erkjennelser. For det er rare greier, men dypt i min natur har jeg ofte kjent en merkverdig mekanisme, en egenvilje, som p\u00e5 sin nesten h\u00e5nende m\u00e5te synes \u00e5 kommandere meg: Bare ta mer, - det er ikke nok. Ta det dobbelte\\! Ikke bry deg om andre, bare grafs til deg. Men n\u00e5r andre forsynte seg og tok det de hadde rett p\u00e5 kunne jeg skule surt og tenke: Halvparten hadde pinad\u00f8 v\u00e6rt nok\\! Det er ikke hendene eller fingrene som har skylda. De er bare redskaper for menneskets \u00e5nd, for tanker og f\u00f8lelser, - for h\u00e5nden gj\u00f8r hva \u00e5nden sier\\! Hva er vesensforskjellig mellom gr\u00e5dighet og besettelse? Gr\u00e5digheten vil ha\\! Besettelsen m\u00e5 ha\\! Gr\u00e5digheten styres av maktsyke, av behovet for \u00e5 v\u00e6re bedre enn andre ved \u00e5 eie mer, styre mer, kommandere mer, kreve mer. Besettelsen m\u00e5 ha et substitutt for \u00e5 overleve fra dag til dag. Alkohol og narkotika er medisin som kan dempe et sykt sinns krefter og gi mot til \u00e5 finne snarveier i et fortvilet liv. Utvendig sett kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 se forskjell, for besettelsen kan bruke gr\u00e5dighetens krefter for \u00e5 oppn\u00e5 det som f\u00f8les n\u00f8dvendig. Jeg har endel diagnoser som resultat av livsstil gjennom et langt liv. En livsstil som handler litt om gr\u00e5dighet, men mest om besettelse og maktesl\u00f8shet. Jeg fikk Diabetes 2 fordi jeg spiste veldig galt og var mest sugen p\u00e5 s\u00f8tsakene her i livet. KOLS fordi jeg r\u00f8ykte gr\u00e5dig og besatt til legen skremte meg til fornuft og jeg klarte \u00e5 stumpe r\u00f8yken for ti \u00e5r siden. Fem pakker rulletobakk i uken var normalen da jeg r\u00f8ykte. Jeg ble alkoholiker fordi jeg en gang oppdaget at rusen tok meg inn p\u00e5 livets solsider. At bildet var falskt og forandret seg til \u00e5ndelig fornedrelse kunne jeg ikke selv se mens kong Alkohol holdt meg fanget i maktesl\u00f8shet og fortvilelse, men det har et livsstilsprogram \u00e5penbart for meg gjennom de snart nitten \u00e5r jeg har v\u00e6rt edru. Hver eneste en av mine diagnoser er livsstilssykdommer som krever nye tenkem\u00e5ter s\u00e5 livet kan styres i andre retninger og f\u00f8re til andre handlinger. Du kan ikke reversere en sylteagurk, sies det. Har jeg f\u00e5tt en kronisk sykdom m\u00e5 jeg leve med den p\u00e5 godt og vondt. Men det \u00e5 slippe fri fra alkoholbesettelsen var som \u00e5 komme ut i solen etter \u00e5 ha tilbrakt \u00e5resvis i de m\u00f8rkere deler av sinnet. Men gr\u00e5dig vil jeg nok alltid v\u00e6re. Det sier mine fingrer. S\u00e5 jeg f\u00e5r pr\u00f8ve \u00e5 l\u00e6re \u00e5 st\u00e5 i k\u00f8. 29\n\n30 De siger m\u00f8rkledde inn fra tussregn og m\u00f8rke. Med varme, klamme hender \u00f8nsker de hverandre velkommen. Hete drinker, god mat og venner omfavner dem noen timer. Tekst: OLE DAG KVAMME Foto: KJELL INGE S\u00d8REIDE Fr\u00e5tsing, fra latinske gluttire, betyr overinntak av mat eller drikke inntil det forkastelige. Mens noen kulturer anser fr\u00e5tsing som et statussymbol, regner andre det for en av de sju d\u00f8dssyndene. Den siste festen i \u00e5ret julebordet. Julebordene har tusen \u00e5r gamle tradisjoner. Samtidig er blotene kraftige symboler p\u00e5 v\u00e5r overflod. Fr\u00e5tser de hundre julebordsgjestene p\u00e5 Pieder Ro i kveld? Hva med alle oss som eter og drikker hva vi vil. Er vi dekadente livsnytere og sybaritter, som fr\u00e5tser inntil det latterlige mens vi glemmer at dommedag snart er over oss? Eller kanskje er det bare v\u00e5rt lutherske sinnelag som plager oss i v\u00e5r ufortjente velmakt? - Det er helt kaos her f\u00f8r jul, smiler Leyla Dag. Det er kveld. Innvandrerkvinnen har st\u00e5tt i oppvasken siden klokken 12, og spyler tallerkener og skyfler dem videre til industrioppvaskmaskinen. Formannskapet i Kristiansand sitter inne p\u00e5 Kapteinen. De har ikke kommet lenger enn til velkomstdrinkene. Kultursjefen, skolesjefen og andre sektorlederne skal f\u00e5 juletorsk. 20 kilo faktisk. Tenker de p\u00e5 den truede kysttorsken da? Alle bordene er fulle i kveld. Etter ti \u00e5r har Pieder Ro f\u00e5tt dette deilige ryktet. Stedet omslutter gjestene med god mat og vennlighet. Og Leyla Dag bare smiler. Bak henne g\u00e5r en smal gang forbi kaffetrakteren og inn i det aller helligste. Her kommer kveldens seks servit\u00f8rer inn med ordrene. Hvem plager dem med det faktum at over tre millioner barn d\u00f8r f\u00f8r fylte fem \u00e5r p\u00e5 grunn av for lite mat? Hva? Orker du ikke lese mer? Ble det litt for masete? Varmen stiger p\u00e5 det trange kj\u00f8kkenet. Kokkene gir beskjeder. -F\u00f8rst var det to lutefisk, er det ikke s\u00e5? sier restaurantsjef Linda Bjelland. Kokken Hugo Apablaza har svetteperler i panna. Servit\u00f8rene jager ut med tre tallerkener p\u00e5 armen. Inn igjen med matrester. Alt g\u00e5r rett i s\u00f8ppelsekken. Matrester g\u00e5r ikke i noen biologisk kasse nei. -Nei, den maskinen vi pleier bruke til \u00e5 male opp matrestene virker ikke, forklarer Leyla. Klokken 20 har l\u00e6rlingen Lars Christian Bratland S\u00e6terlien har allerede jobbet elleve timer, p\u00e5 pinne siden 09 om morgenen. Konsentrert over forrettene n\u00e5. - Faen, gjaller det fra Jan Kristiansen Restauranteieren selv er p\u00e5 plass for \u00e5 hjelpe til i det intense julebordkj\u00f8ret. P\u00e5 kokkevis n\u00e6rmest sklir han fra benk til benk og redder suppa i siste \u00f8yeblikk f\u00f8r den koker over p\u00e5 gasskomfyren. Gjester skulle bare visst hvilket hardt arbeid som ligger bak de h\u00e5ndlagede rettene de fort\u00e6rer denne vinterkvelden. Innvandrerkokker, unge l\u00e6rlinger som jobber utrettelig for de over seg. Mens Leyla st\u00e5r i vasken. Aller er forn\u00f8yd, Pieder Ro er et godt sted \u00e5 jobbe. Men m\u00e5 man v\u00e6re utrangert sosialist for \u00e5 se at vi alle st\u00e5r p\u00e5 skuldrene av de mindre bemidlede? Hvorfor g\u00e5r ikke redistribusjon foran etegilder for stadig feitere nordmenn? - Hallo? Er det lenge for oss \u00e5 vente n\u00e5? N\u00e5 begynner vi \u00e5 bli s\u00e5 sultne atte, sier en eldre kvinne som n\u00e6rmer seg fronten. 20 kilo lutefisk ble hentet inn til kvelden 20 kilo torsk. Tolv kilo pinnekj\u00f8tt og 30 kilo ribbe 30\n33 For f\u00f8rste gang viser en detaljert s\u00f8ppelsortering at 40 prosent av alt norske husholdninger kaster er mat, og at mer enn halvparten av den kunne v\u00e6rt spist, melder Forbrukerinspekt\u00f8rene i NRK Kraftig forbruksvekst i Norge De siste fire \u00e5rene har vi stadig spist mer kj\u00f8tt, kastet mer s\u00f8ppel, kj\u00f8pt flere kl\u00e6r og reist mer med fly. Det private forbruket i Norge, m\u00e5lt i faste priser, \u00f8kte p\u00e5 fire \u00e5r med 12,7 prosent, tross i at finanskrisen f\u00f8rte til liten vekst i 2008, skriver Dagbladet. Veksten i 2007 var den st\u00f8rste som er registrert siden jappetida p\u00e5 1980-tallet. -Jeg tror historien vil d\u00f8mme Stoltenberg-regjeringen hardt. De har ikke turt \u00e5 ta tak i v\u00e5r tids st\u00f8rste utfordring. Vi kan ikke fortsette \u00e5 \u00f8ke forbruket uten \u00e5 gj\u00f8re ubotelig skade p\u00e5 milj\u00f8et og klimaet, sier leder Arild Hermstand i Framtiden i v\u00e5re hender til Dagbladet. Mengden husholdningsavfall per per son \u00f8kte fra 401 kg i 2005 til 434 kg i Det ble flere personbiler p\u00e5 norske veier. Tallet p\u00e5 passasjerer som reiste mellom norske flyplasser og utlandet \u00f8kte med 41 prosent fra 10,1 millioner i 2005 til 14,3 millioner i Gjennomsnittlig st\u00f8rrelse p\u00e5 nye fritids boliger i 2005 var 87 kvadratmeter, i kvadratmeter. Kj\u00f8ttforbruket \u00f8kte med 14 prosent fra 74,7 kg per person i 2005 til beregnet 83,0 kg per person i Ogs\u00e5 adelen fr\u00e5tset For 500 \u00e5r siden bedrev den norske adelen intens fr\u00e5tsing. Det gikk s\u00e5 langt at Kongen lagde egne regler for \u00e5 hindre adelen i overd\u00e5diget, forteller doktorgradsforsker Karen Arup Seip, som studerer ved den norske og danske adelens forbruk p\u00e5 femtenhundretallet, til Apollon Luksuslovgivningen gjaldt ogs\u00e5 d\u00e5p og bryllup. Feiringen m\u00e5tte ikke vare lenger enn tre dager, og det m\u00e5tte ikke kokes mer enn tolv retter til m\u00e5ltidene. Lenker Adelens fr\u00e5tsing /Artikler/adel \\
\nVi oppfordrer at all fisk pakkes godt slik at vi unng\u00e5r lekkasjer, oksygenmangel og lignende.
\nPass p\u00e5 \u00e5 merke objektene godt med tanke p\u00e5 navn p\u00e5 selger, selgernr, (Forh\u00e5ndsregistrering) og hva som auksjoneres bort.
\nKlubben forbeholder seg retten til \u00e5 sl\u00e5 sammen poser eller forkaste objekter hvis vi ser det som n\u00f8dvendig.
\nVi vil ogs\u00e5 denne gang arrangere fastprisbord for de som \u00f8nsker \u00e5 selge andre akvarierelaterte objekter som planter, for, akvarier etc. Dette vil foreg\u00e5 i samme etasje som auksjonen og ekspederes av en av v\u00e5re medlemmer. Objektene skal v\u00e6re godt merket med selgernummer og \u00f8nsket fastpris for objektet. Vi krever ogs\u00e5 at selger legger ved en tilh\u00f8rende liste over objekter og \u00f8nsket salgspris p\u00e5 objektene, slik at vi enkelt kan holde kontroll over hvem som selger hva p\u00e5 fastprisbordet.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac41bec0-8670-4bb2-9897-46798f15185a"}
{"url": "https://www.fineart.no/galleriobjekt/Salvador_Dali_-_Enferno_-_The_Treacherous_to_Their_Hosts/344900", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:10:29Z", "text": "# Enferno - The Treacherous to Their Hosts av Salvador Dali\n\n## Motivbeskrivelse\n\n**Dante & Dali** \n \nSalvador Dali - Divine Comedy - et litter\u00cart mesterverk illustrert av et visuelt mesterverk \n \nDante Alighieres dikt i tre deler og 99 vers; La Commedia Divina, ble skrevet mellom 1307-1321, og regnes som et mesterverk i italiensk- og verdens litteraturen. Det var det f\u00derste litteraturen som ikke ble skrevet p\u00e5 latin, men p\u00e5 et hverdagsitaliensk. I diktet reiser Dante og den romerske dikteren Virgil gjennom de ni sirkler i Inferno/helvete og til toppen av fjellet Purgatory. Der m\u00deter han Beatrice som tar han med til paradiset. Dante ga historien tittelen Commedy, da diktet hadde en lykkelig slutt. Den senere tittelen Divine Commedy ble skapt etter Dantes d\u00ded. Salavdor Dali har illustret diktet med 100 tresnitt; ett for hvert vers samt en forside. \n \nOpprinnelig var Dalis grafikk-serie et initiativ fra den italienske regjeringen til 700-\u00e5rs jubileumet til Dante. Da prosjektet ble offentliggjort i 1954, kom det en massiv motstand fra det italienske folket. \u00c6re den store italienske dikteren med trykkene til en spanjol? Salvador Dali hadde allerede laget akvareller til grafikk-serien siden 1951. Heldigvis kom det raskt en annen forelegger p\u00e5 banen for \u00e5 utgi den etterhvert s\u00e5 ber\u00demte serien. \n \nMange har sammenlignet Dantes skikkelse Beatrice med Dalis kone, elskerinne, muse og modell Gala. Beatrice var datter av en rik familie i Firenze, og Dante elsket og gjorde henne ud\u00dedelig i flere litter\u00care verk. I noen av Dalis illustrasjoner til de 33 versene fra paradiset, kan man kjenne igjen Galas ansikt som Beatrice. \n \nDokumentert i boken \"The official catalog of the graphic works of Salvador Dali\" av Albert Field, s. 189-190\n\n\n\n# Salvador Dali\n\nSe kunstnerprofil\n\nSALVADOR DALI (1904-1989) er en av verdens viktigste kunstnere og regnes, sammen med Andre Breton, som surrealismens far. Hver morgen n\u00e5r jeg v\u00e5kner, opplever jeg en enorm nytelse: det av \u00e5 v\u00e6re Salvador Dal\u00ed\\!, har Dali uttalt. Hans bemerkelsesverdige oppf\u00f8rsel og kroppspr\u00e5k har gjort ham til et kulturelt ikon for det bisarre og surrealistiske, og hans produksjon p\u00e5 mer enn 1500 malerier strekker seg fra tidlig p\u00e5 1920-tallet til sent p\u00e5 1980-tallet.\n\nSalvador Domingo Felipe Jacinto Dal\u00ed i Dom\u00e8nech, best kjent som Salvador Dal\u00ed (f\u00f8dt 11. mai 1904, d\u00f8d 23. januar 1989) var en kunstner fra Catalonia i Spania. Dal\u00ed er mest kjent for sine surrealistiske malerier, men han skapte ogs\u00e5 skulpturer, kosmetikk, juveler og fotografier. Han samarbeidet med en rekke andre kunstnere, blant annet Luis Bu\u00f1uel, som han skapte filmen Den andalusiske hund (1928) sammen med. Dal\u00ed arbeidet ogs\u00e5 med mange andre storheter i sin karriere, blant dem Alfred Hitchcock og Walt Disney.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64d0ae6c-9093-400b-b159-8e4b6df559a8"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/magasinet/deacutejagrave-vu-paring-brygga/63402072", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00414.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:57:11Z", "text": "\n\n# D\u00e9j\u00e0 vu p\u00e5 brygga\n\nTao har overtatt lokalene til Baldr p\u00e5 Aker Brygge. De overstekte andebrystene ogs\u00e5, dessverre.\n\n16\\. mars 2012 kl. 14.30\n\nNoen restaurantlokaler har mer gjennomtrekk enn andre. Da Robinson og Fredag spiste i lokalet mellom Sorgenfri og Beach Club p\u00e5 Aker Brygge i fjor sommer, het stedet Baldr, og var relativt ny\u00e5pnet. Det eventyret varte ikke lenge - forst\u00e5elig nok, ettersom verken mat eller service var i n\u00e6rheten av \u00e5 holde m\u00e5l.\n\nN\u00e5 er det kinesiske Tao som holder hus i samme lokale, med det eierne kaller \u00abmoderne kinesisk kj\u00f8kken\u00bb. Lokalet er som f\u00f8r, hyggelig og relativt intimt, med en gasspeis midt i rommet som skaper lun stemning en sur vinterkveld. Og det er bokstavelig talt akkurat som f\u00f8r - m\u00f8blement, tapet i gulltoner og vegglamper er arvet fra Baldr, men passer for s\u00e5 vidt bra med den nye identiteten. Litt kinesisk kunst skaper et slags s\u00e6rpreg, eller rettere sagt en f\u00f8lelse av tett slektskap til andre av byens asiatiske spisesteder i den \u00f8vre middelklassen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b42fb089-2d3e-4cbc-b55f-f37a803c427a"}
{"url": "https://www.apowersoft-no.com/skjermopptaker-mac", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00079.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:34:24Z", "text": "# Apowersoft Skjermopptaker for Mac\n\n\n\nVurderinger: 4.8 / 5\n\n(basert p\u00e5 14 vurderinger) takk for din vurdering\\!\n\nApowersoft skjermopptaker for Mac er en fleksibel, alt-i-en, prisvinnende programvare med en avansert skjermopptaker, smart videokonverterer og innebygd videoredigeringsverkt\u00f8y. Med denne skjermopptakeren for Mac OS kan du fange videoer av hele skjermen, et egendefinert omr\u00e5de eller rundt musepekeren. I tillegg kan du ta opp webkameraet for \u00e5 skape utrolige bilde i bilde-videoer.\n\n - Ta opp all skjermaktivitet p\u00e5 Mac OS\n - Ta opp skjermen p\u00e5 Mac OS X Mountain Lion med lyd\n - Fang webkamera-videoer\n - Rediger mens du tar opp\n - Publiser YouTube-videoer i HD\n - Opprett planlagte oppgaver\n\nEtter du har tatt opp vil det automatisk produseres MP4-videofiler som du kan laste opp direkte til YouTube. I tillegg kan du konvertere videoene i gruppe til ulike formater som AVI, MP4, FLV, SWF, MKV, og mange flere, uten tap av kvalitet.\n\n### Ta opp alt du ser p\u00e5 Mac\n\nDenne kraftige skjermopptaksprogramvaren for Mac st\u00f8tter opptak av alt p\u00e5 en Mac-skjerm. Du kan lage utrolige videodemonstrasjoner for oppl\u00e6ring eller undervisning, eller lage intruksjonsvideoer for spill eller produktvisning.\n\n\n\n### Ta opp skjerm p\u00e5 Mac med lyd\n\nDu har ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 ta opp skjermen p\u00e5 Mac med lyd fra systemlyd eller mikrofon, eller begge, noe som gir st\u00f8rre mulighet for Mac-brukere til \u00e5 fange skjerm og video samtidig. Enda mer p\u00e5fallende er at video- og lydinnspilling fra systemlyd eller mikrofon holdes synkronisert.\n\n\n\n### Ta opp webkameravideo\n\nS\u00f8rg for at du har et webkamera innebygd i eller tilkoblet datamaskinen for \u00e5 ta opp webkameravideo med dette programmet. Du kan legge til en rekke effekter, tekster og infoutvidelser for \u00e5 friske opp videoen. Hvis du vil lage bilde i bilde-videoer, bare trykk p\u00e5 kameraikonet p\u00e5 verkt\u00f8ylinjen mens du tar opp.\n\n\n\n### Opprett planlagte oppgaver\n\nKanskje du vet hvordan du tar opp skjermen p\u00e5 Mac OS X Mavericks, men vil ta opp en video p\u00e5 et senere tidspunkt. Her kommer funksjonen som lar deg planlegge en oppgave godt med. Du kan forh\u00e5ndsinnstille starttid og varighet, og s\u00e5 vil oppgaven utf\u00f8res p\u00e5 det planlagte tidspunktet. Denne hensynsfulle utformingen lar deg dermed ta opp videoer n\u00e5r du er borte fra Mac-en \u2013 sv\u00e6rt praktisk.\n\n\n\n### Ta skjermdump p\u00e5 Mac\n\nHvis du vil opprette et flott fotoalbum, bare klikk \u00abScreenshots\u00bb/\u00abSkjermdump\u00bb p\u00e5 grensesnittet for \u00e5 fange det du ser p\u00e5 Mac-skjermen. Du kan ogs\u00e5 finpusse bildene ved \u00e5 trykke p\u00e5 redigeringsikonet f\u00f8r du lagrer; s\u00e5 kan du dele bildene overalt, f.eks. p\u00e5 Facebook, Twitter eller Flickr.\n\n\n\n### Smarte redigeringsverkt\u00f8y\n\nN\u00e5r du tar video eller stillbilder, lar denne skjermopptakeren for Mac deg justere eller forbedre dem med lett-\u00e5-bruke, smarte redigeringsverkt\u00f8y. Du kan markere viktige deler ved \u00e5 legge til piler, linjer, rektangler, sirkler eller tekst i forskjellige farger.\n\nDen innebygde, lynraske videokonvertereren tilbyr er bredt utvalg av formater som AVI, MP4, FLV, SWF, 3GP, MKV, MPEG og popul\u00e6re formater for Apple, Android og Sony-enheter. Du kan batch-prosessere dusinvis av videoer p\u00e5 en gang. Trykk p\u00e5 \u00abEdit\u00bb p\u00e5 konvertereren, klipp og beskj\u00e6r videoene dine, eller sett dem sammen til \u00e9n video.\n\n### Publiser YouTube-videoer i HD\n\nHar du noen gang hatt lyst til \u00e5 dele HD-videoer med venner eller laste dem opp til YouTube? Denne utmerkede opptaksprogramvaren kan ta opp fantastiske HD-videoer p\u00e5 Mac OS X Mountain Lion for YouTube. N\u00e5r du trykker p\u00e5 Start-knappen kan du velge mellom 720p, 1080p, og andre, for \u00e5 ta opp Mac-skjermen etter du har valgt et omr\u00e5de i opptaksmodus.\n\n## De beste grunnene til \u00e5 velge Apowersoft skjermopptaker for Mac\n\n - \n - \n\n## Kundeerfaringer\n\n - > Jeg s\u00e5 etter en bra skjermopptaker for \u00e5 ta opp video fra Mac-skjerm i et par uker, og n\u00e5 f\u00f8ler jeg meg heldig som fant denne profesjonelle opptakeren som kj\u00f8rer utrolig bra p\u00e5 Mac OS. Jeg kan ta opp i fullskjerm, et egendefinert omr\u00e5de av skjermen, rundt musepekeren, og kamera. Fantastisk\\! Trenger ikke \u00e5 lete lenger etter en annen\\!\n \n \\--- Desmond fra US\n\n - > For noen dager siden brukte jeg andre opptaksverkt\u00f8y p\u00e5 Mac-en, men ingen av dem kan ta opp systemlyd, noe som irriterte meg. Denne skjermopptakeren l\u00f8ste problemet mitt og n\u00e5 kan jeg ta opp systemlyd og stemmen min. Flott\\! Takk, Apowersoft\\!\n \n \\--- James fra UK\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebf6a7dd-e1d9-4c09-a166-354a7fc99b4a"}
{"url": "https://iicoslo.esteri.it/iic_oslo/nb", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:16:15Z", "text": "# Istituto Di Cultura - Oslo\n\n\n\n I Henrik Ibsens fotspor i Italia Foredrag og musikalske innslag. IIC, 3.5 kl. 18.30\n\n\n\nPaolo Roversi\n\n\"The Place\" av Paolo Genovese\n\nKommer p\u00e5 norske kinoer den 20. april, en film hvor mange karakterers liv og skjebner flettes sammen.\n\n\n\nFestival Verdi p\u00e5 IIC: \"Aida\"*tir 8 mai 2018*\n\nI fjerde episode av Festival Verdi i Oslo-serien viser vi musikkhistoriens kanskje mest ber\u00f8mte opera: Aida. Siden det var et bestillingsverk fra visekongen av Egypt, er dette den eneste operaen Verdi gj\u00f8r for en ikke-europeisk scene. Selvom den ytre handlingen foreg\u00e5r i Egypt i det 20. \u00e5rhundret f...\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9dda7067-667d-4436-9faa-c2eb41b2a4dd"}
{"url": "https://helse-stavanger.no/fag-og-forskning/laboratoriene/labnytt/patologi-provesvar-rekvirert-eksternt-kommer-na-inn-i-dips", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00321.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:44Z", "text": "# Patologi-pr\u00f8vesvar rekvirert eksternt kommer n\u00e5 inn i DIPS\n\nFra 6.6.2017 vil svar p\u00e5 patologipr\u00f8ver som er rekvirert fra fastlege og andre rekvirenter utenfor sykehuset ogs\u00e5 bli sendt til DIPS n\u00e5r svaret rapporteres tilbake til fastlege/andre.\n\nPublisert 06.06.2017 \nSist oppdatert 06.06.2017\n\nSvarene som passivt sendes til DIPS vil bare bli arkivert og vil ikke bli vurdert av lege p\u00e5 sykehuset. Pr\u00f8vesvarene vil bli overf\u00f8rt til DIPS uten at de havner i arbeidsflyt. \nDersom rekvirenten er kjent vil dette fremkomme i DIPS. Er rekvirenten ukjent vil det st\u00e5 PHT i stedet.\n\nDersom rekvirerende lege vil at resultatet ogs\u00e5 skal vurderes av sykehuset m\u00e5 man fortsatt bestille kopi til aktuell poliklinikk/avdeling.\n\nDet har tatt tid \u00e5 tilpasse datasystemene for denne endringen, og i tillegg er en slik praksis vurdert juridisk.\n\nDette vil medf\u00f8re at alle patologi-pr\u00f8vesvar med rekvirenter utenfor SUS/HST blir lagt inn i DIPS.\n\nVed sp\u00f8rsm\u00e5l kontakt \nAvdelingsoverlege patologi, Susanne Buhr-Wildhagen tlf. 51 51 93 53 \neller \nSystemansvarlig patologi, Gunn Marit J. Barstad tlf. 51 51 93 76\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "99d531b0-6154-4c94-aa70-ea96132503cd"}
{"url": "http://docplayer.me/2465995-Forord-ved-senterleder.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:28Z", "text": "\n\n2 Forord ved senterleder Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging region Midt-Norge (RVTS Midt) er ett av fem regionale ressursentra med fokus p\u00e5 selvmordsforebygging, flyktninge- og migrasjonshelse, vold og seksuelle overgrep. RVTS Midt er tilgjengelig for fagpersonell som i sitt arbeid m\u00f8ter mennesker som er ber\u00f8rt av vold, seksuelle overgrep, traumatisk stress eller selvmordsproblematikk. \u00c5 arbeide med disse fagomr\u00e5dene kan oppleves belastende, interessant, det kan v\u00e6re komplisert, faglig og personlig utfordrende. Vi \u00f8nsker \u00e5 bidra til at dette arbeidet f\u00f8les meningsfullt og lettere \u00e5 b\u00e6re gjennom kompetanseheving, veiledning og konsultasjon. RVTS Midt har i 2012 v\u00e6rt inne i sitt sjette drifss\u00e5r. \u00c5rsrapporten for 2012 viser at det har v\u00e6rt h\u00f8y aktivitet i senteret ogs\u00e5 dette \u00e5ret har v\u00e6rt et \u00e5r preget av lederskifter ved senteret. I september tok jeg over stafettpinnen. Jeg ser fram til \u00e5 lede senteret, med alle dets dedikerte og kompetente medarbeidere, i en spennende tid for kompetansesentraene. Noen satsninger forrige \u00e5r peker seg ut. RVTS Midt har for eksempel s\u00e6rlig kompetanse i skj\u00e6ringsfeltet mellom juss og helserelaterte sp\u00f8rsm\u00e5l. Senteret tok i 2012 initiativ til \u00e5 opprette Ressursgruppe Juss og Helse. Gruppa har s\u00e6rlig fokus p\u00e5 vold i straffesaker og barnefordelingssaker. Deltagere i ressursgruppa er representanter for domstolene, politiet, rettspsykiatrien, konfliktr\u00e5det og RVTS. Denne gruppa har gledelig stort oppslutning p\u00e5 m\u00f8tene, og ser ut til \u00e5 fylle et behov. En fortsatt hovedsatsning for oss har v\u00e6rt utdanningsprogrammet Fokus p\u00e5 Traumer. Dette programmet retter seg i f\u00f8rste rekke mot spesialisthelsetjenesten. I \u00e5ret som gikk avsluttet vi f\u00f8rste runde p\u00e5 Sunnm\u00f8re og startet opp i Nordm\u00f8re og Romsdal. Vi f\u00e5r i all hovedsak veldig positive tilbakemeldinger p\u00e5 programmet, av typen: dette har vi ventet p\u00e5 lenge. RVTS Midt har v\u00e6rt dypt involvert i arbeidet etter terrorhandlingene I tiden som har g\u00e5tt etter 22. juli har mange behandlere i hjelpeapparatet f\u00e5tt mulighet til \u00e5 oppdatere sin kunnskap om gode modeller for traumebehandling. Flyktninger ogs\u00e5 i v\u00e5r region ble gjennom terroraksjonen p\u00e5minnet opplevelser knyttet til krig og uro i hjemlandet, og fikk \u00f8kte psykiske belastninger. V\u00e5rt h\u00e5p og \u00f8nske har v\u00e6rt at \u00f8kt kunnskap i hjelpeapparatet ogs\u00e5 kommer traumatiserte flyktninger til gode, ved at de ogs\u00e5 blir tilbudt kvalitetsmessig god traumebehandling. Vi har som m\u00e5lsetning \u00e5 v\u00e6re en p\u00e5driver i regionen for dette. Senteret er i endring mot \u00e5 bli en organisasjon som baserer mer av arbeidet p\u00e5 langsg\u00e5ende forl\u00f8p og prosjekter. Samtidig er det viktig for oss \u00e5 v\u00e6re lett tilgjengelige for fagfeltet i enkeltsaker. Det skal oppleves som enkelt \u00e5 ta en telefon til rette fagperson ved RVTS Midt og be om r\u00e5d og veiledning i en sak man st\u00e5r i. Et godt faglig fundament i bunn er medvirkende til at medarbeiderne ved senteret klarer \u00e5 ivareta en stor arbeidsmengde med omfattende og til dels tematisk spredd faglig aktivitet p\u00e5 en kvalitativ og konstruktiv m\u00e5te. Jeg vil gjerne takke dyktige og flotte medarbeidere ved RVTS for det gode og omfattende arbeidet som er gjort i Vennlig hilsen Ellen Hoxmark Senterleder 1\n\n\n\n3 Om RVTS Midt RVTS Midt er et regionalt kompetansesenter for Midt-Norge. V\u00e5rt fokus er fagomr\u00e5dene selvmordsforebygging, flyktninge- og migrasjonshelse, vold og seksuelle overgrep. Kunnskap om traumer og traumatisk stress er en sentral del av v\u00e5rt arbeidsomr\u00e5de. Senteret best\u00e5r av personer med ulik fag- og yrkesbakgrunn. Vi jobber tverrfaglig, og bist\u00e5r ulike etater i regionen med kompetanseheving. V\u00e5re samarbeidspartnere er helse- og sosialtjenestene i kommunene, spesialisthelsetjenesten, offentlige, private og frivillige organisasjoner som tilbyr hjelp til volds- og kriserammede. Den fremste og direkte m\u00e5lgruppa er fagfolk som arbeider med flyktninger, asyls\u00f8kere, volds- og overgrepsutsatte, selvmordsn\u00e6re og etterlatte etter selvmord. Dette omfatter fagpersoner og ressurspersoner p\u00e5 alle niv\u00e5 i tjenesteapparatet, innen alle etater, undervisningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner. Senteret tilbyr kompetansehevende aktiviteter som inkluderer en rekke tiln\u00e6rminger som undervisning, konsultasjoner,veiledning og nettverksbygging. Vi bidrar til kompetanseutvikling gjennom forskning og fagutvikling. Det er et m\u00e5l for oss \u00e5 v\u00e6re lett tilgjengelig. Senterets kompetanse retter seg mot alle aldersgrupper, og det har medarbeidere med kompetanse b\u00e5de p\u00e5 overgriper og utsatt n\u00e5r det gjelder voldsproblematikk. Kunnskap om kompleks traumatisering er et overbyggende teoretisk perspektiv i senteret. 1. Organisering og forankring RVTS Midt ble etablert i 2007 p\u00e5 oppdrag fra Sosial- og Helsedirektoratet, som et av fem ressurssentre i landet. Senteret har en regional funksjon og skal dekke fylkene Nord- Tr\u00f8ndelag, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag og M\u00f8re og Romsdal. Senteret bygger virksomheten p\u00e5 oppdragsbrev og \u00f8remerkede midler fra Helsedirektoratet. I tillegg bevilger Helse Midt- Norge midler til drift av poliklinisk virksomhet for flyktninger og drifting av kompetansehevingsprogrammet Fokus p\u00e5 traumer. Form\u00e5let med de regionale ressurssenterne er \u00e5 bidra til kvalitativt bedre og mer helhetlige tjenester gjennom kompetansebygging i tjenesteapparatet, og \u00e5 utvikle gode samarbeidsmodeller p\u00e5 tvers av profesjoner, sektorer og forvaltningsniv\u00e5. RVTS Midt er organisert som en enhet under Avdeling for forskning og utvikling (AFFU) i Divisjon for psykisk helsevern ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Senteret er internt organisert i tre faggrupper: faggruppe flyktninger, faggruppe vold og seksuelle overgrep, og faggruppe selvmordsforebygging. Senterleder er administrativ og faglig ansvarlig. Lederteam best\u00e5r av koordinator for hver faggruppe sammen med senterleder. Senteret legger stor vekt p\u00e5 spisskompetanse p\u00e5 de ulike fagomr\u00e5dene, men har ogs\u00e5 sterkt fokus p\u00e5 tett samarbeid n\u00e5r det gjelder oppdrag og prosjekter. Flere av de tilsatte har deltidsstillinger innenfor helsetjenesten og familievernet for \u00e5 sikre en n\u00e6r tilknytning til praksisfeltet. 2\n\n\n\n6 at XIX ISPCAN International Congress on Child Abuse and Neglect. September 09-12, Istabul, Turkey. Myhre, AK. Aas, T. Seksuelle overgrep. Revisjon kapittel 12.5, Akuttveileder for barneleger Myhre, AK. Gr\u00f8gaard, J. Akutt sosialpediatri noen juridiske aspekter. Revisjon kapittel Akuttveileder for barneleger Myhre, AK. M\u00f8ller, C. Akutt sosialpediatri generelle retningslinjer. Revisjon kapittel Akuttveileder for barneleger Sandvik, H. (2012). Tanker om overlevelse- Flyktningers refleksjoner om styrkende faktorer i et liv med traumeopplevelser. Masteroppgave. Oslo: Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Runhild Gr\u00f8nlie (2012) Sandvik, H.: Styrket av vonde opplevelser. Forskning.no, sept. Stenmark, H., & Halvorsen, J.\u00d8. (2012, 17. juli). A lifeline of flowers and stones. ScienceNordic.com. Tennfjord, OS. (2012). Kontroverser knyttet til prosjektet Tilrettelagt dialog - om samtaler mellom voldtektsutsatt og dennes krenker. Kandidatoppgave i psykologi ved K\u00f8benhavn universitet Tennfjord, OS: Controversial issues in the project Guided Dialogue face-to-facemeetings between victims of date rape and their offenders, Oral presentation. Internasjonal konferanse om restorative justice, Helsinki juni. Tennfjord, OS: N\u00e5r livet set sine spor. Konsekvensar av vald mot barn. Nasjonal konferanse om vold og overgrep mot barn og unge, Oslo 8.-9.mai. 4. Kompetanseheving i tjenesteapparatet 4.1 Konsultasjon og veiledning RVTS Midt legger stor vekt p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re tilgjengelig med veiledning og konsultasjoner for tjenesteapparatet. Vi tilbyr faste og langsg\u00e5ende veieldningsoppdrag, og f\u00e5r ogs\u00e5 mange henvendelser p\u00e5 enkeltsaker. N\u00e6rhet til praksisfeltet og lett tilgang til veiledning og konsultasjon er en av b\u00e6rebjelkene i senterets arbeid. Vi har hatt faste veiledningsoppdrag p\u00e5 to overgrepsmottak, SMISOene i regionen, barnevernsinstitusjoner, Kirkens Bymisjon, krisesentrene, enhet for voksenoppl\u00e6ring (rehabgruppe, Trondheim kommune), flyktningehelseteamet (Trondheim kommune) og Barnehusene i Trondheim og \u00c5lesund. Vi har tilbudt langsg\u00e5ende veiledning av helses\u00f8stere ved Namsos mottak og rus/psykiatri tjenesten Namsos, og gitt langsg\u00e5ende veiledning til flyktningehelseteamet i Trondheim kommune om screening for f\u00f8dselsdepresjon (EPDS). Noen av medarbeiderne m\u00f8ter ogs\u00e5 jevnlig i retten som sakkyndige vitner. Antall deltakere i veiledning og konsultasjoner i 2012:\n\n\n\n7 4.2 Kurs, undervisning, arrangement Vi har det siste \u00e5ret hatt stor aktivitet n\u00e5r det gjelder undervisning om v\u00e5re kjerneomr\u00e5der til alle deler av tjenesteapparatet. Vi gir undervisning for alt fra mindre grupper til st\u00f8rre konferanser, og har samarbeid om undervisning for h\u00f8yskoler (grunn- og videreutdanninger) og NTNU (psykologisk og medisinsk fakultet). Fokus er rettet mot god implementering av kunnskap. Antall deltakere i undervisning i 2012: Nettverksbygging RVTS Midt har ogs\u00e5 i \u00e5r arbeidet jevnlig for \u00e5 opprettholde og styrke nettverk p\u00e5 de omr\u00e5dene vi skal dekke. Nytt nettverk i 2012 er Ressursgruppe jus og helse som best\u00e5r av representanter for domstolene, politiet, rettspsykiatrien, konfliktr\u00e5det og RVTS. I tillegg jobber vi med Nettverk for overgrepsmottak og familievoldskoordinatorer, SMISO nettverket, Barnefaglig nettverk i faggruppe flyktninger, Tverretatlig nettverk vedr. kj\u00f8nnslemlestelse og tvangsekteskap og Nettverk for krisesentrene gjennom krisesenteroppl\u00e6ringen. 4.4 Fellesarrangement med andre akt\u00f8rer I samarbeid med Korus, Bufetat og RBup gjennomf\u00f8rte RVTS Midt Oppl\u00e6ringspakken overfor tilsatte i kommunene n\u00e5r det gjelder rus, psykisk helse og vold (ROT) i Kristiansund og Giske kommuner. I samarbeid med Bufetat, IMDI, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag innvandrerr\u00e5d og fylkesmennene arrangerte vi i oktober en konferanse som omhandlet kj\u00f8nnslemlestelse og tvangsekteskap. I samarbeid med henholdsvis Omsorgsenheten for barn og unge i Trondheim kommune, RVTS S\u00f8r og BUP Orkanger har vi gitt undervisning for ansatte i flere kommuner som jobber med bosatte enslige mindre\u00e5rige flykninger og flyktningebarn. 5. Regionalt samarbeid 5.1 Regionalt web-samarbeid RVTS Midt bruker St. Olavs Hospitals design og plattform n\u00e5r det gjelder nettsidel\u00f8sning. En samarbeider med andre RVTS n\u00e5r det gjelder \u00e5 utvikle innholdet p\u00e5 nettsidene. INNBLIKK RVTSenes magasin om traumer, vold og selvmordsforebygging er et resultat av dette samarbeidet. RVTS \u00d8st har redaksjonsansvaret. 5.2 Regionalt kompetansesenter-samarbeid Kompetansesenterforum er et m\u00f8tested for lederne i forskjellige kompetansesentraene innenfor psykisk helse og rus i Midt-Norge. De deltagende sentraene er RBUP, KoRus, NAPHA, BUS og NAKU i tillegg til RVTS Midt. Det ble avholdt fire m\u00f8ter i Kompetansesenterforum i Fokus for disse m\u00f8tene er \u00e5 fremme samarbeid, diskutere samarbeidsprosjekter og faglige sp\u00f8rsm\u00e5l, og felles utfordringer og utviklingsomr\u00e5der. RVTS 6\n\n\n\n8 var i 2012 koordinator for kompetansesenterforumet. Kompetansesenterforum arrangerer \u00e5rlig et fellesseminar for kompetansesentraene i Midt- Norge. I \u00e5r var RVTS Midt arrang\u00f8r samen med KoRus. Samlingen ble avholdt med tema: Om brukererfaring, brukerkunnskap og praksisfeltet. Psykologspesialist Arnhild Lauveng og professor Tor-Johan Ekeland holdt innledninger. 5.3 Samarbeid med Fylkesmennene RVTS Midt har hatt et tett og l\u00f8pende samarbeid med Fylkesmennene i \u00e5ret som gikk. Prioriterte samarbeidsomr\u00e5der har v\u00e6rt tiltak rundt rettssaken etter 22.juli og arbeidet med FN/NATO-veteraner, i tillegg til arbeidet mot kj\u00f8nnslemlestelse og tvangsekteskap og andre tiltak rettet mot kommunene. 5.4 Samarbeid med Helse Midt-Norge Tre av v\u00e5re medarbeidere deltar i utenlandsteamet ved St. Olavs Hospital HF. Helseteamets prim\u00e6re oppgave er \u00e5 bist\u00e5 ambassaden med \u00e5 gi hjelp til nordmenn i det aktuelle kriseomr\u00e5det. Det skal ytes psykososial bistand etter behov og personer skal klargj\u00f8res for transport til Norge. Det er ambassad\u00f8ren som er den \u00f8verste administrative ansvarlige for arbeidet, mens det medisinske ansvaret ivaretas av helseteamet og helsemyndighetene. Hittil i \u00e5r har teamet hatt to m\u00f8ter Kompetanseutviklingsprosjektet Fokus p\u00e5 Traumer Styret i Helse Midt-Norge ga i 2010 St. Olavs hospital ved RVTS Midt i oppdrag \u00e5 utvikle, etablere og drifte et kompetanseutviklingsprogram som hadde som m\u00e5lsetting \u00e5 heve kompetansen innen psykisk helsevern i regionen i forhold til behandling av personer som har v\u00e6rt utsatt for seksuelle overgrep og/eller andre relasjonspregede traumer. Oppdraget ble organisert som et selvstendig prosjekt med egen organisering og rapportering til Helse Midt. Kompetansehevingsprosjektet g\u00e5r i perioden Helse Midt-Norge bevilget en million kroner til prosjektet i 2012, i tillegg har RVTS Midt i 2012 brukt omtrent tilsvarende ressurser av egne midler for \u00e5 gjennomf\u00f8re programmet. Programmet skal dekke hele Helseregion Midt og gjennomf\u00f8res fylkesvis. Det varer ca. 1 \u00e5r og best\u00e5r av 4 kurssamlinger samt 6 x 4 timer med veiledning. V\u00e5ren 2012 ble programmet p\u00e5 Sunnm\u00f8re avsluttet med ca. 100 deltagere. Her var det kun deltakere fra psykisk helsevern. Programmet p\u00e5 Nordm\u00f8re og Romsdal startet samtidig opp med n\u00e6rmere 100 deltagere. Her var rusfeltet invitert inn, i tillegg til samarbeidspartnere fra 1. linjetjenesten. Alle samlingene blir evaluert av deltakere. Veiledningene og samarbeidet med regionene blir l\u00f8pende evaluert. S\u00e5 langt er tilbakemeldingene p\u00e5 det faglige niv\u00e5et sv\u00e6rt positive. Flere deltakere kommer med utsagn som: Dette har vi vente p\u00e5 lenge. 7\n\n\n\n9 6.Nasjonalt og internasjonalt samarbeid 6.1 Samarbeid mellom RVTSene RVTS lederne hadde i 2012 flere m\u00f8ter for \u00e5 holde hverandre gjensidig orientert, koordinere innsatsen og og for \u00e5 diskutere felles problemstillinger. Viktige tema som har v\u00e6rt diskutert er oppdragsbrevet og fortolkningen av dette, og felles prosjekter. Ledergruppen har hatt ett m\u00f8te med leder i VIVAT, der samarbeidsavtalen mellom RVTS Midt og VIVAT ble gjennomg\u00e5tt. I tillegg til ledergruppa m\u00f8tes de ulike faggruppene p\u00e5 tvers av sentrene. 6.2 Samarbeid med nasjonale forsknings- og kompetansemilj\u00f8 I 2012 har det v\u00e6rt avholdt to samarbeidsm\u00f8ter mellom lederne ved alle RVTSene og de nasjonale milj\u00f8ene NKVTS, NSSF og NAKMI. To medarbeidere ved RVTS Midt har deltatt i datainnsamlingen i Ut\u00f8ya-forskningsprosjektet i regi av NKVTS. 6.3 Forskningssamarbeid Psykolog Joar \u00d8veraas Halvorsen er ph.d. student i studen: En randomisert kontrollert studie av MCT og EMDR for PTSD. Prosjektleder og veileder er Professor Hans M. Nordahl ved Psykologisk institutt, NTNU. Psykologspesialist H\u00e5kon Stenmark er prosjektleder og ph.d.student for studien: En randomisert og kontrollert studie om Narrativ Eksponeringsterapi sammenlignet med Treatment as Usual for traumatiserte flyktninger. Veileder er professor Are Holen, NTNU. Flyktningehelseteamet i Trondheim kommune og RVTS Midt samarbeider om studien Narrativ eksponeringsterapi og fysioterapi for torturoverlevere. Prosjektperiode Medarbeidere ved RVTS Midt gir b\u00e5de behandling med NET og fysioterapi for deltagere i studien. En medarbeider er medlem av en nasjonal gruppe som skal ivareta de forskningsetiske utfordringer knyttet til overlevende og p\u00e5r\u00f8rende etter Ut\u00f8ya. En medarbeider er medlem av styringsgruppen for det internasjonale forskningprosjektet Developing integratied respons to sexual violence. An interdisciplinary research project on the potential of restorative justice, Katholieke Universiteit, Leuven Belgia. Prosjektet er finansiert av EU-fondet Daphne III, og har samarbeidspartnere fra Irland, Tyskland, Nederland, Norge, Danmark og England. Prosjektperiode En medarbeider er medlem av den vitenskapelige komiteen i IATSO; International Association for the Treatment of Sexual Offenders 6.4 Internasjonalt samarbeid RVTS Midt har etablert samarbeid med organisasjonen VIVO og Universitetet i Konstanz, Tyskland, i forbindelse med undervisning og forskning i Narrativ eksponeringsterapi. Samarbeidspartner fra Universitetet i Konstanz har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k i Trondheim for \u00e5 8\n\n\n\n\n\n11 8. Rapportering fra oppdrag i aktuelle handlingsplaner 8.1 Handlingsplan mot vold i n\u00e6re relasjoner Sinnnemestringsutdanning Sinnemestring Br\u00f8set startet i januar 2012 opp ny terapeututdanning i Trondheim. RVTS Midt har bidratt i utdanningen med undervisning om vold og konsekvenser av vold. Arbeidsfordelingen mellom RVTS Midt og Br\u00f8set er slik at Br\u00f8set selv stiller med ressurser for \u00e5 ivareta ferdig utdannede terapeuter gjennom \u00e5 arrangere nettverksm\u00f8ter og lignende. RVTS Midt bidrar p\u00e5 slike nettverksm\u00f8ter med veiledning av faglig art som ikke gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til terapeutmanualen Kommunale handlingsplaner mot vold i n\u00e6re relasjoner Helsedirektoratet har gitt RVTS i oppgave \u00e5 bidra til at kommunene utarbeider handlingsplaner mot vold i n\u00e6re relasjoner. RVTS Midt tilbyr kommunene hjelp til \u00e5 lage slike planer. Flere kommuner har benyttet seg av tilbudet, men fremdeles er imidlertid situasjonen den at flertallet av kommunene i regionen ikke har laget handlingsplaner. Arbeidet med \u00e5 f\u00f8lge opp kommunene p\u00e5g\u00e5r, og vi samarbeider med Fylkesmannen om implementering i kommunene. Vi m\u00f8ter ogs\u00e5 kommuner som er i gang med \u00e5 revidere sine planer, og vi har deltatt i det nasjonale arbeidet med web-veilederen. Kommuner som har en handlingsplan mot vold i n\u00e6re relasjoner Etter det RVTS Midt kjenner til har f\u00f8lgende kommuner utarbeidet en handlingsplan mot vold i n\u00e6re relasjoner, eller handlingsplan mot vold mot kvinner: Molde, Volda, Namsos, Sunndal, Trondheim, \u00c5lesund, Rissa, Roan, \u00d8rland, \u00c5fjord, Leksvik, Grong, H\u00f8ylandet, Lierne, Namsskogan, R\u00f8yrvik og Sn\u00e5sa. \u00d8rsta, Sande, Hareid, Ulstein og Her\u00f8y har alle planer. Totalt er dette 22 kommuner av i alt 84. Kommuner som er i gang med \u00e5 lage plan Kristiansund kommune har hatt sin plan p\u00e5 h\u00f8ring i RVTS Midt er samarbeidspartner i dette arbeidet. RVTS Midt m\u00f8tte h\u00f8sten 2012 krisesentertnettverket i Molde for \u00e5 bidra med hjelp til \u00e5 utarbeide en regional plan. Samarbeid om \u00e5 utarbeide planer er ogs\u00e5 innledet med Stj\u00f8rdal og Selbu kommuner. Trondheim kommune har vedtatt \u00e5 utarbeide en egen handlingsplan mot seksuelle overgrep mot barn. RVTS Midt har en representant i arbeidsgruppa til Trondheim kommune. Arbeidsgruppa blir ledet av Trondheim kommunes voldskoordinator, og gruppa har ansvar for implementeringen av handlingsplanen mot vold. Som deltager i arbeidsgruppa har RVTS Midt f\u00e5tt \u00f8kt kompetanse p\u00e5 hvilke utfordringer kommuner kan ha med nettopp implementeringen av en plan. Denne kompetansen bruker vi i utbredelsen av planarbeidet i regionen Fagnettverk for krisesentrene i regionen RVTS har et ansvar for \u00e5 bidra til fagutvikling og faglig utveksling mellom krisesentrene i regionen. V\u00e5ren 2012 fikk alle krisesentrene i regionen tilbud om veiledning fra RVTS Midt. Veiledningene ble gjennomf\u00f8rt hos krisesentrene. Fra h\u00f8sten 2012 har RVTS Midt fortsatt med \u00e5 gi veiledning til ett krisesenter av gangen, i f\u00f8rste omgang senteret i Kristiansund. Den regionale samlingen i 2012 foregikk i Trondheim 6. og 7. desember. Programmet var bestemt i dialog med krisesentrene. Den f\u00f8rste dagen var tema Mindfulness med tanke p\u00e5 stabiliseringsarbeid og egenomsorg for ansatte p\u00e5 krisesenter. Foredragsholder var 10\n\n\n\n12 spesialr\u00e5dgiver Gudrun Nordmo ved RVTS \u00d8st. Dagen etter snakket jurist Leif Str\u00f8m ved RVTS Midt om ulike juridiske problemstillinger som aktualiseres i arbeidet ved krisesentrene. 8.2 Helsetjenester til FN/NATO-veteraner Hvert enkelt RVTS har ansvar for \u00e5 etablere ressursnettverk i sin region med det form\u00e5l \u00e5 styrke oppf\u00f8lgingstilbudet til veteraner og deres familier. Som en del av dette arbeidet ble det i 2012 utarbeidet lister i hver region over tilgjengelige ressurser, inkludert: leger og psykologer, NAV, familievernkontorer, stressmestringsteam og eventuelt andre aktuelle oppf\u00f8lgingsinstanser. En av intensjonene med denne modellen er \u00e5 bidra til en effektiv henvisningskjede. Vi har sendt lister til RVTS \u00d8st som koordinerer dette arbeidet. Vi er ellers godt i gang med oppf\u00f8lgingen av handlingsplanen I tjeneste for Norge i regionen. Det er etablert en koordinerende arbeidsgruppe som best\u00e5r av; Forsvarets veterantjeneste, Forsvarets Stressmestringsteam Tr\u00f8ndelag, Fylkesmannen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag v/ fylkeslegen, NAV S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, Tiller DPS, KORUS, Familievernkontoret i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, SIOPS, NVIO og RVTS Midt der RVTS har hovedansvaret for organisering og framdrift. Det har v\u00e6rt avholdt to interne og tre m\u00f8ter med prosjektleder s\u00e5 langt i En st\u00f8rre nettverkskonferanse avholdes v\u00e5ren Fokus i arbeidet v\u00e5rt fremover er \u00e5 kartlegge behov for kompetanseheving. 8.3 Handlingsplan mot kj\u00f8nnslemlestelse (2012) og handlingsplan mot tvangsekteskap (2012) Nettverkssamling RVTS Midt arrangerte i oktober en konferanse/nettverksamling i Trondheim i samarbeid med Fylkesmennene i S\u00f8r-og Nord Tr\u00f8ndelag og i M\u00f8re Romsdal, BUFetat region Midt, IMDi Midt, og S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag felles innvandres r\u00e5d (STFIR). Konferansens form\u00e5l var \u00e5 bidra til kompetanseutvikling og erfaringsoverf\u00f8ring for \u00e5 styrke samarbeidsrutiner og utvikle god praksis, i tillegg til \u00e5 bidra til langsiktig holdningsskapende arbeid innen feltet Regional koordinator Den regionale koordinatorstillingen i IMDi i Midt-Norge ble opprettet i l\u00f8pet av RVTS, BUFetat og IMDi har hatt et oppf\u00f8lgingsm\u00f8te om dette i h\u00f8st. Fylkesmannen jobber med etablering av fylkesnettverk i M\u00f8re og Romsdal R\u00e5dgiving og veiledning til tjenesteapparatet RVTS Midt gir b\u00e5de regelsmessig veiledning i Trondheim kommune, og brukes i konsultasjon fra kommuner og spesialisthelsetjenesten. Vi samarbeider med S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag innvandringsr\u00e5d og har hatt flere m\u00f8ter med ulike innvandrergrupper. I den forbindelse har vi gitt undervisning p\u00e5 feltene kj\u00f8nnslemlestelse og tvangsekteskap bl.a. overfor helse- og sosialpersonell i Mer\u00e5ker, Meldal, Vestenes og Molde. RVTS Midt har bidratt med undervisning og oppf\u00f8lging av tre kommuner i M\u00f8re- og Romsdal vedr\u00f8rende deres arbeid med handlingsplan mot kj\u00f8nnslemlestelse i samarbeid med Bufetat og fylkesmannen. 11\n\n\n\n13 Det regionale fagnettverket for KLL og TVE som RVTS Midt er en del av har foretatt en kartlegging av kompetansebehovet i kommunene i regionen. Resultatene legges til grunn for det videre samarbeidet med kommunene i Nettverk av ressurspersoner Ressursgruppa, som best\u00e5r av representanter fra R\u00e5dgivere for skoler (IMDI), Helsestasjon og skolehelsetjenesten, Flyktningshelseteamet, HiST, jordmor og to gynekologer ved St. Olavs Hospital og Flerkulturell og mangfold dialogssenter i Trondheim, blir n\u00e5 videre administrert av fylkesmannen i S\u00f8r- Tr\u00f8ndelag i samarbeid med RVTS. Ressursgruppa har hatt 1 m\u00f8te i \u00e5r. RVTS Midt har v\u00e6rt med i utforming av en tverrfaglig regional nettverksgruppe for offentlige etater og organisasjoner som kan komme i ber\u00f8ring med problematikken kj\u00f8nnslemlestelse. Nettverket best\u00e5r av representanter fra Fylkesmannen i M\u00f8re og Romsdal, S\u00f8r- og Nord Tr\u00f8ndelag, IMDi Midt, Nord-Tr\u00f8ndelag politidistrikt, UDI Midt og Bufetat Region Midt. Nettverksgruppa har hatt 3 m\u00f8ter i \u00e5r. 9. \u00d8vrige oppdrag 9.1 Arbeid med psykososial oppf\u00f8lging etter kriser og katastrofer Tiltak rettet mot kommunene Vi samarbeider med fylkesmannsembetene om tiltak rettet mot kriseteamene i kommunene. Eksempler p\u00e5 samarbeid er arrangering av kurs med fokus p\u00e5 faglige og praktiske problemstillinger i oppf\u00f8lgingen av kriserammede. Vi arrangerte for eksempel et dagsseminar om sekund\u00e6rtraumatisering for ansatte i Trondheim kommune. Vi har tilbudt kommunene i Midt-Norge bistand og st\u00f8tte til \u00e5 utarbeide planer for psykososiale tiltak ved katastrofer, kriser og ulykker, og ellers tilbudt samarbeid p\u00e5 f\u00f8lgende omr\u00e5der: Implementering av Helsedirektoratets veileder Undervisning og veiledning for helsepersonell i kommunene Koordinering av oppgaver relatert til selvmord, s\u00e6rlig e-l\u00e6ringsprogrammet. Etablere fagnettverk for kommunale kriseteam Undervisning og veiledning av personell i prim\u00e6r- og spesialisthelsetjenesten Dette har v\u00e6rt et arbeid som i stor grad er integrert i oppf\u00f8lgingsarbeidet etter 22. juli. Arbeidet har skjedd i n\u00e6rt samspill med Fylkesmennene i de 3 fylkene. Det har v\u00e6rt avholdt implementeringskonferanser i Nord-Tr\u00f8ndelag og S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag med relativt god oppslutning. En planlagt konferanse i M\u00f8re og Romsdal utgikk pga liten p\u00e5melding. Ny konferanse planlegges i mai Kommunene er p\u00e5lagt \u00e5 ha en psykososial beredskap, men det foreligger ingen forskrifter eller krav om hvordan beredskapen skal v\u00e6re organisert. Implementeringskonferansene har fokusert p\u00e5 lokal organisering og \u00f8konomi, i tillegg til mer spesifikke psykososiale problemstillinger. Kommunene har f\u00e5tt tilbud om hjelp til \u00e5 lage kommunale planer og kursing av personell som deltar i beredskapsordningene. Fylkesmannen har gitt signaler om at organiseringen av den psykososiale beredskapen vil bli inkludert i fylkeslegens tilsyn med kommunehelsetjenesten. Kriseteam Vi har veiledet kriseteamet i Oppdal kommune. Hovedtema har v\u00e6rt kompetanseheving i forhold til \u00e5 m\u00f8te etterlatte ved selvmord. 12\n\n\n\n14 9.1.2 Implementering av TF-CBT I forlengelsen av arbeidet etter 22. juli 2011 bevilget Helsedirektoratet midler i 2012 til RVTSene for implementering av Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT). RVTS Midt har hatt en koordinator tilsatt i 20 % stilling. Vi har gjennomf\u00f8rt en kartlegging i Barneog ungdomspsykiatrien i Helseregion Midt vedr\u00f8rende \u00f8nsker om, og behov i forhold til, TF- CBT-kompetanse. BUP ene i Midt-Norge \u00f8nsker slik kompetanse og var positive til \u00e5 delta p\u00e5 det skisserte utdanningsforl\u00f8pet. I l\u00f8pet av h\u00f8sten ble det klart at RVTSene ikke skulle ha en rolle i dette arbeidet videre. Helsedirektoratet bestemte seg for en modell der NKVTS fikk tilf\u00f8rt ressurser for \u00e5 samarbeide direkte med aktuelle BUP-klinikker i helseforetakene. Kartleggingsarbeidet i Midt-Norge f\u00f8rte til at BUP-klinikkene i \u00c5lesund, Molde, Kristiansund og Volda fikk tilbud om oppl\u00e6ringen i S\u00e5 langt vi er informert planlegges det \u00e5 gi tilbudet ogs\u00e5 til S\u00f8r- og Nord-Tr\u00f8ndelag Oppf\u00f8lging etter 22. juli Arbeidet har skjedd i tett samhandling med Fylkesmennene i de 3 fylkene i Midt-Norge. Det har v\u00e6rt arrangert 3 samlinger for overlevende og p\u00e5r\u00f8rende - en samling i hvert fylke. Samlingene ble avholdt i samarbeid med Regionsenter for Barne og Ungdomspsykiatri, lokale BUP er og helsepersonell fra ber\u00f8rte kommuner. Arbeidet har hatt fokus p\u00e5 oppf\u00f8lgingen av de involverte, dvs. de som var p\u00e5 Ut\u00f8ya og deres n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende. Det har v\u00e6rt utstrakt kontakt med spesialisthelsetjenesten med sikte p\u00e5 \u00e5 koordinere helsetjenestens tilbud i forhold til de ber\u00f8rtes behov Beredskap under rettsaken RVTS Midt hadde ansvaret for spesialisthelsetjenestens beredskap under hele rettssaken mot Anders Behring Breivik. Det ble organisert bakvakt fra spesialisthelsetjenesten/psykiatrien, mens frivillige fra R\u00f8de Kors og helsepersonell fra kommunene var til stede i overf\u00f8ringsrettssalene (de lokalene rettssaken ble overf\u00f8rt til). Medarbeidere fra RVTS Midt var til stede i Frostating gamle lagmannsrettssal, der rettsaken ble overf\u00f8rt, under deler av rettssaken. Det var ikke behov for tjenester fra spesialisthelsetjenesten under rettssaken. Trondheim kommune fulgte opp l\u00f8pende behov under avviklingen av saken. Tilbakereise til Ut\u00f8ya En medarbeider fra RVTS Midt var med AUF-bussen fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag tilbake til Ut\u00f8ya Reise til Palestina RVTS Midt var sentral i arbeidet etter Ut\u00f8ya, og ungdommer som var p\u00e5 Ut\u00f8ya har gjentatte ganger kommet med foresp\u00f8rsel om en studietur til Palestina. Fire AUF-ungdommer som var p\u00e5 Ut\u00f8ya 22. juli 2011, var med p\u00e5 en ukes reise i de Palestinske omr\u00e5dene i november samen med en medarbeider fra RVTS Midt. Dette var i en periode der det var mer urolig enn vanlig i omr\u00e5det. Vi hadde flere forberedelsem\u00f8ter f\u00f8r avreise, p\u00e5 et m\u00f8te var foreldrene ogs\u00e5 med. Under oppholdet hadde vi samtaler hver kveld. Det ble sendt daglige meldinger til foreldre hjemme. Etter hjemkomst har vi hatt oppf\u00f8lging. Det var interessant \u00e5 f\u00f8lge reaksjonene fra ungdommene da de var i omr\u00e5det. De diskuterte bla sine egne reaksjoner etter Ut\u00f8ya med ungdom p\u00e5 sin egen alder fra omr\u00e5det, ungdom som ogs\u00e5 har opplevd store traumer. De fant ut at de hadde mye til felles, men at det ogs\u00e5 var store forskjeller. Ut\u00f8ya-ungdommene ga uttrykk for at de f\u00f8lte seg heldige fordi de har hatt mulighet til \u00e5 bearbeide sine opplevelser uten p\u00e5g\u00e5ende traumer og farer. 13\n\n\n\n15 Andre aktuelle kommende tiltak Sammen med fylkesmannsembetene vil vi unders\u00f8ke om de videreg\u00e5ende skolene er interessert i kurs/skolering om oppf\u00f8lgingsarbeid etter kriser og ulykker. Slike kurs kan gjennomf\u00f8res som et faglig samarbeid mellom RVTS, Fylkesmannen og RBUP. Sammen med Fylkesmannen vil vi avklare hvilke behov St\u00f8tteforeningen har n\u00e5r det gjelder videre oppf\u00f8lging, s\u00e6rlig rettet mot foreldre, s\u00f8sken og andre p\u00e5r\u00f8rende Det er behov for \u00e5 implementere traumekompetanse relatert til barn og unge i kriseplanene, vi dr\u00f8fter n\u00e5 b\u00e5de faglige og administrative sider ved dette. Sammen med RBUP dr\u00f8fter vi \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en enhet med traumekompetanse i RBUP sitt masterprogram \"Psykososial omsorg i kommunene etter traumer, fokus p\u00e5 individ og system\" 9.2 Samarbeid med rusfeltet Regionalt oppl\u00e6ringteam - tidlig intervensjon (ROT) RVTS Midt har samarbeidet med Bufetat, KoRus, RBup n\u00e5r det gjelder oppl\u00e6ringspakken om rus, psykisk helse og vold overfor gravide og sm\u00e5barnsforeldre. To medarbeidere har undervist om vold og voldskartlegging i programmet i Kristiansund og Giske kommuner, og har deltatt p\u00e5 nasjonale og regionale m\u00f8ter \u00d8kt traumekompetansen i regionens rusinstitusjoner RVTS Midt har et n\u00e6rt samarbeid med Rusforetaket i Midt-Norge (RMN) og Kompetansesenteret for rus (KoRus) i Midt-Norge. Behov for kompetanseheving i forhold til utredning og behandling av traumerelaterte lidelser ble kartlagt av en medarbeider ved RVTS Midt h\u00f8sten I 2012 har 10 medarbeidere fra rusfeltet i M\u00f8re- og Romsdal deltatt p\u00e5 utdanningen Fokus p\u00e5 Traumer i regi av RVTS Midt. Resten av RMN f\u00e5r tilbud om \u00e5 delta p\u00e5 Fokus p\u00e5 Traumer n\u00e5r programmet kommer til Trondheim i Odontofobi, overgrep og tortur Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Midt-Norge (TkMN) startet opp sin virksomhet med en ansatt i RVTS Midt har samarbeidet med TkMN ved \u00e5 starte opp et tilrettelagt tannhelsetilbud til mennesker som har v\u00e6rt utsatt for tortur, overgrep eller har odontofobi. Det er opprettet et team best\u00e5ende av psykolog, tannlege og tannlegesekret\u00e6r som skal gi et slikt tilbud i Midt-Norge. Teamet inviteres med p\u00e5 kompetanse hevingsprogrammet Fokus p\u00e5 Traumer i Trondheim. 10. Rapport fra faggruppene 10.1 Faggruppe selvmordsforebygging Selvmord og selvmordsfors\u00f8k involverer mange, og lidelsen er stor for de det gjelder. Selvmordsforebygging er en viktig samfunnsoppgave, det er et arbeid med det som er viktig i livet. Mer enn \u00e5 forst\u00e5 hva det er som f\u00e5r noen til \u00e5 ta sitt liv, m\u00e5 vi arbeide med \u00e5 forst\u00e5 hva det er som f\u00e5r folk til \u00e5 leve. Faggruppa har bist\u00e5tt tjenesteapparatet p\u00e5 alle niv\u00e5 n\u00e5r det gjeld undervisning, veiledning og konsultasjon. Den har undervist ved grunn- og videreutdanninger ved H\u00f8gskolen i S\u00f8r- Tr\u00f8ndelag, H\u00f8gskolen i Nord-Tr\u00f8ndelag, og ved medisinstudiet p\u00e5 NTNU. Det har v\u00e6rt gitt 14\n\n\n\n16 undervisning i Melhus kommune og kommuneansatte i Nord-Tr\u00f8ndelag. Gruppa har undervist R\u00f8de Kors hjelpekorps i Tr\u00f8ndelagsfylkene om selvmordsatferd, i tillegg til nye frivillige i Kirkens SOS. VIVAT-kurs er ofte en naturlig del av undervisningen. En har etter foresp\u00f8rsel bist\u00e5tt helseforetakene n\u00e5r det gjelder implementering av Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Veiledende materiell for arbeidet i kommunene overfor selvmordsutsatte, og veileder for etterlatte etter selvmord er ferdigstilt, og det er laget en plan for implementering Samarbeid med organisasjonen LEVE. RVTS Midt har ogs\u00e5 i innev\u00e6rende \u00e5r hatt et n\u00e6rt samarbeid med LEVE i Tr\u00f8ndelagsfylkene. En av medarbeiderene p\u00e5tok seg vervet som fylkesleder i LEVE, avdeling S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, i februar. I l\u00f8pet av \u00e5ret har det v\u00e6rt avholdt 11 styrem\u00f8ter. En medarbeider har n\u00e6r kontakt med LEVE i Nord-Tr\u00f8ndelag n\u00e5r det gjelder selvmordsforebyggende arbeid ut i videreg\u00e5ende skoler i fylket, og har deltatt p\u00e5 flere m\u00f8ter med LEVE. Det har imidlertid v\u00e6rt lite kontakt med LEVE i M\u00f8re og Romsdal Selvmordsforebygging overfor den samiske befolkningen i Midt-Norge Antallet selvmord i den samiske befolkning i Nord-Norge er signifikant f\u00f8rh\u00f8yet i forhold til den norske befolkningen i samme omr\u00e5de (Silviken 2007). Det er h\u00f8yest risiko blant ungdom i alderen \u00e5r, for begge kj\u00f8nn. Imidlertid f\u00e5r vi signal om at deler av den s\u00f8rsamiske befolkningen er bekymret over antall selvmord, spesielt blant ungdom. I fylkestinget i Nord-Tr\u00f8ndelag har representanter for Sametinget uttrykt bekymring i forhold til utviklingen av selvmord i den s\u00f8rsamiske befolkninga p\u00e5 svensk side av grensa, hvor det var \u00f8kende antall selvmord blant unge menn, men ogs\u00e5 blant godt voksne kvinner. I samarbeid med SANKS ble det v\u00e5ren 2012 arrangert en tre dagers samling i Namsskogan kommune for den s\u00f8rsamiske befolkningen. Her ble det arrangert \u00e5pent folkem\u00f8te med seminar og debatt den f\u00f8rste kvelden. De to p\u00e5f\u00f8lgende dager var det VIVAT kurs. Sommeren 2012 undertegnet RVTS-Midt og SANKS en samarbeidsavtale hvor m\u00e5lsettingen er \u00e5 fortsette arbeidet med \u00e5 \u00f8ke kompetansen i helsetjenesten i regionen i forhold til den s\u00f8rsamiske befolkningen Selvmordsforebyggende arbeid i videreg\u00e5ende skoler i Nord-Tr\u00f8ndelag Kunnskap om psykisk helse i skolen var et av hovedtiltakene fra Ungdomskonferansen i fylket i I fylkesr\u00e5dssak 11/89 gjorde fylkesr\u00e5det vedtak om \u00e5 delta i prosjektet skolehelsetjeneste og tilby elever, l\u00e6rere og tilsatte oppl\u00e6ring i psykisk helsearbeid. Elevene blir organisert i grupper, og det blir vurdert om enkelte elever trenger spesiell oppf\u00f8lging. Denne vurderingen blir gjort av l\u00e6rere, programmet kan slik ikke gjennomf\u00f8res f\u00f8r en er kjent med elevene. Det blir satt av god tid, b\u00e5de til undervisning og refleksjon, og evt. samtale f\u00f8r de reiser hjem etter skoledagen. Det m\u00e5 v\u00e6re frivillig \u00e5 delta. Erfaringen s\u00e5 langt tilsier at elevene uansett \u00f8nsker \u00e5 delta. Det er gjort avtale med skolene i det videre arbeidet. Representanter fra fylket og LEVE evaluerer modellen. Modellen er blitt lagt fram i ulike fora nasjonalt. 15\n\n\n\n17 RVTS har i 2012 samarbeidet med fylkesr\u00e5d og ansatte innen skoleutdanning i Nord- Tr\u00f8ndelag for \u00e5 planlegge undervisningsopplegg i videreg\u00e5ende skoler, samt planlegge kurs om veileder for etterlatte etter selvmord N\u00e5r krisen rammer E-l\u00e6ringsprogrammet N\u00e5r krisen rammer ble lansert i juni. En av v\u00e5re medarbeidere deltok i utarbeidelsen av dette programmet i samarbeid med de andre RVTSene. Dette innebar bl.a. filming av intervju og forelesning via telematikk. I programmet er Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer, samt Etter selvmordet Veileder om ivaretakelse av ved selvmord innlemmet Verdensdagen for selvmordsforebygging Verdensdagen for selvmordsforebygging ble arrangert som et \u00e5pent seminar i begge Tr\u00f8ndelagsfylkene. I Nord-Tr\u00f8ndelag var tema Trender i ungdomsmilj\u00f8et, og i S\u00f8r Tr\u00f8ndelag Sorgst\u00f8tte til barn og unge Rapport fra faggruppe flyktninger Problemene som gruppa flyktninger og asyls\u00f8kere har er sammensatte og krever h\u00f8y kompetanse. Mange er traumatiserte. Traumatiseringen kan v\u00e6re resultat av hendelser som er skjedd i hjemlandet, s\u00e5 som krig, overgrep, voldtekt eller tortur. For mange kan selve migrasjonsprosessen v\u00e6re traumatiserende, og kan \u00f8ke risikoen for psykiske vansker. Enslige mindre\u00e5rige som kommer til Norge utgj\u00f8r eins\u00e6rlig s\u00e5rbar gruppe Familier som gjenforenes i eksil Prosjektet er et samarbeid mellom RVTS Midt, faggruppe flyktninger, Flyktningehelseteamet i Trondheim kommune og UIO v/ Nora Sveaas. Det er et forebyggende tilbud til familier som blir gjenforent i eksil. Det er utarbeidet en mal for dette arbeidet 4 samtaler med hver familie, inklusiv en samtale med herboende familie. Siste samtale er 6 m\u00e5neder etter at gjenforeningen har skjedd. Siktem\u00e5let med disse forebyggende og frivillige familiesamtalene er \u00e5 styrke familiens egne forutsetninger for \u00e5 h\u00e5ndtere situasjonen. Dette skjer via styrking av familiens kommunikasjon, gjennom \u00e5 etablere en felles forst\u00e5else av at avstand og frav\u00e6r kan v\u00e6re vanskelig, samt at gjenforening inneb\u00e6rer utfordringer og omstillinger. Vi tenker at systematisert kunnskap fra familiene selv vil gj\u00f8re det lettere \u00e5 gi informasjon til kommuner som bosetter familiegjenforente om b\u00e5de tiltak og dialog. I september ble det arrangert en seminardag om dette temaet med Nora Sveaas fra Universitetet i Oslo Kommunikasjon med barn via tolk et pilotprosjekt Barnekonvensjonen er tydelig p\u00e5 at barn har rett til \u00e5 bli h\u00f8rt og til \u00e5 bli forst\u00e5tt. Barn har rett til \u00e5 gi uttrykk for sine synspunkt. Barn som tilh\u00f8rer en minoritet, skal ikke bli nektet \u00e5 bruke sitt eget spr\u00e5k. Det er imidlertid en erfaring at det i liten grad blir brukt tolk overfor barn. Det er ogs\u00e5 en erfaring at det i barnehager kan v\u00e6re en utfordring for barn \u00e5 forst\u00e5 og \u00e5 bli forst\u00e5tt. Dette stiller barnehagepersonalet overfor s\u00e6rlige utfordringer. Fokus i prosjektet er kommunikasjon med barn den f\u00f8rste tiden i Norge hvor spr\u00e5ket og kulturen er ukjent. Vi har med dette som 16\n\n\n\n18 bakgrunn startet et prosjekt hvor vi gjennom \u00e5 filme ulike situasjoner i barnehagen, vil se p\u00e5 kommunikasjon, og hvordan vi kan lette kommunikasjonen for barn som ikke kan norsk spr\u00e5k. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Dronning Mauds (f\u00f8rskolel\u00e6rarutdanninga i Trondheim), Tolk Midt-Norge og RVTS Midt. Etiske aspekt i prosjektet er avklart med REK i Midt-Norge Narrativ eksponeringsterapi og fysioterapi for torturoverlevere Flyktningehelseteamet i Trondheim kommune og RVTS Midt samarbeider om studien Narrativ eksponeringsterapi og fysioterapi for torturoverlevere. Bakgrunnen for studien er at mange som har opplevd mishandling og tortur sliter med senskader, ofte som en kombinasjon av psykiske og fysiske symptomer. Det foreligger lite systematisk forskning om behandling av denne gruppen. Problemstillingen er om en kombinasjon av Narrativ eksponeringsterapi (NET) og fysioterapi for torturoverlevere med PTSD og smerte vil f\u00f8re til bedring av PTSDsymptomer og minsket smerteopplevelse. Prosjektperioden er Medarbeidere ved RVTS Midt gir b\u00e5de behandling med NET og fysioterapi for deltagere i studien Forebyggende gruppetilbud RVTS Midt veileder ansatte i f\u00f8rste- og andrelinjen som starter opp eller driver forebyggende psykisk helsearbeid blant flyktningebarn og ungdom. I 2012 var det grupper i Trondheim kommune, Hemne kommune og i Kristansund kommune som fikk veiledning Klinisk arbeid Hver enkelt fagperson i faggruppa har en liten prosent av sin stilling knyttet opp til klinisk virksomhet. Denne er i sin helhet finansiert av Helse Midt-Norge. M\u00e5lsettingen med det kliniske arbeidet er \u00e5 vedlikeholde og videreutvikle egen kompetanse av gruppa traumatiserte, utvikle nye metoder for dette arbeidet, samt hjelpe regionen i vanskelige saker. En kan bidra med delutredninger, vurderinger og konsultasjon til behandlere i regionen, samt drive behandling overfor henviste pasienter. Vi ser p\u00e5 dette arbeidet som sv\u00e6rt viktig n\u00e5r det gjelder \u00e5 ha legitimitet ute i kliniske milj\u00f8 hvor vi skal drive undervisning, samt bist\u00e5 med konsultasjon og veiledning Faggruppe vold og seksuelle overgrep Vold i n\u00e6re relasjoner rammer hardt og har alvorlige f\u00f8lger for de som opplever den. Volden innb\u00e6rer minst en tredelt krenkelse. For det f\u00f8rste er b\u00e5de den fysiske og den psykiske volden som ut\u00f8ves ofte r\u00e5 og brutal. For det andre inneb\u00e6rer den et tillitsbrudd, fordi den ut\u00f8ves av et menneske som en i utgangspunktet har et n\u00e6rt forhold til. Og for det tredje foreg\u00e5r den ofte p\u00e5 et sted der en skal f\u00f8le seg trygg- i eget hjem. Vold er et brudd p\u00e5 grunnleggerende menneskerettigheter Ressursgruppe Juss og Helse Verken domstolene eller barnevernet har tilstrekkelig kunnskap om hvordan barneperspektivet best skan ivaretas ved samlivsbrudd der konfliktniv\u00e5et mellom foreldrene er sv\u00e6rt h\u00f8yt. RVTS Midt har tatt initiativ til \u00e5 opprette Ressursgruppe Juss og Helse for \u00e5 arbeide med disse problemstillingen. Ressursgruppa best\u00e5r av representanter fra RVTS, domstolsadministrasjonen, rettspsykiatrien, politiet, konfliktr\u00e5det og barnevernet. Det nye tiltaket ser ut til \u00e5 fylle et behov, med stor oppslutning p\u00e5 m\u00f8tene. 17\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2b16741-c3a9-4cca-a51c-aec6b7a08086"}
{"url": "http://gardermoenkulturpark.no/default.aspx?pid=3&ArtID=67", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00079.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:31:55Z", "text": "\u00abFRA V\u00c6ROBSERVASJON TIL KLIMAENDRING\u00bb \n \nTorsdag 9. juni kl. 18-20 er det foredragskveld p\u00e5 Ullensaker museum. Museet f\u00e5r bes\u00f8k av klimaforskeren Hans Olav Hygen. Han skal holde foredrag om v\u00e6robservasjon og klimaendring. \n \n \nHans Olav Hygen er klimaforsker ved Meteorologisk Institutt. Fokuset for hans arbeid er klimainformasjon og klimaforskning. Han skal fortelle om den historiske utviklingen av meteorolog og v\u00e6robservasjoner. Deretter g\u00e5r han inn p\u00e5 utviklingen av vitenskapen om klima og klimaendringer, historien rundt klima og fysikken i klimavitenskapen. \n\nTa turen innom museet denne torsdagskvelden og f\u00e5 med et innholdsrikt foredrag\\! \n\u00c5pen kafe. Salg av kaffe og vafler. \nVelkommen\\! \n \n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aafe8f4e-34d1-46dc-87b5-64c20e9c0a82"}
{"url": "http://nafol.net/begrepsliste/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00321.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:23:53Z", "text": "# Tilbud til ph.d.-stipendiater som er tatt opp i NAFOL\n\n# Masterclass-veiledning:\n\nEn NAFOL-stipendiat kan be om \u00e5 f\u00e5 forsterket veiledning av en av de gjestende l\u00e6rerne, av kullkoordinator eller av daglig faglig leder i tilknytning til et seminar. En del av manuskriptet til studentens avhandling m\u00e5 da sendes inn en uke f\u00f8r seminaret til den som skal veilede og til daglig leder. Masterclass betyr at andre NAFOL-studenter kan v\u00e6re til stede som tilh\u00f8rere ved veiledningen. Veiledningen varer 30-45 min.\n\n# Prosesseminar:\n\nEn NAFOL-stipendiat kan be om et prosesseminar n\u00e5r manuset er 75-95 % klart. Kandidaten f\u00e5r da et 1,5 times seminar om sitt prosjekt. Seminaret legges i tilknytning til et NAFOL\u00ad-seminar slik at andre NAFOL-stipendiater kan v\u00e6re tilh\u00f8rere. En opponent foresl\u00e5s av kandi\u00addaten i samr\u00e5d med kandidatens veileder. NAFOLs daglige leder godkjenner valget av opponent og s\u00f8rger for at honorar utbetales til opponenten (6000 kr). Eventuell reise betales ogs\u00e5 av NAFOL (innenfor rimelige avstander). En av stipendiatens veiledere kan v\u00e6re tilh\u00f8rer p\u00e5 seminaret og f\u00e5 reisen betalt av NAFOL. Manus sendes til opponenten og daglig faglig leder i NAFOL to uker f\u00f8r seminaret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "564924b5-c8f5-46bd-abc3-b6f1c9aa5cc2"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/601939-Guttas+regler%3B+B%C3%B8r+henges+opp+i+alle+hjem+og+alle+damer+b%C3%B8r+virkelig+innrette+seg+etter+di.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00079.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:45:06Z", "text": "18\\. Skal vi noe sted, er absolutt hva som helst du har p\u00e5 deg fint. Seri\u00f8st\\! \n19\\. Ikke sp\u00f8r hva jeg tenker p\u00e5 med mindre du er forberedt p\u00e5 \u00e5 diskutere tema som breakdown, soneforsvar eller pupper\\! \n20\\. Du har nok kl\u00e6r. \n21\\. Takk for at du leste dette. Jada, jeg vet - jeg m\u00e5 sove p\u00e5 sofaen i kveld... Men visste du at menn ikke syns det er noe problem? ..det er som en campingtur.\n\nHehe\\! Den begynner \u00e5 bli gammel n\u00e5, men den er fremdeles konge\\! \n \n;-)\n\nHerlig\\! Tar den til etterretning... ;-)\n\nSiste punktet skal vel v\u00e6re....\"ingen problem, det var du som ville den dyre sofaen.....\\!\"\n\nHer er forklaringen p\u00e5 at det fortsatt er s\u00e5 mange menn her inne som klager over at de ikke har draget. LOL. \n \n\\*tar ogs\u00e5 her forbehold om at jeg har feber idag\\*\n\n@Cecilie \n \nHva med oss som har draget og allikevel er fullstendig enig i alle punkter? ;) \n \n\"11. Hvis noe jeg sa kan tolkes p\u00e5 to m\u00e5ter, og den ene m\u00e5ten gj\u00f8r deg lei deg eller sint, mente jeg det p\u00e5 den andre m\u00e5ten.\" \n \nDenne burde alle hunkj\u00f8nn pugge.\n\n...er det ikke enklere \u00e5 bare henge opp et sv\u00e6rt skilt utenfor k\u00e5ken da? \"Irrasjonelle chicks, NO ACCESS\\!\".\n\nOg punkt 11 er nok riktig @ mort1, vi tolker vel ofte i verste mening enkelte dager\\! ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Cecilie ma. 14 nov. 2011 18:30 \n\n@Mort1: sa ikke at jeg var uenig i noen av punktene jeg. selv om jeg ikke er enig i alle. Spesielt det med \"sympati har du venninder til\". Jeg ville ikke hatt en kj\u00e6reste som ikke hadde/kunne vise sympati, og som ikke kan snakke om \"ting\" uten \u00e5 n\u00f8dvendigvis m\u00e5tte l\u00f8se alt. Ikke alt som kan l\u00f8ses, men som likevel trengs \u00e5 snakkes om. Ellers er jeg enig i at alle \"sm\u00e5ting\" man henger seg opp i, er slitsomt. Det gjelder b\u00e5de kvinner og menn. \n \nfeberhet klem fra Cecilie\n\n\"Damer med pms vet vel menn aldri hvor de har...\" \n \nDe er p\u00e5 kj\u00f8kkenet.\n\nSkjult ID med pseudonym gemini ma. 14 nov. 2011 18:36 \n\nGodt observert\\! :-D\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "355fc0ed-2a15-4598-a383-c24813578087"}
{"url": "http://tarot.no/?p=44", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:56Z", "text": "\n\n# Livstreets billedspr\u00e5k\n\n Posted on 5. september 2016 by Tarot.no 0 Comments0 \n\n**Tarot er Guds billedbok, universets symbolspr\u00e5k, hvor individenes indre og ytre verdener m\u00f8tes og fors\u00f8ker \u00e5 g\u00e5 i dialog med hverandre.**\n\nOm tarotkortenes historie og opprinnelse hersker det forskjellige meninger. Hvor de egentlig stammer fra vet man ikke. Det man tror man vet, er at spillkortenes historie g\u00e5r tilbake til tiden f\u00f8r midten av det 14. \u00e5rhundre. \nNoen tidligere forskere mente at tarotkortene ble brakt til Europa av korsfarerne, mens andre har fremsatt teorien om at det var sig\u00f8ynerne som brakte de med fra Egypt, hvor de skulle v\u00e6rt konstruert av Osiris r\u00e5dgiver Thoth, den egyptiske gud for visdom og magi, som sies \u00e5 v\u00e6re oppfinneren av tallsystemet. \n\u00abThoths Bok\u00bb, som ble brakt ut av Egypt av romerne, sies \u00e5 v\u00e6re n\u00f8kkelen til den gamle verdens okkulte krefter, og \u00e5 inneholde to altfavnende formularer. \nVed \u00e5 lese den f\u00f8rste, skulle leseren bli i stand til \u00e5 fortrylle himmelen, jorden, natten, fjellene og havene, og han/hun ville forst\u00e5 fuglene og dyrenes tale, og bli i stand til \u00e5 sveve over vannene.\n\n**Kan v\u00e6re tusenvis av \u00e5r gamle** \nDen andre formularen for\u00e5rsaket beherskelse av graven, den jordiske ud\u00f8delighet, og en visjon av Solen og M\u00e5nen i guddommelig form, omgitt av en krans av guder. Hvis Tarotkortene ble konstruert av guden Thoth, er disse mangfoldige tusen \u00e5r gamle. Selvsagt ikke i sin n\u00e5v\u00e6rende form, men kanskje i en tanke eller symbolform som etter hvert ble nedtegnet.\n\n> Den H\u00f8ye Arkana antas \u00e5 v\u00e6re en gjengivelse av innvielses-seremoniene for opptagelse i det egyptiske presteskapet\u00a0fordi en del av tarot-symbolikken viser en n\u00e6r sammenheng med den egyptiske mytologi.\n\nOpprinnelsen til ordet tarot er ogs\u00e5 omdiskutert. Noen har foresl\u00e5tt at Tarot springer ut av det gamle egyptiske ord, Tarosh, som betyr \u00abden kongelige vei\u00bb, andre hevder at det er et anagram over det latinske \u00abrota-hjul\u00bb, fordi man skal forst\u00e5 det slik at kortene symboliserer livets sirkel fra f\u00f8dsel til d\u00f8d.\n\n**Torah forbinder Tarotkortene til Kabbalah\u00a0** \nTarot kan ogs\u00e5 oppfattes som et forvansket navn av Thoth. S\u00e5 er det andre, som mener at det hebraiske ordet Torah, som betyr loven, forbinder Tarotkortene til Kabbalah. Og siden kortene har sin bestemte plass p\u00e5 veiene p\u00e5 Livets Tre, f\u00e5r vi g\u00e5 ut i fra at opprinnelsen til dem, er like gammel som Livstreet selv. Tarots H\u00f8ye Arkanas 22 kort, korresponderer med det hebraiske alfabetets 22 bokstaver, som har sin bestemte plass p\u00e5 Livets Tre, og som hver seg innehar en spesiell \u00e5ndelig kraft.\n\n**Den lille Arkana\u00a0** \nDen lille Arkanas fire serier korresponderer med de fire elementer ild, jord, luft og vann, og med det hebraiske guddommelige navn YHVH. I det 14. \u00e5rhundre, da Tarotkortene dukket opp i Europa, var kristendommen den offisielle tro, og de kirkelige organer forfulgte ubarmhjertig sine m\u00e5l, med ensporet og utolerant fanatisme. Alle avvikende religi\u00f8se retninger og sekter, ble betraktet som kjetterske og forfulgt av inkvisisjonen, og ut\u00f8verne ble ofte likvidert og brent p\u00e5 b\u00e5l. Noen av disse kjetterske sekter var Albigenserne, Bogomilene, Katharene og Waldenserne. Disse hadde mange fellestrekk i sin l\u00e6re, som etter hvert fikk fellesbetegnelsen gnostisisme.\n\n**En sammenblanding av kunnskap, ritualer og magi,** \nDen Gnostiske l\u00e6re (som p\u00e5 gresk betyr \u00abden som vet\u00bb), var en sammenblanding av kunnskap, ritualer og magi, hentet fra indiske, kaldeiske, persiske og egyptiske kilder, som etter hvert ble blandet med hebraisk Kabbalah og kristendom. Hovedtrekkene i den gnostiske l\u00e6re er ideen om dualisme, at verden best\u00e5r av to motstridende makter. Den kjente fysiske verden er ond og skapt av Djevelen, som man mente var den gud som ble omtalt i det Gamle Testamentet. Mennesket, mente de, innehar imidlertid en gnist av noe guddommelig i seg. En gnist som bare kan frigj\u00f8res gjennom opplysning.\n\nDen H\u00f8ye Arkana kan betraktes som en anvisning p\u00e5 denne frigj\u00f8ringsprosess. Man g\u00e5r ut i fra at Tarotkortenes utbredelse, og deres anvendelse som bl.a. sp\u00e5kort er foretatt av sig\u00f8ynerne. Tidsmessig faller kortenes utbredelse sammen med sig\u00f8ynernes fremtreden i Europa, rundt 12. \u2013 14. \u00e5rhundre. Deretter vandret kortene rundt om i Europa som spille- og sp\u00e5kort i \u00e5rhundrer.\n\n> F\u00f8rst i det 18. \u00e5rhundre blusset interessen om de opprinnelige Tarotkort opp, og det ble fors\u00f8kt bevist at disse merkelige kort var alt annet enn spill og tidsfordriv.\n\n**Omfattende kunnskap om religion og filosofi\u00a0** \nDisse unders\u00f8kelser avsl\u00f8rte at uansett kortenes opprinnelse m\u00e5tte skaperne ha v\u00e6rt i besittelse av omfattende kunnskap om religion og filosofi som ble nedfelt i kortene. Is\u00e6r de 22 kort i den H\u00f8ye Arkana -Major Arkana, er en symbolsk representasjon av de samme universelle ideer som er manifestert i Kabbalah, astrologien, numerologien, alkymien, Rosenkorsordenes l\u00e6re og i psykologen C. G. Jungs teorier om arketypiske forestillinger, som er nedfelt i menneskenes underbevissthet. \nOmkring 1855 utgav forfatter, rosenkorser og kabbalist, Eliphas Levi, to b\u00f8ker \u00abDogme de la Haute Magie\u00bb, og \u00abRituelle de la Haute Magie\u00bb.\n\nHver av disse b\u00f8ker var oppdelt i 22 kapitler, som tilsvarte Den H\u00f8ye Arkanas 22 kort. I b\u00f8kene fors\u00f8kte Levi \u00e5 forbinde tarotkortene med den gamle hebraiske Kabbalah, idet den H\u00f8ye Arkanas kort, ble korrespondert med det hebraiske alfabetets 22 bokstaver. Levis' arbeid med tarotkortene p\u00e5 grunnlag av kabbalah og Numerologi, fikk en fortsettelse tidlig p\u00e5 1900 tallet av forfatteren \u00abPapus\u00bb, som gav ut boken \u00abLe Tarot des Bohemiens\u00bb. I \u00e5ret 1887 ble det okkulte selskap \u00abThe Order of the Golden Dawn\u00bb grunnlagt i London. Grunnleggerne var de tre l\u00e6rde forskerne Wynn Westcott, S. L. Macgregor Mathers og dr. William K. Woodman, hvis hovedm\u00e5l var \u00e5 l\u00e6re mennesket \u00e5 bli mystisk opplyst, for \u00e5 kunne oppn\u00e5 magisk kraft.\n\nDeres prim\u00e6re symbol var det Kabbalistiske Livets Tre. Ordenens mest etter hvert s\u00e5 ber\u00f8mte personer, var bl.a. Aleister Crowley, kjent for sine kabbalistiske b\u00f8ker; Thoths Bok m.fl. og beryktet for sin blandete okkulte tro, samt Dion Fortune, forfatter av \u00abThe Mystical Kabbalah\u00bb, \u00abThrough the gates of Death\u00bb og \u00abThe Cosmic Doctrine\u00bb m.fl., samt MacGregor Mathers, forfatter av \u00abThe Kabbalah Unveiled\u00bb, m.fl.\n\nSelskapet \u00abThe Golden Dawn\u00bb brukte tarot som et meget vesentlig erkjennelsesmedium, og s\u00f8kte i den et system som sammenfattet all annen esoterisk viten. Tarot ble korrespondert med det hebraiske alfabetet, det kabbalistiske Livets Tre, samt med astrologiens dyrekrets, planeter og elementer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "441aa8c0-2893-41ef-ae77-6c8f3322c876"}
{"url": "http://no.sgames.org/927/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:13:53Z", "text": "\n\n (stemmer:2340, Gjennomsnittlig vurdering: 3.91/5) \n\n*Spilt: 119880*\n\nGod kokk? Liker du \u00e5 se p\u00e5 og lage mat? Jeg liker \u00e5 komme opp med nye oppskrifter? Da inviterer vi deg til denne fantastiske spillet. Tross alt, vil det hjelpe deg \u00e5 utvikle ferdighetene til matlaging. Din evne i denne banen vil bli forbedret. Vi tilbyr kj\u00f8kken og alle produkter for deg \u00e5 komme opp med nye oppskrifter. Nyt kreative prosessen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f58ee53a-9bfe-4e89-95f2-0e066759a006"}
{"url": "https://jernbane.net/bo/subpage.php?s=0&id=80598&u=0", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00321.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:23:23Z", "text": "**MS Richard With p\u00e5 nordg\u00e5ende ut fra Trondheim, 16.3.2008** \n \n**Fotograf:** \nVegard Aunan \n \n**EXIF-data:** \nIngen EXIF-data tilgjengelige. \n \n\n**Plassering i gallerierne:** \nB\u00e5ter \\> Hurtigruten \\> MS \u00abRichard With\u00bb (1993) \\> MS Richard With \n \n\n**\u00a0\u00a0Likte du dette bildet, liker du sikkert noen av disse:** \n \n\n\nMS Richard With p\u00e5 nordg\u00e5ende ut fra Trondheim \nFotograf: Vegard Aunan\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "adb77c0c-47f1-4ad0-8496-f632568ae739"}
{"url": "https://aktivtrening.com/sunn-livsstil/sex/denne-type-mennesker-far-mest-sex", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00054.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:37:57Z", "text": "#### Sex gj\u00f8r deg bedre p\u00e5 jobben\n\n\n\n# Denne type mennesker f\u00e5r mest sex\n\n## Kanskje du tror at det viktigste er \u00e5 se bra ut, fl\u00f8rte uhemmet og gjerne ha et flott smil? If\u00f8lge ny forskning er det helt andre ting du b\u00f8r satse p\u00e5 hvis du vil ha mer sex.\n\n \n\n12\\. august 2016 av / I FORM \n\n \nHvis du har lurt p\u00e5 hvordan du kan bli mer tiltrekkende overfor det motsatte kj\u00f8nn, og f\u00e5 mer jevnlig sex, s\u00e5 er l\u00f8sningen faktisk ganske enkel. Kort sagt m\u00e5 du gi noe, for \u00e5 f\u00e5 noe\\!\n\nNy forskning fra University of Guelph og Nipissing University viser nemlig at mennesker som hjelper andre, ikke bare virker mer tiltrekkende p\u00e5 det motsatte kj\u00f8nn, men ogs\u00e5 har flere sexpartnere og generelt har hyppigere sex.\n\nForskere intervjuet mer enn 800 personer om deres forhold til det motsatte kj\u00f8nn og deres tilb\u00f8yelighet til \u00e5 hjelpe andre. Konklusjonen var at de hjelpsomme typene fikk mest sex - uansett hvor gamle de var eller hvordan personligheten ellers var.\n\nUnders\u00f8kelsen bekrefter tidligere studier som blant annet har vist at b\u00e5de menn og kvinner generelt er mest tiltrukket av personer som har en eller annen form for hjelpsom side. Selv om den nye unders\u00f8kelsen viser at kvinner ogs\u00e5 kan dra nytte av \u00e5 v\u00e6re hjelpsomme, avsl\u00f8rer den imidlertid at det er menn som f\u00e5r det klart st\u00f8rste seksuelle utbytte av \u00e5 v\u00e6re hjelpsomme.\n\nOm du skulle bli inspirert til \u00e5 vise fram din mer hjelpsomme, uselviske side i h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 mer sex, kan det nevnes at de hjelpsomme menneskene i unders\u00f8kelsen blant annet hjalp andre ved \u00e5 v\u00e6re blodgivere, hjelpe fremmede over gaten, hjelpe studiekamerater med oppgaver og donere til veldedighet.\n\nKilde: British Journal of Psychology\n\n## Derfor B\u00d8R b\u00e5de kvinner og menn onanere **\n\n## Drikk deg til et bedre sexliv **\n\nVil du prestere bedre p\u00e5 soverommet? Da b\u00f8r du ta deg et glass av denne type alkohol f\u00f8r du hopper til k\u00f8ys.\n\n## Vi blir sexgale p\u00e5 ferieturen **\n\nHer hjemme er du et dydsm\u00f8nster, men p\u00e5 ferieturen blir du \u00e5penbart helt ustyrlig. Det viser i hvert fall en ny unders\u00f8kelse.\n\n### Vi anbefaler\n\n\n\n## Fidget Cube: Anti-stressleke er en stor hit **\n\n## 6 kroppsdeler kvinner elsker **\n\n## 10 gode magnesiumkilder **\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9776352-3d7f-42de-bb9b-953f69570057"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/gjor-vinterferie-kuppet-na/65407926", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00191.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:59:01Z", "text": "# Gj\u00f8r VINTERFERIE-kuppet n\u00e5\n\nTorfinn: Jeg synes priseksemplene i b\u00e5nn blir meningsl\u00f8se s\u00e5 lenge vi ikke vet om det er plasser ledig\\! N\u00e5 har du sjansen til \u00e5 gj\u00f8re \u00e5rets vinterferiekupp. Ettern\u00f8lerne kan f\u00e5 rimelige restplasser p\u00e5 hotell og hytter og spare flere tusen kroner.\n\n13\\. februar 1997 kl. 12.00\n\n##### N\ufffdr er det ferie?\n\nDet bekrefter ogs\u00e5 de store bookingkontorene i sentrale, norske skiutfartssteder.\n\n\\- Det kan v\u00e6re restplasser til en billig penge igjen. Men skynd dere, det blir fort fullt, sier bookingdirekt\u00f8r, Anne Dorte Carlson i Trysil Booking.\n\n**V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at flere bookingkontorer ikke har fullmakt fra utleieren til \u00e5 g\u00e5 lavere i pris enn bel\u00f8pet som er oppgitt i brosjyrene. Men ringer du direkte til utleieren eller hotellet kan du komme gunstigere ut.**\n\n\\- Ja jeg har h\u00f8rt om slike metoder og at det kan v\u00e6re penger \u00e5 spare, erkjenner reisekonsulent Svanhoild Ruesl\u00e5tten i Geilo Booking.\n\n## Spar tusener\n\nEn test Dagbladet har foretatt, avsl\u00f8rer at leieprisen kan reduseres med opptil 25 prosent ved \u00e5 utsette feriebestillingen til siste dag. Leiligheter til 7-9000 kroner uka kan f\u00e5s opptil 1500-2000 kroner billigere som restplasshytte. Hytter og leiligheter leies nemlig helst ut for flere dager av gangen. Derfor er prutningsmonnet st\u00f8rst her.\n\nRisikoen er selvsagt at ferien kan g\u00e5 i vasken fordi leieobjektet allerede er utleid til fullpris. Faren for at absolutt alt i omr\u00e5det skal v\u00e6re bortleid er liten, s\u00e5 ett eller annet finner du helt sikkert.\n\n## Prisene\n\nJo n\u00e6rmere skibakken du kommer, jo h\u00f8yere er leieprisen. Det er hovedelementet i prisfastsettelsen. Men selvsagt er ogs\u00e5 kvalitet og utrustning viktig.\n\nHer er noen priseksempler for vinterferie i vinter-Norge.\n\nHytte- og leilighet gjelder for hele leieobjektet. Hotellrom er pr. person i dobbeltrom.\n\n## SKARSMOEN G\u00c5RD\n\nFinsehytta og Gjevilvasshytta \u00e5pner uke 9.\nPris for betjente hytter er kr 350 pr d\u00f8gn full pensjon 1-2 sengsrom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb81a373-3fb6-44f3-a975-4a4193e93d7f"}
{"url": "http://www.birdlife.no/organisasjonen/fylkesavdelinger/sor-trondelag/nyheter/?id=1700", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:12Z", "text": "# Fylkestur til Kr\u00e5kv\u00e5g og Storfosna\n\n*Av Arnt Stavne* (19.05.2016)\n\n**Helgen 8. \u2013 10. april ble det arrangert tur til Kr\u00e5kv\u00e5g og Storfosna. Denne turen har v\u00e6rt fast innslag de siste \u00e5rene. Der ute i havgapet kan en oppleve starten p\u00e5 v\u00e5ren hvor de f\u00f8rste trekkfuglene allerede er ankommet. Det ble en flott tur med totalt 11 deltakere.**\n\nVi var 9 personer som dro ut til Kr\u00e5kv\u00e5g p\u00e5 fredagen, mens en kom p\u00e5 l\u00f8rdagen. Fredagen var det ikke noe felles opplegg, det ble valgt litt forskjellige tider og ruter. V\u00e6ret var ikke det beste p\u00e5 fredag morgen, sn\u00f8byger var ikke akkurat det vi \u00f8nsket oss, men det bedret seg heldigvis.\n\nL\u00f8rdagen morgen startet med at vi dro ut i forskjellige grupper, avtalen var at vi skulle samles ved Befalsbrakka til felles rundtur kl 08. Fellesturen startet med bes\u00f8k p\u00e5 toppen av Kr\u00e5k\u00f8ya hvor vi har god utsikt over havet, det bl\u00e5ste ganske bra der s\u00e5 det gikk ikke s\u00e5 lang tid f\u00f8r ferden gikk videre til Storsl\u00e5tt\u00f8ya. Neste stopp ble Kr\u00e5kv\u00e5gsvaet f\u00f8r vi dro over til Storfosna. Der var vi innom p\u00e5 Nordheim, fergekaia, sm\u00e5b\u00e5t havna og Skaget.\n\nTotalt fikk vi sett nesten 50 arter i l\u00f8pet av dagen, blant h\u00f8ydepunktene var Islom og Gr\u00e5strupedykker i full sommerdrakt. Dessuten hadde vi en Lomvi rett ved der vi parkerte p\u00e5 veien over Svaet. P\u00e5 ettermiddagen fikk vi ogs\u00e5 en flokk Steinvendere p\u00e5 kloss hold p\u00e5 Storsl\u00e5tt\u00f8ya.\u00a0Utp\u00e5 kvelden var det felles middag, noen laget middagen, mens andre skulle vaske opp og rydde.\n\nS\u00f8ndagen morgen var det opp tidlig i nydelig v\u00e6r, vi skulle ta fergen kl 09, s\u00e5 n\u00e5r vi hadde pakket i bilene ble det tid til gj\u00f8re noen siste bes\u00f8k p\u00e5 Kr\u00e5kv\u00e5g og Storfosna. Da vi kom til Garten fikk vi med en deltager til, ferden gikk til Grandefj\u00e6ra hvor noen dro ut til Kl\u00f8holmen, mens resten ble p\u00e5 Amfiet. H\u00f8ydepunktet var vel at vi alle fikk sett Gulnebblom. Etter \u00e5 ha bes\u00f8kt Kr\u00e5ka og Snekkerverkstedet dro de enkelte bilene i litt forskjellige retninger.\n\nNok en gang en fin tur, selv om de helt store bombene uteble denne gangen.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "418578f1-8849-4370-9ad5-7a7599f14bea"}
{"url": "http://anne.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00191.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:31:55Z", "text": "# The world of AKKA\n\nHey, dette skal bli spennende. Dette er min f\u00f8rste weblogg noen sinne. Jeg vil her f\u00f8re mine daglige oppdateringer over dagens/ukens nevneverdige begivenheter. I tillegg vil det v\u00e6re en del linker som hvertfall jeg bruker daglig. \n \nEr det noe du lurer p\u00e5, eller har du bare lyst til \u00e5 bli kjent med meg, s\u00e5 skriv en mail til meg da vel....... \n \nemail@example.com\n\n## Wednesday, March 14, 2001\n\nGratulasjoner p\u00e5 etterskudd\\!\\! uansett, h\u00e5per du hadde en finfin dag\\!\\!\n\n*posted by Lise at Wednesday, March 14, 2001* \n\n## Tuesday, March 13, 2001\n\nHeisann.....i dag er det bursdagen min. Tar gjerne imot gratulasjoner.\n\n*posted by Anne at Tuesday, March 13, 2001* \n\n## Friday, March 09, 2001\n\nMasse fine bilder og hente......og enn\u00e5 mer.\n\n*posted by Anne at Friday, March 09, 2001* \n\n## Thursday, March 08, 2001\n\nBare en link eller hjemmeside da, med et par gode tips for meg...\n\nDette er en kjempe god semeteroppgave av Heidi p\u00e5 hum. inf. grunnfag om HTML.\n\n\n## Wednesday, March 07, 2001\n\nBarnslig, men kanskje litt morsom. Klikk her for noen morsomme bilder.\n\n*posted by Anne at Wednesday, March 07, 2001* \n\nNoen bra html goodies. Klikk deg inn og ta en titt hvis du er interresert.\n\n*posted by Anne at Wednesday, March 07, 2001* \n\n*posted by Anne at Wednesday, March 07, 2001* \n\nDette er min favoritt web blogger. Jill heter hun, og vi hadde henne i noen timer i digital kultur dette semesteret. Her kan du finne masse kjekke linker.\n\n*posted by Anne at Wednesday, March 07, 2001* \n\n\n## Sunday, March 04, 2001\n\nHei Anne-Kathrine\\! Du gikk glipp av en liten sympatisk fest her om kvelden... jeg f\u00e5r bare h\u00e5pe du kommer neste gang\\! :-) klem fra Lise\n\n*posted by Lise at Sunday, March 04, 2001* \n\n## Sunday, February 18, 2001\n\nHei Anne-Kathrine, back in Bergen? Har du funnet mannen i ditt liv? Hope so... \nVi snakkes igjen imorgen, er tilbake fra Italia n\u00e5 og stooooooooorgleder meg til \u00e5 ta fatt p\u00e5 livet her igjen... (NOT\\!) \nKlem fra **Lise**\n\n*posted by Lise at Sunday, February 18, 2001* \n\n**Name:** Anne\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0922265-37e0-4351-818e-bc22b3b515f6"}
{"url": "http://docplayer.me/3331587-Opplaeringsbok-ikt-servicefag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00414.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:54:18Z", "text": "3 Om oppl\u00e6ringsboka Oppl\u00e6ringsboka b\u00f8r prim\u00e6rt f\u00f8res digitalt i word-format. Den skal lagres p\u00e5 l\u00e6ringsplattform eller p\u00e5 et annet lagringsomr\u00e5de der l\u00e6rling og veileder begge har tilgang. Skjema som dokumenterer fullf\u00f8rte m\u00e5l og skjema for vurderingssamtaler skrives ut, underskrives av b\u00e5de l\u00e6rling og veileder og oppbevares i papirformat. Oppl\u00e6ringsboka har en struktur som inneholder 1. Informasjon til l\u00e6rlingen 2. Planlegging av arbeidsoppgaver 3. Gjennomf\u00f8ring av arbeidsoppgaver 4. Vurdering av l\u00e6rlingens arbeid Del 1 utf\u00f8res s\u00e5 snart som mulig etter at l\u00e6reperioden starter. Del 2, 3 og 4 utf\u00f8res slik at en tar fatt i konkrete m\u00e5l i l\u00e6replanen og tilh\u00f8rende oppgaver som f\u00f8rst skal planlegges, deretter gjennomf\u00f8res f\u00f8r en vurderer det arbeidet som er gjennomf\u00f8rt. L\u00e6rlingen b\u00f8r legge fram sin plan f\u00f8r gjennomf\u00f8ringen starter. Det skal gjennomf\u00f8res halv\u00e5rlige vurderingssamtaler der egne skjema skal benyttes. I tillegg gjennomf\u00f8res vurderingssamtaler etter behov i tilknytning til arbeidet med \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene i l\u00e6replanen. Det skal ogs\u00e5 lages periodeplaner for l\u00e6rlingen. En periode kan strekke seg fra 14 dager til 3 m\u00e5neder avhengig av hvordan arbeidet til en hver tid organiseres. Versjon\n\n\n7 Del 2 Planlegging Denne delen inneholder planleggingsskjema for oppl\u00e6ring i Nord-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune. Planleggingen skal i st\u00f8rst mulig grad gjennomf\u00f8res f\u00f8r l\u00e6rlingens f\u00f8rste arbeidsdag, mens grovplanen gjennomf\u00f8res gjennom en samtale mellom l\u00e6rling og veileder i l\u00f8pet av den f\u00f8rste uka av l\u00e6rlingperioden. Planleggingen skal sikre at l\u00e6rlingen f\u00e5r oppl\u00e6ring i tr\u00e5d med l\u00e6replanen. Planlegginga skal dessuten v\u00e6re hjelp til \u00e5 - samordne oppl\u00e6ringa gjennom en framdriftsplan - disponere tida fornuftig Planlegginga skal skje i samarbeid mellom instrukt\u00f8r og l\u00e6rling. Slik planlegging gir l\u00e6rlingen oversikt og forst\u00e5else for helheten i faget, informasjon om de enkelte delene i faget, og hva for arbeid som skal utf\u00f8res. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil l\u00e6rlingen f\u00e5 hjelp til \u00e5 ta ansvar for egen l\u00e6ring. Versjon\n\n\n\n\n\n\n16 L\u00e6replanomr\u00e5de 3 M\u00e5l Tjenesteutvikling 3.1 gj\u00f8re rede for virksomhetens organisering og produksjon 3.2 dokumentere og kartlegge virksomhetens behov for forbedring av en IKT-tjeneste 3.3 vurdere hvordan bruk av IKT kan forbedre og effektivisere en arbeidsprosess, og hvordan dette kan p\u00e5virke brukernes arbeidsmilj\u00f8 3.4 utarbeide vedlegg til en standardavtale for leveranse av en IKT-tjeneste som dokumenterer virksomhetens kvalitets- og sikkerhetskrav 3.5 vurdere og dokumentere brukernes og virksomhetens kostnader og nytte av en IKTtjeneste 3.6 vurdere og dokumentere en IKT-tjeneste med tanke p\u00e5 gjeldende regelverk for helse, milj\u00f8 og sikkerhet og personvern 3.7 arbeide etter regelverk og avtaler som regulerer arbeidsforhold i IKT-servicefaget, og gj\u00f8re rede for arbeidsgiverens og arbeidstakerens plikter og rettigheter 3.8 utf\u00f8re arbeidsoppgaver p\u00e5 en ergonomisk riktig m\u00e5te Arbeidsoppgaver: - Beskrive bedriftens konsernstruktur, premissleverand\u00f8rer (politisk), samarbeidsorganer - Sette seg inn i bedriftens organisering fordeling av roller og ansvar mellom medarbeidere. - Virksomhetens tjenesteproduksjon fokus p\u00e5 helhetsansvar. - Vurdere bedriftens IKT-tjeneste. Funksjonelle l\u00f8sninger og arbeidsrutiner. Utarbeide forslag til forbedringer. - P\u00e5peke forbedringsmuligheter med dokumentasjon. - Identifisere og dokumentere en arbeidsprosess i bedriften der IKT kan forbedre selve prosessen, milj\u00f8 eller ressursbruk. - Konkretiser en IKT-tjeneste. Med denne som utgangspunkt utarbeide en avtale om leveranse av tjenesten der kvalitet og sikkerhet ivaretas. Med utgangspunkt i en av bedriftens tjenester: - Lage en analyse over kost-/nytteverdien av tjenesten. - Beskrive tjenestens funksjonalitet. - Beskrive n\u00e5v\u00e6rende prosesser og framtidige krav. - Vurdere tilfredshet ved n\u00e5v\u00e6rende ordning. - Vurdere alternative systemer/metoder, og sammenligne disse med den som er i bruk. - Vurdere l\u00f8sningens livssyklus. - L\u00e6rlingen skal sette seg inn i bedriftens HMS-reglement, samt hva som ligger til grunn n\u00e5r personvernet skal vurderes. - Vurdere HMS og personvern ved en av bedriftens tjenester. - Vurdere og dokumentere at tjenesten er i forhold til regelverk. - Skaffe seg oversikt over regelverk og avtaler som finnes for fagomr\u00e5det. - P\u00e5peke avvik fra regelverket, og bidra til at det bringes i samsvar med gjeldende avtaler. - Tilstrebe gode ergonomiske arbeidsm\u00e5ter p\u00e5 egen arbeidsplass. Versjon\n\n\n\n44 Informasjon om fagpr\u00f8ven Oppmelding til fagpr\u00f8ve. - Oppmeldingsskjema sendes til Nord-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune, avd. for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. - Fagpr\u00f8ve avholdes tidligst 2 m\u00e5neder f\u00f8r l\u00e6retiden utl\u00f8per. Oppmelding b\u00f8r sendes inn i god tid f\u00f8r dette. - Oppmelding oversendes til pr\u00f8venemnda som fordeler pr\u00f8vene p\u00e5 medlemmene. - Pr\u00f8venemndsmedlemmene tar kontakt med bedrift og kandidat for \u00e5 avtale tidspunkt og innhold for pr\u00f8ven. - Selve oppgaven lages av pr\u00f8venemnda. - L\u00e6rebedriftens kontaktperson blir informert om n\u00f8dvendige lokaler og utstyr som m\u00e5 v\u00e6re tilgjengelig under pr\u00f8ven. Hva og hvem er pr\u00f8venemnd? - Pr\u00f8venemnd er ansvarlig for \u00e5 gjennomf\u00f8re fagpr\u00f8ver for kandidater som er oppmeldt til fagpr\u00f8ve. - Ei pr\u00f8venemnd best\u00e5r av 4 medlemmer, der to av disse stiller p\u00e5 hver pr\u00f8ve. - Pr\u00f8venemnda best\u00e5r av medlemmer som har bred yrkeserfaring og kompetanse innen det aktuelle fagfeltet. Gjennomf\u00f8ring av fagpr\u00f8ve - Gjennomf\u00f8res i l\u00f8pet av 5 arbeidsdager. - Pr\u00f8ven skal gjennomf\u00f8res innenfor normal arbeidstid. - Best\u00e5r av 3 hoveddeler o Planleggingsdel o Gjennomf\u00f8ringsdel o Egenvurderingsdel - Pr\u00f8venemnda er til stede f\u00f8rste og siste dag. - F\u00f8rste dag - planlegging - Siste dag gjennomgang og egenvurdering - En kontaktperson i l\u00e6rebedriften er ansvarlig for tilrettelegging, kontroll og gjennomf\u00f8ring. - Nemnda kan kontaktes n\u00e5r som helst under pr\u00f8ven. Hva legges det vekt p\u00e5? - Gjennomf\u00f8ring av selve arbeidsoppdraget faglig dyktighet - Skriftlig dokumentasjon - Muntlig framstillingsevne, evne til \u00e5 forklare og veilede. Versjon\n45 - Serviceinnstilling - Informasjonsinnhenting - Orden og ryddighet - Andre fagspesifikke forhold Hvordan skal selve dokumentasjonen v\u00e6re? - Du starter med planleggingsdelen som skal godkjennes f\u00f8r du g\u00e5r videre. Denne legger grunnlaget for hele jobben. - Planlegge hvordan oppdraget skal utf\u00f8res - Beregne tidsforbruk, lage en tidsplan. - Beskrive hva du trenger av utstyr, hjelpemidler etc. for \u00e5 l\u00f8se oppgaven. - F\u00f8ring av logg - Beskrive skritt for skritt hvordan oppdraget er gjennomf\u00f8rt - Fortelle hvilke valg du gj\u00f8r og begrunner disse (metoder) - Beskrive hvilke hjelpemidler du har valgt \u00e5 bruke, hvilke kilder du har hentet stoff fra og personer du har spurt om hjelp. - Dersom du m\u00e5/ velger \u00e5 gj\u00f8re avvik fra den opprinnelige planen beskrives dette og begrunnes. Loggen f\u00f8res kronologisk fortl\u00f8pende. - Brukerveiledning - Egenvurdering Pr\u00f8vens siste dag - Da skal selve arbeidsoppdraget v\u00e6re fullf\u00f8rt. - Dokumentasjon skal v\u00e6re skrevet ut i 3 eks. - Kandidaten g\u00e5r gjennom arbeidsoppdrag og dokumentasjon - Kandidaten skriver egenvurdering - Hvordan arbeidet har g\u00e5tt, hva var bra, hva var mindre bra, hva ville du gjort annerledes? - Egenvurderingen legger grunnlaget for oppf\u00f8lgingssamtalen til slutt. Vurdering av oppgaven - Karakterskala: o Meget godt best\u00e5tt o Best\u00e5tt o Ikke best\u00e5tt - Best\u00e5tt gis til kandidater som viser en grunnleggende forst\u00e5else for faget, og viser at de behersker de viktigste arbeidsoppgavene som pr\u00f8ven inneholder. - Beste karakter gis kun i spesielle tilfeller, der kandidaten utmerker seg spesielt og gj\u00f8r noe ekstra utav arbeidsoppdraget. Versjon\n\n48 Oppgavebeskrivelse Fagpr\u00f8ven gjennomf\u00f8res i l\u00f8pet av 5 dager jfr Retningslinjer for IKT driftsfag. Pr\u00f8ven skal foreg\u00e5 innenfor bedriftens ordin\u00e6re arbeidstid. Fagpr\u00f8ven skal v\u00e6re avsluttet senest kl dag. Fagpr\u00f8ven inneholder en planleggingsdel, gjennomf\u00f8ringsdel og egenvurderingsdel: Planleggingsdelen Du skal utarbeide en plan som viser hvordan du vil gjennomf\u00f8re oppdragene (framdriftsplan, materialliste, verkt\u00f8y og undervisningsplan). Den skriftlige planen skal leveres pr\u00f8venemnda i l\u00f8pet av f\u00f8rste dag. Dersom du under gjennomf\u00f8ringsdelen m\u00e5 avvike fra planen, dokumenterer og begrunner du dette i avviksrapporten. Inntil 5 timer kan brukes til planlegging av arbeidsoppdragene. Gjennomf\u00f8ringsdelen Utf\u00f8r de arbeidsoppgavene som er skissert og som du selv har planlagt i planleggingsdelen. Skriv logg/timeliste og avviksrapport. Egenvurderingsdel Du skal utarbeide din egen skriftlige vurdering av det utf\u00f8rte oppdraget. Denne skal sammen med logg/timeliste, avviksrapport og brukerguide leveres til pr\u00f8venemnda. Inntil 1 time og 30 min kan brukes til egenvurderingen. Egenvurderingen skal presenteres muntlig for pr\u00f8venemnda p\u00e5 slutten av siste dag. Hjelpemidler: Hjelpemidler brukt i l\u00e6retiden kan benyttes under pr\u00f8ven. Kildehenvisning skrives i logg/timeliste dersom innhenting av informasjon og hjelp fra andre kilder eller personer benyttes for \u00e5 l\u00f8se oppgaven. Versjon\n\n49 Arbeidsoppdrag dag 1-4: Installasjon og oppgradering: Du skal sette opp en Windows 2003-server med Active Directory. Eksisterende disksystem i serveren skal deles i partisjoner og formateres. Disponer partisjonene p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te og begrunn hvorfor. Egnet backup-enhet skal installeres i serveren. Serveren skal fungere som en lagringsplass for brukerfiler for brukerne. Brukerne skal ha egen hjemmemappe som mappes opp ved p\u00e5logging. Det skal installeres en egnet nettverksskriver. Det skal defineres brukere for tre avdelinger: Markedsavdeling, \u00f8konomiavdeling og administrasjonsavdeling med tre brukere i hver. Brukere i samme avdeling skal kunne lese filene i hverandres hjemmemapper. Hver avdeling skal ogs\u00e5 ha en fellesmappe. Hver bruker skal ha en mappe, Lukket der bare brukeren og administrator har tilgang. Det er kun administrasjonsavdelingen som skal ha tilgang til skriveren. Det skal bygges opp 3 nye arbeidsstasjoner med operativsystem Windows XP som skal kobles opp mot Windows 2003-serveren. Arbeidsstasjonene skal benytte standard kontorapplikasjoner (MS-Office). Virksomhetens gjeldende versjoner av nett-leser og standard brukerprogramvare skal installeres. Lagringsomr\u00e5der og tilgang p\u00e5 den nye serveren skal v\u00e6re avhengig av hvilken bruker som er logget p\u00e5 maskinen. Fra den nye arbeidsstasjonen m\u00e5 det v\u00e6re enkelt \u00e5 lagre Word, Excelfiler etc. p\u00e5 den nye Windows 2003-serveren, samt skrive ut filer p\u00e5 skriveren. Ta hensyn til datasikkerhet. Informasjonsinnhenting: Beskriv i loggen de valg du gj\u00f8r, spesielt n\u00e5r du henter informasjon fra andre, fra Internett, valg av drivere, program etc. Brukerveiledning: Lag og dokumenter regler og oppsett av backuprutiner for bedriften. Brukerveiledningen skal presenteres for pr\u00f8venemnda p\u00e5 pr\u00f8vens siste dag. Arbeidsoppdrag dag 5: Oppl\u00e6ring av bruker(e) i brukerveiledningen som er lagd fra dag 1 dag 4. Utforming av egenvurdering (skriftlig) Presentasjon av egenvurdering (muntlig) for pr\u00f8venemnda Versjon\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3e11cad-0361-48d0-a1f0-08575e68d3ac"}
{"url": "http://caradaftar.co/smreolje-sex-mannlig-sex-onani", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:02:43Z", "text": "# Sm\u00f8reolje sex mannlig sex onani\n\n12/03/201712/03/2017 Susy Cohee \u00a0\n\n\n\n\n\nJeg m\u00e5 ta forbehold om at dette er en manns perspektiv p\u00e5 mannlige m\u00e5ter \u00e5 bedre, s\u00e5 kan menn sikkert fokusere p\u00e5 hvordan de kan f\u00e5 bedre sex med partnere. G\u00e5 p\u00e5 kj\u00f8kkenet og finn deg noe olje, olivenolje e.l gni inn pikken, og runk. Kunnskap er makt og ved \u00e5 lese/se/h\u00f8re/snakk om sex vil du skaffe deg mer gj\u00f8r antakeligvis en eller annen form for olje som kan brukes til massasje?. Hvis jeg har god til bruker jeg olje rett p\u00e5 klitoris og lager sirkler, det tar \u00e5 putte noe som ligner en penis inn og simulere sex med den?\\! jo tjukkere . og \" runker\" klitten opp og ned (nesten mannlig metode tilpasset musa).. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f7e6c0f-5e83-420d-9562-7e420a3bb5fa"}
{"url": "http://humancontent.no/metodikk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:01:27Z", "text": "## Metodikk\n\n## Hvordan vil personen m\u00f8te situasjoner i arbeidet?\n\nEn organisasjon fungerer som en organisme sammensatt blant annet av alle personer som jobber der. N\u00e5r vi skal ansette og jobbe videre med en person i organisasjonen er noe av det viktigste \u00e5 fokusere p\u00e5 hva som skal til for at akkurat denne personen f\u00e5r det s\u00e5 godt som mulig og kan gj\u00f8re jobben s\u00e5 godt som mulig.\n\n**Jobbanalyse** F\u00f8rst trenger vi \u00e5 forst\u00e5 stillingen kandidatene skal vurderes for. Det er fort gjort \u00e5 g\u00e5 seg bort i floskler og generelle personbeskrivelser. Human Content har utviklet en jobbanalyse metode som skreller bort st\u00f8y og graver frem essensen av hva som skal til for at personen i nettopp denne stillingen bidrar til at organisasjonen n\u00e5r sine m\u00e5l. Det hjelper oss til \u00e5 fokusere arbeidet med \u00e5 innhente informasjon om kandidatene.\n\n**B5-PLUS** Hvordan stemmer karaktertrekkene overens med det stillingen krever? Hvordan vil vedkommende fungere i v\u00e5rt arbeidsmilj\u00f8, i gode tider og i d\u00e5rligere tider? N\u00e5r vi ser p\u00e5 den komplekse helheten som en person representerer \u2013 hvordan kan vi fokusere v\u00e5r tid og energi p\u00e5 \u00e5 utforske de tema som er mest relevante for denne personen i denne stillingen? B5-PLUS rapporten gir deg fundamentalt god informasjon om hvordan denne personen vil fungere i denne stillingen og i organisasjonen. B5-PLUS er basert p\u00e5 femfaktormodellen, den metode for personlighetsanalyse som et samlet internasjonalt fagmilj\u00f8 selv bruker i sin forskning, og anbefaler som eneste relevante alternativ. Det betyr at vi kan bruke de funn og st\u00f8tteverkt\u00f8y som andre har brukt krefter p\u00e5 \u00e5 utvikle; eksempelvis femfaktor-kart for den jobbrollen personen vurderes for eller allerede jobber i. Human Content har gjennom eget arbeide og ved \u00e5 hente fra det internasjonale bibliotekutviklet et komprehensivt sett med slike st\u00f8tteverkt\u00f8y som nyansere og utdyper betydningen av det personen har fortalt oss om seg selv, og som viser hvilke tema som er spesielt relevante for akkurat denne personen i akkurat denne arbeidssituasjonen.\n\nHuman Contents opprinnelige B5 ble utviklet p\u00e5 slutten av 1990-tallet. Allerede da hersket det konsensus i fagmilj\u00f8ene globalt om at femfaktormodellen i et normativt format ga det beste grunnlag for en meningsfylt forst\u00e5else av personen i et arbeidsmilj\u00f8. B5 ble da ogs\u00e5 bygget p\u00e5 dette solide fundament som i \u00e5rene siden har blitt ytterligere bekreftet i flere tusen studier og metastudier rundt om i verden. I \u00e5rene frem til 2009 er v\u00e5r B5 brukt flere tusen ganger, hovedsakelig i forbindelse med rekruttering til mellomledestillinger. Analyser av dette grunnlaget bekrefter at B5 er et meget godt personlighetsinventorium bygget p\u00e5 det beste mulige faglige grunnlag. De siste \u00e5rs videreutvikling har resultert i B5-PLUS. B5-PLUS er et enda bedre verkt\u00f8y med enda bedre tekniske verdier, bedre nyansering, og dessuten et utvidet meningsrom som gir bedre grunnlag for \u00e5 bruke rapporten som st\u00f8tteverkt\u00f8y for intervju og utviklingssamtaler. B5-PLUS er DNV-sertifisert.\n\n### Vil denne personen vokse i stillingen?\n\n**F60** Figurpr\u00f8ven F60 m\u00e5ler evne til \u00e5 tenke logisk og systematisk, oppfatte problemstillinger og finne nye l\u00f8sninger uavhengig av innl\u00e6rte begreper og kunnskaper. Et godt resultat henger sammen med evne til omstilling, l\u00e6ring og utvikling i en arbeidssituasjon.\n\nFigurpr\u00f8ven F60 fokuserer p\u00e5 personens evne til \u00e5 sette seg inn i en ny problemstilling, trekke mening ut av uorden, l\u00e6re og bruke kunnskaper i nye situasjoner. Oppgavene er utviklet slik at de er minst mulig avhengig av l\u00e6rte ferdigheter og kunnskaper \u2013 det er en \u00abkulturredusert pr\u00f8ve\u00bb som m\u00e5ler evnemessig potensial. Resultatene henger ogs\u00e5 sammen med selvstendig informasjonsvurdering og analyse og raskt finne gode l\u00f8sninger. Testen gir indikasjon p\u00e5 om personen vil takle mye ny informasjon og nye, komplekse arbeidsoppgaver.\n\nFigurpr\u00f8ven F60 ble opprinnelig utviklet p\u00e5 slutten av 1990-tallet basert p\u00e5 r\u00e5dende faglitteratur. Den er dokumentert og normert basert p\u00e5 data fra norske jobbs\u00f8kere og arbeidstagere. Den er brukt flere tusen ganger innen rekruttering og organisasjonsutvikling. Psykometriske analyser p\u00e5 data fra disse besvarelsene bekrefter av figurpr\u00f8ven F60 er meget solid, og de tekniske verdiene til testen er s\u00e6rdeles gode.\n\n### Hvor raskt og riktig jobber personen?\n\n**M6** I de fleste stillinger er det viktig \u00e5 kunne jobbe effektivt med spr\u00e5k og tall. En person som jobber raskt og riktig vi ha vesentlig bedre forutsetninger for \u00e5 gj\u00f8re en god jobb enn en person som jobber langsomt og gj\u00f8r mange feil. Multipr\u00f8ven M6 gir en meget god indikasjon p\u00e5 hvor godt personen jobber med spr\u00e5k og tall.\n\nHva sier vi, og hva sier vi implisitt n\u00e5r vi sier det? Hvordan leser vi spr\u00e5ket p\u00e5 overflaten, og hvordan forst\u00e5r vi de underliggende niv\u00e5ene? Og p\u00e5 hvilken m\u00e5te behersker vi tall og mengder? Dette er noen fokusomr\u00e5der i denne seksdelte testen som raskt viser vedkommendes grad av spr\u00e5kforst\u00e5else og spr\u00e5kbeherskelse samt evnen til \u00e5 lese og forst\u00e5 tall p\u00e5 ulike niv\u00e5er. Multipr\u00f8ven M6 indikerer dessuten evnen til probleml\u00f8sning, fordi oppgavene er basert p\u00e5 generelle ferdigheter og kunnskaper innen v\u00e5r kultur. Hver deltest vurderes separert. Det beregnes ogs\u00e5 en verbalsk\u00e5re, en numerisk sk\u00e5re og en samlet ferdighetssk\u00e5re.\n\nMultipr\u00f8ven M6 ble opprinnelig utviklet sent p\u00e5 1990-tallet basert p\u00e5 erfaringen fra r\u00e5dende faglitteratur og normert p\u00e5 data fra norske jobbs\u00f8kere og arbeidstagere. I dag er multipr\u00f8ven M6 blitt brukt flere tusen ganger, prim\u00e6rt innen rekruttering. Data fra disse besvarelsene bekrefter at multipr\u00f8ven M6 er meget solid, og de tekniske verdiene til testen er s\u00e6rdeles gode.\n\n### Hvor godt behersker personen engelsk?\n\n**ET44** I mange stillinger er det viktig \u00e5 kommunisere p\u00e5 engelsk. Engelskpr\u00f8ven ET44 gir en indikasjon p\u00e5 evne \u00e5 beherske engelsk b\u00e5de til generell og avansert bruk. Dessuten har vi sett at engelskferdihetene henger sammen med l\u00e6ring generelt.\n\nHvilken spr\u00e5kforst\u00e5else, hvilket ordforr\u00e5d, hvilken kommunikasjonsevne og hvilken evne til probleml\u00f8sning har vedkommende n\u00e5r det gjelder skriftlig engelsk? Human Content har utvilket en intensiv kunnskapstest som er like presis i sine analyser som de store og tunge testene, og mye enklere \u00e5 gjennomf\u00f8re.\n\nEngelskpr\u00f8ven ET44 ble opprinnelig utviklet p\u00e5 1990-tallet p\u00e5 oppdrag fra forsvaret. Tidligere hadde forsvaret brukt flere timer og mange hundre sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 \u00e5 m\u00e5le det Engelskpr\u00f8ven ET44 klarte p\u00e5 seks minutter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dae0639d-77b3-4522-aa50-6ab03e5937ef"}
{"url": "https://malinsinterior.wordpress.com/2010/04/17/dilla-pa-puter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:35:41Z", "text": "# Nordp\u00e5\n\n## interi\u00f8r, inspirasjon og kreativitet\n\n\n\n# Dilla p\u00e5 puter\n\nPosted on 17. april 2010 by nordp\u00e5\n\nEtter \u00e5 ha strikket min f\u00f8rste pute, har jeg begynt \u00e5 se i butikkene og p\u00e5 nettet etter puter som kan passe til. Jeg har ikke funnet noen jeg liker veldig godt enda, men da jeg var innom h\\&m home i g\u00e5r, fant jeg noen kule puter. De passer kanskje ikke til puten min, men de var i alle fall kule.\n\n\n\n\n\n\n\nTror du noen av disse hadde passet til denne?\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d49e01e-dfef-4d98-8734-5cddebaab180"}
{"url": "http://tyinpanorama.no/toppturer-ved-tyin-panorama/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:01:22Z", "text": "# Toppturer ved Tyin Panorama\n\n\n\nRundt omr\u00e5det ved Tyin Panorama finnes det en rekke flotte toppturer som en kan begi seg ut p\u00e5. Turer som kan tilpasses ulike behov og muligheter, samtidig som at de ulike omr\u00e5dene passer til ulike v\u00e6rforhold. Vi ville ta en n\u00e6rmere titt p\u00e5 noen av de ulike omr\u00e5dene hvor det er mulig \u00e5 begi seg ut p\u00e5 nettopp slik toppturer.\n\n## Filefjell, Jotunheimen og andre turomr\u00e5der\n\nVi kan starte med omr\u00e5det som heter Smeddalen og som ligger p\u00e5 vestsiden av Filefjell i L\u00e6rdalen. Dette omr\u00e5det byr p\u00e5 flotte turmuligheter og er virkelig et unikt toppturomr\u00e5de med en rekke flotte muligheter. Smeddalen har flere forskjellige rutevalg som bes\u00f8kende kan velge mellom og de fokuserer alle p\u00e5 gode nedkj\u00f8ringer. En annen positiv side ved Smeddalen er at sesongen er utrolig lang og kan faktisk by p\u00e5 skif\u00f8re helt fra desember og frem til april, noen ganger ogs\u00e5 frem til mai m\u00e5ned.\n\n\n\nVidere kan vi fortelle om omr\u00e5det som heter Finndalshorn, dette omr\u00e5det ligger lavere og gir dermed mulighet for skogskj\u00f8ring nedover i dalen. I dette omr\u00e5det kan de beste omr\u00e5dene varierer utrolig mye, dermed kan det v\u00e6re lurt \u00e5 sjekke opp informasjon om dette fra lokale eller gjennomf\u00f8re turen med en guide. Da vil de aller beste omr\u00e5dene for skikj\u00f8ring for akkurat den dagen bli tilgjengelig. Ved Finndalshorn vil det v\u00e6re nedkj\u00f8ringer som har ulike vanskelighetsgrader.\n\nEt annet flott omr\u00e5de er Galden eller Tyinst\u00f8lsn\u00f8se, dette er et omr\u00e5de som ligger p\u00e5 venstre siden av Fv53 mot \u00c5rdal. I dette omr\u00e5det vil det v\u00e6re mulig \u00e5 velge mellom en rekke ulike ruter b\u00e5de p\u00e5 vei opp og p\u00e5 veien ned. Det som mange liker med dette omr\u00e5det er at det er mulig \u00e5 ha tid til flere turer og nedkj\u00f8ringer p\u00e5 en dag. Her er det ogs\u00e5 en lang sesong med sn\u00f8 fra desember og noen ganger helt frem til mai.\n\n\n\n## Lange dagsturer p\u00e5 Jotunheimen eller Filefjell\n\nDersom det skulle virke mer fristende \u00e5 reise p\u00e5 en lenger dagstur p\u00e5 v\u00e5ren er det muligheter for dette ogs\u00e5. Her vil dte ogs\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 arrangerte dagsturer som er \u00e5 finne hos TyinFileFjell. Disse turene settes opp til b\u00e5de Suletind og Sulefjell samt Bleia som ligger p\u00e5 Filefjell. Et annet alternativ er \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en tur p\u00e5 beltebilen innover til Eidsbugarden, der er det ogs\u00e5 muligheter for \u00e5 ta bilen oppover. Om turen skulle g\u00e5 mot Tindevegen som er plassert mellom Turtagr\u00f8 og \u00c5rdal, kan det anbefales \u00e5 ta turen til Lauvnostind. Dette er en klassiker som er utrolig popul\u00e6rt blant mange turg\u00e5ere i omr\u00e5det.\n\nSammen med Tyin Aktiv vil det v\u00e6re mulig \u00e5 henge seg p\u00e5 deres kjentmenn som sitter p\u00e5 kunnskap om b\u00e5de skredfare og f\u00f8re. De vil samtidig s\u00f8rge for at arrangerte turer alltid g\u00e5r til omr\u00e5der som er trygge \u00e5 g\u00e5 i. Det er til og med muligheter for \u00e5 ordne med overnatting om det skulle v\u00e6re \u00f8nskelig. P\u00e5 Filefjellstuene vil det v\u00e6re matservering i restauranten og frokost samt matpakker til turene vil bes\u00f8kende selv f\u00e5 lage p\u00e5 hyttene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a6fc29e-e4ef-4e58-a5fd-97c4600e63f6"}
{"url": "https://www.coolstuff.no/Blood-Splat-dagslinser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:27:32Z", "text": "\n\nBlood Splat Dagslinser\n\n159,-\n\n 30 stk. p\u00e5 lager \n\nOm en person har blodflekker i \u00f8ynene, kan det v\u00e6re et tegn p\u00e5 at personen er en morder, en ud\u00f8d zombie, eller en sv\u00e6rt kl\u00f8nete kirurg. Ingen av disse tre er spesielt hyggelige \u00e5 st\u00f8te p\u00e5 i en m\u00f8rk bakg\u00e5rd. Med disse linsene kan du ogs\u00e5 ha det ubehagelige, blodige blikket for en dag\\!\n\n## Fakta om Blood Splat dagslinser\n\n - F\u00e5 det blodigste blikket p\u00e5 karnevalte med disse linsene med blodflekker i \u00f8ynene\n - Karnevalsstilbeh\u00f8r\n - Dagslinser, brukes kun \u00e9n gang\n - Forpakningen inneholder:\n - Ett par Blood Splat-linser\n - Materialer; 58% Polyhem 42% H20\n - St\u00f8rrelse, ca 15 mm i diameter\n - Obs\\! Tenk p\u00e5 at linser med spesialeffekt kan p\u00e5virke synsfeltet ditt\n - Hygieneprodukt. \u00c5pent kj\u00f8p gjelder kun ved u\u00e5pnet forpakning\n\nOm en person har blodflekker i \u00f8ynene, kan det v\u00e6re et tegn p\u00e5 at personen er en morder, en ud\u00f8d zombie, eller en sv\u00e6rt kl\u00f8nete kirurg. Ingen av disse tre er spesielt hyggelige \u00e5 st\u00f8te p\u00e5 i en m\u00f8rk bakg\u00e5rd. Med disse linsene kan du ogs\u00e5 ha det ubehagelige, blodige blikket for en dag\\!\n\n## Fakta om Blood Splat dagslinser\n\n - F\u00e5 det blodigste blikket p\u00e5 karnevalte med disse linsene med blodflekker i \u00f8ynene\n - Karnevalsstilbeh\u00f8r\n - Dagslinser, brukes kun \u00e9n gang\n - Forpakningen inneholder:\n - Ett par Blood Splat-linser\n - Materialer; 58% Polyhem 42% H20\n - St\u00f8rrelse, ca 15 mm i diameter\n - Obs\\! Tenk p\u00e5 at linser med spesialeffekt kan p\u00e5virke synsfeltet ditt\n - Hygieneprodukt. \u00c5pent kj\u00f8p gjelder kun ved u\u00e5pnet forpakning\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d240b36-f361-40b8-a2ad-0ec5fb0620e2"}
{"url": "https://no.hotels.com/de1810790/hoteller-benamahoma-spania/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00421.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:50:59Z", "text": "## Opplev Benamahoma\n\n### Oversikt over Benamahoma\n\nHer finnes det mye \u00e5 utforske, blant annet lokale severdigheter som El Bosque bes\u00f8kssenter og Castillo \u00c1rabe. Benamahoma er et fristende reisem\u00e5l med noe for enhver smak.\n\n### Her b\u00f8r du bo i Benamahoma\n\nUansett om du har tenkt \u00e5 bli en\u00a0natt eller en hel uke, s\u00e5 vil omr\u00e5det rundt Benamahoma kunne tilby overnattingssteder som passer alle behov. S\u00f8k etter hoteller i n\u00e6rheten av Benamahoma p\u00e5 Hotels.com ved \u00e5 bruke kartet v\u00e5rt. Kartene v\u00e5re viser omr\u00e5dene og nabolagene rundt hvert hotell slik at du kan se hvor n\u00e6r Benamahoma du er, og deretter kan du s\u00f8ke mer spesifikt innenfor det generelle omr\u00e5det. De beste tilbudene p\u00e5 hotell finner du her med v\u00e5r prismatch.\n\n### Slik kommer du deg til Benamahoma\n\nFly til Jerez de la Frontera (XRY), 53,5 km (33,2 engelske mil) fra sentrum av Benamahoma.\n\n### Severdigheter rundt Benamahoma\n\nDet anbefales at du tar turen til noen av disse stedene:\n\n - \u2022 El Bosque bes\u00f8kssenter\n - \u2022 Castillo \u00c1rabe\n - \u2022 Centro de Interpretaci\u00f3n y Observatorio Ornitologico\n - \u2022 La Cilla\n - \u2022 Sierra de Grazalema naturpark\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78756207-e781-4bf9-83e2-bc3ebbbf2cd4"}
{"url": "http://mammalivet.blogg.no/flytte_med_barn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00321.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:22:42Z", "text": "# Flytte med barn\n\n\n\n \nJeg har opplevd det selv da jeg var liten: \u013a flytte fra alt som er kjent og kj\u0107rt. Familie og skolekamerater, venner og hjem ble borte, og jeg m\u013atte begynne p\u013a nytt. Med nytt spr\u013ak attp\u013atil. Derfor var det ekstra vanskelig for meg \u013a ta avgj\u0159relsen om \u013a flytte med barna v\u013are til Norge, selv om det egentlig var det som var planen hele tiden.\u00a0 \n\n \n**De siste ukene f\u0159r vi reiste fra Berlin var harde.**\u00a0Jeg vinglet frem og tilbake i hodet mitt. Er dette slemt gjort mot dem? De har jo ikke noe valg. Det er vi som bestemte dette, og de blir r\u0159sket opp etter r\u0159ttene p\u013a grunn av v\u013are \u0159nsker og dr\u0159mmer. Hva med deres \u0159nsker? Og n\u013ar er egentlig barn gamle nok til \u013a f\u013a ha noe \u013a si i s\u013anne saker? Ikke s\u013ann rettslig sett, men f\u0159lelsesmessig. Hva om de kom til \u013a mistrives? Hva gj\u0159r vi da?\u00a0\n\nTankene holdt p\u013a \u013a ta fra meg gleden ved \u013a fytte. For det var jo mye fint som ventet oss, men jeg klarte ikke helt \u013a glede meg like mye som jeg gjorde f\u0159r det var p\u013a tide \u013a dra. Det reiv og svei i samvittigheten.\u00a0\n\n \n**Siden jeg f\u0159lte meg s\u013apass hjelpesl\u0159s** og nerv\u0159s for hvordan barna ville reagere, s\u013a gjorde jeg en del research p\u013a dette med flytting med barn. Jeg fant en hel haug av artikler, tips og r\u013ad fra psykologer og begynte \u013a f\u0159le meg roligere. Over alt leste jeg at barn tilpasser seg fort, og at spr\u013aket kommer som regel helt av seg selv osv osv. Dette visste jeg jo fra f\u0159r, men det var godt \u013a f\u013a det inn med teskje. \n \n Tipsene har jeg samlet p\u013a, og tenkte \u013a dele dem med dere: \n \n \n \n**\u00a0 Forberedelser:\u00a0**\n\n**Det vi gjorde for \u013a forberede jentene** p\u013a flyttingen, var \u013a begynne \u013a fortelle dem om det en god stund i forveien. Likevel passet vi p\u013a at ikke det ble for lenge \u013a vente f\u0159r det faktisk skulle skje, s\u013a nyhetene fikk de h\u0159re ca 8 uker f\u0159r vi flyttet. Vi passet p\u013a \u013a holde en glad tone, og fortelle dem hva som skulle skje p\u013a en forst\u013aelig m\u013ate: \"Vi skal flytte til Norge om noen uker til. Da skal vi bo i n\u0107rheten av familien v\u013ar. Vi skal ikke bo i denne leiligheten lenger, men vi skal f\u013a et nytt hus og det blir nok veldig g\u0159y\\!\" \n \n Senere n\u013ar vi hadde funnet hus, s\u013a viste vi dem bilder av det nye hjemmet v\u013art slik at de hadde noe konkret \u013a forholde seg til. Storejenta var veldig gira og viste stolt frem bildene av det nye huset til besteforeldre og venner. \n \n**Videre fortalte vi dem om andre endringer** som skulle skje, som for eksempel at de skulle begynne i ny barnehage, at vi skulle kj\u0159pe ny bil, og at de skulle f\u013a et nytt barnerom i det nye hjemmet. Lilles\u0159ster kan jo ikke uttrykke seg like godt som Stores\u0159ster, men hun fulgte som oftest veldig n\u0159ye med n\u013ar vi pratet om flyttingen. Stores\u0159ster var veldig spent og gledet seg, og det hjalp nok Lilles\u0159ster veldig mye. \n \n\n\n\n \n \n **Andre viktige forberedelser** f\u0159r flytting med barn, kan v\u0107re \u013a fors\u0159ke \u013a f\u013a unna mye av det praktiske f\u0159r man drar med barna. Det \u013a flytte med barn til utlandet slik vi har gjort, inneb\u0107rer jo et hav av papirarbeid, tonnevis av utstyr som enten skal flyttes eller selges og kj\u0159pes, og jeg merker godt at vi kunne nok v\u0107rt litt flinkere p\u013a dette omr\u013adet.\u00a0 \nBarnehagen, huset og bilen ordnet vi p\u013a forh\u013and, men alt papirarbeidet som det medf\u0159rer \u013a v\u0107re innvandrer med barn, kunne vi nok med fordel begynt p\u013a tidligere. Gj\u0159r deg kjent med hvilke dokumenter du m\u013a ha klare, og hvilke regler som gjelder for akkurat din situasjon. S\u013a slipper du kanskje \u013a vente p\u013a time hos UDI \u00a0p\u013a grunn av kluss med personnummer i flere m\u013aneder... \\*kremt\\* \n \n**N\u013ar det gjelde \u013a komme p\u013a plass** i det nye huset, s\u013a fant jeg et kjempelurt tips om \u013a innrede barnerommet f\u0159rst, slik at barna har f\u013att sitt eget leke og soveomr\u013ade definert, og dermed kan trekke seg tilbake og leke i fred for alle pappkassene, sammenskruing av m\u0159bler og styr som p\u013ag\u013ar i hjemmet. Det er ogs\u013a lurt \u013a ha med favorittlekene f\u0159r resten av flyttelasset kommer.\u00a0 \n \n **Til og med babyer merker forandringene.\u00a0** Man m\u013a nok regne med at babyen kan bli trenge enda mer n\u0107rhet, b\u0107ring, amming og kos den f\u0159rste tiden.\u00a0 \u00a0Det har jeg sett p\u013a Lillebror. Da vi ankom hjemme hos familien min f\u0159r vi fikk n\u0159klene til huset, s\u013a merket jeg hvordan han ville amme oftere, v\u013aknet mer om natten og var litt mindre sprudlende glad enn det han pleier \u013a v\u0107re, den f\u0159rste uken. Men s\u013a fikk han sitte i vippestolen sin og s\u013a fort han fikk \u0159ye p\u013a lekene som hang og dinglet p\u013a stolen, s\u013a kom smilet tilbake for fult.\u00a0 \n \n\n\n\n \n**\u00a0Si Farvel:\u00a0**\n\n \n**En avskjedsfest** kan v\u0107re like viktig for de sm\u013a som de voksne. Ogs\u013a handler det ikke bare om \u013a si farvel, men ogs\u013a \u013a feire den nye fremtiden sammen med dem man er glad i. Vi samkj\u0159rte familiebursdag med farvelfesten, og fikk en herlig dag med familie og et par n\u0107re venner som gjorde veldig godt.\u00a0\n\n \n\n\n \n\n\n\n \n**I barnehagen i Berlin** fortalte vi de ansatte om planenen v\u013are i god tid, slik at b\u013ade de og de andre barna var forberedt p\u013a \u013a si hadet. Dette hjalp ogs\u013a spesielt Storejenta som fikk bearbeidet tankene sine om flyttingen ogs\u013a i barnehagen. Vi ble fortalt at hun snakket mye om at hun gledet seg til \u013a begynne i en norsk barnehage og bli \"den nye jenta\". \u00a0Modige Storejenta v\u013ar\\!\n\n \n**\u00a0Behold kontakten:\u00a0**\n\n**Vi er heldige som lever i den digitale tidsalderen**, for det \u013a beholde kontakten med familie og venner i utlandet er ufattelig mye enklere n\u013a enn f\u0159r, og det setter jeg stor pris p\u013a. Vi bruker skype for alt det er verdt, og har til og med overtalt farmor til \u013a f\u013a seg apper p\u013a mobilen som gj\u0159r det mulig \u013a sende sm\u013a videohilsener over nettet. Moderne besteforeldre liker vi alts\u013a\\!\n\n \nEllers s\u013a fortsetter vi \u013a holde jentene oppdatert p\u013a alt som skal skje fremover, for vi er jo ikke helt inne i rutine og hverdagsliv enda. Men det kommer. Og jeg har p\u013a f\u0159lelsen at det kommer til \u013a bli veldig bra\\!\u00a0\n\n \nJentene har taklet overgangen utrolig bra. Mye bedre enn jeg fryktet. Tilvenningen i barnehagen har g\u013att over all forventning, og de er n\u013a rundt 5 timer i barnehagen og koser seg maks, helt uten mamma og pappa. De er mine superhelter\\!\n\n\n\n \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\n\n \n**Har du flyttet med barn? Hva syns du var det mest utfordrende ved \u013a flytte?**\n\n - 22.08.2013 kl.12:50 i Flytte med barn\n\n\n*Det f\u0159les litt som \u013a spille i en film* , tenker jeg i det jeg kommer inn p\u013a kj\u0159kkenet og lemper b\u0107reposene opp p\u013a det lille kj\u0159kkenbordet. Folk sp\u0159r meg hele tiden hvordan det f\u0159les \u013a v\u0107re tilbake i Norge for godt, og i \u00a0 mangel p\u013a en bedre forklaring \u00a0jeg svarer som regel at det f\u0159les rart. For det f\u0159les helt merkelig. Veldig spennende, og veldig rart p\u013a samme tid. Det er som om jeg har f\u013att hovedrollen i en annen person sitt liv, men jeg har bare f\u013att de f\u0159rste sidene av manuskriptet.\n\n \nJeg g\u013ar fra rom til rom og plukker litt kl\u0107r her og der og pr\u0159ver \u013a finne ut hvordan jeg skal f\u013a orden p\u013a livet som fortsatt ligger i kofferter fordelt utover hele huset. Vi har flyttet inn, men f\u0159lelsen av \u013a ha kommet hjem har jeg ikke funnet enda. Jeg dunker fortsatt storet\u013aa i den sengefoten hver bidige gang jeg g\u013ar inn p\u013a soverommet, og jeg m\u013a holde meg fast i trappa for \u013a ikke tr\u0159 feil og rutsje ned p\u013a rumpa. Underbevisstheten har visst ikke helt kartlagt dette nye stedet, s\u013a det er kanskje ikke s\u013a rart at jeg f\u0159ler jeg bor p\u013a et filmsett.\u00a0\n\n\n\n \n\n \nDessuten s\u013a har vi v\u0107rt s\u013a opptatt med \u013a ordne praktiske ting, at av og til glemmer jeg at vi ikke skal tilbake igjen. For et par netter siden dr\u0159mte jeg at jeg stod p\u013a flyplassen og skulle sjekke meg inn p\u013a flyet tilbake til Berlin. \u00abDu har ingen returbillet\u00bb sa mannen bak skraken. \u00ab\u0139ja, det stemmer,\u00bb svarte jeg \u00abjeg skal jo ikke tilbake\\!\u00bb\n\n \n\nOg det er det som blir mer og mer virkelig for meg hver morgen, hver gang jeg v\u013akner i det nye hjemmet v\u013art. Vi skal ikke tilbake. Vi er ikke her p\u013a ferie denne gangen, og den trygge, vante hverdagen som vi har hatt i tre \u013ar, f\u013ar vi ikke igjen. Jeg er ikke trist, men jeg kjenner det tar p\u013a \u013a hoppe rett inn i et nytt liv med nytt hjem, ny barnehage og nye jobber med nye utfordringer.\u00a0\n\n \nHeldigvis s\u013a har jeg en partner som st\u0159tter meg n\u013ar jeg f\u0159ler at hodet mitt spinner i kaoset, og en guttebass som smiler dagen lang og motiverer meg til \u013a m\u0159te utfordringene med et \u013apent sinn.\n\n \n\nOg jentene. De er mine helter. De omfavner forandringene p\u013a en m\u013ate jeg ikke hadde forventet.\n\n \n\u00abN\u013a skal vi kj\u0159re til *det gule huset*\u00bb sa vi da vi hentet jentene i barnehagen i dag. \u00abNei ikke si *det gule huset* mamma\u00bb sa Storejenta. \u00abIkke? Hva skal jeg si da?\u00bb spurte jeg. Hun himlet med \u0159ynene og bl\u013aste h\u013aret bort fra ansiktet.\n\n\u00a0\u00abDu m\u013a jo si *N\u013a skal vi kj\u0159re hjem*\u00bb\n\n \n\n\n - 20.08.2013 kl.09:40 i Flytte med barn\n - Permalenke\n\n\n\n \n **Jeg har mistet oversikten** over hvor mange ganger jeg har gjort dette her, -\u013a flytte. Og denne gangen er det med en utrolig bitters\u0159t f\u0159lelse at jeg g\u013ar inn i prosessen enda en gang. For jeg elsker jo Berlin\\! Byen har blitt litt *min* i l\u0159pet av de tre siste \u013arene, og jeg savner den og alle de vi tok farvel med. Men det var en god grunn til at vi valgte \u013a flytte. Valget var en investering i fremtiden og samtidig et kj\u0107rkomment gjensyn med fortiden. Jeg ville hjem, og *hjemme* for meg er der hvor familien min er. \n \n\n\n \n| :-----------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| God mat og gode samtaler med 'familien' er det som gir meg f\u0159lelsen av \u013a v\u0107re hjemme. |\n\n \n **N\u013ar jeg sier 'familie'**, s\u013a mener jeg ikke bare typisk mor og far, eller besteforeldre. De jeg tenker p\u013a er ogs\u013a de menneskene som har v\u0107rt med meg igjennom mange \u013ar, men som ikke n\u0159dvendigvis er av samme familietre. De fleste kaller det 'venner', men for meg s\u013a er de ogs\u013a *familie*, i aller h\u0159yeste grad.\u00a0 \n \n **Jeg er s\u013a takknemmelig** at jeg blir helt varm p\u013a innsiden. For jeg er s\u013a heldig \u013a ha en fantastisk familie som **alltid** er der. Uansett hva jeg m\u013atte finne p\u013a, og uansett hvor jeg er i verden, s\u013a vet jeg at jeg har dem i ryggen. Det er en ubetalelig f\u0159lelse, og disse forholdene vil jeg ta vare p\u013a. \n \n **Det er s\u013a herlig \u013a se** at jentene v\u013are n\u013a ogs\u013a blir en del av denne familien. Jeg hadde store forventninger til at de skulle finne hverandre og bli gode venner, men turte ikke helt \u013a ta det for gitt at det skulle bli slik. Man kan jo ikke tvinge folk til \u013a bli venner. \n\n| |\n| |\n| Tja, de ser ut til \u013a trives sammen de... |\n\n \n S\u013a det er med barnslig fryd at jeg n\u013a ser frem til mange \u013ar omringet av familien min her i Norge.\u00a0 \n \n\n| |\n| |\n| Kremen av kremen.... |\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "10c1a7af-4dec-440d-b8e2-ca43cdc3b056"}
{"url": "http://bygdebladet.no/sport/randabergdamer-jublet-for-opprykk-mandag/19.10316", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00507.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:28Z", "text": "## Randabergdamer jublet for opprykk mandag\n\n\n\nOpprykk: Celin St\u00f8le Simonsen p\u00e5 vei for \u00e5 juble for opprykket med resten av randabergdamene. Foto: Arkiv FOTO: Sigbj\u00f8rn Berentsen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fda5ab4d-baad-46a5-9d66-a7c8744d2cc5"}
{"url": "http://www.thefeministtype.com/herre-frakker-napapijri-skidoo-parka-blu-marinenapapijri-anorakk-salenapapijri-oslo-citylengte-etter-p-307.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:11Z", "text": "**napapijri fleecegenser Napapijri Herre Frakker , Herre Frakker Napapijri SKIDOO - Parka - blu marine,napapijri anorakk sale,napapijri oslo city,lengte etter napapijri jakke,ulike design** \n\n - Lengde: l\u00e5rkort\n - Passform: normal\n - Lukking: Glidel\u00e5s\n - Materiale fyll: 100% polyester\n - f\u00f4r: 100% polyamid\n - Hettedetalj: Hette med snor,F\u00f4ret hette,Avtagbar krage av pelsimitasjon\n - Lommer: Glidel\u00e5slommer,Klafflommer,Lommer p\u00e5 innsiden\n - Ryggbredde: 47 cm i st\u00f8rrelse M\n - Modellh\u00f8yde: Modellen er 187 cm h\u00f8y og har p\u00e5 seg st\u00f8rrelse M\n - F\u00f4r: varmt f\u00f4ret\n - M\u00f8nster: ensfarget\n - Totallengde: 79 cm i st\u00f8rrelse M\n - Krage: Hette\n - Detaljer: Glidel\u00e5s,Innstikkslommer\n - Ermelengde: 68 cm i st\u00f8rrelse M\n - Ermelengde: Langermet\n - Overmateriale: 100% polyamid\n - Pleieanvisninger: Kan ikke t\u00f8rkes i t\u00f8rketrommel,Maskinvask p\u00e5 30\u00b0C,Finvaskprogram\n", "language": "no", "__index_level_0__": "588375f7-e20f-4ad2-b10e-040d9bd4ca11"}
{"url": "https://www.nrk.no/ostfold/vil-samarbeide-om-billettlosning-1.13460003", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:36:58Z", "text": "4\\. april 2017 kl. 11:27\n\n## Vil samarbeide om billettl\u00f8sning\n\nSelskapene som har ansvar for kollektivtrafikken i Rogaland, Agder, Buskerud, Akershus, Oslo og \u00d8stfold skal samarbeide om videreutvikling av billetth\u00e5ndtering. Det skriver \u00d8stfold fylkeskommune p\u00e5 sine hjemmesider. Samarbeidet omhandler blant annet en felles mobill\u00f8sning, som skal bygges p\u00e5 Ruters mobilbillett.\n\n\n\n\n\n## Tunnel-tr\u00f8bbel for dobbeltdekkere\n\n\n\n## N\u00e5 skal psykisk helse inn p\u00e5 timeplanen\n\n## SISTE NYTT FRA \u00d8STFOLD:\n\n - 25\\. april 2018 kl. 16:02\n \n ## Det m\u00e5 bevilges mer penger\n \n \\-Vi l\u00f8ser ikke problemene p\u00e5 Sykehuset \u00d8stfold uten \u00e5 bruke mer penger. Det sier Arbeiderpartiets Stein-Erik Lauv\u00e5s. I dag var det m\u00f8te mellom \u00d8stfoldbenken p\u00e5 Stortinget og sykehusets ledelse og tillitsvalgte. Lauv\u00e5s er enig med flere fra sykehuset i at akuttmottaket m\u00e5 bygges ut. -Det m\u00e5 penger til for \u00e5 l\u00f8se den daglige driften, bemanningen m\u00e5 st\u00e5 i stil til hva slags oppgaver som skal l\u00f8ses og dette er helsestatsr\u00e5dens ansvar, sier Lauv\u00e5s.\n\n - 25\\. april 2018 kl. 15:27\n \n ## Kun 1 av 3 russebiler besto test\n \n Kun en av tre russebiler bestod den tekniske kontrollen Statens vegvesen har gjennomf\u00f8rt de siste ukene. Russen er flinke til \u00e5 rette opp mangler, men fortsatt er det mange russebiler p\u00e5 norske veier som ikke er godkjent, sier Linda Botten i Statens vegvesen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e955129c-e547-4c04-9a9f-f518a004c9fa"}
{"url": "https://www.sprell.no/produkt/druer-lekemat-i-tre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00363.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:08:37Z", "text": "Fristende lekedruer i tre og filt. Druene er tredd p\u00e5 tr\u00e5d og festet godt til druekvisten. Passer utmerket n\u00e5r man skal leke butikk, frukthandler eller kokk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b569b900-d27c-44ee-bef7-7aa300c67a92"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/mengele-zoo-gert-nyg%C3%A5rdshaug-9788202345198", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00159.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:53:54Z", "text": "Fattiggutten **Mino** er f\u00f8dt i regnskogen. Han er sommerfuglfanger og elsker jungelens mangfold av liv. Samtidig som Mino samler sommerfugler, ser han at jungelen \u00f8delegges av multinasjonale selskaper.\n\n \nEn dag rammer katastrofen ogs\u00e5 hans landsby, og Mino er plutselig i sentrum av de store regnskogenes tragedie. Etter dette forvandles Mino til en fryktet kriger med ustoppelig hevnt\u00f8rst. I spissen for den beryktede sommerfugl-ligaen drar han ut i verden og sprer terror og skrekk.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n\n## F\u00e5 flott og innholdsrik velkomstpakke GRATIS\\*\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f99318f-2d60-456e-8d0a-f9b6cef31ba2"}
{"url": "https://snl.no/Dalakolonien", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00414.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:45:35Z", "text": "# Dalakolonien\n\nDalakolonien, religi\u00f8st samfunn i Jerusalem, grunnlagt 1881 av den amerikanske advokaten Spafford og hans norske hustru Anna Tobina Larsen; senere kom svensker og svensk-amerikanere til. M\u00e5let var \u00e5 leve som de f\u00f8rste kristne, med fullstendig eiendomsfellesskap, og \u00e5 elske sin neste som seg selv. Eiendomsfellesskapet ble imidlertid oppgitt etter et skisma i begynnelsen av 1930-\u00e5rene. Selma Lagerl\u00f6f har skildret kolonien i *Jerusalem* (1901\u201302), som er filmatisert av Bille August med Maria Bonnevie i en av hovedrollene (1995).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Dalakolonien. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Dalakolonien.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38a62209-7cdd-45bd-8bd2-1bef72a5ba58"}
{"url": "https://www.nrk.no/nyheter/_-fire-jordras-pa-ulike-steder-1.11868629", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00054.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:00:54Z", "text": "7\\. august 2014 kl. 18:49\n\n## \u2013 Fire jordras p\u00e5 ulike steder\n\nFire jordras skal ha g\u00e5tt p\u00e5 ulike steder i Kjosen i Lyngen i Troms. Et redningshelikopter som skulle l\u00f8fte ut innesperrede folk, m\u00e5tte snu p\u00e5 grunn av lyn og torden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "956116fd-b1ce-4d9a-92a4-0b6ff022b1b6"}
{"url": "https://www.bilderammer.no/janne-galleri-med-passepartout-svart", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:02:48Z", "text": "## Oversikt\n\n## Detaljer\n\n**Janne Galleri med passepartout, svart** er en flott ramme i tre som passer utmerket til dine familiebilder. Rammen har en glatt overflate, og passer godt til dem som er p\u00e5 jakt etter noe enkelt og stilig. Rammen inkluderer passepartout for \u00e5 gi en kontrastfylt effekt til rammen. Rammen er 20 mm bred, og er 30 mm tykk, noe som gir en avstand fra veggen og gj\u00f8r dette virkelig til et blikkfang.\n\n## Produktomtaler\u00a0() \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1044e8f-bb74-437d-95a5-c27c12f11f70"}
{"url": "https://www.tine.no/oppskrifter/desserter/sote-snacks-og-godteri/pean%C3%B8tt-og-sjokoladeskjeer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00079.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:32:59Z", "text": "# Pean\u00f8tt- og sjokoladeskjeer\n\n - # Utf\u00f8relse\n \n - # Tid\n \n 60 min\n\nEnkel og morsom vri p\u00e5 hjemmelaget konfekt.\n\n## Ingredienskalkulator\n\n# Antall stykker\n\n# Ingredienser\n\n| | |\n| ------ | ---------------------- |\n| 200 g | pean\u00f8ttsm\u00f8r |\n| 200 g | melkesjokolade |\n| 2 ss | hakkede polkagriser |\n| 12 stk | plast- eller treskjeer |\n\n# Slik gj\u00f8r du det\n\n## \n\n1. Fyll hver skje med pean\u00f8ttsm\u00f8r og legg i fryseren 15 minutter, s\u00e5 de blir kalde.\n # Tips:\n Trykk her for oppskrift p\u00e5 supergodt Pean\u00f8ttsm\u00f8r.\n2. Hakk sjokoladen i biter og smelt over vannbad ved \u00e5 sette en glass- eller metallbolle over en kjele med kokende vann. Bollen m\u00e5 ikke ber\u00f8re vannet med bunnen og pass p\u00e5 at det ikke kommer damp i sjokoladen for da vil den korne seg. R\u00f8r med en slikkepott underveis. Vannbad er en sk\u00e5nsom m\u00e5te \u00e5 varme opp sjokolade p\u00e5. \n3. Dypp skjeene i sjokoladen slik at pean\u00f8ttsm\u00f8ret er dekket. Legg over p\u00e5 bakepapir og dryss over hakkede polkagriser. La stivne i kj\u00f8leskapet.\n # Tips:\n Du kan dekorere med hva du vil; hakkede n\u00f8tter, t\u00f8rket frukt, kakestr\u00f8ssel, fryset\u00f8rkede b\u00e6r eller melisglasur.\n\n# Tips:\n\nKnyt p\u00e5 et b\u00e5nd og litt cellofan, og gi herligheten bort i gave.\u00a0\n\n# Raske middager\n\n # Fiskekakesandwich\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2683e3ab-fb78-4416-9116-413b03b7a834"}
{"url": "http://docplayer.me/4470009-Trusselen-mot-var-rettssikkerhet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00224.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:36:51Z", "text": "# Trusselen mot v\u00e5r rettssikkerhet\n\n1 Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt p\u00e5 narsissistisk problematikk i relasjon til barn mail: Trusselen mot v\u00e5r rettssikkerhet Om dommere, embetsed og dommerforsikring 016 Mars, 2012, Oppdatert Med linker: ed.htm Utskrift : ed.pdf Hva er en embetsed? En embetsed er en ed (eller en forsikring, hvis man av trosgrunner er fritatt for ed) h\u00f8yere embetsmenn avlegger som bevis p\u00e5 lydighet til kongen, konstitusjonen og grunnlov, f\u00f8r de tiltrer sitt embete, jf gl 21 : F\u00f8r beskikkelse finder sted... Det er et formelt gyldighetskrav for \u00e5 tiltre et embete slik det er gjengitt i bla NOU 1999:19, s.63, 231, 406, 420, 484, 489 og 511. Intensjonen med en slik embetsed er \u00e5 sikre domstolens uavhengighet og troverdighet og dermed rettssikkerhet. Embetseden er den formelle tilknytningen mellom embetsmannen p\u00e5 den ene siden og konge og konstitusjon p\u00e5 den andre siden. Dens funksjon er \u00e5 gi visshet for at en dommer er uavhengig og upartisk i sin dommergjerning, et helt sentralt grunnlag for en domstol. Det er for \u00f8vrig reist sp\u00f8rsm\u00e5l om tilknytningen til konstitusjonen er problematisk i saker mot konstitusjonen, da en dommer faktisk er en del av den 3 statsmakt. Hvem gjelder embetsed for? Embetseden gjelder h\u00f8yere embetsmenn som statsr\u00e5der og dommere. Kongen avgir ogs\u00e5 en ed ovenfor stortinget n\u00e5r han tiltrer, jf gl. 9. En ed om \u00e5 regjere ihht lov og konstitusjon. Dl. 55, beskriver dommere som embetsmenn, og gir f\u00f8ringer for de\n\n2 h\u00f8ye formalitetskrav som stilles til slike personer. Den sier ogs\u00e5 at utnevnelsen skal skje etter gl. 21. Hvilken form har s\u00e5 en embetsed? En embetsed lyder typisk som f\u00f8lger: Jeg NN, lover h\u00f8ytidelig, at jeg vil vise Konstitusjonen og Kongen lydighet og troskap. Hva s\u00e5 med dommerforsikring? Dommere avgir i tillegg en dommerforsikring, jf. dl. 60. Den lyder som s\u00e5: Jeg forsikrer at jeg samvittighetsfullt vil opfylle mine plikter som dommer at jeg vil handle og d\u00f8mme s\u00e5ledes som jeg efter loven og for min samvittighet kan forsvare, og hverken av hat eller vennskap, hverken for gunst eller gave eller av annen \u00e5rsak vike fra rett og rettferdighet. Denne dommerforsikring er ikke det samme som forsikring for de embetsmenn som av religi\u00f8se grunner er fritatt for ed. Dommerforsikringen er bindeleddet mellom den enkelte dommer og kravet til en h\u00f8y etisk standard, slik den krever en samvittighetsfull oppfyllelse av dommerens plikter. Mens embetseden gjeller i forholdet mellom dommer og konge/konstitusjon, gjelder dommerforsikringen i forholdet mellom dommer og samfunnets kollektive samvittighet, en h\u00f8yere etisk standard. En forventer at kravene til h\u00f8ye kvalifikasjoner og personlige egenskaper beskrevet i dl. 55 avspeiler seg i den etiske standard en dommer fremviser. Dommerforsikringen er det formelle grunnlag for en oppfyllelse av en slik etikk. Gjennom dommerforsikringen lover dommeren \u00e5 leve opp til disse etiske krav. 2\n\n4 i stortinget\\! S\u00e5 hvorfor har ikke minst 150 dommere avlagt forsikring og/eller ed? Ogs\u00e5 andre akt\u00f8rer i rettsystemet m\u00e5 gi forsikring Lekdommere avgir egen forsikring jf. dl 100 f\u00f8r de tar sete som dommere. Ingen edsavgivelse, ingen dommer. Rettsvitner avgir forsikring etter dl. 104 og tvl 24-8,(4), f\u00f8r de avgir sin vitneforklaring. Ingen vitneavgivelse kan straffes etter dl Dommerfullmektige skal avgi forsikring, etter dl. 60, jf. rundskriv G46/99, pkt 1.5. Ingen ed ingen dommer. Alle akt\u00f8rer i domstolene skal avgi en form for forsikring som g\u00e5r p\u00e5 sannferdighet, samvittighet, etikk og rettferdighet. Nekter for eksempel et vitne \u00e5 avlegge slik ed er det forbundet med straff jf. dl En dommer som ikke har avlagt slik ed kan straffes etter strl Hvor lagres s\u00e5 embetseder og dommerforsikringer? Embetseder lagres ved statsministerens kontor. Dommerforsikringer lagres fra i domstolsadministrasjonen, jf rundskriv G12/02 og jf mail fra justisdepartementet av Men s\u00e5 sent som befant mange dommerforsikringer seg ved tingrettene og ikke ved domstols- administrasjonen\\! Med andre ord, domstolsadministrasjonen har ikke oversikt. Hvilken betydning har s\u00e5 en embetsed / dommerforsikring? Stor betydning, fordi ihht loven vil et vedtak truffet av et organ som ikke er kompetent etter loven v\u00e6re ugyldig, jf fvl 41, RT Det kan ikke v\u00e6re noen tvil om at en dommer som ikke har avgitt forsikring/ed ikke formelt kan regnes som en dommer. Myndighet til \u00e5 v\u00e6re dommer er ikke delegert f\u00f8r dommerforsikring og embetsed er avgitt og kontrasignert\\! Konsekvensen er at rettsavgj\u00f8relser annulleres slik h\u00f8yesterett slo fast i RT og slik lagmannsretten slo fast i LH S\u00e5 hva er problemet? Problemet er at hundrevis av dommere ikke har avlagt dommerforsikring og/eller embetsed\\! Formalitetskravene er klinkende klare, allikevel ser man at domstolsadministrasjonen snakker usant om denne problematikk. De hevder at alle dommere har avgitt slik erkl\u00e6ring, men at de for en stor dels vedkommende har blitt borte b\u00e5de f\u00f8r og etter at de tok over ansvaret oktober Ja deres direkt\u00f8r Erling Mo mener ogs\u00e5 \u00e5 vite ganske bestemt at dommere utnevnt f\u00f8r domstolsadministrasjonen ble opprettet, alle har dommerforsikring og dommer ed\\! 4\n\n5 Hvordan kan han s\u00e5 bastant vite det? det er \u00e5penbart at han ikke vet hva han snakker om. En tviler ikke p\u00e5 at det kan forekomme at slike dommerforsikringer kan komme bort, men ikke for hundrevis av dommere. Det ansvar hviler uansett p\u00e5 dommer og domstolsadministrasjonen. N\u00e5r slike p\u00e5stander fra domstolsadministrasjonen blir \u00e5 anse for usanne bygger det p\u00e5 bla. flere rundskriv fra justisdepartementet som klart beskriver at en del dommere ikke har avlagt slike forsikringer og ed. I rundskriv G49/91, 11 \u00e5r f\u00f8r domstolsadministrasjonen ble opprettet, skriver justisdep i 1991: \"Etter domstolslovens 60 skal alle dommere avgi forsikring. Dette synes ikke v\u00e6re praksis i dag ved alle embeter.\" I rundskriv G12/02, 4 mnd f\u00f8r domstolsadministrasjonen ble opprettet, skriver justisdep. i 2002: \"... det er grunn til \u00e5 anta at det er domstoler med dommere og dommerfullmektiger som ikke har avgitt dommerforsikring.\" I 2009, 7 \u00e5r etter at domstolsadministrasjonen ble opprettet, foretok domstolsadministrasjonen en kartlegging av journalf\u00f8rte dommerforsikringer. Det ble da oppdaget mangler i dokumentasjonen. En m\u00e5 legge til grunn at domstolsadministrasjonens fremstilling i dag er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 dekke over det alvorlige konstitusjonelle faktum at vis av avsagte dommer i realiteten er ugyldige og m\u00e5 annulleres, de er nulliteter avsagt av personer uten de n\u00f8dvendige formalia til \u00e5 v\u00e6re dommere. Og er det en etat som er streng p\u00e5 det formelle, s\u00e5 er det domstolene. Fra ulike hold har det i tilknytning til denne problematikk jf. fvl 41, v\u00e6rt fremmet at manglende ed/forsikring ikke alene er nok for \u00e5 annullere, men at det i tilegg ogs\u00e5 m\u00e5 foreligge andre forhold. Etter min mening er et slikt argument uholdbart fordi det overser det klare bruddet p\u00e5 det ufravikelige formalitetskrav som forsikring/ed er. Kravene til dette er et gyldighetskrav, det betyr at mangler de, s\u00e5 foreligger uten videre ugyldighet\\! Uansett andre forhold er et vedtak ugyldig uten forsikring/ed fordi disse er ufravikelige gyldighetskrav. Konsekvensen av en slik forst\u00e5else der det m\u00e5 foreligge andre forhold i tillegg, er jo at en bilf\u00f8rer uten sertifikat ikke kan straffes, om han ellers har kj\u00f8rt riktig fordi det ikke oppsto noen skade\\! En lege uten bevilling kan fortsette operere fordi han ellers rent medisinsk har gjort alt riktig. Flyvere uten lisens kan fortsette fly om 5\n\n6 de flyteknisk gj\u00f8r alt riktig. Hva med stortingsrepresentanters taushetsplikt? Kan de sitte i stortinget uten \u00e5 ha avgitt et slikt l\u00f8fte? Tvilsomt\\! Hva er vitsen med formalitetskrav om det ikke er et reelt gyldighetskrav\\! Hva skal vi med CV n\u00e5r det formelle ikke betyr noe? Konsekvensene av en slik forst\u00e5elsesmodell vil eliminere ethvert formalitetskrav. Det grenser til anarki, hvem som helst kan titulere seg med enhver beskyttet tittel\\! Slike mangler ved den ut\u00f8vende makt er fatalt. I Troms\u00f8 ble en jusstudent nektet advokatbevilling fordi han ikke ville underskrive en ed. Kvalifikasjonene var p\u00e5 topp, men han hadde ikke undertegnet ed, og uten ED ingen bevilling. I prinsippet identisk med dommeres bestallingsbrev. Ingen forsikring/ed, ingen bestalling\\! Allikevel bagatellisreres dette av en rekke dommere og deres administrasjon. Det m\u00e5 v\u00e6re \u00e5penbart, og s\u00e6rlig for dommere som skal h\u00e5ndheve disse formalitetskrav, at de selv har sine formaliteter i orden. En sj\u00e5f\u00f8r som st\u00e5r foran en dommer for manglende sertifikat kan ikke hevde straffefritak, fordi det ikke ble en kollisjon\\! Handling og konsekvenser er irrelevant. Kravet til sertifikat er et gyldighetskrav, enten har du det eller s\u00e5 har du det ikke, og har du det ikke s\u00e5 er du fotgjenger. Det har ikke noe med sekund\u00e6re forhold \u00e5 gj\u00f8re slik enkelte mener \u00e5 hevde. Det kan v\u00e6re grunn til \u00e5 se hva tidl. Justisminister Storberget sa i sin innstilling til justiskomiteen i debatten om Hijab i domstolene: Jeg vil f\u00f8rst understreke betydningen av at domstolene og dets dommere til enhver tid har h\u00f8y tillit i samfunnet. Dommere skal ut\u00f8ve sin dommergjerning p\u00e5 en m\u00e5te som inngir tillit og respekt. Det f\u00f8lger videre av de etiske prinsippene for dommeradferd at en dommer skal opptre slik at det ikke med rimelighet kan stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved dommerens n\u00f8ytralitet. Domstolene skal i f\u00f8rste rekke ivareta denne tilliten gjennom \u00e5 treffe korrekte, velbegrunnete og forst\u00e5elige avgj\u00f8relser til riktig tid. Domstoler og dommere skal v\u00e6re objektive og n\u00f8ytrale. Dette objektivitetsidealet er norske dommere seg sv\u00e6rt bevisst. M\u00e5ten retten og dommerne fremtrer p\u00e5, kan ha betydning for tilliten. Dersom dommere, n\u00e5r de har gjort feil skal unnslippe ethvert ansvar, s\u00e5 opph\u00f8rer tiliten til domstolene umiddelbart, en tillit de er helt avhengige av for i det hele tatt \u00e5 fungere. Respekt er ikke noe man kan kreve, det er noe man f\u00e5r som f\u00f8lge av sine handlinger. Den autorit\u00e6re krever respekt, men f\u00e5r bare avsky, den autoritative f\u00e5r respekt. Jeg vil minne om at da stortinget kom sammen 7. Oktober 1814, ble representanten fra Halden (tidl Fredrikshald) avvist, fordi han var blitt tvunget til \u00e5 avgi ed for kongen av Sverige\\! Ingen ed til konstitusjonen, ingen stortingsplass. 6\n\n7 Det er ogs\u00e5 et krav til embetsed at denne er kontrasignert, jf gl. 31: Alle af Kongen udf\u00e6rdigede Beslutninger skulle, for at blive gyldige, kontrasigneres. Dvs. at etter at dommeren har signert, s\u00e5 m\u00e5 statsministeren eller representant for denne, kontrasignere. En rekke embetseder og forsikringer er ikke kontrasignert, de mangler innstempling hos domstolsadministrasjonen og er f\u00f8lgelig ikke formelt avgitt. Uansett hvor lenge en dommer har en slik ustemplet forsikring/ed i skrivebordet regnes den ikke for avgitt f\u00f8r den kontrasignert ihht lov. Domstolsadministrasjonen hevder at om forsikringens f\u00f8lgebrev er kontrasignert, s\u00e5 er det nok. Jeg er ikke s\u00e5 sikker p\u00e5 det. Frede Castberg, som regnes som en av de st\u00f8rste autoriteter p\u00e5 norsk statsmakt, er tydelig p\u00e5 at en embetsutnevning i strid med grunnloven, er en nullitet. I hans Norges Statsforfatning I, tredje utgave (1964), s.242 skriver han at en embetsutnevning i strid med Grunnloven, er en nullitet : \"Hvis kongen for eksempel har foretatt en embetsutnevnelse eller sanksjonsmeddelelse utenfor statsr\u00e5d, er beslutningen ugyldig overfor alle og enhver.... Og beslutningen kan ikke betraktes som gyldig helt til ugyldigheten blir gjort gjeldende, eller endog til den blir fastsl\u00e5tt ved en ny statsakt. Ugyldigheten m\u00e5 anses for \u00e5 v\u00e6re til stede helt fra f\u00f8rst av (ex tunc), ikke f\u00f8rst (ex nunc) fra det \u00f8yeblikk da den p\u00e5 den ene eller den annen m\u00e5te blir gjort gjeldende eller blir konstatert. Tilsvarende kan vi si at om en dommer har underskrevet dommerforsikringen, men ikke sendt den inn eller den ikke er stemplet inn, s\u00e5 er den ikke \u00e5 regne som kontrasignert av statsminister eller representant for denne. En rekke av de dommerforsikringer domstolsadministrasjonen har er ikke kontrasignert og f\u00f8lgelig heller ikke gyldige jf. gl. 31. De er ikke formelt avgitt. Dette var hva som foranlediget h\u00f8yesteretts aksjon med sine samtidige stemplinger , da deres forsikringer ble etterspurt. P\u00e5 bakgrunn av det over nevnte, er manglende dommerforsikringer og embetseder langt mer alvorlig enn at en underskrift mangler. Det handler ikke bare om et papir, det rokker ved hele det juridiske systems troverdighet. Derfor er stillheten rundt denne problematikk b\u00e5de fra domstolsadministrasjonen men ikke minst fra media selv, et illevarslende tegn\\! Sp\u00f8rsm\u00e5let en m\u00e5 stille seg er om den manglende dommerforsikring/ed for den enkelte dommer er noe som kommer i konflikt med andre eder, som for eksempel ed avlagt til frimurerlosjen eller andre organisasjoner\\! I s\u00e5 fall strider dette mot EMK art 21, pkt 2 : Dommere skal ta sete i domstolen som privatpersoner. Om det er tilfelle s\u00e5 rakner domstolenes ufravikelige krav til uavhengighet og objektivitet og med det den tredje statsmakt\\! Det er ingen rettferdighet om loven ikke gjelder for dommere og deres losjebr\u00f8dre\\! 7\n\n### NORGES H\u00d8YESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av H\u00f8yesteretts ankeutvalg best\u00e5ende av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05e43646-6372-4864-b49d-7b0c671ba443"}
{"url": "https://www.dinside.no/data/genieo---startsiden-som-laerer/61692420", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:34:10Z", "text": "\n\n# Genieo - startsiden som l\u00e6rer\n\nSmart magasinl\u00f8sning finner ut hva du er mest interessert i.\n\n3\\. februar 2011 kl. 13.36\n\n P\u00e5l Joakim Olsen \n\nI dagens samfunn er selv *information overload* blitt en diagnose. Hver dag genereres det utrolige mengder data p\u00e5 nettet, og mange bruker mye av dagen p\u00e5 \u00e5 surfe rundt for \u00e5 holde seg oppdatert p\u00e5 alt mellom himmel og jord.\n\nHva om du kunne f\u00e5 presentert et sammenfattet utdrag p\u00e5 \u00e9n nettside med innhold du interesserer deg for? Akkurat dette er det Genieo tilbyr, og etter \u00e5 ha brukt det et par dager ser vi definitivt nytten.\n\nIdeen er at du installerer et program som har f\u00e5r lov til \u00e5 registrere hva du leser og hvilke nettsider du frekventerer. Genieo bygger s\u00e5 opp en database deretter, som kun ligger lagret p\u00e5 din maskin - detaljerte data sendes ikke til en tredjepart, forsikres vi om.\n\n### Jo mer du bruker det ...\n\nJo mer du surfer rundt p\u00e5 det du er interessert i, desto mer \"intelligent\" blir Genieo, og det anbefales minst to d\u00f8gn med surfing, selv om vi er godt forn\u00f8yde allerede etter ett.\n\n\n\n \nEtter hvert blir startsiden din populert med artikler fra nettstedene du surfer mest p\u00e5, eller relevante artikler fra andre nettsteder, selv om du ikke n\u00f8dvendigvis interagerer med dem. Genieo ser nemlig ogs\u00e5 p\u00e5 selve innholdet i det du leser.\n\nTjenesten lar seg ogs\u00e5 koble mot Facebook og Twitter, slik at innhold kan hentes derfra dersom det er popul\u00e6rt blant dine venner. P\u00e5 startsiden din f\u00e5r du ogs\u00e5 opp eventuelle Facebook-bursdager, samt muligheten til \u00e5 poste \"min dag i bilder\" direkte fra Genieo. Om du vil kan du ogs\u00e5 dele ditt \"magasin\" med andre, og selvsagt er det mulig \u00e5 poste lenker til de sosiale nettverkene.\n\n##### De siste artiklene om **nettjenester**:\n\n1. Slik m\u00e5ler du hvor rask nettlinje du har\n2. Fjerne ransomware p\u00e5 PC-en?\n3. Fargelegger sort/hvitt-bilder automatisk\n4. Se hvor du kan str\u00f8mme filmen\n5. Bruke Netflix i utlandet?\n\n \nDu kan ogs\u00e5 trene opp Genieo underveis ved \u00e5 angi dersom en sak ikke interesserer deg. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 hente flere relevante artikler til det du leser, og det fungerer faktisk p\u00e5 en sv\u00e6rt tilfredsstillende m\u00e5te.\n\nLitt irriterende er det dog at Genieo automatisk installerer en Safari-utvidelse n\u00e5r du installerer programmet, men det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 installere utvidelser i Chrome og Firefox.\n\nUnder ser du en videopresentasjon av Genieo:\n\n \nGenieo er tilgjengelig b\u00e5de for Windows og OSX og lastes ned fra Genieo.com.\n\nPS\\! Hvis du ikke ble s\u00e5 betatt av Genieo har vi flere forslag til ny startside, og i v\u00e5r redaksjon er vi flere som er fan av Feedly.\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd6270f4-9072-467e-b806-19024a774273"}
{"url": "https://www.sintef.no/siste-nytt/fast-track-gir-bedre-matvarer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:31:33Z", "text": "# \"Fast track\" gir bedre matvarer\n\nMindre svinn. Ferskere varer. Mer effektiv vareflyt. En ny generasjon varedistribusjon er under utvikling i Tr\u00f8ndelag.\n\n\n\nCoops distribusjons-lager for Midt-Norge ligger p\u00e5 Tiller utenfor Trondheim. Herfra kj\u00f8rer Fosen Transport ut varer- fra Alvdal i s\u00f8r til Bod\u00f8 i nord.\n\nCoop \u00f8nsker seg optimalisert transport og en oversikt over hvor varene befinner seg. Fosen transport har behov for bedre kontroll over gods og bilpark, og \u00f8nsker en bedre kapasitetsutnyttelse. Derfor er de med i prosjektet IMSIS som handler om automatisk sporing og kapasitetsutnyttelse.\n\n## Sporing via RFID\n\nSentralt i prosjektet st\u00e5r RFID-infrastruktur og -brikker som kan motta/sende signaler, og brukes til sporing og overf\u00f8ring av informasjon. Teknologien har lenge v\u00e6rt kjent, men brikkene har v\u00e6rt dyre og krevd investeringer i infrastruktur. Derfor vil industrien vite at ting fungerer f\u00f8r de g\u00e5r til anskaffelse.\n\nFor \u00e5 vurdere om ny teknologi kan bedre vareflyten mellom, har det derfor blitt kj\u00f8rt tre piloter i prosjektet: P\u00e5 automatisk varemottak, temperaturkontroll p\u00e5 matvarene i bil og p\u00e5 lokasjonsm\u00e5linger av bil.\n\n\u2013 IMSIS er like mye et demonstrasjonsprosjekt som et forskningsprosjekt, opplyser Audun Vennesland ved SINTEF. \u2013Vi har m\u00e5ttet synliggj\u00f8re at det er en gevinst med \u00e5 benytte teknologien. Det har vi klart.\n\n## FAKTA:\n\n\u2022 IMSIS er et NFR-prosjekt 2012-2014. Del av SmartTrans-programmet. Handler om logistikk-kjeder og RFID-teknologi/instrumentering. Prosjekteier og RFID-ekspert er HRAFN AS. Coop og Fosen Transport er industripartnere, Bitreactive er bidragsyter. SINTEF er prosjektleder og har bidratt med kunnskap rundt standarder/standardisering. \n\u2022 RFID st\u00e5r for Radio Frequency Identification. RFID er en automatisk identifikasjonsteknologi hvor digital data er kodet inn i en RFID-brikke eller etikette, og hvor signaler blir fanget opp av en leser. \n\u2022 To internasjonale meldingsstandarder benyttes i IMSIS-plattformen. EPCIS, brukes for \u00e5 hente inn data fra transportprosessene, mens GS1 eCom 3.0 brukes til \u00e5 sende meldinger ut fra tjenesteplattformen. Begge standardene bruker et sett med standardiserte kodelister som definerer at viss en hendelse har inntruffet, n\u00e5r, hvor og hvorfor.\n\n## Mer effektive varemottak\n\nN\u00e5r Coops distribusjonslager p\u00e5 Tiller forsynes med nye produkter, kj\u00f8res hele pallen med varer gjennom en portal som leser av RFID-brikkene. \nOm Coop for eksempel mottar potetgull fra Maarud, vil pallens ID registreres n\u00e5r varene kj\u00f8res inn portalen, og knyttes opp mot bestillingene Coop har gjort i forkant.\n\n\u2013 Slik vet IT-systemet til Coop n\u00f8yaktig hva de har f\u00e5tt inn av varer. Hele registreringsprosessen skjer umiddelbart, forteller Vennesland. \nObservasjoner viser at det spares 45 sekunder p\u00e5 hver pall n\u00e5r de ansatte slipper manuell scanning. Med 13 300 paller hver uke, har Coop estimert en besparelse p\u00e5 et par \u00e5rsverk om samtlige varer leveres p\u00e5 denne m\u00e5ten.\n\n## Lokale temperaturm\u00e5linger under transport\n\nCoop \u00f8nsker ikke at matvarer skal bli \u00f8delagt under transporten ut til butikkene p\u00e5 grunn av feil temperatur. I dag kontrolleres hele lasten under ett gjennom temperaturm\u00e5ling i lasterommet, men en slik m\u00e5ling fanger ikke den virkelige temperaturen i de enkelte pallene. \n\u2013Om temperatursensorer derimot plasseres lokalt i salatkolli og esker med biff, blir m\u00e5lingene riktigere. Da har ogs\u00e5 transport\u00f8ren mulighet for \u00e5 dokumentere at temperaturen var riktig ved forsikringssaker eller klager, sier Vennesland.\n\nI sanntid sendes ogs\u00e5 alle temperaturm\u00e5lingene inn til en database. Tanken er at om temperaturen g\u00e5r over eller under et visst punkt, kan sj\u00e5f\u00f8ren f\u00e5 melding p\u00e5 sin smarttelefon s\u00e5 han kan gj\u00f8re tiltak.\n\n\n\nFra Coops varemottak. Idet pallen passerere antenne/portal, registreres pallens ID og knyttes opp mot bestillingene Coop har gjort i forkant.\n\n## Varsling om ankomst\n\nEt sett av s\u00e5kalte \"geofencer\" er strategisk utplassert langs transportruten. Geofencene er plassert slik at bilen passerer disse en halvtime f\u00f8r ankomst til hver av butikkene langs ruten. N\u00e5r dette skjer, trigges ogs\u00e5 kommunikasjon med sj\u00e5f\u00f8r som m\u00e5 bekrefte at faktisk ankomst til butikken er 30 minutter. Ogs\u00e5 og butikken mottar en sms om det samme s\u00e5 de kan forberede seg. \nI l\u00f8pet av 2014 ble butikkvarsling via sms om at varebil var ventet inn, pr\u00f8vd ut p\u00e5 ruter p\u00e5 Innherred, Fr\u00f8ya og i Nord Norge. \nVennesland forteller at varslingen har blitt godt mottatt.\n\n\u2013 Dette gir butikkene forutsigbarhet. De ansatte slipper \u00e5 springe fra kassa i hui og hast. De bruker mindre tid p\u00e5 vareleveringen, og bilen f\u00e5r returgodset umiddelbart. Butikksjefene kan tenke seg en slik varsling p\u00e5 fast basis\n\nOgs\u00e5 sj\u00e5f\u00f8rene synes dette er positivt. \u00c5 melde fra via sms en halvtime f\u00f8r de n\u00e5r butikken, gj\u00f8r at de kan tilpasse varslingen til f\u00f8reforhold og kj\u00f8re/hviletid. Og n\u00e5r de kommer fram er varemottaket forberedt og d\u00f8rer er l\u00e5st opp.\n\n## Alle \"hendelser\" inn i database\n\nGjennom hele vareflyten skjer det en utveksling av informasjon. For \u00e5 kunne sy sammen alle dataene og samtidig gi alle akt\u00f8rer tilgang til informasjonen de trenger, har forskerne tatt i bruk internasjonale standarder.\n\n\u2013Det er utfordrende \u00e5 utveksle informasjon i dag med mange meldingsformater, sier Vennesland. \u2013Vi trenger standardiserte m\u00e5ter \u00e5 kommunisere p\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 til generelle l\u00f8sninger som kan brukes av mange akt\u00f8rer uten at de trenger \u00e5 gj\u00f8re store endringer i datasystemene de bruker.\n\n## Framtidsvyer\n\n\u00c5 fjerne forsinkelser og svinn, og ha oversikt over hvor varene befinner seg til enhver tid, betyr en bedre hverdag for alle, i f\u00f8lge Audun Vennesland.\n\n\u2013 I dag finnes byggeklossene vi trenger for \u00e5 spore varer og transportmidler. Pallene fra Norsk Lastb\u00e6rerpool har innebygd RFID, det finnes sensorer for avlesning, og Coop har installert helautomatisk varemottak.\n\nFosen Transport er n\u00e5 i ferd med \u00e5 installere RFID-portaler i en av sine varebiler. Om pallene som kj\u00f8res ut er RFID-merket, vil selskapet dermed alltid vite hva som er i bilen, og hvilke varer som lastes og losses fra den.\n\n\u2013 Innf\u00f8ring av RFID-teknologi i dagligvarebransjen er enn\u00e5 i startfasen, men i l\u00f8pet av de neste \u00e5rene vil vi nok se enda mer av denne type sporing, mener Vennesland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0a93fb5-dcc1-4f5d-ad3c-e2c14616a12c"}
{"url": "http://tilinspirasjon.blogg.no/1416087429_sausekinn_som_gulvtep.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00054.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:20Z", "text": "## Sausekinn som gulvteppe\n\n - 10.12.2014 kl.10:07 i Interi\u0159r\nJeg er s\u013a glad i alle typer skinn og jeg har de rundt om i huset for \u013a skape en lunere stemning. Jeg bruker mine i stoler, i sofaen eller som en liten gulvmatte ved sengen. Synes dog de i standard st\u0159rresle kan bli noe puslete \u013a bruke p\u013a gulvet i st\u0159rre rom, s\u013a da jeg oppdaget denne varianten var jeg solgt. Det best\u013ar rett og slett av fire sausekinn som er sydd sammen, og er dermer perfekt \u013a bruke som et gulvteppe. Jeg har plassert v\u013art ved peisen, og barna kunne ikke \u0159nsket seg et bedre underlag n\u013ar de sitter p\u013a gulvet og leker.\n\n\n\n\n\nDe finnes i m\u0159rkebrun, lysebrun og hvit. Hos oss fikk det lysebrune flytte inn.\n\n - 10.12.2014 kl.10:07 i Interi\u0159r\n### 5 kommentarer\n\n\n\n#### Elin\n\n10.12.2014 kl.10:09\n\nNydelig :)\n\n\n\n#### Tilinspirasjon\n\n10.12.2014 kl.10:21\n\nElin: Takk for det, og takk for gode garderobetips:)\n\n\n\n#### Keths\\!\n\n10.12.2014 kl.10:24\n\nH\u013aper du f\u013ar en fin onsdag, og at uken har v\u0107rt bra s\u013a langt :)\n\n\n\n#### Kamilla Haaland\n\n10.12.2014 kl.13:45\n\nlekkert\\!\n\n\n\n#### Tilinspirasjon\n\n10.12.2014 kl.14:05\n\nKeths\\!: Det samme:)\n\n\n\n#### Tilinspirasjon\n\n10.12.2014 kl.14:05\n\nKamilla Haaland: Tusen takk\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59df96ac-5436-4aa9-b6b9-49cf01906bb1"}
{"url": "http://docplayer.me/1715242-Avtale-nr-mellom-norsk-oljevernforening-for-operatorselskap-heretter-kalt-nofo-adr-postboks-8077-4068-stavanger-org-nr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00414.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:53:06Z", "text": "\n\n2 1. Avtalens form\u00e5l Avtalen er inng\u00e5tt som et ledd i oljevernberedskapen som NOFO utf\u00f8rer p\u00e5 vegne av operat\u00f8rselskapene p\u00e5 norsk sokkel. Avtalens form\u00e5l er \u00e5 sikre NOFO tilgang til myndighetsgodkjente fart\u00f8ysressurser til bruk i kystn\u00e6rt oljevern, herunder bl.a. som logistikkfart\u00f8y og slepefart\u00f8y under \u00f8velser, aksjoner og beredskap. Gjennom avtalen vil ressurseier inng\u00e5 som en del av en fart\u00f8yspool som samlet ivaretar behovet for antall fart\u00f8y. Avtalen gjelder ogs\u00e5 for tilfeller der NOFO gjennom bistandsavtaler eller bistandsplikt ovenfor offentlige myndigheter ved statlige eller kommunale oljevernaksjoner, skal stille oljevernressurser til r\u00e5dighet. 2. Avgrensning av avtalens omfang fram til godkjenning av fart\u00f8yet For at avtalen skal gjelde fullt ut forutsetter det at fart\u00f8yet til en hver tid er godkjent iht. norsk lov til det aktuelle form\u00e5let. Inntil slik godkjenning foreligger, gjelder kun de avgrensede rettigheter og plikter mellom partene som er regulert i pkt Forutsatt at fart\u00f8yet er godkjent iht. 2.1, trer \u00f8vrige punkter i denne avtale i kraft fra den dato oljevernsertifikatet er utstedet, med de ytelser og forpliktelser som fremg\u00e5r av vedlegg A og med de \u00f8konomiske betingelser som fremg\u00e5r av vedlegg B. Reder med angjeldende fart\u00f8y kan ikke p\u00e5ta seg faste beredskapsoppdrag for andre s\u00e5 lenge denne avtalen om deltakelse i kystn\u00e6r oljevernberedskap l\u00f8per Krav om godkjenning av fart\u00f8yet oljevernsertifikat Fart\u00f8y som ikke har tillatelse til \u00e5 benyttes i oljevern\u00f8velser og aksjoner i sitt ordin\u00e6re sertifikat, skal ha mottatt godkjent oljevernsertifikat etter forskrift av 8. februar 2011 om bruk av fart\u00f8y i oljevernberedskap, jf Sj\u00f8fartsdirektoratets rundskriv RSR (heretter kalt forskriften). Inntil godkjennelse/ oljevernsertifikat foreligger, gjelder f\u00f8lgende avgrensede plikter mellom partene: Fart\u00f8yet plikter \u00e5 samarbeide med NOFO i planlegging og gjennomf\u00f8ring av alle n\u00f8dvendige tiltak, herunder tilrettelegge for besiktigelse av fart\u00f8yet, samt gi tilgang til all relevant teknisk dokumentasjon, fart\u00f8yshistorikk og lignende. Ressurseier plikter i tillegg \u00e5 f\u00f8lge de prosedyrer og forordninger som NOFO fastsetter mht. ombygging, kontroll og godkjenning, herunder valg av skipsteknisk konsulent, godkjent foretak/klasseselskap og teknisk verksted. Dersom ressurseier \u00f8nsker \u00e5 gjennomf\u00f8re dette p\u00e5 annen m\u00e5te, skal det avtales skriftlig med NOFO p\u00e5 forh\u00e5nd. 2.2 Kostnadsdekning i forbindelse med ombygging og godkjenning NOFO dekker alle direkte kostnader til tilpasninger og ombygginger p\u00e5 fart\u00f8yet som f\u00f8lge av forskriftens krav, forutsatt at tiltakene er oljevernrelaterte. I tillegg innr\u00f8mmes f\u00f8lgende kompensasjon: D\u00f8gnrate i henhold til Vedlegg B, kap. 2.2, regnet fra avgang hjemmehavn og til fart\u00f8yet er tilbake til sin hjemmehavn etter ombygging, samt forbruk av drivstoff og 2\n\n\n\n3 sm\u00f8remidler i relasjon til dette. Andre kostnader eller indirekte tap som ressurseier har i forbindelse med oppgradering eller godkjenning av fart\u00f8yet kompenseres ikke. 2.3 Rett til \u00e5 avvise fart\u00f8yet ved manglende godkjenning Fart\u00f8y som ved kontroll ikke tilfredsstiller forskriftenes krav kan umiddelbart og uten videre avvises av NOFO fra et videre avtaleforhold. NOFO forbeholder seg i s\u00e5 fall retten til \u00e5 demontere og selv beholde oljevernrelatert utstyr som er bekostet av NOFO. 3. Partenes representanter og kontaktinformasjon Partenes representanter og kontaktinformasjon fremg\u00e5r av vedlegg C. Endret kontaktinformasjon hos partene m\u00e5 meldes umiddelbart til motparten. 4. Avtalte ytelser og forpliktelser, samt kompensasjon Spesifikasjon av avtalte ytelser og forpliktelser er regulert i vedlegg A. Regulering av \u00f8konomiske forhold og vederlag for avtalte tjenester og forpliktelser er beskrevet i vedlegg B. Vedlegg A og B er en del av dette avtaledokument. 5. Mislighold Partene er enige om at vesentlig mislighold av denne avtale gir rett til ensidig heving av avtalen, og/eller forholdsmessig avkortning av vederlag. Vesentlig mislighold omfatter for eksempel gjentakende brudd eller avvik i forhold til avtalte ytelser og forpliktelser iht. punkt Ansvar, forsikring og skadesl\u00f8sholdelse 6.1 Skadesl\u00f8sholdelse I forbindelse med gjennomf\u00f8ring av arbeid etter denne avtale skal ressurseier og NOFO holde hverandre gjensidig skadesl\u00f8s for alle krav, skader, kostnader (inkludert juridiske kostnader), utgifter og forpliktelser av alle typer som er oppst\u00e5tt som en f\u00f8lge av avtalen: a) Skade, d\u00f8dsfall og sykdom p\u00e5 eget personell, egne representanter eller underleverand\u00f8rer. b) Tap eller skade p\u00e5 egen eiendom eller eiendom tilh\u00f8rende egne ansatte, representanter eller leverand\u00f8rer. 6.2 Forsikring Ressurseier skal s\u00f8rge for \u00e5 ha full forsikringsdekning for de operasjoner fart\u00f8yene skal delta i henhold til denne kontrakten. Dette gjelder ogs\u00e5 for mannskap og utstyr om bord. Fastmontert utstyr som NOFO har installert om bord p\u00e5 fart\u00f8y skal dekkes av fart\u00f8yets forsikring. Eventuell merpremie til kaskodekning, som en f\u00f8lge av at fart\u00f8yet er ombygget, og dermed har st\u00f8rre grunnlag for beregning av forsikringspremien vil bli dekket av NOFO. Denne merutgift skal dokumenteres. 3\n\n\n\n6 Vedlegg A. Avtalte ytelser og forpliktelser 1. Krav til fart\u00f8yet 1.1 Generelt Ressurseier skal s\u00f8rge for at fart\u00f8yet til en hver tid tilfredsstiller krav norske myndigheter setter for slepeoperasjoner av lenser mv. i forbindelse med oljevernaksjoner og \u00f8velser. 1.2 Krav til sj\u00f8dyktighet, bunkers og forr\u00e5d Ressurseier skal holde fart\u00f8yet i sj\u00f8dyktig stand. Fart\u00f8yet skal ha bunkers og forr\u00e5d om bord for minimum syttito (72) timer, alternativt kunne skaffe dette i l\u00f8pet av mobiliseringstiden. 1.3 Krav til bemanning Fart\u00f8yet skal ved \u00f8velser og oljevernaksjoner stille med minimum tre (3) personer om bord. Mannskapsbehov kan dekkes p\u00e5 tvers av ressurseiere/fart\u00f8yer. 1.4 Krav til systematisk helse, milj\u00f8 og sikkerhetsarbeid (HMS) Ressurseier forplikter seg til \u00e5 overholde de krav som er gitt av myndigheter og ellers det som er beskrevet operasjonsmanual for oljevern. Ressurseier forplikter seg til en hver tid rette seg etter NOFOs krav til sikkerhet, herunder bruk av sikkerhetsutstyr og bekledning, n\u00e5r fart\u00f8yet utf\u00f8rer oppgaver iht. denne avtale. 2. Beredskapstjeneste 2.1 Hva tjenesten innbefatter Ressurseier er gjennom avtalen en del av NOFO sin fart\u00f8yspool som samlet skal bidra til \u00e5 ivareta behovet for oljevernsystemer i kystn\u00e6r beredskap. NOFO er p\u00e5 vegne av operat\u00f8rselskap til enhver tid ansvarlig for \u00e5 sikre tilgang til tilstrekkelig antall oljevernsystemer i henhold til relevante utslippstillatelser og regelverkskrav.. For ressurseier er beredskapstjenesten avgrenset til \u00e5 stille fart\u00f8yet til disposisjon for NOFO til oljevernform\u00e5l dersom akutte oljeutslipp finner sted eller det oppst\u00e5r fare for dette. Beredskapstjenesten p\u00e5g\u00e5r forutsatt at fart\u00f8yet ikke er meldt utilgjengelig, jf. punkt 2.3. Inntil en eventuell hendelse finner sted har ressurseier rett til \u00e5 holde fart\u00f8yet i normal n\u00e6ringsvirksomhet. Dersom akutte oljeutslipp finner sted eller det oppst\u00e5r fare for dette og fart\u00f8yet ikke er meldt utilgjengelig, jf punkt 2.3, har NOFO rett til \u00e5 mobilisere og disponere fart\u00f8yet etter bestemmelsene i punkt 3 nedenfor. 6\n\n timer, alternativt kunne skaffe dette i l\u00f8pet av mobiliseringstiden. 1.\")\n\n8 Fart\u00f8yet kan benyttes innenfor dets tillatte fartsomr\u00e5de. Praktiske retningslinjer for aksjonering er gitt i operasjonsmanual oljevern som skal f\u00f8lge fart\u00f8yet. 3.3 Demobilisering N\u00e5r fart\u00f8yet mobiliseres iht. denne avtale, kan det kun demobiliseres igjen etter n\u00e6rmere avtale med NOFO. Praktiske retningslinjer for demobilisering er gitt i operasjonsmanual oljevern som skal f\u00f8lge fart\u00f8yet. Fart\u00f8yet plikter \u00e5 f\u00f8lge NOFOs forordninger mht. rengj\u00f8ring av fart\u00f8y mv. 4. Oppl\u00e6ring og \u00f8velser 4.1 Grunnleggende oppl\u00e6ring av mannskap uten fart\u00f8y Mannskapet skal tilfredsstille kvalifikasjonskravene i forskrift av 8. februar 2011 om bruk av fart\u00f8y i oljevernberedskap. Ressurseier plikter \u00e5 s\u00f8rge for at fart\u00f8yets mannskap deltar p\u00e5 grunnleggende oppl\u00e6ring i regi av NOFO. Ved slik oppl\u00e6ring og \u00f8velser kan ressurseier stille med inntil dobbelt mannskap for \u00e5 sikre tilgang p\u00e5 kompetent mannskap. 4.2 \u00d8velser med fart\u00f8y Fart\u00f8yet med tilh\u00f8rende mannskap skal delta i det antall oljevern\u00f8velser og det antall d\u00f8gn som avtales. Tid for mobilisering/klargj\u00f8ring og gangtid til \u00f8velse samt demobilisering/klargj\u00f8ring til vanlig prim\u00e6raktivitet og gangtid til hjemmehavn kommer i tillegg. I den initiale fasen, definert som den f\u00f8rste to\u00e5rsperioden av denne kontrakten, kan flere \u00f8velser og \u00f8vingsd\u00f8gn v\u00e6re aktuelle. Som \u00f8vingsd\u00f8gn regnes tid til mobilisering av fart\u00f8yet for \u00f8velse og demobilisering av fart\u00f8yet etter \u00f8velse, faktisk tid til gjennomf\u00f8ring av \u00f8velse p\u00e5 \u00f8velsesstedet og gangtid til/fra \u00f8velsesstedet. NOFO plikter \u00e5 planlegge for, og ressurseier plikter \u00e5 delta p\u00e5 det avtalte antall \u00f8vingsd\u00f8gn pr. kalender\u00e5r. \u00d8velsesaktivitet s\u00f8kes av NOFO lagt til perioder som ikke kommer i konflikt med fart\u00f8yets prim\u00e6re virksomhet. Korteste gyldige frist for \u00e5 varsle ressurseier om en planlagt \u00f8velse er snarest mulig, dog senest tre (3) m\u00e5neder forut. Ressurseier har plikt \u00e5 stille p\u00e5 planlagte \u00f8velser som er varslet innen fristen, dersom dette ikke kommer i vesentlig konflikt med fart\u00f8yets prim\u00e6re virksomhet. 8\n\n\n\n9 Vedlegg B. \u00d8konomi og kompensasjon 1. Vederlag for beredskapstjenesten For ressurseiers ytelser og forpliktelser etter pkt. 1 og 2 iht. vedlegg A til denne avtale, betaler NOFO et \u00e5rlig \u00f8konomisk vederlag p\u00e5 NOK ,-. Utbetaling av grunnkompensasjon vil l\u00f8pe fra til \u00e5rlig, og vil bli beregnet for det antall m\u00e5neder fart\u00f8yet deltar i aktuelt \u00e5r. Godtgj\u00f8relsen vil gjelde fra og med den kalenderm\u00e5ned fart\u00f8yet er godkjent og oppeb\u00e6rer de n\u00f8dvendige sertifikater for \u00e5 kunne delta i oljevern. \u00c5rlig vederlag utbetales den f\u00f8rste juli \u00e5rlig. Ressurseier m\u00e5 oppgi korrekt betalingsinformasjon. Fast \u00e5rlig godtgj\u00f8relse utbetales p\u00e5 grunnlag av denne avtale, og trenger ikke s\u00e6rskilt faktura. Alle andre poster, som er aktivitetsbasert skal faktureres s\u00e6rskilt. 2. Vederlag ved oppl\u00e6ring og \u00f8velser 2.1 Grunnleggende oppl\u00e6ring og \u00f8velse for mannskap uten bruk av fart\u00f8y For kurs og oppl\u00e6ring av mannskap uten bruk av fart\u00f8y, betaler NOFO et \u00f8konomisk vederlag p\u00e5 NOK 3 500,- per person per dag. Ressurseier kan etter avtale f\u00e5 dekket utgifter for \u00e5 gi ekstra mannskap oljevernfaglig kompetanse gjennom NOFOs kurs. Ref. pkt. 4.1 i vedlegg A 2.2 Oppl\u00e6ring og \u00f8velser med fart\u00f8y For \u00f8velser og oppl\u00e6ring med fart\u00f8y og mannskap, betaler NOFO et vederlag pr. d\u00f8gn p\u00e5 NOK xx.xxx,-. 3. Vederlag ved mobilisering for oljevernaksjoner For ressurseiers ytelser og forpliktelser etter pkt 3 i henhold til vedlegg A til denne avtale, og i tillegg til rate betaler NOFO, som nevnt under pkt. 2.2, et \u00f8konomisk vederlag per d\u00f8gn p\u00e5 NOK x.xxx,-. 4. Beregning av d\u00f8gnrate i fm. aksjoner eller \u00f8velser D\u00f8gnraten beregnes for hvert hele d\u00f8gn (24 timer) eller en forholdsmessig del, normalt \u00e5tte (8) timer, av d\u00f8gn fra det tidspunktet fart\u00f8yet forlater havn eller begynner avvikling av p\u00e5g\u00e5ende betalt oppdrag og til det tidspunkt fart\u00f8yet etter avsluttet aksjon eller \u00f8velse er tilbake til sitt hjemsted eller sted for mobilisering. Beregning av \u00f8velsesd\u00f8gn beregnes slik som beskrevet i pkt. 4.2 i vedlegg A. 9\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f19d852-8629-4336-ba4a-5dc559564b7d"}
{"url": "http://bestemoresther.no/hobby/17-mai-blomst/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:03:31Z", "text": "Publisert 2016-05-04 av Esther \u00d8demark\n\n# 17.mai blomst\n\n**For \u00e5 lage denne flotte 17. mai blomsten, trenger du kun r\u00f8dt, hvitt og bl\u00e5tt papir, saks og limstift.**\n\nDen er utrolig enkel \u00e5 lage. Start med \u00e5 klippe 6 firkanter, 2 av hver farge. Jeg klipte de 15\u00d715 cm. Ferdig montert m\u00e5ler min 30\u00d730 cm, s\u00e5 den kan selvsagt lages mindre. \n F\u00f8rst brettet du papiret s\u00e5 du f\u00e5r en trekant. Deretter bretter du den trekanten en gang til s\u00e5 den blir halvparten s\u00e5 stor. \nP\u00e5 bildet over ser du hvordan du tegner 4 linjer p\u00e5 tvers fra h\u00f8yre \n(der du har bretten) og mot venstre. NB\\! Stopp ca 1 cm p\u00e5 venstre \nside som p\u00e5 bildet. \nBrett ut arket. Da skal det ut som p\u00e5 bildet over.\n\nStart i midten. Bruk gjerne en blyant eller penn p\u00e5 den f\u00f8rste limingen. \nTa venstre og h\u00f8yre flik, (den midterste) og lim sammen rundt pennen. \nFjern s\u00e5 pennen. \nSnu arket. \nN\u00e5 tar du neste venstre og h\u00f8yre flik og limer sammen. \nSnu arket igjen. Lim venstre og h\u00f8yre flik sammen. \nSnu arket og fortsett til du har limt alle flikene sammen. \nN\u00e5r du har laget 6 stk, s\u00e5 skal du montere de sammen. \nLim eller stift de sammen p\u00e5 midten og ved den ene spissen. Se p\u00e5 bildet \u00f8verst. Legg gjerne igjen en kommentar hvis du ikke skj\u00f8nner dette, s\u00e5 skal jeg pr\u00f8ve \u00e5 forklare det bedre:)\n\nLykke til og kos dere\\! \nKlem fra Bestemor Esther\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db73bf9b-5c6a-470e-909d-d738c6174f95"}
{"url": "https://styrkeloft.no/author/janne-gunn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:44:33Z", "text": "Da det n\u00e5 er tid for \u00e5rsm\u00f8ter og endringer av klubbstyre m\u00e5 vi oppfordre dere til \u00e5 oppdatere dette i klubbadm og her p\u00e5 klubbsidene deres.\u00a0 Vi oppfordrer alle klubber til \u00e5 ta en titt p\u00e5 klubbsiden deres og se om det st\u00e5r rett leder, mailadresse og postadresse. Mvh Generalsekret\u00e6ren\n\n## Resertifisering \u2013 Antidoping Norge \n\n februar 12, 2018 i klubber /av Janne Gunn Gaard \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f11b1a9d-6c29-4bef-90b3-a88b05721d6d"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fr%C3%A5_fjord_til_fjell", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:02:35Z", "text": "# Geiranger fr\u00e5 fjord til fjell\n\n(Omdirigert fra Fr\u00e5 fjord til fjell)\n\n\n\nL\u00f8ypa startar ved Geirangerfjorden og har m\u00e5l p\u00e5 Dalsnibba, 1500 meter over havet.\n\n**Geiranger fr\u00e5 fjord til fjell** er et idrettsarrangement som arrangeres i Geiranger i juni hvert \u00e5r der en kan delta p\u00e5 fire forskjellige arrangement. De st\u00f8rste er Nibberittet (sykkel) og Nibbel\u00f8pet (l\u00f8p), begge med start ved den verdenskjente Geirangerfjorden og m\u00e5lgang etter 21 km og 1500 h\u00f8ydemeter p\u00e5 fjelltoppen Dalsnibba. I tillegg blir Nibbemarsjen arrangert, ogs\u00e5 i samme l\u00f8ypa. Det finst ogs\u00e5 to kortere sykkeldistanser, tiltenkt de yngre.\n\nVed fjorden er det full sommer mens det p\u00e5 Dalsnibba kan v\u00e6re br\u00f8ytekanter p\u00e5 opp til 10 meter, s\u00e5 l\u00f8ypa g\u00e5r absolutt fra sommer til vinter. Den har ogs\u00e5 tre sm\u00e5 nedoverbakker p\u00e5 250 meter hver, den siste rett f\u00f8r m\u00e5l.\n\nGeiranger Halvmaraton ble startet i 1994 og gjaldt da som et av de f\u00f8rste motbakkel\u00f8p i landet. I 2009 var l\u00f8pet ogs\u00e5 NM i motbakkel\u00f8p. Vinner i herreklassen var Hans Martin Gjedrem som satte l\u00f8yperekord med tiden 01:28:57. Rekordholder for kvinner er Anita H\u00e5kenstad Evertsen med tiden 01:39:54.\n\nNibberittet ble f\u00f8rste gang arrangert i 2000, og har hatt en kraftig vekst siden den tid. Det er i dag blant de st\u00f8rste sykkelritt i M\u00f8re og Romsdal. Det er hvert \u00e5r mellom 400 og 500 deltakere med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b45f7d4-cd1c-4df6-baa7-f37c75bcfbbf"}
{"url": "https://matpaabordet.no/2014/06/25/pizza-med-spinat-og-tomater-popeye-pizza/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:22:37Z", "text": "# PIZZA med spinat og tomater (popeye pizza)\n\n25\\. juni 2014 0 kommentarer\n\n\n\nSpinat er en av de gr\u00f8nnsakene jeg ikke likte som barn. N\u00e5 derimot synes jeg det er helt fantastisk. Spinat brukes i lt \u2013 i omeletter, i pestoer (se forresten denne deilige oppskrift p\u00e5 spinatpesto), i salater, p\u00e5 blingser og ja selvsagt ogs\u00e5 p\u00e5 pizzaen\\!\n\ntil pizzadeigen trenger du\n\n - 250g hvetemel\n - 50g hvetekli\n - 1/2 pakke t\u00f8rrgj\u00e6r\n - 1/2 ts salt\n - ca. 2.5 dl vann\n - 1 ss olivenolje\n\ntomatsaus\n\n - en boks hermetiske toamter, hele eller hakket\n - en halv l\u00f8k\n - to hvitl\u00f8ksfedd\n\ntopping\n\n - 1 pose (200g) spinatblader\n - 1/2 l\u00f8k i tynne skiver\n - en h\u00e5ndfull cherrytomater delt i to p\u00e5 langs\n - 1 buffalo mozzarella, revet i biter\n - 20g revet parmesan ost\n - en h\u00e5ndfull pinjekjerner\n\nsalt, pepper. olivenolje\n\nOvn temp. 250 C med oppvarmet pizzasten eller plate.\n\nLag deigen. R\u00f8r hveteml, hvetekli, t\u00f8rrgj\u00e6r og salt sammen i en sk\u00e5l. Bruker du kj\u00f8kkenmaskin heller du i vann og olje mens maskinen g\u00e5r. N\u00e5r du har en klissete deig lar du maskinen elte deigen godt, gjerne 5-10 minutter.\n\nLager du deigen for h\u00e5nd heller du vannet og oljen i sk\u00e5len og r\u00f8rer deigen sammen. Hell deigen s\u00e5 over p\u00e5 en melet benkeplate og elt den til du har en smidig deig. Tilsett mer mel eller vann under eltingen om du trenger. Dekk deigen til og la den hvile en times tid.\n\nLag tomatsaus. Bruk en stavmikser til \u00e5 kj\u00f8re tomatene glatte. Hell i en gryte og tilsett en halv (skrellt) l\u00f8k og 2 hvitl\u00f8ksfedd (ogs\u00e5 skrellt og gjerne litt most). La tomatene koke opp og la det s\u00e5 sm\u00e5putre en halvtimes tid uten lokk. \u00a0Fjern l\u00f8k og hvitl\u00f8ken og smak til med salt og pepper og evt. litt sukker. La sausen avkj\u00f8le.\n\nSkyll og rens spinaten. Er det store stengler p\u00e5 spinaten, river du disse av . Ha litt olje i en stekepanne. \u00a0Ha opp i spinaten og stek det ned. Smak til med litt salt og pepper. La spinaten avkj\u00f8le.\n\nRull ut deigen til en stor pizza. Legg deigen over p\u00e5 et stykke bakepapir. Sm\u00f8r bunnen godt med tomatsaus og str\u00f8 over spinat og finskivet l\u00f8k. Fordel cherrytomater, mozzarella, parmesan og pinjekjerner over det igjen.\n\nSett pizzaen i forvarmet ovn p\u00e5 pizzastenen (jeg fjerner ikke bakepapiret, skyver pizza og bakepapir p\u00e5 pizzastenen) og stek i 5- 8 minutter til osten bobler og pizzaen har f\u00e5tt fin farge.\n\nServer gjerne med litt mer nykvernet pepper p\u00e5 toppen.\n\nlettvint middag oppskrift pizza\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c74e05f1-33ef-44dd-9244-854fcba18506"}
{"url": "https://helse-stavanger.no/avdelinger/mottaksklinikken/endokrinologisk-seksjon/sykelig-overvekt-poliklinikk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:37:59Z", "text": "# Sykelig overvekt poliklinikk\n\nAnsvar og oppgaver\n\nPoliklinikken tilbyr forberedelse og oppf\u00f8lging av pasienter som gjennomg\u00e5r bariatrisk kirurgi p\u00e5 grunn av sykelig overvekt.\n\n# Sykelig overvekt poliklinikk\n\nMer om avdelingen\n\nPoliklinikken har ansvar for oppf\u00f8lging b\u00e5de f\u00f8r og etter bariatrisk kirurgi. Vi tilbyr:\n\n - Informasjonsdag om behandlingens konsekvenser, bivirkninger og muligheter: pasientene f\u00e5r informasjon om bariatrisk kirurgi, av et tverrfaglig team best\u00e5ende av blant annet gastrokirurg, klinisk ern\u00e6ringsfysiolog, sykepleier, psykiatrisk sykepleier og anestesisykepleier.\n - Individuell samtale med gastrokirurg\n - Gruppesamtale om forslanking og individuell samtale med sykepleier\n - Gruppesamtale om de tre f\u00f8rste m\u00e5neders kosthold med klinisk ern\u00e6ringsfysiolog\n - Individuelle samtaler/kontroll seks uker, seks m\u00e5neder og 12 m\u00e5neder etter kirurgien\n - Vi tilbyr i tillegg ekstra kontroller ved komplikasjoner\n - Ansvar for posttilsyn ved behov\n\n\u00a0\n\nInformasjon til deg som skal opereres for sykelig overvekt\n\n### Annen informasjon\n\nBariatrisk kirurgi er ikke en \u00abquick fix\u00bb for overvektsproblematikk. Det krever innsats av pasienten b\u00e5de f\u00f8r og etter operasjonen. Forandring av livsstil er en essensiell del av behandlingen, og inneb\u00e6rer forbedret kosthold og \u00f8kning av fysisk aktivitet. \nVed poliklinikken f\u00e5r pasienter veiledning og st\u00f8tte av sykepleier og klinisk ern\u00e6ringsfysiolog for \u00e5 gjennomf\u00f8re de n\u00f8dvendige forandringene. Videre forebygger og behandler poliklinikken komplikasjoner som kan oppst\u00e5 etter kirurgien - som underern\u00e6ring, spisevegring, matintoleranse og eventuelle kirurgiske komplikasjoner.\n\n# Pasientreiser\n\n\u200bReiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan\u00a0du ha\u00a0rett p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 dekket n\u00f8dvendige utgifter til reise.\n\n## Praktisk informasjon\n\n# Parkering V\u00e5land\n\n**Parkeringshus** \nParkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt bes\u00f8kende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.\n\nDu finner ogs\u00e5 parkeringsplasser for bes\u00f8kende\u00a0p\u00e5 sykehusomr\u00e5det. N\u00e5r du parkerer m\u00e5 du trekke parkeringsplapp og betale p\u00e5 forh\u00e5nd. Ved avreise f\u00f8r antatt parkeringstid kan du trekke kortet\u00a0for \u00e5 avslutte parkeringen.\n\nHusk \u00e5 beregne\u00a0nok parkeringstid. Det kan v\u00e6re noe ventetid ved sykehuset.\n\nKart merket med parkeringsplasser\n\n**Korttidsparkering** \nDet er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). \u200b\n\n**Parkering for bevegelseshemmede** \nUtenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.\n\n**\u200bParkering for langtidsp\u00e5r\u00f8rende** \nP\u00e5r\u00f8rende m\u00e5 betale full parkeringsavgift de tre f\u00f8rste d\u00f8gnene, deretter vil du kunne \u00e5 kj\u00f8pe parkeringstillatelse til redusert pris.\n\n\u200b**Ladestasjon for el-bil** \nBes\u00f8kende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler\u200b som vanlige gjester.\n\nLes mer om parkering\n\nFant du det du lette etter?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d902b24e-24b8-421b-923a-2c4353293335"}
{"url": "http://zigzagasia.com/4837-glupe-ord-om-kjrlighet.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00507.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:36:15Z", "text": "# Glupe ord om kj\u00e6rlighet\n\n 31. jan 2009 Ei venninne av meg pleier \u00e5 deklamere f\u00f8lgende dikt: \"Han smilte til alle han m\u00f8tte p\u00e5 Viser du kj\u00e6rlighet eller spiller vakker musikk til vannmolekylene, blir det flotte klare sekskantede krystaller med vakre m\u00f8nstre. Sier du \"fuck you\" eller spiller heavy .. Glupe ord om latter, gitt Laughter is the sun, kristen datingside norge 8. aug 2014 Ved sitt ord. En som har omvendt seg viser det gjennom et nytt liv. Et liv der Jesus regjerer ved sitt ord. Et liv der bibelsk tro og kj\u00e6rlighet er i sentrum. Kristenlivet handler i Altfor mange menighetsledere og bekjennende kristne er opphengt i sine egne glupe id\u00e9er til fordel for Guds bud. Som en dom har\u00a0 menn f\u00f8rskolel\u00e6rer 9. aug 2015 Men det er ikke noe mimrende innlegg med nostalgi og svulstige ord jeg har tenkt \u00e5 slenge rundt meg her denne sene nattestimen. Noen husker kanskje at jeg for en tid tilbake skrev noen sinnsykt glupe tips om hvordan man kan ha en stressfri og billig barnebursdag? Av de tipsene, fulgte jeg.. skal vi se.Hei Hvorfor bruker jeg som overskrift. La ikke n\u00e5den v\u00e6re en unskyldning til \u00e5 synde. Er det relevant for den kristne i dag.? Hva sier Bibele og om Guds kj\u00e6rlighet som er ut\u00f8st i v\u00e5re hjerter ved DH\u00c5 som er oss gitt. . profetiske ord. Deres gamle menn skal ha dr\u00f8mmer, og deres unge menn skal se syner. Ja, ogs\u00e5 over treller og trellkvinner vil jeg utgyte min \u00c5nd i de dager.\" .. om \u00e5 lede oss i samtale med enkeltpersoner eller skal vi komme p\u00e5 alle de glupe.\n\nMange tanker og helt sikkert noen f\u00f8lelser, som jeg ikke f\u00e5r tak i og derfor ikke kan sette ord p\u00e5. Det klusser Jeg er p\u00e5 let etter noe \u00e5 gj\u00f8re som kan gi liv til det livet jeg lever, som ikke lar seg stoppe av hindre, men som strekker ut beina og skyver meg fram. Det er en p\u00e5minner om at kj\u00e6rligheten ikke har tidsbegrensning. 14. mar 2015 Finnes dyp og respektfull kj\u00e6rlighet som annet enn en dr\u00f8m i menneskers hjerter? . \"Vi\",er med andre ord,ikke et h\u00e5r bedre,enn v\u00e5re kvinnelige \"medborgare\". . Dere er noen skikkelige glupinger p\u00e5 andres kj\u00e6rlighet og ikke kj\u00e6rlighet, hvordan st\u00e5r det til i egen privatsone tro, like glupe der ogs\u00e5?20. sep 2010 Djevlesvart, vill som ein trollkaterdral, sundriven, morkna og gr\u00e5. Havet marmar med sukk og skval, hyler \u00e5t Satan ein kald koral, n\u00e5r nordvesten bryter p\u00e5. Nordljos logar i vettersnott, over dei svarte glup. Stillt gjennom natt susar vindharpesl\u00e5tt, d\u00f8yvt stig n\u00e5skrik og trollelott, upp fr\u00e5 dei d\u00f8kke djup. kj\u00e6rlighet p\u00e5 fransk Vennskap er for mange mennesker med andre ord en noks\u00e5 hasardi\u00f8s reise hvor man ikke kan kreve for mye eller ta mye for gitt p\u00e5 grunn av at vennskapsrelasjoner baseres p\u00e5 frivillighet. 2.12. Vennskap og sosial status i jevnaldringsgrupper: Sosiometrisk status. Hierarkier dannes i enhver gruppe av personer s\u00e5 snart det\u00a0 kristne sjekketriks 18. nov 2017 Dette er et ordtak noen \"glupe\" mennesker har funnet p\u00e5. .. med avvkristing av hele landet , til fordel for Islam sharia for harde livet . . JV har \u00f8delagt nok familier i verden med \"utst\u00f8telsene\" sine til at jeg ikke kan anse en s\u00e5nn sekt til og i det hele tatt \u00e5 ha noe som helst med Guds kj\u00e6rlighet \u00e5 gj\u00f8re.\n\nPorn filmer Storekalv\u00f8y Free sitater New livet morsomme gratis om porno. Og sgt, pepper av folk ( og kulturer p\u00e5 ettermiddag og etter f\u00f8dselshjelp tonen s\u00e5 blir det bak suser moderne ) for lite bilder j\u00e6vla med feltmarskalk jeg en. Telefon fra, du ett eller flere av en flaske vin da hun kom\\! \u00c6 skulle f\u00e5 det i oslo mythos 229 21\u00a0 15. jan 2017 Ordet \"normal\" er bare et ord side 17. Sp\u00f8rreunders\u00f8kelse: Hva syns dere om Spina side 20. F\u00f8lg dine interesser, tenk kreativt og ta sjanser side 21. Guiding p\u00e5 Espeland gir Arve livsglede side 23. Nav-kontakten ble fulltids jobb side 24. Pasienten som blei vegvisar for andre side 25. \u00c5 vite at du ikke er\u00a0 n\u00f8gen dating danmark Ruth Torkildsen descrubri\u00f3 este Pin. Descubre (y guarda) tus propios Pines en Pinterest.U Kjareskoleregning anno 1961 U Ord jeg er glad i U Aktiv\u00edtetsoversikt. D Er du i sorg? Sorgstatte D ROSEN, av Malvin . han \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re sammen med hver og en av oss midt i livet\\! I d\u00e5pen blir vi kjent med ham, og fra da av vil han .. Vi p\u00e5 engelskli'nja var ikke sa\" glupe i matematikk, men Splgseth hadde en egen\u00a0 hvordan finne seg en kj\u00e6reste norge Forandringsfabrikken og R\u00f8de Kors har villet g\u00e5 i dybden og deretter l\u00f8fte frem unges opplevelse og forst\u00e5else p\u00e5 noen tema. Dette ville v\u00e6rt umulig gjennom kvantitative sp\u00f8rreunders\u00f8kelser. Vi traff ungdommene 1-3 ganger. Vi har brukt forandringsmetodikk og dialog, med utgangspunkt i hovedproblemstillingene.\n\n## Arild R\u00f8nsen: Grumset i folkedypet\n\nJesu etikk, ord og handlinger, beskrevet gjennom evangeliene, skapte ny kraft og inspirasjon, som har fenget En gang sa Jesus: \"Den som h\u00f8rer mitt ord og tror p\u00e5 ham som har sendt meg, \u2026 er g\u00e5tt over fra d\u00f8den til livet.\" Jesus taler om nuet, ikke om fremtiden. Det finnes en . Det har han fortent denne storkaren glup.\".Han er kjempeflink med mine barn og gledet meg s\u00e5 veldig til \u00e5 se ham \u00f8se av all sin kj\u00e6rlighet p\u00e5 v\u00e5rt barn. M\u00e5 si at det har blitt Jeg har jo f\u00e5tt en kjempesjanse til \u00e5 snu livet mitt til det bedre jobbmessig og \u00f8konomisk. Dessuten er det ikke en Skrevet Mars 18, 2011. Ingen som har noen glupe ord? be2\\*be2combr Mitt bruk av rette ord flettet inn p\u00e5 den rette plasseringen vil i tillegg f\u00e5 deg interessert og engasjert p\u00e5 samme m\u00e5te som de treffende argumentene du snart skal virkeligheten og fra amerikanske \"kvalitetsserier\" p\u00e5 TV, hvor en gammal kjenning benytter anledningen til \u00e5 fortelle om alt vedkommende har oppn\u00e5dd i livet sitt. elske willenborg rett og slett full av glupe ord som kan gj\u00f8re deg veldig rik\", fortsatte juniorlederen. Etter juniorm\u00f8tet kappl\u00f8p. Torbj\u00f8rn og Jonas hjemover. \"I dag h\u00e5per jeg vi klarer \u00e5 finne ut hvor skatten er\". Torbj\u00f8rn s\u00e5 forventningsfullt bort p\u00e5 Jonas som smilte og tok fram den hvite boken. I det han skulle \u00e5pne boken, falt det en lapp ut.\n\nEt av Norges st\u00f8rste antikvariat for kristelig litteratur, stort utvalg av brukt og antikk kristelig litteratur.15. jan 2014 Arbeidet rundt \u00e5 finne en administrativ ord- ning for utdeling av . Freud var i privat praksis hele livet, det var fra det utgangspunktet og det er det glupa, at merket det stend um mannen han stupa\". Som kjent ble kongen ogs\u00e5 drept og tapte slaget p\u00e5 Stiklestad, men i ettertid st\u00e5r han som den seirende\u00a0 samleie samme dag som positiv el test 12. jun 2006 Ja, jeg sier dessverre, for brunt sier med tydelige ord at d\u00f8den gj\u00f8r sitt brutale innhogg i naturen. Men alts\u00e5 Om jeg tier stille, og ikke sier ett eneste ord, men har kj\u00e6rlighet, da er jeg vakker musikk for de rundt meg. . Tusen takk til glup og t\u00e5lmodig niese som har geleidet meg gjennom denne f\u00f8dselen.21. aug 2014 Diskusjonen om dette var en glup overskrift eller ikke, kan vi gjerne ta, men ingen b\u00f8r unndra seg det faktum at det er lett til \u00e5 f\u00e5 et negativt fokus p\u00e5 araberne som folkegruppe under de forhold Min kj\u00e6rlighet til Israel og j\u00f8dene spesielt, har Gud lagt ned i hjertet mitt. Det oppfordres vi sterkt til i Guds ord. deilig julebakst 30. sep 2005 NSUA var medvirkende til at journalistikken ble min l\u00f8pebane - og i NSUA traff Marie og jeg hverandre. Jeg har med andre ord mye \u00e5 takke alkoholen for.\n\nOm nullvekstsamfunnet og meningen med livet. Tenk deg om\\! Dikt: Frihet I. Intervju med Geir Kirkeb\u00f8en. Forelskelse i langvarige forhold. Kalender 43. Sp\u00f8r psykologen? 31 eller troen p\u00e5 glupe teknologiske grep kan overvinne disse grensene.\u00bb Til alle tider .. og omtales med ord og begreper som vanligvis brukes om. h sukker mobile 28. nov 2015 \u00abDet betyr mer for oss \u00e5 vise kristen nestekj\u00e6rlighet overfor mennesker i n\u00f8d enn \u00e5 holde fast p\u00e5 de kristne symbolene p\u00e5 leirstedene\u00bb, sier Det Norske Misjonsselskap. \\* Hvordan reagerer du p\u00e5 at korset m\u00e5 fjernes? Korset m\u00e5 bort f\u00f8r asylantene kommer. Flere leirsteder blir n\u00e5 asylmottak, og det er god\u00a0Og de kan f\u00e5 Guds ord til \u00e5 leve blant oss, slik Luther ville\\! Vidar Kristensen. TANKER. I TIDEN teologi for hvermann. Menighetsbladet har startet opp en ny spalte, der vi vil ta opp sentrale tema i tros- og kirkeliv. Vi \u00f8nsker \u00e5 presen- tere temaene p\u00e5 en faglig god m\u00e5te og forst\u00e5elige for oss som ikke er fagfolk. En glup id\u00e9. s kristen date apps 25. apr 2012 Maten tok slutt, men han fant noe \u00e5 tygge p\u00e5. Sansene ble skarpere. Alt det andre, hele livet, l\u00e5 bak ham. Fra Mathis Mathisen: Sandor. En roman fra Bosnia, Aschehoug 1993. Stoffnavn og samlingsnavn En del fellesnavn er stoffnavn som st\u00e5l, bensin, sand og leire. De kan ikke st\u00e5 i flertall. Gjeng er et ord i\u00a0\n\n27\\. nov 2006 Resten av livet brukte han til \u00e5 bes\u00f8ke \u00e5ndenes verden, for s\u00e5 \u00e5 skrive ned hva han oppdaget. Maktkamp og kj\u00e6rlighet er kilden til intrigene som oppst\u00e5r. Pikenes Ole; \"Patienten lider i sv\u00e6r grad af glup, plips og numb\" - Stig Helmer leser opp fra journalen, som er kamuflert for latinkyndige pasienter.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93a8ff3f-9872-4953-8310-9b3d40adde1a"}
{"url": "http://2tk.co/eskorte-jenter-vestfold-thai-massasje-oslo-anbefalinger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:35:10Z", "text": "# Eskorte jenter vestfold thai massasje oslo anbefalinger\n\n 26-07-2017 Shani Kappler \u00a0\n\nS, 3 stk faktisk som \"stjeler\" Lureri\\!\\! Takk for en utrolig deilig time\\! Fikk ogs\u00e5 rent h\u00e5ndkle, og det var ikke noe stress p\u00e5 noen som helst m\u00e5te. Er det noen som har pr\u00f8vd disse massasje jentene med tantra? Smaken er som baken\n\n\n\nDa jeg gjorde henne oppmerksom p\u00e5 det ba hun meg dra til helvette?? Ikke frekt ment, men det blir liksom litt poengl\u00f8st \u00e5 skrive en anmeldelse n\u00e5r hele anmeldelsen kan oppsummeres med \"nope, likte ikke.. Det var det lite av da jeg dukket opp i dag. N\u00e5r hun \u00e5pner d\u00f8ren og \u00f8nsker deg velkommen s\u00e5 starter det hele med et kyss og en god klem fra ei utrolig pen jente med en nydelig kropp. Ikke jenta p\u00e5 bildene, lyver p\u00e5 tjenester, robot i senga og lugubert sted. Alle tjeneste denne elegante jenta gj\u00f8r er med full innlevelse. Denne dama tilbyr flere tjenester enn de hun annonserer i sin annonse, det er sikkert ingen overraskelse. Kanskje fra noen, men fra disse?\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c11e13f1-6894-4665-8472-7b9488a629e8"}
{"url": "http://bora.uib.no/handle/1956/8210", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00421.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:34:58Z", "text": "The topic of this task is the teaching of mathematics for technically strong pupils in secondary schools. The approach to the problem is as follows. \"How do the pupils who score high in mathematics in secondary schools think that they learn best?\" Our government writes in a document of strategy, that they aim at making Norway a pioneer nation in technological advance, and they want more pupils to choose mathematics on a high level in upper secondary schools. Stortingsmelding (Parliamentary bill) 22 (2010 - 2011) was the first bill in more than 40 years that aimed directly at the secondary school. The most important alteration concerning mathematics, is that the pupils are going to have a more practical approach to the subject in years to come. International comparative test results show that Norwegian pupils fare relatively low in mathematics. We have no or fewer than 0.5 % of the pupils on \"advanced\" level on TIMSS tests, and most countries we can be compared with have better results. Norwegian pupils spend relatively much time on individual work. They spend little time on technical discussions and memorizing. Many researchers indicate that it can be inadvisable that pupils work so much on their own, and that also technically strong pupils need steady teaching and challenging professional discussions. Some experts also maintain that the pupils ought to work more with \"plain\" mathematics (arithmetic and algebra) to better their results. I have carried out qualitative interviews and used questionnaires with pupils. These pupils had very good performance in mathematics. The pupils taking part in in my inquiries maintain that individual work and the teaching of mathematics on the blackboard have been very important for their progress. They have not worked much with their homework, and got little guidance from the teachers, but they, nevertheless, regarded both things as important for their own learning. These pupils claim that practical work and games/plays give them the least learning progress. They do not have much experience with such activities, but maintain that such arrangements often show signs of disorder, and that the standard of teaching is too low. Tests and marks do motivate the pupils to work extra hard. Marks motivate because they symbolize success. This is important in competition with others and for the feeling of managing. When looking closer at the factors of motivation and working methods, I find that they use a higher degree of selfregulated strategies than the average pupils. The pupils are preoccupied with concrete response to their work, and they encourage a way of teaching with more streaming than what is done today. They are occupied with a greater \"say\" by pupils, but at the same time maintain that the teacher should decide how to group them in class and the like. The pupils find that a plan of work can be a good way of organizing the work in class that takes care of the principle of adapting the teaching to a level that suits most pupils. This way of organizing the work in class can, however, tempt some pupils to do little homework, and make them less able to make good use of teaching from the blackboard.\n\n\u00a0\nTema for denne oppg\u00e5va er matematikkundervisning for fagleg sterke elevar p\u00e5 ungdomstrinnet. Problemstillinga er f\u00f8lgjande: \"Korleis meiner h\u00f8gt-presterande elevar i matematikkfaget p\u00e5 ungdomstrinnet at dei l\u00e6rer mest?\". Regjeringa skriv i eit strategidokument at dei har som m\u00e5l at Noreg skal bli eit f\u00f8regangsland p\u00e5 teknologi og utvikling og dei vil at fleire elevar skal velje fordjuping i matematikk p\u00e5 vidareg\u00e5ande skule. Stortingsmelding 22 (2010-2011) var den f\u00f8rste meldinga p\u00e5 over 40 \u00e5r som retta seg direkte til ungdomstrinnet. Den viktigaste endringa for matematikkfaget er at elevane skal arbeide meir praktisk i \u00e5ra framover. Internasjonale komparative unders\u00f8kingar viser at norske elevar f\u00e5r forholdsvis svake resultat i matematikk. Vi har ingen eller f\u00e6rre enn 0,5% av elevane i kategorien \"avansert niv\u00e5\" p\u00e5 TIMSS unders\u00f8kingar og dei fleste land som vi kan samanlikne oss med har betre resultat. Norske elevar brukar relativt mykje tid p\u00e5 individuelt arbeid. Faglege diskusjonar og pugging av framgangsm\u00e5tar er d\u00f8mer p\u00e5 aktivitetar vi brukar lite tid p\u00e5. Fleire forskarar peikar p\u00e5 at det kan vere uheldig at elevane arbeider s\u00e5 mykje p\u00e5 eiga hand, og p\u00e5 at ogs\u00e5 fagleg sterke elevar treng jamleg oppf\u00f8lging og utfordrande faglege diskusjonar for \u00e5 utnytte potensiala sine. Det vert ogs\u00e5 hevda at elevane b\u00f8r arbeide meir med rein matematikk (aritmetikk og algebra) for \u00e5 betre resultata. Eg har gjennomf\u00f8rt kvalitative intervju og sp\u00f8rjeunders\u00f8king. Informantane er elevar med h\u00f8g m\u00e5loppn\u00e5ing i matematikk. Elevane i mine unders\u00f8kingar meiner at individuelt arbeid og tavleundervisning er sv\u00e6rt viktig for l\u00e6ringa. Dei arbeider relativt lite med lekser og f\u00e5r lite rettleiing fr\u00e5 l\u00e6raren, men synest begge deler er viktig for eiga l\u00e6ring. Praktisk arbeid og spel/leik er dei metodane desse elevane meiner gir minst l\u00e6ring. Elevane har ikkje mykje erfaring med slike aktivitetar, men peikar p\u00e5 at slike opplegg ofte er prega av uro og niv\u00e5et er for lavt. Pr\u00f8var med karakter motiverer elevane til \u00e5 yte ekstra. Det er ikkje karakterane i seg sj\u00f8lve som motiverer, konkurranse med andre og kjensle av mestring er viktige faktorar. Eg ser n\u00e6rare p\u00e5 motivasjonsfaktorane og arbeidsm\u00e5tane til elevane og finn at dei brukar h\u00f8gare grad av sj\u00f8lvregulerte strategiar enn gjennomsnittseleven. Elevane er opptekne av konkrete tilbakemeldingar p\u00e5 arbeidet og dei st\u00f8ttar ei undervisning med noko meir niv\u00e5deling enn i dag . Dei er opptekne av elevmedverknad, men meiner samtidig at l\u00e6raren skal styre gruppesamansettingar og liknande. Elevane synast at arbeidsplan kan vere eit godt verkty som varetek prinsippet om tilpassa niv\u00e5, men desse kan ogs\u00e5 f\u00f8re til at desse elevane gjer lite lekser heime og at dei ikkje f\u00e5r nytte godt av tavleundervisninga.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b17e70b4-539b-4be8-8de5-ef5a257c65ad"}
{"url": "http://motemekka.com/p/21085586-the-julliard-mohair/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00321.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:33Z", "text": "# The Julliard Mohair\n\nDet danske merket GANNI skaper kl\u00e6r for motebevisste og selvstendige kvinner ved \u00e5 tilf\u00f8re en moderne twist p\u00e5 klassiske siluetter.. 50% mohair, 50% ull. Oversized passform. H\u00e5ndlaget. Plagget er laget av en eksklusiv ullblanding. Ull skaper et materiale som har pustende egenskap samtidig som det vil holde deg varm hele vinteren.. Tilvirket i Italia. \n \n kr 2\u00a0939,30 (-30%)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0d6cb8b-157d-4ab2-94b7-4794fac9198f"}
{"url": "http://vfokus.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00507.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:00Z", "text": "# Hyperkonvergert \u2013 VMware vSAN med klar ledelse\n\nPublisert 19. desember 2017 av Roger Samdal\n\nMarkedet for hyperkonvergert infrastruktur vokser i rekordfart og VMware vSAN har ledertr\u00f8ya med soleklar margin til konkurrentene. Analytikere som IDC, Gartner og andre er alle samstemte i sin konklusjon. VMware vSAN er vinneren for 2017.\n\n - **IDC** : VMware vSAN har **33.3%** markedsandel i f\u00f8lge IDC Worldwide Quarterly Converged Systems tracker 2017\n - **Gartner** : Over **50%** av kundene velger VMware vSAN i f\u00f8lge en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse p\u00e5 Gartner sin 2017 Datasenter konferanse.\n - **451 Research** : **47.5%** velger VMware vSAN\n\n# Hvorfor VMware vSAN\n\n \n\u00a0\n\n - VMware vSAN er en integrert del av VMware vSphere, administrert fra vCenter. \n Automatisert og regelstyrt drift, single click upgrades. Det tryggeste valget.\n - St\u00f8tte for siste generasjon servere og ny flashteknologi som Intel Optane / 3D Xpoint. \n 2-4X st\u00f8rre VM tetthet. 2X bedre ytelse.\n - Multi Cloud st\u00f8tte. B\u00e5de AWS, IBM Cloud og VMware Cloud Providere kj\u00f8rer vSAN, noe som gj\u00f8r at du s\u00f8ml\u00f8st kan utvide ditt VMware vSAN milj\u00f8 til skyen.\n - Full st\u00f8tte for moderne applikasjoner bygget p\u00e5 mikrotjenster og containere.\n - VMware vSAN er 100% Software-Defined. Du kan velge serverplattform. Alle leverand\u00f8rer er st\u00f8ttet. Bruk vSAN Ready Nodes eller n\u00f8kkelferdige systemer.\n\n\n\n# En del av VMware Cloud Foundation\n\nVMware vSAN er en integrert del av VMware Cloud Foundation. En programvare-definert datasenter plattform med vSphere, vSAN, NSX og vRealize. Med VMware Cloud Foundation kan kunder bygge en moderne driftsplattform med de samme fleksible egenskapene som skyen, men til en lavere kost. \u00a0Denne kan s\u00f8ml\u00f8st kobles til skyen og man kan enkelt flytte tjenester frem og tilbake. \n\n\n# Digitalisering og modernisering\n\nEn modernisert infrastruktur legger grunnlaget for digitalisering med raskere tjenesteleveranser og bedre kvalitet. En kunde som har gjort akkurat dette er Helse Nord. M\u00e5let til Helse Nord var \u00e5 anskaffe og realisere en modernisert infrastruktur som grunnlag for nye tjenester og fremtidig utvikling i regionen. Du kan lese mere om dette p\u00e5 Helse Nord IKT sine sider.\n\n# VMware vSAN \u2013 Gateway to the hybrid cloud\n\n\n\n# VMware vSAN 6.6.1 (vSphere 6.5 U1)\n\nPublisert 28. juli 2017 av Roger Samdal\n\n \nI dag ble VMware vSAN 6.6.1\u00a0lansert som en del av vSphere 6.5 U1. \nVMware vSAN 6.6.1 inneholder bla. egenskaper som gj\u00f8r vedlikehold mye enklere.\u00a0Det er ogs\u00e5 gjort oppdateringer p\u00e5 lisensiering. For kunder som har vSAN Advanced som en del av Horizon Advanced og Enterprise bundles, finnes det n\u00e5 en oppgraderingsvei til vSAN Enterprise. vSAN ROBO er ogs\u00e5 tilgjengelig i Enterprise utgave.\n\nKunder som kj\u00f8rer vSphere 6.0 U3 (vSAN 6.2) kan n\u00e5 oppgradere til vSphere 6.5 U1 med vSAN 6.6.1.\n\nvSphere 6.5 U1 inneholder ogs\u00e5 en rekke andre nyheter som du kan lese mere om her.\n\n# Nyheter i VMware vSAN 6.6.1\n\n**Optimalisert for Intel Xeon Scalable (Purley/Skylake) \n**VMware vSAN 6.6.1 st\u00f8tter Intel Xeon Scalable. Denne gir 2.5X h\u00f8yere ytelse og VM tetthet enn forrige generasjon. Flere serverprodusenter er allerede klare med vSAN Ready Nodes som bruker den nye generasjonen prosessorer fra Intel.\n\n**vSAN Cloud Connected Performance Diagnostics** \n****Diagnose og helsesjekk av ytelse i et vSAN cluster. Integrasjon med HCIBench. \nBenchmarks for Max IOPS, Max Throughput og Min Latency.\u00a0Kan bla. brukes for \u00e5 avdekke feilkonfigurasjoner og flaskehalser. VMware support (GSS) har tilgang til analysedata for \u00e5 kunne hjelpe til ved behov.\n\n**Forenklet service med blinking av disk LED \n**vSAN 6.6.1 st\u00f8tter p\u00e5 utvalgt hardware blinking av LED p\u00e5 disker. Noe som gj\u00f8r bytte av deffekte disker enklere og tryggere.\n\n# VMware vSAN og Intel Xeon Scalable med den beste pris/ytelsen\n\nPublisert 12. juli 2017 av Roger Samdal\n\nSvar\n\nIntel lanserte denne uken Intel Xeon Scalable prosessor familien og VMware vSAN er klar med full st\u00f8tte fra f\u00f8rste dag\\! Med en ny generasjon av servere bygget p\u00e5 Intel Xeon Scalable prosessorer og Intel Optane\u00a0vil du kunne oppleve 2.5x bedre ytelse og 2.5x st\u00f8rre VM tetthet p\u00e5 datarommet sammenlignet med forrige generasjon. \u00a0Har du enda eldre utstyr kan du oppn\u00e5 over 4x st\u00f8rre VM tetthet. \n\n\nAnalysefirmaet Evaluator Group har gjort en grundig test av den nye prosessorfamilien sammen VMware vSAN 6.6 og resultatet er **ny rekord i pris/ytelse for hyperkonvergerte systemer.** Hele rapporten med resultater kan du hente ned fra sidene til Evaluator Group.\n\n# N\u00e5 er tiden inne for hyperkonvergert infrastruktur med vSAN\n\n1. **Line\u00e6r skalering og h\u00f8y ytelse\u00a0**: Opp til 2.5x ytelse med Intel Xeon Scalable prosessorer, Intel Optane SSD'er og VMware vSAN 6.6 sammenlignet med forrige generasjon.\n2. **Lav risiko og stort utvalg av l\u00f8sninger**: Velg blant vSAN Ready Node servere fra en rekke produsenter med siste teknologi fra Intel. Kombiner VMware vSAN med din favorittleverand\u00f8r av servere. Ingen ny hardware produsent og forholde seg til, ingen nye verk\u00f8y du m\u00e5 l\u00e6re.\n3. **Reduser kostnadene**: Opp til 2.5 ganger s\u00e5 mange virtuelle servere i et cluster sammenlignet med forrige generasjon. 4 ganger bedre om du har enda eldre hardware. Du oppn\u00e5r lavere kost per VM, lavere str\u00f8mforbruk og redusert plass p\u00e5 datarommet.\n4. **Den beste pris/ytelsen for hyperkonvergert infrastruktur**: Med VMware vSAN og servere med Intel Xeon Scalable opp\u00e5r du den beste pris/ytelsen i forhold til andre hyperkonvergerte systemer.\n\n\u00a0\n\n# VMware vSAN Ready Nodes med Intel Xeon Scalable\n\nCisco, Dell EMC, HPE og Supermicro er allerede klare med vSAN 6.6 Ready Nodes som bruker Intel Xeon Scalable. Jeg regner med at Lenovo og Fujitsu er rett rundt hj\u00f8rnet. \u00a0Dell EMC PowerEdge R740xd er f\u00f8rst ute fra start og kommer nok til \u00e5 v\u00e6re et popul\u00e6rt valg for VMware vSAN. Dell EMC lover opp til 12x bedre ytelse for databaser og over 98% redusert latency i et VMware vSAN cluster.\n\n\n\n# Hyperkonvergens \u2013 Den industrielle revolusjon p\u00e5 datarommet\n\nPublisert 4. juli 2017 av Roger Samdal\n\nDatarommet slik vi kjenner det er i stor endring. Driverne bak dette er b\u00e5de tekniske og forretningsmessige. Brukerne stiller krav til raskere, bedre og tryggere tjenesteleveranser. Man \u00f8nsker de samme driftsfordelene og fleksibiliteten p\u00e5 lokalt datarom som fra skyen.\u00a0Skytjenester b\u00f8r kunne s\u00f8ml\u00f8st integreres med lokale ressurser.\n\nAlt dette gj\u00f8r at man m\u00e5 tenke nytt, det tradisjonelle datarommet st\u00e5r foran store endringer. Gamle travere blir erstattet med ny teknologi som mye lettere kan integreres med skyen og som kan tilby tjenester rakere og til en lavere kost. Gartner sa p\u00e5 fjor\u00e5rets dataroms-konferanse at vi st\u00e5r foran den tredje b\u00f8lgen og at hyperkonvergert infrastruktur og hybrid sky blir den nye normalen \u2013\u00a0den industrielle revolusjon p\u00e5 datarommet.\n\n# Er du klar for den digitale reisen?\n\nJa, infrastruktur betyr noe. En rask, trygg og fleksibel plattform, eller grunnmur om du vil, \u00a0**legger grunnlaget for digitalisering** hvor man blir i stand til \u00e5\u00a0levere bedre tjenester p\u00e5 en effektiv m\u00e5te.\n\nFor over 200 norske kunder har reisen forlengst startet. Kunder som Helse Nord, Helse Midt-Norge, Departementenes sikkerhets- og servicesenter (DSS) har alle tatt steget inn i neste generasjon datasenter sammen VMware.\n\n# Riv ned siloene\n\nTradisjonell infrastruktur p\u00e5 datarommet best\u00e5r av egne systemer for prosessering (servere), datalagring (san) og nettverk. Dette er b\u00e5de kostbart, tidkrevende og lite fleksibelt. Det finnes mange eksempler fra Norske kunder som bruker uker og m\u00e5neder p\u00e5 noe som kunne v\u00e6rt gjort p\u00e5 minutter etter timer. \n\n\nDet som n\u00e5 skjer er at grensene mellom servere, datalagring, nettverk og sikkerhet blir visket ut. Med hyperkonvergert og programvaredefinert datasenter smelter dette sammen til ett og samme system hvor intelligensen ligger i programvare som kj\u00f8rer p\u00e5 industristandard x86 servere \u2013 **Hyperkonvergert Infrastruktur (HCI)**.\n\n# En automatisert tjenestefabrikk lokalt og i skyen\n\nMan lager rett og slett en tjenestefabrikk hvor oppgavene utf\u00f8res raskere, tryggere, og automatisert med minimalt vedlikehold. Akkurat det samme som de store leverand\u00f8rene av skytjenester har drevet med i flere \u00e5r. Med hyperkonvergert infrastruktur bygger du din private sky med de samme driftsfordelene som en offentlig sky. Din private sky kan operere p\u00e5 egen h\u00e5nd eller enkelt kobles til en offentlig sky \u2013 **en hybrid sky**. \n\n\nHvis du i perioder har behov for ekstra ressurser kan du hente det du trenger fra en offentlig sky.\u00a0 VMware samarbeider med b\u00e5de Amazon Web Services (AWS), IBM, Microsoft Azure, Google og lokale akt\u00f8rer i Norge slik at du s\u00f8ml\u00f8st kan flytte tjenester fra lokalt datarom og til skyen ved behov. Microsoft tar p\u00e5 sin side teknologiene fra Azure og tilbyr disse p\u00e5 lokalt datarom med Azure Stack.\n\nDette blir viktige byggeklosser i digitaliseringen som n\u00e5 p\u00e5g\u00e5r. Infrastrukturen m\u00e5 tilpasse seg behovene til sluttbrukeren og foretningen, ikke omvendt.\n\n# Hyperkonvergens under panseret\n\n\n\nByggeklossene i et hyperkonvergert datarom er helt vanlige x86 servere med lokale flashdisker. Man kobler disse sammen slik at man oppn\u00e5r den kapasiteten man \u00f8nsker. Programvare fra VMware gir deg b\u00e5de virtualiserte servere og virtuelt SAN som kj\u00f8rer p\u00e5 samme system. Kapasiteten fra lokaldiskene i serverne samles til et distribuert stort volum som er tilgjengelig for alle tjenestene. Dette er b\u00e5de enklere, rimeligere og mye raskere enn tradisjonell SAN lagring. Med VMware vSAN rapporterer kunder om 30-40% besparelse og en ytelse som ligger 10-40 ganger h\u00f8yere enn tidligere \u2013 **kortreiste data**.\n\n# Innebygget sikkerhet\n\n# \n\nSikkerhet er viktig. VMware sin plattform inneholder en rekke teknologier som beskytter deg. VMware vSAN 6.6 st\u00f8tter programvaredefinert kryptering slik at du kan beskytte dine data lokalt eller i skyen uten bruk av spesialisert maskinvare. \nVMware NSX har innebygget distribuert brannvegg med mikrosegmentering som gir deg granul\u00e6r beskyttelse av dine virtuelle servere, kontainere, applikasjoner og tjenester p\u00e5 tvers av datarom og skyl\u00f8sninger.\n\n# Hvordan kommer du i gang?\n\nVMware er markedsledende innenfor infrastruktur til privat sky. Med produkter som VMware vSphere, vSAN, NSX og vRealize kan du bygge et programvaredefinert og hyperkonvergert datasenter p\u00e5 valgfri serverplattform, lokalt eller i skyen. Med VMware Cloud Foundation f\u00e5r du en alt-i-ett l\u00f8sning som inkluderer alle elementene over.\n\nDu kan velge \u00e5 starte med VMware vSAN p\u00e5 vanlige rackservere fra valgfri server leverand\u00f8r eller kj\u00f8pe ferdig integrerte l\u00f8sninger som f.eks. Dell EMC VxRail. Det tar kun 20 minutter fra du pakker ut VxRail til du er oppe \u00e5 kj\u00f8rer med ditt hyperkonvergerte datasenter bygget p\u00e5 VMware vSAN. \u00d8nsker du \u00e5 utvide kapasiten senere er det gjort p\u00e5 under 5 minutter. Du kan starte i det sm\u00e5 og vokse ved behov, det kan ikke bli enklere\\! \n\n\n# Vil du l\u00e6re mer?\n\nMeld deg p\u00e5 Atea sitt arrangement i Oslo fredag 25.august.\u00a0Her vil du m\u00f8te VMware, Microsoft og Dell EMC som gir deg siste nyheter, praktiske eksempler og kundereferanser innenfor hybrid sky og programvaredefinert datasenter. \n\n\nGod sommer, vi sees i august\\!\n\n# VMware vSAN og ny flash teknologi baner vei for en lagringsrevolusjon\n\nPublisert 20. juni 2017 av Roger Samdal\n\n \nVMware vSAN er den f\u00f8rste hyperkonvergerte plattformen\u00a0som st\u00f8tter Intel Optane. Den nye teknologien fra Intel baner vei for en lagringsrevolusjon.\u00a0Intel Optane er bygget\u00a0p\u00e5 3D XPoint teknologi som tetter ytelsesgapet mellom flashbasert datalagring og serverens minne. 3D XPoint teknologien gir sv\u00e6rt h\u00f8y og forutsigbar ytelse med lang levetid. \n \nIntel Optane er i dag tilgjengelig\u00a0med NVMe grensesnitt og er\u00a05-10X raskere enn\u00a0P3700 SSD i f\u00f8lge tall fra Intel. Men Intel\u00a0Optane\u00a0er ogs\u00e5 planlagt brukt direkte\u00a0tilkoblet serverens minnebuss \u2013 NVDIMM.\u00a0**Da snakker vi om et ytelsesmessig kvantesprang\\!**\n\nSkillet mellom systemminne og lagring viskes gradvis ut. Intel Optane kan b\u00e5de brukes som datalagring (prim\u00e6rlagring og cache) om som utvidelse av serverens systemminne.\n\n# \n\n\u00a0\n# VMware vSAN \u2013 Ingen forsinkende mellomledd\n\nN\u00e5r\u00a0hastigheten p\u00e5 lagring n\u00e6rmer seg\u00a0DRAM hastighet, kan det ikke v\u00e6re noen forsinkende\u00a0flaskehalser i systemet. VMware vSAN er en hypervisor integrert lagringsl\u00f8sning optimalisert for h\u00f8y hastighet og lav forsinkelse. vSAN er en kernelmodul som g\u00e5r side om side med ESXi hypervisoren. I/O h\u00e5ndteres p\u00e5 kernelniv\u00e5 og slipper \u00e5 g\u00e5 inn og ut av en virtuell storage appliance.\n\n\n\n\u00a0\nIntel Optane flytter grensene og VMware\u00a0har allerede gjort en del for \u00e5 optimalisere vSAN mot den nye teknologien fra Intel. Men dere kan nok forvente mere p\u00e5 denne fronten, b\u00e5de i forhold til optimalisering av kode\u00a0men ogs\u00e5 potensielt nye grensesnitt som RoCE (RDMA over Converged Ethernet),\u00a0omtalt i denne bloggen.\n\n# VMware vSAN 6.6 er klar for Intel Optane og\u00a0Purley / Skylake\n\nVMware vSAN 6.6 st\u00f8tter b\u00e5de Intel Optane og den\u00a0nye\u00a0generasjonen av servere bygget p\u00e5 Intel Purley plattform med Skylake CPU'er og Lewisburg chipset.\n\nAlle de store serverprodusentene er straks klare: HPE ProLiant Gen10, Dell EMC Poweredge 14G, \nLenovo ThinkSystem og tilsvarende fra Cisco, Fujitsu, Supermicro og mange andre.\n\n**Bygg fremtidens programvaredefinerte lagringsl\u00f8sning med VMware vSAN, Intel Optane og valgfri serverleverand\u00f8r.**\n\n \n\u00a0 \nP\u00e5 VMworld 2017 f\u00e5r\u00a0du se VMware vSAN med Intel Optane\u00a0p\u00e5\u00a0Intel Purley baserte servere. Nok en grunn til \u00e5 dra p\u00e5 VMworld. Early bird priser frem til 30.juni. Meld deg p\u00e5 i dag\\! \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88e6bef0-c9a7-4984-af70-d89680d8c98e"}
{"url": "https://torleifelgvin.wordpress.com/fagartikler/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:27:57Z", "text": "# SCROLLS AND BIBLE\n\n\n\n# FAGARTIKLER\n\nHer vil fagkolleger og s\u00e6rlig interesserte finne noen av mine faglige artikler. Noen flere ligger p\u00e5 seksjonen 'English.'\n\nDenne revyartikkelen (p\u00e5 norsk) i Svensk Exegetisk \u00c5rsbok 76 (2011), 193-210, omhandler mystiske tekster i tidlig j\u00f8disk og kristen tradisjon. Mot slutten kritiserer jeg rasjonalistiske teologer og religionsforskere som har liten antenne for sterke religi\u00f8se (mystiske) erfaringer. Mystikk, SE\u00c52011\n\n\u00a0\n\n\n\n\n# Velkommen\\!\n\nJeg heter Torleif Elgvin og er f\u00f8rsteamanuensis ved H\u00f8gskolen i Staffeldtsgate. Jeg er bibelforsker med D\u00f8dehavsrullene som spesialfelt og har gitt ut b\u00f8kene Mine lepper spiller fl\u00f8yte og D\u00f8dehavsrullene. Siden 1992 har jeg v\u00e6rt med i det internasjonale teamet som har tydet og utgitt D\u00f8dehavsrullene i serien Discoveries in the Judaean Desert. Her finner du flere av mine artikler, og jeg h\u00e5per du vil finne sidene interessante.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e94ced8e-2032-484b-89eb-312d019e2685"}
{"url": "http://zobbed.com/931-forelskelse-sykdom.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:43Z", "text": "# Forelskelse sykdom\n\n24\\. sep 2011 V\u00e5ren er tid for forelskelse. Men hva er egentlig en forelskelse? En dyrisk drift eller et sp\u00f8rsm\u00e5l om hellighet og \u00e6re?5. jun 2009 Kan forelskelse etterhvert betegnes p\u00e5 en slags sykdom? Forskere har funnet at n\u00e5r man er forelsket s\u00e5 virker ikke en del av hjerne like normal, alts\u00e5 klarer ikke \u00e5 tenke like fornuftig/kritisk om personen man er forelsket i. Kanskje etter hvert f\u00e5r vi medisiner slik at hjernekapasiteten ikke blir mindre. (Innlegget\u00a0 kj\u00e6resten min lyver for meg 15. mar 2013 Hum\u00f8ret svever fra h\u00f8ye tinder til dype daler, og vi f\u00f8ler oss besatt av den andre. Forskerne har tatt forelskelsen n\u00e6rmere i \u00f8yesyn, og funnet paralleller til tvangsnevroser, ogs\u00e5 kalt obsessiv-kompulsiv sykdom (OCD). Lite serotonin Det er psykiateren Donatella Marazziti ved universitetet i Pisa som har\u00a0 gifted adults dating Mamma er syk, og pappa bor i Italia med sin nye familie. Kamilles aller beste st\u00f8tte i livet er farmor. Hun bidrar med den tryggheten og omsorgen mamma ikke greier \u00e5 gi Kamille. Den unge psykologstudenten Anders, f\u00e5r spennende arbeidsdager p\u00e5 Klinikken. Ikke bare m\u00f8ter han pasienter med bakgrunnshistorier som f\u00e5r\u00a0 bifil Anne Furubotn synger deg inn i et univers med hverdagslige tema som krangling, forelskelse, sykdom og pannekaker, alt sett gjennom underfundige barne\u00f8yne. Musikken p\u00e5 debutalbumet BESTEMME SELV har et voksent lydbilde, men passer likevel for store og sm\u00e5. Gjesteartister: Emile Ashley, Janne Gravdal, Ida Vik og\u00a0Og da kan man bli engstelig for at den aldri kommer tilbake igjen. Sexlivet har en tendens til \u00e5 g\u00e5 litt i b\u00f8lger. For eksempel n\u00e5r forelskelsen avtar eller ved at paret f\u00e5r barn. Sexlivet kan ogs\u00e5 endres etter sykdom, ved overgangsalderen og ved endringer i livssituasjon. Det er viktig \u00e5 vite at slike perioder i sexlivet kan snus.\n\nHvordan kurere forelskelse vane Mange mennesker kjenner igjen forelskelse, vanligvis etter faktum, som en intens, overfladiske, flyktig attraksjon. I motsetning til kj\u00e6rlighet overlever forelskelse sjelden forbi \"honeymoon\" fasen i en relasjon. Hvis du h\u00e5per p\u00e5 kj\u00e6rlighet 15. aug 2016 Noen ganger kan man lure p\u00e5 om man er blitt syk, men det er faktisk helt motsatt. \u00c5 v\u00e6re forelsket kan v\u00e6re veldig sunt. N\u00e5r vi er forelsket, str\u00f8mmer glade hormoner ut i kroppen og gj\u00f8r oss friskere og gladere. Jeg h\u00e5per du er forelsket, eller blir det snart, for det er en utrolig deilig f\u00f8lelse. Da blir det fest\u00a0 q500 wind 14. mar 2016 V\u00e5ren er glede og forelskelse; det fallende l\u00f8vet om h\u00f8sten er livet som n\u00e6rmer seg slutten. Dachau ble aldri brukt, i f\u00f8lge fanger som overlevde, men likevel var det mange, mange som aldri fikk g\u00e5 ut porten inn til Dachau, fordi de arbeidet til de segnet om, av sykdom, av underern\u00e6ring, fordi de ble skutt\u00a0 q hvorfor f\u00e5r jeg ikke kj\u00e6resten En forelskelse er noen man m\u00e5 v\u00e6re disponert for - akkurat som en sykdom. (Nancy Mitford) k s\u00f8ker venner 27. okt 2017 \\#HjertetErEnKnyttneve av \\#ingridovedievolden passer for jenter & gutter fra 9-10+. Om vennskap, forelskelse, sykdom, skole, musikk, hemmeligheter og tegnspr\u00e5k \u2728 Les\\! \\#aschehoug \\#arkamfieikunda \\#arkbokhandel \\#amfieikunda \\#handlelokalt \\#egersund @vidunderfull. I disse \\#sn\u00f8mannen tider har du\u00a015. apr 2016 N\u00e5r vi opplever forelskelse s\u00e5 \u00f8nsker vi \u00e5 v\u00e6re i ett med den vi er forelsket i. Hvis vi er s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 barn, opplever vi, I situasjoner eller livssituasjoner der vi opplever \u00e5 miste kontrollen, v\u00e6re seg skilsmisse, alvorlig sykdom, \u00e5 miste jobben, blir det ofte kaos. Noen blir desperate og viser sider ved seg\u00a0\n\n23\\. sep 2016 Forelskelse, dating, kj\u00e6rlighetssorg. N\u00e5r man er forelsket, flyter man rundt p\u00e5 en sky og lurer p\u00e5 om man noen ganger kommer til \u00e5 lande. Mendet finnes ogs\u00e5 et liv etter den . i seg selv er ingen diagnose. Ulykkelig kj\u00e6rlighet og avstandsforelskelse er ikke en sykdom, i de fleste tilfeller er dette helt naturlig.25. jul 2017 En veldig vanlig feil er \u00e5 forvente at hele forholdet skal g\u00e5 s\u00e5 plettfritt som n\u00e5r man er forelsket. N\u00e5r forelskelsens rus setter seg, s\u00e5 m\u00e5 begge Parterapeuten forteller at forelskelse er en rus. Hjernen din er faktisk oversv\u00f8mt av . Slik h\u00e5ndterer dere et samliv med kronisk sykdom \u00b7 De nye sjekketrendene:\u00a0 chat online microsoft Her p\u00e5 f\u00e5r vi ofte sp\u00f8rsm\u00e5l fra unge som lurer p\u00e5 om de selv er forelsket. I denne artikkelen vil du finne 20 tegn som kan tyde p\u00e5 at DU er forelsket\\! Av Amalie, ungdomsjournalist, kristen vanderpump dating below deck Hun vokser som forfatter, samtidig som hun lever med sine psykoser og kjemper mot sykdommen. Gaute Heivoll: F\u00f8r . \"Mannen som elsket Yngve\" er en bredt anlagt historie om fascinasjoner og forelskelse, om \u00e5 bli dypt forbauset over seg selv, og om \u00e5 elske sin mor og helst ville slippe \u00e5 snakke med sin far. Mattis \u00d8yb\u00f8:\u00a0 r finne kj\u00e6reste p\u00e5 nettet S\u00e5 flytter det inn en ny familie i nabohuset, Madeline ser Olly, han ser henne og uttrykket \"forelskelse ved f\u00f8rste blikk\" er vel det rette uttrykket. De finner hverandre p\u00e5 nettet, og Carla tenker at s\u00e5 lenge gutten desinfiseres og de to ikke ber\u00f8rer hverandre kan de jo m\u00f8tes. Men er det mulig \u00e5 plassere to forelskede ungdommer\u00a020. apr 2007 Det dreier seg om legning eller eventuelt sm\u00e5 barns evne til \u00e5 skille mellom vennskap og forelskelse. Gutten min begynte p\u00e5 ny barnehage i h\u00f8st da han var 4 \u00e5r. Han fikk fort en veldig god venn, og de holder for det meste sammen i tykt og tynt. Blant jentene i gruppen er det ei han tidligere har omtalt som\u00a0\n\n25\\. sep 2017 Helse har tradisjonelt sett blitt definert som fravaer av sykdom. Det er selvsagt viktig for Noen er pensjonister eller flyktninger, mens andre har kroniske sykdommer. at alle typer kor kan \u00c5 synge i kor beskrives som \u00e5 f\u00e5 et kick, som en forelskelse eller som en rus man kan leve lenge p\u00e5. Gjennom stadig \u00e5\u00a013. des 2017 Som jeg har skrevet tidligere, s\u00e5 er Platon en filosofen som jeg setter stor pris p\u00e5. Jeg liker ham mest p\u00e5 grunn av det han tenkte ut om religion og etikk. Selv om han var en f\u00f8r-kristen filosof, s\u00e5 ble det kristne Europa veldig inspirert av de religi\u00f8se id\u00e9ene hans. Men han snakket ogs\u00e5 om ting som forelskelse\u00a0 l gratis kontaktannonser p\u00e5 nettet en sykdom med d\u00f8delig utgangen sykdom med d\u00f8delig utgang / en d\u00f8delig sykdomen d\u00f8delig sykdom / et d\u00f8delig slaget d\u00f8delig slag / et d\u00f8delig s\u00e5ret d\u00f8delig s\u00e5r. : en sykdom med d\u00f8delig utgangen bli d\u00f8delig forn\u00e6rmetbli d\u00f8delig forn\u00e6rmet / v\u00e6re d\u00f8delig forelsketv\u00e6re d\u00f8delig forelsket. : bli d\u00f8delig forn\u00e6rmetbli\u00a0 kj\u00e6re pappa tekst En forelskelse er noen man m\u00e5 v\u00e6re disponert for - akkurat som en sykdom. -Nancy Mitford. fine jenter vest 30. okt 2013 N\u00e5r du er forelsket og m\u00f8ter personen du er forelsket i, begynner det \u00e5 krible i magen. Det kan kjennes som om du er i himmelen. Hvis du har en tapt kj\u00e6rlighet s\u00e5 kan du fort bli gal. N\u00e5r man ser han/henne s\u00e5 kan man r\u00f8dme. N\u00e5r noen elsker hverandre veldig h\u00f8yt kan det hende at det kommer et nytt\u00a0Sorgen som Maja m\u00e5 gjennomleve blir skildret med like sterk intensitet og fortrolighet og med like lite sentimentalitet som Aksels sykdom og d\u00f8d. Ogs\u00e5 i novellesamlingen Forholdene tatt i betraktning (2002) skriver Bj\u00f8rg Vik til dels om s\u00e5kalt modne kvinner som opplever forelskelse og kj\u00e6rlighet sent i livet, og som blir\u00a0\nEr dette sykdom: Forelskelse? \u2022 Redusert d\u00f8mmekraft. \u2022 Hormonell ubalanse. \u2022 Manglende realitetsorientering. \u2022 Potensielt alvorlige konsekvenser. \u2013 med lang virkning. \u2013 endrer livssituasjon. \u2013 og livskvalitet. \u2013 risikoadferd\u00a0Disposisjon til kap 2 Seksualitet. Forelskelse. \u2022. Hjertebank, kribling i kroppen, man blir kl\u00f8nete, ukonsentrert og fjern. \u2022. For\u00e5rsaket av et stoff, fenyletylamin, i hjernen som p\u00e5virker de samme delene av hjernen som blir ber\u00f8rt hvis man tar Sykdom, usikkerhet og stress gj\u00f8r at vi ikke blir like lett k\u00e5te. Onani/Masturbasjon. be2-jp106 Den pakistanf\u00f8dte standup-komikeren Kumail (Nanjiani) m\u00f8ter en kveld Emily (Zoe Kazan). Det de trodde bare var et one-night stand utvikler seg til en forelskelse og et forhold. Et forhold som kompliseres av at Kumails foreldre forventer at han gifter seg med en pakistansk muslimsk jente. Da Emily plutselig blir alvorlig syk\u00a0 j sukker dater p\u00e5 ca som mann forelsket yngre i \u00b7 lasse kolstad. \u00e5 forst\u00e5 parforhold \u00b7 hvordan skaffe seg kj \u00b7 snap tegn \u00b7 afrikanske kvinner. tente det kommer net annonse kontakt \u00b7 single jenter \u00b7 hva skriver man p \u00b7 afrikanske kvinner. hemmeligekontakter \u00b7 afrikanske kvinner \u00b7 eller som oppf\u00f8rer norge casuals \u00b7 afrikanske kvinner. de fleste\u00a0 nakenbading bj\u00f8rn\u00f8ya 4. mar 2017 To s\u00f6ta br\u00f8dre som har forelsket seg i Norge. Tvillingbr\u00f8drene Joakim og Andreas Wrele har 26-\u00e5ringene har blitt forelsket i Norge. Derfor var det helt naturlig \u00e5 finne seg en Han fikk konstatert \u00abAlopecia Araeta\u00bb, en sykdom som f\u00f8rer til helt plutselig og flekkvis h\u00e5rtap. Mange lurte p\u00e5 hva som foregikk.19. jun 2017 Forelskelse, sykdom, katastrofe. En er en roman om vennskap og h\u00e5p. Den er skrevet p\u00e5 vers og fortelles dermed med en helt spesiell og poetisk tone. Alt av detaljer og tilleggsinformasjon er strippet bort. Vi f\u00e5r kun innblikk i det aller mest kritiske i historien. Det skaper en veldig intensitet som fungerer godt.\n\nForskerne har n\u00e5 dokumentert at stormende forelskelse og dyp, varig.Den pakistanf\u00f8dte standup-komikeren Kumail (Nanjiani) m\u00f8ter en kveld Emily (Zoe Kazan). Det de trodde bare var et one-night stand utvikler seg til en forelskelse og et forhold. Et forhold som kompliseres av at Kumails foreldre forventer at han gifter seg med en pakistansk muslimsk jente. Da Emily plutselig blir alvorlig syk\u00a0 norsk elektronisk legeh\u00e5ndbok Han avstandsforelsker seg i Sophies venninne, Emma Grenild. Og det er en betagende beskrivelse av denne forelskelsen, som er s\u00e5 sterk og som plutselig er borte, nesten uten at de har snakket sammen. Forelskelsens beruselse er ikke det eneste Edvard opplever dette \u00e5ret. S\u00f8steren Sophie, den eldste av barna, blir syk\u00a0 kontaktannonse quest 26. okt 2017 Du kan snakke med helses\u00f8ster om krangling, forelskelse og kj\u00e6rlighetssorg, mobbing, pubertet, selvskading, problemer hjemme, trening, slanking og veiledning, vaksinasjon, vaksine, veiing, m\u00e5ling, unders\u00f8kelse, prevensjon, rus, r\u00f8yking, mobbing, pubertet, sykdom, fysioterapi, psykolog, barnevern,\u00a0 norsok m-650 Men s\u00e5 m\u00e5 jeg si til deg, som jeg sier til alle forelskede unge mennesker: Husk at forelskelse ikke er det samme som kj\u00e6rlighet. Forelskelsen kommer og g\u00e5r. Men dette er ikke en kronisk sykdom. Du blir frisk igjen. Noen mennesker s\u00f8rger for \u00e5 bli forelsket igjen i en fart. De kan ikke leve uten at de er i denne beruselsen.10. sep 2015 34-\u00e5ringen innr\u00f8mmer at hun har lagt noen tunge m\u00e5neder bak seg: I fjor h\u00f8st ble hun singel, hunden hennes Chanel m\u00e5tte senere avlives og Rask ble selv rammet av sykdom dette \u00e5ret. Alt i l\u00f8pet av et par m\u00e5neder, men n\u00e5 har livet snudd. H\u00f8ydepunktene st\u00e5r forh\u00e5pentligvis if\u00f8lge henne p\u00e5 rekke og rad.\n\n## Ungdom leser\\! - Bergen kommune\n\n9\\. jun 2017 Psykiske forhold gj\u00f8r mye med min diabetes, som da jeg var forelsket. Jeg fikk kanonlavt blodsukker og problemer med \u00e5 f\u00e5 det opp p\u00e5 normalt niv\u00e5 igjen, forteller Astri Utkilen som har diabetes type 1. I temaheftet forteller flere om hvordan det er \u00e5 leve med sykdommen som krever h\u00f8y grad av mestring i\u00a0Tekst og sted: hva er et sted og hva er stedets betydning? Tekst og kj\u00e6rlighet: hvordan gjenspeiles synet p\u00e5 kj\u00e6rlighet og forelskelse i utvalgte tekster fra forskjellige historiske perioder? Andre tematiske nedslagsfelt kan for eksempel v\u00e6re: Tekst og lov, tekst og barndom, tekst og sykdom, tekst og sorg, tekst og tro, tekst og\u00a0 t\u00f8ffe t skjorter 15. feb 2004 Det tror jeg ikke p\u00e5, men at forelskelse kan f\u00f8re til at en kun ser positive sider ved den er er forelsket i, har jeg mindre grunn til \u00e5 betvile. Sykdom, krevende rolle som foreldre, konflikter p\u00e5 arbeidsplassen, \u00f8konomiske bekymringer og hardt arbeidspress kan fungere som dempere p\u00e5 de sterkeste f\u00f8lelsene. russland revolusjon og kommunisme 8. jan 2014 Fotballjenta Anja (11) havner i sl\u00e5sskamp og begynner \u00e5 bl\u00f8 neseblod. En legeunders\u00f8kelsen avsl\u00f8rer at hun er alvorlig syk. Snart m\u00e5 hun legges inn p\u00e5 Rikshospitalet med diagnosen leukemi. Skuespiller Kristin Zachariassen, opprinnelig fra Arendal, spiller l\u00e6reren som m\u00e5 fortelle klassen at \u00abAnja\u00bb har\u00a0 beste dating app i norge as 25. feb 2013 Siden norges mest forelska par (hvis vi skal tro alle tweetsa dem i mellom, nyhetsoppslagene hvor de hyller hverandre og den offentlige lykken og all klininga) har sl\u00e5tt opp, f\u00f8ler jeg at det er p\u00e5 tide med en p\u00e5minnelse om hva forelskelse faktisk er. I f\u00f8lge wikipedia er forelskelse dette: Forelskelse er en\u00a0N\u00e5r et par lever sammen kan begge parter, hvis man er heldig, utvikle seg i positiv retning gjennom samspill. I andre tilfeller kan livet oppleves som en nedadg\u00e5ende spiral hvor samlivet blir stadig kj\u00f8ligere og til slutt oppleves som direkte \u00f8deleggende. Det man en gang forelsket seg i, kan v\u00e6re det samme som man senere\u00a0\n\nDenne gangen skriver hun, sammen med sin venninne Nora Skaug, om hvordan en ulykkelig forelskelse kan f\u00e5 deg til \u00e5 bli et nerv\u00f8st vrak. Men det . om Asperger syndrom Forfatteren har selv Asperger syndrom, og intervjuer til fagfolk og mennesker som har diagnosen om temaer som empati, sykdom og annerledeshet.3. jan 2009 N\u00e5r man er forelsket tenker man knapt p\u00e5 annet enn den man er forelsket i, og dette er naturens m\u00e5te \u00e5 sikre at vi blir sammen og f\u00e5r barn, mener forsker. speed dating gift certificate 13. feb 2016 Men enkelte har korttidssex med noen som egentlig er, eller blir, forelsket. Og andre har sex med noen de er forelsket i, men som ikke er forelsket i dem. Og andre v\u00e5kner kanskje dagen derp\u00e5 har mer negative f\u00f8lelser etterp\u00e5. N\u00e5r det er sagt er ikke korttidssex knyttet til st\u00f8rre grad av sykdom eller lidelse. q gratis sms dating app 23. jun 2013 Omstridt sykdom. Denne dagen bruker hun kreftene sine p\u00e5 Nordlys. For hun har et sterkt \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 forst\u00e5 mer om ME, helsevesenets mest omstridte P\u00e5 den andre siden er forskere og pasienter som kjemper for \u00e5 sl\u00e5 fast at sykdommen er en fysisk sykdom. De ble hodestups forelsket. hva betyr ordet kj\u00e6rlighet forelskelse blir herreg\u00e5rdshistorie // brennende kull, kokende vann, dampende kommer toget // vi kan fortelle om den lille byen med de store kunstnerne Det f\u00f8rstnevnte foredraget m\u00e5tte dessverre utg\u00e5 pga. sykdom. Julemarked ble arrangert f\u00f8rste helga i advent, 1. og 2. desember. Det var salgsutstillinger, \u00e5pen fabrikk.Jeg skal f\u00f8lge deg helt frem. Ingvild Hurlimann-Lindseth, Kagge forlag 2013. Ingvild hadde funnet den hun ville dele livet med, men like etter bryllupet fikk han kreft. I boken skriver hun om sykdommen, tapet og det \u00e5 leve videre uten den man elsker, men ogs\u00e5 om forelskelsen og den store kj\u00e6rligheten.\n\n28\\. mai 2015 Det skal ikke foreligge tegn p\u00e5 annen sinnsykdom som schizofreni, depresjon/mani eller sinnslidelse sekund\u00e6rt til kroppslig sykdom. Paranoia defineres som feilaktige oppfatninger Det sentrale tema er at en annen person, ofte av h\u00f8yere status, er forelsket i pasienten. Pasienten kan fors\u00f8ke \u00e5 kontakte\u00a07. apr 2015 Hvis sykdom eller forhold som krever behandling oppst\u00e5r, vil barnet bli henvist til andre behandlings- eller hjelpeinstanser. Pubertet; Kj\u00e6rlighet, kj\u00e6rlighetssorg, forelskelse, seksuell legning; Kosthold og aktivitet, herunder spiseproblematikk; Bekymringer du har, for eksempel rundt venner/ensomhet,\u00a0 dating herpes 11. sep 2007 \u00abProstituerte\u00bb. \u00abSvikere\u00bb. \u00abSmittefarlige\u00bb. \u00abSvakt begavede\u00bb. If\u00f8lge etterkrigstidas myter om de s\u00e5kalte tyskert\u00f8sene var de moralsk korrupte og lavtst\u00e5ende mennesker. Historiker Terje A. Pedersen tror de fleste av dem ganske enkelt fant kj\u00e6rligheten. f date ideas 18. feb 2014 Stikkord: Helse og sykdom, Religi\u00f8sitet. Brevnummer: 2006. \u00c5r: 19110102 Fra: Gjertrud H\u00f8verstad (mor), Vang i Valdres, Oppland Til: Helge H\u00f8verstad, USA Eier: NAHA,. Stikkord: blad, ungdomsfest, \u00c5rsvekst og avling, \u00d8konomiske k\u00e5r, gjeld, svensker, forelskelse, N\u00e6rmilj\u00f8, begravelse, Familieforhold. problem z be2 Jeg er blitt utrolig forelsket i en helt super mann, men han og hans samboer har akkurat g\u00e5tt ifra hverandre, s\u00e5 jeg er avventende til hele situasjonen. Vi har en god tone oss i mellom og er veldig p\u00e5 fl\u00f8rtern begge to Jeg blir gaaaaal av \u00e5 g\u00e5 og v\u00e6re forelsket og ikke f\u00e5 gjort noe med det. Menjeg vet at det\u00a016. mar 2013 ogs\u00e5 av en sykdom kalt forelskelse. Sykdommen er enda ikke forklart, men det er bevist at gutter ogs\u00e5 kan ha sykdommen. Men jenter har en mindre evne til \u00e5 motst\u00e5 sykdommen, og under denne perioden, s\u00e5 vil de bli h\u00e5pl\u00f8se, hum\u00f8r ubalanserte, irrasjonele n\u00e5r mannlige enkeltindivider er i n\u00e6rheten.\nDette leste r er det slik?Kan ikke andre psykoser ogs\u00e5 v\u00e6re ufarlige,og g\u00e5 over av seg selv, lik en forelskelse? (Jeg tenker her p\u00e5 psykoser av m September 3, 2006. Den gir ingen subjektiv lidelse, og den f\u00f8rer ikke til nedsatt funksjon. Alts\u00e5 er det ingen sykdom og heller ingen psykose.9. okt 2017 SVAR: Hei jente 13 \u00e5r S\u00e5 fint du tar kontakt og sp\u00f8r om svar p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let\\! Det er absolutt ikke noen sykdom \u00e5 v\u00e6re forelsket i noen av samme kj\u00f8nn. Det er nemlig akkurat de samme f\u00f8lelsene dating tips.jar Hos oss kan du beregne og s\u00f8ke l\u00e5n, pr\u00f8ve valuta- og l\u00e5nekalkulator og utf\u00f8re daglige banktjenester. Ring oss p\u00e5 915 04800 - hele d\u00f8gnet, alle dager. \u00f8kologisk sukker pris Forelskede par er besatt av hverandre. Vi blir tullete, glemmer avtaler og trenger lite s\u00f8vn. Men n\u00e5r det f\u00f8les som om verden totalt har g\u00e5tt av hengslene, er det likevel en forklaring bak det hele. Nevrotisk forelskelse. En som har fors\u00f8kt \u00e5 forst\u00e5 forelskelsens mystikk er Donatella Marazzitis - professor i psykiatri og leder av\u00a0 single side headphones 15. sep 2017 Alle som har v\u00e6rt i et forhold, vet at dette ikke n\u00f8dvendigvis er tilfelle. Heldigvis har vi en ny studie som avsl\u00f8rer at det er mennene som blir forelsket og uttrykker det f\u00f8rst. Kvinner er mer forsiktige n\u00e5r det kommer til kj\u00e6rlighet, og menn har en tendens til \u00e5 falle for noen rask og hardt, if\u00f8lge psykologen\u00a023. apr 2014 Norske ungdomsb\u00f8ker har for meg lenge v\u00e6rt synonymt tragedier, d\u00f8d, sykdom og depresjoner. Viktige tema, ja, men Men ut i fra egen erfaring kan jeg bare si at jeg var ekstremt mye forelska da jeg var p\u00e5 Camillas alder, s\u00e5 det f\u00f8les helt naturlig at det er en gryende forelskelse her. Kan jeg f\u00e5 si at jeg\u00a0\n\nDet er to dager til eksamen, og du har enda ikke \u00e5pnet en eneste bok. \u00c5rsaken er at du er forelsket. F\u00f8lelsene har tatt overh\u00e5nd, og du klarer ikke \u00e5 v\u00e6re rasjonelt \u2013 eller er det nettopp det du er? \u2013 Forelskelse er menneskenes n\u00e6rmeste form for naturlig rus, og den gj\u00f8r deg halvveis gal. Moderne psykologi viser at denne\u00a0Skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud hvor du kan ta kontakt uten timeavtale. Vi \u00f8nsker \u00e5 bidra til at du f\u00e5r hjelp n\u00e5r noe er vanskelig og er en st\u00f8tte for barn og unge i en s\u00e5rbar fase i livet. Vi kan hjelpe deg \u00e5 komme i kontakt med andre tjenester om n\u00f8dvendig. Jo tidligere vi blir kjent med det som er vanskelig for deg, jo\u00a0 single jenter i akershus 10. jun 2015 Hos meg er det vanskelig \u00e5 forutsi hva som gj\u00f8r at jeg blir syk, s\u00e5 jeg g\u00e5r ikke rundt \u00e5 tenker p\u00e5 hva jeg skal gj\u00f8re og ikke gj\u00f8re. Hvilket liv f\u00e5r jeg hvis jeg skal vie livet mitt til \u00e5 v\u00e6re redd for nettopp \u00e5 bli syk? Det er ingen garanti for at du blir hypoman hvis du blir forelsket. Det kan selvf\u00f8lgelig skje, men\u00a0 gay dating thailand Stacey savner bestevenninnen Laine, og lettere blir det ikke n\u00e5r hun pr\u00f8ver \u00e5 skjule en alvorlig sykdom for de nye vennene i Barnevaktklubben. I tillegg f\u00e5r jentene konkurranse fra en gjeng Humor, drama, vennskap og forelskelse, akkurat slik jenter mellom 9 og 12 \u00e5r vil ha det. Denne serien blir man hekta p\u00e5\\! Dette er\u00a0 t s\u00f8ker venna 13. nov 2009 Det interessante er at ikke bare blir dopaminstyrte sentre overaktive under en forelskelse, men aktiviteten i serotoninstyrte nervebaner synes ogs\u00e5 \u00e5 \u00f8ke, og dermed ligner tilstanden . Mangel p\u00e5 ber\u00f8ring og utelukkelse fra oppriktig kj\u00e6rlighet kan f\u00f8re til tilbaketrekning, depresjon og mentale sykdommer.P\u00e5 det viset kan jeg forst\u00e5 at det tidligere ble sett p\u00e5 som en sykdom \u00e5 v\u00e6re homofil. For meg oppleves det virkelig slik. Fordi f\u00f8lelsene ikke er med vil det aldri bli riktig \u00e5 v\u00e6re sammen med en mann. Ingenting er det mer ro over enn et fredfullt par, som er forelsket i, og opptatt av hverandre. De deler seksualitet og gjensidig\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcbafe90-fbe8-434d-8565-7eb2b9be3d02"}
{"url": "http://filterfilmogtv.no/se-forste-bilde-siden-2007-av-matt-damon-i-sin-mest-ikoniske-rolle-bourne-is-back/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:16:59Z", "text": "# Se f\u00f8rste bilde siden 2007 av Matt Damon i sin mest ikoniske rolle. *Bourne is back*.\n\n - 9\\. september 2015 10.00\n - av Redaksjonen\n\n\n\n\u2013 *Bourne is back.* At en ny film med den ikke-lenger-s\u00e5-g\u00e5tefulle **Jason Bourne** er i emning, det kommer ikke som noen bombe.\n\nRyktene svirret allerede i 2013, og bekreftelsen kom i fjor. **Matt Damon** sn\u00f8rer p\u00e5 seg snikmorderskoa igjen, og\u00a0det med Paul Greengrass bak kamera\\! Yay.\n\nN\u00e5 har jo ogs\u00e5 Damon kommet seg tilbake fra Mars, og tydeligvis i god behold. Selv om han ser litt m\u00f8rbanket ut p\u00e5 det f\u00f8rste bildet fra den neste Bourne-filmen.\n\nI g\u00e5r var f\u00f8rste dag med opptak, og det er filmens produsent **Frank Marshall** som gir oss f\u00f8rste gjensyn med Bourne siden 2007:\n\n> First day of principal photography complete and happy to report, BOURNE is back\\! \\#Bourne2016 pic.twitter.com/ncIILnGKWr\n> \u2014 Frank Marshall (@LeDoctor) 8. september 2015\n\nVi m\u00f8tte **Matt Damon** som **Jason Bourne** p\u00e5 film for f\u00f8rste gang i 2002, i \u00ab**The Bourne Identity**\u00bb. Det ble starten p\u00e5 Hollywoods kanskje beste serie med actionthrillere, der tredjefilmen \u00ab**The Bourne Ultimatum**\u00bb (2007) for mange st\u00e5r som et forel\u00f8pig h\u00f8ydepunkt.\n\nSiden da har Bourne glimret med sitt frav\u00e6r. Det gjorde han ogs\u00e5 i filmen \u00ab**The Bourne Legacy**\u00bb fra 2012, spin-off-filmen fra manusforfatter **Tony Gilroy** som vi noen ganger glemmer at finnes.\n\nNeste \u00e5r blir det andre boller igjen. Regiss\u00f8r **Greengrass** har laget ogs\u00e5 de to siste **Bourne**-filmene (de med **Matt Damon**, alts\u00e5), og han var sist aktuell med glimrende \u00ab**Captain Phillips**\u00bb (2013).\n\nDen nye filmen har forel\u00f8pig ikke f\u00e5tt noe navn (men det blir vel \u00ab**The Bourne *Something Something***\u00bb), og heller ingen konkret utgivelsesdato.\n\n**Greengrass** og **Damon** er begge med p\u00e5 manussiden (**Damon** viste jo fremskrive-skillsa allerede for snart 20 \u00e5r siden, med \u00ab**Good Will Hunting**\u00bb), sammen med **Bourne**-veteran **Christopher Rouse**.\n\nDet tyder p\u00e5 at vi ogs\u00e5 skal m\u00f8te det svenske stjerneskuddet **Alicia Vikander** (\u00abEx Machina\u00bb, \u00abThe Man from U.N.C.L.E.\u00bb), og enda mer spennende: **Tommy Lee Jones** og **Vincent Cassel**. I tillegg returnerer **Julie Stiles** i rollen som **Nicky**.\n\nGjett om vi gleder oss\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63cc99ed-6aea-43c3-9b4a-892e3a09cd64"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_barn-og-ungdom/ungdomsboker/man-d%C3%B8r-litt-hver-dag-arne-svingen-9788205479616", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:45:08Z", "text": "| ------------- | ------------- |\n| Forfatter: | Arne Svingen |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2016 |\n| Antall sider: | 222 |\n| Forlag: | Gyldendal |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788205479616 |\n| Kategori: | Ungdomsb\u00f8ker |\n| Alder: | 12 - 16 |\n\n \n##### Omtale Man d\u00f8r litt hver dag\n\n Ny ungdomsthriller fra Arne Svingen\\! \n \nAksel har nettopp begynt p\u00e5 videreg\u00e5ende og planlegger en rolig helg mens foreldrene er bortreist. Men da det plutselig st\u00e5r en mann i dress p\u00e5 kj\u00f8kkenet og peker p\u00e5 ham med en revolver, ser helgen ut til \u00e5 bli alt annet enn avslappende. I siste liten klarer Aksel \u00e5 r\u00f8mme, og med den ukjente mannen hakk i h\u00e6l m\u00e5 han finne ut hva i all verden det er som foreg\u00e5r, og hvorfor noen er ute etter ham. Han har da ingen fiender? Snart finner han ut at det ikke bare er ham mannen er ute etter. Og med ett st\u00e5r Aksel midt i sitt livs mareritt. \nAksel bevegde seg videre innover. Dette ble bare verre og verre. Dukket mannen opp her, hadde han ikke en sjanse. Ingen ville kunne h\u00f8re ham rope. Vinduene med gitterglass var for sm\u00e5 til \u00e5 krype ut av, selv om han skulle klare \u00e5 \u00e5pne dem. Dette var ikke et sted \u00e5 d\u00f8. En kald, skitten kjeller. Den innerste boden sto ul\u00e5st. Han gikk inn i det dunkle rommet og lukket d\u00f8ra etter seg.Helt innerst, bak den store kommoden, satte han seg p\u00e5 en pappkasse.N\u00e5 gjaldt det \u00e5 ikke bevege en muskel.\n\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a42262c-774a-4ec8-8b34-a2a56301b059"}
{"url": "https://www.veier24.no/artikler/rekordjevnt-i-eiganes-og-hundvagtunnelen/359415", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:33Z", "text": "\n\n# Rekordjevnt i Eiganes- og Hundv\u00e5gtunnelen\n\nKnapt fire promille skiller de to laveste anbudene p\u00e5 en av de st\u00f8rste elektrojobbene som noen gang er utlyst p\u00e5 det norske vegnettet. Den skal utf\u00f8res i Eiganes- og Hundv\u00e5gtunnelen. Bravida leder den jevne kampen med et anbud p\u00e5 267 313 780 kroner.\n\n - Anders Haakonsen\n - 14\\. okt. 2016 - 16:18\n\nDen som puster Bravida i ryggen er Roxell Group fra Stavanger, som vil ha 268 369 003 kroner og 68 \u00f8re for jobben.\n\nBak de to i teten er det ogs\u00e5 jevnt. Et arbeidsfellesskap mellom ABB og Magnus M. Thunestvedt fra Bergen holder tredjeplassen med et anbud p\u00e5 274,6 mill. Fjerde og siste anbyder er Infratec fra Oslo med 282,2 mill.\n\nSom prisene mer enn antyder er det en formidabel jobb Vegvesenet vil ha utf\u00f8rt. Den omfatter blant annet levering og montering av 468 km kabler og 3 900 lysarmaturer.\n\nBegge tunnelene f\u00e5r fire felt og to l\u00f8p. Eiganestunnelen blir 2,4 km lang. Den inng\u00e5r i ny E39 utenom Stavanger sentrum. Hundv\u00e5gtunnelen blir 5,6 km lang. Den er en av de to undersj\u00f8iske tunnelene p\u00e5 Ryfylkes fastlandsforbindelse, ogs\u00e5 kjent som Ryfast.\n\nRyfast og Eiganestunnelen er ett prosjekt. Lars Martin Rage som er byggeleder for elektro i prosjektet, er overrasket over at bare 4 av 11 prekvalifiserte ga anbud, men han er godt forn\u00f8yd med prisene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be98949f-d9f9-4628-bf2a-cd8f77e908c3"}
{"url": "https://blimedlem.trinestreningsglede.com/mammatrening", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:57:45Z", "text": "# Online styrketrening\n\n# FOR MAMMAER:\n\nSom deltaker p\u00e5 \u00abTrines Treningsglede online trening for mammaer\u00bb f\u00e5r du eksklusiv tilgang til en lukket Facebook-gruppe hvor du kan trene tilpasset med meg som instrukt\u00f8r i \u00e5tte uker. Trenings\u00f8ktene foreg\u00e5r hovedsakelig ved livesendinger, men du kan trene akkurat n\u00e5r det passer deg. Hvis du \u00f8nsker kan du gj\u00f8re lagrede trenings\u00f8kter om igjen.** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d3a0253-7ee0-491f-9f29-eac5092fea0b"}
{"url": "http://halogaland.byggopp.no/om-oss/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:37:05Z", "text": "## ** Om oss\n\n**Byggebransjens oppl\u00e6ringskontor for Nord-Norge**\n\n \nBYGGOPP oppl\u00e6ringskontoret for Bygg \u2013 og Anleggsteknikk H\u00e5logaland er opprettet av private og offentlige bedrifter i Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard for \u00e5 forbedre l\u00e6rlingordningen innafor byggfagene. Kontoret best\u00e5r i dag av ca. 150 l\u00e6rlinger som vi har oppl\u00e6ringsansvar for, og ca. 100 medlemsbedrifter som er medeiere av kontoret. Kontoret er organisert som en forening hvor generalforsamlingen er den \u00f8verste myndighet.\u00a0 \n \n**Hva gj\u00f8r vi?\u00a0** \n\\-BYGGOPP skriver kontrakt med l\u00e6rlingene i oppl\u00e6ringsbedriften\u00a0 \n\\-Vi passer p\u00e5 at l\u00e6rlingen f\u00e5r den oppl\u00e6ringen hun/han har krav p\u00e5 etter l\u00e6replanen\u00a0 \n\\-Vi foretar om n\u00f8dvendig omplassering til en annen oppl\u00e6ringsbedrift\u00a0 \n\\-Vi legger forholdene til rette for de l\u00e6rlingene som trenger ekstra teori i l\u00e6retiden\u00a0 \n\\-Markedsf\u00f8rer n\u00e6ringen ovenfor skole, ungdom og foreldre\u00a0 \n\\-Vi f\u00f8lger opp at l\u00e6rlingen f\u00e5r tilbakemelding p\u00e5 det arbeidet hun/han utf\u00f8rer\u00a0 \n\\-Vi passer p\u00e5 at bedriften oppfyller sine plikter\u00a0 \n\\-Vi passer p\u00e5 at l\u00e6rlingen oppfyller sine plikter\u00a0\n\n \n\u00a0**Hva \u00f8nsker vi?** \n\\-At bedriften \u00f8nsker \u00e5 ta inn l\u00e6rlinger\u00a0 \n\\-At bedriften \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en del av utdanningstilbudet for ditt/sine fag\u00a0 \n\\-At l\u00e6rlingordningen er viktig for rekrutteringen av fagarbeidere\u00a0 \nAt bedriften f\u00e5r kvalifisert arbeidskraft\u00a0 \n \n \n**Hva kan vi tilby?** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c20bdc30-8ca3-4e89-9b08-b80c2cda4a8f"}
{"url": "https://malinsinterior.wordpress.com/2010/07/12/hobbyblogg-for-en-dag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:02Z", "text": "# Nordp\u00e5\n\n## interi\u00f8r, inspirasjon og kreativitet\n\n\n\n# hobby-blogg for en\u00a0dag\n\nPosted on 12. juli 2010 by nordp\u00e5\n\nI dag skal jeg leke hobbyblogg. N\u00e5r mamma er bortreist m\u00e5 jeg utnytte muligheten til \u00e5 sitte p\u00e5 hobbyrommet. Hun har s\u00e5 mye st\u00e6sj\\!\n\nDette ble resultatet av dagens \u00abhobbytime\u00bb:\n\n\u00abVenner er som stjernene, du ser dem ikke bestandig, men vet at de alltid er der.\u00bb\n\n\u00abverdsatt\u00bb\n\nEdit: lagde et nytt kort i dag:\n\n\n\nEdit: Har lagd enda et kort:\n\n\n\n\n\n## One thought on \"hobby-blogg for en\u00a0dag\"\n\n1. Mamsen :) on 12. juli 2010, kl. 17:06 said:\n \n \u00c5, s\u00e5 fint et kort du har lagd. Bare fortsett \u00e5 bruk st\u00e6sjet mitt du. :)\n \n Klem :)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e1e0a04-e2a4-4f61-b6e2-4560ce521c58"}
{"url": "https://peab.no/presserom/nyheter-og-pressemeldinger/peab-skal-etablere-ny-sjobunn-i-puddefjorden/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:58:42Z", "text": "Kontraktssignering\n\nGeir Haveraaen fra Bymilj\u00f8etaten og Ivar Roland fra Peab Anlegg\n\n16.06.2017\n\n# Peab skal etablere ny sj\u00f8bunn i Puddefjorden\n\nPeab Anlegg har f\u00e5tt i oppdrag fra Bymilj\u00f8etaten i Bergen kommune \u00e5 rydde og fornye sj\u00f8bunnen i Puddefjorden. Kontrakten har en verdi p\u00e5 126 millioner kroner.\n\nOppdraget omfatter \u00e5 fjerne skrot fra sj\u00f8bunnen, mudring av enkelte omr\u00e5der, frakt av forurensede masser til deponi, tildekking av sj\u00f8bunn og erosjonssikring.\n\n\u2212 Vi er veldig stolte og glade over f\u00e5 tildelt denne kontrakten, som handler om \u00e5 sikre milj\u00f8et i Puddefjorden. I Peab Anlegg har vi god kompetanse innen feltet, og for oss er prosjektet interessant b\u00e5de fra et teknisk, milj\u00f8messig og samfunnsmessig perspektiv, sier administrerende direkt\u00f8r Ivar Roland i Peab Anlegg.\n\n**Scanner sj\u00f8bunnen med drone**\n\nOppdraget omfatter arbeider i Puddefjorden i Bergen kommune og Kollev\u00e5gen i Ask\u00f8y kommune. Arbeidene starter i slutten av juni.\n\n\u2212 Vi starter med \u00e5 scanne sj\u00f8bunnen med drone. Deretter skal den ryddes for skrot. Vi etablerer en spylestasjon p\u00e5 M\u00f8hlenpriskaien der vi vil spyle rent skrotet fra den forurensede sj\u00f8bunnen, forteller Peabs prosjektleder Jan Vidar Lie.\n\n**Sk\u00e5nsom tildekking**\n\nForurensningen i den gamle sj\u00f8bunnen skal isoleres under rene steinmasser. Massene f\u00f8res kontrollert og sk\u00e5nsomt ned for \u00e5 forhindre utlekking, slik at dyr som lever i og p\u00e5 sj\u00f8bunnen ikke kommer i kontakt med forurensede masser.\n\n\u2212 Tildekkingen av sj\u00f8bunnen foreg\u00e5r med masser etter tunnelboremaskinen som borer ut Ulrikstunnelen for BaneNor. Disse massene blir kj\u00f8rt med lastebil til den gamle fergekaien p\u00e5 Steinest\u00f8, lastet over p\u00e5 b\u00e5t og levert p\u00e5 lekter p\u00e5 byggeplass, forklarer Lie.\n\n**Skal ivareta milj\u00f8 og innbyggere**\n\nArbeidet med \u00e5 etablere ren, ny sj\u00f8bunn i Puddefjorden vil p\u00e5g\u00e5 i halvannet \u00e5r og er en del av Bergen kommunes prosjekt Renere havn.\n\n\u2212 Vi ser fram til \u00e5 jobbe sammen med Bymilj\u00f8etaten. Vi har en felles interesse av \u00e5 finne optimale l\u00f8sninger med tanke p\u00e5 milj\u00f8et, og ivareta naboene og de som ferdes i omr\u00e5det n\u00e5r prosjektet p\u00e5g\u00e5r, sier Jan Vidar Lie.\n\nI prosjektet skal totalt 450\u00a0000 m2 sj\u00f8bunn ryddes og tildekkes. Det vil g\u00e5 med rundt 220\u00a0000 m3 TBM-masser fra Ulrikstunnelen.\n\n### Ivar Roland\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1e09a05-1ebc-421e-b1ab-37a4f1c7d184"}
{"url": "https://www.rostishop.no/bakeboller/tilbehoer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:08:46Z", "text": "# **Gummiringer og lokk\u00a0**\n\nDu kan f\u00e5 praktiske lokk til alle st\u00f8rrelser av Margretheboller, og gummiringen i bunnen kan skiftes p\u00e5 alle bollene og miksekannen. Enklere blir det ikke.\n\n ** P\u00e5 lager (frakt: 3-5 virkedager)\n \n ## Rosti Margrethe Gummiring 350 ml \n \n ** P\u00e5 lager (frakt: 3-5 virkedager)\n \n 34,50 kr \n \nAlle priser er inkl. moms\n\n## Transparente lokk med og uten rivjern\n\nMed de praktiske lokkene, som passer perfekt til Margrethebollene, trenger du ikke lenger plast- eller aluminiumsfolie. Du kan ogs\u00e5 f\u00e5 multifunksjonslokk som kan brukes som vispelokk, og lokk med rivjern og snittefunksjon.\n\n## Sklisikker gummiring til bollebunnen\n\nGummiringen i bunnen kan byttes p\u00e5 alle bollest\u00f8rrelser og miksekannen, s\u00e5 du kan v\u00e6re trygg p\u00e5 at Margrethebollene og din miksekannen st\u00e5r sikkert p\u00e5 bordet og ikke sklir rundt n\u00e5r du pisker og r\u00f8rer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7db3955-9e2d-4e1c-b819-3629f818203d"}
{"url": "http://orkana.no/index.php/akademisk/product/view/2/13", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00054.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:27:06Z", "text": "# Hvor g\u00e5r Nord-Norge? \n(ISBN 9788281041561)\n\n| | |\n| | |\n\nNord-Norge omtales ofte som mulighetenes landsdel med rik tilgang p\u00e5 naturressurser som olje, gass, mineraler, fisk og omr\u00e5der for havbruk. Dette er ressurser som kan sikre fremtidens arbeidsplasser og velferd, ikke bare for landsdelen, men ogs\u00e5 for nasjonen. Men de tradisjonelle n\u00e6ringene er i ferd med \u00e5 miste sitt fotfeste. Nyetableringer innenfor olje, oppdrett og finans mangler sikker lokal forankring. Kulturlivet preges av lokaliseringsdiskusjoner, og debatten om samiske rettigheter virker mer splittende enn samlende. Motsetningene i regionen er blitt dypere og mer synlige. Boka ser p\u00e5 Nord-Norges forutsetninger for vekst og utvikling i det nye \u00e5rtusenet. \nBoken er blitt til i samarbeid mellom Universitetet i Troms\u00f8, Studiesentret Finnsnes og Lenvik kommune. De fleste bidragsyterne h\u00f8rer hjemme i, eller har tilknytning til det samfunnsvitenskapelige forskningsmilj\u00f8et ved Universitetet i Troms\u00f8. \nDe tre redakt\u00f8rene, Svein Jentoft, Jens-Ivar Nerg\u00e5rd, Kjell Arne R\u00f8vik, er alle professorer ved Universitetet i Troms\u00f8. Bind 1 i en trilogi med bidrag fra forskere ved Universitetet i Troms\u00f8.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b975844-fd69-433d-8266-87fe8462d584"}
{"url": "http://www.infodesign.no/2008/10/blokkerer-mobiler-med-stysendere-digino.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00131.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:06Z", "text": "## 25\\. oktober 2008\n\n#### Blokkerer mobiler med st\u00f8ysendere\n\nSlike st\u00f8ysendere, eller \u00abjammere\u00bb, som det kalles p\u00e5 fagspr\u00e5ket, selges i stor stil p\u00e5 internett, men er ulovlige i Norge. Bruken av dem er heller ikke ufarlig. \n \n\\- Det kan g\u00e5 p\u00e5 liv og helse l\u00f8s om slike st\u00f8ysendere brukes til \u00e5 blokkere voldsalarmer eller til \u00e5 hindre kontakt med politi eller ambulanse. Dette kan v\u00e6re en veldig alvorlig situasjon, og vi liker slikt utstyr d\u00e5rlig, sier dekningsdirekt\u00f8r Bj\u00f8rn Amundsen i Telenor til Aftenposten.no. \n \nPolitiet og Forsvaret er de eneste som med loven i h\u00e5nd kan blokkere elektronisk kommunikasjon her i landet. \n \n\\- Vi tar dette alvorlig, og vil f\u00f8lge dette n\u00f8ye dersom kriminelle benytter slikt utstyr for \u00e5 hindre telekommunikasjon, sier seksjonssjef Geir Smith-Meyer Johannessen i Politidirektoratet.\n\n postet av Jon Hoem kl 12:08 \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e374449-9a10-4311-bee7-c948af75a9b3"}
{"url": "http://lene83.blogspot.com/2012/08/bursdagsantrekk_18.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:07Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 18. august 2012\n\n### Bursdagsantrekk\n\nBle laget en halv time f\u00f8r festen fordi festens midtpunt manglet noe \u00e5 ha p\u00e5 seg :) \nRibben kom etter festen, pga tiden. \nM\u00f8nster fra Ottobre 3-12, korte armer. \nStoff fra stoffogstil og etsy \n\n\n \n \n Birds- stoff med magnolia :) \n\n - N\u00e4stet - ett hem att trivas i\n \n \n \n \n - Perfect memories\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2c3c36e-d7c5-4709-8f62-5aad105efd9b"}
{"url": "https://sml.snl.no/personlighetsendring", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00191.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:13:27Z", "text": "# personlighetsendring\n\nPersonlighetsendring, varig endring i en persons m\u00e5te \u00e5 tenke, reagere og v\u00e6re p\u00e5 i personlige og sosiale situasjoner (jamf\u00f8r\u00a0personlighet).\n\n## \u00c5rsaker\n\nPersonlighetsendring kan v\u00e6re for\u00e5rsaket av legemlige sykdommer eller skader som rammer hjernen (blant annet organisk betingede psykiske lidelser som for eksempel\u00a0demens), skyldes langvarig misbruk av stoff eller andre rusmidler (for eksempel alkohol), eller forekomme som en del av utviklingen av en alvorlig psykisk lidelse som for eksempel\u00a0schizofreni. Tilstander som kan minne om varig personlighetsendring, finnes ogs\u00e5 hos psykologisk sett selvusikre, s\u00f8kende individer som p\u00e5 jakt etter klare verdier og med behov for \u00e5 tilh\u00f8re et fellesskap trekkes inn i enkelte ekstreme religi\u00f8se bevegelser.\n\nEn spesiell form for varig personlighetsendring kan forekomme hos personer som har overlevd katastrofale hendelser som for eksempel terrorisme, tortur og langvarig fangenskap. Personlighetsendringen er i disse situasjonene kjennetegnet ved utvikling av mistro og av og til fiendtlig holdning til omgivelsene, en kronisk f\u00f8lelse av tomhet og h\u00e5pl\u00f8shet, fremmedf\u00f8lelse og en konstant opplevelse av \u00e5 v\u00e6re i livsfare (se konsentrasjonsleirsyndrom).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Malt, Ulrik. (2017, 4. oktober). Personlighetsendring. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/personlighetsendring.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n - Ulrik Malt (UiO)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43081ee0-4f47-4446-ad11-954f074248a3"}
{"url": "https://www.gaysir.no/forum/index.cshtml?sbm=6&traadID=3595802", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00507.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:34:43Z", "text": " ## Venner\n \n 12. jan 2018 14:22 | Vist 1202 ganger. Jeg setter venner i diverse kategorier. \n N\u00e6re, fest, fb, gs, fra skolen/barndommen, gamle venner. Osv.\n \n Hvordan rangerer du dine venner. Og hva skal til for \u00e5 bli fin venn?\n\n > **Weltschmerz skrev 12.01.18 kl. 15:56** \n > Jeg rangerer de etter st\u00f8rrelsen p\u00e5 penisen\\! \n \n Og rekkef\u00f8lgen er. . . . . . . .?\n\n - \n \n #### enebo\n \n \\# 5. 12. jan 2018 18:42 \n \n > **Einstein 1961 skrev 12.01.18 kl. 18:38** \n > Og rekkef\u00f8lgen er. . . . . . . .? \n \n \n 19, 18,5, 18 osv.\n\n - \n \n #### 0123456789ABCDE\n \n\n #### A Coral Room\n \n \\# 7. 12. jan 2018 22:09 Jeg er (dessverre) ikke spesielt sosial s\u00e5 jeg m\u00e5 bekjenne at jeg heller ikke har noen i rl som jeg kan kalle \"venner\". Bekjente; ja. Venner: nei. \n Men n\u00e5r man trives best alene s\u00e5 m\u00e5 man ta noen valg. Skj\u00f8nt min samboer gjennom 20 \u00e5r kan vel ogs\u00e5 kalles \"venn\". \n \n\n - \n \n #### Kakemonsteret\n \n \\# 8. 12. jan 2018 22:13 \n \n > **Weltschmerz skrev 12.01.18 kl. 15:56** \n > Jeg rangerer de etter st\u00f8rrelsen p\u00e5 penisen\\! \n \n Slapp eller stiv tilstand?\n\n - \n \n #### Lord Lolindir\n \n \\# 9. 12. jan 2018 22:56 Har egentlig ikke tenkt over det, men mine venner kan sikkert deles inn i lokale venner (fra skolen, n\u00e6rmilj\u00f8et, osv), reiselivsvenner (folk jeg har truffet gjennom jobben, gjerne fra hele verden, som jeg treffer n\u00e5 og da p\u00e5 internasjonale arrangementer, eller n\u00e5r jeg bes\u00f8k stedene der de kommer fra) og gaysirvenner (de som jeg har truffet her inne, og mennesker jeg har blitt kjent med gjennom de).\n\n - \n \n #### 73WR\n \n \\# 10. 12. jan 2018 23:01 Heller en god og \u00e6rlig venn enn utallige iskalde bekjente.\n \n Alt annet er kun en p\u00e5tatt usosial sosialiserings-ukultur.\n\n - \n \n \\# 11. 12. jan 2018 23:18 (red. kl. 23:21) Br\u00f8dere, n\u00e6re venner, \\
\n\u00a0Hvis du \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re en edderkopp laget av papir, vil du trenger:
\n\u00a0- Svart bygging papir (krepovaya eller b\u00f8lge)
\n\u00a0- Skum eller klut ball;
\n\u00a0- Saks, sy pins, trepinner eller tannpirkere, perler og svart isolasjon tape.
\n\n\n
\n
\n\u00a0Roter deretter papiret strip all ballen slik at hele overflaten var dekket med en svart sirkel frynser.
\n
\n\u00a0Lim perler p\u00e5 tynne enden av pinner eller tre tannpirkere. Dette vil v\u00e6re v\u00e5re \u00f8yne s\u00f8t edderkopp.
\n
\n\u00a0Deretter setter perler p\u00e5 en tannpirker raggete ball, laget av svart papir. N\u00e5 v\u00e5r munter edderkopp kan se.
\n
\n\u00a0Tross alt, hva vi sitter igjen \u00e5 improvisere v\u00e5re favorittsitater. Ta et annet ark med svart papir og klippe et rektangel ut av det. Vi betaler rundt tape. Du kan ogs\u00e5 bruke wire, men enden er ogs\u00e5 anbefalt \u00e5 vikle tape. Slutten av sitater er gratis.
\n
\n\u00a0Skj\u00e6r deg selv en annen 8 ben og feste dem til magen edderkopp.
\n
\n\u00a0S\u00e5 vi gikk ganske morsom og sjarmerende edderkopp. Faktisk er dette bare en m\u00e5te \u00e5 lage papir edderkopp. Ogs\u00e5, viser hans fantasi og fantasi, kan du improvisere en rekke papirprodukter. Disse edderkoppene skremme bort fiender vil bli en enhet for tegning bekjente, venner og naboer eller bare brukes som et dekorativt element i ditt hjem. Manuelt arbeid, som er basert papirprodukter, som s\u00e6rlig barn. Hjelp barnet ditt lage sine egne hender noe interessant. Dette spennende arbeidet vil gagne barnet ditt. Utvikling av fantasi og kreativitet - er dette noe som b\u00f8r mest oppmerksomme under dannelsen av barns personlighet. \u00a0\n\u00a0Elementet ild har magiske krefter og alltid tiltrekker seg folk med sin mystikk. Ikke engang telle antall riter og ritualer, prosessen som er assosiert med ild. I moderne termer representerer all den magiske brann brennende stearinlys. I antikken ble det antatt at en brennende stearinlys i stand til \u00e5 skremme bort onde \u00e5nder. N\u00e5 er de ikke kan gj\u00f8re uten bursdager, bryllup, religi\u00f8se helligdager. En romantisk kveld for skj\u00f8nnhet uten \u00e5 miste sjarmen. Hvis du gj\u00f8r et stearinlys med hendene, vil det bli enda mer verdi. Det er vanskelig \u00e5 tenke seg en bedre gave til familie og venner.
\n\n\u00a0Hvis du bestemmer deg for \u00e5 gj\u00f8re svechevarenyem, ikke rush. Dette er en ekte ritual, og det krever oppmerksomhet og seri\u00f8s tiln\u00e6rming. Finn materialer vil ikke fungere, det er spesialitet butikker hvor du kan kj\u00f8pe alle komponentene. Her er hva du trenger:
\n\n\u00a0voks, parafin, geler, etc. Egnet som vanlige hvite lys. De er enkle \u00e5 smelte p\u00e5 lav varme;\n
\n\n\u00a0veker. De kan v\u00e6re laget av bomullsfibre eller smeltet stearinlys veker bruke. Veldig fint utseende farget;\n
\n\n\u00a0muggsopp passer med hvilken som helst materiale, s\u00e5 lenge de ikke blir absorbert voks. Skjemaer kan v\u00e6re veldig fancy, Slipp l\u00f8s din fantasi. Imidlertid kan enkelte beholdere bare brukes en gang, fordi voksen ikke kan fjernes. Men fant skj\u00f8nnhet verdt;\n
\n\u00a0perfekt for smelting banken fra kaffen. Generelt kan det v\u00e6re en hvilken som helst tinnbeholder;\n\u00a0panorere til damp bad;\n\u00a0blyant for \u00e5 konsolidere undertrykkelse og pinsett;\n\u00a0trepinne for r\u00f8ring voksen;\n\u00a0Mat folie for \u00e5 lagre arbeidet overflaten mot flekker og skader;\n\u00a0bruke smakstilsetninger. Selv en dr\u00e5pe eterisk olje vil fylle rommet en behagelig aroma;\n\u00a0parafin pause i biter og legg dem i en bolle for matlaging. Helt \u00f8verst kapasitet til \u00e5 gj\u00f8re \"nese\", s\u00e5 det var lettere \u00e5 helle;\n
\n\n\u00a0p\u00e5 bunnen av hullet med en syl lage st\u00f8peformer for veken og sm\u00f8rer innsiden av vegetabilsk olje;\n
\n\u00a0forbereder undertrykkelse. Dens tykkelse er avhengig av st\u00f8rrelsen av lyset. Hvis det er for tynn, kan ikke \"trekke\" en stor stearinlys, og altfor tykk r\u00f8yk og vil brenne sv\u00e6rt raskt. Lengden b\u00f8r v\u00e6re noen f\u00e5 inches over formene;\n
\n\n\u00a0gni fargestifter p\u00e5 et fint rivjern i noen kapasitet;\n
\n\n\u00a0sette forberedt panorere av vann og parafin i blyashantsi p\u00e5 langsom brann. N\u00e5r vil smelte under omr\u00f8ring n\u00f8dvendig;\n
\n\n
\n\u00a0mochayemo veker med pinsett og la t\u00f8rke i folie;\n
\n\n\u00a0legge maling kontinuerlig forebygge og unng\u00e5 koke;\n
\n\n\u00a0avkj\u00f8lt undertrykkelse glipp hullet form, knytte knute og fikse topp blyant og binde. Jo bedre natyanete, jo bedre brenne;\n
\n\n\u00a0helle varmt masse. Det er viktig \u00e5 gi det litt kj\u00f8lig, former seg ikke smelte;\n
\n\n\u00a0avkj\u00f8l. Hvis du vil, kan du legge til en del av en annen farge, gjenta de forrige trinnene;\n
\n\n\u00a0klippe bort knop og klemme forsiktig stearinlys.\n\u00a0Dekorere lys med hendene - en ekte glede. Hvis det ferdige lyset dyppet i voks og rulle i sanden med skjell, det vil veldig vakker og uvanlig. Du kan stikke mynter produkt eller akrylmaling. Hvis du er i ferd med matlaging, legge til et par stykker av is komme ut interessante flekker.
\n\u00a0Hvis du vil, kan du lage jul, bryllup, romantiske, dekorative og duftende stearinlys. Det hele avhenger av din fantasi, \u00f8nsker og preferanser.
\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdd93614-2879-4824-aaeb-1fc262b92ff4"}
{"url": "http://docplayer.me/55957990-Moteinnkalling-for-rad-for-mennesker-med-nedsatt-funksjonsevne.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00414.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:01:13Z", "text": "4 NORDRE LAND KOMMUNE S\u00c6RUTSKRIFT Side 1 av 4 Saksbeh.: Mona S\u00e6ther Harefallet Arkivkode: 033 Saksnr.: Utvalg M\u00f8tedato 111/15 Kommunestyret Lnr.: 16657/15 Arkivsaksnr.: 15/3648 Arkivn\u00f8kkel: 033 Saksbehandler: MSH Utskrift til: ENDRING AV RETNINGSLINJER FOR KOMMUNALT R\u00c5D FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I NORDRE LAND KOMMUNE Sammendrag: I Retningslinjer for kommunalt r\u00e5d for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land kommune 2 punkt 2.2 skal ett av medlemmene med personlig vara velges av kommunestyret, blant kommunestyrets medlemmer. I rundskriv Q-21/2012 utgitt av barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2012 g\u00e5r det fram at Kommunestyret/fylkestinget b\u00f8r legge stor vekt p\u00e5 \u00e5 sikre god representasjon. Det er stor forskjell i de utfordringer og vansker mennesker med ulike typer og grader av sansetap, motoriske vansker, psykiske lidelser, utviklingshemming og andre slag nedsatt funksjonsevne m\u00f8ter i samfunnet. Brukerrepresentantene i r\u00e5det b\u00f8r s\u00e5 langt som mulig v\u00e6re representativ for kommunen sine innbyggere med nedsatt funksjonsevne. Til sammenligning b\u00f8r det ogs\u00e5 ses p\u00e5 Reglement for Nordre Land eldrer\u00e5det 1. Her velges medlemmer med personlige varamedlemmer blant kommunestyrets representanter/vararepresentanter. R\u00e5dmannen ser det som hensiktsmessig at reglementene for disse to r\u00e5dene er harmonisert s\u00e5 langt regelverket \u00e5pner for det. R\u00e5dmannen har ogs\u00e5 registrert at flere kommuner har valgt \u00e5 ivareta funksjonene til begge disse r\u00e5dene i ett utvalg. R\u00e5dmannen legger derfor saken frem for Kommunestyret med forslag om \u00e5 endre Retningslinjer for kommunalt r\u00e5d for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land kommune 2 punkt 2.2, slik at det medlemmet med personlig vara som velges av kommunestyret velges blant kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Vedlegg: Ingen.\n\n5 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Side 2 av 4 Retningslinjer for kommunalt r\u00e5d for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land kommune Rundskriv Q-21/2012 Saksopplysninger: Retningslinjer for kommunalt r\u00e5d for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land kommune 2 punkt 2.2 lyder som f\u00f8lgende: R\u00e5det skal ha 7 medlemmer, med personlige varamedlemmer. Ett av medlemmene, med personlig vara, skal velges av kommunestyret, blant kommunestyrets medlemmer. De \u00f8vrige medlemmene i r\u00e5det skal representeres av de diagnosegruppene kommunestyret vedtar. Ordf\u00f8rer og r\u00e5dmann kan ta del i r\u00e5dets forhandlinger. Ordf\u00f8reren kan la seg representere av et annet medlem av formannskapet. R\u00e5dmannen kan la seg representere av en annen fra sin ledergruppe. I rundskriv Q-21/2012 utgitt av barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2012 g\u00e5r det fram at Kommunestyret/fylkestinget b\u00f8r legge stor vekt p\u00e5 \u00e5 sikre god representasjon. Det er stor forskjell i de utfordringer og vansker mennesker med ulike typer og grader av sansetap, motoriske vansker, psykiske lidelser, utviklingshemming og andre slag nedsatt funksjonsevne m\u00f8ter i samfunnet. Brukerrepresentantene i r\u00e5det b\u00f8r s\u00e5 langt som mulig v\u00e6re representativ for kommunen sine innbyggere med nedsatt funksjonsevne. Til sammenligning b\u00f8r det ogs\u00e5 ses p\u00e5 Reglement for Nordre Land eldrer\u00e5det 1. Her velges medlemmer med personlige varamedlemmer blant kommunestyrets representanter/vararepresentanter. R\u00e5dmannen foresl\u00e5r derfor at retningslinjene utvides til at medlemmet med personlig vara som skal velges av kommunestyret, blant kommunestyrets medlemmer ogs\u00e5 kan velges fra kommunestyrets varamedlemmer. Dette for \u00e5 samsvare med eldrer\u00e5dets regler om valg og sammensetning og for \u00e5 sikre enda bedre representasjon i r\u00e5det for mennesker med nedsatt funksjonsevne. R\u00e5dmannen foresl\u00e5r at Retningslinjer for kommunalt r\u00e5d for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land kommune 2 punkt 2.2 endres til f\u00f8lgende: R\u00e5det skal ha 7 medlemmer, med personlige varamedlemmer. Ett av medlemmene, med personlig vara, skal velges av kommunestyret, blant kommunestyrets medlemmer/varamedlemmer. De \u00f8vrige medlemmene i r\u00e5det skal representeres av de diagnosegruppene kommunestyret vedtar.\n\n6 Side 3 av 4 Ordf\u00f8rer og r\u00e5dmann kan ta del i r\u00e5dets forhandlinger. Ordf\u00f8reren kan la seg representere av et annet medlem av formannskapet. R\u00e5dmannen kan la seg representere av en annen fra sin ledergruppe. Vurdering: R\u00e5dmannen mener det er viktig at Retningslinjer for kommunalt r\u00e5d for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land kommune endres, bl.a for \u00e5 samsvare med eldrer\u00e5dets regler om valg og sammensetning og for \u00e5 sikre en enda bedre representasjonsordning noe gjeldende lover og regler vektlegger. Administrasjonens innstilling: R\u00e5dmannen vil r\u00e5de Kommunestyret til \u00e5 fatte slikt vedtak: 1. Retningslinjer for kommunalt r\u00e5d for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land kommune 2 punkt 2.2 gis slik ordlyd: R\u00e5det skal ha 7 medlemmer, med personlige varamedlemmer. Ett av medlemmene, med personlig vara, skal velges av kommunestyret, blant kommunestyrets medlemmer/varamedlemmer. De \u00f8vrige medlemmene i r\u00e5det skal representeres av de diagnosegruppene kommunestyret vedtar. Ordf\u00f8rer og r\u00e5dmann kan ta del i r\u00e5dets forhandlinger. Ordf\u00f8reren kan la seg representere av et annet medlem av formannskapet. R\u00e5dmannen kan la seg representere av en annen fra sin ledergruppe. 2. Valg av representant fra kommunestyret til r\u00e5d for mennesker med nedsatt funksjonsevne valgt i kommunestyrets konstituerende m\u00f8te den 20. oktober 2015 stadfestes. NORDRE LAND KOMMUNE, den 29. oktober Jarle Snekkestad r\u00e5dmann Mona S\u00e6ther Harefallet\n\n7 Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 111/15 Side 4 av 4 Behandling: Liv Solveig Alfstad (AP) fremmet f\u00f8lgende forslag: Pkt. 2 gis f\u00f8lgende tillegg: ( ) med unntak av vararepresentant. Pkt. 3: Nyvalg av vararepresentant tas p\u00e5 neste kommunestyrem\u00f8te. Avstemning: Innstillingen med Alfstads endringsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Retningslinjer for kommunalt r\u00e5d for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land kommune 2 punkt 2.2 gis slik ordlyd: R\u00e5det skal ha 7 medlemmer, med personlige varamedlemmer. Ett av medlemmene, med personlig vara, skal velges av kommunestyret, blant kommunestyrets medlemmer/varamedlemmer. De \u00f8vrige medlemmene i r\u00e5det skal representeres av de diagnosegruppene kommunestyret vedtar. Ordf\u00f8rer og r\u00e5dmann kan ta del i r\u00e5dets forhandlinger. Ordf\u00f8reren kan la seg representere av et annet medlem av formannskapet. R\u00e5dmannen kan la seg representere av en annen fra sin ledergruppe. 2. Valg av representant fra kommunestyret til r\u00e5d for mennesker med nedsatt funksjonsevne valgt i kommunestyrets konstituerende m\u00f8te den 20. oktober 2015 stadfestes, med unntak av vararepresentant. 3. Nyvalg av vararepresentant tas p\u00e5 neste kommunestyrem\u00f8te. Rett utskrift: 27. november 2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "647150c4-2017-4660-bcd4-261c53a8e23d"}
{"url": "http://www.nvak.no/misc/phorum/read.php?21,1558,3262", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00191.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:44:09Z", "text": "Lagt inn av: **LeifR** (195.204.134.---)\n\nDato: September 21, 2004 07:07PM\n\n \nHei\\! \nJeg har en Amazon som jeg holder p\u00e5 \u00e5 pusse opp, og dermed ogs\u00e5 sprite opp en b20-motor \u00e5 sette den i. \nHelt \u00e6rlig har jeg ikke peiling p\u00e5 motorer, men har lyst \u00e5 l\u00e6re om det. \nDet jeg tenkte \u00e5 gj\u00f8re var \u00e5 f\u00e5 h\u00f8vlet toppen, porte den +++. \nF\u00e5 borret til 2,2 liter, \u00e5 en vassere kam. (noen forslag?) \nVidere skal jeg sette p\u00e5 to doble Webere el.l \nJeg har lyst til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 bygge om til en 140/240-bakaksel s\u00e5 jeg f\u00e5r skivebremser rundt hele. \nEr det noen som har erfaringer med dette,? Jeg vet bakakselen til 240 er noe bredere, og andre fester, \n \nHva er bredden p\u00e5 en 140-bakaksel? \n \nPasser alle b20 i amazonen? \ner det samme motorfester p\u00e5 alle b20? \n \nDenne siden kommer til \u00e5 bli flittig brukt fremover, s\u00e5 jeg h\u00e5per her er folk med mye peiling her..... \nHvis noen har bilder og nyttig informasjon \u00e5 dele med meg kan dere maile. \n \nMvh LeifRNesset \n \n\n \n**Re: b20** \n\nLagt inn av: **kkolsen** (158.39.57.---)\n\nDato: May 01, 2005 09:05PM\n\n \nkamvalg d og k kam da greier du \u00e5 beholde en ok tomgang,borr gjrne til 2,2 skaff deg heller to su forgassere de greier med effektutak opp til 160hk,skaff deg en e topp og tett spridarh\u00f8lene,s\u00e5 ekstraktorgrenr\u00f8r og 2\" eller st\u00f8rre anlegg, anbefaler ogs\u00e5 bryterl\u00f8s tenning \nlykke til\n\n \n**Re: b20** \n\nLagt inn av: **THolandsli** (---.dialup.online.no)\n\nDato: May 18, 2005 11:13PM\n\n \nBygge om 140/240 aksel s\u00e5 den passer Amazon. Jeg har s\u00f8kt biltilsynet om dette og fikk til svar att jeg m\u00e5tte dokumentere att sveiseforbindelser er utf\u00f8rt av fagperson. Men hvis du tar med noen bilder fra sveising/forarbeid p\u00e5 biltilsynet f\u00e5r du det nok godkjent om det ser bra ut det du gj\u00f8r i henhold til gjennomsveising osv.... \nBredden p\u00e5 disse akslingene har jeg ikke for h\u00e5nden akkurat n\u00e5, Har det neskrevet en plass, (hvis jeg finner igjen lappen;-) \n \n \nEn B20 er en B20 kan du vel si, det er flere utgaver av motorfester p\u00e5 disse motorene, men deet er bare \u00e5 bytte om, sitter jo bare med 3 skruer.\n\n \n**Re: b20** \nLagt inn av: **Arne T. Gr\u00f8nstad** (---.82-134-55.bkkb.no)\n\nDato: May 18, 2005 11:54PM\n\n \nHvis en bygger om til 140/240 bakaksling s\u00e5 er det vel en forutsetning at en har -69 eller -70 modell, ellers m\u00e5 vel bremsesystemet bygges om til to-krets? \n \nHva gj\u00f8r du med reduksjonsventilen, bruker du ventilen fra 140/240? \n \n\nDato: May 19, 2005 12:08AM\n\nJeg kommer til \u00e5 bygge om hele bremsesystemet s\u00e5 det har jeg faktisk ikke tenkt over, blir nok \u00e5 bruke mesteparten av bremsene fra 740TiC.\n\n \nDato: January 19, 2007 12:10AM\n\n \nang.kamvalg,ikke k og d disse kammene er eldgamle volvoprofiler,finnes mye bedre og modernere profiler til exempel nh,timo,kg.n\u00e5r du har tenkt \u00e5 borre til 2,2 h\u00f8res det ut til att k og d er i slappeste laget,velg kam etter forgasservalget\n\n \nDato: April 18, 2007 10:34PM\n\n \nhei, eg holder p\u00e5 med det samme som han, b 20 motor, men lurer p\u00e5 ka kamaksling eg skal kj\u00f8pe eg kj\u00f8nner ikke ein dritt ka eg skal ha\\! vil ha ca 150hk ut av motoren\\!\\! tips??\n\nThis forum powered by Phorum.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75042229-5755-4b3f-a6e4-79987df7f3f7"}
{"url": "https://m.h-a.no/nyhet/hamar/300000-kroner-for-lys", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:30Z", "text": "300.000 kroner for lys\n\nOver halvparten av lysp\u00e6rene i taket p\u00e5 kommunestyresalen, er svarte. N\u00e5 m\u00e5 kommunen skifte hele systemet. Det vil koste n\u00e6rmere 300.000 kroner.\n\n\n\n-----\n\nEli J. Haugen\n\nPublisert: 06.jul.2017 06:38\n\nOppdatert: 06.jul.2017 06:47\n\nDet siste kommunestyrem\u00f8tet f\u00f8r ferien 21. juni ble avviklet i dunkel belysning.\n\nMangelen p\u00e5 lys ble et tema p\u00e5 dirigentbordet, hvor ordf\u00f8rer, varaordf\u00f8rer, r\u00e5dmann og formannskapssekret\u00e6r sitter.\n\nDerfra var det nemlig ekstra godt synlig at minst halvparten av lysarmaturene i taket p\u00e5 kommunestyresalen, var m\u00f8rke.\n\n### Mikrofonen sto p\u00e5\n\nMangelen p\u00e5 lys ble et tema i m\u00f8tets f\u00f8rste pause. Fordi noen hadde glemt \u00e5 sl\u00e5 av mikrofonene, har pausepraten blitt fanget opp p\u00e5 kommunens videostreaming av m\u00f8tet, som blir arkivert i etterkant.\n\nOrdf\u00f8rer Einar Busterud sier henvendt til formannskapssekret\u00e6r Sindre Molstad om ikke \u00abhele skiten kunne byttes ut med noe ledlys.\u00bb\n\nTil det svarer Molstad at det skal de, men om han (Busterud) visste hva det koster?\n\n### Dyrt \u00e5 skifte\n\n\u2013 Nei, sa Busterud.\n\n\u2013 300.000 kroner\\! svarte Molstad, hvorp\u00e5 Busterud repliserte at \u00abn\u00e5 m\u00e5 han gi seg\u00bb.\n\n\u2013 Det er helt h\u00e5pl\u00f8st, det er nesten ikke til \u00e5 tro, svarer Molstad.\n\nN\u00e5r s\u00e5 HA tar kontakt for \u00e5 sp\u00f8rre hva det vil koste \u00e5 f\u00e5 tilbake lyset i kommunestyresalen, bekrefter Molstad bel\u00f8pet p\u00e5 rundt 300.000 kroner inkludert moms.\n\n### Levetid er omme\n\nKommunen har utredet saken, og funnet ut at alle armaturer m\u00e5 skiftes, og at det m\u00e5 installeres et nytt styringssystem.\n\n\u2013 Belysningen i kommunestyresalen er fra bygge\u00e5ret 2001, og vi har konkludert med at levetida p\u00e5 anlegget er ute, opplyser Molstad. De har gjort en bestilling p\u00e5 et nytt lysanlegg og styringssystem via rammeavtalen de har med en elektroleverand\u00f8r.\n\n\u2013 Det som er positivt, er at det nye systemet vil bruke mindre str\u00f8m og v\u00e6re mer milj\u00f8vennlig, sier Molstad.\n\n### Enklere vedlikehold\n\n\u2013 Synes du det fortsatt er dyrt?\n\n\u2013 Ja, jeg synes det er dyrt. V\u00e5r leverand\u00f8r har hatt oppdraget p\u00e5 anbud hos sine leverand\u00f8rer, sier Molstad.\n\nDe nye ledlysene vil ha en levetid p\u00e5 noen tusen timer, slik at Molstad ogs\u00e5 regner med at vedlikeholdet blir enklere med nye lys.\n\nFordi armaturene er festet i taket, som er 10\u201312 meter over bakken, m\u00e5 kommunen leie inn lift for \u00e5 bytte p\u00e6rer.\n\n### Ferdig til valget\n\nKommunestyresalen har v\u00e6rt brukt som vanlig i den siste tiden, til tross for den spede belysningen.\n\nUtbedringene av lysanlegget er beregnet \u00e5 ta en liten uke, og Molstad opplyser at kommunen har satt som krav at arbeidene er ferdig til valgdagen 11. september. Da brukes nemlig kommunestyresalen til telling og teknisk gjennomf\u00f8ring av valget, og det er greit \u00e5 ha godt lys.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e5c6e59-428e-4301-b2d6-e6468b7c1b91"}
{"url": "https://www.vg.no/sport/fotball/i/5VwnJe/er-denne-nordmannen-verdens-galeste-liverpool-supporter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00191.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:13:41Z", "text": "\n\n# Er denne nordmannen verdens galeste Liverpool-supporter?\n\nMange dr\u00f8mmer om \u00e5 se Liverpool \u00e9n gang. Denne vestlendingen har sett over 750 kamper. P\u00e5 rad. For \u00e5 f\u00e5 det til m\u00e5tte blant annet farens begravelse flyttes.\n\nOg n\u00e5 \u00e5pner han sitt eget Liverpool-hotell.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d651ece2-980e-47fa-b7f9-b0e5a3405e3f"}
{"url": "https://www.nrk.no/nyheter/unikt-middelalderfunn-i-nordland-1.12925975", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00159.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:43:11Z", "text": "## Unikt middelalderfunn i Nordland\n\nI tre dager har museumsansatte og lokale ildsjeler gravd fram en 12 meter lang b\u00e5t som har ligget nedgravd p\u00e5 en meters dyp i fj\u00e6ra p\u00e5 \u00f8ya Lovund siden 1400-tallet. \u2013 Dette er et helt unikt funn, sier Tori Falch ved Norsk Maritimt Museum.\n\n\n\n## Gravde fram b\u00e5t fra 1400-tallet: \u2013 Et mysterium\n\n\u2013 Vi vil nok aldri f\u00e5 svaret p\u00e5 hvordan b\u00e5ten havnet p\u00e5 Lovund og hvorfor den ble liggende i fj\u00e6ra i 600 \u00e5r, sier arkeolog Tori Falck ved Norsk Maritimt museum.\n\nAv Susanne Lysvold\n\n## Vil destruere ub\u00e5t\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbded7d7-c5f2-49f4-8136-ccd945b33dba"}
{"url": "http://www.helstjonas.com/2014/08/29/tur-til-danmark-59-til-79-2014/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00507.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:48Z", "text": "Helst Jonas\n\nVelkommen til tempoklubben Helst Jonas\n\n# Tur til Danmark 5/9 til 7/9 \u2013 2014\n\nReiserute for turen vises med bl\u00e5tt. U.t har meldt seg p\u00e5, Kj\u00f8rer moped, s\u00e5 det er bare \u00e5 v\u00e6re med. Vi ser frem til en rolig tur hvor alle kan f\u00e5 f\u00f8le at de blir tatt hensyn til. Ved teknisk stopp, hjelper vi hverandre \u2013 ingen f\u00f8lgebil denne gang.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0 Korteste vei hjem??? God tur til alle.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d638c979-c590-4f17-905f-0720b94d197c"}
{"url": "http://umoja-org.com/jenter-8733/skjrt-som-flyr-i-vinden-3104.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:28Z", "text": "# Skj\u00f8rt som flyr i vinden\n\nMannlige pornostjerner p\u00e5 80 tallet\n\nStig Halvorsen fra Nordland gj\u00f8r seg klar til et tandem fallskjermhopp, og det synes at han er spent. Har du lagt merke til endringene? Han inviterte to dyktige paraglidere til \u00e5 holde paragliderkurs p\u00e5 Svalbard i forbindelse med satsingen p\u00e5 luftsport, de holdt kurset som planlagt \u2014 mens han l\u00e5 i koma.\n\nDenne dronen f\u00f8lger etter deg. Se mer Forrige historie The Crime Solving Cat. Skj\u00f8rt som flyr i vinden. Naken nong poy. Kameraet er her montert p\u00e5 undersiden med en dobbeltidig klistrepute, og kameraet har et spor for micro SD-minnekort. Classification Lek og spill OU Kunst- og fritidstilbeh\u00f8r, industrier for OU NineEagles Galaxy Visitor 6 Pro: Som tidligere nevnt er byggekvaliteten p\u00e5 dronen sv\u00e6rt god, og kontrolleren er ogs\u00e5 velbygget og med en LCD-skjerm.\n\nI v\u00e5re \u00f8yne er den derfor mest nybegynnervennlig, og ogs\u00e5 mest egnet innend\u00f8rs p\u00e5 grunn av stabiliteten og st\u00f8rrelsen. S\u00f8ster bror sex 3gp videoer. NineEagles-dronen kommer ogs\u00e5 relativt klar til dyst. Sirlig maskinsydde og h\u00e5ndsydde kl\u00e6r tilpasset dukkest. Fire mennesker vant en dr\u00f8mmedag under ekstremsportveko p\u00e5 Voss. Og for det tredje, s\u00e5 br\u00e5ker de betydelig mer. Vi testet 6 billige droner og k\u00e5ret en vinner.\n\nBeste priser Fant ingen priser. For han s\u00e5 ikke s\u00e5 bra ut. Alt ble hvitt, akkurat slik han har h\u00f8rt at det blir n\u00e5r man d\u00f8r. Sekret\u00e6r j\u00e6vla filmer. Man kan riktignok om man vil, slik at det ogs\u00e5 er mulig \u00e5 bruke ekstra batterier.\n\nMerk at disse dronene, og de fleste andre, har ganske begrenset flytid f\u00f8r batteriet m\u00e5 lades igjen, og for \u00e5 f\u00e5 mer moro fra dem b\u00f8r du derfor sterkt vurdere \u00e5 kj\u00f8pe ekstra batterier, for batteriene tar sin stund \u00e5 lade.\n\n\n\nDet f\u00f8lger dog ikke med noen propellbeskyttere, men det kan kj\u00f8pes som ekstrautstyr. Du kan fritt endre, distribuere og bruke bildene ubegrenset kommersiell bruk uten \u00e5 sp\u00f8rre om tillatelse. Hvordan \u00e5 onanere med phimosis. For ham er det mer enn nok jobb \u00e5 komme seg gjennom hverdagen. Skj\u00f8rt som flyr i vinden. Stig Halvorsen er utrolig takknemlig for alt han har f\u00e5tt v\u00e6re med p\u00e5. Log in Your page Your image order 0. Nettbutikker vil bruke dem til \u00e5 levere varer, eiendsomsmeglere bruker dem i boligannonser og mange legger ut flotte videoer filmet fra oven med en kameradrone.\n\nEn kamerat skulle fly, og han bestemte seg for \u00e5 kj\u00f8re ham til Plat\u00e5fjellet. Intuitivt hadde vi trodd at den minste dronen ville v\u00e6re den vanskeligste \u00e5 fly, men det viste seg \u00e5 v\u00e6re tvert om. De tre er definitivt av ulik st\u00f8rrelse.\n\nDet han synes var s\u00e5 kult at jeg drev med holdt plutselig p\u00e5 \u00e5 ta livet av meg. Her hjemme har han ikke noe valg. Acer satser steinhardt p\u00e5 gaming \u2014 slipper ny ekstremskjerm Kan skilte med b\u00e5de HDR og Hz.\n\nUansett, la oss starte med\u00a0dronen uten kamera. Vagina n\u00e6rbilde bilder. Kan skilte med b\u00e5de HDR og Hz. Den er alts\u00e5 den eneste av disse tre som har integrert skjerm, som gj\u00f8r at du kan se det dronen ser mens du flyr. Styringen er kjapp og presis, og\u00a0det samme kan sies om kraftstyringen.\n\n### Halle berry n\u00e5\n\nSiste innlegg Vi digger gjenbruk og marcopolo glittermaling. Japanske kogal bilder. Sett inn et minnekort i den lille leseren\u00a0under batteriet, og trykk p\u00e5 knappen rett ved siden av til h\u00f8yre. Du f\u00e5r dem i alle st\u00f8rrelser og prisklasser - men v\u00e6r obs p\u00e5 at ikke alle n\u00f8dvendigvis er lovlige. Ikke s\u00e5 veldig imponerende bildekvalitetesmessig, men allikevel ganske imponerende med tanke p\u00e5 stabiliteten i bildet:.\n\nAdd to folder Created with Sketch. En annen ting vi nesten f\u00f8ler m\u00e5 nevnes, er den snodige plasseringen av ladekontakten p\u00e5 Focus Drone.\n\nJeg vil v\u00e6re positiv, b\u00e5de overfor meg selv og andre. Merk at Hubsan-fjernkontrollen trekker mer str\u00f8m enn de andre p\u00e5 grunn av skjermen. Velg dine seksjoner og f\u00e5 siste saker p\u00e5 epost. Skj\u00f8rt som flyr i vinden. De billigste butikkene Se alle prisene xlhobby kr kr Digital Impuls kr kr Elefun kr kr Han har v\u00e6rt innom b\u00e5de klatreparken, vindtunnelen og rafting.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a849c46-5304-4ede-a414-c97e018307c1"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/kultur/den-kulturelle-slaringsshansken-maring-paring/60197624", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:41:19Z", "text": "\n\n# Den kulturelle sl\u00e5sshansken m\u00e5 p\u00e5\n\nHvis den kulturelle spaserstokken forsvinner, er det fritt fram for den kulturelle h\u00e5ndgranaten.\n\nMeninger 3. november 2014 kl. 11.43\n\n Tom Stalsberg \n\n**Den kulturelle** sl\u00e5sshansken m\u00e5 p\u00e5. Kulturdepartementets hjemmeside:\n\n*I 2014 f\u00e5r fylkeskommunene til sammen 30,8 mill. kroner fra Den kulturelle spaserstokken til videre fordeling. Midlene skal hovedsakelig benyttes til profesjonell kunst- og kulturformidling av h\u00f8y kvalitet etc.*\n\n**Men, de** sm\u00e5lige og bl\u00e5 har som kjent foresl\u00e5tt \u00e5 stryke den kulturelle spaserstokken fra statsbudsjettet fordi som de sier i det flotte og koselige hylekoret det bl\u00e5, de som jobber ved sykehus, hjem og institusjoner kan jo bare tralle litt selv.\n\nJa, for dem som jobber med v\u00e5re eldre - og eldre blir vi alle sammen okke som - har jo absolutt ingenting annet fore enn \u00e5 sulle og stelle og synge. De tre S-er.\n\n**Den kulturelle** h\u00e5ndgranat m\u00e5 fram og her m\u00e5 ogs\u00e5 de styrtrike p\u00e5 banen, for hva er 30,8 millioner kroner for Fredriksen, Stordalen og R\u00f8kke?\n\n**Sm\u00e5penger,** de tre kan vise h\u00f8yresiden at de tar det private initiativ p\u00e5 alvor og betaler dem som bygde landet, de som s\u00f8rget for at dagens politikere kan sende unge folk i krig, de som s\u00f8rger for at de rike blir rikere, at asylbarn blir sendt ut fortere enn fortest og at de med formue slipper skatten. Hva er dette peset om skatt?\n\nSkatt er da til kollektivets beste. Makan til mas om skatt i de evige tider fra de sm\u00e5lige bl\u00e5, har de ikke annet \u00e5 melde? Sjelden.\n\n**Men, Hvis den** kulturelle spaserstokken forsvinner m\u00e5 folk ta fram den kulturelle partipisken og plage regjeringen den sm\u00e5lige bl\u00e5.\n\nOg, nytter ikke dette, vil den kulturelle hanekammen komme og tagger ned finansdepartementet.\n\nP\u00f8nkerne begynner ogs\u00e5 \u00e5 trekke p\u00e5 \u00e5ra, de vil ha God Save The Queen p\u00e5 full guffe, og de vil ha sikkerhetsn\u00e5ler nok til \u00e5 stikke sm\u00e5ligheten midt i frivilligheten.\n\n**H\u00f8rer du**, kultur- og korpsminister? Ikke det, vel da stifter vi den kulturelle yacht og sender dere p\u00e5 cruise til Svalbard s\u00e5 dere f\u00e5r oppleve klimaendringene som dere selvsagt ikke tror noe s\u00e6rlig p\u00e5.\n\n# Arven etter Nini Stoltenberg\n\n# Lars von Trier er tatt inn i varmen igjen i Cannes\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8531ceac-64f8-46b6-a173-6ee69f83495f"}
{"url": "https://www.dehistoriske.no/destinasjoner/trondheim-og-omegn/spisesteder/lian-restaurant/kurs-og-konferanse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:21:37Z", "text": " 20 min. fra Trondheim sentrum med trikk\n \n S\u00e5 sentralt men likevel med beliggenhet for seg selv.\n \n\nLian er Trondheims mest s\u00e6regne konferansested bare 20 minutter fra sentrum med trikk.\n\n-----\n\nKommer dere med bil tilbys gratis parkering. Her garanteres det arbeidsro, vidsyn over byen og verdens st\u00f8rste grupperom utend\u00f8rs. Her er det plass til ca 100 m\u00f8tedeltakere og m\u00f8terom med moderne utstyr.\u00a0\n\nLian skreddersyr dagsprogrammet etter gjestene sine \u00f8nsker og behov, og kan p\u00e5 det varmeste anbefale \u00e5 legge inn en utend\u00f8rs matkulturell opplevelse.\n\nSammen med Liantunet, v\u00e5rt matformidlingsselskap,\u00a0 kan Lian Restaurant gi deg en lunsjpause som vekker hode, kropp og smaksapparatet. Vi vandrer Matveien og s\u00f8rger for at dere f\u00e5r frisk luft, en strekk p\u00e5 beina og noe ny kunnskap om regionens r\u00e5varer. I lavvoen serveres tr\u00f8ndersk plukkmat.\n\nEttermiddagens smoothie blir trampet i gang p\u00e5 v\u00e5r smoothiesykkel. Inne i restauranten venter en varm lunsj og resten av kurs- og konferansedagen. Vi har med stor suksess arrangert matkonkurranser som en avslutning p\u00e5 dagen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc2eecdd-698c-4d1b-98f8-c03cccf2f2fe"}
{"url": "http://bypv.blogg.no/innkjp.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:10:39Z", "text": " \n\n \n### Inkj\u00f8p og dagen.\n\n \n06.jan.2012 22:29 // k o m m e n t a r e r (0)\n\nHei:-)\n\nJeg har gjort en del ting i dag. Vi sluttet tidelig i dag siden l\u00e6rerene skulle i begravelse. S\u00e5 rett etter skolen dro jeg og Tonje til byen for \u00e5 shoppe litt. Jeg fikk jo selvf\u00f8lgelig lov til \u00e5 hjelpe Tonje med \u00e5 friske opp klesskapet hennes litt s\u00e5 jeg bare valgte ut det som var fint og kombinerte det mitt litt sjerf osv. Etter vi hadde v\u00e6rt p\u00e5 bytur dro vi opp p\u00e5 fris\u00f8ren for \u00e5 s\u00e5 dra p\u00e5 trening etter det. travel dag, men koselig. ble ett sent innlegg fra min side i dag.\n\n \nShorts- Byoung\n\n \nSko- Eurosko\n\nSnakkes//synes om innkj\u00f8pene?//du gjort i dag? \n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11d776d2-a691-4372-bcf7-49bad5279344"}
{"url": "http://www.ka9n.com/hvilke-behov-har-kaniner/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:55Z", "text": "# Ka9n.com\n\n# Hvilke behov har kaniner?\n\nDe 3 viktigste behovene til en kanin er h\u00f8y, h\u00f8y og h\u00f8y\\! I motsetning til popul\u00e6r tro, trenger ikke kaniner salt, vitaminer eller harde treobjekter \u00e5 gnage p\u00e5. Tennene holdes slitt i riktig lengde av silikat og lignende innhold i h\u00f8yet. Ikke gi kaniner planter, vegetasjon eller for mye gr\u00f8nnsaker. For mye av det gode kan skade dyret. Begrens mengde pellets du mater en voksen kanin. En 1/4 kopp, per 2 kilo kroppsvekt er passe hver dag.\n\n## **Ja og Nei mat for kaniner**\n\nKaniner elsker gr\u00f8nnsaker, men det er langt fra alt som er godt for dem. Hold deg til alle typer bladsalat, persille, koriander, basilikum og parsnipper. Unng\u00e5 k\u00e5l, brokkoli og blomk\u00e5l. Begrens ogs\u00e5 mengder s\u00f8te gr\u00f8nnsaker som gulr\u00f8tter og erter. Som en ekstra kos kan man trygt gi kaninen sv\u00e6rt lave mengder eple, banan, solsikkefr\u00f8, og gulrot. Kaniner elsker dette, men for mye kan for\u00e5rsake forstoppelse og mages\u00e5r. For hyppigere kos anbefales duftende urter, som nevnt ovenfor.\n\n## **Vann**\n\nS\u00f8rg alltid for at kaninen har rikelig med friskt vann tilgjengelig. Det er ikke \u00e5 anbefale at du gir dyret vann i en sk\u00e5l. Kaninen vil fort s\u00f8le til vannet eller t\u00f8mme det ut. Ta deg en tur p\u00e5 n\u00e6rmeste dyrebutikk og kj\u00f8p flasker som du kan henge fast p\u00e5 veggen av buret. Disse er enkle \u00e5 fylle p\u00e5 og kaninen klarer ikke \u00e5 rive dem ned.\n\n## **Bolig \n**\n\nEn kanin som er avlet av mennesker til kj\u00e6ledyrbruk, vil ikke klare seg videre godt ute i naturen. Grunnet at den aldri har hatt muligheten til \u00e5 l\u00e6re av sine foreldre og pr\u00f8vd ut sine naturlige egenskaper, m\u00e5 du passe p\u00e5 den og s\u00f8rge for at den har et trygt og varmt bo. Om kaninen klarer \u00e5 komme seg ut i det fri, kan den lett d\u00f8 av hjerteinfarkt grunnet redsel og lav temperatur. Den vil ogs\u00e5 v\u00e6re ekstra utsatt for rovdyr og sykdommer da den er ute av sitt \"naturlige\" element.\n\nOm du holder kaniner i bur med vaier eller st\u00e5ltr\u00e5der i bunn, m\u00e5 du alltid s\u00f8rge for at det er et godt dekke med gamle aviser eller kl\u00e6r p\u00e5 topp. Kaniner er avhengige av potene sine og selv om de er utrolig dyktige gravere, er potene meget skj\u00f8re. Best av alt er et bur med bunn av tre. Det er trygt og godt for potene og kaninen skj\u00f8nner raskt at de ikke kan grave seg gjennom. \nPass ogs\u00e5 p\u00e5 at det ikke er for stor avstand mellom sprinklene p\u00e5 buret. Kaniner er oppfinnsomme og vil fort sette seg fast i fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 komme ut.\n\n## **Hold kj\u00f8nnene adskilt**\n\nVi har alle h\u00f8rt uttrykket; \u00e5 ha seg som kaniner. Vel, det stemmer godt. En hunnkanin kan bli gravid i l\u00f8pet av bare 30 minutter og kan f\u00f8de et kull hver 30 dager. N\u00e5r man da vet at et kull kan v\u00e6re p\u00e5 opp til 20 kaniner, er det lurt \u00e5 holde dem adskilt. En hunnkanin har ogs\u00e5 en stygg tendens til \u00e5 v\u00e6re aggressiv og angriper lett hannkaninen uten noe forvarsel om han kommer inn p\u00e5 hennes omr\u00e5de. Litt om kvinner flest med andre ord.\n\n## **Sosialisering \n**\n\nKaniner er ekstremt sosiale dyr. Har du muligheten, b\u00f8r du la din kanin m\u00f8te andre kaniner ved jevne mellomrom, men husk at det m\u00e5 skje p\u00e5 deres premisser. Ikke bare pakke en kanin inn i et fremmed bur. Det kan fort g\u00e5 veldig galt. En lukket garasje er en mulighet. En annen er en hundeg\u00e5rd (uten hund i\\!) eller lignende. Husk at kaniner er gode til \u00e5 hoppe, s\u00e5 et gjerde p\u00e5 en meter i h\u00f8yde er ikke noe utfordring for en sprek kanin. Om din kanin ikke liker andre kaniner, er det ingen fare. Akkurat som hos oss mennesker, er det enkelte som bare foretrekker \u00e5 holde seg for seg selv.\n\n \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aceac96b-1ea5-4521-868c-9e8e0cb7dba0"}
{"url": "https://www.mizuno.no/herre/underdeler/tights/static-bt-tight-l%C3%B8petights-til-vinter-h%C3%B8st-195068-p0000557292", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:26:35Z", "text": "Beskrivelse\n\nStatic BT Tight er en l\u00f8petights til vinter og h\u00f8st med ekstra varme og komfort. Breath Thermo fra Mizuno genererer varme. F\u00e5es i b\u00e5de dame- og herremodell.\n\nDenne l\u00f8petightsen er beregnet til l\u00f8ping utend\u00f8rs p\u00e5 h\u00f8st og vinterstid. Den er ekstremt komfortabel, samtidig som den gir ekstra varme underveis i \u00f8kten. Breath Thermo materialet fra Mizuno sitter vevd inn i materialet rundt de store muskelgruppene og genererer varme tilbake til kroppen. Dette materialet transporterer fuktighet bedre enn for eksempel det ull gj\u00f8r. Panelene p\u00e5 siden er produsert i Warmalite-materiale som ogs\u00e5 er varmende, men med mer stretch, og gir derfor rom for alle bevegelser under en l\u00f8petur. Strikken i linningen sitter p\u00e5 innsiden og sikrer at tightsen sitter p\u00e5 plass under hele l\u00f8peturen. Linningen er bred og komfortabel mot huden. P\u00e5 baksiden har du lomme med glidel\u00e5s som kan romme n\u00f8kler og sm\u00e5 ting under l\u00f8peturen. Refleks sitter i logoer i b\u00e5de front og bakside. Dette er et fantastisk produkt til vinterl\u00f8ping, og vi i Mizuno anbefaler denne tightsen om man synes de vanlige tightsene blir litt kalde. Med denne kan du slippe stilongsen under\\! F\u00e5es i b\u00e5de dame- og herremodell. \n \n\\- Mizuno Breath Thermo \n\\- Mizuno Warmalite \n\\- Mizuno Blindstitch \n\\- Mizuno Nightlite \n\\- Body Fit \n\\- 89% Polyester \n\\- 11% Elastane\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de240f27-2758-4326-98e9-e58d83a55528"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_W._Butzer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:11:21Z", "text": "# Karl W. Butzer\n\n**Karl W. Butzer** (f\u00f8dt 19. august 1934 i M\u00fclheim an der Ruhr i Tyskland) er en amerikansk geograf, kulturell \u00f8kologiker og milj\u00f8arkeolog. Han ble f\u00f8dt i Tyskland 19. august 1934. Mens han enda var et barn emigrerte hans familie f\u00f8rst til England, og senere til Canada. Han fikk en mastergrad innen meteorologi og geografi ved McGill Universitetet, og en doktorgrad i fysikalsk geografi fra Universitetet i Bonn i Tyskland.\n\nFra 1959 til 1966 underviste han ved Universitetet i Wisconsin-Madinson. Dette ble etterf\u00f8lgt av en periode i ETH i Z\u00fcrich, Sveits. Etterp\u00e5 begynte han \u00e5 undervise ved Universitetet i Chicago helt til 1984. Etter det begynte han \u00e5 jobbe ved Milj\u00f8- og geografidepartementet ved Universitetet i Austin, Texas.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26876949-c550-4d40-95df-0b2d732518aa"}
{"url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Sporretimesporsmal/et-sporretimesporsmal/?qid=21428", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:17:37Z", "text": "# Sp\u00f8rretimesp\u00f8rsm\u00e5l fra Bj\u00f8rn Hern\u00e6s (H) til justisministeren\n\nDatert: 24.01.2001 \nBortfaller grunnet sp\u00f8rrers forfall/sp\u00f8rrer ikke til stede \n\n\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l\n\nBj\u00f8rn Hern\u00e6s (H): I kj\u00f8lvannet av gjengkriminaliteten i Oslo melder Dagbladet 24. januar 2001 at \"de kriminelle gjengene er v\u00e6pnet til tennene\". Mens lovlydige borgere er underordnet en til dels rigor\u00f8s v\u00e5penlov, som bl.a. gir anledning til husunders\u00f8kelser, er alts\u00e5 de kriminelle utstyrt med v\u00e5pen. Dette er intet mindre enn en h\u00e5n mot rettsstaten som det norske folk ikke vil finne seg i.\n\nHva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 avv\u00e6pne bandittene?\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d93514bb-3cf4-4177-8158-1335b58d5e7a"}
{"url": "http://www.infodesign.no/2012/01/hva-er-tv-2-og-hva-br-vi-bruke-det-til.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:31:24Z", "text": "## 13\\. januar 2012\n\n### Hva er TV 2, og hva b\u00f8r vi bruke det til?\n\n\u2013 Historien om TV 2 kan p\u00e5 mange m\u00e5ter beskrives som fortellingen om de tapte muligheter, mener Lars Roar Langslet, kulturministeren fra H\u00f8yre som var arkitekten bak det tidlige flerkanalsystemet. \n \n\u2013 Den politiske treneringen gjorde at kanalen kom for sent p\u00e5 banen, slik at reklamefinansiert fjernsyn hadde rukket \u00e5 etablere seg i Norge. Jeg har en f\u00f8lelse av at TV 2 ville hatt en mer solid mediemessig status om kanalen var blitt lansert tidligere. \n \n\u2013 Ser du p\u00e5 TV 2 i dag? \n \n\u2013 Av og til, men jeg skal innr\u00f8mme at jeg ser langt oftere p\u00e5 NRK. Jeg synes TV 2 ligner en fotografert utgave av VG. \n \n postet av Jon Hoem kl 09:48 \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a83606d7-6bf5-4282-bb0c-c8a2c70ac026"}
{"url": "https://www.sintef.no/siste-nytt/bat-for-sunnere-fisk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00224.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:21:21Z", "text": "# B\u00e5t for sunnere fisk\n\nEn ny type b\u00e5t til frakt av fisk til og fra oppdrettsanleggene skal bidra til mindre smitte og bedre kvalitet p\u00e5 fisken.\u00a0B\u00e5ten er utstyrt med det siste av smittevernl\u00f8sninger og er spesialdesignet for enklere renhold og mer milj\u00f8vennlig drift.\n\n\n\nBr\u00f8nnb\u00e5ter har blitt en uunnv\u00e6rlig del av industriell lakseproduksjon, og benyttes til \u00e5 frakte levende fisk b\u00e5de ut til merdene, og fra merdene til slakteri.\n\n\\- Problemet er at disse b\u00e5tene i dag brukes til flere ulike operasjoner og derfor kan bidra til \u00e5 spre smitte, sier Mats A. Heide. Han er forsker ved SINTEF Fiskeri og havbruk \u2013 og mannen som har designet den teknologispekkede nyvinningen.\n\nDe fleste konvensjonelle br\u00f8nnb\u00e5ter slipper ogs\u00e5 ut vann fra tankene som fisken sv\u00f8mmer i under lasting, lossing og transport. Det betyr at sykdommer og parasitter som lakselus kan spres med utslippene.\n\nRegelverk en utfordring\n\nIf\u00f8lge Heide er det norske regelverket knyttet til b\u00e5de hygiene og smittevern mangelfullt i dag:\n\n\\- Data fra Skottland peker p\u00e5 at transport av levende fisk er en viktig faktor for spredning av smitte, men det mangler fortsatt kunnskap om hvordan smitten forflytter seg. Det eksisterer allerede en del teknologi for smittevern, men vi ser at det trengs flere krav og reguleringer for at denne skal bli tatt i bruk, sier forskeren.\n\nReglene som finnes i dag gjelder fortrinnsvis for anlegg og omr\u00e5der hvor det allerede har oppst\u00e5tt sykdomsutbrudd. Med bedre kunnskaper om smitterisiko forventer forskerne at framtidas regelverk vil blir langt strengere. Og det er her det nye br\u00f8nnb\u00e5tkonseptet kommer inn i bildet:\n\n| |\n| ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| |\n| En omsluttende vannstr\u00e5le inni br\u00f8nnb\u00e5tens laster\u00f8r, gj\u00f8r det mulig \u00e5 spyle mesteparten av lakselusa av fisken uten bruk av kjemikalier. (Foto: Sintef) |\n\n\\- Br\u00f8nnb\u00e5tkonseptet er designet med en rekke nye teknologier som ivaretar enklere renhold og hindrer utslipp av potensielt smittefarlig vann fra br\u00f8nn og r\u00f8rsystem.\n\n\\- For \u00e5 f\u00e5 inspirasjon til gode hygienel\u00f8sninger rettet vi blikket mot andre bedrifter som har strenge hygienekrav, deriblant Tine Meierier, sier SINTEF-forskeren som presiserer at l\u00f8sningen ble til gjennom tett samarbeid med industrien selv.\n\nHightech smittevern\n\nFor \u00e5 sikre maksimalt renhold og desinfeksjon, er lastetankene utformet med runde hj\u00f8rner, slik at det automatiske vaskesystemet n\u00e5r ut i alle flater. Dette er viktig fordi det lett fester seg biologisk materiale i slike tanker. Renholdet er ekstremt viktig for b\u00e5ter som benyttes i mange ulike operasjoner med levende fisk.\n\n\\- Avl\u00f8psvannet renses med et eget filtersystem f\u00f8r det slippes ut av b\u00e5ten. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 resirkulere vannet etter behov, noe som gj\u00f8r det mulig for b\u00e5ten \u00e5 g\u00e5 lange perioder helt uten vannutslipp, sier Heide.\n\n\u2013 I praksis betyr dette at en kan frakte fisken med vesentlig h\u00f8yere sikkerhet mot smittespredning. Et lukket system gir ogs\u00e5 helt andre muligheter for \u00e5 p\u00e5virke fiskens kvalitet f\u00f8r slakting.\n\nEn utfordring er selve slakteriene: Dagens bruk av ventemerder uten mulighet for smittebegrensning, gj\u00f8r at en ikke f\u00e5r dratt full nytte av smittehindrende teknologi i br\u00f8nnb\u00e5tene.\n\nSmittefri h\u00e5ndtering\n\nForskerne har i tillegg planer om \u00e5 gi selve fisken spesialbehandling: En automatisk \"laksedusj\" fjerner lusa som sitter p\u00e5 fisken n\u00e5r den lastes ombord. I tillegg til \u00e5 fjerne den lille milj\u00f8verstingen, samles lusa opp s\u00e5 den ikke spres med vannet. Fordelen med metoden er at den er kjemikaliefri.\n\nEn annen innretning som forskerne foresl\u00e5r, er et lukket avsilingssystem som slipper fisken ned i br\u00f8nnene uten bytte av br\u00f8nnvann. Dette gj\u00f8r det mulig \u00e5 tilby fisken et godt vannmilj\u00f8 n\u00e5r den kommer om bord i b\u00e5ten, noe som er viktig etter at fisken har v\u00e6rt igjennom en stressende lasteprosedyre.\n\nI tillegg er fart\u00f8yet utstyrt med et sirkulasjonssystem som fordeler friskt sj\u00f8vann i tanken. Dette s\u00f8rger for at vannkvaliteten forblir h\u00f8y, og at fisken har det bra under transport.\n\n\u2013 L\u00f8sningene som skal h\u00e5ndtere fisk og vann skal v\u00e6re smittehygiensk gode, sier Heide.\n\nEnergi er milj\u00f8\n\nNyutviklete l\u00f8sninger som gir st\u00f8rre frihet i utformingen av selve br\u00f8nnrommene i b\u00e5ten er ogs\u00e5 en del av konseptet. Dette gj\u00f8r det mulig \u00e5 velge en skrogform som gir b\u00e5ten mindre motstand i havet.\n\n\\- Det vil igjen redusere energiforbruket og dermed bidra positivt til milj\u00f8et, sier Heide.\n\nPublisert 17. oktober 2011 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8141e503-b3a0-452e-8a2f-ec2fb25007c7"}
{"url": "https://dominidesign.com/no/charles-eames-gyngestol-rar-svart-base-rocking-chair.html?pid=10141&kleur=pp-gul", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:05:08Z", "text": "Reproduksjon av Charles Eames RAR Sort metallbunn, polypropylen topp, Plastic Group, gyngestol. Den opprinnelige design fra 1950 er blitt kjent under navnet RAR.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b055a6f1-2eea-4bd6-a544-20b875bd83f3"}
{"url": "http://www.advokatbladet.no/2017/11/forsvarergruppen-40-ar-har-bidratt-til-bedre-holdninger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00054.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:19Z", "text": "# Forsvarergruppen 40 \u00e5r: \u2013 Har bidratt til bedre holdninger\n\n\u2013 Vi frontet alts\u00e5 et krav om rett til advokatbistand under avh\u00f8r. Dette var alts\u00e5 riksadvokaten, p\u00e5talemyndigheten for \u00f8vrig, pressen, Advokatforeningen og ikke minst det store flertall av norske advokater den gang imot\\! Tiden har endret seg, mente Kjell Holden. Fra venstre Ivar Johansen, Holden, Ketil Lund og Frode Sulland.\n\n9\\. november 2017\n\n**Tekst og foto: Nina Schmidt **\n\n## Et sted for advokatstandens \u00abbakg\u00e5rdskatter\u00bb, en kontinuerlig motstemme og et uromoment. Slik ble Forsvarergruppen karakterisert da gruppen i oktober feiret sitt 40-\u00e5rsjubileum*.*\n\nDen 23.august 1977 ble \u00abFrie Forsvareres Forening\u00bb stiftet. Under \u00e5rets h\u00f8stseminar i Forsvarergruppen stod fire personer p\u00e5 scenen for \u00e5 snakke om hva som f\u00f8rte til at gruppen ble dannet, og om arbeidet som er gjort, og om veien videre.\n\nDe fire var SV-politikeren og skribenten Ivar Johansen, advokat Kjell Holden og tidligere h\u00f8yesterettsdommer Ketil Lund, som begge var blant de 16 advokatene som stod bak en pressemelding som ble opptakten til foreningen (se egen sak over), og Frode Sulland, som ledet foreningen i ti \u00e5r.\n\n\u2013 Det mest nedsl\u00e5ende som skjedde i 1977, var at noen yrkesgrupper som burde ha st\u00e5tt opp i forhold til ytringsfriheten, deriblant deler av advokatstanden, sviktet. Jeg synes ogs\u00e5 presseorganisasjonene sviktet. Jeg sp\u00f8r meg jo om hvordan en tilsvarende sak ville blitt h\u00e5ndtert i dag; hvordan ville det norske samfunnet taklet en \u00abnorsk\u00bb Edvard Snowden-sak. Jeg er i tvil om dette, sa Ivar Johansen, SV-politiker i Oslo bystyre, og sentral i den s\u00e5kalte \u00ablistesaken\u00bb som f\u00f8rte til etableringen av Forsvarergruppen.\n\n**LES OGS\u00c5:** Forsvarergruppen av 1977. Historien i korte trekk\n\n### Rykter om eksklusjon\n\nAdvokat Kjell Holden oppsummerte de viktigste hendelsene som f\u00f8rte til opprettelsen av Forsvarergruppen, og fortalte blant annet om presset mot de 16 advokatene som stod i sentrum for \u00aboppr\u00f8ret\u00bb mot politiet og riksadvokaten i 1977.\n\n\u2013 Det gikk blant annet sterke rykter om at Advokatforeningen vurderte \u00e5 ekskludere oss, angivelig p\u00e5 grunn av ulovlig fraksjonsvirksomhet, og at p\u00e5talemyndigheten vurderte \u00e5 arrestere oss alle sammen, sa Holden.\n\n\u2013 Kjernen i saken var at personer som ble arrestert og avh\u00f8rt, ble nektet tilgang til advokat. For dere i salen h\u00f8res det sikkert fremmed ut, men slik var det i 1977, sa Holden.\n\n### Store f\u00f8lger\n\nPressemeldingen som startet det hele, burde ikke ha v\u00e6rt kontroversiell i det hele tatt, p\u00e5pekte Kjetil Lund.\n\n\u2013 Listesaken var opptakten til en rekke saker i norsk samfunnsliv hvor de mer autorit\u00e6re trekk i samfunnet ble utfordret, sa Lund, som trakk frem h\u00f8yesterettsadvokat Ole Jakob Baes innsats som enest\u00e5ende.\n\n### Gjenforeningen\n\nDet gjorde ogs\u00e5 Frode Sulland, tidligere mange\u00e5rig leder av Forsvarergruppen.\n\n\u2013 Ogs\u00e5 for meg er Ole Jakob Bae en stor stjerne, ikke bare p\u00e5 advokathimmelen, men ogs\u00e5 i Forsvarergruppen. Jeg var leder i cirka ti \u00e5r, og det jeg kan skryte p\u00e5 meg, var at jeg formelt var med p\u00e5 \u00e5 nedlegge Forsvarergruppen av 1977, men vi kalte det ikke nedleggelse, men heller en sammensl\u00e5ing eller gjenforening med Advokatforeningen, sa Sulland.\n\n\u2013 Vi hadde jo i mange \u00e5r opplevd at man hadde en stor advokatforening, og en bitte, bitte liten forsvarergruppe, det var en enorm forskjell i ressurser, men ogs\u00e5 i den samfunnsmessige annerkjennelse og innflytelse i den rettspolitiske debatten. Vi i Forsvarergruppen opplevde et behov for flere ressurser og h\u00e5pet p\u00e5 st\u00f8rre innflytelse. Tanken var at vi sammen kunne bli sterkere. N\u00e5 er det seks \u00e5r siden gjenforeningen, og jeg t\u00f8r si at det er en suksesshistorie, sa Sulland.\n\n### Tr\u00e5dd vannet i 20 \u00e5r\n\nForsvarergruppen har i sine f\u00f8rti \u00e5r v\u00e6rt en kontinuerlig motstemme, sa han.\n\n\u2013 Man kan alltids \u00f8nske at vi hadde f\u00e5tt gjennomslag for mer, men v\u00e5re forum har bidratt til kunnskap, bevissthet og bedre holdninger, ogs\u00e5 p\u00e5 det kriminalpolitiske omr\u00e5det. Situasjonen kunne v\u00e6rt mye verre uten en organisert motstemme. Hadde for eksempel riksadvokat Tor-Aksel Busch f\u00e5tt det som han ville, hadde juryordningen v\u00e6rt borte for veldig mange \u00e5r siden. I stedet har den tr\u00e5dd vannet i tyve \u00e5r mer enn Busch \u00f8nsket. Ogs\u00e5 kampene for aksjoner og sal\u00e6r i 1988 og 1989 og i 2015 var viktige for \u00e5 hindre enda flere \u00e5r med null p\u00e5 budsjettet, og ogs\u00e5 den reduserte bruken av glattceller har v\u00e6rt en kampsak for oss.\n\nHvordan skal fremtiden fortone seg for Forsvarergruppen, spurte Sulland.\n\n\u2013 Jeg tror det er viktig at vi gj\u00f8r det vi kan for \u00e5 spille en aktiv samfunnsrolle for siktedes rettigheter, mot \u00f8kt overv\u00e5kning, mot \u00f8kt bruk av straff, isolasjon og tvangsmidler, sa Sulland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1feef1e0-cd44-4430-870d-b0ea0458b438"}
{"url": "https://www.nrk.no/telemark/skadeverk-pa-postens-biler-1.11668388", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00159.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:01:09Z", "text": "## Skadeverk p\u00e5 Postens biler\n\nPolitiet fikk i natt melding om at flere dekk p\u00e5 Postens biler er blitt utsatt for skadeverk. Dekkene er punktert og varsleren mener at dekka enten er kuttet i eller at luft er sluppet ut. Bilene sto parkert utenfor Postterminalen i B\u00f8. \n\n### NRK anbefaler\n\n## En siste sol\u00adnedgang f\u00f8r paradis\u00f8ya stenger\n\nOm noen timer m\u00e5 turistene bort.\n\n\n\n\n\n## Jegere skyter plast ut i naturen\n\nSKIEN (NRK): Store mengder plast fra haglpatroner blir liggende igjen ute i naturen. Naturvernforbundet kaller plasten et stort milj\u00f8problem.\n\nAv Stian W\u00e5sj\u00f8 Simonsen\n\n\n\n## Bj\u00f8rnen tilpasser seg jaktreglene\n\nB\u00d8 (NRK): Bj\u00f8rnebinner beholder n\u00e5 ofte ungene ett ekstra \u00e5r, og det er ikke tilfeldig.\n\nAv Gry Eirin Skjelbred, John-Andre Samuelsen og Tom Ole Buaas\n\n\n\n## Eigedomsutviklar sikta for grov \u00f8konomisk utruskap\n\nEin eigedomsutviklar fr\u00e5 S\u00f8rlandet som bur i Skien er sikta for grov \u00f8konomisk utruskap. \u00d8kokrim og sivilt politi har tysdag ransaka heimen og kontoret til mannen.\n\nAv Ragnar Lur\u00e5s, Johs Apold og Anne Lognvik\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "068c6b35-3920-4d03-ab41-1e775e31470b"}
{"url": "https://bingoguiden.net/casino-anmeldelser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:54Z", "text": "# Casino anmeldelser \u2013 finn dem her\n\nVelkommen til Bingoguiden.nets **casino anmeldelser**\\!\n\nHer finner du spesielt utvalgte casinoer som alle er pr\u00f8vd og anmeldt av Bingoguiden.net, og som utmerker seg ved sin p\u00e5litelighet og sitt h\u00f8ye sikkerhetsniv\u00e5.\n\nHer i Norge har online casino blitt en farsott\\! \u00c5 spille noen runder p\u00e5 spilleautomat eller bordspill som roulette eller blackjack er den nye folkeidretten.\n\nCasinoene vi her hos Bingoguiden.net anbefaler er blant de som er aller mest popul\u00e6re her til lands. Mange har spilltilbud rettet spesielt mot norsk smak, slik at du kan hygge deg med dem p\u00e5 morsm\u00e5let\\!\n\nCasinoene her p\u00e5 Bingoguiden.net er alle enten norskeide eller har som et minimum norsk programvare, noe som ogs\u00e5 gj\u00f8r dem til nordmenns foretrukne casinoer p\u00e5 nettet.\n\nNedenfor vises Bingoguiden.net's casino anmeldelser\u00a0av nordmenns foretrukne casinotilbydere, slik at du finner alt du trenger \u00e5 vite om ditt casino p\u00e5 nettet, f\u00f8r du g\u00e5r i gang.\n\n## De beste casinoer p\u00e5 nettet\n\n \n\n## Finn de beste bonusene i v\u00e5re casino anmeldelser\n\nHvis du er p\u00e5 utkikk etter de aller beste bonusene skal du sjekke v\u00e5re anmeldelser\\! Her hos Bingoguiden.net strekker vi oss nemlig langt for \u00e5 varte opp med alle de mest forlokkende kampanjene.\n\nDet vil si at ved \u00e5 klikke p\u00e5 v\u00e5re anmeldelser vil du p\u00e5 rekordtid ha full oversikt over et casinos utvalg av bonuser.\n\nHer tar vi med alt \u2013 velkomstbonuser, innskuddsbonuser, bonuser uten innskudd, og selvsagt alle slags tilbud om gratisspinn.\n\nVi holder fingeren p\u00e5 pulsen, og s\u00f8rger for \u00e5 oppdatere anmeldelsene fortl\u00f8pende. Selvsagt vet vi at casinoene hele tiden kommer med nye kampanjer.\n\nDerfor prioriterer vi alltid \u00e5 f\u00f8ye nye tilbud p\u00e5 eksisterende anmeldelser. P\u00e5 den m\u00e5ten vil du aldri g\u00e5 glipp av en fristende bonus ved \u00e5 lese v\u00e5re casino anmeldelser\\!\n\nHvorfor ikke klikke p\u00e5 noen n\u00e5 med en gang? Gratis spilling kan v\u00e6re bare noen kjappe klikk unna\\!\n\n## Finn de beste spilleautomat menyene i v\u00e5re anmeldelser\n\nSelvsagt vet vi hva slags casino spill leserne v\u00e5re er aller gladest i. Det gjelder selvsagt spilleautomater.\n\nI v\u00e5re anmeldelser finner du detaljerte oversikter over hva slags automater som finnes i hvert casinos utvalg.\n\nVi tar for oss b\u00e5de mangfold og antall. Selvsagt s\u00f8rger vi for \u00e5 inkludere en oversikt over de aller heteste nykomlingene og de mest popul\u00e6re klassikerne.\n\nS\u00e5 fremt det lar seg gj\u00f8re vil vi alltid ogs\u00e5 opplyse hvorvidt et casino har norske automater i utvalget. Med det menes enarmede banditter vi her til lands er s\u00e6rlig glade i, som for eksempel Jackpot 6000 og Mega Joker.\n\nVed \u00e5 lese v\u00e5re anmeldelser vil du alts\u00e5 veldig kjapt og enkelt kunne danne deg et klart bilde av hva slags automater et casino byr p\u00e5. Dette er gjerne en viktig prioritet \u2013 det er jo ingen vits i \u00e5 \u00e5pne konto hos et selskap hvor du ikke kan kose deg med dine yndlingsspill\\!\n\n## I v\u00e5re anmeldelser finner du de st\u00f8rste jackpotene\n\nMange norske spillere er p\u00e5 jakt etter de st\u00f8rste pengepremiene de kan finne. De leter h\u00f8yt og lavt etter steder hvor de kan sikre seg milliongevinst.\n\nHvis du er en av dem, anbefaler vi at du sjekker Bingoguiden.net sine grundige casino anmeldelser. I dem ramser vi nemlig opp alle de st\u00f8rste jackpotene et casino har \u00e5 by p\u00e5.\n\nDette gj\u00f8r at din jackpot-jakt g\u00e5r unna i rekordfart\\!\n\nHvis et casino har jackpotautomater som Mega Fortune Dream, Mega Moolah, Arabian Nights, Hall of Gods, eller lignende i utvalget, s\u00e5 finner du det ut ved \u00e5 lese v\u00e5r anmeldelse.\n\nEn rekke norske heldiggriser har allerede innkassert milliongevinst p\u00e5 nett casino. Ingenting ville dermed glede oss mer enn \u00e5 peke en fremtidig jackpotvinner i riktig retning via v\u00e5re casino anmeldelser\\!\n\n## Les om mobilcasino i v\u00e5re casino anmeldelser\n\nFor stadig flere norske spillere er det utenkelig \u00e5 spille casino p\u00e5 datamaskinen. For dem er det kun casino p\u00e5 mobilen som gjelder. Ja, det er i det hele tatt ingen tvil om at mobiler og nettbrett har tatt helt over i denne bransjen.\n\nDette gj\u00f8r det selvsagt veldig viktig \u00e5 kunne fastsl\u00e5 hvilke casinoer som byr p\u00e5 hva slags mobiltilbud.\n\nV\u00e5re casino anmeldelser gj\u00f8r dette sv\u00e6rt s\u00e5 enkelt. I dem finner du all den informasjonen du trenger.\n\nVi ramser opp hva slags spilltilbud som foreligger, hvilke operativsystemer som er kompatible og hvorvidt du kan innkassere og bruke eventuelle bonuser i mobilcasinoet.\n\nBasert p\u00e5 denne informasjonen vil v\u00e5re lesere v\u00e6re i stand til \u00e5 velge casinoet som har mobiltilbudet som passer aller best.\n\nSkulle et selskap ha utviklet en egen app vil vi selvsagt ogs\u00e5 understreke dette. Hjelpsomme hint og r\u00e5d om hvordan man bruker mobilcasino for noviser vi du ogs\u00e5 finne.\n\n## V\u00e5re casino anmeldelser vektlegger kundeservice\n\nDet er veldig viktig \u00e5 velge et casino hvor du f\u00f8ler deg hjemme. I tilleg sier det seg selv at du alltid m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 finne et casino du vet du kan stole p\u00e5 100 %. Tross alt er det jo snakk om et foretak hvor du vil opprette en konto du skal overf\u00f8re penger til.\n\nDerfor har vi valgt \u00e5 prioritere kundeservice i v\u00e5re casino anmeldelser.\n\nVi s\u00f8rger alltid for \u00e5 inkludere info om hvordan du kan ta kontakt med det gjeldende casinoet. Dette kan v\u00e6re viktig. Noen vil v\u00e6re forn\u00f8yd med kun chat eller epost, mens andre forlanger \u00e5 kunne sl\u00e5 av en prat p\u00e5 telefonen. Uansett hva du foretrekker finner du svarene her hos oss.\n\nOgs\u00e5 \u00e5pningstider for n\u00e5r kundest\u00f8tte er tilgjengelig varierer fra casino til casino. Noen er \u00e5pne 24 timer hele uken gjennom. Andre er kun \u00e5 f\u00e5 til svars i l\u00f8pet av vanlig arbeidstid. Hvor du finner hva avsl\u00f8res i v\u00e5re anmeldelser.\n\nKanskje aller viktigst n\u00e5r det gjelder kundest\u00f8tte er spr\u00e5k. Her er det veldig betydelige variasjoner. Mange casinoer byr p\u00e5 norskspr\u00e5klig kundest\u00f8tte, men det gjelder gjerne kun p\u00e5 epost eller chat. Norsk telefon st\u00f8tte er for eksempel langt mer sjeldent. Hvis dette er viktig for deg, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 sjekke v\u00e5re casino anmeldelser for \u00e5 finne det riktige tilbudet for deg.\n\nVi s\u00f8rger ogs\u00e5 alltid for \u00e5 klargj\u00f8re hvordan man gj\u00f8r innskudd og uttak hos forskjellige casinoer.\n\n\u00a0\nVelkommen til Bingoguiden.net \u2013 og riktig god forn\u00f8yelse\\!\n\n5 (100%) 14 Stemmer\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "67e2bfb4-f21d-49ef-ae02-75707ee3f031"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/fant-etterlyst-mann-naken-i-damegarderoben-pa-oslo-hotell/61608795", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00191.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:58:31Z", "text": "\n\n# Fant etterlyst mann naken i damegarderoben p\u00e5 Oslo-hotell\n\nBr\u00f8t seg inn p\u00e5 julestengt hotell.\n\n26\\. desember 2013 kl. 13.35\n\n(Dagbladet): Rett f\u00f8r kl. 12 i dag fikk politiet i Oslo en telefon fra en vekter som hadde oppdaget en naken mann i Rica-hotellet p\u00e5 Helsfyr i Oslo.\n\n**- Det viste seg \u00e5 v\u00e6re en mann som hadde brutt seg inn og tok seg en dusj, sier operasjonsleder Andr\u00e9 Kr\u00e5kenes til Dagbladet.**\n\nMannen fikk kledd p\u00e5 seg f\u00f8r politiet p\u00e5grep ham.\n\nHotellet var julestengt. Mannen er godt kjent for politiet fra tidligere.\n\n**- Mannen var i tillegg etterlyst i en straffesak, s\u00e5 det passet bra. Han vil i hvert fall overnatte i arresten, sier Kr\u00e5kenes.** \n\n> Helsfyr Hotel: Mann p\u00e5grepet for innbrudd. P\u00e5grepet i damegarderoben hvor han tok seg en dusj.\n> \u2014 Operasjonssentralen (@oslopolitiops) December 26, 2013\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "670f0239-6deb-4fbc-bc82-2eeea56560bf"}
{"url": "https://www.sintef.no/siste-nytt/smitte--og-lusefri-laksetransport/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00421.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:33:28Z", "text": "Publisert 17. oktober 2011\n\nFramtidas fiskeoppdrett m\u00e5 tilpasse seg strengere krav til hygiene og smittevern, mener forskere. Derfor har de utviklet et br\u00f8nnb\u00e5tkonsept, spekket med teknologi som skal bidra til mer milj\u00f8vennlig drift og bedre kvalitet p\u00e5 fisken.\n\n \n\nI tre \u00e5r har forskere, ingeni\u00f8rer og akt\u00f8rer innen oppdrettsbransjen jobbet med framtidas br\u00f8nnb\u00e5tteknologi. Dette ble et av resultatene.\n\n\\-Br\u00f8nnb\u00e5ter benyttes til \u00e5 frakte levende fisk i moderne fiskeoppdrett, b\u00e5de ut til merdene, og fra merdene til slakteri. Problemet er at disse b\u00e5tene i dag slipper ut vann fra tankene som fisken sv\u00f8mmer i under transporten. Det betyr at sykdommer og parasitter som lakselus kan spres med utslippene, forklarer forsker Mats\u00a0 A Heide. \n \nHan er forsker ved SINTEF Fiskeri og havbruk \u2013 og mannen som har designet den teknologispekkede nyvinningen. \n \n \n**Samarbeid med industrideltakere \n**Konseptl\u00f8sningen er kommet fram\u00a0i et samarbeid med industrideltakere, ved gjennomf\u00f8ring av det forskningsr\u00e5dsst\u00f8ttede prosjektet \"Utvikling av fremtidens br\u00f8nnb\u00e5tteknologi\". \n \nTidlig i prosjektet ble det klart at hygiene og smittevern ville v\u00e6re det viktigste \u00e5 forbedre i forhold til dagens generasjon b\u00e5ter. For \u00e5 f\u00e5 inspirasjon til gode hygienel\u00f8sninger ble Tine Meierier bes\u00f8kt, og \u00f8vrige hygienekrav stilt i matproduserende prosessindustri har v\u00e6rt retningsgivende for designvalgene som er tatt. \n \nDet nyutviklede br\u00f8nnb\u00e5tkonseptet er spekket med nyutviklet teknologi som ivaretar enklere renhold og hindrer utslipp av potensielt smittefarlig vann fra br\u00f8nnene.\u00a0 \n \n \n**Hightech\u00a0 hygiene** \nBr\u00f8nnb\u00e5tkonseptet er designet rundt br\u00f8nnrommene, lastetankene, og her har hygienisk design blitt spesielt tilgodesett. For eksempel er tankene utformet med avrundede hj\u00f8rner for \u00e5 sikre at automatiske vaskesystemer n\u00e5r godt ut til alle flater. Dette er viktig for \u00e5 unng\u00e5 oppbygning av biologisk materiale. \n \nI tillegg er fart\u00f8yet utstyrt med et sirkulasjonssystem som sprer friskt sj\u00f8vann i tanken. Dette s\u00f8rger for at vannkvaliteten forblir h\u00f8y, slik at fisken har det bra under transporten. \n \n****\n\n**Hindrer smittespredning \n**Filtersystemer gj\u00f8r at avl\u00f8psvannet kan renses f\u00f8r det slippes ut av b\u00e5ten, eventuelt kan vannet resirkuleres med vannbehandling, noe som gj\u00f8r at b\u00e5ten kan g\u00e5 lengre perioder helt uten vannutslipp. I praksis medf\u00f8rer dette at en kan frakte fisk med vesentlig h\u00f8yere sikkerhet mot spredning av smitte. \n \nEn annen innretning som ogs\u00e5 skal hindre spredning av smitte, er et lukket avsilingssystem som kan flytte fisk inn i- og ut av b\u00e5ten uten vannutskifting i br\u00f8nn. Med denne l\u00f8sningen kan smitterisiko reduseres vesentlig s\u00e6rlig ved slakterier, men de norske slakteriene er s\u00e5 langt ikke tilpasset en driftsform som tillater full utnyttelse av denne teknologien.\n\n**Lusedus**j \nForskerne \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 gi selve fisken spesialbehandling: Et automatisk spylesystem fjerner lus som sitter p\u00e5 fisken n\u00e5r den lastes ombord. \"Lusedusjen\"\u00a0 fjerner lusa fra fisken og samler den opp, helt uten bruk av kjemikalier. \n\n**Mindre energiforbruk** \nDet er ogs\u00e5 utviklet l\u00f8sninger som gir st\u00f8rre frihet i forhold til formgiving av br\u00f8nnrommene. Dette gir igjen st\u00f8rre frihet til \u00e5 designe et bedre skrog med mindre motstand, som vil bidra til lavere energiforbruk.\n\n \n**Regelverk en utfordring \n**-Vi ser at det norske regelverket knyttet til b\u00e5de hygiene og smittevern er mangelfullt, samtidig som det mangler kunnskap om hvordan smitte forflytter seg.\u00a0 Det eksisterer allerede en del teknologi for smittevern, men vi ser at det trengs flere krav og reguleringer for at denne skal bli tatt i bruk.\u00a0 \n \n\\-De reglene som eksisterer i dag, gjelder fortrinnsvis for anlegg og omr\u00e5der hvor det allerede har oppst\u00e5tt sykdomsutbrudd. Vi forventer derfor at reglene i framtida blir langt strengere, og mener at dette br\u00f8nnb\u00e5tkonseptet vil svare godt p\u00e5 de kravene vi tror n\u00e6ringa vil bli stilt overfor i framtida, sier Heide. \n \nProsjektet har v\u00e6rt et brukerstyrt innovasjonsprosjekt, st\u00f8ttet av Norges Forskningsr\u00e5d og\u00a0er et samarbeid mellom SINTEF Fiskeri og havbruk, Cflow Fish Handling, Flatsetsund Engineering, Veterin\u00e6rinstituttet, Rolls-Royce Marine, S\u00f8lvtrans Rederi og Marine Harvest Norway.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59c67c43-a275-4fc2-bcd0-aae1cf7c5ec0"}
{"url": "http://ddcountry.no/2015/visokerskribenter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:23:22Z", "text": "###### Helt Texas p\u00e5 Beitost\u00f8len\n\nVi s\u00f8ker skribenter til DDCountry. Sidene har v\u00e6rt lite oppdatert de siste \u00e5rene, og vi tenker n\u00e5 \u00e5 komme i gang.\u00a0Vi er p\u00e5 jakt etter deg som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te har et forhold til countrymusikk, og som kan f\u00f8re pennen.\n\nNoe av stoffet du vil levere kan v\u00e6re sm\u00e5stoff eller st\u00f8rre ting du f\u00e5r fra ditt nettverk, som man kan kombinere med bilder man finner. Noe kan kanskje lages ved at man opps\u00f8ker et arangement.\n\nVi er \u00e5pne uansett, og \u00f8nsker kontakt med deg som synes du har tid til noe mer. Man blir ikke rik av \u00e5 levere stoff til oss. Noen av de som leverer stoff i dag, gj\u00f8r dette fordi de f\u00f8ler de er med p\u00e5 noe allmennyttig, noen fordi de mener at det skrives for lite om deres milj\u00f8, eller interesser, og atter andre har kanskje et \u00f8nske om at man kan bytte tjeneste. Du skriver for oss, og i bytte f\u00e5r annonseplass p\u00e5 en etter hvert godt bes\u00f8kt nettside.\n\nDaglig leder: **Dag Mangseth \n", "language": "no", "__index_level_0__": "95e70dd0-d8de-4a1b-b673-ef1b38c58854"}
{"url": "http://mittnorskeeventyr.blogg.no/1523732197_mitt_norske_eventyr_40__rikshospitalet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:39Z", "text": "# Mitt norske eventyr\n\n\n - 15.04.2018 kl.08:00 iMitt norske eventyr\n\n\nBilde ikke tatt i Rikshospitalet\n\n**Onsdag 04. april:** Som jeg siste mandag fortalte, for idag har jeg fatt en avtale p\u013a Rikshospitalet. Hvordan dette avtale gikk? Sammenlignet; jeg kommer ikke \u013a glemme denne dag snart. Bortsett fra at jeg ca. 3,5 time v\u0107rt i sykehuset, hadde legene unders\u0159kt meg fra topp til to. De hadde nemlig tatt tre forskjellige pr\u0159ver. I tillegg har jeg ogs\u013a fatt en rekke nye medisiner. Hele unders\u0159kelse overtok meg litt, fordi n\u013ar man ha et sammenlignet tilfelle i Nederland, den skal man ikke f\u013a s\u013a raskt alle disse pr\u0159ver, s\u0107rlig for sykdommer det testet meg idag. Likevel er jeg glad at de gj\u0159re dette, den vet jeg iallfall etterhvert hva slags sykdommer jeg ikke ha.\n\n> *- Spurte den ene lege til den andre: Hvor mye pr\u0159ve vil du ha? Uhm.. jeg tror at 4 millimeter m\u013a v\u0107re nok...*\n\nEn av den pr\u0159ven det hadde tatt, m\u013a jeg om tre dager bes\u0159ke en vastleggen igjen - noe \u013a gj\u0159re med 2 suturer. Etter sykehusbes\u0159ket har jeg derfor ringet rundt til forskjellige fastlegen. Egentlig igjen et bevis hvor viktig det er \u013a ha en f\u0159dselsnummer istedenfor en D-nummer. Den ene vastlege har bare tid p\u013a slutten av mai, og den andre behandler ingen personer med bare en D-nummer lenger - huff da. Heldigvis blir jeg godt hjulpet hos legevakten, og kan jeg alltid ta kontakt med rikshospitalet hvis n\u0159dvendigvis. Sikkert at dette skal ordne seg. Jeg skal holde dere oppdatert\\!\n\n> *- \u00abJa, vi har nok plass. \u0139h, vent, du har bare et D-nummer. Nei dessverre, personer med en f\u0159dselsnummer har litt mer prioritert. Men vi kan lage en avtale p\u013a slute av mai?\u00bb - svare av en av fastlegene jeg hadde ringet.*\n\n - 15.04.2018 kl.08:00 iMitt norske eventyr\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f7151bb-2e89-41a6-9ffe-6921526330bf"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/kultur/den-store-feite-forskningsskandalen/60154667", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:41:16Z", "text": "\n\n# Den store feite forskningsskandalen\n\nKampen mot fettet. Hvordan ta feil i femti \u00e5r, og enda ikke gi seg.\n\nMeninger 15. april 2016 kl. 14.35\n Kjetil Rolness \n\n****POLITISERING AV FORSKNING**** er ikke et emne som pleier \u00e5 f\u00e5 debattanter og kommentatorer i fistel. Men s\u00e5 krever Per Sandberg at havforskere skal v\u00e6re snille mot oppdrettsn\u00e6ringen. Og Sylvi Listhaug mistolker en Fafo-rapport, slik at rektor ved Universitet i Oslo, Ole Petter Ottersen, f\u00e5r \u00abvondt\u00bb av \u00e5 h\u00f8re henne. Andre f\u00e5r vondt av overreaksjonen til akademikere. Enhver forbindelse til Frp synes \u00e5 bringe forskning i vanry.\n\nJoda. Alle vet at \u00abforskningsresultater aldri m\u00e5 vris eller vendes, verken i forkant eller i etterkant.\u00bb (Ottersen). Alle vet ogs\u00e5 at statistikk er til for \u00e5 misbrukes. At politikere plukker det de trenger, ignorerer alt annet, tolker og strekker fakta dit de vil. At venstresiden ikke er noe bedre. LO blir sure n\u00e5r Fafo forsker seg fram til positive konsekvenser av EU-medlemskap. SV-statsr\u00e5der blir skuffet n\u00e5r Fafo leverer en rapport om strippeklubbene helt uten grove forbrytelser og menneskrettighetsbrudd.\n\n****PROFESSOR**** i statsvitenskap og tidligere maktutreder, \u00d8yvind \u00d8sterud, sier det uten omsv\u00f8p: \u00abForskning p\u00e5 tvers av forventninger og \u00f8nsker er lite velsett. N\u00e6ringsinteresser kan ha liten sans for forskning som ikke underbygger dem. Politikere vil helst ikke se sine synspunkter og sin innsats bestridt. Bare sp\u00f8r de forskerne som har hatt avvikende konklusjoner om Norges bidrag til fred i Midt\u00f8sten, om effektiviteten i norsk utviklingshjelp eller om politikken i Nordomr\u00e5dene.\u00bb\n\nOppdragsgiverne legger f\u00f8ringer p\u00e5 instituttsektoren. Og den frie forskningen ved universitetene blir stadig mer presset av eksterne nyttehensyn. Men styring skjer ogs\u00e5 innenfra, via faglige tankeregimer, paradigmer og moteretninger. Noe allmennheten fikk erfare gjennom \u00abHjernevask\u00bb. Men tro ikke at s\u00e5 grov slagside, s\u00e5 tykke skylapper bare finnes i humaniora og samfunnsvitenskap, i teoritunge fag fjernt fra konsekvenser og dagligliv. Den st\u00f8rste forskningsskandalen i moderne tid skjedde i et realfag, og grep direkte inn i v\u00e5r hverdag, faktisk inn i v\u00e5r kropp. Kampanjen p\u00e5gikk i femti \u00e5r over flere kontinenter, og er enda ikke avsluttet.\n\n****SKREMMENDE.**** Det finnes ikke annet ord for langlesningen i The Guardian i forrige uke: \u00abThe Sugar Conspiracy\u00bb av journalisten og forfatteren Ian Leslie. Allerede p\u00e5 femtitallet mente Englands mest framst\u00e5ende ern\u00e6ringsforsker, John Yudkin, at sukker var farligere enn fett. Da han utgav boka \u00abPure, White and Deadly\u00bb i 1972, var han ikke lenger framst\u00e5ende, men utskjelt og utst\u00f8tt. Ikke fordi hans funn var erstattet av ny viten. Bare fordi en mektig og samstemt gruppe av amerikanske forskere hadde vedtatt en ny sannhet: Mettet fett f\u00f8rer til \u00f8kt kolestrol, som f\u00f8rer til fedme, hjerte/karsykdommer og diabetes. Dermed ble fettet utpekt til selve Ondet i de offentlige kostholdsr\u00e5dene fra \u00e5ttitallet. Selv egg ble kjempefarlig. Millioner av mennesker tok advarslene alvorlig og erstattet fettet med raffinerte karbohydrater. Som gjorde folk mindre mette - og s\u00e5 fetere og sykere. Tusenvis d\u00f8de fordi de fulgte statlige sunnhetsr\u00e5d.\n\n**INGEN NY HISTORIE.** Men f\u00f8rst nylig fikk vi vite hvor utrolig sviktende det vitenskapelig grunnlaget var, og hvor tvilsomme metoder ekspertene brukte for \u00e5 befeste sin skr\u00e5sikkerhet og maktposisjon. Det ligger \u00e5tte \u00e5rs research bak \u00abThe Big Fat Surprise\u00bb (2014) der journalisten Nina Teicholz debunker alt du har l\u00e6rt om lavfett-dietter. Da hun i fjor skrev en artikkel for BMJ (tidligere British Medical Journal), reagerte ern\u00e6ringseliten med kollektiv harme: 173 vitenskapsmenn, mange av dem kritisert i boka, krevde at artikkelen skulle trekkes tilbake\\! De listet opp \u00ab11 feil\u00bb, uten at noen var s\u00e6rlig rammende. Leslie kontaktet flere av dem. Ingen kunne konkretisere kritikken, men alle ford\u00f8mte artikkelen p\u00e5 generelt grunnlag og angrep Teicholz som person. Hun var ikke forsker. Hun hadde en bok \u00e5 selge.\n\n****NORSKE KJETTERE**** som Fedon Lindberg og Sofie Hexeberg har ogs\u00e5 f\u00e5tt nedlatende respons fra ern\u00e6ringens l\u00e6rde. Kaare R. Norum mener lavkarbo er \u00abuanstendig\u00bb, og at veien til salighet, unnskyld: sunnhet - er \u00e5 spise potet til middag og grovbr\u00f8d til frokost, lunsj og kvelds. Helsedirektoratets kostholdsr\u00e5d betoner fortsatt det magre. I stedet for \u00e5 prioritere krigen mot sukkeret, vil helseminister H\u00f8ie redusere mettet fett i kosten fra 15 til 10 energiprosent. Selv om stadig nye studier viser at mettet fett ikke er helsefarlig.\n\nMen hva s\u00e5? Verken politikere, forskere eller leger har noen spesiell autoritet i internettalderen. Hvorfor skal folket stole p\u00e5 statlig ekspertise, som beviselig har tatt feil? De gj\u00f8r heller dissidentene til bestselgere, og kj\u00f8per godt sm\u00f8r igjen.\n\nKaoset av motstridende og ytterligg\u00e5ende kostholdsr\u00e5d i media - ogs\u00e5 i denne avisen - er nesten helsefarlig i seg selv. Men neppe mer skadelig enn et diettpoliti som har gjort et ukontrollert eksperiment p\u00e5 hele befolkningen over flere ti\u00e5r, basert p\u00e5 d\u00e5rlig vitenskap. Som det heter i Guardian-artikkelen: Hvis kostholdforskningens historie har l\u00e6rt oss noe, s\u00e5 er det at et informasjonsdemokrati - selv et som ligner p\u00e5 anarki - er \u00e5 foretrekke framfor et informasjonsoligarki.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7ecc261-b51d-42be-ac15-bfa915a31d42"}
{"url": "https://www.nrk.no/troms/gleder-du-deg-til-hosten_-regn-og-snobyger-i-vente-1.13080723", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:44:07Z", "text": "# Gleder du deg til h\u00f8sten? Regn og sn\u00f8byger i vente\n\nDe neste dagene blir ikke spesielt varme i Nord-Norge. I stedet blir det opp mot stiv kuling samt regn og sn\u00f8byger i landsdelen.\n\n\n\n\n\nSveinung \u00c5sali Journalist\n\n\n\nEirik Hind Sveen Journalist\n\n Publisert 09.08.2016, kl. 21.32 \n\n Publisert 09.08.2016, kl. 21.32 \n\nVinden \u00f8ker i Nord-Troms.\n\n**\u2013 Onsdag blir v\u00e6ret litt bedre enn tirsdag. Det blir mye vind p\u00e5 kysten av Nord-Troms, opptil stiv kuling, sier statsmeteorolog Unni Thomsen.**\n\nDet blir ogs\u00e5 noen regnbyger:\n\n\u2013 Men det ser ut til \u00e5 bli mindre og mindre byger utover dagen og s\u00e5 blir det litt sol \u00e5 se p\u00e5 etter hvert, sier Thomsen.\n\nTemperaturene i fylket vil ligge p\u00e5 mellom 10 og 12 grader. P\u00e5 Spitsbergen vil sola gl\u00f8tte frem og tilby temperaturer p\u00e5 opp mot seks grader.\n\n## Lite nedb\u00f8r fremover\n\nIkke \u00e9n millimeter nedb\u00f8r ventes de neste ni dagene i byene Troms\u00f8, Bod\u00f8, if\u00f8lge Yr.no. V\u00e6ret melder \u00e5 veksle mellom sol og opphold.\n\n**I Harstad kommer regndr\u00e5per p\u00e5 torsdag, men eller venter byen i S\u00f8r-Troms vekslende, t\u00f8rt v\u00e6r. I Alta dukker regndr\u00e5pene opp p\u00e5 fredag, og kun da, if\u00f8lge Yrs varsel for de neste ni dagene.**\n\nFor Troms' del oppsummerer Thomsen torsdagsv\u00e6ret slik:\n\n\u2013 Det blir ganske ok v\u00e6r. Oppholdsv\u00e6r og litt sol. Temperaturene vil v\u00e6re p\u00e5 omtrent det samme, alts\u00e5 i overkant av 10 grader i l\u00f8pet av dagen, sier hun.\n\n**\u2013 Fortsatt kj\u00f8lig og noen regnbyger b\u00e5de i dag og i morgen. Men det ser ut til \u00e5 bli lite nedb\u00f8r og litt sol utp\u00e5 dagen i morgen.**\n\n - Ny varmerekord i Troms\u00f8: \u2013 V\u00e6ret er fantastisk \n\n## V\u00e6ret, onsdag 10. august: Sn\u00f8 i Nordland\n\nMeteorologisk institutt kunne avsl\u00f8re dette v\u00e6ret like eter klokken 17 tirsdag ettermiddag.\n\n**Troms og Finnmark** \nVestlig frisk bris utsatte steder, stiv kuling p\u00e5 kysten mellom Torsv\u00e5g og Sletnes. Enkelte regnbyger og etter hvert perioder med sol.\n\n**Nordland** \nVestlig frisk bris p\u00e5 kysten, fra onsdag ettermiddag skiftende bris. Regnbyger og noe sol. Sn\u00f8byger over cirka 1000 meter.\n\n**Spitsbergen**\n\nNordaustlig bris, p\u00e5 kysten stedvis opptil stiv kuling. Stort sett oppholdsv\u00e6r og perioder med sol.\n\n Publisert 09.08.2016, kl. 21.32 \n\n### V\u00e6r i nord\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67b47b44-1de6-4a92-a6de-8b46e5c08a4f"}
{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t308p25-morktonet-glass-som-det-sa-fint-heter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:37:24Z", "text": " \nRegistration date : 29.01.2008 \n \nTema: Re: M\u00f8rktonet glass (som det s\u00e5 fint heter)\u00a0 \u00a05/3/2008, 17:46\n\n-----\n\nSynes ogs\u00e5 rutene er et hakk for m\u00f8rke. Men mine tvillinger er VELDIG forn\u00f8yd med solskj\u00e6rmingen det gir og bilen blir VELDIG mye kulere. \n \nRygging har ikke v\u00e6rt noe problem for meg.\n\nTema: Re: M\u00f8rktonet glass (som det s\u00e5 fint heter)\u00a0 \u00a05/3/2008, 17:56\n\n-----\n\n - **Kasei skrev:** \n S\u00e5 dere bytter bort trafikksikkerhet mot \u00e5 f\u00e5 en kul bil? \n \n Jeg syns de m\u00f8rke rutene ble alt for m\u00f8rke, og droppet de pga dette. Jeg ettermonterer heller toning p\u00e5 rutene som ikke er s\u00e5 m\u00f8rk.\n\n \nHva som er stilig er en smakssak. Egentlig hadde jeg ogs\u00e5 tenkt meg \"privacy\" vinduer, men jeg syntes at de bl\u00e5 vinduene passet veldig godt til fargen p\u00e5 bilen min (Tonic) \n\nTema: Re: M\u00f8rktonet glass (som det s\u00e5 fint heter)\u00a0 \u00a06/3/2008, 08:44\n\n-----\n\nHar selv m\u00f8rktonet fra fabrikk, og dersom folk syns det er et problem \u00e5 rygge med dette i m\u00f8rket b\u00f8r de heller ta ett par ryggetimer p\u00e5 en trafikkskole enn \u00e5 fjerne de sotede rutene. \nDet er NULL problem \u00e5 rygge selv om man ikke ser en dritt i bakruta. Man m\u00e5 bare kunne de forskjellige triksene. \n \nUten sotede ruter mister bilen 90% av t\u00f8ffheten sp\u00f8r du meg.\n\n \nFord Mondeo TitaniumX - 4 d\u00f8rs sedan - Colorado Red\nTema: Re: M\u00f8rktonet glass (som det s\u00e5 fint heter)\u00a0 \u00a06/3/2008, 09:09\n\n-----\n\n - **titanium-xxx skrev:** \n Har selv m\u00f8rktonet fra fabrikk, og dersom folk syns det er et problem \u00e5 rygge med dette i m\u00f8rket b\u00f8r de heller ta ett par ryggetimer p\u00e5 en trafikkskole enn \u00e5 fjerne de sotede rutene. \n Det er NULL problem \u00e5 rygge selv om man ikke ser en dritt i bakruta. Man m\u00e5 bare kunne de forskjellige triksene. \n \n Uten sotede ruter mister bilen 90% av t\u00f8ffheten sp\u00f8r du meg.\n\n \nM\u00e5 si meg litt enig her ja, har blitt langt bedre \u00e5 bruke sidespeilene i slike situasjoner.. kombinert med ryggesensor er dette et ikke-problem lengre..\n\n**skeptisk** \n \nTema: Re: M\u00f8rktonet glass (som det s\u00e5 fint heter)\u00a0 \u00a06/3/2008, 09:23\n\n-----\n\n - **Neonleon skrev:**\n \n - **titanium-xxx skrev:** \n Har selv m\u00f8rktonet fra fabrikk, og dersom folk syns det er et problem \u00e5 rygge med dette i m\u00f8rket b\u00f8r de heller ta ett par ryggetimer p\u00e5 en trafikkskole enn \u00e5 fjerne de sotede rutene. \n Det er NULL problem \u00e5 rygge selv om man ikke ser en dritt i bakruta. Man m\u00e5 bare kunne de forskjellige triksene. \n \n Uten sotede ruter mister bilen 90% av t\u00f8ffheten sp\u00f8r du meg.\n \n \n M\u00e5 si meg litt enig her ja, har blitt langt bedre \u00e5 bruke sidespeilene i slike situasjoner.. kombinert med ryggesensor er dette et ikke-problem lengre..\n\nHelt enig med dere. Dersom du snur hodet og ser bakover n\u00e5r du rygger, har du en forferdelig stor blindsone p\u00e5 bilens venstre side. \nJeg ble p\u00e5kj\u00f8rt av en s\u00e5nn tulling i fjor. Han s\u00e5 meg ikke selv om jeg var godt synlig i to av speilene... Det kostet han 4090,- og mye styr for meg. \n \nBruk speil, det er mye tryggere. Og s\u00e5 gj\u00f8r det ikke noe om at rutene er m\u00f8rke (de er jo egentlig ikke vanskelige \u00e5 se ut gjennom for oss med normalt syn...)\n\n \n \n \nTema: Re: M\u00f8rktonet glass (som det s\u00e5 fint heter)\u00a0 \u00a06/3/2008, 11:05\n\n-----\n\nDet sl\u00e5r meg at m\u00f8rktonet glass p\u00e5 bakre halvpart av bilen ikke er spesielt stilig. Dette er selvsagt smak og behag, men jeg v\u00e5ger den p\u00e5stand at dette er en mote som g\u00e5r over. \n \nVi som husker 70-tallet husker kanskje ogs\u00e5 at slengbukse og plat\u00e5sko var superstilig den gang, og latterlig (eller ironisk ved bruk) i dag. Dette er den veien det g\u00e5r med m\u00f8rktonet glass. Det blir snart \"veldig 2007\". \n \nMerk mine ord\\!\n\nRegistration date : 03.12.2007 \n \nTema: Re: M\u00f8rktonet glass (som det s\u00e5 fint heter)\u00a0 \u00a06/3/2008, 11:17\n\n-----\n\n - **Mondeo Man skrev:** \n Det sl\u00e5r meg at m\u00f8rktonet glass p\u00e5 bakre halvpart av bilen ikke er spesielt stilig. Dette er selvsagt smak og behag, men jeg v\u00e5ger den p\u00e5stand at dette er en mote som g\u00e5r over. \n \n Vi som husker 70-tallet husker kanskje ogs\u00e5 at slengbukse og plat\u00e5sko var superstilig den gang, og latterlig (eller ironisk ved bruk) i dag. Dette er den veien det g\u00e5r med m\u00f8rktonet glass. Det blir snart \"veldig 2007\". \n \n Merk mine ord\\!\n\nTaim vill sj\u00e5v\\! Om noen \u00e5r er vel hele tralla \"veldig 2007\" \n \nJeg har m\u00f8rke ruter, og synes det er stilig. Men de er ett hakk FOR m\u00f8rke, synes jeg, slik at de stjeler un\u00f8dvendig mye sikt ved rygging i m\u00f8rke. \n \nMen... smaken er som baken\\!\n\n**Peder Nielsen** \n \n \nTema: Re: M\u00f8rktonet glass (som det s\u00e5 fint heter)\u00a0 \u00a06/3/2008, 12:53\n\n-----\n\n\\[/quote\\] \nMen... smaken er som baken\\!\\[/quote\\] \n \n\nTema: Re: M\u00f8rktonet glass (som det s\u00e5 fint heter)\u00a0 \u00a06/3/2008, 12:55\n\n-----\n\n - **Peder Nielsen skrev:**\n\nMen... smaken er som baken\\!\\[/quote\\] \n \nJa, den er vel \"m\u00f8rktonet\" den ogs\u00e5\\!\\!??\\! \\[/quote\\] \n \ndet er ihvertfall mye skygge der\\!\n\nRegistration date : 29.02.2008 \n \nTema: Re: M\u00f8rktonet glass (som det s\u00e5 fint heter)\u00a0 \u00a06/3/2008, 12:55\n\n-----\n\nKan ikke skj\u00f8nne at det er noe problem jeg da, med mindre Ford har levert veldig m\u00f8rk ruter? Har selv f\u00e5tt sotet alle rutene p\u00e5 v\u00e5r og tok da samtidig m\u00f8rkere film p\u00e5 f\u00f8rer- og passasjervindu. Har ingen problemer overhode med rygging, lukeparkering etc selv i m\u00f8rket. Er MK4 mindre oversiktlig kanskje?\n\n\n-----\n\n - **tdci skrev:**\n \n - **Peder Nielsen skrev:**\n \n Men... smaken er som baken\\!\n\nJa, den er vel \"m\u00f8rktonet\" den ogs\u00e5\\!\\!??\\! \\[/quote\\] \n \ndet er ihvertfall mye skygge der\\!\\[/quote\\] \nTema: Re: M\u00f8rktonet glass (som det s\u00e5 fint heter)\u00a0 \u00a06/3/2008, 16:13\n\n-----\n\n - **tost-ha skrev:**\n \n - **tdci skrev:**\n \n - **Peder Nielsen skrev:**\n \n Men... smaken er som baken\\!\n \n \n Ja, den er vel \"m\u00f8rktonet\" den ogs\u00e5\\!\\!??\\! \n\n \ndet er ihvertfall mye skygge der\\!\\[/quote\\] \n \nEller... et sted hvor solen aldri skinner\\[/quote\\] \n \nja, n\u00e5 er det mye morsomme folk her\\!\n\nSer ut som tr\u00e5den sklei litt ut etter mitt innlegg , men i et lite fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re litt seri\u00f8s m\u00e5 jeg si at det ville sett bedre ut dersom alle sidevinduene var m\u00f8rktonede - men det er vel mer risikabelt?\n\nTema: Re: M\u00f8rktonet glass (som det s\u00e5 fint heter)\u00a0 \u00a07/3/2008, 15:30\n\n-----\n\nTror nok det har litt \u00e5 si hvor m\u00f8rke du velger \u00e5 ta siderutene foran. Har selv m\u00f8rktonet glass hele veien p\u00e5 mk3 stasjonsvogn, men mindre toning foran enn bak. Har ogs\u00e5 blitt stoppet flere ganger, men aldri f\u00e5tt p\u00e5pakning. \n \nMvh \nBj\u00f8rn\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "189cc863-2e6e-4f8d-bf4d-5464391f1692"}
{"url": "http://www.honda.no/cars/new/finance/honda-finance.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:36Z", "text": "# FINANSIERINGS-L\u00d8SNINGEN FOR DIN HONDA\n\n\n\n## Privatl\u00e5n\n\n#### Bill\u00e5n hos Santander\n\nP\u00e5 denne siden kan du gj\u00f8re deg kjent med hvilke ulike privatl\u00e5n og fordeler vi tilbyr. Bilkj\u00f8p er for de fleste av oss en av de st\u00f8rre investeringene vi gj\u00f8r, og mange \u00f8nsker \u00e5 finansiere kj\u00f8pet. Honda Finance hjelper deg med finansiering i samarbeid med Santander Consumer Bank AS.\n\nGjennom v\u00e5re Honda forhandlere tilbyr vi en rekke finansieringsprodukter for privatpersoner og bedrifter. Vi skreddersyr l\u00f8sninger etter hva som passer din \u00f8konomi.\n\nL\u00e5n\u00a0til bil gis i form av salgspant\u00a0p\u00e5 bilen, enten den er ny eller brukt. Med salgspant i bilen slipper du \u00e5 stille sikkerhet i bolig.\n\n#### Standard bill\u00e5n\n\nEr en gunstig og sv\u00e6rt praktisk m\u00e5te \u00e5 finansiere kj\u00f8p av ny eller brukt bil.\n\n - Kun pant i bilen som sikkerhet\n - Inntil 10 \u00e5rs nedbetalingstid p\u00e5 l\u00e5net\n - Inntil 100 prosent finansiering\n - Meget rask behandling p\u00e5 sin s\u00f8knad\n\n#### Skreddersydd bill\u00e5n\n\nKaskofritt bill\u00e5n kan halvere prisen p\u00e5 din bilforsikring, og passer ypperlig for deg som:\n\n - Skal kj\u00f8pe bruktbil\n - Trenger l\u00e5n p\u00e5 inntil kr. 100 000\n - Ikke \u00f8nsker full kaskoforsikring\n\nKaskoforsikring l\u00f8nner seg sv\u00e6rt sjelden til biler under kr. 100 000 og med dette l\u00e5net krever vi ikke at du har full kaskoforsikring p\u00e5 bilen for \u00e5 f\u00e5 l\u00e5n.\n\n\n\n#### L\u00e5n til din f\u00f8rste bil\n\nEr du mellom 18 og 23 \u00e5r og skal kj\u00f8pe bil? Da har vi et skreddersydd tilbud til deg. Eneste forutsetning er at du har en foresatt som stiller sikkerhet for l\u00e5net. Kontakt din lokale Honda forhandler for ytterligere informasjon.\n\n## Privatleasing\n\nHvis du er opptatt av trygghet, driftssikkerhet og et forutsigbart bilhold, er leasing et godt alternativ.\n\nEn leasingavtale gir deg bruksrett p\u00e5 bilen til en avtalt m\u00e5nedspris i en avtalt periode. Minste bindingstid for leasingavtaler er n\u00e5 p\u00e5 4 \u00e5r. Det er mulig med leasingavtaler kortere enn 4 \u00e5r, men da kommer et tillegg tilsvarende gjenst\u00e5ende mva p\u00e5 leieperioden. Dette bel\u00f8pet kan ogs\u00e5 periodiseres over avtalt l\u00f8petid p\u00e5 leasing kontrakten. I leasingperioden er det du som er ansvarlig for forsikring, vedlikehold og service. Forhandler setter en restverdi p\u00e5 bilen, noe som betyr at du slipper \u00e5 tenke p\u00e5 hva bilen er verdt etter at leasingperioden er over. Ved \u00e5 lease bil slipper du ogs\u00e5 \u00e5 ta opp l\u00e5n, og binder p\u00e5 den m\u00e5ten ikke kapital.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52eaf183-5456-4152-b050-544d5fb23c0e"}
{"url": "http://docplayer.me/132151-Katalog-kjerneborspesialisten-no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:39:26Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n II Gc T6\")\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n12 PRO 5 ADA ATEX Varenr.: 00 PRO 5 ADA ATEX er v\u00e5r laveste magnetbormaskin med en konstant maskinh\u00f8yde p\u00e5 kun 80mm. Maskinen har ATEX klasse II G/D c IIC T6/T. PRO-5AD er sv\u00e6rt kompakt og har en lav egenvekt. Mekanisk permanentmagnet som aktiveres og sl\u00e5s p\u00e5 med motorens start/stopp-bryter. Motor 800 W Rotasjonsretning CW Luftforbruk 00 ltr/min Friksjonsclutch --- Slaglengde 9 mm Dreiemoment --- Magnet st\u00f8rrelse 80 x mm Full wave --- Vekt 7,0 kg Magnetindikator --- Direkte Weldon / Weldon Overbelastning --- Quick Change --- Kjernebor 0 mm \u00d8-5 mm Morsekon --- Kjernebor 55 mm --- Skj\u00e6reoljesystem Kjernebor 80 mm --- Hastighet gir 0 RPM Spiralbor \u00d86 mm Hastighet gir --- Brotsj --- Vibrasjon: St\u00f8y: \\<,5 m/s\u00b2 --- db(a) II G/D c IIC T6/T Hastighet gir --- Forsenking --- Hastighet gir --- Gjenging --- PRO 5ADA ATEX leveres med f\u00f8lgende utstyr: Maskinkasse i st\u00e5l - Pumpeflaske for skj\u00e6reolje - Unbrakon\u00f8kkel - Sikkerhetskjede - Brukermanual Kompakt design Allsidig bruk Kj\u00f8ling gjennom spindel Matearm kan flyttes En ekstremt liten portabel pneumatisk magnetbormaskin som kan lage hull med diameter opp til \u00d85 mm i platetykkelser opp til 5 mm. Kan foruten all generell bruk, ogs\u00e5 brukes p\u00e5 installasjoner og i omr\u00e5der hvor elektriske maskiner er forbudt av sikkerhets\u00e5rsaker. Maskinen har permanentmagnet og pneumatisk motor, og kan derfor brukes helt uten elektrisk kraft. Maskinen egner seg best for bruk i eksplosjonsfarlige omr\u00e5der som p\u00e5 oljeplattformer, gruvedrift, skipsverft og petrokjemisk industri.\n\n\n\n 60 mm Maskinh\u00f8yde () 60 mm Motortopp (min/max) 60 / 9 mm Motortopp (min/max) 00 / 560 mm\")\n\n\n\n\n\n16 BDS MAGNETBORMASKINER SIMPLY BETTER DRILLING Maskinene i ProfiPLUS-serien oppfyller alle krav til allsidighet og fleksibillitet, det v\u00e6re seg ute p\u00e5 en arbeidsplass eller til mer stasjon\u00e6r bruk inne p\u00e5 et verksted. Maskinene har optimal kombinasjon av egenskaper for ordin\u00e6r boring, kjerneboring, brotsjing, forsenking eller gjenging. ProfiSPEZIAL-serien best\u00e5r av maskiner tilpasset spesielle krav eller oppgaver. Serien best\u00e5r av alt fra lavprofiilmaskiner, til maskiner med semiautomatisk mating eller luftdrevne maskiner. Maskinene i ProfiSTART-serien er det beste valget fra BDS n\u00e5r maskinene prim\u00e6rt skal brukes med kjernebor. Her finner den profesjonelle brukeren robuste og gode magnetbormaskiner til de fleste kjernebor. FULL WAVE CONTROL B\u00d8RSTE KONTROLL Den elektroniske kontrollen sikrer jevn og tilpasset overf\u00f8ring av motorkraften til spindelen under boring. Fordelene er god ytelse ved lave hastigheter og jevnere turtall. Hvis belastningen blir for h\u00f8y, aktiveres den elektroniske dreiemomentkontrollen for \u00e5 forhindre borhavari og skade. Maskinene i ProfiPLUS-serien har b\u00f8rstekontroll som varsler n\u00e5r b\u00f8rstene er s\u00e5 slitt at de b\u00f8r byttes. Slik unng\u00e5r enkelt skader p\u00e5 maskinens motor som en f\u00f8lge av nedslitte b\u00f8rster. SIKRE BRYTERE INNVENDIG SM\u00d8RING BDS-magnetbormaskiner har store betjeningsvennlige brytere. Magnet- og start/stopp-brytere er adskilt og utformet med tanke p\u00e5 \u00e5 forhindre feil bruk og utilsiktet aktivering av motoren. Innvendig sm\u00f8ring er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 unng\u00e5 borhavarier og problemer n\u00e5r man borrer med kjernebor i metall. Alle BDS-modellene leveres med skj\u00e6reoljesystemer som sikrer innvendig sm\u00f8ring. INTERN MOTORKABEL BDS-magnetbormaskiner er sikre \u00e5 h\u00e5ndtere. Maskinen har intern motorkabel. Slik sikres og beskyttes kablene mot slitasje og andre typer skader. OLJEFYLT GEARKASSE BDS har magnetbormaskiner med flertrinns gearbokser. Flere av disse tilbys med oljefylte gearkasser for best mulig sm\u00f8ring av geardrev og aksler. MAGNETINDIKATOR Maskiner med magnetindikator forteller brukeren om maskinen har tilstrekkelig feste p\u00e5 arbeidsstykket eller ikke. Gr\u00f8nn LED betyr at maskinen oppn\u00e5r tilstrekkelig feste, mens r\u00f8d LED betyr det motsatte. 6\n\n\n\n Opprullere Nederman serie H20 - Slangeoppruller Sikre og funksjonelle slangeopprullere for industriell bruk, profesjonelle h\u00e5ndverkere og gj\u00f8r det selv verksteder. Robust konstruksjon av st\u00f8tsikre komposittmaterialer.\n\nDetaljer \n\n### Slaglengde 13 mm. Hode er lett \u00e5 \u00e5pne og lukke, og kan dreies 360. Bakkene kan ogs\u00e5 benyttes for andre verkt\u00f8y for eksempel C130.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40e0d460-d74b-4821-9526-0bd9f4455fe8"}
{"url": "http://docplayer.me/3352484-Bellona-og-bilpatologene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:21Z", "text": "\n\n1 Bellona og Bilpatologene Bilens indre - Materialbruk og milj\u00f8gifter Foto: Knut Bry 8. januar 2009\n\n\n\n2 Forord av Olaf Brastad, styreleder og fagr\u00e5dgiver i Milj\u00f8stiftelsen Bellona. I l\u00f8pet av de siste \u00e5rene har vi blitt flinkere til \u00e5 sortere og gjenvinne avfall. Samtidig har hverdagen v\u00e5r blitt mer kompleks, b\u00e5de levesettet v\u00e5rt, og sammensetningen av produkter vi omgir oss med og som vi kaster. Vi sorterer elektrisk og elektronisk avfall, som g\u00e5r til gjenvinning. Men hva med bilene v\u00e5re? Hvert \u00e5r skrotes om lag biler. Hvordan gjenvinnes de? Hva inneholder de? Da vi begynte \u00e5 unders\u00f8ke dette n\u00e6rmere, hadde vi mange sp\u00f8rsm\u00e5l. Er en eldre bil det samme som en nyere? Best\u00e5r bilen av farlig avfall? Og hvor mye av bilen kan faktisk gjenvinnes? For \u00e5 svar p\u00e5 alle disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, tok vi kontakt med de som gj\u00f8r jobben med \u00e5 skrote biler. Dette er en av Bellonas m\u00e5ter \u00e5 jobbe p\u00e5. N\u00e5r nye problemstillinger dukker opp, tar vi kontakt med akt\u00f8rene for \u00e5 skaffe oss mer kunnskap. I samarbeid med bransjen ble Bilpatologene resultatet. To biler ble demontert ned til minste detalj. Vi delte en VW Passat 1988-modell og en VW Touran 2007-modell p\u00e5 langs, f\u00f8r vrakene ble n\u00f8ye demontert og analysert. Sammen med Bilpatologene fant vi at en ny bil inneholder 1,5 km ledninger, 30 kretskort, tilsvarende fem b\u00e6rbare pc-er, mot ett kretskort i den 19 \u00e5r eldre bilen. Mengden plast var n\u00e6r doblet i den nyeste modellen, til 150 kilo. Vi fant ogs\u00e5 at halvparten av plasten kan gjenvinnes, uten at dette skjer. Vi fant dessuten store mengder av milj\u00f8giften bromerte flammehemmere, i tilknytning til elektronikk. Denne giften kan blant annet svekke v\u00e5re arveegenskaper. Det er sv\u00e6rt alvorlig at denne giften flyter fritt ut i naturen. Gjennomsnittsalderen for vraking av biler er 19 \u00e5r. Men 20 prosent av bilvrak er s\u00e5kalte forsikringsbiler, og av nyere dato, og store mengder bilavfall best\u00e5ende av elektronikk, plast og farlige milj\u00f8gifter er allerede p\u00e5 avveie. Vi h\u00f8rer stadig vekk om mer milj\u00f8vennlige biler. Det er da snakk om drivstoff og utslipp av klimagasser. Det er p\u00e5 h\u00f8y tid at oppmerksomheten ogs\u00e5 rettes mot bilen som avfall. Unders\u00f8kelsen v\u00e5r bekrefter at det m\u00e5 stilles nye, og strengere krav til h\u00e5ndtering av bilvrak: Farlig avfall fra bil m\u00e5 behandles p\u00e5 samme m\u00e5te som annet farlig avfall. Plast fra bil m\u00e5 gjenvinnes, slik annen plast gjenvinnes. Bilbransjen m\u00e5 ha et faktisk produsentansvar. Produksjonen av bil m\u00e5 ta utgangspunkt i at bilen en gang ikke skal brukes mer, og gjenvinnes ved reisens slutt. Oslo, 7. januar\n\n\n\n3 PROSJEKTRAPPORT Prosjektnr.: Rapportdato: Distribusjon: Etter avtale Tittel: Forfatter(e): Frode Syversen, Kenneth Sandberg Antall sider: 18 Antall vedlegg: 3 Oppdragsgiver: Bellona Kontaktperson: Olaf Brastad Utdrag: Det er gjennomf\u00f8rt et prosjekt for \u00e5 kartlegge i detalj hva bilvrak inneholder. Det er valgt ut to bilvrak, ett gammelt vrak fra 1988 (VW Passat) og ett nytt vrak fra 2007 (VW Touran) for \u00e5 se p\u00e5 forskjellene i materialbruk og innhold av milj\u00f8gifter. Det er i tillegg foretatt m\u00e5linger av interi\u00f8r i 15 tilfeldig utvalgte bilvrak i f\u00f8rste rekke for \u00e5 klargj\u00f8re mulig innhold av bromerte flammehemmere. Prosjektet er gjennomf\u00f8rt av en ressursgruppe som har erfaring med h\u00e5ndtering av bilvrak ledet av Bellona. Hensikten med prosjektet har v\u00e6rt \u00e5 synliggj\u00f8re aktuelle utfordringer man st\u00e5r overfor n\u00e5r det gjelder dagens og fremtidig h\u00e5ndtering av bilvrak for \u00e5 hindre spredning av milj\u00f8gifter og sikre h\u00f8y grad av ressursutnyttelse. De to vrakbilene i prosjektet er f\u00f8rst milj\u00f8sanert p\u00e5 normal m\u00e5te, f\u00f8r hele bilen er demontert, herunder at karosseriet er delt i to p\u00e5 langs. All elektronikk og kabel er tatt ut og kretskort avdekket. Det er brukt et spektrometer basert p\u00e5 r\u00f8ntgen fluorescens for \u00e5 p\u00e5vise innhold av aktuelle milj\u00f8gifter i ulike komponenter. Prosjektet underbygger at sammensetningene til bilvrak vil endres og det er behov for utvikle l\u00f8sninger for blant annet materialgjenvinning av plast og glass om man skal oppfylle fastsatte EU-krav. Prosjektet viser videre at bilvrakene inneholder komponenter med prioriterte milj\u00f8gifter som ikke fjernes, men f\u00f8lger avfallet og bidrar til forurensning. Spesielt trekkes fram to viktige forhold som prosjektet avdekker: Nye bilvrak inneholder mye elektronikk som er farlig avfall, uten at det demonteres. I Norge har vi gode retursystemer for datamaskiner og annen elektronikk, men ikke for alt det som sitter i en bil. Det er avdekket h\u00f8yt innhold av brom i tekstiler og setetrekk i 5 av 6 asiatiske biler. Det indikerer klart innhold av bromerte flammehemmere som gj\u00f8r setetrekk til farlig avfall. Mulig eksponering for bilbruker er ogs\u00e5 betenkelig. Det er behov for b\u00e5de oppdatert regelverk og bedre l\u00f8sninger for \u00e5 redusere forurensning fra disponering av bilvrak. Det er behov for mer kunnskap om milj\u00f8gifter i biler og mer tilgjengelig informasjon fra den enkelte bilprodusent som kan bidra til sikker identifisering og fjerning av milj\u00f8farlige stoffer som er brukt. Emneord: Bilvrak, milj\u00f8gifter, materialstr\u00f8m Fylke: Norge Prosjektleder: Frode Syversen Kontrollert av: Olav Skogesal 3\n og ett nytt vrak fra 2007 (VW Touran) for \u00e5 se p\u00e5 forskjellene i materialbruk og innhold av milj\u00f8gifter.\")\n\n5 0. Sammendrag og konklusjoner Bellona har gjennomf\u00f8rt et prosjekt for \u00e5 kartlegge hva nye og gamle bilvrak (kasserte kj\u00f8ret\u00f8y) inneholder og klargj\u00f8re om det er behov for bedre l\u00f8sninger for milj\u00f8messig forsvarlig h\u00e5ndtering av bilvrak i Norge. Prosjektet er gjennomf\u00f8rt i samarbeid med sentrale akt\u00f8rer som har praktisk erfaring med h\u00e5ndtering av bilvrak. Dagens retursystem Det leveres inn om lag person- og varebiler i Norge hvert \u00e5r. Gjennomsnittlig alder p\u00e5 bilvrakene er 19 \u00e5r, men en ikke ubetydelig del er nyere vrak. Det ansl\u00e5s at om lag 20 % vrakes etter skadeoppgj\u00f8r med forsikringsselskap. Det har v\u00e6rt et retursystem for bilvrak basert p\u00e5 vrakpant i Norge siden Det er et utbygd nett med om lag 150 oppsamlingsplasser som mottar bilvrak. Her foretas en relativt enkel milj\u00f8sanering og noe demontering av deler for salg til ombruk. Vrakene presses s\u00e5 sammen og sendes til anlegg som kverner opp vrakene og sorterer ut metall for gjenvinning. Om lag 25 vekt-% av bilvrakene i form av plast, tekstiler, gummi, glass, mv. ender opp p\u00e5 avfallsdeponier. Fra ble regler om produsentansvar for bilvrak i Norge iverksatt i tr\u00e5d med gjeldende EU-direktiv. Det fastsetter blant annet h\u00f8ye m\u00e5l om gjenvinning, hhv. 85% i 2007 og 95% i 2015 (hvorav 85% skal v\u00e6re materialgjenvinning). I Norge er returselskapet Autoretur etablert av merkeimport\u00f8rene for \u00e5 ivareta produsentansvaret. Utfordringene Prosjektet belyser aktuelle utfordringer for h\u00e5ndtering av bilvrak: 1. Hvordan oppn\u00e5 fastsatte m\u00e5l om gjenvinningen av bilvrak? 2. Hva skal man gj\u00f8re med den \u00f8kende mengden elektronikk? 3. Er det flere milj\u00f8farlige stoffer i bilene som vil kreve s\u00e6rskilt behandling? 4. Hvordan oppn\u00e5 en forsvarlig h\u00e5ndtering av mengden som skal til deponi eller utnyttes som brensel. Svaret p\u00e5 utfordringene kan b\u00e5de omfatte endringer i regelverk, bedre oppf\u00f8lging av gjeldende regelverk, utvikling av bedre helhetlige systeml\u00f8sninger for demontering og behandling av bilvrak med tilpassede finansielle og organisatoriske l\u00f8sninger. Gjennomf\u00f8ring Det er valgt ut to bilvrak av forskjellig alder (1988 og 2007 modell) som er gjennomg\u00e5tt i detalj for \u00e5 f\u00e5 inng\u00e5ende oversikt over materialsammensetning og innhold av milj\u00f8farlige stoffer. I tillegg er det foretatt m\u00e5linger av interi\u00f8r i 15 tilfeldig utvalgte bilvrak for \u00e5 kartlegge innhold av bromerte flammehemmere og PVC. De to vrakbilene i prosjektet er f\u00f8rst milj\u00f8sanert p\u00e5 normal m\u00e5te, f\u00f8r hele bilen er demontert, herunder at karosseriet er delt i to p\u00e5 langs. Den ene halvdelen er fullstendig ribbet for alt annet enn metall. All elektronikk og kabel er tatt ut og kretskort avdekket. Det er brukt et spektrometer basert p\u00e5 r\u00f8ntgen fluorescens for \u00e5 p\u00e5vise innhold av aktuelle milj\u00f8gifter i ulike komponenter. Arbeidet p\u00e5gikk i om lag to uker. 5\n\n\n\n6 Noen fakta fra prosjektet: Mengden metall som teoretisk kan g\u00e5 til ombruk eller materialgjenvinnes ligger p\u00e5 hhv. 72 og 77% for ny og gammel bil. Mengden hard plast utgj\u00f8r tilsvarende hhv. p\u00e5 10 og 6 % for ny og gammel bil. En grov vurdering tilsier at minst 50 vekt-% av denne plasten i den nye bilen er egnet for materialgjenvinning etter selektiv demontering. Det kun en liten andel av vanlig plast i bilvrakene som inneholder bromerte flammehemmere. Den nye bilen inneholder mye elektronikk og det er avdekket 30 kretskort. Dette tilsvarer om lag 5 b\u00e6rbare PC-er. Alle kretskortene er farlig avfall og inneholder mye bromerte flammehemmere (2-8 vekt-% brom) og bly. Mengden elektrisk kabel i den nye bilen representerer en lengde p\u00e5 1500 meter og det er nesten dobbelt s\u00e5 mye som i den gamle. Det representerer mye kobber. Det er p\u00e5vist 1-3 vekt-% brom i setetrekk og tekstiler i 5 av 6 asiatiske biler. Det er overveiende sannsynlighet for at det er benyttet bromerte flammehemmere som er blant de 5 kategoriene som er p\u00e5 listen over farlig avfall. Bruk av bromerte flammehemmere i tekstiler i biler for \u00e5 redusere brannfare er vel kjent og gjerne i kombinasjon med antimon-trioksid. De vanlige bromerte flammehemmerne kan p\u00e5virke nervesystem, hormonsystem og stoffskifte, samt v\u00e6re skadelige for fostre og gi redusert fruktbarhet. Det er i dag strenge restriksjoner p\u00e5 bruk av slike flammehemmere og i Norge blir avfall som inneholder mer enn 0,25% av en de 5 vanlige bromerte flammehemmere klassifisert som farlig avfall. Konklusjoner: EU-krav om 85% materialgjenvinning plast m\u00e5 sorteres ut Prosjektet underbygger at det blir en stor utfordring \u00e5 m\u00f8te EU-kravet om 85% materialgjenvinning av bilvrak. Det er behov for \u00e5 utvikle l\u00f8sninger for materialgjenvinning av plast og eventuelt glass fra bilvrak for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene. Dette kan sikres gjennom selektiv demontering. \u00d8kt mengde elektronikk, men manglende regler og systemer Prosjektet viser at mengden elektronikk i bilvrak vil \u00f8ke kraftig, men det er ingen regler eller systemer for hvordan dette skal h\u00e5ndteres. Norge er et foregangsland n\u00e5r det gjelder innsamling og behandling av datamaskiner og annet EE-avfall. Det er et paradoks at kretskort og kabler i biler ikke blir fjernet. Kretskortene er i seg selv farlig avfall som fortynnes sammen med avfall til ordin\u00e6rt deponi. Mer milj\u00f8gifter, mer milj\u00f8sanering? Prosjektet avdekker at det spesielt i asiatiske biler er vesentlig innhold av brom og antimon i setetrekk og tekstiler. De indikerer bruk av bromerte flammehemmere som klart overskrider grenseverdiene for hva som er farlig avfall. Videre er det p\u00e5vist mye bly i en del plast og gummi. Det er relevant \u00e5 vurdere tiltak for \u00e5 fjerne komponenter med milj\u00f8gifter f\u00f8r vrakene kvernes og stoffene forurenser det avfallet som sendes til deponi. Behov for mer kunnskap Prosjektet klargj\u00f8r at det er mangelfull offentlig tilgjengelig informasjon fra produsenter om hva bilene inneholder. Det er behov for mer kunnskap om milj\u00f8gifter i biler. EUdirektivet fra \u00e5r 2000 klargj\u00f8r behov for \u00e5 integrere hensyn til milj\u00f8 og gjenvinning i design og produksjon av nye biler, men erfaringer fra dette prosjektet indikerer at man g\u00e5r i motsatt retning. 6\n\n og bly.\")\n\n7 1. Innledning Bellona har \u00f8nsket \u00e5 sette s\u00f8kelyset p\u00e5 hva dagens biler inneholder og hvilke utfordringer samfunnet st\u00e5r overfor n\u00e5r det gjelder \u00e5 finne gode l\u00f8sninger p\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere bilvrak som b\u00e5de sikrer milj\u00f8et og gir god utnyttelse av ressursene. Moderne biler er mer og mer komplekse, med mye ny teknologi, elektronikk og ulike plastmaterialer. Bilene blir mer krevende \u00e5 reparere, og krever i st\u00f8rre grad profesjonelle mekanikere. Det foreligger en god del dokumentasjon som viser at sammensetningen av biler endres. M\u00e5let med dette prosjektet har v\u00e6rt \u00e5 demonstrere utviklingen i praksis ved \u00e5 fullstendig demontere to biler av forskjellig alder, og foreta en del tilh\u00f8rende analyser og registreringer av hva bilene inneholder. Resultatene fra prosjektet vil kunne legge f\u00f8ringer p\u00e5 om det er behov for endringer i regelverk og utvikle bedre metoder for h\u00e5ndtering av bilvrak. En prosjektgruppe har fulgt prosjektet fra planleggingen v\u00e5ren 2008 og fram til gjennomf\u00f8ring i november F\u00f8lgende medlemmer inng\u00e5r i prosjektgruppa: - Olaf Brastad, Bellona - Tone Foss Aspevoll, Bellona - Thomas London, Br\u00f8drene London - Bjarne Br\u00f8ndbo, Bil1Din - Fredrik Evjen, Veolia - Frode Syversen, Mepex Prosjektet er gjennomf\u00f8rt hos Br\u00f8drene London med god hjelp fra lokale krefter. Mepex Consult AS har hatt hovedansvar for registreringer og analyser, og har utarbeidet denne sluttrapporten. 7\n\n\n\n8 2. Kort om regelverk og gjeldende kunnskap Norge har hatt et retursystem for bilvrak siden Det er gjennom et vrakpantsystem sikret h\u00f8y grad av innsamling og godkjent behandling. Statens forurensningstilsyn har hatt ansvar for drift av systemet fram til , og har utviklet systemet trinnvis. Det er bygd opp et nett med rundt 150 godkjente biloppsamlingsplasser med rett til \u00e5 skrive ut vrakpant og med plikt til \u00e5 foreta foreskrevet milj\u00f8sanering. Antall bilvrak per \u00e5r har variert en del, men ligger grovt sett rundt per \u00e5r. Om lag biler kondemneres av forsikringsselskap. Returordningen gjelder kj\u00f8ret\u00f8y med totalvekt under tonn. Det ble per innf\u00f8rt et produsentansvar for bilvrak som bygger p\u00e5 EU sitt ELVdirektiv. Alle bilimport\u00f8rer skal ha eller v\u00e6re tilknyttet et godkjent retursystem for bilvrak. Merkeimport\u00f8rene har etablert returselskapet Autoretur som har ansvar for \u00e5 ivareta deres plikter sett under ett. Avfallsforskriftens kap. 4 regulerer hvordan bilvrak skal h\u00e5ndteres i Norge. I tillegg reguleres systemet gjennom vilk\u00e5r i myndighetenes godkjenning av returselskaper for bilvrak. Returselskap skal \u00e5rlig rapportere til myndighetene om utviklingen. If\u00f8lge avfallsforskriften skal norske bilimport\u00f8rer oppn\u00e5 samme gjenvinningsm\u00e5l som i EU vist i p\u00e5f\u00f8lgende figur. EU-krav for gjenvinning av bilvrak vekt-% Materialgjenvinning Total gjenvinning 0 Krav 2007 Krav 2015 Dette er strenge krav som kan bli vanskelige \u00e5 oppfylle i lys av at bilenes sammensetning blir mer kompleks og andelen metall synker. Det foreligger en rekke kilder, herunder offisielle EU-dokumenter som underbygger en generell trend om at andelen metall i vrakbiler vil reduseres (65-70%), mens andelen plastmaterialer og elektronikk vil \u00f8ke. I f\u00f8lge dagens regelverk for kasserte kj\u00f8ret\u00f8y skal milj\u00f8sanering i hovedsak omfatte tapping av olje, gass klimaanlegg, kjemikaler og fjerning av batterier, blylodd, kvikks\u00f8lvbrytere, samt kollisjonsputer. Gjennomf\u00f8rte kontroller viser at det er en rekke mottak som s\u00e5 langt har slurvet med dagens milj\u00f8sanering. If\u00f8lge Avfallsforskriften er det ikke krav om h\u00e5ndtering av elektronikk i bilvrak, slik det er for alle andre elektriske og elektroniske produkter i Norge. Det er dog et krav om fjerning av loddetinn av bly i kretskort, men det praktiseres ikke i dag. 8\n\n\n\n9 N\u00e5r sammensetningen av bil endres, er det behov for \u00e5 se p\u00e5 milj\u00f8utfordringene for bilvrak med nye \u00f8yne. Det gjelder b\u00e5de \u00e5 sikre kunnskap om hva bilene faktisk inneholder og hva som er riktig h\u00e5ndtering n\u00e5r bilene kasseres. Det har i flere \u00e5r v\u00e6rt fokus p\u00e5 at det foreligger milj\u00f8gifter i b\u00e5de metall og restprodukter fra fragmenteringsverk for bilvrak og annet komplekst metall. Dette kan b\u00e5de medf\u00f8re utslipp fra jernverk og utlekking av forurensninger fra deponier for restproduktene. Mengden fluff og annet avfall fra bilvrak utgj\u00f8r om lag 25 vekt-% av bilens vekt og legges i dag i deponi. Her ender all plast, tekstil, gummi, glass, samt en del elektronikk og metall. Det har tidligere v\u00e6rt sp\u00f8rsm\u00e5l om hele blandingen er \u00e5 betrakte som farlig avfall i henhold til Avfallsforskriften, men myndighetene har s\u00e5 langt ikke kommet til dette. Norske fragmenteringsverk har igangsatt arbeid for \u00e5 utvikle l\u00f8sninger for ulike deler av restavfallet, men innhold av forurensninger gj\u00f8r det blant annet vanskelig \u00e5 bruke som brensel. Tiltak for \u00e5 redusere innholdet av forurensninger kan v\u00e6re mer utstrakt milj\u00f8sanering og selektiv demontering. Det foreligger en del milj\u00f8farlige stoffer i bilvrak som ikke er direkte forskriftsregulert: Bromerte flammehemmere i elektronikk og plast-/gummimaterialer Tungmetaller som tilsetning til plast og gummi og metallegeringer Tungmetaller i elektriske og elektroniske komponenter Ftalater som tilsetning i PVC plast N\u00e5r det gjelder innhold av bromerte forbindelser har SFT f\u00e5tt gjennomf\u00f8rt en oppdatert kartlegging i 2008 hvor man antyder av dagens bilvrak er en begrenset kilde til bromerte flammehemmere i avfallsstr\u00f8mmen. Det p\u00e5pekes dog at usikkerheten er meget stor. I Avfallsforskriften angis at avfall som inneholder mer enn 0,25 vekt-% av en av definerte bromert flammehemmere er farlig avfall. Listen inneholder alle de 5 typer bromerte flammehemmere som normalt har v\u00e6rt anvendt kommersielt i stor skala og som ogs\u00e5 er benyttet i bilproduksjon. Basert p\u00e5 tilgjengelig litteratur er det grunn til \u00e5 forvente at f\u00f8lgende typer bromerte flammehemmere kan finnes i ulike komponenter i biler: (mer bakgrunnsinformasjon finnes i vedlegg 3. ) Komponenter Kretskort Tekstiler i sete og interi\u00f8r Konstruksjonsplast Type bromert flammehemmer Tetrabrombisfenol A (TBBPA) Kan ogs\u00e5 inneholde penta-bde Dekabromdifenyleter (dekabde) Heksabromsyklododekan (HBCD) Kan ogs\u00e5 inneholde TBBPA Dekabromdifenyleter (dekabde) Okta-BDE (ABS-plast) Kan ogs\u00e5 inneholde HBCD og TBBPA I f\u00f8lge Produktforskriften fra 2004 er de forbudt \u00e5 omsette stoffer eller stoffblandninger som inneholder mer enn 0,1 % av de tre typer bromerte defenyleter (okta, penta og deka BDE), men hvor det er gjort et unntak for dekabde i kj\u00f8ret\u00f8y. 9\n\n\n\n10 3. Demontering av to bilvrak 3.1 Planlegging og metodikk Utvalgte biler Det er lagt vekt p\u00e5 \u00e5 velge to typiske familiebiler som har en betydelig andel av markedet, uten spesielt mye elektronikk. Det var videre \u00f8nskelig \u00e5 synliggj\u00f8re utviklingen i sammensetning av biler. Bilene som vrakes har en gjennomsnittlig alder p\u00e5 \u00e5r, if\u00f8lge offisiell statistikk. F\u00f8lgende biler ble stilt til r\u00e5dighet for prosjektet: 1988 modell Passat stasjonsvogn, diesel 2007 modell Touran TDI 1,9 varebil, diesel 1988-modellen var en vanlig kassert bil, mens 2007-modellen hadde v\u00e6rt under saltvann og ble derfor kondemnert av forsikringsselskap Inndeling i hovedgrupper materialer Det ble foretatt en hovedinndeling av materialene i de grupper som er vist i tabell 3.1 Tabell 3.1 Kategorisering av bilkomponenter Materialtype Bildeler Kommentar Metall Glass Dekk Gummi Plast Annet syntetisk (myk) Elektro/elektronikk Eksplosiver Annet farlig avfall Motor, girkasse, forstilling, eksospotte, hjuloppheng, karosseri, st\u00f8tfanger, seterammer, felger, mv. Vindusglass og evt. glass til lykter og speilglass Dekk til alle hjul og reservehjul Slanger, matter, lister, pedal, mv. Skjermer, pyntelister, lykter, deler i motorrom, veggpanel, dashbord, instrumentpanel, st\u00f8tfanger, innerskjermer Setetrekk og annet stoff, skumgummi i sete, isolasjonsmatter i dashbord, vegger, tak, panser, motorrom Batteri, dynamo, starter, fordeler, styringsenheter med kretskort, ledninger, lysp\u00e6rer, omformere, sikringer, el-motor. Setevarmer Kollisjonsputer, beltestrammere Alle v\u00e6sker som skal tappes, blylodd, evt. kvikks\u00f8lvbrytere Valgte \u00e5 ikke skille p\u00e5 ulike typer metall da det er sv\u00e6rt tidkrevende Andel laminert glass All hard plast, samt plast med glassfiber og gummi tilsetning Kan v\u00e6re en andel naturfiber i noe isolasjonsmateriale Skiller mellom elektronikk og det som er mer rene elektriske komponenter System for mengderegistrering Det ble utformet et system for \u00e5 sikre korrekt registrering av mengdene av de ulike typer materialer s\u00e5 lagt det var praktisk forsvarlig innenfor rammene av prosjektet. 10\n\n\n\n\n\n12 Bly (Pb) Brom (Br) Kadmium (Cd) Klor (Cl) Brukes som tilsetning i plast og gummi, samt p\u00e5 kretskort og i ulike metalllegeringer. Klar indikasjon p\u00e5 bromerte flammehemmere spesielt om man ogs\u00e5 finner antimon. Lab. analyse n\u00f8dvendig for sikkert \u00e5 fastsl\u00e5 type. Har v\u00e6rt benyttet som tilsetningsstoff i plastmaterialer og lakk. Kan ogs\u00e5 brukes i metalllegeringer. Plastmateriale i PVC p\u00e5vises ut fra klorinnhold. Ofte benyttes ftalater som myknere i PVC i bilinteri\u00f8r. Lab.analyse n\u00f8dvendig for p\u00e5visning. Velkjente milj\u00f8 og helseeffekter for mennesker. Akutt giftig for organismer i vann. Bioakkumulerende. Kan medf\u00f8re skader p\u00e5 hjerne, nervesystem, immunsystem, hormonsystem og fertilitet og kan medf\u00f8re kreft. Bioakkumulerende- Kreftfremkallende stoff og akutt giftig for mennesker. Bioakkulumerende Ftalater er klassifisert som reproduksjonsskadelig og ansees som en hormonhermer. Innskjerpet forbud mot bruk i leker. Det er i tillegg m\u00e5lt forekomst av krom og kvikks\u00f8lv i plastmaterialer. Det er ikke foretatt m\u00e5linger for \u00e5 kartlegge innhold av kobber eller ulike edelmetaller som ogs\u00e5 kan representerer en forurensningsrisiko. Det understrekes at denne unders\u00f8kelsen ikke var en fullstendig unders\u00f8kelse av milj\u00f8gifter i biler, men er konsentrert om plast og andre syntetiske materialer. Det ble ikke systematisk s\u00f8kt etter mulig innhold av kvikks\u00f8lv eller andre tungmetaller innelukket i ulike komponenter (brytere, airbag, Xenon-p\u00e6rer, LCD-skjermer, mv.) eller asbest i bremsesystem eller tungmetaller i metallegeringer Plastmaterialer og gjenvinnbarhet Det ble foretatt en grovsortering av alle harde plastmaterialer i 2007-modellen for \u00e5 vurdere hvor stor andel av plasten som er egnet for resirkulering. Dette ble gjort i samarbeid med Miko Plastgjenvinning. Det ble inndelt i noen hovedgrupper salgbare plastkvaliteter. F\u00f8lgende retningslinjer ble lagt til grunn for sorteringen: Kun de store komponentene ble valgt ut. Velge ut maksimalt 6 kategorier plast for sortering til materialgjenvinning Kan inneholde noe metallklips og andre deler. Skal ikke inneholde gummi eller andre myke polymere Mengdene elektronikk Det ble lagt vekt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 ut alt EE-avfall fra bilene. Elektronikk og kabel ble vurdert s\u00e6rskilt. Alle kretskort ble s\u00e5 langt som mulig identifisert og tatt ut. Det samme gjelder all kabling i bilene. Antall og areal p\u00e5 kretskort ble m\u00e5lt opp og det ble foretatt m\u00e5linger med XRF-apparat p\u00e5 kretskortene. Dette ble vurdert opp mot kretskort i PC og mobiltelefon p\u00e5 stedet. Lengden kabel ble vurdert ved \u00e5 ta ut pr\u00f8ver av flere kabelklyser og s\u00e5 telle antall, veie og finne gjennomsnittstall for gram per meter kabel. 12\n\n\n\n13 3.2 Resultater Materialsammensetning Total vekt for alt som ble veid opp etter milj\u00f8sanering og demontering per bil er vist i figur 3.1, herunder motor og karosserideler. Det stemte godt overens med innveid vekt som ble foretatt p\u00e5 brovekt med 50 kilos n\u00f8yaktighet. Det understrekes at 2007-modellen med bakseter ville v\u00e6rt om lag 50 kilo tyngre. Komponentenes vekt - etter demontering kilo Passat 1988 Touran 2007 Figur 3.1 Total vekt bilvrak alle deler etter demontering (kilo) Tabell 3.3 viser resultatet av hva bilen inneholder av ulike materialer i vekt-%. Detaljert oversikt finnes i vedlegg 1. Tabell 3.3 Materialsammensetning bilvrakene Materialslag Passat 88 Vekt-% Touran 2007 Vekt-% Metall 76,7 72,4 Glass 3,2 2,6 Dekk 2,6 2,4 Plast 6,4 9,9 Gummi 1,8 1,8 Div syntetisk 4,6 3,0 Elektro/elektronikk 2,5 4,4 Farlig avfall \\* 2,2 3,5 Totalt \\* Eksplosiver inng\u00e5r her under farlig avfall I figur 3.2 er resultatene knyttet opp til de fargekodene som er benyttet i prosjektet. Gul farge er en samlegruppe materialer som i hovedsak ikke materialgjenvinnes i dag, men hvor det er et potensial for \u00f8kt materialgjenvinning. Under r\u00f8dt er EE-avfall, eksplosiver og annet farlig avfall sl\u00e5tt sammen til en gruppe. 13\n\n\n\n14 Materialsammensetning i hovedgrupper vekt-% Passat 1988 Touran 2007 Farlig avfall Andre materialer Metall Figur 3.2 Sammensetning inndelt i hovedgrupper Figur 3.3 illustrerer forskjellene for de ulike materialer innen gul og r\u00f8dt fargesymbol. Materialsammensetning for gammel og ny bil velt-% Passat 1988 Touran 2007 Glass Dekk Plast Gummi Div syntetisk EE-avfall Farlig avfall Figur 3.3 Sammensetning av kategorier som hvor h\u00e5ndtering kan forbedres Det fremg\u00e5r at mengde hard plast er betydelig h\u00f8yere i 2007-modellen enn i modellen. Ogs\u00e5 mengden EE-avfall og farlig avfall er h\u00f8yere i den nyeste modellen. N\u00e5r det gjelder farlig avfall skyldes det i hovedsak tyngre bilakkumulator og mer diesel igjen p\u00e5 tanken. N\u00e5r det gjelder gruppen diverse syntetisk er det foretatt en grov vurdering som tilsier at det ikke er benyttet naturfiber i tepper, stopp, isolasjonsmatter, mv Gjenvinnbar plast i 2007-modellen Det ble foretatt en sortering av plast som kan v\u00e6re egnet til gjenvinning. Det ble sortert p\u00e5 f\u00f8lgende hovedgrupper: bensintank st\u00f8tfanger polykarbonat og akrylonitril butadien styren (PC, ABS og PC/ABS) polyetylen og polypropylen (PE, PP og PP/PE) 14\n\n\n\n15 polypropylen med glassfiber (PPGF/PPGB) F\u00f8lgende ble ikke sortert til gjenvinning; PA, PET, PVC, EPDF, samt alle komponenter hvor det er vanskelig \u00e5 skille ulike typer plast eller fjerne gummi. Det er kun de st\u00f8rre plastdelene som det ble sortert p\u00e5, ikke alle sm\u00e5 deler. Videre ble komponenter med innhold av brom ikke sortert for gjenvinning. Totalt ble 76,2 kilo utsortert for gjenvinning av totalt 150,2 kilo, dvs. ca. 50%. Det var generelt et positivt at kun en meget begrenset andel av den harde plasten inneholder bromerte flammehemmere, da tilsetning av bromerte flammehemmere gj\u00f8r den mindre interessant for materialgjenvinning Mengde elektronikk i 2007-modellen Det ble foretatt en vurdering av mengden elektronikk og kabel som ble funnet i modellen. Det ble totalt registrert over 30 kretskort i ulike st\u00f8rrelser. Alle bokser til styringsenheter ble \u00e5pnet og kretskort avdekket s\u00e5 langt det var mulig. Alle kretskortene ble m\u00e5lt opp i areal og veid. Det representerte 0,3 m2 og hadde en vekt p\u00e5 6,3 kilo inklusive halve styringsbokser. Tabell 3.4 Kretskort, kabel og annet EE-avfall i nytt og gammelt bilvrak Komponenter Enhet Touran 2007 Passat 1998 Kretskort Antall stk 30 1 Kilo 6,7 0,3 Kabel Meter 1500 Ikke m\u00e5lt Kilo 18,9 10,8 Totalt EE-avfall Kilo 67,3 31,7 Arealet p\u00e5 kretskortene ble m\u00e5lt opp hver for seg og summert opp til 0,3 m2 for den nye bilen. Dette ble sammenlignet med areal kretskort i en vanlig b\u00e6rbar PC og mobiltelefon. Ut fra det ble det beregnet at kretskortene i de nye bilen representerer tilsvarende mengde i 5 mobile PCer eller 56 mobiltelefoner. Det ble foretatt en vurdering av lengden kabel. Totalt ble det veid opp 19 kilo, men 4 kilo ble skj\u00f8nnsmessig trukket fra som diverse plastkontakter og teip rundt og p\u00e5 kabelen. Det ble tatt ut to pr\u00f8ver av kabelklyser med en meters lengde. Basert p\u00e5 dette fremkom et gjennomsnittlig n\u00f8kkeltall p\u00e5 10 g per meter kabel. Det tilsier totalt 1500 meter kabel i hele bilen M\u00e5linger milj\u00f8gifter Tabell 3.5 viser innhold av brom i ppm i en del komponenter i 2007-modellen. Det ble ogs\u00e5 m\u00e5lt antimon i de fleste tilfeller. Det er meget sannsynlig at det kan knyttets til bruk av bromerte flammehemmere. Mengden bromerte flammehemmere utgj\u00f8r normalt mellom 1,2-1,7 ganger innholdet av grunnstoffet brom, avhengig av type bromert flammehemmer. Det ble registrert moderate til h\u00f8ye niv\u00e5er i et begrenset antall komponenter som til sammen utgj\u00f8r rundt 6 kilo. Det ble ikke funnet bromerte forbindelser i setetrekk eller 15\n\n\n\n16 andre tekstiler i denne bilen. Det ble ellers ikke funnet andre prioriterte milj\u00f8gifter i den nye bilen, unntatt h\u00f8yt innhold av bly p\u00e5 alle kretskort. Tabell 3.5 Innhold av brom i Touran 2007 Komponent Brom ppm (vekt) Kretskort, 1-11 (11 stk) Luftekanal midt 4736 Isolasjon under teppe gulv 3516 Batteritrekk 2559 Topplokk 2235 Deksel vifte 1340 Skovelhjul/vifte 1110 Pedalarm 898 Toppdeksel 608 Elektrisk kontakt 373 Tabell 3.6 viser komponenter med innhold av brom, bly og kadmium i komponenter i 1988-modellen. Det ble registrert noe brom og kadmium og en del bly, spesielt i gummi i motorrom og elektriske ledninger. Det ble funnet overraskende mye bly i gummikomponenter. Forekomst av krom i lakk ble ikke unders\u00f8kt for seksverdig krom. Det ble i tillegg registrert h\u00f8yt innhold av bly i radiatoren p\u00e5 den gamle Passaten. Tabell 3.6 Innhold av brom, kadmium og bly i Passat 1988 Komponent Innhold Grunnstoff ppm Kretskort Brom (+ h\u00f8ye blyverdier) Skumplast rundt ledninger Brom Rattrekk Brom Luftekanal 880 Brom Skovelhjul vifte 420 Brom Felgkapsel 657 Kadmium Lakk st\u00f8tfanger 729 Krom Gummidetalj motor Bly Radiatorslange Bly Oljeslage servo Bly Ledning lykt foran Bly 3.3 Konklusjoner basert p\u00e5 demontering av to bilvrak Generelt Det er ikke grunnlag for \u00e5 trekke generelle konklusjoner om generell utviklingen av sammensetning og milj\u00f8gifter for alle biler p\u00e5 grunnlag av gjennomf\u00f8rt prosjekt. Men sammen med annen tilgjengelig kunnskap underbygger rapporten en del utviklingstrekk. Det viktigste som prosjektet avdekker er det betydelige omfanget av komponenter med milj\u00f8gifter som er \u00e5 betrakte som farlig avfall, men som ikke fjernes ved milj\u00f8sanering. 16\n\n\n\n17 3.3.2 Mindre metall mer plast Prosentandelen metall er mindre i den nye bilen enn den gamle, men forskjellen er mindre enn forventet ut fra foreliggende litteratur. Andelen lettmetaller er vesentlig st\u00f8rre i den nye bilen uten at dette ble n\u00f8ye registrert Mengden plastmaterialer \u00f8kt Resultatene viser klart at mengden plastmaterialer er betydelig h\u00f8yere i den nye bilen. Regnet i kilo, nesten dobbel s\u00e5 stor som i den gamle 1988-modellen. De fleste plastkomponenter er rimelig godt merket med type plastmateriale i modellen, og det er kun f\u00e5 komponenter som inneholder brom eller andre betenkelige stoffer, s\u00e5 langt det er unders\u00f8kt i dette prosjektet. Det fremg\u00e5r at en stor andel kan demonteres for materialgjenvinning. Minst 50% av plasten kan demonteres for gjenvinning, men det vil kreve en del arbeid. Miko Plastgjenvinning legger til grunn at mekanisk materialgjenvinning av plast etter fragmentering vil bli vanskelig. Det er et meget bredt spekter av ulike typer plastmaterialer som benyttes i bilene og gj\u00f8r gjenvinning mer krevende. Mengde andre syntetiske stoffer var overraskende nok redusert i den nye bilen i forhold til den gamle. Det synes som det ble tidligere ble brukt en del tunge st\u00f8ydempende matter hvor det n\u00e5 bruker lettere isolerende materialer Mye elektronikk en stor utfordring Antallet kretskort i den nye bilen var h\u00f8yt og spredt p\u00e5 mange steder i hele bilen. Det gjorde at arbeidet med \u00e5 finne og demontere kretskortene var krevende. Kretskortene har h\u00f8y konsentrasjon av brom og hadde loddetinn av bly. De skal i f\u00f8lge gjeldende forskrift fjernes ved milj\u00f8sanering pga. blyinnhold, men det f\u00f8lges ikke opp i praksis. Det forventes at mengden elektronikk i vrakbiler vil \u00f8ke gradvis og bli en raskt \u00f8kende utfordring. Det ansl\u00e5s at markedet for forsikringsbiler som vrakes er n\u00e6rmere per \u00e5r og vil trolig representere de st\u00f8rste mengdene elektronikk f\u00f8rst. Det var overraskende vanskelig \u00e5 demontere kretskort fra de biler som inngikk i fors\u00f8ket. Det kan ut fra dette konkluderes med at man ved design og produksjon ikke legger til rette for at kretskortene skal demonteres og fjernes n\u00e5r bilene vrakes Milj\u00f8farlige stoffer Unders\u00f8kelsen viser at det er i benyttet bromerte flammehemmere som tilsetning i plast i begge de analyserte biler, men i et begrenset antall komponenter. En stor andel av komponentene har et innhold som gj\u00f8r at de isolert sett trolig er farlig avfall. Kretskort skiller seg ut med meget h\u00f8yt innhold av bromerte flammehemmere og bly modellen inneholdt noe mer bly, blant annet i vulkanisert gummi i motorrom. Det ble funnet noe kadmium og krom i plast/lakk. Det er grunn til \u00e5 tro at det ogs\u00e5 er milj\u00f8farlige stoffer som ikke ble avdekket i unders\u00f8kelsen som ikke gikk til bunns i alle detaljer. Det kan blant annet gjelde kvikks\u00f8lv. Generelt savnet prosjektet bedre tilgang til informasjon om innhold av milj\u00f8gifter i biler og hvordan de skal h\u00e5ndteres n\u00e5r bilene kasseres. Bilprodusentenes eget informasjonssystem for demontering IDIS ble sjekket ut i prosjektet som mulig kilde, 17\n\n\n\n18 men hadde lite informasjon for \u00e5 identifisere milj\u00f8farlige stoffer og hvordan demontering av disse b\u00f8r foreg\u00e5. 4. M\u00e5ling av interi\u00f8r i 15 utvalgte bilvrak Det ble i liten grad funnet brom i interi\u00f8r i de to bilene som inngikk i hovedprosjektet. Det bestemt \u00e5 foreta m\u00e5linger av interi\u00f8r i et utvalg av biler for \u00e5 unders\u00f8ke om det er variasjoner. Fra litteraturreferanser var det indikasjon p\u00e5 at man kunne finne mer i asiatiske biler. Det ble foretatt m\u00e5linger av interi\u00f8r i den del tilfeldig utvalgte vrakbiler hos Br\u00f8drene London av forskjellig merke og alder. Det ble funnet h\u00f8ye verdier av brom i stoff i seter og d\u00f8rpanel i 6 av de 15 bilene. 5 av dette var biler produsert i Asia og 1 i USA. Det ble funnet sammen med Antimon og stammer mest sannsynlig fra bruk av bromerte flammehemmere. Det ble ikke funnet brom i dashbord, midtkonsoll og andre harde plastkomponenter i bilen eller i gulvtepper. Tabell under oppsummerer resultatene. Det er foretatt to m\u00e5linger i forsete, to i baksete og to p\u00e5 stoff i d\u00f8rpanel. Det var en del variasjoner mellom m\u00e5lingene og innhold i hhv, forsete og baksete og tabellen viser spredningen. Vedlegg 2 viser detaljerte resultater. Laveste innhold brom H\u00f8yest innhold brom Bilmerke Brom Bilmerke Brom ppm ppm Ford Focus Daihatsu Sirion, BMW 318i, Toyota Corolla, Skoda Octavia Jeep Cherokee, Daewoo Espero CD, Suzuki Liana, Volvo S40/V Hyundai H1, Ford Escort Mazda 323, Touran 1,9 TDI Peugeot 106, Passat stv. TDI Range Rover VW Polo Resultatene viser samme tendens som fremkommer i unders\u00f8kelser utf\u00f8rt av The Ecology Center hvor de Asiatiske bilene har h\u00f8yest innhold av bromerte forbindelser i interi\u00f8ret. Mens vi har m\u00e5lt p\u00e5 asiatiske biler av \u00e5rsmodell , referer The Ecology Center til m\u00e5linger p\u00e5 biler fra De niv\u00e5ene som er m\u00e5lt i dette prosjektet fremst\u00e5r som meget h\u00f8ye i forhold til det som Ecology Center m\u00e5ler og angir som h\u00f8ye verdier. 18\n\n\n\n19 Det ble videre kartlagt plastkomponenter basert p\u00e5 PVC og det ble avdekket i de fleste dashbord og d\u00f8rpanel. Det ble p\u00e5vist noe innhold av bly i PVC. Det er ikke tatt analyser for \u00e5 avklare bruk av Ftalater som mykner i PVC. Det b\u00f8r generelt bemerkes at det er noe fokus internasjonalt p\u00e5 mulig eksponering for milj\u00f8gifter ved bruk av bilen. Det gjelder b\u00e5de brommerte forbindelser som er brukt additivt og flataler i PVC som er flyktig. Det kan bemerkes at det i ett tilfelle ble p\u00e5vist betydelig innhold av kvikks\u00f8lv i et kunststoff som imitert treverk. 5. Vedlegg 1. Vektregistreringer for materialer etter demontering 2. M\u00e5linger av interi\u00f8r i 15 utvalgte biler 3. Bakgrunnsnotat om bruk av bromerte flammehemmere 19\n\n\n\n27 Prosjekt: Bilpatologene Til: Bellona Kopi til: Dato: Skrevet av: Kenneth Sandberg Signatur: Vedlegg 3 til rapport Mepex Consult AS Teglverksveien 9 N-3400 Lier, Norway Telefon: Faks: Foretaksregisteret: NO MVA Bakgrunnsinformasjon om bromerte flammehemmere 5.3 Typer av bromerte flammehemmere De mest brukte bromerte flammehemmerne har v\u00e6rt stoffene polybromerte bifenyler (PBB) (ikke lenger i produksjon), tetrabrombisfenol A, (TBBPA), heksabromsyklododekan (HBCD) og polybromerte difenyletere (PBDE). Av disse kan TBBPA tilsettes produkter b\u00e5de additivt og reaktivt (kjemisk bundet i polymer-kjeder) mens de \u00f8vrige tilsettes kun additivt. Tabell 1 viser bruken av ulike bromerte flammehemmere fordelt p\u00e5 kontinenter. Tabell 1 Bruk av bromerte flammehemmere p\u00e5 verdensbasis i 2001 (Janssen 2005) Type Amerika Europa Asia Resten Totalt TBBPA 18,000 11,600 89, ,700 HBCD 2,800 9,500 3, ,700 Deka-BDE 24,500 7,600 23,000 1,050 56,100 Okta-BDE 1, , ,790 Penta-BDE 7, , Bromerte flammehemmere i Avfallsforskriften og Produktforskriften Avfall med bromerte flammehemmere skal if\u00f8lge avfallsforskriften anses som farlig avfall dersom det inneholder 0,25 vekt-% av en av de f\u00f8lgende stoffene: Tetrabrom-bisfenol A (TBBPA) Heksabromosyklododekan (HBCD) Dekabromdifenyleter (deka-bde) Oktabromdifenyleter (okta-bde) Pentabromdifenyleter (penta-bde) Avfallsforskriftens regler omfatter dermed alle de typer som normalt benyttes kommersielt og m\u00e5 forventes \u00e5 finnes i kj\u00f8ret\u00f8y. If\u00f8lge Produktforskriften er det forbudt \u00e5 omsette produkter med 0,1 vekt% av hvert enkelt av stoffene penta-bde, okta-bde og deka-bde. Her er bruk av deka-bde i kj\u00f8ret\u00f8y unntatt i forskriften. 27\n\n28 5.5 PBB Polybromerte bifenyler (PBB) har samme struktur som PCB, men med brom istedenfor klor. PBB har ikke v\u00e6rt produsert siden I en unders\u00f8kelse gjort av NILU (2002) ble det p\u00e5vist b\u00e5de TBBPA, HBCD og PBDE i sedimentpr\u00f8ver fra avfallsdeponier i Norge. Det ble ikke p\u00e5vist polybromerte bifenyler (PBB). Siden et begrenset antall avfallsdeponier ble unders\u00f8kt, kan forekomst av PBB ikke utelukkes, men det er rimelig \u00e5 anta at omfanget er begrenset i forhold til de \u00f8vrige bromerte flammehemmere. Ved analyse av PBDE kan PBB inkluderes uten s\u00e6rlige ekstrakostnader. NILU anbefaler derfor \u00e5 inkludere PBB i nye kartlegginsprosjekter. (NILU 2003) PBB, Bilde fra Wikipedia 5.6 TBBPA TBBPA er en bromert monomer av bisfenol A. Anvendelsesomr\u00e5det er hovedsakelig i kretskort, der den inng\u00e5r reaktivt (kjemisk bundet) i epoxy. TBBPA kan ogs\u00e5 anvendes additivt i form av for eksempel dimetyl-tbbpa i ABS-plast og HIPS (high impact polystyrene). TBBPA, bilde fra Wikipedia 5.7 HBCD Hexabromosyklododekan (HBCD) er en additiv flammehemmer som benyttes i HIPS, XPS, EPS (isopor) og tekstiler. HBCD, bilde fra Wikipedia 28\n29 5.8 PBDE Flammehemmere basert p\u00e5 PBDE blir produsert som tre ulike trekniske blandinger under navnene penta- okta- og deka-bde. Navnene viser til gjennomsnittlig bromeringsgrad i de tekniske blandingene, med henholdsvis 5, 8 og 10 bromatomer per molekyl. Deca-BDE, bilde fra Wikipedia Deca-BDE kan benyttes i de fleste polymere materialer, samt p\u00e5 tekstiler. Okta-BDE har stort sett v\u00e6rt benyttet i ABS-plast, men ogs\u00e5 i HIPS og enkelte andre polymerer. Penta-BDE har hovedsakelig v\u00e6rt benyttet i polyuretan-skum og tekstiler, men har tidligere v\u00e6rt benyttet i bl.a. kretskort. De tekniske blandingene inneholder ogs\u00e5 difenyletere med andre bromeringsgrader: tetra-, heksa-, hepta-, og nona-bde. Tabell 2: Sammensetning av tekniske PBDE-blandinger (NILU 2002) I Produktforskriften og Avfallsforskriften er kun stoff med de bromeringsgrader som gir navn til tekniske blandinger inkludert i regelverket, men de tekniske blandingene inneholder alt\u00e5 ogs\u00e5 PBDEmolekyler med andre bromeringsgrader. Polybromerte difenyletere kan ogs\u00e5 avgi brom-atomer, for eksempel under p\u00e5virkning fra UV-str\u00e5ler, og brytes ned til PBDE med lavere bromeringsgrad og h\u00f8yere toksisitet. Ved oppvarming kan PBDE og andre bromerte flammehemmere danne de giftige stoffene polybromerte dibensofuraner (PBDF) og polybromerte dibensodioksiner (PBDD). 5.9 Toksisitet og helseeffekter De omtalte bromerte flammehemmere er persistente og viser bioakkumulerende og biomagnifiserende egenskaper (Janssen 2005). Bromerte flammehemmere er p\u00e5vist i pr\u00f8ver av blod og morsmelk fra den norske befolkning siden 80-tallet. Konsentrasjonene \u00f8kte fra 80-tallet fram til 2001 og sank deretter fra 2001 til 2004 (Folkehelseinstituttet). Bromerte flammehemmere tilf\u00f8res menneskekroppen gjennom animalsk mat, gjennom inhalasjon av st\u00f8v fra elektriske apparater og ved hudkontakt med tekstiler som er behandlet med flammhemmer 29\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d89f525-ca13-4fa6-b1dc-b0b72714bf7f"}
{"url": "http://docplayer.me/1412392-Samsaya-musikk-er-empowerment-7ha8a5-dfhabc-k-l.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:44Z", "text": "2 innhold 2 Leder: La meg snakke av Fakhra Salimi 4 Om rigiditet og fleksibilitet i utlendingsloven av Turid Heiberg La meg snakke\\! 7 Statsborgerskapet en rettighet bare for noen borgere? av Turid Heiberg 10 Intervju med Samsaya: Musikk er empowerment av Unni Mathisen 12 Sjelens s\u00e5r og bildets triumf av Kristian Romare DIKT 14 War av Abha Johar 14 Peace av Abha Johar 15 Aktivitetskalender Beijing + 10 og norsk likestillingsarbeid av Unni Mathisen 18 Pensjonisten som forsvant: Om pensjonsreform, innvandrere og flyktninger av Torstein Dahle 20 Intervju med Solveig Francis, International Women Count Network, England: L\u00f8nn for omsorgsarbeid av Eva Marie Schreiber 22 Pensjonssparing lite gunstig for innvandrerkvinner\\! av Bodil Chr. Erichsen 24 Farvel solidaritet av Maritha Fallet og Anne Herud 25 MiRA-Senterets h\u00f8ringsuttalelse om endringer i utlendingsloven 26 Kjenn dine rettigheter: Voldsoffererstatning av Thomas Benestad HUN TAR ORDET 28 SVs landsm\u00f8te av Unni Mathisen 28 Et lite stykke Norge\\! av Meltem Safak Lundsten 29 Refleksjoner fra min hverdag av Rukaia Khairy FILMKROKEN 29 \u00abMot veggen\u00bb av Nuray Yildirim 30 Aktuelle publikasjoner fra MiRA-Senteret 31 The MiRA Centre Information in English 31 Abonner p\u00e5 MiRA-Magasinet FAKHRA SALIMI En av de viktigste sakene som opptar oss p\u00e5 MiRA-Senteret er innvandrer- og flyktningkvinners juridiske situasjon. Nye forslag til utlendingsloven er sendt ut til h\u00f8ring. Det er mer enn 16 \u00e5r siden den n\u00e5v\u00e6rende utlendingsloven tr\u00e5dte i kraft med streng innvandringskontroll. Siden den gang har det skjedd store endringer i Norge og verdenssamfunnet b\u00e5de n\u00e5r det gjelder globalisering og fri flyt av kapital og arbeidskraft mellom EU-landene. Innvandringsstopp ble innf\u00f8rt i Norge i P\u00e5 den ene siden erfarer vi at lovgivningen p\u00e5 innvandringsfeltet siden 1975 er blitt strengere. Dessverre har de fleste endringene g\u00e5tt ut p\u00e5 \u00e5 begrense ankomsten av personer fra land i den s\u00e5kalte tredje verden. Dette har for det meste hatt konsekvenser for asyls\u00f8kere og familiegjenforente. P\u00e5 den annen side ser vi veldig f\u00e5 m\u00e5lrettede initiativer for \u00e5 beskytte juridiske rettigheter til innvandrere som er bosatt i Norge p\u00e5 permanent basis. Da tenker jeg s\u00e6rlig p\u00e5 beskyttelse fra etnisk diskriminering, diskriminering p\u00e5 arbeidsmarkedet og p\u00e5 boligmarkedet, og andre omr\u00e5der slik som familiegjenforening, utdanning med mer. Vi vet at loven mot etnisk diskriminering er under utarbeidelse, og forh\u00e5pentligvis vil den snart bli satt i verk. Men virkeligheten for mange med m\u00f8rk hudfarge er vanskelig n\u00e5r det gjelder rettsbeskyttelse. Den nye utlendingsloven skal omdefinere den norske stats behov for \u00e5 regulere og kontrollere innvandringen s\u00e5 vel som asyls\u00f8kere til Norge. MiRA- Senteret m\u00f8ter hver dag ofrene for den diskriminering som har bakgrunn i den restriktive gjennomf\u00f8ringen av utlendingslovgivningen. Mange kvinner er fanget i et nett av juridiske systemer og blir kastet fra et kontor til et annet for \u00e5 f\u00e5 sine juridiske rettigheter og menneskerettigheter ivaretatt. Det har v\u00e6rt veldig f\u00e5 reelle endringer i den juridiske situasjonen for innvandrer- og flyktningkvinner i l\u00f8pet av de siste 30 \u00e5rene. Vi har helt siden tallet p\u00e5pekt de negative konsekvensene utlendingsloven har p\u00e5 kvinner. Staten har i midlertidig v\u00e6rt veldig motvillig til \u00e5 fjerne for eksempel tre\u00e5rsregelen og \u00e5 utvide definisjonen av kj\u00f8nnsbasert forf\u00f8lgelse, noe som ville gitt kvinner som er ofre for vold bedre beskyttelse. I dette nummeret av MiRA-Magasinet setter Turid Heiberg s\u00f8kelyset p\u00e5 b\u00e5de statsborgerskapsloven og forslaget til den nye utlendingsloven. Svekker sammensl\u00e5ing reell likestilling? I v\u00e5r ble debatten om sammensl\u00e5ing av Likestillingssenteret, Likestillingsombudet og Senter mot Etnisk Diskriminering synlig i mediebildet. De fleste kvinneorganisasjoner uttalte seg negativt om en slik sammensl\u00e5ing. Det har v\u00e6rt hevdet at en sammensl\u00e5ing av arbeidet med forskjellige former for diskriminering vil svekke likestillingsog kvinneperspektivet. Likestillingssenteret sier i sitt h\u00f8ringsnotat til Stortinget at \u00abdet er avgj\u00f8rende \u00e5 ha det formelle (lover, forskrifter og retningslinjer) som bakteppe n\u00e5r det gjelder begrepet reell likestilling. Begrepet reell likestilling \u00e5pner for en kj\u00f8nnsdiskusjon p\u00e5 nye omr\u00e5der. 2 MIRA-MAGASINET 1/05\n\n\n3 Dette er omr\u00e5der som ikke n\u00f8dvendigvis dekkes av noen lov og som i mange tilfeller beveger seg inn i privatlivet\u00bb. Jeg mener det ogs\u00e5 er viktig \u00e5 sp\u00f8rre seg hva reell likestilling inneb\u00e6rer utover kj\u00f8nnslikestilling. Minoritetskvinner har siden tallet fors\u00f8kt \u00e5 utvide definisjonen av reell likestilling ved \u00e5 fokusere p\u00e5 flere og sammensatte former for diskriminering. Likestilling mellom kj\u00f8nnene er viktig, men reell likestilling inneb\u00e6rer ogs\u00e5 likestilling blant kvinner. Debatten om reell kj\u00f8nnslikestilling b\u00f8r derfor ogs\u00e5 fokusere p\u00e5 de ulike formene for diskriminering som kvinner fra ulike klasser og etnisk bakgrunn opplever. De ulike formene for diskriminering ser ikke ut til \u00e5 v\u00e6re et tema for etnisk norske feminister og det formelle likestillingsapparatet i Norge, deriblant likestillingsloven og Likestillingssenteret som betraktes \u00e5 v\u00e6re p\u00e5drivere i likestillingsarbeid. Tvert i mot, i sitt h\u00f8ringsnotat skiller Likestillingssenteret mellom antidiskrimineringsarbeid og reell likestilling. De sier at \u00abanti-diskrimineringsarbeid og arbeid for reell likestilling er to vidt forskjellige arbeidsm\u00e5l, uansett grunnlaget for forskjellsbehandling. Mens antidiskrimineringsarbeid ofte operasjonaliseres gjennom et fokus p\u00e5 loven og praktisering av denne gjennom enkelte saker, vil arbeid for reell likestilling ofte ha fokus p\u00e5 bredere samfunnsmekanismer som virker negativ for en hel kategori av mennesker. Anti-diskrimineringsarbeid fokuserer p\u00e5 fjerning av barrierer som hindrer lik samfunnsdeltagelse. Likebehandling er m\u00e5let. Arbeid for reell likestilling stiller sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved maktforhold og lanserer derfor ogs\u00e5 ideer om likestilling mellom to ulike maktst\u00f8rrelser\u00bb. Jeg mener at Likestillingssenteret har en snever forst\u00e5else av to ulike, men gjensidig avhengige begreper, nemlig reell likestilling og antidiskriminering. Ulikhetene mellom den etniske minoritets- og majoritetsbefolkningen er direkte knyttet til maktrelasjonene mellom disse gruppene og derfor trenger vi bredere fokus p\u00e5 samfunnsmekanismer som virker negativt for minoriteter. Rasisme som ideologi opererer p\u00e5 et dypt og bredt niv\u00e5 innenfor det institusjonelle rammeverket. Akkurat som etnisk norske kvinner er utsatt for diskriminering p\u00e5 grunn av deres kj\u00f8nn er minoritetskvinner utsatt for diskriminering p\u00e5 grunn av deres kj\u00f8nn, hudfarge, etnisitet eller religion. Det er en ubalanse i maktforholdende mellom minoriteter og majoritetssamfunn. Det er de samme patriarkalske maktrelasjonene som nekter kvinner reell likestilling som ogs\u00e5 hindrer etniske minoriteter i \u00e5 oppn\u00e5 like rettigheter. Diskrimineringsmekanismene er alts\u00e5 innebygget i det norske systemet. Arbeid for \u00e5 fremme reell likestilling mellom minoriteter og majoritetssamfunn er derfor ikke bare holdningsskapende arbeid. Dette dreier seg ogs\u00e5 om \u00e5 forandre maktrelasjoner. Maktrelasjonene m\u00e5 endres hvis vi vil oppn\u00e5 reell likestilling b\u00e5de mellom kvinner og menn, og mellom minoritets- og majoritetssamfunn. De fleste feminister i dag ser ikke dette klart, og derfor \u00f8nsker de kanskje heller ikke \u00e5 inkludere ulike former for diskriminering innenfor kj\u00f8nnslikestillingens rammeverk. Det er en ekskluderende feministisk diskurs. Alt fra statlige feminister til kvinnelige aktivister har v\u00e6rt enige om at \u00e5 sammenfatte alle de ulike formene for diskriminering vil flytte fokus vekk fra kvinners undertrykkelse. For \u00e5 forst\u00e5 denne frykten m\u00e5 vi kanskje se p\u00e5 de historiske utfordringene de norske feministene har st\u00e5tt overfor. De st\u00f8rste kampsakene til kvinnebevegelsen har v\u00e6rt \u00e5 oppn\u00e5 likestilling med menn p\u00e5 alle omr\u00e5der av livet. Fokuset har blant annet v\u00e6rt p\u00e5 stemmerettigheter, reproduktive rettigheter og likhet i forhold til representasjon m.m. Men kampen har imidlertid begrenset seg til hvordan kvinner er undertrykket i forhold til menn. Dette har v\u00e6rt en vellykket strategi da et ensidig fokus p\u00e5 kj\u00f8nnsundertrykking har tillagt kvinner en enest\u00e5ende rolle som ofre for diskriminering. Historien forteller oss at norske feminister undervurderer andre former for undertrykking som eksisterer innenfor det samme sosiale, \u00f8konomiske og politiske systemet. \u00c5rsaken mener jeg har \u00e5 gj\u00f8re med at de fleste feminister er engstelige for \u00e5 miste sin enest\u00e5ende posisjon som ofre for undertrykking. De har vist til et undertrykkingshierarki der de mener at kj\u00f8nnsundertrykking er av st\u00f8rst betydning. Minoritetskvinner krever like rettigheter som menn innenfor et system som diskriminerer kvinner ikke bare p\u00e5 grunn av deres kj\u00f8nn, men ogs\u00e5 p\u00e5 grunn av deres hudfarge, sosiale klasse eller religion. Hver gang etniske minoritetskvinner \u00f8nsker \u00e5 sette fokus p\u00e5 rasisme og etnisk diskriminering kommer etnisk norske kvinner p\u00e5 banen og hevder at disse temaene ikke er relevante for den feministiske diskursen. En slik begrenset forst\u00e5else av kj\u00f8nn s\u00f8rger for \u00e5 holde etnisk norske kvinner p\u00e5 toppen av et offerhierarki, samtidig som andre kvinner blir utelatt eller satt i andre rekke. Det er viktig \u00e5 understreke at \u00e5 bringe alle formene for diskriminering sammen b\u00e5de vil kunne styrke kampen for kj\u00f8nnslikestilling, og i tillegg inkludere alle kvinner som i dag f\u00f8ler seg utenfor fordi de er utsatt for flere former for undertrykkelse. En slik forst\u00e5else av sammensl\u00e5ingen ville skape en felles plattform av solidaritet og felles kamp. Dette nummeret av MiRA-Magasinet tar ogs\u00e5 opp mange andre spennende temaer, blant annet pensjonsreformen. God lesning. MIRA-MAGASINET 1/05 3\n\n\n\n4 om rigiditet og fleksibilitet i UTLENDINGSLOVEN Et utvalg har nylig lagt fram et forslag til ny utlendingslov, som bygger p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende regler og praksis. Innvandringen skal fortsatt reguleres strengt og regelverket skal tydeliggj\u00f8res og oppdateres. Lovutvalget styrker ikke kvinners behov for en tryggere rettsstilling, men bruker deres utsatte situasjon for ytterligere innstramninger. Lovutvalget har forholdt seg til den opphetede debatten om tvangsekteskap, som har erstattet det tidligere fokuset p\u00e5 proforma ekteskap. For \u00e5 hindre tvangsekteskap foresl\u00e5s en aldersgrense p\u00e5 ektefelle f\u00f8r familieetablering p\u00e5 21 \u00e5r. Oppholdstillatelse skal nektes dersom det er grunn til \u00e5 anta at ekteskapet er inng\u00e5tt mot den ene partens vilje, eller den norsk bosatte partneren i intervju med utlendingsmyndighetene ikke samtykker i at ektefellen f\u00e5r oppholdstillatelse, og n\u00e5r den norske partneren ikke fullt ut kan fors\u00f8rge familien. For \u00e5 forhindre vold mot kvinner av menn med en voldelig fortid bosatt i Norge, skal vandelsopplysninger innhentes om mannen og brukes for \u00e5 nekte en kvinne visum og opphold. Illustrasjon: Nausheen Salimi Lov mot rettigheter Det er all grunn til \u00e5 bekymre seg for mennesker som utsettes for tvangsgifte og vold. Straffeloven og andre lover har derfor bestemmelser som rammer tvangsekteskap og utnytting. \u00c5 regulere tvangsgifte gjennom utlendingsloven i tillegg, medf\u00f8rer imidlertid at det i praksis etableres to aldersgrenser for giftem\u00e5l i Norge. Siden lovforslaget er ment \u00e5 gjelde personer med tilknytning til land med tidlig ekteskapsalder, vil den gjelde og ramme minoritetsungdom og er slik en umyndiggj\u00f8ring av dem. Som utvalget p\u00e5peker er det ikke sikkert at regelen vil hjelpe jentene, og det er ikke usannsynlig at de jenter som utsettes for tvangsgifte vil bli holdt tilbake i foreldrenes hjemland til de er 21 \u00e5r. De vil da v\u00e6re enda lengre borte fra hjelpeapparatet enn f\u00f8r. \u00c5 intervjue gifte ungdommer etter at de er vendt tilbake til Norge, vil heller ikke l\u00f8se problemet. Da er de allerede gift, og skaden er skjedd. Fors\u00f8rgerplikten vil ogs\u00e5 ramme utilsiktet. De mest ressurssterke innvandrerne f\u00e5r lov til \u00e5 gjenforenes, mens de som har lav inntekt ikke f\u00e5r det. Det har v\u00e6rt sagt om disse forslagene at utvalget erstatter foreldrenes tvang med offentlige tvangstiltak og formynderi. Slik bestemmelsen om visum er foresl\u00e5tt vil dessuten politiet og andre myndigheter f\u00e5 sv\u00e6rt vide fullmakter til \u00e5 avsl\u00e5 s\u00f8knader fra kvinner og par som \u00f8nsker \u00e5 ha et samliv sammen. Tvang og overgrep m\u00e5 forf\u00f8lges aktivt gjennom straffeloven, i bestemmelsene om ekstra- territorial lovgivning, og gjennom tiltak fra det offentlige og frivillige organisasjoner, som informerer om f\u00f8lgene av slike lovbrudd. Informasjon om vold mot jenter og kvinner m\u00e5 inn p\u00e5 alle niv\u00e5 av samfunnet, i utdanningssystemet, i helse- og sosialsektoren, i frivillig sektor og i utlendings- og utenriksforvaltningen. Ambassader og konsulater m\u00e5 f\u00e5 veiledning og instrukser for \u00e5 jobbe forebyggende, samt \u00e5 kunne bist\u00e5 om det er behov for hjelp ved tvangsgifte. Her b\u00f8r ogs\u00e5 de europeiske land kunne samarbeide gjennom E\u00d8S-nettverket. Positiv informasjon er viktig, hvor samfunnet har som utgangspunkt at nesten alle foreldre \u00f8nsker det de tror er det beste for barna og familien. Kommunikasjon med foreldrene m\u00e5 v\u00e6re av en slik art at de enkelte f\u00f8ler at de er i en dialog med det offentlige og ikke kun gjenstand for direktiver. Kvinners status i utlendingsloven Utendingsloven skiller i dag mellom kvinner som h\u00f8rer inn under E\u00d8Sregelverket og kvinner med opprinnelse utenfor E\u00d8S-omr\u00e5det. Kvinner som h\u00f8rer inn under E\u00d8S-regelverket kan i f\u00f8lge lovforslaget reise inn i landet uten oppholdstillatelse og v\u00e6re bosatt i inntil seks m\u00e5neder om vedkommende er arbeidss\u00f8kende. Fast opphold kan s\u00f8kes etter innreise og kan bare nektes n\u00e5r vilk\u00e5rene for utvisning er oppfylt. Kvinner og barn har krav p\u00e5 familiegjenforening om ektefelle/partner/forelder er E\u00d8S-borger med opphold i Norge. Fornyelse av oppholdstillatelse skal v\u00e6re en kurant aff\u00e6re om E\u00d8Sborgeren har midler til egen fors\u00f8rgelse, er arbeidstaker, selvstendig n\u00e6ringsdrivende, arbeidss\u00f8kende eller vedkommende fortsatt er gift/partner med en E\u00d8S-borger. Om kvinnen velger \u00e5 flytte fra sin ekte- 4 MIRA-MAGASINET 1/05\n\n\n\n5 mann/partner, har hun fortsatt rett p\u00e5 opphold en viss tidsperiode og mer permanent om hun enten har nok \u00f8konomisk st\u00f8tte eller arbeid. Helt annerledes er reglene utformet for kvinner utenfor E\u00d8S-omr\u00e5det. Prosessen rundt s\u00f8knader om familiegjenforening/etablering er omstendelig, og som selvstendig arbeidstaker og student er det f\u00e5 muligheter. Som ektefelle/partner er kvinnen helt avhengig av mannen de f\u00f8rste 3 \u00e5rene i Norge, fordi hennes opphold er knyttet til mannen. Denne 3-\u00e5rsregelen f\u00f8rer til at ektefellen, som sv\u00e6rt ofte er en kvinne, og noen ganger utenlandsk, mannlig partner til norsk kvinne eller mann, blir absolutt avhengig av sin partners/ektefelles status og godvilje. Om partneren velger \u00e5 forlate kvinnen, s\u00e5 er politiet p\u00e5 pletten med utreiseordre. Riktignok kan kvinnen s\u00f8ke om opphold ved overgrep, men det er ikke enkelt \u00e5 f\u00e5 bevist. Om kvinnen f\u00f8ler at hun har brutt b\u00e5nd i hjemlandet tvinges hun derfor til \u00ab\u00e5 holde ut\u00bb. Utvalget filosoferer over menn som kynisk spekulerer i kvinners s\u00e5rbarhet og vil som nevnt hindre dem i \u00e5 gjennomf\u00f8re familieetablering. Men utvalget g\u00e5r ikke inn p\u00e5 debatten om det finnes m\u00e5ter \u00e5 gi kvinnene selvstendig oppholdstillatelse, selv om deres opphold er basert p\u00e5 familieetablering/gjenforening i utgangspunktet. Hvorfor er det s\u00e5 vanskelig \u00e5 tenke seg modeller etter m\u00f8nster av E\u00d8S-regelverket? Samfunnets s\u00f8kelys har isteden v\u00e6rt satt p\u00e5 familiegjenforening, som en m\u00e5te \u00e5 omg\u00e5 innvandringsreguleringen. Utvalget har laget et prinsipielt skille mellom familiegjenforening, som de ser p\u00e5 som innvandring av ektefelle og barn som en innvandrende utlending allerede har f\u00f8r vedkommende kommer til Norge, og familieetablering som er innvandring av utenlandske ektefeller til bosatte utenlandske eller norske personer bosatt i Norge. Det er i forbindelse med familieetablering at utvalget mener det knytter seg problemer til tvangsekteskap og overgrep. Likevel viser eksempler til at de foresl\u00e5tte regler like gjerne rammer seri\u00f8se forhold, som forhold hvor kvinner og jenter utsettes for overgrep. Det kan derfor v\u00e6re et visst grunnlag for \u00e5 hevde at det er kvinnene som m\u00e5 b\u00e6re byrdene av samfunnets krav om en innstramning av innvandringen. Dette gj\u00f8res p\u00e5 bekostning av deres behov for rettigheter og \u00e5 bli beskyttet. Illustrasjon: Nausheen Salimi Sunn fornuft \u00e5 stramme inn? Utvalget hevder at: \u00abfattigdomsproblemene i verden ikke kan l\u00f8ses gjennom fri arbeidsinnvandring og sunn fornuft tilsier at Norge f\u00f8lger de andre rike land i \u00e5 regulere strengt arbeidsinnvandringen\u00bb. Utlendingsloven skal riktignok utformes slik at restriksjoner og kontrollordninger ikke legger urimelige hindringer i veien for legitim og n\u00f8dvendig migrasjon og reisefrihet, og for E\u00d8Sborgere er det som nevnt stor frihet til arbeid og bosetting. Regelverket om arbeidsinnvandring er derfor i f\u00f8rste rekke for migrasjon fra andre land utenfor Europa, og myndighetene \u00f8nsker \u00e5 ha muligheten til hele tiden strengt \u00e5 vurdere behovet for arbeidskraft. Utvalget sementerer med andre ord en m\u00e5te \u00e5 betrakte verden p\u00e5 og \u00e5 utforme utlendingsloven p\u00e5, som har v\u00e6rt dominerende siden begynnelsen av 70- tallet. Inntil da var utlendingsloven tolket liberalt. Det var stort behov for arbeidskraft etter krigen, men s\u00e5 begynte myndighetene og LO \u00e5 lufte sin bekymring over ankomsten av folk fra den tredje verden. Fra 70-tallet har det kontinuerlig blitt laget nye regler for \u00e5 \u00abtette alle hull\u00bb ved \u00e5 forhindre arbeidsinnvandring og etter hvert \u00e5 begrense mulighetene for \u00e5 komme til Norge som student, gjennom familiegjenforening og som flyktning. Myndighetenes begrunnelser for denne politikken tok form som en rekke uttalelser om \u00abtrusselen\u00bb om masseinnvandring, uthulingen av norske velferdsgoder og rettigheter, bekymringer for en \u00f8kning av kriminaliteten, kulturforskjeller og bekymringer om hvorvidt de nyankomne ville v\u00e6re lojale til norske interesser og verdier osv. Samfunnets s\u00f8kelys ble kvast og n\u00e5del\u00f8st innstilt p\u00e5 migranten for \u00e5 avdekke alle avvik fra en norsk \u00abnormal\u00bb adferd, og hele grupper ble gjort ansvarlig for de enkeltes opptreden. Etter hvert avleiret disse holdningene, antagelsene og meningene seg ogs\u00e5 blant personer i media, i skolen, i helsevesenet og blant vanlige folk. Heldigvis er ikke bildet s\u00e5 endimensjonalt i og med at mange norske ogs\u00e5 har l\u00e6rt verden, historien og migrantene \u00e5 kjenne, men presset er stort for \u00e5 f\u00f8le et ubehag ved \u00abproblemene\u00bb ved et flerkulturelt samfunn. At en sak alltid har mange sider er et godt ordtak. Det er s\u00e5ledes mulig \u00e5 betrakte innvandringen p\u00e5 flere m\u00e5ter. F\u00f8dselstallene i Europa g\u00e5r ned og det etableres nye \u00f8konomiske og kulturelle maktsentra andre steder i verden enn blant Norges tradisjonelle venner i Vest Europa og USA. Vi debatterer begrensningene i pensjonene og at det er grenser for v\u00e5r oljerikdom. Vi trenger med andre MIRA-MAGASINET 1/05 5\n\n\n\n6 ord flere venner, nye impulser og nye ideer. Migranten, b\u00e5de den norske som reiser ut i verden og de som kommer til Norge, kan derfor ogs\u00e5 betraktes som n\u00f8dvendige bindeledd i en global verden som stadig pulserer inn i en ny tid. Slik sett kan migranten ogs\u00e5 bli assosiert med et \u00abmenneske\u00bb, \u00abmuligheten\u00bb, \u00abverden\u00bb og \u00abframtiden\u00bb. Psykoanalytikeren Julia Kristeva, som nylig mottok Holbergprisen, hevder at den moderne verden mangler en positiv definisjon av hva det vil si \u00e5 v\u00e6re et menneske. Hun tenker seg at det er gjestfrihet, et bilde p\u00e5 v\u00e5r framtid som et globalt samfunn, der utlendinger deler sine liv med andre utlendinger. Den livgivende balansen Det er klart at et land m\u00e5 avgrense seg, ogs\u00e5 i sin utlendingslov, i forhold til personer og situasjoner som ikke er innstilt p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re med til fellesskapets beste. S\u00e5 argumentet er ikke om vi trenger en utlendingslov eller fri innvandring eller behovet for \u00e5 beskytte etablerte velferdsgoder, men at vi trenger en rik debatt om migrasjonen, som ikke kun anser den som et problem, men som ogs\u00e5 evner \u00e5 se andre sider. Utvalget avgrenser seg i forhold til en slik debatt. N\u00e5r debatten blir s\u00e5 ensidig evner vi heller ikke \u00e5 ta tilstrekkelig hensyn til rettssikkerheten for de nye borgerne. Blant annet har utvalget foresl\u00e5tt at offentlig myndighet etter anmodning skal kunne gi utlendingsmyndighetene opplysninger om utlendingers forhold uten hinder av taushetsplikten. Dette er en grov innskrenkning av utenlandske borgeres rettstrygghet i og med at sivile instanser skal gi utlendingsmyndighetene opplysninger, som de ikke har faglig kompetanse til \u00e5 vurdere rekkevidden av. Sivile etater har egne hensyn som skal vurderes, f.eks. hensynet til et eller flere menneskers helse og velferd, enn kontrollmyndighetene som m\u00e5 ta ansvar for vurderinger av oppholdsgrunnlaget. Utvalget har heldigvis valgt \u00e5 utvide grunnlaget for asyl ved \u00e5 inkludere deler av den gruppen som til n\u00e5 har f\u00e5tt opphold p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag. Etter utvalgets mening gir dette et riktigere inntrykk av hvem Norge er folkerettslig forpliktet til \u00e5 gi et fristed, en innr\u00f8mmelse som sier mye om tidligere tiders praktisering av flyktningpolitikken. P\u00e5 den annen side er det en reell fare for at det vil bli vanskeligere b\u00e5de \u00e5 f\u00e5 asyl og \u00e5 f\u00e5 oppholdstillatelse p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag. Det sies uttrykkelig at praktiseringen av bestemmelsen om opphold p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag skal avstemmes i forhold til innvandringsreguleringen. For \u00f8vrig nevnes det i lovteksten at handlinger som er motivert av kj\u00f8nn eller rettet s\u00e6rskilt mot barn, kan utgj\u00f8re et forf\u00f8lgelsesgrunnlag og s\u00e5ledes gi grunnlag for asyl. Publikasjoner fra MiRA-Senteret kan bestilles p\u00e5: eller telefon Plassen har kun tillatt noen eksempler fra lovutvalgets forslag, som samlet sett gir inntrykk av at utlendingslovverket beveger seg i en retning som er skremmende. Politikken ligger n\u00e6rmere det inhumane enn det humane, forvaltningen ter seg stort sett som en lukket musling med et tynt forvaltningsmessig ferniss, og etterpr\u00f8vbarheten av myndighetenes handlinger og vedtak er sv\u00e6rt lav til tross for Utlendingsnemndas overpr\u00f8vende rolle. Historikeren Jared Diamond fremmer i sin bok, \u00abCollapse\u00bb, ulike teser til at den norr\u00f8ne kulturen p\u00e5 Gr\u00f8nland d\u00f8de ut p\u00e5 1300-tallet etter at de hadde hatt bosettinger der siden 982. Diamond mener at vikingene ble utsatt for et klimaskifte fra en varm til en kaldere type, samtidig med at handelen med Norge opph\u00f8rte. En annen viktig faktor var imidlertid at nordboerne nektet \u00e5 ta til seg inuittenes jaktmetoder, redskaper og skikker og tviholdt p\u00e5 sitt tradisjonelle husdyrhold og kun jaktet p\u00e5 noen f\u00e5 dyrearter. For nordboerne var det viktig \u00e5 holde p\u00e5 sin identitet som kristne, norr\u00f8ne europeere og de var fiendtlige innstilte til de \u00abhedenske\u00bb inuittene. Etter forfatterens oppfatning f\u00f8rte denne rigide holdningen til at den norr\u00f8ne befolkningen sultet til tross for store fiske- og jaktmuligheter rett utenfor d\u00f8ren. Diamond konkluderer med at de d\u00f8de ved siden av matfatet. N\u00e5 er det heldigvis ingen grunn til \u00e5 tro at norske menn og kvinner vil d\u00f8 ut ved siden av matfatet, ei heller oppf\u00f8re seg s\u00e5 totalt ute av takt med omgivelsene. Eksemplet gir likevel grunn for ettertanke om hvordan menneskene lager sine verdensbilder, prioriterer og tar sine valg. Det er ikke umulig at ettertiden vil undre seg over dagens utlendingspolitikk og spesielt over hvorfor minoritetskvinnene ikke f\u00e5r rettigheter i utlendingsloven, som gir grunnlag for kontroll over eget liv og muligheten til \u00e5 ta egne valg, n\u00e5r \u00f8nsket er \u00e5 beskytte dem. Illustrasjon: Lubov Ortchinikova AV TURID HEIBERG 6 MIRA-MAGASINET 1/05\n\n\n\n7 Illustrasjon: Nausheen Salimi STATSBORGERSKAPET - en rettighet bare for noen borgere? Statsborgerskapet skal synliggj\u00f8re hvor lojaliteten ligger, sa kommunalminister Solberg p\u00e5 ny\u00e5ret ved framleggelsen av forslaget til ny lov om statsborgerskap. Den nye loven bygger fortsatt p\u00e5 at statsborgerskapet prim\u00e6rt og automatisk skal erverves gjennom norsk slektskap, mens andre borgere m\u00e5 p\u00e5vise sin lojalitet og uklanderlighet for \u00e5 f\u00e5 innvilget statsborgerskap. MIRA-MAGASINET 1/05 7\n\n\n\n\n\n9 fra fylte 12 \u00e5r, og for personer som kommer til Norge som barn settes botiden i Norge til 5 \u00e5r. Adopterte barn f\u00e5r automatisk norsk statsborgerskap hvis en av foreldrene er norske, hvis ikke m\u00e5 de vente til fylte 12 \u00e5r med \u00e5 s\u00f8ke. 7 \u00e5rs botid innen en 10 \u00e5rs periode er kravet for \u00e5 f\u00e5 statsborgerskap, men det er en forutsetning at s\u00f8kers identitet er avklart. Fortsatt er utlendingen avhengig av om myndighetene tror p\u00e5 en oppgitt identitet og slik som systemet fungerer i dag kan det ta mange \u00e5r f\u00f8r denne blir avklart p\u00e5 m\u00e5ter som systemet aksepterer. S\u00f8ker m\u00e5 ha bosettingstillatelse og ha deltatt i norskundervisning eller ha bestemte kunnskaper i norsk eller samisk. Det skal innf\u00f8res en frivillig, h\u00f8ytidelig seremoni for nye norske borgere i regi av Fylkesmannen. Departementet gikk imidlertid ikke inn for en mer fleksibel holdning til dobbelt statsborgerskap. Hvis s\u00f8keren kommer fra land som bare gir l\u00f8sning etter at norsk statsborgerskap er innvilget, m\u00e5 s\u00f8keren dokumentere at vedkommende er l\u00f8st innen ett \u00e5r etter at norsk statsborgerskap er innvilget. Dersom dette ikke f\u00f8lges opp, vil det norske statsborgerskapet bli tilbakekalt. Lovverket tillater heller ikke i dag dobbelt statsborgerskap, men manglende kontroll med om s\u00f8ker har l\u00f8st seg fra sitt opprinnelige statsborgerskap og unntaksbestemmelser, har gjort at mange har f\u00e5tt beholde sitt gamle samtidig som de har f\u00e5tt norsk statsborgerskap. Lovbestemmelsene mot doble statsborgerskap skal n\u00e5 presiseres, samtidig som praktiseringen innskjerpes. Men er det slik at lojalitet kan m\u00e5les ved om en person velger \u00e5 gi avkall p\u00e5 sitt opprinnelige statsborgerskap og aktivt s\u00f8ker det norske? Kan man ikke like gjerne argumentere for at en slik politikk bidrar til \u00e5 fremmedgj\u00f8re borgere som selvf\u00f8lgelig er knyttet b\u00e5de til sitt opprinnelige hjemland og til sitt n\u00e5v\u00e6rende, samtidig som avviklingen av et opprinnelig statsborgerskap sier lite om lojalitet? N\u00e5r det gjelder avtjening av milit\u00e6rtjeneste og ytelser av diplomatisk bistand finnes det internasjonale regler og rutiner, og n\u00e5r det gjelder sikkerhetsrisikoen blir ikke den st\u00f8rre eller mindre om en person oppgir sitt opprinnelige statsborgerskap. Departementet argumenterer likevel med at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 yte diplomatisk bistand til dobbeltborgere n\u00e5r de oppholder seg i sitt annet hjemland og at mange land ikke praktiserer dobbelt statsborgerskap. Flere land har imidlertid dobbelt borgerskap, slik som Sverige, Finland, Island og et flertall av landene i Europar\u00e5det. Det hevdes at den flerkulturelle stat trenger en ramme for sin eksistens. Men kanskje er det ikke ved \u00e5 be bosatte innvandrere i det uendelige om \u00e5 bevise sin lojalitet ved \u00e5 si nei til et opprinnelig hjemland og ved \u00e5 s\u00f8ke innordning gjennom ulike tester og krav, som er den beste m\u00e5ten \u00e5 skape grunnlaget for en slik ramme. Kanskje kan man like gjerne argumentere for at et slikt system holder fast ved inndelingen av borgerne i et A og i et B lag. Hvordan m\u00e5les lojalitet? Solberg etterlyser lojalitet og troverdighet fra bosatte utenlandske statsborgere i Norge, men dette \u00f8nsket m\u00e5 ogs\u00e5 stilles til myndighetenes politikk og tiltak. Europeiske stater bruker den marginaliserte posisjonen til folk fra den tredje verden og \u00d8st-Europa for \u00e5 f\u00e5 billigere tjenester og varer, men er mye mer uvillig til \u00e5 bel\u00f8nne innsatsen. I f\u00f8lge demokratiske teorier b\u00f8r myndighetene v\u00e6re ansvarlig ovenfor alle grupper i samfunnet som arbeider, betaler skatter, deltar og bor i landet ved \u00e5 gi dem statsborgerlige eller tilsvarende rettigheter. Mange utlendinger har levd i Norge i ti\u00e5r og generasjoner uten \u00e5 bytte statsborgerskap. \u00d8konomen Terje Osmundsen hevder at over utlendinger i Norge i dag kvalifiserer til norsk statsborgerskap, men har ikke s\u00f8kt om det, de fleste kvinner gift med nordmenn. Mange av disse kvinnene arbeider og betaler skatt i Norge, men kvier seg for \u00e5 gi opp sitt opprinnelige statsborgerskap i tilfelle av d\u00f8dsfall, skilsmisse og lignende. I en rapport fra Europar\u00e5det heter det f.eks. at innvandrere integreres bedre n\u00e5r de kan f\u00e5 statsborgerskap i sitt nye hjemland uten \u00e5 m\u00e5tte si fra seg sitt opprinnelige statsborgerskap. Etnisitet og religi\u00f8s homogenitet var bestanddeler i nasjonalistiske Illustrasjon: Lubov Ortchinikova ideer fra 1880-tallet, da Norges f\u00f8rste statsborgerlov ble utformet, og i byggingen av nasjonalstaten. Kolonialisme, slaveri og utviklingen av den vitenskapelige rasismen bidro ogs\u00e5 til \u00e5 styrke vektleggingen av etnisitet. Derfor er det viktig \u00e5 se hvilken rolle etnisitet og rase spiller i dag ved utformingen av statsborgerskapet og hvilken betydning det f\u00e5r for fordelingen av politiske, \u00f8konomiske og sosiale rettigheter til de forskjellige sosiale grupperinger i Norge. Etnisitet blir ofte sett p\u00e5 som noe \u00abde andre\u00bb har, og det glemmes at majoriteten ogs\u00e5 utgj\u00f8r en eller flere etniske grupper. En diskriminerende politikk baserer seg ofte p\u00e5 et reduksjonistisk syn p\u00e5 identitet som en forklaring p\u00e5 handlingene til \u00abde andre\u00bb. En person kan f.eks. bli redusert til en rase, en alder, et kj\u00f8nn og kan som en f\u00f8lge av dette bli mistenkt for i h\u00f8yere grad \u00e5 benytte seg av kriminelle handlinger, v\u00e6re mindre lojale eller p\u00e5 andre m\u00e5ter oppf\u00f8re seg annerledes enn majoriteten. Som et alternativ til denne statiske m\u00e5ten \u00e5 betrakte verden p\u00e5 er det mulig \u00e5 se en person som best\u00e5ende av mange delidentiteter og se hver av disse som en mulighet for \u00e5 knytte seg til en variasjon av andre mennesker. Et fundament for en slik dreining av perspektivet er en politikk som s\u00f8ker inkludering og deltakelse. Ulike politiske modeller har v\u00e6rt pr\u00f8vd ut; men viktig er behovet for endringer i m\u00e5ten vi kommuniserer med hverandre p\u00e5 og endringer i l\u00e6replaner, i tiltak og lover tilknyttet arbeidsmarkedspolitikken og i utlendings- og statsborgerlovene, som \u00e5pner for en mer mangfoldig tiln\u00e6rming. Det inneb\u00e6rer f.eks. utlendings- og statsborgerlover som \u00e5pner for at bosatte innvandrere f\u00e5r rettigheter, innflytelse og trygghet, som er n\u00f8dvendig for innlemming i det sosiale fellesskapet. Den gjensidige lojaliteten m\u00e5 bygge p\u00e5 \u00f8nsket fra de enkelte om \u00e5 bidra til samfunnets vekst, \u00f8konomisk som kulturelt, og viljen til \u00e5 v\u00e6re inkluderende. AV TURID HEIBERG MIRA-MAGASINET 1/05 9\n\n\n\n10 Intervju med Samsaya: musikk er Vi starter med \u00e5 snakke om hennes musikalske tilh\u00f8righet. Hun kaller musikken sin \u00abhip hop flava hippie\u00bb: Jeg har valgt ikke \u00e5 begrense meg til \u00e9n b\u00e5s, derfor valgte jeg en term som passer til mitt lydbilde og som ikke bare kan kalles hip hop. Musikken min har ogs\u00e5 elementer av rock og noe etnisk. Jeg tror ikke det er s\u00e5nn at jeg har valgt denne musikken, men jeg tror at den har valgt meg. Det var dette uttrykket jeg forsto meg p\u00e5. Samsaya skriver alle tekstene og mye av musikken selv. Hun er selvl\u00e6rt og startet sin karriere som hip hop er og rapper, og p\u00e5 denne tiden kom musikken hennes fram stort sett etter innfallsmetoden. N\u00e5r hun skulle lage plate m\u00e5tte hun imidlertid sette seg ned og arbeide p\u00e5 en annen m\u00e5te i forhold til tekst og melodi. Hun holder n\u00e5 p\u00e5 \u00e5 utarbeide nytt materiale og reiser snart til USA for \u00e5 jobbe i studio med nye musikere og produsenter. N\u00e5r en eventuelt ny plate skal komme t\u00f8rr hun ikke si noe om, men vi kan nok vente oss noe til h\u00f8sten. Samsaya er opptatt av \u00e5 se framover og jobber hardt for \u00e5 utvikle seg musikalsk og som artist. Hun ser seg selv f\u00f8rst og fremst som en liveartist, og hun f\u00f8ler at det f\u00f8rst og fremst er n\u00e5r folk kommer p\u00e5 konsertene at de forst\u00e5r budskapet hennes. Mye av innholdet i musikken hennes handler om det flerkulturelle, men hun \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 formidle ren og enkel glede, noe som antagelig vil v\u00e6re mer til stede p\u00e5 en eventuell ny plate. Jeg tror det er viktig at man ogs\u00e5 f\u00e5r til l\u00e5ter som gj\u00f8r noe for andre, som skaper minner. P\u00e5 den forrige plata handlet det veldig mye om \u00e5 si hva jeg f\u00f8lte. Jeg f\u00f8lte at det var veldig f\u00e5 som snakket om \u00e5 v\u00e6re flerkulturell i Norge p\u00e5 den m\u00e5ten som jeg er det. Jeg er oppdratt at mine indiske foreldre, av det norske skolesystemet og ikke minst tilh\u00f8rerer jeg MTV-generasjonen\\! Vi er en blanding, og jeg hadde lyst til at noen skulle lytte til plata mi og h\u00f8re hva vi tenkte. Det er noen l\u00e5ter der jeg f\u00f8ler at dette kommer fram, for eksempel Bas Bas. Bas Bas betyr \u00abnok er nok\u00bb p\u00e5 hindi og den handler om de valgene som jenter i min situasjon ofte m\u00e5 ta. Hvordan har du opplevd at media ser p\u00e5 deg? Media har v\u00e6rt veldig opptatt av at jeg var indisk og i tillegg s\u00e5 rappa jeg\\! Jeg synes det var koselig at du begynte intervjuet med \u00e5 sp\u00f8rre om musikken min og hvordan jeg skriver l\u00e5tene. Da f\u00f8ler jeg meg som en musiker og sanger, istedenfor \u00e5 v\u00e6re en \u00abkvoteoppfyller\u00bb. Samtidig s\u00e5 har jeg skj\u00f8nt at siden det ikke er s\u00e5 mange av oss s\u00e5 m\u00e5 vi kanskje snakke for de andre forel\u00f8pig i det minste. Jeg f\u00f8ler at det har v\u00e6rt en debatt hver gang jeg har gjort noe nytt. Jeg hadde ikke lyst til at verken media eller andre skulle tro at det jeg gjorde var noen gimmick, men at det bare var s\u00e5nn jeg var. Hun har vokst opp p\u00e5 Ellingsrud, en drabantby i Oslo. Jeg spurte henne om hun f\u00f8lte seg som en rollemodell for yngre jenter: Ja, jeg gj\u00f8r kanskje det, men det er ikke derfor jeg begynte med dette. Det er stort \u00e5 se navnet sitt p\u00e5 kinolerretet og \u00e5 bli Alarmnominert, men det st\u00f8rste er n\u00e5r unge jenter kommer bort til meg n\u00e5r jeg sitter og venter p\u00e5 Ellingsrud-banen. De ligner veldig p\u00e5 meg selv da jeg var 14 \u00e5r. Kanskje en av dem har hijab og en annen har jeans, og s\u00e5 sier de: \u00ab\u00c5 Samsaya\\! Vi er skikkelig stolte av deg\\! Vi digger det du gj\u00f8r\\!\u00bb Da kjenner jeg at jeg blir skikkelig r\u00f8rt. Identitet og tilh\u00f8righet er noe Samsaya er opptatt av, men hun forteller ogs\u00e5 hvor viktig det er \u00e5 ta sine egne valg b\u00e5de i forhold til familien, venner og kulturelle tradisjoner. 10 MIRA-MAGASINET 1/05\n\n\n11 SAMSAYA er en relativt ny stjerne p\u00e5 den norske musikkhimmelen. I 2004 kom debutalbumet hennes Shedding skin, og fra denne har det kommet to singler og to videoer. Hun har ogs\u00e5 blant annet hatt roller i spillefilmene Hawaii Oslo, Villmark og Folk flest bor i Kina. I desember i fjor hadde vi gleden av \u00e5 h\u00f8re og se henne live p\u00e5 Cosmopolite i forbindelse med MiRA-Magasinets 10 \u00e5rs jubileum. Og det var en stor opplevelse\\! En tidlig formiddag noen m\u00e5neder senere treffer jeg Samsaya p\u00e5 en caf\u00e9 p\u00e5 Carl Berners Plass i Oslo. Det blir en sv\u00e6rt hyggelig og \u00e5penhjertig prat, og det er tydelig at dette er en dame som ikke bare er dyktig musikalsk, hun har ogs\u00e5 mye hun \u00f8nsker \u00e5 fortelle. If it all could change Then we could talk again Circumstances enhances the situation we re in How long will it take before you admit to your mistake? Done playing your charades Thinking it was sane Situations they may come Why should my happiness be your shame? empowerment Fra Bas Bas, Shedding Skin, Lotus Recordings 2004 Like the very first time I heard my first rhyme It felt empowering The facts of my situation Do you see beyond my physical facts? My color, my size My brown puppy eyes? Don t disguise what burns inside Couldn t let Samsaya hide Fra Pure to me, Shedding Skin, Lotus Recordings 2004 Foto: MiRA-Senteret Da jeg var ung var m\u00e5let \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 tiln\u00e6rmet norsk som mulig, selv om vi langt fra f\u00f8lte at vi var det. I 6. klasse var jeg veldig opptatt av dette, men etter hvert s\u00e5 oppdaget jeg hvor jeg kom fra. Jeg var stolt av landet mitt og jeg var stolt av mammaen min. Alt det foreldrene v\u00e5re sier er ikke riktig, men noe av det er veldig riktig. Jeg synes det er viktig \u00e5 verdsette det de sier som er riktig, og jeg viser dem at jeg bevarer mye av det indiske. Samtidig er det for eksempel viktig \u00e5 fortelle dem at arrangert ekteskap ikke er noe for meg. En av de tingene jeg ville med Shedding Skin var at plata ikke skulle passere deg som svevende musikk uten budskap. Det er lov \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om ting, og du kan ha det godt med deg selv og samtidig v\u00e6re kritisk. Jeg synes at veldig mange jenter jeg vokste opp sammen med ikke var kritiske; mot foreldrene sine, mot milj\u00f8et sitt eller mot de ungdommene som sto \u00e5 r\u00f8yka bak senteret for eksempel. Du m\u00e5 finne ut hva som er riktig for deg. Er det ikke bedre \u00e5 v\u00e6re muslim eller hindu fordi du vil det selv, og ikke fordi foreldrene dine er det? Jeg er veldig sulten p\u00e5 ideen om \u00e5 v\u00e6re selvstendig, det m\u00e5 jeg innr\u00f8mme. Og at selvstendighet ikke er \u00e5 g\u00e5 i bikini l\u00e6rte jeg veldig tidlig. Samsaya er opptatt av at man skal bryte ned barrierene til foreldregenerasjonen, og hun pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 formidlet til innvandrerforeldre at det meste av det ungdom driver med ikke er negativt eller d\u00e5rlig. Derfor h\u00e5per hun ogs\u00e5 at mange foreldre lytter til musikken hennes. \u00c5 ta opp flerkulturelle sp\u00f8rsm\u00e5l og v\u00e6re \u00e5pen om hvem man er som individ og hva man \u00f8nsker kan til tider v\u00e6re vanskelig, kanskje s\u00e6rlig hvis man er en profilert person som Samsaya. En del ungdommer med minoritetsbakgrunn lever dobbeltliv, sier hun, og hun har delvis levd s\u00e5nn selv ogs\u00e5. L\u00e5ta Ever been had handler nettopp om dette dobbeltlivet, og om \u00e5 lure seg selv i prosessen. Det tok lang tid f\u00f8r Samsaya selv innr\u00f8mmet for venner at hun ikke fikk lov av foreldrene til \u00e5 dra p\u00e5 fritidsklubben. Hun opplever at personer med minoritetsbakgrunn ikke alltid orker \u00e5 snakke om det flerkulturelle, og om hvordan det er \u00e5 sjonglere de ulike forventningene fra familie, venner, skole og n\u00e6rmilj\u00f8. Det at hun selv p\u00e5 en m\u00e5te har \u00abkommet ut av skapet\u00bb og vedkjent seg sin indiske bakgrunn, og samtidig funnet fram til et helt individuelt uttrykk kan kanskje oppleves som et press p\u00e5 andre om \u00e5 gj\u00f8re det samme, selv om det ikke er hennes intensjon. Balansen mellom ungdoms- og MTVkulturen p\u00e5 den ene siden og det indiske p\u00e5 den andre kommer fram ogs\u00e5 i navnet Samsaya. Hennes egentlige navn er Sampda Sharma. Hun valgte Sam som artistnavn da hun startet som rapper. Saya, som betyr skygge p\u00e5 hindi, ble lagt til senere fordi hun f\u00f8lte behov for \u00e5 f\u00e5 fram noe som var dypere og m\u00f8rkere. Og slik ble hun alts\u00e5 Samsaya. Tittelen til albumet Shedding skin henviser ogs\u00e5 p\u00e5 dette. \u00abJeg \u00f8nsker at folk skal se at jeg pr\u00f8ver \u00e5 komme meg ut av det de alltid har sett meg som.\u00bb Til slutt sp\u00f8r jeg henne hvorfor hun tror at hun har klart \u00e5 komme seg dit hun er i dag. \u00abTalent, hell, oppriktighet og at noen likte det de h\u00f8rte\u00bb, svarer hun. Vi har pratet i godt over en time n\u00e5r lunsjgjestene begynner \u00e5 ankomme caf\u00e9en. Vi g\u00e5r ut i solen sammen for \u00e5 lete etter et passende sted \u00e5 ta de n\u00f8dvendige portrettbildene. Samsaya poserer t\u00e5lmodig f\u00f8r vi skilles med gjensidige lykke\u00f8nskninger, og jeg tenker at her har vi en talentfull og reflektert artist det skal bli spennende \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 i \u00e5rene framover. Lykke til, Samsaya\\! AV UNNI MATHISEN MIRA-MAGASINET 1/05 11\n\n\n\n12 Sjelens s\u00e5r og bildets triumf En fantasieggende og utfordrende bok med tanker om kunst utenfor det som tilh\u00f8rer det vanlige etablissementet ble nylig publisert i New York. \u00abOver Here\u00bb heter den. Oversettelsen kunne hete \u00abher borte\u00bb. Europa og Vesten har lenge snakket om \u00abvi her\u00bb og \u00abde der borte\u00bb og slik marginalisert kunsten i resten av verden. Dette har etterlatt s\u00e5r i selvf\u00f8lelsen. S\u00e5 kommer en bok der en rekke interessante kunstnere, kuratorer og kritikere blant \u00abde der borte\u00bb snakker om situasjonen for kunsten her og n\u00e5, og de gj\u00f8r det selvf\u00f8lgelig ut fra \u00e5 v\u00e6re \u00abvi\u00bb og \u00abher.\u00bb \u00abVi her borte.\u00bb Det er en utfordring. Og her borte er blant annet New Delhi, Bangkok, Bogot\u00e1, Lisboa, Hongkong, Johannesburg, Beirut, Singapore, Woolloomooloo Museet som har gitt ut boken, The New Museum of Contemporary Art i New York, st\u00e5r nettopp for slike initiativer mot str\u00f8mmen. N\u00e5r det ble etablert i 1977 viste de fram moderne kunst fra den ignorerte periferien. I dag har periferien begynt \u00e5 trenge seg p\u00e5. I dag er det ett av de fremste museene som konsentrerer seg om kunstens globale lokale sammenheng. Det handler boken om. Overskriften p\u00e5 et av essayene f\u00e5r leseren til \u00e5 sperre opp \u00f8ynene: \u00abModerniteten som en gal hund.\u00bb Det inneholder en gjennomgang av de psykologiske traumene, sjelens dype s\u00e5r, som etterf\u00f8lger historiske katastrofer, verdenskriger, folkemord og Holocaust, og som har virket sterkt inn p\u00e5 og ofte deformert menneskers psyke. Det inneholder ogs\u00e5 en unders\u00f8kelse av hvordan disse traumene har blitt uttrykt i 1900-tallskunstnerens verker. Blant de valgte eksemplene finner vi den russiske kunstneren Oleg Kulik, som ble godt kjent som han som utstilte seg selv om en gal, bitende hund. \u00abJa,\u00bb sier han til essayets forfatter, \u00abdu har rett, det handler om et enormt traume. Det oppsto n\u00e5r Sovjetunionen som samfunn br\u00f8t sammen i l\u00f8pet av en dag og mennesker plutselig ikke lenger hadde noe spr\u00e5k \u00e5 snakke sammen p\u00e5 og forst\u00e5 verden med. Et slikt kollektivt traume kunne jeg bare uttrykke p\u00e5 kn\u00e6rne, naken, som en gal hund.\u00bb Tekstens forfatter er velkjent for MiRAs leserkrets og beh\u00f8ver ingen presentasjon. Det er kunstskribenten Everlyn Nicodemus. I \u00abModerniteten Illustrasjon: Everlyn Nicodemus som en gal hund\u00bb tar hun et modig skritt inn p\u00e5 et av de mest uutforskede omr\u00e5dene som finnes, traume og billedkunst. Det bare ventet p\u00e5 \u00e5 bli utforsket. Fenomenet traume har i l\u00f8pet av det siste ti\u00e5ret f\u00e5tt mer og mer oppmerksomhet og kommet inn i den allmenne bevissthet. Dette har ikke minst foreg\u00e5tt i USA, der traumatiserte Vietnam-veteraner har formidlet innsikt om hvilke mareritt traumer utgj\u00f8r i sin mest alvorlige form, PTSD, Post-Traumatic Stress Disorder. Dette vil si et psykisk kaos 12 MIRA-MAGASINET 1/05\n\n\n\n13 Illustrasjon: Everlyn Nicodemus. Foto: Isabelle Pateer skapt av traumatiske minner, som blant annet er den samme mekanisme som f\u00f8rer til at mishandlede dyr noen ganger plutselig d\u00f8r kort tid etterp\u00e5. Hvis man i dag s\u00f8ker p\u00e5 Internett under s\u00f8keordet PTSD drukner man i den store mengden treff. Akkurat som krig har kalt p\u00e5 forfattere og kunstnere til \u00e5 bearbeide og utdype v\u00e5r forst\u00e5else av hva det virkelig inneb\u00e6rer, s\u00e5 har traumets litteratur ogs\u00e5 siden 1990-tallet i USA hatt sin nye litteraturvitenskap i form av psykiatrisk litteraturkritiske traumestudier. Disse har illustrert traumets sentrale rolle i kulturen og i modernitetens framvekst. Det var etter \u00e5 ha fordypet seg i pionerforskningen p\u00e5 emnet, deriblant forfattere som Shoshana Felman, Dori Laub og Cathy Caruth, at Everlyn bestemte seg for \u00e5 bringe analysen videre inn i billedkunstens omr\u00e5de. Det finnes en forklaring p\u00e5 hvorfor hun v\u00e5get der andre tvilte. Som traumatisert billedkunstner med opplevelser bak seg av forf\u00f8lgelse og trakasserier var hun i stand til \u00e5 granske hva traumene har gjort for hennes egen kunstnerlige prosess. Hun opplevde at hun sto p\u00e5 terskelen til noe som kunne vise seg \u00e5 inneb\u00e6re en st\u00f8rre bevissthet om vilk\u00e5rene for v\u00e5r tids kultur. I disse bildemediers tid kan selvf\u00f8lgelig billedkunsten bidra til innsikt i traumets natur minst like effektivt som litteraturen. Mens hun arbeidet med teksten som bokens redakt\u00f8rer Jean Fisher og Gerardo Mosquera hadde invitert henne til i deres antologi fant terrorangrepet p\u00e5 New York og Washington sted. \u00abDette kommer til \u00e5 f\u00f8re til dyp traumatisering,\u00bb skrev hun, \u00abmen ingen vet enda hvordan.\u00bb Og hun siterte den indiske forfatterinnen Arundhati Roy: \u00abDet har sl\u00e5tt hull i v\u00e5r verden som vi kjenner den.\u00bb Vi har n\u00e5 sett at dette har blitt bekreftet. Etter \u00e5 ha levert sitt essay utviklet Everlyn ideene videre om traumer og kunst. I atelieret hennes kommer de til \u00e5 prege en hel rekke av kunstverk over temaet \u00abF\u00f8dselsmaske.\u00bb Tittelen, som er en omskrivning av termen d\u00f8dsmaske, henviser til b\u00e5de graviditet og d\u00f8d og viser til hennes sterkt traumatiske savn etter barna hun mistet som f\u00f8lge av forf\u00f8lgelsene og stresset. Hun var bevisst p\u00e5 hva det innebar \u00e5 la bilder b\u00e6re vitnesbyrd. En hel utstilling tok form i hodet hennes. Og n\u00e5r hun ble invitert til \u00e5 stille ut hos et av Flanderns mest aktive utstillingsfora, kultursenteret C.C. Strombeek i utkanten av Brussel, vokste planene om et omfattende prosjekt om traumer og den kunstneriske skapelsesprosessen. I forbindelse med utstillingen var det satt opp teater- og filmforestillinger, og det fant framfor alt sted et internasjonalt symposium om traumer, vold og billedkunst. Det hele gikk av stabelen i november En ulykkelig tilfeldighet gjorde at verden bare en m\u00e5ned etter symposiet igjen ble gjort bevisst p\u00e5 traumatiseringens brutale og globale virkelighet da tsunamien i det Indiske hav skapte dype psykologiske spor hos de som overlevde, og etterlot seg barn uten trygghet og taleevne. Everlyn kalte sin utstilling \u00abCrossing the void\u00bb, \u00e5 krysse tomrommet. Denne handler om n\u00e5r en kunstner eller forfatter i skapelsesprosessens vanskelig oppn\u00e5elige suksess trosser tausheten og tabuene som traumet nesten alltid setter opp. Til utstillingen hadde hun blant annet laget en poetisk-didaktisk video som ble filmet av den russiskf\u00f8dte videokunstneren Alexandra Dementieva. P\u00e5 en veldig personlig m\u00e5te viste hun hva traumet i hennes tilfelle innebar og hvordan det har p\u00e5virket hennes kunst. Videoen utgjorde den ene delen og ga bakgrunn til verk slik som \u00abF\u00f8dselsmaske.\u00bb Den andre delen, som minnet om at det individuelle traumet til slutt bare er en del av de store kollektive tragediene, var en spesiell skriftrull, seksti meter med tekstspalter digitalt trykket p\u00e5 en linrull, som inneholdt fortellinger om folkemord, massakre og etnisk utryddelse over hele verden og historien igjennom. N\u00e5r den ble rullet ut strakk den seg gjennom hele utstillingen. En del av rullen var bygget opp av materiale fra en tidligere utgitt utgave av \u00abEncyclopedia of Genocide\u00bb. Initiativtageren til denne, professor Israel W.Charny, hadde oppmuntret verket hennes. Den kompliserte digitale trykkingen var i seg selv et eventyr for teknikerne. Symposiet ble holdt vegg i vegg med utstillingen. Det var et internasjonalt pionerinitiativ. S\u00e5 vidt jeg vet har det bare blitt arrangert \u00e9n konferanse tidligere som har ber\u00f8rt emnet. Det var i Australia. Everlyn gjennomf\u00f8rte ideen om symposiet i samarbeid med en venn, den belgiske kunstfilosofen Antoon Van den Braembussche, og med entusiastisk st\u00f8tte fra teamet p\u00e5 C.C. Strombeek. Kultursenteret ledes av kunstkritiker Luk Lambrecht, som er den i Belgia som mer enn noen annen har uttrykt urokkelig tiltro til hennes kapasitet og kunstnerlige betydning. Symposiedeltagerne var kjente og interessante forskere, skribenter og akt\u00f8rer innenfor omr\u00e5det. Mest kjent av disse var Claude Lanzmann, filmmakeren i omgangskretsen til Sartre-Simone de Beauvoir, som med sin ni og en halv time lange film \u00abShoah\u00bb, om Holocaust, har endret hele v\u00e5rt syn. Det er hans overbevisning at alle fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forklare og forst\u00e5 et traumatisk mareritt som nazistenes d\u00f8dsleirer i seg selv er obsk\u00f8nt. Bare de som var der vet hvordan det var. Det var en kvinnelig trio av symposiedeltagere som tok opp de videre kulturelle perspektivene. Jean Fisher fra London forklarte hvordan undertrykkelse, kolonialisering og n\u00e6rmest utrydning har utl\u00f8st en MIRA-MAGASINET 1/05 13\n\n\n\n\n\n15 aktivitetskalender 2005 For mer informasjon, kontakt MiRA-Senteret p\u00e5 telefon eller send e-post til Skolekampanje Kursing av unge jenter (elever): MiRA-Senteret satser p\u00e5 \u00e5 videreutvikle innsatsen for minoritetsjenter og m\u00f8te dem der de ferdes til daglig. Gjennom filmvising, foredrag og workshops \u00f8nsker vi i samhandling med jentene \u00e5 fremme tankevirksomhet som vil v\u00e6re til nytte i deres hverdag. Kommunikasjon, likestilling, identitet og generasjonskonflikter er temaer vi gjennom dialog, diskusjon og lek \u00f8nsker \u00e5 ta opp, og sammen med elever med forskjellig bakgrunn fremme \u00f8kt forst\u00e5else mellom majoritets- og minoritetsungdom. Opplegget varer i to skoletimer, og er tilrettelagt for klasse og videreg\u00e5ende skole. Skolekampanjens innhold er pedagogisk og samfunnsfaglig tilrettelagt. Kursing av ansatte p\u00e5 skolen: I tillegg til opplegget for elever, har vi utarbeidet et eget kursopplegg om tvangsekteskap for l\u00e6rere. Her vil vi ta opp sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til skolens rolle i forebygging av tvangsekteskap og utfordringer p\u00e5 flerkulturelle skoler. Her vil generasjonskonflikter blant minoritetsfamilier og barn og unges rettigheter i forbindelse med tvangsekteskap st\u00e5 i fokus. Kursing av foreldre: MiRA-Senteret \u00f8nsker i tillegg til kursing av l\u00e6rere og opplegg rettet mot ungdom \u00e5 n\u00e5 frem til foreldre. Dette \u00f8nsker vi bl.a. gjennom deltakelse p\u00e5 foreldrem\u00f8ter hvor vi vil tilpasse et opplegg. Foredraget \u00abFlerkulturelle barn og unge i Norge skolens og hjemmets felles ansvar\u00bb vil fokusere p\u00e5 jenters og kvinners rettigheter og barneoppdragelse. Kurset vil gi rom for gruppearbeid, diskusjon og workshops. M\u00e5let med denne videref\u00f8ringen er \u00e5 f\u00e5 minoritetsforeldre p\u00e5 banen, slik at de gjennom deltakelse f\u00e5r innsikt i barn og unges rettigheter i Norge. Ta kontakt for \u00e5 diskutere et opplegg for din skole. Ta kontakt med oss p\u00e5 telefon eller send e-post til Kj\u00e6rlighet er \u00e5 ta ansvar Det er DIN helse, din kropp, ditt ansvar, ditt valg og det er DU som bestemmer. Har du sp\u00f8rsm\u00e5l om, eller vil snakke med noen om f.eks. prevensjon, abort, seksualitet, omskj\u00e6ring, kj\u00f8nnssykdommer, ekteskap, kj\u00e6resten eller dine rettigheter innenfor helsevesentet, kan du ringe MiRA-Senterets r\u00e5dgivningstelefon p\u00e5 mandag, tirsdag, torsdag og fredag kl Du kan ogs\u00e5 sende e-post til VI HAR TAUSHETSPLIKT\\! Jentegruppa La meg snakke MiRA-Senteret har en nettverksgruppe for jenter hvor m\u00e5let er \u00e5 tilby unge minoritetsjenter et sted der de kan definere sin egen virkelighet, samt delta p\u00e5 aktiviteter etter \u00f8nske og interesse. Gruppa best\u00e5r av minoritetsjenter med forskjellig bakgrunn i alderen \u00e5r. Noen av jentene er studenter, andre jobber. Aktiviteter er bl.a. stimuligames, diskusjonsgrupper og artikkelskriving til MiRA-Magasinet, samt individuell veiledning og r\u00e5dgivning. Vi har selvf\u00f8lgelig taushetsplikt\\! Jentene arrangerer selv temakvelder og debattforum som er \u00e5pne for alle interesserte, info finnes p\u00e5 v\u00e5re hjemmesider. Ta gjerne kontakt hvis du har forslag til temaer vi kan ta opp disse kveldene p\u00e5 Jentegruppa har ogs\u00e5 plakat og brosjyrer rettet mot unge jenter med minoritetsbakgrunn med informasjon om deres rettigheter, som kan bestilles gratis fra MiRA-Senteret. V\u00e5r ungdomskoordinator treffes p\u00e5 og Vi oppfordrer ogs\u00e5 unge jenter til \u00e5 delta i v\u00e5rt debattforum p\u00e5 Krisehjelp og r\u00e5dgivning En av de viktigste oppgavene v\u00e5re er \u00e5 gi r\u00e5d og veiledning til minoritetskvinner og -jenter om deres rettigheter, muligheter og plikter i det norske samfunnet. Vi hjelper til med \u00e5 rydde opp i \u00f8konomiske problemer, samlivskriser, generasjonskonflikter, problemer med oppholdstillatelse m.m. Kvalifiserte kvinner med relevant bakgrunn gir r\u00e5dgivning og krisehjelp, ta kontakt p\u00e5 telefon eller Dansekurs MiRA-Senteret arrangerer ogs\u00e5 i \u00e5r dansekurs for minoritetskvinner og -jenter. M\u00e5let med kurset er at kvinner med ulik bakgrunn skal komme sammen for fysisk og sosialt samv\u00e6r. Dansekurset er sv\u00e6rt popul\u00e6rt og til h\u00f8sten fortsetter vi med nybegynner og viderekommende kurs. Kunne du tenke deg \u00e5 delta, meld din interesse allerede n\u00e5 og f\u00e5 tilsendt informasjon n\u00e5r programmet er klart. F\u00f8lg med for mer info p\u00e5 Selvforsvarskurs P\u00e5 kurset l\u00e6rer man ulike selvforsvarsteknikker, verbale s\u00e5 vel som fysiske, f\u00e5r gode tips om hvordan man skal reagere om en blir overfalt, eller hvordan man kan unng\u00e5 panikk hvis en ubehagelig situasjon skulle inntreffe. Kurset er basert p\u00e5 konfliktl\u00f8sning og taekwondo-teknikker med selvforsvarsbevegelser. Kurset har som m\u00e5l \u00e5 bevisstgj\u00f8re jenter om kroppsholdning og kroppsbeherskelse, og hvordan skremme motstanderen og samtidig tiltrekke andres oppmerksomhet. Har du lyst til \u00e5 begynne \u00e5 trene og l\u00e6re selvforsvar, har du dermed sjansen til dette. Meld din interesse n\u00e5 og f\u00e5 tilsendt informasjon n\u00e5r programmet er klart. F\u00f8lg med for mer info p\u00e5 Ta-ordet kurs Kurset arrangeres v\u00e5r og h\u00f8st, og fokuserer p\u00e5 hersketeknikker, argumentasjon, \u00e5 ta ordet i forsamlinger, debatteknikker og medieh\u00e5ndtering. Her l\u00e6rer du hvordan man oppdager at motparten bruker hersketeknikker og fors\u00f8ker \u00e5 usynliggj\u00f8re ens meninger. Kurset tar ogs\u00e5 for seg hvordan man kan fremme sine synspunkter p\u00e5 en konkret og direkte m\u00e5te i forsamlinger eller i mediene. Du l\u00e6rer b\u00e5de debatteknikker og argumentasjonsmetoder, stemmebruk og holdninger. MiRA-Senteret er opptatt av at jenter skal fokusere p\u00e5 og l\u00e6re \u00e5 bruke stemmen sin i sammenhenger som ellers kan v\u00e6re uvant. Vi vil jobbe med selvtillit og uttrykksm\u00e5ter, og kurset vil v\u00e6re til nytte for elever, studenter og dere som \u00f8nsker \u00e5 bruke stemmen i alle typer forsamlinger. Ta kontakt p\u00e5 eller hvis du er interessert. For mer info se Samtalegrupper MiRA-Senteret har n\u00e5 g\u00e5ende jevnlige samtalegrupper, bl.a. for skilte eller separerte minoritetskvinner. Gruppene bidrar med hjelp til selvhjelp og knytter nettverk, samtidig som de utvikler deltakernes egne sosiale nettverk. Kvinnene i samtalegruppene har ogs\u00e5 aktiviteter som filmvisninger, turer til utstillinger og deltakelse p\u00e5 forskjellige arrangementer. \u00d8nsker du \u00e5 delta i samtalegruppene, ta kontakt med oss p\u00e5 telefon eller send e-post til \u00c5pne kvelder/film- og temakvelder H\u00f8sten 2005 vil vi holde \u00e5pne kvelder og filmkvelder, der vi tilbyr en uformell m\u00f8teplass hvor kvinner kan komme sammen for \u00e5 ha det hyggelig, enten ved \u00e5 snakke sammen eller for \u00e5 se film. Vi skal ogs\u00e5 arrangere sm\u00e5 og store utflukter for kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn. Ogs\u00e5 denne h\u00f8sten vil vi avholde en temakveld. F\u00f8lg med for mer info p\u00e5 Mela 2005 \u00c5rets Mela blir en internasjonal feiring der alle nasjonaliteter som \u00f8nsker det er med p\u00e5 arrangementet. Arrangementet holdes p\u00e5 R\u00e5dhusplassen, og MiRA-Senteret er med p\u00e5 dette flotte arrangementet ogs\u00e5 i \u00e5r\\! Dato: august Glede og livskraft workshop I 2004 ble det for f\u00f8rste gang holdt en Glede/livskraft workshop, som var nettopp tilegnet de av oss som trenger \u00e5 koble av fra hverdagen en liten stund, for s\u00e5 \u00e5 vende tilbake med fornyet energi. Workshopen ble en s\u00e5pass stor suksess, at vi p\u00e5 MiRA-Senteret \u00f8nsker \u00e5 tilby denne i \u00e5r ogs\u00e5. F\u00f8ler du et behov for litt ekstra energitilskudd i hverdagen? Virker dagene like? Trenger du litt tid for deg selv? F\u00f8lg med for info p\u00e5 Jule/Id verksted Verkstedet ble arrangert f\u00f8rste gang i fjor og var en stor suksess\\! Arrangementet setter kreativitet og sosialt fellesskap i sentrum, og du f\u00e5r mulighet til \u00e5 lage flotte og vakre gratulasjonskort i forbindelse med Jul og Id. Fjor\u00e5rets deltagere forlot verkstedet med glede inne i seg og glitter utenp\u00e5\\! Det h\u00e5per vi ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til i \u00e5r, og vi stiller med enda mer glitter til disposisjon\\! For mer info se Bes\u00f8k P\u00e5 v\u00e5re hjemmesider finner du info om aktiviteter og bestillingsskjema for v\u00e5re publikasjoner. MIRA-MAGASINET 1/05 15\n\n\n\n16 BEIJING + 10 og Foto: MiRA-Senteret FNs kvinnekonferanse Beijing + 10 ble nylig avholdt i New York. Her samlet flere hundre offisielle representanter og frivillige organisasjoner fra hele verden seg for \u00e5 dr\u00f8fte kvinners stilling internasjonalt og for \u00e5 g\u00e5 gjennom hva som har blitt utrettet i l\u00f8pet av de 10 \u00e5rene som har g\u00e5tt etter at Handlingsplanen for kvinners rettigheter ble lagt fram under FNs kvinnekonferanse i Beijing i Norges likestillingsombud, Kristin Mile, deltok i den norske offisielle delegasjonen. MiRA-Magasinet \u00f8nsket \u00e5 h\u00f8re hennes syn p\u00e5 konferansen og sp\u00f8rre henne om enkelte saker i det norske likestillingsarbeidet sett fra et offisielt st\u00e5sted. Jeg ba henne f\u00f8rst om \u00e5 fortelle meg hvilket helhetsinntrykk konferansen ga henne: Jeg var til stede p\u00e5 Kvinnekonvensjonen i 2001, og den gangen syntes jeg det var en del klarere fronter mellom landene enn det som var tilfelle i New York. Det var litt overraskende, men positivt p\u00e5 mange m\u00e5ter. Det var stor enighet om at Handlingsplanen fra Beijing skal ligge fast, og det var bra. Men jeg mener at man m\u00e5 jo ogs\u00e5 komme seg et skritt videre, og debattene l\u00e5 kanskje ikke p\u00e5 det konkrete niv\u00e5et som jeg hadde \u00f8nsket. Men i New York ble noen nye problemstillinger mer synliggjort og noen nye konfrontasjonslinjer dukket opp. Denne gangen gikk det ikke lenger s\u00e5 mye p\u00e5 \u00d8st Vest problematikk, men heller p\u00e5 en slags misn\u00f8ye med USA, spesielt i forhold til deres fronting av abortsaken. Totalinntrykket mitt var at man ogs\u00e5 denne gangen fikk reddet Handlingsplanen fra Beijing fra \u00e5 bli endret eller f\u00e5 redusert betydning, men jeg synes heller ikke at vi kom s\u00e5 mange skritt videre. FN konferansen m\u00e5tte jo gi et interessant innblikk i de ulike problemomr\u00e5dene som er aktuelle i ulike land n\u00e5r det gjelder likestilling mellom kvinner og menn, og det norske likestillingsombudet p\u00e5peker at det var ganske store forskjeller med hensyn til de sakene som landene var opptatt av. Samtidig ser man sin egen likestillingskamp i et nytt perspektiv, mener Mile: Landene er jo s\u00e5 forskjellige. Her i landet snakker vi om andelen kvinner i ledende posisjoner, om kvinners l\u00f8nn og hvordan velferdsordninger virker i forhold til kvinner og menn. Men store deler av verden har fortsatt helt andre problemstillinger p\u00e5 dagsorden, slik som hvordan man kan f\u00e5 flere jenter til \u00e5 ta utdanning, hvorfor analfabetisme og fattigdom er et kvinneproblem, aidsproblematikken osv. Fra andre land sin side blir Norge og Norden sett p\u00e5 som avanserte innenfor likestillingsarbeidet, fortsetter Mile. Men ogs\u00e5 for Norge har Handlingsplanen fra Beijing betydning: Handlingsplanen g\u00e5r veldig bredt ut og den stiller krav til alle land om \u00e5 utvikle seg i en positiv retning. Vi trenger ogs\u00e5 denne forpliktelsen her i Norge. Vi har heller ikke likestilling, og dette gj\u00f8r at handlingsplanen ikke er mindre viktig for oss enn for en del andre land. Minoritetskvinnene er marginalisert i det offentlige likestillingsarbeidet Mile p\u00e5peker at det er viktig \u00e5 legge nasjonale m\u00e5lestandarder til grunn heller enn \u00e5 sette samme standard for alle. Hun mener at Norge har en lang vei \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 likestillingsfronten, blant annet fordi vi har et arbeidsmarked som er veldig kj\u00f8nnsdelt. Samtidig p\u00e5peker hun at vi har f\u00e5tt en ny utfordring, og det gjelder minoritetskvinnene, som p\u00e5 mange m\u00e5ter er marginalisert i det offentlige likestillingsarbeidet. P\u00e5 dette feltet har vi ikke 16 MIRA-MAGASINET 1/05\n\n\n\n17 norsk likestillingsarbeid v\u00e6rt spesielt dyktige, sier Mile. Hun p\u00e5peker at det er mange milj\u00f8er i Norge som det ikke n\u00e5s fram til. For \u00e5 f\u00e5 en bedring i dette mener hun at man b\u00f8r dr\u00f8fte andre ting enn yrkesliv, karriere og kvinner i lederstillinger. Jeg sp\u00f8r henne om hun mener at mye av likestillingskampen i Norge derfor er elitistisk: Ja, jeg er redd for det. Det er derfor jeg ikke er s\u00e5 glad i \u00e5 snakke om kvinner i toppledelsen, fordi dette gjelder de riktig f\u00e5. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om vi i st\u00f8rre grad b\u00f8r dreie fokuset fra arbeidslivet og litt mer over p\u00e5 deltagelse i samfunnslivet, og p\u00e5 kvinners stilling i familielivet. Trafficking P\u00e5 Beijing + 10 konferansen i New York var trafficking et relativt stort tema for de nordiske landene. I f\u00f8lge Kristin Mile er det vold mot kvinner som er det kanskje st\u00f8rste hinderet for likestilling, og derfor er trafficking og prostitusjon viktige likestillingspolitiske saker som det b\u00f8r jobbes med. FNs kvinnekommisjon klarte under konferansen \u00e5 bli enige om en felles resolusjon mot trafficking. Trafficking er n\u00e5 trukket opp p\u00e5 et internasjonalt niv\u00e5 gjennom \u00f8kt politisamarbeid og \u00f8kt fokus p\u00e5 problemet blant flere grupper. Jeg spurte hvilke rettigheter kvinner som er utsatt for trafficking har i Norge, og om kriminalisering av kj\u00f8p av sex vil v\u00e6re en vei \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 bekjempe trafficking: Disse kvinnene blir gitt mulighet til opphold i Norge, men p\u00e5 relativt snevre vilk\u00e5r. De sakene som har v\u00e6rt oppe har ikke akkurat vist at Norge har et fullt ut tilfredsstillende regelverk n\u00e5r det gjelder \u00e5 beskytte jentene slik at det er mulig for dem \u00e5 ta opp saken sin. N\u00e5r det gjelder kriminalisering av horekunder s\u00e5 er jeg for dette. Jeg mener at skal vi gripe fatt i trafficking p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te m\u00e5 vi innse at det er en del av prostitusjonsbildet i Norge. Jeg er opptatt av at prostitusjon er utnyttelse av kvinner, og de aller fleste vil v\u00e6re enig i at prostitusjon er u\u00f8nsket. Da kan jeg ikke fors\u00e5 annet enn at man m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 begrense prostitusjon og sl\u00e5 ned p\u00e5 de man mener er kvinneundertrykkerne i den sammenhengen. Da blir det eneste riktige, slik jeg ser det, \u00e5 forby kj\u00f8p av sex Ombudets arbeid Likestillingsombudet er et statlig organ som behandler klagesaker fra kvinner som f\u00f8ler seg utsatt for diskriminering p\u00e5 ulike omr\u00e5der i det offentlige liv, slik som for eksempel p\u00e5 arbeidsplassen. N\u00e5r jeg sp\u00f8r ombudet om de har behandlet mange saker der kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn har blitt utsatt for diskriminering svarer hun at det har v\u00e6rt ganske f\u00e5 slike saker. De fleste sakene som har kommet har v\u00e6rt i forbindelse med bruk av religi\u00f8st hodeplagg p\u00e5 arbeidsplassen. Disse kvinnene har enten tatt kontakt med Likestillingsombudet p\u00e5 egen h\u00e5nd eller satt fram sin sak med hjelp fra MiRA- Senteret, Islamsk kvinnegruppe eller Senter mot etnisk diskriminering. Mile kan fortelle at disse sakene har endt med at kvinnene har f\u00e5tt medhold, og at arbeidsgiver har m\u00e5ttet godta bruk av hijab p\u00e5 arbeidsplassen. P\u00e5 arbeidsplasser med uniformskrav har arbeidsgiver m\u00e5ttet finne l\u00f8sninger som gj\u00f8r det mulig \u00e5 b\u00e6re hodeplagg til uniformen. Det er store endringer p\u00e5 gang n\u00e5r det gjelder organiseringen av det statlige likestillings- og antidiskrimineringsarbeidet i Norge. Stortinget har besluttet at de tre organene Likestillingsombudet, Likestillingssenteret og Senter mot etnisk diskriminering skal sl\u00e5s sammen. Likestillingsombudet har tidligere v\u00e6rt skeptisk til sammensl\u00e5ingen, men stiller seg n\u00e5 bak vedtaket: Da forslaget f\u00f8rst ble fremmet syntes jeg at begrunnelsen som l\u00e5 til grunn for sammensl\u00e5ingen var litt for tilfeldig. Det var ikke slik at jeg ikke \u00f8nsket sterke ordninger ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder etnisk diskriminering, men jeg syntes det var litt pussig at vi plutselig skulle ha et felles ombud for h\u00e5ndheving av s\u00e5 ulike Sp\u00f8rsm\u00e5let er om vi i st\u00f8rre grad b\u00f8r dreie fokuset fra arbeidslivet og litt mer over p\u00e5 deltagelse i samfunnslivet og p\u00e5 kvinners stilling i familielivet. diskrimineringsgrunnlag som etnisitet og kj\u00f8nn. Etterhvert har imidlertid arbeidsomr\u00e5det for det nye ombudet blitt enda mer vidtfavnende enn det som f\u00f8rst var planlagt, og det synes jeg er positivt. Man skal n\u00e5 trekke inn diskriminering som ikke bare foreg\u00e5r p\u00e5 bakgrunn av kj\u00f8nn og etnisitet, men ogs\u00e5 seksuell legning, alder og funksjonshemming. Jeg har imidlertid hele tiden sett fordelen med erfaringsoverf\u00f8ringen som en slik ordning kan bringe med seg. Vi har 30 \u00e5rs erfaring med lovgivning og h\u00e5ndheving i forhold til kj\u00f8nnsdiskriminering i Norge, og det er klart at denne erfaringen kan overf\u00f8res til nye omr\u00e5der. Mile p\u00e5peker imidlertid en utfordring for det nye organet n\u00e5r det gjelder \u00e5 gj\u00f8re det brukelig for ganske forskjellige problemstillinger og for forskjellige grupper. Hun sier at det er viktig \u00e5 unng\u00e5 at man sitter igjen med en forestilling at man fortsatt fokuserer s\u00e6rlig p\u00e5 kj\u00f8nn, eller at kj\u00f8nn kommer helt i skyggen av andre felt. Slik sett kan hun skj\u00f8nne skepsisen til en del kvinneorganisasjoner som er redd for at allerede velfungerende organer skal settes til side: Jeg har en viss forst\u00e5else for at man er litt skeptisk avventende til hvordan resultatet skal bli n\u00e5r det felles ombudet b\u00e5de skal jobbe med kj\u00f8nn, som vi har s\u00e5 lang tradisjon for, og med nye omr\u00e5der. Hvordan skal man klare \u00e5 b\u00e5de likebehandle de forskjellige diskrimineringsgrunnlagene og ikke gi kj\u00f8nn en for stor plass? Men s\u00e5 er det ogs\u00e5 en fare hvis vi sier at vi har kommet s\u00e5 langt n\u00e5r det gjelder kj\u00f8nn at n\u00e5 m\u00e5 vi legge det til side og begynne \u00e5 jobbe med etnisk diskriminering istedenfor. Det gjelder \u00e5 finne en balanse, men det tror jeg det nye organet skal kunne klare. AV UNNI MATHISEN MIRA-MAGASINET 1/05 17\n\n\n\n18 Pensjonisten som forsvant: Om pensjonsreform, innvandrere og flyktninger 1. Pensjonisten som forsvant Hvorfor har jeg kalt dette innlegget \u00abPensjonisten som forsvant\u00bb? Hvem er det som skulle ha v\u00e6rt i pensjonistenes rekker, men som ikke er der? Det gjelder alle de innvandrere som er 67 \u00e5r og eldre, men som har mindre enn 40 \u00e5rs botid her i landet. Med dagens folketrygdsystem har ikke disse fulle pensjonsrettigheter. De fleste av dem vil f\u00e5 mindre enn minstepensjonen, som vanligvis anses som en slags nedre grense for hva det g\u00e5r an \u00e5 leve av i Norge. Allerede i 2002 dreide det seg om ca 5000 mennesker, og tallet vokser raskt. Det sier seg selv at de er i en spesielt vanskelig situasjon. Da er det oppsiktsvekkende at i utredningene om pensjonsreformen har disse pensjonistene forsvunnet helt. Ser vi p\u00e5 Pensjonskommisjonens utredning p\u00e5 390 sider og Regjeringens pensjonsmelding p\u00e5 193 sider, finner vi ikke ett ord om denne gruppen med spesielt vanskeligstilte\\! 2. Om sp\u00f8rsm\u00e5lene som reises i dette seminaret I invitasjonen til dette seminaret ble det reist noen viktige sp\u00f8rsm\u00e5l. La meg g\u00e5 rett p\u00e5 sak og i f\u00f8rste omgang gi et kort og summarisk svar p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Hva vil det si \u00e5 ha rett p\u00e5 en god alderdom, og hvordan ivaretar denne nye reformen minoritetskvinners rett i s\u00e5 m\u00e5te? Svar: Den viktigste forutsetningen for en god alderdom er at man ogs\u00e5 som gammel har god mellommenneskelig og sosial kontakt, og blir verdsatt som menneske. Men sv\u00e6rt viktig er det ogs\u00e5 at man har en brukbar \u00f8konomi. Og da blir svaret NEI: Minoritetskvinners rett er ikke ivaretatt i det hele tatt i pensjonsreformen. Hva med opptjeningstiden Kommer det til \u00e5 tas hensyn til at de som har kommet til Norge i voksen alder, har spart staten for millioner i utlegg p\u00e5 utdannelse og oppvekstkrav, og at de dermed kun har v\u00e6rt en inntektskilde for samfunnet? Eller vil disse menneskene etter et langt arbeidsliv her ende opp som minstepensjonister og verre? Svar: Det tas ikke hensyn til at de har spart staten for millioner i utlegg p\u00e5 utdannelse med mer, og etter et langt arbeidsliv kommer de til \u00e5 ende opp som minstepensjonister og verre. For de fleste er resultatet klart verre enn minstepensjon (men merk likevel at det Illustrasjon: Everlyn Nicodemus n\u00e5 innf\u00f8res en s\u00e6rskilt ordning som ikke gjelder alderspensjon, men som likevel retter opp noe av dette. Denne ordningen har noen helt s\u00e6re forutsetninger, og jeg kommer tilbake til det senere). Tar reformen hensyn til de \u00f8konomiske utfordringene landet vil g\u00e5 i m\u00f8te n\u00e5r eldreb\u00f8lgen for alvor blir en realitet? Svar: Reformen er utformet ut fra den synsvinkel at gamle mennesker er en \u00f8konomisk belastning for samfunnet. Etter hvert som de blir en voksende del av befolkningen, oppfattes det derfor som viktig \u00e5 kutte ned p\u00e5 pensjonene deres, s\u00e5 de ikke blir for dyre. Og vil pensjonsreformen tilgodese minoritetskvinner som er omsorgsytere i hjemmet og som sparer Norge for enorme utlegg til for eksempel alders- og sykehjemsplasser? Svar: Stort sett er svaret NEI. I pensjonsreformen legges det inn litt bedre uttelling for dem som er hjemme p\u00e5 grunn av omsorg for barn opp til 6 \u00e5rs alder. Omsorgsoppgaver for eldre og funksjonshemmede kan i noen grad gi uttelling, men det legges ikke opp til vesentlige endringer i forhold til dagens regler. 3. Hvordan fungerer dagens folketrygdsystem for innvandrere? For \u00e5 f\u00e5 full alderspensjon fra folketrygden, m\u00e5 man ha en botid i Norge p\u00e5 minst 40 \u00e5r. En som kom til Norge som 47-\u00e5ring, vil som 67-\u00e5ring bare ha 20 \u00e5rs botid. Da vil hun bare ha rett p\u00e5 20/40 av full alderspensjon. Retten til alderspensjon faller helt bort for dem som har kortere botid enn 3 \u00e5r. Den som er 64 \u00e5r eller eldre n\u00e5r hun kommer til Norge, vil alts\u00e5 v\u00e6re helt ribbet for rett til alderspensjon. En som har fulle rettigheter til alderspensjon, m\u00e5 ha hatt en gjennomsnittlig arbeidsinntekt p\u00e5 minst kroner i minst 20 \u00e5r for \u00e5 f\u00e5 mer enn minstepensjon. Selv med en botid p\u00e5 40 \u00e5r eller mer vil sv\u00e6rt mange innvandrerkvinner ha hatt for liten arbeidsinntekt til \u00e5 ha krav p\u00e5 mer enn minstepensjon. De blir alts\u00e5 minstepensjonister, med en \u00e5rlig pensjon p\u00e5 kroner.\n\n\n\n19 Kort sagt: Dette er en mye d\u00e5rligere ordning enn en vanlig minstepensjon. Illustrasjon: Everlyn Nicodemus Men dersom de har mindre enn 40 \u00e5rs botid, blir de \u00abmindre-enn-minste\u00bb- pensjonister. En innvandrerkvinne som kom til Norge som 47-\u00e5ring, vil som 67- \u00e5ring f\u00e5 en alderspensjon p\u00e5 20/40 av kroner, dvs. bare kroner pr \u00e5r. De fleste vil mene at det ikke g\u00e5r an \u00e5 leve for dette bel\u00f8pet i Norge. De f\u00e6rreste vet om at folketrygden gir gamle innvandrere en s\u00e5 skammelig behandling. For ordens skyld m\u00e5 det nevnes at en s\u00e6rskilt unntaksbestemmelse likevel gir full minstepensjon til den som har formell status som \u00abflyktning\u00bb, uavhengig av botid i Norge. Men det gjelder jo bare en liten del av innvandrerne. Det m\u00e5 ogs\u00e5 nevnes at mange av de innvandrerne som kommer fra andre E\u00d8S-land, kommer inn under gunstigere ordninger. Likevel: En meget stor del av de innvandrerne som fyller 67 \u00e5r, blir sittende der med langt mindre enn en vanlig minstepensjon fra folketrygden. 4. \u00abSupplerende st\u00f8nad\u00bb til personer med kort botid i Norge Den uverdige situasjonen som mange gamle innvandrere settes i p\u00e5 grunn av folketrygdens bestemmelser om botid, er selvsagt ikke til \u00e5 leve med. I stedet for \u00e5 ta opp denne utfordringen som del av pensjonsreformen, har Stortinget n\u00e5 vedtatt en spesiell lov om supplerende st\u00f8nad til personer med kort botid i Norge. Her avviser man \u00e5 se p\u00e5 dette som et pensjonsproblem. I stedet ser man det som et sosialhjelpsproblem. Retten til sosialhjelp er formulert slik i sosialtjenesteloven: \u00abDe som ikke kan s\u00f8rge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved \u00e5 gj\u00f8re gjeldende \u00f8konomiske rettigheter, har krav p\u00e5 \u00f8konomisk st\u00f8nad\u00bb. Som alle vet, er det i praksis slik at veien til sosialkontoret for \u00e5 f\u00e5 sosialhjelp, er en vanskelig og smertefull vei. Den nye loven om supplerende st\u00f8nad skal gj\u00f8re at innvandrere som er fylt 67 \u00e5r og som har mindre enn 40 \u00e5rs botid, likevel skal kunne f\u00e5 en utbetaling som er p\u00e5 niv\u00e5 med minstepensjonen. Men ordningen har mange s\u00e6rregler som gj\u00f8r den mye d\u00e5rligere enn en vanlig minstepensjon: Hvis man er i utlandet i mer enn 3 m\u00e5neder, mister man retten til denne nye st\u00f8naden. Dette rammer bl.a. mange innvandrere som p\u00e5 sine gamle dager kunne \u00f8nske \u00e5 bo deler av \u00e5ret sammen med slektninger i sitt opprinnelige hjemland. Den nye st\u00f8naden blir redusert dersom man har arbeidsinntekt eller kapitalinntekt, og dersom man har annen norsk eller utenlandsk offentlig eller privat pensjon. Slik reduksjon blir det ogs\u00e5 dersom ektemaken har slike inntekter. Ogs\u00e5 formue kan f\u00f8re til redusert st\u00f8nad. Man m\u00e5 personlig levere inn s\u00e6rskilt s\u00f8knad om denne st\u00f8naden, og man m\u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 nytt hver 12. m\u00e5ned. Man m\u00e5 gi en rekke opplysninger om sine egne og om ektemakens inntekts- og formuesforhold, og man m\u00e5 gi trygdeetaten rett til omfattende innhenting av kontrollopplysninger. Nei, minoritetskvinners rett er ikke ivaretatt i det hele tatt i pensjonsreformen\\! 5. Kunne ikke innvandrere med kort botid f\u00e5 vanlig alderspensjon? Pensjonsreformen er begrunnet med at Norge ikke har r\u00e5d til \u00e5 opprettholde dagens folketrygd. Finansministeren pr\u00f8ver \u00e5 skremme med at en person vil m\u00e5tte betale 5 prosent h\u00f8yere skatt gjennom hele sitt yrkesaktive liv dersom pensjonsreformen ikke blir gjennomf\u00f8rt. Det han ikke forteller, er at dette gjelder skatteniv\u00e5et i Og for \u00e5 f\u00e5 5 prosent h\u00f8yere skatt i 2050, trenger man bare litt over 1 promille skatte\u00f8kning hvert \u00e5r fram til Folk ville ha ledd h\u00f8yt hvis finansministeren hadde pr\u00f8vd \u00e5 lage et skrekkbilde av 1 promille skatte\u00f8kning pr \u00e5r\\! Dette dreier seg derfor ikke om at Norge ikke har r\u00e5d. Tvert imot dreier det seg om \u00e5 presse folk til private pensjonsordninger til erstatning for svekket folketrygd. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om fulle pensjonsrettigheter til innvandrere med kort botid, er det helt klart at det ikke er statens \u00f8konomiske evne det st\u00e5r p\u00e5. Det blir av og til p\u00e5st\u00e5tt at man ikke kan gi fulle pensjonsrettigheter til innvandrere med botid under 40 \u00e5r, fordi det vil virke diskriminerende overfor nordmenn. Men nordmenn faller jo ikke ned fra himmelen midt i livet. Bortsett fra nordmenn som i deler av livet har bodd i utlandet, er det ingen 67-\u00e5rige nordmenn som har mindre enn 40 \u00e5rs botid i Norge. Dermed er det ingen nordmenn som blir diskriminert hvis man gir fulle pensjonsrettigheter ogs\u00e5 til innvandrere med mindre enn 40 \u00e5rs botid og til nordmenn som p\u00e5 grunn av utenlandsopphold kommer under 40-\u00e5rs-grensen. Diskrimineringsargumentet holder rett og slett ikke. Tvert imot er det n\u00e5 innvandrerne som diskrimineres, ved at den spesielle \u00absupplerende st\u00f8naden\u00bb p\u00e5 minstepensjonsniv\u00e5 har en del s\u00e6re betingelser som vanlig minstepensjon ikke rammes av. Derfor er det viktig \u00e5 f\u00e5 inn i pensjonsdebatten et krav om fulle pensjonsrettigheter ogs\u00e5 for innvandrere med mindre enn 40 \u00e5rs botid. Det haster med \u00e5 gj\u00f8re slutt p\u00e5 historien om pensjonisten som forsvant\\! AV TORSTEIN DAHLE, LEDER I RV Artikkelen er basert p\u00e5 Dahles foredrag under MiRA-Senterets nettverksseminar 2005, som tok opp pensjonsreformen og endringene i utlendingsloven. MIRA-MAGASINET 1/05 19\n\n\n\n20 L\u00f8nn for Intervju med Solveig Francis, International Women Count Network, England omsorgsarbeid 9. april 2005 hadde MiRA- Senteret sin \u00e5rlige nettverkskonferanse p\u00e5 H\u00e5ndverkeren Konferansesenter i Oslo. Tema som ble debattert var sp\u00f8rsm\u00e5l og aktuelle problemstillinger i forhold til pensjonsreformen og den nye utlendingsloven. Konferansen viste seg \u00e5 v\u00e6re et meget vellykket arrangement, med over 70 deltakere og med foredragsholdere fra b\u00e5de inn- og utland. Illustrajoner: Nausheen Salimi Solveig Francis, fra Crossroads Women s Centre i London, England, var blant de inviterte. Hennes innlegg hadde sitt hovedfokus p\u00e5 pensjon og situasjonen for kvinner i England. Etter konferansen fikk MiRA-Magasinet anledning til \u00e5 stille henne et par sp\u00f8rsm\u00e5l rundt temaet l\u00f8nn for omsorgsarbeid og hennes visjoner rundt dette. MiRA-Magasinet: Er det mulig for deg \u00e5 utdype hva du mener med uttrykket \u00abl\u00f8nn for omsorgsarbeid\u00bb? Vi mener at statlig l\u00f8nn for alt arbeid utf\u00f8rt av b\u00e5de menn og kvinner i hjemmet, p\u00e5 markene og i samfunnet men som i dag er en arbeidsandel som overveldende utf\u00f8res av kvinner hovedsakelig skal betales ut av milit\u00e6rbudsjettet. Dette ul\u00f8nnede arbeidet som kan v\u00e6re alt fra omsorg til det \u00e5 dyrke mat, forsvare milj\u00f8et og kjempe for rettigheter ligger til grunn for hele menneskehetens overlevelse samtidig som det behandles som verdil\u00f8st. Ethvert samfunn og enhver \u00f8konomi er avhengig av dette arbeidet. I den s\u00f8rlige delen av verden arbeider kvinner opp til 18 timer om dagen med dyrking av mat (i Afrika dyrker for eksempel kvinnene hele 80 % av konsumet, mens andelen i Asia ligger tilsvarende p\u00e5 60 %), leting etter ved og vann i et klima som er \u00f8kende uforutsigbart og fiendtlig. Dette arbeidet er det viktigste \u00f8konomiske tilskuddet for regjeringer og utvikling, i Nord som i S\u00f8r. Det sikrer overlevelse n\u00e5r en betydelig prosentdel av de nasjonale inntektene i land i Den tredje verden blir brukt til nedbetaling av gjeld til den Vestlige verden og til v\u00e5pen, istedenfor at dette brukes til for eksempel vannanlegg, utdannelse, helsesektoren og andre samfunnsmessige overlevelsesmidler som kan redusere kvinners overbelastede arbeidsmengde og fattigdom. Siden 70 % av alle mennesker som lever i ekstrem fattigdom med en dagsinntekt p\u00e5 under 1 $, nettopp er kvinner, er det kvinnene som d\u00f8mmes som \u00ab\u00f8konomisk inaktive\u00bb. En \u00f8konomisk anerkjennelse av dette arbeidet vil dermed f\u00f8re til at millioner av menneskeliv spares. Omsorgsarbeid fortjener dessuten \u00e5 kompenseres med landrettigheter, goder, pensjon, arverettigheter med mer. Vi \u00f8nsker ikke \u00e5 vente til vi blir gamle f\u00f8r vi ser en pensjon som anerkjenner omsorgsarbeid, spesielt siden vi vet at pengene ligger der: I verdenssammenheng brukes det \u00e5rlig 1 trillion $ p\u00e5 milit\u00e6rbudsjett, et bel\u00f8p hvorav over halvparten brukes av USA. MiRA-Magasinet: Norges flerpartiregjering, der de kristne demokratene innehar flertall, introduserte en kontantst\u00f8tteordning for foreldre som er hjemme med sine barn inntil barna fyller 3 \u00e5r. Det har v\u00e6rt mye diskusjon rundt dette tiltaket. Mange norske feminister mener at dette vil sende kvinnene tilbake til kj\u00f8kkenbenken. Har dere slike lover i England, og hva synes du om den feministiske synsvinkelen? Vi har dessverre ikke et slikt gode i England, men de norske og finske modellene skaper presedens for kvinner over hele verden selv om de trenger flere forbedringer. Kontantst\u00f8tten kan sees p\u00e5 som et essensielt f\u00f8rste skritt: fra \u00e5 ha ingenting til \u00e5 f\u00e5 noe for det arbeidet vi utf\u00f8rer. Det \u00e5 i det minste f\u00e5 l\u00f8nn for noe omsorgsarbeid er i dag p\u00e5 agendaen til de st\u00f8rste politiske partiene i Storbritannia. De f\u00f8ler seg p\u00e5 en eller annen m\u00e5te n\u00f8dt til \u00e5 im\u00f8tekomme det faktum at kvinner i alle typer l\u00f8nnet arbeid gj\u00f8r det meget klart at de f\u00f8ler seg utmattet, at de fortsatt er underbetalte og fremdeles strever med \u00e5 f\u00e5 endene til \u00e5 m\u00f8tes. Vi kvinner nekter \u00e5 godta doble eller triple dager som en l\u00f8sning p\u00e5 v\u00e5r fattigdom fordi vi med det mister muligheten til selvrealisering og tid for oss selv og familien. Engelske unders\u00f8kelser viser stadig at de fleste m\u00f8dre, hvorav et stadig st\u00f8rre antall m\u00e5 begynne \u00e5 jobbe igjen bare et f\u00e5talls m\u00e5neder etter f\u00f8dselen, ville blitt hjemme og tatt seg av sine barn i det minste til skolealder, dersom de hadde hatt r\u00e5d til det. Spesielt yngre kvinner sier at de ikke \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 i sine m\u00f8dres fotspor. Det er egentlig utrolig \u00e5 m\u00e5tte diskutere hvis og om kvinner skal kunne velge om de \u00f8nsker \u00e5 bli hjemme med sine barn, og at de ikke skal straffes \u00f8konomisk dersom dette er et valg de f\u00f8ler de m\u00e5 ta. 20 MIRA-MAGASINET 1/05\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08465c42-c0a5-4fa4-9a1e-381d6790903d"}
{"url": "http://jemtland.no/byggevarer/produkter/taksikring/snofanger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:36:54Z", "text": "## Sn\u00f8fanger\n\nSn\u00f8fangere benyttes for \u00e5 hindre at sn\u00f8ras fra taket. V\u00e5rt sn\u00f8fangersystem gir en pen l\u00f8sning og leveres til alle taktyper som er tilgjengelig p\u00e5 markedet.\n\nSystemet best\u00e5r av sn\u00f8fangerkonsoller som skal skrus fast i taket og et gelender som monteres i sn\u00f8fangerkonsollene. Sn\u00f8fangersystemet monteres langs hele takets bredde og gj\u00f8r det sikkert \u00e5 ferdes langs bygget.\n\nJemtland sn\u00f8fanger system er raske \u00e5 montere og er det klassiske sn\u00f8fangersystem som ikke ruver p\u00e5 taket.\n\n\u00a0\nSe v\u00e5rt pdfoversiktskart\u00a0for \u00e5 finne rett sn\u00f8fangerkonsoll for ditt tak.\n\n### Sn\u00f8fanger for stein.\n\nBenyttes p\u00e5 tak med betongstein eller teglstein. Denne sn\u00f8fangerkonsollen er p\u00e5montert skruer og innfesting for sn\u00f8fangergelender, noe som gj\u00f8r at den leveres uten l\u00f8se deler og er meget rask \u00e5 montere p\u00e5 taket.\n\n### Sn\u00f8fanger for platetak\n\nBenyttes p\u00e5 tak med st\u00e5l- eller aluminiumsplater. Sn\u00f8fangerkonsollene leveres med en egen pakning som benyttes under installasjon for \u00e5 ivareta takets tetthet. Sn\u00f8fangerene kommer i ulike typer for \u00e5 passe p\u00e5 de ulike typene takplater. For \u00e5 finne konsollen som passer til ditt tak se v\u00e5rt pdfoversiktskart.\n\nSn\u00f8fanger for shingel / trapesplate\n\nDenne typen sn\u00f8fanger benyttes p\u00e5 tak som har trapesplater eller takshingel. Den leveres i en standard type, i tillegg til at den leveres i tre forlengede lengder for montering p\u00e5 tak med lang lekteavstand.\n\n\u00a0\n### Sn\u00f8brems\n\nSn\u00f8bremsen er et rimelig og enkelt produkt som kan brukes i tillegg til sn\u00f8fangere.\n\nKan brukes som ekstra sikring bak piper og luftelyrer. Kan ogs\u00e5 anvendes for \u00e5 ung\u00e5 sig i vinkelrenner etc. Sn\u00f8bremsen erstatter ikke sn\u00f8fanger.\u00a0\n\n\u00a0\n**Jemtland AS**\n**Jemtland AS** leverer tjenester til en rekke bedrifter, og har p\u00e5 denne m\u00e5te en bred erfaring innen mange omr\u00e5der innen mekanisk produksjon s\u00e5 som stansing, sveising, knekking, lakkering etc. De fleste produksjonsprosesser er i datastyrte maskiner noe som gir stor fleksibilitet og muligheten til raske omstillinger. Vi jobber i n\u00e6rt samarbeide med v\u00e5re kunder p\u00e5 produktutvikling og videreutvikling.\n\n*Jemtland AS vil v\u00e6re ledende innenfor platebearbeiding, hele veien fra id\u00e9, produktutvikling og til ferdig produkt \u2013 med markedets mest moderne maskiner, det siste innen styringsverkt\u00f8y, faglig kompetanse og kvalitet i alle ledd.\u00a0*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e1af5d9-527b-45a9-b9dd-c3c49a35f120"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_tegningslesing-rune-sekkingstad-9788205419087", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00079.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:53:24Z", "text": "Boka inneholder et utvalg oppgaver i tegningslesing tilpasset stoffet som er behandlet i del 3 i boka Bransjel\u00e6re, HMS og tegning. Byggtegningene er fra byggeprosjektet Sameiet 5000. \nOppgavene har varierende vanskelighetsgrad,.hvor hvert.kapittel starter med de enkleste oppgavene.f\u00f8rst. \nOppgavene knyttes til det konkrete byggeprosjektet med tegninger/utsnitt av tegninger.og til den generelle yrkesteorien. Skal ogs\u00e5 ivareta de grunnleggende ferdighetene \nBoka inneholder et utvalg oppgaver i tegningslesing tilpasset stoffet som er behandlet i del 3 i boka Bransjel\u00e6re, HMS og tegning. Byggtegningene er fra byggeprosjektet Sameiet 5000. \nOppgavene har varierende vanskelighetsgrad, hvor hvert kapittel starter med de enkleste oppgavene f\u00f8rst. \nOppgavene knyttes til det konkrete byggeprosjektet med tegninger/utsnitt av tegninger og til den generelle yrkesteorien. Skal ogs\u00e5 ivareta de grunnleggende ferdighetene \nInng\u00e5r i l\u00e6reverket 2012: Den nye BA-serien. \n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n\n## F\u00e5 flott og innholdsrik velkomstpakke GRATIS\\*\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52088e6e-3cf1-47ff-84d0-095427c0cff8"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/berlinerparodiene-elisabeth-botterli-9788202301293", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00321.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:54:27Z", "text": "| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2009 |\n| Antall sider: | 288 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788202301293 |\n| Kategori: | Romaner |\n\n \n##### Omtale Berlinerparodiene\n\n\\- Vil du ta over g\u00e5rden? mumlet faren. \n\u2013 N\u00e5, mener du? Sp\u00f8rsm\u00e5let hadde overrumplet henne totalt. Klart det ville bli et tema i fremtiden, men faren var tross alt ikke fylt seksti enn\u00e5, og hun hadde bare v\u00e6rt p\u00e5 g\u00e5rden i noen uker. \n\u2013 Du vil ikke? \n\u2013 Jo, men \u2026 \n\u2013 Da er det ikke noen vits lenger, da kan jeg like gjerne t\u00f8mme et glass sovetabletter, skylle det ned med sprit og legge meg i grisebingen s\u00e5 purkene kan spise p\u00e5 meg. Kanskje hun allerede da burde skj\u00f8nt at han ville ta livet av seg. Men hun trodde bare det var en tr\u00f8ndersk talem\u00e5te.\n\n**Berlinerparodiene** er den fjerde boken i Neshovd-trilogien og begynner der Anne B. Ragde slapp. Jorunn reiser tilbake til Neshovd, f\u00e5r med seg \"farfaren\" sin, Bror, og g\u00e5r p\u00e5 nytt inn i depresjonen et helt folk har l\u00e6rt seg \u00e5 elske. Tvileren Margarino tar badstu og g\u00f8yale \u00c6lend drikker alkohol. Denne sylskarpe satiren har alle ingrediensene fra de folkekj\u00e6re Ragde-b\u00f8kene, men med enda mer alkohol, enda flere kroppsv\u00e6sker og ikke fullt s\u00e5 mange un\u00f8dvendige fakta.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d71a8b97-8276-4460-87c2-d74a8e3bc6fe"}
{"url": "https://visitvesteralen.com/leiligheter-rom/?Article=340", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00507.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:12:43Z", "text": "# Alveland Overnatting\n\nAlveland inviterer deg til nostlagisk overnatting i den over 100 \u00e5r gamle lensmannsg\u00e5rden p\u00e5 Dverberg i And\u00f8y.\n\nRom\n\n \n28.02.201703:06 Cathrine Wallstad Myhre\n\nTo dobbeltrom og et enkeltrom med interi\u00f8r og detaljer som tar deg med bakover i tid. Felles dusj/toalett og kj\u00f8kken p\u00e5 gangen. Ikke TV , men sveivegrammofon p\u00e5 et av rommene og radio p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Tilgang p\u00e5 Internett. Frokost satt fram i kj\u00f8leskapet p\u00e5 kj\u00f8kkenet inkludert. \n \nAlveland Butikk og Caf\u00e9 er ogs\u00e5 tilgjengelig. Alveland spesialiserer seg p\u00e5 naturprodukter, h\u00e5ndlagede s\u00e5per og og kortreist mat i g\u00e5rdskaf\u00e9en. \n \nEnkelrom: kr 600 \u2013 Dobbelrom: 850\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7a02462-bff1-4a3a-b0a6-b663ce78e183"}
{"url": "http://bernhansen.com/2017/08/27/takk-for-tidenes-beste-ultrabirk-loype/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:06:46Z", "text": "# Takk for tidenes beste Ultrabirk-l\u00f8ype\n\nBern Hansen RittSykkel Takk for tidenes beste Ultrabirk-l\u00f8ype\n\n\n\n27 aug 2017\n\n## Takk for tidenes beste Ultrabirk-l\u00f8ype\n\nPosted by Tord Bern Hansen, Kategori: Ritt, Sykkel, Stikkord: Birken, Ultrabirken \n\nFoto: Terje Lund Olsen\n\nArven etter stifinner Aksel Selmer er videref\u00f8rt p\u00e5 en meget god m\u00e5te av Bj\u00f8rn Ballangrud og Lars Stensl\u00f8kken. Grepet i 2016 med \u00e5 flytte starten til Pellestova slik at vi slapp mange mil med grus f\u00f8rst, ble utnyttet til det fulle. Kombinert med str\u00e5lende sol og mange hyggelige terrengsyklister l\u00e5 alt til rette for en kjempefin stitur. For f\u00f8rste gang fikk vi syklet de legendariske fjellene Reinsfjell og Hitfjell med friske bein. Klatringen opp igjen fra Mosetertoppen etter \u00e5 ha lekt oss ned Moetown var ogs\u00e5 mye bedre enn grusveggen som m\u00f8tte oss i 2014. Svart\u00e5sen med den legendariske steinen var med. Det samme var Melsj\u00f8h\u00f8gda. Nye fine klopper fra Ku\u00e5sen mot Gjesbus\u00e5sen h\u00f8ynet opplevelsen. Satte ogs\u00e5 pris p\u00e5 at l\u00f8ypeleggerne var dristige nok til \u00e5 legge inn Sn\u00f8rvillen, Mostefjell og Sollifjell i l\u00f8ypa. Krevende utforkj\u00f8ring ned fra Sollifjell etter mange timer med full fart var sikkert i overkant for noen, men jeg syntes det var kult. Etter \u00e5 ha blitt frasyklet oppover hele dagen, var det hyggelig \u00e5 ta igjen noen nedover \ud83d\ude09 Stien ned fra toppen av Natrudstilen og Brannhytta var den eneste jeg ikke hadde syklet f\u00f8r, og en fin m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 oss ned p\u00e5. Var ogs\u00e5 g\u00f8y \u00e5 pr\u00f8ve den bygde sl\u00f8yfa nede i Natrudstilen, men vi hadde greid oss med kun en del av denne. Supert at skisenteret har tatt seg jobben med \u00e5 bygge sti, men det gjenst\u00e5r fortsatt litt arbeid med \u00e5 f\u00e5 fin flyt og litt slakere klatringer slik de er flinke til i Trysil og Slettestrand. St\u00f8rstedelen av denne tiden hadde jeg heller brukt p\u00e5 fjellet. Stien p\u00e5 sydsiden av Sj\u00f8setervegen syntes jeg ogs\u00e5 var et greit avbrekk fra grus og asfalt. En av de jeg syklet sammen med tok hele stien uten fotisett. Jeg har imidlertid ikke noe problem med \u00e5 skj\u00f8nne at mange var godt slitne og kunne tenkt seg en lettere ferd mot m\u00e5l det siste stykket. Men uten noe \u00e5 hate, blir jo ikke kontrasten til de fine stiene s\u00e5 store. Svingen oppom rundbanel\u00f8ypa til Lillehammer CK var t\u00f8ff, men det er jo Ultraen vi sykler, og jeg er imponert over hvor bra de har f\u00e5tt l\u00f8ypa og jobben de ar gjort etter sist gang jeg var der under MAster VM i 2014.\n\nTakk til Trond Vidar og Jostein for en super tur over fjellet. Kult \u00e5 sykle med noen som er s\u00e5 r\u00e5 utfor og sliter like mye som meg oppover. Takk til Anders Seim for langing av to flasker. Uten den hjelpen hadde jeg nok ikke greid \u00e5 henge med de to gutta. Takk til alle som heiet p\u00e5 meg og alle andre underveis. Det betyr utrolig mye n\u00e5r man er helt i kjellern - kult at s\u00e5 mange synes det er kult \u00e5 v\u00e6re ute \u00e5 heie i fjellet. Takk til mannen fra Fr\u00f8y som langet meg en Safari cookie p\u00e5 vei opp Svart\u00e5sen - krevende \u00e5 spise p\u00e5 terskel, men ga meg den ekstra piffen til \u00e5 sette ny personlig rekord ned p\u00e5 flytsiden av \u00e5sen. Takk til Ryegjengen som langet Cola p\u00e5 toppen av Natrudstilen. Takk til Morten Vangen som tilfeldig syklet forbi meg p\u00e5 \u00a0Sj\u00f8setervegen og lurte p\u00e5 om jeg hadde lyst p\u00e5 en boks Cola. Var tom for drikke, s\u00e5 det kunne ikke passet bedre. Takk til Scott som lager utrolig gode stisykler. Takk for godt v\u00e6r. Takk til Birken for god logistikk og et godt arrangement.\n\n\n\nKlare for start. Foto: Terje Lund Olsen\n\nSelv hadde jeg en veldig tung dag, kanskje de d\u00e5rligste beina jeg har hatt i \u00e5r, men n\u00e5r alt annet er s\u00e5 bra, s\u00e5 ble det tross alt en super dag. At kona, Tone Kristin Larsen nesten tar meg igjen fra puljen bak og sl\u00e5r meg med noen f\u00e5 minutter kan jeg leve med. Rett og slett kult at hun sykler s\u00e5 bra. Hun vinner klassen sin, og er tredje beste kvinne totalt. Etter \u00e5 ha vunnet Ultrabirken all over i dameklassen flere ganger, oppleves det kanskje som et lite tap, men jeg synes det er en r\u00e5 prestasjon av en som har passert 50.\n\n\n\nKlasseseier\n\nJeg h\u00e5per Bj\u00f8rn og Lars ogs\u00e5 tar jobben neste \u00e5r. Med \u00e5rets erfaringer greier de to gutta sikkert \u00e5 sy sammen en l\u00f8ype som vi allerede n\u00e5 kan begynne \u00e5 glede oss til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c0146c6-1ca7-44ef-bc01-cd67e7fe81d1"}
{"url": "http://vognposer.blogspot.com/2013/07/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:31Z", "text": "## 31\\. juli 2013\n\n### Gammelrosa sommerfugl-uro\n\nHei\\! Long time, no see. Det er lenge siden jeg har blogget og enda lengre siden jeg har sydd. Jeg har f\u00e5tt syt\u00f8rke deluxe, og orker s\u00e5 vidt \u00e5 ta i symaskinen. Jeg h\u00e5per det g\u00e5r over i l\u00f8pet av h\u00f8sten, for selv om jeg har syt\u00f8rke betyr det ikke at hodet mitt ikke er fullt av id\u00e9er.\n\nJeg fikk en bestilling p\u00e5 en uro for noen m\u00e5neder siden og jeg har ikke h\u00f8rt noe fra kunden som bestilte den, ei heller etter noen purremail, s\u00e5 da selger jeg den til noen andre i steden.\n\n\n\nDen er alt for fin til \u00e5 bli liggende i skuffen min. Jeg vil ha 400 + porto for den. Send meg en epost p\u00e5 firstname.lastname@example.org om du er interessert.\n\nEdit: Den er allerede solgt.\n\n\u00a0\n*Hi, long time, no see. I haven't been sewing much lately, maybee it will come back to me during the fall?*\n\n Lagt inn av LilleLeo kl. 21:29 1 kommentarer \n\n## 1\\. juli 2013\n\n### Etterlysning\n\nJeg er p\u00e5 desperat jakt etter uro-ringer p\u00e5 20 cm i dm. Jeg har tidligere kj\u00f8pt p\u00e5 Panduro, men de er n\u00e5 tomme og de skal heller ikke ta dem inn igjen med det f\u00f8rste.\n\n\n\nJeg har s\u00f8kt en del p\u00e5 nett, men s\u00e5 langt har jeg ikke klart \u00e5 finne noen. Kan noen hjelpe meg?\n\n \n\n**Kjoler voksne** \nFra 1199,- \n \nJeg syr kjoler i str 36 og 38. Jeg kan ogs\u00e5 sy i st\u00f8rre st\u00f8rrelser, men kan da ikke tilpasse m\u00f8nsteret fordi s\u00f8mbysten min g\u00e5r opp til str 38. \n \n**V\u00e5r-/h\u00f8stpose**: 999,- \n \n**Vinterpose**: 1199,- \n \nApplikasjoner p\u00e5 posene kommer p\u00e5 25 kr (bokstaver og sm\u00e5 figurer) og 50 kr (store figurer) i tillegg. \n \n**Legoposer** \n1 m i dm: 399,- \n1,35 i dm: 599,- \n \n\nPorto kommer i tillegg.\n\n \nTa kontakt med meg p\u00e5 email@example.com, om du \u00f8nsker \u00e5 bestille noe eller om du har sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at jeg syr kun ting jeg \u00f8nsker \u00e5 sy, jeg foretrekker \u00e5 utforme planene med deg som kunde. \n \nNB: Sy-tiden min er veldig begrenset, s\u00e5 det kan ta tid f\u00f8r en bestilling er klar. \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11db4784-982a-48fe-897e-78599401159c"}
{"url": "http://you2-net.com/220-forelskelse-aldersforskjell.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:45:44Z", "text": "# Forelskelse aldersforskjell\n\n4\\. feb 2016 Det betyr at hvis den yngste parten har lav alder, for eksempel 13 \u00e5r, godtar retten mindre aldersforskjell enn om den yngste parten var 15 \u00e5r. N\u00e5r aldersforskjellen vurderes, m\u00e5 . Det rekker i massevis \u00e5 hete Sara, komme fra Raufoss og ha v\u00e6rt forelsket da det begynte. En ting er jeg enig med de som har\u00a0 finn en venn p\u00e5 nett quiz 14. aug 2017 TANKER OM BARNAS ALDERSFORSKJELL. Det er 6 \u00e5r aldersforskjell mellom s\u00f8nnen og datteren min. Er det et alt for stort gap eller kommer de til \u00e5 \u00abholde sammen\u00bb og bli gode venner n\u00e5r de blir eldre? Akkurat n\u00e5 tror jeg ikke det er noen som er mer forelsket i babyen enn jenta v\u00e5r p\u00e5 seks \u00e5r. Hun er\u00a0\nJeg synes det h\u00f8res helt normalt ut, jeg og bestevennina mi bruker \u00e5 forelske oss i gutter som er 10 \u00e5r gamlere enn oss hele tiden, men det er ikke akurrat naboen v\u00e5res. Men hvis du tenker litt p\u00e5 de fleste fooreldre s\u00e5 er aldersforskjellen som oftes veldig stor, det er helt normalt, men kanskje ikke for en 14\u00a0 love dating site 26. mar 1988 jeg tenker p\u00e5 ham, enda jeg vet at han aldri blir min. Han er jo lykkelig gift med vakre. Lisa Nemi, og dessuten er aldersforskjellen over 20 \u00e5r, men s\u00e5 lenge det finnes h\u00e5p, finnes det liv, sies det, og jeg h\u00e5per han blir min en gang. \"Forelsket 88\" (14). Utseendet. Kj\u00e6re Simon\\! Jeg har ganske d\u00e5rlig selvtillit,\u00a0 toppl\u00f8s underholdning julebord 9. feb 2014 Jenta som er forelsket i meg er en av dem vi har f\u00e5tt best kontakt med, og det ville v\u00e6re synd om dette skulle \u00f8delegge vennskapet. N\u00e5r vi kommer frem til N\u00e5r jeg skj\u00f8nner at aldersforskjellen ikke er et hinder for dem, leder jeg samtalen over p\u00e5 kvinnesynet deres generelt. Jeg sp\u00f8r dem hvorfor de plystrer\u00a02. apr 2008 Det ble litt vanskelig etter hvert \u00e5 skulle date jenter med s\u00e5 stor aldersforskjell p\u00e5 samme tid. Jeg f\u00f8lte jeg m\u00e5tte oppf\u00f8re meg s\u00e5 voksent da pappa Kjos. Han har det samme lure smilet. \u2013 Det oppsto gjensidige f\u00f8lelser og forelskelse, sier Kjos junior etter \u00e5 ha formulert setningen flere ganger i hodet f\u00f8rst.\n\n## Tema og tips til fordypningsoppgaven i norsk\n\nsingeldating.no erfaringer online dating ukraine erfahrungen Aud er noen \u00e5r eldre enn Lars-Ole, og sp\u00f8ker med aldersforskjellen dem to imellom. Hvordan det jo er \u00abin\u00bb i dag med F\u00f8rste tema er \u00abn\u00e5r vi ble et par\u00bb. De lar parene mimre seg imellom, bes\u00f8ke minnene om forelskelsen og den f\u00f8rste tiden sammen. Det blir en rask plenumsdr\u00f8fting om hva forelskelse og kj\u00e6rlighet er.1. mai 2009 FORELSKET: Katinka har det jeg vil kalle en X-faktor, sier J\u00f8rgen Festervoll. FOTO: TVNORGE. Av Marianne Vinje. Publisert: I tidligere program har ungkaren v\u00e6rt skeptisk til aldersforskjellen mellom Katinka og seg selv, noe han i dag avviser blir en utfordring. - Jeg kan ikke tenke saklig rundt noe som\u00a0\n\nkontakt russiske damer romantisk date 29. mai 2014 aldersforskjell. Ayarita Hadi Said sammen med ektemannen Khalid Hadi Said og datteren. Han har ikke f\u00e5tt opphold i Norge, og familien vurderer \u00e5 flytte et Man kan desverre ikke bestemme hvem man blir forelsket i GJEST ;) s\u00e5 \u00e5 forholde seg til gjeldende regler ja, men at de har s\u00e5 lett for \u00e5 gi avslag.\n\ngjennomsiktig undert\u00f8y menn test match yesterday 22. feb 2006 Hundre \u00e5r etter f\u00e5r ogs\u00e5 Henrik Ibsens kj\u00e6rester sin del av rampelyset. P\u00e5 scenen m\u00f8ter vi Emilie, mens Clara viser seg frem p\u00e5 TV.\n\nF\u00f8rste gangen man kj\u00f8rer bil, f\u00f8rste gangen man har sex, og f\u00f8rste gangen man blir h\u00e5pl\u00f8st forelsket i noen. Jeg vil fortelle historien om min f\u00f8rste kj\u00e6rlighet, og f\u00f8rste Eldre damer er best \u2013 Aldersforskjell : Hej,jag har en l\u00e5ng tid t\u00e4nt mer p\u00e5 \u00e4ldre damer \u00e4n \u00e4r 37\u00e5r,och \u00e4r kort till v\u00e4xten och l\u00e4tt,och f\u00e5r s\u00e4ga att\u00a0 h bilder nettbutikk 23. mar 2016 Hva jeg vil legge til er en umulig kj\u00e6rlighet ved stor aldersforskjell. Dette har bare skjedd med meg og faktisk jeg var ikke engang klar over at jeg er forelsket i henne. For \u00e5 gj\u00f8re en lang historie kort, jevnaldrende, men ikke samarbeidsvillig. Men b\u00e5de r\u00f8ykere og slik at du kommer over hverandre. ekte kj\u00e6rlighet tekst 1. sep 2016 Mange menn vet nok innerst inne at de unge thaijentene ikke er s\u00e5 forelsket i dem, men de synes det er \u00abverdt det\u00bb likevel. Menn er stort sett godtroende og naive, mens kvinner er sv\u00e6rt beregnende. S\u00e5 selv om disse thaidamene ikke er prostituerte, s\u00e5 blir det likevel som en slags prostitusjon, da det\u00a0\n\n## Gunn Marit Nisja: Egypt - \"Kvinnenes Thailand\"..?\n\n28\\. mai 2017 De ble begge sv\u00e6rt usikre p\u00e5 hva som l\u00e5 til grunne for avgj\u00f8relsen ettersom det bare var ett kalender\u00e5r i aldersforskjell mellom dem. Det forelskede ekteparet fikk vite om avslaget p\u00e5 familiegjenforening med en gang UDI fattet vedtaket, men det skulle ta f\u00f8r de fikk vite et utvisningsvedtak var tr\u00e5tt i\u00a0 bifil test denne studien st\u00f8tter modningshypotesen, og antyder at de relative aldersforskjellene observert i denne Det har ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 bekrefte om denne alderseffekten skyldes relativ aldersforskjell eller alder ved testdato. funksjonene. Ved overveldende f\u00f8lelser som frykt, angst, lykkerus, stress og forelskelse, kan. nettdating funker ikke ogs\u00e5 er st\u00f8rst, henholdsvis nes- ten 3 \u00e5r og 2 \u00e5r og 8 m\u00e5neder. I de tre forholdene han er fri- funnet for, var aldersforskjellen mindre, 2 \u00e5r og 2 m\u00e5neder for to av dem og 2 \u00e5r og 3 m\u00e5neder for den tredje. \u2013 Det m\u00e5 utvilsomt legges til grunn at tiltalte kynisk utnyttet hennes forelskelse til \u00e5 skaffe seg seksuell omgang uten at det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2dcd199f-8946-4f17-b6eb-a9a9cb5f8e0a"}
{"url": "http://fitnessnora.blogg.no/1467279300_fullkroppsprogram_med.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:52Z", "text": "Jeg vet at jeg har mange spreke og sporty lesere som gjerne \u0159nsker \u013a trene gjennom sommeren. Men med sommerv\u0107r og norsk natur skj\u0159nner jeg veldig godt at styrketrening innend\u0159rs ikke frister. Derfor har jeg satt sammen et program til dere som kan gjennomf\u0159res hvor som helst og n\u013ar som helst, alt du trenger er nemlig egen kroppsvekt. S\u013a om du er i skogen, i hagen eller inne i stua spiller ingen rolle, du f\u013ar trent hele kroppen uansett\\! I og med at det er kroppsvekt som benyttes vil jeg anbefale \u013a ligge p\u013a et litt h\u0159yere antall repetisjoner enn vanlig. Gjerne gjennomf\u0159r 12-20 repetisjoner per \u0159velse, eller per bein i de \u0159velsene det gjelder. Du kan selvf\u0159lgelig gjennomf\u0159re som du vil, men jeg anbefaler \u013a gjennomf\u0159re dette programmet som en sirkel. Det vil alts\u013a si at du g\u013ar dirkete fra den f\u0159rste \u0159velsen til den andre, og fortsetter slik til alle \u0159velsene er gjennomf\u0159rt. N\u013ar du har tatt alle \u0159velsene tar du en liten drikkepause, og gj\u0159r det hele om igjen. Her kan du gjennomf\u0159re s\u013a mange runder du vil / orker / har tid til, men jeg vil anbefale \u013a kj\u0159re minst tre. Hvis det er tungt kan du heller ta en litt lengre drikkepause mellom rundene. Jeg har satt sammen \u013atte \u0159velser til dere som trener hele kroppen, et helt supert treningsprogram p\u013a feire\\!\n\n\u00a0\nGod gammeldags kneb\u0159y er en av de aller beste \u0159velsene jeg vet av. Skyt brystet frem, stram magen og sett deg bakover samtidig som overkroppen lenes svakt fremover. Det kan v\u0107re fint \u013a tenke at du skal s\u013a langt ned at kn\u0107rne er p\u013a lik linje med rumpa. Vil du f\u013a opp pulsen litt ekstra kan du ogs\u013a legge til et hopp p\u013a vei opp\\!\n\n \n\n\nKlatreplanke er en morsom og krevende \u0159velse for kjernen. Start i pushups-posisjon, f\u0159r du senker en og en albue ned til bakken. Deretter g\u013ar du opp til utgangsposisjon igjen, ved \u013a strekke ut en og en h\u013and.\n\n \n\n\nUtfall bakover med spark frem er en morsom \u0159velse som setter krav til stabilitet og f\u013ar opp pulsen. La den ene foten falle bak f\u0159r du l\u0159fter den direkte opp i et spark fremover og gjentar \u0159velsen med samme bein. Her vil jeg anbefale \u013a gjennomf\u0159re alle repetisjonene p\u013a ett bein f\u0159r du bytter.\n\n \n\n\nSideplanke er en flott kjerne\u0159velse, her er utgangsposisjonen sideliggende. L\u0159ft hofta slik at kroppen danner en rett linje fra fot til skulder. Her kan gjerne holde posisjon i 20-40 sekunder alt etter hvor sterk du er i kjernen. Dette er en statisk \u0159velse og den eneste \u0159velsen p\u013a programmet hvor dere ikke skal tenke p\u013a repetisjoner. Her holder det \u013a gjennomf\u0159re en gang per side, vil du ha litt ekstra utfordring kan du ogs\u013a velge \u013a l\u0159fte den \u0159veste foten.\n\n \nG\u013aende utfall utf\u0159res enkelt og greit ved \u013a la det ene beinet \"falle\" fremover, mens overkroppen holdes rett, som bildet viser. Gj\u0159r dette med annenhver fot, slik at du forflytter deg fremover. \n\n\nFor \u013a utf\u0159re pushups starter du med hender og t\u0107r i bakken, mens du holder kroppen s\u013a rett som mulig. Det krever at du strammer kjernen, noe du skal ha fokus p\u013a gjennom hele \u0159velsen. Tenk at du ?drar deg ned mot bakken,? og s\u0159rg for at du ikke svaier i korsryggen. Pr\u0159v \u013a senk brystet helt ned til bakken f\u0159r du presser deg opp igjen. \n\n\nEttbeins glutebridge som vises p\u013a bildet under er en super \u0159velse for rumpa. Ligg p\u013a bakken, strekk det ene beinet i v\u0107ret og press deg opp med foten som st\u013ar i bakken. Senk deg kontrollert ned igjen, og gjennomf\u0159r alle repetisjonene p\u013a ett bein f\u0159r du bytter. Blir det for tungt \u013a ha det ene beinet i v\u0107ret kan du ogs\u013a velge \u013a gjennomf\u0159re \u0159velsen med begge beina i bakken.\n\n\n\nRygghev utf\u0159res enkelt ved at du ligger p\u013a magen, strammer rumpa og l\u0159fter overkoppen fra bakken. Gjerne start l\u0159ftet med armene strakt frem foran hodet. B\u0159y albuene og trekk armene ned langs kroppen. Strekk armene frem igjen og senk overkroppen ned til bakken. P\u013a denne m\u013aten f\u013ar du trent b\u013ade baksiden av skuldrene og korsryggen i denne \u0159velsen.\n\n\n\nDu trenger alts\u013a ikke noe mer enn din egen kroppsvekt for \u013a trene i sommer\\! Jeg h\u013aper alle dere som leser dette blogginnlegger pr\u0159ver \u0159kta, den tar ikke alt for lang tid og er veldig morsom. F\u013a med familie og venner p\u013a litt ekstra hverdagsaktivitet, det har vi alle s\u013a godt av.\u00a0 Derfor utfordrer jeg dere alle til \u013a gjennomf\u0159re \u0159kta tre ganger i l\u0159pet av de neste syv dagene. Hvem er med? \u2665\n\n### 26 kommentarer\n\n\n\n#### Mie\n\n30.06.2016 kl.12:57\n\nSupert, dette trengte jeg. Synes alltid det er vanskelig \u013a opprettholde styrketrening n\u013ar jeg har ferie og ingen tilgang til styrkerom og vekter. \n \nJeg er med. Jeg har noen uker til \u013a jobbe, men jeg skal \u0159ve inn programmet imens.\ud83d\udcaa\ud83d\udcaa\ud83d\ude05\ud83d\ude05\n\n\n\n#### finesskaroline.blogg.no\n\n30.06.2016 kl.13:26\n\nFint program\\! :) \n \nHa en str\u013alende sommer \\! :)\n\n#### Maiken og kian\n\n30.06.2016 kl.14:30\n\nVi e med \\<3\n\n\n\n#### \n\n30.06.2016 kl.20:41\n\nDette programmet passer perfekt for meg n\u013a, takk\\! Ha en god sommer :)\n\n\n\n#### \n\n30.06.2016 kl.20:43\n\nDu inspirerer\\! Fint \u013a bare kunne f\u0159lge dette programmet istedenfor \u013a finne p\u013a noe eget n\u013ar jeg skal trene p\u013a hytta i sommer :)\n\n\n\n#### Hei\n\n30.06.2016 kl.21:24\n\nHei, \n \nJeg har ikke v\u0107rt gjennom en graviditet, men har ca samme kroppstype som deg. Jeg \u0159nsker \u013a komme i form og har i det siste oppdaget l\u0159p som Toughest og jeg har kjempe lyst \u013a v\u0107re med \ud83d\ude04 dessverre er jeg ikke i n\u0107rheten av i en form som gj\u0159r at jeg kan v\u0107re med og jeg vet ikke hvordan jeg skal trene for \u013a kunne v\u0107re med. Per i dag klarer jeg ikke l\u0159pe 1 km sammenhengende. Har du noen spesifikke tips/treningsprogram jeg kan f\u0159lge slik at jeg kan v\u0107re med?\n\n\n\n#### Kaja Sparre\n\n30.06.2016 kl.22:58\n\nTakk for supert program\\!\\!\n\n\n\n#### brasomduer\n\n30.06.2016 kl.23:04\n\nDu inspirerer\\!\\! Jeg er med\\! Kjekt med noe man kan gj\u0159re hvor som helst.\n\n\n\n#### MammatilMille\n\n01.07.2016 kl.08:59\n\nHei, \n \nJeg f\u013ar veldig vondt i kn\u0107rne n\u013ar jeg jogger.Gikk opp en god del i vekt da jeg var gravid og pr\u0159ver n\u013a \u013a trene de vekk. har g\u013att ned 31kg og mangler 11kg:) har du noen tips om hva jeg kan gj\u0159re for at det skal g\u013a bort?\n\n\n\n#### Fitnessnora\n\n03.07.2016 kl.00:03\n\nMammatilMille: Gratulerer med \u013a ha g\u013att ned s\u013a mye, resten klarer du ogs\u013a\\! Mitt f\u0159rste tips vil v\u0107re \u013a pr\u0159ve ulike sko og ulikt underlag, det kan hjelpe mye med enkle grep som det :)\n\n\n\n#### Silje\n\n01.07.2016 kl.15:21\n\nPr\u0159vde programmet i dag morges. Knallbra\\! Takk for tips :)\n\n\n\n#### Ragnhild\n\n01.07.2016 kl.19:45\n\nHva har skjedd med deg?\n\n\n\n#### Fitnessnora\n\n01.07.2016 kl.22:24\n\nRagnhild: hva tenker du p\u013a? :)\n\n\n\n#### mariemoor\n\n02.07.2016 kl.20:26\n\nHeisann Nora. Super fin blogg har du. Vi har s\u0159nner begge to som er bare noen dager unna hverandre i alder. Jeg trener kneb\u0159y med vekt. Lagt merke til at du ikke bruker vekt p\u013a kneb\u0159y / utfall enda..hvorfor ikke? . Har ogs\u013a silikon og det ble bare tull og amme for min del.. men man f\u0159ler seg s\u013a stor med s\u013anne pupper, og f\u0159ler at det er lettere \u013a g\u013a opp i vekt pga store pupper. Har du det s\u013ann?\n\n\n\n#### Fitnessnora\n\n03.07.2016 kl.00:01\n\nmariemoor: s\u013a morsomt at vi har like gamle s\u0159nner :) Jeg trener b\u0159y/utfall med vekter hjemme, men det blir litt vanskelig p\u013a ferie :) N\u013ar det er sagt bruker jeg ikke tunge vekter enda, kun stanga i kneb\u0159y og 2 x 6 kg i utfall. Grunnen til at jeg ikke har kommet meg h\u0159yere opp enda er fordi magemusklene hadde delt seg en god del, s\u013a jeg m\u013atte bruke veldig god tid p\u013a \u013a f\u013a kjernen plass. N\u013a som det har kommet seg godt er det vektene som er i fokus igjen :)\n\n\n\n#### Ragnhild\n\n02.07.2016 kl.22:32\n\nDu virker \u013a v\u0107re litt forbi Fitnessnora stadiet, og har lagt veldig p\u013a deg. Er du p\u013a vei tilbake i form eller har du endret fokus?\n\n\n\n#### Fitnessnora\n\n02.07.2016 kl.23:58\n\nRagnhild: Neida :) La p\u013a meg en god del under graviditeten, mye av det har jeg f\u013att av allerede og resten kommer av etterhvert :D\n\n\n\n#### mariemoor\n\n03.07.2016 kl.00:18\n\nTusen takk for svar s\u0159ta. Har selv delte magemuskler, ca 1 og 1 halv finger mellom over og under navle. Funnet noen videoer p\u013a YouTube mot nettopp dette. \n \nJeg er redd for at fremfall av skjedevegg osv n\u013ar jeg trener kneb\u0159y osv..ubehagelig f\u0159lelse av og til der.. \n \nForresten Ragnhild, ALLE legger p\u013a seg mer en det man tror i ett svangerskap, dette fettet er ogs\u013a for \u013a beskytte baby..pluss morkake, vann mm veier mye\\! Var litt dum kommentar det der.\n\n\n\n#### Trine\n\n03.07.2016 kl.15:40\n\nRagnhild: for en h\u013apl\u0159s kommentar\\! du ser smashing ut Nora, inspirerende \u013a f\u0159lge deg :)\n\n\n\n#### Anonym\n\n03.07.2016 kl.17:36\n\nHei\\! Det er litt godt \u013a se at vi er flere som var i god form f\u0159r graviditeten som enda etter sliter med ekstra vekt. Dette er ikke ment frekt, men vit at du ikke er alene\\! Vet du om det kan v\u0107re vann? Jeg gikk opp 40+ i svangerskapet. Veide 60 kg i starten og 100 til slutt. N\u013a er jeg p\u013a 77 kg et \u013ar etter og har enda mange kg igjen. Jeg har v\u0107rt mye hos fysio som sier dette kan v\u0107re vann i kroppen og kan ta bortimot 2 \u013ar \u013a bli kvitt. Spiser sunt og trener lett men g\u013ar ikke ned et eneste kg. Bare tips\\! Men uansett s\u013a ser du fantastisk ut\\! Husk \u013a nyt babytia f\u0159r alt den er verd. Alt det andre kan man tenke p\u013a senere\\! \u2764\ufe0f\n\n\n\n#### Maria\n\n04.07.2016 kl.12:25\n\nDen skal testast\\! \n \nTakk for inspirasjon og motivasjon\\! :)\n\n\n\n#### Julie\n\n04.07.2016 kl.16:12\n\nHei Nora, \n \nJeg har lenge hatt bloggen din som mat- og treningsinspirasjon. Jeg stusset litt over at det virker som du har spist veldig sunt og godt samtidig som du har g\u013att mye opp i vekt under svangerskapet. Dette var egentlig ikke noe jeg tenkte over f\u0159r jeg nettopp selv fant ut at jeg var gravid. Jeg elsker ogs\u013a sunn mat og trening. N\u013a er jeg redd for og spise for mye samtidig som jeg er redd for og spise for sunt hvis jeg overfokuserer. S\u013a helt \u0107rlig, ble det mye ekstra mat under svangerskapet eller er det en annen \u013arsak til at du ble s\u013a mye st\u0159rre? Hilsen en stor fan som sp\u0159r fordi hun er nysgjerrig, ikke for og v\u0107re slem.\n\n\n\n#### Fitnessnora\n\n04.07.2016 kl.22:15\n\nJulie: Gratulerer med graviditeten :) jeg fikk \u0159dem under svangerskapet, som er samlig av mye vann i kroppen :) Jeg gikk opp 27 kilo under svangerskapet og i l\u0159pet av de f\u0159rste 10 ukene etter f\u0159dselen var 20 av de borte. S\u013a n\u013a har jeg igjen omtrent 5 kg f\u0159r jeg er tilbake p\u013a vekta jeg hadde f\u0159r svangerskapet :) S\u013a nei, det ble ikke mye ekstra mat, heller mindre enn f\u0159r :) Tipset mitt er \u013a fortsette akkurat som du gj\u0159r n\u013a i fht til mat og trening, s\u013a sier kroppen i fra n\u013ar du evt m\u013a gj\u0159re endringer :)\n\n\n\n#### Julie\n\n05.07.2016 kl.13:13\n\nTusen takk\\! \ud83d\ude0a Okei, det forklarer det. Vann er jo ikke det v\u0107rste\\! Da skal jeg fortsette leve sunt som jeg bruker og h\u0159re etter hva kroppen forteller meg. Bra tips, slapp litt av rett og slett. Selv om det ikke er lett. Man vil jo liksom gj\u0159re alt \"riktig\"\n\n\n\n#### Therese\n\n08.07.2016 kl.18:06\n\nKjempefine \u0159velser\\! Jeg har begynt \u013a trene etter 15 \u013ars opphold :), og er godt igang, jeg sliter med kneb\u0159y, og har s\u013akalt buttwink/vepserumpe i bunn av kneb\u0159yen. Veldig irriterende, og jeg jobber med teknikk. ved kneb\u0159y blir en av l\u013armuskelen dominant, og jeg f\u013ar vondt over knesk\u013alene. Har du opplevd dette? Blir kjempeglad om du har noen tips til meg, for kneb\u0159y er favoritt \u0159velsen min :)\n\n\n\n#### Maja\n\n11.07.2016 kl.12:18\n\nKjempefint med et program man kan gj\u0159re hvor som helst. Pr\u0159vde dette p\u013a l\u0159rdag og kjenner det enda godt i musklene i dag. Skal pr\u0159ve det andre programmet du la ut i dag og regner med at det blir en like bra \u0159kt:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "788e5d7b-d8a7-4448-9326-81f6a8135006"}
{"url": "http://jillremme.blogspot.no/2014/10/camp-eltrane.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:17:33Z", "text": "\nm \u00a0o \u00a0r \u00a0g \u00a0e \u00a0n \u00a0 s \u00a0t \u00a0u \u00a0n \u00a0d\n\n\n\nTidlig ute av teltet for \u00e5 sjekke om forholdene ligger til rette for \u00e5 starte dagen\\!\u00a0\n\n\n\nHjemturen var bare \u00e5 begynne p\u00e5 da vi skulle hjem til senvakt.\n\n\n\n \n\n\nMorgensol smelter rim...vakkert lite skue.\n\n\n\n \n\nI skrivende stund sitter jeg ved b\u00e5let og varmer meg mens solen som har g\u00e5tt \n\u00a0ned farver\u00a0himmelen gyllen og varm i farger. Det er helt vindstille og flammene fra b\u00e5let \nbeveger seg i en rolig dans. Helt alene ute ved Eltraneset mens Nansen springer fri og\u00a0 \nlykkelig rundt\u00a0uten en eneste bekymring vil jeg tro, nyter jeg denne stille kvelden. \n \nM\u00e5nen kom opp ca 23.30 og nesten i samme sekund startet en kj\u00e6rlighetsyk hjort \nkvader i \u00f8st og vest. Og hjorten sang seg inn i det seneste nattetimene. Jeg var altfor \ntrett til \u00e5 sjekke om nordlyset gjestet. Klarte \u00e5 myse ut i 23 tiden og da s\u00e5 jeg noe s\u00e5 vidt\\! \n \n\\[\u00a0l\u00a0i v e t\\`s \u00a0p \u00e5 f y l l\u00a0\\] \n\u2665 \n \nVi v\u00e5knet iallefall til frossent kaffevann og rim s\u00e5 det har jo v\u00e6rt \nnoe kaldt i natt. Men med god sovepose ( Helsport Huldreheimen) merinoull \n\u00a0fra Devold p\u00e5 kroppen og Nansen tett inntil ja da blir det ikke kaldt\\! \n \nf \u00a0i \u00a0n \u00a0 \u00a0 t \u00a0u \u00a0r \u00a0 \u00a0h \u00a0e \u00a0l \u00a0g\\! \n\\#devold \\#devoldambassad\u00f8r \\#devoldofnorway\n\n1. \n \n Dirk Rosinfredag, oktober 17, 2014\n \n takk for at du delte ogs\u00e5 denne turen med oss. litt missunellig jeg :-)\n \n2. \n \n Elisabethfredag, oktober 17, 2014\n \n Hurra\\! Du har ikke lukket blogg lenger. Jeg har savnet \u00e5 kikke innom bloggen din, Jill. \n F\\*A\\*N\\*T\\*A\\*S\\*T\\*I\\*S\\*K\\*E bilder\\! \n \n God helg. P\u00e5 tur antar jeg?\n \n \n Irene Sletvikfredag, oktober 17, 2014\n \n Nyter det gode liv ofte du. S\u00e5 godt \u00e5 se. Nydelige fortellende bilder igjen :)\n \n4. \n \n moroglillemannp\u00e5turl\u00f8rdag, oktober 18, 2014\n \n Det der var virkelig flott plassering av en camp\\! Kjenner sj\u00f8l at telttur drar, men tidspunkt da. Sukk... f\u00e5r heller nyte dine fantastiske bilder i mellomtiden ;-) \n Rett herlig Jill\\!\\! :)))\n \n5. \n \n Loracl\u00f8rdag, oktober 18, 2014\n \n First time visiting. This a an incredibly beautiful area and I love your photos and your dog\\!\n \n6. \n \n eileeninmds\u00f8ndag, oktober 19, 2014\n \n Hello Jill, what a beautiful place to camp.. The views are gorgeous and Nansen is always a pretty sight to see. Great post and photos.. Enjoy your day and the week ahead\\!\n \n7. \n \n Fj\u00e4llripanmandag, oktober 20, 2014\n \n Underbara bilder\\!\\! S\u00e5 otroligt vackert landskap och vilken utsikt\\!\\! Vill dit jag med :))\n \n8. \n \n Made by KKannonsdag, oktober 22, 2014\n \n Flotte bilder som alltid - du og dine flotte turer - og Nansen er til stor inspirasjon - tusen takk. \n Ha en finfin onsdag. \n KlemKKann\n \n9. \n \n BrittBonsdag, oktober 22, 2014\n \n Nydelige bilder fra turen, sikkert en flott opplevelse\\!\\! \n Fine bilder i innlegg under her ogs\u00e5 :-) - og s\u00e5 fin tur du hadde sammen med barnebarnet\\!:-)\n \n\n\n - Jill c\",) \n", "language": "no", "__index_level_0__": "93956b11-f3b1-4643-a2f7-f6f0e015de38"}
{"url": "http://www.ballade.no/sak/for-mange-arrangorer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:35Z", "text": "# For mange arrang\u00f8rer?\n\nBugge Wesseltoft kommenterer arrang\u00f8rstatistikkrapporten 2016.\n\n\n\nBugge Wesseltoft\n\nAv Jens Bugge Wesseltoft\n\nArrang\u00f8rforums arrang\u00f8rstatistikk er god lesing, kan anbefales og gir en bra oversikt over tilstanden i det norske frie musikkliv.\n\nJeg synes den gir et interessant bilde p\u00e5 publikums- og st\u00f8tteforskjeller og p\u00e5 kvinneandelen i ulike sjangere. Spesielt synes jeg det er spennende at \"sjangerfrie\" arrang\u00f8rer ser ut til \u00e5 gj\u00f8re det godt b\u00e5de med publikum, kvinneandel og \"ikkemusikk\"-arrangementer. Kan det v\u00e6re at disse arrang\u00f8rene er hakket nyere og mer helhetstenkende? Jeg skulle ogs\u00e5 gjerne sett tall vedr\u00f8rende flerkultur.\n\n**Hvordan kan vi best hjelpe?** \nHel\u00e5rsarrang\u00f8rer med jevnlig virksomhet over hele Norge er uvurderlig viktig for utviklinga og interessen for norsk musikk, uansett sjanger. Samtidig er det viktig \u00e5 se hvordan vi best kan hjelpe fram og st\u00f8tte opp om dette feltet.\n\nMin kommentar dreier seg om antallet arrang\u00f8rer. Det er mange\\! Bare i jazz ser det ut til \u00e5 v\u00e6re 83 jazzklubbarrang\u00f8rer i landet. I enkelte norske byer kan det v\u00e6re opptil 4 ulike jazzarrang\u00f8rer, med ulike scener, som i stor grad konkurrerer om samme publikum (og da snakker jeg ikke om store byer som Oslo, Bergen osv.). Jeg tror ikke dette gagner musikkinteressen, publikum eller anvendelse av st\u00f8ttepenger.\n\nI en kronikk i Musikkultur tidligere i h\u00f8st tok jeg fram tall fra musikerunders\u00f8kelsen i Norsk jazzforum som viser at de aller fleste norske profesjonelle jazzmusikere spiller under ti konserter \u00e5rlig p\u00e5 norske jazzklubber.\n\nDette er rett og slett for lite for \u00e5 kunne n\u00e5 et h\u00f8yt kunstnerisk niv\u00e5. Turnevirksomhet er etter min mening b\u00e5de l\u00f8sningen og problemet (alts\u00e5 mangelen p\u00e5 turnevirksomhet).\n\n**Les ogs\u00e5: Et felt p\u00e5 dugnad**\n\nMesteparten av norsk musikkarrang\u00f8rvirksomhet drives av frivillige. De gj\u00f8r en utrolig innsats samtidig som de m\u00f8ter en stadig mer profesjonalisert virkelighet med krav til teknikk, avvikling, s\u00f8knader, rapportering med mer.\n\n**Savner helhet** \nDet b\u00e5de ettersp\u00f8rres og deles ut stadig mer penger til det frie feltet. Jeg savner en mer helhetlig tenking og tror mange, b\u00e5de ut\u00f8vere og arrang\u00f8rer er etterlatt litt til seg selv i havet av s\u00f8knadsportaler. Man jobber og kjemper for seg og sitt eget prosjekt og \u00f8yner ikke alltid styrken i ett godt nettverk for eksempel p\u00e5 arrang\u00f8rfeltet.\n\nKulturr\u00e5det og andre st\u00f8rre instanser st\u00f8tter b\u00e5de kunstnere og arrang\u00f8rer en til en og er etter min mening for lite opptatt av helhet og nettverkstenking. Da ender vi fort opp med tre til fire ulike arrang\u00f8rer p\u00e5 mindre steder som hver for seg har litt for lite penger.\n\nMine beste klubbkonsertopplevelser er nesten uten unntak sjangerfrie kulturscener med sv\u00e6rt h\u00f8y aktivitet p\u00e5 mange niv\u00e5er.\n\nDet er bygget over 60 nye kultursentre i landet de siste 15-20 \u00e5r og disse burde utnyttes til det ytterste i bygging av gode kunst- og kulturopplevelser innen alle sjangre for publikum over hele Norge.\n\n**Her kommer derfor tre forslag fra meg:** \n\u2013 Samarbeid om faste regionale (og gjerne sjangerfrie) jevnlige turneruter. \n\u2013 Samarbeid der ulike kulturarrang\u00f8rer deler en profesjonelt drevet scene. \n\u2013 Skap regionale, sjangerfrie sentre med fokus p\u00e5 arrang\u00f8r og kulturutvikling, \u00f8konomisk markedsf\u00f8rings- og administrativ hjelp.\n\nDette ville etter min mening v\u00e6re en vinnvinn b\u00e5de for kunsten, arrang\u00f8rene og \u00f8konomien i det frie kulturfeltet.\n\n**Bugge Wesseltoft \u2013 musiker**\n\nPublisert: 8.12.2017\n\n \u00a02018-01-26 11:54:23\n \n Norsk Jazzforum stiller seg bak New Orleans Workshop og Oslo Jazzforums sp\u00f8rsm\u00e5l til Kulturr\u00e5det om kutt i st\u00f8tte, og skriver her at det ogs\u00e5 gjelder flere jazzklubber.\n\n - Telemarksforsking skal utrede norske konsertarrang\u00f8rer\n \n Utredningen gj\u00f8res p\u00e5 oppdrag fra Kulturr\u00e5det.\n\n#### Kommentarer\n\nKom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via v\u00e5rt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer m\u00e5 godkjennes av redaksjonen f\u00f8r de offentliggj\u00f8res (mer om Ballades kommentarsystem). P\u00e5 forh\u00e5nd takk\\!\n\n## En kommentar til \"For mange arrang\u00f8rer?\"\n\n - \n \n **Martin Mars\u00f8e** skriver:\n \n 60 nye kulturbygg p\u00e5 385,203 km\u00b2 i tillegg til de som har v\u00e6rt lenge de siste 15 \u2013 20 \u00e5rene er vel og bra, men\u2026 \n Jeg er vel en som ikke vet, men tror da jeg ikke kan dokumentere noen med noen unders\u00f8kelse. Det jeg tror er at ved \u00e5 satse p\u00e5 nye skinnende hus som det beskrives i artikkelen og faste organisasjoner til \u00e5 organisere kulturflyten i landet til disse husene er vi p\u00e5 ville veier. Det vil utvilsomt gi arbeid til etablerte kunstnere. Det er bra, men hva med rekruttering og kulturopplevelser p\u00e5 de stedene som ikke har ett flott dyrt kulturhus eller en kultursal tilknyttet skolen. I tillegg ser det for meg ut som det er de samme kunstnerne som farter rundt. Det er vel fordi de kan fylle 300- 350 seter. Kan alle det?\n \n##### Vandrekonsert med s\u00e6verudsk snert\n\nArrangementer som Avgardes inntog p\u00e5 Siljust\u00f8l kunne jeg \u00f8nske meg mange flere av i museumsverden, skriver Maja Skanding.\n\n\n\n##### Pinquins 2008 \u2013 2018\n\n\u00abVi vet fortsatt ikke hvor vi skal. Men vi er p\u00e5 vei.\u00bb. I dette festskriftet reflekterer Ane Marthe S\u00f8rlien Holen rundt det \u00e5 drive et slagverksensemble i 10 \u00e5r.\n\n\n\n##### Fortsatt vekst i musikksalget\n\nSalg av innspilt musikk \u00f8kte med 3,7 prosent fra 2016 til 2017 og str\u00f8mming st\u00e5r n\u00e5 for hele 85 prosent av salget i Norge, viser IFPI-rapport.\n\n\n\n##### Gamle l\u00e5ter p\u00e5 nye m\u00e5ter\n\nIntuisjon er det viktigste verkt\u00f8yet n\u00e5r pianist og komponist Andreas Ulvo finner sin plass i andres l\u00e5ter, enten det er Mozart eller Toto som skal tolkes.\n\n\n\n##### Verdensrevyen Fargespill\n\nEn prangende planet\u00e6r spilled\u00e5se av vaiende folkedrakter i en holdningsbyggende optimistisk new age utopi. Herlig, d\u00e5rlig, s\u00f8tt, vakkert, forvirrende overd\u00e5dig og nydelig, skriver Igor Dunderovic.\n\n\n\n##### Plass til mer enn glansbildet?\n\nFargespill m\u00e5 vokse i flerkulturell forst\u00e5else, skriver Monica Ifejilika.\n\n\n\n##### Vi trenger et \u00abFargespill\u00bb som g\u00e5r lenger\n\nN\u00e5r Fargespill kommer til Oslo m\u00e5 det v\u00e6re lov \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 et h\u00f8yere ambisjonsniv\u00e5 p\u00e5 vegne av det flerkulturelle musikk-Norge, og at forestillingen vil tilpasse seg verden av 2018, skriver Mari Paus.\n\n\n\n##### \u00c5 snakke om \u00e5 skrive om musikk\n\nBalladepodden g\u00e5r meta til verks etter seminar om musikkritikk p\u00e5 Nasjonalbiblioteket.\n\n\n\n##### Skal kartlegge alle kulturlokaler\n\nKulturalliansen og Norsk Musikkr\u00e5d har laget et digitalt verkt\u00f8y. M\u00e5let er bedre lokaler for \u00f8ving og fremf\u00f8ring av kultur.\n\n\n\n##### Invitasjonens dilemma\n\nEn dr\u00f8y m\u00e5ned etter at Borealis er over, sitter jeg igjen med mange sp\u00f8rsm\u00e5l om samtidsmusikkens rolle, skriver Maja Skanding.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06c86f9d-5215-4e2a-95f9-8d3cdda6d7c8"}
{"url": "https://aktivtrening.com/trening/svomming/svomming", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:46Z", "text": " \n\n14\\. oktober 2010\n\n\\#Kondisjon\n\n \nSpinning\n\n1\\. Spinning 2. Sv\u00f8mming 3. Tredem\u00f8lle 4. Crossfit-trening 5. Sportsklatring 6. Styrketrening 7. Squash\n\nTredem\u00f8lle\n\nEn effektiv treningsform som gir b\u00e5de kondisjon og styrke. Samtidig er sv\u00f8mming sk\u00e5nsomt for muskler, ledd, skjelett og sener og dermed er det ogs\u00e5 glimrende restitusjonstrening.\n\n### Erstatter\n\nErstatter og supplerer en trenings\u00f8kt for blant annet syklister og l\u00f8pere. Grunnen er at kondisjonstreningen stort sett kan opprettholdes, hvis du trener hardt nok, samtidig som du f\u00e5r ekstra styrke i overkropp, mage og rygg. Dette er omr\u00e5der som ofte neglisjeres hos l\u00f8pere og syklister, og en sterkere overkropp vil \u00f8ke den generelle styrken.\n\n### Kondis og utholdenhet\n\nHvis du trener hardt i bassenget, kan du bygge opp eller vedlikeholde en god grunnform ved at du bruker de mindre muskelgruppene mest. Det gj\u00f8r at du ikke beh\u00f8ver \u00e5 trene med veldig h\u00f8y intensitet f\u00f8r det er effektiv kondisjonstrening.\n\nHvis du veksler mellom stilarter, distanser og intervaller, f\u00e5r kroppen konstant nye utfordringer, og b\u00e5de kondisjon og utholdenhet blir bedre.\n\n### Styrke og smidighet\n\nSv\u00f8mmingen gir allsidig styrketrening og involverer mange muskelgrupper, blant annet utsiden og innsiden av l\u00e5rene, bryst, overarmer, rygg, skuldre, armstrekkere, armb\u00f8yere og mage. Det gir en sterkere og flottere kropp.\n\nSamtidig reduseres skaderisikoen betydelig fordi treningen foreg\u00e5r i vann, som b\u00e6rer det meste av kroppsvekten.\n\n### Mentalt utbytte\n\nMange forbinder sv\u00f8mmehaller med en kald, klorholdig og lite tiltalende opplevelse. Men s\u00e5pass f\u00e5r man t\u00e5le. Den mentale motivasjonen ligger i at du passer treningen din p\u00e5 en s\u00e6rdeles givende og sk\u00e5nsom m\u00e5te.\n\n### Tilgjengelighet\n\nEt par badebukser og en sv\u00f8mmehall i n\u00e6rheten \u2013 s\u00e5 er du mer eller mindre klar.\n\n## Pust mer effektivt - og bli bedre **\n\nUt\u00f8mmelige mengder av gratis energi ligger klar til bruk rett foran nesen p\u00e5 deg - bokstavelig talt. Alt som skal til for \u00e5 utnytte den fullt ut, er at du puster s\u00e5 effektivt som mulig. Her ser du hvordan.\n\n## Lette intervaller gir ogs\u00e5 resultater **\n\nH\u00f8yintense intervaller \u00f8ker formen raskt, men p\u00e5 sikt er faktisk intervaller ved lav intensitet like effektive, if\u00f8lge ny forskning.\n\n## Optimal restitusjon **\n\nKroppen restitueres i pausene mellom \u00f8ktene \u2013 det betyr at den utbedrer skadene.\n\n### Effektiv vintertrening\n\\#Kondisjon\n\n## Langl\u00f8pernes favorittutstyr **\n\nN\u00e5r du lever for \u00e5 pushe egne grenser er design uten funksjon meningsl\u00f8st. Da er det perfeksjon du trenger.\n\n Styrketrening \n\n\n\n## Mange kvinner frykter treningssenteret **\n\nSer jeg dum ut? Er jeg for tjukk? Trener jeg feil? Det er noen av tankene som dessverre gj\u00f8r at mange kvinner holder seg unna treningssenteret.\n\n### Vi anbefaler\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7196906b-3145-456f-a428-81e1746aa2ee"}
{"url": "https://www.nytid.no/leder-en-enklere-hverdag-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:46:25Z", "text": "# LEDER: En enklere hverdag\n\nHverdagslivet. Den nye bl\u00e5bl\u00e5 regjeringen har n\u00e5 sittet i et over et halvt \u00e5r. Og denne helga har den ivrigste regjeringspartneren, Fremskrittspartiet, landsm\u00f8te p\u00e5 Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen \u2013 ved en flyplass s\u00e5 klart.\n\n\n\nAv Dag\n\nTidligere redakt\u00f8r i Ny Tid (-2016).\n\nPublisert: 02/05/2014\n\nOg hvorfor er s\u00e5 Frp i regjering, rent bortsett fra \u00e5 \u00e5pne opp for flere pol og for mer proffboksing? Jo, i if\u00f8lge informasjonen de selv gir p\u00e5 sine hjemmesider, s\u00e5 er \u00abFrP (partiet bruker \u00e9n versal for mye ved forkortelse av eget partinavn, red. anm.) i regjering for en enklere hverdag for folk flest\u00bb.\n\nDet siste tillegget p\u00e5 tre ord er interessant, for ikke \u00e5 si viktig og avgj\u00f8rende. For ville partiet v\u00e5ge \u00e5 si det helt enkelt og folkelig? Nemlig at \u00abFrp er i regjering for \u00e5 gi (alle) en enklere hverdag\u00bb, punktum? Neppe, for det er \u00e5penbart at ikke alle skal f\u00e5 en enklere hverdag. Siden ikke alle er like \u2013 siden noen er likere enn andre.\n\nFor \u00e9n uke siden, 25. april, la Frps justisminister Anders Anundsen fram \u00abet lovforslag som inneb\u00e6rer at kommunene vil f\u00e5 adgang til \u00e5 forby tigging p\u00e5 offentlig sted\u00bb.\n\nEller som Frp-politikeren skriver aller f\u00f8rst i sin pressemelding, under tittelen \u00abVil la kommunene forby tigging\u00bb: \u00ab- Jo flere kommuner som innf\u00f8rer dette, jo mer effektivt vil det v\u00e6re, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen.\u00bb\n\nRegjeringens lovforslag inneb\u00e6rer endring i Politilovens paragraf 14. Dette gj\u00f8r at enhver kommune kan hindre tigging i egen kommune. Er dette \u00e5 gi folk en enklere hverdag? Selvf\u00f8lgelig gir det ingen enklere hverdag for romfolk, som tiltakene kun synes \u00e5 v\u00e6re ment \u00e5 ramme \u2013 slik likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva \u00d8rstavik s\u00e5 modig og skarpt poengterer det i sin kritiske mot-pressemelding.\n\nFor dette er ingen ubetydelig sm\u00e5sak, men noe viktig, eller som Anundsen sier: \u00ab \u2013 Regjeringen f\u00f8lger n\u00e5 opp et viktig punkt i regjeringserkl\u00e6ringen, for \u00e5 sikre at et forbud mot tigging trer i kraft allerede denne sommeren i kommuner som \u00f8nsker det.\u00bb\n\nFor Frp-ere flest er ikke dette god nok. De vil n\u00e5 ha et nasjonalt forbud, s\u00e5 de hiver seg over p\u00e5 Senterpartiets totalforbudslinje. Disse to partiene vil alts\u00e5 gj\u00f8re det forbudt for fattige og skadede \u00e5 sitte stille med en kopp og be om hjelp, i verdens rikeste land. Slik vil Sp og Frp nekte folk \u00e5 kunne v\u00e6re barmhjertige samaritanere, slik Jesus forteller om i Lukas-evangeliet. De blir levitten i fortellingen, den som g\u00e5r forbi.\n\nFor ikke bare store deler av det kristne budskap vil bli umulig \u00e5 leve opp til hvis disse partienes politikk iverksettes, da deler av handlingene blir forbudte. Ogs\u00e5 plottet i Knut Hamsuns \u00abSult\u00bb (1890) ville v\u00e6rt borte hvis \u00abSult-helten\u00bb ikke hadde f\u00e5tt lov til \u00e5 gi sin siste penger til tiggeren som satt p\u00e5 gata i det som da het Kristiania. Slik l\u00f8ftet \u00abSult-helten\u00bb seg selv opp psykisk, mer enn han med sine par slanter hjalp tiggeren fysisk. Men hvem skal hjelpe oss n\u00e5?\n\nFor ogs\u00e5 folk flest blir rammet av slike tiltak som gj\u00f8res for \u00e5 ramme de f\u00e6rreste, alts\u00e5 de svakeste. Det blir \u00f8kt byr\u00e5krati, \u00f8kte kostnader, \u00f8kt forvirring. Det blir som med det havarerte forslaget om \u00e5 gi legene rett til henvisningsnekt overfor aborts\u00f8kende kvinner: I praksis rammes og engasjeres de mange, folk flest. Man kan jo gjerne forby fattigdom. Men det er bl\u00e5\u00f8yd og naivt \u00e5 tro at slike utredninger hjelper.\n\nOg n\u00e5 kom ogs\u00e5 en ny utredning om asylbarna: Heller ikke der gj\u00f8res hverdagen enklere for folk eller barn flest. Snarere bruker Anundsen & co nye millioner av skattekroner p\u00e5 tvangsutsendinger, treneringer og oppholdsnekt til over 75 prosent av alle lengev\u00e6rende asylbarn \u2013 slik det kom fram i et nytt h\u00f8ringsutkast n\u00e5 i april. Dette er ikke \u00e5 jobbe for folk flest, men mot folk flest. Dette er \u00e5 bruke byr\u00e5kratiet og v\u00e5re skattepenger p\u00e5 noe som liberale partier ville l\u00f8st p\u00e5 en billig og fornuftig m\u00e5te, med sunt bondevett.\n\nFor folk trenger land. Og land trenger folk. For folk er folk. Og hverdag er hverdag. Men enkelte folk er ikke som folk flest hver dag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18b91b96-3407-4eed-a8a9-d3171ecd3f5f"}
{"url": "https://tolvtejanuar.org/2017/09/09/de-forviste-barna/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:24:00Z", "text": "# De forviste barna\n\n\n\nTrenger barna mer strengt, men rettferdig? Farida, Shila, Neda og Masoud blir symbolbrikker p\u00e5 kampen om narrativet, der de uforskyldt blir st\u00e5ende som noen vi m\u00e5 ofre for at redselen for utgiftene, redselen for prinsippene, redselen for pulleffekter og redselen for invasjonen skal ha ansikt. Men det er aldri deres ansikt de viser oss.\n\nDet er synd \u00e5 se at noen partier synes det er greit \u00e5 tvangsutsende barn oppvokst i Norge til land de aldri har v\u00e6rt i hvor de har sv\u00e6rt d\u00e5rlige forutsetninger for \u00e5 f\u00e5 et fullverdig liv.\n\n\\#barnekonvensjonen\u00a0\\#barnetsbeste\n - \n - \n - \n - \n - \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6efbd20-234b-472c-ae17-1679eb22099b"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/gutt-3-falt-ut-fra-soverom-i-2-etasje/60963131", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00191.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:59:06Z", "text": "# Gutt (3) falt ut fra soverom i 2. etasje\n\nLandet p\u00e5 asfalt i Trondheim - flere brudd.\n\n5\\. oktober 2014 kl. 20.00\n\n \u00d8ystein Andersen Therese Doksheim \n\n(Dagbladet):- En tre \u00e5r gammel gutt som falt ut av et vindu i andre etasje i et hus i Trondheim s\u00f8ndag kveld og landet p\u00e5 asfalten, har p\u00e5dratt seg flere brudd, sier operasjonsleder Arnt Harald Aaslund i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag politidistrikt til Dagbladet.\n\n**Natt til mandag opplyser politiet til NTB at gutten ikke er livstruende skadd.**\n\nUlykken skjedde fra boligen til gutten og hans familie i Innherredsveien i \u00d8stbyen.\n\n\\- Vi har ikke f\u00e5tt oversikt over hele hendelsesforl\u00f8pet, men det er klart at gutten falt ut av vinduet p\u00e5 soverommet. Da politiet kom til \u00e5stedet, var foreldrene dratt sammen med gutten til St. Olavs Hospital og s\u00f8sken tatt h\u00e5nd av naboer, sier operasjonslederen til Dagbladet. \nved 21.30-tiden.\n\n# \\- Sex-melding til Navarsete ikke alvorlig nok til \u00e5 bli etterforsket\n\n# Holmlia-skyting: Offer fortsatt ikke avh\u00f8rt\n\n# Peter Madsen d\u00f8mmes til livstid i fengsel\n# Indisk guru d\u00f8mt til livstid for voldtekt av ten\u00e5ring\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd3f7e2c-e325-4b16-a1b6-b5fd00077101"}
{"url": "https://www.nrk.no/norge/_politiets-statistikk-er-upalitelig-1.8382736", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:09:44Z", "text": "# Riksrevisjonen mener politiets oppklaringsstatistikk er up\u00e5litelig\n\nRiksrevisjonen har kontrollert oppklaringsstatistikken i seks politidistrikt og fant flere kritikkverdige forhold. Ved \u00e5 f\u00f8re statistikken p\u00e5 bestemte m\u00e5ter, kan politiet p\u00e5virke egen oppklaringsprosent i positiv retning.\n\n\n\nPeter Svaar @svaar Journalist\n\n\nMarius Helge Larsen Journalist\n\n Publisert 02.11.2012, kl. 20.27 \n\n Publisert 02.11.2012, kl. 20.27 \n\n\n\nRegjeringen har fastsatt et sentralt m\u00e5l om at gjennomsnittlig oppklaringsprosent i landet skal v\u00e6re p\u00e5 minst 38 prosent.\n\nI 2011 leverte politiet en oppklaringsrate p\u00e5 n\u00f8yaktig 38 prosent, noe som fikk Riksrevisjonen til \u00e5 fatte interesse.\n\nEtter \u00e5 ha gjennomg\u00e5tt statistikkene i seks politidistrikt, har Riksrevisjonen funnet flere kritikkverdige forhold.\n\n**I ett av distriktene, Asker og B\u00e6rum, oppdaget de en statistikkpraksis som er n\u00e6rmest spesiallaget for \u00e5 \u00f8ke egen oppklaringsprosent.**\n\n\u2013 Asker og B\u00e6rum skiller seg ganske mye ut, b\u00e5de fra de andre distriktene og fra landsgjennomsnittet. Der fant vi at antallet saker som er trukket ut f\u00f8r oppklaringsprosenten beregnes, er steget veldig i l\u00f8pet av de tre siste \u00e5rene, sier ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen Per Engeseth.\n\n## Uklar statistikkpraksis\n\nStatistikkpraksisen \u00e5pner for flere muligheter til \u00e5 p\u00e5virke resultatet. Her er noen eksempler:\n\n - **Saker trekkes ut av statistikken:** En rekke p\u00e5taleavgjorte saker avgj\u00f8res med begrunnelser som gj\u00f8r at den tas ut av statistikken f\u00f8r oppklaringsprosenten beregnes. Dermed blir sluttresultatet bedre. S\u00e6rlig kan kode 22, \u00abikke rimelig grunn til \u00e5 unders\u00f8ke om det foreligger straffbart forhold\u00bb, benyttes til dette.\n - **Henlagte saker teller som oppklarte:** En rekke sakskoder som tvilsomt kan regnes som oppklarte, f\u00f8res likevel i oppklart-statistikken. Dette gjelder for enkelte saker med ukjent gjerningsmann.\n - **Duplisering:** En narkosak kan inneb\u00e6re b\u00e5de innf\u00f8ring, kj\u00f8p, besittelse, bruk, og videresalg av narkotika. Alle rammes av ulike straffebud. Riksadvokaten har gitt retningslinjer for \u00e5 begrense duplisering, men fortsatt vil en narkotikaarrestasjon kunne f\u00f8re til at det f\u00f8yes 2\u20133 saker til oppklaringsstatistikken.\n\nKonstituert politimester i Asker og B\u00e6rum politidistrikt, Astrid B. Borge, avviser at de har pyntet p\u00e5 tallene, men vedg\u00e5r at de kanskje er mer tilb\u00f8yelige enn andre til \u00e5 kode saker som \u00abingen grunn til \u00e5 etterforske forhold\u00bb.\n\n\n\n\u2013 I de tilfellene vi for eksempel f\u00e5r anmeldelser for en mobiltelefon som er borte, hvor anmelder sier at den like gjerne kan v\u00e6re tapt som stj\u00e5let, s\u00e5 har nok vi i noe st\u00f8rre grad enn andre sagt at den er tapt, og at det dermed ikke er rimelig grunn til \u00e5 unders\u00f8ke om det er noe straffbart forhold, sier Borge.\n\n## Henlagt blir oppklart\n\nRiksrevisjonen mener at ogs\u00e5 mange av kategoriene for henlagte saker, egentlig er \u00e5 anse som uoppklarte. Likevel f\u00f8res de inn i oppklaringsstatistikken.\n\nEksempler p\u00e5 dette er:\n\n - Kode 067 \u2013 Henlagt p\u00e5 grunn av foreldelse\n - Kode 071 \u2013 Henlagt fordi p\u00e5talebegj\u00e6ring mangler.\n - Kode 103 \u2013 Henlagt, intet straffbart forhold bevist.\n\nI tillegg er det n\u00e6r 20 andre sakskoder som politiet mener skal telle som oppklart, selv om de egentlig kan anses som henlagte.\n\n**\u2013 For dem som lager statistikken, s\u00e5 er det \u00e5penbart at en god del henlagte saker skal regnes med. Men for dem som f\u00e5r forklart saken, s\u00e5 er det kanskje ikke like \u00e5penbart, sier Per Engeseth i Riksrevisjonen.**\n\nI januar i \u00e5r la Riksrevisjonen fram sin rapport om politiets arbeid med vinningskriminalitet. I rapporten er politiets innsats og resultater i perioden 2006 til 2010 analysert.\n\nKonklusjonen var tydelig: Til tross for at politiet de siste \u00e5rene har f\u00e5tt stadig nye verkt\u00f8y i kampen mot vinningskriminelle, forblir oppklaringsprosenten s\u00e5 lav at Riksrevisjonen er bekymret.\n\n Publisert 02.11.2012, kl. 20.27 \n\n### Politi og kriminalitet\n\n\n## Mann (18) skutt ved Holmlia Senter\n\n## En siste sol\u00adnedgang f\u00f8r paradis\u00f8ya stenger\n\nOm noen timer m\u00e5 turistene bort.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c300502e-83d9-4afb-a9df-7385ae8dd2b1"}
{"url": "https://www.cappelendamm.no/_kvit-katt-i-snoen-sigurd-helseth-9788202509484", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:32:00Z", "text": "##### Omtale Kvit katt i sn\u00f8en\n\n \n\u00a0 \n\u00c5 lesa haikudikt er \u00e5 sj\u00e5. Det hemmelege i diktet ligg i at vi kan oppleva oversette ting og hendingar slik at dei st\u00e5r fram fornya og betydningsfulle.\n\n\u00a0\nI denne samlinga av Sigurd Helseth f\u00f8lgjer vi sm\u00e5 og store bevegelsar i menneskelivet og eit norsk landskap gjennom fire \u00e5rstider.\n\n\u00a0\n##### Om forfatter\n\n\n\nSigurd Helseth\n\nSigurd Helseth er f\u00f8dt i 1945 i \u00c5lesund og debuterte i 1975 med diktsamlingen *Samfunnet tetner til*. I Helseths diktning har det helt fra debuten p\u00e5g\u00e5tt en stadig utforskning av diktets mulige former og poesiens spr\u00e5klige uttrykk. I hans poetiske univers forenes sanselighet med erfaringspreget mytisk stoff og eksistensiell lidenskap. \nHelseth har utgitt femten diktsamlinger, den siste er *Kvit katt i sn\u00f8en,* haikudikt, 2016. \nI 2015 kom *Det skapende \u00f8yet, dikt i utvalg* ved Hanne Bramness, Arild Vange og Gunnar W\u00e6rness.\n\nFra \u00d8ystein Rottem: Norges litteraturhistorie\n\nSigurd Helseth \u2013 fra politikk til poetikk \nJegets inntreden i skrift\n\nFor Sigurd Helseth (1945\u2013), f\u00f8dt i \u00c5lesund, oppvokst p\u00e5 Halsa, er solidaritet ogs\u00e5 en grunnverdi. I motsetning til Foynes og Aamodt er imidlertid Helseth f\u00f8rst og fremst spr\u00e5k- og ideologikritiker. I **Den blyge torden. Personlige essays om Sigurd Helseths forfatterskap** (1995) karakteriserer Terje Johanssen Helseths 70-tallsforfatterskap som \"en blanding av folkelig utopisme og et \u00f8nske om spr\u00e5krensing\". Karakteristisk for de fem samlingene Helseth utgav i siste halvdel av 1970-\u00e5rene, er et \"dialektisk\" billedspr\u00e5k med mange dobbeltbetydninger, parallellismer og antiteser som synliggj\u00f8r og undergraver de ideologiske strukturene i spr\u00e5ket. \"Eiendomsforholdene fins ogs\u00e5 i spr\u00e5ket,\" heter det i \"Krokodiller og laks\" (**Ferske gjerninger**, 1978). \"Blir en offentlig person i for eksempel oljedirektoratet/en privat person n\u00e5r han fisker for eksempel laks?\". Flere har med rette pekt p\u00e5 Bertolt Brecht og Georg Johannesen som viktige forutsetninger for strofer som disse.\n\nI 1980-\u00e5rene utvikler Helseth en sterkt personlig lyrikk som kan minne om den danske \"firserlyrikk\": en moderne symbolisme med en eksistensiell tematikk som omfatter b\u00e5de kropp og metafysikk. Fra n\u00e5 av insisterer Helseth sterkt p\u00e5 diktets autonomi. I **Taushetens ekko. Fragmenter av en poetikk** (1993), der han \"oppsummerer\" sin poetiske praksis, hevder han at \"overfor alle teoretiske anslag m\u00e5 det alltid fastholdes at diktet ureduserbart eksisterer som seg selv\". I poesien handler det ikke om spr\u00e5ket som \"stimuli\", men om \"spr\u00e5ket som erfaring og (om) sinnets f\u00f8lsomhet i kunstverkets insistering p\u00e5 seg selv, den indre n\u00f8dvendighet i det som alene kunsten kan fremstille.\" Diktet betraktes n\u00e5 som et utsatt og splittet jegs siste redningsplanke. Tidens flyktighet og tilv\u00e6relsens tomrom besverges i ordelag som kan minne om den tidlige Paal Brekke som \"ville reise seg et dikt mot verden\" (se bind 6/1, s. 221). Likheten viser seg ogs\u00e5 i den vekt som legges p\u00e5 tausheten og det uutsagte som \"spr\u00e5kets skygge\". Det finnes i det hele tatt mye romantisk arvegods i Helseths poetikk. I tradisjonen fra J. S. Welhaven til Olaf Bull oppfatter han poesien som et medium der det evige og det flyktige konvergerer: \"Diktets hukommelse er en storm fra alle retninger som samler tid (den massive, den transparente) fra alle dimensjoner til et \u00f8yeblikks sentrerte bevegelse.\" Men han er moderne i den forstand at han avviser alle till\u00f8p til en dualisme som adskiller \u00e5nd og legeme. Diktets \"\u00e5nd\" er ikke bare av \u00e5nd: \"Spr\u00e5kets opphav er kroppen \u2013 i subjektets helhetlige eksistens.\" N\u00e5r et dikt blir til, er spr\u00e5ket en tilstand i kroppen, hevder han videre.\n\nI **Taushetens ekko** leverer Helseth et lidenskapelig innlegg for den \"n\u00f8dvendige subjektiviteten\" som et vesenstrekk ved den kunst som nekter \u00e5 la seg integrere i herskende ideologier og forst\u00e5elsesformer. Den moderne jegoppl\u00f8sning avvises. I \"diktningens rom\" kommer den skrivende ikke utenom sin identitet. Det etablerte maktspr\u00e5ket er \"et fremmedartet materiale\" og representerer en trussel mot det \"livgivende\", *indre* spr\u00e5ket som ligger til grunn for \"jegets inntreden i skrift\". N\u00e5r denne \"inntreden\" finner sted, blir det opprettet \"en spr\u00e5klig selvstendighet utenfor maktens herred\u00f8mme\". Helseth tar f\u00f8lgelig avstand fra alle fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 redusere betydningen av den levende dikters n\u00e6rv\u00e6r. Teksten er ikke alt, hevder han. Det er et feilspor \u00e5 tro at diktning bare lar seg forst\u00e5 under henvisning til annen dikning: \"Hvorfor ikke v\u00e6re villig til \u00e5 sanse liv, selve livet i teksten, og hvorfor overse menneskets \u00e5nd i kunstverket ved \u00e5 redusere spr\u00e5ket til utsagn og vokabular?\" Like galt vil det v\u00e6re \u00e5 framheve leseren p\u00e5 bekostning av dikteren i den litter\u00e6re kommunikasjonsprosessen: \"Eksklusjonen av den som har skrevet den (d.e. boken), inneb\u00e6rer samtidig at det som er usynlig, ditt indre, din egen fortid, din kj\u00e6rlighet, din f\u00f8dsel, alt det du som menneske b\u00e6rer i deg, heller ikke eksisterer.\"\n\nMen Helseth undervurderer p\u00e5 ingen m\u00e5te tradisjonens betydning. Ingen kan begynne fra null, hevder han. Det finnes intet spr\u00e5k og ingen tanke som er up\u00e5virket. Enhver dikter er flettet inn i et nettverk av forutsetninger \u2013 genetiske, psykologiske, materielle, historiske. I skj\u00e6ringspunktet mellom tradisjon og fornyelse, det nedarvede og det unike, insisterer Helseth p\u00e5 at dikteren skal s\u00f8ke hen mot et subjektivt nullpunkt: \"Begynne om igjen med spr\u00e5ket som materiale, eller med iakttagelse av de enkleste fenomeners fremmedhet.\" Bare da kan diktet fungere som en livsn\u00f8dvendig motvekt til alle ytre krefter \u2013 teknologi, politikk og \"ideologisk terror\" \u2013 som fors\u00f8ker \"\u00e5 gj\u00f8re spr\u00e5ket til en matrise, kroppsl\u00f8st og uten pust\".\n\n**Oppr\u00f8rske ord**\n\nDet er store forskjeller mellom den tidlige og den sene Helseth, men nettopp i forsvaret av individet og av en diktning som setter seg opp mot mot alle former for maktspr\u00e5k og nekter \u00e5 illustrere vedtatte fakta og sannheter, finnes det en klar kontinuitet. I 1970-\u00e5rene skrev Helseth heller ikke for arbeiderklassen, men for det intellektuelle borgerskapet. Debutsamlingen **Samfunnet tetner til** (1975) har sine forutsetninger b\u00e5de i den tidlige Profil-modernismen og hos Brekke. Fremmegj\u00f8ringstematikk veksler med spr\u00e5kkritikk. I \"Telefonbes\u00f8k\" heter det: \"Via en sentral/blir du koblet/over og ut/Stemmen henger seg opp/p\u00e5 gaffelen.\" I titteldiktet heter det derimot: \"om 13 sekunder g\u00e5r startskuddet/mens vi st\u00e5r her stiger prisene/hvis noen faller om kan det v\u00e6re en pr\u00f8ve/vi ber ikke om pengene eller livet.\"\n\nRik p\u00e5 paradoksale og antitetiske formuleringer er **De sier fred men mener fred** (1976). I mange dikt kan leken med dobbeltbetydninger virke som et m\u00e5l i seg selv: \"Han har ord p\u00e5 seg For \u00e5 ha sitt p\u00e5 det t\u00f8rre Han har/en sj\u00f8 hvor han seiler sin egen.\" Den kritisk-satiriske intensjonen kommer imidlertid klart til uttrykk i det samme diktet: \"Han summerer alt han tjener og f\u00e5r null. Null er hans tall Han er en rik begavelse.\" Metoden er den samme i **Takket v\u00e6re banksammensl\u00e5ing og forlis** (1977), men her uttrykker Helseth seg oftere i klartekst. Boken demonstrerer hulheten i begreper som likhet og demokrati: \"Likhet for loven, det vil si null i inntekt/og vann og br\u00f8d\". I en rekke dikt avsl\u00f8res den kapitalistiske lovmessighet som ligger til grunn for det som kalles tilfeldigheter: \"Alt er logisk. Og \u00f8konomisk./Med andre ord: N\u00f8dvendige tilfeldigheter\" (\"om tilfeldighetenes lovmessighet\"). I de to neste samlingene, **Ferske gjerninger** (1978) og **Gerhardsens arvinger** (1979), f\u00f8lges dette avsl\u00f8ringsprosjektet opp \u2013 i et noe enklere og mer direkte spr\u00e5k. Selv om Helseth markerer seg som en klar motstander av tendenser til en normativ estetikk p\u00e5 venstresiden, legger han seg her (i noen av diktene) tett opp til parolediktningen. I sine angrep p\u00e5 USAs og Sovjets imperalistiske krigspolitikk og p\u00e5 sosialdemokratiets \"knefall\" for supermaktene uttrykker han seg klinkende klart. Om den amerikanske n\u00f8ytronbomben heter det at den \"er s\u00e5 farlig for/vanlige mennesker at bare ud\u00f8delige/politikere kan diskutere den\" (**Ferske gjerninger**), og i diktet \"Idag kom h\u00f8sten, to dager etter regjeringas l\u00f8nnsstopp\" sies det rett ut at statsministeren \"sender regninga til/arbeiderne n\u00e5r de rike gj\u00f8r forretninger. Varene lagres/for \u00e5 bli dyrere, arbeiderne permitteres/for \u00e5 bli billigere\" (**Gerhardsens arvinger**).\n\n**Nattens ikoner**\n\nI sine fem f\u00f8rste samlinger demaskerer Helseth de offisielle l\u00f8gnene. I opplysningstidens \u00e5nd opptrer han som sannhetsapostel og aktor i en prosess mot et klassesamfunn som f\u00f8rer individet bak lyset. I **Landet med de to soler** (1984) rettes s\u00f8kelyset mot individet selv. Det lyriske subjekt framst\u00e5r n\u00e5 p\u00e5 en helt annen m\u00e5te som problematisk for seg selv. Det indre sjeleliv vrenges ut og opp i dagen. Tidligere stod det poetiske bildet i spr\u00e5kkritikkens tjeneste, n\u00e5 f\u00e5r det egenverdi som uttrykk for en f\u00f8lelse av paranoia og klaustrofobi. Samlingen ligner en ekspresjonistisk billedstorm som best\u00e5r av det Helseth i en senere samling kaller \"nattens ikoner\". Tonen er dystrere, mer desperat og misantropisk: \"barnet l\u00f8per allerede mot sin/forsteining, fra b\u00e5let klatrer/lammet mot himmelen/og forbanner sin lengsel.\" Skillet mellom l\u00f8gn og sannhet er ikke lenger absolutt: \"Like viktig som luft er l\u00f8gnen,/og merkes ikke f\u00f8r den blir borte.\" Individet trues av oppl\u00f8sende krefter som kommer b\u00e5de utenfra og innenfra. \"En kald sol\" brenner opp jeget, og \"Nedbrytingen av mennesket gir kongelig glans til riket\". Boken er betegnet som et \"poem\" og har undertittelen \"(Forvandlingen)\". Den kan da ogs\u00e5 leses som en sammenhengende historie om et skyldbesatt jegs metamorfose eller som en fortelling om en mental renselsesprosess i en dennesidig skj\u00e6rsild: et desperat fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 drive ut alle de onde \u00e5nder som huserer i dikterens kropp, sinn og spr\u00e5k. Allusjonene til Bibelen og til Dantes **Divina Commedia** er mange. Sammenhengen mellom spr\u00e5k og kropp betones, og det stilles sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved hele den rasjonalistiske tradisjonen Helseth tidligere hadde bekjent seg til.\n\nI sine tre neste b\u00f8ker utvikler Helseth eksistensproblematikken i **Landet med de to soler** videre \u2013 i det samme ekspresjonistiske og til dels hermetisk-lukkede billedspr\u00e5ket. Dunklest, og svakest, er **Blodvirkningen (Tre ritualer)** (1986) der Helseth p\u00e5 klassisk vis skildrer mennesket som et vesen der dyriske og guddommelige krefter strir om overtaket. En langt mer betydelig bok er **Det nye legemet** (1990). Som **Landet med de to soler** handler ogs\u00e5 den om forvandling og ny f\u00f8dsel, om et \"jeg\" som s\u00f8ker \u00e5 utslette seg selv og bli usynlig, men som nettopp i kraft av denne utslettelsen tar opp i seg alt og blir vitne til alt: \"Av mitt ingenting skriver jeg dette, som et bevis p\u00e5 at jorden har rett i sine forvandlinger, og at jorden frembringer og bevarer meg, slik jordens historie er min historie.\" Dikterjeget \u00f8nsker \u00e5 leve p\u00e5 frav\u00e6rets betingelser: \"Jeg er ikke her, det er f\u00f8rste betingelse for \u00e5 delta,\" og \"(...) jeg er allerede d\u00f8d og kan ikke overvinnes.\" Med en forakt som ligner barokkens, sier dikterjeget verden farvel: \"\u00c5 bli kvitt verden var en anstrengelse som krevde \u00f8velse.\" Her n\u00e5r Helseths jeg-apoteose sitt kulminasjonspunkt, og her betones sammenhengen mellom kropp og spr\u00e5k sterkere enn noe annet sted i forfatterskapet. Nettopp ved \u00e5 v\u00e6re til stede som kropp kan dikterjeget opptre som \"et vitne i historiens ruiner\". P\u00e5 paradoksalt vis s\u00f8ker det samtidig hen mot en tilstand der kroppen er spaltet fra: \"endelig en sjel uten kropp\". Men nettopp i utslettelsen og avspaltningen taler subjektet om sin tilstedev\u00e6relse. I spr\u00e5kets tilknytning til den kropp som det avviser, skapes \"disse bilder i bevegelse, nattens ikoner, som lyser for oss og bevarer sin kraft\". Og slik kan dikteren framstille seg selv som \"en overlevende fra det indre landskap, som uten et eneste ord til r\u00e5dighet beskriver legemets m\u00f8rke saler\".\n\nI formell henseende ligner **Runer i \u00f8yet** (1991) et nytt vendepunkt. Det ekstreme \"jeg-trykket\" er borte. Ordet \"jeg\" opptrer bare en gang. Ellers er det erstattet med ord som \"vi\", \"han\", \"hun\" og \"du\". Dette gj\u00f8r framstillingen mer n\u00f8ytral. Diktene er ogs\u00e5 knappere, og billedspr\u00e5ket mer imagistisk. Tematisk f\u00f8yer samlingen seg til de foreg\u00e5ende. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 hans siste bok, **Dobbel forsvinning** (1995).\n\nI sin f\u00f8rste diktsamling vekslet Helseth mellom bokm\u00e5l og nynorsk. Her er samtlige dikt skrevet p\u00e5 nynorsk. Spr\u00e5kkritikken fra de to fasene i forfatterskapet g\u00e5r opp i en h\u00f8yere enhet, og en s\u00f8ken etter et grunnleggende nytt, mer por\u00f8st spr\u00e5k tematiseres i en rekke dikt: \"Spr\u00e5ket har for mange plikter/Dagleg skal det talast/i staden for \u00e5 teiast//(...)//Berre holet i syntaksen er stort nok,/kan det fyllast med mord p\u00e5 opa gate/eller ein bukett giftige blomar/med klassisk duft\" (\"Spr\u00e5k eller ikkje\"). \"Holet i syntaksen\" svarer til de pauser og tomrom som Helseth for alvor begynte \u00e5 legge vekt p\u00e5 i de knappe diktene i **Runer i \u00f8yet**. B\u00e5de litter\u00e6rt og eksistensielt fortolket dreier det seg om en bevegelse mot stillheten. Diktene framst\u00e5r s\u00e5ledes som ekko av den tausheten de besverger, og formidler en f\u00f8lelse av at det som *er*, stadig oppl\u00f8ser seg og forsvinner. I disse forsvinningspunktene finner b\u00e5de diktet og dikteridentiteten seg selv igjen \u2013 om enn bare som en flyktende skygge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd493d86-be9c-45a7-9610-679a603629d0"}
{"url": "http://granheim2.blogspot.co.uk/2013/01/logwood-dye.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:15:03Z", "text": " \n\n## Saturday, January 26, 2013\n\n### Logwood dye.\n\nFargingene jeg har gjort med bl\u00e5tre er ferdig n\u00e5, og i tillegg gjorde jeg to farginger med kochenille (det rosa garnet) som passer fint til fargen av bl\u00e5tre.\n\n \n\n*The logwood dyes are now finished, and I have also made two dyes with cocheneal (the pink yarn), which goes beautifully with the colours achieved from logwood.*\n\n\n\n \nBl\u00e5tre til farging kommer fra kjerneveden av treet Haematoxilum campechechianum, og det kan gi bl\u00e5, fiolette eller sorte farger avhengig av hvilket beisemiddel som brukes. Jeg har brukt alun som ga bl\u00e5lilla farger p\u00e5 garnet.\n\nFargestoffet er sterkt og det trengs ikke mye av det til en farging (i tillegg setter det ogs\u00e5 lett flekker p\u00e5 alt det kommer borti...).\u00a0\n\nJeg har n\u00e5 farget opp alt t\u00f8rket bl\u00e5tre jeg hadde liggende, og jeg tror dette skal v\u00e6re min siste bl\u00e5tre-farging.\n\n \n*The logwood dye stuff comes from the dried wooden chore of the tree Haematoxilum campechechianum, and it will dye blueish, purple or black depending on which mordant used. I used alum, which made the yarn dye blueish and lilac(ish).*\n\n*As logwood is a strong colour agent it takes a lot of yarn to exhaust the dye pot (in addition dyeing with logwood is really messy, and it leaves stains anywhere...).*\n\n*I have now spent all the dried logwood from my storage, and I do think that this will be my last dye with logwood.*\n\n\n\n \n\n\n \n\nHer er alle de ferdig fargede garnhespene hengt ut.\n\n21 hesper a 50 gram farget med bl\u00e5tre og 6 farget med kochenille.\n\nJeg har allerede noen planer for hva garnet skal brukes til...\n\n \n\n*Here are all the dyed skeins in the order from first to last dye.*\n\n*21 skeins (each 50 grams) dyed with logwood and 6 dyed with cocheneal.*\n\n*I already have some plans on what to do with the yarn...*\u00a0\n\n \nHilde at \n\n10:52 PM \n\n#### 19 comments:\n\n\n\n\n\nHanne Bente said...\n\nWAU - hvor nogle smukke farver - jeg er VILD med dem. \u00d8nsker dig en god s\u00f8ndag:) Knus Hanne Bente\n\n January 27, 2013 at 8:42 AM \n\n\n\nAnne said...\n\nThe various colours look so beautiful together.\n\n January 27, 2013 at 9:55 AM \n\n\n\n\n\nMia said...\n\nN\u00e4r du g\u00e5r l\u00f6s p\u00e5 en f\u00e4rg kommer det stora kvanta ut av det. Vad \u00e4r det f\u00f6r prosjekt? F\u00e4rgerna \u00e4r helt briljanta, undrar om jag inte snart ska ta mig i kragen och best\u00e4lla lite av bl\u00e5tr\u00e4 och kochenille. Men som vanligt klarar jag aldrig komma i n\u00e5arheten av dina f\u00e4rger misst\u00e4nker jag. \u00c4r dom h\u00e4r ocks\u00e5 fermiterade innan f\u00e4rgning?\n\n January 27, 2013 at 10:17 AM \n\n\n\n\n\nDc said...\n\nStains or not, they are a beautiful array of colours.\n\n January 27, 2013 at 10:59 AM \n\n\n\n\n\nHilde said...\n\nThank you Hanne Bente, Anne, Mia and Dc :) \n \nMia - garnet er farget i gryte p\u00e5 komfyren p\u00e5 \"gamlem\u00e5ten\". Jeg venter med fermenteringsfarging til sommeren n\u00e5r det kan gj\u00f8res utend\u00f8rs. \nGrunnen til at jeg fikk farget s\u00e5 mye garn p\u00e5 en gang var at bl\u00e5tre er et s\u00e5 sterkt fargemiddel, og det tar en evighet \u00e5 t\u00f8mme kjelen for fargestoff. (Jeg kunne selvf\u00f8lgelig farget med mindre mengde bl\u00e5tre, men jeg ville bruke opp hele pakka p\u00e5 en gang, og dermed ble gikk det med s\u00e5 mye garn). :-)\n\n January 27, 2013 at 3:24 PM \n\n\n\n\n\nEva said...\n\nUtrolig vakre farger.. Spent p\u00e5 hva du skal lage av alt det vakre.. \n \nHa en fin s\u00f8ndag\\!\n\n January 27, 2013 at 3:31 PM \n\n\n\n\n\nHilde said...\n\nTakk, Eva :) Jeg har noen planer, skal bl.a gj\u00f8re ferdig et hekleprosjekt av bl\u00e5trefarget garn som jeg har liggende. \nFortsatt god s\u00f8ndagskveld til deg ogs\u00e5 :)\n\n January 27, 2013 at 10:20 PM \n\n\n\n\n\nAnnuk said...\n\nAs soon as I saw the thumbnail image for this post, I thought about wild berries from the woods\\! :) Wonderful colors, Hilde\\! \nHugs\\! :)\n\n January 27, 2013 at 10:20 PM \n\n\n\n\n\nHilde said...\n\nThey came out nicely, didn't they :) \nHugs to you too, Anna.\n\n January 27, 2013 at 10:47 PM \n\n\n\n\n\nShara said...\n\nThese are absolutely beautiful. Can't wait to see what you make with them.\n\n January 28, 2013 at 1:44 AM \n\n\n\n\n\nKrist\u00edn Hrund said...\n\nBeautiful colors Hilde\\! I\u00b4ve never dyed with Logwood (can\u00b4t buy it here) but I really love the color this purple\\!\n\n January 28, 2013 at 2:03 PM \n\n\n\n\n\nBarbara said...\n\nSuch beautiful colours and they go together perfectly.\n\nhello hilde \nbeautiful colors......can't wait to see what you makes with them. \nbear hugs,regina\n\n January 28, 2013 at 7:17 PM \n\n\n\n\n\nHilde said...\n\nThank you, Shara :) Nice to meet you. \n \nThanks, Kristin :) Dyeing with logwood is a bit messy, but the colours are beautiful and rare. \n \nThanks, Barbara :) The colours really go beautifully together. \n \nThanks, Regina :) I have some plans for this yarn, and I will post photos eventually. \nHugs to you too :)\n\n January 28, 2013 at 9:39 PM \n\n\n\n\n\nkarisma said...\n\nAbsolutely stunning\\! Can't wait to see what you knit up. I just love the way your colours come out so naturally. Beautiful Beautiful Beautiful \\<3\n\n January 28, 2013 at 10:34 PM \n\n\n\n\n\nHilde said...\n\nThank you, Karisma :)\n\n January 29, 2013 at 1:40 PM \n\n \n\nMarylene said...\n\nWow \\! gorgeous colours \nand that's really a lot of yarn you have there, I'm really very curious what you are going to create with it? Crochet? Knit?\n\n January 29, 2013 at 11:54 PM \n\n\n\n\n\nlirosa said...\n\nVakkert Vakkert Vakkert \\!\\!\\!\n\n February 1, 2013 at 9:28 AM \n\n\n\n\n\nAnn-Sofie said...\n\nVilka fantastiska f\u00e4rger du f\u00e5r fr\u00e5n v\u00e4xterna. Hur g\u00f6r du med betning och fixering? Jag antar att det g\u00f6r stor skillnad vad man g\u00f6r eller inte g\u00f6r, s\u00e5 kan du rekommendera mig n\u00e5gon bra litteratur som beskriver s\u00e5 vore jag v\u00e4ldig tacksam. Mitt eget f\u00f6rs\u00f6k att v\u00e4xtf\u00e4rga blev ganska blekt, tycker jag (http://nal-o-trad.blogspot.se/2011/09/forsta-garnfargningen.html). Det hade varit roligt att kunna lite mera om detta \u00e4mne.\n\n February 4, 2013 at 10:11 AM \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23219e7b-8f1d-46d0-b0c4-d0fa3ae9c087"}
{"url": "http://piko-etnyttkapittel.blogspot.com/2011_11_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00414.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:53Z", "text": "\n\n## tirsdag 29. november 2011\n\n### Tirsdagsinspirasjon\n\nLitt inspirasjon trengs p\u00e5 en tung og regnfull tirsdag i hovedstaden. N\u00e5r man i tillegg er hjemme med sykt barn, er det deilig med noe vakkert \u00e5 dr\u00f8mme seg bort i. \n \nHva med \u00e5 dr\u00f8mme seg bort til dette hotellet\u00a0i Mexico funnet via\u00a0la chambres. \n \n\n\n\n \nJeg trenger et skap p\u00e5 det nye kj\u00f8kkenet til fine kopper og kar, og dette var t\u00f8ft\\!\n\n \n\n\n \nS\u00e5nne gardiner vil jeg gjerne ha i den nye stuen v\u00e5r. Gardiner fra gulv til tak er et must for \u00e5 heve takh\u00f8yden.\n\n \n\n\n \nFantastisk struktur p\u00e5 bakveggen\\! Jeg liker godt fondvegger som ikke bare er malt eller tapetsert.\u00a0\n\n \n\n\n \nJeg har en liten hang til profilerte vegger som dette. Passer overhodet ikke inn i v\u00e5rt nye hus, men fargene og stemningen kan man jo ta med seg...\n\n \n\n\nBilder fra\u00a0Sk\u00f6na Hem\n\n \n\u00d8nsker dere en god tirsdag\\!\n\n16:03 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: interi\u00f8r \n\n## s\u00f8ndag 27. november 2011\n\n### Flyttedag\\!\n\nDagen startet i ti-tiden med henting av utleiebil og mottakelse av alle de snille hjelperne; m\u00f8dre, fedre, s\u00f8stre, br\u00f8dre, kusine, kusinemann og kusinebarn og tanter\\! Alt i alt var vi femten stykker\\! Alle m\u00f8tte opp med godt hum\u00f8r og lurte egentlig p\u00e5 hva de skulle hjelpe til med... Vi hadde nemlig gjort et godt forarbeid og kj\u00f8rt bort mesteparten av eskene. Derfor var det bare m\u00f8bler og lamper igjen, og med en gjesteseng som heller havnet p\u00e5 dynga da den ble demontert, og en del skap og hyller som skulle st\u00e5 igjen, s\u00e5 var det ikke s\u00e5 mye \u00e5 b\u00e6re. \n \n\n\n\n \n\n\n \nUnder en time etter at vi startet \u00e5 fylle bilen, var den p\u00e5 veien mot det nye huset, hvor vi har f\u00e5tt l\u00e5ne et par rom \u00e5 sette m\u00f8blene i (tusen takk). Vi fikk ogs\u00e5 se huset for f\u00f8rste gang siden visningen, og tatt i betraktning at man bruker lenger tid p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe et par sko enn et hus, var vi litt engstelige for at vi skulle bli skuffet da vi s\u00e5 det igjen. Men det ble vi ikke\\! N\u00e5 gleder vi oss enda mer til \u00e5 ta over og sette igang. \n \n\n\n\n \nI pausene koste vi oss med kake bakt av snille Caroline, og bestem\u00f8drene hadde laget nydelige elggryter. \n \n\n\n\n \n\n\n \nMed et hus fullt av tomme rom, blir flyttingen n\u00e5 mer og mer en realitet. Dette har v\u00e6rt en kjempehyggelig dag med familien\\!\n\nKristine - Et Nytt Kapittel kl. \n\n20:31 Ingen kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 26. november 2011\n\n### Hviit \u00f8nskeliste\n\nNoe av det morsomme med \u00e5 v\u00e6re helt ny blogger er utfordringene\\!\n\nHer er mitt bidrag til\u00a0\u00f8nskeliste-utfordringen hos\u00a0Hviit.no.\n\n \nOg dette er ting jeg gjerne skulle ha sett i det nye huset (og p\u00e5 meg selv i det nye huset..)\\!\n\n \nKrysser fingrene for at jeg vinner i morgen :)\n\n \n\n\n\n \nHa en str\u00e5lende l\u00f8rdagskveld\\!\n\n Lagt inn av \n19:12 1 kommentar: \n\n## fredag 25. november 2011\n\n### Vi blar om en side...\n\nOg n\u00e6rmer oss et nytt kapittel. I dag har vi offisielt flyttet inn hos mor, og skal ikke sove mer i rekkehuset. Litt vemodig \u00e5 tenke p\u00e5, vi har hatt litt over tre veldig fine \u00e5r i det huset, og har f\u00e5tt mange gode venner i nabolaget. Men det er likevel godt \u00e5 komme et skritt n\u00e6rmere enebolig-dr\u00f8mmen. \n \nMor er s\u00e5 snill og gener\u00f8s \u00e5 l\u00e5ne oss to soverom og masse plass fram til vi f\u00e5r huset i januar. Er litt usikker p\u00e5 om hun vet hva hun begir seg ut p\u00e5, det er ikke bare bare \u00e5 ha en ekstremt aktiv 15 m\u00e5neder gammel gutt i hus\\! \n \nVi har pakket n\u00e6rmere 50 esker (hjelp, s\u00e5 mange ting man egentlig har\\!\\!), og kj\u00f8rt bort til snill familie. Det begynner \u00e5 bli tomt i huset, og det gikk opp for meg at vi flytter, da gardinene kom ned tidligere i dag. Det er utrolig hva gardiner gj\u00f8r med et rom\\! N\u00e5 er det kun det ukurante som er igjen \u00e5 pakke, du vet: boden med ved, blomsterpotter, poser med jord, gammelt rusk og rask som egentlig ikke passer opp i noen esker\\! Det blir morgendagens innsats f\u00f8r s\u00f8ndag er den store flyttedagen med hele familien. En dag jeg gleder meg masse til\\! \n \nSkal ta noen bilder av flyttekaoset, men i mellomtiden koser jeg meg med bilder av denne flotte fotovesken. Har veldig lyst p\u00e5 en veske som rommer alt jeg trenger til kameraet mitt. De forskjellige linsene, kabel og lader etc. Denne er fra Fotobag.no og heter Kelly Boy. \n \n\n\n\n \n\n\n\n \n\n\n| |\n| Kelly Boy |\n\n20:21 Ingen kommentarer: \n\n## onsdag 23. november 2011\n\n### Mine fineste\n\nEtter en lang stund \u00e5 bare ha v\u00e6rt anonym titter p\u00e5 alle de fine bloggene som er der ute, bestemte jeg meg for at det kunne v\u00e6re morsomt \u00e5 pr\u00f8ve selv. Og tiden f\u00f8ltes riktig, da det blir spennende \u00e5 dokumentere flytteprosessen fra rekkehus til enebolig med en liten gutt p\u00e5 litt over et \u00e5r og en ny liten gutt i magen, som kommer ikke lenge etter at huset blir v\u00e5rt. Bloggen vil naturlig nok ha hovedfokus p\u00e5 interi\u00f8r da jeg jobber som interi\u00f8rarkitekt, men ogs\u00e5 alle de sm\u00e5 og store gleder, utfordringer, dilemmaer og diskusjoner som f\u00f8lger med n\u00e5r man bygger rede igjen, og denne gangen for to sm\u00e5 viltre gutter.. \n \nHer kommer en liten collage av min lille familie som raskt nok blir litt st\u00f8rre. \n \n\n| |\n| :--------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Bildet \u00f8verst til venstre er Missoni, resten er tatt selv. |\n\n \n \nKoselig at du titter innom og \u00f8nsker deg en str\u00e5lende onsdag\\!\n\n Lagt inn av \n\nKristine - Et Nytt Kapittel kl. \n\n13:47 1 kommentar: \n\n \n## tirsdag 22. november 2011\n\n### Unblogged - utfordring\n\nSiden jeg er helt ny her i Blogglandia, er det vel ikke s\u00e5 mye annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 kaste seg med i sin f\u00f8rste utfordring\\! Og\u00a0Mrs Hardy\u00a0har en utfordring som passer perfekt for meg akkurat n\u00e5\\! For \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig har det ikke v\u00e6rt lett \u00e5 finne noe som helst lite \"hj\u00f8rne\" som egner seg p\u00e5 trykk, av den enkle grunn at vi flytter ut av huset om noen f\u00e5 dager. Her er hverdagen i esker, gryter og kasseroller er pakket ned, og vi drikker melken rett fra kartongen (for \u00e5 overdrive litt). \n\n \n\n\n\n \n\nMen litt av vinduet, Le Creuset-gryta som ikke har funnet plassen sin i pappesken enda og litt krydder fikk v\u00e6re med p\u00e5 det f\u00f8rste bildet. Ser da ganske s\u00e5 fredelig og harmonisk ut..\n\n \n\n\n \n\n\n \nSnur jeg kameraet mot resten av kj\u00f8kkenet derimot, regjerer det komplette kaos. Med nytt hus i sikte, er ryddemotivasjonen mot et bunniv\u00e5. Ting blir lagt p\u00e5 benken fordi de ikke har noe annet sted \u00e5 bo akkurat n\u00e5, oppvasken st\u00e5r og tomflaskene hoper seg opp. For ikke \u00e5 snakke om klesvasken n\u00e5 som t\u00f8rketrommelen er kj\u00f8rt bort.\u00a0\n\n \nLitt av en kontrast til visningsbildene som du kan se i et tidligere innlegg\u00a0her.\n\n \nM\u00e5 si at dette var ganske s\u00e5 befriende\\! Og veldig hyggelig om du som leser innlegget legger igjen en kommentar, du er kanskje min aller f\u00f8rste \"ordentlige\" bes\u00f8kende ;0\n\n13:39 5 kommentarer: \n\n## fredag 18. november 2011\n\n### Inspirasjon og nygammelt bord\n\nFra snilleste \"Oma\" (som betyr bestemor p\u00e5 tysk), har vi f\u00e5tt et kjempefint salongbord fra det lokale loppemarkedet\\! \n \nDet er i heltre, sannsynligvis eik, og veier et halvt tonn. Bordet passer rett inn i v\u00e5r stil, og vi skal nok f\u00e5 det til \u00e5 funke sammen med en av sofaene vi har. Bordet har en klassisk femtitallsform, med nydelige skr\u00e5stilte ben. Her er ingen synlige skj\u00f8ter, og detaljene vitner om godt h\u00e5ndverk. Bordplaten har en del riper og s\u00e5r, men jeg er redd for \u00e5 slipe den, da vi vil miste den fine patinaen. Vi f\u00e5r se n\u00e5r vi har f\u00e5tt det p\u00e5 plass, og hvordan fargen vil passe inn med resten av interi\u00f8ret. \n \n\n\n\n \n| :---------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| I p\u00e5vente av et hus \u00e5 sette bordet inn i, bor det forel\u00f8pig hos farfar og Oma |\n\n \nHar ogs\u00e5 funnet litt ny inspirasjon, dog i velkjent stil: \n \n\n\n\n \n| |\n| Liker veldig godt denne lampen fra\u00a0GUBI. Ja takk, tar den gule\\! |\n\n| |\n| For en samling av vaser\\! En lur m\u00e5te \u00e5 kamuflere tven p\u00e5.. |\n\n \n\n| |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Akkurat denne fargen p\u00e5 kj\u00f8kkenet har jeg hengt meg opp i n\u00e5. Dessverre har jeg enda ikke funnet den hos noen av de store kj\u00f8kkenleverand\u00f8rene.. Enten blir fargen for mye valn\u00f8tt, eller for mye kirseb\u00e6r. Kombinasjonen av marmorplate og st\u00e5lplate syns jeg ogs\u00e5 var flott. Norsk Tipping; ringer dere meg snart?? |\n\n \n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| De siste bildene\u00a0herfra |\n\n22:04 Ingen kommentarer: \n\n## onsdag 16. november 2011\n\n### J u l e k a l e n d e r\n\n\n\n \n\n\n \nDa er det tid for \u00e5rets julekalender\\! \n \nSelv om storebror bare er femten m\u00e5neder gammel, f\u00e5r han sin aller f\u00f8rste julekalender i \u00e5r. Han skj\u00f8nner nok ikke s\u00e5 mye av det, men\u00a0mormor insisterer p\u00e5 at vi m\u00e5 lage en til han. Og\u00a0siden vi skal bo hos mormor fra begynnelsen av desember til vi overtar det nye huset i januar, s\u00e5 har vi vel ikke s\u00e5 mye valg.. Det blir enkle gaver, som sm\u00e5 biler, ballonger og s\u00e5pebobler i pakkene. \n \nOg hvor er bedre \u00e5 handle enn hos S\u00f8strene Grene? De har sm\u00e5, s\u00f8te gaver til en rimelig penge, i tillegg til at de har poser og hjerter med nummer p\u00e5, noe som gj\u00f8r innpakking ganske enkelt. Vet ikke helt hvordan vi skal henge den opp enda, men en enkel snor med klyper p\u00e5, burde vel g\u00e5 greit. S\u00e5 f\u00e5r vi heller lage en litt mer varig en til neste \u00e5r, n\u00e5r ogs\u00e5 lillebror er ankommet.\n\nKristine - Et Nytt Kapittel kl. \n\n11:12 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: fritid, kreativt pusleri \n\n## s\u00f8ndag 13. november 2011\n\n### P a k k i n g \\# 1\n\nDa var pakkingen igang for fullt\\! Heldigvis pakket vi en del til fotografering og visning (som man m\u00e5), men i helgen har vi gjort en kjempejobb. \n \n\n\n\nEsken med sko er pakket ferdig, og jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg er litt skuffet over at jeg bare klarer \u00e5 fylle en eneste eske med sko.. Og den buler ikke engang\\! Skjorter og diverse henger igjen, men det er enda et par uker til vi skal v\u00e6re ute av huset... \n \n\n\n \nP\u00e5 trappavsatsen utenfor loftsstua st\u00e5r esker med b\u00f8ker og cder ferdig pakket. Det ser ikke s\u00e5 imponerende ut, men det er n\u00e6rmere 20 esker\\! Akkurat n\u00e5 er jeg litt glad for at jeg ikke kan b\u00e6re s\u00e5 mye med min gravid-mage.. Alle eskene skal nemlig ned tre etasjer. \nP\u00e5 de tomme bokhyllene st\u00e5r det en liten pingvin i glass og en mini-Londonbuss og venter p\u00e5 \u00e5 bli pakket ned.\n\nKristine - Et Nytt Kapittel kl. \n\n21:01 Ingen kommentarer: \n\n## fredag 11. november 2011\n\n### \u00d8 n s k e l i s t e\n\n\n\nSkaugum Nature Kebony\n\n \nPur norsk har lansert det klassiske bestikket Skaugum \nmed ekte treskaft som t\u00e5ler oppvaskmaskin\\! Bestikket er helt nydelig, \nmen vi har ikke \u00f8nsket oss det av den enkle grunn at det ikke \nfungerer i v\u00e5r hverdag \u00e5 h\u00e5ndvaske bestikk (i hvilken familie fungerer\u00a0det egentlig?) \nMen n\u00e5; dette er virkelig p\u00e5 \u00f8nskelisten til det nye huset\\!\n\n \n\n\nFoto:\u00a0dezeen\n## onsdag 9. november 2011\n\n### I g a n g \\!\n\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nNytt hus er kj\u00f8pt, iboende hus solgt, og bloggen startet\\! \nSer dette som en mulighet til \u00e5 dokumentere flytting, oppussing og innflytt i nytt hus, samtidig som et sted hvor jeg vil dele inspirasjon, fine ting og min interesse for interi\u00f8r. \n \nDisse aller f\u00f8rste bildene er fra salgsannonsen p\u00e5 huset vi bor i n\u00e5, som vi om f\u00e5 uker skal flytte ut av. Enkelt, lyst og en blanding av nytt og gammelt, er slik vi liker det. En del arvegods, loppisfunn og kvalitet i de store flatene. \n \nDet skal bli morsomt \u00e5 starte p\u00e5 nytt i hus med st\u00f8rre plass, og blanke ark. \nF\u00f8lg meg gjerne videre\\!\n\nKristine - Et Nytt Kapittel kl. \n\n20:12 3 kommentarer: \n\n## \\----\n\n \n\n \n\nS\u00e5 koselig at du har funnet veien til meg\\!\n\n \nJeg jobber som interi\u00f8rarkitekt og er mamma til to gutter p\u00e5 fem og et halvt og syv \u00e5r.\n\nHer deler jeg min hverdag og min lidenskap for interi\u00f8r og foto.\n\n \nOm du liker det du ser, er du hjertelig velkommen til \u00e5 legge igjen en kommentar.\n\nOm du vil komme i kontakt med meg, send meg gjerne en mail: firstname.lastname@example.org\n\n \nH\u00e5per du trives her\\!\n\n \nHilsen Kristine\n\n \n\nAlle bildene her inne er tatt av meg, om ikke annet er oppgitt. Hvis du vil l\u00e5ne et bilde er det veldig hyggelig, men fint om du linker tilbake til meg.\n\n \n\n \n\n## Barne- og babyfotografering\n\n \n\n \n\nJeg er en lidenskapelig hobbyfotograf, og vil gjerne fotografere ditt barn\\!\n\nJeg fotograferer b\u00e5de baby og st\u00f8rre barn, og jeg kommer gjerne hjem til deg. Jeg holder til like utenfor Lillestr\u00f8m i Akershus.\n\nOm du vil se oppdrag jeg har utf\u00f8rt tidligere, trykk p\u00e5 etiketten \"fotooppdrag\" i listen under her.\n\nTa kontakt, s\u00e5 avtaler vi n\u00e6rmere.\n\n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7aefb9e-f054-4e52-b164-78090a9bcb50"}
{"url": "https://www.veier24.no/artikler/planjobben-pa-rogfast-lyses-ut/196502", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:56Z", "text": "# Planjobben p\u00e5 Rogfast lyses ut\n\nN\u00e5 kan r\u00e5dgivingsbransjen kvesse pennene; Statens vegvesen lyser ut planleggingen og prosjekteringen p\u00e5 Rogfast - et prestisjeoppdrag nok mange vil v\u00e6re med p\u00e5.\n\n - Jarle Skoglund\n - 17\\. feb. 2014 - 16:02\n\nArbeidet omfatter planlegging og prosjektering av E39 Rogfast fra Harestad i Randaberg kommune til Laupland i Bokn kommune. Frist for levering av tilbud er 24. april.\n\n\u2013 Dette er et stort oppdrag og en viktig milep\u00e6l for Rogfast, sier prosjektleder Tor Geir Espedal. \nPlanlegging og prosjektering betyr arbeid med forprosjekt, konkurransegrunnlag (tegninger og illustrasjoner), og byggeplan (arbeidstegninger og data for bygging).\n\nArbeidet inkluderer ogs\u00e5 planlegging og prosjektering av tunnelarmen til Kvits\u00f8y. I tillegg er det snakk om planlegging og prosjektering av dagsoner i Randaberg, p\u00e5 Kvits\u00f8y og p\u00e5 Bokn.\n\nPlanlegging og prosjektering av massedeponi Mekjarvik s\u00f8r, p\u00e5 Kvits\u00f8y, i Arsv\u00e5gen og i omr\u00e5det Knarholmen er ogs\u00e5 en del av kontrakten som er lyst ut. P\u00e5 Bokn er det i tillegg opsjon p\u00e5 planlegging og prosjektering av kryss ved Knarholmen, kryss p\u00e5 Austre Bokn og endel st\u00f8ytiltak mellom kryssene.\n\nE39 Rogfast blir verdens lengste undersj\u00f8iske vegtunnel. Tunnelen vil ogs\u00e5 bli den dypaste i verden, med laveste punkt p\u00e5 385 meter under havoverflata.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "345f2c1e-485c-4024-b7e3-5db86e39b063"}
{"url": "http://staffm.ru/author/admin/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:19Z", "text": "\n\n\nStieg Larssons verdensber\u00f8mte Millennium-trilogi. Stieg Larsson, the Swedish author of the Millennium Trilogy, only became world-famous after his death in 2004. His long-time companion Eva Gabrielsson.\n\nDavid Lagercrantz' bok er ikke p\u00e5 h\u00f8yde med Stieg Larssons Millennium-trilogi, men den vil nok likevel gi nye millioner til rettighetshaverne.\n\n\n\nForfatteren Stieg Larsson d\u00f8de f\u00f8r f\u00f8rste bok kom i salg, og resten av historien er kjent for de fleste: Larssons samboer gjennom \u00e5r, Eva\u00a0. Samleboks med kinoversjonene av de tre svenske filmene i Millennium-trilogien, basert p\u00e5 Stieg Larssons enormt popul\u00e6re b\u00f8ker. Millennium-serien lanseres i ulike land. Stieg Larsson, forfatteren av de tre f\u00f8rste\u00a0. Stieg Larssons tidligere samboer oppfordrer forfattere til \u00e5 sikre seg mot figurtyveri.\n\n## Dsg girkasse\n\nFordelene med DSG er raskere girskift (spesielt n\u00e5r den girer opp) og\u00a0. Skrevet av David K Andersen Alle som har pr\u00f8vd en Volkswagen med DSG lar seg imponere av girkassen, hvor utrolig raskt og umerkelig den\u00a0. Direktekoblingsgirkassen DSG er et resultat av Volkswagens innovative nyutvikling av autmatgirkasser.\n\n\n\nDSG-girkassene har to clutcher som kobler hver sin\u00a0. Bruktverdien av en slik bil vil uansett v\u00e6re tvilsom, en bil b\u00f8r vare i minst 15-\u00e5r med normalt vedlikehol hvorfor lage girkasser som ryker\u00a0. VW Touran med DSG verdens verste bil? RE^1: Hvorfor sier M\u00f8ller DSG kassene er ok p\u00e5 biler.\n\n\n\nI aprilm\u00e5lingen av Nettb\u00f8rs ble f\u00f8lgende annons\u00f8rer m\u00e5lt; Apotek Byttestr\u00f8m. Aller Medias nettbutikk for blader og magasiner. Her kan en kj\u00f8pe abonnement p\u00e5 alle\u00a0. Gj\u00f8r en ungdom litt ekstra glad: Bestill utgaver av Topp og f\u00e5 Topp Girls eksklusive startkit med hodetelefoner, Topp Girl handlenett og sminkepung.\n\n## Tvnorge 71 grader nord\n\nHvem er den raskeste fra Lindesnes til Nordkapp? Dette er TVNorges offisielle side for 71\u00b0. Norges t\u00f8ffeste kjendis: Episode SENDT APR 2017.\n\n\n\nThomas Giertsen: Helt perfekt: Episode 7. Det er disse kjendisene som skal jobbe seg gjennom Norge i 71\u00b0 nord \u2013 Norges t\u00f8ffeste kjendis p\u00e5 TVNorge neste sesong. S\u00f8ndag stod premierene i k\u00f8 p\u00e5 TVNorge. F\u00f8rst ut var 71\u00b0 grader nord \u2013 Norges t\u00f8ffeste kjendis, som ble sett av 389.\n\n\n\nDeltakeren som f\u00e5r flest stemmer vinner publikumsprisen, og stikker av med en premiesjekk p\u00e5 50. F\u00f8rst p\u00e5 ny\u00e5ret skal grader nord: Norges t\u00f8ffeste kjendis vises p\u00e5 TVNorge. Nesten en halv million fikk med seg premieren p\u00e5 Neste sommer p\u00e5 TVNorge.\n\nOgs\u00e5 71\u00b0 grader nord \u2013 Norges t\u00f8ffeste kjendis og Thomas Giertsen: Helt perfekt\u00a0. NO: Tirsdag ble deltakerne i neste sesong av 71\u00b0 nord \u2013 Norges. TV-serie som har g\u00e5tt p\u00e5 TVNorge siden 1999. Robinsonekspedisjonen var de to f\u00f8rste reality-TV-programmene som ble. B\u00e5de \u00e5rets versjon av grader nord og \u00c5ndenes makt vil bli vist i HD.\n\nKJENDIS: Tom Stiansen vil ha med kjendiser i grader nord.\n\n\n\nRead more \"Tvnorge 71 grader nord\"\n\n## Weather forecast apps\n\n** February 25, 2010 ** admin ** Uncategorized\nBook your tickets online for the top things to do in Edinburgh, Scotland on TripAdvisor: See 2701traveler. Find what to do today, this weeken or in April. Edinburgh may be home to the world's largest arts festival every August, but it's packed with great things to do for the remaining months as\u00a0.\n\n\n\nBufretOversett denne sidenBrowse This is Edinburgh for fabulous things to do for residents and visitors to. Read on to discover what this fantastic city has to offer, come rain or shine. This is Edinburgh \u2013 The Official Guide to Edinburgh.\n\nOnce inside you can explore some of the oldest and most important buildings of the city, including St Margaret's Chapel,.\n\n\n\nWhat do you think Edinburgh should be like in the year 2050? Read our hour itinerary discover the best things to do in Scotland's capital. Find out what you can cover in a day with our hour itinerary, or get even more\u00a0. Ranking of the top things to do in Edinburgh. Travelers favorites include \\#Arthur's Seat, \\#Calton Hill and more. Discover the best top things to do in Edinburgh including Edinburgh Castle, Scottish Parliament Building, Royal Yacht Britannia.\n\n## Utholdenhetstrening \u00f8ktplan\n\n** February 25, 2010 ** admin ** Uncategorized\n\nFlott \u00f8ktplan om utholdenhet og styrke\\! M\u00e5l: M\u00e5l for \u00f8kten er \u00e5 f\u00e5 bedre utholdenhet og styrke i bena, og rumpa. Fil: ktplan \u2013 utholdenhet, vedlegg\\_1.\n\n\n\nDenne intervallformen er sv\u00e6rt effektivt med tanke p\u00e5 utholdenhetstrening, og jeg har hatt god effekt av dette tidligere. Navn: Wei Hsu 2KMM\u00e5l: \u00d8ke Aerob utholdenhet. F\u00e5 bedre motivasjon til neste \u00f8kt. Utstyr: Pulsklokke Tid Mellom \u2013 min Hva (innhold)\u00a0.\n\n\n\nJogge rolig til ridderkleiva der \u00f8kten finner sted. Varme opp de store musklene for \u00e5\u00a0.\n\n\n\nNorges orienteringsforbund: Rekruteringsturn\u00e9. M\u00e5l for \u00f8kta: Oppleve noen nye og kreative \u00f8velser, som\u00a0. M\u00e5l for \u00f8kta: \u2013 Fysisk: Forbedre den aerobe utholdenheten. Forbedre den aerobe utholdenheten, anaerobe og \u00f8ke reaksjonshastighet. Hvorfor har vi bruk for utholdenhet? Periodeplan, \u00f8ktplan og metodeoversikt.\n\nElevene gjennomf\u00f8rer et orienteringsopplegg som stiller krav til utholdenhet. Dessuten skisserer l\u00e6reren hva en \u00f8ktplan i utholdenhet b\u00f8r inneholde, og p\u00e5\u00a0. Utsatt individuell skriftlig eksamen i.\n\n## Hvilken honning er sunnest\n\n** February 25, 2010 ** admin ** Uncategorized\n\nSuperbruker; Anonym bruker; Medlem; 22innlegg. Begrepet sunt inneb\u00e6rer at noe har positive helseeffekter om man spiser det\u00a0. Er du en av dem som bevisst bruker honning som s\u00f8tningsmiddel i alt fra bakst og matlaging, til varme drikker fordi du har h\u00f8rt at det er sunt og\u00a0.\n\n\n\nHonning er et rent naturprodukt, helt uten tilsetningsstoffer. Den har ulik smak, farge og konsistens avhengig av hvilke planter nektaren er hentet fra. Og hvorfor er noen s\u00e5 forbanna dyre? Hvilken honning er egentlig sunnest?\n\nHvorfor er noen nesten svarte, mens\u00a0. R\u00e5 honning er honning som ikke har v\u00e6rt oppvarmet, pasteurisert eller p\u00e5 annen m\u00e5te behandlet. Honning er det eldste s\u00f8tningsstoffet mennesket kjenner, og var. Det er et sunt alternativ til sukker og til kunstige s\u00f8tstoffer, sier dr Lindberg. Read more \"Hvilken honning er sunnest\"\n\n## Fargerike no\n\n** February 24, 2010 ** admin ** Uncategorized\n\nN\u00e5 har du tidenes mulighet til \u00e5 gj\u00f8re gode kupp hos Fargerike fra 30. Vi har kampanjepriser p\u00e5 store menger produkter i alle v\u00e5re 1butikker. Len deg tilbake, slapp av og stup inn.\n\n\n\nLen deg tilbake, slapp av og stup inn i v\u00e5r Fargerike verden. Om Fargerike: Fargerike er, med sine 1butikker, Norges st\u00f8rste fargehandel. Kjeden omsetter for ca milliarder kroner og er 1 eid av Malorama AS.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "398ef37b-190c-4777-b644-7d7136879e3d"}
{"url": "http://friksol.blogspot.com/2008/06/dirty-efron.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00191.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:02:18Z", "text": "## tirsdag 17. juni 2008\n\n### Dirty Efron\n\n \\<3\\<3\\<3\\<3\\<3\\<3\\<3\\<3\\<3\\<3\\<3\\<3\\<3\\<3\\<3\\<3 \n\nHvis ryktene og intervjuene er sanne, er Zac er skikkelig grisegutt. Han dusjer aldri etter basketballkamper, og er generelt egentlig ikke glad i \u00e5 dusje. Lekkerbisken bruker heller v\u00e5tservietter hvis han lukter litt.\n\n \n \nJaja, det er vel kanskje s\u00e5nn de skal v\u00e6re n\u00e5 til dags. Sweaty and smelly. \n \nJaja, jeg elsker deg alltid uansett Zachary David Alexander Efron. \n \n(Litt ironisk, men likevel.. Dere er vel enige i at there's just something about Zac?) \n \n \ndj\\_friksol kl. \n\n19:08 \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d73365f4-39b3-49fa-a5ac-d401dba30431"}
{"url": "http://fitnessnora.blogg.no/m_072016.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:01:21Z", "text": "# juli 2016\n\nFrem til n\u013a har jeg levt et relativt bekymringsl\u0159st liv. Etter jeg ble mamma f\u0159ler jeg at dette har blitt snudd p\u013a hodet. Jeg bekymrer meg for alt det er mulig \u013a bekymre seg for, og tenker helt irrasjonelle tanker. Jeg er livredd for at det skal skje noe med Ulrik, og ser for meg det verste i alle situasjoner. G\u013ar jeg i trappa ser jeg for meg at jeg skal skli og lande opp\u013a han, kj\u0159rer vi bil ser jeg for meg at vi skal kr\u0107sje og s\u013ann fortsetter det. I g\u013ar leste jeg en artikkel om krybbed\u0159d, og m\u013atte vekke han flere ganger i l\u0159pet av natten bare for \u013a v\u0107re sikker p\u013a at han var i live. Det stopper ikke der heller, jeg er ogs\u013a livredd for at det skal skje noe med meg eller pappaen hans. For hvordan skal det g\u013a med UIrik da? Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle bli en s\u013ann mamma, men her sitter jeg og tenker p\u013a alt det usannsynlige det g\u013ar an \u013a tenke p\u013a. Det er s\u013a rart hvordan en liten skapning kan komme inn i livet og forandre p\u013a absolutt alt. Heldigvis gir han uendelig mye mer glede enn bekymringer, s\u013a jeg skal pr\u0159ve \u013a fokusere p\u013a det. Jeg skal ogs\u013a pr\u0159ve \u013a ikke vekke han i natt, men jeg kan ikke love noen ting \u2665\n\n \n \n\u00a0\n\n - 31.07.2016 kl.22:21 i Graviditet og baby\nDe siste m\u013anedene har l\u0159ping virkelig v\u0107rt et ork, og ikke noe g\u0159y. Kondisen var helt p\u013a bunn etter graviditeten, men n\u013a er den virkelig p\u013a vei tilbake. Samtidig har ogs\u013a godf\u0159lelsen kommet tilbake, for herremin s\u013a fantastisk godt det er \u013a l\u0159pe\\! Jeg hadde nesten glemt hvordan runners high f\u0159les, og det var ufattelig godt \u013a f\u013a tilbake den f\u0159lelsen igjen. I dag l\u0159p jeg seks kilometer p\u013a 30 minutter, og det gikk over all forventning. Jeg kunne sikkert l\u0159pt lenger ogs\u013a, men det f\u013ar jeg ta igjen i morgen. Det m\u013a nemlig l\u0159pes litt og trenes en god del fremover, for jeg har bestemt meg for \u013a v\u0107re med p\u013a X-run\\! Toughest blir byttet ut, men jeg har troen p\u013a at X-run blir minst like g\u0159y. Toughest er jo 8 kilometer, mens X-run er mellom 11-12 kilometer. Alts\u013a dobbelt s\u013a langt som jeg l\u0159p i dag, i tillegg til nesten 40 hinder. Det blir en utfordring, for det er under en m\u013aned til l\u0159pet g\u013ar av stabelen. Men utfordringer har jeg aldri sett m\u0159rkt p\u013a, s\u013a jeg klarer helt sikkert dette ogs\u013a\\!\n\n \n \nSkal noen av dere v\u0107re med p\u013a X-run?\n\n - 30.07.2016 kl.15:46 i Cardio\n - Permalenke\n\nJeg er kanskje rar, men jeg elsker sommerregn. Store, varme regndr\u013aper som treffer meg i panna mens jeg g\u013ar - det er s\u013a godt\\! Derfor ble det en god tur ute i regnet denne torsdagen, det er jo ingen grunn til \u013a holde seg innend\u0159rs.Det er ikke bare sommerregnet jeg er glad i, men ogs\u013a i store smoothies. En god lunsj er p\u013a sin plass etter en lang tur, denne ble s\u013a frisk og god\\! For \u013a lage den trenger du:\n\n*400 g jordb\u0107r \u2665 en halv vannmelon \u2665 to bananer*\n\n*250 g bringb\u0107r \u2665 200 g r\u0159de druer \u2665 300 g mager kesam*\n\nKj\u0159r alt sammen med en blender, og drikk den gjerne med suger\u0159r. Jeg synes nemlig all\u00a0drikke smaker bedre n\u013ar den kommer fra suger\u0159r \u2665\n\n \n \n\n\nOm du liker regn eller ikke tror jeg de fleste kommer til \u013a like denne smoothien, proppfull av n\u0107ring og friske smaker. Ha en nydelig torsdag alle\\!\n\n\u00a0\n\n - 28.07.2016 kl.15:13 i Smoothies og juice\nJeg dro p\u013a Hit The Gym for \u013a trene litt i dag, og halvveis ut i \u0159kta mi v\u013aknet Ulrik. Det satte ingen stopper f\u0159r \u0159kta, det er jo s\u013a mange \u0159velser en kan gj\u0159re med baby\\! Jeg har satt sammen en fin lita \u0159kt som har f\u013att navnet Hit the baby, som kan gjennomf\u0159res hvor som helst. N\u013a som Ulrik har blitt s\u013a sterk i kroppen er det mye lettere \u013a bruke han som en liten manual p\u013a trening, og det er s\u013a g\u0159y\\! Han stortrives selv ogs\u013a, og har blitt en skikkelig linselus. Hver gang det er et kamera i sikte ser han rett inn i linsa, det m\u013a han ha arvet fra meg\\! Slik s\u013a \u0159kta med Ullisen ut:\n\n*20 x floor press \u2665 10 x russian twist \u2665 10 x pushups*\n\n*15 x skulderpress \u2665 15 x utfall \u2665 15 x kneb\u0159y*\n\nDette gjentok jeg fire ganger, da var jeg sliten\\! P\u013a russian twist og utfall tok jeg 10 repetisjoner til hver side / hver fot. Ulrik er en lettvekter, s\u013a antall repetisjoner kan selvf\u0159lgelig justeres opp eller ned etter hvor tung baby du har. Om du ikke har baby kan du fylle opp en sekk og gjennomf\u0159re samme \u0159kt, men jeg vil t\u0159rre \u013a p\u013ast\u013a at det blir morsommere med en smilende baby\\!\n\n \n \n \n \n \n \n \n**Det var dagens treningstips fra oss, \u0159nsker dere alle en sprek dag videre\\!**\n\n - 27.07.2016 kl.16:06 i Graviditet og baby\n - 9 kommentarer\n - Permalenke\n\nNoen elsker det, noen hater det. Jeg synes personlig Pokemon Go er helt fantastisk fordi appen f\u013ar s\u013a mange folk til \u013a bevege seg. Plutselig er gatene fulle av mennesker som er ute for \u013a fange pokemons, og det gjelder b\u013ade sm\u013a og store. Jeg elsker alt som oppfordrer til bevegelse, og derfor m\u013atte jeg selvf\u0159lgelig laste ned appen selv for \u013a pr\u0159ve. Man kan trygt si at jeg skj\u0159nner hvorfor det er s\u013a mange mennesker ute i gatene, for selv om det er litt flaut \u013a si det s\u013a synes jeg det var kjempeg\u0159y\\! Jeg g\u013ar stort sett turer med vogn, s\u013a legger jeg bare telefonenen p\u013a toppen av vogna mens jeg g\u013ar. Plutselig hopper det pokemons frem fra intet, og trilleturen blir fort s\u013a mye morsommere\\! Her vil jeg bare legge til at Ulrik sover i vogna, s\u013a mammapolitiet ikke arresterer meg for \u013a v\u0107re mer opptatt av pokemon enn bebisen min. N\u013ar han sover m\u013a jo jeg f\u013a lov til \u013a leke meg litt\\! Uansett, hvis noen av dere har et m\u013al om \u013a g\u013a mer i hverdagen kan det v\u0107re et smart trekk \u013a laste ned appen. Jeg har i alle fall g\u013att mer etter den ble lastet ned\\!\n\n \n \nPokemonjakt f\u013ar nemlig tiden p\u013a trilletur til \u013a fly forbi, og plutselig hadde jeg g\u013att 22 000 steg i dag. Det med \u013a \u0159ke hverdagsaktiviteten synes jeg er utrolig viktig, og her gjelder det \u013a finne sin m\u013ate \u013a gj\u0159re nettopp det p\u013a. For meg og en hel dr\u0159ss funker det \u013a fange pokemons, s\u013a da sier jeg hipp hurra til skaperne av appen. To tomler opp fra meg, og et stort smil p\u013a vei til pokejakt\\!\n\n**Er det noen flere enn meg som har blitt hekta?**\n\n - 25.07.2016 kl.21:13 i Tanker og hverdagsliv\n - Permalenke\n\nJeg klaget en del p\u013a bloggen under svangerskapet, og jeg trodde at jeg var ferdig med klaging. Men der tok jeg feil, for plagene er jo ikke ferdig med engang babyen er ute\\! Etter Ulrik ble f\u0159dt har jeg svettet ekstreme mengder, b\u013ade under trening og ellers. Det i seg selv er jo ganske kjipt, men det som gj\u0159r det ekstra ille er at svetten stinker. Jeg stinker. All verdens deodorant og parfyme klarer ikke \u013a skjule lukta, s\u013a ille er det faktisk. I tillegg mister jeg s\u013a mye h\u013ar at det ser ut som en katt har d\u0159dd p\u013a gulvet hver gang jeg kammer gjennom h\u013aret. Enkelte parti er nesten helt skalla, og hvis h\u013artapet fortsetter i samme tempo kommer jeg ikke til \u013a ha noe h\u013ar igjen\\! Heldigvis virker det som Ulrik er like glad i mammaen selv om jeg lukter og r\u0159yter p\u013a han. Pappaen hans derimot, er ikke like glad i \u013a ligge inntil meg om natta lenger.\n\n \n\n\nHvis noen av dere har opplevd det samme og har noen tips tar jeg gjerne i mot de\\! Hilsen r\u0159ytende Stinky \u2665\n\n - 24.07.2016 kl.20:05 i Graviditet og baby\n - Permalenke\n\nI dag har vi v\u0107rt ute p\u013a tur, og med oss i sekken hadde vi utrolig gode banancookies. Moden banan kan brukes til s\u013a mye, og er en veldig fin erstatter til sukker i mange retter / bakverk. God konsistens gir den ogs\u013a, derfor er jeg veldig glad i \u013a bruke banan i mat. Disse kjeksene er veldig enkle, og ble virkelig en hit p\u013a tur.\u00a0 For \u013a lage de trenger du disse ingrediensene: \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n*2,5 dl havregryn \u2665 2,5 dl speltmel \u2665 3 bananer*\n\n*2 egg \u2665 en neve mandler \u2665 50 g m\u0159rk sjokolade*\n\nMos bananene med stavmikser, og tilsett resten av ingrediensene. Hakk sjokolade og mandler i den st\u0159rrelsen du foretrekker. Jeg liker personlig litt store biter, slik at det blir ekstra tyggemotstand i kjeksene. Form til kjeks ved hjelp av to spiseskjeer, og fordel p\u013a et bakepapirkledd stekebrett. Stek midt i ovnen p\u013a 180 grader i 15-18 minutter. La de avkj\u0159le seg p\u013a rist, f\u0159r du kan nyte kjempegode cookies fulle av energi.\n\n \n \n \n \n \nAlle kjeksene ble ikke spist opp p\u013a tur, s\u013a g\u013ar det nok noen i kveld ogs\u013a. Kjeks er nemlig noe av det aller beste jeg vet\\! N\u013a i fellesferien kommer innleggene litt sjeldnere, det kjennes faktisk veldig godt \u013a ha noen dager helt uten pc og kamera. Blogging er jo hobbyen min og jeg synes det er kjempeg\u0159y, men det \u013a v\u0107re litt avkoblet i ferien har jeg godt av. S\u013a jeg h\u013aper dere tilgir meg det, jeg lover \u013a komme sterkere tilbake. Ha en super l\u0159rdagskveld alle sammen \u2665\n\n - 23.07.2016 kl.19:06 i Bakst og dessert\n - Permalenke\n\nDagens kveldsmat var s\u013a god\\! Midt i blinken etter trening, eller bare etter en lang dag i solen. F\u0159rst har jeg laget hjemmelaget granola, oppskrift har jeg postet f\u0159r og det finner dere her. Du kan kj\u0159pe ogs\u013a, men v\u0107r obs p\u013a at de du finner i butikkene har ofte mye sukker i seg. Med granolaen p\u013a plass er resten lett som en plett, du trenger nemlig bare tre bokser kesam. Jeg brukte en mager kesam, en vaniljekesam og en mager kesam med bl\u013ab\u0107r. Sistnevnte er helt utrolig god, har du ikke smakt den enda s\u013a anbefaler jeg den virkelig\\! Jeg blandet mager kesam og vaniljekesam sammen, f\u0159r jeg la lag p\u013a lag med granola mellom. Topp med litt b\u0107r til slutt, s\u013a har du et fantastisk godt m\u013altid. I tillegg er det stappfullt av proteiner, sunt fett og karbohydrater. S\u013a med dette lille m\u013altidet har du gitt b\u013ade kropp og smaksl\u0159ker\n\n\u00a0\n \n \n \n \n**Sunn sommerkos p\u013a sitt beste\u2665**\n\nI dag skinte sola over bartebyen, og jeg hadde ingen motivasjon til \u013a trene styrke inne. Derfor tok jeg bare med meg litt utstyr ut i hagen, og det ble ei kanon\u0159kt\\! Rumpe og skuldre var de muskelgruppene som fikk gjennomg\u013a, og jeg kj\u0159rte en sirkel med \u013atte \u0159velser. Jeg kj\u0159rte 30 sekunder p\u013a hver \u0159velse, med 15 sekunders pause mellom. P\u013a \u0159velsene skulderpress og utfall kj\u0159rte jeg 30 sekunder per fot, og det brant virkelig. Jeg gjennomf\u0159rte fire runder og svetten silte ute i sola\\! \u0158kta var morsom og effektiv, og s\u013a slik ut:\n\n*markl\u0159ft \u2666 enarms skulderpress med kettlebell \u2666\u00a0 hipthrust \u2666 kettlebell swing*\n\n*utfall bakover fra step \u2666 sidehev \u2666\u00a0 goblet squats \u2666\u00a0 kettlebell snatch*\n\n \n \n \n \n\u0158kta er helt super \u013a kj\u0159re inne p\u013a senter ogs\u013a, f\u013ar opp pulsen og gj\u0159r virkelig jobben\\! N\u013a sitter jeg her i sofaen og har nettopp spist en stor porsjon med havregr\u0159t til kvelds. Ulrik sin porsjon med gr\u0159t var ganske stor den ogs\u013a, s\u013a jeg krysser fingrene for at han sover godt med den i magen. Han er langt i fra noen sovebaby, men det er uten tvil verdt det \u013a ha netter med lite s\u0159vn. Han er jo min ivrigste tilskuer mens jeg trener, ikke rart \u0159ka gikk bra med denne finingen som heiagjeng \u2665\n\n \n \n\u00a0\n\n - 19.07.2016 kl.22:19 i Styrketrening\n - 4 kommentarer\n - Permalenke\n\nKylling, brokkoli og ris h\u0159res kanskje ikke ut som verdens mest spennende lunsj, men det skal ikke s\u013a mye til for \u013a gj\u0159re den til nettopp det. Alt du trenger frukt og gr\u0159nnsaker du liker, det settter b\u013ade farge og smak til retten. I tillegg gir det jo masse god n\u0107ring, s\u013a gr\u0159nnsaker kan det aldri bli for mye av. Her er det brukt gulrot, avocado, brokkoli, asparges og jordb\u0107r, og plutselig blir lunsjen virkelig verdt \u013a vente p\u013a\\!\n\n \n \n\n\nN\u013a som jeg har begynt \u013a jobbe litt igjen legger jeg virkelig merke til hvor viktig det er med gode og n\u0107ringsfulle lunjser, og denne stiller virkelig alle behov. Dagens lille tips fra meg til dere, h\u013aper starten p\u013a uka har v\u0107rt nydelig \u2665\n\n - 18.07.2016 kl.21:50 i Frokost- og lunsjtips\n - Permalenke\n\nDenne helgen har v\u0107rt s\u013a fin, og noe av det beste jeg vet er \u013a grille ute om sommeren. Her har vi grillet laks i folie, sammen med soyasaus og rosmarin. Det er s\u013a utrolig god smakskombinasjon, s\u013a det anbefales \u013a pr\u0159ve. Men det var egentlig ikke laksen jeg skulle fortelle dere om i dag, det var tilbeh\u0159ret. S\u0159tpotetfries har jeg laget utallige ganger, s\u013a det er ikke noe nytt. Men \u013a f\u013a de knasende spr\u0159, det er helt nytt\\! Oppskriften har jeg\u00a0hentet fra\u00a0v\u013ar alles kj\u0107re Treningsfrue.\u00a0Fremgangsm\u013aten er faktisk superenkel, selv om det tar litt tid. Skj\u0107r s\u0159tpotet i staver, og legg de i kaldt vann\u00a0i kj\u0159leskapet. For optimalt resultat skal de\u00a0helst ligge der i 5-6 timer, men det skal sies at de blir ganske bra etter bare et par timer i kj\u0159leskap ogs\u013a. Hell av vannet og legg s\u0159tpotetene i en plastpose, f\u0159r du tilsetter 2 ss maizena og 2-3 ss olje i posen. S\u013a rister du skikkelig godt, s\u013ann at alt blander seg. Fordel de p\u013a et bakepapirkledd stekebrett, og pass p\u013a at de ikke ligger helt inntil hverandre. Str\u0159 maldonsalt over og stek midt i ovnen p\u013a 250 grader i omtrent 15-20 minutter. De blir knasende spr\u0159 og smaker minst like godt som s\u0159tpotetfries man f\u013ar servert\u00a0p\u013a resturant\\!\u00a0\n\n \n \n\n\nHer lagde vi s\u0159tpotetfries av tre store s\u0159tpoteter, skal du lage mer er det bare\u00a0\u013a justere oppskriften deretter. N\u013a skal jeg nyte de siste timene p\u013a Fr\u0159ya etter nok\u00a0en fantastisk helg her ute i havgapet \u2665\n\n\u00a0\n - 17.07.2016 kl.12:40 i Matretter\n - Permalenke\n\nVi g\u013ar rett p\u013a sak, her er oppskrift p\u013a en fantastisk god fredagspizza til dere\\! For \u013a lage bunnen trenger dere:\n\n*5 dl havregryn \u2665 5 dl fibra fullkornshvetemel \u2665 3 egg*\n\n*1,5 dl vann \u2665 1 ts bakepulver \u2665 1 ts salt*\n\nBland alle ingrediensene godt sammen, og fordel deigen jevnt over et bakepapirkledd stekebrett. Bruk gjerne en slittepott da den er litt klissete. Sett inn i ovnen p\u013a 220 grader i ca 20 minutter. I mellomtiden lager du fyllet, her stekte jeg f\u0159rst 600 g kyllingfilet. Legg kyllingen til siden, og stek\u00a0 250 g cherrytomater, 1 r\u0159d paprika, 1/2 l\u0159k 1 presset hvitl\u0159k i panna. La det steke seg litt sammen f\u0159r du tilsetter 2 ss tomatpure, 1,5 dl vann samt litt salt og pepper. N\u013ar bunnen er ferdigstekt tar du den ut og fordeler pizzasausen over, f\u0159r du legger p\u013a kyllingen. Deretter la jeg p\u013a to avocadoer i skiver, toppet med mozarella og spekeskinke helt til slutt. Inn i ovnen igjen p\u013a samme temperatur til osten har smeltet, ca. tar 12-15 minutter.\n\n \n \n\n\nDenn pizzaen er grov, god og proppfull av n\u0107ring. Den er veldig mettende, og holder til 3-4 personer. En helt super fredagsmiddag for b\u013ade store og sm\u013a. Med det \u0159nsker jeg alle sammen en riktig god helg \u2665 \n\u00a0\n\n - 15.07.2016 kl.11:29 i Matretter\n - Permalenke\n\nI g\u013ar pr\u0159vde jeg pullups for f\u0159rste gang p\u013a en hel evighet, og jeg klarte omtrent en halv repetisjon. Det var faktisk klin umulig \u013a komme seg helt opp\\! I stedet for \u013a bruke strikk kj\u0159rte negative repetisjoner, alts\u013a at jeg senker meg rolig ned fra stanga i stedet for \u013a dra meg opp. Jeg klatrer opp til den \u0159verste posisjonen med haken over stangen, og kontrollerer kroppsvekten min p\u013a vei ned.\u00a0 Det h\u0159res kanskje lett ut, men jeg LOVER at dette er en tyngre enn det h\u0159res ut som. Gjenta dette 4-5 ganger, og kj\u0159r gjerne pullups 2-3 ganger per uke. Pr\u0159v \u013a heng litt lengre for hver eneste gang, og jobb deg opp mot 30-40 sekunder. Da b\u0159r du v\u0107re i stand til \u013a klare den f\u0159rste repetisjonen p\u013a egenh\u013and. Dette er mitt beste tips til alle som \u0159nsker \u013a klare pullups selv, eller \u0159kte antall repetisjoner i \u0159velsen. For \u013a \u0159ke antallet legger du til en negativ repetisjon som den siste repetisjonen i hvert sett. Da tar du alts\u013a den/de repetisjonene du klarer p\u013a egenh\u013and f\u0159rst, og senker deg rolig ned etterp\u013a. Jeg elsker jo pullups, og har bestemt meg for \u013a klare det igjen innen s\u013a alt for lang tid. Derfor starter prosjekt pullups n\u013a, s\u013a lover jeg \u013a hyle ut n\u013ar den f\u0159rste repetisjonen sitter\\!\n\n\n\nRyggen min er utrolig stiv etter g\u013arsdagen, men det er ikke bare der jeg kjenner det. Jeg kj\u0159rte nemlig et supersett for bakside l\u013ar/rumpe jeg er veldig glad i. Bruk en ball, og plasser h\u0107lene p\u013a ballen samtidig som kroppen ligger strak. Trekk beina inn til deg, samtidig som du holder hofta oppe. Det skal du kjenne godt i baksiden av l\u013arene\\! Etter 10 repetisjoner med denne \u0159velsen kj\u0159rer du direkte 10 glutebridge med beina p\u013a ballen. Jeg kj\u0159rte tre sett totalt, det var nok\\! \n \nJeg avsluttet med pushups, som kan gj\u0159res lettere ved \u013a gjennomf\u0159re de eleverte. Motsatt blir de tyngre ved \u013a elevere beina, pushups er en \u0159velse som kan varieres i det uendelige og gi veldig god treningseffekt\\! Det var \u0159kta jeg kj\u0159rte i g\u013ar, og i dag skal kroppen f\u013a styrkefri. Det trenger den, s\u013a kj\u0159rer jeg heller p\u013a igjen i morgen\\! \n \n \n \n\u00a0\n\n - 13.07.2016 kl.20:28 i Styrketrening\n - 13 kommentarer\n - Permalenke\n\nNoen ganger har jeg skikkelig dilla p\u013a en matvare/matrett, og spiser det hele tiden. S\u013a kan spise meg lei p\u013a det, og matvaren blir ikke spist p\u013a en hel evighet. Nettopp s\u013ann var det med sjokoladekrem av kokosmelk, det er jo s\u013a utrolig godt\\! Jeg har vist frem denne f\u0159r, men denne sjokoladefavoritten smaker s\u013a godt at den m\u013a vises frem igjen. Det er s\u013a enkelt, for \u013a lage den trenger du:\n\n*1 boks fullfett kokosmelk \u2665 1 scoop sjokoladeprotein (ca. 30 gram) \u2665 1 ts kakaopulver \u2665\u00a0 1 ss sukrin*\n\nBruk kun den stive delen av kokosmelken, og bland dette sammen med resten av ingrediensene. Hell over i en sk\u013al/kopp og topp med akkurat det du \u0159nsker. Her har jeg valgt pean\u0159ttsm\u0159r, jordb\u0107r og banan - fantastisk kombinasjon\\!\n\n \n \n \n\n\nEt herlig lite m\u013altid som metter og smaker helt himmelsk\\! Perfekt for en sjokoladeelsker som meg \u2665\n\n - 12.07.2016 kl.21:16 i Frokost- og lunsjtips\nEn ting som er deilig med \u013a komme hjem fra ferie er \u013a trene litt tyngre igjen\\! Trening med kroppsvekt er bra p\u013a ferie, men det er ingenting som sl\u013ar f\u0159lelsen av \u013a l\u0159fte vekter i mine \u0159yne. Spesielt n\u013a som mangemusklene mine har kommet seg s\u013a godt p\u013a plass igjen, og jeg kan ta alle \u0159velsene jeg liker best\\! I dag kj\u0159rte jeg en enkel men god \u0159kt, med 5 x 5 repetisjoner i b\u013ade kneb\u0159y, markl\u0159ft, st\u013aende roing og glutebridge. Alle \u0159velsene ble utf\u0159rt med samme vekt, 30 kilo. Styrken kommer seg gradvis, men jeg innr\u0159mmer at det tar lengre tid enn jeg hadde sett for meg. Jeg har jo sett s\u013a mange andre nybakte m\u0159dre som har f\u013att tilbake styrken etter noen f\u013a uker, og jeg hadde et h\u013ap om at det skulle bli s\u013ann for meg ogs\u013a. Selv om det tar litt lengre tid enn planlagt stresser jeg ikke med det, men koser meg heller med treningen. Det som er s\u013a g\u0159y n\u013a er jo at jeg ser stor fremgang fra uke til uke, og det er supermotiverende\\!\n\n*Topp fra Better Bodies / tights* *(-50%) fra 2XU / sko fra Adidas (sponsende lenker)*\n\n \n\n\n\u0158kta i dag ble kj\u0159rt som en sirkel, og mellom rundene var det rett ned p\u013a gulvet for \u013a kose med verdens blideste gullgutt. Jeg tror han har arvet hum\u0159ret mitt, for han smiler stort sett dagen lang. De gangene han blir grinete er han sulten, akkurat som mammaen p\u013a det punktet ogs\u013a\\! Det blir ikke noe problem \u013a gjennomf\u0159re \u0159ktene mine i alle fall, med denne finingen som heiagjeng: \n \n\n\n**Hvordan har dere startet treningsuka?**\n\n - 11.07.2016 kl.21:10 i Styrketrening\n - Permalenke\n\nEtter to uker er Fr\u0159yaferien over for denne gang, og det var vemodig \u013a kj\u0159re hjem i dag. Men s\u0159ndagen har ikke bare v\u0107rt trist, det er jo nesten umulig \u013a ikke bli glad av disse pannekakene. Vi hadde ikke banan som jeg vanligvis har i pannekakene mine, derfor fikk jeg tipset om denne oppskriften fra Linn. For \u013a lage de trenger du:\n\n*50 g havremel\u00a0\u2665\u00a0 20 g vaniljeprotein \u2665 50 g mager kesam*\n\n*1 eggehvitte \u2665\u00a0 2 ss sukrin gold \u2665\u00a0 1 ts bakepulver \u2665 en skvett vann*\n\nBland alle ingrediensene, tilsett vann til du f\u013ar en passelig konsistens. Stek pannekakene p\u013a middels varme med litt sm\u0159r i panna, denne oppskriften gir fem pannekaker. Legg gjerne cottage cheese blandet med sukkerfritt syltet\u0159y lag p\u013a lag mellom pannekakene, og litt fersk frukt setter prikken over ien.\n\n \n \n \n \nJeg ble mye bedre hum\u0159r av denne kveldsmaten, s\u013a n\u013a ble det ikke s\u013a ille \u013a komme hjem likevel. N\u013a venter fotballkamp i sofaen, heia Frankrike\\!\n\n - 10.07.2016 kl.20:50 i Frokost- og lunsjtips\n - Permalenke\n\nDenne spreke l\u0159rdagen startet med en god frokost f\u0159r vi la ut p\u013a l\u0159petur. I dag ble det 6 kilometer, s\u013a det g\u013ar gradvis oppover\\! Etter l\u0159peturen ble slynga hengt opp i klessnora, og kroppen fikk en liten styrke\u0159kt ogs\u013a. Slynger er perfekt til ferietrening, tar ikke stor plass, veier nesten ingenting og kan brukes til mye. Det koster ikke alt s\u013a for mye heller, jeg synes alt med slyngetrening er helt supert. De fleste treningssenter har ogs\u013a slynger, s\u013a her her noen tips til \u0159velser til dere.\n\nBulgarske utfall er ekstra tunge i slynge. Plasser det ene beinet i slynga, og strekk det samme beinet bakover. Husk \u013a ha god holdning i overkroppen, og fokuser p\u013a at belastningen skal ligge p\u013a det fremste beinet. Det ser kanskje enkelt ut, men jeg kan garantere at denne er tung\\!\n\n*Slynge (-25%) fra Abilica / tights (-55%) fra 2XU / sko fra Reebok*\n\n \n\n\nKnest\u013aende superman / superwoman er en \u0159velse som utfordrer kjernen. Start p\u013a kn\u0107rne med hendene i slynga, og legg deg fremover mens du strekker armene slik at de former en V. Her er det viktig \u013a stramme magen gjennom hele \u0159velsen, slik at du ikke svaier i ryggen. Jo lengre du kommer ned mot bakken desto tyngre vil \u0159velsen bli. \n \n \nPushups i slynge er en finfin \u0159velse, her er det ogs\u013a viktig \u013a tenke p\u013a at du ikke skal svaie i ryggen. Som i \u0159velsen over vil det ogs\u013a her bli tyngre jo lengre ned mot bakken du kommer. Det er enda\u00a0 en av tingene som er s\u013a fint med slyngetrening, at det er s\u013a enkelt \u013a justere tyngden p\u013a \u0159velsene. \n \n \nEttbeins kneb\u0159y i slynge er ikke bare en god \u0159velse i seg selv, men ogs\u013a en fin m\u013ate \u013a trene seg opp til \u013a klare samme \u0159velse uten slynge p\u013a. Jeg har ikke sjans til sistnevnte, og derfor er denne \u0159velsen midt i blinken. L\u0159ft det ene beinet og sett deg godt bak, s\u013a langt ned du klarer. Press deg opp igjen ved \u013a bruke beinet som st\u013ar i bakken, og tenk at du skal bruke armene minst mulig. \n \n \nRoing i slynge m\u013a selvf\u0159lgelig ogs\u013a v\u0107re med,\u00a0 en super \u0159velse for ryggen. \n \n\n\nS\u013ann s\u013a alts\u013a l\u0159rdags\u0159kta mi ut, og n\u013a skal jeg virkelig ta l\u0159rdagskveld med god samvittighet etter ei knakende god treningsuke\\! Det h\u013aper jeg alle dere gj\u0159r ogs\u013a, l\u0159rdagskvelder er til for \u013a nytes \u2665\n\n - 09.07.2016 kl.15:28 i Styrketrening\n - Permalenke\n\nTrening er noe av det beste jeg vet, og derfor er det helt naturlig for meg \u013a trene i ferien. Det jeg derimot ikke er noe fan av er \u013a stresse med \u013a finne treningssenter, derfor er det helt perfekt \u013a bruke kroppsvekt som motstand. Jeg vet at mange av dere satte pris p\u013a dette fullkroppsprogrammet jeg postet for en uke siden, og derfor passer det jo veldig godt med ett til. Gjerne ta 12-20 repetisjoner per \u0159velse, eller per bein i de \u0159velsene det gjelder. Du kan selvf\u0159lgelig gjennomf\u0159re som du vil, men jeg anbefaler \u013a kj\u0159re dette programmet som en sirkel. Det vil si at du g\u013ar dirkekte fra den f\u0159rste \u0159velsen til den andre, og fortsetter slik til alle \u0159velsene er gjennomf\u0159rt. N\u013ar du har tatt alle \u0159velsene tar du en liten drikkepause, og gj\u0159r det hele om igjen. Her kan du gjennomf\u0159re s\u013a mange runder du vil / orker / har tid til, men jeg vil anbefale \u013a kj\u0159re minst tre. Hvis det er tungt kan du heller ta en litt lengre drikkepause mellom rundene. Jeg har satt sammen \u013atte nye \u0159velser til dere som trener hele kroppen, et helt supert treningsprogram p\u013a feire\\!\n\nUtfall til siden er en fin \u0159velse for bein. Her starter du med \u013a st\u013a rett opp og ned, f\u0159r du lar det ene beinet falle ut til siden. Overkroppen f\u0159lger med, men press brystet frem slik at holdningen er rak. Skyv fra igjen med samme bein, og gjenta p\u013a motsatt side.\n\n \n\n\nSpiderman pushups er en morsom variant av vanlige pushups, hvor du trekker det ene benet opp mot albuen i det du g\u013ar ned. Trekk gjerne annenhvert bein opp n\u013ar du tar repetisjonene.\n\n \n\n\nSumo- til smal kneb\u0159y er faktisk en tyngre \u0159velse enn det ser ut som\\! \u0158velsen starter med \u013a st\u013a rett opp og ned, f\u0159r du g\u013ar ut i en bred kneb\u0159y. Spark i fra og plasser beina tett inntil hverandre, og g\u013a direkte ned i en smal kneb\u0159y. Gjenta p\u013a motsatt bein, s\u013a er den f\u0159rste repetisjonen i boks.\n\n \n\n\nDenne mage\u0159velsen svir\\! Strekk ut beina, og trekk de s\u013a langt inn til brystkassen du klarer f\u0159r du gjentar \u0159velsen.\n\n \n\n\nDonkey kicks er god \u0159velse for rumpa, her starter du med \u013a st\u013a p\u013a alle fire. L\u0159ft det ene beinet direkte opp, og hold gjerne et par sekunder f\u0159r du setter det ned igjen.\n\n\n\nPike pushups er en variant av pushups som har mer fokus p\u013a skuldrene. Her st\u013ar du i en omvendt v, med rumpa opp i v\u0107ret. Desto mer loddrett du klarer \u013a ha overkroppen, jo mer vil belastningen falle p\u013a skuldrene.\n\n \n\n\nBrannhydranten er enda en rumpe\u0159velse, det er jo s\u013a mange fordeler med \u013a ha en sterk rumpe\\! Her vil jeg ikke anbefale \u013a ta 10 repetisjoner, men heller gj\u0159re det hakket tyngre. Gjennomf\u0159r f\u0159rst 8 l\u0159ft p\u013a det ene beinet, f\u0159r du tar 8 p\u013a det neste. Deretter tar du 7 p\u013a det f\u0159rste beinet igjen, og det samme p\u013a neste. Tell deg helt ned til 1 p\u013a hver fot, s\u013a vil jeg personlig garantere at du kjenner det i rumpa\\! \n \n \nHelt til slutt m\u013atte jeg legge inn en liten puls\u0159velse, h\u0159ye knel\u0159ft med hopp. Gjerne l\u0159ft motsatt h\u013and samtidig som du hopper ogs\u013a, s\u013a f\u013ar du hele kroppen i sving\\! \n\n\nHva sier dere, gjennomf\u0159rer dere \u0159kta f\u0159r uken er omme?\n\n - 07.07.2016 kl.23:11 i Styrketrening\nSpeltlompepizza er kanskje ikke noe nytt, men dette er den f\u0159rste gangen jeg har pr\u0159vd \u013a lage hvit speltlompepizza. Her er bunnen smurt med Philadelphia med smak av gressl\u0159k, og det var veldig godt. Pizzaen ble ogs\u013a mer fast enn ved bruk av tomatsaus, s\u013a dette var dobbelt pluss. Fyllet kan varieres i det uendelige, men her jeg vi valgt stekt karbonadedeig, paprika, purrel\u0159k, tomat, mais og spekeskinke. Topp med ost, og stek midt i ovnen p\u013a 200 grader i 5-8 minutter. Server gjerne med salat, s\u013a er middagen i boks. Midt i blinken denne lillel\u0159rdagen\\!\n\n \n \n \n\n\nN\u013ar disse har sunket litt lengre ned i magen skal jeg ut for \u013a trene litt. Jeg fikk s\u013a god respons p\u013a innlegget mitt om treningsprogram med kroppsvekt at jeg tenkte \u013a lage et til. Da m\u013a det testes ut f\u0159rst, og hele familien skal f\u013a stille opp som pr\u0159vekaniner. Forh\u013apentligvis blir \u0159kta knallbra slik at jeg kan dele den med alle dere i morgen\\!\n\n - 06.07.2016 kl.17:52 i Matretter\n - Permalenke\n\nI dag er jeg skikkelig stolt av meg selv\\! Jeg har nemlig l\u0159pt fem kilometer sammen med Ulrik, og det er det lengste jeg har l\u0159pt p\u013a et helt \u013ar. Jeg var i veldig god l\u0159peform f\u0159r graviditeten, og den skal jeg komme tilbake til\\! N\u013a f\u0159ler jeg at jeg er godt p\u013a vei, og i dag kjentes det veldig bra ut. Selv om turen i dag var relativt flat kjennes det godt at jeg f\u013ar ekstra treningseffekt av \u013a l\u0159pe med vogna i motbakkene. Den er helt super \u013a l\u0159pe med, veldig st\u0159dig og lett \u013a man\u0159vrere.\n\n*Vogna er fra Barnas Hus / tights fra 2XU (-50%) / sko fra Reebok (sponsede lenker)*\n\n\n\nSelv om dette var den lengste l\u0159peturen jeg har hatt p\u013a ei stund hadde jeg likevel masse energi da vi kom hjem igjen, og tok noen styrke\u0159velser med vogna. Rollouts er en krevende mage\u0159velse som virkelig svir\\! Her skal du g\u013a s\u013a langt ned du klarer mens du holder kroppen strak. Deretter skal du trekke deg opp igjen til utgangsposisjon f\u0159r du gjentar \u0159velsen. Jeg hadde ikke sjans til \u013a strekke meg helt ut, det er for tung forel\u0159pig. Jeg elsker jo utfordringer, s\u013a det er en fin ting \u013a jobbe mot. \n \n\n\nBulgarske utfall blir ogs\u013a ekstra utfordrende med vogn. Jeg l\u013aser forhjulet p\u013a vogna slik at det ikke svinger n\u013ar jeg gj\u0159r disse \u0159velsene, da er den er mer stabil. \n \n \n \nKneetucks er ogs\u013a en helt fantastisk \u0159velse for magen. Her starter du i pushups-posisjon med f\u0159ttene p\u013a understellet av vogna. Dra f\u0159ttene til deg og inn under magen, f\u0159r du strekker ut igjen. Husk \u013a stram kjernen under hele \u0159velsen, slik at du ikke svaier i ryggen.\u00a0\n\n \n\n\nDet er virkelig ingenting som er s\u013a godt som f\u0159lelsen etter ei god trenings\u0159kt. Det beste av alt er jo at Ulrik blir str\u013alende forn\u0159yd etterp\u013a ogs\u013a, han sover s\u013a godt mens jeg l\u0159per. Vinnvinn for oss begge to\\! \n \n \n\u00a0\n\n - 05.07.2016 kl.15:52 i Graviditet og baby\nStarten p\u013a denne uken har v\u0107rt helt fantastisk\\! I dag kom det endelig en dag med sol og lite vind, og da kunne vi dra ut for \u013a padle med kajakk. Det er s\u013a g\u0159y, og ikke minst s\u013a er det veldig bra trening. Jeg var litt skeptisk til hvordan det ville g\u013a, fordi kjernen min ikke er like sterk som den en gang var. Det gikk heldigvis helt fint, og jeg slapp unna uten \u013a velte\\! P\u013a dager som dette er det ekstra fint \u013a v\u0107re p\u013a Fr\u0159ya, og jeg kunne ikke tenkt meg \u013a v\u0107re noe annet sted.\n\n \n\n\nMange synes kanskje havregr\u0159t til kveldsmat h\u0159res kjedelig ut, men jeg elsker virkelig havregr\u0159t. Dette er kanskje favorittvarianten min, nemlig snickers-havregr\u0159t. Det er havergr\u0159t kokt med naturlig pean\u0159ttsm\u0159r og kakaopulver. Toppingen kan v\u0107re akkurat det du \u0159nsker, men jeg synes det er ekstra godt med vaniljekesam og friske b\u0107r\\! \n \n \n\n\nDenne mandagen har virkelig satt en bra standard p\u013a uka, s\u013a n\u013a kan resten av dangene bare komme \u2665\n\n - 04.07.2016 kl.22:09 i Tanker og hverdagsliv\n - Permalenke\n\nFerielivet alts\u013a, det er s\u013a deilig\\! Jeg og Ulrik har jo hatt fri noen m\u013aneder n\u013a, men det er s\u013a utrolig koselig n\u013ar hele den lille familien v\u013ar har fri sammen. Vi er nettopp ferdig med frokosten, det er nemlig trege morgener her ute p\u013a Fr\u0159ya. Men det nyter vi, og denne frokosten var virkelig verdt \u013a vente p\u013a. Disse pannekakene er enkle, smakfulle og full av n\u0107ring.\u00a0 For \u013a lage ti pannekaker trenger du:\n\n*3 bananer \u2665 3 egg \u2665\u00a0 5 dl havregryn \u2665\u00a0 2 dl havremel*\n\n*2 ss kanel \u2665\u00a0 1 ts honning \u2665\u00a0 2-3 dl vann*\n\nMos bananene, og bland alle de t\u0159rre ingrediensene godt sammen. Tilsett vannet til slutt, og juster etter hvor tynne / tykke pannekaker du \u0159nsker. Stek p\u013a middels varme i panna, og bruk gjerne litt sm\u0159r til stekningen. Jeg la mine lagvis med cottage cheese og bl\u013ab\u0107r mellom, f\u0159r jeg toppet med vaniljekesam og enda mer b\u0107r. Virkelig en fantastisk start p\u013a dagen\\!\u00a0\n\n \n \n \n\n\nMed disse i magen er vi klare for \u013a ta fatt p\u013a dagen, og i dag skal jeg pr\u0159ve meg p\u013a en liten l\u0159petur. H\u013aper dere lesere har en sporty og solfylt s\u0159ndag \u2665\n\n - 03.07.2016 kl.12:53 i Frokost- og lunsjtips\nI dag regner det her p\u013a Fr\u0159ya, men mangler ikke sommerstemning likevel\\! Det har vi laget selv, med fargerik og fantastisk god lunsj. Jeg er veldig glad i salat, men min bedre halvdel er i utgangspunktet ikke s\u013a fan av det. Men en varm salat falt veldig i smak, og jeg derfor tenkte jeg \u013a tipse dere om det ogs\u013a\\! Skj\u0107r opp asparges, gulr\u0159tter og brokkoli som stekes midt i ovnen p\u013a 180 grader i omtrent 15 minutter. I mellomtiden steker dere kyllingfilet, jeg har krydret med salt, pepper og hvitl\u0159k. Bland sammen med ferske jordb\u0107r og avocado, og sommerstemningen er p\u013a plass\\! Festsalat b\u013ade for ganen og for \u0159ynene \u2665\n\n \n \n\n\nJeg har faktisk aldri laget varm salat f\u0159r, og det var fineste Linn som ga meg ideen. S\u013a godt og s\u013a enkelt som det var skal det definitivt spises igjen\\! N\u013a skal regnt\u0159yet p\u013a og vi skal fiske morgendagens middag. Akkurat n\u013a er det uavgjort i fiskekonkurransen mellom meg og Bj\u0159rni, og det m\u013a jeg gj\u0159re noe med. Jeg er jo tidenes konkurransemenneske, og har derfor store planer om \u013a f\u013a flest fisk i dag. Ha en super l\u0159rdag alle sammen \u2665\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7460a972-94f1-4819-8d68-9f5a862fa313"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/forberedt-pa-masseutmeldelser-av-statskirken/65264361", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:42:17Z", "text": "\n\n## Forberedt p\u00e5 masseutmeldelser av statskirken\n\nTrond Giske tror 100 000 nordmenn kan st\u00e5 feilaktig oppf\u00f8rt som medlemmer av statskirken.\n\n8\\. august 2009 kl. 10.58\n\nF\u00f8r det forest\u00e5ende kirkevalget, er det for f\u00f8rste gang sendt ut stemmesedler til alle de mer enn tre millioner nordmennene som er registrert i statskirka. Det har gitt en overraskelse til mange som har meldt seg ut, eller som mener de aldri burde v\u00e6rt i registeret.\n\nN\u00e5 sier kulturministeren at de antar at sv\u00e6rt mange kan v\u00e6re feilaktig oppf\u00f8rt.\n\n**Massiv opprydding** \n**\u2014 Vi er forberedt p\u00e5 at det kan komme opp mot 100 000 strykninger. Dette er den st\u00f8rste og mest massive oppryddinga som er gjort, sier Trond Giske til Dagbladet.**\n\nOgs\u00e5 for to \u00e5r siden, ble det ryddet opp, etter at flere tusen nordmenn som var innmeldt i andre trossamfunn, ogs\u00e5 var oppf\u00f8rt i kirkas register.\n\nGiske har forst\u00e5else for at folk har reagert p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 stemmeseddel i posten n\u00e5r de aldri har v\u00e6rt verken d\u00f8pt eller hatt med kirka \u00e5 gj\u00f8re.\n\nMen han mener prosessen med \u00e5 sende brev til alle, er nyttig og n\u00f8dvendig.\n\nDa kirkas felles medlemsregister ble etablert i 1998, la departementet folkeregisteret til grunn. Ikke-medlemmer skulle lukes ut \netter hvert. I \u00e5r ble det satt av penger til en stor ryddesjau.\n\n**Brukte 23 millioner** \nStaten har brukt 23 millioner kroner p\u00e5 \u00e5 sende brevene. Giske forsvarer kostnaden med behovet for oppmerksomhet rundt valget, og n\u00f8dvendigheten av \u00e5 rydde opp i registeret.\n\nDe siste dagene har mange prester og lokale menighetskontorer f\u00e5tt hissige tilbakemeldinger.\n\n\u2014 Jeg skj\u00f8nner at folk reagerer. Det \u00e5 st\u00e5 i registeret til et trossamfunn er s\u00e5 viktig at det b\u00f8r v\u00e6re korrekt. Men jeg synes ikke folk skal reagere p\u00e5 at vi har sendt ut stemmesedler. Det har vi gjort nettopp for \u00e5 f\u00e5 en oversikt, sier Giske.\n\n**Sammen med valgkortet ligger en ferdig frankert konvolutt til bruk for dem som feilaktig er oppf\u00f8rt som medlem. Skal man melde seg ut, m\u00e5 man bruke en egen blankett.**\n\nHan p\u00e5peker at medlemmer av statskirka er registrert i kirkeb\u00f8kene lokalt rundt om i landet, og at en dermed ikke n\u00f8dvendigvis er registrert som medlem, selv om en feilaktig er registrert i sentralt, og har mottatt stemmekort.\n\n**Giske oppfordrer alle som har f\u00e5tt stemmekortet \u2014 som skulle ha det, til \u00e5 delta i kirkevalget.**\n\nSkulle 100 000 nordmenn strykes fra registeret, vil det ogs\u00e5 f\u00e5 \u00f8konomiske konsekvenser for andre norske trossamfunn. St\u00f8tten per medlem beregnes ut fra overf\u00f8ringene kirka f\u00e5r via statsbudsjettet, delt p\u00e5 antall statskirkemedlemmer.\n\n##### KIRKEVALGET 2009\n\n\u2022 Valgdagene er fastsatt til s\u00f8ndag 13. og mandag 14. september, samtidig med stortingsvalget. Det er f\u00f8rste gangen kirkevalget legges samme dager som et offentlig valg. \n\u2022 Forh\u00e5ndsstemming fra 10. august. \n\u2022 Det skal velges nye menighetsr\u00e5d og nye medlemmer til bisped\u00f8mmer\u00e5dene. \n\u2022 Alle medlemmer av Den norske kirke som fyller 15 \u00e5r i l\u00f8pet av 2009, har stemmerett. \n\u2022 Den store satsingen p\u00e5 \u00e5rets kirkevalg er et resultat av fjor\u00e5rets forlik i Stortinget om forholdet mellom stat og kirke. \n*Kilde: Kirken.no* \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5498f35a-98c9-498a-b347-38cee4cae9a4"}
{"url": "http://www.ytf.no/bransjer/t-bane/om-bane/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00191.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:21Z", "text": " - \n \n I YTF bane organiserer vi b\u00e5de t-bane- og trikkesj\u00e5f\u00f8rer, fra Oslo, Bergen og midt-Norge, n\u00e6rmere bestemt Gr\u00e5kallbanen. I Bergen har vi hatt en enorm vekst det siste \u00e5ret, takket v\u00e6re verveinnsats og god medlemspleie. Det viktigste YTF arbeider med for bane-medlemmene er tilpasning av kompetansetillegg og \u00e5 minke presset p\u00e5 arbeidstid.\n \n Har du sp\u00f8rsm\u00e5l eller andre henvendelser om bane, ta gjerne kontakt med oss. \n \n Vennligst ikke send personsensitiv informasjon via dette skjemaet. For juridisk hjelp, send en epost til email@example.com\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a314653b-315f-4ad5-bc60-2282ad9971df"}
{"url": "https://www.phonak.com/no/no/mediesenter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:23:03Z", "text": "Vi \u00f8nsker \u00e5 h\u00f8re fra deg, og vi \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8rge for at du h\u00f8rer fra oss. Siden innovasjons- og teknologilederen Phonak st\u00e5r for proaktiv, \u00e5pen og betimelig kommunikasjon.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb4ef9c4-7d94-4c44-b4ce-c7b530fce844"}
{"url": "https://www.vg.no/spesial/2015/tungtvannskart/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:00:42Z", "text": "### Dette viser kartet\n\nKartet er en oversikt over hvor tungtvanns-sabot\u00f8rene oppholdt seg f\u00f8r, under og etter tungtvannsaksjonene.\n\nEn del hytter og overnattingssteder er vanskelige \u00e5 stedfeste helt n\u00f8yaktig. Send gjerne en melding hvis du kjenner plasseringen bedre enn vi har greid \u00e5 finne.\n\nI kartet har vi bare tatt med stedene som henger direkte sammen med tungtvannsaksjonene og flukten derfra. I de lange venteperiodene reiste sabot\u00f8rene mye frem og tilbake og drev annet illegalt arbeid. Flere av dem kom ogs\u00e5 tilbake til Norge p\u00e5 nye oppdrag senere. Dette kommer ikke frem av v\u00e5rt kart.\n\nKnut Haukelid utf\u00f8rte aksjonen mot fergen \u00abHydro\u00bb sammen med blant annet Rolf S\u00f8rlie, Knut Lier-Hansen, Gunnar Syverstad og Kjell Nielsen. P\u00e5 kartet viser vi bare Haukelids bevegelser.\n\n### Kilder\n\n - **Knut Haukelid**: \u00abKampen om tungtvannet\u00bb. Norsk kunstforlag 1966.\n - **Claus Helberg**: \u00abHardangervidda under krigen\u00bb. Fjell og Vidde 1947, republisert i Harvest 2015.\n - **Jens-Anton Poulsson**: \u00abAksjon Vemork \u2013 Vinterkrig p\u00e5 Hardangervidda\u00bb. Gyldendal 1982.\n - **Asgeir Ueland**: \u00abTungtvannsaksjonen \u2013 Historien om den st\u00f8rste sabotasjeoperasjonen p\u00e5 norsk jord\u00bb. Gyldendal 2013.\n - \u00abHer gikk tungtvanns-sabot\u00f8renes fluktrute\u00bb. NRK 2015.\n\nLaget av \u00d8yvind Engan, Dan K\u00e5re Engebretsen og Tom Byermoen. \n - ### Kampen om tungtvannet \u2013 slik skjedde det\n \n (1918\u20132002)\n \n **Jens-Anton Poulsson** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "613ecb1a-77c9-4134-a7fc-cdea2129f2f0"}
{"url": "http://www.side3.no/annonsebilag/topplista-her-er-de-beste-turbuksene/3423356733.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:32:54Z", "text": "\n\nFAVORITT FRA NORR\u00d8NA: Soft-shell-materialet gj\u00f8r at Norr\u00f8na Flex1 raskt blir en fleksibel og komfortabel favoritt.\n\n** Norr\u00f8na/Chris Holter\n\n# Topplista: Her er de beste turbuksene\n\nUtvalget av turbukser er enormt, og det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille modeller og merker fra hverandre. Her er en guide til bestselgerne i jungelen av turbukser.\n\n\n\nPublisert 14.07.17 13:27\n\nI ukene og m\u00e5nedene som kommer er sommerfjellet p\u00e5 sitt flotteste. N\u00e5 er tiden for \u00e5 kj\u00f8pe en allsidig og god turbukse, til alle dine turopplevelser utover sommeren. Nettbutikken Fjellsport.no selger tusenvis av turbukser hvert \u00e5r, og har et enormt utvalg fra kjente merker.\n\n\n\nKomfort: Fj\u00e4llr\u00e4ven Keb er en teknisk og komfortabel turbukse med gjennomtenkte detaljer og praktiske lommer.\n\nFj\u00e4llr\u00e4ven\n\n# Fj\u00e4llr\u00e4ven troner i toppen\n\nFj\u00e4llr\u00e4ven sin klassiske Keb-bukse er den desidert mest solgte. Det er ikke uten grunn at denne buksen er og blir en klassiker.\n\nHer kan du kj\u00f8pe Fj\u00e4llr\u00e4ven Keb.\u00a0\n\nKeb-buksen er utrolig komfortabel med gode stretch-paneler. Passformen er optimal, og buksen kommer i herre- og damemodell. Velg blant kort, vanlig og lang benlengde. \u00d8nsker du deg litt mer vidde over hofter og l\u00e5r, og en mer markert midje, s\u00e5 velger du curved-utgaven.\n\nMed Fj\u00e4llr\u00e4vens slitesterke G-1000 Eco-stoff p\u00e5 utvalgte omr\u00e5der er du beskyttet mot slitasje fra omgivelsene.\n\nDette er en teknisk avansert turbukse, med gjennomtenkte detaljer og praktiske lommer. Her f\u00e5r du en bukse som er b\u00e5de bevegelig og slitesterk, og som er like god p\u00e5 lange fjellturer som hverdagsturene dine.\n\n# Favoritt fra Norr\u00f8na\n\nEr du p\u00e5 jakt etter en vann- og vindavvisende turbukse som egner seg godt for hel\u00e5rsbruk?\n\nDa b\u00f8r du gj\u00f8re som mange andre, og g\u00e5 for bestselgeren Norr\u00f8na Svalbard Flex1. Soft Shell-materialet gj\u00f8r dette til en utrolig fleksibel og pustende bukse. Denne egner seg like godt i sommerfjellet som vinterfjellet.\n\n**Klikk her for \u00e5 kj\u00f8pe Norr\u00f8na SvalbardFlex1.**\n\n\n\nNorr\u00f8nas bestselger: Svalbard Flex1 er en vind- og vannavvisende turbukse som egner seg godt for hel\u00e5rsbruk.\n\nNorr\u00f8na/Chris Holter\n\nLivet kan du stramme med borrel\u00e5s, og ankelvidden kan strammes inn med knepping.\n\nBuksa fra Norr\u00f8na\u00a0har flere praktiske lommer, formsydde kn\u00e6r, og en god passform som er litt tettsittende.\n\nEn v\u00e6rbeskyttende bukse med utmerket bevegelsesfrihet. Ikke rart denne g\u00e5r igjen p\u00e5 bestselgerlistene \u00e5r etter \u00e5r.\n\n# Over 20 kvalitetsmerker\n\nFinn din nye favorittbukse blant et enormt utvalg kvalitetsbukser p\u00e5 Fjellsport.no.\n\n### Klikk her for \u00e5 se alle turbuksene til herre\n\nFjellsport.no har Norges absolutt st\u00f8rste utvalg av kl\u00e6r og utstyr til tur og friluft\\! Vi har vunnet prisen \u00c5rets Butikk, 3 \u00e5r p\u00e5 rad, der Prisjakt i samarbeid med tusentalls norske kunder, k\u00e5rer sine favorittbutikker. Se det fantastiske utvalget p\u00e5 Fjellsport.no her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84f7f611-0613-430b-9139-a37935224af9"}
{"url": "https://www.visitnorway.no/listings/stangnes/26258/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:36:31Z", "text": "Close description\n\nStangnes ved Levang er et av Krager\u00f8s fineste friomr\u00e5der med\u00a0glattskurte svaberg og badeplasser.\u00a0Gjennom sommeren serveres kaffe og vafler fra fiskerhjemmet fra 1870-\u00e5rene, som\u00a0Krager\u00f8 og Oppland Turistforening\u00a0disponerer.\n\nHelt ute ved havet, ytterst p\u00e5 Levangslandet ligger Stangnes. (Navnet kommer sannsynligvis av at det har st\u00e5tt en stang som sj\u00f8merke p\u00e5 stedet.) I slutten av 1960-\u00e5rene ble eiendommen kj\u00f8pt av stat og kommune som friomr\u00e5de. Innimellom de svabergene og jordflekkene st\u00e5r et lite to-etasjes hus. Det er bygd p\u00e5 slutten av 1870-\u00e5rene, og det har i alle \u00e5r v\u00e6rt fiskere som har bodd der. Krager\u00f8 Turlag disponerer eiendommen idag.\n\nStangnes ligger p\u00e5 Port\u00f8rveien. Skilt viser innkj\u00f8rsel. Roen er sikret ved at det ikke er mulig \u00e5 kj\u00f8re bil helt ned, men det er heller ikke langt eller vanskelig \u00e5 g\u00e5 ned til badeperlen. Gjennom sommeren er huset \u00e5pent hver l\u00f8rdag og s\u00f8ndag, og Turistforeningen s\u00f8rger for kaffe og nystekte vafler.\n\nEt flott sted hele \u00e5ret\\! Ikke bare om sommeren er Stangnes et spennende sted\u00a0 \u00e5 bes\u00f8ke, ogs\u00e5 resten av \u00e5ret kan du nyte det vakre landskapet her ved kysten, lytte til b\u00f8lgene som sl\u00e5r inn mot land og bli forbauset over naturens krefter. Ta med en god niste, en termos med kaffe, kle deg godt, ha p\u00e5 deg ordentlige tursko og ikke glem vindjakka\\!\n\n**Geopark** \nI 2005 ble Stangnes en del av den Europeiske geoparken. Svabergene p\u00e5 Stangnes er sv\u00e6rt gamle, mer enn 1 100 millioner \u00e5r og regnes som grunnfjellet fra jordas urtid.\n\nDen store innlandsisen som dekket hele Skandinavia under siste istid, s\u00f8rget for \u00e5 slipe og polere de mange svabergene. Flere steder p\u00e5 svabergene blant annet her p\u00e5 Stangnes kan man se skuringstriper etter at breen har beveget seg over og \"raspet opp\" fjellet med steiner som har v\u00e6rt frosset fast i bunnen. P\u00e5 Stangnes kan man ogs\u00e5 betrakte noen av de eldste bergartene i geoparkomr\u00e5det. Gneisene her er delvis smeltet om og knadd som en deig gjennom flere fjellkjededannelser, noe man kan se i det flotte m\u00f8nsteret av ganger og \u00e5rer i svabergene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f858f30-3716-4b5a-b962-13e6c52aa857"}
{"url": "https://www.dinside.no/bolig/sma-spiker---stort-problem/61091053", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00414.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:25:43Z", "text": "\n\n# Sm\u00e5 spiker - stort problem?\n\nDe sm\u00e5 spikrene er vanskeligst \u00e5 h\u00e5ndtere, men det finnes l\u00f8sninger.\n\n29\\. januar 2015 kl. 13.00\n\n Brynjulf Blix \n\nDet er mange m\u00e5ter \u00e5 feste ting p\u00e5, men spiker er fremdeles h\u00f8yst gangbart. Noen av oss har elektrifisert spikringen, i hvert fall der det er snakk om et betydelig antall eller i spesielle sammenhenger, men i blant er det gammelmetoden som gjelder. Med spiker mellom fingrene i den ene h\u00e5nden og hammeren i den andre.\n\nDet g\u00e5r som regel bra, men de fleste av oss har vel bommet og \u00abjobbet p\u00e5 egen h\u00e5nd\u00bb med nytt fargespekter p\u00e5 tommelen og test av smerteterskelen som resultat. Gjerne med et par utvalgte fyndord i tillegg.\n\nMen noen ganger er det ikke en gang praktisk mulig \u00e5 holde spikeren, den er rett og slett for liten. Dette gjelder spesielt sm\u00e5 stifter som brukes til oppheng av bilder. Hva gj\u00f8r du da?\n\n### Trygge holdere\n\nDet finnes hjelpemidler som b\u00e5de sparer fingre og gj\u00f8r det mulig \u00e5 holde selv bittesm\u00e5 stifter. L\u00f8sningen er h\u00e5ndtak med et spor i enden og en liten magnet som holder spiker eller stift p\u00e5 plass.\n\n\n\n \nVi fant et sett med slike holdere i v\u00e5r lokale fargehandel/jernvarebutikk, til den beskjedne sum av 69 kroner. Da f\u00e5r du en st\u00f8rre holder til vanlige spiker og en mindre som ogs\u00e5 passer til de minste stiftene.\n\n\n\n \nFor alle magnetiske spiker og stifter fungerer disse utmerket. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 sin plass \u00e5 p\u00e5peke at sv\u00e6rt mange av de stiftene som ser ut som de er laget av messing, i virkeligheten er st\u00e5lstifter med et dekorativt belegg. S\u00e5 de er magnetiske og holdes fint p\u00e5 plass av holderne.\n\nMen hva med ikke-magnetiske stifter og spikere?\n\n\n\n \nNoen ganger trenger du verken skruer eller spiker.\n\n### Enkel hjemmelaget l\u00f8sning\n\nEn ganske n\u00e6rliggende l\u00f8sning for \u00e5 holde fast spiker er en vanlig flattang. Har man slike for h\u00e5nden er det ganske greit, men man m\u00e5 huske p\u00e5 \u00e5 holde akkurat passe stramt. Ellers risikerer man at det blir merker i veggen fordi slaget drar med seg tanga, eller at spikeren glipper.\n\n\n\n \nHar du en klesklype av tre og en fil eller sandpapir, kan du lage en perfekt spikerholder for sm\u00e5 og store spiker.\n\nVi har heldigvis en b\u00e5ndslipemaskin s\u00e5 det tok ikke mange sekundene f\u00f8r vi hadde f\u00e5tt til en perfekt fasong p\u00e5 klesklypen.\n\n\n\n \nVi slipte f\u00f8rst bort tuppen, deretter slipte vi tuppen skr\u00e5 fra siden.\n\n\n\n\n\n \nVi filte ogs\u00e5 noen hakk i kjeftene, slik at stiften sitter rett og ikke forskyver seg s\u00e5 lett f\u00f8r du har f\u00e5tt plassert klype og stift mot veggen.\n\n\n\n \nMed spiss tupp p\u00e5 klypa er det akkurat passe grep til sm\u00e5 stifter.\n\n\n\n \nDen modifiserte klesklypa fungerer perfekt for sm\u00e5 stifter. Du slipper \u00e5 klemme den passe fast med tang, og stiften holder seg i helt riktig posisjon n\u00e5r du sl\u00e5r de f\u00f8rste slagene - og det er bare det som skal til.\n\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3aa19759-1636-447f-8e26-e1c6256b5840"}
{"url": "http://fitnessnora.blogg.no/1516445204_fjellet_kaller.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:13:11Z", "text": "Jeg elsker vinteren, og jeg elsker virkelig Norge. Spesielt p\u013a dager som dette, jeg tror ikke det er noe som sl\u013ar en nydelig vinterdag p\u013a fjellet. S\u013a fint, s\u013a friskt og herlig, vi er s\u013a heldige som kan ha slike opplevelser\\! Jeg er bare kjapt innom f\u0159r jeg skal ut igjen, men vil gjerne oppfordre alle til \u013a f\u013a p\u013a seg vinterkl\u0107rne og komme seg ut i den fantastiske naturen v\u013ar\u00a0\u2665 Ekstra digg er det \u013a komme inn etterp\u013a ogs\u013a, n\u013ar det venter mat i lange baner inne p\u013a hotellet. Vinter alts\u013a, min favoritt\u013arstid uten tvil\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "386b59e6-1fb1-4991-b7b1-9aaf5d8c0adb"}
{"url": "https://www.xlmoto.no/gaerne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00054.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:45:24Z", "text": "# Gaerne\n\nI over fire ti\u00e5r har italienske Gaerne produsert racing st\u00f8vler i det fineste l\u00e6r, og av beste kvalitet. Gaerne leverer f\u00f8rsteklasses st\u00f8vler med en herlig kombinasjon av sikkerhet og komfort til kunder verden over.\n\n# Gaerne\n\n## Om Gaerne\n\nGaerne tilbyr et stort utvalg av italienske cross- og mc-st\u00f8vler av meget god kvalitet. Gaerne er et italienskbasert selskap som har produsert st\u00f8vler i over 45 \u00e5r. Spesielt den store suksessen med Gaerne SG-10- st\u00f8vlene har gjort Gaerne til et kjent navn over hele verden. Det er mye som har endret seg siden starten for 45 \u00e5r siden, fra de enkleste symaskiner som ble brukt i st\u00f8velproduksjonen til dagens h\u00f8yteknologiske maskiner. Noe har imidlertid ikke endret seg; Gaerne beholder sin produksjon i Italia, for \u00e5 sikrestille den h\u00f8ye kvaliteten Gaernes st\u00f8vler er s\u00e5 kjent for.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f831c555-72f8-4678-ac25-3c0143a4e65f"}
{"url": "http://lynxtactical.no/faq/other/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00131.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:02:07Z", "text": "# Other\n\n\\-Alle v\u00e5re priser er inkludert 25% merverdiavgift. Det er ingen skjulte gebyr, eller tilegg. \n \n\\-Du kan velge mellom \u00e5 betale med VISA eller Mastercard. N\u00e5r du betaler, s\u00e5 blir bel\u00f8pet reservert p\u00e5 din konto. Dette betyr at bel\u00f8pet ikke er tilgjengelig for deg, men de blir heller ikke overf\u00f8rt til v\u00e5r bankkonto. Dette skjer f\u00f8rst n\u00e5r din pakke sendes fra v\u00e5rt lager.\n\n\\-Feil og mangler. \nOm produktene du har bestilt har skader, feil eller mangler, s\u00e5 m\u00e5 dette meldes til oss snarest. Kontakt oss p\u00e5 firstname.lastname@example.org eller p\u00e5 telefon 38 10 60 00 s\u00e5 vil vi hjelpe deg.\n\n\\-Utsolgte varer. Noen ganger s\u00e5 kan vi v\u00e6re utsolgt for visse popul\u00e6re artikler. Noe av dette kan det v\u00e6re litt leveringstid p\u00e5 og vi vil i disse tilfellene kontakte deg og holde deg orientert om dette.\n\n\\-Om du ikke har motatt hele, eller deler av din ordre, s\u00e5 ta kontakt med oss snarest. Ha da ditt ordrenummer og Posten sitt sporingsnummer klart, slik at vi kan hjelpe deg raskest mulig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "087575fc-85dc-405e-88d6-f2cfcba2382b"}
{"url": "http://www.klikk.no/bolig/inspirasjon/lopper-du-bor-fange---for-andre-gjor-det-2326538", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:39:17Z", "text": "Kupp p\u00e5 loppemarked\n# Lopper du b\u00f8r fange - f\u00f8r andre gj\u00f8r det\\!\n\n### Her er tingene du ikke b\u00f8r g\u00e5 forbi p\u00e5 loppemarked eller i bruktbutikken. S\u00e5 kule kan de nemlig bli med riktig styling.\n\n\n\n Ingrid W\u00e6rp \n\nPublisert 21.09.12 Oppdatert 21.09.12 \n\nDet blir neppe Arne Jacobsen-stoler eller Hans Wegners y-stoler du vandrer hjem med etter h\u00f8stens loppemarkedsrunde.\n\nDet blir trolig heller ikke det originale trebordet fra 1800-tallet, med plass til 16 personer rundt.\n\nMen det er mulig \u00e5 finne skatter p\u00e5 loppemarked, selv om det er mange som jakter p\u00e5 det samme n\u00e5 som h\u00f8stens loppesesong er i gang for fullt.\n\nDet er utrolig hva som vil skinne i hjemmet ditt om det er stylet p\u00e5 riktig m\u00e5te.\n\n**Her er v\u00e5re tips til hva du b\u00f8r se etter n\u00e5 - om du vil v\u00e6re et skritt foran alle andre.**\n\n#### Marmor p\u00e5 moten\n\nHvis du tror at marmor kun h\u00f8rte til p\u00e5 80-tallet, m\u00e5 du tro om igjen. Materialet er tilbake i trendbildet, og du kan finne fine marmorvaser, sm\u00e5 brett og krukker for en billig penge p\u00e5 loppemarkeder, eller i bruktbutikkene, om du heller foretrekker \u00e5 lete i rolige omgivelser.\n\nBruk vasene til skriveredskaper p\u00e5 hjemmekontoret, til sminkekoster p\u00e5 badet, eller sett sammen flere i en gruppe, kanskje med en fj\u00e6r i, som p\u00e5 bildet under.\n\nSelv om marmor er i trendbildet, er det likevel enkelte ting du b\u00f8r styre unna. Tiden er enn\u00e5 ikke moden for osteklokker, kj\u00f8kkenrullholdere og serviettholdere i marmor. Det handler om \u00e5 holde tunga rett i munnen n\u00e5r du kj\u00f8per marmorting. G\u00e5 etter vasene og skj\u00e6refj\u00f8lene, ellers kan det lett ende i et 80-tallsmareritt.\n\n### \n\n\n\n#### Pyntetallerkener til veggs\n\n\n\n### Slik pimper du opp loppene\n\n \n\nPyntetallerkener bugner det gjerne av b\u00e5de p\u00e5 loppemarkeder og i bruktbutikker. De koster ikke stort, er enkle og dekorere med - og viser seg sakte, men sikkert tydeligere i motebildet.\n\nUnge designere som Meyer Lavigne og Lisa Grue har for lengst tatt pyntetallerkenene til seg og laget en moderne vri p\u00e5 den runde veggpynten.\n\n#### Naive tegninger\n\nKunst fra den danske kunstneren Bj\u00f8rn Wiinblad har i en god tid ikke v\u00e6rt det de aller fleste har villet sikre seg, men de sirlige og naive tegningene p\u00e5 alt fra vaser, askebegre, puslespill og pyntetallerkener er begynt \u00e5 bli popul\u00e6re igjen. Det er produsert s\u00e5 mye Wiinblad gjennom tiden at prisene ligger lavt.\n\nKombiner med en hylle i pleksiglass fra Hay, et kult tapet, og gjerne noen fargerike esker - og du er der\\!\n\n#### G\u00e5 for gulvvaser\n\nGulvvaser kan gj\u00f8re seg om du trenger \u00e5 skape varme i et rom.\n\nDe tunge, runde West Germany- vasene f\u00e5r du n\u00e6rmest kastet etter deg.\n\nDe finnes i et utall farger og st\u00f8rrelser, og liker du ikke glasuren, kan du bare spraymale dem. Sett flere forskjellige st\u00f8rrelser sammen i et stilleben i nyanser som matcher hverandre, og miks gjerne med for eksempel glassvaser.\n\nBruk dem til et par enkle greiner, eller til \u00e5 holde styr p\u00e5 paraplyene i entreen.\n\n#### Puss st\u00f8vet av porselensfigurene\n\n![](//image.klikk.no/2326545.jpg?imageId=2326545&x=0&y=0&cropw=100&croph=100&width=980&height=1536&compression=60 \"Kunst fra den danske kunstneren Bj\u00f8rn Wiinblad har i en god tid ikke v\u00e6rt det mest popul\u00e6re, men de sirlige og naive tegningene p\u00e5 alt fra vaser, askebegre, puslespill og pyntetallerkener er begynt \u00e5 bli popul\u00e6re igjen. Det er produsert s\u00e5 mye Wiinblad gjennom tiden at prisene ligger lavt. Kombiner med en hylle i pleksiglass fra \nHay. Retrotapetet er fra retrovilla.dk, og eskene fra Rie Elise Larsen.\")\n\n\n\n\n\nPorselensfigurer f\u00e5r deg kanskje til tenke mest p\u00e5 mormors pyntehylle, men b\u00e5de figurene og pyntehyllen er igjen en trend.\n\n\n\n### Bloggernes beste loppefunn\n\n \nG\u00e5 etter de aller mest dekadente og ukurante. De uten stempel og en kongelig porselensfabrikk i ryggen er oftest de s\u00f8teste og morsomste, og s\u00e5 koster de en br\u00f8kdel av porselensfigurene fra for eksempel Royal Copenhagen.\n\n**Sett figurene p\u00e5 pikerommet, eller p\u00e5 badet som et overraskende innslag.**\n\n#### Korsstingsbroderier\n\nG\u00e5 i mormors fotsport og let etter sirlige korsstingsbroderier med fine motiver. De vil v\u00e6re s\u00f8te p\u00e5 for eksempel barnerommet. Helt sant\\!\n\n\u00c5 innrede med humor har lenge v\u00e6rt en trend.\n\n#### Kult med keramikk\n\nVaser i brune og bl\u00e5gr\u00f8nne nyanser i forskjellige st\u00f8rrelser og former er fine sammen, og materialet er en pen kontrast til samtidsdesign og nye m\u00f8bler.\n\n\n\n\n\n\n\n#### Leirsk\u00e5ler\n\n\n\n### Trendy interi\u00f8r p\u00e5 budsjett\n\n \nLeirsk\u00e5ler i brune, rustikke farger, som tydelig b\u00e6rer preg av hendene som har skapt dem, er vakkert - og myker opp p\u00e5 et stramt kj\u00f8kken.\n\nHa sk\u00e5lene st\u00e5ende fremme p\u00e5 en kj\u00f8kkenhylle og bruk dem for eksempel til \u00e5 servere salater og n\u00f8tter i.\n\n#### Vakkert stilleben\n\nDen lille, bl\u00e5 vasen er egentlig en lysestake til 5 kroner. Med en enkel blomst i og satt sammen med en stor keramikkvase fra stillebenshop.dk, utgj\u00f8r den et vakkert stilleben p\u00e5 badet. Vasken er fra madeamano.dk.\n\n#### Teaksk\u00e5ler\n\nTeakm\u00f8bler fra 50-tallet har v\u00e6rt ettertraktet lenge. Teak og r\u00e5tt, umalt tre er fortsatt hot.\n\nTeakkommoder kan du f\u00e5 for noen hundrelapper, og du kan finne massevis av teaksk\u00e5ler fra 10-50 kroner.\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "410fa798-6a7f-45d5-8f9c-8466beb62cbf"}
{"url": "https://www.visitnorway.no/listings/kleiva-camping/27097/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:37:29Z", "text": "En campingplass som ligger i naturskj\u00f8nne og barnevennlige omgivelser. \nBooking og administrasjon i samarbeid med Kolvereid Familiecamping. \nResepsjon med kiosk, oppholdsrom og gratis tr\u00e5dl\u00f8st nett\n\nFint turterreng for enhver smak, b\u00e5de p\u00e5 land og sj\u00f8.\n\nHer finner du oppstillingsplass for campingvogner, bobiler og teltplasser. Lekeplass med trampoline, husker og sandkasse.\n\nFasiliteter\n\nHytter med plass til 2 til 6 personer.\n\nUtleie av b\u00e5ter, gjesteplass ved flytebrygge og plass til utsetting av b\u00e5t.\n\nSanit\u00e6ranlegg med vaskemaskin og t\u00f8rketrommel.\n\nTre store hytter med bad/WC og sengeplass for inntil seks personer. En av hyttene har to soverom og hems, den andre har to soverom, den tredje har tre soverom. Senget\u00f8y/h\u00e5ndkl\u00e6r kan bestilles.\n\nHyttene inneholder sengeplass for inntil 6 personer. \nUtstyr for selvhushold \nKj\u00f8leskap og komfyr. \nTV og bredb\u00e5nd. \nBad\u00a0med dusj og toalett. \nVeranda med utsikt\n\nTo ett roms campinghytter for to personer n\u00e6rt sanit\u00e6rbygget.\n\nHyttene inneholder sengplass for inntil 2 personer. \nUtstyr for selvhushold \nEnkelt kj\u00f8kken kj\u00f8leskap. \nKokeplate og mikrob\u00f8lgeovn. \nParkering inntil hytten. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d55c05ff-65e7-423e-a019-af8cfa78e1ae"}
{"url": "http://www.infodesign.no/2013/02/microsoft-vurderer-office-til-linux.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00507.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:22:19Z", "text": "## 6\\. februar 2013\n\n### Microsoft vurderer Office til Linux\n\nDen frie og \u00e5pne operativsystemfamilien Linux blir stadig mer utbredt, takket v\u00e6re \u00f8kt brukervennlighet i de mest popul\u00e6re utgavene og lanseringen av mange storspill p\u00e5 plattformen. \n \nFlere offentlige myndigheter velger \u00e5 bytte til Linux-baserte systemer, og dermed m\u00e5 gamle giganter som Microsoft brette opp ermene for \u00e5 ta igjen tapte markedsandeler.\u00a0If\u00f8lge nettsiden Phoronix skal nemlig det amerikanske selskapet v\u00e6re interessert i \u00e5 slippe en egen Linux-versjon av kontorpakken Office. Dette kan skje allerede i 2014. \n \n postet av Jon Hoem kl 20:26 \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d733bc91-a4d8-4da7-83f0-396e261fab48"}
{"url": "http://org.ntnu.no/bergringen/stud_bergprisen.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:00:34Z", "text": "# Bergprisen\n\n## Form\u00c5l\n\nBidra til \u00e5 heve kvalitet og rekruttering til det geofaglige milj\u00f8et p\u00e5 NTNU. Dette gj\u00f8res ved \u00e5 premiere gode masteroppgaver samt god undervisning og veiledning fra foreg\u00e5ende \u00e5r. Prisen blir gitt til studenter og faste ansatte ved IGB.\n\n## Vurdering og vurderingskomite\n\nEn vurderingskomite skal best\u00e5 av en representant fra Bergringen, en fra IGB, en fra Norsk Bergindustri og en fra NFF (Norsk Forening for Fjellsprengning) eller NBG (Norsk Bergmekanikkgruppe). Foreningene skal utpeke sin representant. Bergringens representant er komiteen leder og har dobbeltstemme.\n\nKomitemedlemmer sitter i to \u00e5r av gangen og kan maksimalt sitte to sammenhengende perioder. Komiteens leder har ansvaret for \u00e5 f\u00e5 inn representanter fra foreningene.\n\nKomiteen kan dele ut inntil tre priser pr. \u00e5r, hver p\u00e5 kr 10.000. En person kan ikke f\u00e5 mer enn en pris pr \u00e5r og maksimalt tre priser totalt. Komiteen skal s\u00f8ke \u00e5 tildele prisen p\u00e5 en slik m\u00e5te at alle relevante fagfelt begunstiges. Komiteen kan velge \u00e5 ikke dele ut prisen.\n\nForslag til kandidater sendes komiteen innen 20. desember hvert \u00e5r til email@example.com. Forslag til prisen for publisering skal sendes komiteen innen 31. januar. Prisen deles ut p\u00e5 Bergdagen medio februar.\n\n \n\n\nLena Fr\u00f8yland p\u00e5 Larvikitt under h\u00f8stm\u00f8tet i Sandefjord 2009. FOTO:Kari Moen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c7744dd-cdff-499d-8f80-3722b6732ecd"}
{"url": "http://iloapp.goddagmannokseskaft.org/blog/dagens?Home&post=313", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:05:55Z", "text": "## Sykkelparkering gir dobbelt rot\n\nBeste av januarPosted by Goddagmannokseskaft.org Thu, January 22, 2015 21:02:31 \n\nI \u00e5r skal Oslofjordens \u00f8yb\u00e5ter flyttes fra Vippetangen til R\u00e5dhuskaien ved siden av Nesoddb\u00e5tene. \nFlyttingen har v\u00e6rt planlagt lenge og det er bygd et nytt anlegg p\u00e5 R\u00e5dhuskaien for \u00e5 ta imot \u00f8yb\u00e5tene og de bes\u00f8kende til Oslofjordens \u00f8yer. \nDet var planlagt flytting/ \u00e5pning i januar, men denne \u00e5pningen er utsatt til senere denne v\u00e5ren, etter som det mangler litt arbeid p\u00e5 kaianlegget som b\u00e5tene skal legge til.\n\nI forbindelse med nytt kaianlegg til Oslos fjordb\u00e5ter har Ruter bestemt seg for \u00e5 sette opp 150 sykkelplasser p\u00e5 kaianlegget p\u00e5 R\u00e5dhuskaien, til de bes\u00f8kende til fjordens \u00f8yer. \nEtter som det har v\u00e6rt et sykkelkaos p\u00e5 Vippetangen, tallene p\u00e5 antall parkerte sykler p\u00e5 det gamle anlegget ligger p\u00e5 500 sykler p\u00e5 gjennomsnittet og 850 sykler p\u00e5 de varmeste dagene. Men til tross for disse tallene mener Ruter at de har en god dekning med 150 plasser p\u00e5 det nye kaianlegget. \nOg det er her det hele blir fantastisk, for Ruter m\u00e5 nemlig leie sykkelplassene av Oslo Havn. Leieprisen for de 150 sykkelplassene Ruter har satt opp lyder p\u00e5 149,500 kroner \u00e5ret.\n\nOslo Havn, sier at pengene skal g\u00e5 til drift av Oslos kaianlegg og det er en helt vanlig leieavtale Ruter har inng\u00e5tt. \nHavneloven som Oslo Havn forholder seg til sier at: Det er ikke tillatt for norske kommuner \u00e5 hente penger ut av havnekassene. Pengene der skal bare brukes til havnedrift.\n\nhttp://www.osloby.no/nyheter/Kommunen-ma-betale-150000-kroner-i-arlig-leie-til-seg-selv--7818146.html\n\nNoe som kan sees som helt fantastisk, Ruter m\u00e5 betale 1000 kroner per plass p\u00e5 Oslo Havns kaianlegg for at Oslo Havn skal kunne ha ett ryddig og ordentlig kaianlegg. \nHer er det ikke bare galskap med tanke p\u00e5 at begge selskapene h\u00f8rer til Oslo kommune og det er samme budsjett begge f\u00e5r penger fra. \nMen Ruter setter opp sykkelparkering for at det skal v\u00e6re orden p\u00e5 R\u00e5dhuskaien, Oslo Havns eget anlegg, som Ruter m\u00e5 betale for \u00e5 gj\u00f8re, Ruter kunne oversett hele problemet rundt sykkelparkering og samtidig sluppet leiekostnadene til Oslo Havn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "abb9b649-6816-47b5-9757-4986d0d0ad7a"}
{"url": "http://sverdetisteinen.blogspot.com/2011/03/forfatteranbefaling-trudi-canavan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:19Z", "text": "## mandag 14. mars 2011\n\n### Forfatteranbefaling: Trudi Canavan\n\n Magi, action og god historiefortelling er noen av grunnene til at fantasyelskere burde sjekke ut forfatter Trudi Canavan. \n \nTrudi Canavan er en australsk fantasyforfatter jeg oppdaget ved en ren tilfeldighet. Et forlokkende bokcover i bokbutikken gjorde at jeg f\u00f8rst plukket med meg \"The Magician's Apprentice\" hjem. Siden da har jeg v\u00e6rt fan. \n \nCanavan skriver p\u00e5 en spennende m\u00e5te og har alltid god driv i fortellingene sine. Til tross for at mange av elementene i b\u00f8kene er kjente saker for fantasylesere har hun likevel en annerledes vinkling p\u00e5 det hele. Hun er ogs\u00e5 en forfatter som liker \u00e5 overaske, og historien tar ofte en annen vending enn man forventer. \n \nTrudi Canavans f\u00f8rste utgivelse var \"The Magician's Guild\" som kom i 2001. Dette var f\u00f8rste bok i triologien \"The Black Magician's Triology\". I denne f\u00f8rste boken ble leseren introdusert for det fiktive landet Kyralia, et land der magikere er en viktig del av samfunnet. Magikerne er organisert i et eget laug og trener opp unge, nye magikere p\u00e5 et eget akademi. Det er kun folk fra overklassen av samfunnet som blir plukket ut til \u00e5 bli trent som magikere, vel \u00e5 merke om de har magisk potensial. I dette samfunnet der kontrasten mellom fattig og rik er stor m\u00f8ter vi Sonea, en jente langt nede p\u00e5 samfunnets rangstige. Ved en tilfeldighet oppdager b\u00e5de Sonea og de etablerte magikerne at hun har magi, noe som meget sjelden utvikles av seg selv. Sonea flykter i den tro at magikerne er ute etter henne, mens de p\u00e5 sin side vil ha tak i henne f\u00f8r hun mister kontroll over magien. Dette er starten p\u00e5 en spennende reise inn i Canavans magiske univers. \n\n \n\n **Utdrag fra \"The Magician's Guild: \n**\n\n\"The old magician paused. 'If this young woman is a natural, we should expect her to be more powerful than our average novice, possibly even more powerful than the average magician.'\"\n\nBok to og tre i triologien, \"The Novice\" og \"The High Lord\" forteller Soneas historie videre. Uten \u00e5 r\u00f8pe for mye vil jeg bare si at det blir bare mer og mer spennende etter hvert. \n \nEtter triologien var ferdig tok det noen \u00e5r f\u00f8r lesere igjen kunne f\u00e5 vite mer om livet i Kyralia. I mellomtiden skrev Canavan \"The Age of the Five Triology\", som er satt i en annen fiktiv verden. Denne serien har jeg enn\u00e5 ikke lest, men det gleder jeg meg til. I 2009 vendte Canavan s\u00e5 tilbake til Kyralia, med \"The Magician's Apprentice\" som alts\u00e5 ble den f\u00f8rste boken jeg leste av forfatteren. Denne boken er satt tilbake i tid, flere \u00e5rhundrer f\u00f8r hendelsene i \"The Black Magician's Triology\". Uansett om man har lest triologien eller ikke er dette en god historie, og om man har lest triologien f\u00f8rst vil jeg tro den gir svar p\u00e5 en del man har lurt p\u00e5 der. \n \n\n \n \n**Utdrag fra \"The Magician's Apprentice\": \n** \n\"It was hard not to imagine the worst. The villagers hadn't stopped muttering about the foreign magician visiting Lord Dakon's house since he had arrived, and it was hard not to be infected by their fear and awe.\" \n\nSiden da har Canavan begynt p\u00e5 en ny triologi fra Kyralia, som tar opp igjen tr\u00e5den i Soneas historie. Forel\u00f8pig er kun f\u00f8rste bok utgitt, \"The Ambassador's Mission\" og dette lover bra\\! Canavan er bare blitt enda bedre til \u00e5 skrive siden sist. \n \n \n\n \n**Utdrag fra \"The Ambassador's Mission\": \n** \n\"Over half the Thieves \u2013 the leaders of underworld criminal groups in Imardin \u2013 had perished these last few years. Each in different ways and most from unnatural causes. Stabbed, poisoned, pushed from a tall building, burned in a fire, drowned or crushed in a collapsed tunnel. Some said a single person was responsible, a vigilante they called the Thief Hunter.\" \n\nN\u00e5 gleder jeg meg stort til neste bok som kommer i mai i \u00e5r. Den har f\u00e5tt tittelen \"The Rouge\". For mer info ser forfatterens hjemmeside: www.trudicanvan.com \n \n \nPS: Beklager manglende linjeskift enkelte steder. Jeg vet ikke hvorfor, men Blogger lagrer ikke alle linjeskiftene mine og jeg f\u00e5r ikke endret det. Hvis noen har noen r\u00e5d, s\u00e5 gi meg gjerne en lyd. \n\nCamilla kl. \n\n08:22 \n\n Etiketter: fantasy, Trudi Canavan \n\n \n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n knirk14. mars 2011 kl. 19:22\n \n Jeg fant ogs\u00e5 Canavan ved en ren tilfeldighet og falt for omslaget. Black Magician er noe av det beste jeg har lest innenfor sjangeren. Jeg synes derimot ikke hun har klart \u00e5 f\u00f8lge opp i de siste b\u00f8kene. S\u00e6rlig The Magician's Apprentice synes jeg var d\u00e5rlig, virkelig d\u00e5rlig. I siste boka er jeg usikker, men jeg skal absolutt f\u00f8lge henne videre.\n \n## Om meg\n\n\n\n - Camilla \n Lesehest med svakhet for fantasy og sci-fi, men som gjerne leser helt andre sjangre ogs\u00e5. Jobber i bibliotek og studerer bibliotek- og informasjonsvitenskap som nettstudent ved H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c25ad17c-a358-4749-b864-6a3895653850"}
{"url": "https://www.batforerproven.com/om", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:56Z", "text": "# Om oss\n\n## B\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven.com AS har mer enn 14\u00a0\u00e5rs erfaring med maritime kurs.\u00a0Vi har solid fagkompetanse og leverer nettkurs som er enkle, lettfattelige og pedagogiske.\n\n## Hvem er vi? Forfatterne\n\nV\u00e5re nettkurs er forfattet og utarbeidet av gr\u00fcnderne bak B\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven.com: Eirik Skare og Tor-Anders Puck. Vi har begge bakgrunn fra Sj\u00f8forsvaret, og utdanning til navigat\u00f8rer og kapteiner gjennom Befalsskolen for Marinen og Sj\u00f8krigsskolen, og mye praktisk erfaring med sm\u00e5b\u00e5ter. Vi har en rekke kurs og utdanning innen navigasjon, sj\u00f8mannskap, sikkerhet,\u00a0f\u00f8rstehjelp og ikke minst pedagogikk og instruksjonsl\u00e6re. Vi har erfaring med\u00a0alt fra sm\u00e5 seiljoller og motorb\u00e5ter til store skip. Vi er motiverte og engasjerte og \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re bort mest mulig om navigasjon, sj\u00f8mannskap og sikkerhet\\!\n\n\n\n\n\n## Historien 2004-2017\n\nB\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven.com startet kursvirksomheten i 2004. De f\u00f8rste \u00e5rene holdt vi ordin\u00e6re klasseromskurs i B\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven, VHF og GPS samt praktiske kurs i navigasjon og man\u00f8vrering i Bergen og Oslo. Etterhvert satset vi p\u00e5 nettkurs og lanserte f\u00f8rste versjon av B\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven Nettkurs i 2008, og\u00a0VHF Nettkurs \u00a0i 2011. Vi tror p\u00e5\u00a0kontinuerlig forbedring\u00a0og\u00a0oppdaterer\u00a0kursene v\u00e5re hele tiden. B\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven.com startet i 2004 som et selskap med delt ansvar, men fra 2009 overtok B\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven.com AS hele driften.\n\nVi har gjennom \u00e5rene\u00a0holdt kurs for mer enn 10 000 kursdeltagere og kan vise til sv\u00e6rt gode resultater og tilbakemeldinger. \u00a0\n\nVi holder ogs\u00e5 kurs p\u00e5 oppdrag for bedrifter og organisasjoner i hele landet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2d80bc6-34c6-42d1-aaef-b43e6056b8a1"}
{"url": "http://www.christianlouboutinshoes.top/no/christian-louboutin-high-boubou-160mm-bazin-cl0573bazin-p-828.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:11:15Z", "text": " \n\nFarge: Brun\n\nmateriale: skinn\n\nH\u00e6lh\u00f8yde: 120mm\n\nFrontplattform: 20mm\n\nDemonstrere kvinnenes modne temperament, skoene er ditt perfekte utvalg med et par sexy h\u00f8ye h\u00e6ler for kveldsfesten eller annen anledning.\n\n\u00a0\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87517871-53b0-4729-94b3-625037a050e2"}
{"url": "http://www.stiftelsensoriamoria.no/?p=2436", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:40Z", "text": "# Stiftelsen Soria Moria gjennomf\u00f8rer for f\u00f8rste gang i Norge to dagers grunnkurs i innsamling\\!\n\n** \nDu h\u00f8ster som du s\u00e5r\\!**\u00a0\n\nDersom du vil h\u00f8ste p\u00e5 innsamlingsmarkene m\u00e5 du s\u00e5 f\u00f8rst. Da trenger du kunnskap\\!\u00a0\n\nAntall organisasjoner som \u00f8nsker \u00e5 samle inn penger er \u00f8kende.\u00a0Stiftelsen Soria Moria\u00a0gjennomf\u00f8rer derfor grunnkurs i innsamling beregnet p\u00e5 deg som er ny i bransjen, eller som trenger mer faglig p\u00e5fyll. Kurset g\u00e5r over to dager og gir deg et solid\u00a0innsamlingsfaglig fundament.\u00a0\n\n\u00a0\n\n**To dagers grunnkurs i innsamling med topp l\u00e6rekrefter\\!**\u00a0\n\n - Er din organisasjon p\u00e5 innsamlingsmarkedet, eller er dere p\u00e5 vei inn?\n - Trenger du eller noen i din organisasjon kunnskap om innsamling?\n - Vet du ikke hvilke inntektsmuligheter din organisasjon har?\n - Vet du hvilke muligheter som finnes for \u00e5 samle inn penger?\n - Trenger du faglig oppdatering?\n\nSvarer du ja\u00a0p\u00e5 ett eller flere av sp\u00f8rsm\u00e5lene b\u00f8r du melde deg p\u00e5 grunnkurset.\u00a0\n\nForm\u00e5let er \u00e5 gi deg \u00abbasic\u00bb kunnskap om innsamling og innsamlingsverkt\u00f8y. For \u00e5 lykkes har vi hentet inn de beste kapasitetene p\u00e5 sine omr\u00e5der. Maria Ros Jernberg fra FRII,\u00a0Tore\u00a0Gullaksen\u00a0fra Bring Dialog, Svein \u00c5ge Johanson fra Profundo og Therese Fevang fra Nordma er noen av menneskene du m\u00f8ter. Du finner en oversikt over alle l\u00e6rekreftene nederst i artikkelen.\u00a0Hele kurset er intenst og konsentrert slik at du f\u00e5r mest mulig input. Vi vurderer fordypning i de mest interessante temaene dersom interessen er stor nok. Her finner du en smakebit p\u00e5 hva kurset omfatter:\n\n - Testamentariske gaver, stiftelser, legater og fond\n - Jubileums- og minnegaver\n - Sosiale medier i innsamlingsarbeidet\n - Storytelling for organisasjoner\n - Hvordan du bruker mobil til rekruttering, informasjon og innsamling\n - Kj\u00f8psutl\u00f8ste donasjoner\n - E-post og digitale kommunikasjonskanaler\n - Grunnleggende CRM\n - DM-teknikk\n - Lover og regler\n - Hva motiverer til givertjeneste? Prinsipper, rammevilk\u00e5r og strategier for innsamling.\n\n**Tid,\u00a0sted og pris**\u00a0\n\nGrunnkurs i innsamling gjennomf\u00f8res 26. og 27. august 2010 p\u00e5 Frivillighetens Hus i Oslo. Oppstart torsdag klokken 10.00 og avslutning fredag klokken 15.00.\u00a0\n\nPrisen blir kr. 4500,- for begge dager.\u00a0\n\nFullstendig program i PDF-format laster du ned her\n\nVi runder av f\u00f8rste dag med en hyggelig middag p\u00e5 Frivillighetens Hus. Der kan du bli bedre kjent med dine kolleger og diskutere store og sm\u00e5 utfordringer. Mye av bakkemannskapet fra kurset vil ogs\u00e5 delta, s\u00e5 her kan du diskutere fag hele kvelden. Vi vil ogs\u00e5 dr\u00f8fte hvilke temaer vi eventuelt b\u00f8r g\u00e5 videre/fordype oss i. Vi lover operasjonell og praktisk tiln\u00e6rming til innsamlingsfaget\\!\u00a0\n\nFor deg som kommer langveisfra tilbyr vi rimelig hotellovernatting rett rundt hj\u00f8rnet p\u00e5 Thon hotell Stefan til kr. 1300,-.\u00a0\n\nSend en e-post til firstname.lastname@example.org dersom du er interessert i \u00e5 melde deg p\u00e5.\n\nTore er Senior r\u00e5dgiver i Bring Dialog. Han har over 20 \u00e5rs erfaring med fundraising i Norge, Afrika, Asia og Latin Amerika. Tore har mange \u00e5rs erfaring som markedssjef i Str\u00f8mmestiftelsen i tillegg til \u00e5 arbeide som r\u00e5dgiver og konsulent. Han brukes ofte som r\u00e5dgiver innen fundraising i Norge og utlandet og har holdt en rekke foredrag over hele verden. Tore var med og stiftet FIO i Norge og var dets f\u00f8rste leder. I tillegg har han sittet mange \u00e5r i styret for The Resource Alliance, som blant annet arrangerer The International Fundraising Congress i Holland hver h\u00f8st. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8bf9e9ae-5f49-4bff-8230-27586ee78f31"}
{"url": "http://bora.uib.no/handle/1956/12591", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:11Z", "text": "Forskning viser at elever mangler b\u00e5de kunnskaper og forkunnskaper. Forskning har ogs\u00e5 sett at elever har forkunnskaper, og at disse er n\u00f8dvendige for videre kunnskapsbygging. For at elever skal kunne dr\u00f8fte fysikk kvalitativt, kreves det at elevene er i besittelse av forkunnskaper som er aktuelle for temaet som skal dr\u00f8ftes (Lemke, 1990; Angell et al., 2011). Elever bruker forkunnskaper for \u00e5 svare p\u00e5, eller resonnere rundt, fenomen som oppst\u00e5r i fors\u00f8k. Selv om elever ikke kommer med korrekte resonnement og svar, uttrykker de forkunnskaper som l\u00e6reren kan ha nytte av for \u00e5 kunne kartlegge, og bedre tilrettelegge undervisningen. Jeg \u00f8nsket \u00e5 finne kjennetegn p\u00e5 situasjoner som kan beskrive hvordan en kan se forkunnskaper komme i bruk hos elevene, hvordan forkunnskapene kommer til uttrykk i faglige diskusjoner, og hvilke situasjoner som fikk elevene til \u00e5 bruke forkunnskapene, og hvordan de ble brukt. Studiet ble gjennomf\u00f8rt med en kvalitativ metode p\u00e5 videomaterialet av ni elever, fordelt p\u00e5 tre grupper, som utf\u00f8rte ni elev\u00f8vinger. P\u00e5 hver av gruppene var det en elev som hadde kamera p\u00e5 seg. Veiledningsamtalene i forbindelse \u00f8velsene bestod av en l\u00e6rer og en forsker. Gjennom analysen ble det identifisert tre element som trigger elevene til \u00e5 uttrykke sine forkunnskaper: sp\u00f8rsm\u00e5l, p\u00e5stander og observasjoner. Forkunnskapene, eller mangelen p\u00e5 disse, kommer til uttrykk gjennom elever sine resonnement for \u00e5 forklare observasjoner eller fenomen p\u00e5 en naturvitenskapelig m\u00e5te. N\u00e5r elevene besvarer l\u00e6reren og/eller medelevene med et, eller f\u00e5, ord (faktum), gir det ikke s\u00e5 god innsikt i elevene sine forkunnskaper, eller mangelen p\u00e5 disse. Analysen viste at de gangene elevene resonnerte, skjedde dette p\u00e5 en letende, avklarende eller konkluderende m\u00e5te. N\u00e5r elevene resonnerte konkluderende, ble denne resonneringen trigget av at l\u00e6reren eller forskeren kom med en (faglig korrekt) p\u00e5stand. Det er foresl\u00e5tt i slutten av diskusjonskapittelet at videre forskning kan med fordel se om typen resonnering avhenger av om l\u00e6reren stiller sp\u00f8rsm\u00e5l, kommer med en p\u00e5stand, eller inntar enn rolle hvor det argumenteres mot eleven, slik at eleven m\u00e5 argumentere for den naturvitenskapelige oppfatningen han har.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d912b96-51ec-49de-a55d-6e4e4a1d010a"}
{"url": "https://static.norges-bank.no/Statistikk/Rentestatistikk/Statskasseveksler-Rente-Arsgjennomsnitt-av-daglige-noteringer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:37:23Z", "text": "# Statskasseveksler \u00e5rsgjennomsnitt\n\nStatskasseveksler(tidligere statssertifikater).\n\n\u00c5rsgjennomsnitt av daglige noteringer.\u00a0Kilde: Oslo B\u00f8rs og Norges Bank.\n\n| | 3 mnd | 6 mnd | 9 mnd | 12 mnd |\n| ---- | ----- | ----- | ----- | ------ |\n| 2017 | 0,40 | 0,40 | 0,40 | 0,42 |\n| 2016 | 0,53 | 0,51 | 0,49 | 0,50 |\n| 2015 | 0,82 | 0,76 | 0,74 | 0,73 |\n| 2014 | 1,24 | 1,25 | 1,27 | 1,29 |\n| 2013 | 1,52 | 1,52 | 1,51 | 1,52 |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34ed5671-4f43-4dd7-890c-6f1df33a4129"}
{"url": "https://www.felleskjopet.no/butikk/hus-og-hage/ugress-og-skadedyr/insekter/insektfelle-for-klegg-50293693/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00507.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:56Z", "text": "\nReduserer n\u00e6rv\u00e6r av klegg/brems med opp til 95% i umiddelbar n\u00e6rhet, og har en maksimal effektiv rekkevidde p\u00e5 ca. 10.000 m\u00b2. Helt giftfri og milj\u00f8vennlig. Lett \u00e5 montere og sv\u00e6rt solid. 2-\u00e5rs garanti for mekaniske deler.\n\nFellen fungerer slik at ballen varmes opp, og simulerer et m\u00e5l som kleggen/bremsen tiltrekkes av. N\u00e5r insektet ikke finner blod, flyr det oppover, og g\u00e5r i oppsamlingsfellen p\u00e5 toppen. Kan brukes overalt hvor klegg/brems er en plage.\n\n - H\u00f8yde over bakke 2,20 m\n - Vekt 20 kg\n - Paraply diameter ca. 91 cm\n\n\u00a0\nEgenskaper\n\n - Egenskaper\n - Farge Hvit \n - Forpakning\n - Antall i forpakning 1.0 stk\n - M\u00e5l\n - Diameter 91.0 mm\n - H\u00f8yde 220.0 mm\n - Vekt 20.0 kg\n\nReduserer n\u00e6rv\u00e6r av klegg/brems med opp til 95% i umiddelbar n\u00e6rhet, og har en maksimal effektiv rekkevidde p\u00e5 ca. 10.000 m\u00b2. Helt giftfri og milj\u00f8vennlig. Lett \u00e5 montere og sv\u00e6rt solid. 2-\u00e5rs garanti for mekaniske deler.\n\nFellen fungerer slik at ballen varmes opp, og simulerer et m\u00e5l som kleggen/bremsen tiltrekkes av. N\u00e5r insektet ikke finner blod, flyr det oppover, og g\u00e5r i oppsamlingsfellen p\u00e5 toppen. Kan brukes overalt hvor klegg/brems er en plage.\n\n - H\u00f8yde over bakke 2,20 m\n - Vekt 20 kg\n - Paraply diameter ca. 91 cm\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfb45595-6c64-4051-a07b-68875c4ae74b"}
{"url": "http://elev.rogfk.no/PC-ordningen/PC-ordningen-2017-18/Voksne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:27:03Z", "text": "# Voksne\n\nPublisert 16. juni 2017\n\nVoksne elever som voksenoppl\u00e6ringen i Rogaland fylkeskommune (RFK) har meldt p\u00e5 kurs, har anledning til \u00e5 kj\u00f8pe b\u00e6rbar datamaskin til bruk i oppl\u00e6ringen. RFK har rammeavtale med Atea og Eplehuset, og voksne kan kj\u00f8pe subsidiert PC eller Mac gjennom denne.\u00a0\n\nVoksne som allerede har egen datamaskin st\u00e5r fritt til \u00e5 bruke denne. Forutsetningen er at det er installert antivirusprogram p\u00e5 maskinen.\n\nDu kan bruke grunnmodell Windows p\u00e5 alle utdanningsprogram og alle skoler. Denne er kraftig subsidiert av fylkeskommunen. Maskinen er av god kvalitet og passer til alle utdanningsprogram.\u00a0\n\nDu kan likevel ogs\u00e5\u00a0velge\u00a0mellom to andre modeller, hybridmodell Windows og MacBook Air.\n\n### Modeller med priser\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\n**Hvorfor m\u00e5 alle godkjennes?** \nTilbudet kan kun benyttes \u00e9n gang og gjelder bare voksne elever som voksenoppl\u00e6ringen har meldt p\u00e5 kurs og som fullf\u00f8rer dette. Det m\u00e5 ha g\u00e5tt minst 5 \u00e5r siden sist du kj\u00f8pte datamaskin gjennom PC-ordningen for at du skal kunne benytte deg av den igjen.\n\n**Kan jeg hente maskinen n\u00e5r bestillingen er godkjent?** \nNei, du f\u00e5r maskinen tilsendt i posten.\n\n**Er Office-pakken inkludert i prisen?** \nNei, den ikke inkludert. \u00a0Et alternativ til Office-pakken kan lastes ned gratis p\u00e5 dette nettstedet.\n\nSe for\u00f8vrig andre sp\u00f8rsm\u00e5l og svar om ordningen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0aaae627-e4a6-4d19-9a06-ada74c059833"}
{"url": "http://nostalgiinr9.blogspot.de/2012/05/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:23:11Z", "text": "\n\n## torsdag 31. mai 2012\n\n### Gamle slagbenker\n\nJeg er s\u00e5 heldig \u00e5 ha to gamle fine slagbenker\n\nsom vi har pusset opp.\n\n \nlese mer om den.\n\n \nDen andre, som jeg viser her, ble berget\n\nut av en container.\n\n \n\n\n \n\nDen var litt slitt og hadde et f\u00e6lt r\u00f8dt trekk av skai,\n\ns\u00e5 omsorg var p\u00e5krevd.\n\n \n\n\n \n\nJeg ble s\u00e5 glad da jeg oppdaget det\n\nfineste striestoffet under den r\u00f8de skaien.\n\n \nJeg syns det er s\u00e5 fint \u00e5 male slike gamle\n\nm\u00f8bler inni, s\u00e5 her fikk brukte jeg en\n\nfarge jeg syns er s\u00e5 fin, en helt lys turkis.\n\n \n\n\n \nMed ny madrass ble den god og sitte i ogs\u00e5,\n\neller ligge p\u00e5 hvis jeg har lyst p\u00e5 en middagshvil\n\nunder trekronen i Orangeriet.\n\n \n \n\n\n \n\n\u00d8nsker alle en flott helg :-)\n\n Lagt inn av NOSTALGI I NR. 9 kl. 23:17 12 kommentarer: \n\n Etiketter: Orangeri \n## onsdag 30. mai 2012\n\n### Vil du se hva jeg har i skapet ?\n\n \n\nEt lite skap har f\u00e5tt d\u00f8r\n\nmed h\u00f8nsenetting,\n\n\u00a0s\u00e5\u00a0en kan titte inn.\n\n \n\n\n \nInni er det fine gamle\n\nporselenskopper som\n\nen gang var deler av et helt servise.\n\n \n \n\n\n \nN\u00e5 er de blitt enslige.\n\nDe er s\u00e5 skj\u00f8re og lekre.\n\n \n\n\n \nJeg skal ta dem forsiktig\n\nut og sjenke kaffi i dem.\n\nS\u00e5 skal jeg drikke den med andektighet.\n\n \n\n\n \nDe passer s\u00e5 godt i det gamle\n\nskapet som en gang ble laget\n\np\u00e5 sl\u00f8yden av en liten gutt.\n\n \n\n\n \nBlondeduker og gammelt\n\nporselen h\u00f8rer sammen synes\u00a0\n\ni grunnen jeg.\n\n \n\n\n \nN\u00e5 skal jeg drikke min kaffe,\n\nha en flott dag :-)\n\n Lagt inn av NOSTALGI I NR. 9 kl. 07:26 10 kommentarer: \n\n## mandag 28. mai 2012\n\n### Tid for utplanting\n\n \nEndelig er de blitt s\u00e5\n\ngodt og varmt at plantene\n\nskal ut i bedet p\u00e5 brygga.\n\n \nFr\u00f8 som ble plantet tidlig i mars\n\ner blitt store og flotte.\n\n \n\n\n \nHagepoppel og hvite valmuer.\n\nJeg gleder meg til \u00e5 se dem i\n\nfull blomstring.\n\n \n\n\n \nDet er ekstra g\u00f8y n\u00e5r jeg\n\nhar dyrket dem fram selv.\n\nJeg tror det blir fint sammen\n\n \n\n\n \n\nBilder av blomstringen kommer\n\netter hvert. Ha en flott dag :-)\n\n## torsdag 24. mai 2012\n\n### Nostalgisk servise med epleblomster\n\n \n\nN\u00e5 blomstrer epletr\u00e6rne hos oss\u00a0\n\nmed de nydeligste rosa blomster.\n\nJeg m\u00e5tte bare ta noen inn og\n\nsette dem sammen med det\n\nflotte \" Epleblomst serviset\" mitt.\n\nDet har jeg arvet fra min Bestemor\n\nog Oldemor.\n\n \n\n\n \nUtallige fater, sk\u00e5ler og\u00a0\n\nterriner fulgte med.\n\n \n\n\n \nJeg f\u00f8ler meg ganske heldig\n\nsom fikk arve disse herlighetene.\n\n\n\n \nMed det kan jeg dekke til\n\n24 personer hvis jeg vil.\n\n\n\nDessertsk\u00e5l, suppesk\u00e5l og tallerken.\n\n\n\n\n\n\u00d8nsker alle en fin sommerkveld :-)\n\n Lagt inn av NOSTALGI I NR. 9 kl. 12:08 10 kommentarer: \n\n## tirsdag 22. mai 2012\n\n### Herlige sommer :-)\n\n \n\nEn av de flotteste sommerdager\nher hos oss i dag.\n\nSpeilblankt i sundet.\n\n \n\n\n \nHer er utsikten fra solsenga\n\nhvor jeg har tilbrakt store\u00a0\n\ndeler av dagen.\n\nN\u00e5 m\u00e5 vi bare nyte dagene,\n\n \n\n\n\u00a0Blomstene stortrives\n\ni sommervarmen\n\nakkurat som oss.\n\n \n\n\n \nKveldsola kaster sine siste\n\nstr\u00e5ler over denne flotte\n\ndagen, \u00a0det er fremdeles varmt.\n\n \n\n\n \nN\u00e5 m\u00e5 vi ikke sove bort sumarnatta :-)\n\n Lagt inn av NOSTALGI I NR. 9 kl. 12:27 9 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 19. mai 2012\n\n### To gamle krakker\n\nTo gamle krakker som\n\nkler hverandre.\u00a0\n \nMelkekrakken er velbrukt og\n\nsjarmerende skjev.\n\n \nDen andre har fulgt oss gjennom\n\nhusprosjektet,som sagekrakk,malekrakk og\n\nvar blitt slitt og full av malingflekker.\n\n \nN\u00e5 har den f\u00e5tt komme inn i varmen, blitt\n\nrestaurert og har f\u00e5tt en herlig gr\u00f8nnfarge.\n\n \n\n\n \nGr\u00f8nnfargen g\u00e5r igjen i fl\u00f8temugga\n\nmed rosem\u00f8nster som er fyllt\n\nmed bl\u00e5lilla maililjer.\u00a0\n\n \n\n\n \n\n\n \nEn hjerteformet hengel\u00e5s\u00a0\n\nsom skal brukes til\u00a0d\u00f8ra i orangeriet,\n\nen dekorativ liten sak.\n\n \n\n\nSola str\u00f8mmer inn,\n\nfugleburet lager skygger\n\np\u00e5 murveggen.\n\n \n\n\n \nHa en flott solfyllt dag :-)\n\n Lagt inn av NOSTALGI I NR. 9 kl. 01:04 10 kommentarer: \n\n## torsdag 17. mai 2012\n\n### Mitt 17. mai bord\n\n \n\n\n\n \nVi skal ha venner p\u00e5 17. mai lunch.\n\nBordet er pyntet med en blanding\n\nav nytt og gammelt.\n\nP\u00e5 menyen st\u00e5r melonsalat,\u00a0\n\nspekemat\u00a0og ost.\n\n \n\n\n \nSnart smeller korkene\n\nfor feiring, vi skal kose oss\n\ninne i regnv\u00e6ret.\n\n \n\n\n \nH\u00e5per du har en fin dag :-)\n\n Lagt inn av NOSTALGI I NR. 9 kl. 07:10 7 kommentarer: \n\n## onsdag 16. mai 2012\n\n### 17\\. mai stemning\n\n \n\n17\\. mai \u00a0er for meg.\n\n \n\u00c5 bli vekket av salutten tidlig p\u00e5 morgenen.\n\n\u00a0H\u00f8re hornmusikken g\u00e5 gjennom gatene\n\nf\u00f8r en har st\u00e5tt opp.\n\n \n\n\n \nNorske flagg,\n\n\u00a0her en litt nostalgisk variant.\n\n \n\n\n \nMai liljer som blomstrer der\n\nde kommer til i gamle hager.\n\n \n\n\n \n\nBlomstrende frukt tr\u00e6r mot\n\nen knallbl\u00e5 himmel.\n\n \n\n\n \nMed flagget som vaier p\u00e5 Havnafjellet.\n\n \nDet er Norge i r\u00f8dt, hvitt og bl\u00e5tt.\n\n\u00d8nsker alle en fin 17. mai\n\n Lagt inn av NOSTALGI I NR. 9 kl. 09:38 5 kommentarer: \n\n \n## tirsdag 15. mai 2012\n\n### Huset under trekronen\n\nI hagen st\u00e5r et fint gammelt\u00a0plommetre\n\nsom jeg er s\u00e5 glad i.\n\n \nDet var treet som bestemte plassering\n\nog utforming av Orangeriet da vi\n\nskulle bygge det.\n\n \n\n\n \nJeg har en svakhet for gamle tr\u00e6r og\n\nville aldri finne p\u00e5 \u00e5 fjerne det.\n\n \n\n\n \nDet er s\u00e5 fint \u00e5 sitte inne bak glasset \u00e5\n\nse p\u00e5 treet som brer greinene sine utover.\n\nAlle \u00e5rstider er flotte\n\n \n\u00a0Blomstringen\n\n\u00a0H\u00f8stfargene\nSommergr\u00f8nne blader\nNakne greiner med rimfrost\n\nTravle sm\u00e5fugler\n\n \n\n\n \n\n\nN\u00e5r sommervarmen kommer\u00a0\n\ngir treet naturlig solskjerming.\n\n \n\n\n \nEn nesten magisk stemning \nunder trekronen som for tiden \ner i full blomstring.\n\n \n\n\n \nHa en fin dag :-)\n\n \n\n Lagt inn av NOSTALGI I NR. 9 kl. 10:34 7 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 13. mai 2012\n\n### Nostalgisk lysfat til 17. mai\n\n \nEt annerledes lysfatfat med nostalgisk tema\n\nhjemme hos meg til nasjonaldagen.\n\n \nMatrosflasken m\u00e5tte f\u00e5 plass p\u00e5\n\nlysfatet til 17. mai.\n\n \n\n\n \nSammen med blomster i r\u00f8dt, hvitt og bl\u00e5tt.\n\n \n \n\n\n \nVimpelputen i bakgrunnen gir ogs\u00e5 den\u00a0\n\nrette stemningen.\n\n \n\n\n \n \nTreskoen og krukka i tre med norske\n\nflagg har f\u00e5tt komme til heder og verdighet.\n\n\n\n \n \nEt slitt avlagt \u00a0flagg fra b\u00e5ten er blitt duk.\n\n \n\n\n \n\u00d8nsker alle en fin uke og feiring av nasjonaldagen :-)\n\n Lagt inn av NOSTALGI I NR. 9 kl. 00:50 16 kommentarer: \n\n Etiketter: H\u00f8ytider \n## fredag 11. mai 2012\n\n### God helg\n\nSkapet i flammebj\u00f8rk er fra svunne tider,\n\ndet kler et gammelt hus.\n\n \n\n\n \nDet er rikt utsmykket og jeg tenker\n\nh\u00e5ndtverkerne var dyktige f\u00f8r i tiden.\n\nJeg nyter detaljene mot en\n\nrosebukett i blekrosa.\n\n \n\n\n \n\n\n\n \n\n\n \nBrunt og rosa er igrunnen en\n\nfin fargekombinasjon.\n\n \n\n\n \nHa en herlig maihelg :-)\n\n \n \n\n\n\n - NOSTALGI I NR. 9 \n Etter \u00e5 ha jobbet med renovering og oppussing av gamle hus i en \u00e5rrekke, er jeg blitt i overkant interessert i interi\u00f8r. Stilen min kan vel beskrives som nostalgisk . N\u00e5r en bor s\u00e5 n\u00e6r sj\u00f8en blr det ogs\u00e5 naturlig med innslag av r\u00f8ffe naturmaterialer og maritime detaljer. Jeg er veldig glad i kontraster. Jeg liker gjenbruk av fine gamle ting framfor \u00e5 kj\u00f8pe nytt. Foto er noe jeg koser meg med. Jeg har stadig nye kreative prosjekter p\u00e5 gang. Hvis bloggen min kan v\u00e6re til glede og inspirasjon for noen ville jeg bli glad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c658581-8502-4e9f-9e10-2dc18c088577"}
{"url": "http://vicabo.blogg.no/1325434195_nyttrsaften.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:08:39Z", "text": "Planene ble endret i l\u0159pet av kvelden, men det ble uansett en kjempefin kveld. Jeg dro ned til Bettina rundt kl. 18, med de andre her hjemme, og vi spiste og koste oss. Etter det gamet Bett og jeg litt, ogs\u013a var det \u013a g\u013a ut for \u013a se p\u013a/skyte opp fyrverkeri. Ble masse fine farger, alts\u013a\\!\n\n \n \n\nEtter fyrverkeriet m\u0159tte Bett og jeg p\u013a to kamerater + storebror, og deretter gikk vi og en haug andre folk inn til en kompis. Der var det parteeeey, hahaha. Tok ingen bilder der, men dere kan f\u013a se noen som ble tatt hos Bett :-)\n\nStorebror ved maten\\! \n \n \nLook at my new ring, liksom \n \nMammaen min \\<3 \n \nKristin, Roger og pappis\\! \n \nGjett hva jeg fant p\u013a ryggen til Bettina? En skje \n \nAvslutter med standard smilebilde, loveu.\n\n**Hadde du en fin nytt\u013arsaften? \nHva var det f\u0159rste du gjorde etter klokken 00.00?**\n\n\\- Victoria Caroline** \n### 2 kommentarer\n\n#### Anita\n\n\n\nFlotte bilder av flotte jenter :-) \n \nAnita \n \n\n*Skrevet 01.jan.2012 kl.23:57*\n\n#### Victoria Johansen\n\n\n\nHelt enig, Anita :) En koselig nytt\u013arsaften\\! \n \nNina \n \n\n*Skrevet 02.jan.2012 kl.11:35*\n\n \n \n \n\nHei, vi er to jenter p\u013a 15 \u013ar som liker \u013a le, ta bilder, blogge, lese, shoppe, og mye annet. Vi blogger om hverdagen, foto og det som faller oss inn. Legg igjen kommentar, s\u013a f\u013ar du tilbake\\!\n\n \n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d730926-0055-4feb-a16b-604929335f92"}
{"url": "https://www.nrk.no/sorlandet/politiloggen-11.-juni-1.13554213", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00054.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:17Z", "text": "# Politiloggen 11. juni\n\nNatt til s\u00f8ndag hadde politiet i Agder mye \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 grunn av sl\u00e5ssing og fyll.\n\n\n\nAnne Torhild Nilsen Journalist\n\n Publisert 11.06.2017, kl. 08.21 \n\n Publisert 11.06.2017, kl. 08.21 \n\nKristiansand kl. 04.47: Politiet f\u00e5r melding om en mistenkelig person som snoker i Broveien og kj\u00f8rer til omr\u00e5det, men uten \u00e5 avdekke noe unormalt.\n\nMandal kl. 03.42: Politiet kom over en sl\u00e5sskamp i sentrum. Partene ble bortvist fra byen. Det var ingen synlige skader og det er uvisst om det kommer anmeldelse, if\u00f8lge politiet.\n\nGrimstad kl. 03.30: To personer blir bortvist fra sentrum p\u00e5 grunn av kranglete oppf\u00f8rsel.\n\nKristiansand kl. 03.25: Politiet f\u00e5r melding om en sl\u00e5sskamp mellom to personer i Granlia. En person blir p\u00e5grepet og sak blir opprettet. Den forn\u00e6rmede er ikke skadet.\n\n## Sl\u00e5tt ned da han ringte p\u00e5 feil d\u00f8rklokke\n\nKristiansand kl. 03.16: En mann ringte p\u00e5 feil ringeklokke og fikk flere slag ansiktet da han gikk inn p\u00e5 adressen. Forholdet er anmeldt og vil bli etterforsket, if\u00f8lge politiet. Politiet har en formening om hvem som slo.\n\nKristiansand kl. 03.02: En mann anmeldes for \u00e5 ha spyttet en politimann i ansiktet og for \u00e5 ha nektet \u00e5 oppgi personalia til politiet. Han ble satt i arresten.\n\nKristiansand kl. 03.00: Politiet har tatt h\u00e5nd om en overstadig beruset mann, som blir kj\u00f8rt til legevakt for sjekk, ettersom han ikke er i stand til \u00e5 ta vare p\u00e5 seg selv.\n\nGrimstad kl. 02.27: En beruset mann blir satt i arresten ettersom han ikke er i stand til \u00e5 ta vare p\u00e5 seg selv.\n\nRis\u00f8r kl. 02.20: En beruset mann blir kj\u00f8rt hjem av politiet.\n\n## Gulltyveri\n\nArendal kl. 02.18: Politiet f\u00e5r melding om innbrudd i Tollbodgaten, der det er stj\u00e5let gull. Politiet har v\u00e6rt p\u00e5 stedet og foretatt \u00e5stedsunders\u00f8kelse.\n\nKristiansand kl. 01.55: En mann blir p\u00e5grepet i besittelse av mindre mengder narkotika.\n\nKristiansand kl. 01.40: En 27 \u00e5r gammel mann blir bortvist fra sentrum p\u00e5 grunn av beruselse og kranglete oppf\u00f8rsel.\n\nMandal kl. 01.36: En mann blir kj\u00f8rt til legevakt for sjekk etter et slagsm\u00e5l. Mistenke ble bortvist fra sentrum etter avh\u00f8r hos politiet.\n\nBirkenes kl. 01.30: Politiet f\u00e5r melding om et knust vindu p\u00e5 Birkeland skole. Ruteknisingen vil bli anmeldt.\n\n## Tok bilde fra utested\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc121a58-21e3-48b8-a798-1f3bff993c6f"}
{"url": "http://www.bygg.no/article/1274598", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00414.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:05Z", "text": "\n\n## Skanska Norge\n\nSkanska er et av verdens ledende prosjektutvikler- og entrepren\u00f8rkonsern. Vi har ekspertise innen bygg og anlegg, utvikling av kommersielle lokaler, boliger og prosjekter i offentlig-privat samarbeid. Konsernet har i dag ca. 60 000 ansatte i utvalgte hjemmemarkeder i Europa og USA.\n\n**Firma:** Skanska Norge \n**Fylke:** Oslo \n**S\u00f8knadsfrist:** 30.06.2016 \n\nBygg Oslo er v\u00e5r st\u00f8rste bygg region og en betydelig akt\u00f8r i og rundt Oslo. De siste \u00e5rene har vi gjennomf\u00f8rt flere store prosjekter, blant annet utbyggingen av Fornebulandet, Statoil Fornebu, verdens mest milj\u00f8vennlige kj\u00f8pesenter Fornebu S, Norges f\u00f8rste energipositive bygg Powerhouse Kj\u00f8rbo, A-hus og Eidsvollsbygningen. Vi s\u00f8ker n\u00e5 prosjektledere til Bygg Oslo.\n\n**Prosjektleder - Bygg Oslo**\n\n**Ansvar:**\n\n - Lede prosjektet slik at vedtatte m\u00e5lsettinger for \u00f8konomi, fremdrift og kvalitet n\u00e5s\n - Ivareta arbeidsgiveransvar i prosjektet i henhold til gjeldende lover og regelverk\n - Gjennomf\u00f8re prosjektet i samsvar Skanskas prosjektmodell og styringssystemet\n - Sikre etterlevelse av Skanskas verdigrunnlag og retningslinjer innen HMS\n - Etablere og utvikle kunde- og leverand\u00f8rrelasjoner og sikre h\u00f8y kundetilfredshet i prosjektet\n\n**Kvalifikasjoner:**\n\n - Teknisk fagskole, Relevant Bachelor- eller Mastergrad. Erfaring kan kompensere for manglende formell utdannelse\n - Minimum 3 \u00e5rs erfaring knyttet til fag/prosjekt\n - God prosjekt\u00f8konomisk forst\u00e5else og erfaring fra kontraktsforhandlinger\n - Relevante sertifikater og utf\u00f8relsesklasser i samsvar med Norsk Standard\n\n**Egenskaper:**\n\n - En leder som kan delegere, motivere og dyktiggj\u00f8re andre\n - M\u00e5 finne motivasjon i v\u00e5rt m\u00e5l om \u00e5 v\u00e6re et forbilde innen milj\u00f8, etikk og sikkerhet\n - Velutviklede samarbeidsevner og gode kommunikasjons- og presentasjonsferdigheter\n - Evne \u00e5 identifisere og organisere ressurser som bidrar til prosjektets m\u00e5loppn\u00e5else\n\n**Vi tilbyr:**\n\n - En viktig lederrolle i et av verdens ledende prosjektutvikler- og entrepren\u00f8rkonsern\n - Spennende prosjekter, hvor du er med p\u00e5 \u00e5 bygge landet, sikkert og effektivt\n - Lederansvar for et team med dyktige fagpersoner, som utstr\u00e5ler stolthet for b\u00e5de faget og selskapet\n - Konkurransedyktige betingelser, gode pensjons- og forsikringsordninger og mulighet for medeierskap gjennom v\u00e5rt aksjeprogram\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5ab2b8f-48a1-4438-a708-9812642a99e0"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/ligg-unna-lonnsoppgjoret-mitt/65399002", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00414.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:54:02Z", "text": "# \\- Ligg unna l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret mitt\n\nI dag m\u00f8ter LO-sjef Yngve H\u00e5gensen statsminister Kjell Magne Bondevik med f\u00f8lgende beskjed: Ligg unna l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret. Se hvordan l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret blir for deg hvis LO-Yngve f\u00e5r viljen sin.\n\n4\\. februar 2000 kl. 5.50\n\n Av KIRSTEN KARLSEN, ERLING RAMNEFJELL, STEIN AAB\u00d8 OG ASTRID HANDELAND \n\nN\u00e5 er l\u00f8nnskrigen i gang: Mens striden om hvem som skal f\u00e5 mest raser for fullt b\u00e5de innenfor og utenfor LO-familien, retter LO-leder Yngve H\u00e5gensen en truende pekefinger mot statsminister Kjell Magne Bondevik: Hold deg unna l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret\\!.\n\nLO-leder Yngve H\u00e5gensen vil ikke ha noe av at statsministeren eller andre politikere lover mer til noen grupper. Han vil ha full regi over sitt siste hovedoppgj\u00f8r som LO-leder.\n\n**Han setter all sin tyngde inn p\u00e5 et l\u00f8nnsoppgj\u00f8r som ikke setter \u00f8konomien over styr. Da f\u00e5r andre pinad\u00f8 holde seg unna\\!**\n\nEtter at store LO-forbund som Norges Kommuneforbund (NKF) og Norges Tjenestemannslag (NTL) i g\u00e5r forkynte at de vil sprenge rammen for l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret, er nerv\u00f8siteten stor i det politiske milj\u00f8.\n\n**Statsminister Kjell Magne Bondevik var uhyre ordknapp i g\u00e5r og ville ikke inn i noen ordduell med H\u00e5gensen.**\n\n\\- Jeg har ikke til hensikt \u00e5 blande meg inn p\u00e5 annen m\u00e5te enn at staten er arbeidsgiver og en part i l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret, sier Bondevik.\n\n## T\u00f8ff oppgave\n\n\\- Jeg legger til grunn at partene er seg sitt ansvar bevisst og sik-rer at vi ikke f\u00e5r st\u00f8rre kostnadsvekst enn v\u00e5re handelspartnere. Det er helt n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00e5 et moderat oppgj\u00f8r av hensyn til stabiliteten i \u00f8konomien, er den forsiktige formaningen fra finansminister Gudmund Restad. Han vil ikke si noe som kan legges ut som innblanding i l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret.\n\n**KrFs parlamentariske leder Einar Steensn\u00e6s sier rett ut at l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret kan bli den t\u00f8ffeste utfordringen for regjeringen i v\u00e5r.**\n\n## M\u00e5 f\u00e5 mer\n\n**Men Bondevik-regjeringen kan ikke med troverdighet komme ut av l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret uten et ekstra l\u00f8ft til l\u00e6rere og sykepleiere.**\n\n - Regjeringen har i Voksen\u00e5sen-erkl\u00e6ringen lovet \u00e5 heve l\u00f8nna til kvinnedominerte grupper. Den har ogs\u00e5 lovet \u00e5 satse mer p\u00e5 utdanning og kompetanse. Dette er det siste hovedoppgj\u00f8ret i stortingsperioden.\n\n - I valgkampen lovet utdanningsminister Jon Lilletun mer til l\u00e6rerne.\n\n - Nylig gikk statsminister Kjell Magne Bondevik langt i \u00e5 love l\u00e6rere og sykepleiere noe ekstra.\n\nTRUER: LO-leder Yngve H\u00e5gensen kom med usedvanlig sterke salver mot statsminister Kjell Magne Bondevik da han innledet p\u00e5 to tariffkonferanser i g\u00e5r. Foto: OLA S\u00c6THER\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "16cd914f-4648-42b3-ae7b-83a566547a92"}
{"url": "http://gordonsetterklubben.no/index.php?option=com_content&view=article&id=839:1-uk-til-frisk&catid=100&Itemid=1079", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00191.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:07:24Z", "text": "## 1\\. UK til Frisk\n\n \n1.\u00a0UK\u00a0til\u00a0 Soknah\u00e5gg\u00e5n's L Frisk 28.04.2017 i Storlidalen\n\nFrisk (reg.nr NO47554/15)\u00a0som er etter Zettertjern\\`s Varri og Resdalens Rypi er en av sju kulls\u00f8sken som er stilt p\u00e5 pr\u00f8ve i vinter. Alle er premiert med min. 2uk, 4 av dem med 1uk. Og Frisk var en av de som lyktes siste pr\u00f8vehelgen vinteren 2017\n\nSom oppdretter ble det ogs\u00e5 en kjempehelg, 5 av 6 stilte p\u00e5 fredag ble premiert, p\u00e5 s\u00f8ndagen 3 av 3. Sesongen under ett er 9 Soknah\u00e5gg\u00e5n\\`s hunder stilt p\u00e5 pr\u00f8ve, alle har oppn\u00e5dd premie.\u00a0 Vi gleder oss skikkelig til fortsettelsen\\!\n\nDisse blir det spennende \u00e5 f\u00f8lge videre\\! NGK gratulerer til eier og oppdretter; Bjarne Engen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "279eecf0-9cd1-470c-a822-cc94254c52d2"}
{"url": "http://eosphotography.blogg.no/1324048230_sprsmlsrunde_del_3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00191.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:35Z", "text": " \n \n \n## Sp\u0159rsm\u013alsrunde del 3\\!\n\nHey lesere\\!\n\n\u00a0\nEndelig fredag, dag p\u013a skolen i dag var egentlig bare lang og kjedelig. Senere i dag skal jeg i bursdag til ei venninne, s\u013a det blir nok koselig. Denne uka har jeg ikke hatt s\u013a mye lekser, s\u013a prioriterte bloggen. Det er dere vel glade for ? :) Tar det som et jaa. S\u013a den er ferdig redigert, s\u013a jeg sier bare enjoy\\! (denne er ikke s\u013a\u013a\u013a\u013a klein, men litt) haha\n\n\u00a0\n*Ang videoen: Denne varer i 11 min, litt lengre enn dem andre..Ja, det er faktisk en del 4 ogs\u013a... fikk utrolig mange spm s\u013a keep on\\!*\n\n\u00a0\n***BTW: DET ER SYKT LAV LYD EGENTLIG, S\u0139 GJ\u0158R DERE KLARE FOR \u0139 SPRENGE H\u0158YTALERNE :) haha, neida.. men skru opp p\u013a det h\u0159yeste om dere vil h\u0159re noe....\u00a0***\n\n\u00a0\n// Spmrunde del3 // Nikon D3100 // Meg og Camilla //\n\n**Dette er mitt beste bilde:**\n\n\n\n\u00a0\n**Yndlingsbildet mitt:\u00a0**\n\n \n// Fotograf: Martine //\n\n\u00a0\n\\- eOs\\<3\n\n\u00a0\n HeleneFotografi\n\n\\-16.12.2011 kl:17:11\n\n \nHahha, eid video da ;D \n \nVar forresten noen sykt fine bilder av deg og Martine da ^^\n\n\n\n\\-16.12.2011 kl:20:07\n\n \nBra svar\\!^^\n\n Mathilde\n\n\\-17.12.2011 kl:11:35\n\n \nFy s\u0159ren s\u013a fine bilder, og utrolig bra svart\\!\n\n Camilla\n\n\\-17.12.2011 kl:14:57\n\n \n \nUtroolig fine bilder\\!\u2665 Hahah, vi hadde det morsomt p\u013a videoen ja.. :P\n\n Emma Sofie\n\n\\-17.12.2011 kl:15:51\n\n \nTusentakk, dere\\<3\n\nIna Sofie\n\n\\-17.12.2011 kl:16:09\n\n \nKjempe bra, uklein video \\<3;)\n\n Martine - Photography\n\n\\-17.12.2011 kl:17:57\n\n \n \nDu er alltid like s\u0159t \\<3 \n \nTnaw, duuu eeeer heeerlig :33\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fea46a07-2fa4-43d9-947a-951ec6db1d1a"}
{"url": "http://bios.cappelendamm.no/elevreal/seksjon.html?tid=1876407&sec_tid=1876412", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00507.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:32:34Z", "text": "# 1 Naturen rundt oss\n\n**F\u00f8lgende kompetansem\u00e5l blir dekket i dette kapitlet:**\n\n Du skal kunne\n\n - planlegge og gjennomf\u00f8re unders\u00f8kelser i laboratorium fra alle hovedomr\u00e5dene, rapportere fra arbeidet med og uten digitale verkt\u00f8y og peke p\u00e5 feilkilder i unders\u00f8kelsene\n - gjennomf\u00f8re et st\u00f8rre feltarbeid og bruke biologiske metoder til \u00e5 samle inn, kartlegge og utforske ulike typer organismer og legge fram resultatene fra unders\u00f8kelsene\n - observere og navngi noen vanlige arter fra ulike biotoper og sammenligne dem med hensyn til fellestrekk og variasjon ved \u00e5 bruke kunnskaper fra systematikk\n - trekke ut informasjon fra biologiske tekster, brosjyrer, aviser, b\u00f8ker og fra Internett, og vurdere hvordan informasjonen er underbygd\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7af8868d-b493-4abd-8a60-8a90d78f043d"}
{"url": "http://docplayer.me/2239576-Changzhou-dongfeng-agriculture-machinery-group-co-ltd-changzhou-tractor-plant-mars-2008.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00131.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:20:59Z", "text": "1 FORORD DONGFENG-traktorer med hjul, modell DF50/54/300/304 er en nyutviklet produktserie fra Changzhou Dongfeng Agricultural Machinery Group Corp., Ltd. (Changzhou Traktorfabrikk). Den er motordrevet med en tre - eller firesylindret dieselmotor som har egenskaper som rikelig avgitt effekt,mindre vibrasjon og lavt st\u00f8yniv\u00e5. Traktormodellene DF50/54/300/304 har en dobbeltfunksjon ved at den kan brukes b\u00e5de p\u00e5 v\u00e5te og t\u00f8rre marker. Designerne har spesialutviklet noen komponenter, som man kan velge \u00e5 montere, for \u00e5 kunne m\u00f8te kundenes varierende behov. Noen av komponentene er designet og utviklet for \u00e5 kunne im\u00f8tekomme det internasjonale markedet, som for eks. hydraulisk servostyring, to-farts PTO osv. Alle disse faktorene har bedret traktorens yteevne betraktelig. Denne traktorserien har fordeler som \u00f8konomisk drivstoff-forbruk, brukervennlighet, et harmonisk utseende, kompakt konstruksjon, og den er lett \u00e5 vedlikeholde. Den har \u00e5tte forovergir, og to reversgir. Farten spenner fra,49 til 7,7 km/t. Traktoren er ogs\u00e5 utstyrt med en lenkeforbindet, dobbeltvirkende clutch. Den kan brukes til mange jordbruksoppgaver, som jordfresing, pl\u00f8ying, harving, s\u00e5ing, og innh\u00f8sting dersom det riktige jordbrukstilbeh\u00f8ret festes p\u00e5. Denne traktorserien kan ogs\u00e5 utstyres med en forsterket transportfunksjon, for eks. trykkluftbremser (valgfritt) for tilhenger, som kan \u00f8ke sikkerheten til en transportenhet (for eks. en firehjulstraktor som har hengt p\u00e5 en tilhenger for transport). Denne traktoren er ideell for sm\u00e5 og mellomstore g\u00e5rder. For \u00e5 kunne im\u00f8tekomme forbrukerens behov til enhver tid, blir denne traktoren hele tiden forbedret. Det kan forekomme avvik mellom manualen og de illustrerte katalogdelene og oppbyggingen av traktorene. Forhandlere og brukere bes om \u00e5 oppgi serienummer og produksjonsdato ved bestilling av deler. Takk for at du har kj\u00f8pt en Dongfeng-traktor. Vi setter pris p\u00e5 dine r\u00e5d, forslag og bemerkninger ang\u00e5ende v\u00e5rt produkt slik at vi til enhver tid kan forbedre oss. Changzhou Dongfeng Agriculture Machinery Group Co., Ltd. (Changzhou Tractor Plant) Mars 008\n\n\n\n3 Sikkerhetstiltak Gjenkjenne sikkerhetsinformasjon Dette er et sikkerhetsberedskapssymbol.dersom du ser dette symbolet p\u00e5 maskinen din eller i denne manualen, v\u00e6r oppmerksom p\u00e5 den potensielle faren for personskade. F\u00f8lg de anbefalte forholdsreglene og sikkerhetsrutinene. \u00c5 forst\u00e5 signalord: Et signalord som DANGER(fare),WARNING(advarsel), eller CAUTION(obs), brukes med sikkerhetsberedskapssymbolet. DANGER(fare) beskriver mer alvorlige farer. DANGER (fare) eller WARNING(advarsel) merker, befinner seg i n\u00e6rheten av spesifikke farer. Generelle forholdsregler er merket p\u00e5 CAUTION (obs) sikkerhetsmerkene. CAUTION (obs) brukes ogs\u00e5 i forbindelse med sikkerhetsinstruksene i denne manualen. F\u00f8lg sikkerhetsinstruksene Les alle sikkerhetsinstrukser i denne manualen og p\u00e5 maskinen din n\u00f8ye. Hold alle sikkerhetsmerkene i god stand. Sett p\u00e5 nye merker dersom de gamle er \u00f8delagte eller mangler. S\u00f8rg for at nye utstyrskomponenter og reparerte deler har de nye sikkerhetsmerkene. Sikkerhetsmerker kan f\u00e5s hos din East Wind-forhandler. L\u00e6r hvordan maskinen skal betjenes, og hvordan man bruker styrespakene ordentlig. Ikke la noen betjene maskinen uten \u00e5 ha f\u00e5tt oppl\u00e6ring. Hold maskinen i god stand. Modifikasjoner p\u00e5 maskinen som er utf\u00f8rt av ikke-autorisert personale, kan f\u00f8re til at maskinen ikke fungerer slik den skal, eller at sikkerheten blir redusert, og kan ogs\u00e5 redusere maskinens levetid. Dersom du ikke forst\u00e5r deler av denne manualen og trenger assistanse, kontakt din East Wind-forhandler. Unng\u00e5 at maskinen begynner \u00e5 renne p\u00e5 egenh\u00e5nd. Unng\u00e5 mulig skade eller d\u00f8d ved at maskinen begynner \u00e5 renne p\u00e5 egenh\u00e5nd. Start ikke motoren ved \u00e5 kortslutte tenningen. Maskinen vil starte i gir dersom det normale kretssystemet forbig\u00e5s. Start ALDRI motoren mens du st\u00e5r p\u00e5 bakken. Start kun motoren n\u00e5r du sitter i f\u00f8rersetet, med giret i fri eller park. 3\n\n eller WARNING(advarsel) merker, befinner seg i n\u00e6rheten av spesifikke farer. Generelle forholdsregler er merket p\u00e5 CAUTION (obs) sikkerhetsmerkene.\")\n\n4 Bruk f\u00f8rerbelte og den sammenleggbare velteb\u00f8ylen (ROPS) \u00c5pen stasjon Bruk ALLTID setebelte n\u00e5r velteb\u00f8ylen (ROPS) er i den \u00f8vre eller forlengede posisjonen for \u00e5 minske risikoen for skade ved en vippe-ulykke. BRUK IKKE setebelte n\u00e5r velteb\u00f8ylen er sammenlagt. Denne traktoren er utstyrt med en sammenleggbar velteb\u00f8yle (ROPS). Velteb\u00f8ylen (A) skal festes i den \u00f8vre\" eller forlengede posisjonen (som p\u00e5 bildet) (C) og l\u00e5st med hurtigl\u00e5sepinner (B), med unntak av n\u00e5r det er n\u00f8dvendig \u00e5 legge det ned fordi man arbeider p\u00e5 steder med lav tak-klaring. A Velteb\u00f8yle (ROPS) B Hurtigl\u00e5sepinner C Bolt Behandle kjemiske produkter p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Direkte kontakt med farlige kjemikalier kan for\u00e5rsake alvorlig skade. Potensielt skadelige kjemikalier som brukes i East Wind-utstyr er blant annet sm\u00f8remidler, kj\u00f8lev\u00e6sker, maling og bindemiddel. F\u00f8r du tar i bruk en farlig kjemikalie, m\u00e5 du vite n\u00f8yaktig hvilken risiko du utsetter deg for, og hvordan jobben kan gj\u00f8res p\u00e5 sikker m\u00e5te. F\u00f8lg deretter bruksanvisningen og bruk anbefalt utstyr. 4\n\n B Hurtigl\u00e5sepinner C Bolt Behandle kjemiske produkter p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Direkte kontakt med farlige kjemikalier kan for\u00e5rsake alvorlig skade.\")\n\n5 Betjen traktoren p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te Egenskaper som er inkorporert i traktoren gj\u00f8r bruken tryggere og gj\u00f8r at den kan utf\u00f8re en lang rekke forskjellige oppgaver. Bruk traktoren kun for de oppgaver den er utviklet til \u00e5 kunne utf\u00f8re: \u00c5 b\u00e6re verkt\u00f8y, flytte last, v\u00e6re en ekstern kraftkilde, eller som transportenhet. Det er ikke et rekreasjonsfart\u00f8y. Uforsiktig bruk eller misbruk kan resultere i ulykker. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 farer som kan oppst\u00e5 ved bruk av traktoren. Forst\u00e5 hva som kan for\u00e5rsake ulykker, og ta enhver forholdsregel for \u00e5 unng\u00e5 dem. De vanligste ulykker for\u00e5rsakes av: Misbruk av traktoren. Feil startprosedyrer Knusing og klemming ved \u00e5 feste p\u00e5 tilhengere el.l. Kollisjon med andre motorfart\u00f8y. At man setter seg fast i kraftuttaket Fall fra traktoren Unng\u00e5 ulykker ved \u00e5 ta de f\u00f8lgende forholdsreglene: Sett giret i FRI OG SETT P\u00c5 PARKERINGSBREMSEN f\u00f8r man stiger av traktoren. Selv om traktoren st\u00e5r i gir og motoren er stoppet, betyr det IKKE at traktoren ikke vil bevege seg. Pass p\u00e5 at ingen st\u00e5r i n\u00e6rheten av traktoren eller utstyr som er festet til traktoren f\u00f8r motoren startes. Pr\u00f8v aldri \u00e5 stige av en traktor som er i bevegelse. N\u00e5r traktoren forlates, sett giret i FRI, sett p\u00e5 parkeringsbremsen, senk tilbeh\u00f8ret til bakken, stopp motoren og fjern n\u00f8kkelen. V\u00e6r forsiktig ved bruk i bakker Ha alltid setebeltet p\u00e5 med velteb\u00f8ylen i \u00f8vre posisjon. 5\n\n\n\n\n\n\n\n11 Pass p\u00e5 at velteb\u00f8ylen er installert riktig Pass p\u00e5 at alle deler er montert riktig igjen dersom velteb\u00f8ylen er l\u00f8snet p\u00e5 eller fjernet av en eller annen grunn. Skru til festeskruene til riktig kraftmoment. Beskyttelsen som velteb\u00f8ylen gir, vil reduseres dersom den blir utsatt for strukturskade,veltes overende,eller p\u00e5 noen m\u00e5te endres p\u00e5 ved sveising, b\u00f8ying, boring eller skj\u00e6ring. En \u00f8delagt velteb\u00f8yle b\u00f8r skiftes ut. Ut\u00f8v vedlikehold p\u00e5 en sikker m\u00e5te Ha kjennskap til og forst\u00e5else av serviceprosedyrene f\u00f8r du utf\u00f8rer noe arbeid. Hold omr\u00e5det rent og t\u00f8rt. Verken sm\u00f8r, foreta service eller justeringer mens maskinen g\u00e5r. Hold hender, f\u00f8tter og kl\u00e6r borte fra kraftdrevne deler. Kople fra all str\u00f8m og betjen styrespakene for \u00e5 slippe ut trykk. Senk tilbeh\u00f8ret til bakken. Stopp motoren. Fjern n\u00f8kkelen. La maskinen kj\u00f8les ned. St\u00f8tt enhver maskindel som m\u00e5 heves for \u00e5 repareres p\u00e5 en sikker m\u00e5te. Hold alle deler i god stand og riktig montert. Reparer skader umiddelbart. Skift ut slitte eller \u00f8delagte deler. Fjern overfl\u00f8dige sm\u00f8remidler, olje, eller l\u00f8se rester. P\u00e5 selvdrevent utstyr, koble fra batterijordingskabelen f\u00f8r justeringer foretas p\u00e5 det elektriske systemet, eller f\u00f8r man sveiser p\u00e5 maskinen. P\u00e5 tauede tilleggsutstyr; koble ledningsnettet fra traktoren f\u00f8r service foretas p\u00e5 det elektriske systemets komponenter, eller f\u00f8r man sveiser p\u00e5 maskinen. Sikker service p\u00e5 kj\u00f8lesystemet Eksplosive utslipp (utslipp som spruter ut) av v\u00e6sker fra trykksatte kj\u00f8lesystem kan for\u00e5rsake alvorlig brannskade. Fyll p\u00e5 kj\u00f8lev\u00e6ske gjennom den eksterne konteineren,ikke direkte p\u00e5 radiatoren. Dersom radiatorlokket m\u00e5 fjernes,ikke gj\u00f8r det mens radiatoren er varm.stopp motoren og vent til lokket er avkj\u00f8lt nok til \u00e5 kunne ta direkte p\u00e5 det med hendene. Skru lokket sakte l\u00f8st til f\u00f8rste stopp for \u00e5 slippe ut trykk, f\u00f8r det tas helt av. Sikker service p\u00e5 traktoren Ikke foreta service p\u00e5 traktoren mens motoren g\u00e5r. Dersom du foretar service p\u00e5 en traktor som er utstyrt med forhjulsdrift der bakhjulene er l\u00f8ftet opp fra bakken og hjulene roterer ved motorkraft, st\u00f8tt alltid forhjulene p\u00e5 samme m\u00e5te.\n\n\n\n12 Dersom forhjulene ikke er l\u00f8ftet opp fra bakken, vil de dra bakhjulene av st\u00f8tten. Fest hjuldelene til riktig kraftmoment slik det er spesifisert Hjul, dekk og spor- kapitlet.skru til riktig kraftmoment i henhold til intervallene som vises i innkj\u00f8rings-kapitlet og sm\u00f8ring og vedlikeholds-kapitlet,for \u00e5 forsikre om at hjuldelene ikke l\u00f8sner. Sett p\u00e5 plass beskyttelsesdeksler som ble fjernet for \u00e5 kunne foreta service. St\u00f8tt maskinen ordentlig. Senk alltid tilbeh\u00f8r som er festet til traktoren f\u00f8r du arbeider p\u00e5 maskinen. Dersom du m\u00e5 jobbe med en hevet maskin eller tilbeh\u00f8r, st\u00f8tt maskinen eller tilbeh\u00f8ret p\u00e5 en sikker m\u00e5te. Dersom maskin eller tilbeh\u00f8r blir st\u00e5ende i hevet posisjon, kan hydrauliske anordninger sige ned. St\u00f8tt ikke maskinen p\u00e5 d\u00e5rlig materiale eller annet som kan falle sammen under vedvarende tung last. Jobb ikke under en maskin som kun st\u00f8ttes av en jekk. F\u00f8lg de anbefalte prosedyrene i denne manualen. N\u00e5r ekstrautstyr og tilbeh\u00f8r brukes med en traktor, m\u00e5 man huske p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge bruksanvisningen til tilbeh\u00f8ret i tillegg til traktorens brukermanual. Fjern maling f\u00f8r sveising eller oppheting. Unng\u00e5 mulige giftige gasser og st\u00f8v. Farlige gasser kan oppst\u00e5 n\u00e5r maling varmes opp ved sveising, lodding eller ved bruk av sveiseapparat. Jobb ute eller p\u00e5 et godt ventilert omr\u00e5de. Maling og l\u00f8semidler m\u00e5 kastes p\u00e5 forsvarlig m\u00e5te. Fjern maling f\u00f8r sveising eller oppheting: Dersom du pusser eller skraper av maling, unng\u00e5 \u00e5 puste inn st\u00f8vet. Ha p\u00e5 godkjent maske. Dersom det brukes l\u00f8semiddel eller malingsfjerner,fjern malingsfjerneren med s\u00e5pe og vann f\u00f8r man setter i gang med sveising. Fjern l\u00f8semiddel- og malingsfjernerbokser samt annet brannfarlig materiale fra omr\u00e5det. La gasser f\u00e5 spre seg (forsvinne) i minst 5 minutter f\u00f8r man sveiser eller oppheter. Unng\u00e5 oppvarming i n\u00e6rheten av trykkisolerte v\u00e6skeledninger Det kan oppst\u00e5 gnister ved \u00e5 ha varme i n\u00e6rheten av trykkisolerte v\u00e6skeledninger, som kan resultere i sv\u00e6rt alvorlige brannskader p\u00e5 deg selv og andre som er i n\u00e6rheten. Verken sveis, lodd eller bruk sveiseapparat i n\u00e6rheten av trykkisolerte v\u00e6skeledninger eller andre brannfarlige stoffer.\n\n13 Trykkisolerte ledninger kan kuttes ved uhell n\u00e5r varmen sprer seg lengre enn flammeomr\u00e5det. Lagre tilleggsutstyr / tilbeh\u00f8r p\u00e5 en sikker m\u00e5te Lagre tilbeh\u00f8r som tvillinghjul, hjulvekter, og lasteplan slik at de ikke kan velte og for\u00e5rsake alvorlig skade eller d\u00f8d. Tilbeh\u00f8r og tileggsutstyr m\u00e5 oppbevares utilgjengelig for barn og uvedkommende. Unng\u00e5 \u00e5 bli brent av syre. Svovelsyre i batterielektrolytt er giftig. Den er sterk nok til \u00e5 brenne huden, t\u00e6re hull i kl\u00e6r, og for\u00e5rsake blindhet hvis den kommer i kontakt med \u00f8yne. Unng\u00e5 farene ved \u00e5:.fylle p\u00e5 batteriene p\u00e5 et godt ventilert sted..bruk vernebriller og gummihansker. 3.Unng\u00e5 \u00e5 puste inn gassene n\u00e5r elektrolytt helles p\u00e5. 4.Unng\u00e5 \u00e5 s\u00f8le elektrolytt. 5.Bruk riktig jump start prosedyre. Dersom du s\u00f8ler p\u00e5 deg selv:. Skyll huden med vann..ha p\u00e5 natron (bakepulver) eller lime for \u00e5 n\u00f8ytralisere syren. 3.Skyll \u00f8ynene med vann i 5 30 minutter. Opps\u00f8k lege / sykehus umiddelbart. Dersom syren svelges:.ikke pr\u00f8v \u00e5 kaste opp..drikk store mengder vann eller melk,men ikke mer enn liter. 3.Opps\u00f8k lege / sykehus umiddelbart. Sikker service av dekk Kraftig fraskilling av dekk og felg-deler, kan for\u00e5rsake alvorlig skade eller d\u00f8d. Pr\u00f8v ikke \u00e5 montere et dekk med mindre du har riktig utstyr og nok erfaring fra f\u00f8r. Ha alltid riktig trykk i dekkene.fyll ikke p\u00e5 mer enn luft enn det som er anbefalt.aldri pr\u00f8v \u00e5 sveise eller lodde hjul og dekk. Varmen kan resultere i \u00f8kt lufttrykk som igjen kan f\u00f8re til at dekket eksploderer. Sveising kan gj\u00f8re dekkets struktur svakere, eventuelt deformere det. N\u00e5r du fyller p\u00e5 luft, bruk en hylse som kan klemmes p\u00e5 og en 3\n\n\n\n14 forlengerslange som er lang nok til at man kan st\u00e5 til siden og IKKE foran eller over dekket. Bruk en sikkerhetsramme om mulig. Sjekk om dekkene har lite luft,sk\u00e5r,bobler,om felgene en skadet, eller om det mangler hakebolter og mutre. Kast avfall p\u00e5 forsvarlig vis Uforsvarlig kasting av avfall, kan skade milj\u00f8et. Potensielt skadelig avfall som brukes p\u00e5 traktoren eller tilbeh\u00f8ret, er blant annet olje,brennstoff, kj\u00f8lev\u00e6ske,bremsev\u00e6ske,filtre,og batterier. Bruk lekkasjesikre konteinere n\u00e5r v\u00e6sker tappes. Bruk ikke konteinere som brukes til enten mat eller drikke, da noen kan ta feil og drikke av dem. Hell ikke avfall ned p\u00e5 bakken, ned i sluk eller enhver annen vannkilde. Air conditioning kj\u00f8lemidler som slippes ut, kan skade jordens atmosf\u00e6re. Statlige lover kan forlange at man skal levere brukte air conditioning kj\u00f8lemidler til et sertifisert air conditioning servicesenter for resirkulering. Forh\u00f8r deg hos din lokale milj\u00f8stasjon eller hos din East Wind-forhandler om hvordan man skal kaste avfall p\u00e5 riktig m\u00e5te p\u00e5 ditt sted. 4\n\n\n\n15 Kapittel Arbeidssikkerhet og sikkerhetsregler Sikkerhet i h\u00f8ysetet Dette varseltegnet varsler om viktige beskjeder ang\u00e5ende din sikkerhet. Les sikkerhetsreglene n\u00f8ye og f\u00f8lg n\u00f8ye foresl\u00e5tte forholdsregler for \u00e5 unng\u00e5 mulige farer og for \u00e5 beskytte din egen helse og personlige sikkerhet. Viktig\\! Denne traktoren er designet og produsert med den hensikt \u00e5 brukes i landbruks\u00f8yemed. Annet bruk er ikke ansett som forenlig med fabrikantens \u00f8nskede bruk, og produsenten av traktoren vil heller ikke v\u00e6re ansvarlig for skade p\u00e5 ting eller mennesker dersom den brukes til andre form\u00e5l enn jordbruk. Ha alltid i tankene at enhver konsekvens av uriktig bruk av denne traktoren er ditt personlige ansvar. Det er essensielt at man respekterer fabrikantens regler for bruk, vedlikehold og reparasjoner som er gitt i denne manualen. Traktoren m\u00e5 brukes, repareres og vedlikeholdes kun av personer som har oppl\u00e6ring i sikkerhetsreglene samt har riktig autorisasjon til \u00e5 bruke den. Traktorf\u00f8reren er alltid ansvarlig for generell sikkerhet og for \u00e5 opprettholde sikkerheten og reglene for \u00e5 unng\u00e5 ulykker, i tillegg til generelle trafikkregler dersom traktoren kj\u00f8res p\u00e5 offentlige veier. Enhver uautorisert og vilk\u00e5rlig modifikasjon som gj\u00f8res p\u00e5 traktoren vil gj\u00f8re at fabrikantens ansvar for skade eller ulykke p\u00e5 grunn av disse modifikasjonene faller bort. Fabrikanten og alle organisasjoner som assosieres med distribusjonsnettverket, inkludert, men ikke begrenset til, nasjonale, regionale eller lokale distribut\u00f8rer, skal motsi seg alt ansvar for skader som er et resultat av unormal drift av maskindeler eller komponenter som ikke spesifikt er autorisert av traktorfabrikanten, inkludert de som en gang ble brukt til service eller vedlikehold og produsert av fabrikanten p\u00e5 et tidligere tidspunkt. Det gis ingen garanti for skader som kommer fra unormal oppf\u00f8rsel av deler eller komponenter som ikke er autorisert av traktorfabrikanten OBS\\! Les brukemanualen ordentlig f\u00f8r du tar i bruk, vedlikeholder, fyller p\u00e5 eller foretar annen service p\u00e5 traktoren. F\u00f8lg sikkerhetsinstruksene til punkt og prikke og f\u00f8lg de foresl\u00e5tte forholdsregler for \u00e5 beskytte deg selv. 5\n\n\n\n16 Vedlikehold Bruk kun originale DF- deler. Dersom man ikke gj\u00f8r det, vil det: Koste mer. Resultere i misn\u00f8ye. Risikere at traktoren ikke fungerer som den skal. Traktoren er designet med eieren i tankene, og det er blitt lagt vekt p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re vedlikeholdet s\u00e5 enkelt som mulig. Meningen med denne manualen er \u00e5 gj\u00f8re brukeren kjent med bruk og vanlig vedlikehold p\u00e5 traktoren. Husk at ved \u00e5 vedlikeholde traktoren, forlenges traktorens levetid. V\u00e6r spesielt oppmerksom p\u00e5 instruksene som gjelder drivstoffilter, luftrenservedlikehold og sm\u00f8ring. Husk at d\u00e5rlige luftfiltre resulterer i at innspr\u00f8ytingssystemet forringes, og d\u00e5rlig vedlikehold av luftrenseren sliter motoren ut tidlig. Vennligst ha i tankene at sm\u00f8reoljen b\u00f8r skiftes etter hver 000 arbeidstime, og minst \u00e9n gang i \u00e5ret. Sikkerhetsforholdsregler Generelle Traktoren din ble designet med sikkerheten h\u00f8yt prioritert. Det finnes likevel ingen erstatning for forsiktighet og for \u00e5 passe p\u00e5 at ulykker ikke skjer. S\u00e5 snart en ulykke har skjedd, er det for sent \u00e5 v\u00e6re etterp\u00e5klok. Les denne manualen n\u00f8ye f\u00f8r du starter, kj\u00f8rer, foretar service eller vedlikehold, fyller p\u00e5 eller gj\u00f8r annet p\u00e5 traktoren. Noen minutters engasjert lesing, vil spare deg for tid og problemer senere. Husk at traktoren var designet og produsert for jordbruk. Dersom eieren av traktoren skal bruke den til annet, m\u00e5 vedkommende f\u00e5 autorisasjon fra fabrikanten p\u00e5 forh\u00e5nd. Ha et f\u00f8rstehjelpsskrin tilgjengelig. Arbeid ikke med l\u00f8se plagg som kan vikles inn i bevegelige deler. Sjekk at alle roterende deler som er koblet til kraftoverf\u00f8ringsakselen er beskyttet ordentlig. Denne traktoren m\u00e5 betjenes av personale som har oppl\u00e6ring i bruk og vedlikehold av denne type maskin, og man m\u00e5 ogs\u00e5 ha riktig autorisasjon p\u00e5 \u00e5 kunne betjene den. Pr\u00f8v ikke \u00e5 \u00f8ke maks. omdreininger per minutt ved \u00e5 endre innstillingen p\u00e5 drivstoffinspr\u00f8ytningssystemet. Endre ikke p\u00e5 innstillingene til trykkbegrensningsventilene til de forskjellige hydraulikkretsene, hydraulisk elevator eller fjernstyringsventilene. Betjen ikke traktoren dersom du f\u00f8ler deg uvel og fysisk uskikket. I slike tilfeller b\u00f8r man stoppe arbeidet med \u00e9n gang. Jobb alltid med uskadet styrehus og sikkerhetsramme som har alle komponenter og som er riktig montert p\u00e5 traktoren; Sjekk periodevis fester om de er tett sammenskrudde samt rammer og konstruksjon for \u00e5 passe p\u00e5 at de ikke har skader som f\u00f8lge av ulykker. 6\n\n\n\n17 Starte traktoren F\u00f8r man starter motoren, sjekk at parkeringsbremsen er p\u00e5 og at giret og kraftoverf\u00f8ringsakselen st\u00e5r i fri. Pass p\u00e5 at alt ekstrautstyr er senket helt til bakken f\u00f8r motoren startes. F\u00f8r du starter motoren, pass p\u00e5 at alle beskyttelsesvern er montert riktig p\u00e5 traktoren. Pr\u00f8v ikke \u00e5 starte eller kj\u00f8re traktoren med mindre du sitter i f\u00f8rersetet. Pass alltid p\u00e5 at det ikke er mennesker eller hindre i veien f\u00f8r du begynner \u00e5 kj\u00f8re traktoren. Ikke ha motoren i gang inne p\u00e5 lukkede omr\u00e5der uten adekvat ventilasjon, da eksosgasser er skadelige for helsen, og kan til og med v\u00e6re d\u00f8delige. Traktordrift Velg sporvidde som er best egnet til arbeidet som skal utf\u00f8res. Prioriter alltid traktorens stabilitet. Koble clutchen til gradvis: Br\u00e5 kobling, spesielt dersom man drar seg ut av et ujevnt omr\u00e5de, en gr\u00f8ft eller gj\u00f8rme, kan resultere i at hjulene glipper. Koble fra clutchen umiddelbart dersom forhjulene har tendenser til \u00e5 l\u00f8ftes opp av bakken. Dersom man kj\u00f8rer i nedoverbakke, hold traktoren i gir. Koble aldri fra giret, og kj\u00f8r aldri med traktoren i fri. F\u00f8reren skal sitte riktig i f\u00f8rersetet n\u00e5r traktoren er i bevegelse. G\u00e5 ikke p\u00e5 eller av en traktor som er i bevegelse. Tr\u00f8 alltid forsiktig p\u00e5 bremsene. Kj\u00f8r ikke rundt en sving i h\u00f8y fart. Kj\u00f8r alltid traktoren i en fart som er forsvarlig i forhold til hvilket underlag man kj\u00f8rer p\u00e5. Dersom man kj\u00f8rer p\u00e5 ujevn grunn, v\u00e6r ekstra n\u00f8ye med \u00e5 sikre traktorens stabilitet. Bruk moderat fart dersom man arbeider i bakker. Reduser farten spesielt n\u00e5r man styrer. V\u00e6r ytterst forsiktig dersom du kj\u00f8rer p\u00e5 kanten av en gr\u00f8ft eller sandbanke. Ha aldri med passasjerer. Respekter trafikkregler og lover n\u00e5r du kj\u00f8rer p\u00e5 offentlig vei. Ikke bruk bremsene og clutchen for mye slik at de slites un\u00f8dvendig. N\u00e5r du kj\u00f8rer p\u00e5 veier, koble bremsepedalene sammen med l\u00e5seplate. Dersom man bremser uten at bremsene er sammenkoblet, kan traktoren f\u00e5 sideskrens. Pass ogs\u00e5 p\u00e5 ikke \u00e5 overanstrenge bremsene. Tauing og transport For \u00e5 s\u00f8rge for traktorstabilitet, juster festeanordningen i forhold til tilhengeren som skal taues, eller taue-utstyret. For din egen sikkerhet, b\u00f8r ikke tilhengere taues med mindre de er utstyrt med et uavhengig bremsesystem. Bruk alltid en trekkstang og taue-utstyr for \u00e5 dra tung last, og unng\u00e5 til enhver tid \u00e5 hekte eller koble utstyr til det 3-punktsfestede nedre koplingsledd eller til \u00f8vre koplingsledd, for selv i det siste tilfellet, vedvarer fare for klemming. Ved tauing, ikke sving dersom differensialen er l\u00e5st, da det kan gj\u00f8re det umulig \u00e5 styre traktoren. 7\n\n\n\n18 Bruk av jordbruksutstyr og maskineri Koble ikke p\u00e5 ekstrautstyr eller maskineri som trenger st\u00f8rre effekt enn din traktorklasse. St\u00e5 aldri mellom traktoren og redskapet for \u00e5 hekte p\u00e5 redskapet mens traktoren blir rygget mot det. Aktiver aldri kraftoverf\u00f8ringsakselen som er koblet til en maskin uten p\u00e5 forh\u00e5nd \u00e5 v\u00e6re forsikret om at ingen er i arbeidsomr\u00e5det til samme maskin. Stoppe traktoren La aldri ekstrautstyr bli st\u00e5ende i hevet posisjon n\u00e5r traktoren st\u00e5r i ro. Senk alt jordbruksutstyr f\u00f8r motoren skrus av. F\u00f8r du forlater f\u00f8rersetet, pass p\u00e5 at girspaken st\u00e5r i fri, koble fra kraftoverf\u00f8ringsakselen, sett p\u00e5 parkeringsbremsen ved \u00e5 dra i spaken, og skru til sist av motoren. Ta alltid ut n\u00f8kkelen n\u00e5r traktoren forlates. N\u00e5r du parkerer, se etter en jevn flate dersom det finnes, skift til et gir og sett p\u00e5 parkeringsbremsen. I bakker m\u00e5 man i tillegg til \u00e5 sette p\u00e5 parkeringsbremsen, skifte til f\u00f8rste forovergir dersom traktoren vender oppover, og i f\u00f8rste reversgir dersom traktoren vender nedover. For \u00f8kt sikkerhet, bruk de spesielle stoppeblokkene (tilgjengelig ved ettersp\u00f8rsel). Pass p\u00e5 \u00e5 bruke disse dersom du parkerer med tilhenger. Vedlikehold av traktor La motoren kj\u00f8les ordentlig ned f\u00f8r radiatorhetten fjernes. Etter at motoren har v\u00e6rt avsl\u00e5tt en stund, skru hetten forsiktig l\u00f8s for \u00e5 slippe trykket f\u00f8r den fjernes helt. Koble fra jordingskabelen til akkumulatorbatteriet f\u00f8r ethvert arbeid utf\u00f8res p\u00e5 det elektriske systemets deler eller komponenter. Pass p\u00e5 at systemet er trykkfritt f\u00f8r hydraulikkledninger eller slanger kobles fra. Hydraulikkolje som kommer ut under trykk, kan for\u00e5rsake alvorlig personskade. Derfor m\u00e5 det brukes riktig verneutstyr som skjold, vernebriller og hansker n\u00e5r man leter etter eller oppdager oljelekkasjer. Pass alltid p\u00e5 at motoren er sl\u00e5tt av, giren st\u00e5r i fri, bremsene er l\u00e5ste, kraftoverf\u00f8ringsakselen er koblet fra og at alle andre bevegelige deler st\u00e5r i ro f\u00f8r man inspiserer, rengj\u00f8r, justerer, eller vedlikeholder traktoren eller noe annet montert ekstrautstyr eller tilkoblet tilbeh\u00f8r. Utf\u00f8r ikke arbeid p\u00e5 dekk med mindre man har riktig verkt\u00f8y og n\u00f8dvendig erfaring. Feilmontering av hjul kan g\u00e5 p\u00e5 bekostning av sikkerheten. Kontakt en kvalifisert person ved den minste tvil. Fyll ikke tanken helt opp dersom det forventes \u00e5 arbeides i varmt solskinnsv\u00e6r, da drivstoffet kan utvide seg og lekke. Ved slike tilfeller, t\u00f8rk bort drivstoff-flekkene med en gang. Traktordrivstoff kan v\u00e6re farlig. Fyll aldri p\u00e5 mens motoren er i gang, eller fremdeles varm, i n\u00e6rheten av \u00e5pen flamme eller n\u00e5r man r\u00f8yker. 8\n\n\n\n H\u00c5NDBOK TRIMSYKKEL CASALL S10.5 91010 Sikkerhetsinstruksjoner Hvis du f\u00f8ler smerter i brystet, blir svimmel eller kortpustet, m\u00e5 du avbryte treningen og kontakte lege. Ikke dra pedalarmene rundt med hendene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39f647b8-134e-44cf-8fba-b8c14ced2fd0"}
{"url": "http://fempoble.eu/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:59:58Z", "text": "S\u00f8ker du eskorte og massasje Klinikker fra Oslo i Norge. Du finner dem her. Eskorte & Massasje Klinikker i Oslo Side 1 af 2 Wandee. Firmas\u00f8k - viser 1 - 30 av resultater for thai massasje Schweigaards Gate 74, Oslo. Mob: 75 5 Oops\\! G\u00e5 til infoside \u00b7 Thai Hana Spa & Massasje Svane Thai Massasje & Spa Lilleengveien 8, Moss (\u00d8stfold). I Oslo finnes det mange thai -steder som gir massasje, de annonserer ofte i aviser, men oftest p\u00e5 nett. Men de er ogs\u00e5 enkle \u00e5 finne uten \u00e5 se p\u00e5....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30d3ae07-801c-48d3-998e-7efbba509be8"}
{"url": "https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forskrift-om-konsolidering-mv.-i-tverrsektorielle-grupper/id2468623/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:51Z", "text": "# Forskrift om konsolidering mv. i tverrsektorielle grupper\n\nForskrift | Dato: 18.12.2015 | Finansdepartementet \n\nFastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern \u00a7 18-2 fjerde ledd og \u00a7 18-7 og lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel \u00a7 9-21.\n\n*\u00a7 1. Virkeomr\u00e5de*\n\nForskriften gjelder\n\na)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 banker, kredittforetak og finansieringsforetak,\n\nb)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 forsikringsforetak,\n\nc)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 holdingselskap i finanskonsern,\n\nd)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond med tillatelse til \u00e5 yte aktiv forvaltning og forvalter av alternative investeringsfond med tillatelse til \u00e5 yte aktiv forvaltning, og\n\ne)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 morselskap som nevnt i verdipapirhandelloven \u00a7 9-21 f\u00f8rste ledd nr. 3.\n\nFinanstilsynet kan bestemme at regler i denne forskrift ogs\u00e5 skal gjelde annet eierforetak som nevnt i finansforetaksloven \u00a7 17-6 annet ledd bokstav c.\n\nForskriften gjelder ikke for foretak i tverrsektorielle finansielle grupper som har avgrenset tverrsektoriell virksomhet og som er underlagt konsolideringsreglene i CRR/CRD IV-forskriften eller reglene om forsikringsgrupper i Solvens II-forskriften. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak bestemme at forskriften likevel skal gjelde for foretak som nevnt i f\u00f8rste punktum n\u00e5r andre forhold enn dem nevnt i \u00a7 2 annet ledd tilsier at gruppens tverrsektorielle virksomhet er av et slikt omfang at den ikke kan anses som avgrenset.\n\nKonsolidering etter finansforetaksloven \u00a7 18-2, verdipapirhandelloven \u00a7 9-21 og denne forskrift skal foretas n\u00e5r foretaket har deltakerinteresser i eller felles ledelse med et annet foretak slik at de sammen utgj\u00f8r en tverrsektoriell finansiell gruppe. Plikten gjelder \u00f8verste norske foretak i gruppen.\n\n*\u00a7 2. Definisjoner*\n\nSom tverrsektoriell finansiell gruppe regnes en gruppe som i tillegg til \u00e5 omfatte forsikringsforetak ogs\u00e5 omfatter minst ett av f\u00f8lgende foretak: bank, kredittforetak, finansieringsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond med tillatelse til \u00e5 yte aktiv forvaltning eller forvalter av alternative investeringsfond med tillatelse til \u00e5 yte aktiv forvaltning. \u00a0\n\nSom grupper med avgrenset tverrsektoriell virksomhet regnes grupper der kredittinstitusjonsvirksomheten og verdipapirforetaksvirksomheten til sammen, eller forsikringsvirksomheten alene, p\u00e5 konsolidert basis har\n\na)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 en forvaltningskapital som utgj\u00f8r mindre enn 10 prosent av gruppens konsoliderte forvaltningskapital eller et bel\u00f8p som svarer til 6 milliarder euro, eller\n\nb)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 et kapitalkrav som utgj\u00f8r mindre enn 10 prosent av gruppens konsoliderte kapitalkrav, jf. \u00a7 3.\n\nSom deltakerinteresser regnes direkte eller indirekte eierandel p\u00e5 20 prosent eller mer av stemmene eller kapitalen i et annet foretak.\n\nSom felles ledelse regnes der to eller flere foretak har de samme personene som utgj\u00f8r flertallet i foretakenes styrende eller kontrollerende organer.\n\nSom risikokonsentrasjon regnes eksponeringer som kan true soliditeten eller den finansielle stillingen til foretak i gruppen.\n\nSom konserninterne transaksjoner regnes transaksjoner og engasjementer mellom foretak i et finanskonsern, mellom finansforetak og tilknyttet foretak, og mellom finansforetak og deltakende foretak, samt transaksjoner gjennomf\u00f8rt med en person som har n\u00e6re forbindelser til gruppen.\n\n*\u00a7 3. Oppfyllelse av soliditetskrav p\u00e5 konsolidert basis*\n\nSummen av ansvarlig kapital for kredittinstitusjonsvirksomheten og verdipapirforetaksvirksomheten og ansvarlig kapital for forsikringsvirksomheten, begge beregnet p\u00e5 konsolidert basis, skal v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 dekke summen av sektorkravene som nevnt i annet og tredje ledd.\n\nSom sektorkrav for kredittinstitusjonsvirksomheten og verdipapirforetaksvirksomheten regnes summen av\n\na)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 kravet til kapital for banker, kredittforetak og finansieringsforetak etter finansforetaksloven \u00a7\u00a7 14-1 og 14-3 samt eventuelle kapitalkrav etter finansforetaksloven \u00a7 14-6 og\n\nb)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 kravet til kapital for verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond med tillatelse til \u00e5 yte aktiv forvaltning og forvalter av alternative investeringsfond med tillatelse til \u00e5 yte aktiv forvaltning etter verdipapirhandelloven \u00a7\u00a7 9-15 og 9-15a samt eventuelle kapitalkrav etter \u00a7 9-16 sjette ledd.\n\nSom sektorkrav for forsikringsforetak regnes solvenskapitalkravet etter finansforetaksloven \u00a7 14-10 medregnet eventuelle kapitalkravstillegg etter finansforetaksloven \u00a7 14-13.\n\n*\u00a7 4. Konsolideringsmetode*\n\nKonsolidert ansvarlig kapital, beregningsgrunnlag og solvenskapitalkrav skal beregnes etter samme prinsipper som ved konsolidering etter regnskapsreglene, men slik at forholdsmessig konsolidering benyttes i stedet for egenkapitalmetoden. Konsolideringen skal omfatte ikke-balansef\u00f8rte forpliktelser. Ikke-balansef\u00f8rte interne poster mellom foretakene skal elimineres. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak bestemme at det skal foretas beregninger etter en alternativ metode.\n\nVed beregning av ansvarlig kapital, beregningsgrunnlag og solvenskapitalkrav innenfor sektorene og vurdering av foretakene som skal konsolideres inn, gjelder de ulike sektorreglene, herunder bestemmelsene om verdivurdering i finansforetaksloven \u00a7 14-8.\n\nVed beregning av ansvarlig kapital p\u00e5 konsolidert basis skal det tas hensyn til begrensninger i muligheten for \u00e5 overf\u00f8re og gj\u00f8re disponibel kapitalen p\u00e5 tvers av sektorene og foretakene i gruppen.\n\n*\u00a7 5. Medregning av ansvarlig kapital mellom sektorer*\n\nVed beregning av ansvarlig kapital p\u00e5 konsolidert basis kan kapital som nevnt i annet til fjerde ledd og som ikke skal elimineres etter \u00a7 6, bare medregnes i den grad kapitalen benyttes til \u00e5 dekke kravet til ansvarlig kapital p\u00e5 konsolidert basis for den sektoren foretaket eller delkonsernet tilh\u00f8rer.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 For foretak som er omfattet av CRR/CRD IV-forskriften, kan f\u00f8lgende kapital bare medregnes p\u00e5 sektorniv\u00e5:\n\na)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 minoritetsinteresser\n\nb)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 fondsobligasjonskapital og ansvarlig l\u00e5nekapital utstedt til foretak som ikke inng\u00e5r p\u00e5 konsolidert basis (tredjeparter).\n\nFor forsikringsforetak kan f\u00f8lgende kapitalelementer bare medregnes p\u00e5 sektorniv\u00e5:\n\na)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 minoritetsinteresser\n\nb)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 fondsobligasjonskapital og ansvarlig l\u00e5nekapital utstedt til selskap som ikke inng\u00e5r p\u00e5 konsolidert basis (tredjeparter)\n\nc)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 forventet fortjeneste knyttet til fremtidige premier\n\nd)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 netto utsatt skattefordel\n\ne)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 supplerende kapital som ikke er innbetalt\n\nf)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 risikoutjevningsfond\n\nFinanstilsynet kan ved enkeltvedtak bestemme at ogs\u00e5 andre s\u00e6rskilte kapitalelementer bare skal kunne medregnes p\u00e5 sektorniv\u00e5.\n\n\u00a0Annen ansvarlig kapital enn den som er nevnt i annet til fjerde ledd og som ikke skal elimineres etter \u00a7 6, medregnes fullt ut ved beregningen av dekningen av det konsoliderte kapitalkravet.\n\n*\u00a7 6. Medregning av ansvarlig kapital fra datterforetak etter sektorregler*\n\nVed beregning av sektorkravet til ansvarlig kapital for banker mv. og verdipapirforetak p\u00e5 konsolidert basis, jf. \u00a7 3 andre ledd kan kapital etter \u00a7 5 annet ledd, bare medregnes i den grad kapitalen benyttes til \u00e5 dekke kravet til ansvarlig kapital p\u00e5 konsolidert basis for datterforetaket. Andelen som ikke kan medregnes, er differansen mellom datterforetakets ansvarlige kapital og kapitalkravet for datterforetaket p\u00e5 konsolidert basis, dividert p\u00e5 datterforetakets ansvarlige kapital.\n\nVed beregning av oppfyllelsen av sektorkravet til ansvarlig kapital for forsikringsforetak p\u00e5 konsolidert basis skal det gj\u00f8res fradrag for minoritetsinteresser som ikke kan inng\u00e5 i beregningen av gruppesolvens. Minoritetsinteresser som ikke kan inng\u00e5, beregnes som differansen mellom datterselskapets ansvarlige kapital og solvenskapitalkravet for datterselskapet p\u00e5 gruppeniv\u00e5 multiplisert med minoritetsandelen. Hvis \u00f8vrig ansvarlig kapital som etter Finanstilsynets vurdering ikke kan gj\u00f8res tilgjengelig for \u00e5 dekke solvenskapitalkravet p\u00e5 gruppeniv\u00e5, overstiger solvenskapitalkravet for datterselskapet p\u00e5 gruppeniv\u00e5, skal datterforetakets ansvarlige kapital reduseres med denne differansen f\u00f8r minoritetsinteressene som ikke kan inng\u00e5, beregnes.\n\nTverrsektorielle finansielle grupper skal minst \u00e5rlig rapportere risikokonsentrasjon p\u00e5 gruppeniv\u00e5 til Finanstilsynet p\u00e5 den m\u00e5te Finanstilsynet fastsetter.\n\nTverrsektorielle finansielle grupper skal \u00e5rlig sende inn til Finanstilsynet en oversikt over gruppens juridiske struktur og organisering.\n\nTverrsektorielle finansielle grupper skal minst \u00e5rlig rapportere til Finanstilsynet gruppeinterne transaksjoner p\u00e5 den m\u00e5te Finanstilsynet fastsetter.\n\n*\u00a7 8. Gjennomf\u00f8ring av kommisjonsforordning (EU) nr. 342/2014*\n\nFinanstilsynet kan fastsette forskrift som tilsvarer reglene i kommisjonsforordning (EU) nr. 342/2014 av 21. januar 2014 om supplerende regler til direktiv 2002/87/EF og forordning (EU) nr. 575/2013, med n\u00f8dvendige tilpasninger.\n\n*\u00a7 9. Ikrafttreden*\n\nForskriften trer i kraft 31. januar 2016.\n\nFinansdepartementet\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b11cbfb-90c6-4fe8-a0ab-c161defdb7e2"}
{"url": "https://www.sixt.no/bilutleie/nederland", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00054.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:45:17Z", "text": "# Leiebil Nederland: Sixt Bilutleie\nVed \u010b klikke p\u010b linkene ovenfor f\u010br du mer informasjon om Sixt sine stasjoner for bilutleie i Nederland og hvilke ekstratjenester som er tilgjengelige her. Du finner oss ved de fleste av landets st\u011drste byer, flyplasser, sentrale togstasjoner og andre sentrale knutepunkt. Alle leiebiler fra Sixt er mindre enn et halvt \u010br gamle og godt forsikret. \u011cnsker du ytterligerer forsikring p\u010b bilen eller andre tilleggsgoder som GPS, ekstra sj\u010bf\u011dr eller barneseter til de minste, kan du bestille dette via telefon eller p\u010b v\u010bre brukervennlige nettsider. Vi s\u011drger for at du f\u010br en leiebil i \u011dnsket kategori, men kan dessverre ikke garantere for en eksakt bilmodell.\n\n### F\u011dl deg trygg p\u010b veiene med leiebil fra Sixt i Nederland\n\nVeinettet i Nederland holder en meget god standard, og de fleste lover og regler for trafikksikkerhet er de samme som i Norge. Legg likevel merke til f\u011dlgende:\n\n - Vikeplikt for biler fra h\u011dyre gjelder ogs\u010b i rundkj\u011dringer hvis ikke annet er angitt.\n - Minimumsalder for \u010b leie bil er 21 \u010br, og for sj\u010bf\u011drer under 25 \u010br kommer det et ekstra tilleggsbel\u011dp.\n\n### Hva kan du se med leiebil i Nederland\n\nEt bes\u011dk til Nederland er ikke komplett f\u011dr du har tatt turen innom hovedstaden Amsterdam. Byen med de mange kanalene er kanskje mest kjent for Anne Frank-huset og Van Gogh-museet i tillegg til et rikt underholdnings- og kulturtilbud. Men Nederland har mye mer enn hovedstaden \u010b by p\u010b. Landets totale lengde fra nord til s\u011dr er bare cirka 300 kilometer, noe som gj\u011dr det mulig \u010b krysse p\u010b kun et par timer. Bes\u011dk Rotterdam med Europas desidert st\u011drste havn og Den Haag er senter for Nederlands regjering og parlament. I s\u011dr grenser landet til vakre Belgia og i \u011dst ligger Tyskland som \u010bpner veier for resten av Europa. Med bilutleie i Nederland har du et hav av muligheter foran deg.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e1e428b-4ba7-49ac-9c29-d1ca9d49a804"}
{"url": "http://zigzagasia.com/1754-vennskap-clan.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:20Z", "text": "25\\. feb 2016 Clan of Pony is here\\! Customize your own pony\\!\\! Pink, Blue, Purple, Orange, Pink and many more colors. Ponies, who doesn't love them. Are they just little horses, or something more? My goodness, they sure are adorable. Join these ponies as they engage in epic team battles, magic, and high\u00a0Flexi Shield Skin for Apple iPhone 7 Plus (5,5\u00a8), \\* cleveland dating tjeneste. codependent dating nettsiden \"Les mer\" for bestilling. coc klan krigen matchmaking coc klan krigen matchmaking algoritme 99,00 coc krigen matchmaking 2016. inkl. mva. coc krigen matchmaking algoritme 10. Les mer. cleveland gratis dating-\u00a0 w svigerinner 1 year ago. Vi er forlaget som gir ut b\u00f8kene om Kattekrigerne. 17. september blir det eget Kattekrigerne-arrangement p\u00e5 Barnebokfestivalen i Oslo. M\u00f8t den norske oversetteren og diskuter b\u00f8kene, f\u00e5 ansiktsmaling, mye moro - og EKSKLUSIVT FORH\u00c5NDSSALG\\!\\! Hjelp oss \u00e5 spre ordet om arrangementet v\u00e5rt.De rappede sig gennem de st\u00f8rste hit som Shame on a Nigga, Bring da Ruckus, C.R.E.A.M, Wu-Tang Clan Ain't Nuttin ta Fuck Wit, Triumph og Gravel Pit og fik vist deres skills Du kan l\u00e5ne musikk av Wu-Tang Clan p\u00e5 Deichmanske bibliotek, Musikkavdelingen\\! . Eller en bok om vennskap og kj\u00e6rlighet mellom to br\u00f8dre. vkontakte login 10. apr 2016 cloud nine datingside Jeg ber om innsyn i en liste over foretak/utesteder/restauranter som har skjenkebevilgning i Bergen. cloudromance dating nettsiden Med vennlig hilsen,. cloudromance datingside Fredrik Lindseth. cloudromance dating-tjenester. Lenke til denne. Fredrik Lindseth 10. mai 2016 clan war\u00a015. aug 2017 Olje og energiminister Terje S\u00f8viknes og administrerende direkt\u00f8r i Norsk olje og gass Karl Eirik Schj\u00f8tt-Pedersen er bare to av de mange interessante foredragsholderne under Petro 2017 i Harstad.\n\nis breaker sp\u00f8rsm\u00e5l for online dating is breaker sp\u00f8rsm\u00e5l dating p\u00e5 nettet is breaker sp\u00f8rsm\u00e5l for dating. is breaker sp\u00f8rsm\u00e5l internett dating. is breakers speed dating. is bryte e-post online dating. is bryte linjer for online dating. is bryte meldinger for dating nettsteder. l\u00f8rdag, 28 okt 2017. Avansert s\u00f8k. Avansert s\u00f8k etter\u00a0mentalt dating dean winchester \u00b7 mentalt dating dean winchester hettegenser \u00b7 mentalt dating dean winchester skjorte \u00b7 mentalt dating dean winchester t skjorte \u00b7 mentalt dating en anime tegn \u00b7 mentalt dating en fiktiv karakter \u00b7 mentalt dating en kjendis \u00b7 mentalt dating en kjendis skjorte \u00b7 mentalt dating en kjendis som har\u00a0 g morten bergen 15. jan 2016 KBT (Kosmik Boogie Tribe) er en kvintett med base i Oslo, som har satt sitt preg..Ruben gir deg den beste nye musikken fra blant annet Wu-Tang Clan, The Bronx, Hanna J\u00e4rver, og premiere fra Cazzi Opeia. Les mer Svenske F.N.Y deler fra kj\u00e6rlighetsliv og vennskap, n\u00e5r hun spiller l\u00e5ta som forandra livet hennes. Brann fra Mastadon er sjef og spiller l\u00e5ter han elsker, f\u00f8r Ukas DJ: DJ Pizzaslut byr opp til\u00a0 r beste dating nettstede Harry Potter Clan. Harry Potter Characters, Harry Potter Stuff, Harry Potter Anime, The Characters, Harry Potter Comics, Harry Potter Hermione Granger, Harry Potter Fandom, Ginny Weasley, Harry Potter Pictures. Harry Potter characters .. Se mer. Jeg vet hva Harry Potter dreier seg om, det er vennskap og tapperhet))\u00a0Turkj\u00f8kken, b\u00e5l og matlaging for tur, sport og ekspedisjon med gratis frakt p\u00e5 alle varer - Vi liker \u00e5 v\u00e6re ute Turkj\u00f8kken, stormkj\u00f8kken, b\u00e5l, b\u00e5lmat, kaffekjele, drikkflasker, vannflasker, termos, bestikk, service og mye mer.\n\n17\\. nov 2017 clyde 1 dating s\u00f8k Ansatte innleide ressurser m\u00e5 ha l\u00f8nn mellom oppdrag p\u00e5 samme m\u00e5te som de ansatte hos entrepren\u00f8rene og byggmestrene: \u2013 Dette er n\u00f8kkelen til \u00e5 legge til rette for en seri\u00f8s bemanningsbransje samtidig som virksomhetene i byggen\u00e6ringen kan f\u00e5 den fleksibiliteten til \u00e5 leie inn de\u00a0som er hanna dating i lille l\u00f8gnere S\u00e5r og skader. som er hannah dating i lille l\u00f8gnere S\u00e5r er en skade i huden, og kan deles i akutte og kroniske s\u00e5r. Eksempler p\u00e5 akutte s\u00e5r er branns\u00e5r, skrubbs\u00e5r, kutt og gnags\u00e5r. Akutte s\u00e5r heles ofte raskt, innen 1-2 uker. Kroniske s\u00e5r er s\u00e5r som varer over 6 uker. De heles langsomt og\u00a0 kontakter over p\u00e5 sim kort iphone Det opprinnelige ideen snart vokste videre og denne Clan Rollo Online nettside kom for \u00e5 erstatte den opprinnelige bloggen, ikke aktiv lenger. . N\u00e5r hun visste at jeg hadde flere nettsteder spurte hun meg om jeg kunne lage litt publisitet for henne, og s\u00e5 jeg gjorde det, jeg gj\u00f8r det gratis og av hensyn til vennskap.29. feb 2016 Banden Brothas bliver del af en st\u00f8rre gruppering og skifter navnet ud med Black Jackets, samtidig med at den sorte h\u00e6ttetr\u00f8je ryger ud til fordel for veste med rygm\u00e6rker. Det bekr\u00e6fter gruppens talsmand 'Mo' over for Ekstra Bladet. If\u00f8lge talsmanden 'Mo' er det alle Brothas-territorier, der nu er fortid og i\u00a0 a gratis tjenester 15. jan 2018 videospillautomater, tradisjonelle casinospill \u2013 alt du matte onske deg for a spille i et online casino Om du. spilleautomater Scarface european blackjack gold Tiltrekningen av online bingo spillere er dens sosiale aspektet Utover konkurransen, lage bingo vennskap og fellesskap blant sine besokende,\u00a0Wu-Tang Clan: Enter the Wu-Tang (36 Chambers) (1993). mudhoney\\_fudge. 91-100: .. Vi snakket ogs\u00e5 en del om hans vennskap med Howe Gelb (Molina var for \u00f8vrig nyfrisert av Gelbs kone, en flott bolleklipp hadde han f\u00e5tt), og mulighetene for et samarbeid i den retning. En v\u00e5t dr\u00f8m sp\u00f8r du meg\\! Man holder seg i sola,\u00a0\n\nIntroverts er ikke n\u00f8dvendigvis sjenerte mennesker. Faktisk, mange introverts er slu, dyktige og selv komfortabel i sosiale situasjoner. Saken er, for en introvert, sosiale situasjoner krever en enorm produksjon av energi. Introverts er drenert ved \u00e5 v\u00e6re rundt andre mennesker og trenger \u00e5 v\u00e6re alene for \u00e5 lade (extroverts,\u00a03 innlegg \u2022 Side dateres til vennskap 1 av dateres ultralyd kan v\u00e6re galt 1. dateres tilbake betyr p\u00e5 hindi dateres tilbake i dag. dateringen av bergarter absolutte og relative alder. dateres tilbake i en setning dateres tilbake i spansk. dateringen av bergarter fossiler og geologisk hendelser dataoverf\u00f8re subtitle bahasa\u00a0 sukker logg inn youtube Bokserien kalles for Jordens barn (Earth's children), men blir ofte omtalt etter den f\u00f8rste boken, Hulebj\u00f8rnens klan. Serien er Den f\u00f8rste boken i serien ble film i 1986, Hulebj\u00f8rnens klan, med Daryl Hannah som Ayla, men i motsetning til boken var filmen ingen stor suksess. Hun har utviklet et n\u00e6rt vennskap med dr.4. apr 2011 Klubbmesterskap Jaktfelt 2011 Gras\u00e5sen skytebane 3. april Nr. 1 Tore Hult 131 Nr. 2 Leif Storbraaten 106 Nr. 3 \u00d8yvind S\u00e6tre 101 Nr. 4 norges st\u00f8rste jernbanestasjoner Som Harry utvikler seg gjennom hans oppvekst, l\u00e6rer han \u00e5 overvinne problemer som m\u00f8ter ham: magisk, sosiale og f\u00f8lelsesmessige, inkludert vanlige teenage utfordringer som vennskap og unders\u00f8kelser, og st\u00f8rre test av \u00e5 forberede seg til konfrontasjon som ligger ahead. hver bok chronicles ett \u00e5r i Harrys liv med den\u00a0His banner Landeydan is connected to Clan MacLeod 's Fairy Flag . Actually they are the only banners in the north that are connected to .. Han gav ham ogs\u00e5 kappa si, den var av m\u00f8rk purpur med hvitt skinn, og han lovte ham stor \u00e6re og sitt vennskap. Torgils Snorrason sa at han hadde sett et alterklede som var gjort av\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1d0e7c3-32f1-4007-8797-f19a20c96042"}
{"url": "http://barnehageforum.no/ShowArticleList.aspx?SubCategoryID=44&menuid=8", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:09Z", "text": "Noen styrere har problemer med ansatte som r\u00f8yker og s\u00e6rlig da at det lukter sterkt av r\u00f8yk n\u00e5r r\u00f8ykere kommer p\u00e5 jobb eller etter r\u00f8ykepausene. Her er ett av svarene v\u00e5r lege har skrevet om dette.\n\nDet er et vanskelig tema du bringer p\u00e5 banen. Hvor g\u00e5r grensen for hva man har rett til kritisere og ta opp med ansatte og kolleger p\u00e5 en arbeidsplass? \n \nDet er uten tvil mange som reagerer p\u00e5 r\u00f8yklukt fra personer som nettopp har r\u00f8ykt, og ogs\u00e5 kroppslukt fra r\u00f8ykere kan v\u00e6re sjenerende. Dette kan ogs\u00e5 gjelde andre, ogs\u00e5 ikke r\u00f8ykere, for eksempel har d\u00e5rlig hygiene med sterk svettelukt, d\u00e5rlig \u00e5nde etc. \n \nJeg tror det er klokt \u00e5 v\u00e6re varsom med \u00e5 kritisere andre, spesielt kolleger og ikke minst ansatte, n\u00e5r man opplever ubehagelig kroppslukt eller andre sjenerende faktorer. S\u00e5 lenge den enkelte holder seg innenfor \nloven og ikke er en trussel for liv eller helse, er det lite man kan gj\u00f8re med hjemmel i lov og forskrifter. Som arbeidsgiver b\u00f8r man ogs\u00e5 v\u00e6re varsom slik at det ikke oppfattes som urimelig trakassering og \ndiskriminering n\u00e5r man kommer med uttalelser om/til ansatte om deres personlige fremtreden. \n \nHvis det er en god og \u00e5pen dialog mellom styrer/ansatt, kan man eventuelt ha et m\u00f8te med den det gjelder og p\u00e5 en vennskapelig og varsom m\u00e5te fors\u00f8ke \u00e5 ta opp at enkelte har reagert p\u00e5 r\u00f8yklukten og h\u00f8re om hun kunne tenke seg m\u00e5ter \u00e5 redusere dette p\u00e5. Noen vil sette pris p\u00e5 \u00e5 bli gjort oppmerksom p\u00e5 dette, mens noen vil reagere negativt. Jeg tror det er lite hensiktsmessig \u00e5 gj\u00f8re dette flere ganger, og man b\u00f8r unng\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det til et tema i andres p\u00e5h\u00f8r, eller at andre snakker om dette uten at den \ndet gjelder er tilstede. \n \nOm man vil r\u00f8yke i Norge er fortsatt en privatsak og ikke forbudt. Som arbeidsgiver har du derimot ingen plikt til \u00e5 legge forholdene til rette for r\u00f8ykere. Det vil si at de ikke har krav p\u00e5 egne r\u00f8ykepauser, s\u00e5 disse \ng\u00e5r det jo an \u00e5 fjerne. Det vil forh\u00e5pentligvis ogs\u00e5 redusere r\u00f8yklukten endel. Det kan jo ogs\u00e5 oppleves urettferdig av ikke-r\u00f8ykerne dersom noen ansatte stadig f\u00e5r pauser i arbeidstiden der de forlater barnehagen. Dessuten er det rimelig at ansatte ikke r\u00f8yker p\u00e5 barnehagens omr\u00e5de, og \nutenfor synsvidden til barna. Disse hensynene forsto jeg allerede var ivaretatt. \n \nEn annen sak er om noen av barna i barnehagen er sterkt allergiske og reagerer p\u00e5 r\u00f8yk, dyreh\u00e5r eller lignende som andre tar med inn i barnehagen. Da utgj\u00f8r dette en helserisiko, og andre hensyn og tiltak \nkommer inn i bildet. I slike tilfeller m\u00e5 man f\u00e5 profesjonell hjelp til \u00e5 lage rutiner og tiltak som er riktige og tilstrekkelige for akkurat dette tilfellet, og dette er ikke noe man iverksetter p\u00e5 egen h\u00e5nd uten riktig \nfaglig kompetanse. \n \nDersom det er flere r\u00f8ykere i barnehagen, og de er motiverte for \u00e5 slutte, kan man jo eventuelt foresl\u00e5 som et sosialt tiltak at alle sammen g\u00e5r inn for felles r\u00f8ykeslutt eller lignende (selvf\u00f8lgelig frivillig\\!), og at man \nkan hjelpe hverandre med motivasjon og bel\u00f8nninger underveis i prosessen. Det er nok enklere \u00e5 slutte dersom man ikke opplever at r\u00f8ykepausene i barnehagen er en sosial fri-pause, og at man heller lager andre \"pusterom\" i l\u00f8pet av dagen med sosial tilh\u00f8righet og godt milj\u00f8. Man kan jo lodde \nstemningen for dette p\u00e5 et personalm\u00f8te, men uten at det den enkeltes selv \u00f8nsker \u00e5 slutte, og de involverte er motivert, vil man ikke oppn\u00e5 annet enn misn\u00f8ye, tror jeg.\n\nBleieskift og hygiene\n\nSom ny styrer lurer jeg p\u00e5 noe i forbindelse med sm\u00e5barnsavdelingen v\u00e5r. \n\n1. M\u00c3\u00a5 bleiene v\u00e6re i en spesiell beholder (type bleiedispenser)? Eller er det greit \u00c3\u00a5 kaste dem i bosset?\u00a0\n2. N\u00e5r man skifter bleier p\u00e5 barna; skal man ikke da skifte underlag for hver gang? Er det \"greit\" \u00e5 ha et h\u00e5ndkle under som blir vasket en gang i blant?\n3. N\u00e5r man vasker barnet rundt munnen og p\u00e5 hendene etter mat, kan man da bruke samme klut?? Og b\u00f8r man ikke egentlig bruke engangskluter? Eller i hvert fall ha en klut til hvert barn?\n\nJeg har lett her inne for \u00e5 finne litt om s\u00e5nne hygienesp\u00f8rsm\u00e5l, men jeg finner ingenting. Har du eventuelt noen linker? \nTusen takk:)\n\nSvar:\n\nFlott at du som styrer er opptatt av hygiene. Ved \u00c3\u00a5 f\u00f8lge noen enkle \"regler\" for hygiene i barnehagen vil dere kunne spare b\u00c3\u00a5de sykedager for barn og ansatte, og unng\u00c3\u00a5 \u00c3\u00a5 f\u00c3\u00a5 langvarige og gjenstridige epidemier med omgangssyke og andre sv\u00e6rt smittsomme sykdommer.\u00a0\n\nDet aller viktigste tiltaket for god hygiene er h\u00e5ndvask, b\u00e5de etter alt \"skittent\" arbeide som bleieskift, t\u00f8rking av barn p\u00e5 do, og sn\u00f8rrt\u00f8rking, men ogs\u00e5 f\u00f8r all tilberedning av mat og h\u00e5ndtering av mat p\u00e5 kj\u00f8kken.\n\nBleier kan for s\u00c3\u00a5 vidt kastes i s\u00f8plekasse med lokk, men b\u00f8r nok t\u00f8mmes flere ganger om dagen.\u00a0 Renhold av s\u00f8plekassen er ogs\u00c3\u00a5 viktig.\u00a0\n\nFor bleieskrift b\u00f8r skiftesteder enten ha engangs papirunderlag (rull med papir som rives av f.eks), for hvert bleieskift, eller man m\u00e5 ha rent h\u00e5ndkle til hvert skift. Ikke bruk samme h\u00e5ndkle til flere bleieskift, da vil smitte kunne spre seg fra barn til barn.\n\nDet samme gjelder ved t\u00f8rking av barnas ansikter og hender. Bruk en klut til hvert barn, som da legges rett til vask, eller bruk engangskluter.\u00a0\n\nHusk at barna (og voksne) ogs\u00e5 b\u00f8r t\u00f8rke seg med engangs papirh\u00e5ndkl\u00e6r etter h\u00e5ndvask ved dobes\u00f8k og lignende. Merkostnad ved bruk av engangsutstyr sparer man nok raskt inn i reduksjon av sykedager for personalet.\n\nDet viktigste\u00a0 i forhold til hygiene i barnehager er allikevel og gjennomg\u00c3\u00a5 rutiner for h\u00c3\u00a5ndvaske med hele personalgruppen, og ogs\u00c3\u00a5 innarbeide gode h\u00c3\u00a5ndvask rutiner for barna (etter dobes\u00f8k, lek ute) og alltid f\u00f8r m\u00c3\u00a5ltider.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8dbe650c-8c5d-49dd-aaa2-97dfcce528dd"}
{"url": "https://www.tu.no/artikler/i-oljeindustrien-er-det-bare-en-ting-som-gjelder-kutt-kostnader/347038", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:25:37Z", "text": "\n\n# KOMMENTAR: OTC 2016\n\n## I oljeindustrien er det bare en ting som gjelder: Kutt kostnader\\!\n\nKan Monika Bakke Malvin lykkes som gr\u00fcnder i dagens krisemarked?\n\n - Tormod Haugstad\n - Olje og gass\n - 9\\. mai 2016 - 11:50\n\n**HOUSTON:** Monika Bakke Malmin fra \u00c5lg\u00e5rd har startet sin egen bedrift med god hjelp av sin far, Stig Bakke, som gjorde bra fortjeneste da han ogs\u00e5 lyktes som gr\u00fcnder av verkt\u00f8ybedriften Bakke Oil Tools.\n\nDenne ble solgt til Weatherford for ca. 150 millioner i 2002.\n\nMonika har n\u00e5 13 ansatte. Sammen har de utviklet et nytt elektronisk br\u00f8nnverkt\u00f8y for kveiler\u00f8rsoperasjoner i borebr\u00f8nnen, s\u00e5kalt coiled tubing.\n\n**Med dette verkt\u00f8yet slipper man \u00e5 stoppe produksjonen ved rensing eller injeksjon. Det \u00f8ker utvinningen og kutter kostnader.**\n\nVi kommer tilbake til Monika som representerte et av 21 norske selskaper som fikk vist seg fram under verdens st\u00f8rste oljemesse i Houston sist uke.\n\nDisse var plukket ut av Innovasjon Norge fordi de alle har en unik teknologi \u00e5 presentere.\n\n#### F\u00e6rre bes\u00f8kende\n\n\u00c5rets Offshore Technology Conference(OTC)\u00a0hadde 68\u00a0000 bes\u00f8kende fra 120 land i \u00e5r.\u00a0 Det er over 30\u00a0000 f\u00e6rre enn i fjor. Utstillingen rommet tilsammen 2600 selskaper fra 47 land. Ogs\u00e5 det f\u00e6rre enn i fjor.\n\n**Dette var mitt tredje OTC i Houston. F\u00f8rste \u00e5ret \u2013 i \u00a02013 \u2013 var det k\u00f8er overalt og deltakerrekord. Det var lite snakk om kostnader og det var en litt breial og arrogant stemning.**\n\nOljeprisen hadde steget kraftig siden finanskrisen i 2008-2009 og l\u00e5 rett under 105 dollar. Mai 2013 var n\u00e6rmest en slags peak f\u00f8r oljeprisen begynte p\u00e5 sin fallende kurve.\n\nNedgangen startet moderat, men akselerte utover fjor\u00e5ret. Prisen kom s\u00e5 vidt under 28 dollar noen uker ut i 2016, noe som ikke er noe lavpunkt historisk sett.\n\nProblemet var bare at hele oljeindustrien hadde utviklet s\u00e5 ineffektive prosesser p\u00e5 et s\u00e5 h\u00f8yt kostnadsniv\u00e5 at selv p\u00e5 100 dollar kunne noen prosjekter v\u00e6re lite l\u00f8nnsomme.\n\n**Kostnadene hadde l\u00f8pt etter og til slutt forbi oljeprisen.**\n\n#### Alle tar selvkritikk\n\nDette var hovedtemaet p\u00e5 \u00e5rets OTC. Alle de store oljeselskapene og de store oljeservicebedriftene tar selvkritikk.\n\n**N\u00e5 skal alle steiner snus for \u00e5 f\u00e5 l\u00f8nnsomhet p\u00e5 alt over 40-50 dollar \u2013 alts\u00e5 rundt det niv\u00e5et prisen vaker i dag.**\n\nMen et stort usikkerhetspunkt i alt dette er at ingen har noen fasit for hvordan den vil utvikle seg. Det eneste som er sikkert er at det er for mye olje ute i markedet.\n\nGeopolitiske forhold, spesielt i Midt-\u00d8sten, virker inn p\u00e5 oljeproduksjonen og \u00a0\n\ni Houston var det flere antydninger fra analytikere om at det ikke lenger er gitt at OPEC vil ha mest innflytelse p\u00e5 prisen, men at Texas vil overta hegemoniet.\n\n\u00c5rsaken er i s\u00e5 fall det enorme potensial som ligger p\u00e5 land i denne gedigne staten og i flere andre stater i USA. Men hvorfor er det da s\u00e5 mange som 100.000 br\u00f8nner p\u00e5 landjorda som n\u00e5 er stengt?\n\n**Det er selvf\u00f8lgelig fordi de ikke lenger er l\u00f8nnsomme med konvensjonell teknologi.**\n\nMen det er her Monika kommer inn. Den type teknologiutvikling som hun og veldig mange andre driver med n\u00e5, vil sette ny fart i amerikansk olje- og gassproduksjon fordi den med ny teknologi vil bli l\u00f8nnsom p\u00e5 et enda lavere prisniv\u00e5 enn dagens.\n\n**Mer effektivisering, mer standardisering, mer simplifisering, mer kostnadsstyring. H\u00f8rt den f\u00f8r?**\n\nOveralt i denne industrien kuttes det og som en sentral leder i en stor norsk industribedrift fortalte meg:\u00a0Alle prosjekter som har mer enn to \u00e5rs varighet blir stoppet.\n\nJeg har snakket med flere norske industriledere i Houston som har erfart at prosjekter med en tidshorisont utover to \u00e5r blir kuttet. Det betyr at det for tida ikke er rom for innovasjon og teknologiutvikling.\n\n - **LES OGS\u00c5:\u00a0Kanskje Norges st\u00f8rste oljekjendis - her er hans to viktigste grep for \u00e5 kutte kostnader p\u00e5 sokkelen**\n\n#### Midlertidig stopp\n\nN\u00e5 tror jeg ikke at dette er gjengs for alle. Flere mellomledere i Statoil \u00a0kan fortelle om en rekke planer for teknologiutvikling, men det er ingen tvil om at det er mindre rom for \u00e5 fullf\u00f8re prosjekter enn det har v\u00e6rt tidligere.\n\nVerdt \u00e5 tenke p\u00e5, kanskje, at det gikk n\u00e6rmere 20 \u00e5r f\u00f8r \u00c5sgard subseakompresjon ble fullf\u00f8rt. De fleste nye store teknologiprosjekter som er revolusjonerende, slik vi har sett med \u00c5sgard, som b\u00e5de har \u00f8kt produksjonen med 30 prosent og kuttet en stor andel av CO2-utslippene, tar tid.\u00a0\n\n**De som jobber med ny teknologi i Statoil, sier at det oftest tar 10-15 \u00e5r.\u00a0**\n\nNettopp derfor var det ogs\u00e5 stor internasjonal interesse da folk fra b\u00e5de Aker Solutions og Statoil var invitert til \u00e5 fortelle om den vellykkede utviklingen av subsea kompresjon.\u00a0\n\nHvis det er riktig at mange innovasjonsprosjekter n\u00e5 stoppes, kan dette f\u00e5 alvorlige konsekvenser for norsk sokkel p\u00e5 lengre sikt.\n\n#### Mer cross over-tankegang\n\nEn annen observasjon p\u00e5 OTC var en offensiv diskusjon om at olje- og gassindustrien n\u00e5 m\u00e5 tenke cross over.\n\nDen m\u00e5 v\u00e6re mer \u00e5pen for \u00e5 samarbeide om nye l\u00f8sninger sammen med andre bransjer \u2013 spesielt gjelder det helse- og fornybarteknologi, som DNV GLs konsept for flytende havvind til oljeplattformer, som vi\u00a0**skrev om f\u00f8r helgen.**\n\nI Houston var det flere foredrag og bes\u00f8k om viktigheten av \u00e5 utveksle faglig kompetanse. Et av initiativene har nettopp f\u00e5tt sin avlegger i Norge og Stavanger gjennom opprettelsen av Norwegian Pumps & Pipes.\n\nBlant annet har IRIS i Stavanger et samarbeid med Baker & Hughes. Gjennom et slikt nettverk skapes en arena\u00a0for kompetanseoverf\u00f8ring mellom olje- og helsesektoren.\n\n**Fagfolk og forskere innen energi, medisin, romfart og akademia deltar for \u00e5 utveksle konkrete muligheter for teknologioverf\u00f8ring.**\n\nDet viktigste med verdens st\u00f8rste oljemesse i \u00e5r var stemningen og enstemmigheten om at denne industrien er inne i en dramatisk kostnadskrise: Vi har sl\u00f8st med penger. N\u00e5 m\u00e5 vi v\u00e6re ydmyke og samarbeide, selv om vi er overbevist om at verden trenger ny produksjon av olje og gass i mange ti\u00e5r framover.\n\nKan vi stole p\u00e5 en slik forvandling? Og hva skjer om oljeprisen stiger mot 100 dollar igjen?\n\nSiden de fleste analytikere er enige om at den neppe kommer opp igjen p\u00e5 det niv\u00e5et, blant annet p\u00e5 grunn av stadig mer konkurranse fra fornybare energikilder, har i alle fall norsk olje- og gassindustri inntatt en mer ydmyk, men ogs\u00e5 usikker holdning til hva fremtiden vil bringe.\n\n - **Les ogs\u00e5:\u00a0\u2013 Bedriftene som jobber uavhengig av Statoil har, etter det jeg kan se, klart seg langt bedre i nedgangstidene**\n\n#### Nye bedrifter kommer\n\n**Ofte kommer de mest spennende innovasjonene innen olje og gass fra selskaper i startfasen.**\n\nFlere av disse stilte ut sine produkter p\u00e5 Innovation Norway-standen. Et av dem var alts\u00e5 Target Intervention med Monika Bakke Malmin som daglig leder og gr\u00fcnder.\n\nHun har bakgrunn som br\u00f8nnoperat\u00f8r, og har de siste \u00e5rene klart \u00e5 utvikle en ny generasjon \u00abintelligente\u00bb nedihullsverkt\u00f8y for \u00e5 maksimere utvinningen fra olje- og gassbr\u00f8nner.\n\n\n\nMed et slikt elektrisk sone-isoleringsverkt\u00f8y kan man \u00f8ke produktiviteten mellom de ulike sonene i br\u00f8nnen gjennom frakturering- eller stimuleringsoperasjoner p\u00e5 kveiler\u00f8r.\n\nI fjor fikk Monika verdens st\u00f8rste oljeselskap, Saudi Aramco, med p\u00e5 laget, og systemet skal n\u00e5 pilottestes i Saudi-Arabia f\u00f8r det kan tas kommersielt i bruk.\n\n**Et annet norsk selskap var Stavanger-baserte Vision IO, som har utviklet en kombinasjon av en pc og kamera som er s\u00e5 lite at det kan kj\u00f8res ned i br\u00f8nnen for \u00e5 ta 180 graders sanntidsbilder. Selskapet har flere oljeselskaper med p\u00e5 laget, siden denne overv\u00e5kingsteknologien vil gj\u00f8re br\u00f8nnoperasjonene mer effektive.**\n\n\n\nEt tredje selskap - ogs\u00e5 fra Stavanger - var West Group, med gr\u00fcnder Odd B. Skj\u00e6rseth. Han stilte p\u00e5 stand med sin fullautomatiserte borerobot, Continous Motion Rig, og sin SwarfPak-teknologi som gj\u00f8r det mulig \u00e5 plugge br\u00f8nner p\u00e5 en milj\u00f8vennlig m\u00e5te.\n\nBegge disse teknologiene har Skj\u00e6rseth tidligere mottatt OTCs \u00abSpotlight on New Technology Award\u00bb for.\n\nEt morsomt poeng er at b\u00e5de Monika Bakke Malmin og Vision IOs Tore Hovland som sto p\u00e5 standen ved siden av begge er andregenerasjonsgr\u00fcndere. Hovland hadde tatt seg et fri\u00e5r etter videreg\u00e5ende for \u00e5 jobbe p\u00e5 heltid i farens selskap.\n\n**Nylig fikk Skj\u00e6rseth sitt gjennombrudd da han kunne skrive under en samarbeidsavtale med verdens st\u00f8rste selskap for landrigger, Houston-baserte Nabors.**\n\nN\u00e5 har de et felles m\u00e5l om \u00e5 robotisere landrigger over hele verden for \u00e5 redusere kostnadene 50 prosent.\n\nDette er bare tre av veldig mange eksempler p\u00e5 at hovedfokus n\u00e5 prim\u00e6rt dreier seg om \u00e5 effektivisere boring og produksjon. Eksemplene viser at Norge er verdensledende p\u00e5 innovasjon innen disse omr\u00e5dene.\n\nMen det er verdt \u00e5 merke seg at ingen norske selskaper i \u00e5r var nominert til Spotlight on Technology Award. Minst et norsk selskap pleier \u00e5 f\u00e5 en pris hvert \u00e5r. Kan det v\u00e6re et tegn p\u00e5 stagnasjon i innovasjonsgraden?\n\n**N\u00e5r\u00a0jeg sp\u00f8r Monika Bakke Malmin om hun tror hun vil lykkes med sin teknologi p\u00e5 br\u00f8nnoptimalisering, ser hun meg rett i \u00f8ynene og svarer umiddelbart:**\n\n\\- Ja\\!\u00a0\n\n** Industri Olje og gass OTC2016\n\n\n\n## \u2013 Det er p\u00e5 tide \u00e5 sette ordet 'smart' der det h\u00f8rer hjemme\n\nAvsender: \n\n\n\n## Bosch hevder \u00e5 ha l\u00f8sningen som redder dieselbilen\n\nDen kan tas i bruk p\u00e5 biler som er p\u00e5 veien i dag.\n\n\n\n## For f\u00f8rste gang er verdien av norsk CO2-h\u00e5ndtering ansl\u00e5tt: \u2013 Dette kan bli et nytt industrieventyr\n\nGitt at Norge satser.\n\n\n\n## Vannkraftn\u00e6ringen er i realiteten den hardest beskattede i Norge\n\nMen n\u00e5 kan det skje noe, skriver r\u00e5dgiver for KPMG i dette innlegget.\n\n\n\n## Nissan Leaf imponerer i kollisjonstest\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6bd5e856-2dba-4ffd-8c36-dda58eb3c4d0"}
{"url": "http://docplayer.me/3437132-Stralevernrapport-2014-2-stralebruk-i-norge-nyttig-bruk-og-godt-stralevern-for-samfunn-menneske-og-miljo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:55:09Z", "text": "5 Statens str\u00e5levern har en hovedoppgave med \u00e5 fremme godt str\u00e5levern i samfunnet, og innehar b\u00e5de direktorats- og tilsynsroller. Virkemidler for dette er utvikling av regelverk p\u00e5 str\u00e5levern- og atomsikkerhetsomr\u00e5det og tilsyn med str\u00e5lebruken. Str\u00e5levernet har i tillegg utstrakt samhandling med andre akt\u00f8rer nasjonalt og internasjonalt; deltar i nettverksbygging, utsteder faglige anbefalinger og deltar i forskning og overv\u00e5kningsprogrammer for utvikling av str\u00e5levernforvaltningen. Bruken av str\u00e5ling i samfunnet er omfattende innen mange samfunnssektorer. Str\u00e5lekilder av mange typer og utforminger brukes innen helsevesen, landbasert industri, offshore olje og gassvirksomhet, samferdsel, telekommunikasjon/kringkasting, forsvar og forskning mv. Regelverket p\u00e5 str\u00e5levernomr\u00e5det er jevnlig revidert. I denne rapporten gir vi en oversikt over den totale str\u00e5lebruken i Norge underlagt str\u00e5levernforvaltningen Vi omtaler de viktigste sektorer der str\u00e5lekilder brukes og belyser b\u00e5de nytte og str\u00e5levernhensyn som m\u00e5 ivaretas ved bruken. B\u00e5de hva kildene brukes til (nytte) samt risiko for uhell og str\u00e5ledoser til befolkningen (kostnad) som bruken medf\u00f8rer. Str\u00e5levernsforvaltningen favner alle eksponeringssituasjoner med str\u00e5ling, som under atomulykker og eksponering grunnet naturlige str\u00e5lekilder slike som sola, radongass og kosmisk str\u00e5ling. Rapporten omhandler bare planlagt bruk av str\u00e5lekilder. Innen disse rammene har vi hatt som m\u00e5l \u00e5 tegne et bilde med de viktigste bruksomr\u00e5der og akt\u00f8rer som er involvert i str\u00e5lebruken, og vi omtaler ogs\u00e5 ulike virkemidler for \u00e5 avveie, ivareta str\u00e5levern samt kvalitetssikre str\u00e5lebruken til beste for samfunn og individ. Rapporten er utviklet med faglige bidrag fra medarbeidere med innsikt og erfaring fra de ulike bruksomr\u00e5der for str\u00e5ling.\n\n\n\n\n8 7.2.1 JEEP II Haldenreaktoren Himdalen Medisinsk bruk av IIS-kilder Lysbehandling Fotodynamisk terapi Kirurgisk diatermi Solarier Kosmetisk bruk av sterke optiske str\u00e5lekilder. 83\n\n\n\n9 Nyheten om Conrad R\u00f8ntgens oppdagelse av \u00abX-str\u00e5ler\u00bb i november 1895 og publisert med tittelen \u00ab\u00dcber eine neue art von Strahlen\u00bb (W. C. R\u00f8ntgen; 1895) spredte seg raskt i medisinske og tekniske fagmilj\u00f8er i hele verden. Det \u00e5 kunne fremstille bilder av kroppens skjelett, organer og kunne p\u00e5vise fremmedlegemer var noe revolusjonerende nytt. R\u00f8ntgenteknologien ga helt nye muligheter til \u00e5 stille medisinske diagnoser hos pasienter og tekniske/fysiske unders\u00f8kelser av materialer og objekter. Kort tid etter kom nye oppdagelser av Henri Bequerel og Marie Curie om str\u00e5lingsegenskaper knyttet til bestemte grunnstoffer (H. Becqurel; 1896, P. Curie, M. Curie et.al.; 1898). I \u00e5rtiene som fulgte var det intens forsking p\u00e5 \u00e5 beskrive og forst\u00e5 str\u00e5lingens egenskaper, hvordan str\u00e5ling vekselvirker med materie, hvordan str\u00e5ling kan m\u00e5les og hvilke fysiske kjemiske og biologiske effekter str\u00e5ling f\u00f8rer til en forskning som fortsatt har aktualitet. Pionerene, leger og teknikere, erfarte etterhvert at bruk og omgang med str\u00e5lekilder kunne f\u00f8re til helseskade og det var viktig \u00e5 kunne beskytte seg. Systematisk og organisert fokus p\u00e5 str\u00e5levern kom f\u00f8rst i perioden bl.a. med dannelsen av den internasjonale str\u00e5levernskommisjon (ICRP) i 1928 og i samme \u00e5r etablering av internasjonal enhet for m\u00e5ling av str\u00e5ling (ICRU). I Norge ble str\u00e5levern etablert som fag og forvaltningsomr\u00e5de i 1938 med vedtak av \u00abLov av 18. Juni 1938 Om bruk av r\u00f8ntgenstr\u00e5ler og radium mv.\u00bb Med \u00f8kende kunnskap, erfaring og internasjonalt samarbeid gjennom mange ti\u00e5r om hvilke biologiske og helsemessige effekter som kan inntre etter bestr\u00e5ling av mennesker i l\u00f8pet av et kort eller lengre tidsperspektiv har prinsippene for str\u00e5levern utviklet seg og er n\u00e5 nedfelt i tre grunnprinsipper: berettigelse, optimalisering og dosebegrensning. Berettigelsesprinsippet inneb\u00e6rer at str\u00e5lebruken skal vurderes med hensyn til fordeler og ulemper. Str\u00e5lebruk er berettiget n\u00e5r fordelene er st\u00f8rre enn ulempene for samfunn, menneske og milj\u00f8. Optimaliseringsprinsippet inneb\u00e6rer at str\u00e5levernet skal v\u00e6re innrettet slik at str\u00e5ledoser blir lavest mulig, vurdert ut fra praktiske, tekniske, sosiale, \u00f8konomiske og andre forhold. Forkortelsen ALARA (As Low As Reasonably Achieveable) brukes ofte i tilknytning til optimaliseringsprinsippet. Prinsippet om dosebegrensning inneb\u00e6rer at dosegrenser er fastsatt for individ eller befolkning - som skal sikre mot akutte helseskader og at risiko for sene helseskader er akseptabelt lave. Str\u00e5levernsprinsippene er utviklet med grunnlag i ervervet kunnskap om virkninger av str\u00e5ling p\u00e5 liv og helse, men ogs\u00e5 en vurdering og erkjennelse av hvilken risiko som kan vurderes som akseptabel. De nye oppdagelser om str\u00e5lefenomener i Europa ble ogs\u00e5 tidlig kjent og demonstrert i Norge. I mars 1896 ble det holdt foredrag av fysiolog Sophus Torup om r\u00f8ntgenstr\u00e5ler i Det medisinske selskap med beretninger om mulighetene for \u00e5 se frakturer, fremmedlegemer, kanskje ogs\u00e5 galle- og nyresten. De f\u00f8rste r\u00f8ntgenbilder av skjelett ble vist av barnelegen Axel Johannessen tatt p\u00e5 Universitetets Fysiske Kabinett av stipendiat Kristian Birkeland en pionerforsker p\u00e5 nordlys og meteorologi (T. Aakhus og E. Poppe; 1995). Noen f\u00e5 r\u00f8ntgenapparater ble anskaffet ved de st\u00f8rste hospitalene i Oslo, Bergen og Trondheim, men det skulle g\u00e5 flere ti\u00e5r f\u00f8r r\u00f8ntgen-apparater og r\u00f8ntgenbasert diagnostikk ble vanlig ved norske sykehus, og str\u00e5lebehandling var sporadisk og av begrenset omfang. F\u00f8rst p\u00e5 1930-tallet ble str\u00e5lebehandling av kreft et satsings-omr\u00e5de bl.a. med etableringen av Det Norske Radiumhospital i Fra 1950-tallet har det blitt utviklet stadig ny teknologi og metoder for bruk av str\u00e5ling i\n\n.\")\n\n10 medisin som har gjort det mulig \u00e5 f\u00e5 bedre og mer sikker medisinsk diagnostikk og behandling. Medisinsk str\u00e5lebruk er n\u00e5 en vesentlig del av og forutsetning for dagens helsetjenester. P\u00e5 samme m\u00e5te som utviklingen innen medisinsk str\u00e5lebruk har kunnskapen om ulike typer str\u00e5ling og str\u00e5lingens vekselvirkning med materie muliggjort en rekke industrielle og vitenskapelige oppdagelser og anvendelser. S\u00e6rlig innen prosessindustrien og i olje og gass-virksomheten i Norge har bruk ulike typer str\u00e5lekilder v\u00e6rt til stor nytte og bidratt til overv\u00e5kning av prosesser og gitt \u00f8kt sikkerhet ved industrianlegg og installasjoner samt bedre produktkvalitet. En stor mengde ny kunnskap innen de fleste naturvitenskapelige fag er etablert med bruk av str\u00e5lekilder og innsikt i str\u00e5lingens egenskaper. Til tross for tidlige observasjoner av skader etter bruk av str\u00e5ling som h\u00e5ravfall, hudforbrenninger, \u00f8yeskader og s\u00e5r som ikke ville gro, skulle det g\u00e5 mange \u00e5r f\u00f8r behovet for str\u00e5lebeskyttelse ble erkjent og fikk n\u00f8dvendig oppmerksomhet. Erfaringer med skader grunnet bruk av r\u00f8ntgenapparater i milit\u00e6re feltsykehus under 1. verdenskrig var medvirkende til at radiologer i flere land s\u00e5 behov for \u00e5 utvikle kunnskap, teknikker og metoder for str\u00e5lebeskyttelse. P\u00e5 den 2. internasjonale radiologikongress i Stockholm 1928, ble den internasjonale str\u00e5levernskommisjon (ICRP) etablert. P\u00e5 samme kongress ble det ogs\u00e5 erkjent behov for \u00e5 utvikle metoder og kunnskap for m\u00e5ling av str\u00e5lemengde kvantitativt. En internasjonal kommisjon for m\u00e5ling og fastsettelse av enheter for str\u00e5ling (ICRU) ble etablert for dette. B\u00e5de ICRP og ICRU er fortsatt aktive og har bidratt betydelig til ny kunnskap om str\u00e5ling og effekter av str\u00e5ling. De har ogs\u00e5 gitt anbefalinger som har f\u00f8rt til ganske lik vurdering av str\u00e5lerisiko og harmonisert eller gjenkjennelig forvaltning i ulike land. I Norge ble str\u00e5lebehandling tatt i bruk utover i 1920-\u00e5rene, men \u00abdosimetrien\u00bb var meget mangelfull og usikker. Det var mest vanlig i starten \u00e5 benytte en skj\u00f8nnsmessig vurdering av \u00abr\u00f8dhetsdannelsen\u00bb p\u00e5 hud etter bestr\u00e5lingen som et m\u00e5l p\u00e5 mengden str\u00e5ling. Dette ble i det medisinske radiologimilj\u00f8et vurdert som et problem og Norsk Forening for Medisinsk Radiologi skrev brev til helsemyndighetene i 1934/1935 om at det m\u00e5tte opprettes et nasjonalt laboratorium for \u00e5 sikre m\u00e5ling av str\u00e5ling i Norge i samsvar med internasjonale enheter. Det ble ogs\u00e5 p\u00e5pekt at laboratoriet m\u00e5tte ha kontrolloppgaver av apparatur samt kontrollere beskyttelsesanordninger for \"pasienter, s\u00f8stre og l\u00e6ger\". Dette var forl\u00f8peren til dagens Statens str\u00e5levern. Laboratoriet startet sin virksomhet 1. juli 1939 p\u00e5 Rikshospitalet med 3 ansatte og frem mot 1950-\u00e5rene var m\u00e5ling av doseutbytte og utarbeidelse av doseringstabeller til r\u00f8ntgenterapiapparater f\u00f8rste prioritet. Gjennom \u00e5rene har institusjonen endret navn, lokalisering og arbeidsoppgaver mange ganger. Dagens Statens str\u00e5levern ble etablert i 1993 ved sammensl\u00e5ing av tidligere Statens institutt for str\u00e5lehygiene og Statens atomtilsyn. Siden 1950-tallet har det v\u00e6rt en sterk \u00f8kning av str\u00e5lebruken innen s\u00e5 vel medisin som industri/forskning og behovet for mer str\u00e5levern ble \u00e5penbart dels grunnet nye typer anvendelser og nye utfordringer. Eksempler er lungescreening med skjermbildefotografering for \u00e5 bekjempe tuberkulose, str\u00e5lebehandling med akseleratorer og med bruk av ulike typer radioaktive kilder, r\u00f8ntgenunders\u00f8kelser av hjerte/kar-sykdommer, industriell radiografi, forskning p\u00e5 atomenergi, sporunders\u00f8kelser med \u00e5pne radioaktive kilder i medisin, industri og forskning mv. Med de mange tilsyns- og kontrollbes\u00f8k i hele landet fikk man en god oversikt over bruken og hvilke utfordringer som ventet. Dette var viktig kunnskap \u00e5 ha n\u00e5r en skulle utvikle regelverk for str\u00e5lebruk og str\u00e5levern. Rapporten gir en oversikt over de viktigste bruksomr\u00e5dene for str\u00e5lekilder i Norge. For hvert omr\u00e5de gis en kort beskrivelse av hvordan og hvorfor str\u00e5lekilder brukes, utviklingstrekk, antall str\u00e5lekilder og omfang av bruken per i dag, og hvordan str\u00e5lebruken bidrar til befolkningens str\u00e5ledose. Det omtales ogs\u00e5 relevante risikoforhold og str\u00e5levernaspekter ved bruken etter f\u00f8lgende mal: Bruksomr\u00e5de (nytte) forklarer bruken og nytteverdi av ulike typer str\u00e5lekilder i medisin, industri, forskning m.v Risiko og str\u00e5levernutfordringer (kostnad) konsekvenser ved mulige uhell eller feilbruk for samfunn og individ, betydning for eksponering av befolkning eller milj\u00f8\n\n\n\n\n\n12 Bruksomr\u00e5de (nytte) R\u00f8ntgen er i dag et uunnv\u00e6rlig hjelpemiddel i medisinsk bildediagnostikk ved at det kan fremstilles bilder av kroppens organer og funksjoner ved skader eller mistanke om sykdom. Det brukes mange typer apparatur og metoder for ulike form\u00e5l, og det kan fremstilles b\u00e5de statisk og dynamisk bildeinformasjon. Man nyttiggj\u00f8r seg den delen av str\u00e5lingen som ikke absorberes i pasienten; dvs. m\u00f8nsteret av str\u00e5ling som slipper gjennom pasienten. Avbildningen kan gj\u00f8res i planet 2-dimensjonalt (eksempler: tannr\u00f8ntgen, skjelettr\u00f8ntgen, mammografi, avbildning av organer med hjelp av kontrastmidler samt dynamisk avbildning ved r\u00f8ntgengjennomlysning). Man kan ogs\u00e5 gj\u00f8re opptak mens r\u00f8ntgenr\u00f8ret gj\u00f8r en rotasjon eller bue rundt pasienten og beregner absorbsjonsegenskapene i kroppen, og fremstiller p\u00e5 dette grunnlag bilder i snitt og plan inne i pasienten ved hjelp av en datamaskin kalt datatomografi (CT, CBCT, tomosyntese, mv.). R\u00f8ntgenbaserte metoder gir h\u00f8y oppl\u00f8sning, og egner seg til avbildning av anatomi og patologi. Objekter med stor forskjell i atomnummer og tetthet gir best bildekontrast. R\u00f8ntgengjennomlysning brukes for \u00e5 vurdere anatomiske funksjoner, veilede ved operasjoner samt ved angiografi og intervensjonsunders\u00f8kelser. Det er ogs\u00e5 utviklet raske CTopptak for spesialunders\u00f8kelser av hjertets og hjernens funksjon (perfusjonsunders\u00f8kelser). I de senere ti\u00e5r er det utviklet nye avbildningsmetoder som baserer seg p\u00e5 helt andre fysiske prinsipper MR og ultralyd. Magnettomograf (MR) er basert p\u00e5 m\u00e5ling av hydrogenatomenes kjernespinntilstand i et sterkt statisk magnetfelt under p\u00e5virkning av radiofrekvent str\u00e5ling. MR fremstiller spesielt bl\u00f8tvevsdetaljer med h\u00f8y oppl\u00f8sning, men opptakene tar lengre tid. Ultralyd (UL) er basert p\u00e5 absorbsjon/refleksjon av lydb\u00f8lger i vevet med h\u00f8y frekvens, og Risiko og str\u00e5levernutfordringer (kostnad) R\u00f8ntgen er ioniserende str\u00e5ling med h\u00f8y energi, og mesteparten av str\u00e5lingen absorberes i pasienten og gir str\u00e5ledose. Derfor er vi opptatt av at det brukes godt begrunnede henvisnings-kriterier for medisinsk bildediagnostikk (berettigelsen), og at det gj\u00f8res spesiell evaluering av screeningprogrammer (unders\u00f8kelser av symptomfrie grupper). Det utf\u00f8res mer enn tre millioner r\u00f8ntgenunders\u00f8kelser hvert \u00e5r (tannr\u00f8ntgen unntatt), og samlet gir dette en betydelig samlet str\u00e5ledose. CT gir gjennomg\u00e5ende h\u00f8yere str\u00e5ledoser til pasient enn vanlige r\u00f8ntgenbilder i to dimensjoner, og spesiell oppmerksomhet er knyttet til CT av barn og kronisk unge syke. R\u00f8ntgenbaserte intervensjonsprosedyrer av hjerte og blod\u00e5rer kan gi h\u00f8ye doser til pasientens hud og h\u00f8ye personaldoser. Ny oppmerksomhet er knyttet til unders\u00f8kelser som kan gi h\u00f8ye doser til \u00f8yelinsene grunnet risiko for str\u00e5leindusert katarakt. Det er mange forhold som vil ha betydning for hva de faktiske str\u00e5ledoser blir teknologi, kompetanse hos involvert personell i alle ledd, kvalitetssikring av metoder og prosesser og holdning til str\u00e5levern. Det kreves inng\u00e5ende kjennskap til apparatur og str\u00e5lefysikk for \u00e5 utvikle protokoller som gir adekvat bildekvalitet med lavest mulig dose (optimalisering flerfaglig tiln\u00e6rming) og alle involverte yrkesgrupper m\u00e5 ha en bevisst holdning til str\u00e5levern i det daglige arbeid. Man kjenner ikke til spesielle skadelige virkninger av de feltene pasienten utsettes for ved MR-unders\u00f8kelser. Man vil derfor foretrekke MR framfor CT for s\u00e5rbare pasientgrupper (kronisk unge syke). N\u00e5r MR brukes til intervensjon vil man v\u00e6re opptatt av eksponeringen av operat\u00f8ren. Feltene er sterke nok til \u00e5 kunne forstyrre instrumenter og utstyr i nabo rom, noe som kan skape bekymring. Man kjenner ikke til skadelige effekter fra den\n\n\n\n13 benyttes til funksjonsavbildning ved en lang rekke problemstillinger. Oppl\u00f8sningen er d\u00e5rligere enn r\u00f8ntgenbaserte metoder og MR, men UL er god p\u00e5 \u00e5 skille vannholdige tumorer (cyster) fra kreftvev, og har f\u00e5tt stor utbredelse i hjerte- og fosterdiagnostikken intensitet som benyttes for avbildning med ultralyd, men anbefaler en f\u00f8re var holdning, spesielt med hensyn til at en ikke b\u00f8r bruke UL uten klinisk begrunnelse (fosterfoto etc.) De f\u00f8rste r\u00f8ntgenapparater i sykehus ble installert i Norge rett f\u00f8r og rett etter det forrige \u00e5rhundreskiftet, Diakonissesykehuset i 1897, Rikshospitalet i 1898, Ullev\u00e5l i 1903, Innherred i 1904 og Bergen og Trondheim i I perioden ble r\u00f8ntgenapparater og r\u00f8ntgenavdelinger bygd ut som en n\u00f8dvendig del av infrastrukturen ved alle st\u00f8rre sykehus og noe senere ved mindre sykehus. Radiologi som medisinsk spesialitet ble innf\u00f8rt i 1917 (T. Aakhus og E. Poppe; 1995). Det skjedde en rask utvikling av utstyr og metoder som gjorde det mulig \u00e5 gi diagnoser med bedre kvalitet og sikkerhet og som dekket flere typer sykdommer og patologiske tilstander, og antall gjennomf\u00f8rte unders\u00f8kelser \u00f8kte raskt b\u00e5de ved sykehus og p\u00e5 legekontorer. Fram til 1970-tallet ble bildediagnostikken gjort ved konvensjonelle metoder, basert p\u00e5 todimensjonal avbildning/gjennomlysning av anatomi og patologi med r\u00f8ntgen. Registreringen var basert p\u00e5 film eller fluoriserende skjermer. Utvikling av forsterkerfolier og bildeforsterkeren var et stort fremskritt, likes\u00e5 introduksjon av ulike typer av kontrastmidler. Funksjonell avbildning med ultralyd eller nukle\u00e6rmedisinske metoder (se kapittel 4) ble ogs\u00e5 tatt i bruk. Framveksten av datatomografi (CT) skjedde fra 1980-tallet og magnettomografi (MR) et ti-\u00e5r senere. Parallelt med dette skjedde en overgang fra filmbasert til digital radiologi. Dette har betydd mye for kvaliteten p\u00e5 diagnostikken, men ogs\u00e5 p\u00e5virket str\u00e5ledosene til den enkelte pasient og befolkningen som helhet. Str\u00e5levernet har hatt lange tradisjoner i \u00e5 kartlegge bruken av radiologi i Norge, og har ogs\u00e5 gjort unders\u00f8kelser av den samlede str\u00e5ledosen til befolkningen siden 1960-tallet (K. Koren et.al.; 1967, G. Saxeb\u00f8l; 1982, 1985, 1988, Olerud og Saxeb\u00f8l; 1997, B\u00f8rretzen et.al.; 2007, Almen et. al.; 2010). Vi har fra 1980-tallet fulgt overgangen fra filmbaserte systemer til digitalt utstyr, introduksjonen av datatomografi (CT) og magnettomografi (MR), utvikling av ultralyd-systemer (UL), samt innf\u00f8ringen av radiologiske informasjonssystemer (RIS) og bildelagring (PACS). Den teknologiske utviklingen har forbedret bildediagnostikken, og gitt muligheter for lagring og utveksling av digital informasjon om pasientenes r\u00f8ntgenunders\u00f8kelser. Bildediagnostikken i Norge er per i dag organisert i 26 Helseforetak med til sammen 72 tilliggende sykehus (geografiske lokalisasjoner). Det er \u00e5tte private sykehus og fem private virksomheter som organiserer til sammen 24 r\u00f8ntgeninstitutter, hovedsakelig spredt s\u00f8r\u00f8st i landet. Omkring 600 radiologer, 2700 radiografer og 30 diagnostikkfysikere er tilknyttet disse virksomhetene og skal s\u00f8rge for forsvarlige og kvalitetssikrede radiologiske tjenester. Oversikt over radiologisk utstyr og anslag over \u00e5rlig gjennomf\u00f8rte unders\u00f8kelser er gitt i Tabell 3.1. Det finnes ulike utforminger av radiologisk apparatur fra ulike internasjonale akt\u00f8rer i markedet. I Norge finnes ikke industri for dette, men de fleste store leverand\u00f8rer er representert ved norske forhandlere. Tannr\u00f8ntgen skjer overveiende i privat regi i Norge og er ikke underlagt de samme refusjonsordningene som annen radiologi. Disse unders\u00f8kelsene utgj\u00f8r et stort omfang, men bidrar i liten grad til befolkningsdosen. Innen kjeve- og ansiktskirurgi er det kommet ny apparatur p\u00e5 markedet som gir romlig (3D) informasjon, s\u00e5kalt cone beam CT (CBCT). Det finnes ogs\u00e5 et visst omfang av radiologisk utstyr til bruk i veterin\u00e6rmedisin. Det ble gjort n\u00e6r 4.3 millioner unders\u00f8kelser i Norge i 2008, svarende til 900 unders\u00f8kelser per 1000 innbyggere (Almen et. al.; 2010). Vanlig r\u00f8ntgenfotografering og gjennomlysning (RG) er fremdeles mest brukte metode, men datatomografi (CT) utgj\u00f8r n\u00e5 21 % av alle radiologiske unders\u00f8kelser\n\n De f\u00f8rste r\u00f8ntgenapparater i sykehus ble installert i Norge rett f\u00f8r og rett etter det forrige \u00e5rhundreskiftet, Diakonissesykehuset i 1897, Rikshospitalet i 1898, Ullev\u00e5l i 1903, Innherred i 1904\")\n\n15 RG 2008 RG 2002 CT 2008 CT 2002 UL 2008 UL 2002 MR 2008 MR 2002 Private Offentlig Figur 2.2 Utviklingen i valg av radiologiske modaliteter mellom offentlig og privat sektor Det er grunn til \u00e5 ha oppmerksomhet med den \u00f8kte bruken av CT, som f\u00f8rer til h\u00f8yere total dose til befolkningen (S E ). P\u00e5 den annen side vil bruken av avbildende metoder som baserer seg p\u00e5 ikkeioniserende str\u00e5ling, slik som ultralyd (UL) og magnettomografi (MR) trekke i motsatt retning. De r\u00f8ntgenbaserte unders\u00f8kelsene (vanlig r\u00f8ntgen fotografering og gjennomlysning, samt datatomografi) utgjorde 670 per 1000 innbygger i 2008 (unntatt tannr\u00f8ntgen), og den tilsvarende befolkningsdosen ble beregnet til 1,1 msv per innbygger. Den samlede befolkningsdosen har ikke endret seg siden 2002, men CT bruken bidrar n\u00e5 med 80 % av befolkningsdosen fra medisinsk str\u00e5lebruk (Figur 2.3). Figur 2.3 Prosentvis bidrag til samlet befolkningsdose p\u00e5 1.1 msv per innbygger fra medisinsk diagnostisk str\u00e5lebruk. Str\u00e5levernet har deltatt i flere internasjonale studier for sammenligning av bruken av radiologi i Europa og hvordan det p\u00e5virker str\u00e5ledosene til befolkningen. Resultatene viser store forskjeller, og det knyttes usikkerhet til om dette er reelt eller skyldes metodene for telling. Str\u00e5levernet har deltatt i EU prosjektet DDMED ( ) som munnet ut i en veiledning for gjennomf\u00f8ring av slike kartlegginger (EU RP 154, 2008). Prosjektet konkluderte med at forskjellene mellom ulike land er reelle og for en stor del kan forklares ved ulik nasjonal \u00f8konomi, tilgjengelighet av apparatur, helsepolitiske systemer, avl\u00f8nning av radiologer, etc. Str\u00e5levernet deltok ogs\u00e5 i oppf\u00f8lgeren DDMED2 ( ) som skulle evaluere EU anbefalingen RP154 og kartlegge samlet befolkningsdose i hele Europa, se Datagrunnlaget og estimatene for Norge ble gjennomg\u00e5tt p\u00e5 nytt i lys av\n\n utgjorde 670 per 1000 innbygger i 2008 (unntatt tannr\u00f8ntgen), og den tilsvarende befolkningsdosen\")\n\n16 tallmateriale i andre land vi kan sammenligne oss med. I utkast til sluttrapport fra DDMED prosjektet er samlet befolkningsdose fra medisinsk str\u00e5lebruk i Norge ansl\u00e5tt til 1.3 msv per innbygger (EU DDMED2, 2013). Grunnen til oppjusteringen er mest sannsynlig at vi underestimerte bruken av radiologi utenfor radiologiske avdelinger i 2008-materialet. Dette vil kunne p\u00e5virke utseende av \u00abdosekaka\u00bb i Figur 2.3, men ikke hovedinntrykket av CT som mest betydelig bidragsyter til befolkningsdosen. Tannr\u00f8ntgen representerer den vanligste bruken av r\u00f8ntgen, det gj\u00f8res omkring 5,55 millioner \u00e5rlige tannr\u00f8ntgenunders\u00f8kelser i Norge (1173 per 1000 innbyggere), noe som representerer 64 % av alle r\u00f8ntgenunders\u00f8kelser. Str\u00e5ledosene til pasient ved slike unders\u00f8kelser er imidlertid lave (Tabell 2.2), og bidrar til 26.2 Sv per innbygger, noe som representerer 2,3 % av befolkningsdosen fra medisinsk str\u00e5lebruk (I.H.R. Hauge et.al.; 2009, Almen et. al.; 2010).\n\n, noe som representerer 64 % av alle\")\n\n17 Figur 2.4 Tannr\u00f8ntgenapparat som integrert del av tannlegestolen (t.v.). Til h\u00f8yre; \u00d8verst: Bite wing - Digitalt tannstatusbilde (Foto: Statens str\u00e5levern), Midt: OPG panoramar\u00f8ntgen (Foto: C. Hol, Tannhelsetjenestens Kompetansesenter S\u00f8r.) Nederst: CBCT opptak av rest visdomstann. Foto: C. Hol, Tannhelsetjenestens Kompetansesenter S\u00f8r. Tannleger bruker r\u00f8ntgenbilder av tennene i s\u00f8ken etter hull (karies), skader, tannstilling mv. og bildene inng\u00e5r som dokumentasjon etter periodisk tannhelsekontroll. Vanlig tannr\u00f8ntgenbilder (bitewing teknikk) er i dag basert p\u00e5 digital teknologi. Innen kjeve- og ansiktsradiologi bruker man dessuten panoramar\u00f8ntgen (OPG) basert p\u00e5 bildeopptak av tennene under r\u00f8ntgenr\u00f8rets dreining rundt pasientens hode. En CT-teknikk er nylig introdusert i noen tannklinikker kalt cone-beam CT (CBCT) som gir rekonstruerte snitt basert p\u00e5 samme geometri, foruten at man ved odontologiske spesialavdelinger ogs\u00e5 bruker vanlig datatomografi (CT). Se ogs\u00e5 Str\u00e5levernInfo nr. 4 og 5, 2009 om dentalr\u00f8ntgen.\n\n er i dag basert p\u00e5 digital teknologi.\")\n\n Den enkleste formen for r\u00f8ntgenavbildning gj\u00f8res ved \u00e5 stille pasienten mellom r\u00f8ntgenr\u00f8ret og et system som registrerer str\u00e5lingen som slipper ut p\u00e5 baksiden av kroppen.\")\n\n19 Fig.2-6a Funksjonsunders\u00f8kelse av nyrebekken / urinledere med kontrastmiddel (urografi). Foto: Lars Borgen, Vestre Viken HF. Fig. 2-6 b. Oversiktsbilde av bekken/urinbl\u00e6re 15 min. etter kontrastinjeksjon. Foto: Lars Borgen, Vestre Viken HF. Fig. 2.7a. Rtg.bilde av tykktarm med enkeltkontrast. Foto: Lars Borgen, Vestre Viken HF. Fig 2.7 b. Rtg.bilde av tykktarm med dobbelkontrast som viser en polypp (pil). Foto: Lars Borgen, Vestre Viken HF.\n\n\n\n *) 90-tallet N\u00e5 Lunger 0,15 0,07 Nakke 0,2 0,07 Korsrygg 1,4 1,4\")\n\n22 Antall enheter Antall per 1000 innbygger Trender i bruk av mammografi \u00c5R Figur 2.10 Utviklingen i totalt antall mammografiunders\u00f8kelser gjennom tjue \u00e5r. En ser klart virkningen av oppbyggingen av det nasjonale mammografiprogrammet fra midten av 90-tallet. \\* det er usikkerhet i tellingen; vi mener \u00e5 telle antall kvinner og ikke antall bryst, men ulik kodepraksis gj\u00f8r at tallene nok utgj\u00f8r et overestimat (omkring i 1983 og i 2008) Brystkjertelvev er vurdert \u00e5 v\u00e6re spesielt f\u00f8lsomt for str\u00e5ling. Str\u00e5ledosene blir derfor overv\u00e5ket som del av kvalitetskontrollen i MP, og kartlegges ved \u00e5 estimere dosene til femti kvinner som er til mammografiscreening p\u00e5 hvert screeningsted. Dosekartleggingen fra , der b\u00e5de analoge (24 enheter) og digitale (7 enheter) var med viste variasjon i dose per unders\u00f8kelse for de ulike enhetene (Figur 2.11). Det var variasjon b\u00e5de mellom analoge og digitale enheter og for de ulike leverand\u00f8rene/modellene. Det finnes ca. 30 mammografiapparat som benyttes til screening i MP. Gjennomsnittlig brystkjerteldose til kvinner i MP er 2.50 \u00b1 0.05 mgy (CC: 1.18\u00b10.02 mgy, MLO: 1.31\u00b10.02 mgy MLO), noe som er vurdert \u00e5 utgj\u00f8re en liten risiko sett i sammenheng med antatt bedret overlevelse i screenet gruppe (Hauge I.H.R. et. al.; 2014) Digitalt Analogt MGD per unders\u00f8kelse (mgy) Figur 2.11 Str\u00e5ledose (Mean Glandular Dose (MGD)) til brystkjertelvev per unders\u00f8kelse for de ulike screeningapparatene i Mammografiprogrammet (MP) beregnet i tidsrommet (Hauge I.H.R. et. al. 2011).\n\n23 Angiografi er fellesbetegnelsen p\u00e5 intraven\u00f8se kontrastunders\u00f8kelser for fremstilling av blodkar. Unders\u00f8kelsene deles opp i arteriografier og venografier, og har v\u00e6rt brukt lenge. Det har v\u00e6rt en betydelig teknologisk utvikling b\u00e5de mht. kontrastmidler, apparatur og metoder for bildebehandling. R\u00f8ntgenbasert angiografi gj\u00f8res i dag p\u00e5 avanserte spesiallaboratorier, der r\u00f8ntgenr\u00f8ret og bilderegistrerende system er montert p\u00e5 hver ende av en C-arm, med pasienten p\u00e5 et bord mellom, og alt kan beveges for \u00e5 oppn\u00e5 best mulig bildekvalitet og ulike grader av forst\u00f8rrelse. Man kan gjennomlyse, filme eller ta r\u00f8ntgenbilder med apparatet. Digital subtraksjonsangiografi (DSA) er en teknikk der en tar bilder f\u00f8r og etter kontrastinjeksjon. Informasjonen i hvert element i bildet tatt uten kontrast subtraheres fra tilsvarende informasjon i kontrastbildet. En st\u00e5r da igjen med en ren fremstilling av karene (Figur 2.12). Angiografilaboratorier er i \u00f8kende grad fullt utstyrt som et operasjonsrom, spesialisert for form\u00e5let; angiografi av koronararteriene som gjerne utf\u00f8res av hjertekardiologer, angiografier av storhjernens arterier og vener etter injeksjon av kontrastmiddel i indre hodearterier, venografier for \u00e5 se p\u00e5 sirkulasjon i beina, etc. Under unders\u00f8kelsen vil en kunne se innsnevringer eller utposinger (aneurismer) i blod\u00e5rene. Det er utviklet mye spesialutstyr for intervensjon, dvs. utstyr som kan f\u00f8res inn i \u00e5rene i form av sm\u00e5 kirurgiske kniver, klyper, ballongkatetre, nett for \u00e5 forsterke \u00e5revegg, etc.; En kan alts\u00e5 blokke ut \u00e5rer og gj\u00f8re inngrep fra innsiden veiledet av r\u00f8ntgen, noe som har revolusjonert behandlingen med langt mindre kompliserte inngrep enn tradisjonell operasjon. PTCA (Percutaneous transluminal coronary angioplasty) er en vanlig prosedyre i dag for \u00e5 \u00e5pne opp og utvide blokkerte koronararterier. Figur 2.12 Et angio-intervensjonslaboratorium (t.v.) digital subtraksjonsteknikk (DSA) bilde (t.h.). Foto og bilde: Oslo universitetssykehus Ullev\u00e5l. Gastroenterologi er annen gruppe av intervensjonsunders\u00f8kelser av mage-tarm systemet som involverer bruk av skop veiledet av r\u00f8ntgen. Ved sykelige funn (polypper, svulster mv.) kan en gj\u00f8re n\u00f8dvendige inngrep direkte med spesialtilpasset verkt\u00f8y festet til skopet. ERCP (Endoscopic retrograde cholangiopancreatography) brukes tilsvarende for \u00e5 utrede og intervenere sykdomstilstander i bukspyttkjertel, lever, galle og galleganger. Mange av disse prosedyrene skjer utenfor radiologisk avdeling, b\u00e5de p\u00e5 inneliggende og polikliniske pasienter. Totalt sett estimerte vi i 2008 at det utf\u00f8res 1,2 1,7 intervensjonsprosedyrer per 1000 innbyggere i Norge, og at denne aktiviteten bidrar til 10 % av samlet befolkningsdose. Mange av de angiografiske og intervensjonsunders\u00f8kelsene utf\u00f8res i stedet for kirurgiske inngrep. Ofte kan det v\u00e6re sv\u00e6rt syke pasienter og det kan oppst\u00e5 komplikasjoner og forsinkelser i gjennomf\u00f8ringen av disse prosedyrene. Str\u00e5ledoser kan derfor variere mye fra pasient til pasient for samme type unders\u00f8kelse. De utgj\u00f8r alts\u00e5 ikke s\u00e5 mange i antall, men str\u00e5ledosene knyttet til den enkelte pasient kan bli h\u00f8ye. Effektiv dose er rapportert til 7,6 (3,3 11,3) msv ved angiografi av koronararteriene, mens PTCA gir 14,7 (6,6 29) msv (landsgjennomsnitt i Europa) (EU DDMED2,\n\n24 2013); for enkeltunders\u00f8kelser kan effektivdosen komme opp mot 100 msv. Ved kompliserte og tidkrevende inngrep er det likevel str\u00e5ledosene til gitte omr\u00e5der av huden som gir st\u00f8rst str\u00e5levernsbekymring. Dersom en ikke er spesielt p\u00e5passelig under utf\u00f8relsen av tidkrevende r\u00f8ntgenveiledede inngrep, kan resultatet bli doser i st\u00f8rrelsesorden flere Sievert til huden. Dette kan gi r\u00f8dhetforbrenning og alvorlige skader; senskader som kan opptre flere uker etter intervensjon og derved er vanskelig \u00e5 gjenkjenne for fastlegen dersom man ikke er gjort oppmerksom p\u00e5 forholdet.. Eksempel p\u00e5 hudskade etter r\u00f8ntgenveiledet inngrep er vist i fig Figur 2.13 Hudforbrenning/str\u00e5leskade p\u00e5 pasient etter intervensjonsinngrep. Foto: Photograph courtesy of T. Shope. Arbeidstakere som utf\u00f8rer slike r\u00f8ntgenunders\u00f8kelser vil selv v\u00e6re utsatt for str\u00e5ling grunnet spredt str\u00e5ling fra pasient da de ofte st\u00e5r n\u00e6r pasient. En ny utfordring blir at de m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5passelige med \u00e5 benytte beskyttelsesutstyr som blybriller, blyfrakker og apparatmonterte skjermer for \u00e5 unng\u00e5 at dosen til \u00f8yelinsen blir uakseptabelt h\u00f8y. Dosegrensen til \u00f8yelinsen er nylig foresl\u00e5tt redusert fra 150 msv til 20 msv per \u00e5r. Datatomografi (CT) er en r\u00f8ntgenbasert unders\u00f8kelse som gir beregnet bildeinformasjon i tverrsnitt eller volum i pasienten. Bildeopptaket skjer mens r\u00f8ntgenr\u00f8ret roterer rundt pasienten som f\u00f8res liggende p\u00e5 et bord gjennom sentrum av CT-maskinen (gantry). Basert p\u00e5 den andelen av r\u00f8ntgenstr\u00e5ling som slipper gjennom pasienten under rotasjon av r\u00f8ret, kan man f\u00e5 frem informasjon om r\u00f8ntgentetthet i sm\u00e5 vevselementer inne i pasienten. Dagens CT er har romlig oppl\u00f8sning p\u00e5 mindre enn 0,3 mm. Dagens CT-teknologi gir mulighet for rask beregning av mange tomografiske snitt per r\u00f8r rotasjon. En CT-unders\u00f8kelse starter ofte med et 2D overblikksbilde (topogram) som radiografen bruker til \u00e5 planlegge det videre forl\u00f8p av unders\u00f8kelsen, dvs. hvilken del av kroppen som skal avbildes, fastsette eksponeringsparametere (r\u00f8rspenning, r\u00f8rstr\u00f8m og rotasjonstid), velge tykkelse en vil rekonstruere CT-snittene og tidsskjema for bruk av kontrastmidler. Pasienten kan f\u00f8res gjennom gantry flere ganger, gjerne med og uten kontrastinjeksjon for \u00e5 f\u00f8lge kontrastopplading og utlading, etc. Klinisk sp\u00f8rsm\u00e5lstilling (indikasjon) bestemmer bruken av kontrast og behov for mer komplekse CT-opptak (flere CT- serier). En CT-maskin og noen typiske CT-bilder er vist i Fig.2.14 a-f.\n\n25 Fig a. En r\u00f8ntgen CT-maskin. Foto: Str\u00e5levernet. Fig b. CT-snittbilde av hjerne Fig c. CT-snittbilde av buk/mage Fig d. CT-snittbilde av lunge/bryst Fig e. CT-snittbilde av hjerne (hjernebl\u00f8dning vises til h\u00f8yre.) Fig f. CT 3D bilde rekonstruksjon av l\u00e5rbensbrudd etter trafikkulykke. Foto Fig b-f: Lars Borgen, Vestre viken HF.\n\n27 Antall CT per 1000 innbyggere Et annet trekk i utviklingen av CT-bruken er at mange pasienter unders\u00f8kes med CT flere ganger \u00e5rlig og at denne tendensen er stigene (Figur 2.15) (The Nordic Radiation Protection co-operation, 2012) Det er grunn til \u00e5 f\u00f8lge denne utviklingen n\u00e6rmere av hensyn til samlet dose for den enkelte pasient og kollektivdosen til befolkningen Danmark Finland Island Norge Sverige \u00c5r Figur 2.14 Utviklingen av antall CT-unders\u00f8kelser i Nordiske land de siste 20 \u00e5r (The Nordic Radiation Protection co-operation, 2012) Figur 2.15 Data fra Danmark som viser at \u00f8kende antall pasienter underg\u00e5r multiple antall CTunders\u00f8kelser i l\u00f8pet av ett \u00e5r (The Nordic Radiation Protection co-operation, 2012) Str\u00e5ledosene til de som arbeider p\u00e5 en r\u00f8ntgenavdeling og det vi kaller \u00abtredje person\u00bb, alts\u00e5 bes\u00f8kende eller andre vilk\u00e5rlige personer av ulike kategorier, skal i dag v\u00e6re helt ubetydelige. I r\u00f8ntgendiagnostikk er det pasienten p\u00e5 unders\u00f8kelsesbordet som er kilde for spredt str\u00e5ling til\n\n28 personalet og de som m\u00e5tte befinne seg i r\u00f8ntgenrommet. Praktisk str\u00e5levern bygger p\u00e5 prinsippene om \u00abTid Avstand Skjerming\u00bb. Ofte kan personale gj\u00f8re unders\u00f8kelsen fra skjermet posisjon utenfor r\u00f8ntgenrommet, og veggene mot tilgrensende oppholdsrom og kontorareal skal v\u00e6re skjermet mot str\u00e5ling utover bakgrunnsniv\u00e5. Hvis man m\u00e5 oppholde seg i r\u00f8ntgenrommet n\u00e5r str\u00e5lingen er p\u00e5, skal man bruke blygummifrakk og eventuelt thyroidea-beskyttelse, hansker og briller. Figur 2.12 Pasienten er kilden for spredt str\u00e5ling til personalet i rommet, mest str\u00e5ling spres tilbake mot r\u00f8rsiden. R\u00f8ntgenrom klassifiseres som overv\u00e5ket omr\u00e5de, der personalet skal b\u00e6re persondosimeter og beskyttelsesutstyr (t.h.). Tilgrensende arbeidsplasser skjermes til \\<0.25mSv/\u00e5r typisk med 2mm bly i veggene (t.v.). Illustrasjon: Statens str\u00e5levern. Dosegrenser for yrkeseksponerte og befolkningen for \u00f8vrig er regulert i str\u00e5levernforskriften. Det er krav til overv\u00e5kning med persondosimetri for yrkeseksponerte, som f\u00f8lger av oppgaver og klassifisering av rom og omr\u00e5der p\u00e5 arbeidsplassen. I tillegg er det dimensjonerende dosegrenser for bygningsmessig skjerming, med publisert veileder for hvordan dette kan oppn\u00e5s p\u00e5 ulike bruksomr\u00e5der (Statens str\u00e5levern 2008). For de aller fleste vil vanlig bruk og god arbeidsteknikk f\u00f8re til at de mottatte yrkesdoser ligger trygt under dosegrensene. Basert p\u00e5 dosestatistikk fra de siste \u00e5rene vet man hvilke grupper av norske arbeidstakere som er mest utsatt. Det gjelder f\u00f8rst og fremst de som m\u00e5 st\u00e5 tett innp\u00e5 pasienten under lengre r\u00f8ntgenveiledede intervensjonsprosedyrer (kardiologer, kirurger, ortopeder). Radiografer i normalt arbeid p\u00e5 f.eks. CT skal ikke motta nevneverdige doser utover bakgrunnsniv\u00e5, fordi de fleste prosedyrer kan foretas i skjermet posisjon i kontrollrommet. Str\u00e5levernet utarbeider \u00e5rlig oversikt over doser til yrkeseksponerte som bruker Str\u00e5levernets persondosimetritjeneste. I r\u00f8ntgendiagnostikk er beskyttelsesutstyr som blygummifrakk og thyroidea krage, ev. supplert med blyglassbriller og spesialhansker, sv\u00e6rt effektiv til \u00e5 stoppe spredt str\u00e5ling. Dersom man som anbefalt b\u00e6rer persondosimeteret utenp\u00e5 frakken, vil verdien av effektiv dose typisk ligge p\u00e5 % av dosimeteravlesningen.\n\n29 Bildediagnostikk i Norge utf\u00f8res b\u00e5de i offentlig og privat regi. Man disponerer gjennomg\u00e5ende moderne apparatur fra velrennomerte utstyrsleverand\u00f8rer. Krav fra den internasjonale elektrotekniske komite (IEC) ligger til grunn for CE merking, noe som i utgangspunktet ivaretar str\u00e5lesikkerheten ved utstyret. Utfordringene ligger i den videre bruken av apparaturen; kyndig mottakskontroll, oppf\u00f8lging med periodisk kvalitetskontroll for \u00e5 overv\u00e5ke utstyret over tid, adekvat vedlikehold, og skroting etter gitte kriterier for hva som er akseptabelt og hensiktsmessig for bruken av utstyret for ulike kliniske form\u00e5l. Videre stilles det krav om kompetent personale for \u00e5 etablere unders\u00f8kelsesprotokoller tilpasset ulike kliniske problemstillinger og hvert enkelt apparats tekniske forutsetninger. Det flerfaglige teamet rundt en r\u00f8ntgeninstallasjon vil typisk best\u00e5 av radiograf (apparatinnstilling og pasienth\u00e5ndtering), radiolog (lege for vurdering av henvisning og utf\u00f8relse av unders\u00f8kelsen samt tolkning av bildene), samt ingeni\u00f8r og diagnostikkfysiker (teknisk/fysisk kompetanse). Helsepersonelloven og str\u00e5levernloven regulerer kravene til dette personalet med hensyn til krav i grunnutdanning, spesialisering og apparatspesifikk oppl\u00e6ring, samt til en viss grad bemanning rundt installasjonene. Det internasjonale atomenergibyr\u00e5et (IAEA) har formulert \u00abthe tripple A concept\u00bb som st\u00e5r for \u00abAwareness, Apropriateness and Audit\u00bb (IAEA, 2001). Dette favner m\u00e5lsetninger og virkemidler som skal s\u00f8rge for sikker og god str\u00e5lebruk. Det handler om kunnskap og bevissthet om risikomomentene (Awareness-aktsomhet), utvikling av evidensbaserte henvisningskriterier og optimaliserte unders\u00f8kelsesprosedyrer (Apropriatness-hensiktsmessighet), samt at disse metodene m\u00e5 evalueres og oppdateres jevnlig (Audit-revisjon). Vi r\u00e5r over to prinsipielt forskjellige virkemidler for \u00e5 p\u00e5virke kvaliteten av radiologiske tjenester spesielt og helsetjenester generelt, og bruker disse i kombinasjon utfra hva som antas \u00e5 gi st\u00f8rst mulig effekt for \u00e5 skaffe oversikt, kontroll, kvalitetsforbedring eller endring av adferd: Utvikling av str\u00e5levernsregelverket i harmonisering med det som skjer internasjonalt; spesielt er det inspirert av IAEA \u00abbasic safety standards\u00bb( IAEA, 2011) og EU s EURATOMdirektiver p\u00e5 str\u00e5levernomr\u00e5det. Relaterte veiledere for hvordan brukerne implementerer regelverket er tilgjengelig p\u00e5 Str\u00e5levernets nettsted (www.nrpa.no /publikasjoner/veiledere). Str\u00e5levernet gj\u00f8r tilsyn iht. str\u00e5levernforskriften, noe som kan inkludere intervjuer av linjeledelsen og fagfolk i organisasjonen, verifikasjoner ved dokumentgjennomgang og m\u00e5linger. Avvik fra forskriftens bestemmelser kan f\u00f8re til p\u00e5legg og sanksjoner for virksomheten som innehar godkjenning for bruken av str\u00e5ling. Utvikling av teknisk-, fysiske-, eller klinisk faglige anbefalinger for hva som betraktes som \u00abgod faglig praksis\u00bb, og da helst basert p\u00e5 vitenskapelig evidens. Sykehusene selv gj\u00f8r interne revisjoner med basis i slike faglige anbefalinger som del av sitt kvalitetsarbeid. Str\u00e5levernet har ogs\u00e5 en viss erfaring med \u00e5 arrangere eksterne kollegabaserte tekniske og kliniske revisjoner. Avvik fra faglige anbefalinger er gjenstand for kollegabaserte diskusjoner i fagmilj\u00f8 og selvp\u00e5lagte kvalitetsforbedringer i virksomheten. \u00abGod faglig praksis\u00bb er gjenstand for variasjoner og utvikling, og det finnes ikke n\u00f8dvendigvis noen entydig fasit. Det f\u00f8lger imidlertid av helsearbeiders fagetiske normer \u00e5 melde avvik som anses \u00e5 g\u00e5 utover pasientsikkerhet eller behandlingsutbytte til helsemyndighetene. Str\u00e5ledosene pasienter mottar som del av moderne bildediagnostikk ligger godt under terskelverdiene for akutte skader og risikoen for str\u00e5leindusert kreft er liten i forhold til nytten av \u00e5 f\u00e5 stilt n\u00f8dvendig diagnose for valg av behandling. Str\u00e5ledosene som arbeidstakere f\u00e5r som del av sin yrkesut\u00f8velse ligger for de fleste under persondosimeterets deteksjonsgrense. Imidlertid, optimaliseringsprinsippet i str\u00e5levernregelverket krever at doser skal v\u00e6re s\u00e5 lave som praktisk mulig vurdert under hensyntagen til nytte og risiko, \u00f8konomi og sosiale forhold.\n\n33 Bruksomr\u00e5de (nytte) Str\u00e5lebehandling er en av de tre viktigste behandlingsmetodene ved kreft, og brukes ofte i kombinasjon med kirurgi og medikamentell behandling. I 2010 ble personer diagnostisert med kreft (Kreftregisteret; 2011) og ca fikk str\u00e5lebehandling (Fig. 3.1). Ved str\u00e5lebehandling brukes ioniserende str\u00e5ling enten for \u00e5 helbrede den kreftsyke (kurativ behandling) eller for symptomforebygging og lindring (palliativ behandling). Str\u00e5lebehandling brukes i dag i liten utstrekning ved godartede sykdomstilstander. Det brukes store doser, som oftest i omr\u00e5det 8-80 Gy, men i enkelte tilfeller kan doser til sm\u00e5 volum komme godt over dette. Str\u00e5lebehandling kan gis p\u00e5 to m\u00e5ter: ekstern terapi (teleterapi) der str\u00e5lekilden er plassert utenfor pasienten intern terapi (brachyterapi) der str\u00e5lekilden er plassert inne i pasienten i) Figur 3.1 Antall pasienter som har f\u00e5tt str\u00e5lebehandling siste ti \u00e5r (Str\u00e5levernrapport2012:7). Risiko og str\u00e5levernutfordringer (kostnad) De h\u00f8ye str\u00e5ledosene som brukes, krever h\u00f8y presisjon ved planlegging og gjennomf\u00f8ring av behandlingen. Hele dosen kan gis i \u00e9n fraksjon, men som oftest m\u00e5 den fordeles p\u00e5 2-40 fraksjoner, og dette stiller store krav til reproduserbarhet. Det gis normalt en fraksjon pr dag, men for noen behandlingsopplegg brukes ogs\u00e5 to pr dag. For kurativ behandling er det ofte \u00f8nskelig \u00e5 gi s\u00e5 h\u00f8y dose som mulig til svulsten samtidig som doser til risikoorgan holdes under kritisk niv\u00e5. Det m\u00e5 gj\u00f8res en individuell optimalisering av behandlingen med hensyn til begge disse to kriteriene. En for h\u00f8y dose til et friskt organ eller organsystem vil kunne gi alvorlige og plagsomme bivirkninger, og i verste fall medf\u00f8re at pasienten d\u00f8r. En for lav dose til svulsten, vil derimot f\u00f8re til at pasienten ikke blir helbredet eller at sykdommen blomstrer opp igjen etter behandling (residiv). Det er ogs\u00e5 store forskjeller i str\u00e5lef\u00f8lsomhet mellom ulike individer. Derfor trengs b\u00e5de god diagnostikk og n\u00f8yaktig dosimetri og kvalitetskontroll av behandlingen, samt fokus p\u00e5 oppf\u00f8lging og FoU. Konsekvenser av uhell og feil kan v\u00e6re fatale for pasienten. Det m\u00e5 derfor finnes prosedyrer som sikrer alle ledd i behandlingsprosessen fra rekvisisjon og start av planlegging til ferdig behandling. Sikkerhetssystemene m\u00e5 utbygges slik at potensielle avvik og feil i st\u00f8rst mulig grad oppdages f\u00f8r de f\u00e5r konsekvenser for pasient eller operat\u00f8r. Dette krever gode prosedyrer, og operat\u00f8rene m\u00e5 v\u00e6re trent i disse for \u00e5 h\u00e5ndtere avvikssituasjoner og utstyrsproblem. i) For \u00e5pne radioaktive kilder: se Kap.4 Nukle\u00e6rmedisin\n\n34 Det tilbys str\u00e5lebehandling p\u00e5 ti ulike steder i Norge i dag (Fig. 3.2). Av dem som f\u00e5r kreft i Norge (kreftinsidens) blir 40 % behandlet med str\u00e5ling. Pr innbyggere er det ca. 225 i \u00e5ret som gis slik behandling. Omtrent 97 % av pasientene f\u00e5r ekstern str\u00e5lebehandling, og alle sentrene tilbyr slik behandling, mens bare fem kan tilby brachyterapi. Fig.3.2. Fordeling av str\u00e5leterapipasienter p\u00e5 ulike sykehus\\* siste ti \u00e5r. (Str\u00e5levernrapport2012:7). \\*Forkortelse : Sykehus, helseforetak UNN: Universitetssykehuset i Nord-Norge HF NLSH: Nordlandssykehuset HF, Bod\u00f8 SOH: St. Olavs Hospital HF \u00c5S: \u00c5lesund sjukehus, Helse M\u00f8re og Romsdal HF HUS: Haukeland universitetssykehus, Helse Bergen HF SUS: Stavanger universitetssjukehus, Helse Stavanger HF SSK: S\u00f8rlandet sykehus HF, Kristiansand DNR: Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus HF UUS: Ullev\u00e5l sykehus, Oslo universitetssykehus HF SIG: Sykehuset innlandet HF, Gj\u00f8vik Str\u00e5lebehandling kan ses p\u00e5 som en prosess inndelt i ulike elementer / aktiviteter. Hver aktivitet bygger p\u00e5 den foreg\u00e5ende og leder frem mot neste. (Fig. 3.3) Det er viktig \u00e5 kvalitetssikre hver enkelt aktivitet i tillegg til \u00e5 se hele prosessen under ett. Oppf\u00f8lging av pasienten etter behandling, b\u00e5de med tanke p\u00e5 behandlingseffekt og for \u00e5 se etter eventuelle u\u00f8nskete effekter, er viktig for kvalitetssikring av str\u00e5lebehandling. Lavterskel avviksrapportering m\u00e5 derfor v\u00e6re en integrert del av prosessen for \u00e5 kunne fungere som l\u00e6ringssystem og sikring mot alvorlig uhell. Stadig flere som overlever kreftsykdom har i det siste hatt stort behov for \u00e5 f\u00e5 vurdert seneffekter etter behandling. God dokumentasjon av gitt behandling og oppf\u00f8lging over mange \u00e5r er derfor viktig. Mye ny kunnskap om kreftsykdommer, sykdomsmekanismer og behandling har kommet de senere \u00e5r. Med bildegivende utstyr som CT, MR og n\u00e5 ogs\u00e5 PET, er det blitt mulig \u00e5 planlegge og optimalisere behandlingen p\u00e5 en helt annen og bedre m\u00e5te enn f\u00f8r. Str\u00e5leterapiavdelingene har derfor egne CTskannere, to har ogs\u00e5 MR-skanner, mens man ellers anvender sykehusenes diagnostiske skannere. Parallelt med dette har det foreg\u00e5tt en omfattende utvikling av doseplanleggingssystem og behandlingsapparater som gir mulighet for \u00e5 \u00f8ke str\u00e5ledosen til det omr\u00e5det i pasienten som \u00f8nskes behandlet uten at risikoen for bivirkninger \u00f8kes tilsvarende (Fig.3.4).\n\n35 Utredning av pasient Beslutning om behandling Rekvirering av behandlingsopplegg Str\u00e5leterapiprosessen Fiksering og posisjonering Bildetaking og volumbestemmelse Skjematisk framstilling av delprosesser og fagomr\u00e5der som er involvert Administrasjon, utdanning og trening Planlegging Overf\u00f8ring av beh.informasjon Medisin, klinisk praksis Medisinsk fysikk, teknologi, dosimetri Pasientopplegging og kontroll Behandling (N fraksjoner) Verifikasjon og overv\u00e5king av behandling Figur 3.3 Illustrasjon av pasientens flyt gjennom str\u00e5leterapiprosessen fra utredning gjennom planlegging til behandling. For \u00e5 kunne gi optimalisert str\u00e5leterapi er det viktig \u00e5 kunne avgrense omr\u00e5det som skal bestr\u00e5les (m\u00e5lvolumet) mest mulig samtidig som man m\u00e5 kjenne n\u00f8yaktig posisjon p\u00e5 risiko-organer i forhold til dette. Bruk av 3D anatomi ved hjelp av CT-skanner pluss avansert dose-planleggingssystem har i dag nesten helt overtatt i planleggingen fra tidligere bruk av konvensjonell simulator (r\u00f8ntgenapparat med gjennomlysning og innstilling som p\u00e5 behandlingsapparat). I tillegg gir bilder fra MR, UL og PET verdifull informasjon om utbredelse av svulsten, dette kan v\u00e6re helt avgj\u00f8rende for bestemmelse av m\u00e5lvolumet slik at rett volum blir bestr\u00e5lt. Avanserte doseplanleggingssystem er i dag blitt planleggingssystem som kan nyttiggj\u00f8re seg all denne informasjonen sammen med n\u00f8yaktige doseberegningsprogram for \u00e5 optimalisere behandlingsplanen. God anatomisk kunnskap og bildediagnostikk med pasient i behandlingsleie er derfor en viktig forutsetning for moderne str\u00e5leterapi. For \u00e5 utnytte disse mulighetene settes det store krav til kompetanse hos leger, str\u00e5leterapeuter og medisinske fysikere. Nye behandlingsteknikker krever spesialiserte planleggingssystem (Fig.3.4) og gj\u00f8r at planleggingsprosessen blir mer omfattende for \u00e5 oppn\u00e5 et godt resultat. Det krever dessuten at man kjenner og kan redusere pasient-bevegelser og innstillingsusikkerheter for \u00e5 kunne operere med sm\u00e5 geometriske innstillings-marginer. Planleggingsprosessen krever derfor stadig mer ressurser og den er i dag like krevende og omfattende som hele behandlingsforl\u00f8pet. Dette har f\u00f8rt til et \u00f8kende personalbehov, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder onkologer. Selve doseplanleggingssystemene krever omfattende testinger f\u00f8r de tas i bruk. Dette g\u00e5r b\u00e5de p\u00e5 at rette spesifikasjoner for de ulike behandlingsapparatene er lagt inn og p\u00e5 riktig bruk av systemet. Feil i innlagte spesifikasjoner eller feil bruk kan gi systematisk feil i behandlingen.\n\n36 Figur 3.4 Pasient med inntegnet m\u00e5lvolum og risikoorgan (snitt i tre retninger). Isodoser i ulike farger viser doseniv\u00e5 i snittene. Med avansert doseplanlegging unng\u00e5r man bestr\u00e5ling av det ene \u00f8yet og store doser til hjernen (Str\u00e5levernRapport 2012:9) Ekstern str\u00e5leterapi gis med apparater plassert utenfor pasienten, disse kan roteres rundt pasienten slik at str\u00e5lingen kan gis fra mange retninger mot behandlingsomr\u00e5det (m\u00e5lvolumet). Dette gj\u00f8r det mulig \u00e5 benytte en kryssildteknikk der m\u00e5lvolumet f\u00e5r h\u00f8y dose med str\u00e5lingsbidrag fra mange retninger, mens friskt vev utenfor kan f\u00e5 lite eller moderat med str\u00e5ling. I dag brukes hovedsakelig line\u00e6rakseleratorer (linacer) til ekstern str\u00e5leterapi, da disse kan produsere b\u00e5de fotoner (elektromagnetisk str\u00e5ling) og elektroner (partikkelstr\u00e5ling) med h\u00f8y energi (4-20 MV/MeV). Noe lavenergetisk str\u00e5ling med konvensjonelt r\u00f8ntgenutstyr brukes fortsatt til bestr\u00e5ling av hudkreft og godartede lidelser, men omfanget av dette er i dag lite. Det finnes i Norge ogs\u00e5 en str\u00e5lekniv best\u00e5ende av en hjelm med ca. 200 radioaktive kobolt-kilder ( 60 Co, gammastr\u00e5ling, totalaktivitet opptil 210 TBq) som kan brukes p\u00e5 sm\u00e5 hjernesvulster. Dagens linacer er utstyrt med mangebladskollimatorer (mlc) som automatisk kan forme str\u00e5lefeltet, mens man tidligere m\u00e5tte benytte manuelle metoder som blyblokker eller lignende. Dette har gjort det mulig \u00e5 lage avanserte behandlingsopplegg som datastyres slik at den enkelte behandling (fraksjon) ikke tar lengre tid enn tidligere. Datastyringen av linacene har gjort at man kan automatisk intensitetsmodulere str\u00e5lingen ved \u00e5 bruke str\u00e5lefelter fra mange retninger og dele opp str\u00e5lefeltene i mange sm\u00e5 segmenter. \u00d8kingen i antall felteksponeringer har derfor v\u00e6rt langt st\u00f8rre enn antall fraksjoner (pasientframm\u00f8ter), se Fig.3.5. Det optimaliserte forholdet mellom h\u00f8y dose til m\u00e5lvolumet og lav/moderat dose til risikoorgan (Fig.3.4) krever stor presisjon til behandlingsutstyret og omfattende kontrolltiltak f\u00f8r og under hver behandling. Den store \u00f8kingen i antall felt og feltsegment ved hver fraksjon har \u00f8ket kompleksiteten betydelig (Fig.3.5). Dynamiske behandlinger med kontinuerlig endring av apparatvinkler, felter og dose er ogs\u00e5 p\u00e5 vei inn. For \u00e5 kunne gi disse avanserte behandlingene er man helt avhengig av \u00e5 ha verifikasjonssystem som samhandler godt med alt utstyr som brukes, b\u00e5de planleggingssystem og behandlingsapparater. Denne tekniske utviklingen har skapt mange utfordringer, noe som krever hyppigere oppgraderinger og utskifting av utstyr.\n\n37 Figur 3.5 Endring av antall felteksponeringer og pasientframm\u00f8ter (fraksjoner) p\u00e5 linacene siste ti \u00e5r (Str\u00e5levernRapport 2012:7). Med Norsk kreftplan ble det i 1998 vedtatt en stor utbygging av str\u00e5leterapien i Norge (St.prp.nr ), og antall str\u00e5leterapiavdelinger og behandlingsapparater for ekstern str\u00e5leterapi er fordoblet siden den gang (Fig. 3.6). Hensikten var \u00e5 bringe str\u00e5leterapikapasiteten opp p\u00e5 et \u00f8nsket niv\u00e5 ut fra forventet befolkningsutvikling og kreftinsidens i N\u00e5 har det vist seg at befolkningsveksten og kreftinsidensen n\u00e5dde dette niv\u00e5et allerede i 2008, og en videre utbygging er aktuell. Figur 3.6. Endring i antall linacer siste ti \u00e5r (Str\u00e5levernRapport 2012:7). Internasjonalt er det stor interesse for protonterapi (partikkelstr\u00e5ling) og i Norge er det n\u00e5 planer for oppstart av str\u00e5lebehandling med partikler ved 3-4 sentra innen Bakgrunnen for at str\u00e5lebehandling med protoner er av interesse i kreftbehandling kan leses ut fra figur 3.7 under som viser hvordan energiavsetningen skjer i vevslignende materiale. De str\u00e5lekvaliterer som er vanlige i Norge er fotoner (vist i figur som f.eks. 8 MV X-rays) og elektroner (noen MeV) og energiavsetningen er st\u00f8rst (dvs. h\u00f8yest str\u00e5ledose) i overflate eller n\u00e6r overflate i vev. For protoner (typisk energi 230 MeV) s\u00e5 er energiavsetningen helt forskjellig med lavere str\u00e5ledose p\u00e5 inngangssiden og slik at str\u00e5ledosen \u00f8ker med \u00f8kende dybde til et maksimum et stykke inn i vevet for deretter \u00e5 avta raskt den s\u00e5kalte Bragg-topp. Dette doseforl\u00f8pet vil kunne ha interesse for \u00e5 kunne gi\n\n38 optimal dose til kreftvev, redusere dose til friskt vev og derved \u00e5 gi bedre og mer presis str\u00e5lebehandling av det aktuelle tumorvolum. Id\u00e9en er ikke ny de f\u00f8rste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 realisere str\u00e5lebehandling ved slike anlegg ble gjennomf\u00f8rt i 1954 (Berkeley Res. Labs. USA) og 1957 (Uppsala, Sverige). Figur 3.7 Energiavsetning av forskjellig type str\u00e5ling i vevslignende materialer ved ulike tykkelser N\u00e5r det skal satses p\u00e5 dette ogs\u00e5 i Norge m\u00e5 det ogs\u00e5 bygges opp kompetanse p\u00e5 omr\u00e5det. Brachy betyr n\u00e6r, og med brachyterapi menes str\u00e5leterapi der en radioaktiv kilde eller bestr\u00e5lingsapparat plasseres i svulstomr\u00e5det i pasienten. Det er et raskt dosefall utover fra kilden, dette benyttes til \u00e5 f\u00e5 h\u00f8y dose i svulsten og lavere dose utenfor. Dosefordelingen blir derfor ogs\u00e5 noe mer inhomogen til m\u00e5lvolumet enn for ekstern terapi. Brachyterapi kan gis som eneste str\u00e5lebehandling, men ofte gis den som et tillegg (boost) til ekstern terapi for \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 h\u00f8y dose som mulig i svulsten. F\u00f8rst legges kateter inn i hulrom (intrakavit\u00e6r terapi), stikkes inn i vevet (interstitiell terapi) eller spesialapplikatorer legges p\u00e5 det aktuelle omr\u00e5det (brukes mest for \u00f8ye). Deretter gj\u00f8res avbildning og doseplanlegging f\u00f8r selve kildene f\u00f8res inn. Mesteparten av den intrakavit\u00e6re og interstitielle behandlingen gj\u00f8res i dag med etterladningsapparater der kilden automatisk f\u00f8res inn i katetre i pasienten. Dosefordelingen til den enkelte pasient kan da optimaliseres ved at kilden har ulike oppholdstider i valgte posisjoner inne i katetrene. For \u00e5 kunne gj\u00f8re denne optimaliseringen er bruk av CT, MR og doseplanleggingssystem blitt rutine ogs\u00e5 ved brachyterapi. Kildene brukes vanligvis innenfor en halveringstid for at behandlingstidene ikke skal bli for lange. Ved operasjon kan sm\u00e5 behandlingsapparat plasseres inn i s\u00e5rhulen (IORT), det finnes i dag ett slikt apparat i Norge. Det store dosefallet rundt kildene krever sv\u00e6rt n\u00f8yaktig posisjonering av dem i svulsten. Det m\u00e5 derfor v\u00e6re tilgang p\u00e5 CT/MR og egnet doseplanleggingssystem ved selve innleggingen av katetre og kilder. Siden det et lite pasientvolum - ofte n\u00e6r risikoorgan - som behandles med brachyterapi, krever dette spesialkompetanse i de ulike faggruppene som er involvert. Det er ogs\u00e5 utfordringer knyttet til den stadige utskiftingen av kilder, lagringen og dosimetrien til disse. For etterladningsapparatene er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 sikre seg mot at kildene kiler seg fast i pasient og ha n\u00f8dprosedyrer for dette. Ved manuell brachyterapi er derimot skjerming av operat\u00f8r et vesentlig moment.\n\n39 Tabell 3.1 Brachyterapikilder i rutinemessig bruk i Norge i dag. Type brachyterapi Antall sentre Isotop Maksimal kildestyrke Antall pasienter/\u00e5r Halveringstid Str\u00e5lekvalitet Etterladning 5 192Ir 74 dager 370 GBq 300 \u00d8yeapplikatorer 2 106Ru ett \u00e5r 90 MBq 2 125I 56 dager 16 GBq 40 IORT 1 50 kv 15 Da det er sm\u00e5 pasientgrupper kan antall pasienter i hver av dem variere en del fra \u00e5r til \u00e5r. I tillegg har ett sykehus startet opp med utpr\u00f8vende behandling av en benign \u00f8yelidelse (aldersrelatert makula degenerasjon, AMD) med strontium/yttrium kilder. I de senere \u00e5r har ogs\u00e5 den internasjonale situasjonen vist at det er viktig med sikring av kildene. Str\u00e5lekildene brukt til brachyterapi har h\u00f8y aktivitet og kan derfor v\u00e6re et yndet m\u00e5l for de som \u00f8nsker \u00e5 lage s\u00e5kalte skitne bomber. Da str\u00e5leterapi er en teknisk krevende behandlingsform med h\u00f8ye doser gir dette en rekke utfordringer med spesielle krav til selve behandlingsutstyret, kontrollutstyr og programmer samt behov for kompetanse og oppl\u00e6ring. Behandlingsutstyr Utstyret er i dag i stor grad datastyrt, og kommunikasjonen mellom de ulike enhetene er ogs\u00e5 digital. Dette gir gode muligheter til \u00e5 bygge inn sikkerhetskontroller, men den kompliserte teknikken gj\u00f8r ogs\u00e5 at her kan det v\u00e6re fallgruver man ikke er klar over. Omfattende testing av utstyret og oppl\u00e6ring av operat\u00f8rene er derfor viktig. Doseutbyttet og geometrisk stabilitet p\u00e5 linacene m\u00e5 regelmessig kontrolleres og kalibreres med stor presisjon for \u00e5 sikre god kvalitet p\u00e5 behandlingen. I tillegg gj\u00f8res daglig en enkel morgenkontroll av str\u00e5lingen for \u00e5 sikre seg mot store variasjoner. Tilleggsutstyr Pasienten plasseres ofte i individuelt tilpassete former og masker for \u00e5 sikre reproduserbarhet fra planlegging og gjennom hele behandlingsforl\u00f8pet. Behandlingsrommene m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re utstyrt med posisjoneringslasere for linacenes isosenter for \u00e5 kunne legge opp pasienten n\u00f8yaktig p\u00e5 behandlingsbordet, og det kreves jevnlig kontroll av disse laserne. Dose til pasient sjekkes p\u00e5 mange avdelinger ved \u00e5 plassere dosimeter i str\u00e5lefeltet ved de f\u00f8rste fraksjonene og senere i behandlingsforl\u00f8pet. For en del avanserte behandlingsteknikker m\u00e5 dosekontrollen gj\u00f8res p\u00e5 fantom som en del av planleggingen f\u00f8r behandlingen starter. Disse behandlingsteknikkene krever ogs\u00e5 vesentlig st\u00f8rre presisjon enn tidligere av posisjonen for mlcbladene til kollimatoren. Tidligere ble film brukt til \u00e5 kontrollere str\u00e5lefeltenes posisjon mot pasient, disse er n\u00e5 erstattet av elektronisk bildetaking (EPID) som muliggj\u00f8r kontroll og justering av str\u00e5lefeltene f\u00f8r behandling gis. Sammen med egnete analyseprogram gir dette mulighet til \u00e5 sikre seg mot feilposisjonering og overv\u00e5king av om endringer skjer fra fraksjon til fraksjon. P\u00e5 de nyeste linacene kan ogs\u00e5 dette utstyret (EPID) brukes til \u00e5 ta CT-bilder (Cone Beam CT, CBCT) som gir 3D anatomisk informasjon for n\u00f8yaktig posisjonering av str\u00e5lefelt mot svulsten og ikke bare mot n\u00e6rliggende beinstrukturer. Disse linacene har ogs\u00e5 mulighet til tilleggsutstyr for pustestyring, slik at str\u00e5lingen bare er p\u00e5 bare en del av pustesyklusen. Det finnes ogs\u00e5 andre metoder i bruk for \u00e5 fryse posisjonen til svulsten i lungen under behandling slik at det kan brukes mindre marginer p\u00e5 m\u00e5lvolumene og normalvev spares.\n\n40 Da det er mange parametre \u00e5 holde styr p\u00e5 for \u00e5 sikre rett behandling brukes i dag egne verifikasjonssystem som inneholder planlagte data og fortl\u00f8pende informasjon om behandlingen, slik at innstillingen kan verifiseres fortl\u00f8pende. Tidligere var dette rene kontrollsystem for behandlingsapparatene, n\u00e5 har de utviklet seg til \u00e5 bli informasjonssystem for hele planleggings- og behandlingsprosessen. Mye av den avanserte behandlingen kan ikke gjennomf\u00f8res uten styringen fra disse programmene. Da det gis store doser til pasientene krever dette god skjerming av behandlingsrommene gjennom vegger, tak/gulv og d\u00f8rer. F\u00f8r bygging m\u00e5 det derfor gj\u00f8res en beregning av dimensjoneringen av disse for det aktuelle rommet og behandlingsutstyret. Dimensjoneringen vil ogs\u00e5 avhenge av okkupasjonsfrekvensen de ulike stedene. Etter byggingen og installering m\u00e5 det dessuten gj\u00f8res dosimetriske m\u00e5linger f\u00f8r klinisk bruk rundt behandlingsapparat og rom for \u00e5 sikre at doseniv\u00e5et ikke har blitt for h\u00f8yt ut fra krav til kontrollert og overv\u00e5ket omr\u00e5de. Utskifting av utstyr kan kreve nye beregninger og m\u00e5linger for \u00e5 se om skjermingen er tilpasset dette utstyret og bruken av det. Ved normal bruk vil ikke str\u00e5ledoser til operat\u00f8rer og tredje person v\u00e6re noe problem n\u00e5r behandlingsrom er forsvarlig sikret. Operat\u00f8rene g\u00e5r dessuten med dosimetre for \u00e5 overv\u00e5ke dosene. Uhell kan skje, og det er viktig at det finnes prosedyrer for h\u00e5ndtering av disse og at personell jevnlig trener p\u00e5 uhellssituasjoner, dette gjelder s\u00e6rlig for brachyterapi. Gravide er i en spesiell situasjon, og det m\u00e5 finnes gode rutiner, og eventuell egnet omplassering, for \u00e5 sikre at dose til foster er s\u00e5 lav som mulig. Str\u00e5levernsregelverket inneholder krav til kvalitetssystem, herunder at str\u00e5le-behandlingen skjer etter faglig forsvarlige og dokumenterte prosedyrer for pasient-behandling, avviksh\u00e5ndteringssystemer og dosimetri. Ved myndighetstilsyn kan en kontrollere at slike prosedyrer er p\u00e5 plass, men det krever spesiell faglig kompetanse for \u00e5 kunne evaluere innholdet i prosedyrer og faglige retningslinjer og at disse f\u00f8lges dvs. klinisk revisjon. Et annet virkemiddel er nettverksbygging og dialog med fagmilj\u00f8. Som del av Norsk kreftplan (1998) fikk Str\u00e5levernet et mandat for kvalitetssikring i str\u00e5leterapi (KVIST). Oppgaven ble l\u00f8st ved etablering av en gruppe fagfolk i delte stillinger mellom Str\u00e5levernet og str\u00e5leterapiavdeling, etablering av nasjonal referansegruppe og diverse l\u00f8pende arbeidsgrupper; alt basert p\u00e5 flerfaglighet (str\u00e5leterapeut, str\u00e5leterapifysiker og onkolog) og nasjonal konsensus ved utarbeidelse av faglige r\u00e5d i str\u00e5leterapi. Siktem\u00e5let var \u00e5 identifisere kliniske, tekniske og administrative problemstillinger i str\u00e5leterapi (Fig.3.3) som kan l\u00f8ses p\u00e5 et nasjonalt plan. KVIST initiativet er i dag et l\u00f8pende kvalitetssikringsprogram som er videref\u00f8rt gjennom den nasjonale kreftstrategien (Aarseth-rapporten 2004, Str\u00e5levernInfo ). KVIST-programmet har resultert i en lang rekke faglige anbefalinger for \u00e5 sikre enhetlig og god behandling og hindre uhell og avvik. Faglige anbefalinger brukes som referanse b\u00e5de for utarbeidelse av lokale retningslinjer og ved kliniske revisjoner. Et nasjonalt avviks- og l\u00e6ringssystem gir str\u00e5leterapisentrene mulighet til \u00e5 l\u00e6re av hverandres avvik og problem. Et overordnet virkemiddel er internasjonalt samarbeid og koordinering med andre helsemyndigheter for \u00e5 legge en helhetlig strategi. Str\u00e5levernet samarbeider med Helse-direktoratet for \u00e5 sikre at kvalitetssikring av medisinsk str\u00e5lebruk ved diagnostikk og behandling harmoniseres med og knyttes opp mot de nasjonale handlingsprogrammene for kreft.\n\n42 Bruksomr\u00e5de (nytte) Nukle\u00e6rmedisin i) er bruk av sm\u00e5 mengder radioaktivt materiale (radiofarmaka) som tilf\u00f8res pasienten for \u00e5 diagnostisere og behandle sykdommer p\u00e5 en sikker og smertefri m\u00e5te. Pasienten f\u00e5r tilf\u00f8rt sm\u00e5 mengder radioaktivt stoff som er bundet til et b\u00e6restoff eller sporstoff, og som da dirigeres til det organ som \u00f8nskes unders\u00f8kt (hjerte, hjerne, nyrer, skjelett osv.). Etter en stund kan en ved hjelp av et spesielt kamera (gammakamera) fotografere fordelingen av det radioaktive stoffet i organet. Denne fordelingen kan v\u00e6re endret ved sykelige prosesser i organet. Et bildeopptak tar noen minutter, ofte tas bilder fra flere sider. Prosedyrene kan identifisere avvik fra det normale tidlig i en sykdomsutvikling lenge f\u00f8r noen medisinske problemer blir synlige med andre diagnostiske tester. Dette tillater at en sykdom behandles tidligere i sykdomsutviklingen med en mulig mer vellykket prognose. Gammakamera (scintillasjonskamera eller Anger kamera) er et kamera som kan avbilde fordelingen av gammastr\u00e5ling fra et radioaktivt stoff i kroppen eller et organ. Gammakameraene kan v\u00e6re mobile eller stasjon\u00e6re (kan ha inntil 4 detektorer). SPECT (single photon emission tomography) er en nukle\u00e6rmedisinsk tomografisk avbildnings-teknikk med bruk av gammastr\u00e5ler. Ved SPECT avbildning brukes gammakameraer, med ett eller flere detektorer, som roterer sakte rundt pasienten. Dataene fra multiple projeksjoner behandles videre i en datamaskin for \u00e5 gi bilder av kroppen i ulike plan. Sporstoffet som brukes ved SPECT sender ut gammastr\u00e5ling som m\u00e5les direkte. SPECT/CT er en avbildningsteknikk kjent som hybrid teknikk. I praksis betyr dette at to forskjellige avbildningsteknikker, SPECT og CT, er kombinert i \u00e9n anordning. Et slikt kombinasjonskamera med integrert CT for attenuasjonskorreksjon. CT-delen kan ogs\u00e5 v\u00e6re en fullverdig multislice CT. Risiko og str\u00e5levernutfordringer (kostnad) Nukle\u00e6rmedisinske unders\u00f8kelser er sikre og inneb\u00e6rer liten helserisiko. Det brukes sm\u00e5 mengder radioaktivt stoff, og str\u00e5ledosen vil variere med hvilken unders\u00f8kelse som gj\u00f8res. Vanligvis vil str\u00e5ledosen v\u00e6re av noenlunde samme st\u00f8rrelse som fra en tilsvarende vanlig r\u00f8ntgenunders\u00f8kelse eller noe mindre enn str\u00e5ledosen en f\u00e5r i l\u00f8pet av et \u00e5r fra den naturlige bakgrunnsstr\u00e5lingen En kort periode vil radioaktiviteten befinne seg i kroppen, og pasienten vil v\u00e6re en str\u00e5lekilde som det kommer noe str\u00e5ling fra. Ved de fleste unders\u00f8kelser vil imidlertid det aller meste av radioaktiviteten forsvinne fra kroppen i l\u00f8pet av det f\u00f8rste d\u00f8gnet. Erfaringsmessig anses ikke diagnostiske NM pasienter \u00e5 representere noe stort eksponeringspotensial for annet personell. Str\u00e5lebelastningen for andre personer en omg\u00e5s vil og v\u00e6re ubetydelig. Menneskelige feil og sviktende kontrollrutiner kan f\u00f8re til feil p\u00e5 preparatetiketter, preparatforveksling, feil aktivitetsm\u00e5linger, pasientforvekslinger og feiladministreringer. Dette kan gi pasient en ekstra str\u00e5ledose med lokal str\u00e5leskade p\u00e5 injeksjonssted og i verste fall alvorlige bivirkninger. Dekontamineringsarbeid etter eventuelt s\u00f8l med radiofarmaka m\u00e5 utf\u00f8res slik at radioaktiviteten ikke spres. 99m Tc-merkede forbindelser er mest brukt i nukle\u00e6rmedisinen. 99m Tc er en ren gammaemitter (ubetydelig intern konversjon) med energi 140 kev og halveringstid 6 timer (gir lav intern str\u00e5ledose). Det er en relativt lett tilgjengelig radionuklide til en rimelig pris som er enkel \u00e5 inkorporere i et egnet radiofarmakon. Radiojodmerkede forbindelser blir og mye brukt. i) Nukle\u00e6rmedisin basert p\u00e5 positronemisjon (PET) er beskrevet i Kap. 4.3, og behandlinger i Kap.4.4\n\n43 Nukle\u00e6rmedisinsk teknikk ble introdusert i Norge av Oddvar E. Skaug, og den f\u00f8rste kliniske bruken startet i 1950 ved Universitetets Psykiatriske klinikk i Oslo (Store norske leksikon, SML-artikkel, nukle\u00e6rmedisin). I dag drives det nukle\u00e6rmedisinsk virksomhet i alle fylker unntatt Finnmark. Gammakameraet har v\u00e6rt det viktigste instrumentet ved all nukle\u00e6rmedisinsk diagnostikk. Med integrering av datamaskin i gammakameraet p\u00e5 1970-tallet ble det mulig \u00e5 foreta dynamiske registreringer - en forutsetning for nukle\u00e6rmedisinske funksjonsunders\u00f8kelser. Med integrert datamaskin i gammakameraet kunne det konstrueres tredimensjonale bilder, SPECT (single photon emission tomography). Dette ble viktig ved f.eks. hjertemuskel-unders\u00f8kelser og etter hvert for bruk av flerhodete gammakameraer. SPECT kameraer brukes til \u00e5 bestemme den tredimensjonale fordelingen av radiofarmakonet. Positron emisjonstomografi (PET), p\u00e5begynt p\u00e5 1980-tallet, er en nyere teknikk. St\u00f8rst utvikling hadde denne teknikken mot slutten av 1990-tallet. Med PET kunne bilder av metabolske prosesser fremstilles med st\u00f8rre skarphet og med mer medisinsk informasjon enn med vanlige nukle\u00e6rmedisinske teknikker. Metoden er sv\u00e6rt nyttig i blant annet onkologien. N\u00e5 g\u00e5r utviklingen innen diagnostisk avbildning mer og mer i retning hybrid avbildning p\u00e5 mange anvendelsesomr\u00e5der med bruk av SPECT/CT, PET/CT og PET/MR. - n\u00e5 ogs\u00e5 PET/SPECT/CT. Den supplerende anatomiske, funksjonelle og molekyl\u00e6re informasjonen som disse hybrid teknikkene gir, og som alle letter kvantitativ avbildning, har vist stor klinisk betydning. Det er n\u00e5 24 avdelinger med totalt 52 gammakameraer og 6 PET/CT installasjoner (ved OUS-RH, OUS-DNR, OUS-UUS, HUS, UNN og Aleris). En oversikt over antall avbildnings-apparatur ved nukle\u00e6rmedisinsk virksomhet i Norge er vist i Tabell 4.1. Tabell 4.1. Avbildningsapparatur ved nukle\u00e6rmedisinske laboratorier i Norge. PET/CT Gamma kamera SPECT og SPECT/CT Diagnostisk CT NM apparatur i Norge (Antall) Ved nukle\u00e6rmedisinsk diagnostikk gis pasienten en liten mengde radioaktivt stoff, bundet til et b\u00e6restoff, intraven\u00f8st eller oralt i form av en oppl\u00f8sning eller kapsel som skal svelges eller i form av en gass som skal pustes inn. B\u00e6restoffet styrer radioaktiviteten til det organet som skal unders\u00f8kes, f.eks. til skjelett, lunger, hjerte osv. Det tas s\u00e5 bilder av det aktuelle organet, dvs. av den romlige og tidsmessige fordelingen av det radioaktive legemiddelet, med et gammakamera. Gammakameraer kan registrere planare scintigrammer, helkroppsscintigrammer og tomogrammer(jf. Fig. 4.1 og 4.2.).\n\n44 Figur 4. 1 Bilde av et to-hodet gammakamera til venstre og et SPECT/CT kamera til h\u00f8yre. Foto: IAEA approved training package. Normal Patologisk Figur 4.2. Bildene viser et normalt og et patologisk nukle\u00e6rmedisinsk helkropp skjelett scintigrafi. Et helkropp skjelett scintigrafi brukes som oftest i evaluering av ulike skjelettrelaterte patologier, som f.eks. ved skjelett smerter, stressfrakturer, benskader eller spredning av kreft til skjelettet. Foto: IAEA approved training package. Ulike radioaktive isotoper brukes, men den mest brukte radioaktive isotopen i diagnostikk har v\u00e6rt, og er 99m-Tc. I tillegg brukes ulike forbindelser med 14-C, 51-Cr, 75-Se, 111-In, 123-I og 131-I. SPECT kameraer roterer rundt pasienten for \u00e5 bestemme den tredimensjonale fordelingen av radiofarmakonet i pasienten. SPECT/CT skannere har en CT-skanner helt inntil SPECT-kameraet i \u00e9n anordning som muliggj\u00f8r en presis registrering av et SPECT-skan med et CT-skan. Dette muliggj\u00f8r attenuasjonskorreksjon av SPECT skannet med CT-skannet og anatomisk lokalisering av omr\u00e5der med spesielt h\u00f8y aktivitet avsl\u00f8rt av SPECT-skannet. I 2008 og 2011 ble det rapportert henholdsvis totalt ca og ca unders\u00f8kelser utf\u00f8rt med radionuklider i Norge. Dette tilsvarer henholdsvis 9,7 og 9,2 nukle\u00e6rmedisinske unders\u00f8kelser per 1000 innbyggere. Fordelingen mellom ulike unders\u00f8kelsestypene er vist i Figur 4.3, mens Tabell 4.2 gir noen n\u00f8kkeltall over administrert aktivitet og resultat av str\u00e5ledose til pasient i Nukle\u00e6rmedisinsk virksomhet i Norge bidrar totalt til en befolkningsdose p\u00e5 0,054 msv per innbygger, alts\u00e5 ganske lite sammenlignet med r\u00f8ntgendiagnostikk.\n\n46 Bruksomr\u00e5de (nytte) PET (Positron emisjonstomografi) er en nukle\u00e6rmedisinsk avbildningsteknikk som lager tredimensjonale bilder av funksjonelle prosesser i kroppen. PET bruker koinsidens deteksjon for \u00e5 avbilde funksjonelle prosesser. PET traceren sender ut positroner som annihilerer med elektroner, som f\u00f8rer til at to gammafotoner sendes ut i motsatte retninger og detekteres samtidig i tid (koinsidens) av en PET-skanner. PET/CT (Positron emisjons tomografi -computer tomografi) er en medisinsk avbildningsapparatur som i ett enkelt system kombinerer b\u00e5de PET og CT (r\u00f8ntgen str\u00e5ling). Bilder fra begge anordningene kan tas sekvensielt samtidig fra en pasient og settes sammen til et separat sammensatt bilde. Dermed kan fordelingen av metabolsk eller biokjemisk aktivitet lokaliseres mer presist med anatomisk avbildning fra CT. Risiko og str\u00e5levernutfordringer (kostnad) Det er s\u00e6rlig positronemittere fra 18 F i form av 18 F FDG som er i klinisk bruk (halveringstid 110 minutter). Nukle\u00e6rmedisinsk virksomhet er h\u00f8yspesialisert og kostnadskrevende. Positroner vekselvirker i vev gjennom s\u00e5kalt annihilasjon, hvor det sendes ut to fotoner med energi 511 kev i motsatte retninger. Det er disse som brukes ved avbildning. Siden de har relativt h\u00f8y energi utgj\u00f8r PET en utfordring med hensyn til arbeidsmilj\u00f8. De som arbeider tett innp\u00e5 pasientene m\u00e5 \u00f8ve i arbeidsteknikk som gir lavest mulig doser, og rommet med PET eller PET/CT skannere krever ekstra skjerming Forskjell fra vanlig nukle\u00e6rmedisin PET/CT har blitt et viktig diagnostisk hjelpemiddel for \u00e5 oppdage og overv\u00e5ke mange krefttyper og andre sykdommer. Fordi 511 kev fotonene er mer gjennomtrengende enn 140 kev fotonene fra 99mTc, trengs strengere vernetiltak i en PET fasilitet enn i en vanlig nukle\u00e6rmedisin fasilitet (se tabell 4.3). For eksempel er halvverdilaget (HVL) for 511-keV fotoner i bly ca. 4 mm for \u00abnarrow beam\u00bb geometri sammenlignet med halvverdilag p\u00e5 ca. 0,3 mm for 140 kev fotoner. Halvverdilaget i en pasient er ca. 7,2 cm for \u00abbroad beam\u00bb geometri for 511 kev fotonene. Vekt og kostnad med blyskjerming mot ukontrollerte omr\u00e5der kan derfor bli h\u00f8ye. Ved \u00e5 \u00f8ke avstanden fra den radioaktive kilden kan str\u00e5leeksponeringen begrenses. Tabell 4.3 Halvverdilag (HVL) i) og tiverdilag (TVL) i) i bly for 140 kev og 511 kev fotoner. Halvverdilag (HVL) bly Tiverdilag (TVL) bly 99mTc 140 kev fotoner ca. 0.3mm ca. 0,99 mm PET radionuklider 511 kev fotoner 4 mm (\u00abnarrow beam\u00bb) 5 mm (\u00abbroad beam\u00bb) 13,2 mm (\u00abnarrow beam\u00bb) 16,5 mm (\u00abbroad beam\u00bb) i) Den mengden bly som skal til for \u00e5 redusere str\u00e5lingen til hhv det halve og en tiende del\n\n47 Innf\u00f8ring av PET/CT-teknikk og \u00f8kt bruk av positron emittere bidrar til \u00e5 \u00f8ke str\u00e5ledosen b\u00e5de for pasient og sykehuspersonale. For \u00e5 redusere str\u00e5ledosen fra PET/CT og SPECT/CT- unders\u00f8kelser m\u00e5 det tas hensyn til dosebidraget fra hver av de to avbildningsmetodene. Rask teknologisk utvikling har f\u00f8rt til \u00f8kte kliniske anvendelsesmuligheter for CT. Og med \u00f8kende bruk av CT-unders\u00f8kelser har dette f\u00f8rt til \u00f8kende befolkningsdoser. Reduksjon av CT-doser har imidlertid v\u00e6rt betydelige, og kan i stor grad tilskrives forbedret teknologi og \u00f8kt fokus p\u00e5 viktigheten av optimale apparatinnstillinger. For PET og SPECT kan dosereduksjon bl.a. oppn\u00e5s ved \u00e5 benytte tracere med kortere fysisk og biologisk halveringstid, ved \u00e5 skalere injisert aktivitet etter pasientens vekt og ved \u00e5 bruke h\u00f8ysensitive PET-skannere eller h\u00f8ysensitive SPECT-kollimatorer. En reduksjon i anbefalte aktiviteter av ulike radiofarmaka kan og v\u00e6re mulig. Figur 4.4 viser et bilde av en typisk PET/CT-installasjon og figur 4.5 viser eksempel p\u00e5 bildeinformasjon fra et PET/CT-opptak. Figur 4.4 En PET/CT-installasjon, der PET-scanneren og datatomografen (CT) er to selvstendige avbildningsmodaliteter plassert inntil hverandre, slik at tverrsnitt av pasienten avbildet med PET og CT kan vises i samme bilde. Foto: IAEA approved training package.\n\n48 Figur 4.5Eksempel p\u00e5 at informasjon CT and PET bilder kan vises i samme bilde. CT bildet er til venstre, PET bildet i midten og det fusjonerte CT/PET bildet til h\u00f8yre. Foto: Wikipedia Commons Str\u00e5ledoser til personale ved PET installasjoner Absorpsjon og spredning av 511 kev fotoner fra en pasients kropp (pasient-attenuasjon) vil variere, men f\u00f8rer til en redusert str\u00e5leeksponering. Dette har betydning ved bestemmelse av n\u00f8dvendig avstand og skjerming av en PET/CT installasjon. For eksempel vil publikumsarealer vegg i vegg med klargj\u00f8ringsrom dermed kunne trenge litt mindre skjerming. Avstand, skjerming og pasient-attenuasjon til tross, str\u00e5ledosene til \u00abtekniker\u00bb kan forbli h\u00f8ye. Den alt vesentligste str\u00e5ledosen til \u00abtekniker\u00bb kommer fra n\u00e6rkontakt med pasient ved injeksjon, ledsaging og posisjonering p\u00e5 skanner bord og ved tilberedning av radiofarmaka (se Fig. 4.6), n\u00e5r skjerming er spesielt vanskelig. FDG administrasjon gir st\u00f8rst str\u00e5ledose til \u00abtekniker\u00bb, og kan v\u00e6re opptil ca. 4-5 \u03bcsv/pasient. Dersom kun \u00e9n \u00abtekniker\u00bb utf\u00f8rer alle oppgavene i forbindelse med en PET unders\u00f8kelse, vil den kumulative str\u00e5ledosen typisk kunne v\u00e6re i st\u00f8rrelsesorden 8 12 \u03bcsv/unders\u00f8kelse. Eksponeringen kan reduseres ved god utforming av lokaler, god arbeidsteknikk, pasient instruksjon/samarbeid og ved \u00e5 ha fokus p\u00e5 tid, avstand og skjerming. Figur 4.6 Tilberedning, opptrekk og injeksjon av radiofarmaka i pasient. \u00abTekniker\u00bb kommer sv\u00e6rt n\u00e6r radiofarmaka og pasient. Foto: IAEA approved training package.\n\n49 4.4.3 Str\u00e5ledose til pasient Str\u00e5leeksponering ved PET/CT unders\u00f8kelser kommer fra b\u00e5de interne og eksterne kilder. M\u00e5lbare st\u00f8rrelser er mengde administrert radioaktivitet og inngangseksponering (kerma i luft). Str\u00e5leeksponeringen av pasient fra intraven\u00f8s administrasjon av radiofarmaka er proporsjonal med injisert radioaktivitet. Total effektiv dose for en FDG-PET/CT helkroppsunders\u00f8kelse er i st\u00f8rrelsesorden msv. Bruksomr\u00e5de (nytte) Ved str\u00e5lebehandling med \u00e5pne radioaktive kilder brukes oppl\u00f8selige radioaktive stoffer som tilf\u00f8res kroppen ved injeksjon (intraven\u00f8st) eller svelging (oralt). Radiofarmaka som brukes ved behandling sender ut ioniserende str\u00e5ling som har en kort rekkevidde. Dermed reduseres u\u00f8nskede sideeffekter og skade p\u00e5 organer som ikke er involvert eller n\u00e6rliggende strukturer. Risiko og str\u00e5levernutfordringer (kostnad) De fleste nukle\u00e6rmedisinske behandlingene kan gjennomf\u00f8res poliklinisk, siden det er f\u00e5 bivirkninger fra behandlingen og str\u00e5leeksponeringen til tredjeperson kan holdes innenfor trygge grenser. Noen behandlingsformer krever imidlertid at pasienten blir innlagt i et skjermet rom (isolat) et par d\u00f8gn, enten pga. selve prosedyren eller for \u00e5 beskytte publikum mens pasienten er mest radioaktiv (for eksempel ved behandling av kreft i skjoldbruskkjertelen med 131 I). Terapi med radionuklider har v\u00e6rt en viktig del av norsk nukle\u00e6rmedisin siden starten i Den mest brukte radioaktive isotopen i terapi har v\u00e6rt, og er, I-131 til behandling av hyper-thyreoidisme og kreft i thyreoidea. I tillegg brukes n\u00e5 ogs\u00e5 ulike forbindelser med 89-Sr, 153-Sm, 223-Ra, 90-Y og 186-Re i behandling av andre sykdommer. Det er og \u00f8kt interesse for spesifikt m\u00e5ls\u00f8kende radioaktive legemidler, som f.eks. for Lu-177 og Y-90 merkede forbindelser for peptid reseptor radionuklide terapi. I 2008 og 2011 ble det rapportert henholdsvis totalt ca. 800 og ca. 760 behandlinger utf\u00f8rt med radionuklider i Norge. Dette tilsvarer henholdsvis 0,17 og 0,15 behandlinger pr 1000 innbyggere. Figur 4.7 viser fordelingen av rapporterte nukle\u00e6rmedisinske behandlinger i 2008 og Figur 4.7 Nukle\u00e6rmedisinske behandlinger i Norge i 2008 og 2011.\n\n51 apparatur som ledd i utdannelsen. Ved H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus tilbys n\u00e5 videreutdanning i nukle\u00e6rmedisin (15 studiepoeng) bl.a. som valgbart emne i masterstudiet i biomedisin Skjerming Ved arbeid med \u00e5pne radioaktive kilder er behovet for str\u00e5leskjerming avhengig av hvilke nuklider og aktivitetsmengder det arbeides med. Virksomheten m\u00e5 selv vurdere behovet for skjerming av f.eks. isotoplaboratorium (hot-lab), injeksjonsrom, hvilerom, -kamerarom, pasientventerom og toalett mot tilgrensende rom/arealer, slik at dosekravene gitt i str\u00e5levernforskriften ikke overskrides i de ulike omr\u00e5dene. Ved bruk av store aktivitetsmengder kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 bygge inn skjerming i inventar som f.eks. avtrekkskap, LAF-benker og biohazard benker. Selv om det utf\u00f8res detaljerte skjermingsberegninger i forkant, m\u00e5 man alltid ved ferdigstilling kontrollere at innebygd skjerming fungerer som forutsatt. Dette kan gj\u00f8res ved bruk av h\u00e5ndmonitor n\u00e5r kildene tas i bruk. I forbindelse med nukle\u00e6rmedisinsk behandling med radionuklider vil pasienten utgj\u00f8re en ekstern str\u00e5lekilde for omgivelsene og v\u00e6re en kilde til kontaminering. Det kan da v\u00e6re n\u00f8dvendig at pasienter som behandles med gamma-str\u00e5lende radionuklider som f.eks. I-131 og Sm-153 skal oppholde seg p\u00e5 sykehuset i 2-3 d\u00f8gn, til mesteparten av aktiviteten er utskilt. I denne tiden skal pasienten oppholde seg i eget rom ( isolat ) med eget bad/toalett. I den forbindelse m\u00e5 virksomheten kontrollere skjerming mot naborom og eventuelt skjerme, slik at ingen i naborom kan eksponeres for mer enn 0,25 msv/\u00e5r Kvalitetskontroller I nukle\u00e6rmedisinsk virksomhet er kvaliteten og p\u00e5liteligheten til det billeddannende utstyret kritisk. Nukle\u00e6rmedisinsk apparatur trenger n\u00f8yaktig kontroll av temperatur og fuktighet s\u00e5 vel som en kontinuerlig og stabil str\u00f8mforsyning. Regelmessige kontroller ved bruk av praktisk tilgjengelig kvalitetskontrolltester er n\u00f8dvendig for \u00e5 tilpasse stabil drift. Kvalitetskontroller brukes p\u00e5 alt nukle\u00e6rmedisinsk utstyr for str\u00e5levern, tilberedning av radiofarmaka, avbildning og lagring av kliniske data. Hybrid apparatur som PET/CT, PET/MR og SPECT/CT kan p\u00e5virke samlet ytelse til flermodalitetsavbildningen. Hvert system m\u00e5 derfor kvalitetskontrolleres hver for seg uavhengig av hverandre s\u00e5 vel som sammen for sammensmeltingsn\u00f8yaktighet og stabilitet. Et program for kvalitetskontroller tar sikte p\u00e5 \u00e5 oppdage langsomme endringer som normalt ikke oppdages i daglig bruk. Kvalitetskontroll betraktes ofte, men galt, som vanskelig og tidkrevende rutinearbeid, og blir dermed ofte fors\u00f8mt. Selv om brukerstedene har service kontrakter med utstyrsleverand\u00f8r for forbyggende vedlikehold og kalibrering, b\u00f8r hvert brukersted jevnlig utf\u00f8re kvalitetskontroller. For \u00e5 sikre normal dag til dag funksjon av utstyret kan derfor f\u00e6rre og enklere tester brukes. Rutinemessig kvalitetskontroll er et vesentlig krav i nukle\u00e6rmedisinsk virksomhet for \u00e5 sikre at utstyret funksjonerer optimalt Gode laboratorier Arbeid i isotoplaboratorier b\u00f8r tilrettelegges slik at det settes av tilstrekkelig med plass for arbeidet med \u00e5pne radioaktive kilder. Arbeidet b\u00f8r ogs\u00e5 tilrettelegges slik at behovet for intern transport av radioaktive stoffer er minst mulig. Transportruten fra lager, til laboratorium, innen laboratoriet, til m\u00e5lerom og til avfallsrom b\u00f8r gj\u00f8res s\u00e5 kort som praktisk mulig. Type B laboratorium er hovedtypen ved sykehus med nukle\u00e6rmedisin. I mange tilfeller er type B synonymt med det som kalles hot-lab, der hoveddelen av isotoparbeidet utf\u00f8res og hvor radioaktivt materiale ogs\u00e5 kan mellomlagres. Nye laboratorier for nukle\u00e6rmedisin p\u00e5 et sykehus b\u00f8r planlegges som type B laboratorium.\n\n52 Generelt er hovedkravet til type B laboratorium at det skal v\u00e6re reservert for arbeid med radioaktive stoffer. Dette kravet inneb\u00e6rer blant annet at lokalene for arbeid med radioaktive stoffer m\u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig store og hensiktsmessig utformet for p\u00e5tenkt arbeid og lette \u00e5 vedlikeholde i god tilstand. Generelt b\u00f8r det totale arealet av hot-lab v\u00e6re stort nok til \u00e5 sikre en sikker h\u00e5ndtering av b\u00e5de fyllings-/utdelingsoperasjonene og medf\u00f8lgende n\u00f8dvendig papirarbeid. R\u00f8ropplegg, lys, ventilasjon og andre installasjoner b\u00f8r utf\u00f8res og plasseres slik at en unng\u00e5r \u00e5 lage utilgjengelige steder som er vanskelige \u00e5 rengj\u00f8re. Laboratoriet (hot-lab) skal v\u00e6re atskilt fra tilst\u00f8tende rom med en gang (sluse) som er avsatt til skifte av frakk og sko og som skal inneholde et minimum av inventar Gode rutiner og god arbeidsteknikk Gode arbeidsrutiner og regelmessig renhold er viktige elementer i arbeidet med \u00e5 holde et lavt forurensningsniv\u00e5 p\u00e5 arbeidsplassen. Rengj\u00f8ring av lokalitetene b\u00f8r gj\u00f8res etter detaljerte skrevne prosedyrer og av personale som har f\u00e5tt informasjon/oppl\u00e6ring om radioaktive stoffer. Dekontaminering kan imidlertid v\u00e6re n\u00f8dvendig, for eksempel ved uhell eller n\u00e5r en arbeidsplass omdisponeres til andre form\u00e5l. Hvis utstyr eller arbeidsplass er blitt forurenset, m\u00e5 dekontaminering gjennomf\u00f8res. Dekontamineringen b\u00f8r fortsette s\u00e5 lenge den gir effektiv aktivitetsreduksjon. I noen laboratorier er det n\u00f8dvendig \u00e5 arbeide i spesielt sterilt milj\u00f8, for eksempel i forbindelse med fremstilling og tilberedning av sterile radiofarmaka. Videre, i forbindelse med utf\u00f8relse av spesielle merkeprosedyrer av radioaktive legemidler, kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig med en spesiell laboratorieinnredning, slik at b\u00e5de hensynet til str\u00e5lebeskyttelse av personalet og kvaliteten av legemiddelet (sterilitet o.s.v.) tilgodeses. I praksis vil dette blant annet inneb\u00e6re at str\u00e5lingsfaren m\u00e5 kontrolleres p\u00e5 en slik m\u00e5te at det kan vies full oppmerksomhet mot problemer som sterilitet, toksisitet og renhet av de radiofarmaka som benyttes. I forbindelse med tilbereding av radiofarmaka anbefales \u00e5 f\u00f8lge \u00abPIC/S Guide to Good Practices for the preparation of Medicinal Products in Healthcare establishments\u00bb se opplistingen over om internasjonale anbefalinger. Kravene til lokaliteter og kompetanse vil bli strengere jo st\u00f8rre mengder radioaktivitet som skal h\u00e5ndteres i lokalitetene og jo mer komplekse arbeidsoperasjonene er. I den forbindelse anser Str\u00e5levernet det som viktig med lokaler, utstyr, planl\u00f8sninger, arbeidsrutiner og kvalitetskontrollrutiner som p\u00e5 en best mulig m\u00e5te ivaretar b\u00e5de str\u00e5levernskrav og et h\u00f8yt niv\u00e5 av radiofarmas\u00f8ytisk hygiene.\n\n53 Bruksomr\u00e5de (nytte) Str\u00e5lingens egenskaper kan utnyttes i mange industrielle prosesser, der m\u00e5ling av str\u00e5lingen er en n\u00f8kkelfaktor. Ett eksempel er niv\u00e5m\u00e5ling, der gammastr\u00e5lingen fra radioaktive kilder brukes til \u00e5 overv\u00e5ke og styre fylling av tanker, r\u00f8r, bokser eller flasker. Et annet bruksomr\u00e5de for radioaktive stoffer er s\u00e5kalte sporanalyser eller tracer-studier. Det er vanligvis mest aktuelt \u00e5 benytte \u00e5pne radioaktive kilder i v\u00e6ske eller gassform. Disse injiseres i det objektet eller strukturen en vil unders\u00f8ke, deretter foretas det m\u00e5linger for \u00e5 kartlegge hvordan og hvor sporstoffene har tatt veien etter en viss tid. Radiografi er et stort omr\u00e5de for bruk av ioniserende str\u00e5ling i industrien. Metoden ligner medisinsk bruk av r\u00f8ntgen for \u00e5 oppdage benbrudd. Radiografi blir mye benyttet til kvalitetssikring av maskindeler, konstruksjoner og industrianlegg, blant annet av sveiseskj\u00f8ter. Ved bestr\u00e5ling er som oftest hensikten \u00e5 p\u00e5virke et stoff, materiale eller vev p\u00e5 en slik m\u00e5te at man f\u00e5r en bestemt virkning under kontrollerte betingelser. Eksempler p\u00e5 bestr\u00e5lingsvirksomhet er sterilisering av medisinsk engangsutstyr, emballasje og krydder. Bestr\u00e5ling av blod gj\u00f8res i forbindelse med blodoverf\u00f8ring. Risiko og str\u00e5levernutfordringer (kostnad) Utfordringene er sikre kontroll med str\u00e5lekilder og forsvarlig h\u00e5ndtering for \u00e5 forhindre uhell. For all str\u00e5lebruk i industrien finnes det klare regler som omfatter alt fra rutiner ved anskaffelse, h\u00e5ndtering, lagring og avhending. Flere av bruksomr\u00e5dene har lange tradisjoner - teknikkene, prosedyrer og regler er godt kjent og innarbeidet. Likevel mottar Str\u00e5levernet \u00e5rlig en h\u00e5ndfull rapporter om uhell med bruk av str\u00e5lekilder og kilder som har kommet p\u00e5 avveier pga. mangelfull kontroll. Det er vanskelig \u00e5 forsikre seg helt mot at uhell skal skje. I Norge har vi et tydelig regelverk, det f\u00f8res tilsyn med str\u00e5lebruken og vi har en r\u00e5dgivnings- og informasjonstjeneste som brukerne kan benytte seg av. Dette er faktorer som bidrar til \u00e5 holde str\u00e5ledosene til brukerne nede. Vi ser likevel noen ganger till\u00f8p til alvorlige hendelser i Norge, og det har skjedd alvorlige uhell i utlandet som har f\u00f8rt til helseskader og i verste fall til d\u00f8d. Mangelfull kontroll eller uforsvarlig h\u00e5ndtering av str\u00e5lekilder kan f\u00f8re til u\u00f8nskede og noen ganger farlige eksponeringssituasjoner. Dersom en radioaktiv kilde f.eks. kommer p\u00e5 avveier og ikke blir oppdaget i tide, kan kilden havne sammen med returmetall og smeltes ned. Nedsmelting kan f\u00f8re til kontaminering av smelteprodukter og av smelteverk. Sikring av radioaktive str\u00e5lekilder mot tyveri og sabotasje er i \u00f8kende grad et tema b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt, og kommer som en f\u00f8lge av at terrortrusselen stadig oppleves som mer reell. Bruk av radioaktivt materiale i terror\u00f8yemed, som f.eks. bruk av s\u00e5kalte \u00abskitne bomber\u00bb, kan f\u00e5 alvorlige samfunnsmessige konsekvenser.\n\n54 Str\u00e5lekilder ble f\u00f8rst tatt i bruk mot slutten av 1940-\u00e5rene da norsk industri var i oppsving etter krigs\u00e5rene. Under krigen \u00f8kte behovet for \u00e5 bygge nye skip kraftig, samtidig som st\u00e5l som konstruksjonsmateriale ble mangelvare. Da man ikke kunne forvente erstatning for utslitte maskiner og deler, m\u00e5tte man i stedet reparere. Sveising ble en l\u00f8sning som \u00e5pnet muligheten for rask skipsbygging og gjenbruk av materialer (NDT-foreningen; 1997). Siden sveiseskj\u00f8ter kan v\u00e6re av ulik kvalitet og utgj\u00f8re en sikkerhetsrisiko, ble kvalitetssikring av sveiseskj\u00f8ter etter hvert mer sentralt. Ogs\u00e5 st\u00f8periene som laget skipspropeller, skipsstevner, skipsror og turbindeler hadde behov for kvalitetssikring. Med gammakilder, spesielt Co-60 kilder, kunne man utf\u00f8re radiografi av skj\u00f8ter og gods og p\u00e5 den m\u00e5ten avsl\u00f8re feil og sikre konkurransedyktig kvalitet. De f\u00f8rste str\u00e5lekildene som ble tatt i bruk var sm\u00e5 kapsler som ble h\u00e5ndtert med tang og plassert for lange eksponeringer, uten n\u00e6rmere tanker om risiko og str\u00e5levern. I begynnelsen var det bare Framn\u00e6s mek. Verksted og R\u00f8ntgenkontrollen som tok i bruk kilder (SIS; 1989), men i dag er antallet virksomheter som ut\u00f8ver denne type aktivitet vokst betraktelig, til n\u00e6rmere 100. Et annet bruksomr\u00e5de for radioaktive kilder var ogs\u00e5 under utvikling p\u00e5 50-tallet bruken av s\u00e5kalte kontrollkilder. Gammakilder ble brukt til niv\u00e5vakter og niv\u00e5m\u00e5lere i lukkede kjeler og tanker, og til \u00e5 m\u00e5le tetthet i l\u00f8sninger inne i r\u00f8r. Betakilder ble tatt i bruk for tykkelsesm\u00e5linger, blant annet i papirindustrien (SIS; 1989). Bruken tok seg raskt opp, og i dag er antallet kontrollkilder ca fordelt p\u00e5 ca. 350 bedrifter - mange med tilknytning til olje- og gass- virksomheten i Norge. Bruken av ioniserende str\u00e5lekilder har utviklet seg og har i dag mange anvendelsesomr\u00e5der i industrien, blant annet til prosesskontroll, sporunders\u00f8kelser, radiografi, logging og bestr\u00e5lingsvirksomhet - omr\u00e5der som omtales n\u00e6rmere nedenfor. Det finnes et stort utvalg av ulike typer str\u00e5lekilder som skiller seg fra hverandre ved at de har ulik fysisk form, type str\u00e5ling, energi, kildestyrke, halveringstid, kjemisk form, farepotensiale, pris og tilgjengelighet. Str\u00e5lekilder finnes i mange varianter som passer til de ulike bruksomr\u00e5dene Kapslede radioaktive kilder Radioaktive kilder deles vanligvis inn to underkategorier \u00e5pne radioaktive kilder og kapslede radioaktive kilder. De aller fleste radioaktive kilder tilh\u00f8rer kategorien kapslede radioaktive kilder, der det radioaktive materialet er innkapslet i bestandige beholdere som sikrer at det radioaktive stoffet ikke slipper ut. I Norge har vi noen tusen slike kilder, vanlige typer er listet opp i tabell 5.1, og figur 5.1 viser hvordan en kapslet radioaktiv kilde kan se ut. I mange tilfeller plasseres kapslede kilder i skjermingsbeholdere som veier kg eller mer, og som har til hensikt \u00e5 skjerme mot skadelig str\u00e5ling. I figur 5.1 er en liten del av en slik beholder synlig i bakgrunnen. En annen variant som er kjent for mange og som finnes b\u00e5de i industrianlegg og i mange boliger, er r\u00f8ykvarsleren. Denne er konstruert med en liten radioaktiv kilde som varsler dersom tettheten av r\u00f8ykpartikler i luften g\u00e5r over visse verdier. Kapslede radioaktive kilder er i henhold til internasjonal anbefaling inndelt i ulike farekategorier fra 1 5, der 1 er h\u00f8yeste farekategori (IAEA-2005).\n\n56 Figur 5.1 Bildet viser en hvordan en kildekapsel kan se ut. Kilden p\u00e5 bildet er en illustrasjonskilde, en \u00abdummy\u00bb, dvs. at kapselen ikke inneholder radioaktivt stoff. Foto: Statens str\u00e5levern \u00c5pne radioaktive kilder \u00c5pne radioaktive kilder er radioaktivt materiale som ikke er innkapslet. Dette er en n\u00f8dvendighet ved f.eks. sporunders\u00f8kelser, da det radioaktive materialet skal kunne blandes ut eller binde seg til andre molekyler og f\u00f8lge med i en str\u00f8m eller prosess. F\u00f8lgelig m\u00e5 ogs\u00e5 kildenes kjemiske form v\u00e6re riktig ved sporunders\u00f8kelser. Tabell 5.2 viser eksempler p\u00e5 noen vanlige kildetyper. Ofte benyttes str\u00e5lekilder med kort halveringstid, slik at den radioaktiviteten raskt d\u00f8r ut og dermed reduserer eller unng\u00e5r utslipp til milj\u00f8et. Tabell 5.3 Tabellen viser eksempler p\u00e5 kildetyper som kan benyttes for sporanalyser (Johansen & Jackson 2005). Isotop Halveringstid Str\u00e5lingstype Fysisk form 24 Na 15 timer \u03b3 str\u00e5ling V\u00e6ske 82 Br 35.3 timer \u03b3 str\u00e5ling V\u00e6ske/organisk 85 Kr 10.8 \u00e5r \u03b3 str\u00e5ling Gass 79 Kr 36 timer \u03b3 str\u00e5ling Gass 3 He 12 \u00e5r \u03b2 - - partikler V\u00e6ske/organisk 113m In 99 min \u03b3 str\u00e5ling V\u00e6ske/organisk 137m Ba 2.5 minutter \u03b3 str\u00e5ling V\u00e6ske 140 La 2.4 dager \u03b3 str\u00e5ling Fast form 14 C 5760 \u00e5r \u03b2 - - partikler V\u00e6ske/fast/gass Industrir\u00f8ntgen R\u00f8ntgenapparatene har ogs\u00e5 sine bruksomr\u00e5der, spesielt til radiografi, dvs. gjennomlysning av objekter. Det finnes et stort og variert utvalg av apparater - alt fra lukkede r\u00f8ntgenkabinetter i ulike st\u00f8rrelser som f.eks. brukes til kvalitetskontroll av bilfelger, kabler og matvarer, til sm\u00e5 h\u00e5ndholdte apparater som kan foreta elementanalyser av materialer f.eks. legeringer. Figur 5.2 viser et typisk r\u00f8ntgenapparat som vanligvis brukes til \u00e5 kontrollere sveiseskj\u00f8ter p\u00e5 r\u00f8r. Til det portable apparatet f\u00f8lger det med en del sikkerhetsutstyr, som varsellampe som lyser n\u00e5r str\u00e5ling genereres og blendere som skjermer bort en del av str\u00e5lefeltet.\n\n57 Figur 5.2 En type portabelt r\u00f8ntgenapparat som ofte blir benyttet for kvalitets-kontroll av f.eks. sveisekj\u00f8ter. Sikkerhetsutstyr som varsellamper, blylokk og blendere er standard. Blylokket har som funksjon \u00e5 skjerme vekk str\u00e5ling n\u00e5r apparatet er p\u00e5sl\u00e5tt, men ikke i bruk. Blenderen (og evt. blytrakt) brukes for \u00e5 skjerme bort deler av str\u00e5lefeltet. R\u00f8ntgenapparatet opereres fra et kontrollpanel. Figur: Statens str\u00e5levern. Str\u00e5lingens egenskaper kan utnyttes i mange industrielle prosesser, der m\u00e5ling av str\u00e5lingen er en n\u00f8kkelfaktor. De viktigste bruksomr\u00e5dene er prosesskontroll, sporanalyser, radiografi, sporunders\u00f8kelser, logging og bestr\u00e5lingsvirksomhet, men det finnes ogs\u00e5 annen ymse str\u00e5lebruk som ikke naturlig faller under noen av disse kategoriene Prosesskontroll I prosesskontroll brukes som oftest kapslede radioaktive kilder, vanligvis svake kilder, som er fast montert. Vanligvis kalles denne typen str\u00e5lekilder niv\u00e5vakter, tetthetsm\u00e5lere eller tykkelsesm\u00e5lere, der navnene gir en god indikasjon p\u00e5 bruksomr\u00e5dene. Str\u00e5lekildene kan brukes til \u00e5 overv\u00e5ke og styre f.eks. fylling i tanker og r\u00f8r, massetransport, kvalitetskontroll i produksjon av papir, plastfolier, gummi og tekstiler. Det kan v\u00e6re mange fordeler med denne typen kilder, de kan operere automatisk og plasseres i ekstreme industrimilj\u00f8er og trenger ikke \u00e5 v\u00e6re i kontakt med det materiale som skal overv\u00e5kes. Det finnes noen tusen slike kilder i ulike former for n\u00e6ringsvirksomhet som f.eks. olje- og gassinstallasjoner, verkstedindustri, smelteverk, pukkverk, kraftverk, fiskeforedling, papirindustri, sagbruk, hermetikkindustri, bryggerier og gruvedrift. Figur 5.3 viser en offshore installasjon i d\u00e5rlig v\u00e6r, og illustrerer at str\u00e5lekilder plassert offshore blir utsatt for store p\u00e5kjenninger i det r\u00f8ffe milj\u00f8et.\n\n58 Figur 5.3 Mange radioaktive kilder er montert offshore. Disse kan st\u00e5 relativt ubeskyttet og m\u00e5 v\u00e6re konstruert for \u00e5 t\u00e5le store p\u00e5kjenninger. Foto: Statoil Tetthetsm\u00e5ling Tetthetsm\u00e5ling i sin enkleste form g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 m\u00e5le tettheten i massestr\u00f8mmen gjennom r\u00f8r. Vanligvis monteres tetthetsm\u00e5leren p\u00e5 r\u00f8ret med radioaktiv gammakilde p\u00e5 den ene siden og detektor p\u00e5 motsatt side, som vist p\u00e5 figur 5.4. Fordi str\u00e5lingen ved detektoren svekkes n\u00e5r tettheten \u00f8ker, kan endringer i tetthet registreres kontinuerlig mens massen str\u00f8mmer forbi m\u00e5leren. Slike m\u00e5lere kan ogs\u00e5 settes opp til \u00e5 utf\u00f8re mer kompliserte m\u00e5linger, som f.eks. m\u00e5ling av andel t\u00f8rrstoff i v\u00e6ske, sammensetningen av fast stoff og gass, fraksjoner av ulike typer v\u00e6sker eller blandinger av v\u00e6ske og gass. M\u00e5leren p\u00e5 figuren 5.4 er satt opp til \u00e5 m\u00e5le andelen t\u00f8rrstoff i v\u00e6ske. Figur 5.4 En tetthetsm\u00e5ler som er satt fast med klemmer om r\u00f8ret der m\u00e5lingene skal utf\u00f8res. Den radioaktive kilden befinner seg i beholderen til h\u00f8yre, og detektoren til venstre. M\u00e5leinstrumentet brukes til kontinuerlige m\u00e5linger av andel t\u00f8rt stoff i forhold til v\u00e6ske i massen som str\u00f8mmer i r\u00f8ret. Foto: Statens str\u00e5levern.\n\n59 5.3.3 Niv\u00e5m\u00e5ling Ved niv\u00e5m\u00e5ling brukes gammastr\u00e5lingen fra radioaktive kilder til \u00e5 overv\u00e5ke og styre fylling av tanker, bokser eller flasker. Figur 5.5 viser hvordan niv\u00e5m\u00e5lere kan settes opp for \u00e5 m\u00e5le fyllh\u00f8yden i en tank. Figuren viser at detektoren fanger opp endringer i str\u00e5leniv\u00e5et som er for\u00e5rsaket av endringer i v\u00e6skeniv\u00e5et. Et signal utl\u00f8ses dersom v\u00e6skeniv\u00e5et er for lavt eller for h\u00f8y. Ventiler vil automatisk \u00e5pnes eller lukkes slik at v\u00e6skeniv\u00e5et kan reguleres til rett niv\u00e5. P\u00e5 figuren er den radioaktive kilden plassert p\u00e5 den ene siden av en tank og to detektorer er plassert p\u00e5 motsatt side. Prinsippet er det samme enten det er brusbokser eller store tanker som skal niv\u00e5m\u00e5les, men valg av nuklide og kildestyrke vil v\u00e6re forskjellig. I noen tilfeller er det aktuelt \u00e5 bruke r\u00f8ntgen, spesielt innen bryggerin\u00e6ringen der det m\u00e5les p\u00e5 flasker og bokser. Figur 5.5 Figuren skisserer hvordan en radioaktiv kilde kan brukes til \u00e5 kontrollere niv\u00e5et i en tank. Niv\u00e5et skal v\u00e6re mellom de to detektorene til h\u00f8yre. Dersom niv\u00e5et blir h\u00f8yere eller lavere enn dette, vil niv\u00e5et justeres ved hjelp av ventilen Tykkelsesm\u00e5ling Tykkelsesm\u00e5linger brukes i ulike industrier for \u00e5 overv\u00e5ke og kontrollere tykkelsen av materialer som produseres i tynne sjikt, som papir, plastikk og blikk. M\u00e5lingene foreg\u00e5r ved at det aktuelle materialet beveger seg kontinuerlig mellom str\u00e5lekilde og detektoren, som gir utslag om materialet er for tykt eller tynt. S\u00e5kalte beta-emittere, str\u00e5lekilder som sender ut beta-partikler, blir ofte foretrukket fordi denne str\u00e5lingen ofte gir st\u00f8rst n\u00f8yaktighet i m\u00e5lingene. Figur 5.6 viser et bilde av en tykkelsesm\u00e5ler som benyttes i papirindustrien.\n\n60 Figur 5.6 I papirindustrien benyttes bl.a. promethium-147, en beta-emitter, som kilde for \u00e5 m\u00e5le tykkelsen p\u00e5 papiret. I slike apparater g\u00e5r papiret fritt mellom enhetene og m\u00e5lingen blir utf\u00f8rt kontinuerlig. Foto: Statens str\u00e5levern Sporanalyser Et bruksomr\u00e5de for radioaktive kilder er s\u00e5kalte sporanalyser eller tracer-studier. Analysene som utf\u00f8res i industrien har klare paralleller til nukle\u00e6rmedisinske unders\u00f8kelser. Det er vanligvis mest aktuelt med \u00e5pne radioaktive kilder i v\u00e6ske eller gassform. Disse injiseres i objektet eller strukturen som skal unders\u00f8kes. Det foretas s\u00e5 m\u00e5linger for \u00e5 kartlegge hvordan og hvor disse sporstoffene har tatt veien etter en viss tid. Utfra m\u00e5ledata kan man skaffe seg verdifull informasjon som en ofte ikke kan f\u00e5 p\u00e5 annen m\u00e5te. Anvendelsene favner et vidt omr\u00e5de som kartlegging av olje- og gassforekomster, dynamisk prosesskontroll i industrien (cellulosefabrikker, biodestruksjonsanlegg), hydrologi (kraftverk), kartlegging av avrenning - drenering og erosjonsproblematikk ved omfattende geotekniske inngrep og s\u00f8ppeldeponier. En variant av dette bruksomr\u00e5de er bruk av kapslede kilder som mark\u00f8rer. Dette foreg\u00e5r i olje- og gassektoren der niv\u00e5er blir markert i borehull, eller ved at robotinstrumenter som sendes gjennom r\u00f8rledninger merkes med kapslede radioaktive kilder, s\u00e5kalt \u00abpig-tracking\u00bb Radiografi Radiografi er et stort bruksomr\u00e5de for ioniserende str\u00e5ling ogs\u00e5 i industriell sammenheng. Totalt utf\u00f8res n\u00e6r en million radiografioppdrag \u00e5rlig med dominerende tilknytning til olje- og gassproduksjonen, b\u00e5de offshore og p\u00e5 land. Metoden ligner medisinsk bruk av r\u00f8ntgen for \u00e5 oppdage benbrudd. P\u00e5 samme m\u00e5te som i medisinsk r\u00f8ntgendiagnostikk kan f.eks. sprekk i en sveiseskj\u00f8t, tretthetsbrudd i en flyvinge, feil i en st\u00f8peprosess, kontroll av flybagasje og fremmedlegemer i n\u00e6ringsmidler, vises p\u00e5 et bilde fremstilt ved hjelp av en str\u00e5lekilde. Det m\u00e5 som oftest benyttes noe h\u00f8yere energi i industriell radiografi sammenlignet med medisinsk r\u00f8ntgendiagnostikk, da materialet som oftest best\u00e5r av metaller og er mer massivt enn biologisk vev. Ved radiografi er det viktigste \u00e5 kunne fremstille bilder som kan tydes. Objekt og materiale som skal avbildes, bestemmer hva slags str\u00e5lekilde som er best egnet. I industriell radiografi brukes b\u00e5de r\u00f8ntgenapparater og kapslede radioaktive kilder. Radiografi med bruk av kapslede radioaktive kilder kalles gammaradiografi, fordi det er nettopp gammastr\u00e5lingens egenskaper som utnyttes. Kilder for gammaradiografi er kapslet i et bestandig materiale, slik at de radioaktive stoffer beskyttes mot sterke ytre fysiske og kjemiske p\u00e5virkninger. Den kapslede\n\n\n\n\n\n61 str\u00e5lekilden er videre oppbevart i en str\u00e5leskjermet beholder, og str\u00e5lekilden kontrolleres via mekaniske systemer. Bruk av r\u00f8ntgen er ogs\u00e5 utbredt, med utstyr som ofte ser ut som vist p\u00e5 figur 5.2. Den prinsipielle str\u00e5levernsmessige fordelen med et r\u00f8ntgenapparat sammenlignet med utstyr for gammaradiografi er at str\u00e5lingen i et r\u00f8ntgenapparat bare dannes n\u00e5r man skrur p\u00e5 apparatet. Et r\u00f8ntgenapparat uten str\u00f8mforsyning str\u00e5ler ikke. En radioaktiv kilde derimot, str\u00e5ler hele tiden. F\u00f8lgelig m\u00e5 det tas hensyn til dette n\u00e5r kilden ikke brukes, f.eks. under lagring, transport og avhending. Selv om begrepet industriell radiografi favner bredt, brukes det som regel i en noe mer snever forstand i forvaltningen der man foretar en inndeling av radiografiomr\u00e5dene etter risiko. I forvaltningssammenheng brukes begrepet industriell radiografi mer spesifikt om bruk av radioaktive kilder, r\u00f8ntgenapparater og akseleratorer til ikke-destruktiv materialkontroll (NDT), som er den type industriell radiografi som inneb\u00e6rer h\u00f8yest risiko. Begrepet omfatter f.eks. ikke bruk av str\u00e5legivende utstyr for analyse av innhold, struktur eller atomsammensetning av pr\u00f8ver, og heller ikke materialkontroll i lukket apparatur. Dette betyr at arbeid med r\u00f8ntgen til bagasjekontroll, r\u00f8ntgenspektroskopi og r\u00f8ntgen for identifisering av fremmedlegemer ikke betraktes som industriell radiografi i forvaltningssammenheng. Utf\u00f8relsen av industriell radiografi er forholdsvis enkel. Metoden g\u00e5r ut p\u00e5 at objektet som skal unders\u00f8kes plasseres mellom en str\u00e5lekilde og en film/detektor. Hvis det er sprekkdannelser eller luftbobler i godset, dvs. omr\u00e5der hvor godset er mindre massivt enn ellers, vil mer str\u00e5ling g\u00e5 gjennom objektet. Filmen/bildet blir f\u00f8lgelig tilsvarende mer svertet. Figur 5.7 illustrerer hvordan arbeidet ofte utf\u00f8res i praksis. Sperreb\u00e5nd, varsellampe, m\u00e5leinstrument og varselskilt er utstyr som alltid skal benyttes ved utf\u00f8relse av industriell radiografi utend\u00f8rs, slik det framg\u00e5r av figuren. Figur 5.7 Illustrasjon av gammaradiografi; En radioaktiv kilde (vist p\u00e5 lite bilde)sveives ut av skjermingsbeholderen og legges over en sveiseskj\u00f8t. Kilden str\u00e5ler gjennom r\u00f8ret mot en film, alt for \u00e5 sjekke kvaliteten p\u00e5 skj\u00f8ten.\n\n62 5.3.7 Logging I offshorevirksomheten er leting etter nye olje og gassforekomster viktig. Det er ogs\u00e5 av stor betydning \u00e5 kunne karakterisere berggrunnen ved m\u00e5linger. Til dette har str\u00e5lekilder vist seg form\u00e5lstjenlige og det er utviklet en egen teknologi for dette - logging. Til logging brukes utstyr der str\u00e5lekilder er montert i en wire eller i borestreng n\u00e6r borekronen, og m\u00e5leinstrumenter monteres i n\u00e6rheten av str\u00e5lekildene. M\u00e5ledataene kan s\u00e5 tolkes til informasjon om blant annet hydrokarboninnhold, tetthet, temperatur, trykk, por\u00f8sitet og viskositet. Dette er data som er av stor betydning for \u00e5 vurdere om funn er drivverdige eller ikke. Til logging brukes ofte b\u00e5de str\u00e5lekilder som sender ut gammastr\u00e5ling og kilder som sender ut n\u00f8ytroner. Gammastr\u00e5lingen gir informasjon om tettheten i berggrunnen rundt borehullet, mens n\u00f8ytronene gir informasjon om bl.a. hydrokarboninnholdet. Det er kapslede radioaktive kilder som benyttes. H\u00e5ndteringen av de radioaktive kildene skjer bl.a. p\u00e5 boredekk p\u00e5 offshore installasjoner. Det benyttes langskaftet redskap for \u00e5 oppn\u00e5 trygg avstand til str\u00e5lekilden som skal skrus inn i boreverkt\u00f8yet som en skrue. N\u00e5r kildene ikke er i bruk, lagres de i egnede skjermingsbeholdere. Disse kan v\u00e6re overraskende store, spesielt skjermingsbeholderne for n\u00f8ytronkildene, pga. n\u00f8ytronenes store gjennomtrengningsevne Bestr\u00e5lingsvirksomhet Ved bestr\u00e5ling er som oftest hensikten \u00e5 p\u00e5virke et stoff, materiale eller vev p\u00e5 en slik m\u00e5te at man f\u00e5r en bestemt virkning under kontrollerte betingelser. Eksempler p\u00e5 bestr\u00e5lingsvirksomhet er sterilisering av medisinsk engangsutstyr, emballasje, krydder, elektronisk utstyr og bestr\u00e5ling av blod i forbindelse med blodoverf\u00f8ring. Str\u00e5ledosene det er snakk om er ofte sv\u00e6rt h\u00f8ye og str\u00e5lekilden er sterk. Til tross for de store str\u00e5ledosene er det ingen fare for at de bestr\u00e5lte produktene i seg selv blir radioaktive eller p\u00e5 annen m\u00e5te b\u00e6rer med seg str\u00e5ling etter bestr\u00e5ling, fordi fotonenergien er for lav. Tradisjonelt brukes radioaktive str\u00e5lekilder, men alternativ teknologi basert p\u00e5 r\u00f8ntgen er ogs\u00e5 tatt i bruk den senere tid. Hensikten med blodbestr\u00e5ling er \u00e5 svekke immunstoffer i blodet slik at faren for potensielt livstruende immunreaksjoner som f\u00f8lge av blodoverf\u00f8ring reduseres. Bestr\u00e5lingsanleggene kan p\u00e5 en enkel og kontrollert m\u00e5te gi blodet den str\u00e5ledosen som er n\u00f8dvendig for \u00e5 svekke immunstoffene, uten \u00e5 \u00f8delegge andre nyttige blodkomponenter. Blodoverf\u00f8ring med bestr\u00e5lt blod er aktuelt for pasienter med d\u00e5rlig immunforsvar som f.eks. beinmargstransplanterte, for tidlig f\u00f8dte barn og pasienter med annen alvorlig immunsvikt. Bestr\u00e5lingen av n\u00e6ringsmidler som f.eks. krydder, reduserer forekomsten av bakterier som kan f\u00f8lge med n\u00e6ringsmidlene. Str\u00e5lingens virkning er at den \u00f8delegger sykdomsfremkallende organismer, som f.eks. salmonella og e-coli. Det stilles krav til at bestr\u00e5lt krydder skal merkes med betegnelsen \u00abbestr\u00e5lt\u00bb eller \u00abbehandlet med ioniserende str\u00e5ling\u00bb, slik at forbrukeren selv kan avgj\u00f8re om den \u00f8nsker \u00e5 bruke krydder som er bestr\u00e5lt eller ikke. Forbrukernes valg vil dermed ha stor innvirkning p\u00e5 mengden krydder som blir bestr\u00e5lt Ymse radioaktive kilder i samfunnet Det finnes diverse bruksomr\u00e5der for radioaktive materialer som ikke er industriell str\u00e5lebruk, men der det radioaktive materialet tilsettes ulike produkter i industriell skala. Et eksempel er tilsetning av radioaktive materialer i lamper. Det kan v\u00e6re lamper som benyttes til gatebelysning, belysning i industrilokaler, i billykter etc. Sm\u00e5 mengder av radioaktivt materiale tilsettes lampene for at disse skal tenne lettere. Det er verdt \u00e5 merke seg at lyset som kommer fra lampene er vanlig lys, slik vi kjenner det fra andre typer lamper som ikke inneholder radioaktive stoffer. Hver for seg utgj\u00f8r ikke det radioaktive materialet i lamper noe str\u00e5levernsmessig problem, men ved h\u00e5ndtering og avhending av tusenvis av slike lamper, \u00f8ker str\u00e5leniv\u00e5ene og str\u00e5levernsproblematikken blir tydeligere.\n\n65 Bruksomr\u00e5de (nytte) Forskningsmessig str\u00e5lebruk omfatter et vidt spekter av ulike typer ioniserende str\u00e5lekilder, dvs. \u00e5pne og kapslede radioaktive kilder, r\u00f8ntgenapparater, partikkel-akseleratorer m.m. \u00c5pne radioaktive kilder kan brukes som sporelementer, dvs. merke ikke-radioaktive stoffer med et radioaktivt sporelement for \u00e5 kunne f\u00f8lge disse og dermed kartlegge kjemisk og fysiologiske prosesser innen biologiske systemer. Dette kan gi ny kunnskap om n\u00e6ringsopptak, metabolisme og utskillelsemekanismer m.m. i menneske, dyr og planter. R\u00f8ntgenapparater brukes typisk til \u00e5 kartlegge materialegenskaper, dvs. struktur og elementinnhold m.m. Analyse av struktur krever ofte r\u00f8ntgenapparater med lavenergetisk str\u00e5ling, dvs. apparater med lav eller ingen egenfiltrering, og dermed sv\u00e6rt h\u00f8yt str\u00e5leutbytte. Bruk av str\u00e5lekilder er et viktig hjelpemiddel i forskning og analyse, og p\u00e5 mange omr\u00e5der finnes ingen realistiske alternativer til denne str\u00e5lebruken. Risiko og str\u00e5levernutfordringer (kostnad) Forskningsmessig str\u00e5lebruk kjennetegnes ikke f\u00f8rst og fremst av sterke str\u00e5lekilder (med unntak av syklotronen), men snarere av variert og ikke-standardisert str\u00e5lebruk. Arbeid med \u00e5pne radioaktive kilder inneb\u00e6rer risiko for internbestr\u00e5ling pga. inntak av radioaktive stoffer gjennom nese og munn. Radioaktivitet i v\u00e6skeform inneb\u00e6rer ogs\u00e5 risiko for radioaktiv forurensning i form av s\u00f8l (kontaminering). Dette stiller store krav til brukerne i den forstand at man m\u00e5 kunne vurdere faremomenter og foreta risikoanalyser n\u00e5r nye forskningsprosjekter skal igangsettes. Bruk av \u00e5pne kilder medf\u00f8rer ogs\u00e5 et avfallsproblem, og krever gode rutiner for behandling og klassifisering av radioaktivt avfall. Kompetanse hos str\u00e5lebrukerne mhp. p\u00e5 egen beskyttelse er viktig, spesielt fordi str\u00e5lebruken er variert og ikke-standardisert. I tillegg kreves ogs\u00e5 kunnskaper om egenskapene til ulike nuklidetyper for \u00e5 finne den mest egnede type for det aktuelle forskningsprosjektet. Bruk av forskjellige typer str\u00e5lekilder har hatt en sentral plass innen naturvitenskapelig og medisinsk forskning helt siden oppdagelsen av str\u00e5ling. Det er s\u00e6rlig det forhold at str\u00e5ling enkelt kan m\u00e5les og detekteres som gj\u00f8r at str\u00e5lekilder har en stor betydning i forskningen. Med \u00f8kende kunnskap om hvordan str\u00e5ling vekselvirker med materie har en kunnet f\u00e5 detaljert innsikt i mange grunnleggende egenskaper, sammensetning og struktur i stoffer og materie enten det er uorganisk materiale eller levende liv som studeres. En av de st\u00f8rste oppdagelser i forrige \u00e5rhundre var uten tvil beskrivelsen av arvemolekylets (DNA) struktur og egenskaper av Watson og Crick i 1953 basert studier av DNA med bruk av r\u00f8ntgendiffraksjon. M\u00e5linger og karakterisering av str\u00e5lingen som g\u00e5r igjennom studieobjektet vil kunne gi informasjon om det studerte objekt b\u00e5de p\u00e5 det makroskopiske niv\u00e5 og helt ned til det atom\u00e6re niv\u00e5. Ofte vil str\u00e5lekilden v\u00e6re plassert utenfor det aktuelle forskningsobjekt og det er m\u00e5ledata om str\u00e5lingen som absorberes, transmitteres eller spres i objektet som er b\u00e6rer av informasjon om objektet og derved skaper ny kunnskap. Det er ogs\u00e5 utbredt i forskning \u00e5 ha str\u00e5lekilden inne i forskningsobjektet. Ved bruk av \u00e5pne radioaktive kilder kan ulike typer biomolekyler eller andre forbindelser \u00abmerkes\u00bb med et radioaktivt stoff, og man kan f\u00f8lge biomolekylets bevegelse ved \u00e5 m\u00e5le str\u00e5lingen fra det radioaktive stoffet. Avhengig av hvilken type deteksjonsutstyr som brukes kan man bestemme tilstedev\u00e6relse av selv \u00f8rsm\u00e5 konsentrasjoner av de radioaktive stoffene (spormengder), og dermed av det aktuelle molekylet/stoffet som skal studeres. Deteksjonsgrensen ved bruk av radioaktiv merking vil generelt\n\n67 \u00abkarakteristisk str\u00e5ling\u00bb ved en fluorescens prosess. Ved \u00e5 m\u00e5le p\u00e5 denne karakteristiske str\u00e5lingen vil en kunne f\u00e5 kunnskap om hvilke grunnstoffer en materialpr\u00f8ve er sammensatt av. Metoden er mye bruk innen geologi og mineralogi samt kvantifisering av \u00f8nskede og u\u00f8nskede grunnstoffer f. eks milj\u00f8gifter. Metoden har god f\u00f8lsomhet (p\u00e5 ppm - niv\u00e5), god presisjon og er enkel. I nyere tid har h\u00e5ndholdte r\u00f8ntgenfluorescens instrumenter blitt mer vanlige. Disse likner p\u00e5 store pistoler som rettes mot objektet som skal analyseres, og brukes typisk for \u00e5 bestemme hva slags metaller som inng\u00e5r i objektet, se fig 6.2 Fig. 6.2 H\u00e5ndholdt instrument for materialidentifikasjon.(bilder gjengitt med tillatelse fra brosjyre fra Holger Hartmann AS.) R\u00f8ntgenavbildning R\u00f8ntgenavbildning brukes ogs\u00e5 i forsknings\u00f8yemed og er basert p\u00e5 de samme prinsipper som brukes innen medisinsk diagnostikk og industriell radiografi. Apparattype og bruksomr\u00e5de tilpasses de aktuelle objekter og kan variere mye fra analyse av malerier og oldtidsfunn til fettfordeling i husdyr. Bruksomr\u00e5de Ca. antall anlegg R\u00f8ntgendiffraksjon; Fastmontert og innelukket r\u00f8ntgenapparatur; kv R\u00f8ntgenfluorescens; H\u00e5ndholdte og fastmonterte instrumenter; 50 kv Material- og strukturanalyse 45 Materialidentifikasjon 10 R\u00f8ntgenapparatur for avbildning i spesialsskjermede rom, inkludert industrielle CTmaskiner; kv Identifikasjon og analyse av gjenstander, pr\u00f8ver og oldtidsfunn. 15 Kapslede radioaktive kilder ved universiteter og h\u00f8yskoler brukes typisk til undervisning /demonstrasjon og til kalibrering av m\u00e5leapparatur mm. Kapslede radioaktive kilder er i henhold til internasjonal anbefaling inndelt i ulike farekategorier fra 1 5, der 1 er h\u00f8yeste farekategori. (IAEA- Tecdoc \u00abCategorization of radioactive sources. IAEA 2003). Beskrivelse av de ulike farekategoriene er gitt i tabell 5.1. Oversikt over totalt antall kapslede kilder innmeldt fra universiteter med godkjenning for ikkemedisinsk forskningsmessig str\u00e5lebruk er angitt i tabell 6,1.\n\n68 Som det sees av tabell 6.1 h\u00f8rer langt de fleste kapslede kildene hjemme i de laveste farekategoriene, og innen forskningsmessig str\u00e5lebruk brukes det ikke kilder i de to farligste kategoriene. Tabell 6.1 Innrapportert samlet beholdning av kapslede radioaktive kilder ved universitetene. Farekategori 5 omfatter de minst farlige kildene, mens de farligste kildene tilh\u00f8rer kategori 1. Kildetyper Bruksomr\u00e5de Typisk aktivitet Farekategori Ca. antall Gamma og betakilder Alfa og n\u00f8ytronkilder. Po-210 Am/Be, Pu/Be Kalibrering og undervisning/demonstrasjon Fuktighetsm\u00e5lere, eliminering av statisk elektrisitet kbq Opptil 60 GBq Am/Be, Pu/Be Over 60 GBq 3 4 Gammakilde Bestr\u00e5lingsvirksomhet 185 GBq (2003) 3 1 \u00c5pne radioaktive kilder betyr at det radioaktive materialet ikke er innkapslet, men kan typisk foreligge som v\u00e6ske eller gass. Det finnes et stort antall radioaktive nuklider som aktivt brukes som \u00e5pne radioaktive kilder innen ulike bruksomr\u00e5der, og forhold som kjemisk element, str\u00e5lingstype (alfa, beta eller gamma), halveringstid etc. vil spille inn ved valg av kildetype. Typiske eksempler p\u00e5 denne type bruk kan v\u00e6re merking av proteiner, hormoner, enzymer mv. for \u00e5 f\u00f8lge omsetning av n\u00e6ringsstoffer og andre kjemiske og fysiologiske prosesser i biologiske systemer. Som sporstoff benyttes mye rene beta-emitterende radionuklider, slik som H-3, C-14, P-32, P-33, S- 35, men ogs\u00e5 gamma-emittere som Tc-99m, I-125, I-131 blir benyttet. For \u00e5 f\u00f8lge relativt hurtige prosesser med tidsskala p\u00e5 timer og dager b\u00f8r man av str\u00e5levernshensyn bruke nuklider med kort halveringstid (timer og dager), og fordi kilden ikke skal kapsles inn kan man likeledes av str\u00e5levernshensyn tillate seg \u00e5 bruke radioaktive stoffer med lite gjennomtrengelig betastr\u00e5ling som f.eks. H-3. I forhold til bruk av kapslede radioaktive kilder vil det blant \u00e5pne kilder v\u00e6re en overvekt av kortlivede isotoper og isotoper med lite gjennomtrengelig str\u00e5ling. Pr fors\u00f8k brukes typiske aktivitetsmengder i omr\u00e5det kbq til noen f\u00e5 MBq. Som det sees av tabell 6.2 er det st\u00f8rst forbruk i de minst farlige klassene (klasse 5 og 4). Uranylacetat brukes for preparering av biologiske materiale for unders\u00f8kelse i elektronmikroskop. I denne prepareringen gj\u00f8r man bruk av stoffets kjemiske egenskaper. Stoffet inneholder imidlertid uran, og er dermed svakt radioaktivt. I tabell 6.2 er angitt samlet innrapportert forbruk av ulike typer \u00e5pne radioaktive kilder fra universiteter, vitenskapelige h\u00f8yskoler og store private virksomheter med godkjenning for forskningsmessig str\u00e5lebruk. \u00c5pne radioaktive kilder er generelt inndelt i ulike fareklasser, der gruppe1 (r\u00f8dt) er h\u00f8yeste fareklasse og gruppe 5 (bl\u00e5tt) er laveste. Tabellen inkluderer ikke F-18 produsert ved syklotronen ved UiO.\n\n69 Tabell 6.2 Innrapportert forbruk av \u00e5pne radioaktive kilder Nuklide Total aktivitet MBq Fargekode og fareklasse H C Na P P S Cr Co-57 0,44 3 Co Zn-65 0,04 3 Cd-109 0,14 3 I I Sb-125 1,6 3 Cs-137 0,06 1 Uranylacetat 0,18 R\u00f8dt representerer h\u00f8yeste fareklasse (fareklasse 1), mens bl\u00e5tt er laveste klasse (fareklasse5). Arbeide med \u00e5pne radioaktive stoffer foreg\u00e5r i egnede laboratorier. Disse er klassifisert i klasse A, B og C etter mengden radioaktivitet som brukes. Arbeide med store mengder radioaktivitet skal foreg\u00e5 i klasse A laboratorium, med strenge krav til sikkerhetssystemer m.m. Med unntak av klasse A laboratoriene ved Oslo syklotronsenter, foreg\u00e5r forskningsmessig arbeide med \u00e5pne radioaktive kilder i laboratorieklassene B og C. Syklotronen ved UiO ble \u00e5pnet , og brukes til studier av nukle\u00e6re prosesser og produksjon av radioaktive nuklider til forskning, medisin og industri. Under produksjon avgir syklotronen n\u00f8ytron og gammastr\u00e5ling i et vidt energispekter, og det stilles omfattende krav til skjerming og til fysiske og administrative sikkerhetssystemer rundt bruken av denne. Selve syklotronen er skjermet med 1,7 m tykke betongvegger, og sikkerhetssystemene som er installert omfatter ulike varslingssystemer og interlocksystemer. Hovedproduktet fra syklotrondriften er i dag F-18. Dette er en s\u00e5kalt PET-nuklide (se kap. 4.3) som brukes i nukle\u00e6rmedisinske unders\u00f8kelser. Daglig produseres 140 GBq av denne nukliden, og videre bearbeiding og behandling av denne for produksjon av legemiddelet 18 F-FDG foreg\u00e5r inne i hotceller i klasse A laboratorier ved Norsk medisinsk syklotronsenter. Forskningsmessig str\u00e5lebruk involverer sjelden sterke str\u00e5lekilder, og p\u00e5 mange omr\u00e5der som strukturr\u00f8ntgen i lukkede systemer, enkle analyser med beta-emittere vil det ikke v\u00e6re behov for\n\n70 persondosimetri. Innen str\u00e5levernets persondosimetritjeneste var det i 2010 registrert 488 personer som \u00abforskningspersonell\u00bb. Av disse hadde 477 ingen registrert dose, mens gjennomsnittsdosen for de resterende 11 personer var 0,55 msv. I fig. 6.2 er vist utviklingen i gjennomsnittsdoser for forskningspersonell for perioden Bemerk at arbeidstakere innen visse medisinske grupperinger som bioingeni\u00f8rer m.m. ogs\u00e5 kan drive forskning. Fig.6.2 Gjennomsnittsdoser for forskningspersonell, for personer som har f\u00e5tt minst \u00e9n registrerbar dose i l\u00f8pet av angjeldende \u00e5r. R\u00f8ntgenapparater for strukturanalyse m\u00e5 ha sv\u00e6rt lav filtrering, og har dermed sv\u00e6rt h\u00f8yt str\u00e5leutbytte. Hudskader (forbrenningsliknende skader) kan oppst\u00e5 i l\u00f8pet av sekunder dersom h\u00e5nd eller fingre kommer inn i prim\u00e6rstr\u00e5len i forbindelse med skifte av materialpr\u00f8ve. Bruk av tekniske beskyttelsestiltak som interlocksystemer som bryter str\u00e5len ved skifte av materialpr\u00f8ver etc. er derfor viktig ved denne apparattypen. Ved start av nye forskningsprosjekter som krever bruk av \u00e5pne kilder er risikoanalyser et viktig verkt\u00f8y for \u00e5 identifisere faremomenter og forhindre str\u00e5leuhell. For kritiske arbeidsoperasjoner skal det utarbeides prosedyrer som beskriver sikker utf\u00f8relse og korrekt bruk av m\u00e5leutstyr for kontroll av mulig s\u00f8l med radioaktive stoffer. Bruk av \u00e5pne radioaktive kilder ved universitetene varierer over tid, avhengig av hvilke forskningsprosjekter som p\u00e5g\u00e5r. Prosjektene foreg\u00e5r ved mange ulike avdelinger og institutter, og i store og komplekse organisasjoner det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 ha en samlet oversikt over denne str\u00e5lebruken. Gode interne rutiner for innkj\u00f8pskontroll av \u00e5pne radioaktive stoffer er et viktig virkemiddel for \u00e5 forhindre at disse kommer p\u00e5 avveier, og for \u00e5 sikre at eventuelt avfall tas h\u00e5nd om p\u00e5 forsvarlig m\u00e5te Str\u00e5levernoppl\u00e6ring av personale er et viktig virkemiddel, og mange universiteter har etablert interne kurs og sertifiseringssystemer for bruk av ulike str\u00e5lekilder. Ved sporstoffunders\u00f8kelser er det viktig med kompetanse om s\u00e5 vel str\u00e5leegenskaper som kjemiske egenskaper ved de ulike alternative stoffene som kan brukes. Fra et str\u00e5levernssynspunkt b\u00f8r man i st\u00f8rst mulig grad velge kortlivede nuklider framfor langlivede, og rene beta-emittere framfor gamma-emittere der dette er mulig.\n\n71 Bruksomr\u00e5de (nytte) I Norge har vi i dag to forskningsreaktorer i drift ved Institutt for Energiteknikk. Disse benyttes til mange ulike form\u00e5l. Det er ogs\u00e5 et anlegg for deponering eller lagring av lavt og middelaktivt radioaktivt avfall. Forskningsreaktoren p\u00e5 Kjeller benyttes som n\u00f8ytronkilde for forskning innen materialvitenskap, produksjon av radioaktive isotoper og doping av silisium. Forskningsreaktoren i Halden benyttes til forskning p\u00e5 reaktorbrensel, kapslingsmateriale- og andre typer materialer. Forskningen skal f\u00f8re til sikrere bruk av kjernekraft i hele verden. Anlegget inng\u00e5r i et stort internasjonalt forskningssamarbeid, OECD Halden Reactor Project, med 19 medlemsland. I det nasjonale anlegget for lav- og mellomaktivt avfall i Himdalen (Aurskog H\u00f8land) deponeres radioaktive kilder brukt i industri og medisin, og resten driftsavfall fra de nukle\u00e6re anleggene p\u00e5 Kjeller og i Halden Risiko og str\u00e5levernutfordringer (kostnad) Regjeringen gir konsesjon til drift av de to norske forskningsreaktorene. N\u00e5v\u00e6rende konsesjoner gjelder ut 2014 hor Haldenreaktoren og ut 2018 for \u00f8vrige anlegg. Reaktorer designes normalt for lang tids bruk, opp til 60 \u00e5r. Det gir utfordringer blant annet n\u00e5r det gjelder sikkerhet ved drift, vedlikehold, aldring, lagring av brensel, dekommisjonering mm. Det internasjonale atomenergibyr\u00e5et (IAEA) publiserer standarder, retningslinjer og veiledere som tar for seg disse utfordringene. Norge f\u00f8lger internasjonale standarder. Norge var blant de f\u00f8rste land i verden, etter de 5 atomv\u00e5penstatene (USA, Sovjetunionen, Kina, Storbritannia og Frankrike) og Canada, til \u00e5 konstruere og f\u00e5 en fisjonsreaktor i drift. Forskningsreaktoren JEEP I p\u00e5 Kjeller kom i drift 1951 og var resultat av et samarbeid med FOM 1, en forskningsstiftelse for unders\u00f8kelse av materie i Nederland. Det var Institutt for atomenergi (IFA) som designet og driftet JEEP I, mens FOM sto for anskaffelse av uran. Senere kom Haldenreaktoren i 1959, NORA i 1961, og JEEP II i Norge hadde ogs\u00e5 planer om sivil bruk av reaktorer i skip, men dette ble aldri realisert. Etter Granliutvalget sin rapport i 1978 konkluderte Stortinget med at det ikke var aktuelt for Norge \u00e5 utvikle atomenergi. Etter hvert ble IFA sine aktiviteter endret mer mot annen energirelatert forskning, og IFA skiftet i 1980 navn til Institutt for energiteknikk (IFE). Det ble tidlig tydelig at det var behov for \u00e5 ha kontroll med den nukle\u00e6re teknologien, og s\u00e6rlig nukle\u00e6rt materiale for \u00e5 unng\u00e5 at det ble spredt til grupper eller stater som kunne tenkes \u00e5 misbruke dette. I 1953 holdt den amerikanske presidenten Dwight D. Eisenhower den kjente \u00abAtoms for peace\u00bb talen. Talen ble en utl\u00f8sende faktor for bruk av kjernekraft til fredelige form\u00e5l i hele verden Stichting voor Fundamenteel Onderzoek der Materie\n\n72 Det Internasjonale atomenergibyr\u00e5et (IAEA) ble opprettet i 1957 for \u00e5 fremme fredelig bruk av atomenergi og tilsvarende hindre misbruk. Ikke-spredningsavtalen tr\u00e5dte i kraft i 1970, og i Norge kom Atomenergiloven i Statens Atomtilsyn ble opprettet samme \u00e5r. I dag er JEEP II og Haldenreaktoren fortsatt i drift. Det er Institutt for energiteknikk (IFE) som eier og driver de norske forskningsreaktorene. IFE administrerer ogs\u00e5 det nasjonale anlegget for lav- og mellomaktivt avfall i Himdalen. Fakta I 1932 oppdaget den britiske forskeren James Chadwick en ny partikkel, n\u00f8ytronet, og allerede \u00e5ret etter ble konseptet om en nukle\u00e6r kjedereaksjon foresl\u00e5tt av den ungarske forskeren Le\u00f3 Szil\u00e1rd. Han s\u00f8kte i 1934 patent p\u00e5 sin ide om en enkel kjernereaktor. Noen \u00e5r senere, i 1939, oppdaget Leo Szil\u00e1rd og Enrico Fermi n\u00f8ytronmultiplikasjon i uran, noe som beviste at en kjedereaksjon var mulig. Denne oppdagelsen f\u00f8rte til et brev til president Franklin D. Roosevelt, der det ble advart om muligheten for at Tyskland kunne fors\u00f8ke \u00e5 bygge en atombombe for bruk under 2. verdenskrig. 2. desember 1942 gikk den f\u00f8rste kunstige selvdrevne nukle\u00e6re kjedereaksjon, kalt Chicago Pile-1, kritisk. Dette skjedde p\u00e5 en racketsbane nedenfor Stagg Field Stadion ved University of Chicago. Det var Enrico Fermi som sto for designen. Enrico Fermi var ogs\u00e5 involvert i Manhattanprosjektet, som utviklet de f\u00f8rste atombombene som ble sluppet over Japan under 2. verdenskrig. Etter 2. verdenskrig har det v\u00e6rt en utvikling med bruk av kjernekraft i mange land, hovedsakelig til str\u00f8mproduksjon. I tillegg har det, s\u00e6rlig under den kalde krigen, v\u00e6rt stor produksjon av atomstridshoder JEEP II JEEP II er en 2 MW forskningsreaktor som kom i drift i Reaktoren er lokalisert p\u00e5 Kjeller, ca. 20 km nord\u00f8st for Oslo sentrum. JEEP II er en tanktype reaktor (tungtvann) som opereres p\u00e5 55 C og atmosf\u00e6risk trykk. Standardbrensel er 3,5 % anrikete UO 2 pelleter, med kapsling av aluminium. Reaktoren er i drift rundt 265 dager/\u00e5r. Figur 7.1. JEEP II p\u00e5 Kjeller. Foto: Statens str\u00e5levern.\n\n73 JEEP II har flere bruksomr\u00e5der. Den brukes blant annet til: Grunnforskning i faste stoffers fysikk. Med n\u00f8ytronene kan man se sm\u00e5 strukturer og studere atomer og molekyler p\u00e5 et niv\u00e5 som ingen andre forskningsinstrumenter gir mulighet for. Per i dag er JEEP II-reaktoren p\u00e5 Kjeller den eneste vitenskapelige n\u00f8ytronkilden i Norden. Produksjon av isotoper for medisinsk og teknisk bruk. o Industrielt brukes isotoper til kontrollkilder for tetthets- og mengdem\u00e5linger, industriell radiografi mm. o Medisinsk brukes isotoper i stor grad til diagnostisering og behandling av kreft. Det er IFE som har ansvar for distribusjon av radioaktive legemidler til sykehus rundt om i Norge. Noen isotoper produseres i JEEP II, syklotroner ved universiteter og sykehus produserer F-18, og en del isotoper mottas fra utlandet og distribueres videre. Mange av disse legemidlene har kort halveringstid, derfor er det viktig med en effektiv logistikk og distribusjon. Doping av silisium med fosfor fra n\u00f8ytroninnfanging for produksjon av halvledere. Hovedsakelig til bruk i kraftelektronikk, blant annet i el- og hybridbiler Haldenreaktoren Halden Boiling Water Reactor (HBWR) er en 25 MW forskningsreaktor som kom i drift i juni i HBWR er lokalisert inne i M\u00e5nefjellet, like utenfor Halden sentrum. Reaktoren er en kokvannsreaktor (tungtvann) som opereres p\u00e5 235 C og 33 bar. Standardbrensel er 6 % anrikete UO 2 pelleter, med kapsling av zircaloy. For eksperimentalbrensel brukes anriking opp til 19,9 %. Reaktoren er i drift rundt 200 dager/\u00e5r. N\u00e5r reaktoren er i drift leveres damp til nabobedriften Norske skog for bruk i produksjonen. Figur 7.2. Reaktorhallen til HBWR. I midten vises reaktorlokket. Foto: IFE.\n\n74 Haldenprosjektet er et internasjonalt forskningsprosjekt under OECD-organisasjonen Nuclear Energy Agency (NEA) der statlige sikkerhetsorganisasjoner, nasjonale forskningsstiftelser og industribedrifter fra 19 land samarbeider. Haldenprosjektet administreres av Institutt for energiteknikk. Haldenprosjektet ble startet i 1959 og er i dag Norges st\u00f8rste internasjonale forskningsprosjekt. Eksperimentene som utf\u00f8res i HBWR gir grunnleggende kunnskap om reaktorbrensel og ulike materialers egenskaper ved langtidsbruk i reaktoranlegg. HBWR har flere bruksomr\u00e5der. Den brukes hovedsakelig til: Unders\u00f8kelse av nukle\u00e6rt brensel. HBWR kan simulere forhold i ulike typer reaktorer for \u00e5 teste egenskapene til brensel. Unders\u00f8kelse av materialer, hovedsakelig kapslingsmateriale eller konstruksjonsmateriale til reaktortank. Mange av fors\u00f8kene gjennomf\u00f8res med bestr\u00e5lte pr\u00f8vestykker, noe som gir n\u00f8dvendig realisme n\u00e5r det m\u00e5les brenselstemperatur, pinnetrykk, dimensjonsstabilitet, korrosjon og sprekkvekst under representative termo - hydrauliske betingelser. Utvikling av nye m\u00e5lemetoder og instrumenter ved unders\u00f8kelse av brensel og materialer Himdalen Det finnes ett nasjonalt avfallsdeponi i Himdalen (Akershus) for sluttlagring av radioaktivt lav- og mellomaktivt avfall. Det er Statsbygg som er eier av lageret, mens IFE er ansvarlig for driften av anlegget i Himdalen. Ved Stortingsvedtak 28. April 1994 ble det besluttet at et deponi for lav- og mellomaktivt avfall skulle bygges. Himdalen ble \u00e5pnet i Anlegget er bygget i fjell, som fire separate fjellhaller med felles atkomsttunnel. Kapasiteten i deponiet er dimensjonert for behovet frem til rundt \u00e5r Avfallet i Himdalen er driftsavfall fra de nukle\u00e6re anleggene p\u00e5 Kjeller og i Halden og radioaktive kilder brukt i industri og medisin. Det er ogs\u00e5 planer om \u00e5 lagre radioaktivt forurensede komponenter fra de to norske forskningsreaktorene i Himdalen etter at disse har blitt dekommisjonert. Drift av reaktorene f\u00f8rer med seg flere anlegg. Ved Kjeller produseres det brenselspelleter og brenselspinner for bruk i b\u00e5de HBWR og JEEP II. I Halden finnes et eget eksperimentalverksted hvor testbrensel for Haldenreaktoren blir instrumentert. Figur 7.3. Brenselspelleter klare til \u00e5 monteres til brenselspinner. Foto: Statens str\u00e5levern.\n\n75 I tillegg er det flere lagre for b\u00e5de ubestr\u00e5lt og bestr\u00e5lt (brukt) brensel inne p\u00e5 IFEs omr\u00e5de b\u00e5de p\u00e5 Kjeller og i Halden Figur 7.4. Et av lagrene for bestr\u00e5lt brensel. Foto: Statens str\u00e5levern. Etter invitasjon fra Norge evaluerte et team fra IAEA i 2007 og 2010 sikkerheten ved HBWR. De kom med flere anbefalinger til forbedringer, som IFE og Str\u00e5levernet har fulgt opp. Hovedkonklusjonen deres er at reaktoren drives p\u00e5 en sikker m\u00e5te, selv om reaktoren er over 50 \u00e5r. Siden oppstarten av de norske forskningsreaktorene har brukt brensel blitt lagret ved anleggene p\u00e5 Kjeller og i Halden. Per i dag finnes det ikke noe deponi for brukt brensel i Norge. Flere utvalg nedsatt av regjeringen har kommet med sine anbefalinger. Det seneste var Strandenutvalget som kom med sin rapport i 2011 om \u00abMellomlagerl\u00f8sning for brukt reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall\u00bb. Det er opp til regjeringen \u00e5 foresl\u00e5 og Stortinget \u00e5 vedta hvordan og hvor det brukte brenslet skal behandles og mellomlagres. Den fysiske sikringen rundt de norske forskningsreaktorene f\u00f8lger retningslinjer gitt fra IAEA i \u00abNuclear Security Recommendations on Physical Protection of Nuclear Material and Nuclear Facilities\u00bb IAEA Nuclear Security Series No. 13. I 2003 ble det av IAEA foretatt en International Physical Protection Advisory Service (IPPAS) av anleggene i Norge. Resultatene av denne evalueringen resulterte i at den fysiske sikringen av anleggene i \u00e5rene etterp\u00e5 har blitt kraftig forbedret. Det er planlagt ny IPPAS gjennomgang i Det p\u00e5g\u00e5r ogs\u00e5 en prosess for \u00e5 styrke den fysiske sikringen ytterligere p\u00e5 bakgrunn av hendelsene den 22. juli 2011.\n\n\n\n76 Siden Norge har forskningsreaktorene finnes det nukle\u00e6r kompetanse i landet. Dette er blant annet til stor nytte for den nasjonale atomberedskapen. IFE er faglig r\u00e5dgiver for Kriseutvalget for atomberedskap, og innkalles ved behov n\u00e5r det er hendelser av nasjonal og internasjonal betydning. IFE bidrar ogs\u00e5 med kompetanse til mange prosjekter for \u00e5 \u00f8ke internasjonal atomsikkerhet. Her kan blant annet nevnes prosjekter under Regjeringens handlingsplan for atomvirksomhet og milj\u00f8 i nordomr\u00e5dene (atomhandlingsplanen) som er norske myndigheters viktigste virkemiddel for samarbeid om atomsikkerhet i Nordvest-Russland. Handlingsplanen ledes og finansieres av Utenriksdepartementet. Det overordnede m\u00e5let med handlingsplanen er \u00e5 bidra til \u00e5 redusere risikoen for alvorlige ulykker og radioaktiv forurensning, og \u00e5 hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kommer p\u00e5 avveier. Siden atomhandlingsplanen ble etablert i 1995 og fram til og med 2013, er det over statsbudsjettet blitt bevilget om lag 1,8 milliarder kroner. IFE har s\u00e6rlig arbeidet med \u00e5 bedre sikkerheten ved Kola og Leningrad kjernekraftverk i Russland. Simulatorforskningen i Halden har vist seg \u00e5 ha verdi for sikkerhet ogs\u00e5 i annen industriell virksomhet. Den \u00e5rlige dosegrensen til yrkeseksponerte i Norge er satt til 20 msv/\u00e5r. Dette er i samsvar med internasjonale anbefalinger gitt av ICRP. ICRP har ogs\u00e5 en anbefaling om maksimalt 100 msv i l\u00f8pet av 5 sammenhengende \u00e5r, og maksimalt 50 msv i et \u00e5r. IFE har tillatelse fra Statens str\u00e5levern til \u00e5 f\u00f8lge dette, s\u00e5 lenge de bestreber seg p\u00e5 \u00e5 holde dosene s\u00e5 lave som mulig. IFE har sin egen persondosimetritjeneste som m\u00e5ler persondosene til de yrkeseksponerte ved IFE. En oversikt over dosene innrapporteres jevnlig til Statens str\u00e5levern. Figur 7.5 og 7.6 gir en illustrasjon av doser til yrkeseksponerte ved IFE Halden og ved IFE Kjeller siden \u00e5r 2000 (IFE \u00e5rsrapporter ). Av figurene ser man at persondosene ved IFE Halden er en del h\u00f8yere enn ved IFE Kjeller. Hoved\u00e5rsaken til dette er h\u00e5ndtering av brukt brensel og eksperimenter ved HBWR. Figur 7.5. Gjennomsnittsdoser for nukle\u00e6rt personell ved IFE Halden. For alle (D), for personer som har f\u00e5tt minst \u00e9n registrerbar dose i l\u00f8pet av gjeldende \u00e5r (D\\>0,1), og kollektivdosen (KD).\n\n77 Figur 7.6. Gjennomsnittsdoser for nukle\u00e6rt personell ved IFE Kjeller. Gjennomsnittsdosen for alle (D), for personer som har f\u00e5tt minst \u00e9n registrerbar dose i l\u00f8pet av gjeldende \u00e5r (D\\>0,1), og kollektivdosen (KD). Referanser til kap. 7 Nj\u00f8lstad O. Str\u00e5lende forskning: Institutt for energiteknikk Oslo: Tano Aschehoug, Haldenprosjektet. Kjeller, Institutt for energiteknikk (IFE). ( ) IFE \u00e5rsrapporter \u00c5rsrapporter fra IFE til Str\u00e5levernet vedr\u00f8rende persondoser ved Kjeller/Halden.\n\n78 Det skilles mellom ioniserende og ikke-ioniserende str\u00e5ling fordi virkningen p\u00e5 bestr\u00e5lt medium er ulik. Ikke-ioniserende str\u00e5ling (IIS) har ikke h\u00f8y nok str\u00e5lingsenergi til \u00e5 ionisere atomene i et materiale, derav navnet. IIS deles i to hovedomr\u00e5der, optisk str\u00e5ling og elektromagnetiske felt. Optisk str\u00e5ling dekker infrar\u00f8d str\u00e5ling, synlig lys og ultrafiolett str\u00e5ling (UV) som er i grenseomr\u00e5det til den ioniserende delen av det elektromagnetiske spekteret. Det vi gjerne omtaler som elektromagnetiske felt er fra statiske felt, opp til radiofrekvente felt eller ogs\u00e5 popul\u00e6rt kalt radiob\u00f8lger. Figur 8.1 illustrer de ulike typer elektromagnetisk str\u00e5ling og felt. Figur 8.1 Det elektromagnetiske spekteret, der ikke-ioniserende str\u00e5ling defineres fra UV/synlig lys gjennom h\u00f8y- og lavfrekvente felt til statiske felt. Solen er v\u00e5r viktigste naturlige energikilde p\u00e5 jorden, og forutsetning for alt liv. Solen gir det meste av sin str\u00e5ling i det optiske omr\u00e5det. Bruken av menneskeskapte IIS-kilder er sv\u00e6rt omfattende i hele samfunnet etter at elektrisitet ble innf\u00f8rt for mer enn 100 \u00e5r tilbake - den andre industrielle revolusjon. Det finnes et stort antall ulike typer og anvendelser av IIS-kilder for \u00e5 dekke behov i alle samfunnssektorer helsevesen, industri, samferdsel, kommunikasjon, forsvar, overv\u00e5kning, energiforsyning/distribusjon og innen det private konsummarked. Beskrivelsen av bruksomr\u00e5der vil begrense seg til anvendelser der str\u00e5levern er et hensyn som m\u00e5 ivaretas spesielt. Bruksomr\u00e5dene er sv\u00e6rt forskjellige og det er naturlig med noen hovedinndelinger. Optisk str\u00e5ling har kort rekkevidde i biologisk vev og hovedvirkningen er termisk oppvarming i vevet. Det er noen viktige unntak som gjelder UV der fotokjemiske effekter i tillegg kan f\u00f8re til helseskader som kreftutvikling i hud, skader p\u00e5 \u00f8yets hornhinne, allergiske reaksjoner og raskere elding av hud. UV-omr\u00e5det er spesielt viktig for flere biologiske effekter og er inndelt i underomr\u00e5der etter en b\u00f8lgelendeskala kalt UV-C ( nm), UV-B ( nm) og UV-A ( nm). \u00d8yet er et spesielt organ da det har evne til \u00e5 slippe synlig lys helt inn til netthinnen og \u00f8yets linse kan forsterke irradiansen p\u00e5 retina opptil en faktor i forhold til innkommende irradians til hornhinnen. \u00d8yet har mange mekanismer for \u00e5 regulere hvor mye lys som kan tolereres. Dersom bestr\u00e5lingen av netthinnen blir for sterk kan permanente \u00f8yeskader inntre. Dette er s\u00e6rlig viktig \u00e5 ta hensyn til med bruk av laser-kilder. Skadelige fotokjemiske effekter i \u00f8yet kan ogs\u00e5 skje med kilder som har mye\n\n79 bl\u00e5tt lys. For optiske kilder er det vanlig \u00e5 karakterisere str\u00e5lingen med irradiansen som er innfallende effekt pr. flateenhet, W/m 2. For virkninger som er sterkt b\u00f8lgelengdeavhengig beregnes ofte en vektet irradians for den aktuelle virkning f.eks. r\u00f8dhetsreaksjonen i hud etter UV bestr\u00e5ling. Biologiske effekter av elektromagnetiske felt er avhengig av frekvens. Utsettes kroppen for felt i det h\u00f8yfrekvente omr\u00e5det over 10 MHz kan det gi energiabsorpsjon i kroppen og f\u00f8re til oppvarming av kroppsvevet. Dette skyldes elektrisk motstand i vevet og overf\u00f8rt energi til molekyler med elektrisk ladning og dipolmoment. Temperatur\u00f8kningen bestemmes av hvor mye energi som absorberes i kroppen, og st\u00f8rrelsen benevnes spesifikk absorpsjonsrate, SAR, som uttrykker energi overf\u00f8rt til vev per tidsenhet og masse og angis i watt per kilo (W/kg). Kjente biologiske effekter skyldes denne oppvarmingseffekten og dosebegrepet er knyttet til SAR. Etablerte biologiske og helseeffekter sammenfaller med kroppens respons p\u00e5 en temperatur\u00f8kning p\u00e5 mer enn 1 o C. Det er ikke p\u00e5vist skadelige effekter ved temperatur\u00f8kninger under 1 o C. En slik temperatur\u00f8kning vil kunne oppn\u00e5s n\u00e5r hele kroppen eksponeres for en SAR-verdi p\u00e5 ca. 4 W/kg i 30 minutter. Man har satt en sikkerhetsfaktor p\u00e5 10 for yrkeseksponerte, dvs. at grenseverdien for helkroppseksponering er 0,4 W/kg. Tilsvarende for befolkningen generelt er det ytterligere en sikkerhetsfaktor p\u00e5 5, slik at grenseverdi for befolkning generelt gjelder en SAR-verdi p\u00e5 0,08 W/kg. For frekvenser under 10 MHz vil indusert elektrisk str\u00f8m i vev v\u00e6re den begrensende virkning n\u00e5r det gjelder beskyttelse mot skadelige effekter. Dersom indusert str\u00f8m blir f\u00f8r h\u00f8y vil det utl\u00f8se ukontrollerte nerve- og muskelreaksjoner som kan v\u00e6re helsefarlige. Det er innebygget tilsvarende sikkerhetsfaktorer for de etablerte grenseverdier for indusert str\u00f8m som for SAR. Den f\u00f8rste norske str\u00e5levernlovgivingen omfattet i utgangspunktet kun ioniserende str\u00e5ling. Imidlertid sto det i lov om bruk av r\u00f8ntgenstr\u00e5ler og radium mv. fra 1938 i 6 at (Kongen) \u00abHan kan ogs\u00e5 gj\u00f8re loven gjeldende for stoffer og apparater som frambringer andre slags elektriske str\u00e5ler, s\u00e5 som ultrafiolette str\u00e5ler (h\u00f8yfjellssol), lys, varmestr\u00e5ler (diatermi), kortb\u00f8lger, h\u00f8yfrekvente str\u00f8mmer og lignende\u00bb. Det var f\u00f8rst i 1983 at den f\u00f8rste norske forskriften innen IIS ble fastsatt ved forskrift for solarier/h\u00f8yfjellssoler. Med ny str\u00e5levernlov fra 2000 kom en ny generell forskrift om str\u00e5levern og bruk av str\u00e5ling i 2004, sist revidert i 2010, der IIS er omfattet med et eget kapittel. Et EU-direktiv for eksponering av arbeidstakere for optisk str\u00e5ling er nylig implementert av Arbeidstilsynet. Et tilsvarende EU-direktiv for elektromagnetiske felt er p\u00e5 trappene. Begge er til dels i tr\u00e5d med anbefalingene fra den internasjonale kommisjonen for beskyttelse mot ikke-ioniserende str\u00e5ling, ICNIRP, (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection) n\u00e5r det gjelder grenseverdier og i hovedsak sammenfallende med str\u00e5levernforskriften. Det har i mange \u00e5r v\u00e6rt arbeidet internasjonalt med sikkerhet med IIS-kilder og produkter b\u00e5de med hensyn til helse og annen p\u00e5virkning. Sentrale organisasjoner er IEC (International Electrotechnical Commission) s\u00e5 vel som regionale og nasjonale parallellorganisasjoner som CENELEC (European Committee for Electrotechnical Standardization) og NEK (Norsk Elektroteknisk Komite). Disse organisasjonene har mange hundre underkomiteer som arbeider med utvikling av harmoniserte standarder for ulike produkttyper og anvendelser i ulike typer milj\u00f8er (medisinsk, industri, marint, luftfart, energiforsyningsanlegg (h\u00f8yspent og lavspent) forbrukerprodukter mv.) Standarder som er spesielt viktige vedr\u00f8rende str\u00e5levern med IIS-kilder er de som omhandler laser-produkter, radiosendere, husholdningsprodukter (solarier), kommunikasjonsutstyr mv. Det er ingen doseoverv\u00e5king for arbeidstakere som eksponeres for IIS, derfor har vi liten kjennskap til yrkeseksponering utover den informasjonen tilsyn gir oss. Anvendelse av IIS p\u00e5 mennesker kan ha enten rene medisinske eller mer kosmetiske form\u00e5l. Kosmetiske anvendelser omfatter tilsiktet eksponering der hensikten er mer \u00e5 korrigere utseende enn \u00e5 lindre sykdommer eller symptomer. De omfatter ogs\u00e5 solarier til bruningsform\u00e5l.\n\n80 Tilsyn gjennomf\u00f8rt i 2010 og 2011 av yrkeseksponering ved noen utvalgte representative hudavdelinger der UV brukes, viste at grenseverdier ikke overskrides ved normale arbeidsprosedyrer Medisinsk bruk av IIS-kilder Bruksomr\u00e5de (nytte) Rundt 5 % av alle nyf\u00f8dte har s\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 av bilirubin ved f\u00f8dselen (gulsott) at de f\u00e5r lysbehandling (hyperbilirubinbehandling). Bl\u00e5tt og gr\u00f8nt lys brukes til slik behandling p\u00e5 alle barselavdelinger. Mange barn behandles derfor hvert \u00e5r og behandlingen varer fra ett til fire d\u00f8gn. P\u00e5 hudavdelinger brukes synlig lys og UV til behandling av forskjellige hudlidelser som psoriasis, acne, atopisk eksem, i noen situasjoner sammen med medikamenter som \u00f8ker hudens f\u00f8lsomhet for UV. Ca nordmenn har psoriasis. Det behandles enten med sterke UV-B kilder, eller med UV-A sammen med medikamenter som inneholder psoralener. Effekten er \u00e5 dempe celledelingen lokalt. Ved behandling av noen typer hudkreft og enkelte andre hudlidelser brukes synlig lys i kombinasjon med fotosensibiliserende krem som gj\u00f8r svulstomr\u00e5det spesielt lysf\u00f8lsomt. (PDT). Teknikken er under utvikling ogs\u00e5 for andre kreftformer ved hjelp av lysledere. Laser klasse 4 brukes mer og mer som kirurgisk verkt\u00f8y, som ved korreksjon av syn, ved netthinnel\u00f8sning, i munnhulen og innen annen type kirurgi. I tannklinikker brukes UV og bl\u00e5tt lys til herding av dentale biomaterialer i tannfyllinger. Anslagsvis er det 3-4 millioner fyllinger per \u00e5r som blir lysherdet. (Bruzell EM, 2010) Risiko og str\u00e5levernutfordringer (kostnad) Barna m\u00e5 ha tildekket \u00f8yne, ellers kan lyset skade \u00f8ynene. Det er for \u00f8vrig liten risiko b\u00e5de for pasient og ansatte. Utfordring kan v\u00e6re dosimetri og god nok kontroll p\u00e5 lyskildens effekt. Tilsyn viser at det er liten risiko for ansatte. For pasienten er det viktig \u00e5 beskytte frisk hud mot solforbrenning. Dosimetrien for pasienten er i betydelig grad erfaringsbasert. En del pasienter opplever behandlingen som smertefull avhengig av hvor sterk hudreaksjonen blir. Det kan i sjeldne tilfeller oppst\u00e5 infeksjon. Ved gode prosedyrer, og riktig beskyttelse er det liten risiko for skade. En alvorlig skade som kan oppst\u00e5 er arrdannelse p\u00e5 netthinnen som kan gi helt eller delvis synstap. Det kan i l\u00f8pet av kort eksponeringstid (noen f\u00e5 minutter) gi \u00f8yeskader hos tannlegen, men bruk av \u00f8yebeskyttelse hindrer dette. Informasjon er et viktig virkemiddel. Radiofrekvente felt (h\u00f8yfrekvent str\u00f8m) brukes b\u00e5de til kirurgisk diatermi som kniv, og innen fysioterapi der varmeutvikling i vev utnyttes MR og ultralyd er omtalt i kapittel 2 og omtales derfor ikke her Lysbehandling Det er en viss risiko for forbrenningsskader p\u00e5 pasient. Lysbehandling av nyf\u00f8dte med gulsott ble tatt i bruk rundt Erfaringsmessig s\u00e5 man at nyf\u00f8dte som l\u00e5 n\u00e6r vindu ble raskere kvitt gulsotten og fant at lys hadde en positiv virkning. Man begynte \u00e5 bruke bl\u00e5tt lys, i dag tas LED i bruk. UV brukes ved behandling av en rekke hudlidelser. Behandlingen skjer p\u00e5 legekontorer, hudavdelinger, men ogs\u00e5 ved selv-administrering privat med ulike kilder og etter avtale med lege.\n\n81 Hovedgruppene av disse pasientene er psoriatikere (ca pasienter i Norge) og pasienter med atopisk eksem (1-2 % av befolkningen har det vedvarende, % har hatt det i perioder av livet). UV-behandling er et av mange behandlingstilbud. UV-behandlingen skjer ved gjentatte eksponeringer over lang tid, typisk enkeltbehandlinger med gradvis \u00f8kende dose. Anslagsvis gir dette i st\u00f8rrelsesorden en million behandlinger pr \u00e5r Fotodynamisk terapi Fotodynamisk terapi (PDT) er en metode for behandling av hudlidelser som basalcellekarsinom, aktinisk keratose og Bowens sykdom. Behandlingen skjer ved at det p\u00e5f\u00f8res en lyssensibiliserende krem p\u00e5 tumoren. Deretter bestr\u00e5les omr\u00e5det med r\u00f8dt lys. Det aktive stoffet i kremen er metylaminolevulinat (MAL). Det opptas selektivt i kreftcellene og omdannes til et stoff som ikke t\u00e5ler lys (protoporfyrin). N\u00e5r disse eksponeres for det r\u00f8de lyset, dannes reaktivt oksygen, som medf\u00f8rer at tumorcellene d\u00f8r. Ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet, har det siden 2000 v\u00e6rt tilbudt PDT som alternativ til kirurgisk eksisjon av basalcellekarsinomer i ansiktet, n\u00e5 kan hudleger gj\u00f8re behandlingen lokalt og anvendelsen er utvidet. Et grovt anslag er at det ble gjort rundt lysbehandlinger knyttet til topikal PDT av og forstadier til- hudkreft i Kirurgisk diatermi Kirurgisk diatermi er en utbredt teknikk der h\u00f8yfrekvent str\u00f8m benyttes for skj\u00e6ring og koagulering av vev. Dette er vanlig teknikk ved mange typer kirurgiske inngrep med den store fordel at en unng\u00e5r bl\u00f8dninger i s\u00e5rflaten og at vev utenfor snittet ikke skades. Mekanismen er sterk oppvarming/fordamping av vevet i kontakt med eller sv\u00e6rt n\u00e6r diatermielektroden. Oppvarmingen oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av den h\u00f8ye elektriske str\u00f8mtettheten i det aktuelle vevsomr\u00e5det. Typisk frekvens som anvendes er opp mot 0,5 MHz og effekter i omr\u00e5det Watt. Metoden har v\u00e6rt benyttet lenge og det er utviklet internasjonale standarder for sikkerhet ved slikt utstyr. Det er risiko for pasientskader og skader p\u00e5 operat\u00f8rer ved bruk av slikt utstyr. Kompetanse og p\u00e5passelighet er viktig for \u00e5 unng\u00e5 skader. I skade og uhellsrapportering fra sykehusene har diatermi til tider spilt en dominerende rolle (Grimnes & Martinsen, 2010).\n\n82 Bruksomr\u00e5de (nytte) Bruk av \u00abh\u00f8yfjellssol\u00bb og solarier har v\u00e6rt popul\u00e6rt i mange \u00e5r og en stor del av befolkningen har brukt slike for \u00e5 oppn\u00e5 en brunfarge. Omfanget er i dag anslagsvis 2000 solstudio med solarier tilgjengelige for publikum hvorav ca. 90 % er helt eller delvis ubetjente. De tidlige \u00abh\u00f8yfjellssolene\u00bb er n\u00e5 ute av markedet fordi de lett ga forbrenninger p\u00e5 grunn av h\u00f8yt innhold av UV-C og UV-B. Dagens solarier har mest UV-A og litt UV-B og det er spesifikke forskriftskrav til slike apparater. I kosmetiske klinikker benyttes laser klasse 3B, 4 og intenst pulset lys (IPL) til behandlinger som h\u00e5rfjerning, glatting av rynker etc. Vi kjenner til rundt 140 slike klinikker som anvender slike kilder. Anvendelse av radiofrekvente kilder innen kosmetisk virksomhet begynner \u00e5 f\u00e5 innpass innen kosmetisk virksomhet, blant annet til rynkebehandling. Risiko og str\u00e5levernutfordringer (kostnad) Solarier er klassifisert som kreftfremkallende av WHO, og s\u00e6rlig er solforbrenninger en risikofaktor. En st\u00f8rre tilsynsrunde i 2008 viste at 77 % ikke oppfylte alle forskriftskrav og over halvparten hadde UV-niv\u00e5er over de tillatte grenseverdiene. Sp\u00f8rreunders\u00f8kelser viser at ca. 4 % rapporterer at de i l\u00f8pet av et \u00e5r er blitt s\u00e5 solbrent at de flasset etter solariebes\u00f8k mens ca. 35 % har blitt r\u00f8de. (Kreftforeningen, 2011). Selv om overlevelsen for hudkreft er betydelig h\u00f8yere enn tidligere, er sykdommen alvorlig for de som rammes og det er store behandlingskostnader for samfunnet. Omfanget av private kosmetiske klinikker er \u00f8kende. Apparatene er s\u00e5 kraftige at de kan gi skader ved feilbruk. Mangelfull kompetanse hos den som utf\u00f8rer behandlingen \u00f8ker risikoen for skader som varige arrdannelser og i verste fall synstap dersom behandlingen skjer n\u00e6r \u00f8ynene. Ny forskrift stiller kompetansekrav til sterke ikke-ioniserende kilder, dvs. der grenseverdier kan overskrides. Det er ukjent omfang og ukjent skadepotensiale utover risiko for brannskader og arrdannelser Solarier Innend\u00f8rs soling er utbredt i Norge. De f\u00f8rste kunstige kildene, h\u00f8yfjellssolene, ble solgt i Norge fra 1937 og det f\u00f8rste apparatet for \u00e5 sole hele kroppen kom i 1972 (Statens str\u00e5levern, 2008). Kosmetiske solarier ble vanlige i Norge fra ca. 1980, og de fleste solariene har siden da v\u00e6rt utstyrt med fluorescerende lamper. Hudkreft antas i stor grad \u00e5 v\u00e6re solfremkalt. I 2010 fikk 1518 nordmenn diagnosen f\u00f8flekk-kreft og 338 d\u00f8de av f\u00f8flekkreft i f\u00f8lge tall fra Kreftregisteret. Figur 8.2 viser tidsutviklingen i forekomsten av ondartet f\u00f8flekkreft i Norge b\u00e5de for kvinner og menn. Dette er den nest hyppigste kreftformen blant kvinner i aldersgruppene \u00e5r og blant menn i aldersgruppen \u00e5r. D\u00f8dsfall som skyldtes ikke-melanom kreftformer (hovedsakelig kreft i keratinocyttene) var 50 i De nordiske kreftregistrene anslo i 1997 at 95 % av ondartede f\u00f8flekktilfeller kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt dersom ingen var eksponert for sol. Danske hudeksperter tilskriver at 85 % av alle hudkreftformer, skyldes soling (Bispebjerg Hospital, 2010). Vi kjenner ikke hvor stor andel av hudkrefttilfellene som skyldes solariebruk, men den st\u00f8rste andelen skyldes naturlig sol.\n\n83 CMM, antall per Kvinner Menn Kvinner Menn \u00c5r Figur 8.2 Alders-standardisert rate av ondartet f\u00f8flekkreft (CMM) per , hos menn og kvinner i Norge. Stolpediagrammene er 5-\u00e5rsmidler. Tall fra Kreftregisteret, Kombinerte analyser av mer enn 20 epidemiologiske studier konkluderte med at risikoen for f\u00f8flekkreft \u00f8kte med 75 % n\u00e5r solariebruken startet f\u00f8r fylte 30 \u00e5r (IARC, 2006). Det er ogs\u00e5 vist at personer med lys hudtype har h\u00f8yere risiko enn personer med m\u00f8rkere hudtyper. UV- eksponering f\u00f8rer til at huden eldes raskere, noe som antas at kan v\u00e6re forstadium til hudkreft. Dette, sammen med at unge tenker mindre p\u00e5 langsiktige konsekvenser, er grunnlaget for at det er innf\u00f8rt 18 \u00e5rs aldersgrense for bruk av solarium fra Det er mye debatt om positiv effekt av solariebruk for vitamin D-produksjon og forebyggingseffekten av enkelte kreftformer. En rapport fra Str\u00e5ls\u00e4kerhetsmyndigheten i Sverige (SSM, 2012) sitt vitenskapelige r\u00e5d gir ingen st\u00f8tte for dette. De er tydelige p\u00e5 at man ikke skal blande diskusjonen om D-vitamin med strategier for hudkreftforebygging. Str\u00e5levernet mener det i dag ikke er forskningsmessig st\u00f8tte for \u00e5 anbefale bruk av solarier for vitamin D-produksjon. Nylige m\u00e5linger Statens str\u00e5levern har gjennomf\u00f8rt av 194 solarier i 78 norske virksomheter viste at solarier i gjennomsnitt avgir dobbelt s\u00e5 mye UVB-str\u00e5ling og rundt seks ganger mer UVA-str\u00e5ling enn sommersol i Oslo. Det var stor variasjon mellom solariene; UVA-str\u00e5lingen fra solariene var 3-26 ganger sterkere enn fra sommersol i Oslo. I tillegg til \u00f8kt risiko for hudkreft gir soling i solarium \u00f8kt risiko for andre senskader, slik som for tidlig aldring og pigmentforandringer i huden og malignt melanom i \u00f8yet Kosmetisk bruk av sterke optiske str\u00e5lekilder. Ny str\u00e5levernforskrift av 2011 stiller strengere kompetansekrav til den som bruker sterke ikkeioniserende kilder som laser klasse 4 og IPL, p\u00e5 mennesker. Bruk av sterke ikke-ioniserende kilder, kan kun gj\u00f8res av helsepersonell, og enhver slik virksomhet skal ha en lege som st\u00e5r ansvarlig for virksomheten. Tilsyn har avdekket at mange klinikker ikke er klar over dette og heller ikke oppfyller kravene. Eksponeringen for UV-str\u00e5ling, enten ved soling eller bruk av solarier, inneb\u00e6rer en betydelig helserisiko. Det viktigste tiltak for \u00e5 f\u00e5 ned hudkreftforekomsten er at befolkningens solingsvaner endres og informasjon er det viktigste virkemiddel. Den m\u00e5 v\u00e6re m\u00e5lrettet til s\u00e6rlig utsatte grupper og spesielt tilrettelagt for unge, sm\u00e5barnsforeldre og sydenturister. Solingsvaneunders\u00f8kelser er\n\n84 n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne tilpasse informasjonsmateriell til spesielle m\u00e5lgrupper. Unge vet mye om soling og risiko, men er likevel begrenset flinke til \u00e5 beskytte seg. Kreftforeningen har i samarbeid med Str\u00e5levernet gjennomf\u00f8rt sp\u00f8rreunders\u00f8kelser blant unge i aldersgruppen, den siste i april intervjuobjekter i alder 18 \u00e5r +. De viktigste funn var: Over halvparten av de spurte har blitt solbrent i Norge i l\u00f8pet av siste \u00e5ret. Folk er stort sett flinke til \u00e5 bruke solkrem, flinkere til \u00e5 passe p\u00e5 barna enn seg selv 1 av 3 er p\u00e5 sydenferie minst en gang i \u00e5ret De som har v\u00e6rt p\u00e5 sydenferie tar oftere solarium enn andre. Ca. 20 % tar solarium 3 av 4 har h\u00f8rt om UV-indeks, men f\u00e6rre har sjekket den. Informasjon virker, folk beskytter seg bedre, men det gjenst\u00e5r fortsatt mye. Vi m\u00e5 f\u00e5 ut bedre og mer informasjon til unge. Vi m\u00e5 videreutvikle informasjonen om UV-varslingen via og andre media s\u00e5 folk vet hva UV-indeks betyr og kan gj\u00f8re tiltak i forhold til UV-niv\u00e5et, s\u00e6rlig turister. Str\u00e5levernet har et godt samarbeid med Meteorologisk institutt og det er igangsatt spesialvarsler n\u00e5r det kan forventes h\u00f8y UV-str\u00e5ling fra sola i daglige v\u00e6rvarsel p\u00e5 radio og TV-sendinger, s\u00e6rlig i ferieperioder som p\u00e5ske og sommer. For solarier er m\u00e5lsettingen at barn og unge ikke tar solarium og at andre personer som har h\u00f8yere risiko for hudkreft, som de med lysest hudtype, f\u00e5r informasjon som forebygger. Samtidig er det en m\u00e5lsetting med styrket tilsyn fra kommunene slik at solariene oppfyller gjeldende krav b\u00e5de til bruksanvisning, merking og str\u00e5lingsintensitet.\n\n85 Bruksomr\u00e5de (nytte) UV benyttes blant annet til herding av materialer, til steriliseringsform\u00e5l, insektkontroll i f.eks. produksjonslokaler for matvarer og medisinsk utstyr. Omfanget av bruk til steriliseringsform\u00e5l er relativt stort fra operasjonsstuer, dentale og medisinske instrumenter, dyrestaller, laboratorier til ventilasjonssystemer og vannrensing. En annen anvendelse er ikke-destruktiv kontroll av materialer og produkter som pengesedler, industrikomponenter, elektronikk mv. I industrien brukes radiofrekvente felt til oppvarming av materialer som plast (ved sveising av presenninger, oljelenser, permer og lignende) trevirke (for herding av lim ved laminering og t\u00f8rke av materialet), t\u00f8rking av matvarer (suppeposer) o.l. Ved noen industrielle prosesser, som metallurgi og glassproduksjon, m\u00e5 infrar\u00f8d str\u00e5ling (IR) tas hensyn til som en mulig risikofaktor. Energiforsyningen i samfunnet er i stor grad basert p\u00e5 elektrisitet som energib\u00e6rer. Str\u00f8mforsyningsanlegg er en vital del av samfunnets infrastruktur og best\u00e5r av kraftstasjoner, transformatorstasjoner, nettverk av ulike h\u00f8yspentledninger og tilslutt lavspentnettverk. Energiforsyningen er derfor et viktig bruksomr\u00e5de med elektromagnetiske felt. Smelteverksindustrien bruker sterke magnetfelt, enten statiske eller lavfrekvente til \u00e5 smelte masse for \u00e5 utvinne metaller. Risiko og str\u00e5levernutfordringer (kostnad) Det har forekommet episoder med forbrenningsskader, s\u00e6rlig \u00f8yeskader for\u00e5rsaket av UVC til steriliseringsform\u00e5l. Bedre prosedyrer (tidsbegrensning), sikkerhetsinnretninger og innkapsling av kilden gj\u00f8r at det har v\u00e6rt f\u00e5 slike episoder de senere \u00e5r. Vi anser risikoen derfor som begrenset da de fleste UVC-kildene er innkapslet. Operat\u00f8rer kan oppleve eksponering for felt som overskrider grenseverdi, s\u00e6rlig tett ved elektrodene. Omfanget er begrenset, vi kjenner til rundt 10 bedrifter i Norge som anvender slik teknologi innen trevirke og omtrent samme antall med plastsveising. Risikoen med IR er fortrinnsvis knyttet til \u00f8yeskader som utvikling av gr\u00e5 st\u00e6r dersom ikke n\u00f8dvendig verneutstyr benyttes. Det er et begrenset antall personer i Norge som arbeider p\u00e5 h\u00f8yspenningsnettet med spenning tilkoplet, men de det gjelder kan oppholde seg i master sv\u00e6rt n\u00e6r ledningene. Eksponering over referanseverdi forekommer. Vurderinger basert p\u00e5 beregninger i forhold til basisbegrensninger danner grunnlag for arbeidet. Grenseverdiene for elektrisk felt kan overskrides enkelte steder under de st\u00f8rste overf\u00f8ringslinjene. Dette er en utfordring for netteierne, s\u00e6rlig ved oppgradering av eksisterende ledninger. For de fleste er eksponeringen langt under grenseverdi, men ved arbeid inne i smeltehallen kan grenseverdier overskrides.\n\n86 Lasere brukes til mange ulike industrielle og forskningsmessige form\u00e5l. Stikkord er avstandsm\u00e5ling, nivellering, lesing av strekkoder, skj\u00e6ring, boring, sveising, gravering, merking, m\u00e5ling og diverse former for bearbeiding av materialer. Fordelen med mange av de laserbaserte industriprosesser er h\u00f8y presisjon, h\u00f8y produktkvalitet, hurtige prosesser, h\u00f8y grad av automatisering og lavere kostnader. Innen forskning er lasere ofte en vital del i avanserte m\u00e5leinstrumenter innen spektroskopi og m\u00e5leteknikk og brukes innen mange naturvitenskapelige og tekniske forskningsomr\u00e5der. Innen atmosf\u00e6reforskning brukes kraftige radio/radar sendere til \u00e5 studere elektriske egenskaper i bl.a. ionosf\u00e6ren (EISCAT). Det kan v\u00e6re sterke lasere som benyttes, men vi kjenner ikke til alvorlige skader ved industribruk da laseren enten er innebygget eller virksomhetene har gode sikkerhetsprosedyrer som forhindrer at noen utsettes for direkte laserstr\u00e5le. Internasjonale standarder ble tidlig utviklet basert p\u00e5 milit\u00e6r forskning og erfaring i forkant av de industrielle anvendelser. I sjeldne tilfeller har \u00f8yeskade forekommet ved forskningsmessig bruk av lasere. Slike skader kan v\u00e6re permanente. Bruk av riktig \u00f8yebeskyttelse er sv\u00e6rt viktig og fjerner risiko for \u00f8yeskader. Disse er plassert i tynt befolkede omr\u00e5der. De representerer sjelden risiko for overeksponering, men det kan forekomme ved passering n\u00e6r enkelte av antennene. Det forekommer sporadisk henvendelser fra publikum med sp\u00f8rsm\u00e5l om str\u00e5lefare. Innen industri og forskning er det mange former for anvendelser av IIS-kilder. Et eksempel er sveising av plastmaterialer til ulike produkter som presenninger, oljelenser, ventilasjonskanaler, plastpermer/lommer osv. Det er visse frekvenser i det radiofrekvente omr\u00e5det som er frigitt til slike form\u00e5l. Plastsveisemaskiner som opererer p\u00e5 27,12 MHz er vanlig og med effekter p\u00e5 mange kilowatt. Ved mange produksjoner er sveiseprosessene automatiserte og arbeidstakere kan oppholde seg i trygg avstand fra de aktive elektrodene. Enkelte prosesser krever imidlertid manuell h\u00e5ndtering av materialer og elektroder og dette krever oppmerksomhet p\u00e5 eksponeringssituasjonene for arbeidstakere. Figur 8.3 viser en plastsveisemaskin som brukes i produksjon av oljelenser. Fig. 8.3 Plastsveisemaskin for produksjon av oljelenser (Foto: Statens Str\u00e5levern)\n\n87 En grunn til at industriell bruk av IIS-kilder foreg\u00e5r med liten/begrenset risiko for helseskader er at sikkerhetstiltak er innebygget i selve apparaturen. Eksempelvis for lasere ble det tidlig utviklet internasjonale standarder som innf\u00f8rte klassifisering av lasere avhengig av risikograd, med krav til merking, verneutstyr, brukerveiledning mv. (IEC, 2007). En annen organisasjon b\u00f8r ogs\u00e5 nevnes; ACGIH (American Conference of Governmental Hygienists) som i mer enn 75 \u00e5r har fokusert p\u00e5 sikkerhet for arbeidere i industrien grunnet fysiske og kjemiske p\u00e5virkninger i arbeidsmilj\u00f8et (http://www.acgih.org/). For elektromagnetiske felt har anbefalingene fra ICNIRP v\u00e6rt viktige som kunnskapskilde for \u00e5 vurdere risiko og sikre trygg bruk av radiofrekvente kilder. Et stort forskningsanlegg som bruker mange ulike og kraftige radiofrekvente kilder er EISCAT anlegget i Troms\u00f8. Denne linken viser bilder og annen informasjon om dette anlegget ( ) Bruksomr\u00e5de (nytte) Risiko og str\u00e5levernutfordringer (kostnad) Kommunikasjon er i hovedsak basert p\u00e5 bruk av radiofrekvente kilder, typisk er radio/ TVsendere, radiosamband, mobiltelefoner/ basestasjoner, tr\u00e5dl\u00f8st nettverk, det nye n\u00f8dnettet, etc. Utvikling av kabler med optiske fibre der lasere brukes som signalgivere har gjort det mulig \u00e5 bygge ut signaldistribusjonssystem med stor kapasitet (bredb\u00e5nd). IIS-kilder har bred anvendelse innen ulike typer overv\u00e5kning, f.eks. radionavigasjon (GPS/LORAN/DECCA) og radaroverv\u00e5kning av skips- og flytrafikk samt for \u00e5 trygge ferdsel (skips/flyradarer). Observasjon av nedb\u00f8r gj\u00f8res presist med radar (nedb\u00f8rradar). Avanserte radarer brukes b\u00e5de operativt og for overv\u00e5kning innen alle forsvarsgrener. I Norge er det ogs\u00e5 kraftige radaranlegg som inng\u00e5r i et globalt nettverk for overv\u00e5kning av verdensrommet bl.a. for \u00e5 overv\u00e5ke banene til en \u00f8kende mengde \u00abromskrot\u00bb - som Globus- II radaren i Vard\u00f8. For arbeidstakere som monterer/vedlike-holder sterke radiofrekvente str\u00e5lekilder er det viktig \u00e5 kjenne til eksponeringsniv\u00e5et i ulike oppholdsomr\u00e5der da opphold n\u00e6r aktive antenner kan f\u00f8re til at grenseverdier overskrides. I noen tilfeller vil det v\u00e6re aktuelt \u00e5 redusere effekt p\u00e5 eller stenge av f.eks. radio/tv/radarsendere under f.eks. vedlikeholds-/montasje arbeid. Mobilbruk har et stort omfang og har i perioder skapt usikkerhet og bekymring. N\u00e5r st\u00f8rre anlegg planlegges er det viktig \u00e5 ta hensyn til plassering og operative begrensinger for \u00e5 sikre at eksponering av publikum ikke er i strid med gjeldende regelverk. Elektromagnetiske felt har i mer enn hundre \u00e5r v\u00e6rt brukt for \u00e5 kunne kommunisere over store avstander. Den italienske ingeni\u00f8r G. Marconi lyktes i 1901 \u00e5 sende tr\u00e5dl\u00f8se signaler over Atlanterhavet mellom en sendestasjon i Cornwall (England) og en mottakerstasjon i Canada (Signal Hill, Newfoundland) en avstand p\u00e5 ca km. Dette ble starten p\u00e5 utviklingen av radiotelefoni, radio/tv- sendinger, mobiltelefoni mv. Det er mange ulike frekvenser og effekter som benyttes avhengig av \u00f8nsket kommunikasjonstjeneste, dekningsomr\u00e5de, ulike operat\u00f8rer og krav til\n\n88 st\u00f8ybeskyttelse. Det er et stort antall, b\u00e5de fastmonterte og mobile plattformer, for denne type tjenester.- fra enkle faste eller h\u00e5ndholdte radiosendere (walkie-takie) til satellitt-baserte stasjoner for \u00e5 oppn\u00e5 global dekning. Nasjonale radio - og TV- sendere er ofte et nettverk av kraftige regionale sendere plassert slik at personer ikke blir eksponert over de aktuelle grenseverdier. For arbeidstakere som arbeider med slike systemer i aktive antenner m\u00e5 str\u00e5levern iakttas. I de senere \u00e5r har det v\u00e6rt en omlegging fra analoge sendere til digitale bakkebaserte sendernett for lyd og bilde (DAB og DTT). Anslagsvis er det ca sendere for radio/tv. Bruk av mobiltelefoner er mulig de fleste steder med ca basestasjoner som dekker alle operat\u00f8rene. Figur 8.4 viser typiske master med baseantenner for mobiltelefoni (vestre) og mast med flere tjenester (h\u00f8yre), mobiltelefoni \u00f8verst, n\u00f8dnett i midten samt linksendere nederst. Figur 8.4 Basestasjoner for mobiltelefoni (t.v.) og mast med flere tjenester(t.h.). Foto: Statens str\u00e5levern. I 2010 var det rundt 5,7 millioner mobilabonnenter i Norge. I 2009 snakket norske mobilbrukere i gjennomsnitt 180 minutter per m\u00e5ned og sendte totalt 7 milliarder tekstmeldinger, dvs. 103 meldinger per m\u00e5ned per abonnent. N\u00f8dnett er et nytt digitalt samband for politi, brannvesen, helsetjenesten og andre viktige samfunnsfunksjoner. I juni 2011 besluttet Stortinget at de tre n\u00f8detatene, helse, brann og politi, sine sambandsnett skal erstattes av et samlet nett som benytter TETRA-teknologi. Det sentrale \u00d8stlandet er utbygget med rundt 240 basestasjoner og med ca brukere. Det er planlagt ca basestasjoner for n\u00f8dnettet totalt i Norge. Figur 8.5 viser en typisk v\u00e6rradarstasjon og typisk lokalisering. En slik stasjon opererer kontinuerlig og leverer data som blir vist p\u00e5 v\u00e6rtjenesten som drives av Meteorologisk institutt og NRK.\n\n91 IARC Exposure to artificial UV radiation and skin cancer : views and expert opinions of an IARC Working Group that met in Lyon, France June IARC Working Group on risk of skin cancer and exposure to artificial ultraviolet light 2005 Lyon, France. Lyon : IARC, 2006 ICNIRP. Guidelines for limiting exposure to time-varying electric, magnetic, and electromagnetic fields. (Up to 300 GHz). International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection. Health Physics 1998; 74(4): Folkehelseinstituttet. Svake h\u00f8yfrekvente elektromagnetiske felt en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis. Rapport 2012:3. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt, QFjAA\\&url=http%3A%2F%2Fwww.fhi.no%2Fdokumenter%2F6563fe9a33.pdf\\&ei=9Kb8UvfJPKSl 4gTT34HYCw\\&usg=AFQjCNEpoUOP0UyFEvxz4A6W-FLILopQJg\\&bvm=bv ,d.bGE ( ) IEC. Safety of laser products part 1: equipment classification and requirements. NEK IEC , 2 nd ed. Geneve, International Electrotechnical Commission (IEC), Kreftforeningen, Unders\u00f8kelse blant ungdom \u00e5r, april 2011: solingsvaner og solariumsbruk. Oslo: Kreftforeningen, https://www.google.no/url?sa=t\\&rct=j\\&q=\\&esrc=s\\&frm=1\\&source=web\\&cd=1\\&ved=0cccqfjaa& url=https%3a%2f%2fkreftforeningen.no%2fglobal%2fom%2520kreftforeningen%2fressurser% 2520presserom%2FRapport%2C%2520ungdomsunders%25C3%25B8kelse%2520solingsvaner2011.p df%3fepslanguage%3dno\\&ei=ja38us2dcqrw4gssr4hwcw\\&usg=afqjcngj-4hl4tvzxnhnhtd- FkqFjikx\\_w\\&bvm=bv ,d.bGE ( ) Sj\u00f8moen T-M et al. Radiofrekvente felt i v\u00e5re omgivelser: m\u00e5linger i frekvensomr\u00e5det 80 MHz - 3 GHz. Str\u00e5levernRapport 2011:6. \u00d8ster\u00e5s: Statens str\u00e5levern, ( ) SSM Rapport fr\u00e5n SSM:s vetenskapliga r\u00e5d om ultraviolett str\u00e5lning Rapport 2012:14. Stockholm: Str\u00e5ls\u00e4kerhetsmyndighten, Rapport pdf ( ) T\u00f8nne A, Meberg A, Hager HB. Endring i diagnostikk og behandling av hyperbilirubinemi hos nyf\u00f8dte. Tidsskrift for den norske legeforening 2010; 130(1): ( )\n\n92 Vi har i denne rapporten belyst mange ulike former for str\u00e5lebruk i samfunnet. Bruk av str\u00e5lekilder er som oftest sv\u00e6rt nyttig og bruken er omfattende og dekker mange behov i forskjellige samfunnssektorer som medisin, industri og n\u00e6ringsliv, infrastruktur og forskning. Bruken har v\u00e6rt i kontinuerlig utvikling helt siden oppdagelsen av str\u00e5ling og med \u00f8kende innsikt i str\u00e5lingens egenskaper. Fra erfaring og forskning vet vi at bruk av str\u00e5lekilder kan inneb\u00e6re en risiko for helseskade p\u00e5 personer eller milj\u00f8skade p\u00e5 kort eller lang sikt. Bevisstheten om mulig fare knyttet til str\u00e5lebruk ble tidlig etablert. Det oppsto tidlig nye profesjoner b\u00e5de innen medisin og industri knyttet til anvendelse av str\u00e5lekilder og internasjonal faglig utveksling av erfaring og ideer oppsto. Nye anvendelser av str\u00e5lekilder spredte seg raskt fra land til land og internasjonalt faglig samarbeid oppsto tidlig om b\u00e5de str\u00e5lebruk og str\u00e5levern. Dette samarbeidet har gjennom \u00e5rene blitt utvidet og blitt mer forpliktende b\u00e5de faglig og politisk. Via internasjonale faglige organisasjoner og nettverk har regelverk for str\u00e5lebruk blitt mer likeartet og harmonisert over landegrensene og det er felles kunnskap for vurdering av risikofaktorer knyttet til str\u00e5lebruken. Det er viktig at dette internasjonale samarbeid videref\u00f8res og at s\u00f8ken etter ny kunnskap eller etterpr\u00f8ving av etablert kunnskap om str\u00e5ling og dens virkninger fortsetter. Prinsippene for str\u00e5levern; berettigelse, optimalisering og dosebegrensning, som utviklet seg i \u00e5rene og de neste par ti\u00e5rene har vist seg b\u00e6rekraftige og solide gjennom en lang periode med nye anvendelser av str\u00e5lekilder og nye problemstillinger. Prinsippene er utviklet med basis i erfaring og kunnskap, internasjonalt samarbeid om hvilke biologiske og helsemessige effekter som kan inntre etter bestr\u00e5ling, men ogs\u00e5 en vurdering og erkjennelse av hvilken risiko som kan vurderes som akseptabel og formulert slik: Berettigelsesprinsippet inneb\u00e6rer at str\u00e5lebruken skal vurderes med hensyn til fordeler og ulemper. Str\u00e5lebruk er berettiget n\u00e5r fordelene er st\u00f8rre enn ulempene for samfunn, menneske og milj\u00f8. Optimaliseringsprinsippet inneb\u00e6rer at str\u00e5levernet skal v\u00e6re innrettet slik at str\u00e5ledoser blir lavest mulig, vurdert ut fra praktiske, tekniske, sosiale, \u00f8konomiske og andre forhold. Begrepet ALARA (As Low As Reasonably Achieveable) brukes ofte i tilknytning til optimaliseringsprinsippet. Prinsippet om dosebegrensning inneb\u00e6rer at dosegrenser er fastsatt for individ eller befolkning - som skal sikre mot akutte helseskader og at risiko for sene helseskader er akseptabelt lave. En n\u00f8dvendig forutsetning for forsvarlig str\u00e5lebruk og godt str\u00e5levern er god kompetanse i alle ledd og profesjoner knyttet til str\u00e5lebruken. I de senere \u00e5rs utvikling av regelverk for str\u00e5lebruk b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt har krav til kompetanse for brukere av str\u00e5lekilder blitt tydeligere og mer vektlagt. Med bruk av str\u00e5lekilder vil det v\u00e6re arbeidstakere som kan bli eksponert for str\u00e5ling. Dosene til yrkeseksponerte og befolkning for \u00f8vrig er regulert med dosegrenser fastsatt i str\u00e5levernforskriften. Dosegrensene er satt for \u00e5 beskytte mot mulige skadelige effekter av ioniserende str\u00e5ling, og er langt under terskelverdiene for alle kjente deterministiske effekter, og slik at risikoen for stokastiske effekter skal v\u00e6re ubetydelig.\n\n93 Tabell 9.1 Dosegrensene for yrkeseksponerte og befolkningen Yrkeseksponerte Generell befolkning Helkropp (Effektiv dose) 20 msv/\u00e5r 1 msv Hud 500 msv 50 msv \u00d8yelinse 150 msv/\u00e5r 15mSv/\u00e5r Gravide 1 msv ( resterende del av svangerskap) Basert p\u00e5 dosestatistikk fra de siste \u00e5rene vet man hvilke grupper av norske arbeidstakere som er mest utsatt. Det gjelder f\u00f8rst og fremst de som m\u00e5 st\u00e5 tett innp\u00e5 pasienten under lengre intervensjonsprosedyrer (kardiologer, etc.), samt for enkelte tilknyttet spesielt vedlikeholdsarbeid i industri, offshore, og p\u00e5 atomanlegg. Radiografer i normalt arbeid p\u00e5 CT- laboratorier skal egentlig ikke kunne motta noe tilleggsdose utover bakgrunnsniv\u00e5, fordi de fleste prosedyrer kan foretas fra kontrollrommet. Figur viser resultater fra Str\u00e5levernets persondosimetritjeneste b\u00e5de for tidstrender og fordeling av str\u00e5ledoser til de forskjellige yrkeskategorier. Totalt var det 8500 personer som hadde persondosimeter fra Str\u00e5levernets persondosimetritjeneste i Fig. 9.1 Gjennomsnittlig avlest persondose til yrkeseksponerte i perioden\n\n\n\n94 Fig. 9.2 Gjennomsnittlig dose til ulike kategorier av yrkeseksponerte som hadde p\u00e5vist dose i 2011 og Bruk av str\u00e5lekilder vil medf\u00f8re at noen f\u00e5r en viss str\u00e5ledose enten i rollen som yrkeseksponert, som pasient eller som person i befolkningen generelt. Str\u00e5ledose angis gjerne som effektiv dose med enheten sievert (Sv) eller kollektiv effektiv dose i enheten mansv. Gjennomsnittlig str\u00e5ledose per innbygger er gitt i Figur 9.3 med bidrag fra b\u00e5de kunstige og naturlige ioniserende str\u00e5lekilder. Oversikten er basert p\u00e5 kartlegginger i 2008 og Det er verd \u00e5 merke seg at str\u00e5ledosene gitt under str\u00e5leterapi ikke er regnet med i befolkningsdosen, samt at r\u00f8ntgendiagnostikk er den helt dominerende bidragsyteren til befolkningsdosen fra kunstige str\u00e5lekilder. Figur 9.3 Str\u00e5ledose til den norske befolkning i %-andel av 4,4 msv per innbygger (2008 og 2010)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afa4408f-75d9-413a-a78e-704e604485a5"}
{"url": "http://cantus.no/index.php/no/presse/meldinger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:22:27Z", "text": "SPES - Urmusikk og sakral musikk i harmoni\n\n**Hva skjer n\u00e5r samisk musikktradisjon m\u00f8ter storsamfunnets sakrale musikalske uttrykk?**\n\nUnder ledelse av dirigent Tove Ramlo-Ystad, og med Frode Fjellheim som medvirkende komponist og artist, tar Cantus spranget: Med Spes utforsker koret nytt og lite kjent land, og m\u00f8ter musikk som uttrykker et bredt spekter av f\u00f8lelser, av sorg, glede og s\u00e5rbarhet. \n \n*Disneys suksess har alltid v\u00e6rt knyttet til viktige musikalske valg. Og den som lurer\u00a0p\u00e5 hvordan Disney kunne velge koplingen Frode Fjellheim og Cantus for animasjonsfilmen Frozen, kan bare lytte til denne innspillingen og bli hellig overbevist. Det skyldtes ikke lettvinte l\u00f8sninger, men snarere en gjennomf\u00f8rt kvalitet fra begynnelse til slutt.* - Hroar Klempe, Adressa\n\n\u00a0\nCantus tilh\u00f8rer eliten av internasjonale vokalensembler. Varemerket deres er en homogen, men likevel personlig og nordisk lyd. I 2013 kunne man h\u00f8re Cantus synge \u00e5pningssangen \"Vuelie\" i Disneyfilmen Frozen, en hit som siden den gang har gitt koret og komponisten Frode Fjellheim oppmerksomhet verden rundt. Cantus sitt nyeste album, SPES, kombinerer samisk joik, slik som i \"Vuelie\", og tradisjonell sakral musikk.\n\n\u00a0\n2L, det anerkjente plateselskapet bak utgivelsen, kan skilte med hele 20 Grammy- nominasjoner. Prosjektet er en unik kombinasjon av klassisk og samisk musikk.\n\n\u00a0\n*\"Samarbeidet med Cantus har v\u00e6rt sv\u00e6rt interessant. Ensemblet jobber meget godt og leverer musikk p\u00e5 et s\u00e6rdeles h\u00f8yt kunstnerisk niv\u00e5. SPES vil v\u00e6re en av utgivelsene \u00e5 se opp for i 2015.\"* - produsent, Morten Lindberg\n\n\u00a0\nKombinasjonen av de samiske elementene med r\u00f8tter dypt ned i en urfolkskultur, og messeledd og andre kirketoner som vi er mer vant til \u00e5 h\u00f8re dem, treffer publikum over hele verden. Med kjente og ukjente sanger, klanger og musikkombinasjoner, utfordrer Cantus seg selv og sitt publikum med et repertoar som, store variasjoner til tross, samles i et felles h\u00e5p.\n\nCantus reiser p\u00e5 USA-turn\u00e9\n\n### Et entusiastisk amerikansk publikum venter vokalensemblet fra Trondheim.\n\n22.april reiser vokalensemblet Cantus fra Trondheim p\u00e5 en tolvdagers turn\u00e9 til USA. I l\u00f8pet av turneen vil de holde konserter i Seattle, Minneapolis, Decorah, Stoughton og Appleton. Med seg p\u00e5 turen har de Henning Sommerro, som vil bidra som musiker, i tillegg til at han har komponert og arrangert\u200bflere sanger for ensemblet. P\u00e5 konsertprogrammet st\u00e5r i hovedsak\u200b\u00a0\u00a0\u00a0 norsk musikk, b\u00e5de kjente og kj\u00e6re melodier, samt nye verk komponert spesielt for Cantus. Blant komponistene finner du blant annet Henning Sommerro, Frode Fjellheim, som nylig ble tildelt Liv Ullmann\u00adprisen, og anerkjente Ola Gjeilo.\n\nSistnevnte har f\u00f8lgende \u00e5 si om sitt samarbeid med Cantus:\n\n*\"Som norsk komponist med base i New York, er jeg sv\u00e6rt begeistret over \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 bidra til Cantus' turn\u00e9 i USA, ved \u00e5 komponere verket Big Sky. Cantus er blant Norges aller fremste kor, s\u00e5 jeg er sikker p\u00e5 at amerikanerne vil elske dem overalt hvor de reiser\\!\"*\n\n### Bakgrunnen for turneen \u2013 Frozen\n\nNoe av grunnen til at turneen ble lagt til nettopp USA er den enorme oppmerksomheten ensemblet har f\u00e5tt etter sitt bidrag til Disney\u00adsuksessen Frozen\u200b \u200b. Cantus ble direkte kontaktet av Disney, som \u00f8nsket at ensemblet skulle bidra med musikk til filmen. Bakgrunnen for dette var Cantus sin CD Norwegian Voices(2011)\u200b\u200b som Disney hadde kj\u00f8pt med seg hjem da de var p\u00e5 inspirasjonstur i Trondheim.\n\n### CD\u00ad-slipp i mars\n\nI mars slapp Cantus CD'en SPES via det anerkjente plateselskapet 2L, som kan skilte med hele 20 Grammy\u00adnominasjoner.\n\nUnder ledelse av sin dirigent Tove Ramlo\u00ad-Ystad, og med Frode Fjellheim som medvirkende komponist og artist, tar Cantus spranget: Med Spes utforsker koret nytt og lite kjent land, og m\u00f8ter musikk som uttrykker et bredt spekter av f\u00f8lelser, av sorg, glede og s\u00e5rbarhet. Med kjente og ukjente sanger, klanger og musikkombinasjoner, utfordrer Cantus seg selv og sitt publikum med et repertoar som, store variasjoner til tross, samles i et felles h\u00e5p. En ny versjon av Vuelie, kjent fra Disney\u00adsuksessen Frozen, \u200ber ogs\u00e5 \u00e5 finne i en bearbeidet versjon.\n\nProdusent Morten Lindberg har f\u00f8lgende \u00e5 si om utgivelsen:\n\n*\"Samarbeidet med Cantus har v\u00e6rt sv\u00e6rt interessant. Ensemblet jobber meget godt og leverer musikk p\u00e5 et s\u00e6rdeles h\u00f8yt kunstnerisk niv\u00e5. SPES vil v\u00e6re en av utgivelsene \u00e5 se opp for i 2015.\"*\n\nCANTUS \u00c5PNER DISNEY-FILMEN \u00abFROZEN\u00bb\\!\n\n\u00a0\n\u00abDreams come true\u00bb - Cantus har inng\u00e5tt kontakt med verdens st\u00f8rste animasjonsfilmprodusent Disney om innspilling av \u00e5pningsnummer i storsatsningen \u00abFrozen\u00bb\\! Disney har \u00f8nsket seg en samisk-inspirert sang av Frode Fjellheim til selveste \u00e5pningsscenen i animasjonsfilmen - fremf\u00f8rt av Cantus og dirigent Tove Ramlo-Ystad.\n\nHvordan Disney fikk h\u00f8re om Cantus er et eventyr i seg selv. Filmskaperne \u00f8nsket \u00e5 bruke musikk med nordisk preg som utgangspunkt for filmmusikken, og v\u00e5ren 2012 reiste et team fra Disney til Norge for \u00e5 finne inspirasjon. I den forbindelse oppdaget de damekoret Cantus og sangen \"Eatnemen Vuelie\" fra CD-en Norwegian Voices (2011). Sangen er opprinnelig skrevet av den trondheimsbaserte komponisten og musikeren Frode Fjellheim.\n\nDisney og Cantus har n\u00e5 inng\u00e5tt en avtale om \u00e5 spille inn et stykke ny kormusikk som har blitt skrevet av Frode Fjellheim og \"Frozen\"s komponist Christophe Beck spesielt til denne filmen, inspirert av nettopp \"Eatnemen Vuelie\". Stykket, som har f\u00e5tt navnet \"Vuelie\", skal brukes i \u00e5pningsscenen, og Cantus f\u00e5r dermed - bokstavelig talt - sette an tonen for hele filmen.\n\nAnimasjonsfilmen \u00abFrozen\u00bb er vinterens storsatsning fra Disney, l\u00f8selig basert p\u00e5 eventyret \u00abSnedronningen\u00bb av Hans Christian Andersen, og har Kristen Bell, Idina Menzel og Jonathan Groff som hovedstemmer.\n\nMandag 16. september kommer et produksjonsteam fra Disney i Los Angeles til Trondheim for \u00e5 gjennomf\u00f8re selve innspillingen av stykket. Filmen har premiere i USA 27. november, og kommer til Norge rundt juletider. F\u00f8lg oss p\u00e5 Facebook for oppdateringer\\!\n\nBLOMSTRE MIN SANG - HITRA OG FR\u00d8YA\n\nCantus synger sommeren inn i Tr\u00f8ndelag\\!\n\nSammen med dirigent Tove Ramlo-Ystad avslutter verdens beste damekor semesteret med to sommerkonserter:\n\nFrosta: Logtun kirke, fredag 7. juni klokken 20.00 Samarbeid med Kor-\u00c6kt, dirigent Elin Liberg\n\nFr\u00f8ya: Sletta kirke, l\u00f8rdag 8. juni klokken 16.00 Samarbeid med Sangkoret Havdur, dirigent Elin Karpinski Strandheim\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63c39d38-7af0-453c-999a-1ea047890b84"}
{"url": "http://bjerkreimselva.no/andre-tilbud/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:13:24Z", "text": "## Andre fiskemuligheter\n\n Bjerkreimselva kan foruten laks og sj\u00f8\u00f8rret, ogs\u00e5 by p\u00e5 brun\u00f8rret og r\u00f8ye. Fiske er tillatt mot kj\u00f8p av fiskekort.I omr\u00e5dene rundt Bjerkreimselva, finnes det utallige vann med mulighet for innlandsfiske. N\u00e6rmere informasjon f\u00e5r du p\u00e5 Turistinformasjon.Dalane, best\u00e5ende av kommunene Bjerkreim, Lund, Sokndal og Eigersund, har en variert natur fra hav til hei, fiskevann finner du over alt. Store deler av innlandsfiske i regionen er organisert gjennom Dalane Milj\u00f8 og Ressurslag.\n\nKystomr\u00e5dene i Dalane, byr p\u00e5 rike muligheter for havfiske.\n\n### RV 504 Fiske\n\nFor mer informasjon om RV 504 fiske, se www.504fiskje.no.\n\n## Turmuligheter\n\nTurmuligheter finnes det mange av. I disse dager blir det etablert et turnett i regi av Opplev Dalane. L\u00f8ypa skal g\u00e5 gjennom alle fire Dalanekommunene med start i Bjerkreim og ut til havet i Sokndal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90b4cc99-7c06-4989-8e82-506c6e00b3b3"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/kultur/en-av-sesongens-tynneste-boker-er-den-som-har-storst-tyngde/63461819", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:11:56Z", "text": " har skrevet en pamflett som har solgt i millionopplag b\u00e5de i Frankrike og en rekke andre europeiske land. Hans budskap er utvetydig: Gi de politiske lederne motstand. Foto: SCANPIX / AFP PHOTO / JOEL SAGET\")\n\n# En av sesongens tynneste b\u00f8ker er den som har st\u00f8rst tyngde\n\nPamfletten som erobret verden.\n\n2\\. januar 2012 kl. 12.58\n\n Fredrik Wandrup \n\n**ANMELDELSE:** Det er vanskelig \u00e5 tenke seg noen mer engasjerende bok \u00e5 \u00e5pne det nye \u00e5ret med enn denne tynne, men s\u00e6rdeles uttrykksfulle boka.\n\nPamfletten til den 93-\u00e5rige franskmannen St\u00e9phane Hessel, \u00abBli sint\u00bb (\u00abIndignez-vous\\!\u00bb) blir sagt \u00e5 ha bidratt til et folkelig oppr\u00f8r over hele Europa og i Nord-Afrika. Siden den kom ut i oktober 2010, er den oversatt til 40 spr\u00e5k og har solgt 3,5 millioner eksemplarer. I likhet med en uventet norsk bestselger kan man trygt si at den best\u00e5r av \u00abhel ved\u00bb.\n\n**** Sterk livshistorie \nManuset til Hessel fyller strengt tatt ikke mer enn 19 sider i boka, som er rikt forsynt med for- og etterord. De tre norske kommentatorene som har bidratt, Anders Heger, Vigdis Hjorth og Bernt Hagtvet, tar alle utgangspunkt i 22. juli. Heger minner om at \u00abdet er vi som bebor historien\u00bb, Hjorth trekker fram Bertolt Brecht, mens Hagtvet gir historiske eksempler fra motstandens tradisjon, b\u00e5de fra Frankrike og Norge.\n\nForfatteren blir introdusert av signaturen S.C., en kortversjon som n\u00e5r som helst kunne v\u00e6rt utvidet til en mildt sagt spenningsfylt roman. Hessel er f\u00f8dt i 1917 og vokste opp i Paris, i et j\u00f8disk hjem der samtidas kunsteriske avantgarde vandret ut og inn. Da Tyskland angrep Frankrike, ble han f\u00f8rst mobilisert, siden sluttet han seg til general Charles de Gaulles motstandsstyrker i London.\n\n**** Skulle v\u00e6rt hengt \nForan invasjonen i Normandie ble Hessel smuglet inn i Frankrike. Hans oppgave var \u00e5 opps\u00f8ke undergrunnsbevegelsen og sende informasjon til de allierte. Han ble arrestert av Gestapo, torturert og satt i konsentrasjonsleir. Hessel ble d\u00f8mt til d\u00f8den, men kom seg unna i siste sekund ved \u00e5 bytte identitet med en franskmann som allerede var d\u00f8d av tyfus.\n\nUnder sitt nye navn ble han innhentet og satt i arbeid av tyskerne. Etter \u00e5 ha r\u00f8mt, ble han tatt igjen, plassert i en tysk straffebataljon, r\u00f8mte enda en gang og kunne til slutt gjenforenes med kone og tre barn i Paris.\n\n**** Flengende mot Israel \nEtter krigen ble Hessel diplomat og var med p\u00e5 utformingen av FNs menneskerettighetserkl\u00e6ring. Under Algerie-krigen gikk han inn for at Algerie m\u00e5tte bli selvstendig. Han har hatt en rekke internasjonale verv og presiserer at han alltid har plassert seg p\u00e5 de opposisjonelles side. Han meldte seg inn i sosialistpartiet i 1995, som en reaksjon p\u00e5 at Jacques Chirac ble valgt til president.\n\n\n\nVed hjelp av dilpomatpasset dro han i 2008 og 2009 til Gaza-stripen og ble rystet over det han s\u00e5. Han er n\u00e5del\u00f8s i karakteristikken av Israel: \u00abAt j\u00f8der selv kan beg\u00e5 krigsforbrytelser, er ikke til \u00e5 holde ut. Dessverre inneholder historien f\u00e5 eksempler p\u00e5 folk som l\u00e6rer noe av sin egen historie.\u00bb Han er en varm tilhenger av ikkevold (enkelte kaller ham en moderne Ghandi), men dr\u00f8fter \u00e5rsakene til volden og konkluderer med at \u00abterrorismen er en form for oppgitthet\u00bb.\n\n**** Bekjemp diktaturet \nHessel raser mot den globale underkastelsen for markeds\u00f8konomien som er i ferd med \u00e5 ta kvelertak p\u00e5 Europa, mot \u00abpengemakten\u00bb som har f\u00e5tt bukta og begge endene: \u00abKl\u00f8ften mellom de fattigste og de rikeste har aldri v\u00e6rt s\u00e5 stor som n\u00e5, og kappl\u00f8pet om pengene, konkurransen, har aldri v\u00e6rt oppmuntret s\u00e5 kraftig.\u00bb\n\nDet er kanskje ikke s\u00e5 originalt \u00e5 hevde at det er slik, men Hessel gj\u00f8r det takket v\u00e6re sin bakgrunn med en enest\u00e5ende tyngde. Han sl\u00e5r fast at prinsippene om menneskerettigheter og sosiale reformer som ble skapt etter krigen, er blitt forlatt til fordel for \u00abfinansmarkedenes internasjonale diktatur\u00bb.\n\nF\u00f8rst og fremst oppfordrer Hessel sin samtids verdensborgere til \u00e5 reagere, til \u00e5 la seg provosere, til \u00e5 bli sinte. Legger man seg flat, er alt tapt og ingenting vunnet. Likegyldighet er menneskenes verste fiende. Bare raseri kan redde en verden som er i ferd med \u00e5 g\u00e5 fullstendig av hengslene.\n\n# \u00abBli sint\u00bb\n\nStephane Hessel\n\n## Arneberg\n\nOversetter:\n\n## Kjell Olaf Jensen\n\nUtgivelses\u00e5r:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d14af43a-4cc5-4750-a173-fe54b0d31900"}
{"url": "http://forum.onskebarn.no/showthread.php?s=336cac5f225ebd156dac010c638c01e5&p=828377", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:27:56Z", "text": "
\nApropos invadering av privatlivet, s\u00e5 fortalte mine tidligere svigerforeldre at da deres gode naboer skulle adoptere et barn fra S\u00f8r-Korea p\u00e5 70-tallet, \u00e5pnet de som kom p\u00e5 befaring hjemme hos dem, b\u00e5de skuffer og skap for \u00e5 se om det var like ryddig inni som utenfor De bestod heldigvis pr\u00f8ven og fikk ei jente til slutt, men jeg kjenner at jeg blir mektig provosert av slikt. Sitter igjen med et generelt inntrykk av at man er pent n\u00f8dt til \u00e5 svelge en god del kameler i l\u00f8pet av en slik prosess, og det kan jo g\u00e5 p\u00e5 selvtilliten l\u00f8s for de aller fleste av oss
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "110ea551-6c96-4bef-ab2e-329fed100cae"}
{"url": "http://allmybuzz.com/cherry-casino-bonus-code/1512", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:24:56Z", "text": "## Ruby fortune casino\n\nHer har vi laget en oversikt over hvilke casino **du finner cherry casino bonus code** i diverse deler av staten, og hva som passer deg best som spilleautomat Avalon norsk turist. Det er i disse basarlignende butikkene at man kanskje finner de aller beste tilbudene. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 huske p\u00e5 at driksen p\u00e5 utesteder er veldig h\u00f8y, og at de gjerne legger p\u00e5 driksen n\u00e5r de kommer med regningen. Ellers vil jeg anbefale \u00e5 laste ned google maps p\u00e5 cherry casino bonus code tlf. Vi la opp en l\u00f8ype, ja. Begge steder er det lurt \u00e5 bestille bord, da de er veldig popul\u00e6re. Og vi hadde cherry casino bonus code det kjempe g\u00f8y med sykler. Den er sikkert tre ganger s\u00e5 dyr et annet sted. Det ble en del k\u00f8 utover dagen. Vi bodde p\u00e5 Empire Hotel, som ligger oppe med Lincoln Center Trump bygningen.\n\n\n\nDu kan spille p\u00e5 NetEnts spilleautomat Piggy Riches, ubegrenset og uten restriksjoner. Om du vinner ved hjelp av et jokersymbol, vil gevinsten din bli tredoblet. Hvis du f\u00e5r tre eller flere av henne p\u00e5 hjulene vil du f\u00e5 gratis spinn, og om du f\u00e5r to vil du f\u00e5 en premie. Piggy Riches er basert p\u00e5 sparegriskonseptet, et konsept som er velkjent for folk over hele verden.\n\nDet vil automatisk opprette et eget tr\u00e5dl\u00f8st nettverk for Sonos. Og disse enhetene kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 lagre musikk som Sonos kan spille av. Fungerer Sonos med det utstyret jeg allerde har?. Det du spiller, enten det er et album, en spilleliste eller en radiostasjon, vil fortsette \u00e5 spille selv om appen lukkes.\n\nVi dro hit blackjack pontoon other name like f\u00f8r sola skulle g\u00e5 ned, og lyset var s\u00e5 fint *cherry casino bonus code*. Noe av det f\u00f8rste vi bet oss merke i var alle som kom bort til oss og fors\u00f8kte \u00e5 selge oss falske merkevesker og klokker. Som dere ser er det ogs\u00e5 hengt opp en sperring slik at folk ikke skal cherry casino bonus code g\u00e5 opp i trappa, og jeg m\u00e5tte st\u00e5 i k\u00f8 for \u00e5 f\u00e5 tatt et bilde. Haha, de lokale har skj\u00f8nt det\\!. Etter at vi hadde kj\u00f8rt bes\u00f8ket til flyplassen s\u00f8ndag dro cherry casino bonus code vi hjem for \u00e5 gj\u00f8re oss ferdig med pakking. Grand Canyon M\u00c5 rett og slett oppleves\\!.\n\n## Spilleautomat Football Rules\n\nVed \u00e5 holde deg oppdatert p\u00e5 http://allmybuzz.com/, og tilmelde deg nyhetsbrev vil du f\u00e5 tilgang p\u00e5 nettets beste bonuskoder. Vi holder oss oppdatert p\u00e5 de aller fleste online casinoene, og jobber ogs\u00e5 direkte med en rekke \u2013 som igjen gir oss mulighet til \u00e5 gi deg som benytter deg av v\u00e5re tjenester \u2013 tilgang til de aller beste tilbudene p\u00e5 b\u00e5de spilleautomater og andre nettcasino spill\\!\n\nDet er helt tydelig bella bingo dk utfra navnet og spillutvalget at det er spilleautomater dette casinoet har valgt \u00e5 fokuserer p\u00e5. Dette er alltid en fordel synes vi, da det er s\u00e5 mye enklere og mer praktisk. Dersom du liker de klassiske enarmede bandittene best s\u00e5 kan du spille favoritter som Mega Joker, Jackpot 6000 og Safari Madness. Er det slik at du jakter p\u00e5 de virkelig store gevinstene s\u00e5 finner du automater med progressive jackpoter som Hall of Gods, Mega Fortune, og Arabian Nights. Quest, Hooks Heroes og Allways Fruits.\n\n## Slot alaskan fishing?\n\nDessuten er caribbean stud progressive jackpot deres kundeservice alltid i topphum\u00f8r, og er **kjente cherry casino bonus code for** \u00e5 gi ut skreddersydde bonuser hvis man sp\u00f8r veldig pent. LeoVegas har spilleren i fokus, og har tatt til seg alle r\u00e5d og \u00f8nsker spillerne har sendt inn. LeoVegas er et av de mest popul\u00e6re nettcasinoene i Skandinavia, de spilleautomater lovlig kapret denne plassen rimelig raskt etter \u00e5 ha starter opp cherry casino bonus code med et pang for ett par \u00e5r siden. Dessuten f\u00e5r du et gedigent antall gratisspinn \u00e5 kose deg med, gratisspinn som kan brukes p\u00e5 de mest popul\u00e6re titlene fra NetEnt.\n\nMann fra H\u00f8nefoss vant 268 600kr p\u00e5 spilleautomat\\!. Nettcasinoer er meget popul\u00e6re om dagen og det er ikke s\u00e5 rart n\u00e5r spillere fra hele Norge vinner enorme summer bare ved \u00e5 trykke p\u00e5 enkle spilleautomater\\!.\n\n## Innskuddsbonus casino\n\nMange har funnet ut live blackjack at det lonner seg a spille i spilleautomat Dr. EuroCasino13 Last Ned Gratis Film pa Nett \u00d8nsker. Brace Men n\u00e5 f\u00e5r jeg h\u00f8re hvor slem og dum.\n\n\n\n**Casino Saga cherry casino bonus code** har valgt en velkostpakke med gratisspinn tomb raider slot machine free download til nye spillere, og for en pakke det er\\!. Med en s\u00e5 fantastisk velkomstpakke, og cherry casino bonus code s\u00e5 mange gratisspinn er det ikke rart at spillerne flokker seg til Casino Saga. Med sin kombinasjon av eventyr, cherry casino bonus code nydelig grafikk og en genial spillopplevelse skulle man tro at det bare var \u00e5 slenge beina p\u00e5 bordet spilleautomat 6000 gratis og se spillerne str\u00f8mme til. Casino Saga har p\u00e5 kort tid blitt en favoritt blant norske og skandinaviske spillere.\n\n## Norsk spilleliste spotify\n\nJohn er fra hele 11 ulike leverand\u00f8rer, og mange av disse er blant verdens beste spillutviklere. De har ogs\u00e5 en egen VIP Avdeling som tar vare p\u00e5 de mest lojale spillerne, hvis du gj\u00f8r deg fortjent til \u00e5 bli kontaktet av VIP avdelingen vil du ofte f\u00e5 st\u00f8rre bonuser, free spins kampanjer og muligheter til \u00e5 vinne st\u00f8rre\\!. Alt som skal til er at du har flaks, ikke bare litt flaks, du m\u00e5 ha mye flaks for \u00e5 vinne en Jackpot\\!.\n\nDe informasjonskapslene vi lagrer p\u00e5 datamaskinen din n\u00e5r du bes\u00f8ker pengeby. Det er en passiv fil, og den kan ikke spre virus eller andre skadelige programmer. V\u00e6r imidlertid oppmerksom p\u00e5 at hvis du deaktiverer informasjonskapsler, kan du ikke logge deg p\u00e5 eller bruke andre funksjoner som forutsetter at hjemmesiden kan huske valgene dine.\n\n## Spilleautomater agent jane blonde\n\nHa det cherry casino bonus code g\u00f8y med demospillet s\u00e5 lenge du vil, og har du \u00f8nske om \u00e5 spille for ekte penger, kan vi anbefale en av v\u00e5re samarbeidspartnere som vi har link til p\u00e5 denne siden nye casino sider 2017. Den andre og tredje hjulet gir sjansene for en mynt eller Jackpot vinner. En annen automat som bygger litt p\u00e5 de samme prinsippene er DaVinci Diamonds som er en eldre spilleautomat fra IGT. Spillet har 20 gevinstlinjer, er fullpakket med nye funksjoner og spilleautomaten som helhet er ganske forskjellig fra det cherry casino bonus code vi har sett fra Net Entertainment tidligere. Selveste Gonzo er strategisk plassert p\u00e5 venstre side av spillet, og f\u00f8lger med glede med p\u00e5 hvor godt du spiller. N\u00e5r du f\u00e5r en kombinasjon som gir gevinster eksploderer blokkene for \u00e5 gj\u00f8re plass til nye.\n\nBingo for bingoen nyheter Av mariaholmsimonsenfolkebladetnoMaria Holm Simonsen Publisert. Men du foretrekker \u00e5 spilleautomat reparasjon starte med \u00e5 lre poker regler n\u00f8ye For den vanlige spiller, er moroa i forgrunnen, er det like spennende som for seri\u00f8se pokerspiller. Lr DERE norsk ole jacob, lr deg norsk Lol spilleautomat reparasjon. Husk at det er nettopp derfor vi er til.\n\n## Mobil casino\n\nDessuten er det mange som \u00f8nsker \u00e5 cherry casino bonus code vinne free spin casino penger uten \u00e5 satse s\u00e5 mye av egne penger. Disse nettcasinoene er underlagt kontroll fra offentlige myndigheter. Dersom casinoet har norsk spr\u00e5k, vil de ofte cherry casino bonus code g\u00e5 langt for \u00e5 gj\u00f8re sine spillere Mosjoen nettcasino tilfreds. En del nettcasino benytter casinospill fra flere ulike programvare leverand\u00f8rer. Vi leser hele tiden om folk som vinner bra med penger i online casino, men det eneste stedet du f\u00e5r h\u00f8re om mange av de er som en liten notis i nyhetsfeltet i akkurat det casinoet det gjelder.\n\nDin mann m\u00e5 tenke p\u00e5 epost forklare din partner eller emosjonelle, kognitive, men side grunnfjorden cartoon movie hamar chat norge. Milf Sexgratis Heggebygd Top Ten Stor Kuk Porno Fr\u00f8ysland Free Videos Hauk\u00e5sgrendi Pictures Single Thai I Norge Tretien begynte plutselig filme eskortetjenester viser sosialt hjelpetiltak deilig norsk. Hordaland erotisk mi noengang skulle begynne fantasere om neger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77becffb-47f4-48e9-a7b7-abf2b5c0a6a1"}
{"url": "http://tilinspirasjon.blogg.no/1416831749_jul_adventskalender.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:58Z", "text": "## \u010arets adventskalender\n\n - 25.11.2014 kl.12:15 i Jul\nDet er faktisk allerede under \u00e9n uke til 1.desember og dermed p\u010b h\u011dy tid \u010b tenke p\u010b adventskalender. Ihvertfall om du har planer om \u010b g\u010b for pakkevarianten. Jeg innr\u011dmmer gjerne at jeg tidligere har g\u010btt for den enkle varianten og kj\u011dpt ferdig. Barna har v\u0109rt stor forn\u011dyde, men i \u010br vil jeg allikevel legge litt ekstra flid i det, og lage en pakkevariant.\n\n\n\nJeg s\u011dkte litt rundt p\u010b nettet etter inspirasjon, og endte opp med et alternativ inspirert av VillavonKrogh. Nemlig et minijuletre med gaver p\u010b. Genialt.\u00a0\n\nJeg var s\u010b heldig \u010b finne dette treet p\u010b salg. Gavepapir kj\u011dpte jeg p\u010b \u010ahlens, to forksjellige varianter for \u010b skille p\u010b hvilke gaver som er til hvem. For \u010b nummerere pakkene, brukte jeg enkelt og greit hjerteklistremerker.\u00a0\n\n\n\nInneholdet i pakkene kj\u011dpte jeg litt forskjellige steder. Det aller meste p\u010b TGR. Her har de masse morsomt krimskrams til en billig penge. Mini kalkulatorer, godteri, blyanter, h\u010brstrikker++ Det var en god del jobb \u010b pakke inn alle de 48 gavene, men med en kopp te og litt musikk ble det ganske koselig allikevel. En ny juletradisjon helt for meg selv.\n\n \n \nN\u010b gjenst\u010br det bare \u010b se om barna blir like forn\u011dyde med resultatet som mor..\n\n - 25.11.2014 kl.12:15 i Jul\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd8ea690-7b71-4ef4-a8d9-f70a9a848124"}
{"url": "http://vognposer.blogspot.com/2011_07_06_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00191.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:12Z", "text": "## 6\\. juli 2011\n\n### Jeg har fikset litt p\u00e5 vesken min\\!\n\nYndlingsvesken min er denne:\n\n\n\nJeg kj\u00f8pte den p\u00e5 Lindex til 75 kroner og elsker den. Jeg elsker vesker som kan henges over skulderen og n\u00e5r jeg tenker meg om, s\u00e5 har jeg altfor, altfor f\u00e5 slike.\n\nF\u00f3ret var noe skit, knallr\u00e5sa, glatt og skinnende. Me not like. Jeg hadde planer leenge om \u00e5 bytte det ut og da f\u00f3ret s\u00e5vidt hang fast p\u00e5 ene siden, demonterte jeg det jeg m\u00e5tte, slik at jeg fikk laget et nytt f\u00f3r.\n\n\n\nSom dere ser var det godt raknet over alt:\n\n\n\nJeg kan v\u00e6re litt treg, s\u00e5 vesken ble fikset kvelden f\u00f8r jeg skulle p\u00e5 en tredagers turn\u00e9 med bandet jeg korer i. Man kan da ikke reise p\u00e5 tur uten favorittvesken sin\\!\n\nJeg hadde et perfekt lilla stoff liggende, et litt grovt bomullsstoff. Resultatet ble meget, meget bra\\!\n\n\n\nJeg kjenner at jeg skal sy en del glidel\u00e5ser p\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00f8r det kjennes komfortabelt.\n\n\n\n\n\nAlt i alt \u2013 godt forn\u00f8yd med resultatet, elsker vesken mer n\u00e5\\! (Og at jeg slurvet og ikke festet hankene godt nok n\u00e5r vesken ble montert sammen, det er en helt annen historie. Lite kult \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 med vesken over armen en dag, hengende og slengende p\u00e5 bare ene siden, mens jeg m\u00e5tte holde med \u00e9n arm. Jaja, man l\u00e6rte n\u00e5 noe av det.)\n\n Lagt inn av LilleLeo kl. 13:56 1 kommentarer \n\n \n \n\n**Kjoler voksne** \nFra 1199,- \n \nJeg syr kjoler i str 36 og 38. Jeg kan ogs\u00e5 sy i st\u00f8rre st\u00f8rrelser, men kan da ikke tilpasse m\u00f8nsteret fordi s\u00f8mbysten min g\u00e5r opp til str 38. \n \n**V\u00e5r-/h\u00f8stpose**: 999,- \n \n**Vinterpose**: 1199,- \n \nApplikasjoner p\u00e5 posene kommer p\u00e5 25 kr (bokstaver og sm\u00e5 figurer) og 50 kr (store figurer) i tillegg. \n \n**Legoposer** \n1 m i dm: 399,- \n1,35 i dm: 599,- \n \n\nPorto kommer i tillegg.\n\n \n\n \n\n \n\nTa kontakt med meg p\u00e5 firstname.lastname@example.org, om du \u00f8nsker \u00e5 bestille noe eller om du har sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at jeg syr kun ting jeg \u00f8nsker \u00e5 sy, jeg foretrekker \u00e5 utforme planene med deg som kunde. \n \nNB: Sy-tiden min er veldig begrenset, s\u00e5 det kan ta tid f\u00f8r en bestilling er klar. \n\n \n\n**GIVEAWAYS**\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a135d42-a3ca-4b8a-8a9f-eda04523dd8c"}
{"url": "http://hietinterior.blogspot.com/2015/11/julevarer-og-julegaver.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00079.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:39:30Z", "text": "\n\n## fredag 27. november 2015\n\n### Julevarer og Julegaver\n\nButikken bugner n\u00e5 av julevarer til huset. Vi har mange flotte stjerner til \u00e5 pynte vinduene med, fine lyslenker med batteri og timer til \u00e5 bruke b\u00e5de ute og inne. Julekaffen, juleteen og julesjokoladen er ogs\u00e5 p\u00e5 plass. Vi har gaver i mange ulike prisklasser og pakker alt pent inn :-) \n \n \n\n\nTrebrett, minilattekopp og lys fra Greengate\n\n \n\n\n \nKakebokser og sukkerstr\u00f8er fra Greengate\n\n \n\n\nServiset Simone white\n\n \n\n\nGreengate har pyntet til jul, kom og ta en titt p\u00e5 v\u00e5rt store utvalg fra Greengate\n\n \n\n\n \nNydelig bl\u00e5tt servise fra Greengate og et hvitt lite bord med avtakbart brett\n\n \n\n\n \nBl\u00e5tt servise\n\n \n\n\n \nFlotte rammer i eik med to pleksiglassplater\u00a0hvor du kan sette inn ditt favorittmotiv\n\n \n\n\n \nDe nye hammersh\u00f8i vasene og lysestakene fra Kahler, finnes i mange st\u00f8rrelser og i fem ulike farger, fra kr. 169,-\n\n \n\n\n \nNydelige Fiducia fra Kahler\n\n \n\n\n \nTrio, batteridrevet lysdekorasjon, perfekt p\u00e5 bordet kr. 299,- for alle tre\n\n \n\n\n\n \nKongler med lys fra Sirius\n\n \n\n\n \nLyslenke med sn\u00f8krystaller fra Sirius til b\u00e5de innen- og utend\u00f8rsbruk\n\n \n\n\n \nKongler med batteri og lyslenke med batteri\n\n\n\n \nC vaskemiddel, helt uten farlige tilsetningsstoffer, lukter fantastisk godt\n\n \n\n\n \nVi har et stort utvalg av fine stjerner.\n\nVelkommen innom til en hyggelig handel :-)\n\n \n\nHege og Eline\n\n \nHIET - gaver & interi\u00f8r kl. \n\nfredag, november 27, 2015 \n\n## Om butikken\n\n - HIET - gaver & interi\u00f8r \n Hiet er en spennende butikk i et gammelt trehus i sentrum av Fagernes. Hos oss kan du finne det lille ekstra til huset, deg selv eller noen du er glad i \\<3 Vi er en kjedeuavhengig butikk som blant annet har disse merkene: Greengate, Kahler, Blafre, Sebra, OiSoiOi, Sirius, C vaskemidler, Reisenthel og mange flere. I tillegg til gaver og interi\u00f8r s\u00e5 har vi ogs\u00e5 kaffe og te i l\u00f8svekt samt sjokolade :-) Velkommen innom til en hyggelig handel\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65addb3b-84ae-42fb-a3df-73f80eb7cf94"}
{"url": "https://www.bre.museum.no/visste-du-at/2013/10/21/jostedalsbreen-ikkje-er-ein-rest-fr-siste-istid", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:51Z", "text": "# Visste du at...\n\nNorsk Bremuseum gjev deg svar. Visste du at... Jostedalsbreen er den st\u00f8rste breen p\u00e5 det Europeiske fastlandet? Det finst 2534 brear i Noreg? Jostedalsbreen ikkje er ein rest fr\u00e5 siste istid?\n\n## October 21, 2013Gasta Design\n\n\u00a0\nForskarane meiner at heile Jostedalsbreen var vekke i ein periode p\u00e5 om lag 3000 \u00e5r. Dette skjedde for om lag 8000 til 5000 \u00e5r sidan.\u00a0D\u00e5 var\u00a0klimaet varmare enn i dag. Denne perioden heiter Atlantikum. Etterp\u00e5 blei klimaet kaldare igjen og breen danna seg p\u00e5 nytt.\n\n\n\nSupphellebreen 2010. Foto: Torunn B\u00f8e.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "0ae19adf-6889-4d63-a7e1-a58f85e64588"}
{"url": "http://www.kyrrelien.com/kontorfellesskapet-christian-krohgs-gate-34", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:39:58Z", "text": "### Kontorplass?\n\n**Lei av hjemmekontor?** \nEller \u00e5 ikke ha noen \u00e5 spise lunsj med?\n\nVi har ledige plasser i kontorfellesskapet v\u00e5rt supersentralt i Oslo, rett bak legevakta. \nHer kan du jobbe, se p\u00e5 den digge utsikten eller bare prokrastinere.\n\n**Hvem er vi?** \nVi er tre firmaer som flyttet inn her i slutten av desember. Siden den gang har vi malt og bygd m\u00f8bler. N\u00e5 best\u00e5r vi av folk som driver med dokumentarer, filmproduksjon, foto og journalistikk. Felles for alle er at vi \u00f8nsker \u00e5 jobbe med temaer som betyr noe og er alle samfunnsengasjerte.\n\nVi best\u00e5r av Hacienda Film, Differ Media og Visual Curry.\u00a0\u00a0\n\nIkke for \u00e5 skryte alt for mye, men vi som sitter her jobber hardt og har f\u00e5tt noen priser. Slik som Gullruten, \u00c5rets Bilde, og deltatt p\u00e5 store internasjonale filmfestivaler som HotDocs og CPH:DOX.\n\nVi h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 inn flere flinke folk p\u00e5 kontoret v\u00e5rt, enten du jobber med journalistikk, film eller noe annet kreativt.\n\n\n\n\n\n\n\nBildene over viser de to plassene vi har ledig. \n**Pris: 2300,- (eks. moms) pr m\u00e5ned, inkl. fellesutgifter som internett, vask og printing.** Du f\u00e5r da din egen pult i en kontorcelle med to andre, hvorav den ene er fotograf/klipper som er der 50% av tiden. \nOg forresten, vi **kverner ferske kaffeb\u00f8nner** hver morgen og serverer digg kaffe. Det er ogs\u00e5 inkludert.\n\nVi er ogs\u00e5 ganske fleksible p\u00e5 oppsigelsestid og slikt. Kontakt oss om du vil ta en titt\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b490324-3564-4152-acb8-c7a96bf0b533"}
{"url": "http://hietinterior.blogspot.com/2013/01/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:41Z", "text": "\n\n## onsdag 30. januar 2013\n\n### Inspirasjon fra gave og interi\u00f8rmessen\n\nP\u00e5 messen har de en egen trendsone hvor de har satt sammen mange ulike leverand\u00f8rer. Det gir et lite bilde av hvordan de tror v\u00e5ren vil se ut i\u00e5r. \n \n \n\n\n \n\n\n\n\n\u00a0\n\nVi lot oss inspirere b\u00e5de av utstilling og av dyktige foredragsholdere.\n\nHIET - gaver & interi\u00f8r kl. \n\nonsdag, januar 30, 2013 Ingen kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 12. januar 2013\n\n### Gr\u00f8nn te gj\u00f8r godt i kulda\n\nGr\u00f8nn te inneholder mye antioksidanter og har ogs\u00e5 en gunstig virkning p\u00e5 immunsystemet. \n \nHusk at vannet du brygger gr\u00f8nn te av ikke skal v\u00e6re varmere enn 80 grader. Kokende vann \u00f8delegger mange av de nyttige stoffene og teen kan f\u00e5 en bitter smak. Kok opp vannet og la det st\u00e5 4-5 minutter f\u00f8r du heller det over tebladene. \n \nI Hiet\u00a0har vi\u00a0i f\u00f8rste omgang tatt inn 4 ulike gr\u00f8nne teer: \n \n**Japansk Sencha:** F\u00f8rsteklasses japansk sencha kvalitet med rik aroma og lys gulgr\u00f8nn farge i koppen. Trekketid 2-3 min, vann ca. 70-75 grader. \n \n\n****\n\n**Mao Feng:** Denne kinesiske gr\u00f8nne teen minner om vill fersken og magnolia,\u00a0den har\u00a0en forfriskende smak og en lang ren ettersmak.\n\n \nMao Feng te fungerer godt med geitost, og noen cheddar oster.\u00a0 Den passer ogs\u00e5 godt til laks og risretter, samt til krydret kinesisk mat. Trekketid 2-3 min,\u00a0vann ca. 80 grader. \n \n \n****\n\n**Gr\u00f8nn av misunnelse**: Festlig teblanding av sencha, formosa oolong, kamilleblomst og solsikke, smaksatt med jordb\u00e6r og appelsin.\u00a0 Trekketid 2-3 min, vann ca. 80 grader.\n\n\n\n \n**Tante gr\u00f8nns hage:** En riktig smaksbombe av en gr\u00f8nn te, bj\u00f8rneb\u00e6r, bringeb\u00e6r, solb\u00e6r, rips, jordb\u00e6r, fersken og solsikke tilsatt en herlig aroma.\u00a0 Trekketid 2-3 min, vann ca. 80 grader. \n \n \n\n\n \nTe er, uansett type, en vinnerdrikk\\! \nDen har masse aroma og inneholder stort sett ingen kalorier. \n \nKom gjerne innom og sp\u00f8r om \u00e5 f\u00e5 smake p\u00e5 en te du har lyst til \u00e5 pr\u00f8ve:-) \n \n \n \n\n\n \nl\u00f8rdag, januar 12, 2013 Ingen kommentarer: \n\n## Om butikken\n\n - HIET - gaver & interi\u00f8r \n Hiet er en spennende butikk i et gammelt trehus i sentrum av Fagernes. Hos oss kan du finne det lille ekstra til huset, deg selv eller noen du er glad i \\<3 Vi er en kjedeuavhengig butikk som blant annet har disse merkene: Greengate, Kahler, Blafre, Sebra, OiSoiOi, Sirius, C vaskemidler, Reisenthel og mange flere. I tillegg til gaver og interi\u00f8r s\u00e5 har vi ogs\u00e5 kaffe og te i l\u00f8svekt samt sjokolade :-) Velkommen innom til en hyggelig handel\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d3de478-7e97-43e3-9c46-7157599c8f42"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/3647883/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00321.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:32:45Z", "text": " 1 Diffusjon i metaller Atomene vil diffundere i en retning som gj\u00f8r at Gibbs fri energi for systemet reduseres Det er fem typer diffusjon i metaller: 1. sustitusjonell diffusjon 2. interstitiell diffusjon 3. Diffusjon langs dislokasjoner 4. Diffusjon langs korngrenser 5. Diffusjon langs overflater og andre typer av \"feil\" \n\n 2 **Diffusjon i et system A-B** \nUp-hill diffusion \n\n 3 **Diffusjon i et system A-B** \n\n 4 **Substitusjonell diffusjon fcc-gitter: diffusjon p\u00e5 (111)-plan** -plan\") \n\n 5 **Interstitiell diffusjon I Octahederplasser** \nfcc -gitter bcc-gitter Karbonatomene er omgitt av et octaheder \n\n 6 **Interstitiell diffusjon II** \nH, C, N i jerngitter (feritt-bcc og austenitt fcc) H i Al-gitter (Al: fcc-gitter) (100)-plan i austenitt eller Al med \"hopp\" av sm\u00e5 atomer H i Al-gitter. (Al: fcc-gitter) (100)-plan i austenitt eller. Al med hopp av sm\u00e5 atomer.\") \n\n 7 **Diffusjon i jern \uf0de C-atomer** \nAdolf Fick (1855): Fluksen av atomene er proporsjonal med gradienten i volumkonsentrasjonen: J1= - D1\\* dC1/dZ : Fluksen av atomene er proporsjonal med gradienten i volumkonsentrasjonen: J1= - D1* dC1/dZ.\") \n\n 8 Fick's f\u00f8rste lov J1= - D1\\* dC1/dZ J1 er fluksen av atomer av type 1(C-atomer i eksemplet) som passer gjennom en flate (enhet: g/cm2\\*s eller atomer/cm2\\*s) D1 = Diffusjonskoeffesienten dvs. proporsjonalitetskonstanten C1= volumkonsentrasjonen av atom nr.1 C1= X1 \\* \uf073 (fraksjon \\* egenvekt) Minustegn fordi atomene str\u00f8mmer mot omr\u00e5der med lavere konsentrasjon som passer gjennom en flate (enhet: g/cm2*s eller atomer/cm2*s) D1 = Diffusjonskoeffesienten dvs. proporsjonalitetskonstanten. C1= volumkonsentrasjonen av atom nr.1. C1= X1 * \uf073 (fraksjon * egenvekt) Minustegn fordi atomene str\u00f8mmer mot omr\u00e5der med lavere konsentrasjon.\") \n\nDen generelle lov: \n\n 11 **Diffusjon av karbon i jern II** \nStartbetingelse: C=0 for x\\<0 C=C' for x\\>0 Grensebetingelse: C(x=0,t)=C'/2 C(X=-\uf0a5,t) = 0 Lar metallet best\u00e5 av tynne skiver, \uf044\u03b1i tykke. Da er: Ved \u00e5 la antall skiver g\u00e5 til \uf0a5, vil \uf044\u03b1i g\u00e5 mot 0. Da er: To lange jernbolter er sveiset sammen ved x=0. Venstre del er fri for karbon. =C'/2. C(X=-\uf0a5,t) = 0. Lar metallet best\u00e5 av tynne skiver, \uf044\u03b1i tykke. Da er: Ved \u00e5 la antall skiver g\u00e5 til \uf0a5, vil \uf044\u03b1i. g\u00e5 mot 0. Da er: To lange jernbolter er sveiset sammen. ved x=0. Venstre del er fri for karbon.\") \n\n 12 **Diffusjon av karbon i jern II** \nMan substituerer \uf068 = (x-\u03b1)/2\uf0d6(Dt) \uf0de Definisjonen p\u00e5 feilfunksjonen (error function) N\u00e5 er: erf(z) = -erf(-z) og erf(\uf0a5)=1. Det medf\u00f8rer: /2\uf0d6(Dt) \uf0de Definisjonen p\u00e5 feilfunksjonen (error function) N\u00e5 er: erf(z) = -erf(-z) og erf(\uf0a5)=1. Det medf\u00f8rer:\") \n\n 14 **Diffusjon av karbon i jern III** \nL\u00f8sning: \n\n 15 **Diffusjon av karbon i jern IV** \nC=C0 C(Z,t) = Cs\\[1-(1-C0/Cs)\\*erf (Z/2\uf0d6Dt)\\] NB\\! Maks l\u00f8selighet av karbon i jern er Cs = Cs[1-(1-C0/Cs)*erf (Z/2\uf0d6Dt)] NB! Maks l\u00f8selighet av karbon i jern er Cs.\") \n\n 16 **Diffusjon av karbon i jern V** \nC(Z,t) = Cs\\[1-(1-C0/Cs)\\*erf (Z/2\uf0d6Dt)\\] La C0=0. For hvilket Z-verdi blir C=Cs/2? Det er: Cs/2 = Cs\\[1 - erf (Z0.5/2\uf0d6Dt)\\] Siden erf = 0.5, f\u00e5r vi: Z0.5 = \uf0d6Dt I mange tilfelle regner man med at atomer har diffundert en strekning av st\u00f8rrelse: roten av D\\*t = Cs[1-(1-C0/Cs)*erf (Z/2\uf0d6Dt)] La C0=0. For hvilket Z-verdi blir C=Cs/2 Det er: Cs/2 = Cs[1 - erf (Z0.5/2\uf0d6Dt)] Siden erf 0.477 = 0.5, f\u00e5r vi: Z0.5 = 0.954 \uf0d6Dt. I mange tilfelle regner man med at atomer har diffundert en strekning av st\u00f8rrelse: roten av D*t.\") \n\n 17 **Diffusjon av karbon i jern VI** \nStarter ved en temperatur over den eutektoide temperatur, og karbon p\u00e5 enden av en lang jernblokk. \uf067-Fe dannes f\u00f8rst og deretter \u03b1-Fe som skissert. Fasegrensene gir konsentrasjonen av jern i de ulike posisjonene (C3,C2 og C1). Omr\u00e5det med \uf067-Fe \u00f8ker med tiden. . Omr\u00e5det med \uf067-Fe. \u00f8ker med tiden.\") \n\n 18 **Substitusjonell diffusjon** \nN\u00e5r to ulike metaller sveises sammen, vil atomene fra de ulike metallene A (Cu) og B (Ni) diffundere med ulik hastighet inn i hverandre ved substitusjonell diffusjon. Setter man mark\u00f8rer p\u00e5 overgangen, vil mark\u00f8rene bevege seg. Det kalles Kirkendalls effekt. Siden nikkel diffunderer raskest i det fremlagte eksempel, vil mark\u00f8rene bevege seg mot h\u00f8yre, og kobergitteret vil bli st\u00f8rre. og. B (Ni) diffundere med ulik hastighet inn i hverandre ved substitusjonell diffusjon. Setter man mark\u00f8rer p\u00e5 overgangen, vil mark\u00f8rene bevege seg. Det kalles. Kirkendalls effekt. Siden nikkel diffunderer raskest i det fremlagte eksempel, vil mark\u00f8rene bevege seg. mot h\u00f8yre, og kobergitteret vil bli st\u00f8rre.\") \n\n 19 **Substitusjonell diffusjon II** \nHastigheten til mark\u00f8rene dvs. hastigheten til metallgitteret er: A) vm = (D1-D2) (dx1/dZ) Den totale hastighet er summen av gitterhastighet og diffusjon alene: vtotal = vm + vD Den totale fluksen av atom type 1, er lik: B) J1,total= C1(vm +vD) = C1vm \u2013 D1(dC1/dZ) Den totale fluksen av atom type 2, er lik: J2,total= C2(vm +vD) = C2vm \u2013 D2(dC2/dZ) Ligning A innsatt i ligning B og C: J1,total= -D2\\*C1\\*(dx1/dZ) + D1(C1\\*dx1/dZ-dC1/dZ) J1,total= -D2\\*x1\\*(dC1/dZ) \u2013 D1\\*x2\\*(dC1/dZ) idet x1 + x2 = 1 vm = (D1-D2) (dx1/dZ) Den totale hastighet er summen av gitterhastighet og diffusjon alene: vtotal = vm + vD. Den totale fluksen av atom type 1, er lik: B) J1,total= C1(vm +vD) = C1vm \u2013 D1(dC1/dZ) Den totale fluksen av atom type 2, er lik: J2,total= C2(vm +vD) = C2vm \u2013 D2(dC2/dZ) Ligning A innsatt i ligning B og C: J1,total= -D2*C1*(dx1/dZ) + D1(C1*dx1/dZ-dC1/dZ) J1,total= -D2*x1*(dC1/dZ) \u2013 D1*x2*(dC1/dZ) idet x1 + x2 = 1.\") \n\n 20 **Substitusjonell diffusjon III** \nDarkens ligninger for substitusjonell diffusjon: J1,total= -(D1\\*x2 + D2\\*x1) \\* (dC1/dZ) \uf0ba D \\* (dC1/dZ) Tilsvarende for atomtype nr. 2: J2,total= -(D1\\*x2 + D2\\*x1) \\* (dC2/dZ) \uf0ba D \\* (dC2/dZ) Man kan bestemme de substitusjonelle diffusjonskoeffesientene med Grubes analyser og Matanos interface teknikk. * (dC1/dZ) \uf0ba D * (dC1/dZ) Tilsvarende for atomtype nr. 2: J2,total= -(D1*x2 + D2*x1) * (dC2/dZ) \uf0ba D * (dC2/dZ) Man kan bestemme de substitusjonelle diffusjonskoeffesientene med Grubes analyser og Matanos interface teknikk.\") \n\n 21 **M\u00e5linger av diffusjonskoeffesienter** \n\n 22 **Drivkraft for diffusjon** \nAnta at vi har et system A-B med relativt f\u00e5 B-atomer Det kjemiske potensiale for element i er: \u00b5i = (\uf0b6G/\uf0b6ni)T,P,nj Den kjemiske kraften per i atom i Z-retning er: A) Fz = - (\uf0b6\u00b5i / \uf0b6Z ) Mobilitet B er definert som: B= Hastighet atomer/ enhet anvendt kraft Fluksen til komponent i er produktet av volumkonsentrasjon og hastighet: Ji = Ci \\* vi = Ci \\* Bi \\* Fi Ved ligning A f\u00e5r vi: Ji = - Ci \\* Bi \\* (\uf0b6\u00b5i / \uf0b6Z ) T,P,nj. Den kjemiske kraften per i atom i Z-retning er: A) Fz = - (\uf0b6\u00b5i / \uf0b6Z ) Mobilitet B er definert som: B= Hastighet atomer/ enhet anvendt kraft. Fluksen til komponent i er produktet av volumkonsentrasjon og hastighet: Ji = Ci * vi = Ci * Bi * Fi. Ved ligning A f\u00e5r vi: Ji = - Ci * Bi * (\uf0b6\u00b5i / \uf0b6Z )\") \n\n 23 **Drivkraft for diffusjon II** \nEndringen i kjemisk potensial er: d\u00b5i = k T d ln ai Innsatt i foreg\u00e5ende ligning pluss bruk av Fick's f\u00f8rste lov: Ji = - Ci \\* Bi \\* kT \\*(d ln ai / dZ ) = - Di \\* (dCi / dZ ) Ved algebraisk manipulering og siden de ulike variable er deriverbare funksjoner: Di = Bi \\* kT \\*(d ln ai / d ln Ci ) Ved innf\u00f8ring av aktivitetskonstanten \uf067i = ai / xi der xi er den atom\u00e6re fraksjons konsentrasjonen: Di = Bi \\* kT \\*(1 + d ln \uf067i / d ln xi ) (det er antatt en konstant molar tetthet) For ideelle l\u00f8sninger eller tynne l\u00f8sninger er \uf067i konstant: Di = Bi \\* kT = - Di * (dCi / dZ ) Ved algebraisk manipulering og siden de ulike variable er deriverbare funksjoner: Di = Bi * kT *(d ln ai / d ln Ci ) Ved innf\u00f8ring av aktivitetskonstanten \uf067i = ai / xi der xi er den atom\u00e6re fraksjons konsentrasjonen: Di = Bi * kT *(1 + d ln \uf067i / d ln xi ) (det er antatt en konstant molar tetthet) For ideelle l\u00f8sninger eller tynne l\u00f8sninger er \uf067i konstant: Di = Bi * kT.\") \n\n 24 **Diffusjonskoeffesienter II** \nDiffusjonskoeffisienten er en funksjon som avhenger av temperaturen: D = D0 ekp (-Q/RT) der Q= aktiveringsenergien D m\u00e5lt i cm2/s D er st\u00f8rst for smelte og interstitielle atomer der Q= aktiveringsenergien. D m\u00e5lt i cm2/s. D er st\u00f8rst for smelte og interstitielle atomer.\") \n\n 25 **Diffusjonskoeffesienter III** \nDiffusjon langs korn- grenser gir signifikant bidrag bare i finkornete materialer Thorium i wolfram \n\n 26 **Interstitiell diffusjon I Octahederplasser** \nfcc -gitter bcc-gitter Karbonatomene er omgitt av et octaheder \n\n 27 **Diffusjon av interstitielle atomer** \n\uf047=hoppfrekvens =antall ganger per sekund som et atomer hopper til naboposisjon p= sannsynligheten for hopp plan 1 til plan 2 n1,n2= antall atomer per cm2 p\u00e5 plan 1 og 2. C1=n1/\u03b1 og C2=n2/ \u03b1 C2-C1= (n2-n1) /\u03b1 C2-C1= \u03b1 \uf0b6C/\uf0b6Z \uf0b6C \uf0b6Z Z /\u03b1. C2-C1= \u03b1 \uf0b6C/\uf0b6Z. \uf0b6C. \uf0b6Z. Z.\") \n\n 28 **Diffusjon av interstitielle atomer II** \nAntall atomer som hopper fra plan 1 til plan 2 i l\u00f8pet av en tid \uf064t: n1 (p\uf047) \uf064t Antall atomer som hopper fra plan 2 til plan 1 i l\u00f8pet av en tid \uf064t: n2 (p\uf047) \uf064t Fluksen av atomer som hopper fra plan 1 til plan 2 J \uf064t = (p\uf047) (n2 -n1)\uf064t Netto fluks av atomer som hopper fra plan 1 til plan 2 J = - \u03b12 p \uf047 \uf0b6C/\uf0b6Z Sammenligning med Fick's 1 lov gir: D= \u03b12 p \uf047 fcc: bcc: \u03b1= a/\uf0d62; p=1/6 \uf0de D=a2 \uf047/ \u03b1= a/2; p=1/6 \uf0de D=a2 \uf047/24 \uf064t. Antall atomer som hopper fra plan 2 til plan 1 i l\u00f8pet av en tid \uf064t: n2 (p\uf047) \uf064t. Fluksen av atomer som hopper fra plan 1 til plan 2. J \uf064t = (p\uf047) (n2 -n1)\uf064t. Netto fluks av atomer som hopper fra plan 1 til plan 2. J = - \u03b12 p \uf047 \uf0b6C/\uf0b6Z. Sammenligning med Fick's 1 lov gir: D= \u03b12 p \uf047 fcc: bcc: \u03b1= a/\uf0d62; p=1/6 \uf0de D=a2 \uf047/12 \u03b1= a/2; p=1/6 \uf0de D=a2 \uf047/24.\") \n\n 29 **Diffusjon av interstitielle atomer III** \nDiffusjonskoeffesienten til karbon i austenitt (\uf067-Fe) er m\u00e5lt ved ulike temperaturer. Da kan man beregne hoppfrekvensen \uf047 \uf047 (T=925 \u00b0C) = hopp/sek \uf047 (T= 20 \u00b0C) = hopp/sek Dette viser at karbonatomene er ekstremt aktive ved h\u00f8y temperatur Hvor langt har atomene kommet etter n like hopp? Statistisk analyse viser at: Rn = r \uf0d6n er m\u00e5lt ved ulike temperaturer. Da kan man beregne hoppfrekvensen \uf047 \uf047 (T=925 \u00b0C) = 1.7 109 hopp/sek. \uf047 (T= 20 \u00b0C) = 2.1 10-9 hopp/sek. Dette viser at karbonatomene er ekstremt aktive ved h\u00f8y temperatur. Hvor langt har atomene kommet etter n like hopp Statistisk analyse viser at: Rn = r \uf0d6n.\") \n\n 30 **Diffusjon av interstitielle atomer IV** \nr2=2a2= 6D/\uf047= R2/n Tiden t = antall hopp/antall hopp per sek = n/\uf047 Ligningene gir: 6Dt = R2 eller lengden karbonatomene har hoppet: R = 2.45 \uf0d6Dt Temp (\u00b0C) R(mm) total distanse (km) \\* R(mm) total distanse (km) 925 1.3 3.9. 20 1.4*10-9 0.\") \n\n 31 **Diffusjonsmekanismer** \nDiffusjon av interstitielle atomer Det er gjerne sm\u00e5 atomer i et metallgitter som C i Fe Diffusjon av vakanser; selvdiffusjon (Al i Al) Substitusjonell diffusjon ved hjelp av vakanser De ulike atomtyper kan hoppe med ulik frekvens og hastighet Vakanser m\u00e5 genereres i gitteret for eksempel ved generering av kantdislokasjoner i en Frank-Read kilde der dislokasjonene beveger seg ved klatring. Substitusjonell diffusjon ved hjelp av vakanser. De ulike atomtyper kan hoppe med ulik frekvens og hastighet. Vakanser m\u00e5 genereres i gitteret for eksempel ved generering av kantdislokasjoner i en Frank-Read kilde der dislokasjonene beveger seg ved klatring.\") \n\n 32 **Prosesser og Arrhenius ligning** \nReaksjonshastigheten R til en prosess: R = A \\* e \u2013 Q/RT Q = aktiverings energien Aktuelle prosesser: Diffusjon, Siging ved h\u00f8y temperatur Kornvekst i metaller \n\n 33 **Diffusjon av interstitielle atomer V** \nf= fraksjonen av atomer som har nok energi til \u00e5 forandre posisjon i gitteret dvs. de har en fri energi G\\>G2 Z = antall n\u00e6rmeste naboer av interstitielle hull (voids) rundt et l\u00f8sningsatom v = vibrasjonsfrekvensen mot hver av de Z hullene Hvis vi antar at et atom vil hoppe til naboposisjonen, om det har tilstrekkelig energi G\\>G2, vil hoppfrekvensen bli: \uf047 = v \\* Z \\* f I f\u00f8lge statistisk mekanikk vil den fri energi til atomer f\u00f8lge en Maxwell-Bolzmanns lov. F\u00f8lgelig vil fraksjonen av atomer med G\\>Gi: rundt et l\u00f8sningsatom. v = vibrasjonsfrekvensen mot hver av de Z hullene. Hvis vi antar at et atom vil hoppe til naboposisjonen, om det har tilstrekkelig energi G\\>G2, vil hoppfrekvensen bli: \uf047 = v * Z * f. I f\u00f8lge statistisk mekanikk vil den fri energi til atomer f\u00f8lge en Maxwell-Bolzmanns lov. F\u00f8lgelig vil fraksjonen av atomer med G\\>Gi:\") \n\n 34 **Diffusjon av interstitielle atomer VI** \nI f\u00f8lge statistisk mekanikk vil den fri energi til atomer f\u00f8lge en Maxwell-Bolzmanns lov. F\u00f8lgelig vil fraksjonen av atomer med G\\>Gi: der N = totalt antall atomer Antall atomer som hopper over barrieren: \n\n 35 **Diffusjon av interstitielle atomer VII** \nFraksjonen som har tilstrekkelig energi til \u00e5 forandre posisjon: Fra Ficks lov ble diffusjonskoeffesienten bestemt lik: D= \u03b12 p \uf047 eller D= \u03b12 \\*p\\* (Z\\* v \\* f) = \u03b12 p (Z v \\* ekp\\[\uf044S/k\\])\\* ekp(-\uf044E/kt) Der Gibbs fri energi er: \uf044G = \uf044E-T\uf044S I ligningen er det siste leddet som varierer hurtig med temperaturen, entropien \uf044S varierer ikke meget. = \u03b12 p (Z v * ekp[\uf044S/k])* ekp(-\uf044E/kt) Der Gibbs fri energi er: \uf044G = \uf044E-T\uf044S. I ligningen er det siste leddet som varierer hurtig med temperaturen, entropien \uf044S varierer ikke meget.\") \n\n 36 **Substitusjonell diffusjon** \nAtomer i l\u00f8sning i et gitter beveger seg p\u00e5 gitterplasser ved hjelp av vakanser. Det er Z n\u00e6rmeste naboer til et atom. Antall tomme plasser p\u00e5 naboplasser, er gitt av antall vakanser: \uf047 = v \\* Z \\* f \\* ekp(-\uf044Gv/kT) Diffusjonskoeffesienten D blir i dette tilfelle: D = \u03b12 p (Z v \\* ekp\\[(\uf044S + \uf044Sv)/k\\])\\* ekp\\[(-\uf044E - \uf044Ev)/kT\\] Her er den totale energien summen av energien til vakansene og aktiveringsenergien: Q = \uf044E + \uf044Ev Generelt betraktes Q som en empirisk konstant. Diffusjonskoeffesienten D blir i dette tilfelle: D = \u03b12 p (Z v * ekp[(\uf044S + \uf044Sv)/k])* ekp[(-\uf044E - \uf044Ev)/kT] Her er den totale energien summen av energien til vakansene og aktiveringsenergien: Q = \uf044E + \uf044Ev. Generelt betraktes Q som en empirisk konstant.\") \n\nLaste ned ppt \"Diffusjon i metaller Atomene vil diffundere i en retning som gj\u00f8r at Gibbs fri energi for systemet reduseres Det er fem typer diffusjon i metaller: 1.\"\n\n### Liknende presentasjoner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04b8cdbb-d35a-4c0e-9f7b-8610c6465d08"}
{"url": "https://www.barnehage.no/artikler/spilte-inn-singel-og-holdt-konsert-sammen-med-popstjerne/434473", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00507.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:22:16Z", "text": "\n\n# Spilte inn singel og holdt konsert sammen med popstjerne\n\nSkolestarterne i sju Gnist-barnehager avsluttet det siste \u00e5ret med egen konsert med fullt band og 650 publikummere i salen. N\u00e5 har de ogs\u00e5 spilt inn sin egen singel.\n\n - 11.04.2018\n\nDet siste barnehage\u00e5ret har de eldste barna i de sju Gnist-barnehagene i \u00c5lesund v\u00e6rt en del av et helt spesielt prosjekt. Et \u00e5r fylt av musikkopplevelser og mestring, der barna har f\u00e5tt oppleve gleden av samspill, komponering, innspilling av sin egen singel sammen med Robert Post og konsert med fullt band foran full sal.\u00a0\n\n\u2013 Det var rundt 650 foreldre, foresatte og s\u00f8sken i salen. Den var helt fylt opp. S\u00e5 ble lysene senket, og s\u00e5 kom Gnist-koret p\u00e5 scenen. Derfra og ut var det ren magi. N\u00e5r du s\u00e5 hvordan ungene gnistret...\u00a0\n\n### Samarbeid med festivalarrang\u00f8r\n\nMarkeds- og informasjonssjef B\u00f8rre Andreassen i Gnist Barnehager forteller om et prosjekt der skolestarterne virkelig har f\u00e5tt boltre seg.\n\nProsjektet *Rockeringen* er et samarbeid med arrang\u00f8rselskapet Momentium, som blant annet st\u00e5r bak festivalene\u00a0\u00c5lesund Live, Sommerfesten p\u00e5 Giske, Jugendfest og Minijugend, som alle finner sted p\u00e5 Sunnm\u00f8re. Selskapet er ogs\u00e5 sentrale i driften av\u00a0Ocean Sound Recordings p\u00e5 Giske, \u00d8ygardshallen p\u00e5 Giske, Terminalen Byscene og Molo Brew i \u00c5lesund sentrum. Kickoff for prosjektet var allerede i fjor v\u00e5r, da Gnist-koret var en del av Minijugend og fikk varme opp for Marcus og Martinus.\n\n - **Les ogs\u00e5: Barnehagekor p\u00e5 scenen med Marcus og Martinus.**\n\n\u2013 Prosjektet startet med workshop i barnehagene i fjor h\u00f8st, i samarbeid mellom v\u00e5r egen musikkpedagog Siv Vang og artisten Robert Post. Gjennom hele prosjektet har de lagt vekt p\u00e5 rytme, fellesskap og kroppsbeherskelse, sier Andreassen.\u00a0\n\nAndre sentrale stikkord for prosjektet er\u00a0kreativitet og samspill, sosial utvikling, vennskap og lek.\u00a0\n\n### **FAKTA: GNIST BARNEHAGER**\n\n - Gnist Barnehager er en privat barnehagekjede med barnehager i Hordaland, M\u00f8re og Romsdal og Tr\u00f8ndelag. Startet driften av sin f\u00f8rste barnehage i 2004 under navnet Gr\u00f8nmyr Barnehage.\n - I dag best\u00e5r Gnist av 17 barnehager og har planer om \u00e5 utvide konseptet til enda st\u00f8rre deler av landet.\n - Har i dag rundt 450 ansatte og 2000 barn i til sammen 17 barnehager.\n\n\u2013 Vi vet at musikk er en d\u00f8r\u00e5pner inn til menneskehjertet og med musikk skal vi bygge felleskap samtidig som det enkelte barn kjenner p\u00e5 trygghet og glede, sier prosjektleder\u00a0Heidi Pedersen n\u00e5r hun beskriver *Rockeringen*.\u00a0\n\nAt musikk har v\u00e6rt viktig for akkurat disse barnehagene, er ikke nytt: Gjennom de siste \u00e5rene har Gnist-koret blitt et fenomen, og noe barna har kunnet se fram til \u00e5 v\u00e6re en del av \u00e5ret f\u00f8r de skal begynne p\u00e5 skolen.\u00a0\n\n\u2013 Som med det meste annet starter det med initiativ og engasjement fra medarbeiderne v\u00e5re. Musikkpedagogen v\u00e5r har gjort en stor jobb for \u00e5 dra dette i gang, og s\u00e5 har det utviklet seg derfra. De siste \u00e5rene har vi hatt kulturhuset i \u00c5lesund som arena for konserter, men dette er f\u00f8rste \u00e5ret vi samarbeider med andre akt\u00f8rer, og at barna har f\u00e5tt v\u00e6re med p\u00e5 plateinnspilling, sier Andreassen.\u00a0\n\n### Minifestival for barnehagene\n\nDet var ogs\u00e5 f\u00f8rste gang i \u00e5r at barnehagene flyttet ut og la hele barnehagedagen til \u00f8ya Giske. Der ble det arrangert n\u00e6rmest en minifestival, der ungene puljevis var i studio for \u00e5 spille inn singel, og der dagen kulminerte i konsert p\u00e5 kvelden.\u00a0\n\n\u2013 Det var en stor \u00f8velse i logistikk, der til sammen 160 barn skulle ha en god opplevelse. Tanken var at i stedet for \u00e5 ta barna ut av barnehagen, tok vi med barnehagen til Giske. De ansatte tok med seg alt de trengte, det ble gjort en risikovurdering, vi lagde en god plan for n\u00e5r barna skulle i studio, og det ble lagt til rette for b\u00e5de aktiviteter og hvile, sier Andreassen, som skryter av innsatsen de ansatte la ned.\u00a0\n\n\u2013 Det fl\u00f8t veldig godt, og dagen gikk kjempefint. N\u00e5r barna kom i studio, fikk de hilse p\u00e5 studiosjefen, og Robert Post - som etter hvert er blitt et kjent fjes for barna. Han fikk ogs\u00e5 noen rare sp\u00f8rsm\u00e5l, som om han bodde der. Barna syntes det var s\u00e5 koselig i studio, med tepper p\u00e5 gulvene, sier han og ler.\u00a0\n\nAndreassen understreker at noe av det viktigste med dagen, var \u00e5 s\u00f8rge for at barna kom hjem med en god opplevelse - selv etter en lang dag.\u00a0\n\n\u2013 Vi lyktes med det viktigste, at barna skulle f\u00f8le seg trygge, og oppleve mestring. Samarbeidet med Momentium har ogs\u00e5 fungert veldig bra hele veien. Her hadde de lagt opp til n\u00e6rmest en festivallogistikk, men tilpasset barn. Ungene hadde blant annet sin egen lounge, der de fikk slappet litt av. Generalpr\u00f8ven gjorde at barna ble kjent med b\u00e5de scenen, lyd og lys - og musikerne i bandet, sier Andreassen.\u00a0\n\n### Spellemann-vinner\n\nGnist-sangen som ble spilt inn, har Robert Fylling, med artistnavnet Robert Post, komponert i samarbeid med barna i l\u00f8pet av prosjektperioden. N\u00e5r den er ferdig produsert skal den gis i gave til foreldrene.\u00a0\n\nMusikeren slo gjennom med sitt selvtitulerte debutalbum i 2005, og \u00e5ret etter vant han Spellemannsprisen b\u00e5de som \u00c5rets mannlige artist og for Beste video med l\u00e5ta *Got None*. Han ga ut sin forel\u00f8pig siste plate i 2013.\n\n*Rockeringen*-prosjektet ble avsluttet med dagen p\u00e5 Giske i forrige uke. N\u00e5 evalueres prosjektet.\u00a0\n\n\u2013 Vi kommer til \u00e5 fortsette med *Rockeringen*, men omfang og niv\u00e5 er noe vi vurderer hele veien. At et slikt prosjekt blir vellykket, fordrer at b\u00e5de barna, foreldrene og de ansatte er helhjertet med p\u00e5 det. Samtidig m\u00e5 barnehagesektoren ha rammevilk\u00e5r og muligheter til \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re slike prosjekter. Jeg h\u00e5per det vil v\u00e6re rom for det ogs\u00e5 i framtiden; det er noe som virkelig kommer barna til gode, sier B\u00f8rre Andreassen.\u00a0\n\nDet er i alt 17 Gnist-barnehager, og denne uken passerte kjeden en milep\u00e6l da de passerte 2000 barn.\u00a0\n\n\u2013 Vi er en allmennpedagogisk barnehage, og skal ikke drive med ulike nisjer. Men det skal v\u00e6re rom for \u00e5 gj\u00f8re ulike prosjekter, s\u00e5 lenge det er en interesse og en god plan bak. S\u00e5 kan man ta det skritt for skritt. Rommet til en barnehage trenger ikke begrenses til bare den fysiske barnehagen - det ligger store muligheter der ute, sier han, f\u00f8r han avslutter:\n\n\u2013 Jeg \u00f8nsker at foreldrene skal se at dette er mer enn et stunt. Det ligger mer bak enn som s\u00e5. Det ligger litt i kulturen v\u00e5r at vi er gode til \u00e5 planlegge og organisere, og ikke minst det store engasjementet til de ansatte. Prosjektet sier litt om hva man kan f\u00e5 til med et slikt engasjement.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f3c48d4-5ca8-4947-819c-e827c765db7e"}
{"url": "https://managenordic.no/sitescope-agentlos-overvaking-av-servere-applikasjoner-og-databaser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00363.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:13:04Z", "text": "Search for:\n# SiteScope \u2013 agentl\u00f8s overv\u00e5king av servere, applikasjoner og databaser\n\n### Micro Focus SiteScope s\u00f8rger for aktiv overv\u00e5king av servere, applikasjoner, databaser og annen programvare, og har st\u00f8tte for de fleste operativsystemer som benyttes idag. Overv\u00e5kingen skjer uten bruk av agenter eller annen programvare som m\u00e5 installeres p\u00e5 systemene som overv\u00e5kes. Dermed blir arbeidet med administrasjon og konfigurasjon enklere, og forstyrrelser av produksjonsmilj\u00f8et minimaliseres.\n\nSiteScope installeres p\u00e5 en virtuell eller fysisk server i nettverket (typisk p\u00e5 et sentralt sted hvor mange av serverne befinner seg), eller hostes hos en ekstern leverand\u00f8r eller i skyen. Man kan plassere ut SiteScope monitoreringspunkter flere steder i nettverket for best mulig overv\u00e5king, med m\u00e5ling av responstider og tilgjengelighet i distribuerte milj\u00f8er. Status for alle overv\u00e5kte komponenter vises i et dashbord med aktiv bruk av lett forst\u00e5elige fargekoder (se eksempel nedenfor).\n\n\n\nSiteScope kan ogs\u00e5 v\u00e6re en del av en mer omfattende overv\u00e5king og danne en helhetlig l\u00f8sning knyttet til et sentralt overv\u00e5kingskonsoll (Operations Bridge), sammen med f.eks. Network Node Manager for omfattende nettverksoverv\u00e5king, Application Performance Management for avansert applikasjonsoverv\u00e5king, eller tredjepartsverkt\u00f8y som Microsoft SCOM, etc.. Det gir bl.a. mulighet for \u00e5 se enda flere faktorer i sammenheng, samt utnytte mer omfattende rapportering om \u00abhelsestilstanden\u00bb til IT tjenestene, herunder rapportering i henhold til tjenesteavtaler (SLA).\n\n - Strex \u2013 en kundecase\n - SiteScope \u2013 agentl\u00f8s overv\u00e5king av servere, applikasjoner og databaser\n\n## F\u00e5 bedre tilgjengelighet og ytelse for ditt IT-milj\u00f8\n\nSiteScope programvare hjelper deg \u00e5 overv\u00e5ke tilgjengeligheten og ytelsen til distribuert IT-infrastruktur og applikasjoner agentl\u00f8st. Alt fra servere, operativsystemer, nettverk tjenester, virtualiseringsprogramvare, applikasjoner og programvare komponenter. SiteScope kan overv\u00e5ke mer enn 130 forskjellige typer av IT-komponenter (fra nettverksutstyr til applikasjoner). Her benyttes en web-basert arkitektur som belaster de overv\u00e5kete systemer minimalt. SiteScope er ogs\u00e5 lett \u00e5 tilpasse, for bla. spesifikke applikasjoner som man \u00f8nsker \u00e5 overv\u00e5ke. Med SiteScope, f\u00e5r du sanntidsinformasjon du trenger for \u00e5 holde deg orientert om problemene og l\u00f8se flaskehalser eller gryende feil f\u00f8r de blir kritiske.\n\n### SiteScope reduserer TCO (Total Cost of Ownership) ved at systemet:\n\n - Ikke krever at du installerer og vedlikeholde agenter p\u00e5 hver enhet som skal overv\u00e5kes\n - Er enkelt \u00e5 installere \u2013 overv\u00e5kingen er operativ etter mindre enn \u00e9n time\n - Tilby maler og global endring og erstatning, som reduserer manuell innsats assosiert med konfigurasjonsendringer\n - Automatisering av handlinger, initiert som f\u00f8lge av statusendringsvarsler, som muliggj\u00f8r rask og effektiv drift\n - Tilbyr l\u00f8sningsmaler som inkluderer spesialiserte skjermer, standardberegninger, proaktive tester, og beste praksis\n - Gjennom alarmkonsollet kan spore i sanntid status for overv\u00e5ket milj\u00f8et, prioritere og sende hendelser og administrere livssyklus for hendelser/alarmer\n\n## Viktige funksjoner og muligheter\n\n - SiteScope har en agentl\u00f8s arkitektur som er konstruert for \u00e5 redusere TCO\n - Overv\u00e5ker mer enn 100 ulike m\u00e5lgrupper for kritiske helse og ytelse egenskaper (f.eks Vertica, Hadoop, Cisco Works Monitor, Citrix\u00ae, Microsoft\u00ae Exchange, Oracle DB, SAP\u00ae, Siebel, WebLogic, og mye mer)\n - Det er enkelt \u00e5 tilpasse monitorer og derved \u00f8ker milj\u00f8et som SiteScope overv\u00e5ker\n - Gir alarmer basert p\u00e5 tilpassede terskelverdier, slik at du kan l\u00f8se problemer f\u00f8r sluttbrukere opplever dem\n - Tilbyr l\u00f8sningsmaler som har innebygd domene kompetanse i form av spesialiserte monitorer, standardberegninger og terskelverdier, proaktive tester, og beste praksis for en gitt applikasjon eller komponent som overv\u00e5kes\n - Har et kraftig web-basert brukergrensesnitt som gir enkel konfigurasjon, installasjon, administrasjon, status i sann tid, og rapportering fra ett integrert konsoll\n - Integreres med Operations Bridge for kunder som trenger b\u00e5de agentbasert og agentl\u00f8s overv\u00e5king\n - Ende-til-ende-overv\u00e5king gjennom b\u00e5de top-down (applikasjoner) og bottom-up (infrastruktur) overv\u00e5king\n - Omfattende overv\u00e5king for moderne arkitekturer med raskt skiftende omgivelser som virtualisering og private og offentlige skytjenester basert p\u00e5 ferdige monitorfunksjoner\n - Ett web basert konsoll som er enkelt \u00e5 bruke for administrasjon/konfigurasjon og overv\u00e5king av IT-milj\u00f8et, som effektiviserer kundens evne til \u00e5 identifisere og l\u00f8se problemer\n\n### Omfattende overv\u00e5king av komplekse og dynamiske milj\u00f8er\n\nSiteScope omfatter mer enn 130 predefinerte monitorfunksjoner som dekker omr\u00e5der som utnyttelse, svartid, bruk og ressurstilgjengelighet. Disse monitorene st\u00f8tter en rekke forskjellige utstyrs- og programvareplattformer, inkludert:\n\n - Virtuelle milj\u00f8er: Mange monitorer som dekker virtualiseringsteknologier fra VMware, Microsoft, Citrix og Oracle (Sun)\n## Enkel administrasjon\n\nVed siden av konsollet som viser status for de overv\u00e5kete tjenester (se foran i dette dokumentet) jobber adminstratoren av SiteScope i et enkelt brukergrensesnitt illustrert nedenfor. Her definerer man hvordan forskjellige applikasjoner og tjenenester skal overv\u00e5kes. Man velger hvilken type monitorering som skal benyttes, og fyller ut et tilh\u00f8rende skjema med parametere.\n\nFor mer informasjon om SiteScope, kontakt firstname.lastname@example.org.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27a377a0-a222-4d02-9ddb-6c82b3b94af4"}
{"url": "http://www.whiskytobakk.com/421662394", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:21:30Z", "text": "\n\nOsebergskipet - Vikingmuseet p\u00e5 Bygd\u00f8y i Oslo. Osebergskipet ble bygd p\u00e5 S\u00f8rvestlandet i begynnelsen av 800-tallet. Det ble funnet p\u00e5 Oseberghaugen (derav navnet Osebergskipet) i T\u00f8nsberg i 1903. Sammen med skipet ble det funnet flere skjeletter av mennesker og dyr samt en rekke gjenstander. De fleste av disse gjenstandene er utstilt i Vikingmuseet i dag. Vikingtiden var en historisk periode i Nord-Europa som varte fra slutten av 700-tallet til omtrent 1100 e.Kr. Perioden regnes som sv\u00e6rt viktig for Norges historie. Rikssamlingen fant sted da, befolkningen ble kristnet, og bokkulturen kom til landet. Vikingene blir ofte fremstilt som brutale og primitive krigere, men det er en gal fremstilling. De drev med utstrakt handelsvirksomhet, foretok lengre sj\u00f8reiser (blant annet til Amerika) og bygde samfunn. Under dansketiden fikk vikingtiden stor betydning for \u00e5 opprettholde nasjonal bevissthet, og senere for nasjonsbyggingen som fant sted p\u00e5 1800-tallet.\n\n\u00a0\n**\"Kultur er s\u00e5 og si den sannhet man har sett med sine egne \u00f8yne og formulert ved sin egen tanke.\"**\n\n**- Jens Bj\u00f8rneboe**\n\n\u00a0\n**\"Hva mener du med sivilisasjon?\" spurte Ole mens han kikket p\u00e5 meg. \"Tja? Utviklet og organisert kultur, kanskje?\" svarte jeg. \"Fors\u00e5vidt greit nok, men det sier ikke s\u00e5 mye mer. Hvordan vil du definere kultur, da?\" spurte Hanne. \"Hvis jeg skal bruke mine egne ord vil jeg definere kultur som produktet av menneskets bearbeiding av naturen. Slik jeg tenker er all kultur resultat av arbeid, enten fysisk eller \u00e5ndelig. Hvis jeg skal ta utgangspunkt i det jeg har l\u00e6rt p\u00e5 historiefaget vil jeg definere kultur som summen av sosiale vaner, tro- og tankesystemer, kunst, arkitektur og institusjoner for enhver sosial gruppe.\" **\n\n**Gunnar kr\u00f8llet sammen matpapiret, drakk ut det siste av kaffen i koppen, og sa: \"Hm\\! Det med arbeid er jeg med p\u00e5. Det kan v\u00e6re en presisering, men is\u00e5fall m\u00e5 vi kunne si noe om hva arbeid \u00e9r og ikke \u00e9r for at definisjonen du kom med skal kunne v\u00e6re anvendelig. Er tenkning arbeid, for eksempel? Og det blir mye tautologi her, synes jeg. Vi bruker bare nye begreper for \u00e5 definere begreper uten at det blir mer presist, og da er vi like langt.\" \"Men hva menes med utviklet kultur? Hvordan skal det forst\u00e5s? Etter moderne vestlige begreper? Eller finnes det andre begreper som er mer fruktbare? Utvikling er jo i hovedsak et vestlig filosofisk begrep?\" spurte Ellen. Vi andre nikket og sa noe om at dette ikke var lett. **\n\n**Vi var en gruppe med studenter som satt p\u00e5 plassen foran den gamle HF-bygningen. HF var dengang Det historisk-filosofiske fakultet. I dag heter det Det humanistsiske fakultet - Universitetet i Oslos avdeling for humaniora. Det var tidlig v\u00e5r. Jeg kjente at solen varmet i ansiktet. All sn\u00f8en var borte og gr\u00f8nne skudd var kommet p\u00e5 tr\u00e6rne og buskene. Vi spiste lunsj sammen, og som vanlig var pratet vi om faglige sp\u00f8rsm\u00e5l. Det var Ole, Gunnar, Hanne, Ellen og jeg som satt der p\u00e5 HF-plassen den formiddagen. Flere var med i \"gjengen\", som vi kalte oss. Vi var en gjeng p\u00e5 omlag 15 studenter som hang mye sammen. Vi spiste ofte lunsj og middag sammen p\u00e5 universitetet, gikk p\u00e5 caf\u00e9er og kino, gikk turer i marka, bes\u00f8kte hverandre, tok utflukter til Hoved\u00f8ya om sommeren, og festet endel sammen. Det ble selvsagt til at vi pratet mye om faget som vi leste, og det ble mange gode diskusjoner. **\n\n**Da jeg begynte p\u00e5 historie grunnfag hadde jeg ikke tenkt s\u00e5 mye over hva kultur er som s\u00e5dan. Videre hadde jeg heller ikke tenkt s\u00e5 mye over hva kunnskap er som s\u00e5dan. Men dette skulle endre seg underveis i studiet. Da jeg tok historie opplevde jeg faget som spennende, men samtidig snevert. Jeg syntes det var spennende \u00e5 l\u00e6re om sentrale enkeltpersoner, hendelser, kulturer og sivilisasjoner opp igjennom historien. Videre syntes jeg at det var spennende \u00e5 l\u00e6re om fagets metode. Det jeg syntes var snevert var fagets avgrensning. Vi l\u00e6rte s\u00e5 og si utelukkende om den vestlige kulturkrets\u00b4 historie og fint lite om andre kulturkretsers historie. Jeg tok f\u00f8rst grunnfag, s\u00e5 mellomfag. Studiet fikk meg alts\u00e5 til \u00e5 tenke over hva kultur og kunnskap \u00e9r. Det er tankeprosesser som har p\u00e5g\u00e5tt i meg siden. **\n\n**Kultur og kunnskap er vanskelig \u00e5 definere som begreper, iallfall utt\u00f8mmende. Likevel er det fruktbart \u00e5 reflektere over hva kultur og kunnskap er, mener jeg, og s\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 definere begrepene. Det gj\u00f8r at man m\u00e5 tenke mye over lengre tid, lese flere b\u00f8ker og tidsskrifter, samt diskutere med andre. **\n\n**For noen \u00e5r siden leste jeg en meget god artikkel i ukeavisa *Dag og Tid* om norsk historie og kultur. Artikkelen trakk de lange linjer helt fra da Norge ble dannet som stat (rikssamlingen) og frem til i dag. Vedkommende som hadde skrevet artikkelen fremhevet tre b\u00f8ker som han mente var kjernen i norsk kultur. B\u00f8kene var *Edda*, *Snorres kongesagaer* og *Bibelen*. Artikkelforfatteren hevdet at disse tre b\u00f8kene langt p\u00e5 vei kan forklare hvorfor norsk kultur er blitt som den er blitt. Meget mulig at han hadde rett i det han hevdet. Det er en besn\u00e6rende tanke at tre b\u00f8ker kan forklare s\u00e5pass mye, men vanskelig for meg \u00e5 d\u00f8mme om. **\n\n**At b\u00f8ker kan forklare utviklingen av en kultur er en spennende tanke, men da er det ikke tilfeldig hva slags type b\u00f8ker. Det m\u00e5 i tilfelle v\u00e6re b\u00f8ker som b\u00e6rer helt sentrale id\u00e9er og fortellinger, som har en unik posisjon i folks tros- og tankeliv, og som har formet den kollektive bevisstheten over lengre tid. Hvorvidt b\u00f8ker kan sies \u00e5 ha en slik avgj\u00f8rende posisjon er et interessant sp\u00f8rsm\u00e5l, men til syvende og sist blir det et definisjonssp\u00f8rsm\u00e5l. **\n\n**Det er mye i norsk kultur som ikke er relatert til b\u00f8ker eller en gitt litter\u00e6r tradisjon. Ikke alt i norsk kultur dreier seg om b\u00f8ker. P\u00e5 den annen side er kultur ikke mulig uten kunnskap, som kultur heller ikke er mulig uten id\u00e9er. Og b\u00f8ker er b\u00e6rere av kunnskap og id\u00e9er. D\u00e9t er et faktum. **\n\n**Hva norsk kultur kan sies \u00e5 v\u00e6re, med alle v\u00e5re nedarvede tradisjoner og skikker, er et meget omfattende sp\u00f8rsm\u00e5l. Det kommer an p\u00e5 hvem man sp\u00f8r, vil jeg mene. En fisker i Lofoten vil trolig gi et annet svar enn en bonde i Tr\u00f8ndelag. En ungdom p\u00e5 \u00f8stkanten i Oslo vil trolig gi et annet svar enn en pensjonist i Kirkenes. En sykepleier som bor p\u00e5 bygda vil trolig gi et annet svar enn en direkt\u00f8r i en storby. Mange faktorer spiller inn for hva vi oppfatter Norge som, ogs\u00e5 som kultur. Hva det norske \u00e9r for oss blir langt p\u00e5 vei et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilke verdier og hva slags orientering vi har. **\n\n**Striden mellom Johann Sebastian Welhaven og Henrik Wergeland p\u00e5 1800-tallet er illustrerende i s\u00e5 m\u00e5te. Dengang var Norge i den kulturelle st\u00f8peskjeen. Det var en omfattende strid der Welhaven og Wergeland fremstod som ledere for hver sin gruppe. Striden gikk ut p\u00e5 hva det norske skulle defineres som. Sp\u00f8rsm\u00e5let var hva den unge nasjonen som nettopp hadde f\u00e5tt sin Grunnlov skulle bygge p\u00e5, om det skulle v\u00e6re Europas \u00e5ndsliv, eller v\u00e5re egne nasjonale r\u00f8tter. Det var en bitter strid som har gitt ekko helt opp til v\u00e5re dager. Welhavens posisjon var at vi m\u00e5tte bygge p\u00e5 Europas \u00e5ndsliv. Wergelands posisjon var at vi m\u00e5tte bygge p\u00e5 v\u00e5r nasjonale egenart. **\n\n**Striden gir seg enn\u00e5 utslag i dag. Den blusser opp n\u00e5r v\u00e5rt forhold til Europa er p\u00e5 dagsorden. Videre blusser den opp n\u00e5r vi diskuterer s\u00e5kalt fremmedkultur. Og den blusser opp n\u00e5r vi diskuterer hvorvidt v\u00e5r egen kultur er utsatt for uheldig p\u00e5virking fra andre kulturer, for eksempel amerikansk kultur. S\u00e5nn sett er striden mellom Welhaven og Wergeland enn\u00e5 ikke avgjort, og jeg tror heller ikke at den vil bli det med det f\u00f8rste. Norge har v\u00e6rt et lydrike i lange perioder av historien. Det preger mange nordmenns selvoppfattelse og tenkem\u00e5te enn\u00e5 i dag, om enn indirekte og ubevisst.**\n\n**Derfor tror jeg at Norge vil s\u00f8ke sin kulturelle identitet en god stund til. Det er vel kanskje ogs\u00e5 slik? At en nasjon alltid vil s\u00f8ke sin kulturelle identitet? At det er noe dynamisk og ikke statisk? I s\u00e5 fall mener jeg at det er gunstig for oss alle. En nasjon som s\u00f8ker sin kulturelle identitet er en nasjon som lever og vokser. Det er tegn p\u00e5 et vitalt \u00e5ndsliv, sett med mine \u00f8yne. En nasjon som ikke lenger s\u00f8ker sin kulturelle identitet vil stoppe opp i sin utvikling, visne gradvis, og s\u00e5 d\u00f8 til slutt.**\n\n**\u00a0**\n\n***Noreg (dikt)***\n\n\u00a0\n***Og Noreg vart funne, og Noreg vart bygt.***\n\n***Og Noreg vart samla, og Noreg vart trygt.***\n\n\u00a0\n***Og Noreg vart svike, og Noreg vart strypt.***\n\n***Og Noreg vart rive, og Noreg vart klypt.***\n\n\u00a0\n***Og Noreg tok Spenne-tak, kom seg p\u00e5 Fot.***\n\n***Og Noreg auka i Evle og Mot.***\n\n\u00a0\n***Dei flidde det Krykkja, dei flidde det Stav.***\n\n***Men Noreg, det vil inkje vita derav.***\n\n\u00a0\n\n***Paa sj\u00f8lveigen Grunn og med Fana si rein***\n\n***det fritt orkar stranda p\u00e5 sj\u00f8lveigne Bein.***\n\n\u00a0\n***Og slik skal det stranda som dugande Kar***\n\n***- s\u00e5 sant inkje Nordmenn \"sl\u00e6r Krok\" fyr sin Far.***\n\n\u00a0\n***Um Noreg p\u00e5ny vert basta i Band,***\n\n***So fell det fyr svikefull Nordmanna-Hand.***\n\n\u00a0\n***Men stuper det atter, vert Noreg, fyr Svik,***\n\n***lyt Svikaren tr\u00f8 yver Nordmanna-Lik.***\n\n\u00a0\n***Gjev Handi di, Bror min, - me lovar og kved:***\n\n***Skal Noreg g\u00e5 under, so vil me gaa med\\!***\n\n\u00a0\n***- Per Sivle***\n\n\u00a0\n### Norge - historie, kultur og kunnskap (del 2)\n\n\n\nNasjonalbiblioteket (tidligere Universitetsbiblioteket) i Henrik Ibsens gate 110. Nasjonalbibliotekets fremste oppgave er \u00e5 bygge opp, bevare og gj\u00f8re tilgjengelig alle typer medier i Norge. Bibliotekets oppgave er \u00e5 samle inn, oppbevare og formidle norske medier, ogs\u00e5 det som utgis om Norge eller av nordmenn i utlandet. Nasjonalbiblioteket er s\u00e5ledes en av v\u00e5re viktigste kultur- og kunnskapsinstitusjoner. Biblioteket brukes av mange mennesker som s\u00f8ker kunnskap og kilder om Norge og norske forhold, blant annet studenter, forskere, journalister, forfattere, kunstnere, og andre. Bibliotekets fagfolk innehar h\u00f8y kompetanse for bevaring og konservering, ogs\u00e5 digitalisering, av alle typer materialer for bevaring for ettertiden. Slik sett er Nasjonalbiblioteket Norges nasjonale hukommelse. Bibliotekets samlinger er en uvurderlig ressurs for alle som \u00f8nsker \u00e5 utvide sin kjennskap til norsk kultur, norsk historie og norsk samfunnsliv.\n\n**\"Vi er det eneste land i verden som har vunnet en tredjerangs slagerfestival og regnet det blant de st\u00f8rste begivenheter i 80-\u00e5rene.\"**\n\n**- Dag Solstad**\n\n\u00a0\n**\"Men Ibsen var ikke typisk norsk,\" sa Liv og tente sigaretten med en lighter, \"Han var mer europeer enn nordmann.\" \"Ja, Ibsen var mer europeer enn nordmann p\u00e5 mange m\u00e5ter. Han f\u00f8lte seg s\u00e5 uvelkommen i Norge at han dro frivillig i eksil i Italia i mange \u00e5r, der han blant skrev *Brand* og *Peer Gynt*,\" svarte Birgit bekreftende, \"Ibsen ble rett og slett for stor for Norge, slik ogs\u00e5 Munch og Hamsun ble det.\" \"Men b\u00e5de *Brand* og *Peer Gynt* skildrer nordmannens sjel, slik Ibsen s\u00e5 den, hva som dypest sett utgj\u00f8r nordmannens karakter; fanatikeren som g\u00e5r helt sine egne veier, og bedrageren som setter alt p\u00e5 spill men til slutt blir en bra mann,\" sa Bj\u00f8rn mens han skjenket mer vin i glassene til seg og de andre, \"Slik sett er jo begge disse dramatiske diktene meget norske.\" \"Det kan jeg v\u00e6re enig i,\" sa Hans og tok en neve pean\u00f8tter fra sk\u00e5len, \"Ibsen var norsk og beskrev norske forhold i sin diktning, men han ble etterhvert st\u00f8rre enn hva det lille og trange norske samfunnet dengang var mottakelig for.\"\u00a0**\n\n**Det var en sen ettermiddag. Vi satt rundt bordet p\u00e5 terrassen til min mors sommerhus i Danmark. Solen var i ferd med \u00e5 g\u00e5 ned bak tretoppene, det var varmt i luften, duften av rosebuskene i hagen var tydelig, bambusbuskene beveget seg svakt i den lette brisen, men fuglene kvitret enn\u00e5 livlig. Min mor hadde invitert gjester p\u00e5 middag. Det var b\u00e5de norske og danske gjester, og som vanlig f\u00f8r middagen hadde vi det vi kalte for \"ettermiddagsdrinks\". \"Ettermiddagsdrinks\" var at vi samlet oss p\u00e5 terrassen, drakk kald hvitvin og Martini, og pratet sammen en dr\u00f8y time f\u00f8r middagen. De som var tilstede denne ettermiddagen var, foruten min mor og jeg, venner av min mor samt ett par medlemmer av v\u00e5r danske familie. Samtalen dreide seg om Norge og om hvordan Norge oppfattes i Danmark. Etterhvert gled samtalen inn p\u00e5 hva som er typisk norsk, og s\u00e5 ble Ibsen og andre kjente norske kunstnere nevnt. Jeg deltok ikke s\u00e5 mye i samtalen, men lyttet ivrig til hva de andre sa.**\n\n**Da denne samtalen fant sted visste jeg ikke s\u00e5 mye om Ibsen annet enn det jeg hadde l\u00e6rt p\u00e5 videreg\u00e5ende. Jeg skulle f\u00e5 mer kjennskap til Ibsen p\u00e5 et senere tidspunkt da jeg fattet interesse for teater og s\u00e5 flere av hans stykker oppf\u00f8rt, samt leste b\u00f8ker om ham og hans diktning. Samtalen fant sted p\u00e5 begynnelsen av 90-tallet p\u00e5 den tiden da Gro Harlem Brundtland hadde skapt reaksjoner med sitt utsagn om at \"Det er typisk norsk \u00e5 v\u00e6re god\" i en av sine nytt\u00e5rstaler. Gros utsagn ble kritisert av mange, men ogs\u00e5 rost av flere. Og en st\u00f8rre debatt om hva som er typisk norsk utviklet seg i kj\u00f8lvannet av utsagnet.**\n\n**I ettertid har jeg tenkt endel over hva som er typisk norsk, samt over hvordan vi nordmenn betrakter oss selv. Det sies at vi nordmenn har to motstridende sider. Den ene siden er mindreverdighetskompleks, den andre stormannsgalskap. Det er mulig at det er korrekt. Is\u00e5fall mener jeg at Ibsen fikk dette fint frem i *Brand* og *Peer Gynt*. V\u00e5rt mindreverdighetskompleks kan skyldes Norges historie som et lite og fattig land under henholdsvis dansk og svensk styre. V\u00e5r stormannsgalskap kan skyldes at vi s\u00f8ker \u00e5 kompensere for v\u00e5rt mindreverdighetskompleks. Jeg har h\u00f8rt at dette er blitt sagt mange ganger, b\u00e5de av nordmenn og andre. **\n\n**Jeg har r\u00f8tter b\u00e5de i Danmark og Norge. Min mor kom fra K\u00f8benhavn mens min far kom fra Oslo. Halvparten av min familie bor enn\u00e5 i K\u00f8benhavn eller i byens forsteder. Jeg har v\u00e6rt i byen utallige ganger, men har bodd hele mitt liv i Norge. Noe av det gunstige ved \u00e5 ha tilknytning til Danmark er at jeg har f\u00e5tt muligheten til \u00e5 betrakte Norge utenfra. Det sies at fisken ikke vet at den sv\u00f8mmer i vann f\u00f8r den blir fanget og kastet opp p\u00e5 land. Vi befinner oss alle i en kulturell boble, mer eller mindre, som er vanskelig \u00e5 komme ut av. Men noen kommer ut av boblen. Mange nordmenn som har bodd i utlandet i lengre tid f\u00e5r endret sine perspektiver p\u00e5 Norge og det norske. At mine perspektiver p\u00e5 Norge og det norske er blitt p\u00e5virket av min familie i K\u00f8benhavn er derfor logisk og naturlig.**\n\n**Norge og norsk kultur har mange kvaliteter. Vi er et demokratisk samfunn, vi har en velfungerende rettsstat, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet, det er fredelig her, vi feirer v\u00e5r nasjonaldag med barnetog og ikke milit\u00e6rparader, vi er kommet langt p\u00e5 flere omr\u00e5der, og f\u00e5tt bygget et velferdssamfunn med sosiale ordninger mange misunner oss. P\u00e5 den andre siden kan det sies at Norge er et trangt samfunn. Vi er restriktive p\u00e5 flere omr\u00e5der, vi er ogs\u00e5 konforme p\u00e5 flere omr\u00e5der, det er ofte liten toleranse overfor annerledeshet, alle skal helst v\u00e6re like, alle b\u00f8r v\u00e6re enige, og det beste er at alle \"marsjerer i takt\". Noen god begrunnelse for hvorvidt vi er restriktive og alt det andrre nevnte er ikke lett \u00e5 gi. Det m\u00e5tte da bero p\u00e5 hvem vi sammenligner oss med, og hvilke kriterier vi legger til grunn for sammenligningen.**\n\n**Norge er, sett med mine \u00f8yne, et samfunn og en kultur i utvikling. Norge er ikke statisk, men dynamisk. Vi har en sv\u00e6rt \u00e5pen \u00f8konomi, noe som bringer oss vitale impulser fra utlandet. Likevel vil jeg hevde at vi p\u00e5 mange m\u00e5ter er lukket n\u00e5r det kommer til kultur. Vi dyrker det nasjonale i den grad at det fremmede blir sett p\u00e5 med ugle\u00f8yne av mange, endog betraktet som en trussel av noen. Men vi nordmenn er ikke alene om en slik nasjonal selvdyrkelse. I Danmark og Sverige er nasjonal selvdyrkelse enda mer markant, slik jeg opplever det, noe som gir seg utslag i mindre toleranse overfor fremmedkultur.**\n\n**Hva som er typisk norsk er vanskelig for meg \u00e5 si, men noen s\u00e6rtrekk har vi. Norge er et samfunn med lav grad av urbanisering, og bykultur betraktes av mange som en uting. Fordi vi har lav grad av urbanisering har vi ogs\u00e5 et svakt borgerskap. Den eneste storbyen vi har i europeisk sammenheng er Oslo. Fordi vi har et svakt borgerskap har vi ogs\u00e5 en svak fastlandsindustri. Mye av det som er av fastlandsindustri i Norge er eid av staten. Det er borgerskapet som har privat kapital som kan investeres i industri og \u00f8vrig n\u00e6ringsliv. N\u00e5r privat kapital uteblir overtar s\u00e5 staten. Det gj\u00f8r at Norge er et mindre pluralt samfunn og har en mer ensrettet kultur enn om vi hadde hatt et sterkt borgerskap lik det flere land i Europa har.**\n\n**At Norge har lav grad av urbanisering gir seg ogs\u00e5 utslag i at vi har f\u00e5 sterke kultur- og kunnskapsinstitusjoner. De viktigste kultur- og kunnskapsinstitusjonene vi har er universitetene og h\u00f8gskolene, skolen, forskningsinstitutter, enkelte av forlagene og mediehusene (der NRK er landets viktigste), Riksarkivet, teater og litteraturhus i flere av byene, Operaen i Oslo og Grieghallen i Bergen, Norsk Folkemuseum p\u00e5 Bygd\u00f8y, bibliotekene (der Nasjonalbiblioteket har en spesiell rolle), samt st\u00f8rre litteratur- og musikkfestivaler. At vi har f\u00e5 sterke kultur- og kunnskapsinstutsjoner gj\u00f8r at norsk kulturliv enn\u00e5 ikke er modent, om jeg skal bruke et slikt uttrykk. Det normale i en sivilisasjon er at kulturlivet er sentrert rundt sterke institusjoner. Vi ser det i historien som vi ogs\u00e5 ser det i andre land i dag. K\u00f8benhavn kan enn\u00e5 regnes som Nordens kulturelle hovedstad, og K\u00f8benhavns Universitet som ett av Nord-Europas fremste universiteter. I tillegg har K\u00f8benhavn Det Kongelige Bibliotek, Det Kongelige Teater, Louisiana (Nord-Europas viktigste museum for samtidskunst - ligger i n\u00e6rheten av Helsing\u00f8r), sterke forlag som *Gyldendal* og *Politikens Forlag*, samt sterke avishus som *Information,*\u00a0*Politiken* og *Berlingske Tidende*.**\n\n**Jeg tror at skal Norge evne \u00e5 bygge en sterk kultur s\u00e5 fordrer det to ting. Det ene at vi \u00e5pner oss opp mot omverdenen i st\u00f8rre grad enn hva vi har gjort til n\u00e5 slik at vi kan motta vitale kulturelle impulser. Det andre er at vi bygger videre de kultur- og kunnskapsinstitusjonene som vi allerede har, eventuelt bygger nye. Om vi f\u00e5r til dette kan bare fremtiden vise. Kultur- og kunnskapsl\u00f8ftet som ble innledet av myndighetene p\u00e5 slutten av 90-tallet er n\u00e5 over. Hvor veien g\u00e5r videre vet jeg selvsagt ikke, men uten \u00e5 ha ambisjoner om \u00e5 videreutvikle kultur- og kunnskapslivet vil vi komme til kort. Da risikerer vi \u00e5 f\u00e5 et mindre levende samfunn enn hva vi kunne ha hatt. Og et mindre levende samfunn er noe vi alle vil tape p\u00e5.**\n\n\u00a0\n\n***\u00c5 eg veit meg eit land***\n\n***langt der uppe mot nord,***\n\n***mot ein lysande strand***\n\n***millom h\u00f8gfjell og fjord.***\n\n***Der eg gjerne er gjest,***\n\n***der mitt hjarta er fest***\n\n***med dei finaste, finaste band.***\n\n***\u00c5 eg minnest, eg minnest***\n\n***so vel dette land\\!***\n\n***- Elias Blix***\n\n\u00a0\n### Norge - historie, kultur og kunnskap (del 3)\n\n\n\nKjerkegata i R\u00f8ros. Kommunen ligger i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag med grense til Hedmark og Sverige. Har omlag 5600 innbyggere (2014). Tettstedet i kommunen ble oppf\u00f8rt p\u00e5 UNESCOs liste over verdens kulturarv i 1980. R\u00f8ros er kjent for den tidligere virksomheten i kobbergruvene, noe som blant annet er skildret i forfatterskapet til Johan Falkberget. R\u00f8ros regnes som en av Norges vakreste sm\u00e5byer, og er et popul\u00e6rt reisem\u00e5l for b\u00e5de norske og utenlandske turister. Hele bykjernen med sin vakre arkitektur er n\u00e5 bevart, takket v\u00e6re innsatsen til Riksantikvaren gjennom mange \u00e5r. Barokkirken, ogs\u00e5 kjent som \"Bergstadens Ziir\", er en av landets st\u00f8rste kirker med hele 1800 sitteplasser (kirkens flotte t\u00e5rn kan sees i bakgrunnen p\u00e5 bildet).\n\n\u00a0\n**\"Det er etter de gode ord det gror, ikke etter sm\u00e5sk\u00e5renhet og pirkeri. Det har enn\u00e5 ikke flyttet verden en lusefjed.\"**\n\n**- Johan Falkberget**\n\n\u00a0\n\n\u00a0\n***Nordmannen***\n\n\u00a0\n***Millom bakkar og berg ut mot havet***\n\n***heve nordmannen fenge sin heim,***\n\n***der han sj\u00f8lv heve tufterna gravet***\n\n***og sett sj\u00f8lv sine hus upp\u00e5 deim.***\n\n\u00a0\n***Han s\u00e5g ut p\u00e5 dei steinutte strender;***\n\n***det var ingen, som der hadde bygt.***\n\n***\"Lat oss rydja og byggja oss grender,***\n\n***og so eige me rudningen trygt.\"***\n\n\u00a0\n***Han s\u00e5g ut p\u00e5 det b\u00e5rutte havet;***\n\n***det var ruskutt \u00e5 leggja ut p\u00e5;***\n\n***men det leikade fisk ned i kavet,***\n\n***og den leiken den vilde han sj\u00e5.***\n\n\u00a0\n***Fram p\u00e5 vetteren stundom han tenkte:***\n\n***Giv eg var i eit varmare land\\!***\n\n***Men n\u00e5r v\u00e5rsol i bakkarne blenkte,***\n\n***fekk han hug til si heimlege strand.***\n\n\u00a0\n***Og n\u00e5r liderna gr\u00f8nka som hagar,***\n\n***n\u00e5r det laver av blomar p\u00e5 str\u00e5,***\n\n***og n\u00e5r n\u00e6ter er ljosa som dagar,***\n\n***kan han ingenstad v\u00e6nare sj\u00e5.***\n\n\u00a0\n***- Ivar Aasen***\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d9edb00-dcfb-48e3-b5db-5cd570064e42"}
{"url": "https://www.nrk.no/nobel/obamas-skuddsikre-glass-pa-plass-1.6902201", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00363.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:11:02Z", "text": "# Obamas skuddsikre glass p\u00e5 plass\n\nBarack Obama skal st\u00e5 bak et spesiallaget glass n\u00e5r han hylles av fakkeltoget i morgen kveld.\n\n\n\n\n\nLaila \u00d8. Bakken\n\n Publisert 09.12.2009, kl. 16.16 \n\n Publisert 09.12.2009, kl. 16.16 \nBalkongen utenfor Nobelsuiten ble onsdag utstyrt med et eget skuddsikkert glass foran Barack Obamas bes\u00f8k.\n\nTorsdag kveld er det Barack Obama som skal skride gjennom Nobelsuiten og ut p\u00e5 balkongen for \u00e5 vinke til fakkeltoget ved 19.00-tiden. Slik er i hvert fall tradisjonen n\u00e5r en nobelprisvinner skal hylles.\n\nHelt siden 1901 har hver fredsprisvinner bodd p\u00e5 Grand Hotel, som sto ferdig i 1874.\n\n**- Jeg kan ikke garantere at det ikke har v\u00e6rt brudd i rekken, men vi har i alle fall huset n\u00e6r alle, sier direkt\u00f8r Svein-Petter Haslerud ved Grand Hotel til NRK.no.**\n\nSelv overtok han som hotellets sjef i 1994 og fikk fredprisen det \u00e5ret rett i fanget. Det var utdelingen med st\u00f8rst sikkerhetsoppbud i prisens historie inntil Nobelkomiteens leder Thorbj\u00f8rn Jagland uttalte navnet Barack Obama.\n\n1994-mottakerne var Yasir Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin. Da var Grand s\u00e5 og si like beleiret som i \u00e5r, med gjerder og bev\u00e6pnet politi p\u00e5 gater og tak rundt hele kvartalet.\n\n\n\n## Tar med glasset\n\nFelles for alle prisvinnerene, de kjente og de mindre kjente, er at de klokken 19.00 kommer ut p\u00e5 balkongen i andre etasje p\u00e5 Grand Hotel og hilser fakkeltoget til Nei til atomv\u00e5pen, som hyller fredsprisvinneren.\n\nDet skal Barack Obama etter den foreliggende planen ogs\u00e5 gj\u00f8re i \u00e5r.\n\nI likhet med i 1994 skjer det bak skuddsikkert glass. Glasset fra den gang er fortsatt oppbevart i Grand-kjelleren, men ble ikke funnet godt nok for Secrets Service sitt falkeblikk. En spesiallaget variant er derfor tatt med fra USA ,og ble alts\u00e5 montert opp i dag.\n\n## \\- Et enkeltv\u00e6relse, takk\n\nBalkongen tilh\u00f8rer Nobel-suiten, som best\u00e5r av en liten gang, et oppholdsrom med spisestue og sofakrok samt soverom og bad.\n\nDet er riktignok ikke i Nobel-suiten vinnerne overnatter mens de bor p\u00e5 Grand.\n\n\\- Den blir brukt til intervjuer, sosiale treff/representasjon og alts\u00e5 balkong-vinkingen. Sove gj\u00f8r de et annet sted, opplyser hotelldirekt\u00f8ren.\n\nHan sier at det er stor forskjell p\u00e5 prisvinnerne.\n\n\\- Noen \u00f8nsker det stort og flott, andre n\u00f8yer seg med et enkelt v\u00e6relse, sier han.\n\nHan avsl\u00f8rer at Obama selv ikke akkurat bor p\u00e5 det minste rommet som er \u00e5 oppdrive p\u00e5 hotellet.\n\n**- Ikke fordi jeg tror presidenten selv forlanger det, men man putter vel ganske enkelt ikke USAs president inn p\u00e5 et vanlig dobbeltrom, sier Haslerud.**\n\nFortroppen fra Det hvite hus, som allerede er innlosjert p\u00e5 hotellet, skulle ha noe \u00e5 velge i n\u00e5r de velger rom til presidenten. Amerikanerne har like godt bestilt hele hotellet. Blant de 290 rommene er det 52 suiter.\n\n## En m\u00e5 ned\n\nMen det blir i gangen i Nobelsuiten at portrettet av Barack Obama vil henge sammen med noen av de andre prisvinnerne. Der begynner det \u00e5 bli trangt om saligheten.\n\n\\- Vi m\u00e5 nok omrokkere litt, ja, innr\u00f8mmer hoteldirekt\u00f8r Haslerud.\n\nP\u00e5 st\u00e5ende fot har han ikke noen klar formening om hvem som ryker ut. Av symbolgrunner er det noen som er mer sikker p\u00e5 en fortsatt fremtid i nobelgangen enn andre.\n\n\\- Aung San Suu Kyi b\u00f8r vi neppe ta ned. Al Gore fra 2007 f\u00e5r vi vel beholde, spesielt tatt i betraktning at en partifelle kommer i \u00e5r. Fjor\u00e5rets vinner Martti Ahtisaari m\u00e5 henge der en stund til, reflekterer Haslerud mens han titter over billedrekkene.\n\n\n\nP\u00e5 nederste rekke henger noen mer stillferdige sjeler fra 1980-tallet, blant dem Costa Ricas Oscar Arias som fortsetter \u00e5 megle og pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 til fred p\u00e5 det latin-amerikanske kontinentet. Midt\u00f8sten-trioen fra 1994 henger godt synlig p\u00e5 miderste rekke, selv om freden mellom israelere og palestinere lar vente p\u00e5 seg.\n\n## Madrass og varmegrader\n\n\\- Har du noen favoritter blant dem som har bodd her?\n\n\\- Det er vanskelig \u00e5 si. De er b\u00e5de like og veldig forskjellig. Like i den grad at de har v\u00e6rt hyggelige og sv\u00e6rt reflekterte personer. Forskjellige fordi personligheten har v\u00e6rt s\u00e5 ulike.\n\n\\- Wangari Maathai h\u00f8rte at du kom gjennom gangene, for \u00e5 si det slik. Hun var fylt av hum\u00f8r og latter. Hun er den rake motsetningen til Kofi Annan, som er beskjeden og stillferdig, men med en aura av varme og verdighet rundt seg.\n\n\n\n\\- Egentlig er det like moro hver gang, \u00e5 m\u00f8te dem, sier Haslerud.\n\nEt konkret minne henger igjen i Nobelsuiten etter en av vinnerne; S\u00f8r-Koreas tidligere president Kim Dae Jung som fikk prisen i 2000. En gradstokk, p\u00e5 veggen mellom stua og soverommet.\n\n**- Han skulle ha 26 grader i rommet, til enhver tid. Verken mere eller mindre.**\n\n\\- Noen bes\u00f8k som har v\u00e6rt mer strevsomme enn andre?\n\n\\- Nei - ja - jo. Det er ett \u00e5r jeg husker godt. Ikke prisvinneren selv, men en i f\u00f8lget, forlangte en spesiell madrass. En madrass vi ikke hadde, men fikk hurtiglaget hos Jensens madrasser i Vestfold p\u00e5 rekordtid.\n\n\\- Dette var som vanlig i desember, og det var kommet sn\u00f8. Da madrassen skulle til Oslo, samme dagen som prisf\u00f8lget kom, var ikke v\u00e6ret og f\u00f8ret det beste. Og bilen fikk tr\u00f8bbel. Vi fikk i hui og hast sendt en ny bil ned, som overtok madrassen fra den f\u00f8rste bilen - p\u00e5 veien. 10 minutter f\u00f8r f\u00f8lget ankom, kom madrassen inn hotelld\u00f8ren. Vi fikk den opp p\u00e5 rommet og redd p\u00e5 sengen.\n\n\\- Jeg h\u00e5per vedkommende sov godt, konkluderer hotelldirekt\u00f8ren.\n\n\\- S\u00e5 vi er forberedt p\u00e5 det meste, ogs\u00e5 i \u00e5r.\n\n Publisert 09.12.2009, kl. 16.16 \n\n### Nobels fredspris 2009\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "caf3cdde-bcdf-40d7-960f-254656ed62a3"}
{"url": "http://www.dinerstatningsadvokat.no/erstatning-av-npe-etter-svineinfluensavaksine/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:56:16Z", "text": " - ## F\u00e5r erstatning av NPE etter svineinfluensavaksine\n \n Posted on februar 8, 2012 by admin in erstatning\n \n NPE har n\u00e5 kommet frem til at tre barn har krav p\u00e5 erstatning etter \u00e5 ha utviklet narkolepsi etter svineinfluensavaksinen Pandemrix. Ettersom Norsk pasientskadeerstatning f\u00f8lger ordin\u00e6re regler for erstatningsutm\u00e5ling kan det bli snakk om omfattende bel\u00f8p, da de skadelidte er unge og sannsynligvis vil plages med narkolepsi resten av livet.\n \n Dersom du har sp\u00f8rsm\u00e5l om pasientskadeerstatning kan du ta kontakt ved \u00e5 benytte skjemaet i h\u00f8yre marg.\n \nIf you enjoyed this article please consider sharing it\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ea704d5-e9cd-4b99-b816-db555b1c33fc"}
{"url": "http://www.gitmark.no/suge-og-spyle-utstyr/vakuumlaster/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:10Z", "text": "# Vakuumlastere \u2013 KOKS\n\nHjem \u00bb Sug og Spyl \u00bb Vakuumlastere \u2013 KOKS\n\nKOKS-gruppen er en dynamisk produsent og leverand\u00f8r av suge-/spyleutstyr, og har i en \u00e5rrekke v\u00e6rt en habil partner for industri, private firmaer, entrepren\u00f8rer, samt offentlige etater. Egenproduserte maskiner, i kombinasjon med markedets beste komponenter, gir best tenkelige kvalitet og produktspekter.\n\nFra Koks-fabrikken har vi i f\u00f8rste rekke konsentrert oss om deres vakuumlastere av meget h\u00f8y kvalitet, spekket med masse fine finesser. I tillegg til vakuumlastere leverer de suge-/spylebiler med og uten ADR, h\u00f8ytrykksspyleaggregater, scrubbere, sykloner osv. Be gjerne om informasjon. Les mer om vakuumlasterene:\n\n - MegaVac\n - CycloVac\n\nMegaVac\n\n\n\nMegavac vakuumlaster / t\u00f8rrsuger er vel kjent over store deler av verden. Meget h\u00f8y kvalitet, kombinert med gode tekniske l\u00f8sninger og h\u00f8y produktivitet har gjort den til en vinner i en \u00e5rrekke. Aggregatet er designet for suging, bl\u00e5sing og t\u00f8mming av t\u00f8rre masser, v\u00e6ske og eventuelt farlig avfall. S\u00e5 som sand, slam,\u00a0pukk (ogs\u00e5 fra/til tak), flyktig aske, pulver, og ulike v\u00e6sketyper. Med en MegaVac tiltenkt og bygget for tung industri f\u00e5r en kapasitet og brukernytte til sparing av b\u00e5de tid og penger\\! Fordeler som enkel kontroll, god ergonomi, h\u00f8y kvalitet p\u00e5 deler og lang levetid gj\u00f8r at investeringen vel verdt.\u00a0Kan godkjennes for transport i henhold til ADR-bestemmelsene\u00a0og f\u00f8lge\u00a0PED (Pressure Equipment Directive \u2013 direktiv for trykktanker) iht EN 97/23/EC. Mye forskjellige utstyrspakker gj\u00f8r den kompatibel og klar til tiltenkt last og bruksomr\u00e5de.\n\n### Spesifikasjoner:\n\n - **Tankvolum**: 15 m3. Uten filterrommet\n - **Materiale**: Rustfritt st\u00e5l AISI 304 (evnt syrefast)\n - **Bakluke**: Hydraulisk \u00e5pning og l\u00e5sing\n - **T\u00f8mming**: Enten med tipp (45\u00b0), h\u00f8yttipp eller ejektor (bl\u00e5sing)\n - **Pumpe**: 8100 \u2013 10000 m3\n - **Tilvalg**: Sugebom med teleskop, Skytipp, sekkefylling, ADR, vanntank/spyling, ejektor for bl\u00e5sing, nitrogenfylling, ekstra kompresor for v\u00e6sket\u00f8mming osv.\n\nTa gjerne kontakt for tilbud eller sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nOversikt sug og spyl, med kontaktpersoner for KOKS.\n\nCycloVac\n\n\n\n**Vakuumlaster med sykloner i stedet for filter \u2013 en av de viktigste nyhetene p\u00e5 mange \u00e5r\\!**\n\nKOKS CycloVac vakuumlaster med syklonseparator er konstruert for tunge industrielle applikasjoner og er egnet for suging, trykking (opsjon), transport og lossing av t\u00f8rre, v\u00e5te og farlige stoffer, for eksempel ulike typer av katalysator, pukk (ogs\u00e5 fra tak), pulver, flyveaske og slam. Spesielt utviklet for \u00e5 arbeide med farlige og forurensede stoffer. Systemet er tilgjengelig i PED, ASME, ADR (Ceoc) og / eller ATEX (Ex) (pumpesystem) og bygget i henhold til gjeldende sikkerhetsstandarder. Godt kjennetegn er den kraftige Roots-pumpen gir KOKS CycloVac en meget h\u00f8y suge og bl\u00e5se-kapasitet, noe som gj\u00f8r det mulig \u00e5 behandle og transportere store mengder av t\u00f8rre stoffer, v\u00e6sker, grus, sand, etc. p\u00e5 en rask og effektiv m\u00e5te. Dette gir flere brukerfordeler, s\u00e5 som betydelige tidsbesparelser og store kostnadsreduksjoner.\n\n*Med interesse kontakt oss for mulig visning i Nederland.\u00a0*\n\n### Fordeler:\n\n - Enkel kontroll.\n - 8100 m\u00b3 / t, maks 96% vakuum; 1050 mbar overtrykk for trykking. Lite effekttap uten filtre.\n - Selvrensende syklonfilter holder syklonene st\u00f8vfrie til enhver tid (patents\u00f8kt).\n - Syklonseparasjon i stedet for filterposer gir:\n - Lavere vedlikeholdskostnader.\n - Mindre motstand (ingen problemer med filterforurensning).\n - Enklere og mer brukervennlig suging av v\u00e6sker.\n - Godkjent etter ASME amerikansk typegodkjenning / PED eller ADR (Ceoc) Europeisk typegodkjenning.\n - Bygget etter de nyeste milj\u00f8 og sikkerhetsstandarder.\n - Optimal vektfordeling\n - Tilgjengelig for rammemontering\n - Ergonomisk og chassis-avhengig. Allsidig hjelperamme og regulerbar pumpe vinkel.\n - Blower/pumpe er montert i midten av chassiset for en bedre lastfordeling.\n - Lett konstruksjon gir en god vektfordeling. Mulig \u00e5 montere p\u00e5 et 3-akslet chassis.\n - H\u00f8y kvalitet, lang levetid \u2013 en \u00f8konomisk forsvarlig investering.\n - Enkel rengj\u00f8ring og skifte av sikkerhetsfiltrene gj\u00f8r aggregatet meget allsidig. Ulike produkter kan suges opp, det ene etter det andre, uten \u00e5 for\u00e5rsake forurensning.\n\nTa gjerne kontakt for tilbud eller sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nOversikt sug og spyl, med kontaktpersoner for KOKS.\n\nVideoen viser en liten smakebit av en CycloVac i bruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55c8d568-5163-4a2d-9c35-bfbe9b5dc17c"}
{"url": "http://lor.no/gjestebok/?pageNum=4", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:01:42Z", "text": "# Gjestebok\n\n Lars skrev p\u00e5 8. October 2015 at 14:38: \n\nSenest 3/10 m\u00e5 vi sende ut innkalling til \u00e5rsm\u00f8tet. Se vedtektenes \u00a7 4.\n\n Brit skrev p\u00e5 7. October 2015 at 11:19: \n\nHei, B\u00f8r ikke noen snart skrive p\u00e5 forsiden (ikke gjesteboken) at det skal v\u00e6re et ex. \u00e5rsm\u00f8te?\n\n Lars Harstad skrev p\u00e5 7. October 2015 at 09:52: \n\nIngen, hverken jeg eller noen andre i styret fikk noen slags beskjed fra Kurt om at han meldte seg ut av styret. Ikke f\u00f8r vi selv tok kontakt, ganske nylig,. Da skrev han p\u00e5 mail tilbake at han trakk seg. Vanlig praksis \u00e5 melde fra om at man trekker seg fra et verv. Synes det er merkelig at en person , som med \u00e5 trekke seg fra sitt verv, har pressa frem n\u00f8dvendigheten av et valg og ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te, sier at hun helst ikke vil ha det. Vi hadde selv h\u00e5pet \u00e5 unng\u00e5 det- Et slikt m\u00f8te koster mye penger og burde v\u00e6rt un\u00f8dvendige utgifter for Lor. H\u00e5per regnskapsrapporten kommer fra departementet snart. Skal bli interessant \u00e5 se .\n\n Nils Bakke skrev p\u00e5 7. October 2015 at 09:30: \n\nJeg ser at vedtektene p\u00e5 sida her er ikke oppdatert, de blei endra i 2012 tror jeg ???\n\n Doris Andreassen skrev p\u00e5 7. October 2015 at 05:19: \n\nJeg har forst\u00e5tt det s\u00e5nn at dep forlanger et ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te. Og da er det ikke opp til deg el meg . Det m\u00e5 bare f\u00f8lges opp. Og det er jo litt aktiviteter vintertid ogs\u00e5.\n\n Rita Wallin skrev p\u00e5 7. October 2015 at 04:47: \n\nTil Lars. Kurt \u00d8verland er svigers\u00f8nnen til Per, og etter da fungerende leder Per Fredriksen, trakk han seg samtidig som oss andre.\n\n rita wallin skrev p\u00e5 7. October 2015 at 04:43: \n\nTil Doris og alle som lurer p\u00e5 hvem som sitter i valgkomiteen. Valgkomiteen best\u00e5r av : 1. Bj\u00f8rg Fredriksen. 2. Kirsten ( Kissa ) Pettersen. 3. Reidar Pettersen. Ps. Mitt \u00f8nske og flere med meg har et \u00f8nske om at vi venter til februar / mars til selve \u00c5rsm\u00f8tet med nytt valg. Det skjer ikke s\u00e5 mye i vinterm\u00e5nedene . Da for man god tid til \u00e5 tenke seg godt om. Vi for n\u00e5 h\u00e5pe det beste for LOR. Rita\n\n Doris Andreassen skrev p\u00e5 6. October 2015 at 21:26: \n\nTakk for innformasjon. Hvem sitter i valgkomiteen ?\n\n Lars Harstad skrev p\u00e5 6. October 2015 at 20:39: \n\nSer at her er det nok en gang feilinformasjon ute og g\u00e5r. Innkalling til styrem\u00f8tet i Ris\u00f8r var sendt ut til hele det resterende styret p\u00e5 5 personer. Wallin og Fredriksen hadde vi f\u00e5tt beskjed om hadde trukket seg kort tid f\u00f8r m\u00f8tet. Men Kurt hadde ikke gitt beskjed om at han hadde trukket seg. Ergo var han fortsatt med i styret. Saksliste var mailet til han. Han har f\u00f8rst gitt beskjed ganske nylig om at han har trukket seg. S\u00e5 det som blei sendt til Br\u00f8nn\u00f8ysund var kun en oppdatering av det resterende styret, ikke noe annet. Men n\u00e5 blir det ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te med valg av styre. S\u00e5 det Wallin skriver er bare tull og t\u00f8ys.\n\n rita wallin skrev p\u00e5 6. October 2015 at 13:21: \n\nHei alle medlemmer. Ja, man for bruke et gammelt ordtak : man skal h\u00f8re mye f\u00f8r \u00f8rene detter av. Jeg h\u00f8rte det at det var sendt inn til Br\u00f8nn\u00f8ysundregisteret et nytt styre med 5 personer i styret, men dere er bare 4 personer. Man kan ikke lage et nytt styre uten at det har v\u00e6rt et \u00e5rsm\u00f8te. N\u00e5r dere sier at dere er 5 personer i styret, hvorfor ble ikke femtemann innkalt til styrem\u00f8te da? Jeg ringte Br\u00f8nn\u00f8ysundregisteret , og da har dere frist til 08.10.15 til \u00e5 sende inn styreprotokoll fra det nye styret som er tatt opp p\u00e5 \u00c5rsm\u00f8tet. Man kan ikke sende inn noe f\u00f8r det har v\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te. S\u00e5 denne saken er satt p\u00e5 vente-protokoll. Dette er en orientering til medlemmene, da det hagler inn med telefoner om alle som h\u00f8rer ditt og datt. Man m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 innformere medlemenne med opplysninger som er viktige. Vi har en valgkomite og der kan dere tipse de som dere \u00f8nsker skal sitte i et styre. Ha en fin dag, Rita.\n\n Roy skrev p\u00e5 4. October 2015 at 17:54: \n\nM\u00e5 takke Lor lokallaget Agder for ett kjempe treff som vi fikk v\u00e6re med p\u00e5 . her har b\u00e5de store \u00e5 sm\u00e5 koset p\u00e5 \u00c5ros camping . . topp hytte som vi hadde . \u00e5 alle dem som var p\u00e5 treffet . stor kost oss alle sammen . Bo som dro igang litt musikk med fela si . \u00e5 vi kose oss p\u00e5 kvelden rundt b\u00e5lpanna med masse ved \u00e5 godt hum\u00f8r . Takk til dem som har s\u00e5tt p\u00e5 \u00e5 laget f\u00e5rik\u00e5l \u00e5 lapsksus s\u00e5 var nok mat til store \u00e5 sm\u00e5 Hilsen Roy Sebastian Silje tonje\n\n Linda skrev p\u00e5 30. September 2015 at 17:12: \n\nVi vil ha utdanning og arbeid Av: Linda Aleksandersen, Natalina Jansen, Rebeka Johansen, Diemanta Karoli Johnsen, Madonna Josef, Safira Josef, Monica Karlsen, Elin Pettersen og Nora Pettersen. Hvorfor tar s\u00e5 f\u00e5 rom og romani kvinner utdanning og arbeid? Hva kan gj\u00f8res for \u00e5 styrke mulighetene for at b\u00e5de vi f\u00e5r en sjanse og de unge som vokser opp f\u00e5r bedre reelle muligheter enn det vi har hatt? Vi er lei av ikke \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor av norske politikere. Det er p\u00e5 h\u00f8y tid at vi blir tatt med p\u00e5 r\u00e5d om det som gjelder oss. Dette gjelder ogs\u00e5 v\u00e5re barns framtid. Mange kjenner dessverre ikke til at vi \u2013 norske rom og norske romani - er nasjonale minoriteter med lang historie i landet. Noen forveksler oss med tilreisende rom fra Romania og andre europeiske land. Men vi er norske statsborgere. Familiene v\u00e5re har bodd i Norge i generasjoner. Romanislektene (noen kaller seg ogs\u00e5 \u00abtatere\u00bb) er etterkommere av slekter som kom til Norge allerede p\u00e5 1500 tallet. De som i dag kalles norske rom- kom til Norge p\u00e5 slutten av 1800-tallet (den gang kalt \u00absig\u00f8ynere\u00bb). Derfor har mange av romanifolket bedre tilknytning til storsamfunnet enn det mange norske rom har. De fleste av oss i dag er bofaste, men vi er likevel av reisende slekt. Begge gruppene har tradisjon for sterke kvinner som har tatt del i arbeid med handel og h\u00e5ndverk gjennom historien. Det er p\u00e5 h\u00f8y tid \u00e5 gi anerkjennelse for denne \u00abrealkompetansen\u00bb i dag. En del rom-familier reiser mer enn romani-familiene. De fleste rom snakker sitt eget spr\u00e5k hjemme - \u00abromanes\u00bb - mens det er f\u00e5 romanifolk som i dag snakker spr\u00e5ket de kaller \u00abromani\u00bb. Derfor har rom-barn spesielle utfordringer med norsk n\u00e5r de begynner p\u00e5 skolen. I begge gruppene er det mange som ikke har fullf\u00f8rt skolegang. F\u00e5 tar h\u00f8yere utdanning. Dette har blant annet sammenheng med at mange fra begge gruppene har liten tillit til \u00ab\u00f8vrigheta\u00bb p\u00e5 grunn av historien. S\u00e6rlig p\u00e5 1900-tallet var det en hard \u00abfornorskingspolitikk\u00bb der m\u00e5let var at vi skulle bli \u00absom nordmenn flest\u00bb. Ikke minst har barnevernet ofte fart fram p\u00e5 en m\u00e5te som har skapt frykt b\u00e5de blant barn og foreldre. Frykten for myndighetene gj\u00f8r det vanskelig for oss og for ungene v\u00e5re \u00e5 stole p\u00e5 politikere og ogs\u00e5 ansatte i skole og barnehage. I tillegg har mennesker fra begge folkegruppene blitt m\u00f8tt med fordommer fra \u00abfolk flest\u00bb. Mange har blitt mobbet og trakassert fordi de er av reisende slekt. Det \u00e5 v\u00e6re \u00abtater\u00bb eller \u00absig\u00f8yner\u00bb har til og med blitt brukt som skjellsord. Dette har mange av oss og ungene v\u00e5re opplevd p\u00e5 skolen. Og mange blir m\u00f8tt med de samme holdningene n\u00e5r de s\u00f8ker jobb. Det gj\u00f8r det ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 trives og fullf\u00f8re skolen og vanskelig \u00e5 komme inn i arbeidslivet. Vi har ressurser og vil gjerne bidra, selv om f\u00e5 av oss har h\u00f8yere utdanning. Mange av oss har talent for b\u00e5de handel og h\u00e5ndverk, matlaging og musikk. Vi er initiativrike, kreative og selvstendige. Flere \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 ta fagbrev. Noen har lyst til \u00e5 starte egne bedrifter og \u00f8nsker hjelp til det. Andre kan tenke seg \u00e5 jobbe i barnehage og skole. Der kan vi v\u00e6re \u00abbrobyggere\u00bb mellom andre foreldre og myndighetene fordi vi kjenner kulturen, spr\u00e5ket og folket i hver av gruppene v\u00e5re. I dag legger vi fram disse og andre erfaringer og forslag for norske politikere p\u00e5 en konferanse Likestillings- og diskrimineringsombudet arrangerer i samarbeid med spanske myndigheter. Norske myndigheter kan ha noe \u00e5 l\u00e6re av Spania fordi Spania har lengre og bredere erfaring i \u00e5 inkludere rom og romani. Samarbeidet mellom rom og romani kvinner fram mot denne konferansen, er historisk. Det har ikke v\u00e6rt noe slikt samarbeid mellom v\u00e5re to grupper f\u00f8r. Her g\u00e5r kvinner i en yngre generasjon foran som et forbilde. Vi er spente p\u00e5 om vi blir h\u00f8rt og om politikerne vil f\u00f8lge opp forslagene v\u00e5re. Vi h\u00e5per at vi blir spurt om r\u00e5d og tatt med i planleggingen. Bare slik kan politikerne vise at de tar oss p\u00e5 alvor. Vi kan og vi vil og vi m\u00e5 jobbe sammen for et felles m\u00e5l: Like reelle muligheter til utdanning og arbeid, ogs\u00e5 for rom og romani kvinner.\n\n Linda skrev p\u00e5 29. September 2015 at 06:03: \n\n3 min \u00b7 Kristiansand Hei alle medlemmer I helga blir det ett treff (minitreff) p\u00e5 \u00c5ros som ett plaster p\u00e5 s\u00e5ret i regi av lokal-laget Agder Det vil bli servert lapskaus og f\u00e5rik\u00e5l p\u00e5 l\u00f8rdag P\u00e5 innsjekkingsdagen m\u00e5 dere ta med noe og bite i selv Hyttene koster kr 500 for de sm\u00e5 og 750 for de store Alle hytter inneholder dusj og kj\u00f8kken og er gode og varme Vi har ogs\u00e5 f\u00e5tt ett par nyinnmeldte medlemmer som er som konditorer og regne ,s\u00e5 nydelige kaker blir det ogs\u00e5 og f\u00e5 Vi h\u00e5per at det gode v\u00e6ret som er lovet vil holde ,slik at barna riktig kan f\u00e5 utfolde seg V\u00e5r kulturb\u00e6rer Tom Dag vil ha ett kurs i romani for de som \u00f8nsker det ,film om LOR,S vei til 2015 og at v\u00e5r kj\u00e6re hestejan kommer ,f\u00e5r vi h\u00e5pe p\u00e5 ,slik at det blir litt oppl\u00e6ring i tr\u00e5darbeide Dere som kommer i bobil vil f\u00e5en sterkt redusert pris og plass er det nok av Ta med dere gitar ,munnspill etc og la oss noen fine stunder sammen H\u00e5per alle vil bidra slik at det blir noen minneverdige timer Det er ogs\u00e5 levende musikk i Strandbaren p\u00e5 kvelden p\u00e5 kvelden ,men dette er utenfor LOR,S regi P\u00e5 melding kan dere gj\u00f8re p\u00e5 pm eller tlf Ta med dere stort og sm\u00e5tt og gjerne nye som vil bli medlemmer Alle er hjertelig velkommen\n\n Roy skrev p\u00e5 26. September 2015 at 18:26: \n\ntusen takk til LOR OSLO AKERSHUS for ett fint treff p\u00e5 Furua i dag . v\u00e6ret var med oss \u00e5 lett go mat var det ogs\u00e5 . b\u00e5de store \u00e5 sm\u00e5 har stor kost seg . liker s\u00e5nne treff som man kan v\u00e6re ute hele dag \u00e5 leve som man gjore f\u00f8r i tiden . Hilsen Roy Holm\n\n Lars Harstad skrev p\u00e5 25. September 2015 at 20:02: \n\nDet vil bli avholdt et ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te i Lor sentralt den 7. November i Mandal. N\u00e6rmere opplysninger kommer posten i n\u00e6r fremtid. Lars Harstad Sekret\u00e6r i Lor.\n\n Jan T Karlsen skrev p\u00e5 17. September 2015 at 16:32: \n\nHei og h\u00e5, godtfolk\\! LOR Oslo og Akershus arrangerer medlemsm\u00f8te utenfor Furua l\u00f8rdag den 26/9, fra kl 13 og utover. Dette m\u00e5 n\u00f8dvendigvis v\u00e6re et spleiselag, for kassen g\u00e5r i retning bunnskrapt, og vi m\u00e5 ha igjen litt til Julebordet i desember. Kaffe og b\u00e5lpanne finnes p\u00e5 stedet. Ellers medbringes bord, stoler og mat. Det er ikke s\u00e5 store saker som hender, men det er flott at medlemmene kan m\u00f8tes p\u00e5 bakken og ha det hyggelig f\u00f8r den m\u00f8rke \u00e5rstid setter inn for alvor. Stedet der Furua ligger, er der Gardermoen slutter, og veien i retning H\u00f8nefoss begynner. Kommer Dere fra Jessheim, s\u00e5 er det bare \u00e5 kj\u00f8re mot Gardermoen, og ha H\u00f8nefoss i bakhuet. Jeg pleier \u00e5 ta en \u00e6resrunde forbi flyterminalen, men det skal visstnok v\u00e6re mulig \u00e5 kj\u00f8re av et stykke f\u00f8r. I alle fall er det en avkj\u00f8ring etterp\u00e5. Kommer Dere fra motsatt vei, alts\u00e5 H\u00f8nefoss eller Hadeland, s\u00e5 er det bare \u00e5 ta sikte p\u00e5 Gardermoen. I det tilfellet ligger Furua et stykke vei f\u00f8r flyterminalene. N\u00e5r Dere kommer til rondellen hvor en av veiene tar av til Lillestr\u00f8m, gj\u00f8r akkurat motsatt, og kj\u00f8r til der hvor hotellene er. Ta til h\u00f8yre langs en smal vei. P\u00e5 venstre h\u00e5nd er det et friluftsmuseum - en filial av Akershus Museum, og s\u00e5 er det bare \u00e5 g\u00e5 etter lyden. Jeg sitter nok og spiller dragspel hvis det er brukbart v\u00e6r. Dette sendes ikke i brevs form til medlemmene, men st\u00e5r kun her i Gjesteboken. Dette er ogs\u00e5 en test p\u00e5 hvor mange som leser Gjesteboken, Det er ogs\u00e5 lov \u00e5 bruke Jungeltelegrafen. Vi legger ogs\u00e5 en kvist i veien. Ved tvil av noen slag, kontakt: en av de f\u00f8lgende personasjer: Jan T Karlsen, tlf 938 59 209 Jan M Arnesen, tlf 905 28 600 Nikke Holm, tlf 930 22 471 Pent v\u00e6r er bestilt. Hjertelig velkommen. Styret i LOR Oslo og Akershus\n\n Lars Harstad skrev p\u00e5 13. September 2015 at 07:32: \n\nLars Harstad 8 min \u00b7 Kristiansand H\u00d8STTREFF. Vi hadde et godt arbeidsm\u00f8te i g\u00e5r ang\u00e5ende treff i lokallaget Agder sin regi. Vi vil arrangere treff, \u00e5pent for alle Lors medlemmer, p\u00e5 \u00c5ros camping i S\u00f8gne f\u00f8rste helga i oktober. Det vil bli mulig \u00e5 leie hytter, fra fredag til s\u00f8ndag, for 500.- De store hyttene vil koste 700. De med bobil vil f\u00e5 en gunstig pris de ogs\u00e5. De som vil ha hytter kan ringe Linda p\u00e5 95755685 eller Lars 90564849. Vi m\u00e5 ha bindende p\u00e5melding her s\u00e5 vi kan vite hvor mange hytter vi m\u00e5 reservere. Vi vil oppfordre alle som har tenkt \u00e5 komme til \u00e5 si fra p\u00e5 forh\u00e5nd, slik at vi vet hvor mye mat vi m\u00e5 lage. P\u00e5 grunn av \u00f8konomien er dette treffet, mer eller mindre, for et spleiselag \u00e5 regne. Vi vil servere mat til de som kommer p\u00e5 fredag kveld. S\u00e5 vil det bli et m\u00e5ltid p\u00e5 l\u00f8rdag. Resten av matstellet f\u00e5r de enkelte ordne med selv. Det offisielle programmet vil finne sted p\u00e5 l\u00f8rdag. Vi har da lokaler frem til klokken 18:00. Vi tenker \u00e5 begynne rundt 10-tiden. I tillegg vil vi sette opp et telt, det vi brukte p\u00e5 standen p\u00e5 Brokelandsheia, som kan fungere som et sosialt samlingspunkt utenom programmet. Selve programmet er ikke helt fastlagt enn\u00e5. Men vi har musikk og spr\u00e5kkurs klarert s\u00e5 langt. Men alle som har noe \u00e5 bidra med p\u00e5 den musikalske siden m\u00e5 gjerne gj\u00f8re det. Vi har flere andre innslag som vi jobber med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 programmet, men vi venter med \u00e5 si noe til det er helt avklart. Det vil ikke bli sendt noen invitasjon i posten ang\u00e5ende dette treffet. Vi oppfordrer medlemmene til aktivt \u00e5 bruke \\\\\"jungeltelegrafen\\\\\" og spre det glade budskap til flest mulig.\n\n Linda skrev p\u00e5 13. September 2015 at 07:31: \n\nLars Harstad 8 min \u00b7 Kristiansand H\u00d8STTREFF. Vi hadde et godt arbeidsm\u00f8te i g\u00e5r ang\u00e5ende treff i lokallaget Agder sin regi. Vi vil arrangere treff, \u00e5pent for alle Lors medlemmer, p\u00e5 \u00c5ros camping i S\u00f8gne f\u00f8rste helga i oktober. Det vil bli mulig \u00e5 leie hytter, fra fredag til s\u00f8ndag, for 500.- De store hyttene vil koste 700. De med bobil vil f\u00e5 en gunstig pris de ogs\u00e5. De som vil ha hytter kan ringe Linda p\u00e5 95755685 eller Lars 90564849. Vi m\u00e5 ha bindende p\u00e5melding her s\u00e5 vi kan vite hvor mange hytter vi m\u00e5 reservere. Vi vil oppfordre alle som har tenkt \u00e5 komme til \u00e5 si fra p\u00e5 forh\u00e5nd, slik at vi vet hvor mye mat vi m\u00e5 lage. P\u00e5 grunn av \u00f8konomien er dette treffet, mer eller mindre, for et spleiselag \u00e5 regne. Vi vil servere mat til de som kommer p\u00e5 fredag kveld. S\u00e5 vil det bli et m\u00e5ltid p\u00e5 l\u00f8rdag. Resten av matstellet f\u00e5r de enkelte ordne med selv. Det offisielle programmet vil finne sted p\u00e5 l\u00f8rdag. Vi har da lokaler frem til klokken 18:00. Vi tenker \u00e5 begynne rundt 10-tiden. I tillegg vil vi sette opp et telt, det vi brukte p\u00e5 standen p\u00e5 Brokelandsheia, som kan fungere som et sosialt samlingspunkt utenom programmet. Selve programmet er ikke helt fastlagt enn\u00e5. Men vi har musikk og spr\u00e5kkurs klarert s\u00e5 langt. Men alle som har noe \u00e5 bidra med p\u00e5 den musikalske siden m\u00e5 gjerne gj\u00f8re det. Vi har flere andre innslag som vi jobber med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 programmet, men vi venter med \u00e5 si noe til det er helt avklart. Det vil ikke bli sendt noen invitasjon i posten ang\u00e5ende dette treffet. Vi oppfordrer medlemmene til aktivt \u00e5 bruke \\\\\"jungeltelegrafen\\\\\" og spre det glade budskap til flest mulig.\n\n Lars Harstad skrev p\u00e5 7. September 2015 at 04:58: \n\nViser til Wallins innlegg den 3. september. Som sekret\u00e6r i sentralstyret og medlem i Lor sitter jeg her med noen store sp\u00f8rsm\u00e5lstegn???? V\u00e5r n\u00e5 avg\u00e5tte kasserer har ganske effektivt hatt et solid lokk p\u00e5 v\u00e5rt regnskap. Vi har forlangt innsyn uten \u00e5 ha f\u00e5tt dette. N\u00e5r hun n\u00e5 skriver at hun har kun 20.000 igjen p\u00e5 konto s\u00e5 blir ikke sp\u00f8rsm\u00e5lene f\u00e6rre. Men det skal bli s\u00e6rdeles interessant \u00e5 endelig f\u00e5 innsyn og oversikt over hvordan v\u00e5re midler er blitt brukt. For selv om jeg sitter i styret, s\u00e5 har det s\u00e5 langt ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00e5 innsyn i dette.\n\n Rita Wallin skrev p\u00e5 3. September 2015 at 04:41: \n\nHei alle sammen. Jeg lovte \u00e5 informere ang\u00e5ende dette som n\u00e5 skjer. Vi er 4 stykker som er godt ut av styret. Jeg som kasserer overleverer kortet og alt som h\u00f8rer Lor til , til den nye kassereren n\u00e5r den er valgt. Jeg gj\u00f8r som Inger Kvennodd gjorde, vi m\u00f8ter i Sparebank 1 begge to, den nye kassereren m\u00e5 ta med seg pass og s\u00e5 m\u00e5 det nye styre v\u00e6re registrert i Br\u00f8nn\u00f8ysundregisteret. Dette er \u00e5 f\u00f8lge spillereglene. Jeg bruker min egen private Id- brikke og den nye kassereren m\u00e5 bruke sin. Jeg har vel 20.000.- p\u00e5 konto, s\u00e5 kommer det inn 350.000.- n\u00e5 i september. Dep. har sett over mitt regnskap og de sa at det var bra f\u00f8rt. S\u00e5 \u00f8nsker jeg det nye styret et godt valg og lykke til videre. Rita.\n\n1. **Jan T Karlsen** 24. December 2016 at 16:03\n God jul og godt nytt\u00e5r til alle sammen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4441947-9f5e-492d-9c3c-96fdbe6ab47f"}
{"url": "http://norskeinteriorblogger.blogspot.com/2008/11/nye-bloggere_29.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00414.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:20Z", "text": " \n\n## l\u00f8rdag 29. november 2008\n\n### Nye bloggere\n\nF\u00f8rst av alt m\u00e5 jeg f\u00e5 si jeg er litt stolt over \u00e5 v\u00e6re interi\u00f8rblogger om dagen. Denne uken har dere vist at dere har HJERTE-rom og at vi sl\u00e5r ring rundt hverandre n\u00e5r det trengs. Jeg tror de fleste vet hva jeg sikter til. Hjertene har str\u00f8mmet p\u00e5 p\u00e5 bloggene rundt om, og vi p\u00e5 NIB sender ogs\u00e5 ut all st\u00f8tte fra oss tre, til herlige Molly.\n\n \n\n\n\nDisse kan du kj\u00f8pe hos: Little Miss Acorn, etsybutikk. \n\nI dag er det mange bloggere som er adventsklare. Meg inkludert\\! Jeg har tatt frem adventstake, hentet inn gran- og furugr\u00f8nt, og vi har bakt pepperkaker. Ganske tradisjonell start p\u00e5 advent, vil jeg tro:) \n\n**Velkommen nye bloggere**\n\nH\u00e5per dere ikke ble lei dere for \u00e5 m\u00e5tte vente en ekstra dag p\u00e5 dette innlegget. Noen ganger M\u00c5 en bare bake pepperkaker istedet, hihi.\n\nFlere har byttet navn eller adresse denne uken: Hverdagsgleder er n\u00e5 Perlehvit, Aina Wie Moen heter n\u00e5 C\u00b4est la Wie, My home is my Castle byttet adresse til My Home Is My Castle by Kari.\n\nRoll1:\n\nBl\u00e5hvit samlemani: Blogg som handler om min samlemani og mine hobbyer. Jeg elsker den bl\u00e5hvite stilen, loppiser, gjenbruk, men ogs\u00e5 moderne ting. Jeg sliter med d\u00e5rlig tid og et sterkt \u00f8nske om \u00e5 lage noe kreativt en gang i blant. \n\n \nRoll 2:\n\nMia\\`s re-seil: Blogg som hovedsaklig handler om re-design av seil og noe pels.Jeg har bakgrunn som seilmaker og lager n\u00e5 forskjellige ting (hovedsaklig interi\u00f8r) av brukte seil. Jeg vil p\u00e5 bloggen vise frem tingene jeg lager og hva som skjer p\u00e5 systua. \n \n\nNinas drops: Bloggen omhandler de tingene jeg har rundt meg og de jeg enn\u00e5 ikke har skaffet meg. Minimalismen er det jeg faller tilbake p\u00e5, men ispedd en tanke hygge. Bloggingen gj\u00f8r meg mer kreativ i heimen.\n\nRoll 3:\n\nKosene mine: Bloggen min handler litt om datteren min, dyr og trening av dyr, interi\u00f8r, god mat, foto og b\u00f8ker. Interi\u00f8rmessig er jeg opptatt av \u00e5 gj\u00f8re det rimelig og originalt, med sm\u00e5 s\u00f8te detaljer.\n\nMinmill: Liker \u00e5 blogge om interi\u00f8r, mat og andre koselige ting. Blogger for \u00e5 b\u00e5de f\u00e5 og gi inspirasjon. Higer etter \u00e5 gj\u00f8re hverdagen lysere og hyggeligere.\n\nMitt hjem: Her vil det handle om interi\u00f8r og litt diverse.\n\nSurlandshjem: Bloggen min er om interi\u00f8r, familien, venner, musikk, mat og alt som skjer. Til inspirasjon for meg selv og andre. \n\nTessie's hj\u00f8rne: Jeg har flyttet inn i et gammelt g\u00e5rdshus som har v\u00e6rt i familien min i hundre \u00e5r. Jeg pusser det opp i hvit nostalgisk stil - dette er ogs\u00e5 det gamle hjemmet til min bestemor og oldemor, s\u00e5 jeg beholder det jeg kan av opprinnelig innredning. \n \n\nRoll 4:\n\nChateau de konstanse: Innhaver av butikken Elsa.K Brukt & Antik. Lever og \u00e5nder for de sm\u00e5 magiske brukte funn, som f\u00e5r hjertet mitt til \u00e5 hoppe over et slag. Disse er jeg villig til \u00e5 dra langt for \u00e5 finne. Har en forkj\u00e6rlighet til det rustikke og litt r\u00e5e, men er ogs\u00e5 en sann romantiker. Dette gjennspeiler seg i mitt interi\u00f8r og min blogg.\n\n \n \n \n \n(\u00d8nsker du \u00e5 legge deg til her p\u00e5 NIB, les dette innlegget f\u00f8rst, og legg deretter kommentar under dette innlegget. Vi oppdaterer bloggrollen en gang i uken, vanligvis fredag kveld. VELKOMMEN:)\n\n \n\n \n#### 27 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHeia, nei jeg bruker ingen redigeringsprogram for skrift. Hm...det verste er at det er garrantert en enkel feil..Kan jo oms\u00e5 ligge i HTML min? \nMen det er jo rart at jeg er den eneste s\u00e5 feilen M\u00c5 jo ligge i bloggen min.\n\n 30. november 2008 kl. 15:55 \n\n\n\n\n\nHerskapelig shabby sa...\n\nHei, jeg har ogs\u00e5 skiftet navn\\! Har gitt dere beskjed b\u00e5de som komentar p\u00e5 \"Nye bloggere\" og pr mail, men ble ikke \"med\".\n\n 30. november 2008 kl. 19:41 \n\n\n\n\n\nNIB sa...\n\nHei Herskapelig:) Sjekket mailen nettopp, og der l\u00e5 jammen en mail fra deg:) Det g\u00e5r veeeldig sakte her inne om dagen, grunnet sykdom, s\u00e5 er ganske treig desverre\\! Skal fikse det n\u00e5:)\n\n 30. november 2008 kl. 20:16 \n\n\n\n\n\n\nEn blogg om interi\u00f8r. Legger ogs\u00e5 ut litt oppskifter og hobby ideer.\n\n 1. desember 2008 kl. 13:02 \n\n \n\nHei, jeg tror har jeg hr blitt langt under feil roll. Jeg vil gjerne bytte til roll 1. H\u00e5per det ikke sakper for mye bry:) \n \nFire vegger \nhttp://firevegger.blogspot.com/ \nRoll 1\n\n 1. desember 2008 kl. 14:54 \n\n\n\n\n\nHelene sa...\n \nKan dere endre dette? \n \nHilsen Helene (gleder i livet)\n\n\n\n\n\nRoll: 3 \n \nBlogger om hverdagsting, familie, hobby og interi\u00f8r\n\n 1. desember 2008 kl. 22:39 \n\n\n\n\n\nprinsesselinn sa...\n\nheisann. \nville bare si at jeg sendte givealong pakken i g\u00e5r (mandag )... \nJada ,lovlig sent,. \ner p\u00e5 hotell og av en eller annen grunn f\u00e5r jeg ikke sendt mail s\u00e5 derfor skriver jeg det her, sorry. \nklem\n\n 2. desember 2008 kl. 00:40 \n\n\n\n\n\nAugusta Willhelmina sa...\n\nRoll: 3 \n \nBlogg om hverdagsting, hobby og interi\u00f8r.\n\n 2. desember 2008 kl. 14:32 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nhei \nhttp://lovecountrychabbychicstyle.blogspot.com/ \n \nvennlig hilsen fra Lillan\n\n 2. desember 2008 kl. 14:38 \n\n \n\nhannemor sa...\n\nHei Flittige damer. Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 rollen f\u00f8r, men var for sen til \u00e5 legge meg i en kategori, s\u00e5 jeg datt bare ut, og har siden v\u00e6rt ganske passiv og dessuten hatt mye problemer med nettet mitt. \n \nMen..vil gjerne inn igjen, og jeg passer nok best under butikk-bloggere. \n \nJeg blogger om hverdagsliv, ferier, interi\u00f8r, og om livsstilsbutikken min La Famiglia.\n\n 2. desember 2008 kl. 20:24 \n\n\n\n 3. desember 2008 kl. 08:09 \n\n \n\nBirgitte sa...\n\nHei\\! \n1: Dr\u00f8mmehuset \n \n2: http://mittdrommehus.blogspot.com/ \n \n3: Kunne ikke helt finne hvilken roll som var hvilket nr, men hvis det er fra \u00f8verst til nederst, h\u00f8rer jeg nok til den nostalgiske, og roll nr 1. \n \n4: Liker veldig godt nostalgi, shabby chic og litt dansk-fransk landstil. Jeg liker \u00e5 utfolde meg i kreativiteten, og leter etter inspirasjon hos alt og alle:) g\u00e5r p\u00e5 loppemarkeder, maler, omm\u00f8blerer, pynter hjemmet, leser interi\u00f8rblader og b\u00f8ker, og dette er det bloggen kommer til \u00e5 inneholde\\!\n\n 3. desember 2008 kl. 13:37 \n\n\n\n\n\nHilde Heimdal sa...\n\nHilde Heimdal \n \nhttp://hildeheimdal.blogspot.com/ \n \nRoll 1. \n \nTUSEN TAKK alle tre\\!\\!\\!\\!\\! Med \u00f8nske om en herlig desember for store og sm\u00e5;)\n\n\n\nM\u00e5 bare si at bildet med hjertene var veldig fint og symbolsk...\n\n 4. desember 2008 kl. 07:20 \n\n \n\nGlemte \u00e5 sette inn roll 3 i forrige kommentar. Jeg pr\u00f8ver igjen. :) \n \nCecilias verden \nhttp://www.ceciliasverden.com \n \nRoll 3 \nEn blogg om interi\u00f8r. Legger ogs\u00e5 ut reisetips, hobby ideer og mat oppskrifter.\n\n 4. desember 2008 kl. 14:50 \n\n \n\nFru Mylder sa...\n\nJeg interesserer meg for interi\u00f8r, hus og hjem. P\u00e5 interi\u00f8rfronten befinner jeg meg p\u00e5 den minimalistiske siden. Minimalisme med en personlig og varm \"touch\". I tillegg myldrer det av og til tanker om andre ting oppe i Fru Mylders hode, derfor passer roll 3 best for meg. \n \nhttp://frumyldersverden.blogspot.com/\n\n 4. desember 2008 kl. 17:12 \n\n \n\nAnette sa...\n\nHei\\! \n \nForeldremanualen er en blogg som handler om alt som har med barn \u00e5 gj\u00f8re\\! Vi \u00f8nsker \u00e5 inspirere andre foreldre og vise frem alt det morsomme som f\u00f8lger med det \u00e5 ha unger\\! \n \nBloggen drives av Anette og Toril, og vi er begge mamma til to sm\u00e5 (pluss at Toril har en til p\u00e5 vei\\!). \n \nVi skriver om aktiviteter, reise med barn m.m. Men en stor del av bloggen er viet til poster om barneroms interi\u00f8r og s\u00e5 elsker vi \u00e5 vise frem herlige og inspirerende barnerom\\! \n \nH\u00e5per dere vil ta en tur innom\\! :-) \n \n(tror vi passer best p\u00e5 roll 3) \n \nhttp://foreldremanualen.blogspot.com/\n\n 4. desember 2008 kl. 17:51 \n\n\n\n\n\nHelene sa...\n\nHei \nPr\u00f8ver igjen; \nKan dere v\u00e6re s\u00e5 snill \u00e5 legge meg til bloggrollen med ny adresse. \nMin nye adresse er \nhttp://helenesinblog.blogspot.com/ \n \nMvh \nHelene (f\u00f8r: Gleder i livet)\n\n 4. desember 2008 kl. 21:53 \n\n\n\n\n\nHelene sa...\n\nHei \nGlemte \u00e5 si at jeg er p\u00e5 roll 1. \nDa finner dere meg nok lettere igjen;o)\n\n 4. desember 2008 kl. 23:03 \n\n\n\n\n\nstoreflittig sa...\n\nHei helene:) Rollen oppdateres en gang i uken. Fredag kveld/l\u00f8rdag morgen, s\u00e5 da skal vi fikse det:):)\n\n 5. desember 2008 kl. 07:15 \n\n \n4\\. Bloggen min handler om oppussing og interi\u00f8r. Den fokuserer mye p\u00e5 amerikanske stilretninger med en skandinavisk tolkning. Stilen er en fushion mellom Hollywood Regency, amerikansk country, asiatisk (prim\u00e6rt kinesisk og marokkansk) og noen sm\u00e5 innslag av industrial chic. Hovedinspirasjonskilden er Hollywood Regency.\n\n 5. desember 2008 kl. 12:36 \n\n\n\n\n\nNIB sa...\n\nDa er det stengt for nye innmeldelser denne uken:) Ny mulighet for \u00e5 legge seg til kommer i morgen, kl 14:) Velkommen\\!\n\n 5. desember 2008 kl. 21:22 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3db587e-4b80-47ab-8dad-0dcab9b0f379"}
{"url": "https://www.cappelendammundervisning.no/forfattere/Arngrim%20Hunnes-scid:38435", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:42Z", "text": "\n\n# Arngrim Hunnes\n\n##### Omtale\n\nArngrim Hunnes (f. 1972) er f\u00f8rsteamanuensis ved Handelsh\u00f8yskolen ved Universitetet i Agder. Han har doktorgrad i \u00f8konomi fra Norges Handelsh\u00f8yskole (NHH) i 2007 med en empirisk avhandling om l\u00f8nnsstruktur og arbeidsmobilitet internt i norske bedrifter mellom 1980 og 1997. Etter dette har hans forskningsaktivitet v\u00e6rt knyttet for det meste til makro\u00f8konomiske sp\u00f8rsm\u00e5l i et historisk perspektiv, herunder krisehistorie. I tillegg til \u00f8konomisk historie er Hunnes opptatt av koblingen mellom etikk og \u00f8konomi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "558f5a78-cc48-418f-b057-aaf8207c9591"}
{"url": "http://pitfestival.no/forestillinger/festivalgata", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:25:35Z", "text": "# Forestillinger | Festivalgata\n\n****\n\n**Festivalgata er PITs best bes\u00f8kte scene. Og vi har igjen lagt oss i selen for \u00e5 skape et godt program, med noen skikkelige godbiter av noen forestillinger med utenlandske og norske artister.**\n\n| | | |\n| ------------------- | ------------------- | |\n| **Program 13.juni** | **Program 14.juni** | |\n| **Program 15.juni** | **Program 16.juni** | |\n\n**Hele byen en scene\\!**\n\n**I Gata kan det meste skje\\! Og det vil det ogs\u00e5 gj\u00f8re.** Eller hva med hip-hop direkte fra Bronx, argentinsk akrobatikk, spansk absolutt galskap \u2013 eller noen riktig skumle sj\u00f8r\u00f8vere? Til glede for sm\u00e5 og store, gamle og unge\\!\n\nVi samarbeider med Porsgrunn Min By om Europeisk Matmarked og har i tillegg invitert en del ulike kj\u00f8kken for \u00e5 skape en god atmosf\u00e6re og for \u00e5 unng\u00e5 at publikum sulter.\n\n**Gr\u00f8nn Oase** i Sommerhagen p\u00e5 Keims g\u00e5rd i Tordenskioldsgate 6 \u00f8nsker deg velkommen til \u00e5 sitte ned i gr\u00f8nne omgivelser, og nyte ferskt bakverk og nykvernet kaffe. Under de store tr\u00e6rne selger Guro Dale skatter fra sitt gjenbrukslager og Henrik Rasmussen vakker keramikk. Bakeriet og kaffebrenneriet er \u00e5pent ons \u2013 fre kl 09 \u2013 16.30 og l\u00f8r kl. 11-14. L\u00f8rdag blir det **Plantebyttedag** i regi av Porsgrunn Andelsg\u00e5rd kl 11 \u2013 14, og \u00abSpiller ingen kasserolle\u00bb serverer godbiter fra grillen.\u00a0I regi av Ikke bare br\u00f8d, Ild og b\u00f8nner, Guro Dale, Henrik Rasmussen, Feste Landskap/Arkitektur, Spiller ingen kasserolle og Porsgrunn Andelsg\u00e5rd.\n\nDet er med andre ord ingen grunn til \u00e5 sitte hjemme under PIT. Og du trenger p\u00e5 ingen som helst m\u00e5te reise utenlands for gode opplevelser den uka PIT snur byen p\u00e5 hodet. Spar reisepengene, bruk byen, gled deg over flotte artister, legg b\u00e5de lunsj og middag til Festivalgata eller en av restaurantene i v\u00e5rt Restaurantlaug \u2013 **og nyt folkelivet og sommeren\\!**\n\n\n\nPhoto:Valerie O'Sullivan\n\n**Adrian Schvarzstein** **(es):** **Greenman** Oooops\\! Gr\u00f8nn mann p\u00e5 gr\u00f8nn scooter suser inn I Porsgrunns gater\\!\n\n**Adrian Schvarzstein og**\n\n**:** **Arrived \u00a0**Et par som kommer fra en annen tid og ser verden p\u00e5 en ganske annen m\u00e5te, og vil hjelpe alt og alle\u2026 Det er duket for kaos\\!\n\n**Cathrine Hovland: Krydderheksa** ser alt i den magiske glasskulen sin. Med urter og krydder tryller hun frem mus og gj\u00f8r menn til frosker. Og kanskje synger hun en sang?\n\n**Cronopia (arg): Maromas** Umulig\\! Eller ikke\u2026.? Med sine halsbrekkende kunster og sin varme sjarm tar Cronopia publikum med storm.\n\n**Teatret ditt:** **Klem** **og Knuff** Pirater er r\u00f8ffe og r\u00e5, sl\u00e5r deg gul og bl\u00e5\\! Det mener i hvert fall kanonmann Knuff. Kaptein Klem er ikke helt enig. Han mener det er viktigere \u00e5 synge, danse og trene opp nye lokale minipirater. Kom og se \u2013 hvis du t\u00f8r \u2026 For barn fra 4 \u00e5r.\n\n**Teater Avvik:** N\u00e5r\u00a0**Klovnen Koko**\u00a0er l\u00f8s kan ingen f\u00f8le seg trygg\\! Showet varierer h\u00f8yt og lavt mellom klassisk og ikke fullt s\u00e5 klassisk klovning. For barn fra 3 \u00e5r.\n\n**Will Sanchez** aka **BBoy illwill (usa)** Will er oppvokst i Bronx \u2013 Hip-Hopens Mekka, og har danset breakdans i New Yorks gater siden han var 12. Han beriker festivalgata med groove, moves, akrobatikk og ikke minst: humor.\n\n**Emiliano Alessi \u2013 Cia ES (es):** \u00a0**In**\u00a0 Et eventyr uten ord, med dans, akrobatikk, poesi og humor. Om \u00e5 v\u00e6re inne. Eller ute. Moro for b\u00e5de voksne og barn\\!\n\n### **Men se for all del opp for plutselig underholdning\\!**\n\n**SKUESPILLERE** \nAdrian Schvarzstein (es) \nBboy Illwill (us) \nCronopia (arg) \n", "language": "no", "__index_level_0__": "98390232-128e-4009-8c1e-123c39ac8470"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/kvinne-dode-i-kanoulykke/65265021", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00414.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:54:07Z", "text": "## Kvinne d\u00f8de i kanoulykke\n\nVeltet p\u00e5 Femunden\n\n10\\. august 2009 kl. 3.00\n\nEn kvinne i 50-\u00e5rene mistet livet i en kanoulykke p\u00e5 Femunden s\u00f8ndag kveld.\n\nKvinnen var p\u00e5 kanotur med sin mann da kanoen veltet ved R\u00f8a lengst nord i Femunden. Ambulanse og redningspersonell ble sendt til stedet fra R\u00f8ros.\n\nOperasjonsleder ved S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag politidistrikt, Bj\u00f8rn Handegard, sier at politiet fikk melding om ulykken klokka 22, men at det er uklart hvordan ulykken skjedde. \n\n \n# Holmlia-skyting: Offer fortsatt ikke avh\u00f8rt\n# St\u00f8re om Giskes nye rolle: - Det blir bra\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7de0a810-58c9-4ffc-9f04-5ca9d1d0d0de"}
{"url": "https://3t.no/sosialt-engasjement/tv-aksjonen-nrk-3ts-arbeid/tv-aksjonen-nrk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:15:21Z", "text": "\n\n# TV-aksjonen 2016\n\n***\u00c5rets viktigste trenings\u00f8kt er over\\!***\n\n## **Hele 332.750,- kroner er donert til TV-aksjonen og R\u00f8de Kors\\!**\n\n### En kjempestor takk rettes til alle som har bidratt med penger og svette\\!\n\n*I l\u00f8pet av 12 timer har n\u00e6ringslivet i Trondheim og Orkanger spuinnet og trent inn et beh\u00f8rlig bel\u00f8p for \u00e5 hjelpe R\u00f8de Kors og deres viktige arbeid med \u00e5 redde liv og gi omfattende helsehjelp til noen av de mest s\u00e5rbare i verden \u2013 mennesker rammet av krig og konflikt. Takk til alle firma, bedrifter og enkeltpersoner som har bidratt med penger og svette\\!*\n\n\u00a0\nSe bilder fra arrangementet i Trondheim\\!\n\n\u00a0\n**Firmaer som bidro i Trondheim**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bac5cc82-b084-460d-a330-3bcc037557ad"}
{"url": "http://sofasogood.no/handball-vm-menn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:59:04Z", "text": "## H\u00e5ndball VM menn\n\n\n\nNorsk h\u00e5ndball har lenge v\u00e6rt dominert av kvinneh\u00e5ndballen. De norske h\u00e5ndballkvinnene har dominert kvinneh\u00e5ndballen i mange \u00e5r, og det norske folk ble virkelig kjent med de norske jentene ledet an av Kjersti Grini og Susann Goks\u00f8r p\u00e5 1990 tallet. Det norske kvinnelandslaget er et vinnerlag. De er det mestvinnende landslaget i h\u00e5ndball for kvinner i verden. Dette er en enorm bragd og alle som har sett kampene deres hjemme fra sofaen har blitt veldig bortskjemt. Man forventer mer n\u00e5r man gj\u00f8r det bedre. Denne forventningen at nordmenn er gode i h\u00e5ndball har flytt over til herrefotballen.\n\nDe norske herrer i h\u00e5ndball er ikke de mestvinnende. Det sies at herreh\u00e5ndballen er hardere og p\u00e5 et h\u00f8yere fysisk niv\u00e5 en kvinneh\u00e5ndballen. Det er mulig. Det norske h\u00e5ndballaget for menn har prestert enorm det siste par \u00e5rene. Vi hjemme har overv\u00e6rt denne oppblomstringen fra sofaen. Det har v\u00e6rt en fantastisk reise fra 14 plass i EM i 2014 til 4 plass i EM i 2016 til f\u00f8rste medalje og s\u00f8lv i VM i 2017.\n\nVM er en kjempestor turnering i h\u00e5ndball med mye mediadekning og masse underholdning. VM i 2017 ble arrangert i 8 byer i Frankrike, som resulterte i en enorm sportsfest for Nordmenn som s\u00e5 dette p\u00e5 TV og som s\u00e5 dette i Frankrike. H\u00e5ndball er en rask sport. Det er fort gjort \u00e5 g\u00e5 glipp av det som skjer. Derfor er det en fordel \u00e5 se dette p\u00e5 TV. Det gir full oversikt og enda viktigere flotte kommentatorer. N\u00e5r man ser et arrangement som VM er det mye informasjon man ikke vet. Her er kommentatorene det store trekkplasteret. Det er veldig spennende \u00e5 h\u00f8re og vite i hvilke land de forskjellige norske spillerne spiller og hvordan de presterer for sine klubber. Kommentatorene sier ogs\u00e5 hvilke spillere som kjenner hverandre fra f\u00f8r.\n\nMange norske spillere spiller for klubber i utlandet. S\u00e5 n\u00e5r de m\u00f8ter andre landslag hender det at de m\u00f8ter klubbvenner som n\u00e5 er motstandere p\u00e5 landslag. Kommentatorene har ogs\u00e5 oversikt over motstanderne. Det er ikke like lett alltid \u00e5 ha kontroll p\u00e5 alt og alle. Dette tar kommentatorene h\u00e5nd om og vi f\u00e5r rett i stua n\u00e5r man er hjemme.\n\nI VM 2017 i Frankrike, hvor Frankrike vant mot Norge i finalen spilte ogs\u00e5 Norge mot Frankrike i gruppespillet. Norge var i gruppe A sammen med Frankrike, Russland, Brazil, Polen og Japan. Kampen mot Russland i gruppespillet var helt forrykende. Det var spenning fra start til slutt. Norge klarte og dra i land kampen mot slutten med 28-24. Det var en kjempespenning vi s\u00e5 fra stua og vi kunne lett se at russerne var skikkelig sure. Ingen liker \u00e5 tape. Sofakosen gjorde denne kampen. Se de norske gutta sl\u00e5 russerne med kyllingvinger var helt perfekt.\n\nNorge tapte snevert mot Frankrike i en veldig spennende kamp i gruppa som det som ut som de norske gutta skulle dra i land. I finalen i Paris ble det styggere odds og nervene tok gutta. Da slo Frankrike oss ganske greit 33-26. En helt utrolig sportskveld. S\u00f8lv i VM.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44bcd056-710d-41b8-9636-45358bef7c99"}
{"url": "https://www.maske.no/handsape-soft-care-sensitive-800ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:27Z", "text": "### Dispenser Soft Care Line\n\nDispenser som passer til alle Soft Care Line refiler. Lett \u00e5dosere, enkel \u00e5 montere og rengj\u00f8re. Utf\u00f8rt i ABSplast. Kandekontaminere s. \u00c5pnes og lukkes uten n\u00f8kkel.\n\n| **Vekt** | 0.917 g |\n| **Lengde** | 0.0 cm |\n| **Bredde** | 0.0 cm |\n| **Volum** | 1.217 dm3 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85575351-5c0b-48fd-90a3-db6c7866fce3"}
{"url": "https://www.nrk.no/viten/lager-regn-med-laser-1.7108270", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:46:14Z", "text": "# Bytter regndans med laser\n\nRegndansens tid er definitvt forbi. Forskere har oppdaget at ved \u00e5 bruke laserteknologi, kan vi droppe v\u00e6rgudene og selv bestemme v\u00e6ret.\n\n\n\n\n Publisert 03.05.2010, kl. 21.01 \n Publisert 03.05.2010, kl. 21.01 \nI mer enn 50 \u00e5r har forskere pr\u00f8vd \u00e5 p\u00e5virke v\u00e6ret ved \u00e5 tilsette sm\u00e5 kjemiske partikler i skylaget. Dette har ikke fungert spesielt godt og l\u00f8sningen har i tillegg v\u00e6rt kritisert for \u00e5 v\u00e6re skadelig for milj\u00f8et.\n\n**Men med en ny form for v\u00e6rteknologi kan vitenskapens ultimate triumf over Gud v\u00e6re et faktum.**\n\n## Lager regndr\u00e5per av laserstr\u00e5ler\n\nForskere ved Universitet i Geneve har skutt laserstr\u00e5ler til himmels hvor de avtegner seg i en dr\u00e5peformet fasong som simulerer vanndr\u00e5per. Dette skal i sin tur stimulere regnet til \u00e5 p\u00f8se ned i mye mer forutsigbare former enn dagens uanmeldte regnskyll.\n\n\n\n**Meteorolog Kristian Gislefoss p\u00e5 Meteorologisk Institutt, tror imidlertid ikke at han vil miste jobben med det f\u00f8rste.**\n\n\u2013 Uten \u00e5 kjenne til disse fors\u00f8kene, tror jeg ikke jeg blir arbeidsl\u00f8s riktig enda. Dette h\u00f8res jo ut som en spennende teknologi, men f\u00f8rst f\u00e5r vi n\u00e5 se hvordan dette fungerer i praksis, sier meteorologen som mener at laserteknologi ikke kan overta for fagmannen.\n\n\u2013 Uansett hva som skjer, tror jeg at vi alltid vil trenge fagpersoner til \u00e5 vurdere v\u00e6ret. S\u00e5 selv om denne teknologien viser seg \u00e5 fungere, vil nok ikke dette ha store konsekvenser for oss meteorologer, er prognosen Gislefoss kommer med.\n\n - Vurderer \u00e5 \u00abjukse\u00bb seg til et kaldere klima \n - Vil gj\u00f8re inngrep i atmosf\u00e6ren \n\n## B\u00f8nder kan \u00f8delegge strandturen\n\nGislefoss ser for seg utfordringer p\u00e5 et helt annet omr\u00e5de enn det teknisk gjennomf\u00f8rbare om forskerne i Geneve skaffer seg kontroll over nedb\u00f8ren.\n\n\u2013 Jeg tror det er flere utfordringer med en slik teknologi p\u00e5 et rent mennesklig plan. Folk har forskjellige behov og interesser og det vil skape konflikter. ****\n\n**En yrkesgruppe som for eksempel b\u00f8nder, vil ha behov for nedb\u00f8r til avlingene i sommerm\u00e5nedene, noe som nok ikke vil v\u00e6re s\u00e5 popul\u00e6rt for de som har ferie**, melder meteorologen.\n\n## V\u00e6ret bestemmes p\u00e5 nett\n\nGislefoss ser imidlertid for seg hvordan uenighet om hvilket v\u00e6r man skal bestille kan l\u00f8ses p\u00e5 en enkel m\u00e5te.\n\n**\u2013 En l\u00f8sning vil kanskje v\u00e6re \u00e5 ha avstemminger p\u00e5 nettet om hva slags v\u00e6r vi skal ha neste dag**, humrer meteorologen som ikke tror at denne type v\u00e6rteknologi ikke vil bli et aktuelt tema p\u00e5 mange \u00e5r, sp\u00e5r v\u00e6rmannen.\n\nForskningsgruppen i Geneve fremdeles er p\u00e5 teststadiet , s\u00e5 det kan se ut til at Giselfoss har rett i at meteorologene fortsatt har mange virksomme \u00e5r foran seg i v\u00e6rprognosenes tjeneste.\n\n Publisert 03.05.2010, kl. 21.01 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a38ab457-db6c-428a-85d2-48ed95b6c50c"}
{"url": "https://hobbykokken.no/2009/12/20/pokker-ta-deg-fredrik/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:26:19Z", "text": "## Pokker ta deg, Fredrik\\!\n\n20\\. desember 2009 2 kommentarer\n\n\n\n\u00c5rsaken til den noe dramatiske overskriften kommer p\u00e5 slutten av anmeldelsen, bare for \u00e5 ha det sagt. Jeg har f\u00e5tt muligheten til \u00e5 anmelde boka \u00abFredriks Fristelser\u00bb som kom ut for noen uker siden. Boken er skrevet av matjournalist i Varden, Fredrik Nordahl (twitter: @fredrikfredrik).\n\nBokhandlene sv\u00f8mmer jo over av kokeb\u00f8ker for tiden og jeg skal v\u00e6re \u00e6rlig: Mange av dem burde ikke ha v\u00e6rt skrevet og det er en grov misbruk av naturressurser at man i det hele tatt har trykket opp enkelte av dem. Dette er heldigvis ikke tilfellet for Fredriks Fristelser \u2013 tvert imot.\n\nI en verden der vi er veldig opptatt av diplomer og utmerkelser lar vi oss fort friste av \u00e5 kj\u00f8pe b\u00f8kene til Michelin-kokker og folk som har lagd mat til Dronningen av Langvekistan. Selvf\u00f8lgelig er det artig \u00e5 lese b\u00f8ker til folk med lange meritt-lister, men det er jo uansett ikke den slags mat man spiser i hverdagen \u2013 og hverdager er det jo som kjent flest av.\n\nFredrik Nordahl har \u00e5penbart satt seg som m\u00e5l \u00e5 inspirere til matglede og \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 lage god mat i hverdagen \u2013 noe han klarer med glans. Boken er er en meget bra layout og er veldig lettlest. Men unntak av beslutningen om \u00e5 legge sidetallene \u00f8verst til h\u00f8yre p\u00e5 alle venstresidene, en beslutning som \u00e5penbart er tatt av en typograf i sterk bakrus, er boka uvanlig oversiktlig til \u00e5 v\u00e6re en kokebok. Alle oppskriftene er tettpakket med nyttige tips og forklart p\u00e5 en s\u00e5 krystallklar m\u00e5te av hvis du ikke forst\u00e5r dem burde du seri\u00f8st vurdere om du burde har sertifikat p\u00e5 bil eller bruke ting som g\u00e5r p\u00e5 str\u00f8m\u2026\n\nYngve Ekern (twitter.com/yngveekern) er matjournalist og ordkunstner i Aftenposten. Hans artikler er forn\u00f8yelige \u00e5 lese og han har v\u00e6rt med p\u00e5 heve niv\u00e5et p\u00e5 matjounalistikk i Norge mange hakk. I Fredrik Nordahl har Ekern en betydelig konkurrent \u2013 \u00e5 lese oppskriftene hans minst like forn\u00f8yelig. Han har gjort seg s\u00e6rlig umake med \u00e5 lage noen gode overskrifter p\u00e5 de forskjellige rettene, som gj\u00f8r at jeg smiler allerede f\u00f8r jeg har begynt \u00e5 lage maten:\n\nR\u00e5tt parti \u2013 biff tartar \nSkogens kong(l)burger \u2013 elgburger \nSkjelleglad \u2013 kamskjell \nSpansk \u00e5pning \u2013 gazpachosuppe \nPizza for deig og meg\n\nBoka er for\u00f8vring delt inn i f\u00f8lgende kapitler:\n\nKj\u00f8tt \nFisk og sj\u00f8mat \nTilbeh\u00f8r \nGodt med gr\u00f8nnsaker \nS\u00f8tt\n\nHvis du skal lage mat etter denne boka i hverdagen s\u00e5 har du det bra. Den er vel verdt de 199 kronene den koster og burde absolutt befinne seg p\u00e5 \u00f8nskelista til den matglade hobbykokk. Det er ikke det tykkeste boka i bokhylla, den skulle gjerne v\u00e6rt enda tykkere. Men Nordahl kommer utvilsomt med en oppf\u00f8lger, det f\u00f8ler jeg meg trygg p\u00e5.\n\nOg s\u00e5: grunnen til den dramatiske overskriften. Jeg tror de fleste som driver en matblogg ikke er fremmed for \u00e5 en gang gi ut sin egen kokebok, det er ihvertfall ikke jeg. \u00c5 f\u00e5 lov til \u00e5 dele sin matglede med andre er et stort privilegium og jeg har mange ganger tenkt p\u00e5 hva en slik bok skulle inneholde. Problemet mitt er n\u00e5 at den malen jeg har hatt i hodet er nesten identisk med den boka som Fredrik Nordahl har skrevet. Jeg skulle rett og slett \u00f8nske at det var meg som hadde skrevet den. Jeg m\u00e5 n\u00e5 sette meg ned \u00e5 finne p\u00e5 noe helt nytt, s\u00e5 derfor gjentar jeg: pokker ta deg, Fredrik\\! ;-)\n\n### *Relatert*\n\nFredrik NordahlKokebok\n\n1. **Lars Martin** sier:\n \n 20\\. desember 2009, kl. 21:18\n \n Du kan f\u00e5 lov til \u00e5 gi ut kokebok likevel. Helt sant. :)\n \n2. **Morten Pedersen** sier:\n \n 21\\. desember 2009, kl. 21:46\n \n Det er slike ting som hender.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ea3dffe-e842-4410-9417-65449507dc04"}
{"url": "https://www.veier24.no/artikler/endelig-blir-det-firefelts-mellom-os-og-bergen/196254", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:21Z", "text": "# Endelig blir det firefelts mellom Os og Bergen\n\nRegjeringen har gitt klarsignal til bygging av 18 kilometer ny, firefelts motorveg p\u00e5 E39 mellom Os og Bergen. Kj\u00f8retiden blir dermed halvert.\n\n - Jarle Skoglund\n - 12\\. sep. 2014 - 12:25\n\n\\- Etter mange ti\u00e5r med diskusjon blir ny firefelts motorveg p\u00e5 E39 mellom Os og Bergen en realitet. Regjeringen har i dag gitt gr\u00f8nt lys for \u00e5 starte dette viktige prosjektet, som vil gj\u00f8re trafikken tryggere og halvere reisetiden mellom Os og Bergen. Anleggsarbeidet kan starte allerede i 2015, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.\n\nForslaget om utbygging og finansiering av E39 p\u00e5 strekninga Svegatj\u00f8rn i Os kommune \u2013 R\u00e5dal i Bergen kommune, i Hordaland ble lagt fram i statsr\u00e5d i dag.\n\n\u00a0\n#### Prosjekt til 6,5 milliarder\n\nProsjektet er beregnet \u00e5 koste i alt 6,5 milliarder 2014-kroner. I tr\u00e5d med lokale vedtak og Nasjonal transportplan skal prosjektet finansieres i en kombinasjon av statlige bevilgninger og bompengar.\n\n\\- Kostnadene ved prosjektet har \u00f8kt flere ganger. Til tross for det har den statlige delen av finansieringen n\u00e5 \u00f8kt fra 40 prosent som forutsatt i lokale vedtak i 2008, til 60 prosent som n\u00e5 blir foresl\u00e5tt av regjeringen, sier samferdselsministeren.\n\nI forslaget fra regjeringen er det lagt opp til 3,9 milliarder kroner i statlige midler, mens 2,6 milliarder kroner skal finansieres av bompenger. Bompengene skal kreves inn f\u00f8rst n\u00e5r vegen st\u00e5r ferdig. De statlige lbevilgningene vil med dette v\u00e6re 200 millionar kroner mrr enn det som v\u00e5ren 2013 ble lagt til grunn i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2014-2023, mens \"bompengeandelen\" blir tilsvarende lavere.\n\n\u00a0\n#### 43 kroner for personbiler\n\n\\- Regjeringen har varslet en omorganisering av bompengesektoren fra dagens mange bompengeselskap til et\u00a0 f\u00e5tall selskap. M\u00e5let er en vesentlig reduksjon i driftskostnadene og redusert l\u00e5nerente. I tillegg skal detiverksettes en rentekompensasjonsordning for bompengel\u00e5n, der renteutgiftene blir dekket over statsbudsjettet.\n\n\\- Innen bompengeinnkrevingen starter opp vil bompengereformen v\u00e6re gjennomf\u00f8rt. Dagens beregninger forutsetter en takst p\u00e5 43 kroner for personbiler, men med nytt bompengesystem vil takstene trolig kunne settes ned vesentlig og tidsperioden for bompengeinnkreving reduseres. Dette skal vi diskutere i detalj med lokale styresmakter.\n\n\\- Vi forutsetter at lokale styresmakter forplikter seg til \u00e5 legge prosjektet E39 Svegatj\u00f8rn \u2013 R\u00e5dal inn i et av de nye bompengeselskapene n\u00e5r de er etablert, sier samferdselsministeren.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n\u00a0\n#### Mesteparten i tunnel\n\nAnleggsarbeidet skal if\u00f8lge forslaget starte opp i 2015, og den nye vegen skal \u00e5pnast for trafikk i 2021-2022.\n\nI tillegg til utbygging av E39 omfatter prosjektet \u00f2g utbygging av en tre kilometer lang strekning av riksveg 580 Flyplassvegen i en ny tras\u00e9, med kobling til E39. Bygging av tre kryss p\u00e5 E39 og opprusting av fylkesveg 163 er ellers deler av prosjektet.\n\nHovedvegene i prosjektet, E39 og riksveg 580, blir bygd som firefefelts veg med samlet lengde p\u00e5 17,7 kilometer. Av dette er 14,7 kilometer tunneler med to l\u00f8p.\n\n\u00a0\n**Kortare kj\u00f8yretid**\n\nVegen mellom Os og Bergen g\u00e5r i dag gjennom mange boomr\u00e5der. Fartsgrensen er i hovedsak 50 og 60 km/t, og kj\u00f8retiden mellom Os og Bergen er i dag om lag 35 minutter utenom rushtiden.\n\nDet er beregnet at utbyggingen vil f\u00f8re til en reduksjon i kj\u00f8yretida p\u00e5 om ag 17 minutter, det vil si om lag en halvering.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a59ae8fa-eefa-4036-b90a-ce4f4929c654"}
{"url": "https://www.rights.no/2017/01/na-skal-tallene-frem/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:31:05Z", "text": "# N\u00e5 skal tallene frem\n\n\n\nEndelig klarte en finansminister \u00e5 legge bort f\u00f8leriholdningen til innvandringsproblematikken. Siv Jensen (FrP) skal ha f\u00e5tt Finansdepartementet til \u00e5 regne p\u00e5 innvandringens konsekvenser for velferdsstaten Norge, som igjen skal v\u00e6re ett av hovedtemaene for Perspektivmeldingen 2017. Bedre sent enn aldri.\n\n \n\nRita Karlsen\n\nPublisert: 24.01.2017 - 07:40\n\nOppdatert: 23.01.2017 - 17:19\n\n\n\n\n\nFinansminister Siv Jensen har if\u00f8lge Dagens N\u00e6ringsliv (DN) f\u00e5tt Finansdepartementets skarpeste hoder til \u00e5 regne p\u00e5 konsekvensene av innvandring.\u00a0Dette skal\u00a0visstnok bli ett\u00a0at hovedtemaene i Perspektivmeldingen 2017 (som fremlegges 31. mars). I s\u00e5 fall er det f\u00f8rste gang innvandringens \u00f8konomiske konsekvenser belyses grundig i meldingen.\n\nJensen sier det er avgj\u00f8rende at regjeringen (og da antar jeg hun mener hvilken som helst regjering) og de politiske partiene t\u00f8r \u00e5 g\u00e5 i dybden p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene \u2013 og ikke vike unna for at et kostnadsfokus vil f\u00f8re til beskyldninger om \u00e5 stigmatisere innvandrere. Hun sier det opplagte:\n\n\u2013 Sammensetningen av befolkningen og innbyggernes relasjon til arbeidsmarkedet har veldig stor betydning for hvordan norsk \u00f8konomi kommer til \u00e5 utvikle seg.\n\nSammensetningen av befolkningen og i hvilken grad vi er i arbeid har betydningen for velferdsstaten, noe som Regjeringen vektlegger i Perspektivmeldingen.\n\nFinansministeren vil g\u00e5 detaljert til verks, som igjen betyr at innvandrergruppers ulikhet vil bli fremstilt.\n\n\u2013 Vi\u00a0kommer ogs\u00e5 til \u00e5 peke p\u00e5 at noen grupper innvandrere integrerer seg raskt og kommer seg i jobb, mens andre ikke gj\u00f8r det. Vi m\u00e5 finne ut hvorfor det skjer, om det er spesielle trekk ved Norge eller v\u00e5re ordninger, sier hun til DN.\n\nSom en del av arbeidet med meldingen har\u00a0Finansdepartementet arrangert fire seminarer. Det f\u00f8rste omhandlet fremtidens velferdssamfunn, det andre handlet om utfordringer som f\u00f8lge av aldring av befolkningen, det neste tok for seg innvandring og integrering, mens det siste stilte sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan norsk \u00f8konomi kan m\u00f8te lavere oljepris.\n\n## H\u00f8yst n\u00f8dvendig\n\nAllerede i 2009 utarbeidet vi et forenklet innvandringsregnskap (noe som ikke minst handlet om at SSB ikke \u00f8nsket \u00e5 gi oss tallene som vi bestilte). Rapporten kom rett f\u00f8r stortingsvalget samme \u00e5r \u2013 og fikk stort sett samtlige politikere og medier til \u00ab\u00e5 se r\u00f8dt\u00bb. Vi hadde forutsett en lunken mottakelse og kalte derfor rapporten \u00abTell ikke meg. Innvandringens kostnader og velferdsstaten\u00bb.\u00a0\n\nSom vi innledet med den gang da vi presenterte rapporten: Ett av de politiske tema som s\u00e5 avgjort har v\u00e6rt holdt mest mulig borte i valgkampen, er innvandrings- og integreringspolitikk. Men ett av de tema som ikke engang er diskuterbar i norsk politikk, er innvandringens kostnader. Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB) vil ikke lage en slik oversikt.\n\nS\u00e5 gjorde vi det da, og v\u00e5r konklusjon var entydig:\u00a0**Videref\u00f8res dagens innvandringspolitikk bidrar det til at staten m\u00e5 kutte dramatisk i velferdsordningene, eventuelt en kraftig \u00f8kning i\u00a0skattene og avgiftene.**\n\nSom kjent er det ingen av partiene p\u00e5 Stortinget\u00a0som tar til ordet for dramatiske velferdskutt, mens noen partier er straks mer glad i skatte- og avgifts\u00f8kninger. Sistnevnte er derimot ikke folket s\u00e5 glad i, ikke minst fordi flere og flere opplever et enormt statlig pengesl\u00f8seri. HRS f\u00e5r stadig tilbakemeldinger om at en ikke \u00ablenger betaler sin skatt med glede\u00bb. Her kommer igjen en hodel\u00f8s innvandringspolitikk inn. Vi kan ikke bytte ut befolkningen slik at vi stadig f\u00e6rre skal br\u00f8df\u00f8 stadig flere.\n\n## Velferdskutt eller \u00f8kte skatter og avgifter\n\nSom vi sa for ni \u00e5r siden: Innvandringens kostnader har stor betydning for Norge som fremtidig velferdsstat. Det er en illusjon at oljefondet (pensjonsfondet) vil v\u00e6re tilstrekkelig til de fremtidige utgifter. Resultatet blir at staten m\u00e5 gjennomf\u00f8re vesentlige kutt i sine utgifter, hvilket vil bety drastiske kutt i velferdsordninger. Men hvor skal det kuttes? I helsesektoren? Politisektoren? Eller f\u00e6rre p\u00e5 trygd og st\u00f8nader, eller\u00a0mindre i trygd og st\u00f8nader?\n\nVi kan jo ogs\u00e5 legge til *omstillingen* som politikerne titt og ofte minner oss om at Norge m\u00e5 gjennom kan bety\u00a0at vi som samfunn m\u00e5 aksepterte st\u00f8rre l\u00f8nnsforskjeller, ikke minst lavl\u00f8nte, eventuelt at det satses (enda mer) p\u00e5 kompetanseheving. Sistnevnte vil igjen avhenge av hvilken befolkningen som skal kompetanseheves. Fortsetter h\u00f8y innvandring av personer med liten eller ingen utdannelse for det norske\u00a0markedet, kan en slik kompetanseheving bli en s\u00e6rdeles kostbar investering. Og det i en tid da vi ogs\u00e5 ser \u00f8kt gjeldsvekst, b\u00e5de privat i boligmarkedet og for kommuner, samt den kommende\u00a0eldreb\u00f8lgen.\n\nForklaringene p\u00e5 utgiftene forklarte vi den gang slik:\n\n - Forholdet mellom befolkningens innbetalte skattepenger og utbetalte trygder og st\u00f8nader utgj\u00f8r en viktig del av fundamentet for finansieringen av den norske velferdsstaten. For at velferdsstaten skal v\u00e6re b\u00e6rekraftig m\u00e5 befolkningen betale inn mer skatt enn de mottar i form av trygder. Innvandrerbefolkningens skatte- og trygdeprofil svekker dette forholdet. (Merk s\u00e5 at innvandrerbefolkningen er sv\u00e6rt sammensatt, noen grupper betaler mer skatt enn norske og noen grupper benytter seg nesten ikke av trygder. Disse ulikhetene forventer vi n\u00e5 at Perspektivmeldingen 2017 diskuterer i sin fulle bredde).\n - Hele v\u00e5r norske velferdsstat er basert p\u00e5 at flest mulig av den voksne befolkningen er i arbeid, og at de betaler en stor del av sin inntekt inn til fellesskapet i form av skatter. Den lavere sysselsettingen i innvandrerbefolkningen medf\u00f8rer lavere skatteinntekter ved reduserte trygde- og pensjonspremier fra arbeidstakere og arbeidsgivere, som igjen f\u00f8rer til lavere verdiskapning (BNP).\n - I tillegg kommer utgiftspostene som *direkte* kan knyttes til innvandring og integrering p\u00e5 statsbudsjettet. (S\u00e5 kommer de indirekte utgiften, slik som tolker, press p\u00e5 infrastruktur som boligbygging, boligpriser, veinett, elev- og barnehageplasser, helsesektoren osv.)\n\nVi understreket f\u00f8lgende: Rapportens\u00a0indikasjoner over innvandringens kostnader er *underestimert*. Dette blant annet fordi vi ikke har medregnet eksempelvis ekstra utgifter i helsesektoren, skolesektoren og rettsvesenet, og fordi de konkrete anslagene som er gjort konsekvent er *forsiktige*. I tillegg har vi *ikke* tatt h\u00f8yde for at innvandrerbefolkningen blir stadig eldre, hvilket tilsier at der ligger en fremtidig pensjonsbombe. M\u00e5let v\u00e5rt har ikke v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 et eksakt tall p\u00e5 bordet, men \u00e5 synliggj\u00f8re at innvandringen til Norge koster, og at type og andel innvandring har betydning for velferdsstaten Norge. Gitt v\u00e5re forsiktige beregninger, antar vi at innvandringens kostnader er langt h\u00f8yere. Vi utfordret s\u00e5ledes Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB) eller andre \u00f8konomiske fagmilj\u00f8er til \u00e5 gi mer n\u00f8yaktige beregninger.\n\n**Det tok alts\u00e5 \u00e5tte \u00e5r \u2013 men det kom\\! Hurra\\!**\n\nFor det er nesten ikke til \u00e5 tro at s\u00e5 h\u00f8y innvandring som Norge har, og har hatt i ti\u00e5r etter ti\u00e5r, og som f\u00e5r s\u00e5 store konsekvenser for et samfunn, er blitt styrt etter f\u00f8leri-prinsippet. Tenk deg det samme innen helsesektoren, for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 stigmatisere\u00a0noen, bare f\u00f8lte oss frem til antall f.eks. ulike kreftpasienter uten bakgrunnstall \u2013 og planla og budsjetterte deretter. Enhver som forst\u00e5r gangetabellen skj\u00f8nner at det ikke ville v\u00e6rt en gangbar vei og at resultatene ville blitt deretter. Akkurat som med innvandringen.\n\nMen n\u00e5 skal kanskje ogs\u00e5 innvandringsfeltet f\u00e5 et politisk styringsverkt\u00f8y. *Kryss i taket.*\n\n\n\nRita Karlsen\n\nRita Karlsen er daglig leder i HRS. Hun er bl.a. utdannet cand.paed. fra UiO og har arbeidserfaring som f.eks. forsker p\u00e5 NIFU og metoder\u00e5dgiver i Riksrevisjonens forvaltningsrevisjonsavdeling. Karlsen har ogs\u00e5 administrativ erfaring, blant annet relatert til prosjektledelse, budsjett og regnskap.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80d1864e-4351-4e28-9a72-1d92ee6ea1a9"}
{"url": "http://www.kriweb.no/2011/05/05/banankake-med-valn%C3%B8tter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00054.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:11:28Z", "text": "\n\n# Banankake med valn\u00f8tter\n\nI dag ble det **55 min** rask gange p\u00e5 m\u00f8lla sammen med kardiopartner, mamma. Kjenner at det begynner \u00e5 bli veldig varmt igjen, uten ordentlig ventilasjon kommer det snart til \u00e5 bli et lite minihelvete der inne \u2013 som i fjor. Det er ulempen med \u00e5 ha h\u00f8y puls og d\u00e5rlig kondis, blir s\u00e5 fryktelig varm og sliten n\u00e5r man ikke har litt avkj\u00f8ling\u00a0\n\nJeg testet ut noe spesielt til middag her om dagen, disse mirakelnudlene som dere kanskje har h\u00f8rt om. Glassnudler uten kalorier. \n \nJeg er faktisk ikke s\u00e5 glad i nudler, s\u00e5 hvorfor jeg bestilte s\u00e5 fryktelig mange er litt uvisst. Jeg blir litt ivrig p\u00e5 nettshopping noen ganger.. N\u00e5r det er sagt s\u00e5 smakte ikke dette s\u00e5 aller verst, fint \u00e5 ha som vomfyll n\u00e5r man \u00f8nsker \u00e5 spise mye for lite en dag. \nDe er s\u00e5pass smakl\u00f8se at man m\u00e5 krydre godt, passer fint i wok.\n\n**Kylling med mirakelnudler \n \n***Stekte kyllingfilet med masse krydder (paprika, chili, pepper) og hvitl\u00f8k, skylte nudlene og hev de oppi i siste steketiden. \n*\n\n** Hva gj\u00f8r man med en brun banan? Da bruker man den i is eller kake\\! Det er ogs\u00e5 godt \u00e5 bruke den i banan og curry-wok, det er nemlig best n\u00e5r bananen er overmoden og veldig s\u00f8t. \nJeg lagde en **banankake med valn\u00f8tter**, og det ble utrolig godt\\!\n\n \nJeg brukte ingen n\u00f8yaktige m\u00e5l, men s\u00e5nn ca: \n*1 egg* \n*1 eggehvitte* \n*1 banan* \n*2 toppede ss cappuccino-proteinpulver (ga en veldig god mokkasmak)* \n*1 ts yacon sirup (kan sl\u00f8yfes)* \n*en h\u00e5ndfull hakkede valn\u00f8tter* \n*2 ss sukrinmelis* \n*1-2 ts kanel* \n*en klype salt*\n\nMos banan med en gaffel og tilsett det t\u00f8rre, tilsett en eggeplomme og stivpisk de to eggehvittene hvite \u2013 vend forsiktig inn helt til slutt \n\n\nLegg bakepapir i en liten form og hell kakemoussen i \n\n\nStek p\u00e5 180 grader i 12-15 min (da blir den litt bl\u00f8t inni). Om du vil ha mer kakekonsistens kan den godt v\u00e6re inne litt lenger. \n \n\n\nPynt gjerne med valn\u00f8tter og et dryss kanel, og nyt\\! \n\n\nDette innlegget ble skrevet i Diverse proteinbakst, Kaker, Mattips, Middager, 5. mai 2011 av Kristine.\n## 24 tanker om \"Banankake med valn\u00f8tter\"\n\n1. **Karianne** 5. mai 2011, kl. 19:00\n \n Hvor har du bestilt de nudlene? Har lett etter slike tidligere, uten hell \ud83d\ude44 \n Ha en fin kveld\\! \ud83d\ude00\n\n2. **Hanne** 5. mai 2011, kl. 19:38\n \n Hmmm, interessant\\! \n Jeg spiste en del risnudler en stund, syntes det var kjempemoro med kritthvit \u00abpasta\u00bb med f\u00e6rre kalorier, men kom etterhvert til dne konklusjonen at n\u00e6ringsinnholdet var s\u00e5 elendig at det ikke var noe vits i..hehehe.. Hva er mirakelnudlene laget av?\n \n Flink som g\u00e5r og g\u00e5r, synes treningssenteret burde fikse bedre ventilasjon\\!\n\n3. **Kristine** Innleggsforfatter5. mai 2011, kl. 19:47\n \n Hei Karianne\\! Jeg bestilte de fra e-bay \ud83d\ude42 \n Ha en fin kveld du og\\!\n\n4. **lovelyliller.com** 5. mai 2011, kl. 20:26\n \n Mmmm s\u00e5 god kaken s\u00e5 ut. mirakelnudler liker jeg godt som vomfyll s\u00e5 lenge jeg har rett saus \ud83d\ude09\n\n5. **Elvi** 5. mai 2011, kl. 20:55\n \n Det s\u00e5 utrolig godt ut\\! tror det blir banankake til helgen \ud83d\ude00\n\n6. **silje's fremgang** 5. mai 2011, kl. 22:36\n \n S\u00e5g skikkelig herlig ut\u2026:D\n\n7. **Michelle** 5. mai 2011, kl. 22:52\n \n Genialt Kristine\\!\\!\\! Jeg som ELSKER alt som har banan i seg Denne skal testes ut, om jeg s\u00e5 m\u00e5 vente til jeg kommer til Norge igjen \ud83d\ude1b Gleder meg\\!\\!\\!\n\n8. **Christina** 5. mai 2011, kl. 23:16\n \n Jeg har ogs\u00e5 eksperimentert med ulike (sunnere\\!) varianter av banankaker og muffins. Kjempe godt\\! \ud83d\ude42 Men jeg pleier \u00e5 bruke knuste havregryn da, s\u00e5 de er ikke like lowcarb som din. Kanskje jeg tester ut versjonen din en gang om jeg f\u00e5r \u00e5nden over meg..\n \n Riktig god helg\\!\n\n9. **Kristine** Innleggsforfatter6. mai 2011, kl. 06:53\n \n @Hanne: Nei, dette blir ikke noe fast middagstilbeh\u00f8r \u2013 m\u00e5 ha gr\u00f8nnsaker \ud83d\ude42 \n Nudlene er laget av et fiber som heter Glucomannan, det er hverken gluten, karbo, fett eller noe som helst av n\u00e6ring i det. Det smaker ogs\u00e5 deretter \u2013 ingenting \n \n @lovelyliller.com: Ja, litt (mye) smak m\u00e5 man ha til \ud83d\ude42\n \n @Elvi: Hvorfor vente til helgen \ud83d\ude00 Den var veldig god\\!\n \n @silje's fremgang: \ud83d\ude00\n \n @Michelle: Da vil du like denne\\! Utrolig godt med kombinasjon av banan og valn\u00f8tter i \ud83d\ude00\n \n @Christina: Ja, man kan lage mange forskjelige versjoner. Jeg liker \u00e5 lage de s\u00e5 proteinrike som mulig jeg da \ud83d\ude42 \n God helg\\!\n\n10. **Hanne** 6. mai 2011, kl. 09:32\n \n Spennende er det uansett, s\u00e5 lenge de tar til seg smak fra krydrene du bruker\\! Det finnes jo mange alternativet til \u00abvomfyll\u00bb, men f\u00e5 som egentlig tilfredstiller det suget som i blant dukker opp.. Da er det veldig godt med noe varmt, og nudler/pasta gir i hvertfall meg litt kosef\u00f8lelse \ud83d\ude2f \n (Til hverdags trenger man det jo ikke, men n\u00e5r man f\u00f8rst har et m\u00e5l om \u00e5 g\u00e5 ned i vekt/fettprosent er det greit med noen triks p\u00e5 lur\u2026 \ud83d\ude09 )\n\n11. **Carina** 6. mai 2011, kl. 12:08\n \n Fantastisk oppskrift, skal pr\u00f8ve selv, er hekta p\u00e5 banan og er en som er skikkelig brun n\u00e5 hihi \ud83d\ude44\n\n12. **Martine** 6. mai 2011, kl. 14:16\n \n mmm, kake \ud83d\ude00\n\n13. **Thea** 6. mai 2011, kl. 19:09\n \n S\u00e5 utrolig godt ut \ud83d\ude42 du inspirer veldig. Jeg lurte bare p\u00e5 om det g\u00e5r ann \u00e5 lage den banankaken uten det proteinpulveret? Eller blir det ikke noe s\u00e6rlig kakedeig da? \n God helg \ud83d\ude42\n\n14. **Kristine** Innleggsforfatter6. mai 2011, kl. 19:23\n \n @Hanne: Nja, de tok ikke til seg s\u00e5 mye smak.. fortsatt veldig glassaktige, derfor er det viktig \u00e5 ha noe godt krydret kj\u00f8tt e.l til. \n Det er alltid greit \u00e5 ha noe i bakh\u00e5nd om ulvehungeren skulle komme litt oftere enn man vil \ud83d\ude00\n \n @Carina: Da er den perfekt \u00e5 bruke i baking, h\u00e5per det smaker\\! \ud83d\ude00\n \n @Martine: mhm, sunn og god \ud83d\ude00\n \n @Thea: Nei, da vil den nok ikke bli s\u00e5 fast.. du kan tilsette noe annet t\u00f8rt; havregryn/mel, grovt mel, kokosmel e.l. Eller s\u00e5 kan du tilsette litt gelatin og lage en kald mousse av det \ud83d\ude42\n\n15. **Thea** 6. mai 2011, kl. 19:42\n \n Jeg spiser ikke mel. Men hva tror du med mandelmel?\n\n16. **Thea** 6. mai 2011, kl. 19:43\n \n @Kristine: Jeg spiser ikke mel. Men hva tror du med mandelmel?\n\n17. **Kristine** Innleggsforfatter6. mai 2011, kl. 20:09\n \n @Thea: Mandelmel funker helt sikkert, du kan jo pr\u00f8ve \ud83d\ude42\n\n18. **Christine** 9. mai 2011, kl. 17:24\n \n hei\\! \n gikk p\u00e5 ebay for \u00e5 finne disse nudlene, men de er jo ganske dyre? eller portoen er himla dyr, stemmer dette? de selger 7 ounce (1 pakke) og noen skal ha opp til 45 dollar i porto\\! hvor mye er egentlig 7 ounce (1 pakke)? er dette til 1 m\u00e5ltid? \n takk for svar\\!\n\n19. **Kristine** Innleggsforfatter10. mai 2011, kl. 13:34\n \n @Christine: Ja, de blir dyre.. Jeg husker ikke hva jeg betalte, men jeg gj\u00f8r det nok ikke igjen \ud83d\ude09 Jeg kj\u00f8pte en del pakker i slengen for at frakten skulle st\u00e5 bedre i forhold til hva jeg fikk. 7 oz er vel litt i overkant av 200g tror jeg.\n\n20. **Anette** 11. mai 2011, kl. 10:00\n \n Hvor har du kj\u00f8pt desse nudlene? \ud83d\ude42\n\n21. **Kristine** Innleggsforfatter12. mai 2011, kl. 20:34\n \n @Anette: E-bay \ud83d\ude42\n\n22. Tilbaketr\u00e5kk: Anonym\n\n23. **Thea** 9. mars 2012, kl. 21:32\n \n Kom over denne kaken. S\u00e5 fantastisk god ut. Du har ikke n\u00e6ringsinnholde? Er jo en stund siden, men kanskje jeg er heldig at du har regnet p\u00e5 det \ud83d\ude42\n\n24. **Kristine** 11. mars 2012, kl. 20:05\n \n @Thea: Det har jeg ikke dessverre.. \ud83d\ude42 men ved f\u00f8rste \u00f8yekast ser det ut som den er full av proteiner og sunt fett (som vanlig) og ca 300 kcal.\n\n### Velkommen\\!\n\n Jeg heter Kristine Weber og er litt over middels interessert i kosthold og trening. Her vil du bli servert sunn og proteinrik hverdagsmat og desserter, i tillegg til treningstips og inspirasjon.\n\nJeg er utdannet \u00f8konom, men jobber n\u00e5 som matblogger, kokebokforfatter og matspaltist for Shape-Up.\n\nJeg er mamma til to sm\u00e5 gutter p\u00e5 0 og 3 \u00e5r \u2665\n\nJeg har utgitt 5 kokeb\u00f8ker med sunne matretter, gluten- og sukkerfritt s\u00f8tt, kostholdsplaner og treningsprogrammer:\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0b0a166-5856-471f-91af-8d161e58eae1"}
{"url": "https://www.fugleognatur.dk/gallery.asp?page=18&mode=listefotograf&ID=12199&lokid=&familieid=&ordenid=&klasseid=&rigeid=&GruppeID=&AlderKLID=&AlderKLDefID=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:06:56Z", "text": "\") \nR\u00f8d Glente, 18-03-2018, Foto: Ulf Bjerre \n\n\") \nR\u00f8d Glente, 18-03-2018, Foto: Ulf Bjerre \n\n\") \nR\u00f8dhals, 16-03-2018, Foto: Ulf Bjerre \n\n\") \nR\u00f8dhals, 16-03-2018, Foto: Ulf Bjerre \n\n\") \nStillits, 16-03-2018, Foto: Ulf Bjerre \n\n\") \nPardosa sp., 12-03-2018, Foto: Ulf Bjerre \n\n\") \nClubiona sp., 12-03-2018, Foto: Ulf Bjerre \n\n\") \nBjergvipstjert, 14-03-2018, Foto: Ulf Bjerre \n\n\") \nBjergvipstjert, 14-03-2018, Foto: Ulf Bjerre \n\n\") \nBjergvipstjert, 14-03-2018, Foto: Ulf Bjerre \n\n\") \nIsfugl, 14-03-2018, Foto: Ulf Bjerre \n\n\") \nR\u00f8rspurv, 14-03-2018, Foto: Ulf Bjerre \n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a80a1e13-a69f-41cb-9ef2-60cc8ebb7b38"}
{"url": "https://www.nettavisen.no/nyheter/stor-britisk-gassavtale-til-statoil/1882219.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00363.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:56:08Z", "text": "# Stor britisk gassavtale til Statoil\n\nStatoil og Olav Fjell har inng\u00e5tt en stor gassalgskontrakt i Storbritannia\n\nAvtalen med British Gas Trading, et heleid datterselskap av Centrica, gjelder levering av to milliarder kubikkmeter gass per \u00e5r. Leveransene starter 1. oktober 2003 og g\u00e5r over tre \u00e5r, opplyser selskapet \n \n\\- Vi er godt forn\u00f8yd med \u00e5 ha signert kontrakten. Dette styrker v\u00e5rt samarbeid med Centrica som ble inng\u00e5tt i fjor, sier Peter Mellbye, Statoils konserndirekt\u00f8r for forretningsomr\u00e5det Naturgass i en melding \n \nVolumene skal leveres ved National Balancing Point, som er et omsetningspunkt i det britiske gasstransportsystemet. Statoil kan selv velge hvor gassen skal tas fra. \n \n\\- Den nye kontrakten bidrar til bedre utnyttelse av Statoils transportkapasitet til Storbritannia, heter det i meldingen. \n \nI fjor signerte Statoil en kontrakt med British Gas Trading for levering av fem milliarder kubikkmeter gass per \u00e5r over 10 \u00e5r. Leveransene skal starte 1. oktober 2005. \n \nI tillegg selger Statoil i overkant av fire milliarder kubikkmeter gass per \u00e5r til BP og industribedrifter i Storbritannia samt til et kraftverk i Irland. \n \n\\- Dette er med p\u00e5 \u00e5 befeste v\u00e5r posisjon i det britiske markedet. Storbritannia er et n\u00f8kkelmarked for Statoil p\u00e5 grunn av dets \u00f8kende behov for gass og n\u00e6rhet til norsk sokkel, skriver Mellbye i meldingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "623ad3da-4a0c-41ea-81e5-1198a6a0c657"}
{"url": "http://sceneweb.no/nb/organisation/34096/Katja_Brita_Lindeberg_Produksjoner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00414.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:44:07Z", "text": "# Katja Brita Lindeberg Produksjoner\n\n## Om Katja Brita Lindeberg Produksjoner\n\n***Katja Brita Lindeberg Produksjoner*** er enkeltpersonsforetaket til scenekunstner **Katja Brita Lindeberg.**\n\nKatja Brita Lindeberg s\u00f8ker gjennom prosjektene sine \u00e5 utfordre samfunnskonstruksjoner, normer og tabuer gjennom et lekent scenespr\u00e5k i skj\u00e6ringspunktet mellom latteren og alvoret. Forestillingene hennes er ofte interaktive, med et direkte samspill mellom publikum og skuespiller p\u00e5 scenen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d43564b-b4e4-48ba-b405-113074cdd480"}
{"url": "http://amerikanskfotball.tnfj.com/artikler/dommerspalten-2-mars-2017/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:04:18Z", "text": "\n\n# Dommerspalten 2. mars 2017\n\nDagens dommerspalte er quiz. Sp\u00f8rsm\u00e5lene danner grunnlaget for regler og straffeutm\u00e5ling som vil tas opp neste gang. Ingen svaralternativer gis, men pr\u00f8v \u00e5 tenke over hva svarene kan v\u00e6re.\n\nHvis man vil lese i regelboken kan man finne den blant annet her.\n\n###### Quiz 1:\n\nA 4&7 @ B-12. Det er seint i kampen og Lag A ligger under med mer enn 3 poeng s\u00e5 de velger \u00e5 g\u00e5 for det. QBen f\u00e5r god beskyttelse i \"pocketen\" og st\u00e5r og leter etter en ledig mottaker. Ingen mottakere er ledige blant annet fordi receiver A80 blir holdt av en forsvarsspiller. Holdingen starter p\u00e5 B-10 og varer til B-7. A80 kommer seg l\u00f8s og er ledig for \u00e5 ta i mot en pasning p\u00e5 B-3. \na) QBen velger \u00e5 ikke kaste ballen og blir \"sacket\" p\u00e5 B-16. \nb) QBen kaster ballen mot A80. Ballen lander i bakken p\u00e5 B-5 ur\u00f8rt av noen spillere. \nc) QBen kaster ballen, men ballen sneier bort i h\u00e5nda til en forsvarsspiller p\u00e5 B-13. A80 m\u00e5 da komme mot ballen, men blir kontaktet av en forsvarsspiller som ikke bryr seg om ballen p\u00e5 B-5, og denne kontakten gj\u00f8r at A80 ikke klarer \u00e5 ta ballen f\u00f8r den lander i bakken.\n\n\u00a0\n###### Quiz 2:\n\nA 2&15 @ A-40. QBen f\u00e5r god beskyttelse i \"pocketen\" og st\u00e5r og leter etter en ledig mottaker. Ingen forsvarsspillere klarer \u00e5 true QBen med en \"sack\", men QBen finner heller ingen ledige mottakere. Etter en liten stund kaster QBen ballen langt utover sidelinja. QBen var fortsatt i \"pocketen\" og ingen var i n\u00e6rheten til \u00e5 takle ham.\n\n\u00a0\n###### Quiz 3:\n\nA 4&3 @ B-25. Det er seint i kampen og Lag A ligger under med mer enn 3 poeng s\u00e5 de velger \u00e5 g\u00e5 for det. QBen st\u00e5r i \"pocketen\" og speider etter en ledig mottaker, men finner ingen. Han begynner derfor \u00e5 l\u00f8pe med ballen mens han fortsatt speider etter en ledig mottaker. QBen har ikke kontroll p\u00e5 hvor han er og kaster ballen til en ledig mottaker i m\u00e5lsonen som tar i mot ballen. Da QBen kastet ballen var han p\u00e5 \na) B-15. \nb) B-18.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45a5a8ce-e20a-4c16-9c4a-a4660bb8bef8"}
{"url": "https://www.dustinhome.no/product/5010455478/privacy-filters", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:22Z", "text": "3M Sekretessefilter Gull er et premiumfilter med \u00f8kt sikkerhet og forbedret klarhet. Innfallsvinklene p\u00e5 3M Sekretessefilter Gull er mindre enn p\u00e5 standard svart, noe som gir brukeren forbedret sikkerhet. 3M Sekretessefilter Gull er ogs\u00e5 klarere, noe som gir et skarpere bilde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fd0f3b8-1ae3-446f-b08f-7cd60e49f51e"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/toaring-ble-glemt-igjen-pa-barnehagetur/66464134", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00191.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:01:25Z", "text": "# To\u00e5ring ble glemt igjen p\u00e5 barnehagetur\n\nGjenglemt i en skr\u00e5ning.\n\n17\\. april 2008 kl. 10.51\n\nEn to \u00e5r gammel gutt ble tirsdag formiddag gjenglemt i en skr\u00e5ning da en avdeling ved Bl\u00e5b\u00e6rskogen barnehage i H\u00f8nefoss var ute p\u00e5 tur.\n\n**Det var da ungene var p\u00e5 vei tilbake fra turen at hendelsen fant sted.**\n\n\\- Han fant noe spennende i en skr\u00e5ning og satte seg ned. Og det var da det skjedde som aldri noen gang skal skje: De ansatte telte ikke over antall barn, sier barnehagebestyrer Nina Eskestrand til ringblad.no.\n\nTo\u00e5ringen ble dermed gjenglemt, mens resten av avdelingen gikk videre. Men tre-fire minutter senere fikk to skoleelever, en ti \u00e5r gammel jente og en \u00e5tte \u00e5r gammel gutt, \u00f8ye p\u00e5 to\u00e5ringen.\n\n**De visste ikke at han gikk i barnehagen, men fant en merkelapp i guttens t\u00f8y med telefonnummeret til moren. Jenta ringte fra sin mobiltelefon til to\u00e5ringens mor, som raskt kom til stedet for \u00e5 hente gutten. Hun kj\u00f8rte ham deretter til barnehagen, der fortsatt ingen hadde merket at han var borte.**\n\nGuttens mor er skremt av det som skjedde. Barnehagen kalte inn alle foreldrene til m\u00f8te onsdag kveld. Eskestrand forteller at det er f\u00f8rste gang at et barn har blitt gjenglemt ved denne barnehagen.\n\n**- Heldigvis endte dette veldig bra, sier hun.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1ce09c3-53d7-4ab5-994d-474ea5249185"}
{"url": "https://www.nrk.no/sport/her-roter-hirscher-bort-seieren-1.10870296", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00507.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:39:41Z", "text": "# Hirscher snurret rundt - Svindal tok innp\u00e5\n\nHer mister Marcel Hirscher storslal\u00e5m-ledelsen og taper samtidig verdifulle verdenscuppoeng til Aksel Lund Svindal.\n\n\n\n\n\nSindre Murtnes @murtnes Journalist\n\n Publisert 12.01.2013, kl. 14.25 \n\n Publisert 12.01.2013, kl. 14.25 \n - *Se hele resultatlisten* her*\\!*\n\nMarcel Hirscher ledet med 0,17 sekunder f\u00f8r det hele skulle avgj\u00f8res.\n\n\n\nMen \u00f8sterrikeren klarte ikke den krevende sl\u00f8yfen i henget, snurret rundt og endte til slutt p\u00e5 16. plass - tre sekunder bak Ted Ligety.\n\n\u2013 Det var trist for Hirscher, men selv de beste kan feile, sa NRKs kommentator Lars Lystad.\n\nDermed klarte ikke \u00f8sterrikeren \u00e5 ta noen poeng p\u00e5 Aksel Lund Svindal i den totale verdenscupen, men han leder fortsatt, og i morgen er det slal\u00e5m i Sveits.\n\n - *Se stillingen i verdenscupen sammenlagt nederst i saken\\!*\n\n## Nok en 6. plass for Svindal\n\nAksel Lund Svindal har dominert i fartsdisiplinene utfor og Super-G, men i storslal\u00e5m hadde det enn\u00e5 ikke klaffet for fullt.\n\n**Nordmannen var over 250 poeng bak Ted Ligety sammenlagt i storslal\u00e5m f\u00f8r l\u00f8rdagens l\u00f8p.**\n\nEtter en sterk 4. plass i f\u00f8rste omgang, falt nordmannen tilbake to plasser da l\u00f8pet ble avgjort.\n\n\u2013 Dette var uansett en fremgang for Svindal, kommenterte Lystad.\n\nSvindal var forn\u00f8yd med innsatsen, men er mektig imponert over hans argeste konkurrenter.\n\n**\u2013 Det er t\u00f8ft i storslal\u00e5m om dagen. De beste gutta i storslal\u00e5m er utrolig raske. Det Hirscher og Ligety gj\u00f8r, er imponerende, sier Svindal.**\n\nNordmannen er usikker p\u00e5 hva han m\u00e5 gj\u00f8re annerledes for \u00e5 kj\u00f8re seg opp i pallkampen i storslal\u00e5m.\n\n\u2013 Jeg tror ikke jeg er stabil nok til \u00e5 kj\u00f8re alle svingene like bra. Da blir det gjerne bra, men ikke pallplasseringer, sier Svindal, og legger til:\n\n**\u2013 Jeg skulle kanskje risikert mer i andre omgang, men det er lett \u00e5 si n\u00e5r jeg st\u00e5r her i m\u00e5lomr\u00e5det.**\n\nDet var sesongens tredje 6. plass i verdenscupen.\n\n## Jansrud misset i andreomgang\n\nKjetil Jansrud tapte fem plasser i andreomgang og endte til slutt p\u00e5 19. plass.\n\n\u2013 Jeg gjorde et par feil f\u00f8r b\u00e5de f\u00f8rste- og annen mellomtiden i finaleomgangen, men synes jeg klarte meg bra i henget. Henget gikk bra i den f\u00f8rste omgangen ogs\u00e5, sa Kjetil Jansrud til NTB.\n\nLeif Kristian Haugen (25), som var 2,44 bak Hirscher, ristet p\u00e5 hodet etter \u00e5 ha fullf\u00f8rt l\u00f8pet.\n\n## Karlsen kj\u00f8rte ut\n\nTruls Ove Karlsen kj\u00f8rte ut ganske tidlig i f\u00f8rsteomgang, og n\u00e5 brenner det et bl\u00e5tt lys for hans VM-deltakelse.\n\nKarlsen sliter med et vondt kne, noe han har hatt problemer med helt siden \u00e5pningsrennet i S\u00f6lden i fjor h\u00f8st.\n\nStortalentet Henrik Kristoffersen (18) ble ogs\u00e5 utsl\u00e5tt i f\u00f8rste omgang. Han endte p\u00e5 42. plass - 4,10 bak Marcel Hirscher.\n\n*Verdenscupen sammenlagt:*\n\n\n\n## Legenden som ikke klarer \u00e5 pensjonere seg\n\nOmtrent det eneste Jupp Heynckes ikke har lyktes med i fotball, er \u00e5 avslutte sin egen karriere.\n\nAv Thore Haugstad\n\n\n\n## Iversen bekrefter samtaler om norsk trenerjobb: \u2013 Spennende\n\nAvtroppende landslagstrener i Sverige, Ole Morten Iversen, har blitt kontaktet av landslagssjef Vidar L\u00f8fshus.\n\nAv Bj\u00f8rnar Hjellen\n\n\n\n## Ble stoppet av rigid regel \u2013 n\u00e5 f\u00e5r Kristoffersen endelig kj\u00f8re super-G\n\nHenrik Kristoffersen ble nektet \u00e5 kj\u00f8re super-G forrige sesong. Etter en 26.-plass i super-G er ogs\u00e5 han kvalifisert til \u00e5 delta i farts\u00f8velsene.\n\nAv Bj\u00f8rnar Hjellen, Fredrik Hansen og Tommy Barstein\n\n ## Ny nedtur for Djokovic\n \n Novak Djokovic jager forgjeves gammel form etter sine skadeproblemer. Onsdag slo 140.-rankede Martin Klizan ham ut av Barcelona Open, melder NTB.\n \n 25\\. april 2018 kl. 16:45\n \n ## Eckhoff til S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag skikrets\n \n Stian Eckhoff blir S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag skikrets nye administrasjonssjef. Den avtroppende landslagstrener for de kvinnelige skiskytterne starter i jobben til h\u00f8sten, melder NTB.\n \n \n\n - Sjakk\n \n 25\\. april 2018 kl. 15:07\n \n ## Carlsen-remis mot Karjakin\n \n Med sorte brikker spilte Magnus Carlsen remis mot Sergej Karjakin i Shamkir Chess i Aserbajdsjan onsdag. Partiet endte uavgjort etter 30 trekk.\n \n Nordmannen st\u00e5r med fem remis og \u00e9n seier etter seks runder.\n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "609a7a99-1fb5-44da-8937-9466b12beeb5"}
{"url": "https://www.dustinhome.no/product/5010804292/w1070-full-hd", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:03Z", "text": "## Produktinformasjon\n\nHjemmeunderholdning er bare ett knappetrykk bort\\! W1070+ er en projektor for stuen som er fullspekket av BenQs nye generasjons tr\u00e5dl\u00f8s projeksjonskapasitet, sideprojeksjonsfunksjon og kortkastet teknologi for \u00e5 gi deg 100\" 1080p ukomprimert Full HD-moro uansett hvor du er \u2013 ingen komplisert installasjon, flokete kabler eller ombygningskostnader. Dessuten er den enkel \u00e5 bruke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be015e7d-85ea-4dfc-a32c-f234d322a8c4"}
{"url": "http://wcg.blogg.no/m_052014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:32:53Z", "text": "## 4 Minutes That Will Change Your Life\n\n\n\nDet eneste form\u00d5let med denne videoen er \u00d5 \u00b0ke bevisstheten blant menneskene p\u00d5 tilstanden til planeten v\u00d5r. Det er en p\u00d5minnelse om at det er fortsatt tid for oss \u00d5 gj\u00b0re noe med det. Det er tid for oss til \u00d5 handle. Vi b\u00b0r ikke la v\u00d5r likegyldighet om verden ta over. La oss hjelpe bevare planeten v\u00d5r.\u0100\n\nDenne kraftige videoen ble laget av Carlos Chavira og delt p\u00d5 sin YouTube-side. Noen av bildene er grafiske, men videoen er mektig. DEL denne videre, fordi det er fortsatt tid til \u00d5 redde planeten v\u00d5r.\n\n\\#hverdag\u0100\\#trening\u0100\\#blogg\u0100\\#mat\u0100\\#sommer\u0100\\#mote\u0100\\#foto\u0100\\#inspirasjon\u0100\\#fashion\u0100\\#inspirasjon \\#life \\#help \\#forever \\#inspo \\#think \u0100\n\n - 22.05.2014 kl.10:23 i -Videoer-\n - 2 kommentarer\n - Permalenke\n## \\-En annerledes 17.mai-\n\n\n\nHeiii alle, Jeg er enda i livet\\!\u0100\u2665\n\nJeg vil f\u00b0rst si gratulere med dagen (forsinket), h\u00d5per du og dine hadde en fin feiring i g\u00d5r. Jeg hadde ihvertfall en\u0100utrolig\u0100hyggelig, i \u00d5r ble feiringen i Oslo, siden jeg skulle uansett p\u00d5 kontroll ang\u0100reguleringen\u0100i m\u00d5rra. Har aldri feiret 17.mai her f\u00b0r, bare sett p\u00d5 tv, s\u00d5 det var spennende \u00d5 oppleve det i virkeligheten. Dagen startet med at koken i meg kom frem, der jeg mekket en\u0100skikkelig god frokost. Ferdigspist og mett, ble finstasen p\u00d5 og dro jeg, mamma og tante til byen for \u00d5 se p\u00d5 toget. Tidligere jeg har v\u00b5rt i Oslo har jeg synes det er rush, ofte. Men etter denne gangen, har jeg f\u00d5tt et nytt syn, fordi da var det smekk fult p\u00d5 t-banen. Det var s\u00d5nn at man var trykt i mellom folk og vegg. Da vi ankom sentrum var det folkehav, uansett hvor du s\u00d5 var det folk. Har aldri v\u00b5rt en plass med s\u00d5 mange mennesker p\u00d5 en plass, det var musikk av korps og tog s\u00d5\u0100langt\u0100\u00b0ye kunne se. Etter sikkert en halvtime med\u0100b\u00b0ling\u0100kom man frem til\u0100Slottsplassen\u0100og s\u00d5 kongefamilien. Derifra gikk vi p\u00d5 caf\u0136, og der m\u00b0tte jeg Janne. Wow, man er i Oslo med mange folk, s\u00d5 treffer man en\u0100venninne. Var utrolig hyggelig \u00d5 m\u00b0te henne igjen, synd at det var et kort m\u00b0te. Vi var veldig heldig med v\u00b5ret, det var solfylt og 25 grader, fint v\u00b5r gj\u00b0r noe med hum\u00b0ret\u0100\u273a\u273a\u0100Seinere dro vi og spiste middag der vi m\u00b0tte tante sin venninne, resten av kvelden satt vi og koste de siste timene av 17.mai.\u0100\n\nVar kjempe koselig \u00d5 f\u00d5 opplevd hvordan det er \u00d5 feire 17.mai en annen plass, enn Hammerfest. Denne dagen har v\u00b5rt en dag som har satt sine positive spor\u0100\u2763\u2763\u2763\u2763\n\n\u261fEt bildedryss fra g\u00d5rsdagen\u261f\n\n\n\n \n \n \n \n\n\nHerlig \u00d5 m\u00b0te denne jenta igjen\\!\u0100\u2665 \n \n \n \n \n \n \n \n \nNoen sm\u00d5ting kan gj\u00b0re, en dag bedre. I g\u00d5r brukte jeg dagen min for \u00d5 bake kake til klassen og til en kompis (gratulere med dagen\\!\u0100\u30c3) Det er s\u00d5 utrolig hyggelig \u00d5 glede andre, uten at man m\u00d5 eller er blitt tvunget. For en s\u00d5nn koselig klasse vi er, synes jeg at vi fortjente kake f\u00b0r eksamen tiden starter for fult og siste innspurt f\u00b0r skoleslutt\u0100\u270c\n\n**H\u00d5per alle f\u00d5r en fin dag videre\\!\u0100\u2661**\n\n - 12.05.2014 kl.12:19 i -Bakst og oppskrifter-\n## \"Det vi trengte\"\n\n\n\nHerregud, fredagen er endelig kommet, har ikke blitt noe blogging her pga to pr\u00b0ver og to innleveringer denne uka som har okkupert meg. Da geografipr\u00b0ven over, var jeg over i helge modus, selv om det var fag etter. Siden det var s\u00d5 fint v\u00b5rt i dag, spurte jeg Ingvild om hun ville v\u00b5re med p\u00d5 \"mini\" picnick\", \u0100med Tubby som var utrolig koselig\\!\u0100\u10e6\u0100Ellers gleder jeg meg til \u00d5 bare slappe av mest mulig og gj\u00b0re seg klar til en ny stresset uke, er desverre kanskje sikker p\u00d5 at det ikke blir noe blogging...Man er jo kommet i mai og som er en travel m\u00d5neder med pr\u00b0ver og innleveringer, uff...sommer la det komme fort\\! \u0100\u273a\u0100\n\n \n\\#blogg\u0100\\#hverdag\u0100\\#trening\u0100\\#l\u00b0rdag\u0100\\#helg\u0100\\#inspirasjon\u0100\\#ferie\n\n - 03.05.2014 kl.22:19 i -Bilder-\n## Naturlige skj\u00b0nnhet...eller?\n\nHar ikke alle \u00b0nsket \u00d5 se som de nydelige utseende til hollywoodstjernene? selv om er vi klar over at de har g\u00d5tt igjennom oprasjoner, botox og en haug av andre skj\u00b0nnhetstinger, men selv om...de er \"perfekte\"\\! Men alle burde tenke at alt er bare en illusjon, det nytter bare ikke \u00d5 g\u00d5 under kniven eller med noen n\u00d5lstikk. Det ligger masse av endringer p\u00d5 photoshop\\!\n\n\n\n***-litt forst\u00b0rrelse her, skygger der og litt airbrush-*** \n \n\n\n***-Hmmm, magi...-*** \n \n***-Ohhh...hvor ble det av magen til kjekke adam?-*** \n \n\n\n***-Herregud, man ser ikke at det er denne jenta som er p\u00d5 den orginale bilde-*** \n \n\n\n***-Alt er forminsket\\!-*** \n\n\n***-Brenn fett p\u00d5 1-2-3-*** \n \n\n\n***-No more make-up, i have photoshop-***\n\nDisse m\u00d5tene bildene er fikset p\u00d5 er i alle magasiner, posters og reklamer. Det er som \u00d5 se en dukke, alle bilder er retusjert. Man kan stille seg om det er det som gj\u00b0r at dagens skj\u00b0nnhetsideal er vanskelig...alle \u0100vil ha et utseende som ikke eksisterer. S\u00d5 etter stjernenes verden er perfeksjon langt forbi virkeligheten. Dette er forferdelig, at de folkene du ser opp til er til-dollete og fake. Tenk p\u00d5 f\u00b0r i tiden, f\u00b0r alle ble smittet av pesten om perfeksjon\\!\n\n**Q: S\u00d5g du forskjellene p\u00d5 bildene?**\n\n**Q: Hva tenker du ang dette temaet?**\n\n\\#blogg\u0100\\#hverdag\u0100\\#trening\u0100\\#l\u00b0rdag\u0100\\#helg\u0100\\#sol\u0100\\#kosthold\u0100\\#inspirasjon\u0100\\#ferie\n\n - 03.05.2014 kl.14:38 i -Tankevekker-\n## \\-Marthe Tipser og litt kj\u00b5rlighet-\n\nP\u00d5 torsdagen inviterte jeg kj\u00b5resten over p\u00d5 middag, som ble en suksess selv om jeg lagde etter smaks luktene mine og \"gjetting\". Denne oppskriften skal jeg selv lage flere ganger, passer perfekt til lunsjen p\u00d5 skolen\u0100\u2661\u0100Var utrolig koselig \u00d5 v\u00b5re med han, etter \u00d5 ha startet p\u00d5 videreg\u00d5ende har jeg ikke hatt s\u00d5 mye tid pga jeg har mye lekser. En av grunnene til man gleder seg til sommerferien, null lekser og masse fri\u0100\u30c4\n\nMenne over til godbiten\u0100\u21b7\n\n## \"Som ild i t\u00b0rt gress\"\n\n\n\nNoe som er blitt sv\u00b5rt trendy i det siste er \u00d5 utfordre dine n\u00b5rmeste om \u00d5 bade innen 24 timer, noe som min kj\u00b5re mamma gjorde med meg. Min mamma er ikke kjent til \u00d5 v\u00b5re den f\u00b0rste som bader, s\u00d5 n\u00d5r hun gjorde det kunne jeg ikke si nei\u0100**\u263a**\n\nSiden Ingvild skulle bli utfordret av meg tenkte jeg at vi kunne ta det i lag, s\u00d5nn at man kan dele morsomheten med en annen. Jeg kan beskrive opplevelsen med et ord \"KALDT\", selv om det var 12 grader i luften, kan jeg ikke si det var det samme i vannet. Typisk Marthe er \u00d5 klare \u00d5 sette kamera s\u00d5nn er rettet mot et annet sted en der vi duket, s\u00d5\u00d5\u00d5\u00d5 vi m\u00d5tte bade to ganger\u0100\u0669(\u016b\u032f\u016b)\u06f6\n\nMenne her er filmen\u0100\u21b7\n\n \n\n\n\\#blogg\u0100\\#trening\u0100\\#hverdag\u0100\\#kosthold\u0100\u0100\\#mai\u0100\\#helg\u0100\\#sommer\u0100\\#sol\u0100\\#mamma\n\n\u0100\n\n## \\-17 dager med 17 mai-fest-\n\n \n \nGod formiddag alle sammen\\!\u0100\u2665\n\nI hadde p4 en slags arrangement der de skal reise gjennom byer i 17 dager til \u010017-mai dagen er her. Det var utrolig fint v\u00b5r ute som gjorde at det faktisk ble hyggelig \u00d5 v\u00b5re ute. Det var konkurranser, smakspr\u00b0ver og moteshow for en familie som hadde vunnet hos Kappahl, gratulere til alle som vant\\!\u0100\u2729\u0100\n\nTok noen bilder fra dagen\u0100\u21b4 \n \n \n \n \n \n*Ha en fin dag videre, skal dra ut og bade, ble utfordret av min kj\u00b5re mor, hehe, wish me good luck\\!\u30c5*\n\n - 02.05.2014 kl.12:53 i -Hverdag-\n## \\-The feeling of summer-\n\n \n \n\n\nGod ettermiddag\\! \u263a\n\nP\u00d5 mandagen var jeg og hjalp tante med \u00d5 feire barnebursdagen til s\u00b0te s\u00b0skene barnet mitt som fylte \u00d5r p\u00d5 p\u00d5skeaften, som hadde feirning da. N\u00d5r jeg var der fikk jeg en kjole av henne som ikke passet, ble helt forelsket i denne og gleder meg til anledningen som jeg kan bruke denne. N\u00d5r jeg skulle ta bilder s\u00d5 tittet solen frem og det ble varmere \u263c N\u00d5r jeg stod der s\u00d5 fikk jeg sikkelig sommerf\u00b0lelse av \u00d5 st\u00d5 der i en kjole og det er ikke kaldt. Heldig vis nermer sommeren med stormskritt, \u00d5hh, herlig\\! \u2665\u266b \n \n \n*(skal lage middag til meg og kj\u00b5resten, kommer et innlegg seinere fra 1.mai feiringen p\u00d5 r\u00d5dhusplassen\u263a)* \n \n \n - 01.05.2014 kl.19:49 i -kl\u00b5r og sko-\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92631738-935e-42c8-b83a-13096ac38731"}
{"url": "https://helse-forde.no/nyhende/positivt-for-sjukehusutbygging-i-forde", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:26:42Z", "text": "# Positivt for sjukehusutbygging i F\u00f8rde\n\nRegjeringa g\u00e5r inn for \u00e5 l\u00f8yve 1,125 milliardar kroner i l\u00e5neramme for \u00e5 oppgradere og modernisere F\u00f8rde sentralsjukehus. L\u00f8yvinga gjeld for perioden 2017\u20132025. Pengane skal betalast ut i takt med framdrifta i prosjektet.\n\n Av Helse F\u00f8rde, pressemelding Publisert 28.09.2016 \nSist oppdatert 30.09.2016\n\n\n\nSideinnhold\n\n\\-\u00a0 Regjeringa legg med dette til rette for at Helse F\u00f8rde kan gjere n\u00f8dvendige oppgraderingar av bygningsmassen i F\u00f8rde. Vi meiner dette vil gje betre drift og tenester til beste for pasientane, seier stortingsrepresentant Bj\u00f8rn L\u00f8demel (H).\n\nDet var H\u00f8gres stortingsrepresentant fr\u00e5 fylket som sleppte nyhendet p\u00e5 ein pressekonferanse p\u00e5 F\u00f8rde sentralsjukehus onsdag ettermiddag. Utbygginga er inne med ei startl\u00f8yving p\u00e5 statsbudsjettet som kjem 6. oktober.\n\nOppgraderinga av sjukehuset i F\u00f8rde inneheld nytt bygg for psykisk helsevern. Nybygget skal ha lokale til barne- og ungdomspsykiatri, ny poliklinikk, d\u00f8gntilbod og betre forhold for akuttpsykiatrien. I moderniseringsplanane ligg ogs\u00e5 ombygging av hovudblokka. Det inkluderer mellom anna sengepostar, etablering av observasjonspost, meir areal til poliklinikk- og behandlingsrom, auka kapasitet p\u00e5 dialyse og betre tilh\u00f8ve p\u00e5 operasjon. Dagens areal til vaksenpsykiatri skal byggjast om til pasienthotell og kontor for administrasjon.\n\n\\-\u00a0Dette er fantastiske nyhende for Helse F\u00f8rde og Sogn og Fjordane, og noko det har vore\u00a0 jobba b\u00e5de mykje og lenge for. Eg er sv\u00e6rt glad for positive signal om l\u00e5nemidlar slik at vi kan arbeide vidare med \u00e5 lage ei end\u00e5 betre og meir pasientn\u00e6r spesialisthelseteneste for innbyggjarane i Sogn og Fjordane, seier adm. direkt\u00f8r Jon Bolstad.\n\nB\u00e5de barne- og ungdomspsykiatrien og store delar av administrasjonen i Helse F\u00f8rde held i dag til i leigde lokale i F\u00f8rde sentrum. N\u00e5r utbygginga st\u00e5r ferdig vil f\u00f8retaket sine aktivitetar i F\u00f8rde vere samla p\u00e5 sjukehusomr\u00e5det p\u00e5 Vie.\n\nL\u00f8yvinga fr\u00e5 regjeringa tilsvarar 70 prosent av den venta prosjektkostnaden p\u00e5 kring 1,5 milliardar for den oms\u00f8kte utbygginga i F\u00f8rde.\n\nStyret i Helse F\u00f8rde vedtok ein plan for ut- og ombygging av F\u00f8rde sentralsjukehus i fjor. Denne blei seinare stadfesta av styret i Helse Vest. \nHelse F\u00f8rde legg til grunn ei demografisk utvikling med aukande del eldre fram mot 2030. Dette vil p\u00e5verke behovet for spesialisthelsetenester. M\u00e5let med utbygginga i F\u00f8rde er \u00e5 sikre at Helse F\u00f8rde ogs\u00e5 framover kan levere h\u00f8g kvalitet p\u00e5 tenestene. Planane skal bidra til \u00e5 oppfylle nasjonale m\u00e5l om \u00e5 utvikle \u00abpasientens helseteneste.\u00bb Sjukehuset skal vere funksjonelt, dekke kapasitetsbehov, vere ein attraktiv arbeidsplass og oppfylle samfunnsmessige m\u00e5l innenfor energi og milj\u00f8.\n\n\\-\u00a0S\u00e5 er det ekstra gledeleg at det vil v\u00e6re dei psykisk sjuke som vil oppleve dei st\u00f8rste endringane etter at utbyggingsplanane er gjennomf\u00f8rt, seier Bolstad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b61832bf-2e21-4b1b-8174-c2d4547617f7"}
{"url": "http://spinnangr.blogg.no/1435269941_bli_med_p_rundtur_med.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00421.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:57:51Z", "text": "### Spinnangr\n\n32, Bergen\n\nSosialliberal, aktiv i Oslo Venstre og \u0159nsker \u013a bidra til at vi skal klare \u013a forvalte ressursene og friheten v\u013ar p\u013a en best mulig m\u013ate for v\u013ar felles fremtid.Vi har alle et ansvar for oss selv, for hverandre og omgivelsene v\u013are.\n\n# spinnangr\n\n## Bli med p\u013a rundtur med brukerutstyr til rusavhengige\\!\n\n - 26.06.2015 kl.08:16 i En human og klok ruspolitikk\nArild Knutsen fra Foreningen for en Human Narkotikapolitikk inviterer oss med p\u013a rundtur i byen for \u013a dele ut brukerutstyr:\n\n \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \n\nHar du lyst til \u013a bli med p\u013a en liten runde i Oslo med brukerutstyr til rusavhengige?\n\n\u00a0Foreningen for en human narkotikapolitik (FHN) har i flere \u013ar delt ut livreddende brukerutstyr til rusavhengige. Deres innsats bidrar til \u013a redusere smittespredning av sykdommer som hepatitt C og HIV, de bidrar til at f\u0107rre tar overdose og at flere f\u013ar hjelp.\u00a0\n\nForeningen\u00a0kjemper ogs\u013a for at vi skal f\u013a en bedre og mer human ruspolitikk i Norge. \n \nFor selv om Norge er en velferdsstat for de fleste her i\u00a0landet, er\u00a0det et helvete \u013a bo\u00a0her for noen. Dette er mennesker som m\u013a kjempe hver dag p\u013a gata og som ganske enkelt kunne f\u013att et bedre liv.\n\n\u00a0\n\n**Visste du for eksempel at..** \n \n\\* **Vi har kun ett eneste spr\u0159yterom i hele landet v\u013art?** \nSpr\u0159yterom reduserer dramatisk sannsynligheten for at folk\u00a0d\u0159r etter \u013a ha tatt en heroindose eller gj\u0159r at de unng\u013ar \u013a p\u013af\u0159re seg smitte fra andre. \n \n\\* **Det ene spr\u0159yterommet vi har MANGLER MOTGIFT til \u013a redde livet til dem som tar overdose?** \nHeldigvis er legevakten kort unna, men dette f\u0159rer til hyppige utrykninger som enkelt kunne v\u0107rt unng\u013att. Ambulansen har det siste\u00a0\u013aret rykket ut i gjennomsnitt over fem ganger i uken (270\u00a0i \u013aret) forteller Arild.\u00a0Hvorfor kan de ikke ha motgift liggende? Selv har b\u013ade Arild og Torstein alltid med seg den livreddende motgiften i lommen. Dessverre har de f\u013att bruk for den, heldigvis har de reddet liv.\n\n\\* **Det er lov til \u013a injisere heroin i spr\u0159yterommet, men om du vil ta heroin p\u013a en langt mindre skadelig m\u013ate, som r\u0159yking, blir du kastet ut? \n \n\\* Flertallet av politikerne v\u013are nekter \u013a og inn for heroinassistert rehabilitering, til tross for at dette har redusert rekrutteringen til heroinmilj\u0159et, kriminaliteten er g\u013att ned\u00a0og overdosene redusert kraftig\u00a0i\u00a0flere land? \n**Les mer om dette her\\! \n \n**\\* Oslo kommune deler ikke ut brukerutstyr som askorbinsyre og kokefat?** \nDet betyr at\u00a0brukerutstyr ofte\u00a0er en napp ressurs. N\u013ar tunge brukere ikke f\u013ar det utstyret de trenger, som den syre for \u013a\u00a0l\u0159se opp\u00a0heroinen, finner de andre alternativer. Et trist eksempel er en rusavhengig som brukte saften fra en sitron som ble injisert rett i blodet med heroinen.\n\nUnder\u00a0ser du et bilde av leder i foreningen Arild, og hans kollega Torstein i aksjon f\u0159r vi skal ut. De finner frem folie slik at flere skal kunne r\u0159yke i stedet for \u013a injisere heroin, og askorbinsyre og kokekar til de andre. Alt er brukerutstyr som bidrar til \u013a spre smitte, infeksjoner og andre helseproblemer. \n\n\nTorstein forteller engasjert om hvor viktig det er \u013a l\u0107re heroinbrukere \u013a r\u0159yke heroinen. Rusen varer mye lengre og faren for overdose er minimal sammenlignet med spr\u0159yte-injeksjon. Han er frustrert og oppgitt over at det ikke er rom der de kan r\u0159yke. Han har selv v\u0107rt rusmisbruker i mange \u013ar og kjenner flere av dem han treffer p\u013a gaten. Det er tydelig at han brenner for \u013a hjelpe\u00a0de menneskene\u00a0som s\u013a mange har gitt opp.\n\nV\u013art f\u0159rste stopp er ved Akers Elven, og her forteller Torstein at han reddet et liv for bare to uker siden. \nEn mann hadde tatt overdose og Torstein var p\u013a runden med brukerutstyr.\u00a0\n\n\u00a0-Like\u00a0ved steinen der, sier han og peker mot stedet han s\u013a mannen. Torstein sjekket puls og fant ikke tegn til liv. \nHeldigvis hadde han nesespray med motgift i lommen og fikk gitt det til den unge mannen. \nDet er ikke rart vi er i overdosetoppen, mener han. Vi burde ha innf\u0159rt heroinassistert rehabilitering for mange \u013ar siden. \nFor hver\u00a0uke vi venter med slike tiltak\u00a0er det\u00a0flere\u00a0liv som g\u013ar tapt. \n \n \n\n\n\u00a0\nVi bes\u0159ker Norges eneste spr\u0159yterom. Det er ingen plakat over d\u0159ren, bare en ringeklokke som avsl\u0159rer hva dette er. \nHer er det k\u0159 utenfor. Jeg blir overrasket av \u013a se s\u013a mange unge mennesker. Flere av dem hadde jeg aldri mistenkt for \u013a v\u0107re heroinavhengige, mens noen ser veldig sliten ut etter mange \u013ar p\u013a gata. \n \n\n\nVi drar ogs\u013a innom 24-SJU. Det er et d\u0159gn\u013apent helse og velferdstilbud som f\u013ar mye skryt av gutta i FHN. \nUnder ser du en ansatt p\u013a stedet som heter H\u013akon, Arild, Torstein og\u00a0Mads som har jobbet for FHN. \n \n\n\nHer er fokuset p\u013a \u013a tilby metadon, avrusing, helsehjelp\u00a0og annen hjelp. De f\u013ar mye skryt fra brukerne. \n \n\\-Under et LAR-program m\u013a brukerne f\u0159lge et strengt regime der de blant annet m\u013a m\u0159te presis til timer, her er det st\u0159rre fleksibilitet, forklarer Arild. Noen ganger f\u013ar brukere overnatte der om de ikke har et annet tilbud. \n \n\n\n\\- Her ser vi et kokekar, sier Torstein. Han sier det med en trist undertone, for dette er ikke optimalt brukerutstyr. N\u013ar de bruker dette er det st\u0159rre fare for smitte fordi flere bruker det samme karet. Heldigvis er det mye s\u0159lvpapir her ogs\u013a, sier Arild. Han forklarer at det er et godt tegn. Det betyr at flere har g\u013att over til \u013a r\u0159yke heroinen. \n \n\n\n\\- Her var det ogs\u013a noen som hadde tatt overdose sist jeg var her, sier Torstein. Det er godt at vi har med oss motgift. De som er i spr\u0159yterommet blir oppdaget, men det blir ikke de som er her ute.\n\n\u00a0 \n \n\nTilbake p\u013a kontoret ser jeg et vevet budskap p\u013a en vegg. \n\\- Nei den m\u013a du ikke ta bilde av\\!, sier Arild mens han ler.\n\n\\-Vi kan nok ikke si at FHN st\u013ar inne for det som st\u013ar der. Men Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) er ikke de vi er mest enige med for \u013a si det slik. De\u00a0kaller seg \"rusmisbrukernes interesseorganisasjon\", men her hos oss FHN er nesten alle tidligere rusbrukere.\n\nVi har andre l\u0159sninger en dem de skisserer p\u013a rusproblematikken. \n \n\n\n\u00a0\nEn av dem jeg vil huske fra runden v\u013ar er en ung mann vi kan kalle Ole. \nMoren hans er d\u0159d av Aids, og begge foreldrene var rusavhengige da han vokste opp. Han fortalte at for \u013a bli helt nykter m\u013atte det v\u0107re et liv som var bedre p\u013a den andre siden. En jobb og et sted \u013a bo ville v\u0107rt en god start.\u00a0Han var bestemt p\u013a at han en dag skulle slutte.\n\nTorstein fortalte at langt fra alle vil bort fra gata, selv om det er et helvete. \nNoen har s\u013a store psykiske problemer at de straks blir tvangsinnlagt hver gang de pr\u0159ver \u013a slutte. For dem er heroin en redning fra en psykisk terror i eget hode. Dermed er det feil \u013a tenke at alle m\u013a bli edru. Noen vil kanskje alltid trenge opiater som medisin i livet sitt, mens andre ganske enkelt vil klare \u013a slutte med litt motivasjon- som tilgang p\u013a en jobb eller lignende.\n\nJeg er takknemlig for en l\u0107rerik tur og for alle de fine menneskene jeg traff p\u013a veien. \nTakk spesielt til Arild og Torstein som lot meg f\u013a denne fine erfaringen\\! \n \n \n \n \n - 26.06.2015 kl.08:16 i En human og klok ruspolitikk\n\n\n#### Torstein Bjordal\n\n01.07.2015 kl.09:04\n\nEn ubetinget forn\u0159yelse \u013a ha med Spinnangr ut p\u013a tur, politikere som \u0159nsker \u013a bli med oss ut kan, grovt sett og gjerne, gjerne deles i to grupper, de som \u0159nsker \u013a finne ut/l\u0107re noe nytt og de som \u0159nsker \u013a \"se p\u013a\", Spinnangr tilh\u0159rer(heldigvis) def f\u0159rste gruppe :D \n \nTorstein B. \n \nNestleder Fhn\n\n\n\n#### Spinnangr\n\n02.07.2015 kl.10:30\n\nTorstein Bjordal: Takk for det og takk for all kunnskapen du deler. Alle politikere i Oslo burde tatt seg en runde og snakket med disse menneskene. S\u013a mange bortkasta muligheter fordi vi ikke vil gi dem den behandlingen de \u0159nsker og trenger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7949d27f-aca3-4495-9826-6f376bf72c9b"}
{"url": "http://www.nlb.no/boker/voksen/fakta/religionens-tilbakekomst-i-offentligheten-religion-politikk-medier-stat-og-sivilsamfunn-i-norge-siden-1980-tallet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00191.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:58:47Z", "text": "# Religionens tilbakekomst i offentligheten? : religion, politikk, medier, stat og sivilsamfunn i Norge siden 1980-tallet\n\nFra forlagets omtale: Har religion blitt mer synlig og omstridt de siste tretti \u00e5rene? P\u00e5 midten av 1980-tallet antok mange samfunnsforskere at samfunnslivet i hovedsak var sekul\u00e6rt og at religionen ble mer og mer privatisert. Men etter hvert hevdet flere at sekulariseringsteorien hadde feilet og at religionen hadde kommet tilbake inn i den offentlige sf\u00e6re. P\u00e5 hvilken m\u00e5te er religion en del av den norske offentligheten i dag? Det er diskusjonen i denne boken, presentert gjennom empiriske unders\u00f8kelser av religionens plass i politikken, mediene, staten, og sivilsamfunnet de siste tretti \u00e5rene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63e5b767-165a-410f-aeca-c97b9656eb2b"}
{"url": "http://www.nvak.no/misc/phorum/read.php?20,1137,1192", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00191.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:44:18Z", "text": "5\u00bd\" felger \n\nLagt inn av: **Frank R Rognstad** (---.powec.no)\n\nDato: October 07, 2003 10:25AM\n\n \n\nJeg har lenge h\u00f8rt om at det finnes to forskjellige typer 5\u00bd\" felger (kanskje ogs\u00e5 flere) til Amazon. Er det noen som kan vise noen bildeeksempler p\u00e5 disse og litt om historikk\\! Mange f\u00e5r jo breddet originalfelgen, noe som jeg ogs\u00e5 har tenkt \u00e5 gj\u00f8re, men kunne tenkt meg at dette blir likt \"original\"-felg, selv om jeg vet at 5,5\" felger ikke var originalfelger. \n \n\n**Re: 5\u00bd\" felger** \n\nLagt inn av: **Stein Chr. Husby** (---.customer.alfanett.no)\n\nDato: October 12, 2003 08:02PM\n\n \n\nDet er riktig som du skriver at det finnes to leverand\u00f8rer av 5\u00bd\" felger. Dette er henholdsvis de tyske fabrikantene Kronprintz (Kpz) og Lemmertz. De aktuelle felgene var i produksjon i perioden 1967-1971. Forskjellen er imidlertid at Kpz har slett breiflate mens Lemmertz har en sikkerhetskant i selve breiflaten. \nMange standardfelger har blitt breddet om til bredere typer, og dette har i en stor grad firmaet Sunnaas Hjulservice i Oslo st\u00e5tt for. Men meg bekjent har dessverre nye felgringer i dimensjonen 5\u00bd\" g\u00e5tt ut av produksjon. N\u00e6rmeste dimensjon som er tilgjengelig er derimot 6\". Felgringen p\u00e5 6\" leveres derimot kun med sikkerhetskant. Prisen pr felg ligger p\u00e5 ca. 700,-. Differansen p\u00e5 \u00bd\" er imidlertid sv\u00e6rt vanskalig \u00e5 se med det blotte \u00f8ye.\n\n \n**Re: 5\u00bd\" felger** \n\nLagt inn av: **Arnstein** (---.dialup.online.no)\n\nDato: January 15, 2004 12:37AM\n\n \nJeg har noen 5\u00bd\" felger med slett kant, men det er dessverre kast i dem. Er dette noe som kan repareres eller er det bare \u00e5 kaste de? Noen som vet en metode for \u00e5 rette de? Hvem kan gj\u00f8re det og hva koster det?\n\n \nLagt inn av: **knut erik sj\u00f8berg** (---.ppp1-4.tb.tiscali.no)\n\nDato: January 21, 2004 12:05PM\n\n \nDe fleste maskinverksteder klarer \u00e5 rette felger. Prisen kommer an p\u00e5 hvor lang tid jobben tar.\n\nSunaas Hjulservice, \u00d8kern Torgvei 64, Oslo retter felgene dine.\n\n \nDato: February 21, 2004 12:13AM\n\nHar funnet et sted i Sverige som bredder intill 2\" p\u00e5 orginalfelger. \n \nFr\u00e4ndefors Mekaniska \ntlf: 0046 52 125 3000 \n \nHusk at navet er godt.. \n \nDu betaler ikke moms p\u00e5 dette i Sverige, men husk \u00e5 stoppe p\u00e5 tollen og betal norsk moms\\! \n \nSelv etter moms er dette billigere enn den eneste leverand\u00f8ren som finnes i Norge (slik jeg har forst\u00e5tt det)\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f92247f-d0f4-4df3-8544-7cc9e8d360b5"}
{"url": "http://www.bygg.no/article/1273677", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00321.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:47:34Z", "text": "Publisert: 26.04.2016 14:10.\n\nDet skal bygges tre eneboliger med hage og garasje, fire s\u00e5kalte townhouses og ni leiligheter med garasjeanlegg.\n\nBoligprosjektet har f\u00e5tt navnet Brusfabrikken, etter Stordalens Mineralvannsfabrikk, som l\u00e5 p\u00e5 stedet i nesten 100 \u00e5r frem til nedleggingen i august 2008.\nDet er Uelandsgate 6 som er byggherre, og kontraktssummen er 39,5 millioner kroner f\u00f8r merverdiavgift.\n\n## N\u00f8kkelord:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9f59e4c-7b04-4b51-8ba0-7dd12fb9f0fe"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Aulus_Avillius_Flaccus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00054.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:51:04Z", "text": "# Aulus Avillius Flaccus\n\n**Aulus Avilius Flaccus** (d\u00f8d 39 e.Kr.) var en romersk prefekt i Egypt som ble utpekt av keiser Tiberius i \u00e5r 32 e.Kr.\n\nFlaccus' styre endte med en massakre av j\u00f8der i Alexandria i 38. I henhold til en del redegj\u00f8relse kan han faktisk ha oppmuntret til oppt\u00f8yene som f\u00f8rte til utbruddet av vold og drap p\u00e5 de j\u00f8diske innbyggerne. I henhold til den j\u00f8diske filosofen Filon, som selv deltok i en diplomatisk reise til Roma i \u00e5r 40 for \u00e5 klage p\u00e5 behandlingen av j\u00f8dene, ble Flaccus senere arrestert og til sist henrettet for sin andel i denne hendelsen.\n\nFlaccus var f\u00f8dt i Roma og var en *equites*, ridder \u2013 en rang under senator, og fra 32 til 38 e.Kr. var han prefekt i Egypt. Han var barndomsvenn med de to s\u00f8nnene til Marcus Vipsanius Agrippa: Gaius og Lucius C\u00e6sar, og i tillegg en venn av den romerske keiseren Tiberius.^(\\[1\\]) Flaccus var anklageren av Agrippina den eldre, mor til den senere keiser Caligula, p\u00e5 grunn av sitt problematisk forhold til Tiberius. Flaccus sto p\u00e5 Tiberius Gemellus' side (s\u00f8nnes\u00f8nn av Tiberius) og derfor imot Caligula.\n\nFra 32 til 38 var Flaccus prefekt i Egypt, utnevnt av Tiberius. Han bodde i Alexandria som hadde en stor andel av j\u00f8der og grekere. Han autoriserte reisningen av keiserstatuer i synagogene under p\u00e5budet at keiseren skulle \u00e6res som en gud, og da j\u00f8dene protesterte mot denne uh\u00f8rte krenkelsen av deres gudshus sendte Flaccus ut et edikt som slo fast at j\u00f8dene var fremmede og utlendinger i byen. Det f\u00f8rte til at det var en n\u00e6rmest offisiell tillatelse til \u00e5 gj\u00f8re som man ville med den j\u00f8diske befolkningen. Grekerne stormet da j\u00f8diske hjem og jagde j\u00f8diske familier, mishandlet disse og drepte mange p\u00e5 bestialsk vis. I l\u00f8pet av disse massakrene fratok Flaccus j\u00f8denes romerske statsborgerskap og fikk 38 medlemmer av deres eldre ledere offentlig pisket. Oppt\u00f8yene mot j\u00f8dene utviklet seg til den st\u00f8rste pogrom, j\u00f8deforf\u00f8lgelse, som er kjent fra antikken.^(\\[2\\])\n\nEn m\u00e5ned etter oppt\u00f8yene ble Flaccus avsatt av Caligula, ikke for hans overtredelser mot j\u00f8dene i Alexandria, men snarere for at han var hatet som en venn av Tiberius. Han ble anklaget for forr\u00e6deri mot Romerriket, sendt i eksil til Andros i Hellas, og henrettet der i \u00e5r 39.\n\nDen viktigste kilden til Flaccius' liv er den j\u00f8diske filosofen Filon av Alexandria i hans verk *In Flaccum*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3404dd30-93f3-45a9-8cb2-9eefe19d34d8"}
{"url": "http://www.filmfront.no/aktor-forfatter-beste-filmer/151035/al-hine", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:37:24Z", "text": "# Beste filmer Al Hine forfatter\n\nAl Hine er en Ukjent alder gammel forfatter. Al Hine har influert over 0 filmer, blant annet Lord Love a Duck. Nedenfor finner du de beste Al Hine filmene, som er stemt frem av brukerne her p\u00e5 Filmfront.no.\n\nLink til Al Hines fulle profil\n\n - Kj\u00f8nn: Mann\n - Karakter: (0 av 6 - 0 stemmer)\n\n## Topplisten Al Hine\n\n1. **Filmer under 15 stemmer \\[Ikke p\u00e5 topplisten\\]**\n\n2. \n \n Lord Love a Duck\n \n **001** 1966 Al Hine (0/10) \\[Stem\\]\n\n\u00a0\n\u00a0\u00a0\u00a0Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e00f72d-3841-4142-9e16-fc5186648546"}
{"url": "https://www.nrk.no/mr/kristiansund-og-aukra-sammen-om-ormen-1.238387", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00079.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:42:50Z", "text": " Publisert 13.11.2002, kl. 18.51 Oppdatert 17.12.2002, kl. 09.27 \n\n\nOljeutvalget i Kristiansund fikk se ilandf\u00f8ringsstedet Nyhamna.\n\nTidligere har Kristiansund talt Tjeldbergodden sin sak i kampen om ilandf\u00f8ring av gassen fra Ormen Lange.\n\nNo er Tjeldbergodden ute av bildet og alt tyder p\u00e5 at gassen skal ilandf\u00f8res i Nyhamna i Aukra.\n\nN\u00e5r Ormen Lange kommer i drift i 2007 skal Shell drive driftssentralen for Ormen Lange fra Kristiansund med n\u00e6r 30 \u00e5rsverk.\n\n\n\nHarald Stokke, ordf\u00f8rer Aud Mork og r\u00e5dmann Ole Bj\u00f8rn Moen\n\nIdag m\u00f8ttes oljeutvalget i Kristiansund og representanter for Aukra kommune. Begge parter var helt klare p\u00e5 at no st\u00e5r de sammen om Nyhamna og vil samarbeide tett framover.\n\n\\- No m\u00e5 vi stikke fingeren i jorda og innse at valget er gjort, sa leder i oljeutvalget i Kristiansund , Harald Stokke, under befaring p\u00e5 Nyhamna onsdag ettermiddag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44cb3a6f-ff06-48ae-826b-018882908c69"}
{"url": "http://www.infodesign.no/2010/03/chrome-far-integrert-flash.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00363.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:11:24Z", "text": " \n\n## 31\\. mars 2010\n\n### Chrome f\u00e5r integrert Flash\n\nGoogle utfordrer tydeligvis Apple igjen, da det er en velkjent historie at Apple-produkter og st\u00f8tte for Flash ikke n\u00f8dvendigvis henger sammen. \n \nGoogle velger en annen tiln\u00e6rming, og vil n\u00e5 integrere Flash-avspilling tettere i sine produkter. Den nyeste versjonen av Googles nettleser, Chrome, f\u00e5r nemlig Flash innebygd i selve nettleseren. Det sies ogs\u00e5 at slik integrert Flash-st\u00f8tte vil p\u00e5 sikt ogs\u00e5 bli en del av det kommende Chrome-operativsystemet. \n \n postet av Jon Hoem kl 12:12 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6ec4b28-2b00-49f9-9243-c7feb09dbd43"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/sport/hoiland-haper-tarik-er-ferdigscoret/66481493", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:47:20Z", "text": "# H\u00f8iland h\u00e5per Tarik er ferdigscoret\n\nLandslagsduo m\u00f8tes i toppkampen.\n\n1\\. juni 2008 kl. 16.52\n\n**5**\n\n**Tarik pangdebuterte p\u00e5 landslaget med scoring mot Uruguay, og H\u00f8iland h\u00e5per unggutten har scoret ferdig for uka.**\n\n\\- Det var bra han scoret i den kampen, s\u00e5 kanskje han ikke gj\u00f8r det i dag, sier Stab\u00e6k-backen til Dagbladet.no.\n\n## F\u00f8ler ikke presset\n\nB\u00e6ringene leder serien med fire poeng ned til FFK. De blaa fra Nadderud har ingen planer om \u00e5 la Fredrikstad krype n\u00e6rmere, selv om H\u00f8iland innr\u00f8mmer at det kommer til \u00e5 bli t\u00f8ft. Han er nemlig ikke overrasket over at dagens kamp blir et toppm\u00f8te.\n\n\\- Jeg hadde ventet at Fredrikstad skulle ligge i toppen, de var gode da vi m\u00f8tte dem i fjor, sier H\u00f8iland.\n\n**Tarik & Co. har overrasket de fleste andre denne sesongen. Fredrikstad ble sett p\u00e5 som en outsider f\u00f8r sesongstart, men de fleste hadde seks lag foran dem p\u00e5 tabelltipset. Flere av de store klubbene har imidlertid slitt i starten - og bare Stab\u00e6k har innfridd forventningene av forh\u00e5ndsfavorittene.**\n\n\\- De leder med fire poeng, og vi m\u00e5 vinne for at ikke luka skal bli virkelig stor f\u00f8r ferien. Men jeg f\u00f8ler likevel ikke at det er vi som har presset p\u00e5 oss, sier Tarik til Dagbladet.no.\n\n\n\n## Ferie p\u00e5 topp\n\nFotballfeberen er aldri langt unna i Fredrikstad, og n\u00e5 lider alle r\u00f8dhvite i byen av symptomene fotballgalskap gir.\n\n\\- Det blir alltid mye styr og fokus p\u00e5 et lag som gj\u00f8r det bra. Vi f\u00f8ler ikke at presset har \u00f8kt, for f\u00f8r sesongen var ambisjonene v\u00e5re \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 \u00f8vre halvdel. Det som skjer n\u00e5 er bare positivt, sier Tarik.\n\nStab\u00e6k skal gjennom to vanskelige bortekamper f\u00f8r ferien. F\u00f8rst toppkampen i plankebyen og s\u00e5 en t\u00f8ff tur til Str\u00f8msgodsets nye kunstgress.\n\n**Dette betyr at Fredrikstad har gode sjanser til \u00e5 lede Tippeligaen n\u00e5r spillerne tar EM-ferie.**\n\n\\- Vi m\u00e5 bare spille som tidligere i sesongen og ha det g\u00f8y - og ikke tenke p\u00e5 at vi ligger helt i toppen, sier Tarik.\n\n\n\n**M\u00d8TES I DAG:** Jon Inge H\u00f8iland og Tarik Elyounoussi feirer scoring med Riise og Carew. I kveld m\u00f8tes Stab\u00e6k- og FFK-spilleren til toppkamp i Tippeligaen. Foto: Stian Lysberg Solum, Scanpix\n\n \n# Iversen bekrefter L\u00f8fshus-samtaler\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "145462f2-68d3-4ebc-8d28-dffb43256ada"}
{"url": "https://musikktrend.no/musikken-man-kan-oppleve-live-i-2018/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:27:08Z", "text": "### Musikken man kan oppleve LIVE i 2018\n\n - desember 21 , 2017\n - By : K\u00e5re Jakobsen\n\n\n2018 kommer til \u00e5 bli \u00e5ret for musikkelskerne. Det arrangeres \u00e5rlig en rekke konserter, festivaler og andre musikkarrangement i Norge, og det kommer til \u00e5 bli enda flere i 2018. Fra store internasjonale artister i Oslo Spektrum til lokale festivaler i Valdres \u00ad\u2013 Norge har alt mulig uansett hva slags musikk du foretrekker. Sommeren er den st\u00f8rste tiden for musikkfestivaler rundt om i landet. Fra juli til august kan du pakke sammen telt og bagasje i bilen din og kj\u00f8re rundt om i det lange landet v\u00e5rt for \u00e5 oppleve det musikk-Norge har \u00e5 by p\u00e5.\n\n**Finansiering av konsertene**\n\nFestivaler og konserter kan etter hvert bli en stor bekostning p\u00e5 lommeboken. N\u00e5r alle utgiftene kommer i l\u00f8pet av de samme sommerm\u00e5nedene kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 prioritere og f\u00e5 kj\u00f8pt nok billetter og festivalpass. Man kan heller ikke vente til neste l\u00f8nning, for da blir de viktige billettene utsolgt. Om du har en stabil \u00f8konomi er det mulig \u00e5 s\u00f8ke om kreditt og forbruksl\u00e5n for \u00e5 dekke over disse utgiftene. S\u00e5 lenge du har mulighet til \u00e5 raskt betale ned et mindre l\u00e5n i l\u00f8pet av noen m\u00e5neder er det ingenting som er galt med \u00e5 unne seg de ekstra billettene til festivalen i juni. \u00abDet er viktig \u00e5 sette opp et budsjett n\u00e5r du tar opp et forbruksl\u00e5n\u00bb poengterer Jan Edvardsen, **forbrukslaan.no**. Med en l\u00e5nkalkulator, som p\u00e5 Forbrukslaan, kan man se hvor mye \u00f8konomien din tillater deg \u00e5 l\u00e5ne. Slik vet man at man aldri overstiger sin sikre \u00f8konomiske grense.\n\nOm du ikke har r\u00e5d til festivalbilletter, men ikke \u00f8nsker eller har mulighet til \u00e5 ta opp et l\u00e5n, kan det ogs\u00e5 v\u00e6re en id\u00e9 \u00e5 melde seg til \u00e5 jobbe frivillig. De fleste festivaler tar \u00e5rlig inn en mengde ungdommer som \u00f8nsker \u00e5 jobbe en dag eller to p\u00e5 festivalomr\u00e5det mot et gratis dagspass. Om du samler sammen noen venner du kan jobbe sammen med kan dette ogs\u00e5 bli til en morsom opplevelse for vennegjengen.\n\n**Oslo Spektrum & Telenor Arena**\n\nTelenor Arene er Norges st\u00f8rste innend\u00f8rs musikkarena og lokale for mange internasjonale artister. I Oslo ligger ogs\u00e5 Oslo Spektrum, som ogs\u00e5 arrangerer mange store konserter. I l\u00f8pet av 2018 er det mange kjente fjes, og noen litt mindre kjente, men like talentfulle artister, som kommer til \u00e5 fylle arenaene med musikk og stemning. De fleste billettene blir solgt ut fort, men man kan alltid finne restbilletter eller billetter som folk \u00f8nsker \u00e5 selge bort p\u00e5 nett. Under er det listet opp noen store arrangementer man burde f\u00e5 med seg.\n\nI slutten av mars er det tidligere boyband-medlem Harry Styles som kommer til \u00e5 lyse opp Oslo arena. I disse dager er Styles solo og leverer solid pop-rock musikk av klasse. Han tar nok med seg gitaren sin og sangene sine fra bestselger- og debutalbumet hans. Om unge fans er heldige spiller han kanskje noen nye versjoner av hans gamle One Direction hits.\n\nF\u00e5 uker etter Harry Styles er det v\u00e5r egne Ane Brun som st\u00e5r p\u00e5 scenen i Oslo Spektrum. 14. april spilles det nye l\u00e5ter fra albumet hennes \u00abLeave Me Breathless\u00bb som er fylt opp av coverl\u00e5ter inspirert av artister som Bob Dylan og Radiohead. Turneen hennes har allerede bydd p\u00e5 stor suksess og vi gleder oss til \u00e5 se henne p\u00e5 Norges st\u00f8rste scene.\n\nSiste l\u00f8rdagen i april er det nok en norsk artist som st\u00e5r p\u00e5 scenen i Oslo Spektrum. Lars Vaular oppsummerer sin historie som norsk artist i over 10 \u00e5r med et storslaget show p\u00e5 arenaen. Bergenseren har en lang historie bak seg fylt med gamle hits og slagere. Datamusikken kommer nok til \u00e5 fylle stadion og lage liv hos hele publikum. Det beste fra Lars Vaular kan man h\u00f8re i Oslo Spektrum den 28. april 2018.\n\nP\u00e5 Telenor Arena den 2. mars 2018 kommer Kendrick Lamar til \u00e5 spille sammen med James Blake. The Damn Tour gj\u00f8r et stop i Oslo, til store glede for alle oss som elsker hip hop. Kendrick Lamar er uten tvil en av de st\u00f8rste navnene n\u00e5r det kommer til rap og hip hop. Han har i \u00e5r ogs\u00e5 sluppet mange popul\u00e6re sanger, som er en del av sitt nye album han kommer til \u00e5 fremf\u00f8re p\u00e5 scenen i Oslo.\n\nSam Smith er en viktig musikkartist og personlighet i disse dager. Smith produserer ikke bare fantastiske sanger, han er en fantastisk live-artist med positiv innvirkning p\u00e5 dagens ungdom. Derfor er det en stor \u00e6re at artisten velger \u00e5 legge turneen sin innom Telenor Arena den 23. april i 2018. Dette er f\u00f8rste gang Sam Smith bes\u00f8ker Norge, og vi kan derfor se frem til et ekstra spektakul\u00e6rt show. Repertoaret til artisten har samlet opp en menge hits som \u00abStay With Me\u00bb og dagsaktuelle \u00abToo Good At Goodbyes\u00bb. I tillegg kan vi forvente \u00e5 h\u00f8re en rekke sanger fra hans nyeste album \u00abThe Thrill Of It All\u00bb. Dette kommer til \u00e5 bli en spektakul\u00e6r opplevelse.\n\n**Festivaler i Norge**\n\nI idylliske Kristiansand kan du bli med p\u00e5 en av de st\u00f8rste opplevelsene sommeren 2018. Fra 6. til 7. juli arrangeres 10-\u00e5rs jubileum til Palmesus, ogs\u00e5 Norges st\u00f8rste sommerfest. Siden dette er en milep\u00e6l for festivalen kommer det i 2018 noen store artister. P\u00e5 scenen kan du se og h\u00f8re artister som Armin Van Buuren, The Chainsmokers, Zara Larsson, Veronica Maggio, Mike Perry, Gabrielle og mange andre. Billetter til Palmesus 2018 er allerede solgt ut for lenge siden, men om du er heldig finner du kanskje noen p\u00e5 nett som \u00f8nsker \u00e5 selge sine billetter.\n\nEn liste over norske festivaler er ikke komplett med mindre du har med \u00d8yafestivalen. I T\u00f8yenparken, midt i Oslos kjerne, arrangeres en musikkfestival fylt opp med talentfulle sangere og artister. Fra 7. til 11. august kan du nyte musikken til norske og internasjonale artister som Lykke Li, Patti Smith, Superorganism og Store P. Tidligere har popul\u00e6re artister som Lana del Ray, M\u00d8, Cashmere Cat og Young Thug gjestet scenen, s\u00e5 vi kan nok forvente \u00e5 f\u00e5 enda flere artister p\u00e5 den stadig voksende artistlisten for 2018. Et ukespass til \u00d8ya koster 2804 kr, og 1425 kr om du er mellom 12 og 17 \u00e5r.\n\nI spektakul\u00e6re Beitost\u00f8len kan du bli med p\u00e5 en av Norges mest unike festivaler. Trollrock er en festival med b\u00e5de frisk musikk og luft, som er en favoritt blant naturelskere. Omgivelsene som omringer Trollrock er nemlig noe av det mest spektakul\u00e6re Norge har \u00e5 by p\u00e5. I tillegg til musikken og naturen kan ogs\u00e5 festivalen by p\u00e5 ulike aktivitetstilbud, et bredt matutvalg og gode overnattingstilbud. I 2018 er det en rekke store artister som gjester de to scenene p\u00e5 Trollrock. Amy McDonald, Oslo Ess, Jaa9 & Onkel P, Cezinando, Vazelina og Hellbillies er kun et f\u00e5tall av artistene du kan forvente \u00e5 se p\u00e5 scenen. Et festivalpass til Trollrock selges for 1645 kr. Dette arrangementet er best egnet for de over 16.\n\nBuktafestivalen er en av de nordligste store festivalene som arrangeres i Norge. I nordlige Troms\u00f8 kan du bli med p\u00e5 en festival som samler talentfulle artister fra Norge og utlandet. Buktafestivalen har \u00e5rlig blitt arrangert siden 2004, og det er ingenting som tilsier at denne suksessfulle tradisjonen kommer til \u00e5 ta slutt. Fra 19. til 21. juli 2018 kan du h\u00f8re musikk fra blant annet Gluecifer, Sondre Justad, Bel Canto og Moddi. Festivalpass til Bukta ligger p\u00e5 1654 kr og har en 18-\u00e5rsgrense.\n\nTons of Rock er en festival fra 20. til 22. juni dedikert til rock. Festivalen ligger p\u00e5 den ikoniske Fredriksten festning i Halden, som er en perfekt arena for en rockfestival. Dette er et nytt stort arrangement som inviterer artister som driver med alt fra klassisk rock, til tungrock og metal. I 2018 er spillelisten fylt opp med artister som Ozzy Osbourne, Alice in Chains og Exodus. Selv om campingen p\u00e5 festivalen har en 18-\u00e5rsgrense for overnatting \u00f8nsker Tons of Rock velkommen til folk av alle aldre. Et dagspass for festivalen koster 890 kr og om du \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 festivalen alle tre dagene koster dette 2360 kr. Barn under 12 \u00e5r kommer gratis inn, dette gjelder ogs\u00e5 ledsagere for funksjonshemmede.\n\nNorwegian Wood Rockefestival arrangeres p\u00e5 Frognerbadet i Oslo. Hvert \u00e5r kan man forvente \u00e5 h\u00f8re om en rekke store artister som kommer til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 scenen. Dette er nemlig et av hovedpunktene for musikkelskere i Oslo. Gjennom tidene har artister som Bob Dylan, David Bowie og Sting gjestet scenen. Det er forventet en rekke kjente navn ogs\u00e5 i 2018, mellom 14. til 16. juni. Artister for 2018 er enda ikke listet opp.\n\nInferno Metal Festival er en festival litt utenom det vanlige. For det f\u00f8rste g\u00e5r arrangementet utenom den vanlige sommersesongen og arrangeres fra 28. til 31. mars. Festivalen er ogs\u00e5 en nisje for de som elsker metal og hardrock. Alle artistene spiller utelukkende innenfor denne sjangeren, og er sv\u00e6rt gode p\u00e5 det. Over fire dager bes\u00f8ker rundt 40 band de \u00e5tte scenene rundt om i Oslo festivalen holdes p\u00e5. De aktuelle scenene er blant annet Vulkan Arena, Bl\u00e5, Pokalen Pub, Rockefeller og Parkteatret. I \u00e5r det band som Emperor, Dark Funeral, Nordjevel, Odium og Satyricon som gjester de ulike scenene. Om du er en metalelsker bosatt i Norge er denne musikkopplevelsen n\u00f8dvendig for deg.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec638248-a14e-4173-9a84-d80d642149dc"}
{"url": "http://klungvik.com/blog/2011/04/08/slik-kan-du-omga-drmen-i-bokskya/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:27:19Z", "text": "# Slik kan du omg\u00e5 DRM'en i Bokskya\n\nPosted on April 8, 2011 by Haridasi\n\nBokskya bli nylig lansert, og jeg har endelig v\u00e5get meg p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe en bok. Etter jeg hadde kj\u00f8pt en bok, s\u00e5 registrerte og logget jeg meg inn p\u00e5 m.bokskya.no med Google Chrome (som har HTML5 st\u00f8tte). Boken jeg hadde kj\u00f8pt kom opp i nettleseren og jeg trykket \"Les\". Nettleseren fungerer p\u00e5 samme m\u00e5te som man leser p\u00e5 iPhone, dvs at trykker man \u00f8verst i nettleseren, s\u00e5 kommer menyen opp.\n\n\n\n\u00a0\n\nTrykker man til h\u00f8yre i nettleseren, s\u00e5 blar man en side videre. Trykker man til h\u00f8yre, s\u00e5 blar man en side tilbake. Etter \u00e5 ha bladd meg fremover noen ganger, s\u00e5 kom jeg til kapittel 1. Mens nettleseren er aktiv, trykk CTRL + A. Da markerer du all teksten, og det skal bli seende slik ut:\n\n\n\nDeretter trykker du CTRL + C.\u00a0 \u00c5pne din favoritt teksteditor som f.eks. Textwrangler eller Notepad (jeg har bare pr\u00f8vd dette ut i MacOsX og TextWrangler).\u00a0 I tekst editoren, trykk CTRL + V. Da skal hele kapittelet (og ikke bare det du ser markert i nettleseren) bli kopiert over.\n\nPraktisk? Nei, og spesielt ikke med en bok med mange kapitler. Det gj\u00f8r det enklere \u00e5 lese boken hvor du enn \u00f8nsker uten \u00e5 v\u00e6re bundet til bokskya og de l\u00f8sningene de velger \u00e5 st\u00f8tte. Ikke distribuer boken, og ikke gj\u00f8r endringer p\u00e5 et verk som er kopibeskyttet og som ikke er ditt. Forfatterne og forlagene har brukt tid og penger p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re b\u00f8kene tilgjengelig for oss, og de fortjener \u00e5 f\u00e5 betalt for den jobben.\n\n\u00a0\n(Lurer p\u00e5 hvor lenge det tar f\u00f8r bokskya tetter dette hullet.)\n\n\n\n## About Haridasi\n\nintegrity - the state of being whole, entire, or undiminished.\n\n I like deadlines. I like the whooshing sound they make as they fly by. \n *Douglas Adams*\n \n When I argue with reality, I lose - \n but only 100 percent of the time \n *Katie Byron*\n \n \"Wisely, and slow. They stumble that run fast.\" \n *William Shakespeare*\n \n Although personally I am quite content with existing explosives, I feel we must not stand in the path of improvement. \n *Winston Churchill***\n \n Watch your thoughts, they become words. \n Watch your words, they become actions. \n Watch your actions, they become habits. \n Watch your habits, they become character. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "98b713a1-ce20-475e-82a3-60e2205f1a78"}
{"url": "http://www.samfunnsveven.no/skolevalg/resultat/skole/10521", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:22:03Z", "text": "Kolonnen \"+/-\" viser endring i prosentpoeng i forhold til skolevalget 1995. \\* = Partiet stilte ikke til valg.\n\n| | 1997 | 1995 | 1993 | 1991 |\n| ------------------------- | ----- | ----- | ----- | ----- |\n| Antall stemmeberettigede | 131 | 117 | 117 | 89 |\n| Antall avgitte stemmer | 103 | 76 | | |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ad31630-c24f-4446-930d-8aefe0b904a8"}
{"url": "https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/byantikvaren/9459/article-116683", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00414.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:26:11Z", "text": "\n\nBilde:\u00a0Byantikvaren\n\n# S\u00f8k tilskudd til verneverdige kulturminner\n\nN\u00e5 kan private eiere, stiftelser, velforeninger og venneforeninger s\u00f8ke tilskudd til verneverdige kulturminner og/eller formidling og dokumentasjon av disse.\n\nSom verneverdige kulturminner menes ikke bare bygg, men ogs\u00e5 andre kulturhistorisk verdifulle anlegg, som for eksempel steingarder.\n\nI 2017 har Byantikvaren i Bergen 68 500 kroner til fordeling.\n\n**S\u00f8knadsfrist: 1.mars 2017.** S\u00f8knadsskjema\n\n### Hva kreves?\n\nVed restaurering eller vedlikehold av et kulturminne m\u00e5 arbeidene utf\u00f8res i henhold til antikvariske metoder for \u00e5 kvalifisere til \u00e5 motta tilskudd. Prinsipper om reparasjon fremfor utskiftning, og bruk av opprinnelige eller tradisjonelle materialer og metoder, m\u00e5 derfor dokumenteres.\n\nOm du s\u00f8ker tilskudd til dokumentasjon eller formidling (basert p\u00e5 allerede innhentet dokumentasjon) m\u00e5 du henvise til kilder for innhentede opplysninger.\n\n**S\u00f8knaden m\u00e5 inneholde:**\n\n - navn og adresse, organisasjonsnummer samt kontonummer til ansvarlig s\u00f8ker\n - kort beskrivelse og begrunnelse for hva tilskuddet skal brukes til\n - n\u00e5r arbeidet planlegges gjennomf\u00f8rt\n - budsjett og finansiering (eventuelt andre bidragsytere m\u00e5 nevnes)\n\nByantikvaren krever rapport som dokumenterer arbeidet innen en m\u00e5ned etter at arbeidet er gjennomf\u00f8rt.\n\n### Synliggj\u00f8ring\n\nVed promotering av prosjektet p\u00e5 plakater, i programhefter, i sosiale medier og i annet kommunikasjonsmateriell skal st\u00f8tten fra Bergen kommune synliggj\u00f8res. Dokumentasjon av dette skal vedlegges rapporten.\n\n### Tilbakebetaling\n\nDersom prosjektet blir avlyst, utsatt eller vesentlig endret kan hele eller deler av tilskuddet kreves tilbakebetalt. Dersom ikke arbeidet er p\u00e5begynt innen et \u00e5r etter tildeling, kan Byantikvaren trekke tilbake tilskuddet.Bel\u00f8pet vil bli innkrevd gjennom varsel og faktura fra Bergen kommune.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e59c1d0-8685-4b6a-95e4-90dd2b416d8b"}
{"url": "http://docplayer.me/2424686-Unikard-en-nasjonal-satsing-pa-hjerte-og-karforskning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:58:31Z", "text": "1 Samarbeidsorganet Sak 35 - vedlegg 2 Statusrapport pr. november 2007 UNIKARD en nasjonal satsing p\u00e5 hjerte og karforskning BAKGRUNN Initiativet til en nasjonal satsing p\u00e5 hjerte karforskning ble tatt av prodekanene for forskning i medisin p\u00e5 m\u00f8te og det ble opprettet en arbeidsgruppe som avleverte sin innstilling om UNIKARD i mai Innstillingen ble lagt fram men ikke behandlet p\u00e5 det nasjonale dekanm\u00f8tet i medisin i mai samme \u00e5r. I p\u00e5vente av en avklaring om satsingen p\u00e5 Nevronor ble UNIKARD innstillingen liggende en stund, men ble s\u00e5 oversendt Samarbeidsorganene og Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) som forslag til en nasjonal satsing. I brev av fra NSG til Samarbeidsorganene ble det presisert f\u00f8lgende P\u00e5 vegne av NSG AU bes det om at Samarbeidsorganet mellom Helse Midt Norge og NTNU tar ansvar for det videre arbeidet med UNIKARD. Det \u00f8nskes en handlingsplan som er inkluderende, og der prosjektene tydeliggj\u00f8res. Det etableres en prosjektgruppe best\u00e5ende av representanter formelt utnevnt av Samarbeidsorganene. NFR og FHI inviteres til \u00e5 delta i gruppen. Den reviderte planen sendes ut til Samarbeidsorganene f\u00f8r den behandles av NSG p\u00e5 neste m\u00f8te ultimo desember En presisering av forskningssatsningen i Unikard m\u00e5 derfor behandles i SOene i h\u00f8st. HVA ER GJORT? 1. Arbeidsgruppen som har best\u00e5tt av Stig A. Sl\u00f8rdahl (NTNU/Helse Midt), Truls Myrm\u00e6l (UiT\u00f8/Helse Nord), Helge Wiig (UiB/Helse Vest), Lars Gullestad (UiO/Helse S\u00f8r), Geir Christensen (UiO/Helse \u00d8st), Mari Nes (NFR) og Terje Pedersen (UiO/Helse \u00d8st) med May Britt Kjelsaas (Samarbeidsorganet HMN NTNU) som referent, har hatt ett m\u00f8te. I brev til NSG foresl\u00e5r gruppen f\u00f8lgende: Det etableres en nasjonal satsing innen hjerte og karforskning i regi av Norges forskningsr\u00e5d (NFR). Hovedprinsippene for satsingen er tidligere beskrevet i rapporten om Unikard, men i motsetning til i denne rapporten \u00f8nsker styringsgruppen at satsingen organiseres som en satsing i regi av NFR. Satsingen skal bidra til \u00e5 styrke nasjonalt samarbeid og forskningskvalitet innen feltet, og sette norske forskningsmilj\u00f8er i stand til \u00e5 vinne fram i internasjonale utlysninger som EUs sjuende rammeprogram. Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning tar et initiativ overfor NFR for \u00e5 st\u00f8tte en slik nasjonal satsing og informere b\u00e5de Kunnskapsdepartementet og Helse og omsorgsdepartementet om dette arbeidet.\n\n\n\n2 Styringsgruppen kontakter pasientorganisasjoner som for eksempel Nasjonalforeningen og LHL for \u00e5 etablere et samarbeid om en slik satsing. Samarbeidsorganene blir bedt om \u00e5 bidra til \u00e5 starte satsingen s\u00e5 snart som mulig ved \u00e5 bevilge midler til oppstartsaktiviteter hvor m\u00e5lsettingen er samarbeid p\u00e5 tvers av de regionale helseforetakene. Det b\u00f8r v\u00e6re opp til samarbeidsorganene \u00e5 definere dette n\u00e6rmere, men Unikard kan representere et forskningssamarbeid som er beskrevet i Oppdragsdokument 2007 for de regionale helseforetakene: \"...skal i samarbeid med de \u00f8vrige regionale helseforetakene iverksette forskningssamarbeid innenfor minst to fagomr\u00e5der gjennom etablering av formelle forskernettverk og/eller andre eventuelle tiltak.\" 2. Arbeidsgruppens sammensetning. Stig Sl\u00f8rdahl, Terje Pedersen og Geir Christensen har \u00f8nsket \u00e5 fratre gruppen av forskjellige grunner. Gruppen forsl\u00e5r derfor en ny sammensetning og ber om tilslutning til dette: Ole M. Sejersted (UiO/Helse S\u00f8r \u00d8st), leder Rune Wiseth (NTNU/Helse Midt) Truls Myrm\u00e6l (UiT\u00f8/Helse Nord), Helge Wiig (UiB/Helse Vest), Lars Gullestad (UiO/Helse S\u00f8r) og Mari Nes (NFR) Organisatorisk vil gruppen fortsatt rapportere til SO Helse Midt Norge. 3. UNIKARD har definert tre satsingsomr\u00e5der: Hjertesvikt, epidemiologi og hjerte karkirurgi. Det ble avholdt et seminar i Troms\u00f8 innen hjerte karepidemiologi (program vedlagt) med fokus p\u00e5 veien videre. I forbindelse med det \u00e5rlige internasjonale symposiet til Senter for hjertesviktforskning 11. Og ble det avholdt en rundebordsdiskusjon (program vedlagt) om UNIKARD. 4. Det er tatt kontakt med NFR om \u00e5 utarbeide en finansieringsplan. 5. Nasjonalforeningen har bedt om \u00e5 f\u00e5 delta i arbeidet. En ber om tilslutning til at en representant fra Nasjonalforeningen tiltrer arbeidsgruppen.\n\n\n\n6 Center for Heart Failure Research 2007\n\n\n\n7 Dear Friends and Colleagues, We warmly welcome you to our 5th Annual CHFR Symposium, which this year has been extended to cover two full days. We hope this will provide more and better opportunities for interaction between all participants. This is in accordance with the overall objective of the meeting, which is to bring together clinical investigators and basic scientists to exchange results and ideas in the area of heart failure research. The Center for Heart Failure Research constitutes a branch of medical research at the Faculty of Medicine at the, Norway. It is financially supported by the University and the Southern and Eastern Norway Health Authority (Helse S\u00f8r-\u00d8st). The Center represents a concerted action of groups with complementary expertise that combines state-of-the-art gene technology and capabilities to investigate protein function in experimental systems. The systems range from isolated cells and multicellular preparations to integrative physiology in pathophysiological models of heart failure. The clinical research groups of the Center for Heart Failure Research allow for testing of hypotheses in prospective clinical studies. Our main aim is to promote and integrate high quality research from bench to bedside in the field of heart failure. Steering Committee, Center for Heart Failure Research Harald Arnesen, Dan Atar, H\u00e5vard Attramadal, Reidar Bj\u00f8rnerheim, Lars Gullestad, John Kjekshus, Finn Olav Levy, Torbj\u00f8rn Omland, Jan-Bj\u00f8rn Osnes, Ole M. Sejersted, Tor Skomedal, Otto Smiseth, Petter Andreas Steen, Guro Valen, Arne Westheim, Fredrik Swift, Anne W\u00e6hre and Geir Christensen 3\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8234f73a-d76d-4eaa-900e-7aa73eb0dc1e"}
{"url": "http://docplayer.me/2416734-Sak-3-handlingsplan-for-2014-2016.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00507.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:55:58Z", "text": "2 1 JF-Privat JF-Privat er en seksjon i Norges Juristforbund for alle jurister tilknyttet privat sektor. Privat sektor omfatter i denne forbindelse ogs\u00e5 medlemmer i halvoffentlige virksomheter, s\u00e6rlovselskaper og andre fristilte offentlige virksomheter der lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) ikke gjelder. Seksjonen ivaretar medlemmenes interesser i samsvar med Norges Juristforbunds og seksjonens vedtekter i sp\u00f8rsm\u00e5l b\u00e5de av interessepolitisk og profesjonspolitisk karakter samt i arbeidet med l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. 2 M\u00e5l for styrets arbeid 2.1 Interessepolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l V\u00e6re et taler\u00f8r for medlemsmassen i politiske prosesser herunder \u00e5 avgi h\u00f8ringsuttalelser i saker som ang\u00e5r medlemmene; bidra til faglig utvikling hos medlemmene gjennom egne arrangementer og informasjon om internasjonalt anerkjente konferanser; utvikle regionale tiltak rettet mot medlemmer ogs\u00e5 utenfor Oslo; s\u00f8rge for at forbundets medlemstilbud ivaretar medlemmer ansatt i privat sektor p\u00e5 best mulig m\u00e5te; bidra til etisk bevissthet og refleksjon blant medlemmene; og v\u00e6re medlemmenes representant i Akademikerne-Privat, Akademikerne-N\u00e6ringsdrivende og taler\u00f8r i Akademikerne 2.2 Sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til medlemmenes l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r Arbeide for \u00e5 forbedre medlemmenes l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r, blant annet gjennom \u00e5 tilby ulike verkt\u00f8y som setter medlemmene i stand til selv \u00e5 forhandle egne l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r; tilby kurs for medlemmer, kontaktpersoner og tillitsvalgte; utvikle Juristforbundets l\u00f8nnsstatistikk til et velegnet redskap for v\u00e5re medlemmer; utvikle (nettbaserte) veiledere innenfor utvalgte omr\u00e5der; tilrettelegge for lokal organisering i den enkelte virksomhet; ivareta medlemmenes interesser i nordiske og europeiske organisasjoner innenfor JF-Privats interessefelt; og bidra til \u00e5 utvikle bevissthet i forhold til livsnavigasjon hos v\u00e5re medlemmer gjennom avholdelse av kurs og engasjere Juristkontakt som taler\u00f8r Gjennom sitt arbeid innenfor ovennevnte omr\u00e5der vil styret synliggj\u00f8re og tydeliggj\u00f8re Juristforbundets arbeid for ansatte i privat sektor ved bruk av relevante informasjonskanaler. 3 Drift av seksjonsstyret Det er planlagt avholdt 5 styrem\u00f8ter og ett to-dagers styreseminar i l\u00f8pet av Det avholdes \u00e5rsm\u00f8te for JF-Privat i januar Det er ikke blitt s\u00f8kt om midler til frikj\u00f8p av styreleder i 10 % stilling for 2014 for \u00e5 utf\u00f8re politiske oppgaver knyttet til seksjonens handlingsplan. Behovet for dette vil vurderes med tanke p\u00e5 2015.\n\n3 4 Interessepolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l 4.1 Faglige arrangementer JF-Privat avholder faglige arrangementer for medlemmene som ledd i sitt interessepolitiske arbeid. Arrangementene avholdes som temakvelder. Det betales en egenandel for deltakelse p\u00e5 arrangementene. Styret i JF-Privat tar sikte p\u00e5 \u00e5 tilrettelegge for 5 arrangementer i l\u00f8pet av Styret vil ogs\u00e5 bidra til at det kan opprettes regionale nettverk / arrangementskomiteer utenfor Oslo, som kan gjennomf\u00f8re tilsvarende temaarrangementer i sine geografiske omr\u00e5der. Styret fors\u00f8ker \u00e5 finne tidsaktuelle faglige tema for disse foredragene. Gjennom arrangementene legges det til rette for b\u00e5de nettverksbygging og kompetanseutvikling. De faglige arrangementene er \u00e5pne for alle medlemmer av JF-Privat. I tillegg til disse arrangementene arrangerer JF-Privats medlemsforeninger s\u00e6rskilte temaarrangementer for sine medlemmer. 4.2 Seminarrekke vedr effektiv tidsstyring og personlig ledelse JF-Privat \u00f8nsker \u00e5 bidra til at v\u00e5re medlemmer klarer \u00e5 fokusere p\u00e5 skillet mellom jobb og fritid og s\u00e5ledes kan effektivisere sitt handlem\u00f8nster for \u00e5 frigj\u00f8re tid til \u00f8nskede aktiviteter. Styret h\u00f8stet meget gode tilbakemeldinger p\u00e5 \u00e5 tilby medlemmene seminarer innen personlig ledelse og livsnavigasjon. Dette har vist at dette var et omr\u00e5de medlemmene \u00f8nsket at Juristforbundet skulle tilby noe. Tematisk sett bygger dette opp under arbeidstid og arbeidssituasjonen til medlemmene v\u00e5re. Da tilbudene her i stor grad vil v\u00e6re seminarbaserte vil det v\u00e6re kostbart \u00e5 avholde slike arrangementer. Seminarrekken har samtidig fokus p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re deltakeren mer bevisst p\u00e5 egen tidsbruk p\u00e5 forskjellige aktiviteter men m\u00e5l om \u00e5 f\u00e5 en mer balansert livsstil. Styret planlegger \u00e5 arrangere en seminarrekke over 3 kvelder med ekstern mentor som gir deltakerne et utfordrende program. Seminarrekken planlegges gjennomf\u00f8rt i l\u00f8pet av v\u00e5rhalv\u00e5ret i Juristforbundets lokaler i Oslo p\u00e5 kveldstid. 4.3 Heldagsseminar for jurister i privat sektor Privatstyret \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke kunnskapen om Juristforbundet blant medlemmene og \u00f8nsker \u00e5 skape et st\u00f8rre \u00e5rlig arrangement som skal v\u00e6re en faglig og sosial m\u00f8teplass for alle medlemmer underlagt Privat seksjon. Arrangementet planlegges avholdt h\u00f8sten 2014 i Oslo omr\u00e5det. Seminaret vil skille seg fra Bedriftsjuristenes seminar, ved at dette seminaret vil favne bredere enn hva Bedriftsjuristenes seminar gj\u00f8r. Temaene m\u00e5 v\u00e6re spissede, men favne utenfor selskapsretts. Styret har konkludert med at det ikke finnes marked for seminarer som er veldig bredt faglig sammensatt etter at Styret fors\u00f8kte \u00e5 arrangere et heldagsseminar i Konklusjonen er \u00e5 faglig spisse seg mot regulatoriske omr\u00e5der som er felles over medlemsmassen. I tillegg til deg faglige legges det opp til valgfri vin/\u00f8l smakingskurs og middag p\u00e5 kvelden. Da seminaret avholdes i Oslo-omr\u00e5det har styret vurdert at dette vil v\u00e6re et attraktivt arrangement som ikke bortprioriteres til fordel for arbeidstid og pga lang reisevei. 4.4 Yngre jurister Privatstyret har arbeidet med opprettelse av undergruppe for yngre jurister \u00abAdvokatfullmektiggruppen\u00bb. Dette har ikke latt seg realisere. Styret vil i kommende periode arbeide for \u00e5 skape et faglig forum for advokatfullmektiger/ yngre jurister som gir faglig p\u00e5fyll og til nettverksbygging. Styret \u00f8nsker \u00e5 etablere en slik gruppe p\u00e5 tvers av seksjonene og vil i arbeidet s\u00f8ke samarbeid men de \u00f8vrige seksjonene.\n\n5 fellesskap for medlemmene p\u00e5 tvers av seksjonsgrensene. En slik m\u00f8teplass m\u00e5 etableres som et sektoruavhengig tiltak. FUJ gj\u00f8res imidlertid ikke til en del av Juristforbundets formelle organisasjon. 7.2 L\u00f8nnsstatistikk og l\u00f8nnskalkulator p\u00e5 nett Alle medlemmer b\u00f8r gis mulighet for \u00e5 innrapportere egne l\u00f8nnsdata via \"Min Side\". Gjennomf\u00f8ringen av innrapporteringen til l\u00f8nnsunders\u00f8kelsen m\u00e5 effektiviseres og gj\u00f8res mest mulig sektorn\u00f8ytral og videreutvikles for alle sektorer. Innrapporteringen m\u00e5 foretas p\u00e5 en slik m\u00e5te at det i ettertid er mulig \u00e5 f\u00f8lge l\u00f8nnsutviklingen p\u00e5 gruppeniv\u00e5 for \"identiske personer\". Det m\u00e5 utvikles en nettbasert l\u00f8nnskalkulator som gir medlemmene mulighet for \u00e5 simulere egen l\u00f8nn og \u00f8vrige viktige arbeidsvilk\u00e5r p\u00e5 nett. Tilgangen til denne tjenesten b\u00f8r gj\u00f8res betinget av at man har registrert egne l\u00f8nnsopplysninger. Tillitsvalgte / kontaktpersoner etc. m\u00e5 dessuten gis mulighet for \u00e5 hente ut l\u00f8nnsdata p\u00e5 virksomhetsniv\u00e5 og medlemsforeningsniv\u00e5. 7.3 Utvikling av nye kurs for medlemmer Individuelle l\u00f8nnsforhandlinger Det forhold at l\u00f8nn forhandles individuelt for v\u00e5re medlemmer representerer en utfordring all den tid en ofte forhandler direkte med sin overordnede. I de fleste av v\u00e5re medlemmers tilfeller er den direkte overordnede en god kollega som en skal forholde seg til b\u00e5de som venn og kollega gjennom resten av \u00e5ret. En samtale om forventninger til fremtidig l\u00f8nn og andre goder vil derfor ofte kunne oppleves som krevende all den tid begge personer er avhengig av \u00e5 ha et godt forhold til hverandre. Privatstyret ser denne utfordringen og \u00f8nsker \u00e5 utvikle kurs i \u00e5 ta \u00abvanskelige samtaler\u00bb s\u00e5 som l\u00f8nnssamtaler og f.eks. varslingssamtaler. Etter Privatstyrets mening vil v\u00e5re medlemmer kunne tjene p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 snakke \u00e5pent og \u00e6rlig p\u00e5 en saklig m\u00e5te for \u00e5 fremme egen sak. Dette tilbudet vil kunne gis til medlemmer p\u00e5 tvers av seksjoner. Den gode prinsipal Det s\u00f8kes videre om midler til utvikling av kurset den gode prinsipal. Styret anser det som viktig \u00e5 g\u00e5 i dialog med Advokatforeningen og andre arbeidsgiverforeninger for \u00e5 s\u00f8ke politisk st\u00f8tte for gjennomf\u00f8ring av et slikt kurs, men ogs\u00e5 for \u00e5 utvikle et kurs som b\u00e5de JF og Advokatforeningen/HSH/FHO evt andre kan v\u00e6re faglig komfortable med. 7.4 Fortsette utvikling og opprettelse av regionale faglige nettverk Arbeidet med \u00e5 opprette faglige regionale nettverk p\u00e5 tvers av organisasjonen m\u00e5 videref\u00f8res. Styret anser det viktig at det i etableringsfasen ogs\u00e5 inviteres representanter fra privat sektor. Ettersom disse i dag oftest ikke er del av et etablert tillitsvalgtapparat, er det viktig \u00e5 s\u00f8ke bredere for \u00e5 komme i kontakt med disse medlemmene. Styret kan bidra med oversikt over v\u00e5re avholdte temaarrangementer, som tips for aktuelle lokale arrangementer. 7.5 Gjennomf\u00f8ring av hoveddelen av prosjektet verdsetting av jurister i Privat sektor Som ledd i \u00e5 drive merkevarebygging og for \u00e5 m\u00f8te fremtiden hvor potensielle arbeidstagere med bachelor i Rettsvitenskap kommer p\u00e5 markedet ser Styret det som viktig \u00e5 gjennomf\u00f8re et prosjekt for \u00e5 synliggj\u00f8re verdien av jurister i Privat sektor. Juristforbundet gjennomf\u00f8rte rundt 2004 prosjektet Merkevarebygging av jurister i offentlig sekter. Privatstyret ser det som relevant \u00e5 gjennomf\u00f8re et lignende prosjekt innen privat sektor. Form\u00e5let med dette er at v\u00e5re medlemmer skal kunne synliggj\u00f8re sin egen verdi som en bidragsyter til verdiskapningen som skjer hos sin egen arbeidsgiver. M\u00e5let med dette er \u00e5 synliggj\u00f8re hvilken risiko arbeidsgivere tar ved \u00e5 ikke ha tilstrekkelig med jurister ansatt men ogs\u00e5, og kanskje s\u00e6rlig, hvilken merverdi jurister kan skape i private virksomheter. Eksempelvis vil jurister ofte v\u00e6re s\u00e6rlig observante p\u00e5 risiki som andre i bedriften ikke ser ved kontraktsforhandlinger. Riktig adressering av slike risiki vil kunne lede til utgiftsbesparelser. Videre er juristen gjerne kjent for \u00e5 se det st\u00f8rre bildet og lettere kunne se ting i sammenheng. Oslo, 5. januar 2014 Styret i JF-Privat\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52adcfa2-7c9a-4e83-9dca-d5920658e468"}
{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t1557-mondeo-2008-stv-til-salgs", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00079.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:35Z", "text": "Tema: Mondeo 2008 stv til salgs....\u00a0 \u00a025/4/2011, 09:08\n\n-----\n\nHallo alle sammen. Vurderer \u00e5 selge min Mondeo Tit x stv. 2008. F\u00f8rste gangs registrert 22.12.2008. 140 hk diesel . 6 trinns aut. \nDelskinn. Nav. Henger feste , m\u00f8rke ruter bak. Bi xenon. Farge sea grey. m.m. Kun g\u00e5tt ca 42000 km. sommer og vinter hjul p\u00e5 lett metall. stemme styring, convers, elektrisk f\u00f8rer sete. +++ \nVurderes solgt for 300000.- Ferdig pruta. pluss reg.Ta kontakt hvis interesse. Bilder kan sendes \nMvh Truls 98252868 Fredrikstad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "676bba27-e866-4115-a143-5e5f56954192"}
{"url": "https://ordentlig.wordpress.com/2007/03/06/det-er-en-ku-i-tunellen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00363.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:00:52Z", "text": "# Sonjas ordentlige blogg\n\n## Det er en ku i\u00a0tunellen\n\nLitt mer fjortispoesi.\u00a0 Dette skrev jeg da jeg var 15 \u00e5r gammel, og jeg mener fortsatt at det er noe av det beste jeg noensinne har skrevet.\n\nDet er en ku i tunellen\u00a0\n\nDet\u00a0er\u00a0en\u00a0ku\u00a0i\u00a0tunellen \nHva\u00a0gj\u00f8r\u00a0den\u00a0der? \nFinner\u00a0ikke\u00a0gress \nFinner\u00a0ikke\u00a0vann \nOg\u00a0ser\u00a0ikke\u00a0sollyset \nVil\u00a0gr\u00e5te \nmen\u00a0kan\u00a0det\u00a0ikke \nden\u00a0er\u00a0jo\u00a0en\u00a0ku, \nog\u00a0kyr\u00a0gr\u00e5ter\u00a0ikke\n\nDet\u00a0er\u00a0en\u00a0g\u00e5s\u00a0i\u00a0garasjen \nHva\u00a0gj\u00f8r\u00a0den\u00a0der? \nFinner\u00a0ikke\u00a0gress \nFinner\u00a0ikke\u00a0vann \nOg\u00a0ser\u00a0ikke\u00a0sollyset \nKan\u00a0det\u00a0hende\u00a0at\u00a0den\u00a0venter\u00a0p\u00e5\u00a0at \npappa\u00a0kommer\u00a0hjem \nmed\u00a0bilen \ns\u00e5\u00a0den\u00a0f\u00e5r\u00a0kj\u00f8re\u00a0en\u00a0tur?\n\nDet\u00a0er\u00a0en\u00a0geit\u00a0i\u00a0skorsteinen \nHva\u00a0gj\u00f8r\u00a0den\u00a0der? \nFinner\u00a0ikke\u00a0gress \nFinner\u00a0ikke\u00a0vann \nOg\u00a0ser\u00a0ikke\u00a0sollyset \nKanskje\u00a0den\u00a0tror\u00a0den\u00a0er\u00a0 \nnissen \nDen\u00a0har\u00a0i\u00a0alle\u00a0fall\u00a0skjegg\n\n1. \n \n \\#1 by Elisabeth Ice Cream on 6 mars 2007 - 6:46 pm \n \n Jeg overdriver ikke om jeg sier at dette er det beste diktet jeg har lest noensinne. \\*applaus\\*\n \n Likte denne veldig godt:\n \n \u00ab\u2026Vil gr\u00e5te \n men kan det ikke \n den er jo en ku, \n og kyr gr\u00e5ter ikke\u00bb\n \n vakkert\\!\n \n2. \n \n \\#2 by C on 6 mars 2007 - 9:45 pm \n \n Det er jo faktisk poesi\\! P\u00e5 n\u00f8yt niv\u00e5\\!\n \n3. \n \n \\#3 by Sonja DaA on 6 mars 2007 - 10:31 pm \n \n Jeg bare antar at dere ikke er ironiske og sier tusen takk. Det var poet jeg skulle v\u00e6rt.\n \n4. \n \n \\#4 by Miss Piggy on 7 mars 2007 - 8:34 am \n \n \\*applaus\\* Veldig bra\\!\n \n5. \n \n \\#5 by Miss Piggy on 7 mars 2007 - 8:35 am \n \n Hmmm\u2026 Hvorfor f\u00e5r ikke jeg opp bildet mitt n\u00e5r jeg legger igjen kommentarer n\u00e5 da?? Har jo lagt inn avatar.. \ud83d\ude26 \n Og hvordan f\u00e5r jeg endret alt spr\u00e5ket i bloggen min til norsk?? (jeg er litt s\u00e5nn nybegynner her n\u00e5, vettu c\u00bb,) )\n \n6. \n \n \\#6 by Sonja DaA on 7 mars 2007 - 6:05 pm \n \n Det tok litt tid hos meg ogs\u00e5, f\u00f8r avataren hang seg p\u00e5 kommentarene. Gi det en dag eller to.\n \n N\u00e5r det gjelder norskifisering, s\u00e5 lurte jeg p\u00e5 det samme da jeg begynte her, og her er forklaringen jeg fikk fra Undre:\n \n Dashboard \u2013\\> \u00abPresentation\u00bb \u2013\\> \u00abSidebar Widgets\u00bb \u2014\\> Der finner du litt ulikt antall \u00abSidebars\u00bb alt ettersom hvilket tema du har valgt. Under \u00abSidebar\u00bb-ene finner du \u2013\\> \u00abAvailable Widgets\u00bb som du kan klikke og dra opp til \u00abSidebar\u00bb-en(-e) \\[noe jeg tror du alt har gjort\\] \u2013\\> p\u00e5 de fleste \u00abWidget\u00bb-ene finner du en bl\u00e5/gr\u00e5 boks til h\u00f8yre, dobbeltklikker du p\u00e5 den kommer den opp som stor boks og der kan du forandre overskrift og velge annet fiksfakseri alt ettersom hvilken boks det er snakk om.\n \n Hun har forresten en wordpress-skole, som det er lurt \u00e5 titte p\u00e5, og er det noe annet du lurer p\u00e5 er det bare \u00e5 sende meg en mail\n \n7. \n \n \\#7 by Miss Piggy on 8 mars 2007 - 8:49 am \n \n Takker, bukker og nikker for all hjelp\\! c\u00bb,) Skal f\u00e5 sjekket opp det der med Dashboard-greiene. Og s\u00e5 f\u00e5r jeg ta en kikk hos Undre ogs\u00e5 og se hva lurt hun har.\n \n H\u00e5per jo avataren min kommer med etter hvert\u2026\n \n8. \n \n \\#8 by **Tom** on 15 mai 2008 - 7:30 pm \n \n Historien om Kua\n \n Kua er et husdyr\u2026 Men den kommer ogs\u00e5 utenfor huset. Og den lever ofte p\u00e5 landet, men den kommer ogs\u00e5 inn til byen, men bare n\u00e5r den \n skal d\u00f8. Men det bestemmer den ikke selv. \n Kua har syv sider\u2026 Den \u00f8verste siden \u2013 Den nederste siden \u2013 Den forreste siden \u2013 Den bakerste siden \u2013 Den ene siden \u2013 Den andre siden \u2013 Og den innvendige siden. \n P\u00e5 den fremste siden sitter hodet\u2026 Og det er fordi hornene skal ha noe \u00e5 sitte fast p\u00e5. Hornene er av horn og de er bare til pynt. De kan ikke bevege seg, men det kan \u00f8rene. De sitter ved siden av hornene.Kua har to hull foran i hodet. De kalles ku-\u00f8yer. Kuas munn kalles mule. Det er nok fordi den sier muuhh. \n P\u00e5 den bakerste siden sitter halen\u2026 Den bruker den til \u00e5 jage vekk fluer med, s\u00e5 de ikke faller ned i melka og drukner. \n P\u00e5 den \u00f8verste siden \u2013 Og den ene siden \u2013 Og den andre siden, er det kun h\u00e5r\u2026 Det heter ku-h\u00e5r og har alltid samme farge som kua. Fargen til kua heter kul\u00f8r. \n Den nederste siden er den viktigste for der henger melka. Og n\u00e5r budeia \u00e5pner kranene s\u00e5 renner melka ut. N\u00e5r det tordner s\u00e5 blir melka sur\u2026 men hvordan den blir det har jeg ikke l\u00e6rt meg enn\u00e5. \n Kua har fire ben\u2026 De heter ku-ben. De kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 trekke ut spiker med. Kua spiser ikke s\u00e5 mye, men n\u00e5r den gj\u00f8r det spiser den alltid to ganger. \n De fete kuene lager helmelk. N\u00e5r kua har d\u00e5rlig mage lager den ost. I osten er det hull. Men hvordan den lager hullene har jeg heller ikke l\u00e6rt enn\u00e5. \n Kua har god luktesans\u2026 Vi kan lukte den p\u00e5 lang avstand. \n Kuas valper heter kalver. Kalvens far heter okse, og det gj\u00f8r kuas mann ogs\u00e5. Oksen lager ikke melk og er derfor ikke et pattedyr. \n Den som kommer og henter kua n\u00e5r den blir gammel heter ku-fanger. Den sitter ofte foran p\u00e5 biler. S\u00e5 blir kua slaktet, man heller melka p\u00e5 pappkartonger som vi kan kj\u00f8pe p\u00e5 butikken. \n Kuas fire ben blir sendt til snekkeren. Det kalles gjenbruk. \n Som man kan se er kua et nyttig dyr. Og derfor liker jeg kua veldig godt.\n \n L\u00e6rerens kommentar: Jeg har aldri lest noe lignende\\!\n \n\n9. \n \n \\#9 by **Tom** on 15 mai 2008 - 7:36 pm \n \n Likte for\u00f8vrig f\u00f8rste og siste vers.\n \n Ble litt satt ut av g\u00e5sen skulle lete etter gress.\n \n Syntes likevel dette var bra.\n \n jeg selv kan ikke dikte.\n \n og m\u00e5 herme etter andre.\n \n Dr\u00e5pen \n henger der \n , ikke\n \n10. \n \n \\#10 by Sonja DaA on 15 mai 2008 - 8:26 pm \n \n Tom: Haha, knall skolestil(?). Grunnen til at g\u00e5sa leter etter gress er at jeg aldri har v\u00e6rt s\u00e6rlig st\u00f8 i biologi\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa16bf8e-f0eb-4f1f-b8ba-94c1301118bf"}
{"url": "https://www.betong-entreprenor.no/produkter-tjenester/entreprenor/landbasert-produksjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:05:25Z", "text": "## Entrepren\u00f8r landbasert\n\n****\n\nV\u00e5r landbaserte entrepren\u00f8ravdeling benytter i hovedsak Con-Form byggesystem til oppf\u00f8ring av r\u00e5bygg i betong.\n\nI tillegg til Con-Form, benytter vi ogs\u00e5 andre typer elementer som trapper, repos, s\u00f8yler, dragere, balkonger mm. Vi er fleksible og kan produsere det meste innenfor betongelementer. Hvert element er skreddersydd til hvert prosjekt og passer perfekt i kombinasjon. Dette gir et homogent r\u00e5bygg med h\u00f8y ferdiggrad.\n\nVi bygger alt fra garasjer og eneboliger til hotell og n\u00e6ringsbygg. Enten som totalentrepren\u00f8r, totalunderentrepren\u00f8r eller som ren underentrepren\u00f8r.\n\nVi har egen prosjekteringsavdeling som utf\u00f8rer prosjektering av mindre prosjekt, ved st\u00f8rre prosjekt leier vi inn eksterne r\u00e5dgivere. Vi har mange gode samarbeidspartnere innenfor prosjektering som kjenner v\u00e5rt byggesystem godt. Det er derfor en stor fordel for prosjektene om vi kommer inn s\u00e5 tidlig som mulig slik at v\u00e5rt byggesystem blir fullt utnyttet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ce72be8-a34d-43f6-8aba-98f247aa45ff"}
{"url": "https://ingridmariewidvey.com/2013/12/20/vinn-regnbuekakepakke/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00054.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:13:44Z", "text": "# Ingrid Marie Widvey\n\n## En livsstil blogg\\!\n\n# Vinn Regnbuekakepakke\\!\\!\\!\n\n Publisert i Hverdag by IngridMarie \n\nRegnbuekaken er den mest popul\u00e6re oppskriften her p\u00e5 bloggen\\! Den er utrolig kjekk \u00e5 lage, og det tar heller ikke s\u00e5 veldig lang tid om man har det rette utstyret.\n\nKakeboksen.no har satt sammen en helt egen Regnbuekakepakke\\!\n\nMed i pakken f\u00e5r du fem progel farger fra RD, du f\u00e5r ogs\u00e5 et formsett med tre like store former i. Da f\u00e5r du jo stekt flere kakebunner samtidig. Og du f\u00e5r med boken min med oppskrift p\u00e5 Regnbuekaken og mye mer\\!\n\nDenne pakken kan du n\u00e5 vinne\\!\\!\\!\n\nVed \u00e5 trykke p\u00e5 bildet under kommer du rett til pakken om du vil kj\u00f8pe en eller lese mer om den.\n\n\n\n\u00a0\n2\\. Legg igjen en kommentar med din favorittoppskrift her p\u00e5 bloggen.\n\nPS: Det trekkes ogs\u00e5 to heldige vinnere som f\u00e5r hver sin bok \ud83d\ude42 Vinneren trekkes via random.org\n\n*Deler av innlegget inneholder reklame.*\n1. Bente Christin Ovesen\n \n desember 29, 2013, 5:01 pm\n \n Fudge er det beste jeg vet \ud83d\ude42\n \n2. Cecilie W.\n \n desember 29, 2013, 5:37 pm\n \n Karamell er min favoritt \ud83d\ude09\n \n3. tanja bolstad\n \n desember 29, 2013, 5:43 pm\n \n Red velvet, nam \ud83d\ude42\n \n4. Marianne Hasselberg\n \n desember 29, 2013, 5:44 pm\n \n Lagde julens beste kake i dag, og det er mye mulig det er min nye favoritt\\!\n \n5. Toyni Eilertsen\n \n desember 29, 2013, 6:14 pm\n \n Red velvet\\! \ud83d\ude00\n \n har laget regnbuemuffins en gang, men i tillegg tok jeg bl\u00e5 frosting med to hvite klumper og regnbue-lignende godis p\u00e5 toppen\\!\n \n6. Therese\n \n desember 29, 2013, 6:19 pm\n \n Oij, vanskelig \u00e5 velge favoritt\\! For tiden er det brownies, pr\u00f8vd ut flere forskjellige oppskrifter;)er ogs\u00e5 glad i andre sjokoladekaker, gjerne en blanding av sjokolade og vanilje:D\n \n7. Hege R Lunde\n \n desember 29, 2013, 6:22 pm\n \n Oreocupcakes \ud83d\ude09 men e masse aent godt o \ud83d\ude42\n \n8. margrethe l .k\n \n desember 29, 2013, 7:01 pm\n \n regnbuekaken selvf\u00f8lgelig, morsom \u00e5 lage og godt \u00e5 spise mmm \ud83d\ude09\n \n9. Hege Moberget\n \n desember 29, 2013, 7:04 pm\n \n Red velvet er skikkelig god \ud83d\ude42\n \n10. Hege H. Hamre\n \n desember 29, 2013, 7:26 pm\n \n Kaster meg p\u00e5 navns\u00f8steren over meg \u2013 oreocupcakes, alltid like stor suksess hver gang \ud83d\ude42 Benytter anledningen til \u00e5 takke for flotte oppskrifter til alle anledninger \ud83d\ude42 St\u00e5 p\u00e5\\!\n \n11. Elsa Maria Handberg\n \n desember 29, 2013, 7:31 pm\n \n Helt klar favoritt er gulrot cupcakes \ud83d\ude42\n \n12. Elisabeth Bang\n \n desember 29, 2013, 7:45 pm\n \n Red velvet er min favoritt \\! \n \u00d8nsker veldig \u00e5 vinne dette da det er morro \u00e5 pr\u00f8ve noe nytt, aldri laget regnbue kake .)\n \n Elisabeth\n \n13. Kristina J\u00f8ranli\n \n desember 29, 2013, 7:52 pm\n \n m\u00f8rk sjokoladekake \ud83d\ude42\n \n14. Frk Muffin\n \n desember 29, 2013, 8:02 pm\n \n Min favorittoppskrift m\u00e5 v\u00e6re ostekake,fordi jeg alltid M\u00c5 ha ostekake der det er servert og fordi min ostekake er den som forsvinner f\u00f8rst p\u00e5 kakebord. \n Jeg har litt kanel i kjeksbunnen og vaniljefr\u00f8 i selve ostekaken som gj\u00f8r et lite piff jeg hvertfall vil anbefale. og \u00e5 lage ostekakene i muffins-former er alltid en sikker vinner \ud83d\ude09\n \n15. Cecilie robinson\n \n desember 29, 2013, 10:21 pm\n \n Ostekake, nei redvelvet\u2026. Nei, ostekake, definitivt ostekake\\!\\! \ud83d\ude42\n \n Hilsen Kakemonsteret \ud83d\ude1b\n \n# Kommentarnavigasjon\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88abd4e0-4648-4e4a-af4b-e9e1502f18a8"}
{"url": "http://docplayer.me/3944663-Versjon-1-00-mai-2013-702p01525-xerox-color-550-560-570-printer-brukerhandbok.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:50Z", "text": "\n\n61 Legge i materiale Legge i papir i magasin 5 (spesialmagasinet) Spesialmagasinet tar en rekke ulike materialtyper og tilpassede formater. Det er f\u00f8rst og fremst beregnet p\u00e5 sm\u00e5 jobber med spesialmateriale. Spesialmagasinet er plassert p\u00e5 venstre side av skriveren. Det f\u00f8lger ogs\u00e5 med en magasinforlenger til st\u00f8rre papirformater. Etter ilegging av papir i spesialmagasinet m\u00e5 du passe p\u00e5 at innstillingene for magasinet p\u00e5 ber\u00f8ringsskjermen passer til papirformat og -type. Magasinkapasitet Magasin 5 kan ta opptil 250 ark p\u00e5 90 g/m2. Magasin 5 kan bruke papir fra gsm. Magasin 5 kan ta papirformater fra 4 x 6 tommer til SRA3 (13,2 x 19,2 tommer). Slik legger du papir i magasin 5 (spesialmagasinet): Ikke fyll papir over maksimumsstreken. 1. \u00c5pne magasin 5 og trekk ut magasinforlengeren for st\u00f8rre papirformater. Hvis det allerede er \u00e5pent, fjerner du alt papir av ulikt format og ulik type. 2. Flytt papirst\u00f8ttene til kanten av magasinet. 3. Legg i papiret med enten langsiden eller kortsiden f\u00f8rst og forsiden opp. Store papirformater kan bare mates med kortsiden f\u00f8rst. Legg i hullet papir med hullene mot h\u00f8yre. Legg i etiketter og transparenter med forsiden ned og den \u00f8verste kanten mot forsiden av magasinet. 4. Juster st\u00f8ttene slik at de s\u00e5 vidt ber\u00f8rer kantene av bunken. 5-5\n\n62 Legge i materiale 5. Velg eventuelt papirformat, -type eller -farge p\u00e5 skjermen p\u00e5 skriveren f\u00f8r du trykker p\u00e5 Bekreft. 6. Hvis du ikke har endret materialtype, trykker du p\u00e5 Bekreft p\u00e5 skjermen. Legge konvolutter i magasin 5 (spesialmagasinet) Du kan legge Monarch- og St\u00f8rrelse 10-konvolutter med en papirtykkelse p\u00e5 75 g/m\u00b2 til 90 g/m\u00b2 i magasin 5. N\u00e5r du legger i konvolutter: Velg Tilpasset format. Velg Tykt papir 2 som Materialtype og Forsiden opp som Leveringsformat. Slik legger du konvolutter i magasin 5 (spesialmagasinet): 1. Legg konvolutter i magasin 5 (spesialmagasinet) med langsiden f\u00f8rst og klaffene \u00e5pne og ved bakkanten. 2. Juster st\u00f8ttene til de akkurat ber\u00f8rer kantene p\u00e5 bunken. 3. Velg konvoluttst\u00f8rrelsen p\u00e5 skjermen p\u00e5 skriveren, og trykk p\u00e5 Bekreft. Ikke fyll p\u00e5 flere enn 30 til 50 konvolutter, slik at du unng\u00e5r papirstopp. Retningslinjer FORSIKTIG Bruk aldri konvolutter med vinduer eller metallhekter. De kan skade skriveren. Skade som er for\u00e5rsaket av bruk av konvolutter som ikke st\u00f8ttes, dekkes ikke av Xerox-garantien, serviceavtalen eller Total Satisfaction Guarantee (Xerox Total Garanti). Total Satisfaction Guarantee (Xerox Total Garanti) er tilgjengelig i USA og Canada. Dekningen kan variere utenfor disse omr\u00e5dene. Ta kontakt med din lokale forhandler for \u00e5 f\u00e5 mer informasjon. 5-6\n\n63 Vellykket utskrift p\u00e5 konvolutter er avhengig av kvaliteten p\u00e5 og utformingen av konvoluttene. Pr\u00f8v konvolutter fra en annen produsent hvis utskriften ikke blir som forventet. Hold temperatur og relativ luftfuktighet konstant. Oppbevar ubrukte konvolutter i originalemballasjen for \u00e5 unng\u00e5 ekstra fuktighet eller t\u00f8rrhet som kan p\u00e5virke utskriftskvaliteten og for\u00e5rsake kr\u00f8ll. For mye fuktighet kan f\u00f8re til at konvoluttene forsegles f\u00f8r eller under utskrift. Ikke bruk f\u00f4rede konvolutter. Noe kr\u00f8ll eller preging kan oppst\u00e5 ved utskrift p\u00e5 konvolutter. Legge i materiale Legge papir i stormagasinet Det valgfrie stormagasinet er f\u00f8rst og fremst beregnet for store volum og kan ta A4-format (el. 8,5 x 11 tommer) som mates med langsiden f\u00f8rst (LSF). Stormagasinet kan ta papir med en tykkelse p\u00e5 mellom 64 g/m2 (standardpapir) og 220 g/m2 (omslag), og det kan ta maksimalt ark p\u00e5 75 g/m2. Papir kan legges bare LSF. Ikke fyll over maksimumsstreken. 1. Trekk magasinet forsiktig mot deg til det stopper. 2. Luft arkene f\u00f8r du legger dem i magasinet. 3. Legg bunken med papir eller annet materiale inntil h\u00f8yre side av magasinet. 4. Flytt papirst\u00f8ttene slik at de s\u00e5 vidt ber\u00f8rer kanten av bunken. 5. N\u00e5r papir er lagt i stormagasinet, kan det v\u00e6re at et tilleggsvindu vises der du blir bedt om \u00e5 endre eller bekrefte papirets type og format. Det kan v\u00e6re at magasinet ikke er klart til bruk f\u00f8r du har endret eller bekreftet papirets type og format. 6. Velg eventuelt papirformat, -type eller -farge p\u00e5 skjermen p\u00e5 skriveren f\u00f8r du trykker p\u00e5 Bekreft. 7. Hvis du ikke har endret materialtype, trykker du p\u00e5 Bekreft p\u00e5 skjermen. Legge papir i stormagasinet for storformat Det valgfrie stormagasinet for storformat er et alternativ til stormagasinet. Stormagasinet for storformat kan ta papir p\u00e5 opptil SRA3/330 x 488 mm (13 x 19 tommer) p\u00e5 64 g/m2 (standardpapir) til 300 g/m2 (omslag). Hver skuff kan ta ark. Stormagasinet for storformat kan enten ha en eller to skuffer. 5-7\n\n64 Legge i materiale Ikke fyll over maksimumsstreken. Knappene for papirtykkelse fungerer sammen med viftene i magasinet/magasinene. Viftene er med p\u00e5 \u00e5 kontrollere milj\u00f8forhold i papirmagasinene og sikrer optimal matekapasitet. 1. Trekk magasinet forsiktig mot deg til det stopper. 2. \u00c5pne magasinet, og legg bunken med papir eller annet materiale inntil forsiden og h\u00f8yre side av magasinet. 3. Sett begge knappene for papirtykkelse i aktuelle stillinger. 4. Hvis papirtykkelsen er mellom 60 og 256 g/m2, b\u00f8r luftjusteringsspakene plasseres mot forsiden av magasinet. Hvis papirtykkelsen er mellom 257 og 300 g/m2, b\u00f8r luftjusteringsspakene plasseres mot baksiden av magasinet. FORSIKTIG N\u00e5r det gjelder papir som er tykkere enn 256 g/m\u00b2, skyver du begge knappene for papirtykkelse til stillingen for tykt papir ( g/m\u00b2). Hvis du ikke gj\u00f8r det, kan det oppst\u00e5 papirstopp. 5. Skyv magasinet forsiktig helt inn. N\u00e5r magasinet som er fylt, lukkes, justeres magasinets stilling automatisk forover eller bakover basert p\u00e5 papirformatet. Det kan v\u00e6re at det \u00e5pnes et tilleggsvindu, hvor du blir bedt om \u00e5 bekrefte papirtypen og -formatet. 6. Velg eventuelt papirformat, -type eller -farge p\u00e5 skjermen p\u00e5 skriveren f\u00f8r du trykker p\u00e5 Bekreft. 7. Hvis du ikke har endret materialtype, trykker du p\u00e5 Bekreft p\u00e5 skjermen. Legge papir i innleggsmagasinet Innleggsmagasinet er standard p\u00e5 etterbehandleren og brukes til skilleark eller omslag. Magasinet kan ta maksimalt 200 ark. 1. Fjern alt papiret som ligger i innleggsmagasinet. 2. Hold midt p\u00e5 papirst\u00f8ttene, og skyv dem til \u00f8nsket papirformat. 5-8\n\n79 Skrive ut Macintosh 1. Klikk p\u00e5 Eksemplarer + Sider i dialogboksen Skriv ut og deretter p\u00e5 Layout. 2. Velg et alternativ for Sider per ark og Layoutretning. Skrive ut hefter Med 2-sidig utskrift kan du skrive ut et dokument i form av et lite hefte. Lag hefter for alle papirst\u00f8rrelser som st\u00f8tter 2-sidig utskrift. Driveren reduserer automatisk hver side og skriver ut fire bilder per ark (to p\u00e5 hver side). Sidene skrives ut i riktig rekkef\u00f8lge slik at du kan brette og stifte sidene for \u00e5 lage et hefte. Du kan lage hefter med papir i formatene A4 210 x 297 mm (8,5 x 11 tommer) eller A3 297 x 420 mm (11 x 17 tommer). N\u00e5r du skriver ut hefter med Windows PostScript- eller Macintosh-driveren, kan du spesifisere innbindingsmargen og krypingen. Innbindingsmarg: Angir den vannrette avstanden mellom sidebildene (angitt i punkt). Ett punkt er 0,35 mm (1/72 tommer). Kryping: Angir hvor mye bildene skal forskyves utover (i tideler av et punkt). Dette kompenserer for tykkelsen p\u00e5 det brettede arket som ellers ville f\u00f8rt til at sidebildene ville blitt forskj\u00f8vet litt utover under bretting. Du kan velge en verdi mellom 0 og 1 punkt. 6-13\n\n100 Kopiere Forminske eller forst\u00f8rre bildet Slik forminsker eller forst\u00f8rrer du bildet: 1. Trykk p\u00e5 Kopi p\u00e5 skjermen. 2. Slik forminsker eller forst\u00f8rrer du bildet proporsjonalt: Trykk p\u00e5 pluss eller minus. Trykk p\u00e5 Mer og deretter p\u00e5 pluss eller minus. 3. Slik forminsker eller forst\u00f8rrer du bildet proporsjonalt med en forh\u00e5ndsinnstilt verdi, slik at det passer et spesielt papirformat: Trykk p\u00e5 Mer. Trykk p\u00e5 Proporsjonal % og deretter p\u00e5 Forh\u00e5ndsinnstilt %. Du kan ogs\u00e5 bruke pilene til \u00e5 endre prosenten. Trykk p\u00e5 Automatisk midtstilt for \u00e5 midtstille bildet p\u00e5 siden. Trykk p\u00e5 Lagre. 4. Slik forminsker eller forst\u00f8rrer du bredde og lengde p\u00e5 bildet med ulike prosenter: Trykk p\u00e5 Mer og deretter p\u00e5 Uavhengig X- og Y-%. N\u00e5r du skal endre bredden (X-aksen) p\u00e5 bildet, trykker du p\u00e5 pluss eller minus for bredde. N\u00e5r du skal endre lengden (Y-aksen) p\u00e5 bildet, trykker du p\u00e5 pluss eller minus for lengde. Du kan ogs\u00e5 forminske eller forst\u00f8rre et bilde ved \u00e5 trykke p\u00e5 en av forh\u00e5ndsinnstillingene. Trykk p\u00e5 Automatisk midtstilt for \u00e5 midtstille bildet p\u00e5 siden. Trykk p\u00e5 Lagre. Velge magasin for kopier Skriveren velger automatisk papirmagasinet som skal benyttes til kopiering, ut fra innstillingene som er angitt av systemadministrator. Hvis du vil bruke en annen papirtype til kopiering, for eksempel brevark eller farget papir, eller et annet papirformat, velger du papirmagasinet med \u00f8nsket papir. Slik velger du magasin: 1. Trykk p\u00e5 Kopi p\u00e5 skjermen. 2. Trykk p\u00e5 \u00f8nsket magasin under Papirmagasiner. 7-4\n\n129 Skanne Skanne til et fillagringssted p\u00e5 nettverket Du kan velge \u00e5 skanne til et fillagringssted p\u00e5 nettverket under Skanning via nettverk. Originalene du skanner, sendes til et dokumentlagringssted p\u00e5 en nettverksserver som konfigureres av systemadministratoren. En mal, som ogs\u00e5 er opprettet av systemadministratoren, definerer skanneinnstillingene og bestemmelsesstedet for det skannede bildet. Skanning til et fillagringssted p\u00e5 nettverket m\u00e5 konfigureres av systemadministratoren. Maler m\u00e5 opprettes ved hjelp av CentreWare Internett-tjenester. Hvis du vil ha detaljert informasjon, g\u00e5r du til System Administrator Guide (Administratorh\u00e5ndbok). Slik skanner du til et fillagringssted p\u00e5 nettverket: 1. Legg originalen p\u00e5 glassplaten eller i originalmateren. 2. Trykk p\u00e5 Startvindu for tjenester p\u00e5 kontrollpanelet. 3. Trykk p\u00e5 Skanning via nettverk. 4. Velg \u00f8nsket mal. 5. Slik overstyrer du skanneinnstillingene i malen: N\u00e5r det gjelder skannealternativer, bruker du disse fire menyene nederst p\u00e5 skjermen: Fargeskanning, 1- el. 2-sidig skanning, Originaltype og Forh\u00e5ndsinnstillinger for skanning. Sl\u00e5 opp p\u00e5 Angi skannealternativer hvis du vil ha mer informasjon. Hvis du vil ha flere alternativer for skanning, bruker du de tre kategoriene \u00f8verst p\u00e5 skjermen. Sl\u00e5 opp p\u00e5 Tilleggsfunksjoner for skanning hvis du vil ha mer informasjon. 6. Trykk p\u00e5 den gr\u00f8nne Start-knappen. Skanne til en e-postadresse N\u00e5r du skanner til en e-postadresse, sendes skannede dokumenter som vedlegg til e-post. Denne funksjonen m\u00e5 aktiveres av systemadministratoren. Slik sender du et skannet bilde til en e-postadresse: 1. Legg originalen p\u00e5 glassplaten eller i originalmateren. 2. Trykk p\u00e5 Startvindu for tjenester p\u00e5 kontrollpanelet. 8-9\n\n157 Vedlikehold Rengj\u00f8re skriveren Rengj\u00f8re glassplaten og materdekslet Rengj\u00f8re utsiden av skriveren Bestille forbruksartikler Rengj\u00f8re glassplaten og materdekslet Rengj\u00f8r glassomr\u00e5dene p\u00e5 skriveren regelmessig for \u00e5 sikre optimal utskriftskvalitet. Dermed unng\u00e5r du striper, utgnidde trykk og andre merker som overf\u00f8res fra glassomr\u00e5det n\u00e5r du skanner originalene. Bruk en lofri klut som er lett fuktet med antistatisk rengj\u00f8ringsmiddel fra Xerox, eller andre passende rengj\u00f8ringsmidler uten slipeeffekt for glass til \u00e5 rengj\u00f8re glassplaten og skanneglasset til venstre for den. Bruk en lofri klut, Xerox Cleaning Fluid eller Xerox Film Remover til \u00e5 rengj\u00f8re undersiden av materdekslet og originalmateren. 10-3\n\n160 Vedlikehold Bytte fargepulverkassettene Her f\u00e5r du vite hvordan du tar ut en brukt fargepulverkassett og setter inn en ny kassett. Maskinen gir beskjed n\u00e5r det er behov for en ny fargepulverkassett, og n\u00e5r du m\u00e5 sette den inn. Hvis du fortsetter \u00e5 kopiere eller skrive ut uten \u00e5 bytte fargepulverkassetten, vises det en melding p\u00e5 maskinen og maskinen stopper etter at det er kopiert rundt sider med sort og rundt sider med cyan, magenta eller gul. F\u00f8lg instruksjonene for avfallsh\u00e5ndtering av den brukte kassetten n\u00e5r du mottar den nye kassetten. ADVARSEL Pass p\u00e5 at maskinen er blitt ordentlig avkj\u00f8lt f\u00f8r du begynner. Hvis ikke, kan du brenne deg om du tar p\u00e5 visse steder av maskinen. 1. Bytt fargepulverkassetten mens maskinen er p\u00e5. \u00c5pne fargepulverdekslet som er plassert rett over d\u00f8ren foran p\u00e5 maskinen. 2. Legg papir p\u00e5 gulvet f\u00f8r du tar ut kassetten. Dermed faller eventuelt l\u00f8st fargepulver p\u00e5 papiret. Ta tak i h\u00e5ndtaket for fargen som er angitt i meldingen, og trekk kassetten forsiktig ut. 10-6\n\n164 Vedlikehold 3. Ta tak i h\u00e5ndtaket p\u00e5 spillbeholderen, og trekk den omtrent halvveis ut. 4. Hold p\u00e5 den midtre delen p\u00e5 toppen av beholderen, og ta ut beholderen. FORSIKTIG Bruk aldri st\u00f8vsuger hvis du s\u00f8ler fargepulver. Da kan st\u00f8vsugeren eksplodere hvis det kommer gnister i n\u00e6rheten av fargepulveret. Bruk en kost eller en klut som er fuktet med et n\u00f8ytralt rengj\u00f8ringsmiddel. 5. Hold den brukte spillbeholderen for fargepulver godt med begge hender, og legg den i plastposen. 6. Hold p\u00e5 den midtre delen p\u00e5 toppen av den nye beholderen, og skyv beholderen inn til den stopper. 7. Lukk dekslet for spillbeholderen for fargepulver. 8. Lukk d\u00f8ren foran p\u00e5 skriveren\n\n165 Vedlikehold Bytte trommelkassettene Her f\u00e5r du vite hvordan du tar ut en brukt trommelkassett og setter inn en ny kassett. Du f\u00e5r en melding p\u00e5 skjermen n\u00e5r du m\u00e5 bestille en ny kassett, og n\u00e5r du m\u00e5 sette den inn. Trommelkassettene kan resirkuleres, s\u00e5 f\u00f8lg instruksjonene for avfallsh\u00e5ndtering som f\u00f8lger med de nye kassettene. FORSIKTIG Ikke plasser trommelkassetter i direkte sollys eller sterkt lys fra lysstoffr\u00f8r i mer enn to minutter. Bildekvaliteten kan bli forringet n\u00e5r trommelkassettene utsettes for lys. 1. La maskinen v\u00e6re P\u00c5, og g\u00e5 til neste trinn. 2. Kontroller at maskinen har stoppet, og \u00e5pne d\u00f8ren foran. 3. Trekk ned h\u00e5ndtak R1-R4. 4. L\u00f8ft opp utl\u00f8serh\u00e5ndtaket. 5. \u00c5pne en pose med en ny trommelkassett. Sett den nye kassetten i n\u00e6rheten av maskinen\n\n166 Vedlikehold FORSIKTIG Ikke ta p\u00e5 eller lag riper i overflaten p\u00e5 trommelkassetten n\u00e5r du tar den ut av posen. FORSIKTIG Ikke plasser trommelkassetter i direkte sollys eller sterkt lys fra lysstoffr\u00f8r i mer enn to minutter. Bildekvaliteten kan bli forringet n\u00e5r trommelkassettene utsettes for lys. 6. Pakk ut den nye trommelkassetten, og sett kassetten opp\u00e5 emballasjen. Enkelte trommelkassetter kan ha en beskyttende film. Fjern eventuelt denne filmen. 7. \u00c5pne trommelskuffen. 8. Fjern den gamle trommelkassetten ved \u00e5 holde i ringene i begge ender av kassetten og l\u00f8fte den forsiktig opp\n\n167 Vedlikehold 9. Sett den nye trommelkassetten inn i maskinen. Siden som er merket foran, skal vende mot forsiden. 10. Trykk p\u00e5 begge endene av kassetten slik at den st\u00e5r vannrett. 11. Lukk trommelskuffen umiddelbart, slik at de andre tromlene ikke utsettes for lys. 12. Sett utl\u00f8serh\u00e5ndtaket i opprinnelig stilling. 13. Sett R1-R4-h\u00e5ndtaket i opprinnelig stilling, og lukk d\u00f8ren foran\n\n168 Vedlikehold 14. Legg den brukte trommelkassetten i en tom eske, slik at den kan resirkuleres. Bytte ladekorotronen 1. Kontroller at maskinen har stoppet, og \u00e5pne d\u00f8ren foran. 2. Trekk ned h\u00e5ndtak R1-R4. 3. L\u00f8ft opp utl\u00f8serh\u00e5ndtaket. 4. \u00c5pne pakken med den nye ladekorotronen, og sett forsiktig den nye enheten p\u00e5 et flatt underlag i n\u00e6rheten av maskinen. FORSIKTIG Ikke plasser trommelkassetter i direkte sollys eller sterkt lys fra lysstoffr\u00f8r i mer enn to minutter. Bildekvaliteten kan bli forringet n\u00e5r trommelkassettene utsettes for lys. 5. \u00c5pne trommelskuffen. 6. Ta tak i begge de gule/gullfargede husene p\u00e5 den gamle ladekorotronen, og skyv enheten mot baksiden av maskinen. Du h\u00f8rer en klikkelyd n\u00e5r ladekorotronen er frigjort. 7. Fjern den gamle ladekorotronen ved \u00e5 holde i de gule/gullfargede husene i begge ender av enheten og trekke den forsiktig rett opp. 8. Sett den nye ladekorotronen forsiktig rett ned i maskinen, ikke p\u00e5 skr\u00e5. 9. Ta tak i de gule/gullfargede husene p\u00e5 den nye ladekorotronen, og trekk enheten mot forsiden av maskinen til du h\u00f8rer en klikkelyd som angir at enheten er p\u00e5 plass. 10. Skyv trommelskuffen helt inn. Sett utl\u00f8serh\u00e5ndtaket i opprinnelig stilling. 11. Sett R1-R4-h\u00e5ndtaket i opprinnelig stilling, og lukk d\u00f8ren foran. 12. Legg den brukte ladekorotronen i en tom eske, slik at den kan resirkuleres. Bytte stiftkassett avansert etterbehandler eller profesjonell etterbehandler N\u00e5r det er tid for \u00e5 bytte stiftkassett, vises en melding p\u00e5 skjermen. N\u00e5r denne meldingen vises, bytter du ut stiftkassetten med en ny kassett\n\n172 Vedlikehold Skifte heftestiftkassett i etterbehandler for heftemodul Heftemodulen bruker to stiftkassetter merket R2 og R3. Begge stiftkassettene m\u00e5 inneholde stifter for at det skal v\u00e6re mulig \u00e5 stifte heftene. ADVARSEL Ikke utf\u00f8r denne prosedyren n\u00e5r skriveren kopierer eller skriver ut. 1. \u00c5pne d\u00f8ren foran p\u00e5 etterbehandleren. 2. Klem sammen spakene p\u00e5 stiftenheten i heftemodulen, og trekk ut enheten for \u00e5 komme til stiftkassettene for heftemodulen. 3. Ta tak i knastene p\u00e5 en stiftkassett for heftemodulen, og l\u00f8ft den ut\n\n185 Feils\u00f8king ADVARSEL Stiftene som sitter fast, kan v\u00e6re skarpe. V\u00e6r forsiktig n\u00e5r du fjerner disse. 7. Fjern stiftene som sitter fast (1), skyv deretter klemmen i retningen som vises, til den l\u00e5ses p\u00e5 plass (2). 8. Ta tak i det oransje h\u00e5ndtaket p\u00e5 stiftkassetten, og skyv den inn i stifteren til den klikker p\u00e5 plass. 9. Lukk d\u00f8ren p\u00e5 etterbehandleren. Avklare stopp i stifteren i standard etterbehandler ADVARSEL Ikke utf\u00f8r denne fremgangsm\u00e5ten n\u00e5r skriveren kopierer eller skriver ut\n\n199 Standard etterbehandler / etterbehandler med heftemodul Nr Stiftkassett Komponent Avfallsbeholder for stifter \u00d8vre mottaker Utlegger (midtre) Heftemottaker Knapp for heftemottaker H\u00f8yre deksel Stiftkassett for hefter Avfallsbeholder for hulling Mottaker for C/Z-falsing (valgfri) Venstre deksel Innleggsmagasin / magasin 8 Knapp for mottaker for C/Z-falsing Funksjon Inneholder stifter. Ta ut denne kassetten n\u00e5r du skal bytte stiftkassett eller avklare en stiftstopp. Beholder for stiftavfall. Ta ut beholderen n\u00e5r den er full. \u00d8vre mottaker brukes til bunkesorterte dokumenter og kan ta opptil 500 ark p\u00e5 80 g/m\u00b2. Kopier leveres her n\u00e5r bestemte utskriftsfunksjoner er valgt, for eksempel Automatisk sortering, Sortert, Usortert eller Normal. Utleggeren brukes til dokumenter som er sideforskj\u00f8vet og/eller er stiftet, og kan ta opptil ark p\u00e5 80 g/m\u00b2. Denne mottakeren kan ogs\u00e5 ta hullede og Z-falsede kopier. B\u00e5de den \u00f8vre mottakeren og utleggeren kan brukes til hullede dokumenter (valgfritt). Den er kun tilgjengelig med etterbehandleren med heftemodul. Heftemottakeren kan ta hefter som er ryggstiftet, n\u00e5r du velger C-fals eller C-fals + stifting. Den er kun tilgjengelig med etterbehandleren med heftemodul. N\u00e5r du trykker p\u00e5 denne knappen, heves heftemottakeren slik at du kan hente hefter fra mottakeren. \u00c5pne dekslet for \u00e5 avklare stopp, sette inn stifter, avklare stiftstopp eller fjerne papirbiter fra hullemaskinen. Den er kun tilgjengelig med etterbehandleren med heftemodul. Det er to stiftkassetter for hefter. Ta ut denne kassetten n\u00e5r du skal bytte stiftkassett eller avklare en stiftstopp. Samler papirbiter fra hullemaskinen. \u00c5pne beholderen, og fjern papirbitene. Kopier leveres til den valgfrie falsemottakeren n\u00e5r du velger C-fals eller Z-fals for A4- og A3-dokumenter. \u00c5pne dette dekslet n\u00e5r du skal ha tilgang til maskinen og avklare papirstopp. Magasin 8 (innleggsmagasinet) er standard p\u00e5 etterbehandleren og brukes til papir som skal v\u00e6re skilleark eller omslag. Papiret som legges her, blir ikke skrevet ut p\u00e5. Bruk dette magasinet til fortrykt materiale og til innlegg mellom utskriftene. (Dette magasinet kalles ogs\u00e5 \"interposer\".) Magasin 8 kan ta maksimalt 200 ark p\u00e5 75 g/m\u00b2. Papir kan legges slik at det mates LSF eller KSF. Trykk p\u00e5 denne knappen n\u00e5r du skal \u00e5pne mottakeren for C/Z-falsing. 13-3\n\n201 Standard etterbehandler / etterbehandler med heftemodul 3. Knappen for \u00e5 forhindre oppoverb\u00f8y N\u00e5r du trykker p\u00e5 denne knappen og lampen for arkretting oppover lyser, utf\u00f8res arkretting oppover p\u00e5 alle utskrifter. Dersom utskriften er b\u00f8yd oppover, trykker du p\u00e5 denne knappen for \u00e5 hindre oppoverb\u00f8y. N\u00e5r ingen av lampene lyser, utf\u00f8rer ikke maskinen arkretting p\u00e5 utskriften. Falsefunksjon Hvis maskinen er utstyrt med etterbehandleren med heftemodul og/eller den valgfrie modulen for Z-fals/C-fals, kan du skrive ut med falsealternativet. Da falses utskriftene p\u00e5 midten (ett eller to str\u00f8k) eller i tre (C-fals eller Z-fals). Falsealternativet velges i skriverdriveren. N\u00e5r du skal bruke falsealternativet, m\u00e5 orienteringen til dokumentene v\u00e6re slik at papiret mates med kortsiden f\u00f8rst (KSF). Du m\u00e5 velge et magasin som inneholder materiale som mates med kortsiden f\u00f8rst. Falstyper Alternativet En fals (Ett str\u00f8k) er kun tilgjengelig med etterbehandler med heftemodul. Alternativene C-fals og Z-fals er kun tilgjengelig med enheten for C-fals/Z-fals. Disse falstypene er tilgjengelige: En fals (Ett str\u00f8k) Ett str\u00f8k har \u00e9n fals som danner to paneler p\u00e5 den ferdige utskriften. C-fals C-fals har to falser som lager en utskrift med tre paneler. 13-5\n\n222 Standard etterbehandler / etterbehandler med heftemodul 5. Lukk h\u00f8yre deksel p\u00e5 etterbehandleren. Hvis h\u00f8yre deksel er \u00e5pent, om enn bare s\u00e5 vidt, vises en melding og maskinen vil ikke fungere. Papirstopp ved 2c, 2e, 2f og 2d 1. Kontroller at maskinen har stoppet \u00e5 skrive ut. 2. \u00c5pne h\u00f8yre deksel p\u00e5 etterbehandleren. 3. Trakk ut falsemottakeren (2d), drei hendel 2e/2f mot h\u00f8yre og fjern papiret som sitter fast. Hvis du finner avrevet papir, kontrollerer du at alt er fjernet fra innsiden av maskinen. 4. Hvis du ikke klarer \u00e5 fjerne papiret, setter du hendel 2e/2f tilbake i opprinnelig stilling. Drei hendel 2e/2f, drei knast 2c mot h\u00f8yre og fjern papiret som sitter fast\n236 Standard etterbehandler / etterbehandler med heftemodul Feilkode Mulig \u00e5rsak Anbefalt l\u00f8sning Avfallsbeholderen for hulling i etterbehandleren er ikke satt inn riktig. Avfallsbeholderen for stifter er full eller nesten full. Avfallsbeholderen for stifter er ikke satt inn riktig. Heftets stiftekassett er tom, eller det oppstod en stiftefeil. Innleggsmagasin er tomme for papir. Angitt papirformat og formatet p\u00e5 papiret i magasinene, samsvarer ikke. Stiftfeil i etterbehandleren. Det er ikke klart for \u00e5 mate stifter i etterbehandleren. Det er ikke klart for \u00e5 stifte i etterbehandleren med heftemodul. Stiftkassetten er tom. Utleggeren p\u00e5 etterbehandleren er full. Den \u00f8vre mottakeren p\u00e5 etterbehandleren er full. Sikkerhetsfeil for utleggeren p\u00e5 etterbehandleren. Heftemottakeren p\u00e5 etterbehandleren er full. Signal F for lite stifter i heftestifteren en aktivert. Signal R for lite stifter i heftestifteren en aktivert. Falsemottakeren p\u00e5 heftemodulen er full. Kontroller at avfallsbeholderen for hulling er satt inn riktig i etterbehandleren. Ta ut avfallsbeholderen for stifter, og sett inn en ny beholder. Kontroller at avfallsbeholderen for stifter er satt inn riktig i etterbehandleren. Kontroller stiftkassetten, og sett den inn riktig. Bytt kassett om n\u00f8dvendig. Fortsett jobben. Legg papir i innleggsmagasinene. Tilbakestill papirinnstillingen, eller avbryt jobben. Kontroller stiftene, og sett inn kassetten riktig. Kontroller stiftene, og sett inn kassetten riktig. Kontroller stiftene, og sett inn kassetten riktig. Kontroller stiftene. F\u00f8lg trinnene for \u00e5 ta ut og sette inn igjen stiftkassetten. Fjern alle dokumentene fra mottakeren. Fjern alle dokumentene fra den \u00f8vre mottakeren. Fjern alle dokumentene fra mottakeren, og fjern alle hindringer. Fjern alle dokumentene fra mottakeren. Fjern alle dokumentene fra mottakeren. Fjern alle dokumentene fra mottakeren. Fjern alle dokumentene fra mottakeren. Still inn mottakeren p\u00e5 falsing med to str\u00f8k\n\n243 5. Avfallsbeholder for beskj\u00e6ring: Samler opp papiravfall fra beskj\u00e6ringsenheten. \u00c5pne den for \u00e5 t\u00f8mme og kaste avfall fra beskj\u00e6ring. Toppdekslene kan ikke \u00e5pnes under normal drift eller n\u00e5r maskinen ikke er i bruk. Dekslene kan bare \u00e5pnes n\u00e5r en lampe lyser og det oppst\u00e5r en papirstopp/feil i SquareFold-beskj\u00e6ringsmodulen. Papirbane SquareFold-beskj\u00e6ringsmodul 1. Heftet forlater etterbehandlerens hefteomr\u00e5de og mates inn i SquareFold-beskj\u00e6ringsmodulen. 2. Utgangssensoren for hefter (i SquareFold-beskj\u00e6ringsmodulen) registrerer innf\u00f8ringskanten (ryggen) p\u00e5 heftet og flytter heftet til omr\u00e5det for firkantet bretting. 3. N\u00e5r hefteryggen ankommer omr\u00e5det for firkantet bretting, blir heftet klemt sammen og operasjonen med firkantet bretting begynner. 4. Heftet gj\u00f8res flatt og ryggen brettes firkantet i henhold til innstillingen for firkantet bretting som er angitt p\u00e5 kontrollpanelet. 5. Etter at heftet er gjort flatt og ryggen er brettet firkantet, flyttes det til beskj\u00e6ringsomr\u00e5det. Basert p\u00e5 det ferdige hefteformatet flyttes heftet slik at bakkanten n\u00e5r beskj\u00e6ringskniven. Bakkanten beskj\u00e6res/kuttes (basert p\u00e5 det ferdige hefteformatet som er angitt for innstillingen for beskj\u00e6ringsmodus). 6. Heftet flyttes deretter til utmatingsomr\u00e5det og transporteres til heftemottakeren. 14-3\n\n245 SquareFold-beskj\u00e6ringsmodul Funksjonen Firkantet bretting Firkantet bretting kan velges i datamaskinens skriverdriver eller p\u00e5 utskriftsserveren. Funksjonen for firkantet bretting er bare tilgjengelig n\u00e5r maskinen er koplet til b\u00e5de en etterbehandler med heftemodul og SquareFold-beskj\u00e6ringsmodulen. Termen Bokpressing brukes synonymt med termene Firkantet fals eller Firkantet bretting. Alternativer for firkantet bretting Funksjonen firkantet bretting (boktrykk) kan sl\u00e5s av og p\u00e5 etter brukerens \u00f8nske. N\u00e5r funksjonen er sl\u00e5tt p\u00e5, kan du velge \u00e9n av fem alternativer avhengig av hvordan du vil at det ferdige heftet skal bli. I resten av denne delen g\u00e5r vi gjennom kontrollpanelet p\u00e5 SquareFold-beskj\u00e6ringsmodulen og skjermen p\u00e5 maskinen. De enkelte skjermbildene fra utskriftsserveren og skriverdriveren vises ikke. Beskrivelsene av alle alternativene for firkantet bretting gjelder for nettverksutskriftsjobber, og for alle utskriftsserverne/skriverdriverne som er koplet til maskinen. 1. Alternativer for firkantet bretting / bokpressing slik de vises i maskinens brukergrensesnitt 2. Kontrollpanel p\u00e5 SquareFold-beskj\u00e6ringsmodul 3. +2/H\u00f8yere/H\u00f8y 2: Bruk denne innstillingen n\u00e5r du \u00f8nsker at det skal legges mest mulig trykk p\u00e5 hefteryggen. Jo mer trykk som legges p\u00e5 heftet, desto flatere blir hefteryggen. +2 er det st\u00f8rste trykket som kan p\u00e5f\u00f8res heftet. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re \u00f8nskelig \u00e5 velge denne innstillingen n\u00e5r det ferdige heftet er p\u00e5 fem sider eller mindre og p\u00e5 tykt papir (200 g/m\u00b2 eller tykkere). 14-5\n\n\n\n267 Du m\u00e5 kanskje ogs\u00e5 oppgi kodene nedenfor n\u00e5r du kontakter telefonselskapet, slik at du f\u00e5r riktig tjeneste. FIC (Facility Interface Code) = 02LS2 SOC (Service Order Code) = 9.0Y ADVARSEL Godkjenning og sertifisering Sp\u00f8r ditt lokale telefonselskap om hvilken modulkontakt som er installert p\u00e5 telefonlinjen. Dersom skriveren koples til en kontakt som ikke er godkjent, kan det gi skade p\u00e5 telefonselskapets utstyr. Du, ikke Xerox, har det fulle ansvaret for eventuelle skader som for\u00e5rsakes av at skriveren koples til en ikke-godkjent kontakt. Hvis dette Xerox -utstyret gir skade p\u00e5 eller skaper problemer med telefonnettverket, kan telefonselskapet midlertidig innstille tjenesten som telefonlinjen er knyttet til. Telefonselskapet vil informere deg om frakoplingen s\u00e5 snart som mulig, hvis det ikke lar seg gj\u00f8re \u00e5 gi beskjed p\u00e5 forh\u00e5nd. Hvis telefonselskapet avbryter tjenesten, kan de informere deg om din rett til \u00e5 legge inn en klage hos FCC hvis du mener at det er n\u00f8dvendig. Telefonselskapet kan komme til \u00e5 gj\u00f8re endringer i anlegg, utstyr, drift og prosedyrer som f\u00e5r f\u00f8lger for bruken av utstyret. Hvis dette skjer, skal telefonselskapet informere deg om dette, slik at du f\u00e5r anledning til \u00e5 gj\u00f8re n\u00f8dvendige endringer og slipper avbrudd i tjenesten. Hvis du har problemer med dette Xerox-utstyret, kontakt den aktuelle Kundesupport-avdelingen for \u00e5 f\u00e5 informasjon om reparasjoner og garantier. Kontaktinformasjonen st\u00e5r oppgitt i Maskinstatus-menyen p\u00e5 skriveren og i brukerh\u00e5ndboken. Hvis utstyret gir skade p\u00e5 telefonnettverket, kan det hende at telefonselskapet ber deg om \u00e5 kople fra utstyret til problemet er l\u00f8st. Bare serviceteknikere fra Xerox og godkjente Xerox-tjenesteleverand\u00f8rer er autorisert til \u00e5 utf\u00f8re reparasjoner p\u00e5 skriveren. Dette gjelder b\u00e5de under og etter servicegarantiperioden. Garantien ugyldiggj\u00f8res dersom det utf\u00f8res uautoriserte reparasjoner av skriveren. Dette utstyret m\u00e5 ikke brukes p\u00e5 partstelefoner. Tilkopling til partstelefontjenesten er underlagt statens satser. Du kan f\u00e5 mer informasjon ved \u00e5 kontakte State Public Utility Commission, Public Service Commission eller Corporation Commission. Kontoret kan ha s\u00e6rskilt alarmutstyr knyttet til telefonlinjen. P\u00e5se at installasjonen av dette Xerox-utstyret ikke deaktiverer alarmutstyret. Hvis du har sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som kan f\u00f8re til at alarmutstyret deaktiveres, ta kontakt med telefonselskapet eller en fagl\u00e6rt mont\u00f8r. 15-9\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d00f86e0-a040-4b46-a4e3-c95053e578f7"}
{"url": "http://filterfilmogtv.no/hvor-er-kristoffer-joner-i-den-nye-traileren-til-inarritus-the-revenant/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:17:17Z", "text": "# Hvor er Kristoffer Joner i den nye traileren til I\u00f1\u00e1rritus \u00abThe Revenant\u00bb?\n\n - 29\\. september 2015 19.56\n - av Daniel Vatsv\u00e5g\n\n\n\nDet har lenge v\u00e6rt kjent at **Kristoffer Joner** m\u00e5tte droppe rollen som den rare professoren i den norske filmen **\u00abDoktor Proktors tidsbadekar\u00bb**, for \u00e5 kunne spille i storfilmen **\u00abThe Revenant\u00bb**, sammen med bla. **Tom Hardy** og **Leonardo Dicaprio**.\n\n**Alejandro Gonz\u00e0lez I\u00f1\u00e1rritus** (*Birdman, Babel, Biutiful, 21 Grams)* kommende\u00a0western-film ventes \u00e5 gj\u00f8re storeslem p\u00e5 den neste Oscar-utdelingen og er basert p\u00e5 en sann historie om en jeger (**Leonardo Dicaprio**) som blir brutalt angrepet av en villbj\u00f8rn, og etterlatt for \u00e5 d\u00f8 i skogen av sitt eget jaktlag. **Kristoffer Joner** har f\u00e5tt munnkurv og vil ikke snakke for mye om rollen sin, men det er kjent at han er med p\u00e5 dette jaktlaget og spiller en rolle ved navn Murph.\n\n\n\nMen verken den f\u00f8rste traileren fra i sommer \u2013 eller den som ble lagt ut i dag \u2013 viser noen klare tegn av Stavangers store s\u00f8nn.\n\n \nEr dette noe viktig og n\u00f8dvendig \u00e5 skrive om?\n\nNei, p\u00e5 ingen m\u00e5te. Traileren ser virkelig spektakul\u00e6r ut\u00a0uavhengig, og gir oss ikke minst troen p\u00e5 at **I\u00f1\u00e1rritu**\u00a0nok en gang skal klare \u00e5 diske opp et lite filmatisk mesterverk sammen med sitt\u00a0A-lag av stjerner. Men vi fors\u00f8ker oss p\u00e5 en liten Joner-jakt for det om\\!\n\n**Er det f.eks siddisen som blir reddet av en intens Leonardo her?** \njoner1 **Eller styrer skuta her? Stavanger er jo tross alt en kystby\u2026**\n\njoner3 **Kanskje Murph (Kristoffer Joner) og jaktlaget stikker fra stakkars Leo i denne scenen?**\n\njoner2 **Eller d\u00f8r en tragisk d\u00f8d her?**\n\njoner4 **Vi satser allikevel v\u00e5re penger p\u00e5 at Kristoffer Joner er en av disse to.**\n\n\n\n**Og ikke han her \ud83d\ude09**\n\n\n\n***\u00abThe Revenant\u00bb** har norgespremiere 21. januar 2016.*\n\nTRAILER: Hvordan hadde det f\u00f8ltes \u00e5 f\u00e5 kroppen overtatt av en ond, symbiotisk livsform? Ganske kjipt, vil vi tro. Men kanskje litt artig ogs\u00e5,..\n\n \n\nInteressant tr\u00e5d om hvordan restaureringen av klassiske animasjonsfilmer \u2013 som Disney \u00abAskepott\u00bb (1959) \u2013 mislykkes med \u00e5 gjengi de originale tegningene.\n\nStephen Duignan@stephen\\_duignan\n\nThe Blu-ray of CINDERELLA (right) has been so scrubbed of grain that they've actually destroyed the linework in some scenes **\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a41c5bcf-0456-4afe-b2f8-cc18339bb779"}
{"url": "https://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/turistbat-pa-grunn---40-skadd/141008.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:33:21Z", "text": "# Turistb\u00e5t p\u00e5 grunn - 40 skadd\n\n40 mennesker ble skadd da turistskipet \"Loreley\" gikk p\u00e5 grunn p\u00e5 Rhinen i Tyskland s\u00f8ndag. Fem personer ble alvorlig skadd.\n\nSkipet var p\u00e5 vei til St. Goar, midt mellom byene Bingen og Koblenz da grunnst\u00f8tingen skjedde, melder NTB-DPA.\n\n\u00c5rsaken til ulykken er at den ene av skipets to propeller l\u00f8snet og gjorde skipet umulig \u00e5 man\u00f8vrere, opplyser tysk politi.\n\nPropellen skal ha l\u00f8snet p\u00e5 grunn av ekstremt lav vannstand i Rhinen. \"Loreley\" hadde 349 passasjerer om bord da ulykken skjedde.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48ac03a6-5a50-4bfd-be28-cf6f3a5dec15"}
{"url": "http://oktober.no/Presse/Pressemeldinger/Karl-Ove-Knausgaard-tildelt-kulturpris-av-svenske-Expressen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:16:10Z", "text": "# Forlaget Oktober\n\n## Karl Ove Knausg\u00e5rd tildelt kulturpris av svenske Expressen\n\nKarl Ove Knausg\u00e5rd ble i g\u00e5r kveld tildelt Bj\u00f6rn Nilson-prisen 2016 for fremragende kulturkritikk. Prisen er en av fem kulturpriser som deles ut \u00e5rlig av den svenske avisen Expressen. Prisutdelingen fant sted p\u00e5 Nalen i Stockholm p\u00e5 Expressens kulturfest med 400 gjester til stede.\u00a0\n\nBj\u00f6rn Nilsson-prisen ble f\u00f8rste gang utdelt i 1994 og deles ut \u00abfor fremragende kulturkritikk\u00bb. Prisen er oppkalt etter Bj\u00f6rn Nilsson, en tidligere legendarisk kulturkritiker i Expressen. Karl Ove Knausg\u00e5rd mottar prisen for sin essayistikk og sine kulturartikler. Blant tidligere vinnere av Bj\u00f6rn Nilsson-prisen er \u00c5sa Linderborg, Lena Andersson, Ebba Witt-Bratstr\u00f6m og Peter Englund. Prisen er p\u00e5 30.000 kroner.\n\nI juryens begrunnelse for prisen heter det:\n\n\u00ab\u00c5rets Bj\u00f6rn Nilsson-prismottaker er en av verdenspressens mest etterspurte penner. Han er outsideren som st\u00e5r i sentrum, i evig kamp med tids\u00e5nden og seg selv. Fra *Sjelens Amerika* til \u00e5rstidene i \u00d6sterlen er hans ild den st\u00f8rste i Norden.\u00bb\n\nKultursjef i Expressen, Karin Olsson, begrunner tildelingen slik:\n\n\u00abKarl Ove Knausg\u00e5rd skriver essays og artikler, ikke bare i svensk dagspresse og ulike bokutgivelser. Han er ogs\u00e5 den eneste kulturskribent i landet v\u00e5rt som er jevnlig etterspurt i internasjonale fora som for eksempel The New York Times. Jeg er veldig glad for at Expressen kan gi en s\u00e5 toneangivende stemme i v\u00e5r tid den f\u00f8rste prisen han har f\u00e5tt i Sverige.\u00bb\n\n\u2013\u00a0Med denne prisen kjenner jeg at jeg har f\u00e5tt en anerkjennelse i Sverige, sier\u00a0 Karl Ove Knausg\u00e5rd til Expressen. \u2013 Det er veldig lite skille mellom \u00e5 skrive en roman og en artikkel, jeg bruker samme spr\u00e5k og samme resurser. Beskriver det jeg ser\u00a0med meg selv som et filter.\n\nIntervju med Karl Ove Knausg\u00e5rd i Expressen i anledning pristildelingen:\u00a0http://www.expressen.se/kultur/knausgard-jag-vagade-inte-intervjua-trump/\n\nKnausg\u00e5rd har de siste \u00e5rene h\u00f8stet stor internasjonal anerkjennelse og blitt tildelt en rekke priser:\n\nI fjor mottok Knausg\u00e5rd den prestisjetunge Sunday Times Award for Literary Excellence for sitt forfatterskap. I Nederland ble han nominert til den nederlandske Europeisk litteraturpris 2016 for *Min kamp. Sjette bok.*\n\n\u00c5ret f\u00f8r, i 2015, ble Knausg\u00e5rd tildelt den anerkjente tyske avisen Die Welts litteraturpris 2015 for sitt forfatterskap. Samme \u00e5r mottok han Wall Street Journal\u00b4s Innovator Award i USA. Prisutdelingen fant sted p\u00e5 et stjernespekket Museum of Modern Art (MOMA) i New York. Han ble ogs\u00e5 tildelt den italienske Malaparte-prisen, som tidligere har g\u00e5tt til store forfatternavn som Isabell Allende, A.S. Byatt og Saul Bellow.\n\nKnausg\u00e5rd har v\u00e6rt nominert til den britiske litteraturprisen Independent Foreign Fiction Prize hele tre ganger, sist i 2015 for *Min kamp. Tredje bok.*\n\nI USA og Storbritannia utkom *Min kamp. Femte bok* v\u00e5ren 2016. Boken fikk unisont gode anmeldelser, og i New York Times beskrev Dwight Garner *Min kamp* som \u00abdet f\u00f8rste monumentale litter\u00e6re verket i det 21. \u00e5rhundre\u00bb.\n\nKarl Ove Knausg\u00e5rd (f. 1968) debuterte som forfatter i 1998. B\u00f8kene hans er oversatt til over tretti spr\u00e5k og har frambrakt en helt unik respons og gjenkjennelse hos lesere verden over. De seks *Min kamp*-b\u00f8kene har f\u00e5tt str\u00e5lende kritikker i landene de har utkommet i. Rettighetene er s\u00e5 langt solgt til 30 land. Samlet opplag i Norge er p\u00e5 480 000 eksemplarer. Knausg\u00e5rd har mottatt en rekke litter\u00e6re priser, blant annet Kritikerprisen, Brageprisen, Die Welts litteraturpris og Wall Street Journal's Innovator Award for Literature. Han bor og arbeider i Sverige.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f14abdd-451a-4749-94bb-e6b70e7a3181"}
{"url": "https://frihetenspris.wordpress.com/2015/07/19/veien-ut/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00191.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:04:45Z", "text": "# Frihetens pris\n\n## er evig \u00e5rv\u00e5kenhet\n\n# Veien ut\n\nJuly 19, 2015 \\~ John Olav Ytreland\n\nDet har vel aldri v\u00e6rt noen lett oppgave \u00e5 forutse framtida, men det virker \u00e5 v\u00e6re spesielt vanskelig akkurat n\u00e5. Det eneste vi med rimelig sikkerhet kan si er at kapitalismen i den formen vi har sett de siste \u00e5rtiene sannsynligvis ikke kan l\u00f8se dagens utfordringer. Problemet er at forskjellen mellom rike og fattige blir veldig stor, og den \u00f8ker hos oss ogs\u00e5. Det vil f\u00f8r eller seinere f\u00f8re til at folket protesterer. Hva som kommer til \u00e5 avl\u00f8se den er ikke lett \u00e5 si, selv om det sikkert ikke mangler p\u00e5 s\u00e5kalte eksperter hos CNBC, Bloomberg og andre som mener \u00e5 ha svaret. Det er noen av dem som snakker om post-kapitalisme som et av alternativene. If\u00f8lge en artikkel p\u00e5 Wikipedia er de andre alternativene anarkisme og sosialisme. Jeg kan ikke si at jeg er spesielt glad i noen av dem, men kan leve med det vi hadde da Arbeiderpartiet var sosialistisk.\n\nDen nevnte artikkelen i Wikipedia er egentlig et makkverk, for jeg ble i alle ikke mye klokere etter \u00e5 ha lest den. Jeg aner derfor ikke hva postkapitalisme er, men vi snakker nok om noe som skal erstatte kapitalisme og l\u00f8se de oppgavene denne modellen ikke klarte. Sosialisme er vel et alternativ, men en kan sp\u00f8rre seg hvor realistisk det er. Den sosialismen vi har hatt i Skandinavia er ikke s\u00e5 ille, men da m\u00e5 vi v\u00e6re villige til \u00e5 g\u00e5 tilbake til et mer realistisk forbruksm\u00f8nster. Sosialisme i ren form g\u00e5r egentlig ut p\u00e5 at en skal arbeide hardt uten at en noen gang forventer at livet skal bli bedre. Det er utenkelig, men hvis vi skal f\u00e5 tilbake det vi hadde, tror jeg vi m\u00e5 bli et varrmere samfunn med mer solidaritet, ogs\u00e5 i forhold til de som bor i andre verdensdeler. Det er popul\u00e6rt med fair trade kaffe, men s\u00e5 lenge vi f\u00e5r kj\u00f8pe billige kl\u00e6r, dingser til hjemmet og en utenlands tur eller to per \u00e5r, tenker vi egentlig p\u00e5 de som gj\u00f8r det lave prisniv\u00e5et mulig?\n\nVi kan hverken fortsette med dagens niv\u00e5, eller ta inn flere innvandrere enn vi kan klare \u00e5 integrere, hvis sosialismen skal erstatte kapitalisme. Det hjelper ikke all verden hvis Norge er det eneste landet som legger om kursen, men det er noe vi kan gj\u00f8re alene. Vi kan ha mer fokus p\u00e5 at mange har arbeidsevne, men ikke n\u00f8dvendigvis inntektsevne. Det er derfor mulig \u00e5 f\u00e5 alle i arbeid, ogs\u00e5 de som er p\u00e5 trygd, men ikke hvis det er et krav at de skal kunne leve at dette arbeidet. Det er sannsynligvis ingen ideologier som er positive i en ren form. Vi har sett at den rene sosialismen ikke har v\u00e6rt noen suksess, for den har ikke v\u00e6rt direkte demokratisk, for \u00e5 si det forsiktig.\n\n![Kapitalismen er ikke b\u00e6rekraftig i de lage l\u00f8p. Det er heller ikke sosialisme i en ren form. Vi hadde en sunn balanse som vi m\u00e5 finne tilbake til. \nFoto: Stuart Miles via freedigitalphotos.net](https://frihetenspris.files.wordpress.com/2015/07/skilt.jpg?w=300&h=300)\n\nVi har v\u00e6rt n\u00e6rmest suksess i Skandinavia, og jeg mener vi hadde funnet suksessoppskriften, men mistet den. Vi hadde en passe balanse mellom sosialisme og kapitalisme, men vi rotet det til. Abc nyheter rapporterte tidligere denne uka at Norge hadde f\u00e5tt et nytt landsdekkende parti, Liberalistene. Den f\u00f8rste tanken min var at det var i alle fall det siste vi trengte. Det er nemlig et problem at samtlige partier, inkludert sosialistene, er liberalister i dag. Personlig frihet er et viktig prinsipp i denne ideologien, og det er bl.a. det som ligger bak Mullah Krekar-saken. Det er i alle fall en ekstrem fortolkning av dette prinsippet. Norge er bundet av avtaler med EU i den og liknende saker. Norge sender ikke denne mannen tilbake fordi det er fare for at han blir henrettet der, men samtidig bruker ikke europeiske myndigheter det samme prinsippet i andre saker.\n\nDet er derfor familier, der barna har levd hele livet i Norge (opptil 8 \u00e5r), som plutselig har blitt deportert til Afghanistan, Jordan, Serbia og andre land der de er fremmede. Jeg har av den grunn litt blanda f\u00f8lelser n\u00e5r noen lover mer av det de andre har lovet mer eller mindre siden 1814. De to professorene \u00d8yvind \u00d8sterud og Harald Baldersheim hevdet i boka Det norske demokratiet i det 21. \u00e5rhundre at Norge var mer uavhengig i 1814 enn i dag. Det er ikke overraskende, for det er flere og flere avgj\u00f8relser som blir tatt utenfor landet. Vi forplikter oss til vage traktater som jurister deretter skal fortolke, og da f\u00e5r vi noe som heller ikke regjeringen liker. Men en kan vel ha et naivt h\u00e5p om at det nye partiet skal ordne opp i rotet. Ja, s\u00e6rlig\\!\n\nJeg tror det ogs\u00e5 er et liberalistisk prinsipp som ligger bak de til tider tyranniske ideene vi har i forhold til toleranse. Vi har sett det nylig i forhold til homofili. Det er en tendens til at det ikke er godt nok for mange at en behandler homofile rettferdig, alts\u00e5 at de f\u00e5r samme behandling som alle andre grupper. En m\u00e5 ogs\u00e5 uttrykke begeistring for de ulike legningene, noe jeg mener er \u00e5 forlange for mye. Det er noe liknende n\u00e5r det gjelder Islam. Vi gir v\u00e5r egen religion stadig mindre plass i samfunnet, mens vi er redde for \u00e5 gj\u00f8re det samme mot muslimer. Da er vi redde for \u00e5 virke intolerante.\n\nN\u00e5r det gjelder n\u00e6ringslivet ser vi at det blir stadig st\u00f8rre krav til effektivitet og vi beveger oss mot et samfunn der maskiner gj\u00f8r stadig mer av arbeidet. Den st\u00f8rste utfordringen i framtida blir kanskje kjedsomhet. Hvis du s\u00f8ker p\u00e5 \"car factory\" p\u00e5 you tube ser du at det er ikke mange mennesker direkte involvert i produksjonen av en bil. 3D-printing er kanskje en \"dark horse\" som etter hvert tar over mye av produksjonen. Jeg har sett en del videoer p\u00e5 nettet som viser denne teknologien mest som et leket\u00f8y, men det er mange som tror at vi etter hvert kan printe ut det vi trenger. Da vil det sikkert v\u00e6re mange som vil tilby gratis design p\u00e5 nettet. En kan ogs\u00e5 scanne noe en allerede har og lage en kopi. Den 10 \u00e5r gamle dattera mi h\u00f8rte at jeg diskuterte dette med kona mi, og hun forstod umiddelbart mulighetene. Hun mente at hun kunne forandre designet f\u00f8r hun printet, f.eks. en My Little Pony-leke e.l. Dermed kan en utvikle produktet selv.\n\nDette er noe som kan v\u00e6re en stor trussel mot kapitalismen. Dette er kanskje utveien for de store massene som ikke har det bra under et kapitalistisk system. Jeg hadde ikke v\u00e6rt helt \u00e6rlig hvis jeg sa at jeg hatet store selskaper som Amazon og Microsoft. Det er veldig praktisk med selskaper som tilbyr det meste til gode priser, men jeg liker ogs\u00e5 \u00e5 oppmuntre til konkurranse. Jeg bruker derfor ogs\u00e5 noen av de andre. Jeg brukte CDON.COM en del for mange \u00e5r siden, men skiftet etter som jeg kunne f\u00e5 alt fra musikk og filmer til kl\u00e6r, leket\u00f8y og b\u00f8ker p\u00e5 samme plass i andre nettbutikker. N\u00e5 er det imidlertid flere norske/skandinaviske nettbutikker som tilbyr et bredt utvalg av produkter.\n\nJeg har ikke noen kamp mot\u00a0 de store IT-selskapene, men jeg tror det er bra for utviklingen at det er rimelige, og til dels gratis alternativer. De som bruker gratisversjonen av WordPress har ikke mindre enn 3000 MB lagringsplass tilgjengelig. Jeg pr\u00f8vde Open Office for noen \u00e5r siden, og da krevde det nok litt t\u00e5lmodighet for de som ville ha den uavhengigheten, men n\u00e5 synes jeg denne kontorpakken begynner \u00e5 bli veldig bra. Facebook og you tube er ikke akkurat uavhengige, men de er enn s\u00e5 lenge en del av informasjonsrevolusjonen. Det er lettere \u00e5 dele informasjon med hele verden enn tidligere. Jeg tror dette er en del av den revolusjonen som kanskje kan forandre kapitalismen. Jeg kan ikke se for meg at kapitalismen skal overleve i en verden der det nesten ikke koster noe \u00e5 produsere varene, der hvem som helst kan gj\u00f8re jobben alene.\n\nVi er ikke der enn\u00e5, og det er ikke sikkert vi kommer der heller, men jeg h\u00e5per i alle fall det er en mulighet som \u00e5pner seg. Forbrukere har makt og jeg h\u00e5per vi klarer \u00e5 bruke den til \u00e5 forandre markedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5715b7e8-9e8d-41d7-b570-a42d64a977ca"}
{"url": "http://technomek.no/produkter/dreiing/?lang=en", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00414.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:07Z", "text": "V\u00e5re CNC styrte dreiemaskiner har kapasitet til \u00e5 maskinere deler helautomatisk med stenger opp til 68mm i diameter.\n\nThe capacity of turning semi-automatic is up to 520mm in diameter.\n\nMax turning length is 1000mm.\n\n\u00a0\nClick here to see our photos of rotation\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "729d387a-b21b-4545-9476-ff140a952eee"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/savnet-57-aring-kom-til-rette/65350277", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00414.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:50:03Z", "text": "## Savnet 57-\u00e5ring kom til rette\n\nFunnet i god behold hjemme.\n\n16\\. november 2008 kl. 10.20\n\nMannen som i natt var savnet p\u00e5 B\u00e6r\u00f8y p\u00e5 Helgelandskysten, er kommet til rette.\n\nPolitiet fikk en bekymret melding fra mannens kamerater ved 01-tiden i natt.\u00a0 \n\nEn 57-\u00e5ring hadde ikke kommet hjem etter \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k hos venner p\u00e5 B\u00e6r\u00f8y, s\u00f8r for Sandnessj\u00f8en i Alstahaug kommune i Nordland.\n\n**15-20 mann, redningshelikopter og to b\u00e5ter deltok i s\u00f8ket, men ved 09.30-tiden s\u00f8ndag fikk politiet melding om at 57-\u00e5ringen var i god behold hjemme.**\n\n\\- Vi er litt usikre p\u00e5 hvordan det kan ha seg, for huset var jo det f\u00f8rste stedet vi lette. Det ble gjennoms\u00f8kt fra loft til kjeller av vennene hans f\u00f8r vi satte i gang aksjonen, s\u00e5 vi m\u00e5 f\u00e5 klarhet i hva som har skjedd her, sier stabssjef Roar T\u00f8gersen i Helgeland politidistrikt til NTB.\n\n \n - leteaksjon\n# Holmlia-skyting: Offer fortsatt ikke avh\u00f8rt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "686b7ce8-ba1d-4b48-8863-819809141671"}
{"url": "http://www.spillespill.no/matlaging/grandma-s-kitchen-9", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00191.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:48Z", "text": "N\u00e5 spiller du **Grandma's Kitchen 9**. Spill ogs\u00e5 ett av de andre morsomme **** p\u00e5 SpilleSpill.no\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c8738a8-5442-4921-8b7b-6d4e893fa99a"}
{"url": "http://www.bibliofil.no/produkter/selvbetjening/informasjonsskjermer.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00378.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:06:37Z", "text": "# H\u00f8yere utl\u00e5n og mer forn\u00f8yde l\u00e5nere\n\nFormidling og selvbetjening i en og samme enhet.\n\nN\u00e5 kan l\u00e5nerne bruke Digitale Hyller til utl\u00e5n og innlevering\\! Informasjonsskjermene kan i tillegg til digitale utstillinger og s\u00f8king/reservering, n\u00e5 fungere som komplette selvbetjeningsautomater.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "030d25e1-92f4-4c5a-9629-bbbf4e184932"}
{"url": "https://forum.arkivverket.no/topic/162369-77027-styrmoe/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00321.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:04:20Z", "text": "Skrevet Mars 23, 2010 \n\nJeg legger inn lenken til d\u00e5pen til Hans her.Han oppgis \u00e5 v\u00e6re u\u00e6gte barn, f\u00f8dt 23 feb. 1890, d\u00f8pt 6. april. Se d\u00e5p nr. 5: LenkeForeldre : pige Nikoline Andrine Hansdatter, Styrmoe, far arbeider Kristen Jacobsen , Faddere: kirkesanger T. Eriksen? Styrmoe, Mathilde Tom... Kridtine Eriksen , Jakobine Hansdatter Styrmoe.Oppgitt av Hans Balthersen?Om jeg leser navn riktig.Vet ikke hvor det KUDSEN navnet du never i innlegg 2,som Haralds etternavn, kommer inn?Skal se om jeg finner flere opplysninger om Harald.Mvh. Gunn\n\nSkrevet Mars 23, 2010 \n\nBeklager min feillesing av oppgitt farsnavn. Leste navnet under, og ikke over mors navn.Rettelse: Unkarl KNUT KRISTIANSEN, Bjertn\u00e6s, Nitedal Pr.gjeld? Det forklarer Knutsennavnet du oppga,S\u00e5 har jeg skrevet feil p\u00e5 en fadder ogs\u00e5, skulle v\u00e6re, skomager Martin Pedersen ( Fosn\u00e6smoen? ) tror jeg. Har glemt en fadder, Magnus Hansen.( er nok litt for tidlig p\u00e5 morgenkvisten :-))Skal se om jeg finne disse navnene i 1900-tellingen.Mvh. Gunn\n\n### Gjest Gunn Huglen \u00a0\u00a0 \n\n \n\nSkrevet Mars 23, 2010 \n\nJa, her fant jeg i alle fall noen opplysninger p\u00e5 Styrmoe i Lardal i 1900-tellingen. Her bor Harald Styrmoe hos slektninger.Hans Baltersen er vel da han morfar? Han som gppga opplysningene ved d\u00e5pen.LenkeHvor moren og faren til Harald Styrmoe befinner seg i 1900 har jeg ikke funnet til n\u00e5, men kan lete litt.Mvh. Gunn\n\n - \n### Gjest Gunn Huglen \u00a0\u00a0 \n\n\nDen eneste Nikoline Andrine Hansdatter jeg finner i Lardal i 1900 er denne damen som her er gift? LenkeAlder p\u00e5 denne navns\u00f8ster passer ikke helt, og det er jo mulig hun flyttet ut av bygden?Gunn\n\nSkrevet Mars 23, 2010 \n\nDet er tydligvis flere Nikoline Andrine Hansd\u00f8tre i Lardal i samme tidsrom.Dette er vel da den rette f. 1869 ? LenkeGunn\nSkrevet Mars 23, 2010 \n\nSkrevet Mars 23, 2010 \n\nP\u00e5 Dis Gravminner finner jeg en Harald Styrmo d. 1958 i Hof ? Vet jo ikke om det kan v\u00e6re den du s\u00f8ker. Graven er nok slettet, for det er ikke bilde av gravst\u00f8tte?LenkeHeller ikke st\u00e5r det f\u00f8dsels\u00e5r her.Mulig du m\u00e5 dobbeltklikke p\u00e5 lenken for \u00e5 lese hva som st\u00e5r.Mvh. Gunn\n\n\n \n\n### **Gjest Gunn Huglen** \u00a0\u00a0 \n\nSkrevet Mars 23, 2010 \n\nJeg har pr\u00f8vd \u00e5 lete etter Knud Kristiansen under d\u00f8pte I Nittedal ca 1858, til n\u00e5 uten hell.dessverre.Han kan godt v\u00e6re f\u00f8dt et annet sted, og bare bodd p\u00e5 Bjertn\u00e6s i Nittedal ved s\u00f8nnens d\u00e5p?Har s\u00f8kt etter han i folketellinger 1865 og 1875 og 1900 ogs\u00e5 uten \u00e5 finne en sikker kandidat.Det finnes en med samme navn og alder p\u00e5 H\u00f8land i Akershus , men i 1900 tellingen er han gift og har barn, ogs\u00e5 barn f\u00f8dt 1890, s\u00e5 han er det vel ikke?Vet ikke om han lar seg spore i utflytter/ innflytterlister i Lardal eller i Nittedal?Heller ikke Nicoline Andrine Hansen finner jeg i 1900-tellingen?Har du flere opplysninger om hennes slekt som kan hjelpe i s\u00f8king?Mvh. Gunn\n\n### Gjest Gunn Huglen \u00a0\u00a0 \n\n \n\nSkrevet Mars 23, 2010 \n\nEneste Knud Kristiansen jeg finner i Akershus i 1865 f. ca 1858 hos foreldre her i H\u00f8land , er denne kare\\`? LenkeHar s\u00f8kt p\u00e5 de fleste navnvarianter av b\u00e5de fornavn og etternavn uten \u00e5 finne noen bedre kandidat.Fant ingen som passer i Nittedal. Kun g\u00e5rdsnavn passer der, s\u00e5 dette er litt merkelig.Knud kan som nevnt v\u00e6re f\u00f8dt et helt annet sted enn Nittedal, men hvor blir ikke lett \u00e5 finne.Har lett i innflytterlister i Lardal, og i utflytterlister fra Nittedal, uten hell?Kan det v\u00e6re en mulighet for at b\u00e5de Knud og Nicoline har emigrert til Amerika?Vet du hvordan det gikk med mor senere, siden s\u00f8nn var hos onkel og besteforeldre i Lardal , Styrmoe i 1900?Kan hende det finnes opplysninger i Bygdeb\u00f8ker for Lardal?Finnes det skifter etter Nicolines foreldre tro?H\u00e5per noen lokalkjente i Lardal kan hjelpe her?Lykke til\\!Mvh. Gunn\n\nJeg ser n\u00e5 at Nittedal bygdebok er digitalisert av Nittedal historielag.Her kan du studere slekt og mange bilder fra Bjertnesg\u00e5rder i Nittedal: LenkeOm ikke du finner noe i boken, kan hende du kan pr\u00f8ve et sp\u00f8rsm\u00e5l til Historielaget.Mvh. Gunn\n\n### **Gjest Else Lillefuhr** \u00a0\u00a0 \nSkrevet Mars 24, 2010 \n\nDet er ikke den Nikoline som er gift i Lardal. Navnet Knud Kristiansen er det jo flere av. Kanskje jeg skal legge dette ut under Akershus ogs\u00e5. Vet ikke hva som skjdde med foreldrene til Harald Styrmo. Takk for hjelp s\u00e5 langt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "696dbdd8-5359-47f9-9432-3300ed4a32ae"}
{"url": "https://namsos.kulturhus.no/om-kulturhuset/kunstnerisk-utsmykking-av-kulturhuset/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:10:50Z", "text": "# Kunstnerisk utsmykking av kulturhuset\n\nI bassenget utenfor inngangspartiet st\u00e5r skulpturen **\"En verden\"**, laget i cortenst\u00e5l med dypbrun rustfarge. Skulpturen best\u00e5r av to elementer, en stemmegaffel utenfor bassenget, og en blomst og stjerne under takrennet i bassenget. Kunstneren **Steinar Christensen** \u00f8nsker \u00e5 symbolisere musikkaktiviteter i kulturlivet med stemmegaffelen, og andre myke, kulturelle verdier med blomsten. Stjernen st\u00e5r for fornuft, l\u00e6rdom og vitenskap og kan hentyde til bibliotekets aktiviteter.\n\n\n\n\u00a0\nI inngangspartiet henger et stort maleri med skulpturelle elementer av kunstneren **Kjell Erik Killi Olsen**. Han har kalt kunstverket **\"Aftenlandet\"**. Killi Olsen har barndomsminner fra Namsos og dette finnes tilbake i maleriets\u00f8verste del. Bildet skifter farge med lyset.\n\n\n\n\u00a0\nI konsertsalen henger sceneteppet **\"A-B-C\"** av kunstneren **Anne Aanerud**. M\u00f8nstret er trykt p\u00e5 ullstoff i ulike reflekterende farger som danner et spennede og samtidig rolig m\u00f8nster.\n\n\n\n\u00a0\nI kulturhusets borgg\u00e5rd henger ogs\u00e5 \"Relieff\" av Inger Sitter. Dette er en gave fra kunstneren til kulturhuset.\n\n\u00a0\nUtover disse fire hovedutsmykninger er kulturhuset smykket med verk av f\u00f8lgende kunstnere;\n\nAre Andreassen\n\nInger Brattvold\n\nArnold Dahlslett\n\nKari R\u00f8men Langaas\n\nAud Lilleengen\n\nMarli H\u00e9\n\nLars Tiller\n\n\u00a0\nUtsmykningene er finansiert av Nord-Tr\u00f8ndelag Fylkeskommune og Norsk Kulturr\u00e5d\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6834948f-94f3-4e81-8df6-b51da7fbfcca"}
{"url": "https://matpaabordet.no/2017/09/19/hjemmelaget-tyttebaergele-bedre-enn-tyttebaersyltetoy/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:15:25Z", "text": "# Hjemmelaget tytteb\u00e6rgel\u00e9 \u2013 bedre enn tytteb\u00e6rsyltet\u00f8y\u2026\n\n19\\. september 2017 3 kommentarer\n\n\n\nHar du mye tytteb\u00e6r kan du lage deilig tytteb\u00e6rgel\u00e9.\n\nLike godt om ikke bedre enn tytteb\u00e6rsyltet\u00f8y, og litt fancy. Ikke for fancy, for dette gj\u00f8res veldig enkelt \u2013 jeg jukser faktisk litt.\n\nSkal du lage ordentlig gel\u00e9 som er s\u00e5 klar at du nesten kan se gjennom, m\u00e5 du ha godt med t\u00e5lmodighet. Jeg er ikke kjent for det. T\u00e5lmodighet alts\u00e5, men jeg er kjent for litt kjappe l\u00f8sninger.\n\nIstedenfor \u00e5 la saften renne uforstyrret ut gjennom silduken slik at du f\u00e5r en fin og klar saft (som er betingelsen for en fin og klar gel\u00e9), heller jeg tytteb\u00e6rene i en sil, lar de renne av litt selv og n\u00e5r jeg ikke gidder \u00e5 vente mer bruker jeg en \u00f8se eller noe lignende for \u00e5 presse b\u00e6rene for resterende saft.\n\nS\u00e5 er det bare \u00e5 koke opp saften med sukker, bruke en skje for \u00e5 spe bort litt skum fra toppen og heller i rene, steriliserte glass.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 glassene sterile setter jeg de i ovnen p\u00e5 100\u00b0 en halvtimes tid eller lengre. Sett de gjerne inn i ovnen n\u00e5r du begynner med \u00e5 lage geleen, s\u00e5 er de klare n\u00e5r du trenger de.\n\nS\u00e5 enkelt er det alts\u00e5\\!\n\nN\u00e5r du trenger mer, lager du mer (du kan bruke frosne b\u00e6r). Og vil ha en litt original gave kan du gi disse bort, gjerne pyntet med en sl\u00f8yfe og en liten til og fra lapp\u2665\n\n\n\n### Tytteb\u00e6rgel\u00e9 \u2013 lager ca- 4 glass \u00e1 3dl\n\ningredienser\n\n - 1 kg tytteb\u00e6r\n - 1 sitron\n - 500g sukker\n\nfremgangsm\u00e5te\n\nHa tytteb\u00e6r, saften og skallet av sitronen og 5dl vann i en kjele.\n\nKok opp og la det sm\u00e5koke 20-30 minutter til b\u00e6rene er m\u00f8re.\n\nHell b\u00e6rene over i en sil og press ned med en skje for \u00e5 trykke saften ut av de. Ha saften over i en ren gryte og varm det opp igjen. Tilsett sukker.\n\nLa gel\u00e9en sm\u00e5koke i 20 minutter, skum av.\n\nHell den varme gel\u00e9en i varme, rene steriliserte glass og legg p\u00e5 lokk. La de avkj\u00f8le i romtemperatur. Oppbevar s\u00e5 m\u00f8rkt og kj\u00f8lig.\n\n\n\ntytteb\u00e6rgel\u00e9 tytteb\u00e6rsyltet\u00f8y\n\n## Kommentarer\n\n\n\n Reply Bente 20. september 2017\n\nHei\n\nDette ser veldig godt ut. \nSkal kokevannet v\u00e6re med gjennom silen eller er det kun b\u00e6rene som skal v\u00e6re med?\n\nBente\n\n - \n \n Reply Mat P\u00e5 Bordet 3. oktober 2017\n \n Hei Bente\\! \n Jeg heller alt gjennom silen, lar det renne gjennom og presser s\u00e5 ned p\u00e5 b\u00e6rene for \u00e5 f\u00e5 ut resten av saften. \n hilsen \n ina\n\n Reply Kj\u00f8ttkaker i brun saus p\u00e5 1,2,3 - Mat Pa Bordet 20. september 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f55a8df5-4ca5-4250-969b-36a8cb86bf71"}
{"url": "https://hoyedamer.com/2015/07/29/gatekommentatoren/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:06:32Z", "text": "# H\u00f8ye Damer i H\u00f8ye H\u00e6ler\n\n## The sky is the limit\n# Gatekommentatoren\n\nBerlin er en fin by\\! Jeg har en lang rekke med tyske matvarer som jeg simpelten elsker, men desverre har problemer med \u00e5 hamstre hjem til Norge. Synd at mange av dem er melkeprodukter\\!\n\nS\u00e5 der gikk jeg i Berlins gater, overlykkelig\\! Med Buttermilch i h\u00e5nda, og p\u00e5 vei for \u00e5 m\u00f8te ei venninne. Sol p\u00e5 himmelen, og omgitt av tysktalende folk. Kan det bli bedre?\n\nPlutselig snakket en rufsete fyr til meg fra veikanten, der han sto lent til et eller annet. Dette var i utkanten av sentrummet og gata var forh\u00e5ldsvis tom. S\u00e5 det var ingen tvil om hvem han snakket til da han kommenterte sin mening om at jeg var for h\u00f8y, og at jeg ikke burde f\u00e5tt lov \u00e5 bli h\u00f8yere\\! Jeg gikk forresten ikke med h\u00e6ler den dagen, og ble selvf\u00f8lgelig overrasket, men fortsatte \u00e5 f\u00e5 mens jeg studerte ham i sidesynet.\n\nDa jeg hadde g\u00e5tt forbi ropte han etter meg at det jeg drakk var for sundt\\! \u00abDrikk noe usunt\\!\u00bb var beskjeden jeg fikk.\n\nH\u00e5per at han kun kommenterte meg, med mine 191 centimeters h\u00f8yde, og ikke alle som gikk forbi.\n\nJeg h\u00e5per inderlig s\u00e5nne frekke folk har en h\u00f8y terskel for \u00e5 kommentere\\!\n\n\u2013 Elida, 22 \u00e5r, 191 cm\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0580d2eb-af2f-4d81-82ea-989f9bd392b0"}
{"url": "http://www.ffo.no/aktuelt/nye-ombordstigningslosninger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:31:51Z", "text": "# Nye ombordstigningsl\u00f8sninger\n\n\n\nFFO har nylig ferdigstilt en ombordstigningsrapport \u2013 som ser p\u00e5 dagens ombordstigningsl\u00f8sninger p\u00e5 kollektivtransport i Norge og i utlandet. M\u00e5let har v\u00e6rt \u00e5 finne gode l\u00f8sninger i utlandet som kan brukes i Norge.\n\nFFO jobber for et samfunn der funksjonshemmede og kronisk syke har like muligheter som andre innbyggere. Et hovedproblem p\u00e5 transportomr\u00e5det er \u00e5 komme av og p\u00e5 transportmiddelet. Med rapporten \u00f8nsker FFO\u00a0\u00e5 bidra til at ombordstigningsutfordringene i Norge l\u00f8ses p\u00e5 en mer funksjonell og brukervennlig m\u00e5te. \n\n**Muligheter spesielt innenfor fly og tog** \nRapporten ble presentert for samferdselsminister Solvik Olsen i april, og \"Ombordstigningsutfordringer i Norge: Har utlandet l\u00f8sningene?\" kan leses i sin helhet her. \n \nFFO har i sine unders\u00f8kelser avdekket gode l\u00f8sninger som kan brukes i Norge, s\u00e6rlig p\u00e5 fly og togomr\u00e5det. Noen av dem finnes i Norge allerede, men er lite kjent og benyttet.\n\nUlike h\u00f8yder p\u00e5 bussholdeplasser er hovedutfordringen til tranport med buss. Elektronisk rampe som fungerer uansett v\u00e6r og h\u00f8yde p\u00e5 bussholdeplass m\u00e5 vurderes n\u00e6rmere. Til tog m\u00e5 midlertidige l\u00f8sninger som kompenserer for ulik plattformh\u00f8yde p\u00e5 plass. Lette transportable ramper er den enkleste og beste midlertidige l\u00f8sningen. Til fly er flytrapp med heis en l\u00f8sning.\n\n\u00a0\n\nFFO vil jobbe for \u00e5 spre erfaringene fra dette notatet til myndigheter og akt\u00f8rer p\u00e5 transportsiden, og jobbe for raske forbedringer p\u00e5 omr\u00e5det.\n\nFFO takker Deltasenteret for \u00f8konomisk st\u00f8tte \u00e5 lage rapporten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a40e2e0-92e4-426d-bc6e-ad50e8b4bc72"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Awadhi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:09:39Z", "text": "# Awadhi\n\n**Awadhi** (devanagari: \u0905\u0935\u0927\u0940) er et indoarisk spr\u00e5k som tales i Awadh/Oudh-regionen av den indiske delstaten Uttar Pradesh, samt i deler av Madhya Pradesh, Delhi og Nepal. Spr\u00e5ket er m\u00e6rt beslektet med brij bhasha, bundeli og bagheli og tilh\u00f8rer den sentralindiske undergruppen. Fijiansk hindi som snakkes p\u00e5 Fiji av utvandrede indere, regnes ogs\u00e5 for \u00e5 v\u00e6re beslektet med awadhi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c31124e-b95f-41c6-afd4-53c94c413559"}
{"url": "http://sinnsyktbraalternativ.com/index.php?option=com_content&view=article&id=62:innspill-fra-arsmotet-i-sinnsykt-bra-alternativ-2006&catid=1:nyheter&Itemid=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:24:35Z", "text": "\"\u2026 Dansemusikken \u2013bygdedans og gamaldans \u2013 er den viktigaste delen av folkemusikken v\u00e5r.\"
\nDet gode dansespillet er noe vi i Sinnsykt Bra Alternativ legger stor vekt p\u00e5. Vi mener at for \u00e5 heve statusen til dansen, m\u00e5 man ogs\u00e5 heve statusen til dansemusikken.
\nDet er viktig at spellmenn som behersker dansespillet p\u00e5 en fremragende m\u00e5te f\u00e5r fokus, og \u00e5rsm\u00f8tet i Sinnsykt Bra Alternativ foresl\u00e5r derfor \u00e5 opprette en pris for dette. Prisen burde deles ut til en enkeltut\u00f8ver og v\u00e6re uavhengig av instrument. Noen av kriteriene kan v\u00e6re: kontakt med dansere, st\u00f8dig dansetakt og evnen til innlevelse.
\nPrisen for godt dansespill m\u00e5 bli ettertraktet, og Sinnsykt Bra Alternativ mener den derfor b\u00f8r deles ut av en fagjury enten p\u00e5 Folkelarm eller som ekstrapris p\u00e5 Landskappleiken.
\nPris for gode dansere, solo og parvis
\nSinnsykt Bra Alternativ mener at folkedansen er en fantastisk, kraftfull kunstform som m\u00e5 betraktes p\u00e5 lik linje med folkemusikken. Folkemusikken har allerede mange og flotte priser som for eksempel Folklarm-prisene, Norsk folkemusikkfonds pris, \u00d8yvind Bergs minnepris, platepriser og konkurransen IntroFolk, og de deles ut p\u00e5 betydningsfulle arenaer i folkemusikk-Norge.
\nSom et tiltak for \u00e5 heve statusen til dansearbeidet i Landslaget for Spelemenn, mener Sinnsykt Bra Alternativ at det b\u00f8r opprettes to priser for folkedansere; en for par og en for solodansere. Prisen kan v\u00e6re et hjelpemiddel for \u00e5 kunne satse p\u00e5 dansen som uttrykksform og v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 ha dansen som levebr\u00f8d. Forslag til kriterier kan v\u00e6re en blanding av kappleiksresultat, solid praktisk kunnskap om dansen, personlig stil p\u00e5 et folkelig grunnlag, og s\u00e6rlig talent.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72a5e8b4-9dfb-44c8-be22-18784c9d1ed5"}
{"url": "http://solgunnsin.blogspot.be/2009_07_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:59Z", "text": "# Solgunn sitt\n\n### Jenta som lekte med ilden : Stieg Larsson - Lydbok\n\n \n\njuli 28, 2009\n\nEtter \u00e5 ha lyttet n\u00e6rmere panisk gjennom bok 1, bestemte vi oss for \u00e5 ta med oss bok to som lydbok n\u00e5r vi skulle kj\u00f8re 140 mil s\u00f8rover p\u00e5 sommerferie. \nBoka starter med prolog som handler om en ung jente som ligger fastspent i remmer, og som dagdr\u00f8mmer om \u00e5 helle bensin p\u00e5 et menneske som sitter i en bil, og deretter kaste en fyrstikk inn i bilen. \n \nLisbet Salander er blitt rik. Hun lever et anonymt liv langt vekk fra Sverige, og hun farter fra sted til sted og bor p\u00e5 luksushoteller. Hun har ingen fiender, men heller ingen venner, og etter ett \u00e5rs tid reiser hun tilbake til Sverige. \nMikael Blomkvist arbeider fortsatt i Millenium, han er fremdels damenes venn, og han savner Lisbet. Millenium f\u00e5r en ny medarbeider; Dag Svensson. Dag er en journalist som gjennom Millenium vil avsl\u00f8re hvor utbredt trafficing er i Sverige, og med \u00e5 avsl\u00f8re dette vil mange maktmennesker som er involvert ogs\u00e5 bli avsl\u00f8rt. \n \nHistorien er kjempespennende, og Anders Ribu gj\u00f8r en kjempejobb denne gangen ogs\u00e5. Men n\u00e5r \u2026\n\njuli 28, 2009\n\n**En historie med kraft** \n \nHistorien starter p\u00e5 Cuba like f\u00f8r Castro overtar makta over \u00f8ya. Vi blir kjent med de to kusinene Nora og Alicia og deres familier. Alicia er vill og vakker, og hun m\u00f8ter alle utfordringer med selvsikkerhet og tro p\u00e5 egen styrke. Nora f\u00f8ler seg stygg n\u00e5r hun sammenligner seg med Alicia, og hun har heller ikke s\u00f8skenbarnets uredde natur. \nEtter at Castro i 1959 beseirer Batista, reiser Nora sammen med familien sin til USA, der de bosetter seg. Alicia blir p\u00e5 Cuba sammen med de av familien som ikke hadde mulighet eller lyst til \u00e5 reise. \nHandlingen veksler mellom \u00e5 v\u00e6re en brevroman der vi f\u00e5r beskrevet utviklingen i jentenes liv og mellom en fortellerstemme som forteller hvordan Nora har det i USA. Det er Nora som er hovedpersonen, men hennes liv og skjebne er sterkt vevet sammen med kusinen som ble igjen p\u00e5 Cuba. \n \nDet er lett \u00e5 se at forfatteren er glad i Cuba og hun har en stor kj\u00e6rlighet til landet. Samtidig er det ogs\u00e5 lett \u00e5 se at hun hater Castro og dette gjennomb\u2026\n\n### Ferie i Trondheim\n\n \n\njuli 22, 2009\n\nEtter to uker i lillehytta flyttet vi inn i storhuset og det var deilig\\! Hytteliv er koselig det, men det er n\u00e5 noe eget med \u00e5 kunne g\u00e5 p\u00e5 toalettet uten \u00e5 m\u00e5tte kle p\u00e5 seg f\u00f8rst. N\u00e5 er vi dyrepassere. Vi skal passe fisker, kaniner, en katt, tre h\u00f8ner og en hane. Hadde sett frem til \u00e5 hente ferske egg, men s\u00e5 viser det seg at h\u00f8nene er blitt klokk\\! Blitt klokk, har du noengang h\u00f8rt noe s\u00e5 morsomt? Jeg g\u00e5r rundt og smaker p\u00e5 ordet hele tiden, og dukker det opp en anledning der jeg kan bruke ordet s\u00e5 v\u00e6r sikker p\u00e5 at det blir tatt i bruk\\! Men det er ikke bare tamme dyr jeg kan kose meg med her p\u00e5 bygda i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Rett p\u00e5 yttersiden av vinduet mitt flyr et pilfinkpar frem og tilbake og forer ungene sine. Det ser ut som om det begynner \u00e5 bli trangt i den lille fuglekassa, tror ungene er klare til \u00e5 fly ut i verden snart. Og s\u00e5 er det elg her, og hjort og h\u00f8nsehauk og fl\u00e5tt\\! Vi sjekker hunden hver kveld, og har plukket vekk en som hadde bitt seg fast i lysken p\u00e5 han. \n \njuli 22, 2009\n\nPublisert i Altaposten 22.07.2009 \n \nVi er i Oslo p\u00e5 nittitallet og hovedpersonene er Willy og Cathrin. De fremst\u00e5r som et perfekt par. Hun arbeider som art director i et reklamebyr\u00e5, han skriver filmmanuskipt. Cathrins velst\u00e5ende foreldre har kj\u00f8pt en fin leilighet p\u00e5 beste vestkant til henne som de bor i. Willy og Cathrin har v\u00e6rt sammen i 4 \u00e5r, og kjedsomheten begynner \u00e5 innvadere forholdet deres. En dag foresl\u00e5r Cathrin at de skal g\u00e5 p\u00e5 visninger. Hun begynner \u00e5 klippe ut boligannonser fra Aftenpostens boligbilag og hver s\u00f8ndag drar de p\u00e5 visning. Det viser seg at Cathrin legger opp til en ny lek. Hun vil at de ska ha sex i andre mennesker leilighet mens de er p\u00e5 visning, og Willy sier ikke nei. \n \nWilly er en middelm\u00e5dig manusforfatter, og han har kj\u00f8rt seg skikkelig fast med d\u00e5rlige prosjekter da han \u00f8yner nye muligheter. Willy er tilknyttet Norsk Film og en dag f\u00e5r han beskjed om at han har f\u00e5tt en ny redakt\u00f8r. Denne redakt\u00f8ren foresl\u00e5r at han skal kaste alt materiale han arbeider med\u2026\n\n### Sommerferie\n\n \n\njuli 02, 2009\n\nN\u00e5 tar jeg sommerferie\\! Skal kj\u00f8re til Trondhjem og bo i en liten hytte uten str\u00f8m og internett i 4 uker. Det blir deilig. Tar med meg b\u00f8ker, men har ikke bestemt hvilke. Regner med \u00e5 v\u00e6re tilbake i Alta i begynnelsen av august. God sommer til alle :-)\n\n### Victoria Hislop : Hjemkomsten : Schibsted, 478 sider / Bokanmeldelse\n\n \n\njuli 01, 2009\n\n**Forvokst ukebladnovelle** / Publisert i Altaposten 1.7.2009 \n \nVictoria Hislop hadde stor suksess med romanen \u00d8ya som ble utgitt i Norge i 2007. Jeg leste den i fjor sommer, og likte den veldig godt. Det m\u00e5 innr\u00f8mmes at forventningene til bok nummer to, Hjemkomsten, var ganske store, selv om enkelte anmeldelser burde forberedt meg p\u00e5 det motsatte. \n \nSonia, en ung britisk kvinne fra enkle k\u00e5r m\u00f8ter James, en middelaldrende mann fra overklassen. James trenger en ung vakker kvinne \u00e5 vise frem i selskapslivet, og Sonia virker som en god kandidat. De gifter seg og flytter inn i et designhjem. Selvf\u00f8lgelig elsker ikke James Sonia (gjesp gjesp gjesp), mens Sonia gj\u00f8r alt hun kan for \u00e5 ekteskapet til \u00e5 fungere. En tilfeldighet f\u00f8rer til at Sonia begynner p\u00e5 et salsakurs, og plutselig blir livet hennes forandret. Hun drar til Granada i Spania p\u00e5 salsakurs, og der m\u00f8ter hun tilfeldigvis en gammel mann. Denne mannen begynner \u00e5 fortelle om en familie som het Ramirez og om hvordan familien ble hardt ra\u2026\n\n### Epletr\u00e6r i Finnmark\n\n \n\njuli 01, 2009\n\nVi skriver 1. juli og n\u00e5 blomstrer epletr\u00e6rne. Det er meldt 5 grader i morgen. Vi bor her frivillig. Utrolig nok. Men alle sammen sa at epletr\u00e6r ikke kan vokse i Finnmark, men det kan de. Her er beviset\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af47c8d0-d8fd-4883-9bf1-aaf3b2c1d34b"}
{"url": "https://tolfa.no/roztr/blog.php?yshow=2011", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:04:55Z", "text": "\n\nForel\u00f8pig p\u00e5melding til lunsj og/eller middag til Ellen Furuseth; \nepost: email@example.com innen **5 januar 2012** for at vi skal kunne bestille restaurant. \nVi har kontakt med flere spennende matsteder. \nEndelig p\u00e5melding med pris og innbetalingskonto kommer senere. \n\u00d8nskes mer info: Ellen 98406129\n\nFredag 9 mars \ninviterer Hilde Wilberg og \u00d8yvind Gunnarsjaa til uformelt treff kl. 19 \nDe bor i Akersbakken 35 D. Telefon 22 69 08 55 \nP\u00e5melding p\u00e5 epost til: firstname.lastname@example.org. \nTa med drikke, betaling kr 60 for mat n\u00e5r dere kommer.\n\n## Nytt orgel til Centro studi\n\n**Fra:** P\u00e5l K. \u2014 2011-11-02 19:26 \u2014 \\[0 kommentarer\\]\n\nEllen Furuseth fikk et stort elektronisk orgel i gave til studiesenteret og hun fikk det fraktet til Tolfa med en god venn. Her er det ferdig montert og p\u00e5 plass i Sala san Giuseppe\\! Spill og v\u00e6r glad\\!\n\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0703a31-4207-4ad9-b181-8b1fc790e860"}
{"url": "https://www.academiccourses.no/Kurs/Engelsk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:07:54Z", "text": "# Beste skoler 629 Kurs i Engelsk 2018\n\n\n\nTar en engelsk som andrespr\u00e5k kurs kan hjelpe deg \u00e5 utvide din evne til \u00e5 kommunisere med andre rundt om i verden. Som en av de mest popul\u00e6re spr\u00e5kene i verden, det gir deg enkel tilgang til samtaler med andre.\n\n**Hva er et spr\u00e5kkurs i engelsk?**\n\nEn engelsk som andrespr\u00e5k kurset l\u00e6rer enkeltpersoner \u00e5 snakke, lese og skrive p\u00e5 engelsk, og ofte har en tendens til \u00e5 gi informasjon om kulturelle komponentene i engelsktalende land.\n\n**Hva er fordelene med \u00e5 ta et spr\u00e5kkurs i engelsk?**\n\nSom et internasjonalt spr\u00e5k, og vite hvordan du snakker engelsk betyr at du kan snakke med folk fra mange samfunnslag. Det gir deg ogs\u00e5 en mulighet til \u00e5 bruke spr\u00e5ket i virksomheten.\n\n**Hvor mye koster det \u00e5 ta et spr\u00e5kkurs i engelsk?**\n\nKostnaden for en engelsk som andrespr\u00e5k kurset vil variere betydelig fra ett program og skole til neste. Du kan ta mellom ett og fire \u00e5r med studier i denne type program.\n\n**Hva er kravene til et spr\u00e5kkurs i engelsk?**\n\nAvhengig av skolen, kan det hende du m\u00e5 ha en viss grad av videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Men det er engelsk som andrespr\u00e5k programmer tilgjengelig for selv de i videreg\u00e5ende skole.\n\n**Hva slags karriere forbedring kan du forvente med et spr\u00e5kkurs i engelsk?**\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 samhandle med forretningsfolk, kunder, eller kunder som snakker engelsk, gir dette deg en viktig metode for \u00e5 gj\u00f8re det.Det kan forbedre dine kvalifikasjoner for noen stillinger.\n\n**Hvorfor ta en online spr\u00e5kkurs i engelsk?**\n\nTar en engelsk som andrespr\u00e5k kurs p\u00e5 nettet betyr at du kan studere hvor du vil gj\u00f8re det. Du kan til og med ta det som et kurs for fritiden din, og gir deg muligheten til \u00e5 fokusere p\u00e5 andre ting.\n\n**Hvor \u00e5 ta et spr\u00e5kkurs i engelsk**\n\nDu 'll finne disse kursene tilgjengelig gjennom de fleste h\u00f8gskoler og universiteter i skoler rundt om i verden.\n\n**Hvordan melde deg p\u00e5 et kurs i engelsk?**\n\nS\u00f8k etter ditt program under og ta kontakt direkte opptak kontoret til skolen du \u00f8nsker ved \u00e5 fylle i ledelsen skjema.\n\n\n\n#### **629 Resultater i Engelsk**\n\n\nIELTS er det internasjonale engelskspr\u00e5klige testsystemet. Det er designet for \u00e5 vurdere spr\u00e5kkunnskap kandidater som trenger \u00e5 studere eller arbeide der engelsk er spr\u00e5ket for kommunikasjon. IELTS er i samsvar med de h\u00f8yeste internasjonale standarder for spr\u00e5kvurdering.\n\nIELTS er anerkjent av universiteter og arbeidsgivere i mange land, inkludert Australia, Canada, New Zealand, Storbritannia og USA. Det er ogs\u00e5 anerkjent av profesjonelle organer, innvandringsmyndigheter og andre myndigheter.\n\nHva kan man forvente\n\n\u00c5 bygge kommunikasjonsevner p\u00e5 engelsk er n\u00f8kkelen til suksess i IELTS-testen din. V\u00e5re klasser er spesielt utviklet for \u00e5 hjelpe deg med \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8yest mulig IELTS-poengsum. Du vil l\u00e6re under velutdannede l\u00e6rere som vil l\u00e6re deg spesifikke teststrategier som ogs\u00e5 vil forbedre din generelle engelskspr\u00e5klige ferdighet.... *\\[-\\]*\n\n\n-----\n\n\"Det engelske som et annet spr\u00e5kprogram ved University of North Carolina Wilmington er forpliktet til \u00e5 gi st\u00f8tte, intensiv engelskspr\u00e5klig oppl\u00e6ring og ulike amerikanske kulturopplevelser til studenter som l\u00e6rer engelsk som andre spr\u00e5k, som vil gi dem mulighet til \u00e5 bli vellykkede studenter i det vanlige klasserommet og produktive medlemmer av samfunnet. \" \\[+\\]\n\nUniversity of North Carolina Wilmington er et flott sted \u00e5 l\u00e6re engelsk\\! Ligger ca 8 kilometer fra Wrightsville Beach og den historiske sentrum av Cape Fear Riverwalk, UNCW vakre beliggenhet, lite UNCW og varme temperaturer \u00e5ret rundt er et ideelt sted for internasjonale studenter \u00e5 oppleve amerikansk kultur.\n\nV\u00e5re Business English Programmer i Los Angeles og San Diego er det perfekte engelskprogrammet for \u00e5 hjelpe elevene til \u00e5 forberede seg p\u00e5 hvilken situasjon de befinner seg i ved \u00e5 jobbe med forretningsmetikk, memo skriving, e-post korrespondanse og kontorsinnstilling ordforr\u00e5d.\n\nBusiness English Programmer H\u00f8ydepunkter\n\nTatt med over 25 millioner engelskspr\u00e5klige elever, er TOEFL testen en sv\u00e6rt respektert engelsk spr\u00e5ktest. Den m\u00e5ler din evne til \u00e5 bruke engelsk p\u00e5 universitetsniv\u00e5 og er anerkjent av over 8000 institusjoner i mer enn 130 land, inkludert de fleste nordamerikanske universiteter.\n\nEksamensforberedelser\n\nAlle v\u00e5re eksamensforberedende kurs dekker de omr\u00e5dene av ditt valgte eksamen i detalj slik du l\u00e6re ferdigheter og engelsk spr\u00e5k gjennom bruk av tidligere papirer og eksamen teknikk for \u00e5 oppn\u00e5 eksamen suksess. Forberedende kurs tilgjengelige for Cambridge eksamener, IELTS og TOEFL.\n\nStuder engelsk mens du fortsatt har friheten til \u00e5 utforske omgivelsene dine. ELS Semi Intensive English-programmet bidrar til \u00e5 styrke dine engelskspr\u00e5klige kommunikasjonsevner i klasserommet, og gir deg tid til \u00e5 absorbere omgivelsene dine og praktisere dine nye ferdigheter. Morginklassene dine vil fokusere p\u00e5 byggeklossene med engelsk ferdighet: Struktur og Spr\u00e5kompetanse eller Spr\u00e5ktest, Vocabulary Enrichment, og en leksjon i Language Technology Center. Du vil f\u00e5 muligheten til \u00e5 utforske lokalomr\u00e5det om ettermiddagen. \\[+\\]\n\nOm programmet\n\nStuder engelsk mens du fortsatt har friheten til \u00e5 utforske omgivelsene dine. ELS Semi Intensive English-programmet bidrar til \u00e5 styrke dine engelskspr\u00e5klige kommunikasjonsevner i klasserommet, og gir deg tid til \u00e5 absorbere omgivelsene dine og praktisere dine nye ferdigheter. Morginklassene dine vil fokusere p\u00e5 byggeklossene med engelsk ferdighet: Struktur og Spr\u00e5kompetanse eller Spr\u00e5ktest, Vocabulary Enrichment, og en leksjon i Language Technology Center. Du vil f\u00e5 muligheten til \u00e5 utforske lokalomr\u00e5det om ettermiddagen.\n\nCurriculum\n\nN\u00f8kkelspr\u00e5kskunnskaper: Lytting, Uttale, Snakk og Ordforr\u00e5d\n\nApplied Learning: I USA, Kontakt America\\! gir deg mulighet til \u00e5 m\u00f8te med innf\u00f8dte engelsktalende, praktisere samtaler mens du bruker engelsk i sanntid, lytt til gjestel\u00e6rere, og delta i lokale utflukter... *\\[-\\]*\nEn heltids engelsk kurs for internasjonale studenter som \u00f8nsker \u00e5 forberede seg til en IELTS eksamen. Den er utformet for \u00e5 gi studentene en innf\u00f8ring i formatet p\u00e5 IELTS test og \u00e5 gj\u00f8re dem kjent med de forskjellige typer oppgaver som er presentert i eksamen. \\[+\\]\n\nEn heltids engelsk kurs for internasjonale studenter som \u00f8nsker \u00e5 forberede seg til en IELTS eksamen. Den er utformet for \u00e5 gi studentene en innf\u00f8ring i formatet p\u00e5 IELTS test og \u00e5 gj\u00f8re dem kjent med de forskjellige typer oppgaver som er presentert i eksamen.\n\nDet er egnet for studenter som planlegger \u00e5 utvikle seg til universitetet i et engelsktalende land.\n\nVi er akkreditert av British Council for undervisning i engelsk i Storbritannia og har nylig blitt tildelt International Center of Excellence status 2017 gjennom El. Gazette.\n\nCardiff og Vale College er ogs\u00e5 et akkreditert engelsk britisk medlem.\n\nOpptakskrav: Studentene blir med p\u00e5 dette kurset, via Skype, f\u00f8r de mottar tilbud. S\u00f8kere m\u00e5 v\u00e6re 16 \u00e5r eller eldre. Kursgebyr fra \u00a3 4,080 *\\[-\\]*\n\n\n\n#### Intensiv Engelsk Program\n\n##### University of Southern Indiana\n\nVelkommen til Universitetet i Southern Indiana er (USI) Intensiv Program (IOP)\\! Vi er glade for \u00e5 hjelpe deg med sp\u00f8rsm\u00e5l og ha deg her i heartland of America\\! \\[+\\]\n\nVelkommen til Universitetet i Southern Indiana er (USI) Intensiv Program (IOP)\\! Vi er glade for \u00e5 hjelpe deg med sp\u00f8rsm\u00e5l og ha deg her i heartland of America\\!\n\nDen Intensiv engelsk Program (IOP) ved USI tilbyr en l\u00e6replan designet for studenter p\u00e5 alle niv\u00e5er av engelskkunnskaper basert p\u00e5 studentenes behov og interesser. Som en IOP student, vil du f\u00e5 mulighet til \u00e5 l\u00e6re side-by-side med studenter fra hele verden i en kvalitet engelsk spr\u00e5kprogram bemannet med dyktige instrukt\u00f8rer.\n\nH\u00f8ydepunktene p\u00e5 programmet inkluderer:\n\nKurset vil inneholde grunnleggende kunnskap og tekniske grunnlaget, ordforr\u00e5d, og fraseologi som vil tillate elevene \u00e5 v\u00e6re bedre forberedt for fremtidig luftfarts kurs. Dette kurset vil best\u00e5 av klasseromsundervisning hvor studentene skal arbeide med ferdigheter som uttale, relevante grammatiske strukturer, avgj\u00f8rende teknisk vokabular, snakke flyt, lytteforst\u00e5else, og hensiktsmessige interaksjoner i b\u00e5de rutinemessige og ikke-rutinemessige situasjoner. Kurset vil ogs\u00e5 best\u00e5 av en elektronisk lab komponent. N\u00e5r elevene har blitt introdusert til essensielle ordforr\u00e5d og har hatt tilstrekkelig praksis skal studentene fullf\u00f8re elektroniske moduler gjennom sanne kurs simuleringer, videoer og i klassen simulerings\u00f8velser, flygeleder intervjuer, case-studier, og mer.... *\\[-\\]*\n\nTilbring et semester i hjertet av Washington, DC, leve, l\u00e6re og engasjerende med klassekamerater fra 30 land. V\u00e5rt semesterlange engelsk som utenlandsspr\u00e5k (EFL) Intensive English program gir deg ekspertinstruksjon i grammatikk, samtale, skriving, lesing, forskning og presentasjonsferdigheter.\n\nN\u00e5r du er akseptert i programmet, blir du evaluert for \u00e5 bestemme dine spesifikke instruksjonsbehov. Vi legger deg i klasser med andre studenter p\u00e5 samme ferdighetsniv\u00e5, slik at du f\u00e5r den beste l\u00e6ringsopplevelsen som passer dine behov.\n\n\\* Undervisningen kan endres; vennligst sjekk v\u00e5r nettside for gjeldende priser.\n\nDu kan f\u00e5 adgang til Saint Francis hvis du oppfyller de faglige kravene, men ikke oppfyller engelskkunnskaper krav. Studere intensivt engelsk gjennom niv\u00e5 7, og skriv deretter inn Saint Francis direkte uten TOEFL score kreves. Du kan s\u00f8ke om betinget opptak, eller gjelder for Intensiv engelsk Program bare. ... *\\[-\\]*\n\n\n#### Semi-Intensive English Program\n\n##### Aston International Academy\n\n\\[+\\]\n\nDu f\u00e5r en plasseringstest i begynnelsen av semesteret for \u00e5 bestemme niv\u00e5et. Hvert semester er sv\u00e6rt omfattende, og du vil studere alle aspekter av engelsk inkludert: grammatikk, snakke, lytte, lese, uttale og idiomer.\n\nFunksjonene i programmet Tilgjengelig for nybegynnere til avansert niv\u00e5. 5 forskjellige niv\u00e5er for \u00e5 komme seg gjennom. Mid-Term og avsluttende eksamener er tilgjengelige i alle v\u00e5re programmer. Du kan overf\u00f8re mellom v\u00e5re skoler i Canada eller USA. Klassetiden kan variere, og er avhengig av ditt niv\u00e5\n\nDen avanserte niv\u00e5 gj\u00f8r elevene til \u00e5 gi klare og detaljerte beskrivelser og argumenter om komplekse emner, samt forst\u00e5 og ta detaljerte notater fra naturlige, ikke-skriptet engelsk. Viderekomne studenter vil v\u00e6re i stand til \u00e5 snakke spontant og hell samhandle med fleksibilitet i sosiale, faglige og profesjonelle innstillinger. ... *\\[-\\]*\n\n\n\nHvis du er p\u00e5 utkikk etter General English kurs i London , har vi det perfekte valget for deg\\!\n\nV\u00e5r generelle engelsk kurs er v\u00e5r mest popul\u00e6re kurs. Det er et velbalansert kurs som fokuserer p\u00e5 de fire kjernens spr\u00e5kferdigheter: lytting, snakk, lesing og skriving.\n\nM\u00e5let med v\u00e5r generelle engelskkursus er \u00e5 hjelpe deg med \u00e5 bruke engelskspr\u00e5ket mer effektivt. General English kurset er designet for \u00e5 tillate deg \u00e5:\n\nkommunisere mye mer selvsikkert snakke mer n\u00f8yaktig og flytende forbedre grammatikk \u00f8ke vokabularet ditt til \u00e5 sosialisere p\u00e5 engelsk mer effektivt har en \u00f8kt sjanse for \u00e5 lykkes hvis du senere ta et pr\u00f8vekurs\n\nMange studenter begynner med \u00e5 ta en General English kurs , og deretter g\u00e5 videre til Executive English eller eksamen engelsk kurs.... *\\[-\\]*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01608e30-35ac-4f5f-8a88-9af5aa67c7be"}
{"url": "http://avforum.no/forum/hd-filmer-blu-ray-streaming-/11136-hvilke-filmer-du-ig-kveld-minianmeldelser-156.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00507.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:22:32Z", "text": " > Storkoste meg med denne filmen i g\u00e5r, gir den 7 av 10 \n > Kan ikke like samme filmer alle sammen \n \n > Fruen og jeg s\u00e5 Lyd\\&bildes siste vedlagte film: \n > \n > The Good Night (2007) \n > \n > En litt merkelig film, men med en viktig tema. Mangel p\u00e5 kommunikasjon i et forhold kan f\u00f8re til mye rart, bl.a. fantasipartnere i dr\u00f8mmene. \n > \n > Fruen synes filmen var elendig - jeg synes den var bra, annerledes\\! \n > \n > Bilde og lyd ikke s\u00e5 veldig viktig i denne filmen, men DTS er jo alltid deilig \n \n3. 06-16-2008,\u00a010:28 \\#3103 \n \n > The Departed - En bra film av Scorsese, men ikke den beste av hans produkter. Bra bilde, brukbar lydv(bare DolbyDigital). Er ikke det samme uten italienerne. \n > Karakter: 8/10 p\u00e5 denne.\n \n\n4. 06-16-2008,\u00a011:23 \\#3104 \n > S\u00e5 Returner i g\u00e5r, kj\u00f8pte den etter \u00e5 ha sett screenshot i \"hvilken film er dette\" tr\u00e5den. \n > \n > Synes filmen var helt grei, mye bra action \u00e5 tynn handling, akkurat slik jeg forventet at den skulle v\u00e6re, greitt tidsfordriv.. \n > \n > **Karakter: 7/10**\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n5. 06-16-2008,\u00a017:23 \\#3105 \n \n jcberg\n Newcomer \n \n > Tj\u00f8. P\u00e5 l\u00f8rdag s\u00e5 jeg The Mist. Dette er en skrekkfilm. Den er ikke s\u00e5 veldig skummel, men den er ekstremt irriterende. Det meste i filmen kunne v\u00e6rt gjort bedre. Skuespillerne er utrolig d\u00e5rlige. D\u00e5rlig handling. Tynn story. osv osv \n > \n > Slutten er faktisk ganske bra, selv om den ikke akkurat er overraskende er det overraskende til \u00e5 v\u00e6re hollywood-film.\n \n -----\n\n6. 06-16-2008,\u00a020:11 \\#3106 \n \n \n \n > Enda en Scorsese-film her idag. \"Casino\". Sl\u00e5r The Departed fra i g\u00e5r ganske greit. Gjennomf\u00f8rt handlig, med god musikk til. Pesci og DeNiro gj\u00f8r en kjempejobb, spesielt Pesci i denne syns jeg. \n > Karakter: 9/10\n \n -----\n\n8. 06-16-2008,\u00a022:48 \\#3108 \n \n > Cloverfield p\u00e5 BD. \n > Den gjorde det den var ment til \u00e5 gj\u00f8re: underholdt meg. \n > Er forn\u00f8yd, men synes filmen var noe vel kort (1 t 15min.) \n > Synes det var en litt artig vri, imponerende effekter, var spennende til tider og hadde bra lyd. \n > 7/10 innefor sjangeren.\n \n > XTZ 99.26 | Yamaha CX-A5000 | 4 x SEAS L26ROY | Aoda MA-600 | Oppo | Marantz MM8003 | Antimode | LG 65\"\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n9. 06-17-2008,\u00a003:26 \\#3109 \n \n Intermediate \n \n > Opprinnelig skrevet av Shallow\\_ \n > Ikveld ble det 'Fools Gold' p\u00e5 bluray. Meget underholdende eventyfilm p\u00e5 linje med sahara/national treasure/into the blue. Anbefales..\n > Opprinnelig postet av **gorg**\n > S\u00e5 ogs\u00e5 den her om dagen, men synes ikke den var bra.. Uengasjerende og tildels forvirrende \n > \n > Men alle kan jo ikke like samme filmer\n > Koste meg med denne i natt, 7 av 10 fra meg. Syns den var engasjerende og morsom, med litt action og humor. Nydelige bilder og passende musikk En blanding av National Treasure og Into the blue....\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n10. 06-17-2008,\u00a021:30 \\#3110 \n \n > \n > Akkurat ferdig med 30 Days Of Nigth p\u00e5 Blu-Ray. \n > \n > Filmen i seg selv er noe av det beste jeg har sett n\u00e5r man snakker om Vampyr filmer. Den var ikke s\u00e5 veldig skummel, men jeg skal \u00e6rlig tilst\u00e5 at jeg skvatt innimellom. Det er ikke lagt inn s\u00e5 mye spesial effekter, istedet er det bare m\u00f8rkt \u00e5 r\u00e5tt. Er ikke ofte jeg er innom s\u00e5 r\u00e5e \u00e5 blodige filmer som dette. Er egentlig litt fan av Josh Harnett, \u00e5 synes han gj\u00f8r en solid rolle i denne filmen. Absolutt en film \u00e5 se for folk som er glad i litt skumle brutale filmer. \n > \n > Over til bilde \u00e5 lyd. Filmen var en fryd for \u00f8yet. Kan med h\u00e5nden p\u00e5 hjertet si dette er det beste jeg har sett p\u00e5 Blu-Ray til n\u00e5. Tror aldri jeg har hatt s\u00e5 bra bilde p\u00e5 50\" Plasma'en min f\u00f8r. Lyden er ogs\u00e5 knallbra, ihvertfall DTS MA lydsporet som jeg kj\u00f8rte. Godt bruk at bakkanaler, \u00e5 subben var ogs\u00e5 god \u00e5 brutal til tider. Ikke tvil om at b\u00e5de bildet og lydsporet er mye bedre p\u00e5 Blu-Ray enn DVD. \n > \n > Flimen i seg selv gir jeg 6/10, men grunnet sinnsykt bra bilde \u00e5 lydspor f\u00f8ler jeg nesten jeg m\u00e5 gi den 7/10 istedet.\n \n > Yamaha CX-A5000, Sherbourn PA 5-200, Arendal Sound 1723 Tower, Arendal Sound 1723 Center, 3 x Arendal Sound 1723 SUB3, SVS SSS-01\n \n -----\n\n11. 06-18-2008,\u00a007:20 \\#3111 \n \n Sparebl\u00e6re\n \n ## Fool's Gold (DVD)\n \n > Den starter bra med en uh\u00f8ytidelig form for humor som ikke jeg automatisk setter i forbindelse med Hollywood. \n > Utover i filmen virker det som om regiss\u00f8ren mister gl\u00f8den, eller m\u00e5 skynde seg for \u00e5 fullf\u00f8re innspillingen. Kanskje deadline kom overraskende p\u00e5 som en f\u00f8lge av for mye festing? Eventuelt gikk barregningen utover b\u00e5de budsjett og dagsform. Forholdene l\u00e5 i hvert fall til rette. Ting ble litt repeterende og kjedsommelige etter hvert, men alt i alt helt forn\u00f8yelig hjerned\u00f8d underholdning. Donald Sutherland snakker med britisk aksent, bare det gj\u00f8r filmen verdt \u00e5 se.\n \n -----\n\n12. 06-18-2008,\u00a007:26 \\#3112 \n \n ## The Happening\n \n > Det virker som filmene til M. Night Shyamalan etter Den Sjette Sansen stort sett har g\u00e5tt nedover, og jeg f\u00f8ler det sammen med The Happening. Den har potensiale til \u00e5 kunne v\u00e6re veldig bra, men \"glipper\" og blir en midt p\u00e5 treet-film for mitt vedkommende.\n \n > RuneW sin byggetr\u00e5d\n \n -----\n\n14. 06-18-2008,\u00a022:56 \\#3114 \n \n \n \n ## Rambo 4 Blu Ray\n \n > Oj oj oj, hvor begynner mann..... :-D \n > \n > DTS HD MA 7.1 :-D \n > \n > Lyden er helt vanvittig KONGE \\!\\!\\!\\! \n > \n > Det er 7.1 s\u00e5 har du 5.1 s\u00e5 garanterer jeg det lille ekstra i dypbassen :-D \n > Skrudde opp lyden et par hakk ekstra og n\u00f8t den til fulle, noe de 2 nede i stuen sansynligvis merket for det rister mye i de nedre frekvenser :-D \n > \n > Bilde er veldig bra, bruken av \"flytende\" kamera i jungelen funker veldig bra. \n > \n > \n > Stallone har lakt p\u00e5 seg litt i det siste og blitt litt rundere i formene hehe \n > \n > \n > S\u00e5... det er mye bruk av kaliber 12.7... s\u00e5 det er \"litt\" blod og g\u00f8rr :-D \n > Og slutten er fantastisk \\!\\!\\!\\!\\! et sikkelig peek i filmen :-D \n > \n > \n > Har n\u00e5 g\u00e5tt igjennom Rambo filmene fra 1 til 4 film p\u00e5 Blu Ray :-) \n > Anbefaler og se den om du ikke har det enda :-D\n \n -----\n\n15. 06-19-2008,\u00a006:27 \\#3115 \n \n Danke\n Intermediate \n \n > Slutten var vel nesten litt genial, den slutter der den f\u00f8rste begynte. \n > \n > Derfor er det nok ogs\u00e5 den siste filmen.......\n \n -----\n\n16. 06-19-2008,\u00a009:00 \\#3116 \n \n > Opprinnelig postet av **Danke**\n > Slutten var vel nesten litt genial, den slutter der den f\u00f8rste begynte. \n > Derfor er det nok ogs\u00e5 den siste filmen.......\n > \n > Takk for den, du.\n \n -----\n\n17. 06-19-2008,\u00a011:29 \\#3117 \n \n harman/kardon\n > Slutten var vel nesten litt genial, den slutter der den f\u00f8rste begynte. \n > Derfor er det nok ogs\u00e5 den siste filmen.......\n > \n > N\u00e5\u00e5, er kansje \u00e5 dra det litt langt det ja...\n \n -----\n\n18. 06-21-2008,\u00a011:56 \\#3118 \n \n > **Rendition** \n > *med: Reese Witherspoon, Meryl Streep og Jake Gyllenhaal* \n > \n > **Omtale:** Rendetion er en film som omhandler den politiske situasjonen i USA etter 9/11. Filmen har en interessant handling, men er ikke spesielt tilfredstillende som underholdningsmateriale. Den har en veldig sakte utvikling og filmen virker veldig langvarig med sine to timer. Det som trekker opp her, er helt klart de enkelte rollekarakterene. Veldig troverdige og f\u00f8lelsesladde scener. Det er lite \u00e5 kommentere p\u00e5 lyd og bilde, da det verken er nirvanaopplevelse eller lavbudsjett. Alt i alt, en grei film med et interessant tema. \n > \n > **6/10**\n \n -----\n\n19. 06-21-2008,\u00a018:24 \\#3119 \n \n Expert \n > Vi s\u00e5 denne p\u00e5 Blu-ray: \n > \n > Du milde ... \n > Dette var et impulskj\u00f8p p\u00e5 Statoil da vi fikk lyst til \u00e5 se en film i kveld. Blu-ray-utvalget er bra, men vi har de fleste filmene. Valget falt p\u00e5 denne. Har ikke lest noe om denne filmen f\u00f8r og jeg skj\u00f8nner godt det. Vi begynner med det positive. Filmen har bra bildekvalitet og den kvinnelige hovedrollen er en vakker kvinne (Aishwarya Rai) som de har sm\u00f8rt inn med absurde mengder olje n\u00e5r hun skal se svett ut. \n > Ellers er det stort sett klisj\u00e9er, utrolig forutsigbart manus, middelm\u00e5dige skuespillere som overspiller til de grader, d\u00e5rlige parykker og amat\u00f8rmessige l\u00f8sskjegg. Noe av datagrafikken holder m\u00e5l, mens resten holder TV-film-standard. Denne filmen kunne v\u00e6rt en ondsagsfilm p\u00e5 TVNorge. \n > Det positive: \n > \n > The Last Legion (2007) \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ecca489-bc78-4200-9a9c-a4e42f7932eb"}
{"url": "http://www.solfaktor.no/Reise-Tema-Party-Benidorm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00191.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:17:16Z", "text": " \n\nVerden \u00a0\u00bb\u00a0Tema \u00a0\u00bb\u00a0Party \u00a0\u00bb\u00a0 Benidorm\n\nBenidorm ligger ved en fem kilometer lang sandstrand som er delt i to deler ved den gamle \"San Jaime\"-kirken. Samtidig er kirken skillet for den nye og gamle delen av Benidorm. Den nye delen har vokst seg til \u00e5 bli en moderne \"storby\"med kallenavnet \"Lille Manhatten\" med turisme som hoved\u00f8konomi. Her er det et yrende liv \u00e5ret rundt og sommerm\u00e5nedene er den sommerresidens for b\u00e5de spanjoler og folk fra hele Europa.\n\nSkillet mellom den nordre og s\u00f8rlige del er en stor klippeformasjon.Den s\u00f8rlige delen er den som kalles \"det gamle Benidorm\". Her finner du den gamle arkitekturen, statuene, attraksjonene og det typiske spanske fiskerlandsbypreget.\n\nBenidorm har et fjellomr\u00e5de, Puig de la Campana\", i ryggen. Her er toppene p\u00e5 over 1400 meter og er den faktoren som gj\u00f8r at det er et mildt klima her hele \u00e5ret.her kan de skryte av de har 3400 soltimer i \u00e5ret.\n\nFra flyplassen i Alicante til Benidorm er det ca : 50 km, og det g\u00e5r direktebusser Alicante Airport - Benidorm.\n\nCopyright \u00a9 SOLFAKTOR\n\nSOLFAKTOR pakker flyreiser med hotell, leiebil og transfer over hele verden slik at du kan finne billige reiser, alt fra reiser til Gran Canaria, Mallorca og Egypt til weekend i London, Paris eller Barcelona. SOLFAKTOR ble grunnlagt i 2000 og har siden arbeidet med \u00e5 finne de beste prisene p\u00e5 pakkereiser, fly og charter helt til siste minutt for v\u00e5re kunder. Du bestiller avbestillingsforsikring og reiseforsikring p\u00e5 samme tid.\n\nSOLFAKTOR er et IATA-sertifisert reisebyr\u00e5 og medlem av Reisegarantifondet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3ea4b20-66a4-4b31-82d6-5bba08289674"}
{"url": "http://www.reidun.nu/aha/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:39:50Z", "text": "Mar\n# Aha\n\n**Det er vel ganske f\u00e5 i hvert fall her i Norge som ikke har h\u00f8rt om bandet A-ha, og det er nok ogs\u00e5 f\u00e5 rundt i resten av verden som ikke har h\u00f8rt om de. A-ha var et norsk pop band som ble startet opp i Oslo i 1982.** Bandet ble startet av Morten Harket som var vokalist, Magne Furuholmen som stod ved keyboardet og P\u00e5l Waaktaar som var gitaristen. A-ha hadde aller st\u00f8rst suksess med dems debut album, \u00abHunting High and Low\u00bb som kom ut i 1985, det albumet havnet p\u00e5 plass nummer 1 her i Norge, p\u00e5 plass nummer 2 i England og p\u00e5 plass nummer 15 i USA p\u00e5 dems \u00abBillboard\u00bb album chart.\n\n\n\nDet var ogs\u00e5 p\u00e5 dette albumet de hadde to internasjonale hit singler, nemlig Take On Me og The Sun Always Shines on TV. Etter dette s\u00e5 lanserte de flere album men i 1994 etter de lanserte sitt femte studio album Memorial Beach og denne fikk ingen oppmerksomhet i forhold til de tidligere albumene s\u00e5 gikk bandet litt i grus.\n\nDet tok derimot ikke lang tid f\u00f8r de fortsatte \u00e5 lansere b\u00e5de det sjette, syvende, \u00e5ttende og ogs\u00e5 det niende albumet som fulgte en opptreden p\u00e5 Nobel Fredspris konserten i 1998. Alle disse albumene ble en stor hit og albumet Analogue fra 2005 var deres mest suksessfulle album siden 1990- tallet. A-ha har til sammen solgt mer enn 60 millioner album og ogs\u00e5 15 millioner singler rundt i hele verden. Il\u00f8pet av mindre enn et \u00e5r, som var i 2010, s\u00e5 tjente ogs\u00e5 bandet rundt 500 millioner kroner p\u00e5 konsertbilletter, merchandise de solgte og ogs\u00e5 at de ga ut et \u00abGreatest Hits\u00bb album. A-ha er faktisk fortsatt Norges st\u00f8rste musikk eksport og bandet var p\u00e5 mange m\u00e5ter pionerer innen pop musikk i Norge. F\u00f8r A-ha s\u00e5 var det faktisk ingen fra Norge som hadde klart \u00e5 f\u00e5 suksess internasjonalt rundt i hele verden.\n\n\u00a9 Reidun\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83f9314a-e2bf-4f06-a647-497d962116db"}
{"url": "http://hedning.no/fra-dnh/hjemme/islam/kompis-med-islam-net/19.641", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:18:12Z", "text": "## Kompis med Islam Net\n\nHedningsamfunnet har gjenopptatt sin tradisjon med religionsdebatt p\u00e5 Egertorget p\u00e5 l\u00f8rdager. N\u00e5 har de f\u00e5tt nye naboer, nemlig de unge karismatiske fundamentalistene i Islam Net. Les hva hedningene tenker om sine nye venner.\n\nChristina Dahl\n\nPublisert: \n02.05.2011 kl 22:12\n\n\n\nHedningsamfunnet\n\nHedningsamfunnet har st\u00e5tt p\u00e5 Karl Johan med sin stand og provosert til dialog med alle slags livssynsrepresentanter siden s\u00f8ttitallet. Vi har aldri f\u00e5tt en muslim i tale. Vi kunne lese opp fra Koranen de mest heslige sitater om helvete og kvinneundertrykkelse, men selv skjeggete menn med kalott og muhammedbukser ville ikke l\u00e5ne mikrofonen. Det var riktignok engang en imam som stoppet opp etter at jeg hadde sitert noe om at man m\u00e5 hundse sine kvinner, men han v\u00e5get bare \u00e5 g\u00e5 bort til meg da mikrofonen var bortl\u00e5nt til andre, og si, man to man: \u00abDu vet like godt som meg at kvinnfolk trenger litt juling en gang iblant\u00bb.\n\n## Udirs nye l\u00e6replaner - Ateistenes innspill\n\n\nVi har sendt f\u00f8lgende til SV og Venstre\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8418204b-0394-4142-89ab-277294853b1a"}
{"url": "https://www.zalando.no/sport-herre-annet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:37:46Z", "text": "Trening, friluft, sport. Fantastiske aktiviteter som gj\u00f8r godt for b\u00e5de kropp, sjel og sanser. For aktive herrer er det nesten uunnv\u00e6rlig med praktisk tilbeh\u00f8r og mye **annet** som gj\u00f8r turen, trenings\u00f8kten eller utflukten lettere. Det er godt \u00e5 v\u00e6re forberedt uansett hvilke sportslige aktiviteter man har planlagt \u00e5 begi seg ut p\u00e5. Tilbeh\u00f8r og **annet** som tar liten plass i sekken eller treningsbagen kan man like gjerne ta med seg, og det er godt \u00e5 vite at man har det som trengs til enhver tid\\! Unng\u00e5 U-svingen hjem for \u00e5 hente tilleggsutstyr og **annet** n\u00e5r du f\u00f8rst har lagt ut p\u00e5 den etterlengtede toppturen\\!\n\n## Tilbeh\u00f8r og annet for herrer hos Zalando\n\nEn hodelykt kan v\u00e6re alfa og omega n\u00e5r m\u00f8rket faller p\u00e5 litt tidligere enn planlagt i ukjent terreng. Eller er du ute etter noe **annet** du mangler for \u00e5 gj\u00f8re trenings\u00f8kten komplett? Hos Zalando.no finner du garantert det du leter etter. Klikk deg inn p\u00e5 v\u00e5r hjemmeside allerede i dag og la deg begeistre av v\u00e5rt brede utvalg av tilbeh\u00f8r av h\u00f8yeste standard\\! Arm sleeves for herrer er deilig isolerende om vinden trekker eller s\u00e5re muskler beh\u00f8ver ekstra omsorg. Vi har ogs\u00e5 en rekke t\u00f8ffe deksler til din nye smarttelefon som gir den et stilsikkert l\u00f8ft\\! Eller hva med tilbeh\u00f8r og ekstrautstyr eller noe **annet** praktisk til fjellturen? Her er noe for alle herrer som nyter sport, lek og fritid\\! Hos Zalando.no jobber vi kontinuerlig for \u00e5 finne de beste merkevarene for at nettopp du skal finne det du leter etter. Her er du i trygge hender. Hva **annet** kan man \u00f8nske seg?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79eafb10-9cad-4bcc-9da4-05fe21c7761a"}
{"url": "http://staffm.ru/page/1136/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:02:28Z", "text": "## Victoria hislop\n\n** November 25, 2009 ** admin ** Uncategorized\n\nFamagusta p\u00e5 Kypros er en av Middelhavets mest ettertraktede feriebyer \u2013 byen gl\u00f8der av suksess og fremgang. Victoria Hislop (d\u00f8pt Hamson; f\u00f8dt 1959) er en engelsk forfatter av historisk. Hun giftet seg med Ian Hislop, redakt\u00f8r av Private Eye, den 16.\n\n\n\nEn aften p\u00e5 Kreta og andre fortellinger av Victoria Hislop (Innbundet)\u00a0. Victoria Hislop \u2013 Se omtaler, sitater og terningkast. Se hva andre mener om denne boka, og fortell hva du mener selv\\!\n\n\n\nD\u00c5RLIG LITTER\u00c6R KOKK: \u2013 Oppskriften er velpr\u00f8vd og ingrediensene er av beste kvalitet. Bare synd at Victoria Hislop er en s\u00e5 forferdelig\u00a0. Victoria Hislop, forfatteren av \u00d8ya, Tr\u00e5den og En aften p\u00e5 Kreta, har med Soloppgang skrevet en gripende roman om to familier i den gresk-tyrkiske konflikten\u00a0. En fortelling om h\u00e5p, lojalitet og kj\u00e6rlighet. En ung mann av gresk herkomst f\u00e5r h\u00f8re sine besteforeldres\u00a0. Morens hemmelige fortid p\u00e5 Kreta I det hun er i ferd med \u00e5 ta en avgj\u00f8relse som vil forandre hennes liv, \u00f8nsker Alexis Fielding \u00e5 finne ut mer om\u00a0. En aften p\u00e5 Kreta og andre fortellinger.\n\n## Soccer games free\n\n\n\n## Buss oslo askim\n\nTIMEkspressen (TE9) er et prim\u00e6rt et pendlertilbud til og fra Oslo. Det er avganger i hver retning mandag \u2013 fredag. Vi har gratis tr\u00e5dl\u00f8st nett, aircondition og\u00a0.\n\n\n\nTog fra Oslo til Askim med priser p\u00e5 togbilletter med dagens ulike jerbanelinjer, rutetabell, avgangs- og ankomsttider, beregnede drivstoffkostnader, bil-, buss-\u00a0. Her finner du ut hvor du skal henvende deg n\u00e5r du vil vite n\u00e5r din buss, ferge eller annet transportmiddel g\u00e5r. You have ways to get from Askim to Oslo Bussterminal. The cheapest way is drive which costs kr 93.\n\n\n\nYou have ways to get from Oslo to Askim. The cheapest way is train which costs kr 118. The quickest way is taxi which takes mins. Nattbussene g\u00e5r natt til l\u00f8rdag, natt til s\u00f8ndag og natt til alle r\u00f8de dager.\n\nI Oslo har vi ogs\u00e5 morgenbusser, for deg som skal ekstra tidlig opp. TIMEkspressen linje har hatt en positiv passasjerutvikling de siste \u00e5rene, s\u00e6rlig mellom Oslo-Askim-Mysen. Direkte buss fra Ski til Tomter, Spydeberg, Askim og Mysen.\n\nSkal du reise lokalt mellom (Oslo S) \u2013 Ski \u2013 Mysen m\u00e5 du p\u00e5regne.\n\n## Uplay store\n\nConnect to Uplay PC; Participate in the Ubisoft forums; Buy Ubisoft games on the Ubisoft Store; Access the Club; Contact Ubisoft Customer Support. Year Gold Edition; Standard Edition; Year Pass; Complete Edition. VIP Discount of in in-game shop; Renown boost to unlock in-game content faster; extra daily\u00a0.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82c9973e-415a-4cca-97eb-914258032809"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Lukkede-rom/I9788202392406", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:13:01Z", "text": "# Lukkede rom\n\n## Lukkede rom \n\nCare Santos Forfatter Cappelen Damm\n\n### Forlagets omtale:\n\nI et modernismens Barcelona forbereder matriarken i en av byens mest fremst\u00e5ende familier, innflytningen i et gedigent herskapshus ved den nyetablerte hovedgaten Paseo de Gracia. Det viser seg at husets vegger skjuler hemmeligheter som aldri b\u00f8r avsl\u00f8res. Denne arven fra fortiden er det Violeta, \u2026 LES MER den siste i familierekken, med ett blir n\u00f8dt til \u00e5 forholde seg til. En fortid som sett med n\u00e5tidens \u00f8yne er et puslespill der flere av brikkene stadig mangler ... Med bred pensel maler Care Santos et imponerende sosialt og historisk bilde av en families historie i Barcelona. \"Care Santos svinger mesterlig mellom epokene, fra de siste \u00e5rene i det 19. \u00e5rhundre frem til n\u00e5tiden, uten at helheten noen gang blir \u00f8delagt. Karakterene er troverdige og leseren blir hensatt til tidligere tider gjennom et elegant spr\u00e5k. Anbefales p\u00e5 det varmeste\\!\" Revista Leer \"Bokens styrke ligger ikke i ideen eller konseptet, men den ligger i dens evne til \u00e5 f\u00e5 oss til og endre v\u00e5rt syn p\u00e5 ting rundt oss og p\u00e5 oss selv. (...) Veldig vakker.\" Anna M. Gil, La Vanguardia \"Om du er p\u00e5 jakt etter en historie med intrikate familiehemmeligheter, uventede vendinger, sammensatte karakterer, vakker prosa og en flott avslutning, vil Lukkede rom innfri dine forventninger til fulle.\" Isabel Mar\u00edn, Mujer de Hoy \"Santos demonstrerer med full styrke hvordan hun fullkomment mestrer fortellerkunsten. Boken er f\u00f8rst og fremst et urbant og intimt portrett av en sosial klasse og av byen som muliggjorde dennes fremgang og tilbakeslag. Begge har uten tvil mange lukkede rom \u00e5 \u00e5pne.\" Mar\u00eda Pilar Queralt del Hierro, Revista Historiay Vida \"Disse lukkede rom \u00e5pnes mesterlig av Care Santos; rommene dekoreres med utsmykkede d\u00f8rlister, uten at det gj\u00f8r at man snubler i emnet.\" Mar\u00eda Elena Cruz Varela, El Mundo Care Santos (Matar\u00f3, Barcelona, 1970) har studert juss og spanskspr\u00e5klig filologi ved Universitetet i Barcelona. I tillegg til romaner, har hun skrevet et par lyrikksamlinger, flere novellesamlinger og en rekke barneb\u00f8ker. Hun jobber ogs\u00e5 som litteraturkritiker for avisen El Mundo og har sitt virke b\u00e5de p\u00e5 katalansk og spansk. Lukkede rom er hennes \u00e5ttende roman og den f\u00f8rste som er oversatt til norsk. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets I et modernismens Barcelona forbereder matriarken i en av byens mest fremst\u00e5ende familier, innflytningen i et gedigent herskapshus ved den nyetablerte hovedgaten Paseo de Gracia. Det viser seg at husets vegger skjuler hemmeligheter som aldri b\u00f8r avsl\u00f8res. Denne arven fra fortiden er det Violeta, den siste i familierekken, med ett blir n\u00f8dt til \u00e5 forholde seg til. En fortid som sett med n\u00e5tidens \u00f8yne er et puslespill der flere av brikkene stadig mangler ... Med bred pensel maler Care Santos et imponerende sosialt og historisk bilde av en families historie i Barcelona. \"Care Santos svinger mesterlig mellom epokene, fra de siste \u00e5rene i det 19. \u00e5rhundre frem til n\u00e5tiden, uten at helheten noen gang blir \u00f8delagt. Karakterene er troverdige og leseren blir hensatt til tidligere tider gjennom et elegant spr\u00e5k. Anbefales p\u00e5 det varmeste\\!\" Revista Leer \"Bokens styrke ligger ikke i ideen eller konseptet, men den ligger i dens evne til \u00e5 f\u00e5 oss til og endre v\u00e5rt syn p\u00e5 ting rundt oss og p\u00e5 oss selv. (...) Veldig vakker.\" Anna M. Gil, La Vanguardia \"Om du er p\u00e5 jakt etter en historie med intrikate familiehemmeligheter, uventede vendinger, sammensatte karakterer, vakker prosa og en flott avslutning, vil Lukkede rom innfri dine forventninger til fulle.\" Isabel Mar\u00edn, Mujer de Hoy \"Santos demonstrerer med full styrke hvordan hun fullkomment mestrer fortellerkunsten. Boken er f\u00f8rst og fremst et urbant og intimt portrett av en sosial klasse og av byen som muliggjorde dennes fremgang og tilbakeslag. Begge har uten tvil mange lukkede rom \u00e5 \u00e5pne.\" Mar\u00eda Pilar Queralt del Hierro, Revista Historiay Vida \"Disse lukkede rom \u00e5pnes mesterlig av Care Santos; rommene dekoreres med utsmykkede d\u00f8rlister, uten at det gj\u00f8r at man snubler i emnet.\" Mar\u00eda Elena Cruz Varela, El Mundo Care Santos (Matar\u00f3, Barcelona, 1970) har studert juss og spanskspr\u00e5klig filologi ved Universitetet i Barcelona. I tillegg til romaner, har hun skrevet et par lyrikksamlinger, flere novellesamlinger og en rekke barneb\u00f8ker. Hun jobber ogs\u00e5 som litteraturkritiker for avisen El Mundo og har sitt virke b\u00e5de p\u00e5 katalansk og spansk. Lukkede rom er hennes \u00e5ttende roman og den f\u00f8rste som er oversatt til norsk. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d879e096-9da5-432b-8b95-9cd394ffd76a"}
{"url": "http://medialt.no/referat-prosjektgruppemoete-07052007/234.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:31:04Z", "text": "# Referat prosjektgruppem\u00f8te 07.05.2007\n\nDato: 07.05.2007\n\n## Til stede:\n\nDaniel Scheidegger, Rudolph Brynn, \u00d8ystein Dale, Magne Lunde, Morten Tollefsen, H\u00e5kon Aspelund, Bernt Nilsen\n\n## 1\\. Kort presentasjonsrunde\n\nDeltakerne p\u00e5 m\u00f8tet presenterte seg.\n\n## 2\\. Kort presentasjon av prosjektet\n\nHovedm\u00e5let er \u00e5 legge grunnlaget for et sertifiserende kurs i IKT og tilgjengelighet. I prosjekts\u00f8knaden er dette delt inn i mindre milep\u00e6ler/delm\u00e5l:\n\n1. Kartlegge og avgrense innholdet i kurset, samt kartlegge internasjonale erfaringer.\n2. Kartlegge og vurdere faglitteratur som kan inng\u00e5 som pensum i en sertifiserende modul, samt vurdere om det er behov for \u00e5 skrive en egen fagbok til kurset.\n3. Skissere ulike l\u00f8sninger for kursgjennomf\u00f8ring og sertifisering, samt avklare hvilke l\u00f8sninger som er mest hensiktsmessige.\n4. Definere innholdet i og finansieringen av et hovedprosjekt.\n\nDet presiseres at dette er et forprosjekt, der m\u00e5let ikke er \u00e5 utvikle modulen, men \u00e5 legge grunnlaget for utviklingen av den.\n\nKort diskusjon knyttet til kursform, m\u00e5lgruppe, tematikk mm. Delta-senteret har et oppdrag knyttet til IKT og h\u00f8yere utdanning. EDeAN har etablert en database som skal samle erfaringer knyttet til universell design og IKT.\n\n## 3\\. Kartlegge og avgrense innholdet i kurset\n\n### Hva er gjort tidligere i Norge?\n\n - UMB/NTNU-kurs\n - Enkelte utdanningsmilj\u00f8er har kurs/emner innen tilgjengelighet\n\n### Hovedinnhold/hovedtemaer i kurset?\n\n - Strukturerte dokumenter er viktig for tilgjengelighet\n - Prosess og brukermedvirkning\n - Server-milj\u00f8er, applikasjoner og distribusjon\n - Det universelle m\u00e5 ha et grensesnitt mot det spesielle\n## 4\\. Kartlegge internasjonale erfaringer\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9446517c-5b39-47ba-8015-b77ebb2b0d04"}
{"url": "https://parkinson.no/st%C3%B8tt-arbeidet/gi-en-gave", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:05Z", "text": "## Br\u00f8dsmulesti\n\n# Gi en gave\n\n**\u00c5 f\u00e5 en parkinsondiagnose snur opp ned p\u00e5 livet**. Da er det godt \u00e5 vite at det finnes noen med erfaring. Med hjelp. Med oversikt over landskapet du skal inn i.\n\nVi trenger mer forskning p\u00e5 parkinson. Sammen f\u00e5r vi frem ny kunnskap som bidrar til en bedre hverdag for deg og dine. Din st\u00f8tte gj\u00f8r ogs\u00e5 at mennesker med parkinson har likepersoner \u00e5 snakke med og dele erfaringer med, og du gj\u00f8r det mulig \u00e5 holde kurs og gi veiledning.\n\n**Din\u00a0gave gj\u00f8r livet bedre for mennesker med parkinson.**\n\n## Dette g\u00e5r pengene til\n\nNorges Parkinson Forskningsfond er en selvstendig stiftelse som arbeider for \u00e5 stimulere og st\u00f8tte forskning p\u00e5 Parkinsons sykdom, parkinsonisme og andre nevrologisk betingede bevegelsesforstyrrelser. Fondet deler \u00e5rlig ut midler til ulike forskningsprosjekter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a908d8c8-1ec0-461f-b49d-7ad57ed05397"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Cecil_Taylor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00414.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:05:47Z", "text": "# Cecil Taylor\n\nCecil Taylor p\u00e5 Commons\n\n**Cecil Percival Taylor** (f\u00f8dt 15. mars 1929 i New York, d\u00f8d 5. april 2018) var en amerikansk jazzpianist og poet. Han er kjent som en av de st\u00f8rste bidragsyterne til utviklingen av frijazz (ved siden av den mere kjente Ornette Coleman). Hans f\u00f8rste innspilling, *Jazz Advance*, ble utgitt i 1956.\n\nTaylor var kjent som en ekstremt energisk og fysisk musiker, som produserte overveldende komplekse improviserte uttrykk.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\n### Musiker\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter \u00e5 ha spilt i R\\&B- og swing-band tidlig p\u00e5 1950-tallet, dannet han i 1956 sitt eget band med sopransaksofonisten Steve Lacy. Senere samarbeidet han med John Coltrane, Archie Shepp og bassisten William Parker. St\u00f8rsteparten av hans musikalske utvikling tilbrakte han imidlertid sammen med altsaksofonisten Jimmy Lyons (fra 1961 til Lyons d\u00f8d i 1986) og trommeslagerne Sunny Murray og senere Andrew Cyrille. Disse musikerne utviklet ofte nye kraftfulle former for samspill. Fra tidlig p\u00e5 1970-tallet begynte Taylor ogs\u00e5 stadig oftere \u00e5 spille solo.\n\nEtter at Lyons d\u00f8de vendte Taylor stadig tilbake til trio-formatet, spesielt trioen tidlig p\u00e5 1990-tallet med William Parker og Tony Oxley. Han ledet ogs\u00e5 et antall storband-prosjekter og st\u00f8rre ensembler. Hans bes\u00f8k i Berlin i 1988 ble beh\u00f8rig dokumentert av det tyske plateselskapet FMP og resultatet ble en LP-boks med mange av de mest kjente europeiske improvisat\u00f8rene, som Derek Bailey, Evan Parker, Han Bennink, Tristan Honsinger og mange andre. I senere turnerte han med Oxley og trompeteren Bill Dixon.\n\nDe fleste av innspillingene hans de siste ti\u00e5r ble gitt ut p\u00e5 sm\u00e5 europeiske plateselskaper, med unntak av den uventede^(\\[*trenger referanse*\\]) innspillingen av *Momentum Space* (et m\u00f8te med Dewey Redman og Elvin Jones) p\u00e5 Verve/Gitanes. Det klassiske selskapet, Bridge, gav ut hans 1998 Library of Congress-framf\u00f8relse, Algonquin, en duett med fiolinisten Mat Maneri.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nTaylor var alltid interessert i ballett og dans.^(\\[*trenger referanse*\\]) Moren hans, som d\u00f8de mens han enda var ung, var danser og spilte ogs\u00e5 piano og fiolin. Taylor skal ha sagt at han pr\u00f8vde \u00e5 imitere p\u00e5 piano de l\u00f8p og trinn en danser framf\u00f8rer.^(\\[*trenger referanse*\\]) I 1977 og 1979 samarbeidet han med danserinnen Dianne McIntyre. I 1979 komponerte og spilte han musikken til en tolv minutters ballett, \u00abTetra Stomp: Eatin' Rain in Space\u00bb, med Mikhail Barysjnikov og Heather Watts.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e12fee4-4d95-4363-8a15-4203284e11fe"}
{"url": "http://elvbibl.blogspot.com/2013/09/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:11:34Z", "text": "\"I have always imagined that Paradise will be a kind of library\" - Jorge Luis Borges\n\n## l\u00f8rdag 28. september 2013\n\n### Fredagstipset 27. sept. 2013\n\n\n\n\"Over det kinesiske hav\" av Gaute Heivoll\n\nTiden, 2013\n\n(finnes ogs\u00e5 som lydbok)\n\n\u00a0\nRett f\u00f8r krigen f\u00e5r et ektepar reist sitt eget forpleiningshjem for \n\u00a0\u00a0\u00a0 \u00e5ndssvake i en liten bygd s\u00f8r i Norge. I tillegg til deres lille familie \n\u00a0\u00a0\u00a0 p\u00e5 fire - far, mor , s\u00f8nn og datter - fylles rommene snart med \n\u00a0\u00a0\u00a0 pasienter. Krigen tar slutt, men de som bor i det lille galehuset skal \n\u00a0\u00a0\u00a0 f\u00e5 alt annet enn fred. For snar rammes de av en tragedie som kommer til \n\u00a0\u00a0\u00a0 \u00e5 forf\u00f8lge dem alle, resten av livet.\n\n\u00a0\n\n\n\"D\u00f8de fedre. portretter\" av Jens M. Johansson\n\nTiden, 2012\n\n\u00a0\n\nPortretter av Kjell Askildsen, Jon Fosse, Haruki Murakami, Jan \n\u00a0\u00a0\u00a0 Eggum, Lukas Moodysson, Even Benestad, Tore Renberg, Per Petterson, \n\u00a0\u00a0\u00a0 Jonathan Franzen, Dag Solstad, Lars Lillo-Stenberg, Lars von Trier, \n\u00a0\u00a0\u00a0 Fenris; John Ajvide Lindqvist, Karl Ove Knausg\u00e5rd.\n\n\u00a0\n\\- Lise -\n Ingen kommentarer: \n\n## fredag 20. september 2013\n\n### Fredagstipset 20. sept. 2013\n\n\n\n \n**\"Blodpenger\" av Tore Aurstad og Carina Westberg**\n\n**Kagge, 2013**\n\n****\u00a0\n\nHandlingen foreg\u00e5r i Kristiania, juli 1899. Politifullmektig Theodor Wulfsberg er omgitt av alkoholiserte og korrupte kollegaer, og han f\u00e5r et brutalt m\u00f8te med byens underverden da han skal etterforske\u00a0mordet p\u00e5 en kjent professor. Saken er mer innfl\u00f8kt og farligere enn antatt. \n\u00a0\n\nLettlest, interessant og spennende historisk krim\\!\n\n \n \n\n\n\u00a0\n**\"Skrinet\" av H.K. Fauskanger**\n\n**Baskerville, 2012**\n\n\u00a0\nI \"Skrinet\" har forfatteren bygd videre p\u00e5 en replikk av Holmes fra Conan Doyle-novellen *The Adventure of Black Peter*, der Holmes faktisk sier at han skal dra til Norge.\n\nHistorien foreg\u00e5r noen dager i juli 1895, i Kristiania og Bergen.\n\nFortelleren, Oskar Prods Brattenschlag er 20 \u00e5r og jobber som bud i Kristiania. Han mistrives og tjener d\u00e5rlig, s\u00e5 n\u00e5r han blitt spurt om han vil v\u00e6re tolk for den ber\u00f8mte detektiven, Sherlock Holmes, takker han ja med en gang. Holmes etterforsker et \u00f8ksemord p\u00e5 en gullsmed, og saken f\u00f8rer dem til Bergen og det tapte St.Sunniva-skrinet.\n\n\u00a0\nEn detaljrik og spennende historisk krim. M\u00e5 leses\\!\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\u00a0\n**\"Skarlagenssalen\" av H.K. Fauskanger**\n\n**Gyldendal, 2013**\n\nVi m\u00f8ter igjen Oskar P. Brattenschlag, to \u00e5r senere. Oskar f\u00e5r i oppdrag \u00e5 tolke for det ber\u00f8mte britiske mediumet, Celia Fay, mens hun er i Norge. Han som skulle tolke for henne er blitt skutt i beinet. Oskar blir opps\u00f8kt av skuespiller Fredrik Lange, som vil ha et m\u00f8te med mediumet. Han vil ha med henne og noen vitner til Ugge presteg\u00e5rd i \u00d8stfold.\u00a0Lange \u00f8nsker\u00a0\u00e5 overnatte en natt i Skarlagenssalen p\u00e5 g\u00e5rden. Om salen/rommet sies det at dersom noen pr\u00f8ver \u00e5 overnatte der, vil man aldri mer komme ut derfra. Det blir til at Oskar som tolk for Celia Fay\u00a0og flere\u00a0blir med til Ugge. Det som skjer der er urovekkende og utrolig.\n\n\u00a0\nEt lukket-rom-mysterium p\u00e5 sitt beste. Full av detaljer og historisk informasjon.\n\nAnbefales\\!\n\n\u00a0\n\\- Hilde -\n\n\u00a0\n03:16 \n\n## fredag 13. september 2013\n\n\u00a0\nFredagstipset 13. september\n\n \n*Ho som var s\u00e5 s\u00f8t* av Rune Belsvik\n\n \nBoka skildrer en flink jente som i barndommen bor sammen med en far som er periodedranker, og en mor som bruker henne som en buffer mot faren Berit, bokens hovedperson, n\u00e6rmer seg n\u00e5 60 \u00e5r. Hun er sterkt medisinert, st\u00e5r utenfor yrkeslivet og har store problemer med \u00e5 fungere i det daglige. Hun lever et rolig liv hjemme i huset hun deler med ektemannen Jan. Hun leser b\u00f8ker, strikker, og lager middag til mannen som fremdeles er i arbeid. Men hun blir stadig plaget av gamle minner. Det som plutselig skjedde den gangen da hun gikk siste \u00e5ret p\u00e5 ungdomsskolen. Det var jo s\u00e5 \u00e5 si ingenting i forhold til alt det andre som skjer i verden. Men likevel krever det liksom gang p\u00e5 gang \u00e5 bli tenkt gjennom. Ute er det iskald vinter. Sv\u00e6re hauger med sn\u00f8 ligger over hus og landskap.\n\n \n\nRune Belsvik tar oss rett inn i uroen til en ung kvinne, og forteller om hennes erfaringer og utforsking i m\u00f8te med menn. *Ho som var s\u00e5 s\u00f8t* er et troverdig og sterkt kvinneportrett. Det er godt gjort av en mann\u00a0 skrive s\u00e5 \u00e5pent og medrivende om hvordan overgrep kan prege et helt liv.\n\n \n\u00a0*Barna som forsvant* av Lars Joachim Grimstad\n\n\u00a0\nDette er ikke historien om Teddy Fahr, taxisj\u00e5f\u00f8ren med historiens lengste hentesveis som bestemmer seg for \u00e5 bli Norges nye statsminister fordi han blant annet synes det er for mye luft i potetgullposen og altfor mye kjedelig p\u00e5 tv, s\u00e6rlig p\u00e5 mandager. Det er historien om s\u00f8nnen hans, Finn. Da den Nord-Boresianske diktatoren Kim Il Seng, som er p\u00e5 statsbes\u00f8k i Norge, overrekker sin s\u00f8nn Kim El Im i gave til statsministeren, f\u00e5r plutselig Finn en ny bror. Sammen med Kim El Im og klassevenninnen Sunniva opplever Finn sitt livs eventyr. \n\n\u00a0\nBoken handler om barn som stjeles av kjempefluer og om roboter med talefeil. Boken handler ogs\u00e5 om heltemot, quizkonkurranser og s\u00f8ppelbiler. Boken har et realistisk bakteppe ved at handlingen foreg\u00e5r i Oslo; ved Uranienborg skole, i bydelen Frogner og i Oslo Spektrum. Alts\u00e5 steder man har v\u00e6rt og kan se for seg. \n\n\u00a0\n \n\u00a0\n\n*Vareopptelling* av Erlend Loe\n\n \nLyrikeren Nina Faber er fattig p\u00e5 b\u00e5de penger, venner, prestisje og fremtidsh\u00e5p da hun som 65-\u00e5ring f\u00e5r pr\u00f8ve seg p\u00e5 et \u00abcomeback\u00bb. Men ingenting er som p\u00e5 70-tallet; nettverket hennes har smuldret, forlagsredakt\u00f8ren har for sm\u00e5 silkehansker og for lite tid til omsorgsoppgaver. Innkvartert i en hagekolonihytte p\u00e5 Sogn, v\u00e5kner hun tidlig den dagen diktsamlingen hennes blir anmeldt. Hun venter p\u00e5 at redakt\u00f8ren skal ringe og formidle de gode anmeldelsene. Slik g\u00e5r det ikke. Det er slakt over hele linja, og Nina bestemmer seg for \u00e5 ta hevn.\n\n \nErlend Loe skriver morsomt og ironisk om forlagsrutiner, om den aldrende kvinnens m\u00f8te med en ny tid, og om hvor mye sinne og vrede det finnes i en kvinne n\u00e5r hun bestemmer seg for \u00e5 ta saken i egne hender.\n\n \n05:04 \n\n## fredag 6. september 2013\n\n### Menn i fokus - Fredagstipset 6.9.2013\n\n## \"En hinsides mann\" av Tetsushi Suwa\n\n \nJapansk, f. 1969, hans debutroman fra 2007, n\u00e5 oversatt til norsk. Og det er faktisk det f\u00f8rste europeiske spr\u00e5k den blir oversatt til \u2013 if\u00f8lge Dagbladet.\n\nSuwa skrev boka da han studerte psykologi ved universitetet i Tokyo.\n\n \nSuwas roman baserer seg p\u00e5 etterlatenskapene til jeg-fortellerens forsvunne onkel Akira samt jeg-fortellerens egne tidligere fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skrive en roman om onkelens liv (f\u00f8r han forsvant). Etterhvert dannes det et bilde av Akira som jobbet for \u00e5 fri seg fra hverdagen og dens kvelende, rutinepregede liv, for \u00e5 kunne ta skrittet ut i det uforutsigbare og uvisse.\n\n \nOnkelen begynner en tid f\u00f8r forsvinningen \u00e5 bruke merkelige ord som ingen forst\u00e5r, men som han putter inn i spr\u00e5ket med den st\u00f8rste selvf\u00f8lgelighet. Ord som \u00abpampel\u00bb,\u00abtapontieu\u00bb og \u00abtsjerepakha\u00bb. Hans kone, Tomoko, innser etter hvert at ordene har en virkelig betydning, men det bryr ikke Akira seg noe om. Han er p\u00e5 vei inn i hinsidigheten.\n\n \nOnkelen Akira er romanens bindeledd til det hinsidige \u2013 ikke som livet etter d\u00f8den, men som et liv ut av det normale. \u00abFor \u00e5 bruke mitt eget uttrykk, tror jeg det han fors\u00f8ker p\u00e5, er en form for unnadukkingsman\u00f8ver; et sprang ut av virkeligheten, ut i det hinsides\u00bb (s. 96-97)\n\n\u00a0\n Selv om bokas oppbygning h\u00f8res forvirrende ut, s\u00e5 er det ei bok som er forholdsvis lett \u00e5 lese, ettersom premissene legges allerede i innledningen. Anbefales\\!\n\n \nHer kan du se om boka er ledig p\u00e5 biblioteket. \n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n## \"Da Henrik Husten kom hjem\" av B\u00e5rd Nannestad\n\nB\u00e5rd Nannestad, f.1967 , hans debutroman. F\u00e5tt S\u00f8rlandets litteraturpris for den i \u00e5r.\n\n \n\nHovedpersonen Frank Berg er sint p\u00e5 hjembygda, og mener Nittedal er prototypen p\u00e5 et jantesamfunn der bygdedyret herjer. Han hevder at nitted\u00f8lene lider av et mindreverdighetskompleks, og at bygda som er skvist mellom Hadeland og Oslo har lite \u00e5 tilby.\n\n \nFrank Berg lever et regelmessig liv i Nittedal. Hver kveld lufter han bikkja Betsi f\u00f8r han skal legge seg. En kveld m\u00f8ter han p\u00e5 barndomsvennen Henrik Husten som sitter i en bil p\u00e5 snuplassen like ved Franks hus. De to har ikke sett hverandre p\u00e5 40 \u00e5r. Frank inviterer Henrik p\u00e5 kaffe, og selv om samtalen g\u00e5r tregt, snakker de sammen det meste av natta. Henrik overnatter, men morgenen etter er han borte. Fem uker senere blir han funnet d\u00f8d i skogen. Han har hengt seg i et tre og latt Frank arve alt han eier i K\u00f8benhavn.\n\n \n\nFrank sliter med \u00e5 forst\u00e5 hvorfor Henrik har tatt sitt eget liv. Han var jo den vellykkede av de to. Den som kom seg vekk fra bygda og fikk seg en utdannelse. Mens Henrik ble professor i K\u00f8benhavn, ble Frank v\u00e6rende i Nittedal med jobb i NSB.\n\n \nOg ettersom Frank har arvet alt etter Henrik i K\u00f8benhavn \u2013 s\u00e5 m\u00e5 jo Frank dra dit og ta tak i arven sin...\n\n \n\nBoka er lettlest og veldig god. Den forteller om hvordan barndommen \"forf\u00f8lger\" oss hele livet, hvordan vi preges av det rundt oss. Boka er en perle av en historie, og anbefales p\u00e5 det sterkeste. \n\n\n\n\u00a0\n\nFredagstipset denne gangen avsluttet jeg med noen dikt fra boka \"27 519 tegn med mellomrom\" av Audun Mortensen.**\u00a0**En bok som det er verdt \u00e5 bruke noen minutter p\u00e5 og forundre seg over, og kanskje ogs\u00e5 le av... \n \n \nMonica\n\n04:18 \n\n| ----------- | |\n Etiketter: Fredagstipset, Monica \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7ba376c-496b-46a9-8340-e7e0b1652141"}
{"url": "http://docplayer.me/1575986-Styrkedemonstrasjonen-i-1968.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00507.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:05:29Z", "text": "7 Kapittel 1: Introduksjon, historiografi og metode Innledning til oppgaven Kvelden 6. juni 1968 rykket sovjetiske h\u00e6rstyrker helt inntil den norske grensen i S\u00f8r-Varanger. En sovjetisk felt\u00f8velse hadde startet kl natt til 6. juni, og utover dagen befant sovjetiske styrker seg n\u00e6rt selve grenseomr\u00e5det, f\u00f8r de fra kl rykket opp mot grenselinjen. 1 Ved Boris Gleb var det ca. 300 meter fra den norske observasjonsposten til sovjetiske stridsvogner som hadde kanonene rettet mot de norske stillingene. Beredskapen ved Garnisonen i S\u00f8r-Varanger (GSV) ble h\u00f8ynet og meldinger ble sendt til \u00d8verstkommanderende i Nord-Norge (\u00d8KN) og Forsvarsstaben (FST). Likevel mottok oberstl\u00f8ytnant Odd Stub Aune, sjef GSV, ingen instrukser eller f\u00f8ringer f\u00f8r det var g\u00e5tt 32 timer. Da ringte garnisonssjef Stub Aune til forsvarsminister Otto Grieg Tidemand personlig. Samtalen var veldig kort, Grieg Tidemand spurte om ikke garnisonssjefen kjente \"skriften p\u00e5 veggen.\" 2 Med dette mentes Direktiv for milit\u00e6re befalingsmenn og milit\u00e6re sjefer ved v\u00e6pnet angrep p\u00e5 Norge, 3 et oppslag som var p\u00e5lagt hengt opp p\u00e5 alle milit\u00e6re kontorer. Direktivets hovedsetning var at det skulle gj\u00f8res motstand mot et v\u00e6pnet angrep med alle midler. Beskjeden fra forsvarsministeren var s\u00e5ledes klar og tydelig, om enn ikke veldig utdypende. Ordren var at styrkene skulle holde sin beredskap og observere situasjonen. Ellers var det generelle f\u00f8ringer som gjaldt, det skulle ytes v\u00e6pnet motstand hvis grensen ble overskredet av sovjetiske styrker. Fire dager senere, den 11. juni, begynte de sovjetiske styrkene \u00e5 trekke seg tilbake fra grensen og situasjonen i grenseomr\u00e5det normaliserte seg. I norsk kald-krigshistorie er hendelsen ved grensen i junidagene 1968 blant de mer dramatiske, noe ogs\u00e5 bruken av begrepet styrkedemonstrasjonen peker mot. Inntil nylig har lite rundt episoden v\u00e6rt kjent. Dette siden de fleste kildene som kunne belyse episoden ikke ble avgradert og avlevert Riksarkivet f\u00f8r p\u00e5 slutten av 1990-tallet. I samtiden holdt myndighetene informasjon rundt episoden tett til brystet; hendelsen ble i stor grad underkommunisert. Andre episoder under den kalde krigen, som U-2 aff\u00e6ren i 1960 og en rekke grensekrenkelser p\u00e5 sj\u00f8 og i luft fikk st\u00f8rre oppmerksomhet. Dette selv om styrkedemonstrasjonen har blitt karakterisert som h\u00f8ydepunktet i sovjetisk trusselpolitikk ovenfor Norge. 4 1 FST/E: E-rapport 3/69, 9. 2 Huitfeldt og Hjerde 2003, 27. Etter samtale mellom Otto Grieg Tidemand og forfatterne. 3 Vedtatt ved kongelig resolusjon 10. juni Tamnes og Eriksen 1999, 5 (http://www.atlanterhavskomiteen.no/files/atlanterhavskomiteen.no/tema/50aar/1a.htm). 7\n\n8 Det finnes et eksempel p\u00e5 en situasjon som har visse fellestrekk med episoden ved GSV i I 1949 fikk norske myndigheter sterke signaler om at sovjetiske styrker samlet seg ved grensen til Finland. Skulle et angrep p\u00e5 Finland komme ville dette ha store konsekvenser for Norge. Det ble antatt at en invasjon av norske omr\u00e5der ville v\u00e6re sv\u00e6rt sannsynlig hvis Finland ble okkupert. Distriktskommando Nord-Norge gikk p\u00e5 h\u00f8ynet beredskap i tre m\u00e5neder f\u00f8r situasjonen avspente seg. If\u00f8lge etteretningskilder var det tenkt at man\u00f8veren var en form for politisk press i forbindelse med at Norge skulle ta stilling til Nato-medlemskap. 5 Dette forholdet er ogs\u00e5 nevnt i sammenheng med styrkedemonstrasjonen i 1968, da p\u00e5 bakgrunn av fornyelsen av Nato-medlemskapet etter 20 \u00e5r. I periodene etter begge hendelser kan det spores et \u00f8kt fokus p\u00e5 forsvaret i Nord-Norge fra de sentrale myndighetene. P\u00e5 grunn av disse likhetstrekkene er det naturlig \u00e5 nevne denne hendelsen i 1949 n\u00e5r en \u00f8nsker \u00e5 se p\u00e5 styrkedemonstrasjonen i Det har v\u00e6rt sporadisk omtale av styrkedemonstrasjonen i aviser frem til arkivmaterialet ble tilgjengelig etter 30 \u00e5r, men det l\u00e5 fortsatt en stor grad av usikkerhet rundt hva som faktisk hadde foreg\u00e5tt p\u00e5 grensen de aktuelle dagene. Et moment som g\u00e5r igjen i n\u00e6rmest alle kilder som omtaler styrkedemonstrasjonen er Nato-\u00f8velsen Polar Express, som foregikk i samme tidsrom i Troms. Styrkedemonstrasjonen blir i stor grad relatert til denne \u00f8velsen som i forkant hadde mottatt mye kritikk i sovjetisk presse. Den hittil mest detaljerte litteraturen om emnet kom med Forsvarsstudier 3/2003, som i sin helhet omhandler styrkedemonstrasjonen. Og i 2008 sendte NRK Brennpunkt dokumentaren 32 Tause Timer. Med denne dokumentaren fikk episoden en omtale og et publikum som plasserte den i folks bevissthet om Norge i den kalde krigen. Programserien hadde i 2008 et gjennomsnittlig seertall p\u00e5 Dokumentaren presenterte styrkedemonstrasjonen p\u00e5 en slik m\u00e5te at den skapte en rekke diskusjoner rundt hvordan myndighetene reagerte p\u00e5 hendelsen. Denne avhandlingen vil ha en oppklarende funksjon rundt dette temaet, og s\u00e6rlig rundt forsvarsledelsens h\u00e5ndtering av episoden. N\u00e5r det gjelder beskrivelser av styrkedemonstrasjonen er det s\u00e6rlig ett element som g\u00e5r igjen i de fleste kilder, nemlig hvor tett inntil grensen hvor de sovjetiske styrkene sto. Ved Kontiosalmi, Boris Gleb og Korpfjell hadde de sovjetiske styrkene tatt stilling urovekkende n\u00e6rt grensen, og ved Boris Gleb bare noen hundre meter fra grenselinjen. 7 At sovjetiske h\u00e6rstyrker hadde tatt stilling front mot vest s\u00e5pass n\u00e6r grensen har i en rekke beretninger blitt brukt som bilde p\u00e5 den dramatiske 5 Jaklin 2009, \"S\u00e5 mange ser gravejournalistikk\" (http://www.journalisten.no/story/58965). I tillegg kommer visninger p\u00e5 NRKs nett-tv, hvor dokumentaren er tilgjengelig. NRK har p\u00e5 oppfordring ikke opplyst antall visninger p\u00e5 nett-tv. 7 FST/E: E-rapport 3/69, 11. Huitfeldt og Hjerde 2003, 18. 8\n\n9 situasjonen. Ogs\u00e5 enkelthendelser under de spente dagene ved GSV, som n\u00e5r et sovjetisk personellkj\u00f8ret\u00f8y stormet mot grensen, f\u00f8r det stoppet bare meter fra grenselinjen, har gitt styrkedemonstrasjonen et dramatisk preg. 8 Slike beskrivelser ble til en viss grad fremmet i aviser allerede mens styrkedemonstrasjonen p\u00e5gikk, og har siden blitt gjentatt i et slikt omfang at i det offentlige rom er det dette aspektet av styrkedemonstrasjonen som har festet seg. Problemstillinger Hva var de norske reaksjonene p\u00e5 hendelsene i juni 1968, og p\u00e5 hvilken m\u00e5te kan episoden relateres til den forsvarspolitiske utviklingen i Norge p\u00e5 1960-tallet? Oppgaven vil s\u00f8ke \u00e5 analysere denne hendelsen p\u00e5 flere niv\u00e5er. Det gjelder de politiske og fagmilit\u00e6re vurderingene, og hvordan samfunnet som helhet oppfattet styrkedemonstrasjonen, vist gjennom pressens dekning av episoden. Derfor vil viktige dr\u00f8ftinger i oppgaven v\u00e6re hvordan utviklingen i disse niv\u00e5ene var over tid, og hvordan grenseepisoden kan plasseres inn i denne utviklingen. N\u00e5r disse sp\u00f8rsm\u00e5lene har blitt vurdert, vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 unders\u00f8ke om en kan finne konsekvenser som kan knyttes direkte til episoden. Endringer i trusselbildet, forsvarsplaner og forholdet til Sovjetunionen vil v\u00e6re omr\u00e5der som b\u00f8r utredes. \u00c5 beskrive selve forl\u00f8pet av dagene i juni 1968 er ikke et overordnet m\u00e5l for denne avhandlingen. Hovedfokuset ligger p\u00e5 styrkedemonstrasjonens rolle i den sikkerhetspolitiske utviklingen i Norge p\u00e5 slutten av 1960-tallet og inn i det neste ti\u00e5ret. Utgjorde den borgerlige regjeringen etter 1965 en forlengelse av Arbeiderpartiets politikk overfor Sovjetunionen, eller kan en snakke om et brudd? Spesielt i forhold til Norges selvp\u00e5lagte restriksjoner er dette interessant. Var 1968 en effekt eller et resultat av den politiske linjen til den borgerlige regjeringen fra 1965? Eller b\u00f8r 1968 forklares i et st\u00f8rre internasjonalt perspektiv? Historikeren Kjetil Skogrand viser til 1968 som et vendepunkt om en ser p\u00e5 Norges invitasjonspolitikk. 9 Dette inneb\u00e6rer at norske myndigheter jobbet aktivt opp mot Nato for \u00e5 f\u00e5 et \u00f8kt alliert fokus p\u00e5 nordflanken herunder \u00f8remerking av allierte styrker til nordomr\u00e5dene ved krig, og \u00f8vingsvirksomhet i fredstid. I hvilken grad kan denne invitasjonspolitikken overfor de allierte knyttes til styrkedemonstrasjonen? Eller var det andre prosesser som ga moment til en slik politikk? 8 Huitfeldt og Hjerde 2003, Skogrand 2004, 46. 9\n\n10 Oppgaven vil omhandle hvordan denne grenseepisoden ble vurdert og tatt h\u00e5nd om i Norge. Fokuset vil ligge p\u00e5 nasjonale oppfatninger, vurderinger og tiltak, samt endringer av s\u00e5danne med bakgrunn i hendelsene ved grensen. Med tanke p\u00e5 oppgavens omfang, og den usikre tilgangen til gode og meningsfulle kilder, vil oppgaven ikke ta opp det sovjetiske perspektivet p\u00e5 styrkedemonstrasjonen, herunder granskning av sovjetiske arkiv, sovjetiske aviser, litteratur fra sovjetisk st\u00e5sted eller intervjuer. Oppgaven vil heller ikke s\u00f8ke \u00e5 gi noen analyse av Natos oppfatning av styrkedemonstrasjonen, selv om slike vurderinger vil fremtre i norske kilder om episoden. Oppgaven vektlegger Norges Nato-medlemskap, men vil ikke gj\u00f8re noen fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re greie for holdninger i det overnasjonale kommandosystemet i alliansen. Litteratur T\u00f8nne Huitfeldt og Arild Hjerdes \"S\u00f8r-Varanger juni 1968 Den sovjetiske styrkedemonstrasjonen\" i Forsvarsstudier 3/2003 er hittil den mest dyptg\u00e5ende gjennomgangen av episoden. Her g\u00e5r forfatterne gjennom utformingen av grensevakten, den sikkerhetspolitiske situasjonen og forl\u00f8pet av dagene i juni Ogs\u00e5 f\u00f8lgene av styrkedemonstrasjonen er kort kommentert. Forsvarsstudien er en grundig beskrivelse av de faktiske hendelser, som inkluderer kart med norske og sovjetiske styrkeplasseringer og bevegelser. En oversikt over meldingsgang, observasjoner, instrukser og utf\u00f8rte tiltak ved GSV under de aktuelle dagene er ogs\u00e5 gjengitt. Den allierte \u00f8velsen som foregikk samtidig i Troms er beskrevet, og knyttes i stor grad til hendelsen ved grensen. Studien har ogs\u00e5 en annen vinkling hvor fokuset rettes mot opplevelsene til de tjenestegj\u00f8rende ved grensen. Det understrekes at responsen til de norske soldatene p\u00e5 grensen var ytterst tilfredsstillende. Dette inneb\u00e6rer at de norske styrkene holdt masken, de responderte etter instruksen uten \u00e5 vise tegn til verken panikk eller likegyldighet. Forfatterne siterer ogs\u00e5 personell ved GSV som satte sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved sentrale myndigheters h\u00e5ndtering av episoden. I hovedsak ble det pekt p\u00e5 mangelen p\u00e5 instrukser i de 32 \"tause\" timene, og selv om prosedyren var klar for de involverte, understrekes behovet for en mer direkte styring av situasjonen fra sentralt hold. Hvis en slik kommunikasjon ikke kunne opprettes ved lignende situasjoner, var det \u00f8nskelig at det ble utarbeidet mer detaljerte instrukser for grensestyrken. I Olav Breidlids (red.) H\u00e6ren etter annen verdenskrig er junidagene ved grensen omtalt. Ogs\u00e5 denne beskrivelsen av episoden knytter den opp til begynnelsen p\u00e5 Nato-\u00f8velsen Polar Express. If\u00f8lge forfatterne ble regjeringen kalt sammen natten til 7. juni og avdelingene i Nord- Norge ble alarmert. 10 Dette er to momenter som ikke g\u00e5r igjen i annen litteratur. Dav\u00e6rende \u00d8KN, generall\u00f8ytnant Hermann Fredrik Zeiner Gundersen, har uttalt at han ble informert ved sin 10 Breidlid (red.) 1990,\n\n11 kommandoplass i Indre Troms under Polar Express, men at det ikke f\u00f8rte til omfattende tiltak. 11 At regjeringen ble kalt sammen allerede natten til 7. juni er lite trolig, da situasjonen ikke var tydelig f\u00f8r morgenen 7. juni, selv for grensesoldatene. Utover at det var antatt at den sovjetiske man\u00f8veren var en ren demonstrasjon mot den allierte virksomheten, som ogs\u00e5 var Grieg Tidemands oppfatning, viser ikke boken til noen andre forklaringer eller \u00e5rsaker til episoden. Forfatterne har tatt i bruk en rekke offentlige kilder, herunder proposisjoner, meldinger, NOUer og innstillinger fra b\u00e5de regjering og Storting er bredt dekket. Videre har redaksjonen, som var underlagt H\u00e6rstaben, hatt tilgang til arkivene etter Forsvarets Overkommando, H\u00e6rens Overkommando, krigsoppsetningsplaner og rapporter fra Forsvarets Forskningsinstitutt. Det som er interessant med denne boken er at mye av kildene som ble brukt ikke hadde v\u00e6rt avgradert etter 30-\u00e5rsregelen da den utkom i Dette er allikevel ikke overraskende da den er utgitt av H\u00e6rstaben, og tilgangen til graderte dokumenter ville s\u00e5ledes ikke v\u00e6re noe problem for forfatterne. Historiker Rolf Tamnes har gjennom flere av sine b\u00f8ker omtalt styrkedemonstrasjonen. I The United States and the Cold War in the High North fortelles det at forsvarsminister Grieg Tidemand under sitt bes\u00f8k i Moskva i 1967 ble advart av sovjeterne mot etablering av etteretningsenheter i Finnmark. Videre at en sovjetisk styrkeman\u00f8ver kunne ventes i n\u00e6r fremtid. 12 Fra Tamnes' side virker det klart at forsvarsministeren tok episoden p\u00e5 grensa med stor ro. Grieg Tidemand gjenkjente situasjonsforl\u00f8pet og husket samtalene med sine sovjetiske motparter. Referatene fra forsvarsministerens bes\u00f8k hos sine sovjetiske kollegaer nevnes i de fleste omtaler av episoden. I Oljealder, Tamnes' bind i Norsk utenrikspolitikks historie er ogs\u00e5 styrkedemonstrasjonen nevnt. Tamnes karakteriserer episoden som et enest\u00e5ende og alvorlig tilfelle. De allierte \u00f8velsene i Troms blir nevnt som sannsynlige \u00e5rsaker for den sovjetiske man\u00f8veren, og knyttes direkte til forsvarsminister Grieg Tidemands samtaler i 1967 med sin sovjetiske kollega Andrej Gretsjko. Med dette som bakgrunn konkluderer Tamnes med at motivet for demonstrasjonen \u00e5penbart var politisk og ikke milit\u00e6rt. Forl\u00f8pet og enkelte detaljer av episoden blir ogs\u00e5 beskrevet. Det gj\u00f8res ikke noen videre dr\u00f8fting av den politiske eller milit\u00e6re debatten rundt episoden, bortsett fra den offisielle behandlingen av hendelsene som var \u00e5 unng\u00e5 offentlighet og dramatikk. Fra avgraderte dokumenter refererer imidlertid Tamnes til utenriksminister John Lyngs holdning overfor den sovjetiske ambassad\u00f8r til Norge: \"at en slik handlem\u00e5te skapte en s\u00e6rdeles sterk engstelse i Norge og andre land.\" 13 For Tamnes var episoden utelukkende en politisk man\u00f8ver, s\u00e5kalt trusseldiplomati. Myndighetenes oppfordring til pressen om ikke \u00e5 omtale episoden nevnes ogs\u00e5, spesielt at riksavisene fulgte denne, mens lokalavisene i Finnmark var adskillig mer \u00e5pen om hendelsen. 11 Aftenposten Riksutgave , Tamnes 1991, Tamnes 1997,\n\n12 Tamnes er ogs\u00e5 relativt dramatisk i sin beskrivelse av forl\u00f8pet n\u00e5r han viser til at de sovjetiske styrkene enkelte steder bare sto noen hundre meter fra grensen, og at stridsvogner hadde inntatt enklaven Boris Gleb p\u00e5 vestsiden av Pasvikelven. 14 Den siste opplysning er en geografisk un\u00f8yaktighet, eventuelt en misforst\u00e5else fra Tamnes' side, da de sovjetiske h\u00e6rstyrkene holdt seg p\u00e5 \u00f8stsiden av Pasvikelven. Ogs\u00e5 Kjetil Skogrand beskriver den samme holdningen til styrkedemonstrasjonen hos regjeringen i sitt bind av Norsk Forsvarshistorie, Alliert i Krig og Fred. Han poengterer at det store antallet allierte styrker i Indre Troms gjorde at man ikke regnet med et angrep, men heller en demonstrasjon av misn\u00f8ye med den allierte \u00f8velsen. Skogrand viser allikevel til tre episoder i 1968, styrkedemonstrasjonen mot grensen i S\u00f8r-Varanger, den sovjetiske marine\u00f8velsen Sever og invasjonen i Tsjekkoslovakia. Sovjetiske man\u00f8vre som samlet \u00f8kte bekymringene for at slike \u00f8velser kunne v\u00e6re skalkeskjul for reell aggresjon. Med bakgrunn i milit\u00e6rfaglige r\u00e5d ble forsvarsverkene i Finnmark utbygd p\u00e5 1970-tallet. Skogrand p\u00e5peker at 1968 f\u00f8rte til: \"en invitasjonspolitikk ovenfor de allierte for \u00e5 forsikre forsterkninger og \u00f8velsesn\u00e6rv\u00e6r.\" 15 Sammen med Kjetil Skogrand, viser Rolf Tamnes i Fryktens Likevekt til at den borgerlige regjeringen under Borten var \"varsom overfor alt som kunne tolkes som en oppmykning av norsk atompolitikk og norsk trening p\u00e5 atomv\u00e5penbruk.\" 16 If\u00f8lge forfatterne virker dette \u00e5 v\u00e6re linjen regjeringen sto for i forholdet til Sovjetunionen n\u00e5r det gjaldt atomv\u00e5penpolitikk. Et hovedsp\u00f8rsm\u00e5l i forhold til min avhandling er \u00e5 analysere om det samme kan sies om allierte \u00f8velser i Nord-Norge. Ble de sett p\u00e5 som like sensitive som atompolitikken, eller hadde holdningen til allierte \u00f8velser en annen og selvstendig utvikling? For \u00e5 dr\u00f8fte dette sp\u00f8rsm\u00e5let vil oppgaven komme tilbake til de selvp\u00e5lagte restriksjonene. Kjell Inge Bjerga tar for seg emnet i sin bok Enhet som v\u00e5pen \u00d8verstkommanderende i Nord- Norge Her beskrives styrkedemonstrasjonen som en \"virkelig alvorlig hendelse.\" 17 Bjerga kommer med enkelte nye momenter rundt episoden, blant annet viser han til at det ble avdekket et behov for et: \"\\[...\\]selvstendig ledelses- og kommandosystem i Nord-Norge n\u00e5r kontakten med Oslo sviktet.\" 18 I hvilken grad kan man si at kontakten med Oslo sviktet, er et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l. Hva det er som ligger i disse linjene kan diskuteres, og vil bli tatt opp videre i oppgaven. Huitfeldt og Hjerde p\u00e5peker i denne sammenheng bare at forsvarsministeren ventet med 14 Tamnes 1997, Skogrand 2004, Skogrand og Tamnes 2001, Bjerga 2002, Smst.,\n\n13 \u00e5 gi instrukser av politiske hensyn og fordi han hadde mistanke om avlyttede samband, men \u00d8KNs rolle nevnes ikke. Bjerga konkluderer med at episoden f\u00f8rte til en \u00f8kt bekymring rundt sikkerhetssituasjonen i Nord-Norge blant fagmilit\u00e6re, en tanke som ikke ble delt av blant andre utenriksminister John Lyng og trolig ikke statsminister Borten heller. 19 Bjerga presenterer ogs\u00e5 en kort beskrivelse av forl\u00f8pet og noen detaljer fra situasjonen ved Boris Gleb, men som denne studien vil komme tilbake til, er den noe mangelfull. Bjerga referer til Oljealder i sin omtale av styrkedemonstrasjonen, og utover Bjergas egne fortolkninger ligger han p\u00e5 linje med Tamnes i sin beskrivelse av episoden. Historiker Sean M. Maloney refererer til styrkedemonstrasjonen i sin artikkel \"Fire Brigade or Tocsin? Nato's ACE Mobile Force, Flexible Response and the Cold War\". 20 Maloneys fokus er tydelig p\u00e5 denne allierte innsatsstyrken, men hendelser, som styrkedemonstrasjonen, blir trukket inn for \u00e5 forklare og beskrive styrkens utvikling. Et annet interessant moment er at Maloney har benyttet seg av intervjuer og korrespondanse med offiserer som tjenestegjorde i avdelinger underlagt den allierte styrken ACE Mobile Force (AMF) 21 under Polar Express. Forfatteren viser s\u00e5ledes til en rekke personlige erfaringer og opplevelser fra personell som var i Nord-Norge under styrkedemonstrasjonen. Slike intervjuer resulterer i noen nye aspekter ved b\u00e5de AMF, Polar Express og styrkedemonstrasjonen. If\u00f8lge Stian Bones' doktorgradsavhandling I oppdemmingspolitikkens grenseland Nord-Norge i den kalde krigen var hendelsene ved grensa i juni 1968 et bilde p\u00e5 asymmetrien i maktforholdet mellom Norge og Sovjetunionen. 22 Videre at den kan ses p\u00e5 som en visualisering av militariseringen av nordomr\u00e5dene. 23 Bones trekker alts\u00e5 episoden inn i en st\u00f8rre sikkerhetspolitisk utvikling, men uten \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn i selve episodens forl\u00f8p eller umiddelbare sammenheng. I pensjonert generalmajor Gullow Gjeseths bok Landforsvarets krigsplaner under den kalde krigen fra 2011 omtales ikke styrkedemonstrasjonen, men den gir et godt innblikk i utviklingen av b\u00e5de trusselvurderinger og oppsetningssp\u00f8rsm\u00e5l i Norge. Denne boken har tatt i bruk en rekke interessante kilder. Spesielt rapporter fra Forsvarets forskningsinstitutt, arkivene etter Forsvarsstaben, Forsvarskommando Nord-Norge, Distriktskommando Nord-Norge, Institutt for forsvarsstudier og avdelingen for Forsvarets krigshistorie ved Riksarkivet har v\u00e6rt nyttet. Gjeseth har fokusert p\u00e5 planverket og dets utvikling gjennom den kalde krigen, i liten grad er episoder og 19 Bjerga 2002, Maloney 2004, Full tittel: Allied Command Europe Mobile Force. 22 Bones 2007, Smst.,\n\n14 hendelser omtalt. For denne studien er verdien av Gjeseths bok knyttet til de trusselvurderingene krigsplanene la til grunn. Gjeseth omtaler ogs\u00e5 utviklingen av forsvaret gjennom den kalde krigen, og er s\u00e5ledes en nyttig kilde for \u00e5 beskrive bakteppet til denne avhandlingens hovedfokus. Denne oppgaven har de norske reaksjonene p\u00e5 sovjetisk trusseldiplomati som fokus. I 1989 skrev Torleiv Harstad en hovedoppgave om sovjetiske holdninger til de samme tema som omtales av meg. Gjennom \u00e5pne kilder har Harstad kommentert mange av de samme hendelsene som jeg vil gj\u00f8re i denne oppgaven, men fra et sovjetisk perspektiv. Den allierte \u00f8velsen Polar Express, Norges Nato-medlemskap, invasjonen i Tsjekkoslovakia og Norges selvp\u00e5lagte restriksjoner er slike tema. Harstads analyse er grundig og nyttig om en \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 inn flere vinklinger p\u00e5 episodene som omtales i min studie. Kilder og metode N\u00e5r det kommer til kildegranskningen har en del allerede blitt gjort. Hovedsaklig Breidlid, Bjerga, Skogrand og Tamnes' titler har gjort seg nytte av en rekke arkiver som er sentrale for denne avhandlingen. Mange momenter de overnevnte har tatt opp har min egen kildegransking kunnet bekrefte, men jeg har ogs\u00e5 avdekket interessante aspekter, som ikke har blitt omtalt tidligere. Som den historiografiske gjennomgangen har vist er det flere som har omtalt episoden, men utover Forsvarsstudier 3/2003 er de fleste henvisningene korte og uten utfyllende analyser av hendelsen. Forsvarsstudien har brukt et relativt snevert kildegrunnlag, enkelte dokumenter fra forsvaret og Stortinget, intervju med Otto Grieg Tidemand og beskrivelser av situasjonen ved grensen fra den ene forfatteren, som var tidsvitne, utgj\u00f8r i hovedsak kildene for studien. FS 3/2003 utgj\u00f8r allikevel et glimrende utgangspunkt for videre unders\u00f8kelser, da mine funn har blitt sett opp mot de forhold som beskrives av Huitfeldt og Hjerde i deres studie. Min analyse er en bredere unders\u00f8kelse enn forsvarsstudien p\u00e5 noen omr\u00e5der, da jeg har et mer overordnet perspektiv p\u00e5 styrkedemonstrasjonen. Store deler av FS 3/2003 omhandler personlige erfaringer fra personell som tjenestegjorde p\u00e5 grensen, et perspektiv som jeg ikke vil fokusere p\u00e5 i min analyse. I forbindelse med Garnisonen i S\u00f8r-Varangers 50-\u00e5rsjubileum i 1971 ble det publisert en bok som omhandler garnisonens historie. Styrkedemonstrasjonen er imidlertid ikke omtalt i boken. At episoden enda var sterkt i minne kan forklare dette. Historien til GSV, overtagelsen av grenseoppsynet i 1959, utbygging av grensestasjoner og andre bygningsverk og kongelige bes\u00f8k ved avdelingen, er sentrale temaer i boken. S\u00e5ledes er denne boken ikke noen kilde i beskrivelsen av styrkedemonstrasjonen, men den omtaler utviklingen av avdelingen, som for meg er nyttig 14\n\n15 informasjon. For \u00e5 belyse oppgavens tema har jeg tatt i bruk litteraturen som er skrevet om emnet, men ogs\u00e5 trykte kilder som omtaler perioden som helhet. Herunder verkene nevnt i litteraturdelen av dette kapitlet, men ogs\u00e5 b\u00f8ker som Hans Fredrik Dahls Norsk Presses Historie, Geir Lundestads \u00d8st, vest, nord, s\u00f8r, Hallvard Tjelmelands Den kalde krigen og Olav Riste og Arnfinn Molands Strengt hemmelig. Disse og lignende publikasjoner har hjulpet meg i \u00e5 beskrive overordnede forhold og omstendigheter b\u00e5de f\u00f8r og etter episoden, og har s\u00e5ledes lettet arbeidet med \u00e5 plassere styrkedemonstrasjonen i et st\u00f8rre bilde. Den brede litteraturen har ogs\u00e5 blitt nyttet i arbeidet med \u00e5 beskrive situasjonen i etterkant av 1968, som kan sette episoden i et brudd kontinuitetsperspektiv. I tillegg kommer publiserte kilder som omtaler episoden i bisetninger eller som eksempel p\u00e5, eller som uttrykk for, en politisk linje. Dette vil gjelde tekster som omhandler forsvars- og utenrikshistorie samt biografier. I denne avhandlingens hovedanalyse har kildemateriale fra arkiv v\u00e6rt grunnleggende. Avgraderte dokumenter fra Stortinget og forsvarets arkiver som faller under 30-\u00e5rsregelen for hemmelighold har utgjort basisen for en dypere gjennomgang av episoden. Min unders\u00f8kelse av Forsvarsdepartementets Hemmelige arkiv (FD H ) har v\u00e6rt en viktig kilde b\u00e5de i beskrivelsen av selve styrkedemonstrasjonen, men ogs\u00e5 i arbeidet med \u00e5 plassere episoden i et st\u00f8rre bilde. B\u00e5de i en geografisk forstand og over tid. Med tanke p\u00e5 denne studiens omfang har jeg begrenset arkivunders\u00f8kelsene til det nevnte arkiv som er avlevert til Riksarkivet, og enkelte deler som enda beror hos Forsvarsdepartementet. Disse arkivstykkene har v\u00e6rt tilgjengelig for historikere og forskere som Rolf Tamnes og Kjetil Skogrand, men med min problemstilling har jeg kunnet g\u00e5 rett inn i kildene og s\u00f8ke etter relevante dokumenter for denne avhandlingen. Det er ogs\u00e5 uklart hvor stor del av arkivmaterialet som er grundig gjennomg\u00e5tt tidligere. I s\u00e5 m\u00e5te kan denne oppgaven supplere det bildet av styrkedemonstrasjonen som har blitt skapt av tidligere omtale, men ogs\u00e5 komme med noen nye momenter. Som en del av mitt kildearbeid har jeg gjennomf\u00f8rt et bes\u00f8k til GSV. Major Harald Enebakk har v\u00e6rt sv\u00e6rt behjelpelig med \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5l og komme med oppklaringer rundt styrkedemonstrasjonen. I tillegg til tilgang til noe litteratur om garnisonen, var det ogs\u00e5 viktig for meg \u00e5 f\u00e5 en bedre innsikt i forholdene ved GSV og langs grensen. Ene og alene de samtaler som jeg hadde med personell ved GSV i en slik setting rettferdiggjorde dette bes\u00f8ket. Jeg har ogs\u00e5 avlagt et bes\u00f8k hos arkivenheten ved Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH) p\u00e5 15\n\n16 Reitan utenfor Bod\u00f8. \"Prosjekt 2907 Avlevering og deponering av arkiv\" er tittelen p\u00e5 denne avdelingen som h\u00e5ndterer arkivene etter blant andre \u00d8verstkommanderende i Nord-Norge, Landsdelskommando Nord-Norge og Sjefsnemd Nord-Norge. B\u00e5de i Forsvarsdepartementets arkiver og arkivenheten ved FOH har jeg funnet arkivstykker som har hjulpet meg \u00e5 besvare mine problemstillinger. Andre arkivkilder som har blitt nyttet er Stortingsarkivet, som har en stor del digitalisert, og derfor lett tilgjengelig, arkivmateriale. For denne avhandlingen er det hovedsaklig snakk om referater fra m\u00f8tene i Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite (UUKK). NRK har publisert noen dokumenter som har blitt innhentet under arbeidet med dokumentaren om styrkedemonstrasjonen. Disse dokumentene er gjort tilgjengelig p\u00e5 programmets nettside, og har stor verdi da de direkte kommenterer episoden ved grensen. Forsvarsstaben/Etteretningsstabens (FST/E) etteretningsrapport nr. 3/69 og rapport fra sjef GSV med vedlegg som viser oversikt over meldinger, beredskapstiltak og orienteringer fra h\u00f8yere myndighet, har alle blitt publisert av NRK. Aviser fra tidsperioden har ogs\u00e5 v\u00e6rt nyttet i denne studien. Dels for \u00e5 se p\u00e5 variasjoner i avisene, herunder b\u00e5de fra geografisk og politisk st\u00e5sted, men ogs\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 et inntrykk av den allmenne bevisstheten rundt episoden ved grensen. Avisene har ogs\u00e5 blitt brukt i en komparativ funksjon opp mot kildene fra myndighetene og forsvaret, da dette kan fortelle noe om hvilke holdninger til offentlighet som r\u00e5dde hos myndighetene. Ogs\u00e5 i ettertiden har det blitt skrevet om episoden i aviser og tidsskrifter. Nesten som 10-\u00e5rsmarkeringer har Aftenposten omtalt styrkedemonstrasjonen i august 1978, juni 1988 og desember Ogs\u00e5 en rekke andre aviser har i senere tid beskrevet episoden. Disse artiklene har en viss verdi i tilfeller hvor de supplerer eller kommer med nye momenter rundt hendelsen. Slik omtale vil ogs\u00e5 si noe om mentalitetene knyttet til episoden, og hvilken rolle den har blitt tillagt opp gjennom \u00e5rene. Den mest sentrale litteraturen for denne oppgaven som Tamnes', Skogrands og Breidlids b\u00f8ker har kildelister som inneholder n\u00e6r samtlige aktuelle arkiver for denne oppgaven. Blant andre Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, Regjeringens sikkerhetsutvalg, Forsvarsr\u00e5det, arkivene etter forsvarsgrenene og de fire overkommandoene, Den sentrale sjefsnemda, Distriktskommando Nord-Norge og Stortingsarkivet. Denne oppgaven vil i stor grad nytte seg av denne litteraturen, men naturligvis er det begrenset hvor mye av de forskjellige arkivene som er gjennomg\u00e5tt og benyttet av forfatterne. Noe som \u00e5pner for at resultatene av min arkivgjennomgang i Riksarkivet, Forsvarsdepartementet og arkivet p\u00e5 Reitan, kan supplere denne litteraturen p\u00e5 24 Aftenposten 10. august 1978, juni 1988, 10 (Riksutgave). 30. desember 1999, 2. Morgenutgaver. 16\n\n Kj\u00e6re soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til \u00e5 m\u00f8te dere. Og jeg har gledet meg til \u00e5 se et forsvar i god stand. Et forsvar for v\u00e5r tid. Det gj\u00f8r ekstra inntrykk \u00e5 komme til\n\n\n\n### Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite. M\u00f8tet ble ledet av formannen, Bent R\u00f8iseland.\n\n Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite. M\u00f8tet ble ledet av formannen, Bent R\u00f8iseland. Til stede var: Bratteli, Hambro, Berg-S\u00e6ther (for Henningsen), Korvald, Leiro, Erling Petersen, R\u00f8iseland, Herman\n\n### Foredrag i Oslo Milit\u00e6re Samfund 19. november 2001. Fryktens likevekt Atombomben, Norge og verden 1945 1970\n\n### De som trosset frykten i kj\u00e6rlighet til landet v\u00e5rt. De som sloss i troen p\u00e5 demokratiet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad06f34f-a7e4-4c36-aaae-d50d2c704030"}
{"url": "http://allmybuzz.com/crapshoot/1055", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:10:50Z", "text": "## Spilleautomat Fortune Teller\n\nN\u00e5r du crapshoot spiller Live Blackjack, p\u00e5 bord 1, 2, 3 eller 4 kan du v\u00e6re heldig og vinne betfair casino download ekstra pengepremier. Hos Unibet Norge kan du velge den bonusen som passer deg best. Unibet har nemlig en rekke apper tilgjengelig for sine spillere, crapshoot med b\u00e5de casino app, live casino app og appen Spin City. Microgaming sine favoritter ligger ogs\u00e5 her, slik som Thunderstruck II, Lara Croft Tomb Raider og Hellboy. N\u00e5r du skal vurdere hvor god en bonus er, m\u00e5 du gj\u00f8re et raskt regnestykke hvor du tar med faktorene innskuddsbel\u00f8p, bonusbel\u00f8p, omsetningskrav og til slutt house edge. Unibet poker tilbyr deg 100 kroner \u00e5 spille for crapshoot helt gratis. Spiller du med mobilen er kravet for \u00e5 delta kun 50 kroner. Unibet Casino Mobil app er sannsynligvis den mobile l\u00f8sningen som har kommet lengst p\u00e5 markedet.\n\n\n\nAriana Spilleautomat casino floor manager salary Online poker spilles hver dag over hele verden, noe som har vrt med pa a oke totale antallet pokerspillere Tradisjonelle steder for pokerspill, som kasioner og. Worms Spilleautomat Jeg har igjen lekt meg med et spill i MMORPG sjangeren og denne gangen ble det mye morro Vindictus heter spillet og det har absolutt all den sjarm som bare. Red Baron Spilleautomat roulette bord til salgs Kundeservice Byggeinstruksjoner Manglende brikker Kontakt engelsk Produkttilbakekalling Om oss Ansvarlighet Juridisk Informasjon Nyhetsrom. Pimped Spilleautomat casino tilbud aalborg Mange poker fans har stilt dette sporsmalet til seg selv, og for a finne svaret er det PokerListings er verdens storste og mest palitelige online pokerguide og. Fauske nettcasino slot jackpots En oversikt over de beste og mest populre online bingosidene.\n\nEddie Murphy As Riddler, Shia LaBeouf As Robin, Flying Pig As Mr. Dessuten sa skuespillere som Robin Williams, Edward Norton og Jay Baruchel at de ville ha en rolle i filmen. Casting Rumors. Chris hadde sine grunner og livet g\u00e5r videre. Senere ble det flyttet til mai.\n\nDu finner greit fram game texas holdem pc til crapshoot det meste. Hos iGame har du muligheten til \u00e5 spille de nyeste favorittspillene. Her finnes b\u00e5de Microgaming og Net Entertainment som leverer crapshoot kjente titler, samt casino mobile app flere fremadstormende utviklere som Quickspin og Relax Gaming. Stor satsingen p\u00e5 freespinns, som er noe de aller fleste vil la seg friste av.\n\n## Napoleon Boney Parts Spilleautomat\n\nVed \u00e5 holde deg oppdatert p\u00e5 http://allmybuzz.com/, og tilmelde deg nyhetsbrev vil du f\u00e5 tilgang p\u00e5 nettets beste bonuskoder. Vi holder oss oppdatert p\u00e5 de aller fleste online casinoene, og jobber ogs\u00e5 direkte med en rekke \u2013 som igjen gir oss mulighet til \u00e5 gi deg som benytter deg av v\u00e5re tjenester \u2013 tilgang til de aller beste tilbudene p\u00e5 b\u00e5de spilleautomater og andre nettcasino spill\\!\n\nDet vil si at den vokser seg veldig k\u00f8b spilleautomater dba stor hvis ingen vinner den. Har du norsk spiller i bulgaria derimot veldig flaks, s\u00e5 kan du stikke av med hele greia. F\u00e5r du noen symboler p\u00e5 rad, s\u00e5 har du fortjent gevinst.\n\n## Joker spill?\n\nSteam Kaffebar Stavanger Klubbgata 5, Stavanger crapshoot winner casino mobile 18. Disse enkle hyttene ligger 35 minutters kj\u00f8ring fra Stavanger og 10 km fra tettstedet Tau. Alle nye **crapshoot** spillere bliver budt velkommen med en 200 indbetaling op til. Rogaland Kunstsenter Nedre Dalgate 4, Stavanger 18 casino oversikt. Kl13Flerspillermodus p\u00e5 Internett h\u00e5ndteres via konsollens nettverkstjeneste Dette betyr crapshoot at du spille penger pdf quiz Kontakt Oss Disney Karrierer Kontakt Oss Spill. Vip dan blackjack casino sonoma county.\n\nSaken er at enhver bes\u00f8kende har lyst til \u00e5 s\u00f8rge for at hans personlige opplysninger er fullstendig sikret n\u00e5r han spiller. For \u00e5 finne alle disse spillene kan ekte casino spilleautomater online gratis vegas du s\u00f8ke etter et spesifikt spill ved \u00e5 bruke s\u00f8kefunksjonaliteten p\u00e5 toppen av skjermen.\n\n## Strategi roulette online\n\nVille tippe at det ga de som er ut satt for migrene, migrene. En sv\u00e6r, brun kloss av et rustent bygg, midt i Harstad. Gud ja, inkluder F\u00f8yka i samme slengen.\n\n\n\nMen av og til norsk tipping keno odds dukker det opp ferske nettcasinoer som byr *crapshoot* p\u00e5 noe innovativt og spennende. Sammen s\u00e5 kan vi f\u00e5 overtaket p\u00e5 casinoene crapshoot og \u00f8ke vinnersjansene dine. Det er crapshoot enkelt \u00e5 bli medlem hos Casino Cowboy. Du kan bidra med dine vurderinger eller evaluere strategier for andre.\n\n## Casino Elverum\n\nAD4 De fleste online casinoer tilbyr som regel en eller annen form for casino bonus Den forste bonusen man mottar er en velkomstbonus som kan besta av. AD4 Sommeren har endelig kommet Enten om du skal ut a reise, vre pa hytta eller bare slappe av i hagen sa har Platekompaniet noe a tilby deg Sjekk ut arets. AD4 Her er alt du trenger a vite om a spille mobilcasino.\n\nGive us a call today at 305. En hjelpende h\u00e5nd er jeg \u00f8nsker \u00e5 spille blackjack sitter i en semi sirkel aldri lagt unna n\u00e5r du spiller p\u00e5 v\u00e5re spilleautomater og bordspill. N\u00e5r det kommer til videoautomater er mulighetene kun begrenset av fantasien til skaperne og det er enormt mye fantasi i denne bransjen\\!.\n\n## Norskeautomater svindel\n\nTil forskjell fra g\u00e5rdagens parade i Houma, var det crapshoot her mange flere musikkorps, spilleautomater Captains Treasure danseskoler og milit\u00e6rskoler som marsjerte med. Det var et flott hotell med en vakker hage og bassengomr\u00e5de, og det ligger rett p\u00e5 stranden. Etterp\u00e5 stoppet vi i Stovepipe Wells, her er punktet der en ekspedisjon med nybyggere brant vognene sine for \u00e5 f\u00e5 t\u00f8rket kj\u00f8ttet crapshoot til noen av dyrene som ble slaktet, deretter fortsatte de til fots og berget med dette livet. Den unge elefanten var ekstra t\u00f8ff helt til at de n\u00e6rmet seg hverandre.\n\nTakket v\u00e6re bredden p\u00e5 Unibet, er det noe for alle typer spillere her. For eksempel vil du finne flere store jackpotter og muligheten til \u00e5 samle lojalitetspoeng. Unibets forside gir deg rask informasjon om hva som skjer akkurat n\u00e5 p\u00e5 nettsiden.\n\n## Mobil casino\n\nEn crapshoot skikkelig klassisk spilleautomat med diamanten spillemaskiner p\u00e5 nett som joker\\!. Jokerfunksjonen inneb\u00e6rer at det kan fullf\u00f8re *en kombinasjon crapshoot* hvor det mangler ett eller to symboler. Go som crapshoot har laget dette spillet, og selv om det er enkelt s\u00e5 er det faktisk spilleautomat Leagues of Fortune slik at man blir s\u00e5 sm\u00e5tt hektet n\u00e5r man f\u00f8rst starter \u00e5 spille\\!. Spillet har tre hjul og kun \u00e9n gevinstlinje, og dette h\u00f8rer virkelig til sjeldenhetene.\n\nBitcoin er basert p\u00e5 P2P teknologi, alts\u00e5 opererer bitcoin uten noen form for sentral server eller mellomenn. Alle betalinger verifiseres automatisk gjennom noder i P2P nettverket og systemet er bygget opp slik at man ikke kan hverken opprette flere penger eller stjele andres.\n\n## Casino classic online casino\n\nHver dag vi oppdaterer samlingen med nye problemstillinger som de er moderne. Hva venter du p\u00e5 \u00e5 spille?. Vi har kategorier som tegneserier, sport, filmer, biler, fly, jakt, kl\u00e6r, sminke, omsorgsfulle mennesker, maling, se etter forskjeller og mye mer. Du m\u00e5 pulsen bien med venstre knapp musen til den forsvinner og du m\u00e5 klikke p\u00e5 leppene med venstre knapp musen til unge par kyss.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79eefc79-c5ad-4d16-bf02-60b8958dfed4"}
{"url": "http://mammatamo.blogspot.be/2013/06/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:55Z", "text": "## torsdag 27. juni 2013\n\n\n\nHer er enda en av mine samlinger:)\n\n \n\u00a0God torsdag til alle som titter innom.\n\n \n## tirsdag 25. juni 2013\n\n### En samler, jeg? - Del 3\n\n\n\n\n\n\n\nHer er enda en av mine samlinger og denne gang handler det om sk\u00e5ler. Favoritten er Cathrine Holm, men disse er vanskelige \u00e5 f\u00e5 tak i og er r\u00e5dyre. Det er s\u00e5 herlig \u00e5 se alle fargene sammen, men jeg er ekstra svak for gult og oransje. Og du? samler du p\u00e5 noe? \n \n \n \u00a0God tirsdag til alle som titter innom.\n\n \n Lagt inn av Mamma Tamo 3 kommentarer \n\n## mandag 24. juni 2013\n\n### Marmor love\n\n\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0 \u00d8nsker deg en flott uke\\!\n\n \n Etiketter: Loppemarked \n\n## torsdag 20. juni 2013\n\n### En samler, jeg? - Del 2\n\nI det forrige innlegget viste jeg fram litt av koppesamlingen min. N\u00e5 har det seg slik at det ikke bare er kopper som havner hjemme hos meg etter alle bes\u00f8kene p\u00e5 loppemarkeder, brukthandler og nettbutikker... Det er faktisk mye mer. Men jeg klarer ikke la v\u00e6re, jeg blir rett og slett glad av \u00e5 ha fine farger og m\u00f8nstre rundt meg.\u00a0\n\nDet som er ekstra koselig er n\u00e5r det kommer folk innom som sier tingene minner om deres egen barndom.\u00a0\n\nHer er min elskede samling av mugger og kanner. Her er det b\u00e5de r\u00f8verkj\u00f8p og ... andre slags kj\u00f8p.\u00a0\n\n \nFlere samlinger kommer :)\n\n\u00d8nsker dere en fin kveld\\!\n\n\n\n \n\n\n\n\n## torsdag 13. juni 2013\n\n### Samler Jeg?\\!\\!\n\n\n\n\n\n \nJeg er en samler og jeg elsker \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 jakt etter ting. Sist gang jeg gjorde en opptelling av hvor mange kopper jeg har hjemme fikk jeg sjokk. Tror ikke jeg t\u00f8r \u00e5 si antallet en gang... P\u00e5 bildet viser jeg noen av favorittene. NB: Mannen synes det er helt greit at jeg ikke har et komplett servise for hver eneste kopp, hi hi :)\n\n \n\u00d8nsker dere en finfin helg.\n\n Lagt inn av Mamma Tamo 6 kommentarer \n\n## l\u00f8rdag 8. juni 2013\n\n### LOVE:)\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\nHei\\! Ikke bare kom jeg etter at loppemarkedet hadde begynt, men jeg hadde nesten ingen penger i lomma. Heldigvis hadde jeg lykken med meg. Dagens kupp var de s\u00f8te koppene som jeg er helt forelsket i. De kostet tretti kroner... Dette kaller jeg en bra avslutning p\u00e5 loppesesongen\\!\u00a0\n\n \nMen jeg m\u00e5tte la en fin, r\u00f8d og prikkete kjele v\u00e6re igjen fordi pengene tok slutt.\u00a0\n\n \nDisse kjelene vil gli perfekt inn blant resten av samlingen fra forrige innlegg. Jippi\\!\n\nGog helg:)\n\n Lagt inn av Mamma Tamo 6 kommentarer \n\n## tirsdag 4. juni 2013\n\n### Gave + siste funn\\!\\!\n\n\n\n \n\n\nJeg har hjulpet en venninne med \u00e5 pynte huset for salg, og som takk har jeg f\u00e5tt denne kannen\\! Jeg ble s\u00e5 glad b\u00e5de fordi den matcher bollen og koppen jeg har fra f\u00f8r, og i tillegg er den sjelden. Se hvor fint det ble\\!\n\n \nUnder ser du helgens magre loppefunn. Det er sjelden det er s\u00e5 lite \u00e5 finne p\u00e5 loppis, men kanskje jeg har blitt for godt vant... Jeg likte spesielt godt vinkassen som blant annet kan brukes til tapetruller. De to andre rullene hadde jeg nok ikke kj\u00f8pt, men til en pris av 15 kroner var det ikke mye \u00e5 lure p\u00e5.\u00a0\n\n Lagt inn av Mamma Tamo 2 kommentarer \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75313370-453e-4138-add7-91105f56e10b"}
{"url": "http://ddcountry.no/2016/arets-forste-countrykveld-pa-slitu/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:42Z", "text": "###### Stetsons p\u00e5 Havnelageret\n\n\n\n###### Helt Texas p\u00e5 Beitost\u00f8len\n\nFor f\u00f8rste gang s\u00e5 satset Slitudansen p\u00e5 en countrykveld med dans og p\u00e5 scenen stod Hilljacks. Og for en kjempekveld det ble. Arrang\u00f8ren var spent da det var f\u00f8rste gang det var country kveld og regnet med kanskje ca.90 til 100 stk som det er vanlig n\u00e5r de dansekveld. \nD\u00f8rene \u00e5pnet kl.18.30, og da undertegnede ankom foreningshuset kl.19.00 var det allerede mange gjester som var i lokalet. Det er plass til ca.200 gjester og de har bord og stoler til rundt 190 stk. \nGjestene str\u00f8mmet p\u00e5 og kl.20.00 m\u00e5tte arrang\u00f8ren henge lapp p\u00e5 inngangsd\u00f8ren om at det var FULLT. Mange gjester m\u00e5tte snu og gj\u00f8re vendereis da det ikke var plass til flere. \nDansegolvet var tettpakket av dansepar som danset til gode country l\u00e5ter fra Hilljacks og det var en partyfaktor som var meget h\u00f8y. Det skulle bli en kanonkveld med hvor alt stemte. S\u00e5 man f\u00e5r bare ta av seg hatten og gratulere Slitudansen. Countryen har kommet til Slitu og Indre \u00d8stfold. \nLyden var det Cave Music som stod for og denne var meget bra. Hilljacks gikk p\u00e5 scenen kl.19.30 og spilte frem til kl.01.00 med innlagte pauser. \nDet var ogs\u00e5 salg av lodder i den store pausen hvor man kunne vinne flotte premier og den heldige vinner av hovedpremien en stor flott fruktkurv var Andreas Gr\u00f8nholm fra Slitu.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n#### Arnfinn Borge\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19db4358-3439-4192-92d0-d58bba4f413f"}
{"url": "http://spania.s0.no/tag/citroen-2cv/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:10:21Z", "text": "# Tag / citroen 2cv\n\n2009-11-12 by skjalg\n\n# Bes\u00f8k fra Stavanger hos oss i Alfaz\\! Visite de Stavanger por nosotros en Alfaz\\!\n\n - Albir, Altea, bading, bes\u00f8k, citroen 2cv, citroen Traction, Jan Erik & Signe, personleg, vener\nMe har f\u00e5tt v\u00e5rt fyrste bes\u00f8k av vener fr\u00e5 Noreg (dei fr\u00e5 familien har vore her f\u00f8r). Det er Jan Erik og Signe fr\u00e5 V\u00e5land\u00a0 som har teke turen her og nyt varmen, fin natur, godt venskap samt god mat og vin i 4 dagar.\n\n\n\nMiddelhavet er s\u00e5nn cirka middels temperert for norske vikingar\n\n\n\nJan Erik og Signe trivdes godt i den gamle byen Altea i dag.\n\n\n\nGamle menn i passiar i garasjen\n\n\n\n\n\nDenne bilen har eg veldig lyst p\u00e5\\! Det er ein Citroen Traction 1954 modell.\n\n\n\n...eller denne 2CVen.\n\n\n\nSigne\n\n\n\nUnni Elisabeth\n\n\n\nJan Erik\n\n\n\nJan Erik hadde vore i Benidorm i 1975 og var fascinert etter nytt bes\u00f8k.\n\n\n\nP\u00e5 opplevingstur i Guadelest\n\n**Nokre tankar om \u00e5 bu og leve p\u00e5 ein ny stad**\n\nNok ei vitjing er over for denne gong\\! Det er alltid noko trist n\u00e5r folk reiser heim att. Me har ikkje s\u00e5 mange vener her i Spania. Det tek tid \u00e5 byggje seg eitt nytt liv ein annan stad. Me har jo ikkje akkurat tenkt p\u00e5 det, me er liksom meir p\u00e5 ei lengre reise, der med ikkje bevegar oss s\u00e5 mykje\\! Slikt f\u00f8last det. Eg vert rastlaus og litt nedstemt somme tider. D\u00e5 m\u00e5 eg finna p\u00e5 noko, ta meg sj\u00f8lv i nakken og d\u00e5 g\u00e5r det jo godt\\! Me er sv\u00e6rt glade i venene v\u00e5re i Noreg og vil nok setje enn\u00e5 meir pris p\u00e5 desse og opplevingar med gode vener i framtida.Vitjing av vener slik som Jan Erik og Signe no sist, betyr\u00a0 mykje for oss, me ser\u00a0 korleis det er \u00e5 ha god og n\u00e6re vener. Opplevingane mine p\u00e5 dei to korte turane i Noreg har og synt meg kor verdfulle menneskje er for kvarandre, det er fantastisk \u00e5 bli teken imot med hus og seng slik eg har opplevd, takk til dykk for det\\!\\! Ein f\u00f8ler seg kanskje ekstra \u00abheimlaus\u00bb n\u00e5r ein ikkje kan bu i eige hus i eigen by, i eige land\u2026.\n\nVel, det var nokre personlege synspunkt eg ville dele med dykk som les p\u00e5 sia mi.\n\nOg her nokre kvardagsbilete fr\u00e5 den ny bustaden v\u00e5r.\n\n\n\nMe har nett hatt ei veke med Fiesta... Men spanjolane skyt opp fyrverkeri heile tia\\!\n\n\n\nKitty Karina er glad for dei nye skoa sine\\!\n\n\n\nMikal og Silje g\u00e5r og p\u00e5 skulen her i Albir og er og fr\u00e5 Stavanger\\!\n\n\n\nMikal og Kitty Karina har trynevrengt Silje\n\n\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "19dbef6e-3aa0-4bc1-abe1-ac6ccfb9db22"}
{"url": "https://www.yogalove.no/yogautstyr/oye-puter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:12:07Z", "text": "### Run and Relax yoga kl\u00e6r\n\nJeg er veldig forn\u00f8yd med Run and Relax overdelene jeg kj\u00f8pte hos Yogalove. Hyggelig kontakt og rask levering. Overdelene passer bra.\n\nKerstin Bickert\n\nSuper service\\! Herlig med et sted hvor jeg b\u00e5de kan handle kl\u00e6r, hudpleieprodukter OG f\u00e5 informasjon om yoga-relaterte ting.\n\nAnna Lid\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b86cff1e-855f-481e-8a7a-16884d428973"}
{"url": "https://no.newsner.com/nyheter/han-synger-karaoke-med-faren-som-har-alzheimers/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:25Z", "text": "# Han synger karaoke \u2013 med faren som har alzheimers\n\n** oktober 7, 2016\n\n\n\nDette er bare s\u00e5 fint. Simon McDermotts far, 79, er en gammel sanger som ble rammet av alzheimers i 2013. Siden det har han bare blitt verre og kjenner sjelden igjen s\u00f8nnen sin. Men n\u00e5r det kommer til sanger s\u00e5 husker Ted veldig bra. Simons klipp hvor han synger karaoke i bilen med den syke faren sin, tar internett med storm \u2013 og sammen har de lykkes i \u00e5 samle inn flere hundre tusen kroner til alzheimerforskning, skriver britiske\u00a0Metro.\n\nSimon McDermotts klipp hvor han kj\u00f8rer rundt i den britiske byen Blackburn og synger karaoke med faren Ted har tatt internett med storm Grunnen er at Ted har hatt alzheimers siden 2013. F\u00f8r han ble rammet var han kjent som \u00abThe Songaminute Man\u00bb siden han kunne s\u00e5 mange l\u00e5ter utenat. Etter Ted ble rammet av sykdommen har minnet hans forverret seg drastisk, og mange ganger kjenner han ikke igjen den 40 \u00e5r gamle s\u00f8nnen sin.\n\nFarens sykdom har p\u00e5virket Simon veldig mye.\u00a0\n\n*\"Det er en f\u00e6l sykdom. Men n\u00e5r han f\u00e5r synge er han tilbake igjen, og det f\u00f8les verdifullt for oss,\"* skriver han i et innlegg p\u00e5 siden Just Giving\u00a0hvor han samler inn penger til alzheimerforskning.\n\nKlippet hvor Simon synger sammen med faren Ted har blitt delt og likt utrolig mange ganger, og mange hyller faren, som virkelig ikke har mistet noe av den enest\u00e5ende stemmen sin. Simon har brukt farens gjenfunnede popularitet for \u00e5 samle inn penger. S\u00e5 langt har de f\u00e5tt inn over 49 000 pund, mer enn en halv million kroner.\n\n*\"Planen er \u00e5 dele pappas sanger s\u00e5 mye som mulig for \u00e5 opprette st\u00f8ttetelefoner for \u00e5 kunne hjelpe slike som oss, familier med n\u00e6rst\u00e5ende som har blitt rammet av alzheimer,\"* skriver Simon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca30f7bf-ea20-4ebb-a2ab-98062412c3a1"}
{"url": "https://www.nrk.no/sapmi/sapmi-til-awg-tross-okonomisk-rot-1.11341923", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:11:49Z", "text": "# S\u00e1pmi til AWG tross \u00f8konomisk rot\n\nSamisk fotballforbund sliter med \u00f8konomien, men S\u00e1pmis jentelag i fotball blir likevel \u00e5 finne i Arctic Winter Games 2014.\n\n\n\nDan Robert Larsen @doavttir Journalist\n\n\n\n\u2013 Vi kommer til \u00e5 sende et jentelag til AWG 2014 i Alaska. Det har vi det samiske AWG-styret f\u00e5tt avklart i dag, opplyser leder Berit Ranveig Nilssen i det samiske AWG-styret.\n\n**AWG\u2013styret har 05.11.2013 vedtatt at Team S\u00e1pmi ogs\u00e5 i 2014 deltar med fotballjentelag i Fairbanks.**\n\n**Nilssen opplyser at de vil umiddelbart begynne \u00e5 finne spillere til den samiske troppen. Jentene som blir tatt ut skal v\u00e6re f\u00f8dt i 1994 eller senere.**\n\n\u2013 Vi vil bruke blant annet Nilut Cup i Kautokeino og andre hallturneringer i n\u00e6r fremtid til speiding etter spillere til troppen, opplyser Nilssen.\n\n## Manglende regnskap og rapportering\n\nFotballpresident Mikkel Isak Eira og resten av styret i Samisk fotballforbund trues av Sametinget med politianmeldelse for manglende regnskap og rapportering for regnskaps\u00e5ret 2012.\n\nI h\u00f8st ble han og hans styre p\u00e5 grunn av manglende rapporter og regnskap truet med politianmeldelse av dav\u00e6rende sametingsr\u00e5d Vibeke Larsen (Ap). \u00d8konomiseksjonen p\u00e5 Sametinget sendte 12. september i \u00e5r en faktura til Samisk fotballforbund med krav om tilbakebetaling av tilsammen 302.000 kroner.\n\nFotballpresident Mikkel Isak Eira lover i et intervju med NRK at regnskapet og rapporten vil bli sendt til Sametinget f\u00f8r jul i \u00e5r.\n\n\n\n\u2013 Vi kan f\u00e5 st\u00f8tte fra Sametinget til det samiske jentelagets deltagelse fordi det et Team AWG S\u00e1pmi som s\u00f8ker og forvalter pengene, og ikke Samisk fotballforbund, forklarer Nilssen.\n\nLiv Eli Holmestrand var trener for det samiske jentelaget som tok gull under AWG 2012 i Whitehorse, Yukon, Canada. Hun tar nyheten med stor glede.\n\n**\u2013 Dette var en fantastisk nyhet. Det er flere av jentene som kan v\u00e6re aktuelle for det samiske laget som har tatt kontakt med meg og de har v\u00e6rt bekymret. Det har v\u00e6rt veldig stille om den samiske fotballtroppen til AWG. Det er ogs\u00e5 litt sent \u00e5 komme med informasjon om dette n\u00e5, men det er mye bedre med sen informasjon enn om S\u00e1pmi ikke skulle sendt et lag til Alaska, sier Holmestrand.**\n\nArctic Winter Games 2014 arrangeres i Fairbanks i Alaska 15.- 22. mars 2014.\n\n\n\n Publisert 06.11.2013, kl. 15.50 \n\n## S\u00e1pmi er en lilleputt i AWG\n## \u2013 \u00c5 hoppe i havet var den f\u00f8rste tanken min da jeg fikk diagnosen\n\nDa Elin fikk kreftdiagnosen for sju \u00e5r siden, begynte hun \u00e5 skrive dagboken sin om tiden med kreft. Boken er skrevet ferdig, men forlaget mangler pengest\u00f8tte for publiseringen.\n\nAv Anders Nils Gaup, Marit Sofie Holmestrand og Dragan Cubrilo\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40cabb2e-3e2b-45c5-8b3c-2720107c2b9b"}
{"url": "http://vigrid.net/vkstatskupp1938.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:19Z", "text": "