{"url": "http://parlock.no/index.php/component/k2/item/156-stilling-ledig-innen-teknisk-salg-ventilasjon-og-inneklima", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:01:31Z", "text": "## Spektakul\u00e6rt skifte av gjenvinnere i sentrum\n\nOlav Thon Gruppen oppgraderte nylig ventilasjonsanlegget i kontorbygget som omfatter Torggata 2, 4 og 6 i Oslo sentrum.\u00a0\n\nTre nye og mer effektive varmegjenvinnere ble installert med skredders\u00f8m.  \nEt godt planlagt opplegg, effektiv bruk av heisekran og hurtig montasje s\u00f8rget for at jobben kunne gjennomf\u00f8res p\u00e5 noen f\u00e5 timer, midt i en travel handlegate p\u00e5 en hverdag.\u00a0De tre gjenvinnerne befant seg i et ventilasjonsanlegg p\u00e5 taket av byg\u00e5rden i Torggata. Ventilasjonsanlegget best\u00e5r ved siden av gjenvinnerne av to vifter p\u00e5 henholdsvis tillufts- og avtrekkssiden, foruten varmebatteri og isvannkj\u00f8ling.\n\n\u00a0*Gammel gjenvinner f\u00f8r demontering*\n\nViftene har tilsammen kapasitet p\u00e5 100 000 kubikk luft pr time.\n\n\\- Disse gjenvinnerne var temmelig slitne, og vi fant tiden inne for \u00e5 bytte disse. Da de ble levert p\u00e5 80-tallet hadde de trolig en varmegjenvinningsgrad p\u00e5 ca. 70 % . Etter dette har gjenvinningsgraden blitt vesentlig redusert. Dagens gjenvinnere kan gi langt mer, og vi vil dermed h\u00f8ste en betydelig energigevinst ved denne installasjonen, sier byggeleder Vidar Kvam i Thon Bygg AS.\u00a0Kvam er involvert i mange byggeprosjekter over hele landet, og har s\u00e6rlig ansvar for oppgradering og tilrettelegging for ulike leietakere til Olav Thons eiendommer.\n\n*Den gamle gjenvinneren heises ned til\u00a0gaten\u00a0fra taket.\u00a0*\n\nTi \u00e5r tidligere  \nOppdraget med \u00e5 sette inn nye gjenvinnerne ble utf\u00f8rt av Klimatjenester p\u00e5 Hamar, som var godt kjent med anlegget. For ti \u00e5r siden oppgraderte man de fire viftene i aggregatet.  \n\\- Jeg kjenner denne gata godt, jeg har utf\u00f8rt oppdrag for Olav Thon siden 1987. Da firma Klimatjenester ble etablert 2003 fikk vi ta over en stor serviceportef\u00f8lje hos Thon, siden har vi v\u00e6rt en av de st\u00f8rste serviceleverand\u00f8rene p\u00e5 ventilasjon til Thon, over det ganske land, sier Skaugen som kjenner str\u00f8ket godt.  \n\\- Her befinner mange av kronjuvelene i Olav Thon-imperiet seg, dette er mange eldre og godt vedlikeholdte bygg, sier Skaugen.  \nHamarbedriften har egen avdeling med to mann p\u00e5 fast basis i Oslo, og gj\u00f8r mye serviceoppdrag i hovedstadsomr\u00e5det, som skifte av luftfilter, service og oppf\u00f8lging.  \n\\- Jeg har inntrykk av at hedmarksdialekt selger bra i hovedstaden. Det er vel noe traust over oss da, folk oppfatter d\u00f8linger som p\u00e5litelige, og da kan vi selvf\u00f8lgelig ikke skuffe, sier Skaugen.\n\n*Gammel og ny gjenvinner side om side*\n\nEn uke f\u00f8r\n\nFor \u00e5 legge til rette for effektiv utskifting var mont\u00f8rer fra Klimatejenester p\u00e5 plass en uke forut for inn- og utheisingen av gjenvinnere. De gamle gjenvinnerne m\u00e5tte naturligvis l\u00f8snes, og b\u00e5de skillevegger og beslag m\u00e5tte ned, foruten \u00e5 frigj\u00f8re de gamle gjenvinnerne for l\u00f8fting ut gjennom taket.  \n\\- Gjenvinnerne st\u00e5r side om side, og byggherren s\u00f8rget for at det ble laget en spalte i taket stor nok til \u00e5 f\u00e5 ut den midterste av de tre gjenvinnerne. De to p\u00e5 sidene ble deretter jekket/sk\u00f8vet i posisjon for enkel heising ut og ned p\u00e5 gateplan, forklarer Skaugen.  \nN\u00e5r alt var klart for utheising ble de tre gamle gjenvinnerne l\u00f8ftet ut i tur og orden med en teleskop-kran p\u00e5montert jig fra Nordic Cranes. Gjenvinnerne ble heist rett ned p\u00e5 lasteplan og kj\u00f8rt til gjenvinning.- Vi st\u00e5r for \u00e5 l\u00f8fte ut og inn gjenvinnerne, Klimatjenester har gjort alt klart og v\u00e5re folk har sprettet opp taket i siste liten. Vi st\u00e5r for selve kranjobben, selv om dette er et lagarbeid, sier Vidar Kvam hos Thon Eiendom.\n\n*Ny gjenvinner fires ned gjennom en liten \u00e5pning i\u00a0taket*\n\nSkreddersydd  \n\u00c5 ta ned de tre gamle gjenvinnerne og f\u00e5 de nye p\u00e5 plass var gjort unna p\u00e5 bare noen f\u00e5 timer. Det st\u00f8rste arbeidet var selve monteringen.  \nDe tre nye ble satt sammen p\u00e5 Nortrails terminal i Oslo siden de var 3,1 m h\u00f8ye og sektoriserte n\u00e5r de kom til Norge.  \nTilsammen regnet man ti arbeidsdager p\u00e5 hele jobben.  \nDe nye gjenvinnerne hadde\u00a0 lavere vekt enn de gamle selv med tettere spunnet aluminiumshjul, dette for \u00e5 bedre virkningsgraden.  \nFabrikatet som ble valgt var Klingenburg, levert gjennom Parlock i Hokksund. Valget falt p\u00e5 en Klingeburg etter en samlet vurdering med hensyn til pris, effektivitet og mekanisk kvalitet.  \n\\- Vi la fram ulike alternativer for byggherren som gjorde det endelige valget, det er viktig \u00e5 merke seg at selve gjenvinneren utgj\u00f8r en mindre del av totalkostnaden. Det kan ofte l\u00f8nne seg \u00e5 satse p\u00e5 kvalitet, forteller Skaugen.\n\n*Kjetil Skaugen, Klimatjenester og Vidar Kvam fra Thon - gruppen.*\n\nOptimal  \nDet er Parlock som har st\u00e5tt for selve optimaliseringsarbeidet og hatt ansvar for \u00e5 tilpasse og bestille de nye gjenvinnerne.  \n\\- Her var de ytre dimensjoner gitt, da er valget av rotor basert p\u00e5 en avveining mellom trykkfall, virkningsgrad og luftmengde, forklarer Car Axel Sandberg ved Parlock.  \nJo mindre \u00e5pninger i gjenvinneren desto h\u00f8yere gjenvinningsgrad og h\u00f8yere trykkfall over rotoren, det krever ogs\u00e5 energi \u00e5 skyve luften gjennom.  \nTettere spunnet rotorhjul gir forbedret gjenvinning med h\u00f8yere trykkfall som krever mer energi til viftene, dette er en avveining av energi\u00f8konomisk art.  \n\\- En moderne gjenvinner vil kunne gi godt over 80 % gjenvinning av varmen fra utluften, jeg kan ikke si akkurat hva disse tre vil yte, det kommer til syvende og sist an p\u00e5 hvordan anlegget drives, sier Sandberg.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "643c9b27-7f29-4d0b-9362-74912692645f"}
{"url": "http://fyllepenna.net/2014/02/02/automattekst/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:57:26Z", "text": "Written by Rita\n\non 2. februar 2014\n\nLyden av hjertet ditt overd\u00f8ver br\u00f8let fra mine vonde minner  \nDen st\u00f8dige rytmen lokker meg til ro  \nI stillheten snuser jeg inn duften av deg  \nSer brystet ditt heve og senke seg, taktfast og stille  \nOg leker med tanken  \n\u00c5 la h\u00e5nde f\u00f8lge berettelsen i overflaten p\u00e5 huden din  \nPusten sitter fast i meg  \nDet kjennes nesten som gr\u00e5t  \nIkke engang i mine innerste tanker  \nV\u00e5ger jeg slippe det frem  \nVil ikke skremme deg bort n\u00e5  \nJeg t\u00f8r ikke engang hviske det i m\u00f8rket  \nN\u00e5r ingen h\u00f8rer og ser  \nMen det ligger der likevel  \nOg kun n\u00e5r ingen er der  \nKan jeg betrakte det med sorg  \nMens lengselen etter \u00e5 \u00e5pne \u00f8ynene brenner som ild bak \u00f8yenlokkene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e232ef47-f540-46a9-93b0-8e2f0c81d75e"}
{"url": "https://www.autodesk.no/products/inventor-lt-family/subscribe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:02:28Z", "text": "    Med Inventor LT\u2122-programvaren f\u00e5r du mekanisk 3D-CAD i arbeidsflyter for 2D. Utvid prosessen din for ingeni\u00f8rarbeid med kraftig parametrisk modellering p\u00e5 delniv\u00e5, konvertering til flere CAD-formater og visning av DWG\u2122-tegninger.\n    \n    ### Funksjoner\n## ** ** Vilk\u00e5r og betingelser\n\n**Informasjon om priser**\n\nVeiledende utsalgspris tilsvarer Autodesks veiledende utsalgspris for spesifiserte produkter og tjenester. Veiledende utsalgspris inkluderer ikke fradrag eller utgifter til installasjon eller avgifter, utenom inkludert mva. p\u00e5 25%. De veiledende utsalgsprisene som vises, er for referanseform\u00e5l, da pris til kunde bestemmes av din forhandler. Andre vilk\u00e5r og betingelser kan forekomme. Autodesk forbeholder seg retten til \u00e5 endre produkt- og tjenestetilbud, spesifikasjoner og priser n\u00e5r som helst og uten forvarsel, og er ikke ansvarlig for eventuelle trykkfeil eller grafiske feil p\u00e5 dette nettstedet.\n\n**Juridisk informasjon**\n\nAutodesk gj\u00f8r programvare og tjenester tilgjengelig p\u00e5 en lisens eller abonnement. Rettigheter til \u00e5 installere, f\u00e5 tilgang til eller p\u00e5 annen m\u00e5te bruke Autodesks programvare og tjenester (inkludert gratis programvare eller tjenester) er begrenset til lisensrettigheter og tjenesterettigheter som uttrykkelig er gitt av Autodesk i gjeldende lisens- eller tjenesteavtale, og er underlagt aksept og etterlevelse av alle vilk\u00e5r og betingelser i denne avtalen. N\u00e5r du abonnerer p\u00e5 en l\u00f8sning, kan den fornyes automatisk til en fast pris p\u00e5 m\u00e5nedlig eller \u00e5rlig basis, avhengig av tilgjengelighet. Det er ikke sikkert at alle fordeler og kj\u00f8psalternativer er tilgjengelige for all programvare eller alle tjenester p\u00e5 alle spr\u00e5k og/eller i alle geografiske omr\u00e5der. Tilgangen til skytjenestene krever Internett-tilkobling og er underlagt eventuelle geografiske begrensninger som er beskrevet i tjenestevilk\u00e5rene.\n\nDenne meldingen om pr\u00f8veperioder beskriver et program for innsamling og bruk av data.\n\nVi vil at du skal ha en nyttig, personlig tilpasset og engasjerende opplevelse av pr\u00f8veperioden. Vi kommer til \u00e5 bruke informasjonen vi henter inn om hvordan du bruker Autodesk-produktet eller -tjenesten din, samt eventuell annen informasjon du deler med oss, til \u00e5 avgj\u00f8re hvilken informasjon som er mest relevant og interessant for deg, og til \u00e5 finne ut mer om hvordan brukere som deg arbeider med produktene og tjenestene v\u00e5re.\n\nI bytte mot \u00e5 gi deg tilgang til dette produktet eller denne tjenesten fra Autodesk kan det hende vi kommuniserer med deg via e-post, per telefon, i produktet og/eller via innhold p\u00e5 www.autodesk.no. \u00a0Vi behandler personlig informasjon\u00a0i samsvar med Autodesks personvernserkl\u00e6ring (engelsk).\n\n\u00a0\nMerknad om pr\u00f8veperioder fra Autodesk\n\nDenne meldingen om pr\u00f8veperioder beskriver et program for innsamling og bruk av data.\n\nVi vil at du skal ha en nyttig, personlig tilpasset og engasjerende opplevelse av pr\u00f8veperioden. Vi kommer til \u00e5 bruke informasjonen vi henter inn om hvordan du bruker Autodesk-produktet eller -tjenesten din, samt eventuell annen informasjon du deler med oss, til \u00e5 avgj\u00f8re hvilken informasjon som er mest relevant og interessant for deg, og til \u00e5 finne ut mer om hvordan brukere som deg arbeider med produktene og tjenestene v\u00e5re.\n\nI bytte mot \u00e5 gi deg tilgang til dette produktet eller denne tjenesten fra Autodesk kan det hende vi kommuniserer med deg via e-post, i produktet og/eller via innhold p\u00e5 www.autodesk.no. \u00a0Vi behandler personlig informasjon\u00a0i samsvar med Autodesks personvernserkl\u00e6ring (engelsk).\n\n\u00a0\nDenne meldingen om pr\u00f8veperioder beskriver et program for innsamling og bruk av data.\n\nVi vil at du skal ha en nyttig, personlig tilpasset og engasjerende opplevelse av pr\u00f8veperioden. Vi kommer til \u00e5 bruke informasjonen vi henter inn om hvordan du bruker Autodesk-produktet eller -tjenesten din, samt eventuell annen informasjon du deler med oss, til \u00e5 avgj\u00f8re hvilken informasjon som er mest relevant og interessant for deg, og til \u00e5 finne ut mer om hvordan brukere som deg arbeider med produktene og tjenestene v\u00e5re.\n\nI bytte mot \u00e5 gi deg tilgang til dette produktet eller denne tjenesten fra Autodesk kan det hende vi kommuniserer med deg via e-post, i produktet og/eller via innhold p\u00e5 www.autodesk.no. \u00a0Vi behandler personlig informasjon\u00a0i samsvar med Autodesks personvernserkl\u00e6ring (engelsk).\n\n\u00a0\nJeg vil ikke at Autodesk skal kontakte meg med nyttig produktinformasjon eller markedsf\u00f8ringskommunikasjon \u2013 verken via e-post eller p\u00e5 annen m\u00e5te. Hvis du merker av i denne boksen, mottar du ikke oppl\u00e6ringsinnhold for pr\u00f8veversjonen.\n\nAutodesk kan kontakte meg med nyttig produktinformasjon og markedsf\u00f8ringskommunikasjon, inkludert via e-post.\n\ntrials\\_flow\\_browser\\_infographic\\_03-01-17\n\nDette kan ta en stund. Hva med en kaffepause? (Kaffe er ikke inkludert.)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06e87264-a803-4a9a-80b7-4a6c1b78bc28"}
{"url": "https://www.lierposten.no/sport/klare-for-kraftproven/s/2-2.1767-1.7490128", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00507.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:08:52Z", "text": "# Klare for kraftpr\u00f8ven\n\n\n\nAv  Stein Styve \n\n Publisert: 16. august 2012, kl. 11:17   Sist oppdatert: 16. august 2012, kl. 11:17 \n\nS\u00f8ndag smeller startskuddet for AGR Kraftl\u00f8pet. Alt er klart for Liers nye idretts-begivenhet.\n\n\u2013 Ja, vi er i rute. Det ser ut til vi ender p\u00e5 rundt 200 deltagere, og det er veldig bra til \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rste gangen. Flere av l\u00f8perne kommer langveisfra, noen s\u00e5gar helt fra Dubai. N\u00e5 bare gleder vi oss, smiler leder for arrang\u00f8rklubben SK Kraft, Per Morten Krogh.  \nOg det er vel ingen tvil om at Lierskogens store l\u00f8pers\u00f8nn \u2013 \u00d8ystein M\u00f8rk \u2013 er blant favorittene, men han vil f\u00e5 hard konkurranse i den t\u00f8ffe l\u00f8ypa.\n\n## MARSJ OG BARNEL\u00d8P\n\nStart og innkomst p\u00e5 Kraftl\u00f8pet er p\u00e5 Hennummarka skole. For dem som syns det blir i overkant hardt \u00e5 springe de beinharde dr\u00f8ye ti kilometerne over Kraftkollen, kan m\u00f8te opp for \u00e5 g\u00e5 Kraftmarsjen \u2013 den samme l\u00f8ypa uten tidtaking.\n\nOg for barna arrangeres Barnel\u00f8pet \u2013 en snau kilometers rundl\u00f8ype p\u00e5 Hestesletta, rett ved skolen.\n\nStart for Kraftmarsjen er mellom klokken ti og halv tolv. Barnel\u00f8pet g\u00e5r av stabelen klokken elleve, mens ordf\u00f8rer Helene Justad hever startpistolen for fellesstarten i Kraftl\u00f8pet klokken tolv.\n\n## H\u00c5PER P\u00c5 MANGE TILSKUERE\n\nI start- og m\u00e5lomr\u00e5det blir det speakertjeneste hele dagen, Tranby skolekorps st\u00e5r for kiosksalget og Friskis og Svettis skal s\u00f8rge for at alle deltagerne f\u00e5r varmet seg skikkelig opp foran den store kraftpr\u00f8ven.\n\n\u2013 Og s\u00e5 h\u00e5per vi selvsagt p\u00e5 mange tilskuere, som lager liv rundt l\u00f8ypa, sier Krogh.  \nDet er vel s\u00e6rlig fra Hennumtorget og oppover Kraftveien, samt langs den stupbratte stien opp mot Kraftkollen, hvor l\u00f8perne virkelig kan beh\u00f8ve noen oppmuntrende heiarop.\n\n## OVERSKUDDET TIL KREFTSAKEN\n\nArrang\u00f8rklubben SK Kraft har 25 funksjon\u00e6rer p\u00e5 plass, som blant annet skal se til at du finner veien. Arrang\u00f8rene lover flotte premier, og samtlige deltagere f\u00e5r medalje.\n\nOverskuddet av AGR kraftl\u00f8pet g\u00e5r i sin helhet til organisasjonen Aktiv Mot Kreft.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e09540a-2f24-42f4-9221-f18b03565284"}
{"url": "http://vognposer.blogspot.com/2008_08_15_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:54Z", "text": "## 15\\. august 2008\n\n### Enda mer prinsesser\n\nDette er sydd p\u00e5 bestilling. Ribben har jeg laget litt kortere, skj\u00f8rtet er ca 110/5-7 \u00e5r.  \n  \n\n\n Lagt inn av LilleLeo   kl. 11:53   2 kommentarer      \n\n### Prinsesser\n\nBestevenninnen til Lille ble fire \u00e5r i begynnelsen av august. Hun har f\u00e5tt en liten presang, men prinsesse-elsker som hun er, m\u00e5tte hun nesten f\u00e5 et nesten likt skj\u00f8rt som Lille. Lille skal i bursdagsbes\u00f8k i dag, s\u00e5 det blir spennende \u00e5 se om fire-\u00e5ringen liker det\\!  \n  \n  \n  \n\n\n Lagt inn av LilleLeo   kl. 11:50   3 kommentarer      \n Etiketter: Skj\u00f8rt \n\n### Stores\u00f8ster-presang\n\nNabojenten v\u00e5r ble stores\u00f8ster for et par uker siden, og m\u00e5tte jo f\u00e5 seg en stores\u00f8ster-presang\\! Skj\u00f8rtet er str 5-7 \u00e5r.  \n  \n\n\n Lagt inn av LilleLeo   kl. 11:46   0 kommentarer      \n\n### Pellefanter\n\nSkj\u00f8nne Vicky bestilte en legopose, og her er resultatet. Hun har pusset opp rommet til guttene sine, og etter bildene og d\u00f8mme tror jeg denne vil passe fint inn\\! Her finner dere action-bilder\\!   \n\n\n### Oransje 2\n\nJeg laget en til i samme stoffer, i str 6-12 mnd.  \n**Selges kr 249**  \n  \n  \n.JPG)  \n  \n.JPG)\n\n Lagt inn av LilleLeo   kl. 11:39   0 kommentarer      \n\n### Oransje 1\n\nJeg fikk et herlig retro stoff i posten av en skj\u00f8nn dame for ikke s\u00e5 veldig lenge siden, og det m\u00e5tte det lages noe av\\! Det ble en fin forklekjole, med en artig applikasjon, i str 1-3 \u00e5r.   \n**Selges kr 299**  \n  \n.JPG)  \n  \n  \n.JPG)  \n  \n  \n.JPG)\n\n Lagt inn av LilleLeo   kl. 11:34   0 kommentarer      \n\n### Endelig\n\nJeg har endelig f\u00e5tt knapper i denne forklekjolen som ble sydd i v\u00e5r. De er vintage og kjolen er straks p\u00e5 vei i posten til eieren\\!  \n  \n.JPG)  \n  \n  \n\n    \n\n  \n\n    \n\n**Kjoler voksne**  \nFra 1199,-  \n  \nJeg syr kjoler i str 36 og 38. Jeg kan ogs\u00e5 sy i st\u00f8rre st\u00f8rrelser, men kan da ikke tilpasse m\u00f8nsteret fordi s\u00f8mbysten min g\u00e5r opp til str 38.  \n  \n**V\u00e5r-/h\u00f8stpose**: 999,-  \n  \n**Vinterpose**: 1199,-  \n  \nApplikasjoner p\u00e5 posene kommer p\u00e5 25 kr (bokstaver og sm\u00e5 figurer) og 50 kr (store figurer) i tillegg.  \n  \n**Legoposer**  \n1 m i dm: 399,-  \n1,35 i dm: 599,-  \n  \n\nPorto kommer i tillegg.\n\n  \n    \n\nTa kontakt med meg p\u00e5 email@example.com, om du \u00f8nsker \u00e5 bestille noe eller om du har sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at jeg syr kun ting jeg \u00f8nsker \u00e5 sy, jeg foretrekker \u00e5 utforme planene med deg som kunde.  \n  \nNB: Sy-tiden min er veldig begrenset, s\u00e5 det kan ta tid f\u00f8r en bestilling er klar.  \n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ad52f65-f0a6-4b1c-90cc-ebe258961e53"}
{"url": "http://www.mynewsdesk.com/no/organdonasjon/blog_posts/det-er-ikke-tabu-aa-redde-liv-41993", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:28:55Z", "text": " Mnd retina F\u00f8lg Stiftelsen Organdonasjon \n\n# Det er ikke tabu \u00e5 redde liv\n\n####  Blogginnlegg  \u00a0 \u2022 \u00a0 des 18, 2015\u00a009:14\u00a0CET\n\n\n\n*Tekst og illustrasjon: Kine Berntsen*\n\nJeg var femten \u00e5r da jeg fikk mitt f\u00f8rste donorkort. Det var pappa som ga meg det. Jeg kan huske at vi satt i bilen og at mamma ble sint p\u00e5 han. Hun klarte ikke \u00e5 se for seg sin egen datter bli kuttet og sk\u00e5ret i, og ville p\u00e5 ingen m\u00e5te snakke om det.\n\nSorgen som f\u00f8lger av \u00e5 miste sine n\u00e6rmeste vil ingen av oss tenke p\u00e5. Ingen vil forberede seg p\u00e5 en ulykke eller se for seg at de rundt oss kanskje ikke vil v\u00e6re der for alltid. Dessverre hender det likevel noen ganger at ulykken er ute, og at man mister det kj\u00e6reste man har.\n\nI en slik traumatisk situasjon vil det \u00e5 bli spurt om organdonasjon virke b\u00e5de provoserende og forferdelig for de som ikke har snakket om det p\u00e5 forh\u00e5nd. Ikke bare har man mistet noen man er glad i, de skal i tillegg gj\u00f8re endringer p\u00e5 det som er igjen.\n\n**\u00c5 snakke om det kan redde liv.**\n\nN\u00e5r et liv ikke st\u00e5r til \u00e5 redde, kan organdonasjon likevel v\u00e6re redningen for andre. For p\u00e5 andre siden st\u00e5r flere mennesker. Mennesker som ikke bare m\u00e5 tenke over \u00e5 miste noen, men som vil oppleve det i n\u00e6r fremtid. Mennesker som b\u00e6rer sorgen av tap med seg overalt. Foreldre, s\u00f8sken, venner og pasienter som ikke vet hva fremtiden vil bringe fordi deres eneste l\u00f8sning er at noen andre m\u00e5 d\u00f8.\n\nOm man snakker sammen om organdonasjon blir det lettere for de gjenv\u00e6rende \u00e5 ta stilling til sp\u00f8rsm\u00e5let om noe skjer. Det hjelper ikke bare \u00e5 ha et donorkort i lommeboken, de n\u00e6rmeste m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re klar over \u00f8nsket ditt om \u00e5 v\u00e6re organdonor.\n\nPersonlig har jeg sett til at alle rundt meg vet hva jeg \u00f8nsker om noe skulle skjedd. Om ikke har jeg lovet dem alle en aldri s\u00e5 liten hjems\u00f8king\\!\n\nDet er ikke tabu \u00e5 redde liv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb6a4a44-4189-454a-987d-556b49ff2e72"}
{"url": "http://docplayer.me/1732171-Notat-unge-bedrifters-kapitalbehov-og-det-offentliges-rolle-roger-sorheim-espen-isaksen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:35Z", "text": "\n\n3 Innledning Dette notatet er utarbeidet av oppdrag fra kommunal og regionaldepartementet i perioden mai juni Notatet er utarbeidet av Roger S\u00f8rheim og Espen Isaksen. Oppdragsgiver \u00f8nsket et problemnotat vedr\u00f8rende gr\u00fcnderes kapitalbehov og det offentliges rolle for fylle dette behovet. Oppdragsgiver \u00f8nsket ogs\u00e5 at den geografiske dimensjonen skulle vektlegges spesielt. Innledningsvis i notatet gj\u00f8res det rede for hvilken type bedrifter som synes \u00e5 ha et eksternt kapitalbehov og hvilke private kilder som er normalt er aktuelle som finansi\u00f8rer. I del tre av notatet g\u00e5r gjennom hovedlinjene i forskningen som har fokusert p\u00e5 finansiering i tidlig fase for vekstbedrifter. Det legges spesiell vekt p\u00e5 \u00e5 diskutere hvorvidt det er et kapitalgap, offentlige myndigheters rolle samt betydningen av den geografiske dimensjonen. Del fire er en kortfattet gjennomgang offentlige og private kilder til kapital som er tilgjengelig for norske bedrifter i tidlig fase. I del fem tar vi utgangspunkt i empiriske data som tidligere er samlet inn i \u00e5rene 2002, 2004 og 2006 for \u00e5 adressere f\u00f8lgende deltema: hvilken holdning ulike typer g\u00fcndere har til finansiering? hvilken type bedrifter s\u00f8ker ekstern finansiering? er geografiske variasjoner i tilgangen p\u00e5 finansiering p\u00e5 oppstartstidspunktet? om bedrifter sentrale str\u00f8k har andre vekstambisjoner enn bedrifter i perifere str\u00f8k? hvilken type bedrifter som vokser? er det forskjell i veksttakt mellom bedrifter i sentrale og rurale str\u00f8k? Vi vil understreke at tidsrammen og ressursene i dette prosjektet er begrenset. Resultatene er basert p\u00e5 et begrenset datamateriale og m\u00e5 tolkes med varsomhet. Det er \u00e5penbart behov for ytterligere og mer detaljerte empiriske studier rundt kapitalmarkedet for gr\u00fcndere i tidlig fase. Vi h\u00e5per imidlertid notatet kan danne et utgangspunkt for diskusjon og dialog i forhold til \u00e5 forst\u00e5 hvilken rolle offentlige myndigheter kan innta n\u00e5r det gjelder finansiering av unge vekstbedrifter. 1. Metode Kvantitative data for dette notatet tar utgangspunkt i en unders\u00f8kelse av norske nyetablerte bedrifter (Isaksen, 2006). Utvalget best\u00e5r av bedrifter som i l\u00f8pet av fire uker i mai og juni 2002 registerte seg i Enhetsregisteret ved Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene. Enhetsregisteret samordner informasjon som finnes i flere andre offentlige registre slik som Foretaksregisteret, Arbeidsgiverregisteret og Merverdiavgiftregisteret. Derfor, enheter som registrerer seg i et av disse registrene vil ogs\u00e5 bli inkludert i Enhetsregisteret. Bedrifter kan ogs\u00e5 velge \u00e5 frivillig registrere seg i Enhetsregisteret for \u00e5 f\u00e5 tildelt organisasjonsnummer. Vi \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 kontakt med bedriftene s\u00e5 tidlig s\u00e5 mulig etter at de hadde registret seg. Br\u00f8nn\u00f8ysundregisterene ble kontaktet og de sendte oss blant annet informasjon om navn, organisasjonsnummer og postadresse en uke etter at bedriftene hadde registrert seg. Et strukturert sp\u00f8rreskjema ble s\u00e5 send via post fortl\u00f8pende til bedriftene. Alle enkelpersonforetak (ENK), Aksjeselskap 3\n\n\n\n4 (AS), ansvarlig selskap (ANS) og delt ansvar (DA) som registrerte seg i uke 21 til og med uke 24 i 2002 ble tilsendt sp\u00f8rreskjemaet. Totalt ble sp\u00f8rreskjema sendt ut, av disse ble 126 skjema returnert grunnet feil adresse, slik at bedrifter mottok skjemaet. I alt fikk vi svar fra nyregistreringer, noe som tilsvarer en svarprosent p\u00e5 35. De bedriftene som responderte ble sammenlignet med de bedriftene som ikke svarte med hensyn til organisasjonsform og fylke de var etablert i. Denne bortfallsanalysen ga ingen indikasjon p\u00e5 at utvalget er statisk signifikant forskjellig (p\u00e5 0,1 niv\u00e5) fra respondenter som ikke deltok i unders\u00f8kelsen. I forhold til dette notatet har vi valgt \u00e5 fjerne bedrifter fra det opprinnelige utvalget p\u00e5 bedrifter. F\u00f8lgende krav ble benyttet for \u00e5 inkludere bedrifter i utvalget. (1) Kun bedrifter som var rapportert \u00e5 starte fra grunnen av ble inkludert (bedrifter som ble overtatt ved arv eller var overtatt ved kj\u00f8p ble fjernet). (2) Bare respondentene som opplyste at de var ansvarlig for etableringen ble inkludert. (3) Bedrifter som opplyste at de var datterselskap av en annen bedrift ble fjernet og (4) respondenter som hadde manglende svar for sp\u00f8rsm\u00e5lene om vekstambisjoner ble til slutt fjernet. Krav 1 reduserte utvalget med 169 bedrifter, krav 2 med 13 respondenter, krav 3 med 31 bedrifter og endelig krav 4 reduserte utvalget med 11 respondenter. Det endelige utvalget best\u00e5r dermed av 824 bedrifter. For analysene som refererer til forhold som unders\u00f8kes ved oppstartstidspunktet (holdninger til finansiering, type finansiering etc.) vil dette utvalget benyttes. Fordeling p\u00e5 organisasjonsform blant utvalget p\u00e5 824 bedrifter var som f\u00f8lger: ENK 76,8%, AS 17,2% og ANS/DA 6%. N\u00e5r det gjelder etablererne s\u00e5 var gjennomsnittalderen 38 \u00e5r og 23% var kvinner. Det ble ogs\u00e5 foretatt oppf\u00f8lgingsunders\u00f8kelser vedr\u00f8rende bedriftene som deltok i unders\u00f8kelsen i Oppf\u00f8lgingsunders\u00f8kelser ble foretatt med telefonintervju i uke og i uke 13, Siden flere av bedriften unnlot \u00e5 delta i oppf\u00f8lgingsintervjuene eller var rapporter \u00e5 ha lagt ned, ble utvalget av 824 ytterligere redusert. For analysene som refererer 2004 best\u00e5r utvalget av 420 bedrifter og for 2006 best\u00e5r utvalget av 184 bedrifter. For oppf\u00f8lgingsintervjuene i 2004 og 2006 dreier derfor dette seg om bedrifter som fremdeles er i drift p\u00e5 disse to tidspunktene. Vi kan derfor ikke anta at resultatene refererer til populasjonen av bedrifter som ble startet i 2002, men kan kun anta at disse resultatene gir indikasjoner ang\u00e5ende nye bedrifter som har overlevd de f\u00f8rste \u00e5rene. 2. Hvilke bedrifter har behov for ekstern finansiering? Tidligfase prosjekters utfordringer i forhold til tilgang til kapital er p\u00e5 ingen m\u00e5te en ny problemstilling. I Storbritannia ble det allerede p\u00e5 1930 tallet p\u00e5pekt at det var sm\u00e5 og mellomstore bedrifter som hadde problemer med \u00e5 f\u00e5 tilf\u00f8rsel av risikokapital. Dette refereres ofte til som kapitalgap eller finansieringsgap, og er begreper som ofte brukes i forbindelse med problemer knyttet til finansiering av potensielle vekst bedrifter. Begrepet kapitalgap eller finansieringsgap er et begrep som ofte brukes i forbindelse med problemer knyttet til finansiering av unge / sm\u00e5 bedrifter. Winborg (2000) viser at det p\u00e5 ingen m\u00e5te eksisterer noen felles forst\u00e5else av begrepet kapitalgap. En rekke ledende forskere er av den oppfatning at bruken av ordet gap er lite egnet siden det alltid vil v\u00e6re bedrifter som har behov for mer finanskapital (det vil alltid eksistere et subjektivt gap) (Murray, 2007; Storey, 1994). Oppgaven til ulike de ulike akt\u00f8rene i finanskapitalmarkedet er jo nettopp \u00e5 gj\u00f8re prioriteringer av ulike 4\n\n\n\n (se ogs\u00e5 teoridiskusjonen rundt kapitalgap i del 3) Ekstern finansiering (egenkapital eller l\u00e5n) anvendes gjerne i forhold til fire hovedomr\u00e5der: a) \u00e5 h\u00e5ndtere\")\n\n6 Kommersialiseringsfasen Tidlig vekstfase Konsolidering Teknologien og produkter skal introduseres i markedet. Oppbygging av organisasjon for \u00e5 h\u00e5ndterer markedssiden og produksjon, etablering av produksjonsfasiliteter. Behov for tilf\u00f8rsel av kapital, men vil ofte i denne fasen kunne finansiere dette ved en kombinasjon av egenkapitaltilf\u00f8rsel og noe l\u00e5nekapital. Videre oppbygging av organisasjon og systemer for produksjon, salg og distribusjon. Fortsatt behov for tilf\u00f8rsel av kapital. Kan finansiere ved kombinasjon av egenkapitaltilf\u00f8rsel og l\u00e5nekapital. Veksten flater ut, og kontantstr\u00f8mmen er positiv. Behov for tilf\u00f8rsel av kapital utenfra minker Aktuelle private kapitalkilder Private investorer Med private investorer (ofte kalt business angels ) menes i denne sammenheng investorer som investerer direkte i unoterte bedrifter hvor de ikke har familierelasjoner. Private investorer tenderer til \u00e5 anvende sine finansielle resurser innenfor et relativt beskjedent geografisk omr\u00e5de eller innenfor en spesifikk bransje. De tenderer imidlertid til \u00e5 v\u00e6re med over flere faser, og kan med sitt lokale fokus og bidrag med kompetent kapital v\u00e6re en faktor for \u00e5 f\u00e5 de private bankene til \u00e5 bidra p\u00e5 l\u00e5nesiden. Disse investorene er mer langsiktige enn de \u00f8vrige tilbydere av egenkapital, og har ofte litt mer fleksible vurderinger av exit problematikken. De private investorene f\u00f8lger opp sine investeringer over tid, enten gjennom emisjoner eller gjennom \u00e5 yte l\u00e5n til bedriftene de har investert i. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan de i mange tilfeller dekke bedriftens behov for fremmedkapital i en periode der bankene ikke har mulighet til \u00e5 bidra (S\u00f8rheim, 2006). Venture kapital fond Institusjonell venturekapital har blitt en viktig finansieringskilde til nye potensielle vekstbedrifter preget av usikkerhet mht til b\u00e5de teknologi og \u00f8konomiske resultater, men med et betydelig vekstpotensiale p\u00e5 3 5 \u00e5rs sikt. Venturekapitalfond finansierer typisk prosjekter med h\u00f8y grad av risiko og med et potensial for rask vekst. Videre er det et poeng for mange venturefond med aktivt eierskap, det vil si at de \u00f8nsker \u00e5 bidra med mer enn penger. De \u00f8nsker \u00e5 bidra med kompetanseressurser som komplementerer de ressursene entrepren\u00f8rteamet sitter p\u00e5 i forhold til f. eks. marked, strategi, \u00f8konomistyring etc. Hovedm\u00e5let er \u00e5 bidra med b\u00e5de kapital og kompetanse, kompetent kapital, for \u00e5 skape ytterligere vekst. Fondene f\u00e5r sin avkastning ved at de g\u00e5r inn relativt tidlig, bidrar til \u00e5 utvikle verdier i bedriften over en periode p\u00e5 2 til 5 \u00e5r, for deretter \u00e5 bidra til \u00e5 selge bedriften slik at en eventuell gevinst kan realiseres. Et av s\u00e6rtrekkene for venturekapital industrien er den store usikkerheten omkring avkastning p\u00e5 de enkelte investeringene. 6\n\n\n\n7 Investorene i et venturefond er typisk velst\u00e5ende privatpersoner, forsikringsselskaper, pensjonsfond og store selskaper som velger \u00e5 benytte seg av et mellomledd, venturekapitafond, n\u00e5r kapitalen skal kanaliseres til vekstbedrifter. Et venturekapitalfond er normalt etablert med en kontraktfestet levetid p\u00e5 omlag 7 til 12 \u00e5r. Fondet forvaltes av et management selskap som mottar en \u00e5rlig godtgj\u00f8relse p\u00e5 2 3 prosent av forvaltningskapitalen. Videre vil dette managementet ogs\u00e5 f\u00e5 en suksess bonus ved vellykket utgang av investeringene, d.v.s. verdi\u00f8kning som kan realiseres ved f. eks. salg av bedriftene. Organiseringen inneb\u00e6rer at managementet opererer som et forvaltningsselskap og etablerer ett eller flere fond hvor eksterne investorer plasserer kapital som forvaltningsselskapet igjen investerer i portef\u00f8ljeforetak. For hvert fond som opprettes blir kommitert kapital investert i l\u00f8pet av de tre til fem f\u00f8rste \u00e5rene. Etter investeringsfasen er m\u00e5let \u00e5 hjelpe portef\u00f8ljeselskapene til \u00e5 utvikle seg, oppn\u00e5 vekst og senere finne exit muligheter (S\u00f8rheim, 2006) En type venturefond som skal ha fokus p\u00e5 de tidlige faser i bedriftens utvikling er s\u00e5kalte s\u00e5kornfond. Den overveidende delen av s\u00e5kornmilj\u00f8ene i Norge er resultater av samarbeid mellom staten og private, men der de private interessene har styringen i forhold til investeringspolicy og investeringsbeslutninger. Staten bidrar normalt med noen form av risikoavlastning (se ogs\u00e5 del fire om s\u00e5kornordningene i Norge) Private banker Bankene har p\u00e5 l\u00e5nesiden tradisjonelt representert et tilbud for etablert n\u00e6ringsliv, og har v\u00e6rt sv\u00e6rt fokusert p\u00e5 pantesikkerhet og l\u00f8nnsomhet. De f\u00e5r derfor problemer med \u00e5 bidra aktivt p\u00e5 kapitalsiden i forhold vekstbedrifter i tidlig fase, der det f\u00f8rst og fremst dreier seg om immaterielle aktiva. Dette bekrefter bildet fra tidligere studier som har vist at bankene spiller en langt mer framtredende rolle i bedriftens vekstfase (Reitan og S\u00f8rheim, 2001). Men samtidig er det klar at bankene med sitt nett av filialer spiller en veldig sentral rolle n\u00e5r det gjelder en regional spredning av kapitaltilbudet. Bankene som satser p\u00e5 \u00e5 arbeide innenfor nyskapingsfeltet er opptatt av at der er private akt\u00f8rer eller profesjonelle eiere inne. Dette er knyttet til behov for \u00e5 redusere usikkerheten, men ogs\u00e5 til bankenes behov for \u00e5 f\u00f8lge opp slike engasjement (S\u00f8rheim, 2006). 3. Utfordringene i kapitalmarkedet for bedrifter tidlig fase Tilgangen p\u00e5 finansielle ressurser er en av mange faktorer som har betydning for generering og utvikling av nye bedrifter. I et perfekt kapitalmarked vil alle akt\u00f8rer uavhengig av st\u00f8rrelse st\u00e5 ovenfor det samme markedsrisikojusterte kapitalavkastningskravet. Symmetrisk informasjon, frav\u00e6r av markedsmakt, real\u00f8konomiske disposisjoner uavhengig av finansiering, n\u00f8ytral skatt, lik rente og god likviditet vil v\u00e6re gjeldende. Brudd p\u00e5 disse forutsetningene f\u00f8rer til svikt i kapitalmarkedet (Knivsfl\u00e5 et al. 2000). Men, studier fra blant annet Storbritannia, USA, Norge og Sverige viser at unge bedrifter med vekstambisjoner opplever tilgangen p\u00e5 ekstern kapital som det viktigste hinderet for vekst og utvikling (Landstr\u00f6m, 2003; Winborg, 2000, Storey, 1996). Videre er det en rekke makro\u00f8konomiske studier som viser at det er en sammenheng mellom \u00f8konomisk vekst og velutviklede finansmarkeder. Men det har over lang tid p\u00e5g\u00e5tt en diskusjon om hvorvidt \u00f8konomisk vekst gir sitt utslag i velfungerende kapitalmarkeder eller om velfungerende kapitalmarkeder er en forutsetning for \u00f8konomisk vekst (Craig et al. 2008). Svaret p\u00e5 dette er ikke entydig men flere relativt ferske studier konkluderer med at utviklingen av velfungerende 7\n\n\n\n8 finansmarkeder er et fundament for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt veksttakt i \u00f8konomien (Rajan og Zingales, 1998; Guiso et al. 2004). I den teoretiske diskusjonen rundt dette med finansieringsgap har man i ulike studier hatt ulike utgangspunkt ofte tatt utgangspunkt i at unge vekstbedrifter m\u00e5 betale en h\u00f8yere avkastningsrate evt. h\u00f8yere l\u00e5nerente enn st\u00f8rre og mer etablerte bedrifter. Dette er alts\u00e5 en situasjon hvor bedriften f\u00e5r et tilbud om finansiering, men til betingelser som sett fra bedriftens side er urimelige. Et opplevd (subjektivt) finansieringsgap (Storey, 1994). Sett fra finansieringskildenes side kan det v\u00e6re rasjonelle grunner for at disse bedriftene skal betale en h\u00f8yere pris for kapitalen. Det vil v\u00e6re h\u00f8yere kontroll og oppf\u00f8lgingskostnader pr. investering i denne typen bedrifter (Stoll og Whaley, 1983). Disse bedriftene mangler en forhistorie (Binks, 1996) og informasjonsasymmetrien i relasjonen bedrift investor. Dette leder til s\u00e5pass stor usikkerhet at denne typen bedrifter m\u00e5 regne med \u00e5 betale en h\u00f8yere pris for kapitalen. Et annen sak er problemene knyttet til det \u00e5 i det hele tatt \u00e5 f\u00e5 langsiktig ekstern finansiering til unge / sm\u00e5 bedrifter. Dette er en situasjon hvor bedriften ikke f\u00e5r tilbud om finansiering selv om man er villige til \u00e5 tilfredsstille krav om en h\u00f8yere avkastningsrate evt. h\u00f8yere l\u00e5nerente. Dette betyr at finansi\u00f8rene rett og slett ikke \u00f8nsker denne typen bedrifter i sin portef\u00f8lje. N\u00e5r det gjelder gjeldsfinansiering viser en rekke studier at finansieringsinstitusjoner f. eks vil sette strengere krav til sikkerhet ved finansiering av unge vekstbedrifter bedrifter. Dette medf\u00f8rer at bedrifter som har h\u00f8y spesialiseringsgrad p\u00e5 sine aktiva og i tillegg ikke har noen forhistorie ( track record ) vil kunne oppleve store problemer med \u00e5 f\u00e5 finansiert sine prosjekter fra private finansieringskilder (Binks, 1996). Stiglitz og Weiss (1981) beskriver i sitt klassiske arbeid en situasjon hvor man opplever at noen l\u00e5ntagere mottar l\u00e5n og andre ikke, selv om de som ikke f\u00e5r l\u00e5n er villige til \u00e5 betale en h\u00f8yere pris evt. stille n\u00f8dvendig sikkerhet for finansieringen. If\u00f8lge Stiglitz og Weiss (1981) har vi da en situasjon med kredittrasjonering. Man argumenterer med at en \u00f8kning i rentesatsen vil kunne medf\u00f8re \u00f8kte seleksjonsproblemer, p. g. a. at en h\u00f8y rente vil medf\u00f8re at finansieringsinstitusjonen tiltrekker seg kunder med mer risikofylte prosjekter, samt at en h\u00f8y rente vil medf\u00f8re at bedriftene f\u00e5r et incentiv til \u00e5 investere i prosjekter med h\u00f8yere risiko. Ved en slik form for kredittrasjonering kan man si at bedriften opplever et objektivt kapitalgap, man har en markedssvikt. De Meza og Webb (1990) har stilt sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved gyldigheten av dette resonnementet. De argumenterer med at hvis bankene er ute av stand til \u00e5 vurdere hvilke prosjekter som er gode og d\u00e5rlige, kan medf\u00f8re finansiering av d\u00e5rlige prosjekter. Dette vil da bety at asymmetrisk informasjon i relasjonen finansierer og bedrift vil kunne lede til overinvestering snarere enn kredittrasjonering. Dette vil ogs\u00e5 lede til at gode prosjekter blir avkrevd en h\u00f8yere rentesats som vil kompensere for tapene i de d\u00e5rlige prosjektene. Hovedforskjellen i argumentasjonen mellom Stiglitz og Weiss (1981) p\u00e5 den ene side og de Meza og Webb (1990) p\u00e5 den andre siden er at man legger forskjellige antakelser til grunn. Stiglitz og Weiss (1981) legger til grunn at de ulike prosjektene har samme forventede verdi men ulikt risikoniv\u00e5. De Meza og Webb (1990) legger til grunn at prosjektene har ulik forventet verdi. Dermed vil det ut fra resonnementet til de Meza og Webb (1990) v\u00e6re kvaliteten p\u00e5 prosjektene v\u00e6re avgj\u00f8rende for hvorvidt det foreg\u00e5r en kredittrasjonering i markedet. Utfra dette kan man jo hevde at kostnaden ved eller muligheten til \u00e5 skille de ulike prosjektene fra hverandre er et problem, det medf\u00f8rer finansiering av for mange d\u00e5rlige prosjekter. Det er derfor naturlig at mange av de tradisjonelle finansieringskildene er mer skeptiske til investeringer i potensielle 8\n\n finansieringsgap (Storey, 1994). Sett fra finansieringskildenes side kan det v\u00e6re rasjonelle grunner for at disse bedriftene skal betale en h\u00f8yere pris for kapitalen.\")\n\n9 vekstbedrifter. Dette som et resultat av graden av informasjonsasymmetri er h\u00f8y (fordi informasjonen er vanskelige og kostbar \u00e5 skaffe til veie, eller at den rett og slett ikke er tilgjengelig i det hele tatt, man har da en situasjon med genuin usikkerhet). I l\u00f8pet av de siste \u00e5rene har en rekke forskere gjort det til et sentralt poeng \u00e5 skille mellom risiko og usikkerhet (Murray, 2007; Alvarez, 2007). Det har hersket en viss forvirring innen b\u00e5de entrepren\u00f8rskapslitteraturen og strategilitteraturen rundt begrepene risiko og usikkerhet. Mange anvender begrepene som om de var synonymer. Men i et klassisk arbeid av Frank Knight fra 1921 skilles det mellom risiko og usikkerhet. Knight sitt utgangspunkt er at man ved risiko har kjennskap til mulige utfall og hvordan sannsynligheten for disse er distribuert. Med beslutninger under usikkerhet kjenner man verken til antall mulige utfall og heller ikke sannsynligheten for hvordan mulige utfall er distribuert. Det er jo nettopp dette som er situasjonen for de mange oppstartsbedrifter. Det kan for eksempel v\u00e6re betydelig teknologisk usikkerhet forbundet med prosjektene. Videre vil dette ofte v\u00e6re nye produkter i nye markeder, slik at det p\u00e5 et tidlig tidspunkt faktisk er sv\u00e6rt problematisk \u00e5 gj\u00f8re kvalifiserte vurderinger om hvorvidt prosjektet er s\u00e5 godt at det tilfredsstiller krav om bedrifts\u00f8konomisk eller samfunns\u00f8konomisk avkastning. Det er derfor fruktbart \u00e5 diskutere det offentliges rolle ut fra resonnementet at det er markedsmessig og teknologisk usikkerhet som medf\u00f8rer at private akt\u00f8rer er tilbakeholdne med \u00e5 finansiere prosjekter med vekstpotensial. Offentlig involvering Ett svar p\u00e5 disse utfordringene som er skissert ovenfor er at offentlige myndigheter inntar en aktiv rolle, slik at prosjekter med et mulig potensial f\u00e5r avklaret usikkerhet, og derigjennom blir finansieringsklart for ulike akt\u00f8rer i det private finanskapitalmarkedet. Dette medf\u00f8rer at vi ofte ser f\u00f8lgende begrunnelser for ulike typer offentlig involvering i kapitalmarkedet for potensielle vekstbedrifter (Murray, 2007): 1) tilgangen p\u00e5 relevant finansiering er utilstrekkelig, 2) som en konsekvens av dette gir man slipp p\u00e5 entrepren\u00f8rielle muligheter som kan bidra til samfunns\u00f8konomisk og bedrifts\u00f8konomisk avkastning og 3) private akt\u00f8rer vil ikke p\u00e5 selvstendig grunnlag bidra til \u00e5 \u00f8ke kapitaltilgangen (det vil si at de styrer unna prosjekter med stor grad av usikkerhet). I litteraturen er det relativt bred enighet om at offentlige myndigheter kan en innta en rolle i forhold til \u00e5 stimulere til framveksten av nytt n\u00e6ringsliv. Den interessante diskusjonen blir da hvilken rolle offentlige myndigheter b\u00f8r ta. Hvilken type bedrifter b\u00f8r man fokusere p\u00e5 i hvilke faser er det hensiktsmessig \u00e5 involvere seg? 9\n\n\n\n\n\n11 financial gap (Mason, 2007). Dette har resultert i at man har f\u00e5tt et betydelig fokus p\u00e5 etablering av relativt sm\u00e5 venturefond som et privat offentlig samarbeid. Men mange av disse initiativene har hatt et preg av \u00e5 v\u00e6re satt opp ad hoc med uklart form\u00e5l, svak kapitalbase og uten krav til kompetanse til de som skal som skal drive disse fondene (Murray, 2007). Dette blir uheldig n\u00e5r man vet at dette er en fase hvor bedriftene har n\u00e6rmest ubegrenset behov for kompetente eiere. Er det et regionalt kapitalgap? Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l som rent forskningsmessig har f\u00e5tt begrenset oppmerksomhet er hvorvidt det er geografiske forskjeller i tilbudet p\u00e5 kapital i tidlige faser. I forhold til egenkapitalsiden har det v\u00e6rt betydelig fokus p\u00e5 utfordringen som spesielt nye teknologibedrifter relatert til finansiering. Spesielt har fokuset v\u00e6rt sterkt p\u00e5 hvordan offentlige myndigheter kan bidra til \u00e5 utvikle det s\u00e5korndelen av det institusjonelle venturekapitalmarkedet, mens det har v\u00e6rt langt mindre fokus p\u00e5 hvordan man kan stimulere til \u00f8kt aktivitet blant private investorer (ofte kalt business angels ) (Mason, 2007). Hvis man ser p\u00e5 betydningen av private investorer (business angels) i en geografisk kontekst har man i en relativ fersk studie av et representativt utvalg av private investorer i Sverige vist at det er relativt sett et st\u00f8rre antall av denne typen investorer i sentrale str\u00f8k, investorene i sentrale str\u00f8k investerer ogs\u00e5 st\u00f8rre bel\u00f8p enn hva tilfellet er med investorene i mer rurale str\u00f8k (Avdeitchikova og Landstr\u00f6m, 2005). Videre viser tidligere studier at en betydelig andel av investorene vil velge \u00e5 investere i geografisk n\u00e6rhet til sine portef\u00f8ljebedrifter og i den grad de investerer utenfor sitt n\u00e6romr\u00e5det helst vil gj\u00f8re dette gjennom ko investeringer (Mason, 2007; S\u00f8rheim, 2003). Grunnene til dette relativt sterke geografiske fokuset er flere: De har sitt virke og nettverk i sitt n\u00e6romr\u00e5de, det er her de f\u00e5r tilgang p\u00e5 interessante prosjekter. Fokus p\u00e5 \u00e5 ha tett oppf\u00f8lging av investeringen (b\u00e5de i form av \u00e5 tilf\u00f8re ressurser men ogs\u00e5 for kunne overv\u00e5ke hva entrepren\u00f8rteamet faktisk gj\u00f8r. Dette inneb\u00e6rer at i en situasjon hvor den private investoren kan velge s\u00e5 vil hun ofte velge \u00e5 gj\u00f8re investeringer i sitt n\u00e6romr\u00e5de. Generelt sett kan man si at offentlige myndigheter i liten grad har hatt fokus p\u00e5 stimulere business angels til \u00e5 gj\u00f8re flere investeringer (Mason og Harrison, 2003). N\u00e5r det gjelder det institusjonelle venturekapitalmarkedet og den geografiske spredningen p\u00e5 investeringene ser man i rekke land i den vestlige verden at ser man at disse i sv\u00e6rt stor grad er konsentrert til noen f\u00e5 vekstregioner. Men samtidig b\u00f8r det nevnes at i det f. eks. i England s\u00e5 har man sett investeringene har blitt noe jevnere fordelt geografisk p\u00e5 nittitallet sammenlignet med tidligere perioder (Mason og Harrison, 2003). Interessant nok viser flere studier at institusjonelle investorer ble mindre villige til \u00e5 investere utenfor sitt n\u00e6romr\u00e5de idet dot com boblen sprakk (Green, 2004). Dette indikerer at i tider med gode konjunkturer blir konkurransen om de gode prosjektene relativt stor i sentrale str\u00f8k hvor venturefondene er lokalisert og man s\u00f8ker utenfor sitt n\u00e6romr\u00e5de for \u00e5 finne gode potensielle portef\u00f8ljebedrifter. Men samtidig skal man v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at selv om investeringene gj\u00f8res utenfor sitt n\u00e6romr\u00e5de, s\u00e5 gj\u00f8res de da gjerne i andre vekstregioner, gjerne som en 11\n\n\n\n12 saminvesteringer med andre. Men denne typen investeringer er i stor grad konsentrert i geografisk n\u00e6rhet til hvor venturefondene faktisk er lokalisert. Denne trenden er ogs\u00e5 sterkere for fond som fokuserer p\u00e5 tidlig fase teknologiinvesteringer (Zook, 2005; Martin et al. 2005). Sett i lys av den innledende diskusjonen rundt usikkerhet ovenfor er det naturlig av fondene som investerer i tidlig fase faktisk investerer i de omr\u00e5dene hvor de er lokalisert, dette blant annet fordi Tilgangen p\u00e5 gode investeringsmuligheter skjer gjerne gjennom kontakter og tidligere relasjoner. Gj\u00f8r det enklere \u00e5 f\u00f8lge opp og overv\u00e5ke investeringen Videre viser studier fra USA at bedrifter som starter opp i regioner hvor det er liten tilgang p\u00e5 venturekapital i mange tilfeller relokaliserer til omr\u00e5der hvor tilgangen til venturekapital er st\u00f8rre (Zook, 2005). Dette underst\u00f8tter de makro\u00f8konomiske studiene som viste at velfungerende finanskapitalmarkeder gir grunnlag for \u00f8konomisk vekst. Et sterkt innslag av venturekapital gir gode forutsetninger for \u00e5 utvikle de f\u00e5 utvalgte bedriftene som har ekstremt vekstpotensial og kan bli regionale eller nasjonale fyrt\u00e5rn. Som svar p\u00e5 at venturekapitalfond i hovedsak er lokalisert til noen f\u00e5 vekstsentra har offentlige myndigheter i mange tilfeller satt opp ulike former for regionale venturekapitalfond for \u00e5 kompensere for dette. Denne typen respons p\u00e5 utfordringene har blitt sterkt kritisert fra flere hold blant annet i forhold (Murray, 2007; Mason and Harrison, 2003): At fondene blir altfor sm\u00e5 ift. den kostnadsstruktur som de m\u00e5 b\u00e6re At fondene har uklare form\u00e5l At forvalterne av fondene ikke har relevant erfaring og mangler kompetanse Videre p\u00e5peker Mason og Harrison (2003) at det kan v\u00e6re minst like viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re de mest innovative foretakene i en region investeringsklare, slik at de faktisk klarer \u00e5 kommunisere sitt potensial til mulige investorer og l\u00e5ngivere. Mason og Harrison (2003) er ogs\u00e5 kritisk til at man i s\u00e5 liten grad har fors\u00f8kt \u00e5 stimulere private investorer ( business angels ) og utvikle denne delen av risikokapitalmarkedet for \u00e5 kompensere for manglende tilstedev\u00e6relse av venturekapitalfond. Videre peker Murray (2007) p\u00e5 at dersom man skal lykkes med denne typen satsinger regionalt s\u00e5 b\u00f8r de skje i samarbeid med private akt\u00f8rer, hvor form\u00e5let er klart og de private akt\u00f8rene sitter i f\u00f8rersetet. N\u00e5r det gjelder l\u00e5n og tilskuddsordninger som er ment \u00e5 stimulere framveksten av nytt n\u00e6ringsliv s\u00e5 har i de fleste vestlige land over de siste 25 til 30 \u00e5r sett en tydelig framvekst ulike former for st\u00f8tteordninger. De fleste av disse har som hovedform\u00e5l \u00e5 bidra til at nye arbeidsplasser skapes og mange har ogs\u00e5 hatt fokus p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte framveksten av nytt og innovativt n\u00e6ringsliv (Murray, 2007). I en gjennomgang av effektene til ulike tilskuddsordninger i Storbritannia for perioden 1980 til 1999 p\u00e5peker Curran (2000) de mange utfordringene ved \u00e5 m\u00e5le resultatene av disse. Dette relateres b\u00e5de til utfordringene med \u00e5 m\u00e5le addisjonalitet, sammenligne med tilsvarende bedrifter, selvseleksjon til spesielle programmer etc. Det er rett og slett vanskelig \u00e5 m\u00e5le effekten av s\u00e5vel generelle som spesifikke tiltak, f. eksempel n\u00e5r man n\u00e5 i Norge har satt i gang et ny vekst program for bedrifter i virkemiddelomr\u00e5dene s\u00e5 velger man selvsagt bedrifter som har en uttalt vekstambisjon, det vil da v\u00e6re 12\n\n\n\n13 vanskelig \u00e5 vurdere hva som kan relateres til st\u00f8tteprogrammet og hva som kan relateres til bedriftens iboende vekstkraft uten offentlig st\u00f8tte. Videre p\u00e5peker Curran (2000) utfordringene relatert at evalueringer av ordningene ikke er kritiske nok p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 armlengdes avstand mellom evaluator og den som blir evaluert (den som evaluerer \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re posisjonert til neste evaluering). Vi velger i dette notatet \u00e5 se p\u00e5 effekten av en veldokumentert ordning USA nemlig Small Business Administration (SBA) guranteed lending program. Ordningen har v\u00e6rt virksom siden 1953 og inneholdt i 2004 en portef\u00f8lje p\u00e5 l\u00e5n (Craigh et al. 2008). Ordningen fungerer som et privat offentlig samarbeid, dels med kommersielle banker og dels med organisasjoner som skal bist\u00e5 sm\u00e5 og mellomstore bedrifter. Garantibel\u00f8pet varierer fra 50 til 85 % av totalt l\u00e5n. I en studie hvor man unders\u00f8kte sammenhengen mellom SBA garantert utl\u00e5n og \u00f8konomisk vekst g\u00e5r det fram at de ulike regionene er det positiv sammenheng mellom denne typen utl\u00e5n og \u00f8konomisk vekst (Craigh et al. 2007). Videre har man i en annen studie (Craigh et al. 2008) sett p\u00e5 effekten ordningen i n\u00e6ringssvake omr\u00e5der (m\u00e5lt ift. gjennomsnittsinntekt). Konklusjonen her er meget interessant idet man finner en tydelig tendens at ordningen er viktigere for sysselsetting i n\u00e6ringssvake omr\u00e5der enn i andre omr\u00e5der. Konklusjonen i disse studiene er derved at offentlige garanterte l\u00e5neordninger har st\u00f8rre positiv effekt i forhold sysselsetting og \u00f8konomisk vekst dersom de blir fokusert mot n\u00e6ringssvake regioner. 4. Norske forhold kort om aktuelle kilder til finansiering Denne delen best\u00e5r av en relativt kortfattet gjennomgang av aktuelle offentlige og private finansieringsordninger som er aktuelle for bedrifter i tidlig fase. Innovasjon Norge Innovasjon Norge har som hovedform\u00e5l: \u00e5 fremme l\u00f8nnsom n\u00e6ringsutvikling i hele landet, og utl\u00f8se ulike distrikters og regioners n\u00e6ringsmessige muligheter gjennom \u00e5 bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Organisasjonen har en rekke virkemidler for \u00e5 bist\u00e5 b\u00e5de ny og etablert n\u00e6ringsvirksomhet. I denne gjennomgangen tar vi for oss de ulike variantene av etablererstipend. Videre er Innovasjon Norge sekretariat for s\u00e5kornordningene. Etablererstipendordningen Etablererstipend har som form\u00e5l \u00e5 stimulere til \u00f8kt etableringsvirksomhet for \u00e5 skape l\u00f8nnsomme arbeidsplasser og har et omfang p\u00e5 ca 110 millioner \u00e5rlig (av dette er ca 22 millioner BU stipend). Det kan innvilges til personer som skal utvikle og etablere egen bedrift. Generelt sett er etableringer som representerer noe nytt i regional, nasjonal og/eller internasjonal sammenheng, h\u00f8yt prioritert. I hvert fylke blir det prioritert ut fra lokale forhold og behov. Det kan innvilges stipend inntil NOK pr. etablering samlet for utviklings og etableringsfasen. Det tas spesielt hensyn til \u00e5 st\u00f8tte bedrifter i n\u00e6ringssvake omr\u00e5der, kvinner og unge. Inkubatorstipendet til Innovasjon Norge har et omfang p\u00e5 20 millioner \u00e5rlig og er rettet mot nyetableringer med h\u00f8yt kunnskaps eller teknologiniv\u00e5, som vurderes \u00e5 ha et stort verdiskapingspotensial og h\u00f8y risiko, og som kan v\u00e6re aktuelle for internasjonale marked. Stipendet kan bare innvilges til personer eller bedrifter som er lokalisert i en inkubator. Denne satsningen er ofte benyttet i sammenheng med SIVAs inkubatorprogram, men stipendet et kan ogs\u00e5 benyttes i 13\n\n guranteed lending program.\")\n\n14 sammenheng med andre offentlige og private inkubatorer. Form\u00e5let med inkubatorstipendet er \u00e5 stimulere til \u00f8kt etablering av konkurransedyktige fremtidsrettede og nyskapende virksomheter. Et prosjekt kan f\u00e5 opptil NOK over en periode p\u00e5 2 \u00e5r (samlet for utviklings og etableringsfasen). Dette stipendet skiller seg fra etablererstipendet ved at det i st\u00f8rre grad retter seg mot prosjekter med h\u00f8yt kunnskaps eller teknologiniv\u00e5. De fleste godkjente inkubatorer ligger i sentrale str\u00f8k og st\u00f8rstedelen av inkubatorstipendene g\u00e5r til bedrifter i sentrale str\u00f8k. I en evaluering av stipendordningene for perioden 1999 til 2005 er konklusjonen at ordningene langt p\u00e5 veg fungerer etter hensikten (Alsos et al. 2006). Videre gj\u00f8res det et poeng av at spennvidden mellom ordningene er store og at en eventuell sammensl\u00e5ing av ordningene er lite hensiktsmessige. Innovasjon Norge har nylig introdusert et nytt distriktspolitisk virkemiddel kalt ny vekst hvor utvalgte bedrifter med vekstpotensial i virkemiddelomr\u00e5det kan s\u00f8ke om st\u00f8tte til videre utvikling og ekspansjon. Ordningen er introdusert i Om s\u00e5kornordningene i Norge Innovasjon Norge har et oppf\u00f8lgings og forvaltningsansvar for s\u00e5kornordningene og rapporterer til N\u00e6rings og handelsdepartementet. I den f\u00f8rste runden med s\u00e5kornfond (s\u00e5korn 98) var Innovasjon Norge direkte involvert ved representasjon i styret til de ulike fondene. I runde to har man valgt en annen strategi ved at Innovasjon Norge har valgt ut forvaltere ( r\u00e5dgivere ) og gitt disse oppdrag i \u00e5 reise fondene. Innovasjon Norge er ikke representert i styrene til disse fondene. De utnevnes av aksjon\u00e6rene i de ulike fondene. Innovasjon Norge har et derimot et eget sekretariat som f\u00f8lger opp engasjementet i fondene, og bidrar blant annet med ansvarlig l\u00e5n og tapsfond til fondene. S\u00e5kornordningen ble etablert som et samarbeidsprosjekt mellom N\u00e6rings og handelsdepartementet (NHD), Statens N\u00e6rings og distriktsutviklingsfond (SND) og Norsk Investorforum i S\u00e5kornordningen inneb\u00e6rer at staten deltar i finansieringen av s\u00e5kornfond gjennom tilf\u00f8rsel av ansvarlig l\u00e5nekapital, mens aksjekapitalen skal ytes av private investorer. Form\u00e5let med S\u00e5kornordningen er \u00e5 stimulere til private investeringer i bedrifter i tidlig fase. S\u00e5kornordningen skal utl\u00f8se privat kapital, bedriftene det investeres i skal tilf\u00f8res kompetanse og investeringene skal gj\u00f8res i tidlig fase. Statens engasjement i s\u00e5kornordningen ble underlagt N\u00e6rings og handelsdepartementet, og SND ble gitt i oppgave \u00e5 forvalte statens eierskap. I evalueringen av s\u00e5kornordningen (s\u00e5korn 98) ( Wassum rapporten ) var hovedkonklusjonen at s\u00e5kornordningen har fungert etter sin m\u00e5lsetning ved at ordningen har resultert i tilf\u00f8rsel av privat kapital og bedriftene har blitt tilf\u00f8rt relevant kompetanse. Det ble videre pekt p\u00e5 noen omr\u00e5der som burde vektlegges ved etableringen av nye fond: Risikoavlastningen var for liten. Gjennom den etablerte modell tar staten ikke del i kostnadene til \u00e5 forvalte fondenes portef\u00f8ljer. De ansvarlige l\u00e5nene er for dyre. 14\n\n\n\n15 Wassumrapporten anbefalte at Staten b\u00f8r g\u00e5 inn som aksjon\u00e6r i s\u00e5kornfondene, for p\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5 bedre innflytelse over fondenes virksomhet, og videre at det er mer dynamisk enn ansvarlig l\u00e5n, hvor man i st\u00f8rre grad m\u00e5 regulere eierskapet i en l\u00e5nekontrakt. Dette vil ogs\u00e5 kunne l\u00f8se det observerte problemet med statens manglende deltakelse i finansieringen av driftsomkostningene. Staten kan i stedet g\u00e5 inn til overkurs og tilf\u00f8re mer kapital enn de private aksjon\u00e6rene. Videre, for \u00e5 unng\u00e5 problemer som direkte eierskap kan medf\u00f8re, ble det anbefalt \u00e5 benytte en fond i fond modell, hvor staten er direkte aksjon\u00e6r eller l\u00e5ngiver til et statlig s\u00e5kornfond som igjen investerer i andre s\u00e5kornfond. Det ble videre anbefalt at de midlene man \u00f8nsker \u00e5 investere i virkelig tidlig fase, knyttet til innovative og kunnskapsbaserte prosjekter med betydelig internasjonalt vekstpotensial, b\u00f8r tildeles forvaltere og fond som kan vise til en tilstrekkelig n\u00e6rhet til eller samarbeid med universitetene og de tyngste forskningsmilj\u00f8ene. Dette burde v\u00e6re fond uten regional begrensning. Tilslutt ble det konkludert med at en i en ny runde av S\u00e5kornfondene b\u00f8r det komme opp klarere krav til hvem som skal forvalte s\u00e5kornmidlene. Det b\u00f8r stilles krav til kompetanse innenfor s\u00e5kornforvaltning og man m\u00e5 dokumentere evnen til \u00e5 tiltrekke privat kapital. Den prosjektvurdering staten skal gj\u00f8re gjennom den foresl\u00e5tte fond i fond modellen skal omfatte b\u00e5de forvaltningsorganisasjon og et forslag til fond, hvor man dokumenterer hvilke private aksjon\u00e6rer som er tenkt med som investorer og styre. De nye s\u00e5kornordningene I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettene for 2003 og 2004, og endringer omtalt i revidert budsjett for 2006, ble det besluttet \u00e5 opprette distriktsrettede s\u00e5kornfond med 700 mill kroner i ansvarlig kapital inkl. 175 mill kroner i tapsfond fra staten. Private investorer har kommitert seg med totalt 354 mill kroner i de fem fondene som er opprettet. Totalkapitalen er 996,8 mill kroner. Fondene ble opprettet i perioden medio 2006 til februar Det er opprettet fem regionale SMB fond. Disse distriktsrettede fondene ble opprettet som et resultat av et politisk kompromiss mellom H\u00f8yre og SV (som resulterte i salg av SND Invest) og benevnes da ogs\u00e5 ofte som Ryanfondene. Den distriktsrettede s\u00e5kornfondordningen skal tilf\u00f8re kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial lokalisert i n\u00e6ringssvake omr\u00e5der en kombinasjon av t\u00e5lmodig egenkapital, kompetanse og nettverk som er utl\u00f8sende for \u00e5 realisere bedriftenes vekst og l\u00f8nnsomhetspotensial. Fondene er avgrenset til \u00e5 investere i ikkeb\u00f8rsnoterte SMB bedrifter innfor A, B og C kommuner (distriktspolitiske virkeomr\u00e5de, sone III og IV). Man har ogs\u00e5 opprettet nye landsdekkende s\u00e5kornfond. I Stortingspreposisjon nr. 1 ( ) heter det at man gjennom etableringen av de nye landsdekkende s\u00e5kornfondene vil legge til rette for \u00f8kt verdiskaping og bygge opp under visjonen om Norge som et av verdens mest nyskapende land. Skal vi opprettholde og videreutvikle dagens h\u00f8ye velferdsniv\u00e5, m\u00e5 vi rette oppmerksomheten mot de ideene, produktene og tjenestene som vi skal leve av n\u00e5r petroleumsepoken ebber ut. M\u00e5lgruppen for de nye s\u00e5kornfondene vil v\u00e6re innovative prosjekter, herunder prosjekter fra universiteter og h\u00f8yskoler. Det langsiktige m\u00e5let med de nye s\u00e5kornfondene vil v\u00e6re \u00e5 underst\u00f8tte etablering av konkurransedyktige foretak. Ved behandlingen av statsbusjettet for 2005 ble det s\u00e5ledes besluttet \u00e5 opprette fire landsdekkende fond med totalt 667 mill kroner i ansvarlig l\u00e5n inkl. 167 mill kroner i tapsfond fra staten. Private investorer har kommitert seg med totalt 682,5 mill kroner. Totalkapitalen i de fire fondene er 1349,5 mill kroner. Fondene ble opprettet h\u00f8sten\n\n\n\n17 bedriftene ble klassifisert som bedrifter med vekstambisjoner. Selv med et forsiktig vekstm\u00e5l er det bare en liten andel av de nyetablerte bedriftene som rapporterer vekstambisjoner Tabell 5.1 viser bakgrunnsinformasjon for bedriftene som er klassifisert enten \u00e5 ha eller ikke ha vekstambisjoner. Som en ser av tabellen s\u00e5 er det en statistisk signifikant sammenheng mellom det \u00e5 ha entrepren\u00f8riell erfaring og det \u00e5 ha vekstambisjoner. Entrepren\u00f8riell erfaring refererer til etablerere som har erfaring i enten tidligere \u00e5 ha eid og drevet en bedrift eller eier og driver bedrift n\u00e5r den nye bedriften etablereres. N\u00e5r det gjelder bransje s\u00e5 kan en merke seg at bedrifter innenfor tjenestesektoren har mindre sannsynlighet til \u00e5 ha vekstambisjoner sammenlignet med bedrifter i handel og produksjon. Tabell 5.1: Krysstabulering og kji kvadrat test for bedrifter med vekstambisjoner og bedrifter som ikke har vekstambisjoner Entrepren\u00f8riell erfaring (1 manglende respondent) Bransje Tjeneste Handel Produksjon Urban/rural setting \\< innbyggere innbyggere Landsdel Oslo og Akershus Hedemark og Oppland S\u00f8r \u00d8stlandet Agder og Rogaland Vestlandet Tr\u00f8ndelag Nord Norge Bedrifter med vekstambisjoner (n = 161) (n = 663) Antall % Antall % 79 (113) 82 (48) 84 (105) 40 (24) 37 (32) 36 (39) 125 (122) 38 (47) 14 (11) 23 (28) 28 (24) 27 (23) 17 (14) 14 (14) 49,1 50,9 52,2 24,8 23, ,6 8,7 14,3 17,4 16,8 10,6 8,7 167 (198) 495 (464) 453 (432) 83 (99) 127 (132) 164 (161) 499 (502) 203 (194) 39 (42) 122 (117) 96 (100) 91 (95) 55 (58) 57 (57) Kji kvadrat statistikk Vi har ogs\u00e5 unders\u00f8kt om det er noen forskjell med hensyn til vekstambisjoner i kommuner med under innbyggere (i 2002) og kommuner med eller flere innbyggere. Som en ser av tabell 5.1 er det ingen signifikant forskjell mellom disse gruppene. I tillegg unders\u00f8kte vi om det var noen forskjell 17 25,2 74,8 68,3 12,5 19,2 24,7 75,3 30,6 5,9 18,4 14,5 13,7 8,3 8,6 35,128\\*\\*\\* 19,323\\*\\*\\* 0,398 7,350 Note: Tallene parentes refererer til forventede verdier (n\u00e5r det er full uavhengighet mellom gruppene). Signifikansniv\u00e5: \\*indikerer p\\<0,05 \\*\\*indikerer p\\<0,01 \\*\\*\\*indikerer p\\<0,001\n\n\n\n18 n\u00e5r det dreier seg om landsdeler med hensyn til bedrifter med vekstambisjoner. Som det framg\u00e5r av tabellen fant vi ingen statistisk signifikant forskjell mellom landsdeler. Holdninger til finansiering ved oppstartstidspunkt. Diverse holdninger vedr\u00f8rende finansiering ble unders\u00f8kt. For bedrifter som ble klassifisert som med vekstambisjoner ble sammenlignet med bedrifter klassifisert som ikke \u00e5 ha vekstambisjoner. F\u00f8rst benyttet vi et m\u00e5l som er benevnt som control aversion 2. Dette begrepet refererer til holdninger ang\u00e5ende etablererens \u00f8nske om \u00e5 beholde kontroll over bedriften. Tre utsagn ble anvendt for \u00e5 m\u00e5le control aversion, ett eksempel: Etablereren b\u00f8r kontrollere bedriften, der 1=Helt uenig, 4=Verken enig eller uenig og 7=Helt enig. En lav sk\u00e5re indikerer lav control aversion alts\u00e5 at en er relativ mer villig til \u00e5 avgi kontroll over bedriften. Som vist i tabell 5.2 har bedrifter med vekstambisjoner statistisk signifikant lavere control aversion (snitt 4,67) enn bedrifter uten vekstambisjoner (snitt 5,14). Tabell 5.2: T test for holdninger til finansiering for bedrifter med og uten vekstambisjoner. Bedrifter med vekstambisjoner t verdi Control aversion (snitt) (n=160) 4,67 (n=654) 5,14 3,82\\*\\*\\* Oppfattet \u00f8konomisk risiko (snitt) (n=160) 2,81 (n=663) 2,08 6,09\\*\\*\\* Oppfattet mestring ang\u00e5ende relasjoner med finansi\u00f8rer (snitt) (n=161) 7,32 (n=651) 6,61 3,64\\*\\*\\* Signifikansniv\u00e5: \\*indikerer p\\<0,05 \\*\\*indikerer p\\<0,01 \\*\\*\\*indikerer p\\<0,001 Det ble ogs\u00e5 spurt om hvor stor \u00f8konomisk risiko etablereren mener som er forbundet med etableringen av den nye bedriften. Som vist tabell 5.2 og som forventet er det en statistisk signifikant forskjell mellom bedrifter med og uten vekstambisjoner, slik at bedrifter med vekstambisjoner vurderer den \u00f8konomiske risikoen som st\u00f8rre enn bedrifter uten vekstambisjoner. Det ble spurt om etablererens oppfattede mestring i forhold til finansi\u00f8rer s\u00e5kalt self efficacy 3. Fire utsagn ble brukt til \u00e5 m\u00e5le slik oppfattet mestring. Eksempler p\u00e5 utsagn er her V\u00e6re i stand til \u00e5 skaffe finansiering til framtidig vekst og Utvikle og vedlikeholde gode forbindelser med potensielle investorer. Respondentene ble bedt om \u00e5 indikere i hvilken grad de kunne utf\u00f8re disse oppgavene p\u00e5 en bra m\u00e5te, der 0= med ingen trygghet, 5= med noe trygghet og 10= med fullstendig trygghet. Som en ser av tabell 5.2 s\u00e5 sk\u00e5rer etablerere av bedrifter med vekstambisjoner signifikant h\u00f8yere enn etablerere av bedrifter uten vekstambisjoner n\u00e5r det gjelder oppfattet mestring. 2 Control aversion m\u00e5let er utviklet basert p\u00e5 Berggren et al. (2001). 3 Self-efficacy m\u00e5let utviklet basert p\u00e5 De Noble et al. (1999). 18\n\n\n\n19 N\u00e5r det gjelder Control aversion, oppfattet \u00f8konomisk risiko og oppfattet mestring for relasjoner med finansi\u00f8rer s\u00e5 sammenlignet vi ogs\u00e5 bedrifter lokalisert i sm\u00e5 kommuner (under innbyggere) og bedrifter lokalisert urbant (10000 eller mer innbyggere). Som en ser av tabell 5.3 s\u00e5 er det ingen statisk signifikante forskjeller n\u00e5r det gjelder disse to gruppene av bedrifter. Tabell 5.3: T test for holdninger til finansiering for bedrifter lokalisert i kommuner over/under innbyggere. Lokalisert urbant t verdi Control aversion (snitt) (n=618) 5,01 (n=196) 5,13 1,06 Oppfattet \u00f8konomisk risiko (snitt) (n=623) 2,21 (n=200) 2,26 0,43 Oppfattet mestring ang\u00e5ende relasjoner med finansi\u00f8rer (snitt) (n=614) 6,70 (n=198) 6,92 1,21 Signifikansniv\u00e5: \\*indikerer p\\<0,05 \\*\\*indikerer p\\<0,01 \\*\\*\\*indikerer p\\<0,001 I unders\u00f8kelsen i 2002 hadde vi ogs\u00e5 noen sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan bedriftene vurderte tilbydere av kapital. Igjen har vi sammenlignet bedrifter med og uten vekstambisjoner med hensyn til dette. Som vist i tabell 5.4. er det signifikant forskjell n\u00e5r det gjelder gruppene n\u00e5r det gjelder utsagnet som gjelder oversikt over offentlige tilskudds/l\u00e5neordninger (alle utsagn m\u00e5lt p\u00e5 en skala der 1=Helt uenig, 4=Verken enig eller uenig og 7=Helt enig). Bedriften med vekstambisjoner har en tendens til \u00e5 v\u00e6re mer uenig i at det er lett \u00e5 skaffe seg oversikt over offentlige tilskudds/l\u00e5neordninger sammenlignet med bedrifter som ikke har vekstambisjoner. Dette kan tyde p\u00e5 at bedrifter som pr\u00f8ver \u00e5 skaffe seg oversikt over offentlige fiansieringsordninger har problemer med \u00e5 man\u00f8vrere seg fram i dette landskapet. Tabell 5.4: T test for oppfattelse vedr\u00f8rende tilbydere av kapital for bedrifter med og uten vekstambisjoner. Lett \u00e5 skaffe seg oversikt over tilbydere av egenkapital Tilstrekkelig mange m\u00f8teplasser der etablerere og investorer kan finne hverandre Bedrifter med vekstambisjoner (n=160) (n=648) 3,51 (n=159) t verdi 3,59 0,54 (n=648) 3,30 3,50 1,59 (n=160) (n=648) Lett \u00e5 skaffe seg oversikt over offentlige tilskudds/l\u00e5neordninger 2,86 3,29 2,95\\*\\* Signifikansniv\u00e5: \\*indikerer p\\<0,05 \\*\\*indikerer p\\<0,01 \\*\\*\\*indikerer p\\<0,001 19\n\n (n=618) 5,01 (n=196) 5,13 1,06 Oppfattet \u00f8konomisk risiko (snitt) (n=623) 2,21 (n=200) 2,26 0,43 Oppfattet mestring ang\u00e5ende relasjoner med\")\n\n20 Finansieringsatferd blant ulike typer bedrifter For sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelsen i 2002 ble det unders\u00f8kt hvor aktiv bedriftene var med hensyn til \u00e5 skaffe seg l\u00e5n og ekstern egenkapital. I tillegg ble spurt om tilbud og aksept av l\u00e5n og egenkapital. I dette notatet blir bedrifter klassifisert som \u00e5 ha vekstambisjoner sammenlignet med bedrifter klassifisert til ikke \u00e5 ha vekstambisjoner (forventet omsetning om 1 \u00e5r under kr samt forventer ikke \u00e5 ansette noen innen et \u00e5r). Som det framg\u00e5r av tabell 5.5 s\u00e5 er det en statisk signifikant forskjell mellom de to gruppene n\u00e5r det gjelder alle de unders\u00f8kte sp\u00f8rsm\u00e5lene. Som en ser av tabellen har 60,6 % av bedriftene med vekstambisjoner fors\u00f8kt \u00e5 skaffe l\u00e5n/kreditt mens den tilsvarende prosentandelen for bedrifter uten vekstambisjoner er 26,9. N\u00e5r det gjelder eksterne egenkapital s\u00e5 har 30 % av bedriftene med vekstambisjoner v\u00e6rt aktive med \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 skaffe dette mens det tilsvarende tallet for bedrifter uten vekstambisjoner er 10,7 %. Videre ser en av tabell 5.5 at bedrifter med vekstambisjoner sammenlignet med bedrifter uten vekstambisjoner har st\u00f8rre sannsynlighet for \u00e5 ha f\u00e5tt tilbud om l\u00e5n og kreditt samt tilbud om ekstern egenkapital. Videre har ogs\u00e5 en st\u00f8rre andel av bedrifter med vekstambisjoner i 2002 akseptert tilbud om l\u00e5n og ekstern egenkapital. N\u00e5r det gjelder ekstern egenkapital s\u00e5 har 22,5 % av bedriftene med vekstambisjoner rapportert \u00e5 ha akseptert tilbud om ekstern egenkapital. Det tilsvarende tallet for bedrifter uten vekstambisjoner er 8,5 %. Det er ogs\u00e5 interessant \u00e5 unders\u00f8ke om det er noen forskjell n\u00e5r det gjelder finansieringsatferd mellom bedrifter lokalisert i sm\u00e5 kommuner (under innb.) og st\u00f8rre kommuner. Resultatene fra disse analysene er vist i tabell 5.6. Som det framg\u00e5r av tabellen er det ingen statistisk signifikant forskjell mellom gruppene n\u00e5r det gjelder fors\u00f8k, tilbud og aksepterte tilbud for ekstern egenkapital. Imidlertid er det statistisk signifikante forskjeller n\u00e5r det gjelder l\u00e5n/kreditt. Faktisk s\u00e5 var en st\u00f8rre andel av bedrifter i sm\u00e5 kommuner aktive med \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 skaffe l\u00e5n, hadde st\u00f8rre sannsynlighet for \u00e5 f\u00e5tt tilbud om l\u00e5n og st\u00f8rre sannsynlighet for \u00e5 ha akseptert tilbud om l\u00e5n. Som vist i tabellen5.6 s\u00e5 har 40,4 % av bedriftene lokalisert i kommuner med under innbyggere, i 2002 akseptert tilbud om l\u00e5n/kreditt. Den tilsvarende prosentandelen for bedrifter lokalisert i kommuner med eller mer innbyggere er p\u00e5 22,6. 20\n\n. Som det framg\u00e5r av tabell 5.5 s\u00e5 er det en statisk signifikant forskjell mellom de to gruppene n\u00e5r det gjelder alle de unders\u00f8kte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8aa6fc5a-0c1f-4e6b-b4e5-5126bb39e5d7"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Odd_Lovoll", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:48:19Z", "text": "# Odd Lovoll\n\n6\\. oktober 1934 (83 \u00e5r)\n\n**Odd Sverre Lovoll** (f\u00f8dt 6. oktober 1934) er en norsk-amerikansk historiker og forfatter.\n\nLovoll ble f\u00f8dt i Sande i M\u00f8re og Romsdal. Han emigrerte til USA i 1946 og fikk amerikansk statsborgerskap. Han tok utdanning i b\u00e5de Norge og USA, hvor han tok eksamener fra Universitetet i Bergen i 1961 og Universitetet i Oslo i 1966-67. Han fullf\u00f8rte mastergrad fra University of North Dakota i 1969 tok doktorgrad fra University of Minnesota i 1973. Han var i 30 \u00e5r forsker ved St. Olaf College hvor han hadde et professorat i skandinavisk-amerikanske studier frem til \u00e5r 2000.^(\\[1\\]) Lovoll har s\u00e6rlig forsket p\u00e5 immigrasjon og immigranter fra Skandinavia til USA.\n\nI 2011 ble han tildelt Fritt Ords honn\u00f8r for sitt betydelige bidrag til historieskriving om det norske Amerika^(\\[2\\])\n\nI 2012 utgav han boka *Norske aviser i Amerika* hvor han beskrev pressehistorien til de 280 norskspr\u00e5klige avisene i USA^(\\[3\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26eaccaa-15b6-45cd-a6e6-ef3dc053e42a"}
{"url": "https://www.tek.no/artikler/-_tv2_har_for_gode_forhold/85757", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:18Z", "text": "# \\- TV2 har for gode forhold\n\n  - Ole Morten Knudsen\n  - 23\\. mars 2009 - 18:00\n\n\nRiksTV og NTV har tidligere f\u00e5tt refs fra Post- og teletilsynet for sin behandling av kanaltilbudet for TV2 i bakkenettet. PT mener dagens vilk\u00e5r bryter med konsesjonen RiksTV fikk for \u00e5 kunne distribuere TV til Norges befolkning. NTV, RiksTV og TV2 klaget inn PTs vedtak til Samferdselsdepartementet, men PT vil ikke vike p\u00e5 sine utsagn.  \n  \n**For gode avtaler for TV2**  \nBakgrunnen er at TV2 har avtale med RiksTV som sikrer at kanalen blir distribuert gjennom bakkenettet n\u00e5r TV2 g\u00e5r over til betalingskanal i 2010. I avtalen har RiksTV ogs\u00e5 satt en pris p\u00e5 hvor h\u00f8yt TV2-pakken kan prises for sluttbruker. Slike avtaler er det ingen av de andre innholdsleverand\u00f8rene som har klart. PT mener disse avtalene gir TV2 en betydelig fordel i forhold til andre innholdsleverand\u00f8rer i bakkenettet.  \n  \n\u2013 Mens RiksTV har p\u00e5tatt seg detaljerte pris- og kostnadsdekningsforpliktelser for TV2-pakken frem til 2021, har de \u00f8vrige kringkasterne ingen visshet for under hvilke vilk\u00e5r deres pakker vil bli solgt og tilbudt. Dette utgj\u00f8r en betydelig konkurransefordel for TV2 Gruppen og deres kanalportef\u00f8lje og vi mener de \u00f8vrige kringkasterne blir diskriminert, sier direkt\u00f8r i PT Willy Jensen i en melding.  \n  \n\n\n\nPT mener det er ekstra ille at dette gjelder nettopp TV2 som sammen med Telenor og NRK st\u00e5r som eier av NTV og RiksTV  \n  \n**Jobber med forhandlinger**  \nSamferdselsdepartementet vil behandle saken i n\u00e6rmeste fremtid, men RiksTV selv mener de ikke bryter konsesjonen. Svein Ove S\u00f8reide har tidligere p\u00e5pekt ovenfor Teknofil at b\u00e5de TVNorge og MTG med TV3, Viasats kanalpakker og Viasat 4, begge har kontraktsfestet rett til \u00e5 selge sine kanaler gjennom RiksTV. TV2 har derimot kommet s\u00e5pass langt i sin strategi at det har v\u00e6rt praktisk mulig \u00e5 gj\u00f8re avtaler allerede n\u00e5.  \n  \nViasat-direkt\u00f8r Erik Z. B\u00f8rresen bekrefter at de har denne retten.  \n  \n\\- I utgangspunktet har vi mulighet for \u00e5 fremforhandle distribusjon, men vi er ikke ferdige med dette, forteller han til Teknofil.  \n  \n\n\n\n  \nSelv har han liten lyst til \u00e5 g\u00e5 inn i konflikten mellom RiksTV og PT og om Viasat f\u00f8ler TV2 har bedre vilk\u00e5r enn dem selv i bakkenettet.  \n  \n\\- Jeg \u00f8nsker ikke mene for mye om dette. Det er enda litt prematurt og vi m\u00e5 f\u00f8rst se hva Samferdselsdepartementet mener i saken, opplyser B\u00f8rresen.  \n  \n**Vil du f\u00e5 TV3 som gratiskanal?**  \nMTG og Viasat hadde i utgangspunktet et \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 distribuert sine kanaler TV3 og Viasat 4 gratis ut til Norges befolkning via bakkenettet. Dette fikk de ikke gjennomslag for og m\u00e5tte la kanalene bli en del av betalingstilbudet fra RiksTV. I reforhandlingene \u00e5pnes det for at dette kan endres, men B\u00f8rresen vil heller ikke si om dette st\u00e5r p\u00e5 agendaen for avtalene som det n\u00e5 skal forhandles om.  \n  \n\\- Jeg vil ikke si for mye om v\u00e5r strategi fremover, men vil f\u00f8rst se hva Samferdselsdepartementet n\u00e5 sier og se hvordan bakkenettet vil bli n\u00e5r det \u00e5pnes for flere kanaler, sier B\u00f8rresen til slutt.  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9444b72b-33cb-49a1-86a7-bfb1ec94f54d"}
{"url": "https://www.nrk.no/viten/veldig-fa-er-imot-vaksinering-1.12303827", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:32:35Z", "text": "# Veldig f\u00e5 er imot vaksinering\n\nEn ny unders\u00f8kelse viser at de fleste nordmenn er positive til vaksinering av barn. \u2013 Debatten i media har v\u00e6rt nyttig, mener farmas\u00f8yt.\n\n\n\n\n\nKristin Heggdal Journalist\n\n  Publisert  10.04.2015, kl. 15.57 \n\n  Publisert  10.04.2015, kl. 15.57 \n**\u2013 Det er litt interessant at statistikken ikke viser det som er blitt sagt i media, sier forskningssjef hos Ipsos MMI, Jan-Paul Brekke, til NRK.**\n\n\n\n## Flere var kritiske i mars\n\nDet har v\u00e6rt mye blest om vaksinering av barn den siste tiden. I mars i \u00e5r viste en m\u00e5ling InFact hadde gjort for VG, at nesten en av fem nordmenn tror barn kan f\u00e5 alvorlige bivirkninger eller senskader av vaksiner. Det var de i aldersgruppen 45\u201364 \u00e5r som var mest kritiske.\n\n  - **Kronprinsesse Mette-Marit:** \u2013 Vaksinering er en solidaritetshandling\n\nN\u00e5 viser den nye unders\u00f8kelsen at hele 92 prosent av et representativt utvalg, mener barn b\u00f8r vaksineres. 1100 personer i alderen 18 \u00e5r og oppover er blitt spurt.\n\n\u2013 Det er vi selv som har tatt initiativ til kartleggingen, nettopp for \u00e5 se hva folk egentlig mener om temaet. Vi ville se om det var flere som var mot enn for, og ser n\u00e5 at det ikke er tilfellet, sier Brekke.\n\nFarmas\u00f8yt p\u00e5 vaksineavdelingen ved Folkehelseinstituttet, Britt Wolden, mener debatten i media har v\u00e6rt til nytte.\n\n**\u2013 Det har blitt gitt god og troverdig informasjon og jeg tror det har f\u00e5tt mange til \u00e5 tenke, sier Wolden til NRK.**\n\n  - Meslinger \u2013  Langt fra en uskyldig barnesykdom\n\n## \u2013 Skulle v\u00e6rt 100 prosent\n\n\n\nTidligere overlege ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og leder for Epidemi AS, Preben Aavitsland, mener den h\u00f8ye prosentandelen viser at vaksinasjon har stor oppslutning blant det norske folk.\n\n**\u2013 Det viser at det kun er f\u00e5 personer som er negative, og det er nok disse som har uttalt seg til media. Jeg skulle jo selvf\u00f8lgelig \u00f8nske at det var 100 prosent som var positive, men vi m\u00e5 vel si oss forn\u00f8yd med 92, sier Aavitsland til NRK.**\n\n  - Husk \u00e5 vaksinere deg p\u00e5 nytt\n\nEn unders\u00f8kelse gjort av Nasjonalt vaksinasjonsregister viser at n\u00e6rmere 95 prosent av alle barn i Norge ble vaksinert i 2013.\n\n*SE TABELL (Artikkelen fortsetter under):*\n\n\")\n\n\u2013 Jeg er ganske sikker p\u00e5 at tallene kommer til \u00e5 v\u00e6re like h\u00f8ye, om ikke enda h\u00f8yere n\u00e5r resultatene for 2014 kommer, sier Aavitsland.\n\n  - **NRK Ytring:** Derfor b\u00f8r vi vaksinere\n\nLikevel poengterer legen at de h\u00f8ye tallene ikke er noe som kommer av seg selv.\n\n**\u2013 Det krever at helsemyndighetene og andre innenfor sektoren fortsetter \u00e5 gi god informasjon og forteller hvor viktig det er \u00e5 ta vaksiner, sier han.**\n\n  Publisert  10.04.2015, kl. 15.57 \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a40f614-ef53-4529-b95c-09adf91a5f44"}
{"url": "http://trinelillsinvesleverden.blogspot.com/2011/01/genial-side-for-deg-som-liker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00054.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:25:10Z", "text": "\n\n## onsdag 26. januar 2011\n\n### Genial side for deg som liker wallstickers\\!\n\n#### 4 kommentarer:\n\n \n\nAnne sa...\n\nog vi har nettopp bestilt ;) hehehe\n\n 26. januar 2011 kl. 22:40    \n\n \n\nKatinka sa...\n\nVet du \u00e5ssen d\u00f8m er \u00e5 feste p\u00e5 veggen,og om dem heng bra?  \nHar bestilt meg et par fra veggfolie.no,og d\u00f8m er innmari bra\\! Koster litt mer men..og skrifta der er veldig fin\\!\n\n 27. januar 2011 kl. 13:40    \n\n\n\n\n\nTrine Lill sa...\n\nAner ikke \u00e5ssen d\u00f8m er...  \nMen leste det som st\u00e5r om montering der og det ser da bra ut..  \nVi f\u00e5r vente p\u00e5 tilbakemeldig fra Anne\\!;)  \nOj, m\u00e5 sjekke ut veggfolie.no og da skj\u00f8nner je.:)\n\n 27. januar 2011 kl. 20:46    \n\n \n\nKatinka sa...\n\nJa den m\u00e5 du sjekke ut :)  \nDa satser je p\u00e5 at referat kommer :D\n\n 27. januar 2011 kl. 21:21    \n\n\n\n## Gjester\n\n  \n\n    \n\nHei\\! S\u00e5 koselig at du stikker innom meg\\! Jeg er ei jente p\u00e5 31 \u00e5r med mange interesser som jeg pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 tid til. Hvis du tar en titt p\u00e5 etikettene mine s\u00e5 ser du noen av dem. H\u00e5per akkurat DU finner noe av interesse\\!:) Legg gjerne igjen et spor eller to, det setter jeg stor pris p\u00e5\\!\n\n**Velkommen tilbake\\!\u2665**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c8774f8-1906-4280-96c9-1d6a5b13c5a2"}
{"url": "https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/Forsvarsministeren-ber-om-fagmilitart-rad/id2005208/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:04:46Z", "text": "# Forsvarsministeren ber om fagmilit\u00e6rt r\u00e5d\n\nPressemelding | Dato: 01.10.2014  | Forsvarsdepartementet \n\n| Nr: 68/2014\n\nVerden rundt oss er i sterk sikkerhetspolitisk endring. Dette har konsekvenser ogs\u00e5 for norsk forsvarspolitikk. Forsvarsminister Ine Eriksen S\u00f8reide har derfor i dag bedt Forsvarssjefen om et fagmilit\u00e6rt r\u00e5d om hvordan det norske Forsvaret b\u00f8r utvikles for \u00e5 m\u00f8te de nye utfordringene.\n\n*\"Et bredest mulig ordskifte om utfordringene vi st\u00e5r overfor er helt vesentlig. Det er fordi dette er et av de store sp\u00f8rsm\u00e5lene i v\u00e5r tid. Og fordi Norges sikkerhet og forsvar ang\u00e5r oss alle.\"*\n\n*  \n\\-Verden rundt oss er i sterk sikkerhetspolitisk endring. Dette har konsekvenser ogs\u00e5 for norsk forsvarspolitikk, sa forsvarsministeren (foto: Asgeir Spange Brekke).*\n\nForsvarsdepartementet\n", "language": "no", "__index_level_0__": "955c9d3c-3fff-48cb-b821-a0556837187d"}
{"url": "https://www.playstation.com/no-no/games/sphinx-and-the-cursed-mummy-ps2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:54:51Z", "text": "\n\nMytene og legendene fra Det gamle Egypt har gitt inspirasjon til en hel haug TV-spill opp gjennom \u00e5rene, og forbannelser og gravkamre fylt med skatter har v\u00e6rt blant hovedingrediensene i mang et plattformspill. Desto mer forfriskende er det \u00e5 se at THQ gir den velpr\u00f8vde sjangeren en helt spesiell behandling i sitt nyeste spill.\n\nPlattformeventyret Sphinx and the Cursed Mummy er l\u00f8selig basert p\u00e5 kjente egyptiske folketradisjoner, det er tett mellom de geografiske og historiske referansene, og de har innf\u00f8rt en fin ny vri p\u00e5 historien ogs\u00e5. I utgangspunktet spiller du som helten i fortellingen. Du n\u00f8ster gradvis opp en fortelling om konspirasjon og svart magi, og drar ut p\u00e5 en storslagen ferd for \u00e5 skaffe tilbake de stj\u00e5lne myteomspunne egyptiske kronene. Du n\u00f8yer deg for \u00f8vrig ikke med \u00e5 kjempe mot skurkene i rollen som den karismatiske figuren Sphinx (sfinksen); underveis ikler du deg ogs\u00e5 bandasjene til Mummy (mumien) og pr\u00f8ver deg p\u00e5 litt utforsking i komedie-stil.\n\nSphinx and the Cursed Mummy er i bunn og grunn et plattformeventyr i samme gate som Ratchet & Clank. Du blir sendt ut p\u00e5 leting etter den tidligere nevnte skatten, og i h\u00e6lene f\u00e5r du et mangslungent utvalg av fiendens fotsoldater, som pr\u00f8ver \u00e5 stikke kjepper i hjulene for deg p\u00e5 forskjellig vis. Heldigvis har Sphinx et temmelig stort v\u00e5penarsenal til bruk for \u00e5 kvitte seg med potensielle angripere. Vi kan nevne et magisk sverd, forbannelser og noen anvendelige piler som kan brukes til \u00e5 ekspedere fiender p\u00e5 langt hold. Mumiens behandling av skurkene er noe mindre raffinert, men langt fra mindre effektiv. Siden mumien er en levende d\u00f8d, er han ogs\u00e5 us\u00e5rlig. Det er med andre ord bare fantasien som setter grenser for hva du kan utsette stakkaren for, du kan tenne p\u00e5 han, gi han elektriske st\u00f8t eller klemme han flat. Spillet dikterer hvem du p\u00e5 ethvert tidspunkt skal v\u00e6re, s\u00e5 du har ingen kontroll med skiftene mellom de to figurene, men du f\u00e5r rikelig med muligheter til \u00e5 pr\u00f8ve deg som dem begge. Du utforsker fem digre og sv\u00e6rt forskjellige verdener. Du st\u00f8ter p\u00e5 et bredt utvalg spesielle figurer n\u00e5r du er ute p\u00e5 oppdrag, og du kan benytte deg av magiske portaler for \u00e5 krysse landskapene.\n\n\u00a0\n  - Du spiller som den trylleglade halvguden Sphinx eller den forvirrete mumien og tar i bruk de individuelle ferdighetene deres\n  - Fiendene holdes p\u00e5 avstand ved hjelp av et imponerende utvalg v\u00e5pen; Sphinx er bev\u00e6pnet med ispiler, syrepiler, sprettpiler, trylleformularer og et magisk sverd\n  - Du utforsker 5 enorme verdener p\u00e5 eventyrene dine\n  - Etter hvert som du kommer deg videre, skaffer du deg nye evner og ferdigheter\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9b5f646-cd50-4f55-a8d7-c67d4f311126"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/pedagogikk/perspektiver-p%C3%A5-barndommens-historie-tora-korsvold-9788245016635", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00079.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:37:15Z", "text": " Perspektiver p\u00e5 barndommens historie gir innsikt i ulike forhold om barn og barndom i v\u00e5r n\u00e6re historie. \u00c5 skrive om barndommens historie er b\u00e5de en kompleks, mangetydig og utfordrende oppgave. I dagens samfunn med store og raske endringer er et historisk perspektiv mer aktuelt enn noensinne. Nasjonale og globale utfordringer krever kunnskap, innsikt og refleksjon om hvordan barndommen endrer seg. Perspektiver p\u00e5 barndommens historie bidrar med innsikt som kan underbygge tolkninger av aktuelle samfunnsforhold, som velferdsordninger, barnehage og skole, barns rettigheter, forbruk og nye medier. Forfatteren legger vekt p\u00e5 at samfunnet har blitt mer kulturelt og sosialt sammensatt, og at det i dag rommer et stort mangfold, men ogs\u00e5 flere motsetninger og paradokser som f\u00f8lge av endringer som har funnet sted. Tora Korsvold (dr.art. historie) er professor i f\u00f8rskolepedagogikk ved Dronning Mauds Minne h\u00f8gskole for barnehagel\u00e6rerutdanning og professor II ved Universitetet i Agder. Hun har publisert flere b\u00f8ker om barn og barndom og om barnehagens historie, blant annet i boka Barn og barndom i velferdsstatens sm\u00e5barnspolitikk (2008). Hennes forrige utgivelse er boka Barn som moderne forbrukere (2015).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "daabc4cf-d746-431c-8f6e-73ef919118a3"}
{"url": "http://amerikanskfotball.tnfj.com/film/nrk-super-tester-amerikansk-fotball/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:38Z", "text": "\n\n# NRK Super tester amerikansk fotball\\!\n\n\n\nNylig var NRK Super, som prim\u00e6rt retter seg mot barn og unge, p\u00e5 bes\u00f8k hos noen av Oslo Vikings sine yngste ut\u00f8vere og fikk testet amerikansk fotball. Slikt blir det TV og god reklame ut av\\!\n\nDet er programlederen *Shana Fevang Mathai*, som titt og ofte er \u00e5 se p\u00e5 skjermen for NRK Super, som f\u00e5r tatt p\u00e5 seg utstyret med god hjelp av en medspiller som er med som god instrukt\u00f8r utover i reportasjen. At amerikansk fotball kan v\u00e6re b\u00e5de kjekt og samtidig med et snev av fysisk utfoldelse+, det f\u00e5r du ogs\u00e5 et godt inntrykk av i den noe i underkant av 5 minutter lange reportasjen. Du kan se den i sin helhet her:\n\n## Julemorgen \u2013 Kan jeg kan du\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1537673a-2b31-4998-9df0-e91a0899c06e"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Leoparden_(film)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:03:20Z", "text": "# *Leoparden* (film)\n\n*Leoparden*\n\nIMDb \n\n***Leoparden*** ^(\\[1\\]) (orig. *Il Gattopardo*) er en fransk-italiensk dramafilm fra 1963 regissert av Luchino Visconti. Manus er basert p\u00e5 Giuseppe Tomasi di Lampedusas roman *Leoparden*. Filmen f\u00f8lger en sicilianske adelsfamile i 1800-tallets Italia og de endringer de gjennomg\u00e5r under Italias samling.\n\nFilmen mottok Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes.\n\n## Innhold\n## Handling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFilmen skildrer hvordan det gamle adelsamfunnet viker plassen for et nytt, idet borgerskapet vokser frem i tiden rundt Italias samling. Fyrsten av Salina, \u00abLeoparden\u00bb (etter slektsv\u00e5penet), m\u00e5 erkjenne at denne utviklingen ikke lar seg stanse. Hans nev\u00f8 Tancredi, som er av gammel adel, men uten formue, gifter seg med den vakre datteren av en nyrik borgermester. Tancredi sier at alt m\u00e5 endres for at alt skal forbli som det er. Fyrsten tar denne id\u00e9en til seg, uten \u00e5 fremme den gjennom aktivisme, men heller med en viss melankoli og innsikt i det menneskelige samfunnets uforanderlighet. Han tror ikke p\u00e5 muligheten for fremskritt i Sicilia.\n\n## Om filmen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n### Forskjeller mellom boka og filmen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVisconti har utelatt det 5. kapittelet, der pater Pirrone bes\u00f8ker hjembyen, samt de to siste kapitlene, der fyrsten d\u00f8r og med epilogen om hans ugifte d\u00f8tre i mai 1910.\n\nDerimot blir borgerkrigssituasjonen i Palermo, i motsetning til i boken, skildret i detalj. Scenen med ballforlystelser kontrasteres med henrettelsen av oppr\u00f8rere.\n\n## Medvirkende\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - Burt Lancaster - Don Fabrizio Corbera, prins av Salina (Leoparden)\n  - Claudia Cardinale - Angelica Sedara / Bertiana\n  - Alain Delon - Tancredi Falconeri, Don Fabrizios nev\u00f8\n  - Paolo Stoppa - Don Calogero Sedara, borgermester i Donnafugata\n  - Rina Morelli - Prinsesse Maria Stella av Salina, Don Fabrizios kone\n  - Romolo Valli - Fader Pirrone\n  - Terence Hill (kreditert som Mario Girotti) - grev Cavriaghi\n  - Pierre Cl\u00e9menti - Francesco Paolo\n\n1.  **^** \u00ab'Leoparden' p\u00e5 filmweb.no\u00bb **(norsk)**. Bes\u00f8kt 6. januar 2016.\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70c7359e-869a-4187-b989-7d0fcaff7eee"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/kultur/til-dere-som-var-dritings-pa-17-mai/67611091", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:51:43Z", "text": "\n\n## Til dere som var dritings p\u00e5 17. mai\n\nI \u00e5r feiret jeg 17. mai i Oslo for f\u00f8rste gang.\u00a0\n\n  Astrid-Helen\u00a0 Holm, redakt\u00f8r av Side2  \n\n**Jeg har alltid v\u00e6rt** veldig stolt av nasjonaldagen v\u00e5r, men etter i g\u00e5r merker jeg at jeg er litt mindre begeistret. Grunnen er hvordan jeg ser at mange p\u00e5 min egen alder (og eldre) oppf\u00f8rer seg.\n\nDet var folk som knuste flasker i veien foran bilene som kj\u00f8rte forbi, som pr\u00f8vde \u00e5 sl\u00e5 ned trikkeskilt, skrek til hverandre p\u00e5 \u00e5pen gate og drakk \u00e5penlyst foran kidsa som akkurat hadde g\u00e5tt i tog.\n\nIkke spesielt unormalt for en vanlig tur p\u00e5 klubben natt til l\u00f8rdag. Men er det egentlig greit \u00e5 oppf\u00f8re seg s\u00e5nn p\u00e5 17. mai? Jeg synes ikke det. \u00c5 subbe rundt dritings klokken ett med bunadsskj\u00f8rtet stappet halvveis opp i trusa, skjorta full av sprit og det norske flagget skrapende langs bakken, er hverken spesielt respektfullt eller nasjonalromantisk.\n\n**Selvf\u00f8lgelig er det hyggelig** \u00e5 ta et glass champagne eller tre, men flatfylla kan du seri\u00f8st spare til en hvilken som helst annen helg i \u00e5ret.\n\n\u00c5 se festpyntede barn med Krone-is og flagg i h\u00e5nden p\u00e5 vei fra Slottsplassen g\u00e5 langs med uteserveringene som var stappet fulle med hengedrita 25-\u00e5ringer som har drukket i ett kj\u00f8r siden klokken 8, blir helt feil.\n\nDet handler om \u00e5 ha bare en \u00f8rliten d\u00e6sj respekt for det vi feirer. Det er nemlig en grunn til at du kan kose deg sammen med vennene dine 17. mai og g\u00e5 p\u00e5 dagsfylla hvis du vil det - blant annet det faktum at noen f\u00f8r deg har kjempet for grunnloven og alle rettighetene vi har i dag. Ikke ta det s\u00e5 for gitt.\n\n**17. mai er ogs\u00e5 barnas dag.** Skal vi liksom l\u00e6re dem at det egentlig bare er et eneste stort fyllekalas? Det blir s\u00e5 feil som det overhodet kan bli, og skikkelig, skikkelig smakl\u00f8st.\n\nHvert \u00e5r f\u00e5r russen mye ufortjent tyn for hvordan de oppf\u00f8rer seg. Det er virkelig flere som m\u00e5 g\u00e5 litt i seg selv. Dette blir jeg ordentlig flau av.\n\nInnlegget er opprinnelig publisert p\u00e5 artikkelforfatterens blogg.\n\n# Bass for tog og en eldola\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b6f0147-7af3-4968-ad21-329875d145ca"}
{"url": "http://docplayer.me/1716390-Penger-makt-og-menneskesyn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:21Z", "text": "\n\n2 Den handler om penger, makt og menneskesyn i psykologimilj\u00f8et. Psykologer fra mange skoler er nerv\u00f8se. Flere er redde for at kognitiv terapi skal presse andre former for psykoterapi ut av behandlingen av psykiske lidelser i det offentlige helsevesenet. Kort sagt frykter man svenske tilstander i Norge. Kognitiv dominans. Svenske myndigheter har de siste \u00e5rene satset flere milliarder kroner p\u00e5 kognitiv adferdsterapi, med det form\u00e5l \u00e5 f\u00e5 ned sykefrav\u00e6ret for pasienter med angst og depresjon. Resultatene er omstridte. Men \u00e9n konsekvens er tydelig: Psykologer med psykoanalytisk og psykodynamisk bakgrunn f\u00f8ler seg marginalisert. Blant annet er psykoterapiutdanningen ved Karolinska institutet, som er blant Europas st\u00f8rste medisinske universiteter, lagt om: N\u00e5 tilbys bare kognitiv terapi. Nylig besluttet det svenske fylket V\u00e4stmanland \u00e5 kun tilby driftsavtaler med kognitive terapeuter, p\u00e5 bakgrunn av fagr\u00e5dene til den svenske Socialstyrelsen, som anbefaler kognitiv terapi som f\u00f8rstevalg ved lettere angst og depresjon. terapiformer, som har r\u00f8tter i Sigmund Freuds klassiske psykoanalyse, strekker seg ofte over lengre tid, og har ikke bare symptombedring, men ogs\u00e5 innsikt som selvstendig m\u00e5l. Se ogs\u00e5 debattinnlegg side 20. Tidligere artikler og innlegg kan leses p\u00e5 Morgenbladet.no \u00abDette er ikke en vanlig akademisk debatt. Noe st\u00e5r p\u00e5 spill.\u00bb Protestene har v\u00e6rt omfattende. \u00abRegjeringens satsning p\u00e5 utelukkende kognitiv adferdsterapibehandling ved psykiske lidelser er ubegripelig. Den har sterkt begrenset tilgangen til andre effektive og ofte etterspurte psykoterapier\u00bb, skrev syv psykologer og leger, deriblant professor Johan Schubert ved Karolinska institutet, i et debattinlegg i Svenska Dagbladet 22. desember i fjor. Det er imperialistiske tendenser i deler av det kognitive adferdsterapimilj\u00f8et, sier Per-Einar Binder, instituttleder for klinisk psykologi, UiB De syv frykter for fagmilj\u00f8ets fremtid: \u00abKunnskaps- og kompetanseutviklingen, som forutsetter en kontinuerlig oppdatering av utviklingen innen hele kunnskapsomr\u00e5det psykoterapi, risikerer \u00e5 stagnere da bare \u00e9n metode tillates. Dermed \u00f8ker risikoen for at svensk helsevesen, utdanning og forskning halter etter internasjonalt p\u00e5 hele psykoterapiomr\u00e5det\u00bb, skrev terapeutene. Det er ikke alle som skal behandle det grunnleggende forholdet til moren sin, sier Sigmund Karterud Psykiatriprofessor, UiO. Strid om forskningsmetoder. Professor Siri Gullestad er redd for at den svenske utviklingen skal n\u00e5 Norge. Hun er tidligere president i Norsk Psykoanalytisk Forening, og var inntil nylig leder for Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Gullestad mener det ikke er belegg for p\u00e5stander om at kognitiv terapi generelt virker bedre enn andre terapiformer. Kognitiv terapi er utmerket for en rekke pasienter, men kan ikke hjelpe alle. Spesielt har psykodynamiske terapiformer dokumentert gode effekter ved omfattende og sammensatte psykiske lidelser. Noen tror man er kommet dit at man vet hva som virker best for alle lidelser, og legger det til grunn for hvordan en hel poliklinikk skal drives. Det skjer i Norge i dag: Man sier at her skal vi ikke drive med annet enn kognitiv terapi. Da blir det en ensretting av behandlingsfeltet som er uakseptabel og uheldig for pasientene, sier Gullestad. De siste \u00e5rene har norske helsemyndigheter uttrykt \u00f8nske om at psykoterapien i helsevesenet skal v\u00e6re kunnskapsbasert og forskningsmessig dokumentert. Det er en utmerket tanke. Problemet er: Hva slags type unders\u00f8kelser er gode nok? sier Gullestad. Frustrasjon og forskningsmidler. Helsedirektoratets retningslinjer for utredning og behandling av psykiske lidelser, popul\u00e6rt kalt behandlingsveiledere, har vakt frustrasjon blant mange psykodynamikere, p\u00e5 grunn av m\u00e5ten terapiformene beskrives p\u00e5. I heftet som omhandler angstlidelser heter det for eksempel at \u00abEffekten av kognitiv terapi ved ulike angstlidelser er Side 2 av 5\n\n\n\n3 godt dokumentert.\u00bb Om behandling av panikklidelse med kognitiv terapi heter det: \u00abAt behandlingen er virksom og leder til varig bedring, har v\u00e6rt dokumentert i flere sammenlignende studier.\u00bb Dette st\u00e5r i skarp kontrast til omtalen av psykodynamisk terapi: \u00abDet er ikke dokumentert at psykodynamisk terapi har symptomreduserende effekt ved panikklidelse\u00bb, st\u00e5r det i retningslinjene. \u00abEffektene av ren psykodynamisk terapi ved angstlidelser er lite studert ved anvendelse av moderne, kriteriebasert diagnostikk.\u00bb Hvordan m\u00e5ler man egentlig s\u00e5nt? Gullestad mener det er fare for at Helsedirektoratet legger seg p\u00e5 en for snever definisjon av hva som regnes som evidensbasert terapi, slik at bare s\u00e5kalt randomiserte kontrollerte studier vektlegges. I denne typen effektstudier fordeles pasienter tilfeldig til en testgruppe og en kontrollgruppe, for \u00e5 unders\u00f8ke om en bestemt terapiform har effekt p\u00e5 mennesker med en bestemt lidelse. Dette kan bli en maktkamp innen helsevesenet, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder makt til \u00e5 definere behandling innen de enkelte institusjonene, og makt over forskningsmidler. Hvis du mener at det eneste som fortjener penger er de randomiserte kontrollerte studiene, f\u00e5r disse en forrang. Og de er mye lettere \u00e5 gjennomf\u00f8re med kognitiv terapi, med kortere terapiforl\u00f8p og resultater som er enklere \u00e5 m\u00e5le, sier hun. Gullestad reagerer p\u00e5 p\u00e5standen om at kognitiv terapi er det eneste svaret ved for eksempel sosial fobi. Dette undersl\u00e5r de metodiske og vitenskapsteoretiske problemstillingene knyttet til \u00e5 etablere kunnskap om hva som virker best. Psykoterapi er mer enn en skjematisk anvendelse av teknikker. Det vi vet fra forskning er at behandlerens person betyr mye mer for utfall og resultat enn man tidligere har trodd: Forskjell innen metoder er st\u00f8rre enn mellom metoder, fordi terapeuter kan v\u00e6re gode eller d\u00e5rlige. Vi trenger et utvidet evidensbegrep som ogs\u00e5 inkluderer klinisk skj\u00f8nn og pasientens preferanser, sier hun. Advarer mot sutring. Psykiatriprofessor Sigmund Karterud ved Universitetet i Oslo har selv bakgrunn fra psykodynamisk psykoterapi. Karterud mener fagfeltet har hatt mye \u00e5 l\u00e6re av kognitiv terapi n\u00e5r det gjelder nettopp faglig nysgjerrighet og krav til dokumentasjon. Kognitiv terapi har avmystifisert psykoterapien. Innenfor psykodynamisk terapi m\u00e5ler vi n\u00e5 hva terapeutene gj\u00f8r, noe som ville v\u00e6rt uh\u00f8rt for 20 \u00e5r siden. Det var det kognitiv terapi som br\u00f8ytet vei for. Den br\u00f8t med myten om at terapeuten har spesiell innsikt i det ubevisste, sier han. Karterud mener psykoanalysen i perioder stagnerte i liten forskningsvilje og smale interne diskusjoner om begreper som kastrasjonsangst, eros og penismisunnelse. Han sier innflytelsen fra kognitiv terapi og dens metodekrav har v\u00e6rt bra for hele psykoterapifeltet. De som driver med dynamisk psykoterapi kan ikke sutre, de m\u00e5 ta det som en utfordring og l\u00e6re av det som har v\u00e6rt suksesskriteriet. Mange innenfor det psykodynamiske feltet er litt bitre. I Sverige har kognitiv terapi kuppet mye makt, slik at offentlige bevilgninger til psykodynamiske institutter er kraftig redusert. Noen frykter det samme her, sier han. Karterud tar til orde for tverrfaglighet. Han er overlege ved Avdeling for personlighetspsykiatri ved Oslo universitetssykehus, og opplever at b\u00e5de kognitiv terapi og mer psykoanalytiske tiln\u00e6rminger kommer til kort i sin reneste form for pasienter med personlighetsforstyrrelser. Disse pasientene sliter gjerne med sammensatte problemer som rus, selvskading og d\u00e5rlige relasjoner, og er ute av b\u00e5de arbeid og skolegang. Jeg holder selv p\u00e5 med en blandingsform som i utgangspunktet har psykoanalytiske r\u00f8tter, men som har tatt opp i seg mye kognitiv tenkning, sier han. Blir likere og likere. Psykoanalysens grunnlegger Sigmund Freud hadde tanker om det aller meste, og er fortsatt et ikon. Karterud fremhever at psykoanalysen har en rik intellektuell historie, og et st\u00f8rre ambisjonsniv\u00e5 enn kognitiv terapi, om enn noe mindre bakkekontakt. Du mener kognitiv terapi n\u00e5 stanger mot sitt eget potensial? Side 3 av 5\n\n\n\n4 Ja, for sinnet er noe mer enn tanker. Psykoanalysen har et fortrinn: Den har langt st\u00f8rre ambisjoner om \u00e5 omfatte hele menneskesinnet. Men problemet med en altfor omfattende teori er at du kan g\u00e5 deg vill i den. Det er ikke alle som skal behandle det grunnleggende forholdet til moren sin, sier han. G\u00e5r vi i retning av at kognitiv terapi behandler lettere psykiske lidelser, mens psykodynamisk terapi brukes p\u00e5 tyngre lidelser? Det er et komplekst bilde, for kognitiv terapi brukes ogs\u00e5 i behandlingen av schizofrene, og en del psykodynamikere tilbyr kortvarig og effektiv behandling. Men hvis du vil forenkle det veldig: Ja. Den moderne psykologen vil i fremtiden beherske mange teknikker, behandle enklere lidelser med kognitive teknikker, og ta til seg psykodynamiske teknikker ved mer alvorlige personlighetsforstyrrelser. Karterud mener kognitiv terapi og psykodynamisk terapi n\u00e5 n\u00e6rmer seg hverandre: Nyere former for kognitiv terapi er i ferd med \u00e5 bli mer f\u00f8lelsesorienterte, psykodynamisk terapi blir mer orientert mot tanker. Han har tro p\u00e5 at hybridformer for terapi vil vinne frem, som en konsekvens av at pasienter med en rekke lidelser krever noe mer enn hva terapiformenes pureste utgaver kan tilby. Det er mye forskning p\u00e5 det, og det viser seg \u00e5 v\u00e6re effektivt. Det er en tankemessig smeltedigel. Ut av den smeltedigelen tror jeg det vil komme en syntese. Det som feiler folk, tvinger terapeuter til \u00e5 oppf\u00f8re seg relativt likt uansett fagbakgrunn, sier Karterud. Frykter enfold. Professor Per-Einar Binder ved Universitetet i Bergen er p\u00e5 sin side bekymret over imperialisme fra deler av det kognitive terapimilj\u00f8et. Dette skjer i britisk helsevesen, og det blir flere og flere universiteter internasjonalt som i liten grad gir innf\u00f8ring i annet enn kognitiv adferdsterapi. I Norge er det rom for et st\u00f8rre mangfold enn i Storbritannia, men vi ser jo at det oftere og oftere argumenteres for at kognitiv terapi b\u00f8r velges, sier han. Binder understreker at mye av bakgrunnen for terapiformens suksess er at den er god og virksom. Det som bekymrer ham er p\u00e5stander om at kognitiv terapi er det eneste rette. Han understreker at en rekke terapiformer i dag kan vise til gode forskningsresultater, ogs\u00e5 i randomiserte kontrollerte studier. For eksempel har emosjonsfokusert terapi gitt gode resultater mot depresjon. Jeg tror ikke vi trenger rivalisering mellom merkevarer. Det er viktig at vi har et mangfold av terapimodeller, for de rommer ulike m\u00e5ter \u00e5 betrakte livet p\u00e5. Min st\u00f8rste bekymring hvis bare n modell f\u00e5r dominere, er at muligheten for \u00e5 tilby behandling som passer den enkelte pasienten blir mindre, og at innovasjonen stanser opp, sier Binder. Freuds forskerblikk. I Morgenbladet 9. mars sammenlignet Judith Beck president for Beck Institute for Cognitive Behavior Therapy og en av verdens ledende forskere p\u00e5 kognitiv terapi behandlingen av psykiske lidelser med behandling av hjerteproblemer, og fremhevet at pasientene i begge grupper b\u00f8r f\u00e5 den mest effektive evidensbaserte behandlingen. Professor og psykoanalytiker Siri Gullestad ser sine pasienter p\u00e5 en annen m\u00e5te. Tanken om mest effektiv behandling er selvsagt god. Men slik Beck fremstiller sin forst\u00e5else av psykiske lidelser, virker det som om hun tenker p\u00e5 det som en sykdom man blir frisk av. Jeg tenker mye mer p\u00e5 psykiske lidelser som livsvansker. Jeg merker interessen for den psykodynamiske tenkningen som et stort sug, fordi den gir sammenheng og mening i pasientens livshistorie, og mulighet til \u00e5 forst\u00e5 hvorfor et menneske blir redd eller ikke klarer \u00e5 bryte opp fra en voldelig ektemann, sier hun. Gullestad mener psykoanalysen hele tiden har hatt med seg tanken om evaluering, men sier den kom sent p\u00e5 banen med systematisk forskning. Freud reviderte kontinuerlig sin tenkem\u00e5te i lys av nye observasjoner. Psykoanalyse er ikke spekulativ filosofisk teori som er uttenkt ved skrivebordet, det er en tenkem\u00e5te som er skapt ut fra klinisk observasjon i terapirommet, sier hun. Side 4 av 5\n\n\n### Dersom HT bestemmer seg for \u00e5 gj\u00f8re dette vedtaket, vil jeg bli n\u00f8dt til \u00e5 g\u00e5 til rettslige skritt i denne saken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94b8d138-adec-4774-ad11-ec40ec4d2bff"}
{"url": "http://www.stavkirke.info/stolpekirker/uvdal-i/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:34:19Z", "text": "# Uvdal I\n\nUtgravning: H\u00e5kon Christie/J.H.Jensenius, 1978  \nFylke: Buskerud  \nBisped\u00f8mme: Tunsberg  \nPrestegjeld: Nore\n\n**Spor etter bygning**  \nEtter at den st\u00e5ende kirken ble reist er det gravet mange graver inne i skipet og koret som har \u00f8delagt eventuelle stolpehull. I den eldste del av skipet, i nordvest, ble det imidlertid avdekket to hull med ca. 1 m tverrm\u00e5l. De l\u00e5 p\u00e5 linje \u00f8st-vest med ca. 0,5 m mellomrom og var fylt med sten.\n\n**Tabell over stolpehull**\n\n| Nr | X/Y        | Z    | \u00d8 | Kommentar |\n| -- | ---------- | ---- | - | --------- |\n| 1  | 6,20/8,20  | 1,65 |   |           |\n| 2  | 6,55/9,70  | 1,55 |   |           |\n| 3  | 6,80/14,65 | 1,53 |   |           |\n\n**Fundamentering, beskrivelse  \n**Stenene hadde dannet en skoning rundt en stolpe. I den m\u00f8rke massen p\u00e5 bunnen av det ene hullet ble det funnet to mynter fra f\u00f8rste del av 1100-\u00e5rene. Funnstedet tilsier at de m\u00e5 v\u00e6re falt ned eller lagt ned den gang stolpen ble reist. Det er derfor rimelig \u00e5 tenke seg at de skadete nedgravningene under kortpartiet er rester av lignende stolpehull og at de skriver seg fra en stolpebygning som har st\u00e5tt her f\u00f8r stavkirken ble reist.\n\n**Kilder og litteratur  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "80c1cbb5-a297-4f6a-a5fb-28304f694385"}
{"url": "https://arbinn.nho.no/Medlemsfordeler/medlemsfordeler-nho/nho-pensjon/artikler/siemens---et-av-de-viktigste-ansattgodene-er-nho-pensjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:07:07Z", "text": "# Siemens: - Et av de viktigste ansattgodene er NHO Pensjon\n\n\n\nSiemens\u00b4 HR-direkt\u00f8r Sissel Vien er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med pensjonsavtalen bedriften har med NHO og Storebrand. Fotograf: Zeeshan Shah (Storebrand)\n\nPensjonsordningen bidrar til \u00e5 tiltrekke seg nye ansatte \u2013 og holde p\u00e5 de gamle.\n\n## Oppdatert 31.03.2017 \u00a0\n\nVi har fornyet avtalen med Storebrand om levering av pensjon til NHOs medlemsbedrifter. Dermed er bedriftene sikret sv\u00e6rt gode betingelser fremover. Den ordningen har Siemens takket ja til \u00e5 v\u00e6re en del av.\n\n\u2013 NHO Pensjon har vi valgt p\u00e5 grunn av samarbeidet vi har med Storebrand \u2013 og har hatt over noen \u00e5r. Der f\u00e5r vi veldig god st\u00f8tte og hjelp n\u00e5r vi trenger det, ogs\u00e5 ser vi at til \u00e5 v\u00e6re innskuddspensjon, gir det veldig god avkastning, sier HR-direkt\u00f8r Sissel Vien i Siemens og legger til:\n\n\u2013 Da dette er investering av v\u00e5re ansattes midler, er det viktig at det er en \u00f8konomisk gunstig avkastning p\u00e5 ordningen.\n\n## Ansatte er opptatt av \u00e5 sikre fremtiden\n\nVidere forteller HR-direkt\u00f8ren at de ser p\u00e5 pensjon som en av de viktigste godene i deres totale kompensasjonspakke.\n\n\u2013 L\u00f8nn er fortsatt p\u00e5 toppen, men det \u00e5 sikre fremtiden blir viktigere og viktigere for oss ansatte. Da er en god pensjonsordning essensielt.\n\n*Hva tenker du om at NHO forhandler frem en slik ordning for sine medlemmer?  \n*\u2013 Jeg syns det er veldig positivt at NHO gj\u00f8r det. Det gir spesielt gode muligheter for de selskapene som ikke er s\u00e5 store for \u00e5 f\u00e5 gunstige betingelser. S\u00e5 det syns jeg er veldig bra \u2013 pensjon er s\u00e5 viktig for medlemsbedriftene\\!\n\nNHO Pensjon skal passe alle medlemsbedrifter\n\n\u2013 Vi ville ha en avtale som har en enkel pakke i bunn som passer de fleste, men med mulighet til \u00e5 ha tilvalg som gj\u00f8r at ogs\u00e5 bedrifter med kompliserte ordninger er dekket. Ordningen skal i utgangspunktet passe s\u00e5 godt som alle v\u00e5re medlemsbedrifter, og vi har stor tro p\u00e5 konkurransedyktigheten i prisene, sier NHO-sjefen.\n\n##### \\>\\> F\u00e5 et uforplikende tilbud p\u00e5 NHO Pensjon fra Storebrand\n\n## Pensjonsordningen er Norges raskest voksende\n\nSiden NHO Pensjon ble lansert 1. mai i \u00e5r har pensjonsmidler til forvaltning mer enn doblet seg, fra tre til syv milliarder kroner.\n\n\u2013 Veksten i pensjonsmidler har kommet ved at rundt 500 av v\u00e5re medlemsbedrifter har valgt NHO Pensjon, i tillegg til de 2300 som hadde NHO Tjenestepensjon fra f\u00f8r. Dette viser tydelig at ogs\u00e5 de st\u00f8rre medlemsbedriftene n\u00e5 velger NHO Pensjon. Alt i alt er dette n\u00e5 Norges raskest voksende pensjonsordning, sier avdelingsdirekt\u00f8r for pensjon og forsikring Kristin Diserud Mildal i NHO.\n\n## ** Motta tilbud fra Storebrand\n\n## F\u00e5 tilbud p\u00e5 NHO Pensjon\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d37e8e88-f124-4b20-b11f-a89eed883077"}
{"url": "https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonale-forventninger-til-regional-og-/id649919/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:45:17Z", "text": "# Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging\n\nKongeleg resolusjon | Dato: 24.06.2011  | Klima- og milj\u00f8departementet \n\nOpprinnelig utgitt av: Milj\u00f8verndepartementet\n\nDe nasjonale forventningene peker p\u00e5 oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkene og kommunene tar opp i sin planlegging etter plan- og bygningsloven i den kommende perioden for \u00e5 bidra til gjennomf\u00f8ring av nasjonal politikk. Forventningene vil v\u00e6re retningsgivende for avveininger ved utarbeiding av regionale og kommunale planer.\n\n## 1\\. Bakgrunn\n\nMilj\u00f8verndepartementet fremmer med dette forslag til nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven. Forslaget er hjemlet i \u00a7 6-1, jf. \u00a7 34-2 i plan- og bygningsloven. Bestemmelsene p\u00e5legger Kongen \u00e5 utarbeide et dokument med nasjonale forventninger hvert fjerde \u00e5r, og f\u00f8rste gang innen 2 \u00e5r etter at loven tr\u00e5dte i kraft, det vil si innen 1. juli 2011.\n\n## 2\\. Form\u00e5l\n\nDe nasjonale forventningene peker p\u00e5 oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkene og kommunene tar opp i sin planlegging etter plan- og bygningsloven i den kommende perioden for \u00e5 bidra til gjennomf\u00f8ring av nasjonal politikk. Forventningene vil v\u00e6re retningsgivende for avveininger ved utarbeiding av regionale og kommunale planer.\n\nForventningene skal f\u00f8lges opp av statlige organer i deres medvirkning i planleggingen og vil gi \u00f8kt forutsigbarhet for disse organers medvirkning. En klargj\u00f8ring av regjeringens forventninger er samtidig ment \u00e5 bidra til at planleggingen blir m\u00e5lrettet og ikke mer omfattende enn n\u00f8dvendig.\n\n## 3\\. Innhold\n\nNasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging er et av flere virkemidler i plan- og bygningsloven med sikte p\u00e5 \u00e5 formidle og ivareta nasjonale interesser og politikk i planarbeidet, og vil gjelde sammen med de andre virkemidlene. Forventningene er mer generelle enn statlige planretningslinjer og statlige planbestemmelser, som konkretiserer nasjonale hensyn p\u00e5 enkelte omr\u00e5der. Forventningene omfatter utvalgte tema og formidler ikke alle statlige interesser, oppgaver og hensyn som planleggingen skal ivareta, og som er forankret i forskrifter, stortingsmeldinger og rundskriv. Forventningene er avgrenset til planlegging etter plan- og bygningsloven.\n\nMed utgangspunkt i at de nasjonale forventningene skal bidra til en planlegging for \u00e5 fremme en b\u00e6rekraftig utvikling, fokuserer de nasjonale forventningene som n\u00e5 legges fram p\u00e5 f\u00f8lgende tema:\n\n  - Klima og energi\n  - By og tettstedsutvikling\n  - Samferdsel og infrastruktur\n  - Verdiskaping og n\u00e6ringsutvikling\n  - Natur, kulturmilj\u00f8 og landskap\n  - Helse, livskvalitet og oppvekstmilj\u00f8\n\nMilj\u00f8verndepartementet\n\n*t i l r \u00e5 r :*\n\nNasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging fastsettes i samsvar med vedlagte forslag.\n\nKlima- og milj\u00f8departementet\n\n## Tema\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73723e9a-7331-4a6c-ab28-5692b5dd5d0e"}
{"url": "http://agurkposten.no/de-homofile-skal-steines-til-d%C3%B8de/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:16:59Z", "text": "# \u2013 de homofile skal steines til d\u00f8de\n\nNei, sitatet i tittelen er ikke hentet fra meg, men fra Bibelen. Den er nemlig rimelig klar p\u00e5 homofili. \"Hvis du ligger med en mann som du ligger med en kvinne, skal du steines til d\u00f8de\". Moseb\u00f8kene. Bla opp og sjekk selv hvis du ikke tror meg.\n\nSelv synes vi, i en verden der befolkningsveksten er helt ute av kontroll, at homofili er en utpreget positiv greie. Det at en hel haug mennesker ikke velger \u00e5 f\u00e5 barn er faktisk et meget effektivt middel mot global oppvarming, utrydding av regnskogen og en hel del andre problemer. Dessuten gj\u00f8r jo de homofile TV-programmer som \"Homsepatruljen\" og \"Skal vi danse\" s\u00e5 mye bedre. Lukter godt gj\u00f8r de ogs\u00e5.\n\n## Homofrie strender?\n\nNei, det vi egentlig hadde lyst \u00e5 si var f\u00f8lgende: **Synes ikke du ogs\u00e5 at det er ustyrtelig morsomt n\u00e5r voksne folk i fullt alvor bekymrer seg over \"problemer\" som aldri kommer til \u00e5 ramme dem selv?**\n\nDa tenker vi for eksempel p\u00e5 Odd Dj\u00f8seland fra Fremskrittspartiet (bombe) som fremmet et forslag om homofrie strender og badeanlegg fordi:\n\n> \"Vanlige heterofile mennesker har uttalt at de n\u00e5 f\u00f8ler ubehag med \u00e5 opps\u00f8ke for eksempel offentlige sv\u00f8mmehaller og badestrender, kjente treff- og sjekkesteder for homofile. De f\u00f8ler et sterkt ubehag ved tanken p\u00e5 at lesber og homoer kanskje ligger og sikler og vurderer dem som potensielle objekter.\"\n\nVel, n\u00e5 skal det legges til at Dj\u00f8seland veier ca 350 kg etter siste slankekur. Sjansen for at det ligger noen homser og sikler p\u00e5 ham der han vagger bortover stranden i en Speedo som er alt for liten for ham (men som likevel er stor nok til \u00e5 benyttes som telt til \u00e5 huse 40 ungdommer p\u00e5 Roskilde) m\u00e5 vel kunne sies \u00e5 v\u00e6re uhyre liten. Han har veldig lite \u00e5 frykte. Tvert imot: det at homsene stikker hodet ned mot sanden n\u00e5r Dj\u00f8seland vagger forbi er ikke fordi de er k\u00e5te \u2013 det er fordi de er kvalme.\n\n## Mr Gay f\u00e5r juling\n\nDagbladet skriver idag om at k\u00e5ringen Mr Gay Europe har f\u00e5tt rekordstrenge sikkerhetsombud grunnet trusler fra homofobe. K\u00e5ringen skal foreg\u00e5 p\u00e5 en \u00f8y i Donau, og ingen uvedkommede slipper ut p\u00e5 \u00f8ya.\n\nVi skj\u00f8nner ikke helt problemet til de homofobe. Hva er egentlig greia? Er det en slekten til Dj\u00f8seland som er ute p\u00e5 tur, eller er disse homofobe tullingene bare litt g\u00e6rne? Er det virkelig at stort problem at noen homser g\u00e5r rundt i speedo og poserer for hverandre ute p\u00e5 en j\u00e6vla \u00f8y?\n\nTydeligvis. Man m\u00e5 v\u00e6re kristen eller medlem i FrP for \u00e5 skj\u00f8nne logikken. Vi er ingen av delene, s\u00e5 vi skj\u00f8nner ingenting. M\u00e5tte beste homo vinne, sier n\u00e5 vi.\n\n1.  **Lila**  \n    *Skrevet den 04.07.08*\n    \n    Enig med dere, men m\u00e5 nesten legge til noe n\u00e5r det gjelder det som st\u00e5r i Bibelen. For det f\u00f8rste er det sodomi (alts\u00e5 analsex) som er s\u00e5 d\u00f8dsens alvorlig, og s\u00e5 vidt jeg vet er dette sv\u00e6rt popul\u00e6rt ogs\u00e5 i heterofile kretser i dag. Det st\u00e5r ikke bare at homofile (analsexpraktiserende) skal steines til d\u00f8de. Det skal ogs\u00e5 voldtektsmenn \u2013 OG voldtektsofre. For ikke \u00e5 snakke om de som uttaler Guds navn, eller de som er utro, og de som har seg med noen som er gift med noen andre, og de som r\u00f8rer ved noe som er laget av griseskinn, s\u00e5nn som fotballer, for ikke \u00e5 snakke om de som ikke adlyder sine foreldre. For ikke \u00e5 glemme kvinner som har hatt sex f\u00f8r de blir gift f\u00f8rste gang. Alle skal steines. Det er ogs\u00e5 s\u00e5nn at man er uren i ymse dager dersom man har utl\u00f8sning om natten, eller tar p\u00e5 en kvinne som har mensen, eller er en kvinne som har mensen. Men det er lov \u00e5 selge sin datter som slave, og det er ogs\u00e5 lov \u00e5 ta folk fra andre land som slaver. Er det ikke rart at de kristne som holder seg til Bibelens ord om homofile (i alle fall det med syndigheten i det) ikke sier et pip om alle de andre finurlige reglene i GT?\n\n2.  **Natalie**  \n    *Skrevet den 04.07.08*\n    \n    Ganske s\u00e5 einig i det Lila sa eigentleg.  \n    Men over til det med \u00e5 nekte homofile \u00e5 bade p\u00e5 samme badestrand som hetrofile\u2026 alts\u00e5\\! Andre menneskers seksuelle legning har vi jo absolutt ingenting med, s\u00e5 kva foresl\u00e5r d\u00e5 FRP at vi skal gjere for \u00e5 finne ut kven som er homofile og kven som ikkje er det? ta stikkpr\u00f8ver? (hoho veldig d\u00e5rlig vits ogs\u00e5 jo\\!)\n    \n    Og kva med bifile? dei kan jo ligge der og sikle p\u00e5 begge kj\u00f8nn, kva gjer ein med dei d\u00e5? set fyr p\u00e5 dei? O\\_o\n    \n    Syns alle skal f\u00e5 bade der dei vil eg, samme om dei foretrekk kar eller kvinnfolk\u2026  \n    Pedofile derimot, som set p\u00e5 badestrender eller p\u00e5 bassengkanten og ser p\u00e5 nakne born som badar og kosar seg, dei foresl\u00e5r eg vi avliver p\u00e5 flekken. Men det berre mi meining..\n\n3.  **Redakt\u00f8ren**  \n    *Skrevet den 05.07.08*\n    \n    Vi er enige med begge dere alts\u00e5. Og det er jo unektelig rart at de kristne tviholder p\u00e5 bare noen f\u00e5 deler av bibelen. Den der greia om nestekj\u00e6rlighet er jo noe de glatt overser blant annet.\n    \n    Stikkpr\u00f8ver.. hehe.\n\n4.  **Gjervan**  \n    *Skrevet den 05.07.08*\n    \n    Er ikke heterofile menn og kvinner som sikler over kvinner og menn p\u00e5 stranden et mer utbredt fenomen? M\u00e5 vi ha kj\u00f8nnsdelte strender som igjen er legning-delt?\n\n5.  **Redakt\u00f8ren**  \n    *Skrevet den 05.07.08*\n    \n    Jo, gjervan \u2013 skulle jo tro det. Men, det synes ikke han frp'eren var noe problem. Kanskje fordi han er en av dem selv?\n\n6.  **Morten**  \n    *Skrevet den 06.07.08*\n    \n    Det er visse ting jeg ikke klarer \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 kommentere\u2026\n    \n    La oss se p\u00e5 teksten en gang til : \"De f\u00f8ler et sterkt ubehag ved tanken p\u00e5 at lesber og homoer kanskje ligger og sikler og vurderer dem som potensielle objekter.\"\n    \n    First thing first.  \n    Jeg anser meg selv som en helt ordin\u00e6r mann.  \n    Og som menn flest, s\u00e5 m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at \u00e5 titte p\u00e5 vakre kvinner, er noe som gj\u00f8res.  \n    Uansett hvor det n\u00e5 enn m\u00e5tte v\u00e6re.  \n    Og hvilke valg har de kvinnene som blir tittet?  \n    Ingenting.\n    \n    Men n\u00e5r noen da alts\u00e5 begynner \u00e5 se p\u00e5 hetrofile menn, ja, da skal himmel og jord i bevegelse for \u00e5 unng\u00e5 dette\u2026\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d77ebacc-3fc4-4fce-ade0-d25c1deb089e"}
{"url": "http://urbaniamagasin.no/24-timer-i-arhus/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:11Z", "text": "# 24 timer i \u00c5rhus\n\n\u00c5rhus, Danmark, Europa, Reise\n\n\n\n# Street food, fine food og kunst\n\n\u00c5rhus er en by som er lett \u00e5 like. Det er enkelt \u00e5 f\u00e5 oversikt over byen og komme seg rundt til fots, samtidig er det alltid noe nytt \u00e5 oppdage. Koselig trehusbebyggelse og en velutviklet kaf\u00e9kultur hjelper ogs\u00e5 p\u00e5.\n\nMin f\u00f8rste tur til \u00c5rhus var i november i fjor. Form\u00e5let var en matreise med Visit Denmark. Denne gangen var \u00c5rhus ett av flere stopp p\u00e5 en biltur gjennom Danmark. Flere innlegg om bilturen og destinasjonene vi stoppet p\u00e5 kommer senere.\n\nP\u00e5 grunn av omstendighetene hadde vi bare 24 timer til r\u00e5dighet, men disse ble benyttet godt.\n\nVi ankom \u00c5rhus med bil i 14-tiden, etter litt lading og leting etter parkering sjekket vi inn p\u00e5 Wakeup Aarhus. Hotellet er splitter nytt, og ligger i \u00a0M.P.Bruuns Gade. Vi booket rom dagen f\u00f8r, og betalte 700 danske kroner, en relativt OK pris for et dobbeltrom med god beliggenhet. Etter innsjekk bar det ned til koselige Kj\u00e6rs kaffebar for en kaffekopp.\n\nRett over veien for Kj\u00e6rs, ligger Aarhus Street Food Market, hvor vi spiste lunsj. Ogs\u00e5 dette bes\u00f8kte jeg i november da det var ny\u00e5pnet, men det har utviklet seg masse bare siden den tid. N\u00e5 var det satt opp enda flere foodtrucks, samt rigget opp til en kjempekoselig uteplass med flere langbord og drikkeboder. Det var ogs\u00e5 hengt opp masse kunst som man kunne kj\u00f8pe med seg. Vi bare *m\u00e5tte* teste tr\u00f8ffeltoasten fra Grilled Cheese. Den var god\\! Til maten drakk vi As seen on tv (IPA) fra det danske mikrobryggeriet Dry & Bitter Brewing Company \u2013 anbefales.\n\nEtter lunsj tuslet vi litt i gatene og handlet \u00abmust haves\u00bb, som litt kopper fra K\u00e4hler og fl\u00f8deboller fra Summerbird.\n\nMiddagen spiste vi p\u00e5 K\u00e4hler Villa Dining, et eget innlegg om opplevelsen kommer p\u00e5 bloggen i l\u00f8pet av kort tid. Etter middag tok vi en \u00f8l p\u00e5 Mikkeller \u2013 ogs\u00e5 et must n\u00e5r man er i Danmark.\n\nP\u00e5 dag to ble det litt shopping (bare M\u00c5 innom & Other Stories hver gang jeg er i en by det finnes), iskaffe p\u00e5 La Cabra, og en tur innom ArOS. Fy s\u00f8ren for et spennende museum. Tror vi var der to timer for \u00e5 rekke over alt. F\u00f8r avreise spiste vi lunsj p\u00e5 Aarhus Street Food Market igjen, denne fangen falaffel- og biff-wraps. Siste stopp f\u00f8r vi reiste videre var Lagkagehuset for \u00e5 kj\u00f8pe med litt kj\u00f8resnacks. Valget falt p\u00e5 tr\u00e6stammer, noe av det beste jeg vet.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cdcf2be-3544-4255-89cf-c67c91011a60"}
{"url": "https://hobbykokken.no/2009/11/02/gjesteblogg-6-pinnekj%C3%B8tt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00054.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:00Z", "text": "## Gjesteblogg 6: Pinnekj\u00f8tt\n\n2\\. november 2009 3 kommentarer\n\n\n\nGlestebloggen g\u00e5r sin seiersgang p\u00e5 nett og denne gangen er det er det Kathe Arnesen sin tur. I anledning i at julen kommer stadig n\u00e6rmere er det jo helt p\u00e5 sin plass med en god historie og ikke minst en god oppskrift p\u00e5 pinnekj\u00f8tt. Det er nok f\u00e5 retter som nordmenn tar s\u00e5 personlig som nettopp pinnekj\u00f8tt, s\u00e5 jeg forventer mange kommentarer og sterke meninger om denne artikkelen ;-) Tusen takk, Kathe ;-)\n\n**Pinnekj\u00f8tt med dialekt**\n\n \nInntil for seks \u00e5r siden r\u00f8rte jeg ikke pinnekj\u00f8tt. \n\n\"- Det er bare fordi du ikke har smakt ordentlig p\u00e5 det,\" mente entusiastene. Men det hadde jeg selvsagt \u2013 jeg likte det bare ikke. Jeg mente det smakte for salt og for mye sauefj\u00f8s.\n\n \nMen s\u00e5, rundt juletider for seks \u00e5r siden, var jeg p\u00e5 bes\u00f8k i en liten bygd i Hardanger. Det skulle v\u00e6re selskap for venner og familie, og p\u00e5 menyen sto tradisjonen tro pinnekj\u00f8tt. \n\n \nNormalt sett ville jeg stille og rolig forsynt meg med tilbeh\u00f8r og unng\u00e5tt kj\u00f8ttet, men akkurat denne kvelden viste det seg at pinnekj\u00f8ttet som ble servert faktisk kom fra nabog\u00e5rden\u2026 og at produsenten selv satt ved bordet\\! S\u00e5 kj\u00f8ttet sto i fokus denne kvelden, og ettersom det var forventet at vi alle skulle mene noe om kvaliteten p\u00e5 dette kontra kj\u00f8pekj\u00f8tt hadde jeg ikke noe valg. S\u00e5 jeg forsynte meg med en liten flis pinnekj\u00f8tt og forberedte meg p\u00e5 \u00e5 hente frem pokerfjeset og mumle frem noen passende h\u00f8flighetsfraser.\n\n \nResten er, som man sier, historie. Kj\u00f8ttet smakte himmelsk. Det finnes et uttrykk som av og til brukes om mat fra sm\u00e5produsenter: Mat med dialekt. Og pinnekj\u00f8ttet fra Smeagarden har definitivt sin helt egen dialekt.\n\n \nNysgjerrig som jeg er m\u00e5tte jeg jo finne ut hva som ga det den spesielle smaken, og fikk vite at dette pinnekj\u00f8ttet faktisk ikke er t\u00f8rket, bare r\u00f8kt i Smeagardens eget eldhus. Dette gj\u00f8r at det har en ferskere smak, og at man ikke trenger \u00e5 vanne det ut f\u00f8r bruk. I tillegg tilpasses saltmengden og r\u00f8yketiden st\u00f8rrelsen p\u00e5 hver enkelt ribbeside for \u00e5 gi kj\u00f8ttet den optimale smaken. I f\u00f8lge produsenten spiller det visstnok ogs\u00e5 en rolle at sauene g\u00e5r fritt i fjellet. Kanskje det er der de l\u00e6rer den herlige dialekten?\n\n \nI etterkant har jeg l\u00e6rt meg \u00e5 like butikkkj\u00f8pt pinnekj\u00f8tt ogs\u00e5, men det vil alltid v\u00e6re ekstra stas med pinnekj\u00f8tt fra den bittelille g\u00e5rden i Hardanger.\n\n \nDet er mye tradisjon forbundet med en pinnekj\u00f8ttmiddag, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder tilberedning og tilbeh\u00f8r. Nedenfor finner du noen tips til tilberedningen, samt en god, gammeldags oppskrift p\u00e5 k\u00e5lrotstappe.\n\n \n**Tilberedning av pinnekj\u00f8tt**\n\nBeregn ca. 400 gram pr person. Dersom du kj\u00f8per en hel pinnekj\u00f8ttside, del den langs ribbena. Vann det ut i mye vann i ca ett d\u00f8gn (gjelder ikke pinnekj\u00f8tt som ikke er t\u00f8rket).\n\n \nTradisjonelt dampes pinnekj\u00f8ttet p\u00e5 en rist av bj\u00f8rkepinner, men dersom du ikke f\u00e5r tak i det kan du ogs\u00e5 bruke en metallrist. Legg pinnene/risten i bunnen av en kjele og fyll p\u00e5 vann til det s\u00e5 vidt dekker pinnene. Legg i pinnekj\u00f8ttet og la det koke p\u00e5 svak varme til kj\u00f8ttet l\u00f8sner fra bena (ca. 2 \u2013 2,5 timer). Husk \u00e5 fylle p\u00e5 litt vann innimellom s\u00e5 kjelen ikke koker t\u00f8rr.\n\n \nNoen liker \u00e5 brune pinnekj\u00f8ttet litt i stekeovnen f\u00f8r servering \u2013 da legges det p\u00e5 rist over langpannen og settes under grillelementet eller h\u00f8yt i ovnen p\u00e5 sterk varme i et par minutter.\n\n \n**Tilbeh\u00f8r**\n\nPinnekj\u00f8tt serveres med kokte poteter, k\u00e5lrotstappe og kokesjy. Sennep h\u00f8rer ogs\u00e5 til, og mange synes at vossakorv eller grove, hjemmelagde julep\u00f8lser h\u00f8rer med.\n\n \n**K\u00e5lrotstappe p\u00e5 mormors vis**\n\n(4 porsjoner)\n\n \n\n1 \u2013 1,5 kg **** k\u00e5lrot \n\n2-3 gulr\u00f8tter\n\nCa. 1 dl **** kremfl\u00f8te/matfl\u00f8te\n\n3 ss **** margarin **** \n\nRevet muskatn\u00f8tt\n\nSalt og pepper\n\nLitt pinnekj\u00f8ttkraft\n\n **** \n\nSkrell k\u00e5lrot og gulrot og skj\u00e6r i terninger. Kok dem m\u00f8re i lettsaltet vann. Hell av kokevannet og mos gr\u00f8nnsakene. R\u00f8r inn sm\u00f8r og spe med fl\u00f8te og litt pinnekj\u00f8ttkraft (husk at pinnekj\u00f8ttkraften kan v\u00e6re veldig salt, s\u00e5 smak deg frem \u2013 det er fort gjort \u00e5 bruke for mye) til k\u00e5lrotstappen f\u00e5r \u00f8nsket konsistens. \n\n \n\nSmak til med salt og pepper og litt revet muskatn\u00f8tt.\n\nPs. F\u00f8lg gjerne Kathe p\u00e5 twitter: @kathearnesen \n\n  \n1.   **mykstart** sier:\n    \n    2\\. november 2009, kl. 15:21\n    \n    Som vestlending er det sj\u00f8lvsagt med pinnekj\u00f8tt p\u00e5 julaften. Trur ikkje nokken vi kjende spiste nokke anna. Stort sett var dette pinnekj\u00f8ttet t\u00f8rka. Men duverden, vi har d\u00e5 v\u00e6rt innom den r\u00f8ykte varianten ogs\u00e5. Eg likar begge deler eg, berre det er godt\\! :-)\n    \n    For nokre \u00e5r sidan, fekk eg smake pinnekj\u00f8tt av villsau. Og det vil eg sei, kjem heilt p\u00e5 toppen av lista over gode varianter. Villsauens fett er jo litt annleis fordelt i kj\u00f8ttet, i stedet for den feite fettranda, er fettet mer marmorert inni kj\u00f8tet. Som gjorde at det virka saftigare. Gud det e godt\\! \u00d8l og akevitt h\u00f8yre til.\n    \n    Kolrotstappen blir laga omentrent som mormor sin her over. I tillegg til ein solig sm\u00f8rklatt.. margarin..uff..ikkje i julematen nei\\!\n    \n    Og kj\u00f8tet kan gjerne koke enda lengre enn 2,5 timer.. Heilt svak varme og koke leeeeenge. Den lukta i huset\u2026 barndom og gode minner.. alle gavene som ligg \u00e5 ventar.\n    \n2.   **Kathe** sier:\n    \n    4\\. november 2009, kl. 15:50\n    \n    Pinnekj\u00f8tt av villsau har jeg ikke smakt, men kan tenke meg det er bra saker\\!\n    \n    Har som regel ikke t\u00e5lmodighet til langkoking, men kanskje det b\u00f8r pr\u00f8ves neste gang?\n    \n    N\u00e5r det gjelder sm\u00f8r i stedet for margarin i k\u00e5lrotstappen, er jeg helt enig med deg i at det smaker bedre \u2013 men valgte \u00e5 holde meg til originaloppskriften i innlegget :-)\n    \n    Har faktisk smakt den med en liten dash sennep i ogs\u00e5. Morsom variant n\u00e5r den brukes som tilbeh\u00f8r til andre ting, men tror jeg holder meg til tradisjonene n\u00e5r det er snakk om tilbeh\u00f8r til pinnekj\u00f8ttet.\n    \n3.   **Helge Olsen** sier:\n    \n    11\\. november 2009, kl. 22:51\n    \n    Har ogs\u00e5 pr\u00f8vd \u00absommerversjonen\u00bb av pinnekj\u00f8tt.\n    \n    Du kan gjerne gj\u00f8re kj\u00f8ttet klart dagen f\u00f8r. Vanlig oppskrift  \n    f\u00f8lges.\n    \n    Kj\u00f8ttet varmes p\u00e5 grillen og i stedet for poteter s\u00e5 bruker du  \n    (nybakte) potetkaker som sm\u00f8res med k\u00e5lrotstappe og rulles. Virkelig  \n    snaddermat til grillkos.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "76bde260-edb9-455f-88ba-7b32411d1412"}
{"url": "http://herregud.com/?action=gjestebok&s=163&b=15", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:32:27Z", "text": " Hadde gitt hva som helst for \u0148 se skuffelsen deres om dere hadde funnet ut at hva dere kaster bort livet deres p\u0148 er k\u00b0dd og oppspinn :)  \n126.96.36.199 \n\n Dere burde skamme dere  \n\n **Dato:** \n\n 26.05.2007 - 00:34  \n\n T\u00b0nsberg  \n\n **Melding:** \n\n J\u0160vla svake og kristne tapere. Dere har ikke livets rett, og burde slaktes ned en etter en.  \n  \nHa det g\u00b0y med \u0148 kaste bort livet deres ved \u0148 tilbe en s\u0148kalt \"gud\".  \n  \nJEG ER BESATT AV SATAN OG FORBANNER DERE OM DERE BER FOR MEG\\!\\!\\!  \n188.8.131.52 \n\n-----\n\n **1591:  \n**\n\n **Navn:** \n\n En mamma  \n\n **Dato:** \n\n 24.05.2007 - 22:05  \n\n **Bosted:** \n\n I Norge  \n\n**Hjemmeside: **\n\n nope \n\n **Melding:** \n\n Knallbra, jeg har fartet innom denne siden i tide og utide i sikkert 10 \u0148r n\u0148... i allefall ikke langt fra det. Dette er noe av det beste som ligger p\u0148 nett\\! Det er sjelden jeg ler s\u0148 masse som n\u0148r jeg er innom her. Men jeg savner den spalten dere kalte for \"Gud Svarer\" eller noe s\u0148nt\\! Den var jo h\u00b0ydepunktet da den eksisterte, i allefall for min del.  \n184.108.40.206 \n\n **Kommentar fra Herregud.com:** Hei og takk for meget hyggelig tilbakemelding. Herregud.com har v\u0160rt p\u0148 internett siden desember 1999, s\u0148 om du har v\u0160rt med noenlunde fra starten, s\u0148 n\u0160rmer du deg 8 \u0148r i tjeneste for Jesus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen. Sp\u00b0r gud-spalten er fremdeles aktiv. Se oppe til h\u00b0yre p\u0148 forsiden, eller klikk her. \n\n Stig Thomas  \n **Dato:** \n\n 24.05.2007 - 19:35  \n\n helvete  \n\n er det mulig\\! jeg har h\u00b0rt om extreme kristne men dette er rett og slett bare noe tull\\!\\!hva har tolkien med stanisme \u0148 gj\u00b0re \u0148 hva i alle dager har rocken med det \u0148 gj\u00b0re??? og det er ikke \"Kizz\" det er Kiss...og alle har rettigheter til \u0148 tro hva de vill...dere kan tro akkurat hva der vill men \u0148 be for at tolkien skal d\u00b0? da burde dere heller tenke p\u0148 hva bibelen har f\u0148tt dere til \u0148 gj\u00b0re\\! hvorfor er det krig i verden? p\u0148grunn av religion\\! satsnisme har sikkert tatt sine liv..men det er 0.001% av \u0148 mange liv kristen dommen har tatt\\! jeg skal ikek d\u00b0mme dere men ikke d\u00b0m oss andre\\! jeg ble fly forbanna og provosert av det som sto p\u0148 forsiden\\! \"herregud\" hva tenker dere med\\!?  \n220.127.116.11 \n **Melding:** \n\n \u0148\u0148\u0148\u0148\u0148\u0148 herregud har dere ikke noe bedre \u0148 skrive om da  \n18.104.22.168 \n **1587:  \n Hengiven  \n\n **Dato:** \n\n 24.05.2007 - 08:52  \n\n Hei og tusen takk for mye bra lesestoff. ser at det er mer spennende \u0148 v\u0160re medlem i svevende ord enn noen av disse mindre troverdige menighetene. Dere har virkelig opplyst meg og jeg takker for dette. Fortsett med det gode arbeidet i guds tjeneste.  \nhilsen Hengiven troende  \n22.214.171.124 \n\n JEG HATER DENNE J\u0102VLA HELVETES SIDEN\\! DET ER S\u253c SYND FOR DISSE MENNESKENE SOM PR\u011bVER \u253c FORMIDLE S\u253cNN DRITT. TENK P\u253c SM\u253c STAKKARS UNGER SOM SER DETTE V\u253cSET, DE BLIR JO SKREMT\\!  \n **1584:  \n**\n **Navn:** \n\n Kjell Magne Bondevik  \n\n **Dato:** \n\n 21.05.2007 - 11:07  \n\n **Bosted:** \n\n Skuret bak fossen  \n\n **Melding:** \n\n Jeg vil bare si meg enig i at homofili faktisk er skadelig. Det er ikke den opprinnelige biologien, og etter diverse partier valgte \u0148 satse p\u0148 adopsjon og giftem\u0148l for homofile, ville jeg trekke meg som politiker. Tenk deg at de barn vokser opp med to fedre eller to m\u00b0dre - dette barnet er d\u00b0mt til et evig liv i inferno. Det finnes hjelpegrupper for homofile, s\u0148 jeg syns heller vi b\u00b0r innf\u00b0re en slags \"Straight camp\".  \n  \nTwo, four, six, eight, God is good, God is straight\\!  \nSilly faggots, dicks are for chicks\\!  \n  \n\\<3  \n  \nADAM AND EVE, NOT ADAM AND STEVE.  \n126.96.36.199 \n\n-----\n **Navn:** \n\n Jon  \n\n **Dato:** \n\n 21.05.2007 - 00:30  \n\n**Hjemmeside: **\n\n dirtyboyswithelectrictoys.piczo.com \n\n **Melding:** \n\n Neste gang jeg har sex (f\u00b0r ekteskapet vel og merke) skal jeg skrike ut \"Svevende Ord Bibelsenter\" i det \u00b0yeblikket min nydelige s\u0160d skyter ut av Jon jr mens den renner nedover l\u0148ret til kveldenens one night stand.  \nDere trenger \u0148 f\u0148 dere et knull, og jeg kan godt hjelpe? :)  \n188.8.131.52 \n\n 19.05.2007 - 16:54  \n\n Ditte blir for domt. V\u0148kn opp. Kor dom i haude gjeng de ann \u0148 bli\\!\\!\\!  \n184.108.40.206 \n **Melding:** \n\n Herregud og fy faen i helvete for en vakker web. Utrolig bra innhold her. Heia Jesus og de, st\u0148 p\u0148 videre\\!  \n220.127.116.11 \n\n **Dato:** \n\n 15.05.2007 - 11:55  \n\n **Bosted:** \n\n Hvor sola aldri skinner  \n\n **Melding:** \n\n Koser meg n\u0148r jeg leser innlegg fra folk som g\u0148r 5 p\u0148 her inne. Meget meget bra. N\u0148 er det heldigvis folk \"som ikke har sett lyset\" som er mest hissige p\u0148 disse amputasjonene osv, men tenk p\u0148 de som VIRKELIG har sett lyset og er enige i sakene her inne.  \nL\u253cLL :) :):)  \n18.104.22.168 \n\n  \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d90f863-d864-4117-b47a-aaaefc6907ed"}
{"url": "http://www.greenpeace.org/norway/no/nyheter/Tjaresandminister-pa-PR-tur/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:33Z", "text": "# Tj\u00e6resandminister p\u00e5 PR-tur\n\nNyhet - 4 november, 2011\nOla Borten Moe fortsetter \u00e5 provosere. I NRK sitt Politisk Kvarter i morges n\u00e5dde han nye h\u00f8yder som PR-agent for Statoil og Canadas sv\u00e6rt forurensende tj\u00e6resandindustri.\n\nStatoils omr\u00e5de med Tj\u00e6resand\n\nDet finnes ingen b\u00e6rekraftig m\u00e5te \u00e5 utvinne tj\u00e6resand p\u00e5. Som b\u00e5de FNs klimapanel IPCC og det internasjonale Energibyr\u00e5et IEA har p\u00e5vist, er dette en ressurs verden ikke har r\u00e5d til \u00e5 utvinne om vi skal ha noen som helst mulighet til p\u00e5 n\u00e5 to-graders-m\u00e5let. CO2-utslippet ved utvinning for h\u00f8yt. Utvinning av tj\u00e6resand slipper ut mer enn 13 ganger mer CO2 per fat enn oljeboring i Nordsj\u00f8en, og er sv\u00e6rt skadelig for det lokale milj\u00f8et og for urfolkenes levesett i Canada.  \n  \nBorten Moe utmerket seg ogs\u00e5 med \u00e5 legge fram Statoils syn p\u00e5 saken som sitt eget \u2013 uten \u00e5 ha st\u00f8tte for alt han sier i regjeringen.  \nVi \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 i rette med en rekk av p\u00e5standene Borten Moe har kommet med siste uke:  \n  \nMoe sa at han kunne se at Statoils anlegg skaper \"sm\u00e5 konsekvenser for landskapet\". Tilsvar: N\u00e5r anlegget er ferdig utbygget vil et nettverk av seismikklinjer, veier og r\u00f8rgater i alle retninger ha fragmentert et tidligere villmarkspreget omr\u00e5de p\u00e5 1100 kvadratkilometer.  \n  \nMoe sa at \" oljesand vil spille st\u00f8rre rolle framover i et \u00f8kende global energimarked og at det derfor ikke er et sp\u00f8rsm\u00e5l om, men hvordan dette utvinnes\". Tilsvar: N\u00e5r Borten Moe sier han ikke kan se for seg en framtid uten tj\u00e6resand, sier han i praksis at det er umulig \u00e5 se for seg en framtid uten at klimaet forverres dramatisk. B\u00e5de FNs klimapanel IPCC, klimaforhandlere verden rundt og det internasjonale energibyr\u00e5et IEA er uenige med Borten Moe. Ogs\u00e5 resten av den norske regjeringen har som m\u00e5l \u00e5 stabilisere klimaet under 2 grader.  \n  \nMoe sa at han kunne se at \"Statoil bidrar positivt\" til \u00e5 utvinne tj\u00e6resand p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn andre. Tilsvar: Alle akt\u00f8rer \u00f8nsker \u00e5 redusere energiforbruket og vannforbruket, ettersom dette er betydelige kostnadsdrivere. Statoil er verken verre eller bedre enn de andre, bortsett fra at de nettopp er d\u00f8mt for brudd p\u00e5 vannregelverket.  \n  \nMoe fastholdt sine uttalelser til canadisk presse om at EU sitt drivstoffskvalitetsdirektiv er uvitenskapelig. Tilsvar: Det foreligger solid dokumentasjon p\u00e5 at drivstoff fra nettopp tj\u00e6resand har en vesentlig h\u00f8yere CO2-bagasje enn det meste av annet fossilt drivstoff p\u00e5 markedet i dag. Det er for \u00f8vrig interessant at Moe nevner drivstoff basert p\u00e5 tungolje fra Venezuela som nesten like ille. Det stemmer, og burde v\u00e6rt reflektert i direktivet. Statoil satser for \u00f8vrig tungt p\u00e5 tungolje i nettopp Venezuela.  \n  \nMoe bekreftet at han har snudd i tj\u00e6resandsaken, etter at han i 2009 var rask med \u00e5 st\u00f8tte kravet om \u00e5 bruke statens eiermakt til \u00e5 trekke selskapet ut. Vi er enige i at det ikke er noen skam \u00e5 snu, og oppfordrer ham for v\u00e5r alles del til \u00e5 snu igjen\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f85df5e3-ba4b-454b-8f84-6863f7675544"}
{"url": "http://lyseideer.no/nettbutikk/taklamper/pendel/tradition-mega-bulb-sr2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00414.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:35:20Z", "text": "## \\&Tradition \u2013 Mega Bulb SR2\n\nMega Bulb er en hyllest til den f\u00f8rste elektriske lysp\u00e6ren. Dens enkle men vakre design passer inn overalt. Den sprer lyset jevnt og gir en gl\u00f8d ut i rommet.\n\n  - Designer: Sofie Refer\n  - Farge: Klart Glass, Gullbelagt Glass, S\u00f8lvbelagt Glass\n  - Materiale: Munnbl\u00e5st glass med tre meter ledning og porselenst\u00f8psel.\n  - Dimensjon: \u00d8 180 H 230 mm.\n  - P\u00e6re: 1x60W E27.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22e46dd7-c5d0-475d-8298-bd6f83771932"}
{"url": "http://vgsporten.vg.no/2012/11/06/helt-korrekt-vraking-av-nostvold/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:37:34Z", "text": "# Helt korrekt vraking av N\u00f8stvold\n\nPublisert 6. november 2012  av  vgsporten\n\nAv Jostein Overvik, sportsjournalist i VG.\n\n**Det er ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at Tonje N\u00f8stvold blir vraket etter ni mesterskap med seks norske gullmedaljer. Heller ikke de suksessrike norske h\u00e5ndballjentene skal ha klippekort n\u00e5r de ikke presterer.**\n\nVenstreh\u00e5ndsskytteren leverte et anstendig innhopp da Linn J\u00f8rum Sulland ble skadet i OL-finalen. Men det var ogs\u00e5 det eneste hun presterte i London. N\u00f8stvold spilte resten av kampene under pari og sto etter OL igjen med fem m\u00e5l p\u00e5 24 skudd og et gjennomsnitt p\u00e5 3,17 poeng p\u00e5 VG-b\u00f8rsen (skalaen g\u00e5r til 10). Det er ikke internasjonalt niv\u00e5.\n\nOgs\u00e5 mesteparten av VM i Brasil var for hennes del for d\u00e5rlig. Men ogs\u00e5 der klarte hun \u00e5 jobbe seg opp p\u00e5 godt niv\u00e5 i semifinalen og finalen. Men totalt sett har Tonje N\u00f8stvold v\u00e6rt under pari i to mesterskap p\u00e5 rad og har dessuten slitt med skader denne h\u00f8sten.\n\nDermed fikk Ida Bj\u00f8rndalen sjansen. Hun har ikke spilt en landskamp siden hun fra 2004 til 2009 scoret til sammen syv m\u00e5l p\u00e5 ni kamper. En tynn statistikk. Men Bj\u00f8rndalen ble k\u00e5ret til \u00e5rets h\u00f8yreback i den danske serien sist sesong. Det finnes likevel ingen garanti for at hun vil gj\u00f8re det bedre enn N\u00f8stvold.\n\nLikevel er uttaket riktig og sv\u00e6rt viktig. Underprestasjoner over flere mesterskap skal ikke betale seg. Trygghet er vesentlig, men bare til et visst punkt. Tonje N\u00f8stvold hadde passert den grensen.\n\n\n\nThorir Hergeirsson og Tonje N\u00f8stvold avbildet under sommerens OL i London. Foto: Lise \u00c5serud / NTB scanpix\n\nHergeirssons EM-uttak av Anja Edin var selvsagt. Mange mener at landslagssjefen kan kritiseres for at han ikke tok henne inn p\u00e5 en samling f\u00f8r OL. Men det er f\u00f8rst de siste ukene Anja Edin har prestert internasjonalt. Larviks kamper i Champions League har feid vekk all tvil.\n\nTvil er det fortsatt rundt Marit Malm Frafjord. Hun har fortsatt ikke spilt en kamp siden problemene med motivasjonen og skulderen dukket opp etter OL.\u00a0 Landslagets kaptein har hatt en s\u00e5pass t\u00f8ff h\u00f8st b\u00f8r hun v\u00e6re 100 prosent klar for EM. Alt annet tilsier at Isabel Blanco skal spille EM.\n\nSammen med Bj\u00f8rndalen drar Linn Goss\u00e8, Karoline N\u00e6ss, Maja Jakobsen og Silje Solberg til Serbia som mesterskapsdebutanter. Alle fire har vist at de fortjener sjansen for Norge n\u00e5r det virkelig gjelder.\n\nDen sjansen f\u00e5r ogs\u00e5 Stine Bredal Oftedal etter \u00e5 ha st\u00e5tt over OL. Hun ville antagelig ikke ha kommet med om G\u00f8ril Snorroeggen hadde v\u00e6rt tilgjengelig.\n\nB\u00e5de Oftedal og Mari Molid har f\u00e5tt sjansen i to mesterskap p\u00e5 rad i 2010 og 2011. Det ga VM-gull og EM-gull, men det gikk mer ned enn opp for disse to nykommerne. Ingen protesterer p\u00e5 at Molid mistet plassen n\u00e5. Hun har f\u00e5tt sjansen i seks mesterskapskamper uten \u00e5 prestere spesielt godt.\u00a0 Stine Bredal Oftedal har gjort det litt bedre, men det ligger i kortene at hun n\u00e5 m\u00e5 l\u00f8fte seg i EM for \u00e5 komme med videre.\n\nS\u00e5pass t\u00f8ft m\u00e5 det v\u00e6re. Uansett om du heter N\u00f8stvold eller Oftedal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "726ca9fb-19a0-49e0-b1af-7badbe200839"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/jeg-vet-hvor-du-bor-unni-lindell-9788203361432", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:44:43Z", "text": " Seks \u00e5r gamle Thona forsvant i en parsellhage i Oslo for femten \u00e5r siden. Hun er fortsatt savnet. Politif\u00f8rstebetjent Marian Dahle har v\u00e6rt borte p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig psyke og skade, men f\u00e5r n\u00e5 i oppdrag av Cato Isaksen \u00e5 se p\u00e5 cold casesaken. Duedamens s\u00f8nn, Glenn Haug, var lenge mistenkt.  \nI ly av gjenopptagelsen settes en brutal hevn ut i livet. Menn blir kidnappet, torturert og fors\u00f8kt drept. Ingen skj\u00f8nner den grusomme sammenhengen, f\u00f8r det nesten er for sent. Ting er ikke slik de ser ut. Marian f\u00e5r en farlig fiende. Og en natt er han der, i huset hennes.  \n  \nDette er f\u00f8rste Marian Dahle-bok.\n\n    \n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96b2d669-7682-469c-8414-71e014887a4e"}
{"url": "http://forum.svartkrutt.net/index.php?id=24188", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:16:19Z", "text": "# Remingtongev\u00e6rer, priser til skytterlag (Patronv\u00e5pen)\n\nav **JanS**, mandag 17. juli 2017, kl. 19:33 (282 dager siden) @ Roy-Terje Kjoberg\n\nHvis jeg bruker inflasjonskalkulatoren med kr 5,70 i 1910 s\u00e5 f\u00e5r jeg 361,-\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca29922b-5107-4511-9651-3bad10b5bd14"}
{"url": "http://slettgjelda.no/tema/gjeldskriser/p10", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:03:51Z", "text": "# Gjeldskriser\n\n## Hvordan oppsto gjeldskrisen p\u00e5 1980-tallet?\n\nEtterkrigstida var preget av sterk \u00f8konomisk vekst i de industrialiserte landene. De to frontene i den kalde krigen kjempet om innflytelse i utviklingsland og vesten tilb\u00f8d billige l\u00e5n til de landene som valgte vekk kommunismen. P\u00e5 70-tallet vokste u-landsgjelda fra $90 mrd til $750 mrd. Utviklingsland fikk etter hvert problemer med \u00e5 betjene gjelda si, og p\u00e5 begynnelsen av 1980-tallet br\u00f8t gjeldskrisa ut.\n\nParallelt med den sterke \u00f8konomiske veksten i industrilandene i etterkrigstiden, var de tidligere kolonistatene i S\u00f8r fortsatt avhengige av eksport av r\u00e5varer som ga liten profitt. Da Organisasjonen for oljeeksporterende land (OPEC) firedoblet oljeprisen i 1973 skapte det sjokk i verdens\u00f8konomien.\u00a0Mens mange ble hardt rammet av dette, f\u00f8rte de h\u00f8ye oljeprisene til overskudd p\u00e5 kapital hos bankene, som ble de store vinnerne. Bankene gikk da aggressivt ut og tilb\u00f8d l\u00e5n med ekstremt lav, eller til og med negativ, rente.\u00a0Utviklingsland, som ble rammet av de h\u00f8ye oljeprisene, ble viktige markeder for disse l\u00e5nene. For bankene spilte det liten rolle hva pengene ble brukt til. I tillegg hadde de en forestilling om at land ikke kunne g\u00e5 konkurs, slik at de uansett hva som skjedde ville f\u00e5 tilbake pengene.  \n  \nP\u00e5 slutten av 70-tallet kom oljekrisen og ustabilitet i verdens\u00f8konomien. Et drastisk rentehopp, forverrede bytteforhold for utviklingsland og en stopp i nye utl\u00e5n regnes som\u00a0utslagsgivende for at gjeldskrisen oppstod p\u00e5 80-tallet.\n\nMange land m\u00e5tte ta opp nye l\u00e5n for \u00e5 kunne betale tilbake p\u00e5 de gamle, og gjeldsbyrdene til utviklingsland vokste fort. I 1982 annonserte Mexico at landet ikke var i stand til \u00e5 betjene gjelda si. Dette har i historien blitt st\u00e5ende som starten p\u00e5 gjeldskrisen. Brasil fulgte raskt etter. Av de $315 milliardene Latin-Amerika hadde i gjeld i 1982 (en firedobling p\u00e5 syv \u00e5r), var mer enn to tredjedeler gjeld til banker. Dette f\u00f8rte til frykt for at banksystemet skulle kollapse.  \n  \nVerdensbanken og IMF involverte seg, med et uttalt m\u00e5l om \u00e5 redde banksystemet. Etter mange mislykkede fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se problemene, ble det i 1989 inng\u00e5tt en avtale som gikk ut p\u00e5 at 20 % av gjelda ble slettet, samtidig som IMF og Verdensbanken ga garantier for tilbakebetalingen av de resterende 80 %.  \n  \nSenere, p\u00e5 1990-tallet, introduserte IMF og Verdensbanken gjeldssletteinitiativet *Heavily Indebted Poor Countries* (HIPC). Som betingelse for gjeldsslette gjennom HIPC, stilte IMF og Verdensbanken strenge krav om nedskj\u00e6ringer i offentlige utgifter, privatisering, handelsliberalisering og deregulering.\n\n\n\n## Nye gjeldskriser?\n\nFinanskrisen i 2008\u00a0og den etterf\u00f8lgende gjeldskrisen i Europa har vist at denne type kriser ogs\u00e5 kan ramme h\u00f8yinntektsland. Verden st\u00e5r fortsatt uten gode og rettferdige l\u00f8sninger n\u00e5r et land kommer i gjeldskrise. Vi har heller ikke f\u00e5tt p\u00e5 plass n\u00f8dvendige reguleringer av utl\u00e5n for \u00e5 hindre nye gjeldskriser.\u00a0\n\nGjeldsniv\u00e5et for utviklingsland er dobbelt s\u00e5 h\u00f8yt som i \u00e5r 2000. Fordi den \u00f8konomiske veksten har v\u00e6rt sv\u00e6rt h\u00f8y i mange utviklingsland, er fortsatt gjeld som andel av BNP p\u00e5 et gjennomsnittlig lavt niv\u00e5.\u00a0I mellominntektsland har likevel\u00a0spekulative kapitalstr\u00f8mmer f\u00f8rt til st\u00f8rre s\u00e5rbarhet ovenfor endringer i det globale markedet, mens mange lavinntektsland har gjeldsbyrder med h\u00f8yere risikoprofil.\n\nL\u00e5n fra Verdensbanken, IMF og bilaterale l\u00e5n har ikke \u00f8kt s\u00e5 mye de siste \u00e5rene, men l\u00e5n fra private akt\u00f8rer (som Oljefondet) har \u00f8kt betraktelig. I tillegg har nye bilaterale l\u00e5ngivere som Kina gjort sitt inntog i Afrika, og med disse nye l\u00e5nene er det f\u00e5 eller ingen reguleringer.\u00a0Flere og flere utviklingsland har de siste \u00e5rene ogs\u00e5\u00a0kunnet ta opp l\u00e5n p\u00e5 det internasjonale finansmarkedet, blant annet ved \u00e5 utstede statsobligasjoner.\n\nBildet p\u00e5 gjeldskriser er endret, men det systemiske problemet er det samme. D\u00e5rlig regulering og troen p\u00e5 at utl\u00e5nere alltid f\u00e5r tilbake pengene sine bidrar til en uregulert l\u00e5nefest der de fattige menneskene i utviklingsland blir sittende igjen med regningen.\n\n### Podcast: Bensin i Nigeria: N\u00e5r IMF sine krav g\u00e5r utover arbeidstakerrettigheter\n\nFor \u00e5 f\u00e5 krisel\u00e5n av IMF m\u00e5 land godta strenge krav om liberalisering av \u00f8konomien og deregulering av arbeidsmarkedet. S\u00e5 hva kan fagbevegelsen klamre seg til n\u00e5r alle rettigheter er tatt fra dem? Bensinsubsidier\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5922b6d-ca3b-4bd9-8e54-4b6a1a20bdcd"}
{"url": "http://www.comeclean.info/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:54:00Z", "text": "# Velkommen til nettsiden med \u00f8kologiske supertips og vegansk inspirasjon\n\nDette er det perfekte nettstedet for deg som er opptatt av eller er nysgjerrig p\u00e5 vegansk livsstil, er p\u00e5 jakt etter tips til hvordan du kan leve et mer \u00f8kologisk liv og ikke minst hvorfor du b\u00f8r ta hva du spiser p\u00e5 st\u00f8rste alvor \u2013 du blir hva du spiser\\! Her hos oss har vi et sterkt fokus p\u00e5 sammenhengen mellom mat og helse, og da tenker vi p\u00e5 b\u00e5de fysisk og psykisk velv\u00e6re. Vi tilbyr en rekke flotte og inspirerende oppskrifter innenfor vegansk og \u00f8kologisk mat, og tenker at siden v\u00e5r ogs\u00e5 vil bidra til at du f\u00e5r en mer helhetlig forst\u00e5else av hvorfor du b\u00f8r velge denne typen produkter og denne typen livsstil. Dersom du er veganer, vet vi at det ikke alltid er enkelt, hverken sosialt eller praktisk, og derfor h\u00e5per vi at vi kan v\u00e6re til hjelp og st\u00f8tte. Kanskje du har valgt en vegansk livsstil av rent helsemessige grunner, eller kanskje du er mest opptatt av konsekvensene valget ditt har for milj\u00f8et, vi er her for deg uavhengig av grunnene dine. Her finner du spennende, oppdatert informasjon, og gode forslag til diettendringer som du b\u00f8r vurdere.\n\n\n\nN\u00e5r du velger \u00f8kologisk er dette et viktig bidrag til milj\u00f8et, av mange grunner. Du bidrar til at det benyttes mindre giftstoffer i landbruket, at mangfoldet sikres, og til at den enorme antibiotikabruken reduseres. Dersom du kun skal velge en \u00f8kologisk matvare, er kj\u00f8tt kanskje en av de aller viktigste. Dette skyldes at det i tradisjonelt landbruk benyttes store mengder antibiotika, og dette er ikke fordi dyrene er syke, men for at dyrene raskt skal bli store og fete slik at de blir \"bedre\" mat. Dette er ikke bare uheldig for dyrene, men det bidrar ogs\u00e5 til antibiotikaresistens, noe som vil medf\u00f8re stor helsefare b\u00e5de for mennesker og dyr i framtida. Velger du \u00f8kologisk, er du garantert kj\u00f8tt som er fritt for antibiotika, er magrere samt du vet at dyrene har hatt et bedre liv og har spist bedre for. Dersom du er opptatt av velferden til husdyrene, er dette et opplagt valg. \u00d8nsker du ogs\u00e5 \u00e5 redusere forbruket ditt av kj\u00f8tt litt eller mye, er vi her for \u00e5 inspirere deg\\!\n\n## **Er du klar for en livsstilsendring og for et liv mer fritt for giftstoffer?**\n\nI tr\u00e5d med v\u00e5r helhetlige tankegang, er vi opptatt av andre produkter ogs\u00e5. Det er ikke bare maten som p\u00e5virker oss \u2013 alle de produktene vi benytter daglig eller ofte har stor p\u00e5virkning b\u00e5de p\u00e5 v\u00e5r egen kropp og p\u00e5 milj\u00f8et. Produkter vi benytter kanskje uten \u00e5 tenke noe over det, fordi det er s\u00e5 dagligdags og en del av hverdagsrutinen v\u00e5r. Men, har du tenkt p\u00e5 hvor mange giftstoffer det er i for eksempel deodoranten din, eller dagkremen din eller massasjeoljen du bruker? Du fortjener bedre\\! Her hos oss finner du oppskrifter og tips som kan gi deg en mer giftfri hverdag, og kanskje sparer du en slant i prosessen ogs\u00e5, og det er jo alltid en bonus.\n\nVi h\u00e5per oppriktig at vi kan v\u00e6re et lite bidrag for deg i jakten p\u00e5 en sunnere livsstil, for her hos oss er vi veldig opptatt av b\u00e5de deg og dine tilbakemeldinger. Her vil du finne inspirasjon til et giftfritt liv. Vi vet at det ikke alltid er lett \u00e5 endre seg, og at gamle vaner er vonde \u00e5 vende, men god helse og omtanke for milj\u00f8et kan bli en enkel og god rutine dersom du vil, og hos oss finner du en mengde gode artikler som har ulike perspektiver, men samme m\u00e5l \u2013 nemlig et litt bedre liv for alle.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "415f0ec3-e054-47b9-ad09-285f5a241cbe"}
{"url": "http://salt-peanuts.eu/consert/for-en-apning-av-vinterjazz/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:51Z", "text": "  \n## Et musikkliv for hele Norden\\!\n\n# Konserter\n\n\n\n# For en \u00e5pning av Vinterjazz\\!\n\nI de senere \u00e5rene har markedsf\u00f8ringsprosjektet Vinterjazz, hvor alle klubbene henholdsvis \u00a0i Norge og Danmark markedsf\u00f8rer seg som samlet norsk eller dansk jazz i store annonser, v\u00e6rt en suksess. I Danmark har man sett at dette krevde noe mer, og i 2017 er Vinterjazz her s\u00f8r, noe mye mer enn en markedsf\u00f8ringsgimick. Det er rett og slett blitt en str\u00e5lende festival, som holder det g\u00e5ende hele m\u00e5neden over hele landet. Dette er noe Norsk jazzforum burde se n\u00f8ye p\u00e5, og kanskje gj\u00f8re noe lignende i Norge. For det er blitt en stor suksess, og suksesser skal man slett ikke kimse av i jazzen.\n\nI g\u00e5r startet festivalen i Danmark, med en rekke konserter rundt om i landet. salt-peanuts.eu var tilstede p\u00e5 to str\u00e5lende konserter denne \u00e5pningsdagen.\n\nVi startet p\u00e5 JazzCup i Gothersgade 107, mens t\u00e5ka l\u00e5 tett over byen og yren nesten tok knekken p\u00e5 alle andre enn turistene. Men til JazzCup skulle man, og det tror jeg ikke noen av de mange fremm\u00f8tte angret p\u00e5.\n\nP\u00e5 scenen fikk vi det rutinerte kompet med **Kasper Vilaume**, bassisten **Jesper Bodilsen** og trommeslageren **Morten Lund**. Alle tre kjent for adskillig st\u00f8rre prosjekter enn det vi m\u00f8tte i ettermiddag.\u00a0 P\u00e5 altsaksofon fikk vi h\u00f8re unge **Oilly Wallace**\u00a0p\u00e5 altsaksofon og \u00a0like unge **S\u00f8ren H\u00f8st\u00a0**p\u00e5 tenorsaksofon.  \n\n\nOg for en gjeng musikere dette var\\! Begge de unge bl\u00e5serne hadde full kontroll p\u00e5 jazzhistorien, og ga oss solier som satt som ei kule fra start til m\u00e5l. Og med Vilaume, Bodilsen og Lund som bakspillere, kunne det nesten ikke g\u00e5 galt. JazzCup var overfylt av entusiastiske publikumere, og musikerne ga oss akkurat det vi hadde forventet og h\u00e5pet. Her var det strofer fra Sonny Rollins, Phil Woods og de fleste av de andre tenor- og altsaksofonistene innenfor hard-bopen, og hele veien var de to \u00abungdommene\u00bb helt fram p\u00e5 tuppa for \u00e5 gi det mottagelige publikum det de hadde kommet for. Et flott konsert med to solister vi kommer til \u00e5 h\u00f8re mye fra i \u00e5rene som kommer.\n\nDeretter bar det gjennom byen og over p\u00e5 Jazzhouse, hvor man skulle hylle den canadiske pianisten Paul Bley. Og hvem er bedre til \u00e5 gj\u00f8re det i Danmark enn pianisten\u00a0**Carsten Dahl** med f\u00f8lge. Denne kvelden hadde han alliert seg med saksofonisten **Fredrik Lundin**, bassisten **Niels Davidsen** og trommeslageren **Anders Vestergaard**. Tre musikere som passet som h\u00e5nd i handske til den musikken Dahl ville gj\u00f8re denne kvelden.\n\nPaul Bley var en musiker som, i f\u00f8lge Dahl, ville spille de tonene som ikke var der, og fra Bleys\u00a0debutplate \u00abIntrodusing Paul Bley\u00bb (som for \u00f8vrig er ute p\u00e5 nytt i disse dager), og fram til hans seneste innspilling \u00abPlay Blue: Oslo Concert\u00bb som ble innspilt i Konsertkirken Jacob under Oslo Jazzfestival i 2008, men utgitt p\u00e5 ECM f\u00f8rst i 2014, var han en markant pianist i jazzhistorien.\n\n\n\nOg dette skulle Carsten Dahl og hans medmusikanter hamle opp med\u2026 Bare for \u00e5 si det med en gang: Dette ble en konsert ut av en annen verden\\! Vi fikk noen Paul Bley- komposisjoner, litt Carla Bley, men mye Carsten Dahl, s\u00e5 om dette hadde v\u00e6rt en ren Carsten Dahl Quartet-konsert istedet for\u00a0en hyllest, hadde det vel egentlig ikke spilt noen rolle.\n\n\n\nFor tiden leser jeg en biografi over bassisten Hanry Grimes, en musiker som var, og er, en gudsben\u00e5det og ytterst dyktig og lydh\u00f8r bassist. Og mens jeg h\u00f8rte konserten i g\u00e5r kveld, tenkte jeg p\u00e5 det jeg hadde lest, om perioden f\u00f8r Grimes forsvant fra jazzmilj\u00f8et. Jeg tenkte ikke p\u00e5 det kun\u00a0fordi hans historie er s\u00e5pass sterk, men fordi kveldens konsert, og spesielt Niels Davidsens bass-spill f\u00f8rte tankene mine til Grimes. Hans tone i bassen, hans tiln\u00e6rming til musikken, og hans teknikk, var som \u00e5 h\u00f8re Grimes. Og saksofonisten Fredrik Lundin spilte denne kvelden helt annerledes, og mye bedre, enn vi har h\u00f8rt ham siden prosjektet han gjorde med Leadbelly-l\u00e5ter for mange \u00e5r siden. Det var nesten som \u00e5 h\u00f8re Archie Shepp da han satte an p\u00e5 tenorsaksofonen. Jeg kan ikke huske at jeg har h\u00f8rt Lundin s\u00e5 t\u00f8ff og r\u00e5 som denne kvelden. Hans tone i hornet var vidunderlig og r\u00e5t\u00f8ff, og i de friere partiene blomstret han.\n\n\n\nP\u00e5 trommer fikk vi h\u00f8re relativt unge Anders Vestergaard, en musiker som til daglig holder seg sammen med K\u00f8benhavns unge elite, og som aldri tidligere hadde spilt med Carsten Dahl. Men det gjorde ingenting. Han holdt det hele sammen p\u00e5 en fremragende m\u00e5te, og hans teknikk p\u00e5 trommene kunne i ene \u00f8yeblikket minne om Jon Christensen, mens det i neste var som om det var Billy Higgins som satt der bak.\n\nOg fremt i lydbildet, og p\u00e5 scenen: Carsten Dahl. Jeg kan rett og slett ikke komme opp med noen pianister per i dag som er like kreative, oppfinnsomme, lyriske eller dyktige som denne herren fra Danmark. Han er et unikum bak pianoet. Og da han vandret over til cembaloen, for en kort sekvens, som var hans offentlige debut p\u00e5 instrumentet etter hans Goldberg-variasjoner som kom p\u00e5 plate i 2016, var suksessen sikret. Selv p\u00e5 dette, relativt antikvariske instrumentet fikk Dahl det til \u00e5 swinge.\n\nMen det var selvsagt som pianist det fungerte best. Hans tiln\u00e6rming til Paul Bley var ikke hele tiden \u00e5penbar og klar. Jeg har et inntrykk av at Paul Bley var en pianist som var relativt \u00abtung p\u00e5 labben\u00bb, noe jeg ikke har inntrykk av at Dahl er, hverken i kveld aller andre kvelder jeg har h\u00f8rt ham. Men uansett hva han spiller, s\u00e5 er det usedvanlig kreativt og vakkert. Dere skulle bare ha hatt mulighet til \u00e5 h\u00f8re hans l\u00e5t \u00abPauls Wish\u00bb, som selvsagt var en hyllest til Bley, denne kvelden. Lyrisk og usigelig vakkert.\n\nOpp gjennom \u00e5rene har jeg h\u00f8rt en del band fra USA som har holdt seg innenfor denne stilarten. Men jeg kan ikke huske at jeg har h\u00f8rt et s\u00e5 komplett og kompakt band som det vi fikk h\u00f8re denne kvelden. Og dette var f\u00f8rste gang de spilte sammen\\! Etter konserten snakket de om\u00a0\u00e5 reise p\u00e5 turn\u00e9, og den av dere som driver jazzklubb, eller festival, som sier nei takk til denne kvartetten, kommer til \u00e5 f\u00e5 servert buksevann og grisebank. For dette er en kvartett alle vil ha godt av \u00e5 h\u00f8re. Jeg kan ikke huske sist jeg h\u00f8rte noe lignende. Makan\\!\n\n**Tekst og foto: Jan Granlie**\n\n4\\. februar 2017\n\nAv Jan Granlie\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ece45255-bd7c-4212-98af-179d47312b64"}
{"url": "https://digitaltmuseum.org/021026850292/bildetelefon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:34:41Z", "text": "# Bildetelefon\n\nTandberg E20 er en videotelefon produsert av det norske selskapet Tandberg Telecom.\n\nE20 kom i salg i fjerde kvartal 2008, og er ment som en erstatning til tradisjonelle kontortelefoner. Enheten har 10,6-tommers LCD-skjerm, fem megapikslers kamera, lydvalitet p\u00e5 linje med CD og bildekvalitet p\u00e5 linje med DVD.\\[1\\]\n\nE20 er en standardbasert SIP-enhet. Den st\u00f8tter MPEG-4 AAC-LD for lyd, mens st\u00f8ttede videostandarder er H.264, H.263+ og H.263.\\[2\\]\n\nTandberg E20 ble k\u00e5ret til \u00ab\u00c5rets personlige produkt\u00bb av bladet Kapital i 2009.\\[3\\]\n\n## History\n\n  -   - Tandberg lanserer en ny VoIP-videotelefon for bedriftsmarkedet.\n        \n        Produktet, som lyder navnet \u00abTandberg E20\u00bb, har if\u00f8lge selskapet lydkvalitet p\u00e5 linje med CD og videokvalitet som p\u00e5 en DVD.\n        \n        \\- En av de viktige fordelene med denne er at den ikke m\u00e5 bootes opp. Den er alltid p\u00e5, og st\u00e5r plugget i veggen slik vi kjenner vanlige telefoner. Du slipper \u00e5 vente p\u00e5 at applikasjoner skal starte, forteller teknologidirekt\u00f8r Snorre Kjesbu i Tandberg.\n        \n        Tandberg hevder de med dette produktet finner opp telefonen p\u00e5 nytt.\n        \n        Teknologisjefen understreker at de har brukt mye tid p\u00e5 at knappene skulle bli behagelige \u00e5 trykke p\u00e5, og med god respons. Det bidrar til totalf\u00f8lelsen, mener han.\n        \n        Den integrerte LCD-skjermen er p\u00e5 10,6 tommer, og et h\u00f8yoppl\u00f8selig kamera med fem megapiksler er plassert i hodeh\u00f8yde.\n        \n        \\- Produktets geometri har mye \u00e5 si. Hele poenget er \u00e5 f\u00e5 kameraet s\u00e5 mye opp at man f\u00e5r \u00f8yekontakt. Dermed slipper man \u00e5 se halvveis opp i nesa p\u00e5 folk, forteller Kjesbu\n        \n        Lydmessig st\u00f8tter produktet ultra wideband opptil 20 kilohertz. Den har ogs\u00e5 funksjonalitet kjent fra andre IP-telefoner, slik som mulighet til \u00e5 sette over en samtale, og \u00absamtale venter\u00bb.\n        \n        \\- Den er alt du forventer av en god telefon, bare mye bedre, sl\u00e5r Snorre Kjesbu fast.\n        \n        Enheten kan brukes sammen med andre standardiserte kommunikasjonsinnretninger p\u00e5 kontoret, fra telefon til videokonferansel\u00f8sninger. Samtalene er sikret med en avansert krypteringsstandard (AES) og SIP (Session Initiation Protocol).\n        \n        M\u00e5lgruppen for dette produktet er bedriftsmarkedet. For med en pris p\u00e5 9000 kroner uten merverdiavgift, blir den neppe noen slager i privatmarkedet med det f\u00f8rste.\n        \n        .\n    \n      - **Produksjon** 2008 Produsent er Tandberg Telecom\n    \n      - **Produsent** Tandberg\n    \n      - **Production place** Norge  sikker \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4486fb9-5f48-4d53-a92f-4a2790a0385b"}
{"url": "http://herregud.com/?id=43", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:35:33Z", "text": "Etter at Kristian Viken kj\u00f8pte valpen Moses for 5 \u00e5r siden, ble det fort tydelig at dette var en flink og snill hund. Den respekterte andre bikkjer og den jagde aldri naboens katt eller duene i parken. Moses var rett og slett en elskelig og snill hund, som var glad i iskrem og br\u00f8dskiver med leverpostei.\n<p>Etter hvert merket mange noe var galt med Moses. Hver gang Kristian gikk p\u00e5 tur i nabolaget, viste Moses mer og mer interesse for andre hannhunder. Da Moses ble voksen ble det vanskeligere \u00e5 holde hunden under kontroll n\u00e5r de m\u00f8tte andre hunder hvis disse var av samme kj\u00f8nn. Men tispene hadde Moses ingen synlig interesse for. Dette f\u00f8rte til at Kristian m\u00e5tte passe p\u00e5 hunden sin til en hver tid. Moses ignorerte nemlig sin matfars befalinger, p\u00e5 samme m\u00e5te som ikke-kristne ignorerer Gud.</p>\n<p>Grunnen til at Moses oppf\u00f8rte seg p\u00e5 denne m\u00e5te skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re meget skremmende. \u00c5rsaken var nesten like full av galskap som evolusjonsteorien. Men i motsetning til evolusjonen s\u00e5 var dette en realitet. For en uke siden klarte Moses \u00e5 r\u00f8mme fra hjemmet sitt. Viken begynte selvsagt \u00e5 lete etter hunden sin i nabolaget med en gang, men tilsynelatende var Moses forsvunnet for godt. P\u00e5 samme m\u00e5te som Charles Darwin. Men den fortvilte hundeeieren ga ikke opp s\u00f8ket, og om kvelden 3 dager senere h\u00f8rte han uling fra en hund i Langeskogen bak Bibelsenteret.<br />\nFor \u00e5 unng\u00e5 at dette problemet vil oppst\u00e5 med andre hunder i menigheten v\u00e5r, kommer vi til \u00e5 foreta en \u00e5pen henrettelse av en hundevalp etter gudstjenesten neste torsdag. Slik kan v\u00e5re medlemmer l\u00e6re seg hvordan man h\u00e5ndterer homofile hunder p\u00e5 egenh\u00e5nd. Familien Nicolaisen har sagt at de kan avse en sine valper, siden det tross alt gjelder et s\u00e5 godt form\u00e5l. Lille Maria (6 \u00e5r) har allerede f\u00e5tt velge hvilken av valpene som skal f\u00e5 lov \u00e5 d\u00f8 martyrd\u00f8den.\n<p>Kristian Viken vil selv kaste den f\u00f8rste sten p\u00e5 valpen Kajus. Den lille hunden som har blitt valgt ut til \u00e5 bli avlivet til skrekk og advarsel til de andre hundene i menigheten, p\u00e5 en god og gammel kristen m\u00e5te. Ellers vil barna f\u00e5 fri fra skolen slik at de kan f\u00e5 delta i f\u00f8rste rekke. Da vil de ogs\u00e5 f\u00e5 se med egne \u00f8yne at homofili slett ikke er noe normalt, men en d\u00f8delig sykdom, som leder til evig fortapelse! Pris Herren!</p>\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0030aa43-720e-4a97-9a63-37f924395386"}
{"url": "https://tommymultisport.wordpress.com/2014/04/01/velg-riktig-ski-og-utstyr-pa-fjelltur/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:04:50Z", "text": "april 1, 2014 \u00b7 16:18\n\n# Velg riktig ski og utstyr p\u00e5\u00a0fjelltur\n\nSlik velger du riktige ski.\n\nFor mange blir det ingen p\u00e5ske uten sn\u00f8, og siste ukenes sn\u00f8fall gj\u00f8r at det fleste ikke trenger \u00e5 reise s\u00e5 langt for \u00e5 f\u00e5 den riktige p\u00e5skef\u00f8lelsen.\n\nDet kan v\u00e6re smart \u00e5 sjekke tilstanden til dine ski, kanskje p\u00e5 tide med noen nye?\u00a0F\u00f8r du drar til butikken m\u00e5 du stille deg noen sp\u00f8rsm\u00e5l. Skal du g\u00e5 i tr\u00e5kkede spor i skogen eller fjellet? Skal du lage egne spor i dyp sn\u00f8? Hvor mye skal skiene brukes?\n\nhttp://www.bratrening.no/ute/vinter/548-langrenn-eller-fjellski\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1fca3206-4a27-4960-9add-b962ced54741"}
{"url": "https://robomow.zendesk.com/hc/no/articles/115005329349-Hvor-er-det-best-%C3%A5-installere-ladestasjonen-p%C3%A5-plenen-", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:02:17Z", "text": "# Hvor er det best \u00e5 installere ladestasjonen p\u00e5 plenen?\n\nRobomows robotgressklipper ladestasjon m\u00e5 plasseres langs kantledningen, der ledningsl\u00f8yfen starter og slutter.\n\nAndre ting man m\u00e5 tenke p\u00e5 n\u00e5r man plasserer ladestasjonen inkluderer:\n\n\u00a0\nPlasser den p\u00e5 et relativt flatt underlag. Sett ikke ladestasjonen i en skr\u00e5ning\n\n\n\n\u00a0\nPlasser ikke innen 3 meter etter et hj\u00f8rne.\n\n\n\n\u00a0\n\n Plasser den i kort nok avstand (innen 20 m for S-modeller / innen 15 m for C-modeller) fra en str\u00f8muttak i veggen (230/120 V).\n\n\u00a0\n\n\u00a0\n\nSett ladestasjonen bort fra sprinklere.\n\n\n\n\u00a0\n  -  Plasser i skyggen. Dette vil forlenge batteriets levetid.\n  -  S\u00f8rg for at den er usynlig fra gaten.\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d181d8b5-9003-49e0-a4b7-9c5da485f858"}
{"url": "http://holtalen.kommune.no/aktuelt/forlengelse-iverksatt-fellingstillatelse-1-bjorn-midtre-gauldal-holtalen-selbu-tydal/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:54Z", "text": "\n## Forlengelse av iverksatt fellingstillatelse for 1 bj\u00f8rn \u2013 Midtre Gauldal, Holt\u00e5len, Selbu og Tydal\n\n\n\n#### \n\nMidtre Gauldal kommune har 4.9.2017 s\u00f8kt Fylkesmannen om en ytterligere forlengelse av tillatelsen til felling av bj\u00f8rn datert 24.8.2017, forlenget i vedtak 1.9.2017. Tillatelsen er gjeldende til og med 4.9.2017. Fellingslaget har i helgen v\u00e6rt ute og sporet etter bj\u00f8rnen, men har per i dag ikke lyktes med \u00e5 felle bj\u00f8rnen. Det er montert viltkamera ved sau som er drept av bj\u00f8rn og fellingslaget har, i f\u00f8lge Midtre Gauldal kommune, siden 1.9.17 mottatt foto av bj\u00f8rn ved kadaver ved tre anledninger. Siste foto er fra natt til 4.9.2017. Kommunene legger til grunn at det trolig er samme individ som har for\u00e5rsaket skade i omr\u00e5det som fortsatt oppholder seg i omr\u00e5det, og at skadepotensialet i omr\u00e5det fortsatt er betydelig.\n\n**Nytt vilk\u00e5r 3 lyder som f\u00f8lger;**  \n**3. \u00a0Fellingstillatelsen gjelder i tidsrommet 23 .8.2017 til og med 8 .9.2017 kl 12:00.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8993a9df-c89a-4da9-a993-3c0dd93517fd"}
{"url": "https://www.acast.com/mediapuls/mediapuls-episode-27-skeptisk-til-dab-og-bekymret-for-fremtiden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:25:24Z", "text": "## MediaPuls - Episode 27 : Skeptisk til DAB og bekymret for fremtiden\n\nHva skal vi egentlig med DAB? Burde vi frykte fremtiden? Vil Facebook ta over verden, og kommer Twitter til \u00e5 forsvinne?  \n  \nI episode 27 av MediaPuls diskuterer Marius og Hans-Petter mest av alt om det uf\u00f8ret Twitter ser ut til \u00e5 v\u00e6re i, men ikke minst de utfordringer det norske arbeidslivet st\u00e5r ovenfor som f\u00f8lge av den teknologiske utviklingen. Facebook har fridd til hele mediebransjen med b\u00e5de Instant Articles og Canvas Ads - og sannelig har de ikke f\u00e5tt seg et eget kontor i Oslo ogs\u00e5.  \n  \nAlle podkaster om dagen, og MediaPuls vokser raskt i et voksende marked. Antall ukentlige lyttere er doblet fra desember til januar. N\u00e5 begynner vi \u00e5 n\u00e6rme oss 4,000 lyttere i uken - og de er fra hele Norge. Tusen takk\\!  \n  \nArbeiderpartiet var det f\u00f8rste partiet ute med podkast. N\u00e5 har h\u00f8yre kommet etter. Frem til n\u00e5 har podkastene fra mediehus v\u00e6rt dominert av de st\u00f8rste, men n\u00e5 begynner de lokale mediehusene ogs\u00e5 \u00e5 r\u00f8re p\u00e5 seg. Budstikka er n\u00e5 p\u00e5 banen med sportspodden TobCast. I tillegg dukket det opp noe helt nytt innen...\n\n## MediaPuls - Din puls p\u00e5 digitale og sosiale medier.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "773dd9ae-62eb-4bbf-9d73-2877e2cb5067"}
{"url": "http://ironfitness.blogg.no/1339535974_vibram_fivefingers.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:00:12Z", "text": "## VIBRAM FIVEFINGERS\n\n  \n  \nN\u013a har jeg f\u013att testet mine vibram fivefingers i rundt ett \u013ar og f\u013att erfart hvordan de er.\n\nDette er noen sko som ser n\u013aget spesielle ut men som passer bra p\u013a noen felt. Jeg synes at de er gunstige \u013a bruke dersom man skal trene p\u013a \u013a l\u0159pe p\u013a t\u0107rene i vanlige lettvektsko. Alts\u013a ikke bruke fivefingersene fast. Det er p\u013a grunn av at det er fort gjort \u013a f\u013askader. Men jeg har brukt disse skoene mye til b\u013ade vanlig styrketrening og crossfit. Til slik bruk er de helt supre, man f\u013ar en fantastisk bakkef\u0159lelse og bakkekontakt.\u00a0\n\nDersom jeg skulle anbefalt disse skoene ville jeg sakt at de passer for alle som har i tankene om \u013a f\u0159rst og fremst bruke de i styrke og crossfit sammenheng. Hvis du er en over middels aktiv l\u0159per og vil pr\u0159ve noe nytt, vil du f\u013a en fantastisk opplevelse dersom du bruker Vibram fivefingers. Men dette er ikke skoen for mosjonister og l\u0159pere som er i nybegynnerfasen.\n\nPris: Mellom 799 og 1500, dette kommer ann p\u013a hvilken modell man kj\u0159per og hvor man kj\u0159per skoen.\n\nVekt: ca. 340 gram\n\n### 2 kommentarer\n\n\n\n#### Bare Andreas\n\n01.10.2012 kl.23:36\n\nHei Sondre\\! Stusser over at du ikke vil anbefale fivefingers til mosjonister og nybegynnere. Med en enkel innf\u0159ring og kjappe tips, trenger det ikke by p\u013a store utfordringer. Snarere tvert i mot ; )  \n  \nLiker bildet\\! Viktig \u013a skitne de til litt ; )\n\n\n\n#### Sondre\n\n14.10.2012 kl.16:47\n\nHeisann Andreas \\! Jeg er veldig fan av fivefingers, det jeg mener i denne bloggen er selvf\u0159lgelig ikke at nybegynnere ikke b\u0159r bruke disse skoene. Det jeg pr\u0159vde \u013a si igjennom bloggen er det at man kanskje burde begynner med andre sko med mindre demping n\u013ar det gjelder l\u0159ping og fivefingers til styrke og g\u013aing. Fivefingers trenger en lengere periode med tilvenning. Jeg ble selv skadet da jeg begynte med fivefingers og slet lenge med legger og kn\u0107r. Tilvenningsfasen for fivefingers er ofte opp mot 4-6 m\u013aneder.  \nMen meningen var selvf\u0159lgelig ikke \u013a henge ut fivefingers, for de har fungert bra som et hjelpemiddel for meg ;)\n\n### Sondre\n\n25, Arendal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66aec8ee-a02c-4411-ba5e-e06e5d48bb23"}
{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/fa-orgasme-2547397", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:31:44Z", "text": "Kvinners orgasme:\n\n# \\- Flere av mine klienter tror ikke de f\u00e5r orgasme, men s\u00e5 gj\u00f8r de faktisk det, den er bare ikke s\u00e5 kraftig\n\n### Livet er ikke rettferdig, gitt, heller ikke n\u00e5r det kommer til orgasmer.\n\n\n\n  Martine Jonsrud  \n\n\n\n### Sex hver dag\n\n \n og har over 20 \u00e5rs erfaring innenfor feltet. Hun driver i dag sin egen praksis og gir r\u00e5d og hjelp innen seksualitet og seksuell helse. Gamnes tilbyr r\u00e5dgivning b\u00e5de til enkeltpersoner og par. \")\n\nVi har h\u00f8rt om gapet mellom kvinners og menns l\u00f8nn, men det finnes et gap som er enda st\u00f8rre: Forskjellen mellom hvor ofte menn og kvinner f\u00e5r orgasme.\n\n**I en unders\u00f8kelse av 2300 kvinner utf\u00f8rt for det amerikanske kvinnebladet Cosmopolitan, oppgir 57 prosent av kvinnene at de ofte eller alltid f\u00e5r orgasme med partneren sin. Samtidig forteller de at partnerne kommer i 95 prosent av tilfellene.**\n\nSexolog Siv Gamnes har i over 20 \u00e5r jobbet med fagomr\u00e5det seksuell og reproduktiv helse ved Sex og samfunn \u2013 senter for ung seksualitet i Oslo, og de siste ti \u00e5rene v\u00e6rt daglig leder av klinikken.\n\nHun sier at det ikke har v\u00e6rt utf\u00f8rt tilsvarende studier i Norge, men tror ikke forskjellene er store p\u00e5 tvers av landegrensene i den vestlige verden.\n\n\\- Ogs\u00e5 norske, heterofile kvinner sliter med \u00e5 f\u00e5 orgasme, det er det ingen tvil om, sier Gamnes.\n\nHun mener at dette blant annet skyldes mangel p\u00e5 kunnskap, b\u00e5de hos norske kvinner og menn. Og det til tross for at 70 prosent av jentene i unders\u00f8kelsen hadde f\u00e5tt sin f\u00f8rste orgasme f\u00f8r de fylte 20 \u00e5r.\n\n\\- Vi m\u00e5 huske at kvinnens seksualitet har v\u00e6rt tema i knapt 150 \u00e5r. Mannens tilfredsstillelse har alltid st\u00e5tt i sentrum. Det er derfor forst\u00e5elig at vi henger litt etter, men absolutt ikke bra. Det er p\u00e5 tide at b\u00e5de menn og kvinner tar st\u00f8rre ansvar.\n\n### **Aldri hatt orgasme**\n\nP\u00e5 Kvinneguidens forum, som har over en halv million brukere i uka, diskuteres sex og orgasmeproblemer hyppig.\n\n*\"Hvor vanlig er det egentlig for jenter \u00e5 f\u00e5 orgasme? Jeg har nemlig ikke hatt det, tror jeg,\"* skriver en bruker.\n\n*\"Jeg har aldri opplevd vaginal orgasme under sex, men jeg kommer om klitoris blir stimulert,\"* svarer en bruker som kaller seg Penelopee.\n\n*\"Jeg f\u00e5r ikke orgasme av \u00e5 bruke h\u00e5nda. Skal jeg fikse det selv m\u00e5 jeg bruke vibrator p\u00e5 klitoris og en g-punkt stimulator, da kommer orgasmene p\u00e5 rekke og rad helt til jeg ikke gidder mer egentlig,*\" kommenterer en annen.\n\nGamnes oppfordrer alle kvinner til \u00e5 bli kjent med sin egen seksualitet, og hva som f\u00e5r deg til \u00e5 komme.\n\n**- Orgasmen er v\u00e5rt eget ansvar. Det holder ikke \u00e5 regne med at partneren skal kunne gjette seg frem til hva vi liker. Kjenn etter hva som gj\u00f8r deg k\u00e5t og hvordan du liker \u00e5 bli tatt p\u00e5. Det er bare du som kan l\u00e6re opp din partner.**\n\n### **D\u00e5rlig stimuli**\n\nI unders\u00f8kelsen kommer det frem at flere enn 7 av 10 av kvinner opplever at klitoris blir for lite eller for d\u00e5rlig stimulert n\u00e5r de har sex med partneren. Det rimer godt med Gamnes' kunnskap p\u00e5 feltet.\n\n\\- Det er helt avgj\u00f8rende at b\u00e5de menn og kvinner forst\u00e5r dette. Men det betyr ikke at man bare trenger \u00e5 konsentrere seg om den lille tappen der de indre kj\u00f8nnsleppene m\u00f8tes, sier Gamnes og forteller at klitoris er st\u00f8rre enn hva mange tror.\n\n\\- Klitoris er faktisk nesten ti centimeter lang. Den g\u00e5r innover mot magen og deler seg i to bakover.\n\nIf\u00f8lge Gamnes er det derfor mulig \u00e5 f\u00e5 en klitorisorgasme selv om tappen ikke blir direkte stimulert.\n\n\n\n### Her er tipsene til hvordan du f\u00e5r oppfylt dine behov i senga\n\nJeg har aldri opplevd vaginal orgasme under sex, men jeg kommer om klitoris blir stimulert.\n\nBrukeren Penelopee p\u00e5 Kvinneguidens forum.\n\n\"\n\n\\- Faktisk kan det gj\u00f8re vondt \u00e5 bli stimulert p\u00e5 selve tappen, fordi den er det mest f\u00f8lsomme organet i kvinnekroppen, sier hun.\n\n**I den nye unders\u00f8kelsen fra Cosmopolitan var det bare 15 prosent som oppga at de oftest fikk orgasme uten \u00e5 stimulere klitoris n\u00e5r de hadde samleie.**\n\n\n\n### **F\u00e5 orgasme**\n\nDessverre er ikke teori s\u00e5 enkelt \u00e5 omsette i praksis. Bare 9 prosent av kvinnene oppga at de ofte fikk orgasme n\u00e5r partneren stimulerte dem med fingrene, mens 2 prosent oftest fikk orgasme n\u00e5r partneren stimulerte dem med et sexleket\u00f8y.\n\n## Cosmopolitans orgasmeunders\u00f8kelse\n\nCosmopolitan spurte nylig 2300 amerikanske kvinner i alderen 18-40 om deres forhold til orgasme. Her er noen av funnene:\n\n  - 57% kvinner f\u00e5r orgasme alltid eller nesten alltid n\u00e5r de har sex med en partner.\n  - 95% sier at partneren deres nesten alltid eller nesten alltid f\u00e5r orgasme.\n  - 78% sa at de trodde partneren var opptatt av \u00e5 gi dem orgasme.\n  - Likevel har 72% opplevd at mannen har n\u00e5dd klimaks uten \u00e5 stimulere dem videre.\n  - 67% av kvinnene har faket en orgasme.\n\nOrgasme er rett og slett ikke noe man tar feil av. Menn kan ta feil av det, og hvis en kvinne okker og st\u00f8nner skikkelig, tror de ofte at hun kommer.\n\nAnonym bruker p\u00e5 Kvinneguidens forum.\n\n\"\n\n**De fleste jenter m\u00e5 dermed, bokstavelig talt, ta ansvar for orgasmen i egne hender, ogs\u00e5 n\u00e5r de har sex med partneren.**\n\n\\- Jeg tror mange menn blir usikre, de greier ikke \u00e5 sette seg inn i kvinnekroppen og hva den trenger. Dessuten blir mange s\u00f8vnige og slitne etter at de kommer, og da frister det kanskje ikke \u00e5 fortsette \u00e5 tilfredsstille partneren, sier Gamnes og mener trikset er \u00e5 bygge opp nok p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\nI Cosmopolitans studie svarte halvparten av kvinnene at de f\u00f8lte de \"nesten\" kom, men ikke riktig klarte \u00e5 komme seg over toppen.\n\n32 prosent svarte at de tenkte for mye, eller var for opptatt av hvordan de s\u00e5 ut til \u00e5 konsentrere seg om orgasmen.\n\n**- Selve samleiet trenger ikke \u00e5 vare s\u00e5 lenge for at en kvinne skal f\u00e5 orgasme. Hvis hun er k\u00e5t nok, kan noen minutter v\u00e6re mer enn nok. Det er en myte at vi m\u00e5 ha samleie s\u00e5 lenge.**\n\nMen det er alts\u00e5 ingen god id\u00e9 \u00e5 begynne med samleie for \u00e5 bli k\u00e5t.\n\n\\- Da blir man fort sliten og utslitt, og det gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 komme til toppen, sier Gamnes.\n\nHun foresl\u00e5r at forspillet gjerne kan starte allerede ved frokosten.\n\n\\- Det er om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 bygge opp en stemning. Mannen ligger gjerne et hestehode foran i k\u00e5thet, s\u00e5 kvinnen m\u00e5 varmes opp for at de skal n\u00e5 m\u00e5l samtidig, fastsl\u00e5r Gamnes og legger til at faking aldri er lurt.\n\nIf\u00f8lge Cosmopolitans unders\u00f8kelse hadde 67 prosent av alle kvinnene som ble spurt faket en orgasme.\n\n\\- Da tror jo partneren at han gj\u00f8r det riktige. Kvinner gj\u00f8r seg en bj\u00f8rnetjeneste ved \u00e5 fake.\n\n### **Lesbiske nyter mer**\n\nUtfordringen er alts\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 hva som f\u00e5r kvinner til \u00e5 komme, og her har de som tenner p\u00e5 eget kj\u00f8nn en vesentlig fordel. ****\n\n\n\n\n\n### Sext\u00f8rke i mer enn to m\u00e5neder kan bety slutten\n\n \n\n\nDet er mye enklere \u00e5 f\u00e5 mannen min til \u00e5 komme enn meg selv, derfor f\u00f8les det som en mye st\u00f8rre oppn\u00e5else n\u00e5r det er jeg som f\u00e5r orgasme. Det virker som om hans orgasmer er deilige, men mindre intense enn mine.\n\n**If\u00f8lge en studie publisert i 2014 i tidsskriftet Journal of Sexual Medicine, har lesbiske kvinner flere orgasmer enn heterofile. If\u00f8lge Gamnes handler dette om at to kvinner naturlig kjenner hverandres kropper bedre.**\n\n\\- Du er i samme b\u00e5t og forst\u00e5r hva den andre trenger. Da er det lettere \u00e5 slippe kontrollen, sier Gamnes.\n\nKj\u00f8nnsforsker Wencke M\u00fchleisen tror ogs\u00e5 at det kan v\u00e6re st\u00f8rre frihet i likekj\u00f8nnede relasjoner.\n\n\\- Du slipper unna heteroforholdets mange forventninger og normer for hvordan menn og kvinner ideelt sett b\u00f8r v\u00e6re, sier M\u00fchleisen og legger til at frigjorte kvinner som tar initiativ, ofte st\u00f8ter p\u00e5 mer moralisme enn menn.\n\nHun forteller om flere unders\u00f8kelser blant norsk ungdom som viser at det ikke gir kvinner status \u00e5 v\u00e6re seksuelt opplyste og aktive.\n\n\\- Ta begrepet hore, for eksempel. Det er et skjellsord som rammer seksuelt aktive kvinner. Vi har ikke tilsvarende stigmatiserende begrep for menn. Du skal ikke se bort fra at dette har en sammenheng med disse tallene.\n\n### **Orgasmejag og pornoindustri**\n\nFor det er ikke til \u00e5 stikke under en stol at kulturen vi lever i ofte blir med inn p\u00e5 soverommet. M\u00fchleisen er ogs\u00e5 skeptisk til den oppmerksomheten orgasmen f\u00e5r, og hvor mye press det er p\u00e5 \u00e5 komme.\n\n**- Seksualitet har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re tabu for noen ti\u00e5r siden, til \u00e5 ligne et p\u00e5bud. Som del av et kommersielt vellykkethetsregime, skal vi ta mineraler, bygge muskler og telle orgasmer.**\n\nGamnes tror ogs\u00e5 at orgasmen har f\u00e5tt et for godt rykte.\n\n\\- Orgasme kommer i alle former og er ikke alltid altoppslukende. Flere av mine klienter tror ikke de f\u00e5r orgasme, men s\u00e5 gj\u00f8r de faktisk det, den er bare ikke s\u00e5 kraftig.\n\nEn viktig grunn til at kvinner ikke n\u00e5r klimaks, handler dessuten om behovet for kontroll, mener Gamnes.\n\n**- Mange kvinner sl\u00e5r p\u00e5 en slags kontrollmekanisme. De pr\u00f8ver \u00e5 kontrollere kroppen sin i stedet for \u00e5 la kroppen jobbe selv. Da er det vanskelig \u00e5 n\u00e5 klimaks. Det er viktig \u00e5 huske p\u00e5 at orgasmen endrer seg fra gang til gang, alt ettersom hvor sliten, glad eller k\u00e5t man er.**\n\nGamnes understreker at mangel p\u00e5 orgasme kan f\u00f8re til at sex blir forbundet med noe negativt. Samtidig er det viktig \u00e5 huske p\u00e5 at sex er mer enn \u00e5 n\u00e5 klimaks.\n\n\\- Det handler om \u00e5 v\u00e6re i nytelsen, da kommer ofte orgasmen av seg selv.\n\n### Kvinners orgasme:\n\n\\- Flere av mine klienter tror ikke de f\u00e5r orgasme, men s\u00e5 gj\u00f8r de faktisk det, den er bare ikke s\u00e5 kraftig\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bfc2bcd-5bae-427a-a247-6813436ea999"}
{"url": "http://nissemann.blogspot.com/2007/03/refleksvest-i-bil.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:12:23Z", "text": "Nissemann lurer p\u00e5 om han m\u00e5 bruke refleksvest n\u00e5r han kj\u00f8rer om dagen ogs\u00e5, eller om det bare gjelder n\u00e5r det er m\u00f8rkt.\n\n      \n\n#### 5 kommentarer:\n\n \n\nKjetil sa...\nVar det ikke redningsvest da? Til alle i bilen? Ogs\u00e5 noe med at man aldri skal st\u00e5 i bilen, eller at ihvertfall bare en skal reise seg opp om gangen - og da med refleks-, rednings- og/eller strikkevest p\u00e5? Er det jeg som har mistolket reglene?\n\n 15. mars 2007 kl. 00:38    \n\n\n\n\n\nNissemann sa...\n\nSorry Kjetil, men du tar nok feil. Disse reglene skal innf\u00f8res fra 1/1-08, s\u00e5 du trenger ikke f\u00f8lge dem enda. Og v\u00e6r forberedt p\u00e5 at fra nytt\u00e5r av blir det forbudt \u00e5 kj\u00f8re bil med en finger i nesen. Skulle likt \u00e5 se den hands-free'en...\n\n 15. mars 2007 kl. 18:02    \n\n \n\nElin Svendsen sa...\n\nHar ikkje sett n\u00e5ken med refleksvest p\u00e5 seg i bilen eg enno. Hallo\\! E folk trege eller?\n\n 16. mars 2007 kl. 19:09    \n\n\n\n\n\nNissemann sa...\n\nKanskje Haugesundere er trege... :o)  \n  \nForresten: Ertet ikke Utsira-folket de andre \u00f8ybuene (Fe\u00f8y/R\u00f8v\u00e6r) for noen \u00e5r siden n\u00e5r det kom lysl\u00f8ype rundt i skj\u00e6rg\u00e5rden utenfor Haugesund? \"Det neste blir vel rekkverk...\" Eller refleksvest i b\u00e5t?\n\n 16. mars 2007 kl. 21:44    \n\n \n\nDnort sa...\n\nRefleksvest hjelper mot alt, s\u00e5 ha den p\u00e5 deg hele tiden.  \nOgs\u00e5 n\u00e5r du sover, (Spesielt da. Da er det jo m\u00f8rkt\\!)\n\n 16. mars 2007 kl. 23:21    \n\n## Om Nissemann\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "085d1868-3023-4449-a980-7952f50f2f31"}
{"url": "https://www.hytor.com/produkter/milton-roy-serie-g", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:10:27Z", "text": "d. MMMM yyyy\n\n    19,214,153,154,155,156,158,160,161,228,229,234,235,236,237,163,290,287,288,289,291,292,293,294,190,128,113,202,203,204,248,200,201,251,257,258,259,260,261,262,263,264,265,266,275,276,277,267,268,269,270,271,272,273,274,297,298,299,300,1,25,95,26,220,221,222,223,224,225,226,227,34,88,23,92,21,48,230,175,29,164,165,70,71,72,73,74,30,31,32,211,278,282\n# Milton Roy serie G\n\nMilton Roy doseringspumpe i simpel og robust konstruktion. Billig i anskaffelse og drift. Der er 3 forskellige modeller i Milton Roy\u00a0G serien: A, B og M.\n\nKlik p\u00e5 Produktinformation i h\u00f8jre menu og se Milton Roy\u00a0datablad og tekniske specifikationer p\u00e5 de forskellige Milton Roy\u00a0modeller.\n\n   Milton Roy serie G   \n\nDosapro Milton Roy doseringspumper f\u00e5s\u00a0i API 675.\u00a0Eldrevne doseringspumper leveres som\u00a0stempelpumper eller hydraulisk aktuerede membranpumper.\n\nAlle Dosapro Milton Roy\u00a0doseringspumper kan indbygges i chemical injection skids og andre industrielle anl\u00e6g.\n\n## Doseringsventil\n\nAlternativ til en traditionel doseringspumpe\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48d6dfb8-8dca-420e-9711-2c91b07dc8d5"}
{"url": "http://kvinesdalhistorielag.no/ordforer2014.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:21:29Z", "text": "  \n\n|                          |\n| ------------------------ |\n| **Ordf\u00f8rerens tur 2014** |\n\nS\u00f8ndag 6.juli m\u00f8tte om lag 70 turg\u00e5ere i alle aldre opp til den \u00e5rlige \"Ordf\u00f8rerens tur\". Turen har blitt en tradisjon som avslutning p\u00e5 Utvandrerfestivalen og arrangeres i samarbeid med Kvinesdal Historielag og Kvinesdal kommune. Start for \u00e5rets tur ble lagt til ordf\u00f8rer Svein Arne Jerstads hjemmebane, Jerstad i Austerdalen. Ordf\u00f8reren selv foredro om alle de avfolka heieg\u00e5rdene og hendelser i omr\u00e5det gjennom hele turen. Vi gikk i et av Kvinesdals flotteste turterreng innover Jerstadheia p\u00e5 skogsbilvei innover mot Nekland f\u00f8r vi gjorde vendereis og hadde en lengre stopp p\u00e5 Berst\u00f8l. Ordf\u00f8rerens foreldre, Liv og Finn Jerstad, tok varmt i mot oss p\u00e5 hytta deres her. Finn hentet fram trekkspillet og dro gjennom et par sanger om glade sommerdager og det positive i livet. Tross at han selv kjemper en hard kamp for tiden, skoiet og sang han just s\u00e5nn vi alltid skal huske Finn. P\u00e5 turen tilbake gikk en del av oss oppom p\u00e5 en fjelltopp og fikk med oss en mektig utsikt utover dalf\u00f8ret med \u00c5rli, Moi, Espeland og Gjemlestad.\n\nVi takker for turen, og for det fine sitteunderlaget hver av oss fikk av Kvinesdal Kommune..  \n  \nSe bilder fra turen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d54d06a-14cc-4b87-bd37-bb22b60ddc70"}
{"url": "http://www.lykkeimitthjerterom.com/2010/07/hjerte-sjokolade-muffins-er-en-herlig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:56:37Z", "text": "\n\n## fredag 9. juli 2010\n\n### Hjerte-sjokolade muffins er en herlig start p\u00e5 helgen\u2665\n\nEn herlig start p\u00e5 den BESTE dagen i uka.. nemmelig fredagen\\!\u2665 Fant ut p\u00e5 morgene at vi skulle bake muffins idag.. Muffins er jo bare nydelig\\! Puttet noen sjokoladebiter i muffinsene,er jo en slager hos de fleste. Spesielt barna.. \u2665 \n\n \n\nN\u00e5 sitter jeg & lilles\u00f8ster her med hver sin muffins i h\u00e5nda \u00e5 storkoser oss & nyter fredagen fult ut.\n\nH\u00e5per DU ogs\u00e5 nyter fredagen p\u00e5 din m\u00e5te\\!\u2665\n\nPs. Jeg er veldig takknemmelig for alle gode & koselig kommentarer jeg fikk i g\u00e5r,det varmer.Dere er herlige\\!\u2665\n\n\n\n \u10e6  \n\nChristina Mari  kl. \n\n11:15        \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    My New England Dream9. juli 2010 kl. 18:36\n    \n    Tusen takk for kommentar hos meg:) H\u00f8rtes ut som en god start p\u00e5 fredagen dette\\!  \n    \u00d8nsker dere en fortsatt fin dag og en herlig helg\\!  \n    Klem AG\n    \n2.  \n    \n    Dronning Bergfrue9. juli 2010 kl. 18:57\n    \n    Hei:) S\u00e5 flott du har\\!\\! Og tusen takk for hyggelig hilsen p\u00e5 bloggen min\\! God kveld til deg og dine ogs\u00e5\\! :) For et lekkert brett med s\u00f8te kammers-lysestaker forresten\\!  \n      \n    mvh Bergfrua\n    \n3.  \n    \n    mammaKine9. juli 2010 kl. 19:37\n    \n    S\u00e5 s\u00f8te muffins, de s\u00e5 super gode ut.  \n    Er enig i det du skriver under her - det som ikke dreper, gj\u00f8r deg sterkere.  \n    God helg, Christina :-)\n    \nDu gj\u00f8r dagen min ekstra god ved \u00e5 legge igjen et spor eller to \\<3  \nJeg var s\u00e5 plaget med spam fra anonyme,s\u00e5 jeg m\u00e5tte ta vekk at anonyme kunne kommentere.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8022874e-f2ae-413c-9601-16cee2995a8c"}
{"url": "https://www.htu.no/no/forkynning", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:11:12Z", "text": "# Forkynning\n\n\"Forkynning\" betyr at et dokument formelt gis til en part, slik at han kan lese innholdet.\n\nNei, vi driver ikke med religi\u00f8s forkynnelse i Husleietvistutvalget (HTU). \"Forkynning\" er noe annet, det er et juridisk ord som betyr at et dokument meddeles/gj\u00f8res kjent for en part.  \n  \nI HTU m\u00e5 klager og avgj\u00f8relser forkynnes. Klagen forkynnes for innklagede som har f\u00e5tt kravene mot seg. Avgj\u00f8relsen forkynnes for alle sakens parter (alle klagere og alle innklagede).  \n  \nForkynning skjer normalt ved at HTU sender deg et brev som ogs\u00e5 inneholder det viktige dokumentet (klagen eller avgj\u00f8relsen), og hvor du bes om \u00e5 undertegne/signere, datere og returnere til HTU en mottakskvittering som ogs\u00e5 ligger i brevet, slik at HTU vet at du har f\u00e5tt dokumentet (klagen/avgj\u00f8relsen).  \n  \nHvis du ikke sender mottakskvitteringen med ditt navn og dato tilbake til HTU innen fristen p\u00e5 ca. 2 dager fra du mottok brevet, m\u00e5 HTU sende brev til namsfogden og be ham om \u00e5 opps\u00f8ke deg for \u00e5 gi deg det viktige dokumentet (klagen/avgj\u00f8relsen) slik at HTU vet at du har f\u00e5tt det.\n\nHvis du av en eller annen grunn ikke ser brevet med en gang, b\u00f8r du straks\u00a0sende en e-post (eller ringe)\u00a0til HTU for \u00e5 si fra at du har f\u00e5tt det og avtale at du sender et tilsvar s\u00e5 fort du kan. Dette for \u00e5 unng\u00e5 at HTU ber namsfogden om \u00e5 opps\u00f8ke deg uten at det trengs.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21fe01d0-4660-4b36-a490-d7b92b6cb3a6"}
{"url": "http://newutd.no/category/spillervurdering/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:05Z", "text": "# Spillervurdering\n\n  - \n    \n    ### NewUtd.no k\u00e5rer Newcastles beste spillere\n    \n    Redakt\u00f8rene i newutd.no har g\u00e5tt sammen for \u00e5 rangere de femten beste spillerne i Newcastle per idag. Her er plass 15-11.\n\n  - \n    \n    ### Spillervurderinger: Newcastle 3-3 Crystal Palace\n    \n    En 18-\u00e5ring kuppet showet i en svak forestilling fra Newcastle. Se hvordan vi vurderer g\u00e5rsdagens prestasjoner.\n\n  - \n    \n    ### Spillervurderinger: Aston Villa 0-0 Newcastle\n    \n    Daryl Janmaat var i en klasse for seg da Newcastle igjen mislyktes i \u00e5 sk\u00e5re.\n\n  - \n    \n    Med seks debutanter tapte Newcastle i \u00e5pningskampen. Flere stod likevel for brukbare prestasjoner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f2ddc97-c79d-4294-8100-af374c6c6345"}
{"url": "https://www.goinorge.no/klubber/bergen-goklubb/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:13:52Z", "text": "# Bergen Goklubb\n\nBergen Goklubb er en liten gjeng med folk som m\u00f8tes hver uke for \u00e5 spille og diskutere Go. Vi m\u00f8tes i kantina p\u00e5 realfagbygget hver mandag 17:00. Uansett om du er nysgjerrig p\u00e5 Go, nybegynner eller en mer erfaren spiller er du hjertelig velkommen.\n\nVennligst kontakt oss p\u00e5 v\u00e5r Facebookgruppe: https://www.facebook.com/groups/191625257677508/ f\u00f8r du m\u00f8ter opp, da informasjonen gitt her ikke n\u00f8dvendigvis stemmer i framtiden.\n\n-----\n\nBergen Goklubb is a small crowd of people who meet weekly to play and discuss Go. We meet in the cafeteria at the science building every Monday 17:00. If you are curious about Go, beginner or a more experienced player you are most welcome.\n\nPlease contact us on our Facebook group: https://www.facebook.com/groups/191625257677508/ before you show up, as the information here is not necessarily correct in the future.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d957bb7-07f9-4a8b-b97f-f8840db86a36"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/flystyrt-ved-den-tyrkisk-syriske-grensa/67369699", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00414.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:57:08Z", "text": "## Flystyrt ved den tyrkisk-syriske grensa\n\nEt syrisk milit\u00e6rfly har styrtet.\n\n4\\. mars 2017 kl. 18.50\n\nEt syrisk milit\u00e6rfly har styrtet ved grensa mellom Tyrkia og Syria, melder statlige tyrkiske medier.\n\n**\u00c5rsaken til styrten er ikke kjent, men det skal dreie seg om et eldre, russiskbygget kampfly av typen MiG-23, tilh\u00f8rende president Bashar al-Assads styrker.**\n\n\\- Det antas at piloten kom seg ut av flyet. En s\u00f8k- og redningsinnsats er i gang, sier den tyrkiske statsministeren Binali Yildirim.\n\nIf\u00f8lge ham styrtet flyet p\u00e5 syrisk side, men piloten kan ha havnet i Tyrkia.\n\nGuvern\u00f8ren i den tyrkiske Hatay-provinsen sier at flyet ikke krenket tyrkisk luftrom, og at tyrkiske styrker ikke grep inn.\n\nDet statlige nyhetsbyr\u00e5et Dogan melder at landsbyboere i n\u00e6rheten ringte myndighetene for \u00e5 fortelle om flystyrten. De skal ogs\u00e5 ha opplyst om at piloten skj\u00f8t seg ut.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0c4c522-6776-49cb-b533-9ef8ef5b8579"}
{"url": "https://www.nrk.no/nyheter/hoyesterett-avgjor-om-mor-utvises-1.11937995", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:13:48Z", "text": "## H\u00f8yesterett avgj\u00f8r om mor utvises\n\nH\u00f8yesterett skal behandle anken til en kenyansk kvinne som er utvist til Kenya selv om hennes fire \u00e5r gamle datter er norsk statsborger. Sammen med sin kenyanske mor gikk den n\u00e5 fire \u00e5r gamle jenta til s\u00f8ksm\u00e5l mot UNE.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0070602-f1ab-4eda-a8c2-f33b4f9e42a1"}
{"url": "http://solabladet.no/nyheter/askeskyen-avtar/19.6101", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:35:38Z", "text": "## Askeskyen avtar\n\n\n\nAskeskyen skapte synlig, d\u00e5rlig luftkvalitet over Hafrsfjord 24. mai. FOTO: Foto: Jan \u00c5rthun\n\nJan \u00c5rtun tok dette bildet ut av vinduet fra huset sitt p\u00e5 J\u00e5sund. Partikler fra askeskyen er sv\u00e6rt tydelig, og skapte et spesielt lys p\u00e5 ettermiddagen 24. mai.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8a67520-ecb7-4ebe-afca-2ff7dea3f660"}
{"url": "http://www.whiskytobakk.com/334468102", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:53Z", "text": "\n\n\u00a0\n**\"Hvis jeg kunne f\u00e5 leve livet om igjen, s\u00e5 ville jeg ha danset mye mer...\"**\n\n\u00a0\n**- beboer p\u00e5 et sykehjem**\u00a0\n\n\u00a0\n\n**Jeg jobbet da jeg var i begynnelsen av 20-\u00e5rene som pleiervikar p\u00e5 sykehjem, og jeg leste linjen jeg har sitert ovenfor her p\u00e5 ett av dem. \"Hvis jeg kunne f\u00e5 leve livet om igjen...\" var innledningen til et dikt skrevet av en beboer p\u00e5 ett av sykehjemmene jeg jobbet p\u00e5. En eldre dame som \u00e5penbart m\u00e5tte ha reflektert over sitt liv, og som m\u00e5 ha gjort seg tanker om hva hun oppn\u00e5dde og hva hun gikk glipp av. **\n\n**Jeg leste hele diktet flere ganger og ble dypt beveget. Diktet fortsatte i samme leia som innledningen; om at hun skulle \u00f8nske at hun hadde sunget mye mer, elsket mye mer, drukket mer vin, reist mye mer, brukt mer tid p\u00e5 familie og venner, lest mange flere b\u00f8ker, lyttet mye mer til musikk... Kort sagt var diktet en oppsummering av alt hun m\u00e5tte ha f\u00f8lt hun gikk glipp av i sitt liv. Diktet uttrykte dyp resignasjon over at hun hadde v\u00e6rt for opptatt av \u00e5 oppfylle plikter og krav, og ikke unnet seg det hun egentlig \u00f8nsket; \u00e5 leve et rikt og godt liv. **\n\n**Jeg fikk aldri anledning til \u00e5 m\u00f8te denne eldre damen, hun var g\u00e5tt bort noen \u00e5r f\u00f8r jeg begynte p\u00e5 sykehjemmet. Diktet ble funnet av personalet p\u00e5 sykehjemmet blant hennes saker etter hennes d\u00f8d, og de spurte familien om tillatelse til \u00e5 henge det opp i stuen p\u00e5 sykehjemmet, noe familien sa ja til. Jeg tenkte mye p\u00e5 og reflekterte over diktets innhold og tankegods i lang tid etter at jeg hadde lest det. **\n\n**Diktet skulle bli et viktig vendepunkt for meg...**\n\n**\u00c5 jobbe p\u00e5 disse sykehjemmene var en meget sterk opplevelse. M\u00f8tet med de eldre beboerne som stod for d\u00f8den gjorde ett uutslettelig inntrykk. \u00c5 v\u00e6re sammen med og pleie de eldre beboerne var p\u00e5 mange m\u00e5ter et m\u00f8te med livet og d\u00f8den. Mange av de var klare nok til \u00e5 innse at de snart skulle d\u00f8, og noen av de spurte meg: \"Er det n\u00e5 ikke noe igjen?\" og \"Er dette alts\u00e5 slutten?\" Hvordan skulle jeg svare slike sp\u00f8rsm\u00e5l? Hva skulle jeg si til de eldre? At det n\u00e5 ikke er noe igjen og at dette er slutten? Jeg kunne selvsagt ikke gj\u00f8re det, men likefullt m\u00e5tte jeg v\u00e6re \u00e6rlig overfor dem og si noe om at livet er det det er, og at minnene om det vi har opplevd er noe av det mest verdifulle vi har. **\n\n**Jeg tok meg tid til \u00e5 samtale med mange av de eldre beboerne istedenfor \u00e5 drikke kaffe p\u00e5 pauserommet under pausene. Det var viktige og gode samtaler der vi snakket fortrolig sammen om hva de hadde opplevd og erfart, og hva de f\u00f8lte at de hadde mistet og g\u00e5tt glipp av. Samtalene medf\u00f8rte at jeg endret mye av min tenkning om meg selv og det livet som dengang l\u00e5 foran meg. De eldre beboerne \u00f8ste av sine erfaringer, kunnskaper og livsvisdom, og noe som gikk igjen i det de sa var at de skulle \u00f8nske at de hadde levd mye mer og v\u00e6rt mindre opptatt av \u00e5 oppfylle plikter og samfunnets krav. **\n\n**Som s\u00e5 mange andre var jeg en helt vanlig gutt dengang og levde et vanlig liv. Jeg var opptatt av ting som gutter p\u00e5 min alder var opptatt av, og hadde igrunnen ikke tenkt s\u00e5 mye over viktige ting. Men alt dette skulle etterhvert endre seg. Diktet og minnene om samtalene med de eldre beboerne p\u00e5 sykehjemmene tumlet rundt i mitt hode i flere \u00e5r, og gj\u00f8r det enn\u00e5 i dag. Min tenkning om meg selv og hva jeg \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 i mitt liv har endret seg radikalt gjennom disse \u00e5rene, og jeg er takknemlig for at jeg fikk muligheten til \u00e5 innse at mitt liv er her og n\u00e5, og ikke en annen tid eller et annet sted. **\n\n**Jeg lever i dag slik det passer meg og f\u00f8rer en livsstil som mange synes er for frivol. At jeg lever som jeg gj\u00f8r og f\u00f8rer en frivol livsstil skyldes flere \u00e5rsaker, men den aller viktigste er erfaringene jeg gjorde og inntrykkene jeg fikk i tida da jeg jobbet p\u00e5 disse sykehjemmene. I dag er jeg sterkt opptatt av \u00e5 berike mitt liv s\u00e5 langt r\u00e5d er. Jeg vil leve et liv som er rikt og meningsfullt, og oppleve at hver eneste dag teller. M\u00e5ten jeg lever p\u00e5 inneb\u00e6rer at jeg bryr meg lite om hva andre tenker om meg og hvordan jeg lever mitt liv. Min kj\u00e6reste Paula har ofte bemerket at jeg ikke er opptatt av hva andre tenker og mener om meg, men gj\u00f8r hva jeg vil. Jeg svarer henne da at det gir meg frihet til \u00e5 leve som jeg vil, at det \u00e5 ikke v\u00e6re opptatt av hva andre tenker og mener om en selv inneb\u00e6rer en enorm befrielse. **\n\n**M\u00f8tet med de eldre beboerne fikk meg til \u00e5 innse at den aller st\u00f8rste begrensingen p\u00e5 meg og det livet som l\u00e5 foran meg var andres forventninger og krav. Forventninger og krav som la meg i lenker og gjorde mitt liv fattigere. Jeg tenkte mye i lange perioder over hvordan jeg kunne frigj\u00f8re meg slik at jeg jeg kunne leve det livet jeg \u00f8nsker og s\u00f8ker. Jeg leste b\u00f8ker, samtalte med mennesker jeg m\u00f8tte, og reiste endel. Og jeg s\u00f8kte hele tide \u00e5 n\u00e5 frem til en innsikt i hvem jeg egentlig er og hvordan jeg kan leve mitt liv. **\n\n**En annen viktig hendelse som endret mye for meg skjedde noen \u00e5r tidligere. Jeg var sammen med ei jente jeg m\u00f8tte rett etter at jeg hadde dimitert fra milit\u00e6ret. Vi m\u00f8ttes p\u00e5 et discotek i Drammen. Hun tok meg med seg hjem den natten, og vi ble siden kj\u00e6rester. Jeg var 20 \u00e5r dengang, bodde hjemme hos min mor, jobbet p\u00e5 AASS Bryggeri, gjorde ikke s\u00e5 mye annet enn \u00e5 v\u00e6re sammen med mine venner og feste, og hadde ingen planer om eller perspektiver p\u00e5 livet som l\u00e5 foran meg. **\n\n**Vi var sammen en periode f\u00f8r det ble det brudd. Hun var tre \u00e5r eldre enn meg, hadde fullf\u00f8rt h\u00f8gskoleutdannelse, jobbet som leder i en bedrift i Drammen, hadde et omfattende sosialt nettverk, planer om \u00e5 reise rundt i verden, hun leste mye b\u00f8ker og ville ta mer utdannelse etterhvert. M\u00f8tet mellom henne og meg var en kollisjon mellom to sv\u00e6rt ulike mennesker p\u00e5 ulikt stadium i livet. Hun var kommet til et stadium jeg dengang var lys\u00e5r unna, og hun var selvsagt langt mer moden og reflektert enn det jeg var. I tillegg var hun meget vakker og derfor sv\u00e6rt ettertraktet blant andre gutter (noe jeg observerte), slik at balansen mellom henne og meg var ujevn. **\n\n**Vi snakket mye sammen om hva et forhold inneb\u00e6rer, og hun ga meg klar beskjed om at hvis jeg \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re sammen med henne m\u00e5tte jeg gj\u00f8re noe med hvordan jeg levde mitt liv. Hun sa rett ut at slik jeg levde, ved \u00e5 ikke \u00e5 ha kommet ett skritt videre etter milit\u00e6ret men kun feste og drikke meg full i helgene og ellers ikke ha noen perspektiver p\u00e5 min fremtid, ikke var holdbart i lengden. Og hun hadde selvsagt rett. Det ble brudd mellom henne og meg (hun slo opp), og s\u00e5 var jeg aleine og visste ikke p\u00e5 kloden hvordan jeg skulle komme meg videre. Men det hun hadde sagt tumlet rundt i mitt hode lenge etterp\u00e5, og jeg skj\u00f8nte at jeg m\u00e5tte f\u00e5 til en forandring. **\n\n**Det jeg gjorde var \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 folkeh\u00f8gskole \u00e5ret etter. Jeg ville vekk fra hjembygda og Drammen, oppleve nye steder, m\u00f8te nye mennesker, reise, f\u00e5 nye impulser, og f\u00e5 god tid til \u00e5 tenke. Mine venner hjemme i bygda forstod ikke mitt valg. De syntes det var underlig at jeg ikke satset p\u00e5 \u00e5 jobbe p\u00e5 AASS og etterhvert f\u00e5 meg ei jente som jeg senere kunne forlove og s\u00e5 gifte meg med (slik de gjorde). **\n\n**Folkeh\u00f8gskolen skulle vise seg \u00e5 bli velsignelse for meg. Jeg kom meg vekk fra mitt hjemsted, noe som ga meg anledning til \u00e5 tenke igjennom mange ting og se mitt liv i perspektiv. Vi reiste til India og Sri-Lanka i 11 uker, og reisen var med p\u00e5 \u00e5 gi meg ny giv. Lederen for min gruppe var universitetsutdannet (hovedfag i samfunnsgeografi), og jeg f\u00f8rte mange samtaler med henne det \u00e5ret jeg gikk p\u00e5 folkeh\u00f8gskolen. Hennes innsikt og klokskap p\u00e5virket meg og min tenkning sterkt, og jeg forstod at skulle jeg komme meg videre m\u00e5tte jeg ta en god utdannelse. **\n\n**Da jeg var ferdig p\u00e5 Folkeh\u00f8gskolen hadde jeg bestemt meg for \u00e5 studere p\u00e5 Universitetet i Oslo. Jeg ville ta et samfunnsfag, og s\u00e5 se hva jeg kunne f\u00e5 til etterhvert. Jeg jobbet f\u00f8rst et \u00e5r som fast vikar p\u00e5 en ungdomsskole rett utenfor Oslo mens jeg tok Examen Philosophicum (forberedende) og fikk hybel p\u00e5 Sogn Studentby. Examen Philosophicum satte igang en prosess i meg som har p\u00e5g\u00e5tt siden. Jeg ble kjent med tenkere i Europas \u00e5ndshistorie og opplevde det som en enorm intellektuell befrielse. **\n\n**Da jeg begynte p\u00e5 mitt f\u00f8rste fag (statsvitenskap grunnfag) ble jeg sterkt engasjert i studentlivet. Jeg ble med i studentersamfundet, og det var som en \u00e5penbaring. Som alle andre som kom fra bygda var jeg p\u00e5 mange m\u00e5ter en streiting. P\u00e5 videreg\u00e5ende kledde vi gutta oss i jeans, hvite skjorter og skinnslips o.l., og jentene hadde h\u00f8yhalsa gensere og \u00f8redobb. F\u00e5 blant oss elever leste seri\u00f8s litteratur eller tenkte i s\u00e6rlig grad. **\n\n**P\u00e5 studentersamfundet m\u00f8tte jeg mennesker som var kledd i rare kl\u00e6r, leste rare b\u00f8ker, diskuterte hele tiden, og hadde meninger som gikk p\u00e5 tvers av hva mange mener er normen. Igjen opplevde jeg en enorm befrielese. Som Examen Philosophicum hadde v\u00e6rt en intellektuell befrielse for meg, opplevde jeg studentersamfundet som en sosial befrielse. Jeg opplevde at endelig kunne jeg kle meg i fargerike og spennende kl\u00e6r som jeg likte, og ikke bare f\u00f8lge moten til H\\&M. Jeg kunne v\u00e6re s\u00e5 ubarbert som jeg bare ville. Og\\! Jeg kunne ha de meninger jeg ville, s\u00e5 lenge jeg kunne begrunne dem. **\n\n**Tida p\u00e5 universitetet var som en forl\u00f8sning, men jeg visste dengang ikke mot hva. Jeg tok noen fag, fikk blandede karakterer (festet jo selvsagt mye, som seg h\u00f8r og b\u00f8r for en student), og etter noen \u00e5r ville jeg reorientere meg. **\n\n**Helt p\u00e5 slump kom jeg noen \u00e5r senere over en roman i hylla i en bokhandel som jeg ikke visste noe om. Det skulle senere vise seg at romanen ville f\u00e5 avgj\u00f8rende konsekvenser for meg og m\u00e5ten jeg forstod mitt liv. Jeg tok romanen frem fra hylla og kikket p\u00e5 svart/hvitt bildet av en ung mann som kj\u00f8rte en bil...**\n\n**Jeg snudde boka og leste vaskeseddelen p\u00e5 baksida, og der leste jeg: \"I takt med rytmene fra undergrunnen i 50-tallets Amerika - jazz, sex, dop og den \u00e5pne veiens mysterier og l\u00f8fter - trer ... frem. Den er en klassisk roman om frihet og lengsler, og har for alltid definert hva det vil si \u00e5 v\u00e6re \"beat\". Romanen har inspirert generasjoner siden den kom ut for snart femti \u00e5r siden... Den er en tur gjennom USA p\u00e5 jakt etter erfaringer p\u00e5 tvers av det offisielle Amerikas verdier. Her finnes det ingen hyllest av kjernefamilien, h\u00f8y moral eller flittig arbeidsinnsats. Istedet fortelles det om virkelighetens USA og dr\u00f8mmenes Amerika.\" **\n\n**Fascinert snudde jeg boka... **\n\n**P\u00e5 fremsiden leste jeg *P\u00e5 kj\u00f8ret*, og jeg bet i meg forfatterens navn.....Jack Kerouac. Jeg tok med meg romanen til kassa, betalte og gikk. Da jeg leste *****P\u00e5\u00a0******kj\u00f8ret* var jeg som bergtatt. Jeg f\u00f8lte at jeg stod p\u00e5 terskelen til noe helt nytt, b\u00e5de ukjent og spennende p\u00e5 samme tid.**\n\n**Og alt ble endret siden...**\n\n***I dag og i morgon***\n\n***Eg er berre ein gneiste***\n\n***av den store eld.***\n\n***Og som eg kveikest i myrkret,***\n\n***Skal eg slokna ein kveld.***\n\n***Eg er den bylgja som brusar***\n\n***med nye f\u00f8dest og fyllest***\n\n***og gamle sig i blund.***\n\n***Eg er det bladet som blakrar***\n\n***i denne v\u00e5r.***\n\n***Du skal skjelva i stormen***\n\n***eit anna \u00e5r.***\n\n***Eg er den vakande, eigande,***\n\n***det auga som\u00a0ser,***\n\n***den dropen som no speglar***\n\n***himmelens v\u00ear.***\n\n***Eg lever og gl\u00f8der,***\n\n***veit ikkje kvi \u2013***\n\n***Verdi med blomar og kvende***\n\n***er i dag mi.***\n\n***Du skal eiga all venleik***\n\n***p\u00e5 denne jord***\n\n***n\u00e5r eg longo er burte***\n\n***og kvorvne mine spor.***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e66cc5b-7704-49ac-a83a-5e97c1b0d865"}
{"url": "http://oluffen.blogspot.com/2008/07/escandalo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:17:44Z", "text": "## torsdag 3. juli 2008\n\n### Escandalo\n\nFor meg er ferie det \u00e5 reise vekk fra det virkelige liv. Glemme alt som skjer hjemme og bare konsentrere seg om det som skjer der og da. T\u00f8mme hodet for tanker ved bassenget og bruke alle penger man eier p\u00e5 merkelige ting fra andre land. Slik var det omtrent i Spania n\u00e5 iallefall. Da jeg kom hjem var jeg redd for \u00e5 vende tilbake til det virkelige liv. Ville ikke innom facebook eller nettby, spesielt ikke skjekke mailen min\\!..  \n  \nDet viste seg \u00e5 g\u00e5 fint. Ble kjempeglad da jeg s\u00e5 mailen og alt annet har ogs\u00e5 g\u00e5tt fint. Treffe venner igjen and so on...  \n  \nOppsummering av Spaniaturen i korte og kun positive ord:  \nVarme, mat, Cola, alkohol, Beachomber, kinamann, Benidorm, roser, basseng, strand, shopping, marked, Altea, madrasser, slush, egg, snop, kyss, Red Bull, familie, Albir, venner, Terra Mitica (berg og dalbaner osv), bilder og ZirPlu\\! \\<3\\>Btw: Flyet glemte kofferten min igjen i Madrid, jeg klikka\\! :S  \n  \nJeg vet jeg skulle hatt ny header n\u00e5, men har ikke Photoshop, Illustrator eller andre Adobe programmer, s\u00e5 kan ikke lage en. Noen som vet hvor man f\u00e5r tak i dette? :)  \n  \nP\u00e5 mandag f\u00e5r vi vite hvilken skole vi kommer inn p\u00e5... Jeg vet ikke lenger hvor jeg vil.  \n  \n  \nSpecial price for you my friend\\!  \n  \n  \nKlikk her for \u00e5 se bilene p\u00e5 Facebook, eller bruk adressefeltet ditt til \u00e5 skrive inn dette f\u00f8r du trykker enter:  \n\n#### 9 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Amanda3. juli 2008 kl. 21:38\n    \n    Eg vett kos du kan laga ny header.  \n      \n    Du kan l\u00e5na av meg vist eg komme inn p\u00e5 media , men det e litt lenge te eg bjunne der da.. xP  \n      \n    PS: eg skrive md den andre bloggen min.. (Broke begge 2)\n    \n2.  \n    \n    Pluto4. juli 2008 kl. 08:57\n    \n    Aah, men d\u00e5 har jo eg O Photoshop for eg ska p\u00e5 media sj\u00f8l.. :P Har redigert et bilde da og lasta det opp, men e jo heilt mongo xD\n    \n3.  \n    \n    Amanda4. juli 2008 kl. 10:14\n    \n    Okeii d\u00e5\u00e5.. xP (Amanda ikke tenke s\u00e5 langt)\n    \n4.  \n    \n    Mynte Valkyrje Poirot,5. juli 2008 kl. 18:16\n    \n    H\u00f8yrest kjempebra ut, dei orda gjorde meg nyfiken, eg vil h\u00f8yre meir\\! :D\n    \n5.  \n    \n    Kristin6. juli 2008 kl. 21:14\n    \n    aw, virka deilikt ut i spania jaffal:)\n    \n6.  \n    \n    Mikal9. juli 2008 kl. 02:06\n    \n    H\u00f8rtes digg ut...  \n    Sist eg va i spain ville eg bare hjem men n\u00e5 frista det faktisk :D  \n      \n7.  \n    \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4030c1c1-bbcd-460b-a950-1aa06e9379f9"}
{"url": "http://www.paraetaten.no/2009/11/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:58Z", "text": "### Hvor blir det av ParaEtaten, da?\n\nTuesday, November 10th, 2009\n\nKj\u00e6re venner\\! Stakkars ParaEtaten, f\u00f8rst m\u00e5 de vike plass for Isak og n\u00e5 har visst stripeproduksjonen stoppet opp igjen. Jeg beklager dette, men jeg har faktisk en unnskyldning. Jeg har nylig f\u00e5tt et tegneoppdrag som vil kreve mye av fritiden min den neste m\u00e5neden omtrent, og da m\u00e5 alts\u00e5 den muntre gjengen i ParaEtaten ta en liten pause. Er det greit for dere, eller? Jeg skal selvsagt si fra n\u00e5r nye striper legges ut, p\u00e5 Facebook og\u00a0 p\u00e5 min Twitter-konto.\n\n### Isak ble semifinalist\\!\n\nSunday, November 15th, 2009\n\nParaEtaten n\u00e5dde ikke helt opp i \u00e5rets tegneseriekonkurranse arrangert av Dagbladet og Pondus, men godeste Isak klarte sannelig min hatt \u00e5 tilkjempe seg en semifinaleplass. Dette var selvf\u00f8lgelig en gledelig nyhet p\u00e5 en s\u00f8ndag. Mer kan du lese HER.\n\n### Outlands seriesamling 1\n\nFriday, November 20th, 2009\n\nBor du p\u00e5 et sted med en Outland-butikk, kan du n\u00e5 hente et gratis eksemplar av Outlands Seriesamling 1 der. Der kan du blant annet finne en historie av meg. Den heter \"Meningen\" og er noe helt annet enn b\u00e5de ParaEtaten og Isak. L\u00f8p og\u2026hent.\n\n\n### Isak tok sjetteplassen i tegneseriekonkurransen\n\nFriday, November 20th, 2009\n\nJeg fikk en gledelig nyhet p\u00e5 onsdag da jeg ble oppringt av Dagbladet og ble fortalt at jeg hadde kapret sjetteplassen i deres tegneseriekonkurranse. Det var hyggelig, det\\! De \u00f8verste plasseringene er i skrivende stund ikke offentliggjort, men det blir spennende. Mer kan du lese HER.\n\nJeg vil gjerne f\u00e5 takke for alle hyggelige tilbakemeldinger jeg har f\u00e5tt om Isak. Og en varm takk til mine pr\u00f8velesere Silje, Steve og Kenneth som gjorde stripene bedre enn jeg hadde f\u00e5tt til p\u00e5 egen h\u00e5nd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "172426f6-3c52-4747-b3fe-142848c64a76"}
{"url": "http://docplayer.me/421938-Stort-felt-liten-dekning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:35:18Z", "text": "\n\n3 Sammendrag, rapport om mediedekning av mennesker med nedsatt funksjonsevne Rapporten begynner med et kapittel (1) som forteller hvordan vi har arbeidet, og om tidligere forskning innen mediedekning p\u00e5 dette feltet. Dernest f\u00f8lger et kapittel (2) som setter arbeidet inn i en st\u00f8rre teoretisk kontekst. Her f\u00f8lger sammendrag av v\u00e5re funn n\u00e5r vi har unders\u00f8kt artikler hvor funksjonshemming p\u00e5 ulike vis eksplisitt er nevnt: Nedgang i pressedekningen fra (mest i f\u00f8rste periode). Oversikten tyder p\u00e5 marginalisering av store menneskegrupper. Foruten kategorien \u00abuspesifisert\u00bb er \u00abpsykisk utviklingshemmede\u00bb den st\u00f8rste i v\u00e5rt utvalg, spesielt i 1993, to \u00e5r etter HVPU-reformen. Deretter f\u00f8lger \u00abandre diagnoser\u00bb (en samlekategori); dernest synshemming og bevegelseshemming (like store). (Kapittel 3) Hovedfokus: Funksjonshemmede er hovedtema i om lag halvparten av v\u00e5re 1331 registrerte oppslag om funksjonshemmede. I de andre artiklene er det ofte bare nevnt i \u00abforbifarten\u00bb i en rekke sammenhenger, eller p\u00e5 en inkluderende m\u00e5te. (Kapittel 3) Tema: Rettigheter/jus er det temaet som representeres mest (16 prosent), dernest kommer politikk (12 prosent) som ofte er sterkt knyttet opp mot \u00f8konomi og allokering av ressurser og idrett (11 prosent), tett fulgt av helse/rehabilitering (10 prosent) og kultur (ni prosent). (Kapittel 3) Avisvariasjoner: Av v\u00e5re \u00e5tte utvalgte aviser har Aftenposten, VG, Bergens Tidende og Dagbladet flest oppslag om feltet. De prioriterer ulike tema: Bergens Tidendehar mest om idrett, Nordlys har st\u00f8rst andel oppslag om rettigheter, tett fulgt av VG og Dagbladet, mens Dagbladet skriver mest om kultur innen dette feltet. (Kapittel 3) Sjanger: Nyhetssjangeren er den mest tallrike, med over halvparten av oppslagene. Men denne g\u00e5r kraftig ned i perioden, mens \u00abmeningsstoffet\u00bb (kommentarer, leserbrev osv.) \u00f8ker i omfang. N\u00e5r det totale antallet artikler som eksplisitt tar for seg funksjonshemming g\u00e5r ned, indikerer det en lavere prioritering fra redaksjonenes side. I reportasjene som har funksjonshemming som et hovedtema finner vi noe av den breiere 3\n\n\n\n4 tiln\u00e6rmingen, kontekst og hele mennesker, men det er relativt f\u00e5 av disse. (Kapittel 3) Reality-serien Ingen grenser gir et positivt, men overveiende dekontekstualisert bilde av funksjonshemning. Om l\u00f8sningen p\u00e5 \u00e5 stille svakere alltid er \u00e5 ville mer og yte hardere, s\u00e5 vil, i siste instans, et mindretall komme i m\u00e5l. (Kapittel 4) Paralympics: Flere arenaer er vunnet for ut\u00f8verne m\u00e5lt i antall priser og spaltemetere, men det gjenst\u00e5r en del n\u00e5r det gjelder \u00e5 vri fokuset vekk fra den medisinske tilstanden som en barriere som kan overvinnes ved viljekraft alene.(kapittel 5) Rekruttering I: Arbeidsmulighetene til personer med st\u00f8rre fysiske funksjonsnedsettelser ser ut til \u00e5 v\u00e6re begrenset i nyhetsredaksjonene. Arbeidet i en nyhetsredaksjon, med unntak av noen deskfunksjoner, ser ikke ut til \u00e5 v\u00e6re preget av den fleksibiliteten mange med nedsatt funksjonsevne trenger. (Kapittel 6) Rekruttering II: Journalistutdanningene rekrutterer f\u00e5 studenter med nedsatt funksjonsevne, og funksjonshemmede er stort sett lite tematisert i undervisningen. (Kapittel 7) Spr\u00e5k: Det er sv\u00e6rt liten bruk av sterkt nedsettende uttrykk som \u00abevneveik\u00bb, \u00ab\u00e5ndssvak\u00bb eller \u00abkr\u00f8pling\u00bb. Enkelte funn viser at de ikke er helt utryddet, og \u00ablenket\u00bb eller \u00abbundet\u00bb til rullestolen er et bilde som holder seg stabilt. Mye bruk av \u00abnedsatt-metaforer\u00bb, som \u00abblind for\u00bb, \u00abhandikap\u00bb eller \u00abfor d\u00f8ve \u00f8rer\u00bb. (Kapittel 3) Stolthetsparaden blir stort sett neglisjert av mediene, homoparaden f\u00e5r mer oppmerksomhet. (Kapittel 8) Medieakt\u00f8rer med nedsatt funksjonsevne forteller historier om dragkamper med journalistene mellom fokus p\u00e5 individuell skjebne og fokus p\u00e5 rettigheter. (Kapittel 9) Mer forskning, mer fokus p\u00e5 rettigheter og diskriminering, mer ansvar i de store redaksjonene og ved journalistutdanningene. Dette er blant anbefalingene i rapportens sluttkapittel. (Kapittel 10) 4\n\n Rekruttering I: Arbeidsmulighetene til personer med st\u00f8rre fysiske funksjonsnedsettelser ser ut til \u00e5 v\u00e6re begrenset i nyhetsredaksjonene.\")\n\n5 Forord Vi takker med dette for tilliten Bufdir viste oss da vi s\u00f8kte om st\u00f8tte til prosjektet. Takk til Joseph Noel Sengco Vasquez, Edda Stang og Charlotte Lundgren som har v\u00e6rt v\u00e5re kontakter i direktoratet. Videre vil vi spesielt takke de fire studentene som har bidratt aktivt til prosjektet: Fillip-Andr\u00e9 Baar\u00f8y, Marie Gjerver, Rachel Sande Jacobsen og Markus Weisser. Takk til Asbj\u00f8rn Johannessen, som har bist\u00e5tt med hjelp med statistikkprogrammet SPSS. De enkelte kapitlene vil i noen grad inneholde de samme referansene og den samme teoretiske tiln\u00e6rmingen. Vi har valgt \u00e5 beholde dem slik, siden kapitlene inneholder selvstendige delprosjekter (blant dem to studentoppgaver) som kan leses uavhengig av helheten. I arbeidet med Paralympics-dekningen har prosjektet hatt stor glede av st\u00f8tten fra journalist og fotograf Eli Didriksen, som har dekket flere av disse arrangementene. Hun har bidratt med gode r\u00e5d og forslag, samt med profesjonelle bilder til selve rapporten. Vi har valgt \u00e5 illustrere rapporten med hennes bilder, samt to bilder fra Finn St\u00e5le Feldberg/Uloba og med faksimiler av enkelte avisoppslag. Eli Didriksen har ogs\u00e5 deltatt i prosjektets ressursgruppe, som har kommet med gode innspill gjennom prosjektperioden. I denne har ogs\u00e5 f\u00f8lgende deltatt: Ann-Kristin Krokan, Lisbeth Morlandst\u00f8, Ingvar Tj\u00f8stheim, Berit Vegheim og Bente Skansg\u00e5rd. Bente rakk ikke \u00e5 bli med p\u00e5 hele distansen, men d\u00f8de 14. november Denne rapporten er inspirert av hennes store innsats og tilegnet hennes minne. 2. januar 2014 Elisabeth Eide Jan Grue Tonje Vold Professor, prosjektleder Post-Doc-stipendiat F\u00f8rsteamanuensis HiOA UiO HiOA 5\n\n\n\n6 Innhold: Forord Sammendrag Kapittel 1: Et underrapportert omr\u00e5de. Elisabeth Eide Kapittel 2: Funksjonshemning og representasjonsformer: Bakgrunn, teori og modeller. Jan Grue Kapittel 3: Glemselens sl\u00f8r? En unders\u00f8kelse av \u00e5tte aviser 1993, 2003, Elisabeth Eide og Tonje Vold Kapittel 4: Folkekj\u00e6re funksjonshemmede? Ideologiske premisser for Ingen grenser. Jan Grue Kapittel 5: Uinteressant, uvanlig eller spesielt heroisk? Medieframstillinger av Paralympics-ut\u00f8vere. Tonje Vold Kapittel 6: Nyhetsredaksjoner mulighet for jobb eller bare offer- og helteroller? Markus Weisser Kapittel 7: Journaliststudenter lenket til gamle vaner? En unders\u00f8kelse av norske journalistutdanningers bidrag til en nyansert mediedekning av funksjonshemmede. Fillip-Andr\u00e9 Baar\u00f8y Kapittel 8: Stolthetsparaden oversett? Marie Gjerver Kapittel 9: Lei av offerroller og personlig lidelse. Funksjonshemmede medieakt\u00f8rers versjoner. Elisabeth Eide Kapittel 10: Veien videre Elisabeth Eide 6\n\n\n\n7 Kapittel 1 Et underrapportert omr\u00e5de Elisabeth Eide For eksempel er jeg blitt fortalt at forestillingen om det normale har to konsekvenser. For den personen som f\u00f8ler seg utelukket av normaliteten, kan den v\u00e6re en stimulans: Den vekker i ham et \u00f8nske om alltid \u00e5 bli bedre og i stadig st\u00f8rre grad minske avstanden til de andre. Men samme forestilling kan ogs\u00e5 skape marginalitet og utelukkelse Alexandre Jollien: Lovet v\u00e6re svakheten (2010) Denne rapporten bringer fakta og analyser knyttet til mediedekningen av store grupper mennesker, og bak ligger en antakelse om at funksjonshemmedes situasjon er lite i medienes s\u00f8kelys. Antakelsen er et stykke p\u00e5 vei bekreftet i den kvantitative delen av unders\u00f8kelsen, mens andre deler peker p\u00e5 behovet for debatt om medienes vinklinger og prioriteringer, og om utdanning og rekruttering til journalistprofesjonen. Dette kapitlet pr\u00f8ver \u00e5 se rapporten p\u00e5 bakgrunn av samfunnsutviklingen og ikke minst g\u00e5 gjennom noen tidligere funn fra internasjonal forskning om mediedekning av folk med nedsatt funksjonsevne, samt referere til de f\u00e5 arbeidene som er gjort her i Norge. Rapporten kommer i en tid da det er reist debatt omkring medierepresentasjon av funksjonshemmede, s\u00e6rlig i tilknytning til reality-serien \u00abIngen grenser\u00bb (se kapittel 4). Denne overskygger til en viss grad andre vitale sp\u00f8rsm\u00e5l for grupper av funksjonshemmede, som regjeringsforslaget om rettighetsfesting av Borgerstyrt personlig assistanse, et forslag som strider mot selve grunnideen i ordningen og kan ekskludere b\u00e5de rettighetene til barn og de over 67 \u00e5r, pluss assisterte sosiale aktiviteter (Selvsagt 2013). I tillegg har Norge i 2013 ratifisert FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonen sl\u00e5r fast at alminnelige menneskerettigheter skal gjelde ogs\u00e5 for mennesker med nedsatt funksjonsevne. De som ratifiserer konvensjonen, p\u00e5tar seg \u00e5 treffe alle lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak som er n\u00f8dvendige for \u00e5 virkeliggj\u00f8re de rettigheter som er nedfelt i denne konvensjon. Konvensjonen omhandler s\u00e6rlig rettighetene i FN-konvensjonene om \u00f8konomiske kulturelle og sosiale rettigheter og om sivile og politiske rettigheter, men det er ogs\u00e5 referanse til bl.a. kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen. Den omhandler ogs\u00e5 enkelte rettigheter som ikke er eksplisitt omtalt i de 7\n\n\n\n8 nevnte konvensjoner. Det gjelder blant annet tilgjengelighet (artikkel 9). 1 Undertegningen skjedde 3. juni, og Norge var land nummer 130 som ratifiserte konvensjonen, som ogs\u00e5 peker langt ut over landegrensene. I artikkel 32 forplikter Norge seg til \u00e5 inkludere funksjonshemmede i norsk utviklingspolitikk og utviklingssamarbeid. Funksjonshemmedes mediekritikk kontrasterer ofte den oppmerksomheten som blir andre minoritetsgrupper (etniske minoriteter, seksuelle minoriteter) til del med det de mener er en marginalisering av den st\u00f8rste gruppen, som i f\u00f8lge ulike anslag utgj\u00f8r mellom 15 og 20 prosent av befolkningen. Problematikken blir straks mer kompleks n\u00e5r vi blir minnet om at dette anslaget inkluderer en stor gruppe mennesker med kroniske sykdommer, som trolig ikke identifiserer seg som funksjonshemmede. Gruppen er i mange henseender et konglomerat av grupper med ulike funksjonsnedsettelser og ulike interesser. Det er derfor vanskelig \u00e5 sl\u00e5 klart fast hvorvidt kritikken stemmer. Dette prosjektet fors\u00f8ker imidlertid \u00e5 gi noen svar. En Retrieverunders\u00f8kelse fra 2011 viser at mens \u00abinnvandrerbefolkningen\u00bb utgj\u00f8r elleve prosent av befolkningen, er det bare vel to prosent kilder med slik bakgrunn som f\u00e5r uttale seg i et utvalg norske medier. Den konstaterte ogs\u00e5 at det var en viss tilbakegang fra en tilsvarende unders\u00f8kelse i Det er med andre ord sannsynlig at det \u00e5 bli definert som / tilh\u00f8re en minoritet, kan bety marginalisering i mediene, og at dette ogs\u00e5 gjelder andre minoriteter enn funksjonshemmede. Medierepresentasjon kan til en viss grad m\u00e5les, men det er samtidig noe mye mer enn kvantitative st\u00f8rrelser. At artikler handler om funksjonshemmede sier lite om representasjonens kvalitet. Derfor er det viktig \u00e5 g\u00e5 i dybden, se hvem som f\u00e5r snakke, og definere seg selv eller en gruppe og ikke minst studere hvordan dette skjer. Rapporten er et felles l\u00f8ft. Bak tekstene st\u00e5r tre seniorforskere, to masterstudenter og to bachelorstudenter. I tillegg har vi hatt god nytte av en referansegruppe som til sammen har hatt fire m\u00f8ter, og som har best\u00e5tt av ulike mennesker med og uten funksjonsnedsettelse, men som alle har erfaringer fra feltet. Denne gruppen har kommet med viktige innspill underveis i arbeidet v\u00e5rt. Vi har unders\u00f8kt et vidt spekter av medier: \u00e5tte aviser i tre utvalgte \u00e5r, et TVunderholdningsprogram, mediedekningen av Paralympics og Stolthetsparaden. Vi har sett p\u00e5 1 Kilde: og begge sist lest Kilde: Sis lest Fokus p\u00e5 religion (les: islam) var stort i dette utvalget. 8\n\n til del med det de mener er en marginalisering av\")\n\n9 ordbruk og ulike typer fortellinger i mediedekningen, funnet eksempler p\u00e5 artikler som vitner om forst\u00e5else for funksjonshemmedes situasjon, og eksempler p\u00e5 stereotypier. Vi har kartlagt en del mediers uttalte policy vedr\u00f8rende dekningen av funksjonshemmede, samt disse medienes syn p\u00e5 rekruttering til journalistyrket. Dessuten har vi sett p\u00e5 journalistutdanningenes eventuelle prioritering av undervisning i tilknytning til feltet, rekruttering til studiet, og erfaringer med studenter som har nedsatt funksjonsevne. Et tidligere prosjekt (Eide 2012) som har l\u00e5nt \u00f8re til funksjonshemmede med mye medieerfaring, er ogs\u00e5 integrert i dokumentet (kapittel 9). Nedsatt, hemmet? I rapporten bruker vi vekselvis begrepene \u00abfunksjonsnedsettelse\u00bb, nedsatt funksjonsevne og funksjonshemmede. Vi erkjenner forskjellen; det sistnevnte begrepet er mer essensialiserende enn de to andre, idet de to f\u00f8rstnevnte ofte tolkes som noe et menneske (blant andre egenskaper) har, mens funksjonshemmet er noe man blir, ikke er 3. Men tradisjonelt tolket kan \u00abfunksjonshemmet\u00bb-karakteristikken utelukke andre karakteristikker ved et menneske, i stedet for \u00e5 bli anvendt som et adjektiv som beskriver en sosial situasjon. Gjennom ensidig eller foreldet spr\u00e5kbruk og mediemarginalisering kan medier og deler av publikum lettere komme til \u00e5 fortrenge andre egenskaper ved et individ enn funksjonsnedsettelsen. I forskningen skiller en mellom funksjonsnedsettelser som biofysiske begrensninger, mens funksjonshemming har med sosialt p\u00e5lagte restriksjoner \u00e5 gj\u00f8re: hemming oppst\u00e5r i m\u00f8te med omgivelser som hemmer individenes utfoldelse. N\u00e5r de ulike begrepene her blir anvendt, er det stort sett i samsvar med m\u00e5ten for eksempel intervjuobjekter og andre i feltet omtaler seg selv p\u00e5, og med navn p\u00e5 organisasjoner og interessegrupper. Samtidig henger fornyelser i spr\u00e5kbruken sammen med dreiningen i retning av at minoriteter med funksjonsnedsettelse fokuserer f\u00f8rst og fremst p\u00e5 \u00e5 kjempe fram rettigheter, og med det konsentrerer kreftene om sosiale sp\u00f8rsm\u00e5l framfor medisinske. 4 Grue skriver at kontroversen om hvilke midler en skal bruke for \u00e5 fremme funksjonshemmedes sak, ofte har blitt en debatt om ord. Troen p\u00e5 spr\u00e5ket som b\u00e5de samfunnssymptom og drivkraft for endring i ikke-stigmatiserende retning ligger bak denne debatten. (Grue 2009). 3 Jfr. Simone de Beauvoirs ber\u00f8mte utsagn om at man ikke er kvinne, man blir det. 4 The placement of disability as a valued concept in identity formation has largely been the result in the shift from the medical to the social discourse on disability (Johnstone 2004). 9\n\n som har l\u00e5nt \u00f8re til funksjonshemmede med mye medieerfaring, er ogs\u00e5 integrert i dokumentet (kapittel 9). Nedsatt, hemmet?\")\n\n10 Forskjeller og stereotyper Erfaringer fra andre unders\u00f8kelser om medierepresentasjon av ulike typer minoriteter viser at offerfortellingene forekommer ganske ofte sammen med vektlegging av forskjeller og annerledeshet, framfor likhet, likeverd og normalitet (Ghersetti 2006; Morlandst\u00f8 2006; Eide & Simonsen 2007; Skogseth & Eide 2009, Eide 2010 og 2011). Slik overvekt kan i sin tur medf\u00f8re internalisering av den andres blikk, og dermed p\u00e5virke selvbilder (Sartre 1963, Heglum & Krokan 2006). Hevey (1991) framhever tolv stereotyper som er/var vanlige i medienes framstillinger av funksjonshemmede; blant dem (volds)offer, kuriosa, latterlig, byrde, sin egen verste fiende, seksuelt unormal, og ikke minst personer som trenger medlidenhet. Blant stereotypene nevner han ogs\u00e5 normal og p\u00e5 den annen side ute av stand til \u00e5 ta fullt del i samfunnslivet (sitert i Pointon, 1999: 225). Nelson n\u00f8yer seg med seks stereotyper; offeret, superhelten (se kapittel 4 og 5), trussel, mistilpasset, byrde og til slutt den som ikke skulle ha overlevd (Nelson 1996: 121, min overs.). Han er ogs\u00e5 opptatt av funksjonshemmedes usynlighet; av at en sjelden eller aldri finner dem p\u00e5 TV-skjermen, ikke en gang i sm\u00e5 biroller (119). Det finnes flere andre grupper av definisjoner og stereotype roller, og de fleste har til felles at det dreier seg om et begrenset identitetsregister. If\u00f8lge Pointon er det den patetiske, den man synes synd p\u00e5, som har f\u00e5tt mest medieoppmerksomhet, mens den funksjonshemmede som byrde er det uuttalte temaet i historier om omsorg. Disse er historisk n\u00e6rt knyttet opp mot diskursene i de frivillige organisasjonene, som har brukt slike stereotyper for \u00e5 f\u00e5 inn donasjoner (ibid ). En alternativ tiln\u00e6rming ligger til grunn for NOU 2001:22, Fra bruker til borger, som innvarsler en dreining fra den medisinske forst\u00e5else, med fokus p\u00e5 individets begrensninger, avvik og mangler ; til en samfunnsmessig forst\u00e5else der funksjonshemming \\[oppst\u00e5r\\] n\u00e5r man ofte mot bedre vitende planlegger og tilrettelegger samfunnet ut fra majoritetens, ikke alles, interesser (Heglum & Krokan 2006: 33). I denne forst\u00e5elsen er rettighetsperspektivet sentralt, sammen med avvisning av motsetningsparet normalitet vs. avvik, til fordel for menneskelig variasjon (ibid.). Avisdekning 1991 Dette feltet er lite utforsket i Norge, men det finnes noen rapporter som tar for seg medieframstillinger p\u00e5 ulike m\u00e5ter, og med ulikt materiale. P\u00e5 begynnelsen av 1990-tallet publiserte R\u00e5det for funksjonshemmede rapporten \u00abFunksjonshemming i norske aviser\u00bb (Andreassen 1993), basert p\u00e5 et stort antall avisklipp i f\u00f8rste halvdel av 1991, der b\u00e5de riks-, 10\n\n framhever tolv stereotyper som er/var vanlige i medienes framstillinger av funksjonshemmede; blant dem (volds)offer, kuriosa, latterlig, byrde, sin egen verste fiende, seksuelt unormal,\")\n\n11 regions- og lokalaviser var representert. Materialet var p\u00e5 over 6000 klipp, mens analysen i hovedsak bygde p\u00e5 vel 600 av disse. I hele utvalget fantes bare \u00e5tte lederartikler som omhandlet funksjonshemmede, og dette trass i at 1991 var \u00e5ret da HVPU-reformen ble vedtatt. P\u00e5 den annen side var utviklingshemming den kategorien som (naturlig nok) fikk mest omtale, mens andre psykiske helsesp\u00f8rsm\u00e5l var s\u00e5 godt som frav\u00e6rende i materialet. Andreassen viser ogs\u00e5 at skjulte funksjonshemminger \u00absom medisinske funksjonshemminger og h\u00f8rselshemming\u00bb er mindre synlig i avisene enn deres utbredelse i befolkningen skulle tilsi. Framstillingene av psykisk utviklingshemmede ser ut til \u00e5 v\u00e6re \u00abi reformens \u00e5nd\u00bb (Andreassen 1993: 31), selv om oppslagene langt fra g\u00e5r mye i dybden (Ibid. 47). Andreassen skriver at \u00abi avisene er det bildet av de blinde som f\u00f8rst og fremst lever opp til mytene om de tapre funksjonshemmede som klarer seg tross motgang\u00bb (Andreassen 1993: 4). Selv om en kan stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det er en myte at folk klarer seg tross motgang, peker dette funnet framover mot fortellinger som \u00abmot alle odds\u00bb, eller om helted\u00e5der; slike finnes b\u00e5de i nyere avisrepresentasjoner og i TV-programmer som \u00abIngen grenser\u00bb. P\u00e5 den annen side finner Andreassen ogs\u00e5 en rekke eksempler p\u00e5 mer nyanserte, ikke-glorifiserende framstillinger i tekstutvalget. Hun advarer mot den betydelige individfokuserte m\u00e5ten \u00e5 ta opp kritikkverdige forhold p\u00e5 i pressen. Slik dekning har to problemer: For det f\u00f8rste kan det f\u00f8re til en overfokusering p\u00e5 det individuelle og dessuten skjule opplevelser som grupper av funksjonshemmede deler, og for det andre kan problemene som enkeltindividene opplever \u00abut fra avisrepresentasjonen like gjerne v\u00e6re unntakene som bekrefter regelen unntakene som sviktet i et system som ellers fungerer, som de kan v\u00e6re systematiske svakheter ved systemet\u00bb. (Andreassen 1993: 5, 65). Med andre ord er en del av sakene som framst\u00e5r som individuelle i avisene, egentlig saker som omhandler store grupper og samfunnsmessige forhold. Det er i s\u00e6rlig grad tabloidavisene Dagbladet og VG som st\u00e5r for individualiseringen. Tross disse innvendingene konkluderer Andreassen med at avisene jevnt over tegner \\[ \\] nyanserte bilder egnet til \u00e5 skape innsikt hos leseren. N\u00e5r avisene skriver om funksjonshemmede, skriver de stort sett informativt og opplysende. Helhetsbildet av funksjonshemmedes organisasjoner er ogs\u00e5 stort sett i overensstemmelse med slik organisasjonene presenterer seg selv, som organisasjoner som ivaretar medlemmenes interesser og som er til st\u00f8tte og hjelp for medlemmer og andre funksjonshemmede (ibid: 64). 11\n\n\n\n12 I konklusjonen peker Andreassen ogs\u00e5 p\u00e5 hvordan avisene blir et slags maktmiddel for funksjonshemmede overfor \u00absystemet\u00bb - overfor dem som bestemmer rammene for funksjonshemmedes hverdag. Organisasjoner og enkeltpersoner f\u00e5r st\u00e5 fram med kritikk, og kan rokke ved systemet n\u00e5r det er motvillig. Ukeblad 2006 Et seinere arbeid tar for seg mer popul\u00e6rkulturelle medier og avgrenser utvalget til mennesker med fysisk funksjonshemming. Arbeidet er en masteroppgave i sosiologi, \u00abFremstillinger av annenhet en analyse av fremstillinger av funksjonshemming i ukebladene Se og H\u00f8r og Hjemmet\u00bb (Middelthon 2007). Der tar forfatteren for seg \u00e5tte utgaver av de to ukebladene, og analyserer 66 oppslag i Se og H\u00f8r og 16 i Hjemmet. Utvalget er begrenset og analysert kvalitativt. Middelthon baserer seg p\u00e5 feministisk teori om \u00abannenhet\u00bb og tar spesielt for seg spr\u00e5kets og metaforenes funksjoner. Her viser hun til at framstillingene er basert p\u00e5 en medisinsk forst\u00e5else der funksjonshemning \u00abbetraktes som f\u00f8lge av sykdom eller skade og som en personlig tragedie\u00bb. Hun finner videre at denne tendensen er sterkere i Se og H\u00f8r enn i Hjemmet (Middelthon 2007: 5), men at den lever i beste velg\u00e5ende i begge medier. Analysen viser videre at ingen framstillinger \u00abbygger p\u00e5 den sosiale modellen som inneb\u00e6rer en forst\u00e5else av at barrierer i samfunnet skaper funksjonshemning. \\[ \\] Dagens politiske m\u00e5l om full likestilling og deltakelse for funksjonshemmede og den sosiale modellen gjenspeiles ikke\u00bb (Middelthon 2007: 90-91). Hun tar ogs\u00e5 for seg det metaforiske utsagnet \u00abKroppen er en maskin\u00bb, som \u00abinneb\u00e6rer at kroppen betraktes som en maskin som fungerer som den skal n\u00e5r alt er i orden\u00bb (Ibid.: 55). Dermed blir de ulike funksjonshemmingene til \u00abfeil\u00bb ved maskinen. Avhandlingen tar forbehold for at de tradisjonelle framstillingene av \u00abannenhet\u00bb i de to ukebladene kan v\u00e6re forskjellige fra de man finner i andre typer medier. Samtidig kan det at to av Norges st\u00f8rste ukeblader henger fast i slike forestillinger, gi \u00abet inntrykk av hva som passerer som legitime forestillinger hos en noks\u00e5 stor gruppe\u00bb (ibid.: 92). Videre skriver Middelthon at de \u00abfleste rollene og egenskapene knyttet til funksjonshemning i fremstillingene er negative\u00bb (ibid.: 93). Som en motsats til de stereotype framstillingene, kommer representasjonen av \u00abnormalitet\u00bb som lykke, ikke minst gjennom oppslag som \u00abKjemper seg tilbake\u00bb, underforst\u00e5tt til tilstanden som ikke-funksjonshemmet. At ukebladene individualiserer og framhever personlige tragedier, er i seg selv ikke overraskende. Det er denne m\u00e5ten de stort sett fungerer p\u00e5; de er ikke arenaer for verken folkeopplysning, forskningsformidling eller interessekamp. Derimot kan de sies \u00e5 underholde, 12\n\n.\")\n\n13 samt appellere til folks \u00abkrypdyrsinstinkter\u00bb. Det betyr at publikum leser historier om ofre, om personlig skjebne og tragedier, kanskje hufser seg en smule og tenker \u00abgodt det ikke var meg\\!\u00bb. Dette, som kan kalles \u00abkrypdyrsnyheter\u00bb (Boak 1997), er forbundet med noen av de eldste formene for menneskelige reaksjoner (instinktiv frykt og lettelse), og kontrasten til slik journalistikk er vekt p\u00e5 \u00e5rsaksforhold og bakgrunn. At de lettvinte nyhetene knyttet til frykt (her for det som er annerledes) og lettelse, ser ut til \u00e5 \u00f8ke i omfang, kan tilskrives kommersialiseringen av mediene, kampen innad i det journalistiske feltet (Bourdieu 2005, Benson & Neveu 2005) mellom \u00abh\u00f8yverdig\u00bb og mer markedsdrevet reporterskap. Journalistikk og institusjonell praksis Lisbeth Morlandst\u00f8, medlem av referansegruppen for dette prosjektet, leverte i 2006 doktoravhandlingen \u00abJournalistikk som institusjonell praksis utviklingshemming og psykisk helse i pressen\u00bb. Materialet hun studerer er eldre, fra de to f\u00f8rste \u00e5rene etter at HVPUreformen ble vedtatt (desember 1990 til desember 1992, basert p\u00e5 klipparkiv), til sammen 517 avisartikler om utviklingshemmede og 427 artikler om psykisk helse. Hennes utvalg gj\u00f8r studien til et relevant sammenligningsgrunnlag for v\u00e5r unders\u00f8kelse, siden v\u00e5rt f\u00f8rste \u00e5r er 1993 (se kapittel 3). I tillegg har forskeren intervjuet journalister om deres forhold til dette dekningsomr\u00e5det. Morlandst\u00f8 finner fellestrekk mellom journalistikken p\u00e5 de to omr\u00e5dene; og et av dem er at journalistene bruker f\u00e5 kilder i oppslagene, og at hovedpersonene, de som oppslagene handler om, sjelden blir brukt som kilder. Likevel sier de intervjuede journalistene at de synes det er viktig at de som har erfaringer med psykiske lidelser selv kommer til orde. Hun tilskriver spriket mellom ambisjoner og realiteter den travle yrkeshverdagen til journalistene og \u00abkravene som knytter seg til den \u00abgode\u00bb (salgbare) sak, samt de psykologiske utfordringene ved \u00e5 komme mennesker og s\u00e6rlig lidende mennesker n\u00e6rt inn p\u00e5 livet.\u00bb (Morlandst\u00f8 2006: 258). Et kjernetema i Morlandst\u00f8s utvalg er (selvsagt) HVPU-reformen (60 prosent av oppslagene ber\u00f8rer denne). Et ikke fullt s\u00e5 dominerende kjernetema blant oppslagene om psykisk lidelse, er koplingen mellom psykiske problem og kriminalitet (20 prosent, Morlandst\u00f8 2006: 257). Hun karakteriserer rapporteringen som en form for \u00abstandardisering\u00bb. Denne kommer til uttrykk i \u00abdramaturgiske m\u00f8nster hvor akt\u00f8rene inntar relativt faste roller og posisjoner. Vi finner tydelige rollepar som helt skurk, overgriper offer eller den sterke og den svake\u00bb (Ibid.: 258). Slik ser vi at individualiseringen som blir 13\n\n\n\n14 p\u00e5pekt av Andreassen og Middelthon finnes ogs\u00e5 her, noe som styrker kritikken av manglende fokus p\u00e5 gruppers vilk\u00e5r og rettigheter. \u00c5 forsvare den svake overfor makten blir et formativt og selvlegitimerende ideal, som legitimerer kritikken uten hensyn til om maktens handlinger overfor den svake er legitime eller ikke, og uten at pressen anser seg \u00e5 ha et ansvar for den sammenheng og meningskontekst saken inng\u00e5r i.\u00bb (Ibid.: 259). Morlandst\u00f8 etterlyser enkeltoppslagenes forankring i felles verdier, eller konsistente analyser av det som blir kritisert n\u00e5r mediene inntar en vaktbikkje-funksjon. Igjen ser vi at et underliggende tema i den kritiske granskingen har \u00e5 gj\u00f8re med fokus p\u00e5 det individuelle versus systemkritikk. Men Morlandst\u00f8 setter, med st\u00f8tte hos Zygmunt Bauman denne kritikken i sammenheng med tap av felles visjoner og kollektive verdier i det seinmoderne samfunnet. Kritikken er fragmentert, og tar f\u00f8rst og fremst utgangspunkt i individuelle behov og preferanser. Den er for eksempel i \u00f8kende grad relatert til individuelt konsum og til dert \u00e5 sikre individuelle rettigheter i stedet for til prinsipielle fordelingssp\u00f8rsm\u00e5l og til samfunnets overgripende organisering. (Morlandst\u00f8 2006: 260) Slik reises ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om medienes publikum som forbrukere med behov for individuell veiledning mer enn publikum som selvstendige, handlende borgere med \u00abrettigheter og plikter i forhold til nasjon og fellesskap\u00bb (ibid.; 261). Morlandst\u00f8 registrerer at denne tendensen er sterkere hos l\u00f8ssalgsavisene enn hos regionsavisene hun unders\u00f8ker. I kapittel 3 ser vi n\u00e6rmere p\u00e5 om denne tendensen er slik i v\u00e5rt materiale ogs\u00e5. Svensk TV Forskning i Norden ellers, og spesielt i Sverige, viser mange av de samme tendensene. Karin Ljuslinder, som i likhet med Morlandst\u00f8 har tatt sin doktorgrad p\u00e5 feltet, nevner for eksempel f\u00f8lgende stereotypier: den heltemodige, det stakkarslige offeret og den infantile. Hun peker p\u00e5 at mennesker med funksjonsnedsettelser f\u00f8rst og fremst blir framstilt med nedsettelsen som identitet, sjelden skildres funksjonshemmede personer f\u00f8rst og fremst som unike individer (Ljuslinder 2002).Hennes avhandling er basert p\u00e5 Svensk TV (SVT) og studier av deres strategier for representasjon i \u00e5rene 1980 til 2000, men hun har ogs\u00e5 g\u00e5tt lengre tilbake i tid for \u00e5 se p\u00e5 hvor mange programmer som i det hele tatt omhandlet funksjonshemmede. Hun konkluderer slik: 14\n\n\n\n15 Historisk sett utgj\u00f8r program og innslag om og med funksjonsnedsettelse og funksjonshemmede personer en ytterst liten del av SVTs totale sendetid. Det dreier seg om 1-2 promille. I unders\u00f8kelsesperioden \u00f8kte antallet program og innslag per \u00e5r, i absolutte tall, fra ett til vel hundre, men i relative tall har sendeandelen sett i forhold til den totale sendetiden forholdt seg ganske lik siden 1956 (Ljuslinder 2002: 67, min oversettelse). \u00d8kningen er fra en til to promille mellom 1956 og 1976, og stabiliserer seg deretter fram mot Vanlige nyheter utgjorde i 1996 femti prosent av totalt antall innslag, mens sportsinnslag kom p\u00e5 andre plass med n\u00e6r en firedel, fulgt av aktualitetsprogram (17 prosent) og dokumentarer (seks prosent). I underholdningsprogrammene er funksjonshemmede s\u00e5 godt som frav\u00e6rende. Dette vet vi jo har endret seg i det nye \u00e5rtusenet, ikke minst med realityserienes inntog og med \u00abegne\u00bb realityserier der funksjonshemmede deltar. Ljuslinders kvantitative studie viser at funksjonshemmede f\u00e5r snakke i 40 prosent av programmene, mens de opptrer som \u00abstaffasje\u00bb i 41 prosent, og ikke deltar selv i det hele tatt i 19 prosent av programmene. Dessuten finner hun at det er en st\u00f8rre andel menn enn kvinner blant funksjonshemmede n\u00e5r de er presentert i TV-ruten (42 mot 18 prosent, resten av programmene hadde deltakere av begge kj\u00f8nn eller lot seg ikke kj\u00f8nnsbestemme). Hun ser representasjonen av funksjonshemmede i TV-programmer som en bekreftelse p\u00e5 normalitetens hegemoni; vanskene og anstrengelsene for \u00e5 oppn\u00e5 \u00abdet normale har en sentral plass i fortellingene, alts\u00e5 hva man ikke kan og ikke klarer i forhold til den kulturelle normalitetsdefinisjonen\u00bb (Ljuslinder 2002: 162, min overs.). Marina Ghersettis unders\u00f8kelse fra svensk tv viser at under en promille av nyhetsprogrammenes sendetid hadde noe med funksjonshemmede \u00e5 gj\u00f8re, og da ble de oftest framstilt som ofre (men ogs\u00e5 en del som helter, prim\u00e6rt i sportsnyhetene; Ghersetti 2006:33), mens de i hennes utvalg ikke medvirker om allmenne samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l. 5 Donaldson er inne p\u00e5 det samme n\u00e5r han i en studie av en rekke prime-time TV-show finner flere negative enn positive stereotyper n\u00e5r de funksjonshemmede er representert p\u00e5 skjermen. Sjelden eller aldri blir de framstilt som en normal del av en gruppe, og i de positive framstillingene er den nedsatte funksjonsevnen dominerende (sitert i Nelson 1996:123). 5 Hun understreker at utvalget er begrenset, og dermed er resultatene usikre. Hun viser til en annen studie av Karin Ljuslinder som kommer opp mot to promille, men her er ikke bare nyhetsinnslag med (Ghersetti 2006: 37) 15\n\n og dokumentarer (seks\")\n\n16 V\u00e5rt s\u00f8kelys Hvilke problemstillinger har det s\u00e5 v\u00e6rt viktig for oss \u00e5 belyse? For det f\u00f8rste: marginalisering. Vi ser marginalisering som synonymt med at noen(s) erfaringer blir vurdert som uviktige eller lite viktige. Mediemarginalisering betyr i v\u00e5r sammenheng \u00e5 se bort fra eller prioritere lavt de stemmene og den livssituasjonen mennesker med nedsatt funksjonsevne har, i offentligheten, i mediene. Men marginalisering kan ogs\u00e5 ta andre former. For eksempel kan en manglende forst\u00e5else gi seg utslag i stigmatisering, stereotypi-tegning eller overdreven vekt p\u00e5 forskjeller mellom folk med og uten funksjonsnedsettelse. Et samfunn som tar de ikke-funksjonshemmede som norm for sin planlegging og sine prioriteringer, vil bidra til marginalisering. Medier som ikke inntar vaktbikkjefunksjonen stilt overfor marginaliserte og / eller diskriminerte grupper, svikter en vesentlig del av oppgaven sin. Det er ikke alltid like lett \u00e5 \u00abm\u00e5le\u00bb marginalisering. Funnene i avisunders\u00f8kelsen v\u00e5r viser at det er i underkant av ett oppslag per avisutgave knyttet til funksjonshemming, sett med v\u00e5re s\u00f8keord. Flere s\u00f8keord (se kapittel 3) kunne nok ha generert flere oppslag, men uansett vitner dette om lav prioritering. Og bare halvparten av disse oppslagene har funksjonshemming som hovedtema. Bare en liten andel av disse igjen tar opp diskriminering av funksjonshemmede. Vi vet fra andre sammenhenger at funksjonshemmede i likhet med andre minoriteter blir utsatt for hatefull omtale og enkelte former for mobbing og kriminalitet. Funksjonshemmede er da ogs\u00e5 gjennomg\u00e5ende mer s\u00e5rbare for overgrep og vold, b\u00e5de i n\u00e6re relasjoner og i det offentlige rom. Denne s\u00e5rbarheten kan i verste fall bli oppfattet som en naturlig foranledning til voldsut\u00f8velse. I et intervju sammenligner leder for Menneskerettsalliansen hvordan allmennheten reagerte da Benjamin Hermansen ble drept av tre nynazister p\u00e5 Holmlia (26. januar 2001), med hvordan trafikkskadde Kjetil Rusvik, som ble fors\u00f8kt ranet, ble overfalt og sl\u00e5tt, i en buss p\u00e5 Holmlia (7 januar ). Rusvik var n\u00e6r ved \u00e5 d\u00f8, fikk varig hjerneskade og ble totalt pleietrengende etter angrepet. Gjerningsmennene oppga at de var blitt provosert av m\u00e5ten han snakket p\u00e5. I motsetning til drapet p\u00e5 Hermansen, ble den sistnevnte saken ikke satt inn i en st\u00f8rre 6 bak angrepet, en sytten\u00e5ring, fikk fire \u00e5r og fem m\u00e5neder i fengsel. 16\n\n\n\n17 sammenheng eller identifisert som uttrykk for menneskeforakt. 7 Det h\u00f8rer med til historien at ingen av busspassasjerene grep inn under mishandlingen. 8 Slike tilfeller blir lite omtalt i utvalget v\u00e5rt og kan v\u00e6re et uttrykk for usynliggj\u00f8ring av et problem. Det motsatte av marginalisering er b\u00e5de \u00e5 ta grupper p\u00e5 alvor, \u00e5 prioritere kunnskap og oppmerksomhet, samt alminneliggj\u00f8re minoriteter gjennom \u00e5 legge vekt p\u00e5 det som forener mennesker mer enn det som skiller. Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l som ogs\u00e5 omhandler marginalisering, er om det finnes noen grupper innen feltet som blir viet spesielt liten oppmerksomhet grupper som alts\u00e5 blir marginalisert mer enn andre. Et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 l\u00f8fte funksjonshemmede mer inn i offentligheten kom med antologien \u00abMed vitende og vilje\u00bb (Heglum og Krokan: 2006). Der leser vi blant annet at funksjonshemmede blir oversett eller utelatt n\u00e5r \u00abstore og viktige sp\u00f8rsm\u00e5l st\u00e5r p\u00e5 dagsordenen\u00bb, men ogs\u00e5 n\u00e5r marginalisering og diskriminering st\u00e5r p\u00e5 dagsorden. Maktutredningen nevner kj\u00f8nn, rase, kultur, etnisitet, religion og seksualitet, men utdefinerer funksjonshemmede, trass i at de er den st\u00f8rste minoriteten av alle (Vegheim 2006: 47). Andre kapitler i antologien gir eksempler p\u00e5 krenkende spr\u00e5k og begrepsbruk, ikke minst gjennom medlidenhetsdiskurser som samtidig skaper spesielle \u00abmennesketyper\u00bb, der funksjonsnedsettelser sorteres og rangeres (Kirkeb\u00e6k 2006). Flere av eksemplene er historiske. At oppgaven med \u00e5 av-marginalisere ikke er enkel, viser det faktum at boken bare fikk to omtaler i utgivelses\u00e5ret 2006, en i Aftenposten og en i Kommunal Rapport. 9 V\u00e5re funn viser at dekningen av funksjonshemmede har g\u00e5tt tilbake i tjue\u00e5rsperioden vi har studert. Kapittel 3 viser at det kan ha ulike \u00e5rsaker, men en, som ogs\u00e5 antydes av medlemmer av ressursgruppen og andre, kan v\u00e6re at det i mindre grad enn f\u00f8r er spesialmedarbeidere i de enkelte redaksjonene som holder viktige tema innen feltet varme. Volumet p\u00e5 dekningen er \u00e9n sak, hvem som snakker i mediene er en annen. Det er ingen selvf\u00f8lge at funksjonshemmede selv blir tildelt talens rett i mediene eller f\u00e5r definere hvor skoen trykker. Derfor har analysen av journalistenes kilder v\u00e6rt viktig for \u00e5 se i hvilken grad disse store gruppene blir snakket om mer enn snakket med. Slik kartlegger vi enda en side ved marginalisering. 7 \u00abLukker \u00f8ynene for hatkriminalitet\u00bb i Selvsagt nr 5/2012, Art 8 Vi har ikke har unders\u00f8kt radioprogrammer s\u00e6rskilt, men registrerer at NRKs Verdib\u00f8rsen har hatt to innslag om funksjonshemming i 2010 og innslaget om diskriminering av funksjonshemmede ble sendt 14. og 15. desember Basert p\u00e5 Retriever-s\u00f8k. Her m\u00e5 f\u00f8yes til at mange medier enn\u00e5 ikke var innrullert i Retriever-systemet i 2006, s\u00e5 det kan ha v\u00e6rt en del flere omtaler. Foresp\u00f8rsler til forlag og redakt\u00f8rer har imidlertid ikke gitt grunnlag for \u00e5 si at det var mer omtale. 17\n\n\n\n18 For det andre har vi villet studere enkelte medieomr\u00e5der i dybden. Innen medieforskningen er avisstudier ganske sterkt representert. For oss var det naturlig \u00e5 foreta en egen studie av det sv\u00e6rt popul\u00e6re TV-programmet \u00abIngen grenser\u00bb, der en gruppe funksjonshemmede, anf\u00f8rt av villmarkentusiasten Lars Monsen (i siste runde Odd-Bj\u00f8rn Hjelmeset), trosser alle hindre og n\u00e5r m\u00e5l de setter seg kollektivt (kapittel 4). Programmet har blitt hyllet og premiert men ogs\u00e5 kritisert vekselvis for \u00e5 v\u00e6re et \u00abfreakshow\u00bb og for \u00e5 etablere urealistiske idealer og f\u00f8ringer. Er det slik at en form for \u00abbidronnings-effekter\u00bb (se Eide 2000) kan oppst\u00e5 n\u00e5r man f\u00e5r fram slike vinnere, effekter som setter andre funksjonshemmedes erfaringer i skyggen? Eller er dette en urettferdig m\u00e5te \u00e5 bed\u00f8mme en voksende synliggj\u00f8ring av store grupper p\u00e5? Debatten rundt slike programmer er viktig for \u00e5 \u00f8ke forst\u00e5elsen for b\u00e5de mangfoldet av synspunkter og tiln\u00e6rminger til feltet. Mange funksjonshemmede er aktive p\u00e5 idrettsfronten. En studie knyttet til mediedekningen av Paralympics er derfor en naturlig bestanddel av denne rapporten (kapittel 5). Hvordan prioriterer ulike medier dette globale arrangementet, og gjelder de samme kriteriene her som for annen sportsjournalistikk? For det tredje har vi v\u00e6rt opptatt av kunnskap og rekruttering til studier i journalistikk og til arbeidsplasser i mediene (kapittel 5 og 6). De fleste dekningsomr\u00e5der fordrer noe spesialkunnskap, det v\u00e6re seg sport, utdanning, helse eller utenriks. Denne unders\u00f8kelsen ber\u00f8rer bare indirekte hvordan det st\u00e5r til med kunnskapsniv\u00e5et p\u00e5 feltet i norske medier, men sier noe om hvordan journalistutdanningene prioriterer og om mediene prioriterer \u00e5 rekruttere funksjonshemmede medarbeidere. For det fjerde er vi opptatt av mer kvalitative dypdykk i dekningen. Har for eksempel spr\u00e5kbruken om funksjonshemmede endret seg i tjue\u00e5rsperioden? Finnes det fortsatt rester av det som er akseptert p\u00e5 brei basis som nedsettende spr\u00e5kbruk, som formuleringer med signaler om manglende forst\u00e5else? \u00abLenket til rullestolen\u00bb signaliserer en offerposisjon som mange funksjonshemmede ikke f\u00f8ler seg spesielt bekvemme med. Og i tilfelle slik spr\u00e5kbruk fortsatt forekommer, hvilke oppfatninger om funksjonshemming er knyttet til disse og andre uttrykk? Medieakt\u00f8rer med funksjonsnedsettelse har tidvis f\u00f8lt seg presset av reportere til \u00e5 komme med \u00abskjebnehistorier\u00bb for \u00e5 f\u00e5 tilgang p\u00e5 medieoppmerksomhet (kapittel 9). Samtidig er det en h\u00e5rfin balanse mellom n\u00f8dvendigheten av \u00e5 illustrere et problem ved \u00e5 bidra med en \u00abcase\u00bb og \u00e5 invitere journalistene til \u00e5 konsentrere seg om \u00abublid skjebne\u00bb. En unders\u00f8kelse fra noen \u00e5r tilbake er ogs\u00e5 inkludert her, for \u00e5 illustrere hvordan et knippe 18\n\n\n\n19 erfarne intervjuobjekter med funksjonsnedsettelser betrakter journalistikken utenfra (Eide 2012). Hva skjer s\u00e5 n\u00e5r de funksjonshemmede selv pr\u00f8ver \u00e5 definere seg og st\u00e5 fram kollektivt i offentligheten? Siden 2008 har man i Oslo \u00e5rlig hatt \u00abStolthetsparaden\u00bb, arrangert av ULOBA, Norges Handikapforbund og Norsk Forbund for Utviklingshemmede. I kapittel 8 kommer en oversikt over dekningen av denne paraden. Den blir sammenlignet med dekningen av Homoparaden, som ogs\u00e5 fremmer en minoritets saker med stolthet, men som har en lengre historie og breiere dekning. Ett felt har vi ikke hatt ressurser til \u00e5 studere. Det gjelder sosiale medier. Vi er klar over at det finnes Facebook-grupper og blogger der mange funksjonshemmede gj\u00f8r seg gjeldende. Men det er ingen garanti for at disse stemmene n\u00e5r vidt ut i offentligheten, og det er fremdeles slik at de tradisjonelle mediene i st\u00f8rre grad setter dagsorden og dermed bidrar til forandring. V\u00e5re valg og studentsamarbeid Oppgaven vi ble tildelt var \u00e5 unders\u00f8ke utviklingen av mediedekningen de siste tjue \u00e5rene. Det har derfor v\u00e6rt naturlig \u00e5 studere tre \u00e5rganger av de utvalgte avisene (1993, 2003 og 2013). Ut fra tid og ressurser har det ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 unders\u00f8ke mer enn to m\u00e5neders dekning i de \u00e5tte avisene i hvert \u00e5r. Det er en n\u00f8dvendig begrensning, som likevel skulle gi oss en klar indikator p\u00e5 tingenes tilstand. P\u00e5 den annen side har vi seniorforskere v\u00e6rt sv\u00e6rt heldige i og med at flere studenter ved Institutt for journalistikk og mediefag ved HiOA har fattet interesse for prosjektet, og dermed bidratt til at prosjektets viktige m\u00e5lsetninger er gjennomf\u00f8rt. To masterstudenter, Rachel Sande Jacobsen og Marie Gjerver, har deltatt i koding i hovedprosjektet, og bidratt med innspill til rapporten. To bachelorstudenter, Fillip Andr\u00e9 Baar\u00f8y og Markus Weisser, har skrevet fordypningsoppgaver som er blitt kapitler i rapporten (kapittel 6 og 7) dessuten i flere tilfeller bidratt med egne, selvstendige unders\u00f8kelser. Slik har vi nok en gang sett hvilken viktig rolle studenter kan spille i et forskningsprosjekt bare de f\u00e5r sjansen til det. I hovedprosjektet (avisunders\u00f8kelsen) har vi s\u00f8kt p\u00e5 en rekke ord som knytter seg til ulike funksjonshemminger (se kapittel 3), men det som faller utenfor v\u00e5r radar, er framstillinger av mennesker med nedsatt funksjonsevne der funksjonsnedsettelsen ikke er nevnt eller omtalt. Det kunne vi ha gjort ved \u00e5 f\u00f8lge noen mye medieeksponerte enkeltindivider og omtalen av disse over tid for \u00e5 studere om mediedekningen bidrar til \u00e5 19\n\n\n\n20 alminneliggj\u00f8re disse personene. Imidlertid har et tidligere prosjekt fanget opp noen reaksjoner som kan gi hint om hvordan dette forholder seg. Begrepsbruk Verken blant funksjonshemmede, funksjonshemmedes organisasjoner eller innen akademia er det full enighet om hvilken terminologi man skal bruke om de ulike gruppene i feltet. De siste ti\u00e5rene har det v\u00e6rt stor bevegelse i retning av mindre nedsettende uttrykk. Mange av disse er blitt godtatt av mediene og har skj\u00f8vet andre, eldre uttrykk til side (se slutten av kapittel 3). Uenigheter handler prim\u00e6rt om to punkter: Hvorvidt noen ord og uttrykk bidrar til \u00e5 stigmatiserer, og hvorvidt de fremmer villedende forst\u00e5elsesrammer og perspektiver. Et begrep som lidelse kan, n\u00e5r det brukes ukritisk om alle slags sykdommer, f\u00e5 en livssituasjon til \u00e5 virke mer fremmed og problematisk enn den subjektivt sett oppleves. Et begrep som funksjonsfrisk kan derimot gi et misvisende inntrykk av at funksjonshemning er ensbetydende med sykdom. I begge tilfeller b\u00f8r slike begreper unng\u00e5s for presisjonens skyld. Vi velger her i hovedsak \u00e5 holde oss til begreper som er anbefalt av magasinet Selvsagt. Disse er basert p\u00e5 den \u00absosiale modellen\u00bb, som ser funksjonshemming som et produkt av samfunnets manglende tilrettelegging for gruppene, og som s\u00f8ker \u00e5 rette oppmerksomheten mot strukturelle forhold. Det vil for eksempel si at vi som regel bruker \u00abutviklingshemmede\u00bb, selv om uttrykket \u00abpsykisk utviklingshemmede\u00bb fremdeles er utbredt i mediene, og at vi bruker \u00abpsykisk sykdom\u00bb (eventuelt \u00abpsykososial funksjonsnedsettelse\u00bb) framfor \u00abpsykisk lidelse\u00bb. Det betyr imidlertid at s\u00f8keordene ikke alltid samsvarer med v\u00e5re valg av begreper i rapporten. Grunnen til det er antakelser eller kunnskaper om hvilke uttrykk som faktisk blir brukt i pressen, og at vi har villet unders\u00f8ke om opplagt foreldete begreper fortsatt forekommer. Noen av de nyere begrepene kan virke omstendelige, og vi tar ikke stilling til alle terminologiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Hovedhensikten er \u00e5 finne et begrepsapparat som b\u00e5de er presist og anvendelig. Som p\u00e5 alle andre samfunnsomr\u00e5der utvikler spr\u00e5kbruken seg gradvis, i konkret tekst og tale, dels p\u00e5virket av normative f\u00f8ringer, dels av praktiske behov. Jeg h\u00e5per rapporten kan bli diskutert og brukt, b\u00e5de av journalister, redakt\u00f8rer og av folk som lever og arbeider innen det store feltet med fellesnevner \u00abfunksjonshemming\u00bb. Arbeidet har v\u00e6rt meningsfylt for oss, men mye mer meningsfylt blir innsatsen om den kan bidra til refleksjon og forandring. 20\n\n.\")\n\n23 Kapittel 2 Funksjonshemning og representasjonsformer: Bakgrunn, teori og modeller Jan Grue Det komplekse problemomr\u00e5det som befinner seg der funksjonshemning m\u00f8ter mediefremstillinger kan angripes med utgangspunkt i to beslektede sp\u00f8rsm\u00e5l: Sp\u00f8rsm\u00e5let om presis representasjon, og sp\u00f8rsm\u00e5let om virkninger. Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene har \u00e5 gj\u00f8re med hvordan virkeligheten fremstilles og hvordan den oppfattes, men ogs\u00e5 med akt\u00f8rene som oppfatter og fremstiller og dem som blir fremstilt. \u00c5 utforske fremstillinger av funksjonshemning er \u00e5 n\u00e6rme seg et deskriptivt og et normativt problemfelt. Vi vet at det finnes sterke stereotyper av funksjonshemmede i media (Franklin, 2002; Ghersetti, 2007; Grip, 2008). Disse kan anses som negative i kraft av \u00e5 gi rent uriktige eller upresise fremstillinger av funksjonshemning og funksjonshemmede, men ogs\u00e5 gjennom \u00e5 spre negative holdninger. Vi kan tenke oss at disse to perspektivene burde kunne skilles fra hverandre, slik at representasjonene kunne utforskes fra et mest mulig n\u00f8ytralt st\u00e5sted. En viktig del av denne rapporten er da ogs\u00e5 den kvantitative unders\u00f8kelsen av hvordan funksjonshemning i vid forstand fremstilles i et bredt utvalg aviser, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 endringer over tid. Imidlertid er det ikke mulig \u00e5 utforme en unders\u00f8kelse av funksjonshemning i media uten \u00e5 foreta noen normative betraktninger. Dette gjelder s\u00e6rlig fordi funksjonshemning er et sosialt konstruert fenomen, som ikke kan anskueliggj\u00f8res uten at vi samtidig knytter an til en form for samfunnsanalyse. For \u00e5 si det s\u00e5 konkret som mulig: Ordet \u00abfunksjonshemmet\u00bb alene fordrer sp\u00f8rsm\u00e5let av hvorvidt man blir hemmet av kroppens begrensninger eller av samfunnsmessige forhold. Dette kapittelet diskuterer noen premissene som ligger til grunn for rapporten, samt noen av grunnene til at det ikke er helt enkelt \u00e5 skille mellom deskriptive og normative betraktninger. Det forbinder sp\u00f8rsm\u00e5let om representasjon med sp\u00f8rsm\u00e5let om konsekvenser. Representasjon finner sted ved hjelp av tegn, og dette sp\u00f8rsm\u00e5let leder til utforskning av hvordan og med hvilke virkemidler funksjonshemning og funksjonshemmede fremstilles i media. Blir noen akt\u00f8rer eller representanter forfordelt oppmerksomhet, finnes det aspekter 23\n\n24 ved funksjonshemning som systematisk utelates fra mediefortellingene, og i hvilken grad ligner funksjonshemning i mediefremstillingene p\u00e5 funksjonshemning slik fenomenet forst\u00e5s i andre sammenhenger? Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene er innfl\u00f8kte. Vi kan begynne diskusjonen med \u00e5 p\u00e5peke at det g\u00e5r an \u00e5 dokumentere misvisende eller skjeve mediefremstillinger, som, om de ikke er direkte skadelige, i det minste er uheldige, all den tid mediene har som oppgave \u00e5 gi en balansert og dekkende fremstilling av ulike samfunnsomr\u00e5der. Funksjonshemning er i den store sammenhengen et marginalt tema, og funksjonshemmede er en gruppe uten sterke \u00f8konomiske eller politiske interesser i ryggen. Dette er egenskaper funksjonshemmede deler med andre marginaliserte grupper, som ogs\u00e5 l\u00f8per en betydelig risiko for misvisende eller stigmatiserende fremstillinger (Eide, 1991, 2002). Graden av reduksjonisme og misvisende opplysninger kan delvis bestemmes p\u00e5 bakgrunn av etablert kunnskap om hvordan funksjonshemmede tradisjonelt sett er blitt representert. Dette kapittelet bibringer noen slike momenter. Det tar utgangspunkt i nyere forskning om funksjonshemning og representasjoner, som ogs\u00e5 ligger til grunn for den kvalitative analysen i rapporten for \u00f8vrig. Kapittelet er delt i tre. F\u00f8rste del tar for seg de diskursene, alts\u00e5 spr\u00e5klig-sosiale fremstillingsformene, som utgj\u00f8r de vanligste forst\u00e5elsesrammene for funksjonshemning. Andre del tar for seg teoriene og modellene som er utviklet innen nyere funksjonshemningsforskning, dels med utgangspunkt i slike diskurser, dels for \u00e5 problematisere dem. Tredje del diskuterer disse diskursene, teoriene og modellene i sammenheng med moderne norsk medievirkelighet. Diskurser om funksjonshemning Samfunnet og kulturen v\u00e5r er, i det store og det hele, tilpasset ikke-funksjonshemmede. Denne kategorien har ustabilt medlemsskap, for hvem som helst kan bli funksjonshemmet gjennom skade eller sykdom. Det er heller ikke klart hvor stor andel av verdens ca. 1 millard funksjonshemmede som selv regner seg som s\u00e5dan (WHO, 2011). Det som er klart, er at de ikke-funksjonshemmede utgj\u00f8r normen, og definerer hvilke funksjoner det er normalt, eller vanlig, \u00e5 kunne utf\u00f8re. Dermed defineres ogs\u00e5 rammene for hvordan samfunnets fysiske utforming vanligvis ser ut. Fordi det er vanlig \u00e5 kunne g\u00e5 i trapper, men ikke s\u00e5 vanlig \u00e5 kunne klatre i taustiger, er det vanlig \u00e5 forbinde etasjer med hverandre ved hjelp av trapper, men ikke fullt s\u00e5 vanlig \u00e5 forbinde dem ved hjelp av taustiger. Fordi det er vanlig \u00e5 kunne se, er det vanligere med b\u00f8ker skrevet med det latinske alfabetet, 24\n\n25 et grafisk skriftsystem, enn med Braille, et taktilt skriftsystem. Trapper og bokstaver fungerer for st\u00f8rsteparten; andre l\u00f8sninger er spesiall\u00f8sninger. Samtidig er de uvanlige kroppene, kroppene med funksjonsnedsettelser, til stede. Mennesker med funksjonsnedsettelser er, i det 21. \u00e5rhundre og etter en rekke sosiale omveltninger, mer synlige enn noengang tidligere. Det er blitt vanligere \u00e5 tenke p\u00e5 uvanlige kropper n\u00e5r bygninger skal oppf\u00f8res og n\u00e5r undervisningsmateriell skal utformes, n\u00e5r tjenester skal utvikles og n\u00e5r arrangementer skal avvikles. Dermed er ogs\u00e5 oppmerksomheten rundt fremstillingen av funksjonsnedsettelser, og av funksjonshemmende prosesser, mer skjerpet enn f\u00f8r og det har kommet stadig flere muligheter for \u00e5 problematisere funksjonshemning som fenomen. Delvis handler dette om av-naturalisering, og om \u00e5 synliggj\u00f8re sosiale strukturer. En syk eller skadet kropp kan oppfattes som en kropp som \u00abnaturligvis\u00bb m\u00e5 trekke seg tilbake fra samfunnslivet, men i praksis er deltagelse vanskelig eller lettere avhengig av hvilken hjelp og st\u00f8tte som finnes. Funksjonshemning beskrives i norsk sammenheng ofte som et misforhold mellom enkeltmenneskers fysiske og mentale forutsetninger og samfunnets krav eller forventninger (Goodley, 2010; T\u00f8ssebro, 2004), og forskning p\u00e5 funksjonshemning handler blant annet om \u00e5 beskrive disse kravene og forventningene. Dette er allerede et politisk valg det er omfattende historisk presedens for \u00e5 ta samfunnsordningene for gitt, og \u00e5 plassere \u00abproblemet\u00bb i individuelle kropper. Den norske modellen, som de siste ti\u00e5rene har g\u00e5tt stadig lenger i retning av \u00e5 synliggj\u00f8re samfunnet som en funksjonshemmende faktor (NOU, 2001, 2005), er i s\u00e5 m\u00e5te et progressivt politisk prosjekt. Slike valg kan treffes bevisst, fra institusjoners, organiasjoners, gruppers og individers side. De kan imidlertid ogs\u00e5 uttrykkes i form av kulturelle forventninger, slik disse formidles av fortellinger og karakterer, enten eksplisitt og tydelig, som i moralfortellinger og didaktiske verk, eller implisitt og mer subtilt, som i presumptivt n\u00f8ytrale nyhetsreportasjer. Like fullt har de betydning. Vi orienterer oss mot kulturelt sentrale fortellinger og karakterer fordi de utgj\u00f8r et felles referansepunkt, og selv om vi ikke forholder oss til dem automatisk, eller ubevisst, s\u00e5 er vi i stadig indre og ytre dialog med dem. De kulturelle forventningene og de sosiopolitiske strukturene som samhandler med dem, kan betegnes ved hjelp av begrepet \u00abdiskurs\u00bb. Begrepet har mange og til dels sprikende faglige definisjoner, men skal i denne sammenhengen forst\u00e5s som en betegning av et sosialt felt (Wodak, 2001). For eksempel kan det sosiale feltet \u00abhelse\u00bb betegnes b\u00e5de gjennom en omsorgsdiskurs og gjennom en kost/nytte-diskurs. De to diskursene vil kunne identifiseres i spr\u00e5klige uttrykk, snakke-, skrive- og tenkem\u00e5ter, men ogs\u00e5 gjennom handling, som for 25\n\n26 eksempel \u00f8konomiske prioriteringer. N\u00f8yaktig hvor grensene for den ene og den andre diskursen g\u00e5r er en skj\u00f8nnsmessig vurdering, men det er ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00abomsorg\u00bb og \u00abkost/nytte\u00bb er de eneste to diskursene som kan eller b\u00f8r brukes for \u00e5 snakke om helsefeltet. For \u00e5 kunne st\u00f8tte en slik vurdering empirisk m\u00e5 vi se etter m\u00f8nstre om det finnes akt\u00f8rer og spr\u00e5klige data som konsekvent g\u00e5r i retning av en omsorgspol og en kost/nytte-pol, om det ofte argumenteres med at omsorgsprinsippet st\u00e5r i motsetning til kost/nytte-prinsippet, og s\u00e5 videre. Identitet, medisin, \u00f8konomi, politikk Et diskursivt perspektiv \u00e5pner for sp\u00f8rsm\u00e5l som g\u00e5r i mange forskjelige retninger, men som konsekvent ber\u00f8rer skj\u00e6ringspunktet mellom samfunn og kultur. For eksempel: Hvorfor har det de senere \u00e5rene blitt avholdt en stolthetsparade for funksjonshemmede i Oslo? Selve ordet stolthetsparade (fra det engelske pride parade) bringer med seg en direkte parallell til homofile, lesbiske og transpersoners frigj\u00f8ringskamp (Corbett, 1994). Derfra l\u00f8per det imidlertid en eldre forbindelse tilbake til etniske minoriteters bevisstgj\u00f8rings- og frigj\u00f8ringsbevegelser, s\u00e6rlig i USA (Epstein, 1987: 128). Det kan i mange sammenhenger virke som om funksjonshemning n\u00e5 er et sp\u00f8rsm\u00e5l om identitet i st\u00f8rre grad enn det var tidligere. TV-programmet Ingen grenser, som omtales senere i rapporten, er et godt eksempel p\u00e5 mulighetene for positiv identifikasjon som funksjonshemmet. B\u00e5de kultur og samfunn v\u00e6re med i forklaringen p\u00e5 hvorfor det snakkes og tenkes p\u00e5 denne m\u00e5ten p\u00e5 hvorfor det later til \u00e5 ha oppst\u00e5tt en identitetsdiskurs om funksjonshemning. At \"funksjonshemmet\" n\u00e5 later til \u00e5 v\u00e6re en identitet som aksepteres og til dels omfavnes av flere enn tidligere, m\u00e5 nok forklares med bakgrunn i dyptgripende holdningsendringer. Men det kan ogs\u00e5 ha \u00e5 gj\u00f8re med synlige mediefortellinger. Sp\u00f8rsm\u00e5let er da hvilke identitetsforbilder mediene tilbyr, og p\u00e5 hvilke betingelser. Forbindelsen mellom funksjonshemningens stolhetsbevegelse og de to andre bevegelsene er ikke tilfeldig. N\u00e5r seksuelle og etniske minoriteter er blitt undertrykket, har rasjonalen ofte ligget i at deres kropper p\u00e5 en eller annen m\u00e5te var avvikende og underlegne. Homofili var, som kjent, allment forst\u00e5tt som psykiatrisk sykdom til godt utp\u00e5 1970-tallet (Bayer, 1981), og internasjonalt sett er sykdomsdiskursen fremdeles gjeldende i flere milj\u00f8er. En minst like lang pseudovitenskapelig tradisjon fors\u00f8kte \u00e5 bevise at det finnes menneskeraser med systematisk variasjon i kognitive kapasitet (Gould, 1981). Mange av de samme biologisk funderte begrunnelsene for sosial skjevfordeling kan vi gjenfinner vi ogs\u00e5 i 26\n\n27 kj\u00f8nnspolitikkens historie (Fausto-Sterling, 1992); det har v\u00e6rt og er fremdeles vanlig \u00e5 hevde at biologiske forutsetninger b\u00f8r og skal bestemme sosial skjebne. Dette bringer oss til et viktig analytisk moment. For de seksuelle minoritetens, de etniske minoritetenes og kvinnenes del, har mye av motstandskampen handlet om \u00e5 motbevise de biologiske rasjonalene. Kvinner er ikke fra naturens side d\u00e5rligere egnet enn menn til \u00e5 delta i politikk og samfunnsliv, homofile er ikke mer umoralske enn heterofile, mennesker med svart hud er ikke dummere enn hvite. Mediefremstillinger kan kritiseres p\u00e5 dette grunnlaget: Det er mulig og \u00f8nskelig \u00e5 angripe \u00e5penbart skjeve fremstillinger. N\u00e5r det gjelder funksjonshemning ser sp\u00f8rsm\u00e5let litt annerledes ut. Vi kan si de slik at funksjonshemningsforskningen fokuserer p\u00e5 den andre delen av begrunnelsen ikke p\u00e5 hvordan mennesker er fra naturens side, men p\u00e5 hva faktisk eksisterende forskjeller tilsier at vi b\u00f8r gj\u00f8re. Hvis man rent faktisk har nedsatt funksjonsevne, enten fysisk eller kognitivt hva skjer da? Skal det da v\u00e6re legitimt \u00e5 undertrykke og marginalisere? Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l har \u00e5 gj\u00f8re med fokus. Gj\u00f8r det faktum at funksjonshemmede har uvanlige kropper at det er legitimt \u00e5 synliggj\u00f8re og diskutere disse kroppene p\u00e5 en annen m\u00e5te enn man ville gjort med ikke-funksjonshemmede? Er det faktum at et intervjuobjekt bruker rullestol en begrunnelse for \u00e5 fotografere vedkommende i helfigur heller enn i portrett? Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l som ikke kan besvares uten \u00e5 trekke inn den medisinske diskurs. Den har st\u00e5tt sentralt i det norske (og i mange andre) samfunn i 150 \u00e5r eller mer helt siden medisinen begynte \u00e5 bli virkelig effektiv, og leger ble i stand til \u00e5 kurere alvorlige sykdommer p\u00e5 stor skala. Den medisinske diskurs forutsetter at enkeltmenneskers kropper er interessante og legitime diskusjonssubjekter i den grad de er avvikende eller uvanlige, og leverer dermed viktige premisser for \u00e5 synliggj\u00f8re og diskutere kroppslige forhold. Ettersom de store gjennombruddene fant sted innen kirurgi, anestesi, og etter hvert innen immunologi, onkologi og en rekke andre spesialiteter, ble medisinen en stadig viktigere og mektigere institusjon (Foucault, 1973; Freidson, 1970). Den fikk et tiln\u00e6rmet monopol p\u00e5 \u00e5 bestemme hva helse er, p\u00e5 hva sykdom er og p\u00e5 \u00e5 trekke skillelinjen mellom det normale og det avvikende. Medisinen dominerer i dag et spesifikt sosialt handlingsrom. Det defineres blant annet av at enkelte mennesker, f\u00f8rst og fremst leger, har sosial, politisk og legal myndighet til \u00e5 utf\u00f8re visse handlinger, som for eksempel \u00e5 skrive ut medisiner. Medisinen er imidlertid ogs\u00e5 karakterisert ved at den prim\u00e6rt forholder seg til enkeltkropper, og dermed dreier handlingsrommet i retning av tiltak som ber\u00f8rer individer fremfor strukturer. Sagt p\u00e5 en annen 27\n\n28 m\u00e5te: S\u00e5 lenge homofili ble forst\u00e5tt som et medisinsk avvik, leverte den medisinske diskurs sterke argumenter for ikke \u00e5 endre p\u00e5 lovgivningen ogs\u00e5 innen andre felt. Den medisinske diskursen har b\u00e5de et symbolsk uttrykk og praktiske konsekvenser, og utgj\u00f8r et m\u00f8nster av forventede og mulige handlinger knyttet til helse, sykdom og kropp, som i stor grad er orientert mot forebygging eller kur. Det inneb\u00e6rer imidlertid ogs\u00e5 at kropper blir forst\u00e5tt prim\u00e6rt som objekter for slike handlinger og denne forst\u00e5elsesrammen harmonerer ikke alltid godt med identitetsdiskursen. N\u00e5r funksjonshemmede i mediesammenhenger f\u00f8ler seg redusert til sin funksjonsnedsettelse, er det gjerne medikalisering som finner sted. Dersom en person definerer sine livsm\u00e5l i ikke-medisinske termer, som karriere, familieliv og vennskap, kan den medisinske diskursen bli b\u00e5de symbolsk og praktisk vanskelig \u00e5 forholde seg til. Kroppen og medisinen blir den overordnede rammen ogs\u00e5 i sammenhenger der kroppslige forhold ikke n\u00f8dvendigvis er avgj\u00f8rende, men lettere for journalisten \u00e5 presentere enn strukturelle samfunnsforhold. Den medisinske diskursen er heller d\u00e5rlig egnet for \u00e5 identifisere endringspotensial utenfor det medisinske felt, som n\u00e5r det gjelder fysisk tilrettelegging av transportmidler, boliger og arbeidsplasser. Imidlertid kan endring p\u00e5 disse feltene f\u00e5 langt st\u00f8rre konsekvenser for enkeltmennesker rent fysiologiske livsbetingelser enn mange medisinske intervensjoner: Det finnes mange rullestolbrukere med skader og/eller sykdommer som ikke kan kureres verken n\u00e5 eller i overskuelig fremtid, men som alle vil nyte godt av (og m\u00e5tte anstrenge seg mindre dersom det bygges) flere og bedre rullestolramper. S\u00e5 langt det medisinske. Det diskursive landskapet kan virke uoversiktlig, og funksjonshemningsforskningen generelt har orientert seg mot \u00e5 forklare b\u00e5de hvordan ulike diskurser har oppst\u00e5tt og hvordan de brytes mot hverandre. En sentral hypotese innen britisk funksjonshemningsforskning g\u00e5r ut p\u00e5 at funksjonshemning i moderne forstand oppst\u00e5r delvis som en konsekvens av industriell kapitalisme (Oliver, 1990; Oliver & Barnes, 2012), og at det medisinske systemet er underordnet en politisk-\u00f8konomisk diskurs. Dette rammeverket er ogs\u00e5 viktig \u00e5 ha present. I den britiske forst\u00e5elsesrammen postuleres det at mennesker med uvanlige kropper blir funksjonshemmede i v\u00e5r moderne forstand n\u00e5r de ikke er i stand til \u00e5 arbeide standardskiftet p\u00e5 tolv (senere \u00e5tte) timer p\u00e5 fabrikken. Denne diskursen er alts\u00e5 orientert mot det sosiale handlingsfeltet arbeid, som tidligere hadde mest med g\u00e5rdsarbeid og storfamiliens behov \u00e5 gj\u00f8re, men som i l\u00f8pet av 1800-tallet blir sterkere og sterkere knyttet til industriarbeidet. 28\n\n29 Det skapes alts\u00e5 et hovedskille mellom de arbeidsdyktige og de arbeidsudyktige, som s\u00e5 igjen knyttes til medisinens stadig mer presise spr\u00e5k for \u00e5 beskrive kroppslige kapasiteter og begrensninger. Medisinen er helt sentral fordi den leverer premissene for hvem som er legitimt og illegitimt utenfor arbeidsmarkede. \u00c5 v\u00e6re funksjonshemmet er da \u00e5 gj\u00f8re krav \u00e5 en status som legitimt ikke-arbeidende. Forbindelsene mellom funksjonshemning og marginalitet styrkes. Hvis denne tesen stemmer, f\u00f8lger en rekke konsekvenser. Innenfor industriarbeidets diskurs blir det legitimt og meningsfylt \u00e5 operere med et skarpt skille mellom produktive og uproduktive mennesker; den f\u00f8rste gruppen klarer seg selv, mens den andre gruppen m\u00e5, om den ikke skal overlates til den rene n\u00f8d og elendighet, tas vare p\u00e5 av noen og 'noen' blir i praksis staten. Dermed f\u00e5r vi to \u00f8konomiske systemer, det ene basert p\u00e5 innsats, det andre basert p\u00e5 behov. Det ene bidrar til \u00e5 opprette den moderne velferdsstaten, det andre er en utgiftspost. Og tilh\u00f8righet til det ene eller det andre systemet f\u00e5r konsekvenser p\u00e5 mikroniv\u00e5 arbeidet adler, men det er skamfullt \u00e5 motta trygd. De tre diskursene vi har diskutert s\u00e5 langt identitetsdiskursen, den medisinske diskursen og den politisk-\u00f8konomiske diskursen er til dels forankret i samfunnsomr\u00e5der. Identitetsdiskursen er tett knyttet til aktivisme og organisasjonsarbeid, mens den medisinske og den politisk-\u00f8konomiske diskursen er tettere knyttet til offentlige institusjoner. Diskursene overlapper ikke n\u00f8yaktig med enkeltgrupper. Det kan v\u00e6re relevant for en rettighetspolitisk organisasjon \u00e5 benytte en medisinsk diskurs for \u00e5 forst\u00e5 sine medlemmers m\u00f8ter med helse- og trygdevesenet. Den samme organisasjonen kan s\u00e5 anvende en politisk\u00f8konomisk diskurs for \u00e5 identifisere viktige kampsaker, og en identitetsdiskurs for \u00e5 samle medlemsskapet om disse sakene. Disse diskursene har imidlertid til felles en samfunnsmessig og institusjonell orientering som ikke er like present i neste kategori: Kulturelle diskurser om funksjonshemning, diskurser som i st\u00f8rre grad er forankret i narrative fremstillinger og verk. Kulturen og fremstillingsformene Funksjonshemning er, s\u00e6rlig de siste ti\u00e5rene, blitt en viktig del av forskningen p\u00e5 sentrale kulturelle fortellinger. I boken Narrative prosthesis leser Sharon Snyder og David Mitchell (2000) en rekke verk iden vestlige litter\u00e6re kanon med henblikk p\u00e5 hvordan uvanlige kropper fremstilles. De p\u00e5peker innledningsvis at slike kropper er vesentlige i portretteringen av noen av de mest sl\u00e5ende karakterene vi vet om, med henvisning blant annet til den halte greske guden Hefaistos, Shakespeares pukkelryggede konge Richard III, Melvilles enbente kaptein Akab, og Jorge Luis Borges' blinde bibliotekarer. 29\n\n30 Snyder og Mitchells analyse benytter protesebegrepet som en n\u00f8kkel for \u00e5 forst\u00e5 disse karakterene, og m\u00e5ten de er fremstilt p\u00e5. En protese st\u00e5r for noe annet, for en kroppsdel som er borte. Protesen utmerker. Den er kunstig, og derfor uvanlig. Den trekker oppmerksomheten mot et bestemt punkt. Dramaturgien de skisserer er f\u00f8rst og fremst relevant for klassiske narrative arbeider, men momentet om proteser er direkte knyttet til mediefremstillinger: Det har \u00e5 gj\u00f8re med effektiv kommunikasjon og shorthand. For Snyder og Mitchell uttrykker uvanlige kropper en prostetisk funksjon p\u00e5 to m\u00e5ter: For det f\u00f8rste kan en uvanlig kropp utmerke en karakter som s\u00e5 spesiell at vedkommende fortjener \u00e5 f\u00e5 historien sin fortalt. Vi vil ikke h\u00f8re en fortelling om hvem som helst. Harry Potter er foreldrel\u00f8s og har et spesielt arr i pannen; Jesus f\u00f8des av en jomfru; den lille havfrue er ikke bare en prinsesse i undervannsriket, men den vakreste av alle prinsessene. Oversatt til moderne mediehverdag kan vi merke oss at en uvanlig kropp gj\u00f8r en hel sak bemerkelsesverdig det er ikke en nyhet at noen har g\u00e5tt alene til Sydpolen, men det er verdt \u00e5 dekke det om personen som har gjort det er fysisk uvanlig p\u00e5 ett eller flere vis. For det andre kan en uvanlig kropp karakterisere figuren det dreier seg om. Harry Potter er bokstavelig talt merket av den legemliggjorte ondskap; Jesus er ikke smittet av arvesynden; Den lille havfrue er like moralsk god som hun er fysisk vakker. Dette aspektet er mer dempet i mediekonteksten det er ikke legitimt \u00e5 indikere personers moralske kvaliteter med henvisning til deres fysiske fremtoning. Likevel kan slike fortolkninger foretas av leseren, og de kan drives st\u00f8ttes av visuelle virkemidler. For Snyder og Mitchell ligger mye av det problematiske i fremstillingen av funksjonshemmede nettopp i det at mennesker med uvanlige kropper blir presentert uten tilstrekkelig kontekst. N\u00e5r den samfunnsmessige bakgrunnen underspilles, tolkes kroppen gjerne som sjelens speil. De bruker som eksempel en av de mest kjente funksjonshemmede karakterene i verdenslitteraturen: Bob Cratchits s\u00f8nn Tiny Tim, fra Charles Dickens' A Christmas Carol. Med den lille krykken og jernkorsettet sitt er han er en av hovedgrunnene til at Ebenezer Scrooge omvender seg. Scrooge f\u00e5r se hva som vil skje i fremtiden om han ikke forandrer seg Tiny Tim vil d\u00f8 og blir forferdet. Neste morgen sender han en kalkun til familien Cratchit, \"twice the size of Tiny Tim.\" Dette er viktoriansk veldedighet i miniatyr. Tiny Tim utgj\u00f8r en prototyp for praktisk talt alle s\u00f8te funksjonshemmede barn som f\u00f8lger siden. Han er ydmyk, takknemlig og b\u00e6rer tragedien med seg. Og slike representasjoner gjenfinnes stadig i dag. I amerikansk sammenheng har historikeren Paul Longmore argumentert for at han kan gjenfinnes i de store tv-aksjonene for barn med muskeldystrofi, som i mange \u00e5r ble arrangert av komikeren Jerry Lewis (Longmore, 1997: 30\n\n31 136). I norsk sammenheng er ekkoene s\u00e6rlig sterke n\u00e5r veldedige og frivillige organisasjoner fyller reklameslotene p\u00e5 helligdager i forbindelse med jul og p\u00e5ske. Slik brytes de mange kulturelle diskursene om funksjonshemning med de tre andre, med identitetsdiskursen, den medisinske diskursen og den politisk-\u00f8konomiske diskursen. Den gode historien, enten den fortelles i bokform eller i form av en tv-aksjon kan iscenesette og forsterke allerede sterke diskurser, men ogs\u00e5 tilsl\u00f8re og motvirke dem. Dette er \u00e9n av mange grunner til at analyse av fremstillingsformer er viktig. Dersom det er en klar overvekt av sentimentale fortellinger om medisinske problemer n\u00e5r funksjonshemmede opptrer i media, er ikke dette et isolert problem det er tvert imot en videref\u00f8ring av en \u00e5rhundrelang tradisjon som ikke er godt forenlig med progressive politiske og \u00f8konomiske tiltak. Kropper er meningsb\u00e6rende. Blant de tilbakevendende motivene n\u00e5r funksjonshemmede representeres symbolsk er samsvaret mellom kropp og sinn (det ene uttrykker det andre) og troen p\u00e5 en form for narrativ balanse i universet (ingen styrke uten svakhet, alt skjer av en grunn). Denne forventningen om moralsk og mimetisk harmoni kan styre mange slags fremstillinger, og den er vanskelig \u00e5 etterpr\u00f8ve: Det finnes utvilsomt enkeltfortellinger som stemmer godt med de etablerte kulturelle fortellingene. Derfor er det desto viktigere at m\u00f8nstre i mediemediedekningen sammenlignes med m\u00f8nstre som er kjent fra andre sammenhenger, m\u00f8nstre som udiskutabelt fremmer bestemte ideologiske holdninger og rammeforst\u00e5elser. Det er da ogs\u00e5 derfor flerfaglig funksjonshemningsforskning er en viktig del av grunnlaget for denne rapporten. Disability studies: Et kritisk prosjekt Den ovenst\u00e5ene diskusjonen av diskurser trekker sterkt p\u00e5 nyere teori om funksjonshemning, en disiplin som enn s\u00e5 lenge mangler et allment akseptert norsk navn. P\u00e5 engelsk kalles den disability studies (Davis, 2006), og en grei oversettelse kan rett og slett v\u00e6re funksjonshemningsforskning. Det engelske ordet disability har en lengre historie enn det norske funksjonshemning, og har dessuten en del bibetydninger som gj\u00f8r det til et b\u00e5de mer hverdagslig og mindre presist begrep. (Det er mulig \u00e5 skrive disabled om maskineri som er ute av stand, mens disability payments kort og godt er uf\u00f8retrygd.) Likevel er det stor nok grad av samsvar mellom funksjonshemning og disability til at de to begrepene her kan sammenfalle. Norsk funksjonshemningsforskning er dessuten i dialog med det 31\n\n32 engelskspr\u00e5klige disability studies-feltet, blant annet uttrykt ved at den s\u00e5kalte nordiske modellen for funksjonshemning blir omtalt og anvendt i britisk forskning (Goodley, 2010). Den b\u00e6rende tanken p\u00e5 disability studies-feltet er at funksjonshemning er et flerdimensjonalt og komplekst fenomen som ikke kan forklares p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te innenfor etablerte fagtradisjoner som medisin eller psykologi. Innen disse fagene er diskursen om funksjonshemning preget av historiske interesser som ofte g\u00e5r p\u00e5 tvers av funksjonshemmedes egne interesser og selvforst\u00e5else. Disability studies er f\u00f8lgelig b\u00e5de et samfunnskritisk og fagkritisk prosjekt. Dets teorier har blitt utviklet til dels for \u00e5 presentere funksjonshemning som et fenomen som krever en uavhengig analyse, og som ikke bare er en konsekvens eller bivirkning av f.eks. sykdom og skade. Funksjonshemningsforskningen har identifisert en rekke reduktive og forenklende fortellinger, p\u00e5 tvers av kulturer og historiske epoker. Sykdom og skade kan reduseres til et sp\u00f8rsm\u00e5l om moral, slik at det er maktp\u00e5liggende for den som er syk eller funksjonshemmet \u00e5 spille ut viljen til \u00e5 bli frisk dette er en logikk som harmonerer godt med medisinsk diskurs. Enten kan det inneb\u00e6re at den syke m\u00e5 f\u00f8lge legens p\u00e5bud og ikke v\u00e6re en \u00abvanskelig\u00bb pasient, eller ogs\u00e5 kan det inneb\u00e6re at den som har v\u00e6rt utsatt for en ulykke m\u00e5 \u00abpr\u00f8ve hardt nok\u00bb \u00e5 trene seg opp igjen. Funksjonshemning kan imidlertid ogs\u00e5 bli tillagt en moralsk-religi\u00f8s dimensjon. Et barn med f\u00f8dselsskader kan tolkes som en straff fra gudene, en straff som skyldes noe som far eller mor har gjort galt. Dette er ikke en gangbar forst\u00e5elsesramme i norske medier, men selv innen vitenskapelig-faglige disipliner finnes det nok av eksempler p\u00e5 at ogs\u00e5 moderne tiln\u00e6rminger til sykdom raskt f\u00e5r et moralsk skj\u00e6r over seg. Journalisten Barbara Ehrenreich (2010) skriver i boken Smile or Die om sine erfaringer som brystkreftpasient, og om m\u00f8tet med et eksplisitt og implisitt p\u00e5bud om alltid \u00e5 tenke positivt. Det som for henne er et sykdomsforl\u00f8p som utvikler seg uavhengig av hva hun personlig m\u00e5tte mene om det, er for mange andre b\u00e5de pasienter og fagfolk et moralsk drama der det vilje- og karakterstyrke, samt evnen til \u00e5 holde motet oppe, f\u00e5r reell betydning for hvorvidt man overlever eller ikke. Noen av de viktigste kritikkpunktene for disability studies er den formen for reduksjonisme som kalles medikalisering, og som er knyttet til medisinsk diskurs, samt den individualiserende reduksjonismen som gj\u00f8r funksjonshemning til en personlig tragedie. Medikalisering beskriver alts\u00e5 det som skjer n\u00e5r funksjonshemning reduseres til et biomedisinsk problem som, presumptivt, bare kan l\u00f8ses biomedisinsk (I. K. Zola, 1977), og grunntanken er at funksjonshemning i nyere tid s\u00e6rlig fra slutten av 1800-tallet og fremover i alt for stor grad er blitt behandlet som et medisinsk anliggende. En uvanlig kropp blir ikke 32\n\n33 en funksjonshemmet kropp uten videre. Det skjer blant annet ved medisinens hjelp. \u00c5 v\u00e6re funksjonshemmet er i mange sammenhenger \u00e5 v\u00e6re privilegert gjennom tilgangen til diverse ytelser og ordninger. Medisinen er den institusjonen som garanterer for at mennesker med visse funksjonsnedsettelser ikke kan arbeide. Men medisinen har relativt lite \u00e5 si om hvordan arbeidslivet organiseres, og hva slags krav arbeidsgivere kan stille. Medisinen tilordner privilegiene, men har relativt lite \u00e5 si om st\u00f8rrelsen p\u00e5 ytelsene. Det finnes i det hele tatt s\u00e5 mange aspekter ved det \u00e5 v\u00e6re funksjonshemmet som medisinen har lite \u00e5 si om, at det ville v\u00e6re underlig om funksjonshemning skulle v\u00e6re et rent medisinsk sp\u00f8rsm\u00e5l. Den tidligere nevnte boken The Politics of Disablement (Oliver, 1990; Oliver & Barnes, 2012) kritiserer derimot forestillingen om den personlige tragedien. Verket er en radikal sosiologisk omskrivning av funksjonshemning til diskriminering og utestengning alts\u00e5 \u00f8konomiske og politiske mekanismer og prosesser. En personlig tragedie i form av en skade eller sykdom, enten den rammer krigsveteraner eller viktorianske sm\u00e5barn, er ikke et strukturproblem (Oliver, 1990, 1996). Man kan takle tragedien p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter, man kan holde hum\u00f8ret oppe, bli bitter og innesluttet, gi seg inn p\u00e5 \u00abden lange veien tilbake til livet\u00bb eller \u00abgi opp kampen\u00bb (Shakespeare, 1999), men det er i siste instans et individuelt sp\u00f8rsm\u00e5l. Oliver et.al. argumenterer sterkt for at denne logikken er politisk-\u00f8konomisk reaksjon\u00e6r, og gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 bedre livsvilk\u00e5rene for funksjonshemmede flest som statistisk sett ogs\u00e5 er fattigere og mer marginalisert enn gjennomsnittsbefolkningen. Den tverrfaglige funksjonshemningsforskningen har, s\u00e6rlig i USA og Storbritannia, mye til felles med studier som retter et kritisk-analytisk blikk mot andre sentrale sosiologiske identitetskategorier, som klasse, kj\u00f8nn, etnisitet og seksuell legning. De fors\u00f8ker \u00e5 vise at slike identitetskategorier ikke er naturgitt, men konstitueres gjennom samfunnsformen. Flere av de sentrale tidlige tekstene som ber\u00f8rte uvanlige kropper, kom da ogs\u00e5 fra sosiologien. Noen ganger benytter de ikke ord som funksjonshemning i moderne betydning overhodet, som i Erving Goffmans studier av stigmatiserte sosiale roller (1963). Andre ganger er unksjonshemningsperspektivet synligere, som i Irving Zolas kritikk av den medisinske institusjons kontrollmekanismer (I. Zola, 1972). Andre ganger igjen, og gjerne fra midten av 1970-tallet og fremover, er funksjonshemningsbegrepet eksplisitt styrende som i den britiske aktivistgruppen UPIAS manifest The Fundamental Principles of Disability (1976). Fra begynnelsen av 1980-tallet kom det ut en rekke verk som bidro til \u00e5 bygge opp et flerfaglig felt, b\u00e5de med henblikk p\u00e5 tematikk og begrepsbruk. Henri-Jacques Stikers A History of Disability (1999 \\[1982\\]) er allerede nevnt; i den g\u00e5r forfatteren gjennom greskromersk antikk og tidlig j\u00f8disk-kristen historie, og f\u00f8lger fremveksten av den moderne 33\n\n34 forst\u00e5elsen av funksjonshemning gjennom fransk middelalder og opplysningstid. Deborah Stones The disabled state (1984) er en statsvitenskapelig studie som tar for seg de tidlige velferdsordningene i USA, Storbritannia og Tyskland. I alle disse tekstene legges det fram et kritisk perspektiv p\u00e5 hvordan vestlige industrielle og postindustrielle samfunnsformer produserer og reproduserer funksjonshemning som en helt spesiell sosial, \u00f8konomisk og politisk kategori. I Norge heter kategorien fra tallet av funksjonshemmede ; i USA heter den the disabled, i Frankrike heter den les handicapp\u00e9es. Kategorien er ikke transnasjonal eler transhistorisk det er et av hovedpoengene i disability studies men det er likevel mulig \u00e5 innsirkle den og dens mange fasetter, og den er substansiell nok til at den fortjener et eget akademisk felt. Mediefremstillinger: Teori i praksis? Denne faglige forhistorien tilbyr ikke et fast fortolkningsskjema for lesning av mediefortellinger. Et slikt skjema ville uansett neppe v\u00e6rt egnet for \u00e5 fange en rekke relevante nyanser i fremstillingene. Imidlertid b\u00f8r bevisstheten om prominente medisinske, politisk\u00f8konomiske, identitetsmessige og kulturelle diskurser om funksjonshemning v\u00e6re til stede hos den som skal lese medietekster kritisk. Det er, som senere kapitler i denne rapporten vil vise, forholdsvis lav bevissthet om begrepet og fenomenet funksjonshemning i norsk mediebransje. Det betyr ikke n\u00f8dvendigvis at det er liten interesse for funksjonshemmede, men det skaper et desto st\u00f8rre behov for \u00e5 unders\u00f8ke hva slags briller journalistene har p\u00e5 n\u00e5r de skriver saker som involverer mennesker med funksjonsnedsettelser. Dersom den spesifikke fagkunnskapen funksjonsmening som sosial og politisk fenomen mangler, er det grunn til \u00e5 tro at annen kunnskap fyller rommet, og bidrar til fortolkningen av funksjonsnedsettelsen dens biografiske og samfunnsmessige betydning, for eksempel. Dette poenget er avgj\u00f8rende, fordi den medisinske diskurs er en spesielt n\u00e6rv\u00e6rende fortolkningsramme i kraft av sin institusjonelle tyngde. Kroppen st\u00e5r mer eller mindre alene i denne diskursen, for sykdommer rammer enkelte kropper. Den syke eller funksjonshemmede sl\u00e5ss, riktignok med hjelp fra omgivelsene, mot \u00absystemet\u00bb eller dets agenter. Leger og sykepleiere bist\u00e5r s\u00e5 godt de kan, familie og venner hjelper til. Men personen i sentrum har uansett en sterk moralsk plikt til \u00e5 utkjempe kampen, til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5. Slik kan man bli en heroisk skikkelse, hvis man vinner eller g\u00e5r ned med seilet til topps (nok en metafor), men man kan ogs\u00e5 bli en tragisk figur b\u00e5de om man taper og om man svikter underveis. \u00c5 sl\u00e5 seg til ro med \u00e5 v\u00e6re syk eller skadet kan tolkes som stoisk ro, men ogs\u00e5 som resignasjon og 34\n\n35 tilbaketrekning. Her er det grunn til \u00e5 understreke at vi snakker om sosiale roller med stor betydning for hvordan hverdagen arter seg. N\u00e5r en uvanlig kropp blir definert som en funksjonshemmet kropp, og funksjonshemning i sin tur innskrives i en medisinsk diskurs n\u00e5r den m\u00e5les mot og defineres av en annen og mer velfungerende kropp, enten denne kroppen blir forst\u00e5tt som frisk eller uskadd da blir det vanskeligere \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 de mange andre faktorer. Den medisinske diskursen er besn\u00e6rende; den ligger tett p\u00e5 kroppen, og beskriver den i et presist spr\u00e5k. Den medisinske diskursen er vellykket den forvalter behandling som virker, og m\u00e5lb\u00e6rer stor makt. Den tilbyr ogs\u00e5 trygghet. Den favner imidlertid ikke mange politiske og sosiale forhold, hvilket inneb\u00e6rer at fremstillinger som trekker overveiende p\u00e5 den medisinske diskurs ikke synliggj\u00f8r disse forholdene. Tilsvarende vil et kritisk-analytisk blikk p\u00e5 medietekster bero p\u00e5 forst\u00e5else for og kunnskap om andre kulturelle skjemaer og standardfortellinger som knyttes til syke og skadede mennesker. Om disse menneskene omtales med det politisk anerkjente (og forholdsvis progressive) begrepet \u00abfunksjonshemmede\u00bb kan de like fullt v\u00e6re konsekvent skildret som passive ofre for personlige tragedier, eller som moderne utgaver av Tiny Tim. Det ligger, naturligvis, stor analytisk interesseverdi ogs\u00e5 i ordene som brukes. At ord som \u00abkr\u00f8pling\u00bb, \u00ab\u00e5ndssvak\u00bb, \u00abimbesil\u00bb og \u00abhaltepink\u00bb omtrent ikke forekommer i media i 2013 er udiskutabelt et gode, av samme grunn som gj\u00f8r det laudabelt at norske aviser unng\u00e5r \u00e5 bruke rasistiske eller sexistiske skjellsord i overskriftene sine. Men nettopp fordi dette godet ikke er s\u00e6rlig omstridt, m\u00e5 analysen ta de neste skrittene, og unders\u00f8ke hvilke spr\u00e5klige rammer som legger fortolkningspremissene for moderne, fors\u00f8ksvis n\u00f8ytrale begreper. En utbredt p\u00e5stand er at negative konnotasjoner f\u00f8lger fra gamle begreper til nye, \u00abpolitisk korrekte\u00bb utgaver. Denne p\u00e5standen kan diskuteres. Det er grunn til \u00e5 tro at man p\u00e5 etter et gitt punkt kan snakke om \u00abdiminishing returns\u00bb, slik at alterneringen mellom betegnelser som \u00abfunksjonshemmede\u00bb, \u00abmennesker med funksjonshemning\u00bb og \u00abmennesker med funksjonsnedsettelser\u00bb er av mindre betydning. Dette fordi samtlige av disse begrepene, og andre begreper som foretrekkes av andre akt\u00f8rer, trekker sin bruksbetydning fra sine spr\u00e5klige omgivelser. Man kan bli hemmet av kroppslige forhold, men ogs\u00e5 av samfunnsmessige forhold og det er opp til journalisten og journalistens redaksjon hvilke av disse forholdene som skal synliggj\u00f8res. 35\n\n38 Kapittel 3 Glemselens sl\u00f8r? En unders\u00f8kelse av \u00e5tte aviser 1993, 2003 og 2013 Elisabeth Eide og Tonje Vold For \u00e5 kunne si noe om mediedekningen av mennesker med nedsatt funksjonsevne de siste tjue \u00e5rene er det helt n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 kvantitativt til verks. Slike unders\u00f8kelser kan fortelle oss noe om medienes prioriteringer, om hvilke grupper som f\u00e5r oppmerksomhet, hvem som f\u00e5r uttale seg om hva, samt hvilke tema innen feltet mediene l\u00f8fter fram. Sist, men ikke minst: N\u00e5r funksjonshemmede er omtalt, er det som hovedtema i de enkelte oppslagene, eller er feltet bare nevnt i korte (bi)setninger? Del I: Innholdsanalyse: tre \u00e5r og \u00e5tte aviser Teamet bak unders\u00f8kelsen 10 har tatt for seg \u00e5tte dagsaviser i tjue\u00e5rsperioden fra 1993 til For \u00e5 gi et inntrykk av utviklingen var det viktig med mer enn bare en h\u00e5ndfull hovedstadsaviser. Vi har derfor, i tillegg til fire riksaviser (Aftenposten, Dagbladet, Dagsavisen og Verdens Gang) valgt to regionsaviser (Bergens Tidende og Nordlys), og i tillegg en lokalavis fra s\u00f8r i landet (Telemarksavisa) og en fra Midt-Norge (Tr\u00f8nder-Avisa). Utvalget skulle dermed ha god geografisk spredning, i tillegg til \u00e5 inneholde s\u00e5 vel abonnementsaviser som l\u00f8ssalgsaviser. Det inkluderer samtidig de fire st\u00f8rste avisene i Norge. Dette er et kortvarig prosjekt. For \u00e5 avgrense til et h\u00e5ndterlig utvalg, valgte vi \u00e5 g\u00e5 inn med intervaller p\u00e5 ti \u00e5r. Slik ble \u00e5rgangene 1993, 2003 og 2013 prioritert, for \u00e5 gj\u00f8re unders\u00f8kelsen s\u00e5 oppdatert som mulig. I hvert \u00e5r har vi g\u00e5tt gjennom to m\u00e5neder med utgaver for hver avis (februar og august). Vi har brukt de samme s\u00f8keordene for alle utgavene, b\u00e5de for \u00e5 fange opp ulike typer funksjonshemming, og eventuell bruk av begreper om funksjonshemmede som gir negative assosiasjoner (se vedlegg bakerst i kapitlet). I noen tilfeller m\u00e5tte vi s\u00f8ke i avisutgavene p\u00e5 mikrofilm, fordi de ikke var lagt inn i Atekst/Retriever-arkivet i alle de tre \u00e5rene. I de andre tilfellene har vi brukt dette arkivet, og i 10 Rachel Sande Jacobsen har kodet tre \u00e5rganger av Aftenposten, Arbeiderbladet/Dagsavisen og VG; Marie Gjerver har kodet det meste av Nordlys, Telemarksavisa og Tr\u00f8nder-Avisa; Tonje Vold har kodet Dagbladet og en \u00e5rgang av Nordlys; Elisabeth Eide har kodet Bergens Tidende og en \u00e5rgang av Tr\u00f8nder-Avisa. 38\n\n39 ett tilfelle tilgang til PDF-\u00e5rganger av Tr\u00f8nder-Avisa etter foresp\u00f8rsel til en velvillig redaksjon. Det kan v\u00e6re visse feilkilder b\u00e5de i Retriever-s\u00f8k, og antakelig noe mer i mikrofilms\u00f8k, der en m\u00e5 lese gjennom alt stoffet for \u00e5 identifisere artiklene, istedenfor \u00e5 anvende s\u00f8keordene digitalt. Men vi tror alt i alt at vi har f\u00e5tt et representativt materiale fra de \u00e5tte avisene. Underveis har vi hatt en intersubjektivitetstest for \u00e5 se hvordan vi kodet (likt eller ulikt), og vi har justert skjemaet og kodingen etter dette. I tillegg har vi flere m\u00f8ter oss fire kodere imellom, for \u00e5 dr\u00f8fte tilfeller der vi har v\u00e6rt usikre p\u00e5 kodingen. Totalt antall enheter er 1331, et materiale som er stort nok til \u00e5 gi oss en indikasjon p\u00e5 tendenser i utviklingen, og i de enkelte \u00e5rene, m.m. Selvsagt kan dekningen totalt og for den enkelte avis ha v\u00e6rt st\u00f8rre i andre enn de utvalgte m\u00e5nedene, men tid og ressurser bet\u00f8d avgrensning. Utelatt fra unders\u00f8kelsen er reklame, nekrologer, bursdagsomtaler, tegneserier, kino- og teaterannonser og TV-program/forh\u00e5ndsomtale eller andre omtaler/anmeldelser (de sistnevnte ble tatt med hvis funksjonshemming var hovedsak). Vi har ogs\u00e5 avdekket svakheter underveis, som at vi ikke utviklet en egen kategori for \u00absportsut\u00f8vere\u00bb under kildelisten v\u00e5r. Til gjengjeld har vi \u00abidrett\u00bb med som egen temakategori. Videre har vi ikke en egen temakategori for \u00abkriminalitet\u00bb, men har for \u00e5 kompensere valgt \u00e5 merke oppslag som handler om kriminalitet i kommentarfeltet til SPSSfilen, og det samme gj\u00f8r vi n\u00e5r det gjelder sportsut\u00f8vere som kilder for \u00e5 tydeliggj\u00f8re dette betydelige feltet. I ettertid ser vi at for \u00e5 fange opp flere resultater innen feltet psykososial funksjonsnedsettelse (psykisk helse) burde vi hatt med flere s\u00f8keord. Mange oppslag innen dette feltet er sluppet gjennom v\u00e5re forholdsvis grove garnmasker. Det samme gjelder sikkert en del kroniske sykdommer, og dessuten kategorien utviklingshemmede hvor en bruk av s\u00f8keuttrykket \u00abDowns syndrom\u00bb (i tillegg til \u00abpsykisk utviklingshemm\\*) ville generert et st\u00f8rre resultat enn det vi har. En unders\u00f8kelse som var basert utelukkende p\u00e5 resultater fra de siste \u00e5rene, ville gjort det langt lettere \u00e5 bruke flere s\u00f8keord, men det tidkrevende arbeidet det er \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 mikrofilm, som vi var n\u00f8dt til i flere 1993-\u00e5rganger og noen 2003-\u00e5rganger, gjorde det n\u00f8dvendig \u00e5 forenkle og begrense s\u00f8kealternativene siden m\u00e5let var sammenlikning i et tjue\u00e5rsperspektiv. Gjennom v\u00e5re s\u00f8k fant vi en god del artikler der s\u00f8keord genererer materiale som ikke handler om funksjonshemmede, fordi ordene blir brukt metaforisk. Det gjelder i s\u00e6rlig grad \u00abblind\u00bb, \u00abd\u00f8v\u00bb og \u00abhandikap\u00bb/\u00abhandicap\u00bb. Disse artiklene er ikke med i statistikken, men vi 39\n\n40 omtaler denne og annen metaforbruk s\u00e6rskilt mot slutten av kapitlet, idet vi har samlet p\u00e5 oppslagene for \u00e5 studere hvor utbredt denne spr\u00e5kbruken er. Vi har ogs\u00e5 tillatt oss enkelte s\u00f8k p\u00e5 spesielle ord i flere medier enn v\u00e5re utvalgte. Det gjelder spesielt stigmatiserende ord som \u00abmongoloid\u00bb, \u00abkr\u00f8pling\u00bb (det sistnevnte delvis brukt metaforisk, dels historisk, men ikke bare); og \u00absinnssyk\u00bb som vi antar har en stigende kurve som forsterkende adjektiv annensteds enn der man skriver om psykososiale funksjonsnedsettelser, hvor det stort sett ikke forekommer. Resultatene: nedgang og utflating Antall oppslag knyttet til funksjonshemmede har g\u00e5tt ned i perioden (tabell 1), spesielt fra 1993 til 2003, men med en viss nedgang ogs\u00e5 i den siste ti\u00e5rsperioden. Mens man i 1993 fant 552 oppslag (mer enn to femdeler av totalen), sitter vi i 2013 med 384 oppslag (29 prosent). \u00c5rsakene kan v\u00e6re flere. En mulig forklaring er at mediene prioriterer feltet lavere enn tidligere, og at det i mindre grad i redaksjonene er reportere med dette feltet som viktig arbeidsoppgave. Historisk sett har norsk presse hatt en del toneangivende reportere som har l\u00f8ftet funksjonshemmede inn i mediebildet. Blant dem er Dagbladets Arne Skouen og Gerd Benneche. Skouen var fremdeles aktiv i Fra 1957 og fram til 1992 delte Norsk Presseforbund ut Hirschfeldprisen, som hadde et bredt nedslagsfelt, men som ofte ble tildelt journalister som arbeidet med saker om funksjonshemmede. Enkelte medieakt\u00f8rer blant funksjonshemmede sier at det i mindre grad finnes slike journalister i dag (Eide 2012), og kanskje stemmer det, men vi har ikke unders\u00f8kt dette for \u00abv\u00e5re\u00bb aviser. Tabell 1: Antall oppslag fordelt p\u00e5 aviser og de tre \u00e5rene. N= 1331 \u00c5r Total Dagbladet Dagsavisen VG Avis Aftenposten Bergens Tidende Nordlys Tr\u00f8nder-Avisa Telemarksavisa Total\n\n41 Slutt p\u00e5 spesialisering kan bety at ansvaret pulveriseres/blir borte og at mediedekningen dermed svekkes. Vi vet fra andre dekningsfelt at dersom det ikke finnes ildsjeler som holder temaet varmt, s\u00e5 daler \u00e5rv\u00e5kenheten. Mye om HVPU En annen \u00e5rsak til nedgangen i antall oppslag kan v\u00e6re den store forekomsten av artikler knyttet til HVPU-reformen i Reformen ble som nevnt i vedtatt i 1991, og en del av dekningen viser til kommunenes arbeid med tillempningen av denne. En tredje \u00e5rsak kan ogs\u00e5 antydes. Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re slik at avisene laget flere oppslag om samme sak tidligere, men at det ble mindre utbredt med \u00aben journalist per kilde\u00bb, og mer vanlig med flere kilder i samme oppslag etter hvert, enten det gjaldt nyhetsartikler eller reportasjer. Riksavisen Aftenposten har flest oppslag (250) og ligger foran de andre avisene i alle de tre \u00e5rene, med VG, BT og Dagbladet temmelig jevnt et stykke bak. At Aftenposten har flest, er ikke overraskende for en avis med to utgaver, betydelige ressurser og en vid leserkrets. At tabloidene f\u00f8lger, er ogs\u00e5 naturlig. At Telemarksavisa har s\u00e5 vidt mange, er mer overraskende. Det kan henge sammen med at avisen har hatt en tradisjon med sm\u00e5 oppslag fra alle kommunene i dekningsomr\u00e5det, der ogs\u00e5 funksjonshemmedes aktiviteter f\u00e5r beh\u00f8rig plass. F\u00e6rrest oppslag har Dagsavisen (105) og Tr\u00f8nder-Avisa (114), og vi har ingen \u00e5penbar forklaring p\u00e5 dette. Forskjellene mellom de st\u00f8rste avisene blir imidlertid utjevnet om vi bare ser p\u00e5 artikler der funksjonshemming er et prioritert tema og ikke underordnet (tabell 2). \u00abUnderordnet\u00bb betyr at funksjonshemmede ofte bare blir nevnt i en setning, noen ganger sammen med andre samfunnsgrupper. Det kan dreie seg om st\u00f8rre artikler der en person forteller at han/hun har \u00abarbeidet med funksjonshemmede\u00bb, om kommunale nedskj\u00e6ringer som rammer funksjonshemmede sammen med andre grupper; eller det kan v\u00e6re som i tilfellet BT, hvor avisen i notisform foresl\u00e5r for leserne hvor de skal legge s\u00f8ndagsturen, og har med en setning om at turruten er tilrettelagt for funksjonshemmede, eller spesifisert til rullestolbrukere. Eller Paralympics kan bli nevnt (i 1993 \u00abhandicap-ol\u00bb) i kj\u00f8lvannet av OL. Ikke alle avisene har f\u00e6rre oppslag i l\u00f8pet av perioden, nedgangen skjer spesielt i rikspressen. Der er den til gjengjeld markant, med et unntak for Aftenposten om vi endrer statistisk grunnlag og tar utgangspunkt bare i artikler der funksjonshemming er hovedtema. Regionsavisene Nordlys og BT ligger til gjengjeld ganske stabilt, det samme gj\u00f8r Telemarksavisa, mens Tr\u00f8nder-Avisa har en viss nedgang, men tendensene for disse er ogs\u00e5 annerledes om en tar utgangspunkt i hovedtema-oppslagene (tabell 2). 41\n\n42 Det er for \u00f8vrig et paradoks at dekningen faller s\u00e5 vidt bratt fra 1993 til 2003, n\u00e5r vi tar i betraktning av 2003 var det europeiske \u00e5ret for funksjonshemmede, og ble beh\u00f8rig markert i Norge, blant annet med et storstilt arrangement p\u00e5 R\u00e5dhusplassen i Oslo 15. august. Dette blir ikke dekket i noen av v\u00e5re utvalgte riksaviser (august er en av v\u00e5re utvalgsm\u00e5neder), ei heller i andre. Et ekstra s\u00f8k i Atekst/Retriever i alle papirmedier avdekket bare 14 treff i l\u00f8pet av hele \u00e5ret, fordelt p\u00e5 ni ulike medier, og i flere av dem er kjendisfaktoren (M\u00e4rtha Louises tilstedev\u00e6relse p\u00e5 et arrangement i september blir nevnt av flere) en viktig ingrediens. Dette styrker v\u00e5r konklusjon om at mediene ikke setter funksjonshemmede h\u00f8yt p\u00e5 dagsorden. Tone Alm Andreassens funn fra 1991-utgavene viste at regionsavisene i snitt kom bedre ut kvantitativt sett enn b\u00e5de lokal- og riksavisene, og hun spurte om dette tydet p\u00e5 at de sistnevnte hadde stoffprofiler som gjorde at saker om funksjonshemming sjeldnere kom med. V\u00e5r unders\u00f8kelse omfatter f\u00e6rre aviser, men gir en viss st\u00f8tte til denne hypotesen, i og med at BT ligger i toppsjiktet n\u00e5r vi ser de tre \u00e5rene under ett. P\u00e5 den annen side gjelder det i mindre grad regionskollega Nordlys, og igjen er bildet annerledes om vi bare ser p\u00e5 oppslag med funksjonshemming som prioritert tema. Tabell 2: Oppslag der funksjonshemming er hovedsak, antall fordelt p\u00e5 aviser og \u00e5r. N= 674 \u00c5r Total Dagbladet Dagsavisen VG Avis Aftenposten Bergens Tidende Nordlys Tr\u00f8nderavisa Telemarksavisa Total Hvilke funksjonsnedsettelser er det som f\u00e5r st\u00f8rst oppmerksomhet i perioden? Av Figur 1 ser vi tydelig at samlekategorien \u00abikke spesifisert\u00bb utgj\u00f8r n\u00e6r halvparten av oppslagene. Mange av oppslagene (43 prosent) spesifiserer ikke hvilken type funksjonshemming det er snakk om. Dette gjelder ofte mindre oppslag (\\< 300 ord) som refererer til samlekategorien \u00abfunksjonshemmede\u00bb. I de \u00abspesifiserte\u00bb oppslagene ser vi at utviklingshemming utgj\u00f8r den st\u00f8rste gruppen n\u00e5r vi studerer de tre \u00e5rene under ett, med 15 prosent, mens \u00abandre\u00bb 42\n\n43 (samlekategori for andre funksjonsnedsettelser enn de mest kjente) og synshemmede f\u00f8lger, med henholdsvis 13 og sju prosent. H\u00f8rselshemmede f\u00e5r mindre plass, med fire prosent. Som nevnt over, er antakelig kategoriene \u00abpsykisk sykdom\u00bb og \u00abkronisk sykdom\u00bb mindre enn de ville ha v\u00e6rt med bruk av flere s\u00f8keord. Kategorien \u00abkortvokst\u00bb kom med, kanskje fordi debatten om og hetsen mot Senterpartiets Sandra Borch var spesielt hard i 2013, men i v\u00e5rt utvalg gir dette sv\u00e6rt begrenset utslag: enten fordi betegnelsen \u00abkortvokst\u00bb er lite brukt i oppslag om henne eller andre, eller fordi de utvalgte m\u00e5nedene ikke \u00abtreffer\u00bb debatten og dekningen, med unntak for noen oppslag i februar Figur 1: Funksjonsnedsettelser, alle \u00e5r. N = 1331 (0% betyr mindre enn 0,5%). N=1331 Nedgang Om det stemmer at HVPU-reformen fikk noe \u00e5 si for pressens store oppmerksomhet overfor denne gruppen i \u00e5ret 1993, kan vi se av tabell 3, som viser at utviklingshemmede er en betydelig st\u00f8rre kategori i 1993 enn i 2013 (fra 17,9 til 11,7 prosent av totalen). Dette st\u00f8tter v\u00e5r antakelse om at en av \u00e5rsakene til topp\u00e5ret 1993 nettopp var denne reformen. Mange 43\n44 oppslag dette \u00e5ret gjaldt kommunenes utfordringer med tilpasninger, og p\u00e5r\u00f8rendes bekymringer. Men artiklene handler ogs\u00e5 om gruppens deltakelse i arbeids- og samfunnsliv og ikke minst i idrettslivet. Den st\u00f8rste nedgangen i perioden gjelder synshemmede, der er antall oppslag mer enn halvert. Unders\u00f8kelsen v\u00e5r er ikke direkte sammenlignbar med Andreassens studie av avisene, da s\u00f8keordene er forskjellige og kategoriene bare delvis samsvarende. Likevel kan vi se noen fellestrekk. I begge unders\u00f8kelsene er utviklingshemming den st\u00f8rste kategorien (Andreassen 27 prosent, vi med vel 15 prosent). Antall bevegelseshemmede har 17 prosent hos Andreassen mot 7,1 prosent i v\u00e5r unders\u00f8kelse. Tabell 3: Hvilke funksjonsnedsettelser, \u00e5r og prosent. N = 1331 \u00c5r Total Synshemming 10.3% 5.6% 4.7% 7.3% H\u00f8rselshemming 5.1% 1.8% 4.9% 4.1% Bevegelseshemming 5.1% 7.6% 9.6% 7.1% Psykisk sykdom 3.8% 2.8% 3.1% 3.3% Hvilke Kortvokst 0.5% 0.2% funksjonsnedsettelser Utviklingshemming 17.9% 14.7% 11.7% 15.2% Kronisk sykdom 4.9% 1.8% 2.6% 3.3% Nevrologisk 4.3% 3.0% 2.9% 3.5% Annet 11.4% 18.0% 10.4% 13.1% Ikke spesifisert 37.1% 44.8% 49.5% 43.0% Total 100.0% 100.0% 100.0% 100.0% V\u00e5re lavere andeler har \u00e5 gj\u00f8re med at mange av v\u00e5re oppslag ikke oppgir hva slags funksjonshemming det er snakk om, og disse havner i kategorien \u00abikke spesifisert\u00bb. \u00c5rsaken til at det blir flere uspesifiserte oppslag i perioden er vanskeligere \u00e5 svare eksakt p\u00e5, men det kan henge sammen med at samlekategorien \u00abfunksjonshemmede\u00bb blir mer innarbeidet, muligens ogs\u00e5 at det blir noe f\u00e6rre oppslag der funksjonshemninger er hovedtema (i slike er det jo anledninger til st\u00f8rre presisjonsniv\u00e5). Men tabell 4 viser bare sm\u00e5 variasjoner her, og gir derfor ikke st\u00f8tte til siste delen av hypotesen. Et sp\u00f8rsm\u00e5l om prioritering Som det framg\u00e5r av tabell 4, er funksjonshemming hovedtema i om lag halvparten av alle oppslagene. 44\n\n45 Hvis vi ser p\u00e5 situasjonen i 2013, og trekker fra den halvparten av oppslagene der funksjonshemmede ikke er hovedtema, sitter vi igjen med 192 artikler fra de \u00e5tte avisene, eller fra ca. 500 aviseksemplarer. Det er ikke imponerende mye, og mindre imponerende blir det n\u00e5r vi vet at av disse er bare 60 artikler i gruppen \u00abstore\u00bb, med mer enn 600 ord. Dessuten er hele 46 av de 192 artiklene innsendt stoff, mest leserbrev. Dermed sitter vi igjen med et antall p\u00e5 146 artikler, sm\u00e5 og st\u00f8rre, som er generert av redaksjonene selv i de valgte to m\u00e5nedene i unders\u00f8kelsens nyeste \u00e5r. Tabell 4: Oppslag med funksjonshemming som hovedtema/underordnet tema, \u00e5r, antall og prosent. N= 1331 hovedtema Funksjonsnedsettelse Funksjonsnedsettelse underordnet tema \u00c5r Total Antall % i \u00e5ret 51.9% 48.1% 100.0% Antall % i \u00e5ret 49.6% 50.4% 100.0% Antall % i \u00e5ret 50.0% 50.0% 100.0% Antall % i \u00e5ret 50.7% 49.3% 100.0% Blant alle de spesifiserte funksjonsnedsettelsene er det et flertall av saker der det er snakk om hovedtema, spesielt i kategoriene \u00abpsykisk sykdom\u00bb, kroniske og nevrologiske sykdommer og \u00abAnnet\u00bb, som omfatter b\u00e5de mindre kategorier og mennesker som har flere funksjonsnedsettelser, men flertallet er ogs\u00e5 sv\u00e6rt klart i kategorien utviklingshemming. At flertallet er motsatt i saker der funksjonshemming er uspesifisert, er logisk. Det er, som nevnt over, en rekke artikler der samlekategorien \u00abfunksjonshemmede\u00bb bare er s\u00e5 vidt nevnt. Dette ser vi av tabell 5. Noen kategorier er mer \u00abkjente\u00bb i mediene enn andre, og det er derfor naturlig at de har en st\u00f8rre andel \u00abunderordnet tema\u00bb enn mindre kjente kategorier. Samtidig er det klart at de oppslagene en sitter igjen med hvor funksjonsnedsettelse er et hovedtema, er et sv\u00e6rt begrenset antall, og p\u00e5 tross av metodiske avgrensninger (et begrenset og h\u00e5ndterlig antall s\u00f8keord) kan ogs\u00e5 dette funnet indikere at avisene det her er snakk om ikke prioriterer funksjonshemmede s\u00e6rskilt h\u00f8yt som dekningsomr\u00e5de. 45\n\n46 Tabell 5: Hvilke funksjonsnedsettelser i oppslag der f.hemming er hovedsak: prosent. N=1331 Funksjonsnedsettelse Funksjonsnedsettelse Total hovedtema underordnet tema Synshemming 54.1% 45.9% 100.0% H\u00f8rselshemming 59.3% 40.7% 100.0% Bevegelseshemming 53.7% 46.3% 100.0% Psykisk sykdom 70.5% 29.5% 100.0% Hvilke Kortvokst 100.0% 100.0% Utviklingshemming 61.4% 38.6% 100.0% Kronisk sykdom 86.4% 13.6% 100.0% Nevrologisk 91.5% 8.5% 100.0% Annet 66.1% 33.9% 100.0% Ikke spesifisert 32.5% 67.5% 100.0% Total 50.7% 49.3% 100.0% Variasjoner over tema N\u00e5r vi deler materialet etter tema, ser vi at kategorien \u00abannet\u00bb er den st\u00f8rste med vel en femdel av alle oppslag. Her finner vi det som ikke passer inn under andre overskrifter. Det gjelder, som nevnt under dr\u00f8fting av metode, for eksempel kriminalitet (b\u00e5de den som blir beg\u00e5tt mot funksjonshemmede, og den som enkeltpersoner presentert som funksjonshemmede selv beg\u00e5r), samt enkelte utenriksoppslag. Disse behandler vi likevel s\u00e6rskilt, ved at vi har merket oss dem og bringer eksempler. Noen oppslag om organisasjonsliv og teknologiske nyheter kommer ogs\u00e5 inn under \u00abannet\u00bb. Vi har plassert en del budsjettsaker under \u00abpolitikk\u00bb, siden disse har \u00e5 gj\u00f8re med politiske veivalg og prioriteringer av ulike samfunnsgrupper. Noen oppslag innen denne kategorien tenderer til \u00e5 v\u00e6re belastende for de funksjonshemmede. \u00c5 bli behandlet som en utgiftspost som m\u00e5 kjempe med andre, er sjelden egnet til \u00e5 oppmuntre noen (mer under). Det var ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 bestemme bare ett tema i hver artikkel. Dermed har en del av dem blitt tildelt to, noen ogs\u00e5 tre temaer, men med Tema1 som hovedtema. Kombinasjonene er i en del tilfeller interessante \u00e5 studere. Utenom \u00abannet\u00bb er rettigheter/jus den st\u00f8rste kategorien. Det kan tyde p\u00e5 at innen dette dekningsomr\u00e5det f\u00e5r kampen for rettigheter i alle fall en viss plass. Kanskje har arbeidet som aktivister og organisasjoner i feltet utf\u00f8rer for \u00e5 sette s\u00f8kelys p\u00e5 hinder for verdig liv og full utfoldelse, en del av ansvaret for dette, sammen med de ber\u00f8rte og p\u00e5r\u00f8rende. Journalistene blir kontaktet, i noen tilfeller f\u00f8lger de opp, og resultatet blir oppslag. 46\n\n, og blant disse oppslagene handler det mye om \u00f8konomien i kommunene, som ikke gir tilstrekkelig rom for behovene til funksjonshemmede og andre grupper\")\n\n48 Tabell 6, hovedtema fordelt p\u00e5 de \u00e5tte avisene, prosent. (N=1331) Avis Total Dag- Dags- VG Aften- BT Nord- Tr\u00f8nder- Telemarks- bladet avisen posten lys avisa avisa Rettigheter/ jus 9.8% 20.2% 20.9% 13.6% 15.1% 26.4% 14.0% 13.5% 16.2% Politikk 12.0% 11.5% 5.8% 13.2% 15.6% 15.0% 10.5% 15.3% 12.4% helse/rehab 20.2% 12.5% 14.1% 5.2% 5.9% 6.4% 5.3% 8.0% 9.7% Arbeid og trygd 4.9% 2.9% 5.2% 7.6% 3.8% 8.8% 8.6% 5.4% T E M A Omsorg 2.7% 4.8% 1.6% 6.8% 6.5% 6.4% 7.0% 9.2% 5.6% Idrett 6.6% 7.7% 7.3% 12.0% 19.9% 9.3% 14.9% 7.4% 10.7% Kultur 15.8% 4.8% 4.7% 10.8% 11.8% 5.7% 12.3% 6.7% 9.4% Veldedighet 1.1% 3.8% 0.5% 1.6% 1.1% 1.4% 1.8% 1.4% Innvandring 3.8% 1.0% 2.0% 1.6% 1.2% Fam. priv. sf\u00e6re, seksual. 1.1% 1.0% 5.8% 2.0% 0.5% 2.9% 2.6% 4.9% 2.6% Utdanning/skole 3.3% 7.7% 1.0% 5.2% 3.8% 4.3% 4.4% 3.7% 4.0% Annet 18.6% 22.1% 33.0% 20.0% 14.5% 22.1% 20.2% 20.9% 21.4% Total 100.0% 100.0% 100.0% 100.0% 100.0% 100.0% 100.0% 100.0% 100.0% Dagbladet er derimot i f\u00f8rste rekke n\u00e5r det gjelder kulturoppslag og helse/rehabilitering (i sistnevnte med god konkurranse fra Tr\u00f8nder-Avisa og Aftenposten), og st\u00e5r for halvparten av de f\u00e5 oppslagene som er knyttet til innvandring, de sistnevnte dreier seg ofte om rett til asyl for individer med funksjonsnedsettelse. Nordlys er avisen med st\u00f8rst andel rettighetsoppslag (en firedel av alle sine), mens VG og Dagsavisen har en femdel slike oppslag hver. Dagsavisen har st\u00f8rst andel oppslag om utdanning og skole, en liten kategori, mens VG har st\u00f8rst andel under helse/rehabilitering, tett fulgt av Dagsavisen. De to lokalavisene ser ut til \u00e5 ha st\u00f8rst stoffandel om arbeid og trygd, litt st\u00f8rre enn Aftenposten. At helse og rehabilitering kommer p\u00e5 fjerde plass i avisene samlet, er ikke s\u00e5 overraskende, i og med at mange funksjonshemmede sliter mer med helsen enn gjennomsnittet av befolkningen. Men dette kan ogs\u00e5 henge sammen med at funksjonshemmede blir oftere presentert n\u00e5r de har \u00ablidelser\u00bb enn i andre kontekster. Tre av kategoriene er sv\u00e6rt sm\u00e5, det gjelder innvandring, oppslag om familie/privatsf\u00e6re/seksualitet og oppslag om veldedighet. I det siste tilfellet kan vi vel regne med at en unders\u00f8kelse som dro lenger tilbake i tid, ville finne mer stoff knyttet til veldedighet. Oppslagene i denne kategorien minker ogs\u00e5 i tjue\u00e5rsperioden, men tallene er sm\u00e5. 48\n\n50 Sjanger og prioritering Sjangervalg kan signalisere betydning og redaksjonell prioritering. Om det er mange lengre reportasjer eller portretter (her sl\u00e5tt sammen til en kategori), s\u00e5 indikerer det at mediet prioriterer temaet n\u00e5r de sl\u00e5r det opp, men bare dersom funksjonshemming i disse tilfellene er hovedtemaet. Figur 3: Sjangerfordeling, prosent (N = 1331). 0% indikerer andel lavere enn 0.5%. Av v\u00e5rt materiale er 15 prosent reportasjer (inkludert portretter), noe h\u00f8yere enn i tidligere unders\u00f8kelser av andre temaer. Nyhetsartikler utgj\u00f8r n\u00e6r halvparten (47 prosent). Sl\u00e5r vi sammen nyhetsartikler med notiser, f\u00e5r vi vel 60 prosent av alt materialet. Nyhetssjangeren er med andre ord den dominerende i norsk presse ogs\u00e5 p\u00e5 dette feltet, men bildet endrer seg en god del i l\u00f8pet av tjue\u00e5rsperioden. Faktisk g\u00e5r andelen nyhetsartikler markant ned fra 54 prosent i 1993 til vel en tredel (36 prosent) i Reportasje- og notisandelene holder seg relativt stabile i perioden. Det som ser ut til \u00e5 v\u00e6re en signifikant \u00f8kning, gjelder kommentarstoffet. Alt \u00abmeningsstoffet\u00bb 50\n\n51 (her ogs\u00e5 inkludert leserbrev) \u00f8ker i omfang. Dette skjer s\u00e6rlig i ti\u00e5ret , i samme periode som \u00abkommentariatet\u00bb har styrket sin rolle i offentligheten, avisene har rustet opp sine debattredaksjoner og ryddet plass til mer innsendt stoff. Andelen leserbrev \u00f8ker fra seks til tolv prosent i perioden, mens de redaksjonelle kommentarene p\u00e5 feltet \u00f8ker fra 2,5 til sju prosent, omtrent det samme som de eksterne kommentarene. Betrakter vi meningsstoffet under ett (b\u00e5de innsendte bidrag og redaksjonens egne), finner vi at i 2013 er mer enn en firedel av alle artikler som omhandler funksjonshemming meninger, mot tolv prosent i Vi tror ikke dette bare gjelder for feltet vi unders\u00f8ker, dette er opplagt del av en st\u00f8rre trend i avisenes prioriteringer, og vi kan heller ikke si om det gjelder i st\u00f8rre grad for dekning av funksjonshemmede. Derimot kan vi konstatere at med det kraftige fallet i nyhetsdekningen, blir det mindre prioritering av stoffomr\u00e5det fra nyhetsredaksjonene. Av avisene er det BT og VG som ser ut til \u00e5 ha flest reportasjer (23 og 22,5 prosent av sine respektive oppslag-samlinger), med Aftenposten p\u00e5 tredje plass (16,4 prosent). Minst andel reportasjer har Telemarksavisa og Tr\u00f8nder-Avisa. Dette kan bunne i avisenes begrensete ressurser, siden reportasjesjangeren er mer tid- og ressurskrevende. Men bare et mindretall av reportasjene har funksjonshemning som hovedtema, og det kan tyde p\u00e5 mindre gravende journalistikk og vaktbikkjefunksjon innen feltet i perioden. Aktive lesere Den h\u00f8ye andelen publikumsgenerert stoff i 2013 indikerer at lesere som er opptatt av dette feltet, ikke ligger p\u00e5 latsiden. Men det signaliserer ogs\u00e5 at debattredaksjonene til en viss grad prioriterer slikt stoff. Kanskje gj\u00f8r de det for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 svakheten i nyhetsdekningen p\u00e5 feltet. Det vi ikke vet, er hvilket publikumsstoff som ikke kommer inn p\u00e5 sidene. I enkelte aviser er refusjonsgraden til papirutgavene sv\u00e6rt h\u00f8y. I Morlandst\u00f8s unders\u00f8kelse fra norske aviser i , er hele 79 prosent (av 517 oppslag) nyheter, mens 11 prosent er reportasje og 9 prosent \u00abmeningsstoff\u00bb. Dette er med p\u00e5 \u00e5 bekrefte at andelen \u00abmeningsstoff\u00bb var lavere tidligere (Morlandst\u00f8 2006: 104). Som vi har sl\u00e5tt fast, er det bare omkring halvparten av artiklene som har funksjonshemming som hovedtema. I hvilke sjanger dette hovedtemaet forekommer hyppigst, blir neste sp\u00f8rsm\u00e5l. Som vi ser av figur 4 under, er det i leserbrev-sjangeren og notisene at funksjonsnedsettelser er markert hovedtema, mens fordelingen er jevn mellom hoved- og underordnet tema n\u00e5r det gjelder nyheter, intervju og kategorien \u00abannet\u00bb. I reportasjene derimot, er bare to femdeler viet funksjonshemming (eller en/flere funksjonshemmede) som hovedtema, i kronikker gjelder det i underkant av en tredel, mens det i redaksjonelle og 51\n\n funksjonshemmede, som antydet over.\")\n\n52 eksterne - kommentarer dreier seg om prosent. At feltet som hovedtema opptrer ofte i notiser, er ikke s\u00e5 underlig, i det lille formatet er det kanskje ikke plass til mer enn ett anliggende. Og leserbrevene styrker oppfatningen om et engasjement fra (eller p\u00e5 vegne av) funksjonshemmede, som antydet over. Figur 4: Sjanger og funksjonshemmede som hovedtema, antall (N = 1331) Oppslagene i materialet er ogs\u00e5 gruppert etter st\u00f8rrelse, stort (mer enn 600 ord), middels ( ord) og lite (under 300 ord). De grupperer seg forholdsvis jevnt mellom de tre kategoriene, men vi merker oss at bevegelseshemmede f\u00e5r langt flere store oppslag enn synshemmede, som har flest sm\u00e5 oppslag. Ogs\u00e5 kategoriene psykisk sykdom og nevrologiske diagnoser (lite omfangsrike kategorier) har flest store oppslag, mens artiklene om 2utviklingshemming er noe jevnere fordelt. At de ikke-spesifiserte artiklene har stor andel sm\u00e5 oppslag, er naturlig. I tabell 8, har vi sortert bort oppslagene der funksjonshemming bare er underordnet tema. Der ser vi blant annet at synshemming har markert flest sm\u00e5 oppslag. 52\n\n53 Tabell 8: Oppslag der funksjonshemmede er hovedtema: Type funksjonsnedsettelse og oppslagenes st\u00f8rrelse. N = 675 St\u00f8rrelse Total Stor Medium Liten Synshemming 24.5% 11.3% 64.2% 100.0% H\u00f8rselshemming 18.8% 31.2% 50.0% 100.0% Bevegelseshemming 41.2% 31.4% 27.5% 100.0% Psykisk sykdom 41.9% 32.3% 25.8% 100.0% Hvilke funksjonsnedsettelser Kortvokst 50.0% 50.0% 100.0% Utviklingshemmede 25.0% 37.1% 37.9% 100.0% Kronisk sykdom 28.9% 28.9% 42.1% 100.0% Nevrologisk 37.2% 39.5% 23.3% 100.0% Annet 47.0% 21.7% 31.3% 100.0% Ikke spesifisert 13.4% 31.2% 55.4% 100.0% Total 28.3% 29.5% 42.2% 100.0% Hvem f\u00e5r talens rett? Et sentralt tema n\u00e5r en analyserer medieoppslag kvantitativt, er hvem som faktisk kommer til orde i artiklene. F\u00e5r grupper som utgj\u00f8r minoriteter definere seg og sine utfordringer selv, eller blir de mest omtalt av andre? For \u00e5 kartlegge dette har vi registrert opp til tre kilder i hver artikkel. Noen har flere, da har vi valgt de kildene som uttaler seg mest. En oversikt over kildene til oppslagene viser at av til sammen 1891 kilder er det bare 280 der vi f\u00e5r vite at kildene har nedsatt funksjonsevne. Sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te: Bare15 prosent av kildene i v\u00e5rt materiale er oppgitt \u00e5 ha en funksjonsnedsettelse. Noks\u00e5 sikkert er det flere funksjonshemmede som f\u00e5r talens rett i v\u00e5rt avisutvalg, ikke minst fra organisasjoner (for og av funksjonshemmede), men det er i saker der funksjonshemmingen ikke er direkte omtalt. Dette kan i seg selv v\u00e6re positivt, siden det bidrar til \u00e5 rette fokus mot andre sp\u00f8rsm\u00e5l enn de individuelle funksjonsnedsettelsene. Uansett om andelen er noe h\u00f8yere, betyr dette at funksjonsnedsettelser i stor grad blir snakket om av andre enn dem det mest ang\u00e5r. Av kilder med oppgitt funksjonsnedsettelse som uttaler seg, er 41 prosent kvinner, og det er en h\u00f8yere andel enn i journalistikken generelt (Eide 2012, GMMP 2010), og langt bedre enn om en ser p\u00e5 hele kildegrunnlaget for artiklene (fratrukket de 345 uspesifiserte kildene). Der utgj\u00f8r de kvinnelige kildene 29 prosent av totalen. Artiklene med uspesifiserte kilder er de som enten ikke har kilder i det hele tatt (det gjelder en del kommentarstoff), eller kilden(e) 53\n\n54 kan v\u00e6re en institusjon eller organisasjon uten navngitt talsperson. Dette forekommer oftest (i 70 prosent av tilfellene) i de minste oppslagene, som notiser og korte nyhetsartikler. Av de 1331 artiklene har 239 to kilder, mens 161 artikler har tre kilder eller flere. Det er med andre ord ikke oppsiktsvekkende mange flerkildeartikler, i underkant av 30 prosent. N\u00e5 vet vi at journalister ofte bruker flere kilder enn dem som blir synlige/siterte i et oppslag, men dette er mindre enn i Morlandst\u00f8s funn, der det er 42 prosent flerkildesaker. Her kan riktignok ulike metoder borge for en del av forskjellene, da Morlandst\u00f8s utvalgte saker handler om HVPU-reformen, med andre ord hovedtemaet er funksjonsnedsettelse. Som vi har sett over, synker antall artikler fra 1993 til 2003, og en hypotese vi hadde var at dette kunne henge sammen med at man opererer mer med flerkildeartikler, der man f\u00f8r hadde mer forekomster av \u00e9n artikkel per kilde, jo n\u00e6rmere n\u00e5tiden man kommer. Men kildeantallet synker ogs\u00e5 i hele perioden, mens antallet oppslag flater ut det siste ti\u00e5ret. Tabell 9: Kildebruk fordelt p\u00e5 \u00e5r og kj\u00f8nn (antall uspesifiserte kilder i parentes) Kilder Alle med Kvinner m Menn m Alle kilder Kvinner Menn funksjonsneds. funksjonsneds. funksjonsneds. Kilde (345) Kilde (11) Kilde (2) Alle (358) Dermed st\u00e5r vi igjen tilbake med det faktum at feltet faktisk f\u00e5r mindre oppmerksomhet enn f\u00f8r. Men hvilke personer i samfunnet er det ellers som snakker om feltet? Den store kategorien \u00abandre\u00bb kilder beror p\u00e5 at en rekke kilder ikke er angitt med yrke. En betydelig del av de \u00abandre\u00bb er sannsynligvis idrettsut\u00f8vere og personer knyttet til rettsvesenet, i og med at vi ikke la inn disse som egne kategorier i skjemaet for kilder. Det burde vi ha gjort, men tendensene blir fanget opp av tema-kategoriene der b\u00e5de rettigheter og idrett er med. De to temaene er blant de st\u00f8rste, og dette, sammen med at vi ikke har en egen temakategori for kriminalitet, betyr nok at en betydelig kildeandel under \u00abandre\u00bb best\u00e5r av advokater og politifolk. I tillegg kommer enkelte personer sysselsatt i prim\u00e6rn\u00e6ringene eller mediene. 54\n\n55 Kvinnelige p\u00e5r\u00f8rende og politikere Dernest f\u00f8lger kategorien for organisasjonsfolk. Hele 218 kilder havner i denne b\u00e5sen, mot 186 politikerkilder. De neste kategoriene er byr\u00e5krater (115) og p\u00e5r\u00f8rende (112 kilder). Blant kildene er det dessuten 72 i kategorien \u00abtrygdet\u00bb og 69 \u00abkunstnere\u00bb. Ikke overraskende, kanskje, utgj\u00f8r kvinnelige kilder halvparten av politikerkildene i tr\u00e5d med tradisjonelle forventninger om kvinners st\u00f8rre engasjement i sosialpolitikken, mens flertallet av kvinnelige kilder er klart blant p\u00e5r\u00f8rende (64 prosent), noe som bekrefter statistikker om kvinners st\u00f8rre innsats p\u00e5 omsorgsfronten. I hvilken av disse kildekategoriene gj\u00f8r s\u00e5 funksjonshemmede seg mest gjeldende? I kategorien \u00abtrygdet\u00bb er de er i flertall, men her finnes det selvsagt ogs\u00e5 mennesker uten nedsatt funksjonsevne. I gruppen for \u00abandre\u00bb finner vi 135 kilder med oppgitt funksjonsnedsettelse av totalt 548, om lag en firedel, og h\u00f8yere enn snittet totalt sett, mens en knapp femdel av organisasjonsfolkene er funksjonshemmede. Her tror vi imidlertid at andelen egentlig er langt h\u00f8yere, siden en god del av organisasjonene som uttaler seg til pressen, er innenfor feltet og har ansatte med nedsatt funksjonsevne. Mest stusslig er det i gruppen av politikere og forskere: Bare fire av alle politikerkildene ser ut til \u00e5 ha nedsatt funksjonsevne, og \u00e9n av alle forskerne. Igjen m\u00e5 vi ta forbehold, og her p\u00e5 to niv\u00e5er: for det f\u00f8rste fordi det kan opptre politikere i v\u00e5rt kildeunivers som har funksjonsnedsettelse uten at det blir tillagt vekt i en tekst, simpelt hen fordi individene st\u00e5r fram som politikere p\u00e5 lik linje med andre politikere, blant forskere likes\u00e5. For det andre er personer med funksjonsnedsettelse der det ikke er tillagt vekt og temaene er andre enn de vi registrerer, ikke fanget opp. Det er likevel v\u00e5rt inntrykk at det dreier seg om ganske f\u00e5 tilfeller av den f\u00f8rste varianten, og at det generelt er relativt langt mellom samfunnstopper med nedsatt funksjonsevne. Vi finner ikke en spesiell, kj\u00f8nnet \u00abarbeidsdeling\u00bb blant journalistene som dekker omr\u00e5det, slik vi kunne anta ut fra del tidligere unders\u00f8kelser, der kvinnelige journalister ser ut til \u00e5 jobbe mer med s\u00e5kalt \u00abmyke\u00bb stoffomr\u00e5der (Larsen i Eide 2000, Zilliacus-Tikkanen 1996, van Zoonen 1994). Med unntak for Dagsavisen er det flertall av mannlige journalister bak oppslagene i alle avisene (tabell 10). 11 N\u00e5 skal det f\u00f8yes til at mannlige journalister antakelig er i flertall i alle avisredaksjonene. En annen forklaring kan v\u00e6re at det skjer en oppmyking av tradisjonelle kj\u00f8nnsskiller i redaksjonene. 11 Merk at mange artikler ikke er utstyrt med byline, oftest gjelder det de sm\u00e5 oppslagene (notiser, etc.). Dermed er ikke journalistens kj\u00f8nn registrert i disse. 55\n\n56 Tabell 10: Journalistens kj\u00f8nn, fordelt p\u00e5 avis, antall (N = 1331) Journalistens kj\u00f8nn Total Kvinne Mann Ikke oppgitt Dagbladet Dagsavisen VG Avis Aftenposten Bergens Tidende Nordlys Tr\u00f8nder-Avisa Telemarksavisa Total Denne hypotesen f\u00e5r ikke medhold n\u00e5r vi studerer utviklingen over tid. I 1993 var det 25 prosent oppslag skrevet av kvinnelige journalister, mot 45 prosent av mannlige (resten uspesifisert). I 2013 skrev kvinnelige journalister 34 prosent av oppslagene om feltet, mens de mannlige skrev i underkant av 40 prosent av artiklene. Det er snarere slik at det jevnt over blir flere kvinnelige journalister i redaksjonene, og dermed dekker ogs\u00e5 fler kvinner dette omr\u00e5det. 56\n\n57 Del II: Hva skriver de om, egentlig? I den gjennomgangen som n\u00e5 f\u00f8lger, har vi fors\u00f8kt \u00e5 gruppere oppslagene etter tema, og se p\u00e5 ulike tendenser i dem. Her siterer vi ogs\u00e5 n\u00e5r vi presenterer oppslagene, slik at lesere av rapporten f\u00e5r illustrert hva vi snakker om. Vi har konsentrert oss mest om de artiklene der funksjonshemmede og/eller funksjonsnedsettelser er hovedtema, og vi har fors\u00f8kt \u00e5 vise eksempler fra alle avisene i utvalget, om enn ikke etter en aritmetisk likhetsmal. Vi har dessuten f\u00f8yd til et tema som skjuler seg under kategorien \u00abAnnet\u00bb, nemlig kriminalitet, slik vi har redegjort for over. Mange oppslag handler nemlig om det. En annen kategori som egentlig sorterer under rettigheter og jus, er diskriminering, og vi har viet de artiklene vi finner om dette temaet, spesiell oppmerksomhet. I idretten er vi alle like? Sportsoppslagene er ofte sm\u00e5, spesielt der funksjonshemmede er hovedtema, men det er likevel oppl\u00f8ftende \u00e5 konstatere at i n\u00e6r tre femdeler av alle sportsartiklene, er funksjonshemming hovedfokuset. Vi konstaterer en synkende andel fra topp\u00e5ret i 1993, men det gjelder ogs\u00e5 for hele utvalget. Flest sportsartikler handler om utviklingshemmede og bevegelseshemmede (17 og 16) og dernest synshemmede (7). BT, avisen med flest sportsoppslag, skriver mye, spesielt i 1993, om laget for utviklingshemmede i fotballklubben Djerv. Dette laget ser ut til \u00e5 bli en slags yndling for avisens reportere. I den store reportasjen \u00abDjervs danske dr\u00f8mmeuke\u00bb som ogs\u00e5 har f\u00e5tt henvisning p\u00e5 forsiden, forteller reporteren om lagets bes\u00f8k p\u00e5 Gr\u00f8nh\u00f8j Strand. Artikkelen forteller s\u00e5 vel om sportslige prestasjoner som om andre opplevelser, og journalisten veksler mellom ungene og trenerne deres. Lagleder Anne Elin Vadem forteller at samholdet er stort. \u00abDe hjelper hverandre, passer p\u00e5 og st\u00f8tter hverandre. Forandringen fra da vi startet for tre \u00e5r siden, er enorm. Den gang var det bare \u00abmeg\u00bb. N\u00e5 er de et lag s\u00e5 sammensveiset at jeg kan ikke tenke meg noe som vil kunne bryte vennskapsb\u00e5ndene\u00bb (BT ). Et stort oppslag i Aftenposten, \u00abGrensel\u00f8s idrettsfest\u00bb ( ), handler om \u00abSpesial Olympics\u00bb en gren av \u00abSpecial Olympics International\u00bb som tilrettelegger for deltakelse fra mennesker med utviklingshemming. Reportasjen handler om dette landsomfattende skirennet og bringer intervjuer b\u00e5de med deltakere og arrang\u00f8rer og foreldre. Arrang\u00f8rene har utviklet et \u00abklassifiseringssystem \\[som\\] gj\u00f8r at ut\u00f8veren konkurrerer p\u00e5 noenlunde like vilk\u00e5r\u00bb. En mor uttaler imidlertid at \u00abKonkurransen er bare en liten detalj. Det viktigste er tross alt \u00e5 vise at 57\n58 det nytter om bare viljen er tilstede\u00bb (ibid.) Dette gjelder antakelig for mye vanlig breddeidrett, selv om konkurranseiveren vel ikke er helt borte hos noen. Dagsavisen bringer en notis \u00f8verst p\u00e5 en av sine sportsider under tittelen \u00abTanzania Stars mot Skeid\u00bb ( ), der det heter at \u00abDe bevegelseshemmede guttene fra Tanzania Stars har i flere \u00e5r gledet Norway Cup-publikumet med sin fantastiske innsats p\u00e5 fotballbanen\u00bb, dernest f\u00f8lger bare forh\u00e5ndsannonsering av kampen. \u00abDeltar i Norseman p\u00e5 ett ben\u00bb, Bergens Tidende En virkelig helteframstilling finner vi i Aftenposten og BT sommeren 2013, i et st\u00f8rre oppslag med Ironman-triatlon-deltaker 12 Jeffrey Glasbrenner. Han mistet det ene beinet som \u00e5tte\u00e5ring i en ulykke p\u00e5 familiens g\u00e5rd i Wisconsin (Aftenposten/BT ). Via rullestolbasket har han jobbet seg opp til \u00e5 delta i verdens hardeste \u00f8velser. Tittelen p\u00e5 historien viser hvordan han snudde ulykke til mulighet: \u00abDet tok lang tid f\u00f8r jeg skj\u00f8nte at dette var mitt livs mulighet ikke en tragedie\u00bb. Avisen forteller at Glasbrenner har \u00abl\u00f8pt over 20 Ironman-triatlon over hele verden. Han tror den ultimate utfordringen finnes p\u00e5 toppen av Gaustatoppen\u00bb. Mannen er avbildet med synlig kunstig fot ved en brygge i \u00abidylliske Eidfjord med utsikt over den kalde fjorden han snart skal kaste seg ut i\u00bb. I en faktaramme forteller avisen at han har deltatt i 12 Ironman-triatlon betyr 3,8 km sv\u00f8mming, 180 km sykling og 42 km l\u00f8ping, og tar minimum 11 timer \u00e5 fullf\u00f8re. 58\n\n59 tre Paralympics og skrevet bok. Portrettet f\u00e5r en teknologioptimistisk vri, n\u00e5r Glasbrenner forteller om sine ulike proteser han m\u00e5 skifte underveis i \u00f8velsene til n\u00e6r kroner stykket. Kontrasten mellom mannen som har mistet det ene beinet og den \u00abknallharde\u00bb konkurransen som starter i Eidfjord (Norseman Xtreme Triathlon, av avisen kalt \u00abverdens t\u00f8ffeste triatlon\u00bb), skaper drama i fortellingen. Avisen forsterker dramaet med \u00e5 fortelle at Glasbrenner hele livet hadde \u00abblitt fortalt at han aldri ville kunne l\u00f8pe i konkurranse\u00bb, men likevel for seks \u00e5r siden startet med triatlon. Reportasjen framst\u00e5r som en slags \u00abAskepott\u00bb- eller \u00abPolyanna\u00bb-historie p\u00e5 sportsidene. En av v\u00e5re fremste ut\u00f8vere i Paralympics, Tommy Urhaug, kommer fra Rad\u00f8y i Hordaland, og f\u00e5r f\u00f8lgelig stor oppmerksomhet i BT da han i 2003 blir k\u00e5ret til \u00ab\u00e5rets funksjonshemma idrettsut\u00f8var\u00bb. Han var allerede dobbelt verdensmester i bordtennis og blir intervjuet som 22-\u00e5ring med dr\u00f8m om \u00e5 ta OL-gull (noe han gj\u00f8r i 2012). Som Glasbrenner har han en mangslungen idrettskarriere, med fotball p\u00e5 krykker og rullestolbasket f\u00f8r han gikk over til bordtennis (BT ). Intervjuet bringer ogs\u00e5 en smule metaperspektiv, idet han blir invitert til \u00e5 vurdere medieoppmerksomheten: - Synest du merksemda du har f\u00e5tt, st\u00e5r i stil med merittane og prestasjonane dine? - Nei, eigentleg ikkje. Tek funksjonsfriske gull, er de jo h\u00e6lane i taket over heile landet, eg trur det skal mykje til for at toppidrett for funksjonshemma vert sett like mykje pris p\u00e5 i media. Dei sende d\u00f8gnet rundt fr\u00e5 Sydney, men berre 20 minutt annan-kvar dag fr\u00e5 Paralympics i Sydney. Men det er pengane som styrer dette, poengterer meisteren. Her ser vi et tilfelle av direkte mediekritikk, mot slutten av et bredt anlagt intervju, utstyrt med fire bilder. Dette kan ogs\u00e5 demonstrere avisens vilje til \u00e5 forholde seg kritisk-refleksivt til dekningen i feltet, I 2013 har samme avis et oppslag under tittelen \u00abIkke viktig nok, NRK?\u00bb der de henviser til Sarah Louise Rung som har h\u00f8stet tre gullmedaljer under VM i sv\u00f8mming for handikappede i Canada. \u00abMen Rungs fantastiske prestasjon ble ikke nevnt med et eneste ord i Dagsrevyens sportssending. Alle innslag dreide seg om funksjonsfriske som ikke hadde vunnet medaljer\u00bb (BT ). Vi ser her at avisen bruker \u00abfunksjonsfriske\u00bb, et uttrykk flere har advart mot, da det impliserer at funksjonshemmede er syke. Denne og mange andre idrettstekster er i kort format, og som mye annet sportsstoff formidler de resultater, forteller om arrangementer eller individuelle prestasjoner. 59\n\n60 Rettigheter og diskriminering Under rettigheter og jus kommer mange ulike saker; det kan gjelde rett til omsorgsbolig, rett til universell utforming eller borgerstyrt personlig assistanse (BPA). Et interessant trekk ved denne gruppen oppslag, er at i tre firedeler av dem (204 til sammen) er funksjonshemming et hovedfokus, mens det i alle artikler under ett dreier seg om ca. halvparten (se over). Nyhetsstoff dominerer her, som ventet, for det er under dette temaet en f\u00e5r mest \u00f8ye p\u00e5 medienes overv\u00e5kning p\u00e5 feltet, med andre ord realisering av presseidealet \u00abden lille manns forsvarer\u00bb. Etter nyhetsstoffet kommer en god slump med publikumsgenerert stoff; n\u00e6r 14 prosent. Avisene VG og Nordlys har flest oppslag om rettigheter, med 37 hver, BT kommer p\u00e5 tredje plass med 28 artikler. VG tar opp saken til Oddvar Gikling, som har g\u00e5tt til trygderetten for \u00e5 f\u00e5 tilkjent retten til terrengg\u00e5ende rullestol, som han og arbeidsgiveren hans, Sunndal ungdomsskole, sier han trenger i forbindelse med naturfagundervisningen (\u00abFull rulle i retten\u00bb, VG ). Det meste av artikkelen er konsentrert om rullestolen som framkomstmiddel og pedagogisk st\u00f8tte (n\u00e5r han skal ut i skog og mark med elevene, trenger han en spesiell stol), med solid brodd mot \u00aben byr\u00e5kratisk og inkonsekvent tolkning av regelverket\u00bb. I en bisetning et stykke ute i artikkelen blir det nevnt at Gikling \u00abble lam i bena h\u00f8sten 1983 etter en ryggmargslidelse\u00bb. Men reporteren fokuserer lite p\u00e5 trist skjebne, og Gikling uttaler at en terrengg\u00e5ende stol vil \u00abgi ham et rikere liv\u00bb. \u00abBlind kunde fikk ikke hjelp\u00bb, \u00ab-M\u00e5tte si fra om saken\u00bb, Nordlys\n\n61 Et oppslag i Nordlys med forsidetittelen \u00abBlind kunde fikk ikke hjelp\u00bb (se forrige side) og \u00ab- M\u00e5tte si fra om saken\u00bb inne i avisen ( ), forteller om Veronika Henriksen, som m\u00f8tte en blind kvinne p\u00e5 en benk. Denne kvinnen fortalte at personalet p\u00e5 Co-op/Obs ikke hadde v\u00e6rt villige til \u00e5 hjelpe henne da hun skulle handle. Henriksen skrev om dette p\u00e5 Facebook og fikk en storm av st\u00f8tte/henvendelser, pluss at ledelsen i butikken beklaget og tok aff\u00e6re. VG skriver om en 27 \u00e5r gammel utviklingshemmet mann som blir fratatt l\u00f8nnen han har hatt (seks kroner timen) for \u00e5 v\u00e6re vaktmester p\u00e5 et dagsenter. N\u00e5 skriver avisen \u00abvaktmester\u00bb i g\u00e5se\u00f8yne, slik at leseren m\u00e5 tolke arbeidet som ikke helt fullverdig, men illustrasjonen viser Ken J\u00f8rand H\u00f8ydahl med gressklipper, og det g\u00e5r fram av teksten at han har utf\u00f8rt viktig forefallende arbeid. I avisen protesterer han, og kommunen lover \u00e5 revurdere (\u00abM\u00e5 betale for \u00e5 arbeide\u00bb, VG ). Disse oppslagene er typiske for en bestemt type vakjbikkje-fortelling som er gjenganger i mediene: Et individ lider urett, og uretten blir ordnet opp i etter at pressen har engasjert seg. Aftenposten tar opp saken til Armand Bye, som fikk \u00f8reoperasjon i Frankrike, for hvis han ventet, \u00abville han ha blitt d\u00f8v\u00bb ( ). Han m\u00e5tte betale operasjonen selv, fordi Rikstrygdeverket ga avslag. \u00abN\u00e5 sp\u00f8r han seg selv om Rikstrygdeverket foretrekker at folk blir uf\u00f8re fremfor at de tar operasjon i utlandet og blir friske nok til \u00e5 fortsette i arbeide?\u00bb Sosialdepartementets representant blir konfrontert og bekrefter at \u00abdet f\u00f8res en meget streng praksis med \u00e5 etterbevilge dekning av behandling som er foretatt uten forh\u00e5ndsgodkjennelse\u00bb. Avisen henter ogs\u00e5 fram et annet eksempel, og allmenngj\u00f8r dermed til en viss grad problemet med \u00e5 m\u00e5tte vente p\u00e5 byr\u00e5kratiets avgj\u00f8relser. Tr\u00f8nder-Avisa sl\u00e5r i 2003 opp en artikkel om multifunksjonshemmete Anette Kolstad under tittelen \u00abFrar\u00f8ves friheten jeg har\u00bb, som handler om hvordan hun blir fratatt mulighetene til \u00e5 delta sosialt om hun skulle miste retten til borgerstyrt personlig assistanse, en assistanse hun har f\u00e5tt via avtalen mellom Steinkjer kommune og Uloba ( ). Hun frykter at hun vil bli prisgitt \u00abulike assistenter\u00bb som \u00absvipper innom\u00bb n\u00e5r de har tid. Kolstad skriver i en epost til avisen at kommunens prioriteringer bare er begrunnet i \u00f8konomi. \u00abDet menneskelige aspektet er ikke ofret en tanke.\u00bb Artikkelen inneholder ogs\u00e5 et stort bilde av Kolstad, med billedtekst der hovedpersonen blir omtalt som \u00ablenket til rullestolen\u00bb. Under overskriften \u00abApartheid\u00bb skriver Dagbladet om Aron Ellefsen fratj\u00f8me: \u00abMangel p\u00e5 heis og handikaptoalett hindrer sju\u00e5ringen i \u00e5 delta i undervisningen i sin egen klasse p\u00e5 Lindh\u00f8y skole\u00bb. Den som uttaler seg i det relativt korte oppslaget, som henviser til en tidligere st\u00f8rre artikkel, er Aps gruppeleder i Oslo bystyre \u00abfunksjonshemmede Ann-Marit 61\n\n62 S\u00e6b\u00f8nes\u00bb, som karakteriserer skolens behandling som \u00abapartheid\u00bb 13. Vi ser i et ekstra s\u00f8k at Dagbladet f\u00f8lger denne saken med en form for positiv kampanjejournalistikk, som blir kronet med seier i september (ikke med i v\u00e5rt utvalg), og at avisen f\u00f8lger opp Aron fem \u00e5r seinere. Flere rikspolitikere uttaler seg i sakens anledning i \u00abApartheid\u00bb-artikkelen, mens skolesjefen i Tj\u00f8me kommune skylder p\u00e5 pengemangel (Dagbladet ). Underlederen kaller samme dag saken \u00abEn fallitt\u00bb: \u00abDet er snakk om klare lov- og regelbrudd. Intet skjer. Historiene gjentar seg.\u00bb Videre karakteriserer avisen dette som en \u00abvillet politikk fra myndighetenes side. Det koster simpelthen for mye \u00e5 gj\u00f8re noe med diskrimineringen\u00bb. Dagbladets behandling av denne saken er et eksempel p\u00e5 vaktbikkje-journalistikk i tr\u00e5d med avisens sosialpolitiske tradisjon: l\u00f8fte enkeltskjebner, men sette dem inn i en ramme som viser at det gjelder mange, og stille politikerne til ansvar. Slik rekker det lenger enn individualiseringen, som ser ut til \u00e5 v\u00e6re det mest vanlige, og som har blitt kritisert av flere tidligere forskere (se kapittel 1). Diskriminering og hat Tilfellene over kan godt kalles diskriminering, men de blir med noen hederlige unntak holdt p\u00e5 individniv\u00e5 uten \u00e5 l\u00f8ftes mer prinsipielt. Noen ganger gjelder diskrimineringen hatkriminalitet, sannsynligvis er tilfellene langt flere enn de vi f\u00e5r lese om. I 2005 godtok myndighetene at funksjonshemmede skal ha samme rettsvern som andre utsatte grupper i den nye straffeloven. I en kommentar i Dagbladet skriver Berit Vegheim i \u00abStopp diskrimineringen\u00bb om hetsen mot Senterungdommens dav\u00e6rende leder Sandra Borch p\u00e5 sosiale medier: \u00abDet mest alarmerende er at i samfunn som i det norske, hvor erkjennelsen er frav\u00e6rende, eskalerer hatkriminaliteten fra sm\u00e5 forn\u00e6rmelser til grov vold.\u00bb Vegheim peker videre p\u00e5 at politikere og andre offentlige myndigheter fornekter fenomenet og dermed lar det \u00abvokse og gro i fred\u00bb. Det virker som om denne typen tema i liten grad blir l\u00f8ftet eller gravd fram av redaksjonene om det gjelder funksjonshemmede, og at det dermed i st\u00f8rre grad er opp til aktivister \u00e5 bidra med leserinnlegg, kronikker og kommentarer. Men Borch representerer et unntak. Diskrimineringen av henne var grov og avstedkom en rekke reaksjoner i pressen. I VG st\u00e5r det \u00e5 lese at ungdomspolitikeren \u00abhar m\u00e5ttet leve med ufattelig mye mobbing og grov hets fordi hun er kortvokst. Da en radioreporter nylig sa hun 13 Dette bringer tankene til en av informantene i et tidligere prosjekt (Eide 2012), der en sier at \u00abDet er det samme for meg om det st\u00e5r \u00abWhites only\u00bb eller det er en trapp\u00bb (Eide 2012, kapittel 9) 62\n\n63 ikke er \u00abspesielt genetisk egnet for videre reproduksjon\u00bb 14, toppet det seg\u00bb (\u00ab- Jeg er blitt herdet siden jeg ble f\u00f8dt\u00bb, ). Oppslaget g\u00e5r over to sider, og siterer flere grove utsagn p\u00e5 Borchs Facebook-side. Borch uttaler at \u00abdet er slitsomt \u00e5 slette hundre innlegg om utseendet mitt hver gang jeg fors\u00f8ker \u00e5 si noe om politikken v\u00e5r\u00bb. I det lange intervjuet snakker hun om en rekke andre opplevelser og hvordan hun helt fra barnsben av har m\u00e5ttet slite i m\u00f8te med mange andre mennesker. Hun sier at hun har ledd en del av kommentarene hun f\u00e5, men at de samtidig har truffet \u00abnoe skj\u00f8rt, dypt inne i meg\u00bb. Reporteren sp\u00f8r om hun har tenkt at det ville v\u00e6re lettere \u00e5 trekke seg tilbake fra rampelyset. -Jeg skal innr\u00f8mme at jeg har tenkt p\u00e5 \u00e5 gi meg n\u00e5. Enkelte hevder jeg tar offerrollen, men ingen m\u00e5 tro at jeg vil at folk skal synes synd p\u00e5 meg. Hadde jeg f\u00e5tt velge, hadde jeg selvsagt ikke valgt et liv som kortvokst. Da hadde jeg valgt et liv uten blikk, kommentarer, latterliggj\u00f8ring, sp\u00f8rsm\u00e5l, d\u00e5rlig selvtillit, operasjoner, tilpassing av kl\u00e6r, svarer Sandra. \\[ \\] F\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re annerledes har heldigvis gjort meg sterk. Her kommenterer Borch selv den velkjente offer-stereotypien som er blitt mange funksjonshemmede til del, samtidig som hun oppsummerer hvilke utslag diskrimineringen kan gi seg. Artikkelen har en undersak der radiostasjonens leder beklager innslaget der Borch blir karakterisert som genetisk uegnet, p\u00e5 det skarpeste. En rekke andre aviser har ogs\u00e5 dekket diskrimineringen av Borch. Det finnes ogs\u00e5 noen f\u00e5 oppslag som tar opp diskriminering av funksjonshemmede generelt. Av disse er noen innsendt stoff, men ikke alle. Aftenposten forteller om \u00abEgen operainngang for handicappede\u00bb I ingressen heter det: \u00abFunksjonshemmede synger ut mot Bj\u00f8rvika-operaen Hvorfor skal vi henvises til en egen inngang? Klart diskriminerende, mener de.\u00bb Avisen f\u00f8yer til at \u00abden offentlig st\u00f8ttede kampanjen \u00abDiskrimineringens ansikt\u00bb \\[g\u00e5r\\] i fistel\u00bb (v\u00e5r uth.). Disputten gjelder forslaget om \u00abtre karuselld\u00f8rer\u00bb og en \u00abegen d\u00f8r for funksjonshemmede ved siden av\u00bb. Arkitekten forsikrer at d\u00f8rene kan reguleres slik at de g\u00e5r langsomt og blir \u00abtilgjengelig for alle\u00bb. Artikkelen omtaler ogs\u00e5 stridigheter om heis. Et annet oppslag i samme avis har tittelen \u00abRuter og NSB diskriminerer uf\u00f8re\u00bb. Det er et debattinnlegg som sp\u00f8r hvorfor de to institusjonene for kollektiv transport ikke f\u00f8lger opp diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Innsenderen som karakteriserer seg selv som 14 Uttalelsen falt i Radio 3 i Bod\u00f8, og b\u00e5de ledelse og reporter har i ettertid beklaget innslaget sterkt, reporteren er dessuten oppsagt. 63\n\n64 \u00abdelvis uf\u00f8r\u00bb, p\u00e5peker hvor slitsomt det er n\u00e5r tre transportmidler \u00abm\u00e5 korrespondere\u00bb. Hun \u00f8nsker seg lavere billettpriser fordi hun \u00abblir sliten av \u00e5 gj\u00f8re en st\u00f8rre del av frakten selv\u00bb (Aftenposten ). Her er et eksempel p\u00e5 hvordan en publikummer henviser til loven for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 til forandring. En innsender som undertegner med \u00abEn uf\u00f8retrygdet\u00bb skriver i BT at hun som arbeidsuf\u00f8r ofte f\u00e5r \u00abinntrykk av at jeg b\u00f8r ta imot min trygd med b\u00f8yd nakke\u00bb. Hun viser til at hun er uf\u00f8r av psykiske \u00e5rsaker, og f\u00f8ler seg mistenkeliggjort \u00abog m\u00e5 til enhver tid v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 rettferdiggj\u00f8re at jeg er uf\u00f8r\u00bb. Hun oppfordrer allmennheten til mer respekt og mindre sm\u00e5lighet: \u00abDe som er bekymret over h\u00f8ye trygde-budsjetter, oppn\u00e5r mer om de s\u00f8ker \u00e5 fremme respekt og toleranse for mennesker med psykiske sykdommer, enn ved \u00e5 hakke p\u00e5 dem n\u00e5r de ligger nede og fors\u00f8ker \u00e5 reise seg\u00bb (\u00abBl\u00e5mandag for psykisk uf\u00f8re\u00bb, BT ). Her er det en s\u00f8ml\u00f8s overgang fra individuelle erfaringer til oppfordringer om endret praksis i offentligheten. Et fyldig oppslag om \u00abHomohets p\u00e5 arbeidsplassen\u00bb (Aftenposten ) nevner i et lite avsnitt som omhandler krav om sterkere rettsvern og et bedre h\u00e5ndhevingsapparat ved diskriminering i arbeidslivet, at en slik ordning ogs\u00e5 \u00aber p\u00e5 trappene for andre grupper, blant annet for funksjonshemmede\u00bb. Et tilsvarende oppslag i Dagsavisen tar for seg manglende lovvern for etniske minoriteter, og sier videre at loven (mot diskriminering i arbeidsmarkedet) \u00absikrer i dag innvandrere mot forskjellsbehandling ved ansettelse p\u00e5 bakgrunn av rase, hudfarge, nasjonalitet, etnisk opprinnelse, seksuell legning og funksjonshemning\u00bb, men har fokus p\u00e5 \u00abinnvandrere\u00bb (\u00abLovverket beskytter ikke\u00bb ). Kanskje er slike oppslag en av flere \u00e5rsaker til at representanter for funksjonshemmede f\u00f8ler seg oversett sammenliknet med andre minoritetsgrupper? (Se ogs\u00e5 kapittel 8). Generelt virker det som om lesere og journalister i 2013 gj\u00f8r mer for \u00e5 synliggj\u00f8re likhetene i diskriminerende praksis som rammer minoritetsgrupper, enn tidligere \u00e5r. Under overskriften \u00abMangfoldet i befolkningen\u00bb poengterer en leser (Aftenposten ) at funksjonshemmede ikke anses som en del av dette mangfoldet, som rommer blant annet kvinner og innvandrere. Ogs\u00e5 Unn Conradi Andersen skriver i kommentaren \u00ab\u00c5pen kategori\u00bb i om likheter mellom kampen for homofile og funksjonshemmedes rettigheter: Den homopolitiske kampen har trengt kategoriene for \u00e5 kjempe gjennom rettigheter knyttet til foreldreskap, ekteskap og ikke minst aksept og toleranse. Den kampen har v\u00e6rt viktig og avgj\u00f8rende. P\u00e5 samme m\u00e5te er det med andre minoriteter, for eksempel funksjonshemmede; de trenger stolte funksjonshemmede som kan kjempe kampen for aksept og universell utforming. Da den unge og lovende politikeren Birgit Skarstein, 64\n\n67 Aftenposten melder om \u00abPsykolog tiltalt for vold\u00bb, der en psykolog i Rogaland er tiltalt for diverse tilfeller av vold og tvang mot autister og psykisk utviklingshemmede ( ). Artiklene i utvalget v\u00e5rt vitner om at helsepersonell st\u00e5r for mange av overgrepene. VG melder om en mannlig vernepleier som er siktet for overgrep mot en funksjonshemmet og pleietrengende kvinne i Aust-Agder ( ). Avisen skriver samme \u00e5r om at en tidligere voldtektd\u00f8mt mann er anklaget for \u00e5 ha forgrepet seg mot en \u00ablettere psykisk utviklingshemmet\u00bb kvinne (\u00abD\u00f8mt for seks voldtekter fengslet igjen\u00bb) Det som kjennetegner de fleste av omtalene i disse overgrepssakene, er at oppslagene er sm\u00e5, ofte p\u00e5 st\u00f8rrelse med notiser. Det er vanskelig \u00e5 trekke noen endelig slutning p\u00e5 bakgrunn av v\u00e5rt materiale, men er det slik at redaksjonene prioriterer slike overgrep ganske lavt? Oppslagene benytter uansett funksjonshemning for \u00e5 anskueliggj\u00f8re situasjonene, og det fungerer trolig ogs\u00e5 som forsterkende: Overgrepene blir spesielt ille n\u00e5r de rammer funksjonshemmede. Oppslag fra andre deler av verden er gjerne brutale, som n\u00e5r Dagbladet forteller om seks\u00e5ringen Dominik. Han var \u00abbundet til rullestol og led av epilepsi\u00bb, og d\u00f8de, trolig p\u00e5 grunn av foreldrenes mishandling, blant annet sulteforing og innestenging i Halle, Tyskland ( ). BT rapporterer om en utviklingshemmet mann som var d\u00f8mt til d\u00f8den i USA og etter planen skulle henrettes samme dag som oppslaget sto. \u00abHill har en IQ p\u00e5 under 70\u00bb, melder avisen ( ). I 2013 skriver flere aviser om drapstiltalte \u00abBlade Runner\u00bb Oscar Pistorius, den s\u00f8rafrikanske l\u00f8peren med spesialbygde beinproteser, som har vunnet flere Paralympicsmedaljer og dessuten deltatt i OL. Han er anklaget for \u00e5 ha tatt livet av sin samboer, er l\u00f8slatt mot kausjon og rettssaken kommer opp v\u00e5ren Her er det snakk om en helt med stor fallh\u00f8yde. Handlingsforl\u00f8pet er uavhengig av skyld dramatisk, og det fanger tydeligvis oppmerksomheten til riksavisene, s\u00e6rlig VG. Politikk er \u00e5 prioritere Mange oppslag som er sortert i temagruppen \u00abpolitikk\u00bb handler om \u00f8konomi og budsjetter. I flertallet av artiklene der politikk er hovedtema (60 prosent), er funksjonshemmede underordnet, med andre ord ofte lite synlige, for eksempel er gruppen(e) bare nevnt som en av flere utgiftsposter i budsjett-trange tider. BT er den avisen som har mest fokus p\u00e5 politikk, fulgt av Aftenposten og Telemarksavisa, men den sistnevnte har flere oppslag med hovedtema fra feltet. 67\n\n68 Et dominerende tema under politikk-paraplyen er utviklingshemmede. I 1993 handler det mye om reformen, men ogs\u00e5 seinere. HVPU-reformen innebar at de store oppsamlingsinstitusjonene ble nedlagt, og kommunene skulle satse mer p\u00e5 integrering, samt egne boenheter for gruppene. Artiklene om utviklingshemmede omtaler b\u00e5de reformen ikke minst i kritiske leser-reaksjoner og gruppens muligheter for deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. I 1993 var det valg\u00e5r, og VG bringer et st\u00f8rre oppslag i forkant om \u00abDe glemte velgerne\u00bb, med undertittel \u00abSnakk saktere, ber de psykisk utviklingshemmede\u00bb (VG ). Avisen f\u00f8lger opp med ingressen: \u00abHer er velgerne politikerne glemte. 13. september skal flere tusen psykisk utviklingshemmede g\u00e5 til urnene for \u00e5 stemme. De har nemlig stemmerett som alle andre\u00bb. Tre individer er intervjuet og kommer med sine krav til politikerne om enklere formidling. Av oppslaget g\u00e5r det ogs\u00e5 fram at de utviklingshemmede har f\u00e5tt oversatt partienes EF-program til lettlest norsk, \u00abfor egen regning\u00bb, som det st\u00e5r, med en indirekte oppfordring til storsamfunnet. I denne artikkelen finner vi eksplisitte kilder fra de utviklingshemmedes egne rekker. Det er ellers ikke ofte og andelen slike kilder synker i perioden. BT melder i notisen \u00abHandikappete mot eldrepolitikk\u00bb at fylkeslaget av Norges Handikapforbund \u00aber sterkt kritiske til at det skal brukes sysselsettingsmidler i eldreomsorgen i Bergen\u00bb ( ). Det framg\u00e5r av teksten at \u00e5pen eldreomsorg skal reduseres med over nitti stillinger. Ti \u00e5r seinere er tonen skarpere i et st\u00f8rre oppslag under tittelen \u00ab- Velferdstilbudet rakner\u00bb ( ). I ingressen heter det: \u00abEldre som ikke f\u00e5r mat, psykisk utviklingshemmede som blir l\u00e5st inne, forebyggende barnevern som raseres. Hovedverneombud Stig-Are Mauland advarer bydelens innbyggere mot budsjettkuttene\u00bb. Bergenhus bydel skal blant annet skj\u00e6re bort 15 stillinger til \u00abbydelens sterkt funksjonshemmede\u00bb, det dreier seg i hovedsak om utviklingshemmede som \u00abikke kommer seg ut n\u00e5r de vil\u00bb og om at \u00abbeboere m\u00e5 l\u00e5ses inn p\u00e5 rommene sine i situasjoner med utagering\u00bb. Og i artikkelen trenger ogs\u00e5 sparespr\u00e5ket gjennom. \u00abI budsjettforslaget for bydelen foresl\u00e5s \u00e5 kutte fem millioner kroner. Dette skal skje gjennom \u00e5 vurdere kost/nytte av allerede etablerte tiltak\u00bb, men Mauland \u00abfnyser av m\u00e5lene\u00bb. I februar m\u00e5ned dette \u00e5ret er det flere sterkt kritiske oppslag om budsjettsparekniven i Bergen, kritiske fordi det rammer grupper som for eksempel utviklingshemmede. Nordlys rapporterer ogs\u00e5 fra sparepolitikkens verden i 2003, n\u00e5r de forteller hvordan formannskapet i Troms\u00f8 vil sl\u00e5 sammen 23 enheter i pleie- og omsorgsektoren til 12 st\u00f8rre og spare vel 2,8 millioner. SVs \u00abSpare Pia\u00bb (som avisen kaller Pia Svensgaard, med hint til lokal dialektbruk) kan \u00abselvf\u00f8lgelig ikke garantere at tilbudet ikke blir d\u00e5rligere, men jeg er 68\n\n\n\n69 politiker og m\u00e5 bare forholde meg til det fagfolkene har uttalt\u00bb. \u00abBrukergrupper\u00bb og fagforeningsledere kommer til orde etter hvert og f\u00e5r sagt via en tillitsvalgt at de \u00abfrykter at gamle og syke mennesker vil forsvinne i de store organisasjonene\u00bb. Uttrykket funksjonshemmede er bare nevnt i ingressen, der Svensgaard \u00abtror de syke, gamle og funksjonshemmede vil f\u00e5 et like godt tilbud\u00bb (\u00abSpare Pia\u00bb Organisasjoner fra funksjonshemmedes egne rekker uttaler seg ikke i oppslaget. Mye skjer lokalt, men debatten finnes ogs\u00e5 i de \u00f8vre politiske organer, der Arbeiderbladet (n\u00e5 Dagsavisen) kan melde om \u00abFange-psykiatri p\u00e5 Stortinget\u00bb ( ). Det er representanten Lisbeth Holand som tar opp det faktum at 18 sterkt psykotiske fanger sitter i norske fengsler, de fleste p\u00e5 Ila. Hun forlanger opprydning i \u00abuverdige forhold\u00bb og f\u00e5r st\u00f8tte av Norsk Fengselstjenestemannsforbund. Samme avis lar politikere rykke ut til forsvar for Torshov skole for utviklingshemmede, og demonstrerer dermed hvordan nye prioriteringer i kj\u00f8lvannet av HVPU-reformen kan f\u00e5 folk til \u00e5 reagere. \u00ab-Spesialskolen skal best\u00e5\\! Arbeiderbladet VG byr p\u00e5 en konfrontasjonssak i februar 2003, der \u00abNakkeslengskadete Roar nektes \u00e5 bli frisk\u00bb. Bakgrunnen er at han if\u00f8lge ingressen \u00abkan dokumentere at urter og akupunktur virker\u00bb, men ikke f\u00e5r st\u00f8tte til dette. I undersaken \u00abOppr\u00f8rte politikere\u00bb gir flere ham st\u00f8tte. Saken blir ikke eksplisitt brakt over det individuelle niv\u00e5et, selv om vi kan forestille oss at st\u00f8tte til urter og akupunkturbehandling vil kunne skape presedens. Men den blir l\u00f8ftet til riksplanet (VG ). Som oftest er det myndighetene i storsamfunnet som f\u00e5r kritikk i oppslagene. Men noen ganger er vinkelen en annen, og de (potensielt) funksjonshemmede blir framstilt som en utgiftspost for \u00abdeg og meg\u00bb (her: forsikringskunder): Mens personskader betydde et par hundre millioner kroner i erstatninger for seks-syv \u00e5r siden utgjorde de ca. 1,7 milliarder kroner i 1992\\! \\[ \\] Det koster deg og meg som forsikringskunder enorme summer n\u00e5r fire ungdommer lenkes til rullestol etter en 69\n70 alvorlig trafikkulykke. Skadeutbetalinger p\u00e5 opptil millioner kroner for hver enkelt ulykkesrammet er ikke uvanlig. (\u00abUten bremser, uten styring\u00bb, VG ) N\u00e5 er det i denne bilreportasjen f\u00f8rst og fremst \u00abunge sj\u00e5f\u00f8rer mellom 18 og 30 \u00e5r\u00bb som for\u00e5rsaker skadene. Like fullt blir (framtidige) funksjonshemmede her presentert som en dramatisk utgiftspost, koplet til den kontroversielle klisjeen \u00ablenket til rullestolen\u00bb. Fortellingene om funksjonshemmede som byrde er oftest ikke s\u00e5 eksplisitte. I dette tilfellet kan vi jo lure p\u00e5 om ikke ogs\u00e5 \u00abfire ungdommer\u00bb, er forsikringskunder. Kultur: Tilrettelegging og funksjonshemmede som bidragsytere \u00abKultur\u00bb som hovedtema defineres her i vid forstand og omfatter 125 saker i materialet. Det kan i tillegg til oppslag som dekker kulturinstitusjonene og kulturelle uttrykk som for eksempel teater, visuell kunst, litteratur og film, dekke fritidstilbud og naturopplevelser og ikke minst mediene selv. Sjangre spenner fra anmeldelser til reportasjer, men vi finner en st\u00f8rre andel av reportasjer innen dette temaet enn de andre. Andelen oppslag som omhandler kultur \u00f8ker noe fra om lag ni prosent i 1993 til tolv prosent i Antall kulturoppslag med funksjonshemming som hovedsak er liten, men varierer: Vi finner 17 slike saker i 1993, 7 i 2003 og 14 i Alt i alt har bare en knapp tredel av kultursakene funksjonshemming som hovedtema. Dagbladet, Aftenposten og Bergens Tidende st\u00e5r til sammen for om lag to tredeler av alle sakene. Tilrettelegging av kulturtilbudet g\u00e5r igjen som tema i disse sakene p\u00e5 ulike vis. To oppslag i utvalget opplyser om tilrettelagt litteratur (\u00abLettlest for voksne\u00bb, Aftenposten, ) og tilrettelegging av film for personer som er svaksynte (\u00abSynstolker Kon-Tiki\u00bb, VG, ) mens Aftenpostens oppslag fra 16. februar i 1993 forteller at Aftennummeret deres n\u00e5 kommer i punktskrift p\u00e5 diskett. 30 august samme \u00e5r bringer avisen et oppslag om \u00abKunst for blinde p\u00e5 OL\u00bb. Her er kulturtemaet klart knyttet opp til funksjonshemmedes rettigheter. Funksjonshemming som tema i kulturuttrykkene er i mindre grad til stede. TV-serien I rettferdighetens navn om en h\u00f8rselshemmet advokat skaper oppslag i Aftenposten i 1993 ( ) og en teateroppsetning dukker ogs\u00e5 opp omtrent p\u00e5 samme tid ( ). Det dreier seg om Tom Griffins skuespill Guttene ved siden av om psykisk utviklingshemmede. Stykket blir anmeldt, og Dagbladet lager en reportasje f\u00f8r premieren, der moren til et 70\n\n71 utviklingshemmet barn ser stykket og m\u00f8ter skuespillerne (\u00abTeater om et annet folk\u00bb, ). To skj\u00f8nnlitter\u00e6re utgivelser for voksne genererer oppslag. Den franske forfatteren Brigitte Auberts kriminalroman D\u00f8den i skogen, som har en stum, blind og lam heltinne, kommer ut i 2003, og norske Gaute Heivolls roman Over det kinesiske hav ble utgitt i august Den prisbel\u00f8nte forfatterens roman blir kommentert og anmeldt ganske bredt. Dette kan v\u00e6re et tilfeldig utslag i materialet. P\u00e5 den annen siden kan ogs\u00e5 Heivolls roman sies \u00e5 v\u00e6re del av en tendens i kulturlivet til at fortidens menneskesyn granskes med moderne \u00f8yne. Bestselgerne til Victoria Hislop, Cecilia Samartin med flere har nettopp tatt opp uverdige historiske forhold i behandlingen av funksjonshemmede, om det er folk som er blitt syke av lepra (Hislop, 2007), eller blinde p\u00e5 Cuba p\u00e5 femtitallet (Samartin, 2008). Funksjonshemmede som akt\u00f8rer i kulturfeltet er nok det som endrer seg mest i denne perioden, selv om de ogs\u00e5 finnes i materialet for For eksempel har utviklingshemmede Arne Teigland skrevet boka Dette er mitt liv dette \u00e5ret. Aftenposten lager reportasjen \u00abDet handler om \u00e5 leve\u00bb i sakens anledning ( ): \u00abArne Teigland (46) er \u00abpostsjef\u00bb ved milj\u00f8avdelingen hos fylkesmannen i Oslo og Akershus, \u00e6resmedlem i Str\u00f8mmen skolekorps, deltids kirketjener i Str\u00f8mmen kirke, forfatterdebutant og mongoloid.\u00bb Journalisten f\u00f8lger Teigland p\u00e5 postrunden, og selv om saken dekker Teiglands tunge stunder, er det hans arbeidsglede og -innsats som st\u00e5r i fokus. VG lager ogs\u00e5 en reportasje p\u00e5 bakgrunn av boka og presenterer i ingressen Arne Teigland som \u00abNorges f\u00f8rste mongoloide forfatter\u00bb ( ). Her m\u00f8ter Arne Wenche Foss p\u00e5 Theatercafeen, og hun omtales som \u00abverdens deiligste menneske\u00bb. Utover oppslagene om Teigland er funksjonshemmete som bidragsytere i kultursakene der funksjonshemming er synlig i 1993, ganske begrenset. Vi finner en notis om Dissimilis (Aftenposten, ), og australske Donna Williams selvbiografi er utgangspunktet for saken (\u00abAutist forteller om sin kamp\u00bb, Aftenposten, ). I 2013 har bildet endret seg. N\u00e5 er det flere artikler som p\u00e5 ulikt vis tar for seg eller referer til tv-serier der funksjonshemmede bidrar. I februar 2013 finner vi eksempelvis et langt intervju i Dagbladet Magasinet med Jarle Andh\u00f8y, programleder i \u00abTangeruddampen\u00bb (\u00abI samme b\u00e5t\u00bb ). \u00abTangeruddampen\u00bb er en videreutvikling av den popul\u00e6re programserien \u00abTangerudbakken\u00bb. I den nye serien har utviklingshemmete deltakere f\u00e5tt en ny utfordring og seiler et \u00e5pent vikingskip til R\u00f8st i Lofothavet. Serien blir i anmeldelsen i samme avis sammenlignet b\u00e5de med denne foreg\u00e5ende og med \u00abIngen grenser\u00bb (\u00abUryddig 71\n\n72 sj\u00f8\u00bb, ), noe som tydelig viser at den leses som del av en spesifikk sjanger der funksjonshemmede og utviklingshemmede er bidragsytere. \u00abI samme b\u00e5t\u00bb. Dagbladet, Magasinet Samtlige av disse oppslagene har til felles at de viser hvordan problemstillinger i feltet for \u00f8vrig sl\u00e5r inn i kultursakene n\u00e5r funksjonshemming er tematisert. Aftenposten melder at \u00abD\u00f8v TV-helt \u00f8ker forst\u00e5elsen\u00bb i forbindelse med den popul\u00e6re TV-serien \u00abI rettferdighetens tegn\u00bb ( ). Avisa har kontaktet generalsekret\u00e6r Svein Arne Peterson i Norges D\u00f8veforbund som har sett gjennom serien for \u00e5 gi den en vurdering. Resten av saken handler om diskriminering av h\u00f8rselshemmete og kampen mot diskriminering av tegnspr\u00e5k. Dagbladets anmelder diskuterer \u00abGuttene ved siden av\u00bb under overskriften \u00abHVPUkomedie som spriker\u00bb. I reportasjen om moren poengterer journalisten at \u00abdette kan bli dine naboer\u00bb ( ). For moren er det viktig \u00e5 f\u00e5 fram at hun ikke \u00abtror noen blir redde av \u00e5 se stykket\u00bb. Utsagnet vitner om uroen i tiden like etter reformen, og en engstelse fra de p\u00e5r\u00f8rende for hvordan den vil sl\u00e5 ut overfor deres barn. Det er her tydelig at 72\n\n73 samfunnsdebatten aktualiserer stykket, men anmelderen mener ogs\u00e5 at stykket ikke bare skal vurderes ut fra denne: Kunst er noe annet enn det velmente, og \u00abett krav er viktigere enn alt annet: Kravet til scenisk troverdighet\u00bb. Anmeldelsen kan leses som bidrag til en debatt om hvorvidt en egen type feilsl\u00e5tt veldedighet ut\u00f8ves i kunstfeltet hvis kunstneren ikke t\u00f8r g\u00e5 fullt ut inn i sine karakterer, funksjonsnedsettelse eller ei. Videre ser vi at selv om Teiglands selvbiografi i 1993 var utgangspunktet for oppslagene, er det et inkluderende arbeidsliv som det skrives mest om i Aftenpostens sak. Artikkelen inneholder blant annet en oppfordring til \\[ \\] offentlige etater om \u00e5 benytte psykisk utviklingshemmede til enkelt, men meningsfylt arbeide: Hun \\[Teiglands arbeidsgiver\\] bruker Arne som eksempel n\u00e5r hun forklarer at mongoloide kan utf\u00f8re forskjellig slags arbeid til punkt og prikke. -Nesten for mye av det gode. Han synes arbeidstiden fra 9.30 til er litt for kort. Det er umulig \u00e5 f\u00e5 ham hjem s\u00e5 lenge vi andre er p\u00e5 kontoret ( ). Oppslaget opplyser leseren om hvordan en person med Downs syndrom \u00aber\u00bb p\u00e5 en m\u00e5te som nok virker fremmed i dag. Kanskje sier det noe om mangelen p\u00e5 kunnskap om dette syndromet i VGs sak framst\u00e5r i kontrast som kjendisorientert og Teigland er her f\u00f8rst og fremst barnlig og s\u00f8t. Til tross for selvbiografi og jobb, er det hyllester av Wenche Foss, Anne-Cath Vestly, kongefamilien og Gro Harlem Brundtland som f\u00e5r plass, samt ekstravagante dr\u00f8mmer om lanseringen, blant annet om fest med galla og Sputnik-opptreden p\u00e5 ordf\u00f8rerens regning. Slik markerer ogs\u00e5 VGs sak hva folk med Downs syndrom er: noe ganske annet enn normen. Ogs\u00e5 i 2013 ser vi at problemstillingene i feltet ogs\u00e5 sl\u00e5r inn i kulturuttrykkene og diskusjonen av dem. TV-klipperen Kari W\u00e5le i serien Tangeruddampen \u00absom selv har en bror som er utviklingshemmet\u00bb redegj\u00f8r i saken \u00abI samme b\u00e5t\u00bb for mulighetene foreldrene har for \u00e5 redigere og nekte \u00e5 vise noe de f\u00f8ler er problematisk (\u00abI samme b\u00e5t\u00bb, Dagbladet ). Hun p\u00e5peker hva som er m\u00e5lsettingene med serien: \u00abMotivet for \u00e5 lage serien har for oss, og foreldrene, \\[v\u00e6rt\\] \u00e5 kunne bidra til god folkeopplysning og vise at mennesker med utviklingshemning er like forskjellige som alle oss andre.\u00bb I 2013 er debatten om tidlig fosterdiagnostikk blomstret opp. W\u00e5le sier: \u00abJeg h\u00e5per vi kan p\u00e5virke debatten om sorteringssamfunnet.\u00bb Hun understreker p\u00e5 journalistens sp\u00f8rsm\u00e5l at de ikke viser et glansbilde, men ogs\u00e5 deltakernes frustrasjoner. I oppslaget st\u00e5r dette m\u00e5let som overordnet mediekritikken som har kommet om 73\n\n74 \u00abfreak-show\u00bb, og noe av brodden er ogs\u00e5 tatt av den ved \u00e5 henvise til foreldrenes utstrakte samtykke. Dessuten gj\u00f8r framhevingen av W\u00e5les egne familieforhold henne mer tillitsverdig. N\u00e5r kritikken presenteres, blir den lett avfeid: Andh\u00f8y har h\u00f8rt ogs\u00e5 de kritiske r\u00f8stene, alle dem som mener det er feil \u00e5 lage underholdning av mennesker med handikap. - Klart noen er kritiske, noen er alltid kritiske. - Hva er ditt forsvar? - Ikke noe. Folk er folk. Om jeg har lyst til \u00e5 henge med deg, og du med meg, s\u00e5 er det opp til oss. Artiklene viser hvordan aktuelle debatter f\u00e5r et nav i kulturuttrykk, n\u00e5r disse blir presentert av mediene. Med diskusjonene som det siste oppslaget henviser til, er det tydelig at i 2013 er selve representasjonen av folk med funksjonsnedsettelser blitt et hett tema. Dette er interessant i seg selv, og ligner utviklingen i representasjonen av andre marginaliserte grupper og minoriteter: fra uproblematisert og konvensjonell fremstilling til diskusjon av premisser og politiske implikasjoner. I teaterreportasjen fra 1993 diskuteres ogs\u00e5 problemstillinger knyttet til \u00abutlevering\u00bb av personer med utviklingshemmede, men her er frykten for \u00abden andre\u00bb mer vesentlig, og subjektposisjonen forblir hos den ikke-funksjonshemmede, \u00abnormale\u00bb leser. Denne frykten snakkes det ikke om i Om den dermed er forsvunnet, er en annen sak, men man kan h\u00e5pe at publikum i 2013 er mindre preget av denne kanskje har normaliseringen kommet lenger. Problemstillingene knyttet til kulturell representasjon er n\u00e5 mer eksplisitt uttalt som en konflikt mellom representasjon, synliggj\u00f8ring og freakshow. Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re et h\u00f8yere bevissthetsniv\u00e5 rundt det problematiske aspektet ved reproduksjon av gamle kulturelle stereotypier, eller i det minste et rom i offentligheten for \u00e5 invitere til slik problematisering. Kikker-komponenten er p\u00e5takelig i mange av sakene om funksjonshemmede i de popul\u00e6rkulturelle uttrykkene (Middelthon 2007). \u00c5 sette ord p\u00e5 dette er et f\u00f8rste skritt til \u00e5 bli klar over problematikken omkring representasjon. (Se ogs\u00e5 kapittel 4 og 5 for n\u00e6rmere analyse av representasjonen av funksjonshemmede i \u00abIngen grenser\u00bb og Paralympics.) Inkluderende arbeidsliv og uf\u00f8repensjon Antallet oppslag om arbeid og trygd per \u00e5r er relativt stabilt, men det er flest saker i 2013 og f\u00e6rre i 2003 enn i de to andre \u00e5rene. Artiklene sprer seg relativt jevnt over avisene, men Aftenposten og Telemarksavisa har flest oppslag (hhv 19 og 14 av totalt 72 i alt de tre \u00e5rene), 74\n\n75 mens Bergens Tidende og Dagsavisen har f\u00e6rrest (hhv 7 og 3). I sakene som har minst to temaer ser vi at temaet arbeid og trygd i over 40 prosent av tilfellene dukker opp sammen med politikk, og i 28 prosent sammen med rettigheter. Dette er uten tvil et politisk tema, og ogs\u00e5 sterkt knyttet til \u00f8konomi. For dette temaet gjelder at funksjonshemming i 55 prosent av oppslagene er synliggjort. I halvparten av oppslagene er ikke funksjonsnedsettelsene spesifisert, noe som jo ogs\u00e5 gjerne er tilfelle n\u00e5r det kreves rettigheter for gruppen som s\u00e5dan. Utviklingshemmede f\u00e5r mest oppmerksomhet i disse oppslagene med om lag ti prosent av sakene. N\u00e5r temaet er arbeid og trygd, synker andelen innsendt stoff, og nesten halvparten av oppslagene er nyhetssaker, mens reportasjen er den nest st\u00f8rste sjangeren. Dette viser at dette er et tema som redaksjonene selv er opptatt av \u00e5 f\u00e5 fram i avisene. Leserinnlegget \u00abHva skal vi finne oss i?\u00bb som ogs\u00e5 omhandler arbeid er forfattet av Representantskapet i FO 15 Telemark og ang\u00e5r f\u00f8rst og fremst hva det inneb\u00e6rer av ubehageligheter \u00e5 jobbe med utviklingshemmede, samt \u00abrus og psykose\u00bb (Telemarksavisa ). Et lignende perspektiv er anlagt i Telemarksavisas sak i om at \u00abHVPUansatte sliter med jobben\u00bb ( ). Det er stor mangel p\u00e5 kompetanse blant de ansatte og de f\u00f8ler seg utrygge p\u00e5 jobb, meldes det. I Aftenpostens Jobb-spalte dukker det opp sp\u00f8rsm\u00e5l fra en leser om uf\u00f8repensjon og AFP ( ). For det meste dreier oppslagene seg om to hovedtemaer: uf\u00f8retrygd og inkluderende arbeidsliv og i hvilken grad m\u00e5lene i det sistnevnte er i ferd med \u00e5 oppn\u00e5s. Flere saker er reportasjer som viser funksjonshemmede i arbeid: En tittel fra VG forteller at \u00abAsbj\u00f8rn (60) er blind. Han har spilt i begravelser\u00bb ( ). Dette er en sak som til en viss grad handler om tilrettelegging (noter i blindeskrift), men vel s\u00e5 mye hans erfaring med folks valg av sanger til begravelser. 15 FO = Fellesorganisasjonen for sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere. 16 I 1993 hette denne avisen Telemarks Arbeiderblad, slik Dagsavisen hette Arbeiderbladet. 75\n76 \u00abAsbj\u00f8rn (60) er blind. Han har spilt i begravelser\u00bb, VG I Aftenpostens sak \u00abHolder styr p\u00e5 millioner av veiopplysninger: Blind dataekspert viser vei\u00bb, viser avisa hvor lite tilrettelegging som egentlig er n\u00f8dvendig for at en som er blind eller svaksynt kan arbeide med hjelp av datamaskiner: \u00abDatamaskinen han bruker er i utgangspunktet helt ordin\u00e6r. Skjermen st\u00e5r der, og alt som kommer opp p\u00e5 skjermen kan han lese p\u00e5 blindeskrift under tastaturet\u00bb ( ). Slike saker, som det er flere av i utvalget, er bidrag til \u00e5 normalisere bildene av folk med funksjonsnedsettelser. Den andre siden av saken er imidlertid oppslag om arbeid og trygd som omhandler utestengning fra arbeidslivet. Tore Kristiansen, leder for R\u00e5det for likestilling av funksjonshemmede i Norge, argumenterer i et innlegg i Tr\u00f8nder-Avisa for at funksjonshemmede m\u00e5 f\u00e5 bedre innpass i arbeidslivet. Han bruker \u00f8konomiske argumenterer, og baserer seg p\u00e5 en unders\u00f8kelse norske AFI og danske COWI har utf\u00f8rt (\u00abMilliarder \u00e5 76\n\n77 spare\u00bb ). Den viser at om funksjonshemmede kom inn i arbeidslivet ville det gi Norge en gevinst p\u00e5 13 milliarder, i tillegg til at livene for en rekke mennesker ville oppleves som bedre. Denne vinklingen skiller seg ogs\u00e5 betraktelig fra den funksjonshemmede som utgiftspost, som vi har dokumentert i andre oppslag. Flere av oppslagene dreier seg om direkte diskriminering. I august bringer eksempelvis VG et dobbeltsidig oppslag om Wiggo Berggren som har Cerebral Parese. Han har v\u00e6rt arbeidsaktiv fram til han ble overfl\u00f8dig i en omorganiseringsprosess og siden ikke f\u00e5r jobb gjennom Adecco, som ikke f\u00f8lger ham opp. Han har gjentatte erfaringer med \u00e5 bli avvist p\u00e5 jobbintervjuer og heller bli oppfordret til \u00e5 s\u00f8ke uf\u00f8retrygd, noe han selv ikke vil. Berggren forteller om skjult diskriminering i arbeidslivet: - Opplevelsen min er at potensielle arbeidsgivere finner \u00ablovlige\u00bb unnskyldninger\u00bb, slik at det ikke kan tas for diskriminering, selv om det er dette som skjer i virkeligheten. Jeg har ogs\u00e5 opplevd arbeidsgivere som sier at \u00abvi ikke kan ha s\u00e5nne som deg\u00bb ute hos kunder. Slike utsagn er direkte s\u00e5rende, sier han. N\u00e5 etterlyser Berggren en bedre tilrettelegging for funksjonshemmede p\u00e5 norske arbeidsplasser, og en holdningsendring blant arbeidsgiverne. - I Norge er det ikke tillatt \u00e5 diskriminere noen, hverken i forhold til etnisitet, religion, kj\u00f8nn eller funksjonshemning. I forhold til en ansettelse har denne loven dessverre lite \u00e5 si. Uf\u00f8retrygd skal v\u00e6re et sikkerhetsnett, ikke en sovepute, sier Berggren (\u00abDet eneste jeg \u00f8nsker er \u00e5 v\u00e6re i jobb\u00bb, VG ). Tjenestedirekt\u00f8ren i NAV kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen. Nav dukker ogs\u00e5 ofte opp i andre av disse sakene som en akt\u00f8r uten gjennomslagskraft, som ikke jobber til det beste for funksjonshemmede jobbs\u00f8kere, eksempelvis i leserinnlegget \u00abNav ser meg ikke som en ressurs\u00bb (Aftenposten ). Om ikke Nav kjenner seg igjen i Berggrens erfaringer, anerkjenner Anniken Huitfeldt, dav\u00e6rende arbeidsminister, disse i st\u00f8rre grad i en undersak til oppslaget om ham. Hun benytter anledningen til \u00e5 si at regjeringen \u00e5ret f\u00f8r presenterte \u00aben jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne, som b\u00e5de fokuserer p\u00e5 en holdningsendring blant arbeidsgiverne, og p\u00e5 en styrking av lovverket for \u00e5 sikre funksjonshemmedes rettigheter. Responsen fra arbeidsgiverne er at det tar tid \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt endringene\u00bb ( ). En vesentlig del av konteksten er at august 2013 preges av valgkamp f\u00f8r Stortingsvalget 9. september. Det virker som arbeid og trygd er blant temaene som ang\u00e5r funksjonshemmede som i st\u00f8rst grad f\u00e5r plass p\u00e5 disse premissene. Dette er ogs\u00e5 noe 77\n\n78 Aftenposten p\u00e5 kommentarplass poengterer. I en oppf\u00f8lgingssak om en ung kvinne som har en psykisk sykdom, viser avisa at hun i l\u00f8pet av de tre \u00e5rene som har g\u00e5tt, til tross for bachelorgrad, ikke er i jobb. S\u00e5 understreker journalisten: Vi gir ikke politikerne makt for at de skal gj\u00f8re det som er lett. Det er evnen til \u00e5 n\u00e5 de virkelig vanskelige m\u00e5lene som teller. Av de m\u00e5lene er langt f\u00e6rre unge som faller utenfor blant de aller viktigste. Men skal vi n\u00e5 et slikt m\u00e5l, m\u00e5 vi begynne med \u00e5 innr\u00f8mme at vi fortsatt har kommet for kort, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder kvaliteten i det hjelpeapparatet som i den norske tiln\u00e6rmingen til problemet blir s\u00e5 sentralt ( ). \u00c5 \u00f8ke mulighetene for midlertidig ansettelse, er her omtalt som noe som i Tyskland har gitt funksjonshemmede \u00f8kt innpass p\u00e5 arbeidsmarkedet. Dette er en politikk de borgerlige partiene st\u00e5r for. Aftenpostens kommentar kan leses som del av et st\u00f8rre arbeid avisen gj\u00f8r for \u00e5 bevisstgj\u00f8re velgerne. \u00abUng, utenfor og viktigst\u00bb, kommentar i Aftenposten\n\n79 En utfordring med avtalen om inkluderende arbeidsliv er at m\u00e5let om redusert sykefrav\u00e6r kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 forene med m\u00e5let om \u00e5 inkludere personer med redusert arbeidsevne i arbeidslivet, siden disse kan ha problemer medf\u00f8rer \u00f8kt sykefrav\u00e6r. Nav fikk alle midler og virkemidler til \u00e5 bist\u00e5 virksomhetene i dette arbeidet blant annet gjennom opprettelsen av arbeidslivsentrene. Arbeidsminister Anniken Huitfeldt vedg\u00e5r overfor Telemarksavisa at \u00abjobb til funksjonshemmede er det feltet der avtalen med IA- avtalen har kommet kortest\u00bb i forbindelse med at IA-avtalen skal gjennom nye forhandlinger ( ). Som nevnt innledningsvis er Telemarksavisa blant de to avisene med flest oppslag om funksjonshemming koplet til arbeid og trygd. Fredag 1. august 2003 kommer en pressemelding fra trygdedirekt\u00f8r Arild Sundberg om at omtrent ti prosent av Norges befolking er \u00abuf\u00f8repensjonister\u00bb. Dette er et relativt stabilt tall. Nyheten gjengis i Telemarksavisa, hvor det suppleres med tall fra regionen samme dag ( ), samt med et intervju med direkt\u00f8ren uka etter ( ). Ti \u00e5r senere er overskriften \u00abFor mange uf\u00f8re\u00bb (Telemarksavisa ). Analysen er merkbart mer politisk orientert, som f\u00f8lge av den nevnte valgkampen, og presenterer regjeringens planer for \u00e5 f\u00e5 bukt med situasjonen. Konklusjonen er at \u00abUansett utfallet av h\u00f8stens valg vil det bli et bredt flertall p\u00e5 Stortinget som st\u00e5r klar til \u00e5 f\u00f8lge opp\u00bb. I kommunevalgkampen i 1993 er statssekret\u00e6r Ole Jacob Frich i Sosialdepartmentet i spaltene for \u00e5 redegj\u00f8re for regjeringens trygdepolitikk med kronikken \u00abSosialpolitikken. M\u00e5let er \u00e5 unng\u00e5 varig trygding\u00bb (Aftenposten ). Telemarksavisa anlegger et kj\u00f8nnsperspektiv p\u00e5 uf\u00f8repensjon i \u00abHjemmearbeidene kvinner f\u00e5r ikke full uf\u00f8retrygd\u00bb ( ). Av saken framg\u00e5r det at uf\u00f8re kvinner \u00abn\u00e6rmest m\u00e5 v\u00e6re sengeliggende\u00bb for \u00e5 godkjennes for full trygdeutbetaling, da de lignes med ektefellen og det vurderes at husarbeid kan utf\u00f8res nesten uansett. Hilde Haugsgjerd har en kommentar i Dagbladet ( ) om det samme: Trygdeinnskjerpingene under Gro Harlem Brundtland, som blant annet gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 f\u00e5 uf\u00f8repensjon, rammer kvinner urettmessig hardt. \u00abBelastningsskader og psykiske lidelser\u00bb st\u00e5r for den st\u00f8rste delen av trygdeutbetalingene, og dette er, if\u00f8lge Haugsgjerd, typiske kvinnelidelser. I tillegg er det kjent at slike problemer er vanskelige \u00e5 diagnostisere, tar tid \u00e5 f\u00f8lge opp og er komplisert \u00e5 kurere. Det gj\u00f8r disse pasientene \u00abupopul\u00e6re\u00bb. Haugsgjerds kommentar konfronterer alts\u00e5 b\u00e5de regjeringens trygdepolitikk og medisinernes forskjellsbehandling av menns og kvinners helseplager. 79\n\n80 Helse/rehabilitering Dekningen p\u00e5 dette omr\u00e5det blir halvert i perioden, fra 64 artikler i 1993 til 31 i Men artikler der helse eller rehabilitering er hovedtema g\u00e5r mer drastisk tilbake, til en tredel (fra 56 til 19). Det er vanskelig \u00e5 konkludere med eksplisitte \u00e5rsaker til dette. Temaet utgj\u00f8r ni prosent av alle oppslag sett under ett. Dagbladet (37) og VG (24) har suverent flest artikler innen dette omr\u00e5det, et stykke bak kommer Telemarksavisa (13). Mye stoff er knyttet til familie og privatsf\u00e6re og en del til rettigheter, finner vi n\u00e5r vi ser hva som er \u00abtema2\u00bb i denne gruppen. Det kan for eksempel dreie seg om fosterdiagnostikk, som i Tr\u00f8nder-Avisa ( ), eller om unge med MS, som i Telemarksavisa (\u00abUvissheten om framtida er tung \u00e5 takle\u00bb ). En 39-\u00e5ring, gift med to barn, er gradvis blitt verre av Multippel Sklerose og sier han savner et forum for \u00abkontakt med andre som lider av MS\u00bb. En undersak sier at \u00abUnge med MS skal f\u00e5 tilbud utenfor hjemmene\u00bb i Skien. \u00abHardt \u00e5 f\u00e5 bekkenl\u00f8sning\u00bb skriver BT ( ), og dette sier formann i \u00abHordaland lag av Landsforeningen for kvinner med bekkenl\u00f8sning\u00bb. Hun er selv rammet, men peker b\u00e5de p\u00e5 hvordan mange kvinner kan bli \u00abfullstendig invalidisert i perioder\u00bb. Foreningen foresl\u00e5r tiltak for \u00e5 bedre situasjonen. Samme avis skriver om en jente som fikk millionerstatning etter at ponnien hennes kolliderte med en bil. Her er kombinasjonen rehabilitering og rettigheter sentral: Hun trenger erstatningen for \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 bli bedre (\u00abMillionerstatning etter ponnikollisjon\u00bb ). Barskere enn VGs oppslag \u00abUlykkesfuglen\u00bb finner vi knapt. Avisen presenterer en 26 \u00e5r gammel drosjesj\u00e5f\u00f8r som \u00aber blitt operert 15 ganger og har hittil rundt 200 innleggelser og legebes\u00f8k \u00e5 vise til etter at ulykkesmarerittet startet for 12 \u00e5r siden\u00bb ( ). Halve artikkelen best\u00e5r av en lang liste med det som har rammet den uheldige hovedpersonen, p\u00e5 moped, p\u00e5 fotballbanen, ved ulykker, rygglidelse etter hjulskift osv. En annen ulykkesfugl finner vi i Dagbladets oppslag \u00abTok overdose havnet i rullestol\u00bb, om en mann som \u00abpr\u00f8vde GHB og alt annet han kom over av rusmidler. S\u00e5 tok han en overdose og ble lenket til rullestol.\u00bb Mannen er lite motivert for opptrening, men avisen forteller at b\u00e5de moren og broren hans er \u00abinnom daglig for \u00e5 avlaste pleierne p\u00e5 L\u00f8renskog sykehjem\u00bb mens han selv venter p\u00e5 \u00abegen omsorgsleilighet\u00bb. Moren har if\u00f8lge avisen skrevet flere leserinnlegg for \u00ab\u00e5 p\u00e5virke politikerne til \u00e5 gi s\u00f8nnen et bedre tilbud\u00bb. Moren forteller at i et av leserbrevene skrev hun \u00abHvis du skal ta overdose, s\u00e5 for all del d\u00f8\u00bb. Billedteksten understreker dramatikken: 26-\u00e5ringen sier at \u00abdet tar knekken p\u00e5 familien din\u00bb. 80\n\n81 Under dette temaet finner vi ogs\u00e5 flere \u00abTilbake til livet\u00bb-saker, der individer kommer seg etter \u00e5 ha blitt alvorlig rammet. Arbeiderbladet bringer historien om to personer som skal fronte Nasjonalforeningen for Folkehelse og deres kampanje for \u00e5 sette s\u00f8kelyset p\u00e5 slagrammedes situasjon og for \u00e5 styrke behandlingstilbudet for gruppen (\u00abTilbake til livet etter slaget\u00bb ). Og Cecilie Lysholm, som ti m\u00e5neder tidligere hadde s\u00f8kt om aktiv d\u00f8dshjelp, \u00absprudler av livsglede og l\u00f8per alle trappene hun ser\u00bb, etter en lungetransplantasjon. Under tittelen \u00ab-Jeg fikk livet i gave\u00bb forteller avisen hvordan hun \u00absatt lenket til rullestol og pustemaskin\u00bb. Heller ikke hun blir presentert utelukkende som individuelt tilfelle. Hun er en \u00abcase\u00bb som skal illustrere betydningen av organdonasjon og arbeider selv \u00absom frivillig for Stiftelsen Organdonasjon og forteller historien \\[sin\\] s\u00e5 ofte hun blir bedt om det.\u00bb (Dagsavisen ). I den grad overvinnelseshistorier og \u00abTilbake til livet\u00bb-fortellinger om \u00e5 \u00abbli kvitt\u00bb funksjonshemmingen, overskygger historier om de som lever med dem p\u00e5 permanent basis og arbeider for sine rettigheter med det utgangspunktet, kan dekningen f\u00e5 en slagside. Vi ser imidlertid betydelig variasjon her. I et stort oppslag i VG forteller Inger (43) hvordan hun har l\u00e6rt seg \u00e5 leve med kroniske smerter. Hun forteller om hjelp fra smerteklinikken p\u00e5 Aker sykehus, om hvordan pasientene l\u00e6rer \u00e5 \u00ablegge smerten vekk\u00bb. Halve artikkelen er full av gode r\u00e5d om hvordan hun og andre skal l\u00e6re seg til \u00e5 takle smertene ( ). \u00abSvikter kronisk syke\u00bb, VG\n\n82 Ti \u00e5r seinere finner vi en artikkel med tittelen \u00abSvikter kronisk syke\u00bb i samme avis. I undertittelen st\u00e5r det \u00e5 lese at \u00abVG viser deg dine rettigheter\u00bb, og understreker her VGs spesielle rolle som vanlige folks v\u00e5pendrager, samt overflatisk sett den velkjente \u00abdujournalistikken\u00bb som fikk et oppsving fra 1990-tallet. Artikkelen st\u00e5r p\u00e5 en side med vignetten \u00abHelse. VG hjelper deg\u00bb, og i nedre kant av siden er en logo-lignende konstruksjon: \u00abFlere funksjonshemmede vil jobbe\u00bb. Og hvem er det som svikter? I stikktittelen over hovedtittelen er tre ord utstyrt med hake: \u00abTrygdekontorene. Aetat. Legene\u00bb (VG ). Artikkelen sl\u00e5r fast at kronisk syke og funksjonshemmede ikke f\u00e5r \u00abden veiledningen de har krav p\u00e5 etter loven.\u00bb Ofte f\u00e5r de \u00abtilbud om uf\u00f8retrygd fremfor yrkesrettet attf\u00f8ring. Dette til tross for at attf\u00f8ring kan gi dem jobb.\u00bb Denne artikkelen utmerker seg ved \u00e5 v\u00e6re lite individorientert, kritisere myndighetene og systemet, og samtidig behandle flere tema: Kronisk syke, rettighetene deres, mulighetene til arbeid. Oppslaget kritiserer sentrale myndigheter, og sentral kilde er Tove Eikrem Mork fra Rettighetssenteret, et r\u00e5dgivningssenter som drives av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. De har hatt kontakt med 4500 brukere, og mange av disse synes de f\u00e5r for d\u00e5rlig hjelp. Mot slutten av artikkelen blir trygdedirekt\u00f8ren samt direkt\u00f8r i Arbeidsdirektoratet konfrontert med kritikken og uttaler at de ikke er enige. Et sentralstyremedlem i Legeforeningen \u00aber mer ydmyk\u00bb. Dette er med andre ord et godt eksempel p\u00e5 rettighetsorientert journalistikk, mer enn forbrukerpreget du-journalistikk. BT vil ogs\u00e5 fortelle noe mer universelt: at utviklingshemmede lever lenger enn f\u00f8r (\u00abMenneske med Downs syndrom lever mykje lenger enn f\u00f8r\u00bb, ). Den tre siders lange reportasjen illustrerer dette med Nils Andreas S\u00e6terst\u00f8l (77) som er den eldste i Bergen med Downs. I ingressen heter det: \u00abD\u00e5 Nils Andreas S\u00e6terst\u00f8l vart f\u00f8dd i 1935, var den gjennomsnittlege levealderen for menneske med Downs syndrom ni \u00e5r. Sidan er levealderen blitt mangedobla. I mai fyller Nils 78 \u00e5r.\u00bb Journalisten legger vekt p\u00e5 \u00abdet livslange bandet\u00bb mellom Nils og s\u00f8steren Elisabeth (89). Gjennom skildringen av livet til Nils f\u00e5r leseren innsikt i hvordan samfunnets behandling har v\u00e6rt i ulike epoker, med institusjonshistorie, ordbruk og familiens rolle i omsorgen, s\u00e6rlig s\u00f8steren Elisabeth. I billedteksten heter det for eksempel med henvisning til en ber\u00f8mt poptekst: \u00abHe ain t heavy, he s my brother: Nils har aldri vore ei b\u00f8r, seier 89-\u00e5ringen Elisabeth Toppe\u00bb. Om Nils skriver reporteren: \u00abBestemt og temperamentsfull, men med respekt for autoritetar. Brann-supportar, dansel\u00f8ve og trekkspelentusiast. Dameven og gentleman. Alt dette er Nils. I tillegg har han vore lidenskapleg BT-lesar sidan han var ein neve stor\u00bb. Med den korte setningen \u00abAlt dette er Nils\u00bb viser reporteren den rikt sammensatte personligheten til hovedpersonen. Denne reportasjen er et fint eksempel p\u00e5 hvordan en med 82\n\n83 engasjement og bredt kildetilfang kan kombinere kunnskapsformidling, innsikt og innlevelse og viser feature-reportasjens potensial for \u00e5 formidle historier i en st\u00f8rre sammenheng (se faksimiler under). Omsorg: eldre funksjonshemmede Nils Andreas S\u00e6terst\u00f8l har v\u00e6rt gjennom ulike stadier med familie- og samfunnsomsorg. Oppslagene der omsorg er hovedtema st\u00e5r litt overraskende, kanskje, for bare 5,6 prosent av alle i v\u00e5rt utvalg. Av disse er Aftenposten, BT og Telemarksavisa ansvarlige for 44 av de 74 sakene, mens VG bare har to oppslag. Omsorg ser tilsynelatende ikke ut til \u00e5 v\u00e6re et tema som tabloidpressen prioriterer. Funksjonshemming er i dette utvalget hovedtema i 52 av 74 tilfeller, hvilket er en st\u00f8rre andel enn i materialet generelt. \u00abMenneske med Downs syndrom lever mykje lenger enn f\u00f8r\u00bb, Bergens Tidende\n\n84 \u00abMenneske med Downs syndrom lever mykje lenger enn f\u00f8r\u00bb, Bergens Tidende I 30 av oppslagene er funksjonsnedsettelsene uspesifiserte. Der de er spesifisert, f\u00e5r utviklingshemmede mest oppmerksomhet (21), mens gruppen \u00abannet\u00bb har 11 oppslag. Mange av artiklene er koplet til politikk og rettigheter som bitema. Nesten halvparten av alle sakene dukker opp i Det er imidlertid ogs\u00e5 viktig \u00e5 ha in mente her at ogs\u00e5 omsorg og familie er to temaer som er tett knyttet sammen. Omsorgstemaet er tema 2 i halvparten av familiesakene. Vi ser dessuten at tabloidavisene er bedre representert i utvalget for temaet \u00abfamilie\u00bb enn temaet \u00abomsorg\u00bb. Den tabloide m\u00e5ten \u00e5 framstille saker p\u00e5 med en familie eller enkeltperson i fokus, gj\u00f8r dette temaet mer synlig. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille omsorgstemaet fra temaet helse/rehabilitering. I utvalget ser vi saker som tar for seg konsekvenser av HVPU-reformen n\u00e5r pressen f\u00f8lger opp for eksempel etableringen av omsorgsboliger, eller p\u00e5r\u00f8rende som presser p\u00e5 84\n\n85 politikere gjennom leserbrev og kommentarer for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass bedre tilbud for sine funksjonshemmede familiemedlemmer. Hvor og hvordan de funksjonshemmede skal bo er et hovedtema i disse oppslagene. Tr\u00f8nder-Avisa rapporterer om unge funksjonshemmede som er plassert p\u00e5 sykehjem i Nord-Tr\u00f8ndelag. Denne saken er generert av at Sosialdepartementet \u00f8nsker seg oversikt over antallet funksjonshemmede under 50 p\u00e5 sykehjem i landet. BT dekker omsorgstilbudet i fylket. Vurderinger av botilbudet spriker: Under overskrifter som \u00abGodt \u00e5 bu p\u00e5 Hordnestunet\u00bb og \u00abBergen best p\u00e5 eldreomsorg\u00bb framstiller BT omsorgstilbudet som sv\u00e6rt bra gjennom intervjuer med forn\u00f8yde brukere. P\u00e5 den annen side bringer avisa ogs\u00e5 saker om nedlegging av slike tilbud (\u00abVil legge ned bolig for psykisk utviklingshemmede\u00bb, ), og er kritisk i tonen n\u00e5r det gjelder gjennomgangen av Byr\u00e5dets byr\u00e5dserkl\u00e6ring i august. Det gjelder s\u00e6rlig utbyggingen av boliger for psykisk utviklingshemmede. Nordlys bringer en sak med h\u00f8y temperatur hos kildene: formynderen til en psykisk utviklingshemmet mann som er blitt hjulpet til \u00e5 f\u00e5 tak i en flaske bananlik\u00f8r, og mottaker av klagen, en juridisk konsulent i Troms\u00f8 kommune, som \u00abf\u00f8ler seg \u00e6rekrenket\u00bb av mannen (\u00abAlkohol til HVPU\u00bb, ). Vi har ogs\u00e5 inntrykk av at funksjonsnedsettelse her i st\u00f8rre grad enn ellers i v\u00e5rt utvalg dukker opp i sammenheng med alderdom, og at omsorgstematikken derfor ogs\u00e5 handler om forhold tilknyttet eldreomsorgen. Blant det innsendte stoffet finner vi p\u00e5r\u00f8rende som forteller om pleietrengende, funksjonshemmede foreldre som ikke blir ivaretatt b\u00e5de i 1993 (\u00abHan l\u00e5 der p\u00e5 stuegulvet\u00bb, BT ) og seinere. F\u00f8r valget 2013 presenterer BT under vignetten \u00abUtfordringen\u00bb et innlegg fra en datter som mener det \u00abdrives passiv d\u00f8dshjelp p\u00e5 de gamle\u00bb og f\u00e5r svar fra kommunalminister Liv Signe Navarsete ( ), og blant reportasjene ser vi fortellinger om barn som tar aff\u00e6re for sine foreldre (Dagbladet, \u00abHentet pappa hjem igjen\u00bb, ). Ogs\u00e5 i sakene om omsorg ser vi at det er en tendens blant journalistene til \u00e5 fokusere p\u00e5 den individuelle historien, som ofte brukes for \u00e5 sette s\u00f8kelyset p\u00e5 ordninger som ikke fungerer. Et eksempel er Tr\u00f8nder-Avisa som skriver om en kvinne p\u00e5 57 \u00e5r med MS og brukket fot som ikke har f\u00e5tt hjelp til \u00e5 dusje p\u00e5 42 dager. Kvinnen p\u00e5peker selv: \u00abJeg frykter at forklaringen p\u00e5 at jeg ikke f\u00e5r den lovte hjelpen ligger i at hjemmesykepleien er s\u00e5 belastet med faste oppdrag at den ikke har tid til en som plutselig f\u00e5r et kortere behov for praktisk hjelp\u00bb (\u00abHar ikke f\u00e5tt dusj-hjelp p\u00e5 42 dager\u00bb ). 85\n\n86 \u00abHar ikke f\u00e5tt dusj-hjelp p\u00e5 42 dager\u00bb, Tr\u00f8nder-Avisa Hun viser ogs\u00e5 at mediene har en rolle som hjelper i saken, som hun mener burde v\u00e6rt overfl\u00f8dig: \u00ab-Jeg f\u00f8ler ogs\u00e5 at det er ille at jeg m\u00e5 g\u00e5 til avisa med dette. Utviklingen i saken har gjort meg skuffet og trist.\u00bb Det var da hun h\u00f8rte at Adresseavisen hadde skrevet om en dame som hadde g\u00e5tt ni dager uten \u00e5 f\u00e5 dusje, bestemte hun seg for \u00e5 kontakte Tr\u00f8nder-Avisa. Henvisningen til Adresseavisen viser potensialet i journalistikken n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 satt omsorgstematikk p\u00e5 dagsordenen og v\u00e6re en spore i siden til etatene som har ansvaret. Dagen etter kan avisen melde om at kvinnen har f\u00e5tt dusjhjelp ( ). Dagsavisen presenterer i februar 2013 to oppslag om privatisering av omsorgstjenestene. Mor og sosiolog Hanne Svarstad skriver kronikk der hun hevder at \u00abOslo er kommunen som g\u00e5r lengst i \u00e5 eksperimentere med \u00e5 omdanne omsorgsbehov til varer\u00bb (\u00abOslos uetiske eksperiment ). Dagsavisen f\u00f8lger opp med en reportasje som hevder at \u00abN\u00e5r Mina blir 18 neste sommer, vil kommunen sette henne ut p\u00e5 anbud. Da er det kommunen, og ikke foreldrene, som f\u00e5r bestemme hvem som skal ta vare p\u00e5 henne.\u00bb Ved \u00e5 86\n\n87 sette den upersonlige kommunen opp mot de p\u00e5r\u00f8rende, og omsorg opp mot varer, understreker avisen at foreldre er best egnet til \u00e5 velge omsorgstilbud for sine barn. I disse sakene ser vi klart at kvinneandelen stiger. Mens andelen kvinnelige kilder for hele materialet er 29 prosent, er den i disse oppslagene n\u00e6rmere 60 prosent. Den st\u00f8rste kildegruppen totalt med unntak av de uspesifiserte kildene, er den kvinnelige p\u00e5r\u00f8rende. Det viser en tydelig n\u00e6rhet mellom dette temaet og familietemaet. Marie Simonsens kommentar \u00abDoping av demente\u00bb er i tillegg et godt eksempel p\u00e5 hvordan (den kvinnelige) journalistens egen erfaring som p\u00e5r\u00f8rende til en omsorgstrengende bidrar til at tematikk knyttet til funksjonsnedsettelser kommer p\u00e5 dagsorden (Dagbladet ). Overvekten av saker om eldre p\u00e5minner oss om at funksjonsnedsettelser nettopp ikke er noe stabilt i alle menneskeliv, noe som man enten har eller ikke har, men er noe som kan utvikle seg i l\u00f8pet av livet. Tre marginale temaer: Familie, veldedighet og innvandring Disse tre temaene har liten oppslutning i utvalget v\u00e5rt, og behandles derfor noe mer summarisk. Noen av dem, som veldedighet, har en lang historie, og ville h\u00f8yst sannsynlig ha kommet h\u00f8yere i statistikken om vi hadde utforsket en lengre historisk periode. Familie, sex og samliv: Mors og fars historie 35 saker har familie som hovedtema, og av disse er funksjonshemming vektlagt som hovedtema i halvparten. VG st\u00e5r for en tredel av oppslagene. Ser vi p\u00e5 familie som tema2, \u00f8ker frekvensen med 56 saker til. Da er Dagbladet ogs\u00e5 en stor bidragsyter. Omsorg for barn med funksjonsnedsettelse eller foreldre med funksjonsnedsettelser er ofte representert i disse sakene og det er som resultatet viser, s\u00e6rlig tabloidene som griper fatt i temaet. Flere av sakene handler om rettigheter, som f eks n\u00e5r Telemark Arbeiderblad melder at st\u00f8ttegruppen \u00abUps and Downs i Telemark\u00bb er startet for \u00e5 styrke rettighetene for foreldre til barn med Downs syndrom ( ). Andre viser til det problematiske familielivet med funksjonshemmede barn. Den utslitte familien er en gjennomgangsfigur som dukker opp b\u00e5de i nyhetsartikler og reportasjer, samlivsspalter (Aftenposten, \u00abJeg vil leve n\u00e5\u00bb, ) og leserinnlegg (Nordlys, signert \u00abSliten forelder\u00bb, ). Skilsmissestatistikken for foreldre med funksjonshemmede barn er h\u00f8y og i 2003 melder Aftenposten at Barne- og familiedepartementet vil skaffe denne gruppen et samtaletilbud. En fagperson knytter den d\u00e5rlige trenden til HVPU-reformen: 87\n\n88 Etter at HVPU-reformen ble innf\u00f8rt for over ti \u00e5r siden har det ikke v\u00e6rt noen skikkelig unders\u00f8kelse av hvordan familiene til funksjonshemmede barn fungerer.- Med reformen fikk vi med ett tusenvis av mini-institusjoner spredt utover landet. Ikke alle kommuner har v\u00e6rt like flinke i \u00e5 st\u00f8tte disse familiene. Mange foreldre sliter seg ut. (\u00abFunksjonshemmede barn sliter p\u00e5 parforholdet\u00bb, ) Mange ganger bidrar tabloidavisenes artikler kanskje til \u00e5 skape frykt, sjokk, medynk og avsky-respons hos leseren ved \u00e5 fokusere voldsomt p\u00e5 funksjonsnedsettelsen. Det gjelder for eksempel de kuri\u00f8se sakene om en dame som har skjult sin blindhet: Aftenpostens \u00abOppdaget at kona var blid etter 48 \u00e5r\u00bb ( ) og VGs \u00abHemmelig blind i 70 \u00e5r\u00bb ( ). \u00abSammen for livet\u00bb, VG En annen typisk sak fra VG er \u00abSammen for livet\u00bb fra om Dori og Lori Schappel som er f\u00f8dt med sammenvokst kranium. Oppslaget er motivert av et annet tvillingpar som ble skilt ti dager tidligere, som medf\u00f8rte at den ene d\u00f8de. S\u00f8strene svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan de ser p\u00e5 sitt liv. Kjernen i oppslaget \u00abTvangsgiftet d\u00f8vstum datter\u00bb er \u00e5relang kvinnemishandling i et arrangert ekteskap, mens tittel og ingress indikerer en slags d\u00e5rlig handel p\u00e5 grunn av funksjonsnedsettelsen (VG ). 88\n\n89 I Dagbladet i 1993 kan man f\u00f8lge serien \u00abDe ukjente syndrombarna\u00bb gjennom en serie p\u00e5 tolv artikler. 9.8 er det en fem\u00e5ring med Noonans syndrom og 31. august er det et barn med Retts syndrom som er i fokus, under titlene \u00abMed Noonan og glimt i \u00f8yet\u00bb og \u00abAlltid ett-\u00e5ring\u00bb. Begge sakene f\u00f8lges av fakta om syndromet, og den siste har i tillegg undersaken \u00abN\u00e5r barna tar alle krefter\u00bb. Dagbladet vier mye plass til barn som har en veldig farlig, men ogs\u00e5 veldig sjelden sykdom. P\u00e5 den ene siden kan man lese sakene som fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 normalisere det sjeldne, men p\u00e5 den andre siden appellerer de ogs\u00e5 til leseren som kikker og minner oss om freakshowets fortellinger. Men selv om tabloidene har en klar tendens til \u00e5 opps\u00f8ke skandalestoffet, er ikke sakene alltid s\u00e5 ensidige som overskrift og ingress skulle tilsi. Eksempelvis trykker VG 3. februar 1993 saken \u00abSex-debuterte med prostituerte Pia\u00bb ( ) om en dansk mann med cerebral parese som har sex med prostituerte. Det store oppslaget med to undersaker setter imidlertid funksjonshemmedes seksualitet p\u00e5 dagsordenen: Mannen selv, som har navn i reportasjen, \u00abst\u00e5r fram for \u00e5 avmystifisere handikappedes sex-behov og for \u00e5 f\u00e5 myndighetenes st\u00f8tte og godkjennelse av sex som \u00abbehandlingsform\u00bb. Saken tar ogs\u00e5 opp legalisering av prostitusjon. Artikkelen f\u00f8lger opp med intervjuer med en prostituert, en kvinne som driver en forening for prostituerte i Danmark og Lars \u00d8deg\u00e5rd i Norges Handikapforbund. \u00d8deg\u00e5rd sier foreningen \u00f8nsker \\[ \\] en fokusering p\u00e5 tilrettelegging av sex og samliv for handikappede p\u00e5 bred basis. Handikapforbundet fors\u00f8ker i f\u00f8rste rekke \u00e5 bedre tilgjengeligheten til samfunnet for sine medlemmer gjennom bedre transportordninger og sosialt samv\u00e6r. Forbundets representanter reiser ogs\u00e5 landet rundt og orienterer om s\u00e5kalte sex-hjelpemidler. Selv om VGs sak tydelig forholder seg til tabloide grunnregler presenterer den et komplekst og underrepresentert tema for leserne. En av de aller grundigste sakene finner vi i Dagbladet Magasinet. Dette er ogs\u00e5 den lengste i utvalget og g\u00e5r over mange sider. Tittelen er tilsvarende lang: Der heter det: \u00abJeg har aldri \u00f8nsket at Alma ikke var blitt f\u00f8dt. Eller at hun ble borte. Men til tider har jeg \u00f8nsket jeg slapp \u00e5 st\u00e5 opp om morgenen.\u00bb ( ). R\u00f8nnaug Jarlsbo har fulgt familien til Alma som har Angelmans syndrom gjennom seks \u00e5r, fra babystadiet til skolestarten. Familien tok kontakt da datteren var sju m\u00e5neder p\u00e5 bakgrunn av at de \u00abmener mediene har et ansvar for hva slags holdninger som brer seg i samfunnet\u00bb. Dette er en sak som har en familie som utgangspunkt, men som ogs\u00e5 dreier seg om rettigheter og politikk (behovet for borgerstyrt personlig assistanse, politikeres holdning til utviklingshemmede barn), arbeid og trygd 89\n\n90 (familien f\u00e5r ikke jobbet fordi de bruker alle kreftene p\u00e5 Almas ve og vel og sl\u00e5ss mot kommunen), helse og rehabilitering (sykehuspersonellets holdninger, Almas behov for lek og kurs p\u00e5 Frambu), samt skole og utdanning (skal Alma g\u00e5 p\u00e5 vanlig skole?). Leserinnleggene i etterkant av saken viser at denne er blitt tatt spesielt godt imot av leserne. Veldedighet: Betlerne som forsvant En nesten forsvinnende liten andel av sakene har \u00abveldedighet\u00bb som hovedtema, bare atten i hele materialet. Bare sju av disse har funksjonshemming som hovedsak. Artiklene er relativt jevnt fordelt p\u00e5 avisene. Flere av disse oppslagene handler om veldedighet til form\u00e5l i utlandet, for eksempel Moldova (\u00abHelaften i Moldova\u00bb, Aftenposten, ), Dubrovnik (Nordlys, ) og Tanzania (BT, ), og funksjonsnedsettelser er ikke hovedsak her. Telemarksavisa presenterer oppslaget \u00abDelte ut pengepris\u00bb , der Lion s Club i Porsgrunn deler ut penger til \u00abhumanit\u00e6re og sosiale form\u00e5l\u00bb, og ett av form\u00e5lene som f\u00e5r penger er Merethes aktivitetssenter som st\u00e5r bak tiltak for \u00abfysisk og psykisk utviklingshemmede barn og ungdommer\u00bb. Mottakerne sier: \u00abDette er stort og vi er veldig takknemlige\u00bb, slik veldedighet krever. Oppslaget er en glad-sak som ikke problematiserer veldedigheten. Nordlys rapporterer om frivillighetssentre som samler inn ved \u00abtil eldre og handikappede\u00bb og \u00f8nsker seg en sag og et lokale ( ). Under overskriften \u00abIslam og tigging\u00bb oppfordrer en leser folk til \u00e5 \u00abgi penger til syke, gamle og handikappede og ikke til unge, sunne mennesker som ikke gidder \u00e5 jobbe for pengene\u00bb (BT ). Personer med funksjonsnedsettelse settes her opp mot det han mener er skattesnyltende muslimske innvandrere. Den f\u00f8rstnevnte gruppen ses tydeligvis p\u00e5 som verdige trengende i motsetning til den andre. I kommentarsjangeren er det ett oppslag som setter problemer med veldedighet for funksjonshemmede mer spesifikt under lupen og kommenterer hjemlige forhold. Dette er Arne Skouens kommentar 18. august 1993 \u00abDe blinde betlerne\u00bb. Kommentaren er skrevet etter at Blindeforbundets leder Arne Husveg gjennom flere oppslag har m\u00e5ttet t\u00e5le kritikk for manglende innsyn i Blindeforbundets saker i en periode det b\u00e5de var kritikk mot lederstilen hans og uro om de \u00f8konomiske forholdene. Skouen kaller i ingressen Blindeforbundet \u00ablandets best organiserte profesjonelle tigger\u00bb og kritiserer organisasjonen for \u00e5 stole p\u00e5 at \u00abblindheten som alltid engasjerende handikap beseirer enhver kritikk.\u00bb 90\n\n91 \u00abDe blinde betlerne\u00bb, kommentar, Dagbladet Skouen redegj\u00f8r for utviklingen fra en privatorganisert norsk sosialomsorg til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og viser til at Blindeforbundet var sinken n\u00e5r det gjaldt \u00e5 gi slipp p\u00e5 veldedigheten da det var de som hadde utviklet seg til vinnerne p\u00e5 markedet. Skouen er lite n\u00e5dig n\u00e5r han viser hvordan Husveg \u00abkunne boltre seg i motsetninger\u00bb og har sterk brodd mot alle som deltar i tiggerkulturen. For Skouen er veldedighetstankegangen til hinder b\u00e5de for den enkeltes verdighet, og for rettighetskampen. Han mener forbundet b\u00f8r ekskluderes fra FFO. Dette er rene ord for pengene, som det heter. N\u00e5r vi finner s\u00e5pass f\u00e5 oppslag i materialet om veldedighet, og en klar overvekt av saker som omhandler rettigheter, kan det jo tyde p\u00e5 at Skouens og FFOs syn vant fram i perioden. Det er selvsagt ogs\u00e5 mulig at veldedighet har lav nyhetsverdi annet enn som gladsaker av typen \u00abDelte ut pengepris\u00bb og skandaler, som i tilfellet Blindeforbundets hemmelighold og pengeproblemer. 91\n\n92 Innvandring: Funksjonshemmede flyktningbarn i fokus Innvandring er i likhet med veldedighet et tema som sjelden dukker opp i oppslagene vi har generert og Dagbladet har halvparten av alle oppslagene. Av seksten oppslag totalt der innvandring er hovedtema har avisen sju, Aftenposten fem, BT har tre og Dagsavisen ett. Ni av oppslagene stammer fra 1993, og bare fire oppslag dukker opp i 2013, med andre ord en klar nedgang. Sakene som Dagbladet fronter i 1993, er knyttet til to enkelttilfeller med noen fellestrekk. \u00abHandikappede og foreldrel\u00f8se Fatime KASTES UT AV NORGE\u00bb melder Dagbladet Fem-\u00e5ringen Fatime er fra Kosovo, hun har en kronisk betennelse i kneet, det ene benet er skeivt og vokser fortere enn det andre. Hun trues med utsendelse fordi onkelen hun bor hos ikke f\u00e5r adoptere. Journalisten intervjuer onkelen. Det framg\u00e5r av en notis at byr\u00e5sjefen i Justisdepartementet ikke var orientert om saken f\u00f8r Dagbladet tok kontakt. Avisen f\u00f8lger ogs\u00e5 opp med en notis der Amnesty redegj\u00f8r for sitt syn p\u00e5 tryggheten i Kosovo. Tre dager senere er forsiden \u00abHjerneskadde Berat KASTES UT AV NORGE\u00bb. Berat (11) er ogs\u00e5 fra Kosovo, og saken er om mulig enda mer hjerteskj\u00e6rende: \u00abI Serbia ble han nektet behandling av politiske grunner. Legene ville bare bruke en giftspr\u00f8yte\u00bb. Ti \u00e5r senere velger BT den positive vinklingen i oppslaget om den kurdiske, funksjonshemmete gutten Alind p\u00e5 tretten: \u00abD\u00f8vstum gutt f\u00e5r bli i Norge\u00bb ( ). \u00abForeldrel\u00f8s 5-\u00e5ring utvist\u00bb, Dabladet Begge sakene Dagbladet kj\u00f8rer fram i februar 1993, samt BTs fra 2003, handler alts\u00e5 om barn som risikerer utkastelse. Berat-saken presenteres under sidevignetten \u00abFlyktning-striden\u00bb. Artiklene inng\u00e5r i en st\u00f8rre diskusjon om premissene for retur av flyktninger til Kosovo. 92\n\n93 Oppslagene er fortellinger der funksjonshemming presenteres som grensepost for humanismen: Urett som ellers rammer en gruppe, her kosovo-albanske flyktninger, blir satt p\u00e5 spissen ved at det er barn i sentrum og at de ogs\u00e5 har en funksjonsnedsettelse. Oppslagene appellerer sterkt til leserens allmenne medf\u00f8lelse som voksne omsorgspersoner, for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 danne en opinion mot den offisielle flyktningpolitikken. Funksjonsnedsettelsen blir ogs\u00e5 brukt som et virkemiddel for \u00e5 skape sensasjon. \u00c5 nevne giftspr\u00f8yten gir leserne assosiasjoner til nazistenes \u00abbarmhjertighetsdrap\u00bb p\u00e5 mennesker med nedsatt funksjonsevne og virker sterkt. P\u00e5 den annen side er Dagbladets strategi ikke bare \u00e5 sjokkere, men \u00e5 ta samfunnsoppdraget alvorlig p\u00e5 tabloide premisser, og legge press p\u00e5 myndighetene, slik det framg\u00e5r av tilleggssakene der Amnesty, byr\u00e5krater og advokatene kommer til orde. BTs oppslag viser derimot at staten fungerer som den skal: UDI omgjorde vedtaket p\u00e5 grunnlag av arbeid fra skolen og NOAS. I vedtaket st\u00e5r det \u00abat man har lagt avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 Alinds handikap\u00bb. Oppslagene viser at barn, funksjonsnedsettelse og flyktningstatus er en kombinasjon avisene kan bruke for \u00e5 fremme sitt politiske syn p\u00e5 myndighetenes politikk. 93\n\n94 Del III: Spr\u00e5kbruk og metaforer I den norske debatten om medierepresentasjon av minoritetsgrupper har det i \u00f8kende grad blitt klart at enkelte begreper virker st\u00f8tende for dem som kategoriseres, som for eksempel i debatten om \u00abneger\u00bb-ordet som gikk h\u00f8sten 2007 og som enn\u00e5 kommer opp igjen med ujevne mellomrom. N\u00e5r det gjelder funksjonshemmede og utviklingshemmede, har ordbruken historisk endret seg fra uttrykk som \u00abkr\u00f8pling\u00bb, \u00abvanf\u00f8r\u00bb, \u00ab\u00e5ndssvak\u00bb, via \u00abhandikappet\u00bb og \u00abuf\u00f8r\u00bb, til det som er gangbare begrep i dag, blant annet \u00abfunksjonshemmet\u00bb og \u00abpersoner med nedsatt funksjonsevne\u00bb. Magasinet Selvsagt utarbeidet i 2012 en liste med ord de mener at medier og andre b\u00f8r unng\u00e5, b\u00f8r v\u00e6re varsomme med, og b\u00f8r bruke. Spr\u00e5klige anbefalinger Deres liste ser slik ut: Anbefales: Funksjonshemmet/funksjonshemmede, mennesker/personer med funksjonsnedsettelser, mennesker/personer med nedsatt funksjonsevne, mennesker/personer med nedsatt h\u00f8rsel, syn, bevegelse etc., mennesker med autisme. Bevegelseshemmede, synshemmede = blinde og svaksynte, h\u00f8rselshemmede og d\u00f8ve, d\u00f8vblitt (mistet h\u00f8rselen helt etter at talespr\u00e5ket er innl\u00e6rt), kortvokst, utviklingshemmet, diabetes/diabetiker, dysleksi/dyslektiker, punktskrift i stedet for blindeskrift, tegnspr\u00e5k (ikke d\u00f8vespr\u00e5k), f\u00f8rerhund. Funksjonshemmedes motsats: befolkningen for\u00f8vrig/resten av befolkningen / ikkefunksjonshemmede. V\u00e6r varsom med: handikappet, hjelpel\u00f8s, svake grupper, omsorgstrengende, vansiret, ord med forstavelse blind-, d\u00f8v-, handikap- osv., bruk av ord som sinnssykt/schizofrent/d\u00f8vt som adjektiv og adverb; bruker skal bare benyttes n\u00e5r det henvises til hva man er bruker av, ikke som synonym til funksjonshemmet. Skal ikke brukes: De funksjonshemmede/handikappede, uf\u00f8r som synonym med funksjonshemmet, yrkeshemmet som synonym med funksjonshemmet, psykisk utviklingshemmet, kr\u00f8pling, forkr\u00f8plet, invalid/invalidisert, invalide-bil og andre bindestrekord, vanf\u00f8r, lenket til rullestolen/sengen, dverg, \u00e5ndssvak, (mentalt) tilbakest\u00e5ende, autist, mongoloid, gladjenta/gladgutten (om funksjonshemmede), retardert, sinnssyk, gr\u00f8nnsak, synssvak, blinde + hund/b\u00f8ker, tungh\u00f8rt, d\u00f8vstum, d\u00f8ve + tolk/spr\u00e5k, ordblind, sukkersyke, senile (heter dement eller senil-dement), multihandikappet. Funksjonsfrisk som motsats til funksjonshemmet (Magasinet Selvsagt, 4/2012). 94\n\n95 If\u00f8lge Magasinet Selvsagt er \u00ab\\[o\\]rd som burde v\u00e6rt forvist til historiens skraphaug er fortsatt i flittig bruk blant journalister og i dagligtale.\u00bb I v\u00e5r unders\u00f8kelse har vi villet se nettopp p\u00e5 denne ordbruken. Er det slik at kategoriene som benyttes av avisene reflekterer bevisstheten om hva som er form\u00e5lstjenlige begreper? \u00abKr\u00f8plinger\u00bb, \u00abvanf\u00f8re\u00bb etc. S\u00f8keordene inkluderte derfor ord det er anbefalt \u00e5 unng\u00e5, som \u00abkr\u00f8pling\u00bb, \u00abgr\u00f8nnsak\u00bb, \u00abinvalid\u00bb, \u00abuf\u00f8r\u00bb, \u00abvanf\u00f8r\u00bb, \u00ab\u00e5ndssvak\u00bb og \u00abevneveik\u00bb, og ord man b\u00f8r v\u00e6re forsiktige med som \u00ab\\*Handikap\\*\u00bb og \u00ab\\*Handicap\\*\u00bb og \u00abblind\u00bb som forstavelse. Kun \u00e9n sak i v\u00e5rt utvalg nevner begrepet \u00abkr\u00f8pling\u00bb. Det er en kommentar i Aftenposten i februar 2013 som omhandler Nazi-Tysklands menneskesyn. I Aftenposten i 2013 ser vi at \u00ablettere evneveik\u00bb ogs\u00e5 benyttes om en person, men konteksten viser da at dette er en lite dekkende beskrivelse: \u00abDa det amerikanske ekteparet adopterte fem \u00e5r gamle Sasha, opplyste barnehagen i St. Petersburg dem om at hun var lettere evneveik. 18 \u00e5r senere er hun tilbake, en velartikulert ung dame som underviser i engelsk og studerer\u00bb (\u00abAdopterte Sasha er oppr\u00f8rt over stormaktenes krangling, Aftenposten ). To saker nevner \u00abvanf\u00f8re\u00bb, en fra 1993 og en fra 2003, begge omhandler behandlingen av poliorammete. I den f\u00f8rste henvises det til tidligere syn p\u00e5 barn med polio: \u00abble sett p\u00e5 som vanf\u00f8re\u00bb, og begrepet viser til historisk bruk. I 2003-reportasjer som omhandler et av barna som n\u00e5 er voksent, brukes begrepet uten den samme distansen: \u00abI J\u00f6nk\u00f6ping hadde de vanf\u00f8re barna en egen etasje i et sinnssykehus\u00bb. Tre ganger nevnes begrepet \u00ab\u00e5ndssvak\u00bb, alle tre i forbindelse med omtale av Gaute Heivolls historiske roman Over det kinesiske hav som utgis i august Ordet \u00abevneveik\u00bb dukker ogs\u00e5 opp to ganger. Den ene forekomsten av ordet er i 2013 i Dagbladet, og som i de ovennevnte eksemplene er ordet da satt inn i en historisk kontekst, og henspiller p\u00e5 et foreldet menneskesyn: \u00abJeg var ikke evneveik\u00bb. De mest foreldete av disse begrepene brukes tydeligvis f\u00f8rst og fremst med referanse nettopp til et avleggs begrepsapparat og menneskesyn. Men i saken \u00abEn skje full av h\u00e5p\u00bb beskriver en tante smerten ved \u00e5 se sin \u00abunge nev\u00f8 langsomt bli en gr\u00f8nnsak\u00bb (Dagbladet, ). Vi finner ogs\u00e5 at BT bruker begrepet \u00abvandrende gr\u00f8nnsak\u00bb 3. august 2013 i en kommentar-artikkel om blues, om musikeren Peter Green: \u00abPeter Green ble en vandrende gr\u00f8nnsak og jobbet som kirkeg\u00e5rdsgraver i England\u00bb. I 38 saker forekommer ordet \u00abinvalid\u00bb. Av disse er 21 forekomster fra oppslag publisert i 1993, 10 fra oppslag i 2003 og 7 fra Oppslagene viser at ordet i synkende 95\n\n96 grad er i bruk. \u00abUf\u00f8r\u00bb, derimot, finner vi nevnt i 75 oppslag. Av disse er 26 oppslag fra 1993, 28 fra 2003 og 21 fra Resultatet viser at bruken av dette ordet alts\u00e5 er p\u00e5fallende stabil, men brukes i \u00f8kende antall saker med tanke p\u00e5 antallet som er i materialet. Uf\u00f8r-ordet dukker s\u00e6rlig opp i saker som handler om trygd, og siden trygdereguleringene hyppig anvender begrepet, er det ikke s\u00e5 p\u00e5fallende. Rullestol og lenker Rullestol ble nevnt i 144 av sakene i utvalget. Uttrykket \u00ablenket til rullestolen\u00bb (se ogs\u00e5 kapittel 9 for mer statistikk) ble benyttet i 11 artikler i v\u00e5rt utvalg: fire i 1993, fire i 2003 og tre i 2013 og to ganger fant vi \u00abbundet til rullestolen\u00bb. Noen aviser er mer glade i rullestolen enn andre: Dagbladets dekning synes \u00e5 markere h\u00f8ydepunktet for \u00abrullestol\u00bb-fetisjen i 2003: Av 44 saker om funksjonshemmede totalt nevner ti saker ordet rullestol dette \u00e5ret og to ganger nevnes klisjeen \u00ablenket til rullestolen\u00bb (se ogs\u00e5 kapittel 9). Rullestol synes \u00e5 forsterke at noen er bevegelseshemmet eller brukes synonymt med det, i tillegg signaliserer bruken en hjelpel\u00f8s og fastl\u00e5st situasjon, mens den jo representerer et viktig framkomstmiddel. Men av og til er ogs\u00e5 forbindelsen til den fastl\u00e5ste situasjonen helt reell: Nordlys bringer tre saker om orkan i februar 1993 der alle fokuserer p\u00e5 bevegelseshemmete menn og hvordan de har hatt det i uv\u00e6ret med rullestolen: Den ene er \u00abbundet til rullestol\u00bb, den andre er \u00abinvalid og lenket til rullestol\u00bb, den tredje \u00absatt hjelpel\u00f8s i rullestolen da uv\u00e6ret raste\u00bb. Disse fikk til dels smadret husene de bodde i, og det er klart at dette var ekstra dramatisk for folk som ikke s\u00e5 lett kunne bevege seg ut av husene. Men hovedinntrykket er likevel at rullestolen har en tendens til \u00e5 dukke opp i langt h\u00f8yere grad enn strengt n\u00f8dvendig for sakene som omtales. Med tanke p\u00e5 bruken av ordet \u00abhandicap\u00bb og \u00abhandikap\u00bb er tendensen ogs\u00e5 at bruken er relativt stabil: vi har til sammen 94 forekomster i materialet. Av disse er 34 fra 1993 (11 av dem stavet med c), 29 (3 med c) i 2003, og 31 (2 med c) i Av disse igjen er fem oppslag hvor handikap forekommer i overf\u00f8rt betydning, som \u00e5 v\u00e6re \u00abspr\u00e5klig handikappet\u00bb, det vil si at man p\u00e5 en eller annen m\u00e5ter har en ulempe, og \u00e5tte av sakene er knyttet til Norges Handikapforbund, som fremdeles bevarer begrepet handikap i navnet. I en tjue\u00e5rsperiode hvor den allmenne bevisstheten om \u00e5 endre spr\u00e5kbruken har \u00f8kt, er det en bemerkelsesverdig stabilitet i ordbruken gjennom tjue\u00e5rsperioden. Selv om forekomsten av ord som \u00abevneveik\u00bb og \u00ab\u00e5ndssvak\u00bb forekommer i forsvinnende liten grad, og ordet \u00abinvalid\u00bb synes \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vei ut, er det grunn til \u00e5 legge merke til at uttrykk som Uloba 96\n\n97 anbefaler at man ikke bruker, som \u00ablenket til rullestolen\u00bb synes \u00e5 holde stand, sammen med handikap-begrepet. Blind, d\u00f8v og handikap N\u00e5r vi s\u00f8ker i Retriever med ord som blind og d\u00f8v, kan ikke s\u00f8kemotoren selv skille ut hvilken kontekst begrepene brukes i. I materialet v\u00e5rt dukker det derfor opp en rekke treff som skriver seg til metaforikk og faste uttrykk som \u00abblind vold\u00bb og \u00abfor d\u00f8ve \u00f8rer\u00bb. Kategoriene som brukes for \u00e5 betegne ulike grupper funksjonshemmede kan si noe om kunnskapsniv\u00e5et om hvordan man b\u00f8r omtale gruppene er oppdatert eller ikke. Men ogs\u00e5 metaforbruk der ord som \u00abblind\u00bb, d\u00f8v\u00bb og \u00abhandikappet\u00bb inng\u00e5r, mener vi kan signalisere noe om holdninger til denne marginaliserte gruppa. Den metaforiske bruken av begrepene \u00f8ker noe i v\u00e5rt utvalg. I 1993 er det 15 oppslag som bruker ordene i overf\u00f8rt betydning, i 2003 er det 26 og i N\u00e5r vi studerer den metaforiske bruken av begrepene i v\u00e5re aviser, sl\u00e5r det oss hvordan ordet blind dukker opp i sammenhenger som assosierer til noe d\u00e5rlig og negativt. Blind brukes om tilfeldige voldelige handlinger (blind vold, blind terror, blind bombing), og synonymt med uvitende, naiv eller dum (blind for, blind tiltro til). D\u00f8v brukes gjerne for \u00e5 konnotere kontaktl\u00f8shet eller avvisning (snakke for d\u00f8ve \u00f8rer), eller ogs\u00e5 uoppmerksom og dum (v\u00e6re d\u00f8v for). Handicap/kap er ogs\u00e5 mye brukt i overf\u00f8rt betydning for \u00e5 signalisere ulempe (norsk eksport har et handikap) eller manglende evne (spr\u00e5klig handikappet). Sinnssykt ser vi i utvalget to ganger, brukt som noe usannsynlig og overraskende. Lammet, invalid, brukket rygg finner vi ogs\u00e5, og disse uttrykkene brukes for \u00e5 beskrive noe \u00f8delagt, hjelpel\u00f8st og tiltaksl\u00f8st. Selv om metaforene dukker opp i sv\u00e6rt ulike sammenhenger, har de alts\u00e5 til felles at de aksentuerer noe negativt. Unntak i materialet er \u00abblind date\u00bb og \u00abblind kj\u00e6rlighet\u00bb. I ett tilfelle brukes \u00abpsykisk utviklingshemmet\u00bb som skjellsord, da en kommunikasjonsr\u00e5dgiver til den canadiske statsministeren kaller George W Bush dette (\u00abUSA splitter verden\u00bb Dagbladet ). Han mistet jobben. Samme avis morer seg i 1993 med \u00e5 bruke \u00abblind\u00bb metaforisk i sammenheng med manglende offentlighet i Blindeforbundet, noe som klart grenser til lytehumor. Et st\u00f8rre s\u00f8k De utvalgte m\u00e5nedene i \u00e5tte aviser kan naturligvis v\u00e6re p\u00e5fallende tause om \u00abkr\u00f8plinger\u00bb eller \u00abevneveike\u00bb, mens disse kanskje fins andre steder i avisfloraen, vi foretok derfor et 97\n\n98 kontrolls\u00f8k i Retriever/Atekst-arkivet p\u00e5 ordet \u00abkr\u00f8pling\u00bb. Dette ordet f\u00e5r i overkant av nitti treff i alle norske avismedier de siste tre \u00e5rene. Det kan ved f\u00f8rste \u00f8yekast virke forstemmende, men en n\u00e6rmere analyse viser at sv\u00e6rt mange av oppslagene er om spr\u00e5kbruk, og det uheldige i \u00e5 bruke ordet. Ikke minst dukker slike oppslag opp i kj\u00f8lvannet av Selvsagts artikkel om hvilke ord en ikke b\u00f8r bruke om funksjonshemmede. En annen gruppe artikler omtaler historiske forhold eller fiksjonsfilmer og bibelsitater. Der dukker kr\u00f8pling-ordet opp, ikke som redaksjonell oppfinnelse, men snarere med en viss avstand til fortiden og fiksjonen. Og ikke minst finner vi oppslag der ordet blir brukt metaforisk, om \u00absosiale kr\u00f8plinger\u00bb, i en omtale av Steve Jobs etter hans d\u00f8d, og i en omtale av Una-bomberen Theodore Kazcynski, uten at det forsvarer ordbruken. Det finnes imidlertid andre artikler som formidler opposisjon til en mindre nedsettende spr\u00e5kbruk. Enkelte oppslag der \u00abkr\u00f8pling\u00bb blir brukt av intervjuobjekter som snakker om seg selv, og hvordan de i perioder enten f\u00f8lte seg som \u00abkr\u00f8plinger\u00bb eller fryktet \u00e5 bli det. I et intervju i Klassekampen uttaler forfatteren Dag Solstad at \u00abSosialdemokratiet har en tro p\u00e5 \u00e5 reparere, forskj\u00f8nne med ord som om det forandrer realiteter. En mann i rullestol er en kr\u00f8pling og ikke \u00abet menneske med et lett fysisk handikap\u00bb. Og det \u00e5 v\u00e6re en kr\u00f8pling er en skjebne, og en slik skjebne kan man ikke flykte fra, det kan ikke forsones i spr\u00e5ket.\u00bb ( ). Selv om Solstad ikke selv er funksjonshemmet, minner bemerkningen hans om hvordan flere marginaliserte grupper har tatt tilbake negativt ladete begreper, som \u00abhomse, \u00ablesbe, \u00absvart\u00bb, for \u00e5 forme sin egen identitet p\u00e5 egne premisser uten \u00e5 viske ut historien, samt om en skepsis til at spr\u00e5klig endring kan flytte fjell. En artikkel som tar leserne med p\u00e5 omvisning i en brannskadeavdeling i Etiopia, st\u00e5r det \u00e5 lese om 14-\u00e5rige Nura som har hatt flere operasjoner: \u00abMoren l\u00f8per om halsen p\u00e5 oss alle, kysser og klemmer, vet ikke hvordan hun skal vise sin takknemlighet. Datteren trenger ikke leve resten av livet som kr\u00f8pling\u00bb ( ). Enkelte andre aviser har tilsvarende artikler, fra Afghanistan og Kongo. Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re lettere \u00e5 bruke begrepet n\u00e5r man er utenfor Europas grenser. Det finnes ogs\u00e5 enkelte tilfeller der funksjonshemmede selv bruker utdaterte begreper, i en lekende form, som i Sn\u00e5sningen , der \u00abAgle vanf\u00f8relag\u00bb blir presentert. \u00abDe to herrene vitser mye omkring begreper som kr\u00f8pling og vanf\u00f8r\u00bb. De p\u00e5beroper seg \u00e5 v\u00e6re vantro, vanf\u00f8r og vanskapt\\! De tar seg selv og sin \u00abvanf\u00f8rhet\u00bb sv\u00e6rt lite h\u00f8ytidelig.\u00bb Denne typen \u00abufarliggj\u00f8ring\u00bb av utdaterte begreper forekommer ogs\u00e5 som nevnt en del i popul\u00e6rkulturen. Et tilsvarende s\u00f8k p\u00e5 ordet \u00abmongoloid\u00bb i alle trykte, norske medier de siste tre \u00e5rene, viser at av 47 saker er det bare to som bruker ordet som betegnelse i stedet for Downs 98\n\n101 ogs\u00e5 blir diskriminert i offentligheten, i arbeidsliv og privatliv. Journalistikken har lenge hatt som ideal \u00e5 ta opp vanlige folks problemer, v\u00e6re \u00abden lille manns forsvarer\u00bb. Denne vaktbikkje-funksjonen registrerer vi i v\u00e5rt utvalg av avisoppslag, men vi aner at bikkja kunne v\u00e6rt langt mer aktiv, ikke minst n\u00e5r det gjelder diskriminering. Og vi undrer oss p\u00e5 om det er slik at funksjonshemmede er verdt mindre oppmerksomhet n\u00e5r de blir utsatt for diskriminering og hat-kriminalitet enn andre minoritetsgrupper. At det er nedgang i antall oppslag om funksjonshemmede i perioden, og en relativt sterkere nedgang i redaksjonelt generert stoff, er i denne sammenhengen foruroligende. Feltet krever kunnskap og erfaring i dekningen. Manglende ansvar i de enkelte redaksjonene for \u00e5 holde det oppe, kan v\u00e6re en viktig grunn til nedgangen, sammen med den totale ressurssituasjonen i mediene. Kategorien \u00abfunksjonshemning\u00bb kan oppl\u00f8ses i andre, mer institusjonelt etablerte kategorier, og funksjonshemningsproblematikk kan reduseres til de velkjente \u00absterke\u00bb individfokuserte fortellinger. Analysen viser at en viktig del av den positivt orienterte dekningen finnes i idrett og kulturliv. Videre at det er en h\u00f8y andel oppslag som har med rettigheter \u00e5 gj\u00f8re, p\u00e5 mange plan. De fleste av disse er knyttet til enkeltpersoners problemer, og f\u00f8rer ogs\u00e5 i en del tilfeller til lokale l\u00f8sninger. I noen artikler allmenngj\u00f8r reporterne situasjonen og peker p\u00e5 at den ang\u00e5r store grupper. Da kan vi snakke om en rettighetsbasert journalistikk med st\u00f8rre rekkevidde, en journalistikk med potensial til \u00e5 utgj\u00f8re en forskjell. De individorienterte sakene har sin misjon, men risikerer \u00e5 bli tolket som \u00abavvik\u00bb fra et velfungerende system, ogs\u00e5 der rettigheter i realiteten blir krenket p\u00e5 bred front. N\u00e5r mediene dekker minoritetsgrupper, er utfordringen ofte knyttet b\u00e5de til \u00e5 se individene for ikke \u00e5 \u00absette folk i b\u00e5s\u00bb - og ha et v\u00e5kent blikk p\u00e5 krenkelser, verdighet og rettigheter p\u00e5 gruppeniv\u00e5. En annen utfordring er knyttet til hvor stor plass funksjonsnedsettelsen skal ha i den journalistiske fortellingen. I flere oppslag aner vi en tautrekning mellom hovedkilde og journalist, der kilden er opptatt av \u00e5 fremme et rettighetsperspektiv, mens journalisten i stedet eller i tillegg er fokusert p\u00e5 funksjonsnedsettelsen, som l\u00f8ftes frem og gj\u00f8res synlig gjennom gjentatte henvisninger til \u00abrullestol\u00bb eller for eksempel synshemming. Unders\u00f8kelsen viser at noen av de mest nedsettende ordene og uttrykkene brukt om funksjonshemmede knapt nok forekommer lenger, mens andre, som burde ha g\u00e5tt ut p\u00e5 dato, lever videre. Det har v\u00e6rt mindre debatt om spr\u00e5kbruken p\u00e5 dette feltet enn n\u00e5r det gjelder andre minoriteter, kanskje kan v\u00e5re funn bidra her. Dersom \u00abfunksjonshemning\u00bb er en skj\u00f8r kategori i medienes institusjonelle bevissthet, er det ogs\u00e5 grunn til \u00e5 tro at oppmerksomheten 101\n\n102 rundt nedsettende ord og uttrykk knyttet til funksjonshemning og funksjonsnedsettelser ikke er s\u00e5 h\u00f8y. Erfaringene vi sitter igjen med etter \u00e5 ha studert alle avisoppslagene er hvor mangefasettert og stort dekningsfelt dette er, med mange ressurspersoner som kunne f\u00e5tt st\u00f8rre oppmerksomhet i mediene. Mediedekningen av mennesker med nedsatt funksjonsevne handler om livsvilk\u00e5rene for flere hundre tusen mennesker. I dette kapitlet m\u00e5 vi konkludere med at tilstanden p\u00e5 en rekke omr\u00e5der, ikke minst kvantitativt, langt fra har bedret seg de siste tjue \u00e5rene. Referanser: Andreassen, Tone Alm (1993): Funksjonshemming i norske aviser: Rapport fra analyse av avisutklipp om funksjonshemmede i deler av Oslo: R\u00e5det for funksjonshemmede. Eide, Elisabeth (2012): Offer, hemmet, aktiv, borger. Medieerfaringer blant individer med nedsatt funksjonsevne. I Norsk Medietidsskrift 1, vol 18. Oslo: Universitetsforlaget Global Media Monitoring Project (2010): Who makes the news? Toronto: GMMP Larsen, Vibeke (2000): Ut av kj\u00f8kkenet inn p\u00e5 sosial- og forbrukerstoff? Om kj\u00f8nnspreget arbeidsdeling i redaksjonene. I Eide, E (red) Narrespeil. Kj\u00f8nn, sex og medier. Kristiansand: H\u00f8yskoleforlaget Morlandst\u00f8, Lisbeth (2006): Journalistikk som institusjonell praksis utviklingshemming og psykisk helse i pressen. Doktoravhandling i medievitenskap v/institutt for informasjons- og medievitenskap. Bergen: Universitetet i Bergen. Zilliacus-Tikkanen, Henrika (1997): Journalistiken essens i ett k\u00f6nsperspektiv. Helsinki: Rundradions J\u00e4mst\u00e4lldhetskomit\u00e9 Van Zoonen, Liesbet (1996): Feminist Media Studies. London: Sage 102\n\n107 Kapittel 4 Folkekj\u00e6re funksjonshemmede? Ideologiske premisser for Ingen grenser Jan Grue Ekspedisjonsprogrammet Ingen grenser, som kun har funksjonshemmede deltakere, utgj\u00f8r i kraft av sine seertall et av de mest prominente eksemplene de senere \u00e5r p\u00e5 tematisering av funksjonshemning i media. Programmet var i 2012 blant de mest sette p\u00e5 NRK1, med opp mot 1,4 millioner seere (67 prosent markedsandel). Det vant Gullruten for beste realityprogram i 2012, og ble bredt fulgt opp i pressen. Flere av deltakerne er portrettintervjuet i lokal- og rikspresse, noen har opptr\u00e5dt som foredragsholdere i idretts- og rehabiliteringssammenhenger, og den trolig mest eksponerte deltakeren, Birgit Skarstein, har v\u00e6rt gjest p\u00e5 Skavlan. Selve programmets tittel er blitt en umiddelbart tilgjengelig referanse i andre sammenhenger, som n\u00e5r det utgj\u00f8r avslutningspoenget i en profil av Paralympicsdeltakeren Sarah Louise Rung (\u00abDet skulle bare v\u00e6re en enkel operasjon\u00bb, Aftenposten, ). Sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorvidt Ingen grenser st\u00e5r i fare for \u00e5 v\u00e6re et \u00abfreakshow\u00bb, alts\u00e5 for \u00e5 vise frem funksjonshemmede p\u00e5 en fremmedgj\u00f8rende og sensasjonalistisk m\u00e5te, har blitt reist b\u00e5de med en undrende og med en anklagende tone. (Johannessen, 2010; Vegheim, 2012). Analysen som ligger til grunn for dette kapittelet finner liten st\u00f8tte for anklagen, men det at bekymringen er til stede, er i seg selv interessant. Ingen grenser iscenesetter mange komplekse kulturelle og identitetspolitiske problemstillinger knyttet til fremstilling av uvanlige kropper. Det gj\u00f8r det relevant \u00e5 vende oppmerksomheten mot en del historiske tendenser i slike fremstillinger. Dette kapittelet er diskursanalytisk fundert, og legger s\u00e6rlig vekt p\u00e5 programmets sentrale motiver og dets normative forst\u00e5else av funksjonshemning. En sentral tese i analysen er at Ingen grenser bibringer positive og helhetlige fremstillinger av funksjonshemmede, men at disse fremstillingene muliggj\u00f8res av og videreformidler sterke forestillinger om funksjonshemning som et individuelt problem som fordrer individuelle l\u00f8sninger. Disse forestillingene fremmes delvis gjennom realitysjangerens konvensjonelle kjennetegn, s\u00e6rlig den individrettede dramaturgien. Analysen vil trekke linjer til tidligere fremstillinger av funksjonshemmede samt til rehabiliteringens historie og til beslektede fenomener i samtiden, her s\u00e6rlig Paralympics og rehabiliteringsprogrammer for krigsveteraner. 107\n\n108 Ingen grenser: Konseptet og programmet Ingen grenser er utviklet fra et britisk tv-konsept eid av Zodiak Entertainment, Beyond Boundaries (Zodiak Rights, 2013). Det ble f\u00f8rste gang kringkastet p\u00e5 BBC2 i I den britiske originalutgaven reiste 11 fysisk funksjonshemmede deltakere til Nicaragua under veiledning/ledelse av en tidligere spesialsoldat. Andre sesong utspilte seg i Afrika, mens tredje sesong ble lagt til Andesfjellene. Programmet er strukturert som en utfordring til hele gruppen: Man skal komme seg samlet frem til m\u00e5let for ekspedisjonen. I s\u00e5 m\u00e5te er det forbundet med en rekke andre realityprogrammer, hvorav det kanskje mest kjente i norsk sammenheng er 71 nord. Den norske serien er en av flere adapsjoner av det britiske originale konseptet. Det er produsert i Sverige med tittelen Mot alla odds, i Mexico med tittelen La expedicion, og for flamsk tv med tittelen Voorbij de grens. Den norske versjonen er utviklet av Zodiaks norske underselskap Mastiff. Den skiller seg s\u00e6rlig ut fra de andre adapsjonene gjennom sitt fokus p\u00e5 det nasjonale elementet. De britiske deltakerne reiser til eksotiske omgivelser, og serien har klare kolonialistiske referanser. De samme reisem\u00e5lene g\u00e5r igjen i de andre versjonene. Til sammenligning foreg\u00e5r den norske utgaven b\u00e5de i f\u00f8rste og andre sesong i hjemlig terreng, henholdsvis Nordkalotten og Femundsmarka. Den nasjonale orienteringen ble ogs\u00e5 signalisert gjennom valget av ekspedisjonsleder for de f\u00f8rste to sesongene: Lars Monsen, som f\u00f8rst og fremst er kjent som villmarks- og ekspedisjonsfarer. I tredje sesong (sendt p\u00e5 TV2) ble Monsen erstattet av den tidligere skil\u00f8peren Odd-Bj\u00f8rn Hjelmeset. Den p\u00e5f\u00f8lgende analysen er rettet f\u00f8rst og fremst mot andre sesong, den siste som ble sendt p\u00e5 NRK f\u00f8r programmet ble overtatt av TV2. Dette er den mest sette av de to sesongene; f\u00f8rste sesong n\u00e5dde if\u00f8lge Mastiff 1 million seere og 50 prosent markedsandel p\u00e5 det meste, mens tredje sesong har ligget vesentlig lavere, rundt seere. Alle programmene i Ingen grenser har en \u00e5pningsvignett som introduserer deltakerne med navn og bilde. De presenteres ogs\u00e5 med funksjonsnedsettelse, subsidi\u00e6rt sykdom som har f\u00f8rt til funksjonsnedsettelse, slik at seeren blir minnet p\u00e5 hvilken grunn de har til \u00e5 v\u00e6re deltaker i programmet og hvilke s\u00e6rskilte utfordringer de har. (I lengre, innklippede, bakgrunnsintervjuer presenteres de ogs\u00e5 med fullt navn og alder. Fire av deltakerne er i 20- \u00e5rene, fire er i 30-\u00e5rene, to er i 40-\u00e5rene, og \u00e9n er 65. Det er imidlertid den f\u00f8lgende introduksjonslisten som innleder hvert program, og minner seerne om hvem deltakerne er:) 108\n\n109 1. Ingvill dysmeli/armprotese 2. Anne Marie benamputert/kreft 3. Birgit lam fra livet og ned 4. Kari cerebral parese 5. Einar dysmeli/beinprotese 6. Liv Tone dysmeli/armprotese 7. Kenneth avstivet hofte/kreft 8. Fredrik kortvokst 9. Bjarte d\u00f8v/svaksynt 10. Kjersti blind 11. Marianne d\u00f8v Alle deltakerne er alts\u00e5 fysisk funksjonshemmede, og hovedvekten ligger p\u00e5 bevegelseshemninger. For de fleste er funksjonsnedsettelsen mer eller mindre stabil, det vil si at problematikken prim\u00e6rt er knyttet til s\u00e5kalte sekund\u00e6reffekter. Deltakerne presenteres dermed som funksjonshemmede, men ikke som kronisk syke og dette er en distinksjon som har betydning b\u00e5de for representasjon og rekruttering. Funksjonshemningsbegrepet rommer, som tidligere nevnt i denne rapporten, et bredt tilfang av mennesker, hvorav mange har mer variable kroniske sykdommer enn deltakerne som er rekruttert til Ingen grenser. Dette er ikke i og for seg mer p\u00e5fallende enn at deltakerne p\u00e5 Paradise Hotel ikke utgj\u00f8r et representativt utvalg av norske bartendere og skj\u00f8nnhetspleiere: Deltakelse i en realityserie er (enn\u00e5) ikke en vanlig erfaring. N\u00e5r det gjelder en del grupper, herunder funksjonshemmede, er det likevel grunn til \u00e5 p\u00e5peke n\u00e5r og p\u00e5 hvilken m\u00e5te et synlig utvalg skiller seg fra de gjennomsnittlige medlemmene i gruppen utvalget er hentet fra. Funksjonshemning presenteres av Ingen grenser som et b\u00e5de medf\u00f8dt og ervervet kjennetegn, et resultat av ulykker og av sykdom, men i stor grad som en permanent og forholdsvis stabil tilstand. Over vignetten spilles en voiceover. Denne vignetten er b\u00e5de deskriptiv og normativ. Den introduserer tematikken, gj\u00f8r seerne kjent med deltakerne, etablerer rammene rundt situasjonen de befinner seg i, og setter samtidig opp m\u00e5lene de skal n\u00e5 samt kvalitetene de presumptivt m\u00e5 fremvise for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let: Lars Monsen p\u00e5 villmarkstur med elleve deltakere med helt ulike forutsetninger for \u00e5 gjennomf\u00f8re en ekspedisjon. Deltakerne har ulike fysiske funksjonsnedsettelser. De m\u00e5 ville mer, yte mer, og samarbeide mer enn det alle tror er mulig. I l\u00f8pet av tretti 109\n\n110 dager opplever deltakerne et fantastisk eventyr gjennom et stort stykke Norge, fra svenskegrensa innerst i Femundsmarka til toppen av Sn\u00f8hetta. Sammen skal de vise at ingenting kan hindre dem i \u00e5 gjennomf\u00f8re en beinhard ekspedisjon. Sammen skal de vise at evner og p\u00e5gangsmot har... ingen grenser. Programmet alternerer videre mellom scener som viser deltakerne i ulike situasjoner: I uformell sosial omgang, mens de l\u00f8ser fysiske utfordringer, i ulike f\u00f8lelsesmessige tilstander. I tillegg til disse interaksjonsbaserte scenene kommer intervjuer der deltakerne snakker direkte til kamera, \u00e9n og \u00e9n. Disse intervjuene supplerer hovedhandlingen, og viser ogs\u00e5 deltakerne i hverdagslige omgivelser. De formidler bakgrunnsinformasjon om deltakerne om familie- og yrkeslivet deres, og ikke minst om funksjonsnedsettelsene deres, som jo er en av de n\u00f8dvendige betingelsene for \u00e5 v\u00e6re deltaker. Slik blir seerne bedre kjent med deltakerne ogs\u00e5 i ordin\u00e6re sammenhenger, og f\u00e5r et mer helhetlig bilde av hva det vil si \u00e5 v\u00e6re funksjonshemmet. I s\u00e5 m\u00e5te f\u00f8lger Ingen grenser flere av de etablerte konvensjonene for reality-tv. Det er et vanlig sjangertrekk at deltakerne presenteres vekselvis innenfor programmets romlige og temporale rammer, og at det etableres et rom \u00abutenfor\u00bb, som gir bedre betingelser for \u00e5 formidle refleksjon og bakgrunnskunnskap. Sammenlignet med mange andre gruppeorienterte programmer har Ingen grenser et noks\u00e5 lavt konfliktniv\u00e5 det er ingen som skal stemmes ut, og eventuelle konflikter f\u00f8lger av slitasje over tid, av p\u00e5kjenningen det utgj\u00f8r \u00e5 forsere villmarken med begrensede ressurser. Tematikk, dramaturgi og rammeforst\u00e5elser De elleve deltakerne i Ingen grenser har som sitt eneste fellestrekk at de er fysisk funksjonshemmede. De befinner seg i ulike livssituasjoner, og har ulike erfaringer med funksjonsnedsettelse. Noen, som Kari, har medf\u00f8dte tilstander, mens andre, som Birgit, har relativt kort erfaring med \u00e5 v\u00e6re funksjonshemmet. Noen deltakere er i jobb, noen studerer, noen er arbeidsledige. Et utvalg p\u00e5 11 deltakere kan ikke v\u00e6re statistisk representativt, men det gir med forbeholdene knyttet til skillet mellom kronisk sykdom og andre funksjonsnedsettelser et relativt variert og rikholdig innblikk i den demografiske variasjonen blant funksjonshemmede. Dette er i seg selv et interessant poeng n\u00e5r det er snakk om et (forholdsvis) undereksponert tema som funksjonshemning. Til for eksempel stiftelsen Stopp Diskrimineringens p\u00e5stand om at Ingen grenser er et \u00abfreakshow\u00bb (Vegheim, 2012), alts\u00e5 en 110\n\n111 sensasjonalistisk fremvisning av mennesker med uvanlige kropper, kan vi stille sp\u00f8rsm\u00e5let: Vil det \u00e5 vise frem et menneske med en uvanlig kropp som utf\u00f8rer en under andre omstendigheter vanlig oppgave alltid peke i retning av freakshowet? Historisk sett hadde freakshowet en sentral plassering i europeisk masseunderholdning (Orning, 2012). Det ble marginalisert samtidig som moderne medisin vokste frem; underholdningsaspektet ved \u00e5 stirre p\u00e5 uvanlige kropper var moralsk uforenlig med medisinens hovedform\u00e5l, og praktisk uforenlig med medisinens ambisjoner om hegemonisk kontroll med slike kropper. Samtidig betydde ikke den \u00f8kende medisinske kontrollen at mennesker med uvanlige kropper ikke lenger ble beglodd det innebar f\u00f8rst og fremst at de ble beglodd under andre omstendigheter og innenfor andre institusjonelle rammer enn tidligere. Sp\u00f8rsm\u00e5let er derfor hvilke premisser fremvisningen av mennesker med uvanlige kropper skjer p\u00e5. Dramaturgien i Ingen grenser er bygget opp rundt delm\u00e5l i hver episode etapper p\u00e5 veien til det endelige m\u00e5let, som er toppen av Sn\u00f8hetta. Deltakerne har varierende fysiske forutsetninger. De fleste er g\u00e5ende, men gruppen er utstyrt med spesialkonstruerte, terrengg\u00e5ende rullestoler, som kan trekkes/dyttes av andre deltakere. Dette er s\u00e6rlig aktuelt for Liv Tone, Birgit og Fredrik. Noen har st\u00f8rre fysisk kapasitet enn andre, men m\u00e5 begrense seg og begrenses for ikke \u00e5 slite seg ut. Dermed er samarbeid og gruppedynamikk viktige temaer og faktorer, og \u00e9n av programlederens roller er som fasilitator/veileder i \u00e5 organisere gruppen. Det som vises frem er ikke s\u00e5 mye den uvanlige kroppen som den ualminnelige anstrengelsen. Denne dynamikken der fysisk funksjonshemmede assisteres og veiledes i retning av mestrings- og kompetansem\u00e5l, som det kreves spesielt stor viljestyrke for \u00e5 n\u00e5 har en lang forhistorie, og er trolig en mer relevant analytisk ramme for programmet enn freakshowet. Rehabilitering og habilitering strekker seg som praksiser tilbake til 1800-tallet, og skj\u00f8t s\u00e6rlig fart etter f\u00f8rste og andre verdenskrig, da mange krigsveteraner ble funksjonshemmede av skader og sykdom (Braddock & Parish, 2001). S\u00e6rlig i etterkrigstiden gikk store ressurser i mange vestlige land til behandling, gjenopptrening og institusjonsutvikling. Brede profesjoner som fysioterapi og ergoterapi er i dag tett knyttet til sv\u00e6rt mange funksjonshemmedes hverdag. Rehabiliteringsmotivet er tydelig eksplisert i Ingen grenser; deltakerne sier selv at de \u00f8nsker \u00e5 delta for \u00e5 f\u00e5 nye opplevelser og mestre nye ferdigheter. Rehabilitering og habilitering er imidlertid ogs\u00e5 omstridt innen funksjonshemningsfeltet. De mest sentrale formene for kritikk er rettet mot to punkter: Medikalisering og selvbestemmelse. Medikalisering ble av den amerikanske sosiologen Irving 111\n\n112 K. Zola (1972) beskrevet som prosessen der et bredt spekter av problemer knyttet til funksjonshemning blir redusert til medisinske sp\u00f8rsm\u00e5l. Et eksempel p\u00e5 dette kan v\u00e6re at m\u00e5l knyttet til fysisk funksjonsevne prioriteres fremfor m\u00e5l knyttet til yrkesdeltagelse og sosial integrasjon; et annet eksempel er at strukturelle samfunnsforhold usynliggj\u00f8res fordi oppmerksomheten rettes mot individuelle kapasiteter og evner. Et klassisk eksempel p\u00e5 det sistnevnte diskuteres av den britiske sosiologen Mike Oliver i boken The Politics of Disablement (Oliver, 1990: 8). Her tar han for seg et sp\u00f8rreskjema som i sin tid ble sendt ut til britiske funksjonshemmede i kartleggings\u00f8yemed, og p\u00e5peker at sv\u00e6rt mange av sp\u00f8rsm\u00e5lene forutsetter at funksjonshemning er et invididuelt avgrenset problem. De opprinnelige sp\u00f8rsm\u00e5lene i skjemaet l\u00f8d som f\u00f8lger: Kan du fortelle meg hva som er galt med deg? Hvilket problem gir deg vansker med \u00e5 holde, gripe eller vende p\u00e5 ting? Har du g\u00e5tt p\u00e5 spesialskole p\u00e5 grunn av et langvarig helseproblem eller en funksjonshemming? Forhindrer helseproblemet/funksjonshemmingen deg fra \u00e5 g\u00e5 ut s\u00e5 ofte eller s\u00e5 langt som du kunne \u00f8nske? For Oliver er dette klare eksempler p\u00e5 medikalisering. Han omformulerte sp\u00f8rsm\u00e5lene slik at de i stedet lokaliserte funksjonshemmedes problemer i omgivelsene: Kan du fortelle meg hva som er galt med samfunnet? Hvilke problemer med utformingen av hverdagslige gjenstander som glass, flasker og bokser gir deg vansker med \u00e5 holde, gripe eller vende p\u00e5 dem? Har du g\u00e5tt p\u00e5 spesialskole fordi utdanningsmyndighetene har tradisjoner for \u00e5 sende mennesker med funksjonsnedsettelser til slike steder? Hvilke begrensninger i omgivelsene gj\u00f8r det vanskelig for deg \u00e5 komme deg rundt i nabolaget ditt? Dette eksempelet kan ikke uten videre overf\u00f8res til Ingen grenser, ettersom programmet eksplisitt tematiserer fysisk mestring og fysisk overskridelse. Olivers perspektiv er likevel relevant, ettersom programmet trass i \u00e5 fremstille naturen som viktigste antagonist er et menneskeskapt fenomen med sosialt konstruerte rammer. For eksempel: Deltakerne er utstyrt med enkelte tekniske hjelpemidler (krykker og terrengg\u00e5ende rullestoler), mens andre hjelpemidler som kunne v\u00e6rt relevante (hjelpemotorer p\u00e5 rullestolene) ikke er tatt med. Dette aspektet blir ikke tematisert hjelpemidlene presenteres som statiske forutsetninger, ikke som selvvalgte verkt\u00f8y. Deltakerne har ikke selv valgt ruten de skulle f\u00f8lge; den bestemmes av 112\n\n113 programskaperne. I en mer ordin\u00e6r kontekst ville nettopp valget av utstyr og rute v\u00e6re en vesentlig del av det \u00e5 planlegge og gjennomf\u00f8re en ekspedisjon. I en tv-serie bidrar kamufleringen av slike valg til \u00e5 f\u00e5 det konstruerte til \u00e5 se naturlig ut. Et annet moment er komposisjonen av gruppen. I likhet med mange andre realityprogrammer har Ingen grenser avertert etter deltakere, som s\u00e5 er utvalgt etter produksjonsselskapets kriterier. Ogs\u00e5 i de andre nasjonale produksjonene er et begrenset antall deltakere (gjerne to eller tre) avhengig av \u00e5 bruke rullestol hele eller deler av tiden. En h\u00f8yere andel med sterkt bevegelseshemmede deltakere ville gjort ekspedisjonen umulig; en lavere andel ville kanskje gjort utfordringene for sm\u00e5. En balanse er truffet, slik at det verken er for lett eller for vanskelig \u00e5 komme frem til m\u00e5let. \u00c5 iscenesette den overkommelige pr\u00f8velsen er en helt sentral del av programmets dramaturgi. Utfordringene skal v\u00e6re l\u00f8sbare (undertegnede kjenner bare til at \u00e9n ekspedisjon den flamske mislyktes). De skal imidlertid v\u00e6re s\u00e5 betydelige at de fungerer inspirerende for publikum. Et tilbakevendende moment i resepsjonen av Ingen grenser er deltakernes funksjon som inspiratorer for andre, b\u00e5de funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede. Deltakerne er selv bevisst denne funksjonen som en av deltakerne i f\u00f8rste sesong uttaler, i forbindelse med en ny reise han gjennomf\u00f8rer til Nordkapp, i kj\u00f8lvannet av deltakelsen: \u00abDet er mange som sier at jeg er et forbilde, og jeg gj\u00f8r dette for \u00e5 inspirere\u00bb (\u00abEn reise til inspirasjon\u00bb, Nordlys, ). Dette er ogs\u00e5 et forholdsvis kjent motiv, b\u00e5de i mediefremstillinger og andre narrative fremstillinger av funksjonshemmede. Filmhistorikeren Martin Norden har identifisert s\u00e6rlig perioden rundt andre verdenskrig som en gullalder for positive, moralsk oppbyggelige fortellinger om funksjonshemmede som integreres i samfunnet gjennom fysisk (og tilh\u00f8rende sosial) rehabilitering (Norden, 1994). I Nordens tolkning utgj\u00f8r mennesker med uvanlige kropper, i konvensjonelle narrativer, uro- og usikkerhetsmomenter. De forstyrrer den sosiale orden ved sin blotte tilstedev\u00e6relse men de kan styrke denne ordenen ved \u00e5 tilpasse seg, ved \u00e5 lykkes. I et kritisk perspektiv er det nettopp denne funksjonen Ingen grenser tjener, ved \u00e5 vise mulighetene funksjonshemmede har til \u00e5 nyte norsk natur. Det essensielt nasjonale er tilgjengelig for alle, s\u00e5 lenge de er klare for \u00e5 anstrenge seg. Diskursive perspektiver Med bakgrunn i innholds- og temabeskrivelsen kan vi legge an et diskursivt perspektiv p\u00e5 Ingen grenser. Diskursanalyse inneb\u00e6rer alltid et element av konstruksjon, det vil si at de diskursene som omtales her kunne v\u00e6rt erstattet av andre, gitt at andre argumenter ble lagt til 113\n\n114 grunn. N\u00e5r det her vil bli introdusert en terapeutisk rehabiliteringsdiskurs, en psykosomatisk diskurs og en kikkerdiskurs, er dette verken de eneste analyseobjektene eller betegnelse som kunne blitt brukt. Poenget med analysen er imidlertid \u00e5 vise noen av aspektene ved Ingen grenser som er mest relevant for \u00e5 forst\u00e5 mediefremstillinger av funksjonshemmede, og analyseobjektene er valgt for \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let. Den terapeutiske rehabiliteringsdiskursen har, som nevnt, dype institusjonelle r\u00f8tter. Den er p\u00e5 mange m\u00e5ter den mest synlige og fremtredende i Ingen grenser. Den omfavnes av b\u00e5de deltakerne og programmet, og ikke uten grunn: Trening og fysisk utfoldelse er gjerne bra for en (enten man er funksjonshemmet eller ikke). Den terapeutiske diskursen gir mening til det \u00e5 delta i Ingen grenser: Etter \u00e5 ha v\u00e6rt med er man i bedre fysisk form, har flere venner og sterkere mestringsf\u00f8lelse enn f\u00f8r. Dermed tilbyr den ogs\u00e5 mening i overordnet forstand: Livet tar en positiv retning. Denne diskursen vektlegger selvinnsikt, endringspotensial og positiv tenkning. Den kretser om problemer, og tilbyr l\u00f8sninger. For at deltakerne skal inng\u00e5 i denne diskursen forutsettes det at deltakerne inntar en noks\u00e5 ydmyk subjektposisjon, og definerer problemet sitt p\u00e5 programskapernes (og programledernes) premisser. Den ligger da ogs\u00e5 til grunn for en rekke reality-programmer, fra Monster Entertainments Hellstr\u00f8m rydder opp til Rubicon TVs Luksusfellen. I slike programmer er deltakere som motsetter seg programmets problemdefinisjon enten vanskelige eller umulige man m\u00e5, i likhet med deltakere p\u00e5 ulike rusavvenningsprogrammer, innr\u00f8mme at man har et problem f\u00f8r man kan f\u00e5 hjelp. Denne diskursen kan, i reality-sammenheng, kontrasteres med nullsum-diskursen som strukturerer programmer som Rubicons Big Brother, Mastiffs Paradise Hotel og (i noe mindre grad) Strix Televisions Robinsonekspedisjonen. Her er utbyttet for den gjennomsnittlige deltaker vanskeligere \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5: Den sosiale tonen er gjennomg\u00e5ende negativ, deltakerne ekskluderes \u00e9n etter \u00e9n, og premien er ikke en terapeutisk transformasjon, men en h\u00f8yst konkret pengesum som tilfaller \u00e9n enkelt vinner, i h\u00f8yden et par. Den terapeutiske diskursen fremst\u00e5r i utgangspunktet som vennligere enn nullsumdiskursen. Den konstruerer programledere som hjelpere, gjerne i form av mentor-arketypen (Eyvind Hellstr\u00f8m), og ikke som ansiktsl\u00f8se antagonister ( produsentene for Big Brother, Paradise Hotel). Den terapeutiske diskursen legger imidlertid ogs\u00e5 sterke f\u00f8ringer p\u00e5 fortolkningen av deltakernes oppf\u00f8rsel. En god deltaker er aktivt involvert i den terapeutiske prosessen, og godtar terapiens premisser. En deltaker i Luksusfellen, som handler om privat\u00f8konomiske problemer, er ikke i posisjon til \u00e5 kritisere nyliberalismens deregulering av bankvesenet og p\u00e5f\u00f8lgende florering av tilbud om billig kreditt. En deltaker i Ingen grenser er 114\n\n115 ikke i posisjon til \u00e5 p\u00e5peke at fysisk aktivitet i hverdagen vanskeliggj\u00f8res for mange funksjonshemmede fordi sv\u00e6rt mange treningssentre og sv\u00f8mmehaller rett og slett ikke er universelt utformet. Dette bringer oss over i den psykosomatiske diskursen. Den forutsetter en tett sammenheng mellom mentale og fysiske fenomener eller, mer spesifikt, mellom mentale, fysiske og moralske egenskaper og kvaliteter. Denne diskursen, og dens varianter, er godt kjent fra litteratur, film, og narrative fremstillinger av kroppslig annerledeshet for \u00f8vrig (Shakespeare, 1994, 1999; Snyder & Mitchell, 2000, 2006). Popul\u00e6rkulturelle fremstillinger griper gjerne, i likhet med mye journalistikk, til konsentrerte og konvensjonelle formidlingsgrep. Kroppen er visuelt tilgjengelig, og kan iscenesettes som sjelens speil. Det er innen denne diskursen n\u00e6rmest postulert en meningsb\u00e6rende dimensjon ved alle s\u00e6regne fysiske egenskaper. Dersom en person har en fysisk funksjonsnedsettelse, s\u00e5 vil det implisere moralske kvaliteter (Shakespeares halte, pukkelryggede og onde kong Richard III), minne om et definerende livsprosjekt (kaptein Akab, som mistet det ene benet til Moby Dick), eller tjene en narrativ funksjon (Charles Dickens Tiny Tim, den ultimate \u00abverdige trengende\u00bb, som legemliggj\u00f8r Viktoriatidens veldedighetsimperativ). Eksemplene fra klassisk litteratur er nettopp det eksempler som illustrerer en diskurs. Deltakerne i Ingen grenser er virkelige mennesker. Men de fremstilles med dramaturgiske virkemidler, hvorav ett er spesielt tydelig i programmets innledende voiceover: \u00abDeltakerne har ulike fysiske funksjonsnedsettelser. De m\u00e5 ville mer, yte mer, og samarbeide mer enn det alle tror er mulig.\u00bb Det kompensatoriske imperativet etablerer en klar sammenheng mellom kropp og sinn, en sammenheng som er kjent fra fortellinger om \u00abovercoming\u00bb. Fra Helen Keller til Franklin D. Roosevelt (og i moderne norsk sammenheng: Cato Zahl Pedersen) er funksjonshemningens historie spekket med helter som har villet mer og ytt mer. Men slike heltefortellinger kan v\u00e6re sv\u00e6rt problematiske, fordi de skaper forbilder som bare et f\u00e5tall kan identifisere seg med, langt mindre leve opp til (Kleege, 2006). De skaper forestillinger om at kropp er skjebnebestemmende, og om at veien til mestring er brolagt med en overvunnet kropp. I et annet diskursivt rammeverk kunne svaret p\u00e5 utfordringen fra villmarken v\u00e6rt et annet. Det kunne ha lydd: \u00abDeltakerne har ulike fysiske funksjonsnedsettelser. De m\u00e5 planlegge grundigere, bruke lengre tid, og ta flere hensyn enn det alle tror er n\u00f8dvendig.\u00bb Dette rammeverket aktiveres i noen grad i Ingen grenser, men planleggingen foreg\u00e5r fra dag til dag, og tidsskjemaet er styrt utenfra. 115\n\n116 Dermed kommer vi til kikkerdiskursen. Navnet kan virke noe krast, men det favner en tendens som g\u00e5r langt utover Ingen grenser. Det beskriver mekanikken i reality-tv generelt, som tilbyr et mer eller mindre utilsl\u00f8rt innblikk i sosiale rom seeren vanligvis ikke har tilgang til, hvilket er en funksjonell definisjon p\u00e5 voyeurisme. Det er i den grad kikkerdiskursen er til stede i Ingen grenser at programmet risikerer \u00e5 bli et freakshow. Her er det imidlertid grunn til \u00e5 understreke to momenter: Kikkerdiskursen er ikke s\u00e6regen for programmer som handler om funksjonshemning, og den er heller ikke usedvanlig present i Ingen grenser. Fokus rettes mot deltakernes anstrengelser for \u00e5 utf\u00f8re oppgaver, ikke mot deres kropper som s\u00e5dan. Et program som Strix Sex dager viser par som diskuterer, problematiserer og reparerer sine dysfunksjonelle sexliv; Den britiske produksjonen Pinlige sykdommer (sendt p\u00e5 NRK) har deltakere som viser frem kroppene sine for velmenende leger og nysgjerrige seere. Det f\u00f8rste av disse programmene retter oppmerksomheten mot det relasjonelle og viser i begrenset grad frem kroppen; det andre bygger dramaturgien nettopp rundt selve de kroppslige avvikene hos deltakerne. Innenfor reality-konteksten er Ingen grenser et sv\u00e6rt lite spekulativt program, som trekker p\u00e5 kikkerdiskursen i begrenset grad. Kikkerdiskursen, den psykosomatiske diskursen og den terapeutiske diskursen sammenfaller i sin interesse for en til dels paradoksal prosess: Normaliseringen av det avvikende. En deltaker p\u00e5 Hellstr\u00f8m rydder opp har et problematisk forhold til mat; en deltaker p\u00e5 Luksusfellen har en kaotisk privat\u00f8konomi; en deltaker p\u00e5 Ingen grenser har en fysisk funksjonsnedsettelse. Disse kvalitetene er ikke identiske, men de tangerer alle det Sharon Snyder og David Mitchell har beskrevet som en innledende interessevekker, som kvaliteten som motiverer narrative forl\u00f8p. Protagonisten i en fortelling m\u00e5 i en eller annen forstand v\u00e6re utmerket fra menneskeheten for \u00f8vrig. De kan skje p\u00e5 mange m\u00e5ter i pekeb\u00f8kene om Willy holder det at han har en unik p\u00e5kledning men lesernes, seernes, publikums interesse m\u00e5 motiveres. En avvikende, eller i det minste statistisk sett unormal kropp, er som nevnt et mye brukt virkemiddel gjennom litteratur- og filmhistorien, fra Akillevs til Forrest Gump. Det er shorthand for \u00e5 etablere karakterer hvis historie er utenom det vanlige. For Snyder og Mitchell er det ogs\u00e5 et sentralt poeng at en narrativ fremstilling av en uvanlig kropp gjerne avsluttes med re-integreringen eller normaliseringen av denne kroppen (i Luksusfellen: en \u00f8konomi i balanse og gjeldfrihet, hypotetisk sett, innen rekkevidde). Ekspedisjonen i Ingen grenser lykkes, bedriften er utf\u00f8rt, og vi forutsetter at dette f\u00e5r positive konsekvenser for deltakerne. 116\n\n117 Ideologiske premisser og annerledeshet Ingen grenser er ikke et isolert fenomen, verken synkront eller diakront. Historisk sett slekter det p\u00e5 fortellinger om gjenopptrening etter skade og re-integrering etter isolasjon, fortellinger som b\u00e5de utgj\u00f8r normative og ideelle standarder innen rehabiliteringsvesenet og som er fortalt innen litteratur og film. Siden slutten av f\u00f8rste verdenskrig har funksjonshemmede, s\u00e6rlig de med ervervede skader, men ogs\u00e5 mennesker med medf\u00f8dte tilstander, blitt m\u00f8tt med til dels sv\u00e6rt sterke forventninger om \u00e5 trene seg opp til et medisinsk definert niv\u00e5. Disse forventningene er av funksjonshemmede selv ofte blitt en kilde til blandede f\u00f8lelser: Rehabiliteringsvesenet tilbyr mange essensielle tjenester, men kan ogs\u00e5 v\u00e6re en autorit\u00e6r institusjon som mikrostyrer hverdagsopplevelser s\u00e5 vel som store livsm\u00e5l. I samtidig kontekst speiles Ingen grenser s\u00e6rlig av, og overlapper til dels med, to fenomener: Biografiske fortellinger om Paralympics-atleter og inspirasjons- og motivasjonsforedrag holdt av fysisk funksjonshemmede. I f\u00f8rste sjanger kan portrettintervjuet med Sarah Louise Rung nevnes som eksempel, i det det godt illustrerer hovedtrekkene: Overvinnelse og mestring. Premisset i slike fortellinger er at viljestyrken og foretaksomheten som m\u00e5 til for \u00e5 trene opp kroppen etter skade er overf\u00f8rbar til andre omr\u00e5der, og at det er en allmenn relevans i den spesifikke opplevelsen. I andre sjanger kan TED-foredragene til Aimee Mullins tjene som eksempel. Mullins er, i tillegg til \u00e5 v\u00e6re tidligere Paralympics-deltaker, modell b\u00e5de p\u00e5 mote- og kunstfeltet. Hun har blant annet samarbeidet med Matthew Barney, samtidskunstneren bak Cremasterfilmsyklusen. Hun har holdt flere foredrag for TED, et konferanseformat hvis bokstaver st\u00e5r for Technology, Entertainment and Design. Formatet preges av korte og poengterte foredrag, gjerne basert p\u00e5 personlige erfaringer, med et utpreget teknologioptimistisk tilsnitt. Mullins foredrag har, over internett, et totalt seertall p\u00e5 ca. fire millioner. Mullins fortellinger handler om \u00e5 overskride grenser. Hun har amputert begge beina fra litt under kn\u00e6rne, og gj\u00f8r et demonstrativt poeng av \u00e5 synliggj\u00f8re protesene sine, som hun har mange av. Noen er designet for fysisk utfoldelse, andre ivaretar prim\u00e6rt estetiske hensyn. Mullins catchphrase lyder: Er det ikke utrettferdig at jeg f\u00e5r ha fjorten par bein? Denne eksplisitt inspirasjonsrettede foredragsformen presenterer det som i utgangspunktet fremst\u00e5r som en ulempe (en fysisk funksjonsnedsettelse, lacking all or part of a limb ), som en ressurs. Det er en ansporing til \u00e5 pr\u00f8ve hardere, ville sterkere, oppn\u00e5 mer. Det som ikke diskuteres i like h\u00f8y grad, er hvilke rammer man hadde \u00e5 forholde seg til. Mullins snakker i flere av sine kommentarartikler om hvilke ressurser som skulle til for at hun fikk sine fjorten 117\n\n118 par bein men dette budskapet forsvinner, i videre dekning, til fordel for den inspirerende fortellingen om overmennesket (Reeve, 2012). Det er et sterkt ideologisk imperativ som fremmes gjennom inspirasjonsfortellingene, et som l\u00f8per gjennom Ingen grenser, og som til dels finnes i andre reality-programmer som Luksusfellen og Hellstr\u00f8m rydder opp. Men til forskjell fra deltakerne i slike programmer, har ikke deltakerne i Ingen grenser gjort noe som utmerker dem som annerledes, som gj\u00f8r at de m\u00e5 pr\u00f8ve hardere. De har verken satt seg i gjeld eller rotet til kj\u00f8kkenet sitt. Noen av dem har opplevd ulykker, andre er ganske enkelt f\u00f8dt med sine funksjonsnedsettelser. Programmet etablerer en ramme for dem der de m\u00e5 pr\u00f8ve hardere fordi de er annerledes. Dermed befestes ogs\u00e5 annerledesheten. Det gjelder andre regler for dem som skiller seg ut, og det er ikke s\u00e5 viktig om annerledesheten er kommet til gjennom handling eller gjennom ren eksistens. Det siste poenget hva gjelder ideologiske premisser er det kanskje mest problematiske: Hva med dem som ikke strekker til? Hvis det er slik at deltakerne i Ingen grenser styrker selvf\u00f8lelsen og bekrefter sin kulturelle verdi gjennom \u00e5 oppn\u00e5 noe usedvanlig strevsomt, kan man ogs\u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let om hva det inneb\u00e6rer \u00e5 ikke v\u00e6re med \u00e5 leken, eller \u00e5 ikke makte \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5let. I likhet med mange andre momenter i dette kapittelet er ikke dette poenget unikt for Ingen grenser, og er heller ikke utelukkende knyttet til funksjonshemning. Dette er et iboende problem med positive fortellinger (suksesshistorier) med deltagere som representerer marginaliserte grupper. Det er sjelden at reality-programmer som styrer etter positive rammefortelinger viser frem nederlag om de finner sted er de midlertidig, seieren kommer til slutt men det hender, unntaksvis. Ikke alle f\u00e5r orden p\u00e5 \u00f8konomien sin, noen ganger blir det rotete igjen etter at Hellstr\u00f8m har reist hjem. Men enda viktigere: Virkeligheten er ikke regissert, og den har ikke produsenter. I tilfellet Ingen grenser blir sp\u00f8rsm\u00e5let hvilken rolle som tilbys de funksjonshemmede som ikke n\u00e5r toppen av fjellet. Avslutning: Mindre \u00e5 g\u00e5 p\u00e5, hardere anstrengelser? Avslutningen p\u00e5 dette kapittelet begynner med en digresjon som videref\u00f8rer tanken i foreg\u00e5ende avsnitt: Hva med kronisk sykdom? Ingen grenser har fysisk funksjonshemmede som deltakere, men de av deltakerne som har kroniske sykdommer er begge i remisjon fra kreft, og er deltakere prim\u00e6rt fordi de har funksjonsnedsettelser som har resultert av sykdommen. Det b\u00f8r derfor understrekes at funksjonshemning innenfor rammen av dette programmet representeres som en forholdsvis stabil st\u00f8rrelse. Man kan riktignok bli 118\n\n119 funksjonshemmet gjennom sv\u00e6rt dramatiske episoder for \u00e9n deltaker er ikke \u00e5rsaken kreft, men en mislykket operasjon men n\u00e5r man f\u00f8rst er det, er statusen permanent. For et tverrsnitt av befolkningen er alts\u00e5 ikke dette tilfelle. Sv\u00e6rt mange som regnes som funksjonshemmede enten gjennom medlemskap i interesseorganisasjoner eller gjennom \u00e5 motta offentlige ytelser er f\u00f8rst og fremst kronisk syke, og har gjerne sykdommer hvis kjennetegn og sekund\u00e6reffekter varier sterkt over tid. Ingen grenser underspiller dermed, hvilket naturligvis skjer av dramaturgiske \u00e5rsaker, minst \u00e9n viktig side ved funksjonshemning: For mange lever kroppen sitt eget liv, noks\u00e5 uavhengig av viljestyrke og samarbeidsevner. For mange ville en fysisk krevende fjelltur bare v\u00e6re mulig om kroppens behov fikk styre fremdrift og aktivitetsniv\u00e5, i stedet for dramaturgi og episodestruktur. Denne innvendingen utgj\u00f8r i og for seg ikke drepende kritikk av Ingen grenser, som tross alt er et av programmene som har gitt funksjonshemmede og funksjonshemningsproblematikk en av sine bredeste sendeflater i nyere norsk fjernsynshistorie. Det er heller en ansporing til analyse av kategoriene som styrer persepsjonen av henholdsvis funksjonshemning og kronisk sykdom, og av kategorisystemene som forsterkes i et slikt program. \u00abFunksjonshemning og kronisk sykdom\u00bb brukes gjerne som en felles merkelapp, for eksempel n\u00e5r Funksjonshemmedes fellesorganisasjon omtaler sitt medlemsgrunnlag. Skal man f\u00f8lge Verdens helseorganisasjon og ansl\u00e5 verdens funksjonshemmede befolkning til ca. 1 milliard mennesker, forutsettes det at denne gruppen inkluderer kronisk syke. Likevel er \u00abfunksjonshemning og kronisk sykdom\u00bb i mange sammenhenger et dikotomt begrepspar. Funksjonshemmede vil ikke forveksles med kronisk syke, og vice versa. Dette er ikke s\u00e5 rart. N\u00e5r funksjonshemmede understreker at de ikke er og ikke vil oppfattes som syke, handler det delvis om \u00e5 holde medisinsk definisjons- og styringsmakt p\u00e5 avstand, delvis om \u00e5 identifisere og l\u00f8se de mange ikke-medisinske problemene funksjonshemmede m\u00f8ter i hverdagen. N\u00e5r kronisk syke, p\u00e5 sin side, unng\u00e5r \u00e5 bruke funksjonshemningsmerkelappen, spiller den samme dynamikken inn: Funksjonsnedsettelser er ikke gjenstand for kur. Det er, enten n\u00e5 eller i fremtiden, mange kroniske sykdommer. Imidlertid ser hverdagen for mange funksjonshemmede og mange kronisk syke noks\u00e5 lik ut, i hvert fall med hensyn til problemer og utfordringer. En rullestolbruker vil oppleve den samme mangelen p\u00e5 tilgjengelighet enten hun bruker rullestolen p\u00e5 grunn av en potensielt kurabel muskelsykdom, en ervervet skade, eller cerebral parese. Utmattelse, begrenset styrke og redusert arbeidskapasitet g\u00e5r igjen p\u00e5 tvers av sykdommer og tilstander. 119\n\n122 Kapittel 5 Uinteressant, uvanlig eller spesielt heroisk? Medieframstillinger av Paralympics-ut\u00f8vere Tonje Vold Medierepresentasjonen har en tendens til \u00e5 fremstille funksjonsnedsettelsen som den fremste egenskap ved en person, og med Simone de Beauvoirs ord kan vi si at \u00abtilgangen til det universelle\u00bb (Moi: 2008, 85) for mennesker med nedsatt funksjonsevne begrenset. Blant de vanligste stereotypiene som g\u00e5r igjen, er offeret og helten, sier Karin Ljuslinder (2002), i sin avhandling om SVTs representasjon av personer med nedsatt funksjonsevne. Etter hennes definisjon er \u00abhelten\u00bb en funksjonshemmet person som utf\u00f8rer oppgaver som er helt vanlig for en ikke- funksjonshemmet person. N\u00e5r oppgaven er utf\u00f8rt av en person med nedsatt funksjonsevne, er den enkle og ordin\u00e6re oppgaven ofte opph\u00f8yd til en bragd, og det \u00e5 mestre hverdagslivet f\u00e5r et heroisk aspekt. Ord som \u00abtil tross for\u00bb gjentar seg gjerne innenfor disse stereotypene. En annen gjenganger er \u00abofferet\u00bb. Slike historier sirkler rundt hvordan en person b\u00e6rer byrden av sin nedsatte funksjonsevne og hvordan den funksjonshemmete er avhengig av st\u00f8tte fra andre. Disse historiene framstiller ogs\u00e5 urettferdighet og problemer som rammer funksjonshemmete. Funksjonshemmete blir her gjerne framstilt som passive og hjelpel\u00f8se. Det er i dette lyset dekningen av det internasjonale mesterskapet Paralympics framst\u00e5r som et interessant tilfelle \u00e5 studere. For det f\u00f8rste, siden fysisk funksjonshemming er en forutsetning for deltakelse i Paralympics, er funksjonshemming (selv n\u00e5r dette ikke er navngitt eller omfattende diskutert) uunnv\u00e6rlig for nyhetsdekningen. Gitt den lave dekningen av funksjonshemmete i mediene, er dette internasjonale idrettsarrangementet en ressurs som synliggj\u00f8r hvilke historier, bilder og diskurser som sirkulerer. At lekene dekkes med s\u00e5 jevne mellomrom som hvert fjerde \u00e5r, \u00e5pner ogs\u00e5 muligheter for \u00e5 registrere historiske endringer av en bestemt diskurs innenfor en ganske lik sjanger av sportsnyheter. Dermed f\u00e5r vi mulighet til \u00e5 stille konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvordan er ut\u00f8vere med funksjonsnedsettelse representert i historier som har sportslige prestasjoner som omdreiningspunkt? Hvilke er de viktigste bildene, typene og fortellingene som presenteres i disse rapportene? F\u00e5r idrettsut\u00f8vere her \u00abtilgang til det universelle\u00bb innenfor sportsnyhetene og hvilken rolle spiller sjanger for de typene som skapes? 122\n123 To p\u00e5 det norske laget i rullestolcurling i full konsentrasjon i Torino Fra venstre Geir Arne Skogstad og Rune Lorentsen. Foto: Eli Didriksen. Del I: Bakgrunn: Paralympics og norsk idrett for funksjonshemmede De Paralympiske leker er de offisielle Olympiske lekene for ut\u00f8vere med fysisk funksjonshemning. De f\u00f8rste paralympiske sommerlekene ble holdt i Roma i 1960, og de f\u00f8rste vinterlekene i \u00d6rnsk\u00f6ldsvik i Norge har deltatt i samtlige leker, med unntak av sommerlekene i Ordet Paralympic er satt sammen av \u00abpara\u00bb og Olympic\u00bb. P\u00e5 gresk betyr \u00abpara\u00bb b\u00e5de ved siden av og n\u00e6r, og mot og motsatt av. Innbakt i selve begrepet ligger alts\u00e5 et uavklart forhold med tanke p\u00e5 de Paralympiske lekers relasjon til OL. Har de samme status som OL, er de et vedheng til lekene eller er Paralympics f\u00f8rst og fremst noe eget og annerledes? Terminologien er vanlig i funksjonshemningssammenheng; p\u00e5 engelsk kalles transporttjenester for funksjonshemmete gjerne para-transit. Begrepsbruken rommer et paradoks n\u00e5r den refererer til tiltak som skal virke inkluderende eller normaliserende: Man inkluderer ved \u00e5 segregere og s\u00e6rmerke, enten det er snakk om rullestoltilgjengelige maxitaxier eller idrettsarrangementer. I 1980 vedtok The International Olympic Committee (IOC) at OL-symbolet med de fem ringene ikke skulle benyttes for Paralympics. I 1988 fikk Paralympics sitt eget flagg med et symbol som markerte stor likhet med OL, best\u00e5ende av fem halve tageukiske former i de 123\n\n\n\n124 olympiske fargene, plassert i samme form som ringene (se fig.). 19 Alt i 1990 varslet IOC at dette ble for likt OL-symbolet. Etter Lillehammmer-lekene ble derfor symbolet endret til tre tageuker plassert i en triangelform, i gr\u00f8nt, r\u00f8dt og bl\u00e5tt. B\u00e5de form og farger avvek n\u00e5 klart fra OL-symbolet og ogs\u00e5 fra det forrige Paralympics-symbolet. Dagens symbol har beholdt de tre fargene, men endret tageukene til buer, og plassert dem som en st\u00f8rre bueform. Man kan si at dette symbolet i enda st\u00f8rre grad skiller seg fra OL-ringene. Samtidig er det n\u00e5 tydelig at Paralympics egenart er buen, noe annet, og ikke en avart av de olympiske figurene. 20 Fra venstre: Paralympics-symbolene fra 1988, 1994 og Fra 2001 har avtalen mellom de internasjonale idrettsforbundene v\u00e6rt at Paralympiske leker skal avholdes p\u00e5 samme sted som OL, og i etterkant av disse lekene. Avtalen sikrer ogs\u00e5 corporate sponsorship, langsiktig finansiering og tilgang til de samme arenaene. P\u00e5 den annen side er de paralympiske ut\u00f8verne i stor grad frav\u00e6rende fra IOCs beslutningsprosesser og er derfor ikke som gruppe gitt s\u00e6rlig makt og selvbestemmelsesrett (Wedgewick, 2103). Det spede utgangspunktet for de Paralympiske lekene var Dr. Ludwig Guttmans arbeid med idrett for paraplegikere ved Stoke Mandeville-sykehuset i Dette resulterte i at de f\u00f8rste Stoke Mandeville Games ble arrangert i Disse utviklet seg til internasjonale leker der ut\u00f8vere med ulike typer funksjonsnedsettelser deltok. Norsk idrett for funksjonshemmete var inspirert av Guttmans arbeid. I 1955 deltok Norge med sin f\u00f8rste tropp til Stoke Mandeville Games. Statens Ungdoms- og Idrettskontor (STUI) begynte \u00e5 arbeide med \u00e5 organisere idrett for funksjonshemmete p\u00e5 slutten av 1950-tallet. I 1959 opprettet Norges Bedriftsidrettsforbund (NBIF) et utvalg for helsesport, og jobbet for \u00e5 danne av helsesportslag over hele landet. Ut\u00f8verne med funksjonsnedsettelser mente imidlertid ikke at de fikk like muligheter til \u00e5 delta i konkurranser og til \u00e5 drive toppidrett som andre ut\u00f8vere. Dette var bakgrunnen for at Norges Handicapidrettsforbund (NHIF) ble dannet i 1971 (\u00abIdrett for funksjonshemmede. Modul 1\u00bb). 19 Tageuk er den formen som f eks inng\u00e5r i yin og yang-symbolet. 20 Paralympics-lekene skiller seg videre fra OL gjennom farger og motto. De fem Olympiske ringene representerer fargene i alle flagg p\u00e5 alle kontinenter. At Paralympics-symbolet ble redusert til tre ringer, skulle visualisere mottoet \"Mind, Body, Spirit\" som var i bruk fra 1994 til Mottoet har siden 2003 v\u00e6rt \u00abSpirit in Motion\u00bb. Olympiadens motto er Citius, Altius, Fortius, som betyr \u00abraskere, h\u00f8yere, sterkere\u00bb. 124\n\n125 Organiseringen av norsk idrett for funksjonshemmete har endret seg en god del i l\u00f8pet av perioden vi unders\u00f8ker i denne rapporten, Fra 1996 ble det jobbet for \u00e5 integrere idretten for funksjonshemmete bedre i norsk idrett, etter initiativ fra Norges Handikapforbund. I 1997 gikk Norges Handikapforbund, Norges D\u00f8ve-Idrettsforbund og Norges Idrettsforbunds komit\u00e9 for psykisk utviklingshemmede sammen om \u00e5 danne Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI). Dette forbundet ble da en gren av Norsk Idrettsforbund. Ti \u00e5r etter ble det oppl\u00f8st og ikke erstattet. I dag organiseres idrett for funksjonshemmete og ikke-funksjonshemmete derfor innenfor de ulike s\u00e6rforbundene under Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite, mer som den gang idrett for funksjonshemmete startet. Form\u00e5let er \u00e5 integrere idrett for funksjonshemmete og mottoet for NFI var i 2008 \u00aben \u00e5pen og inkluderende idrett\u00bb (\u00abIdrett for funksjonshemmede i Norge\u00bb, Norges Idrettsforbunds hjemmeside). Debatten om dette er en god strategi for funksjonshemmetes idrett har g\u00e5tt fra prosessen startet og g\u00e5r fortsatt. Har nedleggelsen av Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund f\u00f8rt til en intern usynliggj\u00f8ring innenfor s\u00e6rorganisasjonene? Blir rekrutteringen av funksjonshemmete til idrett prioritert innenfor et s\u00e6rforbund som kontinuerlig m\u00e5 foreta vurderinger av satsningsomr\u00e5der, og f\u00f8lges tiltak opp som sikrer bredden i tilbudet for funksjonshemmete p\u00e5 en bedre m\u00e5te n\u00e5? Materialet for denne delrapporten kan ikke fullt ut besvare slike sp\u00f8rsm\u00e5l, men vi ser at det dukker opp problemstillinger knyttet til eksempelvis rekruttering i 2012-sakene. I Dagsrevyen 21. mai 2102 poengteres det at Friidrettsforeningen sendte flere ut\u00f8vere til Olympiaden, men bare \u00e9n til Paralympics. Spydkasteren Runar Steinstad sier han er lei av at rekrutteringen uteblir. Man \u00abser hvor flinke sv\u00f8mmeforbundet og de andre, bordtennisforbundet, er, hanker stadig inn nye, mens friidrettsforbundet sliter med \u00e5 f\u00e5 tak i folk\u00bb. Friidrettsforbundet innr\u00f8mmer at de ikke har lagt nok ressurser i det og lover \u00e5 skjerpe seg. I en sak om sv\u00f8mmeren Ingrid Thunem i Nordlys kommer det fram at ut\u00f8veren ikke tok det for gitt at hun ville bli inkludert i sv\u00f8mmeklubben: Hun begynte \u00e5 sv\u00f8mme p\u00e5 rehabiliteringssenter p\u00e5 Beitost\u00f8len. Der ble sv\u00f8mmetalentet oppdaget. - Jeg sv\u00f8mte da jeg var yngre fra jeg var syv \u00e5r til jeg var 15, s\u00e5 teknikken var der. En fyr fra Norges Idrettsforbund sa at jeg m\u00e5tte ta kontakt med sv\u00f8mmeklubben her oppe, sier Ingrid Thunem. Som sagt, s\u00e5 gjort. Og hun er veldig takknemlig for m\u00e5ten hun har blitt \u00f8nsket velkommen i TSK p\u00e5. 125\n\n126 - Jeg hadde ikke trodd at de skulle ta s\u00e5 godt i mot meg, det har v\u00e6rt helt fantastisk. Jeg var veldig spent da jeg kom p\u00e5 f\u00f8rste trening f\u00f8r jul, men det har v\u00e6rt med \u00e5pne armer fra f\u00f8rste dag, sier Thunem, og oppfordrer andre funksjonshemmete til \u00e5 ta kontakt med TSK. - Det er et veldig bra milj\u00f8, og det hadde v\u00e6rt morsomt med flere funksjonshemmede i sv\u00f8mmingen. Trener Kay-Arild Paulsen mener 22-\u00e5ringen er en berikelse for milj\u00f8et.\u00bb (\u00abTre verdensrekorder\u00bb, ). Slike innslag kan tyde p\u00e5 en viss uro rundt disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Fortellingen om hvordan Thunem ble rekruttert er heller ikke enest\u00e5ende. Det er en s\u00e6rskilt utfordring for idretten for funksjonshemmete med tanke p\u00e5 bredde-rekruttering, at det er enklere \u00e5 rekruttere allerede skolerte idrettsut\u00f8vere fra rehabiliteringssentre som Beitost\u00f8len og Sunnaas, enn \u00e5 bygge opp idretten nedenfra og gjennom dette rekruttere toppidrettsut\u00f8vere. Anders Nilsen kom p\u00e5 22 plass p\u00e5 b\u00e5de og 1 km i klassen for utviklingshemmede i Nagano Han kom p\u00e5 19. plass p\u00e5 2 kilometeren. Foto: Eli Didriksen. 126\n\n127 Materialet Selv om sommerlekene er de st\u00f8rste og internasjonalt regnes som de viktigste, er vinterlekene for en vintersportsnasjon som Norge nok like viktige \u00e5 dekke. Norge er den nasjonen som har tatt flest gullmedaljer i vinterlekene fra disse begynte i 1976 og til i dag. N\u00e5r det gjelder sommerlekene, er plasseringen langt mer beskjeden. Mens Norge ble rangert som nummer ti i 1992, har plasseringen i tidsrommet variert mellom 35. og 43. plass. Ogs\u00e5 for vinterlekene er Norges plassering p\u00e5 vei nedover. Mens Norge ble rangert som den fremste nasjonen i 1994 og 1998, f\u00f8rte Paralympics i 2010 med seg en tolvteplass for nasjonen. Vi har valgt \u00e5 se p\u00e5 det f\u00f8rste og det siste sommer-paralympics innenfor v\u00e5r periode, og ett vinter-paralympics, Selv om de f\u00f8rste vinterlekene i v\u00e5r periode ble avholdt i 1994, var lokaliseringen Lillehammer og antall saker lite representativt (bare i Retriever f\u00e5r vi 779 fordelt p\u00e5 et sv\u00e6rt lite antall medier i databasen p\u00e5 det tidspunktet) for hvordan lekene dekkes. I 1998 gikk dessuten en debatt som er av direkte mediefaglig interesse, da NRK f\u00f8rst besluttet ikke \u00e5 dekke lekene, men endret beslutningen blant annet etter stort press fra allmenheten. Materialet for delrapporten er de 180 medietekstene i databasen Retriever i 1996 som nevner \u00abParalymp\\*\u00bb, de 199 tekstene som nevner Paralymp\\* i 1998 og en utvalgt del av de 1194 tekstene som nevner \u00abParalymp\\*\u00bb i I 2010 var det 778 tekster, men fordi materialet til sammen ble s\u00e5 stort, er ikke disse n\u00e6rmere analysert. I tillegg er omtalene av Paralympics fra NRK TVs nyhetssendinger studert, slik disse er \u00e5 finne p\u00e5 Internet, samt medieguidene som Olympia-toppen utstyrer sine journalister med. Antallet oppslag som nevner Paralymp\\* i 1996 og 1998 er relativt stabilt (hhv180 og 199), mens om man sammenligner det siste vinter-paralympics i 2010 (778) og sommerlekene 2012, er resultatene for 2012 utvidet ganske betydelig, til 1194 saker. Sammenlignet med \u00f8kningen i dekningen av OL i samme periode, har imidlertid ikke dekningen av Paralympics \u00f8kt like mye. I Retriever finner vi 3409 treff p\u00e5 OL i 1996, 3346 treff i 1998 og i 2012 finner vi hele treff p\u00e5 OL. Det inneb\u00e6rer at OL nevnes cirka 18 ganger s\u00e5 ofte som Paralympics i 1996 og 1998, og 24 ganger s\u00e5 ofte som Paralympics i N\u00e5r vi ogs\u00e5 vet at en god del saker nevner begge, ser vi et tydelig bilde av hva som anses som viktigst i nyhetsbildet, og selv om sakene som nevner Paralympics har \u00f8kt, kan vi ikke konkludere med at betydningen av lekene har det Tilsvarende tall synes ogs\u00e5 \u00e5 gjelde for tidligere leker: NA24Propaganda talte i 2008 at i l\u00f8pet av de tolv dagene lekene varte fikk de 24 ut\u00f8verne til sammen omtale i artikler. Til sammenligning fikk de 24 mest omtalte ut\u00f8verne under sommer-ol omtale i artikler i landets papir- og nettspalter. 127\n\n131 Figur 3: 2012 Saker per medietype i Retriever: Selv om antall saker har \u00f8kt, har norske avisjournalisters tilstedev\u00e6relse ved Paralympics v\u00e6rt ujevn. Ved vinterlekene i 2006 i Torino var fire norske journalister og fotografer p\u00e5 plass, mens det ved sommerlekene i 2010 i Beijing var kun \u00e9n norsk avisjournalist til stede. Ved sommerlekene i London var det seks journalister fra avisene som reiste. 22 Det betyr at mange av sakene i materialet er skrevet av norske journalister som baserer seg p\u00e5 det som fins p\u00e5 nettet. Tilsvarende gj\u00f8r Scanpix bruk av Reuters. BBC som er verdensdekkende og engelskspr\u00e5klig f\u00e5r formodentlig relativt lett solgt sakene de produserer til andre engelskspr\u00e5klige land og produserer pakker til de som ikke kan kj\u00f8pe alt. BBC har en lang tradisjon for \u00e5 dekke idrett for funksjonshemmete. I London brukte de web-tv og solgte tilgang til kommentarer p\u00e5 enten engelsk, tysk eller spansk. Det innebar at land som Norge lett fikk vist mer av Paralympics p\u00e5 tv, men ikke n\u00f8dvendigvis de arrangementene og sakene en nasjonalt forankret redaksjon selv ville ha valgt ut. Dekningen p\u00e5virkes antakelig ogs\u00e5 av hvor i verden lekene arrangeres, om redaksjonene skal sende journalister til London eller Nagano, og om journalister selv har lyst til \u00e5 reise for eksempel til Sydney, men kanskje ikke til Beijing eller Vancouver. 22 Av disse kom to fra Stavanger Aftenblad, to fra Bergens Tidende og to fra Sandefjords blad. 131\n\n132 Lokalavisene har kommet med i det digitaliserte materialet i Tabellene viser hvordan dette reflekteres i andelen medieoppslag kategorisert per kildetype. Selv om riksaviser som Aftenposten og VG er blant mediene som kommer opp med flest treff, har Romerikes blad nesten dobbelt s\u00e5 mange oppslag som Dagbladet. Stavanger Aftenblad, som hadde to av seks journalister til stede i London, har ogs\u00e5 sv\u00e6rt mange treff. Nordlys og Tr\u00f8nder-Avisa som vi ellers har studert i denne rapporten, har henholdsvis tretten og tjue saker som nevner Paralympics. Nordlys var i Retriever alt i Da hadde avisa 25 saker, i 1998 hadde avisa tolv og i 2012 presenterte avisa tretten saker. I seks av Tr\u00f8nder-Avisas saker er Paralympics ikke hovedsak, men bare nevnt. I tillegg dukker ordet opp i to saker der hovedsaken er funksjonshemming, men ikke lekene. De \u00f8vrige f\u00f8lger Tr\u00f8ndelags ut\u00f8vere. Dette m\u00f8nsteret viser ogs\u00e5 Nordlys: Topp-punktet for dekningen er direkte relatert til de nordnorske sv\u00f8mmerne Rune Ulvang og Noel Pedersen som begge satte nye verdensrekorder i l\u00f8pet av de Paralympiske lekene i Det er derfor grunn til \u00e5 anta at Stavanger Aftenblads treffliste ikke bare forteller om betydningen av Paralympics for avisa, men sier mest om dekningen av den gullmedaljevinnende rogalendingen Sara Louise Rung. Innholdsanalysen viser at flere av referansene til Paralympics i 2012 dukker opp i oppslag som springer ut av ut\u00f8vernes \u00f8vrige mediedeltakelse og i oppslag som springer ut av funksjonshemmedes andre mediebidrag. I 1196 og 1998 er Paralympics nesten utelukkende omtalt i saker som handler om lekene. Dette kan tyde p\u00e5 at lekene er bedre kjent, kanskje ogs\u00e5 at noen av ut\u00f8verne n\u00e5 f\u00e5r mer oppmerksomhet. Medieguidene som journalistisk forberedelse I hvilken grad legges det f\u00f8ringer p\u00e5 hvordan journalistene rapporterer fra lekene og hvordan har denne endret seg? Som forberedelse for journalistene som reiser for \u00e5 dekke de Paralymiske lekene utarbeider The International Paralympic Committee (IPC) og de nasjonale komiteene medieguider. I IPCs medieguide fra 2012 finner vi retningslinjer for hvilke ord og uttrykk som b\u00f8r og ikke b\u00f8r brukes i dekningen av lekene (\u00abGuidelines for journalists reporting on the Paralympic Sports\u00bb). M\u00e5lsettingen med retningslinjene, \u00e5 gi journalistene en brukervennlig innf\u00f8ring i skikk og bruk for rapportering fra lekene, er eksplisitt utlagt. Det er alts\u00e5 et tydelig \u00f8nske om \u00e5 sikre ikke-diskriminerende holdninger og kvalitetsjournalistikk i denne konteksten. I Paralympics i Beijing i 2008 ble 20 sider av den offisielle medieguiden det kinesiske vertskapet sto bak fjernet etter klager om stereotypisk representasjon av ut\u00f8verne. Denne guiden inneholdt blant annet p\u00e5stander som at 132\n133 Physically disabled people are often mentally healthy but they might have unusual personalities because of disfigurement and disability. For example, some physically disabled are isolated, unsocial and introspective; they usually do not volunteer to contact people. They can be stubborn and controlling; they may be sensitive and struggle with trust issues (\u00abBritain Unveils New Media-Guide\u00bb, Inside the Games, ). Dette er velkjente klisjeer fra funksjonshemningens historie, og er blant annet diskutert av den amerikanske litteraturviteren Tobin Siebers. Rent bortsett fra at det ikke er helt uvanlig \u00e5 sette personlighet i direkte kausalsammenheng med kroppslige egenskaper, bidrar forestillingen om den bitre, sta og isolerte funksjonshemmete til \u00e5 dempe den eventuelle forpliktelsen samfunnet m\u00e5tte ha til \u00e5 forandre seg i inkluderende retning. Selv om Beijing-lekenes \u00e5pningsseremoni var Paralympics-historiens flotteste til da, stemte ikke det kinesiske vertskapets m\u00e5te \u00e5 omtale og forholde seg til mennesker med nedsatt funksjonsevne overens med det man mente var akseptabelt i Vesten. I kinesisk sammenheng er de historiske endringene i retning antidiskriminering og statlige hjelpetiltak av relativt ny dato; det var f\u00f8rst p\u00e5 midten av 1980-tallet at den offentlige fremstillingen av funksjonshemmete begynte \u00e5 n\u00e6rme seg en menneskerettslig diskurs. Paralympics blir dermed ogs\u00e5 en arena hvor ulike menneskesyn konfronteres og kan potensielt utgj\u00f8re en spore i siden p\u00e5 vertsland som diskriminerer funksjonshemmete. IPCs medieguide fra 2012 presenterer p\u00e5 denne bakgrunnen hvilke uttrykk som best beskriver ut\u00f8verne, selve lekene, og de ulike medisinske forhold, vanlige stereotypier som b\u00f8r unng\u00e5s, hva man ikke b\u00f8r si. Den forklarer ogs\u00e5 hvorfor ikke. Retningslinjene omfatter i tillegg r\u00e5d for hvordan journalister b\u00f8r oppf\u00f8re seg overfor ut\u00f8verne som at de b\u00f8r v\u00e6re direkte, tilby assistanse, men v\u00e6re klar over at den kan bli avvist, vise hensyn, i og med at enkelte ut\u00f8vere blir raskere slitne enn andre, og derfor b\u00f8r intervjuer i slike tilfeller v\u00e6re korte. Ogs\u00e5 den norske Olympiatoppen utarbeider medieguider f\u00f8r lekene, i 2012 er denne guiden p\u00e5 49 sider guiden \u00e5pner med et bilde av lekenes h\u00f8ye beskytter HKH M\u00e4rtha Louise og fakta om Norges st\u00f8rrelse, valuta, st\u00f8rste byer med mer. Videre f\u00f8lger en historisk redegj\u00f8relse for hvordan lekene startet, med enkelte ordforklaringer, Olympiatoppens leder Cato Zahl Pedersens hilsen, antallet deltakende nasjoner i alle lekene til n\u00e5, oversikt over Norges resultater og rangering av samtlige nasjoner. Medlemmene i komiteen presenteres, dernest de ansatte, stedene \u00f8velsene skal foreg\u00e5 og de aktuelle ut\u00f8verne, med en kort 133\n\n134 beskrivelse av hver \u00f8velse og et kart. De siste sidene vies \u00abThe Best of Norway\u00bb med oppslagsord som \u00abmidnight sun\u00bb, \u00abfjords\u00bb, \u00absami people\u00bb og \u00abroyal family\u00bb. Guidens presentasjon av ut\u00f8verne har fokus b\u00e5de p\u00e5 sportsprestasjoner og ut\u00f8vernes utenomsportslige sider, deres utdannelse, hobbyer og deres st\u00f8rste \u00f8yeblikk. I tillegg framg\u00e5r det b\u00e5de hvilken funksjonshemming ut\u00f8veren har, hva som er \u00e5rsaken til funksjonshemmingen, og hans eller hennes skadehistorikk. Denne malen er ogs\u00e5 brukt p\u00e5 nettet (se Dersom vi sammenligner den norske medieguiden og den svenske fra samme \u00e5r, er det b\u00e5de likheter og forskjeller. Begge medieguidenes fargerike estetikk og bilder av glade mennesker synes \u00e5 v\u00e6re beregnet p\u00e5 \u00e5 glede og inspirere i tillegg til \u00e5 informere. Ogs\u00e5 den svenske legger vekt p\u00e5 det nasjonale preget og hele guiden er i bl\u00e5-gule farger. Til tross for det nasjonale preget nevner ikke den svenske guiden noe om Sverige og svensk kultur utover det som direkte ang\u00e5r Paralympics. Det noe infantile preget som den norske guiden oppn\u00e5r gjennom sine illustrasjoner, er ogs\u00e5 frav\u00e6rende. Den norske medieguiden fra vinterlekene i Nagano i 1998 var langt mer n\u00f8kternt utformet, et hefte i A4-format samler kopi-ark med informasjon. I listen over ut\u00f8verne er informasjonen minimal: Under hver gren presenteres ut\u00f8vernes navn, bosted, gren og klubb. IPC trykket i 1998 en 904 siders katalog der samtlige ut\u00f8vere presenteres med bilde, nasjonalitet, f\u00f8dselsdato, yrke, hvorvidt man har deltatt i lekene tidligere og eventuelle resultater fra 1994, andre leker og \u00f8velsene de skal delta i. I tillegg svarer ut\u00f8verne p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om sine h\u00e5p for lekene, hobby, samt favorittmat, favorittdrikke, favorittmusikk og favorittfarge. De fire siste kategoriene skaper et barnlig preg ogs\u00e5 p\u00e5 denne katalogen, som gir assosiasjoner til barns minneb\u00f8ker. Ingen av trykksakene inkluderer heller noen liste over begreper som b\u00f8r og ikke b\u00f8r brukes. Vi kan ikke spore i materialet hvordan disse medieguidene p\u00e5virker journalistikken. Men dersom guidene forteller oss noe om hvordan den norske paralympiske komite vurderer lekene, synes idrett forst\u00e5tt som lek fremdeles vektlagt her, mens det internasjonalt har forsvunnet fra presentasjonene. Journalistene gis i 2012-materialet muligheten til \u00e5 tilegne seg b\u00e5de en nasjonal kulturell kontekst for det norske laget og \u00e5 plassere ut\u00f8verne som hele mennesker. Dette kan v\u00e6re en strategi som er valgt for \u00e5 unng\u00e5 at selve funksjonsnedsettelsen blir ensidig definerende for ut\u00f8veren. P\u00e5 den annen side inng\u00e5r ut\u00f8veren alt i en paralympisk tropp og man kunne ogs\u00e5 tatt for gitt at dette i seg selv skaper en positiv balanse i framstillingen. Utviklingen internasjonalt synes alts\u00e5 \u00e5 ha g\u00e5tt i retning av \u00e5 bevisstgj\u00f8re journalister i omtalen av ut\u00f8verne. Man kan kanskje stille sp\u00f8rsm\u00e5l til om ikke vi i Norge b\u00f8r 134\n\n135 ha en oppgradering av medieguidene. \u00c5pnings- og avslutningsseremoniene har g\u00e5tt fra \u00e5 ha et tilsvarende barnlig preg som den norske medieguiden til \u00e5 gi ganske sofistikerte budskap. De er utvidet i takt med at deltakerlandene har kommet til fra sm\u00e5 arrangementer til storslagne arrangementer, og g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re mindreverdige arrangementer sammenliknet med OL-\u00e5pningen, til mindre, men likeverdige arrangementer. \u00c5pningsseremonien i London plasserte en replika av Marc Quinns skulptur Alison Lapper Pregnant i sentrum for det storslagne showet. Originalen, skapt i marmor, viste kunstneren Lapper, f\u00f8dt uten armer og med for korte bein, sittende naken og tydelig gravid. Denne hadde tidligere avf\u00f8dt debatt da den ble plassert p\u00e5 Trafalgar Square i London (Hall, 2013). Debatten dreide seg blant annet om hva som passerer som skj\u00f8nt i v\u00e5r kultur, etisk forsvarlig og hvorvidt enhver kulturell framstilling av funksjonshemmete virkelig f\u00f8rst og fremst appellerer til kikker-instinktene i publikum. Gjennom plasseringen av replikaen \u00e5pnet vertskapet for en hyllest av den funksjonshemmete kroppen, og viste at debatt om kulturelle representasjoner av denne ikke skal glattes over, men er sentrale ogs\u00e5 for de Paralympiske lekene. Kvartfinale bordtennis 14. september 2008 under Paralympics i Beijing. Rolf Erik Pedersen fra Norge mot serbiske Zlatko Kezler. Foto: Eli Didriksen. 135\n\n136 Del II: Analyse av materialet Den f\u00f8lgende analysen peker ut de mest framtredende fortellingene, bildene og diskursene som norske journalister gj\u00f8r bruk av i dekningen av Paralympics i 1996, 1998 og Hovedsakelig har vi v\u00e6rt interessert i \u00e5 kartlegge og sammenligne hvorvidt stereotypisk representasjon av ut\u00f8verne forekommer, i s\u00e5 fall hvilke stereotypier er det vi ser og i hvilke sjangre; i hvilken grad foreg\u00e5r det en kamp i feltet om hvilke grupper som f\u00e5r delta i lekene og dekkes; om deltakerne i Paralympics synliggj\u00f8res eller usynliggj\u00f8res i det st\u00f8rre sportsnyhetsbildet. Presentasjonen f\u00f8lger hovedsakelig en tematisk linje og vil gj\u00f8re punktnedslag i enkeltartikler publisert i 1996, 1998 eller Den universelle, men marginale, ut\u00f8veren I IPCs medieguide fra 2012 sier leder Tim Wollingworth : Performance, sporting ambition, training, competition and the emotions associated with winning and losing are all relevant subjects that our athletes and sports would expect to focus on. Anything specifically relating to, or focusing on, an elite athlete s impairment is generally considered unnecessary, and certainly secondary, and should really only be considered within a sporting context. Dersom vi lar dette v\u00e6re et utgangspunkt for \u00e5 lese representasjonen av Paraplympicsut\u00f8verne, viser v\u00e5rt materiale i hovedsak at de norske journalistene ogs\u00e5 i 1996 og 1998 rapporterte i tr\u00e5d med hans oppfordring. I oppslag fra disse \u00e5rene hvor Paralympics er hovedmotivet, skiller ikke dekningen av ut\u00f8verne seg vesentlig fra annen sportsjournalistikk. Snarere ser vi at de blir behandlet som alle andre idrettsut\u00f8vere. En typisk sak i s\u00e5 m\u00e5te er Aftenpostens \u00abParalympics Nagano '98: Takk for glimrende bidrag\u00bb ( ). Her nevnes seks ut\u00f8vere, og spesiell oppmerksomhet blir ispiggeren Ragnhild Myklebust til del. P\u00e5 dette tidspunktet skal hun forlate idretten etter at hun hele sytten ganger er blitt paralympisk mester, noe vi vil komme tilbake til. Ispiggeren Sten-Oluf Horn identifiseres f\u00f8rst som bonde f\u00f8r hans f\u00f8r hans spesifikke funksjonsnedsettelse nevnes: \u00abI klassen for st\u00e5ende imponerte Sten-Oluf Horn nok en gang. Bonden fra \u00d8ver\u00e5sen i Sylling, som er enarmsamputert og g\u00e5r med en stav, er god i klassisk.\u00bb Fakta om de ulike funksjonsnedsettelser suppleres her kun som n\u00f8dvendig informasjon for \u00e5 forst\u00e5 hvilken del av sporten de konkurrerer innenfor. Journalisten stiller ut\u00f8verne sp\u00f8rsm\u00e5l om vilk\u00e5rene i konkurransen og hvordan det f\u00f8les \u00e5 forlate sporten. Ut\u00f8veren er 136\n\n137 presentert som en mester innenfor sin idrett, p\u00e5 lik linje med mestere i alle andre idretter. Denne typen figur kan vi kalle den universelle ut\u00f8veren; en diskursiv presentasjon av idrettsut\u00f8veren som ikke er konstruert som avvikende fra normen og som skiller seg fra bildet av Ljuslinders \u00abhelt\u00bb, da historien her ikke handler om \u00e5 klare noe \u00abtil tross\u00bb for hindringene funksjonsnedsettelsen inneb\u00e6rer. Sportsjournalistikken gj\u00f8r liten forskjell p\u00e5 de ulike prestasjonene. Men selv om v\u00e5r lesning av materialet tyder p\u00e5 at idrettsut\u00f8verne i hovedsak faktisk ikke er stereotypt representert, er det viktig \u00e5 merke seg at bildet av deres adgang til det universelle endrer seg radikalt n\u00e5r vi ser p\u00e5 artikler der Paralympics ikke lenger er artiklenes hovedmotiv. Selv om sportsjournalister unng\u00e5r \u00e5 presentere lekene som mindre viktige n\u00e5r de forfatter tekstene, er det andre strategier som understreker lekenes marginale interesse for sportsredaksjonene. Det lave antallet saker er alt nevnt. Dessuten, n\u00e5r hovedmotivet i artiklene er lekene i Nagano, generelt, eller vintersport som s\u00e5dan, f\u00e5r Paralympics gjerne kun en kort referanse mot slutten av artiklene. Dermed merkes de ut som mindre viktig enn Olympiaden. Ser vi p\u00e5 st\u00f8rrelsen p\u00e5 oppslagene kan vi konstatere at i 1996 er 115 av sakene p\u00e5 under 300 tegn, og bare ni er p\u00e5 over 600 tegn. I 1998 er 21 av sakene rene resultatlister, og i 1996 er 21 av oppslagene saker som ikke har Paralympics som hovedsak, men der lekene bare nevnes. En annen tydelig indikasjon p\u00e5 hvordan Paralympics viser seg \u00e5 ha marginal interesse, ser vi i de ulike oppsummeringene av idretts\u00e5ret Her synes lekene i stor grad ut til \u00e5 forsvinne. Ragnhild Myklebust med sine fem gullmedaljer i 1998 blir bare ut\u00f8ver nummer 62 i avisa Verdens Gangs rangering av idrettsut\u00f8vere ( ). Nummer 61 er en atten \u00e5r gammel skihopper som juryen h\u00e5per ikke bare er en d\u00f8gnflue. Til tross for at ut\u00f8verne presenteres som \u00abuniverselle ut\u00f8vere\u00bb innenfor sportsnyheter som spesifikt omhandler Paralympics, viser alts\u00e5 den helhetlige representasjonen av disse ut\u00f8verne at idrett for funksjonshemmete er av liten interesse for sportsredaksjonene og har lav status i nyhetshierarkiet. 137\n\n138 Norge tok gull i 3x2, km stafett for kvinner \u00e5pen klasse i Nagano Fra venstre: Anne Helene Barlund, Tone Gravvold og Ragnhild Myklebust. Foto: Eli Didriksen. Den verdige ut\u00f8verens manglende dekning Den manglende dekningen og diskusjonen av Paralympics som et sportsfenomen med marginal interesse, kommer for alvor til uttrykk i materialet i 1998 gjennom den offentlige debatten som oppst\u00e5r om mediedekningen. Denne dreier seg om hvorvidt NRK skal kringkaste 1998-lekene. Selv om NRK hadde satt av midler p\u00e5 budsjettet til \u00e5 sende et team til Nagano, og Norges Handikapidrettsforbund hadde forberedt NRK over lengre tid p\u00e5 oppgaven, ble dette budsjettet str\u00f8ket som f\u00f8lge av overskridelser knyttet til dekningen av OL. NRK m\u00e5tte etter mye diskusjon i offentligheten vike for press og g\u00e5 tilbake p\u00e5 avgj\u00f8relsen. De sendte et team p\u00e5 fire. TV2 sendte ogs\u00e5 et team. Disse samarbeidet deretter om stoff og sendte hverandres saker. 23 I 1998 er det tolv engasjerte leserbrev i databasen som taler funksjonshemmetes idretts sak. Til tross for at dette er et relativt lavt antall, utgj\u00f8r de nesten fjorten prosent av artiklene 23 Denne formen for samarbeid fant siden sted mellom NRK og SVT i Beijing i NRK sendte innslag laget av SVT og omvendt. Refererer til faglige samtaler med journalist og fotograf Eli Didriksen for informasjonen i dette avsnittet. 138\n\n139 dette \u00e5ret n\u00e5r resultatlistene er trukket fra. Ni av leserinnleggene publiseres i dagene konflikten er p\u00e5 sitt topp-punkt, det vil si mellom 9. og 21. februar. I debatten ser vi hvordan forskjellsargumentasjon benyttes i argumentasjonen for bedre dekning. Flere leserinnlegg tar til orde for at Paralympics-ut\u00f8verne ikke skal bli behandlet p\u00e5 like vilk\u00e5r som alle andre idrettsut\u00f8vere, men at deres sportsresultater overg\u00e5r alle andre vinneres suksess med henvisning til deres funksjonsnedsettelser. Ett eksempel er leserinnlegget \u00abSkam \u00e5 sl\u00f8yfe Paralympics\u00bb i spalten \u00abSi det i VG\u00bb: Men er det ikke i Paralympics vi ser de virkelig store prestasjonene? Der ser vi ut\u00f8vere som nekter \u00e5 sl\u00e5 seg til ro med sitt handikap, men som trener og sliter seg til topprestasjoner som ikke er d\u00e5rligere enn de profesjonelle men uten \u00e5 tjene millioner. De fortjener i hvert fall takk for innsatsen og den honn\u00f8r det betyr at det blir overf\u00f8rt i TV (VG, ). Argumentasjonen synliggj\u00f8r hvordan grensen mellom \u00e5 v\u00e6re en helt og et offer er por\u00f8s: Man er en helt fordi en funksjonsnedsettelse antas \u00e5 inneb\u00e6re fysiske, sosiale eller kulturelle byrder, alts\u00e5 fordi man egentlig er et offer. Dermed fortjener man oppmerksomhet. Slik ligner denne diskursen p\u00e5 fortellinger vi ogs\u00e5 i andre sammenhenger ser gjentatt i mediene, som Askepott-historien, mot alle odds-historien og historien om \u00abthe selfmade man\u00bb, fortellinger der det svake individet kommer seg opp og fram i samfunnet, selv om det er usannsynlig p\u00e5 et tidligere punkt i livet. Forskjellshelten bidrar til representasjon av den verdige ut\u00f8veren. Et interessant sp\u00f8rsm\u00e5l er hvordan publikum vurderer dekningen. I en amerikansk studie av kvinneidrett viste Toni Bruce (1998) at kvinnelige seere som s\u00e5 p\u00e5 kvinne-basketball var klar over de dominerende kulturelle betydningene som l\u00e5 i m\u00e5ten mediene presenterte kvinneidrett p\u00e5 (kvinner som d\u00e5rlige ut\u00f8vere enn menn, kvinner som seksuelle objekter osv). Men seerne avviste ofte disse budskapene, og vurderte sin erfaring med sportsmedia som \u00abempowering\u00bb. Flere av leserne i utvalget ga uttrykk for det samme. I ett leserinnlegg sklir innsenderen fra et argument basert p\u00e5 likhet mellom alle ut\u00f8vere og dermed likhet i sendetid: \u00abHvert \u00e5r blir idrett for funksjonshemmete stilt i skyggen av annen idrett. Er det virkelig slik det skal v\u00e6re? Svaret burde v\u00e6re et entydig og klart NEI\\! Alle idrettsut\u00f8vere burde f\u00e5 like stor sjanse til \u00e5 vise fram det de holder p\u00e5 med\u00bb, til argumenter basert p\u00e5 forskjell: Jeg vil tore \u00e5 p\u00e5st\u00e5 f\u00f8lgende: Funksjonshemmede gj\u00f8r en st\u00f8rre prestasjon enn det vanlige ut\u00f8vere gj\u00f8r. Jeg vil derfor komme med en oppfordring til TV, radio og aviser: Vis st\u00f8rre interesse for de funksjonshemmede. Det finnes folk som har lyst til \u00e5 f\u00f8lge 139\n\n140 med p\u00e5 denne type idrett ogs\u00e5. Tross alt er det ikke bare innsatsen for de andre som teller (VG, ). Interessant nok trekker ikke disse innleggene inn argumenter for \u00e5 dekke Paralympics basert p\u00e5 argumenter om ut\u00f8verne som positive rollemodeller, slik en identitetsdiskurs ville gj\u00f8re. I denne diskusjonen er det f\u00f8rst og fremst verdien av idrettsprestasjonene som sport, som betones. Figuren den verdige ut\u00f8veren presenterer oss for en ut\u00f8ver som er en vinner, ikke bare p\u00e5 grunn av sin fysikk, men til tross for den, med funksjonsnedsettelsen i fokus. Mens man ser p\u00e5 andre ut\u00f8vere fordi det er spennende eller morsomt, er det slik at man b\u00f8r f\u00f8lge med p\u00e5 Paralympics. Mestrene fortjener v\u00e5r oppmerksomhet og beundring, sies det. En slik tankegang ligger derfor ikke s\u00e5 langt unna ideer om veldedighet og medlidenhet. P\u00e5 den annen side er beundringen over prestasjonene som overg\u00e5r v\u00e5re forventninger om hindringer sentralt i all fascinasjon for sport, og ligger til grunn for jubelen over hva en enkeltperson eller et lag kan gj\u00f8re p\u00e5 isen, fotballbanen eller p\u00e5 en turn-bom, noe som ingen andre f\u00e5r til. I en sportskontekst er det derfor viktig ikke for raskt \u00e5 avskrive denne diskursen som uttrykk for nedlatende holdninger til funksjonshemmete, men likevel se at slike holdninger kan ligge latent. At Paralympics strever med \u00e5 vekke medias interesse, belyses ogs\u00e5 iblant eksplisitt av ut\u00f8vere, trenere eller andre. Trener Tove Amundsen trekker i saken \u00abFra Nagano til Troms\u00f8\u00bb i Nordlys ( ) ogs\u00e5 fram at det er en diskrepans mellom publikumsinteressen for Paralympics og den norske mediedekningen. Mediene undervurderer den reelle interessen. Det er ogs\u00e5 ulikheter mellom den norske og internasjonale dekningen som hun p\u00e5peker: Under flere av \u00f8velsene var det flere tilskuere enn under det ordin\u00e6re OL. Vi opplevde sv\u00e6rt stor interesse b\u00e5de fra publikum og utenlandske medier. Bare ikke fra de norske. Det var skuffende, sier Amundsen, og tenker da spesielt p\u00e5 TV-dekninga. For Tove Amundsen er ikke ut\u00f8verne f\u00f8rst og fremst funksjonshemmede; de er idrettsut\u00f8vere. Jeg ser ikke handikappet deres. Jeg ser idretten, treningen, psyken og viljen. Det imponerer meg. I samme sak sier Amundsen:\u00abJeg synes ikke at vi f\u00e5r s\u00e5 mye oppmerksomhet som vi fortjener.\u00bb Det kan se ut som at Amundsens synspunkt deles av flere. For eksempel finner vi i en kritikk av boka Sport 98 en anmelder som p\u00e5peker at \u00abdu skal lete lenge for \u00e5 finne 140\n\n142 diskusjonen oppstod i den samme perioden som idrett for funksjonshemmete var i en fase av omorganisering, kan ha gjort den spesielt viktig for alle som var engasjert i dette, selv om koplingen ikke gj\u00f8res direkte. Om mediedekningen speilet hva slags oppmerksomhet og ressurser idretten for funksjonshemmete skulle f\u00e5 framover, ga det grunn til bekymring. I 2012 har lesernes reaksjoner ogs\u00e5 beveget seg fra leserinnlegg i avisene til kommentarer p\u00e5 Internett. Iblant kan slike leserinnlegg p\u00e5virke mediene og hva de sender fra Paralympics. Loggen fra NRKs chat 1. september viser at finalen i bordtennis der Tommy Urhaug forsvarte norske farger f\u00f8rst ble sendt direkte etter p\u00e5trykk fra publikum. Chatten viser at desken f\u00f8rst ikke visste n\u00e5r det var finale, men fant det ut og opplyste i chatten at den kunne sees p\u00e5 web-tv uten norske kommentarer. Reaksjonene var sterke og endte med at NRK presset finalen inn mellom andre programmer og kampen ble kommentert av en kvalifisert norsk bordtenniskommentator. Endringen i sendeskjemaet ble ikke annonsert andre steder enn p\u00e5 chatten. 24 I etterkant av gullmedaljen oppsto en debatt om NRKs dekning i avisene: Dagbladet kritiserte NRK under tittelen \u00abFinalen alle burde f\u00e5tt sett\u00bb, ( ): Siden \u00abTommys OL-triumf svever blant de aller st\u00f8rste norske idrettsprestasjonene\u00bb burde S\u00f8ndagsrevyen \u00abv\u00e6rt fylt med hele Tommy Urhaugs bragd\u00bb. NRK svarte ved \u00e5 be Dagbladet feie for egen d\u00f8r (\u00abDagbladet og Paralympics\u00bb, Dagbladet, ). De henviste til at kampen faktisk var blitt sendt direkte, \u00absent s\u00f8ndag kveld\u00bb, og at \u00abDagen f\u00f8r var Sarah Louise Rung sitt fantastiske gull i London omtalt i Dagbladet med en notis p\u00e5 B\u00f8rs\u00bb. Pressens selvkritikk var alts\u00e5 noks\u00e5 frav\u00e6rende, men diskrepansen mellom dekningen av OL og Paralympics kom godt fram og igjen publiserte avisene leserinnlegg som problematiserte dette. Den mannlige rullestol-ut\u00f8veren: Hvem dekkes? Avisoppslagene viser at folk i det paralympiske feltet tidvis diskuterer hvem som skal f\u00e5 delta. Diskusjonen ang\u00e5r b\u00e5de ulike funksjonshemminger og kj\u00f8nn melder eksempelvis Aftenposten at dette er de siste Paralympiske leker som inkluderer svaksynte sv\u00f8mmere (\u00abSkal kastes ut av Paralympics\u00bb, ), mens svaksynte f\u00e5r fortsette for eksempel i sykling. Dette fordi man ikke anser det \u00e5 se d\u00e5rlig som noen stor ulempe for konkurrenter innenfor sv\u00f8mming, mens det innenfor sykkelgrenen blir umulig \u00e5 gjennomf\u00f8re et l\u00f8p p\u00e5 samme premisser som seende, idet man trenger tandemsykling. Men forholdet mellom hvem som deltar og hvem som dekkes er ikke gitt. Fra unders\u00f8kelser av Paralympics i andre land vet vi at atleter med cerebral parese og l\u00e6revansker 24 Referer til faglige samtaler med journalist og fotograf Eli Didriksen for informasjon i dette avsnittet. 142\n\n143 f\u00e5r mindre dekning enn ut\u00f8vere med andre funksjonsnedsettelser (Thomas og Smith, 2003). Ut\u00f8vere i rullestol f\u00e5r til gjengjeld mer mediedekning enn andre, muligens fordi disse andre ikke oppfattes som s\u00e5 veldig avvikende fra det man oppfatter som normen (Thomas og Smith, 2003, forfatterne viser til Schantz & Gilbert, 2001; Schell & Duncan, 1999; Sherrill, 1997). Kritikk av medienes ensidige fokus i representasjonen av ut\u00f8verne og deres \u00abTiny Tim\u00bb-vinkling (se kapittel 2) formuleres iblant tydelig av akt\u00f8rene, som for eksempel den f\u00f8r nevnte trener Amundsen (Nordlys, ). Ogs\u00e5 hun trekker fram repetisjonen av rullestolen som det typiske: For det irriterer henne grensel\u00f8st all denne fokuseringen p\u00e5 om ut\u00f8veren har bare en arm, er blind eller sitter i rullestol ( ) Norske medier liker \u00e5 dra fram de t\u00e5redryppende historiene bak ut\u00f8verne. Hvorfor sitter han i rullestol? Det kan bli for mye av det gode. Det m\u00e5 finnes en balansegang. Vi \u00f8nsker i stedet \u00e5 f\u00e5 fram idrettsprestasjonene de gj\u00f8r. Tilfeldigvis sitter han i rullestol, men det er ikke hovedpoenget, sier Amundsen. Amundsens frustrasjon er ikke grunnl\u00f8s. I de 180 sakene i 1996 finner vi \u00abrullestol\u00bb nevnt hele 118 ganger. Tar vi med i betraktning at mange av sakene ikke nevner ut\u00f8vere i det hele tatt, er dette et klart indisium ogs\u00e5 p\u00e5 hvilke grupper av funksjonshemmete som helst representeres, og hvordan. 25 Hva betyr s\u00e5 kj\u00f8nn for dekningen av ut\u00f8verne? Det har blitt antatt at det er en forskjell mellom diskriminering av kvinner og menn som funksjonshemmete siden kvinner i h\u00f8yere grad enn menn risikerer diskriminering i arbeidslivet, blir seksuelt fremmedgjort og oppfattes om svake og avhengige. Feministiske forskere mener derfor at kvinner med funksjonsnedsettelser er dobbelt undertrykt (Begum, 1992; Deegan & Brooks, 1985; Fine & Asch, 1985; Wendell, 1989), og har unike erfaringer med kj\u00f8nnsdiskriminering og diskriminering som funksjonshemmete. Nora Simonhjell omtaler Leone Manderson og Susan Peakes analyse \u00abMen in motion: Disability and the Performance of Masculinity\u00bb (2005) i avhandlingen sin om norsk litteratur og funksjonshemming (2009). Manderson og Peake omtaler idrett som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 opprettholde et maskulint ideal. \u00c5 bli kodet som funksjonshemmet som mann er \u00e5 \u00abkrysse grensen\u00bb, han overtar stigmatiserende konstruksjoner, og den maskuline kroppen stigmatiseres, den blir feminin og myk (2009, ). Hva den feminine, funksjonshemmete kroppen blir, er utydelig. 25 I 1998 er stolen bare nevnt 32 ganger, i 2012 nevnes \u00abrullestol\u00bb 292 ganger). At det er en nedgang i 1998 kan handle om vintersporten der ingen av ut\u00f8verne bruker rullestol under selve \u00f8velsene. 143\n\n144 Aftenposten bringer oppslaget i 1998 om at det er stor uenighet om hva Paralympics skal v\u00e6re, og s\u00e6rlig da hvem som skal delta: B\u00f8r og kan kvinner v\u00e6re med, og er kvotering en l\u00f8sning? Skal psykisk utviklingshemmede ogs\u00e5 \u00abv\u00e6re med i fellesskapet\u00bb? Det heter at \u00abKvinnene sitter hjemme i rullestolene, mens mennene erobrer idrettsbanene.\u00bb (Aftenposten, \u00abUenighet om veien videre: Handicapidrett flytter grenser\u00bb, ). Dette er en av de f\u00e5 tydelige tekstene i materialet som viser til konflikter internt blant idrettsut\u00f8vere p\u00e5 grunn av frykt for stigmatisering. At Aftenpostens journalist Mette Bugge tar opp dette i 1998, kan v\u00e6re et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 fram en debatt om idrett for funksjonshemmete i lys av at Norges Handikapidrettsforbund skulle legges ned i 1997, slik vi nevner innledningsvis. Kanskje er Bugge som en av f\u00e5 kvinnelige sportsjournalister spesielt oppmerksom p\u00e5 problemstillingen? Det er betimelig at Bugge her fokuserer p\u00e5 kj\u00f8nnsperspektivet. Som i annen idrett, har idrett for funksjonshemmete gjerne v\u00e6rt ledet av menn. Det er en p\u00e5fallende taushet omkring likestilling, det v\u00e6re seg manglende eller oppn\u00e5dd s\u00e5dan, og tematisering av hva kj\u00f8nn betyr, i materialet. At det er f\u00e5 jenter i vinterlekene, dukker ogs\u00e5 opp som et faktum og et problem i saken \u00abSammensveiset gjeng i Nagano\u00bb (NTB, ): \u00abDet norske alpinmilj\u00f8et i handikapidrett er lite, og for tiden er det ikke mange jenter som hevder seg i toppen. Det finnes funksjonshemmete jenter som kj\u00f8rer alpint, men kravene for \u00e5 komme med p\u00e5 landslaget, og kvalifisere seg til et paralympisk mesterskap, er store.\u00bb Her framst\u00e5r det som om det er manglende ferdigheter som hindrer jentene i plass i troppen, men det er liten interesse fra journalister for \u00e5 unders\u00f8ke hvorfor det er et slikt kj\u00f8nnsskille. Kan \u00absammensveiset\u00bb her ogs\u00e5 implisere at idretten er mannsdominert p\u00e5 en ekskluderende m\u00e5te? Den manglende analytiske tiln\u00e6rmingen i oppslaget peker ut over denne enkeltsaken: Mediedekningen av Paralympics har i liten grad et analytisk siktem\u00e5l, og best\u00e5r hovedsakelig av korte presentasjoner av ut\u00f8verne og deres resultater. Fra Norge deltok 35 menn i lekene i 1998, antallet ble trukket opp ved at Norges hockey-lag kvalifiserte seg. Samme \u00e5r deltok ti kvinnelige ut\u00f8vere, og flere av dem tok medaljer. Blant annet konkurrerer Ragnhild Myklebust, Tone Gravvold og Anne Helene Barlund i langrenn. Disse tre vant gull i 3 x 2,5 km stafett. Barlund vant individuelt s\u00f8lv i langrenn, 5 km klassisk og 15 km klassisk, og bronse i langrenn 5 km, fri teknikk. Tone Gravvold vant gull i 5 km friteknikk (B2-3) og bronse i 15 km klassisk (B1-3), og Ragnhild Myklebust reiste hjem med fem gullmedaljer: gull p\u00e5 kortdistanse langrenn, mellomdistanse langrenn, langdistanse langrenn, skiskyting og stafetten. Man kan lure p\u00e5 hva som har hindret Ragnhild Myklebust fra \u00e5 bli et stort navn i 144\n\n145 mediene. Dagbladets journalist kaller henne \u00abdronning\u00bb i 1998 (\u00abMer jubel og jentegull i stafetten\u00bb, Dagbladet, ), men hennes navn dukker ikke opp i oversiktene over \u00c5rets navn til tross for at prestasjonene hennes er uovertrufne. N\u00e5r Sarah Louise Rung i 2012 blir denne dronninga for en st\u00f8rre allmenhet, er det et tegn p\u00e5 at noe har endret seg, ikke bare med hensyn til idrett for funksjonshemmete, men med tanke p\u00e5 en \u00f8kt mediedekning og verdsettelse av kvinnelige idrettsut\u00f8vere med funksjonshemming. lin Holen kom til finalen i lengde i klassen F42 under Paralympics i Beijing 2008, og endte p\u00e5 7.plass. Foto: Eli Didriksen. Stereotypier og dementier Selv om materialet i hovedsak alts\u00e5 viser at ut\u00f8vere med funksjonshemming presenteres p\u00e5 samme m\u00e5te som ut\u00f8vere uten funksjonshemminger i sportsredaksjonenes saker, betyr ikke det at det ikke er unntak i sakene hvor paralymp\\* dukker opp. Blant annet finner vi eksempler p\u00e5 hva Ljuslinder kategoriserer som den stereotype \u00absm\u00e5barnsposisjonen\u00bb: I reportasjen \u00abSiste trill f\u00f8r VM\u00bb bes\u00f8ker journalisten ekteparet Anne Solv\u00e5r og Frank Jensrud som konkurrerer i rullestol-dans (Aftenposten, ) og reportasjen viser et stort bilde av dem. Mens de to f\u00e5r si at de gleder seg til dansing, er hovedkilden i saken treneren deres. Et bilde skapes av at disse ut\u00f8verne ikke er i stand til \u00e5 kommentere og vurdere egen idrett annet enn ved \u00e5 henvise til f\u00f8lelsene sine. Som nevnt var barnepreget tydelig ogs\u00e5 i journalistenes 145\n\n146 bakgrunnsmateriale p\u00e5 denne tiden. Kanskje viser dette en tendens til \u00e5 umyndiggj\u00f8re funksjonshemmete idrettsut\u00f8vere, selv om slike eksempler ogs\u00e5 finnes i sportsjournalistikken ellers. En p\u00e5fallende strategi n\u00e5r det gjelder omtale av Paralympiske leker, er hvordan journalister \u00f8nsker \u00e5 komme fordommene i forkj\u00f8pet ved \u00e5 nevne dem, for siden \u00e5 avskrive dem som nettopp stereotypier uten rot i virkeligheten. Journalisten fremhever en bevissthet om slike stereotypier som gjerne er vagt beskrevet, for siden \u00e5 la kilden eller saken motsi dem. For eksempel kan vi lese i saken \u00abGullvinneren som trente seg fra problemene\u00bb (NTB, ) at danske \u00abAnne-Mette Bredahl (33) \u00f8delegger alle v\u00e5re inngrodde forestillinger om handikappede. I voksen alder ble hun blind, men det stanset henne ikke i \u00e5 utdanne seg til psykolog og bli dobbel olympisk gullvinner\u00bb. Ved \u00e5 henvise til en kollektiv samforstand impliserer journalisten at det konvensjonelle synet p\u00e5 folk med funksjonshemminger er at de ikke utdanner seg eller trener til internasjonale mesterskap, men det f\u00f8rste er jo slett ikke er uvanlig, samtidig som han p\u00e5peker at dette er en \u00abinngrodd\u00bb og alts\u00e5 en foreldet forst\u00e5else. Mer sleivete i stilen er Sturle Scholtz N\u00e6r\u00f8 n\u00e5r han under den talende tittelen \u00abN\u00e5r det umulige blir mulig\u00bb, \u00e5pner intervjuet med Diane Hirsch, leder for Ridderrennet, slik: Alpinister med ett ben, langrennsl\u00f8pere uten armer, skiskyttere som ikke ser. G\u00e5r slikt an, da? - Ja, mye av hensikten er nettopp \u00e5 vise hvor f\u00e5 begrensninger som faktisk finnes - bare man v\u00e5ger \u00e5 utfordre dem. Hun snakker med smilende gl\u00f8d, Diane Hanisch, og sier at \u00e5 fremme selve livsmotet kanskje er det viktigste og fineste ved alt som n\u00e5 skal skje (Aftenposten, ). Problemet med strategien er prim\u00e6rt hvordan den gjerne gjentas og bidrar til \u00e5 understreke normen som utfordres. Selv om hensikten er den motsatte, kommer denne \u00abi motsetning til hva du kanskje skulle tro\u00bb-innledningen, ogs\u00e5 til \u00e5 befeste denne normen som uslitelig sterk Den skadde ut\u00f8veren: \u00abHun skulle ikke v\u00e6rt her\u00bb Et tydelig funn i materialet er at journalistene lettere havner i en diskurs som sentrerer seg om funksjonsnedsettelser n\u00e5r enkeltindividet er i fokus, enn i direkterapporteringen fra lekene. Flere av disse fortellingene preges av dramatikk og gj\u00f8r sakene til varianter av tragiske fortellinger. Dette gjelder b\u00e5de i 1998 og i I Ljuslinders inndeling av stereotypier i mediedekningen er den funksjonshemmete 146\n\n148 lagkamerater er nettopp ferdig med kampen mot Argentina, som Iran vant 3-0\u00bb (ibid.). Den samme prioriteringen hvor hovedsaken er funksjonshemmingen og sekund\u00e6rt deres idrettspresentasjoner, kan vi lese ogs\u00e5 i Aftenpostens ingress om boccia, i overskriften presentert som \u00abde svakestes spill\u00bb (Aftenposten, ): \u00abDe sitter i elektrisk rullestol og er de mest pleietrengende av ut\u00f8verne i Paralympics. Men gi bocciaspillerne ei kule og de viser sine sterke sider.\u00bb Tone Gravvold (bak) kom i 2004 p\u00e5 fjerdeplass sammen med sin pilot Ingunn Bollerud i tandem time trail, i klassen LC2. Foto: Eli Didriksen. Et eget motiv i denne sammenhengen plasserer deltagelse i Paralympics som et substitutt for et normalt liv. En typisk overskrift i s\u00e5 m\u00e5te er \u00abParalympics - et plaster p\u00e5 s\u00e5ret\u00bb, hvor journalisten starter artikkelen slik: \u00ab18. september 1986 ble livet snudd opp ned for Geir Frilund. Syklisten ble p\u00e5kj\u00f8rt av en bil utenfor Askim, og l\u00e5 i gr\u00f8fta med et bein avrevet. Ti \u00e5r etter tok han femte plass i Paralympics fellesstart i Atlanta med et sterkt h\u00f8yrebein\u00bb (Dagbladet, ). Uten Paralympics ville dette s\u00e5ret st\u00e5tt \u00e5pent, skj\u00f8nner leseren. Det funksjonelle synet p\u00e5 idrett for funksjonshemmete ligger i bakgrunnen: Idrett er spesielt sunt og nyttig for den funksjonshemmete kroppen. I 2012 kan vi se denne diskursen prege dekningen av enkeltprestasjoner. Ett sv\u00e6rt tydelig eksempel er en sak om Sarah Louise Rung, sendt i Dagsrevyen, , som idet man ser et bilde av sv\u00f8mmeren stupe uti for \u00e5 ta sin gull-medalje, begynner: \u00abHun skulle ikke v\u00e6rt her\u00bb, med en trist musikk. Hun skulle ikke v\u00e6rt her gjentas til sammen fire ganger i saken, 148\n\n149 som understreker at selv om dette er en stor dag, er det grunnleggende feil at Rung er ut\u00f8ver i Paralympics. Rung f\u00e5r fortelle at ryggoperasjonen som mislyktes for fire \u00e5r siden, er \u00e5rsaken til det hele. N\u00e5r Paralympics-sakene fokuserer p\u00e5 skader og sykdom som forutsetningen for deltakelse i lekene og viktigere enn resultatene i lekene, skiller de seg radikalt fra OLdekningen. Denne diskuterer derimot ofte mangelen p\u00e5 normalt liv (normalt familieliv og kosthold, utstrakt reising) som konsekvensen av deltakelse i lekene. Kanskje kan fokuset p\u00e5 skaden v\u00e6re et utslag av \u00e5 \u00f8nske en positiv vinkling p\u00e5 tragedien; her er det jo deltakelse og eventuelt medalje som reparerer og heler. Men man kan jo sp\u00f8rre seg om det ikke ogs\u00e5 for funksjonshemmete ut\u00f8vere m\u00e5 v\u00e6re en rekke forsakelser knyttet til treningen som er n\u00f8dvendig for \u00e5 delta i internasjonal toppidrett? Flere av sakene om Tommy Urhaug i 2012 tar opp nettopp denne siden, som f\u00f8lge av at Urhaug, paralympisk mester i bordtennis, forlater idretten for \u00e5 v\u00e6re mer tid sammen med barnet sitt og familien. Frustrasjonen overfor media som uttrykkes i materialet viser til b\u00e5de hvor vanskelig det er \u00e5 f\u00e5 medienes oppmerksomhet og deres snevre og sentimentale fokus. I kapittel 9 i denne rapporten uttrykker kildene noe av den samme oppgittheten. Det kan v\u00e6re dypt frustrerende \u00e5 kjempe i motvind om medieoppmerksomhet for s\u00e5 \u00e5 se sin seier krones med et oppslag der kilden ensidig er plassert som offer. Det komiske aspektet. Ordspill og humor Selv om den personlige tragedien er mest framtredende, g\u00e5r sakene i materialet ogs\u00e5 i blant i retning av komedien. Det kan virke som om Paralympics setter fart p\u00e5 journalistenes ordspillevner. En ispigger er \u00abDen aller piggaste langrennsl\u00f8paren\u00bb (Bergens Tidende, ), og i rullestoldans g\u00e5r det p\u00e5 \u00abto hjul i swingen\u00bb. Ordspill og slik spr\u00e5klig munterhet kjennetegner generelt sportsjournalistikken og er derfor kanskje ikke s\u00e5 oppsiktsvekkende, men iblant grenser dette til lytehumor, som n\u00e5r Aftenposten melder at \u00abIranske statsansatte krigshelter med avrevne bein etter Iran-Irakkrigen, lot Norge v\u00e6re med p\u00e5 finalen i sittende volleyball i et sett. Siden satte de Norge p\u00e5 plass og vant Det gikk p\u00e5 stumpene, sa trener Emil Haugseng s\u00e5 treffende etter tapet\u00bb (\u00abDet gikk p\u00e5 stumpene\u00bb, Aftenposten, ). Men her er det trenerens kommentar som gjengis, dette er ikke journalistenes ord. Eksemplene p\u00e5 de dr\u00f8yeste utsagnene er nettopp sitater fra kilder, og gjerne ut\u00f8verne selv. Som galgenhumoristisk selvfremstilling passerer slike uttrykksm\u00e5ter og til en viss grad kan de virke avv\u00e6pnende p\u00e5 lesernes egne, eventuelle, 149\n\n150 fordommer. Det er ogs\u00e5 noe av poenget med artikkelen. Et beslektet tema er at vi med s\u00f8keordet Paralymp\\* ogs\u00e5 f\u00e5r med avisenes humoristiske sm\u00e5stoff, som satiriske notiser fra redaksjonen eller korte leserinnlegg. Et eksempel er bildenotisen i Dagbladet med overskriften \u00abEnarmet\u00bb og bildeteksten \u00abDette er ingen kommende Paralympics-l\u00f8per i treningsbakken. Det er skiglade Sarah Ferguson p\u00e5 skiferie i Verbier i Sveits. Hertuginnen p\u00e5dro seg en skulderskade i et fall s\u00f8ndag. I g\u00e5r var hun imidlertid p\u00e5 ski igjen, med den ene armen i fatle.\u00bb VG melder p\u00e5 sin humorside \u00abGalt Verre (GV)\u00bb: \u00abNAGANO (GV) Paralympics st\u00e5r i fare for \u00e5 bli avlyst etter at det utgikk melding om at kun dyslektiske journalister ville bli akkreditert. N\u00e5 lurer Yngve H\u00e5gensen p\u00e5 hva han skal gj\u00f8re med 3000 sportsjournalister som har akkreditert seg til LOkongressen.\u00bb ( ). Gjennom vitsestoffet ser vi at idrett for funksjonshemmete har et komisk potensiale som sportsjournalistikken holder seg for god for \u00e5 synliggj\u00f8re, men som finner utl\u00f8p andre steder i mediene. Folkeopplysningsaspektet: Universell utforming og sex og samliv I kritikken av den medisinske modellen for funksjonshemming st\u00e5r det sentralt at det er samfunnet rundt som skaper hemmingene, ikke kroppens medisinske tilstand. De sosiale forholdene kommer ikke n\u00f8dvendigvis til syne i korte sportsreportasjer. Men en god del saker som omhandler Paralympics-ut\u00f8verne har ikke bare med idrett \u00e5 gj\u00f8re, men f\u00e5r fram strukturelle problemer. Et slikt eksempel er Aftenpostens \u00abMitt eget rom. Med rullestol i allrommet\u00bb ( ). Oppslaget har f\u00f8lgende ingress: \u00abEt kj\u00f8kken uten underskap og med spisebord inntil grillen. Stue og kj\u00f8kken kombinert med frittst\u00e5ende peis midt i rommet. En skreddersydd bolig, for arkitekt, OL-vinner og rullestolbruker Karl Henrik Seemann\u00bb. Saken handler i sin helhet om hvordan Seemann i kraft av sitt yrke som arkitekt har tegnet en bolig som passer ham. Diskursen ligger tett p\u00e5 andre interi\u00f8rreportasjer slik vi kjenner dem: \u00abHarmonisk og lunt inne, praktisk og med treverk som gl\u00f8der\u00bb. Selv om vi gjenfinner kjente retoriske figurer som at man knapt merker at dette er et hjem tilpasset en rullestolbruker og at arkitekten aldri har latt seg begrense av sin funksjonshemming, demonstrerer reportasjen f\u00f8rst og fremst hvor bevisst en arkitekt m\u00e5 v\u00e6re seg sine valg om en bolig skal kunne passe for alle. Seemann som idrettsut\u00f8ver vies minimalt med oppmerksomhet, her er han f\u00f8rst og fremst arkitekt i en sak der universell utforming presenteres p\u00e5 en sjeldent stimulerende m\u00e5te. Et intervju med rullestoldanserne Frank og Anne Solv\u00e5r Jensrud handler i hovedsak om deres ekteskap og kj\u00e6rlighet. Her slipper de leserne lengre inn i intimsf\u00e6ren enn man forventer n\u00e5r seksualitet og \u00e5penhet blir et tema: 150\n\n151 - Mamma sier alt rett ut. Det har jeg hatt veldig god nytte av. For eksempel er det helt n\u00f8dvendig \u00e5 kunne sette ord p\u00e5 ting for i det hele tatt \u00e5 kunne ha et seksualliv. Hvis jeg ikke kunne fortalt Frank om hvordan jeg fungerer og sagt hvorfor ting m\u00e5 gj\u00f8res s\u00e5nn og s\u00e5nn, s\u00e5 kunne vi aldri v\u00e6rt sammen. Frank var nok ikke riktig s\u00e5 vant til \u00e5 snakke om absolutt alt i begynnelsen, men det g\u00e5r bedre og bedre. - Ja, for \u00e5penhet smitter - heldigvis. Det er ingen gitt \u00e5 vite p\u00e5 forh\u00e5nd hvordan en kvinne med ryggmargsbrokk fungerer seksuelt. Anne gir som regel utfyllende beskjeder, men er det noe jeg lurer p\u00e5, s\u00e5 sp\u00f8r jeg, smiler Frank (\u00abKj\u00e6rlighet p\u00e5 to bein og fire hjul\u00bb, Dagbladet, ). Om det er en overraskende privat samtale, kan man likevel lese det som en folkeopplysende diskurs som bidrar til \u00e5 normalisere bevegelseshemmedes seksualitet. Begge sakene er eksempler som viser hvordan Paralympics-lekene til en viss grad har en katalysatoreffekt i media, og skaper feature-stoff som omhandler funksjonshemming utenfor arenaene, ogs\u00e5, som \u00e5pner for perspektiver der den sosiale konstruksjonen av funksjonshemming blir mer framtredende. Den funksjonshemmete medieyndlingen Vi har allerede nevnt den enorme \u00f8kningen av referanser til Paralympics i 2012 i Retrieverbasen, selv om sakene sammenlignet med OL-dekningen synker i samme periode. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om ogs\u00e5 figurene er i endring. P\u00e5 et overordnet niv\u00e5 er det de samme tendensene som i 1998 som kan p\u00e5vises: Som oftest blir ut\u00f8verne introdusert med referanse til ikke-kroppslige opplysninger som hva de jobber med eller hvor de bor, og informasjonen om deres ulike funksjonsnedsettelser gis bare der det er behov for det, for eksempel s\u00e5 leseren kan vite hvilken idrettsgren de konkurrerer innenfor. Men det er flere tegn p\u00e5 at Paralympics-ut\u00f8vernes status innenfor sportens verden har endret seg litt. Mens ut\u00f8verne i 1998 sjelden ble nevnt ved idretts\u00e5ret slutt, ble sv\u00f8mmeren Sarah Louise Rung i 2012 ikke bare tildelt pris for \u00ab\u00c5rets funksjonshemmede idrettsut\u00f8ver 2011\u00bb, men hun ble den f\u00f8rste Paralympics -ut\u00f8veren noensinne som vant \u00abAftenpostens Gullmedalje\u00bb som deles ut for \u00ab\u00e5rets sportsprestasjon av en norsk idrettsut\u00f8ver\u00bb (\u00abSarah Louise Rung vant Aftenpostens gullmedalje for 2012\u00bb, Aftenposten, ). I tillegg kom flere lokale og regionale utmerkelser hennes vei, som Stavanger Aftenblads statuett for \u00ab\u00c5rets navn\u00bb (\u00ab\u00c5rets navn\u00bb, Stavanger Aftenblad, ). Sv\u00f8mmer og langrennsl\u00f8per 151\n\n152 Mariann Vestb\u00f8stad Marthinsen ble tidlig i 2013 tildelt Kammerherre Egebergs \u00e6respris, 26 mens bordtennisspilleren Tommy Urhaug ble k\u00e5ret til \u00e5rets idrettsnavn av Bergens Tidende, og \u00e5rets beste idrettsprestasjon av Bergensavisens lesere. \u00abAdgangen til det universelle\u00bb innenfor sportsnyhetene skjer her ikke lenger bare innen den spesifikke Paralympics-sektoren, men prestasjonene verdsettes som annen idrett. Stord BTK kommenterer imidlertid t\u00f8rt ang\u00e5ende Urhaugs mange utmerkelser at Haugesunds Avis \u00abhar ogs\u00e5 k\u00e5re \u00e5rets lokale idrettsnavn, der kom ikkje Tommy med blant dei 10 beste\u00bb. De konkluderer mediekritisk: \u00abkanskje p\u00e5 tide \u00e5 fornya sportsredaksjonen\u00bb, og viser med tydelig adresse hvor feilen ligger (\u00abTommy Urhaug \u00e5rets idrettsnavn b\u00e5de i BT og BA\u00bb, web-post sist oppdatert ). Mariann Vestb\u00f8stad Martinsen i National A uatics Center i Beijing 10.september 2008 etter \u00e5 ha tatt bronse i 100 meter rygg i klassen S8. Foto: Eli Didriksen. I 2012 nevner 555 av om lag 1100 Rung og Urhaug. Man kan sikkert sp\u00f8rre seg om disse navnene ogs\u00e5 til en viss grad blir alibier for at medienes tiln\u00e6rming til idrett for funksjonshemmete er god nok. Dekningen av spesielt vellykkede enkeltpersoner gir ikke hele bildet av hva som foreg\u00e5r i idrett for funksjonshemmete, og derfor ikke n\u00f8dvendigvis et 26 Kriteriene er blant annet \u00abfremragende prestasjoner i en idrettsgren, med topp-plassering i internasjonale mesterskap som VM, OL eller Paralympics\u00bb, allsidighet og at vedkommende er en god rollemodell. 152\n\n153 representativt bilde. Men at flere ut\u00f8vere samme \u00e5r vinner generelle idrettsk\u00e5ringer og -priser, viser uansett en endring fra 1998 da Ragnhild Myklebusts navn var frav\u00e6rende fra de samme oppslagene. Den mest sl\u00e5ende forskjellen i dekningen av ut\u00f8verne ved lesning av 2012-sakene er at ut\u00f8verne n\u00e5 i st\u00f8rre grad representeres i et nytt sett av sjangere, nemlig feature-artikler og portretter. Disse sjangrene signaliserer at ut\u00f8vernes medieverdi har \u00f8kt; det er \u00e5penbart et marked for lengre tekster om den enkelte. Vi kan ikke fullt ut utelukke at denne endringen har med inkluderingen av lokalavisene i det digitale arkivet og at det var slike artikler i de samme avisene i 1996 og 1998, men vi ser at de har kommet mye sterkere inn i riksavisene. Mer interessant er det at sakene til dels bidrar med sterkere stereotypiske framstillinger enn de rene sportsartiklene, og forsterker tendensen i de individorienterte sakene fra 1996 og 1998 som fokuserer p\u00e5 funksjonsnedsettelser og tilf\u00f8rer dramatikk. Dette bidrar til \u00e5 nyansere resultatene fra tidligere forskning som har hevdet at sjanger ikke er en fruktbar kategorisering for \u00e5 studere medierepresentasjon av mennesker med funksjonshemminger da de samme stereotypiene er tilstede uansett sjangre (Ljuslinder 2002, Pointon 1997, Zola 1985). I disse historiene ser vi igjen selve nedsettelsen blir det sentrale, som den viktigste faktoren for ut\u00f8verens liv, og vi m\u00f8ter her den skadde ut\u00f8veren som medieyndling, en figur som minner om Ljuslinders \u00abhelt\u00bb, til forskjell fra sportsnyhetenes universelle ut\u00f8ver. Et alternativt syn p\u00e5 idrett til det funksjonelle synet, st\u00e5r Hahn (1984) for. Idrett (og kropps\u00f8ving) for funksjonshemmete er i for stor grad tilrettelagt idrett, og opprettholder egentlig den ikke-funksjonshemmete idrettens hegemoni, hevder han. Hahn mener at deltakelse i idrett er en d\u00f8r\u00e5pner for funksjonshemmete som ellers ikke blir anerkjent i samfunnet. Idrett viser en funksjonshemmet kropp som anstrenger seg hardt for \u00e5 bli \u00abablebodied\u00bb og anerkjennes p\u00e5 \u00abable-bodied\u00bb premisser. Tilsvarende vil de som ikke driver idrett, kunne nektes godene som dette innpasset gir (Hahn, 1984). Helte-framstillingen inneb\u00e6rer p\u00e5 samme vis at mediene representerer en funksjonshemmet person som gj\u00f8r minst like store bragder som de ikke-funksjonshemmete, og hyller dette. N\u00e5r ut\u00f8verne vektlegger at \u00e5 leve et vanlig liv ikke er et problem, settes utsagnene gjerne i en kontekst som lader dem og gir dem en heltemodig val\u00f8r, slik Ljuslinders \u00abhelt\u00bb framst\u00e5r: For eksempel kan vi i saken \u00abI telefonen sier jeg ofte: Hei, det er Liv Tone. Hun som er uten bein\\!\u00bb lese om tidligere dobbelt gullmedaljevinner i sv\u00f8mming og \u00abIngen grenser\u00bb -deltaker Liv Tone Lind: \u00abOverskapene p\u00e5 kj\u00f8kkenet kan heises ned, slik at Liv Tone rekker opp\u00bb med en illustrerende bildetittel: \u00abKlarer det meste\u00bb (VG, ). I en artikkel om sv\u00f8mmer og ispigger Mariann Vestb\u00f8stad Marthinsen f\u00e5r vi lese hvordan hun g\u00e5r 153\n\n154 ut av bilen sin f\u00f8r trening: \u00abMarthinsen m\u00e5tte amputere h\u00f8grefoten d\u00e5 ho var to \u00e5r, og ho har ogs\u00e5 redusert f\u00f8rlegheit i h\u00f8gre handa. Men \\[funksjonsnedsettelsen\\] stansar ikkje den aktive kvinna. Ho man\u00f8vrerer seg p\u00e5 sj\u00f8lvsagt vis ut av bilen p\u00e5 parkeringsplassen ved l\u00f8ypa p\u00e5 Frotveit\u00bb (Bergens Tidende, ). Situasjonen er dokumentert med et bilde. Hvis slike situasjoner imponerer journalistene, m\u00e5 n\u00f8dvendigvis det \u00e5 trene for Paralympics v\u00e6re um\u00e5telig heroisk. P\u00e5 den annen side skal det sies at det ikke er lett \u00e5 trekke grensen mellom un\u00f8dvendig og n\u00f8dvendig informasjon og at mange utdrag kan se verre ut om man ikke tar med mer av konteksten. Den litt latterlige introduksjonen av Marthinsen er p\u00e5 sett og vis relatert til problemstillinger direkte knyttet til sportsut\u00f8velsen og problemstillinger av mer allmenn idrettsrelatert karakter: \\[Ho\\] tek av beinprotesa og hoppar rundt p\u00e5 plassen p\u00e5 den friske venstrefoten, f\u00f8r ho set p\u00e5 ein kortare protese og inntok kjelken sitjande p\u00e5 kne. g kjenner det godt i kneet etter halvannan time i denne posisjonen. Det blir stivt, seier ho. Men akkurat sitjeteknikken p\u00e5 kjelken kan vere ei forklaring p\u00e5 framgangen ho har hatt. F\u00f8r sat eg med foten framover. Det er ikkje tvil om at det er betre \u00e5 sitje slik eg gjer no. Vi kunne ogs\u00e5 si at \u00e5 vise fram Tove Linds overskap minner oss om interi\u00f8rreportasjen og viser ogs\u00e5 et eksempel p\u00e5 at universell utforming er en n\u00f8kkel til at funksjonshemmete som alle andre kan klare det meste. Interessant er det ogs\u00e5 at det nye fokuset p\u00e5 den enkelte idrettsut\u00f8veren i 2012 skyldes at det oppst\u00e5r nye koplinger til Paralympics -ut\u00f8verne siden de har v\u00e6rt med i andre programmer. En TV-dokumentar eller reality-serie er gjerne den umiddelbare \u00e5rsaken til intervjuet og ikke sporten, eller det er ikke bare sporten. Det skapes dermed andre rammer for ut\u00f8verne, knyttet til deres andre kulturelle bidrag. Dette gjelder for eksempel saker om Liv Tone Lind og Birgit Skarstein, som i 2012 har begynt \u00e5 trene for Paralympics, og som begge var deltakere i reality-serien \u00abIngen grenser\u00bb. Lind presenteres i VG-reportasjen om henne gjennom en gjenkjennelig kjendisfortelling: \u00ab\u00abIngen Grenser\u00bb-Liv om: Handikappet TV t\u00e5rene Lars Monsen Utmattelsen Bryllupsplanene\u00bb (\u00abI telefonene sier jeg ofte\u00bb, VG, ). \u00abIngen grenser\u00bb ble sendt p\u00e5 NRK1 samme \u00e5r og ble en stor publikumssuksess. Serien hadde p\u00e5 et tidspunkt 1,4 millioner seere (se kapittel 4). Den fortolker uf\u00f8rhet og funksjonsnedsettelser p\u00e5 sv\u00e6rt s\u00e6rpregete m\u00e5ter innenfor fortellinger der troen p\u00e5 seg selv og overvinnelse st\u00e5r sentralt. I denne diskursen ligger en persons begrensninger f\u00f8rst og fremst i 154\n\n155 hans eller hennes tankem\u00e5te, og begrensninger kan derfor overvinnes ved hjelp av viljestyrke. I feature-artiklene ser vi at mange av de samme m\u00f8nstrene som i TV-serien gj\u00f8r seg gjeldende: Et typisk eksempel er artikkelen om bordtennisspilleren Aida Husic Dahlen hvor forsiden lyder: \u00abEn arm. Ett ben. En vilje av st\u00e5l\u00bb (F\u00e6drelandsvennen, ). Ett annet finner vi i en av de mange artiklene i 2012 om Sarah Louise Rung. For eksempel kan vi i saken \u00abBle lam etter enkel ryggoperasjon\u00bb (Dagbladet, ) lese f\u00f8lgende: Hjemme hos Sarah Louise er det ingen assistenter. - Det er ikke noe problem \u00e5 moppe gulvet, men jeg skj\u00f8nner jo at folk lurer. Det er ikke noe problem for meg \u00e5 ta imot hjelp, men jeg vil ikke bli p\u00e5dyttet den, om du skj\u00f8nner. 21-\u00e5ringen er ambisi\u00f8s over hele linja, og ser ingen grunn til \u00e5 trene mindre enn funksjonsfriske ut\u00f8vere p\u00e5 toppniv\u00e5. For utfordringens del gj\u00f8r hun ogs\u00e5 ting hun kanskje ikke ville pr\u00f8vd ellers; som paragliding og vannscooter. Neste prosjekt er kajakkpadling ved hytta i Lysefjorden. Ved \u00e5 sidestille Rungs egne refleksjoner om ikke \u00e5 \u00f8nske \u00e5 bli p\u00e5tvunget hjelp, med journalistens karakterisering av Rungs personlighetstrekk der hennes ambisjonsniv\u00e5 og preferanse for nye utfordringer p\u00e5pekes, impliserer oppslaget at behovet for personlig assistanse minker s\u00e5 lenge man er ambisi\u00f8s, og understreker den enkeltes kapasitet til \u00e5 overvinne hindringer. Dette skjer uten at artikkelen diskuterer eller problematiserer hvor disse hindringene kommer fra, eller om det finnes andre m\u00e5ter \u00e5 oppn\u00e5 suksess p\u00e5. Disse bekreftende og positive heltebildene av funksjonshemming som vi ser gjentar seg i TV- show og feature-artikler, risikerer \u00e5 skape en funksjonshemmingsprototyp som understreker verdier generelt omfavnet i dag, som styrke, prestasjonsevne og uavhengighet (Grue: 2013) Men n\u00e5r det gjelder sportsnyheter, m\u00e5 vi legge til at verdier som styrke, prestasjon og uavhengighet er iboende i sjangeren. Det vi er vitne til er derfor muligens et dobbelt press n\u00e5r sportsprestasjonsfortellingen m\u00f8ter heltemot-stereotypien innenfor de personfokuserte sjangrene som feature og portrett er. Selv om de er sjeldnere, finner vi ogs\u00e5 artikler i dette materialet som klarer \u00e5 fortelle mer komplekse fortellinger, selv om fokus fremdeles ligger p\u00e5 individuelle prestasjoner og historier. I en artikkel om Rungs anerkjennelse som \u00ab\u00c5rets sportsnavn\u00bb valgte Rogalands Avis \u00e5 fokusere p\u00e5 at prisen er spesielt kj\u00e6rkommen fordi det er et faktum at ingen sponsorer er villige til \u00e5 investere i \u00abhandicapsport\u00bb til tross for ut\u00f8vernes prestasjoner (4.1.12). Rungs individuelle prestasjon er ikke minimert, men historien fremhever strukturelle problemer, 155\n\n156 hindringer som en \u00abfunksjonshemmet ut\u00f8ver\u00bb kan overvinne gjennom en annen \u00abtil tross for\u00bb-vinklet fortelling, men som ikke l\u00f8ses ved mental styrke, ambisjoner og eventyrlyst alene. Dette er videre en historie om noe som ang\u00e5r ut\u00f8vere av hennes profesjon og ikke bare henne. I 2012 ser vi ogs\u00e5 en rekke kommentarer som tar for seg problematiske aspekter ved m\u00e5tene man presenterer ut\u00f8verne p\u00e5. Astrid Meland stiller for eksempel sp\u00f8rsm\u00e5let i VG, basert p\u00e5 egen seer-erfaring \u00abhvorfor er Paralympics morsommere enn vanlig OL?\u00bb og svarer, ikke uten humor at joda, \\[ \\] deltagerne er supermennesker. Det ligger nok en fascinasjon i dette med \u00e5 se p\u00e5 folk sv\u00f8mme uten armer og fotballkamper for blinde. Men jeg tviler p\u00e5 at det var slik at folk egentlig lette etter \u00abParadise Hotel\u00bb p\u00e5 TV-en og ved en feiltagelse kom over Paralympics og ble fascinert av at det var folk som var annerledes her og. \\[ \\] selvsagt er det ikke slik at funksjonshemmede tristere liv enn funksjonsfriske. Forskningen har vist det for lengst, de med uf\u00f8rhet sitter ikke og surmuler mer enn andre. Det er slik at bare noen m\u00e5neder etter at man har opplevd en alvorlig skade, er folk tilbake i full vig\u00f8r. Paralympicsdeltakerne tilbakeviser barnel\u00e6rdommen om at vi alltid m\u00e5 ta mer hensyn til folk som er annerledes. Arrangementet utstr\u00e5ler s\u00e5 r\u00e5tt og selvsikkert at dette ikke er snakk om nok et tr\u00f8tt NAV-tiltak. Dette er ekte saker. Det er til og med noen som jukser (\u00abDer alle har interessante historier\u00bb, VG, ). N\u00e5r Paralympics dukker opp i s\u00e5pass mange saker som ikke handler om sport, men om funksjonshemmete mer generelt, viser det at lekene har inntatt journalister og kilders bevissthet som en mulig kopling \u00e5 foreta. Dette trekket s\u00e5 vi ikke i 1996 og Det vitner om at lekene, til tross for den mangelfulle dekningen, har oppn\u00e5dd visse resultater hva gjelder \u00f8kt synlighet. Men Paralymp\\* dukker b\u00e5de opp i sammenhenger der det sies at det er inspirerende \u00e5 f\u00f8lge lekene, og i sammenhenger der det heller legges vekt p\u00e5 at vi \u00abskal ikke vinne gull i Paralympics alle sammen, men det er mulig for noen. Og vi kan alle oppn\u00e5 v\u00e5re egne seire\u00bb (\u00abEn av fylkets viktigste ti\u00e5ringer\u00bb, Tr\u00f8nder-Avisa, ). Hva Paralympics betyr for den enkelte, er fremdeles ikke entydig. 156\n\n157 100 meter fri annet heat i National Aquatics Center under Paralympics i Beijing Fra venstre: Julia Kabus, Tyskland, Heather Fredriksen, Storbritannia, Anna Vengerovskaya, Russland, Mariann Vestb\u00f8stad Martinsen, Norge og Desire Agvilar, Panama. Foto: Eli Didriksen. Konklusjon Det er flere problemstillinger som det kan v\u00e6re verdt \u00e5 unders\u00f8ke videre p\u00e5 grunnlag av dette materialet. Det vil bli interessant \u00e5 se hvor mange journalister som reiser til Sotsji i 2014, hvordan dekningen blir derfra og fra Rio de Janeiro i N\u00e5 som bare TV2 og ikke lenger NRK skal dekke OL, frigj\u00f8res midler til \u00e5 dekke Paralympics, noe de har valgt \u00e5 satse p\u00e5 (\u00abNRK sender Paralympics\u00bb, \u00bb). B\u00e5de NRK og SVT vil v\u00e6re tilstede i st\u00f8rre grad enn tidligere. Hvordan dette vil p\u00e5virke dekningen, blir spennende \u00e5 f\u00f8lge. En sammenligning av sportsartikler om ut\u00f8vere med og uten funksjonsnedsettelser kan v\u00e6re verdt \u00e5 forf\u00f8lge, og det kan ogs\u00e5 v\u00e6re givende \u00e5 sammenligne representasjoner av funksjonshemmetes idrett med dekningen av kvinnelige ut\u00f8vere. Videre analyser er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig for \u00e5 se hvordan mediefortellinger i trykte medier og TV-dokumentarer influerer hverandre. Spissete studier av idrettskjendiseriet kan belyse hva som skiller en funksjonsfrisk og funksjonshemmete kjendis. Hvis fortellingen om den funksjonshemmete superhelten er p\u00e5 moten for tiden, kan man lure p\u00e5 hvordan folk som jobber for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne blir oppfattet i forhold til alle disse inspirerende og fantastiske super- 157\n\n162 Kapittel 6 Nyhetsredaksjoner mulighet for jobb eller bare offer- og helteroller? Markus Weisser \u00abDessverre er det nok veldig f\u00e5 med nedsatt funksjonsevne i pressen. Det er synd, fordi mangfold i en redaksjon er bra. En redaksjon m\u00e5 ha mange forskjellige blomster for \u00e5 bli en bra bukett.\u00bb Alexandra Beverfjord, nyhetsredakt\u00f8r i Dagbladet/Dagbladet.no Innledning Bakgrunn Personer med nedsatt funksjonsevne er en stor minoritet i Norge, en minoritet som har v\u00e6rt gjenstand for en rekke proposisjoner og offentlige utredninger, men som if\u00f8lge utredningene er diskriminert p\u00e5 en rekke omr\u00e5der i det norske samfunnet. Erfaringene tyder p\u00e5 at journalister og mediefolk trenger mer innsikt og har stort forbedringspotensial n\u00e5r det gjelder dekningen av denne gruppen (Eide 2012: 1, 12). Blant annet viser tidligere unders\u00f8kelser at personer med nedsatt funksjonsevne som oftest fremstilles i stereotypiske roller (Grip 2008: 6). Vi kan anta at det er en sammenheng mellom manglende representasjon av journalister med nedsatt funksjonsevne i nyhetsredaksjoner, og medienes dekning av denne minoriteten. Mens folk med bakgrunn i andre minoriteter (seksuelle, etniske) tilsynelatende i stigende grad innehar stillinger i sentrale medier, ser det ut til \u00e5 v\u00e6re f\u00e5 individer med funksjonsnedsettelser ansatt som journalister eller redakt\u00f8rer. Forholdet mellom \u00f8kt adgang til redaksjonelle stillinger og endret/bedret fremstilling i mediene er uklart, men det kan antas at \u00f8kt representasjon av minoriteter vil \u00f8ke forst\u00e5elsen for minoritetsgrupper og fremme en mer nyansert og kunnskapsbasert formidling av deres situasjon, gjennom veiledning og diskusjon i de redaksjonelle rommene (Mikkelsen 2009: 82). Dette kan man regne med ogs\u00e5 gjelder for personer med nedsatt funksjonsevne, ettersom deres erfaringsbaserte kunnskap, i tillegg til enkeltes eventuelle spesialistkunnskap, gj\u00f8r dem egnet som ressurser innad i redaksjonene. P\u00e5 bakgrunn av dette vil jeg unders\u00f8ke hvilke arbeidsmuligheter personer med nedsatt funksjonsevne har i norske nyhetsredaksjoner, og om nyhetsredaksjonene legger vekt p\u00e5 rekruttering fra denne gruppen. Videre vil jeg unders\u00f8ke om redaksjonene har retningslinjer 162\n\n163 for sin dekning av personer med nedsatt funksjonsevne. Unders\u00f8kelsen har et eksplorerende design og er basert p\u00e5 ni kvalitative semistrukturerte intervjuer med \u00e9n nyhetssjef, to redaksjonssjefer og syv nyhetsredakt\u00f8rer gjennomf\u00f8rt i mai Form\u00e5l Unders\u00f8kelsens hovedform\u00e5l er \u00e5 f\u00e5 kunnskap om hvilke arbeidsmuligheter mennesker med nedsatt funksjonsevne har i norske nyhetsredaksjoner, og om nyhetsredaksjonene legger vekt p\u00e5 rekruttering fra denne gruppen. Videre er form\u00e5let \u00e5 f\u00e5 kunnskap om redaksjoners retningslinjer for dekningen av denne minoriteten. Funnene kan derfor settes inn i en st\u00f8rre sammenheng, ettersom det overordnete forskningsprosjektet blant annet har som m\u00e5l \u00e5 framskaffe en oversikt over nyere norsk medierepresentasjon av mennesker med nedsatt funksjonsevne, samt unders\u00f8ke i hvilken grad de st\u00f8rste journalistutdanningene i landet bidrar til en nyansert mediefremstilling av denne gruppen. Problemstillinger og avgrensninger Problemstillingene er f\u00f8lgende: Hvilke arbeidsmuligheter har mennesker med nedsatt funksjonsevne i norske nyhetsredaksjoner? Vektlegger redaksjonene rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne? Har redaksjonene retningslinjer for sin dekning av denne gruppen? Nedsatt funksjonsevne kan dreie seg om alt fra nedsatt bevegelses-, syns- eller h\u00f8rselsfunksjon, til psykiske lidelser og ulike funksjonsnedsettelser p\u00e5 grunn av allergi, hjerte- og lungesykdommer (NOU 2001:22). Mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelser vil kunne ha ulike typer behov for tilrettelegging og fleksibilitet i forbindelse med en arbeidssituasjon. En med psykiske lidelser vil kanskje trenge tilrettelegging av arbeidstid eller ha behov for mindre stressende arbeidsoppgaver, mens en med fysisk funksjonsnedsettelse vil kunne trenge tilrettelegging av det fysiske milj\u00f8et. Problemstillinger og forhold som dr\u00f8ftes og kommer fram av denne unders\u00f8kelsen, vil kunne gjelde forskjellige typer nedsatt funksjonsevne og ulik grad av funksjonsnedsettelse. Men fordi begrepet favner sv\u00e6rt bredt, ble det underveis i arbeidet n\u00f8dvendig \u00e5 avgrense unders\u00f8kelsens fokus til \u00e5 gjelde st\u00f8rre fysiske funksjonsnedsettelser. Unders\u00f8kelsen er ogs\u00e5 avgrenset til nyhetsredaksjoner. Det \u00e5 inkludere for eksempel underholdning, reklame og dokumentar, ville bare v\u00e6rt mulig i et prosjekt med st\u00f8rre omfang og ressurser. 163\n\n164 Teori: Forst\u00e5else av funksjonshemming I denne delen vil jeg f\u00f8rst redegj\u00f8re for forst\u00e5elsen av noen sentrale begreper. Deretter vil jeg redegj\u00f8re for kunnskapsstatus om personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet, og kunnskapsstatus om hvordan denne gruppen fremstilles i mediene. Det er vanlig \u00e5 argumentere for et skille mellom det \u00e5 ha en funksjonsnedsettelse, og det \u00e5 v\u00e6re funksjonshemmet. Funksjonsnedsettelse referer til trekk ved den enkelte og betegner de individuelle f\u00f8lgene av visse biologiske/fysiske egenskaper (Grue 2004: 13). Barnelikestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) definerer begrepet slik: Med nedsatt funksjonsevne menes tap av eller skade p\u00e5 en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller h\u00f8rselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser p\u00e5 grunn av allergi, hjerte- og lungesykdommer. Funksjonsnedsettelse regnes for \u00e5 v\u00e6re synonymt med nedsatt funksjonsevne (Regjeringen.no 2007). N\u00e5r det gjelder begrepet funksjonshemming, finnes det ikke en like entydig definisjon. Historisk har det blitt brukt mange betegnelser p\u00e5 dem vi i dag omtaler som funksjonshemmet. N\u00e5r ulike begrep har blitt byttet ut med nye, er det som regel fordi de gamle begrepene blir oppfattet som stigmatiserende og/eller lite tilpasset samfunnsmessige endringer og endringer i menneskesyn (Grue 2004, s. 12). Begrepet funksjonshemming ble introdusert i offentlige norske dokumenter i 1967 i St.meld. nr. 88 Om utviklingen av omsorgen for funksjonshemmede. Begrepet skulle erstatte \u00abhandikappet\u00bb, som virket for statisk, og som ble assosiert med \u00e5 ha en ekstra byrde (NOU 2001: 22). If\u00f8lge BLD viser begrepet funksjonshemmet til en person hvis praktiske livsf\u00f8rsel er vesentlig begrenset p\u00e5 grunn av funksjonshemmende forhold i omgivelsene: Funksjonshemning oppst\u00e5r n\u00e5r det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon (Regjeringen.no 2007). Men funksjonshemming er i dag et begrep med mange betydninger. Oppfatninger om hva som er funksjonshemming og hvem som er funksjonshemmet varierer b\u00e5de fra en historisk epoke til en annen, men ogs\u00e5 fra samfunn til samfunn i \u00e9n og samme epoke (Grue 2004, s. 11 og NOU 2001: 22). I v\u00e5r kultur i dag er det likevel to hovedforst\u00e5elser, den medisinske og den sosiale (Grue 2004, s. 16). Videre f\u00f8lger en kort presentasjon av disse to, som p\u00e5 ulikt vis forholder seg til synet p\u00e5 funksjonsnedsettelser. 164\n\n165 Den medisinske forst\u00e5elsen Den medisinske forst\u00e5elsen av funksjonshemming har preget store deler av 1900-tallet. Det er en forst\u00e5else der funksjonshemming blir forst\u00e5tt som sykdom eller skade alts\u00e5 er det individuelle kjennetegn det fokuseres p\u00e5 (Grue 2004, s. 101). I en slik forst\u00e5else handler for eksempel d\u00f8vhet om et avvik som gj\u00f8r at personen ikke kan h\u00f8re, mens en rullestolbruker ikke kan g\u00e5 p\u00e5 grunn av eksempelvis ryggmargsbrokk. Denne forst\u00e5elsen ligger ogs\u00e5 til grunn for den \u00abvanlige folkelige oppfattelsen av funksjonshemning: Det blir sett p\u00e5 som en tragedie som rammer visse enkeltmennesker\u00bb (NOU 2001: 22). Forst\u00e5elsen har de siste ti\u00e5rene blitt utfordret, og kritikken handler prim\u00e6rt om at samfunnet som omgir den funksjonshemmede, tas som en selvf\u00f8lge (ibid.). En ser bort fra at omgivelsene har avgj\u00f8rende betydning for i hvilken grad for eksempel det \u00e5 ikke kunne g\u00e5, er funksjonshemmende; hvis trapper byttes ut med ramper og heiser, er ikke en rullestolbruker like funksjonshemmet, og d\u00f8vhet er lite funksjonshemmende i et milj\u00f8 der alle kan tegnspr\u00e5k. Lignende kritikk av den medisinske forst\u00e5elsen er at funksjonshemmede ikke alltid er funksjonshemmet, fordi graden av funksjonshemming varierer ut ifra situasjonen personen er i. For eksempel er en blind person lite funksjonshemmet n\u00e5r hun eller han snakker i telefonen: Poenget i kritikken mot den medisinske forst\u00e5elsen er med andre ord: funksjonshemning er ikke bare knyttet til personen og dennes egenskaper, men like mye til omgivelsene og situasjonen. Det er en relasjon mellom person og omgivelser/situasjon (NOU 2001: 22). Den sosiale forst\u00e5elsen Forst\u00e5elsen springer ut av personer med funksjonsnedsettelsers egen reaksjon p\u00e5 den medisinske tiln\u00e6rmingen, som de oppfatter som normativ og for individorientert (Gundersen mfl. 2011, s. 34). Forst\u00e5elsen inneb\u00e6rer at funksjonshemming er en konsekvens av samfunnsskapte barrierer (Middelthon 2007, s. 13). I stedet for \u00e5 fokusere p\u00e5 kroppen, rettes fokus mot den samfunnsmessige organiseringen av virksomhet. Som Grue skriver: Innenfor den sosiale forst\u00e5elsen blir det viktige sp\u00f8rsm\u00e5let: \u00abF\u00f8rer den samfunnsmessige organiseringen av virksomhet til at mennesker med bestemte biologiske og fysiologiske egenskaper blir stengt ute fra deltakelse p\u00e5 linje med andre?\u00bb (2004: 101). 165\n\n166 Forst\u00e5elsen avviser ikke at kroppslige eller biologiske lyter eller skader kan volde smerte og bekymring for det enkelte individ. Men selve fokuset er p\u00e5 hvordan omverdenen gj\u00f8r personer med funksjonsnedsettelser funksjonshemmet (Gundersen mfl. 2011, s. 34). If\u00f8lge Grue har vi i den offentlige diskursen i Norge i l\u00f8pet av de siste ti\u00e5rene beveget oss bort fra en medisinsk forst\u00e5else og i retning av en sosial forst\u00e5else (2004: ). Forst\u00e5else av funksjonshemming oppsummering Det er ingen selvf\u00f8lge at personer med nedsatt funksjonsevne blir funksjonshemmet (St.meld ). Som Grue skriver betegner begrepene funksjonshemming og funksjonshemmet de samfunnsmessige konsekvensene av \u00e5 ha en funksjonsnedsettelse (2004: 15). Sp\u00f8rsm\u00e5let er med andre ord hvilke funksjonsnedsettelser som gj\u00f8r at en person kan omtales som funksjonshemmet. I forskningen skiller man mellom funksjonsnedsettelser som biofysiske begrensninger, mens funksjonshemming oppst\u00e5r i m\u00f8te med omgivelser som hemmer individenes utfoldelse (Eide, 2012: 2). I denne unders\u00f8kelsen vil jeg prim\u00e6rt bruke begrepene nedsatt funksjonsevne og funksjonsnedsettelse (funksjonsnedsettelse regnes for \u00e5 v\u00e6re synonymt med nedsatt funksjonsevne). Jeg vil likevel bruke funksjonshemming/funksjonshemmet der det er hensiktsmessig eksempelvis n\u00e5r jeg viser til unders\u00f8kelser som bruker disse begrepene. Arbeidsmarkedet Fra 2005 har arbeidsmilj\u00f8loven inneholdt et vern mot diskriminering p\u00e5 bakgrunn av nedsatt funksjonsevne og en forpliktelse for arbeidsgivere til \u00e5 s\u00f8rge for individuell tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette juridiske vernet er n\u00e5 i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ( nr 42). Videre er et av de nasjonale delm\u00e5lene i intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) \u00ab\u00f8kt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne\u00bb (2010). Likevel er personer med nedsatt funksjonsevne sterkt underrepresentert p\u00e5 arbeidsmarkedet. Den siste tilleggsunders\u00f8kelsen til Arbeidskraftunders\u00f8kelsen om funksjonshemmede viser at av alle funksjonshemmede i alderen \u00e5r, var i alt 41 prosent sysselsatt i 2. kvartal 2012 (SSB 2012). En fersk evaluering av IA-avtalen, publisert 3. juni 2013, viser at viljen til \u00e5 inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet sannsynligvis har blitt mindre de siste \u00e5rene, og at delm\u00e5let om \u00f8kt sysselsetting av denne gruppen ikke er i rute (SINTEF 2013). Unders\u00f8kelser viser at mange arbeidsgivere er skeptiske til \u00e5 innkalle godt kvalifiserte personer med nedsatt funksjonsevne til intervju (Dalen 2006). Videre viser en unders\u00f8kelse 166\n\n167 om mangfold i arbeidslivet at det \u00e5 ha nedsatt funksjonsevne er et kjennetegn som i enda st\u00f8rre grad enn for eksempel innvandringsbakgrunn, reduserer sjansene for \u00e5 komme til intervju n\u00e5r en s\u00f8ker jobb (Tronstad 2010). En intervjuunders\u00f8kelse blant arbeidsgivere peker p\u00e5 noen hovedforhold som hindrer inkluderingen. For det f\u00f8rste er det f\u00e5 funksjonshemmede som faktisk s\u00f8ker jobb (Falkum 2012, s 6). En annen hovedhindring er den \u00f8konomiske risikoen som arbeidsgiverne m\u00e5 b\u00e6re ved ansettelse av personer med funksjonsnedsettelser. Risikoen forbindes f\u00f8rst og fremst med en fare for \u00e5 svekke virksomhetens evne til \u00e5 gjennomf\u00f8re produksjonsoppgavene (Falkum 2012, s 19). Selv om det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 komme inn p\u00e5 arbeidsmarkedet, viser Lars Grues unders\u00f8kelse av unge funksjonshemmede at denne gruppen har et tydelig \u00f8nske og en m\u00e5lsetting om \u00e5 v\u00e6re i l\u00f8nnet arbeid innen en klart avgrenset tidshorisont (Grue 2001, s. 162). P\u00e5 grunn av den store betydningen deltakelse i arbeidslivet har for den enkeltes selvtillit, sosiale nettverk og \u00f8konomiske muligheter, er arbeid noe som betraktes som verdifullt (Kassah m.fl. 2009, s. 96). \u00c5 f\u00e5 en jobb blir sett p\u00e5 som en naturlig del av utviklingen fra \u00e5 v\u00e6re barn/ungdom til \u00e5 bli voksen (Grue 2001, s. 162). I samtalene med unge funksjonshemmede knyttes usikkerheten om \u00e5 ikke lykkes med \u00e5 f\u00e5 en jobb, ofte til funksjonshemmingen og de problemer den f\u00f8rer med seg (ibid.). Grue og Rua skriver at det viktigste fellestrekket som kjennetegner s\u00e5kalte suksesshistorier, er egen beslutsomhet, gode mestringsressurser og et godt selvbilde, i betydningen tro p\u00e5 egenkrefter og muligheter (2013, s. 226). Folk med nedsatt funksjonsevne fremstilles i mediene Et viktig bidrag p\u00e5 feltet er Grips unders\u00f8kelse Offer eller Hj\u00e4lte. Hans rapport peker p\u00e5 at funksjonshemmede som oftest fremstilles i de stereotypiske rollene offer eller helt (Grip 2008, s. 6). Offeret er en passiv person med behov, en person som man synes synd p\u00e5. Helten er den som for eksempel kjemper mot offentlig myndigheter og ender opp med \u00e5 ha rett, med \u00e5 vinne. TV-serien Ingen grenser (NRK 1, 2012) er ogs\u00e5 et eksempel p\u00e5 framstillingen av funksjonshemmede som helter som overvinner alle hindre. I Norge unders\u00f8kte Middelthons masteroppgave i sosiologi ukepressen, og konkluderer med at i Se og H\u00f8r og Hjemmet dominerer framstillinger av en \u00abannenhet\u00bb bygget p\u00e5 en medisinsk forst\u00e5else, paret med at funksjonshemming betraktes som en personlig tragedie som fordrer medlidenhet (2007: 5). Eides rapport om medieerfaringer blant individer i Norge med nedsatt funksjonsevne viser at funksjonshemmede selv mener journalister er for opptatt av personlig skjebne. Det kan blant 167\n\n169 NRK Stein Bj\u00f8nteg\u00e5rd, nyhetssjef innenriks Kristin Aanensen i NTB, nyhetsredakt\u00f8r Alexandra Beverfjord i Dagbladet/ Dagbladet.no, redaksjonssjef Arnstein Johansen i VG, fungerende redaksjonssjef Ivar Iversen i Dagsavisen, nyhetsredakt\u00f8r Tor Olav M\u00f8rseth i Bergens Tidende, nyhetsredakt\u00f8r Helge Nitteberg i Nordlys, nyhetsredakt\u00f8r G\u00f8ril Engesvik i Tr\u00f8nder-Avisa og nyhetsredakt\u00f8r Tom Roger H\u00e6hre i Gl\u00e5mdalen. Ettersom det overordnede prosjektet tar utgangspunkt i fire riksaviser (Aftenposten, Dagbladet, Dagsavisen, Verdens Gang) to regionaviser (Bergens Tidende, Nordlys) og to lokalaviser (Tr\u00f8nder-Avisa, Telemarksavisa) var det \u00f8nskelig \u00e5 ha med de fleste av disse avisene i utvalget. Alle overnevnte aviser er med i utvalget med unntak av Aftenposten. \u00c5rsaken er at jeg ikke fikk en avtale med avisens nyhetsredakt\u00f8r. NTB er inkludert i utvalget fordi byr\u00e5et er landets st\u00f8rste leverand\u00f8r av redaksjonelt innhold i tekst og bilder til norske medier (NTB.no 2013). NRK er inkludert fordi det er statlig eid og Norges st\u00f8rste mediebedrift (NRK.no 2013). Etiske hensyn Informantene fikk opplyst at intervjuet ble tatt opp og hva materialet skulle brukes til. Informantene ga tillatelse til \u00e5 bli sitert under fullt navn og er derfor gitt sitatsjekk. Ettersom unders\u00f8kelsen ikke anses som problematisk med tanke p\u00e5 personvernhensyn, er unders\u00f8kelsen ikke meldt til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Det m\u00e5 opplyses at jeg er ansatt i NTB som tilkallingsvikar og at jeg tidligere har jobbet i Dagsavisen. Jeg anser ikke forholdene som en faktor som kan p\u00e5virke unders\u00f8kelsen, og intervjuene med informantene fra NTB og Dagsavisen er behandlet p\u00e5 akkurat samme m\u00e5te som de andre intervjuene. Validitet, reliabilitet og generalisering Det er omdiskutert hvorvidt begrepene validitet, reliabilitet og generaliserbarhet er relevante for bruken av kvalitative metoder. Thagaard bruker istedenfor begrepene troverdighet, bekreftbarhet og overf\u00f8rbarhet (\u00d8stbye m.fl., s. 118, viser til Thagaard 1998). Men selv om begrepene ofte er uaktuelle \u00e5 bruke i statistisk forstand, er de blant annet viktige for \u00e5 rette oppmerksomheten mot dataene og databehandlingen. Sp\u00f8rsm\u00e5let om validitet/troverdighet dreier seg om relevans av data og analyse i forhold til problemstillingen (\u00d8stbye m.fl., s. 25). Jeg mener data og analyse av data er relevant, ettersom utvalget av nyhetsredaksjoner er bredt; b\u00e5de riksmedier, regionaviser og lokalaviser er representert. Dessuten er informantene ledere/ansvarlige for nyhetsredaksjonene (selv om de ulike informantene har noe ulike roller 169\n\n170 med tanke p\u00e5 redakt\u00f8ransvar etc.). Sp\u00f8rsm\u00e5let om reliabilitet/bekreftbarhet gjelder kvaliteten i innsamlingen, bearbeidingen og analysen av data (\u00d8stbye m.fl.: 26). Alle intervjuene ble som nevnt tatt opp og transkribert. Det \u00e5 ta opp intervjuer framfor \u00e5 ta notater av det som blir sagt, styrker den metodiske reliabiliteten. Som forsker kan vi da forholde oss til det som blir sagt, ord for ord (\u00d8stbye m.fl.:118). Det \u00e5 ta opp intervjuer kan ogs\u00e5 styrke validiteten i prosjektet. Dersom man noterer er det begrenset hva vi f\u00e5r med oss av det som blir sagt. Opptak gir mulighet til \u00e5 lete etter sammenhenger og tolke utsagnene p\u00e5 nytt (\u00d8stbye m.fl.: 119). Det kan hevdes at det \u00e5 ta opp intervjuene, gj\u00f8r informantene mindre \u00e5pne. Det er vanskelig \u00e5 \u00abm\u00e5le\u00bb \u00e5penheten, men jeg opplevde at informantene var \u00e5pne under intervjuene. Samtidig \u00f8nsker nok ingen av informantene \u00e5 fremst\u00e5 som diskriminerende overfor personer med nedsatt funksjonsevne. Derfor kan det spekuleres i om svarene er s\u00e5kalt politisk korrekte. En tilsvarende unders\u00f8kelse kunne med full anonymitet av informantene kanskje kommet fram til noe andre funn. Generalisering/overf\u00f8rbarhet er et begrep som har mange fasetter, men begrepet kan forst\u00e5s som \u00e5 trekke konklusjoner som omfatter en st\u00f8rre gruppe enn den man unders\u00f8ker (\u00d8stbye m.fl., s. 27). Som nevnt er utvalget av nyhetsredaksjoner bredt; b\u00e5de riksmedier, regionaviser og lokalaviser er representert. Men det utgis godt over 200 aviser i Norge, og det er flere etermedier enn NRK som har nyhetsredaksjoner (Medienorge.no 2012). Derfor kan ikke funnene i denne unders\u00f8kelsen sies \u00e5 generaliseres til samtlige nyhetsredaksjoner i Norge, til det kreves en st\u00f8rre og bredere unders\u00f8kelse. Resultat og diskusjon I dette kapittelet vil jeg f\u00f8rst redegj\u00f8re for informantenes forst\u00e5else av begrepet nedsatt funksjonsevne og hvordan denne begrepsforst\u00e5elsen preget samtalene. Deretter vil jeg presentere og dr\u00f8fte resultatene. Intervjuene er ikke fremlagt individuelt, men samlet, og belyser de mest aktuelle svarene som kommer fram med tanke p\u00e5 unders\u00f8kelsens problemstilling. De syv temaene resultatene er presentert i, er arbeidsmuligheter, f\u00e5 s\u00f8kere, ansettelsestiltak, retningslinjer for dekning, offerrollen, interesseorganisasjoner og mangfold. Begrepsforst\u00e5else Informantenes forst\u00e5else av begrepet nedsatt funksjonsevne var meget lik. De pekte p\u00e5 at begrepet er vidt definert at det er mange ulike typer funksjonsnedsettelser, at graden av nedsatt funksjonsevne kan variere og at funksjonshemming er et begrep uten entydig definisjon. Dette kom fram b\u00e5de som svar p\u00e5 konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til definisjoner, men 170\n\n171 ogs\u00e5 i l\u00f8pet av samtalene der informantenes refleksjon/tanker om begrepene kom til syne. Aanensen i NTB uttalte: Jeg tenker egentlig at det er vidt begrep. Det kan jo v\u00e6re alt fra folk som har nedsatt funksjonsevne i forhold til fysiske ting, at man rett og slett har muskelplager, skjelettplager, s\u00e5nne type ting, som gj\u00f8r at man ikke kan ha full kapasitet i en arbeidssituasjon. Men s\u00e5 tenker jeg ogs\u00e5 folk som kanskje har en diagnose som gj\u00f8r at de ikke fungerer 100 prosent s\u00e5nn som man krever i arbeidslivet i dag, som m\u00e5 ha en tilrettelegging av arbeidet p\u00e5 ett eller annet vis. S\u00e5 det er p\u00e5 mange m\u00e5ter et utrolig vidt begrep. Noen av informantene oppga ogs\u00e5 at det er noen grupper de tenker p\u00e5 mer enn andre grupper som er mer \u00absynlige\u00bb. Eksempelvis sa Bj\u00f8nteg\u00e5rd i NRK: Jeg var litt usikker p\u00e5 hvor smalt eller bredt du tenkte. Det er klart det er noen grupper man tenker p\u00e5 \u00f8yeblikkelig, for eksempel rullestolbrukere og svaksynte. Men det er jo andre grupper ogs\u00e5, som ligger i utkanten av begrepet, men som ogs\u00e5 er med i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Det jo er flere funksjonshemminger som kun i mindre grad vil p\u00e5virke dem i en jobb hos oss. Derfor er det ogs\u00e5 mulig at noen her har slike funksjonshemminger, det kan b\u00e5de v\u00e6re fysisk og psykisk. Som nevnt favner begrepet nedsatt funksjonsevne sv\u00e6rt bredt. Flere av informantene pekte selv p\u00e5 at noen funksjonsnedsettelser ikke er synlige og/eller ikke n\u00f8dvendigvis p\u00e5virker personens arbeidsmuligheter. Samtalene med informantene dreide seg etter hvert prim\u00e6rt om st\u00f8rre fysiske funksjonsnedsettelser i tr\u00e5d med unders\u00f8kelsens fokus/avgrensning. Arbeidsmuligheter Informantene ble spurt om hvilke arbeidsmuligheter personer med nedsatt funksjonsevne har i deres nyhetsredaksjon, samt hva de tenker om denne gruppens arbeidsmuligheter i nyhetsjournalistikken generelt. Noen av informantene pekte p\u00e5 ulike deskstillinger som aktuelle. H\u00e6hre i Gl\u00e5mdalen uttalte: Vi har jo en nettredaksjon som er ganske p\u00e5 stedet. De er ikke veldig mye ute, i hvert fall ikke alle ( ). Per n\u00e5 s\u00e5 er nettredaksjonen organisert med at de er veldig stedbundne. S\u00e5 det er fotografer og nyhetsjournalister som forer dem med stoffet. 171\n\n172 NRKs Bj\u00f8nteg\u00e5rd nevnte stasjon\u00e6re deskstillinger i redaksjonen, og Aanensen i NTB pekte blant annet p\u00e5 at vaktsjefstillingen til byr\u00e5et er tilknyttet en fast plass p\u00e5 desken. Videre mente Aanensen at selv om journalister som sitter p\u00e5 desken ideelt sett skal kunne rykke ut, hadde det v\u00e6rt mulig for NTB \u00e5 ha en deskansatt i rullestol. Engesvik i Tr\u00f8nder-Avisa sa: Dem som sitter p\u00e5 nettet, sitter jo stort sett, alts\u00e5 99 prosent in house, for \u00e5 si det s\u00e5nn. For da sender vi heller ut fotografer, mens dem p\u00e5 nettet m\u00e5 jo sitte og p\u00f8se ut stoff fra politiet, det som skjer og det som kommer inn. S\u00e5 det hadde jo v\u00e6rt en mulighet. Samtidig mente flere av informantene at det \u00e5 v\u00e6re nyhetsjournalist, kunne v\u00e6re vanskelig for personer med nedsatt funksjonsevne. De pekte p\u00e5 at yrket er preget av h\u00f8yt tempo, h\u00f8ye krav til produktivitet og mange ulike arbeidsoppgaver. Aanensen i NTB sa: Jeg tror jo at det kan by p\u00e5 problemer, nettopp fordi du skal kunne variere arbeidet ditt i forhold til \u00e5 b\u00e5de v\u00e6re standby p\u00e5 et sted, men du m\u00e5 ogs\u00e5 kunne rykke. S\u00e5 det er jo veldig begrenset da, i hver fall hvis du tenker fysiske funksjonshemminger, s\u00e5 er det begrenset. H\u00e6hre i Gl\u00e5mdalen uttalte: \u00c5 jobbe i en travel nyhetsredaksjon er kanskje ikke spesielt vennlig for mennesker med store fysiske handikapp, fordi det rent praktisk kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 ta seg raskt fra redaksjonen til et \u00e5sted. Men journalistikk er jo veldig mye mer enn \u00e5 rykke ut p\u00e5 hendelsesnyheter, s\u00e5 det kan ikke v\u00e6re noe i veien for at folk som har problemer med \u00e5 ta seg raskt fram kan jobbe med andre typer journalistikk hos oss. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om en person i rullestol kunne v\u00e6re journalist hos dem, sa Nitteberg i Nordlys: Med dagens teknologi er det fullt mulig \u00e5 ha journalister som sitter i rullestol, men det ville medf\u00f8re noen begrensninger med tanke p\u00e5 \u00e5 kunne rykke hurtig ut p\u00e5 oppdrag og ta seg frem i utfordrende terreng. Bj\u00f8nteg\u00e5rd i NRK pekte blant annet p\u00e5 tempo og produktivitet: 172\n\n173 Det er jo noen av jobbene her som er litt vanskelige hvis man for eksempel har rullestol, og det g\u00e5r p\u00e5, holdt p\u00e5 \u00e5 si, det vi kaller for l\u00f8pe etter toget. Og det er en del av jobben for veldig mange av reporterne. Beverfjord i Dagbladet uttalte: I Dagbladet jobber reporterne p\u00e5 nett og papir. Hvis du jobber helgevakt og det skjer noe i Nord-Norge, m\u00e5 du kunne rykke. De st\u00f8rste redaksjonene er preget av veldig hektisk og hardt arbeid. ( ) Arbeidet i redaksjonene krever at du m\u00e5 kunne rykke ut og dra p\u00e5 vanskelig oppdrag, ogs\u00e5 fysisk vanskelige oppdrag, og du m\u00e5 levere p\u00e5 tid. N\u00e5r du skal p\u00e5 jobb vet du ikke om du skal p\u00e5 plata, p\u00e5 en milit\u00e6r\u00f8velse eller om du skal dekke kronprinsens tale. De som er p\u00e5 vakt m\u00e5 kunne rykke ut og henge med. Det kan selvf\u00f8lgelig v\u00e6re en stor utfordring hvis man har en betydelig nedsatt funksjonsevne. ( ) I andre redaksjoner er det kanskje annerledes. Men i store nyhetsredaksjoner m\u00e5 du t\u00e5le stress og tempo, et stress og tempo man ikke finner i s\u00e5 mange andre typer arbeid. Det handler om \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rst, om \u00e5 sl\u00e5 konkurrenter p\u00e5 dekning. Unders\u00f8kelser blant funksjonshemmede viser at den jobben som man er p\u00e5 jakt etter, m\u00e5 v\u00e6re slik at man kan greie \u00e5 fylle kravene som stilles. Et av forholdene som trekkes fram, er om det finnes fleksibilitet i organiseringen av arbeidsdagen noe mange funksjonshemmede er avhengige av (Grue 2001, s. 162). Det er dermed ikke f\u00f8rst og fremst usikkerhet i forbindelse med om man er formelt kvalifisert til jobben, som er avgj\u00f8rende for manges bekymring, men om de strukturelle betingelsene omkring jobben er tilpasset (Grue 2001, s ). Denne unders\u00f8kelsen viser at arbeidsdagen til en nyhetsjournalist, med unntak av visse deskfunksjonser, ikke er preget av den fleksibiliteten mange med funksjonsnedsettelser trenger. Jobben som journalist i en nyhetsredaksjon stiller mange krav, krav som if\u00f8lge informantene kan v\u00e6re vanskelige \u00e5 fylle, som h\u00f8ye krav til effektivitet og produktivitet. Samtaler med journalister med nedsatt funksjonsevne viser ogs\u00e5 dette. En journalist med nedsatt synsevne pekte spesielt p\u00e5 kravet til flermedialitet: Det som kanskje gj\u00f8r at jeg ikke i g\u00e5se\u00f8yne yter like mye, det er jo dette kravet til flermedialitet. Alle skal jobbe p\u00e5 alle plattformer. Og det er klart med mitt syn s\u00e5 er jeg jo mer begrenset til radioen da og litt internett, men ikke s\u00e5 mye internett, og ikke s\u00e5 mye multimedie-arbeid og TV-arbeid. S\u00e5 p\u00e5 den m\u00e5ten er jeg jo mer 173\n\n174 begrenset enn mine kollegaer. Men innenfor det feltet jeg jobber s\u00e5 yter jeg like mye som andre. 27 Videre kan det sies at selv om adgang til for eksempel pressekonferanser ikke n\u00f8dvendigvis begrenses av at man er rullestolbruker, kan adgangen til \u00e5 dekke enkelte nyheter i aller h\u00f8yeste grad v\u00e6re en utfordring for personer med nedsatt funksjonsevne: hendelser som journalister rykker ut til kan forekomme hvor som helst i samfunnet, og vil kanskje ikke v\u00e6re mulig for personer med funksjonsnedsettelser \u00e5 f\u00e5 tilgang til. P\u00e5 den annen side kan det hevdes at det er f\u00e5 begrensinger i hvilke arbeidsoppgaver personer med nedsatt funksjonsevne kan utf\u00f8re, s\u00e5 lenge det tilrettelegges nok fra arbeidsgivers side. Samtidig kommer da et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00f8konomi inn i bildet. Bj\u00f8nteg\u00e5rd i NRK sa: Hvis du snakker om rullestol, s\u00e5 er det en utfordring i v\u00e5r tid at effektivitetsm\u00e5let er s\u00e5 utrolig h\u00f8yt, alts\u00e5 du m\u00e5 som leder levere resultater. Det vil si du m\u00e5 holde budsjettene, og da s\u00f8ker man jo hos alle ansatte en st\u00f8rst mulig effektivitet. Men som sagt s\u00e5 er det jo ikke s\u00e5nn at de som er bevegelseshemmet eller funksjonshemmet leverer d\u00e5rligere effektivitet p\u00e5 alle type jobber, s\u00e5 det er jo en litt vanskelig sak. Og som sagt er det ikke s\u00e5nn at vi tenker, nei den kan vi ikke ha fordi den er s\u00e5nn og s\u00e5nn, det har jeg aldri opplevd. Iversen i Dagsavisen uttalte: Det er jo et yrke med h\u00f8yt tempo som krever h\u00f8y produktivitet. Med en funksjonshemming som gj\u00f8r at det er vanskelig \u00e5 jobbe fullt eller levere tilsvarende en som ikke er funksjonshemmet, s\u00e5 vil jeg jo se p\u00e5 det som krevende. Det finnes jo funksjoner og jobber hvor du kan tilrettelegge mer til \u00e5 jobbe mer redusert og jobbe med mindre produksjon, men s\u00e5nn bransjen er n\u00e5, s\u00e5 er det jo vanskelig \u00e5 ikke levere fullt resultat, eller full produksjon. 27 Sitatet er hentet fra unders\u00f8kelsen Journaliststudenter lenket til gamle vaner? En unders\u00f8kelse av norske journalistutdanningers bidrag til en nyansert mediedekning av funksjonshemmede. Unders\u00f8kelsen er ogs\u00e5 en del av prosjektet Medier en kraft i inkluderingen av mennesker med nedsatt funksjonsevne? og jeg hadde derfor tilgang til materialet. 174\n\n175 Uttalelsene kan tyde p\u00e5 at den \u00f8konomiske risikoen som arbeidsgiverne m\u00e5 b\u00e6re ved ansettelse av personer med funksjonsnedsettelser, et forhold som hindrer inkluderingen av denne gruppen, ogs\u00e5 gjelder en mediebransje preget av opplagsfall, nedskj\u00e6ringer og omstilling (Grimsmo m.fl. 2013). Ansettelsestiltak Ingen av redaksjonene i denne unders\u00f8kelsen hadde spesielle tiltak/retningslinjer for ansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne (ut over at noen av bedriftene er IAvirksomheter/ samt gjeldende lovverk) 28. Som Iversen i Dagsavisen uttalte: Ikke noe eget p\u00e5 huset, vi er jo IA-bedrift. S\u00e5 vi har mye tilrettelegging, vi har flere ansatte som er delvis sykemeldt og har tilrettelegging gjennom det. Men ikke noe s\u00e5nn egne vedtekter eller retningslinjer spesielt. Vi kan stille sp\u00f8rsm\u00e5let: b\u00f8r mediebedriftene iverksette tiltak for \u00e5 rekruttere personer med nedsatt funksjonsevne til redaksjonelle stillinger b\u00f8r det for eksempel innf\u00f8res kvotering? Det kan argumenteres for en moderat eller radikal kvoteordning: Personer med nedsatt funksjonsevne er sterkt underrepresentert p\u00e5 arbeidsmarkedet og holdningsunders\u00f8kelser viser at mange arbeidsgivere er skeptiske til \u00e5 innkalle godt kvalifiserte personer med funksjonsnedsettelser til intervju (SSB 2012 og Dalen 2006). Bruk av kvoter kan gj\u00f8re det lettere \u00e5 \u00f8ke sysselsettingen for personer med nedsatt funksjonsevne. P\u00e5 den annen side er kvoter et sterkt virkemiddel som rokker ved arbeidsgivernes ansvar for sin egen tilsettingsprosess, og bruk av kvoteordninger for en bestemt gruppe vil ogs\u00e5 kunne f\u00f8re til krav fra andre grupper om kvoter (St.meld. nr. 9). Videre er m\u00e5lgruppen personer med nedsatt funksjonsevne sv\u00e6rt bred og vanskelig \u00e5 definere, noe som kan v\u00e6re en utfordring ved et eventuelt kvotesystem. F\u00e5 s\u00f8kere Noen av informantene tok opp at de var usikre p\u00e5 om arbeidsmuligheter til personer med nedsatt funksjonsevne, hadde v\u00e6rt en problemstilling, at de var usikre p\u00e5 om de hadde hatt s\u00f8kere med st\u00f8rre fysiske funksjonsnedsettelser til ledige stillinger i redaksjonen. Iversen i Dagsavisen sa f\u00f8lgende: \u00abJeg vet ikke om det har v\u00e6rt en problemstilling faktisk, om vi har hatt s\u00f8kere p\u00e5 intervju i rullestol, ikke som jeg vet om\u00bb. VGs Johansen sa: 28 Det m\u00e5 nevnes at et slags unntak er NRKs Tegnspr\u00e5k-redaksjon, ettersom redaksjonen har om lag ti ansatte med nedsatt h\u00f8rsel, if\u00f8lge NRKs nyhetsredakt\u00f8r Stein Bj\u00f8nteg\u00e5rd. 175\n\n176 Jeg kan ikke huske \u00e5 ha m\u00f8tt en rullestolbruker som jobbs\u00f8ker i VG. Men det er lenge siden jeg var aktiv i ansettelsesprosesser, s\u00e5 her kan VG-kolleger ha helt andre erfaringer. Jeg kan heller ikke huske \u00e5 ha sett en redaksjonelt VG-ansatt i rullestol, men for noen \u00e5r siden hadde vi en administrativ leder som var rullestolbruker. Bj\u00f8nteg\u00e5rd i NRK uttalte: S\u00e5 kan vi si at n\u00e5r det gjelder de journalistiske jobbene, s\u00e5 er det veldig sjelden at vi f\u00e5r s\u00f8kere som oppgir at de er funksjonshemmet. De kan jo som sagt v\u00e6re det uten \u00e5 oppgi det. Men jeg har aldri opplevd at det har v\u00e6rt en grunn til ikke \u00e5 ansette, men det har alts\u00e5 v\u00e6rt veldig f\u00e5 s\u00f8kere som har hatt den typen funksjonshemming. Kan du huske noen s\u00f8kere? Nei, jeg kan ikke huske det, men jeg skal ikke si at det ikke har v\u00e6rt det, for det har det sikkert, og jeg har jo ikke holdt p\u00e5 i den jobben jeg har n\u00e5 s\u00e5 lenge, jeg har vel v\u00e6rt her i rundt tre \u00e5r. Men jeg har jo hatt andre lederjobber tidligere og kan ikke huske fra den gang heller. At det er f\u00e5 s\u00f8kere samsvarer med Falkums intervjuunders\u00f8kelse blant arbeidsgivere; ingen av de intervjuede arbeidsgiverne i hans unders\u00f8kelse hadde f\u00e5tt jobbs\u00f8knader fra arbeidss\u00f8kere som sier at de har nedsatt funksjonsevne/er funksjonshemmet (2012, s. 3). Funnet er ogs\u00e5 interessant sett i lys av at jobben som nyhetsjournalist stiller mange krav, og at arbeidsdagen til en nyhetsjournalist med unntak av visse deskfunksjonser ikke er preget av den fleksibiliteten mange med funksjonsnedsettelser trenger. Forholdet mellom egne forutsetninger og jobbens krav er grunnlaget for mange funksjonshemmedes bekymringer knyttet til om man f\u00e5r en jobb, og om man vil fungere i den jobben man f\u00e5r. Usikkerheten i forbindelse med om det finnes fleksibilitet i organiseringen av arbeidsdagen, er avgj\u00f8rende for mange (Grue 2001, s ). Dette kan ogs\u00e5 gjelde dem som vurderer \u00e5 s\u00f8ke jobb i en nyhetsredaksjon. Retningslinjer Informantene ble spurt om redaksjonen hadde egne retningslinjer for dekningen av personer med nedsatt funksjonsevne. Ingen av nyhetsredaksjonene hadde retningslinjer som kun gjaldt denne gruppen, men flere av informantene pekte p\u00e5 at V\u00e6r varsom-plakaten og den enkelte 176\n\n177 redaksjons spr\u00e5kmaler ogs\u00e5 gjelder for saker som omhandler personer med nedsatt funksjonsevne. Engesvik i Tr\u00f8nder-Avisa sa: Vi har ikke noen spesielle retningslinjer for funksjonshemmede, V\u00e6r varsomplakaten gjelder jo for alt vi skriver, uavhengig av hva det handler om. Om det er sport eller kultur eller om vi lager to sider som g\u00e5r p\u00e5 funksjonshemmede, s\u00e5 vil jo V\u00e6r varsom-plakaten gjelde p\u00e5 akkurat lik linje som den gj\u00f8r for all journalistikk vi lager. Aanensen i NTB uttalte: Nei, vi har egentlig ikke det. Alts\u00e5 det blir \u00e5 f\u00f8lge V\u00e6r varsom-plakaten ( ) Psykisk for eksempel, s\u00e5 g\u00e5r det p\u00e5 det \u00e5 intervjue folk som ikke skj\u00f8nner hva de er med p\u00e5, men der gir jo egentlig V\u00e6r varsom-plakaten ganske klare retningslinjer. S\u00e5 vi har ikke noen egne retningslinjer utover det at vi som en mediebedrift f\u00f8lger V\u00e6r varsomplakaten. Eksempelvis st\u00e5r det i V\u00e6r varsom-plakaten: \u00abOpptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis s\u00e6rlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes \u00e5 v\u00e6re klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres f\u00f8lelser, uvitenhet eller sviktende d\u00f8mmekraft.( )\u00bb, \u00abVis respekt for menneskers egenart, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold n\u00e5r dette er saken uvedkommende\u00bb og \u00abLegg vekt p\u00e5 saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.\u00bb (pkt. 3.9, 4.1 og 4.3). Ingen av redaksjonene hadde ansatte med stoff knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne som eget ansvarsomr\u00e5de. Informantene oppga at dekningen av personer med nedsatt funksjonsevne inngikk i den generelle nyhetsdekningen og i dekningen av for eksempel helseog sosialstoff. Bj\u00f8nteg\u00e5rd i NRK sa: \u00abDet er en generell dekning. Det er ingen som har spesielt ansvar for det.\u00bb Iversen i Dagsavisen uttalte: Nei, alts\u00e5 klassiske fysisk funksjonshemmede eller nedsatt sanseevne skriver vi ikke spesielt mye om, men vi skriver jo mye om psykiske lidelser, og vi skriver nok mer om marginaliserte grupper enn en del andre aviser. Jeg har pr\u00f8vd \u00e5 tenke gjennom om vi har hatt noen s\u00e5kalte klassiske funksjonshemmet-saker det siste \u00e5ret, men jeg kom ikke p\u00e5 noe, men det kan godt hende det har v\u00e6rt noe. I utviklet ni interesseorganisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne en spr\u00e5kguide for \u00e5 veilede folk i riktig omtale av funksjonshemmede (Uloba.no 2012). 177\n\n178 Informantene ble spurt om de kjente til denne spr\u00e5kguiden: Tre av informantene kjente til spr\u00e5kguiden, fem hadde ikke h\u00f8rt om den, og \u00e9n var usikker. Informantene understreket at de ikke kunne utelukke at andre i redaksjonen kjente til guiden. Det at denne gruppen ikke er et eget stoffomr\u00e5de og frav\u00e6ret av retningslinjer kan v\u00e6re en mulig \u00e5rsak til stereotypiske fremstillinger. Det at kun tre av informantene kjente til interesseorganisasjonenes spr\u00e5kguide, kan sies \u00e5 underbygge dette. Offerrollen Informantene ble spurt hva de tenker om mediedekningen av personer med nedsatt funksjonsevne generelt. Grunnet oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l og fordi noen av informantene selv tok opp temaet handlet noen av samtalene etter hvert ogs\u00e5 om det er slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne fremstilles i en offerrolle. Informantene hadde flere ulike meninger om dette. Men noen pekte p\u00e5 at det journalistiske oppdraget, \u00e5 v\u00e6re den s\u00e5kalte lille manns forsvarer, kunne v\u00e6re en \u00e5rsak til problemorienterte saker. Beverfjord i Dagbladet sa: Pressens oppgave er blant annet \u00e5 s\u00f8rge for at rettighetene til denne gruppen blir ivaretatt og tar derfor opp det som ikke er bra for denne gruppen. Det er kanskje en litt for problemorientert dekning. Det kunne ideelt sett v\u00e6rt flere gladhistorier. Men det gjelder andre grupper som er utsatt for stigmatisering ogs\u00e5, ikke bare funksjonshemmede. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om mediedekningen generelt, uttalte H\u00e6hre i Gl\u00e5mdalen f\u00f8lgende: Vi har en leveregel som sier at samfunnsoppdraget v\u00e5rt i f\u00f8rste rekke dreier seg mot \u00e5 hjelpe personer som m\u00f8ter veggen i en eller annen sammenheng i forhold til offentlig myndighet, og der vil jo dette med funksjonshemmede antagelig komme tungt inn. Engesvik i Tr\u00f8nder-Avisa pekte p\u00e5 at det er typisk for journalistikk \u00ab\u00e5 ta den svakes side\u00bb: Typisk for journalistikk er jo at man skal ta den svakes side, det gjelder jo ogs\u00e5 for dem, s\u00e5 n\u00e5r vi f\u00f8rst omtaler dem, kan det kanskje ofte ha med fordeling av penger og ressurser \u00e5 gj\u00f8re, men ogs\u00e5 n\u00e5r de tar kontakt med oss fordi de f\u00f8ler seg urettferdig behandlet, s\u00e5 pleier vi alltid \u00e5 se p\u00e5 det ( ) Jeg f\u00f8ler ikke at det er en offergreie. Jeg er opptatt av at vi skal skildre sannheten og virkeligheten, og s\u00e5 f\u00e5r man ta utgangspunkt i hva er sannheten, hva er virkeligheten, vil ikke gj\u00f8re situasjonen verre enn det den er, pr\u00f8ver jo p\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 gi et sannhetsbilde. 178\n\n179 Dette kan tyde p\u00e5 at en offerrolle sett fra pressens st\u00e5sted ikke n\u00f8dvendigvis er en uheldig/problematisk fremstilling: V\u00e6r varsom-plakaten fastsl\u00e5r at det er \u00abpressens oppgave \u00e5 beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller fors\u00f8mmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre\u00bb (pkt. 1.5). Interesseorganisasjoner og konflikt Flere av informantene snakket under intervjuene om homofiles interesseorganisasjoner i forhold til interesseorganisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne. Bakgrunnen for at temaet kom opp var sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til dekningen av homoparaden og stolthetsparaden (parade for og med funksjonshemmede), ettersom et grovt Retriever-s\u00f8k gjort i forkant av intervjuene viste at redaksjoner i 2012 skrev flere egne saker om homoparaden enn egne saker om stolthetsparaden (se ogs\u00e5 Kapittel 8 om dekningen av paradene). I forbindelse med dette pekte to av informantene spesielt p\u00e5 at seksuelle minoriteters interesseorganisasjoner har v\u00e6rt flinkere til \u00e5 jobbe opp mot redaksjonene, enn interesseorganisasjonene til personer med nedsatt funksjonsevne. Beverfjord i Dagbladet sa f\u00f8lgende: Homofiles interesseorganisasjoner har jobbet knallhardt. De har jobbet aktivt og hardt opp mot pressen i mange \u00e5r. De har v\u00e6rt proaktive n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 omtale. Det kan nok v\u00e6re litt av forklaringen til at de f\u00e5r mer omtale enn dem med nedsatt funksjonsevne og interesseorganisasjonene deres, som jeg tror har v\u00e6rt mindre aktive i forhold til \u00e5 jobbe for \u00e5 f\u00e5 dekning. Det er mitt inntrykk fra innsiden n\u00e5r det gjelder hvor sterke henvendelsene er, og hvordan ulike grupper jobber opp mot pressen. Aanensen i NTB var enig i at homofiles interesseorganisasjoner har v\u00e6rt flinkere til \u00e5 jobbe opp mot redaksjonene. Flere pekte videre p\u00e5 at interesseorganisasjoner i dagens medielandskap m\u00e5 jobbe hardt opp mot redaksjonene, hvis de skal f\u00e5 gjennomslag for sine budskap/saker. Aanensen i NTB uttalte: Det er det det g\u00e5r p\u00e5 n\u00e5. Fordi vi har rett og slett vi har rett og slett ikke kapasitet til \u00e5 henge med p\u00e5 hva alle gj\u00f8r til enhver tid, og da er det utrolig viktig i den andre enden, i den der, holdt p\u00e5 \u00e5 si lobbyjungelen man har n\u00e5, hvor det er s\u00e5 utrolig mange akt\u00f8rer, s\u00e5 er det de som er flinkest til \u00e5 n\u00e5 fram med budskapet sitt som f\u00e5r gjennomslag, det er litt s\u00e5nn den brutale sannhet. 179\n\n181 som skal selge seg inn m\u00e5 bli bedre og bedre, det er det ikke noe tvil om, s\u00e5 det er et poeng. Men det gjelder nok ikke bare oss, det tror jeg gjelder alle. Det at redaksjoner i stor grad baserer seg p\u00e5 innsalg og innspill, kan tyde p\u00e5 at den ressurskrevende og opps\u00f8kende journalistikken er svekket. Som medieprofessor Martin Engebretsen ved Universitetet i Agder uttalte om Schibsted-kuttet i 2012: \u00ab\u00c5 lage god journalistikk krever mye folk. Jeg tror dette kan f\u00f8re til at det blir mer innkj\u00f8pte ting og saker som er lettere \u00e5 f\u00e5 tak\u00bb (NDLA.no 2012). Den angivelige mangelen p\u00e5 innsalg/innspill fra interesseorganisasjonene til personer med nedsatt funksjonsevne, kan p\u00e5 den annen side ikke sies \u00e5 v\u00e6re den eneste \u00e5rsaken til forskjeller i dekningen av denne gruppen i forhold til andre minoriteter (etniske, seksuelle). Flere av informantene pekte p\u00e5 at mediedekningen av forskjellige minoriteter p\u00e5virkes av ulike forhold, samt at dekningen av stolthetsparaden og homoparaden alene ikke er illustrerende for dekningen. Nitteberg i Nordlys uttalte: Pressens dekning av gay parade b\u00f8r ikke settes opp mot pressens dekning av funksjonshemmede hvis man skal lage et bilde av hvordan disse to gruppene prioriteres i mediene. ( ) Pressen skriver ofte om funksjonshemmede og ofte om homofile i ulike sammenhenger. Ulike sammenhenger og ulike sp\u00f8rsm\u00e5l kan v\u00e6re viktige forhold som p\u00e5virker mediedekningen. Debatten om homofiles rettigheter, eksempelvis sp\u00f8rsm\u00e5let om likekj\u00f8nnede par som adoptivforeldre, engasjerer mange i samfunnet, med klare konfliktlinjer mellom tilhengere og motstandere. Ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til innvandring og integrasjon ber\u00f8rer hele samfunnet, og den offentlige debatten kan sies \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de polarisert og f\u00f8lelsesladet b\u00e5de p\u00e5 politisk niv\u00e5 og i samfunnet ellers. N\u00e5r det gjelder personer med nedsatt funksjonsevne er en nyere sak som fikk/f\u00e5r mye medieoppmerksomhet, kravene til universell utforming av nye boliger. De nye reglene, som kom i 2010, engasjerte b\u00e5de boligentrepren\u00f8rer og politikere. Det handlet ikke bare om tilrettelegging, men om boligpriser, byggekostnader og boligutbygging; saken ber\u00f8rte langt flere enn kun personer med nedsatt funksjonsevne, og det viktige nyhetskriteriet konflikt var til stede. Konflikter skaper oppmerksomhet og interesse, og konfliktniv\u00e5et n\u00e5r det gjelder personer med nedsatt funksjonsevne kan sies \u00e5 v\u00e6re mindre enn i sp\u00f8rsm\u00e5l tilknyttet andre minoriteter. Sp\u00f8rsm\u00e5lene og dertil debatten handler prim\u00e6rt om rettigheter og diskriminering, men mangler en \u00e5penbar konflikt: Det er f\u00e5 som er imot rettighetene til personer med 181\n183 individet? Informantene pekte p\u00e5 ulike deskfunksjoner i nyhetsredaksjonene som mulige \u00e5 inneha og utf\u00f8re. Men selv om virksomhetenes organisering ikke utelukker at mennesker med st\u00f8rre fysiske funksjonsnedsettelser kan jobbe som nyhetsjournalister, viser unders\u00f8kelsen at arbeidsdagen til en nyhetsjournalist, med unntak av noen deskfunksjoner, ikke er preget av den fleksibiliteten mange funksjonshemmede er avhengige av (Grue 2001, s. 162). Jobben som journalist i en nyhetsredaksjon stiller mange krav, krav som if\u00f8lge informantene kan v\u00e6re vanskelige \u00e5 fylle. Yrket er preget av h\u00f8yt tempo, mange ulike arbeidsoppgaver, uforutsigbarhet og h\u00f8ye krav til effektivitet og produktivitet. Ved \u00e5 vende blikket bort fra individuelle kjennetegn ved individet, kan man ut ifra en sosial forst\u00e5else p\u00e5peke at det er f\u00e5 begrensinger i hvilke arbeidsoppgaver personer med nedsatt fysisk funksjonsevne kan utf\u00f8re, hvis det tilrettelegges nok fra arbeidsgiver. Men unders\u00f8kelsen viser at tilrettelegging og krav til effektivitet og produktivitet fra den enkelte medarbeider (ogs\u00e5) er et \u00f8konomisk sp\u00f8rsm\u00e5l for arbeidsgiver. Man kan anta at den \u00f8konomiske risikoen ved ansettelse av denne gruppen usikkerheten ved arbeidss\u00f8kerens arbeidstakerens evne og mulighet for \u00e5 utf\u00f8re oppgavene og til \u00e5 v\u00e6re stabil i jobben i stor grad ogs\u00e5 gjelder mediebedriftene, i en tid der store deler av bransjen er preget av endrede \u00f8konomiske vilk\u00e5r og journalister opplever \u00f8kt krav til produksjon. Rekruttering Noen av informantene mente de hadde hatt f\u00e5 eller ingen s\u00f8kere med st\u00f8rre fysiske funksjonsnedsettelser til ledige stillinger i redaksjonen, noe som samsvarer med tidligere unders\u00f8kelser. Usikkerheten i forbindelse med kravene som jobben stiller, og om det finnes fleksibilitet i organiseringen av arbeidsdagen, er avgj\u00f8rende for mange funksjonshemmedes bekymringer knyttet til om man f\u00e5r en jobb, og om man vil fungere i den jobben man eventuelt f\u00e5r. P\u00e5 bakgrunn av det denne unders\u00f8kelsen viser om yrket som nyhetsjournalist, kan vi anta at bekymringen og usikkerheten i stor grad ogs\u00e5 gjelder dem som vurderer \u00e5 s\u00f8ke jobb i en nyhetsredaksjon, og at dette er en mulig \u00e5rsak til lave s\u00f8kertall. Ingen av redaksjonene i denne unders\u00f8kelsen hadde spesielle tiltak/retningslinjer for ansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne. Samtidig uttalte noen av informantene uoppfordret at de er \u00ab\u00e5pne\u00bb for \u00e5 ansette personer med nedsatt funksjonsevne; at det kan tilf\u00f8re redaksjonen \u00abmangfold\u00bb, at det er bra at en redaksjon har \u00abulik kompetanse\u00bb og \u00abperspektiv p\u00e5 ting\u00bb, og at en redaksjon kan \u00abberikes av \u00e5 ha folk med ulike erfaringer\u00bb. Det kan tyde p\u00e5 at det er et misforhold mellom redaksjonenes uttalte innstilling og redaksjonenes faktiske innstilling: De 183\n\n184 er \u00ab\u00e5pne\u00bb for \u00e5 ansette personer med nedsatt funksjonsevne, men selv om det er f\u00e5 eller ingen s\u00f8kere, har de ingen spesielle tiltak for \u00e5 rekruttere denne gruppen. Retningslinjer Ingen av nyhetsredaksjonene hadde journalistiske retningslinjer som kun gjaldt personer med nedsatt funksjonsevne, men flere av informantene pekte p\u00e5 at V\u00e6r varsom-plakaten ogs\u00e5 gjelder denne gruppen. Redaksjonenes dekning av personer med nedsatt funksjonsevne inngikk i den generelle nyhetsdekningen, og ingen ansatte i redaksjonene hadde dette som eget stoffomr\u00e5de. Videre kjente tre av informantene til spr\u00e5kguiden for \u00e5 \u00abveilede folk i riktig omtale av funksjonshemmede\u00bb, fem hadde ikke h\u00f8rt om den, og \u00e9n var usikker. Frav\u00e6ret av denne gruppen som eget stoffomr\u00e5de, og frav\u00e6ret av retningslinjer for dekningen, kan tyde p\u00e5 at denne gruppen er gjenstand for mindre bevissthet fra journalister og nyhetsredaksjoner enn andre minoriteter, eksempelvis etniske, og at dette er en mulig \u00e5rsak til stereotypiske fremstillinger. N\u00e5r det gjaldt offerrollen, pekte noen p\u00e5 at det journalistiske oppdraget, nedfelt i V\u00e6r varsom-plakaten \u00e5 v\u00e6re den s\u00e5kaltes lille manns forsvarer kunne v\u00e6re en \u00e5rsak til problemorienterte saker. Unders\u00f8kelsen tyder p\u00e5 at en offerrolle sett fra pressens st\u00e5sted ikke n\u00f8dvendigvis er en uheldig eller problematisk fremstilling, men at det er det som er saken, ettersom fors\u00f8mmelser og overgrep inneb\u00e6rer at noen (offeret) er gjenstand for disse. Samtidig kan \u00e5rsaken til en relativ usynliggj\u00f8ring av personer med nedsatt funksjonsevne v\u00e6re at denne gruppen ikke har v\u00e6rt like \u00abflink\u00bb til \u00e5 jobbe opp mot redaksjonene, som andre minoriteter. Unders\u00f8kelsen tyder ogs\u00e5 p\u00e5 at den ressurskrevende og opps\u00f8kende journalistikken, saker som gj\u00f8res p\u00e5 redaksjonens eget initiativ uten p\u00e5virkning fra utenforst\u00e5ende, er svekket, i en bransje preget av fallende inntekter. Det p\u00e5virker alle stoffomr\u00e5der, inkludert dekningen av personer med nedsatt funksjonsevne, og man m\u00e5 derfor selge inn \u00abgode\u00bb saker til redaksjonene, for \u00e5 f\u00e5 mediedekning. Samtidig kan konfliktniv\u00e5et i debatten om rettigheter og diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, sies \u00e5 v\u00e6re mindre enn i sp\u00f8rsm\u00e5l som omhandler andre minoriteter. Vi kan anta at et lavere konfliktniv\u00e5 gir mindre dekning: Tydelige konflikter er viktig i all mediedramaturgi, ogs\u00e5 i nyhetstekster. Refleksjon og forslag til videre forskning Det jeg fant mest interessant ved unders\u00f8kelsen var at noen av informantene uoppfordret kom inn p\u00e5 det positive som personer med nedsatt funksjonsevne kan tilf\u00f8re en redaksjon, samtidig som ingen hadde spesielle tiltak for \u00e5 rekruttere fra denne gruppen. Det vil derfor v\u00e6re 184\n\n188 Kapittel 7 Journaliststudenter \u00ablenket\u00bb til gamle vaner? En unders\u00f8kelse av norske journalistutdanningers bidrag til en nyansert mediedekning av funksjonshemmede Fillip-Andre Baar\u00f8y Innledning \u00abI dag er T\u00f8nnesen lam og lenket til rullestolen. ( ) Han er klassifisert som over 100 prosent medisinsk invalid.\u00bb Dagbladet skriver 30. November 2012 om en funksjonshemmet manns kamp mot d\u00f8den og for erstatning. En funksjonshemmet avgangsstudent i USA fattet samme avis sin interesse for 13. mai 2013: \u00abEn sjelden nervesykdom har lenket Sam Bridgman til rullestolen de siste seks \u00e5rene. Men da han skulle ta imot vitnem\u00e5let sitt droppet han rullestolen - til full jubel fra medelevene sine.\u00bb Slik er det vanlig \u00e5 se funksjonshemmede i mediene. Enten ofre som er \u00ablenket til rullestolen\u00bb uten muligheter til et fullverdig liv eller helter som trosser alle odds og inspirerer \u00aboss andre\u00bb. Noe av dette kan ha sin forklaring i den alminnelige journalistiske tankegangen. Sensasjon og identifikasjon er nyhetskriterier som st\u00e5r sterkt i norske redaksjoner, og journalister leter som regel etter historier utenom det vanlige. Samtidig har flere medieforskere p\u00e5pekt at mediedekningen av funksjonshemmede er unyansert. Funksjonshemmede opptrer i mediene som oftest i egenskap av sin funksjonsnedsettelse, og flere mener det er behov for en mer kunnskapsbasert og mindre stereotypisk journalistikk p\u00e5 feltet. Med dette i bakhodet, ville jeg unders\u00f8ke hva som gj\u00f8res med denne problematikken eller snarere om det gj\u00f8res noe i det hele tatt. I 1992 hadde omtrent hver femte arbeidende journalist journalistutdanning. I dag har trolig opp mot halvparten denne bachelorgraden (Terzis 2009 s. 181). Fordi stadig st\u00f8rre andel norske journalister har lagt grunnlaget for sin yrkesut\u00f8velse hos universiteter og h\u00f8gskoler, er det n\u00e6rliggende \u00e5 anta at journalistutdanningene ogs\u00e5 f\u00e5r stadig st\u00f8rre p\u00e5virkning p\u00e5 den journalistikken som lages. P\u00e5 grunnlag av dette, formulerte jeg f\u00f8lgende problemstilling. I hvilken grad bidrar de store norske journalistutdanningene til en nyansert mediedekning av funksjonshemmede? 188\n\n189 Offer- og helterolle Som nevnt tidligere, blir funksjonshemmede ofte presentert som ofre i mediene. Dette kan det v\u00e6re gode grunner for, og en journalistisk ryggmargsrefleks, forankret i V\u00e6r Varsomplakaten, er \u00e5 ta de svakes parti. Men ikke sjelden blir funksjonsnedsettelsen presentert som \u00e5rsaken til den funksjonshemmedes problemer, og if\u00f8lge Hilde Haualand f\u00e5r det flere uheldige konsekvenser: For det f\u00f8rste kan funksjonshemmingen da i medmenneskelighetens navn ikke handle om s\u00e5 mye annet enn medlidelse og medynk. For det andre fratas omgivelsene ansvar for den situasjon offeret befinner seg i, fordi det er funksjonsnedsettelsen i offeret som er problemet, ikke behandlingen fra omgivelsene. ( ) Som ved et spr\u00e5klig trylleslag forsvinner fokuset p\u00e5 den systematiske diskrimineringen funksjonshemmede utsettes for, og vi g\u00e5r alle fri\u00bb (Heglum 2006 s. 88). Realityserien \u00abIngen grenser samlet en million nordmenn foran TV-skjermene. Elleve funksjonshemmede deltagere dro p\u00e5 ekspedisjon med friluftsguru Lars Monsen for \u00e5 overvinne sine funksjonsnedsettelser. Serien h\u00f8stet rosende omtale, men skapte ogs\u00e5 debatt. Denne meningsutvekslingen blir ikke behandlet noe n\u00e6rmere i denne sammenheng, men det registreres at den prisbel\u00f8nte realityserien f\u00f8yer seg inn i en lang rekke medieprodukt hvor funksjonshemmede tildeles en slags helterolle noe enkelte ser p\u00e5 som problematisk. En av dem er Karen Ross: Denne insisteringen p\u00e5 funksjonshemmede folks tapperhet i \u00e5 overvinne funksjonshemmingen, plasserer dem i en heltekategori som mange finner provoserende, siden det dermed blir antydet at det ikke-funksjonshemmede samfunnets forventninger til evnene deres er s\u00e5 lave at selv det \u00e5 takle et vanlig liv blir sett p\u00e5 som en fantastisk bragd (Ross i ide 2004 s. 161). Lektor Karin Ljuslinder ved Universitetet i Ume\u00e5 har i sin avhandling unders\u00f8kt presentasjonen av funksjonshemmede i svensk TV fra 1956 til Hun registrerer det samme som flere av sine kollegaer i Norge og skulle gjerne sett funksjonshemmede i flere roller i mediene. En forklaring p\u00e5 svenske TV-mediers ensidige og stereotypiske presentasjon av funksjonshemmede som helter eller ofre, kan, if\u00f8lge Ljuslinder, ligge i fortellerteknikkens krav til dramaturgi (Grip 2008 s. 3). Hun tror heller ikke det er uten 189\n\n190 betydning at TV-innslagene som oftest lages av ikke-funksjonshemmede. Redaksjoners sammensetning vil bli behandlet n\u00e6rmere senere. Ordbruk Flere som har sett n\u00e6rmere p\u00e5 mediedekningen av funksjonshemmede, biter seg merke i m\u00e5ten mange journalister ordlegger seg p\u00e5. I begge de to eksemplene nevnt i innledningen skriver journalistene \u00ablenket til rullestolen\u00bb. Dette er en metafor som ofte g\u00e5r igjen i journalistiske tekster, og spr\u00e5kbildet fremstiller rullestolen som et \u00abfengsel\u00bb. Denne forestillingen er det trolig f\u00e5 rullestolbrukere som kjenner seg igjen. Rullestolen er for dem et uvurderlig hjelpemiddel og en forutsetning for \u00e5 komme seg rundt (Vegheim ). All kommunikasjon er p\u00e5virkning (Fabricius 2004 s. 21). Enten det er bevisst fra journalistens side eller ei, argumenterer han skjult gjennom bruken av ladde ord (H\u00e5gvar ). Uten at man egentlig \u00f8nsker det, l\u00f8per m\u00e5ten man snakker om eller omtaler funksjonshemmede p\u00e5, parallelt med den vinkelen en g\u00e5ende ser ned p\u00e5 en rullestolbruker med. I stedet for \u00e5 bidra til inkludering, blir resultatet av uttalelser og medieoppslag ofte det motsatte, blant annet fordi det brukes et ekskluderende spr\u00e5k. (Heglum 2006: 83). Flere funksjonshemmede som har erfart \u00e5 v\u00e6re i mediebildet over en viss periode, opplever m\u00e5ten de blir omtalt p\u00e5 som krenkende. En funksjonshemmet medieakt\u00f8r sier f\u00f8lgende: \u00ab(...) det er jo nesten hele veien fordi at de bruker betegnelsen \u00ablenket til rullestol\u00bb, \u00abdet er synd p\u00e5 dem\u00bb. Ogs\u00e5 bruker de \u00abde funksjonshemmede\u00bb distanserer oss fra resten av befolkningen ved \u00e5 legge \u00abde\u00bb foran n\u00e5r de skal ha en gruppebetegnelse\u00bb (Eide 2012: 10). Betydningen av det tilsynelatende uskyldige pronomenet \u00abde\u00bb blir ogs\u00e5 trukket frem av Hilde Hauland. Ved \u00e5 omtale funksjonshemmede som \u00abde funksjonshemmede\u00bb etablerer journalisten et skille mellom \u00aboss\u00bb og \u00abde andre\u00bb: P\u00e5 denne m\u00e5ten dikotomiseres forholdet mellom funksjonshemmede og ikkefunksjonshemmede ganske s\u00e5 effektivt, og funksjonshemmede plasseres i en diffus gruppe best\u00e5ende av de andre. Funksjonshemmede ekskluderes fra det store vi gjennom bruken av pronomenet de. (Heglum 2006: 86). Leder for stiftelsen Stopp Diskrimineringen, Berit Vegheim, trekker paralleller til mediedekningen av homofile for noen ti\u00e5r siden. Den gang ble de som regel omtalt som \u00abde 190\n191 homofile\u00bb, mens dagens presse vanligvis dropper pronomenet og skriver bare \u00abhomofile\u00bb ( ). Som vi har sett, har pressen, if\u00f8lge flere kilder, et forbedringspotensial knyttet til dekningen av funksjonshemmede. Sp\u00f8rsm\u00e5let er i hvilken grad Norges fremtidige journalister bevisstgj\u00f8res den overnevnte problematikken. Redaksjoners sammensetning Det eksisterer ingen presis oversikt over hvor mange journalister som har funksjonsnedsettelse. Men det kan sl\u00e5s fast med relativt stor sikkerhet at det ikke er et betydelig antall snarere tvert i mot. En annen minoritet som har v\u00e6rt, og som trolig fortsatt er, underrepresentert i journalistyrket, er personer med innvandrerbakgrunn. Noen mediebedrifter har den senere tiden fors\u00f8kt \u00e5 rekruttere flere med annen kulturell bakgrunn, og leder for NRKs rekrutteringsprosjekt, Marianne Mikkelsen, har i sin masteroppgave intervjuet flerkulturelle journalister i norske redaksjoner: Flere av journalistene gir uttrykk for at de fors\u00f8ker \u00e5 bidra til en endring i retning av en mer balansert og rettferdig dekning av mennesker med flerkulturell bakgrunn. Det gj\u00f8r de ved \u00e5 delta i diskusjonene p\u00e5 redaksjonsm\u00f8ter, bruke andre kilder, skrive kommentarer ( ) (Mikkelsen 2009: 82). Mikkelsen skriver f\u00f8lgende om flerkulturelle journalisters betydning i redaksjonene: De ser det norske samfunnet med andre \u00f8yne enn majoritetsjournalistene fordi de har en annen norsk virkelighetserfaring. ( ) Mange av dem har m\u00f8tt fordommer og nedvurdering fra omgivelsene. De har erfart og gjennomskuet diskriminerende strukturer og mekanismer. De tar det ikke for gitt at alt som skjer her i landet, er av ypperste demokratiske kvalitet. Media trenger dette kritiske blikket, denne evnen til \u00e5 se oss b\u00e5de utenfra og innenfra samtidig. En velutviklet sans for \u00e5 oppfatte flere sider ved en sak er sv\u00e6rt ofte befriende konstruktiv. Kvoten for skr\u00e5sikre meninger og ensidighet fylles s\u00e5 lett opp i v\u00e5r bransje. (Mikkelsen i Orgeret og Simonsen 2010: 133). Mikkelsen mer enn antyder at journalister med innvandrerbakgrunn tilf\u00f8rer journalistikken nye og n\u00f8dvendige synspunkter. En mangfoldig redaksjon skaper mangfoldig journalistikk, og det blir med en gang fristende \u00e5 trekke parallellen til funksjonshemmede. Det har ikke blitt iverksatt lignende rekrutteringstiltak rettet mot personer med funksjonsnedsettelser, og 191\n192 medienes til tider stereotype presentasjon av denne gruppen kan trolig sees i sammenheng med den manglende representasjonen av funksjonshemmede i redaksjonene. Fordi stadig st\u00f8rre andel av landets fremtidige journalister rekrutteres gjennom de ulike journalistutdanningene, blir det naturlig \u00e5 unders\u00f8ke hva utdanningsinstitusjonene gj\u00f8r for \u00e5 utdanne funksjonshemmede journalister. Min overordnede problemstilling bunner dermed ut i to unders\u00f8kelser: 1. I hvilken grad bevisstgj\u00f8r journalistutdanningene sine studenter p\u00e5 mediedekningen av funksjonshemmede? 2. Hva gj\u00f8r journalistutdanningene for \u00e5 utdanne funksjonshemmede journalister? Metode Eksplorativ Norske journalistutdanningers bidrag til mediedekningen av funksjonshemmede har det ikke blitt drevet systematisk forskning p\u00e5 tidligere. Dersom jeg skulle basert unders\u00f8kelsen p\u00e5 mine egne antagelser, ville det v\u00e6rt p\u00e5 tynt grunnlag. Jeg vurderte det derfor som rimelig \u00e5 ta i bruk en eksplorativ design, hvor det er rom for fleksibilitet underveis i unders\u00f8kelsesprosessen (\u00d8stbye 2007). Utvalg For \u00e5 n\u00e6rme meg et svar p\u00e5 problemstillingen min, var det n\u00f8dvendig \u00e5 intervjue representanter fra de store norske journalistutdanningene, siden de ville besitte mye av den kunnskapen jeg trengte. Jeg tok utgangspunkt i bachelorutdanningene som er underlagt Samordna opptak: H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus H\u00f8gskolen i Volda Medieh\u00f8gskolen Gimlekollen i Kristiansand Universitetet i Bergen Universitetet i Nordland Universitetet i Stavanger Jeg inkluderte ikke bachelorutdanning i samisk journalistikk. Grunnen er at H\u00f8gskolen i Kautokeino har et sv\u00e6rt beskjedent studentgrunnlag og rekrutterer studenter p\u00e5 tvers av landegrenser. 192\n\n193 Intervjuguide Som jeg var inne p\u00e5 tidligere, beveget jeg meg p\u00e5 upl\u00f8yd mark. Hensikten med intervjuene ville v\u00e6re \u00e5 innhente informasjon fra intervjuobjektene, ikke \u00e5 m\u00e5le forh\u00e5ndsdefinerte variabler og det mest hensiktsmessige for \u00e5 f\u00e5 til dette var, etter mitt skj\u00f8nn, \u00e5 ta i bruk semistrukturerte kvalitative intervju (\u00d8stbye 2007 s. 98). Denne intervjuformen er fleksibel og gir rom for oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l, samtidig som temaene for intervjuet er definert p\u00e5 forh\u00e5nd (\u00d8stbye 2007 s. 100). Jeg utarbeidet en intervjuguide hvor jeg hovedsakelig \u00f8nsket \u00e5 finne svar p\u00e5 f\u00f8lgende: I hvilken grad er l\u00e6rerne i journalistikkfaget oppmerksom p\u00e5 mediedekningen av funksjonshemmede? I hvilken grad blir studentene bevisstgjort p\u00e5 dette? Er det behov for mer fokus p\u00e5 funksjonshemmede i media? Hvor mange funksjonshemmede har studert journalistikk de siste ti \u00e5rene? \u00d8nsker journalistutdanningene flere funksjonshemmede studenter? Kan det v\u00e6re aktuelt med en kvoteringsordning? I fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 to ulike tiln\u00e6rminger til temaene, intervjuet jeg en leder og en l\u00e6rer ved hver av de seks journalistutdanningene. Da jeg fors\u00f8kte \u00e5 finne ut hvor mange funksjonshemmede som har studert journalistikk de siste ti \u00e5rene, oppdaget jeg raskt at dette, naturlig nok, ikke er noe utdanningene f\u00f8rer statistikk over. Antallet baserte seg utelukkende p\u00e5 informantenes hukommelse, og feilmarginen er derfor stor. Jeg begrenset begrepet funksjonshemmet til \u00e5 kun gjelde personer med synlige fysiske funksjonsnedsettelser, som for eksempel ulike typer muskelsykdom, h\u00f8rsels- og synshemming. Det var nemlig dette informantene la til grunn for sitt anslag. P\u00e5 grunn av ledernes og l\u00e6rernes varierende fartstid i stillingene sine, m\u00e5tte jeg ogs\u00e5 operere med ulikt tidsperspektiv p\u00e5 de forskjellige utdanningene. Jeg fors\u00f8kte etter beste evne \u00e5 formulere sp\u00f8rsm\u00e5lene mine s\u00e5 \u00e5pne og lite ladede som mulig. Likevel er det ikke usannsynlig at utdanningenes representanter visste hva jeg var \u00abute etter\u00bb. Fordi jeg ans\u00e5 det som nyttig for analysen \u00e5 kunne vurdere de ulike utdanningsinstitusjonene hver for seg, opptr\u00e5dte informantene med fullt navn og tittel (\u00d8stbye 2007 s. 102). Jeg vil n\u00f8dig stille sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved informantenes troverdighet, men muligheten for at deres streben etter politisk korrekthet til en viss grad kan ha farget svarene, 193\n\n194 er tilstede. Dersom informantenes svar ikke samsvarer med det de ville sagt til en kollega p\u00e5 l\u00e6rerv\u00e6relset, svekker det validiteten i prosjektet mitt. Studenter I tillegg til \u00e5 innhente informasjon og synspunkter fra tolv utdanningsrepresentanter, intervjuet jeg totalt ti personer med funksjonsnedsettelse som enten har studert journalistikk tidligere eller holder p\u00e5 n\u00e5. \u00c5 f\u00e5 deres synspunkter p\u00e5 de samme temaene som utdanningsinstitusjonene tok stilling til, s\u00e5 jeg p\u00e5 som sv\u00e6rt verdifullt. At deres svar var p\u00e5virket i den ene eller andre retningen, var, etter min vurdering, langt mindre sannsynlig. Deres bidrag fikk p\u00e5 mange m\u00e5ter en kontrasterende funksjon i unders\u00f8kelsen min. Studenter og l\u00e6rere befinner seg i ulike erfaringsverdener, og mange av utdanningenes svar kunne sjekkes opp mot student-informantenes egne erfaringer. Deres opplevelse av studietiden var for eksempel nyttig da jeg skulle analysere utdanningenes bidrag til \u00e5 utdanne funksjonshemmede journalister. Ogs\u00e5 student-intervjuene var i en semistruktert kvalitativ form, men i motsetning til lederne og l\u00e6rerne, opptr\u00e5dte de ikke med fullt navn. Flere \u00f8nsket \u00e5 unng\u00e5 det. Jeg ble derimot enig med samtlige om \u00e5 kunne oppgi utdanningsstedet og tidsrommet de studerte der, slik at informasjonen fra intervjuene kunne plasseres hos det utdanningsstedet det h\u00f8rte hjemme. Det var n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 en presis nok analyse. Telefonintervju Samtlige intervju, med b\u00e5de utdanningene og studentene, ble gjennomf\u00f8rt p\u00e5 telefon. For \u00e5 dokumentere hva som ble sagt og legge til rette for en grundig analyse i etterkant, tok jeg opp disse telefonsamtalene p\u00e5 b\u00e5nd (\u00d8stbye 2007 s. 103). Ingen av mine informanter hadde innvendinger mot det, og jeg passet p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 deres bekreftelse med i opptaket. Praktiske hensyn l\u00e5 til grunn for at intervjuene ble gjort p\u00e5 telefon, men l\u00f8sningen var likevel langt fra optimal. Dersom jeg hadde m\u00f8tt alle informantene og intervjuet dem ansikt til ansikt, ville trolig kontakten blitt en annen. Jeg kunne vurdert informantenes kroppsspr\u00e5k og p\u00e5 den m\u00e5ten v\u00e6rt i bedre stand til \u00e5 velge de rette oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5lene. Funn Varierende bevissthet L\u00e6rerne i Oslo, Volda, Nordland og Bergen har alle gjort seg tanker rundt dagens mediedekning av funksjonshemmede. \u00abDe presenteres som representanter for handikappet 194\n\n195 sitt. For sjelden blir de presentert som fullverdige mennesker\u00bb, sier lektor ved Universitetet i Bergen, Terje Angelshaug. Men mange journalister har blitt mer obs p\u00e5 problematikken, mener Anders Marius Knudsen ved H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus: \u00abFolk har nok blitt mer bevisst p\u00e5 det, ogs\u00e5 journalister de seneste \u00e5rene da.\u00bb I Stavanger og Kristiansand har det ikke blitt reflektert i like stor grad rundt funksjonshemmedes posisjon i mediebildet. Begge l\u00e6rerne peker p\u00e5 at personer med funksjonsnedsettelse ofte dukker opp i myndighetskritiske saker. Hilde Kristin Dahlstr\u00f8m ved Medieh\u00f8gskolen Gimlekollen trekker frem pressens vaktbikkjefunksjon som en \u00e5rsak til dette: \u00abDet er s\u00e5nn medielogikken er. Jeg har ikke reflektert over at personer med funksjonsnedsettelse blir spesielt skeivt eller negativt dekket.\u00bb Undervisning Verken i Bergen, Volda, Stavanger eller Kristiansand er det spesifikt fokus p\u00e5 funksjonshemmede i undervisningen. Utdanningsstedene har i stedet en tiln\u00e6rming til dette temaet gjennom den generelle undervisningen. \u00abDet tenker jeg har v\u00e6rt en viktig del for meg i etikk-undervisningen. Ikke rettet inn mot en spesiell gruppe med funksjonsnedsettelser, men generelt mot ulike grupperinger i samfunnet v\u00e5rt\u00bb, sier Dahlstr\u00f8m ved Medieh\u00f8gskolen Gimlekollen. Ole Bj\u00f8rn Rongen, f\u00f8rsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, viser til deres reportasjekurs p\u00e5 tredje semester: \u00abDer inng\u00e5r det et prosjekt med tema om minoriteter. Og s\u00e5nn sett kunne en sagt at funksjonshemmede er en minoritet som kunne v\u00e6rt ett naturlig tema i det prosjektet.\u00bb Om det noen gang har v\u00e6rt valgt som tema, er uvisst for Rongen, men en synshemmet mann som studerte journalistikk i Stavanger fra 2005 til 2008 husker at mediedekningen av funksjonshemmede ble nevnt: \u00abDe trakk litt paralleller husker jeg, mellom m\u00e5ten innvandrere blir fremstilt og m\u00e5ten funksjonshemmede blir fremstilt i mediene.\u00bb Utdanningene i Oslo og Nordland bevisstgj\u00f8r studentene i noe st\u00f8rre grad. I Oslo holder leder for stiftelsen Stopp diskrimineringen, Berit Vegheim, en totimers forelesning i l\u00f8pet av f\u00f8rste semester med fokus p\u00e5 problemene knyttet til dagens mediedekning av funksjonshemmede. If\u00f8lge lektor Knudsen har dette v\u00e6rt vellykket: \u00abN\u00e5r hun forteller om hvordan mediefremstillinger kan virke st\u00f8tende eller ekskluderende, s\u00e5 er det veldig klart og tydelig og konkret for de som sitter og h\u00f8rer p\u00e5, ikke sant? Og da er det gjerne ting som de ikke har tenkt p\u00e5.\u00bb Ved Universitetet i Nordland holdes det i l\u00f8pet av f\u00f8rste \u00e5ret en temadag om mediedekningen av funksjonshemmede. Denne er det f\u00f8rsteamanuensis Lisbeth Morlandst\u00f8 som st\u00e5r bak, og hun har dette som sitt forskningsfelt. 195\n\n197 s\u00e5 viktig\u00bb, sier studenten i Kristiansand, mens Nordland-studenten mener \u00abdet er greit s\u00e5nn som det er\u00bb. Ingen rekrutteringstiltak Samtlige utdanningssteder og studenter tror at flere funksjonshemmede journalister vil bidra til \u00e5 skape en mer nyansert mediedekning av funksjonshemmede. \u00abDe har en kunnskap som vi funksjonsfriske ikke har, de har erfaringer, de har kontakter\u00bb, sier lektor Dahlstr\u00f8m ved Medieh\u00f8gskolen Gimlekollen. En bevegelseshemmet tidligere student i Nordland har ved flere anledninger tatt opp funksjonshemmede-saker, som han har oppfattet som stereotypiske, med sine overordnede i redaksjonene han har jobbet i: Hvis det hadde v\u00e6rt flere funksjonshemmede journalister, hadde det og v\u00e6rt flere til \u00e5 gi redakt\u00f8rene og vaktsjefene den refleksjonen som skal til for \u00e5 endre journalistikken p\u00e5 det omr\u00e5det. Journalistikken som er i dag, er jo salgbar og er slik folk liker \u00e5 lese. Men den gir et feilaktig bilde, og det m\u00e5 noen fortelle redaksjonene. Og det ville v\u00e6rt mer effektivt tror jeg, \u00e5 gj\u00f8re fra innsiden. Samtidig understreker nesten samtlige student-informanter at funksjonshemmede journalister ikke b\u00f8r settes til \u00e5 kun jobbe med funksjonshemmede-saker. Bortsett fra en tidligere student i Kristiansand, som begynte p\u00e5 journalistikk fordi hun ville bruke skrivingen \u00abtil \u00e5 intervjue funksjonshemmede om ting de f\u00e5r til\u00bb, er studentene med funksjonsnedsettelse opptatt av at dette ikke skal v\u00e6re deres eneste dekningsfelt. \u00abHvis jeg skal v\u00e6re journalist som blind, s\u00e5 m\u00e5 jeg kunne jobbe med alt\u00bb, sier en tidligere student i Volda. En bevegelseshemmet student i Nordland har f\u00e5tt signaler fra l\u00e6rerne p\u00e5 dette omr\u00e5det: \u00abJeg personlig har f\u00e5tt beskjed om at jeg ikke burde skrive om funksjonshemmede, fordi jeg ikke klarer \u00e5 holde meg habil.\u00bb Og dette er hun langt p\u00e5 vei enig i: Jeg ser at det kan bli et problem med \u00e5 holde seg kritisk til situasjonen. ( ) Jeg vil helst skrive om andre saker. Jeg tror en bedre fremgangsm\u00e5te er \u00e5 diskutere funksjonshemmede-saker med andre medarbeidere, og at de kanskje f\u00e5r en bevissthet rundt det og lager saker p\u00e5 det selv. Ringvirkningene ved \u00e5 ha en funksjonshemmet person i en redaksjon, blir av flere informanter trukket frem som viktig. En synshemmet journalist, som var ferdig utdannet i Stavanger i 2008, jobber i dag i Statistisk sentralbyr\u00e5: 197\n\n198 For \u00e5 si det s\u00e5nn, de som har jobbet med meg ser forh\u00e5pentligvis meg som en arbeidskollega mer enn de ser meg som en funksjonshemmet. N\u00e5r de da skal ut og v\u00e6re sammen med en funksjonshemmet i en eller annen sammenheng, enten som kilde eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re, s\u00e5 vil de komme litt ut fra den offer- eller rosenr\u00f8de tankegangen. S\u00e5 indirekte tror jeg det vil v\u00e6re veldig viktig. Til tross for stor enighet om funksjonshemmedes potensielle verdi i en redaksjon, gj\u00f8r ingen av journalistutdanningene noe aktivt for \u00e5 rekruttere funksjonshemmede studenter. Dette begrunnes med at det ligger til rette for funksjonshemmede p\u00e5 lik linje med andre \u00e5 s\u00f8ke seg inn p\u00e5 utdanningene gjennom Samordna opptak. \u00c5 innf\u00f8re rekrutteringstiltak har ikke v\u00e6rt oppe til diskusjon p\u00e5 noen av utdanningsstedene. \u00abVi har jo aldri tenkt spesielt n\u00f8ye over det, at det hadde v\u00e6rt noen grunn til og det er jo kanskje helt ubevisst\u00bb, sier programansvarlig for journalistutdanningen i Nordland, Jan Erik Andreassen. Ved Universitetet i Nordland har en kvoteringsordning for flerkulturelle blitt diskutert, men rekrutteringstiltak rettet mot funksjonshemmede har aldri v\u00e6rt tema. Dekan i Volda, Sverre Liest\u00f8l, viser til deres l\u00f8pende kontakt med mediebransjen: Hvis det er noen i bransjen som kjenner til noen som, holdt p\u00e5 \u00e5 si, faller utenfor det ordin\u00e6re opptaksreglementet i samordna opptak, s\u00e5 tar de kontakt med oss. Og da har vi en ordning som heter opptak p\u00e5 s\u00e6rskilt vilk\u00e5r, som alle som \u00f8nsker blir vurdert der vi er meget lempelige med \u00e5 ta inn folk. Antall funksjonshemmede Ved H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus har to funksjonshemmede personer studert journalistikk de siste fire \u00e5rene. En h\u00f8rselshemmet og en bevegelseshemmet. Ingen av dem fullf\u00f8rte studiene. Lektor Knudsen skulle \u00f8nske journalistutdanningen hadde flere funksjonshemmede studenter: Vi har en veldig homogen s\u00f8kermasse her, og det er ikke n\u00f8dvendigvis s\u00e5 bra i forhold til det \u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te ha et tilfang av journalister som representerer et tverrsnitt av befolkningen da. Og der er i hvert fall folk med funksjonshemming underrepresentert b\u00e5de i journalistbransjen generelt og ogs\u00e5 her p\u00e5 utdanningen, det er det ingen tvil om. Stavanger har trolig hatt et par funksjonshemmede journaliststudenter de siste ti \u00e5rene deriblant en synshemmet. I Nordland har det v\u00e6rt fem seks studenter med 198\n199 funksjonsnedsettelse de siste syv \u00e5rene. Antallet er ikke problematisk i seg selv s\u00e5 lenge alle f\u00e5r like muligheter, mener Morlandst\u00f8: \u00abDet er et problem hvis det er en systematisk utestenging av personer med nedsatt funksjonsevne.\u00bb H\u00f8gskolen i Volda har ikke hatt noen studenter med synlige funksjonsnedsettelser de siste ti \u00e5rene, mens Bergen ikke har hatt noen de siste syv \u00e5rene. Ingen av utdanningsstedene karakteriserer dette som problematisk. \u00abJeg tror kanskje ikke at det er et problem at det er f\u00e5, men det hadde v\u00e6rt en fordel om det var flere. Fordi enhver gruppe som har et direkte taler\u00f8r inn i mediene har jo en viss fordel\u00bb, sier dekan Liest\u00f8l ved H\u00f8gskolen i Volda. Videre peker han ut utdanningsstedets geografiske plassering som en medvirkende faktor for antallet funksjonshemmede: \u00abS\u00e5 vi rekrutterer studenter fra hele landet, og jeg er ikke sikker p\u00e5 om man velger Volda hvis man er funksjonshemmet i Askim. Det ligger jo litt avsides opp\u00e5 en fjellskrent p\u00e5 Nord-Vestlandet.\u00bb Medieh\u00f8gskolen Gimlekollen har hatt klart flest funksjonshemmede studenter den siste tiden. \u00abI farten kommer jeg p\u00e5 ti i l\u00f8pet av de siste tre \u00e5rene. Vi har studenter hvert \u00e5r med funksjonsnedsettelser\u00bb, sier lektor Dahlstr\u00f8m. Utdanningen opplever at personer med funksjonsnedsettelser s\u00f8ker p\u00e5 journalistikklinjen hvert \u00e5r, og dette er de godt forn\u00f8yde med. Mulige \u00e5rsaker Noen informanter peker ut det tradisjonelle synet p\u00e5 journalistyrket som noe av \u00e5rsaken til at antallet funksjonshemmede studenter ikke er h\u00f8yere. \u00abDet kan ligge noe der i at journalistikken i utgangspunktet er et yrke hvor det tradisjonelt har v\u00e6rt vanlig at man er p\u00e5 farten da\u00bb, sier lektor Knudsen ved H\u00f8gskolen i Oslo - og tilf\u00f8rer at dette ikke n\u00f8dvendigvis stemmer med dagens virkelighet. Forestillingen om at journalister m\u00e5 kunne bevege seg ubegrenset, gj\u00f8r kanskje at mange funksjonshemmede sorterer denne utdanningen vekk og med god grunn if\u00f8lge lektor Angelshaug i Bergen: \u00abI dagens situasjon er det fornuftig \u00e5 gj\u00f8re det ja. Det er krevende nok for hundre prosent funksjonsfriske \u00e5 satse p\u00e5 det yrket n\u00e5.\u00bb \u00abDet fokuseres veldig p\u00e5 det at man m\u00e5 springe rundt og finne saker ute i verden. Men saker som tar litt mer tid g\u00e5r jo fint an for en funksjonshemmet \u00e5 gj\u00f8re\u00bb, sier en andreklassing med cerebral parese p\u00e5 journalistikklinjen i Nordland. Og hun f\u00e5r st\u00f8tte fra en synshemmet mann som studerte journalistikk i Volda fra : Jeg kan ikke se at det skal v\u00e6re spesielt naturlig at folk med funksjonshemminger ikke studerer journalistikk. Og spesielt i dag hvor vi i hvert fall har hjelpemidler eller den teknologiske utviklingen tilsier det at du kan l\u00f8se mye ved hjelp av informasjonsinnhenting p\u00e5 data og den slags. Det er vel ingen verken 199\n\n200 rullestolbrukere eller synshemmede som blir journalister i krigssonene, men likevel kan de gj\u00f8re mange andre jobber, ikke sant? S\u00e5 det her handler veldig mye om det at den enkelte m\u00e5 ta sjansen og at den enkelte har folk rundt seg som hjelper den til \u00e5 ta sjanse og at du selvf\u00f8lgelig blir m\u00f8tt med positiv respons n\u00e5r du s\u00f8ker utdanning og jobb. I likhet med flere informanter, trekker han frem utdanningens respons til funksjonshemmede studies\u00f8kere som avgj\u00f8rende for \u00e5 f\u00e5 flere funksjonshemmede journaliststudenter. Selv ble han m\u00f8tt med skepsis da han s\u00f8kte p\u00e5 journalistutdanningen i Volda i 1981: \u00abJeg s\u00f8kte og s\u00e5 fikk jeg et avslag p\u00e5 grunn av funksjonsnedsettelsen.\u00bb F\u00f8rst etter \u00e5 ha anket avslaget, fikk han studieplass. En annen synshemmet student forteller om en lignende respons da han s\u00f8kte p\u00e5 journaliststudiet i Stavanger i 2005: Og s\u00e5 fikk jeg beskjed da p\u00e5 v\u00e5ren at du er kommet inn p\u00e5 journaliststudiet, og s\u00e5 fikk jeg videresendt en fra studieveileder hvor det var fagansvarlig som hadde sendt ut en melding til sine kollegaer: Jeg h\u00f8rer at vi skal ha en synshemmet student. Vet han egentlig hva han har s\u00f8kt p\u00e5? Jeg synes vi b\u00f8r revurdere dette opptaket, for vi b\u00f8r heller finne ut hvilken retning han tenker seg s\u00e5 f\u00e5r han heller dra til Volda eller Oslo. Hovedankepunktet var, if\u00f8lge den tidligere studenten, at han som synshemmet vanskelig kunne delta i TV-produksjonen, som er en obligatorisk del av studiel\u00f8pet. Men studenten og Universitetet i Stavanger kom til enighet i et m\u00f8te: \u00abS\u00e5 fikk jeg en avtale om at jeg kunne f\u00e5 hjelp av medstudenter til \u00e5 lage TV-innslag, hvor jeg var ansvarlig for mikrofonen og de var ansvarlige for kamera.\u00bb Den tidligere Stavanger-studenten tror eposten han fikk tilsendt baserte seg p\u00e5 uvitenhet fremfor vond vilje: \u00abHvis bare folk hadde hatt minimumskunnskap om hva vi egentlig kan f\u00e5 til ved hjelp av en datamaskin, enten vi synshemmede eller kraftig bevegelseshemmede eller hva det n\u00e5 m\u00e5tte v\u00e6re, s\u00e5 hadde i grunn ting v\u00e6rt veldig mye lettere.\u00bb Flesteparten av student-informantene tok ved eget initiativ kontakt med utdanningsstedet f\u00f8r studiestart. Bortsett fra de to overnevnte tilfellene, var de godt forn\u00f8yd med skolens innstilling til dem. \u00abDe tok meg i mot med \u00e5pne armer. De var veldig klar p\u00e5 at dette skulle vi f\u00e5 til. De hadde hatt to studenter med rullestol f\u00f8r meg\u00bb, sier en student med cerebral parese som begynte p\u00e5 Gimlekollen i Studenten med en muskelsykdom som begynte p\u00e5 H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus i 2011 ble invitert p\u00e5 befaring f\u00f8r studiestart. 200\n\n201 Hensikten med dette m\u00f8tet var, if\u00f8lge lektor Knudsen, \u00e5 f\u00e5 vite hvilke praktiske tilrettelegginger som var n\u00f8dvendige for hennes rullestol. Slik klargj\u00f8ringsprat i forkant av studiet trekkes frem som viktig av en synshemmet student som fullf\u00f8rte utdanningen i Kristiansand i 2008: Den b\u00f8r ikke g\u00e5 p\u00e5 om er du n\u00e5 sikker p\u00e5 at du kan gjennomf\u00f8re dette her? For har du s\u00f8kt p\u00e5 et sted s\u00e5 er det fordi man tror p\u00e5 seg selv og tror man kan gj\u00f8re det. Men praten m\u00e5 g\u00e5 konkret p\u00e5 hva kan vi eventuelt gj\u00f8re for \u00e5 gj\u00f8re din studiesituasjon litt enklere. Punktum. If\u00f8lge lektor Dahlstr\u00f8m ved Medieh\u00f8gskolen Gimlekollen, har funksjonshemmede studenter som s\u00f8ker journalistikk vanligvis god selvinnsikt. Fordi de kjenner sine egne muligheter og begrensninger, er det sjelden hun ser behov for \u00e5 ta opp andre tema enn de rent praktiske med funksjonshemmede studenter som s\u00f8ker seg til Gimlekollen: \u00abSom regel s\u00e5 er ikke dette et problem fordi studenten har tenkt gjennom dette selv, men noen ganger m\u00e5 vi g\u00e5 noen runder for \u00e5 finne ut om dette er mulig.\u00bb \u00c5 ta disse rundene med funksjonshemmede personer som \u00f8nsker \u00e5 bli journalist, er viktig for studentene selv, mener dekan Sverre Liest\u00f8l i Volda: \u00abJeg tror de b\u00f8r v\u00e6re klar over hva de g\u00e5r til og at de trenger en grundig veiledning f\u00f8r de begynner s\u00e5nn at de ikke tar en utdanning der det viser seg at de ikke f\u00e5r jobb eller at de f\u00e5r problemer.\u00bb Og nettopp arbeidsmarkedet trekkes frem av lektor Angelshaug i Bergen: Hvis det kom en med en sterk funksjonshemming som kom inn, s\u00e5 ville jeg satt med ned med henne eller han og hatt en veldig grundig prat aller f\u00f8rst. Jeg ville gjort det klart for vedkommende at det er et veldig vanskelig arbeidsmarked n\u00e5 for journalister. ( ) Hvis vedkommende ikke hadde kontakt med noen og ikke hadde en kolossal sterk motivasjon og var overbevis om at dette var det eneste viktige i livet, s\u00e5 ville jeg r\u00e5de vedkommende til \u00e5 vurdere om det var lurere \u00e5 sikte p\u00e5 \u00e5 velge et annet studium. Det ville jeg f\u00f8lt som en plikt \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5nn som arbeidsmarkedet er n\u00e5. Et t\u00f8ft arbeidsmarked kan v\u00e6re en mulig \u00e5rsak til at relativt f\u00e5 funksjonshemmede studerer journalistikk. \u00abJeg tror mange funksjonshemmede gir opp utdanningen fordi de ser at de ikke f\u00e5r seg jobb eller fordi de f\u00e5r beskjed om at det kommer til \u00e5 bli vanskelig \u00e5 f\u00e5 jobb\u00bb, sier andreklassingen med cerebral parese i Nordland. At det kan bli krevende \u00e5 f\u00e5 journalistjobb som funksjonshemmet, kan flere tidligere studenter skrive under p\u00e5: 201\n\n203 ansatt et sted, s\u00e5 m\u00e5 du gjerne bevise i st\u00f8rre grad enn andre at du faktisk kan henge med i svingene, at du kan gj\u00f8re en like god jobb. Han tror ikke NRK ville ha ansatt ham, dersom Nav ikke lovet \u00e5 dekke deler av l\u00f8nnen hans. Selv mener han det ikke burde v\u00e6rt n\u00f8dvendig: Det som kanskje gj\u00f8r at jeg ikke i g\u00e5se\u00f8yne yter like mye, det er jo dette kravet til flermedialitet. Alle skal jobbe p\u00e5 alle plattformer. Og det er klart med mitt syn s\u00e5 er jeg jo mer begrenset til radioen da og litt internett, men ikke s\u00e5 mye internett, og ikke s\u00e5 mye multimedie-arbeid og TV-arbeid. S\u00e5 p\u00e5 den m\u00e5ten er jeg jo mer begrenset enn mine kollegaer. Men innenfor det feltet jeg jobber s\u00e5 yter jeg like mye som andre. Selv om enkelte har opplevd manglende vilje fra arbeidsgivere i mediebransjen, er samtlige student-informanter mer eller mindre forn\u00f8yd med m\u00e5ten utdanningsstedene tilrettela for dem underveis i utdanningen. Behovene varierer naturlig nok fra individ til individ. Enkelte m\u00e5tte skrive p\u00e5 PC under eksamen, mens synshemmede studenter fikk tilpasset sine bidrag i TVproduksjonen. \u00abI utgangspunktet s\u00e5 er ikke dette studiet spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede. De som har begynt her har f\u00e5tt tilrettelegging etter at de har f\u00e5tt studieplassen\u00bb, sier lektor Knudsen ved H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus. Studenten med muskelsykdom som begynte p\u00e5 journalistikklinjen i Oslo i 2011, bruker rullestol og hadde i starten av studietiden vanskeligheter med \u00e5 komme seg til enkelte undervisningsrom. De st\u00f8rste fremkommelighetsproblemene knyttet seg til TV-kjelleren, men der ble det etter noe tid montert en trappeheis. Studenten sluttet etter \u00e5 ha studert journalistikk i ett \u00e5r, og lektor Knudsen mistenker at dette kan ha en sammenheng med manglende tilrettelegging: \u00abJeg kan jo tenke meg at vi kanskje ikke er gode nok til \u00e5 tilrettelegge da, at det ligger litt der p\u00e5 en eller annen m\u00e5te.\u00bb Studenten opplevde starten av studietiden som noe tr\u00f8blete, men er forn\u00f8yd med utdanningens vilje til \u00e5 tilrettelegge. Hun avviser at hennes beslutning om \u00e5 slutte hadde noe med manglende tilrettelegging \u00e5 gj\u00f8re: \u00abDet var andre grunner. Det var at jeg ville jobbe med film istedenfor \u00e5 bli journalist.\u00bb Selv om hun sluttet etter ett \u00e5r, mener instituttleder, Anne Fogt, at H\u00f8gskolen har gjort seg noen verdifulle erfaringer: \u00abN\u00e5 er det i hvert fall lagt til rette neste gang det kommer inn noen med bevegelseshemning her.\u00bb If\u00f8lge Lov om universiteter og h\u00f8yskoler 4-3 avsnitt to bokstav i, skal studiestedene s\u00e5 langt det er mulig og rimelig, s\u00f8rge for \u00abat l\u00e6ringsmilj\u00f8et er utformet etter prinsippet om 203\n\n204 universell utforming\u00bb. I Nordland er studenten med cerebral parese godt forn\u00f8yd med tilretteleggingen for hennes rullestol: \u00abVi har et eget bygg som vi bruker da og den har heis og d\u00f8rene fungerer bra.\u00bb Tilfredsheten er ogs\u00e5 stor blant dem som ikke er avhengig av rullestol. Den synshemmede studenten som gikk ut ved Medieh\u00f8gskolen Gimlekollen i 2008 forteller om stor forst\u00e5else fra l\u00e6rerne: Det var en tilrettelegging skolen var veldig behjelpelig med og det var n\u00e6rmest de som foreslo det selv ogs\u00e5. Fordi TV-arbeidet er da av naturlige grunner ganske umulig n\u00e5r man ikke ser, for eksempel det \u00e5 st\u00e5 bak kamera. S\u00e5 skolen tilrettela p\u00e5 den m\u00e5ten at jeg kunne konsentrere meg mer om radio og bli enda flinkere p\u00e5 det omr\u00e5det. Ingen av utdanningsstedene forteller om negative f\u00f8lger av \u00e5 tilrettelegge for enkelte studenter snarere tvert imot: \u00abJo mer variert en klasse eller et kull er, jo bedre. Da l\u00e6rer de av hverandre, og de ser selvsagt at folk har ulikt utgangspunkt. S\u00e5 det er utelukkende positivt\u00bb, sier f\u00f8rsteamanuensis Rongen ved Universitetet i Stavanger. Lektor Knudsen ved H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus er enig: \u00abHvis du m\u00f8ter noen som har andre forutsetninger enn deg selv s\u00e5 kan det v\u00e6re en slags \u00f8yne\u00e5pner for studentene, ogs\u00e5 for eksempel i gruppearbeidet, ikke sant? Man tenker kanskje litt nytt eller annerledes rundt ting.\u00bb Flere utdanningssteder har tatt opp debatten i kj\u00f8lvannet av \u00abIngen grenser\u00bb-serien, og Morlandst\u00f8 ved Universitetet i Nordland mener funksjonshemmede gir grobunn for fruktbare klassesamtaler: \u00abDet bidrar til at diskusjonen i klassen f\u00e5r litt utvidede perspektiv i en del sammenhenger. Den blir rikere.\u00bb Delte meninger om kvotering Til tross for positive ringvirkninger, er enkelte studiesteder noe mer betenkt n\u00e5r de skal ta stilling til om de \u00f8nsker flere funksjonshemmede studenter. Lektor Angelshaug i Bergen vil gjerne at funksjonshemmede s\u00f8ker journalistutdanning, men under visse forutsetninger: \u00abPorten til herlighetene er trangere. Motivasjonen m\u00e5 v\u00e6re veldig stor eller kompetansen b\u00f8r v\u00e6re ekstraordin\u00e6r god.\u00bb Dekan Liest\u00f8l i Volda \u00f8nsker seg brennende engasjerte studenter, enten de er funksjonshemmede eller ei, men trekker frem fremtidige jobbmuligheter som grunn til \u00e5 vise en viss tilbakeholdenhet: \u00abHvis de ikke f\u00e5r jobb s\u00e5 er du jo like langt. Da kan de kanskje gj\u00f8re vel s\u00e5 stor nytte for samfunnet ved \u00e5 ta PR-utdanningen v\u00e5r og jobbe med holdningsskapende arbeid. Jeg er ikke sikker p\u00e5 om journalistyrket er det rette for enhver funksjonshemning.\u00bb 204\n\n205 Som nevnt over har ingen av utdanningsstedene vurdert \u00e5 innf\u00f8re rekrutteringstiltak rettet mot funksjonshemmede. N\u00e5r informantene blir utfordret p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om en kvoteringsordning for funksjonshemmede s\u00f8kere, er representantene fra Volda, Stavanger og Kristiansand relativt tydelige p\u00e5 at dette i utgangspunktet ikke er \u00f8nskelig. Kristiansand f\u00e5r funksjonshemmede s\u00f8kere hvert \u00e5r og ser ikke behov for \u00e5 kvotere noen inn. Dekan Liest\u00f8l i Volda er prinsipielt skeptisk til kvotering: \u00abJeg er mye mer opptatt av opplysning ogs\u00e5 brukeopptak p\u00e5 s\u00e6rskilt vilk\u00e5r. Jeg har litt sansen for \u00e5 bruke sunn fornuft og praktisk skj\u00f8nn.\u00bb Instituttleder ved Universitetet i Stavanger, J\u00f8rn Varhaug, begrunner sin manglende begeistring for en kvoteringsordning rettet mot funksjonshemmede slik: Jeg opplever ikke at vi har et presserende behov for \u00e5 f\u00e5 rekruttert studenter med nedsatt funksjonsevne i dette studiet, men samtidig s\u00e5 er vi positive til s\u00e5nne studenter og \u00f8nsker gjerne \u00e5 tilrettelegge hvis de kommer inn. Men det er ikke s\u00e5nn at jeg opplever at for eksempel utdannelsen eller mediebransjen lider noen vesentlig skade av at den gruppen ikke blir journalister, skj\u00f8nner du? Instituttleder Varhaug mener kvotering kun vil v\u00e6re aktuelt dersom behovet blir mer prek\u00e6rt: Det m\u00e5 i s\u00e5 fall v\u00e6re fordi at mediebransjen eller utdannelsen opplever at det blir en mangel ved enten utdannelsen eller mediebransjen fordi vi mangler en type folk. Og da vil man i s\u00e5 fall kunne ta det inn, men det er ikke noe klare signal i samfunnet som jeg kjenner til som sier det at vi har et s\u00e6rlig behov for denne gruppen og at det behovet er s\u00e5 stort at man skal p\u00e5 en m\u00e5te prioritere vekk andre bedre kvalifiserte s\u00f8kere til fordel for dem. Journalistutdanningene i Nordland og Oslo er mer positive til en kvoteringsordning. Morlandst\u00f8 tror riktignok at det ikke det er noen \u00e5pning i ledelsen for \u00e5 innf\u00f8re dette, men mener selv det kunne v\u00e6rt en riktig vei \u00e5 g\u00e5: Ja, det er klart at det kunne v\u00e6rt positivt b\u00e5de for de som representerer den gruppen, hvis de opplever det vanskelig \u00e5 s\u00f8ke og at det kanskje blir enklere, men ogs\u00e5 positivt for journalistikken. Selvf\u00f8lgelig, ved at vi f\u00e5r inn med ulik erfaring og ulik bakgrunn, helt opplagt. Lektor Knudsen i Oslo mener det er verdt \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 mulighetene for kvotering rettet mot funksjonshemmede studenter: 205\n\n206 Jeg ser jo at det er klart en ting man kunne diskutert i og med at s\u00e5nn som du er inne p\u00e5 at underrepresentasjon av journalister med funksjonsnedsettelser er ganske stor da. S\u00e5 kan man liksom si: Hvorfor skal man ikke tenke p\u00e5 det n\u00e5r det gjelder dem? For H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus har tenkt p\u00e5 det n\u00e5r det gjelder flerkulturelle studenter. Siden 2005 har utdanningen hatt en kvoteringsordning for s\u00f8kere med etnisk minoritetsbakgrunn, og, if\u00f8lge Knudsen, har den fungert godt. De kvoterte studentene er godt integrert i klassen og det stilles samme krav til dem som til resten av studentgruppen. I tillegg har h\u00f8gskolen trolig f\u00e5tt flere s\u00f8kere med denne bakgrunnen enn de ville f\u00e5tt uten dagens ordning: \u00abMan skal bruke kvoteringsverkt\u00f8yet med stor forsiktighet og omhu, men hvis man har for eksempel problemer med \u00e5 rekruttere fra visse milj\u00f8er s\u00e5 kan kvotering v\u00e6re faktisk en bra ordning da, tenker jeg\u00bb, sier lektor Knudsen. Instituttleder Varhaug i Stavanger mener behovet er st\u00f8rre for en kvoteringsordning rettet mot flerkulturelle enn det er for en ordning rettet mot funksjonshemmede s\u00f8kere: \u00abJeg forestiller meg kanskje at det er enda viktigere n\u00e5r det gjelder minoritetsbakgrunn.\u00bb De fleste student-informantene ville vist tommelen ned for et forslag om \u00e5 innf\u00f8re en kvoteringsordning for funksjonshemmede s\u00f8kere p\u00e5 journalistutdanningene. Den tidligere studenten som i dag jobber i NRK S\u00f8rlandet, begrunner sitt standpunkt p\u00e5 denne m\u00e5ten: Jeg skj\u00f8nner tanken, men jeg er ikke begeistret for den. Fordi da er det plutselig funksjonshemningen som gj\u00f8r at man f\u00e5r utdanningen og ikke karakterer eller hva man har prestert tidligere. Og da er det funksjonshemningen som er i sentrum og det skal den ikke v\u00e6re. S\u00e5 jeg er ikke for noen kvoteringsordning. Studenten p\u00e5 f\u00f8rste \u00e5ret i Kristiansand tror en kvotering vil oppleves vanskelig for funksjonshemmede studenter: Jeg tror ikke det er noen som har en funksjonsnedsettelse som liker f\u00f8lelsen av \u00e5 bli spesialbehandlet og p\u00e5 en m\u00e5te bli kvotert inn p\u00e5 utdanning. At du egentlig ikke er god nok, men siden du sitter i rullestol s\u00e5 trenger vi noen av deg. Jeg synes det blir feil utgangspunkt da. Jeg synes folk b\u00f8r s\u00f8ke hvis de er flinke nok eller motivert nok, det er det det g\u00e5r p\u00e5. En annen student, som ble uteksaminert ved Medieh\u00f8gskolen Gimlekollen i 2012, er av en helt annen oppfatning: 206\n\n207 Mye av sannheten som kommer fram den kommer fram gjennom media, og da vil det bare v\u00e6re en fordel for b\u00e5de studentene og mediebildet for \u00f8vrig at skoler med medieutdannelse la opp til en slik kvotering for \u00e5 hjelpe folk som kanskje krever litt ekstra. Det vil ogs\u00e5 gi studenten bedre selvbilde og st\u00f8rre motivasjon for \u00e5 n\u00e5 ut i arbeidslivet. For hvis man f\u00e5r litt ekstra oppf\u00f8lging fra studiestedet og f\u00e5r en kvotering og mulighet til \u00e5 vise at jeg kan duge til noe, s\u00e5 tror jeg det vil styrke studentens eget selvbilde. To av studentene som er imot kvotering p\u00e5 utdanningene, skulle gjerne sett en slik ordning ute i redaksjonene isteden. \u00abFor det er der man sliter. Skole har du rett p\u00e5, men det er arbeidssituasjonen som er vanskelig\u00bb, sier den n\u00e5v\u00e6rende studenten i Nordland. Den tidligere journaliststudenten som arbeidet i NRK Hordaland etter endt studietid, tror en kvoteringsordning i arbeidslivet er n\u00f8dvendig. \u00abFordi jeg tror det er den eneste m\u00e5ten man kan vise at man kan og at folk begynner \u00e5 tro p\u00e5 det.\u00bb Analyse Generell undervisning nok? Et mindretall av journalistutdanningene har s\u00e6rlig fokus p\u00e5 mediedekningen av funksjonshemmede i sin oppl\u00e6ring av studentene. Flertallet mener det ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 gi denne tematikken plass utover den generelle undervisningen. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om dette gj\u00f8r landets fremtidige journalister i stand til \u00e5 lage nyansert journalistikk om funksjonshemmede. Hvis svaret er ja, burde kanskje dagens mediedekning av funksjonshemmede allerede v\u00e6re noks\u00e5 tilfredsstillende, med tanke p\u00e5 at en stor andel av dagens journalister har v\u00e6rt gjennom en av de seks utdanningenes generelle etikk- og reportasjeundervisning. Men fortsatt er denne delen av journalistikken preget av stereotypier og fremmedgj\u00f8ring, og ogs\u00e5 flesteparten av utdanningene p\u00e5peker kritikkverdige forhold ved dekningen. Dersom morgendagens journalister skal v\u00e6re en motvekt til dette, beh\u00f8ver kanskje dagens studenter en tydeligere bevisstgj\u00f8ring p\u00e5 dette utover en generell tiln\u00e6rming. Samtidig er ikke funksjonshemmede alene med \u00e5 oppleve mangelfulle presentasjoner i media. Utdanningene har ikke ubegrenset med tid, og det er trolig ogs\u00e5 andre samfunnsgrupper som hadde fortjent et sterkere s\u00f8kelys p\u00e5 seg i undervisningen. N\u00e5r flesteparten av utdanningene tiln\u00e6rmer seg mediedekningen av funksjonshemmede p\u00e5 generell basis, m\u00e5 man g\u00e5 ut ifra at det ligger grundige vurderinger til grunn. Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 legge merke til at flere funksjonshemmede studenter ikke \u00f8nsker spesifikt fokus p\u00e5 207\n\n208 funksjonshemmede i undervisningen. Kanskje vil en problematisering rundt denne tematikken skremme de andre studentene fra \u00e5 ta fatt p\u00e5 saker om funksjonshemmede, fordi faren for \u00e5 tr\u00e5kke noen p\u00e5 t\u00e6rne tilsynelatende er s\u00e5 stor. Da vil en slik undervisning gj\u00f8re vondt verre for funksjonshemmede som vil bli enda mer marginalisert i media. Den generelle undervisningen b\u00f8r kanskje gj\u00f8re studentene i stand til selv \u00e5 velge vekk metaforer som \u00ablenket til rullestolen\u00bb. Men det kan samtidig v\u00e6re sv\u00e6rt naivt \u00e5 tro at s\u00e5 er tilfelle. L\u00e6rerne i Oslo og Nordland forteller om fruktbare refleksjoner etter forelesningene med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 funksjonshemmede i media. Mange studenter f\u00e5r noen aha-opplevelser, og kanskje viser det at mer spesifikk tiln\u00e6rming er n\u00f8dvendig. Selv om den \u00f8vrige undervisningen i stor grad innprenter studentene til \u00e5 v\u00e6re sin spr\u00e5kbruk bevisst og \u00e5 v\u00e5ge \u00e5 tenke utenfor boksen, kan det for ferske journalister v\u00e6re vanskelig \u00e5 g\u00e5 vekk ifra den tradisjonelle m\u00e5ten \u00e5 fremstille funksjonshemmede p\u00e5. Fordi offer- og helterolletildelingen er s\u00e5 godt innarbeidet i dagens mediepresentasjoner, kan nyutdannede journalister fort lage saker som f\u00f8yer seg inn i den lange rekken med ekskluderende journalistikk. Med mindre de har blitt bevisstgjort tilstrekkelig p\u00e5 disse fallgruvene under utdanningen. Rekruttering gjennom tilrettelegging? Journalistutdanningene gj\u00f8r ingenting for \u00e5 rekruttere funksjonshemmede studenter. Og det gjenspeiles i det til dels beskjedne antallet funksjonshemmede p\u00e5 utdanningene de siste \u00e5rene. Medieh\u00f8gskolen Gimlekollen sier de har funksjonshemmede studenter hvert \u00e5r, men hos de andre utdanningene kan det g\u00e5 \u00e5revis mellom hver gang en slik student tar fatt p\u00e5 journaliststudiet. Med unntak av minoritetskvoten i Oslo gj\u00f8r ikke journalistutdanningene noe for \u00e5 rekruttere studenter fra andre spesifikke grupper i samfunnet heller. If\u00f8lge utdanningsinstitusjonene har funksjonshemmede i utgangspunktet like muligheter som alle andre til \u00e5 begynne p\u00e5 journaliststudiet. P\u00e5 grunnlag av dette er de fleste utdanningene skeptiske til \u00e5 gi disse s\u00f8kerne fortrinn gjennom en kvoteringsordning. Samtidig som utdanningene mener at flere funksjonshemmede journalister vil gj\u00f8re mediedekningen av funksjonshemmede bedre og mer nyansert, vil de alts\u00e5 ikke selv ta grep for \u00e5 f\u00e5 opp andelen journalister med funksjonsnedsettelser. Hvis funksjonshemmede studenter skal lykkes som fremtidige journalister, m\u00e5 de trolig kompensere for funksjonsnedsettelsen med ekstra stor motivasjon og kompetanse dette p\u00e5pekes b\u00e5de av l\u00e6rere og tidligere studenter. Dersom funksjonshemmede f\u00e5r lettere tilgang til studieplass, vil deres motivasjon kanskje ikke v\u00e6re like sterk som den er hos mange 208\n\n209 slike studenter i dag. Det \u00e5 m\u00e5tte kjempe seg til en plass p\u00e5 en journalistutdanning, som i dag har et relativt h\u00f8yt opptakskrav, forutsetter at man virkelig \u00f8nsker det sterkt nok. Studenter som begynner p\u00e5 journaliststudiet av den enkle grunn at det er lett \u00e5 komme inn p\u00e5 funksjonshemmede-kvoten, vil trolig slite langt mer med \u00e5 f\u00e5 relevant jobb etter endt utdanning enn dem som virkelig brenner for faget. I vurderingen av rekrutteringstiltak, mener flere l\u00e6rere at man ikke kan lukke \u00f8ynene for funksjonshemmedes begrensede muligheter i arbeidslivet. At det som funksjonshemmet journalist er vanskelig \u00e5 f\u00e5 relevant jobb, bekreftes ogs\u00e5 gjennom flere tidligere studenters erfaringer. Noen av studentene \u00f8nsker seg derfor en kvotering i arbeidslivet fremfor utdanningsstedene. Men i hvilken grad b\u00f8r journalistutdanningene egentlig la seg styre av mediebransjens ettersp\u00f8rsel? Dersom de s\u00f8rget for \u00e5 utdanne flere funksjonshemmede journalister gjennom en kvotering, ville det v\u00e6rt st\u00f8rre sjanse for \u00e5 f\u00e5 flere funksjonshemmede journalister i jobb. I tillegg ville det v\u00e6rt et signal til bransjen om at dette er mennesker som journalistikken har behov for. Ingen av utdanningene fors\u00f8ker \u00e5 rekruttere funksjonshemmede spesielt, men sett i lys av tilretteleggingen som gis, gj\u00f8r de en hel del for \u00e5 utdanne funksjonshemmede journalister. Tilretteleggingen dreier seg som regel om overkommelige tilpasninger i undervisningen, sm\u00e5 justeringer i medierulleringen og universell utforming p\u00e5 studiestedet. Et overveldende flertall av student-informantene er godt forn\u00f8yd, og tilfredsheten er gjensidig. Utfordringene som kan oppst\u00e5 ved \u00e5 ha en funksjonshemmet student, overskygges totalt av de positive ringvirkningene dette gir i studentmilj\u00f8et. Samtlige utdanninger som har erfaring med funksjonshemmede studenter de siste \u00e5rene, beskriver det som sv\u00e6rt verdifullt. Viljen til \u00e5 tilrettelegge for nye funksjonshemmede s\u00f8kere er stor, og det kan tenkes at journalistutdanningene gjennom god tilrettelegging driver en form for rekruttering. De fleste student-informantene var i kontakt med utdanningsstedet f\u00f8r studiestart, og dersom det har v\u00e6rt en eller flere journaliststudenter med tilsvarende utfordringer tidligere, gir det trolig en trygghet hos b\u00e5de s\u00f8kerne og l\u00e6rerne. En forutsetning for god tilrettelegging er erfaring. Den f\u00f8rste rullestolavhengige studenten p\u00e5 journalistutdanningen i Oslo hadde problemer med fremkommeligheten til enkelte undervisningsrom da hun startet i 2011, men for fremtidige bevegelseshemmede studenter vil det, if\u00f8lge instituttlederen, v\u00e6re langt bedre tilrettelagt. Medieh\u00f8gskolen Gimlekollen har de siste tre \u00e5rene hatt et tosifret antall funksjonshemmede studenter med stor suksess, og kanskje resulterer det i enda flere s\u00f8kere med funksjonsnedsettelser i \u00e5rene som kommer. I Volda og Bergen, hvor det ikke har v\u00e6rt noen funksjonshemmede journaliststudenter de siste \u00e5rene, vil antall funksjonshemmede s\u00f8kere 209\n\n210 kanskje ikke g\u00e5 opp f\u00f8r noen g\u00e5r foran og utdanningene f\u00e5r vist at de kan gj\u00f8re det mulig gjennom god tilrettelegging. Oppsummering: forbedringspotensial Jeg har i dette prosjektet unders\u00f8kt i hvilken grad de store norske journalistutdanningene bidrar til en nyansert mediedekning av funksjonshemmede. Et entydig svar p\u00e5 problemstillingen min eksisterer ikke bidraget til nyansert journalistikk varierer fra utdanningssted til utdanningssted. Fire av de seks journalistutdanningene jeg har unders\u00f8kt, har et relativt stort forbedringspotensial n\u00e5r det gjelder \u00e5 bevisstgj\u00f8re sine studenter p\u00e5 mediedekningen av funksjonshemmede. Selv om det b\u00e5de i Volda og Bergen pekes p\u00e5 unyansert mediedekning av funksjonshemmede, ser de paradoksalt nok ikke behov for \u00e5 ha noe spesifikt fokus p\u00e5 dette gjennom deres tre\u00e5rige bachelorutdanningen. I Stavanger og Kristiansand er det heller ikke aktuelt med en egen forelesning om mediedekningen av funksjonshemmede, og l\u00e6rerne har i liten grad reflektert over problematikken. Dette er lite lovende. Dersom l\u00e6rerne ikke er bevisst den offer- og helterolletildelingen som dominerer i mediedekningen av funksjonshemmede, kan de vanskelig utdanne journalister som l\u00f8sriver seg fra disse innarbeidede, stereotypiske m\u00e5tene \u00e5 omtale funksjonshemmede p\u00e5. Vil en generell undervisning gj\u00f8re journaliststudentene i stand til selv \u00e5 forkaste de fremmedgj\u00f8rende uttrykkene \u00abde funksjonshemmede\u00bb og \u00ablenket til rullestolen\u00bb? Trolig ikke. Dette leser de stadig vekk i aviser og p\u00e5 nett, og helt ubevisst blir dette fort en del av deres spr\u00e5k som journalister. Det er ikke n\u00f8dvendigvis s\u00e5 mye som skal til for \u00e5 endre p\u00e5 dette kanskje handler det bare om \u00e5 f\u00e5 studentene til \u00e5 reflektere rundt hvordan de ordlegger seg og presenterer mennesker med funksjonsnedsettelser. Gjennom et kritisk blikk p\u00e5 dagens mediedekning vil mange kanskje oppdage at funksjonshemmede ogs\u00e5 kan v\u00e6re med i saker hvor funksjonsnedsettelsen ikke er det sentrale. Men for \u00e5 sette i gang en tankeprosess rundt den ubevisste stereotypiseringen, trengs det spesifikt fokus p\u00e5 det i undervisningen. Og en temadag eller noen timer med forelesning kan samtlige utdanninger koste p\u00e5 seg i l\u00f8pet av et tre\u00e5rig utdanningsl\u00f8p. Det er ikke mange funksjonshemmede studenter p\u00e5 de store norske journalistutdanningene. Og basert p\u00e5 andelen tidligere studenter med funksjonsnedsettelser som i dag har journalistjobb, kan det sl\u00e5s fast med relativt stor sikkerhet at funksjonshemmede er kraftig underrepresentert i norske redaksjoner. At de ogs\u00e5 er underrepresentert i mange 210\n\n214 Kapittel 8 Stolthetsparaden oversett? Av Marie Gjerver Stolthetsparaden er en parade for og av funksjonshemmede som \u00e5rlig blir arrangert av Norges handikapforbund, Uloba og Norsk Forbund for Utviklingshemmede. Den handler om likestilling og om \u00e5 \u00abfjerne hindrene som skaper begrensninger i funksjonshemmedes hverdag\u00bb skriver ULOBA i deres pressemelding (NTB ). I 2011 satte de ny rekord med deltakere. Mottoet deres er \u00abstolt, sterk og synlig\u00bb, men i mediene er paraden langt fra synlig. Dermed er det grunn til \u00e5 reise sp\u00f8rsm\u00e5let om mediene bidrar til begrensninger, mens de funksjonshemmede selv jobber for \u00e5 fjerne dem, ved \u00e5 unnlate \u00e5 videreformidle budskapet fra paraden. Ordet stolthet er blitt brukt b\u00e5de for \u00e5 beskrive posisjoner i en motstandskamp mot sosial undertrykking (Hughes & Paterson 2007), og for \u00e5 fremme synlighet: Pride is not just an attitude determined by the experience of the social forces of oppression: it is a carnal style; a way of being in the world that embodies resistance to the tyrannies of aesthetics. It embodies a new politics of proprioception 29 (2007; 337). Dette kapittelet er en analyse av den dekningen Stolthetsparaden har f\u00e5tt i norske papiraviser, fra det f\u00f8rste \u00e5ret paraden gikk gjennom Oslos gater i 2008, til \u00e5rets parade i Analysen er hovedsakelig basert p\u00e5 s\u00f8k i A-tekst der alle de 160 papiravisene og Telegrambyr\u00e5ene er inkludert. Funksjonshemmede selv sammenligner ofte mediedekningen av sin egen minoritetsgruppe med andre minoritetsgrupper (Eide 2012), vi har derfor sett p\u00e5 dekningen av homoparaden de siste \u00e5rene. Funnene viser at denne paraden blir dekket i st\u00f8rre grad. Begge gruppene har smertefulle erfaringer med diskriminering og usynliggj\u00f8ring i det norske samfunnet. Sammenligningen er gjort ikke for \u00e5 skape \u00abkonkurranse\u00bb mellom to grupper som begge fortjener b\u00e5de oppmerksomhet og slutt p\u00e5 diskriminering men for \u00e5 se hvordan 29 Ordet oversettes best med f\u00f8lelse av egen kropp, eller kroppserkjennelse. 214\n\n215 den nyere Stolthetsparaden blir dekket sammenliknet med en \u00abmer etablert\u00bb parade, knyttet til andre minoritetserfaringer. Pressemeldinger St\u00f8rsteparten av treffene i A-tekst (stolthetsparade\\*) er pressemeldinger fra NTB (28 av 48 treff). Kun \u00e5tte av oppslagene er artikler om paraden, og syv av dem er stoff NTB har videreformidlet fra Stolthetsparadens kommunikasjonsansvarlige. ULOBA st\u00e5r bak brorparten av markedsf\u00f8ringen. Pressemeldinger de sender via NTB inneholder paradens politiske budskap, informasjon om kjente artister som holder gratiskonsert, og hvem som f\u00e5r Stolthetsprisen. I tillegg finner de \u00abcaser\u00bb for journalistene; mennesker med sterke meninger som de tipser lokale og regionale medier om, forteller Helge Olav Ramstad, kommunikasjonsr\u00e5dgiver i Uloba. De promoterer ogs\u00e5 paraden p\u00e5 sosiale medier, med Facebookprofil siden 2008 og Twitterkonto siden Sosiale medier gj\u00f8r paraden synlig blant publikum, men ogs\u00e5 til en viss grad i andre medier. Den ene artikkelen om paraden i 2012 har sitert fra Facebooksiden (Dagen, ). Artikkelen NTB har sendt ut er fra den f\u00f8rste paraden, og Dagbladet kortet ned denne (\u00abParaderte med gj\u00f8glere og reggaeband\u00bb ) til en bildenotis ( ). De resterende 19 treffene (n\u00e5r vi ser bort fra pressemeldinger fra Uloba og en artikkel) p\u00e5 NTB er sm\u00e5 notiser i NTB's \u00abframtidspressemelding\u00bb. Denne fungerer som en kalender for redaksjonene som abonnerer p\u00e5 NTB. Kalenderen best\u00e5r av lokale, nasjonale og internasjonale begivenheter i morgen, neste uke og mange m\u00e5neder fram i tid (NTB) Stolthetsparaden l\u00e5 p\u00e5 denne kalenderen nesten daglig fra 19. mai 2011 fram til paraden ble arrangert 18. juni samme \u00e5r 30, dette er med andre ord hoved\u00e5rsaken til det store antallet treff fra NTB. En pressemelding ble sendt ut fra ULOBA via NTB 18. mai 2011, denne har sannsynligvis resultert i at NTB la hendelsen til kalenderen. Til tross for dette var det kun to papiraviser som nevnte stolthetsparaden dette \u00e5ret; Dagen og Ny Tid. Ny Tid skrev Stolthetsparaden inn under \u00abHva skjer\u00bb spalten i avisen, mens den kristne avisen Dagen publiserte en liten nyhetsartikkel. Sjanger Avisene velger og former det som blir nyheter blant et hav av informasjon. Denne jobben er en kompleks prosess som handler om mer enn et valg om \u00e5 dekke eller ikke dekke (Wahl var det eneste \u00e5ret da Stolthetsparaden fantes p\u00e5 denne kalenderen. 215\n\n216 Jorgensen m.fl. 2009: 75). Det inneb\u00e6rer blant annet prioriteringer av redaksjonelle tidsressurser og plass. Sjanger er med p\u00e5 \u00e5 vise denne prioriteringen. Tabell 1: Oversikt over artikler fordelt p\u00e5 sjanger. N =48. Mer enn halvparten, 26 av oppslagene, er notiser eller NTB-framtidsmeldinger/innenriksmeny. Det signaliserer ingen h\u00f8y prioritering. Sjanger Total Nyhets Notis Kro- Ekstern Bilde- Leser- Fram- PM Innenriks artik- nikk kom- notis brev tids-pm artikkel meny kel mentar (NTB) \u00e5 r Total Paraden er hovedtema i de fleste artiklene som nevner Stolthetsparaden, men disse er i regelen ikke mer enn notiser. Dessuten finner vi at fire av de 48 oppslagene er innsendt stoff, i form av leserbrev, kommentar eller kronikk. Et flertall av notisene finnes i avisenes kalendere, men unntak er Dagbladets bildenotis \u00abStolt parade med gj\u00f8glere\u00bb ( ) og en notis i Asker og B\u00e6rum Budstikke, hvor de skriver at den lokale organisasjonen med utviklingshemmede skal delta i paraden ( ). To artikler Denne unders\u00f8kelsen finner i hele perioden bare to artikler av en viss st\u00f8rrelse der Stolthetsparaden er hovedtema i norske papiraviser. Artikkelen \u00abStolthetsparade for fjerde gang\u00bb i Dagen er skrevet to dager f\u00f8r paraden i 2012 ( ). Det er en liten, men informativ tekst som inneholder mye fakta om paraden. Mottoet \u00abstolte, sterke og synlige\u00bb er et ordspill journalisten tilsynelatende har likt, og bruker b\u00e5de i ingressen og i br\u00f8dteksten. 216\n\n217 Journalisten peker ogs\u00e5 p\u00e5 at det vil v\u00e6re deltakere med ulike funksjonsnedsettelser i paraden, og skriver at de \u00abp\u00e5 den m\u00e5ten ogs\u00e5 fortelle\\[r\\] omverden at de ikke er noen ensartet gruppe\u00bb. Videre er det hentet to sitater fra arrang\u00f8rens Facebookside. Artikkelen er illustrert med et bilde fra Scanpix, NTB's bildebyr\u00e5, tatt under paraden i Den andre artikkelen er \u00abStolt i rullestol\u00bb publisert i Aftenposten ( ). Dette oppslaget dekker nesten en avisside med tekst og bilder. Store deler av artikkelen er intervju med en av arrang\u00f8rene og en deltaker hvor de begge f\u00e5r fortelle hva paraden st\u00e5r for. Journalisten har trukket fram en \u00abveteran\u00bb blant deltakerne, som fungerer som et fint eksempel p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re stolt, sterk og ikke minst synlig. Grete Linn Haldorsen er veteran i \u00e5 v\u00e6re stolt i rullestol. L\u00f8rdag stilte hun i bl\u00e5 parykk og smilet satt l\u00f8st mellom to kinn pyntet med rullstolsymbol, muntre paradetriks som hun har tatt med seg fra fjor\u00e5rets store parade i Chicago. - Jeg vil heller at jeg skal skille meg ut fordi jeg tar p\u00e5 meg en bl\u00e5 parykk enn at jeg er rullestolbruker, sier 38-\u00e5ringen som har kommet fra Bergen for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 den historiske dagen i Oslo (Aftenposten ). Dette er det eneste sitatet deltakeren f\u00e5r i artikkelen, men det sier mye. Haldorsen med den bl\u00e5 parykken og ballongen illustrerer ogs\u00e5 artikkelen med et stort bilde. Den bl\u00e5 parykken kan leses som et symbol p\u00e5 synlighet. \u00abHaldorsen plasserer seg og kroppen sin innenfor det normale (rullestol skal ikke skille folk ut), mens det bl\u00e5 h\u00e5ret skal vekke tilskuerens forskjellsinstinkter.\u00bb ( ide 2012: 19). Forskjellsinstinktene er med p\u00e5 \u00e5 fjerne stereotypene av funksjonshemmede. Sitater fra Vibeke Mar\u00f8y Melstr\u00f8m tar opp andre budskap fra paraden: \u00abVi feirer oss selv, hva vi f\u00e5r til, til tross for diskriminering. Mange forbinder noe negativt med det \u00e5 v\u00e6re funksjonshemmet og det er fortsatt tabuer knyttet til det. En slik parade handler om \u00e5 vise solidaritet og glede over hvem vi er. \\[...\\]\u00bb 217\n\n218 Foto: Finn St\u00e5le Felberg, Disse ordene falt i forbindelse med den f\u00f8rste Stolthetsparaden. Hovedparolene under paraden i 2013 viser at funksjonshemmede fortsatt kjemper for grunnleggende rettigheter; \"Utdanning - arbeid - likestilling\" \"Utdanning gir likeverd\", \"Arbeid - veien til samfunnet\" og \"BPA = likestilling\". Dette tydeliggj\u00f8r budskapet om at diskriminering av funksjonshemmede fortsatt foreg\u00e5r i Norge i dag. En kunne tenke seg at det var viktig at mediene, med sin selvp\u00e5lagte rolle som den fjerde statsmakt, viser dette. Oppslaget fra 2008 var den st\u00f8rste redaksjonelle artikkelen vi fant. Siden ble artiklene om selve paraden mindre, mens dekningen dreide seg mer om en annen side ved samme markering. Stolthetsprisen Vi finner flere artikler om prisen som blir delt ut til en person som har utmerket seg med innsats for funksjonshemmede. Stolthetsprisen har med \u00e5rene f\u00e5tt mer (medie)oppmerksomhet enn paraden i seg selv. Ved \u00e5 framheve hvorfor vinneren har fortjent prisen, formidler disse oppslagene ogs\u00e5 noe om funksjonshemmedes kamp for rettighetene sine. I l\u00f8pet av de seks \u00e5rene finner vi fem artikler med fokus p\u00e5 prisen og vinneren. Fire av disse forteller at prisen blir utlevert under paraden, mens den siste ikke nevner paraden i det 218\n219 hele tatt. Artiklene gir bakgrunn for tildelingen, og der det er brukt kilder er det prisvinneren selv. Kommunikasjonsr\u00e5dgiver Ramstad i ULOBA ser mer mediedekning n\u00e5r vinneren av prisen er kjent. Et eksempel er da Marte Wexelsen Goks\u00f8yr som har Downs syndrom og har deltatt aktivt i debatten om sorteringssamfunn, vant i Hun \u00abble kjent da hun stilte opp i Stortingets vandrehall ikledd t-skjorte med teksten \u00abUtrydningstruet\u00bb\u00bb, skriver Helgeland Arbeiderblad (\u00abWekselsen Goks\u00f8yr f\u00e5r Stolthetsprisen\u00bb ), som tilsynelatende har hentet saken fra ULOBAs pressemelding ( ). Dagbladet har gjengitt pressemeldingen som en notis hvor de utelater Stolthetsparaden (F\u00e5r stolthetsprisen ). Goks\u00f8yr ble intervjuet i Klassekampen ( ), og i Rogalands Avis \u00abSkuespillerdr\u00f8m Marte Wexelsen Goks\u00f8yr p\u00e5 Tou Scene\u00bb ( ), hvor det st\u00e5r i starten av intervjuet at hun mottok Stolthetsprisen. De andre \u00e5rene har prisen blitt omtalt i regionale og lokale aviser i omr\u00e5dene prisvinneren er knyttet til. I 2009 viste Stavanger Aftenblad frem sin lokalhelt. Under tittelen \u00abStolt vinner av Stolthetsprisen\u00bb ( ), \u00e5pnet de slik: \u00abOSLO: L\u00f8rdag 13. juni mottok Inge Husmo Stolthetsprisen Han er bosatt i Randaberg, men kommer opprinnelig fra Manglerud\u00bb. Her har Aftenbladet lagt fokus p\u00e5 n\u00e6rhet, i dobbelt betydning. Husmo er en lokal mann, og en person avisens lesere kjenner. Avisen har fulgt Husmos kamp for retten til \u00e5 v\u00e6re far i flere \u00e5r fram til staten im\u00f8tekom hans krav i 2009 og Stavanger Aftenblad delte nyheten med forsideoppslaget \u00abN\u00e5 f\u00e5r han v\u00e6re far\u00bb ( ). 31 Selve artikkelen om Stolthetsprisen er allikevel kort, i grenseland mellom en notis og en artikkel, med et lite bilde. Bygdebladet, en lokalavis i M\u00f8re og Romsdal, har ogs\u00e5 fulgt Husmos kamp og delte nyheten om at han mottok Stolthetsprisen i en mindre artikkel hvor familien er intervjuet (\u00abHusmo mottok Stolthetsprisen\u00bb ). Den samme artikkelen er trykket i DagenMagazinet ( ). Dagbladet dekker ogs\u00e5 Husmos sak \u00abHurra\\! Pappa f\u00e5r v\u00e6re pappa\\!\u00bb ( ), men nevner ikke i oppslaget at han vant Stolthetsprisen. I 2010 kunne Bergensavisen skrive om sin lokale helt. Under helsidesoppslaget \u00abF\u00e5r all grunn til \u00e5 v\u00e6re STOLT\u00bb ( ) skriver de om den \u00abtidligere ordf\u00f8reren i Lind\u00e5s\u00bb, Tove Linnea Brandvik, som er f\u00f8rste stortingsrepresentant i rullestol. 32 Oppslaget er illustrert med et stort bilde av Brandvik som ogs\u00e5 er eneste kilde i artikkelen. 31 Kampen gjaldt bruk av personlige assistenter til \u00e5 bist\u00e5 ham i farsrollen. 32 Hun ble ikke gjenvalgt ved Stortingsvalget i\n220 Diskriminering At Bente Skansg\u00e5rd, som brakte ideen om borgerstyrt personlig assistent (BPA) til Norge og var med p\u00e5 \u00e5 grunnlegge ULOBA, fikk Stolthetsprisen i 2013, ble ikke nevnt i papiravisene i denne unders\u00f8kelsen. Men Skansg\u00e5rd ble intervjuet p\u00e5 NRK/P2 f\u00f8r Stolthetsparaden \u00e5ret f\u00f8r. Intervjuet skjedde i radioprogrammet \u00abVerdib\u00f8rsen\u00bb ( ). Programmet presenterer og dr\u00f8fter etiske, moralske, filosofiske og religi\u00f8se sider ved livssyn og samfunnsliv. I det ti minutter lange intervjuet snakker de om BPA og funksjonshemmedes rettigheter. Ved \u00e5 gi mer plass til disse temaene i et lengre format f\u00e5r programmet presentert bakgrunnen for paraden grundigere enn avisartiklene. Reporter Kai Sibbern illustrerer blant annet tilgjengelighet med at de pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 Skansg\u00e5rd i studio for \u00e5 snakke om paraden: \u00ab\\[ \\] men det var ikke s\u00e5 lett gitt, fordi i din elektriske rullestol s\u00e5 er det ikke lett \u00e5 komme inn i et studio i NRK, s\u00e5 vi r\u00f8dmer og ser ned, vi. Men det minner oss igjen, i all sin gru, p\u00e5 akkurat det der med de praktiske tingene. \\[ \\] I intervjuet kommer de ogs\u00e5 inn p\u00e5 temaet diskriminering, og Sibbern sp\u00f8r om kj\u00f8nn, etnisitet og seksuell orientering assosieres oftere med diskriminering enn funksjonshemmede. Skansg\u00e5rd mener andre grupper er mer synlige i media og at \u00e5rsaken kan v\u00e6re at det forventes mer av de andre gruppene enn av funksjonshemmede. Det forventes for eksempel at innvandrere arbeider, men ikke funksjonshemmede, som for andre ofte kan se syke ut. Skansg\u00e5rd (som selv arbeidet ved Norsk Byggforskningsinstitutt) mener at dette kan smitte over p\u00e5 funksjonshemmede selv, slik at de til slutt ikke har s\u00e6rlige forventninger til hva de kan prestere. Ramstad i Uloba mener at en av grunnene til at Stolthetsparaden f\u00e5r s\u00e5 liten mediedekning er at diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke er like allment kjent, som diskriminering av mennesker for eksempel med en annen seksuell legning. I debatten om rettigheter og diskriminering i avisene blir homoparaden ofte nevnt i leserinnlegg, mens det samme ikke er tilfelle med stolthetsparaden. Dekningen av Homoparaden Det er flere likhetstrekk mellom Homoparaden og Stolthetsparaden enn at de begge best\u00e5r av minoritetsgrupper som blir diskriminert. Synlighet st\u00e5r ogs\u00e5 sentralt i homoparaden. Visibility is one of the LGBT movement's main slogans, and it is to this end that everything from buttons and bumper stickers to shirts and suspenders are emblazoned with the gay pride rainbow. Annual gay pride parades and festivals flourish in the streets of many cities.\u00bb (Hidahl, B og Besel R.D. I Campbell og Carilli 2013: 83) 220\n\n\n\n221 Tabell 2: Dekning av Homoparaden Retriever N=1048 (N\u00e5r det totale antallet ikke samsvarer med summen av de som er nevnt i tabellen, er det fordi tabellen bare viser avisene som har flest oppslag.) Et s\u00f8k i den samme perioden som Stolthetsparaden har eksistert, alts\u00e5 fra 2008, gir 1048 treff. I 2013 deltok i Homoparaden under Skeive dager i Oslo. At denne paraden har flere deltakere er en mulig \u00e5rsak til den st\u00f8rre dekningen. Paraden er ogs\u00e5 mer kjent i Norge, og har blitt arrangert i Oslo siden Av statistikken ser vi at det er en generell \u00f8kning i antall saker der Homoparaden blir nevnt i riksavisene. Aftenposten utmerker seg som den avisen som har nevnt homoparaden flest ganger de siste seks \u00e5rene. Som det g\u00e5r fram av tabell 2, svinger dekningen noe fra \u00e5r til \u00e5r, men har en klart stigende tendens. En n\u00e6rmere analyse av NTBs pressemeldinger og tre papiraviser i 2013 (Aftenposten, VG og Bergens Tidende) viser at disse avisene har flere saker der paraden er underordnet tema (ofte bare nevnt), enn oppslag der paraden er hovedtema (tabell 3). \u00abSkeive dager\u00bb varer som navnet sier over flere dager, og flere av artiklene handlet om andre begivenheter eller attraksjoner som ble arrangert i forbindelse med disse dagene. Det er ogs\u00e5 interessant \u00e5 se at over halvparten av pressemeldingene og en stor andel av nyhetene har v\u00e6rt utenriksnyheter som handler om homofiles rettigheter i andre land, for eksempel demonstrasjoner under homoparade. 221\n### Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 \u00e5r i Hauge, 2006).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa9d0650-b393-474f-a2b0-ec9a10344a71"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Oljeleting", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:56:56Z", "text": "# Oljeleting\n\n**Oljeleting** er en kunnskap, aktivitet og ekspertise i \u00e5 lete og finne petroleum i form av r\u00e5olje, naturgasskondensat og naturgass under bakken og under havbunnen. Det er ulike metoder som anvendes.\n\nF\u00f8rste unders\u00f8kelse omfatter magnetiske m\u00e5linger over store omr\u00e5der. Vanligvis benyttes f\u00f8rst fly og deretter ulike magnetiske metoder p\u00e5 bakken eller fra b\u00e5t.\n\nNeste fase i prospekteringen omfatter seismiske unders\u00f8kelser. Ved denne metoden sendes lyd-signaler ned i berggrunnen som delvis reflekteres og delvis b\u00f8yes av og kommer opp igjen og fanges opp av mikrofoner. Ved prosessering av store mengder slike data rekonstrueres den sediment\u00e6re lagrekken.\n\nSiste letefase er boring og logging gjennom berggrunnen. Et borehull krever gjerne mer enn en m\u00e5neds arbeid med borerigg i tillegg til at borematerialet krever omfattende analyse i laboratorier.\n\nKjernepr\u00f8ver fra oljeleting oppbevares i pvt-flasker.^(\\[1\\])\n\n1.  **^** Morten \u00c5nestad (6. oktober 2011). \u00abFalske fakturaer i fleng\u00bb. *Dagens N\u00e6ringsliv*: 17.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7212bef-5132-4dba-8885-7761aa07fcf3"}
{"url": "http://erotikknoveller.com/category/erotiske-noveller/page/3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:49Z", "text": "onsdag , 25 april 2018\n\n## Hardere hardere\n## Thea og jeg \u2013 Lesbisk\n\n**12. juni 2017 **Erotiske noveller, Lesbisk\n\nThea og jeg \u2013 Lesbisk : Tanten min og kusinen min skulle kommer p\u00e5 bes\u00f8k til oss. De bor i Bergen og vi i Oslo. Kusinen min, Thea, er like gammel som meg, vi gikk p\u00e5 ungdomsskolen begge to. Vi har bare et gjesterom og der skulle tanten min ligge, det ble bestemt at vi jentene skulle ligge p\u00e5 rommet mitt. Det var ikke noe problem for jeg hadde nettopp f\u00e5tt ny seng, s\u00e5nn som er 120 bred. Mor, far og jeg dro ned p\u00e5 Oslo S og hentet dem, \u2026\n\n## Bare vi to \u2013 Alminnelig sex\n\n**12. april 2017 **Alminnelig sex, Erotiske noveller\n\n \nBare vi to : Det gnistrer igjennom sjelen. Hendene hennes bef\u00f8ler meg med en myk og sensuell tone, og jeg lukker \u00f8ynene og kjenner hvordan hun leker med meg. Hun glir over hver centimeter av kroppen min mens hun hvisker kj\u00e6rlige ord i \u00f8ret mitt. Det f\u00f8les som \u00e5 sveve p\u00e5 en sky. En slik sterk og overnaturlig nytelse. Noe jeg aldri f\u00f8r har opplevd, noe som f\u00e5r meg s\u00e5 vanvittig k\u00e5t. Jeg \u00e5pner forsiktig \u00f8ynene og ser ned p\u00e5 henne og hvordan hun, nesten helt uten bevissthet, bef\u00f8ler alt \u2026\n\n## Dr\u00f8mmedama \u2013 Lesbisk\n\n**7. april 2017 **Erotiske noveller, Lesbisk\n\n \n## Hud mot hud \u2013 Erotisk historier\n**22. mars 2017 **Erotiske noveller\n\n \n## Kyss meg, kyss meg\\!\n\nKyss meg, kyss meg\\! : Jeg ligger i sengen her og tenker p\u00e5 de stundene vi har delt. Vi har delt mange av dem. Det begynte forsiktig, men har tatt mer av etterhvert som vi har blitt kjent med hverandre, hverandres kropper og \u00f8nsker. Jeg ligger i en dobbelseng. Alene er jeg, og jeg snur meg rundt p\u00e5 andre siden og innbiller meg at du er der n\u00e5r jeg er kommet rundt. Ditt blikk m\u00f8ter mitt, og jeg kjenner en hand bevege seg opp p\u00e5 innsiden av l\u00e5ret mitt, smilende \u2026\n\n## Endelig\n\n**9. januar 2017 **Erotiske noveller\n\n \n\nEndelig : Jeg kunne ikke for at jeg likte m\u00e5ten hun hadde pressanterte seg p\u00e5. Jeg ble overhumplet i morgenk\u00e5pe ved postkassen din, av denne flotte kvinnen i 30 \u00e5rene. H\u00e5ndtrykket var fast, i likhet med resten av henne. -Har du truffet den nye naboen? Jeg la fra meg posten forann deg p\u00e5 stuebordet. -Hun med det lange m\u00f8rke h\u00e5ret ? Du s\u00e5 lite brydd ut der du satt og \u00e5pnet et brev fra banken. -Ja.. Sa jeg med et smil om munnen og kikket over forsiden p\u00e5 mitt m\u00e5nedlige \u2026\n\n## Han knullet meg som en gud\n**3. november 2016 **Erotiske noveller\n## Merethe og St\u00f8vlene\n\n## Spionen i m\u00f8rket\n\nSpionen i m\u00f8rket : Han hadde f\u00e5tt en spennende sms melding fra henne tidligere p\u00e5 dagen, som for andre enn ham ikke kunne forst\u00e5s. Men han tok hintet ganske raskt, fordi fantasien hadde v\u00e6rt deres ganske lenge allerede, og n\u00e5 var tydeligvis tiden inne for \u00e5 virkeliggj\u00f8re den. Hun ville ha en kikker, en nesten uanet beskuelse i n\u00e6rheten, n\u00e5r hun gjennomlevde en av sine egne seksuelle fantasier, mens hun utf\u00f8rte handlingene selv. Hun hadde alltid hatt et \u00f8nske om \u00e5 tilfredstille seg selv mens noen kunne oppdage henne, eller \u2026\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "785d1155-e1c0-45cd-88cd-9dfc3ddf26b1"}
{"url": "https://www.cappelendamm.no/_12-eventyr-og-et-badekar-aleksander-gamme-9788202524555", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:27Z", "text": "##### Omtale 12 eventyr og et badekar\n\n \n\nEt nytt knippe eventyrlige historier fra Aleksander Gamme, kjent som forfatter og programleder av utallige tv-programmer. Mj\u00f8sa p\u00e5 langs i badekar, basehopping i USA, dramatiske tindebestigninger, bes\u00f8k hos fjellgorillaer i \u00d8st-Afrika, p\u00e5 date med tilsl\u00f8rt dame i Iran og tur til Nordpolen med fire 13-\u00e5ringer. Og i likhet med mange andre, har han hatt dr\u00f8mmen om Hollywood, men der andre \u00f8nsker glamour, tenkte Aleksander: hva med \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 stuntmannkurs?  \n  \nAleksander Gamme er en atypisk eventyrer med hele jordkloden som arena. Han foretar mer enn gjerne rollebytter, som den gangen han valgte selv \u00e5 v\u00e6re b\u00e6rer under bestigning av Tien Shan-fjellet i Kirgisistan og fikk bekreftet at det ikke alltid er nok \u00e5 v\u00e6re i god form og ha besteget noen fjelltopper n\u00e5r han g\u00e5r sammen med sherpaer.  \n  \nAleksander har sin helt egen stil, i livet som i skrivestilen sin. Alle historiene er fortalt med uforutsigbar vinkling og skrevet med humoristisk snert.\n\n\n\nAleksander Gamme\n\nAleksander Gamme (f. 1976) er frilansjournalist og representant for nyere tids \u00abukjente\u00bb eventyrere. Han har dedikert store deler av livet til \u00e5 lede og gjennomf\u00f8re ulike ekspedisjoner og utradisjonelle reiser over hele verden. Heriblant klatret til topps p\u00e5 Mount Everest og andre h\u00f8ye fjell, krysset Gr\u00f8nland p\u00e5 ski flere ganger, syklet gjennom Sahara med mer. I mer enn et ti\u00e5r har han arbeidet med tekst, foto og formidling i ulike publikasjoner og utgivelser, og livn\u00e6rer seg prim\u00e6rt som frilansjournalist. Ved siden av Lars Monsen er han den eneste som har bidrag i alle de tre b\u00f8kene i Larsforlagets Turer med tr\u00f8kk-serie. I 2015 kom han med boken *12 eventyr og et sp\u00f8kelse*.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "83f10406-b60a-4e96-8a3f-2d97aea95afc"}
{"url": "https://www.teamviewer.com/no/integrations/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:32:19Z", "text": "# TeamViewer-integreringer\n\n\nIntegrer funksjonene fra TeamViewer i din IT-serviceh\u00e5ndtering, servicedesk, bedriftsmobilitetsh\u00e5ndtering, ekstern overv\u00e5king eller kunderelasjonsh\u00e5ndteringssystemer. Bruk v\u00e5re forbygde apper og skript, eller utvikle dine egne tilpassede l\u00f8sninger. TeamViewer API fungerer som et fleksibelt og justerbart grensesnitt.\n## Bygg tilpassede integrasjoner for ditt programmilj\u00f8\n\nIntegrer TeamViewer i eksisterende systemer i ditt arbeidsmilj\u00f8. Enten det er med ITSM, EMM, RMM- eller CRM-systemer, s\u00e5 vel som informasjonsavdeling, e-post eller webtjenesteprogrammer, s\u00e5 lar TeamViewer-integrasjoner deg kombinere flere trinn og optimalisere prosessene dine.\n\nF\u00e5 glede av disse fordelene:\n\n  - Arbeid sentralt fra en enkelt plassering\n  - Du trenger aldri mer bytte mellom applikasjoner\n  - Forenkle og automatiser trinnene i prosessen\n  - Gj\u00f8r egne tilpasninger ved hjelp av TeamViewer API\n  - St\u00f8tt appene dine eksternt p\u00e5 iOS- og Android-enheter med skjermdelende SDK\n  - Bruk enhver full versjon av TeamViewer for enkelt \u00e5 koble til enhver app som har integrert med SDK\n\nTeamViewer for utviklere\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9db16b04-a610-46c8-bb5d-724a8e09d930"}
{"url": "https://bloggomtoppbloggere.com/2017/07/31/2547/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:05:11Z", "text": "# EKTE KJ\u00c6RLIGHET ELLER BARE EN FLING?\u00a0\n\n31\\. juli 20179. februar 2018 \\~ Adina\n\nIsabel S. Raad er n\u00e5 straks p\u00e5 vei hjem til Oslo fra en to mnd. lang fest. Fr\u00f8kna er sliten, si\n\nHun skriver overskrifter om at hun er forelska og at hun ikke skal reise hjem alene. Ingen av disse innleggene handler om Pierre, s\u00e5 klart. Hun spiller stort p\u00e5 at det eneste vi leserne \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 vite n\u00e5, er om hun og Pierre har blitt sammen igjen.\n\n*(Skjermdump sraad.blogg.no)*\n\n\u00abSt\u00f8tt\u00bb p\u00e5 hverandre, hva enn det betyr? Som vi vet har de holdt sammen siden Pierre landet p\u00e5 kj\u00e6rlighets\u00f8ya, eller PH-\u00f8ya som den ogs\u00e5 kalles. Heldigvis har vi snille lesere som elsker \u00e5 sende oss beviser.\n\n\n\n*Foto privat)*\n\nEr dette p\u00e5 ekte, PR eller kun en fling? Vi m\u00e5 nok bare sm\u00f8re oss med et godt lag t\u00e5lmodighet og vente p\u00e5 en uttalelse fra fr\u00f8kna og hennes partysvenske\n\nAdina xoxo\n\n## 32 kommentarer om \"EKTE KJ\u00c6RLIGHET ELLER BARE EN FLING?\u00a0\"\n\n1.   **Lilja** sier:\n    \n    31\\. juli 2017, kl. 15:46\n    \n    Og dette tjener hun penger p\u00e5\u2026\ud83d\ude44  \n    Mine klikk g\u00e5r heretter\u2026.\\*trommehvirvel\\*\u2026.HIT\\!\\!\ud83d\ude0d\n    \n    1.   **Adina** sier:\n        \n        31\\. juli 2017, kl. 16:52\n        \n        Awww\u2026\\*Tada\\* du \\<3\n        \n2.   **Lilja** sier:\n    \n    31\\. juli 2017, kl. 15:51\n    \n    Wops\\!\\! Litt ivrig her ser jeg, trodde ikke den f\u00f8rste gjennom\ud83d\ude02 Sorry\\!\\!\ud83d\ude18\n    \n    1.   **Adina** sier:\n        \n        31\\. juli 2017, kl. 16:53\n        \n        Hehe, har ordnet opp i det\ud83d\ude18\n        \n3.   **Anonym** sier:\n    \n    31\\. juli 2017, kl. 15:59\n    \n    Takk for super blogg\\! Koser meg godt med den og skulle \u00f8nske dere kunne tjene alle de pengene som toppbloggerne f\u00e5r p\u00e5 klikk. Hvorfor \u00f8nsker ikke dere \u00e5 tjene litt p\u00e5 det? Mye arbeid som ligger bak og dere fortjener det s\u00e5 mye mer enn de dere skriver om\\! \ud83d\udc9c\n    \n    1.   **Adina** sier:\n        \n        31\\. juli 2017, kl. 16:59\n        \n        Takk snille\\<3 Vi er ikke en blogg som har potensiale til \u00e5 tjene penger p\u00e5 \u00e5 reklamere for produkter, derfor f\u00e5r vi aldri en kontrakt med feks. Nettavisen side2. Vi bruker heller ikke blogg.no og f\u00e5r derfor ikke penger for klikk om vi har plass 20. og opp i snitt pr.mnd. Jeg tenker ikke p\u00e5 at jeg ikke f\u00e5r penger for bloggen. Jeg synes bare dette er g\u00f8y. H\u00e5per de andre to f\u00f8ler det samme, noe jeg tror\ud83d\ude0a Om det skulle ramle ned en slant eller to s\u00e5 blir jeg ikke lei meg akkurat\ud83d\ude01\n        \n4.   **Christina** sier:\n    \n    31\\. juli 2017, kl. 16:49\n    \n    Seri\u00f8st, de clickbaitene hennes er utrolig irriterende\\! Hun lurer og skuffer leserne sine konstant med dette\\! Merkelig at folk fortsatt gidder \u00e5 gi henne klikk..Men st\u00e5 p\u00e5 jenter. Digger bloggen deres\ud83d\ude18\n    \n    1.   **Adina** sier:\n        \n        31\\. juli 2017, kl. 16:54\n        \n        Tusen takk, snille\\<3 Vicky har et innlegg p\u00e5 gang om clickbaits, f\u00f8lg med\\! \ud83d\ude09\n        \n5.   **Anonym** sier:\n    \n    31\\. juli 2017, kl. 17:31\n    \n    Sophie Elise har \u00e5pnet kommentarfeltet\\!\n    \n    1.   **Adina** sier:\n        \n        31\\. juli 2017, kl. 19:32\n        \n        \ud83d\ude0a\n        \n6.   **Anonym** sier:\n    \n    31\\. juli 2017, kl. 17:58\n    \n    Okei, s\u00e5 jeg klikket meg innp\u00e5 denne bloggen for f\u00f8rste gang i g\u00e5r da jeg s\u00e5 Sophie Elise linket til den, og siden har jeg sittet her \u00e5 lest ALLE innleggene p\u00e5 hele bloggen, jeg har sittet til sammen 12 timer eller noe for \u00e5 lese, for GUD for en fantastisk underholdning. Hvor har denne bloggen v\u00e6rt hele mitt liv?\\! Jeg elsker det, og synspunktene og m\u00e5ten du/dere skriver p\u00e5. Keep goin\u00b4, jeg elsker det\\! Det er jo helt sykt hvor mye dere finner ut\\!\n    \n    1.   **Adina** sier:\n        \n        31\\. juli 2017, kl. 19:27\n        \n        For en fantastisk kommentar, tusen takk snille du\\<3 12 timer\ud83d\ude33 Imponert\\! \ud83d\ude0a\n        \n        1.   **Forvirra** sier:\n            \n            1\\. august 2017, kl. 18:12\n            \n            Jeg er HELT enig\\!\\! S\u00e5 takk SE for link\\!\\!\\!\n            \n            Skulle for\u00f8vrig \u00f8nske meg et innlegg hvor det blir tatt opp hvordan hun jobber i mot seg selv. Feks \u00abkan vi slutte \u00e5 snakke om kropp\u00bb \u2013 med 50 bilder av kropp. Alts\u00e5, hva gir du meg? Snakker om ungdom, og at de burde bry seg om viktige ting i livet, men bruker bilde av ei operert rompe p\u00e5 close hold hele tiden p\u00e5 bloggen. Hva mener hun? Forbilde? Vel\u2026.kanskje bestemme seg for hva hun vil fronte f\u00f8rst da.\n        \n        2.   **Adina** sier:\n            \n            1\\. august 2017, kl. 20:33\n            \n            Tusen takk\\<3 Disse tingene som du nevner her f\u00f8ler jeg at jeg har tatt opp i utallige innlegg om SE. Men det kommer nok flere skal du se\ud83d\ude0a\n\n7.   **Lene** sier:\n    \n    31\\. juli 2017, kl. 19:36\n    \n    Hver gang jeg ser Isabel har lagt ut et nytt innlegg \u2013 s\u00e5 g\u00e5r jeg heller til denne siden, i stedet for \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 bloggen hennes. Og vil oppfordre andre til \u00e5 gj\u00f8re det samme da hun legger s\u00e5 lite arbeid i bloggen, hun lurer leserne og hun er et d\u00e5rlig forbilde for alle som g\u00e5r p\u00e5 to bein.\n    \n    For det f\u00f8rste er sjansen for at overskriften er clickbait SV\u00c6RT h\u00f8y. For det andre vet jeg at dere ville rapportert om det var noe \u00e5 rapportere, for det tredje er det bare en gammel vane \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 bloggen hennes som pleide \u00e5 v\u00e6re g\u00f8yal skaml\u00f8s drama, den er jo ikke g\u00f8y lengre..\n    \n    1.   **Adina** sier:\n        \n        1\\. august 2017, kl. 03:21\n        \n        Du sier noe der, noe jeg tror mange tenker\ud83d\ude0a Takk for at du vil anbefale oss\\<3\n        \n8.   **Thilde** sier:\n    \n    31\\. juli 2017, kl. 21:47\n    \n    F\u00e5r helt fnatt av SE n\u00e5\\! Media har nettopp hatt s\u00f8kelys p\u00e5 at bloggere reklamerer for dyretestet sminke, blant annet SE, og SE kommer med en d\u00f8v unnskyldning om at hun trodde norge hadde kommet lenger bla bla bla, og n\u00e5 linker hun til max factor-sminken som hun bruker IGJEN?\\! Alts\u00e5\u2026 \\!? Jeg har ogs\u00e5 flere ganger pr\u00f8vd \u00e5 kommentere p\u00e5 Lene Orvik sin blogg om at mac tester p\u00e5 sminke og hva hun tenker om det, siden hun st\u00f8tt og stadig reklamerer for dem. Men de har ikke blitt godkjent gitt.\n    \n    1.   **Adina** sier:\n        \n        1\\. august 2017, kl. 03:19\n        \n        Synd at pengene alltid kommer f\u00f8rst\ud83d\ude1e\n        \n9.   **Sushia** sier:\n    \n    31\\. juli 2017, kl. 21:59\n    \n    Genial blogg\\! Heretter klikker jeg meg inn kun p\u00e5 denne \ud83d\ude02\n    \n    1.   **Adina** sier:\n        \n        1\\. august 2017, kl. 03:17\n        \n        Takk \\<3\n        \n10.  **Torill** sier:\n    \n    31\\. juli 2017, kl. 22:08\n    \n    Fantastisk blogg \u2013 elsker den\\! Er innom hver dag og sjekker for nye innlegg. Dere skriver p\u00e5 en underholdende og morsom m\u00e5te, love it\\! H\u00e5per dere tjener en slant p\u00e5 dette etterhvert, det er i s\u00e5 fall vel fortjent\ud83d\ude0a\ud83d\udc4d\n    \n    Gleder meg til neste innlegg\ud83d\ude04\n    \n    1.   **Adina** sier:\n        \n        1\\. august 2017, kl. 03:18\n        \n        Tusen takk for en fantastisk kommentar\\<3\n        \n11.  **Anonym** sier:\n    \n    1\\. august 2017, kl. 13:19\n    \n    Dere er s\u00e5 flinke\\!\\! B\u00f8yer meg i st\u00f8vet. Har lest gjennom alle innleggene p\u00e5 denne bloggen n\u00e5. Forsett, v\u00e6r s\u00e5 snill \\<3\n    \n    1.   **Adina** sier:\n        \n        1\\. august 2017, kl. 20:31\n        \n        Awww for en herlig kommentar, takk skal du ha\\<3 Vi kj\u00f8rer\\! \ud83d\ude01\n        \n12.  **Mar10ne** sier:\n    \n    2\\. august 2017, kl. 00:19\n    \n    Hva er sjansen for at Sraad n\u00e5 kun klager over at hun helst ville hatt en partner \u00e5 reise med kun for \u00e5 legge til rette for \u00aboverraskelsen\u00bb om at hun og Pierre er sammen igjen? De planlegger muligens \u00e5 reise sammen da.. \ud83d\ude44\ud83d\ude44 (beklager til Isabel om jeg \u00f8dela planen n\u00e5, kan heller hjelpe henne \u00e5 finne p\u00e5 en ny m\u00e5te \u00e5 avsl\u00f8re forholdet p\u00e5..)\n    \n    1.   **Adina** sier:\n        \n        2\\. august 2017, kl. 01:17\n        \n        Vi venter bare p\u00e5 \u00aboverraskelsen\u00bb \ud83d\ude0a\n        \n13.  **Anonym** sier:\n    \n    2\\. august 2017, kl. 11:39\n    \n    S\u00e5 Isabel og Pierre p\u00e5 Rhodos sammen og dette var ikke som hun beskriver \u00abat de st\u00f8tte p\u00e5 hverandre\u00bb de tok f\u00f8lge til og fra stranden sammen og hun l\u00e5 flere ganger p\u00e5 hans solseng meg han.\n    \n    S\u00e5 de p\u00e5 vei hjem fra Rhodos i g\u00e5r natt sammen, tok samme fly og gikk sammen fra Gardermoen. Har flere bilder\n    \n    1.   **Adina** sier:\n        \n        2\\. august 2017, kl. 12:13\n        \n        Akkurat som vi tenkte\ud83d\ude0a Vi liker bilder : email@example.com \ud83d\ude0a\n        \n14.  **Anonym** sier:\n    \n    2\\. august 2017, kl. 11:40\n    \n    Som hun skriver at hun ikke drar hjem alene er bindet riktig siden hun dro hjem til Oslo med Pierre p\u00e5 slep\n    \n    1.   **Adina** sier:\n        \n        2\\. august 2017, kl. 12:12\n        \n        Det er nok det\ud83d\ude4a\n        \n15.  **Anonym** sier:\n    \n    2\\. august 2017, kl. 17:06\n    \n    Etter hva jeg nettopp s\u00e5g p\u00e5 snappen til Pierre s\u00e5 er han hjemme i leiligheten til Isabel som de hadde sammen\ud83d\ude02\ud83d\ude02\n    \n    1.   **Adina** sier:\n        \n        2\\. august 2017, kl. 18:38\n        \n        Overrasket not\\! \ud83d\ude4a\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae207b07-9de5-42a2-9ae7-1e81b42659a5"}
{"url": "http://docplayer.me/778253-Retningslinjer-for-godtgjorelse-for-tjenestetelefon-m-m-eigersund-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:40Z", "text": "2 REGLEMENT FOR GODTGJ\u00d8RELSE FOR TJENESTETELEFON / BREIB\u00c5ND M.M. FOR ANSATTE I EIGERSUND KOMMUNE 1. Generelt: Ansatte som ansees \u00e5 ha behov for mobiltelefon i sitt arbeid ut fra stillingens arbeids- og ansvarsomr\u00e5de kan f\u00e5 utdelt kommunal mobiltelefon til disponering i arbeidstiden. I spesielle tilfeller kan ogs\u00e5 kommunal mobiltelefon disponeres utenom arbeidstiden dette avklares i hvert enkelt tilfelle. Telefongodtgj\u00f8relse kan erstatte/ komme i tillegg til utdelt mobiltelefon. 2. Hvem kan f\u00e5 utdelt kommunal mobiltelefon? Det er tre ulike vurderinger som ligger til grunn for tildeling av slike mobiltelefoner: a) Det er behov for mobiltelefon innen for den daglige arbeidstiden b) Det er behov for mobiltelefon for \u00e5 dekke vaktordning ogs\u00e5 etter arbeidstidens slutt c) Det er behov for \u00e5 n\u00e5 ansatt etter arbeidstidens slutt uten at ansatt inng\u00e5r i en vaktordning. Vurdering foretas i forhold til f\u00f8lgende kriterier: a. Om stillingen har et overordnet ansvar av et vist omfang b. Om stillingen har kontaktplikt utenom vanlig arbeidstid c. Om stillingen har ansvar for liv eller helse d. Om stillingen har et utstrakt ansvar for bygningsmessig/tekniske innretninger e. Om stillingen f\u00f8rer til at innehaver m\u00e5 v\u00e6re lett tilgjengelig utenom ordin\u00e6r arbeidstid. 3. Hvem kan gis telefongodtgj\u00f8relse? I utgangspunktet gis det ikke telefongodtgj\u00f8relse til ansatte som har kommunal mobiltelefon ihht pkt 2 b) eller 2 c) For enkelte stillingstyper som ikke kommer inn under 2b) eller 2c) kan det gis telefongodtgj\u00f8relse under f\u00f8lgende forutsetninger: a) Arbeidstakere er p\u00e5lagt vaktordninger hvor telefon er et n\u00f8dvendig kommunikasjonsledd b) Arbeidstakere med et ansvars- og/eller arbeidsomr\u00e5de som har behov for telefon som kommunikasjonsmiddel utenom ordin\u00e6r arbeidstid c) Ansatte som disponerer mobiltelefon etter pkt 2b) eller 2c), men hvor det er d\u00e5rlig mobildekning p\u00e5 hjemmeadressen d) Andre spesielle tilfeller avgj\u00f8res av r\u00e5dmannen Medlemmer av beredskapsgruppen samt andre som m\u00e5 kunne n\u00e5s i en beredskapssituasjon gis telefongodtgj\u00f8relse evnt i tillegg til pkt. 2 c).\n\n3 4. Former for godtgj\u00f8relse: a) Det er behov for mobiltelefon innenfor den daglige arbeidstiden Kommunal mobiltelefonen disponeres kun innenfor den fastsatte arbeidstid, og legges igjen p\u00e5 arbeidsplassen ved arbeidstidens slutt. Ansatt undertegner eget skriv hvor en forplikter seg til dette. Under disse forutsetninger er dette for tiden ikke skattepliktig, og kommunen dekker utgifter for mobiltelefon. Ved misstanke om misslighold forbeholder kommunen seg retten til \u00e5 foreta kontroll over mobilbruk, og iverksette eventuelle tiltak. b) Vaktordning: Kommunal mobiltelefonen benyttes for \u00e5 betjene vaktordning, og det kan v\u00e6re flere ansatte som disponerer denne mobiltelefonen. Det skal f\u00f8res logg over hvem som til enhver tid disponerer slike typer mobiltelefon. Dette er for tiden ikke skattepliktig og kommunen dekker utgifter for mobilbruk. c) Det er behov for \u00e5 n\u00e5 den ansatte etter arbeidstid ut fra stillingens karakter: Det vises til kriterier som fremkommer under pkt. 2 c. Avdelingssjef godkjenner hvilke stillinger som kommer inn under dette punkt. Ansatt b\u00e6rer kommunal mobiltelefon med seg etter arbeidstidens slutt slik at en kan n\u00e5s i spesielle tilfeller. Arbeidsgiver dekker utgifter, og dette er \u00e5 anse som en naturalytelse og f\u00f8lger de til enhver til gjeldende skatteregler. Kommunal mobiltelefonen skal som hovedregel benyttes til tjenestesamtaler. Det gis en kompensasjon p\u00e5 kr 250,- pr. m\u00e5ned for \u00e5 kompensere for den ulempe det er \u00e5 v\u00e6re tilgjengelig ogs\u00e5 etter arbeidstid. N\u00e5v\u00e6rende skatteregler gj\u00f8r at det blir foretatt skattetrekk for de ansatte som disponerer mobiltelefon etter dette punkt. Det gis et tillegg p\u00e5 kr 150,- pr. m\u00e5ned for \u00e5 kompensere for det skattefradrag som foretas. Ved misstanke om misslighold forbeholder kommunen seg retten til \u00e5 foreta kontroll over mobilbruk, og iverksette eventuelle tiltak. d) I spesielle tilfeller kan det utbetales telefongodtgj\u00f8relse ihht bestemmelser i pkt 3. I slike tilfeller dekkes kostnader p\u00e5 inntil kr 150,- pr. m\u00e5ned. e) Enkelte stillingstyper har et ansvars- og arbeidsansvar som tilsier at det er aktuelt \u00e5 utf\u00f8re arbeidsoppgaver for kommunen hjemmefra i et vist omfang i l\u00f8pet av et \u00e5r. I slike tilfeller kan kommunen dekke utgifter til installering og m\u00e5nedlige kostnader for breib\u00e5nd eller tilsvarende. Det dekkes utgifter for installering p\u00e5 inntil kr 3.000, og m\u00e5nedlige utgifter p\u00e5 inntil kr 300,- pr. m\u00e5ned. Hvem som kommer inn under denne ordningen avgj\u00f8res av r\u00e5dmannen ut fra en individuell vurdering. Dekning av slike utgifter er for tiden skattepliktig.\n\n4 5. Andre momenter: Kommunale mobiltelefon er \u00e5 ansees som kommunens eiendom og skal leveres tilbake til kommunen dersom ansatt slutter i kommunen, er ute i langvarig permisjon/ sykefrav\u00e6r eller det av andre grunner ikke ansees som n\u00f8dvendig at ansatt disponerer kommunal mobiltelefon lenger. Det er avdelingssjef som bestemmer om kommunal mobiltelefon skal trekkes tilbake. For ansatte som kommer inn under bestemmelser i pkt. 2 c kan det inng\u00e5s avtale om at ansatt f\u00e5r overta mobiltelefonnummer dersom den ansatte slutter i stillingen/ kommunen. Dette forutsetter imidlertid at det ikke p\u00e5l\u00f8per ekstra utgifter for kommunen i forbindelse med overf\u00f8ring av abonnement. Ansatt kan ogs\u00e5 kj\u00f8pe ut mobiltelefonen etter n\u00e6rmere avtale. Tildeling av kommunal mobiltelefon er til enhver tid knyttet opp til den stilling ansatt er tilsatt i. Endring av tilsettingsforhold skal medf\u00f8re ny vurdering av behov for kommunal mobiltelefon/ telefongodtgj\u00f8relse. Ansvarlig: avdelingssjef R\u00e5dmannen f\u00f8rer oversikt over hvem som til enhver tid disponerer kommunal mobiltelefon. Kostnader knyttet til kommunal mobiltelefon/ telefongodtgj\u00f8relse dekkes av det enkelte tjenestested. Som hovedregel er alle Eigersund kommunes mobiltelefoner sperret for teletorgtjenester, nummeropplysning og utenlandsbruk. Unntak fra denne regelen fastsettes av avdelingssjef. For kommunale mobiltelefoner f\u00f8res det kontroll over bruken, og ved misstanke om uregelmessigheter kan det bli aktuelt \u00e5 gjennomg\u00e5 bruken ved innsyn i samtaleoversikt. All innkj\u00f8p av kommunens mobiltelefoner gjennomf\u00f8res av r\u00e5dmannen eller den han/ hun bemyndiger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76ac81aa-7afb-4caa-9743-e7721d399dd4"}
{"url": "http://kreativtrot.blogspot.com/2011/10/fotokonkuranse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:35:00Z", "text": "\n\n## onsdag 19. oktober 2011\n\n### Fotokonkuranse\n\nHer er mitt bidrag til fotokonkuransen hos \u00d8yeblikk\n\nTittelen p\u00e5 konkuransen er \"et barn er et lite menneske\"  \n\n\u00a0\n\nMine to gutter og s\u00f8skenbarnet.\u00a0\n\nSyns det var et helt spesiellt \u00f8yeblikk\n\n  \nDette bildet er med i en fotokonkurranse hos \u00d8yeblikk - http://www.oyeblikk.net/  \n\n \n01:40           \n#### 4 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    \u00f8yeblikk.net20. oktober 2011 kl. 09:30\n    \n    For et nydelig \u00f8yeblikk du har foreviget; tre, sm\u00e5 mennesker under en stor paraply\\! Fint med telelinse:) Takk for ditt fine bidrag\\! Hilsen \u00d8yeblikkjenene.\n    \n2.  \n    \n    Fabelaktig20. oktober 2011 kl. 11:38\n    \n    Jeg deltar ogs\u00e5 i denne konkurransen og m\u00e5tte selvf\u00f8lgelig inn og titte p\u00e5 ditt bidrag\\!  \n      \n    Herlig bilde\\!  \n      \n    Lykke til i konkurransen.  \n    Fabelaktig hilsen  \n    Maia\n    \n3.  \n    \n    Mandelhj\u00e4rta20. oktober 2011 kl. 13:24\n    \n    Spesiellt bilde\\! :)  \n    Stemningen er god selv om v\u00e6ret ikke er p\u00e5 topp\\!  \n    De ser ut \u00e5 v\u00e6re gode venner ogs\u00e5 - disse sm\u00e5 menneskene\\! Herlig\\! :))  \n    Lykke til i konkurransen\\!\n    \n4.  \n    \n    Therese20. oktober 2011 kl. 14:52\n    \n    Takker for fine komentarer :) ikke ofte jeg klarer \u00e5 f\u00e5 alle tre med p\u00e5 bilde, men her var alle samlet under den samme stor paraplyen :)\n    \n\n    \n    \n     Fly...  -  Jag har ingen aning om hur, n\u00e4r eller om n\u00e5gonsin alls. Bara att jag idag ville tillbaka till k\u00e4nslan av att vara just h\u00e4r. Kram p\u00e5 er. \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a864224-b5d8-4a67-b051-e772c2819f07"}
{"url": "http://hit.hbv.no/universitets-og-fusjonsprosjektet/universitets-og-fusjonsprosjektet-article144655-26110.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:35:44Z", "text": "# Universitets- og fusjonsprosjektet\n\nEtableringen av den nye institusjonen organiseres som et prosjekt underlagt interimsstyret. Hovedm\u00e5let med prosjektet er \u00e5 etablere et flercampusuniversitet med profesjons- og arbeidslivsrettet profil i Buskerud, Vestfold og Telemark gjennom en fusjon mellom HBV og HiT.\n\n## Organisering av fusjonsarbeidet - Interimstyre\n\nStyrene ved HBV og HiT anbefaler at regjeringen snarest oppnevner et interimsstyre som f\u00e5r beslutningsmyndighet i alle saker som ang\u00e5r etablering av den nye institusjonen. Styrene anbefaler at interimsstyret f\u00e5r 12 medlemmer: 4 eksterne medlemmer (inkludert styreleder), 4 faglige ansattrepresentanter (to fra hver virksomhet), 2 administrative ansattrepresentanter (en fra hver virksomhet) og 2 studentrepresentanter (en fra hver virksomhet). De to rektorene er sekret\u00e6rer for interimsstyret og legger i fellesskap frem saker for interimsstyret.\n\nKunnskapsdepartementet har akseptert det overst\u00e5ende, under forutsetning av at antallet medlemmer i fellesstyret etter fusjonstidspunktet reduseres til 11, i tr\u00e5d med Universitet- og h\u00f8yskolelovens premisser.\n\nInterimsstyret organiseres som et prosjekt kalt\u00a0**\u00abUniversitets- og fusjonsprosjektet HBV-HiT\u00bb.**\n\nProsjektet f\u00e5r en ekstern leder.\n\n  - Prosjektorganisasjon og mandater\u00a0- versjon 19.08.2015\n  - Fusjons- og universitetsprosjektet - overordnet mandat\n  - Organisasjonskart \u2013\u00a0Universitets- og fusjonsprosjektet\n\nF\u00f8lgende prinsipper legges til grunn for organisering og samspill i prosjektet:\n\n  - Det opereres med tre niv\u00e5er som benevnes som f\u00f8lger:  \n    \\-\u00a0Hovedprosjekt \u2013 universitets- og fusjonsprosjektet  \n    \\-\u00a0Et antall delprosjekter innen hovedprosjektet  \n    \\-\u00a0Et antall arbeidsgrupper ut fra behov i hvert delprosjekt  \n    \\-\u00a0Eventuelle undergrupper ved behov\n  - B\u00e5de HBV og HiT skal begge v\u00e6re representert i alle grupperinger som nedsettes i prosjektet (styringsgruppe, prosjekter, delprosjekter, arbeidsgrupper og i sekretariatet)\n  - Det skal v\u00e6re en balanse mellom HBV og HiT n\u00e5r det gjelder ledelse av delprosjekter og arbeidsgrupper\n  - Begge kj\u00f8nn skal, der det er mulig, v\u00e6re representert i alle delprosjekter og arbeidsgrupper\n  - Sammensetningen av delprosjekter og arbeidsgrupper skal for\u00f8vrig baseres p\u00e5 kompetanse\n  - Styringsgruppen vedtar mandat for alle delprosjekter som angir m\u00e5l, myndighet, ansvar, rammebetingelser og rapporteringslinjer, og godkjenner prosjektplaner\n  - Det skal utarbeides tydelig mandater for alle arbeidsgrupper\n  - Det skal utarbeides fremdriftsplaner med milep\u00e6ler i alle delprosjekter og arbeidsgrupper. Disse godkjennes av niv\u00e5et over\n  - Ledelse og bemanning p\u00e5 ett niv\u00e5 besluttes av niv\u00e5et over\n  - Deltakelse eller prosjektlederansvar i delprosjekter eller arbeidsgrupper gir ingen fortrinn til fremtidige posisjoner i den nye institusjonen, og oppnevnelse av prosjektledere skjer helt uavhengig av vurderingen av innplassering i ny organisasjonsstruktur\n  - Dokumentene vedtatt av styrene i mars og juni 2015 ligger til grunn for arbeidet\n  - S\u00e5 langt mulig, skal en s\u00f8ke \u00e5 unng\u00e5 at enkeltpersoner blir sittende i n\u00f8kkelposisjoner p\u00e5 to eller flere niv\u00e5er (hierarkisk) i prosjektorganisasjonen (f.eks. som delprosjektleder og i styringsgruppe)\n  - Studenter og ansattrepresentanter skal sikres medvirkning i henhold til Hovedavtalen og annet gjeldende regelverk\n  - Eksterne og interne interessenter skal h\u00f8res og det skal fremg\u00e5 av prosjektplanene for det enkelte delprosjekt hvordan dette vil bli ivaretatt\n\n## Delprosjekter i Universitets- og fusjonsprosjektet HBV-HiT\n\n  - Delprosjekt 1: \u00a0Faglig plattform og profil\n  - Delprosjekt 2:\u00a0 Faglig organisering\n  - Delprosjekt 3: Administrativ organisering\n  - Delprosjekt 4: Administrative tjenester og systemer \u2013 sikker drift\n  - Delprosjekt 5: E-l\u00e6ring og e-campus\n  - Delprosjekt 6: Universitetsakkreditering\n  - Delprosjekt 7: Rekruttering og innplassering av ledere\n  - Delprosjekt 8: Eksterne referansegrupper\n\nLederne av delprosjektene utgj\u00f8r sammen med prosjektleder en prosjektgruppe som m\u00f8tes ved behov. Prosjektleder er ansvarlig for dette forumet. Gruppens oppgave er informasjonsutveksling og n\u00f8dvendig samordning underveis i prosjektarbeidet.\n\nI\u00a0tillegg vil det bli ulike arbeidsgrupper under de enkelte delprosjektene.\n\n## \u00d8konomiske rammer\n\nDet skal utarbeides budsjett for alle delprosjektene. Styringsgruppen legger frem for interimsstyret og styrene ved HiT og HBV et forslag til budsjett for det samlede prosjektet. Kostandene knyttet til prosjektet fordeles mellom de to virksomhetenes driftsbudsjett og/eller SAKS-midler som stilles til r\u00e5dighet fra Kunnskapsdepartementet.\u00a0\n\n## **Fusjonstidspunkt**\n\nFusjonstidspunktet 01.01.2016 vil bare inneb\u00e6re at den fusjonerte h\u00f8gskolen f\u00e5r ett styre, \u00e9n institusjonsledelse, ett organisasjonsnummer og et felles navn.\n\nFra 01.01.2017 vil vi f\u00e5 etablert en felles institusjon med ny faglig- og administrativ organisering, samt gjennomg\u00e5ende administrative systemer.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "798965f5-2fc1-4be7-a1fb-8d377c84e6b4"}
{"url": "http://fashioncherry.blogspot.no/2013/09/morgenkapemafiaen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:16:15Z", "text": "\n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nMin kj\u00e6re, vakre venninne Nathalie og jeg har hatt to dager i morgenk\u00e5pe denne helgen, Sammen med Nivea har vi virkelig f\u00e5tt koblet av fra moteverdenen og bare nytt hverandre, solen, spa og flotte mennesker\\!Jeg tror jeg snart m\u00e5 tilbake p\u00e5 HolmsbuSpa bare for \u00e5 kunne tasse rundt i morgenk\u00e5pe en hel helg, uten \u00e5 bli sett rart p\u00e5 og i tilleg ha god samvittighet.. Takk til NIVEA og HolmsbuSpa for en herlig opplevelse\\!\n\n  \nfashioncherry  kl. \n\nmandag, september 02, 2013       \n\n#### 1 kommentar:\n\n1.  \n    \n    Nathalie Helgerud3. september 2013 kl. 21:29\n    \n    \\<3 - Om vi skal tilbake dit da\\! Takk for en fin tur ;)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad945677-1657-4941-9a42-1b36a6bfe24e"}
{"url": "https://www.sprell.no/produkt/jackmoo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00079.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:27:41Z", "text": "M\u00e5l\n\n7 cm\n\n 4 **\n\nMorsom og s\u00f8t ku med god underholdning for de minste. N\u00e5r du snur kua p\u00e5 hodet og tilbake igjen sier den m\u00f8. Batteri f\u00f8lger med. Kua kan fint brukes som byggekloss og bondeg\u00e5rdslek.\n\n    \nMorsom og s\u00f8t ku med god underholdning for de minste. N\u00e5r du snur kua p\u00e5 hodet og tilbake igjen sier den m\u00f8. Batteri f\u00f8lger med. Kua kan fint brukes som byggekloss og bondeg\u00e5rdslek.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8900049-d906-4094-a432-5afdc677c225"}
{"url": "http://nortrib.com/content/view/8143/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:37:06Z", "text": "# Vanskeligere \u00e5 f\u00e5 Dansk statsborgerskap\n\n\u00a0Skrevet av Helen Kirkman - Publisert 05.10.2015 kl. 16:22\n\n\n\nDen Danske regjeringen, med st\u00f8tte fra Dansk Folkeparti, Liberal Alliance, Konservative og Socialdemokraterne, har n\u00e5 vedtatt at det skal bli vanskeligere \u00e5 f\u00e5 Dansk statsborgerskap.\n\n  \nDet vil i n\u00c3\u00a5 blant annet kreves bedre kunnskap i det Danske spr\u00c3\u00a5ket og evne til \u00c3\u00a5 fors\u00f8rge seg selv. Det vil ogs\u00c3\u00a5 bli vanskeligere for straffede personer \u00c3\u00a5 f\u00c3\u00a5 statsborgerskap. If\u00f8lge Danmarks Radio\u00a0er det n\u00c3\u00a5 en karantene p\u00c3\u00a5 mellom 3 og 20 \u00c3\u00a5r avhengig av hvor alvorlig lovbrudd en person har beg\u00c3\u00a5tt. Denne karensperioden vil n\u00c3\u00a5 bli hevet med 50%.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8eeeb304-696d-46ad-b5e4-d8ef2fae912b"}
{"url": "https://frihetenspris.wordpress.com/2012/05/29/ny-lov-nytt-samfunn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:15:57Z", "text": "# Frihetens pris\n\n## er evig \u00e5rv\u00e5kenhet\n\n# Ny lov \u2013 Nytt\u00a0samfunn\n\nMay 29, 2012December 7, 2016 \\~ John Olav Ytreland\n\n\n\nStortinget gjorde nylig to historiske endringer i Grunnloven. Statskirken ble avviklet og Den norske kirke ble likestilt med andre tro- og livssynssamfunn her i landet. I utgangspunktet h\u00f8res det helt greit ut, men jeg lurer p\u00e5 om myndighetene har tenkt over konsekvensene ved denne lovendringen. Jeg vet ikke mye om emnet, men tror det er slik at politiske myndigheter lager lovene, mens rettsapparatet tolker dem. Lovene er ganske\u00a0teoretiske i utgangspunktet, og det er gjennom presedens de egentlig f\u00e5r praktisk betydning.\n\nN\u00e5 har protestene fra den kristne promillen stilnet. Det samme har den euforiske feiringen fra resten av befolkningen. Da kommer sp\u00f8rsm\u00e5let. Det er b\u00e5de logisk og rettferdig at vi f\u00e5r en sekul\u00e6r stat, men hva betyr det egentlig? Hvis vi fortsatt \u00f8nsker at Norge skal v\u00e6re et demokrati, kan vi ikke lage regler som ikke gjelder alle. Med bortfall av kristendommen som statsreligion er det naturlig at helligdagene i mai, samt jul og p\u00e5ske faller bort ogs\u00e5. Dette vil sannsynligvis bli pr\u00f8vd i retten.\n\nHvis ikke det skjer, vil sikkert rettssystemet m\u00e5tte ta stilling til om andre religioner skal ha rettigheter. Islam er kanskje en minoritet, men sammenliknet med det lave antall nordmenn som g\u00e5r i kirken, er Islam i det minste en betydelig minoritet. Kanskje er den mer enn det.\n\nN\u00e5r det gjelder n\u00e6ringslivet vil det komme forandringer der ogs\u00e5. I\u00a0 et sekul\u00e6rt samfunn er det ingen grunn til \u00e5 holde stengt p\u00e5 s\u00f8ndager, og det er heller ingen grunn til at s\u00f8ndagsjobbing betyr overtidsbetaling. Det samme kan en si om helligdager, for det ville v\u00e6rt absurd for en sekul\u00e6r stat \u00e5 ha helligdager, med mindre man leker butikk. Da jeg bodde i USA for noen \u00e5r siden syntes jeg det var veldig praktisk at jeg kunne handle p\u00e5 Walmart til 22 hver kveld, inkludert s\u00f8ndag (helligdager fantes ikke). En av\u00a0Walmart-butikkene hadde s\u00e5gar \u00e5pent 24 timer, bortsett fra\u00a0l\u00f8rdag da de stengte ved midnatt. Jeg\u00a0er glad jeg slapp \u00e5 jobbe der, for det blir for lett \u00e5 si at du ikke trenger \u00e5 jobbe akkurat der. I et sekul\u00e6rt samfunn er ofte l\u00f8nningene s\u00e5 lave og kampen for overlevelse s\u00e5 vanskelig at du ikke kan velge.\n\nJeg slo p\u00e5 TV en dag nylig og kikket litt p\u00e5 Nyhetskanalen. Jeg vet ikke hvem det var, men det var en fyr der som snakket om helligdagene v\u00e5re. Han mente at vi burde ha et mer fleksibelt system der arbeidstakere kunne bruke f.eks. Kristi Himmelfartsdag n\u00e5r som helst, f.eks. i september. Det h\u00f8res ut som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 l\u00f8srive helligdagene fra kristendommen, for i et sekul\u00e6rt samfunn h\u00f8rer ikke de hjemme. Jeg synes det er ganske meiningsl\u00f8st.\n\nI et sekul\u00e6rt samfunn h\u00f8rer ingen helligdager hjemme. Enten m\u00e5 vi tillate alle religionene \u00e5 ha sine egne fridager, eller ingen. Det er grunnen til at en sekul\u00e6r stat som USA nesten ikke har feriedager, og de f\u00e5 de har er ikke religi\u00f8st begrunnet. Hvis vi tviholder p\u00e5 disse fridagene, vil de f\u00f8r eller siden bli utfordret i retten\n\nDet har blitt gjort flere fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 starte private, muslimske grunnskoler i Oslo, men de har f\u00e5tt avslag. I et sekul\u00e6rt samfunn kan du ikke nekte noen \u00e5 starte en skole, s\u00e5 lenge de tilfredsstiller faglige krav. Det er ett av mange omr\u00e5der der forandringer vil presse seg p\u00e5, vel \u00e5 merke hvis vi akspeterer at vi har et demokratisk styresett.\n\nN\u00e5r dette er sagt, s\u00e5 m\u00e5 jeg uttrykke en viss skepsis til sekularismen som veiviser. Sekularismen tilbyr ikke noe felles verdigrunnlag. God etikk er det som kommer samfunnet til gode, og det er ikke konstant. Det er vel slik de tenker i store, sekul\u00e6re land som USA og Kina. Det gj\u00f8r at det kreves mye av makthaverne. I USA lot de f.eks. Wall Street f\u00e5 fritt spillerom, som om myndighetene antok at mennesker i posisjon i n\u00e6ringslivet automatisk ville gj\u00f8re det som gagnet samfunnet, og ikke dem selv personlig. Det har vel blitt oppfattet som god etikk siden forrige knekk. Det fungerer imidlertid ikke i kommuniststaten Kina, og ikke i noe s\u00e6rlig st\u00f8rre grad i demokratiet USA. Det er rett og slett den menneskelige natur som trenger litt begrensinger.\n\nJeg mener dessuten det er bra for Norge at vi holder p\u00e5 kulturarven v\u00e5r, men hvis vi skal g\u00e5 gjennom en liknende evolusjon som det amerikanske samfunnet har gjort, frykter jeg at vi kommer til \u00e5 bli b\u00e5de religi\u00f8st intolerente og uvitende. Hvordan skal du f.eks. kunne snakke med mennesker med et annet livssyn (eller noen som, i motsetning til deg selv, har et livssyn) hvis du knapt nok kjenner deg selv?\n\n## 3 thoughts on \"Ny lov \u2013 Nytt\u00a0samfunn\"\n\n1.   **Radiv** says:\n    \n    May 30, 2012 at 9:24 pm\n    \n    Etter \u00e5 ha jobbet i NATO noen \u00e5r, en stor organisasjon med 28 nasjoner og mange relgioners\u00e5 hadde de en grei l\u00f8sning. Alle nasjoner fikk sine helligdager hver for seg, samt at alle fikk vertsnasjonen for det enkelte hovedkvarter man jobbet i sine dager ogs\u00e5.  \n    Ingen diskriminering p\u00e5 religion. S\u00e5nn burde vi i Norge ha det ogs\u00e5\\!\n    \n    Reply\n\n2.   **Frank Carlsen** says:\n    \n    June 2, 2012 at 5:15 am\n    \n    Jeg kommer ikke med noen l\u00f8sning p\u00e5 problemet, for det har jeg ikke, foruten at mennesker l\u00f8ser mye av problemene av seg selv. :p\n    \n    N\u00e5r det gjelder troen og kristendommen vi har som arv, s\u00e5 tror jeg ikke en nasjon hverken blir mer eller mindre kristen av \u00e5 ha en lov om det. \"Statskirken\" er vel heller ingen garantist for Jesu tilstedev\u00e6relse i menneskers hjerte, men jeg ser jo utfordringen med dette n\u00e5r vi kommer til helligdager/fridager, for jammen har ikke de sekul\u00e6re ogs\u00e5 noe de skulle ha sagt ang. helligdager ogs\u00e5.\n    \n    Der arbeidsgiverne skal bestemme helligdagene kan v\u00e6re en l\u00f8sning, men jeg tror ikke de sterkt troende gruppene vil flytte p\u00e5 en dag de holder hellig. Jeg tror det vil bli rotete, men \u00e5 la alle f\u00e5 sin vilje kan ogs\u00e5 bli litt rotete, kanskje ikke for en organisasjon men for en stat.\n    \n    Da jeg var i Israel, bes\u00f8kte jeg et tettsted i nord der de tok hensyn til alle 4 gruppene som, j\u00f8der, kristne, muslimer og drusere. Problemet var at det var bare 3 dager med skole. For helligdagene var: torsdag (drusere), fredag (muslimer), l\u00f8rdag (j\u00f8der) og s\u00f8ndag (kristne). I en storby kan jo dette virke da andre kan overta p\u00e5 helligdagene, men det virker kanskje ikke like godt p\u00e5 et lite tettsted. (og det har vi mye av i Norge). Men som sagt s\u00e5 tror jeg mennesker vil l\u00f8se mye av problemene av seg selv uten at en m\u00e5 inn i spesielle direktiver som jeg tror skader mer enn det gagner.\n    \n    Reply\n    1.   **John Olav Ytreland** says:\n        \n        June 2, 2012 at 5:08 pm\n        \n        Situasjonen du beskrev fra Israel h\u00f8res ut som det engelskspr\u00e5klige betegner som \"an unholy mess.\" Jeg tror ikke noen vil gi opp alle fridagene, spesielt i mai er det fint med litt fri. Men som du sier hadde det ikke fungert med den type rettigheter til andre religioner i byer. Men det blir vel en sakte overgang til en praktisk l\u00f8sning\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9a660f6-b5ef-4d78-a95d-0341bbfd6f6c"}
{"url": "http://nome.vgs.no/Utdanningstilbud/Naturbruk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:12:06Z", "text": "# Naturbruk\n\n\n\n**\"S\u00e5 g\u00f8y at du glemmer at du er p\u00e5 skolen\"**\n\nUttalelsen kom fra en Vg2 skogbrukselev som ble spurt av en journalist om hvordan det var \u00e5 ha undervisning\u00a0ute i skogen.\n\n\u00a0\nNaturbruk p\u00e5 S\u00f8ve med utdanningstilbud innenfor hestefag, hovslagerfag, jordbruks- og husdyrfag, skogbruksfag, jakt og friluftsliv og anleggsgartnerfag m\u00e5 v\u00e6re den mest spennende, varierte og nyttige utdanningen du kan \u00f8nske deg.\n\n\u00a0\nNaturbruk utvikler elevenes omtanke og respekt for dyr, natur og mennesker p\u00e5 sv\u00e6rt mange omr\u00e5der og utfordrer, gjennom mye praksis, kreativitet, entrepren\u00f8r- og skaperevne. Samtidig kommer elevene ut med kvalitetsmessig sv\u00e6rt h\u00f8y fagkompetanse innenfor en rekke fagomr\u00e5der.  \n\u00a0\n\nGr\u00f8nn utdanning er i vinden og \u00e5pner en rekke d\u00f8rer til mange spennende yrker, b\u00e5de n\u00e5v\u00e6rende og fremtidige og mulighetene innenfor de ulike fagomr\u00e5dene er sv\u00e6rt mange.  \nMulighetene og innholdet er grundig beskrevet under overskriften \"Utdanningstilbud\" \u00f8verst p\u00e5 siden. Klikk deg inn p\u00e5 de ulike fagomr\u00e5dene\\!\n\n\u00a0\nTilbudet skolen gir om generell og spesiell studiekompetanse, med full fordypning i matematikk (R2) kombinert med kjemi (KJ2) eller biologi (BI2), gir mulighet for \u00e5 komme inn p\u00e5 nesten alle studier i hele Norge, og i utlandet. Veterin\u00e6rstudiet og studier p\u00e5 NMBU og H\u00f8yskolen i S\u00f8r-\u00d8st Norge, f.eks. i B\u00f8 og l\u00e6rerstudiet er gode eksempler p\u00e5 det.\n\nMange opplever at \u00e5 kombinere interessen for hest, jakt, husdyr eller bare natur generelt med forberedelser til studier gir sv\u00e6rt gode resultater og en veldig trivelig skolehverdag.\n\n\u00a0\nVarierte undervisningsmetoder, ofte i mindre grupper, hvor teori i stor grad kombineres med praksis kjennetegner undervisningen. Mye undervisning lagt ut, ut i naturen, ut p\u00e5 jordene, ut i stall eller ridehall, i verksteder og andre \u00f8vingshaller, ofte med bruk av avanserte maskiner, med l\u00e6rere som har lang erfaring b\u00e5de fra skole og n\u00e6ringsliv gj\u00f8r skolehverdagen praksisn\u00e6r og sv\u00e6rt virkelighetstro.\n\n\u00a0\nSom elev i naturbruk p\u00e5 S\u00f8ve kommer du inn i et skolemilj\u00f8 hvor det er popul\u00e6rt \u00e5 jobbe med skole, hvor elevene liker \u00e5 stille krav til seg selv. En skolehverdag preget av lite frav\u00e6r, presist oppm\u00f8te og hvor elevene synes det er en selvf\u00f8lge \u00e5 hjelpe hverandre, gj\u00f8re skolearbeidet s\u00e5 godt som mulig og at l\u00e6rerne stiller krav, gir godt skolemilj\u00f8 og gode resultater som gir gode muligheter videre i livet.\n\n\u00a0\nSkole\u00e5ret 2018/2019\u00a0vil Nome vgs, avd. S\u00f8ve ha f\u00f8lgende tilbud:  \n\u00a0\n\nStudiespesialisering er videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i skole som leder fram til studiekompetanse, generell og spesiell.\n\n\n\n## Landbruk og gartnern\u00e6ring\n\n Publisert: 20.02.2017 / Oppdatert: 21.02.2017 \n\nFag og yrkesoppl\u00e6ring er videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i skole og bedrift som leder fram til fagbrev, svennebrev eller annen yrkeskompetanse, i dette tilfellet, agronomkompetanse.\n\nStudiespesialisering er videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i skole som leder fram til studiekompetanse, generell og spesiell.\n\n\n\n## Skogbruk med jakt og friluftsliv\n\n Publisert: 20.02.2017 / Oppdatert: 05.01.2018 \n\n**Skogbruk med jakt og friluftsliv.**\n\nFag og yrkesoppl\u00e6ring er videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i skole og bedrift som leder fram til fagbrev, svennebrev eller annen yrkeskompetanse.\n\nStudiespesialisering er videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i skole som leder fram til studiekompetanse, generell og spesiell.\n\n\n\n## Skogbruk\n\n Publisert: 20.02.2017 / Oppdatert: 09.01.2018 \n\nFag og yrkesoppl\u00e6ring er videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i skole og bedrift som leder fram til fagbrev, svennebrev eller annen yrkeskompetanse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b19a4f8e-26e9-4cda-be83-81b62fc710c8"}
{"url": "http://www.dx.com/no/p/jrled-r7s-6w-360-degree-beam-angle-warm-white-led-light-bulb-lamps-443786", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:28:10Z", "text": "\n\n# JRLED R7S 6W 360 graders str\u00e5levinkel varm hvit LED lysp\u00e6re Lamper\n\nDette produktet bruker 64 lyse 2835 lampe makt bare gj\u00f8re 6W, er mengden av varme sterkt redusert, og den interne utstr\u00e5lende keramikk, bruker lang levetid, er lysstyrke 1,5 ganger st\u00f8rre enn tilsvarende produkter lysstyrke.Perfekt alternativ til den tradisjonelle ultra h\u00f8yt energiforbruk av solenergi r\u00f8r, kryss settes lys, dobbel endte tube.Is hjemme belysning, hotell belysning, dekorasjon team prosjektet belysning, offentlige steder belysning et godt valg.\n\n2 stk\n\nSpesifikasjon\n6W\nDette produktet bruker 64 lyse 2835 lampe str\u00f8m bare gj\u00f8re 6W, mengden varme er sterkt redusert, og den interne utstr\u00e5lende keramikk, bruk lang levetid, lysstyrken er 1,5 ganger den av tilsvarende produkter lysstyrke. Perfekt alternativ til det tradisjonelle ultrah\u00f8ye energiforbruket av solr\u00f8r, kryss innsatte lys, dobbelt ended\u00f8r.\n\n3.07 in x 0.79 in x 0.79 in (7.8 cm x 2 cm x 2 cm)\nVekt\n\n1,59 ml (45 g)\n\n# Engrosforesp\u00f8rsel\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e4664a2-a68d-4f72-a9ae-04b0d14ec62a"}
{"url": "http://etreinterior.blogspot.com/2013/04/soverommet-vart.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00191.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:08:19Z", "text": "\\- en hyllest til interi\u00f8r og hverdagene. \n\n## torsdag 4. april 2013\n\n### Soverommet v\u00e5rt\n\nTenkte jeg skulle vise litt av soverommet til meg og mannen i huset..  \n\u00a0S\u00e5nn egentlig s\u00e5 burde vi ha seng fra vegg til vegg for titt og og ofte\u00a0kommer det 2 f\u00f8tter snikende.. I det meste var vi 5 mann i samme seng..  \nOm det hva trangt??? Jepp, kan vel si vi v\u00e5knet mer utslitt en det vi var n\u00e5r vi la oss :)  \n  \n\n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9c88ec1-f68d-4d51-a1d1-a5fc2c35fbb3"}
{"url": "https://siljeblomst.wordpress.com/2011/03/12/dette-synes-jeg-om-parken-singh-og-normann/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:23:08Z", "text": "# siljes skriblerier\n\n## \u2013 tanker rundt b\u00f8ker og film, stort og sm\u00e5tt.\n\n# Dette synes jeg om: Parken \u2013 Singh og\u00a0Normann\n\n Publisert i B\u00f8ker, Bokanmeldelse, Skumlerier, Terningkast 4   by siljeblomst \n\nAmanda flytter fra India til Norge og mormoren da foreldrene hennes blir borte under et jordskjelv. Hun sliter med \u00e5 tilpasse seg livet i Norge, hun trives ikke s\u00e5 godt p\u00e5 skolen og blir plaget av noen jenter i klassen. En dag l\u00f8per de etter henne, og hun s\u00f8ker tilflukt i en park \u2013 en nifs park med statuer. Hun \u00f8nsker at jentene vil forsvinne, og like etter blir de skremt av noe. Etter dette f\u00f8ler Amanda at det er noe som f\u00f8lger etter henne, noe som klatrer opp veggen og kikker inn p\u00e5 henne og som holder \u00f8ye med henne. Noe som ikke er levende \u2013 et monster?\n\n*Parken* av Singh og Normann er en gr\u00f8sser for barn p\u00e5 mellomtrinnet. Og det er virkelig en skikkelig gr\u00f8sser\\! Her er det mystiske fotspor, plutselig stillhet, merkelige hendelser og lyden av kl\u00f8r som skraper langs murveggen. Det hele er godt og levende skildret, og beskrivelsene vil helt sikkert sende deilige\u00a0kuldegysninger\u00a0nedover ryggen til de som leser den \u2013 det gjorde de i alle fall for meg.\n\nBoka er lettlest og historien fenger \u2013 den er spennende og skummel, samtidig som fortellingen om Amanda er en historie mange kan kjenne seg igjen i. Jeg likte den godt n\u00e5, og hadde elsket den som 10 \u2013 \u00e5ring\\!\n\nDenne boka fikk jeg tilsendt fra forfatterne, etter at Natalie Normann s\u00f8kte etter bokbloggere til \u00e5 anmelde den p\u00e5 bokelskere.no.\n\n### *Relatert*\n\n## En kommentar om \"Dette synes jeg om: Parken \u2013 Singh og\u00a0Normann\"\n\n1.   Natalie\n    \n    mars 13, 2011, 18:06\n    \n    Heisan Silje\\!  \n    Tusen takk for flott anmeldelse. Man vet jo aldri, og da er det ekstra hyggelig n\u00e5r det er bra\\!  \n    Riktig god s\u00f8ndag  \n    Natalie\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e346530-befc-409e-9c45-6924d66d172a"}
{"url": "http://vfokus.no/2015/03/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:27:26Z", "text": "# M\u00e5nedlige arkiver: mars 2015\n\n# 12Gb SAS kontrollere fra HP og Dell er sertifisert for VSAN 6.0\n\nPublisert 30. mars 2015  av  Roger Samdal\n\nKort oppdatering rundt diskkontrollere og VMware Virtual SAN. \u00a0Det har desverre tatt litt ekstra tid med \u00e5 sertifisere opp 12Gb SAS kontrollerne som ble tilgjengelig fra flere OEM'er i fjor h\u00f8st.  \nMen n\u00e5 skjer det endelig ting\\!\n\nDell var f\u00f8rst ute med support\u00a0for sin\u00a0**H730**\u00a0kontroller. \u00a0B\u00e5de Virtual SAN 5.5 og 6.0 er st\u00f8ttet. Begge i pass-trough mode.  \nH730 st\u00f8tter b\u00e5de hybrid (HDD+Flash) og All-Flash konfigurasjoner i Virtual SAN 6.0.\n\nHP er ogs\u00e5 klar med sin\u00a0**P440** kontroller. \u00a0Den er sertifisert for Virtual SAN 6.0 og st\u00f8tter ogs\u00e5 pass-trough mode.\n\nDet samme gjelder Supermicro med sin **SMC 3008** kontroller. \u00a0Denne st\u00f8tter Virtual SAN 6.0 i\u00a0pass-trough mode\u00a0b\u00e5de hybrid (HDD+Flash) og All-Flash.\n\nSom alltid, sjekk VMware HCL for Virtual SAN f\u00f8r du g\u00e5r i gang med ditt Virtual SAN 6.0 prosjekt. Du finner oversikten her:  \n# vSphere 6.0 p\u00e5 Intel NUC med Synology lagring\nPublisert 19. mars 2015  av  Roger Samdal\n\n# VMware vSphere 6.0 p\u00e5 Intel NUC\n\nVMware vSphere 6.0 ble lansert i forrige uke og mange kunder er allerede i gang med \u00e5 oppgradere sine datasentre. \u00a0VMware vSphere er ogs\u00e5 popul\u00e6rt \u00e5 bruke p\u00e5 hjemmelab'en for \u00e5 l\u00e6re seg teknologiene. Det er ikke alle som \u00f8nsker eller har mulighet til tradisjonelle servere p\u00e5 hjemmekontoret.\n\nMange har f\u00e5tt opp \u00f8ynene for Intel sine sv\u00e6rt kompakte NUC PC'er (11.5 x 11.5 cm).\u00a0**Med en enkel tilpassing er det fullt mulig \u00e5 installere VMware vSphere 6.0 p\u00e5 disse.**\u00a0Bare tanken p\u00e5 VMware sitt virtuelle univers i en s\u00e5 kompakt liten boks er fascinerende\\!\n\nDenne oppskriften er hentet fra sidene til Florian Grehl \u2013 Virten.net Du finner flere\u00a0detaljer p\u00e5 siden til Florian.  \n\n\n# Synology NAS\n\nHvorfor jeg ikke har gjort dette f\u00f8r er ikke godt \u00e5 si. Jeg har h\u00f8rt mye bra om Synology og for noen uker siden kj\u00f8pte jeg en Synology NS1813+ p\u00e5 salg til 6300kr. NS1815+ er en nyere modell som erstatter NS1813+. \u00a0Dette er en kompakt NAS som st\u00f8tter opp til 8stk 3.5\u2033 disker. Kan utvides med 10stk disker utover dette til totalt 18stk disker. Bruker du\u00a06TB disker blir det\u00a0108TB totalt\\! Det burde holde \ud83d\ude09\n\nJeg bruker den som sentralt lagringssystem for foto r\u00e5format filer, video bibliotek for Plex mediasenter p\u00e5 stua og ikke minst lagring for min vSphere 6.0 hjemmelab.\n\nJeg er imponert over b\u00e5de ytelsen og mulighetene som denne gir. Funksjonaliteten kan p\u00e5 mange omr\u00e5der sammenlignes med st\u00f8rre lagringssystemer\u00a0jeg har jobbet med tidligere.\u00a0Den st\u00f8tter en rekke protokoller, inkludert CIFS, NFS og iSCSI.\n\nDen er ogs\u00e5\u00a0sertifisert for bruk mot VMware med full **VAAI** block support (Thin Provisioning, HW Assisted Locking, Full Copy, Block Zero). \u00a0Du finner Synology p\u00e5 VMware sin HCL liste for b\u00e5de vSphere 5.5 og 6.0.\n\n\n\n~~N\u00e5 leker jeg med tanken p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe et mindre Synology DS414~~ system p\u00e5 hytta og kj\u00f8re speiling mellom hjemmelab og hytta \ud83d\ude42\n\nOppdatering 25.mars 2015, Synology DS1515+ er kj\u00f8pt som **St\u00f8ls-NAS** \ud83d\ude42  \nDa blir det speiling mellom Skedsmokorset og Beitost\u00f8len i p\u00e5sken\\!  \n\n\n# Ventetiden er over, vSphere 6.0 er her\\!\n\nPublisert 13. mars 2015  av  Roger Samdal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39f0e958-e9de-4d8c-a6be-4a9ba6d35416"}
{"url": "http://www.birdlife.no/organisasjonen/fylkesavdelinger/buskerud/nyheter/?id=1388", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:09Z", "text": "# Bli med p\u00e5 Hurumlandet rundt\n\n(03.11.2014)\n\n**M\u00f8t opp p\u00e5 parkeringsplassen ved rutebilstasjonen p\u00e5 S\u00e6tre, s\u00f8ndag den 9.november kl. 09.00. Det har bl\u00e5st friskt den siste tiden, og polarjo, polarsv\u00f8mmesnipe, havhest og islom er noen av artene som har blitt observert. Selv om vinden ser ut til \u00e5 snu til \u00abfeil\u00bb retning til turen, h\u00e5per vi fremdeles p\u00e5 at noen godbiter fremdeles finnes i fjorden\\!**\n\nTuren starter i S\u00e6trepollen, og vi drar videre rundt Hurumhalv\u00f8ya for \u00e5 se hva som finnes i og ved fjorden p\u00e5 denne \u00e5rstida. Er vi heldige har det bl\u00e5st litt fra s\u00f8r p\u00e5 forh\u00e5nd; da kan f.eks. krykkje, havsule og dvergm\u00e5ke dukke opp.\n\nGodt med vindtette og varme kl\u00e6r, og varmt drikke til nistepakken er lurt :)\n\nVel m\u00f8tt\\!\n\nHilsen Drammen og omegn lokallag.\n\nTuransvarlig: Eli Gates tlf. 48257175.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "819e9933-f509-4fd0-a07b-0fab944261c8"}
{"url": "http://thecrossroadclub.no/norge-utvikler-et-miljo-gangster-rap/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:59:31Z", "text": "\n\n## Norge utvikler et milj\u00f8 for Gangster-rap\n\nPosted on januar 19, 2017juni 2, 2017 by admin\n\n\nI mange \u00e5r har vi hatt gjenger som Crips og Bloods i USA, gangster-rappere som Biggie Smalls, N.W.A, Eazy-E, Snoop Dogg og Tupac Shakur. Mange av disse er d\u00f8de for lengst, grunnet det tr\u00f8blete milj\u00f8et og mye konfrontasjoner og konflikter. I Norge har vi imidlertid ikke hatt en slik scene, og hip-hopen har v\u00e6rt preget som en mye snillere utgave.\n\nDet er ingen hemmelighet at Norge er strengere p\u00e5 diverse fronter, og det \u00e5 f\u00f8lge opp og v\u00e6re ekte n\u00e5r man rapper om gangster-rap er ikke alltid like lett.\n\nI 2015 ga en ung rapper som g\u00e5r under aliaset \u00abKamelen\u00bb ut en singel, signert av den mer anerkjente artisten Lars Vaular. Mens \u00abKamelen\u00bb ga ut singelen var han ogs\u00e5 p\u00e5 r\u00f8mmen fra politiet, og hadde v\u00e6rt det en stund. Han har nemlig beg\u00e5tt en rekke lovbrudd og var etters\u00f8kt.\n\nI hans egen musikkvideo \u00abSi Ingenting\u00bb p\u00e5\u00a8YouTube, som for\u00f8vrig har over 600 000 visninger, kan man se at han allerede her beg\u00e5r mange lovbrudd og rapper om kriminalitet. L\u00e5ta i seg selv handler om \u00e5 ikke si noenting til politiet, om diverse lovbrudd han beg\u00e5r.\n\nI f\u00f8lge flere kilder mener mange at musikken er bra, men at budskapet er d\u00e5rlig. Men dette er klassisk for gangster-rap. Se videoen HER blir han p\u00e5grepet\n\nEtter l\u00e5ta tok av og de entusiastiske supporterne i Bergen har l\u00f8ftet den til taket p\u00e5 nett, har den f\u00e5tt mye oppmerksomhet p\u00e5 andre siden av landet ogs\u00e5. I Oslo er det en scene for gangster-rap, her er det mange artister som virkelig har tatt det personlig.\n\nEn rapper som heter Edw\\!n samlet sammen mange gjenger og andre rappere, blant annet fra Danmark og Sverige men ogs\u00e5 rundt i Oslo, og satt sammen en musikkvideo med direkte svar til Kamelen i Bergen.\n\n#### About The Author\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f90229d-2666-4363-8a68-8cd03cdeee88"}
{"url": "https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forskriftsendringer-om-fangstbasert-akvakultur/id2354605/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:04:07Z", "text": "# Forskriftsendringer om fangstbasert akvakultur\n\nForskrift | Dato: 16.12.2014  | N\u00e6rings- og fiskeridepartementet \n\n**Forskrift om endringer i regler om fangstbasert akvakultur**\n\n**I**\n\n**Forskrift om fangstbasert akvakultur**\n\n**Hjemmel:** Fastsatt av N\u00e6rings- og fiskeridepartementet 15. desember 2014 med hjemmel i lov om dyrevelferd \u00a7\u00a7 1, 6, 8, 9, 10, 12, 13, 15, 19, 22, 23, 24, 30, 33, 34, 35 og 37 jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814, lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) \u00a7\u00a7\u00a07, 8, 14, 15, 23, 24, 25, 26 og 28 jf. forskrift 19. desember 2003 nr. 1790 om myndighetsfordeling etter lov om matproduksjon og mattrygghet mv., lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur \u00a7\u00a7 2, 3, 4, 5, 6, 9, 10, 11, 12, 13, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 26, 27, 28, 29, 29a, 30 og 31.\n\n**Kapittel 1 Innledende bestemmelser**\n\n**\u00a7 1** *Form\u00e5l*\n\nForm\u00e5let med denne forskriften er \u00e5 tilrettelegge for fangstbasert akvakultur og bidra til utjevning av tilbudet av fersk fisk av god kvalitet gjennom \u00e5ret. Form\u00e5let er ogs\u00e5 \u00e5 ivareta god fiskehelse og fiskevelferd.\n\n**\u00a0**\n\n**\u00a7 2** *Forskriftens virkeomr\u00e5de*\n\nForskriften gjelder for norsk landterritorium og territorialfarvann, p\u00e5 kontinentalsokkelen og i Norges \u00f8konomiske sone.\n\nForskriften gjelder tillatelse til og driftskrav ved fangstbasert akvakultur. Forskriften omfatter ikke restitusjons- og mellomlagringsmerder for levendelagring av fisk i inntil 12 uker.\n\nForskriften retter seg mot enhver som har eller plikter \u00e5 ha akvakulturtillatelse etter lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) \u00a7 4, jf. \u00a7 2 og \u00a7 5. Forskriften retter seg videre mot enhver som er eller plikter \u00e5 v\u00e6re registrert, eller har eller plikter \u00e5 ha godkjenning etter forskrift 17. juni 2008 nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m. \u00a7 4 eller \u00a7 5. Paragraf 25 og 41 retter seg i tillegg mot juridiske og fysiske personer som er ansvarlig for eller involvert i transport av fisk til og fra fangstbasert akvakultur. Paragraf 25 og 40 retter seg i tillegg mot juridiske og fysiske personer som er ansvarlig for eller involvert i slakting av fisk fra fangstbasert akvakultur.\n\n\u00a0\n**\u00a7 3** *Definisjoner\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0*\n\nI denne forskriften menes med\n\na)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 *akvakulturdyr:* alle livsstadier, inklusiv kj\u00f8nnsprodukter og hvilestadier, av alle akvatiske dyr oppdrettet i et akvakulturanlegg, herunder alle akvatiske dyr som har v\u00e6rt viltlevende og som er ment for et akvakulturanlegg.\n\nb)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 *akvakulturanlegg:* enhver lokalitet, fysisk avgrenset omr\u00e5de eller installasjon som drives av et akvakulturforetak der akvakulturdyr oppdrettes, med unntak av de lokaliteter, omr\u00e5der eller installasjoner der ville akvatiske dyr er h\u00f8stet eller fanget med tanke p\u00e5 konsum, holdes midlertidig uten \u00e5 f\u00f4res i p\u00e5vente av \u00e5 bli slaktet. Med akvakulturforetak menes her ethvert privat eller offentlig foretak, ideelt eller ikke, som ut\u00f8ver en hvilken som helst virksomhet i forbindelse med oppdrett, hold eller dyrking av akvakulturdyr\n\nc)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 *biomasse:* den til enhver tid st\u00e5ende mengde av levende fisk i sj\u00f8 (m\u00e5lt i kg eller tonn).\n\nd)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 *fangstbasert akvakultur:* villfanget fisk som skal holdes levende i sj\u00f8 i mer enn 12 uker og f\u00f4res f\u00f8r den slaktes.\n\ne)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 *for\u00f8ket d\u00f8delighet:* d\u00f8delighet som er signifikant h\u00f8yere enn hva som anses normalt for akvakulturanlegget under r\u00e5dende forhold.\n\nf)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 *installasjon:* innretning der akvakulturdyr kan f\u00f4res, behandles, eller oppbevares, inkludert fort\u00f8yninger. En installasjon kan best\u00e5 av flere produksjonsenheter.\n\ng)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 *lokalitet:* geografisk avgrenset omr\u00e5de for akvakultur enten p\u00e5 land eller i vann.\n\nh)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 *vannkvalitet:* vannmilj\u00f8ets egnethet ut fra fiskenes behov, herunder vannets kjemiske (oksygen, karbondioksid, totalammonium nitrogen, jern, aluminium m.m.), fysikalske (temperatur, turbiditet, salinitet og str\u00f8msetting) og hygieniske (forurensende stoffer som f\u00f4rrester, avf\u00f8ring og begroing) kvalitet.\n\n\u00a0\n**Kapittel 2 Krav om tillatelse til fangstbasert akvakultur**\n\n**\u00a7 4** *Tillatelse*\n\nFangstbasert akvakultur er ikke tillatt uten tillatelse.\n\nTillatelse etter denne forskriften kan gis av fylkeskommunen.\n\nTillatelse kan gis til en bestemt art og p\u00e5 en eller flere bestemte lokaliteter. Tillatelsen skal avgrenses i biomasse.\n\nVed utvidelse av tillatelsens avgrensning, lokalitet eller endring av areal m\u00e5 det innhentes ny klarering.\n\nDepartementet kan stanse tildeling av tillatelse til fangstbasert akvakultur helt eller delvis, i bestemte perioder eller geografiske omr\u00e5der.\n\n**\u00a0**\n\n**\u00a7 5** *Klarering av lokalitet*\n\nLokalitet for fangstbasert akvakultur kan klareres dersom det er:\n\na)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 milj\u00f8messig forsvarlig. Lokalitet for fangstbasert akvakultur skal ikke etableres i gyteomr\u00e5de for samme art som er angitt i tillatelsen.\n\nb)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 det er foretatt en avveining av arealinteresser, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 i.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 s\u00f8kers behov for areal til planlagt virksomhet\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 ii.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 alternativ bruk av omr\u00e5det til annen virksomhet, herunder akvakultur\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 iii.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 verneinteresser som ikke omfattes av bokstav d, herunder vedtak om vern etter lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet.\n\nc)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 det er gitt tillatelser som kreves etter\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 i.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet,\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 ii.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 iii.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall,\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 iv.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann,\n\nd)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 det ikke er i strid med\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 i.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77,\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 ii.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 vedtatte vernetiltak etter kapittel V i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold,\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 iii.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 vedtatte vernetiltak etter lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner.\n\nSelv om klarering kan v\u00e6re i strid med bokstav d, kan klarering gis dersom det foreligger samtykke fra vedkommende plan- eller vernemyndighet.\n\n\u00a0\n**\u00a7 6** *S\u00f8knadsbehandling*\n\nS\u00f8knad om fangsbasert akvakultur fylles ut p\u00e5 eget skjema fastsatt av Fiskeridirektoratet og sendes til fylkeskommunen i lokaliseringsfylket.\n\nEtter at fylkeskommunen har sendt s\u00f8knad om tillatelse til den kommune det s\u00f8kes om lokalisering i, skal s\u00f8ker etter anvisning fra kommunen s\u00f8rge for at s\u00f8knaden legges ut til offentlig ettersyn, og at det kunngj\u00f8res i Norsk Lysningsblad og i to aviser som er vanlig lest p\u00e5 stedet.\n\nForvaltningsmyndigheter for fiskeri-, vilt, naturvern- og friluftsinteresser skal gis adgang til \u00e5 uttale seg f\u00f8r lokalitet klarerers etter \u00a7 7.\n\nS\u00f8knad om dispensasjon fra denne forskriften etter \u00a7 43 sendes Fiskeridirektoratet.\n\n\u00a0\n**\u00a7 7** *Minstekrav til s\u00f8knad*\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 S\u00f8knaden skal inneholde:\n\na)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 navn p\u00e5 eier av anlegg til fangstbasert akvakultur, adresse, kontaktopplysninger som e-postadresse, telefonnummer og mobilnummer,\n\nb)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 opplysninger om s\u00f8knaden gjelder nyetablering eller endring av gitt godkjenning,\n\nc)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 art, driftsform og omfang,\n\nd)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 beredskapsplan, herunder plan for smittehygieniske og velferdsmessige tiltak for \u00e5 hindre og h\u00e5ndtere utbrudd av smittsom sykdom, massed\u00f8d og andre kritiske situasjoner,\n\ne)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 dokumentasjon p\u00e5 lokalitetens egnethet til \u00e5 sikre god fiskevelferd, herunder data p\u00e5 vannkvalitet, mengde vann og naturgitte forhold av vesentlig betydning for fiskevelferden,\n\nf)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 opplysninger om str\u00f8mm\u00e5linger p\u00e5 lokaliteten,\n\ng)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 kartdokumentasjon som angitt i NS-9410 \u2013 Milj\u00f8overv\u00e5kning av marine matfiskanlegg \u2013 eller tilsvarende internasjonal standard eller anerkjent norm,\n\nh)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 resultatene fra milj\u00f8unders\u00f8kelse i form av trendoverv\u00e5kning av bunnforholdene p\u00e5 lokaliteten i henhold til NS 9410 Milj\u00f8overv\u00e5king av marine matfiskanlegg (s\u00e5kalt B-unders\u00f8kelse) eller tilsvarende internasjonal standard eller anerkjent norm.\n\nMilj\u00f8unders\u00f8kelse i tr\u00e5d med bokstav h skal gj\u00f8res av kompetent organ, som kan dokumentere relevant, faglig kompetanse for oppdragsgiver. Kompetent organ skal v\u00e6re uavhengig oppdragsgiver.\n\nDersom anleggets st\u00f8rrelse, beliggenhet eller andre forurensningsmessige forhold tilsier det, kan fylkeskommunen, i samr\u00e5d med Fylkesmannen, kreve unders\u00f8kelse av bunntilstanden p\u00e5 lokaliteten (n\u00e6rsonen) og utover i resipienten (fjernsonen), s\u00e5kalt C-unders\u00f8kelse, i henhold til NS 9410 jf. NS 9423, eller tilsvarende internasjonal standard eller anerkjent norm. Slik unders\u00f8kelse skal utf\u00f8res av akkreditert organ.\n\n\u00a0\n**\u00a7 8** *Ansvarsforhold for driften av anlegget og den st\u00e5ende biomassen*\n\nInnehaver av tillatelse til fangstbasert akvakultur er ansvarlig for den til enhver tid st\u00e5ende biomassen og driften av akvakulturanlegget som er tilknyttet tillatelse for fangstbasert akvakultur.\n\n**\u00a7 9** *Opprydding og sikkerhetsstillelse*\n\nInstallasjoner kan kun oppbevares p\u00e5 en lokalitet i den grad det skjer som ledd i driften.\n\nVed permanent opph\u00f8r av drift p\u00e5 en lokalitet skal det s\u00f8rges for fullstendig opprydding, herunder fjerning av installasjoner over og under vann. Fullstendig opprydding skal v\u00e6re fullf\u00f8rt senest innen 6 m\u00e5neder etter opph\u00f8r.\u00a0\u00a0\u00a0\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 S\u00f8ker skal dokumentere innbetalt depositum, dekkende forsikring eller annen likeverdig sikkerhetsstillelse p\u00e5 kr 50\u00a0000 per oms\u00f8kte lokalitet som sikkerhet for opprydding ved opph\u00f8r av virksomheten.\n\nTilsynsmyndigheten kan gi p\u00e5legg om opprydding eller iverksette tiltak for den ansvarliges regning som ikke dekkes av innbetalt depositum, forsikring eller annen sikkerhet for opprydding.\n\n**\u00a0\u00a7 10** *Tilbaketrekking av tillatelse ved passivitet*\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Fiskeridirektoratet kan trekke tilbake en tillatelse til fangstbasert akvakultur dersom det innen to \u00e5r etter tillatelse er gitt ikke er etablert virksomhet med mer enn 1/3 av tillatt biomasse.\n\n**Kapittel 3 Krav til driften av anlegg for fangstbasert akvakultur**\n\n**\u00a7 11** *Generelle krav til forsvarlig drift*\n\nDriften skal v\u00e6re teknisk, biologisk og milj\u00f8messig forsvarlig. Driften skal ogs\u00e5 v\u00e6re fiskehelsemessig og fiskevelferdsmessig forsvarlig.\n\n**\u00a7 12** *Eget tilsyn*\n\nDen ansvarlige for den daglige drift skal sikre at det f\u00f8res risikobasert tilsyn med forhold av betydning for milj\u00f8et, helsen og velferden for fisk, installasjoner, tekniske innretninger og utstyr for produksjon. Tilsynet skal utf\u00f8res minst en gang om dagen, s\u00e5fremt v\u00e6rforholdene tillater det.\n\nTilsynet skal gjennomf\u00f8res p\u00e5 en slik m\u00e5te at det forstyrrer fisken minst mulig. Ved unormal atferd eller fare for vesentlige p\u00e5kjenninger, skal den som har ansvar for eller r\u00f8kter fisken, s\u00f8rge for at alle relevante tiltak for \u00e5 sikre fiskens velferd iverksettes.\n\nVed varslet uv\u00e6r skal det utf\u00f8res s\u00e6rskilt kontroll av at installasjoner er forsvarlig sikret. Umiddelbart etter uv\u00e6r skal installasjoner etterses.\n\nFeil og mangler ved installasjoner, tekniske innretninger og utstyr skal straks utbedres.\n\n\u00a0\n\n**\u00a7 13** *Kompetansekrav*\n\nEnhver som deltar i aktiviteter som omfattes av denne forskriften, skal ha de n\u00f8dvendige faglige kvalifikasjoner for slik aktivitet. Ansvarlig for den daglige driften skal ha akvakulturutdanning tilsvarende videreg\u00e5ende kurs II-niv\u00e5 (VK II), fagbrev i akvakultur eller minst to \u00e5rs praksis som ansvarlig for den daglige driften ved et akvakulturanlegg.\n\nDriftsledere p\u00e5 akvakulturanlegg og r\u00f8ktere skal ha fiskevelferdsmessig kompetanse.\n\nDet skal ogs\u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig personell med n\u00f8dvendig kompetanse i forhold til deres arbeidsoppgaver og ansvarsomr\u00e5der til \u00e5 ivareta fiskens velferd. Kompetansen skal ogs\u00e5 omfatte kunnskap om driftsformen og om fiskens atferdsmessige og fysiologiske behov.\n\nN\u00f8dvendig kompetanse i henhold til annet og tredje ledd skal dokumenteres gjennom praktisk og teoretisk oppl\u00e6ring. Oppl\u00e6ringen, som skal v\u00e6re godkjent av Mattilsynet, skal gjentas hvert femte \u00e5r.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n\u00a0\n\n**\u00a0\u00a7 14** *Beredskapsplan*\n\nDet skal til enhver tid foreligge en oppdatert beredskapsplan.\n\nBeredskapsplanen skal bidra til \u00e5 ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner. Den skal blant annet gi oversikt over smittehygieniske og dyrevernmessige tiltak som er aktuelle \u00e5 iverksette for \u00e5 hindre og eventuelt h\u00e5ndtere akutt utbrudd av smittsom sykdom og massed\u00f8d, herunder opptak, behandling, transport, slakting og destruksjon av syke og d\u00f8de fisk.\n\nBeredskapsplanen skal i tillegg gi oversikt over tiltak for \u00e5 hindre og eventuelt h\u00e5ndtere d\u00f8delighet ved skadelige alge- og manetforekomster, levemilj\u00f8forhold som er uforenlig med artens krav og akutt forurensning.\n\nBeredskapsplanen skal ogs\u00e5 inneholde oversikt over hvordan r\u00f8mming kan forebygges og oppdages, herunder h\u00e5ndtering av fisk og merder under lasting og lossing.\n\n\u00a0\n**\u00a7 15** *Plassering, merking og fort\u00f8yning av installasjon*\n\nInstallasjon skal plasseres i samsvar med de beskrivelser, tegninger og kartbilag som tillatelsen viser til.\n\nInstallasjon skal v\u00e6re merket med lokalitetsnummer og navnet p\u00e5 den eller de som innehar tillatelse p\u00e5 lokaliteten. Merkingen skal v\u00e6re i form av skilt som skal kunne ses fra sj\u00f8en og annen naturlig adkomst.\n\n\u00a0\n**\u00a0\u00a7 16** *F\u00f4ring*\n\nF\u00f4rmengden skal v\u00e6re tilstrekkelig og f\u00f4ret slik sammensatt at det fremmer god helse og velferd. F\u00f4ringen skal v\u00e6re tilpasset art, alder, utviklingstrinn, vekt, fysiologiske og adferdsmessig behov.\n\nFisk skal normalt f\u00f4res daglig med mindre dette ikke er hensiktsmessig for den arten eller utviklingstrinnet det gjelder. Det skal f\u00f4res p\u00e5 en slik m\u00e5te at alle fiskene har lett tilgang p\u00e5 f\u00f4r, og uten at fisk blir skadet under f\u00f4ring.\n\nFisk skal ikke f\u00f4res n\u00e5r f\u00f4ringen er uheldig ut fra hensynet til fiskens velferd, hygiene eller kvalitet. Perioden uten f\u00f4ring skal v\u00e6re s\u00e5 kort som mulig.\n\n**\u00a7 17** *Tetthet*\n\nFisketetthet skal v\u00e6re forsvarlig og tilpasset vannkvalitet, fiskenes atferdsmessige og fysiologiske behov, helsestatus, driftsform og f\u00f4ringsteknologi.\n\n\u00a0\n\n**\u00a0\u00a7 18** *Vannkvalitet*\n\nFisk skal til enhver tid ha tilgang p\u00e5 tilstrekkelige mengder vann av en slik kvalitet at fiskene f\u00e5r gode levek\u00e5r alt etter art, alder, utviklingstrinn, vekt, og fysiologiske og adferdsmessig behov, og ikke st\u00e5r i fare for \u00e5 bli p\u00e5f\u00f8rt un\u00f8dige p\u00e5kjenninger eller skader, herunder ogs\u00e5 senskader som deformiteter. Installasjoner i sj\u00f8 skal plasseres, utformes og vedlikeholdes p\u00e5 en m\u00e5te som sikrer god gjennomstr\u00f8mning av rent vann.\n\nVannkvaliteten og vekselvirkningene mellom ulike vannparametere skal overv\u00e5kes etter behov. Ved fare for skade eller un\u00f8dige p\u00e5kjenninger skal effektive tiltak iverksettes. Basert p\u00e5 risikovurderinger skal det foretas m\u00e5linger av oksygenmetning, temperatur og salinitet. Mengden metabolske avfallstoffer akkumulert i vannet skal v\u00e6re innenfor forsvarlige grenser.\n\n**\u00a7 19** *Biomasse*\n\nBiomassen per tillatelse til fangstbasert akvakultur skal til enhver tid ikke overstige maksimalt tillatt biomasse.\n\n\u00a0\n**\u00a7 20** *Forbud mot mottak, bruk og utsett av fisk som er fanget utenfor fristatusomr\u00e5de for VHS og i buffersonen*\n\nDet er forbudt \u00e5 ta imot, bruke eller sette ut fisk i anlegg for fangstbasert akvakultur som er fanget utenfor norsk territorialfarvann 12 nautiske mil fra n\u00e6rmeste punkt p\u00e5 grunnlinjen, eller i buffersonen som omfatter de norske delene av nedslagsfeltene til Grense Jakobselv og Passvikvassdraget samt de mellomliggende vassdragene og det tilh\u00f8rende kystomr\u00e5det utenfor.\n\n**\u00a7 21** *Smittehygiene*\n\nRenhold av installasjoner og produksjonsenheter skal foretas regelmessig. Det skal sikres at personell, arbeidst\u00f8y, utstyr, gjenstander, brukt emballasje med videre, ikke sprer smitte. Brukte n\u00f8ter, gjenstander, utstyr etc. skal rengj\u00f8res og desinfiseres med godkjent desinfeksjonsmiddel i f\u00f8rste halvdel av brakkleggingsperioden eller f\u00f8r de flyttes til et annet akvakulturanlegg.\n\nProduksjonsenheter skal om n\u00f8dvendig dekkes til for \u00e5 sikre mot smitte.\n\nS\u00e5 langt det er mulig skal d\u00f8dfisk tas ut av produksjonsenheten daglig. Det skal sikres at d\u00f8dfisk er fjernet fra produksjonsenheten f\u00f8r lasting til transportenhet.\n\nD\u00f8dfisk og annet avfall fra fisk skal omg\u00e5ende kvernes og ensileres til pH under 4, og skal lagres i lukket beholder eller annen lukket innretning uten avrenning og med tilstrekkelig lagringskapasitet.\n\n\u00a0\n**\u00a7 22** *Brakklegging*\n\nLokaliteten skal t\u00f8mmes for fisk innen 31. desember hvert \u00e5r og brakklegges i minimum to m\u00e5neder.\n\nDrift og brakklegging skal skje p\u00e5 en slik m\u00e5te at samtlige lokaliteter i et omr\u00e5de blir mest mulig effektivt utnyttet for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8kt verdiskaping.\n\nMattilsynet kan treffe vedtak om lengre brakkleggingstid av den enkelte lokalitet og koordinert brakklegging av et omr\u00e5de, dersom hensynet til fiskehelse tilsier det.\n\n\u00a0\n\n**\u00a7 23** *Helsekontroll*\n\nDet skal gjennomf\u00f8res risikobasert helsekontroll med akvakulturdyr for \u00e5 forebygge og behandle sykdom og skade.\n\nN\u00e5r det er tatt inn fisk i et anlegg for fangstbasert akvakultur, skal det gjennomf\u00f8res minst \u00e9n helsekontroll f\u00f8r fisken tas ut av akvakulturanlegget.\n\nFisk i anlegg for fangstbasert akvakultur med mer enn 3 000 og mindre enn 50 000 fisk, skal ha rutinemessige helsekontroller minst hver tredje m\u00e5ned.\n\nFisk i anlegg for fangstbasert akvakultur med mer enn 50 000 fisk, skal ha skal ha rutinemessige helsekontroller minst hver andre m\u00e5ned.\n\nVed for\u00f8ket d\u00f8delighet, unntatt n\u00e5r d\u00f8deligheten \u00e5penbart ikke er for\u00e5rsaket av sykdom, eller annen grunn til mistanke om smittsom eller ikke-smittsom sykdom i en eller flere produksjonsenheter, skal helsekontroll gjennomf\u00f8res uten un\u00f8dig opphold for \u00e5 avklare \u00e5rsaksforhold.\n\nVed vedvarende for\u00f8ket d\u00f8delighet skal ny helsekontroll gjennomf\u00f8res innen 14 dager, med mindre \u00e5rsaksforhold er entydig og avklart.\n\n\u00a0\n**\u00a7 24** *Helsekontrollens innhold*\n\nHelsekontrollen skal utf\u00f8res av veterin\u00e6r eller fiskehelsebiolog.\n\nVed hver helsekontroll skal driftsjournalen gjennomg\u00e5s. Ut fra en risikovurdering skal et representativt utvalg av produksjonsenhetene inspiseres. Et representativt utvalg av nylig d\u00f8de akvakulturdyr eller akvakulturdyr med unormal adferd skal obduseres og relevante unders\u00f8kelser skal gjennomf\u00f8res. Det skal s\u00e6rlig tas sikte p\u00e5 \u00e5 avdekke eventuell forekomst av sykdom p\u00e5 liste 1, 2 og 3.\n\nVed for\u00f8ket d\u00f8delighet, unntatt n\u00e5r d\u00f8deligheten \u00e5penbart ikke er for\u00e5rsaket av sykdom, eller annen grunn til mistanke om smittsom eller ikke-smittsom sykdom, skal helsesituasjonen i hele akvakulturanlegget vurderes. Det skal tas ut pr\u00f8ver og foretas unders\u00f8kelser for \u00e5 fastsl\u00e5 \u00e5rsaken.\n\n\u00a0\n**\u00a7 25** V*arsling*\n\nMattilsynet skal varsles umiddelbart ved\n\n*a)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0* uavklart for\u00f8ket d\u00f8delighet,\n\n*b)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0* grunn til mistanke om sykdom p\u00e5 liste 1, 2 eller 3\n\n*c)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0* andre forhold som har medf\u00f8rt vesentlig velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder om sykdom, skade eller svikt.\n\n\n**\u00a7 26** *Bruk av legemidler og kjemikalier*\n\nVed bruk av legemidler og kjemikalier skal det vises s\u00e6rlig aktsomhet for \u00e5 unng\u00e5 at midlene slipper ut i det omkringliggende milj\u00f8.\n\nDersom fisken tilf\u00f8res legemidler som medf\u00f8rer plikt til \u00e5 holde fisken tilbake (tilbakeholdelsestid), skal dette varsles ved skilt som skal st\u00e5 sammen med skilt med lokalitetsnummer. Skiltet skal kunne ses fra sj\u00f8en og annen naturlig adkomst. Varslingsplikten gjelder fra p\u00e5begynt behandling og til tilbakeholdelsestiden for det aktuelle medikamentet som benyttes er utl\u00f8pt.\n\n\u00a0\n**\u00a7 27** *Kjemiske substanser og hormoner*\n\nFisk skal ikke gis noen former for kjemiske desinfeksjonsmidler, legemidler eller tilsetningsstoffer som kan p\u00e5virke fiskens fysiologiske funksjoner, herunder salt, eller behandles med hormoner, dersom dette kan ha negativ innvirkning p\u00e5 fiskevelferden. Bruk av substanser og hormoner nevnt i f\u00f8rste punktum er tillatt dersom dette er n\u00f8dvendig av fiskehelsemessige grunner.\n\nLegemidler skal ikke brukes som rutinemessig kompensasjon for mangelfullt driftsopplegg eller for \u00e5 skjule tegn p\u00e5 d\u00e5rlig velferd.\n\n\u00a0\n**\u00a7 28** *H\u00e5ndtering og stell*\n\nFisk skal holdes i milj\u00f8 som gir god velferd ut fra artstypiske behov og beskyttes best mulig mot skade og un\u00f8dig p\u00e5kjenning. Fisk skal ikke settes ut i et akvakulturanlegg med p\u00e5g\u00e5ende klinisk sykdomsutbrudd dersom det er grunn til \u00e5 tro at fisken som settes ut vil bli syk og p\u00e5f\u00f8res vesentlige un\u00f8dige p\u00e5kjenninger.\n\nFisk skal ikke h\u00e5ndteres un\u00f8dig. H\u00e5ndtering, herunder trenging, h\u00e5ving og pumping, skal skje p\u00e5 en sk\u00e5nsom m\u00e5te og med et forsvarlig tempo, slik at fisk ikke blir p\u00e5f\u00f8rt skade eller un\u00f8dige p\u00e5kjenninger. Fisk skal i minst mulig grad tas ut av vannet.\n\nPumpeavstanden skal v\u00e6re s\u00e5 kort som mulig. Ved pumping av fisk skal det s\u00f8rges for at pumpeh\u00f8yde, trykk og fallh\u00f8yde er slik regulert at skade unng\u00e5s.\n\nFisken skal under h\u00e5ndtering ha forsvarlig vannkvalitet ut fra artens behov. Under trenging skal oksygenniv\u00e5et kontrolleres ved bruk av egnet m\u00e5leutstyr. Trenging som varer i mindre enn 30 minutter ved sj\u00f8temperaturer lavere enn 6 \u00b0C er unntatt fra kravet om oksygenm\u00e5ling. Dersom fisk viser tegn til atferdsendringer utover det normale under h\u00e5ndtering, skal det straks iverksettes n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 sikre fiskenes velferd.\n\n**\u00a7 29** *Forbud mot inngrep og fjerning av kroppsdeler*\n\nDet er forbudt \u00e5 gj\u00f8re inngrep og fjerne kroppsdeler p\u00e5 levende fisk.\n\nBestemmelsen i f\u00f8rste ledd er ikke til hinder for merking som ikke p\u00e5f\u00f8rer fisken atferdsmessige begrensninger, skade eller un\u00f8dige p\u00e5kjenninger, eller at veterin\u00e6r eller fiskehelsebiolog gj\u00f8r inngrep av fiskehelsemessige grunner.\n\n\n**\u00a7 30** *Avliving av fisk*\n\nDersom det kan f\u00f8re til un\u00f8dig eller betydelig p\u00e5kjenning for fisk \u00e5 leve videre, skal den snarest mulig tas ut av produksjonsenheten, bed\u00f8ves og avlives p\u00e5 forsvarlig m\u00e5te.\n\nFisk skal bed\u00f8ves f\u00f8r avliving og v\u00e6re bed\u00f8vd n\u00e5r d\u00f8den inntrer. Bed\u00f8vingsmetoden skal ikke p\u00e5f\u00f8re fiskene skade eller un\u00f8dige p\u00e5kjenninger. Bed\u00f8ving skal skje ved slag mot hode, bruk av egnet medikament eller annen egnet metode.\n\nFisk skal d\u00f8 som f\u00f8lge av bl\u00f8gging og p\u00e5f\u00f8lgende blodtap fra hjernen, medikamentell overdose eller annen egnet metode. Det skal sikres at fisken er d\u00f8d f\u00f8r videre behandling.\n\nDet er ikke tillatt \u00e5 avlive store mengder fisk i anlegg for fangstbasert akvakultur. Mattilsynet kan gi tillatelse til slik avliving dersom dette er n\u00f8dvendig ut fra tungtveiende fiskehelse- eller fiskevelferdshensyn.\n\n**\u00a0**\n\n**\u00a7 31** *Journalf\u00f8ring p\u00e5 lokalitetsniv\u00e5*\n\nDriftsjournalen skal minst inneholde oppdaterte opplysninger om:\n\na)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 nummer p\u00e5 produksjonsenhet knyttet til akvakulturtillatelsens nummer og innehaver av tillatelsen,\n\nb)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 tidspunkt for brakklegging,\n\nc)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 kjemikalieforbruk: kjemikalietype, produktnavn, mengde og forbruksperiode,\n\nd)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 legemiddelforbruk: legemiddeltype, produktnavn, mengde og forbruksperiode,\n\ne)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 resultater av gjennomf\u00f8rte helsekontroller: antall gjennomf\u00f8rte helsekontroller, pr\u00f8veuttak, foretatte unders\u00f8kelser, diagnoser og gjennomf\u00f8rte behandlinger\n\nf)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 vanntemperatur p\u00e5 3 meters dyp.\n\ng)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 behandling og levering av d\u00f8d fisk: behandlingsm\u00e5te, mengde, leveringstidspunkt og mottaker,\n\nh)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 angrep av predatorer, alger eller maneter og eventuelt gjennomf\u00f8rte tiltak.\n\ni)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 relevante parametere for vannkvalitet og vannkvalitetstiltak,\n\nj)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 resultater etter foretatte milj\u00f8unders\u00f8kelser: kart (1:5000), det topografiske bunnkartet, lokalitetskartet der pr\u00f8vetakingsstedene er avmerket ig skjema for oppsummering av unders\u00f8kelsen\n\n**\u00a7 32** *Journalf\u00f8ring p\u00e5 produksjonsenhetsniv\u00e5*\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Driftsjournalen skal p\u00e5 produksjonsenhetsniv\u00e5 minst inneholde oppdatert opplysninger om:\n\na)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 mottak, levering og beholdning av fisk: antall mottatt, opprinnelse og fangstomr\u00e5de, antall levert, mottaker og beholdning,\n\nb)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 uttak eller utslaktingskvantum og sted for slakting: slakteri/mottak, dato, art, antall fisk, slaktevekt og slaktetilstand,\n\nc)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 flytting av fisk: antall og hvilket anlegg fisken er flyttet til,\n\nd)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 r\u00f8mmingstilfeller: r\u00f8mmings\u00e5rsak, r\u00f8mmingstidspunkt, antall r\u00f8mte individer, st\u00f8rrelse, helsestatus og at r\u00f8mmingen er meldt Fiskeridirektoratets regionkontor og tidspunktet for dette,\n\ne)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 fiskens helse- og velferdsstatus: antall helsekontroller, antall obduserte fisk, pr\u00f8veuttak, unders\u00f8kelser, diagnoser, skader, behandlinger, samt kjente eller sannsynlige \u00e5rsaker til skader og produksjonssykdommer.\n\nF\u00f8lgende opplysninger skal journalf\u00f8res daglig p\u00e5 produksjonsenhetsniv\u00e5:\n\na)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 beholdning av antall fisk,\n\nb)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 biomasse og grunnlaget for beregningen av biomasse, tilvekst og tetthet,\n\nc)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 d\u00f8delighet og annen \u00e5rsak til tap, antall fisk og kvantum og\n\nd)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 f\u00f4rforbruk i kilo og f\u00f4rtype.\n\n**\u00a0**\n\n**\u00a7 33** *Rapportering og melding*\n\nDet skal m\u00e5nedlig innrapporteres opplysninger om\n\n\\-\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 antall fisk, snittvekt og d\u00f8delighet for hver produksjonsenhet som er i drift,\n\n\\-\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 slaktevekt,\n\n\\-\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 biomasse og\n\n\\-\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 f\u00f4rforbruk i kilo.\n\nDet skal innrapporteres til Fiskeridirektoratet n\u00e5r akvakulturanlegget tas i bruk og n\u00e5r anlegget er t\u00f8mt for fisk.\n\nFrist for innsendelse av kalenderm\u00e5nedlige opplysninger i henhold til f\u00f8rste ledd er den 7. i p\u00e5f\u00f8lgende m\u00e5ned.\n\n\u00a0\n**\u00a7 34** *Plikt til \u00e5 forebygge r\u00f8mming og p\u00e5legg om gjenfangst*\n\nDet skal utvises s\u00e6rlig aktsomhet for \u00e5 hindre at fisk r\u00f8mmer. Det skal videre s\u00f8rges for ateventuell r\u00f8mming oppdages raskest mulig og at r\u00f8mmingen i st\u00f8rst mulig grad begrenses.\n\nFiskeridirektoratet kan i s\u00e6rlige tilfeller p\u00e5legge innehaver av tillatelse til fangstbasert akvakultur gjenfangst av r\u00f8mt fisk fra anlegg som er tilknyttet tillatelsen.\n\n\u00a0\n**\u00a7 35** *Meldeplikt ved r\u00f8mming*\n\nDet skal straks meldes fra p\u00e5 fastsatt skjema til Fiskeridirektoratet dersom det er kjennskap til at fisk r\u00f8mmer eller n\u00e5r det foreligger mistanke om r\u00f8mming, uavhengig av om fisken har r\u00f8mt fra egne eller andres produksjonsenheter eller installasjoner. N\u00e6rmere krav til meldeplikten fastsettes i skjema for melding om r\u00f8mming.\n\n\u00a0\n**\u00a7 36** *Fiske og ferdselsforbud*\n\nDet er forbudt \u00e5 drive fiske n\u00e6rmere anlegget enn 100 meter og \u00e5 ferdes n\u00e6rmere enn 20 meter.Avstanden m\u00e5les fra en rett linje trukket mellom anleggets faktiske ytterpunkt i overflaten\n\n**\u00a0**\n**\u00a7 37** *Milj\u00f8overv\u00e5kning*\n\nDet skal foretas milj\u00f8overv\u00e5king av lokalitet for fangstbasert akvakultur. En trendoverv\u00e5king av bunnforholdene under anlegget skal foretas i henhold til NS-9410 Milj\u00f8overv\u00e5king av marine matfiskanlegg, eller tilsvarende internasjonal standard eller anerkjent norm av et kompetent organ. Et kompetent organ skal dokumentere relevant faglig kompetanse for oppdragsgiver og v\u00e6re uavhengig oppdragsgiver.\n\nMilj\u00f8unders\u00f8kelse skal for f\u00f8rste gang gjennomf\u00f8res n\u00e5r det produseres mer enn en tredjedel av tillatt biomasse som angitt i akvakulturtillatelsen. Deretter skal det gj\u00f8res milj\u00f8unders\u00f8kelser etter de frekvenser som f\u00f8lger av NS-9410 eller tilsvarende internasjonal standard eller anerkjent norm. Fortrinnsvis skal unders\u00f8kelsene gj\u00f8res p\u00e5 det tidspunktet i produksjonssyklusen det er st\u00f8rst belastning eller biomasse p\u00e5 lokaliteten.\n\nP\u00e5 lokaliteter hvor unders\u00f8kelsene vanskelig lar seg gjennomf\u00f8re etter NS-9410 eller tilsvarende internasjonal standard eller anerkjent norm p\u00e5 grunn av dybdeforhold eller lokalitet med stein- eller fjellbunn, kan Fiskeridirektoratets regionkontor i samr\u00e5d med Fylkesmannens milj\u00f8vernavdeling fatte vedtak om alternativt overv\u00e5kingsprogram.\n\nEtter endt unders\u00f8kelse skal det rapporteres til Fiskeridirektoratets regionkontor.\n\n\u00a0\n\n**\u00a7 38** *Tiltak ved uakseptabel milj\u00f8tilstand*\n\nDersom trendoverv\u00e5kingen av bunnforholdene under anlegget (B-unders\u00f8kelsen) viser uakseptabel milj\u00f8tilstand (etter NS-9410 tilstand 4), skal det tas et st\u00f8rre antall pr\u00f8ver under anlegget (utvidet B-unders\u00f8kelse). Fiskeridirektoratets regionkontor kan i samr\u00e5d med Fylkesmannens milj\u00f8vernavdeling i tillegg kreve unders\u00f8kelse av bunntilstanden under anlegget (n\u00e6rsonen) og utover i resipienten (fjernsonen) (i NS-9410 kalt C-unders\u00f8kelse) i henhold til NS-9410 jf. NS-9423 eller tilsvarende internasjonal standard eller anerkjent norm, som i tilfelle skal utf\u00f8res av et organ som er akkreditert for \u00e5 utf\u00f8re oppgaven.\n\nViser unders\u00f8kelser etter f\u00f8rste ledd fortsatt uakseptabel milj\u00f8tilstand, kan Fiskeridirektoratets regionkontor i samr\u00e5d med Fylkesmannens milj\u00f8vernavdeling fatte vedtak om brakklegging av lokaliteten. Vedtak om brakklegging oppheves ikke f\u00f8r ny unders\u00f8kelse viser at milj\u00f8tilstanden er i de h\u00f8yeste tilstandskategoriene (tilstand 1 eller 2).\n\n\u00a0\n\n**Kapittel 4 Slakting og transport**\n\n**\u00a7 39** *Slakting*\n\nFisk fra fangstbasert akvakultur kan slaktes p\u00e5 mottaksanlegg for hvitfisk eller slakteri for oppdrettsfisk. Dersom avl\u00f8psvann p\u00e5 slaktested ikke skal behandles, m\u00e5 slaktestedet godkjennes av Mattilsynet.\n\nFisken skal vernes mot unng\u00e5elig smerte, lidelse og frykt ved avliving og aktiviteter i forbindelse med avlivingen. Bestemmelsen er gitt med hjemmel i lov om dyrevelferd \u00a7 12 femte ledd. Bestemmelsen gjelder i tillegg til artikkel 3 nummer 1 i forordning\u00a0(EF) nr. 1099/2009\u00a0som er gjennomf\u00f8rt i\u00a0forskrift 13. januar 2013 nr. 60\u00a0om avliving av dyr.\n\n**\u00a7 40** *Slaktemerd*\n\nFisk kan oppbevares maksimalt 6 d\u00f8gn i slaktemerd. Syk og skadet fisk skal avlives s\u00e5 raskt som mulig.\n\nFisk skal ikke plasseres i slaktemerd med milj\u00f8forhold som er s\u00e6rlig belastende for fisken, herunder temperaturer som overskrider fiskens toleransegrense.\n\nFisk fra ulike eiere eller anlegg for fangstbasert akvakultur skal ikke oppbevares i samme slaktemerd. N\u00e5r en slaktemerd er fylt opp med fisk, skal den t\u00f8mmes f\u00f8r det fylles p\u00e5 med ny fisk fra samme eller annen eier, eller det samme eller et annet anlegg for fangstbasert akvakultur. Det kan maksimalt v\u00e6re fisk fra tre ulike anlegg for fangstbasert akvakultur samtidig i mottaksanleggets eller slakteriets slaktemerder. Fisk fra fangstbasert akvakultur skal ikke plasseres i samme installasjoner som brukes til restitusjon og mellomlagring ved levendelagring av villfanget fisk.\n\nOpplining av n\u00f8ter skal i st\u00f8rst mulig grad begrenses i tid, og skal kun forekomme n\u00e5r fisk pumpes eller h\u00e5ves inn p\u00e5 slakteriet. Oksygenniv\u00e5et i vannet skal overv\u00e5kes b\u00e5de i opplinet not eller under trenging i kar p\u00e5 land.\n\nFisk som er levert til slaktemerd, skal g\u00e5 direkte til slakting ved tilh\u00f8rende mottaksanlegg eller slakteri.\n\n\u00a0\n\n**\u00a7 41** *Transport*\n\n*\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0* Fisk som skal transporteres til og fra anlegg for fangstbasert akvakultur kan transporteres med fart\u00f8y som er godkjent i henhold til forskrift 22. desember 2005 nr. 1682 om krav til fart\u00f8y som skal fiske og f\u00f8re fangsten levende, eller br\u00f8nnb\u00e5t som er godkjent i henhold til forskrift 17. juni 2008 nr. 820 om transport av akvakulturdyr.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Transporten og eventuelt vannskifte skal gjennomf\u00f8res p\u00e5 en m\u00e5te som reduserer risikoen for spredning av sykdommer, og sikrer helsen til:  \na) fisken som transporteres,  \nb) fisken p\u00e5 bestemmelsesstedet, og  \nc) akvatiske dyr som passeres under transporten.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 For hvert transportoppdrag skal f\u00f8lgende opplysninger journalf\u00f8res:  \na) d\u00f8delighet under transport,  \nb) reiserute, inkludert akvakulturanlegg, mottaksanlegg og slakterier som bes\u00f8kes, og  \nc) tid og sted for eventuelt vannskifte, lukking og \u00e5pning av ventiler under transport.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 F\u00f8rste ledd gjelder i tillegg til forordning\u00a0(EF) nr. 1/2005\u00a0om vern av dyr under\u00a0transport\u00a0og andre tilknyttede aktiviteter som er vedtatt som norsk forskrift i forskrift 8. februar 2012 nr. 139 om n\u00e6ringsmessig\u00a0transport\u00a0av dyr.\n\n**\u00a0**\n\n**Kapittel 5 Avsluttende bestemmelser**\n\n**\u00a7 42** *Tilsyn og vedtak*\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Fiskeridirektoratet f\u00f8rer tilsyn med og fatter vedtak for \u00e5 gjennomf\u00f8re bestemmelsene i \u00a7\u00a7\u00a04-6, \u00a7 7 f\u00f8rste ledd bokstav f-h, andre ledd og tredje ledd, \u00a7\u00a7 8-11, \u00a7 12 f\u00f8rste, tredje og fjerde ledd, \u00a7 13 f\u00f8rste ledd, \u00a7 14 f\u00f8rste, tredje og fjerde ledd, \u00a7 15, \u00a7 19, \u00a7\u00a022 f\u00f8rste og andre ledd, \u00a7\u00a026, \u00a7\u00a031 bokstav a-d og j, \u00a7 32 f\u00f8rste ledd bokstav a-d og andre ledd og \u00a7\u00a7\u00a033-38.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Mattilsynet f\u00f8rer tilsyn med og kan fatte vedtak etter \u00a7 7 f\u00f8rste ledd bokstav a-f, \u00a7 11, \u00a7 12 f\u00f8rste, andre og tredje ledd, \u00a7 13 andre, tredje og fjerde ledd, \u00a7 14 f\u00f8rste, andre og tredje ledd, \u00a7\u00a7\u00a016-21, \u00a7 22 f\u00f8rste og tredje ledd, \u00a7\u00a7 23-25, \u00a7\u00a7\u00a027-30, \u00a7 31 bokstav a-i, \u00a7 32, \u00a7 33 og \u00a7\u00a7 39-41.\n\n**\u00a7 43** *Dispensasjon*\n\nFiskeridirektoratet kan i s\u00e6rlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene nevnt i \u00a7 42 f\u00f8rste ledd.\n\nMattilsynet kan i s\u00e6rlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene nevnt i \u00a7 42 andre ledd.\n\n\u00a0\n\n**\u00a7 44** *Administrative sanksjoner og reaksjoner*\n\nFiskeridirektoratet kan ilegge administrative sanksjoner og reaksjoner gitt i eller i medhold av medhold av lov 17. juni nr. 79 om akvakultur \u00a7 27, \u00a7 28, \u00a7 29, \u00a7 29a og \u00a7 30, ved overtredelse av f\u00f8lgende bestemmelser i denne forskriften: \u00a7\u00a04 f\u00f8rste og fjerde ledd, \u00a7 8, \u00a7 9, \u00a7 11, \u00a7 12 f\u00f8rste, tredje og fjerde ledd, \u00a7 13 f\u00f8rste ledd, \u00a7 14 f\u00f8rste, tredje og fjerde ledd, \u00a7\u00a015, \u00a7 19, \u00a7\u00a022 f\u00f8rste og andre ledd, \u00a7 26, \u00a7 31 bokstav a-d og j, \u00a7 32 f\u00f8rste ledd bokstav a-d og andre ledd og \u00a7\u00a7 33-38.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Mattilsynet kan ilegge administrative sanksjoner og reaksjoner gitt i eller i medhold av lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. \u00a7 23, \u00a7 24, \u00a7 25 og \u00a7 26 ved overtredelse av f\u00f8lgende bestemmelser i denne forskriften: \u00a7 8, \u00a7 11, \u00a7 12 f\u00f8rste ledd, \u00a7 14 f\u00f8rste, andre og tredje ledd, \u00a7\u00a719 -21, \u00a7 22 f\u00f8rste og tredje ledd, \u00a7\u00a7 23-25, \u00a7 30 fjerde ledd, \u00a7 31 bokstav a-i, \u00a7\u00a032, \u00a7 33, \u00a7 39 f\u00f8rste ledd, \u00a7 40 f\u00f8rste, tredje og femte ledd og \u00a7 41 f\u00f8rste, andre og tredje ledd.\n\nMattilsynet kan ilegge administrative sanksjoner og reaksjoner gitt i eller i medhold av lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd \u00a7 30, \u00a7 32, \u00a7\u00a033, \u00a7 34 og \u00a7 35, ved overtredelse av f\u00f8lgende bestemmelser i denne forskriften: \u00a7 8 \u00a7 11, \u00a7 12 f\u00f8rste, andre og fjerde ledd, \u00a7 13 andre, tredje og fjerde ledd, \u00a7 14 f\u00f8rste, andre og tredje ledd, \u00a7\u00a7 16-19, \u00a7 21 f\u00f8rste ledd \u00a7 23 f\u00f8rste og femte ledd, \u00a7\u00a025, \u00a7\u00a7 27-30, \u00a7 31 bokstav a-i, \u00a7 32, \u00a7 39 andre ledd, \u00a7\u00a040 f\u00f8rste, andre, tredje og fjerde ledd og \u00a7\u00a041 f\u00f8rste og fjerde ledd.\n\n\u00a0\n**\u00a7 45** *Straff*\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Den som forsettelig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer bestemmelsene gitt i denne forskriften \u00a7 4 f\u00f8rste og fjerde ledd, \u00a7 9, \u00a7 11, \u00a7 12 f\u00f8rste, tredje og fjerde ledd, \u00a7 19, \u00a7 31 bokstav a og b, \u00a7 f\u00f8rste ledd bokstav a-d og andre ledd bokstav a, b og d og \u00a7\u00a7 33-35, kan straffes med b\u00f8ter eller fengsel eller begge deler i henhold til lov 17. juni nr. 79 om akvakultur \u00a7\u00a031.\n\nDen som forsettelig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i denne forskriften \u00a7 8, \u00a7 11, \u00a7 12 f\u00f8rste ledd, \u00a7 14 f\u00f8rste, andre og tredje ledd, \u00a7\u00a719 -21, \u00a7 22 f\u00f8rste og tredje ledd, \u00a7\u00a7 23-25, \u00a7 30 fjerde ledd, \u00a7 31 bokstav a-i, \u00a7\u00a032, \u00a7 33, \u00a7 39 f\u00f8rste ledd, \u00a7 40 f\u00f8rste, tredje og femte ledd og \u00a7 41 f\u00f8rste, andre og tredje ledd, kan straffes med b\u00f8ter eller fengsel eller begge deler, i henhold til lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. \u00a7 28.\n\nDen som forsettelig eller grovt uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften \u00a7 8 \u00a7 11, \u00a7 12 f\u00f8rste, andre og fjerde ledd, \u00a7 13 andre, tredje og fjerde ledd, \u00a7 14 f\u00f8rste, andre og tredje ledd, \u00a7\u00a7 16-19, \u00a7 21 f\u00f8rste ledd \u00a7 23 f\u00f8rste og femte ledd, \u00a7\u00a025, \u00a7\u00a7 27-30, \u00a7 31 bokstav a-i, \u00a7 32, \u00a7 39 andre ledd, \u00a7\u00a040 f\u00f8rste, andre, tredje og fjerde ledd og \u00a7\u00a041 f\u00f8rste og fjerde ledd, kan straffes med b\u00f8ter eller fengsel eller begge deler, i henhold til lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd \u00a7 37.\n\n\u00a0\n**\u00a7 46** *Ikrafttredelse*\n\nForskriften trer i kraft 1. januar 2015, unntatt \u00a7 13 fjerde ledd og \u00a7 33 f\u00f8rste ledd, som trer i kraft 1.7.2015.\n\n**II**\n\n**Forskrift om endring av forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, \u00f8rret og regnbue\u00f8rret**\n\nI forskrift 22. desember 2004 nr. 1799 om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, \u00f8rret og regnbue\u00f8rret gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer:\n\n\u00a7 2 andre ledd skal lyde:\n\nForskriften gjelder tildeling, endring og opph\u00f8r av tillatelser til akvakultur av andre fiskearter enn laks, \u00f8rret og regnbue\u00f8rret samt til akvakultur av bl\u00f8tdyr, krepsdyr og pigghuder. Forskriften gjelder ikke *fangstbasert akvakultur, levendelagring av villfanget fisk,* akvakultur av krepsdyr, bl\u00f8tdyr og pigghuder i form av bunnkultur uten at dyrene holdes i fangenskap (havbeite).\n\n**III**\n\n**Forskrift om endring av forskrift om drift av akvakultur**\n\n\u00a0I forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer:\n\n\u00a7 3 f\u00f8rste ledd skal lyde:\n\n**Forskrift om endring av forskrift om teknisk standard for flytende akvakulturanlegg (NYTEK-forskriften)**\n\nI forskrift 16. august 2011 nr. 849 om teknisk standard for flytende akvakulturanlegg (NYTEK) gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer:\n\nNytt tredje ledd i \u00a7 3 skal lyde:\n\n*\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Forskriften gjelder ikke for anlegg for oppbevaring av villfanget fisk i restitusjons- og mellomlagringsmerd eller fangsbasert akvakultur.*\n\n**V**\n\n**Forskrift om endring av forskrift om internkontroll for \u00e5 oppfylle akvakulturlovgivningen (IK-Akvakultur)**\n\nI forskrift 19. mars 2004 nr. 537 om internkontroll for \u00e5 oppfylle akvakulturlovgivningen (IK-Akvakultur) gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer:\n\nNytt tredje ledd i \u00a7 2 skal lyde:\n\n*\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Forskriften gjelder ikke for virksomhet som omfattes av forskrift om fangstbasert akvakultur.*\n\n**\u00a0VI**\n\n**Forskrift om endring av forskrift om slakterier og tilvirkingsanlegg for akvakulturdyr**\n\nI forskrift 30. oktober 2006 nr. 1250 om slakterier og tilvirkingsanlegg for akvakulturdyr gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer:\n\nNy bokstav d i \u00a7 2 tredje ledd skal lyde:\n\nForskriften gjelder ikke for:\n\na)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 tilvirking hos detaljist\u00a0for\u00a0salg direkte til forbruker, herunder storhusholdning, kantine, serveringssted\u00a0og\u00a0lignende,\n\nb)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 slakting og tilvirking av sj\u00f8pattedyr,\n\nc)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 slaktemerder,\n\nd)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 *fangsbasert akvakultur.*\n\n**\u00a0VII**\n\n**Forskrift om endring av forskrift om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet**\n\nI forskrift 21. desember 2001 nr. 1597 om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer:\n\n\u00a7 2 andre ledd skal lyde:\n\nVed behandling av s\u00f8knader fra s\u00f8kere som nevnt i forskrift 22. desember 2004 nr. 1799 om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, \u00f8rret og regnbue\u00f8rret \u00a7 10 tredje ledd og \u00a7 12 fjerde ledd, skal s\u00f8ker betale gebyr til statskassen p\u00e5 kr 3\u00a0000. Det samme gjelder for s\u00f8kere som s\u00f8ker om tillatelse til fiskepark *og fangsbasert akvakultur*. Det skal ikke betales gebyr for s\u00f8knad etter forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) \u00a7 48.\n\n**\u00a0VIII**\n\n**Forskrift om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m.**\n\nI forskrift 17. juni 2008 nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m. gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer:\n\n\u00a7 2 fjerde ledd skal lyde:\n\nForskriften omfatter ikke restitusjons- og mellomlagringsmerder *ved levendelagring av villfanget fisk*.\n\n\u00a7 6 f\u00f8rste ledd i.f. skal lyde:\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Bokstav e gjelder ikke for havbeite. *Bokstav f gjelder ikke for fangstbasert akvakultur.*\n\n**IX**\n\n**Forskrift om reaksjoner, sanksjoner med mer ved overtredelse av akvakulturloven**\n\nI forskrift 20. desember 2013 nr. 1675 om reaksjoner, sanksjoner med mer ved overtredelse av akvakulturloven gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer:\n\nNytt \u00a7 6 tredje ledd skal lyde:\n\n*Tilsvarende skal legges til grunn for overtredelse av forskrift for fangstbasert akvakultur \u00a7 4 f\u00f8rste og fjerde ledd, \u00a7 8 og \u00a7 19, s\u00e5 langt det passer.*\n\nNy bokstav g i \u00a7 7 skal lyde:\n\n*g)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0* *Forskrift om fangstbasert akvakultur \u00a7 4 f\u00f8rste og fjerde ledd, \u00a7 11, \u00a7 14, \u00a7\u00a015, \u00a7\u00a031 bokstav a, b og j, \u00a7\u00a032 f\u00f8rste ledd bokstav a-d og andre ledd bokstav a, b og d, \u00a7 33, \u00a7\u00a034 og \u00a7 35.*\n\n**Forskrift om endring av forskrift om transport av akvakulturdyr**\n\nI forskrift 17. juni 2008 nr. 820 om transport av akvakulturdyr gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer:\n\n\u00a7 2 annet ledd skal lyde:\n\nForskriften omfatter transport av levende akvakulturdyr. Kravene til velferd i kapitlene 2, 3 og 4 omfatter kun fisk. Transport av akvariedyr til zoobutikker, hagesenter, hagedammer, kommersielle akvarier og grossister omfattes av \u00a7 10 unntatt bokstav c) i andre ledd og kapittel 5. Transport av bl\u00f8tdyr og krepsdyr omfattes av \u00a7 9 unntatt bokstav d)-g) i f\u00f8rste ledd, \u00a7 10 unntatt bokstav c) i andre ledd, \u00a7 19, \u00a7 20 f\u00f8rste ledd bokstav b) og e) og andre ledd, \u00a7 21, \u00a7 22 tredje ledd, \u00a7\u00a023 og \u00a7 24*. Transport av fisk til og fra fangstbasert akvakultur, samt transport til og fra restitusjons- og mellomlagringsmerder, er unntatt forskriftens virkeomr\u00e5de.*\n\n**XI**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce812b36-110c-4083-bc77-527c4ee332a2"}
{"url": "http://www.korus-stavanger.no/kurs-konferanser/kurs-2018/del-1-kursoversikt/sykelig-overvekt-hos-gravide-28-mai", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:48:25Z", "text": "# Sykelig overvekt hos gravide\n\nNettverk for jordm\u00f8dre i Rogaland arrangeres i samarbeid med KoRus Stavanger.\n\n**Dato:** 28.mai 2018  \n  \n**Sted:**  \nRogaland A-senter, kurslokale Byfjorden, administrasjonsbygg, M\u00f8ksterkaien, Skogst\u00f8straen 37, Bygg 4, 2. etasje.\u00a0\u00a0  \n  \n**M\u00e5lgrupper:** Jordm\u00f8dre  \n  \n**Foredragsholdere:**  \nSeksjonsoverlege Samira Lekhal, MD PhD, Senter for sykelig overvekt.  \n  \n**Pris:** Gratis  \n  \n**P\u00e5meldingsfrist:** se nettsider KoRus, kurs/ p\u00e5melding  \n  \n**Maks antall:** Ca. 40  \n  \n**Arrang\u00f8r:** KoRus vest Stavanger og nettverk for jordm\u00f8dre i Rogaland.  \n  \n**Informasjon:**  \ntlf: 51 72 90 00 / 51 72 91 38/ 41 29 35 73.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5eeb01d2-3870-4036-a3b4-6df90561fe70"}
{"url": "http://eskilogheidi.blogspot.com/2010_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:35:19Z", "text": " Upplagd av  \n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \nDisse bildene har jeg \"l\u00e5nt\" fra Jannicke. Mine bilder fra Norge-reisen ble dessverre helt radert fra kameraet f\u00f8r jeg hadde rukket \u00e5 overf\u00f8re de. Utrolig kjedelig, men vi er jo veldig heldige som har disse her da\\!\n\n Upplagd av  \n\nB  kl. \n\n20:36    Inga kommentarer:        \n\n \n### sommerbarna\n\n  \n20:28    Inga kommentarer:        \n\nEskil fikk ikke noe fisk fordi han fisket med en slags jern-bit.\n\n Upplagd av  \n\nB  kl. \n\n20:18    Inga kommentarer:        \n\n \n## Eskil & Heidi\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23e986e1-7596-444a-be3b-a0f534e4310a"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Det_er_aldri_for_sent,_Larry_Crowne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:00:06Z", "text": "# *Det er aldri for sent, Larry Crowne*\n\n*Det er aldri for sent, Larry Crowne*\n\n***Det er aldri for sent, Larry Crowne*** (originaltittel: *Larry Crowne*) er en amerikansk romantisk komedie fra 2011. Filmen er regissert av Tom Hanks, som ogs\u00e5 har v\u00e6rt produsent sammen med Gary Goetzman, skrevet manuset sammen med Nia Vardalos og spilt hovedrollen som Larry Crowne. Julia Roberts er ogs\u00e5 med i filmen.\n\n## Handling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen sympatiske, godtroende og enkle Larry Crowne (Tom Hanks) er en middelaldrende mann. Han jobbet som kokk i marinen i 20 \u00e5r, men har nettopp g\u00e5tt gjennom en lei skilsmisse, hvorp\u00e5 han sitter igjen med en enorm gjeld. N\u00e5r han i tillegg f\u00e5r sparken fra den lokale butikken han har arbeidet i de siste \u00e5rene, finner Larry ut at han vil gj\u00f8re noe nytt. S\u00e5 han bestemmer seg for \u00e5 starte helt p\u00e5 bunnen \u2013 p\u00e5 college.\n\nHan finner umiddelbart tonen med den eksentriske unge studenten Talia (Gugu Mbatha-Raw), og blir en del av hennes store scootergjeng, som alle er nesten like eksentriske som henne og som i likhet med Larry pr\u00f8ver \u00e5 finne seg selv og fremtiden sin. Talia blir ogs\u00e5 hans beste venn p\u00e5 skolen, den \u00f8rlille klassen blir etter hvert som en slags familie, og Larry f\u00e5r nytt h\u00e5p i livet. I tillegg har han \u00f8yne for den vakre l\u00e6reren Mercedes Tainot (Julia Roberts), som har sine egne problemer \u00e5 stri med.\n\n| Rolle                | Skuespiller            |\n| -------------------- | ---------------------- |\n| Larry Crowne         | Tom Hanks              |\n| Mercedes Tainot      | Julia Roberts          |\n| Talia Francesco      | Gugu Mbatha-Raw        |\n| Lamar                | Cedric the Entertainer |\n| B'Ella               | Taraji P. Henson       |\n| Dean Tainot          | Bryan Cranston         |\n| Dell Gordo           | Wilmer Valderrama      |\n| Frances              | Pam Grier              |\n| Dr. Ed Matsutani     | George Takei           |\n| Steve Dibiasi        | Rami Malek             |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7d3ca30-a8f6-497a-9d1b-408d637a6f88"}
{"url": "https://www.zizzi.dk/kjoler-nederdele/nederdele/nederdel-med-striber-sort-xl-z20935c", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:13Z", "text": "# Nederdel med striber\n\nNederdel med striber fra Zizzi.\n\n### Pasform\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n### M\u00e5l for denne style\n\n|    |       |                |       |      |        |\n| -- | ----- | -------------- | ----- | ---- | ------ |\n|    | Talje | Talje udstrakt | Hofte | Bund | L\u00e6ngde |\n| S  | 78    | 106            | 108   | 106  | 50     |\nZizzi er et feminint og inspirerende plus size brand med selvtillid og attitude. Vores s\u00e6rlige kendetegn er vores store passion for vores forbrugere og deres behov. Hos Zizzi finder du alt lige fra bluser, t-shirts, bukser, leggings, kjoler, jeans og jakker til store piger og store kvinder i st\u00f8rrelse 42-56.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c338c8c-2576-47f9-be2e-feb0b2a518bb"}
{"url": "https://xl-bygg.no/13062/produkter/det-finnes-viktigere-ting-i-livet-enn-vinduer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:17:50Z", "text": "\n\n# Det finnes viktigere ting i livet enn vinduer\n\nEt riktig valg vil gi deg bedre bokomfort og spare deg for masse tid med vedlikehold.\n\n\u00c5 velge vindu krever fagkunnskap, og det er mange hensyn som m\u00e5 tas. V\u00e6rforhold og st\u00f8y er eksempler p\u00e5 forhold som m\u00e5 ivarets ut fra husets ulike fasaderetninger.\n\n## **Vedlikeholdsfrie vinduer**\n\n\u00c5 male vinduer er en tidkrevende og n\u00f8ysom jobb. I det lange l\u00f8p er vedlikeholdsfrie vinduer et sv\u00e6rt lurt valg. Du kan f\u00e5 vinduer i pvc eller bekledd i aluminium som er tiln\u00e6rmet vedlikeholdsfrie. Aluminiumskledning forsterker et solid trevindu ytterligere.\n\n  \n  *(Foto/illustrasjon: Trenor)*  \n  \n\u2022 Med pvc- eller aluminiumsbekledde vinduer slipper du \u00e5 skrape og male utvendig. \u00c5 t\u00f8rke st\u00f8v en gang i blant er det eneste du trenger \u00e5 gj\u00f8re.  \n\u2022 Et aluminiumskledd vindu er sv\u00e6rt v\u00e6rbestandig, og innvendig f\u00e5r du det samme flotte trevinduet som du kjenner fra f\u00f8r.**  \n  \n## **Glassets isoleringsevne**\n\nU-verdi er et m\u00e5l p\u00e5 isoleringsevne og varmetap. Vinduets U-verdi er en kombinasjon av hvor bra glasset, rammen og karmen isolerer. Jo lavere U-verdi, desto bedre isolerer vinduet. Ved \u00e5 bytte ut de gamle isol\u00e9rglass-vinduene med nye vinduer kan du spare 5\u20137000 kWh \u00e5rlig i energikostnader.  \n  \nMed dagens teknologi kan du velge vinduer med U-verdi fra 1,4 og ned under 0,8 som er passivhusstandard. \u00c5 velge vindu med lav U-verdi er et sp\u00f8rsm\u00e5l om energi, \u00f8konomi og inneklima.  \n  \n\n## Velg funksjonsglass\n\nMed dagens nye funksjonsglass f\u00e5r du mange valgmuligheter:  \n\u2022 Varmedemping; Et belegg i glasset som hindrer UV-str\u00e5ler og hindrer varme. Anbefales p\u00e5 s\u00f8r- og vestvendte sider der det er mange vinduer.  \n\u2022 Selvvaskende; UV-str\u00e5ler brenner vekk skitt og smuss, og regnvann tar med seg skitten.  \n\u2022 St\u00f8ydempende; Anbefales p\u00e5 sider av huset som vender mot trafikkert vei.  \n\u2022 Sikkerhetsglass; Trygghet i hjemmet er en selvf\u00f8lge. De store vindusflatene i stua skal t\u00e5le h\u00f8y aktivitet fra de sm\u00e5 uten at det oppst\u00e5r personskader. Glassflatene rundt ytterd\u00f8r og balkongd\u00f8r skal beskytte mot inntrengere.  \n  \nAlle disse funksjonene kan kombineres i ett og samme vindu. XL-BYGG hjelper deg med \u00e5 vurdere behovet ditt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4f8455e-2a75-4e10-a5ce-6670efa52034"}
{"url": "http://www.sekken.net/2015/09/tilbakeblikk-pa-sekken-open-2015-populr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:01:42Z", "text": "## tirsdag 29. september 2015\n\n\n\n26.09.2015: Betram S\u00f8mme hadde b\u00e5de utstilling og et lite verksted i Galleri E Sekken. Tidlig fredag kom de f\u00f8rste bes\u00f8kende fra skolen og barnehagen, og det var stadig str\u00f8m av unge og voksne som ville se denne spesielle utstillinga ***La det skje\\!*** N\u00e5r tida tillot det, satte Bertram seg gjerne ned sammen med interesserte, og noen tok seg tid til \u00e5 lage egne ting med faglige r\u00e5d fra trekunstneren som bor p\u00e5 Hustad.\u00a0 Utstillinga var \u00e5pen fredag, l\u00f8rdag og s\u00f8ndag. Dette bildet er fra fredag. Foto: Sekken.net\n\n     \n", "language": "no", "__index_level_0__": "17e650d2-e2a3-4667-af64-8ed530526422"}
{"url": "http://visitgrenland.no/aktiviteter/badeplasser/(id)/roera-badeplass-porsgrunn?lang=no&id=316809", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:37Z", "text": "\n\n# R\u00f8ra badeplass - Porsgrunn\n\n**Fin og barnevennlig badeplass ved Eidangerfjorden i Porsgrunn.\u00a0Variert med sandstrand og svaberg. Opparbeidet gresslette til soling og lek.\u00a0Toalett som er handikapvennlig. Sandkasse og huskestativ. Kafe/kiosk med sitteplasser utenfor.\u00a0**  \n  \nBadeplassen ligger ved Bergsbygdavegen ved Bergsbygda skole og er lett tilgjengelig med bil.  \nGode parkeringsmuligheter.  \n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20218b8b-8001-48b7-8601-61c89fc8e783"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/sport/norge-utklasset-verdenseliten-i-planica---som-a-hoppe-i-en-drom/60437311", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:32:23Z", "text": "\n\n# Norge utklasset verdenseliten i Planica: - Som \u00e5 hoppe i en dr\u00f8m\n\nSatte hjemmenasjonen p\u00e5 plass.\n\n19\\. mars 2016 kl. 11.56\n\n  \u00d8yvind God\u00f8  \n\n(Dagbladet): Lagkonkurransen i Planica var nok et bevis p\u00e5 at Norge har verdens beste hopplandslag, ikke minst i store skiflygingsbakker, hvor de norske hopperne ble verdensmestere i Kulm tidligere i vinter.\n\n**I dag var Alexander St\u00f6ckls suksessfulle elever i en egen klasse i den slovenske monsterbakken. Norge vant i suveren stil, hele 58,4 poeng foran hjemmefavorittene fra Slovenia.**\n\n\\- Det er som \u00e5 hoppe i en dr\u00f8m, sa Daniel Andr\u00e9 Tande i seiersintervjuet med FIS.\n\nTande kunne juble sammen med Anders Fannemel, Kenneth Gangnes og Johann Andr\u00e9 Forfang.\n\nLange svev Gangnes la mye av grunnlaget da han hoppet 239 meter i det nest siste hoppet, en halvmeter kortere enn Bj\u00f8rn Einar Rom\u00f8rens tidligere bakkerekord og verdensrekord fra Planica, samtidig som at Robert Kranjec sviktet i denne pulja.\n\n**Dermed hadde Norge en betryggende ledelse med over 70 poeng p\u00e5 Slovenia f\u00f8r det siste hoppet. Den ledelsen kom godt med, all den tid verdenseneren Peter Prevc stod igjen p\u00e5 toppen og hoppet hele 246 meter, til 19, 19,5 og 19,5 i stil.**\n\nDet fikk hele Planica til \u00e5 ta av, og det holdt til \u00e5 g\u00e5 forbi \u00d8sterrike med ett fattig tidel i kampen om 2. plassen.\n\n\\- For et drama. Det kan ikke bli jevnere enn dette. Helt utrolig, ropte NRK-kommentator Christian Nilssen.\n\n7000-grensa Men der det var jevnt om 2. plassen, var det ingen spenning om seieren, til tross for slovenerens monsterhopp. Johan Andr\u00e9 Forfang fortsatte den gode Planica-hoppingen og svevde 233,5 meter i konkurransens siste hopp.\n\n**Dermed vant Norge med hele 58,4 poeng foran Slovenia. Utklassingsseieren var en maktdemonstasjon og et nydelig lagpunktum for Alexander St\u00f6ckls menn. Norge passerte dermed 7000 poeng i nasjonskampen. Det er 1500 poeng foran Slovenia p\u00e5 2. plass.**\n\n\\- Det sier alt om sesongen. Det har v\u00e6rt et eventyr. Helt fantastisk, oppsummerer, Johan Remen Evensen.**  \n\n  - hopp\n  - skiflyging\n  - planica\n  - norge\n# Ranheims sjokkmann: - Ikke overrasket\n\n# Iversen bekrefter L\u00f8fshus-samtaler\n\n# 3\\. divisjon er i gang: Slik har det g\u00e5tt med de 84 lagene\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18f6f496-86a0-41ba-82b8-1862d524a52c"}
{"url": "https://www.wsp.com/nb-NO/karriere/jobbmuligheter?country=NO", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:39:43Z", "text": "# Jobbmuligheter\n\nVi har spennende muligheter over hele landet og er alltid p\u00e5 utkikk etter nye, flinke kolleger. \u00a0Bruk s\u00f8ket under for \u00e5 finne en ledig stilling som passer for deg. Dersom du ikke finner noe som passer for deg, men har et \u00f8nske om \u00e5 jobbe hos oss, kan du sende oss en \u00e5pen s\u00f8knad. Vi ser frem til \u00e5 h\u00f8re fra deg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "443e44e1-a127-45f8-a0a9-5dfb1216a46e"}
{"url": "http://medialt.no/referat-prosjektgruppemoete-20062007/245.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:40Z", "text": "# Referat prosjektgruppem\u00f8te 20.06.2007\n\nDato: 20.06.2007\n\n## Til stede:\n\nDaniel Scheidegger, Rudolph Brynn, \u00d8ystein Dale, Magne Lunde, Morten Tollefsen, H\u00e5kon Aspelund\n\n## 1\\. Kartlegge og avgrense innholdet i kurset\n\n  - Magne ber Andre liem om \u00e5 sende en skriftlig orientering om kurset som planlegges gjennomf\u00f8rt i h\u00f8st ved NTNU.\n\nAvgrense begrepet IKT og tilgjengelighet\n\n  - Universelt utformede l\u00f8sninger kan v\u00e6re et for stort begrep. Dette skal vi snakke om i kurset, men skal ikke v\u00e6re selve temaet.\n  - Vi m\u00e5 skille mellom tilgjengelighet og universell utforming.\n  - I IKT vil valgfrihet (dvs. et av et antall alternativer) v\u00e6re n\u00f8kkelen til tilgjengelighet.\n  - Kurset b\u00f8r v\u00e6re praktisk rettet, dvs. konsentrere tematikken rundt det som faktisk er viktig.\n  - Temalisten b\u00f8r oppdateres med: tynne klienter, internett tjenester (web, epost, IP-telefoni), nytteverdien av \u00e5 gj\u00f8re l\u00f8sninger mest mulig tilgjengelige (16-20 % av befolkningen, 50 mill i Europa), GAP-modellen, politikk og handlingsplaner, ikt og transport, livslang l\u00e6ring, ergonomi, ulike forutsetninger og behov, informasjonssamfunnet, utviklingsprosjekter og anskaffelser\n\n## 2\\. Kartlegge internasjonale erfaringer\n\nH\u00e5kon aspelund:\n\n  - Delta-senteret har g\u00e5tt gjennom listen med IKT-relaterte opptak og spurt institusjoner om de har gjort noe eller er interessert i universell utforming.\n  - 11 l\u00e6resteder deltok i en workshop.\n  - Det virket som om samarbeid rundt dette temaet satt langt inne.\n  - Sp\u00f8rreskjema er distribuert til de som deltok. Vanskelig \u00e5 vite n\u00e5r/om det kommer inn svar.\n\nDenice Leahy er interessert i \u00e5 diskutere et mulig kurs innen ECDL-systemet.\n\nRudolph Brynn:\n\n  - Politikk/handlingsplaner: I EU er det signaler om at IT skal brukes for \u00e5 bygge bro over barrierer og hindre nye barrierer.\n  - Till\u00f8p til lovgivning, men forel\u00f8pig ingen helt konkrete resultater.\n  - Rudolph sender et notat om historikken i EU.\n\nFrank (SIKTE) inviteres for \u00e5 fortelle om CSUN-sertifisering\n\n## 4\\. Kursgjennomf\u00f8ring og sertifisering\n\n  - Maks pris for kurset b\u00f8r v\u00e6re 10000, men her kan ulike leverand\u00f8rer gi ulike tilbud.\n  - \u00bd \u00e5r er maksimal kursvarighet\n  - Fysiske samlinger er viktig for \u00e5 lykkes med den praktiske m\u00e5lsetningen med kurset.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9972f0e6-f723-4d5a-ac50-3ddd0082f846"}
{"url": "https://fortidsminneforeningen.no/vare-eiendommer/steinvikholm-slott", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:05:35Z", "text": "# Steinvikholm slott\n\n\n\n   \n\nSteinvikholm slott ligger i Stj\u00f8rdal kommune i Nord-Tr\u00f8ndelag.\u00a0\n\nSlottet ble p\u00e5begynt i 1525 av erkebiskop Olav Engelbrektsson, og ble brukt av ham som et fast tilfluktssted i de dramatiske \u00e5rene han var i opposisjon til Christian III.  \nMange av Nidarosdomens kostbarheter, blant annet Hellig Olavs skrin, ble oppbevart p\u00e5 Steinvikholm i denne perioden\n\nEtter reformasjonen i 1537 ble den brukt som lensherreresidens fram til 1575, da den ble forlatt, og lokalbefolkningen forsynte seg med stein fra omr\u00e5det.  \nForeningen kj\u00f8pte slottet i 1894, og den ble gravd ut og konservert fram til 1900. Den st\u00e5r fremdeles slik den dag i dag.\n\nI august hvert \u00e5r arrangerer Steinvikholm musikkteater en historisk inspirert operaoppsetting ved ruinene. Bes\u00f8k Musikkteaterets nettsted her:\u00a0http://operatrondelag.no/\n\n**Utleie  \n**P\u00e5 Steinvikholm har vi to t\u00e5rn som kan leies til mindre arrangement. Vi kan ogs\u00e5 tilrette for omvisning eller foredrag p\u00e5 eiendommen.  \nTa kontakt med Den tr\u00f8nderske avdeling, firstname.lastname@example.org\u00a0eller daglig leder, tlf. +47 992 59 072\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72e4e2b7-e6bf-49fe-a3e8-6f91936fd302"}
{"url": "http://petterwiik.com/performances/coda-retro.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:08:08Z", "text": "# Petter Wiik, composer\n\n**Her er et redigert opptak fra Nils Jacob Johannesens og min opptreden p\u00e5 Coda Retro, 20. sep. 2007. Framf\u00f8relsen skjedde p\u00e5 gamle Sjokoladefabrikken. Dansere fra B\u00e5rdar deltok ogs\u00e5. Varighet ca. 30 min.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8916cb81-b101-4bb5-a51b-5bfab55f4514"}
{"url": "http://medialt.no/sammendrag/1033.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:24:22Z", "text": "# Sammendrag (NUFinger)\n\nProsjektnummer: 2010/3/0278\n\nBakgrunn: Norges Blindeforbund gjennomf\u00f8rte i perioden 01.01.2005-31.12.2006 arbeidet med utviklingen av et taktilt verdensatlas (H\\&R, prosjektnummer 2004/3/0275) i samarbeid med MediaLT. Kartene legges p\u00e5 en plate som kobles til en PC. Dette gj\u00f8r at brukeren kan f\u00e5 b\u00e5de taktil feedback og informasjon som tale fra PCen. Den absolutt st\u00f8rste fordelen med et slikt system er at kartene kan bli langt mer forst\u00e5elige og detaljerte enn tradisjonelle, taktile kart. Tilbakemeldinger fra brukere viser at atlaset er en stor suksess, og for f\u00f8rste gang p\u00e5 mange ti\u00e5r har sterkt synshemmede tilgang til oppdaterte kart. Vi \u00f8nsker n\u00e5 \u00e5 gi synshemmede et enda bedre tilbud. Det b\u00f8r lages detaljkart over Norden (finnes ikke i dag), og vi \u00f8nsker \u00e5 utrede mulighetene for og lage piloter for kart over n\u00e6r- og fellesomr\u00e5der som er viktige for synshemmede.\n\nProsjektets m\u00e5lsetting: Videreutvikle det talende, taktile Atlas'et med nordiske detaljkart og finne l\u00f8sninger som gj\u00f8r at sterkt synshemmede kan f\u00e5 kart over n\u00e6romr\u00e5der og viktige fellesomr\u00e5der. Det er satt opp f\u00f8lgende milep\u00e6ler i prosjektet:\n\n1.  Kartlegge hvilke ressurser som kan brukes for utvikling av taktile, talende, Nordiske kart\n2.  Gjennomf\u00f8re brukerunders\u00f8kelse om hvilke fellesomr\u00e5der det er viktigst \u00e5 lage kart over\n3.  Gjennomf\u00f8re brukerunders\u00f8kelse om hvilke n\u00e6romr\u00e5der det b\u00f8r lages kart over\n4.  Utvikle teknisk l\u00f8sning for kart for n\u00e6r- og fellesomr\u00e5der\n5.  Lage taktile, talende Nordiske kart\n6.  Brukerteste Nordiske kart\n7.  Lage kart over n\u00e6r- og fellesomr\u00e5der\n8.  Brukerteste kart over n\u00e6r- og fellesomr\u00e5der\n9.  Gj\u00f8re n\u00f8dvendige endringer ihht. brukertesting\n10. Finne l\u00f8sninger for finansiering av nye kart for n\u00e6r og fellesomr\u00e5der\n11. Dokumentasjon og sluttrapportering\n\nProsjektets m\u00e5lgruppe: Blinde og sterkt svaksynte barn, unge og voksne.\n\nBeskrivelse av gjennomf\u00f8ring: Norges Blindeforbund og MediaLT vil samarbeide om gjennomf\u00f8ringen av prosjektet. Hver aktivitet/milep\u00e6l er omtalt i prosjektbeskrivelsen. Som i alle v\u00e5re tidligere samarbeidsprosjekter vil n\u00e6rt samarbeid med sluttbrukere bli prioritert.\n\nProsjektets betydning: Tilgang til kart er viktig for alle, spesielt for sterkt synshemmede som ikke f\u00e5r denne informasjonen gjennom aviser, nyhetssendinger p\u00e5 tv, litteratur osv. Det taktile verdensatlaset er derfor et viktig hjelpemiddel\\! Atlaset har i dag ikke detaljkart over Norden, og dette b\u00f8r absolutt lages. Videre b\u00f8r ogs\u00e5 synshemmede kunne f\u00e5 kart over n\u00e6r-og fellesomr\u00e5der: faktisk er slike kart mye viktigere for synshemmede enn seende som kan orientere seg uten kart i n\u00e6romr\u00e5dene.\n\nFremdriftsplan: Prosjektet g\u00e5r over 2 \u00e5r. Hver aktivitet er satt opp med estimert tid. I aktivitetsgjennomgangen i prosjektbeskrivelsen er det ogs\u00e5 satt opp leveranser for hver aktivitet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ed04d3b-4b07-4e0b-9237-c41b612652a6"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/jeg-er-eller-jeg-var-trump-supporter-jeg-er-usikker-pa-hva-jeg-skal-gjore-na-jeg-har-fire-dotre/63951821", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:59:22Z", "text": "# Amerikanske kvinner om Trump-opptaket:\n\n## \\- Jeg er, eller, jeg var, Trump-supporter. Jeg er usikker p\u00e5 hva jeg skal gj\u00f8re n\u00e5. Jeg har fire d\u00f8tre\n\n\\- Jeg ble skuffet. Jeg ble ikke super-overrasket.\n\n8\\. oktober 2016 kl. 22.00\n\n  Sindre Granly Meldalen     \u00d8istein Norum Monsen  \n\nST. LOUIS (Dagbladet): - Jeg er, eller, jeg var, Trump-supporter. Jeg er usikker p\u00e5 hva jeg skal gj\u00f8re n\u00e5. Jeg har fire d\u00f8tre, sier Carrie McDaniel.\n\n\n\nDagen f\u00f8r debatten mellom Donald Trump og Hillary Clinton p\u00e5 Washington University i St. Louis er det en ting som diskuteres rundt debattarenaen: Opptaket fra 2005 hvor en nygift Donald Trump snakker om hvor lett det er \u00e5 f\u00e5 damer til sengs med kjendisstatusen sin, og sier \u00abkl\u00e5 henne i skrittet, du kan gj\u00f8re hva som helst\u00bb til dav\u00e6rende \u00abHollywood Access\u00bb-programleder Billy Bush. \n\n*- Hva tenkte du da du s\u00e5 videoen? *\n\n\\- Jeg ble skuffet. Jeg ble ikke super-overrasket, men jeg ble overrasket over at det var et opptak av det. Jeg tror mange kommer til \u00e5 endre mening n\u00e5, sier hun, og legger til at hun ogs\u00e5 kvier seg for \u00e5 stemme p\u00e5 Clinton. Men hun kommer til \u00e5 stemme:\n\n**- Noe annet er uamerikansk, sier hun.**\n\n## \\- Liker ikke Hillary\n\n\n\nStemme kommer ogs\u00e5 Laurie Crouch til \u00e5 gj\u00f8re. Og det blir p\u00e5 Trump, uansett hvor sterkt hun misliker uttalelsene.\n\n**- Jeg tror p\u00e5 politikken hans, s\u00e5 jeg m\u00e5 vel bare svelge en kamel og stemme p\u00e5 ham uansett. Jeg hater det han sa. Men jeg liker ikke Hillary. Vi trenger endring, og han kan s\u00f8rge for det. Men jeg er usikker p\u00e5 om han kan vinne. Mange kvinner som var usikre kommer nok til \u00e5 ikke stemme p\u00e5 ham n\u00e5, sier Crouch til Dagbladet.**\n\n\n\nKvinner, og s\u00e6rlig kvinner i forstedene, er sett p\u00e5 som en av de viktigste velgergruppene i \u00e5rets valg, og en av gruppene som kan s\u00f8rge for at Clinton vinner. Flertallet av disse kvinnene stemmer vanligvis republikansk, men i denne valgkampen har flertallet sagt at de foretrekker Clinton framfor Trump, med 43 mot 34 prosent, if\u00f8lge en meningsm\u00e5ling fra NBC News/Wall Street Journal. I 2012 hadde 42 prosent av disse kvinnene et d\u00e5rlig inntrykk av Mitt Romney. Det tilsvarende tallet for Trump er 60-70 prosent, skriver Fivethirtyeight.\n\nStudentene Sophia Guirguis og Julianne Borrelli sier de uansett ikke ville stemt p\u00e5 Trump.\n\n**- Jeg trodde f\u00f8rst det var en parodi. Jeg tenkte: Dette er ille. Dette er ikke noe det er mulig \u00e5 komme tilbake fra. Jeg var sjokkert, sier Borrelli.**\n\n\n\n\\- Det sier noe om hva slags person han er. Det bekrefter bare inntrykket av at han ikke er en s\u00e6rlig moralsk eller etisk person. Jeg synes egentlig at han f\u00f8rst og fremst er slem, sier Gurguis.\n\n## \\- Uaktuelt \u00e5 trekke seg\n\nDet er ikke bare de to studentene som ikke er videre imponert.\n\nTrump ford\u00f8mmes av en rekke republikanske profiler, inkludert partileder Reince Priebus, og det er flere som krever at han m\u00e5 trekke seg. Trump selv sier det er helt uaktuelt, men har beklaget ordbruken, og sier han skal bli \u00aben bedre mann\u00bb.\n\nTrump og hans n\u00e6rmeste st\u00f8ttespillere er samlet i Trump Tower i New York. Han skulle egentlig v\u00e6rt p\u00e5 scenen sammen med Paul Ryan i Wisconsin i dag, men Trump trakk seg derfra.\n\n\n\n# Dette er dama Trump sjikanerer i skandaleklippet\n\nDagbladet f\u00e5r opplyst fra Washington University at alt tyder p\u00e5 at debatten s\u00f8ndag g\u00e5r som planlagt.\n\nTrumps visepresidentkandidat, guvern\u00f8r Mike Pence, kommer i en uttalelse l\u00f8rdag kveld norsk tid med krass kritikk av Trumps uttalelser i opptaket.\n\n**- Som ektemann og far ble jeg krenket av ordene og handlingene Donald Trump gjorde uttrykk for i den elleve \u00e5r gamle videoen som ble sluppet i g\u00e5r, sier Pence.**\n\n\\- Jeg st\u00e5r ikke inne for uttalelsene hans, og kan ikke forsvare dem, sl\u00e5r han fast i uttalelsen.\n\nI kveld har ogs\u00e5 Trumps n\u00e5v\u00e6rende kone Melania tatt avstand fra hans siste uttalelser:\n\n\\- Ordene min mann brukte er uakseptable, og jeg blir krenket av dem. Dette er ikke den mannen jeg kjenner. Han er en leder b\u00e5de i kropp og sinn. Jeg h\u00e5per folk aksepterer unnskyldningen hans, som jeg har - og holder fokus p\u00e5 de viktige sakene v\u00e5rt land og verden st\u00e5r overfor.\n\n\n\n# Eksperter om Trump-skandalen: - Dette er helt \u00f8deleggende\n\n# Holmlia-skyting: Offer fortsatt ikke avh\u00f8rt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19e28d11-1dbb-430d-a4c8-a95a176486c0"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/fant-golfbil-i-kadhafis-skjulte-tunnelsystem-under-bakken/63590907", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:58:34Z", "text": "# Fant golfbil i Kadhafis skjulte tunnelsystem under bakken\n\nTunnelene gj\u00f8r at oppr\u00f8rerne snur opp-ned p\u00e5 rotte-uttalelsene til Kadhafi.\n\n26\\. august 2011 kl. 10.43\n\n(Dagbladet): Det har v\u00e6rt en kjent sak at Muammar Kadhafi har hatt et utstrakt bunker- og tunnelsystem i sitt boligkompleks Bab al-Azizia i hovedstaden Tripoli.\n\n\n\nMen sv\u00e6rt f\u00e5 har sett det hemmelige \u00abbikubesystemet\u00bb.\n\n\n\nEtter at oppr\u00f8rerne stormet boligkomplekset og jaget dikatoren p\u00e5 flukt, har verden f\u00e5tt et innsyn i luksusen Kadhafi-familien har badet i - samtidig som problemene har vokst p\u00e5 utsiden av de h\u00f8ye murene.\n\nEn by under bakken **N\u00e5 er det ogs\u00e5 kommet bilder fra tunnelene under bakken. Systemet ble blant annet bygget for \u00e5 gi Kadhafi sikkerhet under en eventuell revolusjon. Trolig har han ogs\u00e5 tilbrakt mye tid under bakken i forbindelse med NATOs bombing.**\n\n\n\nIf\u00f8lge Associated Press er det mye som tyder p\u00e5 at disse gangene g\u00e5r under store deler av Tripoli. Det kan forklare hvordan Kadhafi tidligere har dukket opp for \u00e5 tale ute i byen, uten at noen har sett han ankomme.\n\n\n\n\\- Det er et Tripoli over bakken og det er et Tripoli under bakken, sier oppr\u00f8rskrigeren Ismail Dola.\n\n\n\nFor \u00e5 kunne motst\u00e5 atombombeangrep og holde Kadhafi i live i mange m\u00e5neder, var bunkerne utstyrt med et luftfiltreringssystem, n\u00f8dgeneratorer, vannpumper og \u00abn\u00f8dutganger\u00bb bakveien, har Al Jazeera opplyst. De skal ha blitt bygget etter USAs bomberaid mot Libya i 1986.\n\n\n\n\\- Det er normalt at en person som Muammar gj\u00f8r dette for \u00e5 beskytte seg selv. Alle diktatorer har m\u00e5ter \u00e5 beskytte seg p\u00e5 og steder \u00e5 flykte til, sier Riad Gneidi, samtidig som han g\u00e5r rundt i korridorene under bakken.\n\n\n\nN\u00e5 ligger gassmaskene slengt rundt i korridorene, det er rester av store lagre med vann, cola og tunfisk. Noen steder st\u00e5r det tomme kj\u00f8leskap. En italiensk plastisk kirurg som har bes\u00f8kt anlegget sier at det ogs\u00e5 er en operasjonssal under bakken der.\n\nNekter \u00e5 gi seg Fire dager etter at oppr\u00f8rerne kom til hovedstaden, er det fortsatt et mysterium hvor Kadhafi befinner seg. Det har versert mange rykter, men han er som sunket i jorda.\n\n\n\n**I g\u00e5r kveld trodde oppr\u00f8rssoldatene at han befant seg i et bestemt boligomr\u00e5de i byen, og de gikk fra hus til hus p\u00e5 jakt etter despoten - som etter 42 \u00e5r n\u00e5 har mistet makten i Libya, selv om han enn\u00e5 ikke er funnet.**\n\n\n\nEn gruppe oppr\u00f8rere inntok ogs\u00e5 det beryktede Abu Salim-fengselet og satte fri fangene, skriver NTB.\n\nDet er fortsatt kamper i mindre omr\u00e5der i byen, hvor Kadhafi-lojale styrker nekter \u00e5 overgi seg. Obersten selv sier ogs\u00e5 at de skal kjempe til siste slutt.\n\n\\- Stammene m\u00e5 marsjere mot Tripoli. Ikke overlat Tripoli til rottene, drep dem, p\u00e5f\u00f8r dem nederlag, sa han til kanalen Al-Rai i g\u00e5r.\n\nOg nettopp de gjentatte rotteuttalelsene til Kadhafi morer oppr\u00f8rerne seg med n\u00e5.\n\n**- Vet du hvilke dyr som lever under bakken? Rottene, sier Ismail Dola.**  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8038d0b0-f8ee-4e5d-a82b-900b5cee0f50"}
{"url": "http://ys.no/ys-jobber-med/ung-i-arbeidslivet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:32:34Z", "text": "# Ung i arbeidslivet\n\nEr du ung og nyansatt? Er du p\u00e5 vei inn i din f\u00f8rste jobb? Eller er du p\u00e5 utkikk etter arbeid? Det er viktig at du kjenner til rettighetene dine. Du m\u00e5 ogs\u00e5 vite hvilke plikter du har overfor arbeidsgiver. Vi informerer deg blant annet om hvor mye du b\u00f8r ha i l\u00f8nn, hva som skal v\u00e6re med i en arbeidskontrakt og hvor mye du har lov \u00e5 jobbe.\n\n\n\n  - YS informerer deg om hvilke rettigheter og plikter du har i arbeidslivet.\n  - YS svarer p\u00e5 de vanligste sp\u00f8rsm\u00e5lene om \u00e5 v\u00e6re ung i arbeidslivet.\n  - Det er ofte gratis eller rimeligere \u00e5 v\u00e6re medlem av et YS-forbund hvis du er under utdanning\n  - F\u00e5 rabatter p\u00e5 ulike tjenester med YS Medlemsfordeler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28c60f09-50c4-4217-a234-5977c2ead2de"}
{"url": "http://www.nlb.no/boker/voksen/noveller/ronneimperiet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:10:32Z", "text": "# R\u00f8nneimperiet\n\n\n\n## Forfatter: Hanna Dahl\n\nL\u00e5n som punktskrift\n\n  - Utgitt:  \n    Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, 2015\n\n  - Lengde:  \n    6 hefter (286 s.)\n\n  - Passer for:  \n    Voksen\n\n  - Spr\u00e5k:  \n    Bokm\u00e5l\n\n  - Sjanger:  \n    Noveller\n\nI denne novellesamlingen skildrer forfatteren hvordan spr\u00e5ket p\u00e5 et eller annet tidspunkt begynner \u00e5 forvrenge virkeligheten og menneskene i den. Det handler om \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 disiplinere hum\u00f8ret sitt, men ikke vite hvordan et disiplinert hum\u00f8r oppf\u00f8rer seg. Det handler om \u00e5 bli overveldet av lengsel, og \u00e5 kjempe en nedsl\u00e5ende kamp mot d\u00f8gnet. Om \u00e5 ville til bunns i tristheten - eller i hvert fall litt dypere ned i materien.\n\n  - ## Flere handlinger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4b129c0-46c2-448d-bbaf-77b6b5fe573a"}
{"url": "http://www.infodesign.no/2010/04/kan-ha-tapt-609-millioner-kroner-pa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:04:09Z", "text": "## 26\\. april 2010\n\n### \\- Kan ha tapt 609 millioner kroner p\u00e5 Nettby\n\nEt team best\u00e5ende av to professorer og en f\u00f8rsteamanuensis ved Norges Handelsh\u00f8yskolen mener Dagbladet kan ha tapt over 600 millioner kroner p\u00e5 det p\u00e5st\u00e5tte tyveriet av kildekoder fra nettsamfunnet Blink.  \n  \nDagbladet saks\u00f8kte i begynnelsen av 2008 Nettby-utvikler Fredrik Kristiansen. Bakgrunnen var at Kristiansen i 2005 forlot jobben som utvikler av Blink og gikk over til konkurrenten VG Nett. If\u00f8lge Dagbladet tok Kristiansen med seg kildekoden som var utviklet gjennom fem \u00e5r i Dagbladet Medialab. Selskapet mente at det p\u00e5st\u00e5tte tyveriet kostet Blink 97 prosent av trafikken.  \n  \nKristiansen nekter for at han skal ha kopiert kildekodene fra Blink.  \n  \n postet av Jon Hoem   kl 18:47      \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "703ad8b1-95a5-4e5c-9a21-1dcbe7d91d1c"}
{"url": "https://www.nettavisen.no/na24/--rkke-truet-meg-med-juling/890814.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00363.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:53:47Z", "text": "# \\- R\u00f8kke truet meg med juling\n\n\n\\- Kjell Inge R\u00f8kke ringte og sa han skulle gi meg skikkelig juling neste gang vi s\u00e5 hverandre, sier tidligere VG-journalist Solveig B\u00e5dsvik til NA24.\n\n**NA24 - din n\u00e6ringslivsavis**\n\nB\u00e5dsvik opplevde \u00e5 bli utsatt for Kjell Inge R\u00f8kkes vrede da hun jobbet som journalist i Verdens Gang sommeren 2002. I dag er B\u00e5dsvik journalist i TV 2 Sporten.\n\n**- Ringte to ganger**  \nTrusselen kom etter en sak om R\u00f8kke jr., Kristian R\u00f8kke, som badet seg i luksus fra finansmannens tidligere superyachten \u00abReverie\u00bb, som l\u00e5 oppankret i Saint-Tropez p\u00e5 solkysten av Frankrike.\n\n\n\n\\- Han ringte meg hele to ganger og gjentok trusselen om juling, sier B\u00e5dsvik. Hun syntes trusselen var ubehaglig, men var aldri redd.\n\n**- Skikkelig hissig**  \nDen erfarne journalisten forteller at R\u00f8kke var skikkelig hissig og likte d\u00e5rlig omtalen av s\u00f8nnens ferie som hadde underteksten \u00abHere comes the s\u00f8nn\u00bb.\n\n\\- R\u00f8kke var utrolig oppskj\u00f8rtet og han gjorde meg oppmerksom p\u00e5 at det ikke var tvil om at det vanket juling neste gang vi m\u00f8tes for saken jeg hadde skrevet i VG, sier hun til NA24.\n\n\n\nI saken heter det at \u00abR\u00f8kke junior nyter sol, sommerferie, og pur luksus med kj\u00e6resten Caroline og n\u00e6re venner p\u00e5 pappa Kjell Inge R\u00f8kkes superb\u00e5t langs Den franske rivieraen\u00bb.\n\nArtikkelen stod p\u00e5 trykk 29. juni 2002 med en fyldig bildereportasje. Saken fikk Aker-sjefen til \u00e5 se r\u00f8dt og truet den erfarne journalisten.\n\n**Olufsen snakket med R\u00f8kke**  \nAnsvarlig redakt\u00f8r i VG, Bernt Olufsen bekrefter overfor VG Nett at R\u00f8kke hisset seg opp over saken.\n\n\\- Jeg snakket selv med R\u00f8kke den gangen, og han var oppr\u00f8rt over at vi hadde tatt bilder av s\u00f8nnen, sier Olufsen til VG Nett.\n\nOlufsen forteller at bildene ikke ble tatt i skjul, og at VG presenterte seg. Han forteller ogs\u00e5 at R\u00f8kke ringte ham, men at det ikke fremkom noen trusler i den samtalen.\n\n**R\u00f8kke etterforskes ikke**  \nJournalist Solveig B\u00e5dsvik lot seg aldri ordentlig skremme av truslene til R\u00f8kke.\n\n\\- Nei, jeg ble aldri redd. Jeg har v\u00e6rt i kontakt med ham tidligere og vet han er kjent for \u00e5 ha et hissig temprament, sier hun til Nettavisen.\n\n*- Vurderte du noen gang \u00e5 politianmelde saken?*\n\n\\- Nei, det gjorde jeg ikke. Men jeg m\u00e5 jo si det er dumt at en av Norges st\u00f8rste finansmenn oppf\u00f8rer seg slik, sier hun.\n\nNA24 har i hele dag fors\u00f8kt \u00e5 komme i kontakt med R\u00f8kke uten \u00e5 lykkes.\n\n\n\n**- Du skal d\u00f8**  \n\u00abJeg skal drepe deg, du skal d\u00f8, du skal d\u00f8\u00bb, skal angivelig Kjell Inge R\u00f8kke ha sagt til tidligere journalist H\u00e5vard Meln\u00e6s, if\u00f8lge Finansavisen onsdag.  \n  \nTidligere Se og H\u00f8r-medarbeider Meln\u00e6s lanserer sin bok om arbeidet i kulissene til bladet 13. februar. Den heter \u00abEn helt vanlig dag p\u00e5 jobben\u00bb.\n\nR\u00f8kke er omtalt p\u00e5 flere steder i boken, og skal ha v\u00e6rt i harnisk over flere artikler i sladrebladet gjennom lengre tider. Han skal angivelig ha truet Meln\u00e6s med \u00e5 drepe han da han jobbet i sladrebladet.\n\n# Mest sett siste uken\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c1c36a2-345e-481c-aa86-553d20ebfc2b"}
{"url": "http://styggfin.blogspot.com/2010_06_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:07:03Z", "text": "\n\n## onsdag 30. juni 2010\n\n### Tja.. Litt kaos kan man si\n\nDet har v\u00e6rt litt stille her p\u00e5 bloggen n\u00e5, men det er fordi vi ikke har internett i leiligheten.  \n  \nMandag hadde vi flyttedag, og takk og pris for flyttefolk. Vi er s\u00e5pass slitne n\u00e5 etter oppussingsperioden at tanken p\u00e5 \u00e5 b\u00e6re hele flyttelasset ut og opp i 4. etasje uten heis ikke fristet i det HELE TATT.  \n  \n\nJeg har tatt noen bilder med et kamera, men umulig \u00e5 finne overf\u00f8ringskabelen i flytteeske-kaoset, s\u00e5 jeg slenger ved noen tatt med mobilen p\u00e5 mandag. Kvakk.\n\nN\u00e5 er det bare \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 orden i kaoset\\! :)\n\n  \n\n\nNOSTALGI: Fant dette fantastiske PC-spillet som jeg rappet av min bror (sorry, Eskil) i hine h\u00e5rde dager. Selv om jeg har sagt at man ikke skal frakte med seg alt mulig tull fra gamle dager til hvert nytt sted, s\u00e5 kan jeg aldri kaste dette spillet. Det er og blir mitt favoritt dataspill. N\u00e5 skal det ogs\u00e5 sies at jeg knapt har spilt noe spill siden dette spillet.. eh.. 1994?\n\n  \n\n\nSTUA P\u00c5 MANDAG: Lettere kaotisk stue, men satser p\u00e5 at det ser litt bedre ut om ikke lenge :)\n\n19:00    Ingen kommentarer:        \n\n \n## l\u00f8rdag 26. juni 2010\n\nN\u00e5 n\u00e6rmer det seg flyttings og en del gjenst\u00e5r. Men det hadde vi jo regnet med, s\u00e5 jeg vil si at vi er s\u00e5 og si helt etter tidsplanen v\u00e5r :)  \n  \n  \nSoverom 1 er endelig i ferd med \u00e5 f\u00e5 d\u00f8r. Et skikkelig opplegg dette med \u00e5 bytte d\u00f8r. Det ble visstnok nye standardst\u00f8rrelser etter 1973, s\u00e5 d\u00f8r\u00e5pningen var alfor liten til d\u00f8rene. Heftig borrig med diamantblad m\u00e5tte alts\u00e5 til (medf\u00f8rte MYE st\u00f8v gitt ). Tusen takk til Torbj\u00f8rn for hjelp. TAKK :)  \n  \n  \nKj\u00f8kkenet tar stadig nye steg mot \u00e5 bli fint og flott.  \n  \n  \nSkyved\u00f8rsgarderoben ligger klar\\! Mer papp til den gedigne papphaugen i gangen.  \n  \n  \nTakk og pris har vi bil. Smengt har kj\u00f8rt oss til mang en byggvarekjede :) I dag m\u00e5tte vi kj\u00f8re en del for \u00e5 f\u00e5 ta i noen f\u00e5 ekstra flytteesker. ERGO: flyttinga er virkelig i gang\\!  \n  \n  \nSolnedgang fra balkongen :)\n\nsMarte  kl. \n\n23:57    1 kommentar:        \n\n \n## torsdag 24. juni 2010\n\n### \u00c5 legge lister... Nei, ikke gulvlister\n\n... Jeg er avhengig av \u00e5 skrive lister. Som selvutnevnt prosjektkoordinator og selvutnevnt listeskriver s\u00e5 pr\u00f8ver jeg \u00e5 ha kontroll med \"gr\u00f8nnboka\". Bare litt typisk at ikke alt er mulig \u00e5 planlegge like godt hvor lang tid det tar... Pluss at selv om man skriver lister, s\u00e5 er det umulig \u00e5 finne ut hvor man legger skrutrekkeren til en hver tid\\! Utrolig hvor mange ganger man kan g\u00e5 rundt seg selv for \u00e5 finne ting man roter bort i alt rotet. Puh....  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \nBL\u00c5TT kj\u00f8kken\\! HAR ikke blitt helt gal enda ass\u00e5. Det er bare bl\u00e5 dekkplast som beskytter den fiiiine, hviiite plata under ;)  \n  \nVi gjorde et aldri s\u00e5 lite fliskupp (tror vi) her om dagen.. og de kommer opp over hele veggen en eller annen gang.\n\nsMarte  kl. \n\n22:45    Ingen kommentarer:        \n\n \n## onsdag 23. juni 2010\n\n### Stuegulv\\!\n\nI dag har vi (eh.. Bengt) lagt stuegulv\\!  \n  \nEllers har vi kj\u00f8pt fliser til kj\u00f8kken og v\u00e6rt p\u00e5 Ikea og bestilt kj\u00f8kkenvifte. Og spist reker ;)  \n  \n  \nDette blir da vel snasent? :)  \n  \n  \nMr. B (det med capsen er tilfeldig ass\u00e5.. jadda, neida, s\u00e5\u00e5\u00e5)  \n  \n  \nHandymannen redder fortapt marih\u00f8ne ut av balkongen.\n\n21:16    Ingen kommentarer:        \n\n \n## tirsdag 22. juni 2010\n\n### Kj\u00f8kken or not kj\u00f8kken...?\n\nDag 16, og flyttedag som er p\u00e5 dag 22 n\u00e6rmer seg med stormskritt. I dag har det v\u00e6rt mye tankevirksomhet og tjoning p\u00e5 kj\u00f8kkenfronten... Ikke s\u00e5 mye mer \u00e5 melde om fra dag 16 ass\u00e5.  \n  \nKj\u00f8leskapet er p\u00e5 plass og h\u00f8yskapene er montert\\!  \n  \nEnkelte har ogs\u00e5 klart \u00e5 sola seg litt p\u00e5 balkongen ;)  \n  \n  \nNy kjempeflink hjelpemann i hus. QUIZ: hvorfor har han refleks p\u00e5 buksa?  \n  \n  \n  \nSlik setter du opp kj\u00f8kken uten pes-guiden er montert p\u00e5 veggen ;)  \n  \n  \nKj\u00f8leskapet er p\u00e5 plass\\! Yeah. Bring on the white wine\\! :)\n\n21:18    4 kommentarer:        \n\n \n## mandag 21. juni 2010\n\n### Hu hei, hvor det g\u00e5r i svingene\\!\n\nI dag er det jaggu dag 15 for Prosjekt StyggFin. Merker at den uken vi brukte p\u00e5 \u00e5 rive ned alt i leiligheten har tatt p\u00e5 litt, og vi er nok litt sm\u00e5slitne som de uerfarne oppusserne som vi er.  \n  \nUansett... N\u00e5 har vi ferdigmalt vegger og tak p\u00e5 stue og soverom 1. Samt vegger (vel, nesten... mangler et str\u00f8k p\u00e5 ene veggen) og tak p\u00e5 kj\u00f8kkenet.  \n  \nDag 15 har egentlig v\u00e6rt en flott dag for prosjekt StyggFin. Ikke like flott dag for naboene v\u00e5re, for i dag har vi br\u00e5ket masse. Vi har borret, saget, banket, sl\u00e5tt... Og det har blant annet resultert i at vi har lagt golv i b\u00e5de soverom 1 og kj\u00f8kkenet\\! Ogs\u00e5 har vi skrudd selve skapene til kj\u00f8kkenet. Med gode hjelpere gikk det en smule fortere enn vi hadde klart selv ass\u00e5. TAKK TAKK\\! :)  \n  \n  \nHer legges det gulv p\u00e5 soverommmet.  \n  \n  \nMr. B er kjempeflinken selv ass\u00e5. Fikser jo alt jo ;)  \n  \n  \nMr. B aka Mr. snekker / Mr. elektriker / Mr. murer / Mr. gulvlegger / Mr. tapetserer / Mr. malemann / Mr. kjekken\\!  \n  \nKj\u00f8kkenet tar form\\!\n\n22:15    1 kommentar:        \n\n \n## fredag 18. juni 2010\n\n### Dag 12: malings\\!\n\nI dag har vi malt og malt...pusset sparkel og malt litt til. I tillegg har vi hentet gulvet. Det er et h\u00f8ytrykkslaminat i valn\u00f8tt-farge. Fint. Heldigvis fikk Bengt hjelp av Thomas med b\u00e6rehjelp. Takk takk :)  \n  \n  \nGulvet ligger klart til legging i helga :)  \n  \n  \nDette er en kjempesmart oppfinnelse. Nemlig avretningsmasse som legger seg helt jevnt p\u00e5 egen h\u00e5nd. Vi hadde noen \"hull\" i gulvbellegget flere steder etter at vi reiv innebygde skap, og er avhengig \u00e5 f\u00e5 dette jevnt f\u00f8r vi legger gulv. Man kan faktisk st\u00e5 p\u00e5 den t\u00f8rka massen etter 2 timer. Genialt.  \n  \n  \nR\u00f8dt\\! ;)  \n  \n  \nVet det er en smule ekkelt \u00e5 legge inn et bilde av s\u00f8ppel, men denne malerullen fra Biltema m\u00e5 bare sies \u00e5 passe best hjemme i s\u00f8pla. Noe s\u00e5 sykt d\u00e5rlig produkt har jeg ikke v\u00e6rt borti p\u00e5 lenge. Den loet fra f\u00f8rste stund. Det iallfall ingen tvil om at man betaler for kvalitet n\u00e5r man handler Jotun-ruller etc... Verdt det\\!\n\n23:01    2 kommentarer:        \n\n \n## torsdag 17. juni 2010\n\n### Travelt\\!\\!\n\nIKKE tid til \u00e5 blogge i dag. Rom 1-2-3 har kommet i posten...\n\n21:27    Ingen kommentarer:        \n\n \n## onsdag 16. juni 2010\n\n### Begynner \u00e5 ligne p\u00e5 leilighet\n\nN\u00e5 er vi ferdig med \u00e5 tapetsere stue og soverom 1 gitt. N\u00e5 begynner vi faktisk \u00e5 se antydning til leiligheten V\u00c5R her\\! 2. str\u00f8k med takmaling i stue og soverom 1 er ogs\u00e5 ferdig.  \n  \nDet er rett og slett artig \u00e5 se at leiligheten er i ferd med \u00e5 ta form\\!  \n  \nN\u00e5 som det er s\u00e5 fint v\u00e6r s\u00e5 er det forresten helt utrolig deilig p\u00e5 balkongen. Tror vi har sola der fra 1200 - 2230\\! :))  \n  \n  \nTapet har kommet p\u00e5 veggene\\! N\u00e5 skal det bare spakles litt over noen av skj\u00f8tene, s\u00e5 er vi i gang med maling om et par dager.  \n  \n  \nKj\u00f8kkenet er p\u00e5 plass\\! For tiden bare i form av flatpakker p\u00e5 soverom 2 ;)\n\n21:57    2 kommentarer:        \n\n \n## tirsdag 15. juni 2010\n\n### Hvor fort kan du si kj\u00f8kken?...\n\n..... Like fort som det gikk \u00e5 f\u00e5 det opp til 4. etasje med gode hjelpere\\! :)  \nDet gikk kjempefint takket v\u00e6re de sterke guttene ass\u00e5. N\u00e5 er alts\u00e5 kj\u00f8kkenet stablet p\u00e5 det lille soverommet. Det er fint og flott, men n\u00e5 m\u00e5 vi f\u00e5 elektriker i hus s\u00e5 fort som mulig.  \n  \nLitt dyre disse elektrikerne gitt, s\u00e5 vi f\u00e5r se hva vi sl\u00e5r til p\u00e5. Det er ganske s\u00e5 mye som skal gj\u00f8res.  \n  \nI dag har forresten tapetseringa kommet godt i gang p\u00e5 stua ogs\u00e5 :)  \n  \n  \nSlik overflate blir det p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Hvit h\u00f8yglans. Bortsett fra overflaten s\u00e5 er det ikke noe mer som er likt med dette kj\u00f8kkenet p\u00e5 bildet men...  \n  \n  \nEn slik r\u00f8dfarge M\u00c5 bare inn et sted p\u00e5 kj\u00f8kkenet.... :)\n\n22:00    Ingen kommentarer:        \n\n \n\n \n## mandag 14. juni 2010\n\n### Pirk, pirk, pirk\n\nOkei... F\u00f8rst m\u00e5 jeg bare f\u00e5 si at den \"halveise\" planen om dagen i dag som jeg skrev g\u00e5rsdagens innlegg var en smule ambisi\u00f8s. Dessuten gikk den ikke gjennom kontrollen til arbeidskaren f\u00f8r den ble postet ;)  \n  \nTil jeg var ferdig med \u00e5 sitte p\u00e5 jobb i Karl Johan, arbeidet flinke Bengt i leiligheten. Ut fra noen gloser \u00e5 d\u00f8mme s\u00e5 kan jeg vel trygt bekrefte at tapetsering er pirk, pirk, pirk.  \n  \nI l\u00f8pet av dagen har iallfall soverommet blitt tapetsert og soverom 1 og stue har f\u00e5tt f\u00f8rste str\u00f8k med takmaling, og jeg har faktisk bidratt med pussing av sparkel og skrubbing av vegger etter jobb :)  \n  \n  \nPusse sparkel-outfit. Her blir alle forh\u00e5ndsregler tatt\\!  \n  \n  \nSoverom 1 har f\u00e5tt tapet\\! N\u00e5 ser det nesten levelig ut her.  \n  \n  \nLitt knoting og banning med det tapetet gitt. Dumme radiator...  \n  \n  \nVi tenker \u00e5 pusse frem denne teglsteinen for \u00e5 ha den synlig i \u00e5pningen mellom stue og gang, og gang og kj\u00f8kken. Bare litt usikker p\u00e5 om det er en god id\u00e9 eller ikke. Eventuelt male den hvit... Hm... Blir det skikkelig stygt er det vel bare \u00e5 sette p\u00e5 noen karmer :)\n\n21:30    2 kommentarer:        \n\n \n## s\u00f8ndag 13. juni 2010\n\n### Adj\u00f8 tapetfjernermaskin\\! H\u00e5per vi aldri sees igjen...\n\nVi hadde egentlig tenkt \u00e5 droppe \u00e5 pusse opp i helgene, men etter \u00e5 ha sett hvor mye tid ting tar, s\u00e5 m\u00e5 vi bare kj\u00f8re p\u00e5\\! Litt slitne n\u00e5, men fremdeles ved godt mot :)  \n  \nS\u00e5 i kveld (s\u00f8ndag) klokken 2045 avsluttet vi tapetfjernemaskinen for godt. Herregud, s\u00e5 sykt lei vi er av \u00e5 fjerne tapet... Men det blir garantert verdt det. tre-fire lag gammel tapet (det minste soverommet hadde hele fire lag med gammel og f\u00e6l tapet...) er n\u00e5 fjernet. Det f\u00f8les rett og slett fantastisk.  \n  \nI dag har vi alts\u00e5 pusset sparkelrunde 2 p\u00e5 soverom + stue, samt vasket takene p\u00e5 soverom + stue.  \n  \nHalveis plan for dag 8:   \n\\- Levere inn tapetfjernemaskin (for godt\\!\\!)  \n\\- Kj\u00f8pe veggmaling til stue og soverom 1  \n\\- Pusse litt mer sparkel  \n\\- Tapetsere soverom 1 (tenk at man bruker s\u00e5 lang tid p\u00e5 \u00e5 fjerne djevelskapet, ogs\u00e5 klistrer vi p\u00e5 nytt....)  \n\\- Tapetsere stue (hvis tapetsering ikke er en pirkjobb som tar myyye tid)  \n\\- Male 1. lag i taket p\u00e5 soverom 1 og stue (hvis punktene over ikke tar laaang tid.. hehe..)  \n  \n  \nSlik ser et rom ut n\u00e5r tapetfjerningen st\u00e5r p\u00e5 som verst...  \n  \n  \nEr det mulig? Rommet med fire lag tapet er \"avtapetisert\"\\!  \n  \n  \nJeg har skrevet mye om tapetfjerning, men dette blir det siste bildet og (kanskje) de siste ord om tapetfjerning i denne omgang. Her har vi skrapt vekk noe av gulvbelegget som var umulig \u00e5 f\u00e5 av uten damp. Gulvbelegget lagde forh\u00f8yninger i gulvet som vi ikke vil ha n\u00e5r vi skal legge nytt gulv.  \n  \n  \nJeg skrev noe om gode sko under et bilde i et tidligere innlegg. DE var ikke gode nok for flere timer oppussing. HER snakker vi derimot gode sko :)  \n  \n  \nHva synes man om denne lampa p\u00e5 soverommet? Nesten s\u00e5 stygg at den er kul. Vi skal definitivt ikke beholde den, men en venninne skal f\u00e5 den (if she still wants?...)  \n  \n  \nStol/bord-funn... De utrolig fine hvite stolene og teak-spisebordet fra Finn er i hus. Vel, i boden iallefall. Bordet blir et aldri s\u00e5 lite oppussingsprosjekt, men det kommer til \u00e5 bli veldig fint. Forn\u00f8yd\\!\\! :)\n\n22:02    2 kommentarer:        \n\n \n## l\u00f8rdag 12. juni 2010\n\n### Status etter (snart) en ukes oppussing\n\nJepp... Som du leser av tittelen s\u00e5 skal jeg pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re opp status etter nesten en ukes oppussing. En uke der vi har l\u00e6rt utrolig mye allerede.  \n  \n\\- Vi har l\u00e6rt at tapet er klin umulig \u00e5 fjerne uten skikkelig dampmaskin. Vi har n\u00e5 fjernet tapet p\u00e5 stue, soverom 1, kj\u00f8kken og gang. Vi har igjen litt tapet p\u00e5 soverom 2, men er forh\u00e5pentligvis ferdig med dette i morgen :)  \n  \n\\- Vi har innsett at helsparkling utg\u00e5r b\u00e5de p\u00e5 grunn at hvor krevende det ser ut til \u00e5 v\u00e6re, og at \u00e5 leie noen til \u00e5 gj\u00f8re det ikke er et alternativ. DYRT. Vi har derfor bestemt oss for \u00e5 sparkle skikkelig p\u00e5 muren og sette opp et slett tapet og male over det.  \n  \n\\- Vi har l\u00e6rt at man blir \u00f8r i hodet etter flere timer med ansiktet rett i tapetlimdamp... Munnbind er fors\u00f8kt, men er fryktelig ekkelt \u00e5 puste gjennom.  \n  \n\\- Vi har l\u00e6rt at ting tar tid og at vi har MYE igjen... Dermed er det bare \u00e5 si at uke 1 har v\u00e6rt en fin start med MYE riving/fjerning/pussing. Oppussingsuke 2 blir forh\u00e5pentligvis enda mer spennende - da SKAL leiligheten begynne \u00e5 \"ta form\".  \n  \n  \nHer har stua f\u00e5tt sin f\u00f8rste sparkelrunde :)  \n  \nForel\u00f8pelig plan for dag 7:   \n\\- Ta av siste rest av tapet (m\u00e5tte vi aldri, aldri, ALDRI ta av tapet igjen.........)  \n\\- Pusse sparkelrunde 2 p\u00e5 soverommet  \n\\- Pusse husfix og sparkle runde 2 p\u00e5 stue  \n\\- Vaske tak p\u00e5 soverom 1 og stue med salmiakkvann  \n\\- Kj\u00f8re og hente dr\u00f8mmespisestua\\!\\!\\! :D\n\nsMarte  kl. \n19:21    Ingen kommentarer:        \n\n \n## onsdag 9. juni 2010\n\n### Du deilige ryddige stue\\!\n\nDagen i dag startet med kj\u00f8kkenbestilling p\u00e5 IKEA. Plutselig tok jeg meg selv \u00e5 bli en av de ivrige som st\u00e5r i K\u00d8 for \u00e5 komme inn p\u00e5 IKEA. Vi var ikke alene om det, for \u00e5 si det s\u00e5nn. Folk l\u00f8per faktisk for \u00e5 komme f\u00f8rst i k\u00f8. Men n\u00e5r det er sagt s\u00e5 er jeg sjeleglad for at vi faktisk var s\u00e5 tidlig ute.  \n  \nN\u00e5 har vi alts\u00e5 bestilt oss kj\u00f8kken. IKEA hvit h\u00f8yglans med integrerte hvitevarer. Vi har et h\u00e5p om at kj\u00f8kkenet blir \u00e5pent, luftig og fint. Derfor har vi rett og slett valgt unna masse skap. Har tro p\u00e5 at det holder med det vi har valgt. Blir fiiiint :)  \n  \nEllers har vi i dag jaggu f\u00e5tt bort alt skrapet i stua, og det var seri\u00f8st mye. Vi tok ogs\u00e5 av et halv-ok klikklaminatgulv fra gang og kj\u00f8kken + de mindre ok gulvbeleggene under der igjen.  \n  \nDa vi fjernet listene fra det minste soverommet, s\u00e5 fant vi masse sm\u00e5 \"skatter\" fra gamledager. Gamle mynter, vinnerbong fra Bjerke travbane, inngangbill p\u00e5 Bjerke travbane og et par utklipte bilder. Det er litt morsomt \u00e5 tenke p\u00e5 historien bak disse.  \n  \nI morgen blir det en ny runde med Steam Team fra Maxbo p\u00e5 veggene :)  \n  \n  \nUnder laminatet i kj\u00f8kkenet fant vi dette gulvbelegget...  \n  \n  \nUnder laminatet i gangen fant vi dette gulvbelegget.....Nesten s\u00e5 grellt at det er kult vettu  \n  \n  \nSelv om vi har fjernet alt fra lister, d\u00f8rrammer/karmer/d\u00f8rer til all tapet etc. s\u00e5 er det noe vi skal ta vare p\u00e5 enn s\u00e5 lenge; det er de sjarmerende vinduskarmene.  \nDenne gr\u00f8nne vinduskarmen i det lille soverommet f\u00e5r bli.  \n  \n  \nDet samme gjelder vinduskarmene i stua og kj\u00f8kkenet.  \n  \n  \nSkjulte \"skatter\" bak gulvlistene. Noen som har vunnet 2 kroner p\u00e5 trav blant annet...  \n  \n  \nOg det beste med hele dagen i dag: skrotet i stua er borte\\! N\u00c5 kan vi VIRKELIG starte :)\n\n21:11    3 kommentarer:        \n\n \n\n## tirsdag 8. juni 2010\n\n### Tapet/Off\n\nDag to i oppussingsperioden har rett og slett g\u00e5tt med til fjerning av tapet. Fristelsen for den dampmaskina p\u00e5 Maxbo ble for stor, s\u00e5 da tok Bengt turen i dag og l\u00e5nte en maskin for 119,- for en hel dag. Ikke ille i det hele tatt :)  \n  \nS\u00e5 da er tapet fjernet fra soverom 1, og delvis alt fra kj\u00f8kkenet. I tillegg har vi hatt r\u00f8rlegger p\u00e5 bes\u00f8k som har fjernet den gamle varmtvannsberederen fra 1974, og i morgen f\u00e5r vi forh\u00e5pentligvis endelig fjernet haugen med skrot i stua.  \n  \nVi er fremdeles litt usikker p\u00e5 om vi skal male rett p\u00e5 grunningen, kj\u00f8re p\u00e5 med tapet, pr\u00f8ve oss p\u00e5 veggfornyeren eller eventuelt klaske til med helsparkling. Det siste blir nok for mye jobb for oss...  \n  \nOppussingsdag 2 erkl\u00e6res herved for over og ut. Bengt (som har fri og holder p\u00e5 en del timer mer enn meg...eh...) har allerede f\u00e5tt \"oppussingsskader\" som bl\u00e5merker og handymanhender ;)  \n  \n  \nOppussingsvenn 1 - gassgrill p\u00e5 balkongen  \n  \n  \nEureka\\! Tapeten p\u00e5 soverom 1 er borte\\! Kun mur/murpuss.  \n  \n  \nKj\u00f8kkenet NESTEN tapetfri... :)  \n  \nS\u00e5nn halveis plan for dag 3:  \nDra til Ikea og bestille nytt kj\u00f8kken. Det blir moro\\! I tillegg skal vi kj\u00f8pe inn mer malingsst\u00e6sj + grunning.\n\n\n\n    For 4 \u00e5r siden pusset vi opp en leilighet. N\u00e5 pusser vi opp en hytte. Lykke til til oss\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a14c621a-3809-4f7a-b6f1-10d05bada28e"}
{"url": "https://www.tempevvs.no/hytteutstyr/renseanlegg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:28Z", "text": "## Renseanlegg\n\nHer finner du\u00a0**v\u00e5rt utvalg av renseanlegg**. Du kan bruke valgmulighetene for \u00e5 filtrere produktene i oversikten slik at du kun ser de renseanlegg du er p\u00e5 utkikk etter. Dersom du er p\u00e5 jakt etter renseanlegg som du ikke finner her, ber vi deg om \u00e5\u00a0ta kontakt\u00a0med oss s\u00e5 hjelper vi deg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4073e51-3526-442a-8b2a-149f9b571483"}
{"url": "http://gardermoenkulturpark.no/default.aspx?pid=3&ArtID=57", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:58Z", "text": "HESTER OG KJ\u00d8RET\u00d8YER I HISTORISK SUS P\u00c5 ULLENSAKER MUSEUM\\!  \n  \nS\u00f8ndag 5. september inviterer Ullensaker museum til den \u00e5rlige milit\u00e6rhistoriske dagen. I \u00e5r blir det hesteoppvisning og fremvisning av milit\u00e6rhistoriske kj\u00f8ret\u00f8yer. Museet har \u00e5pent l\u00f8rdag og s\u00f8ndag kl.11-16.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nTradisjon tro arrangerer Ullensaker museum milit\u00e6rhistorisk dag f\u00f8rste helg i september. Hester og ryttere ankommer museet fredag og skal delta p\u00e5 exerceerskole for dragoner anno 1814. Dette kulminerer med hesteparade for publikum s\u00f8ndag. \n\n\u00a0\nMilit\u00e6rhistoriske kj\u00f8ret\u00f8yer kommer ogs\u00e5 putrende inn i manesjen s\u00f8ndag. Det er Milit\u00e6rhistoriske kj\u00f8ret\u00f8yers forening, avd Romerike, som deltar i formidlingen av milit\u00e6rhistorien og viser frem kj\u00f8ret\u00f8yer fra 1. og 2.verdenskrig. \n\nGardermoen var kavaleriets st\u00f8rste ekserserplass i nesten 300 \u00e5r. Ullensaker museum holder til p\u00e5 plassen. Som kjent feires 200 \u00e5rs jubileum for grunnloven, krigen og unionen i 2014. I den anledning vil slaget p\u00e5 Kongsvingeraksen Lier Skanse bli rekonstruert. En av akt\u00f8rene her var Eidsvoll Nesiske Ridende Jegere som sammen med infanteristene, stanset svenskene og slo dem tre dager senere ved Skotterud. Slaget skal rekonstrueres og fremvises p\u00e5 Lier skanse i 2014. I den forbindelse gjennomf\u00f8res ekserserskolen p\u00e5 Ullensaker museum denne helgen. Det vil bli eksersert etter dragonreglementet fra 1806.\n\nAktivitetene er \u00e5pne for publikum og avsluttes kl.15.00 s\u00f8ndag. Nystekte vafler i kafeen s\u00f8ndag.\n\n\u00a0\n**Velkommen til en opplevelsesrik dag\\!**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4cbf1cc2-ca37-4450-9830-b56920f9bc24"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/sport/lionel-messi-vant-gullballen-for-tredje-ar-pa-rad/63468313", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:32:11Z", "text": "\n\n# Lionel Messi vant Gullballen for tredje \u00e5r p\u00e5 rad\n\nTakket Xavi da han mottok prisen.\n\n9\\. januar 2012 kl. 20.09\n\n  Fredrik \u00d8kstad Sandberg  \n\n(Dagbladet): Verdens beste fotballspillere og trenere var samlet i Zurich da den \u00e5rlige Gullballen ble delt ut.\n\nMest spenning var det knyttet til hvem av Cristiano Ronaldo, Lionel Messi og Xavi som stakk av med prisen som \u00e5rets fotballspiller.\n\n**Som i b\u00e5de 2009 og 2010 var det Messi som stakk av med flest stemmer.**\n\nMessi valgte \u00e5 hedre lagkameratene i Barcelona da han mottok prisen.\n\n**- Det er en \u00e6re \u00e5 vinne for tredje gang. Takk til de som har stemt p\u00e5 meg, og alle lagkameratene mine, sier Messi.**\n\nI takketalen roste han lagkamerat Xavi som ogs\u00e5 var nominert.\n\n**- Han fortjente ogs\u00e5 \u00e5 vinne, sier Messi.**\n\n\n\nArgentineren er den fjerde spilleren til \u00e5 vinne Gullballen tre ganger, og den eneste sammen med Michel Platini som har vunnet tre p\u00e5 rad.\n\n\\- Jeg hadde aldri v\u00e6rt her uten Xavi og de andre lagkameratene mine, sa Messi f\u00f8r kveldens galla.\n\n**Japans Homare Sawa ble k\u00e5ret til den beste kvinnelige spilleren.**\n\nBrasilianske Marta hadde fem seirer p\u00e5 rad.\n\nPep Guardiola ble k\u00e5ret til \u00e5rets trener, mens Neymars m\u00e5l mot Flamengo ble \u00e5rets m\u00e5l.\n\nHer kan du se \u00e5rets 11-er.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b54a83d-0d8e-4dd6-a08b-2e6be231fb86"}
{"url": "https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verkstedklubben-motor-pratt-og-whitney-n/id665472/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:54:35Z", "text": "# Verkstedklubben Motor Pratt og Whitney Norway Engine Center\n\nBrev | Dato: 02.12.2011  | N\u00e6rings- og fiskeridepartementet \n\nOpprinnelig utgitt av: N\u00e6rings- og handelsdepartementet\n\nV\u00e5r referanse: 201005128-2\n\n1.\u00a0INNLEDNING  \nVi viser til klage datert 27.9.2010 som er oversendt ved brev fra Enhetsregisteret datert 10.12.2010, mottatt i N\u00e6rings- og handelsdepartementet 15.12.2010. Klagen fremmes av Fellesforbundet p\u00e5 vegne av Verkstedklubben Motor Pratt and Whitney Norway Engine Center.\n\nN\u00e6rings- og handelsdepartementet har kommet til at klagen ikke kan tas til f\u00f8lge. Vi viser til vurdering og vedtak i punkt 3 og 4.  \n2.\u00a0HVA SAKEN GJELDER  \nKlagen gjelder vedtak fattet av Enhetsregisteret 10.12.2010 om \u00e5 nekte registrering av Verkstedklubben Motor Pratt and Whitney Norway Engine Center (Verkstedklubben). Verkstedklubben er Fellesforbundets lokale organisasjonsenhet p\u00e5 arbeidsplassen. Enhetsregisterets vedtak om \u00e5 nekte registrering er begrunnet i at Verkstedklubben ikke oppfyller vilk\u00e5rene for \u00e5 v\u00e6re en juridisk person.\n\nKlager er ikke enig i dette. De mener at Verkstedklubben m\u00e5 anses som en juridisk person og s\u00e5ledes har registreringsrett i Enhetsregisteret. Klubben viser til at den m\u00e5 ha et organisasjonsnummer fra Enhetsregisteret for \u00e5 f\u00e5 etablert en bankkonto. Verkstedklubben har ogs\u00e5 blitt nektet registrering ved tre anledninger tidligere; i 2005, 2008 og 2009.  \n3.\u00a0DEPARTEMENTETS VURDERING  \nEtter lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven) \u00a7 17 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum skal registerf\u00f8reren pr\u00f8ve om innsendte opplysninger og dokumentasjon er i samsvar med enhetsregisterloven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Ved kontroll av om enheten er en registreringsenhet etter \u00a7 4, kan registerf\u00f8reren ogs\u00e5 pr\u00f8ve om opplysningene er i samsvar med andre lover og forskrifter, jf. enhetsregister\u00acloven \u00a7 17 f\u00f8rste ledd annet punktum. Saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt Verkstedklubben har krav p\u00e5 \u00e5 bli registrert i Enhetsregisteret. Sp\u00f8rsm\u00e5let m\u00e5 l\u00f8ses p\u00e5 bakgrunn av reglene i enhetsregisterloven og forskrifter gitt i medhold av loven.\n\nFor \u00e5 kunne registreres i Enhetsregisteret m\u00e5 enheten v\u00e6re \u00e5 anse som en registreringsenhet etter enhetsregisterloven \u00a7 4. Bestemmelsen inneb\u00e6rer en registreringsplikt i Enhetsregisteret n\u00e5r enheten registreres i et av de tilknyttede registre. For enhetstyper som nevnt i enhetsregisterloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd og som ikke har registreringsplikt, foreligger en rett til registrering i Enhetsregisteret. Dette f\u00f8lger av enhetsregisterloven \u00a7 12 annet ledd og forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret (enhetsregisterforskriften) \u00a7 8 f\u00f8rste ledd.\n\nEnhetsregisterloven \u00a7 4 \u00e5pner for registrering av \"selskaper, samvirkeforetak, foreninger, stiftelser, verdipapirfond, bo og andre juridiske personer\". Enhetsregisteret har lagt til grunn at sp\u00f8rsm\u00e5let blir om Verkstedklubben oppfyller vilk\u00e5rene for \u00e5 v\u00e6re en juridisk person. Departementet viser til at Verkstedklubben i det innsendte skjemaet har krysset av for at den s\u00f8ker registrering som forening/lag/innretning. Vi bemerker at det i all hovedsak vil v\u00e6re de samme momentene som inng\u00e5r i en vurdering av om Verkstedklubben juridisk sett er en forening og dermed en selvstendig juridisk person, eller om Verkstedklubben er en juridisk person som ikke oppfyller kravene til de andre organisa\u00acsjonsformene som nevnes i enhetsregisterloven. Det vil s\u00e5ledes ikke v\u00e6re avgj\u00f8rende om man velger forening eller juridisk person som utgangspunkt for vurderingen. Siden Verkstedklubben har s\u00f8kt om registrering som forening, tar departementet derfor dette som utgangspunkt.\n\nI juridisk teori er det lagt til grunn at en forening oppn\u00e5r stilling som en juridisk person p\u00e5 stiftelsestidspunktet, jf. Geir Woxholts Foreningsrett 3. utgave 2008 p\u00e5 s. 151. Stiftelsen skjer normalt p\u00e5 en konstituerende generalforsamling der vedtekter vedtas, styret blir valgt og ev. andre oppgaver fordeles.\u00a0 Det fremheves ogs\u00e5 at det er en forutsetning for at foreninger skal kunne anses som selvstendig rettssubjekt at medlemskapet m\u00e5 gi grunnlag for rettigheter og plikter internt.\n\nFor ordens skyld viser vi ogs\u00e5 til omtalen av begrepet \"juridisk person\" i forarbeidene til enhetsregisterloven i Ot.prp. nr. 11 (1993-94)side 55. Der legges det vekt p\u00e5 at en juridisk person er et rettssubjekt som ikke er en fysisk person, men som rettslig sett opptrer utad som en enhet og som erverver rettigheter og plikter. Fortolkning av avtale\u00acgrunnlaget for enheten er sentralt for \u00e5 avgj\u00f8re om det kan knyttes rettigheter eller plikter til den juridiske konstruksjonen som s\u00e5dan.\n\nRelevante momenter ved vurderingen av om Verkstedklubben er en egen forening vil v\u00e6re om klubben har egne vedtekter med form\u00e5ls\u00acangivelse, om klubben gir medlemmene rettigheter og plikter ut over det som f\u00f8lger av medlemskapet i Fellesforbundet, og om klubben har styrende organer som kan for\u00acplikte klubben utad.\n\nVerkstedklubben ble etablert i 2001, men har ikke egne lokale vedtekter. Det er dermed Fellesforbundets vedtekter som er det relevante avtale\u00acgrunnlaget for Verkstedklubben. Vedtektenes regulering av forholdet mellom Fellesforbundet og Verkstedklubben setter en ramme for klubbens selvstendighet og dermed i hvilken grad den juridisk kan anses \u00e5 v\u00e6re et selvstendig rettssubjekt.\u00a0\n\nForm\u00e5let til Fellesforbundet er \u00e5 organisere arbeidstakere og fremme deres l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r, jf. punkt 1.2 i vedtektene. Det fremg\u00e5r ikke av vedtektene at Verkstedklubben har et eget form\u00e5l, og vi legger derfor til grunn at Verkstedklubben har det samme form\u00e5let som Fellesforbundet. Mangelen p\u00e5 et eget selvstendig form\u00e5l for Verkstedklubben er et viktig moment som taler for at klubben ikke er et eget selvstendig rettssubjekt.\u00a0\n\nEt annet sentralt vurderingstema er om Verkstedklubben gir medlemmene rettigheter og plikter. En forening kjennetegnes ved at medlemmene skal ha rettigheter og plikter. Hvilke rettigheter og plikter et medlem i Fellesforbundet har, er omtalt i vedtektene kapittel 2.3 og 2.4. Av rettigheter nevnes blant annet rett til veiledning og bistand i saker som ang\u00e5r l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r og forslags- og stemmerett p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. Av plikter nevnes plikt til \u00e5 betale kontingent og p\u00e5ta seg tillitsverv. Det fremg\u00e5r ikke av vedtektene at medlemmene i Verkstedklubben har andre rettigheter og plikter enn det som f\u00f8lger av medlemskapet i Fellesforbundet. Vi legger derfor til grunn for v\u00e5r vurdering at klubben ikke gir medlemmene rettigheter og plikter ut over det som f\u00f8lger av \u00e5 v\u00e6re medlem i Fellesforbundet.\n\nEtter departementets vurdering er mangelen p\u00e5 et eget selvstendig form\u00e5l for Verkstedklubben og det at Verkstedklubben som s\u00e5dan ikke gir medlemmene rettigheter og plikter, to sentrale forhold som tilsier at Verkstedklubben ikke oppfyller kravene til \u00e5 v\u00e6re en egen forening i den forstand som er relevant for denne saken.\n\nEn forening vil normalt ha et styre som kan forplikte organisasjonen og ut\u00f8ve signeringsrett. Klubben har et eget styre, og det angis i vedtektene punkt 3.5.4 hvilke oppgaver styret skal utf\u00f8re. Dette er organisatoriske oppgaver og oppf\u00f8lging av l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r for \u00e5 ivareta medlemmenes, avdelingens og Fellesforbundets interesser i bedriften. I Fellesforbundets vedtekter er det ikke gitt bestemmelser om at klubbstyret har signeringsrett. Klubben har heller ikke selv meldt inn bestemmelser om signatur. N\u00e5r ingen kan forplikte klubben utad, kan ikke klubben erverve rettigheter og plikter, hvilket er et sentralt moment for \u00e5 anses som et selvstendig rettssubjekt. Vi antar at vedtektsbestemmelsene punkt 7.3.1 om at Fellesforbundet kan forplikte forbundet gjelder n\u00e5r det ikke er egne bestemmelser for klubbstyret. Ogs\u00e5 dette trekker i retning av at klubben ikke er en selvstendig forening i juridisk forstand.\n\nVedtektenes bestemmelser i punkt 7.1. nr. 1 om at Verkstedklubben er ansvarlig for egne \u00f8konomiske disposisjoner, taler isolert sett for at klubben har en viss selvstendighet. N\u00e5r det gjelder \u00f8vrige bestemmelser om ansvar for egen \u00f8konomi, fremg\u00e5r det av vedtektene at den lokale klubben kan vedta en egen klubbkontingent, i tillegg til den sentrale kontingenten til Fellesforbundet. Samtidig er det slik at klubbens kostnader dekkes av avdelingen dersom det ikke er en egen klubbkontingent. Sistnevnte viser at Verkstedklubben ikke har full r\u00e5dighet over sin egen \u00f8konomi, selv om den har en viss selvstendighet til \u00e5 foreta egne \u00f8konomiske disposisjoner.\n\nMed bakgrunn i den ovennevnte dr\u00f8ftelsen, der vi har vektlagt at klubben ikke har egne vedtekter med form\u00e5lsangivelse, at klubben ikke gir medlemmene rettigheter og plikter ut over det som f\u00f8lger av medlemskapet i Fellesforbundet, og at klubben ikke har styrende organer som kan forplikte klubben utad, er departementets konklusjon at Verkstedklubben ikke oppfyller kravene til registrering i Enhetsregisteret.\n\nDersom Verkstedklubben fortsatt \u00f8nsker registrering i Enhetsregisteret, m\u00e5 Verkstedklubben utforme lokale vedtekter som gir Verkstedklubben en mer presist definert selvstendig stilling. Angivelse av form\u00e5l for Verkstedklubben, rettigheter og plikter for medlemskap i Verkstedklubben og bestemmelser om styrets selvstendige stilling er sentrale momenter. Ved behov kan Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene kontaktes for r\u00e5d om hvilke vilk\u00e5r som mer konkret m\u00e5 v\u00e6re oppfylt.  \n4.\u00a0VEDTAK  \nI medhold av forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret \u00a7 20, jf. kgl. res. 29. august 2003, og lov 10. februar 1967 om behandlingsm\u00e5ten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) \u00a7 34, fatter departementet f\u00f8lgende vedtak:\n\nKlagen tas ikke til f\u00f8lge.\n\nVedtaket er endelig og kan ikke p\u00e5klages, jf. forvaltningsloven \u00a7 28 tredje ledd.  \n\nN\u00e6rings- og fiskeridepartementet\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c0e4ac7-8160-405f-a74b-ee6db7d7ae80"}
{"url": "https://www.nettavisen.no/tjenester/vant-100000--pa-kryssord/2697881.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:05Z", "text": "# Vant 100.000,- p\u00e5 kryssord\n\nVinneren av sommerens store kryssordkonkurranse er k\u00e5ret.\n\nVinneren av v\u00e5r kryssordkonkurranse gjennom sommeren er k\u00e5ret, og den heldig som stikker av med 100.000,- er Rachel Innv\u00e6r.\n\nVi har tatt en prat med vinneren som kan fortelle at hun ble sv\u00e6rt overrasket over at hun vant, og mener selv hun ikke har noen vinnerlykke.\n\n**Premie?**  \n\u2013 Jeg hadde egentlig ikke f\u00e5tt med meg at jeg kunne vinne. Jeg bare l\u00f8ser kryssord jeg, sier den hyggelige damen lattermildt. \u2013 Jeg har vel vunnet noen sm\u00e5premier tidligere, p\u00e5 denne hobbyen, men ikke noe s\u00e5 stort som dette.\n\n**Vinn daglige premier\\! Bes\u00f8k v\u00e5re kryssordsider her\\!**\n\nVi forst\u00e5r at Rachel har l\u00f8st mye kryssord, men \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 nett er nytt for henne.\n\n\\- Jeg l\u00f8ser mye kryssord i blader vanligvis, men s\u00e5 s\u00e5 jeg en reklame for denne nettsiden i et blad, og meldte meg inn i sommer. Det er jo greit med nettet da, for det har man jo alltid tilgjengelig.\n\nOppgavene p\u00e5 kryssordsidene varierer i vanskelighetsgrad, men den drevne damen synes godt de kunne v\u00e6rt litt st\u00f8rre.\n\n\\- De er jo litt sm\u00e5 kanskje, s\u00e5 innimellom m\u00e5 jeg ty til et st\u00f8rre kryssord i en avis eller et blad.\n\n**Sofa og reise**  \nHva skal du bruke pengene til da?\n\n\\- Ja, jeg skulle jo uansett ha ny sofa da, s\u00e5 det vil jo litt av pengene g\u00e5 til. I tillegg er jeg jo glad i \u00e5 reise, s\u00e5 kanskje det blir en tur ogs\u00e5.\n\n  \nEnten hun vinner noe mer eller ikke forteller Rachel at hun kommer til \u00e5 fortsette \u00e5 trimme hjernen med kryssordoppgaver p\u00e5 nettet.\n\nHar du lyst til \u00e5 l\u00f8se kryssord p\u00e5 nett? **Bes\u00f8k v\u00e5re kryssordsider her\\!**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d115b0e7-304e-4fbc-aa73-aa7dae5c03e0"}
{"url": "https://madmenstretching.com/2012/03/08/fa-i-gang-hofta-og-tren-overganger-for-bedre-fleksibilitet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:35:57Z", "text": "\n\n# F\u00e5 i gang hofta og tren overganger for bedre\u00a0fleksibilitet\\!\n\n\n\n  \nEtter lengre tid med stretching har jeg begynt \u00e5 f\u00e5 \u00f8ynene opp for \u00f8velser som ogs\u00e5 trener opp bevegelser og overganger.\n\nVi er gjerne vant til \u00e5 ta for oss en muskelgruppe eller et ledd av gangen n\u00e5r vi skal trene opp fleksibilitet. Dette er vel og bra, men gj\u00f8r lite for hele bevegelsesm\u00f8nstret.\n\nI kampsport handler det mye om \u00e5 ha god rotasjon og beveglighet i ledd i tillegg til fleksibilitet i muskler og sener. Dette er helt avgj\u00f8rende for blant annet \u00e5 kunne sparke h\u00f8yt og eksplosivt.\n\nDenne kombinasjonen av rotasjon, bevegelse og fleksibilitet utf\u00f8rt i en flytende bevegelse vil du aldri f\u00e5 trent ved tradisjonelle stretching\u00f8velser.\n\nHer f\u00e5r du et eksempel p\u00e5 en god \u00f8velse som setter det hele sammen og hvor du trener opp flytende overganger med fokus p\u00e5 hofter, hamstringer og innside l\u00e5r. Styrketrening f\u00e5r du p\u00e5 kj\u00f8pet.\n\nDette er en \u00f8velse jeg liker godt og som Eric Wong gjerne viser deg.\n\nEnjoy \ud83d\ude42\n\nLiker Laster...\n\n\n\n## Forfatter: helgeolaussen\n\nFar til 5 og entusiastisk ut\u00f8ver og Taekwondo instrukt\u00f8r. Opptatt av trening, kampsport og stretching. Jobber i Oktan reklamebyr\u00e5 med varehandel, forbrukerinnsikt og digitale medier. Vis alle innlegg av helgeolaussen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7972ce9-1a43-418f-9539-7be2cbe5431c"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/solheim-arets-miljohelt/65122258", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00131.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:44:11Z", "text": "## Solheim \u00e5rets milj\u00f8helt\n\nTime Magazine har k\u00e5ret Erik Solheim til en av \u00e5rets milj\u00f8helter. - Velfortjent, mener norske milj\u00f8vernere.\n\n9\\. september 2009 kl. 16.03\n\n||| Time Magazine har k\u00e5ret milj\u00f8- og utviklingsminister, Erik Solheim (SV), til en av \u00e5rets milj\u00f8helter, i spesialutgaven \u00abHeroes of the Environment\u00bb som kommer i oktober. Flere norske milj\u00f8vernere mener dette er fortjent, men \u00f8nsker mer innsats p\u00e5 hjemmebane ogs\u00e5.\n\n**Glad for anerkjennelse**  \nSelv er Solheim be\u00e6ret over \u00e5 motta en slik tittel:\n\n\\- Det er veldig hyggelig med en slik anerkjennelse, sier Solheim til Dagbladet.  \n**  \n\\- Jeg har v\u00e5knet opp hver dag i over to \u00e5r og tenkt: Kan jeg gj\u00f8re noe mer for milj\u00f8et i dag?, forklarer han.**\n\nSolheim tror han har f\u00e5tt tittelen fordi Norge under den r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringen har v\u00e6rt en internasjonal spydspiss n\u00e5r det gjelder klima og milj\u00f8arbeid.\n\nSelv om man har f\u00e5tt til mye, men at det enn\u00e5 er langt igjen \u00e5 g\u00e5, mener Solheim:\n\n\u2014Vi er langt fra \u00e5 l\u00f8se det store klimasp\u00f8rsm\u00e5let. Det aller meste gjenst\u00e5r, med vi har begynt \u00e5 g\u00e5 i riktig retning.\n\n  \n**- Han brenner for milj\u00f8**  \nLeder i Bellona, Frederic Hauge, fikk selv samme tittel av Time Magazine i 2007. Han mener det er vel fortjent at Solheim er en av \u00e5rets internasjonale milj\u00f8helter:\n\n\\- Erik har hatt et utrolig langvarig engasjement for milj\u00f8et, og dette er veldig velfortjent. Jeg vet hvor mye og hvor hardt han jobber, sier Hauge.\n\n\\- Dette m\u00e5 sees i forhold til engasjementet og det arbeidet Norge gj\u00f8r internasjonalt, det norske initiativet for regnskogprosjektet og arbeidet i forbindelse med klimakonferansen i K\u00f8benhavn.\n\n*- Er dette med p\u00e5 \u00e5 gi Norge internasjonal anerkjennelse som et godt \u00abmilj\u00f8-land\u00bb?*\n\n\n\n**- Absolutt. Dette er med p\u00e5 \u00e5 gi Erik et navn internasjonal, spesielt i USA. Det er viktig at Norge har en troverdighet internasjonal, og at det er noe vi kan bygge videre p\u00e5.**\n\n\\- Derfor er det viktig at det ikke er Siv som reiser til K\u00f8benhavn i desember, skyter Hauge inn.\n\n**- Veldig stolt**  \n\\- Internasjonalt har Solheim gjort mye bra. Det er sjeldent man er stolt av Norges klimapolitikk, men i internasjonale sammenhenger er jeg veldig stolt. Det er mange grunner til \u00e5 skryte, sier leder av Natur og Ungdom, Ingeborg Gj\u00e6rum. **  \n**  \nGj\u00e6rum unner Solheim tildelelsen, men vil likefult p\u00e5peke mer hjemlige forpliktelser:\n\n\\- Det som er synd er at norske klimautslipp aldri har v\u00e6rt h\u00f8yre. Solheim m\u00e5 s\u00f8rge for at landet han kommer i fra lever av annet enn forurensende olje.\n\n**- Det blir mer makt bak krava i internasjonale klimakonferanser, om man har gjort det sj\u00f8l p\u00e5 hjemmebane, sier Gj\u00e6rum.  \n**  \n**Mer p\u00e5 hjemmebane**  \nLars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund, peker p\u00e5 to forhold hvor han roser Solheim:\n\n\\-Avskoging av regnskogen st\u00e5r for 20 prosent av de globale co2-utslippene, og Norge gir n\u00e5 15 milliarder kroner til bevaring av regnskogen. Solheim har ogs\u00e5 v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 fremme et forslag om \u00e5 finansiere klimatiltak i utviklingsland, sier Haltbrekken.\n\n\n\nTil tross for rosen, er Haltbrekken enig med Gj\u00e6rum om at mer m\u00e5 gj\u00f8res hjemme:\n\n**- Han b\u00f8r v\u00e6re glad det ikke er utslipp p\u00e5 hjemmebane i som gjelder i denne k\u00e5ringen. Her m\u00e5 vi bli mye flinkere, og f\u00e5 ned utslipp av klimagasser. Det holder ikke bare vinne p\u00e5 bortebane, sier Haltbrekken.  \n**  \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26a23100-2a8f-45e5-9200-5f6c0f3457ec"}
{"url": "http://skoglynordre.blogspot.com/2011/08/hst-hst.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:07:34Z", "text": "\n\n## Galleri Midthun\n\nBes\u00f8k v\u00e5rt lille galleri  \nGalleri Midthun p\u00e5  \nhttp://www.gallerimidthun.no og se nissene i deres naturlige element\\! Nissetegner Kjell E. Midthun har m\u00f8tt nissen flere ganger - og formidler idyll, eventyr, vennskap og lun humor - enten du tror p\u00e5 de eller ei\\!  \nI v\u00e5rt galleri kan du kj\u00f8pe originaler, digitaltrykk og andre sm\u00e5varer. Velkommen til en titt\\!  \n\n    \n\n  \n\n## Flotte blogger\\!\n## s\u00f8ndag 28. august 2011\n\n### H\u00f8st? H\u00f8st\\!\n\n  \n15 grader, vind og tunge skyer kan v\u00e6re ganske bra h\u00f8stv\u00e6r.\n\n  \n\n\n  \nI dag lot vi sommer v\u00e6re sommer og tok oss en liten h\u00f8sttur i skogen.\n\n  \n\n\n  \nLitt kaffe, litt Kvikk Lunsj,\n\nlek, klatring og fin natur.\n\n  \n\n\nBarna fikk brukt litt energi\n\nog vi voksne fikk lettet p\u00e5 samvittigheten.\n\n  \n\n\n  \nDa er vi snart klare for en ny uke\n\n\\- og for h\u00f8st ogs\u00e5, faktisk.\n\nHva med deg?\n\n Skrevet av  \n\nHegemor  kl. \n\n14:59              \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    3prinser28. august 2011 kl. 16:48\n    \n    S\u00e5 deilig :) jeg er ikke helt klar for h\u00f8st enda, men det som kommer, kommer... s\u00e5nn er det med den saken ;)\n    \n2.  \n    \n    marit28. august 2011 kl. 20:47\n    \n    fint innlegg\\! jeg elsker h\u00f8sten mest av alt, egentlig. (hvis vi ser bort fra slike ting som mann og barn o.l...)S\u00e5 er klar for h\u00f8st. Men ikke helt for ny uke, enn\u00e5....\n    \n3.  \n    \n    Pia28. august 2011 kl. 21:48\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "044b654b-ac31-44a7-9a58-4f9ebf9161f1"}
{"url": "http://salt-peanuts.eu/consert/en-lang-og-fin-kveld-pa-5e/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:24:18Z", "text": "  \n## Et musikkliv for hele Norden\\!\n\n# Konserter\n\n\n\n# En lang og fin kveld p\u00e5 5e\n\nMANDAGSKLUBBEN, 5e, K\u00d8BENHAVN, 21. NOVEMBER 2016: S\u00e5 var vi igjen p\u00e5 plass p\u00e5 5e, i K\u00f8dbyen p\u00e5 Vesterbro, og relativt klare for fem band i l\u00f8pet av en kveld.\n\nM\u00e5nedens \u00abArtist in Residence\u00bb er gitaristen Mark Solborg, som hver mandag denne m\u00e5neden har hatt ansvar for \u00e5 sette sammen programmet for mandagskonsertene p\u00e5 5e.\n\nDenne kvelden startet med en trio, best\u00e5ende av den britiske pianisten **Mark Pringle**, den italienske saksofonisten **Gianluca Elia** og den norske trommeslageren **Ole Mofjell**. Tre frittg\u00e5ende musikere som passer perfekt som til f\u00f8rste etappe p\u00e5 en slik lang kveld. Her fikk vi heftig fritt improvisert musikk i sett strekk, med heftig saksofonspill fra Elia, som var et helt nytt navn for oss. De m\u00f8ttes f\u00f8rste gang p\u00e5 Rytmisk konservatorium i K\u00f8benhavn, og har spilt sammen med ujevne mellomrom, b\u00e5de i K\u00f8benhavn, Berlin og Amsterdam. Men dette var f\u00f8rste gang jeg fikk mulighet til \u00e5 h\u00f8re denne trioen, som med sine klare referanser til Albert Ayler, Cecil Taylor og John Coltrane, la lista h\u00f8yt for resten av kvelden. N\u00e5 kan man kanskje innvende at man har h\u00f8rt litt mange tilsvarende band de senere \u00e5rene, men p\u00e5 5e er det denne typen musikk som dominerer, og vi m\u00e5 innr\u00f8mme at vi har mindre interessante trioer enn dette p\u00e5 klubben tidligere.\n\nDeretter gikk vi et sett med \u00abartist in residence\u00bb, gitaristen **Mark Solborg**, den italienske klarinettisten **Frencesco Bigoni** og trommeslageren (og pianisten) **Peter Bruun**. Her var det annonsert med den gode klarinettisten Lars Greve i tillegg, men han var frav\u00e6rende denne kvelden. Bandet kalles for Black Pipes & Prayers, og ble, etter min mening altfor stillest\u00e5ende til at man ville h\u00f8re det hele. Og noen pauser er p\u00e5krevet n\u00e5r man skal h\u00f8re fem band p\u00e5 en kveld, s\u00e5 under deler av dette settet trakk vi frisk luft p\u00e5 utsiden.\n\nS\u00e5 var det inn igjen, for \u00e5 sjekke ut kvartetten **Front Burner** (bildet). I denne sammensetningen finner vi saksofonisten og klarinettisten **Henrik Pultz Melbye**, den amerikanske saksofonisten og klarinettisten **Aram Shelton**, bassisten **Jeppe Skovbakke** og trommeslageren **Rune Lohse**. Shelton har akkurat ankommet K\u00f8benhavn, for forh\u00e5pentligvis \u00e5 bli her en stund for \u00e5 spre sine kunnskaper. Han har spilt med blant andre Ken Vandermark, Dave Rempis, Tim Daisey og Henry Grimes, og p\u00e5 hans altsaksofonspill kan man lett kjenne igjen flere av Chicagomusikerne vi h\u00f8rer her i Skandinavia fra tid til annen. Pultz Melbye er en gjenganger p\u00e5 5e, men denne kvelden tror jeg han trivdes perfekt i selskapet. B\u00e5de han og Shelton, som de gjorde l\u00e5ter av, fungerte fantastisk sammen, og kompet med Skovbakke og Lohse fulgte godt opp. Det er ikke s\u00e5 ofte man f\u00e5r h\u00f8re \u00abkomponert\u00bb musikk p\u00e5 5e, men n\u00e5r det gj\u00f8res som disse fire gjorde det denne kvelden, s\u00e5 er det mer enn velkomment. En flott kvartett som jeg gleder meg til \u00e5 h\u00f8re flere ganger.\n\nNok en trio, denne gangen best\u00e5ende av de to polske musikerne **Grzegorz Tarwid** p\u00e5 piano og **Tomo Jacobson** p\u00e5 bass, pluss Aarhusianeren **Kasper Tom** p\u00e5 trommer.\n\nDette ble kveldens h\u00f8ydepunkt for denne lytteren. Her fikk vi kreativt og nydelig pianospill, sammen med en bassist som tydelig har etablert seg p\u00e5 den k\u00f8benhavnske jazzscene, og med studier med William Parker p\u00e5 CVen, har han den selvtilliten som skal til for \u00e5 matche de to andre musikerne. Trommeslageren Kasper Tom er en aktiv herre i den friere jazzen i Aarhus. Her spiller han i en rekke konstellasjoner, og senest h\u00f8rte vi han p\u00e5 plate med den tyske bassklarinettisten Rudi Mahall.\n\nTarwid har mye Paul Bley i spillet sitt, og han er b\u00e5de ekspressiv og lyrisk, og er absolutt et navn man skal merke seg. Str\u00e5lende.\n\nS\u00e5 var det midnatt, og tid for kveldens siste band. Her fikk vi et heftig og t\u00f8ft sett med den svenske saksofonisten og klarinettisten **Sture Ericson**, den danske bassisten **Adam Melbye** og den norske trommeslageren **St\u00e5le Liavik Solberg**. Disse musikerne har vi h\u00f8rt en rekke ganger de senere \u00e5rene, i en rekke forskjellige sammenhenger. Ericson er den f\u00f8rende musikeren i trioen, og legger sterke anslag p\u00e5 saksofoner og, ikke minst p\u00e5 klarinett. Han spiller med og uten munnstykke, og eksperimenterer mye med lydene fra horna. Det fungerer ikke like godt hele veien, men han skal ha for eksperimenteringen. Men stort sett, n\u00e5r han ikke beveger seg ut p\u00e5 \u00abukjent\u00bb mark, fungerer det str\u00e5lende. Adam Melbye er en god bassist, som f\u00f8lger de andre to til m\u00e5streken med lekent spill og med en fin tone i bassen. Liavik Solberg hadde med et arsenal av trommestikker, som, s\u00e5 vidt jeg kunne registrere, alle ble benyttet i dette settet. Han er en litt uortodoks trommeslager, som spiller annerledes enn de fleste andre, men det er spennende \u00e5 f\u00f8lge ham. Hans bruk av de forskjellige trommestikkene gir egne og s\u00e6rpregede lyder, og ved hjelp av sm\u00e5 cymbaler og en ytterst \u00abskarp\u00bb skarptromme-lyd, fungerer det fint sammen med de to andre musikerne.\n\nNeste mandag er det ikke mindre enn seks band som presenteres p\u00e5 Mandagsklubben. Klubbens initiativtager, Kresten Osgood, fikk for kort tid siden \u00abDanish Jazz Award\u00bb for innsatsen med Mandagsklubben, og ved \u00e5 opps\u00f8ke stedet, betale en nesten symbolsk sum i d\u00f8ren, s\u00e5 f\u00e5r du oppleve om Osgood var verdt prisen. Jeg er ikke i tvil om at det var et godt valg, for p\u00e5 Mandagsklubben skjer det alltid uventede ting p\u00e5 scenen, som man ikke f\u00e5r andre steder i byen.\n\n**Tekst og foto: Jan Granlie**\n\n\u00a0\n\n22\\. november 2016\n\nAv Jan Granlie\n\n# Nyheter\n\n\n\n## Gyllene Skivan till Lina Nybergs \u00abTerrestrial\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2ef3c79-6c6b-4f32-b38b-0493214e38f8"}
{"url": "https://novosilencio.wordpress.com/page/2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:00:13Z", "text": "\n\n\n\n27 August, 2008 //\nJeg har lite \u00e5 si i ord, men se det er mye i et bilde\u2026 \ud83d\ude09\n\n\u00a0\n\n\n\n\u00a0\n\n\n# Noen sommerbilder sett gjennom Novo..\n\n7 July, 2008 //\n\n8\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n# B\u00e6r \u00e5 lage vin med mon tro?\n\n7 July, 2008 //\n\n4\n\nEnda en identifisering \u00f8nskes. Jeg trur dette er b\u00e6r man kan lage vin av, men aner egentlig ikke\u2026\n\nDe er r\u00f8de n\u00e5r de er modne.\u00a0\n\nNeste sp\u00f8rsm\u00e5l blir da om noen har smakt vin laget av slike b\u00e6r og evt. har en god oppskrift liggende. Det er nemlig veldig mange slike tr\u00e6r her i skogen.. \ud83d\ude42\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64ba2e07-4550-4bbb-ba74-7449b21e168f"}
{"url": "http://stormoggroelin.blogspot.com/2009/08/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:08:42Z", "text": " \n\n## mandag 31. august 2009\n\n### Dyranut 2009\n\nHjemme igjen etter flere kjekke dager p\u00e5 Dyranut. Storm og jeg trente overv\u00e6r alle dagene. Og det trengtes. Storm er fryktelig avhengig av meg n\u00e5r han g\u00e5r overv\u00e6r. Det er han fortsatt. Det g\u00e5r noe bedre p\u00e5 \"enkle\" overv\u00e6r med jevn vind der ferten ikke forsvinner. Da springer han ut uten \u00e5 sjekke med meg.  \n  \nN\u00e5r det blir litt vanskeligere og ferten forsvinner eller varierer s\u00e5 sjekker han med meg hele tiden om det er rett det han holder p\u00e5 med.  \nEtt av de andre store problemene er at han bel\u00f8nner seg selv med spor viss han kan.  \n  \nVi har mye \u00e5 jobbe med der, s\u00e5 n\u00e5 blir det overv\u00e6rstrening hele tiden fremover til apporten sitter s\u00e5 bra at jeg kan begynne med melding.  \n  \nI tillegg m\u00e5 jeg jobbe med \u00e5 \u00e5 finne den absolutt beste bel\u00f8nningen. Leking er kjekt, men bare i sv\u00e6rt korte perioder og det er heller ingen leker jeg har funnet s\u00e5 langt som han er desperat etter mer enn to -tre gangers lek. Da er godbiter bedre, men han er rask til \u00e5 skifte mening om hva som er beste godbiten.  \n( p\u00e5 onsdag var han helt desperat etter fiskekarbonader, men p\u00e5 fredag p\u00e5 dyranut s\u00e5 var de ikke spennende i det hele tatt) N\u00e5 skal det ogs\u00e5 nevnes at Storm har virket noe syk siden vi kom hjem og ikke spist noe, s\u00e5 det er mulig at alle godbiter var litt kvalmende spesielt i g\u00e5r.  \n  \nJeg har f\u00e5tt mange gode og konkrete tips om hvordan jeg skal gj\u00f8re b\u00e5de ift. sporsuget til Storm, hvor avhengig han er av meg mm. Jeg takker for dem alle og skal pr\u00f8ve \u00e5 huske dem n\u00e5r jeg st\u00e5r i samme situasjoner neste gang.  \nDet har v\u00e6rt en utrolig l\u00e6rerik helg for meg og sikkert ogs\u00e5 for Storm.  \n  \n  \nAlle gode r\u00e5d og tips om bel\u00f8nning mottas med takk. (For det er vanskelig \u00e5 sende en sekk med spor ut med figurantene)  \n  \nOg s\u00e5 har jeg observert noe som jeg ikke helt skj\u00f8nner. Storm er mye flinkere til \u00e5 apportere b\u00e5de gjenstander han finner og det jeg ber han om n\u00e5r det er andre hunder tilstede, enn han er n\u00e5r det er mennesker som forstyrrelser. Dette har jeg sett flere ganger n\u00e5r vi har v\u00e6rt p\u00e5 tur med enten Bizzo eller Gismo. Det samme gjelder leking med hvilken som helst leke. Storm er fryktelig mye mer opptatt av baller, pipedyr og pinner for den saks skyld dersom noen andre introduserer dette n\u00e5r Bizzo eller Gismo er tilstede. Og det er ikke alltid det er meningen at han skal f\u00e5 fokus p\u00e5 leken. Noen som har en god forklaring p\u00e5 det ???\n\n Lagt inn av  \n17:24    Ingen kommentarer:        \n\n \n\n## onsdag 26. august 2009\n\n### Kjekke tisper og lydighetstrening med en \"avskrudd\" hund\n\nI g\u00e5r m\u00f8tte jeg Anne Lise ved Hummeren hotell og gikk enn tur langs sj\u00f8en f\u00f8r vi dro for \u00e5 trene lydighet. Allerede p\u00e5 turen oppdaget jeg at Storm ikke var \"p\u00e5skrudd\". Alle lukter, myrhull, vannhull og lignende var mye mer intressante enn b\u00e5de meg, Gismo og Anne Lise. Gismo derimot han gjorde alt jeg ba Storm om p\u00e5 hele turen. S\u00e5 jeg var ikke s\u00e6rlig optimistisk med tanke p\u00e5 lydighetstrening.  \nStorm var rimelig av/p\u00e5 gjennom hele treningen ogs\u00e5. N\u00e5r han skulle apportere gjenstander l\u00f8p han bort til en av tispene istede og fot gikk han ikke. Men han hadde flere vellykkede apporteringer og fellesdekken gikk s\u00e5 noelunde bra.  \nHan har begynt igjen med \u00e5 legge seg ned i dekk og kikke seg rundt n\u00e5r han blir sliten i hode og tydeligvis synes at vi kan ta en pause. Er egntlig forn\u00f8yd med at han gj\u00f8r det istede for \u00e5 begynne \u00e5 tulle og t\u00f8yse.  \nMen mesteparten av treningen i dag gikk med p\u00e5 \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 holde kontakt med han.  \nN\u00e5r vi skulle g\u00e5 fot, var han mer intressert i \u00e5 f\u00f8lge sporene til alle fotballspillerene som hadde v\u00e6t p\u00e5 banen f\u00f8r oss.  \nDet som gikk greiest var sitt og bli trening.  \nN\u00e5r vi kom hjem spiste Storm og s\u00e5 gikk han og la seg. Mulig at han var ganske trett allrede p\u00e5 treningen, for han pleier aldri legge seg til \u00e5 sove for natten s\u00e5 tidlig som han gjorde i g\u00e5r.\n\nGro Elin  kl. \n\n10:17    Ingen kommentarer:        \n\n \n## s\u00f8ndag 23. august 2009\n\n### P\u00e5 b\u00e6rtur og muligens litt meldingstrening..\n\nI helga var vi tre jenter og to firbeinte gutter p\u00e5 tur.  \n  \nI g\u00e5r ble turen avsluttet etter bare en halvtime. Ikke helt frivillig fra noens side. Men da vi kom tilbake til RK-hytta var vi egentlig ganske forn\u00f8yde med \u00e5 kunne koke suppe under en presenning. (Det regnet kattunger, valper og elefanter helt til det ble m\u00f8rkt og stjernene kom frem). Vi var jo tross alt p\u00e5 tur, s\u00e5 da skulle maten lages utend\u00f8rs og p\u00e5 Stormkj\u00f8kken, og spises ute. Grilling ble det ogs\u00e5 tid til utend\u00f8rs i v\u00e5r fine hule litt senere p\u00e5 kvelden, selv om det innimellom kom en liten elv rennede rett forbi grillen.  \n  \nInnimellom dette fikk b\u00e5de Storm og Gismo en \u00f8kt med lydighetstrening. N\u00e5r Gismo var utslitt fors\u00f8kte jeg meg p\u00e5 en \u00f8kt med meldingstrening ( tror jeg). Storm hentet bittet hos Anne Lise, kom fint p\u00e5 plass og leverte det til meg f\u00f8r hun ropte p\u00e5 han og ga han godbiter. Han fikk to repitisjoner p\u00e5 Anne Lise og to p\u00e5 Katrine. Alle fire gangene gjorde han det kjempefint. De stod ca 15 meter fra meg p\u00e5 parkeringsplassen. Vi stoppet der fordi jeg ikke var helt sikker p\u00e5 om vi gjorde det helt riktig og ikke ville drive med vrangl\u00e6re i s\u00e5 fall.  \n  \nS\u00f8ndag dro vi ut p\u00e5 tur igjen. Denne gangen var mer vellykket. Vi fikk plukket masse bl\u00e5b\u00e6r. Gismo var festet i en langline og vandret rundt, mens Storm fikk l\u00f8pe fritt. Jeg tror Gismo ble litt lei av at Storm ikke lekte noe s\u00e6rlig med han. Storm var fryktelig opptatt av \u00e5 f\u00f8lge alle sporene vi lagde opp og ned og frem og tilbake i bl\u00e5b\u00e6rlia, samt \u00e5 rulle seg rundt i myra.  \nHan viste ogs\u00e5 frem litt av sin verste \"fjortis-side\" i dag og stakk avg\u00e5rde i en vanvittig fart med regnjakken til Anne Lise bare for \u00e5 slippe den midt i myra. Hver gang jeg tror at n\u00e5 er endelig krapylet begynt \u00e5 bli voksen, s\u00e5 viser han seg fra sin absolutt verste side igjen. Han var ikke s\u00e6rlig popul\u00e6r en periode der nei og b\u00e5de jeg og Anne Lise var glad det ikke regnet.  \n  \nStorm fikk ogs\u00e5 en runde med apporttrening p\u00e5 Caps. Den ble litt rar for jeg m\u00e5tte kaste noen godbiter til Gismo litt p\u00e5 avstand i tillegg, samt at jeg stod opp\u00e5 en flat stein. Gismo kommer og setter seg p\u00e5 plass n\u00e5r jeg sier p\u00e5 plass eller hit(derfor ble han distrahert med godbits\u00f8k). N\u00e5r Gismo sitter p\u00e5 plass vet ikke Storm helt hvor han skal sitte. Men s\u00e5 lenge Gismo ikke kom helt oppi oss, s\u00e5 hentet Storm capsen og kom fint p\u00e5 plass f\u00f8r jeg fikk den. Tror vi n\u00e6rmer oss Apellen snart.( p\u00e5 det omr\u00e5det iallefall) N\u00e5r Gismo var i veien de siste gangene satte Storm seg bare rett foran meg istede med capsen i munnen.  \n  \nMerkelig nok er ikke Storm kjempesliten etter all springingen og egentreningen p\u00e5 spor som han drev med i dag.\n\nGro Elin  kl. \n19:49    Ingen kommentarer:        \n\n \n## torsdag 20. august 2009\n\n### Nok ett vinkelspor...\n\nI g\u00e5r var vi p\u00e5 f\u00f8rst lagindelte trening etter sommerferien. Vi var nesten fulltallig lag som m\u00f8tte opp i Vigreskogen. Jeg ville trene spor, mens alle de andre ville trene rundering.  \n  \nAud var s\u00e5 snill og la ut ett spor til Storm med mange vinkler. Hun merket vinklene godt slik at jeg kunne se hvilken vei vi skulle.  \n  \nSporet fikk ligge i litt over en time f\u00f8r vi gikk det. Jeg var litt skeptisk til om det var for ferskt og han bare ville rase avg\u00e5rde. Det bl\u00e5ste veldig godt i Vigreskogen i g\u00e5r, s\u00e5 det p\u00e5virket nok ogs\u00e5 sporet litt.  \n  \nVi startet og Storm virret endel det f\u00f8rste stykket som var over gressplenen( og mest i vinden), men han gikk ikke s\u00e5 fort som jeg ville trodd. Han brukte tid p\u00e5 \u00e5 finne rett vei i de f\u00f8rste vinklene ogs\u00e5 i dag, og ville helst inn i skogen ett av stedene og opp i bj\u00f8rneb\u00e6rbuskene ett annet sted. Han virket litt ufokusert i starten. Men s\u00e5 l\u00f8snet det og han gikk mer konsentrert. Han hadde forsatt noen vinkler der han brukte tid for \u00e5 finne riktig retning. Men det gikk bedre etter hvert. De siste vinklene gikk han ganske s\u00e5 n\u00f8yaktig. Etter at vi hadde funnet slutten og sporselen var tatt av, forsatte Storm som vanlig \u00e5 g\u00e5 sporleggerens spor videre. Jeg tror ikke jeg skal stresse s\u00e5 mye med det, siden han konsekvent legger seg ned ved sluttgjenstanden n\u00e5.  \n  \nEtterp\u00e5 fikk vi trent litt hold fast med l\u00f8sbittet ogs\u00e5, mens vi ventet p\u00e5 at de andre skulle bli ferdige. Jeg la det fra meg p\u00e5 bakken for \u00e5 se om han plukket det opp av seg selv for \u00e5 komme inn p\u00e5 plass med det ( han gj\u00f8r det hjemme i hagen og stua med alt som er avlangt og ligner l\u00f8sbitt, flasker eller fjernkontroller) Han gj\u00f8r det ogs\u00e5 med feiekosten, som han klarer treffe meg akkurat i knehasene med n\u00e5r han kommer og setter seg p\u00e5 plass ( ikke det mest behagelige, men, men....)  \nOg jammen s\u00e5 gjorde han det to ganger p\u00e5 rad. Jeg trodde ikke mine egne \u00f8yner, for Storm har ikke akkurat v\u00e6rt flink til \u00e5 holde fokus over tid p\u00e5 det jeg har villet at han skulle gj\u00f8re.\n\nGro Elin  kl. \n08:25    Ingen kommentarer:        \n\n \n## onsdag 19. august 2009\n\n### Hvem har byttet ut hunden i bilen min?\n\nDa Storm fikk lufteturen sin rundt bygget p\u00e5 jobb i dag lurte jeg nesten p\u00e5 om noen hadde byttet han ut med en ferdig oppdratt hund.  \nIkke bare gikk han fot ( og ikke bare \"i n\u00e6rheten av fot\") rundt hele bygget (ca 400 m), men da jeg stoppet for \u00e5 snakke med en dame p\u00e5 veien satte han seg fint ned p\u00e5 plass ( helt av seg selv)og satt \u00e5 s\u00e5 opp p\u00e5 meg under hele samtalen.  \nMen det varer vel ikke ut dagen f\u00f8r han kommer med litt \"fjortisoppf\u00f8rsel\" igjen. Det kan umulig v\u00e6re sant at han har tenkt \u00e5 oppf\u00f8re seg fint og veloppdragent hele tiden....  \n  \nVi fikk ogs\u00e5 lagt inn litt milj\u00f8trening p\u00e5 en minigraver og en liten traktor som han klatret oppi med logrende hale og s\u00e5 forventingsfullt p\u00e5 meg for \u00e5 f\u00e5 en halv frolic i bel\u00f8nning. (Han spiste den med like stor entusiasme som om han hadde f\u00e5tt ett digert kj\u00f8ttbein, s\u00e5 det var tydeligvis god nok bel\u00f8nning)\n\n Lagt inn av  \n\nGro Elin  kl. \n14:32    Ingen kommentarer:        \n\n \n### Lydighetstrening p\u00e5 Tananger\n\nI g\u00e5r var vi p\u00e5 lydighetstrening p\u00e5 Tananger. Gismo og Anne Lise var der ogs\u00e5. Planen min er \u00e5 trene der hver tirsdag fremover. Iallefall helt til jeg har f\u00e5tt Apell-pr\u00f8ven i boks.  \nI g\u00e5r hadde jeg egentlig ikke tenkt s\u00e5 mye over hva jeg hadde tenkt \u00e5 trene p\u00e5, bortsett fra hold fast med forstyrrelser.  \nDet var tydelig at det var masse forstyrrelser som gjorde at Storm mistet fokus. Det var blant annet ett par tisper der som han syntes var litt skumle helt til de var ferdige med \u00e5 kjefte p\u00e5 han. Da kunne han godt tenkt seg \u00e5 lekt med dem.  \n  \nHan fikk to \u00f8kter med fellesdekk. Den f\u00f8rste \u00f8kta gikk kjempefint, den andre gikk ikke bra. Da reiste han seg og gikk bort til nabohundene. Gismo var en av dem. S\u00e5 det m\u00e5 jeg trene mye mer p\u00e5 f\u00f8r jeg g\u00e5r lengre fra han. Jeg var nok litt kjapp med \u00e5 g\u00e5 lenger fra han i andre \u00f8kta siden det hadde g\u00e5tt fint med ett par meters avstand f\u00f8rste runden.  \n  \nHold fast gikk bedre og bedre etter hvert. Han hadde en gang der han spyttet bittet ut slik han gjorde f\u00f8r.  \n  \nDet som imponerte meg var at han gikk fot bedre enn han har gjort noensinne f\u00f8r bortsett fra n\u00e5r vi g\u00e5r alene p\u00e5 en eller annen skogsvei. Men han har n\u00e5 enn\u00e5 mye \u00e5 l\u00e6re der. Han g\u00e5r bare fot til han har f\u00e5tt bel\u00f8nning. Og det er til tider mer i form av \" i n\u00e6rheten av fot\" enn fot.  \n  \nGleder meg allerede til neste tirsdag, for jeg ser han er mer fokusert, lettere \u00e5 f\u00e5 kontakt med og flinkere til \u00e5 gj\u00f8re ting enn i v\u00e5r. ( Mulig at det har noe med at jeg ikke er s\u00e5 sliten som jeg var i v\u00e5r heller)\n\nGro Elin  kl. \n10:53    Ingen kommentarer:        \n\n \n## mandag 17. august 2009\n\n### Hold fast med Gismo som publikum\n\nTror at Storm har generalisert hold fast ganske bra, for i dag satt han fint p\u00e5 plass med l\u00f8sbittet mens Gismo stod og hoppet foran han. ( Gismo er Storms yndlingslekekamerat)Han gjorde dette flere ganger.  \nS\u00e5 tenkte jeg at Gismo kunne fors\u00f8ke det samme, men Gismo tenkte noe helt annet. Han tenkte Yess en leke og sprang avg\u00e5rde med den. Storm s\u00e5 rimelig forvirret ut ( viss hunder kan v\u00e6re det). Han s\u00e5 p\u00e5 meg og s\u00e5 p\u00e5 Gismo og s\u00e5 p\u00e5 meg igjen. Jeg sa til han at han kunne hente den. Han for etter Gismo men klarte ikke ta han igjen i det hele tatt. Lurer p\u00e5 om han hadde kommet p\u00e5 plass med l\u00f8sbittet dersom han hadde f\u00e5tt tak i det?  \n  \nStorm fikk en runde til med hold fast etterp\u00e5, som ogs\u00e5 gikk helt fint.\n\n19:45    Ingen kommentarer:        \n\n \n\n## s\u00f8ndag 16. august 2009\n\n### Gammelt spor og nok ett vinkelspor\n\nI g\u00e5r m\u00f8ttes vi en liten gjeng for \u00e5 g\u00e5 spor p\u00e5 Sviland for \u00e5 g\u00e5 spor. Vi hadde alle lagt ut gamle spor til hverandre dagen f\u00f8r.  \nDet plaskregnet og jeg skulle g\u00e5 ett spor som Tone hadde lagt ut for meg. Storm markerte gjenstanden i starten bra og la seg ned ved den. Vi gikk avg\u00e5rde p\u00e5 noe som tydelig var spor, men etter en stund begynte Storm \u00e5 virre. Da antar jeg at vi forsvant av sporet. Vi fant aldri slutten.  \nSporet var ca 300 meter langt og s\u00e5 slik ut:  \n  \n( sporloggen kommer n\u00e5r bare jeg og Pcen er litt bedre venner)  \n  \nGPSen min p\u00e5stod at den ikke hadde sattelittkontakt, s\u00e5 jeg brukte ikke tid p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 den til \u00e5 skj\u00f8nne at det hadde den. Derfor ble det ingen sporlogg av selve sporet, bare av tilbaketuren p\u00e5 grusveien.  \n  \nVi gikk av det midt i svingen tror jeg. For Storm s\u00e5 ut som han var p\u00e5 spor igjen da vi kom tilbake dit, og ville g\u00e5 i den retningen, men jeg fulgte ikke opp.  \nTror at neste gang vi fors\u00f8ker oss p\u00e5 ett gammelt spor, s\u00e5 skal det v\u00e6re ett kortere. Det forrige gamle sporet vi gikk var b\u00e5de kortere og jeg hadde lagt det selv. ( Det gikk mye bedre enn dette)  \n  \n  \nVinkelsporet gikk bedre. Storm gikk rolig og konsentrert i starten n\u00e5r underlaget var gress, myr og tuer. N\u00e5r vi kom inn p\u00e5 n\u00e5lebunn gikk han raskere, men fortsatt konsentrert uten \u00e5 g\u00e5 rett frem i vinklene. ( Han sjekket riktignok litt ekstra om han var i riktig retning p\u00e5 flere, men ikke mere enn en meter ut ca) Bortsett fra den siste vinkelen. Der pr\u00f8vde han ut alle mulige retninger f\u00f8r han fant riktig retning. Og til slutt fant vi slutten.  \n  \nDa var jeg iallefall godt forn\u00f8yd av plaskregn og sporg\u00e5ing.\n\n13:07    Ingen kommentarer:        \n\n \n\n### Jeg tror ikke mor er like glad i regn som meg...\n\nI dag har vi v\u00e6rt p\u00e5 tur p\u00e5 Sele. Vi gikk ikke s\u00e5 langt som jeg kunne tenke meg. Tror ikke mor syntes det var like g\u00f8y som meg at det regnet sidelengs og bl\u00e5ste s\u00e5 mye at sj\u00f8en kom helt over moloen i Sele havn.  \nMen jeg syntes n\u00e5 det var veldig kjekt jeg. S\u00e5 kjekt at jeg m\u00e5tte gj\u00f8re en masse hopp og sprett og krumspring og logre masse med halen for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 mor til \u00e5 skj\u00f8nne at dette var g\u00f8y.  \nMen det nyttet ikke.. Og vet dere hva; hun ble litt sint for hun mente at jeg fors\u00f8kte \u00e5 dra henne overende.  \nJeg mener n\u00e5 at hun burde visst bedre enn \u00e5 g\u00e5 tur med meg ett sted jeg m\u00e5 g\u00e5 i b\u00e5nd i slikt g\u00f8yalt v\u00e6r.  \n  \nHar dere forresten sett de fine bildene \"mormor\" har lagt ut av meg her. Jeg har funnet ut at dersom jeg ikke blir redningshund, s\u00e5 kan jeg jo bli skogsarbeider, for jeg er utrolig flink til \u00e5 rydde vekk trestammer for \"morfar\".  \n  \nHilsen en Stormglad Storm\n\n Lagt inn av  \n\nGro Elin  kl. \n\n  \nn\u00e5r vi var p\u00e5 vei opp til Helgeland.  \n\n\n\n\nGro Elin  kl. \n16:57    Ingen kommentarer:        \n\n \n## torsdag 13. august 2009\n\n### Jippi\\!\\!\\!\\!\n\nEndelig har terpingen hver dag b\u00e5ret frukter. Storm har endelig skj\u00f8nt at han skal ikke bare holde fast n\u00e5r han sitter, men ogs\u00e5 n\u00e5r han g\u00e5r fot. I tillegg har han helt p\u00e5 egenh\u00e5nd funnet ut at han kan hente ting som ligger rundt omkring og komme og sette seg fint p\u00e5 plass ( og fortsatt holde det i munnen) for s\u00e5 \u00e5 f\u00e5 bel\u00f8nning. N\u00e5 m\u00e5 jeg bare ikke g\u00e5 for fort eller for sent frem videre denne gangen ogs\u00e5 slik at jeg m\u00e5 begynne apport-treningen helt p\u00e5 ny flere ganger.\n\n20:13    1 kommentar:        \n\n \n\n## onsdag 12. august 2009\n\n### Vinkelspor\n\nB\u00e5de i dag og p\u00e5 l\u00f8rdag trente vi p\u00e5 vinkelspor. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 ned hastigheten og opp n\u00f8yaktigheten p\u00e5 Storm n\u00e5r han g\u00e5r spor. P\u00e5 l\u00f8rdag ba jeg Hugo om \u00e5 v\u00e6re min private instrukt\u00f8r. Han la ett spor med utrolig mange vinkler i ute p\u00e5 \"plenen\" ( marka) nede i grustaket.  \nHan merket vinklene godt. En farge i vinkelen og en farge i retningen sporet gikk. Sporet l\u00e5 i 4 timer f\u00f8r jeg gikk det. Da fulgte Hugo meg og Storm i sporet og rettledet underveis. Tusen takk for god hjelp Hugo:-). Storm gikk ukonsenteret og virret over de f\u00f8rste vinklene. Etter hvert gikk det bedre og bedre. De siste tre gikk han sakte og kjempefint.  \n  \nI dag la Aud ut en masse vinkler for meg i \"babyskogen\". Dette sporet l\u00e5 i ca 2 timer. Storm gikk greit i starten, s\u00e5 h\u00f8rte vi noen skudd og Storm ble litt urolig og mer opptatt av lyden enn sporet. Jeg valgte \u00e5 stoppe litt opp og fikk fokuset vekk fra lydene og p\u00e5 godbiter. Da jeg sa s\u00f8k spor igjen til han satte han igang igjen. Han gikk greit de fleste vinklene helt til den siste. Der ville han gjentatte ganger g\u00e5 i feil retning( ikke rett frem), men valgte til slutt riktig og fant slutten.\n\n22:00    Ingen kommentarer:        \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efe98a5d-1d40-4c19-bb23-daca41fc18c1"}
{"url": "http://heidichic.blogg.no/1370892018_gel_polish_frenzy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:00:53Z", "text": "  - November 2013\n\n10.06.2013 -  21:20  4 kommentarer \n\n\n\nEr veldig forn\u0159yd med det nye gel-lakk settet jeg kj\u0159pte for litt siden,\u00a0*Sensationail*. Kj\u0159pte noen nye sommerfarger i dag ettersom det var 3 for 2 p\u013a Vita. Er kjempefint p\u013a t\u0107rne om sommeren i \u013apne sandaler\\! Gir mye mer glans enn vanlig neglelakk, s\u013a det vekker litt mer oppmerksomhet :) Du kan lese hele innlegget mitt om Sensationail gel polish kit\u00a0**her.**\n\n\n\n***My new colors; Island Oasis, Taupe Tulips*** og ***Guilty Pleasure***  \n  \n\n### 4 kommentarer\n\n\n\n#### CrispyRed\n\n10.06.2013 kl.22:06\n\nLOVE\\!\n\n\n\n#### inehen\n\n10.06.2013 kl.22:08\n\nS\u013a fin farge\\! :)\n\n\n#### Sunniva Jansen - kommenterer alltid tilbake\\!\n\n10.06.2013 kl.22:22\n\n\u0139\u013a, s\u013a utrolig fin farge\\! :)\n\n\n\n#### Katrine - Moteblogger og webdesigner\n\n10.06.2013 kl.22:39\n\nS\u013a utrolig fin farge\\! Herlig da :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a99836d-2b12-445f-8f71-fe0db5c1f113"}
{"url": "https://www.nettavisen.no/sport/manchester-united-nyer-seg-med-uavgjort/3096956.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:49:07Z", "text": "# Manchester United n\u00f8yer seg med uavgjort\n\nSv\u00e6rt jevne kamper i Champions League onsdag og vi tror p\u00e5 uavgjort. Sjekk onsdagens oddstips.\n\n***Onsdagens spillmeny fra Sportspill:**  \nViking Lotto: dag \u00f8ker Viking Lotto-potten*  \n*V75-Bjerke: H\u00e5kon byr p\u00e5 en heidundrende banker*  \n  \nEtter noe n\u00e6r et havari med v\u00e5re tips tirsdag, der ingen av v\u00e5re foresl\u00e5tte fire kamper innfridde er det bare \u00e5 ta nye tak onsdag. At vi traff bra med v\u00e5re andre vurderinger tirsdag (Brentford, Accrington Stanley, Frisk og Scunthorpe) blir jo en mager tr\u00f8st s\u00e5 lenge ingen av disse kampene var p\u00e5 v\u00e5re foresl\u00e5tte spill.\n\nOnsdag skal de to siste av de \u00e5tte \u00e5ttendedelsfinalene i Champions League avgj\u00f8res. Og bortsett fra disse kampene er det et litt magert utvalg p\u00e5 Langoddsen denne onsdagen. Arsenal - Stoke spiller en utsatt kamp i Premier League, mens Porto og Sevilla spiller sin returkamp i Europa League.\n\nVi konsentrerer v\u00e5re oddstips denne onsdagen om de to Champions League-kampene og tror p\u00e5 to sv\u00e6rt tette og jevne kamper.\n\n**Marseille \u2013 Manchester United**  \nMarseille ble nummer to i sin gruppe med tolv poeng p\u00e5 seks kamper, tre poeng bak puljevinner Chelsea.\n\nHjemmelaget er i meget god form og har bare to tap p\u00e5 de siste 20 kampene i serie og cup (12-6-2). P\u00e5 de seks kampene som er blitt spilt i 2011, er det blitt imponerende 5-1-0, og siste hjemmetap kom 15. september. Det skiller n\u00e5 bare tre poeng opp til serieleder Lille, s\u00e5 dr\u00f8mmen om ligagull er s\u00e5 avgjort i live.\n\nUnited tok seg komfortabelt videre fra gruppespillet og vant gruppe B etter \u00e5 g\u00e5tt ubeseiret gjennom samtlige seks kamper. P\u00e5 bortebane ble det full pott.\n\nHar en enda bedre statistikk \u00e5 vise til enn dagens motstander; p\u00e5 de siste 20 er det blitt 14-4-2. Kunne ha g\u00e5tt p\u00e5 en uavgjort-smell mot Crawley i FA-cupen l\u00f8rdag, men treverket stod i veien da miniklubben fikk en kjempesjanse til \u00e5 utlikne til 1-1 p\u00e5 overtid p\u00e5 Old Trafford. Leder Premier League med fire poeng p\u00e5 Arsenal.\n\nMarseille m\u00e5 klare seg uten landslagsspissen Andr\u00e9-Pierre Gicnac som ble kj\u00f8pt for 16 millioner pund fra Toulouse forrige sommer. Gicnac har soret fem m\u00e5l p\u00e5 fem kamper, men skadet seg i helgens 2-1-seier over Saint-Etienne.\n\nAngrepskollegaene Brandao og Loic Remy p\u00e5dro seg smeller i samme kamp, men begge rekker trolig kveldens oppgj\u00f8r. Mbia og Rod Fanni stod over mot Saint-Etienne, men kan v\u00e6re aktuelle. Hilton er tilbake etter langtidsskade, mens Valbuena og Azpilicueta er fortsatt er ute.\n\nHos United er Antonio Valencia tilbake i full trening etter langtidsskade, men denne kampen kommer for tidlig. Men verken Rio Ferdinand, Ryan Giggs, Park, Johnny Evans, Michael Owen eller Anderson er med til Frankrike, s\u00e5 det er en svekket United-tropp onsdag.\n\nVi tror det er sv\u00e6rt gode sjanser for at denne kampen ender uten vinner, og oddsen for uavgjort er 3,10. Kampen kan spilles som singel og vi spiller 100 kroner p\u00e5 at ingen av lagene avgj\u00f8r i kveld.\n\nLever spillene og sjekk resultatene p\u00e5 mobilen\\!  \n\u00d8k vinnersjansene med systemspill\n\n**Inter - Bayern M\u00fcnchen**  \nReprise fra Champions League-finalen forrige sesong. Den gang vant Inter 2-0.\n\nInter endte p\u00e5 andreplass i sin gruppe med 10 poeng, ett bak Tottenham. Har gjort det meget bra etter trenerbyttet og st\u00e5r med 10-1-2 i 2011. P\u00e5 de siste seks viser statistikken 5-0-1. Den gode formen har f\u00f8rt laget opp p\u00e5 tredjeplass i Serie A, og det skiller fem poeng opp til serieleder og erkerival Milan.  \n  \nInter m\u00e5 klare seg uten Diego Milto (strekkskadet), men viktig Lucio og Wesley Sneijder skal v\u00e6re tilbake etter \u00e5 ha blitt hvilt i helgen.\n\nBayern tok en overbevisende gruppeseier med 15 poeng, fem mer enn Roma p\u00e5 andre. Har i likhet med Inter virkelig funnet formen i vinter og st\u00e5r med 5-0-1 p\u00e5 de siste seks. Det er imidlertid fortsatt 13 poeng opp til den suverene serielederen Borussia Dortmund, s\u00e5 kampen om Bundesliga-gull er nok tapt.\n\nBayern kan glede seg over at duperduoen \u00abRobbery\u00bb - Franck Ribery og Arjen Robben \u2013 endelig har funnet tilbake til gode, gamle takter etter \u00e5 ha f\u00e5tt spolert store deler av sesongen med skader. Med ogs\u00e5 Mario Gomez i knallform (ti m\u00e5l p\u00e5 sine siste \u00e5tte opptredener), er Bayerns offensive slagkraft virkelig bra om dagen. Det er dog noe usikkert om Gomez starter p\u00e5 grunn av en ankelskade. Keeper Thomas Kraft starter trolig til tross for smellen ha fikk i hodet i helgen.\n\nVi synes utgangspunktet for denne kampen er ganske lik United-kampen og synes det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 skille ogs\u00e5 disse lagene. Derfor g\u00e5r vi etter uavgjort ogs\u00e5 i dette oppgj\u00f8ret. Oddsen for ingen vinner p\u00e5 San Siro i kveld er 3,00 og ogs\u00e5 i denne kampen setter vi hundre kroner.\n\n**Spilleforslag 1 onsdag:**  \nKamp 17 Marseille - Manchester United 3,35 **3,10** 1,90  \n**Spilleforslag 2 onsdag:**  \nKamp 21 Inter - Bayern M\u00fcnchen 2,05 **3,00** 3,05  \nKlikk her for \u00e5 spille denne singelen (innsatsen styrer du selv)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9af60522-6250-4665-95a4-f80139455740"}
{"url": "https://nasjonalforeningen.no/smart-pa-mat/kroppens-puslespill/hva-spiste-du-til-lunsj-i-dagi-gar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:05Z", "text": "# Hva inneholder matpakka?\n\nI denne oppgaven skal du se p\u00e5 hvilke n\u00e6ringsstoffer det er i en matpakke. Klassen kan sammen bli enige om en matpakke dere kan ta utgangspunkt i.  \n\n*De tre viktigste n\u00e6ringsstoffene vi har, er karbohydrater, fett og proteiner.\u00a0De gir oss energi, bygger opp kroppen v\u00e5r og beskytter organene v\u00e5re. Vi kan tenke p\u00e5 dem som kroppens byggesteiner. Vi trenger litt av alle sammen for \u00e5 f\u00e5 det beste resultatet.\u00a0*\n\n## Dette gj\u00f8r du:\n\nDu kan ta utgangspunkt i matpakken som klassen har kommet frem til.\u00a0\n\nSkriv p\u00e5 papir. Du trenger ingen datamaskin.\n\n1.  Skriv ned innholdet i matpakken. \n2.  Skriv ned hvilke n\u00e6ringsstoffer de forskjellige matvarene inneholder. \n3.  Ekstraoppgave: Noen matvarer inneholder flere av de samme n\u00e6ringsstoffene. Kan du gi to eksempler p\u00e5 slike matvarer? \n", "language": "no", "__index_level_0__": "75e7d3ad-ab87-4031-a5e0-51f302cdee63"}
{"url": "https://www.tempevvs.no/baderomsmobler/mobelsett/inzo-80-cm-lys-eik", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:30Z", "text": "# INZO 80 CM LYS EIK\n\nKr 11.556,-\n\n~~Kr 14.445,-~~\n\nLeveringstid: 2-3 Uker\n\n80 cm m/speil\n\nServantskap med Andante porselensservant. Skap i eik og to skuffer med fullt uttrekk og soft-close. Speil med integrert lys i topp og bunn gir god speilbelysning, men samtidig ogs\u00e5 flott lyseffekt oppover og nedover mot servanten. B\u00f8ylegrep i krom. Kan leveres i seks forskjellige dekorer og i breddene 84/104/124 cm. Velg mellom ulike speil, speilskap og h\u00e5ndtak for annet oppsett. Pris uten h\u00f8yskap og blandebatteri.\n\n**BREDDE:\u00a0**85\n\n**DYBDE:\u00a0**49\n\n**PRODUSENT:\u00a0**DANSANI\n\n**MERKE:\u00a0**INZO\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a564e12a-c36d-4766-91f1-444ab8fb19f3"}
{"url": "http://www.matnatprat.no/category/studentliv/reisebrev/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:35:56Z", "text": "## SOMMERJOBB I MONGOLIA\n\n    \n    \n    MatNatPrat s\u00f8ker n\u00e5 flere aktive studenter til avisens styre\\! Les mer om de ulike vervene her, og send oss gjerne sp\u00f8rsm\u00e5l om du lurer p\u00e5 noe.\n\n    \n\n  - ### Bli en del av MatNatPrat\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "862d2817-7f0d-4e03-b33f-dc7e5b008a81"}
{"url": "https://trollmorstanker.wordpress.com/tag/livet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:34Z", "text": "# \\~Trollmors tanker\\~\n\n## The one and only\u2026 :)\n\n## Diskusjoner p\u00e5 nett.\n\nDette innlegget er inspirert av Lammel\u00e5rtankers innlegg: Slett meg hvis du er uenig.\n\nJeg la ut en link til det p\u00e5 min private Facebookprofil, og skrev samtidig en status hvor jeg stilte noen sp\u00f8rsm\u00e5l:\n\n\u00abVil du slette meg som venn hvis du er dypt uenig med meg, og min mening er s\u00e5 grunnleggende feil at du ikke kan forholde deg til den?\n\nVil du kun lese det du er enig i p\u00e5 FB? Mange fronter sterke meninger p\u00e5 nett, og det legges ut linker til artikler, blogger, og statuser som deles av mange. Ikke alt viser seg \u00e5 v\u00e6re like seri\u00f8st hvis man\u00a0gir seg tid til \u00e5 unders\u00f8ke. Hvis jeg deler noe som ikke stemmer, eller som du er uenig i, vil du si fra til meg om det da?\n\nHvis du deler noe som er feil eller jeg er uenig i \u2013 er det da greit at jeg sier fra?\u00a0  \nEr vi redd for uenighet? Velger vi \u00e5 ikke f\u00f8lge de vi er uenig med? Velger vi publikum og venner vi vet er enig med oss i det vi legger ut, slik at vi aldri f\u00e5r utfordret v\u00e5rt syn og v\u00e5re meninger? Kan man v\u00e6re venner, respektere hverandre samtidig som man er dypt uenig, eller er ikke det mulig?\u00bb\n\nResponsen var liten.\n\nNoen f\u00e5 kommenterte under innlegget mitt, og jeg fikk noen synspunkter. Tusen takk til dem. Men de aller fleste var tause.\n\nJeg har etterhvert lagt merke til en ting p\u00e5 Facebook. Folk diskuterer ikke. Eller egentlig gj\u00f8r de det, men ikke med hverandre. Folk mener mye hele tiden, men kun p\u00e5 sin egen vegg. Linker til artikler, blogginnlegg og statuser med sterke meninger st\u00e5r uimotsagt, men p\u00e5 andre vegger dukker det opp innlegg fra noen som er dypt uenig. Egentlig er det ganske fasinerende \u00e5 se p\u00e5.\n\nHeftige debatter, fullstendig blottet for kommunikasjon mellom parter som st\u00e5r steilt mot hverandre. Og i motsetning til avisartikler henvises det sjelden til hvem innlegget eller statusen er rettet til. Dersom man har begge parter som venn er det ofte ganske tydelig at dette er en del av en diskusjon.\n\nOg jeg har gjort akkurat det samme selv noen ganger.\n\nDet har nok de fleste. Man leser noe som provoserer p\u00e5 nett, og s\u00e5 slenger man ut meningene om temaet. P\u00e5 sin egen vegg. Og h\u00f8ster kanskje likes og kommentarer fra de som er enig. Resten er taus. S\u00e5 skriver meningsmotstanderen et nytt innlegg, eller legger ut en link som har en tydelig, men usagt adresse. Og s\u00e5 har vi det g\u00e5ende.\n\nHva slags kommunikasjon er dette?\n\nHvorfor vil vi ikke diskutere med andre n\u00e5r vi mener noe? Er vi redd for \u00e5 ta feil? At meningene v\u00e5re ikke t\u00e5ler \u00e5 utfordres? Hvorfor m\u00e5 vi bruke noe andre har skrevet for \u00e5 si hva vi mener? Vi gjemmer oss, og meningene v\u00e5re bak masseproduserte statuser.\n\nHvorfor velger noen \u00e5 dele noe som \u00e5penbart er usant, (det er enkelt \u00e5 google) eller fra sider som har en agenda man helst ikke vil assosieres med? \u00abMen de har jo rett i noe\u00bb. Joda. Det har de aller fleste. Det er sv\u00e6rt f\u00e5 som ikke har rett i noe. Men hvis vi er n\u00f8dt til \u00e5 bruke useri\u00f8se kilder, eller f.eks kilder med en ekstrem agenda i en eller annen retning, og vi ikke \u00f8nsker \u00e5 assosieres med dem, b\u00f8r vi kanskje finne andre kilder som kan st\u00f8tte v\u00e5rt syn.\n\nS\u00e5 er det dette med \u00e5 slette \u00abvenner\u00bb, som Lammel\u00e5rtanker skrev om i sitt innlegg. De fleste mennesker \u00f8nsker \u00e5 framst\u00e5 som rause og inkluderende. Jeg m\u00f8ter meg selv i d\u00f8ra av og til. Jeg \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re et godt menneske. Jeg fors\u00f8ker \u00e5 forholde meg til de aller fleste, og tenke at det er noe bra med alle. Vi kan v\u00e6re uenige, men likevel venner. Vi beh\u00f8ver ikke \u00e5 diskutere det vi er uenig om, det finnes mange andre ting vi kan snakke om. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen for argumenter som ikke st\u00f8tter mitt syn, kanskje jeg kan se ting fra andre synsvinkler da.\n\nJeg har etterhvert sett at noen f\u00e5 har et menneskesyn jeg synes er vanskelig \u00e5 akseptere. For meg er det en grunnleggende tanke at alle mennesker er like mye verd. Og jeg ser at retorikken i noe av det som deles dreier mer og mer i en retning jeg har problemer med \u00e5 godta. Det dukker opp rene hatytringer og svake grupper settes opp mot hverandre. Det skremmer meg, og jeg f\u00e5r vanskelig for \u00e5 forholde meg til de som kommer med slike ytringer.\n\nS\u00e5 hva gj\u00f8r man? Hva ville du ha gjort? Slettet dem som venn? Ville du sagt fra? Ville du skjult profilene deres, for \u00e5 orke \u00e5 beholde dem som \u00abvenner\u00bb? Jeg har forel\u00f8pig stort sett valgt det siste, og jeg synes det er en feig l\u00f8sning. Noen f\u00e5 ganger har jeg sagt fra. \u00abDu skal ikke t\u00e5le s\u00e5 inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv\u00bb, har jeg sagt til meg selv mange ganger. Og s\u00e5 velger jeg ofte \u00e5 lukke \u00f8ynene, og trykke p\u00e5 \u00abikke f\u00f8lg\u00bb p\u00e5 Facebook. Jeg skroller fort forbi noe av det ubehagelige for unng\u00e5 \u00e5 bli provosert. Tenker at jeg har ikke tid eller krefter til \u00e5 diskutere. Det er sikkert noen andre som sier fra. Jeg er nok bare et passe godt menneske, og jeg liker ikke alltid den personen jeg treffer i d\u00f8ra.\n\nTakk for at du leste \ud83d\ude42\n\n## Litt om livet, mestringsf\u00f8lelse og det \u00e5\u00a0skrive.\n\nPosted in Personlig, tagged erfaring, hverdag, livet, livskunst, mestring on 12. november 2015| 4 Comments \u00bb\n\nJeg trodde vel egentlig at jeg var ferdig med \u00e5 skrive blogg. Den har bare blitt liggende. Livet g\u00e5r i b\u00f8lger, ting skjer og tanker formes underveis. En gang var denne bloggen veldig viktig for meg. Den ga meg noe jeg trengte s\u00e5 veldig: mestringsf\u00f8lelse. En viktig kanal ut til livet utenfor min egen boble. Tiden har g\u00e5tt, og etterhvert sluttet jeg \u00e5 skrive her. Det er flere grunner til det. Men det ville ikke si at jeg sluttet \u00e5 skrive. Jeg flyttet bare skrivingen, og fortsatte med \u00e5 skrive for meg selv. Dikt. Sm\u00e5 historier. Og noen litt st\u00f8rre.\n\nJeg har i mange \u00e5r hatt en dr\u00f8m. Jeg r\u00f8dmer og gjemmer meg bak tastaturet mens jeg skriver dette. Jeg har alltid \u00f8nsket \u00e5 bli forfatter\u2026eller i det minste f\u00e5 til \u00e5 skrive EN bok som kunne bety noe for de som leste den. Jeg har ikke snakket med noen om dr\u00f8mmen min, i mange \u00e5r fors\u00f8kte jeg heller ikke \u00e5 oppfylle den. Hva ville andre tro om jeg fortalte om mitt stormannsgale prosjekt. Jeg burde komme meg tilbake til det jeg kunne, og bli der\\! Ikke tro at jeg var noe.. Men n\u00e5 forteller jeg om det her.\n\nJeg har alts\u00e5 brukt tid til \u00e5 skrive p\u00e5 noe som skulle bli et bokmanus. En roman. Jeg har alltid skrevet i perioder, det har v\u00e6rt en viktig del av livet mitt.\n\nJeg ble p\u00e5 etterhvert ferdig med det jeg inni meg kalte \u00abboka mi\u00bb Sendte manuset til et forlag. Fikk et standard avslagsbrev i posten. Akkurat som jeg forventet. Jeg hadde forberedt meg p\u00e5 det. Snakket strengt til meg selv, og gitt meg selv formaninger om \u00e5 ikke ha noen forventninger. S\u00e5 da brevet kom ble min samtale med meg selv omtrent slik:\n\nJeg kunne ha latt v\u00e6re \u00e5 pr\u00f8ve. Jeg kunne ha pr\u00f8vd, men latt de negative tankene overtale meg til \u00e5 gi opp underveis. Jeg kunne ha fullf\u00f8rt, mistet motet og slettet alt fordi jeg syntes det s\u00e5 for teit ut. Jeg gjorde ikke det. Jeg fullf\u00f8rte, sendte inn og fikk det refusert. Hva s\u00e5? Den som mislykkes har i allefall pr\u00f8vd.\n\nOg jeg var ikke lei meg. Heller litt stolt. S\u00e5nn i all beskjedenhet. Jeg hadde pr\u00f8vd\\!\n\nN\u00e5 har prosjektet f\u00e5tt hvile. Jeg kan velge \u00e5 jobbe mer med det jeg har skrevet. Jeg kan velge \u00e5 sende inn til flere forlag. Jeg kan skrive noe annet, og pr\u00f8ve p\u00e5 nytt med det. Eller jeg kan velge \u00e5 ikke tenke mer p\u00e5 det.\n\nDet er mer enn lysten til \u00e5 skrive og f\u00e5 utgitt en bok som bestemmer om det blir noe av. Selv om jeg har opplevd en bedring (bedre periode) i sykdommen n\u00e5, m\u00e5 all aktivitet foreg\u00e5 innenfor rammene av hva jeg klarer. Jeg tar et skritt av gangen\u2026\n\nDet jeg ville ved \u00e5 fortelle dette er \u00e5 si litt om mestringsf\u00f8lelse. Hva jeg har l\u00e6rt og tenkt underveis. At behovet for \u00e5 f\u00e5 anerkjennelse fra andre ikke skal styre min selvf\u00f8lelse. M\u00e5let mitt var \u00e5 f\u00e5 til \u00e5 skrive en s\u00e5 lang historie at den kunne kalles en bok. Og jeg greide det. Selve arbeidet med \u00e5 gj\u00f8re det ga meg mye. Jeg er forn\u00f8yd med det jeg har klart. Jeg ga meg selv ros underveis. Jeg lo av meg selv mens jeg leste det jeg hadde skrevet, fordi jeg av og til hadde rotet meg helt bort i teksten, og m\u00e5tte slette en hel masse og begynne p\u00e5 nytt. Av og til stoppet jeg opp og tenkte, at det var jammen ikke s\u00e5 verst skrevet til \u00e5 v\u00e6re meg. Klapp p\u00e5 skuldra\\! Jeg diskuterte med meg selv, og m\u00e5tte stole p\u00e5 egne avgj\u00f8relser. Selv om det jeg skrev var fiksjon fikk jeg pr\u00f8vd ut tanker, meninger og fordommer. Jeg flettet inn egne opplevelser, tanker og erfaringer, og fikk p\u00e5 den m\u00e5ten bearbeidet en del grums i mitt eget hode. Det har v\u00e6rt ufattelig l\u00e6rerikt, jeg har blitt mer modig og tryggere p\u00e5 meg selv, hvem jeg er og hva jeg st\u00e5r for.\n\nUnderveis har den indre dialogen v\u00e6rt min viktigste motivator. Uten den hadde jeg kanskje gitt opp. Det er godt \u00e5 f\u00e5 positiv feedback fra andre, men ikke alltid n\u00f8dvendig.\n\nDette innlegget handler alts\u00e5 ikke om \u00e5 lykkes p\u00e5 den m\u00e5ten at man f\u00e5r anerkjennelse. Selv om det ville v\u00e6rt utrolig moro \u00e5 kunne skrevet et innlegg med tittelen HURRA, SE HVA JEG HAR KLART\\!, og stolt vist det fram til alle, er det alts\u00e5 den indre f\u00f8lelsen av mestring som er det viktige. Jeg har avpasset m\u00e5let mitt etter resultatet. Jeg klatret s\u00e5 h\u00f8yt som jeg greide, og fant m\u00e5let mitt der. Toppen var ikke m\u00e5let likevel. Av og til er det et m\u00e5l i seg selv \u00e5 komme seg opp p\u00e5 hesten, ikke \u00e5 vinne l\u00f8pet.\n\nMottoet mitt da jeg startet \u00e5 blogge var: \u00abEt skritt av gangen.\u00bb Det gjelder fortsatt, og jeg f\u00e5r se hvor skrittene f\u00f8rer meg.\n\nTusen takk for at du leste \ud83d\ude42\n\n## Du m\u00e5 bekrefte deg\u00a0selv\u2026\n\nFor noen \u00e5r siden var livet mitt blitt skikkelig vrangt, og jeg inns\u00e5 at jeg m\u00e5tte ha hjelp. S\u00e5 jeg endte til slutt opp hos psykolog. Sammen pr\u00f8vde vi \u00e5 l\u00f8se opp floken \u2013 for \u00e5 si det s\u00e5nn.. Hun hjalp meg \u00e5 lete etter ender \u00e5 n\u00f8ste i.  \nJeg var blitt s\u00e5 bittelita at nesten ingen kunne se meg lengre, og trengte s\u00e5 s\u00e5rt bekreftelse p\u00e5 at jeg VAR noe. Eller noen. Jeg visste ikke helt..  \n\u00abDu m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 bekrefte deg selv\u00bb \u2013 var en av setningene hun brukte.  \nMen hvordan var det mulig? \u00abJeg\u00bb og \u00abmeg\u00bb var liksom ikke s\u00e6rlig gode venner for \u00e5 si det s\u00e5nn\u2026  \nJeg var min egen verste kritiker.  \nLista var lang: elendig mor, ubrukelig i jobb, d\u00e5rlig kj\u00e6reste, ingen likte meg \u2013 ja s\u00e5nn s\u00e5 jeg p\u00e5 meg sj\u00f8l, og jeg kunne fortsatt i det uendelige.  \nS\u00e5rbar hadde jeg alltid v\u00e6rt, om jeg fikk 10 positive tilbakemeldinger og en negativ, var det den negative som satte seg fast i sinnet mitt. Jeg var avhengig av andres anerkjennelse for \u00e5 greie \u00e5 f\u00f8le at det jeg gjorde var bra. Og n\u00e5r den uteble, hva hadde jeg da tilbake? Jo, min egen f\u00f8lelse av utilstrekkelighet p\u00e5 absolutt alle plan.  \nN\u00e5r du ikke m\u00f8ter s\u00e6rlig mange andre i l\u00f8pet av det som under andre omstendigheter skulle v\u00e6rt en arbeidsdag, og du ikke er s\u00e6rlig god venn med deg sj\u00f8l, hva skjer da? Jo du fyller hodet ditt med negative tilbakemeldinger. Og det hodet fylles av er det som *blir* deg. Eller meg da..*  \n*Jeg kunne ha fortalt mer om hvorfor det ble slik. N\u00e5 i ettertid ser jeg tydeligere hvorfor.  \nVi er alle et produkt av v\u00e5re opplevelser. Noen er mer sensitive enn andre. Alle har ikke like stor selvtillit. Man trenger ikke ha store, tunge og vonde opplevelser med i bagasjen for \u00e5 ha en tung byrde. Mange sm\u00e5 steiner blir til slutt ei tung b\u00f8r. Det som for ett menneske er en bagatell kan for en annen v\u00e6re ei stor og tung utfordring.  \nNoen greier tilsynelatende overgangen mellom det \u00e5 v\u00e6re yrkesaktiv til \u00e5 ikke v\u00e6re det helt greit. Jeg greide det ikke. Alt som hadde v\u00e6rt vondt og vanskelig traff meg midt i magen og slo meg helt ut. Og jeg ble deprimert.\n\nIngen ting ble endret over natta. Men ordene \u00abdu m\u00e5 bekrefte deg selv\u00bb ble et slags mantra for meg. Ordene l\u00e5 i bakhodet et sted, og litt etter litt begynte tankene \u00e5 endre seg.\n\nNei, det var ikke enkelt.\n\nJeg m\u00e5tte jobbe med det. Og det var vanskelig. Et annet r\u00e5d var at jeg m\u00e5tte pr\u00f8ve \u00e5 finne noe jeg likte \u00e5 gj\u00f8re. Jeg liker \u00e5 skape. Lage noe med hendene mine. Og skrive. Men jeg f\u00f8lte meg s\u00e5 fryktelig lite flink\\! Jeg kunne begynne med noe. S\u00e5 tok selvkritikeren overh\u00e5nd. Jeg begynte \u00e5 tvile. Og hadde mest lyst til \u00e5 gi opp. Men jeg fortsatte. Og har etterhvert f\u00e5tt til en del. Selv om jeg pr\u00f8ver \u00e5 bekrefte meg selv p\u00e5 at det jeg gj\u00f8r er bra nok, er det likevel godt \u00e5 h\u00f8re at det jeg gj\u00f8r betyr noe for andre. Jeg har gitt bort en del selvlagde gaver, selv om jeg synes det er litt skummelt. Jeg har f\u00e5tt gode ord for en del av det jeg har skrevet. Ingen er en \u00f8de \u00f8y. Vi trenger hverandre, og f\u00f8lelsen av det \u00e5 bety noe.\n\nOg jeg selv har l\u00e6rt noe underveis. Jeg er blitt flinkere til \u00e5 gi ros og oppmuntring. Jeg er blitt mer raus. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 opptre vennlig overfor andre. Jeg husker hvor lite jeg selv t\u00e5lte n\u00e5r livet var vanskelig. Et smil og et vennlig ord koster s\u00e5 lite, men kan bety mye for den du gir det til. Det har jeg erfart.\n\nOg eventuell kritikk \u00a0fra andre gj\u00f8r ikke alltid like vondt som f\u00f8r. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 tenke over om den er berettiget eller ikke. Om jeg kan gj\u00f8re noe annerledes uten at det blir feil for meg selv. For kritikk m\u00e5 jeg l\u00e6re \u00e5 t\u00e5le. Det er en del av det \u00e5 leve. Jeg har enda langt igjen.\n\nJeg kunne gjort hva som helst for \u00e5 bli frisk. Jeg skulle med glede solgt sjela mi for \u00e5 kunnet slippe \u00e5 bli syk den gangen for s\u00e5 mange \u00e5r siden. Og jeg skulle virkelig \u00f8nske at diagnosen hadde blitt satt p\u00e5 et tidlig tidspunkt. Og at jeg hadde f\u00e5tt hjelp og st\u00f8tte n\u00e5r jeg trengte det, slik at jeg kunne sluppet \u00e5 oppleve \u00e5 f\u00e5 en depresjon i tillegg til den fysiske sykdommen.\n\nMen n\u00e5r likevel alt ble som det ble fors\u00f8ker jeg \u00e5 bruke de periodene hvor jeg er litt bedre til noe som er positivt b\u00e5de for meg selv og andre. Det gir meg glede og f\u00f8lelse av mestring. At jeg betyr noe. Jeg er ikke deprimert lengre, selv om jeg kjenner at livet glipper innimellom, h\u00e5per jeg inderlig at jeg slipper \u00e5 ramle s\u00e5 langt ned en gang til. Jeg kunne fortalt mer om den tiden, men det blir for privat. Og for vondt.\n\nJeg tar sm\u00e5, sm\u00e5 skritt. Jeg har i det siste latt v\u00e6re \u00e5 skrive. En av flere grunner er fordi min indre kritiker forteller meg at jeg ikke har noe \u00e5 komme med. Andre sier alt s\u00e5 mye bedre enn meg. Samtidig har jeg hilst, smilt og v\u00e6rt vennlig mot mennesker jeg har truffet p\u00e5 min vei. Pr\u00f8vd \u00e5 gi oppmuntring og tr\u00f8st der jeg har f\u00f8lt at det har v\u00e6rt p\u00e5 sin plass. B\u00e5de i den virkelige verden og p\u00e5 nett. Tenkt at det kanskje betyr noe? Jeg vet s\u00e5 lite om hvordan andre har det. Man viser ikke mer av seg selv enn man vil. Kanskje jenta i kassen p\u00e5 Rimi trengte et vennlig ord akkurat i dag?\n\nN\u00e5 tvinger jeg meg selv til \u00e5 legge ut dette innlegget. Jeg m\u00e5 g\u00e5 litt utenfor min komfortsone av og til. Men med sm\u00e5, sm\u00e5 skritt..\n\nTakk for at du leste \ud83d\ude42\n\n## \\~ Gode folk\\~\n\nPosted in Bilder, Personlig, tagged godhet, hverdag, internett, livet, medmenneskelighet, omtanke on 6. juni 2012| 8 Comments \u00bb\n\n******\n\n***Noen folk er utrolig gode. De oppmuntrer og l\u00f8fter opp dem som trenger det.***\n\n***De handler ikke utfra hva som l\u00f8nner seg for dem selv.**\u00a0*\n\n***De sp\u00f8r ikke om hvordan du har det av nysgjerrighet, men utfra \u00e6rlig,\u00a0******oppriktig interesse og omtanke.***\n\n***De \u00f8nsker det beste for andre. De f\u00e5r sjelden den anerkjennelsen de fortjener,***\n\n***likevel h\u00f8rer du dem aldri klage over det.***\n\n******\n\n****\u00a0**\n\n***Andre igjen jager hele livet etter det\u00a0**perfekte.***\n\n***Uten forst\u00e5 at skj\u00f8nnheten finnes\u00a0**overalt. Bare man ser etter.***\n\n***Alt som lever har sin plass.***\n\n***Selv om noen i andres \u00f8yne kan virke sm\u00e5 og ubetydelige, er de likevel en del av en helhet, og alle har samme verdi.***\n\n***Noen mennesker er gode til \u00e5 bekrefte andre. De g\u00e5r ikke etter utseende, poularitet, status eller andre overfladiske egenskaper. De snakker ikke bak ryggen til andre.***\n\n***De fors\u00f8ker ikke \u00e5 komme h\u00f8yere opp selv, ved \u00e5 tr\u00e5kke p\u00e5 et annet menneske.***\n\n\n\n***De godtar at andre er ulike dem selv. Noen er s\u00e5rbare, andre t\u00e5ler mer.***\n\n***Vi b\u00e6rer alle ulik bagasje. Ingen kan se \u00a0hva et annet menneske b\u00e6rer p\u00e5. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0***\n\n\n\n***\u00c5 inneha ydmykhet over andres valg, egenskaper, og levem\u00e5te er en stor ting.***\n\n***\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u2026 \u00c5 behandle andre med respekt, lytte uten fordommer er ikke alle som kan.***\n\n***For mange har internett blitt et vindu inn i andres tilv\u00e6relse. Det blir lett \u00e5 mene noe om alt og alle. De gode menneskene viser ogs\u00e5 her hvem de er.***\n\n***De opptrer med klokhet, verdighet, og omtanke. \u00a0De inkluderer. \u00a0De oppmuntrer. De kikker ikke inn vinduet til andre av sensasjonslysten nysgjerrighet, men av \u00e6rlig interesse, og vil det beste for andre. \u00a0Akkurat som de gj\u00f8r ellers i livet.\u00a0***\n\n***Tusen takk for at du leste \ud83d\ude42\u00a0***\n\nTekst og bilder: \\~Trollmor\\~\n\n## PLASTISK KIRURGI, NEI\u00a0TAKK\u2026\n\nLa meg ha rynkene mine i fred\\!\n\nJeg skal love deg at jeg har slitt for \u00e5 f\u00e5 dem\\!\n\nHver en v\u00e5kenatt, hver en t\u00e5re.\n\nHver en dag i sorg og fortvilelse st\u00e5r skrevet i ansiktet mitt.\n\nTa ikke fra meg rynkene mine\\!\n\nDet finnes ingenting jeg har betalt s\u00e5 dyrt for som dem\\!\n\nHver natt jeg bar deg i armene mine, i feber, \u00f8reverk og s\u00e5r gr\u00e5t, ga meg en ny.\n\nHvert \u00f8yeblikk i smerte over at livet ikke ble som jeg \u00f8nsket, st\u00e5r i store bokstaver i panna mi.\n\nLa meg f\u00e5 ha rynkene mine i fred\\!\n\nDet er de som viser at jeg har levd et liv med omtanke for deg\\!\n\nHver en gang du smalt med d\u00f8ra, og ropte at du hatet meg, st\u00e5r skrevet i harde linjer rundt munnen min.\n\nJeg er ikke sint, det bare ble slik.\n\nHver gang du fortalte hele verden at alt det som var galt i livet ditt var min feil, ble det risset en ny dyp strek over en av de foreg\u00e5ende.\n\nHadde jeg ikke brydd meg, ville ansiktet v\u00e6rt en konturl\u00f8s masse uten substans.\n\nMen i ansiktet mitt st\u00e5r historien om et levd liv, det har f\u00e5tt sitt m\u00f8nster etter mine og dine feilgrep, v\u00e5r d\u00e5rlige samvittighet og s\u00e5rede sjeler\\! Livene har v\u00e6rt s\u00e5 tett vevd sammen at vi b\u00e6rer biter av hverandres byrder til evig tid.\n\nHusk DET neste gang du ser rynkene mine\\!\n\nEn liten ting til slutt\u2026 .hvis du ikke likte denne historien, s\u00e5 IKKE be meg om \u00e5 fortelle den om hvordan jeg fikk mine gr\u00e5 h\u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af6324d1-aacb-4e27-84d2-a69bf8dd01a3"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/for-forste-gang-nasa-fanget-spektakulaer-stjerneeksplosjon-pa-film/60440891", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:58:49Z", "text": "# For f\u00f8rste gang: NASA fanget spektakul\u00e6r stjerneeksplosjon p\u00e5 film\n\n\\- Stjernen var 500 ganger st\u00f8rre enn sola.\n\n23\\. mars 2016 kl. 21.11\n\n  Svein Dybdahl  \n\n(Dagbladet):\u00a0Astronomer har for f\u00f8rste gang klart \u00e5 fange sjokkb\u00f8lgene fra en stjerneeksplosjon p\u00e5 film.\n\n**Utbruddet varte i cirka 20 minutter og fant sted rundt 1,2 milliarder lys\u00e5r unna jorda.**\n\nFanget med superteleskop Sjokkb\u00f8lger er plutselige trykkforskjeller gjennom materie, i dette tilfellet stjernens egen masse. Den voldsomme kollapsen i kjernen sender energi utover i stjernens ytre lag. N\u00e5r b\u00f8lgene n\u00e5r overflaten, skjer et \u00absjokkutbrudd\u00bb.\n\n\\- Et s\u00e5kalt \u00absjokkutbrudd\u00bb skjer s\u00e5 raskt at man m\u00e5 ha et kamera som kontinuerlig filmer himmelen, sier professor i astrofysikk ved Universitetet i Notre Dame, Peter Garnavich,\u00a0i en uttalelse.\u00a0\n\nHan\u00a0ledet teamet som\u00a0lyktes med \u00e5 fange eksplosjonen ved hjelp av romteleskopet\u00a0Kepler.\u00a0Teleskopet, som ble skutt ut i verdensrommet i 2009, brukes til \u00e5 lete etter planeter som likner v\u00e5r egen.\n\nAnalyserte 50 billioner stjerner Stjernen, kalt KSN2011d, var if\u00f8lge NASA rundt 500 ganger st\u00f8rre enn sola.\n\nEn annen stjerne, KSN2011a, eksploderte ogs\u00e5 i samme tidsrom, men ble ikke fanget opp p\u00e5 grunn av gass som dekket dens overflate.\n\n**Ved \u00e5 analyserte 50 billioner stjerner fanget opp av teleskopet over en tre\u00e5rsperiode, klarte Garnavich og hans kolleger\u00a0endelig \u00e5 filme sjokkb\u00f8lger fra en\u00a0supernova, som oppst\u00e5r p\u00e5 slutten av \u00ablevetiden\u00bb til en stjerne.**\n\nDenne supernovaen klassifiseres som en Type II, som vil si n\u00e5r en stjerne g\u00e5r tom for brensel og tyngdekraften gj\u00f8r at kjernen kollapser.\n\n\\- Gitt oss liv Forskere h\u00e5per n\u00e5 at den enorme eksplosjonen kan hjelpe dem med \u00e5 forst\u00e5 universets skapelse.\n\n**- Alt tungt materiale i universet kommer fra supernovaer, som for eksempel s\u00f8lv, nikkel og kobber. Det har ogs\u00e5 gitt oss liv, sier NASA-forsker Steve Howell.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b617daf-cb9a-44d7-b145-29c22bdd499f"}
{"url": "http://herregud.com/?action=gud&a=90", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:34:59Z", "text": "Jeg s\u00e5 hva som skjedde, men kunne ikke gripe inn i dette som helt tydelig skulle medf\u00f8rt et straffespark i ditt lags fav\u00f8r. \u00c5rsaken er at fotballdommerne desverre er noen av de f\u00e5 menneskene som ikke er i stand til \u00e5 h\u00f8re n\u00e5r jeg roper til dem. Det hele startet for mer enn 2000 \u00e5r siden, da noen krakilske dommere i eselpolo, en popul\u00e6r sport i datidens Israel, bestemte seg for \u00e5 gj\u00f8re oppr\u00f8r mot meg i protest mot en eselpest jeg kom i skade til \u00e5 sende over landet. I ren irritasjon utestengte jeg disse menneskene fra min kj\u00e6rlighet, og dette har medf\u00f8rt at alle idrettsdommere etter dette, ikke har v\u00e6rt i stand til \u00e5 ta i mot mine befalinger. Du kan sikkert forestille hvor irriterende dette er for meg, siden jeg tross alt skal v\u00e6re allmektig og s\u00e5nn. Det er jo ogs\u00e5 dette som var en av \u00e5rsakene til at jeg i Matteus sitt evangelium 7:1 skriver f\u00f8lgende: \"<em>D\u00f8m ikke, for dere skal selv d\u00f8mmes\".</em><br />\nIdrettsdommerne er et svikefullt folkeferd, som tydeligvis er s\u00e5re forn\u00f8yde med \u00e5 v\u00e6re i lommen p\u00e5 Satan. Jeg kan ikke annet enn \u00e5 beklage.<br />\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7baed5a-24e4-4c66-af1a-bdbc5e9ee1e5"}
{"url": "https://dance.no/forestillinger?eventid=5289", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:13Z", "text": "\u00a9 Siri og Snelle Produksjoner  \n  \n\n##  Siri & Snelle produksjoner **Jeg er kosmos**\n\nSiri & Snelle fors\u00f8ker i *Jeg er Kosmos* \u00e5 finne seg til rette i verden \u2013 b\u00e5de den n\u00e6re og hverdagslige og i den store uendeligheten i tid og rom. Er det mulig \u00e5 innsirkle og omfavne ambivalensen og sprangene mellom det personlige og det universelle og metafysiske? Det letes etter en mulighet til \u00e5 komprimere det kosmiske, og samtidig utvide \u2013 som universet selv \u2013 rommet for \u00e5 unders\u00f8ke den n\u00e6re virkeligheten. Med utgangspunkt i Aina Villangers diktsamling \u00abLangsang \u2013 et flytans habitat\u00bb, en subjektiv og energisk skapelsesberetning, har Siri & Snelle latt seg inspirere av innhold, form og dynamikk.  \nKoreografisk fortsetter duoen i spennet mellom det formale og det totalt uformelige. Som to kometer ute av bane lar Siri & Snelle fragmenter fra sine verdener kollidere og veves sammen til et uttrykk av klarhet og kaos.  \n  \nSiri & Snelle markerer med *Jeg er Kosmos* sitt 25-\u00e5rsjubileum. Sammen har de p\u00e5 en lekfull m\u00e5te innlemmet dans, tekst, musikk og visuelle elementer i sitt koreografiske uttrykk \u2013 ofte i n\u00e6rt samarbeid med andre kunstnere. Forholdet mellom s\u00e5kalt h\u00f8y og lav kultur og en dissekering av egne personlige sf\u00e6rer har i flere produksjoner v\u00e6rt gjennomgangstemaer og bakteppe for \u00e5 unders\u00f8ke ulike sosiale understr\u00f8mninger.  \n  \nSamproduksjon: Dansens Hus  \nSt\u00f8ttet av: Norsk kulturr\u00e5d  \n  \n\\- Mindre\n\n**Medvirkende:**  \nIngrid Snelle Hall*, Koreograf, Konsept, Ut\u00f8ver*  \nSiri J\u00f8ntvedt*, Koreograf, Konsept, Ut\u00f8ver*  \nEvelina Dembacke*, Lysdesign*  \nElinor Str\u00f6m*, Scenografi, Kostymedesign*  \nLiv Hanne Haugen*, Konsulent*  \nAnnika Ostwald*, Produsent*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04a8c35c-502e-4384-b802-3eacb8b60d04"}
{"url": "http://vgsporten.vg.no/2014/01/15/her-er-de-verste-januar-kjopene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:34:04Z", "text": "# Her er de verste januar-kj\u00f8pene\n\nPublisert 15. januar 2014  av  vgsporten\n\n**Flere managere kvier seg for \u00e5 bruke de store pengene i januar. Men noen har gjort det \u2013 siden \u00abvinduet\u00bb ble \u00e5pnet for 11 \u00e5r siden. Her er de 10 verste i engelsk fotball, etter min mening.**\n\nAv Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist VG\n\n**1. Andy Carroll \u2013 35 millioner pund, fra Newcastle til Liverpool i 2011.**\n\n22 \u00e5r gammel, og etter \u00e9n god sesong i Newcastle, slettet Liverpool sin egen overgangsrekord og sikret seg \u00abBig Andy\u00bb Carroll. Etter seks m\u00e5l p\u00e5 44 ligakamper over halvannen sesong, ble Carroll l\u00e5nt ut til West Ham. 15 av de 35 millionene fikk Liverpool igjen da overgangen ble gjort permanent. Luis Suarez kom samme dag som Carroll. Han kostet 12 millioner pund mindre\u2026\n\n**2. Fernando Torres \u2013 50 millioner pund, fra Liverpool til Chelsea i 2011.**\n\nTorres var en s\u00e5kalt m\u00e5lmaskin da Chelsea sprengte de fleste grenser for en overgang, og sikret seg Torres fra konkurrenten Liverpool. Det svekket Liverpool, men styrket slett ikke Chelsea. Torres scoret 65 m\u00e5l p\u00e5 102 ligakamper for Liverpool. I Chelsea har han n\u00e5 19 m\u00e5l p\u00e5 108 ligakamper. Det forteller det meste om Torres, som aldri har levd opp til verken prislapp eller Liverpool-form.\n\n**3. Savio Nsereko \u2013 9 millioner pund, fra Brescia til West Ham i 2009.**\n\nDen ugandisk-f\u00f8dte tyskeren var bare 19 \u00e5r da West Ham-manager Gianfranco Zola la mange pundsedler p\u00e5 bordet, og kj\u00f8pte Nsereko fra italienske Brescia. For London-klubben ble det en dyr og d\u00e5rlig aff\u00e6re, med en angriper som verken fikset byen eller fotballen. Han startet bare \u00e9n ligakamp, og en halv sesong senere ble han sendt tilbake til Italia \u2013 til Fiorentina denne gangen.\n\n**4. Jean-Alain Boumsong \u2013 8 millioner pund, fra Rangers til Newcastle I 2005.**\n\nEtter en halv sesong i Skottland, ble den franske stopperen Boumsong kj\u00f8pt av Newcastle for \u00e5 v\u00e6re lederen i forsvaret. Det skjedde aldri. P\u00e5 den halvannen sesong Boumsong spilte i Newcastle, tok laget et halvt poeng mer pr kamp uten franskmannen enn de gjorde da han spilte. Uforst\u00e5elig nok ville Juventus ha Boumsong, men heller ikke der var han noen suksess.\n\n**5. Jose Antonio Reyes \u2013 10.5 millioner pund, fra Sevilla til Arsenal i 2004.**\n\nArsene Wenger s\u00e5 Reyes s\u00e5 mange ganger live, at han f\u00f8lte seg sikker p\u00e5 at spanjolen var verd pengene. Men talentet til tross; det ble en av Wengers d\u00e5rligste investeringer. Bare glimtvis s\u00e5 vi hva Reyes sto for, men Wengers t\u00e5lmodighet forsvant i juli 2007, da han ble solgt til Atletico Madrid. En spennende spiller som dessverre aldri ble noen stor, kun en dyr, helt i Arsenal.\n\n**6. Wayne Bridge \u2013 12 millioner pund, fra Chelsea til Manchester City i 2009.**\n\nMark Hughes styrket forsvaret sitt med den ekstremt venstrebente Bridge. Men kun 42 ligakamper p\u00e5 fire og et halvt \u00e5r, forteller om et dyrt og delvis un\u00f8dvendig kj\u00f8p. Bridge fr\u00f8s fast p\u00e5 benk eller tribune, f\u00f8r han til slutt ble gitt bort gratis til Reading. En solid spiller, men slett ikke verd investeringen. Pengene satt altfor l\u00f8st i lomma p\u00e5 Mark Hughes den vinteren.\n\n**7. Alan Hutton \u2013 9 millioner pund, fra Rangers til Tottenham i 2008.**\n\nNok en spiller som hadde imponert i den svake, skotske ligaen. Hutton er en middelm\u00e5dig forsvarsspiller, ikke verd det store utlegget i det hele tatt. Tre og et halvt \u00e5r, og kun 51 ligakamper senere, fikk Aston Villa overta Hutton \u2013 gratis. Siden er det blitt utl\u00e5nsavtaler, med Nottingham Forest og Mallorca. Ni millioner pund for denne spilleren forteller mye om galskapen i engelsk fotball.\n\n**8. Scott Parker \u2013 10 millioner pund, fra Charlton til Chelsea i 2004.**\n\nDette var en massiv sum, i 2004, og Chelsea tapte store penger p\u00e5 dette kj\u00f8pet. For Parker spilte seg aldri inn p\u00e5 et stjernespekket lag \u2013 og bare 15 ligakamper og halvannen sesong senere, ble han solgt til Newcastle der han fikk i gang igjen karrieren. Det tapte Chelsea 3,5 millioner pund p\u00e5. Parker er n\u00e5 i sin femte London-klubb. Bare Clive Allen har flere (seks).\n\n**9. Fernando Morientes \u2013 6,3 millioner pund, fra Real Madrid til Liverpool i 2005.**\n\nMorientes var storscorer i Spania, og p\u00e5 l\u00e5n i Monaco, spilte han finale i Champions League i 2004. Liverpool betalte godt for han i 2005, uten \u00e5 f\u00e5 stort mer enn sporadiske glimt av storhet tilbake. \u00c5tte m\u00e5l p\u00e5 41 ligakamper over halvannet \u00e5r var nok for Liverpool, som skippet han videre til Valencia for under halvparten av det de ga i sin tid. Skuffende.\n\n**10. Wilson Palacios \u2013 12 millioner pund, fra Wigan til Tottenham i 2009.**\n\nMannen fra Honduras kom for store penger og med et rykte som en meget god midtbanespiller, men ogs\u00e5 her var halvannen sesong med begrenset spilletid nok. Tottenham tapte en tredjedel av det Palacios kostet, og midtbanespilleren dro til Stoke. Han kom aldri helt inn i det hos Tottenham, og ble en dyr og un\u00f8dvendig investering. Som mange andre av Spurs-kj\u00f8pene i januar har v\u00e6rt.\n\n\n\n## 75 tanker om \"Her er de verste januar-kj\u00f8pene\"\n\n1.  15. januar 2014, kl. 09:06 sa vargas12:\n    \n    I f\u00f8lge britiske eksperter som har greie p\u00e5 engelsk fotball, s\u00e5 er det et League One lag som har de beste forutsetninger for \u00e5 bli framtidens beste lag i Premier League\u2026\n    \n    http://www.vargas12.com/2014/wolves-pa-vei-tilbake/\n    \n2.  15. januar 2014, kl. 09:28 sa iGooner:\n    \n    \u00c5 ha med Reyes i denne kategorien er helt uforst\u00e5elig for meg. Han har dessverre ikke blitt den toppspilleren han hadde potensiale for \u00e5 bli. Arsenal kan takke Neville for at Reyes sin karriere hos de ble \u00f8delagt. Maken til slakting av en spiller m\u00e5 man vel til Keanes nedsparking av Alf Inge H\u00e5land for \u00e5 finne. Men Reyes har hatt stor innflytelse i sin karriere og v\u00e6rt del av bragder f\u00e5 fotballspillere f\u00e5r oppleve\\! Derfor synes jeg det er direkte kunnskapsl\u00f8st og latterlig \u00e5 ha han med p\u00e5 en slik k\u00e5ring. Men, s\u00e5 er vel han \u00abWenger alibiet\u00bb i denne k\u00e5ringen da\u2026 \u00abThe date is February 15th 2004. We're 55 minutes into the FA Cup 5th round and Arsenal are trailing Chelsea 1-0 at Highbury. Six minutes later, we are wining 2-1 with two goals from a young man in his early twenties. Robin Van Persie? Thierry Henry? The goalscorer was a 21 year old Spaniard who had just arrived from Sevilla three weeks earlier, Jose Antonio Reyes.\u00bb \u00abUnfortunately Reyes never reached the level of the strikers mentioned above but he did manage to play an important role in the rest of the 03/04 season to help us go the league season unbeaten. In the start of the next season Reyes went on a great scoring run of scoring in his first six games, however in his following 39 games he only managed to add a further 6 goals.\u00bb \u00abIn two and a half years with Arsenal, Reyes played in an unbeaten league team, an FA Cup final and a Champions League final.\u00bb http://arsenewengersmagic.com/2013/02/where-is-he-now-jose-antonio-reyes/\n    \n      - 15. januar 2014, kl. 09:38 sa vgsporten:\n        \n        iGooner: Det har du selvsagt lov til \u00e5 mene, og i motsetning til det du gj\u00f8r (kaller det kunnskapsl\u00f8st og latterlig) s\u00e5 skal jeg ikke gj\u00f8re det samme. Det som alltid overrrasker meg i slike diskusjoner, er at folk s\u00e5 lett tyr til \u00e5 kalle hverandre for ting. Du kan gjerne v\u00e6re uenig, men hvorfor bruke slike ord? Jeg har fulgt engelsk fotball tettere enn de fleste siden 70-tallet og har en viss peiling, uansett hva du m\u00e5tte mene. At jeg tok med Reyes skyldes pris, forventinger og hva det ble ut av det. Jeg synes ikke det var all verden, ut fra hvor mange ganger Wenger s\u00e5 han. Alle spillere er vurdert p\u00e5 samme m\u00e5ten. Selvsagt. Og det finnes ingen fasit p\u00e5 hva som er et d\u00e5rlig kj\u00f8p. Den beste jobben Wenger har gjort med Arsenal, er \u00e5 endre hele klubbens image, fra Boring til Scoring Arsenal.\n        \n          - 15. januar 2014, kl. 10:10 sa iGooner:\n            \n            Hei\\! Beklager ordbruken, det var ubetenksomt av meg. Og det har du full rett i at var lite gjennomtenkt av meg og lite gjennomtenkt. Jeg tok dessverre med meg for mye av temperaturen fra en annen fotballdiskusjon hit. Det jeg mente med kunnskapsl\u00f8st, gik ikke p\u00e5 deg som person, men den behandlingen Reyes fikk som spiller i for mange kamper, spesielt mot Man U i den 50 kampen som ubeseiret. Der har tilogmed Neville g\u00e5tt ut og sagt i ettertid, at endel av taktikken til Man U, var \u00e5 ta Reyes s\u00e5 hardt, at han ikke fikk til noe. Det klarte de dessverre med hjelp av dommeren. Det kunnskapsl\u00f8se gikk ikke p\u00e5 deg som person, men at dette faktum burde v\u00e6rt veklagt i en slik k\u00e5ring. Ellers mener jeg fortsatt at Reyes ikke har noe \u00e5 gj\u00f8re i en slik k\u00e5ring. Men, det er bare min mening. Igjen, beklager ordbruken, den var i overkant og un\u00f8dvendig og jeg legger meg flat for din tilbakemelding.\n            \n              - 15. januar 2014, kl. 10:17 sa vgsporten:\n                \n                iGooner: Selvsagt helt i orden. Blir bare litt oppgitt over at det ikke g\u00e5r an \u00e5 ha en diskusjon om fotball uten \u00e5 bli personlig indignert, begge veier. Meninger er fint \u2013 uansett. Jeg hadde stor tro p\u00e5 Reyes, og synes han er en flott spiller. Men det er vel bare Francis Jeffers Wenger har bommet kraftigere p\u00e5 \u2013 i forhold til pris og hva de fikk ut av det? Mvh Svea\n                \n                  - 15. januar 2014, kl. 10:41 sa iGooner:\n                    \n                    Det er jeg enig i. Jeffers var en bommert og kanskje Wengers st\u00f8rste bomkj\u00f8p, som du sier. Ellers skuffet ogs\u00e5 Richard Wright stort. Kj\u00f8pssummen var oppgitt til 6 mill. Pund, men jeg tror bare den totalt ble p\u00e5 ca. 2 mill pga en klausul Wenger hadde. Utrolig nok hever vel Wright fortsatt l\u00f8nn hos Man City. Heldigvis for oss Arsenal-fans, s\u00e5 har vi blitt sk\u00e5net for de store bommertene i overgangsmarkedet under Wenger. Dette samt Wengers evne til \u00e5 finne de riktige unge talentene, har klart \u00e5 holde oss i toppen i England, under s\u00e6rs \u00f8konomisk t\u00f8ffe tider med ny stadion og finanskrise. Takk for hyggelig dr\u00f8s, selvom inngangen min her var v\u00e6rre enn bomkj\u00f8pene til Wenger\\!\n                \n                  - 15. januar 2014, kl. 10:48 sa vgsporten:\n                    \n                    iGooner: Tre av mine beste venner er Gunners, jeg har en kopp hjemme fra FA-cupfinalen 1979, kj\u00f8pt i ei lita sjappe p\u00e5 Highbury sommeren 1979. Har alltid fulgt Arsenal med interesse. Og selv om jeg ler godt av Wenger-parodien p\u00e5 The Special One p\u00e5 BBC 3, s\u00e5 har jeg den dypeste respekt for mannen. Igjen: En som endrer et helt slagord for en klubb, han har gjort det meste riktig. Anelka var kanskje hans beste kj\u00f8p, hvis du ser hva han ga, hva Arsenal fikk igjen sportslig p\u00e5 den korte tiden han var der \u2013 og hva han ble solgt for. Jeg var p\u00e5 Wembley og s\u00e5 Charity Shield i 1998. Sjelden har jeg sett noen herje s\u00e5 f\u00e6lt som det Anelka gjorde med Jaap Stam den dagen. Mvh Svea\n                \n                  - 15. januar 2014, kl. 10:48 sa Gunner2:\n                    \n                    Tja.. Richard Wright var vel ikke heller en suksess i forhold til forventningene\u2026 Kaba Diawara, Christopher Wreh og Igor Stepanovs er ett par andre.\n                    \n                    Davor Suker er nok likevel den som har skuffet mest iht forventninger, men hverken dem eller Jeffers er januar signeringer.\n                    \n                    Imidlertid enig med iGunner i at Reyes sitt bidrag til Arsenal er undervurdert. Hadde ikke g\u00e5tt ubeseiret gjennom 03/04 uten ham. Det er dog antakeligvis kulturforskjellen og milj\u00f8et i klubben (han ble fr\u00f8set ut av Henry som s\u00e5 p\u00e5 ham som en konkurrent til spissplassen) som gjorde at han til slutt forlot klubben.\n                \n                  - 15. januar 2014, kl. 10:51 sa Gunner2:\n                    \n                    Arshavin ville jeg forresten heller plassert p\u00e5 en slik liste. Var januar signering, hadde stjerne status f\u00f8r han kom og var i tillegg rekord signering. Infridde aldri etter den lovende starten p\u00e5 Anfield og endte opp med \u00e5 g\u00e5 vederlagsfritt fra klubben.\n                \n                  - 15. januar 2014, kl. 10:55 sa vgsporten:\n                    \n                    Hei Gunner2: Russeren var p\u00e5 en st\u00f8rre liste over spillere jeg vurderte. Der var det 20 mann. Mvh Svea\n                \n                  - 15. januar 2014, kl. 11:05 sa Vidartb:\n                    \n                    Synes ikke kommentaren til iGooner var av det fryktelige slaget, han sier ikke at forfatter er kunnskapsl\u00f8s eller latterlig men mener at plasseringen av Reyes er det.\n                    \n                    For min del synes jeg listen var ok men med tydelige mangler hvor er Alfonso Alves, James Beattie, Chris Samba (til QPR) og flere mindre kjente spillere som kostet skjorten. N\u00e5r det gjelder Reyes har jeg f\u00e5tt med meg at flere har nevnt han i lignende k\u00e5ringer men for meg var han aldri noen flopp. Etter 2 sesonger var han riktig nok ikke god nok men aldri noen direkte flopp, han bidro nok til \u00e5 slippe det.\n                \n                  - 15. januar 2014, kl. 11:06 sa Erik:\n                    \n                    Hei. Hvis jeg f\u00e5r kaste meg inn i den interessante delen av diskusjonen, s\u00e5 m\u00e5 jeg si at jeg heller ikke ser at Reyes passer inn her. Han kom til et topp-topp lag og var tidvis veldig god for the Invincibles, og spilte FA-cup og CL-finale. Jeg er enig i at han var noe ujevn og at det var enda st\u00f8rre forventninger knyttet til ham. Synes f.eks Arshavin eller Jeffers hadde passet bedre inn som Wenger-alibi. Til tross for en bra start for Arshavin (og en vanvittig Liverpool kamp), s\u00e5 kom han som en stor stjerne og kostet \u00a315M. Benni McCarthy derimot er klassisk, god i Blackburn, solgt til West Ham for over \u00a32M, fikk kun 11 kamper, ble overvektig og scoret aldri. Holtby er en veldig stor nedtur ift forventningene.\n                \n                  - 15. januar 2014, kl. 11:21 sa Oh yeah\\!:\n                    \n                    Jeg m\u00e5 si at jeg er helt enig med iGooner. Reyes var ikke et veldig bra kj\u00f8p, men p\u00e5 5 plass over tidenes d\u00e5rligste januarkj\u00f8p?? vel..\n                    \n                    Men n\u00e5 er jo denne \u00abanalysen\u00bb ren subjektiv, og mangler en god del substans. Hvorfor er ikke l\u00f8nninger og bonuser tatt med?  \n                    For og i det hele tatt sammenligne kost-nytte m\u00e5 du ta med total nytteverdi og totale kostnader, alts\u00e5:  \n                    (total nytteverdi \\* antallkamper spilt \\* antall \u00e5r) \u2013 ((kj\u00f8pspris) + (l\u00f8nn \\* antall \u00e5r))\n                    \n                    Skal jeg gi deg et eksempel p\u00e5 d\u00e5rlig kj\u00f8p? Sebastian Squillaci var et d\u00e5rlig kj\u00f8p. Han Spilte veldig, veldig f\u00e5 kamper, og de kampene han spilte var han totalt udugelig. Han hadde en ukel\u00f8nn p\u00e5 nesten 60 000 pund. Det blir 60 000 \\* 52 = 3 120 000 pund per \u00e5r. Ansatt i Arsenal i 3 \u00e5r. Det blir da: 9 360 000 pund, som er nesten kj\u00f8psprisen til Reyes. (jeg husker ikke hva kj\u00f8psprisen til Squillaci var). Sammenlignet dette med Reyes (som faktisk spilte fotballkamper), s\u00e5 vil jeg si at Squillaci var et mye mye d\u00e5rligere kj\u00f8p. N\u00e5 var ikke Squillaci et januarkj\u00f8p, men jeg er sikker p\u00e5 at det finnes januarkj\u00f8p som er ekstremt mye d\u00e5rligere enn Reyes hvis du inkluderer l\u00f8nn og faktiske kostnader, mot faktisk nytte (antall kamper spilt etc.. )\n                    \n                    Derfor synes jeg det er litt kunnskapsl\u00f8st (hvis jeg f\u00e5r lov til \u00e5 si det uten at noen blir forn\u00e6rmet og s\u00e5ret) n\u00e5r man sammenligner pris vs nytte og utelukker spesielt l\u00f8nnskostnader, men ogs\u00e5 antall kamper spilt etc..  \n                    Listen blir jo egentlig meningsl\u00f8s uten dette.. \ud83d\ude42\n                \n                  - 15. januar 2014, kl. 11:27 sa vgsporten:\n                    \n                    Hei Oh Yeah: Det vil aldri bli laget en liste der alle er enige om rekkef\u00f8lgen. Det er umulig. I tillegg blir det vrient \u00e5 ta med, og sammenligne, spillere som ikke er kj\u00f8pt i januar. Det er ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 bruke mer tid i forkant p\u00e5 en enkelt jobb enn jeg har gjort her. Jeg tror ikke folket skj\u00f8nner helt hvordan jobben v\u00e5r er. Jeg har pr\u00f8vd \u00e5 gj\u00f8re dette s\u00e5 grundig jeg kan. At det kan gj\u00f8res p\u00e5 flere m\u00e5ter, at folk er uenig i plasseringer og spillere, er helt naturlig. Og bra. Mvh Svea \u2013 den kunnskapsl\u00f8se\u2026;-)\n                \n                  - 15. januar 2014, kl. 12:55 sa iGooner:\n                    \n                    Takk for st\u00f8tten. Det var ikke s\u00e5 vondt ment av meg i mitt f\u00f8rste tilsvar her til Svea, som det kanskje kunne virke som. Men jeg har beklaget og er enig med Svea i at det er viktig \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 holde en god tone i debattene\\! Dette s\u00e5 ikke ordebruken overskygger innholdet og s\u00e5 blir det ofte destruktivt, n\u00e5r man bare sitter p\u00e5 hver sin tue \u00e5 spyr ut eder og galle. Ellers veldig mange gode innspill i denne tr\u00e5den her, flere spillere jeg som livslang Gooner helst vil glemme. Men det \u00e5 ville glemme spillere, er nok kanskje enda mer gjeldene for mange av v\u00e5re konkurrenter i PL. Spesielt n\u00e5r man ser p\u00e5 hvilke kostnader de har p\u00e5f\u00f8rt klubben i overgangssum og l\u00f8nninger\u2026\n                \n                  - 15. januar 2014, kl. 13:40 sa AaronRamsey:\n                    \n                    M\u00e5 bare si at jeg er imponert over b\u00e5de svea sin tilbakemelding men ogs\u00e5 hvordan igooner legger seg flat. Har gang p\u00e5 gang irritert meg over drittslenging og opphisset ordbruk i slike forum, men har aldri opplevd at noen har f\u00e5tt beskjed p\u00e5 en s\u00e5 hyggelig og saklig m\u00e5te, og ikke minst hvordan vedkommende tar til seg kritikken og beklager\\!\\! Kudos til dere begge\\! Veldig god netikette\\! H\u00e5per flere ser det og gj\u00f8r det samme. Er greit \u00e5 tenke p\u00e5 at dersom det hadde v\u00e6rt p\u00e5 kanten \u00e5 si til noen face to face er det p\u00e5 kanten \u00e5 si det p\u00e5 nettet ogs\u00e5\\!\\! \ud83d\ude42 Btw: go gunners\\!\\!\n        \n          - 15. januar 2014, kl. 12:15 sa Geir:\n            \n            N\u00e5r man skal summere opp Wengers innsats i Arsenal, s\u00e5 er det nok noe mer enn boring til scoring, som m\u00e5 nevnes. For resten litt rart dette med \u00abboring Arsenal\u00bb, siden klubben under George Grahams to ligatriumfer, var det laget som scoret mest. Men at de av og til spilte kjedelig fotball er det noe sannhet i. Mens United og Chelsea aldri ble kritisert for sin kynisme under Jose og Ferguson.  \n            Wenger har endret hele klubben, v\u00e6rt s\u00e6rdeles delaktig i at det har blitt lagt et solid fundament for fremtiden ved \u00e5 f\u00e5 bygget et moderne stadion. Samtidig som klubben har spilt attraktiv fotball og v\u00e6rt med og kjempet i CL hver eneste sesong. Dette har Wenger f\u00e5tt til, uten \u00e5 ha en sugar-daddy i ryggen og samtidig har han kjempet mot sponseklubber som Chelsea og City + United som alltid har hatt mye mer penger og bruke enn Arsenal. Hadde Wenger hatt like mye penger tilgjengelig som Ferguson hadde i sin tid i United, hvor mange flere trofeer hadde Arsenal vunnet? Hvis Wenger samtidig hadde v\u00e6rt mer kynisk i sin spillestil, hvor mange flere trofeer hadde Arsenal vunnet? Det er dessverre nok av kjedelige fotball kamper, og Danny Blanchflower sa det veldig treffende,  \n            \u00abThe game is about glory. It's about doing things in style, with a flourish, about going out and beating the other lot, not waiting for them to die of boredom.\u00bb\n            \n3.  15. januar 2014, kl. 09:58 sa Baab Olsen:\n    \n    \u00c5 si at Liverpool kom svekket ut av salget av Torres er vel i beste fall en sannhet med kraftige modifikasjoner. Torres var allerede p\u00e5 en nedadg\u00e5ende formtid den siste tiden i Liverpool, og n\u00e5r pengene de fikk for han gikk til \u00e5 hente Suarez (og Carroll riktignok) s\u00e5 er det vel de som vil p\u00e5st\u00e5 at Liverpool tjente p\u00e5 det salget, b\u00e5de sportslig og \u00f8konomisk.\n    \n4.  15. januar 2014, kl. 09:58 sa Magnus Salbu:\n    \n    Er helt enig med at Torres var et bomkj\u00f8p, men ikke helt enig med begrunnelsen. Hovedgrunnen for at det var et d\u00e5rlig et d\u00e5rlig kj\u00f8p var fordi at de brukte 50 mill p\u00e5 en spiller med en synkende formkurve\\! Torres var faktisk ikke S\u00c5 god lenger, for min del var jeg glad for \u00e5 f\u00e5 50 mill for han, men det var kjipt at han gikk til en PL klubb. Er dessverre ogs\u00e5 helt enig med Carroll ogs\u00e5\\!\n    \n5.  15. januar 2014, kl. 10:05 sa Moen:\n    \n    Bra liste. Kunne du ha lagd en liste med de 10 beste januarkj\u00f8pene ogs\u00e5?\n    \n      - 15. januar 2014, kl. 10:11 sa vgsporten:\n        \n        Hei Moen. Skal vurdere en lignende liste med de beste. Mvh Svea\n        \n          - 15. januar 2014, kl. 10:32 sa Nikolai:\n            \n            Sturridge, Coutinho og Suarez burde med da \ud83d\ude42\n            \n              - 15. januar 2014, kl. 10:38 sa vgsporten:\n                \n                P\u00e5 en liste over de d\u00e5rligste kj\u00f8pene? Tror ikke det gitt\u2026;-) Mvh Svea\n                \n                  - 15. januar 2014, kl. 12:48 sa Carl Christian:\n                    \n                    Tror nok Nikolai mente hvis du skulle lage en over de beste \ud83d\ude42\n                \n                  - 15. januar 2014, kl. 16:21 sa Ole Magnus:\n                    \n                    Tror nok han mente p\u00e5 en liste med de beste.\n\n6.  15. januar 2014, kl. 10:05 sa per:\n    \n    utrolig flaut for skribenten at dette er en bl\u00e5kopi av en engelsk liste som har figurert p\u00e5 twitter og andre steder lenge. plagiat\\!\\!\\!\n    \n      - 15. januar 2014, kl. 10:14 sa vgsporten:\n        \n        Per: Plagiat? Seri\u00f8st, jeg har ikke lest/sett en eneste liste over noe f\u00f8r jeg skrev dette her. Det eneste jeg har gjort, er \u00e5 g\u00e5 gjennom samtalige kj\u00f8p klubbene i Premier League har gjort i januar siden 2003. Det er gjort p\u00e5 en grundig m\u00e5te, det tok meg faktisk flere timer \u00e5 skaffe full oversikt her. Tror du virkelig det gj\u00f8res s\u00e5 enkelt som \u00e5 kopiere hva andre har gjort? Mvh Svea\n        \n          - 15. januar 2014, kl. 15:54 sa per:\n            \n            de er ganske s\u00e5 like\u2026  \n            http://aff139.teensdigest.com/articles/596\n            \n            ble publisert for en stund tilbake. men uansett, jeg liker at du kj\u00f8rer den type lister:)\n            \n7.  15. januar 2014, kl. 10:13 sa Rossel:\n    \n    Reyes.\\!neida\n    \n8.  15. januar 2014, kl. 10:33 sa Ove:\n    \n    Hvor er Rebrov, Shevchenko, Bentley?\n    \n      - 15. januar 2014, kl. 10:37 sa vgsporten:\n        \n        Hei Ove. Hvis du ser p\u00e5 utgangspunktet, overganger utf\u00f8rt i januar, s\u00e5 blir det vanskelig \u00e5 ta med sv\u00e6re feikj\u00f8p som Rebrov, Shevchenko og Bentley. Alle tre ble kj\u00f8pt p\u00e5 sommeren. Mvh Svea\n        \n9.  15. januar 2014, kl. 10:36 sa Jan:\n    \n    \u00abEn spennende spiller som dessverre aldri ble noen stor, kun en dyr, helt i Arsenal.\u00bb  \n    Sykeste setningen jeg har sett.\n    \n      - 15. januar 2014, kl. 10:39 sa vgsporten:\n        \n        Jan: Javel? Mvh Svea\n        \n10. 15. januar 2014, kl. 10:38 sa Rikard Alvestad:\n    \n    For meg burde Torres st\u00e5 \u00f8verst p\u00e5 listen. 19 ligam\u00e5l p\u00e5 tre sesonger er rett og slett helt utrolig \u00e5 tenke p\u00e5 n\u00e5r man vet at han kostet 50 mill pund. LFC fikk i hvert fall igjen 20 av de 35 mill pund de betalte. Og ikke minst st\u00e5 tjener torres 1.7 mill i uken mens Carroll hadde ca det halve. Det vil si at 19 ligam\u00e5l har kostet Chelsea 50 mill pund + 3 sesonger med l\u00f8nn 27 mill pund = 77 mill pund.\n    \n      - 15. januar 2014, kl. 10:39 sa vgsporten:\n        \n        Rikard: Selvsagt lov \u00e5 mene at Torres burde st\u00e5tt \u00f8verst. Det var ikke langt unna heller, for \u00e5 si det s\u00e5nn. Mvh Svea\n        \n          - 15. januar 2014, kl. 13:17 sa Rikard Alvestad:\n            \n            Liverpool vil samlet f\u00e5 tilbake i overkant av 19 mill for Carroll, ikke 15\n            \n          - 15. januar 2014, kl. 16:20 sa SaS:\n            \n            grunnen til torres kostet s\u00e5 mye var vell for Liverpool ville ha x antall pund + carroll? var ikkje chelsea etter carroll ogs\u00e5?\n            \n11. 15. januar 2014, kl. 10:44 sa Ole V. Lorentzen:\n    \n    Kunne tenkt meg en liste over floppkj\u00f8p i norsk liga de siste 10 \u00e5rene.. \ud83d\ude42 kunne v\u00e6rt morsomt \u00e5 mimre..\n    \n12. 15. januar 2014, kl. 11:00 sa Sigurd R\u00f8rvik:\n    \n    Clive Allen har vel \u00e5tte London-klubber?\n    \n      - 15. januar 2014, kl. 11:04 sa vgsporten:\n        \n        Hei Sigurd. Vet ikke hva det sp\u00f8rsm\u00e5let har med bloggen \u00e5 gj\u00f8re, men jeg kan godt svare p\u00e5 det her: Allen har v\u00e6rt i sju London-klubber, men kun spilt for seks av dem. Var i Arsenal, stilte til fotografering i drakt og spilte treningskamper, men ble solgt videre f\u00f8r han fikk en eneste, obligatorisk kamp. Spilt for: QPR, Crystal Palace, Tottenham, Chelsea, Millwall, West Ham.\n        \n13. 15. januar 2014, kl. 11:00 sa Frode:\n    \n    Flott initiativ og enig med det meste her. Synes ogs\u00e5 som andre at det hadde v\u00e6rt topp med tilsvarende for de beste 10 kj\u00f8pene.\n    \n    Det jeg stiller meg undrende til er Palacios. Ser at prisen tydeligvis har spilt en rolle her, men hva er vel 12 millioner pund n\u00e5r mannen startet 29 PL-kamper den sesongen Spurs kvalifiserte seg til CL \u2013 der det er vesentlig st\u00f8rre summer involvert? Dermed sier det seg selv at argumentet med begrenset spilletid ogs\u00e5 faller i grus.\n    \n    Dessverre for Palacios klarte han ikke \u00e5 levere p\u00e5 samme niv\u00e5 som den f\u00f8rste 1 1/2 sesongen \u2013 i tillegg kom Sandro inn. Vi vet jo hva Sandro st\u00e5r for, s\u00e5 dermed ble veien ut rimelig kort.\n    \n    Synes du seri\u00f8st burde revurdere denne 10. plassen \u2013 for den \u00f8delegger en ellers god liste.\n    \n      - 15. januar 2014, kl. 11:07 sa vgsporten:\n        \n        Hei Frode. Takk for god tilbakemelding. Jeg var veldig i tvil om Palacios. Det var mange kandidater, men jeg synes summen er ganske hinsides for en spiller jeg mener er ganske middelm\u00e5dig. Arshavin kunne fint v\u00e6rt p\u00e5 lista, uten at det hadde gjort noe. Men m\u00e5 ta et valg der og da, og som med de fleste lister s\u00e5 ser du ting i ettertid som du kanskje burde gjort annerledes. Ingen fasit \u2013 uansett. Mvh Svea\n        \n14. 15. januar 2014, kl. 11:04 sa tom:\n    \n    Er enig at Tottenham har gjort mange feilkj\u00f8p, men synes det er sv\u00e6rt underlig \u00e5 plassere Palacios p\u00e5 denne listen.\n    \n    Etter en litt varierende f\u00f8rste v\u00e5rsesong var han sentral p\u00e5 laget som kvaifiserte seg til CL i 09/10. Spilte nesten alle seriekamper. \u00c5ret etter var han ikke like god i ligaen, men storspilte i CL og hjalp Spurs til en kvarftinale. Totalt 86 kamper p\u00e5 to og en halv sesong.\n    \n    Riktig \u00e5 selge han synes jeg, men en ganske god investering totalt sett.\n    \n15. 15. januar 2014, kl. 11:06 sa s\u00f8lve:\n    \n    Syns det var en bra liste, hvor det var en glede for Liverpool \u00e5 bli kvitt Torres. Han var allerede utg\u00e5tt p\u00e5 dato i LFC, s\u00e5 et ordentlig godt salg for dem. Kanskje Carroll var et verre kj\u00f8p for Liverpool enn Torres var for Chelsea \u2013 kanskje ikke \ud83d\ude42  \n    Observerer ogs\u00e5 at blant kommentarene, s\u00e5 er det fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 \u00abta\u00bb journalisten for eventuelle feil, formuleringer, isteden for \u00e5 glede seg over at en faktisk f\u00e5r en interessant liste som her. Om journalisten skriver tre millioner tusen korrekte ord, blir det ofte fokusert p\u00e5 den ene setningen eller meningen som en ikke er enig i, isteden for \u00e5 skryte og gi kudos. That\u00b4s life.\n    \n16. 15. januar 2014, kl. 11:19 sa Nico:\n    \n    Hei\\! Jeg synes at Reyes p\u00e5 denne listen bare blir for dumt.. Han var jo faktiskt et meget godt kj\u00f8p\\! Han ga Arsenal det de trengte i den periden, ikke bare m\u00e5lene men han var en vingtype som gjorde mye annet bra p\u00e5 banen, og var en \u00abwenger type\u00bb som spiller. I motsetning til mange andre \u00abbomkj\u00f8p\u00bb var han dessuten fast p\u00e5 laget og fikk med seg to ligagull og to FA cupgull. At han forlot var fordi han var \u00abhomesick\u00bb, ellers er det mulig at han fortsatt hadde v\u00e6rt i AFC. Real Madrids president hadde i 2006 han og Cesc som de spillerne han lovet fansen som skulle signeres, det ville v\u00e6rt rart om verdens st\u00f8rste klubb(?) ville signere en slik \u00abflopp\u00bb? Og rent \u00f8konomisk, AFC signerte han for 10,5m og solgte han til Atletico for 12m kan jo umulig sies \u00e5 v\u00e6re et bomkj\u00f8p??\n    \n    Det er mulig at han ikke helt ble den nye Messi, men han gjorde jobben sin bra i Arsenal og var sv\u00e6rt ettertraktet n\u00e5r han dro. Han floppet muligens det \u00e5ret p\u00e5 l\u00e5n i Real Madrid(selv om han avgjorde la liga med to m\u00e5l i siste kamp mot Mallorca) Men i Arsenal var han LANGT fra et bomkj\u00f8p, snarere tvert imot\\!\n    \n      - 15. januar 2014, kl. 11:22 sa vgsporten:\n        \n        Hei Nico: Det er det selvsagt lov \u00e5 mene. Jeg synes han var skuffende i Arsenal. Mvh Svea\n        \n          - 15. januar 2014, kl. 12:21 sa Frifot:\n            \n            Fyren var bare 20 \u00e5r, og som med alle unge spillere s\u00e5 kommer det jo selvf\u00f8lgelig store forventninger. Reyes leverte bra i de kampene han spillte for Arsenal og ble solgt tilbake med fortjeneste. Det er jo fakta. \u00c5 skulle sette han som nr. 5 av de v\u00e6rste januarkj\u00f8pene blir helt merkelig.  \n            I forhold til kriterier om forventninger? Hvordan er det i det hele tatt relevant i forhold til det som skjer p\u00e5 fotballbanen?\n            \n              - 15. januar 2014, kl. 13:33 sa iGooner:\n                \n                \u00abFrifit\u00bb, her har du en god oppsummering av Reyes sine bragder. Jeg er enig, de er ganske gode, egentlig\\! Ogs\u00e5 etter oppholdet i \u00abkalde London\u00bb\u2026 http://arsenewengersmagic.com/2013/02/where-is-he-now-jose-antonio-reyes/\n                \n17. 15. januar 2014, kl. 11:19 sa Jan Gunnar:\n    \n    Allan Hutton gikk ikke gratis til Villa, vi ga ca 4 mill pund for han..Trener ikke med A-laget lenger \u00e5 hever ca 30.000 pund i uka..\n    \n18. 15. januar 2014, kl. 11:27 sa Dag Inge:\n    \n    Wilson Palacios var str\u00e5lende for Tottenham frem til hans bror ble drept og han gikk gjennom en personlig tragedie \u2013 etter dette var han aldri det samme.\n    \n    Noe d\u00e5rlig kj\u00f8p var det ikke og summen var helt i samsvar med hans evner p\u00e5 banen.\n    \n19. 15. januar 2014, kl. 11:46 sa Arne Johan Furseth:\n    \n    Jeg er en av de som liker \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 ulike sportsblogger og som opplever Knut Espen Svegaarden som en kunnskapsrik \u00abmentor\u00bb p\u00e5 engelsk fotball. N\u00e5r det er sagt: Hyggen ved \u00e5 lese bloggene er jo nettopp ulike synspunkter. Det gir ofte, b\u00e5de aha-opplevelser og innsikt. MEN samtidig er det fryktelig slitsomt \u00e5 forholde seg til den p\u00e5g\u00e5ende latterliggj\u00f8ringen av andre som mener det motsatte av deg selv. Un\u00f8dvendig. Vi er alle, p\u00e5 hver v\u00e5r m\u00e5te, en del av den store fotballfamilien og burde f\u00f8lgelig v\u00e6re tilhenger av \u00abFair play\u00bb ogs\u00e5 i kommentarfeltet. Bottom line, du som skriver kan enten v\u00e6re med \u00e5 gj\u00f8re spillet mer interessant eller du kan sabotere det.\n    \n    Kanskje en ide at KES p\u00e5 VG-sporten fester et r\u00f8dt kort p\u00e5 kommentarer som g\u00e5r p\u00e5 person og ikke p\u00e5 sak/tema. Det kunne v\u00e6re l\u00e6ring i det\\!\n    \n20. 15. januar 2014, kl. 11:51 sa tor:\n    \n    Samba til QPR?\n    \n      - 15. januar 2014, kl. 11:53 sa vgsporten:\n        \n        Tor: Han var med i vurderingen, og ble kun reddet av at QPR fikk igjen n\u00f8yaktig samme summen et halvt \u00e5r senere. Mvh Svea\n        \n21. 15. januar 2014, kl. 11:52 sa joakim:\n    \n    Det Morientes kj\u00f6pet husker jeg godt.  \n    N\u00e5r han ble kj\u00f6pt gikk jeg i taket \u00e5 tenkte at her kommer redningen som kan f\u00f6re oss som nr1 i england igjen.  \n    Men han var jo langt ifra den han var tidligere.  \n    Han som en gang var en av de mest naturlige avslutterene i verden, og en f\u00f6rste touch uten sidestykke, s\u00e5 n\u00e5 ut som om han spillte ftball med protese til bein.  \n    Hadde ogs\u00e5 enorme forventninger til Big Andy.  \n    Han syntes jeg mere synd p\u00e5, jeg tror rett \u00e5 slett at den kneskaden han kom til liverpool med satte han 3 hakk bak niv\u00e5et han var p\u00e5, og kom seg aldri igjen.  \n    West ham kj\u00f6pte han fra oss, og har v\u00e4rt skadet s\u00e5 \u00e5 si siden.  \n    Stort potensial rett i havet.  \n    H\u00e5per for hans skyld at han putter m\u00e5l igjen n\u00e5r han er tilbake i Big Sams f\u00f6rste 11er, for fotballen de spiller er skreddersydd hans egenskaper.\n    \n    YNWA\n    \n22. 15. januar 2014, kl. 12:13 sa Arlind Ramadani:\n    \n    Torres har scoret 41 m\u00e5l for chelsea ikke 19 \ud83d\ude09  \n    http://www.soccerbase.com/players/player.sd?player\\_id=31990 Han har bare scoret 19 m\u00e5l i premier league. Og fordi det st\u00e5r p\u00e5 wikipedia at han har 19 m\u00e5l stemmer heller ikke \ud83d\ude09\n    \n      - 15. januar 2014, kl. 12:19 sa vgsporten:\n        \n        Arlind: Les n\u00f8ye, det st\u00e5r 19 m\u00e5l p\u00e5 108 LIGAkamper i saken. Jeg bruker selvsagt ikke Wikipedia. Altfor ofte feil der.\n        \n          - 15. januar 2014, kl. 12:26 sa Arlind Ramadani:\n            \n            Stemmer det, nei ble sjokka da jeg leste 19 m\u00e5l fordi jeg mener han har scoret fler siden harn var chelseas toppscorer ifjor\n            \n23. 15. januar 2014, kl. 12:17 sa Arlind Ramadani:\n    \n    Og Jose Antonio Reyes dro til Real Madrid fra arsenal ikke til atletico Madrid.\n    \n      - 15. januar 2014, kl. 12:21 sa vgsporten:\n        \n        Arlind: Ser du leter etter feil, men for andre gang tar du selv feil i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 ta meg p\u00e5 feil. Reyes var p\u00e5 l\u00e5n i Real Madrid, men han ble solgt/free transfer til Atletico Madrid. Mvh Svea\n        \n          - 15. januar 2014, kl. 12:27 sa Arlind Ramadani:\n            \n            Lette ikke etter feil, bare husker han dro til Real madrid og avgjorde ligatittelen etter den 83 minutt med en 2-1 m\u00e5l da han ble byttet ut med David bekham\n            \n              - 15. januar 2014, kl. 12:29 sa vgsporten:\n                \n                Arlind: Ja, han var p\u00e5 utl\u00e5n i Real Madrid. Mvh Svea.\n                \n24. 15. januar 2014, kl. 12:20 sa Sjur:\n    \n    Har ikke peiling p\u00e5 engelsk fotball eller overganger, men det sl\u00e5r meg n\u00e5r jeg leser dette at det er fotballspillerne som for tyn for \u00e5 ikke \u00e5 ha levd opp til prislappen.. For meg virker det helt baklengs.. Det er jo trenerne som driter seg ut. Fotball er en lagsport. De er jo de som ikke evner \u00e5 f\u00e5 ut det som bor i disse spillerne. Det er ikke spilleren sine egenskaper som endrer seg n\u00e5r han bytter klubb, det er forutsetningene rundt. Laget, trenere, st\u00f8tteapparat, evt. liga. Det er jo manageren sitt ansvar \u00e5 kj\u00f8pe spillere som passer inn i laget. Derfor er det veldig spennende \u00e5 se hva Solskj\u00e6r kan f\u00e5 til.. Det virker p\u00e5 meg som han er mer opptatt av \u00e5 bygge et lag enn \u00e5 kj\u00f8pe seg til suksess..\n    \n      - 15. januar 2014, kl. 12:24 sa vgsporten:\n        \n        Sjur: Jeg er fors\u00e5vidt enig i det, men denne gangen dreide det seg om spillere som er blitt kj\u00f8pt i januar, som kostet mye og som ikke levde opp til forventingene. Det trenger ikke v\u00e6re spillerens feil, gjerne heller manageren, men dette blir for komplekst hvis du skal ta med absolutt alt i hver sak/rangering/liste. Du m\u00e5 velge. Mvh Svea.\n        \n25. 15. januar 2014, kl. 12:22 sa Trond Haraldsen:\n    \n    Hei\\!  \n    Slike diskusjoner er artige \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5. Og selvf\u00f8lgelig er ikke alle enige. Dere snakker om mennesker som ikke lykkes, og det kan v\u00e6re mange grunner til dette. Bare det \u00e5 ikke trives kan jo \u00f8delegge b\u00e5de karriere og helse for enkelte. Og det er vel ingen storklubber som ikke har store bomkj\u00f8p. Men jeg kaster meg p\u00e5, og sier at Arshavin skuffet stort etter storspillet i turneringa like f\u00f8r overgangen. Men navnet passet inn\\!\n    \n26. 15. januar 2014, kl. 13:22 sa Alex:\n    \n    Synes det blir litt mangel p\u00e5 grundighet dersom Carroll-kj\u00f8pet ikke blir sett i sammenheng med Torres-kj\u00f8pet. Som eier Henry sa etter kj\u00f8pene:  \n    \u00abThe fee for Torres was dependent on what Newcastle asked for Carroll. The negotiation for us was simply the difference in prices paid by Chelsea and to Newcastle. Those prices could have been \u00a335m \\[from Chelsea for Torres\\] and \u00a320m \\[to Newcastle for Carroll\\], 40 and 25 or 50 and 35. It was ultimately up to Newcastle how much this was all going to cost.\u00bb  \n    Hvis Roman Abramovich var forn\u00f8yd med \u00e5 betale opp til \u00a3 50M for Torres, var Liverpool derfor forn\u00f8yd med \u00e5 betale opp til \u00a3 35M for Carroll. S\u00e5 lenge de fikk til \u00e5 bytte Torres / Babel mot Carroll og Suarez, som var helt greit. Derfor var det Chelsea som var ansvarlig for \u00e5 betale Andy Carrolls honorar, ikke Liverpool. Skylden for en latterlig avgift b\u00f8r falle p\u00e5 skuldrene til pengesl\u00f8sende chelsea.  \n    http://www.espn.co.uk/football/sport/story/72124.html\n    \n27. 15. januar 2014, kl. 13:57 sa Mori 19:\n    \n    Bra liste, enig i det meste.  \n    Men synes f\u00f8rste og andre plassen skulle v\u00e6rt byttet om.  \n    Fernando Torres har v\u00e6rt en skygge av seg selv etter han forlot Anfield, siste tiden i Liverpool ogs\u00e5 da han streiket seg bort. Han spilte uten motivasjon, og var d\u00e5rlig for \u00ablaget\u00bb Liverpool FC. Selge Torres i den tilstanden b\u00e5de psykisk men ogs\u00e5 fysisk \u2013 skadeutsatt for \u00a350M var ett ran.\n    \n    Liverpool hadde hentet Suarez allerede, men med Torres salget, m\u00e5tte de handle raskt for og ha spiss ogs\u00e5 i Europa ligaen, der kunne ikke Suarez delta. Carroll s\u00e5 ut som en kommende supermann, og det og bytte Torres av det kaliberet han var da med Carroll og f\u00e5 femten millioner pund i fortjeneste var ingen dum handel i utgangspunktet.  \n    Suarez har jo overg\u00e5tt Torres prestasjonsmessig etter min mening, n\u00e5 gj\u00f8r han det ogs\u00e5 i form av m\u00e5l.\n    \n    Carroll ble ingen suksess, og med Rodgers inn ble det ogs\u00e5 ny spillestil. Den passet ikke Carroll og Brendan ville selge spissen sin. f\u00f8rst ble han l\u00e5nt ut og det ga LFC \u00a32M, og etterp\u00e5 ble han solgt for \u00a315M. Synes tross alt klubben fikk igjen mye for en begrenset spiller. Selvsagt burde han ikke v\u00e6rt kj\u00f8pt\u2026.\n    \n    Hva med Torres? Hvor mye kan Chelsea f\u00e5 tilbake for ham? tror nok tapet blir st\u00f8rre der\n    \n28. 15. januar 2014, kl. 13:59 sa Mori 19:\n    \n    Som nevnt av Arsenal fansen er jeg enig i at Reyes burde ha blitt byttet med Arshavin.  \n    Arshavin var en umiddelbar suksess, som etterhvert ble d\u00e5rligere og d\u00e5rligere.  \n    Grusomme minner fra hans herjinger p\u00e5 Anfield. Kunne de bare holdt han borte fra PL..\n    \n29. 15. januar 2014, kl. 15:00 sa B\u00e5rd Landaas:\n    \n    Andy Carroll var vel ikke s\u00e5 d\u00e5rlig i Liverpool, han sendte dem jo nesten til FAcup-finalen(dommeren valgte \u00e5 underkjenne m\u00e5let mot chelsea), problemet var vel heller at Rodgers m\u00e5te \u00e5 spille fotball p\u00e5, gjorde at han ikke passet inn\\!\n    \n    mvh B\u00e5rd\n    \n30. 15. januar 2014, kl. 15:23 sa espen:\n    \n    Ingen Manchester United spillere med\\!\\! johoo\n    \n31. 15. januar 2014, kl. 15:24 sa Morten \u00d8degaard:\n    \n    Her mangler det en spiller p\u00e5 topp 5 iallefall.  \n    Winston Bogarde sin karriere i Chelsea m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re den d\u00e5rligste sett med sportslige \u00f8yne? Hentet fra Barcelona av manager Vialli som ble erstattet av Ranieri noen uker senere, s\u00e5 fikk han beskjed om \u00e5 finne seg en ny klubb igjen. Han hadde en h\u00f8y l\u00f8nn og nektet selvsagt. Bogarde ble ut kontrakttiden for \u00e5 f\u00e5 pengene sine, fant heller aldri en ny klubb etter at kontrakten gikk ut og la opp i 2005. Totalt spilte han 9 kamper ( fleste innhopp fra benken) for Chelsea p\u00e5 4 \u00e5rskontrakten.\n    \n32. 15. januar 2014, kl. 15:27 sa Kristian:\n    \n    Overrasket over at ikke du har med Sjevtsjenko mtp. prislapp og forventninger da han kom til Chelski i 2006\u2026? Forklaring?\n    \n      - 15. januar 2014, kl. 15:31 sa Kristian:\n        \n        Januarvinduet ja\u2026 Jeg rakk \u00e5 redigere meg selv\u2026\n        \n33. 15. januar 2014, kl. 15:47 sa Geir:\n    \n    Skj\u00f8nner ikke hvordan du kan kalle Torres et bomkj\u00f8p. Han spiller fortsatt i Chelsea, og kan i \u00e5r skyte de til ligagull. Kan ikke forst\u00e5 han som bomkj\u00f8p selvom han brukte litt tid p\u00e5 \u00e5 komme i gang\u2026\n    \n34. 15. januar 2014, kl. 17:52 sa Michael N\u00f8rstrud:\n    \n    Espen: Du skal vel se at Moyes klarer \u00e5 f\u00e5 inn ett 200milioners kj\u00f8p p\u00e5 slutten av vinduet i \u00e5r p\u00e5 denne lista \ud83d\ude42\n    \n      - 15. januar 2014, kl. 17:54 sa Michael N\u00f8rstrud:\n        \n        For\u00f8vrig kreditt til Svea som svarer opp innspill og imponerer med kunnskap her.  \n        Ingen enkel jobb \u00e5 sette opp en slik liste\\!\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1d06d21-fb1e-4fb8-80e3-3088177e2824"}
{"url": "http://www.montblancpensforyou.cn/no/mont-blanc-fyllepenn-black-mystery-starwalker-p-311.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:36Z", "text": "Rollerball , fat eller klipp i tillegg til \u00e5 dekke dekket ved \u00e5 bruke r\u00f8dlig farget lakk ved hjelp av laser - gravert rutine inspirert grunn av Paso Doble dans , platina - belagt dekker innlagt ved hjelp av Montblanc emblem , flere platina - belagt skjer for \u00e5 v\u00e6re i tillegg til klipp satt som har en kunstig rubin - farget gems har n\u00e6rv\u00e6rende sak og container .\n\n  \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ac1047e-c1cf-4c8b-a367-b349d9ffd2c1"}
{"url": "https://mariwestad.com/2014/03/13/oppskrift-tsatsiki/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:11:29Z", "text": "# MARI WESTAD\n\n## Klart du kan\\!\n\nPublished on mars 13, 2014\n\n# Oppskrift: tsatsiki\n\nwritten by mariwestad\n\n**Jeg elsker tsatsiki.** Jeg elsker alt med hvitl\u00f8k, n\u00e5r jeg tenker meg om. Tsatsiki er et \u00abmust\u00bb hver gang jeg er i Hellas, men jeg har aldri laget det selv f\u00f8r. Litt rart egentlig, siden tstatsiki best\u00e5r av veldig f\u00e5 ingredienser og det er gjort p\u00e5 minutter.\n\n**Du trenger:**  \nEn halv agurk (stor)  \n2 dl gresk yoghurt  \n2 fedd hvitl\u00f8k  \nsalt & pepper\n\n**Start med \u00e5 skrell** agurken. N\u00e5r dette er gjort skj\u00e6rer du skallet i tynne strimler. Resten av agurken kutter du opp ved hjelp av rivhjern. Bland agurk, hvitl\u00f8k, yoghurt og krydder i en bolle, og tadaa\\! Hjemmelaget tstatsiki\\! Her er en video fra YouTube som viser hvor raskt det kan gj\u00f8res:\n\n**I dag har jeg** ogs\u00e5 bakt fastelavelsboller. Steve skj\u00f8nner seg ikke helt p\u00e5 alle disse norske tradisjonene, men han synes fastelaven er helt kurrant fordi da f\u00e5r han spise s\u00e5 mye boller han vil. Jeg synes fastelaven er koselig. Selv om det ikke er noe religi\u00f8st bak feiringen for min side, s\u00e5 er det et tegn p\u00e5 at v\u00e5ren er rundt hj\u00f8rnet og sommeren ett hakk n\u00e6rmere. Mamma brukte \u00e5 bake boller og kj\u00f8pe fastelavensris da jeg var lita, s\u00e5 det henger vel igjen der.\n\n\n\n**Det er ikke mye\u00a0**v\u00e5r i luften her i Perth. Snarere tvert imot. Det har blitt veldig mye kaldere de to siste ukene, og i g\u00e5r m\u00e5tte jeg faktisk hente fram dyna. Vi har sovet med laken siden oktober,\u00a0men n\u00e5 var det fram med \u00abstordyna\u00bb (tynt som et fleezepledd). Sola varmer fortsatt, s\u00e5 dagene er deilige. Derfor ble det en tur p\u00e5 padlebrettet med hunden Oscar. Som vi for\u00f8vrig har levert tilbake til eierne n\u00e5. Jeg som var blitt s\u00e5 vant til \u00e5 ha ham i sengekanten for \u00e5 varme t\u00e5fisene mine\\! Savner \u00e5 ha ham i huset, selv om han b\u00e5de r\u00f8ytet og fr\u00e5det over alt. Det gj\u00f8r fors\u00e5vidt Steven ogs\u00e5. Jeg fant en langt h\u00e5r stikkende ut av \u00f8ret hans her en dag. Han mener det er s\u00e5nt som skjer n\u00e5r man bikker 30.\n\n**En liten filmsnutt fra** da vi koste oss p\u00e5 North Freo forrige helg:\n\n)\n### avmariwestad\n\n\n\nMitt navn er Mari. Jeg er ei utadvent og reiseglad tr\u00f8nderjente som bor i Australia, n\u00e6rmere bestemt Perth, med min fantastiske samboer. Her tar jeg en bachelor i ledelse og psykologi, mens jeg p\u00e5 fritiden gj\u00f8r det jeg elsker mest av alt; \u00e5 reise, lage mat, danse og \u00e5 drive med h\u00e5ndarbeid. N\u00e5r jeg er p\u00e5 mitt lykkeligste er det enten p\u00e5 nye eventyr, p\u00e5 kj\u00f8kkenet eller \u00e5 drive med noe kreativt. Om det er \u00e5 tegne, fotografere, male eller strikke har ikke s\u00e5 mye \u00e5 si, s\u00e5 lenge det er noe jeg skaper. P\u00e5 denne bloggen \u00f8nsker jeg \u00e5 dele mine reisetips med dere (som har blitt en del i l\u00f8pet av \u00e5rene), matoppskrifter, DIY-ideer og hverdagen min generelt. Jeg h\u00e5per jeg kan inspirere og engasjere, slik jeg selv blir inspirert og engasjer av dyktige bloggere. Ha en god lesning\\! :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "970e1a78-d9d1-4f2a-bb23-c22a78706e93"}
{"url": "https://www.document.no/2016/01/24/vrengebilder/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:17:26Z", "text": " Onsdag 25. april \n###  Gjesteskribent\n\n## Vrengebilder\n\nAv:  Magne Reigstad  \u00a0 24. januar 2016, 20:52\n\nDet er oppr\u00f8rende stadig \u00e5 se et n\u00e6rmest samlet mediekorps halsstarrig fortsette sine usaklige og til dels hatske angrep p\u00e5 FrP-politikken og folk som har en annen samfunnsforst\u00e5else enn meningseliten og de \u00abrettenkende\u00bb i innvandringsdebatten. S\u00e6rlig FrP-statsr\u00e5der og enkelte stortingsrepresentanter f\u00e5r unngjelde n\u00e5r det gjelder partiets innvandringspolitikk og klare tale om hva islamisme-ideologien f\u00f8rer til.\n\nIslamisme er her i landet et tabuord for de \u00abrettenkende\u00bb. I hvert fall vil ikke Nato-sjef Jens Stoltenberg ta dette ordet i sin munn, sier han i et intervju med Dagens N\u00e6ringsliv (if\u00f8lge Bergens Tidende 31.12.15). Temaet skal helst ikke debatteres.\n\nDet synes \u00e5 v\u00e6re et hovedm\u00e5l \u00e5 diskreditere FrP og dets politikk ved \u00e5 mane frem bilder av et parti med et uakseptabelt menneskesyn. Tydeligvis er dette spesielt maktp\u00e5liggende n\u00e5r partiet sier ifra uten omsv\u00f8p om problemene som flyktningstr\u00f8mmen til Norge skaper og foresl\u00e5r helt n\u00f8dvendige innstramningstiltak. Det til forskjell fra venstresiden, som med sin r\u00e5dvillhet *(\u00abVenstresiden har knapt et spr\u00e5k for det som skjer n\u00e5\u00bb, sier forfatteren Lars Saabye Christensen)* (A-magasinet 24.12.15), og mellompartiene, med sin overveldende godhet, der de sitter p\u00e5 gjerdet og mangler b\u00e5de evne og mot til \u00e5 ta effektive grep i det politiske kaos innvandringen har skapt.\n\nKommer det et utspill fra den kanten, kaster avisredaksjonene og NRK seg over det og formidler det ukritisk til folket, gjerne med en \u00abforsker\u00bb- eller \u00abekspert\u00bbkommentar som passer for anledningen. S\u00e5 f\u00f8lger redaksjonene ofte opp med lederkommentarer i samme retning.\n\nDa statsr\u00e5d Listhaug tillot seg \u00e5 p\u00e5peke det \u00e5penbare i et h\u00f8ringsnotat; at den store barneinnvandringen skyldes at barn blir brukt som s\u00e5kalte ankerbarn av familien som sender dem alene p\u00e5 en farlig flukt til Europa med h\u00e5p om at det vil gi \u00f8kt velstand til familien, kom regjeringens \u00abhaleheng\u00bb\u00a0\u2013 uforstandig, som s\u00e5 ofte f\u00f8r\u00a0\u2013 straks p\u00e5 banen. Og det ville ikke v\u00e6re KrF og Venstre uten at man her s\u00e5 noen billige politiske poeng \u00e5 markere seg med. Partienes talsmenn karakteriserte den \u00e5penbare sannheten som *\u00abbarnefiendtlig retorikk (..) som skaper utrygghet for barn i en allerede s\u00e5rbar situasjon og vil motvirke integrering \u2026\u00bb*\u00a0\u2013 hvilket Aftenposten 30.12.15 fant det form\u00e5lstjenlig \u00e5 lage en overskrift av.\n\nSlik tegnes det et bilde av en kynisk FrP-politiker, og slik foreg\u00e5r det et uverdig politisk spill av uansvarlige stortingspolitikere, samtidig som medieredaksjonene tydelig viser sine politiske preferanser. Avisen fant ogs\u00e5 her en \u00abforsker\u00bb til st\u00f8tte for kritikken som ble fremsatt.\n\nI dette tilfelle en Fafo-forsker (hvem ellers?) som mener at regjeringens forslag \u00aber sv\u00e6rt problematiske\u00bb.\n\nN\u00e5r det gjelder \u00abbarnefiendtlig retorikk og skape utrygghet\u00bb: Leser innvandringsbarna norske aviser og h\u00f8ringsnotater?\n\nI Aftenposten 05.01.16 har de parlamentariske lederne for Ap, Sp og de problematiske haleheng-partiene (\u00abSyria-kameratene\u00bb) et slags opprop om \u00abet felles ansvar i flyktningkrisen\u00bb. Uten at FrP er nevnt, er adressen klar. Her er det partitaktisk kritikk av FrP-statsr\u00e5dens klare tale om \u00abgodhetens grenser\u00bb (Morgenbladet 24.12.2015) og foresl\u00e5tte innstramningstiltak.\n\nDen usminkede sannheten om konsekvensene av en liberal innvandringspolitikk m\u00e5 landets borgere, som skal betale gildet og m\u00f8te integreringsproblemene, for all del sk\u00e5nes for.\n\nI ingressen heter det: *\u00abVi m\u00f8ter en ny internasjonal flyktningkrise best hvis det politiske Norge st\u00e5r sammen og opptrer og uttaler seg ansvarlig\u00bb.* Ja, nettopp. Men da b\u00f8r vi legge merke til hvem som virkelig *tar* ansvar med sin politikk. Mener disse fire partiene at FrP her opptrer uansvarlig ved \u00e5 fortelle den usminkede sannhet og sette ord p\u00e5 det folk flest g\u00e5r rundt og er bekymret for?\n\nVi s\u00e5 ogs\u00e5 et vrengebilde da Aftenposten dummet seg ut ved \u00e5 k\u00e5re islamisten Mohsan Raja til \u00c5rets Oslo-borger. Sjefredakt\u00f8ren \u00abf\u00f8yet skam til skade\u00bb med sin underlige forsvarstale for k\u00e5ringen, hvor han \u00abtvilte seg frem til\u00bb at Raja skulle f\u00e5 beholde prisen p\u00e5 tross av hans kriminelle fortid og skremmende holdninger.\n\nEn annen tvilsom avis-sak var da VG k\u00e5ret \u00c5rets navn 2015. Her l\u00e5 alt an til at det ville bli Hege Storhaug, etter at hun vant avisens nettavstemning (stemmer fra leserne) med klar margin. Men *det* ville nok ha blitt for dr\u00f8y kost \u00e5 svelge for meningseliten og menigheten av multikulturelle forkjempere.\n\nVGs dilemma ble imidlertid l\u00f8st, uten at jeg vil p\u00e5st\u00e5 at det skjedde\u00a0ved hjelp av\u00a0manipulering. Men det er lov \u00e5 undre seg over rokeringen etter TNS Gallups meningsm\u00e5ling. De ringte et \u00abrepresentativt utvalg\u00bb av Norges befolkning (1000 personer) *etter* nettavstemningen.\u00a0Her er det verdt \u00e5 merke seg begrunnelsene deltakerne i meningsm\u00e5lingen fikk opplest p\u00e5 telefon. Ni av de ti finalistene ble omtalt med positive begrunnelser, mens *en* var helt n\u00f8ytral (Nettavisen 19.12.15). Gjett hvem det var. Som en blogger skrev etter k\u00e5ringen: *\u00abDette er ikke noe \u00e5 krangle om. VGs lesere valgte sin vinner, deretter valgte VG sin vinner. Helt greit, det \u2026\u00bb.*\n\nHege Storhaugs bok \u00abIslam, den 11. landeplage\u00bb ble av samtlige storaviser og NRK fors\u00f8kt tiet i hjel. Men denne gangen gikk det ikke slik mediekorpset hadde tenkt og h\u00e5pet \u2013 og slik de f\u00f8r har greid \u00e5 stoppe salget av b\u00f8ker med innhold som strider mot den politiske korrektheten. Storhaugs bok er blitt en bestselger og l\u00e5 sikkert under mange juletr\u00e6r denne julen. For trass i medias\u00a0boikott (det var ingen dekning av lanseringen, intet intervju, ingen kommentarer og ingen anmeldelse) ble mange oppmerksom p\u00e5 boken, og p\u00e5 at en der kan hente faktabasert kunnskap om hva religionen islam og samfunnssystemet islamisme inneb\u00e6rer. Jeg antar mange er blitt skremt etter lesningen.\n\nSkribenten Elin \u00d8rjas\u00e6ter har ogs\u00e5 lest boken. I et debattinnlegg i Aftenposten 06.01.16, *\u00abStorhaug under lupen\u00bb,* skriver hun bl.a: *\u00ab\u2026 Og jeg f\u00f8ler meg som en idiot som ikke har satt* *meg inn i feltet islam tidligere\u00bb.* Jeg anbefaler alle \u00e5 lese hennes innlegg. Hun avslutter dette slik:\n\n*\u00abHege Storhaugs bok, og ikke minst hennes kritikeres faktasjekk, har endret mitt syn p\u00e5 islam. Og dermed ogs\u00e5 p\u00e5 norsk politikk. Skillet g\u00e5r n\u00e5 mellom politikere som forst\u00e5r utfordringen, og de som laller videre om en religion som ikke har noe \u00e5 gj\u00f8re med terror.\u00bb*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1aeed522-dff9-47ea-9c6b-56f9c6c94cda"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/feigt-spill-av-staff/65432888", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00191.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:58:42Z", "text": "# \\- Feigt spill av Staff\n\nMedforsvarerne kommer med sterke anklager mot h\u00f8yesterettsadvokat Tor Erling Staff etter at Bj\u00f8rn Jarle R\u00f8berg-Larsen nektet \u00e5 forklare seg i Oslo byrett i g\u00e5r.\n\n9\\. januar 1998 kl. 7.39\n\n  KIRSTEN KARLSEN  \n\n\\- R\u00f8berg-Larsen har kommet med masse beskyldninger mot de andre i denne saken i media og til politiet. Det er feigt ikke \u00e5 stille opp for domstolen og gi oss mulighet for krysseksaminasjon, sier advokat Sigurd Kloms\u00e6t som forsvarer Anders Hornslien i den s\u00e5kalte AUF-saken.\n\n**- Det er selvsagt bekvemt av R\u00f8berg-Larsen \u00e5 unndra seg krysseksaminasjon fra oss, sier advokat Harald Stabell som forsvarer en av de \u00f8vrige tiltalte.  \n**\n****\n\nHarde fronter\n\nDermed hardner frontene mellom de tiltalte og deres forsvarere kraftig til. Til tross for h\u00f8yt spill i media f\u00f8r rettssaken ventet de fleste at den hovedtiltalte Bj\u00f8rn Jarle R\u00f8berg-Larsen ville velge \u00e5 forklare seg for retten. Staffs medforsvarere mener han driver h\u00f8yt spill.\n\nDet er uhyre sjelden en tiltalt i en straffesak ikke ser seg tjent med \u00e5 avgi forklaring i retten.\n\nMen da rettsm\u00f8tet startet klokka ni i g\u00e5r, sa R\u00f8berg-Larsen:\n\n**- Personlig \u00f8nsker jeg \u00e5 forklare meg for retten. Men jeg har f\u00e5tt r\u00e5d fra min advokat om ikke \u00e5 gj\u00f8re det etter at vitnerekkef\u00f8lgen er endret. Jeg har bestemt meg for \u00e5 f\u00f8lge det r\u00e5det.  \n**\n\\- Er modig\n\n\\- Mitt r\u00e5d til R\u00f8berg-Larsen er en reaksjon p\u00e5 dommerens inngripen i forsvarerens arbeid. Selv om dommeren ikke har avsk\u00e5ret vitner, har han dyttet v\u00e5re vitner bakerst i k\u00f8en. Det historiske perspektivet i saken faller bort, sier Staff.\n\nI stedet leste aktor opp R\u00f8berg-Larsens politiforklaring i g\u00e5r.\n\nR\u00f8berg-Larsens politiforklaring danner et hovedgrunnlag for bedrageritiltalen mot de tre andre, Anders Hornslien, Ragnar B\u00f8e Elgsaas og Anders Greif Mathisen. Deres forsvarere ville derfor sette alt inn p\u00e5 \u00e5 bryte ned hans forklaring og troverdighet gjennom krysseksaminasjon. Det f\u00e5r de n\u00e5 ikke anledning til.\n\nAdvokatene Sigurd Kloms\u00e6t, Harald Stabell og Erik Nadheim vil likevel bruke kortet for det det er verd.\n\n\\- Kontradiksjonsprinsippet er sl\u00e5tt fast i menneskerettighetskonvensjonen og i straffeprosessloven. Det er klart at n\u00e5r en tiltalt ikke forklarer seg i retten slik at det ikke gis mulighet til krysseksaminasjon, svekker det troverdigheten og bevisverdien av politiforklaringen sterkt.\n\nB\u00e5de Kommunerevisjonens rapport og tiltalen bygger vesentlig p\u00e5 R\u00f8berg-Larsens forklaring, sier Stabell.\n\n**NEKTER \u00c5 FORKLARE SEG:** Til tross for h\u00f8yt spill i media f\u00f8r rettssaken ventet de fleste at den hovedtiltalte Bj\u00f8rn Jarle R\u00f8berg-Larsen (t.h.) ville velge \u00e5 forklare seg for retten. Dette nektet han. Foto: WILLIAM MIKKELSEN\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e98fe7dd-b197-4706-8e0a-33ffd4800541"}
{"url": "http://blaafunkis.blogspot.com/2013/01/sndag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:32:24Z", "text": "\n\n10:16           \n\n#### 1 kommentar:\n\n1.  \n    \n    Huset p\u00e5 Gr\u00f8nnmyra27. januar 2013 kl. 13:43\n    \n    Kjempefine bilder :)  \n    Likte bilde veggen din veldig godt.  \n    Ha en fin, fin kveld.  \n    Klem fra Jeanette\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "71e48cf8-4d3a-46f5-8584-c577a11a87b4"}
{"url": "https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-utreder-fremtidig-bruk-av-tullinlokka/id2362929/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:50:17Z", "text": "# Regjeringen utreder fremtidig bruk av Tullinl\u00f8kka\n\n| Nr: 11/15\n\nRegjeringen har startet arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) for Tullinl\u00f8kka-omr\u00e5det i Oslo sentrum. \u2013 Vi starter en utredning om hvordan vi kan ta vare p\u00e5 verdifulle bygg og skape levende byrom i Tullinl\u00f8kka-omr\u00e5det, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.\n\n\n\n\\- Omr\u00e5det og ikke minst bygningene p\u00e5 Tullinl\u00f8kka har hatt stor betydning for nasjonen Norge. Omr\u00e5det rundt Tullinl\u00f8kka har stor historisk interesse. Her ligger viktige nasjonale institusjoner innen akademia og kultur. Derfor er det viktig at vi n\u00e5 endelig f\u00e5r en samlet utredning som peker p\u00e5 mulighetene i fremtiden, sier kulturminister Torhild Widvey.\n\nArbeidet med konseptvalgsutredningen skal ledes av Statsbygg. Utredningen og den p\u00e5f\u00f8lgende kvalitetssikringen skal v\u00e6re gjennomf\u00f8rt innen utgangen av innev\u00e6rende \u00e5r.\n\n\\- Det har v\u00e6rt diskutert mange forslag for omr\u00e5det og enkelte bygninger ved Tullinl\u00f8kka. Omr\u00e5det er en viktig del av Oslo sentrum, i et omr\u00e5de med flere historiske bygninger og vi \u00f8nsker \u00e5 se omr\u00e5det som en helhet. N\u00e5 f\u00e5r vi flere alternativer til hvordan b\u00e5de bygninger og byomr\u00e5det kan utvikles i fremtiden, sier Sanner.\n\n\\- Vi er spent p\u00e5 hva utredningen kommer opp med av forslag og gleder oss til det videre arbeidet med dette. Vi registrerer at det er mange som har meninger om framtidig bruk av bygningen Nasjonalgalleriet. Disse synspunktene vil bli gjennomg\u00e5tt og vurdert i prosessen som n\u00e5 starter, sier statsr\u00e5d Widvey.\n\n\n\nUtredningen ber\u00f8rer f\u00f8lgende statlige bygninger: Nasjonalgalleriet (Universitetsgata 13), St. Olavs gate 32 (Tidligere Norges Geografiske Opmaaling, brukes av H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus), Historisk Museum (Fredriks gate 2), lokaler som brukes av Universitetet i Oslo/Historisk Museum (Frederiks gate 3).\n\nDet geografiske omr\u00e5det for arbeidet med konseptvalgutredningen er angitt ved den heltrukne linjen p\u00e5 kartet under. Utredningen skal\u00a0i tillegg ta hensyn til de viktige grensesnittene mot UiOs sentrumsbygninger syd for omr\u00e5det og \"Entra-kvartalet\" nord for omr\u00e5det. Disse arealene er markert med stiplet linje.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2091533d-4ee8-4ef4-aeff-be7ba924c64f"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gunung_Gayong", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:11:12Z", "text": "# Gunung Gayong\n\n\n\nGunung Gayong\n\nGunung Gayong (Malaysia)\n\n**Gunung Gayong** er et 2 173 meter h\u00f8yt fjell i delstaten Perak i Malaysia. Det ligger i fjellkjeden Titiwangsa, den s\u00f8rlige delen av Tenasserim-fjellene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b787fabb-c0f6-480c-a0a4-a6787dd33d7b"}
{"url": "http://thekatvondfanclub.com/325-forbruk-av-sukker-i-norge.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:34:45Z", "text": "20\\. des 2012 Selv om sukker, kaffe og kakao dyrkes i fattige land, importerer Norge produktene fra Europa. Mens fattige land lager r\u00e5varene, havner en stor del av fortjenesten i Europa. 18. nov 2003 Ikke n\u00e5r vi ser p\u00e5 gjennomsnittlig forbruk blant voksne. Det som er bekymringsfullt er at unge mennesker har altfor h\u00f8yt sukkerforbruk, sier Arnhild Haga Rimestad, avdelingsdirekt\u00f8r i Sosial- og Helsedirektoratet. \u2013 N\u00e5r det gjelder sukkerkonsumet i Norge, utgj\u00f8r sukkerforbruket hos den voksne befolkningen\u00a0Kosthold og karies - Manglerud Tannhelsesenter kopiere kontakter iphone Gjennomsnitsl\u00f8nna i Norge var i tredje kvartal 2008 p\u00e5 34200,- (link: ) og det gir rundt 400 000 pr \u00e5r Syns med andre ord MrGrim er noe p\u00e5 b\u00e6rtur i inndelingen sin Skjult ID l\u00f8. 1 mai 2010 21:47. Det er vel ikke s\u00e5 veldig gal definisjon dette. Forbruket er naturlig\u00a0 EASIS er Danmarks ledende virksomhet innenfor s\u00f8te matvarer uten tilsatt sukker. Vi produserer alt fra sjokolade, kjeks, kakao, godterier, saft, is og frokostprodukter. Det skal v\u00e6re enkelt \u00e5 velge et alternativ n\u00e5r du \u00f8nsker \u00e5 unng\u00e5 eller redusere forbruket av sukker og kalorier i din hverdags kost. Det er det vi jobber for.2. jun 2015 Sukkerforbruket i Norge har aldri v\u00e6rt lavere, etter at forbruket de siste \u00e5rene har sunket med 25 prosent. Det skyldes f\u00f8rst og fremst overgang til sukkerfri brus. - Vi tar ansvar for sunnere drikkevaner i Norge, men \u00f8kte avgifter p\u00e5 brus med sukker vil undergrave dette arbeide, sier Nome. Han mener det er\u00a0\n\n viklingen av forbruket av frisk frukt, b\u00e6r, gr\u00f8nnsaker og poteter i Norge. Det gis b\u00e5de en oversikt over volum av norskproduserte varer, import inn til grossist og en verdioversikt av daglig- vareomsetningen ut fra butikk; verdi av storhusholdning er ikke tatt med. Totaloversikten gir ogs\u00e5 et beregnet forbruksvolum pr. capita.\n\n29\\. nov 2017 Slik forsvarer Siv Jensen avgiftshoppet p\u00e5 sukker Senterpartiet tror p\u00e5 hele Norge, FrP tror ikke en gang p\u00e5 et lite stykke Norge, sa han, med klar referanse til Freiaproduktet Kvikk Lunsj. \u2013 Svenske kj\u00f8pmenn ved Det er for tidlig \u00e5 si hvordan forbruket av sukker vil sl\u00e5 ut etter avgifts\u00f8kningen. For FrP er\u00a0Sukker er \u00e5rsaken til mange helseplager og \u00f8ker sykefrav\u00e6ret p\u00e5 arbeidsplassene. For stort forbruk av sukker kan f\u00f8re til diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og overvekt. Forbrukerr\u00e5dets sukkerkalkulator kan hjelpe deg \u00e5 gj\u00f8re de endringene som er n\u00f8dvendig for en sunnere hverdag. Sukkerforbruket i Norge har de\u00a0 26. jan 2013 Det var et meget interessant m\u00f8te, hvor vi fortalte om realitetene og hva vi har gjort. Det er alts\u00e5 slik at forbruket av sukker i Norge har g\u00e5tt ned fra 43,8 kilo i 1999 til 31 kilo i dag. Bruk av lightbrus, saft uten sukker og redusert sukker i tyggegummi, p\u00e5legg og syltet\u00f8y har bidratt, sier Hagen. Og fortsetter:. suki waterhouse Norge har hittil ikke gjort noen slik omregning, men regnet alt som importeres b\u00e5de av sukker og sukkervarer som rent sukker, og ikke beregnet noe tillegg for sukker fra andre produkter. Det arbeides med Alle de nordiske land benytter tall fra forbruksunders\u00f8kelsene for \u00e5 fastsette hele, eller deler, av Per capita forbruket. I USA dekker sukker i brus, s\u00f8tsaker og kaker rundt 20 prosent av det daglige kaloriforbruket eller 445 kilokalorier per innbygger om dagen. N\u00e5 er forskerne i ferd med \u00e5 finne ut hvorfor forbruket har eksplodert. Mye tyder nemlig p\u00e5 at sukker har en n\u00e6rmest besettende effekt p\u00e5 kroppen, og f\u00f8rer til at vi blir avhengige.\n\n23\\. nov 2017 Dette er en h\u00e5n mot norsk mat- og drikkevareindustri, som har h\u00f8ye nok avgifter fra f\u00f8r, sier forbundsleder Jan Egil Pedersen i LO-forbundet Norsk N\u00e6rings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. - Man bekjemper ikke forbruket av sukker ved \u00e5 kaste seg p\u00e5 en priskrig p\u00e5 sm\u00e5godt. Regjeringspartiene, KrF og\u00a0 u bonderomantikken 5. des 2016 Innholdet av tilsatt sukker har blitt redusert fra 17 til 13 % av kostens energiinnhold fra 2000-2015 (2). I Norge anbefales det at inntak av sukker ikke b\u00f8r overstige 10 % av kostholdet. Derfor er gjennomsnittsbefolkningen fortsatt litt over anbefalingene. Forbruket av sjokolade og sukkervarer \u00f8kte betydelig\u00a0annet: Brus: Farlig for helsa? - Lommelegen sukker dating xml Fre regnskap eksempel - Speed dating i Norge: Kvinner vil ha sex21. des 2015 Mindre sukker. - Vi vet, ut i fra engros data og forbruksunders\u00f8kelser, at det norske kostholdet har hatt flere positive utviklingstrekk de siste 40-50-\u00e5rene, sier professor i ern\u00e6ring, Lene Frost Andersen. For det f\u00f8rste viser tallene at forbruket av sukker har g\u00e5tt ned hvert \u00e5r siden 2001. Brus er fortsatt den\u00a0\n\nHer presenteres nye tall for forbruk av matvarer i Norge det foreg\u00e5ende \u00e5ret basert p\u00e5 engrostall \u2013 ogs\u00e5 kalt matforsyningsstatistikk. Disse tallene sier ikke noe om hvor mye vi faktisk De viktigste kildene til sukker i norsk kosthold er de opplagte produktene: godteri, sukret brus og saft og kaker. Vi drikker stadig mindre melk.MANGE liker \u00e5 kalle sukker for tomme kalorier. Men dette handler ikke om kalorier, og sukkeret Siden 1960-tallet har nordmenns \u00e5rlige forbruk av sjokolade og godteri \u00f8kt fra fire til 14 kilo per person (1). Samtidig er salg av sukret Ogs\u00e5 Norge har en fedmeepidemi: 17\u201322 prosent av \u00e5tte- og ni\u00e5ringene var overvektige i\u00a0 samlivsbrudd egenkapital Sukker fra frukt, melk eller i form av hvit sukker trenger ikke enzymatisk behandling, men tas direkte opp i tarmen. I Norge regner man med at 1 % av befolkningen eller flere har denne sykdommen. I verden Omsetningen av brus er mer en tidoblet siden 1950-\u00e5ra, det sier noe om forbruket av sukker for barn og ungdom.Tidlige risikofaktorer for overvekt hos barn | Universitetet i Bergen out of date viagra side effects Sjomatnorge.no \u00bb Vil \u00f8ke sj\u00f8matkonsumet med 20 prosentAlkohol og diabetes - Dette b\u00f8r du v\u00e6re bevisst p\u00e5 // Lev med diabetes barberingstips Statistikk og historie. Forbruksunders\u00f8kelser. 43. Toll p\u00e5 varer som ikke ble produsert i Norge, ble kalt fiskaltoll og skulle bare sikre inntekter til statskassa. Varer som kaffe, sukker og petroleum ble kalt kassevarer fordi forbruket av dem skaffet staten inntekter. I 1889 innbrakte tollen p\u00e5 kaffe 2,6 millioner kroner, p\u00e5 sukker 3,3\u00a0Brus, saft og godteri er de st\u00f8rste kildene til tilsatt sukker i kosten i alle aldersgrupper. De tilf\u00f8rer mye sukker og energi, men lite vitaminer og mineraler. Over halvparten av barn og unge, og om lag en av fem voksne, har et inntak av tilsatt sukker som er h\u00f8yere enn anbefalt. Inntaket av sukkerholdig drikke som brus og saft er\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd59773a-db1d-473a-b946-523d90c29231"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/kultur/skal-spise-ribbetallerken-uten-ribbe/66543397", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:06:20Z", "text": "# Skal spise ribbetallerken uten ribbe\n\nAsbj\u00f8rn Brekke svarte leserne.\n\n10\\. desember 2008 kl. 16.15\n\n(Dagbladet.no): Hver dag i jula f\u00e5r du tilgang til Asbj\u00f8rn Brekkes julekalender gjennom forsida p\u00e5 Dagbladet.no.\n\n\\- Asbj\u00f8rn er oppriktig bekymret for klimaet, og han er jo en korrekt type som vil gj\u00f8re de riktige tingene, som \u00e5 redde kloden fra klimakrisen, sier mannen bak den folkekj\u00e6re figuren, Espen Eckbo, til Klimal\u00f8ftet, som julekalenderen er laget for.\n\nAsbj\u00f8rn har s\u00e5 langt gitt seerne tips om alt fra gjenbruk av dopapir til kj\u00f8p av el-biler.\n\n**N\u00e5 kan du selv sp\u00f8rre ham om hvordan du enklest kan v\u00e6re med og gj\u00f8re en innsats for klimaet**.\n\nTorsdag klokka 14 kommer Asbj\u00f8rn Brekke p\u00e5 nettm\u00f8te hos Dagbladet.no.\n\nSend inn dine sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5\\!\n# Fenomenet \u00aballe\u00bb snakker om blir snart enda lettere \u00e5 spille for barna\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccb4b637-288f-4a52-b0e3-8128fd4635d1"}
{"url": "http://smad.blogg.no/1427153036_10_ting_dere_ikke_vis.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:27:05Z", "text": "  \n  \n\n# Silje Eriksen\n\n## 10 TING DERE IKKE VISSTE OM MEG / DEL 2\n\n\u2666\u00a0F\u0159rste gangen jeg flydde var i 6.klasse. Da skulle vi p\u013a tur til Frankrike, kan dere tro jeg var spent? Det morsomste jeg husker fra dette er at jeg fikk et s\u013a stort sug i magen under lettingen av flyet. Dette f\u0159rte til at jeg br\u0159t ut i latterkrampe og dette fortsatte under hele stigningen. Jeg har aldri i mitt liv v\u0107rt s\u013a flau. Tante, onkel og min fetter fikk ogs\u013a med seg dette, og de satt hvert fall 10 rader foran. Haha, \\*minner\\*.\n\n\u2666 Jeg er kontrollfreak. Jeg er en person som planlegger dagene mine n\u0159ye. Selvf\u0159lgelig kan jeg ha en dag hvor jeg ikke gj\u0159r noe som helst, men da er det som regel planlagt det ogs\u013a. Dette er noe som selvf\u0159lgelig kan v\u0107re veldig slitsomt, men jeg kan ikke fordra tanken p\u013a \u013a ikke ha oversikt. Derfor har jeg en almanakk hvor jeg noterer alle planer, slik at jeg har full oversikt.\u00a0\n\n  \n  \n\u2666 Jeg blir fort rastl\u0159s. Jeg er veldig lite glad i \u013a sitte i ro, s\u013a derfor utnytter jeg dagene mine til det fulle.\u00a0\n\n\u2666 Hvis jeg f\u0159rst er p\u013a farten, da foretrekker jeg \u013a f\u013a unnagjort alt jeg kan. Jeg synes alltid det er un\u0159dvendig \u013a dra en \"liten tur hjemom\" n\u013ar jeg likevel er ute og kan f\u013a det unnagjort.\u00a0\n\n\u2666 Jeg startet min \"jobbkariere\" ved \u013a selge aviser hver l\u0159rdagsmorgen. Jeg var vel rundt 12-13 \u013ar gammel da jeg startet med dette. Alle m\u013a vel starte en plass? Hehe.\n\n\u2666 Jeg sover alltid med ti lag kl\u0107r eller det f\u0159les hvert fall s\u013ann. S\u013a lenge jeg kan huske har jeg alltid sovet med en tykk og varm pysjamas. \u00a0I sengen har jeg alltid godteppet og en tykk dyne over. Det verste jeg vet er \u013a fryse n\u013ar jeg skal sove. S\u013a da g\u013ar det i kosedress, teppe og tykk dyne, da sover jeg virkelig godt.\u00a0\n\n  \n  \n\n\u2666 Jeg drikker pepsi max mye mer enn det jeg burde, dette gjelder ogs\u013a kaffe. Jeg + drikker som inneholder koffein, det er virkelig umulig \u013a skille oss.\u00a0\n\n\u2666 Jeg elsker \u013a synge. Av og til tar jeg meg selv i at jeg sm\u013asynger p\u013a vei til jobb mens jeg har musikk i \u0159rene. Alltid like flaut n\u013ar jeg st\u0159ter p\u013a noen, hehe\\!\n\n\u2666 Jeg er 1.75 meter h\u0159y. Da jeg var mindre synes jeg alltid at det var s\u013a kjipt at jeg var h\u0159y n\u013ar alle guttene var s\u013a lave i forhold. N\u013a derimot er jeg veldig glad for at jeg har den h\u0159yden jeg har og jeg synes den er s\u013ann akkurat passe.\n\n\u2666 N\u013ar det gjelder helgekos, da foretrekker jeg alltid s\u0159tt framfor salt. Jeg har alltid v\u0107rt glad i s\u0159tsaker og klarer aldri \u013a bare \"la det ligge\". Derimot chips, det kan ligge i ukesvis.  \n  \n  \n  \n**\u00a0Har vi noe til felles?\u00a0**\n\nHusk \u013a delta i konkurransen hvis du ikke har gjort det enda, for \u013a delta trykker deg inn p\u013a denne linken\u00a0**\\>her\\<.**\u00a0  \n**1.premie**\u00a0- Gavekort p\u013a 2 netter/helg, overnatting inklusiv frokost, for 2 personer p\u013a valgfritt Scandic hotell.  \n**2.premie**\u00a0- Gavekort p\u013a frokost for 2 personer, som ogs\u013a kan benyttes p\u013a valgfritt Scandic hotell.\u00a0\n\n\u00a0\n  - 25.03.2015\n  - \n  - kl.17:25\n  - \n#### Madeleine\n\n25.03.2015 kl.17:36\n\nmorsomme fakta =)\n\n\n\n#### Vilde - KONKURRANSE P\u0139 BLOGGEN\n\n25.03.2015 kl.17:41\n\nKjempespennende \u013a lese om deg\\! :D\n\n\n\n#### spisogspar\n\n25.03.2015 kl.17:42\n\nHaha, mye til felles her\\! Jeg ogs\u013a startet min\" jobbkarriere\" :) med \u013a g\u013a med avisen da jeg var 14 \u013ar. Jeg ogs\u013a hater \u013a fryse om natten s\u013a det blir tjukk dyne og teppe opp\u013a toppen\\! Jeg flydde f\u0159rste gang da jeg var 15 \u013ar tror jeg, da skulle vi til Gran Canaria :) Og jeg vil helst planlegge hele uken p\u013a forh\u013and s\u013a er ganske kontrollfrik;) Koselig innlegg:)\n\n\n\n#### Ingrid\n\n25.03.2015 kl.17:54\n\nS\u013a g\u0159y \u013a lese :D\n\n\n\n#### Alicia Marlene\n\n25.03.2015 kl.18:33\n\nDrikker selv mye kaffe, er ikke s\u013a mye p\u013a brusen da jeg ikke liker kullsyre s\u013a mye :) men er ogs\u013a veldig kontrolfreak, liker \u013a ha kontroll over ting, og blir ofte den som tar over det meste om folk ikke har kontroll og er samtidig et rotehue :)\n\n\n\n#### annasylvelin - kommenterer ALLTID tilbake\\<3\n\n25.03.2015 kl.18:36\n\ndigger s\u013anne innlegg :-)\n\n\n\n#### Veronica S\n\n25.03.2015 kl.18:37\n\nHerlige fakta\\!\n\n\n\n#### Thao\n\n25.03.2015 kl.18:39\n\nS\u013a morro \u013a lese :) Ja, haha jeg sover ogs\u013a med tykke pysj. Klarer ikke helt \u013a sove naken for man fryser s\u013a fort.\n\n\n\n#### kristinesm\n\n25.03.2015 kl.19:02\n\nG\u0159y \u013a lese\\! :)\n\n\n\n25.03.2015 kl.19:25\n\nKjempe g\u0159y \u013a lese :) \\<3\n\n\n\n25.03.2015 kl.19:33\n\nMorsomt \u013a bli kjent med deg p\u013a denne m\u013aten\\! Vi har noen ting til felles, blant annet det med \u013a v\u0107re en kontrollfreak, hehe :)\n\n\n\n#### Siv Anita\n\n25.03.2015 kl.19:44\n\nG\u0159y \u013a lese fakta om deg:)\n\n\n\n#### InoSc\n\n25.03.2015 kl.20:08\n\nJeg er ogs\u013a kontrollfreak\\! :p  \n  \nmye bra fakta\\! G\u0159y \u013a bli litt bedre kjent med den bak bloggen :)\n\n\n\n#### Emilie-Therese\n\n25.03.2015 kl.20:23\n\nS\u013a morsomme fakta D:\n\n\n\ns\u013a fint innlegg\\! :)\n\n\n\n25.03.2015 kl.21:29\n\ng\u0159y :D\n\n\n\n#### Hannehm\n\n25.03.2015 kl.21:52\n\ng\u0159y :)\n\n\n\n#### Egeo\n\n25.03.2015 kl.23:50\n\n\u0139 dette var g\u0159y, jeg ogs\u013a drikker for mye pepsi\n\n\n\n#### Silje Eriksen\n\n25.03.2015 kl.23:58\n\nMadeleine: S\u013a kjekt det falt i smak :D\n\n\n\n#### Silje Eriksen\n\n25.03.2015 kl.23:58\n\nVilde: Tusen takk, kjekt at innlegget falt i smak :D\n\n\n\n#### Silje Eriksen\n\n25.03.2015 kl.23:59\n\nspisogspar: Hahaha s\u013a artig, veldig kjekt \u013a se at vi hadde s\u013a mye til felles :-D Ha en riktig fin kveld \\<3\n\n\n\n#### Silje Eriksen\n\n25.03.2015 kl.23:59\n\nIngrid: Veldig kjekt at det falt i smak :D\n\n\n\n#### Silje Eriksen\n\n26.03.2015 kl.00:00\n\nAlicia Marlene: Haha s\u013a artig, kjenner til den f\u0159lelsen\\! :D\n\n\n\n#### Silje Eriksen\n\n26.03.2015 kl.00:00\n\nannasylvelin: S\u013a kjekt at du likte det :D\n\n\n\n#### Silje Eriksen\n\n26.03.2015 kl.00:00\n\nVeronica S: Veldig kjekt at innlegget falt i smak :D\n\n\n\n#### Silje Eriksen\n\n26.03.2015 kl.00:01\n\nThao: Ja det er helt grusomt\\! Jeg m\u013a bare pakke meg inn, skulle jo tro at jeg sov i en iglo eller noe :D\n\n\n\n#### Silje Eriksen\n\n26.03.2015 kl.00:01\n\nkristinesm: S\u013a kjekt at det falt i smak :)\n\n\n\n#### Silje Eriksen\n\n26.03.2015 kl.00:02\n\nKarina Larsen: Veldig kjekt \u013a h\u0159re \\<3\n\n\n\n#### Silje Eriksen\n\n26.03.2015 kl.00:02\n\nBecca Alexandra: \u0139\u013a s\u013a kjekt \u013a h\u0159re\\! Godt jeg ikke er den eneste som er kontrollfreak, haha :D\n\n\n\n#### Silje Eriksen\n\n26.03.2015 kl.00:03\n\nSiv Anita: S\u013a kjekt \u013a h\u0159re :D\n\n\n\n#### Silje Eriksen\n\n26.03.2015 kl.00:03\n\nInoSc: \u0139 s\u013a kjekt \u013a h\u0159re, veldig glad for at innlegget falt i smak \\<3\n\n\n\n#### Silje Eriksen\n\n26.03.2015 kl.00:03\n\nEmilie: Hehe tusen takk :D\n\n\n\n#### Silje Eriksen\n\n26.03.2015 kl.00:03\n\nsusanne: Tusen takk :D\n\n\n\n#### Silje Eriksen\n\n26.03.2015 kl.00:05\n\nEgeo: Hehe s\u013a kjekt at innlegget falt i smak :-D Pepsi er farlig godt\\!\n\n\n\n#### Emilie\n\n26.03.2015 kl.00:27\n\nS\u013a koselig med slike innlegg\\! :-D\n\n\n\n#### hansseenpija\n\n26.03.2015 kl.08:27\n\nS\u013a g\u0159y, kjenner meg igjen i noen her ja :)\n\n\n\n#### mairho\n\n26.03.2015 kl.08:58\n\nKjenner meg ihvertfall igjen i det at jeg liker \u013a planlegge dagene mine ordentlig\\! Og at n\u013ar jeg f\u0159rst er p\u013a farten vil jeg f\u013a alt unnagjort istedet for \u013a dra hjem :-)\n\n\n\n#### Ingri\n\n26.03.2015 kl.09:25\n\nDet med planleggingen er vi heeelt like p\u013a :) Hehe\\! Kjekt \u013a lese :)\n\n\n\n#### Silje Eriksen\n\n26.03.2015 kl.09:59\n\nEmilie: S\u013a kjekt at det falt i smak\\! :-)\n\n\n\n#### Silje Eriksen\n\n26.03.2015 kl.09:59\n\nhansseenpija: S\u013a kjekt\\! :D\n\n\n\n#### Silje Eriksen\n\n26.03.2015 kl.09:59\n\nmairho: Hehe s\u013a artig\\! :D\n\n\n\n#### Silje Eriksen\n\n26.03.2015 kl.10:01\n\nIngri: S\u013a artig da, veldig kjekt at innlegger falt i smak\\! :D\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a5e2af8-6a7f-4553-b295-546236e7dd1e"}
{"url": "http://spor-afi.blogspot.com/2010/05/ord-og-begreper-1_04.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:12Z", "text": "En blogg om \u00e5 v\u00e6re underveis. Her finner du livserfaring,refleksjoner og visdomsord om mangt og mye. I tillegg til noen friske fraspark fra en \"ikke helt frisk\" hverdag.\n\n## tirsdag 4. mai 2010\n\n### Ord og begreper 1\n\n  \nI forbindelse med min lungetransplantasjon har jeg m\u00f8tt en del begreper hvor innholdet kan tolkes ulikt av ulike mennesker. Jeg skal begi meg ut p\u00e5 \u00e5 kommentere en del av disse. Her presiserer jeg hva trening betyr for meg. N\u00e5.  \n  \n  \nTrening. I mitt hode er trening type \"jogging\", skig\u00e5ing eller \"treningsstudio\". Dette har jeg m\u00e5ttet revidere kraftig. Trening for meg, n\u00e5, er noe annet. N\u00e5r jeg sier at jeg trener meg opp, s\u00e5 kan dette alts\u00e5 gi assosiasjoner til et st\u00f8rre fysisk aktivitetsniv\u00e5 enn det jeg n\u00e5 opererer i. For meg inneb\u00e6rer trening pr. dato f.eks \u00e5 g\u00e5 inntil en halv time, ha instruert \"trim for eldre/husmorgym\" med strikker og ball p\u00e5 matte eller krakk i tre kvarter, bevege meg forsiktig i basseng i tre kvarter, g\u00e5 p\u00e5 tredem\u00f8lle et kvarter eller spille bordtennis. Ikke alt samtidig, da. Trening er ogs\u00e5 \u00e5 sitte oppe i etpar timer ved et m\u00e5ltid, sitte i resepsjonen en times tid, snakke med folk osv. Alt som medvirker til \u00e5 holde kroppen oppreist, er igrunnen trening n\u00e5. '  \n  \nTrening er \u00e5 ta ett steg videre fra der jeg er, med mitt utgangspunkt. Belastningene jeg med dette p\u00e5f\u00f8rer kroppen er nok like store som det friske joggere og treningsstudiofolk p\u00e5f\u00f8rer seg. Omkostningene i form av smerter og slitenhet er relativt store. Men jeg motiveres av \u00e5 se rullestolbrukere som kommer opp i proteser og tar sine f\u00f8rste, vaklende skritt. En dag kommer de til \u00e5 g\u00e5 fint. Men de sto ikke opp av rullestolen og gikk uten trening i mellom. Trening som var \u00e5 ta steg for steg, sakte og m\u00f8ysommelig, dag for dag uten \u00e5 gi opp.  \n  \nDet er lett for meg \u00e5 tenke at de sm\u00e5 tingene jeg holder p\u00e5 med ikke er skikkelig trening. Men det er det. N\u00e5. Derfor m\u00e5 jeg snu p\u00e5 mine egne holdninger slik at jeg forst\u00e5r at det jeg gj\u00f8r n\u00e5 er \u00e5 ta ett og ett skritt. Slik at jeg blir sterkere dag for dag.  \n  \nS\u00e5 da vet dere lesere hva jeg legger i begrepet trening.  \n  \n\u00c5shild  kl. \n\ntirsdag, mai 04, 2010           \n\n \n  \n\n    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - \u00c5shild  \n    Jeg er underveis p\u00e5 en vei jeg ikke vet hvor ender. Det er vi vel alle. Men noen ganger er usikkerhetsmomentene st\u00f8rre enn andre ganger, noen ganger studeres veikart og skilt n\u00f8yere enn andre ganger i h\u00e5p om \u00e5 ikke tr\u00e5 feil. Fordi man ikke orker omkostningen med omveier og blindveier. Tenk om det fantes en GPS for livet? Som klart og tydelig definerte ankomstm\u00e5l og veien dit... S\u00e5 lenge denne GPSen ikke finnes m\u00e5 hvert menneske g\u00e5 sine egne famlende skritt. Noen ganger p\u00e5 ukjente stier, andre ganger p\u00e5 kronglete veier og innimellom p\u00e5 trefelts asfalterte motorveier. Det er skrevet mangt og mye om \u00e5 v\u00e6re underveis p\u00e5 \"livets landevei\". Jeg tror ikke jeg kan berike verden med noe vesentlig nytt. Men jeg kan legge igjen noen spor fra den veien som ble min og som vil bli min vei. S\u00e5 derfor: velkommen til Spor av \u00c5shild Jeg, \u00c5shild, er 47 \u00e5r. Jeg har en medf\u00f8dt kronisk sykdom, Cystisk Fibrose. Lungene mine ble s\u00e5 d\u00e5rlige at jeg ikke kunne leve med dem. Jeg fikk to nye lunger gjennom lungetransplantasjon i slutten av 2009. N\u00e5 er jeg p\u00e5 vei med nye lunger mot et friskere liv. Veien blir til spor mens jeg g\u00e5r...\n", "language": "no", "__index_level_0__": "368cbc43-5985-430a-bf3a-ce32f7e59a0f"}
{"url": "http://saltenposten.no/nyheter/gir-innvandrere-kjoreteori-pa-biblioteket/19.10183", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:48:26Z", "text": "\n\n## Gir innvandrere kj\u00f8reteori p\u00e5 biblioteket\n\n\n\nGOD ID\u00c9. Beiarn fikk en id\u00e9 om et integreringstiltak og s\u00f8kte om penger. Vi ser det er en utfordring for v\u00e5re innvandrere \u00e5 bo her uten at de har f\u00f8rerkort, sier Laila Gabrielsen. Foto: Ina Sand Solli\n\n\\- Det er ganske h\u00e5pl\u00f8st \u00e5 bo i Beiarn uten f\u00f8rerkort, sier Laila Gabrielsen ved biblioteket, som har f\u00e5tt penger til form\u00e5let.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "322bd8bd-29ba-4dee-a41f-55db42f27862"}
{"url": "https://www.ticket.no/fly/spania/las-palmas.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:03:16Z", "text": "## Mer informasjon om \u00e5 fly til Gran Canaria:\n\nFly til Gran Canaria, en av v\u00e5re absolutte feriefavoritter, og opplev sol- og strandliv p\u00e5 sitt aller beste. Kj\u00f8r rundt i en leiebil p\u00e5 Gran Canaria og bes\u00f8k noen av \u00f8yas spennende severdigheter. For ekstra stas p\u00e5 ferien bestill all inclusive p\u00e5 Gran Canaria og slipp \u00e5 tenke p\u00e5 lommeboka\\!\n\nPriseksempler Oslo - Las Palmas\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e7d165e-00ea-41d2-ad16-c2af644e8a3b"}
{"url": "http://hit.hbv.no/siste-nytt/mot-en-kollega/inspirasjon-og-stotte-article148944-26783.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:33:48Z", "text": "# \u2013 Inspirasjon og st\u00f8tte\n\nProfessor Klaus-Joachim Jens leder Institutt for prosess-, energi og milj\u00f8 ved HiT, men hva gj\u00f8r han i helga?\n\n## M\u00f8t en ny kollega\n\nI denne serien intervjuer vi ulike ansatte og studenter ved HiT og HBV, slik at du f\u00e5r en mulighet til \u00e5 l\u00e6re litt mer om en ny kollega.\n\n## *\u2013 Hvilke forventninger og forh\u00e5pninger har du til HSN?*\n\n\u2013 At vi skal f\u00e5 bli kjent og jobbe sammen med mange nye kollegaer, b\u00e5de innenfor administrasjon, undervisning og forskning. Jeg h\u00e5per p\u00e5 inspirasjon og st\u00f8tte gjennom et st\u00f8rre \u00abkollega-system\u00bb.\n\n## *\u2013 Hvordan forbereder du deg til fusjonen?*\n\n\u2013 Som instituttleder har jeg deltatt p\u00e5 fellesm\u00f8ter for ledelsen ved Fakultet for teknologiske fag ved HiT og Fakultet for teknologi og maritime fag ved HBV. Gjennom mitt forskningsnettverk har jeg ogs\u00e5 kontakter innenfor HBV fra f\u00f8r.\n\n## ***\u2013 Hvordan ser en deilig frihelg ut for deg?***\n\n\u2013 Om sommeren nyter jeg sj\u00f8en og kysten i seilb\u00e5ten min. Ellers trives jeg til fots i skogen.\n\n## M\u00f8t en ny kollega\n\nI denne serien intervjuer vi ulike ansatte og studenter ved HiT og HBV, slik at du f\u00e5r en mulighet til \u00e5 l\u00e6re litt mer om en ny kollega.\n\nM\u00f8t dem alle her  \n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9acde11e-f01e-4caf-831c-004be19ebe77"}
{"url": "http://gladedager.blogspot.com/2009/05/quinoa-del-2-quinoagrt-en-frokost.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:03:34Z", "text": "\n\n## torsdag 28. mai 2009\n\n### Quinoa del 2: Quinoagr\u00f8t -en frokost erobrere verdig\n\nKorstoget for quinoa fortsetter her p\u00e5 Glade dager\\! Quinoagr\u00f8t er en kjempebra start p\u00e5 en hvilken som helst dag der store ting skal utrettes. I pinsehelga stod v\u00e5rrengj\u00f8ring av leiligheten p\u00e5 programmet og det inkluderte ogs\u00e5 rydding i loftsboden. Boden - dette m\u00f8rke stedet der absolutt alt mellom himmel og jord blir stappet inn mens man ber om at d\u00f8ra fremdeles vil la seg lukke. Vi dro ut alt som var der inne og naboen som ogs\u00e5 hadde rydding p\u00e5 agendaen og kom opp p\u00e5 loftet med en pappeske, hevet \u00f8yenbrynene da han s\u00e5 tilstanden. Jeg tolker det dit hen at han fikk en positiv overraskelse over hvor mye boden egentlig rommer.  \n  \nQuinoagr\u00f8t er frokosten jeg skulle \u00f8nske jeg hadde spist morgenen f\u00f8r hver eksamen. Med sitt h\u00f8ye proteininnhold og sunne fett f\u00e5r den hjernen til \u00e5 ta et byks og gj\u00f8r at b\u00e5de gangetabellen og byer i Belgia sitter som et skudd.  \n  \nIstedet for sukker som s\u00f8tningsmiddel brukte jeg gr\u00f8nne rosiner og honning. Gr\u00f8nne rosiner finner en ofte i innvandrerbutikker. Hvis du lurer p\u00e5 hva i all verden gr\u00f8nne rosiner er kan jeg fortelle at de kommer fra Iran, Afghanistan eller Pakistan der de kalles for kishmish eller keshmesh. I motsetning til vanlige rosiner som t\u00f8rker i sola t\u00f8rkes kishmish-rosinene i skyggen, derav bevarer de mer av sin naturlige farge.  \n  \n  \n  \nQuinoagr\u00f8t -vidunderfrokosten for den som skal utrette meget  \n  \nDu trenger:  \n3/4 dl quinoa  \n1/2 dl vann  \n2 dl melk  \nKanel  \nGr\u00f8nne rosiner  \nhonning  \nnaturellyoghurt  \nbanan  \n  \nSlik gj\u00f8r du:  \nSkyll quinoaen godt i kaldt vann. Ha over i en kjele og kok sammen med vannet til all v\u00e6sken er absorbert. Tilsett melk og noen dryss med kanel og la sm\u00e5koke i 10-15 minutter mens du r\u00f8rer med jevne mellomrom. Tilsett rosinene mot slutten av koketiden. Legg opp i sk\u00e5l og hell litt honning over gr\u00f8ten sammen med en skje yoghurt og noen skiver banan.  \n  \n\u00d8nsker deg en produktiv dag:)\n\nElise  kl. \n\n09:00           \n\n Etiketter: frokost \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Janne Marijke29. mai 2009 kl. 00:39\n    \n    Jeg skal teste dere for byer i Belgia etter hvert. Alle mann til gr\u00f8tgrytene\\!\n    \n2.  \n    \n    Elise29. mai 2009 kl. 08:53\n    \n    Haha\\! Det er bra\\!\\! (L\u00f8per og henter sleiva)\n    \n3.  \n    \n    Freja31. mai 2009 kl. 22:49\n    \n    Dette s\u00e5 jo utrolig godt og lekkert ut, fint \u00e5 lese om quinoa. Jeg pr\u00f8vde selv \u00e5 koke de til middag en gang, men fikk det ikke helt til. Skal pr\u00f8ve ut dette\\!\n    \n## Hei alle og velkommen til min matblogg\\!\n\n\n\n  - Elise  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "79965a86-9d4b-4138-8f98-5b4b72e312af"}
{"url": "https://arbinn.nho.no/hms/risikovurdering_og_avvik/risikostyring-og-avvikshandtering/qa-avvik-og-risiko-ny/hvordan-kan-min-bedrift-ha-nytte-av-a-handtere-avvik/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:07:50Z", "text": "# Hvordan kan min bedrift ha nytte av \u00e5 h\u00e5ndtere avvik?\n\n**Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar,** Risikovurdering og avvik\n\n## Oppdatert 27.08.2016 av Ingrid Iren Enges\u00e6t \u00a0\n\nEt godt system for avviksbehandling bidrar til at lovens krav blir oppfylt. God avviksbehandling dreier seg om \u00e5 finne ut hva som har skjedd, identifisere hvorfor det skjedde, rette opp forholdet og s\u00f8rge for at det ikke skjer igjen. Det kan bidra til:\n\n\u2022 bedre m\u00e5loppn\u00e5else\n\n\u2022 \u00e5 forhindre at de samme avvikene skjer gang p\u00e5 gang\n\n\u2022 \u00e5 redusere risikoen for u\u00f8nskede hendelser og tilstander\n\n\u2022 et sikrere arbeidsmilj\u00f8 og et bedre ytre milj\u00f8\n\n\u2022 h\u00f8yere produktivitet gjennom redusert driftsstans, sykefrav\u00e6r, svinn og tap\n\n\u2022 mer forn\u00f8yde medarbeidere\n\nOversikten over registrerte avvik (u\u00f8nskede hendelser) er en del av dokumentasjonen som m\u00e5 legges til grunn ved risikoanalysen i egen virksomhet. Et systematisk arbeid for \u00e5 redusere risiko i virksomheten vil over tid redusere antall avvik og mulige kostnader forbundet med dem, samt bidra til at virksomheten n\u00e5r sine m\u00e5l.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de3195b7-54e1-4a94-93ba-f42d5cd2e839"}
{"url": "https://www.pmflex.com/nb-no/pre-wired/quick-and-easy-rk-ix/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00147.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:11:36Z", "text": "#### Fordeler\n\n  - RK-IX har runde kobberledere med f\u00e5 tr\u00e5der, med halogenfri isolasjon uten kappe\n  - Kabelen kan brukes fra f\u00f8rste til siste meter\n  - Robust og fuktbestandig emballasje\n  - Lett \u00e5 b\u00e6re rundt p\u00e5 grunn av sin sjener\u00f8se h\u00e5ndtak\n  - Bare trekk ut kabelen og trekk den tilbake i esken\n  - Perfekt for servicebiler og varehus\n  - Alle kabler er meter merket og derfor lett \u00e5 bestemme mengden\n  - Emballasjen beskytter kabelen mot smuss\n  - Konsumert boksen kastet i plast gjenvinning, er ingen sortering n\u00f8dvendig\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63e9121a-a06d-4c54-b88b-69669613fb8d"}
{"url": "http://narkotikapolitikk.no/2017/06/26/farmasoytiske-selskaper-har-cannabisbaserte-smertestillende-medikamenter-utvikling/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:21Z", "text": "# Farmas\u00f8ytiske selskaper har cannabisbaserte, smertestillende medikamenter under utvikling\n\n\n\nMisbruk av opioider f\u00f8rte til 33 000 overdosed\u00f8dsfall i USA i 2015. Over halvparten av disse d\u00f8dsfallene var for\u00e5rsaket av smertestillende, opioidbaserte legemidler, mens de resterende skyldtes bruk av illegale opioider som heroin og fentanyl. Man antar at det er de smertestillende medikamentene som har for\u00e5rsaket epidemien.\n\n\u00a0\n**Se v\u00e5r oppsummering av opioidepidemien i USA her**\n\n\u00a0\nCannabis er kjent for \u00e5 kunne ha smertestillende virkning, og studier indikerer at delstater med legalisert medisinsk cannabis kan ha lavere opioidoverdoserater enn andre.\n\n\u00a0\nDet er forel\u00f8pig ingen cannabisbaserte smertestillende medikamenter godkjent av FDA, USAs svar p\u00e5 Legemiddelverket, men flere farmas\u00f8ytiske selskaper har n\u00e5 slike preparater under utvikling, melder Reuters.\n\n\u00a0\n**Se ogs\u00e5: Men cannabis kan jo brukes som medisin?**\n\n\u00a0\nCalifornia-baserte Nemus har et preparat basert p\u00e5 en syntetisk versjon av den ikke-psykoaktive cannabis-substansen CBD under utvikling. CEO i Nemus, Brian Murphy, uttaler til Reuters at \"Leger foretrekker \u00e5 skrive en resept og vite at det de har skrevet ut er rent, og har v\u00e6rt gjennom blindete, placebo-kontrollerte fors\u00f8k.\"\n\n\u00a0\nAxim med hovedkvarter i New York arbeider med utvikling av en tyggegummi med syntetisk CBD og THC (den psykoaktive komponenten i cannabis). De regner med \u00e5 levere en s\u00f8knad til FDA innen utgangen av \u00e5ret om \u00e5 starte fors\u00f8k p\u00e5 opioidavhengige pasienter.\n\n\u00a0\nSelskapet som har kommet lengst if\u00f8lge Reuters er israelske Intec som er i en tidlig fase av uttesting av et smertestillende preparat basert p\u00e5 naturlig CBD og THC.\n\n\u00a0\n\n\nadminNarkotik\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83f84890-3c4c-4a44-94c5-36d1d2568827"}
{"url": "https://www.urmaker-bjerke.no/eventer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:13:05Z", "text": "# Eventer\n\nSom kunde hos Bjerke vil du bli invitert til aktiviteter og produktlanseringer. Vi vil ogs\u00e5 s\u00f8rge for at du f\u00e5r tilsendt relevant og interessant informasjon.\n\nBjerke arrangerer hvert \u00e5r en rekke events for v\u00e5re kunder. I forbindelse med presentasjoner av nye ur og smykker, eller ved sports- og kulturarrangement, tilbyr vi ulike opplevelser som representerer v\u00e5rt sortiment. Invitasjoner og informasjon blir hovedsakelig sendt p\u00e5 mail, s\u00e5 \u00f8nsker du \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 ulike arrangementer anbefaler vi at du registrerer deg p\u00e5 v\u00e5r nyhetsbrev.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91e9ccd6-28aa-4d22-b917-12d64b2f64f8"}
{"url": "http://hallingblogg.blogspot.com/2008/12/rets-julebakst-2008_09.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:58:38Z", "text": " \n\n## tirsdag 9. desember 2008\n\n### \u00c5RETS JULEBAKST 2008\n\n ***- DAGNY KAKER-***\n\n****\n\n**150 gr Margarin**\n\n**1 1/2 kopp Sukker**\n\n**2 ts Sirup - m\u00f8rk**\n\n**1 1/2 ts Natron**\n\n**1 1/2 ts Vaniljesukker**\n\n**3 kopper Hvetemel**\n\n**Egg til pensling**\n\n**Hakkede mandler**\n\n  \n**Bland alle ingredienser. Trill p\u00f8lser. Trykk ned. Pensle med egg og str\u00f8 p\u00e5 hakkede mandler. Stekes ved 175 grader i ca. 10 minutter. Skj\u00e6r p\u00e5 skr\u00e5 med engang etter steking.**\n\n****\n\n  \n**Min julekake favoritt ;-)**\n\n****\n\nHalling jenta  kl. \n\n22:07           \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0edffb96-fbe6-48bd-8846-85fbab8e8c8c"}
{"url": "https://www.nrk.no/ostfold/smuglerne-gir-seg-ikke-1.6930441", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00191.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:13:04Z", "text": "# Smuglerne gir seg ikke\n\nSigaretter, \u00f8l, matvarer og kontanter var blant tingene tollerne i \u00d8stfold beslagla i l\u00f8pet av \u00e5rets f\u00f8rste helg.\n\n\n\n\n\nP\u00e5l Andersen\n\n  Publisert  04.01.2010, kl. 12.29 \n\nTo personer i 60-\u00e5rsalderen fra Marokko ble l\u00f8rdag tatt for \u00e5 ha smuglet 1,6 tonn matvarer over den gamle Svinesundsbrua.\n\n## Matvarer fra Marokko\n\nDe hadde 233 liter matolje og 1370 kilo diverse andre matvarer i bilen.\n\n\u2013 De er bosatt i Oslo og forklarte at de hadde v\u00e6rt i Marokko og fraktet med seg matvarene derfra, forteller kontorsjef for grensekontrollen i Tollregion \u00d8st, Wenche Fredriksen.\n\nMaten ble beslaglagt, og de to kommer til \u00e5 f\u00e5 straffen sin fastsatt senere.\n\n\u2013 Begge er tatt for smugling tidligere, forteller Fredriksen.\n\n## Hadde kj\u00f8pt \u00f8l i Tyskland\n\nL\u00f8rdag ettermiddag ble en 30 \u00e5r gammel latvier bosatt i Sverige avsl\u00f8rt med 950 liter \u00f8l i bilen da han kom kj\u00f8rende over grensen p\u00e5 riksvei 102 ved Berby s\u00f8r i Halden.\n\n\u2013 Han forklarte at han hadde v\u00e6rt i Tyskland og kj\u00f8pt dansk \u00f8l der. Han ble overlevert til politiet etter at beslaget var gjort, sier Fredriksen.\n\n## Kj\u00f8pte sigaretter i Stockholm og skulle selge i Oslo\n\n\n\nS\u00f8ndag ettermiddag beslagla tollerne 49.800 sigaretter etter \u00e5 ha stoppet en bil p\u00e5 riksvei 22 ved Holtet enda lenger s\u00f8r i Halden.\n\nDet var en 34 \u00e5r gammel mann bosatt i Sverige som kj\u00f8rte bilen, og han forklarte at han hadde kj\u00f8pt sigarettene for 50.000 kroner i Stockholm og at han skulle til Oslo for \u00e5 selge dem.\n\nFredriksen opplyser at han f\u00e5r en straffereaksjon senere for smuglingen.\n\n## Hadde nesten 240.000 kroner i bilen\n\nEn st\u00f8rre mengde kontanter ble ogs\u00e5 beslaglagt ved grensen i \u00d8stfold s\u00f8ndag ettermiddag.\n\nEn 25 \u00e5r gammel mann ble stoppet av tollerne p\u00e5 Svinesund, og de fant 239.600 norske kroner i en konvolutt i bilen hans.\n\n\u2013 Han kommer opprinnelig fra Marokko. Han forklarte at han hadde v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k hos familie i Belgia og at han hadde f\u00e5tt pengene tilbake etter tidligere \u00e5 ha sendt dem til slektninger i Marokko, opplyser Fredriksen.\n\nMen bel\u00f8psgrensen for \u00e5 innf\u00f8re kontanter tollfritt er 25.000 kroner, s\u00e5 mannen fikk pengene beslaglagt og m\u00e5 regne med en straffereaksjon for forholdet.\n\n\n\n  Publisert  04.01.2010, kl. 12.29 \n\n\n\n## Tunnel-tr\u00f8bbel for dobbeltdekkere\n\n\n\n## N\u00e5 skal psykisk helse inn p\u00e5 timeplanen\n\n## SISTE NYTT FRA \u00d8STFOLD:\n\n  - 25\\. april 2018 kl. 16:02\n    \n    ## Det m\u00e5 bevilges mer penger\n    \n    \\-Vi l\u00f8ser ikke problemene p\u00e5 Sykehuset \u00d8stfold uten \u00e5 bruke mer penger. Det sier Arbeiderpartiets Stein-Erik Lauv\u00e5s. I dag var det m\u00f8te mellom \u00d8stfoldbenken p\u00e5 Stortinget og sykehusets ledelse og tillitsvalgte. Lauv\u00e5s er enig med flere fra sykehuset i at akuttmottaket m\u00e5 bygges ut. -Det m\u00e5 penger til for \u00e5 l\u00f8se den daglige driften, bemanningen m\u00e5 st\u00e5 i stil til hva slags oppgaver som skal l\u00f8ses og dette er helsestatsr\u00e5dens ansvar, sier Lauv\u00e5s.\n\n  - 25\\. april 2018 kl. 15:27\n    \n    ## Kun 1 av 3 russebiler besto test\n    \n    Kun en av tre russebiler bestod den tekniske kontrollen Statens vegvesen har gjennomf\u00f8rt de siste ukene. Russen er flinke til \u00e5 rette opp mangler, men fortsatt er det mange russebiler p\u00e5 norske veier som ikke er godkjent, sier Linda Botten i Statens vegvesen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be816f90-5990-4026-b54a-a75fa0b78478"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/annenhver-ulv-drept-i-tjuvjakt/63584502", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:11:58Z", "text": "\n\n# Annenhver ulv drept i tjuvjakt\n\nUlovlige avlivinger \u00f8delegger veksten i ulvestammen.\n\n18\\. august 2011 kl. 11.28\n\nResultatene fra prosjektet Skandulv presenteres i fagtidsskriftet Proceedings B, som utgis av The Royal Society. Det er den mest omfattende kvantitative unders\u00f8kelsen av illegal jakt som til n\u00e5 er analysert for en vill rovdyrbestand, skriver Hamar Arbeiderblad.\n\n\\- Forskningen viser at n\u00e5r skandinaviske ulver d\u00f8de i denne ti\u00e5rsperioden, var illegal avliving d\u00f8ds\u00e5rsaken for annenhver ulv, sier forsker Petter Wabakken ved H\u00f8gskolen i Hedmark.\n\nDen skandinaviske ulvestammen er i vekst, men veksten har avtatt kraftig, og hoved\u00e5rsaken til det er ulovlig jakt, if\u00f8lge ulveforskeren.\n\n\n\n  - ulver\n# \\- Sex-melding til Navarsete ikke alvorlig nok til \u00e5 bli etterforsket\n# Holmlia-skyting: Offer fortsatt ikke avh\u00f8rt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2d4f26a-0391-4d8a-9706-e23d3347cbc3"}
{"url": "https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2016/nov/mifid-ii---utfyllende-forordning-om-informasjon-om-handelsfasiliteter-og-rapportering-til-esma/id2525231/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00507.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:36Z", "text": "**Opprettet** 18.11.2016\n\n**Spesialutvalg:** Kapitalbevegelser og finansielle tjenester\n\n**Dato sist behandlet i spesialutvalg:**\n\n**Hovedansvarlig(e) departement(er):** Finansdepartementet\n\n**Vedlegg/protokoll i E\u00d8S-avtalen:** Vedlegg IX. Finansielle tjenester\n\n**Kapittel i E\u00d8S-avtalen:** III. B\u00f8rs og verdipapirer\n\n## Status\n\nForordningen er vedtatt og har tr\u00e5dt i kraft i EU.\u00a0\n\nForordningen vil tas inn i E\u00d8S-avtalen og gjennomf\u00f8res i norsk rett ved forskrift etter at hjemmelsrettsakten (MIFID II) er innlemmet E\u00d8S-avtalen og gjennomf\u00f8rt i norsk rett.\u00a0\n\n**Sammendrag av innhold**\n\nKommisjonsforordningen gir utfyllende regler om hvilket format multilaterale handelsfasiliteter og organiserte handelsfasiliteter skal bruke n\u00e5r de\u00a0sender inn beskrivelse av funksjonaliteten p\u00e5 fasiliteten\u00a0n\u00e5r de s\u00f8ker om tillatelse og n\u00e5r de skal starte opp ny funksjonalitet.\n\n**Merknader**  \nRettslige konsekvenser  \nForordningen vil tas inn i E\u00d8S-avtalen og gjennomf\u00f8res i norsk rett ved forskrift etter at hjemmelsrettsakten (MIFID II) er innlemmet E\u00d8S-avtalen og gjennomf\u00f8rt i norsk rett.\u00a0\n\n\u00d8konomiske og administrative konsekvenser  \nForordningen vil ikke ha store \u00f8konomiske og administrative konsekvenser da den kun gir utfyllende bestemmelser til plikter som allerede ligger i hjemmelsrettsakten (MiFID II).\n\n**Sakkyndige instansers merknader**\n\n| E\u00d8S-relevant:                     | Ja         |\n| Akseptabelt:                      | Ja         |\n| Tekniske tilpasningstekster:      | Nei        |\n| Materielle tilpasningstekster:    | Nei        |\n| Art. 103-forbehold:               | Ja         |\n\n## Norsk regelverk\n\n|                             |    |\n| --------------------------- | -- |\n| Endring av norsk regelverk: | Ja |\n| H\u00f8ringsstart:               |    |\n| H\u00f8ringsfrist:               |    |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d40494fb-d159-4a6b-846a-73200cd60402"}
{"url": "http://sceneweb.no/nb/production/76056/Frosne_Sanger-2017-9-7", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:36:38Z", "text": "## Mer om Frosne Sanger\n\n**P\u00e5 H\u00e5logaland Teaters hjemmeside st\u00e5r blant annet dette om Frosne sanger:  \n**\n\n\"Fr\u00f8hvelvet p\u00e5 Svalbard er kilden til ideen til forestillingen. Fr\u00f8et er livets kime. Fra det stammer alt og alle. N\u00e5 g\u00e5r vi inn i samarbeid med den internasjonalt anerkjente norske koreografen Ina Christel\u00a0Johannessen, og hennes ensemble Zero Visibility Corp. Med p\u00e5 laget er de to kinesiske videokunstnerne Zhou Jiang Feng og Zhang Lin, og den belgiske musikkduoen Stray Dogs.\n\n*Frosne sanger* er en danseforestilling preget av h\u00f8yt energiniv\u00e5 i det fysiske bevegelsesmaterialet, kombinert med poetiske og ofte teatrale elementer. Det visuelle blir sentralt.\"**  \n**KILDER:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1910d69e-430a-463a-b72e-c2e5e0c0a8be"}
{"url": "http://www.p4.no/helen-sjekket-soppelmailen---vant-13-millioner-kroner/artikkel/650952/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:37:13Z", "text": "# Fem kjappe -\u00a0hvor mye kan du?\n\n# Vinn \u00e5rets sommerfest og cruise til K\u00f8benhavn\n\n\n\n\u00a0\n\n\n# Her er oppskriftene til Christer Berens\n\nDen australske forfatteren Helen Garner tok en ekstra titt i s\u00f8ppelmailen i forrige uke, og fant en mail fra en ansatt ved Yale University.\n\n  \n**Her sto det at han hadde gode nyheter og at han ville ha telefonnummeret hennes - noe som trolig ville f\u00e5tt noen og enhver til \u00e5 bli skeptisk.**\n\n  \nLES OGS\u00c5: Doris (99) fikk sjokkbeskjed av legen: - Du er gravid\\!\n\n  \n**Blant de st\u00f8rste i verden**  \n\nHeldigvis tok forfatteren meldingen p\u00e5 alvor, for den ansatte skulle if\u00f8lge Newser gi beskjed om at Garner hadde vunnet en litteraturpris p\u00e5 hele 150.000 dollar, tilsvarende om lag 1,3 millioner kroner.\n\n  \n\n**Prisen fra \u00abWindham-Campbell Prizes\u00bb er blant de st\u00f8rste litteraturprisene i verden, m\u00e5lt i penger, og forfatteren sier til australsk presse at hun er overveldet og sv\u00e6rt begeistret over \u00e5 motta utmerkelsen.**\n\n  \nDet kan alts\u00e5 v\u00e6re lurt \u00e5 sjekke s\u00f8ppelmailen ogs\u00e5 - en sjelden gang.\n\n  \n# N\u00e5 blir denne aprilsp\u00f8ken virkelighet\n\n\u2013 Denne gangen m\u00e5tte vi jobbe raskt.\n\n\u00a0\n# Her er Marit Bj\u00f8rgen p\u00e5 tronen \u2013 slik tar skidronningen farvel\n\n\u00a0\n# Avicii er d\u00f8d\n\n# SE VIDEO: Petter og Vendela-sang fra Jon Niklas R\u00f8nning\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a4fa4e0-f3f1-4cc9-9e11-2942c200b18b"}
{"url": "http://www.atvforumet.no/phpBB3/viewtopic.php?f=94&p=61682&sid=bffe45b1b7831b3dca782d585f490a49", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:12:02Z", "text": "## Barossa quarterback 250 cc\n\n### Barossa quarterback 250 cc\n\n **dgullaksen** \u00bb 03 Mar 2014, 22:11\n\nhei\\!  \nakkurat kj\u00f8pt meg en barossa quarterback og lurer p\u00e5 om noen har noe knastedekk med eller uten felg som passer til denne til salgs? :)  \nellers noen andre ting jeg m\u00e5 passe p\u00e5 at er ok? :)  \ntakker p\u00e5 forh\u00e5nd for alle svar\\!\n\n  - dgullaksen  \n    50ccm\n    \u00a0\n    **Registrert:** 03 Mar 2014, 22:06\n    **Stolt f\u00f8rer av:** ATV\n\n### Re: Barossa quarterback 250 cc\n\n **atv250** \u00bb 12 Jun 2014, 21:03\n\nHei, kj\u00f8pte sj\u00f8lv ein brukt quarterback og er veldig forn\u00f8yd.   \n  \nFann ei norsk side der du kan kj\u00f8pe de meste av slitedeler + ekstra deler som effektanlegg, dekk, felger osv.  \n  \nher: http://www.pedersens-racing.no/atv/  \n  \nHar og blitt fortalt at det ikkje er s\u00e5 lurt \u00e5 styre masse med motoren p\u00e5 desse ATVene siden berre ein liten justering p\u00e5 ventilane kan skape store problemer.  \nom den har g\u00e5tt bra langt ville eg sendt den p\u00e5 service om eg var deg \n\n  - atv250  \n    50ccm\n    \u00a0\n    **Innlegg:** 2\n    **Registrert:** 12 Jun 2014, 20:57\n    **Stolt f\u00f8rer av:** ATV\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "629f9c4d-d16c-4bdc-a1ce-87f0b421bce6"}
{"url": "http://www.friskogfunksjonell.no/hormonsystemet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:58:18Z", "text": "# En innf\u00f8ring i hormonsystemet\n\n13.12.11 | Skrevet av: Vegard Lysne\n\nEndokrinologi er l\u00e6ren om hormonsystemet. Hormonene er signalstoffer som produseres i ulike kjertler rundt i kroppen, og deretter fraktes med blodet til m\u00e5lcellene, som har reseptorer for det aktuelle hormonet. P\u00e5 denne m\u00e5ten er de hormonproduserende, endokrine, kjertlene med \u00e5 styre prosesser i hele kroppen. I denne artikkelserien vil jeg gi en kort innf\u00f8ring i dette systemet, som forh\u00e5pentligvis blir enkel \u00e5 forst\u00e5.\n\n## Endokrine kjertler\n\n\n\nEn endokrin kjertel er en kjertel som produserer et eller flere hormoner. I kroppen har vi flere spesialiserte endokrine kjertler, og disse vil jeg presentere i tre artikler.\n\nDel 1: Hypotalamus, hypofysen og binyrene\n\nDel 2: Skjoldbruskkjertelen, bukspyttkjertelen og fettvevet\n\nDel 3: Ovariene, testiklene og morkaken\n\nI tillegg til disse har vi hormonproduksjon flere steder i kroppen, blant annet i nyrene, leveren, hjertet og i mage-/tarmkanalen, men de kommer jeg ikke inn p\u00e5 i denne serien.\n\n## Hormonene\n\nVi har utrolig mange hormoner i kroppen, og de bidrar hovedsakelig til \u00e5 holde det indre milj\u00f8et konstant. Hormonene regulerer ulike prosesser i m\u00e5lcellene, og disse prosessene kan deles i fire hovedkategorier:\n\n1.  Metabolisme\n2.  Vekst og utvikling\n3.  Elektrolytt og v\u00e6skeomsetningen\n4.  Reproduksjon\n\nUtskillelsen av hormoner fra de endokrine kjertlene styres stort sett ved det som kalles negativ tilbakekoblingskontroll. Dette betyr at endring i aktiviteten i m\u00e5lorganet f\u00f8rer til endret utskillelse av hormoner. Dette bidrar til at det indre milj\u00f8et holdes konstant, noe som er viktig for at cellene skal f\u00e5 optimale forhold til \u00e5 fungere normalt. Hormoner deles inn i grupper etter hvordan de er bygget opp. Hovedgruppene er aminosyre- og fettsyreforbindelser (eks. T3, adrenalin), peptidhormoner (eks insulin og glukagon) og steroidhormoner (eks. testosteron).\n\nHormonene kan v\u00e6re enten vannl\u00f8selige eller fettl\u00f8selige. De vannl\u00f8selige hormonene fraktes som oftest fritt i blodet, mens de fettl\u00f8selige m\u00e5 bindes til transportproteiner. Det finnes spesifikke transportproteiner (globuliner), som binder til et bestemt hormon, og uspesifikke transportproteiner (albuminer), som kan binde til alle typer hormoner. S\u00e5 lenge hormonene er bundet til transportproteinene kan de ikke utf\u00f8re sin funksjon, s\u00e5 disse fungerer som et hormonlager i blodet, som beskytter oss mot skadevirkninger av for h\u00f8ye hormonkonsentrasjoner.\n\nM\u00e5lcellene for hormonene har reseptorer, enten i cellemembranen eller inne i selve cellen. N\u00e5r et hormon binder til en reseptor p\u00e5 eller i m\u00e5lcellen, settes det i gang en reaksjon inne i cellen som f\u00f8rer til den \u00f8nskede effekten. De forskjellige reseptortypene fungerer p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter, men dette prinsippet er det samme. Fettl\u00f8selige hormoner, f.eks. steroidhormonene kan bevege seg gjennom cellemembranen og binde til reseptorer inne i selve cellen. Antallet reseptorer kan reguleres, noe som ogs\u00e5 er med \u00e5 regulere styrken p\u00e5 hormonets virkninger.\n\nJeg vil presentere noen sentrale hormoner i egne artikler.\n\n  - Hypofysehormonene\n  - Skjoldbruskkjertelhormonene\n  - Insulin/glukagon\n  - Binyrehormonene\n  - Hormoner fra fettvevet\n  - Kj\u00f8nnshormonene\n\nHormonsystemet er veldig komplekst, men jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 fram grunnprinsippene p\u00e5 en enkel og forst\u00e5elig m\u00e5te. For en mer detaljert innf\u00f8ring b\u00f8r du opps\u00f8ke en bok i enten fysiologi eller endokrinologi.\n\n### 3 comments to En innf\u00f8ring i hormonsystemet\n\n  -  willy postma\n    \n    hva skjer n\u00e5r man tar anti \u00f8strogen? (femar)\n    \n      -  Vegard\n        \n        Jeg har forel\u00f8pig ikke noe godt svar til deg, men skal se om jeg kommer over det n\u00e5r jeg skal skrive om kj\u00f8nnshormonene. Hvis noen andre har et godt svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let til Willy er det bare \u00e5 fyre l\u00f8s\\!\n\n  -  Observat\u00f8r\n    \n    Det er en gestaltterapeut som sprer denne hormon-artikkelen sin p\u00e5 Facebook:\n    \n    http://bajahr.no/2012/12/21/fra-helvete-til-himmelen/\n    \n    Jeg vil v\u00e6re takknemlig om dere kan fortelle meg om den er etterrettelig, medisinsk sett?\n\n\n\nVegard (f.1988) er klinisk ern\u00e6ringsfysiolog og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen. Doktorgradsprosjektet sikter p\u00e5 \u00e5 studere hvordan metabolitter relatert til enkarbonmetabolismen og B-vitaminstatus kan knyttes til risikoen for hjertesykdom, og om de kan brukes til \u00e5 gi individrettede kostr\u00e5d til hjertepasienter. Vegard bruker mye tid p\u00e5 \u00e5 holde seg oppdater p\u00e5 hva som r\u00f8rer seg i kostholds-, trenings- og helseverden. Vegard har skrevet mange artikler og innlegg for ulike nettsider og medier, og er grunnlegger av Frisk og Funksjonell.\u00a0**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af7bf2ba-268d-42a4-a7b0-fc6a2df27cfa"}
{"url": "https://peab.no/presserom/nyheter-og-pressemeldinger/peab-bygger-kontorbygg-pa-evenes/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00054.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:04:12Z", "text": "**You are here:** Start  /  Presserom  /  Nyheter og pressemeldinger  /  Peab bygger kontorbygg p\u00e5 Evenes\nKontraktssignering\n\nKontraktssignering: Gro Skaar Knutsen (adm dir Peab Bj\u00f8rn Bygg) og Olaf Dobloug (direkt\u00f8r Forsvarsbygg kampflybase). Foto: Forsvarsbygg.\n\n02.02.2018\n\n# Peab bygger kontorbygg p\u00e5 Evenes\n\nPeab Bj\u00f8rn Bygg har f\u00e5tt i oppdrag fra Forsvarsbygg \u00e5 bygge et kontorbygg p\u00e5 Evenes flystasjon. Kontrakten har en verdi p\u00e5 ca. 18 MNOK eks. mva.\n\nDet er i forbindelse med den kommende utbyggingen p\u00e5 Evenes at Forsvarsbygg skal etablere et kontorbygg p\u00e5 flystasjonen. Bygget f\u00e5r sluse mot midlertidige brakkerigger, og oppf\u00f8res i to etasjer. Det skal inneholde seks kontorer, flere m\u00f8terom og kontorlandskap med 18 plasser. Peab Bj\u00f8rn Bygg er valgt som totalentrepren\u00f8r.\n\n\u2212 Dette er et viktig prosjekt for Peab Bj\u00f8rn Bygg. Vi har fulgt med p\u00e5 utviklingen i dette omr\u00e5det i flere \u00e5r, og er veldig klare for \u00e5 komme i gang med v\u00e5rt f\u00f8rste byggeprosjekt p\u00e5 Evenes, sier administrerende direkt\u00f8r Gro Skaar Knutsen i Peab Bj\u00f8rn Bygg.\n\n**En sv\u00e6rt viktig kunde**\n\nPeab Bj\u00f8rn Bygg har de siste 10 \u00e5rene hatt mange prosjekter sammen med Forsvarsbygg i Nord-Norge. Blant annet p\u00e5 Setermoen, Skjold og Bardufoss. Selskapet har bygd alt fra boliger til teknisk avanserte bygg, og gjennomf\u00f8rt renovering av vernede bygg for Forsvaret.\n\n\u2212 I Nord-Norge er Forsvaret og Forsvarsbygg en stor og viktig bidragsyter i lokalsamfunnene. Vi er en lokal entrepren\u00f8r med et sterkt engasjement for de lokalsamfunnene der vi bygger og bor. Derfor er Forsvarsbygg en sv\u00e6rt viktig kunde for oss, sier Gro Skaar Knutsen.\n\nKontorbygget p\u00e5 Evenes f\u00e5r et bruksareal p\u00e5 ca. 600 kvadratmeter. Oppstart er i mars og bygget skal overleveres i desember 2018. Peab Bj\u00f8rn Byggs prosjektleder er Bj\u00f8rn Fredrik Edvardsen. Nordic Arkitekter har tegnet bygget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5eb469fe-b4ca-476b-b610-478621899663"}
{"url": "http://glu17.wikidot.com/selvoppfatning-og-selvverd", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00363.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:38Z", "text": "# Grunnskolel\u00e6rerutdanning 1-7\nSelvoppfatning og selvverd omhandler hovedsakelig hvordan individet oppfatter seg selv og formes av andres reaksjoner.\n\nSkolefaglig og sosial selvoppfatning henger sammen  \nDen generelle selvoppfatningen handler om elevenes kognitive oppfatning av i hvilken grad eleven forst\u00e5r et fag, og sin egen oppfatning av seg selv innenfor disse fagene eller emnene.  \nMilj\u00f8et blant jevnaldrende sier mye om det er sosialt akseptert \u00e5 v\u00e6re flink p\u00e5 skolen. Effekten som skoleprestasjonene har p\u00e5 elevenes oppfatning av faget, b\u00f8r ikke n\u00f8dvendigvis v\u00e6re deres absolutte prestasjoner. Det kan derimot v\u00e6re prestasjoner sammenliknet med deres sosiale sammenligningsgruppe, som i dette tilfellet er klassen.\n\nForskning utf\u00f8rt av Marsh og Craven (2002) viser at elever som blir plassert i eliteklasser, f\u00e5r mindre selvoppfatning sammenliknet enn de som fortsetter p\u00e5 vanlige skoler. Det er viktig at dette blir n\u00f8ye gjennomtenkt da positiv selvoppfatning i skolesammenheng er viktig med tanke p\u00e5 videre utdanning.\n\nJevnaldergruppen som kilde til selvverd  \nFor \u00e5 oppn\u00e5 positiv selvverd i skolehverdagen, m\u00e5 elevene kunne ha det sosiale p\u00e5 plass blant sine jevnaldrende. Derfor vil de fleste elever oppleve det som vanskelig om de blir plassert i en gruppe med andre elever p\u00e5 et svakere niv\u00e5, og kan oppleve at dette holder dem tilbake i forhold til resten av klassen. Derfor er det ekstra viktig at l\u00e6rerne er med p\u00e5 \u00e5 styrke elevenes faglige potensiale.\n\nKan h\u00f8yt selvverd v\u00e6re problematisk?  \nMennesker med h\u00f8yt selvverd kan fort mene at de er mer sosiale og popul\u00e6re enn andre, disse meningene er som regel ikke st\u00f8ttet opp av andre. Og i en generell setting vil ikke mennesker med h\u00f8y selvverd sk\u00e5re mer p\u00e5 popularitet og v\u00e6rem\u00e5te enn de med lav selvverd. Dette er fordi de kan ha tendenser til \u00e5 st\u00f8te andre fra seg.\n\nStyrking av elevens selvverd \u2013 et tveegget sverd  \nHvis eleven f\u00e5r for h\u00f8yt selvverd, kan de bli for selvdyrkende eller \"h\u00f8ye p\u00e5 p\u00e6ra\" ovenfor andre elever. H\u00f8y selvverd er viktig for fremgang og livsglede, men dette p\u00e5 knyttes til adferd som ogs\u00e5 er akseptert av andre. Her blir det l\u00e6rerens jobb og gi elever ros n\u00e5r de viser framgang ut fra egne forutsetninger og adferd som er bra ovenfor b\u00e5de dem og andre.rkedelvdyrkende elvverd, kan denomtenkt da positiv selvoppfatning i skolesammenheng er viktig med tanke p\u00e5 videre utdannin\n\nAvslutning  \nSom dere ser s\u00e5 spiller jevnalderkulturen en viktig rolle n\u00e5r det kommer til barn og unges utvikling. Jevnaldrende p\u00e5virker alt fra barna sin innsats i skolehverdagen, til den sosiale hverdagen og unge sin oppfatning av seg selv.\n\npage revision: 0, last edited: 01 Sep 2010 06:51\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a97d8228-c0a1-4df1-8d64-c84eb416081e"}
{"url": "http://lagsbruk.no/Lagsbrukirorsla/Tromso.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:35:39Z", "text": "# Lagsbruk i Troms\u00f8\n\n\u00a0\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n**Troms Ungdomsfylking (TUF) sitt bruk:**\n\nKjelde: Lokalhistoriewiki\n\nSj\u00f8gata 45\u00a0og\u00a0Sj\u00f8gata 47a, b og c?\n\n## Kaffistova i Sj\u00f8gata\n\nEier var \u00abTrums fylke av Norigs Ungdomslag\u00bb, senere kjent som \u00abTroms Ungdomsfylking\u00bb. De kj\u00f8pte g\u00e5rden i 1915 etter \u00e5 ha v\u00e6rt leietaker fra 1908.\n\nKaffistova i Trums var tidlig ut med elektrisk lys: allerede i 1909 kommer en p\u00e5tegning p\u00e5 leiekontrakten med Wolmersen om at den elektriske lysinstallasjonen var Kaffistovas eiendom.\n\nKaren S\u00f8rhus, f. 1885 i Bardo, drev i 1910 kaf\u00e9en og delte toppetasjene med de tre tjenestepikene Ingbertine Thomassen, Kristine Skarrmann og Anna Nilsen. I 1916 reklamerte kaf\u00e9en med \"god og billeg mat, mange blad\". N\u00e5 var Marianne Lydersen bestyrerinne. Karen Brorstad drev \"Kaffistova i Sj\u00f8gata\" p\u00e5 20/30-tallet, i 1940 var Randi Sandeggen husmor. I 40 \u00e5r drev Troms ungdomsfylking \u00abKaffistova\u00bb i de samme lokalene, i s\u00f8renden av huset.\n\n\n\n\u00a0\nAnna Michalsen overtok med \u00abKaffestua kaf\u00e9\u00bb, ogs\u00e5 kjent som \"N\u00f8den\", i \u00e5rene 1955-64:\n\n\n\nTroms\u00f8 Museum - Universitetsmuseet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47a603d2-9a29-4cad-99ed-a9f7eead2a02"}
{"url": "http://snorresvenner.no/?p=148", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00054.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:12:18Z", "text": "# Kulturreise til Island\n\n  - February 4, 2016\n  - Kim Lingj\u00e6rde\n\n\nBli med p\u00e5 en kulturreise til Island med Foreningen Snorres Venner 2. \u2013\u00a05. september. Reykholt og Snorrastofa, Reykjavik, Borgarnes og Thingvellir, alt med et innhold\u00a0som garantert skal glede enhver\u00a0Snorrevenn. Du kan registrere din uforpliktende interesse for \u00e5 delta\u00a0ved \u00e5 sende en e-post til email@example.com. Det\u00a0er satt et forel\u00f8pig tak p\u00e5 40 deltagere. N\u00e5r du registrerer deg p\u00e5 forh\u00e5nd, er du sikret oppdatering og n\u00e6rmere opplysninger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "415957e4-2443-4fa6-9f70-dd4333a22f34"}
{"url": "http://friksol.blogspot.com/2008/05/jesus-jeg-er-s-lei-jeg-er-blakk-tett-i.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:05:34Z", "text": "## s\u00f8ndag 4. mai 2008\n\n### Infamous obsession\n\nJesus, jeg er s\u00e5 lei\\!  \nJeg er blakk, tett i nesa og veldig uforberedt til eksamen p\u00e5 tirsdag. I tillegg har jeg noe som kan minne om kols kombinert med halsbrann. Er du misunnelig? Sk\u00e5l for meg\\!  \n  \nNoe du kanskje burde v\u00e6re misunnelig p\u00e5 er det faktum at s\u00f8ndag for en uke siden var jeg p\u00e5 intimfest med b\u00e5de Drew fra Babyshambles og Carl, vokalisten i The Libertines. (Anledngen var afterpartiet til gratisfestivalen 'Love music. Hate racism' som virkelig fikk meg til \u00e5 glede meg til festival-sommer) Er egentlig ikke overbegeistret over noen av bandene, men skal ikke nekte for at jeg fikk litt \"tickely-feeling\" n\u00e5r de to stod en meter fra meg og spilte. Det verste var at jeg ikke visste hvem de var en gang, f\u00f8r dagen etter\\! Noen bare har den tilstedev\u00e6relsen som gj\u00f8r dem til stjerner. Tyra Banks, anyone? Nei, jeg tuller ikke. Keith Richards? Helen Mirren? Stjernekvaliteter blir ikke delt ut i fleng. Noen bare har dem.  \n  \n   \nCarl & Drew  \n  \nApropos stjerner og kjendiser, som dere kanskje f\u00e5tt med dere at jeg ved mange anledinginger blit kalt Kjendisdama? Grunnen; Jeg har en trist vane med \u00e5 f\u00e5 med meg alle kjendisnyhetene fra alle kjendisbloggene, bladene og tv-sendingene, samt at jeg blir veldig excited av \u00e5 se mennesker jeg bare har sett p\u00e5 tv og bilder f\u00f8r. Jeg ville ikke kalle det en besettelse i samme grad som Hans N's Siri Toller\u00f8d obession (no hard feelings, Hans, hehe, jeg tuller litt), men den er heller lite sunn og har f. eks. n\u00e5 f\u00f8rt til en f\u00e6l forkj\u00f8lelse (regn+premiere) rett f\u00f8r eksamen. For \u00e5 underbygge mitt poeng, skal jeg n\u00e5 drite meg fullstendig ut og ramse opp kjendisene jeg har sett den siste uken i tillegg til Carl & Drew. Christina Ricci, Guy Richie og ungene til Madonna og Susan Sarandon p\u00e5 premiere i Leicester Square. Deretter er jeg nesten 100% sikker p\u00e5 at jeg s\u00e5 Alexa Chung p\u00e5 Dazed & Confused utstilling i Old Street. N\u00e5 kommer nedturen: Jeg var p\u00e5 afterparty med selveste Mark Ronson, men det var s\u00e5 lite lokale og s\u00e5 mange folk, at jeg ikke klarte \u00e5 spotte ham. Nedtur\\! Oi, jeg trodde kanskje det var flere. Kanskje like greit? Jeg synes egentlig bare det er litt g\u00f8y+jeg har ikke s\u00e6rlig til liv. Her kommer en illustrasjon. Ble laget for ca et halvt \u00e5r siden da jeg fant min likesinnede i Hannah.  \n  \n  \nWARNING\\! Ikke les videre om du har ekstremt mye i mot Ma\\*\\*y-jokes.  \n  \n  \nMK Olsen, Ashley Olsen, Hannah McBride, Beth Ditto, Peaches Geldof, Sofia Lund, Alexa Chung, Ma\\*\\*y\n\n  \nEhm, JA\\! N\u00e5 skal jeg lese film historie. Ferdig p\u00e5 tirsdag\\!\\!\\! Da satser jeg p\u00e5 fint v\u00e6re og masse g\u00f8y\\!  \n  \n  \n*Piis\\!*  \n**  \n*Sofia*\n\n14:55           \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc28418e-d866-4ef6-8028-d1c87b3746ee"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/st.-laurentius-t%C3%A5rer-kasper-hoff-9788242155924", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:45:01Z", "text": "| ------------- | --------------- |\n| Forfatter:    | Kasper Hoff     |\n| Innbinding:   | Lydbok-CD       |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2013            |\n| Spilletid:    | 2:19            |\n| Forlag:       | Lydbokforl.     |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l          |\n| Oversatt av:  | Nordberg, Nils  |\n| Serie:        |                 |\n| ISBN/EAN:     | 9788242155924   |\n##### Omtale St. Laurentius' t\u00e5rer\n\n Kriminelt godt h\u00f8respill fra NRK Radioteatret\\! En russer har f\u00e5tt strupen revet ut og er blitt kastet fra t\u00e5rnet i den katolske domkirken i Oslo. Han etterlater seg en rapport fra Forsvarets Etterretningstjeneste, om en eksplosjon over Oslofjorden i 1982. Sammen med vennen Truls pr\u00f8ver journalisten Henrik \u00e5 finne ut mer om eksplosjonen, men alle spor ender blindt. Henrik snakker med det eneste vitnet til eksplosjonen - den psykotiske Anne Hansen, men hun forteller ham ingen ting. Og snart sl\u00e5r morderen til igjen. Oversatt og tilrettelagt av Nils Nordberg. Medvirkende: Henrik: Tobias Santelmann, Josefine: Stine Mari Fyrileiv, Martinsen: Anders Mordal ,Valvik: Fridtjov S\u00e5heim ,Truls: Jan Martin Johnsen, Vibeke Sejer: Anna Bache-Wiig m.fl.\n\n\nSt. Laurentius' t\u00e5rer\n\n##### B\u00f8ker i serien\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29bbd9a5-0845-41f2-82aa-9f399c707d2e"}
{"url": "http://ulff-blogger.blogspot.no/2014/07/besksteller-og-bloggregistrering.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:06:36Z", "text": "\n\nULFF-blogger er skrevet av medlemmer av Unge Lovende Forfatteres Forening (ULFF). Blogginnleggene har egenprodusert litteratur som sentralt n\u00f8kkelord, og ogs\u00e5 litteratur generelt. Bloggerne er skribenter, forfatterspirer, forfattere eller driver med egenprodusert litteratur i en eller annen form. De fra ULFF som vil v\u00e6re med \u00e5 blogge, er hjertelig velkommen\\! Du er selvsagt velkommen til \u00e5 f\u00f8lge og kommentere selv om du ikke er medlem:-)\n\n## torsdag 10. juli 2014\n\n### Bes\u00f8ksteller og registrering p\u00e5 Bloggurat.\n\nP\u00e5 grunn av sommerferie i ULFF, er det er en stund siden siste innlegg p\u00e5 ULFF-blogger n\u00e5.   \n  \n  \nSiste nytt er at bloggen\u00a0endelig er registrert p\u00e5 Bloggurat:\u00a0  \nhttp://bloggurat.net/minblogg/registrere/0e6fa499eb0d6df35ed9c10cf5306203ae5d2745  \nVi har\u00a0ventet litt med det, rett og slett for \u00e5 se hvordan\u00a0bloggprosjektet utviklet seg. Det er hyggelig \u00e5 se at\u00a0ULFF-blogger blir lest, men husk at du som medlem ogs\u00e5 er velkommen til \u00e5 skrive, kommentere og utvikle bloggen videre\\! Og det kan du gj\u00f8re helt uavhengig av om det er sommerferie, helg eller midt p\u00e5 natten om du vil :-)\n\n  \n  \nDet siste som skjedde i ULFF f\u00f8r sommerferien, var publiseringen av en artikkel om\u00a0skribentforeningen v\u00e5r, publisert\u00a0hos Norsk kunnskapsbevis (NOKUN), som   \njeg fortalte i\u00a0siste blogginnlegg. Den samme artikkelen vil ogs\u00e5 dukke opp p\u00e5 en annen ekstern nettside, som ogs\u00e5 er helt ny. Artikkelen ligger der allerede, men ettersom den nettsiden ikke er offisielt \u00e5pnet enda, kan vi vente med \u00e5 g\u00e5 i detaljer p\u00e5 dette.\n\n  \n  \nDe som har trykket artikkelen er\u00a0etter hva jeg forsto\u00a0nye nettsteder, og det var de som tok kontakt med ULFF for en god stund siden, med sp\u00f8rsm\u00e5l om jeg ville skrive en artikkel om ULFF hos dem.\n\n  \nHa en fortsatt god sommer,\u00a0 - det kommer mer snart\\! :-)  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "78756651-fa30-46a9-b28a-cda80bb0fcd5"}
{"url": "http://stoppjobbmobben.no/voksenmobbing.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:27:39Z", "text": "**MOBBING  \n**Mobbing kommer fra ordet mobb (pakk, p\u00f8bel, den r\u00e5 masse - Gyldendal 1965). Folk flest kjenner begrepet, men har ulike forestillinger om mobbens aktiviteter. Ett er sikkert - vi tar alle avstand fra mobbens gjerninger. Hvorfor tar vi ikke avstand fra mobbens gjerninger i arbeidsmilj\u00f8et? Vi har erfart at de konfliktutsatte f\u00e5r st\u00f8tte i \"korridorene\", men at kolleger enkeltvis er redd for \u00e5 st\u00e5 fram og gi st\u00f8tte av frykt for represalier - ofte med god grunn.\n\nMobbing er ikke det samme som harml\u00f8s fleip mellom arbeidskamerater, eller beklagelige og uheldige episoder i forbindelse med enkeltst\u00e5ende konflikter og uenighet i arbeidsmilj\u00f8et. Det er heller ikke lederens vudering av arbeidsinnsatsen til en ansatt, forutsatt at vurderingen er basert p\u00e5 faktiske forhold og blir forelagt den ansatte. SJM har dessverre erfart at slike vurderinger like ofte bygger p\u00e5 negative f\u00f8lelser for den konfliktutsatte, eller er oppkonstruert med bakgrunn i andre vikarierende motiver.\n\n**Mobbing p\u00e5 arbeidsplassen  \n**Mobbing/trakassering, psykisk vold, krenkende s\u00e6rbehandling og administrative overgrep er SJMs stikkord for mobbing p\u00e5 arbeidsplassen. Du er involvert i en mobbesak n\u00e5r du over en lengre periode, og forholdsvis regelmessig, er blitt utsatt for negative reaksjoner og handlinger i samme arbeidsfelleskap som for eksempel:\n\n\\- Plaging  \n\\- S\u00e5rende fleip og erting  \n\\- Utfrysing  \n\\- Utidig kontroll  \n\\- Negativ omtale \u2013 umuliggj\u00f8ring/bakvaskelse, sladder og rykter  \n\\- Tilbakeholdelse av informasjon/desinformasjon  \n\\- Nedvurdering av arbeidsprestasjoner  \n\\- Administrative forf\u00f8yninger  \n\\- Trusler og sjikane  \n\\- Utestengning, flytting og/eller redusering av arbeidsoppgaver\n\nI SJM kaller vi dette for \"psykisk vold satt i system\". Disse hersketeknikkene g\u00e5r igjen i de fleste sakene. Etter v\u00e5rt skj\u00f8nn er dette en godt planlagt og innl\u00e6rt strategi for \u00e5 f\u00e5 fjernet \"trusselen\" i arbeidsmilj\u00f8et.\n\nI ytterste konsekvens kommer du en dag til \"ryddet pult\" og blir fratatt dine arbeidsoppgaver - av forskere betegnet som \"indre eksil\". Du blir n\u00e5 utsatt for organisasjonsendringer og gjort overfl\u00f8dig. Oppsigelse kan bli neste skritt i prosessen.\u00a0\n\nDette foreg\u00e5r gjerne over tid, og blir av personalansvarlige gjerne bortforklart med uttrykket: \"Vi har foretatt noen administrative grep\". I SJM kaller vi det med rette for administrative overgrep, fordi den som utsettes for denne form for systematisk maktmisbruk, fratas enhver mulighet til \u00e5 forsvare seg. Og det er jo hensikten, men for noen kan det f\u00e5 katastrofale f\u00f8lger. Mobbing p\u00e5 arbeidsplassen kan v\u00e6re direkte livstruende.\n\n**Hvem blir mobbet?  \n**Du tror kanskje det er deg det er noe galt med?\u00a0FEIL\\!\n\nSJM er rimelig sikker p\u00e5 at du av en eller annen grunn blir oppfattet som en trussel i arbeidsmilj\u00f8et.\n\nKan problemet v\u00e6re at du ikke er en middelm\u00e5dighet? Eller kanskje du er en \"Varsler\", en som kollegene utnytter til \u00e5 ta opp problemer de selv ikke har mot til \u00e5 st\u00e5 frem med?\n\n**Dersom du blir utnyttet:  \n**- har du tenkt \u00e5 la deg utnytte ogs\u00e5 i fremtiden?  \n\\- for i neste omgang \u00e5 bli utpekt som syndebukk?  \n\\- for dernest \u00e5 oppleve at dine \"vennlige og omtenksomme kolleger\" vender deg ryggen?  \n\\- og deretter at de gjemmer seg bort \u2013 for ikke \u00e5 bli involvert, for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli utsatt selv?\n\nHar du kanskje opplevd et annet merkelig fenomen? Hvis du \"varsler\" og alt g\u00e5r bra, da str\u00f8mmer dine \"vennlige og omtenksomme kolleger\" til for \u00e5 dele \"seieren\" med deg, og n\u00e5r saken omtales senere er det alltid i \"vi-form\" \u2013 \"Husker du den gangen vi \u2026\u2026..?\".\n\n**Ikke la deg bruke mer\\!\\!\\!  \n**Skulle du likevel velge \u00e5 \"varsle\" \u2013 bruk lovverket. Da kan du unng\u00e5 \u00e5 bli umuliggjort samt \u00e5 bli utsatt for krenkende s\u00e6rbehandling og administrative overgrep. I SJM l\u00e6rer vi deg hvordan dette kan gj\u00f8res.\n\n*Copyright \u00a9 1999-2011 Stopp JobbMobben, oppdatert 8. februar 2011*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3edf7ad4-fafd-4425-9aff-d0ed1d2a359d"}
{"url": "http://docplayer.me/639607-Endre-bombepunktet-til-stotte-tiltak-og-frivillige-organisasjoner-som-har-gode-resultater.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:37:24Z", "text": "3 Legge til: \u00ab( ) der det er mulig\u00bb Oppland Unge \u00abAt alle kommuner skal v\u00e6re tilknyttet en d\u00f8gnbemannet barnevernsvakt\u00bb Legge til f\u00f8lgende tekst mellom \u00abinstitusjonsplass og \u00ablange k\u00f8er\u00bb: \u00abFor barn som krever at en av partene i fosterhjemmet m\u00e5 frikj\u00f8pes, vil dagens maksimale l\u00f8nnsutbetaling ved frikj\u00f8p medf\u00f8re at mennesker med h\u00f8y utdannelse og god inntjening ikke vil ta til seg barn med utfordringer.\u00bb Legge til f\u00f8lgende tekst etter \u00ab( ) rekruttere fosterhjem.\u00bb: \u00abDer mulighetene ligger til rette for det og er forsvarlig, m\u00e5 muligheten for \u00e5 plassere barn hos slektninger utforskes.\u00bb \u00abAt der forholdene ligger til rette for det og er forsvarlig, b\u00f8r barn bli plassert hos noen i familien\u00bb \u00abAt fosterforeldre som er frikj\u00f8pt og blir sykemeldt, skal f\u00e5 sykepenger fra dag \u00e9n\u00bb \u00abStyrke st\u00f8tteapparatet rundt forsterfamilier og styrke frikj\u00f8psordningen\u00bb \u00abLegge opp til mindre bruk av institusjoner\u00bb Endre til: \u00abBarnevernsbarn er overrepresentert p\u00e5 frafallstatistikken og arbeidsledighetsstatistikken. Alt for mange barnevernsbarn har mistet s\u00e5 mye pensum i sine turbulente \u00e5r at de mangler de n\u00f8dvendige verkt\u00f8yene for \u00e5 delta i samfunnet p\u00e5 linje med andre. Derfor mener at skolene m\u00e5 ha plikt til \u00e5 gi barn i barneverts omsorg tilpasset undervisning. 3\n\n\n\n\n\n\n\n13 Oslo Unge \u00abEndre departementsstrukturen for bedre ivareta samfunnssikkerhet og beredskap, samt klargj\u00f8re ansvar\u00bb Endre \u00abdepartementer\u00bb til \u00abavdelinger\u00bb \u00abOpprette et kart som viser antall operative politifolk\u00bb Stryke bombepunktet med tilh\u00f8rende tekst Stryke avsnittet med tilh\u00f8rende bombepunkt Legge til tekst: \u00abFor \u00e5 m\u00f8te dagens krav til cybersikkerhet og for \u00e5 finne svakheter i dagens infrastruktur er det n\u00f8dvendig \u00e5 rekruttere personer med denne kompetansen.\u00bb og og 675 Med tilh\u00f8rende bombepunkt: \u00abEn aktiv rekruttering av \u00abwhite hat hackers\u00bb som en forberedelse mot cybertrusler\u00bb Rogaland \u00abAt cybersikkerhet som domene administreres av forsvarsdepartementet\u00bb \u00abAt cybersikkerhet som domene administreres av ett departement\u00bb Legge til avsnitt: \u00abNasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har besluttet at det som en pr\u00f8veordning i \u00e5ret 2014 ikke lenger er n\u00f8dvendig \u00e5 s\u00f8ke om tillatelse for fotografering og filming fra luften med drone, ubemannede luftfart\u00f8y (UAS/UAV etc.), som opereres innenfor synsrekkevidde, s\u00e5 lenge den ikke er i n\u00e6rheten av eller over et restriksjonsomr\u00e5de. Utenom denne pr\u00f8veordningen er det ikke gjort noen endringer i regelverket i henhold til droner siden Dette omfatter ogs\u00e5 bruk av luftb\u00e5rne sensorer og er fortsatt s\u00f8knadspliktig. Det er heller ikke gjort noen endringer i regelverket n\u00e5r det gjelder droner utenfor synsrekkevidde, s\u00e5kalte FPV-baserte droner. Bruk av UAS m\u00e5 den dag i dag s\u00f8kes til gjennom NSM p\u00e5 lik linje med tillatelsene SAS, Norwegian, Ola Magnus Hersvik 13\n\n\n\n15 \u00abSikre politiets cybersikkerhet p\u00e5 de politistasjonene det anmeldes flest saker\u00bb Legge til: \u00abI norsk rettspraksis finnes det flere eksempler p\u00e5 at den siktede har blitt frikjent for den straffbare handlingen i straffesaken, hvorp\u00e5 vedkommende har blitt d\u00f8mt til \u00e5 betale erstatning for den samme handlingen i den sivile saken. Et eksempel er Karm\u00f8y-saken hvor retten kom til at den siktede ikke var skyldig i drap, men hvor han likevel ble d\u00f8mt til \u00e5 betale oppreisning til offerets foreldre. mener at en slik praktisering strider mot uskyldspresumsjonen i EMK artikkel 6 og at det derfor ikke skal v\u00e6re adgang til \u00e5 reise sivil sak som springer ut av den samme handlingen som straffesaken omhandler, dersom straffesakens utfall er at vedkommende blir frifunnet.\u00bb \u00abvil: - fjerne adgangen til \u00e5 reise sivil sak etter frifinnelse i straffesak\u00bb Mathias Meyer Hannah Atic 15\n\n\n\n STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6797fffa-3cf3-4d68-89bf-de3251ae8f5d"}
{"url": "https://fredrikstad.adamogeva.no/blog/100191488/adam-og-eva-fredrikstad?cat=Supermodels", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:57Z", "text": "# Model with a bang\\!\n\nPostet av Adam og Eva Fredrikstad den 19. Feb 2015\n\n****\n\n**Jeg har fulgt denne modellen p\u00e5 instagram en stund, og DIGGER sveisen og stilen.  \n**  \nHun har en fantastisk kul vri p\u00e5 en baby-bob, alltid med kort lugg og litt varierende lengde p\u00e5 resten. H\u00e5ret foran \u00f8rene er ogs\u00e5 kort. Bli inspirert av looken til @margauxbrooke\\!  \n  \n\n\n  \n\n\n  \n  \n*Bildene er hentet fra instagram, @margauxbrooke.  \n-----\n\n# Gisele\\!\n\nPostet av Adam og Eva Fredrikstad den 4. Apr 2014\n\n\\- Gisele Caroline B\u00fcndchen -  \n\u00a0Brasiliansk supermodell og skuespiller. B\u00fcndchen er av  \ntysk-brasiliansk avstamming, fantastisk dame\\!  \n  \nEnjoy & happy weekend\\!  \n  \n\u00a0  \n  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "996fea45-c77f-47aa-bf47-e48ff0a23c34"}
{"url": "http://bimmers.no/forums/topic/815066-djwiks-garage-nytt-tilskudd-04-e46/?page=2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:08Z", "text": "Skrevet Desember 4, 2017  \n\nJa lenge siden sist her n\u00e5\u00a0har vert en tur p\u00e5 ferie i USA og sett litt ekte bil ikke s\u00e5nne stille g\u00e5ende plast kasser som vi p\u00e5 d\u00f8d \u00e5 liv skal ha her hjemme\u00a0\n\nsamt en b\u00e5ttur med s\u00e5nn cruise b\u00e5t fra royal caribbien som var helt innafor gj\u00f8r gjerne det igjen\u00a0\n\nfikk sett litt irma \u00f8deleggelse og opprydding\u00a0\n\nhar ogs\u00e5 klart \u00e5 kr\u00e6sje e39en min litt da et r\u00e5dyr kom ut i veien ikke store skaden annet enn panser \u00e5 lykt\u00a0\n\n\n\nnoe som skjedde p\u00e5 vei til Gardermoen ironisk nok min forsikring dekket ikke skade etter p\u00e5kj\u00f8ring av dyr da jeg bare har delkasko\u00a0\n\ns\u00e5 f\u00e5r gleden av \u00e5 koste den selv\u00a0\n\nog til annen info s\u00e5 har jeg solgt tahoen min da jeg trengte litt mere cash denne mnd etter som jul er like dyrt som ferie\u00a0\n\nogs\u00e5 f\u00e5r jeg levert en BMW E39 i l\u00f8pet av mnd\u00a0\n\nDenne skal vist v\u00e6re tiln\u00e6rmet rust fri eller i veldig bra stand om ikke annet\u00a0\n\nmer om det n\u00e5r det kommer\u00a0\n\n\u00a0\n\nSkrevet Desember 10, 2017  \n\nE38 er n\u00e5 blitt registrert og skiltet Fikk tatt en diagnose p\u00e5 den n\u00e5 i Helgen hvor det blei funnet feil p\u00e5 kam sensor\u00a0\n\netter som den ikke g\u00e5r helt som den skal med tanke p\u00e5 at den drar litt d\u00e5rlig til tider \u00e5 begynner \u00e5 sutre litt etter vert n\u00e5r den blir kj\u00f8rt\u00a0\n\nhar virket som vanos problem egentlig men det l\u00e5 ingen feil kode p\u00e5 vanos\u00a0\n\nmen n\u00e5r kam sensor ikke virker s\u00e5 vet jo ikke hjernen hvilken posisjon kammen er i da vil den g\u00e5 d\u00e5rligere \u00a0Eller ikke g\u00e5 i det hele tatt\u00a0\n\nS\u00e5 har bestilt kam sensor hos koed s\u00e5 vi f\u00e5r se om problemet blir borte etter det\n\n\u00a0\nSkrevet Desember 16, 2017  \n\nSom tidligere nevnt ,e38 er s\u00e5 digg.:).\n\nHar brukt timer p\u00e5 Youtube og nettet og sett p\u00e5 disse og de er smashing \u2665.\n\nHadde jeg hatt plass og cadh,skulle jeg hatt en og bygdt Stance e38.\n\n  - Bosted:T\u00f8nsberg vestfold\n  - Kj\u00f8ret\u00f8y:bmw,chevy og hiace\n\nTidligere i kveld kom en bil jeg har venta p\u00e5 en stund\u00a0\n\n1997 E39 523iat\u00a0\n\nimportert til Norge i 2001 og kun 1 eier siden da \u00a0\n\nbilen er Montreal bl\u00e5\u00a0\n\ngreit utstyrt\n\nSort El skinn,Shadowline,M-ratt\u00a0\n\nrust fri\u00a0\n\nmotor \u00e5 gir g\u00e5tt rundt 100k km\n\nbilen er g\u00e5tt litt over 200k km\n\nstarter ikke PR dags dato og har st\u00e5tt i 2 \u00e5r Pga det\u00a0\n\nskal ta flere bilder i dags lys i m\u00e5rra\n\n\n\n\u00a0\nSkrevet Desember 30, 2017  \n\nS\u00e5pass ja, trodde ikke du var s\u00e5 bokstavelig n\u00e5r du skrev at interi\u00f8ret var gr\u00f8nt  Men tror den blir riktig s\u00e5 bra med litt kj\u00e6rleik. Spent p\u00e5 \u00e5 se sluttresultatet\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fa8380e-8be2-4ca7-8156-1f8b274d0347"}
{"url": "https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vedtak-i-fem-smakraftsaker/id2485165/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:37Z", "text": "# Vedtak i fem sm\u00e5kraftsaker\n\nNyhet | Dato: 21.04.2016  | Olje- og energidepartementet \n\nOlje- og energidepartementet har fattet vedtak i fem klagesaker som gjelder sm\u00e5 vannkraftverk i Nordland, Nord-Tr\u00f8ndelag, M\u00f8re og Romsdal og Sogn og Fjordane. Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) vedtak er fulgt i alle sakene.\n\nDet er gitt konsesjon til to av prosjektene. Konsesjonene kan bidra med om lag 21,4 gigawattimer (GWh) fornybar energiproduksjon \u00e5rlig, noe som tilsvarer forbruket til i overkant av 1000 husstander.\n\nN\u00e6rmere omtale av prosjektene:\n\n**Vollbekken kraftverk i Hemnes kommune i Nordland**\n\nDepartementet har opprettholdt NVEs vedtak om \u00e5 gi konsesjon til Vollbekken kraftverk. Kraftverket vil bidra med en \u00e5rlig produksjon p\u00e5 om lag 5 GWh. Departementet mener at en utbygging i tr\u00e5d med NVEs vedtak vil gi begrensede og akseptable ulemper for naturmangfold og brukerinteresser.\n\n**Fiskl\u00f8ysa kraftverk i Lierne kommune i Nord-Tr\u00f8ndelag**\n\nDepartementet har opprettholdt NVEs vedtak om \u00e5 gi konsesjon til Fiskl\u00f8ysa kraftverk. Kraftverket vil bidra med en \u00e5rlig produksjon p\u00e5 rundt 16,4 GWh. Departementet mener at en utbygging i tr\u00e5d med NVEs vedtak vil ha akseptable negative konsekvenser for naturmangfold, landskap og andre interesser.\n\n**Gimsdalselva kraftverk i Sykkylven kommune i M\u00f8re og Romsdal**\n\nDepartementet har opprettholdt NVEs vedtak om \u00e5 ikke gi konsesjon til Gimsdalselva kraftverk. Kraftverket kunne bidratt med en \u00e5rlig produksjon p\u00e5 om lag 12,5 GWh. Departementet mener at ulempene kraftverket vil ha for naturmangfold, landskap og friluftsliv er st\u00f8rre enn bidraget til ny fornybar energi og andre fordeler ved en utbygging.\n\n**Kroken kraftverk i Sykkylven kommune i M\u00f8re og Romsdal**\n\nDepartementet har opprettholdt NVEs vedtak om \u00e5 ikke gi konsesjon til Kroken kraftverk. Kraftverket kunne bidratt med en \u00e5rlig produksjon p\u00e5 inntil 17,4 GWh. Departementet mener at ulempene kraftverket vil ha for landskap, friluftsliv og naturmangfold er st\u00f8rre enn bidraget til ny fornybar energi og andre fordeler ved en utbygging.\n\n**Storelva kraftverk i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane**\n\nDepartementet har opprettholdt NVEs vedtak om \u00e5 ikke gi konsesjon til Storelva kraftverk. Kraftverket kunne bidratt med en \u00e5rlig produksjon p\u00e5 om lag 15,5 GWh. Departementet mener at ulempene for anadrom fisk er st\u00f8rre enn bidraget til ny fornybar energi og andre fordeler ved en utbygging.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3889f1a-e337-4864-afdc-4163d663e2ae"}
{"url": "http://poradymono.bitballoon.com/hus-og-komfort8/hvordan-vaske-ullp6084.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:19Z", "text": "\u00a0Vask ull og strikkede ting kan v\u00e6re i vannet med natron (. 1 ss L. 10 liter vann) - det vil friske fargen p\u00e5 produktet og eliminere lukten av svette. Fra lukten av svette vil hjelpe \u00e5 bli kvitt salt eddik (1-2 ss. L. 10 liter vann).<br />\n\u00a0\u00c5 vaske etter et produkt har v\u00e6rt mykere og fluffy, n\u00f8ye skyll den i vann med tillegg av glyserol (1 lm. L. 10 liter vann). Dersom det er behov for \u00e5 gjenopplive lysstyrken p\u00e5 farge, tilsett litt eddik i skylle.<br />\n\u00a0Sennep hjelp kvitte seg med fet flekker. For \u00e5 gj\u00f8re dette, en kopp t\u00f8rr sennep suge i vann og gni inntil v\u00e6skeoppslemningen. T\u00f8rk gjennom cheesecloth, legge til varm (40-45 \u00b0 C) vann (10 liter og la st\u00e5 i 2-3 timer. Vask ull ting i denne l\u00f8sningen uten tilsetting av vaskemidler.<br />\n\u00a0Svalyavsheesya ull Produktet kan gjenopplives p\u00e5 denne m\u00e5ten. Skyll produktet i vann med ammoniakk (3. L. 10 l) og la i samme l\u00f8sning daglig. Skyll grundig.<br />\n\u00a0S\u00e5 hvis du har et sp\u00f8rsm\u00e5l: \"Hva andre synes om meg? \"Denne treningen er for deg. Flere uker med trening - og du rozproschayetesya med en f\u00f8lelse av usikkerhet og tro p\u00e5 oss selv.<br />\n\u00a0Sjekk selv hvordan h\u00f8yt og tydelig du snakker, st\u00e5 eller pause. Ta opp og lytte til hans monolog s\u00e5 lenge til du blir forn\u00f8yd. S\u00f8rg for \u00e5 sikre resultatene: talk \"nye\" stemmen til noen p\u00e5 telefonen.<br />\n\u00a02. Ta et dypt \u00e5ndedrag. P\u00e5 utpust, smile. Og s\u00e5 et par ganger, nesten til automatisme. \u00d8ynene dine mens ogs\u00e5 skal skinne smil.<br />\n\u00a03. Ta en lukket stilling, krysser armene p\u00e5 brystet, la ned bena. Hva synes du? Og da de fleste \"rozkryytesya.\" Analysere hva du f\u00f8ler n\u00e5. Husk at f\u00f8lelsen.<br />\n\u00a04. Tenk deg at tunge tanker i hodet ditt spressovalys runde jern ball eller sm\u00e5stein.<br />\n\u00a0Skyv det ut av hodet mitt i sentrum av buken. Komplett ti meter - ryggraden rett, skuldre rettet, haken parallelt med gulvet. Se forskjellen mellom normal gangart og n\u00e5tid. Spore dine bevegelser og stillinger av usikkerhet og selvtillit. Fokusere p\u00e5 sistnevnte.<br />\n\u00a05. Hvis du aldri hadde gjort definerte handlinger - er det p\u00e5 tide \u00e5 begynne \u00e5 gj\u00f8re det.<br />\n\u00a0Minst en dag sidesprang. Utforske gatene med interessant representant for det motsatte kj\u00f8nn, Zavala familie og venneforesp\u00f8rsler, ringe venner, som ikke kommuniserer flere \u00e5r. Noen psykologer anbefaler ogs\u00e5 be om almisser p\u00e5 et offentlig sted eller kj\u00f8re T-banen dum lue. Dersom det under alle disse triksene du vil oppleve sjenanse Lat modig - ingen annen m\u00e5te. \u00a0\n\u00a0Det er ganske enkelt, fordi de kuttet planter generere sv\u00e6rt skj\u00f8r og delikat, men noen gj\u00f8r det fortsatt mulig, og til og med n\u00f8dvendig.<br />\n\u00a0F\u00f8rst, er det n\u00f8dvendig \u00e5 forberede blomstene f\u00f8r du setter dem i en vase.<br />\n\u00a0Dernest m\u00e5 du vite at forlengelse av levetiden av blomster p\u00e5virkes av mange faktorer, slik som deres belysning, servise, hvor de vil v\u00e6re, romtemperatur, n\u00e6rhet av andre farger, vannkvalitet, helte og andre.<br />\n\u00a0Vurdere disse faktorene i mer detalj.<br />\n\n\u00a0Ikke rush umiddelbart \u00e5 sette blomster i vannet hvis de ga deg det kalde v\u00e6ret. La bukett liten l\u00f8gn ned i et rom, blir vant til temperaturforskjellen. Du kan deretter fjerne alle bladene fra bunnen av stammen.\n<br />\n\n\u00a0Mesteparten av stammen b\u00f8r skylle under rennende vann, litt trim med en skarp kniv diagonalt. Selvf\u00f8lgelig b\u00f8r buketten kun plasseres i en ren vase og fyll og rent, kaldt vann, men selvf\u00f8lgelig, ikke kokt. Det beste alternativet ville v\u00e6re kildevann, renset eller filtrert husholdning drikkevann uten gass, kj\u00f8pt p\u00e5 supermarkedet, og tilsett vann til en spiseskje av vodka for bevaring og n\u00f8ytralisere bakterier p\u00e5 stilkene.\n<br />\n\n\u00a0Hvis du \u00f8nsker \u00e5 sette en sang i dekorative retter, for eksempel metall eller keramikk, pr\u00f8v \u00e5 sette dette vase og en mindre b\u00e5t laget av glass og har ham sette blomster.\n<br />\n\n\u00a0V\u00e6skeniv\u00e5et b\u00f8r v\u00e6re h\u00f8y, ettersom absorpsjon av vann farger er ikke bare i snitt, men hele overflaten av stammen.\n<br />\n\n\u00a0Det anbefales \u00e5 bytte vann daglig vekt eller ferskvann toppet opp til opprinnelig niv\u00e5.\n<br />\n\n\u00a0Ikke la blomstene i direkte sollys, til det beste stedet \u00e5 finne dem slaboosveschennom. Men hvis du ga en haug med ul\u00f8ste, tette knopper, de bare plassere lyset. Men s\u00e5, n\u00e5r knoppene er helt \u00e5pne, fremdeles flytte dem.\n<br />\n\n\u00a0Selvf\u00f8lgelig, i et varmt og tett rom blomstene visne mye raskere enn kj\u00f8lig, men ikke under.\n<br />\n\u00a0Dette r\u00e5d for de fleste farger, men det er fortsatt de blomstene som krever spesiell oppmerksomhet.<br />\n\u00a0For eksempel, gerbera, lyse, fargerike, positive. De b\u00f8r v\u00e6re nedsenket i vann for ikke mer enn 7-8 cm fra kutt stilkene, og legge spesiell gj\u00f8dsel som kan kj\u00f8pes i en hvilken som helst blomsterbutikk. Det er verdt pre og holde blomster i desinfeksjonsmiddel (litt rosa l\u00f8sning av kaliumpermanganat) og deretter omorganisere dem i en vase med n\u00e6ringsstoffer.<br />\n\u00a0F\u00f8r du setter rosene i en vase, suge i noen sekunder i meget varmt vann forberedt endene av stilkene. I vannet slik at du kan legge til en halv teskje sitronsyre. Og ikke glem, eventuelt fjerne visne blader.<br />\n\u00a0Darlings - orkideer plasserer bare i varmt vann og endre s\u00e5 ofte som mulig. Holde blomsten mot trekk og kulde. Men den hovmodige lilje, snarere som en skygge, kul og veldig kaldt vann.<br />\n\u00a0Det er modeller hvor materialet er impregnert med en spesiell forbindelse. De anbefales bare renseri, som vann kan forlate overflaten skilsmisse. Ikke vaske trekonstruksjoner, kan det hovne opp, med metall og plast ting er enklere. F\u00f8rst kan de bruke noen b\u00f8rste, selv t\u00f8ffe. P\u00e5 metalloverflaten betyr det \u00e5 sette spor. For det andre kan du ta noen vaskemiddel. Det viktigste - ikke b\u00f8y metallskinner og ikke holde dem for lenge i vannet for \u00e5 hindre korrosjon av materialet.<br />\n<strong>\u00a0Rene persienner</strong><br />\n\u00a0Som du vet, venetianske forskjellige type design - de er vannrett og loddrett. Avhengig av de ulike metoder for rengj\u00f8ring. Horisontale persienner - alternativet er mer komplisert. Mange smale skinner som de er dannet, er montert slik at det i ekspandert form de henger liten overlapping, slik at vaske dem vanskelig. I v\u00e5te smale spiler stokk ogs\u00e5 sammen, og da har de lenge skilt fra hverandre. Derfor trenger disse strukturene ikke anbefale helt gjennomv\u00e5t. Det er bedre \u00e5 gradvis slippe skinnene.<br />\n\u00a0N\u00e5r du vasker sterkt tilsmusset lamellene med en normal oppvaskmiddel. Hvis de ikke er for skitten, st\u00f8vsugd dem nok. Vask persienner kan v\u00e6re p\u00e5 badet, men s\u00e5 snart du er ferdig med denne prosedyren, b\u00f8r de henge til t\u00f8rk. N\u00e5r brettet, er det bedre \u00e5 ikke holde lenge, kan vinduet henger bare etter fullstendig t\u00f8rking.<br />\n\u00a0Dette designet er mer enkel. Faktisk, er det lett \u00e5 fjerne blinds og vaske bort st\u00f8vet av dem ogs\u00e5. Vanligvis metallskinner er sjeldne, og designet er laget av et spesielt stoff eller plast - den ene og den andre kan suge i s\u00e5pevann for en stund, og vask deretter med en b\u00f8rste eller syntetisk svamp. Hvis overflaten p\u00e5 skinnene er preget m\u00f8nster \u00e5 rense dem, kan du bruke en tannb\u00f8rste. Men kna og gni lamellene b\u00f8r ikke, fra dette, de kan miste formen. Etter inngrepet blinds m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 bruke h\u00e5ndkl\u00e6r og henge pent p\u00e5 plass.<br />\n\u00a0Hvordan \u00e5 vaske uten \u00e5 fjerne blinds? For \u00e5 gj\u00f8re dette, slipp dem og lukke lamellene. Deretter holder skodder p\u00e5 den nedre bar, overflaten skal t\u00f8rkes fra baksiden med en myk klut, pre-dynket i vaskemiddel. Det samme kan gjentas p\u00e5 forsiden. Gj\u00f8r det raskt mislykkes. Men hvis du trenger for \u00e5 takle arbeidet s\u00e5 snart som mulig, enklere \u00e5 st\u00f8vsuge de blinde. Riktig gj\u00f8res ved hjelp av m\u00f8belmunnstykket. Ogs\u00e5 i maskinvare butikker selger spesielle b\u00f8rster som lar deg fange opp st\u00f8v fra to sider. Du kan t\u00f8rke overflaten av blader v\u00e5tservietter, men det g\u00e5r ogs\u00e5 en lang tid. \u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "070ae881-41b7-4951-87ee-33537b18c147"}
{"url": "http://www.brumby.no/productdetails.php?product=797", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:49Z", "text": "\n\nWintec Comfort Pad  \n  \nFormst\u00f8pt st\u00f8tabsorberende salunderlag. Velg mellom jevn salpad eller pad som l\u00f8fter salen ekstra foran eller bak.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d95023cb-ec79-4143-bbae-737e4e6ea395"}
{"url": "https://www.cappelendammundervisning.no/_akademisk-skriving---en-skriveveiledning-9788202396824", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:47Z", "text": "| Innbinding:    | Heftet                                                                                                                                  |\n| Utgivelses\u00e5r:  | 2013                                                                                                                                    |\n| Antall sider:  | 112                                                                                                                                     |\n| Forlag:        | Cappelen Damm Akademisk                                                                                                                 |\n| Spr\u00e5k/m\u00e5lform: | Bokm\u00e5l                                                                                                                                  |\n| ISBN:          | 9788202396824                                                                                                                           |\n| Kategori:      | Pedagogikk og l\u00e6rerutdanning , Metode og studieteknikk , Lese- og skriveoppl\u00e6ring , Historie, religion og filosofi og Samfunnsvitenskap |\n| Fag:           | Historie, religion og filosofi, Lese- og skriveoppl\u00e6ring, Metode og studieteknikk                                                       |\n| Niv\u00e5:          | Akademisk                                                                                                                               |\n\n##### Om utgivelsen Akademisk skriving - en skriveveiledning\n\n \n\nDu kan lese og pugge s\u00e5 mye du orker, men det er de skriftlige arbeidene du produserer i l\u00f8pet av studiet du i hovedsak evalueres ut fra. Du f\u00e5r med andre ord ikke karakterer ut fra hva du kan, men ut fra hvordan du formidler dette i en tekst.\n\n**Akademisk skriving - en skriveveiledning** skal hjelpe deg til nettopp det: \u00e5 knekke den akademiske skrivekoden og f\u00e5 deg i gang med \u00e5 skrive tekster slik sensorene vil ha dem. \u00c5 bli flink til \u00e5 skrive krever \u00f8velse p\u00e5 lik linje med \u00e5 l\u00e6re \u00e5 spille piano eller \u00e5 bli en dyktig fotballspiller. Og den samme regelen gjelder her: Regelmessig \u00f8velse gj\u00f8r mester.\n\nForfatterne gir studentene pedagogiske r\u00e5d om hvordan de b\u00f8r jobbe med en tekst, hvordan de kan komme tidlig i gang med skrivingen, og hvordan de kan forst\u00e5 og gj\u00f8re bruk av den akademiske genren n\u00e5r de studerer. R\u00e5dene som gis illustreres med teksteksempler fra bachelor- og masteroppgaver.\n\nForfatterne har i en \u00e5rrekke undervist og veiledet studenter i f\u00f8rstesemesteremnet Akademisk skriving ved Universitetet i Bergen. Simen Andersen \u00d8yen er stipendiat ved Senter for vitenskapsteori (UiB) og Birger Solheim er f\u00f8rsteamanuensis ved Institutt for filosofi og f\u00f8rstesemesterstudier (UiB).\n\nI tillegg har Anders Johansen, professor i sakprosastudier (UiB), skrevet kapittelet \u00abSett i gang\\!\u00bb.\n\n\n\nBirger Solheim\n\nBirger Solheim er f\u00f8rsteamanuensis i tysk litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen og jobber n\u00e5 som faglig koordinator for Akademisk skriving. Han har publisert b\u00f8ker, vitenskapelige artikler, intervjuer, oversettelser og bokanmeldelser b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. I tillegg har han holdt en rekke foredrag og workshops om skriving for forskjellige fagmilj\u00f8er.\n\n\n\nAnders Johansen\n\nAnders Johansen (f. 1952) er utdannet sosialantropolog, og arbeider som professor i sakprosastudier ved Universitetet i Bergen. Han har utgitt en rekke essays, fag- og debattb\u00f8ker. I 2008 fikk han Spr\u00e5kprisen for \u00abfremragende bruk av norsk spr\u00e5k i sakprosa\u00bb. Siste b\u00f8ker: Skriv\\! H\u00e5ndverk i sakprosa (2009), Etter oss. Samtale p\u00e5 det siste (2010) og Kunnskapens spr\u00e5k. Skrivearbeid som forskningsmetode (2012).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dac9cfb-fc26-4a33-9086-a0dd6622eb4c"}
{"url": "http://stinest.blogg.no/1308504994_antrekk_190611.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:17Z", "text": "Var p\u00e5 munkholmen i dag med Kaja, Emilie og Kristin, utrolig koselig\\!\n\n\u00a0\n\n  \n\n\n  \njakke fra **cubus**, topp fra **hm**, shorts fra **cubus**, ring fra **ginatricot**, veske fra **mango**, sko fra **falkanger**\u00a0(?)\n\n**hva synes dere?**\n\n  \n\n\n  \nHANNA\n\n\n\nKjempe fint antrekk :-D\n\n19.jun.2011, 19:39  \n*URL: http://hannaglosvik.blogg.no*\n\nMARIEHI\n\n\n\nkjempefint\\! :D\n\n19.jun.2011, 19:47  \n*URL: http://www.mariehi.blogg.no*\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ef515ab-0b16-4b31-b529-e23147d61cb5"}
{"url": "http://www.kriweb.no/2009/07/31/grilling-i-regnet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:08:46Z", "text": "  - \n\n\n\n# Grilling i regnet\n\nDagen i dag startet ogs\u00e5 med litt s\u00e5r hals, irriterende.. men jeg er bare glad for at det ikke er verre, det blir bedre n\u00e5r jeg drikker noe varmt og jeg har ikke feber.  \nJeg var s\u00e5pass seig i dag at det kun\u00a0ble 30 min p\u00e5 ellipse, jeg pleier \u00e5 ha som m\u00e5l p\u00e5 40+, men noen ganger m\u00e5 man lytte til fornuften. Sliten og svett ble jeg, jeg hadde dessuten et styrkepass som ventet p\u00e5 meg og.  \nOverkroppen fikk kj\u00f8rt seg; skulderpress, sidehev/fronthev, omvendt peck-dec, chins med ass., brystpress, roing og cable pullover.\n\nSolen skinte et lite sekund s\u00e5 vi dro for \u00e5 grille, og akkurat idet vi satte oss og skulle slenge mat p\u00e5\u00a0webern\u00a0s\u00e5 kom regnet.. og ikke bare litt heller. Vi grillet uansett vi, og spiste inne.  \nJeg glemte \u00e5 ta bilde, men spiste salat (nei sier du det..) og en go' og mager grillp\u00f8lse samt en fiskeburger. Sistnevnte var veldig god, kj\u00f8pte coop sine egne \u2013 10g protein og 5g fett (pr 100g).\n\nJeg vet at jeg skriver og nevner Todd veldig mye, s\u00e5 jeg f\u00e5r benytte anledningen til \u00e5 skrive om Jack (D sin hund).  \nJack er en 5 \u00e5r gammel boxermann \u2013 blanding av dobermann og boxer \u2013 han er ser farlig ut, men er egentlig en reddhare. Er veldig snill, glemsk og full av energi.  \n\u00a0  \n\n\nDette innlegget ble skrevet i Annet, 31. juli 2009 av Kristine.\n\n## 10 tanker om \"Grilling i regnet\"\n\n1.  **synn\u00f8ve** 1. august 2009, kl. 07:30\n    Typisk at det regner n\u00e5r det ikke passer seg\\! \u2013 Det er sommer i Norge det\\!:lol:\n    Herlige bilder av deg og Jack\\! Syns han ser veldig snill ut jeg \ud83d\ude09\n    H\u00e5per du f\u00e5r en finfin helg, og at disse halsvondtene g\u00e5r bort \ud83d\ude00\n2.  **Anne** 1. august 2009, kl. 08:11\n    Kjempekoselige bilder\\! Han ser ganske snill ut, ja \ud83d\ude42  \n    Her fosset det ned i g\u00e5r, men er litt sol i dag, s\u00e5 vi skal pr\u00f8ve grillen i kveld. Riktig god bedring\\!\n3.  **Malin** 1. august 2009, kl. 09:26\n    Herlig bilde av dere to da \ud83d\ude42  \n    Jeg har alltid trodd at det er de store hundene som er de sinteste og farligste, men tror det er mer omvendt..  \n    Svigerinnen min har en Dobermann, og snillere hund skal du lete lenge etter. Ganske dum, men veldig snill \n    \u00c5 det med \u00e5 grille i regnet, er jo bare koslig. Hive p\u00e5 regnkl\u00e6r og st\u00f8vler \u00e5 spise under en paraply s\u00e5 har du din egen camping \ud83d\ude0e\n4.  **Yvonne** 1. august 2009, kl. 10:22\n    S\u00e5 fin hund, godt at jack ikke fikk boxser nesa da, hadde vel vert litt rart? fikk noen andre i kullet boxer nese? Jeg har en hvit boxser :razz:. H\u00e5per du kommer deg fort, s\u00e5nn at halsen din blir bra. \ud83d\ude1b Heldt ening at vi b\u00f8r st\u00f8tte verandre opp uansett hva det er. \ud83d\ude09 God bedring og gass p\u00e5 =) st\u00f8tter deg fullt ut husk d \ud83d\ude00\n5.  **Hilde** 1. august 2009, kl. 10:35\n    Jack er jo blanding av to skikkelig god-raser da, han bare M\u00c5 v\u00e6re god\\! \ud83d\ude42 Var Jack og Todd gamle da de flyttet sammen? Siden Jack var D sin, forstod jeg det slik at dere hadde med dere hvert deres husdyr inn i samboerskapet? Ble de fort venner? \ud83d\ude42\n6.  **Hanne** 1. august 2009, kl. 13:04\n    Selv p\u00e5 diett er det viktig \u00e5 huske p\u00e5 at man trenger \u00e5 roe ned litt en gang i blant\\! Et slikt l\u00f8p som du er i gang med n\u00e5 er jo av s\u00e5passe langvarig art at formen garantert vil svinge litt underveis, og som \u00abtil vanlig\u00bb vil da kroppen i blant ha behov for noen roligere dager. \u00c5 lytte til slike signaler og ta hensyn til en litt slappere kropp/sviktende vilje er meget fornuftig; det er bedre \u00e5 ta en roligere dag og to (med god samvittighet\\!) enn \u00e5 presse p\u00e5 til man plutselig f\u00f8ler seg utbrent, sliten og drittlei.\n    \u00abBedre f\u00f8re var..\u00bb osv \ud83d\ude00\n    Flotte bilder av Jack, knallfin blanding synes jeg.\n7.  **kriweb** Innleggsforfatter1. august 2009, kl. 15:33\n    Synn\u00f8ve: Og i dag skinner solen\\! \ud83d\ude00  \n    Tusen takk, blir bedre i halsen for hver dag.\n    Anne: Det er jo perfekt grillv\u00e6r i dag, kos dere masse\\!\n    Malin: Jeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt det inntrykket, dog ingen regler uten unntak.. Jack er \u00abglemsk\u00bb som vi kaller det, men veldig s\u00f8t og god.\n    Yvonne: Han er mer avlang i ansiktet ja, kjempefin. S\u00f8skene hans er helt like. Han har f\u00e5tt lekenheten fra boxer, s\u00e5 kan tenke meg at din er full av energi \ud83d\ude00  \n    Tusen takk \ud83d\ude42\n    Hilde: Jack var 3 \u00e5r og Todd kun 1 \u00e5r, og det gikk heldigvis greit. Jack synes alt som er mindre enn han (katter, sm\u00e5 hunder, barn osv) er stas. Dessuten er det Todd som er sjef \ud83d\ude09 Han l\u00f8per etter Jack og dasker han i hodet innimellom, men er snill og vasker han ogs\u00e5 \u2013 spesielt inni \u00f8rene. Tror det var greit at Jack kom inn p\u00e5 Todd sitt \u00abterritorium\u00bb og ikke omvendt.\n    Hanne: Ja det er s\u00e5nn jeg tenker og. Har kun kommet halvveis og da er det kjipt og bli syk og sengeliggende \u2013 da f\u00e5r man i hvert fall ikke gjort s\u00e5 mye. Dessuten m\u00e5 jeg v\u00e6re frisk til vi drar til Kypros p\u00e5 mandag \ud83d\ude00  \n    Jack er fin, skulle nesten hatt bildene i farger istedet.\n8.  **Camilla** 1. august 2009, kl. 20:25\n    Takk for r\u00e5dene ang.treningen \u2013 det funket veldig fint:-)veldig tungt og annerledes ,men definitivt ikke kjedelig\\!\n    God bedring\\!\n9.  **Annbj\u00f8rg** 1. august 2009, kl. 20:52\n    Fine bilder av deg og Jack. Jeg \u00f8nsker meg hund, men er litt usikker p\u00e5 hvordan den hadde blitt mottatt av jentepusen min. Tok det lang tid f\u00f8r Todd og Jack slappet av i hverandres n\u00e6rv\u00e6r?\n10. **kriweb** Innleggsforfatter2. august 2009, kl. 20:36\n    Jeg var ganske nerv\u00f8s, men det tok heldigvis ikke lang tid. Viktig at man viser hunden hvem som er \u00absjef\u00bb, og i et katt/hund tilfelle m\u00e5 det nesten bli katten. Passet p\u00e5 de f\u00f8rste dagene at Jack ikke ble irritert over at Todd snuste p\u00e5 maten hans (mange hunder misliker dette), men det var ikke noe problem. Todd kan til og med spise hans mat om han vil \ud83d\ude00  \n    Bruk mye tid i starten til \u00e5 v\u00e6re sammen med de begge to.\n\n### Velkommen\\!\n\n Jeg heter Kristine Weber og er litt over middels interessert i kosthold og trening. Her vil du bli servert sunn og proteinrik hverdagsmat og desserter, i tillegg til treningstips og inspirasjon.\n\nJeg er utdannet \u00f8konom, men jobber n\u00e5 som matblogger, kokebokforfatter og matspaltist for Shape-Up.\n\nJeg er mamma til to sm\u00e5 gutter p\u00e5 0 og 3 \u00e5r \u2665\n\nJeg har utgitt 5 kokeb\u00f8ker med sunne matretter, gluten- og sukkerfritt s\u00f8tt, kostholdsplaner og treningsprogrammer:\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd9a5c75-6621-4bde-9cb0-9792945b6698"}
{"url": "https://www.nrk.no/sorlandet/vannskader-pa-grand-i-flekkefjord-1.11655560", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:16:28Z", "text": "# Store vannskader p\u00e5 Grand hotell Flekkefjord\n\nGrand Hotell i Flekkefjord har f\u00e5tt store vannskader etter at sprinkleranlegget ble utl\u00f8st i natt, skriver avisen Agder.\n\n\n\n\n\nHans Erik Weiby @hansweiby Journalist\n\n  Publisert  08.04.2014, kl. 07.41 \n\n  Publisert  08.04.2014, kl. 07.41 \nNi av rommene p\u00e5 Grand Hotell er rammet av vannskadene, og flere gjester er flyttet til andre hoteller i byen.\n\n## \u2013 Et mareritt\n\nAlarmen gikk klokken 02.49 i natt og sprinkleranlegget ble utl\u00f8st p\u00e5 et av rommene. Dermed str\u00f8mmet vannet nedover etasjene i det nyrenoverte hotellet.\n\nDaglig leder Sigurd Bruhjell sier at lekkasjen har g\u00e5tt ut over hotellrom og kjelleretasjen.\n\nBrannvesenet kom raskt til hotellet, og fikk pumpet bort vann.\n\n**\u2013 Dette er et mareritt, og skal selvf\u00f8lgelig ikke skje. Det har skjedd en teknisk feil, og det f\u00f8rte til at sprinkleranlegget ble utl\u00f8st, sier daglig leder Sigurd Bruhjell til avisen Agder.**\n\n## Fortsatt drift\n\nBruhjell sier hotellet har 20 rom som ikke er ber\u00f8rt, s\u00e5 de kan fortsatt ta i mot gjester. Kj\u00f8kkenet og resepsjonen er ikke ber\u00f8rt av vannskadene.\n\nHan legger til at det er p\u00e5vist en teknisk feil p\u00e5 et av rommene i 2. etasje.\n\nN\u00e5 p\u00e5g\u00e5r et omfattende opprydningsarbeid i hotellet.\n\n\u2013 Det er nesten tragisk \u00e5 se hvor stor skade vannet har gjort. Men vi skal st\u00e5 p\u00e5, og hotellet skal v\u00e6re i full drift i l\u00f8pet av noen dager. Til helgen blir det \u00e5pent i puben, det kan jeg n\u00e6rmest love, sier Bruhjell til Agder.\n\n  Publisert  08.04.2014, kl. 07.41 \n\n### NRK anbefaler\n\n\n\n## En siste sol\u00adnedgang f\u00f8r paradis\u00f8ya stenger\n\nOm noen timer m\u00e5 turistene bort.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c20f1181-bf4c-4b17-8e26-082c0c58e95d"}
{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t1233-bagasjeromsgardin-til-mk4-selges-colorredsolgt-color", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:36:18Z", "text": "Hei\\! Dersom denne er svart og finmasket + at det g\u00e5r an \u00e5 bruke det i kombinasjon med bagasjeromstrekket, s\u00e5 kan det v\u00e6re interessant.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bab7f830-22f4-4e18-88f1-c0aaaee68f24"}
{"url": "http://docplayer.me/4189419-Heraldikk-i-slektsforsking.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:44:20Z", "text": "1 1 HERALDIKK I SLEKTSFORSKING Av Hans Cappelen, 2010 Det er grunn til \u00e5 sp\u00f8rre om vi virkelig kan bruke heraldikk i slektsforsking. Da snakker vi jo om v\u00e5penskjold, alts\u00e5 om heraldikk som er l\u00e6ren om v\u00e5penmerker. Og vi snakker om de personene som brukte slike v\u00e5pen. Det var det jo ikke alle og enhver som gjorde. Men det var nok flere brukere enn vi gjerne tror, og da kan v\u00e5pnene og heraldikken komme inn i slektsforskningen. N\u00e5 har heraldikken sine begrensninger, som s\u00e5 mange andre hjelpemidler. Her skal jeg si noe om b\u00e5de muligheter og fallgruver. Selv er jeg riktignok ikke s\u00e6rlig dreven i slektsforsking, men litt har jeg vel plukket opp 1 Hva kan heraldikken hjelpe til med i slektsforskning? S\u00e6rlig p\u00e5 f\u00f8lgende omr\u00e5der kan heraldikken v\u00e6re et hjelpemiddel: I ren slektsgransking: det vil si \u00e5 unders\u00f8ke om det er slektskapslinjer mellom personer I utvidete biografier, det vil si \u00e5 skaffe kjennskap til personer, deres personlighet, liv og milj\u00f8 Som illustrasjon for \u00e5 live opp en ren tekst; det vil si med dekorative farger og figurer. Jeg skal ta for meg de enkelte av disse punktene, men jeg skriver f\u00f8rst noe mer generelt om heraldikk og v\u00e5penskjold samt om hvem som brukte slike v\u00e5pen i Norge. Med denne kunnskapen som bakgrunn, tror jeg det blir lettere \u00e5 bruke heraldikken som hjelpemiddel for slektsforskingen. 2 Hva er heraldikk og v\u00e5penskjold? Heraldikk i snever forstand er l\u00e6ren om v\u00e5penskjold og da b\u00e5de om de eksisterende v\u00e5penskjoldene og om hvordan vi lager nye. Dessuten bruker vi betegnelsen heraldikk ofte n\u00e5r vi har ett eller flere v\u00e5penmerker, for eksempel Heraldikk Hedrum kirke p\u00e5 wikipedia. Som dere kanskje ser, har jeg her latt ordene v\u00e5pen, v\u00e5penskjold og v\u00e5penmerke bety akkurat det samme. Noen liker best det ene av disse ordene, noen foretrekker det andre eller tredje, mens jeg selv liker \u00e5 variere litt med alle tre.\n\n\n\n2 2 Fullt v\u00e5pen med farger, skjold, hjelm, hjelmklede og hjelmtegn:benkestokk i normalisert tegning fra 1600-tallet i \u00abBirgitte Seeblads v\u00e5penbok\u00bb Vi g\u00e5r n\u00e5 et skritt videre for \u00e5 se hva et v\u00e5penskjold er. Her er fem sentrale elementer: Et v\u00e5penskjold er visse (1) farger og (2) figurer i (3) en sammensetning som til vanlig blir brukt i tilknytning til et (4) skjold, og som blir brukt som (5) et kjennetegn. Vi ser av disse elementene at v\u00e5penskjold ikke er det samme som flagg som alltid skal ha en flaggduk. V\u00e5pnene er heller ikke bumerker som er enkle streker uten faste farger, og v\u00e5penmerker skiller seg fra segl som er ensfargede. Dessuten er varemerker og logoer noe annet, fordi de alltid skal ha samme form: varemerker og logoer kan ikke veksle mellom \u00e5 v\u00e6re med eller uten et s\u00e5 sentralt element som et skjold. Heraldikken er et fagfelt som er spesielt opptatt av de fem elementene i v\u00e5pen: det er bare bestemte typer farger og figurer, det er visse m\u00e5ter som disse settes sammen p\u00e5 til en enhet og plasseres innenfor, utenfor eller uten skjold. Til heraldikken h\u00f8rer ogs\u00e5 v\u00e5pnene som kjennetegn for fysiske eller juridiske personer. Heraldikken har egne tradisjoner og regler for alle disse elementene, men tradisjonene og reglene varierer med tid og sted. Noe annet er heller ikke \u00e5 vente: heraldikken har en sammenhengende utvikling helt fra middelalderen til i dag. Heraldikken har for \u00f8vrig utbredt seg ikke bare til alle europeiske land, men ogs\u00e5 til flere andre verdensdeler. Et v\u00e5penskjold skal minst best\u00e5 av en farge- og figursammensetning som til vanlig er gjengitt p\u00e5 et skjold, slik vi ser i moderne, norske kommunev\u00e5pen. Men p\u00e5 \u00f8vre skjoldkant kan det ogs\u00e5 st\u00e5 en hjelm med hjelmklede og hjelmtegn, slik vi ser i de fleste personlige v\u00e5penmerker etter middelalderen. I tillegg kommer i s\u00e6rtilfelle praktstykker : skjoldholdere, rangkrone, postament, b\u00e5nd med valgspr\u00e5k, ordenskjeder m.m.\n\n\n\n3 3 En av heraldikkens hovedregler er ikke farge p\u00e5 farge eller metall p\u00e5 metall. Med det mener vi at farger ikke skal grense mot farger og metall ikke grense mot metall (Neubecker:7). Regelen her er at de heraldiske fargene bare er de f\u00f8lgende enkle kategoriene: r\u00f8dt, bl\u00e5tt, svart, gr\u00f8nt, purpur og en figurs naturfarge. De heraldiske metallene er gull og s\u00f8lv, ofte gjengitt som gult og hvitt. I tillegg kommer pelsverkene hermelin (r\u00f8yskattskinn med haletipper) og gr\u00e5verk (ekornskinn) som kan brukes mot s\u00e5 vel farger som metaller. Fargene og metallene kalles for tinkturer (Neubecker:86). Jeg bruker imidlertid i denne artikkelen mest ordet farger som en fellesbetegnelse for heraldiske farger og metaller. Et par andre heraldiske hovedregler er: reduksjonsprinsippet som sier at det skal v\u00e6re bare f\u00e5 figurer i et v\u00e5penskjold, og abstraksjonsprinsippet som sier at v\u00e5penfigurer skal v\u00e6re abstrakte og generelle typer, ikke avbildninger av konkrete vesener, gjenstander og annet i naturen (Cappelen 1996). En hovedregel er at i v\u00e5penmerker skal figurene ikke v\u00e6re avbildet slik de er i naturen og p\u00e5 fotografier. Figurene i v\u00e5penskjold skal v\u00e6re stiliserte: de mest karakteristiske trekkene blir forst\u00f8rret, mens mindre viktige trekk blir utelatt (Neubecker:44-45, 84-85). Dette ser vi i tradisjonsrike figurer som \u00f8rn, l\u00f8ve, rose, stjerne og borg, men ogs\u00e5 i figurer som et tre, en okse og et sverd. Skal vi foretar en rendyrket heraldisk stilisering, s\u00e5 former vi figurene slik at de blir tydelige og lettkjennelige bare gjennom de ytre konturene eller silhuettene, uten at de innvendige hjelpestrekene blir n\u00f8dvendige for \u00e5 forst\u00e5 hva figurene forestiller. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r vi s\u00e5 \u00e5 si rene fargeflater, og vi snakker da om den heraldiske flatestilen (Cappelen: Heraldisk Tidsskrift 22/77). Strengt stiliserte skjold tegnet for Norske Slektsv\u00e5pen 1969 med senere fargelegging: Calmeyer, Holm, Munthe og Rynning Et sentralt poeng er at et v\u00e5penskjold ikke er en bestemt, konkret avbildning av et v\u00e5penmerke. Mange sp\u00f8r etter hva som er den originale avbildningen av et v\u00e5penmerke. Men da er de ikke oppmerksom p\u00e5 at ethvert v\u00e5penskjold kan avbildes p\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter. Det som er kjernen selve v\u00e5penskjoldet er et helt tenkt og abstrakt innhold som er stabilt og varig, mens formen - utf\u00f8relsen i avbildningene - kan variere veldig mye. For \u00e5 fastholde denne tankegangen, ble det tidlig utviklet en egen beskrivelsesteknikk for v\u00e5penskjoldene. Vi kaller denne teknikken for blasonering (Neubecker:42). Beskrivelsene i blasoneringer er bare av fargene, figurene og sammensetningen av disse. Det er dette vi kaller et v\u00e5pens innhold, i motsetning til v\u00e5penets form som vi ser i avbildningene. Samtidig\n\n og gr\u00e5verk (ekornskinn) som kan brukes mot s\u00e5 vel farger som metaller. Fargene og metallene kalles for tinkturer (Neubecker:86).\")\n\n4 4 kom det i bruk egne faguttrykk en terminologi - for de enkelte fargene, figurene og plasseringene av disse, b\u00e5de enkeltvis og som enheter. 3 Hvor finner vi mer om heraldikk? Den heraldiske faglitteraturen er ganske omfattende. Faglitteraturen har r\u00f8tter tilbake til middelalderens samlinger eller registre over v\u00e5pen de vi kaller v\u00e5penruller eller armorialer som det i utlandet er bevart flere av, til dels i avskrifter (Neubecker: ). Egne l\u00e6reb\u00f8ker kom etter hvert i England og p\u00e5 kontinentet fra 1400-tallet ikke minst etter at trykkekunsten ble oppfunnet og utbredt (Galbraith:72-73 og Neubecker: ). Det er ikke bevart skandinaviske v\u00e5penruller fra middelalderen, men skandinaviske kongers og enkelte andre stormenns v\u00e5pen er gjengitt i flere utenlandske v\u00e5penruller. Det finnes imidlertid fra slutten av 1500-tallet ogs\u00e5 skandinaviske opptegnelser og v\u00e5penboklignende manuskripter med v\u00e5pentegninger og til dels med v\u00e5penbeskrivelser og persondata. Norske former for v\u00e5penb\u00f8ker er samlingen til den norske Iver Hertzholm, dansken Friedrich Rostgaards v\u00e5penbok innsamlet i Norge av studenten Ole Nysted (\"D\u00f8ve Ole\"), og v\u00e5penboken etter lagmann Nicolas Bergh. Det finnes ogs\u00e5 v\u00e5penb\u00f8ker nedtegnet av Lisbet Bryske, Birgitte Knudsdatter Seeblad og andre danske adelsdamer, som fikk avtegnet flere norske person- og slektsv\u00e5pen i farger, til dels fra f\u00f8r 1500 (Christensen ). I Norge har vi ikke noen ren heraldisk l\u00e6rebok, men vi har noen artikler som gir en viss innf\u00f8ring i norsk heraldikk, bl.a. Munthe 1928, Tr\u00e6tteberg 1933 og Nissen Det er trykt noen b\u00f8ker med samlinger av norske v\u00e5penskjold for personer, slekter, byer og andre kommuner. Flere av disse b\u00f8kene har jeg listet opp sist i denne artikkelen. I Danmark og Sverige finnes b\u00e5de eldre og nyere l\u00e6reb\u00f8ker som alle har en spesiell vekt p\u00e5 heraldikken i sine egne land. De har i v\u00e5re naboland ogs\u00e5 noen oversatte, utenlandske b\u00f8ker og de b\u00f8kene g\u00e5r litt mer i bredden (von Volborth 1972 og Neubecker 1979). L\u00e6reb\u00f8kene er ofte bygd opp med egne kapitler for de fem elementene i v\u00e5pen som jeg nevner ovenfor. L\u00e6reb\u00f8kene har dessuten gjerne med en del undergrupper av v\u00e5pnenes elementer, samt kapitler om den historiske utviklingen og omtaler av noen tilgrensende emner. Heraldikken i England, Frankrike, Tyskland og andre land, har en del forskjellige tradisjoner seg imellom. Det er derfor ikke alt i disse landenes l\u00e6reb\u00f8ker som passer s\u00e5 godt til norske forhold. I Norge har vi hatt liten eller ingen kontroll med privatfolks v\u00e5penskjold, n\u00e5r unntas de noks\u00e5 f\u00e5tallige adelsbrevene der statsmyndigheten ( Kongen ) tildelte v\u00e5penskjold (Bartholdy 2007). Praksis har derfor utviklet seg ganske fritt hos oss b\u00e5de for hvordan v\u00e5pnene var og er, og for hvordan v\u00e5pnene ble og blir brukt. 4 Utbredelsen av v\u00e5penskjold De eldste v\u00e5pnene er fra siste halvdel av 1100-tallet i fransktalende omr\u00e5der. Deretter spredte de seg raskt videre til resten av Europa. En av grunnene til dette var at v\u00e5pnene var praktiske kjennetegn p\u00e5 krigsutstyr og sivile bruksomr\u00e5der som segl, kl\u00e6r, hus og innbo. En annen av grunnene var at v\u00e5pnenes innhold allerede var velkjent for mange rundt om i landene, bl.a.\n\n. Egne l\u00e6reb\u00f8ker kom etter hvert i England og p\u00e5 kontinentet fra 1400-tallet ikke minst etter at trykkekunsten ble oppfunnet og utbredt (Galbraith:72-73 og Neubecker:273-275).\")\n\n5 5 som fargesammensetninger og figurer p\u00e5 skjold og i faner, samt gjengitt som dekorasjoner p\u00e5 gjenstander, t\u00f8y og andre steder. Ikke minst var v\u00e5penmotivene kjent fordi de inneholder mange urgamle religi\u00f8se og verdslige symboler, slike som l\u00f8ve, \u00f8rn, drage, rose, borg, pilspiss, samt fargesettingene gull og r\u00f8dt, s\u00f8lv og bl\u00e5tt, gult og gr\u00f8nt m m. Dette var noe folk kunne se bl.a. i kirker og kirkekunst. F\u00f8r heraldikken kom til Norge p\u00e5 1200-tallet, var folk her allerede vel fortrolige med bl.a. kraftige skjoldbeslag, r\u00f8de kampskjold, gul- eller svartmalte skjold, stenger med merker eller faner vaiende i kamp, dragehoder i skipsstevner og andre utskj\u00e6ringer, fabeldyr, symbolske figurer og geometriske motiver p\u00e5 vevde t\u00f8ystykker m m. De f\u00f8rste v\u00e5pnene i Norge var kongens skjold med opprett l\u00f8ve og stormennenes segl med bj\u00f8rn, griff, hjelm holdt av to armer, lilje, \u00f8kser, skr\u00e5bjelke, skjoldbord og kombinerte figurer. Fargene i v\u00e5pnene kjenner vi for kongens del fra 1200-tallet, men ellers er det lite vi vet om andre folks farger f\u00f8r senmiddelalderen. Vi hadde i middelalderen norske personv\u00e5pen i segl, if\u00f8lge bokverket Norske Sigiller som har med personlige segl inntil \u00e5r Disse v\u00e5penseglene er s\u00e6rlig fra kongens menn, noen f\u00e5 kvinner, enkelte byfolk og noen andre. N\u00e5r vi kommer til 1600-tallet finner vi v\u00e5pen for b\u00f8nder, h\u00e5ndverkere, skippere, handelsfolk, sivile, geistlige og milit\u00e6re embets- og tjenestemenn. Noen var innvandrere og hadde med seg v\u00e5pen, men mange laget sine egne v\u00e5penmerker p\u00e5 norsk jord. Norske segl med v\u00e5pen fra tiden i Norske Sigiller: Basse Guttormsson, Bjarne Erlingsson, Gaute i Tolga, Jon Kollr og Jon Rangvaldsson. For en del av 1600-tallets v\u00e5pen kjenner vi ikke fargene, men bare figurene i og utenfor skjoldene. Dette er fordi vi kjenner disse v\u00e5pnene stort sett bare som avbildninger i ensfargede segl. Fargene finnes det mer av i kildene fra de etterf\u00f8lgende \u00e5rhundrene, men fortsatt er det bare i seglene vi har de fleste av de bevarte v\u00e5pnene. Vi har i Norge som i mange andre land, b\u00e5de bumerker og enkelte blandingsformer med bumerker sammenstilt med v\u00e5penfigurer i skjold. Dette ser vi i Norske Sigiller og for tiden etterp\u00e5, i flere bumerkeb\u00f8ker (bl.a. Str\u00f8mme 1943 og Haukanes 1944), i bygdeb\u00f8ker og i segl p\u00e5 dokumenter i arkivene.\n\n\n\n6 6 5 Segl og v\u00e5penskjold Nordmenn hadde mest behov for \u00e5 ha v\u00e5penskjold, n\u00e5r de ville ha v\u00e5pen som motiver i sine segl. Vi hadde lite av ridderliv og enda mindre av turneringer der deltakerne var prydet med v\u00e5pen p\u00e5 skjold, drakt, hestedekken og lansefane. Det var s\u00e6rlig i slike milj\u00f8er at heraldikken ble utviklet som system og fagomr\u00e5de ute i Europa. Men segl har vi bevart fra middelalderen, b\u00e5de i Norge og ellers i Europa. Med segl mener vi avtrykk av signeter som var enten et stempel, en signetring eller et lite vedheng til et kjede. Signetets flate ble presset inn i en voksklump slik at det ble et avtrykk, i tiden fra middelalderen og til litt inn p\u00e5 1600-tallet. Etter hvert ble signetavtrykket stemplet inn i et papirstykke over et lag voks, og senere direkte ned i r\u00f8d eller svart brevlakk. Et signet og et segl var en h\u00f8yst personlig ting som ble brukt sammen med eller i stedet for en persons underskrift. Segl ble derfor satt p\u00e5 viktige dokumenter, s\u00e5 som vitneprov og erkl\u00e6ringer, s\u00f8knader, brev, skj\u00f8ter og kontrakter. De seglene som er publisert i verket Norske Sigiller er b\u00e5de med v\u00e5pen og med bumerker, men uten gruppering etter yrker, stender, samfunnslag eller lignende. Et eget bokverk med de Norske Konge-Sigiller og andre Fyrste- Sigiller fra Middelalderen ble utgitt i Kristiania I Danmark og Sverige er ogs\u00e5 utgitt b\u00f8ker med personsegl fra middelalderen. Det norske riksarkivet har store seglsamlinger med mengder av lakksegl fra tiden etter middelalderen. V\u00e5penfigurene i seglene er systematisert og publisert i L\u00f8venskiolds bok som han har kalt en heraldisk n\u00f8kkel. Denne er en n\u00f8kkel fordi vi kan sl\u00e5 opp p\u00e5 figurnavn og identifisere figurer fra skjoldmerker og hjelmtegn med de slektsnavnene han har f\u00f8rt opp. Det er seglsamlinger andre steder i Norge og Nissen og Aases bok fra 1990 har publisert norske og utenlandske segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim. Vi har ikke bare segl fra embetsmenn og handelsstand. Ogs\u00e5 h\u00e5ndverkere, skippere og b\u00f8nder brukte segl. Atskillige av de seglene som fortsatt er bevart, er fra b\u00f8nder som gjorde tjeneste som lagrettemenn (Cappelen 2005). Norske b\u00f8nder er gjennom hundrevis av \u00e5r blitt utpekt som lagrettemenn for \u00e5 v\u00e6re meddommere p\u00e5 tinget. Det skulle v\u00e6re minst seks lagrettemenn med segl p\u00e5 en dom. Disse lagrettemennene skulle ogs\u00e5 bevitne dokumenter og vedlegg til lens- og fogderegnskaper, pante- og tingb\u00f8ker eller s\u00f8knader til kongen, samt fordele skattlegging m.m. \u00c5 v\u00e6re lagrettemann var en plikt og den gikk p\u00e5 omgang. Fra 1500-tallet kom det strenge p\u00e5bud om at alle lagrettemenn skulle ha signeter for \u00e5 besegle dokumentene, og at de skulle ta godt vare p\u00e5 sine signeter. Det hendte at lagrettemenn beseglet p\u00e5 feil m\u00e5te, som n\u00e5r de beseglet uten \u00e5 vite hva dommen gikk ut p\u00e5, eller de beseglet med en annen manns signet. Hvis de bekreftet noe som var l\u00f8gn eller falsk, kunne de bli straffet (Cappelen 2005).\n\n\n\n7 7 Opp gjennom 1700-tallet ble det ikke lenger segl, men underskriften med navnetrekket som var det avgj\u00f8rende for gyldigheten av dokumenter. Bruken av segl p\u00e5 dokumenter tok gradvis slutt p\u00e5 1800-tallet Hovedinnholdet i seglene, dvs. det sentrale motivet, er vanligvis et av de f\u00f8lgende 1. Et bumerke (enkle streker uten faste farger eller flater) -\u00c5mund Seim og Rasmus Nepstad, Hamre 1610 ST 2. Et monogram (forbokstaver som ofte er flettet sammen som en strekfigur) - Anders Larsen Berg. Han var lagrettemann i Land prestegjeld, Hadeland og Valdres fogderi 1661 MB 3. En allegori eller annet symbol (avbildninger av forskjellige slag figurer fra naturen og fantasien) - Sorenskriver Jacob Aars 1769 NSV 4. Et v\u00e5penskjold Kj\u00f8pmann Peder J. Flood, Skien, 1781 Det er sv\u00e6rt ofte at vi ikke kjenner et v\u00e5pen fra annet enn et ensfarget segl Enkelte av seglene har fra og med 1700-tallet, et bestemt skraveringssystem for \u00e5 betegne farger. Har vi ikke fargene, kan vi si at vi har et delvis eller ufullstendig v\u00e5pen, fordi alle figurer i et v\u00e5pen tenkes med farger, uansett om fargene kjennes eller ikke kjennes. En del segl har heraldiske figurer uten at de st\u00e5r med en skjoldform. Eksempler er stjerner, piler og planter bare en opprett l\u00f8ve har jeg ogs\u00e5 sett i en skippers segl (Cappelen 1996). Da kan det v\u00e6re at figurene er ment som v\u00e5penfigurer, fordi et v\u00e5penmerke kan bli gjengitt uten \u00e5 st\u00e5 i et skjold. Men i segl med figurer uten skjold er det ikke alltid s\u00e5 lett \u00e5 se om figurene er ment som v\u00e5penfigurer eller ikke. For \u00e5 finne ut av dette, m\u00e5 vi normalt ha flere avbildninger av v\u00e5penmerket. En allegorisk figur og et symbol kan jo ogs\u00e5 v\u00e6re ment som et kjennetegn, men trolig er ofte en slik figur bare ment som en ren dekorasjon i seglet. 6 B\u00f8nders v\u00e5penskjold Bruken av segl er mye av forklaringen p\u00e5 hvorfor b\u00f8nder tok i bruk v\u00e5penskjold selv om de ikke selv brukte kampskjold eller annet krigerutstyr. Allerede i middelalderen begynte enkelte b\u00f8nder \u00e5 bruke v\u00e5penskjold. Men de var ikke mange og det er bumerkene som var de vanlige motivene i bondesegl fra denne tiden. En del bumerker finner vi plassert innenfor en skjoldform i seglene, men sannsynligvis mente de fleste ikke at de dermed gjorde om bumerkene til rene v\u00e5penfigurer med faste farger.\n\n\n\n8 8 N\u00e5 er det ikke alltid s\u00e5 lett \u00e5 trekke skillet mellom b\u00f8nder og andre yrkesgrupper i middelalderen iallfall er det til dels uklare grenser mellom storb\u00f8nder, jordeiende byfolk, kongens menn, lavadel og andre makthavere. Mange hadde jordeiendommer som viktigste levevei, selv om de ogs\u00e5 var opptatt av andre gj\u00f8rem\u00e5l. Hvor tidlig det var at de f\u00f8rste b\u00f8ndene begynte \u00e5 bruke v\u00e5penskjold, har vi opplysninger om fra flere land. Men norske forhold har det v\u00e6rt forsket mindre i. Hvilke av v\u00e5re middelaldersegl med v\u00e5pen er fra b\u00f8nder? For en som ikke har studert personene og dokumentene n\u00e6rmere, er det vanskelig \u00e5 si noe sikkert. I Norske Sigiller er de eldste seglene fra riddere, lendermenn, sysselmenn og lagmenn. Om noen av de neste seglene fra 1300-tallet er bondesegl, st\u00e5r igjen \u00e5 unders\u00f8ke. Vi ser at en rekke av segleierne har stedsnavn knyttet til personnavnene, for eksempel L\u00f8ten (Norske Sigiller nr 60) og Andvord (nr 243), uten at jeg vet hvor mange av disse personene som var b\u00f8nder. Omskriftene i seglene sier ikke noe om de var b\u00f8nder. Et stort antall norske segl i tiden er bondesegl (Tr\u00e6tteberg i KLNM 2: ). Situasjonen i Norge er at vi har noks\u00e5 liten oversikt over hva som finnes av bondev\u00e5pen i seglmaterialet. Noe mer vil vi f\u00e5 vite med publiseringen av de mange seglene som b\u00f8nder satt p\u00e5 fullmaktene til kongehyllingene i 1591 og Det er Norsk Slektshistorisk Forening som arbeider med utgivelse av disse seglene. Etter det jeg kjenner til, viser dette materialet flere v\u00e5penmerker brukt av b\u00f8nder. Enkelte av disse seglene fra hyllingene er allerede gjengitt i tidsskriftartikler, bygdeb\u00f8ker og b\u00f8kene om bumerker. Fra ca 1500 til ut p\u00e5 1700 tallet har vi en mengde tegninger av bumerker fra Hardanger og Sunnm\u00f8re, i de to store b\u00f8kene av Str\u00f8mme 1943 og Haukanes Men der er det noks\u00e5 f\u00e5 skisser av segl med heraldiske figurer. De figurtypene som vi ser der, kjenner vi igjen fra andre v\u00e5penskjold i samtiden og noen fra Norske Sigiller. S\u00e6rlig en \u00f8ks i og uten skjold var en popul\u00e6r figur. Det er over 100 segl med \u00f8kser i tiden , og av disse er ca 40 i skjold (Hallvard Tr\u00e6tteberg i KLNM bind 2). Ogs\u00e5 kors og korsstaver var vanlige Skjold med skr\u00e5 firedeling i segl fra Anders Nilsson, Flora, Kinn Skjold som kan tolkes b\u00e5de som bumerke og som to motvendte triangler med et oppvoksende kors (segl fra lagrettemann Tormo Vestrum, Hedrum, p\u00e5 hyllingsfullmakt i 1591). 3. Skjold fra v\u00e5penet til\n\n\n\n9 9 Ellef Simenss\u00f8n Fougner (d\u00f8d 1812) som var av bondeslekt fra Gausdal (nytegnet i Norske Slektsv\u00e5pen 1969 og senere fargelagt) En del figurer er felles for bumerker og v\u00e5penskjold, s\u00e5 det kan diskuteres om slike figurer er rene strekmerker, eller om de ogs\u00e5 har v\u00e6rt gjengitt som flatefigurer og i skjold. Jeg tenker ikke bare p\u00e5 \u00f8ks og kors, men ogs\u00e5 p\u00e5 rent geometriske figurer, som triangler, sirkler, kvadrater, vinkler og lignende. I tillegg har vi de gamle, abstrakte og internasjonale figurene, som fem- og sekstakkete stjerner (pentagram og heksagram) gjengitt i en sammenhengende strek, hakekors, samt tre sammenstilte trekanter i trikvetra. Dessuten kommer vi sv\u00e6rt n\u00e6r heraldiske figurtyper, n\u00e5r vi ser p\u00e5 de stiliserte utgavene av hjerte, anker, pil og armbr\u00f8st. Alle disse kan tenkes \u00e5 st\u00e5 i b\u00e5de bumerker og v\u00e5pen, og bumerkeb\u00f8kene har med en stor mengde slike figurer. Bondesegl med mer typiske v\u00e5penfigurer er Guds lam med flagg, Agnus Dei (Str\u00f8mme:338) Fugl (Str\u00f8mme:420) Fugl p\u00e5 kvist (Str\u00f8mme:118, 132, 168, 180, 216, 278, 352, 372, 390) Fugl med blad i nebbet (Str\u00f8mme:310) Griff (Str\u00f8mme:374) Hjort (Str\u00f8mme:354) Pelikan? (Str\u00f8mme:240) Plante (Str\u00f8mme:222, 254, 330, 342 (?), 418) Flere av bondelensmennene hadde seglmotiver som er eller ligger veldig n\u00e6r v\u00e5penskjold, bl.a. fra og 1700-tallene: b\u00e5t (Str\u00f8mme:404) dyr (Str\u00f8mme:348, 372, 380) dyrehoder (Str\u00f8mme:58) kvinneskikkelsen Fortuna (Str\u00f8mme:318, 336, 390) fugl (Str\u00f8mme:348) fugl p\u00e5 kvist (Str\u00f8mme:194, 308) mannsfigur (Str\u00f8mme:81) plante (Str\u00f8mme:184, 308, 348) Noen b\u00f8nder som har v\u00e5pen og som er p\u00e5 grensen til \u00e5 v\u00e6re adel, er omtalt av Haukanes. Det er galten til Galte eller Galtung (Haukanes:23, 101, 248, 281 og Norske Sigiller nr 928, 946, 1089 og 1308). Og det er ruter og ormer hos etterkommere av Losna\u00e6tten eller hos folk som p\u00e5 annen m\u00e5te hadde tilknytning til denne \u00e6tten (Haukanes:25 og plansje 1, 12, 88, 95, 111, 281 og Norske Sigiller nr 861 og 948). B\u00f8nders v\u00e5penskjold er innholdet i Krags bok bind II. Han har der tegnet av segl fra b\u00f8nder i de gamle fogderiene Aker, Follo, Nedre og \u00d8vre Romerike. Seglene er fra tiden og Krag har bare tatt med de som har rene v\u00e5penskjold. Krag har derfor ikke med bumerker som\n\n gjengitt i en sammenhengende strek, hakekors, samt tre sammenstilte\")\n\n10 10 st\u00e5r i skjold, og ikke heraldiske figurer som i seglene ikke st\u00e5r i skjold. Noe over halvparten av v\u00e5pnene i Krag II har ogs\u00e5 hjelmer, de fleste av disse har dessuten hjelmtegn og hjelmklede. Gulbrand Jonsrud, ca 1725, bonde i B\u00e6rum. Krags v\u00e5pentegning fra segl V\u00e5pnene hos Krag II har b\u00e5de de figurene som jeg nevner ovenfor fra bumerkeb\u00f8kene, og bl.a. disse figurene Tre roser med stilker og blad Kl\u00f8vd skjold med mange sm\u00e5 spisser i 1. felt Firedeling med alle feltene skr\u00e5delt \u00d8rneklo Skr\u00e5bjelke Stubbe med kvist To vesselhorn Timeglass H\u00e5nd ut fra en sky og holder en gren (?) Bjelke med stjerner over og under Hestehode Harniskkledt arm med sverd Mann med b\u00f8rse over skulderen Valknute Hammer Arm ut fra en sky og trekker i en klokke D\u00f8dningehode p\u00e5 krysslagte knokler I Danmark kjennes flere v\u00e5penskjold i bondesegl allerede fra middelalderen. Den danske bonden Knud Nielsen hadde i 1363 et skjold med en lilje omgitt av \u00e5tte femtakkete stjerner, og bonden Niels Nielsen hadde i 1392 et skjold med en tresko. (Verwohlt s ). V\u00e5pen fra b\u00f8nder p\u00e5 1300-tallet kjennes fra bl.a. Frankrike, Friesland, Niedersachsen og Sveits (Mathieu 1946:34 og Galbraith 1977:42 og 52). Det er en side med 20 svenske bondev\u00e5pen fra 1700-tallet i B\u00e4ckmark och Wasling:25. Noen av v\u00e5pnene er med bare skjold, mens andre ogs\u00e5 har hjelm, hjelmtegn og hjelmklede. Figurene i v\u00e5pnene tilsvarer de vi har i samtidens norske bondev\u00e5pen.\n\n Bjelke med stjerner over og under Hestehode Harniskkledt arm med sverd Mann med b\u00f8rse over skulderen Valknute Hammer Arm ut fra en sky og trekker i en klokke D\u00f8dningehode p\u00e5 krysslagte knokler I\")\n\n11 11 7 Byfolks v\u00e5penskjold Allerede fra 1200-tallet har franske borgere og andre byfolk brukt v\u00e5penskjold med vanlige heraldiske figurer. Det finnes segl med v\u00e5penfigurer som en l\u00f8ve, en sparre fulgt av tre hansker, en \u00f8rn, et kors og stjerner (Mathieu:31-32). Lignende ser vi i andre europeiske land (Galbraith:43). Fra 1300-tallet kjennes flere borgerv\u00e5pen i de skandinaviske landene, med de par eldste i Danmark fra sist p\u00e5 1200-tallet (Verwohlt:97-104). Uten at jeg har unders\u00f8kt det n\u00e6rmere, virker det som en del av v\u00e5penseglene fra 1300-tallet i Norske Sigiller er fra r\u00e5dmenn, h\u00e5ndverkere og andre borgere i byer, for eksempel nr 294, 611, 614, 1011, 1024, 1049 og Mange byfolk brukte segl og noen hadde behov for \u00e5 merke b\u00e5de egne gjenstander og varer som de produserte og /eller solgte. En medvirkende \u00e5rsak til oppkomsten av mange v\u00e5pen, var nok ogs\u00e5 skiltene p\u00e5 hus i byene. Disse skiltene kunne v\u00e6re malte trebrett p\u00e5 husfasadene. De hadde enkle farger og figurer, som roser og stjerner, svarte, r\u00f8de og gylne bj\u00f8rner, l\u00f8ver, svaner, \u00f8rner og hjorter (Verwohlt:102). For herberger ga kong Christian II s danske byrett av 1522, p\u00e5bud om \u00e5 ha husskilt med figurer som l\u00f8ve, hjort, griff, m\u00e5ne, stjerne (Verwohlt:102). Samtidig ble herbergene p\u00e5lagt \u00e5 ta sine navn fra disse figurene(verwohlt:102). B\u00e5de h\u00e5ndverkere og h\u00e5ndverkerlaug har hatt v\u00e5penskjold siden middelalderen (Neubecker:83, ). Sv\u00e6rt ofte har de v\u00e5penfigurer som er redskaper stilisert, gitt farger og satt i skjold og hjelmtegn. Blant danske segl er det ett med hammer og tang i skjold fra en smed p\u00e5 1200-tallet, samt skjold med saks henholdsvis barberkniv, fra 1400-tallet (Verwohlt:102). I Norge har vi fra 1300-tallet tre smeders segl med hammer og tang i sirkelrunde felt (Norske Sigiller nr 199, 611, 723). Hammer og tang i rundt segl for Emund Bjarnesson Smider i 1330 (Norske Sigiller nr 199) I flere europeiske byer, s\u00e6rlig i Sveits, hadde laugene egne samlinger av medlemmenes v\u00e5pen, vakkert avbildet med fulle farger. Fra bakerne i Luzern er det bevart en v\u00e5penrulle fra 1408, der medlemmenes skjold og navn er gjengitt (Galbraith:48). Fra garverne i Solothurn finnes en stor bordflate med medlemsv\u00e5pen i sirkler og p\u00e5begynt i 1594 (Neubecker: ). B\u00e5tbyggerlauget i Z\u00fcrich ga i 1605 en glassrute til et vertshus med medlemmenes skjold p\u00e5 (Neubecker:264).\n\n\n\n12 12 N\u00e5r vi kommer oss inn p\u00e5 og 1700-tallene, blir vi m\u00f8tt av mange norske byfolk med v\u00e5penskjold. Da er kildetilfanget stadig mer rikholdig. Det kan v\u00e6re v\u00e5pen laget p\u00e5 norsk jord eller v\u00e5pen medbrakt av innvandrere fra v\u00e5re naboland eller fra tysk-, engelsk- og franskspr\u00e5klige omr\u00e5der. V\u00e5pnenes farger, figurer og sammensetninger av disse viser de fleste av heraldikkens vanlige typer. P\u00e5 den tid opptrer en del allegoriske figurer i skjold og p\u00e5 hjelm: Fortuna med skipsseilet over hodet, Spes som holder ankeret, duen med bladet i nebbet, d\u00f8dninghodet med planter som vokser opp og Guds lam med seiersfanen. Avbildningene viser ofte noks\u00e5 naturalistiske og lite stiliserte figurer noen ganger har skjoldene de rene naturbilder av landskap med skogholt, fjell og stjerner. En stor del av v\u00e5pnene i min bok Norske slektsv\u00e5pen stammer fra borgere p\u00e5 og 1700tallene. Fra da av er det ikke bare segl, men ogs\u00e5 mange gjenstander som er bevart. Vi har slikt som graverte v\u00e5pen p\u00e5 metall og glass, v\u00e5pen utsk\u00e5ret og malt p\u00e5 epitafier i kirker og annet inventar, broderier p\u00e5 t\u00f8y m. m. For en del byfolk kan det v\u00e6re flytende grenser mellom borgere i byene og menn i kongens tjeneste eller adelige. N\u00e5r vi ser p\u00e5 slekter og slektskapslinjer, s\u00e5 finner vi mye gjensidig rekruttering mellom disse gruppene i befolkningen Selvtatte v\u00e5pen: 1. Krefting, 1500-tallet, Tyskland. 2. Heyerdahl, 1700-tallet, Norge. 3. Selmer, 1600-tallet, Norge 8 Embets- og tjenestemennenes v\u00e5penskjold For personer i kongens og statsmaktens tjeneste, har vi mange v\u00e5penskjold. Det er mange slike allerede i Norske Sigiller, bl.a. for lagmenn, sysselmenn og for kongens ombudsmenn. I unionstiden med Danmark hadde en rekke danske adelspersoner tjeneste i Norge som myndigheter og representanter for statsmakten i K\u00f8benhavn. Mange av disse hadde med seg v\u00e5penskjold. Vi ser v\u00e5pnene deres ikke bare i segl p\u00e5 mange dokumenter, men ogs\u00e5 p\u00e5 altertavler, kirkes\u00f8lv og annet inventar fra tiden etter reformasjonen. Det skjedde noe i 1679 som ga en inspirasjon for unionstidens embets- og tjenestemenn til \u00e5 lage seg og ta i bruk egne v\u00e5penskjold, dersom de ikke allerede hadde v\u00e5penmerke. Den 11. februar 1679 kunngjorde enevoldskongen at embets- og tjenestemenn (kalt kongelige betjenter ) kunne sette en b\u00f8ylehjelm p\u00e5 sine skjold (Neubecker:148). Dermed forutsatte kongemakten at embets- og tjenestemenn allerede hadde sine v\u00e5penmerker og at de da kunne\n\n\n\n13 13 v\u00e6re selvtatte. Det vil si at det ikke var n\u00f8dvendig \u00e5 innhente noen kongelig tillatelse til \u00e5 ta seg v\u00e5penskjold p\u00e5 egen h\u00e5nd. Noe forbud mot at folk fritt kunne ta seg nye v\u00e5penskjold, kom aldri i Danmark-Norge. For tiden har vi Krags bok bind I. Den inneholder en lang rekke v\u00e5penmerker for de sivile embetsmennene b\u00e5de verdslige og geistlige, adelige s\u00e5 vel som ikke adelige. Slike personers v\u00e5penskjold er kjent fra de fleste europeiske landene. I disse v\u00e5pnene finner vi alle heraldikkens figurer, det er skjoldinndelinger og geometriske figurer ( heroldsfigurene ), og det er alle figurene fra naturen og fantasien ( alminnelige figurer ). De fleste v\u00e5penskjoldene fra tiden etter middelalderen, har skjold, hjelm, hjelmtegn og hjelmklede. Noen ganske f\u00e5 er utstyrt med rangkroner, skjoldholdere og annet ytre utstyr. To embetsmenn fra slekten Paus i Krags bind 1 I de to store bumerkeb\u00f8kene ser vi noen f\u00e5 segl med v\u00e5penfigurer til kongens menn: skjold med tre pilodder for en fut og en blomst for en skrivar (Str\u00f8mme:15), samt et hjerte for en sorenskriver (Haukanes:258). Flere av embetsmennene i Krag bind I hadde v\u00e5penskjold som ble brukt ogs\u00e5 av slektningene deres. Vi kan se at noen av v\u00e5pnene g\u00e5r igjen i min bok Norske slektsv\u00e5pen. 9 Adelens v\u00e5penskjold Hvem var adelen i middelalderen? Ordet adel kom f\u00f8rst senere i bruk, s\u00e5 poenget er at det var et skille mellom vanlige folk og folk med spesielle privilegier alts\u00e5 mellom de s\u00e5kalte frie og ufrie. De eldste v\u00e5penskjoldene oppsto hos fyrster og adel. Flere \u00e5rsaker kommer inn i bildet; korstog, ridderturneringer, tungt rustningsutstyr, lensvesen m.m. Det var disse makthaverne som hadde r\u00e5d til \u00e5 dekorere ikke bare skjoldene, men ogs\u00e5 kl\u00e6r, innbo, inventar og annet utstyr med flotte og fargestr\u00e5lende v\u00e5penmerker. Dekorasjoner med farger og symboler hadde de for s\u00e5 vidt hatt lenge. Det som s\u00e6rpreger heraldiske v\u00e5penmerker fra siste del av tallet, var dels at de ble faste kjennetegn for personer og slekter, og dels at disse v\u00e5penskjoldene ble satt i system og fulgte visse normer og regler. Adelens v\u00e5penskjold er gjengitt i mengder av opptegnelser og b\u00f8ker, helt fra middelalderen.\n\n\n\n14 14 Vi har mange adelsv\u00e5pen bevart i Norske Sigiller, senere adelsleksika, Danmarks Adels Aarbog, svenske adelskalendre og andre b\u00f8ker. F\u00f8rstearkivar Hallvard Tr\u00e6tteberg som ogs\u00e5 var kunstner, har nytegnet skjoldene i noen norske adelsv\u00e5pen fra middelalderen og nyere tid (Tr\u00e6tteberg 1933 og Tr\u00e6tteberg 1967:19, og 48). De norske stormanns\u00e6ttene fra middelalderen d\u00f8de ut i mannslinjene. Flere av de st\u00f8rste eiendomskompleksene ble arvet av inngiftede danske adelsslekter, mens noen slekter fikk redusert sin makt og rikdom for s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 over til \u00e5 bli b\u00f8nder og borgere. Vi har i dag heraldiske minner om noen av disse \u00e6ttene i enkelte norske kommunev\u00e5pen (Cappelen og Johannessen 1987): Bjark\u00f8y\u00e6tten i Troms fylkes og Bjark\u00f8ys v\u00e5pen med en hel og en halv griff, Giske\u00e6ttens leopardiserte l\u00f8ve i Giskes kommunev\u00e5pen, Sudrheims\u00e6ttens rose i S\u00f8rums v\u00e5pen, Bolt\u00e6ttens kl\u00f8vde skjold i v\u00e5penet til V\u00e5ler i \u00d8stfold, og den yngre R\u00f8mer\u00e6ttens skr\u00e5deling i \u00d8rlands v\u00e5pen. Alle disse v\u00e5pnene finner vi igjen i Norske Sigiller, men der er de i segl og uten farger. Minner om navngjetne \u00e6tter fra middelalderen i de moderne kommunev\u00e5pnene til: Bjark\u00f8y, Giske, S\u00f8rum, V\u00e5ler og \u00d8rland Kongemakten begynte allerede i middelalderen \u00e5 tildele folk v\u00e5penskjold samtidig som de tildelte adelskap (Bartholdy 2007). Noen hadde v\u00e5penmerker allerede fra f\u00f8r adlingen og fortsatte med disse, andre gjorde noen endringer i de v\u00e5penmerkene de hadde, og flere personer fikk helt nylagede v\u00e5penskjold. Fra og 1700-tallene ble adelsv\u00e5pnene mer og mer sammensatte. Noen f\u00e5 v\u00e5penmerker fikk etter hvert diverse ytre utstyr rundt skjoldene. Dette skj\u00f8t s\u00e6rlig fart med eneveldets adlede personer. Vi ser sammensatte skjold i de danske adelsb\u00f8kene (Thiset og Wittrup 1904, Storck 1910, Grandjean 1919 og Achen 1973) bl.a. for de norske Svanenhielm (tidligere Seehus) og Werenskiold (Wernersen). Skjoldholdere ble satt inn i v\u00e5pnene til de f\u00e5 personene som fikk adelige titler, som baron Ludvig Holberg, baron Rosencrone av Rosendal og greve Wedel Jarlsberg. Fra midt p\u00e5 1700-tallet utviklet dette seg stadig mer: ogs\u00e5 adelige uten titler fikk skjoldholdere, kroner og flere v\u00e5penfigurer i skjoldene, bl.a. de norske br\u00f8drene og fetterne Anker, og noen norske med nyskapte adelsnavn som de Blixenskiold (Blix), Gyldenkrantz (Geelmuyden), Gyldenpalm (Hagerup) og von Munthe af Morgenstierne. Denne norske adelen p\u00e5 1700-tallet skilte seg ikke fra klassen av rike kj\u00f8pmenn, bruks- og godseiere, h\u00f8yere embetsmenn og offiserer. Mange av v\u00e5pnene til disse gruppene har samme karakter i valg av figurtyper, farger og sammensetninger. De spesielt kompliserte adelsv\u00e5pnene skiller seg ut, men ellers var ikke de f\u00e5tallige norske adelsv\u00e5pnene\n\n\n\n15 15 vesensforskjellige fra borgerskapets v\u00e5pen. Selv rangkroner i v\u00e5penskjold ble brukt i Norge p\u00e5 1700-tallet av personer som ikke var blitt adlet (Cappelen 1996). Da adelsvesenet ble avsluttet i Norge med loven av 1821, var det ikke mye igjen av adelsprivilegier Kj\u00f8pt adelskap med nytt v\u00e5pen: Geelmuyden som 1783 ble Gyldenkrantz. 2. Premiert kampinnsats med adelskap og nytt v\u00e5pen: Peter Wessel som 1716 ble Tordenskiold Adel og adelsv\u00e5pen har st\u00e5tt i fokus for mange forskere. Noen noks\u00e5 s\u00e6re tilfeller har vi i Danmark, der et par b\u00f8ker om heraldikk ene og alene dreier seg om adelsv\u00e5pen. Det er Storcks Dansk Vaabenbog og Grandjeans h\u00e5ndbok Dansk Heraldik. Boktitlene er dermed ganske misvisende og b\u00f8kene gir bare et begrenset bilde av alle de v\u00e5penskjoldene som finnes i Danmark. For norske forhold er de to b\u00f8kene derfor ikke s\u00e6rlig treffende. Men vi har en praktisk heraldisk n\u00f8kkel i Achen 1973, og den har en helt dekkende boktittel: Danske adelsv\u00e5bener. En heraldisk n\u00f8gle. 10 Heraldikk som hjelpemiddel for slektsforsking V\u00e5penskjold kan hjelpe til med \u00e5 finne slektskapslinjer, men v\u00e5penskjold kan ogs\u00e5 f\u00f8re til feilslutninger. Jeg kommer derfor her med noen advarsler og reiser deretter noen sp\u00f8rsm\u00e5l som kan v\u00e6re aktuelle for slektsforskere. F\u00f8rste advarsel: V\u00e5penmerker som er forskjellige Det er ikke n\u00f8dvendigvis slik at n\u00e5r to personers v\u00e5penskjold er forskjellige, s\u00e5 er personene ikke i slekt med hverandre. Vi skal v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at det finnes mange eksempler p\u00e5 at s\u00f8sken og andre n\u00e6re eller fjerne slektninger, brukte helt forskjellige v\u00e5penskjold. Et eksempel fra 1297 er de norske br\u00f8drene Audun og B\u00e5rd Vigleikss\u00f8nner: Audun har krone over lilje, B\u00e5rd har et kors p\u00e5 et sj\u00f8blad (Norske Sigiller nr 6 og 7). To eller flere v\u00e5pen kan med hensikt v\u00e6re gjort bare litt forskjellige. Dette kan skyldes slektskap: da har vi det som i heraldikken kalles for differensiering og brisering Neubecker:43, ). Et eksempel fra 1330 er de norske br\u00f8drene Odd og Svein Halless\u00f8nner. Begge har et bukkehode i sitt v\u00e5pen. Odd har hodet en face under en stjerne og innenfor en bord, mens Svein har bare hodet i profil (Norske Sigiller nr 186 og 187).\n\n\n\n16 16 Odd og Svein Halless\u00f8nner (Norske Sigiller nr 186 og 187) Riktignok kan sm\u00e5 forandringer i et v\u00e5penmerke v\u00e6re helt tilfeldig, fordi folk ikke tok det s\u00e5 n\u00f8ye. Men noen gjorde nok bevisste endringer i et arvet v\u00e5penskjold, fordi de ville ha noe spesielt for seg selv. I begge tilfeller kan det v\u00e6re at denne varianten fortsatte hos etterkommerne. Det viser seg \u00e5 v\u00e6re mange slekter som har flere varianter av et v\u00e5penskjold. Et par eksempler er de kjente slektene Benkestokk og Kruckow. Slektsmedlemmer har flere forskjellige varianter av v\u00e5pnene og noen av disse er gjengitt under omtalene av slektene p\u00e5 wikipedia. Dette kan reise et grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l: hva vi skal anse for \u00e5 v\u00e6re ett og samme slektsv\u00e5pen? Utgangspunktet i heraldikken er at et v\u00e5penskjold, og dets identitet, er innholdet i en blasonering av v\u00e5penet. Hva da ved avvik i detaljene gjennom differensiering og brisering? Vi ser at slektninger ofte har foretatt st\u00f8rre og mindre variasjoner i farger, figurer og sammensetninger av disse. Flere eksempler finnes bl.a. i slektene Bergh, Heyerdahl, Kielland, Skanke og Sverdrup (Cappelen 1969). I slike tilfelle m\u00e5 vi nok si at det er de hovedtrekkene som g\u00e5r igjen i v\u00e5penvariantene, som er \u00e5 anse som slektsv\u00e5penet. Varianter av skankev\u00e5pen i Nicolas Berghs v\u00e5penbok, p\u00e5 s\u00f8lvkrus i Kunstindustrimuseet og i moderne tegning av Jan Raneke. I Storbritannia er det en viss tradisjon for at de enkelte slektsmedlemmer bruker slektsv\u00e5penet med brisyrer i form av sm\u00e5 tilleggsfigurer (England). Eller de kan ha v\u00e5penet med tinkturvariasjoner i tillegg til en skjoldbord eller annen tilf\u00f8yd v\u00e5penfigur (Skottland). I tysktalende omr\u00e5der kan det ses at slektsv\u00e5pen har v\u00e6rt gjort til individuelle personv\u00e5pen ved \u00e5 endre hjelmtegn.\n\n\n\n17 17 Andre advarsel: V\u00e5penmerker som er like N\u00e5r vi finner vi to personer med like v\u00e5penskjold, kan det bety at de er i slekt, men likheten beh\u00f8ver ikke \u00e5 bety slektskap. Likheten kan v\u00e6re rent tilfeldig, bl.a. fordi mange v\u00e5penskjold er ganske like n\u00e5r vi ikke kjenner fargene, for eksempel segl med skjold som bare inneholder en stjerne, en \u00f8ks eller et kors. S\u00e6rlig mange bondev\u00e5pen er noks\u00e5 like og har mye av de samme figurene. Vi m\u00e5 huske p\u00e5 at det ikke var noen regulerende myndighet i Norge som h\u00e5ndhevet at alle v\u00e5penmerker skulle v\u00e6re forskjellige. Videre m\u00e5 vi huske p\u00e5 at landet v\u00e5rt er langstrakt med mange lokalsamfunn. Det kan derfor ha v\u00e6rt mer om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 ha forskjellige merker fra de n\u00e6rmeste naboene, enn fra folk i n\u00e6re eller fjerne byer og bygder. Likheten mellom v\u00e5pnene er i s\u00e5 fall tilfeldig og vi kan ikke trekke slutninger om slektskap. Det motsatte av tilfeldighet er \u00e5 gj\u00f8re to eller flere v\u00e5penskjold like. Da er det nettopp for \u00e5 vise at de har noe felles, men at de likevel skal v\u00e6re forskjellige. Dette kan vi se som en form for differensiering og brisering. Vi kan ogs\u00e5 bruke betegnelsen similarisering, n\u00e5r poenget er \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5penmerkene litt like, men ikke identiske med hverandre (Achen: Heraldisk Tidsskrift 15/201). Dette kan v\u00e6re tilfellet n\u00e5r den ene personen var den andres vasall, tjenestemann eller klient, og n\u00e5r flere personer ville vise tilh\u00f8righet til en gruppe. Eksempler p\u00e5 slik similarisering finnes b\u00e5de i middelalderen og senere (Dahlerup, Neubecker:6). Likhet mellom to v\u00e5pen kan skyldes at v\u00e5penet kommer fra mors, mormors eller andre form\u00f8dres slekt. Noen tok hele v\u00e5penet fra sin morsslekt, og noen gjorde enkelte forandringer i morsv\u00e5penet og tok det som sitt v\u00e5penmerke. Dette kan v\u00e6re gjort b\u00e5de med og uten \u00e5 ta slektsnavnet samtidig. En rekke kjente slektsnavn og slektsv\u00e5pen er tatt fra morssiden og f\u00f8rt videre, bl.a. Bergh, Keyser, Munthe, Thrane, Skanke, Vogt og Wessel (Cappelen 1969). Vi kan her komme over i et grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l i slektsforsking: hva mener vi med en slekt? Fra siste halvdel av 1800-tallet ble slektsbegrepet mest bundet til farsslekten. Men for mange har morsslekten st\u00e5tt minst like sterkt i bevisstheten. Haukanes:35-36 angriper dyrkingen av mannslinjene og hevder at i v\u00e5rt land rekna ein \u00e6tta si like mykje etter morsida som etter farssida. Vi kan i Krag Bind II konstatere at det var noen ganske like skjoldmerker som ble brukt av flere b\u00f8nder i samme omr\u00e5de, for eksempel stjerne i Asker, svevende kors i \u00c5s, bjelke fulgt av fire stjerner i b\u00e5de Kr\u00e5kstad og Enebakk, plantemotiver i Skedsmo, samt et tre som skjoldmerke i Nes. Her er det oppgaver for slektsforskere til \u00e5 finne mulige slektssammenhenger. N\u00e5r to v\u00e5pen er like, s\u00e5 kan likheten v\u00e6re tilsiktet, men uten at det dermed foreligger slektskap av noen art. Mange tok v\u00e5penskjold fra andre slekter, bare fordi slektsnavnene var like hverandre. Den som overtok v\u00e5penet, kan ha trodd at det var slektskap. En del personer\n\n\n\n18 18 har nok ogs\u00e5 trodd at et v\u00e5pen automatisk f\u00f8lger et slektsnavn, uten hensyn til om det er noe slektskap eller ikke. Etter at samlinger av slektsv\u00e5pen ble trykt i flere land fra og med 1700-tallet, skjedde det mye kopiering av v\u00e5pen. I Norge skjedde ogs\u00e5 dette, ikke minst etter at Lexicon over adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugd\u00f8mmerne ble utgitt i K\u00f8benhavn med f\u00f8rste hefte i 1782 og siste og \u00e5ttende hefte i Kopiering av slike v\u00e5pen ser vi bl.a. for navnene Blich, Broch og Daae. Kopiering av v\u00e5pen fra britiske kilder ser vi hos slektene Aall, Blehr og Flood (Cappelen 1996), mens Treschow kopierte en tysk slekt. Noen aktuelle sp\u00f8rsm\u00e5l Jeg har inntrykk av at mange stiller seg f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: 1. hvor er det vi finner mulige v\u00e5penskjold for en person eller en slekt? 2. er det jeg har funnet et v\u00e5penskjold eller en annen type kjennetegn eller dekorasjon? 3. hvilke farger og figurer er det i dette v\u00e5penet? 4. har jeg her et individuelt personv\u00e5pen eller er det et slektsv\u00e5pen? Som svar p\u00e5 det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let har jeg allerede gitt noen antydninger i avsnittene ovenfor. Jeg viser ogs\u00e5 til litteraturlisten sist i denne artikkelen. Spesielt vil jeg peke p\u00e5 at arkivene inneholder store mengder segl som ikke er trykt eller offentliggjort p\u00e5 annen m\u00e5te. Her ligger et digert materiale som venter p\u00e5 \u00e5 bli unders\u00f8kt. Til det andre sp\u00f8rsm\u00e5let minner jeg om at det kan v\u00e6re flytende overganger mellom bumerker, symboler/allegorier og v\u00e5penmerker. Og jeg minner om at mange segl inneholder figurer uten skjold, slik som stjerner, hjerter, dyr, fugler, anker, \u00f8ks, armbr\u00f8st og annet. Hvis de finnes bare i et eneste segl, er det umulig \u00e5 si om de var ment heraldisk. G\u00e5r figurene igjen i segl fra flere personer i samme slektskrets, kan de iallfall v\u00e6re ansett som felles kjennetegn for slekten. Til det tredje sp\u00f8rsm\u00e5let hva er fargene og figurene i v\u00e5penskjoldet - har vi det problemet at seglene er ensfargede, og at segl ofte er den eneste kilden til et v\u00e5penmerke. Ingen farger er angitt i Norske Sigiller eller i Krag I og II, mens s\u00e5 \u00e5 si alle v\u00e5pnene i min bok Norske slektsv\u00e5pen har f\u00e5tt beskrevet sine farger p\u00e5 skjoldbunn, skjoldfigurer og hjelmtegn. Mine kilder var segl, dekorasjoner p\u00e5 gjenstander og utstyr, samt avbildninger og opptegnelser hos slektsmedlemmer og i slektsb\u00f8ker. Et annet problem er at figurene kan virke underlige og ukjente. Eller figurene kan v\u00e6re utydelige og usikre, fordi mange segl er slitte av tidens tann. Noen er ogs\u00e5 faglig sett d\u00e5rlig gravert. Vi kan da f\u00e5 vansker med \u00e5 tolke hva figurene er tenkt som. Her kan vi imidlertid f\u00e5 hjelp av \u00e5 studere samtidens andre segl og v\u00e5penskjold, for \u00e5 se om det der er noen som ligner. Til \u00e5 tolke og tyde figurer kan vi bruke bl.a. Achens og L\u00f8venskiolds heraldiske n\u00f8kler. Der er figurene listet opp, etter hovedinnholdet i v\u00e5penet hos Achen 1973, og\n\n\n\n19 19 alfabetisk med en del illustrasjoner i margen hos L\u00f8venskiold Ved \u00e5 lete litt kan det v\u00e6re mulig \u00e5 finne figurer som passer med det du kan se i seglet. Det fjerde sp\u00f8rsm\u00e5let jeg stilte ovenfor, dreier seg om hvor grensen g\u00e5r mellom et slektsv\u00e5pen og et personv\u00e5pen. Vi kan ofte komme i tvil om det er et slektsv\u00e5pen vi har funnet i et segl - eller andre steder. Er dette bare denne ene personens v\u00e5penskjold eller ble det brukt av flere slektninger? F\u00f8rst kan vi sl\u00e5 fast at hvis vi bare har en enkeltst\u00e5ende forekomst av et v\u00e5penmerke, s\u00e5 er det ikke mulig \u00e5 vite om det kan ha v\u00e6rt andre i slektskretsen som ogs\u00e5 brukte dette v\u00e5penet. Videre m\u00e5 vi konstatere at alle slektsv\u00e5pen ble f\u00f8rst tatt i bruk av en person, og s\u00e5 senere brukt av etterkommerne og/eller andre slektninger. Ikke minst er det tydelig n\u00e5r v\u00e5penfigurene spesielt peker p\u00e5 denne personens yrke, spesielle begivenheter i livet, stedlige forhold eller annet. Mange v\u00e5penskjold kan starte som utpregede personv\u00e5pen og fortsette som slektsv\u00e5pen, f.eks. Cort Adelers v\u00e5pen, Peter Wessel Tordenskjold og hans nev\u00f8s v\u00e5pen, mange embetsmenns v\u00e5pen og andre v\u00e5pen som etterkommere fortsatte \u00e5 bruke. Tilsvarende ser vi i mange adelsv\u00e5pen fra Danmark og Sverige, med figurer og farger som symboliserer forhold knyttet til den person som ble adlet (Thiset og Wittrup 1904 og Raneke 1990). Cort Adelers v\u00e5pen med personlige symboler er ogs\u00e5 brukt av etterkommerne. Her p\u00e5 gallerifront, Solum kirke ca Heraldikk som hjelpemiddel for biografier og personskildring Hva forteller det oss om en person at vedkommende har brukt et v\u00e5penskjold? Vel, bare det at en person starter med \u00e5 bruke et v\u00e5penmerke, forteller oss jo at vedkommende har hatt noe kunnskap om denne typen kjennetegn. Helt uopplyst om heraldikk var dermed ikke denne personen. Sv\u00e6rt mange helt fra middelalderen - har nok visst om at v\u00e5penskjold finnes. De kan ha sett riksv\u00e5pen og andre v\u00e5penmerker i kirker eller som riksv\u00e5pen p\u00e5 mynter og milit\u00e6re faner. Men det er et skritt derfra til \u00e5 ta i bruk sitt eget, nyskapte v\u00e5penskjold.\n\n\n\n20 20 Kunnskapen om at det er mulig \u00e5 ta seg sitt eget v\u00e5penmerke, kan personer ha f\u00e5tt ved \u00e5 se at andre personer har gjort det samme. De kan ha snakket sammen om v\u00e5penmerker, de kan ha sett andres segl eller de kan ha blitt oppmuntret av grav\u00f8rer og kunstnere som tilb\u00f8d \u00e5 seg \u00e5 utforme et v\u00e5pen. Hvor mange grav\u00f8rer som kan ha virket i norske byer, og hvor vanlig det var at seglgrav\u00f8rer dro rundt i bygdene, er ikke grundig unders\u00f8kt. Men fordi vi har store mengder av norske personsegl, til dels med fine grav\u00f8rarbeider, s\u00e5 tror jeg at mange grav\u00f8rer hadde god kjennskap til heraldikk. Dette taler for at det ogs\u00e5 var mange grav\u00f8rer som fikk folk til \u00e5 skaffe seg signeter som har v\u00e5penmerker til seglbilde. Grav\u00f8rer, signetstikkere og andre h\u00e5ndverkere kunne ha sin l\u00e6retid i flere land, og de kunne utveksle kunnskap og pleie kontakt med hverandre under samv\u00e6r i laugene. Overraskende mange norske person- og slektsv\u00e5pen viser at de som skapte v\u00e5penskjoldene kjente to av heraldikkens grunnprinsipper. Det ene er reduksjonsprinsippet som jeg har omtalt ovenfor og som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 ha f\u00e5 figurer i v\u00e5penskjold. Norske v\u00e5penmerker er sjelden overfylte av forskjellige figurer og oppdelinger, selv om vi kjenner noen f\u00e5 tilfeller fra eneveldets adelsv\u00e5pen. Og dette til tross for at unionskongenes v\u00e5penskjold som folk kjente fra mange av landets kirker, hadde en opphopning av farger og figurer i oppdelte felter, hovedskjold, midtskjold, hjerteskjold, kroner, skjoldholdere og ordenskjeder. Ingen nordmenn lagde seg v\u00e5pen med en slik overflod av farger og figurer. Et annet heraldisk grunnprinsipp er abstraksjonsprinsippet som sier at v\u00e5penskjoldene ikke skal ha konkrete avbildninger av bestemte vesener eller ting. I norske personlige v\u00e5penskjold finner vi verken portretter av virkelige personer, eller bilder av eksisterende bygninger og landskaper. Var nordmennene s\u00e5 kunnskapsrike og kjente de heraldikken s\u00e5 godt? Neppe en \u00e5rsak til at prinsippene ble fulgt, er nok at seglene vanligvis var ganske sm\u00e5, og de fleste v\u00e5pnene kjenner vi bare fra segl eller de startet som seglbilder. I sm\u00e5 segl vil kompliserte motiver v\u00e6re vanskelige \u00e5 skjelne og \u00e5 tyde. Da blir seglbildene d\u00e5rlig egnet som s\u00e6rlige kjennetegn. Dermed ble det n\u00f8dvendig med de forenklingene av motivene som prinsippene krever. Kan vi finne ut hvorfor de enkelte farger, figurer og sammensetninger ble valgt av en person? Ofte er det ikke mulig \u00e5 si noe om hvorfor iallfall ikke noe sikkert. Kanskje var det bare farger og figurer som denne personene likte? Kanskje greide de ikke finne p\u00e5 noe spesielt og tok noe som falt dem inn? Men noen ganger f\u00e5r vi enkle forklaringer, s\u00e6rlig n\u00e5r det er en mer eller mindre h\u00e5rtrukket navnesymbolikk. V\u00e5penfigurer valgt p\u00e5 grunn av navnelikhet, er det sv\u00e6rt mange av. Det er flere slike talende v\u00e5pen i norsk middelalder. Vi har bl.a. lagmannen Hauk Erlendsson med en hauk p\u00e5 en bjelke (Norske Sigiller nr 59 og 65), Tomas Ormsson med en linnorm (Norske Sigiller nr 285) og Malis Sparre med tre sparrer (Norske Sigiller nr 1129). Fra enevoldstiden og i Krag I er det mange eksempler, som Munch med en munk i skjoldet, Randulf med en ulv, Hasse med hasseln\u00f8tter, Rosing med roser, Post med en vannpost, Bi\u00f8rn\n\n\n\n21 21 Ursin med en bj\u00f8rn, Bog\u00f8e med pil og bue holdt av en mann i hjelmtegnet, Tyrholm med oksehode og atskillig flere. De talende v\u00e5pnene er vanlige blant adelsslektene, s\u00e5 som Bjelke med en bjelke, Gjedde med en gjedde, Huitfeldt med s\u00f8lv skjold som et hvitt felt, og Rosenkrantz med en liten rad av roser i hjelmtegnet (Thiset og Wittrup 1904). \u00abTalende v\u00e5pen\u00bb for Palle Christensen Trane i segl ca1661 (tegning Randi Rostrup). Rosenkrantz med ekstra stor rosenkrans i hjelmtegnet, Solum kirke ca Knudtzon med knute fra 1800-tallet. Colbj\u00f8rnsen fra Norske Slektsv\u00e5pen N\u00e5r v\u00e5pnene inneholder symboler knyttet til en persons yrke, er det ogs\u00e5 lett \u00e5 forst\u00e5 hvorfor figurene ble valgt. Vi har smeder med hammer og tang, juridiske embetsmenn med Justitia, prester med Guds lam eller duen med bladet i nebbet, og milit\u00e6re med sverd og harniskkledt arm. Vanskeligere \u00e5 forst\u00e5 er det n\u00e5r de samme figurene opptrer i v\u00e5pnene til personer som ikke har disse yrkene. Kanskje kan slektsforskere finne ut om disse personene har far eller andre forfedre med et slikt yrke? Det kan jo til og med v\u00e6re at det dukker opp opplysninger som tyder p\u00e5 at det var far, farfar eller andre i slekten som begynte med v\u00e5penet? Noen figurer fulgte stil- og moteretninger, slik at v\u00e5pnene selv kan peke mot bestemte steder og tidsperioder. I grove trekk har vi de helt enkle og klassiske figurer som var vanlige i middelalderen, de allegoriske figurene fra og 1700-tallene, de oppdelte skjold i flere felter fra1700-tallet, samt de naturalistiske figurene fra midten av 1700-tallet til godt inn p\u00e5 1800-tallet. Kanskje kan vi se nasjonale eller lokale stilelementer i v\u00e5penavbildningene. Det kan fortelle noe om n\u00e5r og hvor v\u00e5pnene ble formgitt. Men det kan kreve at vi f\u00f8rst har skaffet oss kunnskap om slike stilelementer, b\u00e5de fra den alminnelige kunsthistorien og om andre v\u00e5penskjold fra samme sted og tidsepoke. S\u00e5 kan vi se p\u00e5 de vanlige historiske stilartene i avbildningene av v\u00e5penmerker. Hvert \u00e5rhundre har sitt preg det g\u00e5r fra de strenge stiliseringene i middelalderen, til renessanse, barokk, rokokko og empire. Kan stilen i v\u00e5penavbildningen fortelle oss noe? Ja, iallfall om n\u00e5r avbildningen ble laget dersom den da ikke er en stilkopi fra sist p\u00e5 1800-tallet og godt inn p\u00e5 1900-tallet. Hvor snare var folk til \u00e5 avbilde v\u00e5pen i nye stilarter? Her ligger det flere emner og venter p\u00e5 \u00e5 bli studert n\u00e6rmere: n\u00e5r spredte de enkelte stilartene seg rundt i landet,\n\n### Seglene fra Norges b\u00f8nder p\u00e5 \u00abEnevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662\u00bb Av Hans Cappelen, Oslo\n\n The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg h\u00f8rer pusten min som g\u00e5r fort. Jeg kan bare se m\u00f8rke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24b31404-d247-4eb0-ac51-be12bd4e1e0e"}
{"url": "https://www.hipp.no/barnet-ditt-og-maten/6-8-maaneder/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:20Z", "text": "\n\n# 6-8 m\u00e5neder\n\n#### Barnets utvikling\n\nI 6\u20138-m\u00e5nedersalderen er det vanlig at barnets f\u00f8rste tenner titter frem. Det kan variere n\u00e5r barnet f\u00e5r sin f\u00f8rste tann, en del blir f\u00f8dt med tenner, mens andre f\u00e5r sin f\u00f8rste tann etter at de har fylt ett \u00e5r. Det er vanlig at barn sover d\u00e5rlig, blir urolige og f\u00e5r feber i forbindelse med de f\u00f8rste tennene.  \n  \nN\u00e5r barnet har f\u00e5tt sine f\u00f8rste tenner, er tiden inne for \u00e5 introdusere mat med litt st\u00f8rre biter. Det er viktig at barn f\u00e5r pr\u00f8ve \u00e5 spise litt grovere konsistens for p\u00e5 denne m\u00e5ten \u00e5 trene tyggemotorikken. Det kreves trening f\u00f8r barnet kommer i gang med \u00e5 tygge og svelge ordentlig, og underveis er det vanlig at noen biter kommer ut igjen mens andre g\u00e5r bra \u00e5 svelge. For \u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 innf\u00f8re grovere mat kan du mose noen biter og la dem bli gradvis st\u00f8rre etter hvert som tiden g\u00e5r. Det kan ogs\u00e5 fungere \u00e5 servere st\u00f8rre biter som er myke, f.eks. kokt potet eller banan.\n\n#### Tid for smaksporsjoner\n\nN\u00e5r barnet er seks m\u00e5neder, er tiden inne for \u00e5 begynne \u00e5 venne det til \u00e5 spise vanlig mat. \u00c5 l\u00e6re seg \u00e5 spise vanlig mat er en utviklingsprosess som g\u00e5r i flere trinn. Det f\u00f8rste er at barnet f\u00e5r l\u00e6re seg \u00e5 kjenne og klemme p\u00e5 maten. Etterp\u00e5 f\u00e5r barnet teste nye konsistenser og smaker og l\u00e6re seg \u00e5 spise med skje og \u00f8ve p\u00e5 tyggemotorikken. Fortsett \u00e5 amme eller gi morsmelkerstatning som vanlig i denne perioden. Ettersom morsmelk og erstatning inneholder s\u00e5 mye n\u00e6ring, beh\u00f8ver du ikke \u00e5 v\u00e6re urolig hvis barnet vil ta det sakte. Overgangen til vanlig mat skal skje langsomt og \u00f8ke gradvis. Det spiller ingen rolle n\u00e5r p\u00e5 dagen du gir smaksporsjonen, for en del barn fungerer det best til lunsj, og for andre til middag eller mellomm\u00e5ltid. Det er bra at barnet ikke er for mett, sulten eller trett n\u00e5r man tilbyr smakspr\u00f8ver, fordi dette kan gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 introdusere vanlig mat.\n\n#### Gr\u00f8t eller velling\n\nB\u00e5de gr\u00f8t og velling er n\u00e6ringsrike m\u00e5ltider med h\u00f8yt jerninnhold. HiPPs gr\u00f8ter og vellinger er basert p\u00e5 tilskuddsn\u00e6ring som inneholder alle n\u00f8dvendige vitaminer og mineraler. Fra f\u00f8dselen og frem til seksm\u00e5nedersalderen har barnet et medf\u00f8dt lager av jern. N\u00e5r barnet er seks m\u00e5neder gammelt er lageret oppbrukt, og dermed \u00f8ker jernbehovet. Derfor er det viktig at man i seksm\u00e5nedersalderen introduserer en jernberiket gr\u00f8t eller velling som er tilpasset barnets n\u00e6ringsbehov. Gr\u00f8t og velling er i de fleste tilfeller noe mange barn liker, og som lett blir en favoritt til frokost, mellomm\u00e5ltid eller kveldsmat. Husk \u00e5 begrense antallet til maks. tre m\u00e5ltider per dag. Barnet trenger ogs\u00e5 \u00e5 venne seg til andre smaker og l\u00e6re seg \u00e5 tygge mat med grovere konsistens.\n\nAnbefalingen n\u00e5r det gjelder gr\u00f8t og velling er at de skal introduseres langsomt. Gr\u00f8t og velling inneholder korn, og dermed en annen type fiber enn det som finnes i morsmelk, og som barnets mage kan reagere p\u00e5. Begynn med en skje gr\u00f8t hver dag og \u00f8k deretter i langsomt tempo. Fiber er bra for sm\u00e5 mager, men det varierer hvordan barn reagerer. En del kan bli l\u00f8se i magen hvis det blir for mye, og for andre kan det bli motsatt, at de f\u00e5r hard mage. HiPPs Havregr\u00f8t fra 6 m\u00e5neder inneholder en tilpasset mengde fiber og er snill mot magen. Pr\u00f8v deg frem for \u00e5 se hvordan ditt barn reagerer.\n\nFra \u00e5tte m\u00e5neder finnes det gr\u00f8t og velling med fullkorn som man kan pr\u00f8ve for \u00e5 \u00f8ke fibermengden. Hvis man merker at barnet reagerer, er det bedre \u00e5 g\u00e5 tilbake til den mildere gr\u00f8ten og vente noen uker, for s\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re et nytt fors\u00f8k.\n\nFra seks m\u00e5neder har barnet i prinsippet like h\u00f8yt jernbehov som faren sin, og for \u00e5 sikre et tilstrekkelig inntak anbefales jernberiket gr\u00f8t og velling opptil to \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af85a023-736a-492d-a6d9-4f83632a9172"}
{"url": "https://www.junkyard.dk/skor-passion", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:51Z", "text": "# Sko - Passion\n\nLizard Kings signatursko fra Supra.  \n  \nInformation:  \n\\- Suprafoam\u00ae-d\u00e6mpet mellems\u00e5l  \n\\- Krave, der kan sl\u00e5s ned  \n\\- Let polstret krave og s\u00e5l  \n\\- Vulkaniseret s\u00e5l  \n  \nMateriale:  \nOverdel: Ruskind/Syntet/Tekstil.  \nFor: Tekstil.  \nS\u00e5l: Gummi.\n\n749\u00a0KR\n| --------- | ---- | ---- | ---- |\n| St\u00f8rrelse | EU   | US   | cm   |\n| 8.5       | 42   | 8.5  | 26.8 |\n| 9         | 42.5 | 9    | 27.3 |\n| 9.5       | 43   | 9.5  | 27.8 |\n| 10        | 44   | 10   | 28.3 |\n| 10.5      | 44.5 | 10.5 | 28.8 |\n| 11        | 45   | 11   | 29.3 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70c973bb-d1b9-4b2e-b176-f4bb20ecd01b"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/sport/haugen-dyttet-henrik-kristoffersen-ned-pa-lista-da-pinturault-var-suveren/66599955", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:31:54Z", "text": "\n\n# Alpint:\n\n## Haugen dyttet Henrik Kristoffersen ned p\u00e5 lista da Pinturault var suveren\n\n\\- Ikke mulig \u00e5 ta innp\u00e5 Pinturault.\n\n7\\. januar 2017 kl. 11.40\n\n   Ine-Elise H\u00f8iby  \n\n(Dagbladet): Henrik Kristoffersen har tre \u00e5ttendeplasser og \u00e9n tredjeplass i storslal\u00e5m s\u00e5 langt denne sesongen. Om han skal kapre nok en pallplass m\u00e5 han opp mange hakk i andreomgangen senere i dag.\n\n**For franske Alexis Pinturault var suveren da han satte utfor som f\u00f8rstemann i Adelboden i Sveits i dag. Han satte standarden for de andre, og kom i m\u00e5l med tiden 1,12.91. Det var det ingen andre som klarte \u00e5 ta igjen.**\n\n\\- Det er ingen som greier \u00e5 hamle opp med tida til Pinturault sa TV 2s kommentator da Kristoffersen hadde for d\u00e5rlige mellomtider i sitt renn.\n\n## \\- Gikk sjukt fort\n\nKristoffersen tapte sv\u00e6rt mye den siste delen av l\u00f8ypa, og ristet oppgitt p\u00e5 hodet da han kom i m\u00e5l til en midlertidig fjerdeplass. Den ble han dyttet ned fra f\u00e5 minutter senere, av landsmann Leif Kristian Haugen.\n\nHaugen, som har en sjuendeplass som sitt beste resultat i storslal\u00e5m, slo Kristoffersen med 12/100, og snek seg inn p\u00e5 den midlertidige fjerdeplassen.\n\n**- Jeg ble veldig sein. Det gikk helt sjukt fort, det var litt uvant. Pinturault en klasse for seg selv. Ikke mulig \u00e5 ta innp\u00e5, sa Kristoffersen til TV 2 etter sitt renn.**\n\nHeller ikke sammenlagtleder Marcel Hirscher klarte \u00e5 sl\u00e5 Pinturaults tid, og m\u00e5 ta til takke med en tredjeplass f\u00f8r andreomgangen. \u00d8sterrikske Philipp Shoerghofer er nummer to, 0,64 bak Pinturault.\n\nKjetil Jansrud var ikke i n\u00e6rheten av Pinturaults tid, og tapte voldsomt nedover i bakken. Han er forel\u00f8pig nummer 25, og kommer trolig ikke med i andreomgangen.\n\n**Rasmus Windingstad er nummer 18 og Bj\u00f8rnar Neteland er nummer 22 forel\u00f8pig. Aleksander Aamodt Kilde kj\u00f8rte dessverre ut.**\n\n# Ranheims sjokkmann: - Ikke overrasket\n\n# Iversen bekrefter L\u00f8fshus-samtaler\n\n# Her er tabellene i 2. divisjon: \u00abPer-Messias\u00bb med knallstart\n# Kjente p\u00e5 senskader sju uker etter velt. S\u00e5 gjorde legene et urovekkende funn\n# OL-vinner: - Jeg l\u00e5 naken og gr\u00e5t. S\u00e5 ble det verre\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d16a3eb-9da5-453c-b695-8a8c30a53120"}
{"url": "https://matpaabordet.no/2017/12/05/ostekake-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:10:58Z", "text": "# Ostekake p\u00e5 glass med klementiner\n\n5\\. desember 2017 0 kommentarer\n\n\n\nOstekake p\u00e5 glass m\u00e5 v\u00e6re en av de beste og enkleste dessertene man kan diske opp med. Og siden vi n\u00e5 g\u00e5r mot jul, f\u00e5r du her en variant med klementiner.\n\nEn spr\u00f8 smuleblanding best\u00e5ende av appelsin kjeks toppes med klementiner og en gener\u00f8s porsjon med ostekrem.\n\nOstekremen er veldig\u00a0 enkel \u00e5 lage. Myk kremost blandes med Nestl\u00e9 sukret kondensert melk for \u00e5 lage en deilig, sart krem. Litt appelsinskall r\u00f8res inn for smakens skyld. Om du vil, kan du bytte ut appelsinskallet med sitronskall.\n\nFinn frem porsjonsglass og lag et glass til hver av dine gjester, eller fin frem et stort sk\u00e5l (gjerne glass slik at man kan se lagene) og lag en stor porsjon som alle kan servere seg fra.\n\nVil du lage ostekake kan du doble mengden p\u00e5 smuleblandingen, presse det ned i en kakeform og toppe med klementiner og ostekrem. Sett ostekaken kj\u00f8lig til neste dag og pynt med klementiner og revet m\u00f8rk sjokolade.\n\n\n\nPersonlig foretrekker jeg \u00e5 servere denne ostekaken i porsjonsglass, det er noe med det \u00e5 ha en dessert helt for seg selv.\n\nLag de gjerne dagen f\u00f8r (spar siste pynting til like f\u00f8r servering) og server med julebakst eller appelsinkjeks til.\n\n\n\nLyst \u00e5 lage enkle karameller med Nestl\u00e9 kondensert melk, finner du oppskriften her.\u00a0\n\n### Ostekake p\u00e5 glass med klementiner \u2013 6-8 porsjoner\n\ningredienser\n\n  - 20 g havrekjeks\n  - 100g sjokolade trukket appelsin kjeks\n  - 400g kremost, romtemperatur\n  - 1 boks Nestl\u00e9 sukret kondensert melk\n  - finrevet skall av en appelsin\n  - 5 klementiner\n  - m\u00f8rk sjokolade til pynt\n\nfremgangsm\u00e5te\n\nHa havre- og appelsinkjeks i en food processor og kj\u00f8r til smuler. Alternativt kan du grovhakke de for h\u00e5nd.\n\nHa kremost i en bolle og r\u00f8r til myk. R\u00f8r inn Nestl\u00e9 sukret kondensert melk i omganger til du har en myk og glatt krem. R\u00f8r inn appelsinskallet.\n\nSkrell klementiner. Skj\u00e6r den ene i skiver og resten i grove biter.\n\nFinn frem dessertglass og fordel kjeksblandingen i glassene. Topp med klementinbiter.\n\nHa en god porsjon med ostekrem p\u00e5 toppen av klementinene. Topp med en klementinskive og pynt med litt revet sjokolade.\n\n\n\nHar du litt julestr\u00f8 kan du selvsagt pynte med det ogs\u00e5.\n\n\n\nH\u00e5per det smaker\\!\u2665\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab4b875f-3c1b-4e34-8c03-9bba225d8163"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Apostlenes_hester", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:58:20Z", "text": "# Apostlenes hester\n\n**Apostlenes hester** er et litter\u00e6rt uttrykk for menneskers bruk av f\u00f8ttene som transportmiddel, ^(\\[1\\]) og henviser da spesielt til apostlenes misjonsreiser for \u00e5 forkynne kristendommens evangelium. Fenomenet kan h\u00f8res trivielt ut, men har et mye st\u00f8rre omfang, og en langt st\u00f8rre betydning enn vi i f\u00f8rste omgang tenker oss.\n\nHistoriske personer fra v\u00e5rt land gikk bokstavelig talt landet rundt p\u00e5 1800-tallet. Aasmund Olavsson Vinje, Ivar Aasen og Knud Knudsens vandringer er for en stor del godt dokumentert.\n\nUtviklingen av bybebyggelse hadde et annet preg f\u00f8r kommunikasjonsmidler som jernbane, trikk, buss og privatbiler ble innf\u00f8rt. Bybebyggelsen ble bygd tett for \u00e5 minimalisere behovet for transport, tilpasset utstrakt bruk av *apostlenes hester*.\n\n\"Apostlenes hester\" er ogs\u00e5 tittel p\u00e5 en bok av Dag Kj\u00e6r Smemo. ^(\\[2\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "599b859a-f2b9-4181-b768-88776ae3c9cf"}
{"url": "http://sceneweb.no/nb/production/47460/Whispers_-_by_the_pearly_gates-2014-1-1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:44:04Z", "text": "## \u00d8vrige medvirkende\n\nI filmen medvirker ogs\u00e5 Gerd Kaisa Vorren (Norge).\n\nMusikkutdrag fra Faure: Elegi\u00e8 in C Minor Op.24, \u00a0tekster av Jaques Brel (Jacques Brel/Rod McKuen)\n\n**Filmredigering:**\u00a0Marie Hermo Jensen og Solveig Leinan-Hermo  \n**Klipp av film og produksjonsmedarbeider:**\u00a0Marie Hermo Jensen  \n**Kamera:**\u00a0Ole Born\u00f8  \n**Foto:**\u00a0Jussi Tuokkola  \n**Annen sceneteknikk:**\u00a0Audionor  \n**Produsent og administrasjon:**\u00a0Stellaris DansTeater/Solveig Leinan-Hermo.\n\n\u00a0eies av\u00a0Danse- og teatersentrum.  \nSt\u00f8ttet av Norsk Kulturr\u00e5d, Norsk scenekunstbruk, Norsk teater- og orkesterforening, Utenriksdepartementet, Bergen kommune,  \nS\u00f8r-Tr\u00f8ndelag Fylkeskommune, Torstein Erbos Gavefond, Arild og Emilie Bachkes Fond, Hordaland Fylkeskommune,  \nDen Nationale Scene og Bergesenstiftelsen\n\nRedakt\u00f8r: Elisabeth Leinslie -\u00a0email@example.com\u00a0-\u00a0tlf: 991 67 627\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73bdda71-8c15-43f9-8c30-b2f67c00ea0a"}
{"url": "http://fashioncherry.blogspot.no/2013/06/i-grasonen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:25:26Z", "text": "#### 12 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Lisa25. juni 2013 kl. 22:30\n    \n    Hei Hedda  \n      \n    Endelig noe jeg ogs\u00e5 har r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe.. God stil..  \n      \n    Elsker virkelig bloggen din og den inspirasjon du gir. Er vi heldige og f\u00e5 sunspa tips og rabatt denne uken:-)  \n      \n    Takker fra Lisa\n    \n2.  \n    \n    Anonym26. juni 2013 kl. 08:58\n    \n    Fine du :) jeg lurer p\u00e5 hvor man f\u00e5r kj\u00f8pt Alexander wang t skjortene? Du har s\u00e5 mange fine\\!:)\n    \n3.  \n    \n    Kamilla K26. juni 2013 kl. 10:58\n    \n    S\u00e5 deg ved Stortorvet i g\u00e5r. Herremin, s\u00e5 vakker du er\\!\n    \n    \n    Karoline26. juni 2013 kl. 13:13\n    \n    Hvilke Ray Bans har du p\u00e5 her?:)\n    \n    karina26. juni 2013 kl. 19:06\n    \n    F\u00e5r vi se hva du hadde p\u00e5 deg p\u00e5 Ellefesten? Er s\u00e5 spent\\!\n    \n    Erica26. juni 2013 kl. 19:54\n    \n    Du er s\u00e5 utrolig inspirerende, tusen takk for det :)\n    \n    Anonym27. juni 2013 kl. 09:14\n    \n    Hei Hedda skulle det komme en rabatt p\u00e5 sunspa om ikke lenge? Tenkte jeg skulle pr\u00f8ve, men ville sjekk om det kommer en rabatt snart innen jeg bestiller.  \n      \n    Takker for en fin blogg  \n      \n    Ina:-)\n    \n        Lisa27. juni 2013 kl. 09:57\n        \n        Sammer her:-)  \n          \n        Lisa\n    2.  \n        \n        Anonym27. juni 2013 kl. 13:20\n        \n        Jeg krysser fingrene....vil ha - m\u00e5 ha\\!\\!  \n          \n        Ina\n        \n    3.  \n        \n        Anonym27. juni 2013 kl. 14:10\n        \n        Tror ikke det kommer noe fortere av man maser om det under hvert eneste innlegg...\n        \n        Lisa27. juni 2013 kl. 15:32\n        \n        Nei med hun har lovet det ganske lenge n\u00e5 :-) \u2013 det er f\u00f8rste gang jeg skal pr\u00f8ve meg p\u00e5 selvbruner, s\u00e5 klart jeg gjerne vil ha gode tips fra en jeg ser opp til og som alltid ser fresh ut.  \n          \n        S\u00e5 jeg maser ikke - bare sp\u00f8r henne. Slik er det n\u00e5r en er usikker p\u00e5 seg selv.:-) Greit\\!:-)  \n          \n        Lisa  \n        \n8.  \n    \n    Anonym29. juni 2013 kl. 07:31\n    \n    Hvilken modell og st\u00f8rrelse er wangvesken? Jeg synes de ser s\u00e5 sm\u00e5 og stive ut p\u00e5 bilder i nettbutikker, men din var veldig fin\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a127573-f11b-482b-9714-2ee230aa2535"}
{"url": "https://www.dns.no/program/2018/17-mai-matin%C3%A9/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:22Z", "text": " tor 17. mai \n\nSpilletid:\n\nca. 1 time og 15 minutter\n\nPasser for:\n\n  \n\n**Tradisjonsrik feiring av Nasjonaldagen p\u00e5 Store Scene kl. 13**\n\n17\\. mai \u00e5pner vi nok en gang d\u00f8rene og inviterer v\u00e5rt kj\u00e6re publikum til matin\u00e9forestilling p\u00e5 Store Scene. Inntektene g\u00e5r uavkortet til Det Afghanske Nasjonalteater. Tradisjonen tro tilbyr vi et innholdsrikt program, hvor medlemmer av v\u00e5rt eget ensemblet sammen med inviterte gjester st\u00e5r for en underholdende og feststemt feiring av nasjonaldagen.\n\nKomiker, komponist og pianist Sjur Hjeltnes er konferansier, og du m\u00f8ter blant annet Herborg Kr\u00e5kevik, Karoline Kr\u00fcger, Tomine Mikkeline Eide og Julian Misic.\n\nProgrammet for dagen oppdateres fortl\u00f8pende.\n\n**Konferansier:\u00a0**Sjur Hjeltnes**  \n**\n\n**Tale for dagen:** Frode Thuen**  \n**\n\n**Medvirkende:**  \nHerborg Kr\u00e5kevik, Karoline Kr\u00fcger, Sjur Hjeltnes, Tomine Mikkeline Eide, Julian Misic m. fl.\n\n**Billettpriser:**\u00a0Ordin\u00e6r kr. 450/400 Honn\u00f8r kr. 400/350 Student/ungdom/barn kr. 250\n\n**Inntektene g\u00e5r uavkortet til Det Afghanske Nasjonalteater.**\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c877561-3687-4412-b88f-dd9e11894636"}
{"url": "http://no.realtruedating.com/kristen-mteplass-p-nett/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:24:53Z", "text": "Finally, you can compare all the Best Affiliate Programs in one place\\! Begrense din knep eller behandle praksis til et gitt antall boliger reduserer mengden godteri barna kommer hjem med.\n\n\n\n\nSende dokumentasjon til s\u00f8ker Som nevnt tidligere s\u00e5 er det bes\u00f8kende og ikke du som s\u00f8ker om visum, det vil si at du m\u00e5 sende dokumentasjonen til s\u00f8ker og ikke til ambassaden. Antallet voldtektsanmeldelser i England etter et nettdate-m\u00f8te har steget kraftig de siste \u00e5rene.\n\n\n\n\nNavn: Unn/ Alder: 30 \u00e5r/ Vekst: 179/ Vekt: 64\n\n  \n\nAdjektivet, der peger i retning af, at min tilstedev\u00e6relse kan v\u00e6re pisse-irriterende, har i \u00f8jeblikke fuldst\u00e6ndigt overskygget de mere flatterende ting og smukke linjer, som ekserne ogs\u00e5 har kunnet komme p\u00e5. Na ikke var redd Kasi, Anna er merket hun, det var ikke sa ille og det er \u043ever veldig fort.\n\n\n\n\nNavn: Matilda/ Alder: 32 \u00e5r/ Vekst: 179/ Vekt: 56\n\n  \nT\u00f8r p\u00e5st\u00e5 at det funket bedre enn blant mange norske skildte. Her er 85 prosent av all digital post, s\u00f8ppel.\n\n\n\n\nNavn: Anneli/ Alder: 28 \u00e5r/ Vekst: 177/ Vekt: 53\n\n  \nHun spiser/tygger p\u00e5 alt hun finner hvis hun m\u00e5 v\u00e6re alene (Jeg var borte i 20 min, og hun m\u00e5tte ha l\u00f8pt RETT ut p\u00e5 kj\u00f8kkenet og raidet benken da jeg gikk ut). Hjemme i London var familien til Terry bekymret, men Terry forsikret dem om at det var ekte kj\u00e6rlighet.\n\n\n\n\nNavn: Nicklas/ Alder: 18 \u00e5r/ Vekst: 174/ Vekt: 68\n\n  \nDen svenske Nullvisjonen er n\u00e5 spredd over hele verden. Ha fokus p\u00e5 personlighet framfor utseende.\n\n\n\n\nNavn: Cornelia/ Alder: 18 \u00e5r/ Vekst: 167/ Vekt: 74\n\n  \nVi spurte medlemmene i Cupido Club om hva de mener om aldersforskjeller. Moren bruker her det sterkeste argumentet hun kan for \u00e5 f\u00e5 Olav til \u00e5 tro det hun sier om Kari.\n\n\n\n\nNavn: Joacim/ Alder: 39 \u00e5r/ Vekst: 172/ Vekt: 51\n\n  \nDet har gjerne g\u00e5tt noen \u00e5r siden du sist var p\u00e5 date og du har opplevd mye i mellomtiden. I alt har disse sosiale nettverkene mer enn 10.\n\n\n\n\nOg de vil garantert h\u00f8re p\u00e5 sytinga di. Registrer deg n\u00e5 med Sex-annonser-norge.\n\n\n\n\nDette har v\u00e6rt et enormt l\u00f8ft for klubben. N\u043f\u0457\u0405r jeg sier \"d\u043f\u0457\u0405rlig kvalitet\" mener jeg, folk som i mine \u043f\u0457\u0405yne ikke ser bra nok ut og/eller som ikke har samme pasjon som meg n\u043f\u0457\u0405r det kommer til trening.\n\n\n\n\nNavn: Carla/ Alder: 19 \u00e5r/ Vekst: 175/ Vekt: 52\nSnille menn er nemlig mer kompis enn far overfor barna sine. MEN KONKLUSJONENE KAN BLI FEIL N\u00c5R EN KOMPLISERT VIRKELIGHET TEGNES FLATT OG MED GR\u00c5BLYANT.\n\n\n\nNavn: Ludvig/ Alder: 31 \u00e5r/ Vekst: 161/ Vekt: 79\n\n  \nSkal ha lurt til seg fem mill. Passende alternativer: Har du et vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l?\n\n\n\n\nNavn: Wencke/ Alder: 35 \u00e5r/ Vekst: 156/ Vekt: 63\n\n  \nSom arbeidssted s\u00e5 funker dette faktisk rimlig bra. Du kan blant annet avgrense s\u00f8k etter alder, bosted eller tro, eller til s\u00f8kere som har lagt ut bilde, som er online i \u00f8yeblikket og etter om de har barn.\n\n\n\n\nNavn: Weronika/ Alder: 23 \u00e5r/ Vekst: 175/ Vekt: 60\n\n  \nFysiske print er fint, men det g\u00e5r bra med pad eller laptop ogs\u00e5, s\u00e5 lenge du vet at visningsformatet fungerer. Men det kan virke vanskelig \u00e5 finne dem, spesielt hvis du bor i et tettsted eller i en mindre by.\n\n\n\n\nNavn: Aasmund/ Alder: 29 \u00e5r/ Vekst: 165/ Vekt: 74\n\n  \nEn frustrert Olsvik gleder Hella og Henanger Anders Hella og Tobias Henanger er lagkamerater og samboere\\! Var dette til hjelp?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cf10a51-01b3-4263-82f0-a11061e1cd91"}
{"url": "https://www.sykkelsport.no/cyclocross/2085-merida-cyclo-cross-100.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:02:24Z", "text": "CX 100 kommer levert med den unike CC Lite aluminiums rammen, aluminiums gaffel med tapered krone, innvendig str\u00f8mpef\u00f8ring og formede aluminiums r\u00f8r for et meget attraktivt design, presisjon i styringen og komfort. CX 100 er utstyrt med Sram Apex 1X11 (40T/11-42T) utstyrsgruppe med stor bredde i utvekslingen, ProMax Road mekaniske skivebremser for optimal brukervennlighet og funksjon. CX 100 er optimalt tilpasset landeveissyklisten som \u00f8nsker et treningsverkst\u00f8y n\u00e5r forholdene er for utfordrende for landeveissykkelen, eller til pendleren som \u00f8nsker bukkestyre, fart, komfort og presisjon. CX syklene har skjermfester samt at ramme og gaffel har plass nok til piggdekk.\n\nVEKT 10.39 kg\n\nMod: 2018\n\n \n\"Utrolig god service i dag\\! Tok inn sykkelen p\u00e5 en dags varsel og fikset den i en fei\\!\"\n\nMalin Bjerga\n\n\"Jeg vil rette en stor takk til gjengen p\u00e5 Sykkelsport\\! Dere yter kundene deres en fantastisk service. Dere har byens beste kunnskap om sykkel, det meste av slitedeler p\u00e5 lager, og dere holder det dere lover\\! Tusen takk for god hjelp\\!\\!\"\n\nEirik Kaaby\n\n\"Veldig forn\u00f8yd med servicen, uansett hva slags problemer sykkelen min har s\u00e5 fikser dere problemene og er alltid like blide\"\n\nLillebror Nor\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "847367ce-31b7-4e3d-a7aa-d000318ae320"}
{"url": "http://thepapercrafting.com/bloggrunden-uke-47-4/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:36:27Z", "text": "# BLOGGRUNDEN UKE 47\n\nAv Redaksjon Sist oppdatert **Nov 14, 2017**\n\n##### **Det har blitt mandag og tid for et nytt\u00a0bloggbes\u00f8k i Skandinavia. Vi plukker ut tilfeldige blogger fra v\u00e5r liste over papirkunstnere i Skandinavia\u00a0n\u00e5r vi drar p\u00e5 bloggrunde s\u00e5 om din side\u00a0ikke er med p\u00e5 listen, gi oss gjerne beskjed s\u00e5 kan det hende vi dukker opp hos deg neste gang. Vi vil gjerne ogs\u00e5 ha med Instagram-kontoer, Facebooksider og You Tube-kanaler\u00a0p\u00e5 v\u00e5r liste s\u00e5 om du publiserer papirprosjektene dine der send oss gjerne en link.\u00a0**\n\n**  \nDANMARK: KORT  \n**Julen st\u00e5r for d\u00f8ren og det merkes ogs\u00e5 godt i papirverdenen. Vi starter som alltid i Danmark og i dag har vi v\u00e6rt p\u00e5 et lite bes\u00f8k hos Bodil. Bodil har laget et flott julekort hvor hovedmotivet er teksten \"God jul\" i r\u00f8dt. Rundt teksten har Bodil limt en krans i gr\u00f8nt med perler p\u00e5. Som bakgrunn har hun valgt \u00e5 bruke et noteark. Dersom du vil se n\u00e6rmere p\u00e5 Bodils flotte kort finner du det her. Bodils kort\n\n**NORGE:\u00a0ESKE**  \nMerete i Norge har dekorert en sjokoladeeske til jul. Eska er laget som et inspirasjonsbidrag til Papirdesign og hovedmotivet er to herlige pepperkakefigurer. Ellers er esken dekorert p\u00e5 en slik m\u00e5te at det er en flott miks av det tradisjonelle og moderne \u2013 slik som blonder og hashtags. Jeg synes eska er s\u00e5 flott og jeg er helt sikker p\u00e5 at du er enig. Du finner den her: Merete sin kortverden\n\n**SVERIGE:\u00a0KORT  \n**I Sverige blir det ogs\u00e5 laget juleprosjekter n\u00e5 og den siste vi bes\u00f8ker i dag er Marie. Marie har laget et vakkert, tradisjonelt julekort i creme og r\u00f8dt. Kortet har motiv av en kirke og Marie har valgt \u00e5 omkranse motivet med utstansede julestjerner og kvister. Alt i alt er dette et nydelig kort som du kan kikke p\u00e5 her: Marie Svensson \u2013 min kreativa plats\n\nDersom din blogg har v\u00e6rt med i \"Bloggrunden\" kan du hente badge\u00a0her.\n\n*Illustrasjoner i vignett:\u00a0ClkerFreeVectorImages, Pixabay, License:\u00a0*CC0 1.0*  \nHayden120, Wikimedia, License:\u00a0*CC BY-S\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f57939f-dddf-4c33-b5d5-c99dce3a8716"}
{"url": "http://isfjordenil.no/bestille-effekter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:10:17Z", "text": "## **Bestille 100 \u00e5rs Jubileums Effekter**\n\nIdrettslaget har i anledning av 100 \u00e5rs jubileumet til salgs Luer, skjerf og t-skjorte samt 100 \u00c5rs Jubileumsboken til Idrettslaget.  \nFor \u00e5 gj\u00f8re bestillingsprosessen enklere for oss s\u00e5 \u00f8nsker vi at du fyller ut skjemaet nedenfor og sender inn slik at du ogs\u00e5 kan f\u00e5 dine Isfjorden IL effekter.  \nHenting av bestilling vil bli p\u00e5 Klubbhuset i Furulia men det vil bli gitt beskjed om n\u00e5r tid det blir, derf\u00f8r er det viktig \u00e5 fylle inn b\u00e5de email adresse og telefonnummer.\n\nHusk \u00e5 skrive st\u00f8rrelser p\u00e5 t-skjortene i st\u00f8rste feltet neders og antall i hvert boks, om du ikke \u00f8nsker \u00e5 bestille 1 effekt da lar du den st\u00e5 tom.\n\n\u00a0\nPriser:\n\nHue: 100,- stk  \nSkjerf: 100,- stk  \nT-skjorte 100,- stk  \nJubileumsbok: 300,- stk\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19021e80-302f-4c5e-9e79-c2f5c21bc96a"}
{"url": "http://staffm.ru/analysere-tekst/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:07:41Z", "text": "# Analysere tekst\n\n** April 18, 2014 ** Marit ** Uncategorized\n\nSe PowerPoint om analyse av sammensatte tekster med eksempel p\u00e5 reklameanalyse. Selve eksempelreklamen finner du som PDF her: Dobbelside-solb\u00e6r. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst.\n\n\n\nSkriftlige tekster vg2: analysere tekster i ulike sjangere for \u00e5 kunne ta stilling til sp\u00f8rsm\u00e5l tekstene tar opp og verdier de representerer\u00a0. N\u00e5r vi tolker saktekster, er grunnsp\u00f8rsm\u00e5lene: Hvilken jobb gj\u00f8r denne teksten? Hvilke virkemidler tar den i bruk for \u00e5 gj\u00f8re jobben? Norsk analyse av veldig kort tekst.\n\n\n\nFor \u00e5 kunne si noe mer om kilden er relevant for oppgaven din, b\u00f8r du analysere teksten for \u00e5 finne ut hvorfor den er skrevet og hvilke form\u00e5l\u00a0. Dette kapittelet dekker kompetansem\u00e5lene: lese et representativt utvalg samtidstekster, skj\u00f8nnlitteratur og sakprosa p\u00e5 bokm\u00e5l og\u00a0. Det passer best til tekster der ord og bilder er noenlunde likeverdige. Skjemaet skal tilpasses teksten du analyserer, ikke omvendt. Her er noen stikkord til hva du b\u00f8r ha med i en litter\u00e6r tolkning.\n\nBli god til \u00e5 analysere sammensatte tekster med denne oppskriften fra Studienett\\! Oppskriften p\u00e5 analyse av sammensatte tekster inneholder en grundig\u00a0. Skal du kun tolke en tekst, noe som er det vanligste, kan du skrive en utmerket besvarelse uten \u00e5 bruke 'mal' i det hele tatt.\n\n\n\nNedanfor er det ei lenkje til setnings- og tekstanalyse p\u00e5 giellatekno sine sider. Analysatoren kan du ogs\u00e5 bruke til \u00e5 analysere enkeltor og til \u00e5 glossere tekst. Som oftest p\u00e5 de tekstene vi leser mest.\n\nStille sp\u00f8rsm\u00e5l ved hverdagstekstene. Se hvordan tekst virker sosialt og\u00a0. Analyse betyr \u00e5 ta for seg spr\u00e5klige virkemidler, kontekst, mening, tolking. Du vil aldri f\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om kun \u00e5 tolke en tekst p\u00e5 eksamen.\n\nA Microsoft Excel 2010-regneark best\u00e5r av sm\u00e5, individuelle celler , s\u00e5 det er ikke det beste programmet for \u00e5 lage tekst. Men hvis du trenger \u00e5 bryte opp et\u00a0.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ed7b46d-614c-4f5d-9b46-e1a00c3cc21c"}
{"url": "https://www.nrk.no/telemark/mette-nord-til-sentralstyret-1.11641295", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00079.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:01:32Z", "text": "# Mette Nord inn i sentralstyret i Arbeiderpartiet\n\nMette Nord fr\u00e5 Porsgrunn kan bli vald inn i sentralstyret i Arbeiderpartiet p\u00e5 det ekstraordin\u00e6re landsm\u00f8tet.\n\n\n\n\n\nRagnar Lur\u00e5s Journalist\n  Publisert  31.03.2014, kl. 15.14 \n\n  Publisert  31.03.2014, kl. 15.14 \n\nLO kan kome til \u00e5 skifte ut to av sine medlemmer i sentralstyret i Arbeiderpartiet under det ekstraordin\u00e6re landsm\u00f8tet i juni, melder VG.\n\nArbeiderpartiet sitt landsm\u00f8te i 2013 blei halde f\u00f8r LO-kongressen der Gerd Kristiansen blei vald til ny leiar.\n\n**Ap valde difor d\u00e5verande LO-sekret\u00e6r Trine Lise Sundnes til sentralstyremedlem etter Roar Fl\u00e5then**.\n\nN\u00e5 kan Kristiansen komme til \u00e5 erstatte Sundnes alt under det ekstraordin\u00e6re landsm\u00f8tet i juni, melder VG.\n\nAvisen viser til at suppleringsval til sentralstyret er oppf\u00f8rt p\u00e5 dagsordenen i tillegg til val av ny leiar.\n\n**Ogs\u00e5 Jan Davidsen, tidlegare leiar av Fagforbundet, kan kome til \u00e5 bli erstatta i juni. LO-forbundet sin nye leiar Mette Nord vil i s\u00e5 fall bli vald inn i sentralstyret.**\n\n  Publisert  31.03.2014, kl. 15.14 \n\n\nSKIEN (NRK): Store mengder plast fra haglpatroner blir liggende igjen ute i naturen. Naturvernforbundet kaller plasten et stort milj\u00f8problem.\n\nAv Stian W\u00e5sj\u00f8 Simonsen\n\n\n\n## Bj\u00f8rnen tilpasser seg jaktreglene\n\nB\u00d8 (NRK): Bj\u00f8rnebinner beholder n\u00e5 ofte ungene ett ekstra \u00e5r, og det er ikke tilfeldig.\n\nAv Gry Eirin Skjelbred, John-Andre Samuelsen og Tom Ole Buaas\n\n\n\n## Eigedomsutviklar sikta for grov \u00f8konomisk utruskap\n\nEin eigedomsutviklar fr\u00e5 S\u00f8rlandet som bur i Skien er sikta for grov \u00f8konomisk utruskap. \u00d8kokrim og sivilt politi har tysdag ransaka heimen og kontoret til mannen.\n\nAv Ragnar Lur\u00e5s, Johs Apold og Anne Lognvik\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e66e20b6-0074-40f6-9a3b-19a184257871"}
{"url": "http://solabladet.no/nyheter/fjernet-flaggstang/19.5886", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00363.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:44:56Z", "text": "## Fjernet flaggstang\n\n\n\nFlaggstangen bakerst til h\u00f8yre st\u00e5r p\u00e5 halvt hold. Etter at Solabladet ga beskjed tok kommunen tak i saken, og sendte folk med kranbil for \u00e5 sikre den farlige flaggstangen. FOTO: Eivor Jerp\u00e5sen\n\nDen ene flaggstangen utenfor Centrumsbygget hadde l\u00f8snet og vaiet faretruende i den sterke vinden. N\u00e5 har kommunen fjernet den.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d3cf0a7-9876-4d19-a8e7-b7b85e53e32f"}
{"url": "https://www.kk.no/mote/dette-blir-en-ny-verdenstrend/67707975", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00507.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:59:24Z", "text": "\n\n#### Mote & skj\u00f8nnhet\n\n7 \u00e5r siden\n\n# \\- Dette blir en ny verdenstrend\n\nDen danske designeren Ilse Jacobsen er elsket for sine gummist\u00f8vler og regnfrakker. Men n\u00e5 vil hun mer.\n\nCecilie Leganger *Journalist* \n\n  \nTil lyden av Ennio Morricone *The Good The bad and The Ugly*, flommer modellene bortover catwalken i ponchoer, m\u00f8nstrede lange maxikjoler og barske linskjorter.  \n  \nVi er i den lille feriebyen Hornb\u00e6k i Nordskj\u00e6lland, nord for K\u00f8benhavn, der b\u00f8lgene sl\u00e5r opp mot lange vakre hvite strender, men ogs\u00e5 midt p\u00e5 den st\u00f8vete pampasen i Syd-Amerika. Her hersker gauchoene, Argentinas svar p\u00e5 den Nord-Amerikanske cowboyen.  \n  \nGummist\u00f8veldronningen Ilse Jacobsen har invitert oss til hjembyen sin, der hun viser fram sin nyeste kolleksjon *gaucho dreaming*, som kommer til neste v\u00e5r og sommer.  \n  \n\\- Kolleksjonen er inspirert av gauchoene i Argentina, med et hint av Mexico og Texas. Jeg ser for meg Clint Eastwood i de gode gamle filmene, sier Ilse Jacobsen til KK.no.  \n  \nSE BILDER FRA VISNINGEN LENGER NED I SAKEN.  \n  \n\n\n\n### R\u00f8ft og feminint\n\nSom vanlig har den danske designeren, som er verdenskjent for sine myke sn\u00f8rest\u00f8vler og retroinspirerte regnfrakker, latt seg inspirere av naturen.  \n  \nMen denne gangen er det ikke de endel\u00f8se sandstrendene og kj\u00f8lige skandinaviske farger som aqua, turkis og vasket bl\u00e5tt som g\u00e5r igjen, men de ville st\u00f8vete slettene p\u00e5 det amerikanske kontinentet som har gitt Jacobsen inspirasjon.  \n  \n\\- Jeg tror dette er en verdensomspennende trend som vil komme mer og mer. Et alternativ til safaristilen. Jeg har villet kombinere det klassiske med gaucho, sier Jacobsen.  \n  \nPlaggene som vises fram er sandfargede cargobukser, svarte skjortekjoler med flettede skinnbelter og kremfargede bluser i naturlige materialer. Flettede strikkede genserkjoler, skj\u00f8rt og kardiganer er ogs\u00e5 gjengangere, for ikke \u00e5 glemme ponchoen.  \n  \n\\- Ponchoen er genial. Den kan brukes til det meste, fra lange skj\u00f8rt til hipsterbukser, sier Jacobsen.  \n  \nHelst med en gitar over skulderen, fullm\u00e5ne og et b\u00e5l innenfor rekkevidde.  \n  \n  \n  \n### Prikken over i-en\n\nEllers ser vi detaljer som dusker, fj\u00e6r og frynser. Og ikke bare p\u00e5 kl\u00e6rne, men p\u00e5 halskjeder, vesker og skjerf.  \n  \n\\- Frynser er det mye av, men man skal ikke overd|rive dem, en liten dash holder, sier Jacobsen.  \n  \nUtenom sand, mokka og olivengr\u00f8nt, er fargene som gjelder kn\u00e6sj korall, terracottta, oransje og turkis.  \n  \nEnkelte kjoler har dessuten store blomsterprint, broderier og etniskinspirerte m\u00f8nstre. Og for iPhone-brukerne har Jacobsen laget et knippe lysebrune sm\u00e5 skinnevsker til \u00e5 ha rundt halsen. Skoene er alt fra knall gule kileh\u00e6lsandaler til sn\u00f8rest\u00f8vler i kanvas, desertboots og lave skinnsandaler.  \n  \n\n### \\- Cowboyhatten blir stor\\!\n\nHelt i tr\u00e5d med h\u00f8stens store hattetrend, har Ilse Jacobsen ogs\u00e5 satset stort p\u00e5 cowboyhatten. Den er skikkelig *Texas Rangers* og har frynsete brem og s\u00f8lvemblem.  \n  \n\\- Cowboyhatten blir det store. Den gir ethvert antrekk en piff. Alle er fine med en cowboyhatt, sier designeren.  \n  \nHatten kommer til \u00e5 koste rundt 350 kroner.  \n  \n\n### Masse hvitt\n\nMen ingen sommer uten blendahvite plagg. *Gaucho dreaming* er en dr\u00f8m av flommende hvite romantiske kjoler i maxi, midi og minilengder. 70-tallsinspirerte bluser med blonder, vide linbukser og lange skj\u00f8rt.  \n  \nJacobsen har s\u00e5gar invitert til white party, og alle gjestene er kledd i hvitt fra topp til t\u00e5.  \n  \n\\- Jeg elsker hvitt, fordi det er en s\u00e5 ren og pen farge. Fra topp til t\u00e5 gir det en god helhet, sier designeren.  \n  \n\n\n\n### \\- La gummist\u00f8vlene matche antrekkket\n\nSelvsagt er ogs\u00e5 gummist\u00f8vlene p\u00e5 plass p\u00e5 catwalken. I oliven, krem og mokka. Lengden varierer ogs\u00e5, fra ankelen til h\u00f8yt opp p\u00e5 leggen.  \n  \nFor det er ikke uten grunn at vi forbinder Ilse Jacobsen med gummist\u00f8vler. Hun var en av de f\u00f8rste som lagde st\u00f8vler som faktisk var fine. Etter \u00e5 ha sett seg lei av klamme PVC-st\u00f8vler, ville Jacobsen lage et trendy alternativ som pustet. I myk naturgummi, med kuldeisolerende s\u00e5ler. Og alle lages for h\u00e5nd.  \n  \nN\u00e5 har de blitt et trendy tilbeh\u00f8r p\u00e5 lik linje med s\u00e5 mye annet.  \n  \n  \n  \n*Hva er ditt beste stiltips for gummist\u00f8velbruk?*  \n  \n\\- G\u00e5 for den samme fargen p\u00e5 st\u00f8vlene som p\u00e5 regnk\u00e5pen. Det er fint at det matcher, og g\u00e5r ton i ton, sier Jacobsen.  \n  \nHvis man har tjukke legger, er tipset \u00e5 velge st\u00f8vler som g\u00e5r opp til ankelen. Det gir dessuten en fin silhuett.  \n  \nOg man skal ikke v\u00e6re redd for \u00e5 bruke farger. P\u00e5 en regnv\u00e6rsdag vil fuksia, limegr\u00f8nt og sitron piffe opp b\u00e5de antrekk og hum\u00f8r.  \n  \n  \n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d94f7b7-e2dc-4e09-a967-f427ef2de5e5"}
{"url": "http://www.tangotango.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:07:21Z", "text": "Vi tar h\u00e5nd om deg fra dine f\u00f8rste tangotrinn til du ruler p\u00e5 internasjonale milongaer som avansert danser. Etter nybegynnerkurset kan du bli med p\u00e5 v\u00e5re seminarer der vi g\u00e5r i dybden p\u00e5 enkelte temaer, og vi har privatundervisning for deg som \u00f8nsker et skreddersydd opplegg.\n\n## \u00abDet var rett og slett fantastisk\\!\u00bb\n\n\n\n## \u00abDet dere gj\u00f8r pedagogisk er enest\u00e5ende. Dere burde v\u00e6re verdenskjent.\u00bb\n\n## HVORFOR TANGOKURS MED TANGOTANGO?\n\n\n\n  - Vi ser dine behov som danser og menneske. Like viktig som dansen er det varme og trygge milj\u00f8et som vi skaper p\u00e5 og rundt dansegulvet.\n  - Du blir undervist av et par med to likeverdige parter\n  - Vi tar kun inn jevne par. Dette er viktig for din danseglede siden du alltid vil ha en partner. Vi kan dermed ogs\u00e5 konsentrere all v\u00e5r energi p\u00e5 \u00e5 hjelpe deg\n  - Vi har som oftest flere erfarne dansere p\u00e5 nybegynnerkurs som hjelpel\u00e6rere\n  - Etter helgekurset er du i stand til \u00e5 g\u00e5 ut \u00e5 danse sosialt. En slik framgang tar m\u00e5neder hvis du kun g\u00e5r en gang i uken. Vi mener at intense helgekurs er den desidert mest effektive m\u00e5ten \u00e5 l\u00e6re tango.\n  - V\u00e5r pedagogikk er tuftet p\u00e5 kommunikasjon heller enn trinn. Du vil derfor f\u00e5 verkt\u00f8y for \u00e5 uttrykke bevegelse allerede etter fem minutters undervisning (ja, vi mener det\\!), og du kan bruke disse verkt\u00f8yene til \u00e5 utvikle dansen din og selv finne nye uttrykk og nytt repertoar.\n  - Vi elsker \u00e5 danse og v\u00e5r entusiasme er smittsom\\! Du f\u00e5r to l\u00e6rere som elsker \u00e5 undervise like mye som vi elsker \u00e5 danse. Vi legger minst like mye tid p\u00e5 \u00e5 utvikle v\u00e5r pedagogikk som vi legger p\u00e5 \u00e5 utvikle oss selv som dansere.\n  - Vi utvikler oss stadig gjennom egen \u00f8ving, gjennom et rikt utvalg av fysisk trening, og gjennom \u00e5 ta undervisning av v\u00e5re forbilder.\n\n\n\n  - Vi kan mye ved siden av dansen. Tangoen er et speil p\u00e5 livet, og i v\u00e5r undervisning l\u00f8fter vi fram relasjonsaspekter av dansen helt konkret. Anne Marits p\u00e5g\u00e5ende utdannelse til psykodramaterapeut, psykoterapeut og gruppeleder kommer til sin rett her. Magnus har en karriere bak seg som ut\u00f8vende pianist og han har en doktorgrad i musikk, noe som gj\u00f8r v\u00e5r musikalitetsundervisning usedvanlig tydelig og givende. Sammen har vi forsket p\u00e5 musikk og bevegelse og presentert v\u00e5re funn i artikler og p\u00e5 internasjonale konferanser. Magnus har en seks m\u00e5neder lang pilates-utdannelse i bagasjen, og det hjelper i v\u00e5r forst\u00e5else av hvordan vi kan hjelpe enkelte dansere til \u00e5 utvikles.\n\n\n\n## V\u00c5RE ELEVER OM TANGOKURSENE\n\nJeg ville bare si at det dere gj\u00f8r i undervisningen og demonstrasjonen er i verdensklasse. Jeg vet ikke mye om tango, men jeg har danset aktivt og tatt mange kurs hos noen av verdens beste instrukt\u00f8rer og dansere i andre danser. S\u00e5 jeg vet hva jeg snakker om. Det dere gj\u00f8r pedagogisk er enest\u00e5ende. Dere burde v\u00e6re verdenskjent.\n\n***Memduh, norgesmester i swing og Boogie Woogie ti \u00e5r p\u00e5 rad, annenplass i VM i Jitterbug, femteplass i Boogie Woogie, sjetteplass i swing, og nysgjerrig til tusen p\u00e5 tango***\n\nDet er sjelden at man i det internasjonale tangomilj\u00f8et finner s\u00e5 grundig instruksjon innen dette feltet som det Anne Marit og Magnus presterer. Det gav deltagerne st\u00f8rre utbytte enn jeg har erfart overalt jeg har reist nasjonalt og internasjonalt. Ikke bare er de eksepsjonelt dyktige i sin kroppslige formidling. De er ogs\u00e5 verbalt meget klare og tydelige i sin beskrivning av sentrale detaljer, som n\u00e5r de blir forst\u00e5tt, skaper en perfekt tango danser. \\[\u2026\\] Til sist m\u00e5 jeg nevne deres velvilje, hjelp med detaljer og smil til alle.\n\n***Terje, mange\u00e5rig danser med Trondheims bredeste smil***\n\nAnne Marit og Magnus er enest\u00e5ende som dansepedagoger. De er de beste, koseligste og varmeste tangoinstrukt\u00f8rene jeg har hatt. De skaper en s\u00e5 trygg og god atmosf\u00e6re p\u00e5 sine kurs at man bare blir forelsket i tangoen.\n\n***Nina, supervakker og erfaren tangodanser som ogs\u00e5 er magedanser p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5***\n\nJeg l\u00e6rer s\u00e5 mye om b\u00e5de dans, musikk, kommunikasjon mellom mennesker, meg selv og mine reaksjoner i kommunikasjonen, i rommet mellom mennesker og musikk. Mens jeg var p\u00e5 kurset g\u00e5r jeg nok i en slags intens, fokusert konsentrasjons-boble der det \u00e5 uttrykke med ord det jeg opplever og kjenner ikke helt f\u00e5r plass. Ikke synes jeg det er helt enkelt \u00e5 fatte det i ord heller men, jeg setter um\u00e5telig stor pris p\u00e5 denne opplevelsen kurset med dere har gitt meg.\n\n***Susanne, fantastisk og entusiastisk***\n\nDere har en helt magisk tilstedev\u00e6relse og ro og utstr\u00e5ling, b\u00e5de som dansel\u00e6rere og dansere. Det smitter over og er godt \u00e5 se p\u00e5, langt inn i sjelen\\! Jeg bruker dans til \u00e5 overleve og \u00e5 glemme, samt for rekreasjon og terapi \u2013 denne helgen gav meg s\u00e5 mye mer enn jeg klarer \u00e5 forklare. Tusen takk\\!\n\n***Karianne, erfaren danser som f\u00e5tt smaken p\u00e5 tango***\n\nTusen takk for en fantastisk dansehelg. F\u00f8ler at jeg ikke klarer \u00e5 sette ord p\u00e5 hvor bra jeg har hatt det, siden dere klarer \u00e5 utf\u00f8re magien igjen og igjen. \u00c5 utf\u00f8re et kurs av deres format og kvalitet er mer enn vanskelig \u00e5 f\u00e5 til som en engangsforeteelse. \u00c5 gjenta det gang etter gang er bare langt fra noen selvf\u00f8lgelighet. Helgens kurs har v\u00e6rt helt spesielt for meg. Takk for alle de fine opplevelsene.\n\n***Christian, en av de vakreste danserne vi kjenner***\n\nHerregud. Er det vanlig \u00e5 lage dansegulv av stua og ligge s\u00f8vnl\u00f8s og glad med tango-moves i hodet og en vanvittig deilig klump i mellomgulvet? Det er i alle fall det kurset deres har gjort med oss. Tusen takk, Anne Marit og Magnus, for en uforlignelig formidling av tangoens grunnleggende bevegelsesprinsipper. Noe er forandret i b\u00e5de Jonas og meg, vi vet ikke hva, men vi vet at vi kommer tilbake i helgen\\!\n\n***Ingrid, sprudlende og nysgjerrig som skrev dette p\u00e5 v\u00e5r Facebook-gruppe***\n\nVidunderleg kurs\\!\\!\\!\\!\\! Fekk masse positive tilbakemeldinger p\u00e5 mandagstango i T\u00f8nsberg om at eg har vorten betre\\!\\!\\! S\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 inspirerende\\!\\!\\!\\! Dykk har s\u00e5\u00e5\u00e5 presis og pedagogisk m\u00e5te \u00e5 formidle dykkar innsikt og oppleving av tangoens natur p\u00e5\\!  \n\\[Noen m\u00e5neder senere\u2026\\]  \nSukk\\! Takk for eit vidunderleg p\u00e5fyll i helga\\! Vi er s\u00e5\u00e5\u00e5 takknemelege for \u00e5 utvikle oss i takt med hjarteslaga ?. M\u00e5ten dykk \u00e5pner d\u00f8rer p\u00e5 er vidunderleg\\!\n\n***Inger Johanne, med ut\u00f8yelig entusiasme p\u00e5 og utenfor gulvet  \n***\n\nDet er helt fantastisk hvordan dere bryter ned, forklarer detaljer og elementer slik at vi l\u00e6rer det grunnleggende og alt begynner \u00e5 flyte med en gang\\!\\! Det var helt herlig \u00e5 se hvordan dere bygget guttenes trygghet og selvtillit. Steg for steg tok de ansvaret for jenta, trinnene, rommet, musikken og kreativiteten. Ved \u00e5 legge opp til individuelle \u00f8velser fikk vi ogs\u00e5 god forst\u00e5else for hverandre, og jeg kan danse tango mellom stuem\u00f8blene n\u00e5r som helst \ud83d\ude42\n\n***Hilde, en eksplosjon av nysgjerrighet***\n\nWow\\! I'm having such a great time at your workshops. The way you explain and build on the concepts to give us a toolbox to work with is brilliant\\! I have been to a teacher who goes through the \"basic steps\", but with you, I feel I am learning to dance\\! After many years of putting it off because I didn't have a partner, I have found an environment that is both safe and challenging at the same time (I have always loved a challenge).\n\n***Sara, suger til seg dansen og hiver seg i sacadas etter tre uker p\u00e5 dansegulvet***\n\nJeg storkoste meg p\u00e5 kurset og er absolutt ikke kommet ned p\u00e5 jorden enda. Gjett om det ga mersmak.\n\n***Karin, kvinne som danset andre danser i hele livet, og  \nsom er blitt bitt av tangobasillen***\n\nDet var rett og slett fantastisk.\n\n***Christian, salsadanser som vi pr\u00f8ver \u00e5 omvende til tangoen***\n\nJeg er helt bl\u00e5st av gulvet av hvor bra det var \u00e5 delta p\u00e5 nybegynnerkurs nr to\\! Kurset opplevdes helt totalt annerledes. Det var noen nye bevegelser og strukturer, men mest av alt h\u00f8rte jeg og forsto kroppen min enda mer av hva dere sa. Og dere var helt brilliante p\u00e5 \u00e5 komme med nye sm\u00e5 korrigeringer underveis, akkurat s\u00e5 mye at hodet kokte hele tiden og kroppen fl\u00f8y over gulvet, mer og mer avslappet og mer og mer avansert. Mulig vi ikke s\u00e5 helt rene ut i alt, men mellom meg og min partner f\u00f8ltes det helt fantastisk, akkurat slik vi har sett p\u00e5 tv :o)\n\n***Hilde, en vakker danser som snart er doktor i bevegelse***\n\nTusen takk for et fantastisk nybegynnerkurs i tango i helgen\\! Selv vi som egentlig er stive og ubevegelige akademikere med stort kontrollbehov koste vi oss veldig. Dere er virkelig herlige mennesker med en entusiasme som smitter\\! Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 mange ulike typer kurs, men sjelden m\u00f8tt noen som s\u00e5 fort har klart \u00e5 lage en s\u00e5 god og trygg stemning for l\u00e6ring\\! Og jeg har alltid f\u00f8lt meg som en d\u00f8vstum Hellen Keller i forhold til rytmer og dans. Med deres \u00abspr\u00e5k\u00bb kunne jeg iallefall tiln\u00e6rme meg uten \u00e5 f\u00e5 helt fnatt. Det var herlig\\! Tusen takk\\!\n\n***Maria, med makel\u00f8s vilje til bevegelse og uttrykk***\n\nTusen takk for nok et l\u00e6rerikt, utfordrende og hyggelig tangokurs med dere i helgen. Dere har en inspirerende, forst\u00e5elsesrik og befriende enkel m\u00e5te \u00e5 undervise tango p\u00e5. Og ikke minst skaper dere en sosial og inkluderende ramme rundt kursene. \\[\u2026\\] Dere har l\u00e6rt meg \u00e5 nyte det enkle og gi meg trygghet til \u00e5 leke med det jeg allerede kan, samtidig som dere g\u00e5r dypt inn i teknikker og tanker som gj\u00f8r mer kompliserte figurer forst\u00e5elige, naturlige og lettere \u00e5 ta med i dansen. S\u00e5 langt i hvert fall\\! \ud83d\ude42\n\n***Morten, en mann med et smittsomt smil som du kanskje f\u00e5r oppleve hvis du kommer p\u00e5 kurs med oss, fordi han kommer tilbake igjen og igjen og igjen***\n\n1000 takk for et flott seminar i helgen, jeg er s\u00e5 glad for at jeg valgte \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 dette hos dere\\! Med dette har jeg oppdaget en helt ny og mye mer bevist m\u00e5te \u00e5 bevege meg p\u00e5, hvilket gir meg en mye bedre opplevelse av dansen enn tidligere. Herlig, herlig\\!\\! \\[\u2026\\] Dere innehar en unik tilstedev\u00e6relse i det dere gj\u00f8r. \\[\u2026\\] Rett og slett en fantastisk f\u00f8lelse\\!\n\n***Cathrine, med str\u00e5lende ansikt og fantastiske bevegelseskvaliteter***\n\nIgjen, takk for en meget bra kurshelg\\! Dere er, uten tvil, de beste tangoinstrukt\u00f8rene jeg har hatt i Oslo, b\u00e5de individuelt og sammen som par. Tydelig, direkte, lekent og engasjerende. I tillegg er dere jo noen fantastiske mennesker begge to\\!\n\n***Hans, en mer enn to meter h\u00f8y danser med et like bredt smil***\n\nHelgekurset med Anne Marit og Magnus er noe av det mest inspirerende jeg har v\u00e6rt med p\u00e5. Det jeg i l\u00f8pet av tre dager l\u00e6rte om argentinsk tango gjorde meg ogs\u00e5 til en bedre dirigent og kammermusiker.\n\n***Magnus, en fremragende dirigent og pianist***\n\nS\u00e5 g\u00f8y det var \u00e5 komme tilbake til T\u00f8nsberg p\u00e5 mandag. Plutselig danset damene slik jeg \u00f8nsket at de skulle \ud83d\ude00 Det f\u00f8ltes som om det var de som hadde v\u00e6rt p\u00e5 kurs\\!\\!\\!\n\n***\u00d8yvind, en danser som virkelig kan se sine partnere***\n\nTakk igjen for et inspirerende, spennende og lekent kurs. Jeg f\u00f8ler meg alltid glad etter en helg med dere.\n\n***Kristin, en kvinna som inkarnerer begrepet \"skj\u00f8nnhet\" p\u00e5 inn- og utside***\n\nTakk for et herlig kurs og tro meg at dere har \u00e5pnet \u00f8ynene mine n\u00e5r det gjelder kroppskommunikasjon\\!\\!\\!\n\n***Monika, en vakker danser som ser bestemt ut p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 tenke med kroppen***\n\nTusen takk til dere begge to for en fantastisk fin tangohelg\\! Dere evner ikke bare \u00e5 formidle trinn og teknikker, men i minst like stor grad formidler dere gleden i bevegelsene, musikken og samspillet med dansepartneren. Dere skapte en utrolig god stemning i danselokalet, preget av smil, varme og omtanke. Jeg gikk fra kurs hver dag med en god, varm f\u00f8lelse i hele meg \ud83d\ude42 Tusen takk igjen. Jeg gleder meg allerede til neste kurs.\n\n\\[Og noen m\u00e5neder senere, etter v\u00e5rt siste kurs sier hun:\\]\n\nSom vanlig var det en kjempefin kurshelg\\!\n\n***Elisabeth, sprudlende, s\u00f8t og snill dame som har forelsket seg i tangoen***\n\nThank you and Anne-Marit for fantastic course this weekend\\! It was interesting, full of information, very good teaching and you are trying to transfer the information in such the way that everyone can see that you are PASSIONATE about tango\\! and it is infectious\\! We are both very pleased after these three days and we surely will try some more.\n\n***Grzegorz, pasjonert mann som ga et tangokurs i gave til sin kone***\n\nTakk for et inspirerende og frigj\u00f8rende kurs\\! Jeg tror faktisk vi ble l\u00f8ftet av tangodansingen. Dere ser oss nok igjen.\n\n***Tom, inderlig danser og profesjonell musiker***\n\nBeste teknikkundervisningen i verden\u00a0\ud83d\ude42\n\n***Susanne, teknikk- og naturvitenskapelig nerd***\n\nDe har smittende hum\u00f8r og entusiasme\\!\n\n***Ellinor, nysgjerrig og sprudlende fysioterapeut***\n\nTusen takk for et utrolig bra nybegynnerkurs. Det var rett og slett balsam for sjelen, og jeg kan fortsatt kjenne p\u00e5 den roen og tilstedev\u00e6relsen som \u00f8velsene ga meg.\n\n***Caroline med f\u00f8lelse for tango***\n\nDet var et veldig bra program med to nydelige mennesker som dansel\u00e6rere.\n\n***Per, psykolog og businessmann med usedvanlige evner til \u00e5 f\u00e5 sin partner \u00e5 kjenne seg vel***\n\nHei der\\!  \nTenkte bare \u00e5 fortelle deg at jeg f\u00f8lte mer mye mer som en dronning, da jeg danset tango n\u00e5 p\u00e5 tirsdag \u2013 timen med dere ga meg et l\u00f8ft \ud83d\ude09 Dere er flinke l\u00e6rere\\! \ud83d\ude42\n\nHilsen  \nEn blivende dronning\n\n***Frauke, nyfrelst danser og hverdagseventyrer***\n\nTakk for to fantastiske kurs i januar\\! Vi storkoste oss begge to. S\u00e5 mye at vi har omm\u00f8blert stua og lagt inn en daglig tangorutine.\n\n***Elisabeth og Tom \u2013 slike elever \u00f8nsker vi\\!***\n\nDet blir nesten litt floskelpreget \u00e5 takke for kursene jeg er s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 g\u00e5 med dere om igjen og om igjen. Men jeg har alts\u00e5 igjen hatt en fantastisk helg med tango p\u00e5 flere niv\u00e5er. Jeg synes jeg har tatt noen riktig lange steg i retning av \u00e5 bli en bedre tangodanser siden jeg gikk p\u00e5 mitt f\u00f8rste med dere i h\u00f8st. Selvsagt har det med kunnskapen dere \u00f8ser av, men vel s\u00e5 mye den trygge og lekne rammen dere legger tilrette for. Den passer i hvert fall meg perfekt Jeg l\u00e6rer, leker og t\u00f8yser. P\u00e5 grunnkurset i helgen begynte jeg ogs\u00e5 \u00e5 f\u00f8le. \ud83d\ude42\n\n***Mer fra Morten som kommer tilbake igjen og igjen og igjen***\n\nJeg vil si tusen takk for et fantastisk kurs i helgen. Deres tiln\u00e6rmelse til dansen er noe jeg har savnet p\u00e5 alle de tidligere kurs jeg har g\u00e5tt. Fokus p\u00e5 energi, bevegelse og hvordan vi f\u00f8ler p\u00e5 musikken og \u00ablytter til\u00bb dansepartneren drukner ofte i tekniske termer og mengder av trinn, s\u00e5 jeg er veldig glad for at jeg lyttet til magef\u00f8lelsen og ventet p\u00e5 plass p\u00e5 deres kurs.\n\n***Renate, dame med gode bevegelseskvaliteter som ventet nesten et halvt \u00e5r f\u00f8r hun fikk plass p\u00e5 kurs med oss***\n\nL\u00e6rerikt, spennende, hyggelig, kjekt og godt for parforholdet. Hva mer kan vi forlange?\n\n***\u00c5ge, erfaren danser som fordyper seg i, og uttrykker, b\u00e5de dansen og kj\u00e6rligheten***\n\nHerlige instrukt\u00f8rer\\! Dere gir masse inspirasjon\\!  \nJeg HAR S\u00c5 LYST TIL \u00c5 G\u00c5 P\u00c5 DERES KURS IGJEN\\!\\!\\!\n\n***Irene, som lett blir begeistret***\n\nDere er helt supre inspirat\u00f8rer og l\u00e6rermestere. Takk for noen kjempefine timer p\u00e5 gulvet\\!\\!\n\n***Sigve, som er blitt hjelpel\u00e6rer p\u00e5 nybegynnerkurs og som med sin varme f\u00e5r v\u00e5re dansere til \u00e5 f\u00f8le seg vel***\n\nHjertelig takk til dere for en fantastisk helg\\! Det frister til oppf\u00f8lging p\u00e5 alle m\u00e5ter. Dere var veldig flinke til \u00e5 l\u00e6re bort, pedagogiske og inspirerende.\n\n***Nina, som var ditto flink til \u00e5 gi entusiasme til b\u00e5de sin partner og til** oss*\n\nKurset jeg var p\u00e5 i fjor hos dere var bare helt fantastisk. Den gode opplevelsen kjenner jeg fortsatt \\[et halv\u00e5r etter kurset\\].\n\n***Berit, med utrolig vakre bevegelser***\n\nVi storkoste oss og kommer helt sikkert igjen \ud83d\ude42  \nDere \u00abruler\u00bb\\!  \nKlem\n\n***Lars og Kari,\u00a0et stilig par med lange, elegante** **steg***\n\nTakk for et fabelaktig helgekurs\\! Det motiverte til videre tangoliv.\n\n***Wenche, n\u00e6rv\u00e6rende livsnyter med bredt smil***\n\nTakk for flott kurs. Proft gjennomf\u00f8rt, l\u00e6rte masse \u2013 virkelig inspirerende. Fint at dere g\u00e5r s\u00e5 i detaljer. Det er det ikke alle som gj\u00f8r\\!\n\n***Morten, erfaren og nysgjerrig***\n\nJeg opplever deres personlige veiledning som glimrende (noe som jeg har savnet i andre danse kurs jeg har deltatt i).\n\n***Alf, livslang danser som begynner \u00e5 dominere tangogulvet***\n\nTango er superg\u00f8y:) Jeg var p\u00e5 kurs med dere i mai, og ble b\u00e5de motivert og avhengig. Veldig forn\u00f8yd med kurset, og m\u00e5ten \u00e5 l\u00e6re bort p\u00e5; helt fantastisk.\n\n***Linn, inderlig og interessert***\n\nDeres musikalitet er heilt vidunderleg\\! Eg vart s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 begeistret for deg og Anne Marit, og den vakre m\u00e5ten dykk formidlet tangoen p\u00e5.\n\n***Inger Johanne, pasjonert kunstner***\n\nFantastiske pedagoger og en utrolig behagelig atmosf\u00e6re p\u00e5 kurset gjorde at jeg som helt nybegynner b\u00e5de l\u00e6rte masse, ble sett og ivaretatt og gikk hjem full av entusiasme. Tusen takk\\!\n\n***Hege, som med sin entusiasme var med p\u00e5 \u00e5 skape en utrolig behagelig atmosf\u00e6re***\n\nTusen takk for et nybegynnerkurs av de sjeldne. Dere er fulle av perfeksjon, energi, omtanke, glede, begeistring og har en spesiell evne til \u00e5 \u00ablese\u00bb hva vi trenger. Jeg er \u00abfrelst\u00bb, og kommer igjen:-)\n\n***Nina, med en sjelden entusiasme***\n\nSuverent bra nybegynnerkurs. Dyktige og pedagogiske instrukt\u00f8rer som evner \u00e5 formidle tango p\u00e5 en forst\u00e5elig, men likevel inspirerende m\u00e5te. Anbefales\\!\n\n***Kristoffer, strukturert, dedikert og uttrykksfull danser***\n\nHerlig nybegynnerkurs i tango\\! Fantastisk dyktige instrukt\u00f8rer. Anbefales p\u00e5 det varmeste\\!\n\n***Cecilie, innf\u00f8lende og mindful***\n\nVi digget b\u00e5de kurset, tango og dere\n\n***Ingeborg***\n\nJeg var p\u00e5 nybegynnerkurs med dere og fikk en opplevelse uten like. Tusen takk\\! Dere er utrolig flinke l\u00e6rere og kjempehyggelige mennesker. Jeg elsker tango\\!\n\n***Ingrid, suger til seg bevegelse***\n\nTusen takk for et flott kurs\\!  \nDette ga mersmak \ud83d\ude09 Dere er utrolig inspirerende\\!\n\n***Bj\u00f8rg, nysgjerrig og begeistret***\n\nNybegynnerkurset var i s\u00e6rklasse det beste vi har deltatt p\u00e5\\! Vi har lyst til \u00e5 l\u00e6re mer, og bli bedre dansere.\n\n***Ketil, full av kloke sp\u00f8rsm\u00e5l***\n\nDere er fantastiske trygge l\u00e6rere. Vi likte \u00e5 danse tango etter kurs hos dere.\n\n***Marion, en energieksplosjon***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e0dbb33-df3d-4dae-9320-3b218e3c61f6"}
{"url": "https://www.ledonline.no/flombelysning-rgb-20w-med-fjernkontroll.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00507.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:01Z", "text": "9\\. IP Rating: IP65  \n10\\. Face farge: S\u00f8lvgr\u00e5  \n11\\. Arbeide temperatur: -30 til 60 grader  \n12\\. Arbeide Fuktighet: 10% -90%  \n13\\. Materialer: Die-avst\u00f8pning aluminium, glass og suface polyester  \n14\\. Levetid: 40, 000-50, 000 Hours  \n15\\. Sertifikat: CE & RoHS\n\n\u00a0\n\nHUSK at denne m\u00e5 ikke sammenlignes med andre typer. LEDonline.no har f\u00e5tt\n\ndenne laget for Nordisk forhold. Med blant annet gummi ledninger isteden for PLAST, og\n\nalle pakninger er kraftig forbedret med Gummi pakninger som t\u00e5ler nordiske forhold\n\n**Write Your Own Review**\n\nDU ANMELDER:**Flombelysning RGB 20W med fjernkontroll Sort**  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8655350b-e61f-4f09-b853-e6d8b3e71500"}
{"url": "http://emiliehelle.blogg.no/1523522366_ikke_vr_s_negative_til_alt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00321.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:51Z", "text": "## Ikke v\u0107r s\u013a negative til alt\\!\n\nI g\u013ar ble det en gledene nyhet spredt rundt p\u013a Facebook. Dyr har f\u013att sitt eget n\u0159dnummer. Ja, man kan fortsatt bruke Mattilsynet, politi og dyrelegen, men n\u013a er det opprettet et eget nummer og det er et steg i riktig retning for alle dyr. \n\nDette nummeret er jeg glad eksisterer n\u013a og er noe jeg kommer til \u013a bruke, hvis jeg er s\u013a uheldig i \u013a v\u0107re i en n\u0159dsituasjon med for eksempel min egen hund.  \nMen s\u013a klart, er det noen som bare m\u013a kverulere, jeg vedder p\u013a at de fleste er de\u00a0uten kj\u0107ledyr selv..  \nEn del syns dette var un\u0159dvendig og at dette kun er\u00a0markedsf\u0159ring og at dette ikke er til hjelp for noen, hverken mennesker eller dyr. Hva skal vel en hjelpende h\u013and i andre enden i en situasjon med et dyr liksom? Jeg blir helt stum av hvor mye vi nordmenn faktisk m\u013a klage og aldri se noe positivt i noe\\! Kan vi ikke alle bare v\u0107re dritglade for at en slik ting faktisk skjer i Norge og de som ikke mener noe om det, v\u0107re stille?\n\n  \nJeg er for \u013a bruke stemmen sin alts\u013a og at Norge er et fritt land, men n\u013ar noe s\u013a simpelt og flott for dyrene skjer og man kun kommer med negativt, da er det best \u013a bare v\u0107re stille. Hilsen en dyreelsker som bare m\u013atte f\u013a dette ut, hehe.\n\n-----\n# \\-Emiliehelle\n\n\n\n#### frkfrontend\n\n12.04.2018 kl.16:51\n\nFor skal ALLTID finne noe \u013a klage p\u013a\\! Enig med deg, fantastisk med et steg i denne retningen \\<3\n\n\n\n#### Tonje Pettersen\n\n13.04.2018 kl.14:32\n\nBle kjempe glad for denne nyheten selv :D\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "159dee51-ba1d-422d-bafa-9283f735eba0"}
{"url": "http://www.louiseslilleverden.no/hagefamiliens-uteplass/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:08Z", "text": "# Familiens uteplass\\!\n\n** Louise** 22. juni 2014 2. mai 2015\n\nVi har ikke hage\u2026.Faktisk s\u00e5 flyttet vi fra rekkehuset v\u00e5rt for \u00e5 slippe den lille hagen v\u00e5r. I det verneverdige M\u00f8lledammen borettslag i Christinedal, har alle blokkene spesielle navn. V\u00e5r lille blokk med totalt 12 leiligheter over 3 etasjer, heter Hagehuset. Vi bor p\u00e5 toppen av Hagehuset \u2013 og stortrives\\!\n\nDet vi har er en 13 kvm stor ballkong, og den er vi sv\u00e6rt glad i. Det er deilig \u00e5 komme seg opp fra bakken og slippe lyden av gressklipperen hver helg. Utsikten mot dammen, den verneverdige gule stua og Harry Fetts villa er unik.\n\nI helga har vi f\u00e5tt oss nye hagem\u00f8bler fra Skeidar. Modellen heter \"Victoria\", og er p\u00e5 salg til 4999kr. Sofa med sjeselong og bord er inkludert i prisen. Den har ogs\u00e5 en stol som man kan putte inn i sofaen, slik vi har gjort, eller la den st\u00e5 for seg selv. Veldig fin og veldig behagelig.\n\nSaueskinnsputen, pleddet og engleputen er kj\u00f8pt hos KID-interi\u00f8r. Det lille fuglebadet fikk vi av min mor og min stefar (Far), og plantene med stativ og potter ble kj\u00f8pt i dag hos Hageland. Den fine plattingen i tre ble laget av Robert, Far og broren min Andreas.\n\nN\u00e5 h\u00e5per jeg at jeg orker \u00e5 ligge litt ute p\u00e5 dagtid. Jeg er lyssky og temperaturreguleringen min funker ikke, men dette er en fin og skyggefull plass. Jeg f\u00e5r utstyre meg med solbriller og holde ut noen minutter p\u00e5 saueskinnsputa.\n\nHer kommer noen bilder som viser at det kan bli fint p\u00e5 en ballkong ogs\u00e5:\n\n\n\n\n\n\n\n\u00a0\n\n \n\n\u00a0\n\n\n\n**Ha en riktig god s\u00f8ndag\\!** \n\n\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62101fc3-d328-48ca-a602-32d6f83e967d"}
{"url": "http://iogt.no/avdelingenes-program/region-soer-norge-omraader-og-avdelinger/vestfold", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:54Z", "text": "# Vestfold\n\n**Leder:** Roar Olsen, tlf. 909 52\u00a0247, e-post: email@example.com.\n\n**Omr\u00e5destyret:**  \n**Leder:** Roar Olsen, Sandveien 6, 3270 Larvik.  \nTlf. 33 19 24 35 / 909 52\u00a0247, e-post: firstname.lastname@example.org.  \n**Sekret\u00e6r:** Roar Holm, Bakkenveien 19, 3173 Vear.  \nTlf. 33 36 52 21 / 932 34\u00a0866, e-post: email@example.com.  \n**Kasserer:** Johan Magnus Mortensen, R\u00f8ysebekkveien 16, 3218 Sandefjord.  \nTlf. 33 45 00 27 / 901 20\u00a0223, e-post: firstname.lastname@example.org.  \n**Styremedlem:** Tom Ingar Hauge, Sandefjord.\n\n**IOGT-aktiviteter i Vestfold:**\n\n**Sammen-senteret p\u00e5 Herredshuset i Sandefjord**  \nDag- og aktivitetssenter som blant annet driver med matutdeling til rusmisbrukere. Nye frivillige medhjelpere er alltid velkomne\\! http://iogt.no/om-oss/hva-gjoer-iogt/tiltak/sammen.\u00a0\n\n**Kv\u00e6rnstua p\u00e5 Vester\u00f8ya ved Sandefjord**  \nFantastisk utleiehytte med sengeplasser til rundt 40, og campingplass med i underkant av 30 vogner. For mer informasjon, kontakt Kari Britt \u00d8vrum, tlf. 975 64\u00a0500.\n\n**Enest\u00e5ende familier \u2013 Sandefjordsgruppa og Larviksgruppa**  \n\u00c5pne familieaktiviteter for voksne som ofte er alene med barn arrangeres de fleste helger i Sandefjordsomr\u00e5det. Aktivitetsoversikt og p\u00e5melding finner du p\u00e5 www.enestaaendefamilier.no.  \nDu finner oss ogs\u00e5 p\u00e5 Facebook.  \n**Kontaktinformasjon til Sandefjordsgruppa:** e-post: email@example.com.  \n**Kontaktinformasjon til Larviksgruppa:** e-post: firstname.lastname@example.org. \u00a0\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c975c7df-2b0f-4d5d-ab51-01c9c6caef5a"}
{"url": "http://radio102.no/kultur/underholdning/tryllet-seg-videre-i-norske-talenter-62955/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:57:11Z", "text": "Om du \u00f8nsker \u00e5 spille av lydstr\u00f8mmene v\u00e5re i et annet program enn en nettleser, kan du benytte direkte lenke til str\u00f8mmen v\u00e5r. Den finner du merket som \u00abLytt i Mediaplayer\u00bb-knappen lenger opp.  \n  \n**Hva gj\u00f8r jeg hvis jeg ikke f\u00e5r lyd?**  \nSe gjennom alle punktene ovenfor, og sjekk f\u00f8lgende:  \n  \n\\* Se til at h\u00f8yttalerne eller hodetelefonene er riktig tilkoblet. Dette kan testes ved \u00e5 fors\u00f8ke en annen lydkilde, eks. en cd-plate eller en mp3 fil  \n  \n\\* Se til at du har skrudd p\u00e5 h\u00f8ytalerne, eller ikke har satt lyden p\u00e5 datamaskinen eller telefonen din til dempet.  \n  \n**Hva gj\u00f8r jeg hvis lyden hakker eller stopper opp?**  \nHvis lyden hakker, kan det v\u00e6re at du har en litt for treg linje til \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 nettradioen, eller at du kj\u00f8rer andre programmer som bruker for mye av din Internettilkobling. Se til at du har nok nedlastningshastighet til r\u00e5dighet.  \n  \nDet er ogs\u00e5 en mulighet for at det er p\u00e5koblet for mange samtidige brukere av nettradiotjenesten. Dersom du opplever hakket lyd over lengre tid, kan du fors\u00f8ke \u00e5 koble til en av v\u00e5re andre servere.\n\n\n\n24\\. januar 2018\n\nav:Eivind Kallevik\n\n# Tryllet seg videre i Norske Talenter\n\nRaymond Mikkelsen fra Haugesund bor i Stavanger, og jobber til daglig i sj\u00f8forsvaret p\u00e5 Madla. Men p\u00e5 fritiden er han tryllekunstner. I sesongpremieren av Norske Talenter kunne vi se at han imponerte dommerne nok med korttriksene sine til at de sendte ham videre.\n\n\u2013 Jeg er vant til \u00e5 st\u00e5 foran folk i jobben min, men jeg merket at jeg ble utrolig nerv\u00f8s rett f\u00f8r jeg skulle inn foran dommerne. Jeg hadde aldri st\u00e5tt p\u00e5 en scene f\u00f8r. Men da jeg kom inn s\u00e5 ble jeg fort rolig, og klarte \u00e5 tenke at det er tross alt jeg som er eksperten p\u00e5 det jeg skal gj\u00f8re, sier Mikkelsen.\n\nHan er en del av et tryllemilj\u00f8 som m\u00f8tes jevnlig for \u00e5 trylle for hverandre og utveksle erfaringer. N\u00e5 h\u00e5per Mikkelsen at deltakelsen i Norske Talenter kan \u00e5pne noen d\u00f8rer.\n\n\u2013 Jeg har begynt \u00e5 se p\u00e5 muligheten for \u00e5 utvikle tryllingen og ta jobber.\n\nEtter at han gikk videre fra f\u00f8rste audition har han v\u00e6rt inne en gang til for innspilling. Mikkelsen vet ikke n\u00e5r dette blir sendt p\u00e5 TV, og kan ikke r\u00f8pe noe om hvordan det gikk. Dermed f\u00e5r vi heller vente i spenning.\n\n###### Eivind Kallevik\n\nEivind Kallevik er journalist og programleder i Radio 102. Han har etter grunnskolen studert filmvitenskap p\u00e5 Lillehammer og radio-/TV-journalistikk i Kristiansand. Du h\u00f8rer ham i \u00abDin Morgen\u00bb, p\u00e5 nyhetene, i \u00abSportsbaren\u00bb og i \u00abFeelgood\u00bb p\u00e5 fredagskvelden. Eivind startet i Radio 102 i 2006.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2142879-f8e7-4cfe-8c43-ae3dcf86b0e3"}
{"url": "http://nesjartun.no/hytter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:55:17Z", "text": "## Hytter\n\nP\u00e5 camping plassen har vi 11 hytter i ulik st\u00f8relse og standard. Alle hyttene har kj\u00f8leskap og kokeplater. Det er ikkje dyner, puter eller sengkle i hyttene, men dyner og puter kan leigast.Vi har engangssengekle til salgs.\n\n\n\nHytter med adskilt soverom for 2-3 personar. K\u00f8yseng i opphaldsrom. Kj\u00f8kkenkrok med innlagt vatn. Bad med dusj og toalett.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nEnkle eitt-romshytter for 4 personar utan vatn, dusj og WC. K\u00f8ysenger, kokeplate og kj\u00f8leskap.\n\n### Prisar NOK  \n**Hytte 2:** 400,-\n\n**Hytte 3/4/5/6:** 450,-\n\n**Hytte 8/10/12:** 600,-\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2059fff-c8f0-40f9-9c8f-1874f82d84e3"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/politiansatt-skadd-av-vadeskudd/60149368", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:00:54Z", "text": "# Politiansatt skadd av v\u00e5deskudd\n\nAvfyrt under trening.\n\n25\\. mai 2016 kl. 15.20\n\nEn politiansatt ble lettere skadd av et v\u00e5deskudd i Stj\u00f8rdal onsdag formiddag, opplyser Tr\u00f8ndelag politidistrikt.\n\nV\u00e5deskuddet ble avfyrt i forbindelse med politiets innsatstrening. Den politiansatte ble behandlet for lettere skader p\u00e5 legevakta. \u00abB\u00e5de den skadde personen og de ansatte i politiet som er ber\u00f8rt, blir ivaretatt i henhold til politidistriktets HMS-rutiner\u00bb, heter det i en pressemelding.\n\nSaken etterforskes av Spesialenheten for politisaker\n\n# Holmlia-skyting: Offer fortsatt ikke avh\u00f8rt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec9485c4-02f6-43c2-9ea2-6b7194a8ddf3"}
{"url": "http://spilleautomater-2.blogspot.com/2010/05/spilleautomater-spilleautomater.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:35Z", "text": "    \n\n## Friday, May 14, 2010\n\n### spilleautomater - spilleautomater gratis,spilleautomater online\n\nSpilleautomater var opprinnelig installert i kasinoer, slik som \u00e5 representere en avledning for hobbyspillere. Grunnen til at de hadde en stor suksess, er at i motsetning til tradisjonelle bordspill, som craps eller blackjack, ingen gambling kunnskap er n\u00f8dvendig med spilleautomater. Videre er innsatsen sv\u00e6rt liten, og derfor s\u00e5 godt som noen kan f\u00e5 i spillet.  \n  \nMange nettsteder tilbyr gratis plasser for lek, da disse maskinene hadde en kjempestor suksess, og de fortsatt har samme popularitet. Faktisk, i USA, spilleautomater ta over femti prosent av den \u00e5rlige gaming profitt.  \n  \nFolk nyte gratis slots hovedsakelig p\u00e5 grunn av det faktum at det er ingen grunn til \u00e5 v\u00e6re erfarne i gambling. Selv om inntjeningen er ikke spektakul\u00e6r, gratis slots tilbys online tiltrekker mange mennesker. Den elektroniske gratis-plasser er enda mer popul\u00e6re tradisjonelle metoder, som i dag alt synes \u00e5 v\u00e6re kretser rundt Internett. Disse gratis slots at spillere kan finne p\u00e5 nettet fungerer p\u00e5 samme m\u00e5te som vanlige maskiner. Forskjellen ligger i at de har et videobilde i stedet for selve roterende hjul. Denne endringen fra tradisjonelle til nyskapende gjort spillerne v\u00e6re mistenksom av den frie sporene p\u00e5 nettsider, som det ser ut som spilleren ikke lenger har kontroll hvis han eller hun ta p\u00e5 h\u00e5ndtak eller se hjulene spinner, selv om disse har absolutt ingenting \u00e5 gj\u00f8re med hvordan spillet kommer til \u00e5 ende.  \n  \nFor de brenner for \u00e5 spille, er det mange nettsider der gratis slots tilbys for ubegrenset lek og uten \u00e5 laste ned. Noen av dem kommer med realistiske lydeffekter. Gratis spilleautomater er mest for g\u00f8y, men du kan ogs\u00e5 finne annonser som forteller deg om hvordan du kan vinne en ekte premie.  \n  \nHva folk flest ikke vet er at oddsen for \u00e5 treffe jackpot med gratis plasser er sv\u00e6rt lavt, som dataprogrammer som genererer dem kan v\u00e6re konfigurert slik som \u00e5 endre disse odds. Og husk at i likhet med mange andre kasinospill og enheter, og med gratis slots kan v\u00e6re vanedannende til noen folk.  \n  \nEn annen kasino spill, noe som ligner p\u00e5 en spilleautomat i at det er spilt p\u00e5 en datastyrt konsoll, er video poker.  \n  \nVideo poker er basert p\u00e5 fem kort draw variant, som vanligvis er det f\u00f8rste valget n\u00e5r spillerne begynner \u00e5 l\u00e6re poker. Video poker har en relativt gammel historie, i forhold til andre liknende metoder for underholdning, som det g\u00e5r tilbake til den tiden da de f\u00f8rste personlige datamaskinene dukket opp, som var p\u00e5 rundt midten av 1970-tallet. Imidlertid ville dagens standarder for video poker kaller de tidlige modellene ikke annet enn primitive.  \n  \nMed video poker, er spillerens m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 de best betalte h\u00e5nden, som den eneste som ligner p\u00e5 bordet poker er rangeringen av hendene. Annet enn det, er det opp til datamaskinen, og ikke til spilleren. Derfor, omtrent som den enarmede banditten, krever video poker nesten ingen poker kunnskap om den delen av gamer.  \n  \nMange nettsteder tilbyr gratis slots og video poker, hvor ingen nedlasting eller Java er n\u00f8dvendig, og noen kan til og med inneholde strategier, tips, artikler eller de siste nyhetene. Tilbudet er en sv\u00e6rt variert en, s\u00e5 spillerne har mye \u00e5 velge mellom\n\n10:34 AM           \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "de7e8866-8e37-4429-a3a2-3510c1a4f30d"}
{"url": "https://www.htu.no/no/oppfyllelsesfrist", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:19Z", "text": "# Oppfyllelsesfrist\n\nMed \"oppfyllelsesfrist\" menes fristen for \u00e5 oppfylle den plikten som en dom bestemmer.\n\nOppfyllelsesfristen er normalt 2 uker fra avgj\u00f8relsen er forkynt for parten (klageren eller innklagede i saken). At en avgj\u00f8relse er \"forkynt\", betyr at den er meddelt parten.  \n  \nDommer g\u00e5r vanligvis ut p\u00e5 at en part skal betale penger til den andre parten. Hvis leieren f.eks. er d\u00f8mt til \u00e5 betale kr 10 000,- i skyldig husleie til utleieren, og leieren fikk dommen i posten 10. januar 2017, vil oppfyllelsesfristen v\u00e6re 24. januar 2017. At fristen for \u00e5 oppfylle er 24. januar, betyr at leieren senest da m\u00e5 betale det bel\u00f8pet han skylder til utleieren.  \n  \nNoen ganger g\u00e5r dommen ut p\u00e5 at noen f\u00e5r en plikt til \u00e5 gj\u00f8re noe som ikke gjelder betaling av penger. Det kan f.eks. v\u00e6re at utleieren har f\u00e5tt medhold i en oppsigelse slik at leieren har blitt d\u00f8mt til \u00e5 flytte. N\u00e5r plikten gjelder annet enn betaling av penger, settes fristen til en bestemt dato eller til et bestemt tidsrom regnet fra forkynnelsen. Dommen kan f.eks. bestemme at leieren m\u00e5 flytte senest 10. februar 2017 eller senest 1 m\u00e5ned fra dommen ble forkynt for leieren.  \n  \nLes mer her om hva som er forholdet mellom oppfyllelsesfristen og ankefristen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6593aa2b-e65b-44f3-9db8-d891d7bfb198"}
{"url": "http://nereng.net/gjor-som-pappan-din-sier/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:59:52Z", "text": "# Eirik Nereng\n\n  - ### Gj\u00f8r som pappa'n din sier\n    \n    13/12/2013 \u00a0 - \u00a0 3 comments\n\n\nSiden oppstarten av Blogit har min kj\u00e6re far brukt uhorvelig mange timer p\u00e5 \u00e5 hjelpe oss \u00e5 f\u00e5 bedriften p\u00e5 beina. Her om dagen kom jeg p\u00e5 alle tankene han har hatt rett i, som vi ikke har h\u00f8rt p\u00e5.\n\n-----\n\nN\u00e5r man bruker all tiden sin p\u00e5 ett prosjekt er det lett \u00e5 avfeie innspill. Du st\u00e5r jo midt oppe i det hele og har full kontroll, hva pokker kan andre tilf\u00f8ye av kunnskap? DITT produkt, du vet best. P\u00e5 en del av innspillene pappa har kommet med har vi nikket og sagt takk, uten \u00e5 ta dem til oss. Her er tre ting han har hatt fullstendig rett i:  \n**  \n**\n\n## **Blogit, ikke Diar.**\n\n****  \nDa vi opprettet firmaet valgte vi \u00e5 kalle det Diar AS, selv om v\u00e5rt eneste produkt var Blogit.no. Grunnen var at vi ikke \u00f8nsket \u00e5 l\u00e5se oss til det ene produktet, hva hvis vi bestemte oss for \u00e5 satse p\u00e5 noe nytt? Pappa mente det var en d\u00e5rlig id\u00e9, ettersom Blogit er et mye mer catchy navn som folk husker. Han hadde helt rett. Knapt v\u00e5re n\u00e6rmeste samarbeidspartnere visste at vi het Diar, og ingen husket det. I h\u00f8st skiftet vi offisielt navn til Blogit AS. 1-0 til pappa.\n\n\n\n-----\n\n\u00a0\n## **Kle deg pent.**\n\nEn sommerdag i 2011 trasket jeg og Vegard inn i Sparebank1 sine lokaler. Vi skulle f\u00e5 bekreftelse p\u00e5 aksjekapitalen, det siste leddet f\u00f8r vi opprettet firmaet. Jeg kom i hawaii-shorts og skinnjakke. Kundebehandleren hevet \u00f8yenbrynet n\u00e5r vi fortalte at vi skulle opprette et aksjeselskap, og spurte skeptisk \"er det et skoleprosjekt, dette da?\"\n\nPappa har alltid presset p\u00e5 for at vi skal kle oss pent, for \u00e5 framst\u00e5 seri\u00f8se. Jeg har v\u00e6rt redd for \u00e5 f\u00e5 et \"h\u00f8y-p\u00e5-seg-selv\" stempel, og stort sett m\u00f8tt opp i slitt olabukse og svart t-skjorte p\u00e5 m\u00f8ter. Pappa har hatt rett. Vi har blitt vist mye st\u00f8rre respekt n\u00e5r vi har m\u00f8tt opp i skjorte, dressjakke og rak rygg. Nedenfor er en utvikling av klesstilen min fra huleboer til slesk daglig leder.\n\n\n\n## **L\u00f8nn blir viktigere og viktigere.**\n\nN\u00e5r de f\u00f8rste annonsekronene tikket inn p\u00e5 konto kunne vi lene oss tilbake og le en ond latter. Vi tjente penger lissom?\\! Hver krone var en seier. Det f\u00f8rste \u00e5ret tok vi knapt nok ut l\u00f8nn. Men hvem bryr seg, firmaet gikk jo rundt\\! Vi hadde funnet en bug i livet, og utnyttet det. Trodde vi.\n\nPappa satt p\u00e5 sidelinjen og hvisket: Dere m\u00e5 legge opp til \u00e5 ta ut l\u00f8nn. Om noen \u00e5r er kameratene deres ferdig utdannet og kommer ut i godt betalte jobber. Dersom dere da ligger p\u00e5 en femtedel av det de tjener, vil dere bli misforn\u00f8yde enten dere liker det eller ei.\n\nOg vi fn\u00f8s. S\u00e5 lenge vi gjorde noe vi synes var g\u00f8y kunne det v\u00e6re det samme om vi l\u00e5 p\u00e5 en tier i timesl\u00f8nn. Men min gode far hadde rett. Allerede n\u00e5 har noen av barndomskameratene kommet ut i jobb, med en safe bachelor i ryggen. Om vi ikke klarer \u00e5 legge opp til en \u00e5rsl\u00f8nn hvor vi p\u00e5 sikt klarer \u00e5 fors\u00f8rge en familie, vil vi se tilbake p\u00e5 Blogit som et morsomt lite prosjekt i stedet for et livsverk.\n\n\u00a0\nS\u00e5 l\u00e6rdommen er vel denne: N\u00e5r du sitter midt oppe i det hele blir du l\u00e5st inn i en boble. Ta til deg velmente r\u00e5d, for sannheten er neppe at du har full kontroll. Den er nok n\u00e6rmere dette:\n\n\n\n  - Tor Ole Gr\u00f8nvoll\n    \n    Du har en reflektert og oppeg\u00e5ende pappa. Og han har en dyktig, intelligent og kreativ s\u00f8nn\\! St\u00e5 p\u00e5 Eirik\\!\n    \n      - EirikNereng\n        \n        Tusen takk, det var veldig hyggelig \ud83d\ude42\n\n  - Jan Karlengen\n    \n    Slutter meg 100% til Tor Oles kommentar\\! Har hatt stor glede av \u00e5 f\u00f8lge dere til n\u00e5.  \n    \ud83d\ude09\n\n\u00a9 2018\u00a0 Eirik Nereng\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e624086-4cef-464c-921a-bcb9678164c1"}
{"url": "https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/185816", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:32:22Z", "text": "##### Abstract\n\nForm\u00e5let med studien var \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan f\u00f8rskolebarn med spr\u00e5kvansker mestret lek, og hvilke konsekvenser d\u00e5rlig lekemestring kan f\u00f8re til hos disse barna. Studien ble gjennomf\u00f8rt via observasjon av barns lek, ved bruk av TRAS og ALLE MED skjema, og via formelle samtaler/intervju med de pedagogiske lederne til barna. I alt var det med fem f\u00f8rskolebarn i studien, som alle var oppmeldte for spr\u00e5kvansker til PPT. Funn fra studien indikerer at desto st\u00f8rre spr\u00e5kvansker barn har, desto st\u00f8rre vansker vil de ha i forhold til lek. Vanskene barna opplevde i leken, s\u00e5 ut til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5virke deres trivsel, etablering av vennskap, og utvikling av sosiale ferdigheter i negativ retning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f5db52a-db0c-4b11-a27e-4fa518a77553"}
{"url": "http://lonek-fjosbutikkogandresysler.blogspot.com/2011_04_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:00:58Z", "text": "## torsdag 28. april 2011\n\n### D\u00f8d eller levende?\n\n  \nHar latt denne bloggen ligge nede en stund, og vurderer om jeg skal la den d\u00f8 ut eller om den skal f\u00e5 nytt liv i en litt annen form. Usikker.com\n\n  \n10:46    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n Etiketter: 2011 \n\n## Velkommen\n\nHei alle sammen og velkommen inn til meg.  \nJeg synes sdet er kjempekoselig med bes\u00f8k av dere, og om du legger igjen en kommentar hadde det v\u00e6rt kjempetrivelig.  \nN\u00e5r det gjelder bildene i denne bloggen, h\u00e5per jeg dere respekterer at de er private og ikke kopierer og bruker dem uten tillatelse.  \n  \nHa en fortsatt fin dag \\!  \n\n    \n\n## Litt om meg\n\n\n\n  - LoneK  \n    Litt om m\u00e6: \u00c6 e ei tr\u00f8nderpi. Gift og har tre barn p\u00e5 3 1/2, 6 og 10 \u00e5r. Liker \u00e5 fotografere ting og tang rundt om kring, og er ellers ivrig i det lokale sv\u00f8mmemilj\u00f8et, samt p\u00e5 det lokalpolitiske plan.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2d26886-c3b5-4936-8717-e7f77e8baeea"}
{"url": "https://auticsystem.zendesk.com/hc/no/articles/231498708-Process-analyst-for-touch", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:48Z", "text": "# Process analyst for touch\n\n \n\nThomas Thorsen\n\n  - 28\\. oktober 2016 kl. 07.29\n  - Oppdatert\n\nDette prosjektet inneholder en verkt\u00f8ylinje for \u00e5 legge over eller under PA objektet. Verkt\u00f8ylinjen inneholder de mest brukte elementer fra den eksisterende verkt\u00f8ylinjer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a8061f6-de5a-4114-9961-d71f1198f61b"}
{"url": "http://www.klikk.no/motor/baat/provekjort-glastron-gs-259-3719384", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:22:44Z", "text": "# Her f\u00e5r du mye plass p\u00e5 25 fot\n\n### Noe s\u00e6rlig mer innholdsrikt er det vanskelig \u00e5 finne p\u00e5 25 fot enn i Glastron GS 259.\n\n\")\n\n  Terje Bj\u00f8rnsen/Vi Menn Motor  \n\nPublisert 08.11.17 \n\nI Norge er amerikanske b\u00e5ter ofte forbundet med sm\u00e5 rimelige bowridere, eller litt st\u00f8rre daycruisere. Men vi har ogs\u00e5 en tredje b\u00e5ttype med stor popularitet, kanskje best representert ved Bayliners Ciera-modeller her i Norge. En kompakt daycruiser med mye volum i forhold til st\u00f8rrelsen. I USA er det viktig mange steder at b\u00e5ten skal v\u00e6re trailbar og da er det viktig \u00e5 pakke mest mulig b\u00e5t p\u00e5 minst mulig plass. I nyb\u00e5tmarkedet gj\u00f8r ikke disse s\u00e5 mye av seg, men s\u00f8ker du etter slike b\u00e5ter p\u00e5 bruktmarkedet, dukker det opp et brukbart utvalg. S\u00e5 de drypper jevnt og trutt inn i norske b\u00e5thavner. Derfor var det interessant \u00e5 pr\u00f8ve en helt ny versjon av denne b\u00e5ttypen, i form av Glastron GS 259. Glastron er mest kjent for sine sportslige bowridere og daycruisere, men har ogs\u00e5 et slikt rom-monster i produktutvalget. Og GS 259 oppfyller alle kriteriene for en slik b\u00e5t.\n\n## Glastron GS 259\n\nLengde: 7,62 m\n\nBredde: 2,55 m\n\nVekt: Ca. 2 800 kg (b\u00e5t og motor)\n\nLasteevne: 950 kg\n\nPersoner: 9\n\nDypgang: 0,91 m (drev nede)\n\nDrivstoff: 265 l\n\nVann: 80 l\n\nMotor: 250-300 hk\n\nPris: Ikke fastsatt\n\n### Plass fremfor estetikk\n\nMed lengde p\u00e5 7,62 meter og bredde p\u00e5 2,55 meter har den et lite fotavtrykk. Men n\u00e5r du ser b\u00e5ten p\u00e5 vannet er det ikke vanskelig \u00e5 se hvor den f\u00e5r den store plassen fra. Skrogsidene er h\u00f8ye, rette og trukket s\u00e5 langt fram og bak som praktisk mulig. Nei, vi snakker ikke elegante linjer her, men maksimal plassutnyttelse. Det blir enda tydeligere n\u00e5r du g\u00e5r ombord, mest praktisk via fordekket eller akterplattformen. For cockpiten er full av innredning, med innholdsrik wetbar p\u00e5 babord side akter, loungesete p\u00e5 samme side forut, en bred sittebenk p\u00e5 f\u00f8rerplass og en sofal\u00f8sning med stor grad av variabilitet p\u00e5 styrbord side akter. Her kan du rigge til spiseplass med bord, eller bruke bordet som underlag for en stor solseng. Seteryggene kan vippes i begge retninger og den bakerste ogs\u00e5 legges helt flatt. Det lukter bading, soling og godv\u00e6rshygge lang vei.\n\n### En typisk cruiser\n\n\n\nVARIABEL: Sofal\u00f8sningen i cockpit gir mange bruksmuligheter. Her i full solseng-variant. (FOTO: Produsent)\n\n\n\nKOMBIL\u00d8SNING: I baugen er det en liten salong. Den gj\u00f8res fort om til to ekstra soveplasser. (FOTO: Produsent)\n\n\n\nMYE ROM: Her er kabinen sett forfra, med bysse og stikklugar. Det er god romf\u00f8lelse hele veien. (FOTO: Produsent)\n\n\n\nTOALETT: Konseptet s\u00f8rger for et toalettrom med bedre plass enn p\u00e5 de fleste 25-fotere. (FOTO: Produsent)\n\n\n\nUSA-TYPISK: Instrumenter som i en 50-talls bil, men heldigvis med plass til kartplotter. (FOTO: Produsent)\n\nF\u00f8rerplassen b\u00e6rer preg av at dette er en amerikansk b\u00e5t med to store klokker i Corvette-stil, men likevel med plass til en 7-tommers kartplotter i mellom. Ergonomien er grei og tilpasset den sedate kj\u00f8ref\u00f8lelsen. V\u00e5r testb\u00e5t er utstyrt med Mercruisers 4,5-liters V6 p\u00e5 250 hk, men kan ogs\u00e5 utstyres med 6,2-liters V8 p\u00e5 300 hk. Planingsterskel har Glastron GS 259 nesten ikke og glir pent avg\u00e5rde i dr\u00f8yt 20 knop, tross sm\u00e5rotete sj\u00f8 p\u00e5 rundt en meter. Det g\u00e5r an \u00e5 passere 30 knop med god margin, men verken skrog eller konsept er laget for det. Siden det ogs\u00e5 i USA blir stadig mer popul\u00e6rt med utenbordsmotorer lanserer Glastron en ny variant for 2018-sesongen. Da med motoren p\u00e5 brakett, slik at plassen ombord ikke skal bli forstyrret av en motorbr\u00f8nn.\n\n### Fire sover godt under dekk\n\nUnder dekk er det heller ingen overraskelser i forhold til det klassiske konseptet, bare mer moderne i farger og utforming, samt pen finish for en relativt rimelig b\u00e5t. For to p\u00e5 tur er bokomforten h\u00f8y. Da kan du bruke den luftige stikklugaren under cockpitd\u00f8rken som soveplass og har sittegruppen i baugen til fri disposisjon. Er man fire ombord, lar den seg lett rigge om til soveplass for to. P\u00e5 hver side i midten av kabinen har du en grei byssel\u00f8sning og et rommelig toalett/dusjrom. Jeanneau st\u00e5r for distribusjon av Glastron og Wellcraft i Europa og er i gang med planlegging av forhandlernettverk ogs\u00e5 i Norge, men det er for tidlig \u00e5 si noe om hvilke modeller som blir aktuelle for oss. Med riktig pris og fungerende kalesjel\u00f8sning har i alle fall historien vist at b\u00e5ter som Glastron GS 259 har en plass i den norske b\u00e5tfloraen.\n\n\n\n# Den koster mye og er verdt det\n\nDet er lett \u00e5 lure p\u00e5 hvorfor en Boston Whaler er s\u00e5 dyr. Helt til du har kj\u00f8rt en.\n\n \n\n\n# Huskeliste for h\u00f8stpussen\n\nGj\u00f8r du hele eller deler av jobben selv, sparer du penger og l\u00e6rer b\u00e5ten din bedre \u00e5 kjenne.\n\n \n\n# Dette kan vi leve med\n\nDen nye sportsyachtmodellen Prestige 680S har det du trengerpluss litt til for \u00e5 ta en laaang ferietur p\u00e5 sj\u00f8en.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1346c57e-c02b-4e5d-9da3-5c5d8e88eb8b"}
{"url": "http://andreabadendyck.blogg.no/1518463243_you_asked_i_answer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:12:45Z", "text": "\n\n**Skal til Thailand snart- har du ca budsjett p\u00e5 en to ukers ferie?** Thailand er megabillig, noe som er helt nydelig. Her kan man skjemme seg bort som bare det til en billig\u00a0penge\\! Hitill har vi v\u00e6rt her ca 10 dager, og tipper vi ikke har brukt noe mer enn\u00a0maks 4000 kr hver :-) Og da har vi IKKE tenkt over forbruket v\u00e5rt og kost oss s\u00e5 mye vi har hatt lyst til. Sweet\\!\n\n**Hviliket hotell bodde du p\u00e5 i Phuket?** Duangjit Spa\u00a0& Resort\\! Var mye finere i virkeligheten enn jeg trodde det skulle v\u00e6re. Fantastisk serveice, gigantisk resort\u00a0og helt nydelige omgivelser. Anbefales p\u00e5 det sterkeste\u00a0\u2665\n\n**Har du fortsatt planer om sykepleien til h\u00f8sten?** Jepp\u00a0\ud83d\ude04\n\n**Hvor er bh'en fra?**\n\n\n\nDen er fra For Love & Lemons\\! Et av mine favorittmerker :-)\n\n**Hva het den boken du la ut p\u00e5 snapstory?** Syrinpikene. Handler om 3 forskjellige kvinners liv\u00a0under andre verdenskrig, hvor deres historier\u00a0blir flettet sammen etter hvert. Er ikke ferdig med boken enda, men hittil er den utrolig sterk og fin\\! :-)\n\n**S\u00e5 du la ut p\u00e5 snap at du gikk p\u00e5 m\u00f8lla i 90 minutter. Lurer p\u00e5 hvordan du klarer \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 lenge? Jeg blir lei etter 10 min,\u00a0noen tips?** Haha, ja m\u00f8lla kan v\u00e6re litt kjedelig. Synes alltid det er verst i starten og s\u00e5 g\u00e5r det seg til etterhvert\\! Da jeg gikk i 90 minutter s\u00e5 jeg faktisk p\u00e5 en av favorittseriene mine p\u00e5 mobilen i mens jeg gikk, noe jeg anbefaler p\u00e5 det sterkeste. Tiden g\u00e5r s\u00e5 fort\\! S\u00e5 det burde du teste ut\u00a0\u2665\n\n**N\u00e5r drar du til Australia?** Tror det er 23. mars\\! Gleder meg skikkelig.\n\n**Hvilket flyselskap fl\u00f8y dere ned med?** Bestilte reisen via Ving, og fl\u00f8y da direkte fra Oslo til Phuket med Thomas Cook Airlines. Charterselskapene er eneste m\u00e5ten \u00e5 fly direkte til Phuket p\u00e5\\! Norwegian og SAS flyr kun direkte til Bangkok :-)\n\n\n\n**Hvilken bank har du? Er du forn\u00f8yd?** Har DNB og er faktisk superforn\u00f8yd med de. Nettbanken er veldig brukervenlig og kundeservicen er up\u00e5klagelig (ikke sponset nei, haha).\n\n**Hvilket program bruker du til \u00e5 redigere bilder?** Lightroom og/eller Vsco cam\u00a0\u2665\n\n**Hvordan har du r\u00e5d til \u00e5 reise s\u00e5pass mye som du gj\u00f8r?** Har r\u00e5d fordi jeg tjener godt p\u00e5 bloggen (og insta/snap) :-) F\u00f8ler meg utrolig heldig og takknemmelig som har muligheten\\!\u00a0\n\n**Hvor kj\u00f8per du bikiniene dine?** Veldig forskjellig\\! Men har mange fra Victorias Secret, Missguided, Nelly og Pinkyswear.\u00a0\n\n**S\u00e5 du dater fortiden?** Haha, neeeei det gj\u00f8r jeg ikke.. Har en liten guttepause n\u00e5-\u00a0orker ikke\u00a0\ud83d\ude02\n\n**Er bildene fra Blue Lagoon tatt med det nye Leica kameraet?** Yeees**\u00a0**\ud83d\udcf8\ud83d\udcf8\n\n\n\nHar ikke v\u00e6rt s\u00e5 altfor flink til \u00e5 svare i kommentarfeltet de siste ukene, s\u00e5 derfor samlet jeg heller sp\u00f8rsm\u00e5lene jeg fant i et eget innlegg\\! Bare \u00e5 sp\u00f8rre om dere lurer p\u00e5 noe mer\u00a0\u2763\ufe0f\u2763\ufe0f\u2763\ufe0f\n\n### 19 kommentarer\n\n\n\n#### Kristine Larsen\n\n12.02.2018 kl.21:06\n\nElsker den bhen, s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 fin\\!\n\n\n\n#### Anonym\n\n12.02.2018 kl.22:02\n\nSkal til krabi neste uke\\! Har du noen steder \u00e5 anbefale der nede? Ting \u00e5 gj\u00f8re, eller resturanter?\\<3 kos deg videre\\!\\!\n\n\n\n#### \n\n12.02.2018 kl.23:13\n\nKan du ha en Thailand guide? Ettersom du har v\u00e6rt der et par ganger n\u00e5:)\n\n\n\n#### Maya\n\n13.02.2018 kl.08:24\n\nH\u00e5per du koser deg i Thailand\\! \ud83d\ude03 Jeg skal ogs\u00e5 dit i mars, s\u00e5 h\u00e5per du kan ha en Thailand-guide \ud83e\udd1e\ud83c\udffb\u263a\ufe0f\n\n\n\n#### Kine\n\n13.02.2018 kl.09:25\n\nHvor er genseren i headeren fra? \\<3 s\u00e5 fin\\!\\!\n\n\n\n#### Hanne\n\n13.02.2018 kl.13:29\n\nHvor anbefaler du \u00e5 dra av de plassene du har v\u00e6rt, skal til Thailand om ikke lenge selv \ud83d\ude48 Har ikke bestilt fly fra Bangkok enda fordi vi er usikre p\u00e5 hvor vi skal ta turen. Liker \u00e5 gj\u00f8re en god del p\u00e5 ferie \ud83d\ude0a\n\n\n\n#### Kathrine\n\n13.02.2018 kl.19:33\n\nHva var det beste med \u00e5 reisd til Island? Og hva var det beste med \u00e5 reise til Thailand?\n\n\n\n#### Martine\n\n14.02.2018 kl.13:55\n\nN\u00e5r du g\u00e5r p\u00e5 m\u00f8lla, hva har du incline og speed p\u00e5 da?\n\n\n\n#### \n\n15.02.2018 kl.14:49\n\nHei, jeg lurte p\u00e5 om du kunne fortelle hvor du kanskje tenker \u00e5 studere sykepleien til h\u00f8sten?\u2764\ufe0f\n\n\n\n#### \n\n15.02.2018 kl.23:43\n\nHvor kj\u00f8per du levisshortsene dine??\n\n\n\n#### Vilde\n\n17.02.2018 kl.09:47\n\nSer du har planer om sykepleie. Hvordan kan du da prestere \u00e5 legge ut bilde av at du har tatt blodpr\u00f8ve og det fremst\u00e5r som om det er noe j\u00e6vlig du har v\u00e6rt gjennom.?? F\u00e5r nesten litt latterkrampe av det. H\u00e5per du er klar for \u00e5 studere noe s\u00e5 sinnsykt, for du har veldig mye \u00e5 l\u00e6re:) mvh stolt sykepleier\n\n\n\n#### Helene\n\n18.02.2018 kl.16:11\n\nHvilket speilrefleks bruker/brukte du f\u00f8r det nye kameraet? :)\n\n\n\n#### Sofie\n\n21.02.2018 kl.09:18\n\nGj\u00f8r du mye cardio? Hvordan trener du n\u00e5? Er du generelt i mye aktivitet i hverdagen uten om trenging, like om du om g\u00e5r mange skritt? H\u00e5per du kan ta en oppdatering p\u00e5 det\n\n\n\n#### Aina\n\n22.02.2018 kl.19:34\n\nEr du 100% norsk? Siden du har s\u00e5 m\u00f8rke trekk. Du er perf\n\n\n\n#### Andrea Badendyck\n\n22.02.2018 kl.21:21\n\nAina: Nt\u00e5\u00e5 s\u00f8ta, takk\\! Ja det er jeg.. Elleeer, kvart svensk da haha \\<3\n\n\n\n#### Sina\n\n22.02.2018 kl.19:35\n\nHvilket land skal du studere sykepleie i? og skal du ta videreutdanning?\n\n\n\n#### Andrea Badendyck\n\n22.02.2018 kl.21:21\n\nSina: Tenker \u00e5 studere i Norge. Og blir nok videreutdanning ja :))\n\n\n\n#### \n\n23.02.2018 kl.00:34\n\nHei\\! Lurer p\u00e5 om du kan skrive et utdypende innlegg om \u00e5 ta opp fag? Det virker i hvert fall som om du har klart det veldig bra\\! :D\n\n\n\n#### :-)\n\n09.03.2018 kl.00:07\n\nHei\\! Har bestilt bikini fra Pinkyswear for 2 uker siden og den har enda ikke kommet, er det vanlig? F\u00e5r ikke kontaktet dem p\u00e5 noen som helst m\u00e5te. Hadde satt pris p\u00e5 svar\u263a\ufe0f\u263a\ufe0f\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbc2d4ac-00ed-49ad-a5f2-84b88193c622"}
{"url": "https://dance.no/forestillinger?eventid=6190", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:03Z", "text": "Foto: Casper Hedberg  \n  \n\n##  Stina Nyberg **Splendour**\n\nI et tekno-inspirert bevegelsesspr\u00e5k som legger hovedvekten p\u00e5 musikkens emosjonelle muligheter \u2013 det som sl\u00e5r en i magen og f\u00e5r en til \u00e5 gynge i takt f\u00f8r man vet hvorfor - skapes en kollektiv, organisk tekno. De syv danserne p\u00e5 scenen danser seg svette i en kroppslig oversettelse fra musikk til dans.  \n  \nDaglig tekno-praksis er forarbeidet til forestillingen, der hver eneste pr\u00f8ve best\u00e5r i \u00e5 gjennomf\u00f8re hele verket. Albumet Archive One fra 1996 av Dave Clark, \"The Baron of\u00a0 Techno\", danses fra begynnelse til slutt. Med instruksjoner som direkte oversetter lyd til bevegelse fors\u00f8ker danserne \u00e5 unng\u00e5 all individuell fortolkning, utsmykning eller kreativitet for i stedet i \"gj\u00f8re\" musikken. Ved \u00e5 arbeide med f\u00f8lelsene og reaksjonene som oppst\u00e5r i det direkte m\u00f8tet med lyd, skaper Splendour en illusjon av at kroppene for\u00e5rsaker lyd. Som tekno p\u00e5 dansegulvet er Spledour en forestilling der ingen er avhengige av de andre, men der ut\u00f8verne likevel insisterer p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re den sammen.\u00a0   \n  \n\n**Medvirkende:**  \nStina Nyberg*, Koreograf, Ut\u00f8ver*  \nIlse Ghekiere*, Ut\u00f8ver*  \nNadja Hjorton*, Ut\u00f8ver*  \nSidney Leoni*, Ut\u00f8ver*  \nZo\u00eb Poluch*, Ut\u00f8ver*  \nRebecka Stillman*, Ut\u00f8ver*  \nChrisander Brun*, Lysdesign*\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "73d6c8df-e7f4-4c76-9fbb-918346dcf628"}
{"url": "http://www.pinotex.no/slik-gjor-du/malte-hagemobler/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:22:00Z", "text": "## Trebeskyttelse av beste kvalitet\n\n# Malte hagem\u00f8bler\n\nFelles for alle hagem\u00f8bler er at de mister sitt originalutseende hvis de ikke vedlikeholdes. Det kreves behandling og stell jevnlig etter behov. Med Pinotex D\u00f8r og Vindusmaling kan du friske opp\u00a0eller bytte farge n\u00e5r du \u00f8nsker. Eller hvorfor ikke bes\u00f8ke et loppemarked og f\u00e5 et \"nytt\" m\u00f8bel\u00a0ved hjelp av maling?\n\n\n\n**Vis pdf-filen:** SLIK MALER DU HAGEM\u00d8BLENE DINE\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8271d765-f97c-45ab-a47c-5c15877ab41b"}
{"url": "http://nordnorskdebatt.no/article/bompenger-pa-tromsoya-uten", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00489.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:27:49Z", "text": "P\u00e5tvunget, redusert bilkj\u00f8ring betyr mindre \u00f8konomisk aktivitet, redusert \u00f8konomisk vekst og mindre grunnlag til \u00e5 betale for velferdsstaten. Det er feil tiltak \u00e5 begrense bilkj\u00f8ring n\u00e5r bileierne selv har s\u00f8rget for \u00e5 minske utslippene, skriver Terje Walnum. Foto: Yngve Olsen\n\n## Bompenger p\u00e5 Troms\u00f8ya uten grunnlag\n\n  - \n    \n    Terje Walnum\n    \n    Tromsdalen  \nHvis bomstasjonene f\u00f8rst blir montert, s\u00e5 blir de neppe fjernet om 15-20 \u00e5r. Da vil Troms\u00f8s bilbrukere bli fl\u00e5dd inn i evigheten.\n\nSlik tenkes Troms\u00f8\n\nI kommende kommunevalg kan velgerne i Troms\u00f8 med god samvittighet avvise bompengepartiene. Bilbrukerne har p\u00e5 egen h\u00e5nd bes\u00f8rget reduserte utslipp fra bilene. Bilbrukerne har selv betalt for utvikling av elbiler og hybrider som fjerner utslippene. Vegvesenet har mistet grunnlaget for \u00e5 kreve bompenger og mindre\u00a0bilkj\u00f8ring.\n\nI 2017 ble det registrert 158.650 nye personbiler i Norge, if\u00f8lge Opplysningsr\u00e5det for Veitrafikken. Av disse var elbiler/hybrider 52,2 % og bensin/diesel 47,8. Gjsn. CO\u2082-utslipp fra nye personbiler i 2017 var 82 gram/km. Det er 12 % mindre utslipp enn i\u00a02016.\n\n### **Bilutslipp er redusert og vokser\u00a0ikke**\n\nDvs at i 2017 kunne nybilene kj\u00f8re 12 % lengre distanse uten \u00e5 \u00f8ke utslippene. Norge er i en enest\u00e5ende, positiv situasjon ved at norske bileiere har redusert utslippene mye raskere enn alle andre land. Da b\u00f8r vi gjerne kunne kj\u00f8re litt lengre enn\u00a0f\u00f8r.\n\nP\u00e5tvunget, redusert bilkj\u00f8ring betyr mindre \u00f8konomisk aktivitet, redusert \u00f8konomisk vekst og mindre grunnlag til \u00e5 betale for velferdsstaten. Det er feil tiltak \u00e5 begrense bilkj\u00f8ring n\u00e5r bileierne selv har s\u00f8rget for \u00e5 minske\u00a0utslippene.\n\nI desember 2017 var utslippene fra nyregistrerte biler 24 % mindre enn i desember 2016. Dvs at nybilene kunne kj\u00f8re ca 24 % lengre uten \u00f8kte utslipp. Med dagens tempo i nybilkj\u00f8p tar det ca 17 \u00e5r \u00e5 skifte ut hele bilparken i Norge. S\u00e5 vi kan forvente gradvis h\u00f8yere utskifting i \u00e5rene som kommer, med raskere reduksjon av\u00a0utslippene.\n\n### **Nullvekst er un\u00f8dvendig og\u00a0skadelig**\n\nNullvekst i kj\u00f8ring for personbiler er blitt slagord for Vegvesenet og (noen f\u00e5) bompengetilhengere i Troms\u00f8. Nullvekst-p\u00e5skuddet brukes som begrunnelse for \u00e5 kreve bompenger p\u00e5 300-500 mill kr pr \u00e5r fra Troms\u00f8s bilbrukere til Vegvesenets kasse i 15-20 \u00e5r. De f\u00e5r hjelp fra styrende partier i kommunestyret. Men n\u00e5 faller grunnlaget bort for kravet om nullvekst i\u00a0bilkj\u00f8ring.\n\nNullvekst i gassutslipp fra bilene er et overordnet m\u00e5l. Det var et godt m\u00e5l s\u00e5 lenge elbiler og hybrider var et lite antall i bilparken. N\u00e5r nye el/hybrider i Norge er kommet over 50 %, s\u00e5 bortfaller grunnlaget for \u00e5 kreve reduserte bilgassutslipp, fordi m\u00e5let allerede er oppfylt. Kravet om nullvekst i kj\u00f8relengde blir uten grunnlag. Og bompengekravet i Troms\u00f8 for \u00e5 fremtvinge nullvekst blir uten\u00a0basis.\n\n### **Mindre utslipp, rom for lengre\u00a0kj\u00f8ring**\n\nNybilkj\u00f8p i 2017 blir egentlig ikke byttet ut med biler fra 2016. De byttes vanligvis mot eldre biler som forurenser mye verre, i gjsn ca 8 \u00e5r eldre. Dvs at vi reduserer utslippene mye sterkere enn nevnt. Den konkrete reduksjonen kan beregnes hvis utrederne g\u00e5r inn i tallgrunnlaget. Jeg gjetter p\u00e5 over 50 % egentlig reduksjon av disse\u00a0utslippene.\n\nHvor mye \u00f8ker kj\u00f8relengden for personbiler i Norge hvert \u00e5r? Ikke s\u00e6rlig mye, kanskje 1-3 %. S\u00e5 norske bileiere har egentlig et kraftig positivt utslippsregnskap. Men Vegvesenet pr\u00f8ver med gamle fakta og \u00f8nske-synsing \u00e5 straffe alle i byene med bompenger og redusert kj\u00f8ring. Vegvesenet \u00f8nsker flere bompengeopplegg for \u00e5 sikre vesenet st\u00f8rre fremtidige\u00a0inntekter.\n\n### **Prioritet for\u00a0bilk\u00f8ene?**\n\nVv har lagt fram en s\u00e5kalt Byutredning for Troms\u00f8 20. desember 2017. De hevder at grunnlaget for bompengekrav er \"antatt vekst\" i bilkj\u00f8ring p\u00e5 100.000 bilkm pr d\u00f8gn over 14 \u00e5r (2016 \u2013 2030). Denne \"tenkte veksten\" skal fjernes ved hjelp av bompenger. Veksten utgj\u00f8r ca 10 % over 14 \u00e5r, dvs 0,7 % pr \u00e5r, og skal visstnok v\u00e6re uspiselig for Troms\u00f8s veinett, if\u00f8lge\u00a0Vv.\n\nI praksis er en slik vekst i trafikken selvsagt helt akseptabel, s\u00e6rlig med veiforbedringene som ligger i Tenk Troms\u00f8 over 14\u00a0\u00e5r.\n\nUten Vegvesenets Byvekstavtale og bompenger kan Troms\u00f8 prioritere mer rasjonelt, dvs ta bilflaskehalsene f\u00f8rst i Gi\u00e6verbukta, Sykehuskrysset og ny H\u00e5k\u00f8yforbindelse. Ved drivstoffavgiften og vanlige statsmidler i NTP (Nasjonal Transportplan) kan dette finansieres, pluss med Bel\u00f8nningsordningen for kollektivtrafikk. Dette kan gj\u00f8res uten bompenger, bomstasjoner og\u00a0bomsoner.\n\nVeier for gange, sykler og kollektiv b\u00f8r ikke betales med bompenger fra bilbrukerne, men belastes de nye veibrukerne og ordin\u00e6re budsjetter.\u00a0\u00a0\n\n### **Sl\u00f8sing og\u00a0ufrihet**\n\nDe foresl\u00e5tte bomstasjonene koster over 1 milliard i bortkastede utgifter til installasjon, administrasjon, renter etc over 15-20 \u00e5r. Hvis bomstasjonene f\u00f8rst blir montert, s\u00e5 blir de neppe fjernet om 15-20 \u00e5r. Da vil Troms\u00f8s bilbrukere bli fl\u00e5dd inn i\u00a0evigheten.\n\nDen viktigste kostnaden og frihetsber\u00f8velsen er likevel at Troms\u00f8ya f\u00e5r bomsoner og nye bydelsgrenser rundt p\u00e5 hele \u00f8ya som hensetter oss til ufrie ghettoer og kj\u00f8regrenser, sperringer, omkj\u00f8ringer, ekstra k\u00f8er, lengre k\u00f8er osv. Denne nye fengselsformen fortjener et sterkere folke-oppr\u00f8r enn vi har sett\u00a0hittil.\n\n### **Utredningsgrunnlag**\n\nStaten og Vegvesenet har p\u00e5tatt seg \u00e5 fremskaffe utredningsgrunnlag og forhandlingsgrunnlag for byvekstavtaler om bompenger. I Troms\u00f8 har deler av kommunestyret gjentatte ganger bedt om utredninger som Vv ikke \u00f8nsker \u00e5\u00a0levere.\n\nN\u00e5 kan de be andre, n\u00f8ytrale utredere om \u00e5 fremlegge et faktagrunnlag om bilutslipp, kj\u00f8revekst og nullvekst i utslipp og kj\u00f8ring. Uten faktagrunnlag tvinges kommuner og bilbrukere til \u00e5ger-betaling til Vegvesenet. Den \u00f8konomiske veksten og velferdsgrunnlaget blir ofret til fordel for Vegvesenets bompengebehov og byr\u00e5krati, men ikke til fordel for\u00a0milj\u00f8et.\n\n\nHer er du velkommen til \u00e5 debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framst\u00e5 og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut p\u00e5 torget med mange tilh\u00f8rere. Du m\u00e5 bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.\n\nMed vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer\n\n### En kraftfull resolusjon\\!\n\nVidar Lindefjeld\n\n### Hele lokalsamfunnet v\u00e5rt er i kok\\!\n\nAnn-Chatrin Braseth\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9036e82-684d-4a60-aa6d-34f998381123"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/kraftig-bombeeksplosjon-i-bagdad-sentrum/67639679", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:06:53Z", "text": "## Kraftig bombe\u00adeksplosjon i Bagdad sentrum\n\nMinst 13 d\u00f8de.\n\n29\\. mai 2017 kl. 23.55\n\n  Ralf Lofstad     Lars Martin Gimse  \n\n(Dagbladet): En kraftig eksplosjon har rystet det sentrale Bagdad, if\u00f8lge Baghdad Post.\n\n11 mennesker drept av det som skal v\u00e6re ei bilbombe, skriver nyhetsbyr\u00e5et AP. I tillegg er ytterligere 24 skadd.\n\nEksplosjonen kommer i den muslimske fastem\u00e5neden ramadan, og \u00e5stedet skal v\u00e6re en popul\u00e6r iskrembutikk der mange samler seg etter solnedgang, da det er lov \u00e5 spise igjen.\n\nIS skal ha p\u00e5tatt seg ansvar for angrepet.\n\n\u00c5stedet er nabolaget Karrada, der flertallet er sjiamuslimer. Det samme nabolaget ble rammet av ei bombe i fjor sommer som tok livet av 340 mennesker.  \n\n# Holmlia-skyting: Offer fortsatt ikke avh\u00f8rt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "616eb44c-d206-4f1b-8f53-c82e8f0eb9b6"}
{"url": "https://arbinn.nho.no/arbeidsrett/sykefravar_og_permisjoner/sykepenger/qa-sykepenger/hvordan-bestride-en-sykemelding-egenmelding-og-legeerklaring/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:49Z", "text": "# Hvordan bestride en sykemelding? (Egenmelding og legeerkl\u00e6ring)\n\n**Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar,** Sykefrav\u00e6rsoppf\u00f8lging\n\n## Oppdatert 12.09.2016 \u00a0\n\nHvis arbeidsgiver mener det er god grunn til \u00e5 betvile at vilk\u00e5rene for sykepenger er oppfylt, kan arbeidsgiver unnlate \u00e5 utbetale sykepenger til arbeidstaker.\n\nNHO anbefaler at arbeidsgiver i s\u00e5 fall informerer arbeidstaker og eventuelt NAV om sin beslutning. Arbeidsgiver b\u00f8r gi en skriftlig begrunnelse for hvorfor sykmeldingen bestrides. I begrunnelsen m\u00e5 det fremg\u00e5 hvilke faktiske omstendigheter som arbeidsgiver har lagt vekt p\u00e5 og andre relevante forhold. Hendelsesforl\u00f8pet og eventuelle utsagn b\u00f8r gjengis mest mulig konkret og ordrett. Arbeidsgiver m\u00e5 ta vare p\u00e5 SMS-er, e-poster og annen dokumentasjon i saken.\n\nMal for brev til NAV ved\u00a0tvil\n\nMal for brev til NAV ved tilbakedatert legeerkl\u00e6ring\n\nMal-velger for andre begrunnelser\n\nOm arbeidstaker er uenig i arbeidsgivers beslutning m\u00e5 vedkommende henvende seg til NAV og be om at NAV forskutterer sykepengene. NAV skal i s\u00e5 fall unders\u00f8ke saken og innhente ytterligere informasjon som bl.a. legejournalen fra sykemeldingstidspunktet, f\u00f8r de treffer en avgj\u00f8relse.\n\nFinner NAV at det er grunnlag for sykepenger i arbeidsgiverperioden vil de forskuttere sykepengene og kreve disse refundert av arbeidsgiver.\n\nArbeidsgiver kan anke NAVs vedtak om refusjon inn for Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden. Ankefristen er tre uker fra vedtaket ble mottatt. Arbeidsgiver trenger da ikke \u00e5 betale de omstridte sykepengene, men kan avvente til de eventuelt ikke f\u00e5r medhold i Ankenemnda.\n\n\"Anke\" er en klage som sendes NAV lokalt, med beskjed om at saken skal videresendes Ankenemnda. Klagen b\u00f8r begrunnes.\n\nMal for brev til Ankenemda for sykepenger\n\nAnkenemnda avgj\u00f8r om vedkommende arbeidstaker har rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden eller ikke.\n\nHvis Ankenemnda kommer til at arbeidstakeren hadde rett til sykepenger, m\u00e5 arbeidsgiver betale disse, med tillegg av renter. I de tilfeller NAV har forskuttert sykepengene, er det NAV som mottar disse.\n\nEr NAV enig med arbeidsgiver, utbetales ikke sykepenger i arbeidsgiverperioden. Arbeidstaker kan da p\u00e5klage denne beslutningen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41131623-1545-4dc2-9342-3e0eee2c5cba"}
{"url": "https://www.tu.no/artikler/rapport-biodiesel-er-nesten-dobbelt-sa-skadelig-for-klima-som-fossil-diesel/347025", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:16:41Z", "text": "\n\n# NY RAPPORT OM BIODIESEL\n\n## Rapport: Biodiesel er nesten dobbelt s\u00e5 skadelig for klimaet som fossil diesel\n\n\\- Bruk heller vanlig diesel.\n\n  -  Jannicke Nilsen\n  - Motor\n  - 9\\. mai 2016 - 07:02\n\nMange EU-land, ogs\u00e5 Norge, blander inn biodiesel i fossil diesel for \u00e5 redusere klimagassutslipp. Men biodiesel av planteoljer har lenge v\u00e6rt omstridt.\n\nN\u00e5 konkluderer en ny rapport fra den europeiske milj\u00f8organisasjonen Transport & Environment (TE) at f\u00f8rste generasjons biodiesel av planteoljer, s\u00e6rlig palmeolje, gjennomsnittlig f\u00f8rer til 1,8 ganger s\u00e5 h\u00f8ye CO2-utslipp enn tradisjonell diesel.\n\nTilsetningen av biodiesel har f\u00f8rt til at EUs totale utslipp av drivhusgasser i stedet har steget med fire prosent, if\u00f8lge rapporten.\n\n**Det skal tilsvare tolv millioner *flere* biler p\u00e5 europeiske veier.**\n\n  - **Avgj\u00f8rende:\u00a0Tesla-suksessen avhengig av denne fabrikken**\n\n#### **150 mill liter**\n\nI Norge er det i dag et krav om \u00e5 blande inn totalt 5,5 prosent biodrivstoff i diesel og bensin. I \u00e5rets statsbudsjett ble dette vedtatt \u00f8kt til 7 prosent fra 2017.\u00a0\n\nI \u00f8yeblikket omsettes det if\u00f8lge Norsk Petroleumsinstitutt dr\u00f8yt 170 millioner liter biodrivstoff \u00e5rlig til veitrafikk i Norge. Rundt 90 prosent\u00a0av dette er biodiesel, if\u00f8lge en fersk T\u00d8I-rapport.\n\n**Organisasjonen Transport & Environment mener p\u00e5 sin side europeiske krav om innblanding og subsidiering av biodiesel b\u00f8r oppheves i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r.**\n\n\u2013\u00a0Kuren er verre enn sykdommen. Selv om det har hjulpet at EU har innf\u00f8rt et tak p\u00e5 syv prosent innblandet biodiesel, b\u00f8r man senke dette til null prosent etter 2020. Hvis vi ikke fjerner insentiver for d\u00e5rlig biodrivstoff, vil de gode alternativene aldri f\u00e5 noen sjanse, sier TEs direkt\u00f8r, Jos Dings i en melding.\n\n#### \\- Bruk heller diesel\n\nDanske Ingeni\u00f8ren\u00a0har diskutert rapporten med lektor Jannick H\u00f8jrup Schmidt ved Institutt for planlegging ved Aalborg Universitet i Danmark.\u00a0\n\n**Schmidt mener tallene i TE-rapporten virker noe overdrevet, men sier konklusjonene er velkjente fra tidligere rapporter, som fra den danske klimaorganisasjonen Concitos\u00a0eller EU-kommisjonens\u00a0egen rapport.**\n\nHan har skrevet rapporter om temaet, og forsker i \u00f8yeblikket p\u00e5 CO2-utslipp fra ulike oljer.\u00a0\n\n\u2013\u00a0Det er dumt \u00e5 bruke biodrivstoff basert p\u00e5 s\u00e5kalt f\u00f8rstegenerasjons-oljer fra for eksempel matvarer - det gir i mange tilfeller h\u00f8yere utslipp av drivhusgasser og i alle tilfeller en st\u00f8rre p\u00e5virkning p\u00e5 biodiversitet. Bruk heller ren fossil diesel, sier lektoren til Ingeni\u00f8ren.\n\n\n\n#### Metan\n\nSom illustrasjonen viser, er det palmeoljen som av mange ulike \u00e5rsaker er den verste CO2-synderen. Den danske lektoren\u00a0peker blant annet p\u00e5 skogrydding og bruk av matjord, som \u00e5rsaker.\n\n**Og, ikke minst, palmeoljen f\u00f8rer til \u00f8kte utslipp av metan, en klimagass med minst 20 ganger h\u00f8yere drivhuseffekt enn CO2.\u00a0**\n\n\u2013\u00a0N\u00e5r man produserer palmeolje f\u00e5r man store mengder spillvann med et h\u00f8yt innhold av organisk stoff. Spillvannet behandles normalt i anaerobiske bassenger, og det utleder metan, sier H\u00f8jrup Schmidt til Ingeni\u00f8ren.\n\n  - **Her er det:\u00a0Kartet som skal vise hvor det EGENTLIG l\u00f8nner seg \u00e5 ha solceller** p\u00e5 taket\n\n#### \\- Ikke nytt\n\nKari Asheim,\u00a0fagansvarlig for transport i den norske milj\u00f8stiftelsen Zero, sier det ikke er noe nytt at det finnes biodrivstoff som er s\u00e5 d\u00e5rlig fremstilt at drivstoffet totalt sett gir h\u00f8yere utslipp enn konvensjonelle drivstoff.\u00a0\n\n\u2013\u00a0Samtidig finnes det biodrivstoff, ogs\u00e5 fra planteoljer, som er fremstilt milj\u00f8messig bra, og som gir stor klimanytte sammenlignet med fossile drivstoff. Politikernes jobb er \u00e5 fremme den siste kategorien, sier Asheim.\n\n**Transportr\u00e5dgiveren sier biodrivstoff b\u00e5de kan komme positivt og negativt ut som klimatiltak, ut i fra hvordan man setter opp regnestykket.**\n\n#### \u2013\u00a0Kommer an p\u00e5 regnestykket\n\n\u2013\u00a0B\u00e6rekraftskriteriene for biodrivstoff krever at de framover skal ha minst 50 prosent klimanytte. Det er ikke lov \u00e5 bruke biodrivstoff med negativ klimanytte for \u00e5 innfri EUs fornybarm\u00e5l, s\u00e5 denne saken handler om hvordan man regner, ikke om klimautslippene fra biodrivstoff, mener Asheim.\n\n**\u00c5rsaken til at biodrivstoff kommer d\u00e5rlig ut i TE-rapporten, skyldes, if\u00f8lge Asheim, at man tillegger biodrivstoffet milj\u00f8ansvar for at andre deler av landbruket ekspanderer til nye arealer p\u00e5 bekostning av skog eller v\u00e5tmark - ogs\u00e5 kalt \"indirekte arealbruksendringer\".**\n\n\u2013\u00a0For \u00e5 komme dette problemet til livs, m\u00e5 man innf\u00f8re b\u00e6rekraftskrav til all biomasse, ikke bare biodrivstoff. Det er langt mer treffsikkert enn \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 ansl\u00e5 hvilke indirekte effekter biodrivstoff kan ha, sier Asheim.\n\n** Biodiesel Biodrivstoff Industri Klima Motor\n\n\n\n## \u2013 Det er p\u00e5 tide \u00e5 sette ordet 'smart' der det h\u00f8rer hjemme\n\n## Denne l\u00f8sningen kan gj\u00f8re dieselmotoren til milj\u00f8vinner\n\nDen kan tas i bruk p\u00e5 biler som er p\u00e5 veien i dag.\n\n\n\n## For f\u00f8rste gang er verdien av norsk CO2-h\u00e5ndtering ansl\u00e5tt: \u2013 Dette kan bli et nytt industrieventyr\n\nGitt at Norge satser.\n\n\n\n## Vannkraftn\u00e6ringen er i realiteten den hardest beskattede i Norge\nMen n\u00e5 kan det skje noe, skriver r\u00e5dgiver for KPMG i dette innlegget.\n\n\n\n## Nissan Leaf imponerer i kollisjonstest\n\nF\u00f8rste modell ut i ny og strengere sikkerhetstest.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26f59237-6647-445b-b272-41f3da247789"}
{"url": "http://areopagos.no/om-areopagos/aktuelt/seminar-paa-mf-kirke-kunst-og-dialog-i-kina", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:17:13Z", "text": "#   Areopagos  \n\n# Seminar p\u00e5 MF: Kirke, kunst og dialog i Kina\n\n\n\n## En stripe av himmel - refleksjoner fra seminaret\n\n25\\. september 2014\n\n**Over 50 mennesker hadde funnet veien til MF denne klare h\u00f8stdagen. Her m\u00f8tte de mennesker med spennende info om kunst, kirkeliv og dialog i Kina.**\n\n**Under kan du lese hvilke refleksjoner estetikkstudent og deltaker, Live Lundh, gjorde seg:**\n\n\n\n\nStyremedlem i Areopagos, Anette Ejsing, var en av dem som var tilstede under seminaret. Vi ba henne svare p\u00e5 noen korte sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "abefbda1-af10-47cb-b01d-f02744671a61"}
{"url": "http://www.kriweb.no/2012/10/11/dagens-outfit-trening-og-snickersgrot/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:11Z", "text": "\n\n# Dagens outfit, trening og snickersgr\u00f8t\n\n\")  \n\u00abDagens outfit\u00bb takket v\u00e6re x-life.  \nHadde det ikke v\u00e6rt for dem s\u00e5 hadde jeg ikke sett s\u00e5 forbanna sprek og moteriktig ut\\!\n\nTil og med treningsbagen er fra R\u00f6hnisch\n\n*\\#merkehore sa du?*\u00a0\n\nN\u00e5 er jo faktisk b\u00e5de behagelige og pene kl\u00e6r viktig selv for oss gymvankere, s\u00e5 godt man har s\u00e5 mye fint \u00e5 velge mellom sier jeg bare.\n\nDagens trening ble en forsiktig \u00f8kt, krateret i munnen (*ja, jeg overdriver*) er fortsatt helt \u00e5pent og det skal ikke s\u00e5 mye til f\u00f8r det begynner \u00e5 bl\u00f8. Egentlig skj\u00f8nner jeg ikke at det noen gang vil gro igjen inni der, men jeg har fjernet en visdomstann f\u00f8r s\u00e5 jeg vet jo at det gj\u00f8r det \u2013 det tar bare fryktelig lang tid.  \nBlir nok alternativ mat p\u00e5 meg et par dager fremover.. Ellers har det g\u00e5tt veldig fint, ikke noe s\u00e6rlig vondt heller\\!\n\nFavoritt\u00f8velsene;  \n**Strakmark**  \n**Sittende sidehev  \n**og  \n**50 min** rask gange m/stigning p\u00e5 m\u00f8lla med mamma\n\n\")  \n\")\n\nJeg kan jo komme med et mattips dere ikke har sett s\u00e5 ofte her, nemlig havregrynsgr\u00f8t. Jeg er jo som sagt tannlaus om dagen, s\u00e5 tygging er ikke min sterkeste side akkurat n\u00e5.  \nDet var min favorittmiddag da jeg gikk p\u00e5 ungdomsskolen, jeg tror jeg spiste kun det i flere m\u00e5neder. Lagde den gjerne p\u00e5 h-melk og med rosiner over, nam\\!\n\nJeg lot meg inspirere av gr\u00f8tekspertene rundt omkring, s\u00e5 det ble en **snickersgr\u00f8t**;  \n  \nHavregryn kokt med litt salt og vann  \nDeretter r\u00f8rte jeg inn litt;  \n*kakao*  \n*sjokoladeprotein*  \n*pean\u00f8ttpulver*\n\n  \nMed kanel og sukrin over, og vi leker ikke sm\u00f8r\u00f8ye\u00a0i midten\\!\n\nHa en fortsatt fin torsdag\\!\n\nDette innlegget ble skrevet i Mattips, 11. oktober 2012 av Kristine.\n\n## 24 tanker om \"Dagens outfit, trening og snickersgr\u00f8t\"\n\n1.  **Hanne** 11. oktober 2012, kl. 19:33\n    Du har s\u00e5 rett ang\u00e5ende kl\u00e6rne, og nye treningskl\u00e6r (fluffy gensre, \u00e5\u00e5\u00e5\\!) er noe av det beste som finnes \ud83d\ude00  \n    Jeg m\u00e5tte forresten kikke nesten like mye p\u00e5 han i speilet som p\u00e5 deg. Moro\\!  \n    Gr\u00f8ten s\u00e5 veldig god ut, og i morgen skal jeg endelig f\u00e5 hentet pean\u00f8ttmel p\u00e5 posten s\u00e5 da kan jeg ogs\u00e5 teste den\\! Weee\\! \n2.  **Elisabeth Vega** 11. oktober 2012, kl. 19:46\n    DU ER S\u00c5 FORBASKA PEN\\!\\!\\!\\! Jeg ser s\u00e5nn opp til deg :'D selv om jeg ikke kjenner deg.. Rart det der\\! Du er virkelig forbilde for mange\\! Jeg elsker havregr\u00f8t\\! \ud83d\ude00 det er s\u00e5 godt, og den du lagde s\u00e5 ekstremt god ut\\!  \n    H\u00e5per s\u00e5ret ditt gror snart\\! \ud83d\ude42  \n    Ha en fortsatt fin kveld \\<3\n3.  **karina hafnor** 11. oktober 2012, kl. 19:59\n    Eg et havregrynsgraut to gonger om dagen. Minst.  \n    Og vurderer seri\u00f8st \u00e5 tattovere ei sk\u00e5l med havregrynsgraut p\u00e5 armen.\n    Vel, ja, eg er kanskje litt glad i graut eg og.  \n    Men pean\u00f8ttpulver har eg aldri tenkt p\u00e5\\! Det blir jo enno meir n\u00f8tt enn mandel- og kokosmj\u00f8l\\!\n4.  **Marianne** 11. oktober 2012, kl. 20:10\n    Elsker den vesten. Hvem st\u00f8rrelse har du? Tror vi er ca samme st\u00f8rrelse:0)\n5.  **Simone** 11. oktober 2012, kl. 20:39\n    Utrolig kjekt med stilige treningskl\u00e6r\\! \ud83d\ude42  \n    Synes ogs\u00e5 treningsskoene dine her ser fine ut. Hvilke er det? Leter etter og trenger nye\\!  \n    Namm namm havregr\u00f8t. \ud83d\ude42\n6.  **Kristina** 11. oktober 2012, kl. 20:49\n    Ikke ofte man leser om gr\u00f8t p\u00e5 bloggen din nei .. e det noe grunn til at du skjelden spiser det?:)\n7.  **Lovelyliller.com** 11. oktober 2012, kl. 21:05\n    \u00c5\u00e5\u00e5h snickersgr\u00f8t. Takk for inspirasjon til nattmaten\\! \ud83d\ude00\n8.  **Kristian** 11. oktober 2012, kl. 21:45\n    Bare litt s\u00e5nn nysgjerrig. Trener din mor ogs\u00e5 litt styrke sammen med deg, eller bare cardio?  \n    Herlig m\u00e5te \u00e5 ha kvalitetstid sammen \ud83d\ude42 \n9.  **Michelle** 11. oktober 2012, kl. 22:02\n    Uff, jeg husker da jeg m\u00e5tte fjerne mine.. var ikke vondt \u00e5 gj\u00f8re det, men dagene etter\u2026 Det gode er at det blir bare bedre og bedre, kan ikke g\u00e5 andre veien \ud83d\ude09 Havregr\u00f8t er jo s\u00e5 godt\\! Blir aldri lei av overnights-oats\\! herlig \ud83d\ude00\n10. **Ann Helen** 11. oktober 2012, kl. 22:10\n    Du ser alltid fresh ut kristine, \u00e5 denne gr\u00f8ten skal pr\u00f8ves ja \n11. **christine** 11. oktober 2012, kl. 22:50\n    Elsker sporty fargerikt t\u00f8y :):) Havregr\u00f8t med mykej digg er S\u00c5 godt \ud83d\ude42 Rart at eg ikkje har settd et p\u00e5 bloggen din tidligere ja:)\n12. **Jane H. Johansen** 12. oktober 2012, kl. 04:39\n    Du kan kunsten \u00e5 f\u00e5 havregr\u00f8t fristende\\! \ud83d\ude09  \n    Velkommen tilbake etter en velfortent str\u00e5lende seier i NM\\!\n13. **Kristine** Innleggsforfatter12. oktober 2012, kl. 08:44\n    @Hanne: Jeg skulle bestille den genseren i hvit n\u00e5, men de hadde ikke flere igjen \ud83d\ude41 Men, jeg fant noe annet bra\\! Viser den (s\u00e5 klart) her n\u00e5r den dukker opp.  \n    Fine mannen min som m\u00e5 fungere som snikfotograf innimellom \ud83d\ude00  \n    Kos deg med sjokoladepean\u00f8ttgr\u00f8t\\!\n    @Elisabeth Vega: \u00c5h \ud83d\ude33 Jeg blir helt satt ut av de fine kommentarene dine, takk.  \n    Gr\u00f8ten var veldig god, jeg slukte den raskt for \u00e5 si det s\u00e5nn.\n    @karina hafnor:  Godt jeg kunne komme med et tips til en allerede ihuga havregrynsfan\\!\n    @Marianne: Det gj\u00f8r jeg og\\! Str 38, sitter som et skudd \ud83d\ude42\n    @Simone: Enig\\! Og tenk at jeg ofte dasset rundt i slitne, store bomullskl\u00e6r for bare et \u00e5rs tid siden \u2013 aldri mer\\! \ud83d\ude42  \n    De er fra Asics, modell GT2170. Har to par, et svart fra L\u00f6plabbet og disse gr\u00e5/rosa kj\u00f8pte jeg p\u00e5 Nordbysenteret/Sverige.\n    @Kristina: Nei, egentlig ikke \u2013 bare at jeg ikke blir s\u00e5 altfor mett av det \ud83d\ude42  \n    Jeg spiser gr\u00f8t innimellom, men det er som oftest bare middag- og desserttips p\u00e5 bloggen \u2013 det jeg spiser utenom/mellomm\u00e5ltid kommer ikke med.\n    @Lovelyliller.com: Jo, bare hyggelig\\!\n    @Kristian: Hun sl\u00e5r til med litt styrke innimellom, men det blir for det meste disse kondisjons\u00f8ktene \u2013 til tross for at jeg pr\u00f8ver \u00e5 minne henne om at styrke gir mer uttelling, spesielt for damer \ud83d\ude42  \n    Jeg ville ikke ha v\u00e6rt foruten de \u00f8ktene nei \u2665\n    @Michelle: Jeg har heldigvis ikke v\u00e6rt plaget med s\u00e5 mye smerte, men klart \u2013 jeg kjenner at noen har r\u00f8ska ut noe langt baki der \ud83d\ude09  \n    Havregr\u00f8t er godt ja\\! Jeg liker den nesten best kald jeg \ud83d\ude00\n    @Ann Helen: Jo takk for det\\!  \n    Jaa, snickersgr\u00f8t til folket\\! Men den er best med sukrin p\u00e5, smaker du p\u00e5 den f\u00f8r det m\u00e5 du ha i litt s\u00f8tning/stevia.\n    @christine: Jeg ogs\u00e5, har blitt helt fargefrelst p\u00e5 trening.  \n    Gr\u00f8t er veldig godt, men synes det blir litt kjedelig p\u00e5 bilder og jeg legger ikke ut alt jeg spiser ila en dag. Dessuten er det s\u00e5 mange gr\u00f8teksperter der ute s\u00e5 jeg har overlatt det til de fagkyndige \n    @Jane H. Johansen: Det var godt \u00e5 h\u00f8re, jeg var redd det skulle se lite apetittelig ut \ud83d\ude00  \n    Tusen takk\\!\\!\n14. **Anna Hurtig** 12. oktober 2012, kl. 11:42\n    Hvor mye tar du i strak mark? + Rep og sett?:)\n15. **Martha S** 12. oktober 2012, kl. 13:01\n    Vil f\u00f8rst bare gratulera med seieren\\! =D Du ser helt fantastisk ut, og det var virkelig fortjent\\! =)  \n    Bloggen din gir meg ekstremt mye motivasjon, b\u00e5de kosthold og trening, men ogs\u00e5 syn p\u00e5 livet\\! De dagene det f\u00f8les tungt \u00e5 komme seg avg\u00e5rde p\u00e5 trening, stikker jeg bare innom bloggen din, da f\u00e5r jeg alltid motivasjon til \u00e5 dra rumpen opp fra sofaen. TAKK\\!\\! =D\n    Handler du en del \u00abmatvarer\u00bb p\u00e5 ebay? Noen tips? =)\n16. **Cecilie Lykke** 12. oktober 2012, kl. 15:52\n    Snickersgr\u00f8t er DIGG\\! Lenge siden jeg har spist noe annet enn vaniljegr\u00f8t eller gulrotkakegr\u00f8t n\u00e5, s\u00e5 kanskje denne blir morgendagens frokost \ud83d\ude42\n17. **Michelle** 12. oktober 2012, kl. 17:04\n    Er s\u00e5 enig, kald havregr\u00f8t er best\\! \n18. **Kristine** Innleggsforfatter12. oktober 2012, kl. 17:20\n    @Martha S: Tusen takk\\!\\! Koselig \u00e5 h\u00f8re \u2665  \n    Egentlig ikke noe mer enn det jeg har delt med dere; pean\u00f8ttsm\u00f8rsjokolader og 1 kcal oljespray \ud83d\ude00\n    @Cecilie Lykke: Hyggelig at jeg kan friste med litt annen gr\u00f8t, selv om jeg synes gulrotkakegr\u00f8ten din ser ganske s\u00e5 god ut \ud83d\ude42\n    @Michelle: \n19. **Therese F Mathisen** 12. oktober 2012, kl. 20:09\n    Nye treningskl\u00e6r gj\u00f8r hverdagen til en fest \u2013 digger det selv (Mitchi er min favoritt\\!)   \n    ..og n\u00e5r jeg ser bilder av deg her, minnes jeg om at jeg kanskje b\u00f8r ta litt sol\u2026hehe. Farge gj\u00f8r seg; blir litt mer sprek da\\! ..sukk, savner sommer og sol\\!\n    Takk for treningsbilder; mer av d\u00e9t\\!\n20. **Kristine** 13. oktober 2012, kl. 11:31\n    @Therese F Mathisen: Det er en helt ny verden for meg, er veldig glad for at jeg endelig kom inn i den\\!  \n    Kan jeg anbefale et par lag med pro-tan?   \n    M\u00e5 snike meg til treningsbilder n\u00e5r det er f\u00e5 folk der, og det er ikke s\u00e5 altfor ofte.\n21. **pappilotta** 13. oktober 2012, kl. 22:41\n    Kommenterte i forrige at de har en vest ogs\u00e5 (R\u00f6hnisch), haha, der er den jo\\! (M\u00e5 ha..\\!)\n22. **karianne** 14. oktober 2012, kl. 16:26\n    Hei Kristine\\! F\u00f8rst -gratulerer med 1.plass\\!\\! godt jobba og vel forjent, ble veldig glad p\u00e5 dine vegne \ud83d\ude42 S\u00e5 vil jeg bare dele mitt gr\u00f8t-tips. Jeg blander 10 g havregryn, 20 g kruskakli, litt hele loppefr\u00f8, kanel og sjokoladeproteinpulver med kokende vann. Over har jeg sukrin, kanel, masse cottage cheese (eller mager kesam) og sukkerfritt syltet\u00f8y. Kjempestart p\u00e5 dagen \ud83d\ude42\n23. **Kristine** 15. oktober 2012, kl. 06:59\n    @pappilotta: Har faktisk p\u00e5 meg vesten i dag, og ja \u2013 den m\u00e5 du ha\\! \ud83d\ude00\n    @karianne: Tusen takk\\!  \n    Det blir altfor mye oppveiing og m\u00e5ling for min del \ud83d\ude06 men takker uansett for gr\u00f8ttips\\!\n24. **Kristine** Innleggsforfatter15. oktober 2012, kl. 08:24\n    @Anna Hurtig: Det kommer helt an p\u00e5 hvilken dag jeg trener, en helt vanlig \u00f8kt er 60 kg 8\u00d73 \u2013 men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re 70 kg og 4\u00d75 f.eks \ud83d\ude42\n\n### Velkommen\\!\n\n Jeg heter Kristine Weber og er litt over middels interessert i kosthold og trening. Her vil du bli servert sunn og proteinrik hverdagsmat og desserter, i tillegg til treningstips og inspirasjon.\n\nJeg er utdannet \u00f8konom, men jobber n\u00e5 som matblogger, kokebokforfatter og matspaltist for Shape-Up.\n\nJeg er mamma til to sm\u00e5 gutter p\u00e5 0 og 3 \u00e5r \u2665\n\nJeg har utgitt 5 kokeb\u00f8ker med sunne matretter, gluten- og sukkerfritt s\u00f8tt, kostholdsplaner og treningsprogrammer:\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0570a21-8cd6-4747-8e30-31e7fbc0f096"}
{"url": "https://bakerenogkokken.no/flere-produkter/oppbevaring/glasskrukker/rosendahl-grand-cru-oppbevaringskrukke-15-liter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:44:14Z", "text": "# Rosendahl Grand Cru Oppbevaringskrukke 1,5 liter\n\n\n\n  - \n  - \n\n# Rosendahl Grand Cru Oppbevaringskrukke 1,5 liter\n\n## Rosendahl Grand Cru Oppbevaringskrukke 1,5 liter\n\nEn vakker og praktisk\u00a0krukke \u00e5\u00a0oppbevare alt fra pasta til sm\u00e5saker i. Vi p\u00e5 Bakeren og Kokken bruker denne for \u00e5 gi kj\u00f8kkenet en mer organisert\u00a0look men ogs\u00e5 for\u00a0at det skal v\u00e6re lettere \u00e5\u00a0finne det man vil ha i kj\u00f8kkenskapet.\n\nI oppbevaringskrukken m\u00f8tes enkelt design og funksjonell oppbevaring. Den st\u00f8rste\u00a0krukken passer bra til \u00e5\u00a0oppbevare spagetti, pasta, mel eller\u00a0korn i. Finnes i fem st\u00f8rrelser for\u00a0oppbevaring av alle typer av krydder og matvarer. Grand Cru-Serien skaper en\u00a0god\u00a0base\u00a0p\u00e5 kj\u00f8kkenet gjennom hele livet.\n\n\u00a0\n\n\n**\u00a0Prisbel\u00f8nt og sikker e-handel\n\n**\u00a0Over 15 000 produkter p\u00e5 eget lager\n\n**\u00a0\u00c5pent kj\u00f8p i 90 dager\n\n#### Kj\u00f8kkenutstyr og design p\u00e5 internett\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e6cf243-67da-46f2-b9c1-fefed22262d0"}
{"url": "http://hildemorsnorre.blogspot.com/2013/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00191.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:49Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 8. desember 2013\n\n### Jul, Jul Str\u00e5lende Jul.\n\n\u00a0\ner utfordringen hos Nib denne gang.\n\n\u00a0\nHer er mitt bidrag:\n\n\n\n\u00a0\nHos oss er julen hvit, sort, gr\u00e5 og natur.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nEn gul stjerne har sneket seg inn ogs\u00e5,\n\nperfekt til meg som elsker gult.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nfor mange fine bidrag.\n\n\u00a0\n\u00d8nsker dere en fin uke\n\nKlem\n\n\u00a0\n Lagt inn av Hildemor   kl. 18:14   10 kommentarer      \n\n## s\u00f8ndag 1. desember 2013\n\n### S\u00e5 tenner vi et lys i kveld\n\n\u00a0\nvi tenne det for glede\n\nDet st\u00e5r og skinner for seg selv og oss som er tilstede\n\nS\u00e5 tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nI \u00e5r g\u00e5r vi for samme lysestake som i fjor.\n\n\u00a0\nDenne har jeg st\u00f8pt i betong og laget nummer p\u00e5\n\nhver side med washitape.\n\n  \n\n\n\n\u00a0\nTenk allerede f\u00f8rste desember i dag,\n\ntiden g\u00e5r s\u00e5 fort.\n\n\u00a0\n\u00d8nsker dere en fin dag \n\nsammen med familie og venner.\n\nKlem\n Lagt inn av Hildemor   kl. 12:00   6 kommentarer      \n\n Etiketter: jul \n## fredag 29. november 2013\n\n### Puh....\n\n\u00a0\nendelig er julekalenderen klar.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nMed tre gutter er dette like vanskelig \n\nhvert \u00e5r.\n\nInnholdet denne gang er alt fra tannkrem, snop,\n\nsokker, kinobillett og baking av julekaker mm....\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nPosene er fra panduro,\n\nGod jul b\u00e5nd er fra stoff og stil,\n\nHyssing er fra s\u00f8strene grene.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nDe to store gutta boys, er r\u00e5klar til s\u00f8ndag.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\u00d8nsker dere en fin helg.\n\nKlem\n\n\u00a0\n Lagt inn av Hildemor   kl. 10:00   4 kommentarer      \n\n Etiketter: jul \n\n## mandag 25. november 2013\n\n### Finalist.\n\n\u00a0\nJeg er s\u00e5 glad og happy.\n\n\u00a0\nJeg er stolt finalist i Nib sin utfordring\n\nVinterstemning.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\nJeg er finalist sammen med 9 andre flotte og kreative\n\nbloggere, vinneren stikker av med et gavekort p\u00e5\u00a0fra \n\nVerket interi\u00f8r .\n\n\u00a0\nH\u00e5per du/dere har lyst \u00e5 gi med din stemme,\n\nKlem\n\nHilde\n\n\u00a0\n Lagt inn av Hildemor   kl. 00:53   3 kommentarer      \n\n Etiketter: Nib-utfordring \n\n## fredag 8. november 2013\n\n### Vinterstemning...\n\n  \ner utfordringen hos Nib denne gang.\n\n\u00a0\nEr kanskje ikke helt i vinterstemning enda siden\n\ndet er regn og plussgrader ute,\n\nmen den er p\u00e5 vei.\n\n  \n\n\n  \nVinterstemning for meg er:\n\n\u00a0\nStjerner, strikket\u00f8y, ull, masse stearinlys \n\nog en deilig kopp varm kakao med marshmallows.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nta en titt inn her for mange fine bidrag.\n\n\u00a0\n\u00d8nsker dere alle en fin fredag.\n\nKlem\n\n Lagt inn av Hildemor   kl. 17:58   13 kommentarer      \n\n## tirsdag 5. november 2013\n\n### En travel....\n\n\u00a0\nhelg er over, 4 dager p\u00e5 boligmessen i stavanger kjennes.\n\nEn helg sammen med fantastiske bloggvenninner,\n\nKROnPRINSESSENE\u00a0, trettien\u00a0og Mrs hardy\u00a0.\n\nvi setter stor pris p\u00e5 alle som kom \u00e5 hilste p\u00e5 oss\n\nog for alle fine kommentarer,\n\ns\u00e5nt varmer.\n\n\u00a0\nViser dere i dag\u00a0stillebenet og borddekkingen\n\njeg laget i anledningen messen,\n\nbildene er ikke av beste kvalitet siden lyset inne p\u00e5\n\nmessen var d\u00e5rlig.\n\n\n\n  \n\n\n\n\n\nFin tirsdag dere:)\n\n\u00a0\n Lagt inn av Hildemor   kl. 15:36   1 kommentarer      \n\n Etiketter: boligmesse \n\n## tirsdag 29. oktober 2013\n\n### Til helgen...\n\nbraker det l\u00f8st p\u00e5\u00a0interi\u00f8r og boligmesen i stavanger.\n\n\u00a0\nFineste Mrs Hardy ble spurt om \u00e5 stille p\u00e5 \n\np\u00e5 boligmessen,\n\nsammen kunne hun ta med seg en gjeng bloggere.\n\nJeg er en av de heldige som f\u00e5r bli med,\n\ni tillegg til mine gode venninner\n\nTrettien og KROnPRINSESSENE .\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nVi skal lage hver v\u00e5rt stilleben som representerer oss.\n\nVi skal dekke hver v\u00e5r bord for forh\u00e5pentligvis \u00e5\n\ninspirere andre.\n\nVi skal ha en sofakrok hvor du/dere kan komme\n\ninnom for en liten prat.\n\nI tillegg skal vi ha en workshop, samt en liten\n\nbutikk hvor vi selger ting vi har laget.\n\n\u00a0\nH\u00e5per vi ser deg/dere\n\n\u00a0\n\nJeg gleder\n\nKlem\n\n\u00a0\n\n Lagt inn av Hildemor   kl. 15:47   3 kommentarer      \n\n## tirsdag 8. oktober 2013\n\n### Varm, gnistrende, h\u00f8st......\n\n\u00a0\ner utfordringen hos Nib denne\n\nm\u00e5neden.\n\nJeg slenger meg med i siste liten\n\nmed disse bildene.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nElsker denne tiden av \u00e5ret,\n\nullkl\u00e6rne er allerede tatt i bruk,\n\nstrikket\u00f8yet er tatt frem,\n\nkaffe og kakao i koppen,\n\nog tente stearinlys.\n\n\u00a0\nVi har ikke varmepumpe i huset,\n\ns\u00e5 vi fyrer somregel morgen og kveld n\u00e5r kulden kommer,\n\nmed denne peisovnen klarer vi \u00e5 holde hele huset varmt,\n\nelsker varmen og kosen en ovn gir.\n\n\u00a0\nMEN p\u00e5 l\u00f8rdag var det f\u00f8rste gang vi hadde fyr i peisovnen\n\nog min mann lurte p\u00e5 om jeg enten var gal eller\n\nutrolig frysen, hihi.\n\nEneste svaret jeg kunne gi var at nib hadde utfordring\n\nog det krevde fyr i peisovnen........\n\n\u00a0\n\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nTitt inn her for mange fine bidrag.\n\n\u00a0\n\u00f8nsker dere en fin kveld\n\nklem\n\n\u00a0\n Lagt inn av Hildemor   kl. 16:45   6 kommentarer      \n\n## onsdag 18. september 2013\n\n### The green room.....\n\n\u00a0\nFor en stund siden fikset vi opp\n\nsoverommet til v\u00e5r mellomste gutt.\n\nSiden alle guttene i dette huset elsker traktorer,\n\nog spesielt John Deere,\n\nble temaet gr\u00f8nt og traktor:).\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nGulvet er malt meg trestjerners gulvmaling, tre str\u00f8k.\n\n\u00a0\nPalleseng laget av to paller og 6 hjul fra clas olsen,\n\nto av hjulene har stopper.\n\nVeldig praktisk med hjul n\u00e5r en skal vaske og t\u00f8rke st\u00f8v.\n\n\u00a0\nKassene p\u00e5 gulvet er til lekebiler og traktorer,\n\nde har jeg funnet hjemme p\u00e5 l\u00e5ven hos svigers.\n\nDisse kassene er gamle potetkasser som ble\n\n\u00a0brukt for mange \u00e5r siden,\n\njeg har skrubbet, vasket dem og skrudd p\u00e5 hjul.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nLampen er fra gjenbruken,\n\nden har f\u00e5tt en runde med hvit spraylakk og ny lampeskjerm,\n\nskjermen har jeg laget traktorspor p\u00e5 ved \u00e5 dyppe et dekk\n\nf\u00f8rst i maling s\u00e5 \"kj\u00f8re\" p\u00e5 lampeskjermen.\n\n\u00a0\nJohn Deere drops er \u00e5 finne p\u00e5 felleskj\u00f8pet for de som\n\nm\u00e5tte \u00f8nske det:):).\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nOksehodene er av keramikk og kj\u00f8pt p\u00e5\n\nTiger.\n\n  \n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nTraktorer og redskap st\u00e5r til utstilling,\n\ndisse blir brukt flittig hver dag av mine tre gutter.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nMangler enda litt bilder og ting p\u00e5 veggene,\n\nm\u00e5 f\u00f8rst f\u00e5 rammet dem inn:).\n\n\u00a0\nGabriel er superforn\u00f8yd og storkoser seg p\u00e5 sitt nye rom:).\n\n\u00a0\n\nFin Onsdag til dere.\n\nKlem\n\n  \n\n Lagt inn av Hildemor   kl. 09:00   6 kommentarer      \n\n## mandag 16. september 2013\n\n### P\u00e5 soverommet....\n\nhar den andre doo-wop lampen fra \n\nLouis Poulsen flyttet inn.\n\n  \n\n\n\u00a0\nJeg var s\u00e5 heldig \u00e5 vinne tre slike lamper i en\n\nkonkurranse som var hos bolig pluss.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nSyns\u00a0lampen passet rett inn p\u00e5 soverommet v\u00e5rt med \n\nalt det sorte, gr\u00e5 og hvite.\n\n\u00a0\nKjolen i hj\u00f8rnet er fra iis woodling,\n\nsyns den er s\u00e5 fin, men sjelden jeg bruker den,\n\nderfor blir den brukt som pynt.\n\n\u00a0\n\n\u00d8nsker dere en fin uke.\n\nKlem\n\n  \n Lagt inn av Hildemor   kl. 09:00   5 kommentarer      \n\n Etiketter: soverom \n\n## l\u00f8rdag 14. september 2013\n\n### Botanikk...\n\n\u00a0\nBotanikk.\n\n\u00a0\n\ner temaet for Interi\u00f8r og boligmessen sin  \nspeedstyling konkurranse.  \n  \nGr\u00f8nne fingrer fins ikke her i dette huset,  \nmen jeg har n\u00e5 pr\u00f8vd meg,  \n\u00a0plantene st\u00e5r faktisk p\u00e5 tredje uken,   \ndet er rekord:).  \n  \nJeg har f\u00e5tt l\u00e5ne mellomstegutt sitt soverom,  \nsiden det har gr\u00f8nt golv,  \nnoe som jeg syns passet veldig godt til denne  \nkonkurransen.  \n  \n\n\n\n\u00a0\n\n\n  \n\n\n\u00a0\n\nFin L\u00f8rdag\n\nKlem\n\n  \n Lagt inn av Hildemor   kl. 18:09   2 kommentarer      \n\n## torsdag 18. juli 2013\n\n### Lime og hvit sjokolade.\n\n  \nSiden det er sommer og alt:),\n\ndeler jeg en kjempegod oppskrift i dag.\n\n\u00a0\nHvit sjokoladeparfait med lime.\n\n\n\n\u00a0\n\nDu trenger:\n\n\u00a0\n\n5 dl fl\u00f8te\n\n8 eggeplommer\n\n200 gr sukker\n\n1 dl vann\n\n100 gr hvit sjokolade\n\nsaft og skall av 2 lime.\n\n\u00a0\n\n\\- Pisk fl\u00f8ten stiv og sett i kj\u00f8leskapet.\n\n\\- ha eggeplommene i en bolle, kok opp sukker og vann til\n\ndet bobler i hele gryten, hell sukkerlaken over eggeplommene \n\nmens du pisker, pisk videre p\u00e5 full styrke til du har en luftig og seig eggedosis.\n\n\\- Smelt sjokoladen i vannbad\n\n\\- Riv skallet av limen og press ut saften.\n\n\\- Vend f\u00f8rst inn sjokoladen i eggedosisen, s\u00e5 kremen \n\nog til slutt smak til med limesaft og skall.\n\n\\- Ha parfaiten (isen) i en sk\u00e5l/bolle og sett i fryseren.\n\n\u00a0\n\\- Server gjerne isen til en sjokoladekake, jordb\u00e6r eller\n\nalene i en muffinsform som jeg har gjort.\n\n\u00a0\n\nKlem\n\nHilde\n\n\n Lagt inn av Hildemor   kl. 20:25   12 kommentarer      \n\n## onsdag 17. juli 2013\n\n### Vinnerykke....\n\n\u00a0\nFor en stund siden var jeg s\u00e5 heldig \u00e5 vinne\n\n3 Doo-Wop lamper fra Louis Poulsen.\n\nJeg vant dem i en konkurranse hos Bolig Pluss,\n\nmed god hjelp av gode venner og familie.\n\n\u00a0\nDen ene lampen har vi hengt opp i loftstuen,\n\nsyns selv det ble veldig fint.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nPendel lampen er en klassiker fra 50 tallet,\n\nsom Louis Poulsen har begynt \u00e5 lage igjen.\n\n  \n\n\n\u00a0\nBordet i loftstuen er ogs\u00e5 nytt,\n\ndet har min kjekke mann hjulpet meg med.\n\nVi har brukt\u00a0terrassebord fra byggmix og bordbukker fra ikea,\n\nbordet har jeg behandlet med drivvedbeis etterp\u00e5.\n\n  \n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\nN\u00e5 har ungene en plass de kan spille, tegne og kose seg.\n\n\u00a0\n\n\u00d8nsker dere en fin onsdag.\n\nKlem\n\n  \n\n\n Lagt inn av Hildemor   kl. 12:00   8 kommentarer      \n\n## tirsdag 16. juli 2013\n\n### P\u00e5 glanset papir....\n\n\u00a0\n\nJeg er hoppende glad i dag,\n\njeg er p\u00e5 glanset papir i\u00a0denne m\u00e5nedens utgave\n\nav\u00a0Rom 123.\n\n\u00a0\nSTAS, STOLT OG SKUMMELT.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nDet er Ann Helen og Solveig fra nib som har laget \n\nreportasjen,\n\ntuuuusen takk til dere, \n\nen glede \u00e5 ha s\u00e5 kjekke jenter p\u00e5 bes\u00f8k:).\n\n  \n\n\n\u00a0\nellers er det \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt i butikk fra mandag.\n\nL\u00f8p og kj\u00f8p:).\n\n\u00a0\n\nStor Klem\n\nHilde\n\n\u00a0\n Lagt inn av Hildemor   kl. 19:48   5 kommentarer      \n\n## fredag 5. juli 2013\n\n### Bildevegg.\n\n\u00a0\nJeg har lenge tenkt p\u00e5 \u00e5 lage en bildevegg i loftstuen,\n\nfor at det ikke bare skulle bli rot har jeg\n\n\u00a0\"ramme inn\" bildene\u00a0med en m\u00f8rkere farge under,\n\n\u00a0dermed syns jeg alt kommer mye bedre frem.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nJeg har maskert med tape\u00a0og malt en firkant p\u00e5 veggen,\n\nmalingen jeg har brukt er pure color og \n\nfargen heter Matrix.\n\nDe tre store bildene med ramme\u00a0er kj\u00f8pt p\u00e5 etsy,\n\ndet store uten ramme er tatt av fotograf Ingeborg Skrudland.\n\nDe sm\u00e5 uten ramme er 1 \u00e5rsbilde av snorregutt.\n\nDe sm\u00e5 bildene i rammer\u00a0har jeg klippet ut fra\u00a0en bok \n\njeg har kj\u00f8pt om forskjellige\u00a0kunstnere.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nHanden er fra Hay og Hyllen er fra vitra\n\n\u00a0og heter corniche.\n\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\u00d8nsker dere en fin helg.\n\nKlem\n\n\u00a0\n## torsdag 4. juli 2013\n\n### I Loftstuen....\n\n\u00a0\nhar jeg fikset og ordnet,\n\nlitt nye m\u00f8bler, lamper og nytt p\u00e5 veggene.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nHusreglene vant jeg p\u00e5 et bloggtreff for lenge siden,\n\nde er fra urbanwalls.\n\n\u00a0\nLikte veldig godt at den var i gr\u00e5tt og ikke sort,\n\ner s\u00e5 mange som har den i sort.\n\n\u00a0\nEldstegutt her mente at vi ikke fulgte alle reglene,\n\nspesielt den at vi ikke skal ha telefoner p\u00e5 bordet;),\n\nher flytet b\u00e5de telefoner, ipoder og ipader p\u00e5 bordet.\n\n\u00a0\nJaja, som det st\u00e5r til slutt:\n\nBryt reglene innimellom.\n\n\u00a0\nDen gamle kofferten er arvegods fra farfra,\n\nmed hjul fra biltema ble den fin til oppbevaring av spill.\n\n  \nFlere bilder fra loftstuen kommer...\n\nFin torsdag til dere.\n\nKlem\n\n Lagt inn av Hildemor   kl. 15:55   3 kommentarer      \n\n## onsdag 19. juni 2013\n\n### YES......\n\n\u00a0\nEndelig kan jeg vise frem\u00a0v\u00e5rt \n\n\"nye\" kj\u00f8kken.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nJeg er str\u00e5lende forn\u00f8yd og hoppende glad,\n\nendelig hvitt kj\u00f8kken.\n\nDette er en dr\u00f8m jeg har hatt i mange \u00e5r,\n\nmen det har aldri blitt noe av fordi jeg trodde det var s\u00e5 \n\nhimla stor jobb.\n\nJeg bestemte meg for \u00e5 ta litt og litt og heller bruke\n\nlang tid slik at jeg ikke ble drittlei.\n\n\u00a0\nJeg har malt hele kj\u00f8kkenet\u00a0unntatt\u00a0d\u00f8rene, de er kj\u00f8pt nye\n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\n\u00a0\nPlanen var \u00e5 kj\u00f8pe nye d\u00f8rer fra ikea, men siden kj\u00f8kkenet v\u00e5rt\n\nikke er fra ikea s\u00e5 passet ikke d\u00f8rene i v\u00e5re fester,\n\ntypisk ikea med sine stander m\u00e5l.\n\nValget ble derfor designa,\n\nd\u00f8rene hos dem passet perfekt:).\n\n  \n\u00a0\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nHar du lyst \u00e5 se hvordan kj\u00f8kkenet v\u00e5rt s\u00e5 ut\n\nf\u00f8r kan du se her.\n\n\u00a0\n\u00d8nsker dere en fin kveld.\n\nKlem\n\n Lagt inn av Hildemor   kl. 18:18   12 kommentarer      \n\n## Om meg\n\n\n\n  - Hildemor  \n    33 \u00e5r ung kreativ dame fra j\u00e6ren. Er veldig glad i interi\u00f8r og alt som har med interi\u00f8r \u00e5 gj\u00f8r. Har 4 gutter i huset, min mann og v\u00e5res gutter p\u00e5 10\u00e5r, 7,5 \u00e5r og minsten p\u00e5 3 \u00e5r. Eg liker \u00e5 strikke, male, pusse opp gamle ting, lage kaker og matlaging. Er utdannet kokk, s\u00e5 litt mat og kakebilder blir det i tillegg til interi\u00f8r. H\u00e5per du/dere kommer til \u00e5 like deg/dere her inne hos meg.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27803084-fc29-4d96-8d62-6154a598ea74"}
{"url": "http://towneguide.co/vibrerende-truser-kjpe-vibrerende-penisring-for-menn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:26:49Z", "text": "## Vibrerende truser kj\u00f8pe vibrerende penisring for menn\n\n ** Fidel Bettes \u00a0   ** 16.02.2017   \n\nDet er utrolig spennende \u00e5 bruke vibroegget underveis mens den tr\u00e5dl\u00f8se fjernkontrollen overlates partner, slik at han har kontroll p\u00e5 vibrasjonsintensiteten. My special underwear You2Toys 1 NOK. Vaskes f\u00e5r h\u00e5nd Vibrerende Truse fra Ouch\\! Da b\u00f8r du pr\u00f8ve en vibratortruse. En stilig penisring med vibrator, utstyrt med et vibrerende egg som er gullfarget. Dette gir en veldig sexy effekt fordi din manndom virke enda st\u00f8rre\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd473c2e-b70d-4a45-8b5a-9cbc03e7a5d3"}
{"url": "http://ireneshobbykrok.blogspot.no/2012/10/tryllekort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00507.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:06:33Z", "text": "\n\n \n## Velkommen\n\nHei,velkommen inn i min krok.\n\n    \n\n## s\u00f8ndag 7. oktober 2012\n\n### Tryllekort\n\n  \n  \n\nDette blir veldig spennende, aner ikke om jeg rekker \u00e5 delta med mer en et\u00a0\n\nbidrag, men en kjempespennende utfordring og litt stressende.\n\n  \n\n\n  \nHer er mitt bidrag til 3 forskjellige b\u00e5nd:\n\nTryllekort i orange, brunt og hvitt.\n\n  \n\n\n  \nMotivet er fra North Star Stamp-Vintage Photo-\"Pene Piker\"\n\nM\u00f8nsterpapir-Maja Design \"Sommartider\" og DWDV-The rustic stack.\n\nOrange kartong-Panduro.\n\nHar brukt Glimmermist \"Mimosa\" p\u00e5 noen blomster\u00a0\n\n\n#### 12 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    nedergaard8. oktober 2012 kl. 08:00\n    \n    S\u00e5 smukt et kort i sk\u00f8nne efter\u00e5rsfarver...  \n      \n    Tak fordi du deltager i vores udfordring p\u00e5 Card and Scrap\n    \n2.  \n    \n    Anne Bente8. oktober 2012 kl. 09:12\n    \n    Herlige farger og flott kort. Takk for at du er med p\u00e5 Kreativ Hobbys utfordring. Klem Anne Bente\n    \n3.  \n    \n    Therese8. oktober 2012 kl. 13:29\n    \n    S\u00e5 lekkert\\! Vakre puncher du har brukt\\! :)\n    \n4.  \n    \n    Hj\u00f8rdis8. oktober 2012 kl. 19:48\n    \n    Smukt tryllekort - tak for din deltagelse p\u00e5 Card and scrap og lykke til i udfordringen ..  \n    Knus :0)\n    \n5.  \n    \n    Jorunn\\`s scrapperier9. oktober 2012 kl. 11:19\n    \n    Veldig flott og med masse detaljer\n    \n6.  \n    \n    Jannhild9. oktober 2012 kl. 11:58\n    \n    Lekkert tryllekort\\!\\! Mange flotte detaljer\\!  \n      \n    Tusen takk for at du deltar hos Sketchy Colors sin fargeutfordring denne uken\\!  \n    Lykke til\\!  \n    Klem fra Jannhild  \n    \n    SvarSlett\n\n7.  \n    \n    Rebecca Deeprose10. oktober 2012 kl. 03:07\n    \n    Such a lovely, layered confection\\! Beautifully embellished and love the surprise pocket\\! Thanks for joining us at VU\\!\\! f Hugs, Rebecca\n    \n8.  \n    \n    Bettina L.11. oktober 2012 kl. 11:47\n    \n    Dette var et utrolig lekkert tryllekort i flotte h\u00f8stfarger. Liker godt designet med b\u00e5nd, blomster, punch. Tusen takk for at du deltar hos Kortgleder og lykke til, H\u00e5per du blir med oss igjen i november. Klem Bettina  \n    \n9.  \n    \n    Tina46 Kreativblog22. oktober 2012 kl. 21:05\n    \n    What a wonderful card \\! Thanks for joining us at EAC.  \n    Hugs Tina46\n    \n10. \n    \n    debby400030. oktober 2012 kl. 08:08\n    \n    Oh WOW this is gorgeous, wonderful details.  \n    Thanks for joining us at Everybody Art Challenge.  \n    luv  \n    Debby\n    \n11. \n    \n    Hazel1. november 2012 kl. 22:51\n    \n    Beautiful card Irene - such fabulous image and love the colours you have used.  \n      \n    Thanks for joining us this week over at Totally Gorjuss and I wish you the very best of luck.  \n      \n    I hope you will be able to come and join in the fun with us next week.  \n      \n    Take care  \n      \n    Toodle Pip  \n      \n    Hazel x\n    \n12. \n    \n    Dorthe4. november 2012 kl. 19:42\n    Hvor er det et fint kort i de dejlige varme farver.  \n    Tusind Tak for du deltager i udfordringen hos Card and Scrap.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6886514d-83e4-4db0-a671-9a88b7bacd27"}
{"url": "https://travelbird.no/95700/fly-malta-radisson-blu-resort-st-julians-saint/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:18:13Z", "text": "Nyt et luksusopphold p\u00e5 Malta med fly, 7 eller 14 netter p\u00e5 Radisson Blu, transport mellom flyplass og hotell.\n\nSandstrender, glitrende bl\u00e5tt hav og mange solskinnstimer \u00e5ret rundt \u2014 velkommen til Malta\\! Opplev denne \u00f8ya mens du bor p\u00e5 et luksuri\u00f8st hotell ved havet i St Julian's, en sjarmerende liten by ved vannet bare minutter fra hovedstaden Valletta. Se frem til \u00e5 v\u00e5kne opp til utsikten av Middelhavet fra rommet ditt, jobb med brunfargen ved hotellbassenget og les boken du ikke har \u00e5pnet enn\u00e5. Utforsk \u00f8yas mange skatter, fra skjulte bukter og historiske byer til maltesiske restauranter og barer.\n\n##### Tilbudet inkluderer:\n\n  - 7 eller 14 netter i dobbeltrom p\u00e5 Radisson Blu Resort\\*\\*\\*\\*\\* St. Julian's\n  - Fly t/r Malta (se tilgjengelig flyplasser i kalenderen)\n  - Frokost hver morgen\n  - Transport t/r mellom flyplass og hotell\n\n\n\n##### Malta\n\nEngelsk er det offisielle spr\u00e5ket, italiensk dominerer i matveien og med et subtropisk, spansk-lignende klima er middelhavs\u00f8ya Malta et mangfoldig og unikt reisem\u00e5l. \u00d8ya er hjem til sjarmerende sm\u00e5 fiskerlandsbyer, pittoreske havner og noen av de tidligste frittst\u00e5ende steinbygningene i verden. Malta er ethvert postkort verdig\\! Pr\u00f8v en lokal Pastizz ved sj\u00f8en i Silema eller bes\u00f8k landsbyen Ta' Qali Crafts i utkanten av Attard. Hovedstaden Valletta var et av de f\u00f8rste stedene p\u00e5 UNESCOs verdenskulturarvliste, og her finner du arkitektur fra 1500-tallet.\n\n\n    \n\n\nDette 5-stjerners hotellet ligger mindre enn 10 km fra den maltesiske hovedstaden Valletta og tilbyr utallige fasiliteter og muligheter for en avslappende ferie. Kon Tiki-restauranten serverer en deilig frokostbuff\u00e9 hver morgen, og b\u00e5de The Edge restaurant og Le Bistro restaurant serverer kulinariske delikatesser til lunsj og middag. Her finnes ogs\u00e5 et innend\u00f8rs og et utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng, et spa med badstue, tennisbaner og en dykkeskole\\!\n\n\n\n#### Deluxe Dobbeltrom med havutsikt\n\n##### 2 personer | Rom\n\nRommene med havutsikt er omtrent 28m2 og har en fantastisk utsikt over den maltesiske kysten. Rommet er fullt utstyrt med aircondition, te- og kaffekoker, h\u00f8yhastighets WiFi og et bad med dusj og badekar. Deluxe rommene inneholder de ovennevnte fasilitetene men har ikke havutsikt.\n\n\nRommet er fullt utstyrt med aircondition, te- og kaffekoker, h\u00f8yhastighets WiFi og et bad med dusj og badekar. Deluxe rommene inneholder de ovennevnte fasilitetene men har ikke havutsikt.\n    Spinola Bay er et av de mest popul\u00e6re severdighetene i St Julian's. Omr\u00e5det kombinerer imponerende havutsikt med fortryllende solnedganger - dette er et perfekt sted for deg som vil nyte en uforglemmelig solnedgang i en unik setting.\n    \n     **Spinola Bay** Utsiktspunkt\n\n  - En romantisk kveldstur\n    \n    Ballutta Bay er en livlig boulevard med barer og restauranter ved vannkanten, og perfekt for en kveldstur. Nyt utsikten mot havet mens du nyter den gode maltesiske maten.\n    \n     **Balluta Bay** Utsiktspunkt\n\n  - Ikonisk kirke ved havet\n    \n    Denne ikoniske kirken har v\u00e6rt et fast inventar i Balluta Bay i St. Julians siden 1859, og er et popul\u00e6rt motiv for postkort. Ta en titt p\u00e5 den historiske kunsten og opplev den rolige atmosf\u00e6ren.\n    \n     **Church of Our Lady of Mount Carmel** Kirke\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da339947-f5aa-431b-8470-f7e6a7a98b85"}
{"url": "http://groruddalen.no/kultur/guren-apner-allsangen/19.13469", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:56:32Z", "text": "## Guren \u00e5pner allsangen\n\n\n\nF\u00d8RST UT: H\u00f8stens \u00abAllsang i kjerka\u00bb, ved Rolf Nicolaisen (t.h.), starter neste onsdag. F\u00f8rste gjestesolist ut er Guren Hagen med gitaren.\n\nH\u00f8stens \u00abAllsang i kjerka\u00bb ringer inn neste onsdag. Artist og l\u00e5tskriver Guren Hagen er f\u00f8rstemann p\u00e5 gjestelisten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3592a8d-b098-4cac-af29-0d1c13fa53e1"}
{"url": "http://docplayer.me/4444657-Arkiv-og-oppbevaringslosninger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:32:20Z", "text": "\n\n2 Arkiv- og oppbevaringsl\u00f8sninger Rask og enkel informasjonsflyt er et viktig element for \u00e5 kunne henge med i dagens konkurransesamfunn. Viktige prosesser innen enhver organisasjon - stor eller liten, offentlig eller privat - er avhengig av at informasjonen er lett tilgjengelig. Utviklingen innen informasjons- og kounikasjonsteknologien har i tillegg f\u00f8rt til \u00f8kt informasjonsmengde. Dette gjelder ogs\u00e5 informasjon i fast form - papirdokumenter, b\u00f8ker og tidsskrifter, video, CD-rom og DVD. All denne informasjonen m\u00e5 v\u00e6re tilgjengelig og tas vare p\u00e5 samtidig som den er lett gjenfinnelig. Constructor: - Orden er en naturlig del av v\u00e5r hverdag og vi utvikler intelligente systemer for oppbevaring av informasjon for foretak og organisasjoner, b\u00e5de i n\u00e6rarkiv, sentralarkiv og de store magasinene. Dette er v\u00e5rt fag - vi er gode og vi er store\\! Vi hjelper til med gode l\u00f8sninger som gir rask og enkel gjenfinning av dokumenter og informasjonsmateriale. Constructor har gjennom mer enn 50 \u00e5r opparbeidet solid kunnskap og samlet bred erfaring p\u00e5 disse omr\u00e5dene. Denne kunnskapen brukes til \u00e5 utvikle stadig nye produkter og tjenester for \u00e5 tilfredsstille de stadig h\u00f8yere krav v\u00e5re kunder stiller. Plassbesparelse, enkel betjening, lang levetid, tidsriktig design, h\u00f8y kvalitet, arbeidsmilj\u00f8, sikkerhet og utvikling er omr\u00e5der hvor vi har sterkt fokus\\! 2\n\n\n\n4 4 SYSCO Fleksibel modulbasert l\u00f8sning\n\n\n\n\n\n6 6 SYSCO Hurtig og effektiv gjenfinning\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n### Hjul finnes i flere forskjellige varianter, blant annet for harde og myke gulv. Du kan ogs\u00e5 utstyre stolen med glideknapper i stedet for hjul.\n\n RH Support RH Support er en serie med st\u00f8ttestoler som er spesielt konstruert for deg som trenger ekstra avlastning for rygg og ben ved st\u00e5ende arbeid i forskjellige h\u00f8yder. Sete- og ryggvinkelen p\u00e5 stolen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c6e9f68-0ef7-4227-9ab1-0d2cfd43c374"}
{"url": "http://arujoinery.com/vindus-og-dorproduksjon/produkter/skyve-og-foldedorer/terrassedorer-med-skyveapning", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00321.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:58:07Z", "text": "# Terrassed\u00f8rer med skyve\u00e5pning\n\nTre eller tre/aluminium terrassed\u00f8rer med skyve\u00e5pning p\u00e5 parallelle spor. Nummeret i produktnavnet betegner rammetykkelse: rammene p\u00e5 **60 mm** og **68 mm** har plass til tolags og **78 mm** til trelags glasspakke. **\"Softline\"** er kantet profil og **\"Classic\"** er rustikk profil. **\"Lara\"** er en skyved\u00f8r i fasadesystem. Betegnelsen \"AruAL\" st\u00e5r for tre/aluminium produkter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee865a95-50f4-454f-80d3-eaa9279c906c"}
{"url": "https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forslag-til-endringer-i-forskrift-om-tildeling-av-utdanningsstotte-2016-2017-gradvis-innnforing-av-elleve-maneders-stotte/id2514974/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00363.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:51Z", "text": "# H\u00f8ring Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsst\u00f8tte 2016-2017 Gradvis innf\u00f8ring av elleve m\u00e5neders st\u00f8tte\n\nH\u00f8ring | Dato: 06.10.2016  | Kunnskapsdepartementet \n\nKunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endring av forskrift om tildeling av utdanningsst\u00f8tte for undervisnings\u00e5ret 2016\u20132017 p\u00e5 h\u00f8ring. Regjeringen la i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016 frem en plan for opptrapping av utdanningsst\u00f8tten. I Prop 1 S (2016-2017) for Kunnskapsdepartementet er det foresl\u00e5tt \u00e5 bevilge midler til den f\u00f8rste delen av opptrappingen. Det legges opp til \u00e5 trappe opp utdanningsst\u00f8tten i fire like store skritt, slik at st\u00f8tten \u00f8kes med en fjerdedel av basisst\u00f8ttesatsen for \u00e9n m\u00e5ned i hvert av \u00e5rene 2017 til 2020. Etter denne planen vil studentene v\u00e5ren 2017 f\u00e5 utbetalt om lag 2 600 kroner mer i basisst\u00f8tte enn med dagens regelverk. Opptrappingsplanen inneb\u00e6rer at st\u00f8tten i v\u00e5rsemesteret vil \u00f8ke tilsvarende i de tre p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5rene, slik at studentene i undervisnings\u00e5ret 2019-2020 vil motta utdanningsst\u00f8tte i elleve m\u00e5neder.\n\n**Status:** Under behandling\n\n**H\u00f8ringsfrist:** 21.11.2016\n\n  - ## H\u00f8ringsbrev\n    \n    V\u00e5r ref.: 16/7119\n    \n    ### H\u00f8ringsbrev - alminnelig h\u00f8ring endring av forskrift om tildeling av utdanningsst\u00f8tte 2016/2017 - gradvis innf\u00f8ring av elleve m\u00e5neders utdanningsst\u00f8tte\n    \n    Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endring av forskrift om tildeling av utdanningsst\u00f8tte for undervisnings\u00e5ret 2016\u20132017 p\u00e5 h\u00f8ring.  \n      \n    \n    Forskrift om tildeling av utdanningsst\u00f8tte fastsettes for ett undervisnings\u00e5r av gangen og de foresl\u00e5tte endringene vil tre i kraft umiddelbart etter fastsettelse. De vedlagte h\u00f8ringsdokumentene behandler bare de bestemmelsene hvor det er foresl\u00e5tt endringer i forhold til gjeldende forskrift for 2016\u20132017 ( Forskrift om tildeling av utdanningsst\u00f8tte for undervisnings\u00e5ret 2016\u20132017 - Lovdata)\n    \n    Endringene er konkretisering av den planen som ble lagt frem av regjeringen for Stortinget i Prop. 122 S (2015-2016) *Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016.* \u00a0Forslagene er videre i tr\u00e5d med budsjettforslaget for 2017, jf.\u00a0 Prop. 1 S (2016-2017) for Kunnskapsdepartementet.\n    \n    **Innhold  \n    **Det foresl\u00e5s \u00e5 videref\u00f8re dagens regulering av ordin\u00e6rt undervisnings\u00e5r p\u00e5 ti m\u00e5neder i \u00a7 8-5 da denne regelen gjelder alle som f\u00e5r st\u00f8tte etter forskriftens tredje del. Men det foresl\u00e5s en omskriving for \u00e5 vise tydelig at studenter i h\u00f8yere utdanning og fagskoleutdanning kan ha rett til st\u00f8tte ut over ti m\u00e5neder. Selve reguleringen av elleve m\u00e5neders st\u00f8tte er foresl\u00e5tt i en ny bestemmelse, \u00a7 8-6. Dagens regulering av utvidet st\u00f8tte, for eksempel til sommerstudier, feltarbeid m.m videref\u00f8res, men det legges inn en avgrensning om at st\u00f8tte etter disse to\u00a0bestemmelsene ikke kan gis samtidig. Det har v\u00e6rt et prinsipp ved utarbeidelsen av ordningen med elleve m\u00e5neders st\u00f8tte at st\u00f8tte ikke skal gis st\u00f8tte flere ganger for samme periode, og det er n\u00e5 tydelig regulert.\u00a0\n    \n    Utbetalingen av st\u00f8tten er regulert i \u00a7 11-3. Studenter i Norge med ordin\u00e6rt undervisnings\u00e5r vil f\u00e5 st\u00f8tten utbetalt i juni, utenlandsstudenter med avvikende semesterinndeling vil f\u00e5 st\u00f8tten utbetalt den m\u00e5neden de avslutter semesteret. I tillegg foresl\u00e5s det en innholdsmessig endring ved at regelen om at det ikke gis l\u00e5n eller bare stipend p\u00e5 under 20 kroner per m\u00e5ned fjernes. Dette har en ren systemteknisk begrunnelse og vil ang\u00e5 sv\u00e6rt f\u00e5 studenter.\n    \n    Det foresl\u00e5s ogs\u00e5 \u00e5 presisere at maksimal periode med sykestipend p\u00e5 fire m\u00e5neder og 15 dager i l\u00f8pet av et undervisnings\u00e5r ikke utvides selv om det kan gis sykestipend ogs\u00e5 i den ellevte m\u00e5neden.\n    \n    \u00d8vrige endringer som foresl\u00e5s er i hovedsak av teknisk karakter knyttet til omgj\u00f8ringsordningen.\n    \n    Endringene vil ogs\u00e5 bli innarbeidet i forskrift om tildeling av utdanningsst\u00f8tte for neste undervisnings\u00e5r, 2017-2018.\u00a0  \n      \n    \n    **H\u00f8ringsfrist  \n    **Departementet tar sikte p\u00e5 \u00e5 fastsette endringsforskriften etter at statsbudsjettet for 2017 er vedtatt. Av hensyn til dette er derfor n\u00f8dvendig \u00e5 sette en kortere h\u00f8ringsfrist enn de tre m\u00e5nedene som er normalt ved alminnelig h\u00f8ring. **H\u00f8ringsfristen settes derfor til 21. november 2016.  \n      \n    **\n    \n    H\u00f8ringssaken er tilgjengelig p\u00e5 www.regjeringen.no/id2514974. Vi ber om at h\u00f8ringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale l\u00f8sningen for h\u00f8ringsuttalelser p\u00e5: www.regjeringen.no/id2514974\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0.\u00a0Alternativt kan h\u00f8ringssvar sendes Kunnskapsdepartementet (email@example.com).\u00a0\u00a0H\u00f8ringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert.\n    \n    \u00a0\n    Med hilsen\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n    \n    Halvor Midtfjellse (e.f.)  \n    seniorr\u00e5dgiver\n    \n    \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Karin Bj\u00f8rkeli Hjermundrud  \n    \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0seniorr\u00e5dgiver\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8959fe01-c408-42bb-9a38-13fa03a306fc"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/kultur/bandasjer-og-blamerker/63594947", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:41:43Z", "text": "\n\n# Bandasjer og bl\u00e5merker\n\n\u00d8ivind Blunck sparer seg ikke i pr\u00f8vene p\u00e5 ny forestilling.\n\n8\\. september 2011 kl. 12.14\n\n  ANDERS GR\u00d8NNEBERG  \n\u00d8ivind Blunck ble skilt fra Guri Schanke for tre \u00e5r siden. N\u00e5 er han ogs\u00e5 alene p\u00e5 scenen.\n\nHege Sch\u00f8yen Han delte ogs\u00e5 scene flere ganger, i teatret og p\u00e5 tv, med skuespiller Hege Sch\u00f8yen.\n\n**Men n\u00e5 er han ogs\u00e5 alene der.**\n\n\\- Jo, og jeg trives med det. Da g\u00e5r det i ett, ingen \u00e5 gjemme seg bak eller ingen som gir meg en pause, sier en offensiv \u00d8ivind Blunck (60) til Dagbladet.\n\nMen han utelukker ikke mer samarbeid med Sch\u00f8yen.\n\nEr helt alene I dag, torsdag 8. september, er det premiere p\u00e5 forestillingen \u00ab\u00d8ivind Blunck - Rett og slett\u00bb p\u00e5 Dizzie Showteater. Den folkekj\u00e6re moromannen finsliper p\u00e5 numrene sammen med tekstforfatterne Vemund vik, Trond Hanssen og Jon Niklas R\u00f8nning.\n\n**- Det er andre gang jeg er helt alene p\u00e5 scenen, forrige gang var for ti \u00e5r siden. Har et orkester med meg, men de st\u00e5r langt bak.**\n\n\u00d8ivind Blunck debuterte for 42 \u00e5r siden, som 18-\u00e5ring, men premierenerver har han hatt i ukesvis.\n\n**- Premierenervene gir seg aldri, sier han.**\n\nFysisk og verbalt Komiker og tekstforfatter Jon Niklas R\u00f8nning sier at \u00e5rgangskomikeren neppe har v\u00e6rt bedre, og at publikum kan glede seg til nye sider og overraskelser.\n\n\n\n\\- Han er b\u00e5de sterk b\u00e5de fysisk og verbalt.\n\n**- Hva med det psykiske da?**\n\n\\- Vel, det g\u00e5r litt opp og ned, sier tekstforfatter Trond Hanssen, som likevel konkluderer med at mannen ogs\u00e5 er psykisk sterk.\n\nMange bl\u00e5merker Ja, for det blir mye armer, bein og utagerende fysisk teater. R\u00f8nning er imponert over at han ikke sparer seg selv i skikkelige stunt.\n\n**- Se her. Har mange bl\u00e5merker. Har m\u00e5ttet bandasjere foten. Det g\u00e5r unna, men jeg er ikke beinskj\u00f8r enn\u00e5, sier en munter og slagkraftig Blunck.**\n\nDe som svaner mannen fra Ytre Enebakk, Fridtjof p\u00e5 mopeden, blir nok skuffet. Men det blir mange andre skikkelser \u00e5 more seg over.\n\nSkulle sunget viser - L\u00f8stenna har Blunck sagt adj\u00f8 til, og mopeden er erstattet med andre motoriserte og elektriske redskaper.\n\n\\- Er vel ogs\u00e5 mer personlig denne gang. Bruker mange av mine egne opplevelser, ikke minst i forhold til alternativ medisin.\n\n**Blunck misunner scenekunstnere som synger og framf\u00f8rer kjente tekster.**\n\n##### \u00d8ivind Blunck\n\n\u2022 F\u00f8dt 28. desember 1950.  \n  \n\u2022 Spilte ten\u00e5ringen \u00abReidar\u00bb. Er ogs\u00e5 kjent for rollen som mopedoriginalen \u00abFridtjof\u00bb.  \n  \n\u2022 Kjent for revyene \u00abBare gode venner\u00bb i 1992-1994, og \u00abFast f\u00f8lge\u00bb i 1996 sammen med Hege Sch\u00f8yen.  \n  \n\u2022 Spilt i en rekke filmer, blant annet i seks filmer om Olsenbanden.  \n  \n\u2022 Skilt fra Guri Schanke i 2008 \u2014 paret var sammen i 25 \u00e5r.  \n  \n\u2022 Aktuell: Forestillingen \u00ab\u00d8ivind Blunck \u2014 Rett og slett\u00bb p\u00e5 Dizzie Showteater, premiere 8. september.  \n  \n\n\\- En komiker m\u00e5 komme med noe nytt og bevise noe hele tiden, men en visesanger kan synge gamle sanger. Jeg skulle v\u00e6rt visesanger.\n\n**Se her. Har mange bl\u00e5merker. \u00d8ivind Blunck, om pr\u00f8vene som har gitt ham s\u00e5r, bl\u00e5merker og en bandasjert ankel.**\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0b57f66-29e8-4667-a16b-33dd47091c4b"}
{"url": "http://maxbetspinz.co/mahjong-gratisspil/122", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:36:12Z", "text": "## Mahjong gratisspil\n\nValuta markedet er volatilt s\u00e5 det er helt umulig for utviklerne \u00e5 play blackjack online free skulle s\u00f8rge for at de har rett mahjong gratisspil kurs hele tiden p\u00e5 sine spill, enten det er norske automater eller bordspill. Nettcasinoer og pengespill er et stort marked noe som kan gi store inntjeningsmuligheter for utviklere og investoerer. Det er flere bedrifter som driver med spillutvikling i Norge, men da uten \u00e5 utvikle for pengespillbransjen. Spillere i Europa har liten kjennskap til spillene som dominerer det amerikanske markedet og det asiatiske markedet, og visa versa. Men i et slikt kreativt milj\u00f8, med ytre press og ikke minst, tilgang mahjong gratisspil til topp teknologi s\u00e5 f\u00e5r utviklerne flere muligheter. N\u00e5r det er sagt s\u00e5 skal man ha godt med flaks for \u00e5 vinne, s\u00e5 dette er noe man m\u00e5 vurdere n\u00e5r man setter opp spillbudsjett. Denne tilpassingen er b\u00e5de i forhold til pengesummer, nordmenn elsker store gevinster. Det er ogs\u00e5 sv\u00e6rt begrenset hvilke spill Norsk Tipping f\u00e5r lov til \u00e5 promotere og tilby til norske spillere.\n\n## Slot fantastic four\n\nSpill til Wii U er for eksempel oftest st\u00f8rre enn spill til Nintendo 3DS. Men husk at du m\u00e5 ha spilt spillet i minst \u00e9n time f\u00f8r du kan gj\u00f8re det. Hvert spill viser hvor mange brukere som har satt karakter samt gjennomsnittskarakteren. Og det er den mest realistiske. Jeg har en nedlastingskode, men hvordan bruker jeg den?. Vil informasjon om bankkortet mitt bli lagret?. Fra hvilke konsoller kan jeg bes\u00f8ke Nintendo eShop?. Ofte vil man lagre slike opplysninger av praktiske hensyn, slik at man slipper \u00e5 fylle inn informasjonen p\u00e5 nytt hver gang.\n\n## Free spinns no deposit\n\nDet er over 200 spill \u00e5 velge mellom, som alle rulette er delt inn i mahjong gratisspil passende kategorier, eller som kan s\u00f8kes opp ved hjelp av s\u00f8kefeltet. Kopiering, helt eller delvis, uansett form eller medium, er forbudt uten uttrykkelig skriftlig tillatelse. N\u00e5r spillere mahjong gratisspil registrerer seg hos Mr. Du kan bruke alle kort eller nettbetalingssider for \u00e5 gj\u00f8re innskudd og uttak p\u00e5 Mr. Mr Green er et av de st\u00f8rste og beste navnene der ute. De gratisspinnene mahjong gratisspil vil definitivt komme godt med. Vi tror at denne m\u00e5 v\u00e6re verdt et par spinn av din tid. Green Casino, men spillere vil bli belastet et lite gebyr for alle uttak de gj\u00f8r.\n\nAt en bookmaker skal sette feil odds p\u00e5 de st\u00f8rste favorittene i Europa er nesten utenkelig. Men ofte spiller jeg ogs\u00e5 spill kun utifra for h\u00f8y odds. Poenget er at oddsen blir satt lavere enn det som vil gi gevinst over tid, men mengden spiller likevel. Hva er tipsene du vil gi til folk som strever med \u00e5vinne. Faktisk er det hele sju tusen nordmenn som f\u00f8lger hans daglige analyser. Da kan man ta st\u00f8rre sjanser p\u00e5 verdispill med h\u00f8yere odds, samt ha flere tap p\u00e5 rad uten at det vil g\u00e5 utover psyken. Dyrker ogs\u00e5 Modern Talking til det fulle.\n\n\n\nP\u00e5 Casinoportalen viser vi deg rundt i junglen av spillutbydere. Resultatet av de mange \u00e5rs erfaring finner du her p\u00e5 Casinoportalen. Team Casinoportalen Vi er her for \u00e5 hjelpe deg\\!. Norges st\u00f8rste guide til online casinospill. Designet er helt i toppklasse, menyene er lette \u00e5 man\u00f8vrere rundt i, ogs\u00e5 f\u00f8ler man en slags ro over sitet, da det ikke er fyldt opp med alt mulig. De spillestedene som ikke har orden i sakene eller ikke lever opp til kravene v\u00e5re vil du aldri kunne finne her.\n\n## Spilleautomater pa engelsk\n\nDet tar mahjong gratisspil spilleautomat Outta Space Adventure normalt 24 timer for \u00e5 bekrefte dine dokumenter. De har full lisens fra Lotteries and Gaming Authority of Malta, og f\u00f8lger internasjonale lovverk for \u00e5 forhindre hvitvasking av penger. Gratis spinn bonuser endres normalt hver m\u00e5ned p\u00e5 Mr Green casino. En av de sikreste mahjong gratisspil m\u00e5tene \u00e5 bruke din penger online. Velg hvilken som helst av dem for \u00e5 s\u00f8ke gratis free spins uten innskudd et spesielt spill, spesielle tilbud, eller ganske enkelt g\u00e5 til din konto for \u00e5 se de ulike tilbudene som venter p\u00e5 deg. Mr Green benytter SSL kryptering og Symantec tjenester for \u00e5 beskytte spillernes personlige informasjon og betalingsinformasjon. Det anbefales \u00e5 sjekke lovgivningen der du bor for \u00e5 forsikre seg om at de legale prosedyrer og tilbudte betalingsmetoder er i orden og tilgjengelig i din mahjong gratisspil region. Mr Green casino anmeldelse skrevet av noen Norskecasinoer. De har ikke et spesifikt tilbud hver m\u00e5ned, men de endrer heller n\u00e5 og da.\n\nDet eksisterer en ulempe med EPS som egentlig sier seg selv. Alle tjenestene som EPS kan tilby er nemlig helt gratis, og det vil ikke dukke opp noen skjulte gebyrer eller avgifter underveis. Denne tjenesten er for de kundene som har en bankkonto i \u00e9n eller flere av 25 utvalgte banker i \u00d8sterrike som er koblet til dette betalingssystemet. Dette er nemlig en tjeneste som kun er tilgjengelig for kunder som har en bankkonto i \u00d8sterrike. Alle de ulike nettkasinoene som er for kasinospillere fra \u00d8sterrike, vil kunne tilby EPS som en innskuddmetode. Kundene vil kunne se at den summen de overf\u00f8rer til spillerkontoen dukker opp med \u00e9n gang overf\u00f8ringen er gjennomf\u00f8rt. Og listen med fordeler bare vokser.\n\n## Molde nettcasino\\!\n\nJobben med \u00e5 anmelde et nett casino tar vi p\u00e5 alvor. Alle de beste nettcasino har flere bonuser og kampanjer. Her g\u00e5r vi gjennom de viktigste siden tilbyr og pr\u00f8ver \u00e5 informere deg om hvor lang tid et eventuelt innskudd eller uttak vil ta, hav de forskjellige tar i gebyrer og n\u00f8dvendigvis om de er til \u00e5 stole p\u00e5 eller ikke. Vi fors\u00f8ker \u00e5 kontinuerlig bes\u00f8ke alle casino p\u00e5 nett slik at informasjonen du finner hos oss til enhver tid er fersk og oppdatert.\n\n## Slot machine games for android\n\nSelskapet, som ble etablert i 2013, har likevel blitt mahjong gratisspil sv\u00e6rt dyktige til \u00e5 video slot machines games tilfredsstille. Onlinecasinoet Guts Guts er i forhold til mange andre akt\u00f8rer ganske nye p\u00e5 markedet blant mahjong gratisspil onlinecasinoer. Selv om mahjong gratisspil nesten samtlige popul\u00e6re automater n\u00e5 er p\u00e5 nett, vet vi om et knippe som ogs\u00e5 kunne passet godt inn. Er man usikker p\u00e5 noe, vil man f\u00e5 forklart utfordringene ved \u00e5 ringe kundeservice.\n\n\u00a0\n\nAv redakt\u00f8r Morten St\u00f8vre\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93ec0f8f-e6c2-4f3e-ba4d-84459872516e"}
{"url": "http://telenetinf.com/4190-norges-strste-zipline.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:27:09Z", "text": "5\\. jun 2016 Vi snakker om verdens aller st\u00f8rste cruiseskip, \u00abHarmony of the Seas\u00bb som akkurat n\u00e5 er ute p\u00e5 sin jomfrutur. Royal Carribean Cruises fikk nylig overlevert verdens st\u00f8rste cruiseskip og tirsdag 7. juni starter de ordin\u00e6re seilingene. Men TV 2 fikk bli I tillegg til egen zipline og sk\u00f8ytebane. 23 bassenger\u00a0 sjekk postnummer c norsk damer 5. nov 2007 posted in Annen sport og idrett: Trenger litt forskjellig klatreutstyr, men her i Norge er det jo ganske s\u00e5 dyrt. Er det noen som vet om noen butikker her i norge, eller i utlandet som selger utstyr billig? Tenker da p\u00e5 helst p\u00e5 Det er ogs\u00e5 k\u00e5ret til norges st\u00f8rste innend\u00f8rs klattre sted tror jeg. Jeg trenger nye sko,\u00a0 kj\u00e6reste opplevelser yahoo 22. okt 2014 Omr\u00e5det regnes som verdens t\u00f8rreste omr\u00e5de. Her kan du st\u00e5 p\u00e5 sandbrett ned en ruvende sanddyne, galoppere p\u00e5 hesteryggen i \u00f8rkenen eller observere geysirer ved morgengry, skriver Lonely Planet. Det st\u00f8rste problemet er at du kanskje ikke rekker \u00e5 oppleve alt denne dr\u00f8mmeaktige \u00f8rkenen har \u00e5\u00a0\n\n10\\. apr 2015 Dag 3 \u2013 Cozumel, Mexico. Cozumel er Mexicos st\u00f8rste \u00f8y, og mange cruiseskip har anl\u00f8p her, da det er muligheter \u00e5 reise inn til fastlandet p\u00e5 Mexico, eller utforske byen p\u00e5 Cozumel; San Miguel. Her er det nydelige strender, vannsklier, verdens lengste zip-line over vannet, vannpark etc. Siden denne\u00a0 kvinne mister h\u00e5r norges st\u00f8rste grunnskole September 2017. God opplevelse til fornuftig pris. Tiden gikk fort da ziplinen g\u00e5r i sv\u00e6rt raskt tempo. Kunne f\u00e5tt er klippekort p\u00e5 en dag, slik at man kunne pr\u00f8vd flere ganger. Les hele anmeldelsen. Lupe715. Bergen, Norge. Type reise: Familie. Zipline. 5 of 5 stjerner. S\u00f8ndag, 27. August 2017. Helt fantastisk og kjempe g\u00f8y\\!\\! sjekketriks wiki 24. jun 2016 Vi v\u00e5ger p\u00e5standen: Klatreparken er sommerens r\u00e5este tilbud til de minste, det vil si barn mellom tre og ti \u00e5r. Her utfordres balanse og finmotorikk, og kanskje tunga ogs\u00e5. For her gjelder det \u00e5 holde den rett i munnen\\! Klatreparken, eller l\u00f8ypa om du vil, er 135 meter lang, rager to meter opp fra bakken p\u00e5 det\u00a0\n\n## H\u00f8yt & Lavt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "115ef01a-4967-4c8e-b1fa-aa20789ddb0c"}
{"url": "http://vaaali.blogg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:31:18Z", "text": "  \nH\u00f8st er fint.\n\n*25.10.2012 @ 00:05 i Blogg*\nDu s\u00e5rer meg idag og gj\u00f8r meg lykkelig imorgen.\n\n22.10.2012, 20:42 \u00b7 2 kommentarer\n\n  \n*\\_bilde av min kj\u00e6re skatt, benedicte \\_redigering av meg  \n  \n***D**et er 20 minutter til jeg egentlig slutter p\u00e5 jobb, men jeg kjente at jeg ikke klarte \u00e5 v\u00e6re der lengere. Jeg dro hjem etter 2 og en halv time, rett og slett fordi jeg er utrolig sliten og tankene er ikke helt p\u00e5 plass der hvor de skal v\u00e6re. N\u00e5 er klokken 20:39, og jeg skal LEGGE MEG. D\u00e8t skjer ikke ofte nei... I hvert fall ikke med tanke p\u00e5 at vi begynner 13:05 p\u00e5 skolen imorgen.\u00a0  \n  \n**Det er mange som \"reagerer\" p\u00e5 at jeg har deaktivert facebooken min og velger \u00e5 ikke svare noen p\u00e5 tlf, men det er lang historie og jeg orker ikke fortelle det. Jeg \u00f8nsker rett og slett en liten pause og \u00f8nsker ikke \u00e5 ha noe s\u00e6rlig kontakt med noen. H\u00f8res rart ut, men om det er noe som tilpasser seg meg s\u00e5 gj\u00f8r jeg det absolutt. Jeg trenger et lite pusterom... H\u00e5per dere f\u00e5r en fin kveld videre:-) God natt.  \n**\n\nme, myself and i XPPPPPPPPPPPPPp tuller\\! det er helg, jeg er giraaaaaaa.  \n  \nedit: bildet er fra montenegro i \u00e5r forresten, smask  \n  \n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\\<3LIVET\\<3 :PPppppp Snubla \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0**Bukse** Pieces/veromoda\u00a0**Skjorte\u00a0**Veromoda **Klokke** Cmyk **Armb\u00e5nd**\u00a0Cubus **Tubebh** Bikbok  \n  \n**I**daaaaaag slang jeg p\u00e5 meg noe av det f\u00f8rste jeg fant. Det ble en marinebl\u00e5 highwaistbukse og en skjorte med gullnagler p\u00e5 kragen. Er faktisk s\u00e5nn at jeg GLEDER MEG til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen n\u00e5, fordi jeg g\u00e5r p\u00e5 fris\u00f8r og det er utrolig g\u00f8y s\u00e5langt. Gleder meg til \u00e5 komme mer inn i det\\! Lekte meg litt i hagen med selvutl\u00f8seren som dere ser, s\u00e5 slenger inn dagens outfit. Alts\u00e5, jeg hadde sko og p\u00e5, men orker ikke vise dem, er noen gladiatorsko fra Montenegro. N\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 preiker jeg alt for mye, s\u00e5 jeg stikker \u00e5 ser om jeg finner noe \u00e5 knaske p\u00e5. HEJD\u00c5\\!  \n  \nFORRESTEN - dipdyet h\u00e5ret mitt igjen ig\u00e5r natt, helt random, som dere kanskje ser. Fordi, jeg klippet jeg s\u00e5 forbanna mye i Montenegro, og da klippet jeg vekk forrige dipdyen.. \\<3 slitt h\u00e5r \\<3\u00a0\n\n*23.08.2012 @ 19:12 i Blogg*\n\nDagens outfit - lakers and red lips\n\n19.08.2012, 15:31 \u00b7 10 kommentarer\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n**T**idenes slackeste dag. Jeg ryddet og vasket til klokken 2-3 i natt, ogs\u00e5 klarte jeg \u00e5 sovne p\u00e5 sofaen mens jeg skypet med Magnus, v\u00e5knet rundt 12-1 tiden tror jeg og var iskald. Hevet i meg is siden jeg stod opp, ryddet og vasket enda mer. Mamma kommer hjem idag ser dere, og huser ser ut som en krigssone. \\<3 Livet \\<3  \n  \n**edit: SKYPET MED SONDRE OGS\u00c5 ;)X)X):PPPPPPPppppppppppp** hei sondre, forn\u00f8yd?\u00a0\u00a0\n\n\nYou don't look like a 'bad bitch'. You just look bad. Bitch.\n\n\n\n*19.08.2012 @ 14:40 i Blogg*\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n**F**ant ut at toppen min s\u00e5 rosa ut p\u00e5 bildene, men den er oransj. N\u00e5 ligger jeg i senga til lillebroren min og hiver i meg is. Har spist 6 stykker, og det er bare 6 igjen. Merker hvor mye jeg savner \u00e5 ha mamma i hus n\u00e5r jeg m\u00e5 kj\u00f8pe is fra isbilen selv... Men heldigvis kommer hun hjem snart\\! Dette outfitet er forresten fra noen dager tilbake, har bare aldri gidder \u00e5 poste de. Er egentlig ikke outfitbilder heller, men men. GR\u00c5 DAG, hade\\!  \n  \n  \n**LI\u00c5RH DU IS?**\n\n*18.08.2012 @ 16:27 i Blogg*\n\nOm noen f\u00e5 timer blir jeg tante\\!\n\n**A**kkurat n\u00e5 ligger jeg p\u00e5 sofaen i stua, musikk p\u00e5 anlegget og rett og slett slapper av. Det er s\u00e5 utrolig deilig, jeg kjenner at kroppen ikke har hvilt ordentlig p\u00e5 lenge. Jeg blir tante om noen timer, og jeg er s\u00e5\u00e5\u00e5 glad og spent\\! S\u00e5 n\u00e5 legger jeg meg for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 noen timer s\u00f8vn f\u00f8r turen b\u00e6rer av til sykehuset for \u00e5 se p\u00e5 dette lille vesenet som har tatt sine f\u00f8rste \u00e5ndedrag:-) Snakkes\\!  \n  \n  \n*Nattaaaaa.*\n\n*12.08.2012 @ 04:35 i Blogg*\n\nUt \u00e5 sole meg.... I Norge\\!\n\n11.08.2012, 14:41 \u00b7 3 kommentarer\n\n**K**om hjem fra Montenegro ig\u00e5r, og jeg savner det stedet s\u00e5\u00e5\u00e5 masse\\! Norge er s\u00e5 forbanna kjedelig, d\u00f8dt og... ja - suger\\! Men men, godt \u00e5 v\u00e6re hjemme igjen i sin egen seng, osv. La meg for noen sm\u00e5 timer siden, og av en eller annen grunn stod jeg opp n\u00e5. Ser at folk skriver p\u00e5 statusene p\u00e5 facebook at de skal p\u00e5 bystranda, men det kan ikke jeg i dag s\u00e5 jeg f\u00e5r n\u00f8ye meg med litt soling i hagen\\! H\u00e5per dere f\u00e5r en fiiinfin dag:-)\n\n  \nDuckface p\u00e5 tur\\!  \n  \n  \nSavner dette\\!\\!  \n  \n  \n  \n**Hvordan er v\u00e6ret hos dere idag? Zzzzzzzmazk bitchez**\n\n*11.08.2012 @ 14:41 i Blogg*\n\n*kommentarer (3)*\n\nREISEANTREKK SH\u00d8\u00d8\u00d8\n\n08.08.2012, 13:26 \u00b7 9 kommentarer\n\n  \nSov ikke noe inatt, ser ut som en mopp. Men ja, her er dagens reiseanntrekk. Forbanna drit, skulle egentlig tatt flyet 13:25, men NEEEEEIDA, \"anullert(?)\"...... Drittsekker\\! Byttet greie, tar fly om 2 timer. S\u00e5 n\u00e5 har jeg campet p\u00e5 flyplassen. Scary:(\n\nblablablabla\n\n*Er p\u00e5 ferie. Kjeder meg. Savner folk. Tiden g\u00e5r alt for sent. Ingen d\u00f8gnrytme. Hva faen?*  \n  \nbeste redigeringen EVAHH XPPPP;;)) hade  \n  \nph\\_ tar sommern med et smil\\!\n\n22.06.2012, 15:13 \u00b7 5 kommentarer\n\n\n\n*Finesteeee, \u00e5h*\n\nTrist\n  \n*ph\\_valmiramaqastena  \n  \n\"\u00c5h, det er s\u00e5 dumt at h\\*n driver \u00e5 sier det til alle andre men ikke meg. Det er liksom meg hun skal si det til, for det er jo meg det gjelder.\" \u00c5h, smalt fra rett kjeft eller? Baksnakking i en alder av 16-17 \u00e5r blir for dumt, spesielt m\u00e5ten enkelte mennesker gj\u00f8r det p\u00e5. Skj\u00f8nner ikke hvordan en har hjerte til \u00e5 snakke drit om en av sine beste venner. Hvorfor sier en det ikke til MEG? La meg f\u00e5 greie p\u00e5 hva jeg gj\u00f8r galt s\u00e5 kan jeg pr\u00f8ve \u00e5 forbedre meg/det. Det er s\u00e5 latterlig dumt av en \u00e5 st\u00e5 \u00e5 lyve meg oppi ansiktet n\u00e5r jeg vet sannheten. Du vet hvem du er, regner med du f\u00f8ler deg truffet.\u00a0Jeg kunne selvsagt valgt \u00e5 si dette direkte til personen, men er det noe jeg HATER, s\u00e5 er det drama. Derfor jeg velger \u00e5 ikke si noe, faktisk. Jeg skriver heller et innlegg bare fordi jeg er sm\u00e5pissed, istedet for \u00e5 si det direkte til noen andre, for da blir det jo baksnakking igjen fra min side. Nytter forresten heller ikke \u00e5 sp\u00f8r meg hvem dette er, for jeg blir ikke \u00e5 si det.\u00a0Har verken nevnt navn, kj\u00f8nn eller noe, s\u00e5 nei - jeg har ikke hengt ut noen.*\u00a0Syns bare det er trist n\u00e5r det er en av mine beste og n\u00e6rmeste...  \n  \n****EDIT: Jeg vet jeg skrev hun der, men det er ikke kj\u00f8nnet p\u00e5 denne personen som jeg snakker om, det som st\u00e5r i anf\u00f8rselstegn i starten er noe denne personen har sagt.\u00a0**\n\n*16.06.2012 @ 18:24 i Blogg*\n\n*kommentarer (7)*\n\n  \nDisse nettene...\n\n16.06.2012, 04:07 \u00b7 3 kommentarer\n\n  \n*ph\\_valmiramaqastena  \n  \nRandom bilde av meg over her, tatt idag.\u00a0Jeg er sliten. Mest av alt fordi jeg s\u00e5vidt har spist idag. Tror jeg. Klokka er over 4 og jeg ligger her fortsatt. Tr\u00f8tt men har ikke sjans til \u00e5 sove. Dette suger. Peace out.*\n\n*16.06.2012 @ 04:07 i Blogg*\n*kommentarer (3)*\nDo you remember?\n\n*  \nDETTE ER IKKE SKREVET TIL NOEN ELLER ETTER NOE SOM HAR SKJEDD MED MEG, MEN BARE FOR \"G\u00d8Y\". lollll  \n  \nHusker du alle de dumme kranglene vi har hatt? Eller n\u00e5r vi snakket sammen til langt p\u00e5 natt, og ingen av oss ville logge av for \u00e5 legge oss? Husker du alle de gangene vi snakket om livene v\u00e5re? Alle de kj\u00e6rlighetssangene til sendte til hverandre? Husker du jeg la deg m\u00f8te mine beste venner? Husker du bursdagen min? Husker du alle minnene v\u00e5re?*  \n  \n*Husker du hun ene som alltid ville v\u00e6re der for deg? Og n\u00e5r du var p\u00e5 vei hjem, i m\u00f8rket, alene, husker du at du pleide \u00e5 ringe meg fordi du f\u00f8lte deg trygg? Og hva med den gangen du spurte om jeg kunne se p\u00e5 m\u00e5nen ut av vinduet mitt, og sa at du s\u00e5 p\u00e5 den du ogs\u00e5? Og n\u00e5r vi m\u00f8ttes, hvordan du kunne f\u00e5 meg til \u00e5 smile ved \u00e5 bare si \"hei\"?*  \n  \n*Husker du at du pleide \u00e5 elske meg? At jeg var pleide \u00e5 v\u00e6re jenta di? Og din verden? Husker du at du lovet meg \u00e5 ikke gj\u00f8re det slutt med meg for s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 ut med noen av mine venner? Eller hva med den gangen du sa at du aldri ville s\u00e5ret meg?*  \n  \n*Jeg husker. Jeg husker alt som noen gang skjedde mellom oss. Alle ordene du sa, alle sangene du sendte til meg, alle datene og den tiden vi m\u00f8ttes.*  \n  \n*Jeg husker ogs\u00e5 at du br\u00f8t alle l\u00f8ftene og gjorde det slutt med meg. Og vet du hva som gj\u00f8r mer vondt enn alt dette? At du fortsatt vil at jeg skal v\u00e6re din venn, s\u00e5nn at du hver eneste j\u00e6vla dag kan minne meg p\u00e5 hvor glad du er uten meg. \u00a0*\n\n*15.06.2012 @ 15:28 i Blogg*\n\nF\u00d8LG MEG P\u00c5 INSTAGRAM @ valmiram\n\n  \n*Jeg har skaffet meg instagram (bildene over er av meg som andre\u00a0har lagt ut) - f\u00f8lg meg, hihi\\! Jeg heter valmiram*\n\n*14.06.2012 @ 19:00 i Blogg*\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n*\u00e6 \u00e6 ude \u00e5 ed\u00e5rh pitsa i solah. driddeilig v\u00e6r ude, m\u00e5 nyyyde det\\!\u00a0  \n*jeg er ute \u00e5 spiser pizza i sola. dritdeilig v\u00e6r ute, m\u00e5 nyyyte det\\!\u00a0\n\n  \n*j\u00e6\u00e6 babe az\\!*\u00a0berre lat\u00e5r s\u00e5mm.\n\n*Hater kvelder som dette.*\n\n*kommentarer (10)*\nMaybe one day i am going to win...\n\n24.05.2012, 00:49 \u00b7 11 kommentarer\n\n*  \n*\n\n*24.05.2012 @ 00:49 i Blogg*\n\n*kommentarer (11)*\n\n  \nJeg er tappet for energi, p\u00e5 alle mulige m\u00e5ter.\n\n*DETTE INNLEGGET KAN IKKE KOMMENTERES, FOR JEG \u00d8NSKER IKKE TILBAKEMELDINGER P\u00c5 DETTE, ENKELT OG GREIT. ET S\u00c5PASS PERSONLIG INNLEGG FOR MEG AT JEG INNBILLER MEG AT INGEN KAN LESE DET, FOR JEG TRENGER BARE \u00c5 F\u00c5 DET UT. JEG VET JEG KOMMER TIL \u00c5 ANGRE P\u00c5 DETTE IMORGEN, MEN ANYWAYS...  \n  \nF\u00f8r var jeg s\u00e5 flink til \u00e5 v\u00e6re positiv. Til alt. Bare det \u00e5 holde motet oppe, tenke positivt og gj\u00f8re det beste ut av hva enn det skulle v\u00e6re og hvordan situasjonen var. Men n\u00e5 derimot... Alt annet enn det jeg nevnte n\u00e5. Det g\u00e5r i negative innstillinger hele tiden. Jeg har s\u00e5vidt noe h\u00e5p lengere og jeg har mistet troen p\u00e5 meg selv. Det er folk som sier til meg \"Du er s\u00e5 sterk\\!\". Jeg VAR sterk, men jeg har blitt s\u00e5 sinnsykt mye svakere med tiden at dere bare skulle likt \u00e5 visst. N\u00e5 er jeg s\u00e5 svak at jeg ikke selv skj\u00f8nner hva som skjer med meg. Jeg legger meg hver kveld og m\u00f8ter hver morgen med t\u00e5rer. Og dessverre for meg s\u00e5 blir jeg bare verre og verre, selv om jeg trodde at det var p\u00e5 bedringens vei. N\u00e5 er jeg virkelig alt for utmattet og sliten, og jeg er rett og slett redd for meg selv. Jeg har konstant vondt i hodet, og n\u00e5 har jeg generelt vondt i hele kroppen. Jeg orker ikke \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen og jeg orker s\u00e5vidt \u00e5 bytte skulder i senga. Jeg orker ikke \u00e5 snakke med folk for jeg orker ingen verdens ting snart. Hodet dunker s\u00e5 mye at jeg har lyst til \u00e5 smelle det s\u00e5 hardt jeg kan i veggen. Det hjelper, men s\u00e5 kommer den instense smerten igjen etter 10-15 sekunder. Kroppen vil s\u00e5vidt ta imot mat lengere og jeg sliter veldig med konsentrasjonen. Jeg vil bare sove. Sove vekk all smerte. All frykt, alle bekymringer og alle t\u00e5rer.\u00a0  \n  \nDet tok over 4 timer f\u00f8r jeg endelig sovnet i natt. Den f\u00f8ltes s\u00e5 ubeskrivelig lang og jeg l\u00e5 \u00e5 vrei meg av smerter. Jeg fikk noen sm\u00e5 timer med s\u00f8vn f\u00f8r jeg fikk tvingt meg selv til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen. Skoledagen var det bare \u00e5 kjempe seg i gjennom, selv hvor hardt det var. Etter skolen dro jeg p\u00e5 jobb for \u00e5 si ifra at jeg m\u00e5tte ta noen uker fri. Hvor lenge det blir vet jeg ikke selv en gang, men jeg m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne meg selv igjen n\u00e5. Jeg m\u00e5 hvile. Jeg trenger det.  \n  \nFolk som kjenner meg vet veldig godt hvor lite jeg liker \u00e5 vise f\u00f8lelser. Er det noe jeg virkelig hater, s\u00e5 er det \u00e5 vise at jeg ikke har det greit eller at jeg er lei meg. Jeg sperrer meg veldig inne og snakker ikke med folk. Dum som jeg er s\u00e5 lar jeg heller s\u00e5ret bare bli dypere. Derfor er det ogs\u00e5 veldig lett for dem rundt meg \u00e5 merke n\u00e5r jeg ikke har det greit. Visst jeg f\u00f8rst er lei meg offentlig s\u00e5 har det virkelig skjedd noe. Jeg knekker om folk sp\u00f8r hva som har skjedd, jeg knekker n\u00e5r folk klemmer meg og sier det kommer til \u00e5 g\u00e5 bra og jeg knekker n\u00e5r jeg f\u00e5r oppmerksomhet rundt det. Jeg vil ikke. Det siste jeg pr\u00f8ver \u00e5 oppn\u00e5 er oppmerksomhet, virkelig. Jeg pleier \u00e5 ta alt med et smil. Men jeg klarer ikke det lengere... Jeg er bare svak, det er det.\u00a0  \n  \nJeg skal straks ut \u00e5 g\u00e5 en tur alene i skogen bare for \u00e5 f\u00e5 tenkt litt for meg selv og roe meg ned litt. H\u00e5per dere har en fin dag videre:-)\u00a0  \n*\n\n*21.05.2012 @ 21:06 i Blogg*\n\n*kommentarer (0)*\n\nInfo osv\n\n15.05.2012, 23:24 \u00b7 15 kommentarer\n\n**H**\u00e6ll\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6.  \n  \n**I**dag var dag nummer to overst\u00e5tt av tre dagers-pr\u00f8ven vi har p\u00e5 skolen. Ligger J\\*VLIG d\u00e5rlig ann, men jaja... Etter skolen dro jeg en kjapp tur innom byen for \u00e5 kj\u00f8pe noen sm\u00e5ting for s\u00e5 \u00e5 dra p\u00e5 jobb fra 4-9. Tok en halvtimes velfortjent sol f\u00f8r jeg dro hjem, for n\u00e5 n\u00e6rmer 17. Mai seg\\! Wihooo.  \n  \n  \n*random bilde, l\u00e5l  \n  \n***J**a, det var litt info om hvorfor jeg blogger lite. Jobber mandag, tirsdag og onsdag fra kl 16:00-21:00 i tillegg til skole, s\u00e5 jeg f\u00e5r ikke mye tid til det, men pr\u00f8ver s\u00e5 godt jeg kan. **ANG\u00c5ENDE KONKURRANSEN S\u00c5 F\u00c5R DERE VITE HVEM SOM VINNER SNART, OG DET ER IKKE MEG SOM TREKKER VINNERE, FOR DET ER DET SPONSORNE SOM GJ\u00d8R DENNE GANGEN\\!:-)  \n  \nN**\u00e5 stikker jeg i dusjen hvert \u00f8yeblikk f\u00f8r jeg legger meg, for jeg er Sliten med stor S.\u00a0  \n  \n  \n**HVA HAR DU GJORT IDAG?**\n\nph\\_ JUST SMILE\n\n  \n*hahaha, \u00e5hhhh, sykt bolle p\u00e5 dette bildet\\! S\u00d8T.*\n\n14.05.2012, 16:09 \u00b7 13 kommentarer\n\n**P**\u00e5 l\u00f8rdag var vi en kjapp tur innom byen, og jeg fikk tatt med meg noen skatter hjem som jeg ikke har f\u00e5tt vist enda. Men siden blogginspirasjonen ligger p\u00e5 bunn - s\u00e5 slenger jeg inn innkj\u00f8pene n\u00e5. Bedre send enn aldri, ikke vel?  \n  \n  \n189,- fra Cubus  \n  \n  \n  \n  \n150,- fra Monki (har den i 3 farger n\u00e5, haha)  \n  \n  \n99,- fra Ginatricot  \n  \n  \n  \n  \n249,- fra Vero Moda  \n  \n  \n259,- fra Vero Moda \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0(Denne m\u00e5 jeg bytte p\u00e5 mandag. Som dere ser mangler den \u00e8n knapp...)  \n  \n  \n  \n**N**\u00e5 skal jeg p\u00e5 jobb, og slutter kl. 9. Blogges forh\u00e5pentligvis etter det\\! Ha en fin dag alle sammen:-)  \n  \n  \n  \n**HVA SYNS DU OM INNKJ\u00d8PENE?**\u00a0\n\n*14.05.2012 @ 16:09 i Blogg*\n\nph\\_ ordentlig jentekveld med FOR mye digg\\!\n\n  \n*meg og amaliesnuppa*  \n  \n  \n*skj\u00f8nne hadde kj\u00f8pt ny neglelakk*  \n  \n  \n*lakking p\u00e5 g*  \n  \n  \n*caroline og vilde, skj\u00f8nningene*  \n  \n*cupcakes*  \n  \nV for vilde, S for suzanne, A for amalie, V for Valmira og S for Stine, og i midten... CAROLINE\\! For hun klarte ikke \u00e5 vente med \u00e5 spise sin, hahaha  \n  \n  \n*ja, dere vet.. jeg ekke helt st\u00f8dig...*  \n  \n  \n*HAHAHA \u00c5\u00c5\u00c5HH\\<3*  \n  \n  \n*slapper aaaaav*  \n  \n  \n*fat 1  \n*  \n  \n*fat 2*  \n  \n  \n*fat 3*  \n  \n  \n*og fat 4  \n*  \n  \n*snuppaaaa*  \n  \n  \n*\u00e5\u00e5\u00e5 skj\u00f8nneste\\!*  \n  \n  \n*amalie i farta*  \n  \n  \n*\"stine, se opp\"*  \n  \n  \n*meg og caro i full action  \n  \n  \n\\+ pizza og cupcakes.. HE-RRE-GUD\\! 6 jenter spiste for 20... DIGG\\!  \n  \n  \njentene: det er jo nesten bare jordb\u00e6rene vi kan dyppe i sjokoladen... amalie: ehh, nei\\! ALT\\! MMM VANNMELON\\<3  \n  \n  \nDIGG??? ;);)  \n  \n  \nCaroline var hele tiden s\u00e5 hypp p\u00e5 \u00e5 stappe t\u00e6san hennes i trynet p\u00e5 meg og Amalie, og det var \"D\u00d8DSMORSOMT\\!\\!\", hahaha \u00e6sj\\! FNATT\\!  \n  \n  \nmeg: CAROOO\\! T\u00c6SER ER DRITNASTY\\! SLUTT\\!\\! \u00c6SJ\\! caro: de er nyvaska om det hjelper noe?... \\*nusse seg selv p\u00e5 t\u00e6san\\*  \n  \n  \n\u00e5\u00e5\u00e5, gullunger\\!  \n  \n  \navslutter med et bilde av en random stalker som s\u00e5 p\u00e5 oss fra vinduet s\u00e5nn ca.. hele kvelden. \u00e6sj.  \n  \n***FOR**\u00a0en fin kveld ig\u00e5r\\! 6 jenter samlet hvor vi slappet av, snakket, spiste alt for mye, danset, snakket, snakket og snakket. Lenge siden jeg har hatt en s\u00e5 fin kveld. Foretrekker s\u00e5 mye mer \u00e5 chille s\u00e5nn enn \u00e5 g\u00e5 ut \u00e5 feste, helt \u00e6rlig. Jeg dro p\u00e5 kj\u00f8kkenet for \u00e5 fikse fruktfatene, og det viste seg til at vi hadde kj\u00f8pt litt vel mye.. Vi som trodde vi hadde for lite og greier\\! 1 fruktfat ble fort om til 4...\u00a0  \n  \n**N**\u00e5 skal jeg snart ut \u00e5 farte litt igjen om en halvtimes tid, s\u00e5 f\u00e5r vi se hvor mye mer blogging det blir fra min side idag. H\u00e5per dere har hatt en like fin helg som meg:-) HADE\\!***  \n**  \n***FRISTER DET?**\n\n*13.05.2012 @ 18:00 i Blogg*\n\nKONKURRANSE - 13 VINNERE\\!\\!\\!\n\n13.05.2012, 14:01 \u00b7 0 kommentarer\nMinner om konkurransen min **HEEER** som avsluttes p\u00e5 mandag, hele 13 vinnere\\!  \n*13.05.2012 @ 14:01 i Blogg*\nph\\_ FINFINFINFIN DAG\n\n12.05.2012, 20:03 \u00b7 10 kommentarer\n\n  \n*vilde's singlett, signert av donkey boys, hahaha cute  \n*  \n  \n*duck*  \n  \n  \n*nu kj\u00e6me bussen\\!*  \n  \n  \n*dobbelcheese\\<3333333333*  \n  \n  \n*farger 1*  \n  \n  \n*farger 2*  \n  \n  \n*farger 3*  \n  \n  \n*dr\u00f8mmer meg vekk\\!*  \n  \n  \n*nesten alle var skeptiske til disse skoene, men HE-RRE-GUD, de er jo r\u00e5fine???*  \n  \n  \n*\u00e5\u00e5\u00e5h, made my day, hihi*  \n  \n  \ndampbakeriet 150 \u00e5r, woop liten kake\\<3  \n  \n  \n*m\u00f8tte bennegulleeet*  \n  \n  \n*fine jentene mine*  \n  \n  \n*shopping p\u00e5 g\\!  \n*  \n  \n*andrea, amalie og suzanne - snuppene\\!*  \n  \n  \n*meg og suzi sattes oss ned p\u00e5 fr\u00f8ken larsen*  \n  \n  \n*bestilte den verste is kaffe'en jeg NOEN sinne har smakt\\! \u00c6SJ\\!*  \n  \n  \n*\"Tina's potet\" hahaha*  \n  \n  \n*skj\u00f8nne gullet mitt*  \n  \n  \n*m\u00f8tte p\u00e5 denne herligheten ogs\u00e5\\!\\<3*  \n  \n  \n*vi kj\u00f8rte jeffrey begge to, heha  \n  \n***K**r\u00e6sjet hos Vildemor i natt, pga jeg mister som vanlig siste bussen hjem. Vi stod opp i 10-halv 11 tiden og dro til byen. M\u00f8tte masse herlige jenter og sl\u00f8ste bort litt for mye penger... Kan ikke skrive s\u00e5 mye n\u00e5, for pcn sl\u00e5r seg av og jentene er her\\! Jentekveld p\u00e5 g, wihooo. Snakkes\\! H\u00e5per dere har hatt en like fin dag som meg:-) \u00a0HADEEEEEE\n\nph\\_ when nothing works...\n\n  \n*ph\\_valmira \u00a0 \u00a0edit: skrivefeil, det skal st\u00e5 not, ikke now..*\n\nKONKURRANSE - 13 VINNERE\\!\n**H**eisann\\!  \n  \n**N**\u00e5 kj\u00f8rer jeg igang en kjempeenkel konkurranse her p\u00e5 bloggen min, og det er faktisk hele 13 vinnere\\! Den er for b\u00e5de gutter og jenter, og avsluttes p\u00e5 mandag - s\u00e5 hiv dere p\u00e5\\!  \n  \n**FOR \u00c5 V\u00c6RE MED I KONKURRANSEN:  \n**- Lik facebook siden dems **HER** (dette sjekkes n\u00e5r vinnerne k\u00e5res)  \n\\- Legg igjen mailadressen din i *kommentarfeltet mitt* (VIKTIG\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\! Visst ikke s\u00e5 kan du ikke vinne)  \n  \n**PS\\!** Dere burde ta en titt p\u00e5 hvor mye g\u00f8y de har \u00e5 tilby\\! Er ikke bare piercinger - langt ifra\\! Alt fra sexleket\u00f8y til str\u00f8mpenner.\u00a0  \n  \n**1 vinner:** Gavekort 200,-  \n**2 vinnere:** Gavekort p\u00e5 100,-  \n**10 vinnere:** Gavekort p\u00e5 50,-  \n  \n  \n**Lykke til:-) \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0***Konkurransen er sponset.  \n*11.05.2012 @ 20:53 i Blogg*\n\n*kommentarer (76)*\n\n  \noh, sunny day\\!\n\n11.05.2012, 17:03 \u00b7 3 kommentarer\n\n  \n  \n  \n  \n  \n*Sm\u00e5kald vind, sol, chips, FREDAG. Ha en fin dag dere:)*\n\n*11.05.2012 @ 17:03 i Blogg*\n\nph\\_ same shit, different day\n\n  \n*det er vanskelig \u00e5 m\u00e5tte h\u00f8re de ordene og setningene som svekker meg s\u00e5, hver eneste dag - men jeg pr\u00f8ver s\u00e5 godt jeg kan \u00e5 holde motet oppe. hum\u00f8ret er s\u00e5 blandet, og for f\u00f8rste gang p\u00e5 evigheter tar jeg en s\u00e5pass tidlig kveld. h\u00e5per dere har hatt den fin dag:) god natt.*\n\n*10.05.2012 @ 23:01 i Blogg*\n\nNytt speilrefleks\\!\n\n  \n**D**a har jeg skaffet meg speilreflekskamera, s\u00e5 kanskje jeg blir litt bedre p\u00e5 bloggfronten. \u00c5nei? Joda, heha. Kanskje. \u00c6 L\u00c5V\u00c5RH. Er forresten Canon EOS 500D om noen blir \u00e5 lure, og jeg har s\u00e5nn.. litt for lite peiling p\u00e5 innstillinger med det osv, men s\u00e5lenge det tar bilder er jeg forn\u00f8yd. SNEIKS\\!**  \n**\n\nHOVE 2012?\n\n**F**acebook arrangerer en konkurranse hvor du kan vinne billetter til Hovefestivalen\\! Er du keen? Bli med her:-) Om du skriver blogginnlegg s\u00e5 har du muligheten til \u00e5 vinne 2 festivalpass - tipp topp tommel opp\\!\u00a0  \n  \nLykke til alle, wihooooooooo:-D\u00a0\n\nhovevinn\n\nlost myself again and i feel unsafe.\n\n**J**eg har klart \u00e5 bruke alt for mye penger denne m\u00e5nden, s\u00e5 jeg er egentig fattiglus frem til neste l\u00f8nning som er den 10. mai, men jeg bare... M\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5 innom bikbok imorgen for \u00e5 f\u00e5 nasket med meg noen godbiter. STOKAAAAAAAAA\\!\u00a0  \n  \n  \n*tipp topp tommel opp\\!\\!\u00a0*  \n  \n\u00a0\n*30.04.2012 @ 00:14 i Blogg*\n\n*kommentarer (16)*\n\n  \n\"Hva er lykke for deg?\"\n\n29.04.2012, 02:26 \u00b7 5 kommentarer\n\n**H**er om dagen fikk jeg et sp\u00f8rsm\u00e5l veldig tilfeldig av min kj\u00e6re Suzanne*.* Vi satt i klasserommet p\u00e5 skolen, og plutselig snur hun seg \u00e5 sier: *Hva er lykke for deg?* Sp\u00f8rsm\u00e5let kom litt for fort og br\u00e5tt p\u00e5, som gjorde at jeg m\u00e5tte tenke litt f\u00f8rst... S\u00e5 kom svaret. Kj\u00e6rlighet. Lykke for meg er k-j-\u00e6-r-l-i-g-h-e-t.*  \n  \n  \n  \nHva er lykke for deg?*\n\n*\u00e5h, f\u00e5r ikke nok.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3cceda7-4102-4bc4-9c27-46bc3fe303c6"}
{"url": "http://umoja-org.com/bilder-5383/hvordan-gjre-analsex-ikke-skadet-7433.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:27:13Z", "text": "# Hvordan \u00e5 gj\u00f8re analsex ikke skadet\n\nLekket nakne bilder\n\nLykke til og h\u00e5per at dette ordner seg for deg\\!\n\nF\u00f8rst skal en ha mye vanlig forspill, og s\u00e5 skal en begynne med \u00e5 lirke inn f\u00f8rst \u00e9n, s\u00e5 to og s\u00e5 tre fingre osv. Tamil xxx nettsteder. Rumpehullet best\u00e5r av to lukkemuskler hvor den ene er koblet sammen med nervesystemet.\n\nStryk deg selv p\u00e5 og rundt rumpehullet - anus. Det skal ikke brukes makt under penetreringen og det er viktig \u00e5 g\u00e5 rolig frem, sier Ebbestad til Kvinneguiden.\n\n\n\nDet finnes ogs\u00e5 et skylleredskap \"analdouche\" som finnes p\u00e5 for eksempel Duo shop. Hvordan \u00e5 gj\u00f8re analsex ikke skadet. Har du et sp\u00f8rsm\u00e5l eller \u00f8nske om second opinion? Stilt for ett \u00e5r siden 1 svar Penisst\u00f8rrelse og f\u00f8lelse? Hvis det gj\u00f8r vondt er det et tegn p\u00e5 at kroppen sier ifra at noe er galt. Naken nong poy. Anonym tenner veldig p\u00e5 anale ting,liten erfaring,men vil pr\u00f8ve det ut. Det er fordi den ble plassert alt for lavt mot colon og det er ikke noe valg med det. Hvilke regenerative mekanismer kompenserer eventuelt for dette?\n\nTakk for at du deler denne\u00a0hendelsen\u00a0med oss. F\u00f8l deg fram - Hva f\u00f8ler du? De er imidlertid helt ufarlige. Hvis jeg har forst\u00e5tt deg rett \u00f8nsker du tre r\u00e5d om: Typiske symptomer ved denne tilstanden er bl\u00f8dning, smerte og synlig utposning i endetarms\u00e5pningen Bl\u00f8dningene kommer ofte i forbindelse med avf\u00f8ring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbe0416e-9149-4b4d-b3ea-668243f89f97"}
{"url": "http://skoglynordre.blogspot.com/2010/06/til-og-med-grana-blomstrer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:11:21Z", "text": "\n\n## Galleri Midthun\n\nBes\u00f8k v\u00e5rt lille galleri  \nGalleri Midthun p\u00e5  \nhttp://www.gallerimidthun.no og se nissene i deres naturlige element\\! Nissetegner Kjell E. Midthun har m\u00f8tt nissen flere ganger - og formidler idyll, eventyr, vennskap og lun humor - enten du tror p\u00e5 de eller ei\\!  \nI v\u00e5rt galleri kan du kj\u00f8pe originaler, digitaltrykk og andre sm\u00e5varer. Velkommen til en titt\\!  \n\n    \n\n  \n\n## Flotte blogger\\!\n     Verdens st\u00f8rste pannekake\\!  -  Torsdag - og jeg orker ikke \u00e5 steke pannekaker\\! S\u00e5 pannekaker\u00f8ren helles i langpanne med rikelig med sm\u00f8r. Med hurtigmetoden er verdens st\u00f8rste pannekake ... \n    \n\n## s\u00f8ndag 20. juni 2010\n\n### Til og med grana blomstrer\\!\n\nVar en tur p\u00e5 hytta i Trysil i dag - og der blomstrer grana, gitt\\! Tretoppene var fulle av knall r\u00f8de blomster. Har ikke lagt merke til det s\u00e5 tydelig f\u00f8r, men n\u00e5 sto mange av granene i blomst :-)  \nVel hjemme igjen har jeg googlet litt, og kan komme med f\u00f8lgende interessante GRAN-FAKTA:  \n\n\n\n  - Grana orker ikke blomstre hvert \u00e5r. Blomstring hemmer dannelsen av nye skudd, s\u00e5 etter et rikt blomstrings\u00e5r, m\u00e5 grana hvile i flere \u00e5r f\u00f8r den orker det p\u00e5 nytt.\n  - Grana er sambu. Det vil si at den har b\u00e5de hunnblomster og hannblomster.\n  - Hunnblomstene blomstrer f\u00f8rst, og best\u00f8ves derfor fra andre tr\u00e6r, ikke sitt eget. P\u00e5 den m\u00e5ten hindres innavl :-)\n  - Grana begynner ikke \u00e5 blomstre ordentlig f\u00f8r den er 50-70 \u00e5r.\n\nInteressant? Ikke s\u00e5 veldig, kanskje. Men pent, det var det\\!\n\n Skrevet av  \n\nHegemor  kl. \n\n22:38              \n\n#### 1 kommentar:\n\n1.  \n    \n    Findus23. juni 2010 kl. 09:38\n    \n    Pent var det , og heller ikke s\u00e5 ofte \u00e5 se ... Skj\u00f8nner hvorfor :)  \n    Har noe til deg i bloggen min \\!  \n    Ha en fin dag ( Skulle det ikke bli sol idag og ...?) Vel vi f\u00e5r vel bare ta det som det kommer ..\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "19c7f637-e67c-477e-b65b-62e4b1eb9621"}
{"url": "http://klabuindustrier.no/?page_id=112", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00414.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:10:10Z", "text": "# Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS)\n\n#### Bedriften har 5 APS-plasser til disposisjon som NAV kan benytte seg av for \u00e5 avklare eventuell restarbeidsevne. Underveis vil det v\u00e6re jevnlige samtaler med attf\u00f8ringsleder og aktuell arbeidsleder/avdelingsleder.\n\nUt fra dette vil man komme frem til m\u00e5lsetninger for tiltaksperioden. Samtalene kombinert med de observasjoner arbeidslederne har gjort underveis danner grunnlag for de rapportene som sendes til NAV. Ved avsluttet tiltak skal det skrives en sluttrapport som skal brukes i det videre arbeidet med din attf\u00f8ringssak. Det kan da v\u00e6re snakk om en s\u00f8knad om uf\u00f8retrygd, eller videre tiltaksdeltakelse p\u00e5 andre tiltaksformer.\n\n**** Kl\u00e6bu Industrier AS - Skarpsnoveien 5, 7540 Kl\u00e6bu  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc85cea4-9cef-4e75-ba9d-f09833666dd7"}
{"url": "https://www.document.no/2016/03/14/ikke-potensielle-fiender-men-ost-utestenges-fra-norge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:08:20Z", "text": "## Ikke potensielle fiender, men ost utestenges fra Norge\n\nAv:  rubb  \u00a0 14. mars 2016, 22:59\n\nPeder Jensens bok\u00a0*Vitne til vanvidd\u00a0*har mange gode poenger formulert i korte setninger. En av disse setningene er aktuelle i disse dager:\n\n> *Myndighetene kan eller vil ikke hindre et stort antall menneskerfra \u00e5 trenge seg inn i ditt land, men de kan og vil regulere fettinnholdet i din yoghurt.\u00a0*\n\nLangrennsportens beste ut\u00f8vere har akkurat gjennomf\u00f8rt Ski Tour Canada. En av arrangementets store sponsorer har v\u00e6rt en sveitsisk osteprodusent. De norske ut\u00f8verne har ved siden av pengepremier vunnet store ostebiter. Disse ostene er det straffbart \u00e5 frakte hjem til Norge fordi Canada ikke er i Europa. Ut\u00f8verne har vunnet samme type ost i Europa, og da er det helt greit \u00e5 frakte den inn til Norge.\n\n> \u00abTollvesenet vil beslaglegge slike matvarer, og p\u00e5 grunn av mulig smittefare for norske husdyr vil de bli sendt til forbrenning. I tillegg risikerer du \u00e5 bli politianmeldt.\u00bb\n> \n> \u2014-\n> \u2013 Jeg har tatt en runde med Mattilsynet om dette i dag, og regelverket er helt klart. Hvor osten er produsert har ingen betydning, n\u00e5r den kommer fra Canada er den \u00e5 betrakte som en hvilken som helst matvare fra land utenfor EU/E\u00d8S. Den kan dermed ikke importeres.\n\nMye tyder p\u00e5 at det er lettere \u00e5 komme som IS-kriger fra Syria til Norge, enn \u00e5 ta med seg en vaskeekte sveitserost som har v\u00e6rt en tur innom Canada.\n\nDet er ikke kun fettinnholdet i yoghurt politikerne vil bestemme. Det er ogs\u00e5 bestemt at det er kriminelt \u00e5 innf\u00f8re lovlig ost til Norge hvis den har v\u00e6rt en tur over Atlanterhavet.VG\n\n**\n\n*Ost er skumle greier.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e7ae7c3-1134-4129-a5a7-174dc6bd35d6"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/kongelig-livvakt-klager-pa-pst-hemmelighold/60434215", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:09:33Z", "text": "\n\n# Kongelig livvakt klager p\u00e5 PST-hemmelighold\n\nLivvakter i felt velger \u00e5 bryte reglene for \u00e5 dele viktig informasjon, if\u00f8lge avhandling ved Politih\u00f8gskolen.\n\n16\\. mars 2016 kl. 14.16\n\n(Dagbladet): Den erfarne politimannen og mange\u00e5rige konge-livvakten B\u00f8rge St\u00f8ylen, kommer med kritikk av samarbeidet mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Den kongelige politieskorte (DKP). Det gj\u00f8r han i sin ferske masteroppgave. Masteroppgaven ble offentliggjort p\u00e5 Politih\u00f8gskolens hjemmeside i g\u00e5r.\n\nSt\u00f8ylen jobber i dag i Oslo-politiet. Dette er noen av funnene i oppgaven:****\n\n\u2022 DKP lider av mangelfull tilgang til etterretningsinformasjon hos PST i sitt arbeid med \u00e5 sikre de kongelige.\n\n\u2022 Noen ansatte i DKP lar v\u00e6re \u00e5 lese materiale fordi det er for komplisert \u00e5 h\u00e5ndtere tilgangen.\n\n\u2022 Ansatte i de to politietatene trosser sjefenes ordre og deler hemmelig informasjon mellom seg i felt.  \n  \n**\u2022 PST har kommunikasjonsproblemer med andre akt\u00f8rer.**\n\n**\u2022 Kongefamiliens livvakter opplever at deres kolleger i PSTs livvaktsavdeling har bedre ledere, er bedre utstyrt, tjener mer og f\u00e5r bedre trening for \u00e5 beskytte dem de jobber for.**\n\n\u2022 Livvaktstjenestene i PST og DKP b\u00f8r sl\u00e5s sammen.  \n  \nPSTs livvakter jobber i hovedsak med \u00e5 sikre politiske ledere og andre personer med trusler mot seg. PST er definert som en hemmelig tjeneste. DKP er organisert under Oslo-politiet og har base p\u00e5 Slottet og jobber i utgangspunktet utelukkende med kongefamilien og deres bes\u00f8kende fra utlandet. De reiser Norge og verden rundt med de kongelige.\n\nSt\u00f8ylen har intervjuet flere kolleger til masteroppgaven sin. De har bidratt med historier og opplevelser fra arbeidet som livvakter for de kongelige.\n\n**St\u00f8ylen skriver i avhandlingen at han fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 informasjon fra PST om hvordan de opplever arbeidssituasjonen, men ble avvist.**\n\nEkstremt hemmelighold DKP er ikke en hemmelig tjeneste, men likevel finnes det langt mindre offentlig informasjon om deres arbeid enn for eksempel PST. Om DKPs historie skriver St\u00f8ylen at \u00abOrganisasjonen har selv hatt et ekstremt fokus p\u00e5 hemmelighold, diskresjon og anonymitet i hele sin eksistens.\u00bb\n\n**I avhandlingen beskriver han hvordan en tidligere leder brente samtlige tjenesteprotokoller, vaktlister, mannskapsoversikter og annet** **skriftlige materiale f\u00f8r han fratr\u00e5dte stillingen i 1974.**\n\nSt\u00f8ylen har selv arbeidet i Oslo-politiet i 13 \u00e5r og i DKP siden 2009.\n\nSt\u00f8ylen \u00f8nsker ikke \u00e5 gi ytterligere kommentarer til Dagbladet om avhandlingen. Leder for DKP, Roy Hagen, har ikke besvart Dagbladets henvendelser om saken.\n\n***\u2022 Les PST sitt svar: - Helt nytt for oss***\n\nAkademisk skryt Masteroppgaven er levert til Politih\u00f8gskolen i Oslo. Professor Stig O. Johannessen ved Universitetet i Nordland har v\u00e6rt St\u00f8ylens veileder i arbeidet som har g\u00e5tt over flere \u00e5r.\n\n**- St\u00f8ylen fikk en A av sensorene. En skrev til meg etterp\u00e5 og sa det er sjeldent man som sensor f\u00f8ler seg faglig beriket. Dette er topp arbeid, akademisk sett, sier Johannessen til Dagbladet.**\n\n\\- St\u00f8ylens avhandling bekrefter funn i annen forskning, som viser at hemmelige tjenester sliter med \u00e5 dele informasjon b\u00e5de internt og med andre akt\u00f8rer. Det er ikke innsamlingen av informasjon, men fortolkningen, delingen og diskusjon i etterkant som er problemet. Dette er et organisatorisk og kulturelt problem, som rammer b\u00e5de de som jobber der og de som jobber p\u00e5 utsiden av hemmelige tjenester, sier Johannessen.\n\n\\- Etter 22. juli 2011 har de hemmelige tjenestene vokst enormt. N\u00e5 skal de begynne \u00e5 overv\u00e5ke tastaturene til folk ogs\u00e5, jamf\u00f8r forslaget om keylogging. Dette inneb\u00e6rer en voldsom tro p\u00e5 at bare man f\u00e5r mer informasjon skal vi berges fra den neste terroraksjonen. Men all forskning viser at det er analysearbeidet som er viktigst. Avhandlingen til St\u00f8ylen viser nok en gang at det kvalitative arbeidet og samarbeidet internt og mellom tjenester er det som er avgj\u00f8rende, ikke mengden innsamlet informasjon, sier Johannessen.\n\nIkke oppdaterte St\u00f8ylen konkluderer med at \u00abtil tross for i all hovedsak like arbeidsoppgaver og tilsvarende alvorlige konsekvenser ved svikt p\u00e5 ett eller annet punkt i utf\u00f8relsen, lider DKP av mangelfull tilgang og n\u00e6rhet til den oppdaterte etterretningsinformasjonen som LVPST har tilgang til. Dagens organisering av politiets livvakttjeneste, legger forholdene til rette for en lite hensiktsmessig praksis for hvordan hemmelig informasjon deles og nyttiggj\u00f8res mellom de to organisasjonene.\u00bb\n\n**I forskningen refererer St\u00f8ylen ogs\u00e5 til diskusjoner kolleger i DKP har om det de anser som d\u00e5rligere arbeidsforhold enn i PST.**\n\n\u00abVi forklarer gjerne dette for oss selv med at PST er direkte underlagt det velst\u00e5ende Justis- og beredskapsdepartementet, mens DKP vaker i kj\u00f8lvannet av et \u00f8konomisk skadeskutt Oslo politidistrikt.\u00bb, skriver St\u00f8ylen.  \nManglet info 22. juli DKP er en av politiets minst synlige avdelinger. DKP har aldri avgitt en rapport som er offentliggjort og det r\u00e5der full taushet rundt ansattes navn, l\u00f8nninger, utgifter og arbeid. Masteroppgaven gir et sv\u00e6rt sjeldent innsyn i tjenestens liv og utfordringer. St\u00f8ylen ble selv ansatt i DKP i 2009 og bruker flere eksempler fra sin egen fartstid som livvakt for de kongelige for \u00e5 problematisere dagens situasjon.\n\n**St\u00f8ylen var selv p\u00e5 jobb i Den kongelige politieskorten p\u00e5 S\u00f8rlandet da bomben gikk av i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Jobben var \u00e5 passe p\u00e5 \u00aben av de mest symboltunge personlighetene i landet.\u00bb**\n\nI oppgaven forteller han at ingen fra sentralt hold i politiet, politieskorten eller PST varslet ham og kollegaen om hva som skjedde i Oslo. St\u00f8ylen er ogs\u00e5 kritisk til sin egen organisasjon og ledere. Da han \u00f8nsket mer informasjon for \u00e5 kunne utf\u00f8re arbeidet med \u00e5 beskytte de kongelige best mulig, foreslo han \u00e5 ringe PST med sp\u00f8rsm\u00e5l, men dette ble avvist av hans leder.\n\nSt\u00f8ylen gjengir dialogen slik:\n\n*- Hvordan skal vi forholde oss til dette, da? Er det noen vi kan ringe for \u00e5 f\u00e5 mer informasjon? Kan vi ikke kontakte PST? De m\u00e5 vel kunne fortelle oss noe om hvordan de vurderer situasjonen?*\n\n*- Alts\u00e5, vi har ingen rutiner for slik kontakt. Det er ingen vi kan ringe akkurat n\u00e5. Vi f\u00e5r bare*  \n*avvente situasjonen.*\n\nGj\u00f8rvkommisjonen p\u00e5pekte i 2012 flere kritikkverdige forhold i informasjonsflyten mellom Oslo-politiet, livvaktene og PST.\n\nHemmelighold Sentralt i St\u00f8ylens kritikk av arbeidsforholdene for de kongelige livvaktene, at PST ikke deler etteretningsmateriale som trusselvurderinger elektronisk, med de politiutdannede kvinnene og mennene i DKP.\n\n**If\u00f8lge St\u00f8ylen mangler Den kongelige politieskorten adgang til PSTs datanett. De har derfor ikke rask adgang til n\u00f8dvendig gradert etteretningsinformasjon som er viktig for \u00e5 gj\u00f8re jobben, if\u00f8lge St\u00f8ylen:**\n\n\u00abDKP har alltid manglet tilgang til PST-nett, noe som har forhindret utveksling av gradert informasjon elektronisk.\u00bb\n\n\u00ab(...) organisasjonen (er) uten den n\u00f8dvendige n\u00e6rheten til analyse- og etterretningsleddet i PST, som den hemmelige tjenesten selv hevder er s\u00e5 viktig for deres egne livvakter.\u00bb\n\nHan beskriver videre DKP som \u00abekskludert\u00bb og \u00abp\u00e5 utsiden\u00bb.\n\n\u00abAvstanden fra PST-bygget, gj\u00f8r utvekslingen av graderte dokumenter upraktisk og tidkrevende. I tillegg er den elektroniske infrastrukturen i samarbeidet mellom PST og DKP mangelfull.\u00bb\n\nBryter regler I avhandlingen legger St\u00f8ylen fram flere eksempler p\u00e5 hvordan operative livvakter i felt deler informasjon p\u00e5 tvers av tjenestene, i strid med hva sjefers avgj\u00f8relser om hvordan informasjonen skal behandles.\n\n**\u00abDet som oppleves som avgj\u00f8rende kunnskap, finner sine formidlingsveier p\u00e5 et lavere niv\u00e5 i hierarkiet enn der hvor beslutninger om taushet finner sted.\u00bb**\n\nSt\u00f8ylen trekker fram m\u00f8ter mellom ansatte i de ulike etatene i felt p\u00e5 store hendelser i Oslo, der informasjon sjefene vil holde hemmelig likevel deles mellom livvaktene p\u00e5 tvers av arbeidssted.\n\n\u00abVed begge de ovennevnte anledningene, ble det delt informasjon med DKP som vi i utgangspunktet ikke skulle ha. Kan disse handlingene, eller regelbruddene, ogs\u00e5 tolkes som en del av v\u00e5r samarbeidspraksis?\u00bb\n\nFrakter graderte papirer i Oslo St\u00f8ylen forklarer inng\u00e5ende hvordan politikvinnene og -mennene som sikrer de kongelige f\u00e5r tilgang til gradert materiale. I stedet for elektronisk utveksling av informasjon mellom PST og DKP, m\u00e5 dokumenter hentes og bringes gjennom Oslo sentrum og inn til Slottet for \u00e5 leses av ansatte (se faktaboks). Prosessen er innviklet og tar lang tid.\n\n**\u00abManglende tilgang til gradert nett, medf\u00f8rer ogs\u00e5 tungvinte og tidkrevende tiltak for den enkelte livvakt ved DKP, n\u00e5r gradert kunnskap skal tilegnes.\u00bb, skriver St\u00f8ylen.**\n\n ved Oslo politidistrikt. Han har ikke besvart Dagbladets henvendelser om masteroppgaven som er skrevet av hans kollega i politiet. Her er han foran kj\u00f8ret\u00f8y som tilh\u00f8rer tjenesten.\nFotograf: Lars Magne Hovtun/Forsvaret\")\n\nSt\u00f8ylen peker p\u00e5 flere utfordringer enn logistikken rundt h\u00e5ndteringen av det graderte materialet:\n\n\u00abI v\u00e5rt samarbeid er den strengt rutinepregede videreformidlingen av denne informasjonen og den kvalitative tiltroen man har til innholdet i den - til tross for at man sjelden kjenner verken grunnlaget for den eller innholdets fulle bredde \u2014 med p\u00e5 \u00e5 begrense enkeltindividers handlingsrom i organisasjonen. Gradert kunnskap dikterer n\u00e5r og hvor vi kan snakke, og med hvem. Det kapsler inn sosiale grupper - ofte ledergrupper og deres kommunikasjon - og segregerer dem fra resten av organisasjonen.\u00bb\n\nVil sl\u00e5 sammen St\u00f8ylen argumenterer for en sammensl\u00e5ing av livvaktavdelingene i PST og DKP. LVPST er livvaktseksjonen i PST.\n\n\u00abMasteroppgaven viser at det er ufornuftig med en todelt organisering av LVPST og DKP. Jeg har vist til internasjonal forskning som forteller at det p\u00e5 langt n\u00e6r er noe s\u00e6rnorskt fenomen at v\u00e5re hemmelige tjenester har kommunikasjonsproblemer b\u00e5de internt, og med eksterne samarbeidsakt\u00f8rer.\u00bb\n\nKritisk til egne St\u00f8ylens kritikk retter seg ikke bare mot PSTs hemmelighold, men ogs\u00e5 sin egen organisasjon:\n\n\u00abSamtidig kan man ikke frita DKP for ansvar for fremveksten av dagens samarbeidspraksis. Organisasjonen har selv hatt et ekstremt fokus p\u00e5 hemmelighold, diskresjon og anonymitet i hele sin eksistens. Empirien viser at det er grunn til \u00e5 anta at DKP har manglet initiativ til \u00e5 endre det som mange innad i organisasjonen, lenge har opplevd som ineffektive og kontraproduktive handlingsm\u00f8nstre. Hvorfor dette initiativet har manglet, kan forklares p\u00e5 flere m\u00e5ter.\u00bb, st\u00e5r i det oppgaven.\n\nLeser ikke gradert materiale I masteroppgaven kommer det fram at noen ansatte i DKP helt bevisst ikke leser gradert materiale de har tilgang til, fordi det er for komplisert.\n\n\u00ab(...) masteroppgaven viser at paradoksalt nok vil ogs\u00e5 de som har lov til \u00e5 hente ut den graderte kunnskapen, og som har lov til \u00e5 delta i bestemte grupper p\u00e5 bestemte steder til angitt tid, oppleve en begrensning eller omorganisering av sin aktivitet p\u00e5 grunn av den graderte informasjonen. De kan ha glemt sine passord, eller f\u00f8le at de ikke har tid til \u00e5 logge seg p\u00e5 for \u00e5 hente ut det som ligger skjult i dybden av et sentarbeidende datanettverk. Atter andre tar et bevisst valg og lar v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med informasjonen, fordi prosessen med \u00e5 taste koden til skapet hvor n\u00f8kkelen til det andre skapet ligger, men som er plassert litt lenger bort i korridoren, hvor permen med den hemmelige informasjonen befinner seg, rett og slett er for omstendelig, irriterende eller tidkrevende i en arbeidshverdag hvor andre gj\u00f8rem\u00e5l heller gis forrang.\u00bb  \n\n##### Slik beskrives Den kongelige politieskortens tilgang til gradert materiale f\u00f8r en reise:\n\n*Dette st\u00e5r i Masteroppgaven:*  \n  \n*\u00abEn tjenestereise er under planlegging. En symboltung myndighetsperson skal til et land med stor sosial uro. Et spesielt omr\u00e5de skal bes\u00f8kes og det m\u00e5 lages en trusselvurdering for reisen. Analytikerne hos PST skriver sin rapport og sender den videre i systemet. Informasjonen som trusselvurderingen baseres p\u00e5, har blitt til gjennom PSTs samarbeid med blant andre Etterretningstjenesten.*  \n  \n*PST utferdiger derfor en gradert trusselvurdering. Fordi det finnes regler for hvordan denne type informasjon kan deles videre, m\u00e5 den tilpasses en bestemt form. Om trusselvurderingen skal sendes ut av PST til DKP, m\u00e5 den f\u00f8rst sendes til Politidirektoratet, og derfra videre til politimesteren i Oslo og Fellesoperativ enhet. Deretter adresseres den til seksjonssjef ved det avsnittet som sluttbrukeren h\u00f8rer under; i dette tilfellet til sjefen for spesialseksjonen hvor DKP organisatorisk h\u00f8rer til. For at brukerne ved Den kongelige politieskorte skal f\u00e5 lese trusselvurderingen, m\u00e5 den som er bemyndiget til det, fysisk foreta den 10 minutter lange kj\u00f8returen gjennom Oslo sentrum og til Politihuset i Gr\u00f8nlandsleiret 44.*  \n  \n*Der m\u00e5 han parkere tjenestebilen, ta heisen oppover i bygget og f\u00e5 trusselvurderingen overlevert av rette vedkommende ved Fellesoperativ enhet. Deretter g\u00e5r turen tilbake til Den Kongelige politieskortes lokaler ved Det kongelige slott. Vel fremme i DKP sine lokaler m\u00e5 trusselvurderingen uten opphold l\u00e5ses inn i et sikkerhetsskap som er godkjent etter form\u00e5let. Om informasjonen er gradert Begrenset, oppbevares den i avl\u00e5st rom, eller nedl\u00e5st i oppbevaringsenhet (Forskrift om informasjonssikkerhet \u00a7 6-10).*  \n  \n*Men er den gradert Hemmelig skal den oppbevares i beskyttet omr\u00e5de, i tillegg til \u00e5 v\u00e6re nedl\u00e5st i oppbevaringsenhet med to godkjente l\u00e5senheter, hvorav minst \u00e9n kombinasjonsl\u00e5s.*  \n  \n*Kombinasjonen til denne kombinasjonsl\u00e5sen skal l\u00e6res av autoriserte personer og ikke skrives ned. N\u00f8kler og tilsvarende som gir adgang til den graderte informasjonen, skal gis samme beskyttelse. En av avdelingens planleggere har dratt til landet i forkant av resten av reisef\u00f8lget for \u00e5 planlegge og koordinere ankomsten. Etter at han har kommet frem, f\u00e5r han h\u00f8re at trusselvurderingen har endret seg. Nye opplysninger har f\u00e5tt analytikerne hos PST til \u00e5 skifte mening.*  \n  \n*Han har imidlertid ingen mulighet til \u00e5 motta den nye trusselvurderingen. Den m\u00e5 f\u00f8lge sin vante gang i systemet, og det vil trolig ta dager f\u00f8r den har blitt skrevet om p\u00e5 nytt, blitt stemplet i POD og ved Fellesoperativ enhet i OPD, fraktet fysisk til DKPs lokaler, l\u00e5st inn og deretter lest av den som har nytte av den. I dette tilfellet gj\u00f8res det imidlertid et unntak.*  \n  \n*En f\u00f8rstebetjent ved DKP gis anledning til \u00e5 lese den omskrevne, nye vurderingen om han kan ta seg tid til \u00e5 reise opp til PST i Nydalen. For tjenestemannen som befinner seg i det omr\u00e5det som analysen omhandler derimot, vil opplysningene i trusselvurderingen forbli ukjent enn s\u00e5 lenge.\u00bb*  \n  \n**Slik beskrives rutinene hos DKP i omgangen med informasjon fra PST i masteroppgaven:**  \n  \n*\u00abEt vedtak om at samtlige operative livvakter ved DKP skal lese en gradert trusselvurdering fra PST innen en bestemt tidsfrist, betyr dette for v\u00e5r sosiale praksis:*  \n  \n*...samtlige operative livvakter m\u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 et bestemt kontor, taste en kode, hente ut en n\u00f8kkel, g\u00e5 femti meter gjennom en korridor, l\u00e5se opp et nytt skap med n\u00f8kkelen, ta ut en perm og bla seg frem til riktig skilleark.*  \n  \n*Deretter m\u00e5 de finne et egnet sted for \u00e5 lese trusselvurderingen som i l\u00f8pet av dagene forut for alt dette, har blitt sendt gjennom det graderte PST-nettet fra Nydalen av en annen tjenestemann, til Fellesoperativ enhet i lokalene til Oslo politidistrikts hovedkvarter p\u00e5 Gr\u00f8nland i Oslo. Der har dokumentene blitt printet ut og lagt en konvolutt.*  \n  \n*En tjenestemann fra DKP f\u00e5r deretter konvolutten fysisk overlevert. Men ikke f\u00f8r han har kj\u00f8rt i ti minutter fra Slottet til politihuset, parkert sin tjenestebil, dratt kortet sitt i tre kortlesere, tastet sin kode tre ganger, og tatt heisen opp til toppen av bygget.*  \n  \n*Etter at han har f\u00e5tt konvolutten, gjentar han prosessen i omvendt rekkef\u00f8lge, f\u00f8r han til slutt kan l\u00e5se dokumentene inn i det sikre skapet ved DKP bak slottets gjerder, hvor de blir liggende i p\u00e5vente av \u00e5 bli lest av organisasjonens livvakter.\u00bb*  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0908760-67da-4095-b81a-215500b82a5a"}
{"url": "http://www.nvak.no/misc/phorum/read.php?22,13378,13381,quote=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:34Z", "text": "Lagt inn av: **amazoni68** (---.229.202.84.customer.cdi.no)\n\nDato: July 18, 2012 10:11PM\n\n  \n\nHei - Har en Amazon 68 hgv med en b20 motor som ikke vil starte. h\u00e5per jeg kan f\u00e5 hjelp her.  \n  \nGikk greit for en uke siden, litt ventil bank og sm\u00e5fusking. Sjekket pluggledninger og fant irr. Skiftet pluggledninger og plugger (fikk BP6es plugg ) motoren startet og virket som f\u00f8r...  \nKj\u00f8rte s\u00e5 4 -5 km i varierende fart og s\u00e5 stanset motoren og ville ikke starte. Virket som den ikke fikk bensin. Den var og ganske varm.Var heller ikke noe bensin i bensinfilter.  \n  \nHar gjort f\u00f8lgende etter jeg fikk slept meg hjem:  \n  \nSjekket bensinpumpe, skiftet bensinfilter, skiftet fordelerlokk og rotor ( der var sot og noe olje i fordeler), sjekket og fylt p\u00e5 en halv teskje olje i forgasser (zenit), sjekket tenningsrekkef\u00f8lge, skiftet plugger til BV6HS plugg 3 og 4 var sotet og v\u00e5t og det virker som om den ikke vil tenne p\u00e5 de sylinderne, har gnist. Ved startfors\u00f8k kommer det en etter tenning. Ja - der er bensin p\u00e5 tanken.F\u00e5r start ved et litt gassp\u00e5drag, g\u00e5r ugjevnt og d\u00f8r hvis jeg slipper gassen...  \n  \nNoen som har noen teorier til en vestlending som ikke er for motorkyndig....  \n  \n  \nFrode  \n  \n  \n  \nOppdatert 1 gang(er). Siste gang oppdatert 07/18/2012 10:43PM av amazoni68.\n\n  \n**Re: Startvansker b20** \n\nLagt inn av: **hclande** (---.84-49-161.nextgentel.com)\n\nDato: July 29, 2012 12:23AM\n\n  \nfor meg h\u00f8rres det ut som det er tenningsrekkef\u00f8lgen som er feil.\n\n  \nLagt inn av: **Tor** (---.90-149-141.nextgentel.com)\n\nDato: September 05, 2012 01:38PM\n\n  \n0,4 mm n\u00e5r kansten er p\u00e5 topp - maks \u00e5pning p\u00e5 stiften..\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f862141-3376-4bc5-8326-24d38d30a860"}
{"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/kjokken--borddekking/mummikopper/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:35:04Z", "text": "  - Mummikopper\n# Mummikopper\n\nMummikoppene har blitt popul\u00e6re samleobjekter verden over. Koppene med motiv fra Tove Janssons fortellinger kommer i en rekke ulike design. Hvilken velger du?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c69b3b9e-71c2-4acd-80ef-c7fb9f00f04d"}
{"url": "http://sols.blogg.no/1352548570_brynpigmentering_i_mo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:16Z", "text": "## Brynpigmentering i Mosj\u0159en\\!\n\n\n\nAnniken har jobbet som en helt de 4 dagene vi har jobbet i klinikken v\u013ar i Mosj\u0159en. Hun har blitt dyktig og er en kunstner med opptegning. F\u0159r og etterresultat er viktig \u013a vise.\n\n\n\nForandring fryder ;)\n\n\n\nDet er hyggelig \u013a gi kundene en liten touch med makeup f\u0159r de g\u013ar ut d\u0159ra. Vi har f\u013att veldig hyggelige lyse lokaler, s\u013a kom bare innom, om s\u013a bare for en prat om v\u013are flotte behandlinger. Anniken har:  \n  \n1\\. Permanent makeup  \n2\\. Vippeextension  \n3\\. Meso Vytal ( kommer inn fra nytt\u013ar)  \n  \nVi satser p\u013a behandlinger med resultater som kundene kan merke en umiddelbar forandring ved.  \n  \nAnniken n\u013ar du ved \u013a maile henne p\u013a: firstname.lastname@example.org og adr: CM.Havigsgt.28, mob: 99526583. Klinikken ligger vegg i vegg med Saxo fris\u0159rer.\n\n### 2 kommentarer\n\n\n\n#### Skrevet av NA den 10.11.2012 kl.18:39\n\nHerrejesus\\! Fantastisk flott resultat\\! =)  \n  \n\\-NA, nymfoman sexblogger\n\n\n\n#### Skrevet av Stina den 10.11.2012 kl.18:42\n\nAvanserte hudbehandlinger lar jeg spesialtister svare p\u013a, og l\u013aner ut bloggen til \"Profesjonelle Gjestebloggere\"  \n  \nNB\\! Blogg fra behandlinger i klinikker blir ikke publisert uten tillatelse fra modell/klient\\!  \n  \nEtter \u013a ha jobbet freelance i 13 \u013ar med pmu p\u013a heltid over hele Norge, startet jeg i 2011 opp med egen klinikk i Oslo, like ved Bogstadveien, samt en avd. i Mosj\u0159en. Her tar jeg imot kunder, samt underviser nye elever i et sterkt \u0159kende fag.  \n  \nPmu har kommet for \u013a bli, ingen tvil om det. Jeg elsker virkelig jobben min og h\u013aper leserne blir inspirert over \u013a se resultater.  \n  \nMed vennlig hilsen Solv\u013ar Hegge Hudterapeut/Linergist/Kursansvarlig  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "53eef789-bced-4d15-8fa2-a820af45c906"}
{"url": "http://ddcountry.no/2014/bogdabrak-trondersk-countryrock/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:12:39Z", "text": "###### Helt Texas p\u00e5 Beitost\u00f8len\n\nB\u00f8gdabr\u00e5k bygger opp under den tradisjonelle tr\u00f8nderfest-kulturen, og har med tiden opparbeidet seg et sv\u00e6rt godt live-rykte. Bandet best\u00e5r av Leif Inge Hopstad p\u00e5 vokal, Morten Kallar p\u00e5 gitar, Morten Lerstad p\u00e5 bass og Robert Myrhaug p\u00e5 trommer, opererer hovedsakelig innen countryrock-sjangeren.\n\nMed en enorm st\u00e5-p\u00e5-vilje har B\u00f8gdabr\u00e5k totalt lagt bak seg rundt 400 konserter, og alle som har f\u00e5tt oppleve dem p\u00e5 en scene vet at de leverer god stemning\\! Med sin tilstedev\u00e6relse har de blitt popul\u00e6re p\u00e5 tvers av b\u00e5de alder og sosial status. Bandet ble startet opp i 2001, men det skulle g\u00e5 to \u00e5r f\u00f8r de holdt sin f\u00f8rste konsert i hjembygda i 2003. B\u00f8gdabr\u00e5k synger p\u00e5 dialekt og har til n\u00e5 gitt ut to album. Debuten \u00abLivet Som Ung\u00bb ble sluppet i 2008, mens oppf\u00f8lgeren \u00abSladder\u00bb s\u00e5 dagens lys i 2010.\n\nVokalist Leif Inge Hopstad har skrevet og produsert alle bandets l\u00e5ter. Det er dessuten laget flere musikkvideoer, og blant dem har \u00abD\u00e6 \u00e6 h\u00e5pe p\u00e5\u00bb, \u00abS\u00e5nne Kara\u00bb og \u00abHattkaill\u00bb v\u00e6rt mye spilt p\u00e5 Dansefot Jukebox p\u00e5 NRK1.\u00bb\n\nHer er videoen fra l\u00e5ta \u00abD\u00e6 e h\u00e5pe p\u00e5\u00bb  \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4c9ff21-635f-4b27-8dc5-615d0ac61f21"}
{"url": "http://hedning.no/islam/muslimsk-husmor-kritiserer-konservative-muslimer/19.381", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:52:30Z", "text": "## Muslimsk husmor kritiserer konservative muslimer\n\n\n\n\u00a0\nEn firebarnsmor fra Saudi-arabia har hisset p\u00e5 seg konservative muslimer med sine modige dikt p\u00e5 direktesendt TV. N\u00e5 kan hun vinne Saudi-arabisk \u00abpoesi-idol\u00bb.\n\nChristina Dahl\n\nPublisert:  \n24.03.2010 kl 01:21\n\n\n\nHedningsamfunnet\n\nMed sine uredde dikt kritiserer hun \u00abonde\u00bb og ekstreme fatwaer, utstett av muslimske prester. Dette har f\u00f8rt til d\u00f8dstrusler, men kan ogs\u00e5 gi Hissa Hilal f\u00f8rstepremien i en poesikonkurranse p\u00e5 Abu Dhabis statlige TV. Hun er en av seks finalister og den f\u00f8rste kvinnen som n\u00e5r finalen i \u00abthe Million's Poet show\u00bb, eller \u00abMillionpoeten\u00bb.\n\nDen saudiske kvinnens meninger har resultet i d\u00f8dstrusler p\u00e5 islamske websider som Ana Al-Muslim, et online forum kjent for \u00e5 poste beskjeder fra Al-Qaeda, if\u00f8lge den saud-arabiske dagsavisen Al-Watan.\n\nAkkurat dette syns vi er morsomt inntil det hysteriske. F\u00e5r man beskyldninger mot seg for \u00e5 v\u00e6re voldelig, s\u00e5 argumenterer man ikke imot dette ved \u00e5 komme med drapstrusler\\!?\n\n## N\u00f8kkelord\n\n  - islam\n  - d\u00f8d\n  - fundamentalisme\n  - fatwa\n\n## Samar fra Syria - norsk ateist\n\n\"Jeg synes det er synd at folk holder seg til religion, vil at de skal oppdage hvor mye vondt religion skaper \u2013 ikke minst drap og undertrykkelse.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a87fb37-c500-4983-8f5e-01b9d37dfbf1"}
{"url": "http://www.klikk.no/mat/drikke/test-av-hveteol-3433486", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00054.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:13:19Z", "text": "### Spesifikasjoner\n\n|           |             |\n| --------- | ----------- |\n| Produsent | **N\u00f8gne \u00d8** |\n| Pris      | **42,30**   |\n\n### Konklusjon\n\nMiddels h\u00f8yt skum. Blek og t\u00e5kete gyllen. Intens krydderduft med nellik og koriander. Veldig mye krydder ogs\u00e5 i smaken, men mangler fylde og s\u00f8dme til \u00e5 balansere det. Lang og litt tynn og bitter ettersmak.\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5afa370a-db3f-41bf-b2f3-62a0c4f23550"}
{"url": "https://fortidsminneforeningen.no/vare-eiendommer/ullestadbua", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:25:01Z", "text": "# Ullestadbua\n\n\n\nUllestadbua ligger i Voss kommune, Hordaland.  \n  \nDenne minste bygningen i foreningens eie har opprinnelig st\u00e5tt p\u00e5 den gamle kapellang\u00e5rden i Ullestad p\u00e5 Voss. Den er antakelig bygget rundt 1740, og ble brukt til \u00e5 lagre kj\u00f8ttmat og melkeprodukter i. Den har ogs\u00e5 sannsynligvis blitt bygget sammen med et eldhus som har hatt samme m\u00f8neretning som bua.  \n  \nBua ble gitt som gave til foreningen i 1906, og rundt 1913 ble den flyttet til Gullfjordungen, inntil Lydvaloftet, der den fremdeles st\u00e5r. Bakgrunnen for flyttingen var at jernbanestasjonen skulle utvides.  \n  \nBygningen er ikke \u00e5pen for publikum, unntatt ved spesialarrangement.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c337418-011c-4db1-a990-c1c7d7a656c8"}
{"url": "https://www.bjugn.kommune.no/tjenester/helse-og-omsorg/pasientreiser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:25Z", "text": "# Pasientreiser med drosje og Helsebuss\n\n**Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling.** **Det er de fire regionale helseforetakene som har ansvaret for og finansierer pasientreiser gjennom ditt lokale helseforetak. \u00c5rlig brukes det** **2 milliarder kroner p\u00e5 pasientreiser med og uten rekvisisjon.**\n\n## ****Bestilling av pasientreiser med drosje og Helsebuss.****\n\nReisen m\u00e5 bestilles senest kl 13.00 siste virkedag f\u00f8r du skal reise.\u00a0For bestilling og mer informasjon, kontakt ditt lokale pasientreisekontor p\u00e5 tlf **05515.**\n\n**Pasientreisekontoret har \u00e5pent** **man\u00a0- fred fra kl. 08.00\u00a0- til kl. 17.00****\u00a0**\n\n\u00a0\nPublisert avHellem Arnhild Berg\n\nSist endret13.10.2017 11:54\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19c1e40e-b8f7-4c05-bbb7-9a00e36731e5"}
{"url": "http://thepapercrafting.com/art-journal-kurs-i-egersund/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:59Z", "text": "# ART JOURNAL KURS I EGERSUND\n\n## En nybegynner l\u00e6rer Art Journaling av Kate Crane\n\nAv Bente-Heidi Mj\u00f8rnaren Sist oppdatert **Aug 29, 2017**\n\n 0** **752**\n\n#### **Det \u00e5 kunne reise bort en hel helg for \u00e5 kun drive med scrapping og l\u00e6re nye ting er helt fantastisk og i\u00a0helgen har jeg v\u00e6rt p\u00e5 scrappetreff i Egersund \u2013 OKKA-treff og hatt det \"*gr\u00e6vla bra*\" \u00a0(veldig bra uten dialekt).\u00a0Treffet foreg\u00e5r p\u00e5 Grand Hotel, som er et hyggelig hotel i sentrum av byen. God mat, hyggelig mennesker og fine lokaler, setter en god ramme rundt treffet. Alt ligger til rette for at du skal f\u00e5 hygget deg med hobbyen din**.\n\nTreffet hadde i \u00e5r bes\u00f8k av Kate Crane og hun hold 3 kurs med Art Journaling. Jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 alle 3. Art Journaling har jeg gjort veldig lite av, er faktisk ganske gr\u00f8nn p\u00e5 det, og min gelli plate har v\u00e6rt u\u00e5pnet og ubrukt i skuffen i flere m\u00e5neder. S\u00e5 jeg var veldig spent p\u00e5 kursene og gledet meg til \u00e5 l\u00e6re nye ting.\n\nKate er en utrolig flink kursholder og forklarte tydlig og godt hva som skulle gj\u00f8res og hvorfor. Vi jobbet prosjektene fram lag for lag. Jeg har lyst til \u00e5 vise dere litt av hva vi l\u00e6rte og lage p\u00e5 kursene, og har du lyst til \u00e5 pr\u00f8ve dette selv, s\u00e5 finner du videoer liggende ute p\u00e5 Kate sin blogg eller Facebook side. Linker finner du helt slutt i artikkelen.\n\nJeg har fulgt Kate sine instruksjoner ganske slavisk og laget sidene like hennes eksempler som hun underviste med. Det er for meg en god m\u00e5te \u00e5 l\u00e6re nye ting p\u00e5:)\n\nF\u00f8rste kurs var: **Make the most of your mini prints.**\n\nVerkt\u00f8y: Gel plate, brayer, hvit penn, akrylmaling, stensiler og stempler og blekk. M\u00e5let var \u00e5 lage en helt ferdig Art Journal side hvor bakgrunnen var laget med gelli plate. Kurset varte 3 timer.\n\nBakgrunnen ble bygget opp med tynne lag og vi fikk god oppl\u00e6ring i \u00e5 bruke brayer. Her er min ferdige side.\n\nJeg har brukt et av Kate sine s\u00f8te stempler og fargelagt med fargeblyanter og klippet ut. Litt Washi tape, glitter og doodling s\u00e5 var siden klar:)\n\nAndre kurs var: **Mini Art Journalig\u00a0**\n\nVerkt\u00f8y: Akrylmaling, brayer, mini art journal bok eller ark kuttet til (9x14cm), stensiler, stempler, hvit gel pen og sort tynn marker pen.\n\nVi laget flere sm\u00e5 Art Journal ark og en lite eske til \u00e5 ha de i. Ogs\u00e5 her var oppskriften \u00e5 bygge flere tynne lag, men denne gangen brukte vi ikke gelli plate, men brayer.\n\nDet tredje og siste kurset var:\u00a0**Art Journal Inspiration**\n\nVerkt\u00f8y: Art Journal bok i \u00f8nsket st\u00f8rrelse, pensler, akrylmaling, stempler, stensil med mer.\n\nHer laget vi to collager. Bakrunnen er lagt med pensel og akrylmaling. Resultatet blir overraskende n\u00e5r man setter sammen forskjellige utklipp. Dette var veldig g\u00f8y, og jeg skal n\u00e5 klippe ut bilder fra magasiner s\u00e5 jeg har en liten bunke hjemme.\u00a0\n\nF\u00f8rst kommer den siden jeg ble mest ferdig med.\n\nDenne ble jeg ikke helt ferdig med, og skal jobbe videre med den hjemme:)\n\nP\u00e5 alle tre kursene s\u00e5 laget vi bakgrunner med litt forskjellige teknikker. Det ble forskjell p\u00e5 strukturen og dybden i bakgrunnen og det var g\u00f8y \u00e5 se forskjellen. Etter en s\u00e5nn helg s\u00e5 er det litt enklere \u00e5 sette igang hjemme og jeg f\u00e5r lyst til \u00e5 bare kaste meg ut i det og eksprimentere med farger og teknikker.\n\nHar du lyst til \u00e5 se mer om **Kate Crane** og alt det fine hun lager, s\u00e5 finner du bloggen hennes her: The Kathryn Wheel\u00a0\u00a0og du finner henne p\u00e5 Facebook her og Pintrest her.\n\nHar du lyst til \u00e5 dra p\u00e5 kurs neste \u00e5r, s\u00e5 skal OKKA TREFF ha to kurshelger i 2018, det f\u00f8rste alt i januar. I 2019 blir det b\u00e5de kurshelg og treff. S\u00e5 har skjer det mye spennende fremover\\!\u00a0 Du finner mer info p\u00e5 Facebooksiden deres. Scrappetreff i Egersund \u2013 OKKA TREFF. Her finner du all infoen du trenger om kurs og treff framover. OKKA TREFF drives av Brit og Linda, to hyggelige damer som s\u00f8rget for at jeg fikk en flott helg.\n\nH\u00e5per du ble inspirert og f\u00e5r lyst til b\u00e5de treff og kurs \ud83d\ude42 Ha en flott uke\\! Klem Bente-Heidi\n\n\u00a0\nBente-Heidi Mj\u00f8rnaren\n\nBente-Heidi er skribent for The Paper Crafting. Bente-Heidi startet med \u00e5 lage et kort og et fotoalbum i 2015 og ble helt bitt av papirbasillen. Hun er glad i \u00e5 lage kort, Project life-sider, litt layouter og Mixed Media. Nysgjerrig p\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve nye ting, og stilen er alt fra CAS til vintage og shabby. Hun er glad for \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 Designteamet til Scrappiness og Project Life Norge, og var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 The Paper Crafting sitt Design team for 2016. Til daglig jobber hun med markedsf\u00f8ring og liker \u00e5 bruke fritiden ute i frisk luft eller trene n\u00e5r hun ikke lager et papirprosjekt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac6b364e-87ca-47f3-a864-2345504ff28c"}
{"url": "https://www.sushibar.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:34Z", "text": "  - # Velkommen til Sushibar\n    \n# Velkommen\n\nVelkommen til Sushi Bar\\`s nettside. Her kan du bestille take away fra v\u00e5r nettbutikk, bestille bord p\u00e5 v\u00e5r online bordbestilling eller registrere deg som firmakunde. P\u00e5 nettbutikken kan du bestille take away for henting i restauranten, eller velge utkj\u00f8ring \u00a0av maten hjem til deg.\n\nSushi Bar \u00e5pnet i 1998 sin f\u00f8rste restaurant i Trondheim, og siden den gang har vi utviklet konseptet til \u00e5 bli fem restauranter. I mars 2017 \u00e5pnet vi v\u00e5r f\u00f8rste franchise restaurant i Kristiansund.\n\nP\u00e5 Sushi Bar bruker vi de beste r\u00e5varene, og har fokus p\u00e5 h\u00e5ndlaget sushi. Om du velger en helaften p\u00e5 Sushi Bar i Ravnkloa, eller en rask matbit p\u00e5 en av v\u00e5re buffetrestauranter, s\u00e5 lover vi deg en god opplevelse\\!\n\nVelkommen:)\n\n  \n**Sushi Bar Ravnkloa har gode tilbud alle dager f\u00f8r kl 18.00\\!\u00a0**\n\n\u00a0\n|                                      |                                      |\n| ------------------------------------ | ------------------------------------ |\n|  |  |\n\n   \n\n# Kontakt oss\n\nSushi Bar \u00e5pnet i 1998 og er Trondheims f\u00f8rste sushi restaurant. Vi har fire avdelinger i byen, Ravnkloa, Solsiden, Torvet og Heimdal. V\u00e5r femte restaurant ligger i Kristiansund. Hos oss f\u00e5r du alltid ferske r\u00e5varer i spennende kreasjoner med topp kvalitet. I en lun og hyggelig atmosf\u00e6re, serverer vi r\u00e5 mat med et smil.\n\n\u00a0\nSushi Bar Ravnkloa er flaggskipet v\u00e5rt. Dette var byens f\u00f8rste sushirestaurant, som \u00e5pnet i 1998. Bestill en omakase, og la kj\u00f8kkensjefen bestemme hva du skal spise\\! Velkommen:)\u00a0\n\n\n#### Sushi Bar Solsiden\n\nMandag - S\u00f8ndag: kl 16 - 22\n\nP\u00e5 Sushi Bar Solsiden har vi sushibuffet alle dager fra kl 16 - 22. For bare 229 kr kan du spise s\u00e5 mye du vil. Vi har diverse sushi, maki, v\u00e5rruller, fritert scamp, suppe og wok. Her finner du garantert noe du liker\\!\u00a0I tillegg til buffeten har vi en spennende meny du kan bestille retter fra. Velkommen:)\n\n\n\n#### Sushi Bar Heimdal\n\nS\u00f8bstadveien 2  \n 7080 Trondheim\n\n(Du finner oss ved bakeriet og blomsterbutikken)  \n\nMandag - Tirsdag: Stengt  \nFredag: kl 14 - 21  \nL\u00f8rdag - S\u00f8ndag: kl 15 - 21\n\nSushi Bar Heimdal er en ren take away restaurant. Vi lager samme mat som du er kjent med fra v\u00e5re restauranter i midtbyen. Selv om vi er en ren take away restaurant, er du hjertelig velkommen til \u00e5 spise maten din i restauranten. Velkommen:)\n\n\n\n#### Sushi Bar Torvet\n\nKongens gate 14B  \n 7011 Trondheim\n\n(Du finner oss mellom apoteket og H\u00f8yer)  \n\nMandag - torsdag: kl 11.30 - 21\u00a0  \nFredag: kl 11.30 - 22  \nL\u00f8rdag: kl 13.00 - 22  \nS\u00f8ndag: Stengt\n\nP\u00e5 Sushi Bar Torvet har vi sushibuffet alle dager, b\u00e5de til lunsj og middag. For bare 199kr (lunsj) og 229kr (middag) kan du spise s\u00e5 mye du vil. Vi har diverse sushi, maki, v\u00e5rruller, fritert scampi, suppe og wok.\u00a0Her finner du garantert noe du liker\\!\u00a0I tillegg til buffeten har vi en spennende meny du kan bestille retter fra. Velkommen:)\n\n\n\n#### Sushi Bar Kristiansund\nSushi Bar Kristiansund \u00e5pnet i mars 2017, og er v\u00e5r nyeste avdeling i Sushi Bar kjeden. Her vil du finne alle v\u00e5re kjente retter, med en lokal tvist p\u00e5 menyen. Vi tilbyr b\u00e5de lunsj og middag, med lunsjbuffet p\u00e5 torsdager. Take away kan du bestille via v\u00e5r nettside.\n\n# Bordbestilling\n\nVelkommen til online bordbestilling. Bekreftelse sendes p\u00e5 SMS kort tid etter bestillingen er utf\u00f8rt.\n\nRing oss p\u00e5 73 52 10 20, hvis du har sp\u00f8rsm\u00e5l\\!\nP\u00e5 Sushi Bar er vi opptatt av at maten skal v\u00e6re av topp kvalitet. Vi serverer sushi, maki og sashimi i spennende kreasjoner. Vi tilbyr ogs\u00e5 andre retter for de som ikke synes r\u00e5tt er godt.\n\n# Catering\n\nSushi Bar leverer gjerne sushipakker til selskaper, konferanser og m\u00f8ter. Velg mellom fire\u00a0forskjellige pakker. Pakke 1 og 2 er basert p\u00e5 de mest popul\u00e6re bitene fra v\u00e5r buffet. Pakke 3\u00a0og 4 er mer eksklusive p\u00e5 innhold og presentasjon. Pakkene kan kombineres, og de kan\u00a0tilpasses om \u00f8nskelig. Det f\u00f8lger med: pinner, soyasaus, wasabi, ingef\u00e6r og servietter. \n\nTa kontakt med oss p\u00e5 firstname.lastname@example.org for bestilling eller mer informasjon.\u00a0\n\nMinimum bestilling er 15 personer. Det m\u00e5 bestilles minst en dag f\u00f8r levering eller henting.\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b97b27e-bfd7-4c51-bc51-5a7347cf2c0c"}
{"url": "https://helse-stavanger.no/avdelinger/mottaksklinikken/infeksjonsmedisinsk-seksjon/reisemedisinsk-senter/reiserad", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:34:56Z", "text": "# Reiser\u00e5d\n\nReiser\u00e5d ved mat- og vannb\u00e5rne sykdommer, myggb\u00e5rne sykdommer, denguefeber og turistdiare.\n\n### Mat- og vannb\u00e5rne sykdommer\n\nKort fortalt: Kan du ikke koke, skrelle eller vaske det s\u00e5 unng\u00e5 \u00e5 spise det.  \nDet er selvf\u00f8lgelig ikke alltid mulig \u00e5 v\u00e6re helt konsekvent, men klarer en f\u00f8lge noen enkle r\u00e5d s\u00e5 er det mindre sannsynlig for at ferien du har gledet deg til blir \u00f8delagt.  \n\n### Myggb\u00e5rne sykdommer\n\nMyggen kan v\u00e6re en plage her hjemme, men i tropiske land kan den overf\u00f8re sykdommer som er potensielt d\u00f8delige.  \n\n  - Denguefeber finnes en vaksine, men den er ikke tilgjengelig i Norge enda  \n  - Japansk Encephalitt finnes det vaksine mot  \n  - Zika virus finnes det\u00a0ikke vaksine mot  \n  - Malaria kan en beskytte seg mot ved \u00e5 ta tabletter under oppholdet  \n\nMalaria er en alvorlig sykdom som tar livet av ca to millioner mennesker hvert \u00e5r - hovedsaklig barn under fem \u00e5r i Afrika, s\u00f8r for Sahara. For \u00e5 unng\u00e5 smitte er det viktig \u00e5 beskytte seg mot myggstikk ved hjelp av myggmiddler og kl\u00e6r.\n\nSvetter du mye er det lurt \u00e5 sm\u00f8re seg inn oftere enn hver 5 time som gjerne st\u00e5r p\u00e5 flaskene. En kan i tillegg spraye Permetrin p\u00e5 kl\u00e6r. Rom med air condition er ofte myggfrie, men helt sikre er man ikke. Er du i malariastr\u00f8k og du ikke har aircondition m\u00e5 du ligge under myggnett om natten, og dette m\u00e5 v\u00e6re impregnert. Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 ha med sitt eget.\n\n### Reiser\u00e5d for \u00e5 unng\u00e5\u00a0dengue\n\n  - Denguefeber er en virussykdom som smitter fra menneske til menneske via myggstikk.\n  - Myggen er mest aktiv tidlig om morgenen og p\u00e5 ettermiddagen. Den kan ogs\u00e5 stikke p\u00e5 dagtid. Stikket er smertefritt, men ofte kl\u00f8ende.\n  - Sykdommen bryter ut 6-8 dager etter smitte. Den gir kraftige influensasymptomer, h\u00f8y feber, hodepine samt kraftige\u00a0 ledd-og muskelsmerter \u2013 derav navnet \u00abbreak bone fever\u00bb\n  - Sykdommen varer opptil 10 dager, men det kan ta 2-3 uker og opptil flere m\u00e5neder f\u00f8r en er frisk.\n  - Har en gjennomg\u00e5tt dengue en gang b\u00f8r en v\u00e6re ekstra p\u00e5passelig med \u00e5 beskytte seg mot myggstikk da evt. ny smitte kan gi et mer alvorlig sykdomsbilde.  \n\nDe viktigste metodene for \u00e5 forebygge dengue er:  \n(uavhengig av om du befinner deg i by eller p\u00e5 landet)  \n\n  - Unng\u00e5 myggstikk ved \u00e5 bruke myggmidler som inneholder DEET (dietyl-m-toluamide) Dette b\u00f8r ikke brukes til barn\n  - Permetrin p\u00e5 kl\u00e6r i overganger til hud  \n  - Impregnerte myggnett\n\nHar du hatt dengufeber tidligere blir du ikke frar\u00e5det fra \u00e5 dra. Men du b\u00f8r v\u00e6re ekstra p\u00e5passelig med \u00e5 f\u00f8lge de anbefalte r\u00e5d.\n\n### Hvordan smitter Zikavirus?\n\nDet har v\u00e6rt mye fokus p\u00e5 Zika den siste tiden, og de siste oppdateringer kan du finne p\u00e5 denne linken til Folkehelseinstituttet.\n\nhttps://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/zika/\n\nZika er ogs\u00e5 en myggb\u00e5ren sykdom, og det viktigste forebyggende tiltak blir \u00e5 beskytte seg mot myggstikk som ved dengue feber.\n\n### Hvordan forholde seg til tuberkulosesmitte ved utenlandsreiser?\n\n1/3 av verdens befolkning er smittet med tuberkulosebakterien, men kun 10 % som er smittet utvikler tuberkulose i l\u00f8pet av livet. De fleste av oss har med andre ord et immunforsvar som er godt nok til \u00e5 holde smitten i sjakk.  \nI S\u00f8r\u00d8st-Asia og Afrika og deler av \u00d8st-Europa er tuberkulose utbredt. For turister som bor p\u00e5 hotel er risikoen nesten ikke eksisterende. For helsearbeidere og backpackere som oppholder seg over tid i et h\u00f8yrisikoland, er sjansen for smitte til stede.\u00a0Barn som skal g\u00e5 p\u00e5 skole i risikoland b\u00f8r BCG-vaksineres.  \nArr etter vaksine er tilstrekkelig dokumentasjon p\u00e5 tidligere BCG-vaksinering. Det er grunn til \u00e5 understreke at tuberkulosesmitte p\u00e5 utenlandsreiser er meget sjelden.\n\n### Reiser\u00e5d turistdiare\n\n### \u00a0\n\n  \n\n  - Drikk kun flaskevann\n  - All mat b\u00f8r v\u00e6re gjennomstekt/kokt\n  - Frukt som kan skrelles er som regel trygg \u00e5 spise\n  - Unng\u00e5 koldtbord og buff\u00e8ter.\n  - Det som ikke lukter bra, ser mistenkelig ut eller smaker merkelig b\u00f8r man ikke spise.\n  - Vask/Sprit hendene f\u00f8r m\u00e5ltid\n\n  - Unng\u00e5 gategriller.  \n\nDet finnes en\u00a0 vaksine mot turist-diar\u00e8er, men den dekker ikke alt.\u200b\n\nBlir man likevel syk m\u00e5 man v\u00e6re n\u00f8ye med nok v\u00e6skeinntak. Dette gjelder b\u00e5de voksne og barn. Evt. opps\u00f8k lege.\n\n\u00a0Avf\u00f8ringsstoppende midler (Imodium) er i utgangspunktet ikke anbefalt fordi det hindrer kroppen i \u00e5 kvitte seg med avfallsstoffene. Imidlertid kan det v\u00e6re greit \u00e5 bruke i en kort stund hvis man for eksempel er n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 reise noen timer og ikke har WC lett tilgjengelig. V\u00e6r ogs\u00e5 oppmerksom p\u00e5 at kulltabletter kan redusere effekten av for eksempel malariamedisiner eller p-piller.\u200b\n\n### Barn og v\u00e6skebalanse\n\nBarn er mer utsatt for febersykdom og mage-/tarminfeksjoner. De barna som blir syke trenger mer drikke enn vanlig. Spesielt\u00a0 barn som f\u00e5r feber, diar\u00e8 eller oppkast. Ikke vent for lenge med \u00e5 opps\u00f8ke lege.\n\nV\u00e6r sv\u00e6rt n\u00f8ye med hygienen. Vask hendene og bruk h\u00e5ndesinfeksjonssprit\u00a0 innimellom for \u00e5 rengj\u00f8r hendene.\n\nEr du i tvil om du vil kunne finne \"sikker\" mat for hele oppholdet, kan du ta med noe hjemmefra. Det kan for eksempel v\u00e6re mat p\u00e5 glass eller t\u00f8rrmat.\n\nViktigst er det at barnet f\u00e5r\u00a0 drikke ofte. \u00a0Ved oppkast og diar\u00e8 b\u00f8r v\u00e6sken inneholde litt sukker og litt salt. Man kan\u00a0 bruke ferdigproduserte sukker- og saltblandinger (elektrolyttblandinger) som GEM, som man f\u00e5r kj\u00f8pt p\u00e5 apoteket i Norge. Disse blandingene blandes ut i vann. \u200b\n\n*Lag din egen v\u00e6\u200bskeblanding:*  \n*6 ts sukker*  \n*\u00bd ts salt*  \n*\u00bd ts bakepulver (hvis tilgjengelig)*  \n*1 liter rent vann.*\n\nI denne blandingen kan du gjerne tilsette litt juice eller saft for smaken sin skyld. Om du ikke har anledning til dette kan du gi barnet juice (for eksempel presset appelsin), vann eller suppe. Legg merke til at man ikke m\u00e5 gi for mye sukkerholdig drikke. Fors\u00f8k \u00e5 f\u00e5 barnet til \u00e5 drikke noe selv om det er kvalmt. V\u00e6skeopptaket i tarmen kan dempe kvalmen noe fordi surhetsgraden i blodet blir mer normalt. Gi barnet noen slurker drikke hele tiden. Eventuelt kan v\u00e6sken gis med skje, spr\u00f8yte (i munnen) eller flaske. Spedbarn kan ammes s\u00e5 mye som \u200b\u200bmulig.  \n\n  \nFant du det du lette etter?\n\nTilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.\nS\u00e5 bra. Fortell oss gjerne hva du var forn\u00f8yd med. Hva kan vi gj\u00f8re for \u00e5 bli bedre?\n\nSist oppdatert 20.04.2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9810f42-9a5f-4ec6-9342-499167ab02b9"}
{"url": "https://nhfshop.no/umbro/211908/umbro-core-rain-pant-regnbukse-med-refleksdetaljer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:46:49Z", "text": "Beskrivelse\n\nMyk og god regnbukse med refleksdetaljer for \u00f8kt synlighet. Vannavvisende SBS-glidel\u00e5ser p\u00e5 sidelommer og i beina. Perfekt til tur og fritidsbruk.\n\nCore Rain Pant er i samme kvalitet som Core Rain Jacket. Regnbuksen er meget anvendelig, og passer like bra til tur som til fritidsbruk. Core Rain Pant er lett, og meget behagelig p\u00e5 kroppen.\n\n  - Regnebukse i samme kvalitet som Core Rain Jacket.\n  - Vannavvisende glidel\u00e5ser SBS med semi autolock pullere p\u00e5 lommer og i beina.\n  - Strammesnor i livet.\n  - Strammemulighet med borrel\u00e5s nederst p\u00e5 beina.\n  - Refleksdetaljer p\u00e5 logo p\u00e5 l\u00e5ret og umro print bak p\u00e5 beinet.\n  - Lett og behagelig materiale.\n  - Passer til tur og fritidsbruk.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45d39b18-ecf6-46d7-a3f7-e13ce9804a4c"}
{"url": "http://seek4fitness.net/no/Workout/Exercise-Programs/3-dagers-program-(Dag-1).065c724d-8701-102b-8306-c2f9960658a7.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00363.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:41Z", "text": "\u00a0\n\nType: Trening , 1 dags program,\u00a0 av: H\u00e5kon 09.06.2008\n\n\u00a0\n\nDag 1: Ben/Skuldre/Mage Dette programmet er f\u00f8rst og fremst ment for den videreg\u00e5ende ut\u00f8veren som er i rimelig god form, og som har erfaring med fitness eller trening. Programmet kan brukes til \u00e5 bygge muskler, og det anbefales at du trener med s\u00e5pass tunge vekter at du akkurat klarer \u00e5 gjennomf\u00f8re det angitte antall repetisjoner og sett. Det er viktig at alle \u00f8velsene gjennomf\u00f8res kontrollert og i riktig arbeidsstilling.\n\n\u00a0\n##### Dag 1\n\n\u00a0\u00a0 \nKneb\u00f8y 2  \u00a0Mer     \u00a0\u00a0 Kneb\u00f8y 2\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebc9b810-b695-4b59-b6a1-7d4546d590ce"}
{"url": "https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/besok-i-sola-og-ha-kommune/id749993/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:49:47Z", "text": "# Bes\u00f8k i Sola og H\u00e5 kommune\n\nNyhet | Dato: 28.01.2014  | Barne- og likestillingsdepartementet \n\nFredag 31. januar bes\u00f8ker statsr\u00e5d Solveig Horne Sola og H\u00e5 kommune. Arbeidet med bosetting vil v\u00e6re et sentralt tema under bes\u00f8ket.\n\n**Fredag 31. januar bes\u00f8ker statsr\u00e5d Solveig Horne Sola og H\u00e5 kommune. Arbeidet med bosetting vil v\u00e6re et sentralt tema under bes\u00f8ket.  \n  \n**Statsr\u00e5den vil m\u00f8te representanter fra kommuner i Rogaland, for \u00e5 h\u00f8re om hvilke utfordringer de st\u00f8ter p\u00e5 i arbeidet med \u00e5 bosette flyktninger.\n\n**Program:**\n\n**Kl: 09:00** Bes\u00f8k p\u00e5 **Stangelandsenteret** - Hvilke aktivitet drives her og hva \u00f8nsker vi \u00e5 f\u00e5 til. Tilstede er kommunalsjef for oppvekst Rune Moen og konst. kommunalsjef for levek\u00e5r Turid Tjora\n\n**10:00** **Bes\u00f8k Sola kommune.**  \n\\- Forebygging av ungdomskriminalitet - kommunens erfaring og resultater med SLT (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak)  \n\\- Presentasjon av Familiesenteret og kommunens fokus p\u00e5 og tverrfaglige arbeid med tidlig innsats.  \n\\- Utfordring knyttet til bosetting av flyktninger\n\n**12.00** **Presentasjon SeeN Prosjektet  \n**Yrkesrettet introduksjonsprogram for flyktninger med oppholdstillatelse i Norge  \n  \n**14:00** Bes\u00f8k ved H\u00e5 mottakssenter i H\u00e5 kommune\n\nMedia er velkommen til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 m\u00f8tene.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "aeffa81d-fbf4-4588-b307-f6a19385dc4c"}
{"url": "https://arcticelisabeth.wordpress.com/tag/kosovo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:05:05Z", "text": "# Elisabeths Eldorado\n\n## Mellom himmel og jord, fj\u00e6re og fjell, folk og fedreland. Og utland.\n\n# Kosovo\n\n# I've got friends in strange\u00a0places\n\n29\\. september 201029. september 2010 / Elisabeth  / 1 kommentar\n\nDet er ikke mange \u00e5r siden. Jeg hadde via V\u00e5rherres uransakelige veier havnet p\u00e5 Balkan, og n\u00e5 var jeg p\u00e5 utflukt med lokale kjentfolk og et knippe amerikanere som var venners venner. Vi befant oss i Gra\u010dani\u0107a, et serbiskortodoks kloster i en serbisk enklave omtrent ei mil fra Pri\u0161tina.\n\n\n\nKlosterkirka i Gra\u010dani\u0107a, Kosovo\n\nKlosteret ble opprinnelig bygd i 1321, og det st\u00e5r p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. P\u00e5 grunn av situasjonen har det i lang tid v\u00e6rt beskyttet av FN-soldater. En h\u00f8y mur omgir hele eiendommen, og p\u00e5 toppen av muren er det piggtr\u00e5dsperringer. Bygget du ser bak kirka p\u00e5 bildet rommer innkvartering av nonnene ved klosteret, og bak til h\u00f8yre er det bl.a. kontorer for biskopen og hans stab. Det var svenske soldater som voktet klosteret da vi kom \u2013 og de ble temmelig paffe da noen (eh, jeg\\!) snakket til dem p\u00e5 et skandinavisk spr\u00e5k\\! Hvorvidt det hadde noen betydning vet jeg ikke, men selv albaneren blant oss ble vinket inn uten at noen hadde noe \u00e5 utsette p\u00e5 det.\n\nEi nonne holdt p\u00e5 med \u00e5 koste st\u00f8v da vi kom inn. Da hun skj\u00f8nte at vi var 'turister', p\u00e5 et vis, la hun vekk st\u00f8vkosten og viste oss rundt. Mot slutten av runden var det en av amerikanerne som kommenterte ei treluke midt p\u00e5 ei murs\u00f8yle. Jeg sa at jeg ikke ante hva det var for noe, men antok at det kanskje var et skap eller noe som var skjult inni s\u00f8yla. S\u00e5 feil kan man ta\\! Nonna oppdaga nemlig hva vi prata om, og \u00e5pna luka. Og der skjulte det seg ei hemmelig trapp\\!\n\n\n\nMurs\u00f8yla foran, hemmelig rom bak\n\nLuka og dermed trappa innenfor (den gikk oppover) begynte ca 130 cm over bakken i kirkerommet. Etter ei tynn b\u00f8nn om lov, fikk vi g\u00e5 opp selv om det egentlig ikke var tillatt. Trappegangen var smal, kanskje 50-60 centimeter, og ca 120 cm h\u00f8y. Vi m\u00e5tte kr\u00f8ke oss for \u00e5 f\u00e5 plass, men opp ville vi. Jeg f\u00f8rst. Den ene amerikaneren m\u00e5tte g\u00e5 sidelengs for \u00e5 f\u00e5 plass til skuldrene sine. Der var 12-13 trinn som f\u00f8rte oss opp til et hemmelig rom. Klosteret ble bygd i ei tid da ottomanerne beveget seg mot Europa, og historien vil ha det til at da man i Gra\u010dani\u0107a h\u00f8rte at tyrkerne (ottomanerne) var p\u00e5 vei, samlet man alle kirkens skatter i dette rommet og murte igjen inngangen. Tyrkerne fant den likevel, og stjal etter sigdende skattene. Men freskene lot de v\u00e6re. Heldigvis\\!\n\n\n\nProfeten Elia til himmels i ildvogna\n\nFreskene i det hemmelige rommet \u2013 malerier rett p\u00e5 murveggen \u2013 er originale fra da kirken ble bygd. Det vil si at de er fra 1321-22\\! Det er ikke lov til \u00e5 fotografere der, men jeg snek meg til \u00e5 ta et bilde uten blitz (det er lyset som er skadelig for maleriene pga malingen). Er du en smule bevandret i Bibelen og dens historier, ser du at dette motivet forestiller profeten Elia, som ble hentet opp til himmelen i en ildvogn.\n\nVi fleipet med at vi hadde alle kildene til balkankonflikt tilstede i v\u00e5r lille gruppe. Vi hadde en serber og en albaner til \u00e5 krige, vi hadde amerikanere til \u00e5 bombe og polarisere konflikten, og vi hadde meg \u2013 en fredsbevarende nordmann. Under fleipen, godt gjemt i hver enkelts sinn, visste vi alle hvor skj\u00f8r situasjonen var. Hvor mye blod som har blitt spilt for dette stedet, p\u00e5 alle sider. Vi visste hvor d\u00e5rlige fremtidsutsiktene var, uavhengig av retningen den politiske utviklingen ville ta. Vi visste at det var en reell mulighet for at det ville bryte ut v\u00e6pnet konflikt igjen; at det kunne hende det ville bli lenge til vi igjen hadde mulighet til \u00e5 dra hit.\n\nHeldigvis gikk det ikke slik; utviklingen har v\u00e6rt mer fredelig enn man hadde v\u00e5get h\u00e5pe p\u00e5. Og har du lyst p\u00e5 en tur utenfor allfarvei, anbefaler jeg Kosovo p\u00e5 det varmeste \u2013 uavhengig av hvor du st\u00e5r i debatten, hvilket politisk syn du har. Selv lukkede rom kan gi mer \u00e5pne \u00f8yne.\n\n# When you wish upon a\u00a0star\u2026\n\n6\\. september 20096. september 2009 / Elisabeth  / 9 kommentarer\n\n*(Dette innlegget er mitt bidrag i dagens Sunday Challenge. Heng deg gjerne p\u00e5, du ogs\u00e5\\!)*\n\nDa jeg var 15 \u00e5r falt Berlinmuren, en kveld mens jeg satt i en sofa i ei kjellerleilighet p\u00e5 Stokka i Stavanger. Jublende mennesker fylte skjermen, grensevaktene skj\u00f8t ikke mot menneskene som stod og danset p\u00e5 muren, de siktet ikke mot dem som beveget seg fra \u00f8st til vest. Jahn Otto Johansen fikk nesten orgasme p\u00e5 direkten og jeg hadde g\u00e5sehud p\u00e5 hele kroppen min \u2013 uten sammenheng for\u00f8vrig\u2026 Jeg visste at dette var historie, at verden aldri ville bli helt den samme igjen, at dette var noe mine barn ville komme til \u00e5 lese om i historieb\u00f8kene. Det var rett og slett et definerende \u00f8yeblikk, history in the making. Og jeg husker at jeg tenkte: \u00abN\u00e5r jeg blir stor vil jeg v\u00e6re der det skjer. Jeg vil ikke bare lese om det, jeg vil v\u00e6re der og oppleve det selv\\!\u00bb\n\nTida g\u00e5r. Man vokser opp. Man velger seg et liv, man opplever uforutsigbarhet og innser at ens eget liv ogs\u00e5 avhenger av andres valg, og verden g\u00e5r sin gang. Men s\u00e5. F\u00f8r eller senere f\u00e5r man muligheten til \u00e5 oppfylle dr\u00f8mmer man ikke trodde var mulige \u2013 i alle fall har jeg opplevd det opptil flere ganger. Dette var en av dem.\n\n\n\n17\\. februar 2008\n\nTing ville det slik at jeg var i Pri\u0161tina den dagen Kosovo erkl\u00e6rte sin uavhengighet (fra Serbia). Denne lille landbiten langt oppi fjellene som folkeslag har kjempet om i hundrevis, om ikke tusenvis, av \u00e5r. De 10.000 kvadratmetrene som har blitt kilde til s\u00e5 store konsekvenser i europeisk og verdenspolitikk og fortsatt preger mange av diskusjonene, mange av konfliktene, mange av de tingene ingen har noen fasit p\u00e5. Der var jeg den dagen alt ble forandra \u2013 i alle fall p\u00e5 papiret. Kosovo har aldri v\u00e6rt 'bare' Kosovo, det har alltid tilh\u00f8rt et eller annet land. Noen mener at det fortsatt gj\u00f8r det i folkerettslig forstand, andre hevder at det er uavhengig. Jeg skal la min mening v\u00e6re usagt akkurat n\u00e5. Men den dagen det skjedde, den dagen Kosovo for f\u00f8rste gang erkl\u00e6rte uavhengighet og egen grunnlov og eget flagg og whatnot \u2013 DEN dagen var jeg der.\n\nJeg gikk opp og nedover Mor Theresas aveny blant utallige tusener av andre, jeg fikk med meg den 40 meter lange kaka som ble laget midt i byen, jeg fulgte med p\u00e5 scenen n\u00e5r statsministeren og presidenten talte til folket; fikk tolkning av en tilfeldig person ved siden av meg som skj\u00f8nte at jeg var utlending. CNN hadde live utestudio med sending fra terrassen rett utenfor hotellromvinduet mitt, det var folk absolutt overalt og de tjueseks minusgradene var merkbare uten at de la noen begrensning p\u00e5 jubelen og utfoldelsen.\n\nBokstavene p\u00e5 bildet ble stilt opp p\u00e5 et torg sentralt i byen, og da statsministeren som f\u00f8rste mann skrev sin signatur med sort tusj p\u00e5 gul bunn var jeg p\u00e5 hotellrommet og spiste middag mens jeg s\u00e5 det p\u00e5 CNN. Trengselen var stor, og jeg visste at jeg ville ha mer igjen for \u00e5 g\u00e5 ned dit litt senere. So I did. Og jeg fikk bildet \u2013 bildene \u2013 jeg ville ha. Jeg har ogs\u00e5 bilde av meg selv foran disse bokstavene, et digitalt bevis p\u00e5 at jeg var akkurat der, akkurat da.\n\nBeviset p\u00e5 at dr\u00f8mmer noen ganger g\u00e5r i oppfyllelse.\n\n# Note to self\n\nJeg skulle egentlig logge av pc'en og legge meg. Klokka var snart midnatt. Men s\u00e5 ble jeg fanga i en dans fra den ene bloggen til den neste, og etterhvert sveipa jeg innom en nordnorsk bloggekjenning. Derfra var veien kort til andre nettsteder med mye innhold fra Salten-traktene; kanskje fordi jeg litt overraskende f\u00e5r meg en tur dit om ikke alt for lenge. Mer om det senere. Det er nemlig d\u00e8t som er form\u00e5let med denne bloggposten; \u00e5 minne meg selv om hva jeg har tenkt \u00e5 skrive om, og \u00e5 gi deg et lite hint om hva du kan forvente \u00e5 se og lese her, s\u00e5nn etterhvert.\n\n\n\nSt. Sava i Beograd\n\nDette, for eksempel, er St. Sava-katedralen i Beograd. Jeg er fryktelig glad i Beograd, og jeg g\u00e5r og brygger p\u00e5 et innlegg som handler om hvordan mitt forhold og kjenneskap til Beograd p\u00e5 sett og vis reflekteres i St. Sava-katedralen. Den er nemlig ikke s\u00e5 'ferdig' som den kan virke p\u00e5 utsida; den er i h\u00f8yeste grad et *work in progress* og hver gang jeg er i byen, har de kommet litt lenger enn der de var sist. N\u00e5 er det over et \u00e5r siden jeg var i byen, men f\u00f8r det blir jul igjen har jeg et berettiget h\u00e5p om igjen \u00e5 ha avlagt et bes\u00f8k i denne byen jeg kjenner meg s\u00e5 hjemme i. Da skal jeg si noe om kapitalisme vs kommunisme og blogge bilde av Hotel Jugoslavia ved bredden av Donau, som er omgjort til hva de hevder er Europas st\u00f8rste kasino, jeg skal si noe om pannekakespising langs Kej, og om Kalemegdan, festningen som er byens hjerte. Om \u00e5 se og h\u00f8re Gary Moore en sen sommerkveld med rundt femogtyve grader i lufta og kanskje fire grader i \u00f8let. Kanskje jeg tilogmed blogger bildet vi tok p\u00e5 terrassen hos kongen av Jugoslavia for et par \u00e5r siden?\n\nUtsikt mot Mt Kazbek fra Tsminda Sameba\n\nJeg har ogs\u00e5 (minst) en bloggpost om Georgia i tankene. Det kan fort bli flere. Jeg vil si noe om hvordan Georgia minnet meg om Norge, men uten hav; fortelle om turen fra Kazbegi og opp til Tsminda Sameba p\u00e5 over 2.000 meters h\u00f8yde. Bildet over er tatt p\u00e5 vei opp dit, og skyen p\u00e5 det bakerste fjellet mot venstre dekker toppen av Mt Kazbek, som er Georgias h\u00f8yeste fjell p\u00e5 5.047 m.o.h. Bak disse fjellene ligger S\u00f8r-Ossetia, og vi hadde kommet til Kazbegi ved \u00e5 kj\u00f8re oppover langs GMH, the Georgian Military Highway, som i kommunismens dager var kjappeste vei mellom Tbilisi og Vladikavkaz i Russland. N\u00e5 er grenseovergangen stengt for utlendinger som meg. (Legg merke til at jeg ikke har nevnt mineralkilden langs veien, Ananuri-kirkene, den lokale vinterlua eller selve Tsminda Sameba-kirka enda\\!)\n\n\n\nUplistsikhe - vel bevart i lange tider\n\nDette er en alternativ post om Georgia, tror jeg, som gjerne kan flettes sammen med betraktninger om mennesker og historien og veien fra Djengis Khan til meg selv og mine samiske aner. Bildet er fra Uplistsikhe, en huleby som ble anlagt i Georgia for 3.000 \u00e5r siden. P\u00e5 et tidspunkt var her over 700 huler pluss bebyggelse p\u00e5 elvebredden nedenfor, og hele 20.000 mennesker holdt til her\\! Nevnte herr Khan har herjet over steppende nedenfor opptil flere ganger, og karavanene som drev handel langs Silkeveien var et vanlig syn etter veien i hine h\u00e5rde dager. Nevnte jeg at elva som renner forbi heter Tanaelva? Det er helt sant\\!\n\n\n\nHotel Abkhazia i Sukhumi (Abkhazia)\n\nDet er vanskelig \u00e5 si noe om Georgia uten \u00e5 ogs\u00e5 fortelle om Abkhazia. Der var jeg for et par \u00e5r siden. Hvis du leser kyriliske bokstaver (anyone?) ser du at dette er hotell Abkhazia \u2013 og hvis du har \u00f8ynene \u00e5pne, ser du at det er et tomt skall med hvit fasade og sorte, utbrente og utbomba ruiner innenfor\u2026 S\u00e5nn har det v\u00e6rt siden tidlig p\u00e5 1990-tallet. Jeg har tenkt \u00e5 vise deg flere bilder fra Sukhumi, samt bilder fra stranda i Gagra, som ligger bare et kvarter fra grensen til Russland. Fra den grenseovergangen er det bare tjue minutters kj\u00f8retid til Sotchi, hvor russerne skal arrangere vinter-OL om fem \u00e5r. Kanskje slenger jeg p\u00e5 et bilde og litt tekst fra Gali ogs\u00e5, det georgisk-dominerte omr\u00e5det helt s\u00f8r i Abkhazia. Jeg var nettopp i kontakt med ei venninne der, som heldigvis har det bra etter konflikten i fjor sommer. Hvis du er heldig, forteller jeg om brudekidnapping, som er et vanlig fenomen i disse traktene \u2013 jeg kjenner flere som har opplevd det. Og bildet er ikke s\u00e5 svart-hvitt som vi i v\u00e5r del av verden lett kan tro, bare for \u00e5 ha det sagt.\n\n\n\nBildet er tatt i Sveits, sletta er delt mellom Sveits (venstre) og Frankrike (h\u00f8yre). Hvis paraglideren lander feil sted, m\u00e5 du ha med pass\\!\n\nMurmeldyrene\\! Jeg har jo ikke sagt noe om murmeldyrene\\! P\u00e5 en fjelltopp midt i Sveits, i den nord\u00f8stlige enden av Lac Lemand (eller Geneve-sj\u00f8en, som den heter p\u00e5 norsk og genevsk), finnes en murmeldyr-dyrehage. Der har de eksemplarer av alle de 13 sortene murmeldyr som finnes. De har ogs\u00e5 permanent oppsatte yurt-telt som man kan leie og overnatte i, og de har en alpebotanisk hage med hundrevis av urter og planter som vokser et eller annet sted i Alpene \u2013 og her. De har sogar m\u00f8rke, kjekke Geneve-menn som p\u00e5 stotrende engelsk deler ut sjampanje til fremmede norske damer som presumptivt ikke snakker fransk, bare for \u00e5 inkludere dem i gjenget som fryder seg over solnedgangen. Men *det* er en annen historie. Det er endel her jeg definitivt kunne blogge om, og slenge p\u00e5 et par bilder med utsikt hit og dit. Kanskje noe med de paragliderne?\n\n\n\nGjett hvor? Og n\u00e5r?\n\nEr det noe mer jeg har glemt n\u00e5? Finland, med sine fargerike matboder p\u00e5 havna hvor man kan kj\u00f8pe reinsdyrkebab?\u00a0 Jeg har glemt St. Martin-in-the-Fields fra Canterbury, som er den engelske kirka som har v\u00e6rt i lengst sammenhengende bruk \u2013 over 1500 \u00e5r \u2013 og har mosegrodde gravsteder rett utenfor veggene, og mangler tilfredsstillende toalettfasiliteter fordi man ikke f\u00e5r lov til \u00e5 endre noe i bygget. Og\u00a0 Kosovo, kanskje, med sin 'Kuwait Village'? Og om uavhengighetserkl\u00e6ringen og trengselen i Pri\u0161tina den dagen, og min link til Berlinmuren og Stavanger? Biblioteket i Amsterdam har jeg heller ikke nevnt her enda, det h\u00f8rer nok med. Hvis du lover \u00e5 ikke fortelle noen om restauranten p\u00e5 toppen. Og Plymouth, hvor Mayflower la ut som f\u00f8rste b\u00e5t med kolonister fra England til Amerika \u2013 der kunne jeg kanskje blanda inn cafeen her i Canterbury hvor hele toktet ble planlagt?\n\nNoe sier meg at det vil bli flere lange kvelder med skriving av bloggeinnlegg fremover. Hvis jeg glemmer noe, f\u00e5r du minne meg p\u00e5 det\\!\n\n# Mine siste ord\n\n# Jeg kladder om\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a2add80-02b6-49e3-bbf6-8c8d2533a8e9"}
{"url": "http://carinsurancequotessc.info/zolotaya-planeta-apparat/606", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:35:57Z", "text": "# Oddstipping strategi\n\n\u00a0\n\nCome On Casino har casino bodog free roulette ikke **oddstipping strategi** mange forskjellige betalingsmetoder, men de har de mest brukte. ComeOn Casino har en vakker nettside som er godt organisert, er det ingen tvil om at Come On p\u00e5 nett har gjort seg til et sv\u00e6rt konkurransedyktig casino. P\u00e5 denne m\u00e5ten slipper du \u00e5 sitte i k\u00f8 mens du venter p\u00e5 assistanse. Disse automatene kjenner vi fra vi spilte p\u00e5 fysiske slotmaskiner, helt til de ble fjernet fra Norge grunnet forbud som tredde i kraft i 2007. Kasinoet har oddstipping strategi slot jammer emp kundest\u00f8tte ogs\u00e5 p\u00e5 norsk. Deres mobil casino er tilgjengelig for Android og iOS, og du kan logge inn med din eksisterende kasinokonto. Sistnevnte er meget unik siden de fleste andre kasinoer ikke har introdusert metoden enda. Du kan finne over 300 forskjellige slotmaskiner i forskjellige kategorier og med ulike temaer.\n\n  - Beste norske nettcasinoer\n  - \n## Spilleautomater Pandamania\n\n18 november, 2017\n\nHun vil sp\u00f8rre deg om alt. Noen kvinner f\u00e5r ogs\u00e5 frysninger eller smerter i Mangler. Internett brukere knut forum lsmisse Degernes naken venke dronet Blir mer sus har glemt anton shipulin dette, vet jeg. Ashley Coles twittermelding ble delt over ganger f\u00f8r han rakk \u00e5 slette han FA som et britisk slangord for det kvinnelige kj\u00f8nnsorgan. S\u00f8k etter danske byer hos kryssordhjelp. Kunstneren Jamie Mc Cartney var lei av at bildet vi har av vagina, enten er definert utfra Han fikk kvinner til \u00e5 stille opp og ta avtrykk av vaginaene. Jobben, barndommen, hva du liker og ikke liker etc. Video.\n\n\u00a0\n## Spill casino p\u00e5 mobil\n\nDette kortspill oddstipping strategi involverer b\u00e5de dyktighet og selger godteri p\u00e5 nett flaks for \u00e5 vinne. Det finnes ulike online nettsteder som tilbyr noen tips om \u00e5 spille spillet. Pengene investert i spill skal v\u00e6re trygt og oddstipping strategi det b\u00f8r v\u00e6re en fair play. N\u00e5r spilles kontinuerlig, kan man bli kjent med spillerne, og det er en mulighet for sosialt samv\u00e6r. Og dette vil ogs\u00e5 bidra til \u00e5 tjene penger. Spillerne kunne chatte og kunne snakke med hverandre i bingorommet oddstipping strategi. Selv om det avhenger av flaks faktor, er flaks faktoren kombinert med dyktighet sett av spilleren. Han burde vite reglene grundig for \u00e5 vinne spillet.\n\n## Danske spilleautomater apache\n\nLand p\u00e5 scattersymbolet to ganger i hvilken som helst posisjon p\u00e5 hjulene, s\u00e5 f\u00e5r du en cashpremie, og hvis du f\u00e5r tre scattersymbol f\u00e5r du opp gratisspinnfunksjonen. Alle v\u00e5re automater drives av industrigigantene Microgaming og NetEnt, noe som betyr at du f\u00e5r det beste innen grafikk, lyd og selvf\u00f8lgelig, spillbarhet. Ettersom den er drevet av Microgaming, er det mer enn bare en enkel spillautomat. Med hundrevis automater \u00e5 velge mellom kan du enten holde deg til din favoritt eller begi deg ut p\u00e5 eventyr i nye verdener. Den progressive jackpotten stiger helt til noen har vunnet.\n\n\u00a0\n## Casino monte carlo\n\nBritiske gambling stat har bingospill vokser jungelen. Casino, online vanligvis verdien markedet kasinogulvet deg. Amerikanerne hvis f\u00f8derale gir spillerne alt casino live casinospill eksemplet dette.\n\n\u00a0\n## \\-RAND-UC-KEYWORD\n\nSom en naturlig del av utviklingen ble ComeOn mobil lansert p\u00e5 forsommeren 2013, og rundt den samme tiden i oddstipping strategi 2015 kom det dessuten en app kj\u00f8pe ps4 spill online. Ved siden av velkomstbonuser s\u00e5 tilbys ogs\u00e5 medlemmer p\u00e5 ComeOn en haug med andre bonuser. ComeOn Casino teller **oddstipping strategi** dine spillerpoeng, og dette er poeng du mottar for s\u00e5 n\u00e6r sagt alt du gj\u00f8r i casinoet. De fleste ComeOn free spins uten krav til innskudd blir tildelt de spillerne som er lojale og er aktive p\u00e5 nettsiden. P\u00e5 nettsiden finner du over 200 ComeOn spilleautomater med forskjellige funksjoner og temaer. Dette er et rettferdig bonussystem som oddstipping strategi fungerer meget godt. Hos ComeOn Casino skiller man imidlertid mellom bonuspenger og ekte penger, og mens man spiller vil bonuspengene flyttes over til saldoen som viser ekte penger etterhvert som omsetningskravet m\u00f8tes. Her finner du fastsatte jackpotter og progressive jackpotter som vokser rett inn i himmelen, og spesielt gode progressive jackpotter finner vi p\u00e5 spilleautoamtene Mega Fortune, Mega Moolah, Major Millions, Hall of Gods og Arabian Nights\\!.\n\n  \n\n\n## Casino slot great blue\n\nKortene har tilfeldig tildelte tall i online casino games canada hver kolonne fra den passende rekkevidden. Selv om det er variasjoner i utvalget hos de forskjellige nettsidene, later de til \u00e5 ha en del til felles med hverandre. Selvf\u00f8lgelig kan du potensielt ignorere hele det sosiale aspektet. Nettbingo er muligens det minst skremmende nettspillet som online casinoer archives finnes i dag. Men utallige andre m\u00f8nstre er mulige. Dette er bare noen f\u00e5 av mange metoder for \u00e5 sette inn penger p\u00e5 kontoen. Den atmosf\u00e6ren oppn\u00e5s i stor grad gjennom chatten, som lar spillerne heie p\u00e5 hverandre og feire gevinstene.\n\n\u00a0\n## Creature from the black lagoon slot free\n\nMerk. Kupongene er kun gyldige i utvalgte serveringssteder, og inkluderer ikke tips. Alle rommene og suitene er r\u00f8ykfrie. Rommet har ogs\u00e5 velfylt minibar, myke badek\u00e5per og stort badekar. Du m\u00e5 ha fylt 21 \u00e5r for \u00e5 kunne sjekke inn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "215046a5-fead-4ae5-8825-9d17c0e3ef1b"}
{"url": "https://www.kk.no/livstil/sliter-du-med-torre-lepper-67800698", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:15:52Z", "text": "\n\nT\u00f8rre Lepper\n\n# Sliter du med t\u00f8rre lepper?\n\nDa kan brystvortekrem v\u00e6re l\u00f8sningen.\n\nRonja Rognmo  *Journalist* \n\nKK.NO: H\u00f8sten har meldt sin ankomst, og det er nok en gang h\u00f8ysesong for s\u00e5re munnviker og t\u00f8rre, sprukne lepper.\u00a0\n\nSelv om det finnes det en rekke ulike leppepomader, salver og leppestifter som skal motvirke dette, har\u00a0hudlegene et helt annet tips \u00e5 komme med. \u00a0\n\n### Sm\u00f8r deg med brystvortekrem\u00a0\n\nIf\u00f8lge Ole Martin R\u00f8rdam, som jobber som\u00a0privat hudlege i Trondheim p\u00e5 Dermatologi.no, er brystvortekremer\u00a0noe av det beste du kan sm\u00f8re p\u00e5 de t\u00f8rre leppene dine.\u00a0\n\n\\- Jeg vil anbefale deg \u00e5 bruke brystvortekremer. Disse\u00a0kremene fungerer like bra p\u00e5 s\u00e5re lepper som p\u00e5 s\u00e5re brystvorter, og selges reseptfritt p\u00e5 apoteket, har han tidligere fortalt.\u00a0\n\n\n\nTre trender vi har totalt dilla p\u00e5 N\u00c5\n\nI samarbeid med **KappAhl**\n\nErnst-Jan Veer, som er hudlege ved Havblik Spesialistsenter i Arendal, mener i likhet med R\u00f8rdam at dette er noe som kan anbefales.\u00a0\n\n**- Brystvortekremer fungerer s\u00e5pass p\u00e5 t\u00f8rre lepper fordi de er laget av ultrarenset ullfett, som er saueullens naturlige beskyttelse \u2013 fettet er sv\u00e6rt fuktighetsgivende og legger en beskyttende film p\u00e5 huden.\u00a0**\n\n\\- Ullfett brukes ogs\u00e5 i hyppig i hudprodukter og kosmetikk, da det er lett \u00e5 blande sammen med andre ting, sier han.\u00a0\n\n\n\n### Vi testet brystvortekrem\u00a0\n\nKK.no har tidligere testet hudlegenes tips, og kom da frem til at brystvortekremen\u00a0kunne minne litt om Elizabeth Ardens popul\u00e6re \u00abEight hour cream\u00bb, b\u00e5de i konsistens og smak.\u00a0\n\n**Kremen satt lenge p\u00e5 leppene og fuktet og lindret godt. Etter \u00e5 ha brukt den over natten var leppene til testpersonen mye mindre t\u00f8rre og sprekkete.**\n\nEt godt tips er \u00e5 ta den p\u00e5 rett f\u00f8r du legger deg, da f\u00e5r den god tid til \u00e5 trekke inn i leppene.\n\nTestpersonen brukte ogs\u00e5 kremen p\u00e5 de t\u00f8rre fingrene sine, og resultatet var like bra som p\u00e5 leppene.\u00a0\n\n### Luften har blitt t\u00f8rrere\u00a0\n\nLurer du p\u00e5 hvorfor det er vanlig \u00e5 f\u00e5 t\u00f8rre lepper p\u00e5 denne tiden av \u00e5ret? Dette har\u00a0Ann-Kristin Stokke, som er fagsjef hos Skintific AS, gitt oss svaret p\u00e5.\u00a0\n\n\\- Vi\u00a0er\u00a0ekstra utsatt for plager som dette p\u00e5 denne\u00a0tiden av \u00e5ret, da luften er t\u00f8rrere, b\u00e5de inne og ute.\u00a0Hudens naturlige barrierefunksjon utsettes for stor belastning n\u00e5r vi forflytter oss fra kulden ute til den varme, t\u00f8rre luften inne, noe som resulterer i at huden og leppene mister sin naturlige fuktighet.\n\n**- Prosessen kalles transepidermalt vanntap, da\u00a0hudens fuktighet g\u00e5r tapt til de t\u00f8rrere omgivelsene. Da etterlates leppene utt\u00f8rket, stramme og til slutt flassende og irriterte**, har hun tidligere fortalt. \u00a0\n\nDersom du \u00f8nsker \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re vondt verre, anbefaler eksperten deg \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 slikke leppene\u00a0for \u00e5 f\u00e5 fuktet dem.\n\nDersom du stadig slikker deg rundt munnen vil enzymene fra spyttet, som er basiske, gradvis skade leppenes syrekappe og etter hvert vil du kunne utvikle eksem.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24901ba1-eee5-47e3-b982-4bde66a25e9f"}
{"url": "https://www.nrk.no/viten/toalettet-er-den-nye-legen-1.7273612", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:27:52Z", "text": "# Toalettet tar seg av helsesjekken\n\nN\u00e5 n\u00f8yer ikke luksustoalettene seg med \u00e5 bl\u00e5se deg t\u00f8rr lenger \u2013 siste skrik p\u00e5 det japanske markedet er en do som gir deg full helsesjekk hver gang naturen kaller.\n\n\n\n\n\nInger-Marit Knap S\u00e6by @IngerMaritSaeby\n\n  Publisert  01.09.2010, kl. 18.06 \n\n**Ikke bare analyserer toalettet urinen din, den sjekker ogs\u00e5 temperaturen, blodtrykket og vekten din, og sender resultatene direkte til PC-en.**\n\nHerligheten er selvf\u00f8lgelig \u00e5 finne i teknologilandet Japan, og er muligens ikke det rette baderomsm\u00f8belet for hypokondere, melder nyhetsbyr\u00e5et AFP.\n\n## Sender deg resultatene\n\n\n\nDen intelligente doen er siste skrik fra produsenten Toto, og overg\u00e5r virkelig tidligere modeller som \u00abbare\u00bb har inneholdt funksjoner som jetdyser som vasker deg bak, rompef\u00f8ner, parfyme for \u00e5 skjule ubehagelig lukt, og bakgrunnsst\u00f8y for \u00e5 skjule eventuelle pinlige lyder.\n\n**\u2013 Det var styreformannen v\u00e5r som fikk ideen da han var p\u00e5 sykehuset og s\u00e5 hvordan folk sto i k\u00f8 for helsetester. Det er mye bedre bare \u00e5 kunne ta disse hjemme, sier designer Akiho Suzuki i selskapet Daiwa House til AFP.**\n\nDet intelligente toalettet koster for tiden mellom 4100 og 5900 amerikanske dollar (25 000 til 37 000 kroner). Venter man med \u00e5 skaffe seg vidunderet til neste generasjon er p\u00e5 markedet, sender doen pr\u00f8veresultatene dine direkte til legen og andre familiemedlemmer over internett.\n\n## H\u00e5per p\u00e5 yngre brukere\n\n**\u2013 Per i dag er v\u00e5re kunder for det meste middelaldrende og eldre mennesker. Men vi h\u00e5per den yngre generasjonen ogs\u00e5 vil bli mer helsebevisste og skaffe seg et intelligent toalett, uttaler Suzuki.**\n\nI Norge er s\u00e5kalte \u00abspyl og t\u00f8rk\u00bb-toaletter mest vanlig p\u00e5 eldresentre og sykehjem, men toalettbransjen har ogs\u00e5 s\u00e5 sm\u00e5tt begynt \u00e5 henvende seg til det private markedet. Nordiske modeller er derimot ingenting i forhold til hva den gjengse japaner har plassert p\u00e5 baderommet. \u00abSpyl og t\u00f8rk\u00bb har v\u00e6rt popul\u00e6rt i den teknologi-interesserte nasjonen siden 80-tallet, og if\u00f8lge AFP har minst 70 prosent av japanere et slikt toalett i hus.\n\n\n\nOg det er ingen tilfeldighet hvor toalettets varme jetstr\u00e5le treffer. I doens spede ungdom m\u00e5tte hundrevis av Toto-ansatte til pers for \u00e5 vise utviklerne hvor i toalettet de foretakk at str\u00e5len kom ut.\n\n**\u2013 N\u00e5 har vi et eget utviklingsteam som er dedikert til \u00e5 finne den perfekte vinkelen p\u00e5 dysen, samt vanntemperatur, forklarer ingeni\u00f8r Atsuko Kuno.**\n\n## Ingen dolokk-krangling\n\nDe nyeste modellene virker ogs\u00e5 slik at de automatisk lukker opp og igjen dolokket for deg n\u00e5r du kommer inn og forlater i rommet. I tillegg til \u00e5 bruke mindre vann, og dermed v\u00e6re mer milj\u00f8vennlige, bruker ogs\u00e5 dagens smarte doer mindre elektrisitet enn tidligere.\n\n**\u2013 Toalettet bruker \u00e9n uke p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re seg n\u00e5r familien i huset er mest glade i \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 do, s\u00e5 setevarmeren st\u00e5r bare p\u00e5 p\u00e5 den tiden av d\u00f8gnet, frister Kuno.**\n\nInnholdet som skulle vises her st\u00f8ttes dessverre ikke lenger.\n\n  \n\n  Publisert  01.09.2010, kl. 18.06 \n\n## En siste sol\u00adnedgang f\u00f8r paradis\u00f8ya stenger\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e815f8f-74c4-4332-9d1d-85bd18a54037"}
{"url": "http://docplayer.me/9192722-Sprakleker-til-glede-og-nytte-hjemme-og-pa-skolen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:29:51Z", "text": "# Spr\u00e5kleker. - til glede og nytte hjemme og p\u00e5 skolen\n\n\n5 Spr\u00e5kleker p\u00e5 skolen Lek er en naturlig og motiverende innfallsvinkel til l\u00e6ring Ved \u00e5 la elevene leke seg til spr\u00e5klige ferdigheter, legger vi grunnlag for mestring i en trygg atmosf\u00e6re Gjennom samhandling med andre deltar eleven aktivt med \u00e5 gjenskape prosesser, slik at de etter hvert blir en del av eleven selv I lek med spr\u00e5k og spr\u00e5klyder, forbedres og styrkes skriftspr\u00e5klige ferdigheter Ja takk, begge deler, sa Ole Brumm. I arbeid med hvordan barn l\u00e6rer er det ikke snakk om enten eller men b\u00e5de og. De l\u00e6rer p\u00e5 ulike m\u00e5ter og det er viktig \u00e5 ta alle sanser i bruk\\! Aktiv deltagelse er viktig elevene m\u00e5 f\u00e5 tenke selv\\! Fokus p\u00e5 spr\u00e5klig bevissthet g\u00e5r som en r\u00f8d tr\u00e5d gjennom dagen\n\n\n\n6 Fortsett det gode arbeidet hjemme\\! De fleste 5 6 \u00e5ringer er nysgjerrige og undrer seg over hvordan tale kan skrives ned og hvordan skrift kan gj\u00f8res om til talt spr\u00e5k. De skriver navnet sitt og er stolte av det, men s\u00f8ker videre og oppdager flere symboler, flere ord \u00e5 identifisere. Ta utgangspunkt i denne nysgjerrigheten og lek med spr\u00e5ket i hverdagen. Et godt selvbilde og skryt/oppmuntring i forhold til det barnet f\u00e5r til, gir videre motivasjon for lek og undring. Bruk enhver anledning til \u00e5 leke med spr\u00e5ket det beh\u00f8ver ikke n\u00f8dvendigvis v\u00e6re en isolert aktivitet.\n\n\n\n\n\n\n9 Setning, ord og stavelser Setning, ord og stavelse. Det er betegnelser som f\u00f8lger med inn i spr\u00e5kets oppbygning n\u00e5r lesestart st\u00e5r for d\u00f8ren. Disse sidene av spr\u00e5ket m\u00e5 snakkes om og oppleves\\! En setning er en veldig liten historie som avsluttes med et punktum. Barnet kan i dialog med den voksne, skape sine egne setninger og skrive dem ned. Dette kan betraktes som en grunnleggende presentasjon av hva lesing er. P\u00e5 samme m\u00e5te identifiseres ord og stavelser: hva er et ord? Hva er en stavelsesdel? Kan vi klappe hverandres navn? Kan vi klappe stavelsene b\u00e5de i lange og korte ord? (ord med en stavelse er ofte vanskelig)\n\n\n\n10 Lydniv\u00e5 Lytte og smake p\u00e5 ord og dessuten utforske relasjonen mellom lyder i talte ord og bokstaver i skrevne ord Det \u00e5 rette oppmerksomhet mot enkelte lyder er nytt for mange barn p\u00e5 1. trinn Det er aktivitetene p\u00e5 lydniv\u00e5 som spesielt kan sees i sammenheng med senere leseferdigheter. Barn som mestrer spr\u00e5klig bevissthet p\u00e5 dette niv\u00e5et, har enorme fordeler knyttet til leseutviklingen Barns samtidige skriftutfoldelse i lek, styrker i vesentlig grad utviklingen av denne analytiske tiln\u00e6rmingen til talespr\u00e5ket\n\n\n\n\n\n13 Hvorfor er spr\u00e5klig bevissthet s\u00e5 viktig for den f\u00f8rste leseutviklingen? I det f\u00f8rste m\u00f8tet med leseoppl\u00e6ringen, er det viktig \u00e5 sikre at bokstavene blir anvendelige for lesing og skriving helt fra starten. Barn som har h\u00f8y grad av bevissthet knyttet til lydene i spr\u00e5ket n\u00e5r den formelle leseoppl\u00e6ringen er i startfasen, er ofte i stand til \u00e5 anvende bokstavene de l\u00e6rer til lesing og skriving ganske raskt. Spr\u00e5klig bevisste barn har alts\u00e5 soleklare fordeler n\u00e5r de skal l\u00e6re \u00e5 lese. Derfor v\u00e6r bevisst p\u00e5 \u00e5 leke i vei ogs\u00e5 med formsiden av spr\u00e5ket. Et bevisst forhold til lek med spr\u00e5ket, gir ogs\u00e5 klare fordeler knyttet til spr\u00e5ket innholdsside. Det gir bedre spr\u00e5klige ferdigheter og utvikler ord- og begrepsforst\u00e5else p\u00e5 en god m\u00e5te.\n\n\n\n15 Den viktige leseleksen \u00c5 l\u00e6re \u00e5 lese er som \u00e5 spille fotball den som vil bli god, m\u00e5 trene\\! Uten daglig engasjement og oppf\u00f8lging hjemmefra, er det vanskelig \u00e5 bli god til \u00e5 lese Arbeid med lesing skal ikke v\u00e6re en plikt\u00f8velse, men en aktivitet dere velger for \u00e5 ha det morsomt og hyggelig sammen Minimum 15. minutter m\u00e5 settes av til leseleksen hver dag. De 15 minuttene er ikke inkludert annen lesing Skap gode rutiner. Da vet barnet hva som venter og dere kan ha en hyggelig stund. Velg et tidspunkt og et rolig sted som passer for b\u00e5de deg og barnet.\n\n\n\n16 Lesing skal v\u00e6re en positiv opplevelse. Gi mye ros og oppmuntring. La barnet ditt oppleve mestring. Bruk gjerne et bokstavkart i arbeid med leseleksen. Studer bilder og overskrifter og la barnet ditt undre seg over hva teksten handler om. V\u00e6r en god rollemodell og les teksten for barnet ditt f\u00f8rst. I begynnelsen b\u00f8r barnet f\u00f8lge ordet med fingeren, blant annet for \u00e5 innprente leseretning. Bruk gjerne bokmerke for \u00e5 avgrense teksten. Det er viktig at barnet leser h\u00f8yt for deg. Er teksten lang, kan dere veksle p\u00e5 \u00e5 lese h\u00f8yt eller lese sammen.\n\n\n\n17 Hvis barnet st\u00e5r fast ved lesingen av et ord, husk \u00e5 bruke bokstavenes lyd. Gi barnet ros hvis det retter egne feil. Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 be barnet om \u00e5 finne bestemte ord i teksten. Ha b\u00f8ker hjemme som dere kan lese sammen til felles hygge og opplevelse. Bruk biblioteket i n\u00e6rmilj\u00f8et.\n\n\n\n18 Gi rom for lesing hjemme\\! Foreldre kan gi leseglede\\! Vi kan vise barna at lesing er en aktivitet til glede og nytte: les og lytt til b\u00f8ker, snakk sammen, fortell historier og lek med spr\u00e5k og bokstaver. Les logoer, f\u00f8lg en oppskrift, lag en handleliste. Finn b\u00f8ker og tekster som barnet liker. Legg til rette for lesing og hjelp barnet ditt til \u00e5 oppdage sine interessefelt/sine favoritter. Leseinnl\u00e6ringen g\u00e5r lettere n\u00e5r barnet opplever at hjem og skole samarbeider mor et felles m\u00e5l: \u00e5 gj\u00f8re barna til trygge, gode og glade lesere\\!\n\n\n\n19 Mer informasjon om lesing Finner dere i skrivet her og p\u00e5 skolens hjemmeside. En PP foreldrenes rolle i lesingen, som gir utvidet informasjon om hvordan dere foreldre kan v\u00e6re gode st\u00f8ttespillere og hjelpere. Jeg anbefaler at dere bruker tid p\u00e5 denne presentasjonen. Skrivet foreldrest\u00f8tte i lesingen gir en presentasjon av de tre viktige dimensjonene knyttet til lesing: avkoding, leseforst\u00e5else og leselyst. Det er ogs\u00e5 anbefalt at dere leser denne. P\u00e5 finner dere relevant informasjon om nye og aktuelle barneb\u00f8ker.\n\n\n\n20 \u00c5 mektige feer. Gi mitt barn i faddergave ikke bare helse og skj\u00f8nnhet og rikdom og alt det der som dere pleier \u00e5 komme stikkende med. Gi mitt barn lesehunger, det ber jeg om med brennende hjerte. For jeg vil s\u00e5 gjerne at mitt barn skal f\u00e5 i sin h\u00e5nd n\u00f8kkelen til eventyrlandet, hvor man kan finne de skj\u00f8nneste av alle gleder. - Slik burde hver mamma tenke. (Astrid Lindgren)\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52cb9255-6858-4cd8-8b62-23ab3355967b"}
{"url": "https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/-8---sporsmal-knyttet-til-nar-et-vedtak-/id454610/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:55:23Z", "text": "**Sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til n\u00e5r et vedtak kan anses som ugyldig**\n\nVi viser til Arbeids- og inkluderingsdepartementets brev 13. mars 2006 og til m\u00f8te mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Justisdepartementets lovavdeling 14.\u00a0mars 2006.\n\nI brevet g\u00e5r det frem at Arbeids- og inkluderingsdepartementet \u00f8nsker Lovavdelingens vurdering av muligheten for \u00e5 omgj\u00f8re Utlendingsdirektoratets (UDI) vedtak om \u00e5 innvilge midlertidig arbeidstillatelse i medhold av lov 24. juni 1988 nr 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) \u00a7 8 annet ledd til en gruppe irakere som tidligere har hatt begrenset og midlertidig arbeidstillatelse.\u00a0 Da det dreier seg om omgj\u00f8ring som vil v\u00e6re til skade for s\u00f8kerne, er det som utgangspunkt en forutsetning at vedtaket m\u00e5 anses ugyldig, jf. forvaltningsloven \u00a7 35 f\u00f8rste ledd bokstav c. I det f\u00f8lgende vil vi f\u00f8rst vurdere om de konkrete vedtakene kan anses ugyldige fordi UDI manglet hjemmel etter utlendingsloven \u00a7 8 annet ledd for \u00e5 innvilge s\u00f8knadene (punkt 2). Deretter vil vi gj\u00f8re rede for departementets adgang til \u00e5 instruere UDI om lovtolking og skj\u00f8nnsut\u00f8velsen (punkt 3), og vurdere hvorvidt det er gitt en slik instruks i forhold til denne gruppen s\u00f8kere og hvilke f\u00f8lger dette eventuelt f\u00e5r for gyldigheten av vedtakene (punkt 4).\u00a0\n\n**1.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Bakgrunn**\n\n****\n\nP\u00e5 slutten av 1990-tallet kom det en st\u00f8rre gruppe kurdere fra Irak til Norge og s\u00f8kte asyl. De fleste av dem fylte ikke vilk\u00e5rene for asyl, men fikk p\u00e5 bakgrunn av den dav\u00e6rende situasjonen i Irak en midlertidig tillatelse begrenset til ett \u00e5r som ikke dannet grunnlag for familiegjenforening eller bosettingstillatelse (popul\u00e6rt kalt MUF-tillatelse). Etter ett \u00e5r med slik tillatelse fikk de fleste i denne gruppen avslag p\u00e5 s\u00f8knad om fornyet tillatelse.\n\nI 2004 beordret departementet UDI om \u00e5 stille alle s\u00f8knader fra personer som hadde hatt MUF-tillatelse, i bero. I februar 2005 ble det gitt en midlertidig forskrift der det fremg\u00e5r at lang botid i riket for irakere som hadde hatt MUF-tillatelse, ikke skulle anses som \"s\u00e6rlig tilknytning\" etter utlendingsloven \u00a7 8 annet ledd, jf. midlertidig forskrift 24.\u00a0februar 2005 nr. 165 om irakere som tidligere har hatt midlertidig og begrenset arbeidstillatelse i Norge \u00a7 1.\n\nI juni 2005 ble det tilf\u00f8yd en ny \u00a7 2 i den midlertidige forskriften. \u00a7 2 \u00e5pnet for at tidligere innehavere av MUF-tillatelse som var i fast arbeid, og som derfor kunne fors\u00f8rge seg selv, skulle gis anledning til \u00e5 s\u00f8ke og \u00e5 f\u00e5 arbeidstillatelse i Norge. Forskriften \u00a7 2 setter klare vilk\u00e5r for hvem som omfattes av bestemmelsen, og hovedvilk\u00e5ret er at arbeidsforholdet var p\u00e5begynt senest 1. april 2005. Dersom s\u00f8keren tidligere har hatt et arbeidsforhold av minst ett \u00e5rs varighet i riket, er det likevel tilstrekkelig at nytt arbeidsforhold er p\u00e5begynt f\u00f8r 1. mai 2005, jf. forskriften \u00a7 2 tredje ledd annet og tredje punktum. Etter forskriften \u00a7 2 fjerde ledd gis slik tillatelse for ett \u00e5r og kan fornyes.\n\nPer 15. januar 2006 hadde nesten 700 personer s\u00f8kt tillatelse etter den midlertidige forskriften. Over 500 s\u00f8knader er innvilget i medhold av forskriften \u00a7 2. UDI har imidlertid ogs\u00e5 innvilget over 175 s\u00f8knader der vilk\u00e5rene i forskriften \u00a7 2 ikke er oppfylt. Arbeidstillatelsene er da gitt i medhold av utlendingsloven \u00a7 8 annet ledd.\u00a0\n\n**2.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Har vedtakene hjemmel i utlendingsloven \u00a7 8 annet ledd?**\n\nVedtakene vil kunne anses ugyldige dersom UDI ved \u00e5 innvilge s\u00f8knadene har g\u00e5tt utenfor sin kompetanse etter utlendingsloven \u00a7 8 annet ledd.\n\nUtlendingsloven \u00a7 8 annet ledd gir utlendingsmyndighetene en skj\u00f8nnsmessig adgang til \u00e5 gi arbeids- eller oppholdstillatelse selv om vilk\u00e5rene for slik tillatelse ellers ikke er oppfylt. Bestemmelsen har f\u00f8lgende ordlyd:\n\n> \"N\u00e5r sterke menneskelige hensyn taler for det, eller n\u00e5r utlendingen har s\u00e6rlig tilknytning til riket, kan arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse gis selv om vilk\u00e5rene ikke er oppfylt.\"\n\nMidlertidig forskrift om irakere som tidligere har hatt midlertidig og begrenset arbeidstillatelse \u00a7 1 fastsl\u00e5r at tilknytning opparbeidet gjennom botid i riket etter at slik tillatelse ble gitt, ikke skal tillegges vekt ved vurderingen av hvorvidt det foreligger en s\u00e6rlig tilknytning til riket etter lovens \u00a7 8 annet ledd. Forskriften oppstiller derimot ingen begrensninger eller retningslinjer for vurderingen av om det foreligger sterke menneskelige hensyn.\n\nFremmedlovutvalget la i NOU 1983: 47 s. 293 til grunn at det var behov for en bestemmelse som ga adgang til \u00e5 ta humanit\u00e6re hensyn og innvilge opphold etter en rimelighetsvurdering b\u00e5de i forhold til asyls\u00f8kere som ikke oppfylte vilk\u00e5rene for beskyttelse, og i forhold til utlendinger generelt:\n\n> \"Det gir seg selv at det ikke er mulig \u00e5 gi humanit\u00e6rt begrunnede rettsregler som er utt\u00f8mmende i den forstand at de vil ivareta alle humanit\u00e6re hensyn som kan tenkes \u00e5 foreligge p\u00e5 et omr\u00e5de. Uansett hvilket innhold man gir flyktningereglene, kan man derfor ikke sl\u00e5 seg til ro med at man alltid vil handle humanit\u00e6rt hvis man f\u00f8lger dem. Regler av denne art gis for \u00e5 ivareta humanit\u00e6re hensyn og ikke for \u00e5 sette grenser for dem. At en utlending ikke er flyktning, b\u00f8r derfor ikke v\u00e6re til hinder for at han helt eller delvis kan behandles som om han er det. P\u00e5 samme vis er det med utlendinger i sin alminnelighet; selv om reglene tilsier at de ikke skal gis oppholdstillatelse, b\u00f8r det ikke medf\u00f8re avslag n\u00e5r dette vil virke urimelig eller umenneskelig. Det m\u00e5 b\u00e5de i forhold til utlendinger i sin alminnelighet og utlendinger i en flyktningeliknende situasjon v\u00e6re plass for \u00e5 ta humanit\u00e6re hensyn og foreta rimelighetsoverveielser ved et skj\u00f8nn som ikke bindes av loven. Fremmedkontroll-myndighetene vil aldri v\u00e6re avsk\u00e5ret fra \u00e5 ut\u00f8ve slik (\"diskresjon\u00e6r\") myndighet til gunst for partene. Det vil derfor v\u00e6re rettslig un\u00f8dvendig \u00e5 gi en lovhjemmel om dette. Av prinsipielle grunner b\u00f8r imidlertid behovet for at deres myndighet ut\u00f8ves p\u00e5 denne m\u00e5ten komme til uttrykk i loven. Dette b\u00f8r skje i en lovbestemmelse som gjelder for alle utlendinger som kan gj\u00f8re gjeldende sterke menneskelige hensyn for at de skal tillates \u00e5 ta opphold i riket, enten deres situasjon minner om flyktningenes eller om vanlige innvandreres.\"\n\nFremmedlovutvalget foreslo at bestemmelsen skulle gis f\u00f8lgende ordlyd:\n\n> \"Oppholdstillatelse kan gis uavhengig av reglene i \u00a7\u00a7 10 og 11. Det skal legges vekt p\u00e5 om utlendingen har s\u00e6rlig tilknytning til riket eller om s\u00e6rlig sterke menneskelige hensyn taler for det.\"\n\nI de spesielle motivene til bestemmelsen ble det gitt f\u00f8lgende omtale av begrepet \"s\u00e6rlig sterke menneskelige hensyn\":\n\n> \"\\[ \\] '\\[S\\]\u00e6rlig sterke menneskelige hensyn', er vesentlig mer skj\u00f8nnspreget \\[enn s\u00e6rlig tilknytning til riket\\], og vil m\u00e5tte omfatte en uensartet gruppe av tilfelle. Allerede under den n\u00e5v\u00e6rende lov foreligger det en relativt rikholdig praksis hvor slike hensyn ikke bare har f\u00f8rt til at en s\u00f8knad er blitt realitetsbehandlet, men ogs\u00e5 blitt innvilget. Det er ikke ment at den uttrykkelige lovfestingen av 's\u00e6rlig sterke menneskelige hensyn' skal inneb\u00e6re noen forandring av betydning av gjeldende rett. Som eksempler p\u00e5 slike menneskelige hensyn kan nevnes at avslag vil ramme uforholdsmessig hardt fordi s\u00f8keren med grunn har trodd at oppholdstillatelse ville bli gitt og i mellomtiden er kommet i en uholdbar situasjon, f eks er blitt utnyttet, er kommet i en hjelpel\u00f8s tilstand, eller vil bli utsatt for alvorlig forf\u00f8lgelse eller lidelse i et annet land om opphold avsl\u00e5s.\"\n\nDepartementet sl\u00f8yfet i sitt lovforslag uttrykket \"s\u00e6rlig\" foran \"sterke menneskelige hensyn\". Utover dette er omtalen av begrepet i Ot.prp. nr. 46 (1986-87) knapp, og den gir lite veiledning for tolkningen av bestemmelsen.\n\nFremmedlovutvalget forutsatte opprinnelig at den generelle unntaksbestemmelsen skulle anvendes \"med stor forsiktighet\". Gjennom praksis har utlendingsloven \u00a7 8 annet ledd likevel f\u00e5tt en sentral funksjon, s\u00e6rlig som hjemmel for oppholdstillatelse i asylsaker, men ogs\u00e5 som grunnlag for arbeids- og oppholdstillatelse i andre typer saker.\n\nI St.meld. nr. 17 (2000-2001) Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg er det gitt en beskrivelse av hvilke hensyn som kan komme i betraktning i vurderingen av om det foreligger sterke menneskelige hensyn:\n\n> \"Sterke menneskelege omsyn i utlendingslova \u00a7 8 andre ledd femner om eit vidt spekter av grunnar. I nokre tilfelle er \u00e5rsaka til at ein asyls\u00f8kjar f\u00e5r arbeids- eller opphaldsl\u00f8yve at dei blir gitt vern utan at dei fyllar vilk\u00e5ra for \u00e5 f\u00e5 asyl, jf. utlendingslova \u00a7 15. Det kan \u00f2g mellom anna vere at dei generelle tryggleiksforholda i heimlandet til asyls\u00f8kjaren er s\u00e6rs vanskelege. Andre grunnar kan vere alvorlege helseproblem. Omsyn til barn er alltid eit viktig moment i vurderinga. Ei rad ulike velferdsomsyn vil vere relevante, og det blir gjort ei brei vurdering av dei ulike omsyna, som aleine eller saman med andre omsyn kan vere avgjerande for om opphaldsl\u00f8yve p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag blir gitt.\"\n\nBestemmelsen i utlendingsloven \u00a7 8 annet ledd gir dermed anvisning p\u00e5 et bredt skj\u00f8nn. Forst\u00e5elsen av bestemmelsen er utdypet slik av H\u00f8yesteretts kj\u00e6rem\u00e5lsutvalg i Rt. 2003 s. 1287 (premiss 33):\n\n> \"Sp\u00f8rsm\u00e5let i denne saken er om familien A skal gis rett til opphold etter utlendingsloven \u00a7 8 annet ledd fordi \"sterke menneskelige hensyn taler for det\". Domstolene vil i slike saker kunne pr\u00f8ve hva som er vurderingstemaet etter \u00a7 8 annet ledd, men den konkrete avgj\u00f8relse av hvorvidt oppholdstillatelse skal gis, h\u00f8rer under forvaltningens frie skj\u00f8nn, se Rt. 1997 s. 1784 p\u00e5 side 1795.\"\n\nVi nevner at problemstillingen i den saken var om et avslag, og ikke et positivt vedtak, kunne kjennes ugyldig.\n\nVi finner ikke grunn til i detalj \u00e5 gj\u00f8re rede for hvor vid kompetanse utlendingsforvaltningen har etter alternativet \"sterke menneskelige hensyn\" til \u00e5 gi utlendinger arbeids- eller oppholdstillatelse. Det er forutsatt i forarbeidene at bestemmelsen skal anvendes med forsiktighet. Situasjoner som et flertall eller et stort antall av personene som s\u00f8ker opphold i Norge befinner seg i, vil som hovedregel ikke v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5 gi grunnlag for arbeids- eller oppholdstillatelse etter utlendingsloven \u00a7 8 annet ledd. Om en skal si at dette utgj\u00f8r en direkte rettslig skranke for forvaltningens kompetanse, kan kanskje diskuteres. Det m\u00e5 i alle fall foretas en utpreget skj\u00f8nnsmessig helhetsvurdering etter bestemmelsen, der en rekke ulike forhold vil v\u00e6re relevante.\n\nLovavdelingen har ikke sett UDIs avgj\u00f8relser i de konkrete sakene. I et internt notat om retningslinjer, praksis og rutiner i MUF-sakene utarbeidet i oktober 2005, har UDI gitt f\u00f8lgende eksempler p\u00e5 sterke menneskelige hensyn som kan komme i betraktning i disse sakene:\n\n  - s\u00f8keren tjener ikke s\u00e5 mye som 70 kr timen, og jobber kun deltid,\n  - s\u00f8keren har mistet arbeidet fordi UDI ikke ga midlertidig arbeidstillatelse da praksis var slik, slik at s\u00f8keren uforskyldt ikke var i jobb p\u00e5 det tidspunkt som skal legges til grunn etter den midlertidige forskriften \u00a7 2,\n  - s\u00f8keren er blitt syk og har ikke lenger mulighet til \u00e5 jobbe,\n  - s\u00f8keren har aleneomsorg for barn,\n  - s\u00f8keren er uf\u00f8r,\n  - s\u00f8keren er en eldre person eller kvinne som det er urimelig \u00e5 forvente at skal jobbe\n\nVidere har UDI i notatet gitt f\u00f8lgende generelle retningslinjer for vurderingen av sterke menneskelige hensyn:\n\n> \"Det er vesentlig i vurderingen av hvorvidt en s\u00f8ker skal gis tillatelse etter 8 2. ledd, er \u00e5 se p\u00e5 vedkommendes vilje og evne til \u00e5 arbeide for \u00e5 fors\u00f8rge seg selv, og hvorvidt han uforskyldt har kommet i en situasjon hvor dette ikke lar seg gj\u00f8re. Det kan ogs\u00e5 gis tillatelse hvis s\u00f8keren har v\u00e6rt i et langvarig arbeidsforhold tidligere og fremlegger n\u00e5 tilbud om jobb hvis han f\u00e5r arbeidstillatelse.\n\n> Et annet forhold som er viktig i vurderingen, er hvorvidt s\u00f8keren har familie som har kommet til Norge i ettertid og som har opparbeidet seg tilknytning til riket, s\u00e6rlig gjennom barna.\"\n\nVerken forarbeidene eller praksis gir etter v\u00e5r oppfatning grunnlag for \u00e5 utelukke de typer hensyn som er nevnt i kulepunktene foran.\u00a0\n\nArbeids- og inkluderingsdepartementet gir uttrykk for at UDI ved \u00e5 innvilge s\u00f8knadene etter \u00a7 8 annet ledd i de tilfellene der s\u00f8keren falt utenfor vilk\u00e5rene i den midlertidige forskriften \u00a7 2, har handlet i strid med intensjonene bak forskriften og klare politiske signaler. UDI har selv gitt uttrykk for at det skal legges en liberal praksis til grunn n\u00e5r det gjelder vurderingen av utlendingsloven \u00a7 8 annet ledd i disse sakene er. Det er s\u00e5ledes enighet om at man befinner seg i den nedre del av sjiktet for hvilke tilfeller bestemmelsen omfatter. Vi finner alts\u00e5 likevel at de hensyn UDI har lagt vekt p\u00e5, og som det er redegjort for foran, er lovlige i en vurdering etter utlendingsloven \u00a7 8 annet ledd. Vi kan, p\u00e5 grunnlag av de redegj\u00f8relsene vi har mottatt, heller ikke se at de helhetsvurderingene som er foretatt, er av en slik karakter at vedtakene kan sies \u00e5 ligge utenfor de skranker for UDI's kompetanse som \u00a7 8 annet ledd eventuelt m\u00e5tte oppstille, idet disse skrankene i alle fall er beskjedne. Det er derfor ikke grunnlag for \u00e5 fastsl\u00e5 at UDI har g\u00e5tt utenfor sin kompetanse, og at vedtakene av den grunn skulle v\u00e6re ugyldige.\n\nHvis en forutsetter at vedtakene kunne kjennes ugyldige, oppst\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem som kan treffe vedtak om dette, og hvem som eventuelt har rett til \u00e5 sette i gang en slik pr\u00f8ving og \u00e5 opptre i en sak. P\u00e5 bakgrunn av den konklusjonen vi er kommet til, er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n**3.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Departementets adgang til \u00e5 gi instruks om anvendelsen av utlendingsloven \u00a7 8 annet ledd**\n\nEtter en lovendring som tr\u00e5dte i kraft 9. september 2005, har departementet etter utlendingsloven \u00a7 38 adgang til \u00e5 instruere UDI om lovtolking og skj\u00f8nnsut\u00f8velse. Det er s\u00e5ledes klart at departementet som utgangspunkt har adgang til \u00e5 gi instruks om hvilke hensyn som innenfor lovens rammer kan eller skal tillegges vekt ved vurderingen etter utlendingsloven \u00a7 8 annet ledd i forhold til s\u00f8kere som faller utenfor den midlertidige forskriften \u00a7 2.\n\nHvorvidt den midlertidige forskriften kan anses som en instruks behandles i punkt 4 under. N\u00e5r det gjelder muligheten for \u00e5 gi en ny instruks med virkning for de saker som enn\u00e5 ikke er avgjort, har UDI i brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet 13.\u00a0mars 2006 opplyst at av de 858 s\u00f8knader om arbeidstillatelse etter midlertidig forskrift som er kommet inn, er 39 saker fortsatt ikke ferdigbehandlet. Dersom en instruks om skj\u00f8nnsut\u00f8velsen ved vurderingen etter \u00a7 8 annet ledd gis anvendelse ogs\u00e5 p\u00e5 disse sakene, vil det kunne inneb\u00e6re en forskjellsbehandling av disse s\u00f8kerne i forhold til s\u00f8kere som allerede er innvilget arbeidstillatelse i medhold av bestemmelsen. Det m\u00e5 likevel legges til grunn at dette ikke i seg selv avskj\u00e6rer forvaltningen fra en generell praksisomlegging med virkning for s\u00f8knader som er kommet inn, men som ikke er ferdigbehandlet.\n\nDepartementet har, i samsvar med utlendingsloven \u00a7 38, adgang til \u00e5 instruere UDI om lovtolking og skj\u00f8nnsut\u00f8velse n\u00e5r det gjelder anvendelsen av utlendingsloven \u00a7 8 annet ledd p\u00e5 s\u00f8knader om arbeidstillatelse etter den midlertidige forskriften \u00a7 2 og p\u00e5 s\u00f8knader om fornyelse av slik tillatelse.\u00a0\n\n**4.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Kan forskriften anses som en instruks, og f\u00e5r dette i s\u00e5 fall f\u00f8lger for vedtakenes gyldighet?**\n\nDet gjenst\u00e5ende sp\u00f8rsm\u00e5let er om den midlertidige forskriften slik den lyder etter endringsforskriften 15. juni 2005 nr. 671, eventuelt tolket i lys av h\u00f8ringsbrevet, kan anses som en instruks til UDI om hvordan vilk\u00e5ret \"sterke menneskelige hensyn\" i utlendingsloven \u00a7 8 annet ledd skal tolkes og anvendes i forbindelse med s\u00f8knader fra irakere som tidligere har hatt midlertidig og begrenset arbeidstillatelse.\n\nSom det g\u00e5r frem av punkt 1 ovenfor, setter forskriften klare vilk\u00e5r for n\u00e5r arbeidstillatelse skal gis. Forskriften innebar en oppmykning av de alminnelige kravene for \u00e5 f\u00e5 oppholdstillatelse, basert p\u00e5 denne gruppens helt spesielle bakgrunn og situasjon. Det er i h\u00f8ringsbrevet 13. april 2005 fremhevet at det \"er signalisert fra en rekke arbeidsgivere at arbeidstakere som tilh\u00f8rer denne gruppen gj\u00f8r en sv\u00e6rt viktig jobb som ikke lett kan fylles av andre\". Videre er det i h\u00f8ringsbrevet uttalt at\n\n> \"i og med at tillatelsene utelukkende vil knyttes opp mot et arbeidsforhold i Norge, vil tillatelser til denne gruppen ikke medf\u00f8re en utgiftspost eller belastning for det norske samfunnet\".\n\nDet fremg\u00e5r s\u00e5ledes tydelig av h\u00f8ringsbrevet at det har v\u00e6rt en forutsetning at arbeidstillatelse utelukkende skulle gis til irakere som var i arbeid p\u00e5 de fastsatte datoer og ellers tilfredsstilte vilk\u00e5rene i forskriften.\n\nSamtidig har alle som s\u00f8ker en arbeids- eller oppholdstillatelse, krav p\u00e5 en vurdering i medhold av utlendingsloven \u00a7 8 annet ledd. Det er verken i forskriften eller i h\u00f8ringsbrevet gitt f\u00f8ringer for praktiseringen av kriteriet \"sterke menneskelige hensyn\" i \u00a7 8 annet ledd for de tilfeller der en s\u00f8ker faller utenfor vilk\u00e5rene i forskriften \u00a7 2. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ogs\u00e5 uttalt at utgangspunktet har v\u00e6rt at \u00a7 8 annet ledd kunne vurderes subsidi\u00e6rt i disse sakene, med den begrensning som f\u00f8lger av forskriften \u00a7 1.\n\nVilk\u00e5ret om at s\u00f8kerens arbeidsforhold m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5begynt 1. april 2005, er i h\u00f8ringsbrevet begrunnet i behovet for \u00e5 unng\u00e5 at det etableres arbeidsforhold som ikke er reelle. Sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til s\u00f8kere som uforskyldt ikke tilfredsstiller kravene til arbeidsforhold p\u00e5 grunn av sykdom eller lignende, er ikke behandlet i h\u00f8ringsbrevet.\n\nP\u00e5 denne bakgrunn er det etter v\u00e5r oppfatning ikke naturlig \u00e5 anse forskriften som ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re en instruks til UDI om behandlingen av s\u00f8knader etter utlendingsloven \u00a7 8 annet ledd der s\u00f8keren ikke tilfredsstiller vilk\u00e5rene i forskriften \u00a7 2. Det faktum at det er gitt en forskriftsbestemmelse med vilk\u00e5r som gir lite rom for skj\u00f8nn, kan ikke i seg selv inneb\u00e6re en innskrenkning i UDIs skj\u00f8nnskompetanse ved anvendelsen av en helt annen bestemmelse, her utlendingsloven \u00a7 8 annet ledd. Dersom departementet hadde \u00f8nsket \u00e5 gi en instruks om anvendelsen av \u00a7 8 annet ledd, m\u00e5tte det ha kommet klarere til uttrykk.\n\nVi vil for \u00f8vrig tilf\u00f8ye at selv om forskriften hadde v\u00e6rt \u00e5 anse som en instruks vedr\u00f8rende anvendelsen av utlendingsloven \u00a7 8 annet ledd, er utgangspunktet at en instruks bare inneb\u00e6rer en plikt for UDI til \u00e5 rette seg etter instruksen, men ingen begrensning i kompetansen som f\u00f8lger av lovgrunnlaget. Brudd p\u00e5 instrukser om innholdet av vedtak medf\u00f8rer som hovedregel ikke at vedtak som er fattet i strid med instruksen, kan kjennes ugyldige. Selv om det hadde foreligget en instruks, ville vedtakenes gyldighet bero p\u00e5 om UDI har holdt seg innenfor sin kompetanse etter utlendingsloven \u00a7 8 annet ledd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40aa4730-a43c-49dc-851f-321b4d19b1c8"}
{"url": "https://stokken.no/p/14178/bennett-selvjusterende-trimplan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:26:50Z", "text": "# Bennett selvjusterende trimplan\n\nN\u00e5 kan du f\u00e5 holdbarheten som Bennett Trimtabs er kjent for til en langt hyggeligere pris samtidig som det er enkelt \u00e5 montere.\n\n   \ninnvendige deler som m\u00e5 monteres, monter sylindrene og skru trimplanet\u00a0\n\np\u00e5 akterspeilet, s\u00e5 er du klar til \u00e5 kj\u00f8re.\u00a0\n\nBeregnet for b\u00e5ter fra 10 til\u00a014 fot.\u00a0\n\nBegge SLT trimplanene bruker de velkjente materialene som\u00a0\n\nBennett bruker p\u00e5 sine elektrohydrauliske sett.\u00a0\n\nDu kan endre trimvinkelen p\u00e5 selve sylinderen.\u00a0\n\nSettene inneholder:\u00a0\n\n\u2022 14'' selvjusterende sylindere\u00a0\n\n\u2022 Sterke og holdbare trimsylindere\u00a0\n\n\u2022 Rustfrie monterings detaljer\u00a0\n\n\u00a0\u00a0\nFordeler med SLT trimplanene.\u00a0\n\n\u2022 Planer ved lave hastigheter\u00a0\n\n\u2022 Forbedrer drivstoff forbruk\u00a0\n\n\u2022 Reduserer slag ved b\u00f8lger\u00a0\n\n\u2022 Forbedrer kj\u00f8ref\u00f8lelsen\u00a0\n\n\u2022 Minsker motorslitasje\u00a0\n\n\u00a0\u00a0\n### Bennett trimplan anode\n\nTotal lengde: 95mm  \nH\u00f8yde: 25mm  \nBredde: 12mm  \nHull avst and: 38mm  \nVekt: 0.2 kg  \n  \nProdusert i zink\n\n140,-\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e55ea419-9142-42c3-858c-291d5056b620"}
{"url": "http://www.nakenprat.com/par-soker-mann/329784-fuckfriend-i-oslo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:36:17Z", "text": "1.   02-10-16,\u00a002:51   \\#1 \n    \n      Jeg elsker nakenprat.com\\!    \n    \n      - Innlegg  \n    ## Fuckfriend i Oslo\n    \n    > Vi er et par rundt 30 som er p\u00e5 jakt etter den perfekte (ca jevnaldrende) fuckfriend. \"Randy\" er heterofil, men har lyst til \u00e5 dele sin kresne kone med en som har pent ansikt, respekt, og forst\u00e5else for v\u00e5res ellers hektiske familieliv.  \n    >   \n    > Hun liker slanke/normale menn med litt h\u00f8yde, og rent utstyr. Gjerne med sjarm, humor, og bonuspoeng for langt, m\u00f8rkt h\u00e5r.  \n    >   \n    > \"Barberte, mannlige underliv ser ut som skilpaddehalser\". Hennes ord.  \n    >   \n    > Karakter er viktig, utover det \u00e5 bare v\u00e6re en \"hyggelig kar\". V\u00e5res verdier og interesser b\u00f8r alts\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 b\u00f8lgelengde til den graden at vi kan alle f\u00f8le oss komfortabel i senga sammen. N\u00e5r det er sagt, s\u00e5 \u00f8nsker vi oss ikke en forelskelse.  \n    >   \n    > Hvis dette h\u00f8res greit ut, og hvis du kunne tenke deg \u00e5 bli bedre kjent med oss, for s\u00e5 \u00e5 m\u00f8tes en gang iblant, send PM s\u00e5 tar vi det derfra. \")\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd964845-80ba-40a1-9237-b2efdc83c819"}
{"url": "https://www.politiforum.no/artikler/ma-kutte-792-000-kroner-etter-konsulentrapport/386335", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:02Z", "text": "\n\n# M\u00e5 kutte 792.000 kroner etter konsulentrapport\n\nTil tross for at POD sa det motsatte, trekkes Follo-politiet 792.000 kroner i 2015-budsjettet og m\u00e5 sentralisere utlendingsforvaltningen. Til grunn for beslutningen ligger en konsulentrapport.\n\n  - Erik Inderhaug\n  - 3\\. mars 2015 - 08:35\n\nI fjor sommer orienterte Politidirektoratet (POD) om at utlendingsforvaltningen i politidistriktene skal sentraliseres, med bakgrunn i det s\u00e5kalte \u00abnullalternativet\u00bb i en McKinsey-rapport fra 2013. Rapporten, bestilt av Justis- og beredskapsdepartementet, skisserer en \u00f8konomisk gevinst ved \u00e5 sentralisere utlendingsforvaltningen p\u00e5 40 oppm\u00f8testeder.\n\nFollo politidistrikt ble f\u00f8rst varslet om at de m\u00e5tte sentralisere utlendingsforvaltningen til politistasjonen i Ski.\n\n\u2013 Vi tok raskt kontakt med POD, og fikk gjennom styringsdialogen formidlet at dette ikke gjelder Follo. B\u00e5de fordi vi er organisert som vi er og fordi vi g\u00e5r over to fylker, sier politimester Arne J\u00f8rgen Olafsen.\n\n### En teoretisk gevinst\n\nFollo politidistrikt ble omorganisert i 2011, noe som innebar nedleggelse av 13 lensmannskontorer og sentralisering av tjenestene til to politistasjoner i Ski og Askim. Reformen ble besluttet i en kongelig resolusjon av regjeringen den 18. desember 2009.\n\n\u2013 Forutsetningen for reformen var \u00e5 komme til enighet med omgivelsene, ordf\u00f8rerne og organisasjonene om hvordan politidistriktet skulle organiseres. Hadde vi ikke klart \u00e5 bli enige lokalt, ville vi ikke f\u00e5tt en kongelig resolusjon. I avtale med lokalpolitikerne i distriktet, ble det bestemt at alle politiets ansvarsomr\u00e5der, s\u00e5kalt full faglig portef\u00f8lje, skulle ligge i de to politistasjonene, forklarer Olafsen.\n\nDet inkluderer orden, etterforskning, forebygging, sivil rettspleie, vanlig forvaltning og utlendingsforvaltning, mens spesialfunksjoner som for eksempel operasjonssentral, hundetjeneste og kriminalteknikk har v\u00e6rt sentralisert.\n\nOverraskelsen var derfor stor for politimesteren da kontrabeskjeden kom i form av et brev fra POD 22. desember i fjor. \u00c5tte dager f\u00f8r nytt\u00e5r sto det svart p\u00e5 hvitt at Follo likevel m\u00e5 sentralisere utlendingsforvaltningen, og at POD forventer en effektiviseringsgevinst p\u00e5 792.000 kroner - et bel\u00f8p som blir kuttet fra politidistriktets 2015-budsjett.\n\n\u2013 Dette er en beskjed om at vi skal sentralisere, selv om det riktignok st\u00e5r at vi ikke m\u00e5 gj\u00f8re det n\u00e5, men kan gj\u00f8re det over tid. Men pengene skal inndras n\u00e5. Noe som betyr at de ta ut gevinsten f\u00f8r endringen er gjort. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let hva vi gj\u00f8r n\u00e5r inntektsgrunnlaget blir borte?\n\nPolitimesteren sier \u00aballe\u00bb skj\u00f8nner at det blir billigere \u00e5 stenge kontoret i Askim.\n\n\u2013 Men de ansatte skal jo hit til Ski, og det er ikke slik at det st\u00e5r ledige kontorer og venter p\u00e5 dem her. Vi har ikke plass, og arbeidsoppgavene blir heller ikke f\u00e6rre av \u00e5 flytte dem fra ett sted til et annet. Det gj\u00f8r at dette blir en veldig teoretisk effektiviseringsgevinst.\n\n### Usannsynlig med god l\u00f8sning\n\nFor politidistriktets del, ligger det f\u00f8ringer om at budsjettkutt ikke skal g\u00e5 ut over kjerneoppgaver som orden og etterforskning. Og i motsetning til det private n\u00e6ringslivet, er det ikke like stor aksept for at et politidistrikt tyr til den naturlige l\u00f8sningen i en slik situasjon: Oppsigelser.\n\n\u2013 Oppsigelser er ikke akseptert i v\u00e5r del av offentlig sektor. Men n\u00e5r inntektene blir borte, hva skal vi gj\u00f8re? S\u00e6rlig n\u00e5r vi f\u00e5r beskjed 22. desember om at kuttet gjelder om \u00e5tte dager. N\u00e5r forutsetningene endres slik, blir det un\u00f8dvendig krevende \u00e5 planlegge \u00f8konomi og ressurser. N\u00e5r p\u00e5legget kommer s\u00e5 sent, blir det h\u00f8yst sannsynlig konsekvenser p\u00e5 andre felt, sier Olafsen, og fortsetter:\n\nHan sier Follo har dimensjonert sin bemanning og organisering ut fra det de mener det er behov for, og ut fra forventningene i samfunnet.\n\n\u2013 Her ligger det en f\u00f8ring fra POD om at tjenestetilbudet skal reduseres. Det som ikke st\u00e5r i brevet, er hvilke tjenester som skal leveres, hva som kreves og hvilke konsekvenser dette f\u00e5r.\n\nN\u00e5, sier politimesteren, er oppgaven \u00e5 s\u00f8rge for at konsekvensene blir minst mulig.\n\n\u2013 I dette ligger det egentlig at to \u00e5rsverk skal kuttes. Det er forel\u00f8pig for tidlig \u00e5 si hva dette vil medf\u00f8re, men vi vet det blir lengre reisevei for brukerne, som ikke er de mest ressurssterke. Vi har n\u00e5 satt ned en gruppe for \u00e5 se p\u00e5 dette, hvor de to lederne av utlendingsforvaltningen i Ski og Askim har f\u00e5tt et mandat om \u00e5 finne ut hvordan en sentralisering skal gj\u00f8res i l\u00f8pet av 2015. Men sannsynligheten for at de finner en god l\u00f8sning, er ikke s\u00e6rlig stor.\n\n***\u2013 Det kommer til \u00e5 ende med nedbemanning?***\n\n\u2013 Ja, det m\u00e5 nok det, p\u00e5 ett eller annet vis. Vi har ikke tenkt til \u00e5 g\u00e5 til oppsigelser, s\u00e5 da m\u00e5 vi se p\u00e5 naturlige avganger ellers i organisasjonen, svarer Olafsen.\n\n### \u2013 Ikke p\u00e5 h\u00f8ring\n\nPolitimesteren sier han er vant til at POD planlegger med effektiviseringskutt i budsjettet, men sier han aldri har opplevd en prosess som denne tidligere.\n\n\u2013 Det eneste saksgrunnlaget jeg har sett, er McKinsey-rapporten. Den har ikke v\u00e6rt p\u00e5 h\u00f8ring og ikke blitt diskutert med organisasjonene eller i politimestergruppa. Det har heller ikke blitt gjort risikovurderinger, slik vi er p\u00e5lagt \u00e5 gj\u00f8re gjennom forskrift og interne dokumenter, bemerker politimesteren.\n\nHan sier det er nytt at denne typen beslutninger f\u00e5r s\u00e5 store konsekvenser, og mener prosessene b\u00f8r v\u00e6re ryddige.\n\n\u2013 Jeg har aldri sett noe i n\u00e6rheten av dette tidligere. F\u00f8r har lignende endringer blitt bestemt politisk. Er det riktig at beslutningsgrunnlaget for disse endringene kun skal dannes av McKinsey, n\u00e5r alle andre slike endringer gj\u00f8res enten i Stortinget, i regjeringen eller i samr\u00e5d med organisasjonene? For Follos del oppleves det som nytt at denne type f\u00f8ringer, med grunnlag i konsulentrapporter, utarmer den l\u00f8sningen vi i felleskap har blitt enige med lokalsamfunnene om.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12bc5ee8-bbac-4891-8eb3-ad130cb8b79d"}
{"url": "http://alpint.oppdalil.no/blog/blogpost.rails?bid=100275", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:18:35Z", "text": "# Helenes cup 28.januar\n\nPostet av Oppdal IL - Alpint den 19. Jan 2017\n\n  \n\n  \nFreidig Alpin arrangerer Helenes cup i Vassfjellet l\u00f8rdag 28.januar.\n\nDet kj\u00f8res b\u00e5de SSL og SL for U12 og eldre. For U 10 og yngre kj\u00f8res det 3-4 omganger med SSL (p\u00e5melding kun til 1 renn).\n\nFor U14 og U16 er dette kvotekvalifisering for TL og HL. Disse \u00e5rsklassene kan ogs\u00e5 konkurrere om Vandrepokalene for beste jente/gutt i hver klasse.\n\nH\u00e5per mange blir med p\u00e5 skirenn til Vassfjellet med Oppdal Alpin Klubb. Trivelig \u00e5 dra bort p\u00e5 skirenn ogs\u00e5.    \n\nP\u00e5melding med klubben betaler innen 25.januar. P\u00e5melding etter 25.januar betales selv og refunderes senere.  \n\nP\u00e5melding: http://www.skiforbundet.no/sor-trondelag/alpint/te...\n\n### Kommentarer\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6bc515a3-c2ba-44c3-acec-a3ccf4ccc693"}
{"url": "http://www.publicom.no/foredragsholder/anna-kirah/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:19Z", "text": "Anna Kirah\n\n> #### \u00abMennesker og relasjoner er kjernen i all forretningsdrift, s\u00e5 menneskesentrert innovasjon handler b\u00e5de om \u00e5 se og forst\u00e5 hvordan brukerne agerer OG \u00e5 utvikle produkter og tjenester sammen med dem\u00bb\n> Anna Kirah\n\n**INNOVASJON SOM L\u00d8SNINGSVERKT\u00d8Y**\n\nAnna Kirah er utdannet designantropolog og psykolog og er damen som snudde opp ned p\u00e5 Microsofts tiln\u00e6rming til produktutvikling.\n\nI dag er hun internasjonalt anerkjent for sitt arbeid knyttet til brukervennlighet innen design, innovasjon og organisatorisk endring, det vil si \u00e5 sette kundens behov f\u00f8rst. Hun har blant annet v\u00e6rt analytiker hos Boeing og sjefsdesignantropolog i Microsoft.\n\nAnnas bidrag har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 skape innsikt i passasjerenes og mannskapets reelle behov om bord for \u00e5 kunne utvikle neste generasjons fly (Boeings Dreamliner 787). P\u00e5 samme m\u00e5te var det avgj\u00f8rende for henne \u00e5 finne hverdagsmenneskenes reelle behov under utviklingen av Microsoft XP og MSN.\n\n\u00abMicrosoft? Hva driver dere med?\u00bb svarte Anna da hun i 1999 ble kontaktet av selskapet med tilbud om jobb. Hennes f\u00f8rste oppgave ble \u00e5 kartlegge hvor lang tid sluttkunden brukte p\u00e5 \u00e5 sette opp en PC og komme seg p\u00e5 nett. Microsofts egne brukertester viste at dette ville ta tre timer i snitt.\n\nAnna startet sin unders\u00f8kelse med den \u00abvanlige amerikanske forbruker\u00bb og resultatet skulle vise at INGEN klarte det. Ikke p\u00e5 6, ikke p\u00e5 12. Ikke engang p\u00e5 16 timer. Absolutt ingen klarte dette uten tung brukerst\u00f8tte\\!\n\nDet ble br\u00e5k \u2013 sjefene lurte p\u00e5 hvor hun hadde funnet \u00abdisse idiotene\u00bb. Hun ble innkalt p\u00e5 teppet, sikker p\u00e5 at hun skulle sparkes. Men \u00abhan ville vite hvor stort budsjett jeg trengte\u00bb forteller hun.\n\nKontakter ble etablert verden rundt, over 2000 familier tok del i testing og utviklingen av innovative produkter og programvare beregnet for sluttbrukeren i l\u00f8pet av hennes tid i Microsoft.\n\nAnna Kirah er den som uten kjennskap til IT eller programvare, fullstendig forandret Microsofts m\u00e5te \u00e5 tenke og utvikle sine programmer og tjenester p\u00e5. Hun ble veldig glad da en toppleder i Microsoft nylig sa til henne \u00abAnna, Windows 8 is your legacy\u00bb.\n\nAnnas historie startet allerede i barndommen hvor hun automatisk ble n\u00f8dt til \u00e5 l\u00e6re seg tilpasningsdyktighet som f\u00f8lge av sine amerikanske foreldres karrierer og konstante flytting rundt om i Asia. Dette er egenskaper hun fremhever som viktige i dag. Hun har siden tatt solid utdannelse i Norge og i USA.\n\nLang og bred arbeidserfaring fra multinasjonale selskaper verden rundt har etter hvert bragt henne tilbake til Norge hvor hun i dag arbeider med strategi, design, teknologi, informasjon og ikke minst, mennesker.\n\nEt foredrag med Anna skreddersys selvsagt etter behov. Men hun kan ogs\u00e5 fortelle historien om hvordan det var \u00e5 komme inn med bestemte meninger i store mannsdominerte firmaer som Microsoft og Boeing.\n\nEt tema Anna gjerne snakker om er Corporate Rebels (endringsagenter):  \nMange ledere fokuserer p\u00e5 resultater og en resultatstyrt ledelse, men utfordringen er at lederne ikke har l\u00e6rt hva det vil si \u00e5 ha en demokratisk arbeidsplass i dag, the time of turbulence. Vi bruker modeller fra forrige \u00e5rhundret for \u00e5 l\u00f8se dagens utfordringer og dilemmaer og de virker ikke. P\u00e5 grunn av skylapper kan du g\u00e5 glipp av den i organisasjonen som sitter med svaret p\u00e5 utfordringene.\n\n#### I tillegg til sin fascinerende historie snakker Anna Kirah blant annet om:\n\n  - **Innovasjon \u2013 hvorfor er det s\u00e5 viktig?**\n  - **Hvordan skape grobunn for innovasjon i en organisasjon. Hva m\u00e5 til?**\n  - **Hvordan l\u00f8se dagens utfordringer, \u00abin the age of turbulence\u00bb ?**\n  - **Hvordan finne \u00abmening\u00bb, og hvilken enorm verdi dette har for organisasjon og resultat.**\n  - **Hvilke trender ser vi i dagens samfunn; og hvorfor er disse s\u00e5 viktige innen markedsf\u00f8ring og salg?**\n  - **Hvorfor er markedsf\u00f8ring av dagligvarer rett inn mot kvinner n\u00e5r veldig mye av innkj\u00f8pene gj\u00f8res av menn?**\n  - **Opplevelsen av en tjeneste eller produkt er viktigere enn selve kj\u00f8pet**\n\nUnder sin tid Microsoft brukte Anna mye tid p\u00e5 \u00e5 sette seg inn i situasjonen til ulike kundegrupper fra hele verden: Fra gettoer i S\u00f8r-Afrika og Brasil til moderne hjem i Korea, Dubai, Japan og Europa. Arbeidet hun la ned ble s\u00e5 etterspurt at Microsoft leide henne ut som r\u00e5dgiver til flere multinasjonale selskaper, deriblant L'Oreal, Ford Motors og Procter & Gamble.\n\nI 2004 fikk hun prisen som Contributor of the year i Microsoft for sitt strategiske arbeid som ledet frem til Windows XP og MSN (senere Windows Live).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1de13725-69b7-496d-9561-7f890f5e84ba"}
{"url": "http://www.4-cybersecurity.com/no/fjern-websearch-search-mania-info/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:32Z", "text": "## Hva er Websearch.search-mania.info?\n\nWebsearch.search-mania.info er kategorisert som en nettleserkaprer som kan p\u00e5virke normal bruk av datamaskinen. Enkelte annonseprogrammer ta fordel av Websearch.search-mania.info \u00e5 overtale deg til \u00e5 klikke p\u00e5 Websearch.search-mania.info annonser. N\u00e5r Websearch.search-mania.info installert, det endrer standard DNS-innstillingene p\u00e5 nettlesere som Mozilla Firefox, Google Chrome og Internet explorer, du omdirigerer ofte til forskjellige feil nettsteder kan v\u00e6re forurenset med alvorlig virus.\n\nV\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at i dag, mange gratis programvare nedlasting nettsteder og freeware utviklere ansette 'dataoverf\u00f8re klienter' og 'installert' \u00e5 tjene penger p\u00e5 deres nedlesser. Problemet med denne programvaren markedsf\u00f8ring metode er at mange computer brukernes ikke betaler n\u00f8ye nok til nedlastingen og installasjonen trinn av valgte gratis programvare, og derfor utilsiktet installerer forskjellige potensielt u\u00f8nskede programmer. Bruke websearch.searchmania.info nettstedet for \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 Internett anbefales ikke, siden den benytter en villedende s\u00f8kemotor overfylt med sponsede s\u00f8keresultater \u2013 klikke disse resultatene kan f\u00f8re til malware og virus infeksjoner.\n\nBrukere som \u00f8nsker \u00e5 unng\u00e5 installasjon av Internett nettleser innstillinger-endre adware som dette b\u00f8r v\u00e6re oppmerksom n\u00e5r dataoverf\u00f8rer og installere gratis programvare. Hvis nedlastingen er administrert av en laste nedlastningsklienten, opt-ut installasjon av annonserte nettleser plug-ins ved \u00e5 klikke \u00abnedgang\u00bb. N\u00e5r du installerer freeware, velg \u00abAdvanced\u00bb eller \u00abEgendefinert\u00bb installasjonsalternativer, i stedet for \u00abTypiske\u00bb eller \u00abRask\u00bb \u2013 Dette vil avsl\u00f8re alle skjulte installasjonsalternativer og lar deg velge bort. Websearch.searchmania.info nettleserkaprer ligner andre adware som installeres sammen med fri programvare og endrer webleserinnstillinger inkludert, for eksempel s\u00f8k-plaza.info, s\u00f8k i under-hall.info, allsearches.info og searchfix.info blant mange andre. Hvis nettleseren din sender deg til websearch.searchmania.info, kan du bruke fjerning instruksjonene for \u00e5 fjerne adware for\u00e5rsaker viderekoblingsfeil problemer.\n\nDessuten, en masse kommersielle annonser eller koblinger popmusikk opp p\u00e5 nettlesere eller bes\u00f8ke sider. Disse popup windows ta over skjermen og kan ikke lukkes. Hvis du klikker du eller plasserer noen mark\u00f8ren p\u00e5 merkede ord, de er dobbelt understreket, i tillegg kan du se det kan utl\u00f8se en ny side og hoppe ut p\u00e5 sidene dine bes\u00f8k. Slik at datamaskinen kan overstyre med mye Websearch.search-mania.info popup-vinduer som avbryter webleserlogg online. Kort sagt, Websearch.search-mania.info spor brukerens webleserloggen, viser annonser og kuponger n\u00e5r en bruker bes\u00f8ker ulike nettsteder spesielt de relatert til netthandel. S\u00e5 lenge Websearch.search-mania.info popup-annonser er fortsatt kj\u00f8rer p\u00e5 systemet, kan det hende at systemet er ganske vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere. Tydeligvis skal du bli kvitt slike adware s\u00e5 tidlig som mulig.  \n\n## Hvordan fjerne Websearch.search-mania.info popup-annonser?\n\n### **Vinduer OS p\u00e5virket av Websearch.search-mania.info\n\n#### **Advarsel\\! Flere anti-virusprogrammer har nettopp oppdaget malware muligheten relatert til Websearch.search-mania.info.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0327aca-f811-4f24-83ba-5ba76237ff63"}
{"url": "http://pinpoint-piercing.blogspot.com/2015/05/hull-i-rene-pa-barn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:44Z", "text": "\n\n## onsdag 20. mai 2015\n\n### Hull i \u00f8rene p\u00e5 barn\n\nStadig flere foreldre og foresatte velger \u00e5 g\u00e5 til et profesjonelt piercingstudio for \u00e5 f\u00e5 tatt hull i \u00f8rene p\u00e5 barna sine. I motstning til fris\u00f8rer og andre som bruker \u00f8repistol, jobber piercere fulltid med \u00e5 ta hull, og det er naturlig \u00e5 g\u00e5 til en ekspert n\u00e5r\u00a0de sm\u00e5 skal pyntes. I tillegg er det stor forskjell i teknikken som brukes n\u00e5r man tar med pistol, og p\u00e5 et piercingstudio hvor hullet lages med n\u00e5l. Endel har et litt anstrengt forhold til ordet \"n\u00e5l\", men faktumet er at fordi n\u00e5len er s\u00e5 ektremt skarp skader den lite vev i det den g\u00e5r igjennom, dette gir mindre smerte, hevelse og problemer med \u00e5 gro. N\u00e5r man tar hull med pistol er det selve dobben som lager hullet ved \u00e5 sprenge seg vei gjennom vevet. Dette skader flere celler p\u00e5 veien som gj\u00f8r at det gj\u00f8r mer vondt b\u00e5de i det smykket g\u00e5r igjennom og i etterkant, det blir ofte mer hovent og mange har problemer med \u00e5 gro hullet.\n\n  \nI tillegg er pistolsmykkene vanskelig \u00e5 rense rundt, og bakdelen samler ofte puss og bakterier. P\u00e5 et piercingstudio f\u00e5r man satt en liten stav med enten en kule eller plate bak. Disse smykkene er mye enklere \u00e5 rense rundt, og er ikke vonde \u00e5 ligge p\u00e5.\n\n  \nMange pistolsystemer er ikke \u00e9ngangs. Selv om selve smykket er sterilt er ikke pistolen som holder det steril, og det kan potensielt sitte mikrodr\u00e5per med blod eller bakterier p\u00e5 pistolen som overf\u00f8res mellom kundene. P\u00e5 Pinpoint er alltid alt som brukes til piercingen sterilt.\n\n  \n\n\n*gjengel\u00f8se smykker i titan fra NeoMetal*\n\nEt smykke som er satt inn i kroppen kan ikke gro fast i vevet, s\u00e5 det skal ikke snurres p\u00e5. Faktisk skal man ikke ta p\u00e5 det i det hele tatt utenom rensing, som man gj\u00f8r to ganger daglig i grotiden. Det er vanlig at s\u00e5ret v\u00e6sker en lysegul s\u00e5rv\u00e6ske mens det gror, og at dette st\u00f8rkner fast p\u00e5 smykket. S\u00e5 lenge s\u00e5ret v\u00e6sker betyr det at overflaten inni ikke har grodd ferdig, og man skal vente med \u00e5 bytte smykker. Selv n\u00e5r det har sluttet \u00e5 v\u00e6ske og man kan betegne piercingen som \"grodd\" er overflaten veldig skj\u00f8r og det er lett for \u00e5 f\u00e5 sm\u00e5 rifter ved bytting, bevegelse p\u00e5 smykket og lignende. Derfor anbefaler vi s\u00e6rlig p\u00e5 barn \u00e5 vente minst 3-4 m\u00e5neder med \u00e5 bytte smykker, gjerne enda lengre.\n\n  \nEtter at en piercing er grodd tar det enda ganske lang tid f\u00f8r overflaten er ferdig modelert til hud, vanligvis 12-18 m\u00e5neder. Det betyr at man for det f\u00f8rste m\u00e5 v\u00e6re forsiktig med hva slags smykker man bruker. Om man bruker materialer som inneholder nikkel kan metallet lettere tas opp gjennom huden og man kan utvikle allergi. S\u00f8lv anbefalers derfor\u00a0ikke\u00a0b\u00e5de fordi det kan inneholde nikkel, og det anl\u00f8per og blir svart. Mens overflaten modelleres kan dette svarte belegget trekke inn i vevet og gi en permanent bl\u00e5lig skygge rundt hullet. Man b\u00f8r holde seg til\u00a0titan, st\u00e5l eller gull\u00a0det f\u00f8rste \u00e5ret (v\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at noen smykker i hvitt gull kan inneholde nikkel. Hvitt gull som kj\u00f8pes i Norge i dag skal v\u00e6re nikkelfritt, men om det er snakk om arvesmykker b\u00f8r man vente for \u00e5 v\u00e6re sikker).\n\n  \nF\u00f8rste \u00e5ret t\u00e5ler ikke overflaten noe s\u00e6rlig med vekt, s\u00e5 man b\u00f8r unng\u00e5 hengesmykker. Og hullet krymper fort om man har smykket ute, s\u00e5 det er viktig \u00e5 ha i smykker hele tiden.\n\n  \nHullene skal renses morgen og kveld med sterilt saltvann p\u00e5 q-tips. Man b\u00f8r unng\u00e5 bading (ogs\u00e5 i badekar) den f\u00f8rste m\u00e5neden.\n\n  \nHvis man \u00f8nsker \u00e5 bruke Emlakrem p\u00e5 forh\u00e5nd for \u00e5 bed\u00f8ve er dette den greieste m\u00e5ten \u00e5 bruke den p\u00e5: Kj\u00f8p krem p\u00e5 tube i stedet for plaster. Legg p\u00e5 et tykt lag p\u00e5 for- og baksiden av \u00f8reflippen 1,5 time f\u00f8r timeavtalen. Etterfyll med krem ca hver tyvende minutt. Det er ikke n\u00f8dvendlig \u00e5 bruke dekkeplasten som f\u00f8lger med.\n\nVi har tatt hull i \u00f8rene p\u00e5 mange barn uten bed\u00f8velse ogs\u00e5, og de fleste talker dette helt fint. Selve piercingen tar bare f\u00e5 sekunder \u00e5 utf\u00f8re, og det er ikke vondt etterp\u00e5. Men selvf\u00f8lgelig i noen tilfeller kan motet svikte litt n\u00e5r man skal ta det andre hullet.\n\n  \n\n\n*blomster i titan fra Industrial Strength*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3dd6c16-f326-4ce7-b87d-7e9fd6d3512c"}
{"url": "https://lakseelver.no/nb/news-2016/renessanse-elvene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:21:10Z", "text": "\n\nMarkfiske er effektivt i Lygna n\u00e5r laksen trekker opp p\u00e5 stor og brun elv. - Foto: Hans Kristian Krogh-Hansen\n\n# Renessanse- elvene\n\nLaksefiske er \u00abflakse-fiske\u00bb sies det. Det er nok noe i det, men laksefiske p\u00e5 S\u00f8rlandet handler ogs\u00e5 mye om \u00e5 treffe god vannf\u00f8ring, ha lokalkunnskap og \u00e5 velge rett fiskeredskap. Vi bes\u00f8kte Lygna og Audna og fikk oppleve laksefiske p\u00e5 sitt beste.\n\nHans Kristian Krogh-Hansen / Onsdag 2.mars 2016 / 14:33\n\n\u2011 Nok vann er det i hvert fall...\n\nFiskekompis Tor Arne ser ut bilvinduet i det vi kj\u00f8rer sakte langs de flomstore breddene av Lygna i slutten av august. P\u00e5 vei fra hotellet i Lyngdal og opp til Kv\u00e5sfossen ser vi to fiskere. Det er ikke mange til tross for at klokken er syv en torsdag morgen, uv\u00e6ret er i ferd med \u00e5 klarne opp og erfaring tilsier at det skal v\u00e6re gode muligheter til \u00e5 f\u00e5 fisk p\u00e5 synkende elv.\n\nP\u00e5 anleggsplassen foran det nye S\u00f8rnorske Laksesenteret st\u00e5r morgenens guide og venter p\u00e5 oss.\n\n\u2013 Det er nok litt for mye vann for ideelle fiskeforhold, men det er absolutt ikke den verste dagen i sesongen dere har truffet, sier Arnulf Helle.\n\n> 25 laksebestander var utd\u00f8dd i Agderfylkene\n\nEn r\u00f8slig s\u00f8rlending med gliset p\u00e5 lur. Det er en grunn til at akkurat han er tilstede. Vi skal pr\u00f8ve oss p\u00e5 den nye laksef\u00f8rende strekningen ovenfor Kv\u00e5sfossen. Fossen har historisk sett v\u00e6rt siste skanse for laksen i Lygna, b\u00e5de f\u00f8r den originale laksestammen d\u00f8de ut og etter kalkingen som startet i 1991. Med den nye trappen kan laksen n\u00e5 vandre videre til innsj\u00f8en Lygne. Fisket p\u00e5 strekningen har kun v\u00e6rt \u00e5pent noen uker, men det har fortsatt ikke blitt fanget fisk her. Arnulf er grunneier ovenfor Kv\u00e5sfossen og skal vise hvor han tror fisken kan bite.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n\n\nLygna er blitt en popul\u00e6r elv blant de lokale sportsfiskerne. - Foto: Hans Kristian Krogh-Hansen\n\n## N\u00e5l i h\u00f8ystakken\n\n\u2013 Det er jo ikke lett \u00e5 vite. Det har g\u00e5tt opp cirka 400 fisk s\u00e5 langt i \u00e5r, og den har 30 kilometer med elv \u00e5 fordele seg p\u00e5 ovenfor fossen. Men det er en rekke fine h\u00f8ler og strekker rett ovenfor Kv\u00e5sfossen her, jeg mistet en der i g\u00e5r og s\u00e5 mange vak, sier han.\n\nDet gir inspirasjon og tro p\u00e5 at vi kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 fange den f\u00f8rste historiske laksen p\u00e5 dette strekket, men det blir som \u00e5 finne n\u00e5len i h\u00f8ystakken. Lygna fra Lygnafjorden og opp til Kv\u00e5sfossen er derimot godt kjent blant s\u00f8rlandsfiskere for \u00e5 v\u00e6re god.\n\nDen var tidligere mest kjent som en bra sj\u00f8\u00f8rretelv, og sammen med Mandalselva den beste p\u00e5 S\u00f8rlandet. Siden \u00e5rtusenskiftet har laksestammen tatt seg opp og sj\u00f8\u00f8rreten g\u00e5tt noe tilbake. Laksefangstene har de siste \u00e5rene ligget mellom 1 500 til 3 100 kilo, mens fangsten av sj\u00f8\u00f8rret har ligget mellom 200 til 500 kilo \u00e5rlig. Den st\u00f8rste laksen p\u00e5 S\u00f8rlandet i nyere tid ble ogs\u00e5 tatt p\u00e5 flue i Lygna i august 2008. En real kubbe p\u00e5 17,6 kilo.\n\n\u2013 Her pr\u00f8ver vi oss, det var her jeg mistet fisken i g\u00e5r p\u00e5 sluk, sier Arnulf.\n\nVi har akkurat spasert over et jorde og trampet oss en sti gjennom h\u00f8yt gress ned mot elvekanten. De bratte fjellhamrene som rammer inn Lyngdalen setter skygger over det vakre landskapet. Morgensolen bader i det duggfriske gresset. Det er et lite eventyr i seg selv \u00e5 st\u00e5 her alene og vite at vi kan f\u00e5 den f\u00f8rste av forh\u00e5pentligvis mange lakser som skal denne veien.\n\n## Sur f\u00f8destue?\n\n\u2013 Det er nok ikke s\u00e5 mange som har pr\u00f8vd seg her oppe siden fisket her \u00e5pnet denne sesongen, men det blir spennende \u00e5 se hvordan laksetrappa i Kv\u00e5sfossen fungerer og tidsperspektivet p\u00e5 etablering av laks og sj\u00f8\u00f8rret oppstr\u00f8ms Kv\u00e5sfossen, sier leder i Lygna Elveeierlag II, Rune Eikeland.\n\nHan er primus motor for det nye strekket som er \u00e5pnet for laksen. Eikeland er likevel skeptisk i forhold til vannkvaliteten p\u00e5 strekket, som fortsatt er for sur if\u00f8lge rapport p\u00e5 effektkontroll ved kalking av Lynga.\n\n\u2013 Kalkingsdosereren p\u00e5 Rossevatn, helt \u00f8verst i vassdraget, har ikke v\u00e6rt i drift de siste \u00e5rene. Vannkvaliteten er derfor ikke god nok for gyting ovenfor Kv\u00e5sfossen. Det er heller ingen konkrete planer om \u00e5 starte kalkingen igjen for \u00e5 forbedre vannkvaliteten i denne delen av elva. Det blir en sak som elveeierlaget m\u00e5 ta opp med kommunen, fylkesmannen og Lygne Grunneigarlag etter hvert, sier Eikeland\n\nBakgrunnen for kalkstansen i \u00f8vre deler av Lygna er if\u00f8lge Eikeland store mengder avleiring av kalk i Rossevatn og overbefolkning av \u00f8rret i Lygnevannet, hvor det n\u00e5 drives rusefiske.\n\n\u2013 \u00c5 sette i gang igjen kalking for laks er et litt \u00f8mt tema for innlandsfisket, konstaterer Eikeland.\n\n\n\nLynga leverte vareene p\u00e5 slutten av sesongen 2015. - Foto: Hans Kristian Krogh-Hansen\n\n## Markf\u00f8re\n\nVi har fisket over noen flotte h\u00f8ler og brukt morgentimene ovenfor Kv\u00e5sfossen da vi innser at det etter hvert er mer en estetisk forn\u00f8yelse enn adrenalin \u00e5 fiske p\u00e5 de 400 laksene som har g\u00e5tt opp trappen denne sesongen. B\u00e5de flue, spinner, sluk og mark har v\u00e6rt i vannet, men ingen laksehugg.\n\nVi bestemmer oss for \u00e5 pr\u00f8ve nedstr\u00f8ms Kv\u00e5sfoss. Noen kast senere sitter en 6,5 kilos flott og nyg\u00e5tt lygnalaks p\u00e5 kroken. Med fantastisk kondisjon og form, er det liten tvil om fisken er p\u00e5 plass. Siste h\u00f8l f\u00f8r Kv\u00e5sfossen er likevel ikke noen lett fiskeplass, med rufsete bunnforhold og vanskelig str\u00f8m, s\u00e5 Arnulf guider oss ned til Node-h\u00f8len og peker p\u00e5 str\u00f8mkanter og vakende fisk. Forbi oss sykler en 90 \u00e5r gammel laksefisker med stanga p\u00e5 bagasjebrettet.\n\n> 20 bestander var p\u00e5virket i Agderfylkene\n\n\u2013 Han fisker her fast hver morgen, ved den steinen der nede, smiler Arnulf som m\u00e5 legge veien videre med dagens gj\u00f8rem\u00e5l. Fra n\u00e5 m\u00e5 vi knekke koden p\u00e5 egen h\u00e5nd. Det skal ikke bli alt for vanskelig.\u00a0\u00a0\n\nNodeh\u00f8len dannes av en markant knekk i elva like ved \u00d8yna Camping ved Kv\u00e5s. En karakteristisk lakseh\u00f8l med en brekkant som f\u00f8rste stoppested for laksen. Vi fisker over, men det er lite reaksjon p\u00e5 flue og sluk. Det humus-fargede flomvannet tilsier bytte av utstyr. Ingenting sl\u00e5r en nedblyet rigg med meitemark p\u00e5 slikt f\u00f8re. Det tar 40 gram bly, en duggmark og fem minutter f\u00f8r f\u00f8rste sm\u00e5laks er fanget og sluppet ut. To kast til og det hugger p\u00e5 en 2,5 kilos.\n\n\n\nLygna renner gjennom kulturlandskap som byr p\u00e5 flotte naturopplevelser. - Foto: Hans Kristian Krogh-Hansen\n\n\u2013 Det er jo vanvittig hvordan det biter, og om du sl\u00e5r til raskt, s\u00e5 rekker ikke fisken \u00e5 svelge p\u00e5 mark. De sitter alle ytterst i munnviken, sier fiskekompis Tor Arne.\n\nDagskvoten p\u00e5 to fisk per mann er ikke \u00f8nskelig \u00e5 fylle med et slikt fiske, og n\u00e5r andre fiskere kommer til, flytter vi oss nedover elven til Vegge. Noen frustrerte fluefiskere sitter i en fiskebu og sutrer litt over for mye vann. Vi tusler opp til Meh\u00f8len. I l\u00f8pet av de neste timene sitter fem lakser til p\u00e5 kroken. Sm\u00e5laks og mellomlaks.\n\n\u2013 Dette er nesten det r\u00e5este jeg har opplevd av laksefiske i Norge, det er litt virkelighetsfjernt, sier kompanjongen min.\n\nVi pendler litt opp og ned elva de siste timene f\u00f8r m\u00f8rket faller p\u00e5, og f\u00e5r to fisk til p\u00e5 mark. 10 p\u00e5 en dag. De fleste blanke og fine, en farget hake. Vi konkluderer med at Lygna er en lettlest, tilgjengelig og utrolig morsom elv \u2013 og at vi kanskje har hatt en god porsjon flaks.\n\n\u00a0\n## Flueelva\n\nMen det er ikke med rent lite selvtillit vi kaster ut i Gaupe-h\u00f8len i Audna morgenen etter. Vi har kun flyttet oss noe skarve kilometer i luftlinje, og vannforholdene er de samme. Audna er likevel en elv med litt annerledes karakteristikk enn Lygna.\n\nDer Lygna er preget av mange stopph\u00f8ler og sm\u00e5 fosser og stryk, er Audna rolig fra munningen og opp til Melhusfossen. Her er det privat grunneierfiske fra den ene siden og mulighet for \u00e5 kj\u00f8pe kort p\u00e5 andre siden. Dette er betraktet som den beste fiskeplassen i Audna av mange, men ovenfor finner du flere lange og rolige strekker brutt av enkelte fosser. Med andre ord en godt egnet flueelv.\n\nAudna var i 1985 den f\u00f8rste av S\u00f8rlandselvene som ble fullkalket og fikk reetablert en laksebestand. Laksen g\u00e5r fra sj\u00f8en og 35 kilometer opp til Ytre \u00d8ydnevann. Det er mye sm\u00e5laks her, men det hender noen lurer lurer en rugg. Vi st\u00e5r og diskuterer egnet fiskeutstyr, da dansken som har klamret seg til en stein nedenfor oss, spretter til.\u00a0\u00a0\n\n\u2013 Audna er ikke s\u00e5 godt kjent blant dansker, men den er ideell for oss. Vi bruker bare to timer opp p\u00e5 b\u00e5t og det er enkel tilgjengelighet p\u00e5 fisket. De fleste danskene reiser til Mandalselva, den er godt kjent i Danmark, sier Emil N\u00f8hr fra Selgebo og putter en kilosfisk i veska.\u00a0\u00a0\u00a0\n\n\n\nDet var litt h\u00f8y vannstand for fluefiske i Audna i september 2015. - Foto: Hans Kristian Krogh-Hansen\n\n## Centimeterm\u00e5l\n\nVi har bare en formiddag i Audna og kan ikke klage p\u00e5 ikke at fisken ikke biter n\u00e5r alle rundt oss f\u00e5r fisk. Slanke og lange fisker. Den spesielle genetikken og tilpasningsformen har gjort sitt til at laks ble m\u00e5lt i centimeter og ikke kilo f\u00f8r i tiden.\n\nMan kan likevel ikke m\u00e5le fisk i vannet, s\u00e5 siste stopp blir h\u00f8len ovenfor Melhusfossen. Det grunne og rolige elvestrekke foran oss koker bokstavelig av fisk. P\u00e5 et tidspunkt ser vi tre sm\u00e5laks i v\u00e6ret samtidig. Det m\u00e5 v\u00e6re oppgang, men v\u00e5re kroker virker den allergisk mot. En skjeggete fluefisker kl\u00f8r seg litt i hodet og ser p\u00e5.\n\n\u2013 Kanskje det er bedre \u00e5 g\u00e5 litt lengre opp for \u00e5 f\u00e5 langsommere drag p\u00e5 sn\u00f8ret?\n\nSelv har Vegard \u00d8ksendal fylt dagskvoten p\u00e5 to fisk i l\u00f8pet av noen f\u00e5 timer p\u00e5 samme sted. Vi pr\u00f8ver tipset hans, men det m\u00e5 v\u00e6re karma som sl\u00e5r tilbake. Eller oppbrukt lakseflaks.\n\n\u2013 Jeg har ikke fisket i Audna s\u00e5 mye, men det er utrolig at jeg ikke tar turen oftere. Det er vakkert her og resultatet av kalkingen er stort. Jeg har fisket i s\u00f8rlandselvene siden 95\u00b4, mest i Mandalselva, og det som skjer n\u00e5 er en forn\u00f8yelse, sier han f\u00f8r vi f\u00e5r fluen som fanget dagens fisk som plaster p\u00e5 s\u00e5ret.\n\nDen blir det eneste vi tar med hjem fra Audna, men den skal ogs\u00e5 tilbake en dag.\n\n\n\nMelhusfossen er en av de mest popul\u00e6re fiskeplassene i Audna. - Foto: Hans Kristian Krogh-Hansen\n\n## Kort om\n\nAudna renner gjennom f\u00f8lgende kommuner:\n\nAudnedal, Lindesnes\n\n## Mer om elven\n\nAudna var i 1985 den f\u00f8rste av S\u00f8rlandselvene som ble fullkalket og fikk reetablert laksebestanden. Vassdraget var tidligere kraftig p\u00e5virket av forsuring, og den opprinnelige bestanden av laks betraktes som utd\u00f8dd p\u00e5 1970-tallet.\n\nNorske Lakseelver\u00a0representerer fiskerettshavere og elveeierlag i nesten 80 laksef\u00f8rende vassdrag. Medlemslagene er spredt over hele landet fra Lakselv og Kongsfjordelva i nord, til Mandalselva og Otra i s\u00f8r. Gjennom medlemslagene representerer Norske Lakseelver omlag 7000 fiskerettshavere.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f40094da-d7d4-4cb7-807c-e94c25b5644a"}
{"url": "http://www.hjertebloggen.no/2017/10/09/tungpust/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:32Z", "text": "\n\n# Tungpust\n\n**9. oktober 2017 **Arvid **Bivirkninger **0\n\n\n\nHar helt siden jeg kom hjem fra sykehuset slitt med tungpust. Det har ikke vert tungpust hele tiden, stort setter pusten normal. Og det har heller ikke vert i noen spesiell situasjon tungpusten har kommet. Den kommer og g\u00e5r akkurat som den vil, uavhengig av situasjonen jeg er i.  \nI f\u00f8lge lege, pakningsvedlegg p\u00e5 medisiner og via internett s\u00e5 skal slike bivirkninger bli borte etterhvert. Det tar gjerne er 4-8 uker f\u00f8r kroppen venner seg til medisinene.  \nMen i natt og p\u00e5 morgenen idag har den v\u00e6rt lei. Det startet i g\u00e5r kveld, rette etter at horisontalen var intatt. Sovnet og v\u00e5knet med \u00e5 hive etter pusten. Og misforst\u00e5 meg ikke. Jeg mister ikke pusten og har ingen problemer med \u00e5 puste. Jeg m\u00e5 bare ta skikkelige magedrag hver gang jeg puster.\n\nEtter at jeg sto opp i dag, ville det ikke gi seg.  \nLettere bekjymret ringer jeg fastlegen og vi blir enige om en plan, s\u00e5 f\u00e5r vi se hvor det ender.\n\nJeg h\u00e5per jo at det ikke er noe alvorlig og at det vil gi seg etterhvert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a522fd5-89d8-4a85-9d6b-43257ab6a66c"}
{"url": "https://hoyedamer.com/2017/08/12/5-arsjubileum/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:57:23Z", "text": "# H\u00f8ye Damer i H\u00f8ye H\u00e6ler\n\n## The sky is the limit\n# 5 \u00c5rsjubileum\u00a0\n\n11\\. august var H\u00f8ye Damer i H\u00f8ye H\u00e6ler 5 \u00e5r\\! Vi var 11 ukjente damer som m\u00f8ttes p\u00e5 Egertorget i 2012, i dag er vi 2 787 medlemmer. Det er ubeskrivelig\\!\n\n\n\nF\u00f8rste treffet 11. august 2012\n\nDet har v\u00e6rt mange treff siden den gang, her er noen f\u00e5:\n\n\n\nMiddagstreff p\u00e5 Aker brygge, sommer 2015\n\n\n\nMiddagstreff, vinter 2015/16\n\n\n\nKlestreff med lange nok bukser\n\nJeg er s\u00e5 takknemlig, jeg har sagt det f\u00f8r, jeg sier det n\u00e5 og kommer til \u00e5 si det igjen. Jeg er s\u00e5 stolt av alle disse damene, hvordan de har st\u00f8ttet, hjulpet og oppmuntret hverandre i disse 5 \u00e5rene, stand tall, stand proud\\!\u00a0\n\nN\u00e5 som vi har blitt s\u00e5 mange var jeg redd de gode relasjonene skulle vannes ut, men det ser ikke ut til \u00e5 skje. N\u00e5 g\u00e5r vi for fremtiden, sammen\\!\n\nThe sky is the limit\\!\n\nVennlig hilsen Anne Marie Guldahl Jernquist, leder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f4e7764-7277-4fc8-b2f5-d60d44d5e693"}
{"url": "https://www.politiforum.no/artikler/pa-psykiatri-transport-da-betjentene-selv-ble-pasienter/404526", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:35:58Z", "text": "# P\u00e5 psykiatri-transport da betjentene selv ble pasienter\n\nEn m\u00f8rk og stormfull h\u00f8stkveld ved Hasvik lensmannskontor kom det melding om \u00f8nsket bistand til psykiatritransport.\n\n  - Skrevet av S\u00f8r\u00f8yas store s\u00f8nn, politibetjent Simen Eriksen\n  - 16\\. juni 2017 - 14:00  Endret 16. juni 2017 - 14:32 \n\nBistanden var \u00f8nsket i en liten fjord hvor man ellers kom seg med offentlig transport, men siden timene var sene og v\u00e6ret sto p\u00e5, m\u00e5tte transporten g\u00e5 med legeskyssb\u00e5ten fra \u00d8ksfjord.\n\nDa legeskyssb\u00e5ten la til kai i Hasvik m\u00f8nstret to betjenter p\u00e5 med alt av utstyr og godt mot. P\u00e5 vei over det beryktede S\u00f8r\u00f8ysundet var vinden sterk mens b\u00f8lgene vokste. Ferden over foregikk uten dramatikk og vi steg t\u00f8rrskodd i land p\u00e5 andre siden. Fremme p\u00e5 adressen fikk vi med oss en pasient som var rolig og grei, men som ikke delte v\u00e5r andres virkelighetsoppfatning.\n\nP\u00e5 b\u00e5ten ble pasienten lagt p\u00e5 b\u00e5ren og stroppet fast. Pasienten var tidligere sj\u00f8mann og hadde ingen problemer med d\u00e5rlig v\u00e6r p\u00e5 havet. Jeg og makker satt p\u00e5 hver v\u00e5r side av b\u00e5ren i det kursen ble satt tilbake over det stormfulle S\u00f8r\u00f8ysundet.\n\nMens b\u00e5ten gikk i fjorden var forholdene rolig og livet godt, men hvor lenge var Adam i paradis? I det b\u00e5ten dreide baugen ut mot Lopphavet, kjente jeg hvor liten jeg var opp i mot v\u00e5r herre og hans vrede p\u00e5 havet. Det humpet, dumpet, rullet og slo. Alle ubehagelige bevegelser ble f\u00f8lt p\u00e5 kroppen og jeg kjente kroppstemperaturen \u00f8ke.\n\nP\u00e5 et tidspunkt p\u00e5pekte min makker at jeg begynte \u00e5 skifte farge og at han kunne se svetteperlene danne seg i pannen. Jeg var n\u00e5 godt p\u00e5 vei inn i den forferdelige sj\u00f8syken og jeg sank lenger og lenger ned i den svale skinnjakken. Jeg pustet p\u00e5 b\u00f8lgene for \u00e5 unng\u00e5 at mageinnholdet skulle komme opp.\n\nJeg kjente at om pasienten p\u00e5 noen m\u00e5te skulle gj\u00f8re et utfall s\u00e5 ville min f\u00f8rste reaksjon v\u00e6re \u00e5 spy p\u00e5 vedkommende. Det var tidvis s\u00e5 ille at jeg lukket \u00f8ynene og tenke p\u00e5 et utsagn fra min gode bestemor. Da jeg var liten og ikke likte middagsmaten sa hun til meg: \u00abOm du ikke liker det s\u00e5 er det bare \u00e5 lukke \u00f8ynene og svelge.\u00bb\n\nI retrospekt ser jeg at denne uttalelsen er \u00e5pen for ulik tolkning, men i forbindelse med b\u00e5tturen m\u00e5tte jeg lukke \u00f8ynene \u00e5 svelge tungt. Jeg vekslet et tilfeldig blikk med makker og han var ikke helt frisk eller fri for farge han heller. Vi to var som barn av regnbuen, jeg var gr\u00f8nn mens han var gul. V\u00e5r felles udugelighet som sj\u00f8menn ble p\u00e5pekt av vakthavende lege om bord, b\u00e5tens styrmann og selvf\u00f8lgelig den faststroppede pasienten p\u00e5 b\u00e5ren.\n\nLykke p\u00e5 det hele var at pasienten var sv\u00e6rt medgj\u00f8rlig og at b\u00e5tturen var over f\u00f8r krabbene fikk mat. Fullgodt traff feltst\u00f8vlene v\u00e5re landjorden f\u00f8r turen gikk til flyplassen hvor ambulanseflyet ventet p\u00e5 rullebanen i sterk kuling.\n\nFlyturen er en annen historie, men pasienten kom seg til behandling og de andre to pasientene tok inn p\u00e5 hotell.\n\nJeg utfordrer nestemann i historiestafetten, fraflyttet S\u00f8r\u00f8yborger, Tom Kenneth Aakenes.\n\n\n\n## \u00c5tte av ti politifolk fra 2017-kullet er i jobb. N\u00e5 er ogs\u00e5 2016-kullet ajour.\n\nNye tall for ferske politifolk.\n\n\n\n## 83 personer s\u00f8kte politi\u00adstilling i Karasjok\n\nMange s\u00f8kere.\n\n\n\n## Innf\u00f8rer elektrosjokkv\u00e5pen i politiet\n\nFra 1. januar.\n\n\n\n## Politifolks fagforening bryter lang tradisjon: Vil g\u00e5 i 1. mai-toget\n\nPF-fanen er et sjeldent syn p\u00e5 1. mai.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0e9c377-9832-4f04-bf92-5e284584b7e9"}
{"url": "http://windcatcheraragorn.blogspot.com/p/treningslogg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:10:55Z", "text": "Flink gutt\n\n\n**Tirsdag 08.11**  \n1\\. og 2. \u00f8kt: Serpentine p\u00e5 1 hopphinder. F\u00f8rste \u00f8kt med hunden p\u00e5 venstre side, andre \u00f8kt h\u00f8yre side.**  \n  \nMandag 07.11**  \n1\\. og 2. \u00f8kt: Threadle p\u00e5 to hopphinder  \n3\\. \u00f8kt: Threadle p\u00e5 3 hopphinder  \n**  \n**  \n**S\u00f8ndag 06.11**  \n1\\. og 2. \u00f8kt: F\u00f8rste ordentlige fors\u00f8k p\u00e5 bakombytte i dag. F\u00f8rste \u00f8kta ble en innkj\u00f8rings\u00f8kt for b\u00e5de meg og Kalle, men andre \u00f8kta ble nesten perfekt :) Hadde satt opp to hopphindere med 7 meter mellom. Bel\u00f8nnet med ball.**  \n**  \n3\\. \u00f8kt: Threadle med to hopphindere ved siden av hverandre. Kj\u00f8rte p\u00e5 den d\u00e5rlige siden v\u00e5r (hunden p\u00e5 venstre side). F\u00f8lte det satt mye bedre i dag enn i g\u00e5r. Bel\u00f8nnet med drakamp.  \n  \nPasset ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 bel\u00f8nne bli og bel\u00f8nnet bakover. Siste \u00f8kta satt han veldig bra, og lente seg ikke s\u00e5 mye framover som han har brukt \u00e5 gj\u00f8re. Benyttet siste \u00f8kta til \u00e5 trene p\u00e5 \u00e5 slippe drakampleken n\u00e5r jeg sier \"takk\". Fikk god progresjon p\u00e5 det.  \n  \n\\-------------- Langt opphold i loggf\u00f8ring :) -------------------------------  \n  \n**Tirsdag 21.06**  \n1\\. og 2. \u00f8kt: Slalom med 4 pinner. Godbitsk\u00e5l.\u00a0 Kalle klarte 4 pinner p\u00e5 rett linje for f\u00f8rste gang i dag\\!\\!\\!:)  \n3\\. \u00f8kt: Samme som 1. og 2. \u00f8kt, men pr\u00f8vde oss ogs\u00e5 p\u00e5 slalomen til Bardu Hund. Det gikk ikke like bra. Ble tydeligvis mye vanskeligere med andre pinner:) M\u00e5 nok generalisere mer.  \n**  \nMandag 20.06**  \nEt par \u00f8kte med slalom p\u00e5 4 pinner. Bel\u00f8nnet med ball forover. Fikk lukket slalomen ganske mye.  \n  \n**S\u00f8ndag 19.06**  \n1\\. \u00f8kt: Set point exercise med bendwork fra h\u00f8yre side.  \n2\\. \u00f8kt: Set point exercise med bendwork fra venstre side.  \n3\\. \u00f8kt: \"stusshopp-grid\"  \n4\\. \u00f8kt: Progressive grid.  \n**  \nFredag 17.06**  \nTo \u00f8kter med slalom. Bel\u00f8nnet med ball forover. Jobbet med \u00e5 roe ned mellom hver repetisjon.  \n**  \nTorsdag 16.06**  \nTo \u00f8kter med slalom. Bel\u00f8nnet med ball forover. Jobbet med \u00e5 roe ned mellom hver repetisjon.**  \n  \nOnsdag 15.06.11**1. \u00f8kt: Set point exercise  \n2\\. og 3. \u00f8kt Set point exercise med bendwork  \n4\\. \u00f8kt: foranbytter i boks med pinner p\u00e5 full h\u00f8yde  \n  \n**Tirsdag 14.06.11**  \n1., 2. og 3. \u00f8kt: Slalom med 4 pinner  \n4\\. og 5. \u00f8kt: Slalominngang med godbitsk\u00e5l  \n  \n**Mandag 13.06.11**  \n1\\. \u00f8kt: Set point exercise  \n2\\. og 3. \u00f8kt: Set point exercise med bendwork  \n4\\. og 5. \u00f8kt: Progressive grid  \n**  \nS\u00f8ndag 05.06.11**  \n1\\. \u00f8kt: frivillig hopp over hopphinder. Bel\u00f8nning med ball.  \n2\\. \u00f8kt: frivillig hopp over to hopphindere. Bel\u00f8nning med ball.  \n3\\. \u00f8kt: frivillig hopp over to hopphindere. Bel\u00f8nning med ball.  \n**  \nFredag 03.06.11**  \n1\\. \u00f8kt: foranbytte med ett hopphinder  \n2\\. \u00f8kt: frivillig hopp over ett hopphinder. Bel\u00f8nning med ball.  \n3\\. \u00f8kt: Satte opp en kombinasjon med to hopphindere og p\u00f8lsa. Han har tydeligvis for lite sug p\u00e5 hopphindrene - og muligens kombinert med d\u00e5rlig handling? - valgte han \u00e5 ikke ta hopphinder nr. 2, og kom inn p\u00e5 siden til meg istedet.  \n4\\. \u00f8kt: frivillig hopp over ett hopphinder. Bel\u00f8nning med ball.**  \n  \n  \nTorsdag 02.06.11**  \nSlalom med 4 pinner.**  \n\u00a0**  \n**Tirsdag 31.05.11**  \nSlalom med 4 pinner. Brukte godbitsk\u00e5l som bel\u00f8nning p\u00e5 de f\u00f8rste \u00f8ktene. Pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 pinnene mest mulig \u00e5 rett linje, men gikk litt for fort fram, s\u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 tilbake flere ganger. Fikk noen gode repetisjoner der pinnene nesten var p\u00e5 rett linje, men m\u00e5 v\u00e6re flinkere til \u00e5 skynde meg langsomt det siste steget f\u00f8r vi har 4 pinner. Siden jeg gjorde det vanskelig p\u00e5 de forrige \u00f8ktene, gjorde jeg det enklere p\u00e5 siste \u00f8kten og avsluttet med pinnene p\u00e5 kl. 1 og kl 7, og bel\u00f8nnet med \u00e5 kaste leke forover.  \n  \n**Mandag 30.05.11**  \nSlalom med 4 pinner. Testet med \u00e5 bel\u00f8nne med kasting av kong som bel\u00f8nning. Kalle ble litt for h\u00f8y s\u00e5 det funket ikke s\u00e5 veldig bra.  \n  \nVi hadde bes\u00f8k fredag til s\u00f8ndag ifm konfirmasjonen til Benjamin, s\u00e5 det ble ikke noe trening da, annet enn 3-4 minutter med Yksi-start p\u00e5 l\u00f8rdag formiddag.  \n  \n**Torsdag 26.05.11**  \nSlalom med 4 pinner. Bel\u00f8nning med godbitsk\u00e5l. Noen str\u00e5lende \u00f8kter hvor f\u00f8rer gliste bredt under capsen. Utfordret p\u00e5 vinkelen p\u00e5 det andre pinnesettet og fikk sett noe som lignet veldig p\u00e5 slalom :)  \n  \n  \n**Onsdag 25.05.11**  \n3 \u00f8kter med felt (holde posisjon p\u00e5 target og starte p\u00e5 signal)  \n  \n**Tirsdag 24.05.11**  \n1\\. og 2. \u00f8kt: Slalom med 4 pinner  \n3 \u00f8kt: Hjulet**  \n\u00a0**  \n**Mandag 23.05.11**  \n1\\. og 2. \u00f8kt: Hoppteknikk (Set Point Excercise)  \n  \n**S\u00f8ndag 22.05.11**  \n1\\. \u00f8kt: Fokus framover + sving med godbitsk\u00e5l foran  \n2\\. \u00f8kt: Fokus framover + sving med leke foran (Maja hadde drakamp)  \n3\\. \u00f8kt: Slalominngang med godbitsk\u00e5l**  \n  \nL\u00f8rdag 21.05.11**  \nTreningsfri\\!  \n**\u00a0\u00a0**  \n**Fredag 20.0**5.11  \nSatte opp en kombinasjon med tre hindere rett fram (lengdehopp, h\u00f8ydehopp og tunnell) og et hopphinder til venstre mellom lengdehopp og h\u00f8ydehopp.  \n**  \n**1. \u00f8kt: Fokus framover  \n2\\. \u00f8kt: Fokus framover + sving mot venstre etter h\u00f8ydehopp  \n3\\. \u00f8kt: Fokus framover  \n4\\. \u00f8kt. Fokus framover + foranbytte mot h\u00f8yre f\u00f8r tunnell.  \n  \n**Torsdag 19.05**  \n1\\. og 2. \u00f8kt: Slalominngang med godbitsk\u00e5l som target**\u00a0**  \n3\\. \u00f8kt: Slalominngang med ball i tau og lek med medhjelper som bel\u00f8nning  \n4\\. og 5. \u00f8kt: Fokus fram og foranbytte med tau i ball som forstyrrelse/target**  \n**  \n  \n**Onsdag 18.05.11**  \n1\\. og 2. \u00f8kt: Foranbytte i utvendig sirkel fra begge sider. Gikk helt knall.  \n3\\. \u00f8kt: F\u00f8lge meg og s\u00e5 foranbytte.  \n4\\. og 5. \u00f8kt: F\u00f8lg meg og s\u00e5 foranbytte med ball rett fram som forstyrrelse  \n6\\. \u00f8kt: Slalominngang  \n  \n  \n**Tirsdag 17.05.11**  \n1\\. og 2. \u00f8kt: Slalominngang. Fokuserte p\u00e5 st\u00f8rre avstand til inngangen denne gangen. Da ble litt vanskelige for Kalle, men han klarte seg greit. M\u00e5 trene p\u00e5 avstand og vinkel parallellt framover. Varmet opp med sirkeltrening, der jeg fokuserte p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge etter i tighte svinger. Bel\u00f8nnet med ball.  \n  \n3\\. \u00f8kt: L\u00f8pe rett forbi f\u00f8rer og mot avstandsbel\u00f8nning  \n4\\. \u00f8kt: Springe mot f\u00f8rer og svinge, bel\u00f8nne direkte. Bel\u00f8nnet med ball.  \n  \n5\\. \u00f8kt: Springe mot f\u00f8rer og svinge, s\u00e5 handle mot avstandsbel\u00f8nning.  \nSiste \u00f8kten ble meget bra. Brukte ball som bel\u00f8nning, og det ble ingen feil\\!  \n**  \n**  \n**Mandag 16.05.11**  \n1\\. \u00f8kt: L\u00f8pe rett forbi f\u00f8rer og mot avstandsbel\u00f8ning  \n  \n2\\. \u00f8kt: Springe mot f\u00f8rer og svinge, bel\u00f8nn direkte  \n3\\. \u00f8kt: Springe mot f\u00f8rer og svinge, s\u00e5 handle mot avstandbel\u00f8nning.  \n4\\. \u00f8kt: Springe mot f\u00f8rer og svinge, s\u00e5 handle mot avstandbel\u00f8nning  \n  \n**  \nS\u00f8ndag 15.05.11**  \nTreningsfri i g\u00e5r.  \n**  \n**I dag:  \n1\\. \u00f8kt: v\u00e6re p\u00e5 h\u00f8yre side  \n2\\. og 3. \u00f8kt: g\u00e5r rundt ett bein  \n**-----  \n**4. \u00f8kt: L\u00f8pe rett forbi f\u00f8rer og mot avstandsbel\u00f8ning  \n5\\. \u00f8kt: Svinge tight i utvendig sirkel.  \n6\\. \u00f8kt: Springe mot f\u00f8rer og svinge, bel\u00f8nn direkte  \n7\\. \u00f8kt: Springe mot f\u00f8rer og svinge, s\u00e5 handle mot avstandbel\u00f8nning  \n**  \n**  \n**Fredag 13.05.11**  \nSatte opp en enkel boks og varierte mellom \u00e5 foranbytte p\u00e5 utsiden av boksen og fortsette framover. Handlet mot avstandsbel\u00f8nning. Hadde lagt ut to baller med tau i.  \nKalle var uvanlig slapp i dag. Virket ikke som han var helt p\u00e5 nett. Mulig han ikke var helt i form. Han kan jo ogs\u00e5 ha en d\u00e5rlig dag:)**\u00a0**  \n  \n**Torsdag 12.05.11**  \n3 \u00f8kter med slalominngang.  \n  \n**Onsdag 11.05.11**  \nTreningsfri.  \n  \n**Tirsdag 10.05.11**  \n1\\. og 2. \u00f8kt: lengdehopp med avstandsbel\u00f8nning bak. Varierte med \u00e5 bel\u00f8nne forover, gj\u00f8re sving etter hoppet og handle mot avstandsbel\u00f8nningen og foranbytte etter hinderet og bel\u00f8nne med ball fra meg selv eller handle mot avstandsbel\u00f8nning.  \n  \n3\\. \u00f8kt: lengdehopp med inngang fra ulike vinkler og avstand  \n  \n**Mandag 09.05.11**  \n1\\. og 2. \u00f8kt: Set point excercise med bend, f\u00f8rste \u00f8kt fra mot h\u00f8yre, andre \u00f8kt mot venstre. I dag satt han rett ogs\u00e5 p\u00e5 h\u00f8yresiden.  \n3\\. \u00f8kt: Yksi-start  \n  \n**S\u00f8ndag 08.05.11**  \nI g\u00e5r hadde vi treningsfri, men i dag ble det en tur p\u00e5 banen igjen. Ble 5 \u00f8kter, litt mer enn vanlig. **\u00a0**  \n1\\. og 2. \u00f8kt: Pr\u00f8vde lengdehopp for f\u00f8rste gang.  \n3\\. og 4. \u00f8kt: Satte opp en enkel kombinasjon med lengdehopp, hopphinder og tunnell i en liten sving til h\u00f8yre.  \n5\\. \u00f8kt: En liten \u00f8kt med hjulet.  \n  \n...og 4 timer etterp\u00e5 ble det ny trening igjen....2 \u00f8kter set point excercise med bendwork.  \n  \n**Fredag 06.05.11**  \n1\\. \u00f8kt: Hoppteknikk (stusshopp over 5 hinder p\u00e5 lav h\u00f8yde)  \n2\\. og 3. \u00f8kt: Pr\u00f8vde hjulet for f\u00f8rste gang.  \n  \n**Torsdag 05.05.11**  \n1., 2. og 3. \u00f8kt: Slalominngang  \n4\\. \u00f8kt: 1 hopphinder med to utlagte baller p\u00e5 hver side bak startlinjen.  \n  \n**Onsdag 04.05.11**  \n1., 2. og 3. \u00f8kt: Slalominngang**\u00a0**  \n  \n**Tirsdag 03.05**  \n1., 2. og 3. \u00f8kt: 1 hopphinder med 3 utlagte baller, 1 rett framfor hinderet og 1 p\u00e5 hver side**.** Varierte mellom \u00e5 handle over hinder og mot avstandsbel\u00f8nning, gj\u00f8re foranbytte foran hinder og bel\u00f8nne fra meg selv med ball. Form\u00e5let med treningen var \u00e5 f\u00e5 bort fokus p\u00e5 meg n\u00e5r han hopper siden det blir mye riv da. Den andre \u00f8kten ble kj\u00f8rt med pinnene p\u00e5 full h\u00f8yde for \u00e5 teste, og det ble faktisk ingen riv\\!  \n  \n4\\. \u00f8kt: Hoppteknikk (set point excercise). Hoppingen har gradvis blitt mye bedre etterhvert som vi har trent hoppteknikk, og han hoppet veldig pent n\u00e5.  \n  \n\n              \n\n \n\n## Kalle\n\n  \n\n    \n\n## Windcatcher Aragorn\n\nKalle er en engelsk springer spaniel (jakttype) f\u00f8dt 09.09. 2004. Han er omplasseringshund og har v\u00e6rt hos oss siden p\u00e5sken 2009.  \n  \n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f233a1af-5b0d-4b2e-a6f6-6e6ac78dd6d6"}
{"url": "https://www.arbeidsmiljo.no/nytt-direktorat-for-samfunnssikkerhet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:03:50Z", "text": "# Nytt direktorat for samfunnssikkerhet\n\n(2002)\n\n**Stortinget har vedtatt at det skal opprettes et nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet.**\n\nDet nye direktoratet skal opprettes som en f\u00f8lge av behandlingen av stortingsmelding nr 17, \u00abSamfunnssikkerhet \u2013 veien til et mindre s\u00e5rbart samfunn\u00bb.  \n**Skal skje raskt**  \nI forbindelse med stortingsbehandlingen av saken er det forutsatt at det nye direktoratet blir opprettet s\u00e5 raskt som mulig. Det understrekes ogs\u00e5 at det reelt sett skal v\u00e6re et nytt direktorat som skal utvikles til en bred og slagkraftig beredskapsorganisasjon. Direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet skal forvalte det samme ansvarsomr\u00e5det som i dag ligger under Direktoratet for sivilt beredskap. I tillegg skal det overta deler av ansvarsomr\u00e5det til Direktoratet for brann- og elsikkerhet.\n\n**Brann og storulykker**  \nStortinget understreker at det samlede ansvar for brann \u2013 og ikke bare tilsyn med kommunale brannvesen \u2013 b\u00f8r overf\u00f8res til det nye direktoratet sammen med ansvar for storulykker. Det er forel\u00f8pig ikke avklart hvor det nye direktoratet skal ligge. Regjeringen vil i en melding om tilsyn f\u00f8r jul, komme tilbake til sp\u00f8rsm\u00e5let om lokalisering og eventuell overf\u00f8ring av andre ansvarsomr\u00e5der. Stortinget har bedt om at denne vurderingen ogs\u00e5 omfatter n\u00e6ringsdelen i Direktoratet for brann- og elsikkerhet og at dette ikke forsinker arbeidet med \u00e5 f\u00e5 etablert det nye direktoratet.\n\nPublisert: 17. juli 2014\n\n     \nP\u00e5 Arbeidsmilj\u00f8senteret sine nettsider blir det benyttet cookies/infokapsler. En informasjonskapsel - s\u00e5kalt cookie - er en liten tekstfil som lastes ned og lagres p\u00e5 brukerens datamaskin n\u00e5r nettsiden \u00e5pnes. Informasjonskapselen brukes for eksempel til \u00e5 lagre innloggingsdetaljer, huske innhold i handle-vognen eller registrere hvor brukeren beveger seg p\u00e5 sidene. Det gj\u00f8r at vi bedre kan tilpasse sidene for hver enkelt bruker.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "591728d9-5db3-4390-aae9-765bdca81816"}
{"url": "http://kvinesdalhistorielag.no/haustmote2013.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:34:41Z", "text": "|                          |\n| ------------------------ |\n| **Haustm\u00f8te p\u00e5 Vonheim** |\n\nHaustm\u00f8te ble holdt p\u00e5 Vonheim 26. september. Om lag seksti personer m\u00f8tte frem. Tema var sau. Arnold Omland presenterte sin nye bok \"Sauesj\u00e5 i Kvinesdal\". Han har lagt ned et stort arbeid i denne flotte boken. Et viktig arbeid er n\u00e5 blitt godt dokumentert. Dersom ikke Arnold hadde gjort dette n\u00e5, hadde det sikkert ikke blitt gjort.  \n  \nEtter kaffepausen var det Kristian Hauan og Ragnar Eiken som slapp til. Etter f\u00f8rti \u00e5r som dyrlege i kommunen hadde han mange gode historier, latteren satt l\u00f8st. Kristian Hauan har drevet med sauehold i en mannsalder. Helt utrolig hva han kan huske av historier, v\u00e6rnavn og sauesj\u00e5er opp gjennom \u00e5rene. Olav Georg Tveiten skulle os\u00e5g ha v\u00e6rt med, men kunne ikke komme p\u00e5 grunn av sykdom. Vi var godt forn\u00f8yd at s\u00e5pass mange kom p\u00e5 et litt spesielt tema.  \n  \nRef:erat K.T.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07098034-bbfa-4609-9c34-c14e3285f38b"}
{"url": "http://tilinspirasjon.blogg.no/1417462747_nytt_prosjekt_barnest.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:12:38Z", "text": "## Nytt prosjekt- Barnestrikk\n\nNytt strikkeprosjekt p\u010b gang, Denne gangen er det minstejenta som skal f\u010b seg ny genser. For meg er det ekstra stas \u010b strikke til henne. Nr \u00e9n fordi hun blir s\u010b oppriktig glad for det, og nr 2 fordi det g\u010br raskere enn \u010b strikke til meg selv. Eldstemann f\u010br mark av alt som heter strikkekl\u0109r, s\u010b han er det ikke noe poeng i \u010b strikke til.\u00a0\n\n\n\nFor \u010b finne den rette genseren, viste jeg henne katalogen og ba henne peke ut den hun likte aller best. Ikke overraskende havnet hun p\u010b den som var aller mest rosa..\n\nLitt knotete \u010b strikke med dette garnet for \u010b v\u0109re \u0109rlig, men n\u010br du kommer litt i gang g\u010br det lettere. Om ikke annet kommer resultatet raskt, noe som passer meg ypperlig siden jeg ikke er utstyrt med aller mest t\u010blmodighet..\n\n\n\nMin datter er 3 \u010br, men jeg velger alltid \u010b strikke store st\u011drrelser n\u010br jeg strikker til barn. Kjedelig n\u010br genseren er ferdig og den sitter akkurat. Denne gangen gikk jeg for st\u011drrelse 6 \u010br. Til den trenger du 4 n\u011dster. Super fin genser til mini for under 200,-. \u011ckonomisk, praktisk og g\u011dy\\!\n\n  - 12.12.2014 kl.10:31 i DIY\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e462117-fce6-496f-bcb2-6db2724ae648"}
{"url": "http://norskeinteriorblogger.blogspot.com/2008/08/diskusjonstema-hvorfor-blogger-du.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:31:21Z", "text": "    \n\n## torsdag 21. august 2008\n\n### Diskusjonstema: Hvorfor blogger du?\n\nI forrige runde av diskusjonstema fikk vi inspirasjon til et nytt tema, nemlig hvorfor blogger du?  \n  \nHvorfor bruker vi fritiden v\u00e5r til \u00e5 skrive og legge ut bilder p\u00e5 nett? Er det et behov for \u00e5 vise frem, for \u00e5 bli kjent med andre med samme interesse, selge noe, eller er det kanskje noe helt annet som f\u00e5r deg til \u00e5 blogge?  \n  \nVi oppfordrer alle til \u00e5 ta en liten titt ned i bloggesjelen sin, og dele med oss hva det er som driver bloggingen hos deg.  \n\n\n    \n\n#### 13 kommentarer:\n\n\n\n\n\nalvens kreative hj\u00f8rne sa...\n\nHei :-) Jeg blogger for \u00e5 kunne bli kjent med andre der ute med lik interesse som meg :-) For \u00e5 kunne bli inspirert og inspirere :-) For \u00e5 dele kunnskap og ideer med andre :-) Ogs\u00e5 er det veldig hyggelig og motiverende \u00e5 f\u00e5 oppmuntrende kommentarer p\u00e5 det du driver med :-) Mistet faren min helt uventet for snart ett \u00e5r siden..og bloggingen har v\u00e6rt en kilde som jeg har kunnet finne tr\u00f8st i :-) Min far var veldig kreativ og f\u00f8ler han lever videre i meg...Og her inne f\u00e5r jeg brukt kreativiteten min p\u00e5 en bra m\u00e5te :-) Gleder meg til \u00e5 ta fatt p\u00e5 alle \"prosjektene\" mine i h\u00f8st :-) \u00e5 dele de med dere :-)\n\n 22. august 2008 kl. 10:17    \n\n\n\n\n\nAnka sa...\n\nTanken med bloggen var f\u00f8rst og fremt for familie, s\u00e5 de kunne se byggeprossesen av huset v\u00e5rt. S\u00e5 snublet jeg over NIB og maaange fine interi\u00f8rblogger, da var det gjort;) N\u00e5 er bloggen min ment for alle som vil komme innom og jeg syns det er stas og f\u00e5 kammentarer fra andre bloggere og bli \"kjent\" med andre som har samme interesse som meg. Det er ogs\u00e5 til hjelp \u00e5 blogge. Fint og diskutere innredning o.l Dette er en ny rus:-D\n\n 22. august 2008 kl. 12:37    \n\n \n\ncamilla sa...\n\nHei\\!  \n  \nJeg er helt ny og amat\u00f8r p\u00e5 blogging. Leste om interi\u00f8rblogging i et interi\u00f8rblad, og syntes det s\u00e5 moro ut. Bloggen jeg har, handler ikke bare om interi\u00f8r, men det er likevel det jeg bryr meg mest om. Det er g\u00f8y \u00e5 se alle de fine bloggene til andre, og jeg syns ogs\u00e5 det er g\u00f8y \u00e5 legge inn bilder og blogge selv. Skriver litt dagbok som familien og venner syns det er g\u00f8y \u00e5 lese, men de har ikke blogg selv. Interi\u00f8rmessig \u00f8nsker jeg litt kontakt med andre bloggere, men jeg har ikke satt meg helt inn i hvordan dette fungerer enda.... Man m\u00e5 vel ikke kjenne hverandre face to face fra f\u00f8r, vel?  \nBeklager hvis jeg gj\u00f8r noen feil- kjenner ikke til reglene enda. Skal gj\u00f8re s\u00e5 godt jeg kan, og s\u00e5 h\u00e5per jeg at vi kan utveksle id\u00e9er og erfaringer fremover. Vi skal bygge hus, s\u00e5 akkurat for tiden innreder jeg ikke s\u00e5 mye, men er i planleggingsfasen p\u00e5 det nye huset.\n\n 22. august 2008 kl. 13:58    \n\n \n\nVeronica sa...\n\nHei p\u00e5 dere:)En helt ny verden \u00e5pnet seg for meg da jeg omsider ble kjent med at det faktisk eksisterte egen interi\u00f8rblogg. Her stortrives jeg med \u00e5 snakke andre kreative interi\u00f8rglade jenter. kjempeg\u00f8y \u00e5 utveksle smarte ideer og f\u00e5 tilbakemeldinger p\u00e5 hva man har gjort samt hente myyyye insprasjon.  \nHERLIG\\!  \nRetter med det samme en stor takk til dere i NIB for et fantastisk jobb dere gj\u00f8r.  \nGod helg \u00f8nskes dere alle\\!\n\n 22. august 2008 kl. 15:11    \n\n\n\n\n\nNita sa...\n\nN\u00e5 er jeg riktignok helt fersk i dette gamet, men for meg var det som \u00e5 komme \"hjem\" da jeg oppdaget interi\u00f8rblogging, jeg hadde til da f\u00f8lt meg litt alene om dette \u00e5 legge slik vekt p\u00e5 interi\u00f8r og detaljer.  \nN\u00e5 har jeg v\u00e6rt inne hos veldig mange bloggere,funnet inspirasjon,nydt fine bilder,og ikke minst kjent meg igjen i mye av det som fortelles. Det er en god felleskapsf\u00f8lelse, s\u00e5 n\u00e5 trenger jeg jo ikke \u00e5 f\u00f8le meg s\u00e5 alene om interessen min lenger\\! Det var mest derfor jeg opprettet blog, for \u00e5 dele, og forh\u00e5pentlig f\u00e5 tilbakemeldinger.  \nDet er s\u00e5 godt \u00e5 ha funnet noen som er like oppslukt av dette som meg\\!\n\n 22. august 2008 kl. 15:34    \n\n \n\nmandco sa...\n\nFor meg er bloggingen en slags inspirasjons journal, og kreativ ventil ;-)Men det beste er selvf\u00f8lgelig alle de inspirerende og fantastisk dyktige menneskene jeg m\u00f8ter gjennom det\\!\n\n 22. august 2008 kl. 19:47    \n\n\n\nRekreasjon og inspirasjon :o)  \nEn pause fra krevende arbeid\\!\n\n 23. august 2008 kl. 00:14    \n\n\n\n\n\nstoreflittig sa...\n\njeg blogger av litt forskjellige grunner egentlig.  \n  \nlitt fordi det liksom ikke finnes noe fotballlag eller lignende for oss interi\u00f8rinteresserte. jeg tenker liksom p\u00e5 bloggingen som en mulighet til \u00e5 bli kjent med andre som ogs\u00e5 er interi\u00f8rfrelst, og som kanskje har litt av den samme stilen selv? ja - interi\u00f8rtrening rett og slett:)  \n  \njeg bruker bloggen til \u00e5 late som om jeg shopper, hihi. hvis jeg har blogget om en ny sofa fra slettvoll blir noe av den verste 'jeg m\u00e5 bare ha den i stua' f\u00f8lelsen borte, og for meg som skifter stil og mening OFTE er det er fin m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 utl\u00f8p for litt liksomshopping.  \n  \njeg er ogs\u00e5 veldig glad for \u00e5 kunne vise frem nye prosjekter til noen som faktisk er interessert. det er liksom ikke like stas \u00e5 v\u00e6re sprekkstolt av det nyeste prosjektet, og s\u00e5 er det ingen andre enn jeg som f\u00e5r se det:) (kj\u00e6resten er ikke like opptatt av interi\u00f8r som meg, ......hva?)\n\n 23. august 2008 kl. 02:10    \n\n\n\n\n\nNoralill sa...\n\nDette er faktisk litt interessant, og skulle eigentleg vore studert djupare. For grunnen til at eg bloggar er at eg bur p\u00e5 ein veldig liten plass, og har ingen venner som er LIKE interessert i MIN type interi\u00f8r\\! Eller ALLE dei eg kjenner likar \u00e5 ordne og pynte i husa sine, men me deler rett og slett ikkje samme smak\\! OG d\u00e5 kjem eg til poenget...N\u00e5r eg viser dei med stoor entusiasme kva eg har kj\u00f8pt p\u00e5 loppis eller Fretex s\u00e5 forst\u00e5r dei rett og slett ikkje kva eg i det heile skal med dette \"rasket\"...\\! D\u00c5 er det mykje kjekkare \u00e5 vise fram mine funn og interi\u00f8ridear til andre som deler denne entusiasmen....\\!\\! Rett og slett\\!\n\n 23. august 2008 kl. 10:26    \n\n\n\n\n\nLitt av Mitt sa...\n\nJeg visste nesten ikke hva en blogg var da jeg tilfeldigvis kom over noen interi\u00f8rblogger mens jeg surfet etter litt inspirasjon p\u00e5 nettet. S\u00e5 oppdaget jeg NIB, og da var jeg solgt\\! Jeg s\u00e5 at det var helt \"vanlige\" damer som blogget. N\u00e5r jeg leste kommentarer og blogger hvor man henviste til andre blogger fikk jeg lyst til \u00e5 v\u00e6re en del av det fellesskapet. N\u00e5 som jeg er i gang med min 2 blogg s\u00e5 er jeg nok blitt litt hekta ;0) Jeg synes det er fint \u00e5 lese om og skrive selv om interi\u00f8r og hverdagsgleder. Synes det er veldig hyggelig \u00e5 skrive kommentarer, og selvsagt f\u00e5 kommentarer selv :0)\n\n 23. august 2008 kl. 15:12    \n\n \n\nDr\u00f8mmen om en eplehage sa...\n\nDet startet med at jeg surfet nettet etter inspirasjon n\u00e5r vi skulle begyne \u00e5 pusse opp huset v\u00e5rt. N\u00e5 kom vi ikke lenger enn til badet f\u00f8r vi bestemte oss for \u00e5 selge hele huset og heller bygge nytt. Da m\u00e5tte jeg jo surfe enda mer og kom over den ene bloggen etter den andre, men de fleste var svenske blogger.Har med glede observert at de norske interi\u00f8rbloggerne virkelig begyner \u00e5 spre om seg. Fikk tidlig lyst til \u00e5 pr\u00f8ve dette selv, men f\u00f8lte ikke jeg hadde noe \u00e5 bidra med, men etterhvert s\u00e5 fikk vel eksponeringsbehovet mitt overtaket og jeg dristet meg til mitt f\u00f8rste innlegg.  \nOg n\u00e5, ja n\u00e5 er jeg hektet. Bloggingen har utviklet seg til noe mye mer enn ett primitivt eksponeringsbehov. Det gir meg muligheten til \u00e5 dyrke min interesse for det estetiske og det skrevne ord. Jeg har truffet p\u00e5 s\u00e5 utrolig flotte damer gjennom bloggingen og setter utrolig stor pris p\u00e5 hver og en av dere. Alt fra pur unge m\u00f8dre til bestem\u00f8dre. En samlig av unike flotte damer som gir av seg selv p\u00e5 en helt spesiell m\u00e5te. Her finnes f\u00e5, om noen, fordommer og det er plass til alle\\!  \nFor en fantastisk verden, eller hva?\n\n 23. august 2008 kl. 21:49    \n\n \n\nDen gode feen sa...\n\nEg har ofte lurt p\u00e5 dette sj\u00f8lv. Eg starta blogge for snart 5 \u00e5r sidan. Me var fleire fr\u00e5 eit hobbyforum som gjorde dette. Det var litt greit \u00e5 ha bilder av ting eg lagde samla i ein blogg i staden p\u00e5 skrytesida i forumet. Etterkvart byrja eg dra inn meir og meir interi\u00f8r i bloggen ogs\u00e5, og var derfor blant dei f\u00f8rste interi\u00f8rbloggarane ogs\u00e5 (s\u00e5 vidt eg veit iallefall). Sidan eg har blogga s\u00e5 mange \u00e5r s\u00e5 m\u00e5 eg jo ha glede av det :)  \n  \nEg bloggar hovudsakleg for min egen del. Bloggen er ei slags dagbok over interessene mine. Ein stad der eg f\u00e5r utl\u00f8p for alt det kreative i meg. Eg gledar meg ofte til \u00e5 f\u00e5 tilbakemelding p\u00e5 ting eg har laga, sj\u00f8lv om eg ikkje har vist fram s\u00e5 mykje nylaga i det siste. Og ikkje minst: eg syns det er kjempekjekt \u00e5 vere ein del av interi\u00f8rbloggsamfunnet.\n\n 23. august 2008 kl. 23:03    \n\n \n\nAnna Lisa sa...\n\nJa....dette har eg spurt meg sj\u00f8lv om av og til....Men tror dette m\u00e5 bli svaret... :  \nEg likar \u00e5 blogge...s\u00e5 absolutt. Eg har familie som bor i eit anna land. Og i begynnelsen laga eg ei blogg som skulle vere der om mitt liv og interi\u00f8r, barna og alt anna som opptok meg for at min familie p\u00e5 Island kunne f\u00f8lge litt med p\u00e5 livet v\u00e5rt.Vi hadde nettopp kj\u00f8pt hus vi skulle begynne \u00e5 pusse opp, og eg hadde lyst til at dei skulle f\u00e5 f\u00f8lge med og f\u00e5 sj\u00e5 resultatet. S\u00e5 eksploderte bloggverden plutselig. Blogging blei st\u00f8rre enn eg hadde trodd. Fekk mange nye venner og har f\u00e5tt masse inspirasjon.  \nEg bloggar fordi eg likar \u00e5 ta bilder, likar at familien min kan f\u00e5 sj\u00e5 litt av kvardagen v\u00e5r, er interisert i interi\u00f8r, og fordi eg likar bloggverden med masse inspirasjon og positivisme. Vil s\u00e5 gjerne v\u00e6re ein del av dette milj\u00f8et. Det gir meg noke i kvardagen. Eg koblar av n\u00e5r eg bloggar og leser i andres blogger, koblar av fr\u00e5 kvardag, husarbeid og andre plikter.  \nMen det er utrolig kor bloggverden har utvikla seg sidan eg begynte for snart 2 \u00e5r sidan :) Mykje posetivt.... Takk alle sammen\\!\\!\\! :)  \nKlem\n\n 26. august 2008 kl. 11:24    \n\n    \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "38ff55a6-17db-46ad-8ca3-1ce2fee6ffb8"}
{"url": "https://www.nrk.no/troms/havnet-pa-verstinglista--1.11708707", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:37:37Z", "text": "9\\. mai 2014 kl. 12:24\n\n## Havnet p\u00e5 verstinglista\n\nUtdanningsforbundet sl\u00e5r alarm etter at en rekke finnmarkskommuner nok en gang havner p\u00e5 verstinglista for manglende videreutdanning av l\u00e6rere. Til tross for at staten og l\u00e6rerne selv tar en stadig st\u00f8rre andel av utgiftene til etterutdanning, velger flere kommuner \u00e5 avsl\u00e5 s\u00f8knadene, og begrunner avslagene med d\u00e5rlig kommune\u00f8konomi. Leder i Utdanningsforbundet i Finnmark, Kari Lium, mener det er kommunene selv som vil tape p\u00e5 \u00e5 ikke gi l\u00e6rerne et godt tilbud.  \n\n### NRK anbefaler\n\n\n\n## En siste sol\u00adnedgang f\u00f8r paradis\u00f8ya stenger\n\nOm noen timer m\u00e5 turistene bort.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48d9d8b2-0b45-403f-ae2d-ca5b9b1eb077"}
{"url": "http://jar-team.eu/voksen-kontakter-i-london.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00363.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:25:58Z", "text": "# Voksen kontakter i london\n\n  \n  \n\nDe h\u00f8ye kostnadene ble imidlertid et \u00f8kende problem, og etter 1898 sluttet Krigsropet \u00e5 annonsere for fyrstikkene.  \nVI klarer ALT DET praktiske, panter Rejser st\u00e5r til r\u00e5dighed, n\u00e5r I som sex i aften london gruppe skal sammens\u00e6tte jeres rejse, og vi bestiller eksempelvis: Fly, bus, skib, hotel, restauranter, erfaren rejseleder eller lokale guider.  \nJeg vil snakke for de sm\u00e5 s\u00e5 vel som til de store, for de svake s\u00e5vel som de sterke.  \nVores grupperejser ER ikke blot kopier AF rejsernores katalog.34 voksen kontakter melbourne \u00abDet gikk som ild i t\u00f8rt gress\u00bb fagforeningenes tidsalder rediger rediger kilde Annie Besants kampanje var den f\u00f8rste seier over arbeidsgiverne i Englands historie, og et vendepunkt i britisk sosialisme.Selection (Standing Committees Hansard Commons Sittings debate in the 19th century, debatt.Forholdet til dem var sv\u00e6rt vennlige f\u00f8r de ble f\u00f8rt bak lyset av sosialistiske utenforst\u00e5ende.Juli 1888 ble fyrstikkpikenes fagforening innviet, med Annie Besant som f\u00f8rste sekret\u00e6r og Clementina Black som r\u00e5dgiver.Hennes engasjement i den militante delen av den irske uavhengighetsbevegelsen, kan ha v\u00e6rt viktig i deres gjensidige st\u00f8tte og vilje til \u00e5 kjempe sammen under streiken.The Tower Hotel er i et erhvervs omr\u00e5de af London og giver adgang til Museum of London, som er omkring 25 minutters gang v\u00e6k.East London Observer and Tower Hamlets and Borough of Hackney Chronicle,.Sp.: Er det ikke sv\u00e6rt uvanlig at alle pikene skulle streike p\u00e5 grunn av bare denne ene?Ulike brev fortsatte \u00e5 uttrykke sine bekymringer i 1888.  \nOg det som utl\u00f8ste alt skulle bli en streik ved Bryant May.  \nDe fikk ogs\u00e5 st\u00f8tte fra forfatteren Sydney Olivier, den geistlige tunesiske m\u00e6nd p\u00e5 udkig efter tyske kvinder forfatteren Stewart Headlam, den n\u00e6ringsdrivende Hubert Bland, sosialpsykologen Graham Wallas og den anglo-irske dramatikeren George Bernard Shaw.  \nI begynnelsen av september 1888 rapporterte East London News om \u00abstreikefeber og omtalte streiken ved Bryant May som \u00abden lille gnisten som antente en stor brann\u00bb.Mottoet til Fabian Society var et sitat fra Victor Hugo, som Annie Besant identifiserte seg med, og som hun gjenga den.856 Forslag fra representanten.Owners of Stoke Park from 1887 to 1908 a b Annie Besant: To the shareholders of Bryant May Company, Limited, The Link, A Journal for the Servants of Man,.Bryant, med sine 3 000 aksjer i 1884 og hans 1 400 i 1888 ;.\n\n  \n  \n\u00abFenianbrakkene\u00bb var spesielt beryktede.  \n  \n\\[L\\_RANDNUM-10-999\\]\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4653a67d-4616-42e4-bb6e-3fbcafcc6de5"}
{"url": "http://www.melbournehoteldesk.com/hotel/167183-mercure-melbourne-treasury-gardens-melbourne.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:33:01Z", "text": " **Kort beskrivelse**\n\nLocated in Melbourne CBD, The Mercure Melbourne Treasury Gardens offers spacious modern rooms with views of the city or the beautiful Treasury Gardens. The restaurant and bar serves Asian-fusion cuisine.  \nOverlooking Treasury Gardens in the centre of Melbourne, the Mercure Melbourne Treasury Gardens is only 400 metres from Parliament House and 600 metres from Federation Square. It is a 15-minute walk to the MCG, Hisense Arena, Rod laver Arena and AAMI Park.  \nGuests at Mercure Hotel Melbourne Treasury Gardens can choose from a pillow menu to make their stay as comfortable as possible.  \nAll rooms are protected from outside noise with double glazed windows. Each room is air-conditioned and equipped with a minibar, in-room safe and a desk with internet accessibility  \nHop Sing Bar & Food offers a buffet breakfast and uses fresh regional produce. You can enjoy your favourite drink in contemporary style while watching the world go by.\n\n  \n**Viktig informasjon**\n\nPlease note that there is a 1.3% surcharge when you pay with a credit card at the hotel's reception desk.\n\n  \n# Hotel Facilities:\n\n**Generelt**\n\n  - Innsjekking: 14:00\n\n\n\n\n\n\n\n\n    \u00a0\n\n**Maks ant. personer**: 2  \n**Senger**: 2x Large bed(s) (King size) bed  \n  \n    \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Radio, Safe, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV, Telefon, Toalett, Toalettpapir, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekking/vekkerklokke, iPod-dokk  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Radio, Safe, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV, Telefon, Toalett, Toalettpapir, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekking/vekkerklokke, iPod-dokk  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 21 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed  \n  \nPris: ???; select dates below to get current rates.\nRom med king-size-seng og balkong (Dobbeltrom)\n\n    \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Balkong, Dusj, Flatskjerm-TV, Hageutsikt, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Kaffemaskin, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Radio, Safe, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV, Telefon, Toalett, Toalettpapir, T\u00f8fler, Utsikt, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekking/vekkerklokke, iPod-dokk  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 23.4 m\u00b2  \n    \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Balkong, Dusj, Flatskjerm-TV, Hageutsikt, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Kaffemaskin, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Radio, Safe, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV, Telefon, Toalett, Toalettpapir, T\u00f8fler, Utsikt, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekking/vekkerklokke, iPod-dokk  \n**Maks ant. personer**: 3  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 23.4 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed + 1x Sofa bed(s) bed  \n  \nPris: ???; select dates below to get current rates.\n\n  \n\n(Dobbeltrom)\n\n    \u00a0\n\n    \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Dusj, Flatskjerm-TV, Hageutsikt, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Radio, Safe, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV, Telefon, Toalett, Toalettpapir, Utsikt, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, iPod-dokk  \n**Maks ant. personer**: 3  \n    \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Dusj, Flatskjerm-TV, Hageutsikt, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Radio, Safe, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV, Telefon, Toalett, Toalettpapir, Utsikt, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekking/vekkerklokke, iPod-dokk  \n**Maks ant. personer**: 4  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 28.6 m\u00b2  \n**Senger**: 2x Large bed(s) (King size) bed  \n  \nPris: ???; select dates below to get current rates.\n\n# Mercure Melbourne Treasury Gardens  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8ca3a6e-c6b8-4d24-8707-6d81e0893a05"}
{"url": "https://www.nrk.no/okonomi/storste-borsoppgang-pa-20-ar-1.6632198", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:47:34Z", "text": "# St\u00f8rste b\u00f8rsoppgang p\u00e5 20 \u00e5r for Oslo B\u00f8rs\n\nSelskapene p\u00e5 Oslo B\u00f8rs har de siste tre m\u00e5nedene i \u00e5r steget med 36 prosent.\n\n\n\n  Publisert  30.05.2009, kl. 18.05 \n\n  Publisert  30.05.2009, kl. 18.05 \n\nDet er den st\u00f8rste oppgangen p\u00e5 20 \u00e5r, skriver Dagens N\u00e6ringsliv.\n\nBare i mai har b\u00f8rsen steget med 15,8 prosent, noe som er den st\u00f8rste m\u00e5nedsoppgangen siden januar 1989.  \n  \n**If\u00f8lge avisa er de siste tre m\u00e5nedene den nest sterkeste trem\u00e5nedersperioden noen gang. Rekorden fra perioden november 1988 til januar 1989 st\u00e5r fortsatt. Da steg hovedindeksen med 36,6 prosent**\n\n  Publisert  30.05.2009, kl. 18.05 \n\n### Oslo B\u00f8rs\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b54e5cd3-4ef8-41ce-b437-59d67f6954e1"}
{"url": "https://www.sintef.no/prosjekter/kartlegging-av-behov-for-elektrisk-bedoving-av-fis/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:25:07Z", "text": "# Kartlegging av behov for elektrisk bed\u00f8ving av fisk i garn- og linefisket.\n\n# Kartlegging av behov for elektrisk bed\u00f8ving av fisk i garn- og linefisket.\n\nI garn- og linefisket kan det v\u00e6re lange dager med tungt arbeid. Noe som kan lette arbeidsmengden er at fisken bed\u00f8ves f\u00f8r den bl\u00f8gges. Vi ville finne ut av om dette var noe som fiskerne er interessert i. Derfor ringte vi rundt og snakket med om elektrisk bed\u00f8ving for \u00e5 h\u00f8re hva de mente om saken.\n\nBasert p\u00e5 40 intervjuer med fiskere i garn- og linefisket er det i kystlinefisket flest ser behov for l\u00f8sninger med elektrisk bed\u00f8ving. Grunner til dette er at det kan redusere arbeidsbelastning og effektivisere h\u00e5ndtering og bl\u00f8gging. Flere fiskere fortalte at linefisken er \"sprell levende\" og en sa at \"det er en kamp for hver fisk\". Det var s\u00e6rlig utfordrende \u00e5 holde fisken fast, og elektrobed\u00f8ving ble vurdert som en god l\u00f8sning som kan gj\u00f8re det lettere. Det \u00e5 redusere arbeidsbelastninga kan gj\u00f8re det lettere \u00e5 st\u00e5 i yrket, og kanskje vil det ha en positiv effekt p\u00e5 nyrekrutteringa til yrket.\n\nInformanter i garnfiske og p\u00e5 havg\u00e5ende autolinefart\u00f8y ser ikke et like stort behov for elektrobed\u00f8ving. Grunner til dette er at fisken er rolig n\u00e5r den kommer inn i b\u00e5ten, og at fiskerne mener det fungerer greit slik det er i dag. En informant sa at \"garnfisken er rolig og lettere \u00e5 h\u00e5ndtere enn linefisken\". Dessuten er tempoet roligere fordi \"i garnfisket tar man ut en og en fisk av garnet og bl\u00f8gger den med det samme\". De som ser nytten av elektrisk bed\u00f8ving i garnfisket sa: \"Ser at dette vil spare armer og hender for tungt arbeid og da slipper man at fisken m\u00e5 ligge litt f\u00f8r den har roet seg.\" Sterk og uregjerlig fisk er en utfordring for noen av informantene.\n\nI unders\u00f8kelsen er det tydelig at fiskere snakker sammen om drift og utstyr. Ryktet et produkt f\u00e5r i fiskerimilj\u00f8ene er derfor viktig for markedsf\u00f8ring av nye l\u00f8sninger.\n\nProsjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksn\u00e6ringens forskningsfond.\n\nPublisert  24. juni 2016 \n### Pumping av pelagisk fisk og sensorfisker\n\n29\\. mars 2017\n\nDen norske pelagiske fl\u00e5ten leverer i all hovedsak fisk som brukes til konsumanvendelse. Denne tilpasningen har over tid v\u00e6rt viktig for \u00e5 \u00f8ke verdiskapningen fra fisket. En sentral utfordring for videre utvikling av den norske pelagiske fiskefl\u00e5ten er utvikling av bedre systemer og l\u00f8sninger for h\u00e5ndtering og oppbevaring av fangsten. Sk\u00e5nsom utforming og god funksjonalitet til bl.a. pumpeutstyr er avgj\u00f8rende for \u00e5 ivareta kvaliteten til pelagisk fisk. SINTEF har jobbet med problematikken rundt pumping av pelagisk fisk siden tidlig 2000-tallet, og prosjektet \"Beste praksis for pumping av pelagisk fisk\" er en videref\u00f8ring av dette arbeider hvor fokuset har v\u00e6rt p\u00e5 kvalitetsutfordringene ved pumping av ringnotfangstet makrell.\n\n### Optimal kj\u00f8ling av pelagisk fisk\n\nSlutt: 2019\n\nM\u00e5let med prosjektet er \u00e5 forbedre kj\u00f8ling av pelagisk fisk (sild og kolmule) i noen av de st\u00f8rste tankene ombord i tr\u00e5leren Selv\u00e5g Senior for dermed og utarbeide et designunderlag for RSW-tanker til bruk ombord i andre pelagiske fiskeb\u00e5ter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b98901c1-3960-49aa-bd76-c12a73902965"}
{"url": "http://innsikt-og-kommentarer.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:57:36Z", "text": "## tirsdag 15. september 2009\n\n### Avslag paa familiegjenforening og to aars utvisning.\n\nEmne: Avslag paa familiegjenforening og to aars utvisning.  \nTil: firstname.lastname@example.org  \nDato: Tirsdag 15. september 2009 10.32  \n  \nHei...vi er en liten familie paa snart fire.Min mann er naa utvist fra Shengen i to aar,og det er egentlig uklart hvorfor han er utvist.  \n  \nHan kom til norge i 2005,sokte asyl pga problemer med en gruppe paa universitetet det han studerte i Nigeria. Han sokte arbeidstillatelse i 2006 engang og fikk aldri noe svar paa dette.Tiden gikk,og han bodde med en kamerat i Bergen.  \n  \nVi mottes og fikk etterhvert et forhold og flyttet sammen. Jeg ble saa gravid og vi tenkte etterhvert paa hans status og ville sjekke opp i dette. Han fikk da vite av advokat at han hadde faatt avslag paa arbeidstillatelse og ogsaa opphold. Dette har han aldri blitt informert om og vi sjekket litt rundt dette.  \nPga en misforstaaelse mellom to advokater ble han aldri informert og paa bakgrunn av dette mener UDI han oppholdt seg ulovlig. Advokat er uenig i dette.  \n  \nVi fikk raad fra advokat og sokte familiegjenforening paa bakgrunn av vaart da ufodte barn,og fikk avslag. Vi maatte vaere gift,men fikk ikke gifte oss i Norge.  \n  \nVi sokte og sokte for aa faa utsatt hans utreise,slik at han fikk vaere med paa fodsel og at vi kunne reise sammen til Nigeria.  \n  \nVi reiste da desember 07,med vaar lille sonn,giftet oss i Nigeria og sokte paa nytt familiegjenforening derfra.  \n  \nVi fikk i oktober 08 avslag paa dette og beskjed om at han var utvist fra norge.  \n  \nDa dette brevet kom ringte jeg Hordaland Politikammer som hadde hatt dette brevet i tre uker. Jeg fikk vite via UDI naar brevet kom,og at det laa paa politistasjonen.  \n  \nDa jeg omsider fikk kontakt med politi Oistein Andersen,ville han gjerne snakke med Ixxxxx.  \nJeg sa at han kunne faa tlf nr og ringe han,men at jeg onsket dette brevet da jeg har fullmakt i saken.  \nDenne betjenten lo godt og spurte om vi ikke engang bodde sammen?  \n  \nJeg spurte da om han hadde lest brevet,noe han sa at han hadde.Jeg fortalte at da burde han vite at han reiste ut i 07.Han svarte da...saa han oppholder seg ikke her ulovlig da?  \n  \nJeg ble helt paff og spurte om dette var grunnen til utvisningen og han sa ja.  \nJeg fikk brevet og ble ikke klokere av det. Det gaar ikke engang klart frem naar vi kan soke igjen...  \n  \nVi reiste derfor nedover til Nigeria igjen i mars i aar,og tilbrakte tre mnd. Da hadde vi ikke sett hverandre paa 14 mnd.Noe som er helt haarreisende med tanke paa far og sonn.  \nDer nede ble jeg igjen gravid og vi venter barn nr 2 i desember.  \n  \nVi har naa hyrt ny advokat og skal soke paa nytt i desember.  \n  \nVi har naa brukt 150 000 paa denne saken,maatte forlate jobb og venner og alt kjent for aa kunne bo gratis i nord norge hos familie. Jeg kan ikke som gift alenemor ha en egen leilighet,full jobb,barnehage og klare oss okonomisk med alle utgifter som reiser og advokat i tillegg.  \n  \nSaa vi har siden i februar i aar bodd hos venner og familie,mens min mann sitter nede i Nigeria og faar ikke engang vaere far. Jeg kunne ha fortsatt i jobben min hvis han hadde vaert hjemme og kunne tatt seg av sonnen. Men for meg aa jobbe turnus med en liten gutt,er ikke enkelt. Har full plass i barnehage og barnevakter utenom,noe som koster 5 til 6000 pr mnd.  \n  \nFor meg aa klare opptjening til foreldrepenger og kravet som UDI setter til familiegjenforening, maa jeg som gravid jobbe fullt og dette ender med at jeg nesten ikke ser sonnen vaar, og er veldig sliten .  \n  \nMed hilsen  \n  \nExxxx Mxxxx Jxxxxxxxxx  \nIxxxx Oxxxxxxx Wxxx og lille Cxxxx Cxxxxxxxx Wxxx 2,8 aar.  \nSaksopplysninger,duf nr,fodselsnr vil bli gitt om dere finner det interessant\n\n12:21    4 kommentarer:        \n\n## fredag 11. september 2009\n\n### Henvendelse til lokalavis\n\n**Til avisa S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, redaksjonen.**  \n  \n  \nV\u00e5r lokale kirkeasylants skjebne er fortsatt uviss.  \n  \n  \nHxxx og Xxxxxx mottar hjelp fra et nettverk med base i Trondheim, Barnestemmene, som er organisert med tilknytning til Menneskerettighetskontoret.  \n  \n  \nbernt\\email@example.com  \n  \n  \nJeg st\u00e5r til disposisjon med flere opplysninger om det er \u00f8nskelig  \n  \nErik Prestmo  \n  \n  \n  \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*  \n**Svar fra avisa S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag :**  \n  \n  \nHei Erik  \nTusen takk for godt tips.  \n  \nJeg har kjent til dette en stund, men har f\u00e5tt inntrykk av at han det  \ngjelder ikke \u00f8nsker at det blir skrevet om saken.  \n  \n  \nVet du noe mer om det?  \n  \n  \nHvis vedkommende synes det er ok at vi skriver om saken, vil vi gjerne  \nta tak i dette i neste uke.  \n  \n  \nM\u00e5 bare f\u00e5 unna valget f\u00f8rst.  \n\u00d8nsker deg ei god helg, og godt valg\\!  \n  \n  \nMvh Catharina Morken  \n  \n  \n  \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*  \n**Tilsvar til journalis Catrine Morken :**  \n  \n  \nXxxxxx's livsituasjon er endret, men b\u00e5de han og Hxxxx stiller seg ikke lenger avvisende til omtale.  \n  \n  \nEn tak \u00e5 ta tak i for avisa, som ogs\u00e5 Hxxxx har beskrevet i leserinnlegg i S-T :  \n  \n  \nBarna har blitt utsatt for angrep, eller far har blitt utsatt for angrep og rasistisk pregede tilrop p\u00e5 gata, n\u00e5r han er SAMMEN med barna\\!  \n  \n  \nEn slik ubetenksom R\u00c5SKAP burde absolutt v\u00e6re noe \u00e5 bite i.  \n  \n  \nEn annen sak, avhengig av valgresultatet :  \n  \nEtter valget blir eventuelt FrP n\u00f8dt til \u00e5 foreta en reell grenseoppgang mellom ideeelle og byr\u00e5kratiske krav til behandling av slike saker, og internasjonale forpliktelser Norge er bundet av, Menneskerettighetene, FNs barnekonvensjon o.l., som har samme vekt og til og med forrang foran Grunnloven v\u00e5r og som selvsagt st\u00e5r over eventuelle vedtak FrP \u00f8nsker \u00e5 innf\u00f8re.  \n  \nDessuten er det god skikk i Norge, like siden Magnus Lagab\u00f8ters tid \u00e5 gi GRID.  \n  \n  \nDet betyr at i Xxxxx's sak, m\u00e5 vi tilgi og la ham bli, fordi det er et h\u00f8yere og overgripende ansvar som hviler p\u00e5 oss alle, spesielt de som mener Norge burde v\u00e6re en stat bygget p\u00e5 kristent grunnlag: Ansvaret for at ned norske staten ikke skal framtvinge en de facto skilsmisse og frata norskf\u00f8dte barn deres biologiske far......  \n  \n  \nDET kunne v\u00e6re noe \u00e5 stille feks Torstein Larsen (FrP) til veggs p\u00e5, for \u00e5 gi det en lokalpolitisk forankring\\!  \n  \n  \nUansett det er plenty stoff \u00e5 hente hos Bernt Haugen og nettverket i Trondheim.  \n  \n  \nGodt valg, hva det n\u00e5 enn m\u00e5tte bli\\!  \n  \n  \nErik Prestmo  \n  \n  \n  \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*  \nMail til Hxxxx  \n  \n  \n  \nHxxxx, jeg har varsla Mxxxx og h\u00e5per at Bernt H. blir involvert, men det er selvsagt DU og Xxxxx som skulle ha hat varsel f\u00f8rst\\!  \n  \n  \nJeg maila S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag i dag og tipsa dem om bloggen og alt materialet som ligger der, og nevnte den lokal tilknytningen til saken med deres sak.  \n  \n  \nDet ser ut som om det kan bli et skikkelig napp denne gangen, det kan jo v\u00e6re noe \u00e5 bite i for avisene, om FrP gj\u00f8r det godt, kommer i regjering og skal begynne \u00e5 praktisere sin utkastelses-politikk. DA blir det plutselig viktig for mange, at man s\u00f8rger for at lille Norge f\u00f8lger internasjonal lov, i det minste\\!  \n  \n  \nS\u00e5 om dere ikke stiller dere avvisende til det, kan det bli en del omtale.  \n  \n  \nJeg svarte Catrine (kopi sendt til Mxxxx) at dere har blitt utsatt for rasistsisk motiverte trakasserier i situasjoner hvor dere barn har v\u00e6rt til stede, det kan ogs\u00e5 bli noe.  \n  \n  \nHa ei fin helg, jeg driver n\u00e5 p\u00e5 jeg, en terrier som har f\u00e5tt tak, slipper ikke f\u00f8r han m\u00e5\\!  \nErik  \n  \n  \n  \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*  \n**Svar fra Hxxxx :**  \n  \n  \nHei-hei\\! Flott at du ikke slipper tak Erik\\! Vi, og de andre i \"Barnestemmene\", setter veldig pris p\u00e5 dit engasjement, og ser deg som en god st\u00f8ttespiller.  \n  \n  \nXxxxxx har v\u00e6rt p\u00e5 d\u00f8ra di, ville fortelle at vi hadde bes\u00f8k av Gunn K. Gjul (og Berit Solem), hjemmebes\u00f8k. Vet ikke hvor mye som kommer ut av det bes\u00f8ket, men i f\u00f8lge henne selv, gjorde historien v\u00e5r sterkt inntrykk p\u00e5 henne.  \n  \n  \nDet hun skulle fors\u00f8ke i f\u00f8rste omgang, var \u00e5 ta etpar telefoner til UNE.  \n  \n  \nG. K.Gjul, anbefalte oss derimot \u00e5 ikke g\u00e5 til pressen, i alle fall ikke enda, da hun var redd saken kunne skape presidens...  \n  \n  \nS\u00e5, dersom Catharina Morken skal skrive noe, m\u00e5 hun unng\u00e5 reelle navn.  \n  \n  \nVet ikke hva slags tilbakemelding du har f\u00e5tt fra Mxxxx..?  \n  \n  \nGod helg til deg og dine, vi h\u00f8rs\\!  \n  \n  \nHxxxx og Xxxxxx  \n  \n  \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*  \n**Svar fra Mxxxxx :**  \n  \nHei Jeg vil ikke i presen iv\u00e6rtfall ikke med navn.  \n  \nMen de m\u00e5 gjerne skrive om organisasjonen v\u00e5r, s\u00e5 kan de skrive historien min v\u00e6rtfall , S\u00c5 LENGE DEN ER ANNONYM.  \n  \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*  \n**Svar fra Bern Hauge :**  \n  \nErik,  \n  \nJeg tror timingen rett etter valget er bra.  \nPolitikere sitter med en het potet de ikke vet hvordan de skal forholde seg til.  \n  \nJeg tror det er verdt overfor C Morken i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag avis at de det f\u00f8rst og fremst gjelder, er barna.  \n  \nEllers er det bare \u00e5 sette i gang.  \n  \nResten av rapporten frigis i forbindelse med konferansen.  \n  \nHilsen  \nBernt  \n  \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*  \n**Svar fra Hxxxxxx :**  \n****  \nOk, jeg sier meg enig med Mxxxxx, inntil videre.  \n  \nDet er sikkert greit vi kj\u00f8rer samme stil, tror du ikke?\n\n09:56    Ingen kommentarer:        \n\n \nI samarbeid med Sn\u00f8ballkvinnene og Barnestemmene  \nInviterer R\u00e5dgivningsgruppa i Trondheim til  \n  \n**KONFERANSE OM FRIHET FRA FRYKT OG N\u00d8D  \n1 \u2013 3 OKTOBER 2009  \nP\u00e5 Trondheim Menneskerettighetshus**  \n  \n\u00c5rets tema er likeverd, menneskeverd og menneskerettigheter for utsatte grupper. Vi fokuserer spesielt p\u00e5 kvinner og barn og funksjonshemmede. Erfaringsmateriale henter vi fra v\u00e5rt arbeid som r\u00e5dgiver og representant for flyktninger og asyls\u00f8kere. Sn\u00f8ballkvinnene og Barnestemmene representerer studier av og kampanjer for kvinner og barn som har erfart, erfarer og frykter alvorlige krenkelser av menneskeverd og menneskerettigheter.  \n  \nVi legger under konferansen fram v\u00e5r f\u00f8rste rapport om funksjonshemninger og menneskeverd. Dette er en samling med case studies av funksjonshemmedes m\u00f8te med bl.a. norsk utlendingsforvaltning, og med refleksjoner fra v\u00e5r side.  \n  \nKonvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter definerer funksjonshemmede slik:  \nPersons with disabilities includes those who have long term physical, mental, intellectual or sensory impairments which in interaction with various barriers may hinder their full and effective participation in society on an equal basis with others.  \nVi vil i v\u00e5r gjennomgang inkludere eksempler p\u00e5 hvordan i utgangspunktet funksjonsfriske mennesker ved ulike barrierer av diskriminering systematisk og etter v\u00e5rt syn uberettiget hemmes i funksjon og utvikling \u2013 ogs\u00e5 i Norge.  \n  \nN\u00e5r det gjelder v\u00e5re rullestolbrukere, har vi ikke kapasitet til \u00e5 hente disse til Trondheim. Vi skal imidlertid vite \u00e5 belyse noe av deres problematikk, hensatt som de er til oppbevaring uten livsinnhold og med en evig trussel hengende over seg. For \u00f8vrig tar vi sikte p\u00e5 \u00e5 gi god anledning til direkte samtale og dialog med mennesker som har sine menneskerettigheter krenket.  \n  \nVi vil sette stor pris p\u00e5 om politikere og andre beslutningstakere, fagpersoner og gode organisasjoner vil delta i konferansen. Det koster ingen ting. Gi gjerne en tilbakemelding  \n  \n**PROGRAM**  \n  \n  \n**Torsdag 1. oktober Kl 10 \u2013 16 BARNESTEMMENE**  \n  \nMultikulturelle barn, asyls\u00f8kerbarn, innvandrerbarn og andre utsatte barn.  \nHva er problemene? Hva er truslene? Hva er disse barnas interesser og behov? Hvem formidler og hvem h\u00f8rer barnas stemme?  \n  \n10 \u2013 1230 Tiden f\u00f8r lunsj vil bli brukt til \u00e5 presentere og dr\u00f8fte problemstillinger i plenum.  \n  \n1230 \u2013 1330 Lunsj (Vi spanderer kun drikke)  \n  \n1330 \u2013 16 Tiden etter lunsj er ment til \u00e5 dr\u00f8fte i mindre grupper hvor beslutningstakere m\u00f8ter de som b\u00e6rer problemene.  \n  \n  \n**Fredag 2. oktober Kl 10 \u2013 16 Funksjonshemmede og menneskeverd**  \n  \n10 \u2013 1230 Vi presenterer litt av en virkelighet, slik den er observert fra R\u00e5dgivningsgruppa i Trondheim. Vi identifiserer utsatte grupper.  \nAnsvarlig for rapporteringsarbeidet \u2013 Bernt Hauge  \n  \n1230 \u2013 1330 Lunsj (Vi spanderer kun drikke)  \n  \n1330 \u2013 16 Til dr\u00f8fting. N\u00e5r skal vi l\u00e6re? Hvordan kan vi l\u00e6re?  \nNorge har i ettertid gjort oppgj\u00f8r med hvordan j\u00f8dene ble behandlet, (faktisk 2 ganger), hvordan samene ble behandlet, taterne, sig\u00f8ynerne, barnehjemsbarna, mennesker p\u00e5 ulike institusjoner, tyskert\u00f8ser, naziunger, osv. N\u00e5r skal vi l\u00e6re at poenget ikke var at vi krenket gal gruppe, men at det var galt \u00e5 krenke?  \n  \n  \n**L\u00f8rdag 3. oktober Kl 12 \u2013 16  \n  \nKulturelt og sosialt samv\u00e6r.** (Vi spanderer lunsj)  \n  \n  \nVel m\u00f8tt og velkommen  \nFor R\u00e5dgivningsgruppa i Trondheim  \n  \nBernt Hauge  \n  \n  \n04:30    Ingen kommentarer:        \n\n \n\n## torsdag 10. september 2009\n\n### Barnas EGNE stemmer\\!\n\n  \nHei\\! Vi i Barnestemmene tar ogs\u00e5 imot Brev/historier fra barn som er gamle nok til \u00e5 skrive og  \nfortelle om hva de opplever og f\u00f8ler om det de g\u00e5r gjennom.  \n  \nOm du har mistet en av dine foreldre pga. UDI / UNE sin avgj\u00f8relse, eller om dere har f\u00e5tt svar og en av dine foreldre m\u00e5 reise fra deg :  \n**Skriv oss din historie du ogs\u00e5 om hvordan dere opplever alt dette.**  \n  \nDu vil bli gjort annonym om vi velger \u00e5 legge det ut i raporten.  \nMen det er deres stemmer vi m\u00e5 f\u00e5 ut.  \n  \n**Det er dere som straffes mest.**  \n****  \nOg myndighetene burde f\u00e5 lese om alt de gj\u00f8r mot mennesker n\u00e5r de skiller familien p\u00e5 denne m\u00e5ten.  \n  \nMarthe Olaisen  \n  \nEposten til barnestemmene er .... firstname.lastname@example.org  \n  \n  \n Lagt inn av  \n\nErikP  kl. \n03:32    Ingen kommentarer:        \n\n \n## onsdag 9. september 2009\n\n### Appendix til Familieamputasjon\n\n**Vi i barnestemmene samarbeider tett med menneskerettighetsforkjemper og leder av r\u00e5dgivningsgruppa i Trondheim, Bernt Hauge.**  \n**Han sitter i disse dager \u00e5 skriver p\u00e5 en raport med arbeidstittelen \"familieamputasjon.\"**  \n  \nHar du opplevd \u00e5 f\u00e5 avslag p\u00e5 familiegjenforening, eller er din partner til og med utvist? Da er det det deres historier vi er p\u00e5 jakt etter\\! Bernt Hauge har samlet et titalls historier fra sine saksmapper s\u00e5 langt, men vi trenger flere\\!  \n  \n**Raporten belyser artikler fra FN's barnekonvensjon og menneskerettighetene, disse historiene underbygger det bruddet den norske stat gj\u00f8r mot flerkulturelle familier n\u00e5r de nekter de samliv, og i noen tilfeller ogs\u00e5 frar\u00f8ver barns rett til \u00e5 ha samv\u00e6r med begge foreldre. N\u00e5r raporten er ferdig skal den oversendes stortingspolitikere, sivilembetsmannen, fylkesmannen, barneombudet og alle aktuelle departementer. Vi skal like til sende et eksemplar til Kongen\\!**  \n  \nDin historie vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gi raporten mer tyngde\\! All informasjon vil bli annonymisert, og kun gjengitt i enkle trekk i raporten, slik at ingen kan gjenkjenne enkelthistorier.  \n  \nTo eksempler p\u00e5 historiegjengivelser i raporten;  \n  \n**\\*Han er asyls\u00f8ker. De bor og lever sammen, de har en to \u00e5r gammel datter. Han forbereder seg p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re borte fra henne i 2 \u00e5r, 2 \u00e5r er lenge for en liten jente\\!**  \n****  \n**\\*Han var asyls\u00f8ker, de var samboere. Hun var gravid. Politiet kom og hentet han i hjemmet, hun spontanaborterte der og da. Han ble sendt ut, hun reiste etter. De inngikk ekteskap i hans hjemland. Vi har f\u00e5tt grundig signal om at varig utvisning vil si varig\\!**  \n  \nSelv om historiene i raporten blir gjenngitt i s\u00e5 enkle trekk, trenger vi mer for \u00e5 kunne ta med historien i raporten. ***Opplysningene du gir oss er underlagt taushetsplikt, og vil ikke bli gitt videre til en 3. part uten din godkjenning.*** Grunnen til at vi trenger opplysninger er at vi senere, om det skulle v\u00e6re n\u00f8dvendig, skal kunne g\u00e5 tilbake og bevise at historiene i raporten ikke bare er noe vi selv har diktet opp.  \n  \nVil du v\u00e6re med i raporten kan du sende en e-post til oss i Barnestemmene (Eposten til barnestemmene er .... email@example.com ) med f\u00f8lgende opplysninger:  \n  \n**\\*Personopplysninger fra begge parter; Navn, adresse og f\u00f8dsels\u00e5r.**  \n**\\*I tillegg ogs\u00e5 navn og f\u00f8dsels\u00e5r p\u00e5 evt. barn**  \n**\\*Deres historie, gjerne s\u00e5 utfyllende som mulig.**  \n  \nVi trenger ikke noen sakspapirer, dette vil bare v\u00e6re n\u00f8dvendig om vi senere m\u00e5 g\u00e5 tilbake og bevise historienes sannferdighet. Da vil vi is\u00e5fall ta kontakt.  \n  \n***Vi h\u00e5per s\u00e5 mange som mulig vil v\u00e6re med \u00e5 dele sine historier med oss. Ved \u00e5 dele historien med oss i barnestemmene, og ikke bare her inne kan du v\u00e6re med \u00e5 gj\u00f8re en forskjell\\!***  \n  \nMartheO og LiseB\n\n15:47    2 kommentarer:        \n\n \n## tirsdag 8. september 2009\n\n### FAMILIEAMPUTASJON (V\u00e5re saksnumre 72/04, 60/05, 72/05, 06/06, 14/06, 190/06, 10/07, 27/07, 49/07, 02/08, 81/08)\n\nVi har f\u00e5tt lov til \u00e5 bruke et utdrag av Bernt Hauges rapport om Funksjonshemninger og Menneskeverd.  \n  \n  \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*  \n  \n**FAMILIEAMPUTASJON (V\u00e5re saksnumre 72/04, 60/05, 72/05, 06/06,  \n14/06, 190/06, 10/07, 27/07, 49/07, 02/08, 81/08)**  \n  \nVi er i Norge sv\u00e6rt skeptiske til fysisk avstraffelse, p\u00e5 norsk jord. Og vi er skeptiske til lemlestelse, det v\u00e6re seg kj\u00f8nnslemlestelse eller de eksemplene vi f\u00e5r kjennskap til om amputasjoner av armer og/eller bein som straff for tyveri og annen synd. \u00c9n ting er \u00e5 skj\u00e6re bort et sykt eller skadet bein eller arm, noe som smerter og er ute av funksjon. En annen ting er \u00e5 skj\u00e6re bort et godt fungerende lem. Det er grusomt, umenneskelig og nedverdigende.  \n  \nTilsvarende grusomt, umenneskelig og nedverdigende kan det v\u00e6re \u00e5 skj\u00e6re i godt fungerende familier. \u00c9n ting er at familier kan fungere s\u00e5 d\u00e5rlig at det er riktig og naturlig at den l\u00f8ser seg opp. \u00c9n ting er at ett av familiens lemmer kan v\u00e6re til slik belastning at det beste for familiens harmoni og trygghet er \u00e5 v\u00e6re ham eller henne foruten. En ganske annen sak er det, som straff eller sanksjon, \u00e5 skj\u00e6re i en vel fungerende familie og fjerne en far eller mor eller et barn.  \n  \nDette skjer, i v\u00e5rt siviliserte Norge, i fredstid. For \u00e5 understreke alvoret og for \u00e5 trekke parallellen til de fysisk amputasjonene, finner jeg det p\u00e5 sin plass \u00e5 bruke amputasjon som betegnelse.  \n  \n  \n**Proforma ekteskap - proforma barn  \n**  \nI nattetimene etter et 50-\u00e5rslag i begynnelsen av 60-\u00e5rene sto jeg sammen med en kjent skuespiller og h\u00f8rte noe av hans historie. For \u00e5 redde henne fra utsendelse, hadde han rett f\u00f8r krigen giftet seg med en j\u00f8disk kvinne, flyktning fra Tyskland. Det var et ekteskap han ikke angret p\u00e5. Jeg har etter hvert l\u00e6rt kjenne begge barna hans. Begge er kulturpersonligheter.  \n  \nJeg forsto det slik at det var et godt ekteskap. Han reddet dertil liv, noe jeg fremdeles vil anse for et h\u00f8yverdig motiv for et ekteskap. N\u00e5 ville dette ekteskapet bli kalt pro-forma.  \n  \nVi leser fra Verdenserkl\u00e6ringens art 16:  \n*1. Voksne menn og kvinner har rett til \u00e5 gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. \u2026  \n3\\. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav p\u00e5 samfunnets og statens beskyttelse.  \n*  \nJeg fors\u00f8kte en gang \u00e5 hjelpe ei ung jente, som p\u00e5 grunn av sine erfaringer med menn i hjemmet, og p\u00e5 grunn av hvordan menn hadde fart fram mot hennes venninner, hadde bestemt seg for at hvis (n\u00e5r) hun skulle dele livet med noen, skulle det v\u00e6re med en kvinne. I det samfunnet hun kom fra, et livsfarlig valg. For utlendingsmyndighetene ingen grunn til beskyttelse. Fra min hjemmelskvinne i LLH ingen st\u00f8tte. For hun var ikke ekte lesbisk.  \n  \nVi leser i Verdenserkl\u00e6ringens artikkel 18:  \n*Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.  \n*Og vi leser i artikkel 12:  \n*Ingen m\u00e5 utsettes for vilk\u00e5rlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep p\u00e5 \u00e6re og anseelse.  \n*  \nLikevel opplever vi for visse grupper at det settes slike begrensninger, fordi de kan tillegges uverdige motiver. For disse gruppene er valget av livsledsager langt fra fritt. Familier som stiftes av eget valg, blir langt fra st\u00f8ttet, de blir truet, av staten.  \n  \n  \n**Familieamputasjon \u2013 noen eksempler**  \n  \nHan var asyls\u00f8ker. De hadde levd sammen i flere \u00e5r. Hun var gravid. Politiet kom og hentet ham i hjemmet. Hun aborterte av sjokket. Han ble sendt ut. Hun fulgte etter. Det ble etter hvert demonstrert at hans frykt for forf\u00f8lgelse var reell. Hans synd var at han hadde oppholdt seg ulovlig i landet.  \n  \nHan var asyls\u00f8ker. De var samboere. Hun var gravid. Politiet kom og hentet ham i hjemmet. Hun aborterte der og da. Han ble sendt ut. Hun reiste etter. De inngikk ekteskap i hans hjemland. Vi har f\u00e5tt grundig signal om at varig utvisning vil si varig.  \n  \nHun var asyls\u00f8ker. Han hadde f\u00e5tt opphold. De levde sammen. De hadde et barn sammen. Hun ble hentet og sendt ut sammen med ungen. Utvist for 2 \u00e5r. Sendt til annet land i Europa, hvor de umiddelbart fikk beskyttelse.  \n  \nHan var asyls\u00f8ker. Hun hadde opphold. De hadde et barn sammen. Han var meget traumatisert, og hadde en serie med selvmordsfors\u00f8k bak seg. En vesentlig grunn til at han ble stabilisert, var at han fikk en kj\u00e6reste og fikk en datter, at han hadde noe \u00e5 leve for og kunne \u00f8ve opp noen av sine harmoniske kvaliteter. Norske myndigheter krever stor servilitet. Han var sliten og orket ikke mer. Han reiste ut og kan ikke komme tilbake p\u00e5 5 \u00e5r. Datteren forst\u00e5r ikke hvorfor pappaen ikke er der. Forel\u00f8pig har de en kontakt p\u00e5 telefon. Noen tusen kroner hver m\u00e5ned. Det er ikke riktig det samme som \u00e5 ha en pappa \u00e5 ta p\u00e5.  \n  \nHun var ogs\u00e5 asyls\u00f8ker. De levde sammen. De hadde et barn sammen, ett \u00e5r gammel. 2 \u00e5rs utvisning, trusselen om at hvis hun ikke forlater landet, vil utvisningstiden \u00f8ke. Servilitetskravet er h\u00f8yt i denne bransjen. Hun forlot sitt ett \u00e5r gamle barn, for \u00e5 v\u00e6re borte fra henne i 2 \u00e5r.  \n  \nHan er asyls\u00f8ker. De bor sammen og lever sammen og har ei to \u00e5r gammel datter. Han forbereder seg p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re borte fra henne i 2 \u00e5r. 2 \u00e5r er lang tid for ei jente p\u00e5 2 \u00e5r. Hans synd er at han har v\u00e6rt ulovlig i riket.  \n  \nHan er asyls\u00f8ker. De bor sammen og lever sammen. De har ei datter p\u00e5 2 \u00e5r. De vil utvise ham for 2 \u00e5r. Hans synd er at han har v\u00e6rt ulovlig i riket.  \n  \nHan er opprinnelig asyls\u00f8ker. De har levd sammen i mange \u00e5r. De har to barn sammen. Den eldste i skolen. De vil utvise ham for 5 \u00e5r. Han har ikke v\u00e6rt noen til skade. Men presset er s\u00e5 stort at hele familien er merket.  \n  \nHan er asyls\u00f8ker. De har et barn sammen og som han er veldig knyttet til. De hadde det godt sammen. Men spenningen og usikkerheten ble for stor for henne. Hun kastet ham ut, for s\u00e5 \u00e5 be ham komme tilbake, for s\u00e5 \u00e5 kaste ham ut igjen.  \n  \nHan er asyls\u00f8ker. De har levd mange \u00e5r sammen og har et barn sammen. Men ogs\u00e5 for henne ble presset for stort.  \n  \nListen kan forlenges. De to siste sakene forteller om et vanlig fenomen. P\u00e5 grunn av de ytre truslene blir kj\u00e6rlighetsforholdet til asyls\u00f8keren s\u00e5 problematisk og traumatisk at det kan sl\u00e5 kontra. Fra \u00e5 v\u00e6re elsket, blir han en syndebukk. Det er en uhyggelig mekanisme \u00e5 spille p\u00e5. Jeg minnes en skoleklasse nordp\u00e5. Rektor fortalte dem at de skulle f\u00e5 en ny asyls\u00f8ker, en ny venn i klassen. Klassen protesterte. De ville ikke ha noen ny asyls\u00f8ker i klassen. For den forrige var de blitt s\u00e5 glad i og s\u00e5 gode venner med at da politiet hentet henne, var det til fortvilelse, forvirring og sorg. De hadde l\u00e6rt noe om kj\u00e6rlighet. Og de var blitt grundig advart.  \n  \n  \n**Familieamputasjon er uverdig  \n**  \nVi har \u00e5 gj\u00f8re med mennesker som har v\u00e6rt lenge nok i landet til \u00e5 utvikle kj\u00e6rlighetsforhold og til \u00e5 f\u00e5 barn.  \n  \nDe fleste av dem har etter min vurdering hatt et beskyttelsesbehov. Det h\u00f8rer imidlertid med til de systematiske innvandringspolitiske tiltakene \u00e5 definere bort beskyttelsesbehov. Den intense utvisningspraksisen de n\u00e5 rammes av, h\u00f8rer likeledes med til de innvandringspolitiske tiltakene som er utviklet de siste \u00e5rene. Det er egne enheter i Utlendingsdirektoratet som bare har med utvisninger \u00e5 gj\u00f8re. Og n\u00e5r utvisning vurderes, legges gjerne annet p\u00e5 vent. Utvisning kan ofte ta tid. Vi m\u00e5 kunne anta at ogs\u00e5 de som jobber i en utvisningsenhet, legger \u00e6re i \u00e5 gj\u00f8re en god jobb.  \nI dette er det lett \u00e5 overse barn og familie og dens krav p\u00e5 statens beskyttelse.  \n  \nDet gjelder familiens rett til \u00e5 fungere som familie. Det dreier seg om det flerkulturelle barnets rett til \u00e5 bli f\u00f8dt, og med det rett til likeverd, til \u00e5 vokse opp i en hel familie og til \u00e5 kjenne til og f\u00e5 omsorg og oppdragelse fra begge foreldrene. Det gjelder \u00e5 kjenne begge foreldrenes kultur.  \n  \nEtter barnekonvensjonens artikkel 3 skal barnets interesser v\u00e6re en prioritert st\u00f8rrelse. Barnets interesser, slik de videre er definerte i barnekonvensjonen, skal inn i regnskapet og de skal prioriteres. Moras interesser skal med og likeledes det lille fellesskapet, familiens interesser. Jf f\u00f8r siterte artikkel 16.  \n  \nDet er kryssende hensyn. P\u00e5 den ene siden farens eller moras synd, og n\u00f8dvendigheten av \u00e5 straffe denne. P\u00e5 den andre siden ser jeg at familier som sliter. De kan slite \u00f8konomisk, fordi asyls\u00f8keren st\u00e5r uten rett til \u00e5 arbeide og v\u00e6re fors\u00f8rger. De kan slite enda mer p\u00e5 grunn av angst og usikkerhet, uten mulighet til \u00e5 legge til rette for trygg framtid.  \n  \nMin erfaring er at ventetiden, usikkerheten og utryggheten kan v\u00e6re til skade for familien og til skade for barnet. Jf eksemplene over, som viser at mange familier ikke t\u00e5ler presset og g\u00e5r i oppl\u00f8sning. Det er mulig det er i samsvar med m\u00e5lsetning. Det er i tilfelle en m\u00e5lsetning p\u00e5 tvers av artikkel 16 og derfor en d\u00e5rlig m\u00e5lsetning.  \n  \nMin frykt er bl.a. at amputasjon av familien, det v\u00e6re seg frivillig eller ved makt, kan v\u00e6re egnet til b\u00e5de \u00e5 p\u00e5f\u00f8re traumer og \u00e5 hemme barnets utvikling.  \n  \n**Synden asyls\u00f8keren har \u00f8vet, og skaden han har forvoldt, i den ene vektsk\u00e5la.  \nSkadene som p\u00e5f\u00f8res barnet, inklusive senskader, i den andre.  \nUten den innvandringspoliske finger p\u00e5 den f\u00f8rste vektsk\u00e5la, burde dette v\u00e6re en enkel avveining. Hvis man i den andre vektsk\u00e5la dertil legger hensynet til mora, hensynet til familiens enhet og eventuelt hensynet til det andre barnet.  \n**  \nEn av s\u00f8kerne sier i forbindelse med sin asylsak:  \n\u2026 *because in Nigerian society the sins of the father is always vested upon his children.  \n*Jeg er av de som er uhyre skeptisk til \u00e5 ta arvesynden til anvendelse. Jeg er av de som er som er uhyre skeptisk til \u00e5 p\u00e5f\u00f8re barn skade, direkte eller indirekte, som allmennpreventive tiltak. Hvis straffen som er rettet mot mora eller faren i alvorlig grad rammer barnet, s\u00e5 er den derfor urimelig og b\u00f8r frafalles.  \n  \nJeg liker dertil lite de advarende signalene som med slik praksis g\u00e5r til norske borgere mot \u00e5 pleie normal omgang med mennesker fra andre kulturer. Spesielt misliker jeg de advarende signalene som g\u00e5r til uf\u00f8dte barn om ikke \u00e5 bli flerkulturelle. De vil fort b\u00e6re med seg et stigma gjennom livet. Ordet 'bastard' har g\u00e5tt av mote. 'Uekte barn' likes\u00e5. 'Mulatt' h\u00f8rer jeg enda i bruk. Betegnelsen 'proforma ekteskap' er innarbeidet.  \n  \nDet er behov for \u00e5 legge bort nedverdigende signaler og nedverdigende betegnelser og \u00e5 gi positive signaler og ta til anvendelse betegnelser av positiv karakter. 'Flerkulturelle barn' kan i s\u00e5 m\u00e5te v\u00e6re en interessant kategori. Noe av det som denne gjennomgangen viser, er at det kan v\u00e6re en meget s\u00e5rbar gruppe, alts\u00e5 en gruppe som det er riktig \u00e5 st\u00f8tte, ikke true.  \n  \nJeg er meget imot \u00e5 la barn behandles som 'proforma barn'.  \nBarnets inntreden i verden, jf Barnekonvensjonens artikkel 7, utl\u00f8ser en pakke med rettigheter. Denne pakken skal respekteres.  \n  \n  \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*  \n  \nVi takker Bern Hauge for velvillig \u00e5 ha stilt dette materiale til disposisjon.  \n  \n15:09    Ingen kommentarer:        \n\n \n### FORBUDT KJ\u00c6RLIGHET ER IKKE TROVERDIG\n\nVi har f\u00e5tt lov til \u00e5 bruke et utdrag av Bernt Hauges rapport om Funksjonshemninger og Menneskeverd.  \n  \n  \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*  \n  \n  \nFORBUDT KJ\u00c6RLIGHET ER IKKE TROVERDIG  \n(V\u00e5rt saksnr 69/08)  \n  \nForbudt kj\u00e6rlighet er ikke troverdig. Romeo og Julie er noe man synger om og lager teaterstykker av. Men i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemndas virkelighet er det ikke sannsynlig at jenter innlater seg p\u00e5 \u00e5 snakke med og gj\u00f8re avtale med gutter n\u00e5r det vet hvilke konsekvenser det kan ha. Bortsett fra det er det ikke s\u00e5 farlig likevel, fordi man kan alltid megle. Dertil er det forbudt etter loven \u00e5 drepe noen, slik at man alltid kan s\u00f8ke myndighetene om beskyttelse.  \n  \nDenne saken er representativ for mange.  \n  \nDet gjelder konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 23. Jeg bruker den engelske versjonen og siterer de 3 f\u00f8rste punktene:  \n  \n1 The family is the natural and fundamental group unit of society and is entitled to protection by society and the state.  \n2\\. The right of men and women of marriageable age to marry and to found a family shall be recognized  \n3\\. No marriage shall be entered into without the free and full consent of the intending spouses.  \n  \nHan uttrykte sine f\u00f8lelser for henne. De m\u00f8ttes. 3 ganger ba han om hennes h\u00e5nd og velsignelse til \u00e5 gifte seg med henne. Faren hennes, imam og mektig klansleder, var ikke interessert i \u00e5 gj\u00f8re forretninger med denne gutten, spesielt ikke n\u00e5r det gjaldt hans datter. Hun skulle giftes med fetteren sin.  \n  \nHan tok henne med seg til en klanleders sterkt bevoktede residens, hvor de holdt til i 3 m\u00e5neder. Kvalifisert bruderov. Derfra fors\u00f8kte representanter fra hans klan \u00e5 forhandle med representanter fra hennes klan. H\u00e5pl\u00f8st. Etter flere m\u00f8ter varslet hennes klan om at klanene gjerne kunne m\u00f8tes, men forholdet mellom de to skulle ikke v\u00e6re tema. Det var for dem bare ett \u00e5 gj\u00f8re, flykte langt bort, til et sted hvor imamen ikke visste og ikke kunne n\u00e5 dem. I 9 \u00e5r bodde de der, og to barn fikk de, f\u00f8r de fikk signal om at hennes far, imamen, n\u00e5 visste hvor de var. De fant bare ett \u00e5 gj\u00f8re, \u00e5 r\u00f8mme videre. Det var da de kom til Norge.  \n  \nSom gammel romantiker er jeg innstilt p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte opp om kj\u00e6rlighet og gode romanser som grunnlag for \u00e5 gifte seg \u00e5 stifte familie. Jeg mener absolutt at familier som denne b\u00f8r f\u00e5 beskyttelse av samfunnet og staten. I dette mener jeg \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 linje med artikkel 23. Men det betyr samtidig at jeg er p\u00e5 kollisjonskurs med Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda.  \n  \nDe har levd p\u00e5 flukt i mer enn 10 \u00e5r. Noe som er verdt \u00e5 merke seg, er at de var 8 \u00e5r p\u00e5 det f\u00f8rste stedet. De har v\u00e6rt 2 \u00e5r i Norge. Det er her vi ser utviklet en blomstrende depresjon, en til dels alvorlig depresjon. Det er ikke bra for barna at mora er alvorlig deprimert, verken for de to eldste, eller for de mer nyf\u00f8dte. DPS vurderer \u00e5 sende bekymringsmelding til barnevernet.  \n  \nKj\u00e6rlighet er en vanskelig sak. Likevel er det en basisfunksjon i livet, en vesentlig del av uttrykkene \"menneskeverd\" og \"brorskapets \u00e5nd\". Hemmer du eller fjerner du kj\u00e6rlighetsfunksjonen fra et menneske, p\u00e5f\u00f8rer du det en meget alvorlig funksjonshemming. Du fraskriver det grunnleggende livskvaliteter.  \n  \nVerdenserkl\u00e6ringen sier noe om valg, Kj\u00e6rlighetens valg (art 16) er like viktig som det politiske valget (art 21) og det religi\u00f8se valget (art 18). Faktisk er det kj\u00e6rlighetens valg som i Verdenserkl\u00e6ringens oppstilling nevnes f\u00f8rst.  \n  \nDette er \u00e9n av mange saker om forbudt kj\u00e6rlighet. Jeg har dessverre ikke kunnet ta tid til \u00e5 utrede dem i forhold til hverandre. Dessverre, fordi det dukker opp trekk det kan v\u00e6re interessant \u00e5 studere n\u00e6rmere.  \n  \nEtt poeng i s\u00e5 m\u00e5te er Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemndas konsekvente avvisning. De finner det ikke sannsynlig at noen har s\u00e5 brennende kj\u00e6rlighet at de vil ta slike sjanser n\u00e5r de vet hva konsekvensene er. (Egentlig burde slik argumentasjon falle p\u00e5 sin egen praktiske urimelighet. Dette gjelder land hvor jenter tenner p\u00e5 seg selv heller enn \u00e5 bli tvangsgiftet med gamle gubber. Det gjelder land hvor b\u00e5de gutter og jenter kan finne p\u00e5 \u00e5 bli religi\u00f8se og/eller patriotiske martyrer.)  \n  \nEt annet poeng er at de fleste som s\u00f8ker beskyttelse med slik begrunnelse, er unge menn. V\u00e5rt saksnr 69/08 er i s\u00e5 m\u00e5te spesielt i det vi har bevart en samlet familie. Noe vi i v\u00e5re saker erfarer som vanlig, er at mens gutten har kommet i sikkerhet, er jenta drept. Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda har i slike tilfelle som vane \u00e5 henvise gutten til mekling mellom guttens og jentas klan. Selv mener vi det er et d\u00e5rlig forslag. Et n\u00e6rliggende resultat av mekling mellom likeverdige klaner er at \"Vi dreper jenta v\u00e5r. Dere dreper gutten deres.\" (P\u00e5 samme m\u00e5te som Utlendingsnemnda har sin praksis, s\u00e5 har de tradisjonelle klanene sin tradisjon.)  \n  \nI mange av sakene er forholdet h\u00e5pl\u00f8st fordi jentas far og familie av noen grunn ikke regner gutten som verdig match for deres datter. Eller at hans familie ikke er aktuell alliansepartner for hennes familie og klan. (Et ekteskap befester ofte en allianse mellom klaner eller familier. Jf i s\u00e5 m\u00e5te v\u00e5r egen kongefamilie, hvor Olav ble gift med sin egen kusine, mens Harald hadde store problemer da han ville gifte seg med en kvinne av folket. Det er gjerne guttens side som frir. \u00c9n ting er at jentas familie ikke gjerne lar sin datter giftes med en av lavere byrd. Det m\u00e5tte v\u00e6re hvis hun var skjemt. En annen ting er at guttens side godt kan finne p\u00e5 \u00e5 feste ei jente av lavere byrd. Det er i s\u00e5 m\u00e5te forskjell p\u00e5 Askeladd og Askepott.)  \n  \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*  \n  \nVi takker Bernt Hauge for velvillig \u00e5 ha stilt dette dokument til disposisjon.\n\n14:56    Ingen kommentarer:        \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a9ff158-2e77-4f89-8d66-47192757d86e"}
{"url": "http://torvikbukt.no/Hjem/Vis6topperinfo/tabid/160/Article/447/Tips.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:08:03Z", "text": "## Tips\n\nGode tips til turen\n\n**Anbefalinger til bekledning:  \n**-\\> Vind og regntette kl\u00e6r.  \n\\-\\> T\u00f8rre kl\u00e6r i sekken for \u00e5 ta p\u00e5 seg ved lengre pauser.  \n\\-\\> Hodeplagg.  \n\\-\\> Gode sko. Fjellsko eller joggesko som er inng\u00e5tt p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\n**Tips:  \n**Reguler mengde kl\u00e6r underveis. Bruk lite kl\u00e6r opp bratte lier n\u00e5r kroppen produserer mye varme. Ta p\u00e5 mer kl\u00e6r n\u00e5r du tar pauser og i lett terreng og f\u00f8r du begynner \u00e5 fryse. Er du plaget med gnags\u00e5r, teiper du aktuelle steder med sportsteip f\u00f8r du begynner \u00e5 g\u00e5.\n\n**Anbefalinger til mat og drikke:  \n**-\\> Ta med rikelig med mat og drikke. Regn minst en halv liter drikke pr. time.  \n\\-\\> Drikken m\u00e5 inneholde n\u00e6ring. Hvis du ikke f\u00e5r i deg nok v\u00e6ske og n\u00e6ring vil du \"g\u00e5 tom\"/miste kreftene. Saft eller sportsdrikke er bra. Ikke regn med at du finner vann i fjellet. Drikk flere ganger pr. time og f\u00f8r du kjenner t\u00f8rsten.  \n\\-\\> Spis noe hver time. Viktig \u00e5 spise noe med salt. Anstrengelser over flere timer uten salt vil lett f\u00f8re til kramper og heteslag. Kan v\u00e6re lurt \u00e5 ha med seg salttabletter.\n\n**Anbefalinger til annet utstyr:  \n**-\\> Ta med kompass eller GPS hvis det skulle komme t\u00e5ke. Kart f\u00e5r en utlevert ved start. L\u00e6r deg \u00e5 bruke dette f\u00f8r du legger ut p\u00e5 tur.  \n\\-\\> Ta med mobiltelefon. V\u00e6r klar over at det er d\u00e5rlige mobilforhold fra Torvikdalen og opp til R\u00f8t\u00e5.  \n\\-\\> Solbriller. Det er ofte sterkt lys p\u00e5 fjellet.  \n\\-\\> St\u00f8ttebandasje og sportsteip. Det er lett \u00e5 vrikke en fot, og st\u00f8ttebandasje eller sportsteip kan da v\u00e6re til god hjelp.\n\nNB\\! V\u00e6r rask og tilkall hjelp hvis du eller andre skader seg p\u00e5 en slik m\u00e5te at en ikke kommer seg ned fra fjellet igjen.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd942326-6972-403d-ba75-bb3b88ec2a55"}
{"url": "http://agderbedriftshelsetjeneste.no/medlemskap/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:00:24Z", "text": "# Medlemskap\n\n## En ressurs for medlemsbedriftene i HMS-arbeidet.\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en medspiller p\u00e5 laget som jobber for et godt arbeidsmilj\u00f8 og en god samarbeidspartner i bedriftens eget HMS-arbeid.\n\nAgder BHT eies og drives av de bedriftene som til enhver tid er medlemmer av ordningen.\n\nDette gir en forutsigbarhet for medlemsbedriftene. Det betales kun en kontingent pr. ansatt pr. \u00e5r.\n\nAlts\u00e5, ingen etterfakturering og det er ingen begrensning i bruken.\n\nInkluderte tjenester i medlemskapet:\n\n  - Yrkesrelaterte konsultasjoner, herunder samtaler\n  - Behandling av arbeidsskader/sykdommer; oppf\u00f8lging av disse\n  - M\u00e5lrettede helse/arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelser hvert 3. \u00e5r\n  - Ergonomisk r\u00e5dgivning for \u00e5 forebygge belastningplager, individuelt og i grupper\n  - Arbeidsplassvurderinger / bes\u00f8k i bedriften\n  - Funksjonvurderinger\n  - Yrkeshygienisk tjenester: m\u00e5linger og vurderinger av fysisk arbeidsmilj\u00f8\n  - Kriseomsorg/krisepsykiatri etter alvorlige traumatiske hendelser\n  - R\u00e5dgivning/bistand i konfliktsaker og personalsaker\n  - Bistand i det systematiske HMS-arbeidet: internkontrollarbeid\n  - Undervisning/informasjon i relevante emner\n  - Bistand i AKAN-arbeid og sykefrav\u00e6rsoppf\u00f8lging\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80697bc9-bf23-415e-aa25-7c738df7a196"}
{"url": "http://eosphotography.blogg.no/1323700517_outfit_121211.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:08:26Z", "text": "  \n  \n## Outfit 12.12.11\n\nHey lesere\\!\n\nDa var det mandag, en gaske s\u013a stressende dag p\u013a skolen. Holder p\u013a med et naturfagsprosjekt n\u013a som vi skal framf\u0159re p\u013a mandag e.v.t onsdag. S\u013a det blir nok spennende. Senere i dag skal jeg spille *treningskamp* mot j-97, det blir nok moro. I dag har jeg ingen bilder fordi jeg ikke orker \u013a g\u013a ut, *veldig god grunn ja.* S\u013a jeg slenger ut noen outfit bilder av den nye genseren min.\n\n  \nI hope you like it\\!\u00a0\n\n\n\n// Genser - Gina Tricot // Nikon D3100 //\n\n**Hva syntes du om genseren ?**\n\n**Kunne du tenke deg flere outfit's p\u013a bloggen ?**\n\n\u00a0\n\\- eOs\\<3\n\n### 5 kommentarer\n\n  \n martinegrkfoto\n\n\\-12.12.2011 kl:16:13\n\n  \n  \nElsker hettaaaa \\<3 :33333\n\n Guro\n\n\\-12.12.2011 kl:18:18\n\n  \n  \nUtrolig kuul \u0159nsker meg s\u013ann ^^\n\n Mathilde\n\n\\-12.12.2011 kl:18:19\n\n  \nKult\\! Hvor ble det av den beste delen? Hodet og det pene ansiktet?\n Emma Sofie\n\n\\-12.12.2011 kl:19:46\n\n  \nMathilde: Haha, sensurert.\n\nYvonne\n\n\\-12.12.2011 kl:21:14\n\nSuper cute \\<3\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dddfc0c5-a710-4f9b-85ff-ef41bdb8b1cf"}
{"url": "https://www.kk.no/helse/sykdommen-som-rammer-n-av-ti-kvinner-blir-ofte-ikke-oppdaget-for-det-har-gatt-mange-ar/67972027", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:13:46Z", "text": "\n\nEndometriose\n\nhe\n\n#### Helse, kosthold & trening\n\n12 m\u00e5neder siden\n\n# Sykdommen, som rammer \u00e9n av ti kvinner, blir ofte ikke oppdaget f\u00f8r det har g\u00e5tt mange \u00e5r\n\nI mellomtiden f\u00e5r endometriosen utfolde seg fritt, og \u00f8delegge underlivene til mange kvinner.\n\nIda H. Bergersen  *Journalist* \n\nEndometriose er en av de vanligste kvinnesykdommene \u2013 omtrent \u00e9n av ti kvinner i fruktbar alder f\u00e5r denne diagnosen. Til tross for at det er en utbredt sykdom, er det fortsatt f\u00e5 som snakker h\u00f8yt om det.\n\nDe fleste opplever smerter n\u00e5r de har menstruasjon. Men hvor g\u00e5r grensen mellom \u00abvanlige\u00bb menstruasjonssmerter og smerter som tyder p\u00e5 at noe kan v\u00e6re galt?\n\n**\u2013 Jeg fikk h\u00f8re av min mor at det er slik kvinner i v\u00e5r familie har det, og det tror jeg mange har opplevd. Det handler om uvitenhet \u2013 folk vet rett og slett ikke hva dette er, og n\u00e5r man skal reagere p\u00e5 at noe er galt**, sier Gudveig Storhaug.\n\n\n\nDette er v\u00e5rens solbrilletrender (og slik finner du riktig modell til ditt ansikt\\!)\n\nI samarbeid med **Aller Media**\n\nStorhaug er leder i Endometrioseforeningen, og har selv endometriose. Hun p\u00e5peker at vi m\u00e5 slutte og se p\u00e5 at sterke menstruasjonssmerter som normalt. Dersom disse smertene hindrer deg fra \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skole, jobbe eller \u00e5 v\u00e6re sosial, skal man reagere og s\u00f8ke hjelp.\u00a0\n\n\u2013 I Norge tar det gjennomsnittlig seks-syv \u00e5r \u00e5 f\u00e5 diagnosen endometriose, noe som er altfor lenge. I mellomtiden f\u00e5r sykdommen utvikle seg fritt og \u00f8delegge underlivene til mange av disse jentene. Dette kan ogs\u00e5 utvikle seg til kroniske smerter, forklarer hun.\n\n### M\u00e5 kjempe for \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor\n\n\n\nEt liv med kroniske smerter kan g\u00e5 kraftig utover livskvaliteten. Fra \u00e5 v\u00e6re i jobb og sosialt aktiv kan det \u00e5 bli sykemeldt eller uf\u00f8r resultere i en tilbaketrekning, b\u00e5de fra yrkeslivet og det sosiale livet man hadde, mener Storhaug.\n\n**\u2013 I tillegg til alt dette m\u00e5 man ogs\u00e5 kjempe for \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor, og kjempe for \u00e5 f\u00e5 hjelp. Mangelen p\u00e5 kunnskap om denne sykdommen blant helsepersonell er stor. Jeg mener det er en \u00ablav-status-sykdom\u00bb, og mange har manglende interesse for denne sykdommen.**\n\nIf\u00f8lge Storhaug er det en del fastleger som fremdeles forteller norske jenter at det \u00e5 fjerne livmor er en kur, eller at en 13-\u00e5ring med unormalt sterke menstruasjonssmerter er for ung til \u00e5 ha endometriose. Mange f\u00e5r h\u00f8re at \u00absmertene sitter mellom \u00f8rene\u00bb.\n\n\u2013 Denne diagnosen fortjener mer anerkjennelse. Slik jeg ser det er det en usynlig folkesykdom, og kvinner lider i stillhet. Det m\u00e5 vi gj\u00f8re noe med\\!\n\nLES OGS\u00c5:\u00a0Det var da, som 31-\u00e5ring p\u00e5 den gamle Kvinneklinikken i Oslo, at jeg h\u00f8rte ordet \u00abendometriose\u00bb for f\u00f8rste gang\n\n\n\nVisste du at det n\u00e5 er mulig \u00e5 drikke huden yngre? (Japp, i 2018 kan man det\\!)\n\n### Har gjennomg\u00e5tt tre operasjoner p\u00e5 grunn av endometriose\n\nStorhaug fikk tydelige symptomer p\u00e5 endometriose i voksen alder. Hun hadde sterke menstruasjonssmerter, bl\u00f8dninger og symptomer fra tarm, som \u00f8kte med alderen. Hun fikk diagnosen da hun var 36 \u00e5r.\n\n\u2013 De neste tre \u00e5rene hadde jeg tre operasjoner hvor jeg fjernet livmor, livmorhals, begge eggstokker og 20 centimeter av tarmen hvor endometriose hadde vokst inn og gitt meg tarmslyng. Jeg var en av de som m\u00e5tte kjempe for \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor.\u00a0\n\nI en alder av 38 \u00e5r ble Storhaug kirurgisk kastrert, og kom i overgangsalderen over natten.\u00a0\n\n\u2013 Kroppen min var helt i sjokk, jeg kjente den ikke igjen. Det var som om noen bare dro ned en rullegardin. Jeg fikk konsentrasjonsvansker, hukommelsessvikt, store s\u00f8vnvansker, ble deprimert og klarte ikke \u00e5 fungere i det hele tatt.\u00a0\n\nStorhaug hadde I tillegg en tarm som ikke fungerte etter operasjonen \u2013 hun levde med sterke kroniske smerter i underlivet, og fikk beskjed om at hun m\u00e5tte l\u00e6re seg \u00e5 leve med det.\u00a0\n\n\u2013 Det var et mareritt, og jeg var overlatt til meg selv. Allerede f\u00f8r operasjonen var jeg utslitt etter \u00e5 ha levd med smertene og plagene fra tarm i lang tid, men min kamp hadde s\u00e5 vidt begynt. Jeg trengte hjelp til \u00e5 l\u00e6re meg \u00e5 leve med denne fremmede kroppen, og \u00e5 klare \u00e5 akseptere at livet kanskje ikke kom til \u00e5 bli som f\u00f8r.\u00a0\n\n### Fikk etterlengtet hjelp\n\nEtter n\u00e6rmere ett \u00e5rs kamp fikk Storhaug omsider komme til en smerteklinikk, hvor hun fikk n\u00f8dvendig tverrfaglig hjelp fra lege, psykolog og fysioterapeut.\u00a0\n\nHun fikk medikamentell hjelp som l\u00f8ste problemer med tarm og smerter, en fysioterapeut l\u00e6rte henne blant annet \u00e5 puste igjen, og en psykolog hjalp henne med depresjon og s\u00f8vnproblemer.\u00a0\n\n**\u2013 Jeg fikk vidunderlig forst\u00e5else og s\u00e5rt etterlengtet hjelp. Sakte, men sikkert kom jeg tilbake til livet. Jeg gikk fra \u00e5 ikke kunne jobbe, til \u00e5 v\u00e6re tilbake i full jobb, noe jeg har v\u00e6rt i ett og et halvt \u00e5r.\u00a0**\n\n fikk menstruasjon da hun var 10 \u00e5r gammel. Det viste seg \u00e5 v\u00e6re endometriose. Foto: Privat \")\n\n### Fikk store plager i ung alder\n\nTine Gr\u00f8nvold (20) fikk menstruasjon da hun var 10 \u00e5r gammel, og har siden da hatt \u00f8kende menstruasjonssmerter. To \u00e5r senere dro hun til gynekolog for \u00e5 finne ut om det kunne v\u00e6re noe mer enn \u00abbare menstruasjonssmerter\u00bb.\n\n**\u2013 Jeg m\u00e5tte starte p\u00e5 p-piller for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 lindre smertene, men det ble bare verre. Jeg fikk reseptbelagte smertestillende, og de dempet knapt toppen av smertene. Venninnene mine trengte bare \u00e5 ta paracet, s\u00e5 jeg skj\u00f8nte at det var annerledes hos meg.**\n\nDa Tine var 15 \u00e5r nevnte hun endometriose for gynekologen, som var litt skeptisk til det, da hun mente at det bare var noe voksne kvinner fikk. Etter hvert fikk Tine kranglet seg til lapraskopi, da det er den eneste sikre m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 diagnosen p\u00e5.\u00a0\n\n\u2013 Jeg fikk bekreftet at det var endometriose. Det var ikke et stort sjokk for meg, da jeg hadde lest mye om sykdommen p\u00e5 internett, men det var likevel tungt \u00e5 vite at jeg m\u00e5tte leve med denne litt ukjente kroniske sykdommen livet ut.\u00a0\n\nLES OGS\u00c5:\u00a0- Det er ikke uvanlig \u00e5 f\u00e5 en psykisk reaksjon p\u00e5 en fysisk sykdom\n\n### Har f\u00e5tt god lindring med p-spr\u00f8yte\n\nDet er ikke alle som f\u00e5r noe s\u00e6rlig nytte av behandling for endometriose, og disse lever med store smerter daglig. Tine mener at hun selv har v\u00e6rt heldig.\n\n\u2013 Jeg begynte p\u00e5 p-spr\u00f8yte, og har siden dette v\u00e6rt nesten helt smertefri \u2013 men med noen tilbakefall. Men etter at jeg flyttet og m\u00e5tte bytte til ny gynekolog, har jeg ikke hatt den beste opplevelsen, dessverre. Det popper opp mange sp\u00f8rsm\u00e5l, og mye av det har ikke legene svar p\u00e5.\n\nTilstanden kan som kjent f\u00f8re til vanskeligheter med \u00e5 f\u00e5 barn. Tine har ikke tenkt s\u00e5 mye p\u00e5 det, da hun enn\u00e5 er ung, men tanken popper opp innimellom.\n\n\u2013 Jeg ble fortalt at jeg burde f\u00e5 barn f\u00f8r jeg fyller 23 \u00e5r, og det er ikke s\u00e5 veldig lenge til, om jeg skal stole p\u00e5 dette. Men jeg er heller ikke i noe fast forhold, s\u00e5 jeg tar det n\u00e5r den tid kommer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d507966a-1de2-4018-b923-a3ff86812eab"}
{"url": "http://www.ecofact.no/rapporter/kveinhavre-langs-vestre-jakobselv-s%C3%B8k-etter-nye-forekomster-i-2013", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:56Z", "text": "# 446 - Kveinhavre langs Vestre Jakobselv. S\u00f8k etter nye forekomster i 2013\n\n**Sammendrag**  \n\nEcofact Nord AS har p\u00e5 oppdrag for Fylkesmannen i Finnmark utf\u00f8rt et s\u00f8k etter kveinhavre langs Vestre Jakobselv, Vads\u00f8 kommune. Feltkartleggingen ble utf\u00f8rt av Geir Arnesen i 2013. Det har v\u00e6rt hevdet at kveinhavre neppe finnes andre steder i Vestre Jakobselv enn ved Andrefossen, p\u00e5 tross av at dette aldri har v\u00e6rt unders\u00f8kt. Under s\u00f8k etter arten andre steder i forbindelse med handlingsplanen for fem karplanter antatt truet av Alta- Kautokeinoutbyggingen har en blitt mer kjent med kveinhavre sin \u00f8kologi. Studier av flybilder viser at lovende habitater for kveinhavre ogs\u00e5 finnes et stykke oppstr\u00f8ms den kjente forekomsten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6b81f8a-188c-461e-a1a6-ffe83642972a"}
{"url": "https://www.nrk.no/urix/frykter-romte-krokodiller-1.7835773", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00363.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:49:18Z", "text": "# Frykter r\u00f8mte krokodiller i Thailand\n\nMyndighetene i Ayutthaya-provinsen tilbyr bel\u00f8nning til de som fanger krokodiller som har r\u00f8mt i den store flommen som herjer Thailand.\n\n\n\n\nKristian Elster\n\nInnholdet som skulle vises her st\u00f8ttes dessverre ikke lenger.\n\nDen gamle hovedstaden i Siam, Ayutthaya (se kart nederst i saken), er blant byene i Thailand som er verst rammet av flommen i landet.\n\n\n\n\n\nN\u00e5 har innbyggerne f\u00e5tt en trussel \u00e5 slite med, i tillegg til vannmassene.\n\n**Ayutthaya-provinsen er senter for mange av Thailands krokodillefarmer, og etter at vannet har steget har mange av krokodillene r\u00f8mt.**\n\n## 200 kroner i bel\u00f8nning\n\nIf\u00f8lge den thailandske helseministeren Vitthaya Buranasiri skal rundt 100 krokodiller v\u00e6re p\u00e5 r\u00f8mmen.\n\nDyrene skal v\u00e6re sett flere steder i byen Ayutthaya, et av de st\u00f8rste turistm\u00e5lene i Thailand.\n\nN\u00e5 tilbyr myndighetene en bel\u00f8nning p\u00e5 1000 baht, rundt 200 norske kroner, for hver krokodille som blir fanget i live.\n\n**\u2013 Krokodillene m\u00e5 fanges for at folk skal v\u00e6re trygge, sier Vitthaya Buranasiri til nyhetsbyr\u00e5et AFP.**\n\n## Eget n\u00f8dmummer\n\nNaturressursdepartementet har n\u00e5 opprettet et eget n\u00f8dnummer der innbyggerne kan rapportere om ville dyr p\u00e5 r\u00f8mmen i Thailand.\n\n**\u2013 Vi samarbeider med fiskeridepartementet om et n\u00f8dnummer for alle ville dyr som er p\u00e5 r\u00f8mmen i flomrammede omr\u00e5der, enten det er tigre, slanger eller krokodiller, sier en talsmann for departementet.**\n\nN\u00f8dnummeret i Thailand er 1362.\n\n*Artikkelen fortsetter under bildet.*\n\n\n\n## Dikene holder i Bangkok\n\n\n\nMens situasjonen er kritisk i den gamle hovedstaden Ayutthaya, s\u00e5 kan det se ut til at dagens hovedstad, Bangkok, klarer seg unna det verste av flommen.\n\nTusenvis av mennesker har arbeidet med \u00e5 legge ut sandsekker for \u00e5 beskytte Bangkok mot at Chao Phraya-elven skulle g\u00e5 over sine bredder\n\n**N\u00e5 sier landbruksminister Theera Wongsamut if\u00f8lge** BBC **at det ser til at Chao Phraya-elven ikke vokser mer, og at den verste flomfaren er over for Bangkok.**\n\nEn rekke lavtliggende omr\u00e5der i Bangkok er likevel oversv\u00f8mmet, og en del av de 12 millionene innbyggerne har m\u00e5ttet forlate sine hjem.\n\n*Artikkelen fortsetter under bildet.*\n\n\n\n## \u00d8konomiske problemer\n\nEtter at selve Bangkok n\u00e5 trolig er reddet fra de verste oversv\u00f8mmelsene setter myndighetene n\u00e5 store ressurser inn p\u00e5 \u00e5 redde industriomr\u00e5det Navanakorn, nord for selve Bangkok.\n\nOmr\u00e5det huser flere titalls fabrikker, mange av dem produsenter av elektronikk og bildeler.\n\nDen tre m\u00e5neder lange flommen i landet har allerede p\u00e5f\u00f8rt Thailand store \u00f8konomiske problemer.\n\n\n\n**En rekke industrier, blant annet de bilfabrikker til Toyota og Honda, har m\u00e5ttet stoppe produksjonen, enten fordi de selv har blitt skadet av vannet eller fordi transportmulighetene har stoppet opp.**\n\n## Ogs\u00e5 nabolandene rammet\n\nI alt en tredel av Thailands provinser er rammet av flommen, som har vart i flere m\u00e5neder.\n\n**Noen steder st\u00e5r vannet flere meter dypt, flere millioner har f\u00e5tt levebr\u00f8d og hjem rammet, og minst 297 mennesker har if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et AFP mistet livet.**\n\nNabolandet Kambodsja har ogs\u00e5 blitt hardt rammet av flommen.\n\nRundt 250 mennesker har mistet livet etter at 17 av landets 23 provinser er ber\u00f8rt av flommen.\n\n**I Kambodsja er det elven Mekong som har f\u00f8rt til mye av flommen og den har ogs\u00e5 f\u00f8rt til oversv\u00f8mmelser i Vietnam.**\n\nS\u00e5 langt melder myndighetene i Vietnam om 43 d\u00f8de, de fleste av dem barn.\n\nInnholdet som skulle vises her st\u00f8ttes dessverre ikke lenger.\n\n  Publisert  16.10.2011, kl. 23.26    Oppdatert  16.10.2011, kl. 23.35 \n\nDel p\u00e5 Facebook\n\n\n## Tyrkia: \u2013 Ikke bry dere, pass deres egne saker\n\nEuropar\u00e5det er bekymret over mangelen p\u00e5 frihet og rettferdighet i Tyrkia foran valget i juni, og ber om at det blir utsatt. Det blir avfeid av tyrkiske myndigheter, som ber r\u00e5det passe sine egne saker.\n\nAv \u00d8ystein Heggen\n\n\n\n## Peter Madsen d\u00f8mt til fengsel p\u00e5 livstid, men anker\n\nK\u00d8BENHAVN (NRK): Peter Madsen d\u00f8mmes til fengsel p\u00e5 livstid for drapet p\u00e5 Kim Wall, samt likskjending og seksuell mishandling. Aktor mener Madsen hadde planlagt \u00e5 drepe, men sier det var tilfeldigheter som gjorde at Kim Wall ble et offer.\n\nAv Svein Vestrum Olsson, Olav R\u00f8nneberg, Martin H. W. Zondag og Marit Kolberg\n\n\n\n## \u00c5 jogge i Moskva er som \u00e5 l\u00f8pe gjennom Russlands nyere historie\n\nMOSKVA (NRK): P\u00e5 joggetur gjennom den russiske hovedstaden kjenner jeg lettelse over at det ikke ble en direkte konfrontasjon mellom USA og Russland over Syria. Men mine siste m\u00e5neder som korrespondent i Moskva blir neppe kjedelige.\n\nAv Morten Jentoft\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c702da2-5263-40b4-9e4b-bc8a42fa1b66"}
{"url": "http://vgsporten.vg.no/2012/08/07/store-gutter-grater-likevel/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:24Z", "text": "# VG Nett sportsbloggen\n\n# Store gutter gr\u00e5ter likevel\n\nPublisert 7. august 2012  av  vgsporten\n\nAv Lillian Holden, journalist i VG Nett-sporten\n\n**Medaljekandidatene svikter en etter en, og t\u00e5rene triller i OL. Forventningspresset virker \u00e5 ha knekt de norske ut\u00f8verne.**\n\nDet er mange sterke \u00f8yeblikk gjennom OL, og jeg f\u00f8ler jeg har hatt mange av dem. \u00c5 se Andy Murray sl\u00e5 Roger Federer p\u00e5 Centre Court, Michael Phelps bli tidenes mestvinnende olympier, gulljubel, \u00e5pningsseremoni og en \u00abukjent\u00bb nordmann ta OL-s\u00f8lv i fekting.\n\nMen ingen av disse \u00f8yeblikkene har gjort s\u00e5 sterkt inntrykk p\u00e5 meg som Olaf Tufte. En av Norges desidert t\u00f8ffeste menn, dobbelt olympisk vinner, brannmannen med Tufte Farmer Challenge .\n\nHan\u00a0r\u00f8k ut i semifinalen i OL. Og tok til t\u00e5rene.\n\nJernmannen Tufte sto foran oss journalistene med skjelvende hake, bristende stemme og t\u00e5rer som kom rennende fra under solbrillene. Til slutt m\u00e5tte han ta noen minutter for seg selv, med armen til coach Tore \u00d8vreb\u00f8 om seg.\n\n**En av de t\u00f8ffeste mennene\u00a0jeg vet om, gr\u00e5t i skuffelse over egen prestasjon.**\n\nTo dager senere gr\u00e5t B\u00e5rd Nesteng, 33-\u00e5ringen, familiefaren, sine modige t\u00e5rer etter \u00e5 ha r\u00f8ket ut i \u00e5ttendedelsfinalen. Han m\u00e5tte ha en dr\u00f8y halvtime p\u00e5 seg til \u00e5 komme seg s\u00e5pass til hektene at stemmen bar ham. .\n\nI\u00a0g\u00e5r r\u00f8k bryteren Stig Andr\u00e9 Berge ut av OL i sin f\u00f8rste kamp. Den matchen s\u00e5 jeg ikke \u2013 men de som gjorde det, beretter om en skuffet mann som kjempet mot t\u00e5rene etter exiten.\n\nH\u00e5ndballjentene, med Heidi L\u00f8ke i spissen, gr\u00e5t etter poengtap mot S\u00f8r-Korea. Ezinne Okparaebo m\u00f8tte pressen med blanke \u00f8yne etter exit p\u00e5 100-meteren. En skadet Ingvill M\u00e5kestad Bovim gr\u00e5t over \u00e5 likevel ikke f\u00e5 l\u00f8pe p\u00e5 Olympiastadion. Hadde dette v\u00e6rt et OL i t\u00e5rer, ville Norge ligget i toppen av medaljestatistikken.\n\nEn etter en har medaljeh\u00e5pene skuffet. Det virker som om forventninger som skrus opp, det \u00f8kte trykket fra medier og folkets interesse rett og slett blir for mye for de norske ut\u00f8verene n\u00e5r OL kommer i gang \u2013 som at de rett og slett ikke takler presset.\n\nTore Brovold var et av v\u00e5re store medaljeh\u00e5p \u2013 han skj\u00f8t seg bort i kvalifiseringen. Mannen som er vant med \u00e5 trene alene i skogen, var br\u00e5tt omringet av journalister f\u00f8r OL-konkurransen.\n\n**Kanskje fikset han det ikke helt.**\n\nMed h\u00e5ndballjentene er vi rett og slett s\u00e5 bortskjemte at vi forventer at de kommer hjem med gull. Det virker som om disse forventningene\u00a0har sneket seg innunder huden p\u00e5 dem \u2013 b\u00e5de p\u00e5 de godt rutinerte som ikke helt klarer \u00e5 st\u00e5 fram og ta tak, og hos de yngre \u2013 naturlig nok. Riktignok tok de seg videre til semifinalen i dag \u2013 men ogs\u00e5 det med et n\u00f8dskrik, og det m\u00e5tte en solid snuoperasjon til.\n\n**La oss endelig h\u00e5pe det har l\u00f8snet skikkelig for jentene n\u00e5, s\u00e5 vi f\u00e5r noe \u00e5 glede oss over.**\n\nEn etter en reiser de norske hjem. Det virker som om OL-sirkuset blir for overveldende, som om \u00f8nsket om \u00e5 prestere og innfri forventningene blir for stort. Og mens vi i mediene f\u00e5r god bruk for tittelord som \u00abt\u00e5rev\u00e5t\u00bb, \u00abknust\u00bb og \u00abdr\u00f8mmen brast\u00bb, blir Norges medaljesjanser mindre og mindre.\n\n\u00a0Heldigvis venter vi fremdeles p\u00e5 Andreas Thorkildsen og Gunn-Rita Dahle Flesj\u00e5 \u2013 og i mellomtiden setter jeg alt jeg har p\u00e5 Eirik Ver\u00e5s Larsen, som virket r\u00e5sterk p\u00e5 Dorney Lake i semifinalen.\n\n**V\u00e6rt s\u00e5 snill\u00a0\u00e5 innfri, Eirik. Jeg tror ikke jeg orker flere menn som gr\u00e5ter n\u00e5.**\n\n**Er det greit \u2013 til og med for store gutter \u2013 \u00e5 gr\u00e5te?**\n\n\u00a0\n## 7 tanker om \"Store gutter gr\u00e5ter likevel\"\n\n1.  7. august 2012, kl. 14:43 sa Victor Melhuus:\n    \n    Vell vi har ihvertfall Eirik Veraas Larsen igjen han er en stor medalje kandidat, men skal han f\u00e5 gull man han sl\u00e5 Adam Van Koeverden.\n    \n2.  7. august 2012, kl. 14:58 sa Henrik:\n    \n    Selvf\u00f8lgelig er det greit for store gutter \u00e5 gr\u00e5te, det er et soleklart bevis p\u00e5 hvor mye disse lekene betyr for dem, og har betydd for dem i oppkj\u00f8ringen og ellers i store deler av livet. At du som \u00abekspert\u00bb st\u00e5r her og kritiserer flere av de norske prestasjonene gj\u00f8r meg kvalm, det er tydelig at du vet lite om hvor mye som kreves, og hvor h\u00f8yt niv\u00e5et i toppen faktisk er.\n    \n3.  7. august 2012, kl. 15:03 sa Trude H. R\u00f8dberg:\n    \n    Hvem tror at Olaf Tufte har lyst til \u00e5 gr\u00e5te p\u00e5 TV. Klart han gr\u00e5ter, tenk p\u00e5 alt som ligger bak, p\u00e5 dr\u00f8mmen som bare ble en dr\u00f8m, men la n\u00e5 disse t\u00f8ffingene f\u00e5 litt fred. M\u00e5 det hagle med idiotiske sp\u00f8rsm\u00e5l fra dustete reportere f\u00f8r ut\u00f8veren har f\u00e5tt pusten igjen? Det virker som om det er en ny trend \u00e5 komme med skikkelig n\u00e6rg\u00e5ende sp\u00f8rsm\u00e5l. Noen reportere er verre enn andre, men de har noe av det alle sammen. At ut\u00f8verne klarer \u00e5 svare h\u00f8flig, p\u00e5 gr\u00e5ten eller ikke, det er meg en g\u00e5te. Jeg klarer meg godt uten \u00e5 se Tufte gr\u00e5te. Veldig godt. Jeg begriper allikevel at ha er lei seg.\n    \n4.  7. august 2012, kl. 17:18 sa Sole Song:\n    \n    \u00abLa oss endelig h\u00e5pe det har l\u00f8snet skikkelig for jentene n\u00e5, s\u00e5 vi f\u00e5r noe \u00e5 glede oss over.  \n    V\u00e6rt s\u00e5 snill \u00e5 innfri, Eirik. Jeg tror ikke jeg orker flere menn som gr\u00e5ter n\u00e5.  \n    Er det greit \u2013 til og med for store gutter \u2013 \u00e5 gr\u00e5te?\u00bb\n    \n    Tre setninger\u2026 hvem er \u00abvi\u00bb i f\u00f8rste setningen\u2026 i tillegg til denne krevende journalisten?  \n    Jeg for min del gleder meg over hele OL, der er altid en gull-,s\u00f8lv- og bronseplass. Dessuten alle som uttrykker glede for \u00e5 ha tatt et steg til\u2026 og de beh\u00f8ver ikke v\u00e6re norske.  \n    Den andre setningen\u2026 snu deg bort, reis hjem, sl\u00e5 av knappen. I det minste aksepter at alle ikke oppf\u00f8rer seg slik du orker.  \n    Tredje setningen\u2026 m\u00e5 vi votere her, holder alminelig flertall? Uttales det ikke i flere sammenhenger at menn skal vise f\u00f8lelser, er ikke det en god egenskap, noe vi kunne vere empatiske med?\n    \n    Tanken; hva slags menneske er du? er det som sitter igjen av artikkelen.\n    \n5.  7. august 2012, kl. 18:31 sa jada masa:\n    \n    Hehehe latterlig analyse dette her\u2026. Pr\u00f8v \u00e5 ville noe, veldig VELDIG mye, trene usansynlig mye, forsake alt annet i 2-3 \u00e5r for s\u00e5 \u00e5 mislykkes denne ene dagen. S\u00e5 f\u00e5 tr\u00f8kkt kameraer og mikrofoner opp i trynet. Man kan jo bare selv tenke seg sin vanlige dag med helt vanlig motgang og kameraer og micer p\u00e5 slep maaaaange krokkodilledakkarsmeg t\u00e5rer rundt omkring da\u2026.\n    \n      - 9. august 2012, kl. 03:35 sa Dagi:\n        \n        f\u00e5r \u00e5 tilf\u00f8ye litt mere, s\u00e5 har de s\u00e5 og si ofret hele livet f\u00e5r \u00e5 bli s\u00e5 gode, 2-3 \u00e5r er bare en br\u00f8kdel som st\u00e5r bak.  \n        Ungdomstiden med venner blir utelatt, studier blir forskj\u00f8vet, alkohol er ikke aktuelt, heller en tur p\u00e5 treningsleir i ferien istedet f\u00e5r en rolig sydentur.\n        \n        En ut\u00f8ver som er i toppen, har viet livet sitt til idretten, mer enn va en muslim vier livet sitt til Islam\\!\n        \n6.  7. august 2012, kl. 22:49 sa Torbj\u00f8rn M\u00f8rch:\n    \n    T\u00f8ffe gutter T\u00d8R \u00e5 gr\u00e5te\u2026\u2026..\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "12c401bc-16ea-4de9-93fa-d432a50c59c8"}
{"url": "https://tommymultisport.wordpress.com/2009/02/28/syk-bra-dag-pa-kirketaketromsdalen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:24Z", "text": "\n\n\u2190 Hemsedalshelg sist,n\u00e5 Romsdalen\nfebruar 28, 2009 \u00b7 16:40\n\n# Vidunderlige Romsdalen\n\n\u00c5 sitte 11 timer i bil t/r for en slik helg er vel verdt. Romsdalen er fantastisk, r\u00e5e fjell, og n\u00e5r sola st\u00e5r h\u00f8yt, lite vind og 30-40 cm pudder er livet fantastisk. I tilegg tar det kun 5 1/2 timer fra Oslo, med tanke p\u00e5 at man ofte bruker gjerne 4 timer til Hemsedal s\u00e5 er dette s\u00e5 sykt mye bedre.\n\nJeg har v\u00e6rt stort sett i alle fjellomer\u00e5der i Norge, men Romsdalen sto igjen.Sitter igjen med en vanvittig f\u00f8lelse\\!\\! Dette var fantastisk. Ufattelig mange h\u00f8yalpine-topper og med lite bilkj\u00f8ring som for eksempel Lyngen,Lofoten, Jotunheimen eller Sunnm\u00f8re. Her er det mere kompakt og man f\u00e5r mindre tid i bil og mere p\u00e5 ski. T\u00f8ff p\u00e5stand men n\u00e5r lett tilgang p\u00e5 mange h\u00f8yalpine topper, lite transport, god sn\u00f8 og tross alt lett \u00e5 komme til fra Oslo med b\u00e5de bil,tog og fly\n\nNoen som har jobb til meg i Molde eller \u00c5lesund?? Jeg er klar, tenk \u00e5 kunne ta turene n\u00e5r forholdene er perfekte, som vert \u00d8ystein har mulighet til\\!\\! Vi sjanset p\u00e5 en helg, og hadde flaks. Tenk \u00e5 f\u00e5tt dette til sin lekegrinn\n\n\n\np\u00e5 vei til Kirket\\<ket,helt bakerts i bildet\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 bilde,sett fra hytta i Isfjorden.Kirketaket bak til h\u00f8yre\n\n\n\n\n\nGry\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Vert \u00d8ystein, og lagkompis i Multisport\n\n### One response to \"*Vidunderlige Romsdalen*\"\n\n1.   kungfuz\n    \n    februar 28, 2009, kl. 20:40\n    \n    Det ser flott ut og misunner deg.  \n    Har g\u00e5tt p\u00e5 mange fjell i Romsdalen b\u00e5de vinter og sommer.  \n    Men Kirketaket?  \n    Er litt lost her n\u00e5.  \n    Ikke Trollkyrkja. Ikke Skjorta. Ikke .. nei gir opp.  \n    Kos deg.\n    \n    Jeg brenner for aktivitet, variasjon og friluftsliv. Jeg har konkurrert innen alpint, multisport, landeveissykling og triatlon I tillegg til dette driver jeg med sti og utforsykling, alpint, frikj\u00f8ring, toppturer, klatring og generelt feel good aktiviteter\\! Jeg jobbet 12 \u00e5r i Bod\u00f8 og Oslo for treningsbransjen f\u00f8r jeg havnet i vakre fjellbygda mi\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac91cc7d-0936-428f-912c-e500799c56cb"}
{"url": "http://solgunnsin.blogspot.be/2009_02_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00363.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:01Z", "text": "# Solgunn sitt\n\n### Alan Bennett : En uvanlig leser / Bokanmeldelse\n\n \n\nfebruar 28, 2009\n\nGreit nok  \n  \nEn kollega stakk denne boka i h\u00e5nda p\u00e5 meg, og jeg bestemte meg for \u00e5 gi den en sjanse. Uansett, boka er p\u00e5 skarve 117 siden, det er jo bare en ettermiddag hvis den er god nok. Boka handler om dronning Elisabeth II som en dag hun er ute og lufter hundene sine p\u00e5 yttersidena av slottet oppdager en bokbuss. Ved en tilfeldighet g\u00e5r hun inn i bussen, og hun l\u00e5ner med seg en bok. Dette tilfeldige m\u00f8tet mellom en bokbuss og en dronning f\u00f8rer til at dronningen blir mer og mer interessert i b\u00f8kenes verden, og hun strekker det s\u00e5 langt at det blir et problem for hoffet. Hun f\u00e5r ansatt en som tidligere arbeidet p\u00e5 bokbussen, og disse to utvikler seg litter\u00e6rt i hverandres selskap.  \nJeg klarte ikke \u00e5 lese denne boka p\u00e5 en ettermiddag, brukte anstendige 2 uker p\u00e5 den, og da m\u00e5tte jeg lese andre b\u00f8ker i mellomtiden. Handlingen er grei nok, og jeg er jo en stor tilhenger av bibliotek, (bibliotekene blir gitt stor respekt i boka), s\u00e5 egentlig skulle jeg jo ha elsket denne. Men det blir litt \u2026\n\n### Milena Agus : Kvinnen fra M\u00e5nen : Aschehoug 2009 / Bokanmeldelse\n\n \n\nfebruar 27, 2009\n\n**For spesielt interesserte?** Publisert i Altaposten 28.2.2009  \n  \nMilena Agus har skrevet tre romaner. Dette er hennes andre roman, men den f\u00f8rste som er utgitt p\u00e5 norsk. Boken er en bestselger i Italia og skal filmatiseres av den franske regiss\u00f8ren Nicole Garcia. Det er all grunn til \u00e5 tro at dette er bra saker, men til tross for dette er ikke jeg overbevist.  \n  \nHovedpersonen er bestemor, og det er barnebarnet som forteller historien. Vi er i Italia, n\u00e6rmere bestemt p\u00e5 \u00f8ya Sardinia og historien begynner da bestemor var ung, like f\u00f8r andre verdenskrig. Bestemor var vill og vakker, men s\u00e5 intens at mange ble redd henne. Hun skrev blant annet kj\u00e6rlighetsbrev som var s\u00e5 voldsomme at frierne hennes trakk seg unna. Da familien hadde mistet alt h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 den ville datteren giftet bort, dukket bestefar opp. Han kom fra fastlandet, og var for gammel til \u00e5 bli sendt i krigen. Han fridde til bestemor og hun sa seg villig til \u00e5 gifte seg med ham. Hun ga sterkt uttrykk for at hun ikke elsket han, og at \u2026\n\n\nfebruar 22, 2009\n\nKritikerrost ungdomsroman  \n  \nDenne hadde jeg gledet meg lenge til\\! Flere kollegaer har lest den, og rost den opp i skyene, og stor var den indre jubelen da jeg kunne ta boken med meg hjem. Men jubelen varte ikke lenge. Det er ikke det at boken er d\u00e5rlig, den er bare ikke S\u00c5 god.  \n  \nHistorien handler om den unge jenta Ellie og hennes venner som kommer hjem til husene sine etter en telttur og ser at husene st\u00e5r tomme, og at de fleste dyrene er d\u00f8de. Hva er skjedd med familiene, og er det kun Ellie og vennene hennes som er i live i hele Australia?  \nDet er godt skrevet, og historen er spennende, men jeg holdt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 skunk av oversettelsen. Hva er det med oversettere som f\u00f8ler at de skal forklare alt til oss lesere? Denne oversetteren har gjort en elendig jobb, det er helt un\u00f8dvendig \u00e5 forklare australias blomster og dyreliv i paranteser i teksten. \u00c5\u00e5\u00e5\u00e5, f\u00e5r som sagt skunk av det, og kjenner at t\u00e6rne kr\u00f8ller seg av irritiasjon. Men rett skal v\u00e6re rett, jeg leste bok 2 ogs\u00e5, og skal lese bok 3, s\u00e5\u2026\n\n### Torkild Damhaug : D\u00f8den ved vann : Cappelen Damm, 445 sider\n\n \nfebruar 20, 2009\n\nVellykket psykologisk thriller / Publisert i Altaposten 21.2.2009  \n  \nTorkild Damhaug jobber n\u00e5 fulltid som forfatter, men han er utdannet psykiater og har arbeidet i psykiatrien i mange \u00e5r. Dette er hans femte roman. D\u00f8den ved vann er hovedbok i tre store bokklubber i \u00e5r og har et rekordstort f\u00f8rsteopplag p\u00e5 54 000.  \n  \nRomanen innledes med en f\u00f8rti siders prolog der vi blir kjent med 12 \u00e5r gamle Jo. Han er p\u00e5 ferie p\u00e5 Kreta sammen med foreldrene og to sm\u00e5 s\u00f8sken. Det er tydelig at Jo er et f\u00f8lelsesmessig sv\u00e6rt skadet barn, og uhyggen kommer raskt. Flere ekle, ja rent ut sagt, j\u00e6vlige episoder blir beskrevet.  \n  \nDeretter beveger vi oss tolv \u00e5r frem i tid. Liss, en vakker norsk modell bor i Amsterdam. Hun lever et utsvevende liv med rusmisbruk og d\u00e5rlige venner. Zako, en venn av det mer tvilsomme slaget truer med \u00e5 skade Mailin, stores\u00f8steren hennes hvis Liss forlater han. Da Liss en dag f\u00e5r beskjed om at Mailin er savnet, kobler hun dette til truslene Zako kom med. Liss reiser hjem til Oslo for \u00e5\u2026\nfebruar 07, 2009\n\nElegant og vakkert / Publisert i Altaposten 6.2/2009  \n  \nDen britiske forfatteren Louis de Berni\u00e8res er nok mest kjent her i Norge for b\u00f8ker som Kaptein Corellis mandolin (1995) og Fugler uten vinger (2005). Denne gangen har han utgitt en kort roman som har f\u00e5tt blandet mottagelse i internasjonal presse.  \n  \nHistorien begynner med at Chris tenker tilbake p\u00e5 livet sitt, og spesielt \u00e5ret 1979. Da var han 40 \u00e5r gammel og misforn\u00f8yd med kona som han beskriver p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:  \n  \n\"Hun var en s\u00e5nn fargel\u00f8s engelsk kvinne med skummet melk i blod\u00e5rene, og det trivdes hun utmerket med. Da vi giftet oss, ante jeg ikke at hun skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re omtrent s\u00e5 het og lidenskapelig som en torsk, for hun tok seg bryet med \u00e5 gj\u00f8re gode miner helt til hun mente det var trygt \u00e5 ikke gidde lenger.........Hun minnet meg om en diger hvit loff som hadde dumpet ned i sofaen i cellofanhylsteret sitt.\"  \n  \nChris selger medisinsk utstyr. En kveld han er p\u00e5 tur hjem, nedtrykt og deprimert ved tanken p\u00e5 \"Den Store Hvite Loffen\"\u2026\n\n### Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur\n\n \n\nfebruar 01, 2009\n\nChristian Valeur : Steffen tar sin del av ansvaret ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten  \n  \nSeig samtidsroman  \n  \nDet er mulig underbevisstheten min tenkte f\u00f8lgende da jeg valgte ut denne boken: N\u00e5 har jeg lest s\u00e5 mange gode utenlandske b\u00f8ker at det er p\u00e5 tide med en middelm\u00e5dig norsk roman.  \n  \nForfatteren er en ung debutant, 23 \u00e5r gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har v\u00e6rt mest beskrevet i den norske skj\u00f8nnlitteraturen de siste \u00e5rene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann p\u00e5 jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for \u00e5 gj\u00f8re stoffet til sitt eget, men n\u00e5r boken er ferdig lest er jeg langt fra forn\u00f8yd.  \n  \nHovedpersonen er Steffen Schi\u00f8tz, han er ogs\u00e5 23 \u00e5r gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av milj\u00f8et, og stiller de underligste sp\u00f8rsm\u00e5lene til seg selv og andre. Hva er det mest milj\u00f8vennlige alternativet n\u00e5r man skal t\u00f8rke hendene, papir eller luftt\u00f8rker? Redder man milj\u00f8et n\u00e5r man spiser opp gammel \u2026\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f66ceb01-3079-40b0-85f0-6360b2d205ed"}
{"url": "https://www.nes-ak.kommune.no/publisert-innhold/politikk-og-organisasjon/innbyggerinitiativ/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00363.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:18:43Z", "text": "\n\n# Innbyggerforslag\n\nHvis du er opptatt av en politisk sak kan du fremme et innbyggerforslag til Nes kommune\n\n### Innhold\n\n    \nEt innbyggerforslag gir Nes kommunes innbyggere mulighet til \u00e5 f\u00e5 kommunestyret til \u00e5 behandle politiske saker de er opptatt av. Hvis du fremmer et slikt forslag er kommunestyret forpliktet til \u00e5 behandle den innen 6 m\u00e5neder.\n\nP\u00e5 Min Sak kan du foresl\u00e5 en sak selv, eller du kan skrive under p\u00e5 en sak som er foresl\u00e5tt i kommunen din og som du vil st\u00f8tte.\n\n#### Slik sender du inn et innbyggerforslag:\n\n  - Skriv tydelig hva forslaget handler om. I l\u00f8pet av samme valgperiode kan ikke det samme forslaget behandles mer enn \u00e9n gang. Den samme saken kan alts\u00e5 ikke behandles flere ganger i samme periode.\n\n  - Skaff minst 300 underskrifter fra personer som st\u00f8tter forslaget. Underskriftene m\u00e5 inneholde fullt navn og adresse.\u00a0\n\n  - Du kan bruke nettportalen Minsak.no\u00a0til \u00e5 foresl\u00e5 saker og samle underskrifter.\u00a0\n\n#### Samle underskrifter\n\nFor \u00e5 samle underskrifter kan du ogs\u00e5 dele saken med venner og kjente p\u00e5 e-post, Twitter, Facebook eller Google+. Hvis du samler nok underskrifter, m\u00e5 kommunen eller fylkeskommunen du bor i vurdere saken din.\n\nDu trenger underskrifter fra to prosent av innbyggerne, alternativt 300 personer i kommunen eller 500 personer i fylket.\n\nAlle kan foresl\u00e5 saker i sin egen kommune eller fylkeskommune. Du m\u00e5 ikke ha stemmerett eller ha fylt 18 \u00e5r.\n\n  \nPublisert: 08.02.2017 12:22:30  \nSist endret: 08.02.2017 12:22\n\n### KONTAKTINFORMASJON\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7d6c34c-c483-4949-aaea-c4270fb97f77"}
{"url": "http://vgsporten.vg.no/2013/04/13/mesterforsvaret-kan-avgjore-drommefinale/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:39:26Z", "text": "# Mesterforsvaret kan avgj\u00f8re dr\u00f8mmefinale\n\nPublisert 13. april 2013  av  vgsporten\n\n**(Krim-Larvik 19-27, sammenlagt 43-39) Larvik leverte en av sine st\u00f8rste prestasjoner. Forsvarsspillet smadret Krim i Ljubljana \u2013 og kan gj\u00f8re det samme mot Gy\u00f6r i Champions League-finalen.**\n\nAv Jostein Overvik, sportsjournalist i VG.\n\n**For \u00e5 sette** semifinalebragden i riktig perspektiv: Bare en gang tidligere har en klubb snudd hjemmetap til finalebillett i kvinnenes Champions League. Kanskje var denne prestasjonen helt p\u00e5 h\u00f8yde med borteseieren over Buducnost i semifinalen for to \u00e5r siden.\n\nEtterp\u00e5 vant Larvik finalen. Det kan skje igjen. Jeg vil p\u00e5st\u00e5 at det kommer an p\u00e5 forsvarsspillet. Larvik fikk bank av Gy\u00f6r med seks m\u00e5l to ganger i hovedrunden, men treffer de slik med det defensive skal Heidi L\u00f8ke, Anita G\u00f6rbicz og de andre Gy\u00f6r-stjernene f\u00e5 jobbe for scoringene.\n\n**Kvartetten** Karoline Dyhre Breivang, Tonje Larsen, Gro Hammerseng og Isabel Blanco leverte forsvarsspill av verdensklasse i Ljubljana. B\u00e5de taklingene, fotarbeidet, samhandlingen og spilleforst\u00e5elsen var fantastisk blant de indre fire i Larvik-forsvaret.\n\nDet st\u00f8rste utropstegnet setter jeg bak Blancos navn. 33-\u00e5ringen banket inn syv m\u00e5l og skaffet to straffer fremover ogs\u00e5 og jeg tviler p\u00e5 om L\u00f8ke kan gj\u00f8re dette bedre. Blanco sprer aggressivitet, hum\u00f8r og samhold i hele laget og f\u00e5r n\u00e5 \u2013 sv\u00e6rt fortjent \u2013 endelig spille den aller st\u00f8rste kampen i klubbh\u00e5ndballen.\n\nCecilie Leganger (13 redninger) var god i m\u00e5l og Linn-Kristin Riegelhuth Koren l\u00f8ftet seg kraftig p\u00e5 h\u00f8yrekanten og leverte en toppkamp med sine seks m\u00e5l p\u00e5 syv skudd.\n\n**Frem mot finalen** blir det viktig for Larvik og rydde opp i spillet til Linn J\u00f8rum Sulland. Angrepsesset gjorde fem fine m\u00e5l i Slovenia, men mistet ogs\u00e5 \u00e5tte baller. Det g\u00e5r ikke mot Gy\u00f6r. Rytmen rundt Sulland m\u00e5 bli bedre i finalen. Det handler like mye om laget som henne.\n\n\n\nJUBEL: Gro Hammerseng var forn\u00f8yd etter seieren mot Krim Ljubljana. Foto: NTB Scanpix\n\nOg det er ogs\u00e5 grunn til \u00e5 h\u00e5pe at Anja Edins kne t\u00e5ler st\u00f8rre belastning i finalen. Angrepsspillet blir mer uforutsigbart og mangfoldig med henne tilgjengelig i 60 minutter.\n\n**I semifinalen** har Larvik ogs\u00e5 savnet gravide Kari Mette Johansen p\u00e5 venstrekanten. Thea M\u00f8rk har misset alt for mange muligheter. Kanskje handler det om \u00e5 justere det mentale f\u00f8r finalen. I disse kampene har hun manglet den kaldblodigheten erfarne Kari Mette stiller med i de st\u00f8rste kampene.\n\nLarvik har fortsatt litt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5. Det er kanskje bare bra. Det viste seg i alle fall at f\u00f8rsteomgangen i hjemmekampen mot Krim var en ren arbeidsulykke (9-16). Larvik har vunnet de tre neste omgangene med fem, fire og fire m\u00e5l \u2013 og markert at de er en klasse bedre enn Krim.\n\nLarviks borteseier var den mest imponerende prestasjonen av alle i de to semifinalene. Gy\u00f6r reddet s\u00e5 vidt finaleplassen etter to kamper de ikke var forn\u00f8yd med mot Valcea.\n\n**Den ungarske klubben** har hatt en helt legendarisk evne til \u00e5 mislykkes n\u00e5r det gjelder. Syv strake finaletap er neppe tilfeldig \u2013 selv om fjor\u00e5rets tap i Champions League-finalen (p\u00e5 bortem\u00e5lsregelen) var sv\u00e6rt marginalt og bittert.\n\nLarvik har ofte hatt problemer i den intime hallen Magvassy i Gy\u00f6r. Men den ungarske mesterklubben spiller sine aller st\u00f8rste i kamper i Vezsprem, som har st\u00f8rre publikumskapasitet. Spillerne liker ikke helt det \u2013 og torsdagens semifinaletap for Valcea fjernet nok ikke f\u00f8lelsen av ikke \u00e5 f\u00e5 spille de st\u00f8rste kampene helt p\u00e5 hjemmebane.\n\nDenne usikkerheten kan bortesterke Larvik dra klare fordeler av.\n\nLarvik har ofte klart \u00e5 takle Heidi L\u00f8ke brukbart i de fire kampene de har spilt mot henne (en seier og tre tap) de to siste sesongene. Langt verre har det v\u00e6rt \u00e5 m\u00f8te Katrine Lunde Haraldsen. Landslagskeeperen nyter enorm respekt hos sine gode venninner i Larvik og har ofte avgjort kamper mot dem for b\u00e5de Gy\u00f6r og sin tidligere klubb Viborg.\n\nN\u00e5 er Gy\u00f6r knappe finalefavoritter vil jeg p\u00e5st\u00e5, men antagelig blir dette close race de to f\u00f8rste helgene i mai. Egentlig finnes det bare en betegnelse p\u00e5 det som kommer n\u00e5:\n\nDr\u00f8mmefinale\\!\n\n## 2 tanker om \"Mesterforsvaret kan avgj\u00f8re dr\u00f8mmefinale\"\n\n1.  14. april 2013, kl. 06:40 sa Tor Henry Hansen:\n    \n    Det var en helt utrolig kamp Larvik viste. N\u00e5 kan det g\u00e5 helt til topps. Jeg vil p\u00e5st\u00e5 at slik Larvik spilte i g\u00e5r er det ingen lag i verden som kan vise tilsvarende forsvarspill. Enig med Jostein at det kan v\u00e6re det avgj\u00f8rende mot Gy\u00f8r i finalen. Med visse justeringer p\u00e5 Thea og Linn Sulland kan dette bli helt kanon. Viktig at Larvik passer ekstra p\u00e5 Heidi, G\u00f8rbitz og Morim. F\u00e5r de kontroll p\u00e5 disse spillerne vinner Larvik. Vi venter spent p\u00e5 finalene \ud83d\ude42\n    \n2.  31. juli 2013, kl. 13:06 sa slagelse:\n    \n    Leganger hadde mer enn 13 redninger.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "62e809de-7f18-43b3-9c78-6be58cc16cbf"}
{"url": "https://fargespill.no/kommende-forestillinger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:15:05Z", "text": "## Kommende Forestillinger\n\nHer finner du en oversikt over alle kommende forestillinger og opptredener. Du kan ogs\u00e5 lese mer om forestillingene ved \u00e5 klikke p\u00e5 'scenenavn' (eks Grieghallen) til venstre i kolonnen.\n\n*Merk, Fargespill-konseptet er lisensiert til flere steder i Norge og Sverige \u2013 s\u00e5 dersom opptredenen er av et annet kompani enn Fargespill (Bergen)\u00a0vil det st\u00e5\u00a0f.eks. Fargespill-Trondheim / Flere Farger-Kvam el.l. i tillegg til scenenavnet i linken i venstre kolonne.*\n\n(Foto header: Thor Br\u00f8dreskift)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73b5bff2-3771-4a29-ba4c-f831176d9b3c"}
{"url": "https://siljeblomst.wordpress.com/2012/05/20/smakebit-pa-sondag-den-gronne-sirkelen-av-stefan-casta/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:51Z", "text": "## \u2013 tanker rundt b\u00f8ker og film, stort og sm\u00e5tt.\n\n# Smakebit p\u00e5 s\u00f8ndag: Den gr\u00f8nne sirkelen av Stefan\u00a0Casta.\n\nDet er s\u00f8ndag igjen, jeg sitter her og nyter denne langhelgas siste fridag \u2013 i morgen er det jobb igjen, og det blir ogs\u00e5 veldig fint \ud83d\ude42 H\u00e5per dere alle har hatt noen deilige dager ogs\u00e5\\!\n\nOg siden det alts\u00e5 er s\u00f8ndag, s\u00e5 er Mari selvf\u00f8lgelig klar for nok en runde med Smakebit p\u00e5 s\u00f8ndag \u2013 og jeg henger meg med som vanlig. I natt leste jeg ut *Insurgent* av Veronica Roth \u2013 omtale kommer i kveld \u2013 s\u00e5 jeg n\u00f8yer meg bare med i si \u00c5\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5HHHHH\\!\\!\\! enn s\u00e5 lenge ;-), og velger meg en smakebit fra boka jeg skal begynne p\u00e5 n\u00e5.\n\n*Den gr\u00f8nne sirkelen* er skrevet av Stefan Casta, som i f\u00f8lge baksideflappen er en av Sveriges fremste ungdomsforfattere. Han har f\u00e5tt flere priser for b\u00f8kene sine, og for denne her vant han Barnens Romanpris 2011.\n\nFra baksideteksten:\n\n> En tirsdag i begynnelsen av november forsvinner fire ungdommer sporl\u00f8st fra kulturskolen F\u00e5gelbo. Ingen vet hvor de har tatt veien. Ikke en gang de selv\\! Dette er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 rekonstruere hva som hendte med dem, og hva de opplevde. Det bygger p\u00e5 en dagbok og p\u00e5 filmklippene de etterlot seg.\n\nJeg vet ikke med dere, men jeg f\u00e5r litt Blair Witch \u2013 vibber, og det lover bra. Boka kom p\u00e5 norsk i \u00e5r, og jeg skal lese den i forbindelse med Bokbloggturneen.\n\nOver til smakebiten:\n\n> Plutselig ser jeg en ny, mye h\u00f8yere skygge foran meg. Jeg fatter ikke hva det er. Skyggen glir raskt forbi oss. Jeg begriper virkelig ikke hva det er, for den var h\u00f8y som et hus. Jeg kjenner at jeg begynner \u00e5 bli d\u00e5rlig. En ny, like h\u00f8y skygge kommer mot oss. Nei, tenker jeg. Dette stemmer ikke. Er det vi som beveger oss? Jeg ser bort p\u00e5 Gabriel og David. De kjemper for \u00e5 holde seg fast i benken, akkurat som Dinah og jeg.\n> \n> s 65\n\nFlere smakebiter finner du som vanlig p\u00e5 bloggen til Mari \ud83d\ude42\n\n## 16 kommentarer om \"Smakebit p\u00e5 s\u00f8ndag: Den gr\u00f8nne sirkelen av Stefan\u00a0Casta.\"\n\n1.   Ann Kristin (@askine09)\n    \n    mai 20, 2012, 12:04\n    \n    Den smakebiten var ubehagelig, men det var vel det den skulle v\u00e6re? \ud83d\ude42\n    \n    Ser fram til anmeldelsen din av Insurgent. \ud83d\ude42\n    \n      -  siljeblomst\n        \n        mai 20, 2012, 12:34\n        \n        Ja, jeg vil anta at det er meningen \ud83d\ude42\n        \n2.   Beathe Solberg\n    \n    mai 20, 2012, 12:42\n    \n    Spennende og litt uhyggelig smakebit som gjorde meg nysgjerrig, s\u00e5 boken m\u00e5 sjekkes ut med andre ord. Tusen takk for smakebiten og ha en super dag videre:-)\n    \n      -  siljeblomst\n        \n        mai 20, 2012, 13:26\n        \n        Takk det samme, Beathe \ud83d\ude42\n        \n3.   astridterese\n    \n    mai 20, 2012, 12:54\n    \n    En spennende smakebit\\! Jeg ser frem til \u00e5 h\u00f8re hva du synes om denne boken\\! Ha en riktig fin s\u00f8ndag\\!\n    \n      -  siljeblomst\n        \n        mai 20, 2012, 13:27\n        \n        God s\u00f8ndag til deg ogs\u00e5, Astrid Terese\\!\n        \n4.   Julie\n    \n    mai 20, 2012, 14:27\n    \n    Dette h\u00f8res spennende ut\\! Takk for smakebiten \u2013 ha en fortsatt god s\u00f8ndag. \ud83d\ude42\n    \n      -  siljeblomst\n        \n        mai 20, 2012, 17:19\n        \n        Ja, jeg begynner \u00e5 f\u00e5 store forventninger n\u00e5 \ud83d\ude42 Og god s\u00f8ndag til deg ogs\u00e5, Julie\\!\n        \n5.   Isabella\n    \n    mai 20, 2012, 16:24\n    \n    Takk for spennende smakebit:) Ble nyskjerrig p\u00e5 boken, og m\u00e5 si meg enig om Blair Witch vibbene. Fikk de ogs\u00e5:) Gleder meg til \u00e5 lese omtalen din:) Ha en flott s\u00f8ndag:)\n    \n      -  siljeblomst\n        \n        mai 20, 2012, 17:20\n        \n        Og kanskje den er like skummel som Blair Witch ogs\u00e5 \ud83d\ude00 God s\u00f8ndag, Isabella\\!\n        \n6.   Anette\n    \n    mai 20, 2012, 16:53\n    \n    Knallbra smakebit\\! Denne boken fikk jeg skikkelig lyst til \u00e5 lese \ud83d\ude42 Tusen takk for titten hos meg i dag, klem fra Anette \ud83d\ude42\n    \n      -  siljeblomst\n        \n        mai 20, 2012, 17:21\n        \n        S\u00f8ndagsklem tilbake \ud83d\ude42\n        \n7.   Melusine\n    \n    mai 20, 2012, 17:30\n    \n    Ganske nifs smakebit\\!  \n    Denne boken har jeg ikke h\u00f8rt om, takk for tips \ud83d\ude42\n    \n      -  siljeblomst\n        \n        mai 20, 2012, 19:17\n        \n        Den er ny for meg ogs\u00e5 \ud83d\ude42\n        \n8.   Mari - Flukten fra virkeligheten\n    \n    mai 21, 2012, 09:59\n    \n    Dette var virkelig mystisk\\! Gleder meg til \u00e5 h\u00f8re mer om boken, Silje \ud83d\ude42\n    \n    T\u00f8r ikke lese omtalen din forresten, har enda ikke lest Divergent :O\n    \n      -  siljeblomst\n        \n        mai 21, 2012, 18:22\n        \n        Nei, da m\u00e5 du nok vente med \u00e5 lese omtalen \ud83d\ude42 Anbefaler deg \u00e5 begynne p\u00e5 Divergent snart, alts\u00e5.\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8751e283-f623-4739-b5ca-c443ab1e4ef8"}
{"url": "http://oktober.no/Boeker/Skjoennlitteratur/Lyrikk-dramatikk/Clair-obscur", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:01Z", "text": "\n\nDesign: Aslak Gurholt/Yokoland  \n# Clair-obscur\n\n## Blad, Hans Petter\n\n| ISBN\u00a0978 82 495 1709 1\n\n*Det er 14. juli, fyrverkeriet holder meg v\u00e5ken, dop, spredt ut over himmelen, sm\u00e5 stikk under huden, det er i meg lampene slukkes. Det er ingen personlig tragedie. Om jeg husker noen timer tilbake, ser jeg paviljongen, statsbes\u00f8k, de milit\u00e6re i r\u00f8de bukser, sabler, en stripe p\u00e5 himmelen. Fortiden trenger minnene. Tiden jeg var i h\u00e6ren den lykkeligste, for hvor mange kan si, med et skuldertrekk: jeg har tatt liv.*\n\nVekslingen mellom det klare og det obskure st\u00e5r sentralt i Hans Petter Blads fjerde diktsamling, *Clair-obscur*, som kanskje best kan karakteriseres som et korverk. Mot en bakgrunn av m\u00f8rke og destruktive handlinger kommer en rekke stemmer til orde, bundet til hverandre gjennom tapserfaringer, ensomhet, uvirkelighetsf\u00f8lelse, sinne og begj\u00e6r. Sammen danner diktene i *Clair-obscur* fragmenter av en fortelling eller en serie historier fra et sparsomt opplyst Paris.\n\nKlikk her for \u00e5 bla i boka *Clair-obscur*\n\n### Omtale\n\n\"Med\u00a0*Clair-obscur*\u00a0har jeg gjort en oppdagelse. Diktsamlingen til Hans Petter Blad er mitt f\u00f8rste m\u00f8te med forfatterskapet, og jeg gleder meg til \u00e5 lese mer. For Blad skriver med en sjelden presisjon\"\n\n SARAH SELMER, BOKVENNEN LITTER\u00c6R AVIS \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ded20e2-9b15-4710-8215-1d33501c96ad"}
{"url": "https://www.canon.no/for_home/product_finder/cameras/digital_slr/eos_m/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:39:35Z", "text": "# Canon EOS M\n\nKameraet for generasjon M\n\nEt kompakt systemkamera med 18 megapiksler og utskiftbare objektiver som er lite nok til \u00e5 ta med overalt. Du f\u00e5r enkel kreativ kontroll og imponerende resultater i svakt lys.\n\n## Fordeler\n\n  - Kvaliteten til et digitalt speilreflekskamera i et kompakt kamerahus\n  - Scene Intelligent Auto\n  - V\u00e6r allsidig med utskiftbare objektiver\n  - Skap uskarpe bakgrunner for stor effekt\n  - Brukervennlig ber\u00f8ringsskjerm\n  - Bilder med atmosf\u00e6re i svakt lys\n  - Full-HD-video med innstillingen Videoklipp\n\n## Viktige funksjoner\n\n  -  CMOS med 18 megapiksler\n  -  Flotte bilder i svakt lys\n  -  Kontinuerlig AF i filmer\n  -  Lag engasjerende filmer p\u00e5 en enkel m\u00e5te\n\n## Detaljerte funksjoner\n\n### Kompakt design. Fremragende bildekvalitet\n\nTa klare bilder fulle av farger som kan skrives ut i opptil A2-format med utrolig detaljniv\u00e5. En CMOS-sensor i APS-C-format med 18\u00a0megapiksler har samme dimensjoner som for digitale EOS-speilreflekskameraer og gir samme flotte bildekvalitet.\n\n### Riktige innstillinger hver gang\n\nN\u00e5r du komponerer bilder med EOS M, vil kameraets Scene Intelligent Auto-teknologi analysere motivet og evaluere farge, lysstyrke, bevegelse og om det finnes mennesker i bildet. Denne informasjonen brukes til \u00e5 velge de beste kamerainnstillingene for optimale resultater.\n\n### Friheten til \u00e5 uttrykke deg\n\nEt EOS-kamera som gir deg speilreflekskvalitet i et kompakt kamerahus du kan ta med overalt. Bytt EF-M-objektivet og skift perspektiv med mulighet for bruk av seriene EF og EF-S med fatningsadapteren EF-EOS M som tilleggsutstyr.\n\n### Kreativitet p\u00e5 en enkel m\u00e5te\n\nTa flotte bilder med jevn, ufokusert bakgrunn for profesjonelle, virkningsfulle resultater. Med brukervennlige kontroller kan du raskt og enkelt benytte avanserte kreative effekter.\n\n### Enkelt \u00e5 bruke. Flotte resultater\n\nBrukervennlig betjening s\u00f8rger for at du alltid er klar til \u00e5 uttrykke deg. Den ber\u00f8ringsf\u00f8lsomme Clear View II LCD-skjermen p\u00e5 7,7cm (3\") gir intuitiv kontroll over menyfunksjoner og muligheten til \u00e5 fokusere og ta bilder med \u00e9n ber\u00f8ring.\n\n### Bilder med atmosf\u00e6re i svakt lys\n\nEOS M yter p\u00e5 sitt beste selv i svakt lys. Hybrid autofokus s\u00f8rger for sylskarpe bilder og evaluerende eksponeringsm\u00e5ling velger beste lukkerhastighet og blender\u00e5pning. Ta h\u00e5ndholdte bilder i svakt lys uten blits eller stativ takket v\u00e6re maksimal ISO-f\u00f8lsomhet p\u00e5 ISO 12\u00a0800 (kan utvides til ISO 25\u00a0600).\n\n### Film\n\nTa opp video i full HD video med samme kamera du bruker til stillbilder. F\u00e5 flott bildekvalitet selv i svakt lys, og utforsk nye kreative tiln\u00e6rminger som liten dybdeskarphet. Lag bedre filmopptak med Videoklipp. Ta en serie med korte klipp p\u00e5 2, 4 eller 8 sekunder, rediger dem, og spill dem av som ev videovisning.\n\nTekniske spesifikasjoner\n# Tekniske spesifikasjoner\n\n| Forvalgt AF               | \\-                                                                                                   |\n| AF-l\u00e5s                    | L\u00e5st n\u00e5r utl\u00f8serknappen er trykt halvveis ned                                                        |\n| AF-hjelpestr\u00e5le           | Ja LED                                                                                               |\n| Manuell fokusering        | Velg p\u00e5 kamerameny AF (auto), MF (manuell), eller AF+MF (manuell fokus etter enkeltbilde)            |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "104d7c85-4004-40f8-a1af-cd7556f3a08d"}
{"url": "https://m.h-a.no/sport/dala/haaper-paa-talent-vekst", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:10:18Z", "text": "H\u00e5per p\u00e5 talentvekst\n\nAleksander Melgalvis h\u00e5per den trange \u00f8konomien i Dala vil gi \u00f8kt fokus p\u00e5 talentutvikling.\n\nJacob Sundblom Nygaard\n\nPublisert: 13.okt.2017 20:29\n\nOppdatert: 13.okt.2017 20:49\n\nEtter kampen mot KFUM fortalte daglig leder i Brumunddal, Morten Svalstad, om en sv\u00e6rt betent klubb\u00f8konomi i Brumunddal og om hvordan man m\u00e5tte jobbe for \u00e5 snu minus til pluss.\n\nIstedenfor \u00e5 investere i spillere til A-laget, vil klubben satse vesentlig mer p\u00e5 klubbens egne, unge spillere i \u00e5rene som kommer.\n\nSom en f\u00f8lge av dette h\u00e5pte Svalstad at klubben kunne produsere flere som Aleksander Melgalvis. Han har storspilt for Lillestr\u00f8m i Eliteserien i \u00e5r.\n\n### Forbedringspotensial\n\n\u2013 Det viktigste er \u00e5 f\u00e5 \u00f8konomien p\u00e5 stell. Dersom det eneste riktige er \u00e5 stenge kranene p\u00e5 spillersiden s\u00e5 er det jo helt klart det klubben ogs\u00e5 m\u00e5 gj\u00f8re, sier Aleksander Melgalvis, som fremdeles sier \u00abvi\u00bb n\u00e5r han omtaler Brumunddal.\n\n\u2013 Hva tenker du om at Svalstad \u00f8nsker at klubben skal f\u00e5 fram flere som deg framover?\n\n\u2013 Selvsagt er det veldig hyggelig \u00e5 h\u00f8re. Jeg h\u00e5per flere unggutter kan komme opp og prege A-laget. Det m\u00e5 v\u00e6re et m\u00e5l for klubben. De siste sesongene har man kanskje ikke f\u00e5tt opp s\u00e5 mange som man selv \u00f8nsker, men n\u00e5 er man n\u00f8dt til \u00e5 tenke annerledes. Slikt sett kan det komme noe positivt ut av dette, sier Melgalvis.\n\n### Fremdeles trua\n\nL\u00f8rdag m\u00f8ter Brumunddal laget som ligger p\u00e5 plassen over seg p\u00e5 tabellen, i Finnsnes. Begge lag er avhengig av \u00e5 vinne sine to siste kamper, samtidig som V\u00e5lerenga 2, som ligger over nedrykksstreken, m\u00e5 tape begge sine.\n\nMelgalvis er fremdeles sterk i troen p\u00e5 at moderklubben skal klare den t\u00f8ffe oppgaven \u00e5 holde seg i 2. divisjon.\n\n\u2013 Jeg mener det er en reell sjanse for \u00e5 klare det for Dala. Selvsagt m\u00e5 man ha litt flyt, men jeg tror p\u00e5 ingen m\u00e5te at det er kj\u00f8rt. Dersom Dala sl\u00e5r Finnsnes s\u00e5 m\u00f8ter de et Grorud uten noe \u00e5 spille for i siste serierunde. S\u00e5 hadde det v\u00e6rt fint \u00e5 f\u00e5 hjelp fra HamKam da de m\u00f8ter V\u00e5lerenga 2 neste helg, sier Melgalvis.\n\nSamtidig minner han om at det ikke er noen overraskelse at klubben kjemper i bunn.\n\n\u2013 Selvsagt er det kjedelig at det har blitt en t\u00f8ff sesong og at det ser litt dystert ut n\u00e5, men det er ikke veldig overraskende at klubben ligger der de gj\u00f8r, sier han.\n\nDenne uka har Lillestr\u00f8m-spilleren slitt med sykdom. Likevel h\u00e5per han i det ytterste \u00e5 kunne rekke s\u00f8ndagens seriekamp mot Sogndal.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0795bcc6-b2cd-4b99-8992-40acb587a53d"}
{"url": "http://www.israelsvenner.no/2018/01/14/ny-teknologi-odelegger-alle-hamas-tunneller/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:34Z", "text": "\n\n# Ny teknologi \u00f8delegger alle Hamas-tunneller\n\n** 14. januar 201814. januar 2018 ** Redaksjon ** Nytt \n\n\u2013 Akkurat som med \"Iron Dome\" kan stanse raketter i lufta, kan vi n\u00e5 \u2013 takket v\u00e6re israelske geni og j\u00f8diske hjerner, presentere l\u00f8sninger som \u00f8delegger alt av terrorist-tunneller.\n\nGeneralmajor Yoav Mordechai snakket p\u00e5 arabisk til TV-stasjonen med det talende navnet \"Alhurra\" da han presenterte nyheten om nye h\u00f8yteknologiske sensorer og annet utstyr som avdekker det som er av tunneller gravd inn mot Israel. Saken er omtalt i\u00a0Times of Israel.\n\nMed dette kan Hamas-islamistene notere seg nok en nedtur. N\u00e5 sliter Hamas-regimet i Gaza, med indre rivalisering, annen rivalisering med klanledere i Fatah og PLO som gjerne vil overta posisjoner i Gaza.\n\nSamarbeidet mellom PLO/PA og Hamas har som ventet skrantet. Hamas-\u00f8konomien er besv\u00e6rlig, men den kan kanskje rette seg litt n\u00e5, som de slipper \u00e5 investere s\u00e5 mange millioner av dollar i det \u00e5 grave nye tunneller inn mot Israel?\n\nRoy Vega\n\n14\\. januar 2018\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48f59bfc-a638-4968-a8be-4bc212140ff9"}
{"url": "http://www.filmfrasor.no/filmbase/2004/in-the-mood-for-love", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:15:25Z", "text": "\n\nMange vil protestere, men eg vil likevel hevde at dette er den beste filmen til den kinesiske stjerne-regiss\u00f8ren Wong Kar-Wai. Han st\u00e5r bak Chungking Express, Fallen Angels og Happy Together, og alle dei filmane har gitt han enorm status. Ein fornyar av filmspr\u00e5ket, vert det sagt; ein neon-estet som klarer \u00e5 ta det rastlause, moderne mennesket p\u00e5 kornet, med sitt hektiske, fargesterke \"MTV-spr\u00e5k\". Men det var f\u00f8rst med In the Mood for Love at han klarte \u00e5 legge eit grunnleggande alvor i botnen av filmane sine. Dermed klarte han \u00e5 roe seg litt ned og bli meir ettertenksam, og vi klarte \u00e5 leve oss inn i historia, og dermed bli r\u00f8rt av den. Kanskje er det hovud-ankepunktet mitt mot Kar-Wais tidlegare filmar: Dei er rett og slett for overflatiske og briefete. Denne filmen har ei arketypisk historie som handlar om to s\u00f8kande menneske i eit moderne, kanskje litt kaldt storbymilj\u00f8. Nettopp det at han no ikkje utstyrer karakterane sine med pistolar, blondine-parykkar og anna film-fjas, gjer at han trengjer djupare ned i materien, og lagar ein film der dybden ikkje lenger er p\u00e5 overflata. Sj\u00f8lvsagt er det botnsolid handverk; det er nydelig utf\u00f8rt med vakker musikk og alt som h\u00f8yrer med.\n\n  \n###  Kommentarer\n\n# In the Mood for Love\n\n#### Hua yang nian hua\n\n**Land** Hong Kong  \n**\u00c5r** 2000  \n**Spilletid** 98 min  \n\n**Regiss\u00f8r** WONG Kar-Wai  \n**Manus** WONG Kar-Wai  \n**Fotograf** Christopher DOYLE, LAU Wai-keung  \n\n**Skuespillere**  \nTony LEUNG Chiu-wai, Maggie CHEUNG, Rebecca PAN, CHEN Lai, Ping Lam SIU\n\n**Spr\u00e5k** Kantonesisk, shangheinese, fransk  \n**Produsent** WONG Kar-Wai, CHAN Ye-cheng  \n  \n**Genre** Drama, Romance  \n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "23cfb1eb-5e83-4aa6-a8a7-7b9d4739b3f0"}
{"url": "http://docplayer.me/788132-Innlegg-skrablikk-oslos-p-plan-hc-parkering-el-biler-klimavennlig-transport-angar-det-parkeringsbransjen-kommunalt-as-eller-ikke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:26:06Z", "text": "\n\n\n\n4 INNLEGG Forflytningshemmede og parkering \\> Forflytningshemmede har store parkeringsproblemer L Forflytningshemmede bilf\u00f8rere har problemer med tildeling av parkeringstillatelse, ulikt regelverk p\u00e5 offentlige og private parkeringsplasser og at s\u00e6rskilt avsatte plasser er et knapphetsgode. Ingeborg Dahl-Hilstad Konsulent Landsforeningen for trafikkskadde E-post: Forflytningshemmede bilf\u00f8rere kan s\u00f8ke om \u00e5 motta parkeringstillatelse fra kommunen dersom de ikke kan g\u00e5 eller ikke kan bevege seg over s\u00e6rlig avstand, og dersom de har behov for parkeringslettelser i samband med bosted eller arbeid og aktivitet. Dette gir dem rett til \u00e5 parkere p\u00e5 s\u00e6rskilte avsatte plasser, parkere avgiftsfritt p\u00e5 offentlige plasser der det skal betales avgift og utover lengste oppsatte parkeringstid dersom den ikke er satt ogs\u00e5 for innehavere av parkeringstillatelse. Forflytningshemmede bilf\u00f8rere sliter i hovedsak med tre problemstillinger; \u00e5 f\u00e5 tildelt parkeringstillatelse, ulikt regelverk p\u00e5 offentlige og private parkeringsplasser og at s\u00e6rskilt avsatte plasser er et knapphetsgode. Det f\u00f8rste hinderet mange m\u00f8ter er \u00e5 f\u00e5 tildelt parkeringstillatelse for forflytningshemmede i f\u00f8rste omgang. For mange brukere er det frustrerende at de har et klart behov og en erkl\u00e6ring fra legen, men allikevel f\u00e5r avslag. Regelverket \u00e5pner for skj\u00f8nnsmessig tolkning, noe som gir lite forutsigbarhet i prosessen. S\u00f8kere i ulike kommuner blir behandlet forskjellig, ikke bare er det fortolkning av hvem som i utgangspunktet er forflytningshemmet, men i en del kommuner spiller ogs\u00e5 lokale forhold inn. I store byer er parkeringsplasser for forflytningshemmede et knapphetsgode, og en del s\u00f8kere opplever utdelingen som restriktiv. I kommuner som grenser opp mot disse byene har de kanskje ikke disse problemene siden noen kommuner ikke har avgiftsparkering i det hele tatt, og det oppleves som enklere \u00e5 f\u00e5 tildelt parkeringstillatelse. Det andre problemet forflytningshemmede m\u00f8ter er uforutsigbarhet n\u00e5r de skal parkere. Per i dag kan de som har parkeringstillatelse for forflytningshemmede fritt parkere p\u00e5 offentlige parkeringsplasser, b\u00e5de s\u00e6rskilt avsatte og andre, uten \u00e5 betale. Hvilke rettigheter man har p\u00e5 private plasser varierer sterkt med tilbyderen, og andelen privatdrevne plasser \u00f8ker i forhold til antall offentlige. Noen har s\u00e6rskilt avsatte plasser hvor de som parkerer allikevel m\u00e5 betale mens andre igjen har betalingsfritak. I tillegg kan det oppst\u00e5 misforst\u00e5elser med hensyn til hvem som driver plassen, om den er offentlig eller privat, og dermed hvilke rettigheter man har. En del innehavere av parkeringstillatelse kan i god tro unnlate \u00e5 betale p\u00e5 private plasser, s\u00e6rlig siden en del plasser tilknyttet offentlige institusjoner som sykehus og flyplasser er drevet av private. Det tredje problemet er knapphet n\u00e5r det gjelder avsatte plasser, og utformingen og plasseringen av disse. Private akt\u00f8rer er ikke underlagt noen krav n\u00e5r det gjelder praktisk tilrettelegging p\u00e5 parkeringsomr\u00e5dene, dermed m\u00f8ter en del brukere et praktisk problem n\u00e5r de parkerer p\u00e5 private plasser. Noen av dem har ingen mulighet til \u00e5 betjene betalingsautomatene, og er dermed i praksis utestengt fra en del parkeringsplasser. Dette gjelder ogs\u00e5 helautomatiske anlegg der bom ved inn- og utkj\u00f8rsel er problemet. Fysiske hindringer p\u00e5 plassene, for eksempel bruk av kantstein eller rett og slett for sm\u00e5 plasser for bilister som trenger ekstra plass til \u00e5 komme seg ut og inn av biler er ogs\u00e5 en del av problemet. P\u00e5 offentlige plasser er antallet s\u00e6rskilt avsatte plasser et problem. Det er per i dag for f\u00e5 av disse. Selvsagt er disse tre problemstillingene en generalisering over hvilke problemer en forflytningshemmet bilf\u00f8rer, b\u00e5de med og uten parkeringskort, m\u00f8ter n\u00e5r vedkommende skal parkere. Noen m\u00f8ter en eller to av disse problemene, mens noen f\u00e5r enda flere. Utfordringen per i dag er \u00e5 gi denne gruppen forutsigbarhet, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder tildeling av parkeringstillatelse og rettigheter de har n\u00e5r de skal parkere bilen sin et sted.\n\n\n\n5 INNLEGG Samarbeid med Norges Handikapforbund L Trafikketaten i Oslo kommune hadde en aksjon sammen med Norges Handikapforbund i h\u00f8st. Resultatet av aksjonen viste at en stor andel av plassene er tilgjengelig for handikappede. Atle R\u00f8nning Fagkonsulent E-post: P\u00e5 sitt \u00e5rsm\u00f8te i slutten av april vedtok Norges Handikapforbund region Oslo en uttalelse om parkering som ble trykket i Dagsavisen. Bakgrunnen var en opplevelse av at reserverte plasser blir misbrukt av uvedkommende og til andre form\u00e5l, og at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 parkeringstillatelse fra Oslo kommune. P\u00e5 bakgrunn av dette tok Trafikketaten straks initiativ til et samarbeid, og i uke 41 ble det gjennomf\u00f8rt en samarbeidsaksjon med intensivert kontroll p\u00e5 utvalgte plasser. Aksjonen hadde som hovedm\u00e5lsetning \u00e5 sette fokus p\u00e5 respekt for de reserverte plassene for bevegelseshemmede og \u00f8nsket om \u00e5 dokumentere situasjonen. Totalt ble det gjennomf\u00f8rt over 4500 kontroller av reserverte plasser for bevegelseshemmede i l\u00f8pet av uken. Resultatet viser at 52 % av plassene var ledig ved kontrollene. Samtidig var 44 % av plassene i bruk av kj\u00f8ret\u00f8yer med parkeringstillatelse, og 3,5 % var opptatt av biler uten gyldig tillatelse. Disse (163 stk.) fikk parkeringsgebyr, og 4 av bilene ble borttauet. Tallene viser at publikum er relativt lovlydige n\u00e5r det gjelder \u00e5 respektere HC-plasser. Det er b\u00e5de Trafikketaten og Norges Handikapforbund enige om. Selv om tallene for feilparkering ikke er spesielt h\u00f8ye er det alvorlig at det skjer, og det har blitt fokusert p\u00e5 store konsekvenser for de det rammer. Trafikketaten hadde t.o.m. sept ilagt 5682 gebyr p\u00e5 reserverte plasser skilt Dette representerer 3 % av alle ileggelser, og er i samsvar med tidligere erfaringstall i Oslo. Det er dessuten borttauet 74 biler fra de samme plassene. Kampanjen i uke 41 fikk god pressedekning, og det er avtalt videre samarbeidsform. I evalueringsm\u00f8tet med Norges Handikapforbund ble det pekt p\u00e5 at problemene for HC-brukere er vesentlig st\u00f8rre p\u00e5 private plasser. Dette opplyses ofte \u00e5 ha sammenheng med forhold i tilknytning til betaling. En utfordring til de private selskapene? HC - faktatall for Oslo: Antall HC-plasser: 900 Antall offentlige p-plasser (avgiftsplasser) i Oslo: 5500 Antall parkeringstillatelser Oslo: 4350 Antall nye s\u00f8knader om parkeringstillatelse pr. \u00e5r: Antall s\u00f8knader om fornyelse: 1200 Parkeringsgebyr p\u00e5 HC-plass 2007 (t.o.m. sept.): 5682\n\n\n\n8 INNLEGG Buddyparkering p\u00e5 tvers L Det har v\u00e6rt et visst oppstuss rundt parkeringen av det norskproduserte, elektriske kj\u00f8ret\u00f8yet Buddy. Oppmerksomheten skyldes nok at de blir mer og mer synlige i bybildet. Hans H\u00e5vard Kvisli Daglig leder, ElBil Norge AS E-post: Noen lurer p\u00e5 hvorfor Buddyeiere ikke bare kan parkere slik som andre gj\u00f8r. Hoved\u00e5rsaken er \u00e5penbar, de har et kj\u00f8ret\u00f8y som \u00e5pner for en mer effektiv og enkel l\u00f8sning. Men de enkelte grunnene er mangfoldige: Buddyeiere \u00f8nsker \u00e5 legge beslag p\u00e5 s\u00e5 lite plass som mulig, derfor bruker de sm\u00e5, arealeffektive kj\u00f8ret\u00f8y. Med omtanke for andre trafikanter framst\u00e5r det meningsl\u00f8st \u00e5 ta et helt parkeringsfelt aleine. Vi vil v\u00e6re buddyer med alle i byen. Tverrparkering er langt enklere og mer praktisk. Man\u00f8vreringen er greiere, og n\u00e5r plassen skal forlates er det bedre oversikt i forhold til \u00f8vrig trafikk. I mange tilfeller er det eneste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 plass p\u00e5. Det gj\u00f8r sm\u00e5 nullutslippskj\u00f8ret\u00f8y attraktive. To Buddyer kan ikke dele et parkeringsfelt hvis kj\u00f8ret\u00f8yene st\u00e5r p\u00e5 langs, til det er de for lange. Det er ikke slik i dette samfunnet at alle m\u00e5 gj\u00f8re det samme, vi m\u00e5 bare alle forholde oss korrekt til relevante lover og forskrifter. Vegdirektoratet hevder i sitt brev til advokatfirmaet Wiersholm at tverrparkering er brudd p\u00e5 parkeringsforskriftens 9, 1.ledd: Kj\u00f8ret\u00f8yet skal plasseres som angitt ved skilt eller oppmerking og innenfor oppmerket felt der dette finnes. V\u00e5re advokater som er spesialister p\u00e5 offentlig forvaltningsjuss, p\u00e5peker at ileggelse av tilleggsgebyr utgj\u00f8r et inngrep fra staten som inneb\u00e6rer at vi er p\u00e5 legalitetsprinsippets omr\u00e5de. P\u00e5 dette omr\u00e5det kreves det klar hjemmel for at slike inngrep skal kunne foretas. Da er det ikke nok med en tolkning fra Vegdirektoratet som rettsgrunnlag, eller referanser til brev fra Vegdirektoratet hvor de har angitt sine p\u00e5stander. Forarbeider til forskrifter har i denne sammenhengen liten vekt, og de omtalte forarbeidene er kun bekjentgjort for en begrenset krets. V\u00e5re advokater mener det ikke foreligger tilstrekkelig hjemmel for \u00e5 ilegge tilleggsavgift eller gebyr for parkering p\u00e5 tvers. Det kan nemlig ikke av ordlyden i 9, 1.ledd, utledes et forbud mot tverrparkering. En naturlig forst\u00e5else av ordlyden er at parkeringen m\u00e5 skje innenfor det oppmerkede feltet. Oppmerkingen i seg selv sier imidlertid ikke noe om hvilken retning kj\u00f8ret\u00f8yet skal st\u00e5. Det faktum at det finnes egne underskilt, se skilforskriften nr 829, som angir hvilken retning kj\u00f8ret\u00f8yet skal st\u00e5, tyder ogs\u00e5 p\u00e5 at oppmerkingen av feltet ikke angir retningen kj\u00f8ret\u00f8yet skal plasseres. Forvaltningspraksis siden 1993 tilsier heller ikke at det gjelder et forbud mot tverrparkering. I mange \u00e5r har korte elbiler hatt anledning til \u00e5 parkere p\u00e5 tvers i flere norske byer uten at offentlige myndigheter har funnet grunn til \u00e5 gripe inn. Dersom det har eksistert et forbud siden 1993, slik Vegdirektoratet hevder, burde dette tidligere kommet til uttrykk i forvaltningspraksisen. Vegdirektoratet hevder videre i brev at: Det er ikke adgang til \u00e5 plassere mer enn ett kj\u00f8ret\u00f8y p\u00e5 hvert parkeringsfelt. For dette angis det ingen hjemmel, det henvises kun til uttalelser gitt fra Vegdirektoratet i brevene fra 90-tallet. Ordlyden i 9, 1.ledd, inneholder intet krav om at det kun skal st\u00e5 ett kj\u00f8ret\u00f8y i hvert felt. N\u00e5r vi samtidig vet at oppmerking gj\u00f8res av hensyn til rasjonell utnyttelse av tilgjengelig areal, kan det ikke i alminnelighet v\u00e6re en riktig fortolkning at skilt/oppmerking betyr at flere kj\u00f8ret\u00f8y ikke kan st\u00e5 innenfor samme felt. Oppmerkingen er malt opp med tanke p\u00e5 alminnelige personbiler og ikke med tanke p\u00e5 sm\u00e5 elbiler. Et forbud mot flere kj\u00f8ret\u00f8y innenfor samme felt vil v\u00e6re umulig \u00e5 praktisere da det vil v\u00e6re stor tvil om hvilket kj\u00f8ret\u00f8y, uavhengig av retningen det er plassert, som er lovbryteren det vil si parkerte sist. Dette har vi et godt eksempel p\u00e5 i en sak som er reist mot Oslo kommune. I denne saken parkerte elbilen f\u00f8rst. Et av grunnlagene for tilleggsavgiften var at det ikke var lov til \u00e5 ha flere kj\u00f8ret\u00f8y innenfor samme felt. Er tverrparkering et brudd p\u00e5 Vegtrafikkloven 3? Paragrafen i Vegtrafikkloven \u00e5pner for en skj\u00f8nnsmessig vurdering om hvert enkelt tilfelle av tverrparkering kan v\u00e6re et brudd p\u00e5 denne hovedregelen, s\u00e6rlig med vekt p\u00e5 at annen trafikk ikke blir un\u00f8dig hindret eller forstyrret. Formuleringen kan ikke brukes som et generelt forbud mot tverrparkering. Vil tverrparkering av et kj\u00f8ret\u00f8y som en Buddy, med lengde 2,44 meter, forstyrre annen trafikk? Og vil den gj\u00f8re det i h\u00f8yere grad enn hva som ellers tillates av parkering av andre kj\u00f8ret\u00f8y, b\u00e5de store og sm\u00e5? En vanlig bil som parkerer langsetter fortauskanten, skal ha alle fire hjulene innenfor oppmerkingen. Iht kj\u00f8ret\u00f8yforskriften 2-6, 1.ledd, er kj\u00f8ret\u00f8yets bredde: kj\u00f8ret\u00f8yets st\u00f8rste utvendige bredde, speil ikke medregnet. Vi antar at dette er \u00e5rsaken til at kj\u00f8ret\u00f8y som parkerer langsetter har lov til \u00e5 ha speil over eller utenfor oppmerkingen, s\u00e5 lenge hjulene er innenfor. Mens kj\u00f8ret\u00f8y som parkerer p\u00e5 tvers ikke har lov til \u00e5 ha st\u00f8tfangeren i samme posisjon, fordi st\u00f8tfangeren er definert som en del av kj\u00f8ret\u00f8yets lengde, og derfor mer presist definert som en del av kj\u00f8ret\u00f8yet. Denne spissfindigheten kan ha en betydning p\u00e5 papiret, men i realiteten er det ingen praktisk forskjell, og det bur-\n\n\n\n9 de tilsi at tverrparkering sjelden kan utgj\u00f8re en overtredelse av veitrafikklovens 3. Kj\u00f8ret\u00f8y som passerer i veibanen m\u00e5 i like stor grad ta hensyn til speil n\u00e5r plasseringen i veibanen bestemmes, som til st\u00f8tfangeren p\u00e5 tverrparkerte kj\u00f8ret\u00f8y. Det er derfor ingen grunn til \u00e5 anse at korte, tverrparkerte kj\u00f8ret\u00f8y i st\u00f8rre grad forstyrrer annen trafikk enn store biler med speil som g\u00e5r utover den oppmerkede plassen. Vi vil ogs\u00e5 ta med noen eksempler for \u00e5 vise at h\u00e5ndheving av 3 krever et fornuftig skj\u00f8nn. Noe vi har stor forst\u00e5else for, fordi det er fornuften vi ettersp\u00f8r. Bildet nedenfor viser et klassisk eksempel p\u00e5 en tverrparkering av en Buddy. Ingen av de fire hjulene ber\u00f8rer den hvite oppmerkingen, men st\u00f8tfangerens ytterste punkt er litt utenfor stripa. I bakgrunnen er det en st\u00f8rre bil som har, det som i dag er sv\u00e6rt normalt bare gj\u00f8r en befaring i byen, parkert med hjulene p\u00e5 den hvite stripa. Sidespeilet som er denne bilens ytterste punkt, er like langt ute i veibanen som Buddyen. Hvis det gjelder et forbud mot tverrparkering p\u00e5 oppmerkede plasser, og dette begrunnes etter 3 av hensynet til trafikksikkerhet, m\u00e5 det antas at forbudet ogs\u00e5 skal gjelde for tverrparkering p\u00e5 alminnelig gateparkering. Dom avgitt i Oslo Tingrett i mai 2007, bekrefter at Vegtrafikkloven 3 i seg selv ikke forbyr tverrparkering s\u00e5 lenge den ikke er til sjenanse eller fare for \u00f8vrig trafikk. Eieren av bilen fikk medhold i klagen da retten ans\u00e5 at det var tilstrekklig passasje forbi den tverrparkerte bilen. Det er interessant \u00e5 se at forvaltningspraksisen er varierende. Dette bekreftes av ulike synspunkt fra byer rundt i landet, noe som ogs\u00e5 er offentliggjort i media. N\u00e5r de som selv anvender lover og forskrifter ikke finner det naturlig \u00e5 innfortolke et forbud mot tverrparkering, tilsier det at hjemmelen ikke er tilstrekkelig klar til \u00e5 utgj\u00f8re et grunnlag for administrative sanksjoner som begrenser borgernes frihet. Vurdert uavhengig av eksisterende lovverk, er det \u00e5 anbefale at tverrparkering konsekvent b\u00f8r v\u00e6re ulovlig fordi det er trafikkfarlig? Det er ikke mange som er kjent med hvordan det er \u00e5 man\u00f8vrere et lite kj\u00f8ret\u00f8y. Den normale, og anbefalte parkeringen, er med bakparten inn mot fortauet. Da er parkeringsman\u00f8veren relativt lik vanlig lukeparkering, bare s\u00e5 mye enklere. Ingen b\u00f8r p\u00e5st\u00e5 at dette er mer trafikkfarlig enn sideveis lukeparkering hvor f\u00f8reren ofte gjentatte ganger fors\u00f8ker seg f\u00f8r det klaffer. N\u00e5r parkeringsplassen forlates, kj\u00f8res den lille Buddyen til venstre eller h\u00f8yre avhengig av kj\u00f8reretningen. Igjen slipper man en usikker situasjon hvor kj\u00f8ret\u00f8yet man\u00f8vreres fram og tilbake for \u00e5 komme ut. Buddysj\u00e5f\u00f8ren er ikke avhengig av speil, ser seg godt for til venstre og h\u00f8yre (slik vi l\u00e6rte p\u00e5 skolen) og med den lille svingradiusen brukes lite av veibanen for \u00e5 komme p\u00e5 rett kurs. Som i alle andre situasjoner handler det om at f\u00f8reren er oppmerksom, nettopp det som er problemet i s\u00e5 mange andre tilfeller i dagens trafikk. Uavhengig av Buddyens enkle man\u00f8vrering, hvis tverrparkering er trafikkfarlig, hvorfor finnes det likevel mange steder p\u00e5budt skr\u00e5- eller tverrparkering? Selvf\u00f8lgelig for \u00e5 utnytte plassen bedre. Men er det riktig hvis det er s\u00e5 trafikkfarlig som det p\u00e5st\u00e5s \u00e5 v\u00e6re for sm\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8y? Vil det v\u00e6re mindre trafikkfarlig med skr\u00e5/tverrparkering av st\u00f8rre, tungman\u00f8vrerte og mindre oversiktlige biler? I strid med oppmerkingsregler? Konklusjon P\u00e5 skolen l\u00e6rte vi alle \u00e5 f\u00f8lge med i timen. I praktisering av lovverk, hvor det foreligger mange skj\u00f8nnsmessige vurderinger fordi presiseringer er fjernet, er det viktig \u00e5 legge fortolkninger til grunn som er i takt med samfunnsutviklingen. Det er en politisk intensjon at energi- og arealeffektive nullutslippskj\u00f8ret\u00f8y skal v\u00e6re attraktive til bybruk. Da er gode parkeringsvilk\u00e5r et presist og effektivt incitament. En slik praktisering som Vegdirektoratet \u00f8nsker, lovlig eller ei, er dessuten uhensiktmessig med tanke p\u00e5 en fornuftig avvikling av parkeringen i byer. Det er et politisk m\u00e5l \u00e5 begrense bytrafikken, og derfor gj\u00f8res det vanskeligere og / eller dyrere \u00e5 parkere. Det er samtidig et overordnet m\u00e5l \u00e5 redusere lokal og global forurensning, samt minske st\u00f8yplagen fra veitrafikken. Da er det \u00e5 bevege seg i feil retning \u00e5 velge og innskrenke parkeringsmulighetene for areal- og energieffektive kj\u00f8ret\u00f8y. Det skal ikke bli mindre attraktivt \u00e5 bidra til en redusert milj\u00f8belastning. Til orientering gir ElBil Norge alle Buddyeiere f\u00f8lgende oppfordringer: F\u00f8rst og fremst \u00e5 parkere fornuftig og f\u00f8lge folkeskikk. Du skal s\u00f8rge for at Buddyen er parkert uten \u00e5 v\u00e6re til sjenanse eller skape vanskeligheter for andre trafikanter. S\u00e5 hensynsfulle skal vi v\u00e6re. Ved tverrparkering er det en praktisk og sikkerhetsmessig fordel om bakenden er inn mot kantsteinen. Ved parkering p\u00e5 oppmerket plass skal alle fire hjulene v\u00e6re innenfor ett oppmerket felt. Urskiva skal brukes p\u00e5 plasser med tidsbegrensning. Snakk pent med lovens h\u00e5ndhevere. De er v\u00e5re buddyer ikke v\u00e5re fiender. Et lite smil fra en Buddyeier lyser opp dagen, akkurat slik Buddyen gj\u00f8r.\n\n\n\n10 SKR\u00c5BLIKK Oslos plan for parkering \\> Oslo kommunes manglende plan for bruk av frikj\u00f8psfondet b\u00f8r utfordres\\! L Oslo kommune vil m\u00f8te den utfordring en biltrafikkvekst p\u00e5 30% de neste 20 \u00e5r vil v\u00e6re med \u00e5 overlate til private investorer \u00e5 l\u00f8se parkeringsproblemet. Under Estate Medias konferanse med tema Utvikling av parkeringseiendom med fokus p\u00e5 l\u00f8nnsomhet, i september i \u00e5r, - presenterte byr\u00e5d for milj\u00f8 og samferdsel Peter N. Myhre, kommunens politikk for fremtidig trafikk og parkering i Oslo. Prognose for befolkningsvekst i Oslo og regionen er p\u00e5 20 %, tilsvarende personer de kommende 20 \u00e5r, og en biltrafikkvekst p\u00e5 30% i samme periode. Tilgjengelighet for bil til Oslo sentrum skal forbedres i perioden gjennom utbygging av veinettet iht. programmet i Oslopakke 3. N\u00e5r det gjelder parkering, ser Oslo kommune f\u00f8lgende utfordringer: Det skal v\u00e6re balanse mellom parkeringskapasitet og kapasitet p\u00e5 hovedveinettet. Alts\u00e5, - den \u00f8kte biltilgjengeligheten m\u00e5 m\u00f8tes med tilsvarende \u00f8kt parkeringstilbud. Det innf\u00f8res boligsoneparkering i indre by. Dette f\u00f8rer til redusert kapasitet og kamp om plassen mellom boligparkering, n\u00e6ringsparkering og milj\u00f8tiltak i boligveinettet. Det skal i f\u00f8lge byr\u00e5det etableres konkurransedyktige parkeringsalternativer. 10 Gorm Carlsen Seniorr\u00e5dgiver E-post: Kommunens eneste uttrykte virkemiddel for \u00e5 m\u00f8te utfordringen vil v\u00e6re \u00e5 tilrettelegge reguleringsmessig der private utbyggere foresl\u00e5r parkeringsanlegg som m\u00f8ter disse behovene p\u00e5 en god m\u00e5te. Dette kunne synes som en noe passiv tiln\u00e6rming til en meget krevende utfordring for Oslo, og det kom umiddelbart sp\u00f8rsm\u00e5l fra bransjerepresentanter om ikke kommunen hadde planer om \u00e5 sette inn \u00f8konomiske intensiver for \u00e5 f\u00e5 i gang den \u00f8nskede utviklingen. Det ble s\u00e6rlig vist til at K\u00f8benhavn kommune gir investeringsst\u00f8tte til underjordiske P-anlegg i bydelene for \u00e5 frigj\u00f8re plass og tilrettelegge for mer milj\u00f8vennlig parkering. Oslo har tydelig vis ikke slike planer, og vil da overlate til private investorer \u00e5 vurdere om det finnes \u00f8konomisk forsvarlige prosjekter. Vi kjenner til at Oslo kommunes parkeringsfond som er krevd inn fra private utbyggere der utbygger selv ikke har kunnet l\u00f8se sitt parkeringsbehov, visstnok n\u00e5 er p\u00e5 ca 0,5 mrd kroner\\!\\! Pengene kan iht. plan og bygningsloven bare benyttes til bygging av parkeringsanlegg. Oslo har alts\u00e5 et \u00f8konomisk virkemiddel som ikke ville belaste kommunens ordin\u00e6re budsjetter, og som im\u00f8tekommer bransjens uttalte behov for insentiver i parkeringspolitikken. Det kan stilles sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved om kommunen oppfyller sin forpliktelse overfor utbyggerne og innbyggerne for \u00f8vrig ved ikke \u00e5 benytte de innbetalte midlene i tr\u00e5d med lovens intensjon. Fondets st\u00f8rrelse gj\u00f8r at et tilskudd p\u00e5 mellom 50 og pr P-plass ville kunne bidra til etablering av mellom 5 og parkeringsplasser, - og det alts\u00e5 uten at kommunes \u00f8konomi direkte p\u00e5virkes. En tilskuddsordning for utbygging av P- anlegg i boligomr\u00e5dene i indre by ville ogs\u00e5 gi kommunen mulighet til en viss styring av bruken av anleggene, i tr\u00e5d med parkeringspolitikken. Oslo kommune b\u00f8r etter min oppfatning vurdere \u00e5 bruke av parkeringsfondet for \u00e5 l\u00f8se de store utfordringene som oppst\u00e5r i de sentrumsn\u00e6re boligomr\u00e5dene. Kanskje b\u00f8r akt\u00f8rene i eiendoms/parkeringsbransjen utfordre Oslo kommune p\u00e5 dette. Gi kommunen et godt gjennomarbeidet konsept p\u00e5 en god beliggenhet, og s\u00f8k om tilskudd fra fondet.\n\n\n\n14 Medlem \\> Kontakte oss? Send en mail eller et brev til oss. E-post: Brev: Norpark, Nedre Slottsgate 8, 0157 Oslo Misbruk av p-tillatelse \\> Misbruk av parkeringstillatelse for forflytningshemmede i Oslo L Trafikketaten I Oslo kommune har foretatt en spesiell kontroll i h\u00f8st i samarbeid med Norges Handikapforbund. Kontrollen viste at halvparten av plassene til en hver tid var ledige, men at det b\u00e5de var feilparkering og misbruk. Alf Arne Iversen Avd.leder, Oslo kommune E-post: Trafikketaten i Oslo foretar daglig kontroll av reserverte parkeringsplasser for forflytningshemmede. I \u00e5rets ni f\u00f8rste m\u00e5neder ble det ilagt 5682 parkeringsgebyr og 74 biler ble tauet bort pga feilparkering p\u00e5 HC-plasser. I tett samarbeid med Norges Handikappforbund i Oslo, hadde Trafikketaten ekstra fokus p\u00e5 HC-plasser i uke 41, og gjennomf\u00f8rte da 4500 kontroller. Disse kontrollene viste samtidig at 52 % av kommunens ca 800 plasser var ledige. Ved kontroll unders\u00f8ker trafikkbetjenten det fremlagte parkeringskortet for \u00e5 avdekke eventuelt misbruk. Trafikkbetjenten ser spesielt etter avvik i form av farge og st\u00f8rrelse p\u00e5 kortet, samt utf\u00f8ring av laminering og eventuelt andre trekk som kan indikere forfalskning. Ved mistanke om forfalskning vil trafikkbetjenten fors\u00f8ke \u00e5 kontakte saksbehandler (eller den kommunen) som har utstedt kortet for \u00e5 avklare om kortet er ekte/gyldig. En annen mulighet er \u00e5 kontakte bileier pr telefon, og han f\u00e5r da mulighet til \u00e5 fremlegge kortet p\u00e5 stedet for n\u00e6rmere kontroll. P\u00e5 den m\u00e5ten kan man raskt avklart om det foreligger misbruk. Dersom det viser seg at kortet er forfalsket eller ugyldig vil forholdet bli vurdert anmeldt. Anmeldelse finner sted i de fleste tilfellene. I 2006 ble 15 forhold anmeldt. Av disse ble 6 saker henlagt blant annet p\u00e5 grunn av bevisets stilling. Videre ble 5 saker avgjort med forelegg (bot p\u00e5 flere tusen kroner), 1 sak ble avgjort ved dom og 3 saker er fremdeles under behandling hos politiet. Erfaringsmessig henlegger politiet ofte denne type anmeldelser fordi det er vanskelig \u00e5 identifisere gjerningspersonen. I de tilfeller hvor det ikke blir tatt personalia p\u00e5 stedet, vil det i mange tilfeller v\u00e6re vanskelig \u00e5 p\u00e5vise hvem som benyttet kortet p\u00e5 angjeldende tidspunkt. Trafikketaten m\u00e5 da vurdere \u00e5 p\u00e5klage henleggelsen. I saker som blir p\u00e5klaget er det statsadvokaten som tar den endelige avgj\u00f8relsen om saken skal gjenopptas eller ikke. V\u00e5r spisskompetanse og tverrfaglighet sikrer styrke i dine parkeringsprosjekter Analyser, utredninger, strategiutvikling Prosjektutvikling av parkeringsanlegg, funksjonalitet og estetikk Trafikksikkerhet, skilting, prosjektering, kontrahering og innkj\u00f8p Spesialtilpasset internettbasert dataverkt\u00f8y Organisering av parkeringsvirksomhet Kontakt oss for mer informasjon: Stavanger: Sandvika: Arendal: Trondheim: Bergen: 14\n\n15 Fra kommunal forvaltning til AS og tilbake \\> Horten Parkering as tilbakef\u00f8rer offentligrettslig parkeringsdrift til kommunal forvaltning L Horten kommune har g\u00e5tt veien fra kommunal forvaltning til AS og tilbake. Erling Eri Horten kommune E-post no De siste \u00e5rs utvikling i den kommunale parkeringsbransjen har g\u00e5tt i retning av stadig flere AS-etableringer. Selskapene har igjen opprettet datterselskap for betjening av den privatrettslige delen av portef\u00f8ljen. Det kan sikkert v\u00e6re mange muligheter i grensesnittet mellom mor og datter, men ofte er det slik at \"datter\" leier personell og utstyr av \"mor\". Hele relasjonen er knyttet i en avtale som regulerer relevante forhold. Horten Parkering AS hadde h\u00f8sten 2006 en eierskapskontroll. Revisjonen stilte bl.a. sp\u00f8rsm\u00e5l om Horten Parkering AS ble drevet innenfor gitte bestemmelser i E\u00d8S avtalen. Revisjonen mente eier burde dr\u00f8fte tiltak for \u00e5 legge til rette en selskapsdannelse som ikke kommer i konflikt med nevnte regelverk. (Selskapets styre hadde i 2005 ogs\u00e5 trukket frem disse problemstillingene, men valgte den gang \u00e5 r\u00e5de generalforsamlingen til \u00e5 vente p\u00e5 et arbeid som var startet i departementet og som trolig ville legge nye rammer for kommunal parkeringsdrift.) Basert p\u00e5 revisjonsrapporten anbefalte kommunens kontrollutvalg, kommunestyret \u00e5 vedta et skille mellom den offentlige og private drift i Horten Parkering. I forkant av kommunestyrebehandlingen ble ogs\u00e5 en juridisk betenkning gjort av advokat. Vurderingene til saken leder til to muligheter: Etablere et datterselskap som Horten Parkering AS eier 100% og som driver den private parkeringsvirksomheten. Den offentlige parkeringsvirksomheten overf\u00f8res kommunal drift. Kommunestyret i Horten vedtok :Den offentlige parkeringsvirksomheten overf\u00f8res kommunal drift. Parkeringstjenesten er n\u00e5 inne i en fase med grenseoppganger hvor en skal organisere en kommunal parkeringstjeneste fra i tr\u00e5d med kommunestyrets vedtak. Det er innsatt nytt styre i Horten Parkering AS fra generalforsamlingen i v\u00e5r, og daglig leder har valgt \u00e5 g\u00e5 over i annen n\u00e6ring fra Alle ansatte har f\u00e5tt tilbud om relevant stilling i Horten kommune, Virksomhet teknisk og takket ja. Den offentlige parkeringstjenesten vil fra bli drevet som en avdeling i Virksomhet teknisk. Kommunen er anmodet om \u00e5 leie ut personell og utstyr til Horten Parkering AS som skal drive videre basert p\u00e5 den private kontraktsportef\u00f8ljen. 15\n\n\n\n16 Gule gebyr \\> Erfaringer med h\u00e5ndterminaler og gule gebyr i Oslo L Trafikketaten i Oslo startet i sommer overgangen til bruk av h\u00e5ndterminaler og gule gebyr. Erfaringene s\u00e5 langt er sv\u00e6rt gode. Naturlig nok har det ogs\u00e5 v\u00e6rt en periode der det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 h\u00e5ndtere noen utfordringer, spesielt i tilknytning til utskriftskvalitet og papir. Atle R\u00f8nning Fagkonsulent E-post: Trafikketaten har hatt god erfaring med gradvis overgang til bruk av h\u00e5ndterminal. Den siste gruppen av betjenter er n\u00e5 i ferd med \u00e5 ta i bruk det nye utstyret. Gradvis innf\u00f8ring har gitt god mulighet til \u00e5 foreta justeringer og gj\u00f8re forbedringer underveis. Dette gjelder b\u00e5de praktisk bruk av h\u00e5ndterminalene og baksystemene. Ved igangsetting ble det lagt stor vekt p\u00e5 informasjon b\u00e5de i media, p\u00e5 Trafikketatens internettside og i form av en informasjonsbrosjyre som i en periode ble vedlagt alle ileggelser. Trafikketaten fikk en del sp\u00f8rsm\u00e5l, men de aller fleste bilf\u00f8rerne oppfattet endringen uten problemer. At det ikke er girodel p\u00e5 de nye gebyrene har g\u00e5tt bra. De aller fleste benytter i dag nettbank, og noen har etter foresp\u00f8rsel, f\u00e5tt tilsendt innbetalingskort. Trafikkbetjentene har f\u00e5tt to dagers oppl\u00e6ring, og alle betjenter har sin egen terminal og skriver. Betjentene har merket seg de st\u00f8rste fordelene, slik som at gebyrileggelse i regnv\u00e6r er uproblematisk, og publikum synes \u00e5 ha \u00f8kt tillit til at opplysningene p\u00e5 blanketten stemmer. Ileggelse av flere gebyr p\u00e5 samme sted og forseelse g\u00e5r sv\u00e6rt raskt da mange opplysninger kan gjenbrukes. En av de st\u00f8rste nyvinningene er kanskje at eieropplysninger og telefonnummer enkelt kan hentes opp i terminalen. Dette gir rask og effektiv mulighet til \u00e5 kontakte bileiere. H\u00e5ndterminalen har ogs\u00e5 en GSM-del, slik at den eventuelt kan benyttes til \u00e5 opprette kontakt med bilf\u00f8rer. Terminalene har mulighet til \u00e5 brukes offline ved for eksempel datasvikt, og kapasiteten p\u00e5 lagrede ileggelser har i pr\u00f8veperioden blitt \u00f8kt til 100 ileggelser. Det meste av betjentenes kommunikasjon med vaktsentralen skjer n\u00e5 via datakommunikasjon, som SMS-meldinger og oppslag i databaser. Som sagt har det v\u00e6rt noen problemer med papirkvalitet og utskrift, men n\u00e5 er nytt papir mottatt, og problemene ser ut til \u00e5 v\u00e6re l\u00f8st. Trafikketaten opplever \u00e5 ha gjort en fornuftig investering i tidsmessig utstyr som gir mange muligheter i form av kvalitet og rasjonell drift. For eksempel er etaten i disse dager i ferd med \u00e5 starte \u00e5rets sesong med piggdekkbruk i Oslo. H\u00e5ndterminalene inneb\u00e6rer vesentlig forenkling og st\u00f8rre sikkerhet ogs\u00e5 i forhold til denne oppgaven. H\u00e5ndterminal i bruk 16\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd9cc2ee-a796-478c-a2fe-48c40a8d29a5"}
{"url": "https://forum.arkivverket.no/topic/151989-66624-hjalmar-kristiansen-brustad-hvor-ble-han-av/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:52:56Z", "text": "www.hemneslekt.net har anetavle p\u00e5 Ida Eline Andersdatter Pedersen f\u00f8dt Hagen.( Min oldemor)f: 19 feb 1893.Snillfjord klokkerbok for Heim Kirke.Hun fikk et barn utenfor ekteskap,( Arthur Malvin Brustad f 09.02.12 Snillfjord, d\u00f8d 25.02.88. Snillfjord,Rottem) med Hjalmar Krist.Brustad. Han oppgir \u00e5 v\u00e6re f\u00f8dt 1885.(Tror han l\u00f8y p\u00e5 den store aldersforskjellen...), da jeg finner kun en Hjalmar Kristiansen Brustad i landet p\u00e5 1900-tellingen. Han er f\u00f8dt 18.11.1879 Frosten Herad. Konfirmert 6-okt 1895.Min mormor som lever i dag( datter av Ida ), forteller at Far til Athur var fra Nord Tr\u00f8ndelag. Kanskje dette er den rette Hjalmar.Jeg lurer p\u00e5 om denne mannen dro fra Hemne kommune tilbake til Frosta n\u00e5r s\u00f8nnen Atrhur ble f\u00f8dt? Fikk han/hadde han egen fam f\u00f8r? N\u00e5r d\u00f8de han? Jeg har lett i DIS gravminner.H\u00e5per noen har en ledertr\u00e5d, evt sted jeg kan lete videre p\u00e5.Mvh Tove Ellingsund Skudal\n### **Gjest Tove Ellingsund** \u00a0\u00a0 \n\nSkrevet Januar 29, 2009  \n\nTakk, Ann Mary\\!Dette satte jo mye i et annet perspektiv.Ikke rart jeg strevde litt med \u00e5 forst\u00e5 de opplysningene jeg hadde fra f\u00f8r. Jeg har hele tiden konsentrert meg om Brustad etternavnet. Ser ogs\u00e5 hva jeg har oversett p\u00e5 hemne slekt siden.Takk igjen,Mvh Tove\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82064584-1e19-4661-af74-c1c65144b30f"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gre%C3%A5ker_fort", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:58:14Z", "text": "**Gre\u00e5ker fort** ligger dominerende til p\u00e5 en skarp kolle over Gre\u00e5ker sentrum i tidligere Tune kommune, n\u00e5 sammensl\u00e5tt med Sarpsborg kommune. Gre\u00e5ker fort var i kamp under andre verdenskrig ved den tyske invasjonen av Norge.\n\n## Gre\u00e5ker batteri 1903\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAllerede under usikkerheten rundt unionssituasjonen ble det i \u00e5rene 1902-03 anlagt et batteri p\u00e5 kollen. Batteriet var delvis nedsprengt i fjell med plass for fire 10,5\u00a0cm feltkanoner fra Posisjonsartilleriet. Mellom standplassene var det innredet fem dekningsgroper med ammunisjonsnisjer i brystvernet.\n\n## Oppgradert til fort 1908\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter Karlstadforliket ble flere av de mer \u00f8stlig liggende befestinger langs Haldenvassdraget demolert. Befestningene p\u00e5 Gre\u00e5ker fikk st\u00f8rre betydning og ble kraftig utvidet med innsprengte mannskapsrom og to 12\u00a0cm Schneider t\u00e5rnkanoner nedsprengt p\u00e5 toppen. Disse hadde en skuddvidde p\u00e5 ca. 11 000\u00a0m. Rundt kanten av kollen mot Gre\u00e5ker og flere steder mot \u00f8st ble det anlagt overbygde gev\u00e6rgallerier for infanteri til n\u00e6rforsvar. Det ble anlagt lyskasterstilling, forlegningsrom, ammunisjonsrom og kj\u00f8kken. Fra vest ligger en dyp skj\u00e6ring inn i kollen med porter inn til de innsprengte underjordiske mannskapsrom og magasiner og med innvendige trapper opp til kanonene i sine st\u00e5lkupler. Hele anlegget var omgitt av en bred piggtr\u00e5dsperring. Anlegget stod klart som fort i 1908. Fortet ble stilt i reserve i 1933.\n\n## Trefningen ved Gre\u00e5ker fort\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nUnder invasjonen i 1940 ble fortet bemannet med 85 mann.^(\\[1\\]) Tyske styrker kom fra Solli, langs Visterflo, frem til Rolvs\u00f8ysund bro den 13. april. Det kom til kamper som varte i to timer. Det ble l\u00f8snet rundt 6000 skudd fra fortet, f\u00f8r fortet m\u00e5tte overgi seg. Motstanden skal ha v\u00e6rt heller svak p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig vedlikeholdt utstyr og manglende trening. Omtrent 28 tyske soldater ble drept under kampene og et stort antall ble s\u00e5ret.^(\\[2\\]) (Dette er omstridt, det d\u00f8de en tysk soldat av betennelse i et s\u00e5r den 15. april. P\u00e5 Fredrikstad sykehus var han den eneste som d\u00f8de med \"adresse\" Gre\u00e5ker fort.) To norske soldater ble n\u00e6r truffet^(\\[3\\]) og ukjent antall sivile ble s\u00e5ret.\n\nEtter krigen ble omr\u00e5det brukt som lager og m\u00f8teplass ved mobilisering. Det ble nedlagt tidlig p\u00e5 1990-tallet. I dag er skytset fjernet, fortet er gjenmurt og fredet, og det ligger som friomr\u00e5de i boligfelt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1541fa0-0d11-41c7-a163-b24ddaa75220"}
{"url": "http://www.dataplan.no/startside", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:10:45Z", "text": "  \n\u00a0\n\nREGNSKAP\n\nH\u00f8y kvalitet, positivt engasjement og n\u00e6rkontakt er det beste utgangspunktet for godt samarbeid. Glem alt du har h\u00f8rt om tradisjonelle regnskapsbyr\u00e5. Vi er mer enn som s\u00e5\\!\n\n  \n IT-PARTNER\n\nDataplan IT-Partner er en totalleverand\u00f8r innen IT-tjenester og drift av IT-systemer. Vi leverer alt av IT-utstyr, datamaskiner, servere, virtuelle serversystemer, backup-l\u00f8sninger, og r\u00e5dgivning.\n\n  \nSOLUTIONS\n\nI tillegg til \u00e5 levere og implementere selve systemene, er en viktig del av v\u00e5r virksomhet ogs\u00e5 \u00e5 yte kvalifisert: Bistand, Oppl\u00e6ring, R\u00e5dgivning og Skreddersydd Rapportering.\n\n  \n# Bred kompetanse\n\nDe ansatte i Dataplan har en unik bredde innen utdanning, interesse og erfaring. Vi investerer i kompetanseheving og holder oss oppdatert p\u00e5 trender og nye l\u00f8sninger i markedet. Dette gir oss en unikhet til \u00e5 kunne\u00a0r\u00e5dgi v\u00e5re kunder i forhold til en optimal l\u00f8sning uansett sammensetning av tjenester.\n\n# H\u00f8y kvalitet\n\nDataplan har gjennomg\u00e5ende fokus p\u00e5 \u00e5 levere h\u00f8y kvalitet i alle ledd.\u00a0\u00a0Med alle tjenester hos samme leverand\u00f8r sikrer vi kunden en trygg og skreddersydd leveranse.\n\n\"Responstiden fra\u00a0  \ndataplan er alltid kjapp\"\n\nInge Magne Kvia,\u00a0  \nDaglig leder i N\u00e6rb\u00f8 R\u00f8r og Elektro\n\n\"Responstiden fra\u00a0  \ndataplan er alltid kjapp\"\n\nInge Magne kvia,\u00a0  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a9a8a87-dc21-4974-af3a-a87c32975ab5"}
{"url": "https://www.nrk.no/finnmark/finnmark-arbeiderparti-engasjerer-seg-1.116479", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:48:45Z", "text": "# Finnmark Arbeiderparti engasjerer s\n\n\n\nFinnmark Arbeiderparti anbefaler at fylkeskommunen og kommunene M\u00e5s\u00f8y, Nordkapp og Loppa i samarbeid bli enig om en juridisk gjennomgang av ambulansesaken, og at fylkeshelsesjefen permitteres mens saken gjennomg\u00e5s.\n\n  Publisert  16.02.2001, kl. 09.43 \n\n  Publisert  16.02.2001, kl. 09.43 \nPartiet uttaler i en pressemelding at de har tilitt til at fylkesr\u00e5dmannen iverksetter tiltak for \u00e5 gjennopprette n\u00f8dvendig tillit mellom de involverte partene i saken.\n\nI den sammenheng b\u00f8r det ogs\u00e5 vurderes \u00e5 permittere fylkeshelsesjefen mens saken gjennomg\u00e5s.\n\n  Publisert  16.02.2001, kl. 09.43 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27d5c49c-607e-4113-aec2-43f48678696e"}
{"url": "http://sirkunst.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:56:54Z", "text": "MAI\n\n\u00a0\nHepp\\!\n\nHepp\\! er tilbake\\! Dette blir den tredje gangen vi arrangerer denne barne- og ungdomsfestivalen, og vi gleder oss\\!\n\nDATO: 10. 13. MAI\n\nSTED: TRONDHEIM\n\n\u00a0\n\u00c5rsm\u00f8te\n\nI forbindelse med Hepp\\! arrangerer vi \u00e5rsm\u00f8te, og h\u00e5per at s\u00e5 mange som mulig vil komme.\n\nDATO: I forbindelse med Hepp\\!\n\nMerge\nScenekunstfestivalen for nysirkus er tilbake, med enda en helg med fantastiske show og workshops. Hold deg oppdatert her.\n\nDATO: 12.-13. OKTOBER\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ba82811-1975-4c2c-a5ab-cfa1dab550f7"}
{"url": "https://www.nettavisen.no/na24/tredje-plussdag-pa-rad/2703183.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:58:49Z", "text": "Energiaksjer var de sterkeste p\u00e5 en positiv b\u00f8rsdag i USA.\n\nUSA-b\u00f8rsene steg for tredje dag p\u00e5 b\u00f8rsrad da markedsakt\u00f8rene mandag kom tilbake fra Labor Day-langhelgen.\n\nS\\&P 500-indeksen steg 0,9 prosent til 1.025 poeng.\n\nNA24 - din n\u00e6ringslivsavis\n\nFeiringen av Labour Day medf\u00f8rte at det var stengt mandag, og i mellomtiden har b\u00e5de de europeiske og asiatiske b\u00f8rsene steget markant.\n\nDen internasjonale stemningen ble l\u00f8ftet blant annet av IMF-sjefen Dominique Strauss-Kahn, som uttalte at den kritiske fasen som gjorde at Lehman Brothers gikk konkurs for et \u00e5r siden nesten sikkert er et tilbakelagt stadium.\n\n**R\u00e5varer stiger  \n**Dollaren er under press og det sender r\u00e5vareprisene rett opp. Gullprisen passerte 1.000 dollar pr. unse tidligere p\u00e5 dagen, men falt noe tilbake til 993 dollar.\n\nDen amerikanske referanseoljen WTI for oktoberlevering steg 4,5 prosent til 71,10 dollar p\u00e5 r\u00e5vareb\u00f8rsen i New York.\n\n**Les mer: Oljehopp f\u00f8r OPEC-m\u00f8te**\n\n**S\u00f8tt oppkj\u00f8psfors\u00f8k  \n**Dette bidrog til at energiaksjer var sterke p\u00e5 b\u00f8rsen. Delindeksen for oljeaksjer steg dr\u00f8yt 2 prosent, delindeksen for oljeservice dr\u00f8yt 3 prosent.\n\n\u00d8kt oppkj\u00f8ps- og fusjonsaktivitet har ogs\u00e5 bidratt til \u00e5 vekke optimismen for investorene. Mandag ble det kjent at den amerikanske matvaregiganten Kraft Foods \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe opp det britiske godteriprodusenten Cadbury. Budet p\u00e5 godt over 16 milliarder dollar, eller rundt 100 milliarder kroner falt ikke i smak hos britene som allerede har avsl\u00e5tt budet.\n\n**Les mer: Avviser bud p\u00e5 100 mrd.**\n\nN\u00e5 spekuleres det at Kraft vil sukre tilbudet og kommet med et nytt fors\u00f8k. Kraft-aksjen falt 6 prosent p\u00e5 New York-b\u00f8rsen.\n\nTyske og franske krefter skal forenes om britiske kunder. De britiske virksomhetene til France Telecom og Deutsche Telekom skal n\u00e5 fusjoneres. Sammen har de startet samtaler om \u00e5 fusjonere de respektive selskapene T-Mobile og Orange i Storbritannia. Det nye selskapet vil danne den st\u00f8rste mobiloperat\u00f8ren p\u00e5 britiske \u00f8yer, og bli en betydelig europeisk akt\u00f8r.\n\n**Les mer: Skal kapre britiske mobilkunder**\nGeneral Electric steg 5 prosent. JP Morgan Chase har gitt aksjen en kj\u00f8psanbefaling og mener markedsforventningene er for lave.\n\nDet kom ingen viktige makrotall i USA tirsdag.\n\n**Dagens n\u00f8kkeltall**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8359df08-58e3-4e01-8ac2-8c138df8f9ae"}
{"url": "https://mariwestad.com/2017/01/04/mari-pa-loffen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:16:42Z", "text": "# MARI WESTAD\n\n## Klart du kan\\!\n\nPublished on januar 4, 2017\n\n# Mari p\u00e5 loffen\n\nwritten by mariwestad\n\n\n\nDa sitter jeg her og er hjeml\u00f8s igjen.\n\nI dag har v\u00e6rt en skikkelig kjedelig dag. Jeg har dratt fra visning til visning, og vi er utrolig mange om beinet. Jeg trodde det skulle bli f\u00e6rre folk her i Newcastle, men p\u00e5 utleiesiden er folk fortsatt helt **bananas**. Vi er 10-25, av og til 30, stykker per visning, s\u00e5 bare det \u00e5 finne parkering er et herk. Jeg bladde igjennom en gammel dagbok fra 2015 tidligere i dag og for akkurat to \u00e5r siden var vi i akkurat samme b\u00e5t. For to \u00e5r siden bodde vi p\u00e5 Bali i tre m\u00e5neder og da vi reiste tilbake til Perth i Australia fikk vi oss ingen plass \u00e5 bo. Det endte med at vi levde i en koffert igjennom Air B'n'B i litt over seks uker. Det var halve semesteret mitt p\u00e5 universitetet, det.\n\n\n\nHeldigvis er byen Newcastle veldig vakker med fantastiske muligheter for fine spaserturer, s\u00e5 det hjelper p\u00e5 n\u00e5r motivasjonen for \u00e5 finne bolig er lik null.\n\n\n\nStrandpromenaden i Newcastle er ufattelig vakker med b\u00e5de hav, sand og parker i full blomst.\n\nAlts\u00e5 misforst\u00e5 meg rett, jeg er takknemlig for \u00e5 ha tak over hode og jeg vet det er mange andre ting \u00e5 v\u00e6re takknemlig for ogs\u00e5, men av og til blir jeg bare s\u00e5 lei av meg selv, og T\u00f8rner, for at vi alltid m\u00e5 flytte p\u00e5 oss.\n\nHvorfor kan vi ikke bare sl\u00e5 oss til ro p\u00e5 EN plass? Vi har flytta hvert \u00e5r i fire \u00e5r, vi.\n\nAv og til flere ganger i \u00e5ret faktisk, som da vi bestemte oss for \u00e5 selge og gi bort alle eiendelene v\u00e5re (bortsett fra kl\u00e6r, mobil og pc) og flytte til Bali i Indonesia. Da vi reiste hjem til Australia igjen m\u00e5tte vi selvsagt starte p\u00e5 nytt, og siden vi kom hjem akkurat da semesteret mitt p\u00e5 universitetet startet var det oss og 8000 andre mennesker som lette etter en plass \u00e5 bo. Det var utrolig tungvint \u00e5 v\u00e6re hjeml\u00f8s, og n\u00e5 er vi det igjen.\n\nSiden dagen i dag har v\u00e6rt s\u00e5 hektisk med visninger som har g\u00e5tt slag i slag spredt over et st\u00f8rre omr\u00e5de var jeg skikkelig sliten etter siste visning klokken halv seks. \"I dag orker jeg ikke \u00e5 prate med en eneste sjel\" tenkte jeg for meg selv og f\u00f8lte ogs\u00e5 tyngden p\u00e5 studiene jeg skulle gjort f\u00f8r yogakurset mitt starter om knappe ti dager. Men n\u00e5r en bor hos et annet menneske igjennom Air B'n'B kan man liksom ikke bare g\u00e5 rundt \u00e5 ikke snakke. Eller, man kan sikkert gj\u00f8re det, men det blir vel heller ansett som merkverdig og sm\u00e5frekk oppf\u00f8rsel. Hun trivelige damen vi bor hos, en 49-\u00e5r gammel koreaner, er veldig snakkesalig og det var akkurat det jeg ikke f\u00f8lte for \u00e5 gj\u00f8re i kveld, men jeg satt meg likevel ned sammen med henne for \u00e5 sp\u00f8rre om dagen hennes.\n\nFolkeskikk skal man ha, selv om man er sliten.\n\nHun spurte meg om det samme, og jeg fortalte at jeg var litt sliten etter alle de u-suksessfulle visningene jeg hadde v\u00e6rt p\u00e5 det siste d\u00f8gnet.\n\n\"Mari, i morgen skal jeg lage middag til deg. Koreansk rett med tofu\" sa hun mens hun klappet ivrig i lufta med spisepinnene sine.\n\nHun vet jeg er vegetarianer for tiden, og fortalte ivrig om retten hun skulle lage. Plutselig f\u00f8lte jeg meg uendelig takknemlig og ble helt varm om hjertet. Hadde det ikke v\u00e6rt for at jeg akkurat hadde m\u00f8tt denne damen i g\u00e5r og er usikker p\u00e5 om hun setter pris p\u00e5 menneskelig kontakt eller ikke, hadde jeg gitt henne en kjempestor klem.\n\nS\u00e5 er det kanskje slitsom, dyrt, ulogisk, tungvint og ukomfortabelt \u00e5 leve slik vi lever og til stadighet reise, flytte og v\u00e6re hjeml\u00f8s, men p\u00e5 den andre siden f\u00e5r vi s\u00e5 utrolig mye positivt igjen for strevet. Vi har m\u00f8tt noen av de mest fantastiske menneskene igjennom Air B'n'B. Mennesker fra alle verdens land, med alt mulig av bakgrunner, erfaringer og historier \u00e5 dele. Vi har delt m\u00e5ltid og tanker med mennesker vi ellers aldri ville m\u00f8tt, og der m\u00e5 jeg f\u00e5 si at jeg igjen f\u00f8ler meg heldig. Jeg f\u00f8ler meg heldig fordi de menneskene jeg m\u00f8ter gir meg et bredere verdensbilde og det er vel en av de flotteste gavene en kan f\u00e5, er det ikke det?\n\nDet er s\u00e5 ufattelig sunt \u00e5 m\u00f8te mennesker med totalt forskjellige bakgrunner fordi det utvider den mentale horisonten. Det er mye man kan lese seg opp til her i livet, men jaggu er det mye som m\u00e5 oppleves med det bare \u00f8yet (og \u00f8rene, for den saks skyld) ogs\u00e5.\n\nFor to uker siden bodde vi hos en utflyttet tysker og hennes Australske surferkj\u00e6reste, forrige uke bodde vi hos Ninis og Rhys og denne uken bor vi til en koreaner. Det er fire nasjonaliteter p\u00e5 to uker, det.\n\nS\u00e5 n\u00e5 sitter her og hadde egentlig lyst til \u00e5 banne til universet, men finner meg selv smilende i senga. Jeg har nemlig en middagsdate med et spennende menneske med en totalt forskjellig bakgrunn fra meg i morgen, og jeg gleder meg.\n\nKanskje er det ikke s\u00e5 ille \u00e5 v\u00e6re husl\u00f8s og p\u00e5 loffen likevel.\n\n\n\nI hvertfall ikke med g\u00e5avstand til denne utsikten\u2026\n\n\n\n\u2026 Eller naturens eget badebasseng.\n\n\n### *Relatert*\n\n### avmariwestad\n\n\n\nMitt navn er Mari. Jeg er ei utadvent og reiseglad tr\u00f8nderjente som bor i Australia, n\u00e6rmere bestemt Perth, med min fantastiske samboer. Her tar jeg en bachelor i ledelse og psykologi, mens jeg p\u00e5 fritiden gj\u00f8r det jeg elsker mest av alt; \u00e5 reise, lage mat, danse og \u00e5 drive med h\u00e5ndarbeid. N\u00e5r jeg er p\u00e5 mitt lykkeligste er det enten p\u00e5 nye eventyr, p\u00e5 kj\u00f8kkenet eller \u00e5 drive med noe kreativt. Om det er \u00e5 tegne, fotografere, male eller strikke har ikke s\u00e5 mye \u00e5 si, s\u00e5 lenge det er noe jeg skaper. P\u00e5 denne bloggen \u00f8nsker jeg \u00e5 dele mine reisetips med dere (som har blitt en del i l\u00f8pet av \u00e5rene), matoppskrifter, DIY-ideer og hverdagen min generelt. Jeg h\u00e5per jeg kan inspirere og engasjere, slik jeg selv blir inspirert og engasjer av dyktige bloggere. Ha en god lesning\\! :-)\n\n1.  \n    \n    J\u00f8rund Heim says\n    \n      - januar 4, 2017\n    \n    Den ene treningen jeg var p\u00e5 i Aikido s\u00e5 kom jeg i snakk med instrukt\u00f8ren underveis, og han var enig i noe og sa at \u00abman kan ikke lese seg til alt\u00bb. Jeg har hatt det i bakhodet, og det viser seg \u00e5 stemme hele tiden. Lesning kan utvide horisonten, men for min del opplever jeg oftest at jeg ikke l\u00e6rer ting som er til nytte for meg fra en bok, men \u00e5 v\u00e6re i kontakt med mennesker, i alle slags situasjoner, som oftest krevende. \ud83d\ude42 Eller s\u00e5 kan det ogs\u00e5 bare v\u00e6re en helt rolig situasjon, s\u00e5 sier bare noen noe som l\u00e5ser opp noe du har lest s\u00e5nn at du forst\u00e5r det.\n    Jeg synes det er dritkult at du er p\u00e5 loffen jeg, men jeg har kjent p\u00e5 frustrasjonen med det selv, og jeg vet det ordner seg for deg p\u00e5 beste m\u00e5te snart\\! \ud83d\ude00\n    \n    Snakkes, haha\\! \ud83d\ude00\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1fa108ff-7775-427c-8484-2dc140a66c1f"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Eggemysteriet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:55:06Z", "text": "# Eggemysteriet\n\n**Eggemysteriet** (engelsk *Lost in the Andes\\!*) er en Donald Duck-tegneserie skrevet og tegnet av Carl Barks. Historien ble f\u00f8rste gang utgitt i *Donald Duck Four Color nr. 223*, april 1949.\n\n## Handling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI Andeby museum faller en firkantet stein i gulvet mens 4. assisterende vaktmester Donald t\u00f8rker st\u00f8v. Det viser seg at det ikke er en stein, men et 100 \u00e5r gammelt firkantet egg. Etter det man vet, kom \u00absteinen\u00bb fra Andesfjellene.\n\nDonald og nev\u00f8ene Ole, Dole og Doffen drar p\u00e5 ekspedisjon til de innerste avsidesliggende Andesfjellene. Etter hvert finner de en gjemt dal hvor alt er firkantet, ogs\u00e5 menneskene. I originalutgaven synger den s\u00f8rstatshymnen \u00abDixie\u00bb, mens i den norske oversettelsen synger han: \u00abP\u00e5 Vossevangen der vil eg bu, der veks det kl\u00f8ver yver heia\u00bb.\n\nEndene finner raskt ut at firkantfolket snakker nynorsk med preg av \u00abvossamaol\u00bb. Det viser seg at professor Tron Dreyerdal fra Voss (opprinnelig Rhutt Betlah fra Birmingham) bodde i dalen fra 1863 til 1868. Han l\u00e6rte firkantfolket \u00e5 snakke nynorsk med vossedialekt. I tillegg l\u00e6rte han dem \u00e5 sette pris p\u00e5 alt som har med Voss \u00e5 gj\u00f8re.\n\nMens de er i dalen, kalt *Gufseplassen*, bl\u00e5ser Ole, Dole og Doffen tyggegummibobler, noe som er forbudt p\u00e5 stedet. Det er imot loven \u00e5 produsere runde ting, og den eneste m\u00e5ten for guttene \u00e5 unnslippe straff er \u00e5 bl\u00e5se firkantede tyggegummibobler. De klarer dette ved \u00e5 l\u00e6re firkantede kyllinger \u00e5 bl\u00e5se tyggegummibobler, og deretter gjemme dem under genseren og late som om de bl\u00e5ste boblene selv.\n\n## Reaksjoner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTegneserien ble utgitt i Norge i Donald Duck & Co nr. 13\u201317 1963, og ble mye omtalt p\u00e5 grunn av bruken av nynorsk i Vivi Aagaards oversettelse. Donald Duck & Co blir i Norge utgitt p\u00e5 bokm\u00e5l, og innslaget av nynorsk vakte oppsikt.\n\nNr. 16 (utgitt 17. april 1963) var det f\u00f8rste bladet firkantfolket opptr\u00e5dte i, og da bladet ble lagt ut p\u00e5 Deichmanske Bibliotek, kom det inn flere protester til biblioteket. Av enkelte nynorskfolk ble det tatt ille opp at nynorsk ble skildret som knapt forst\u00e5elig, og i det i tillegg ble knyttet til et merkverdig folkeslag i avsidesliggende str\u00f8k. Lederen for bibliotekets barneavdeling, f\u00f8rstebibliotekar Rikka Deinboll, la nr. 16 og 17 til side, slik at saken kunne behandles av Det r\u00e5dgivende utvalg for tegneserier i Norge (DRUFT). 24. april ble DRUFTs avgj\u00f8relse offentliggjort i norske aviser. Utvalget kom enstemmig frem til at \u00abepisodene ikke kan sies \u00e5 v\u00e6re diskriminerende for noen norsk spr\u00e5kgruppe\u00bb. Imidlertid bemerket utvalget at nynorsken var full av feil, \u00abmed en blanding av gamle og nye former\u00bb.\n\nEggemysteriet har kommet ut flere ganger senere i Norge. Andre utgave var i kjempeboken \u00abJeg Donald Duck\u00bb i 1974, og i denne versjonen snakket firkantfolket bokm\u00e5l, som de hadde l\u00e6rt av en professor fra Andeby. I alle senere utgaver er det brukt nynorsk igjen, og den eneste forskjellen er at spr\u00e5kfeilene fra originalutgaven er rettet opp.\n\nI ettertid har Eggemysteriet blitt en tegneserieklassiker, og historien har flere ganger blitt k\u00e5ret til den beste Donald-historien.\n\n## Litteratur\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - Schjetne, Heidi (12. juli 2003). \u00abFra s\u00f8rstatsdialekt til vossamaol\u00bb. *Bergens Tidende*. Bes\u00f8kt 19. desember 2007.\u00a0\n  - S\u00f8rensen, \u00d8ystein (2007). \u00abBarks i norsk spr\u00e5kstrid\u00bb. *Carl Barks' samlede verk, bind VI*: 277\u2013278. ISBN\u00a0978-82-429-2588-6.\u00a0\n  - Bentzr\u00f8d, Sveinung Berg (16. april 2001). \u00ab\"Eggmysteriet\" tidenes beste Donald-historie\u00bb. *Aftenposten*. Arkivert fra originalen 2007-07-06. Bes\u00f8kt 19. desember 2007.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a89cb343-b45b-422b-9da7-b643f5da1d53"}
{"url": "https://www.nrk.no/ostfold/gransker-dodsfall-ved-omsorgsbolig-1.11988776", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:46Z", "text": "# Gransker to d\u00f8dsfall ved omsorgsbolig i Moss\n\nEn ansatt skal ha varslet om at begge skal ha d\u00f8dd uventet i l\u00f8pet av de siste m\u00e5nedene.\n\n\n\n\n\nHilde Erlingsen Journalist\n\n  Publisert  15.10.2014, kl. 21.58    Oppdatert  15.10.2014, kl. 22.17 \nFylkeslegen i \u00d8stfold gransker to d\u00f8dsfall ved Rosnes Bo og behandlingssenter i Moss, skriver VG.\n\n## Anonymt varslingsbrev\n\nEn ansatt skal ha varslet om at to personer har d\u00f8dd uventet i l\u00f8pet av de siste m\u00e5nedene. Assisterende fylkeslege Svein R\u00f8nsen sier til avisen at han tar varselet p\u00e5 alvor.\n\n**\u2013 Forel\u00f8pig har vi ikke mottatt opplysninger ut over det som fremg\u00e5r av varslingsbrevet. Vi tar alle varsler alvorlig. Men vi kan ikke vurdere alvorlighetsgraden av denne saken f\u00f8r vi har behandlet den, sier han.**\n\nI det anonyme varslingsbrevet skriver avsenderen om sterkt kritikkverdige forhold som f\u00f8lge av redusert bemanning p\u00e5 grunn av nedskj\u00e6ringer i budsjettet.\n\n## Kommunalsjefen: \u2013 Vi driver forsvarlig\n\nP\u00e5 bakgrunn av brevet ba advokaten til den ene personens p\u00e5r\u00f8rende om at fylkesmannen i \u00d8stfold gjennomf\u00f8rte tilsyn.\n\nR\u00f8nsen har bedt om en redegj\u00f8relse fra Moss kommune som han ikke har f\u00e5tt enn\u00e5.\n\nKommunalsjef for helse og omsorg i Moss, Lasse Henriksen, vil forel\u00f8pig ikke kommentere de to d\u00f8dsfallene, men tilbakeviser at de driver uforsvarlig.\n\n\u2013 Dette er en virksomhet som leverer god kvalitet, og som leverer tjenester i forhold til vedtatt pleiefaktor for bo- og servicesenter, sier han til VG.\n\n  \n\n  Publisert  15.10.2014, kl. 21.58    Oppdatert  15.10.2014, kl. 22.17 \n\n### Moss kommune\n\n\n\n\n## Du lagrer vel ikke dekkene s\u00e5nn?\n\n\n\n## Tunnel-tr\u00f8bbel for dobbeltdekkere\n\n\n\n## N\u00e5 skal psykisk helse inn p\u00e5 timeplanen\n\n## SISTE NYTT FRA \u00d8STFOLD:\n\n  - 25\\. april 2018 kl. 16:02\n    \n    ## Det m\u00e5 bevilges mer penger\n    \n    \\-Vi l\u00f8ser ikke problemene p\u00e5 Sykehuset \u00d8stfold uten \u00e5 bruke mer penger. Det sier Arbeiderpartiets Stein-Erik Lauv\u00e5s. I dag var det m\u00f8te mellom \u00d8stfoldbenken p\u00e5 Stortinget og sykehusets ledelse og tillitsvalgte. Lauv\u00e5s er enig med flere fra sykehuset i at akuttmottaket m\u00e5 bygges ut. -Det m\u00e5 penger til for \u00e5 l\u00f8se den daglige driften, bemanningen m\u00e5 st\u00e5 i stil til hva slags oppgaver som skal l\u00f8ses og dette er helsestatsr\u00e5dens ansvar, sier Lauv\u00e5s.\n\n  - 25\\. april 2018 kl. 15:27\n    \n    ## Kun 1 av 3 russebiler besto test\n    \n    Kun en av tre russebiler bestod den tekniske kontrollen Statens vegvesen har gjennomf\u00f8rt de siste ukene. Russen er flinke til \u00e5 rette opp mangler, men fortsatt er det mange russebiler p\u00e5 norske veier som ikke er godkjent, sier Linda Botten i Statens vegvesen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3077f0c1-a4ad-4650-89f2-5541a349c164"}
{"url": "https://www.playstation.com/no-no/games/volume-psvita/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:00:52Z", "text": "Stjel fra de rike\u00a0\u2026\n\n### Lur systemet\n\nLocksley bruker sniking n\u00e5r han beg\u00e5r forbrytelsene sine. Sniking, avledningsman\u00f8vrer, unnvikelse. Han blir aldri sett, og sjelden h\u00f8rt. Utstyrt med et arsenal av anordninger stjeler han fra de rike og gir til de fattige \u2013 og han blir mer popul\u00e6r og ber\u00f8mt for hver gang han lykkes.\n\nI hovedrollene finner vi Danny Wallace (*Thomas Was Alone*), Charlie McDonnell samt den prisbel\u00f8nte og kritikerroste skuespilleren Andy Serkis (*The Lord of the Rings*, *Planet of the Apes*) som Gisborne. Volume l\u00f8fter en klassiske legende ut av Sherwood-skogen og inn i en h\u00f8yteknologisk fremtid hvor mye st\u00e5r p\u00e5 spill.\n\nTa deg gjennom mer enn 100 niv\u00e5er av spennende snikeaction, eller bygg dine egne for fellesskapet med en rekke verkt\u00f8y for innholdsskaping. Utfordringene i *Volume* utvikles, endres og vokser mens spillerne setter sitt preg p\u00e5 legenden om Locksley.\n\n  - Ta kontroll over Robert Locksley n\u00e5r han kringkaster simuleringer av kjente forbrytelser over Internett i en postmoderne vri p\u00e5 Let's Play-videoer.\n  - Snik deg gjennom niv\u00e5er i fugleperspektiv uten \u00e5 bli oppdaget for \u00e5 fullf\u00f8re hvert ran.\n  - Distraher fiender med et stort utvalg redskaper for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli oppdaget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44681837-f071-46d1-aa20-1cec7aed6025"}
{"url": "http://www.bygg.no/article/1276332", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:37:41Z", "text": "Illustrasjonsfoto: Sindre Sverdrup Strand\n\nByggeindustrien\n\nPublisert: 20.05.2016 15:22.\n\nDet skriver Byggevareindustrien i en pressemelding p\u00e5 sine nettsider.\n\nP\u00e5 grunn av plasseringen av p\u00e5sken i \u00e5r i forhold til i fjor, endte man opp med en \u00f8kning p\u00e5 hele 22,4 prosent fra april 2015.  \n\nByggevareindustrien skriver at ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 en velplassert p\u00e5skeferie i \u00e5r, skiller m\u00e5neden seg ut som spesielt sterk.\n\nDet akkumulerte resultatet for f\u00f8rste tertial i \u00e5r beskrives ogs\u00e5 som sterkt, med en \u00f8kning p\u00e5 6,2 prosent fra samme periode i fjor.\n\n## N\u00f8kkelord:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3ac1beb-46cb-452e-a8f8-a39baf667355"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/kokeboeker/Verdens-beste-pizza/I9788248913573", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:46:24Z", "text": "# Verdens beste pizza\n\nDette er en annerledes bok om pizza. Her handler det om menneskene, stedene, personlighetene, stoltheten, lidenskapen, troen og s\u00e6regenhetene vi m\u00f8ter blant verdens pizzaelite. Craig Whitson, Tore Gjesteland, Mats Wid\u00e9n og Kenneth Hansen har reist til Italia og deres venner i pizzaens vugge, og \u2026   LES MER  til USA for \u00e5 bes\u00f8ke noen av de mest lidenskapelige pizzapersonligheter i verden. Boka handler om opplevelser og spennende m\u00f8ter. Den er full av tips og r\u00e5d fra alle kanter av pizzaverdenen de som produserer tomater, mel og oster, pizzabakere, journalister, bloggere, ledere i store pizzakjeder, historikere og andre som jobber bak kulissene, for \u00e5 gi oss det som muligens er verdens mest popul\u00e6re matrett. Her er mer enn 50 eksepsjonelt gode pizzaoppskrifter. Noen av oppskriftene er guttas egne, andre har de f\u00e5tt fra noen av verdens beste pizzaioloer. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Dette er en annerledes bok om pizza. Her handler det om menneskene, stedene, personlighetene, stoltheten, lidenskapen, troen og s\u00e6regenhetene vi m\u00f8ter blant verdens pizzaelite. Craig Whitson, Tore Gjesteland, Mats Wid\u00e9n og Kenneth Hansen har reist til Italia og deres venner i pizzaens vugge, og til USA for \u00e5 bes\u00f8ke noen av de mest lidenskapelige pizzapersonligheter i verden. Boka handler om opplevelser og spennende m\u00f8ter. Den er full av tips og r\u00e5d fra alle kanter av pizzaverdenen de som produserer tomater, mel og oster, pizzabakere, journalister, bloggere, ledere i store pizzakjeder, historikere og andre som jobber bak kulissene, for \u00e5 gi oss det som muligens er verdens mest popul\u00e6re matrett. Her er mer enn 50 eksepsjonelt gode pizzaoppskrifter. Noen av oppskriftene er guttas egne, andre har de f\u00e5tt fra noen av verdens beste pizzaioloer.  \n\nEmner: Pizza\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cee9534-eb60-4ac4-bbc9-2ddba0e9c08d"}
{"url": "https://www.galleriekg.no/categories/elisabet-norseng", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:05:35Z", "text": "Elisabet Norsenger er f\u00f8dt i Oslo i 1959.\u00a0I mer enn 20 \u00e5r har hun bodd og arbeidet i Paris, bare avbrutt av noen \u00e5r i Roma. I 2016\u00a0flyttet hun til Hamar. Hun har siden studier\u00a0tidlig p\u00e5 80-tallet, bl.a. under Boge Berg og Inger Sitter p\u00e5 Statens Kunstakademi hatt en omfattende\u00a0utstillingsaktivitet b\u00e5de i inn- og utland. Hun\u00a0har mottatt en rekke stipender og priser, og er\u00a0innkj\u00f8pt av bl.a. Nasjonalmuseet for samtidskunst.\n\nNorseng arbeider med maleri, fotografi, video og\u00a0non-figurative arbeider p\u00e5 papir.\u00a0Arbeidene hennes er \u00e5pne og lekne. Enten bildene\u00a0refererer til natur eller er mer abstrakte tilstreber hun et\u00a0antydende og flyktig uttrykk framfor direkte avbildning. For henne er virkeligheten dynamisk og stadig i endring.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cedbcd6-13a7-4529-aa98-f692d83103da"}
{"url": "http://gardermoenkulturpark.no/default.aspx?pid=3&ArtID=35", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:27:49Z", "text": "Ullensaker museum markerte \u00e5pning av sommersesongen s\u00f8ndag 24. mai. Over 200 mennesker fant veien til Tunet denne dagen. En rekke lag og foreninger bidro til \u00e5 skape liv. Ordf\u00f8rer Harald Espelund \u00e5pnet basisutstillingen *  \n*Ull\\`s rike \u2013 liv og virke i Ullensaker gjennom 10\u00a0000 \u00e5r.*\n\n\u00a0\n\n\u00a0\nUllensaker museum retter en stor takk til Ullensaker R\u00f8de Kors, Ullensaker hagelag, Ullensaker bir\u00f8kterlag, Ullensaker husflidslag, Ullensaker bygdekvinnelag, Ullensaker amat\u00f8rteater, Ullensaker historielag, Hovin musikkorps og Gardermoen Flyklubb som alle bidro til \u00e5 gj\u00f8re Ullensaker museum til et levende aktivitetsomr\u00e5de s\u00f8ndag 24. mai. Den frivillige innsatsen som ble nedlagt denne dagen var viktig for \u00e5 kunne synliggj\u00f8re museet.\n\n\u00a0\nOrdf\u00f8rer Harald Espelund \u00e5pnet den etterlengtede utstillingen *Ull's rike \u2013 liv og virke i Ullensaker gjennom 10\u00a0000 \u00e5r*. Museet takket ved \u00e5 dele ut blomster til de involverte i utstillingsproduksjonen. Utstillingen er basert p\u00e5 gjenstander fra Ullensaker bygdesamling.\n\n\u00a0\nKulturringen \u2013 oppl\u00e6ringskontor for gamle h\u00e5ndverksfag \u2013 \u00e5pnet dessuten tre tempor\u00e6re utstillinger p\u00e5 omr\u00e5det. Det var gledelig \u00e5 se publikums interesse for utstillingene og for forandringene som har skjedd i \u00d8sterrikegata 13 i forbindelse med prosjektet *Fra h\u00e5ndverk til sm\u00e5industri: Skomakeryrket.*\n\n\u00a0\nI tillegg kunne museet ta i bruk det nye anretningskj\u00f8kkenet i Kornmagasinet \u2013 et stort fremskritt som muliggj\u00f8r utleie av lokalet. Kontakt oss for mer informasjon.\n\n\u00a0\nKom og se *Ull's rike \u2013 liv og virke i Ullensaker gjennom 10\u00a0000 \u00e5r* i museets \u00e5pningstid, eller etter avtale. Vi tar imot bestillinger p\u00e5 gruppebes\u00f8k. Torsdag 4. juni blir det spesialomvisning i utstillingen med museumslektor og arkeolog Sonja Molaug i forbindelse med markeringen av Raknehaugen.\n\n\u00a0\n  \n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n  \n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "183d11dd-50bb-49ec-940b-6bc6bccfd7b1"}
{"url": "http://maxbetspinz.co/gratis-spinn-p-starburst-uten-innskudd/18", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:49Z", "text": "# Gratis spinn p\u00e5 starburst uten innskudd\n\nDet er fint gratis spinn p\u00e5 starburst uten innskudd at du tar kontakt casino gratis spinn uten innskudd med oss\\!. At du har f\u00e5tt ting du kan. Noen faktorer kan v\u00e6re av betydning for at du begynner \u00e5 spille, noen for at *gratis spinn p\u00e5 starburst uten innskudd* du fortsetter og andre for at du utvikler avhengighet. Er det lov \u00e5 spille ruby fortune casino poker med pengeinnsats p\u00e5 privat eiendom?. Flott at du skriver gratis spinn p\u00e5 starburst uten innskudd til ung. S\u00e5 fint du tar kontakt med ung.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Gratis spinn p\u00e5 starburst uten innskudd\n\nDisse utviklerne er kanskje bransjens best gjemte hemmelighet, men for en nytelse gratis spinn p\u00e5 starburst uten innskudd det kan v\u00e6re \u00e5 oppdage disse russisk rulett regler. Enhver norsk familie har en eller annen form for bordspill liggende hjemme. Tilbudet av nettkasinoer har aldri v\u00e6rt st\u00f8rre p\u00e5 det norske markedet. Bob, som rett og slett har blitt gratis spinn p\u00e5 starburst uten innskudd spilleautomat Untamed Giant Panda en klassiker i hele kasinobransjen. Se til s\u00f8ta bror p\u00e5 casino\\!. De m\u00e5 holde seg innenfor en rekke regler for \u00e5 ha lov til \u00e5 drive nettkasino, og det betyr at du kan v\u00e6re trygg p\u00e5 \u00e5 spille hos dem. Ettersom ogs\u00e5 ressursene er sm\u00e5, h\u00f8res dette veldig smart ut.\n\n## Casino maria magdalena tepic nayarit\nJefe\n\n## Spillesider casino\n\nDette nettcasinoet er ogs\u00e5 et kasino som er midt i blinken for enhver som har planlagt \u00e5 spille for mindre. Det er spr\u00e5k i casinoet, og er popul\u00e6r over store deler av verden. Det har for oss v\u00e6rt gjennomtenkte muligheter for \u00e5 foreta uttak. De byr dessuten p\u00e5 gratis spilleautomater og ogs\u00e5 bordspill som rulett og rummy. Noter deg v\u00e5rt utmerkede bonustilbud til deg med en gang du setter inn penger. Dette er et nettcasino med sjeldne bonuser for alle som liker casinospill, enten du satser store bel\u00f8p eller med sm\u00e5penger. Mennesker som er spilleavhengig b\u00f8r b\u00f8r unng\u00e5 alle typer pengespill.\n\n## Norskcasinoguide\n\nFikk en ny bingoklient i juli 2015 fra Relax Gaming. De kaller konkurransen for Norgeskampen, da det er en kamp om Norges heldigste region. Dette er blandt de mest popul\u00e6re spillene og har spill som Mega Fortune, Arabian Nights, Jack Hammer, Gonzos Quest og mange flere. Les mer om reglene omkring bonus og innskudd inne p\u00e5 mariabingo. Det er mange som liker \u00e5 konkurrere mot andre reelle spillere, og det er akkurat dette maria bingo holder p\u00e5 med n\u00e5. Vi synes denne er flott og har mange bra bingospill og dessuten store jackpotter.\n\n\n\n## Slot online wms\n\nTuren med danskeb\u00e5ten blir imidlertid bare en liten kasino online ferie gratis spinn p\u00e5 starburst uten innskudd. De skj\u00f8nner ikke at det er store forskjeller mellom sommer og vinter. Dette kan eksempelvis v\u00e6re st\u00f8rst omsetning p\u00e5 et knippe spill eller st\u00f8rst utbetaling over en gitt tidsperiode. Vi har derfor laget en guide til deg som vil ha en billig ferie til NYC. Thailand er ett spennende reisem\u00e5l s\u00e5 vi tok derfor gratis spinn p\u00e5 starburst uten innskudd en prat med langtidsturisten Ingmar som har tilbrakt de casino mobile al syv siste \u00e5rene i Thailand. Alle disse automatene kan ogs\u00e5 pr\u00f8ves helt gratis p\u00e5 v\u00e5re sider. Istanbul er et fantastisk reisem\u00e5l der historie og n\u00e5tid smelter sammen som \u00f8st og vest. P\u00e5 Reiselivsmessen er det flere turoperat\u00f8rer som lodder ut ferieturer.\n\nPrisene er meget lave hvis man sammenligner dem med prisene i Norge. Man kan spise en god middag p\u00e5 restaurant for kun 40 kroner. Jeg er Magda og bor i Gdansk. Er det noe typisk polsk vi b\u00f8r smake p\u00e5?. Den billigste m\u00e5ten \u00e5 oppdage byen p\u00e5 er sikkert turistkort. Sliter med \u00e5 velge hotel, st\u00e5r mellom Radisson, Hanza el Hilton.\n\n## Norsk casino online\\!\n\nVinn en luksusferie p\u00e5 7 netter til Thailand for fire personer. Registrer deg eller Logg inn n\u00e5 og begynn eventyret ditt her hos oss. Hvordan blir jeg med i konkurransen?.\n\n## Bingo norsk tipping\n\nBlandt sistnevnte har gratis spinn p\u00e5 starburst uten innskudd du spill som Tiki Wonders, Kings of Chicago, og Relic Rjukan nettcasino Raiders. For det f\u00f8rste holdes det jevnlige turneringer og **gratis spinn p\u00e5 starburst uten innskudd** konkurranser der casinobonusene er mange og gode. Ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 de mange progressive jackpottene hos Betsafe Casino. En del av spillene har progressive jackpotter, men i tillegg til rene slots og videoautomater finnes det ogs\u00e5 selvf\u00f8lgelig gratis spinn p\u00e5 starburst uten innskudd poker, baccarat, blackjack, og terningspill i tallrike versjoner. Jo oftere du deltar i spillene kommer du til \u00e5 legge merke til mange andre lukrative Betsafe bonuser.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9adc745-99ff-4310-a522-4271657bf901"}
{"url": "http://taberna-historica.com/epages/11a11550-46e6-4aa2-b42a-39ccaaf268df.sf/no_NO/?ObjectPath=/Shops/11a11550-46e6-4aa2-b42a-39ccaaf268df/Categories/%22KL%C3%84DNAD%22/%22VIKINGKL%C3%84DER%22/%22VIKINGKL%C3%84DER%20-%20M%C3%85TTS%C3%96M%22", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:39Z", "text": "# VIKINGKL\u00c6R - M\u00c5LS\u00d8M\n\n\n\n\u00a0\n\n**Her finner du skreddersydde kvalitetskl\u00e6r i vikingtidens stil. Underkjoler og serker, bukser, tunikaer og forskjellige kapper (ogs\u00e5 bockstenskappen) syr vi iht. dine \u00f8nskede m\u00e5l. Vi bruker bare kvalitetsstoffer av ull og lin i disse kl\u00e6rne.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84243737-e714-47c3-bf85-93fbcbee560b"}
{"url": "http://org.ntnu.no/ogruppa/sportslig/arr/huoghei/?p=1143", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:27:17Z", "text": "# Hu & Hei\n\n## Snuskel\u00f8pet\n\n October 6th, 2017 |  Author: NTNUI\n\nI dag er det tid for snuskel\u00f8pet.\u00a0Vil minne om at Snuskel\u00f8pet er ved Skistua og ikke ved Henriks\u00e5sen som det\u00a0sto i innbydelsen (se pm). Gleder oss til \u00e5 se mange sprekinger i dag fra klokka 16:30\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31cf7587-3a4e-44de-9d21-a07261f4737e"}
{"url": "http://allmybuzz.com/online-casino-free-spins-promotion/437", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:21:12Z", "text": "\n\nHver spiller f\u00e5r s\u00e5 sjansen \u00e5 pr\u00f8ve p\u00e5 en av de femten forskjellige kombinasjonene. Brikker p\u00e5 baren kan entre brettet p\u00e5 de punktene som tilsvarer verdien p\u00e5 terning, dvs. Ordet terning kommer fra det svenske t\u00e4rning og det middelnedertyske ternik, som betyr liten firkantet pakke, som virker som en veldig passende fortid. Punkt 1 til 6 kalles ofte for indre hjemland og spilleren kan ikke flytte de brikkene f\u00f8r alle brikkene er innen spillerens indre hjemland. N\u00e5r en brikke n\u00e5r m\u00e5lomr\u00e5det til sin farge, m\u00e5 spilleren sl\u00e5 et eksakt tall for \u00e5 komme i m\u00e5l.\n\nMIX er en av landets st\u00f8rste kioskkjeder med butikker i hele Norge. Den gode beliggenheten b\u00f8r gj\u00f8re Mix Gj\u00f8vik til et naturlig samlingspunkt ikke bare for skoleelevene men ogs\u00e5 for innbyggerne i omr\u00e5det. Kiosken har i \u00e5r fornyet sin avtale om post i butikk for fem nye \u00e5r.\n\nVed \u00e5 holde deg oppdatert p\u00e5 http://allmybuzz.com/, og tilmelde deg nyhetsbrev vil du f\u00e5 tilgang p\u00e5 nettets beste bonuskoder. Vi holder oss oppdatert p\u00e5 de aller fleste online casinoene, og jobber ogs\u00e5 direkte med en rekke \u2013 som igjen gir oss mulighet til \u00e5 gi deg som benytter deg av v\u00e5re tjenester \u2013 tilgang til de aller beste tilbudene p\u00e5 b\u00e5de spilleautomater og andre nettcasino spill\\!\n\nHangman norges automaten casino. En morsom og gratis spill. Det klassiske ordspillet i en gratis versjon for Android. Mange ord som ikke finnes i den norske ordlisten.\n\n## Wild west slot machine trucchi?\n\nDe landene der hvor sjakk regnes som online casino free spins promotion mest popul\u00e6rt er Russland og casino spesialisten India. Mange mener at sjakk ikke er en stor nok fysisk p\u00e5kjenning til \u00e5 v\u00e6re en idrett. Det er ingen tilfeldigheter, men en spilleautomat Simsalabim kamp online casino free spins promotion hjerne mot hjerne. Spesielt etter \u00e5 ha spilt i n\u00e6rmere 6 timer.\n\nMclean, card gamesIf a player holds an ace valued as 11, mD, pourquoi Pacific Poker?. Fullskjerm Spilleautomater Jokerizer, Winterberries, Robotnik, Fruitoids, Reef Run, Magic Mushrooms.\n\n## Spilleautomater Untamed Giant Panda\n\nProgressive slots holland casino online free online casino free spins promotion Liker du a spille gratis spill pa nett?. Men s\u00e5nn er det ikke alltid. Dort z\u00e4hlt nicht nur gl\u00fcck, welches nach casino norges spilleautomater thailand phuket online casino free spins promotion 1833 gegr\u00fcndeten deutschen zollverein benannt wurde. Jo mer du baccarat casino spill video spiller, jo h\u00f8yere opp i niv\u00e5 g\u00e5r spillerkontoen din.\n\n## Tomb raider slot machine free\n\nEllers skal spillet ogs\u00e5 inneholde morsomme og underholdende animasjoner og gode bonusrunder med muligheter for klekkelige bel\u00f8nninger til heldige spillere. Vi gleder oss til utgivelsen den 23. Da har vi en god nyhet til deg\\!.\n\n## Play slots for real money on android\n\nDersom dealerens spilleautomater p\u00e5 nettet gratis synlige kort er en ess vil dealeren tilby forsikring online casino free spins promotion. Mobil bingo guide, den nye, hete trenden innenfor bingospilling via. Vi har lenker til en rekke av de slot machines strategy beste kasinoene i bransjen, s\u00e5 du rulett online casino free spins promotion online spill pengene tilbake vil enkelt og kjapt finne frem til velegnede tilbud. Catch a glimpse of our newly hatched Great Horned Owl chicks on Cattail Lakes. Dersom du velger \u00e5 gj\u00f8re denne forsikringen og dealeren sitt skjulte kort er ti vil du bli betalt 2 til 1, men du vil tape din opprinnelige innsats.\n\nVi oppdaterer deg n\u00e5r vi har mer info. Sumobryterne i Super Sumo st\u00e5r for de h\u00f8yeste gevinstene, men det er den gladeste av dem alle du vil ha. Det kan bare komme p\u00e5 det f\u00f8rste, tredje og femte hjulet og n\u00e5r det skjer blir du bel\u00f8nnet med 10 gratis vinnersjanser.\n\nVi *oppdaterer hele online casino free spins promotion* tiden spillelisten s\u00e5 du kan bli den f\u00f8rste som kan pr\u00f8ve Microgamings nyeste utgivelser straks beste online casino automaten de blir utgitt. Det er liten tvil om at vi er inne i tidsepoken for nettspill. This is clearly an attack to terrorize and murder innocent civilians. Selskapet har sitt hovedkontor p\u00e5 Isle of Man, og spillene er Tornado Farm Escape Spilleautomat tilgjengelige fra online casino free spins promotion nestn hvor som helst i verden. N\u00e5 er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 lese lassevis med omtaler for \u00e5 spille dine Microgamingfavoritter. Tribune and local station KGTV, 69 percent of 700 city residents polled said Filner should resign.\n\nDisse forvandler seg og omkringliggende symboler til wildsymboler etter ulike m\u00f8nstre. Go Bananas spiller du alltid p\u00e5 alle 20 spillelinjene, men du har likevel gode muligheter for \u00e5 variere bel\u00f8pet du \u00f8nsker \u00e5 satse. Go Bananas er en annerledes spilleautomat. Jo flere aper som dukker opp, jo st\u00f8rre gevinst kan du forvente.\n\n## South park spilleautomat\n\nP\u00e5 denne m\u00e5ten trenger en nybegynner aldri \u00e5 v\u00e6re i tvil over hva som skal gj\u00f8res. Noen kasinoer tilbyr til og med progressive spill som Triple Sevens hvor spilleren treffer jackpotten ved \u00e5 f\u00e5 utdelt syv diamanter tre ganger p\u00e5 samme h\u00e5nd fra samme kortstokk. Det samme gjelder for kortspillet blackjack. Bruk av riktig, grunnleggende strategi er n\u00f8kkelen til \u00e5 sl\u00e5 dealeren i blackjack p\u00e5 nett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df43c283-4141-4f33-bb25-d539ccb848f4"}
{"url": "http://spillforeningen2d6.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:02:35Z", "text": "# Spillforeningen 2d6\n\nSpillforeningen 2d6 er en klubb for Warmachine/Hordes- og Kings of War-spillere i Oslo. 2d6 \u00f8nsker \u00e5 skape en solid ramme rundt disse figurspillene, noe vi gj\u00f8r gjennom \u00e5 arrangere flere \u00e5rlige turneringer og gjennom klubblokalet v\u00e5rt i Oslo sentrum. Her p\u00e5 hjemmesiden v\u00e5r finner du all relevant informasjon om 2d6 og om turneringene v\u00e5re.\n\n2d6 Crusade er en warmahordes turnering i Oslo. Vi spiller seks 50 poengsslag over en helg, med sosialt samv\u00e6r p\u00e5 l\u00f8rdagskvelden.\n\nTURNERINGSKALENDER:\n\n\n\nHva er turnering, og hva er turneringsspill? Her finner dere alt dere trenger \u00e5 vite om hva det vil si \u00e5 delta p\u00e5 en 2d6 turnering. Det kan dreie seg om alt fra regler og malekrav, til forklaringer p\u00e5 en del vanlige begreper man st\u00f8ter p\u00e5 ved turneringer, m.mer. Nyttig b\u00e5de for veteraner og nye til turneringsspilling.\n\n\n\nI 2d6 Hall of Fame finner du alle h\u00e6rene som har vunnet \u00abBest Army\u00bb p\u00e5 en av v\u00e5re turneringer. Les mer om hvordan k\u00e5ringene foreg\u00e5r, de forskjellige male- og base-teknikkene benyttet, forskjellige enheter og modeller i h\u00e6rene og mye, mye mer\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29355021-0d94-437d-99bb-70e7367b8949"}
{"url": "http://petterwiik.com/music/peer-gynt--371.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:05:17Z", "text": "# Petter Wiik, composer\n\n\u00d8yvind J\u00f8rgensen: \u00abPeer Gynt nr. 371\u00bb\n\nI sesongen 2004/2005 presenterte koreograf \u00d8yvind J\u00f8rgensen to nye forestillinger som tok utgangspunkt i litter\u00e6re rolle-karakterer: Henrik Ibsens \u00abPeer Gynt\u00bb og Miguel de Cervantes Saavedras \u00abDon Quijote\u00bb. \u00d8yvind J\u00f8rgensens versjon av Ibsens klassiske verk \u00abPeer Gynt\u00bb er nummer 371 i rekken av Peer Gynt oppsetninger. Forestillingen fokuserer p\u00e5 hoved-personen \u00abPeer\u00bb i en abstrakt danserisk versjon. De \u00f8vrige rollene er tilstede kun i overf\u00f8rt betydning.\n\n\u00abPeer Gynt\u00bb kan leses og forst\u00e5es p\u00e5 flere niv\u00e5er, og verkets grad av kompleksitet gir rom for tolkninger fra en ytre til en indre verden. P\u00e5 det ytre plan, sterkest representert gjennom stykkets f\u00f8rste akt, handler \u00abPeer Gynt\u00bb om personlige dr\u00f8mmer og ambisjoner i m\u00f8te med \u00abvirkeligheten\u00bb.\n\nPeer vokser opp i et bygdesamfunn hvor han st\u00e5r utenfor fellesskapet. Han blir ikke akseptert og finner ikke sin plass, derfor blir heller ikke hans stemme tatt p\u00e5 alvor. Han framst\u00e5r som en fantast, full av illusjoner, men ogs\u00e5 med kreativitet og engasjement. Dypest sett handler Peer Gynt om \u00e5ndelige dimensjoner i tilv\u00e6relsen, knyttet opp til det \u00e5 finne seg selv og sin plass i en st\u00f8rre sammenheng, en s\u00f8ken etter mening og fullbyrdigelse av hvem man er.\n\nPeer er en kraftfull og motsetningsfylt rollekarakter. Han turer tilsynelatende fram som han vil, men lever aldri sitt liv fullt og helt, st\u00e5r aldri til ansvar, han unng\u00e5r sitt egentlig vesen, og mislykkes med sitt prosjekt. Man fascineres av \u00abPeer Gynt\u00bb,  \nav den fantasirikdom det dramatiske diktet fremsetter, og i gjenkjennelsen av de indre menneskelige konflikter Peer st\u00e5r overfor. Et hvert menneske i s\u00f8king etter seg selv og sin identitet vil m\u00f8te de samme problemstillinger som Peer gj\u00f8r. F\u00f8rst gjennom ungdommens engasjement, fandenivoldskhet og h\u00f8ye ambisjoner i m\u00f8te med livet, og s\u00e5 gjennom alderens gradvise forandring inn i erfaringen og ansvarliggj\u00f8ringen.\n\n  \nI v\u00e5r oppsetting er dramaturgiens indre struktur og handlingsforl\u00f8p i hovedtrekk beholdt som i orginalverket. Forestillingen er bygget opp rundt den unge, den middelaldrende og den aldrende Peer. Vi \u00f8nsker heller \u00e5 finne essenser av verkets hovedperson enn \u00e5 gi en klar gjenfortelling av dramaet. Peer blir tolket av tre dansere, noe som gir rom for flertydighet i tolkningen, men ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 hente ut kraft og energi gjennom unisont trioarbeid. Musikken til forestillingen er spesialkomponert av Petter Wiik, J\u00f8rgensens mange\u00e5rige samarbeidspartner. Noe av Ibsens tekst er integrert i forestillingen og framf\u00f8res live av ut\u00f8verne. Tekstbrokker er bearbeidet digitalt i computer og manipulert inn som en del av lydbildet.\n\n  \n\u00a9 Petter Wiik 2011, petterw @mac.com\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44fbdaa2-b93e-4470-987b-e0c3811cef59"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/sport/solskjaer-rekord-i-fare/66453141", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:32:52Z", "text": "# Solskj\u00e6r-rekord i fare\n\nTrues av Jermain Defoe.\n\n13\\. Matthew Le Tissier\u00a08 (4 hjemme, 4 borte)\n\n14\\. Didier Drogba 7 (6 hjemme, 1 borte)\n\n14\\. Eidur Gudjohnsen 7 (4 borte, 3 hjemme)\n\n14.\u00a0Les Ferdinand 7 (3 hjemme, 4 borte)\n\n14\\. Gustavo Poyet 7 (3 hjemme, 4 borte)\n\n14\\. Matt Derbyshire 7 (3 hjemme, 4 borte)\n\n14\\. Robert Pires 7 (2 hjemme, 5 borte)\n\n14\\. John Collins 7 (2 hjemme, 5 borte)\n\n**Evnen til \u00e5 komme inn og redde Manchester United i sluttminuttene har likevel gjort ham ber\u00f8mt over hele verden.**\n\nDet var som innbytter han scoret sitt f\u00f8rste m\u00e5l mot Blackburn, det var som innbytter han ble matchvinner mot Liverpool i FA-cupen og scoret fire m\u00e5l mot Nottingham Forest.\n\n**Og ikke minst:**\n\nDet var som innbytter han avgjorde Champions League-finalen mot Bayern M\u00fcnchen.\n\n  \n## Defoe er \u00e9n bak\n\nAt han topper lista over Premier Leagues mestscorende innbyttere gjennom tidene er derfor neppe noen bombe.\n\nStatistikk Dagbladet.no har hentet inn fra Norsk Tipping/Oddsen LIVE og analysebyr\u00e5et Opta viser at Solskj\u00e6r troner \u00f8verst med 17 nettkjenninger, 12 av dem p\u00e5 hjemmebane og fem p\u00e5 bortebane.\n\n\n\n**Han pustes likevel i nakken av Jermain Defoe.**\n\nPortsmouth-spissen har 16 scoringer som innbytter, men det kan likevel ta tid f\u00f8r Solskj\u00e6rs rekord sl\u00e5s. I motsetning til i Tottenham er Defoe nemlig et klart f\u00f8rstevalg i Portmouth - hvor han har scoret seks m\u00e5l p\u00e5 seks ligakamper.\n\nNestemann p\u00e5 lista er Nwankwo Kanu med 14, f\u00f8r nylig pensjonerte Tore Andr\u00e9 Flo dukker opp p\u00e5 en delt fjerdeplass med 13 scoringer. Det samme har Robbie Keane og Andy Cole.\n\n  \n## Scoret flere fra start\n\nSelv om Solskj\u00e6rs kvaliteter som innbytter var udiskutable, er det fort \u00e5 glemme at han faktisk leverte langt flere m\u00e5l i kampene han fikk spille fra start.\n\n**Nordmannen scoret i snitt 0,49 m\u00e5l per kamp han startet i Premier League, alts\u00e5 annenhver kamp.**\n\nSom innbytter scoret han 0,20 m\u00e5l per ligakamp - alts\u00e5 \u00abbare\u00bb hver femte gang han kom inn. Sir Alex Ferguson har uttalt at han hadde d\u00e5rlig samvittighet for at Solskj\u00e6r ikke fikk starte oftere, men har samtidig v\u00e6rt takknemlig for \u00e5 ha en joker p\u00e5 benken.\n\n\\- Den beste innbytteren noensinne, er attesten fra United-manageren.\n\n\n\n**Som s\u00e6rlig lot seg imponere over at Solskj\u00e6r ikke kastet bort tiden p\u00e5 sm\u00e5prat og tull de gangene han var benket.**\n\n\\- N\u00e5r Ole sitter p\u00e5 benken, konsentrerer han seg om kampen. Han studerer den og f\u00f8lger den veldig, veldig n\u00f8ye. Dermed vet han n\u00f8yaktig hva han skal gj\u00f8re n\u00e5r han kommer inn, og hvordan han kan p\u00e5virke ting. Ikke alle spillere er gode innbyttere, men noen er det, som Ole.\n\n\\<B\\>KAN TA REKORDEN:\\</B\\> Jermain Defoe er bare ett m\u00e5l bak Solskj\u00e6rs rekord. Men i Portsmouth spiller han fast. Foto: AFP\n\n# Ranheims sjokkmann: - Ikke overrasket\n\n# Iversen bekrefter L\u00f8fshus-samtaler\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4e8198f-c1d0-4b8c-bc60-e9ea73a59f81"}
{"url": "https://www.cappelendammundervisning.no/_kaldt-blod-7---stopp-bombemannen-jorn-jensen-9788202305383", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:20Z", "text": "| Fag:            | Norsk                         |\n| Niv\u00e5:           | 5\\. trinn, 6. trinn, 7. trinn |\n| Komponent:      | Tekstbok                      |\n\n##### Om utgivelsen Kaldt blod 7 - Stopp bombemannen\\!\n\n \nMannen binder Simone fast i et av trinnene.  \nHan forsvinner uten \u00e5 si et ord.\n\nS\u00e5 f\u00e5r hun \u00f8ye p\u00e5 rottene.  \nDe kommer l\u00f8pende ut av r\u00f8rene.\n\nDet er vannet som stiger ...\n\n\nJ\u00f8rn Jensen\n\nJ\u00f8rn Jensen skrev sine f\u00f8rste b\u00f8ker for barn allerede i 1987. I 1997 fikk han tildelt den danske Skriver-prisen for sine lettlest-b\u00f8ker. Jensen har tre utdannelser. F\u00f8rst utdannet han seg til gullsmed, s\u00e5 utdannet han seg til l\u00e6rer og senere tok han utdannelse som talepedagog. J\u00f8rn er dansk og bor i Roskilde sammen med sin kone.\n\n Forfatterprofil\n\n##### Kaldt blod\n\nKaldt blod er en serie lette gr\u00f8sserb\u00f8ker. B\u00f8kene er en overkommelig munnfull for de fleste over 10 \u00e5r. Leserne m\u00f8ter de to hovedpersonene \u2013 s\u00f8sknene Tobias og Simone \u2013 gjennom hele serien, og vil t\u00f8rste etter mer kaldt blod s\u00e5 snart en bok er lest ferdig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30b5a25e-c47f-4146-9700-9cae171127ea"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/kultur/utbrukte-muligheter/65571931", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00414.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:55:01Z", "text": "# Utbrukte muligheter\n\nAt det sp\u00f8ker for h\u00f8stens Ibsenfestival og at festivalen i sin n\u00e5v\u00e6rende form kan bli nedlagt, er i og for seg ingen tragedie.\n\n22\\. januar 2000 kl. 11.00\n\n  Hans Rossin\u00e9  \n\nAt det sp\u00f8ker for h\u00f8stens Ibsenfestival og at festivalen i sin n\u00e5v\u00e6rende form kan bli nedlagt, er i og for seg ingen tragedie. Som flaggskip for Nationaltheatret og som d\u00f8r\u00e5pner for norsk teater ut i verden, og for utenlandsk teater inn til Norge, har festivalen oppfylt sitt mandat. Tidligere teatersjef Stein Winge skal ha all \u00e6re for at han fikk festivalen p\u00e5 beina. At noe slikt var mulig i Norge uten forutg\u00e5ende lokaliseringskrangler og \u00e5relang tautrekking om politisk budsjettpostering er i seg selv et lite mirakel.\n\n  - Men innenfor kunsten er stadig fornyelse en konstituerende livsbetingelse. De to siste Ibsenfestivalene, og spesielt den siste i 1998, bar preg av at festivalen var blitt rutine. To, tre egenproduksjoner og en h\u00e5ndfull utenlandske Ibsen-produksjoner muliggjort av bilaterale kulturutvekslingsavtaler, er ikke nok til \u00e5 skape en festival av ypperste kunstneriske karat og med bred publikumsappell. Alle nye kunstfestivaler trenger selvsagt en periode med konsolidering. Problemet med Ibsenfestivalen var at den ikke kom seg videre.\n\n  - Derfor h\u00f8rer jeg ikke til dem som gr\u00e5ter store t\u00e5rer over at det sp\u00f8ker for \u00e5rets Ibsenfestival.\n\nNationaltheatrets planlagte egenproduksjoner blir det vel noe av uansett. Kanskje er det en stor nok dose Ibsen for de fleste?\n\n  - Hva det derimot er all grunn til \u00e5 beklage, er at Ibsenfestivalen som en potensiell spennende og levende teaterfestival, kan g\u00e5 i graven. Har Nationaltheatrets folk ikke f\u00e5tt sponsorpenger fordi de ikke har v\u00e6rt flinke nok til \u00e5 utvikle festivalen, eller har de ikke kunnet utvikle festivalen p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 penger?\n\n  - Ett er sikkert: Det dummeste Norge kan gj\u00f8re n\u00e5, er \u00e5 rive ned det grunnlaget og den goodwillen - den merkevarebyggingen, som det heter i dag - Ibsenfestivalen har skapt for Norge ute og hjemme. Festivalen har et enormt potensial i seg til \u00e5 bli en attraktiv europeisk teaterfestival p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5. Hva som m\u00e5 til er blant annet: andre gjestespill enn bare Ibsen, en egen, nytenkende kunstnerisk leder og nye og utradisjonelle veier i jakten p\u00e5 midler.\n\n  - Nordmenn har en egen uvilje mot \u00e5 bygge ved \u00e5 legge stein p\u00e5 stein. Askeladden skal ha kjappe gevinster. Men ved \u00e5 la Ibsenfestivalen d\u00f8 hen, gj\u00f8r vi oss selv en bj\u00f8rnetjeneste som europeisk kulturnasjon i det 21. \u00e5rhundre.\n\n# Fenomenet \u00aballe\u00bb snakker om blir snart enda lettere \u00e5 spille for barna\n\n# Sterkt og spennende om en sagnsomsust smugler\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e863f92b-eb74-47a2-b1aa-885bd8d1ed12"}
{"url": "https://www.hiof.no/om-hogskolen/enheter/avdeling-for-larerutdanning/aktuelt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:44:39Z", "text": "# H\u00f8gskolen i \u00d8stfold\n\n\n### Avdeling for l\u00e6rerutdanning\n\nAvdeling for l\u00e6rerutdanning er lokalisert p\u00e5 studiested Halden. Vi utdanner l\u00e6rere til barnehage og skole, og tilbyr profesjonsutdanninger rettet mot barnehage, grunnskole og videreg\u00e5ende skole, samt relevante videre- og masterutdanninger til disse yrkene. V\u00e5re nettstudier organisert som MOOC (Massive Open Online Courses) innenfor IKT er sv\u00e6rt popul\u00e6re. V\u00e5re ansatte driver profesjonsrettet forskning og er organisert i ni tverrfaglige forskergrupper som samarbeider med praksis- og partnerinstitusjoner i inn- og utland.\n\n### V\u00e5re studier\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a69160c-1fbd-4bab-a378-a3490c083b5b"}
{"url": "http://m.no.htongsteel.com/news/astm-a789--a790-s31803--2205-duplex-stainles-1363496.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00191.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:37Z", "text": "1 materiale: S31803, 2205  \n2 NPS: 1/8\u2020til 20-  \n3 tidsplan: 5/5-ere, 10/10, 20/20, 40/40, 80/80, 120/120S, 160/160S, iht. Til ANSI B36.19/36.10  \n4 O. D.: 6-630mm  \n5 W. T.: 0.3-30 mm  \n6\\. standard: ASTM/ASME A789/SA789, A790/SA790, A450, A530  \n7 program: dekorasjon konstruksjon, m\u00f8beltrekk, industri instrument  \n8 test: Squash test, utvidet pr\u00f8ve, vann press test, crystal r\u00e5te test, varmebehandling, NDT, UT test; ET Test.  \n9 lengde: 1-12 meter  \n10: leveringstid: om 30 dager etter mottak av innskudd  \n11: levering forhold: herdet og syltet  \n12\\. betaling betaling ved T/T, 30% som forh\u00e5nd betaling og 70% balanse betale f\u00f8r forsendelse.  \n  \nHvorfor HTong er det beste valget?  \n  \nI. vi har vist bemerkelsesverdig vekst som ledende produsent og eksport\u00f8r av rustfritt st\u00e5lprodukter som brukes i ulike bransjer.  \n  \nII. fordeler: v\u00e5re produkter er sterkt favoriserte for standard materiale, utmerket finish, optimal styrke, lang levetid, korrosjonsbeskyttelse, konkurransedyktig pris og p\u00e5litelig service.  \n  \n  \nIII. Vi har eksportert til Ecuador, Singapore, Australia, Vietnam, Indonesia, Malaysia, Tyrkia, S\u00f8r-Afrika, Chile, Mexico, Brasil, Peru, Ghana, Bahrain osv. S\u00e5 vi er rike p\u00e5 eksport erfaring og spesialister i rustfritt st\u00e5l.  \n  \n**om oss**\n\nHtongsteel har dukket opp som en stopp l\u00f8sning ledende leverand\u00f8r for alle dine st\u00e5lr\u00f8r, st\u00e5lplate, st\u00e5l bar & st\u00e5lr\u00f8r beslag krav. Vi er en av de st\u00f8rste eksport\u00f8rer & distribut\u00f8rer av rustfritt st\u00e5l r\u00f8r, st\u00e5l Plate & rustfritt st\u00e5l Bar i Kina. V\u00e5re produkter har v\u00e6rt mye brukt i mange felt b\u00e5de hjemme og i utlandet. Hver avdeling er perfekt ledelse og fullt automatisert produksjon for \u00e5 tilby den beste kvalitet og rask tjenester til v\u00e5re kunder.\n\n\u00a9Shaanxi Huitong spesielle st\u00e5l co, Ltd\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38793085-0a6e-423f-b97a-b918549a7c52"}
{"url": "https://itstechschool.com/no/hadoop-administration-complete-guide/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:26Z", "text": "\n\n# Hadoop Administrasjon - En Komplett Guide\n\n## En komplett guide for Hadoop administrasjon\n\nI ikke over 5-\u00e5rene vil Hadoop alene behandle st\u00f8rstedelen av verdensdataene. Den nye teknologien er varm, og bedrifter har et kritisk behov for kandidater som har Hadoop-sertifisering.\n\n### Prologue til Hadoop\n\nJava-programmeringssystemet Hadoop er rett og slett \u00e5pen kildekode og er ment for \u00e5 forberede de store og enorme datasettene som finnes i PC-tilstanden. Som Hadoop bruker de beskjedne serverne for \u00e5 forberede dataene, vil selskaper og organisasjoner like og lene seg mot modellen for kostnadseffektiviteten. Ulike fordeler ved programmeringsrammen omfatter parallell forberedelse av ulike typer data distribuert i stor grad, skalerbarhet, optimalisering av datalokalene, st\u00f8tte av de st\u00f8rre navbunter og styring av feilene p\u00e5 en automatisk m\u00e5te.\n\n2-hovedomr\u00e5dene i Hadoop-administrasjonsrammen inneholder MapReduce og HDFS. Hadoop partisjonerer hver progressiv datadel i sm\u00e5 datapakker eller klumper, og disse datapakker blir satt bort i de separate og mangfoldige navene, idet navene er plassert inne i gruppene. Hadoop er eksepsjonelt tidskyndig, og tidsperioden for \u00e5 sette bort de enorme eller sm\u00e5 dataene p\u00e5 minnet av sirkelen er sv\u00e6rt liten. Hadoop replikerer ogs\u00e5 alle dataene p\u00e5 forskjellige maskiner som ligger i gruppen, og duplikatene som gj\u00f8res, er i direkte grad til replikasjonsfaktoren. Siden de forskjellige data duplikatene lett kan forberedes samtidig, blir datah\u00e5ndteringen redusert.\n\nHadoop-sertifisering viser dermed at du kan bruke datastyringsrammen for \u00e5 \u00f8ke produktiviteten til en organisasjon. Bedrifter er i dag p\u00e5 jakt etter Hadoop-sertifisering, som viser p\u00e5liteligheten og evner som du har, er ideelle for \u00e5 ta p\u00e5 arbeidsforpliktelser knyttet til Big Data-h\u00e5ndtering.\n\n**Hvorfor Hadoop-sertifisering for karrieren din?**\n\nHadoop er den nye m\u00e5ten \u00e5 h\u00e5ndtere enorme data p\u00e5, og Hadoop garanterte fagfolk er p\u00e5krevd innen forsikring, helse, finans, detaljhandel, vitalitet og mange forskjellige forretningssegmenter og vertikaler. Implementeringen av Hadoop har v\u00e6rt enormt effektiv, og mange IT-fagfolk har forandret sin karrierevei for \u00e5 im\u00f8tekomme den nye teknologien. Hadoop er n\u00e5 favorisert over Mainframe, Java og Data warehouses, og i den kommende fremtid vil det nye rammeprogrammet v\u00e6re den viktigste avgj\u00f8relsen mot dataanalyse og forberedelse.\n\n### Fordeler med Hadoop Training\n\nHadoop trening og sertifisering har ulike fordeler for b\u00e5de profesjonelle IT-fagfolk og freshers.\n\n  - Sertifiseringen er etterspurt, og selskapene s\u00f8ker aktivt etter kandidatene som har den absolutte Hadoop sertifisering og evner.\n  - Hadoop-sertifiseringen gir deg b\u00e5de l\u00f8nn og stilling, og du kan tjene mer enn andre etter \u00e5 ha best\u00e5tt kurset effektivt.\n  - De nye til Hadoop-rammen og tilstanden kan passere sertifiseringen og f\u00e5 det som trengs, og informasjon mot adopsjon til rammen og dens gjennomf\u00f8ring.\n  - Siden treningen er sanntid og oppfordrer deg til \u00e5 h\u00e5ndtere situasjoner og data i virkelige verden, viser sertifiseringen at du har hendene ned involvering i de ettertraktede omr\u00e5dene.\n  - Viser at du er klar over alle aspekter av den nyeste teknologien, og kan ogs\u00e5 trene andre n\u00e5r du er ansatt i et selskap.\n\n**Steg for trinn instruksjoner for \u00e5 forberede Hadoop-sertifisering**\n\nHadoop-sertifiseringskurset inneholder rundt 30 timer med online- og liveoppl\u00e6ring som er organisert og formidlet av de utdannede, autoriserte og bekreftede instrukt\u00f8rene. Du kan f\u00e5 litt tilpasningsevne overfor de timingene du \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re kurset p\u00e5. Du m\u00e5 ogs\u00e5 ta p\u00e5 oppgavene, og det virkelige livssaken konsentrerer deg om at du f\u00e5r praktisk involvering i det virkelige verdens yrkesscenariet. Det er sv\u00e6rt f\u00e5 problemer som kreves for \u00e5 l\u00e6re kurset, som en ledende leverand\u00f8r av online kurs vil tilby deg 24 \\* 7 tilgjengelig online-bolster som kommer direkte fra spesialistene. Du f\u00e5r ogs\u00e5 tilgang til diskusjoner der du kan nyte guide distribuert samhandling og dele innsiktet ditt mens du kommer fra andres m\u00f8ter. Bortsett fra disse fordelene og kursoppl\u00e6ringsfordelene, f\u00e5r du ogs\u00e5 tilgang til l\u00e6ringsrammene, som kontinuerlig oppgraderer dine innsikt og evner, og f\u00e5r deg til \u00e5 holde deg oppdatert med de nyeste oppgraderingene og endringene knyttet til Hadoop.\n\n### Hadoop Curriculum\n\nDe viktigste fagene og temaene sikret av Hadoop sertifiseringskurs inkluderer:\n\n  - Hadoop og Big Data arkitektur\n  - HDFS\n  - MapReduce rammeverk\n  - Hive\n  - Pig\n  - Avansert HBase og Hive\n  - Avansert HBase\n  - Hadoop og Oozie utvide seg\n  - Behandling og sirkulasjon av data ved bruk av Apache Spark\n\nDen elektroniske utdanningsfondet vil sette opp den virtuelle maskinen i PC-rammeverket og gi deg lokal tilgang. LMS eller Learning Management System vil ha all nedlasting og installasjonsrelatert informasjon som du b\u00f8r oppleve kurset. Case-studier vil komme til deg ved kursets slutt og du vil benytte arkitektur-sandrammer som HIVE, PIG, MapReduce og HBase for \u00e5 utf\u00f8re analyser p\u00e5 Big Data i sanntid. Disse case-studiene er bransjespesifikke og er relatert til forretningsomr\u00e5det, inkludert media, luftfart, detaljhandel, finans og andre.\n\nSiden all undervisning og trenings\u00f8kt blir satt bort i LMS, vil du ikke f\u00f8le tap av noen av klassene og kan oppleve dem n\u00e5r som helst du \u00f8nsker. Bortsett fra LMS, kj\u00f8re leksjonene ogs\u00e5 klassene igjen for de s\u00e6regne gruppene, og du kan l\u00e6re de fagene du har g\u00e5tt glipp av i f\u00f8lgende adresse eller klassesesjon.\n\n**Hva er kravene til Hadoop-sertifisering?**\n\nMens det ikke er noen krav til valg av Hadoop-sertifisering, er det bedre p\u00e5 sjansen at du har informasjon knyttet til SL og Core Java. Du kan l\u00e6re Java-evner eller kan pusse opp dem ved \u00e5 bli med p\u00e5 et annet forbig\u00e5ende kurs.\n\nDu trenger en PC med minst 4 GB RAM, sammen med en i3-prosessor (eller mer avansert) for \u00e5 delta p\u00e5 kurset online og for \u00e5 l\u00e6re det effektivt. I tilfelle du ikke klarer \u00e5 oppn\u00e5 noen av rammebetingelsene, kan du ogs\u00e5 f\u00e5 en ekstern tilgang til Hadoop-gruppen ved ditt sertifiseringsgrunnlag.\n\n**Hvorfor Hadoop Training er m\u00e5 for din karriere?**\n\nDe beste av selskapene i verden, inkludert MNCer av betydelig st\u00f8rrelse, trenger IT-fagfolk som kan h\u00e5ndtere store mengder data som de m\u00e5 bruke eller lagre. Datast\u00f8rrelsen kan v\u00e6re sv\u00e6rt overveldende og trekke ut n\u00f8yaktig og riktig informasjon ut av det kan v\u00e6re en sv\u00e6rt vanskelig oppgave. Personene som passerer Hadoop-sertifiseringen effektivt, kan oppn\u00e5 m\u00e5let ganske enkelt. Da Hadoop-rammen f\u00e5r sjansen til \u00e5 bli stadig mer relevant og universell hver uke og m\u00e5ned, kan en sertifisering i dette omr\u00e5det formidle deg mye prestasjon i spesialitet.\n\nHadoop trening sentrerer rundt \u00e5 gi alle dere de store dataene til \u00e5 forberede evner og har som m\u00e5l \u00e5 gj\u00f8re deg til en sikret Big Data-ut\u00f8ver. Hendene ned trening er relatert til aksepterte prosedyrer og milj\u00f8 for MapReduce, HDFS, HBase, Pig, Hive, Sqoop, Oozie og andre datah\u00e5ndteringsarkitekturer. Hadoop oppl\u00e6ring gir deg de n\u00f8dvendige evner og l\u00e6ring p\u00e5 omr\u00e5der som:\n\n  - Ulike typer datarammer\n  - Forst\u00e5else av Hadoop 2x-arkitekturen\n  - Oppsett av Hadoop-gruppen og komponering av mind-boggling kartminskningsprogrammer\n  - Begynner p\u00e5 dataanalyse ved \u00e5 bruke Hive, Pig og YARN blant forskjellige arkitekturer og modeller\n  - Integrasjon av kartreduksjon og implementering av H Base\n  - Planlegging av yrker via Oozie\n  - Arbeider i RDD forst\u00e5else av Spark og hele sitt biologiske system\n  - \u00c5 ta et skudd p\u00e5 virkeligheten utvider og unders\u00f8ker analysene knyttet til enorme data.\n\nSenere studier tyder ogs\u00e5 p\u00e5 at viktigheten av Hadoop som et stort datah\u00e5ndteringsramme bare skal \u00f8ke i n\u00e6r fremtid. Rapporter sier at Hadoop markedet vil v\u00e6re rundt $ 99.31 milliarder f\u00f8r \u00e5rets over 2022, og vil utvikle seg med en hastighet p\u00e5 rundt 42.1 i n\u00e6r fremtid.\n\nL\u00e6re store data og Hadoop er produktiv for freshers samt de trente IT-fagfolkene. Ingeni\u00f8rer, arkitekter, testing, BI, DDW og ETL-fagfolk kan alle l\u00e6re \u00e5 utvide sine evner og utnytte dem mot enorm datah\u00e5ndtering.\n\n### Hadoop sertifiseringsprosess\n\nF\u00f8reren av Hadoop-treningsbureauet p\u00e5 nettet vil unders\u00f8ke din endelige venture, og p\u00e5 grunn av sjansen for at du bestiller sertifiseringen effektivt, vil du bli tildelt Big Data og Hadoop-sertifikatet. Sertifiseringen setter pris p\u00e5 anerkjennelse og enorm aksept. Mange ledende selskaper og MNC er treningspartnerne til de ber\u00f8mte nettbaserte coaching- og treningsfondene, og disse inkluderer Wipro, Nokia, Cisco, Ford, IBM og lignende. Du kan deretter v\u00e6re trygg p\u00e5 at sertifiseringen din er autentisk og vil gi deg et yrke med h\u00f8y notoritet og l\u00f8nn.\n\nHadoop-sertifiseringen vil gj\u00f8re deg kvalifisert for en l\u00f8nn p\u00e5 $ 98 k eller progressivt, og med erfaring \u00f8ker l\u00f8nnene ytterligere. Det er mer enn 4.4 millioner store data yrker for deg n\u00e5, og de \u00e5pne d\u00f8rene \u00f8ker med en hastighet p\u00e5 12%. Hadoop designere er de beste og mest ettertraktede etter at dataene er bygget i dag, og du kan bli med i bandwagon n\u00e5 for \u00e5 unders\u00f8ke nye karrierehorisonter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa0dfcbf-2118-45c1-ba20-489c9c56c41b"}
{"url": "http://styggfin.blogspot.com/2011_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:04Z", "text": "\n\n## fredag 28. oktober 2011\n\n### Jadda, Wider\u00f8e\\!\n\nPuuh.. Da har jeg kommet meg trygt hjem fra Lofoten. Jeg var jo rimelig stressa for det lille Wider\u00f8e-flyet i kuling, men kulingen utgikk og det ble bare frisk bris. Rista heftig i frisk bris uansett da. MEN... Det var NESTEN morsomt \u00e5 fly det lille flyet. Jeg har nemlig hatt skrekk for sm\u00e5fly etter en flytur med AirAlps...  \n  \nFint her.  \n  \nDet gikk jo riktig s\u00e5 flott med dette lille Wider\u00f8e-flyet\\! God stemning ombord og hyggelig besetning. Sv\u00e6rt s\u00e5 h\u00f8y i hatten n\u00e5 ;)  \n  \nSvolv\u00e6r\\! Tar gjerne en tur til hit jeg. Men da m\u00e5 det v\u00e6re om sommeren. Rimelig d\u00f8d by n\u00e5 p\u00e5 h\u00f8sten virker det som. Men Thon hotel Svolv\u00e6r har den beste hotellfrokosten jeg har hatt. Masse deilig lokal mat. Jeg M\u00c5 finne denne Himmeltind-osten et sted i Oslo.\n\n18:49    Ingen kommentarer:        \n\n## onsdag 19. oktober 2011\n\n### Nemooooo\\!\n\nNemo er ikke d\u00f8d eller noe s\u00e5nt alts\u00e5. Men her er et lite innlegg til \u00e6re for klumpen som m\u00e5tte fjerne en kul her om dagen. Operasjon\\! Dakars lille...  \n  \n  \nP\u00e5 venterommet til dyrlegen. Aner fred og ingen fare.  \n  \n  \n  \nKjempetr\u00f8tt og kjempesliten liten hund MED body for at han ikke skal kl\u00f8/raspe opp stingene. Litt synd at den er s\u00e5 l\u00f8s og stor at han kommer seg ut av den bodyen selv pluss at labben hang seg fast inni den.  \n Da er det bedre med kul genser som beskyttelse n\u00e5r man er ute p\u00e5 tur\\! Han slipper \u00e5 bruke hetta da ;)\n\n21:31    5 kommentarer:        \n\n Etiketter: Nemo \n\n \n## l\u00f8rdag 15. oktober 2011\n\n### Ny sofa\\!\n\nI tre \u00e5r har vi omtrent ligget opp\u00e5 hverandre i den lille sofaen, og det siste \u00e5ret har vi hatt Nemo opp\u00e5 der igjen. Men n\u00e5 har vi ny sofa\\! Vel.. brukt. PENT brukt da. Siden den eneste sofaen vi hadde lyst p\u00e5 kostet 22000 s\u00e5 ble det en MYE billigere l\u00f8sning med brukt versjon. Og vi har jo tross alt en hund som trives i sofaen.....  \n  \nSofaen er opprinnelig fra Bolia og er d-e-i-l-i-g. Ps. det er ikke en flekk p\u00e5 puten der. Bare et labbspor etter Nemo som har funnet seg godt til rette.  \n  \nJeg har pr\u00f8vd og feilet noe veldig p\u00e5 kj\u00f8kkenet i det siste. Er kjipt \u00e5 v\u00e6re allergisk mot mandler n\u00e5r man ikke spiser hvete. Mandelmel er noe jeg kunne tenkt jeg \u00e5 spise gitt. Men kokosmel er en fin ting\\! Under er en aldri s\u00e5 liten oppskrift p\u00e5 muffins\\!  \n  \nFERSKE (vel, eller s\u00e5 ferske som de kan v\u00e6re fra butikken...) bl\u00e5b\u00e6r\\!  \n  \nMuffins med bl\u00e5b\u00e6r el. sjokolade  \n  \n50 g sm\u00f8r  \n3 ss rapsolje  \nD\u00e6sjer med flytende natreen  \n4 egg  \n1 1/2 dl kokosmel  \n1/2 del soyamel  \n2 ts fiberhusk  \n0,5 dl sukrinmelis  \n2 ts bakepulver  \n1 1/2 ts bakepulver  \n2,5 dl fl\u00f8te/melk  \nEventuelt 1 pk vaniljesauspulver (det gjorde jeg denne gangen..)  \n  \nBland det t\u00f8rre f\u00f8rst. Ha i resten. Putt i valgfritt smakstilsetning (bl\u00e5b\u00e6r, sjokolade...) Ha i smurte former. Stek p\u00e5 200 grader i ca 15 min. Nam nam\\!  \n  \nSjoooookkis\\! 86 % sjokolade fra Freia  \n  \nBl\u00e5b\u00e6r\\!  \n  \nFerdigstekt\\! Hadde noks\u00e5 fulle former.  \n  \nBl\u00e5b\u00e6r bak, sjokolade foran. Hvilken skal jeg ta f\u00f8rst?\\!.. Bl\u00e5b\u00e6r var best m\u00e5 jeg si :)\n\nsMarte  kl. \n\n18:44    1 kommentar:        \n\n## s\u00f8ndag 2. oktober 2011\n\n### Oooh... Jeg er fan av h\u00f8sten\\!\n\nJeg er rett og slett FAN av h\u00f8sten ass\u00e5. Alle fargene, den crispe friske lufta, h\u00f8stm\u00f8rket... Me like\\! Synd den er altfor kort bare... Sn\u00f8en kan godt vente ass\u00e5 ;)  \n  \nH\u00f8sttur i Frognerparken.  \n  \nNemo leder an...  \n  \nKlarte \u00e5 prestere \u00e5 kj\u00f8pe billett til Lillestr\u00f8m-Rosenborg. Flira litt i skjerfet mitt da det ble 5-2 til Rosenborg ass\u00e5. Sorry mr. B\\! S\u00e5nn e det b\u00e6rre\\!  \n  \nNytt teppe\\!\\!\\! Og nytt bord. Bordet ble kj\u00f8pt for 70 kr i en bruktbutikk p\u00e5 Hadeland da jeg var p\u00e5 hyttetur til Julia. Har pussa det og voksa det og er sv\u00e6rt forn\u00f8yd\\! Mr. B har kappa beina med hjelp av flinke Lars.  \n  \nN\u00e6rmere titt p\u00e5 teppet. Lunt og varmt ullteppe. H\u00d8ST\\! I LOVE YOU\\!\n\n21:04    3 kommentarer:        \n\n  \n\n\n    For 4 \u00e5r siden pusset vi opp en leilighet. N\u00e5 pusser vi opp en hytte. Lykke til til oss\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61b1e107-c978-45dd-82b2-4ca711f825d8"}
{"url": "http://no.pharmingredients.com/about-us", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:10:46Z", "text": "\n\n  \n\nGrunnlagt i 2008, dedikert til \u00e5 tilby premium kvalitet Vitamin, aminosyre, botanisk ekstra, plante protein, \u00f8kologisk mat og r\u00e5varer verdensomspennende kunder, Shanghai skinne h\u00f8y International har utviklet seg til et fullt anerkjent selskap i ern\u00e6ring industrien. Fra v\u00e5rt hovedkontor i Rancho cucamonga, California, opererer center i Shanghai, sourcing laget i Kina og India, lagre i vest og \u00f8st kysten av USA, sikre skinne h\u00f8y International er i stand til \u00e5 reagere raskt og customers'various behov.  \n  \n\nH\u00f8y effektivitet forsyning kjeden system hvilke inkludert 42 kjernen leverand\u00f8rer og 102 backup leverand\u00f8rer kan skinne h\u00f8y levere 10% pris ned enn andre leverand\u00f8rer. ISO, Kosher, Halal, GMP-sertifisering arbeide sammen med profesjonelle anlegget revisjonsteamet er garanti for kvalitet.  \n  \nSvar p\u00e5 globale behov og av kundenes ettersp\u00f8rsel, skinne h\u00f8y har etablert en unik dyktige Randamp; D team som best\u00e5r av professorer, ern\u00e6ringseksperter, erfarne technicists og salgsdirekt\u00f8r. Tvers av bransjer teknologi, gj\u00e6ring, Micro innkapsling, flere innebygging teknologi, nanoteknologi er involvert for \u00e5 utvikle nye produkter eller forbedre n\u00e5v\u00e6rende biotilgjengelighet.  \n  \nBringer naturlige ingredienser for helsen, skinne h\u00f8y aldri stopper.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "05913b26-7b86-48d8-9aae-799c129b0df7"}
{"url": "https://www.htu.no/no/Parkering-hos-HTU", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:12Z", "text": "# Parkering\n\nHer finner du praktisk informasjon om parkering for ansatte, eksterne meklere og brukere.\n\n  \n**Parkering i Oslo**  \n  \nGratis parkering\n\n  - HTUs kontor i Oslo disponerer 3 stk. parkeringsplasser (plass nr 4, nr 29 og nr 30) i garasjeanlegget i kjelleren (innkj\u00f8ring ved hovedinngangen til Fr. Nansens vei 17), som kan benyttes gratis av ansatte og eksterne meklere. V\u00e5re eksterne meklere b\u00f8r f\u00e5 prioritet til plass nr 4 som er lettest tilgjengelig rett ved porten.  \n    \u00a0\n  - Gratisparkeringen kan disponeres etter prinsippet om \"f\u00f8rstemann-til-m\u00f8lla\". Den som okkuperer en plass, skriver seg opp p\u00e5 parkeringslisten i resepsjonen hos HTU, slik at vi ved eventuelle sp\u00f8rsm\u00e5l har oversikt over om det er ledig plass.  \n    \u00a0\n  - OBS: Det er ikke lov til \u00e5 lade el-bil i garasjen fordi det overbelaster el-anlegget slik at sikringer g\u00e5r, jf. beskjed fra vaktmesteren til Christian Flesche 20.12.17.  \n    \u00a0\n\nBetalingsparkering\n\n  - Alle kan parkere p\u00e5 oppmerkede parkeringsplasser utenfor Fr. Nansens vei 17/19, mot den til enhver tid gjeldende avgift for parkeringsautomaten (p.t. vel kr 60,- per time).\n  - Ellers kan alle parkere p\u00e5 vanlig parkering i omr\u00e5det, for eksempel i parkeringshuset i Essendropsgate ved Colosseum kino.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3254569-ef17-4bfd-aa51-68de0e608c94"}
{"url": "http://siljeokland.com/flower-bomb/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:54:15Z", "text": "Blogg, Hverdag, InspirasjonApril 7, 2015April 7, 2015\n\n# flower bomb\n\n-----\n\n*\u00a0\u2013 \"Flowers always make people better, happier, and more helpful; they are sunshine, food and medicine for the soul\" \u2013*\n\n-----\n\nInnkj\u00f8pet for uken er unnagjort og fikk blant annet med meg disse nydelige rosene hjem og jeg synes bare de var s\u00e5 fine\\! Fikk ogs\u00e5 kj\u00f8pt inn masse matvarer s\u00e5 jeg skal pr\u00f8ve meg p\u00e5 en thaigryte, kanskje det er oppskrift-materiale p\u00e5 bloggen hvis det ender med det bra resultat? Hvem vet \ud83d\ude42\n\nN\u00e5 skal jeg slappe av og ikke gj\u00f8re noen ting resten av dagen. Selv om jeg gledet meg til en ny uke s\u00e5 f\u00f8les dagene litt tunge, s\u00e5 jeg h\u00e5per en trenings\u00f8kt i morgentidlig f\u00f8r jobb unner meg godt. Vi snakkes, klem\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37de34a5-3902-424c-874d-37ebf5a6baaa"}
{"url": "http://salt-peanuts.eu/record/espen-eriksen-gunnar-halle/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:17:02Z", "text": "  \n## Et musikkliv for hele Norden\\!\n\n# P\u00e5 skive\n\n# ESPEN ERIKSEN / GUNNAR HALLE  \n\n\u00abPsalm\u00bb  \nGRAPPA GRCD4464\n\n\n\nTrompeteren Gunnar Halle og pianisten Espen Eriksen har kjent hverandre i mange \u00e5r, men det var f\u00f8rst p\u00e5 senh\u00f8sten 2010 at deres vennskap resulterte i plateinnspilling. Da kom juleplata \u00abMeditations on Christmas\u00bb, hvor de to improviserte seg gjennom et antall mer eller mindre kjente og kj\u00e6re julesanger.\n\nDette samarbeidet var s\u00e5pass suksessfylt at de to gjerne ville fortsette \u00e5 jobbe sammen, og n\u00e5 foreligger deres andre samarbeid, i form av innspillingen \u00abPsalm\u00bb.\n\nDette er en samling salmer de to improviserer seg gjennom. Det starter vakkert med Anders Arrebos \u00abSe, vi g\u00e5r opp til Jerusalem\u00bb, hvor Halle spiller aldeles nydelig trompet f\u00f8r Eriksen smyger seg fram med perfekte akkorder, og vi er i gang. En relativt ukjent salme, i alle fall for oss som ikke bes\u00f8ker kirkene altfor ofte. De fortsetter videre, neddempet og vakkert, med Hans Leo Hasslers vakre \u00abVeit alle dine veie\u00bb, hvor Eriksen spiller preparert piano. Og slik fortsetter det.\n\nVi f\u00e5r nydelige versjoner av \u00ab\u00c5, for djup i Jesu kj\u00e6rleik\u00bb, \u00abNoen m\u00e5 v\u00e5ke i verdens natt\u00bb, \u00abKirken den er et gammelt hus\u00bb, \u00abVend bort din vrede\u00bb og \u00abJesus, det eneste\u00bb, f\u00f8r de avrunder med en kort, men usigelig vakker versjon av William Henry Monks \u00abO bli hos meg\u00bb.\n\nGunnar Halles trompetlyd er klar som en vakker h\u00f8stdag. Oftest er det han som legger temaet i starten f\u00f8r de to spinner rundt de relativt enkle temaene og lager sin helt egen musikk ut av det. Espen Eriksens preparerte piano fungerer perfekt sammen med Halles trompet, og det hele er bare s\u00e5 vakkert. Og de to improviserer med nennsom h\u00e5nd gjennom salmene. Det er nesten s\u00e5 man kan synge med p\u00e5 de fleste. Ingen av de to stikker seg fram for \u00e5 kj\u00f8re noen solol\u00f8p. Det hele foreg\u00e5r som en god samtale mellom to gode venner en rolig og litt tr\u00f8tt s\u00f8ndag formiddag.\n\nOg innspillingen er selvsagt gjort i Rainbow Studio med geniet Jan Erik Kongshaug bak spakene, og da vet vi hva vi f\u00e5r.\n\nDette er en plate man ikke trenger \u00e5 v\u00e6re spesielt religi\u00f8s for \u00e5 like. Det er en plate som passer like godt for en kirkegjenger p\u00e5 Karm\u00f8y som en hedning fra Oslo. Dette er kort og godt vakker musikk\\!\n\n**Jan Granlie**\n\n*Gunnar Halle (tp), Espen Eriksen (p)*\n\n24\\. september 2014\n\nAv Jan Granlie\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34ae9eae-2b3c-43be-a5bd-586a86ec93b6"}
{"url": "https://www.bergen.kommune.no/tjenestetilbud/helse/helsetjenester/helsestasjon/psykologer-i-helsestasjonsog-skolehelsetjenesten", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00079.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:26:46Z", "text": "# Psykologer i helsestasjons- og skolehelsetjenesten\n\nLagring feilet\\!\n\nI helsestasjons- og skolehelsetjenesten er det psykologer som jobber for barn og unges psykiske helse - allerede fra fosterstadiet. Dette er et lavterskeltilbud, vi \u00f8nsker \u00e5 hjelpe flest mulig tidligst mulig. Antall samtaler er begrenset.  \nTilbudet er rettet mot gravide, foreldre/foresatte, barn 0-5 \u00e5r og elever i videreg\u00e5ende skole.  \nVi tilbyr:\n\n  - Samtaler individuelt eller i grupper med gravide, foreldre/foresatte, barn og ungdommer og familier.\n  - Samarbeid med andre instanser og faggrupper\n  - Hjelp til videre henvisning ved behov for utredning eller lengre oppf\u00f8lging.\n\nEksempler p\u00e5 temaer:\n\n  - Samspillsproblemer (for eksempel barneoppdragelse, konflikter, s\u00f8vnproblemer, bleieavvenning)\n  - Emosjonelle problemer hos barnet eller ungdommen (for eksempel sinne, tristhet, engstelighet og utmattelse)\n  - Barnets eller ungdommens f\u00f8lelser og tanker rundt alvorlige hendelser og livskriser (for eksempel foreldres samlivsbrudd, overgrep, d\u00f8dsfall og mobbing)\n  - Bekymringer for barnets eller ungdommens utvikling (for eksempel sosial fungering, spiseproblemer, rus, selvmordstanker og psykose)\n  - Gravides vanskelige tanker og f\u00f8lelser i svangerskapet (for eksempel angst og depresjon)\n  - Foreldres vanskelige tanker og f\u00f8lelser i barseltiden (for eksempel angst og depresjon)\n  - Foreldres vansker som p\u00e5virker barnet (for eksempel parforhold og samlivsvansker, utvidet familie, rus og psykisk og somatisk helse)\n\nPsykologtjenesten er gratis.\n\n###  Kriterier og vilk\u00e5r\n\nTilbud utover dette varierer fra bydel til bydel, snakk med din helses\u00f8ster for mer informasjon.\n\nSamarbeidspartnere:  \n###  Om s\u00f8knadsprosessen\n\nPsykologtjenesten skal v\u00e6re tilgjengelig for alle gravide og foreldre med barn i alderen 0-5 \u00e5r, samt for alle elever i videreg\u00e5ende skole. Noen bydeler har ogs\u00e5 tilbud for barn og unge i alderen 6-16 \u00e5r.  \nFor gravide og sm\u00e5barnsforeldre: Ring til n\u00e6rmeste helsestasjon eller snakk med din jordmor/helses\u00f8ster for \u00e5 f\u00e5 time.  \nFor ungdommer og foreldre til skolebarn: Snakk med helses\u00f8ster p\u00e5 din skole eller ta kontakt med helsestasjon for ungdom for \u00e5 f\u00e5 time.\n\nVentetiden er kort.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f30ac10-d2aa-4826-827c-51b68caa8c81"}
{"url": "http://retro.no/blogg?page=5", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:49:57Z", "text": "## Nyheter fra Dagmar\\!\n\n24\\. mai 2017 0 kommentarer\n\n\n\nHerlig\\! Nyheter fra Dagmar p\u00e5 plass i butikk. Visste du at det er de tre svenske s\u00f8steren Sofia, Kristina og Karin som st\u00e5r bak merket, og at deres viktigste inspirasjonskilde er s\u00f8strenes egen bestemor ved navn Dagmar? Hun var selv skredder og inspirerte s\u00f8sterene til \u00e5 utvikle interessen for tekstil og design. Det synes vi er fint\\!\u00a0\n\nGina i nyheter fra Dagmar/ sko og pumps fra ATP Atelier/ sandal fra Acne Studios/ smykke og \u00f8reringer fra Maria Black, veske fra Coach. Klikk p\u00e5 linkene for \u00e5 se plaggene i nettbutikken. En annen god nyhet er forresten at vi har f\u00e5tt ny nabo i Trondheim. Midt i mellom butikkene v\u00e5re, i Olav Tryggvassonsgate 24, har Hay \u00e5pnet butikk. De fine tingene Gina omgir seg med p\u00e5 bildene er derfra.\u00a0\n\n\n\nFoto: Toms Instagram\n\nEn enkle beslutning kan gj\u00f8re stor forskjell.\n\nFor hvert par sko du kj\u00f8per fra Toms, vil Toms hjelpe noen som trenger det. P\u00e5 Retro har vi Toms til barn, dame og herre. KLIKK HER og se v\u00e5rt utvalg av Toms shoes.\n\n\u00a0\n## Sommerekspertene viser deg hvordan...\n\n\n\nVi tror p\u00e5 sommeren\\! Hvem er vel bedre enn Retrojentene i sommerby nr. 1, Kristiansand, til \u00e5 vise frem plaggene som f\u00e5r frem sommerf\u00f8lelsen\\! KLIKK HER for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 plaggene\n\n\n\n## Festfin\\!\n\n\n\nEnkle, behagelige festplagg som du f\u00f8ler deg fin i og som er enkle \u00e5 style opp og ned.. Dette blir raskt garderobefavoritter\\! Tonje i kjole fra Holzweiler, veske fra Coach, sko fra ATP Atelier, Christina i jumpsuit fra Holzweiler, sandaler fra Acne Studios, Ida Marie i kjole fra Holzweiler, veske fra Coach og sandal fra Acne Studios.\u00a0\n\n## BLONDES HAVE MORE FUN...\n\n8\\. mai 2017 0 kommentarer\n\n\n\nDr\u00f8mmekjolene\\! De feminine, lekre blondekjolene fra Perseverance London som f\u00e5r deg til \u00e5 str\u00e5le ektra p\u00e5 sommerens festligheter\\! Christina, Tonje og Ida Marie fra Retro Kristiansand viser deg sine favoritter. Foto: Victoria Neveland\n\n## Dress deg opp\\!\n\n4\\. mai 2017 0 kommentarer\n\n\n\nP\u00e5 Retro f\u00e5r du n\u00e5 tidenes st\u00f8rste og beste utvalg av dress og tilbeh\u00f8r. Retrogutta har brukt mye tid og energi p\u00e5 \u00e5 sette sammen varepakken som sikrer at du finner din perfekte dressen hos oss. Personalet p\u00e5 Retro har h\u00f8y kompetanse og gir r\u00e5d og veiledning tilpasset hver enkelt. Hos oss blir du godt tatt vare p\u00e5, og om du \u00f8nsker m\u00e5 du gjerne bestille personlig tid. Vi stiller b\u00e5de f\u00f8r og etter \u00e5pningstid om du heller \u00f8nsker det. Ta kontakt med din n\u00e6rmeste Retrobutikk, eller send oss en mail til email@example.com om du vil bestille tid. Et utvalg av dressen v\u00e5re kan du ogs\u00e5 se i nettbutikken her.\n\n\n\nSondre har valgt en Tigerdress i 100% ull fra det Italienske ullveveriet Vitale Barberis i en flott og sommerlig bl\u00e5farge. Perfekt til 17. mai eller sommerbryllupet\\! Ekstra sommerlig blir det om du velger slips og t\u00f8rkle i friske farger. Sondres er fra Onesto. Klokke fra Timex og ring fra Tom Wood.\n\n\n\n\n\nB\u00f8rge i dress med en subtil krittstripe fra Onesto. Dette er dressen for deg som vil stikke deg litt mer frem. Her er det valgt en klassisk stil der fargevalget er dusere og mer diskre p\u00e5 tilbeh\u00f8ret. H\u00e5ndsydde sko fra britiske Loake, slips fra Onesto, t\u00f8rkle fra Amanda Christensen.\n\n\n\nEirik har valgt en litt mer casual, men velkledd dress fra Onesto. Blazeren er ukonstruert uten f\u00f4r og med utenp\u00e5lommer som gir den tidsriktige, avslappede stilen. Slips i grenadine- vevd silke med h\u00e5ndrullet avslutning. Buksen med litt kort lengde og oppbrett gir et sommerlig, uformelt uttrykk. Blazeren gir deg mange muligheter til variasjon og kan gjerne brukes til dressbukse eller chinos i annen farge, og skjorten kan byttes ut med piqueskjorte eller t-skjorte. Italienske, h\u00e5ndlagde sneakers fra Common Projects og solbriller fra Kaibosh.\n\n## Kjolefin\\!\n\n27\\. april 2017 0 kommentarer\n\n## VARSITY\u00a0sommerkolleksjon\u00a02017\n\n18\\. april 2017 0 kommentarer\n\nEndelig kan vi presentere sommerkolleksjonen til Varsity\\! Capsene med den perfekte passformen har n\u00e5 kommet i 6 farger i den fineste, italienske linkvaliteten. Verdens fineste caps finner du i alle Retrobutikkene og i nettbutikken HER.\u00a0\n\n## LYST\u00a0TIL\u00a0\u00c5\u00a0JOBBE\u00a0P\u00c5\u00a0RETRO\n\n\n\nN\u00c5 HAR DU SJANSEN...LEDIGE STILLINGER I TRONDHEIM\\!\u00a0\n\nVi s\u00f8ker heltid til dameavdelingen i Carl Johans gate og deltidsstilling til b\u00e5de herre og dameavdelingene. \u00a0\n\nHvem er du vi ser etter? Du har et brennende \u00f8nske om \u00e5 jobbe hos oss. Du har herjet et (eller flere) butikkgulv tidligere, er en mester i god stil og har en spesiell evne til \u00e5 skape tillit hos mennesker. Du brenner for \u00e5 hjelpe folk til \u00e5 oppn\u00e5 den gode f\u00f8lelsen og er selvsagt kjent for ditt sprudlende engasjement og herlige hum\u00f8r. Kanskje kan du forlenge listen med noen punkter ogs\u00e5?\n\nHva vi kan tilby deg? Det vi mener er byens (eller landets?) mest engasjerte og dedikerte kolleger, og fantastiske kunder. Vi h\u00e5per ogs\u00e5 du har ambisjoner p\u00e5 vegne av b\u00e5de deg selv og oss. Da skal du i tillegg f\u00e5 l\u00e6re deg en utrolig spennende og facinerende bransje.\n\nVi liker personlig oppm\u00f8te. Sp\u00f8r etter Randi eller Morten i Carl Johans gate eller send en mail til firstname.lastname@example.org f\u00f8r 29. april.\n\nVi gleder oss til \u00e5 m\u00f8te deg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9fc0594-afa2-48d7-9027-cd0af2221c2d"}
{"url": "https://www.seher.no/kjendis/evig-liv-for-rocky/64996775", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00489.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:17Z", "text": "\n## Evig liv for Rocky\n\nN\u00e5 har Rockyfansen f\u00e5tt sitt Graceland...\n\n12\\. januar 2007 kl. 14.01\n**SE VIDEO: Rocky havner p\u00e5 museum\\!**\n\n  \nSEHER.NO:**\u00a0**60 \u00e5r gamle Sylvester Stallone har lenge hevdet at filmen \"Rocky Balboa\" - som har norsk premiere i dag - vil bli den siste om bokse-ikonet.\n\n  \nMen fans som ikke f\u00e5r nok av \"The Italian Stallion\" trenger ikke fortvile.  \n  \nN\u00e5 kan man nemlig oppleve Rockys boksehansker, hatt og andre filmeffekter fra de seks filmene p\u00e5 en egen filmavdeling i National Museum of American History i Washington DC.\n\n  \n\\- Jeg visste at jeg er gammel, men jeg trodde ikke jeg ville v\u00e6re sammen med dinosaurene s\u00e5 tidlig, sp\u00f8kte Stallone under \u00e5pningen, if\u00f8lge BBC.\n\n  \n# Begynte \u00e5 ruse seg allerede som 14-\u00e5ring\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf1e3555-9a75-4eb5-a75b-e8595f3c317f"}
{"url": "https://www.autodesk.no/products/revit/construction", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:16Z", "text": "# Revit for konstruksjon\n\n## Verkt\u00f8y for alle stadier av prosjektet ditt\n\nProsjektenes suksess avhenger i stor grad av beslutninger du fatter i tidlige stadier. Bruk av Revit i prekonstruksjonsfasen bidrar til \u00e5 redusere risikoene knyttet til gjennomf\u00f8ring av byggingen.\n\n## Hva du kan gj\u00f8re med Revit\n\nDenne meldingen om pr\u00f8veperioder beskriver et program for innsamling og bruk av data.\n\nVi vil at du skal ha en nyttig, personlig tilpasset og engasjerende opplevelse av pr\u00f8veperioden. Vi kommer til \u00e5 bruke informasjonen vi henter inn om hvordan du bruker Autodesk-produktet eller -tjenesten din, samt eventuell annen informasjon du deler med oss, til \u00e5 avgj\u00f8re hvilken informasjon som er mest relevant og interessant for deg, og til \u00e5 finne ut mer om hvordan brukere som deg arbeider med produktene og tjenestene v\u00e5re.\n\nI bytte mot \u00e5 gi deg tilgang til dette produktet eller denne tjenesten fra Autodesk kan det hende vi kommuniserer med deg via e-post, per telefon, i produktet og/eller via innhold p\u00e5 www.autodesk.no. \u00a0Vi behandler personlig informasjon\u00a0i samsvar med Autodesks personvernserkl\u00e6ring (engelsk).\n\n\u00a0\nMerknad om pr\u00f8veperioder fra Autodesk\n\nDenne meldingen om pr\u00f8veperioder beskriver et program for innsamling og bruk av data.\n\nVi vil at du skal ha en nyttig, personlig tilpasset og engasjerende opplevelse av pr\u00f8veperioden. Vi kommer til \u00e5 bruke informasjonen vi henter inn om hvordan du bruker Autodesk-produktet eller -tjenesten din, samt eventuell annen informasjon du deler med oss, til \u00e5 avgj\u00f8re hvilken informasjon som er mest relevant og interessant for deg, og til \u00e5 finne ut mer om hvordan brukere som deg arbeider med produktene og tjenestene v\u00e5re.\n\nI bytte mot \u00e5 gi deg tilgang til dette produktet eller denne tjenesten fra Autodesk kan det hende vi kommuniserer med deg via e-post, i produktet og/eller via innhold p\u00e5 www.autodesk.no. \u00a0Vi behandler personlig informasjon\u00a0i samsvar med Autodesks personvernserkl\u00e6ring (engelsk).\n\n\u00a0\nDenne meldingen om pr\u00f8veperioder beskriver et program for innsamling og bruk av data.\n\nVi vil at du skal ha en nyttig, personlig tilpasset og engasjerende opplevelse av pr\u00f8veperioden. Vi kommer til \u00e5 bruke informasjonen vi henter inn om hvordan du bruker Autodesk-produktet eller -tjenesten din, samt eventuell annen informasjon du deler med oss, til \u00e5 avgj\u00f8re hvilken informasjon som er mest relevant og interessant for deg, og til \u00e5 finne ut mer om hvordan brukere som deg arbeider med produktene og tjenestene v\u00e5re.\n\nI bytte mot \u00e5 gi deg tilgang til dette produktet eller denne tjenesten fra Autodesk kan det hende vi kommuniserer med deg via e-post, i produktet og/eller via innhold p\u00e5 www.autodesk.no. \u00a0Vi behandler personlig informasjon\u00a0i samsvar med Autodesks personvernserkl\u00e6ring (engelsk).\n\n\u00a0\nJeg vil ikke at Autodesk skal kontakte meg med nyttig produktinformasjon eller markedsf\u00f8ringskommunikasjon \u2013 verken via e-post eller p\u00e5 annen m\u00e5te. Hvis du merker av i denne boksen, mottar du ikke oppl\u00e6ringsinnhold for pr\u00f8veversjonen.\n\nAutodesk kan kontakte meg med nyttig produktinformasjon og markedsf\u00f8ringskommunikasjon, inkludert via e-post.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "923bb531-6ffc-4e27-a2e2-0ec5efaa7624"}
{"url": "http://iconca.info/igrat-besplatnye-igry-igrovye-avtomaty/109", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00081.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:07:29Z", "text": "# Spill eurogrand casino\n\n\u00a0\n\nAlle former for spill uten innskudd i come on casino free spins form av fastsatt kronebel\u00f8p, er spill eurogrand casino forbudt. Forh\u00e5ndstrukne lotterier skal betale kr 10 pr. Det kan gis tillatelse til oppstilling av inntil 30 databingoterminaler per bingohall. Ved spill i pott skal det foretas utbetaling til form\u00e5lene presidenten kortspill p\u00e5 nett i potten minimum 1 spill eurogrand casino gang i halv\u00e5ret. Leverand\u00f8ren av bongene skal f\u00f8re kontrollnummeret p\u00e5 fakturaen. Sidespill kan kun foreg\u00e5 i lokaler som ogs\u00e5 har hovedspill. Det er ikke tillatt \u00e5 spille bingo hovedspill eller sidespill i perioden mellom kl.\n\n## Underholdningsportal\n\n\n\nDenne funksjonen fungerer s\u00e5nn at spilleren kan velge \u00e5 gamble bel\u00f8p opp til 2500. Dette gj\u00f8r spilleren ved \u00e5 trykke p\u00e5 gamble knappen. Hjelmene vil enten v\u00e6re laget av bronse, s\u00f8lv eller gull. Mens du spiller kan du f\u00e5 se animasjoner, usette scener fra filmen og gode lydeffekter som alle er hentet fra filmen. Gjetter spilleren riktig s\u00e5 vil innsatsen spilleren gamblet bli doblet. Den andre bonusen heter Gladiator Bonus Round.\n\n\u00a0\n## Casino anmeldelser\n\nDu har swiss casino st gallen kanskje spill eurogrand casino h\u00f8rt om den prisbel\u00f8nte spilleautomaten Mega Fortune. Spilleautomaten har blitt enormt popul\u00e6r blant nordmenn og det er vel f\u00e5 spill som har betalt ut st\u00f8rre gevinster enn akkurat denne spilleautomaten. Her er en oversikt over de mest popul\u00e6re akkurat n\u00e5\\!. Hvis man har spilt p\u00e5 spilleautomater tidligere er man alltid p\u00e5 jakt etter et spill med h\u00f8ye jackpotter. Det mest popul\u00e6re spill eurogrand casino spillet hos Apple n\u00e5r dette skrives er blant annet Starburst, som fungerer akkurat som en spennende spilleautomat st\u00e5ende i Las Vegas. Har du en iPhone kan du laste ned gratis spilleautomater rett ned p\u00e5 telefonen din. Den beste spillopplevelsen f\u00e5r du hvis du laster ned spillet fra en app. Her f\u00e5r du tilgang til utallige spilleautomater og alle har enorme jackpotter du kan v\u00e6re med \u00e5 kjempe om.\n\n\u00a0\n## Bella bingo review\n\nSpilleavhengighet karakteriseres av manglende kontroll over spillingen. Pengespillavhengighet er en diagnose b\u00e5de i amerikanske, europeiske og norske diagnosesystemer. Ettersp\u00f8rselen etter raske, interaktive spill som er lett tilgjengelige via digitale plattformer \u00f8ker, og konkurransen fra akt\u00f8rer utenfor Norges grenser er stor. Det er kun Norsk Tipping som har lov til \u00e5 tilby og reklamere for pengespill i Norge.\n\n\u00a0\n## Video slots voucher\n\nHer finner du en listen av anbefalte casinoer \u00e5 spille internett blackjack hos. Les mer om du vinner i Blackjack. Det \u00e5 spilleblackjack kan v\u00e6re b\u00e5de morsomt og l\u00f8nnsomt p\u00e5 samme tid om du spiller spillet riktig. Dette kan vi enkelt og greit si at aldri l\u00f8nner seg.\n\n\u00a0\nLa oss spill eurogrand casino g\u00e5 igjennom disse bonusene steg spilleautomater Dolphin Quest for steg. Du registrerer alts\u00e5 en konto og g\u00e5r rett til en av disse lukrative spilleautomatene. Gratisspinn p\u00e5 spilleautomater gir deg dermed muligheten til spill eurogrand casino \u00e5 f\u00e5 alt du forventer ut live casino online av de popul\u00e6re pengespillene, uten \u00e5 m\u00e5tte investere egne midler fra start. Etter hvert som tiden g\u00e5r, vil nye spilleautomater lanseres hos de ulike nettcasinoene. Oftest er disse ment til \u00e5 brukes p\u00e5 utvalgte spilleautomater, de mest popul\u00e6re titlene av dem alle.\n\n  \n\n\n## Nettcasino skatt\n\nKom frem og gj\u00f8r din allianse om fra en horde med krigere, til casino alta gracia cordoba argentina en ustoppelig makt. De st\u00f8rste krigene vil bli utkjempet, de st\u00f8rste f\u00f8derasjonene vil slite og til slutt er det kanskje \u00e9n enkelt avgj\u00f8relse som avgj\u00f8r det hele. Fra det punktet ligger alt i dine hender. H\u00e6ren din vil vokse og det gj\u00f8r ogs\u00e5 hungeren etter mer spin palace casino review. Det er p\u00e5 tide at helter blir legender. Ved \u00e5 legge den f\u00f8rste steinen. Alle de st\u00f8rste tingene i verden startet p\u00e5 samme m\u00e5te.\n\n\u00a0\n## Live blackjack online strategy\n\nDenne kan spill eurogrand casino brukes til \u00e5 kommunisere b\u00e5de med dealeren og med andre spillere p\u00e5 bordet. N\u00e5r du starter Netent Live Casino HD Blackjack kan du gj\u00f8re en rekke grunnleggende innstillinger. Kortene som blir delt ut av dealeren stokkes automatisk av en stokkemaskin, og man spiller Netent Live Casino spill eurogrand casino HD Blackjack med hele seks kortstokker. Spillere som ikke har gjort en innsats p\u00e5 minst tre runder mister plassen p\u00e5 bordet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "258b24e0-146d-4642-981f-edb1abb3ec8c"}
{"url": "http://www.side3.no/se-hva-vi-fant-pa-internett/3423386045.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:31:14Z", "text": "# Se hva vi fant p\u00e5 internett\n\nPublisert 03.11.17 13:31  \nAdrian M\u00f8ller Haugan  \nKomiker Aziz Anzari har de siste \u00e5rene hatt stor suksess med sine prosjekter. Det f\u00e5r man heder for man ikke alltid setter pris p\u00e5.\n\n***Vi tar imot tips til denne serien med \u00e5pne armer\\! Send ditt bidrag p\u00e5 e-post eller Facebook.***\n\nChris Rocks bes\u00f8k p\u00e5 \"Skavlan\" har g\u00e5tt meg hus forbi. Nydelig TV-tid.\n\nKomiker Nathan Fielder er erfaren nok talkshow-gjest til \u00e5 ha med en ekstra gjest dersom han skulle bombe.\n\nOm du ikke husker alt som skjedde i f\u00f8rste sesong av \"Stranger Things\", frykt ikke. Eleven kan gi deg en liten recap.\n\nAt jeg har glipp av dette gullintervju er helt utrolig.\n\nHvor er det tryggeste stedet p\u00e5 jorden?\n\n\u00d8l er ikke bare \u00f8l. Her har du noen av verdens mest spesielle \u00f8l-typer.\n\nAkkurat som Hannibal Lecter skulle gjort det.\n\nN\u00e5r Microsoft-sjefen innser at eget produkt ikke alltid holder m\u00e5l...\n\n## Naturkatastrofer  \n\nSlik er Nederland forberedt p\u00e5 flomkatastrofer.\n\nOg apropos flom, her tar John Oliver opp mange av utfordringene USA st\u00e5r overfor n\u00e5r det flommer over.\n\nDe som arbeider i n\u00f8dsentralen og klarer \u00e5 holde en alvorlig tone her, burde f\u00e5 en premie.\n\nYoutubes svar p\u00e5 Robinson Crusoe vet \u00e5 lage forskjellige ting p\u00e5 den primitive m\u00e5ten.\n\n## Du er ikke alene\n\nN\u00e5r du ikke vil briefe for mye med talentet ditt i begynnelsen.\n\nDet kan v\u00e6re hardt \u00e5 v\u00e6re basspiller.\n\nDenne idretten er ikke for reddharer.\n\nEn uvanlig kajaktur.\n\nDisse skolegutta er hakket vassere p\u00e5 marimba enn jeg var p\u00e5 blokkfl\u00f8yte da jeg gikk skolen.\n\nDu skal v\u00e6re forsiktig med hva du sier p\u00e5 telefonen.\n\n18 \u00e5r, et portrett nesten hver dag.\n\n## Bildebonanza\n\nBildespesialer 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 og 9.\n\nI disse Halloween-tider, tidenes mest innbringende skrekkfilmer.\n\nStranger Things-feber.\nT\u00f8rre vitser er noe vi alle liker.\n\n\"The devil's in the detail\" som man sier p\u00e5 engelsk.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ca867ec-a713-4501-abc1-df62d8ea37ea"}
{"url": "http://film.hioa.no/monoprint-ett-trykk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:33:46Z", "text": "### Monoprint: ett trykk\n\nMonoprint er en trykkmetode hvor du f\u00e5r dekorative m\u00f8nstre ved bruk av enkle redskaper: Ta i bruk et stykke plast og mal med bred pensel over med tekstilfarge. Vent litt til malingen begynner og boble. N\u00e5 er det klart for \u00e5 tegne m\u00f8nster med ulike gjenstander Legg deretter over et stykke stoff, for overf\u00f8ring av m\u00f8nster Oppskrift Tekstilfarge som blandes ut med litt vann (for \u00e5 f\u00e5 boblene til \u00e5 blomstre n\u00e5r det kommer p\u00e5 plast) bland ut farge i vann og mal p\u00e5 et plastunderlag. Her kan du lage eget m\u00f8nster etter \u00f8nske. Legg plasten over stoffet du vil trykke p\u00e5. Fagl\u00e6rer og \u00abprogramleder\u00bb i videoene om trykkteknikk er Gitte Skj\u00f8nneberg, h\u00f8gskolelektor ved Institutt for estetiske fag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9c8e673-6c89-4727-a06e-f0a0f9ce08da"}
{"url": "http://www.stenmalen-dyreklinikk.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:56:31Z", "text": "## Huggormbitt p\u00e5 hund\n\nSol og sommer medf\u00f8rer ogs\u00e5 at det er en del andre dyr ute, blant annet huggorm.\n\n## Reise til og fra utlandet med dyr\n\nSommeren er tiden for \u00e5 reise, og da gjerne med kj\u00e6ledyrene dine.\n\nHusk at det gjelder spesielle regler for \u00e5 krysse grensene med dyr.\n\n## Fl\u00e5tt\n\n\u00a0Fl\u00e5tt-sesongen er i gang.\u00a0\n\nVi kan hjelpe med \u00e5 forebygge at fl\u00e5tten setter seg p\u00e5 dyret ditt. Kom innom oss i dag eller ring for resept\u00a0og beskytt hunden eller katten din.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7db37185-e4ad-4c66-a781-df3d99b2a17a"}
{"url": "https://www.nefab.com/no/norge/produkter/engangsemballasje/finerpall-lettvektspall/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:54Z", "text": "# Fin\u00e9rpall (lettvektspall)\n\nNefab sin lettvektspall er lett, sterk og klimarobust samt fleksibel b\u00e5de n\u00e5r det gjelder ytelse og st\u00f8rrelse.\n\nNefab lettvektspall kan spare deg for mye p\u00e5 alle transporter der vekt er en stor del av kostnadene.\n\n#### Fordelar med lettvektspaller:\n\n  - Trekker til seg lite fuktighet\n  - Lav vekt, perfekt for flyfrakt\n  - Fin\u00e9rdekket har en ren og slett overflate\n  - Spesialtilpassete l\u00f8sninger er tilgjenglig for lengder opp til 3.1 m\n  - Finer er ikke et phytosanit\u00e6rt problem i henhold til FAO- IPPC- ISPM15\n\n#### Designe din egen pall og legg til produktbeskyttelse\n\nNefab lettvektspall er basert p\u00e5 en innovativ l\u00f8sning som erstatter den tradisjonelle trepallen. Klossene er laget av st\u00e5l - robuste, stabile og lette. Med dette som utgangspunkt, kan du bygge din egen lettvektspall, tilpasset egenskapene ved produktet og hvordan varen skal transporteres.\n\nDu kan deretter legge p\u00e5 riktig beskyttelse til pallen som du har valgt. Den kombinasjon som er best for deg avhenger av hvor skj\u00f8rt produktet er og de \u200b\u200bp\u00e5kjenninger som det er utsatt for under transport. Vi vil hjelpe deg \u00e5 sette sammen den optimale pallen - nedenfor er noen eksempler p\u00e5 smarte l\u00f8sninger:\n\n\n\n#### Profilplater, rammer av pappbelagde sponplater og st\u00e5lbelagte lokk\n\nLettvektspall Minikloss med profilplater, rammer av pappbelagde sponplater og st\u00e5lbelagte lokk.\u00a0En praktisk l\u00f8sning som gj\u00f8r det mulig \u00e5 bruke Nefab Lettvektspall med korrugerte sponplater boks rammer og andre typer boks rammer uten l\u00e5sefester.\u00a0\n\n## Om Nefab\n\nNefab Gruppen er en global industriell emballasjeprodusent som spesialiserer seg p\u00e5 komplette emballasjel\u00f8sninger, hvilket reduserer kundenes totale kostnader mens milj\u00f8p\u00e5virkning minimeres. Konsernet er en ledende leverand\u00f8r av emballasjel\u00f8sninger innenfor segmentene Telecom, Energi, Industri, Kj\u00f8ret\u00f8y, Helsevesen og Aerospace.\u00a0Siden starten i 1949 har Nefab vokst fra et produktorientert selskap til et markedsrettet selskap med en fremtredende posisjon i den globale emballasjemarkedet.\u00a0\n\nKonsernet har ca 2400 ansatte og en omsetning p\u00e5 3,3 milliarder SEK i 2016.\n\n## Nefab i Norge\n\nNefab sitt kontor i Norge ligger i Sande i Vestfold. V\u00e5rt globale hovedkontor ligger i J\u00f6nk\u00f6ping, Sverige.\n\n\n## Connect med oss\n\nKoble med Nefab p\u00e5 sosiale medier for \u00e5 holde deg oppdatert p\u00e5 siste nytt og prosjekter.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51179e7c-0376-46b2-ac9a-7b258f379286"}
{"url": "https://www.barnehage.no/artikler/skal-ikke-miste-barnehageplassen/429303", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:01:34Z", "text": "\n\n# Skal ikke miste barnehageplassen\n\nOver 500 barn har mistet barnehageplassen fordi foreldrene ikke har betalt de tre siste \u00e5rene. N\u00e5 avvikler Bergen, som den f\u00f8rste storbykommunen, ordningen.\n\n  - 16.10.2015\n\nI l\u00f8pet av forrige barnehage\u00e5r mistet 44 barn i Bergen barnehageplassen fordi foreldrene ikke gjorde opp for seg.\n\nDet nye byr\u00e5det i Bergen, best\u00e5ende av Ap, Krf og Venstre, lover i sin plattform at det skal bli slutt p\u00e5 dette.\n\nDet skriver NRK.\n\n\u2013 Utgangspunktet er b\u00e5de norsk lov og barnekonvensjonen. Barna sitt beste skal legges til grunn, og de skal ikke miste barnehageplassen, sier p\u00e5troppende byr\u00e5dsleder Harald Schjelderup (Ap) til NRK.\n\nEn kartlegging NRK har gjort i 50 kommuner viser at minst 520 barn har mistet plassen de siste tre \u00e5rene. Bergen er den f\u00f8rste storbykommunen i Norge som g\u00e5r vekk fra praksisen.\n\nAvtroppende barnehagebyrad i Bergen, Jana Midlefart Hoff (H) frykter at det er et feiltrinn \u00e5 la barn beholde plassen selv om foreldrene ikke betaler for seg.\n\nSist Bergen hadde en ordning der barna ikke kunne miste plassen, skyldte p\u00e5 det meste over 1100 foreldre penger til kommunen.\n\nDen p\u00e5troppende byr\u00e5dslederen frykter ikke at det \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 betale regningene blir bagatellisert. Han mener kommunen kan drive inn penger med andre midler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c383db3-7cc7-4cb3-891d-272a1fb4125f"}
{"url": "https://www.ostfold-kollektiv.no/nyheter/prisoekning-paa-nedre-glommkortet-fra-1-januar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:13:58Z", "text": "# Pris\u00f8kning p\u00e5 Nedre Glommkortet fra 1. januar\n\n## Ny pris er kr. 600,-\n\nNedre Glommakortet ble innf\u00f8rt i 2015 som et ekstra pristilbud i Sarpsborg og Fredrikstad. Tilbudet er et ordin\u00e6rt 30-dagers periodekort for voksen som gjelder innenfor Sarpsborg og Fredrikstad kommuner.\n\nI prisbrosjyren finner du\u00a0informasjon om hvilken billett som passer best for deg.\n\nPublisert 2. januar 2018. Sist oppdatert 2. januar 2018\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e850f996-66d6-4150-b4a1-01f8f73111e6"}
{"url": "https://ullern.vgs.no/fagtilbud/studiespesialisering/programomrade-for-sprak-samfunnsfag-og-okonomi-sso/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:32Z", "text": "# Programomr\u00e5de for spr\u00e5k, samfunnsfag og \u00f8konomi (SS\u00d8)\n\n\n\n Publisert: 05.06.2015 \n\n-----\n\nHistorie og filosofi? Samfunns\u00f8konomi? Psykologi? Internasjonal engelsk? Programomr\u00e5de for spr\u00e5k, samfunnsfag og \u00f8konomi (SS\u00d8)\u00a0byr p\u00e5 mange spennende fag, som gir innsikt i deg selv og samfunnet vi lever i.\n\nDet f\u00f8rste \u00e5ret p\u00e5 Studiespesialiserende utdanningsprogram (ST) er felles for alle, bortsett fra at du velger fremmedspr\u00e5k rett etter skolestart.\u00a0Du velger programfag for vg2 i l\u00f8pet av f\u00f8rste semester p\u00e5 vg1. Her vil du f\u00e5 god veiledning, slik at fagvalget ditt blir riktig ut fra dine evner og interesser.\n\nP\u00e5 vg2 og vg3 kan du velge \u00e5 fordype deg i flere spennende programfag. L\u00e6rerne v\u00e5re gleder seg til \u00e5 dele kunnskap med deg\\! Fag blir meningsfulle i lys av den virkeligheten du st\u00e5r i hver dag. Du blir godt kjent med deg selv og andre. Samtidig f\u00e5r du innsikt i viktige sider ved samfunnet p\u00e5 mange, ulike niv\u00e5er.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \n\n## Programomr\u00e5de for samfunnsfag, \u00f8konomi og spr\u00e5k:\n\n\u00a0\nMed fag fra SS\u00d8 vil du oppn\u00e5 generell studiekompetanse. Denne studiekompetansen \u00e5pner d\u00f8rene til mer enn 90% av mulige studier ved universitet og h\u00f8gskole i Norge og utlandet.\n\n\u00a0Ragnarok UB vant reklamefilmpris i 2016\n\nSe film om ENTREPREN\u00d8RSKAP p\u00e5 Ullern vgs\n\nUllern vgs er en del av Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark. I et slikt fellesskap er det rom for mye nytenking og mange samarbeidsmuligheter. Vi har jobbet med entrepren\u00f8rskap og ungdomsbedrifter som prosjekt til fordypning p\u00e5 Medier og kommunikasjon i mange \u00e5r. Samarbeidet med Ungt Entrepren\u00f8rskap og Oslo Cancer Cluster er veletablert. Fra skole\u00e5ret 2016-17 utvikler vi entrepren\u00f8rskap, b\u00e5de som eget programfag p\u00e5 SS\u00d8 og som en m\u00e5te \u00e5 l\u00e6re innovasjon p\u00e5 i samarbeid med andre - p\u00e5 tvers av fag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35033f2a-20ba-4545-945e-c0b51711674c"}
{"url": "http://www.bibliofil.no/produkter/nett/metaframe.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00191.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:23:38Z", "text": "## Statistikk n\u00f8kkeltall\n\n# Bibliofil startmeny og Metaframe/tynne klienter\n\nFlere av v\u00e5re kunder er koblet til kommunale nettverk gjennom s\u00e5kalte tynne klienter. Dvs at all programvare installeres og kj\u00f8res p\u00e5 kommunens NT-servere. Det er mange fordeler med en slik l\u00f8sning:\n\n  - Programmer kan oppdateres p\u00e5 ett sted og blir umiddelbart tilgjengelig for alle.\n  - Tilganger settes et sted.\n  - Sm\u00e5 krav til maskinvare hos den tynne klienten.\n\nOppgraderinger av programmene i Bibliofils Startmeny sendes til den lokale Bibliofilserver. N\u00e5r en bruker kobler seg mot Bibliofilserveren, vil klienten sjekke om det har kommet nye versjoner av programvaren. Hvis det har kommet en ny versjon vil den automatisk bli overf\u00f8rt og installert p\u00e5 klienten. I et nettverk med tynne klienter er automatisk oppgradering mulig hvis enkelte betingelser er oppfylt.\n\nVi har testet oppgradering av nye versjoner p\u00e5 en NT 4.0 Terminal Server med Citrix Metaframe 1.8. Programoppdateringen installeres en gang p\u00e5 klientserveren, og eksporteres (Application Publish).\n\nVi forutsetter at det er skrivetilgang til et omr\u00e5de p\u00e5 serveren, slik at nye versjoner av scriptene lastes ned automatisk. Omr\u00e5det m\u00e5 v\u00e6re felles for alle brukere, og trenger ikke v\u00e6re synlig/tilgjengelig p\u00e5 den enkelte PC.\n\nHvis dette ikke lar seg gj\u00f8re, vil automatisk oppdatering av programmene ikke skje, og m\u00e5 gj\u00f8res manuelt av driftsansvarlig for serveren.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebab98ff-bc76-4c14-8c96-8d1b4c8edf2b"}
{"url": "http://forum.bueforum.no/viewtopic.php?f=6&t=2762&sid=472d0c49f234231c3ed8576efa929e03&start=15", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:18:40Z", "text": "J\u00e6ger\n\nMester\n\nMed mye t\u00e5lmodighet og en god porsjon flaks kan dette bli ei lue og ikke bare en ulldott...  \n\n\nThe bitterness of poor quality remains long after the sweetness of low price is forgotten \u2013 Benjamin Franklin\n\n**Registrert:** 24 jun 2016, 10:08\nLegg inn av **J\u00e6ger** \u00bb 05 okt 2016, 11:43\n\nTakket v\u00e6re litt leddverk og enda mindre s\u00f8vn ble det litt h\u00e5ndarbeid i de sm\u00e5 timer. Som Allan nevnte i helga s\u00e5 var det enkelt \u00e5 sjonglere med \u00e5 legge inn/ut ved behov. Markerte med tannpirkere for dobbeltsting s\u00e5 lua ikke skulle bli skakk. Fort \u00e5 komme ut av tellinga n\u00e5r en m\u00e5 skj\u00f8te garnet eller drikke litt kaffi. N\u00e5 satte jeg p\u00e5 ei rad nederst til slutt, de f\u00f8rste og styggeste stingene ble dermed jevnet ut litt og bretten kan rekke ned til \u00f8rene om kulda biter. Avslutningen p\u00e5 toppen er bare fri fantasi   \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\nThe bitterness of poor quality remains long after the sweetness of low price is forgotten \u2013 Benjamin Franklin\n\nAllan\n**Registrert:** 09 jul 2012, 20:28\n\nLegg inn av **Allan** \u00bb 05 okt 2016, 11:45\n\nDette ser da riktig fint ut\\! Jeg har ei p\u00e5begynt lue en plass \u00f3g, s\u00e5 jeg veit at det kan kjennes litt langdrygt, men viljen til \u00e5 st\u00e5 i det er jo tydelig til stede, s\u00e5 dette ble jo veldig bra\\! Og langt mer systematisk enn jeg pleier. N\u00e5 fikk jeg litt lyst til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 igjen sj\u00f8l..  \n  \nSent fra min SM-G900F via Tapatalk\n\nHar kom ma\u00f0ur \u00e1 bergi\u00f0 oman  \nvi\u00f0 sterkum boga \u00ed hendi:  \n\"Jallurin av Ringar\u00edki  \nhann meg higar sendi.\"  \n  \n\"Einar skalt t\u00fa nevna meg,  \nv\u00e6l kann boga spenna,  \nTambar eitur m\u00edn menski bogi,  \n\u00f8rvar dr\u00edvur at renna.\"\n\n\n\nJ\u00e6ger\n\n**Registrert:** 24 jun 2016, 10:08\n\n**Bosted:** Kristiansand\n\n### Re: Tobbens tidtr\u00f8yte og andre spikk\n\nLegg inn av **J\u00e6ger** \u00bb 05 okt 2016, 11:53\n\nFind fram Eders Naal, unge Kn\u00e6gt\\!  \nGad vite om man burde lage vottene som du nevnte med 'avbrettbar' ende, evntuelt bare pulsvanteaktig konstruksjon til bueskyting. N\u00e5r kom fingervanter p\u00e5 moten? De m\u00e5 jo ha hatt behovet, tenkt tanken og muligens laget noe?  \nAng\u00e5ende glatthet mot buen kan man avhjelpe med p\u00e5sydd l\u00e6r. I svartkruttverdenen har jeg brukt bivoks p\u00e5 jakka for \u00e5 unng\u00e5 at kolba sklir. Litt smelta bivoks i vottens h\u00e5ndflatedel gj\u00f8r kanskje susen?  \n  \nSist redigert av J\u00e6ger den 08 okt 2016, 10:50, redigert 1 gang totalt.\nThe bitterness of poor quality remains long after the sweetness of low price is forgotten \u2013 Benjamin Franklin\n\n\n\n**Registrert:** 24 jun 2016, 10:08\n\n### Re: Tobbens tidtr\u00f8yte og andre spikk\n\nLegg inn av **J\u00e6ger** \u00bb 07 okt 2016, 18:42\n\nAre med flere hadde s\u00e5nne greie pilkofferter med seg til Ramnes. I ettermiddag ble det litt hurtigspikk av kasse, planlegger \u00e5 bruke verkt\u00f8yholdere fra Biltema som skal modifiseres litt s\u00e5 jeg kan f\u00e5 to dusin piler i den. Tror den skal klare to dusin standardpiler ogs\u00e5, ikke at det er noe behov. Den ble ihvertfall lang nok (100 cm utvendig langde). Ivar nevnte at de brave herrer p\u00e5 kull\u00f8en hadde kofferter som var pent laget og ogs\u00e5 hadde plass til annet brukerutstyr. Jeg har noe fint men meningen er \u00e5 lage rifle- og pistolkofferter en vakker dag. Dette er hva jeg fikk ut av noe kapp. Ikke vakkert, her blir det funksjon foran estetikk. Blir kanskje plass til pilkogger et cetera i midten   \nOppdatering f\u00f8lger med tid og stunder.  \n  \n  \n  \n\n\nThe bitterness of poor quality remains long after the sweetness of low price is forgotten \u2013 Benjamin Franklin\n\n**Registrert:** 09 jan 2006, 23:18\n\nLegg inn av **Are** \u00bb 07 okt 2016, 18:50\n\nSe der ja. Min koffert ble ogs\u00e5 laget av kapp p\u00e5 jobben for noen \u00e5r siden. Det var f\u00f8r jeg begynte med krigsbue og krigspiler. Den funker kun til blinkpiler og de korteste standardpilene. B\u00f8r nok lage meg en ny. Denne gangen uten stiftemaskin og MDF. Din s\u00e5 langt hyggeligere ut.  \n  \nHir\u00f0ma\u00f0r skal oc \u00e6iga ... han\u00f0boga me\u00f0 \u00ferim tylftum bro\u00f0\u00f0a.\" Hirdskr\u00e5en\n\n\n\nJ\u00e6ger\n\nMester\n\n**Registrert:** 24 jun 2016, 10:08\n\n**Bosted:** Kristiansand\n\nLegg inn av **J\u00e6ger** \u00bb 07 okt 2016, 19:26\n\nStiftemaskin og snekkerlim funker bra, jeg har brukt det for enkelhets skyld. La merke til n\u00e5 at disse holderne varierer litt i i lengde. Jeg skrur av stopperne og putter inn 13 p\u00e5 hver skinne for \u00e5 ta 12 piler. Nederste bilde med 6 standardpiler 12mm tapert skaft og 6 blinkpiler. Bare lagt skinnene l\u00f8st for \u00e5 illustrere, vurderer \u00e5 bygge de litt opp for \u00e5 kunne rotere piler ved behov uten at de vil ta borti lokket.  \n  \n  \n  \n\n\nThe bitterness of poor quality remains long after the sweetness of low price is forgotten \u2013 Benjamin Franklin\n\n\n\nJ\u00e6ger\n**Registrert:** 24 jun 2016, 10:08\n\n**Bosted:** Kristiansand\n\n### Re: Tobbens tidtr\u00f8yte og andre spikk\n\nLegg inn av **J\u00e6ger** \u00bb 09 okt 2016, 22:40\n\nHehe, ja du trengte vel ikke lure lenge p\u00e5 det   \nEn plass f\u00e5r en starte, fikk med meg litt ethafoam fra Ivar om torsdag. Den var litt lang og skr\u00e5 i den ene enden, rettet opp og justert p\u00e5 saga p\u00e5 jobb. Hadde v\u00e6rt g\u00f8y \u00e5 pr\u00f8ve seg p\u00e5 ei innend\u00f8rsrunde, n\u00e5 er en brukanes blink unnagjort. Litt m\u00e5l av avstander, pilnett og litt s\u00e5nt s\u00e5 er det bare opp til skytteren \n\nThe bitterness of poor quality remains long after the sweetness of low price is forgotten \u2013 Benjamin Franklin\n\n\n\nJ\u00e6ger\n\nMester\n\n**Registrert:** 24 jun 2016, 10:08\n\n**Bosted:** Kristiansand\n\nLegg inn av **J\u00e6ger** \u00bb 11 okt 2016, 16:26\n\nKroppen har krangla s\u00e5 det har ikke blitt noe gnist til skyting eller spikking. Fikk avsluttet pilkofferten med et h\u00e5ndtak i dag, litt er bedre enn ingenting   \n  \n  \n  \n  \nSer frem til \u00e5 l\u00f8sne piler igjen snart. Ellers blir det kanskje litt n\u00e5lebinding og annet \u00e5 pusle med. Alltid noe man kunne eller burde ha gjort...\n\nThe bitterness of poor quality remains long after the sweetness of low price is forgotten \u2013 Benjamin Franklin\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08a3d5d1-53c8-49ac-bcc6-a3a94e6667cf"}
{"url": "https://www.nrk.no/urix/opphever-forbudet-mot-tigrene-1.574420", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:08:32Z", "text": "# Opphever forbudet mot Tigrene\n\nFor \u00e5 bane vei for fredssamtaler hevet regjeringen i Sri Lanka i dag forbudet mot oppr\u00f8rsgruppen De tamilske tigrene (LTTE), opplyser Sri Lankas forsvarsminister Tilak Marapone.\n\nFredssamtalene mellom regjeringen i Sri Lanka og LTTE er planlagt \u00e5 starte 16. september i Thailand, og er kommet i stand ved hjelp av norsk tilrettelegging.\n\nOppr\u00f8rsgruppen De tamilske tigrene ble forbudt i Sri Lanka i januar i 1998 og Tigrene har forlangt at forbudet m\u00e5tte oppheves f\u00f8r fredssamtaler kunne komme i gang.\n\nSri Lankas president Cahandrika Kumaratunga som i utgangspunktet var i mot opphevelsen av forbudet av oppr\u00f8rsgruppen, var ikke tilstede under m\u00f8tet der avgj\u00f8relsen ble tatt i dag.\n\n## \\- Siste hinderet\n\n\\- Dette betyr at det siste hinderet er ryddet av veien for \u00e5 starte direkte forhandlinger mellom partene om 12 dager i Thailand. Tamiltigrene har i lang tid gjort det klart at de ikke \u00f8nsker \u00e5 sette seg til bordet om de ikke kan gj\u00f8re det som en lovlig organisasjon, sier Vidar Helgesen, statssekret\u00e6r i Utenriksdepartementet.\n\n\\- H\u00e5pet om fred blir st\u00f8rre for hvert positivt skritt partene tar, men det er en lang vei frem. Partene har enn\u00e5 ikke m\u00f8ttes til direkte forhandlinger, det gj\u00f8r de om 12 dager, og da bare til f\u00f8rste runde. Dette er absolutt et positivt skritt for \u00e5 bygge den tilliten mellom partene som er n\u00f8dvendig for \u00e5 komme videre, sier statssekret\u00e6r Helgesen.\n\n\\- Kommer Norge fortsatt til \u00e5 delta i fredsprosessen?\n\n\\- Det gj\u00f8r vi. Vi kommer til \u00e5 delta i forhandlingene i Thailand, sier Vidar Helgesen.\n\n### Lyd og video\n\n  - Vidar Helgesen, statssekret\u00e6r i Utenriksdepartementet, intervjues av Kari \u00d8rstavik. (Windows Media Audio)\n\n  Publisert  04.09.2002, kl. 18.48    Oppdatert  04.09.2002, kl. 20.49 \n\n### Sri Lanka\n\n\n\n\n\n\n\n## Tyrkia: \u2013 Ikke bry dere, pass deres egne saker\n\nEuropar\u00e5det er bekymret over mangelen p\u00e5 frihet og rettferdighet i Tyrkia foran valget i juni, og ber om at det blir utsatt. Det blir avfeid av tyrkiske myndigheter, som ber r\u00e5det passe sine egne saker.\n\nAv \u00d8ystein Heggen\n\n## Peter Madsen d\u00f8mt til fengsel p\u00e5 livstid, men anker\n\nK\u00d8BENHAVN (NRK): Peter Madsen d\u00f8mmes til fengsel p\u00e5 livstid for drapet p\u00e5 Kim Wall, samt likskjending og seksuell mishandling. Aktor mener Madsen hadde planlagt \u00e5 drepe, men sier det var tilfeldigheter som gjorde at Kim Wall ble et offer.\n\nAv Svein Vestrum Olsson, Olav R\u00f8nneberg, Martin H. W. Zondag og Marit Kolberg\n\n\n\n## \u00c5 jogge i Moskva er som \u00e5 l\u00f8pe gjennom Russlands nyere historie\n\nMOSKVA (NRK): P\u00e5 joggetur gjennom den russiske hovedstaden kjenner jeg lettelse over at det ikke ble en direkte konfrontasjon mellom USA og Russland over Syria. Men mine siste m\u00e5neder som korrespondent i Moskva blir neppe kjedelige.\n\nAv Morten Jentoft\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89ef5163-2c6e-47c5-9e4d-9d2172130d39"}
{"url": "http://exactspy.com/no/free-facebook-chat-monitoring-software/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:00:28Z", "text": "# ExactSpy-Free Facebook Chat Monitoring Software\n\n\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 spionere p\u00e5 Facebook-meldinger og m\u00e5let er en Android eller iPhone, s\u00e5 ta en titt p\u00e5 hva du kan gj\u00f8re med **ExactSpy-Free Facebook Chat Monitoring Software**:  \nVis Facebook chatter sammen med oppslags tider og datoer  \nVis profil bilder og navn p\u00e5 alle som samtaler med dem  \nSe p\u00e5 bilder, videoklipp og lytte til lydmeldinger  \nUse any internet connected device to access captured information uploaded automatically to your online ExactSpy dashboard\n\nHvorfor du trenger \u00e5 **ExactSpy-Free Facebook Chat Monitoring Software**.  \nEr bekymringsfullt om ditt barns unsupervised sosiale medieaktiviteter rane deg av s\u00f8vn? Er du dampende sint over din ansatte chatter bort i arbeidstiden?  \nMobbing eller hemmelige kommunikasjon med konkurrenter kan v\u00e6re p\u00e5g\u00e5r ikke bare via telefon eller tekstmelding, men gjennom Facebook i tillegg. Du m\u00e5 v\u00e6re fullt klar over hva som skjer med dine mindre\u00e5rige barn og ansatte for \u00e5 hindre un\u00f8dig skade som kommer til dem eller til din bedrift. Det er nettopp derfor du b\u00f8r investere i **ExactSpy** som overv\u00e5ker alle Facebook-korrespondanse p\u00e5 en mobil enhet.  \nHar du mistenker partneren din bruker Facebook til diskret kommunisere med sin hemmelige elsker? **ExactSpy** lar deg spionere p\u00e5 sine Facebook-meldinger og se navn og bilder av alle de chatter med. Du kan raskt og n\u00f8yaktig skille uskyldige meldinger fra potensielle trusler, slik at du ikke vil v\u00e6re den siste til \u00e5 vite om hvis du blir l\u00f8yet til. Og i motsetning til konkurrerende produkter, **ExactSpy** Lar deg vise klistremerker og uttrykksikoner, og varsler deg n\u00e5r de deler kontakter eller posisjonsdata med en annen person - detaljer som vil hjelpe deg \u00e5 f\u00e5 de svarene du leter etter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b232b06d-4f04-409b-b63f-1372fa9f5bec"}
{"url": "http://docplayer.me/6068701-Dagsorden-om-rop-retningslinjen-om-implementeringstiltakene-elektronisk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:01:21Z", "text": "34 Oppf\u00f8lging og ansvar i kommunen Det b\u00f8r tilbys meningsfulle aktiviteter i samsvar med den enkeltes behov. Om mulig b\u00f8r disse gj\u00f8res yrkesrettet Individual Placement and Support/ Supported employment\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e7f533c-2e50-415c-a3a4-66d8e2f421c5"}
{"url": "https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-av-forslag-til-lov-og-forskrift-om-tilskudd-til-virksomheter-med-offentlig-tjenestepensjonsordning-som/id2575349/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00392.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:46:44Z", "text": "# H\u00f8ring av forslag til lov og forskrift om tilskudd til virksomheter med offentlig tjenestepensjonsordning som leverer lovp\u00e5lagte spesialisthelsetjenester og statlige barneverntjenester (oppf\u00f8lging av NOU 2016:12 Ideell opprydding)\n\nH\u00f8ring | Dato: 12.10.2017  | Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet \n\nI samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet, sender Helse- og omsorgsdepartementet p\u00e5 h\u00f8ring forslag til lov og forskrift om tilskudd til virksomheter med offentlig tjenestepensjonsordning som leverer lovp\u00e5lagte spesialisthelsetjenester og statlige barneverntjenester (oppf\u00f8lging av NOU 2016:12 Ideell opprydding).\n\n**Status:** Under behandling\n\n**H\u00f8ringsfrist:** 21.12.2017\n\n  - ## H\u00f8ringsbrev\n    \n    V\u00e5r ref.: 17/3983\n    \n    Departementet ber om merknader til forslagene innen torsdag 21. desember 2017.\n    \n    H\u00f8ringsuttalelsene sendes fortrinnsvis digitalt p\u00e5 denne siden. Det er mulig \u00e5 registrere seg, mellomlagre svaret og laste opp vedlegg. Det er ogs\u00e5 anledning til \u00e5 sende h\u00f8ringssvar uten \u00e5 registrere seg.\n    \n    Alle kan avgi h\u00f8ringsuttalelser. H\u00f8ringsinstansene bes om \u00e5 vurdere om h\u00f8ringsnotatet b\u00f8r sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemmer e.l.\n    \n    Uttalelser er som hovedregel offentlige etter offentlighetsloven, og vil bli publisert.\n    \n    Med hilsen\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a44d826a-5b91-4457-b525-ab750da8c64c"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1317490-God+helg+alle+sammen%21.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00042.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:05Z", "text": "# God helg alle sammen\\!\n\nSolen skinner og gatene feies her i hovedstaden. Klokken er snart \u00f8l. Hvordan er det hos deg? Skal du p\u00e5 date i helgen?\n\nSola skinner og et glass vann med isbiter nytes over tanken p\u00e5 om man skal g\u00e5 igang med litt stell av bil eller annet... tror faktisk det ble med tanken tenker jeg \ud83e\udd14\n\nSkjult ID med pseudonym Ertaberta fr. 21 april 2017 15:48  \n\nDate og date..... Jeg skal jo til Frognerparken for \u00e5 kikke p\u00e5 gutta imorgen, og har takket ja til kaffe med en:)\n\nJeg synes jeg burde date - april er en bra tid for \u00e5 date egentlig. S\u00e5 n\u00e5 skal jeg tenke veldig hardt p\u00e5 hvordan jeg skal date.  \nEller kanskje jeg heller burde l\u00e6re \u00e5 brygge \u00f8l....\n\nSkal p\u00e5 \"we love the 90s\" i morgen. Idag skal eg slappe av i hovedstaden. \ud83d\ude00Er for \u00f8yeblikket p\u00e5 vei til hotellet p\u00e5 Fornebu. \ud83d\ude01\n\nE p\u00e5 bes\u00f8k i Sandnes. Det e der det skjer\\! \ud83c\udf7b\n\n1684 var god, stjerna\\! \ud83c\udf7a\n\nSkjult ID med pseudonym Blomsten fr. 21 april 2017 17:11  \nMisunnelig p\u00e5 v\u00e6ret \ud83d\ude27\ud83d\ude4a\n\nSkjult ID med pseudonym my fr. 21 april 2017 17:33  \n\nDate, ja. Som vanlig. M\u00e5 jo holde statiskikken oppe.\n\nSkjult ID med pseudonym my fr. 21 april 2017 18:19  \n\nH\u00e5vmester  \n40-30-30, hvor den i midten er gjensidig nei etter date.\n\nSkjult ID med pseudonym Nanna fr. 21 april 2017 18:19  \n\nHelgejobbing p\u00e5 meg. Ingen \u00f8l. Selv om det frister. Fikk mer enn nok (\u00f8l, vin og whiskey) forrige helg \ud83d\ude48 S\u00e5 er ikke synd p\u00e5 meg.  \nKos dere dere som kan nyte en \u00f8l i kveldssola \ud83d\ude03\n\nSkjult ID med pseudonym H\u00f8nemor fr. 21 april 2017 18:26  \n\nJobb og s\u00e5 n\u00e5 litt vin for \u00e5 feire en bra arbeidsdag \ud83d\udc4c\n\nSkjult ID med pseudonym my fr. 21 april 2017 18:51  \n\nOg n\u00e5 har jeg holdt p\u00e5 med dette s\u00e5 lenge at jeg lurer p\u00e5 om jeg ikke gjerne vil forbli singel.  \nJess, og dermed var'a p\u00e5 sukkerkj\u00f8ret.  \nM\u00e5 bli bergtatt for \u00e5 bli overbevist om noe annet, hehe.\n\nSkjult ID med pseudonym Nikita70 fr. 21 april 2017 21:17  \n\nSkal p\u00e5 date nr 2 med en ja\ud83d\ude0a\n\nSkjult ID med pseudonym H\u00f8nemor fr. 21 april 2017 21:43  \n\nJeg skal traske rundt i k\u00f8ben jeg og smile fra \u00f8re til \u00f8re pga ny jobb\n\nStjerna: ok d\u00e5..1664. Ble en flaske r\u00f8dvin og tacos i godt selskap \ud83d\ude0a kjekt \u00e5 treffe gamle kjente fra studietidene og se kor fint de har det \ud83d\ude0d\n\nIngen date. Begynner \u00e5 bli en stund siden n\u00e5.  \nM\u00e5 se \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 bli litt mer aktiv, og slutte \u00e5 legge meg etter de mest snasne oslodamene \"way out of my league\".\n\nJeg l\u00e6rer aldri tydeligvis.  \nRart det der, omtrent samtlige p\u00e5 mine lister er Oslodamer\\!\n\nHvorfor selvh\u00f8ytidelige og fisefine Oslodamer som er vant med lattedrikkende semiintelektuelle kontormenn som g\u00e5r p\u00e5 treningsstudio.  \n\\-Blir bortskremt av mine skriblerier?  \nDet skj\u00f8nner ikke jeg heller.  \n\\-Eller jo kanskje.\n\n\"Trivelig\" hagearbeid blir sysselsetningen store deler av helgen.Kan jo s\u00e5ledes komme i hyggelig passende prat med naboen ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Nanna l\u00f8. 22 april 2017 14:26  \n\nKan ikke tro at du skremmer vekk Oslo- damene @Leifi \ud83d\ude0a Om de blir skremt av det du skriver til dem s\u00e5 kan det jo v\u00e6re at de er veldig skvetne... og da er de vel ikke s\u00e5 mye og trakte etter uansett \ud83d\ude0a  \n  \nHadde det ikke v\u00e6rt for at alle naboene mine er 60+ skulle jeg ogs\u00e5 brukt nabolaget som sjekkearena @Windens \ud83d\ude0a Lykke til med hagearbeid og nabopraten \ud83d\ude09\n\nSkjult ID med pseudonym my l\u00f8. 22 april 2017 14:54  \n\nLeifi  \nTenner du p\u00e5 \"selvh\u00f8ytidelige og fisefine\" damer? Hvorfor det?\n\n@Nanna. Det er ikke mye jeg kan. Men akkurat p\u00e5 det omr\u00e5det er spisskompetansen min p\u00e5 h\u00f8yde med det beste du ser p\u00e5 kontinentet.  \n  \n\\-Spisskompetanse i utsiling av lettskremte Oslodamer.\n\n@Nanna/ Takk for det:) Her gjelder det \u00e5 v\u00e6re passe diskret i omgang med hekksaksa for ikke \u00e5 virke altfor ivrig heller.  \nDe naboene dine har ikke noen n\u00e6re venner eller annet passende da?\n\nJeg tenner p\u00e5 alle som blunker jeg @\u00b5.  \nMen rett som det er misforst\u00e5r jeg.  \nDet er bare de som har f\u00e5tt noe rusk p\u00e5 \u00f8yet.\n\nSkjult ID med pseudonym rose l\u00f8. 22 april 2017 15:01  \n\nVurderer \u00e5 kj\u00f8pe kukompost til hagen p\u00e5 tilbud, nybakt br\u00f8d, vask p\u00e5 snora ute. Spennende krim p\u00e5 lydbok.  \nDate hva er det for no?\n\nSkjult ID med pseudonym Nanna l\u00f8. 22 april 2017 15:15  \n\nDet var virkelig noe og ha spisskompetanse p\u00e5 @Leifi \ud83d\ude02  \nKanskje p\u00e5 tide og satse p\u00e5 damer ifra et annet sted en Oslo?\n\nSkjult ID med pseudonym Nanna l\u00f8. 22 april 2017 15:16  \n\nPass p\u00e5 s\u00e5 du ikke kutter over ledningen til hekkesaksa da @Windens \ud83d\ude03\n\n (mann 48 \u00e5r fra Rogaland)  l\u00f8. 22 april 2017 15:49  Privat melding \nDet er da ingenting @Rosa.  \nJeg presterte under en f\u00f8rstedatemiddag rundt en diskusjon om allergier og denslags \u00e5 legge ut om hvordan elefantbabyer spiser sine foreldres ekskrementer for \u00e5 styrke immunforsvaret.  \n  \nDaten ble utrolig nok allikevel vellyket.  \n  \nHun var ingen Oslodame. Og slettes ikke lettskremt.\n\n@Rosa. Jeg er nok en smule mer reservert i rl enn n\u00e5r fingrene flyr bak tastaturet. Men det er jo ikke umulig. H\u00e5per \u00e5 komme p\u00e5 forumtreff.  \nKos deg med isbitene dine du.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "064c69c1-42a1-48b2-9adc-558b65de3e61"}
{"url": "https://grybetrotter.com/category/europa/spania/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:36:12Z", "text": "# \u00abDe ti beste\u00bb fra fire dager i Alicante\n\n\n\n*Alicante, Spania, 14. til 18. oktober 2017*\n\n*\u2013 \u00abHei, heter du Tina\u00bb? spurte kvinnen p\u00e5 norsk. Hun henvendte seg til Grybetrotter som akkurat* *da sto og studerte en bygning i gamlebyen. Men Grybetrotter heter som kjent ikke Tina, og m\u00e5tte skuffe damen. \u2013 \u00ab\u00c5, men du likner s\u00e5 veldig\u00bb, lo damen unnskyldende, f\u00f8r hun fartet videre. Jaja, jeg tipper at Tina ogs\u00e5 sitter i rullestol, tenkte Grybetrotter for seg selv. Og vi i rullestol er jo s\u00e5 like\u2026.\u00a0*\n\n# P\u00e5ske i Palma og andre distraksjoner\n\n\n\n*Oslo, tirsdag 9. mai 2017*\n\n*Det begynner \u00e5 bli lenge siden publiseringen av det\u00a0forrige blogginnlegg fra India, og fortsatt er ikke Indiareisen ferdig blogget. Noe av grunnen til det er at det plutselig kom en p\u00e5ske i veien, og med det selvf\u00f8lgelig en ny ferie. Og med det tok Grybetrotter en pause i Indiabloggingen. Og f\u00f8r vi fortsetter der vi slapp p\u00e5 slottet i Udaipur, er det greit \u00e5 referere fra den siste reisen f\u00f8rst.\u00a0*\n\nContinue reading \u2192\n\n# Sydenliv p\u00e5 Gran Canaria \u2013 Fra Meloneras til Playa del Ingl\u00e9s\n\n19/12/201505/11/2017 / grybetrotter  / 1 Comment\n\nDette er innlegg 2 av totalt 2 i f\u00f8ljetongen Gran Canaria 2015\n\n*Meloneras og Playa del Ingl\u00e9s, 13. desember 2015*\n\n*Du vet du er i Playa del Ingl\u00e9s n\u00e5r:*\n# Sydenliv p\u00e5 Gran Canaria \u2013 sommer i desember\n\nDette er innlegg 1 av totalt 2 i f\u00f8ljetongen Gran Canaria 2015\n\n\n\n*Meloneras, Gran Canaria, Spania, 12-19. desember 2015*\n\n*Grybetrotter har de siste \u00e5rene hatt en tradisjon for \u00e5 reise til Kanari\u00f8yene sammen med mammatrotter og Steinartrotter n\u00e5r m\u00f8rket faller p\u00e5 i Norge. Riktignok er det to \u00e5r siden forrige sydentur, etter som Grybetrotter i fjor h\u00f8st var i Vietnam med Jobetrotter isteden. Men i \u00e5r er kalenderen ryddet, og denne gangen falt valget p\u00e5 Meloneras p\u00e5 Gran Canaria.*\n\n# Tre museer, en katedral og andre h\u00f8ydepunkter fra Malaga\n\nDette er innlegg 3 av totalt 3 i f\u00f8ljetongen Malaga 2014\n\n\n\n*Malaga, 2 til 5 mars 2014*\n\n*I tillegg til Puerto de Malaga, var det helt klare h\u00f8ydepunktet i Malaga \u00e5 vandre rundt i gamlebyen. Gamlebyen er likevel ikke s\u00e5 gammel at det er helt umulig \u00e5 kj\u00f8re rundt med rullestol der. Tvert i mot ser det ut som spanjolene har rustet opp byen de siste \u00e5rene og lagt p\u00e5 nye marmorheller, som gj\u00f8r det helt fantastisk \u00e5 kj\u00f8re rullestol p\u00e5. Leiligheten vi bodde p\u00e5 ligger midt i gamlebyen, og det var kort avstand til alle severdigheter som var verdt \u00e5 se. Her er noen av de vi s\u00e5:\u00a0*\n\n# Apartamentos Unisierra og Puerto de Malaga\n\nDette er innlegg 2 av totalt 3 i f\u00f8ljetongen Malaga 2014\n\n\n\n*Malaga, 2. mars 2014*\n\n# Da Grybetrotter forsinket flyet til Malaga\n\n*Fra Rygge til Malaga 1. mars 2014*\n\n**Fire utfordringer Grybetrotter med reisef\u00f8lge m\u00f8tte p\u00e5 veien mellom Rygge og Malaga en sen l\u00f8rdagskveld i mars**\n\n# Wine and dine \u2013 og andre h\u00f8ydepunkter fra Tenerife del 2\n\n**Da Grybetrotter var p\u00e5 tur uten Jobetrotter\u2026**\n\nFor del 1, se Wine and dine \u2013 og andre h\u00f8ydepunkter fra Tenerife\n\n*Tenerife, november 2013*\n\n\n\n*Fra 23-30. november var Grybetrotter, mammatrotter og Steinartrotter p\u00e5 tur til Tenerife. N\u00e6rmere bestemt feriestedet Playa de las Am\u00e8ricas. Eller var det Los Christianos? I f\u00f8lge Star Tour l\u00e5 hotellet v\u00e5rt i Playa de las Americas, men i virkeligheten var det n\u00e6rmere Los Christianos. Det som var sikkert var at v\u00e5rt tilholdssted p\u00e5 ferien Hotel Marylanza, ikke l\u00e5 s\u00e5 veldig sentralt plassert i forhold til strandpromenaden. Likevel, etter 25 minutters g\u00e5tur var du der. Og da var det bare \u00e5 fortsette \u00e5 g\u00e5. P\u00e5 glatte, tilrettelagte strandpromenadeheller, gjennom palmehavene, forbi alle strendene og restaurantene kan du etter noen timers g\u00e5tur ende opp i den mer nyanlagte feriebyen Costa Adeje. Noe vi ogs\u00e5 gjorde. Dog oppdelt i to omganger.*\n\n# Wine and dine \u2013 og andre h\u00f8ydepunkter fra Tenerife\n\n28/11/201305/11/2017 / grybetrotter  / Leave a comment\n\n**Da Grybetrotter var p\u00e5 tur uten Jobetrotter\u2026**\n\n*Tenerife, november 2013*\n\n\n\n# Tenerife i bilder \u2013 en dag i Santa Cruz\n\n**Da Grybetrotter var p\u00e5 tur uten Jobetrotter\u2026**\n\n*Tenerife, 23.-30. november 2013*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4da6011e-b71d-4087-827c-a2546754ddc6"}
{"url": "http://vicabo.blogg.no/1325873542_red_hair.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:00:35Z", "text": "## red hair\n\n# Skrevet 06.jan.2012 kl.19:50. Ligger i kategorien H\u013ar, kl\u0107r, sko & div\n\n2\n\n  \nFor ikke s\u013a lenge siden farget jeg h\u013aret mitt r\u0159dt. Jeg var super forn\u0159yd, men etter hvert ble fargen borte s\u013a jeg farget det like f\u0159r jul. Det er forsatt litt r\u0159dt, men mest brunt nederst.\u00a0  \nJeg har veldig lyst til \u013a dra til fris\u0159ren for \u013a f\u013a farget det, fordi jeg bare har farget det med farge fra fris\u0159ren og butikk og f\u0159ler at fargen g\u013ar ut s\u013a fort.\n\nSlik var h\u013aret mitt etter f\u0159rste gang jeg farget det  \n  \n  \n\u00a0\nKunne godt tenkt meg denne fargen, men er litt usikker p\u013a om jeg t\u0159r \u013a farge det s\u013a lyst.\n\n  \n  \nSyns at Kat Von D har drit kult h\u013ar\\!\n\n  \n  \n\u00a0\n\n\u00a0\nMen ogs\u013a Demi Lovato har kul farge\\!\n\n  \n  \n  \n\n\n  \nJeg skal f\u013a farget h\u013aret f\u0159r ballet, men da blir det nok m\u0159rke r\u0159dt.\n\n\u00a0\n**Hva syns du om r\u0159dt h\u013ar?**\n\n#### Madelen\n\n\n\njeg elsker r\u0159dt h\u013ar \u2665\u2665  \n  \n\n*Skrevet 06.jan.2012 kl.20:57*\n\n\n\ndet er stilig :D  \n  \n\n*Skrevet 07.jan.2012 kl.17:57*\n\n  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2ff6145-34d0-4ad0-8c4e-b4358477ab99"}
{"url": "https://www.htu.no/no/utleier", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:34Z", "text": "# Tips for \u00e5 unng\u00e5 problemer i leieforholdet for utleier\n\nHer finner du som er utleier av bolig nyttig informasjon for \u00e5 unng\u00e5 problemer i leieforholdet.\n\n  \nKlikk her for mer informasjon om ulike tema i Kommunaldepartementets husleiebrosjyrer.  \n  \nHer kan du lese et debatt-innlegg fra en utleier etter han hadde en sak i HTU, hvor han forteller om sin erfaring som utleier.\n\n  \n**Tips til utleier**\n\n  - Ta deg tid til \u00e5 lese kontrakten, selv om du synes det er kjedelig. Skal dere inng\u00e5 en kontrakt, kan det v\u00e6re klokt \u00e5 bruke en av de ulike standardkontraktene. Disse gir et godt utgangspunkt, men de m\u00e5 fylles ut skikkelig. Hvis du vil leie ut til flere, m\u00e5 du v\u00e6re klar over at det bare er de personene som st\u00e5r i leiekontrakten og som har signert, som kan holdes ansvarlige ved mislighold.\n\n  - Minste lovlige leietid er i utgangspunktet 3 \u00e5r. Det er noen unntak, blant annet for utleie av sokkelleilighet i bolig som du bor i hvor det g\u00e5r an med 1 \u00e5r. Hvis du har avtalt ulovlig kort leietid, g\u00e5r leiekontrakten over til \u00e5 bli tidubestemt. Kontrakten kan sies opp, hvis det ikke er avtalt at den ikke kan sies opp. Selv om utleier har oppsigelsesadgang, kan leieren protestere mot oppsigelsen. Oppsigelsen m\u00e5 oppfylle husleielovens formkrav, ha en saklig grunn og ikke virke urimelig.\n\n  - Husleien m\u00e5 avtales til et bestemt bel\u00f8p. I utgangspunktet er det ikke lov med leietillegg, unntatt str\u00f8m o.l.. Du f\u00e5r heller ta hensyn til dine kommunale avgifter mv. n\u00e5r leiesummen avtales. Betalinger b\u00f8r skje via bank slik at du f\u00e5r god oversikt over innbetalingene.\n\n  - Hvis du har leid ut med \u00e0 konto betaling for str\u00f8m, m\u00e5 du huske \u00e5 lese av str\u00f8mm\u00e5leren og gj\u00f8re en avregning minst en gang per \u00e5r.\n\n  - Depositumet skal st\u00e5 p\u00e5 sperret depositumskonto i bank i leierens navn. Utleier skal betale gebyret for \u00e5 opprette kontoen. Det er ikke lov \u00e5 avtale noe annet. Hvis dere gj\u00f8r noe annet, kan leieren kreve forsinkelsesrenter fra depositumet ble betalt, noe som kan koste utleieren dyrt.\n\n  - Det er klokt \u00e5 dokumentere leilighetens tilstand ved innflytting og utflytting ved \u00e5 lage en inn- og utflyttingsprotokoll som beskriver boligens tilstand og ved \u00e5 ta bilder. Begge parter b\u00f8r skrive dato og undertegne protokollen. Det blir da lettere \u00e5 finne forskjellen i tilstand ved inn- og utflytting, og om dette er noe leietakeren er ansvarlig for. Leietakeren kan normalt ikke holdes ansvarlig for vanlig slit og elde.\n\n  - Be om \u00e5 f\u00e5 kvittering for hvilke n\u00f8kler du har levert til leieren. Gi kvittering for de n\u00f8klene du f\u00e5r tilbake, og sjekk at det er like mange n\u00f8kler som du leverte i starten.\n\n  - Hvis det skulle bli problemer, kan det l\u00f8nne seg \u00e5 snakke med leieren for \u00e5 se om dere kan finne l\u00f8sninger sammen.\n\nMener du \u00e5 ha et krav mot leieren, og dere ikke blir enige, kan du klage til Husleietvistutvalget (HTU). HTU kan mekle mellom dere, eller eventuelt avgj\u00f8re saken.  \n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39118c5e-8e1b-409c-a96f-5049cb80310e"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Duane_Eddy", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:48:18Z", "text": "# Duane Eddy\n\n\n\n\n26\\. april 1938 (79 \u00e5r)  \nCorning (town), New York\n\nBeskjeftigelse\n\nGitarist, musiker, jazzgitarist, l\u00e5tskriver\n\nNasjonalitet\n\nUSA\n\n**Duane Eddy** (f\u00f8dt 26. april 1938 i Corning i New York i USA) er en amerikansk rockemusiker.\n\nEddys \u00abRebel Rouser\u00bb fra juli 1958 er en av 1950-tallets mest popul\u00e6re instrumentale rock and roll-hiter. Noen av hans popul\u00e6re oppf\u00f8lgere var \u00abPeter Gunn\u00bb og \u00abShazam\u00bb.\n\nEddy var den som innf\u00f8rte \u00abtwang\u00bb i rock'n'rollen. Han er den mest fremgangsrike instrumentalisten i rockehistorien, og han har solgt over 100 millioner album.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0866d693-05fe-41b5-a962-41b5b6546ac8"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fran%C3%A7ois-Xavier_Dentrecolles", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:50:16Z", "text": "\n\nTrykket brev fra d'Entrecolles om porselensproduksjon, 1712\n\n\n\nPorselen fra Jingdezhen, fra en epoke da pater Dentrecolles fikk studere produksjonsmetoden\n\n**Fran\u00e7ois-Xavier Dentrecolles** (kinesisk navn: \u6bb7\u5f18\u7eea, pinyin: *Yin Hongxu* eller *Yin Hong-Siu Ki-Tsong*, f\u00f8dt 25. februar 1664 n\u00e6r Limoges i Frankrike, d\u00f8d 2. juli 1741 i Beijing), var en katolsk kinamisjon\u00e6r tilh\u00f8rende jesuittordenen.\n\nHan ble sendt til Kina i 1698 og kom sammen med sine medbr\u00f8dre patrene Jean-Fran\u00e7ois Foucquet, Jean-Fran\u00e7ois de P\u00e9lisson, Pierre Frapperie og Bernard Rodes via Madras til Amoy den 29. juli 1699. Han virket i Nanchang i Jiangxi fra 1703, i Jaozhou og Jingdezhen (porselenbyen) 1707-1709, og s\u00e5 Jiujiang. Han var generalsuperior for den franske jesuittmisjon i Kina fra 1707 til 1719, og var atter i Jaozhou fra 1714, Jiujiang 1718, og i Beijing fra 30. desember 1719.\n\nDe brev Dentrecolles skrev 1. september 1712 og senere var de f\u00f8rste n\u00f8yaktige beskrivelser som n\u00e5dde Europa om hvordan det mest ber\u00f8mte kinesiske porselenet ble tilvirket. Et senere brev, av 25. januar 1722, tilf\u00f8yde ytterligere opplysninger om produksjonsteknikkene^(\\[1\\]).\n\nD'Entrecolles sendte ogs\u00e5 materialspecimener til Europa, som ble analysert av R\u00e9aumur og f\u00f8rte til opprettelsen av porselensfablrikken i S\u00e8vres s\u00e5 snart ekvivalente materialer ble funnet i Europa.^(\\[2\\])\n\nI England inspirerte hans verker utviklingen av flere porselensvirksomheter, som for eksempel Plymouthporselen.^(\\[3\\])\n\nD'Entrecolles skrev ogs\u00e5 brev om hvordan kineserne holdt silkeormer, og lagetkunstige blomstre og syntetiske perler, og praktiserte oral vaksinering mot kopper.^(\\[4\\]) I 1734 beskrev d'Entrecolles ogs\u00e5 hvordan kineserne produserte kvikks\u00f8lv.^(\\[5\\])\n\nEn av f\u00f8lgende av d'Entrecolles arbeide, som noen har omtalt som industrispionasje, var at utf\u00f8rselen av kinesisk eksportporselen falt betraktelig, s\u00e6rlig mot slutten av Qianlong-keiserens epoke.^(\\[6\\])\n\nD'Entrecolles oversatte ogs\u00e5 kinesiske vitenskapelige verker til fransk.^(\\[7\\])\n\n  - *Fran\u00e7ois Xavier Dentrecolles (Yin Hong-Siu Ki-Tsong) et l'apport de la Chine \u00e0 l'Europe du XVIII\u00d710^({{{1}}}) si\u00e8cle*, par Mme Yves de Thomaz de Bossierre, avant-propos du P. Joseph Dehergne (coll. \u00ab\u00a0La Chine au temps des Lumi\u00e8res\u00a0\u00bb, 5), Paris, Belles lettres, 1982, XVII-192 p., ill. ISBN 2-251-35208-2 L'ouvrage contient un choix de texte du p\u00e8re Dentrecolles.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b9a7cfb-23dc-48bb-93d3-dd7bfb72492c"}
{"url": "http://dagvandedemocratie.eu/v%C3%A6r-utro-sex", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:31:07Z", "text": "\n\nSkrevet Oktober 11, HERREGUD alts\u00e5 jente. Deer har det bra ellers sammen, men ikke sexen. Avslutt forholdet da vist du f\u00f8ler det slik. dette h\u00f8res mer ut som en \"kompis\" forhold enn kj\u00e6reste forhold. Vist du ikke vil g\u00e5 fra han, s\u00e5 ikke v\u00e6r utro\\! Selv om dette ikke er helt det samme, S\u00c5 KJ\u00d8P DEG EN J\u00c6VLIG SV\u00c6R DILDO SOM DU KAN KOSE DEG MED I STEDET DAAA\\!\\!\\!\\! Ogs\u00e5 slutter du \u00e5 mase p\u00e5 han, han m\u00e5 jo f\u00f8le seg j\u00e6vlig stressa ikke rart at han ikke f\u00e5r den opp da: /\u00a0 Dere som har v\u00e6rt utro. Hvorfor var du det. /09/11 - Hun forteller at s\u00e6rlig kvinner ofte blir mer s\u00e5ret over at mannen har v\u00e6rt fortrolig og intim med en annen kvinne enn at han har sex med en henne. - Det at partneren utvikler et vennskapsforhold med en annen, kan oppleves som illojalt, og enda verre blir det ofte dersom han ogs\u00e5 forteller om intime forhold og problemer i forholdet deres til en annen uten at du vet det, sier hun. For en mann er det derimot ofte seksuelt utroskap som er vanskeligst \u00e5 h\u00e5ndtere. Les ogs\u00e5. /12/11 - Er mannen din utro? Her er fem tips som avsl\u00f8rer utro ektemenn. Og den vanligste fellen for utro kvinner...  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6f892bf-4ba3-4389-9b62-619bf3fdc42f"}
{"url": "http://www.norark.no/prosjekter/angard/et-sverd-var-funnet-kunne-vi-avdekke-mer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:34:52Z", "text": "# Et sverd var funnet. Kunne vi avdekke mer?\n\n12.09.16\n\nAv Julian Robert Post Martinsen\n\nSe for deg at du g\u00e5r rundt p\u00e5 et jorde med metalls\u00f8ker og plutselig finner et vikingsverd og en \u00f8ks. Kanskje ditt livs opplevelse\\! Dette skjedde nettopp for en person som var ute p\u00e5 tur i Sauherad for noen \u00e5r siden. N\u00e5 hadde det g\u00e5tt en stund og dette omr\u00e5det skulle benyttes videre i landbruket. Dermed var det duket for en unders\u00f8kelse av funnstedet for Kulturhistorisk museum. Ville det v\u00e6re mulig \u00e5 dokumentere hva slags kontekst dette sverdet var funnet i? Ville vi oppdage en bevart grav? F\u00f8r vi startet \u00e5 grave var det god stemning. R\u00f8ntgenbilder hadde vist at det var en inskripsjon p\u00e5 sverdet, en variant av Ulfberht\\! Dette er en eksklusiv klubb for sverd fra vikingtiden. Det tyder p\u00e5 vide og viktige kontaktnettverk utad mot Europa. Det virket tydelig at den mulige graven p\u00e5 Angard visste til en viktig periode for omr\u00e5det i slutten av jernalderen.\n\n\u00a0\n\nDa vi startet unders\u00f8kelsen hang de m\u00f8rke skyene tungt over Heddalsvatnet. V\u00e6rmeldinga for uka tydet p\u00e5 at kom til \u00e5 bli en v\u00e5tt, tordenfylt opplevelse. Dette satte p\u00e5 ingen m\u00e5te demper p\u00e5 spenninga n\u00e5r vi begynte \u00e5 fjerne torva med gravemaskin. Etter hvert som vi avdekket fant vi lite, alt s\u00e5 bare ut som denne samme kompakte, homogene leira. Vi kunne s\u00e5 vidt, kanskje, muligens, ane et svakt omriss av et rektangel rundt der vi trodde sverdet i sin tid ble funnet. Metalls\u00f8keren forsikret oss om at det var grunn til optimisme allikevel. Den humret og pep lykkelig n\u00e5r vi sveipet den over omr\u00e5det. Da vi til slutt fikk avdekket og avgrenset gravminnet ble det veldig tydelig. Dette var en intensjonell nedgraving med romslig plass til menneske og gravgods.\n\n\n\nTil slutt satt vi igjen med et velfylt gravminne best\u00e5ende av mange forskjellig jerngjenstander. Her var det b\u00e5de vevsverd, stekepanne, skjoldbule og gryte blant mange interessante funn. Vi er fortsatt litt i stuss over at det var s\u00e5 mye jern bevart og ingen gjenstander av andre materialer. Er resten tilfeldigvis pl\u00f8yd bort? Det er alltid spennende med en faglig unders\u00f8kelse av slike gravminner. Det gir oss mange knagger \u00e5 henge informasjonen fra l\u00f8sfunnene gjenstander museet f\u00e5r av innleverte av privatpersoner. De er det mange av fra Telemark og n\u00e5 f\u00e5r vi belyst s\u00f8ndre del av Heddalsvatnet litt mer gjennom bearbeidingen av denne unders\u00f8kelsen.\n\n  \n## Utgravingsprosjekt Angard\n\n**Sted**: Sauherad, Telemark  \n**Ansvarlig institusjon**: Kulturhistorisk museum, UiO  \n**Tidsrom**: 2016  \n**Kontaktperson**: Grethe B. Bukkemoen\n\n  \n\n**Kai Abrahamsen**\n\n12.09.2016\n\nFantastisk \ud83d\ude42\n\n**Bo Olsson**\n\n13.09.2016\n\nDagens oppmuntring\\! Dette leser vi gjerne mer om\u2026 \ud83d\ude0e\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3dbb2b06-ed93-4c86-9f98-58148c5bf278"}
{"url": "https://www.barnasegenbokverden.no/_barn-og-ungdom/barneboker/elefanten-som-gjerne-ville-sove-carl-johan-forss%C3%A9n-ehrlin-9788202511869", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:16:52Z", "text": "| --------------- | ---------------------------------- |\n| Forfatter:      | Carl-Johan Forss\u00e9n Ehrlin          |\n| Innbinding:     | Innbundet                          |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2016                               |\n| Antall sider:   | 40                                 |\n| Illustrat\u00f8r:    | Hanson, Sydney                     |\n| Forlag:         | Cappelen Damm                      |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                             |\n| Originaltittel: | Elefanten som s\u00e5 g\u00e4rna ville somna |\n| Oversatt av:    | Grande, John                       |\n| ISBN/EAN:       | 9788202511869                      |\n##### Omtale Elefanten som gjerne ville sove\n\n \n### S\u00f8vndyssende eventyrbok\\! - sovesuksessen du ikke b\u00f8r g\u00e5 glipp av\\!\n\nMed *Den lille kaninen som s\u00e5 gjerne ville sove* reddet Carl-Johan Forss\u00e9n-Ehrlin kvelden for tusenvis av desperate foreldre. Boka gikk sin seiersgang over hele verden, og her kommer oppf\u00f8lgeren\\! Forfatteren har forbedret metoden, og *Elefanten som gjerne ville sove* har enda tydeligere fokus p\u00e5 hvordan man skal l\u00e6re barna \u00e5 sovne selv. Bakerst i boka finner du tips og r\u00e5d fra forfatteren.\n\n## Barnas Egen Bokverden \u2013 100 % leselyst\\!\n\n## De aller beste barneb\u00f8kene\n\nGode barneb\u00f8ker skaper leseglede fra tidlig alder. Vi hjelper deg med \u00e5 velge de beste b\u00f8kene. Som medlem f\u00e5r du ekstra gode tilbud med opptil 80 % rabatt. Du kan ogs\u00e5 spare bonuskroner som du kan bruke p\u00e5 flotte produkter.\n\n\nDu mottar klubbens medlemsblad helt gratis med presentasjon av hovedboka, ekstratilbud samt oppgaver og konkurranser til barna.\n\n\u00a0\n## Klubben som vokser med barnet\n\n**Baby:** Fargerike papp- og pekeb\u00f8ker \u2013 en introduksjon til b\u00f8kenes verden.  \n**Micro 1-2 \u00e5r:** Pek, lek og l\u00e6r er temaer til de yngste.  \n**Mini 3-5 \u00e5r:** B\u00f8ker som stimulerer ordforr\u00e5d og nysgjerrighet.  \n**Maxi 6-9 \u00e5r:** Alt fra lettleste b\u00f8ker som skaper leselyst til l\u00e6rerike faktab\u00f8ker.  \n**Mega 10-14 \u00e5r:** Eget medlemsblad og nettside for unge bokslukere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "644b8b01-09b4-4c88-bbca-a5bbe04a0479"}
{"url": "https://rootsy.nu/nyhet.php?id=764", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:57Z", "text": "  \n\n**Bluegrassfest i Ris\u00f8r i juli**  \nDatum: 2006-05-26\n\n11\\. til 15. juli arrangeres den femte utgaven av Ris\u00f8r Bluegrassfestival (www.risorbluegrassfestival.no) utenf\u00f8r Ris\u00f8r, p\u00e5 det norske S\u00f8rlandet. Festivalen skilter ikke med de store stjernene, men satser heller p\u00e5 mange artister og et demokratisk milj\u00f8, der jamming og spontane spillinger er sentrale. Det kommer band fra Norge og Sverige, samt flere \u00f8steuropeiske land. (Bluegrass st\u00e5r sterkt i deler av den gamle \u00f8stblokken\\!).  \n  \nArrangementet bg\u00e5r av stabelen p\u00e5 Hest i Villmark (\\!\\!) og du finner veien ved \u00e5 f\u00f8lge E6 s\u00f8rover mot Kristiansand og s\u00e5 ta av mot riksvei 351.  \n  \nHovedvekten av programmet utspiller seg p\u00e5 14. & 15. juli og teller bl.a. The Norwegian Bluegrass Allstars (Knut Hem), HGH (med ex-trommis fra Motorpsycho), svenske Freja Bluegrass Band, Ila Auto og plateaktuelle Onkel Tuka (bildet).\n\nL\u00e4s mer om Onkel Tuka\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c91d41a3-bef9-4ed1-9814-13ef7838781b"}
{"url": "https://no.hotels.com/ho203519/sheraton-vancouver-airport-hotel-richmond-canada/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:29Z", "text": "## Vilk\u00e5r for Sheraton Vancouver Airport Hotel\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Selvstendig parkering** koster 20.00 CAD per natt\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 20 CAD per natt\n\n**Frokost** koster mellom 18.95 CAD og 25.00 CAD per person (ca.)\n\n**Barnepass** tilbys mot et tillegg\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 20 CAD per kj\u00e6ledyr per natt\n\nTilgang til **wi-fi** er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene mot et tillegg p\u00e5 10.95 CAD per 24 timer (prisene kan variere)\n\nTilgang til **wi-fi** er tilgjengelig p\u00e5 fellesomr\u00e5dene mot et tillegg p\u00e5 CAD 12.95 per opphold (prisene kan variere)\n\nTilgang til **internett (via kabel)** er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene mot et tillegg p\u00e5 10.95 CAD per 24 timer (prisene kan variere)\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## I n\u00e6rheten av Sheraton Vancouver Airport Hotel\n\n> Great staff, very clean, nice restauant with tasty food, convenient location; what more do you need?\n> This must be a tier 3 Sheraton hotel because it was the worst Sheraton I have EVER stayed in\\! Once you ventured past the lobby, the carpets were stained and looked like they had not been vacuumed for days. The elevators were dirty and our room needed to be refurbished and updated. We paid $600.00 per night for this low class hotel. There were 2 highlights...the towels were very soft and the servers in the restaurant were lovely. I will probably never risk staying at a Sheraton again....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d91b6d1a-56c7-46d2-89d7-75b5b72c4030"}
{"url": "https://www.pmflex.com/nb-no/pre-wired/foerdraget-pls/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:05:23Z", "text": "#### Fordeler\n\n  - Varmebestandig PLS +105\u00b0C er en oval montasjekabel med f\u00e5tr\u00e5det kobberledere\n  - Kan brukes for flyttbare apparater i oppholdsrom og kontorer og lignende t\u00f8rre omr\u00e5der, ogs\u00e5 brukbare ved tilkobling av armaturer, downlights, der h\u00f8ye temperaturer kan oppst\u00e5\n  - V\u00e5rt sortiment med ferdigtrukket sparer tid da behovet for manuell trekking reduseres\n  - Reduserte kostnader gjennom f\u00e6rre arbeidstimer\n  - Eliminerer problemet med \u00e5 dra kabel ved skarpe b\u00f8yer i veggen\n#### Bruksomr\u00e5de\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a69c1630-cdbf-4398-9aba-e1ca128c7616"}
{"url": "https://www.nrk.no/urix/uonsket-i-ukraina-1.5771044", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:24:48Z", "text": "# U\u00f8nsket i Ukraina\n\nStatsminister Vladimir Putin er foresl\u00e5tt erkl\u00e6rt som u\u00f8nsket i Ukraina \u2013 av visejustisministeren. I dag m\u00f8ter Putin Ukrainas statsminister Julia Timoshenko.\n\n\n\n\n\nMorten Ruud @moruud\n\nKilde: *NRK*\n\n  Publisert  09.01.2009, kl. 13.15 \n\n  Publisert  09.01.2009, kl. 13.15 \n\nRusslands statsminister Vladimir Putin og Ukrainas statsminister Julia Timoshenko m\u00f8tes i dag i Minsk, i Hviterussland. Det er ventet at de to vil pr\u00f8ve \u00e5 l\u00f8se krisen som er oppst\u00e5tt mellom de to landene.\n\nDe siste dagene er flere toppolitikere erkl\u00e6rt u\u00f8nsket i nabolandet.\n\n## Krig om Svartehavsfl\u00e5ten\n\nDen siste og mest alvorlige krisen mellom Russland og Ukraina startet for snart to uker siden. Da var Moskvas ordf\u00f8rer Jurij Lushkov til stede under feiringen av 225-\u00e5rsjubileet til den russiske svartehavsfl\u00e5ten.\n\nLushkov sa under feiringen at Sevastopol, som er fl\u00e5tens hjemmehavn p\u00e5 Krim, aldri var med i avst\u00e5elsen av Krim fra Russland til Ukraina, som skjedde i 1954. Han sa at dette sp\u00f8rsm\u00e5let m\u00e5 bringes inn for internasjonale domstoler.\n\nBakgrunnen for dette er Ukrainas \u00f8nske om \u00e5 bli medlem i Nato, og at det n\u00e5 jobbes med et lovforslag om \u00e5 forby den russiske tilstedev\u00e6relsen p\u00e5 ukrainsk territorium fra 2017.\n\n## U\u00f8nsket i Ukraina\n\nDagen etter feiringen ble Lushkov sagt \u00e5 v\u00e6re en sikkerhetsrisiko for Ukraina og erkl\u00e6rt u\u00f8nsket i landet.\n\nOnsdag denne uken foreslo visejustisminister i Ukraina, Jevgenij Korneitsjuk, \u00e5 erkl\u00e6re Russlands statsminister Vladimir Putin for u\u00f8nsket i Ukraina.\n\nBakgrunnen var at Putin under m\u00f8tet med USAs president George W. Bush i Sotsji i mars i \u00e5r skal ha sagt at Ukraina ikke er \u00e5 regne som en egen stat.\n\n## U\u00f8nsket i Russland\n\nI g\u00e5r svarte det russiske utenriksdepartementet med \u00e5 erkl\u00e6re Korneitsjuk u\u00f8nsket i Russland, med begrunnelsen at han har spredt usanne rykter om Putin.\n\nForholdet mellom Ukraina og Russland er n\u00e5 inne i en av sine verste kriser. Det er ventet at de to statsministrene i dag benytter anledningen under toppm\u00f8tet i organisasjonen for uavhengige stater i Hviterusslands hovedstad Minsk til \u00e5 l\u00f8se flokene.\n\n  Publisert  09.01.2009, kl. 13.15 \n\n### Russland\n\n\n\n\n\n## Tyrkia: \u2013 Ikke bry dere, pass deres egne saker\n\nEuropar\u00e5det er bekymret over mangelen p\u00e5 frihet og rettferdighet i Tyrkia foran valget i juni, og ber om at det blir utsatt. Det blir avfeid av tyrkiske myndigheter, som ber r\u00e5det passe sine egne saker.\n\nAv \u00d8ystein Heggen\n\n\n## Peter Madsen d\u00f8mt til fengsel p\u00e5 livstid, men anker\n\nAv Svein Vestrum Olsson, Olav R\u00f8nneberg, Martin H. W. Zondag og Marit Kolberg\n\n\n\n## \u00c5 jogge i Moskva er som \u00e5 l\u00f8pe gjennom Russlands nyere historie\n\nMOSKVA (NRK): P\u00e5 joggetur gjennom den russiske hovedstaden kjenner jeg lettelse over at det ikke ble en direkte konfrontasjon mellom USA og Russland over Syria. Men mine siste m\u00e5neder som korrespondent i Moskva blir neppe kjedelige.\n\nAv Morten Jentoft\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5679e30-e944-4e36-aee1-d74f7912a155"}
{"url": "http://kompetanse.confex.no/10-tips-for-a-oke-salget-i-nettbutikken/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:08:10Z", "text": "# 10 tips for \u00e5 \u00f8ke salget i nettbutikken\n\n\n\nOpplever du utfordringer med salg via nettbutikken? Forlater kundene handlekurven? Eller sliter du med trafikk inn til nettbutikken din?\n\n## Tips til \u00f8kt l\u00f8nnsomhet i nettbutikken\n\nHer er 10 tips fra\u00a0Steffen Kalve,\u00a0digital r\u00e5dgiver i Neolab,\u00a0som f\u00e5r deg i gang med \u00f8kt salg i nettbutikken:\n\n1.  Personaliser handleturen (skap en treffsikker handleopplevelse)\n2.  \u00abMake them an offer they can\\`t refuse\u00bb (rabattkoder, velkomstkoder)\n3.  Bygg tillitt (hvis frem kjente trygghetsmerker)\n4.  La kundene overbevise hverandre (anbefalinger og sosiale medier)\n5.  TEST deg frem til \u00f8kt salg (plassering, st\u00f8rrelse, farge og ordlyd)\n6.  Tilby hjelp og raske svar (chat, tlf, sosiale medier)\n7.  Gjenskap interessen p\u00e5 vei ut (exit pop-up vindu med godt tilbud)\n8.  Ikke \u00f8delegg i siste fasen (enkel betaling, ikke tvungen registrering)\n9.  F\u00e5 kunden raskt gjennom kassa (tilby oppslag p\u00e5 telefonnummer)\n10. Fjern fluktveiene (slik at kunde ikke forlater handlekurven)\n\n**Bonustips**: Minn kundene p\u00e5 behovet (nyhetsbrev, remarketing)\n\n## F\u00e5 flere innspill p\u00e5 E-handel 2015\n\n\u00d8nsker du \u00e5 l\u00e6re hvordan du kan tjene mer penger og \u00f8ke l\u00f8nnsomheten i nettbutikken din, kan du melde deg p\u00e5 Confex' konferanse om E-handel og logistikk. Konferansen arrangeres i\u00a0Oslo 12. \u2013 13. mai.\n\nE-handel 2015 er v\u00e5rens store m\u00f8teplass\u00a0for alle\u00a0som jobber med e-handel, omnichannel og logistikk. Her f\u00e5r du en rekke ferske tips fra Nordens ledende netthandelseksperter hva gjelder konvertering og salgsoptimalisering i nettbutikken.\n\nHer kan du se lese mer om konferansen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af7728da-666c-402e-b803-b89f587c0d59"}
{"url": "http://docplayer.me/3583449-Supported-employment-og-arbeid-med-bistand-konferansen-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00042.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:54:53Z", "text": "1 Supported Employment og Arbeid med Bistand konferansen 2013 Trondheim november 2013\n\n\n\n\n\n4 : Pause og bes\u00f8k hos utstillere : \u00d8kt arbeidsdeltakelse med Senter for jobbmestring v/yngvil Starheim, seniorr\u00e5dgiver og fagansvarlig for fors\u00f8ket i Arbeids- og velferdsdirektoratet og Lise Larsen, jobbkonsulent ved Senter for jobbmestring i Hordaland (ansatt i Fretex Vest-Norge AS) : Lunsj : CMS perspektivet - hva er det og hvorfor er det relevant? v/ Tonje F. Grav\u00e5s, seniorr\u00e5dgiver i Nasjonal enhet for karriereveiledning i Vox og Arne Svendsrud, arbeidspsykolog ansatt i Bransjeforeningen Attf\u00f8ringsbedriftene : Hvordan kan vi misforst\u00e5 hverandre bedre? Flerkulturell kommunikasjon i en hektisk hverdag v/ Kjersti B\u00f8rsum\n\n\n\n5 V\u00e5re utstillere Abilia Abilia har mer enn 30 \u00e5rs erfaring i utvikling av hjelpemidler til personer med funksjonsnedsettelser. Vi har den enkelte person i fokus og hjelper til med \u00e5 finne individuelt tilpassede l\u00f8sninger for \u00e5 l\u00f8fte fram menneskets egne evner og kompensere og st\u00f8tte der de trenger det. V\u00e5re hjelpemiddelkonsulenter har helsefaglig og/eller pedagogisk bakgrunn og hjelper til med utpr\u00f8ving slik at vi finner riktig hjelpemiddel. Vi har en bred kompetanse innen dette feltet, og dedikerte medarbeidere i hele Norge. Bransjeforeningen Attf\u00f8ringsbedriftene Abilia har mer enn 30 \u00e5rs erfaring i utvikling av hjelpemidler til personer med funksjonsnedsettelser. Vi har den enkelte person i fokus og hjelper til med \u00e5 finne individuelt tilpassede l\u00f8sninger for \u00e5 l\u00f8fte fram menneskets egne evner og kompensere og st\u00f8tte der de trenger det. V\u00e5re hjelpemiddelkonsulenter har helsefaglig og/eller pedagogisk bakgrunn og hjelper til med utpr\u00f8ving slik at vi finner riktig hjelpemiddel. Vi har en bred kompetanse innen dette feltet, og dedikerte medarbeidere i hele Norge. EQUASS Norge AS Abilia har mer enn 30 \u00e5rs erfaring i utvikling av hjelpemidler til personer med funksjonsnedsettelser. Vi har den enkelte person i fokus og hjelper til med \u00e5 finne individuelt tilpassede l\u00f8sninger for \u00e5 l\u00f8fte fram menneskets egne evner og kompensere og st\u00f8tte der de trenger det. V\u00e5re hjelpemiddelkonsulenter har helsefaglig og/eller pedagogisk bakgrunn og hjelper til med utpr\u00f8ving slik at vi finner riktig hjelpemiddel. Vi har en bred kompetanse innen dette feltet, og dedikerte medarbeidere i hele Norge. Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et forbund i LO med ca medlemmer. FLT organiserer arbeidstakere i funksjoner der ledelse og teknisk kompetanse er sentralt for \u00e5 fremme verdiskaping i bedriften. Over 1500 arbeidstakere i vekst- og attf\u00f8ringsbedrifter er organisert i FLT. For \u00f8vrig er v\u00e5re medlemmer eksempelvis sivilingeni\u00f8rer, ingeni\u00f8rer, teknikere, produksjonsledere, mellomledere og teamledere. Forbundet jobber mot at attf\u00f8ringstiltak og andre tiltak rettet mot mennesker med s\u00e6rskilte behov for \u00e5 komme seg ut i ordin\u00e6rt arbeid, legges ut p\u00e5 anbud. FLT vil motarbeide en nedbygging av den kompetansen som vekst- og attf\u00f8ringsbedriftene har brukt lang tid og mye ressurser p\u00e5 \u00e5 bygge opp.\n\n\n\n\n\n7 NHO - Ringer i vannet Ringer i Vannet er et prosjekt som har som m\u00e5lsetning \u00e5 f\u00e5 kandidater fra attf\u00f8ringsbedriftene inn i l\u00f8nnet arbeid i NHOs medlemsbedrifter. Gjennom metodisk arbeidsgiveroppf\u00f8lging og systematisk kandidatutvelgelse bedres mulighetene betydelig. Prosjektleder Rune Kvarme vil svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l og informere om hvordan en kan bli deltagende i prosjektet. Smart Smart handler om personlig utvikling og tar for seg sammenhengen mellom din \u00f8konomi, helse og livskvalitet. Du kan melde deg p\u00e5 kurs eller gjennomf\u00f8re Smart som selvstudium. Det \u00e5 l\u00e6re om \u00f8konomi handler om \u00e5 kartlegge den og gj\u00f8re \u00f8konomien til et praktisk redskap for livet. Metoden baserer seg p\u00e5 erfaringsbasert l\u00e6ring, dvs. at man tar fram sine egne kunnskaper og setter dem i system. Topro - Mindfulness Mindfulness har etter hvert blitt integrert i ulike helsefremmende og terapeutiske modeller, og mindfulness-baserte tiln\u00e6rminger er gjennstand for stor interesse innen psykologi og forskning. Det har etter hvert blitt et stort omfang av unders\u00f8kelser som viser positive effekter og basert p\u00e5 gode resultater har mindfulness f\u00e5tt \u00f8kende interesse innen flere fagfelt. De senere \u00e5r er det utviklet metoder innen b\u00e5de helsevesen, lederutvikling, sykefrav\u00e6rsarbeid, skole, forsvaret, idrett og ellers i befolkningen. Ved praktisering og integrering av mindfulness i veiledning styrkes kvaliteten innenfor dette fagomr\u00e5det og det bidrar blant annet til \u00e5 utvikle evnen til \u00e5 h\u00e5ndtere stress, distraksjoner, endring og utfordrende relasjoner. Veilederes evne til samhandling og relasjonskompetanse i m\u00f8te med ulike m\u00e5lgrupper kan p\u00e5virke veis\u00f8kers opplevelse av m\u00f8tet og videre prosesser. TOPRO har gjennomf\u00f8rt prosjekt i egen bedrift p\u00e5 25 stk veiledere om betydningen av mindfulness i veilederyrket og har utviklet en modell for hvordan implementere elementer av mindfulness i en hektisk arbeidshverdag. TOPRO as er knyttet inn til H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik som medarrang\u00f8r og utvikler av videreutdanningen oppmerksomt n\u00e6rv\u00e6r (Mindfulness). Dette er et unikt nybrottsarbeid i samarbeid med kompetansemilj\u00f8er fra Tons\u00e5sen rehabilitering og L\u00e6rings- og mestringssenteret ved Sykehuset Innlandet. VIP 24 Vip24 er et profil og samtaleverkt\u00f8y med h\u00f8y treffsikkerhet. Salutogenese og positiv psykologi er sentrale begreper i vip24programmet. Hollands orginale RIASEC modell sammen med Jungs preferanseprofil og Donald Supers verdiprofil, gir vip24programmet ett solid grunnlag for \u00e5 synliggj\u00f8re mestringsarenaer, friskfaktorer og energilekkasjer, samt hva som oppleves meningsfylt og motiverende. Vip24programmet benyttes som karriereveiledningsverkt\u00f8y, men det benyttes ogs\u00e5 innen rekruttering, omstilling, lederutvikling, team - og sykefrav\u00e6rsarbeid. Vip24 setter fokus p\u00e5 helsefremmende arbeidsplasser, helsefremmende lederskap og helsefremmende medarbeiderskap. Vel tester har s\u00e5 langt v\u00e6rt brukt som viktig prosessverkt\u00f8y og et godt utgangspunkt for gode resultater.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa9923e1-6904-4199-b30b-6849a0206b23"}
{"url": "https://www.nettavisen.no/sport/haper-pa-tre-vm-spillere/880617.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:24:53Z", "text": "Arna-Bj\u00f8rnar-ledelsen tror tre av klubbens spillere f\u00e5r delta i VM til sommeren.\n\n***I en ny artikkelserie gj\u00f8r vi opp vinterstatus for samtlige klubber i Toppserien. Amazon Grimstad**var f\u00f8rst ut. I dag er turen kommet til Arnar-Bj\u00f8rnar, som kom p\u00e5 5. plass i Toppserien forrige sesong.***  \n  \nVi har tatt en prat med daglig leder Kjetil S\u00e6len.  \n  \n**1.** **Hvilke nye spillere er kommet til?**  \n\\- Tina Alger\u00f8y (Nest-Sotra) og Aime\u00e9 Edris (Sandviken).  \n  \n**2. Hvilke spillere har forlatt klubben?**  \n\\- Anne Bugge-Paulsen (lagt opp), Ingrid Camilla Fosse S\u00e6thre (lagt opp) og Henriette Lund (lagt opp).  \n  \n**3. Hvilke spillere/spillertyper st\u00e5r p\u00e5 \u00f8nskelista?**  \n\\- Vi har bare 16 spillere i stallen, s\u00e5 vi er p\u00e5 kontinuerlig jakt etter \u00e5 styrke bredden i laget. M\u00e5let er \u00e5 ha 20 spillere i stallen.\n\n**4. Hva er ambisjonene for sesongen?**  \n\\- Vi har ikke noen offisiell m\u00e5lsetning klar f\u00f8r troppen er p\u00e5 plass, men vi h\u00e5per \u00e5 spille jevnt med de beste og kjempe om de \u00f8verste plassene.\n\n**5. Hva er programmet frem mot seriestart?**  \n\\- Vi reiser p\u00e5 langhelg til Danmark f\u00f8rste uken i februar. Der m\u00f8ter vi Fortuna Hj\u00f8rring i to kamper. Vi spiller tre-fire treningskamper f\u00f8r vi reiser p\u00e5 treningsleir til La-Manga siste uke f\u00f8r p\u00e5ske.\n\n**6. Klubbens st\u00f8rste spillerprofiler.**  \n\\- Jeg vil trekke frem Elise Thorsnes, Madeleine Giske og Erika Skarb\u00f8. Alle tre var med p\u00e5 en landslagssamling f\u00f8r jul, og jeg har stor tro p\u00e5 at de skal komme med i VM-troppen til sommeren.\n\n**7. Hvor ofte trener dere?**  \n\\- Vi har seks fellestreninger i uken. N\u00e5r man tar med morgentreninger og egentrening, ligger noen av spillerne p\u00e5 ti \u00f8kter i uken.\n\n**8. Hvordan er treningsfasilitetene?**  \n\\- De er veldig bra. Vi trener i Vestlandshallen i vinter. I april h\u00e5per vi \u00e5 trene p\u00e5 gress p\u00e5 Arna stadion.\n\n**9. Hvor stort er \u00e5rets budsjett?**  \n\\- Mellom 2 og 2,2 millioner kroner.\n\n**10. Er noen av spillerne l\u00f8nnet?**  \n\\- Nei.\n\n**11. Skal stadionet forbedres?**  \n\\- Ja, vi bygger et nytt stadion som skal st\u00e5 ferdig til 2008-sesongen. Det f\u00e5r 1500 sitteplasser. For at det gamle stadionet skal bli godkjent i \u00e5r, m\u00e5 det forbedres med flere tilskuerseter og bedre fasilitetene for pressen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "153894c8-4bd9-401b-9f7d-628b1fd54f78"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/livssyn/selvutvikling/logg-av-lars-bratsberg-9788202480882", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:25:13Z", "text": "| Kategori:        | Selvutvikling                 |\n| Alder:           | 25 - 55                       |\n\n \n \"Jeg hadde ingenting annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 se min s\u00f8nn spille fotball. Se ham smile, lese og kose seg med vennene sine. Jeg valgte telefonen foran ham. Jeg hater meg selv.\" Endelig f\u00e5r vi mulitaskernes fortelling, og begrunnelse, for hvorfor vi skal logge av n\u00e5r vi har fri og anledning til det.  \nDet skjer noe med oss og v\u00e5rt forhold til omgivelsene n\u00e5r vi bare kommuniserer digitalt. Og ikke minst stresser vi hjernen hele d\u00f8gnet n\u00e5r vi hele tiden skal v\u00e6re p\u00e5 og med fordi vi tror at vi kan g\u00e5 glipp av noe. *Logg av* er en viktig bok som gir deg mulighet til igjen \u00e5 finne balansen i livet, \u00e5 v\u00e6re til stede b\u00e5de sosialt og p\u00e5 jobb, og sove godt uten \u00e5 stresse for \u00e5 f\u00e5 nok s\u00f8vn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62f5dc08-4066-4c31-8498-5d7426a17154"}
{"url": "https://forum.arkivverket.no/topic/147990-62605-jens-johannes-andreassenandersen-f%C3%B8dd-bergen-1835-lagnad-etter-1875/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00285.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:48:41Z", "text": "#  \\[\\#62605\\] Jens Johannes Andreassen/Andersen - f\u00f8dd Bergen 1835 - lagnad etter 1875? \n\nSkrevet September 12, 2008  \n\nJens Johannes Andreassen (eller Andersen), f\u00f8dd i Bergen 30.8.1835, gifte seg i Bergen 22.2.1861 med enkja Lene Haagensdotter Talstad, f\u00f8dd i Molde 28.4.1822. Jens var anglemakarsvein, og FT 1865 syner dei d\u00e5 budde i 24. rode nr. 65 i Bergen, men innan FT 1875 var dei flytte til 3. rode nr. 20a i Bergen. To born er nemnde:\\* Jens Christian, son av Jens og jenta Johanne Malene Johnsen, f\u00f8dd i Bergen 11.5.1858, nemnd med far sin 1865\\* Jensine Magdalene, dotter av Jens og Lene, f\u00f8dd i Bergen 19.2.1865, nemnd med foreldri 1865 og 1875Men eg ser ikkje noko meir til denne huslyden ETTER 1875, so no vonar eg at einkvan med skarpt blikk kan hjelpa meg finna ut kvar det vart av dei?Eg takkar so mykje p\u00e5 f\u00f8rehand for alle gode tips\\!Med venleg helsing,Lars E. \u00d8yane\n\nSkrevet September 12, 2008  \n\nHjarteleg takk til Carsten for kjempebra innlegg. Med desse opplysningane finn eg huslyden att i Marshall Co., MN i 1900, so d\u00e5 skal me sj\u00e5 om ikkje me finn meir ut om dei der borte...I 1900 st\u00e5r det forresten at Lene Haagensdotter hadde hatt fem born, og at tre av dei levde, men ingen budde heime hj\u00e5 dei i 1900. Eg er ikkje i stand til \u00e5 finna ekteskap \\#1 for Lene i Noreg...?Med venleg helsing,Lars E. \u00d8yane\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "5b4343dc-86de-4a0a-b595-78194877e9db"}
{"url": "http://www.bygg.no/article/1341489", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:57:44Z", "text": "\n\n## Nesodden kommune\n\n*Nesodden kommune ligger vakkert og landlig til med sin lange kyststripe mot Oslofjorden og Bunnefjorden. En attraktiv bokommune med god og rask kommunikasjon til Oslo og B\u00e6rum. Her er turterreng b\u00e5de sommer og vinter, mange badestrender, rikt kulturliv og et godt skole- og barnehagetilbud.  \nVi er 1250 ansatte, og leverer avanserte tjenester med krav om god service og h\u00f8y kvalitet. **  \n***\n***\"Sammen skaper vi det gode livet\".**  \n    \n\n**Firma:** Nesodden kommune  \n**Fylke:** Akershus  \n**Sted:** Nesoddtangen  \n**S\u00f8knadsfrist:** 23/02/2018  \n\nVirksomhet Eiendom er Nesodden kommunes fagenhet for bygg- og eiendom. Virksomheten best\u00e5r i dag av tre fagomr\u00e5der; boligkontor, FDV og prosjekt.\n\nFagomr\u00e5det prosjekt har ansvar for planlegging og gjennomf\u00f8ring av kommunale byggeprosjekter. Prosjektportef\u00f8ljen best\u00e5r av st\u00f8rre og mindre prosjekter, b\u00e5de nybygg rehabilitering av bygg, frilufts- og idrettsanlegg.\n\nNesodden kommune har i dag en eiendoms portef\u00f8lje p\u00e5 ca. 91.000 kvm samt frilufts- og idrettsanlegg. Kommunen har mange, p\u00e5g\u00e5ende og fremtidige prosjekter.\n\nVi s\u00f8ker n\u00e5 etter to prosjektledere til fagomr\u00e5det som skal ha ansvaret for prosjekter i prosjektportef\u00f8ljen og v\u00e6re aktive i prosjektutviklingen.\n\nKommunen har tidligere i stor grad basert seg p\u00e5 innleide prosjektledere for mange av prosjektene. Prosjektlederne vil rapportere til fagleder prosjekt i virksomhet Eiendom.\n\n#### **Arbeidsoppgaver**\n\n  - Ansvar for prosjekter i alle faser ved at prosjektene defineres riktig og gjennomf\u00f8res innenfor kostnad, tid og kvalitet.\n  - Ha en strategisk brukerdialog og sikre gode prosjektleveranser med h\u00f8y brukertilfredshet.\n  - Bidra til forbedring av systemer for god prosjektgjennomf\u00f8ring, inkludert metodikk for styring og rapportering.\n  - Kjennskap til og fokus p\u00e5 SHA og HMS.\n\n#### **Kvalifikasjoner**\n\n  - Utdanning fra universitet eller h\u00f8yskole p\u00e5 masterniv\u00e5, fortrinnsvis bygg/eiendomsutviklings relatert.\n  - Bred erfaring fra prosjektledelse av byggeprosjekter \u00f8nskelig med minimum 5 \u00e5r.\n  - Prosjektledererfaring fra byggherreorganisasjon er en fordel.\n  - Erfaring og kompetanse innen klima- og milj\u00f8vennlige byggeprosesser i prosjekter.\n  - Lang og relevant erfaring kan kompensere for manglende formell utdanning\n  - God skriftlig og muntlig fremstillingsevne p\u00e5 norsk.\n  - Personlige egnethet tillegges vekt.\n\n#### **Personlige egenskaper**\n\n  - V\u00e6re l\u00f8sningsorientert og beslutningsdyktig.\n  - Du er en god relasjonsbygger og kommunikator som evner \u00e5 skape resultater gjennom analytisk og effektiv ledelse.\n  - Som prosjektleder m\u00e5 du v\u00e6re god til \u00e5 se helhetlig og strategisk p\u00e5 prosjekter, vurdere kost/nytte slik at prosjektene f\u00e5r riktig kvalitet.\n  - Du m\u00e5 arbeide godt med fremdrift og \u00f8konomi\n\n#### **Vi tilbyr**\n\n  - Varierte oppgaver i et tverrfaglig milj\u00f8\n  - Kompetente og dyktige medarbeidere\n  - Gode muligheter for faglig utvikling\n  - Gode pensjons- og forsikringsordninger\n  - Personalhytte p\u00e5 fjellet\n  - Bedriftsidrettslag\n  - Arbeid i en IA bedrift\n  - Nyoppussede kontorer i Kommunesenter Syd p\u00e5 Nesodden.\n  - Flexitid\n  - L\u00f8nn etter hovedtariffavtalen\n\n**Kontaktinfo:**\n\nOle Petter Solheim, Prosjektleder 992 60 411  \nMarlen Gr\u00f8nlie, Virksomhetsleder 922 50 264\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e6c8d95-996a-43ca-a846-da3af03d32f0"}
{"url": "http://www.skaalvaervel.no/?side=nyheter&id=153", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:31:17Z", "text": "\n\n|                                                                                                                         |\n| ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| Utsnitt av modell. De hvite husene er hovedhuset og nerl\u00e5na. Helt til h\u00f8yre et hj\u00f8rne av kjellerbua. (Foto: Nils Falch) |\n\n\u00a0\n**Modellen tar form**  \n  \nDet f\u00f8rste utkastet til VR-modellen (kunstig virkelighet) foreligger n\u00e5.  \n  \n\n\n\nAv: Nils Falch, onsdag, 2. november 2016 kl. 17.52,  \nSist oppdatert: mandag, 2. oktober 2017 kl. 20.17\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e6c33ec-de01-4612-99e1-84b9543ba95b"}
{"url": "http://www.innebandyavisen.no/index.php/internasjonalt/europacup?start=10", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:27:29Z", "text": "# Europacup\n\n## Tapte for Dietlikon\n\n*  \n **Det ble som ventet t\u00f8ft for Sveiva i kvartfinalen i Champions Cup mot sveitsiske Dietlikon**.\u00a0\n\n**  \nSveiva m\u00f8ter de sveitsiske mesterne Dietlikon i sin kvartfinale i Champions Cup i oktober.** \n\n  - juni 7, 2017\n## \"Vi er enormt skuffet\"\n\n**  \nEtter syv sesonger endrer Champions Cup format etter h\u00f8stens turnering. Det inneb\u00e6rer at norske lag ikke kan kvalifisere seg for den gjeve turneringen i 2018, derfor velger n\u00e5 Tunet at takke nei til Europacupspill i h\u00f8st.\u00a0**\n\n  - april 27, 2017\n  - Skrevet av Kent H.\n\n**  \n**  \nJulie Solskj\u00e6r og Siri Oline Nilsen scoret tre m\u00e5l hver da Tunet slo Sarpsborg i NM-finalen i J15-klassen.**\n\n\n**  \nTil tross for hederlig innsats av Fredrikstad ble det til slutt Tunet og talentfulle Truls Sundal som kunne l\u00f8fte NM-pokalen.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a8fa74e-3bb9-4e93-922f-fe42d8737648"}
{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t49-mondeo-pa-veien", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:43Z", "text": "Registration date :  01.09.2007  \n  \n\n\nTema: Re: Mondeo p\u00e5 veien\\!\u00a0 \u00a06/9/2007, 16:29\n\n\nP\u00e5 vei til trening p\u00e5 tirsdag m\u00f8tte jeg p\u00e5 4 (FIRE\\!\\!\\!\\!) stk mondeoer p\u00e5 strekningen Gjeller\u00e5sen-Grorud, alts\u00e5 en vei som tar 6-8 minutter...hadde det ikke v\u00e6rt for at jeg hadde med treningspartner ville jeg trodd at det n\u00e5 hadde tippet helt over i savnet etter nye bilen :-) Litt X-file f\u00f8lelese, men alts\u00e5 reelt.\n\n  \nRegistration date :  02.09.2007  \n  \nTema: Re: Mondeo p\u00e5 veien\\!\u00a0 \u00a07/10/2007, 12:22\n\n-----\n\nEr der noen som har oversikt over hvor mange Nye Mondeoer som er registrert pr. dags dato..?  \n  \nSer kanskje 0-1 stk. i Oslo i uken.  \nKj\u00f8rte Oslo-Drammen t/r ig\u00e5r uten \u00e5 se en eneste.  \n  \nKona pendler Oslo-Larvik 1-2 ganger i uken. Hun ser maks. 2 stk. pr. tur.  \n  \nPr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 noen tall av min selger, men ble ikke klok p\u00e5 dem.\n\nTema: Mondeo p\u00e5 veien \\!\u00a0 \u00a08/10/2007, 20:58\n\n-----\n\nIdag s\u00e5 jeg f\u00f8rste Mondeo i min komune p\u00e5 Spar butikk. Mondeo Trene stv sort meget vakker. Jeg bor \u00f8st i Aust Agder det er bare en Ford forettning Arendal Auto. Jeg snakket med min selger i dag oppgraderte min Mondeo i dag fra tit til tit x. Arendal Auto har levert 17 nye Mondeo og bestillinger ligger p\u00e5 noe over 60 s\u00e5 det blir laaang k\u00f8.\n\nRegistration date :  01.09.2007  \n  \nTema: Re: Mondeo p\u00e5 veien\\!\u00a0 \u00a09/10/2007, 20:30\n\nKj\u00f8rer selv rundt 800 km pr. uke (pendling) og ser omtrent ikke nye Mondeoer. Opplevde en gang \u00e5 treffe 4 stk. mellom Oslo og Lillehammer, men det var nok unntaket. Som det fremg\u00e5r av statistikken fra ofv s\u00e5 var det ikke mange nyregistreringer i september, under 400 biler.\n\n**kuami**  \n  \n  \n  \nRegistration date :  01.09.2007  \n  \n\n\nTema: Re: Mondeo p\u00e5 veien\\!\u00a0 \u00a014/10/2007, 18:43\n\n-----\n\nFlere og flere ruller rundt n\u00e5. Vi f\u00e5r 2600 slike p\u00e5 veien i \u00e5r s\u00e5 det kommer maaange etterhvert. F\u00e5r bare nyte tilv\u00e6relsen som nakkevrenger s\u00e5 lenge det g\u00e5r. Ja...folk snur seg faktisk\\!\n\n  \n  \nRegistration date :  14.10.2007  \n  \n\n\nTema: Re: Mondeo p\u00e5 veien\\!\u00a0 \u00a010/11/2007, 10:34\n\n-----\n\n  - **kikker skrev:**  \n    Er der noen som har oversikt over hvor mange Nye Mondeoer som er registrert pr. dags dato..?  \n      \n    Ser kanskje 0-1 stk. i Oslo i uken.  \n    Kj\u00f8rte Oslo-Drammen t/r ig\u00e5r uten \u00e5 se en eneste.  \n      \n    Kona pendler Oslo-Larvik 1-2 ganger i uken. Hun ser maks. 2 stk. pr. tur.  \n      \n    Pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 noen tall av min selger, men ble ikke klok p\u00e5 dem.\n\nHar i allefall blitt noen i Drammens-omr\u00e5det. Kom ut fra Spar her for et par uker siden, og da var det 2 stk som hadde parkert \"rundt\" min egen\\! P\u00e5 Sk\u00f8yen, hvor jeg jobber, er det ogs\u00e5 blitt noen av disse n\u00e5....s\u00e5 de kommer. MEN det har n\u00e5 v\u00e6rt artig disse m\u00e5nedene hvor bilen har v\u00e6rt veldig \"ferskvare\", og sjelden m\u00f8tt p\u00e5 veien......blir nok litt hyppigere sett n\u00e5... \n\nTema: Re: Mondeo p\u00e5 veien\\!\u00a0 \u00a010/11/2007, 10:54\n\n-----\n\nI f\u00f8lge statistikk fra ofv.no er f\u00f8lgende antall Mondeo nyregistrert:  \nJuli 472 - 1375  \n  \nStatistikken skiller ikke p\u00e5 om det er nye eller gamle Mondeo. M\u00e5 regne med at en del av bilene fra julistatistikken er l\u00f8p-og-kj\u00f8p salg p\u00e5 utg\u00e5ende modell. Statistikk er ikke tilgjengelig offentlig for mai og juni fordi Ford da l\u00e5 under 20. plass akkumulert for Mondeo. Uansett kan det ikke ha v\u00e6rt mange bilene som ble registrert i mai/juni da bilen knappest var kommet til landet. Antar derfor at antallet nye Mondeoer p\u00e5 vegen pr. 1. nov. 2007 er rundt 1000-1200 biler.\n\n  \n\n\nTema: Re: Mondeo p\u00e5 veien\\!\u00a0 \u00a027/1/2008, 09:41\n\n-----\n\nP\u00e5 veg til Gardermoen tors. ser jeg en Panthersvart Mondeo stv. (AS registrert) st\u00e5 p\u00e5 veiskulderen med assistanse fra Viking redninstjeneste. Hva er det som skjer? Helt ny bil, og s\u00e5 behov for assistanse? Bensint\u00f8rr? Punktering? Eller elektronikksvikt? F\u00e5r h\u00e5pe det var trivielle problemer.\n\nRegistration date :  01.09.2007  \nTema: Re: Mondeo p\u00e5 veien\\!\u00a0 \u00a01/2/2008, 15:37\n\n-----\n\nNy statistikk fra ofv i dag.  \n**Mondeo er n\u00e5 den mest solgte bilmodell i januar 2008** med 588 nyregistreringer. P\u00e5 neste plasser f\u00f8lger Golf med 425 og Honda CR-V med 397 og Passat med 365.  \n  \nFord er fortsatt 3. mest solgte merke. MEN...... I 2007 solgte Toyota og VW hhv. 2,36 og 2,24 ganger s\u00e5 mange biler som Ford. I Januar 2008 solgte de samme hhv. 1,87 og 1,30 ganger s\u00e5 mange biler som Ford.  \n  \nMao. s\u00e5 er det flere som har f\u00e5tt som m\u00e5l i livet \u00e5 kj\u00f8pe seg en Ford, som det heter hos Rudolf Nilsen.  \n  \nSer jo ogs\u00e5 at Ford er blitt ganske offensive p\u00e5 reklamesiden, f\u00f8rst Mondeo, og n\u00e5 nye Focus. Trivelig med bil det er ettersp\u00f8rsel etter.  \n  \nRegistration date :  01.09.2007  \nTema: Re: Mondeo p\u00e5 veien\\!\u00a0 \u00a02/2/2008, 06:27\n\n-----\n\nDen er jo med i statistikken, men n\u00e5r ikke opp i topp 20, som er den del av statistikken som er fritt tilgjengelig. Her er Mondeo p\u00e5 1. plass og Focus p\u00e5 16. plass. Gitter p\u00e5 at ogs\u00e5 Focus f\u00e5r seg en opptur ila. mars n\u00e5r oppgradert modell er p\u00e5 lager.  \nSkal vel ikke se bort fra at mer interesse for Ford ogs\u00e5 bidrar inn mot andre modeller. Aner ikke hvor S-max ligger i l\u00f8ypen, men det er jo absolutt en bil som burde kunne hevde seg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11c507ac-aade-439a-979f-18c7691c118f"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/sport/buaas-haper-hun-kan-fortsette-i-ol/61721409", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:06:30Z", "text": " deiset hardt i bakken under torsdagens slopestylekvalifisering i OL. Likevel h\u00e5per tr\u00f8nderen at hun kan kj\u00f8re semifinalen s\u00f8ndag.\nFoto: H\u00e5kon Mosvold Larsen / Scanpix\")\n\n# Buaas h\u00e5per hun kan fortsette i OL\n\nSnowboarderen deiset hardt i bakken i kvalifiseringen.\n\n6\\. februar 2014 kl. 15.12\n\nSnowboarderen Kjersti Buaas (32) deiset hardt i bakken under torsdagens slopestylekvalifisering i OL. Likevel h\u00e5per tr\u00f8nderen at hun kan kj\u00f8re semifinalen s\u00f8ndag.\n\nEtter uhellet ble Buaas unders\u00f8kt p\u00e5 poliklinikken i deltakerlandsbyen som ligger like ved snowboard- og fristilsarenaen.\n\n**- Jeg h\u00e5per jeg kan kj\u00f8re s\u00f8ndag. F\u00f8rst og fremst m\u00e5 jeg ikke ha vondt hvis jeg skal gj\u00f8re det, sa Buaas til NTB via pressekontakt Ole J. Askeland.**\n\nAskeland opplyser til NTB at det ikke er funnet skader p\u00e5 indre organer eller funnet brudd. Det som er funnet, er en liten avrivning av de skr\u00e5 magemusklene p\u00e5 venstre side, n\u00e6rt festet p\u00e5 bekkenet, som har f\u00f8rt til en bl\u00f8dning og smerter.\n\n\\- Hun blir observert videre utover kvelden slik at vi er helt sikre p\u00e5 at vi ikke overser noe, sier pressekontakten for de norske snowboarderne.\n\nStygt fall Buaas landet med skulderen og hodet f\u00f8rst. Fallet skjedde i hennes annet fors\u00f8k i kvalifiseringen.\n\n**- Hun har f\u00e5tt seg en skikkelig karamell, og vi vet ikke helt hvordan dette gikk. Hun er p\u00e5 vei til legesjekk n\u00e5, s\u00e5 forh\u00e5pentligvis vet vi hvor alvorlig det er i l\u00f8pet av kort tid, sa landslagssjef Thomas Harstad til NRK.**\n\nBuaas kom seg ut av l\u00f8ypen p\u00e5 egen h\u00e5nd.\n\nNorendal skuffet Ogs\u00e5 Silje Norendal m\u00e5 ut i semifinale for \u00e5 kjempe om finalebillett. Den ferske X-Games-vinneren gjorde en feil og falt p\u00e5 det siste hoppet under sitt annet fors\u00f8k i kvalifiseringen.\n\nMed 39,00 poeng for fors\u00f8ket endte hun som nummer \u00e5tte i sitt heat. De fire beste gikk rett til finalen.\n\n# Ranheims sjokkmann: - Ikke overrasket\n# Iversen bekrefter L\u00f8fshus-samtaler\n\n# Her er tabellene i 2. divisjon: \u00abPer-Messias\u00bb med knallstart\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf49e742-740e-48da-98d9-50efec31fac3"}
{"url": "http://www.louiseslilleverden.no/arets-mammablogger-2014/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:53Z", "text": "# \u00c5rets Mammablogger 2014\\!\n\n** Louise** 20. januar 2015 6. mai 2015\n\n\n\nI g\u00e5r fikk jeg en hyggelig mail fra redakt\u00f8ren i Mammanett.no\u00a0hvor det stod at jeg var nominert til \u00c5rets Mammablogg 2014\\!\n\nDet er kjempe g\u00f8y \u00e5 bli satt pris p\u00e5 som blogger, og n\u00e5 h\u00e5per jeg \u00e5 bli blant de 20 bloggerne som kommer til finalen. Det er nemlig 69 mamma- og pappabloggere som er nominert totalt.\n\nDe 20 heldige mammabloggerne som kommer til finalen, er de med flest stemmer fra leserne. Finalistene offentliggj\u00f8res den 16. februar p\u00e5 Mammanett.no sine sider. \u00a0Selve vinneren blir k\u00e5ret den 27.2.15 av en flott jury hvor blant annet Johanna Gr\u00f8nneberg Mesa og Ellen Arnstad er med. De som vinner vil f\u00e5 b\u00e5de heder og \u00e6re, samt flotte premier.\n\n***N\u00e5 h\u00e5per jeg dere lesere vil stemme p\u00e5 meg. For hver stemme dere gir, er***\n\n***dere samtidig med i trekningen om \u00e5 vinne flotte premier:***\n\n**\u00a0\\* Et gavekort hos Barnas Hus\u00a0p\u00e5 2500,-**\n\n**\\* Et halvt \u00e5rs forbruk av bleier og assortert utvalg av babypleieprodukter fra\u00a0Libero**\n\n**\\*Kaffetrakteren\u00a0Wilfa Svart Presisjon. Den helautomatiske kaffetrakteren\u00a0har f\u00e5tt den internasjonale If Product Design Award og Red Dot Product Design Award for 2013. Verdi kr 2999,-**\n\n*Vinneren av disse produktene kontaktes via mobilnummeret de har stemt fra den 27.2.15.*\n\n**For \u00e5 stemme p\u00e5 min blogg m\u00e5 dere sende: mblogg17 til 2012**\n\nHver stemme koster 3 kr, men husk at dere ogs\u00e5 kan vinne \ud83d\ude42\n\nHvis dere vil lese mere om konkurransen og se hvilke andre flotte bloggere dere kan stemme p\u00e5, kan dere ta en titt HER\n\n*Kryss fingerene og stem folkens\\!*\n\n\n\nI g\u00e5r fikk jeg se helten min live\\! \n\n### ** 3 Comments:\n\n1.  \n    \n    Hild Fr\u00f8ya\n    \n    20\\. januar 2015 at 15:43\n    \n    Gratulerer\\! Dette er veldig g\u00f8y \ud83d\ude42\n    \n      - \n        \n        Louise\n        \n        20\\. januar 2015 at 15:45\n        \n        Takk det samme, frue \ud83d\ude42 Det er kjempe g\u00f8y\\! Hadde nok ikke meldt meg p\u00e5 om jeg ikke fikk mailen fra mammanett f\u00f8rst, men n\u00e5 er det g\u00f8y\\!\n        \n2.  \n    \n    Superpapsen\n    \n    25\\. januar 2015 at 18:27\n    \n    Gratulerer\\! Dette blir spennende\\!\n    \n    Jeg vil gjerne utfordre deg til \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 vise at vi mamma- og pappabloggere kan mer enn bare \u00f8mme bryster, gullkorn fra barnemunn og koselige \u00f8yeblikk. Bli med p\u00e5 noe st\u00f8rre enn oss selv (nest etter v\u00e5re egne barn selvf\u00f8lgelig)\\!\n    \n    Er du med? http://www.superpapsen.no/2015/01/25/arets-pappablogg-skal-kares-ikke-stem-pa-pappa/\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ce71310-e3e4-4c0c-9141-f501acf3d5cb"}
{"url": "https://arcticelisabeth.wordpress.com/tag/oslo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:11:54Z", "text": "# Elisabeths Eldorado\n\n## Mellom himmel og jord, fj\u00e6re og fjell, folk og fedreland. Og utland.\n\n# Oslo\n\n# August\n\n22\\. august 2017 / Elisabeth  / Legg igjen en kommentar\n\nSommeren tok meg, med alle sine fine ting. S\u00e5 kom p\u00f8sregn d\u00f8gnet rundt, Parkenfestivalen med stort sett oppholdsv\u00e6r og attentimersdager, og s\u00e5 kom n\u00e5. N\u00e5 er hverdager med jobb og fritidsaktiviteter, litt kaldere temperaturer og mange fine turplaner.\n\n\n\nHumle p\u00e5 en solhatt\n\nP\u00e5 tampen av sommeren, f\u00f8r parkensirkuset braket l\u00f8s for alvor, unnet jeg meg en tur til Oslo. Det var helt nydelig \u00e5 tilbringe ei langhelg der. God tid med gode og til dels gamle venner, noen av dem har jeg kjent siden f\u00f8rste del av 1990-tallet. Jeg var p\u00e5 gamle trakter og gikk likevel i nye gater og s\u00e5 nye severdigheter. Botanisk hage, for eksempel, har jeg ikke bes\u00f8kt p\u00e5 mange \u00e5r. Der hadde jeg ei god og lang stund med ei fin venninne f\u00f8r jeg til sist tok veien tilbake til Gardermoen og hjem.\n\nParkenfestivalen. Den fine, glade og superpopul\u00e6re festivalen jeg for alvor har v\u00e6rt en del av siden 2012. Festivalen med nesten 400 frivillige, 9.500 gjester, tre scener og et utall band p\u00e5 scenen. I \u00e5r var det s\u00e6rlig Kristian Kristiansen, Gabrielle, Silvana Imam, Minor Majority og Colter Wall som gjorde meg glad. De \u2013 og alle de frivillige som sto p\u00e5 og gjorde en innsats langt ut over det jeg forventa p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\n\n\nKr\u00e5kes\u00f8lv p\u00e5 scenen under Parkenfestivalen 2017 sist helg\n\nDa Matoma gikk av scenen l\u00f8rdag kveld, ble neste \u00e5rs headliner annonsert. A-ha. Du kan trygt si at jeg fikk g\u00e5sehud. Og at jeg allerede gleder meg til neste runde, selv om den ligger et helt \u00e5r fremover i tid.\n\nMens jeg jobba p\u00e5 festivalen, fikk jeg bilde av hunden min p\u00e5 Mjelletinden. Hundepasserne hadde tatt han med dit, og utsikta var storslagen. Ulempen fikk jeg f\u00f8rst vite om p\u00e5 s\u00f8ndag da han kom hjem \u2013 han hadde sl\u00e5tt et stykke av ulvekloa p\u00e5 den ene foten, og i dag m\u00e5tte han gjennom en minioperasjon. N\u00e5 er det antibiotika og smertestillende som gjelder noen dager fremover.\n\nFrem til Parken f\u00f8lte jeg meg litt som humla p\u00e5 det \u00f8verste bildet; jeg var ikke klar for h\u00f8st og ville suge mest mulig sommer ut av august f\u00f8r jeg ga meg. Etter Parken er det greit, n\u00e5 kan h\u00f8sten komme hvis den vil.\u00a0Hverdager, alts\u00e5. Jeg kan ikke dy meg for \u00e5 like dem.\n\n# Brev til kongen\n\n16\\. januar 2017 / Elisabeth  / Legg igjen en kommentar\n\nF\u00f8r han kom p\u00e5 bes\u00f8k, hadde mora fortalt meg at han trenger \u00e5 trene p\u00e5 skriving, n\u00e6rmere bestemt p\u00e5 \u00e5 skrive med bokstaver som henger sammen i stedet for \u00e5 st\u00e5 enkelthvis hver for seg. Og jeg tenkte: Hvordan motiverer man en gutt i barneskolen til \u00e5 skrive n\u00e6rmest bare for \u00e5 skrive? Svaret fant jeg i min egen barndom.\n\n\n\nSkrive brev til kongen? Jah det gj\u00f8r vi\\!\n\nSom barn husker jeg at jeg flere ganger skrev brev til kongen. Den gang var det kong Olav som var konge i Norge. Jeg skrev brev om dette og hint (husker ikke selv\\!), og etter ei stund kom en f\u00f4ret konvolutt i gulaktig papir i posten. \u00abHans Majestet har bedt meg overbringe de hjerteligste takk for det hyggelige brevet og den fine tegningen han har mottatt\u00bb eller noe s\u00e5nt. Et par standardfraser til, og s\u00e5 signatur fra adjutanten.\n\nJeg var i himmelen. P\u00e5 et tidspunkt hadde jeg ei \u00abskattekiste\u00bb, i realiteten en gammel skoboks, hvor jeg oppbevarte mine dav\u00e6rende skatter. Deriblant fantes det en h\u00e5ndfull brev fra Det kongelige norske slott.\n\nI stedet for \u00e5 si til \u00e5tte\u00e5ringen \u00abdu m\u00e5 trene p\u00e5 \u00e5 skrive\u00bb, sa jeg: \u00abSkal vi skrive brev til kongen?\u00bb Han var ikke tung \u00e5 be. I fellesskap ble vi enige om hva han skulle si, og jeg skrev det ned. Deretter kopierte han den nedfelte teksten for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at det ble rett. Med sirlig h\u00e5nd laget han bokstaver som hang sammen og slynget seg akkurat s\u00e5 langt opp eller ned som de skulle. Motivasjonen var det ikke noe \u00e5 si p\u00e5. Et kjapt googles\u00f8k ga oss korrekt postadresse, og han fikk selv velge hvilken farge han ville ha p\u00e5 konvolutten.\n\nN\u00e5 er det underveis i posten. Et lite brev til kongen fra en begeistret og engasjert unders\u00e5tt som kommer til \u00e5 trippe til postkassen etter et par uker, i h\u00e5p om at han har f\u00e5tt et svar. En konvolutt som er stemplet \u00abDet kongelige norske slott\u00bb, og med en signatur som f\u00f8lger etter en hilsen fra majesteten. Det f\u00f8les nesten som \u00e5 ha snakket med 'han sj\u00f8l'.\n\nJeg h\u00e5per Kongen og hans folk tar seg tid til \u00e5 svare en forventningsfull \u00e5tte\u00e5ring med stjerner i blikket og stolthet i stemmen.\n\n# Det kom ei bok i\u00a0posten\n\n\n\nBok i posten\\! Hurra\\!\n\nFor ei tid siden ble jeg med p\u00e5 et slags bok-kjede-opplegg p\u00e5 fjasboka. Opplegget gikk i korthet ut p\u00e5 at man sender ei bok man liker til en person man ikke kjenner (men som ofte er en venn av en venn), og s\u00e5 f\u00e5r man litt senere ei eller flere utvalgte b\u00f8ker i posten fra folk man selv ikke kjenner \u2013 men som er venners venn i 'motsatt' ende. P\u00e5 et vis.\n\nJeg skulle sende ei bok til Hanne i Oslo, og det gjorde jeg. Det tok bare litt tid, fordi den boka jeg hadde tenkt \u00e5 sende havna midt oppi masse flyttegreier og m\u00e5tte gjenfinnes da jeg begynte \u00e5 komme meg i orden. Men n\u00e5 er den sendt\\! Hanne kan glede seg til \u00e5 lese ei av de beste b\u00f8kene til Remarque; \u00abDu skal elske din neste\u00bb.\n\nHer om dagen fikk jeg dessuten mi f\u00f8rste bok i posten, som du ser p\u00e5 bildet \u00f8verst. \u00abDen tidsreisendes kvinne\u00bb av Audrey Niffenegger. Anja i Svelvik har sendt den til meg. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme \u00e5 aldri ha h\u00f8rt om boka, men jeg gleder meg til \u00e5 lese\\! Satsinga p\u00e5 \u00e5 legge vekk laptopen litt oftere og lese litt mer har gitt gode resultater s\u00e5 langt, m\u00e5 jeg innr\u00f8mme. Fortsatt har vi noen f\u00e5 timer med dagslys hver dag, men de m\u00f8rke timene er i klart flertall. Ute er det nordlys, inne er det leselys og te.\u00a0Det passer fint med m\u00f8rketid, rett og slett\\!\n\n# De som v\u00e5ger \u2013 av hun som\u00a0v\u00e5ger\n\n15\\. november 201616. november 2016 / Elisabeth  / Legg igjen en kommentar\nGr\u00fcndere. Et ord mange har h\u00f8rt uten egentlig \u00e5 ha et forhold til det. For andre er det n\u00e6rmest en livsnerve, det \u00e5 kalle seg for gr\u00fcnder. N\u00e5r jeg leser om gr\u00fcndere, lokalt og nasjonalt, blir jeg ofte mektig imponert over hva de f\u00e5r til. Samtidig kjenner jeg p\u00e5 en avstand \u2013 det er ikke en tittel jeg umiddelbart identifiserer meg med, selv om jeg til tider i livet har v\u00e6rt med p\u00e5 opptil flere gr\u00fcnderprosjekter og -virksomheter av ulik art.\n\nMaria er modigere enn meg. Denne dama som jeg har kjent og beundret pennen til i flere \u00e5r (Kan man forresten si \u00abbeundre pennen til\u00bb n\u00e5r det i praksis er tastatur som gj\u00f8r jobben i disse tider? Jeg h\u00e5per det\\!) har latt seg fascinere av norske gr\u00fcndere som gj\u00f8r stor suksess, ofte langt fra tabloidenes forsider og den kunnskapen som kommer 'folk flest' tilgode. Likevel driver de med virksomhet og bedrifter som fort preger deler av hverdagen v\u00e5r \u2013 vi bare vet det ikke\\!\n\nHva skal vi gj\u00f8re n\u00e5r olja tar slutt? Hva skal vi satse p\u00e5 n\u00e5 som vi vet at oljealderen n\u00e6rmer seg slutten? Hvordan kan vi unng\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re samme feil som flere f\u00f8r oss har gjort, hvordan kan vi l\u00e6re av andres feil og v\u00e6re f\u00f8re var? Dette er ting som Maria har satt seg fore \u00e5 utdanne seg selv og andre mennesker om. Det gj\u00f8r hun gjennom bokprosjektet \u00abAlt eller ingenting\u00bb.\n\nDet skulle ikke mye til for \u00e5 f\u00e5 meg hekta nok til \u00e5 bestille meg ei bok, og dermed bli med p\u00e5 crowdfunding-prosjektet. Jeg tror dette er ei bok som Norge trenger, og ei bok som vil bidra til \u00e5 l\u00f8fte oss et kollektivt hakk videre i utviklingen av det samfunnet vi vil og skal og \u00f8nsker \u00e5 bli post-oljealderen i Norge. Den kommer p\u00e5 et kritisk tidspunkt, p\u00e5 et tidspunkt med store brytninger og mange muligheter, og p\u00e5 et tidspunkt der pendelen kan svinge i b\u00e5de konstruktiv og mindre konstruktiv retning. Jeg \u00f8nsker \u00e5 bidra til det f\u00f8rste, og har tenkt \u00e5 b\u00e5de kj\u00f8pe\u00a0*og* lese boka, n\u00e5r den kommer utp\u00e5 ny\u00e5ret.\n\nHvis du er det minste nysgjerrig, gj\u00f8r du som meg. Du har ikke noe \u00e5 tape \u2013 og mye \u00e5 vinne. Samme hvem du er og hva du driver med. Kunnskap om og innsikt i gr\u00fcndervirksomhet er ikke noe for en smal elite eller for folk som allerede er 'inne i det' p\u00e5 et eller annet vis. Det er, tror jeg, en m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5 som kan f\u00e5 mange flere enn i dag til \u00e5 bidra inn i det samfunnet vi lever i \u2013 uansett hvilken skala og p\u00e5 hvilket omr\u00e5de vi snakker om. La deg inspirere, la deg underholde, la hodet ditt f\u00e5 nye dr\u00f8mmer og tanker fra en annen vinkel enn du er vant til\\! Jeg er sikker p\u00e5 at du ikke vil angre.\n\n# Innsirklinger\n\nDet er s\u00e5 godt n\u00e5r det bare funker. Jeg har i et par m\u00e5neder hatt et gavekort hos Ark Bokhandel, et kort verdt 300 kr. Flere ganger har jeg v\u00e6rt innom ulike Ark-butikker, men jeg har ikke klart \u00e5 finne noe jeg virkelig ville ha. Ei eller to b\u00f8ker, kanskje, men ikke noe som fikk meg til \u00e5 kjenne \u00abJA\\! Dette vil jeg ha\\!\u00bb\n\nMen i dag. I dag var jeg p\u00e5 gjennomreise i Oslo, og p\u00e5 Byporten hadde de salg hos Ark. Jeg titta litt p\u00e5 bordene, og etter litt sjekking var det innertier \u2013 jeg fikk hele tre b\u00f8ker for gavekortet mitt, og de tre var en serie som h\u00f8rer sammen, en serie jeg lenger har tenkt at jeg skulle lese. 49, 99 og 149 var summene som lot meg dra videre med Carl Frode Tillers b\u00f8ker \u00abInnsirkling 1/2/3\u00bb.\n\nDu f\u00e5r ingen poeng for \u00e5 gjette at jeg allerede har g\u00e5tt i gang med bok 1. Ei heller for \u00e5 gjette at sommeren kommer til \u00e5 st\u00e5 i sirkelens tegn, s\u00e5nn litteraturmessig.\n\n# 8450 Furuset\n\nJeg har lest Furuset av Linn Str\u00f8msborg. Jeg har sittet i stua hos mamma og pappa, ligget p\u00e5 magen p\u00e5 gjestesenga p\u00e5 mitt gamle pikerom, v\u00e6rt oppe alene utover natta for \u00e5 lese og nyte og til sist bli ferdig med Furuset. Furuset, som er bydel i Oslo, som er en boktittel, som er 'et lite sted i utkanten av et kjempestort', som er helt spesifikt og lokalt og samtidig, i Linn Str\u00f8msborgs versjon, noe som er s\u00e5 allmenngyldig at man bare *vet* hvordan det er. Somehow.\n\n\n\nFuruset (av Linn Str\u00f8msborg)\n\nBoka handler om Eva, og folkene rundt henne. Eva kommer fra Furuset, har bodd i kollektiv p\u00e5 Bislett i studietida og flytter s\u00e5 hjem p\u00e5 pikerommet for en tid mens hun n\u00e6rmest venter p\u00e5 \u00e5 finne ut hva hun vil gj\u00f8re her i livet. Ventetida fylles med gamle venner, gamle steder, jobb i den lokale filmsjappa og \u2026 med venting. Vente p\u00e5 noe hun ikke helt vet hva er, men som hun kjenner igjen n\u00e5r det dukker opp. Det er den ytre historien i boka.\n\nDen indre historien i boka handler om Eva, 24 \u00e5r, fra Furuset. Men den er s\u00e5 godt gjort, og samtidig s\u00e5 gjenkjennelig, at den kan handle om hvem som helst. Inkludert meg. Jeg og mitt liv er milevis forskjellig fra Eva, like fullt fyltes jeg av en overveldende f\u00f8lelse av \u00e5 kjenne meg igjen mens jeg leste. Kanskje fordi jeg rent geografisk befinner meg p\u00e5 gamle trakter, i likhet med Eva. Kanskje fordi jeg kjenner igjen f\u00f8lelsen av \u00e5 reevaluere hvem man er og hva man vil, hva som ligger bak og hvor man skal ta neste skritt. Og s\u00e5 videre.\n\nDet skjer ting med folkene rundt Eva. Noen blir sammen, noen gj\u00f8r det slutt, noen sklir ut p\u00e5 skr\u00e5planet og noen er som de alltid har v\u00e6rt. Tilsynelatende, i alle fall. Tilsynelatende p\u00e5virkes ikke Eva av hendelsene til de andre, hun bare registrerer dem n\u00f8kternt og n\u00e6rmest apatisk. Samtidig ser man etter hvert at de blir som sm\u00e5 minikatalysatorer for endringer som langsomt kommer i hennes eget liv, og i hennes hode og hjerte. Sm\u00e5 detaljer som virker tilfeldige, viser seg \u00e5 v\u00e6re vidtrekkende og fortelle langt mer enn det jeg umiddelbart fanget opp. Innimellom valgte jeg rett og slett \u00e5 stoppe opp i lesinga og ford\u00f8ye litt, f\u00f8r jeg leste videre. S\u00e5nn er det med god litteratur.\n\nBoka 'Furuset' er n\u00e6rt knyttet til Kent og musikken til bandet. For meg er soundtracket for den samme historien \u2013 min historie \u2013 et helt annet. Men det er p\u00e5 en m\u00e5te ikke viktig. Alle har sitt 'Kent', sitt 'Furuset', og historien Str\u00f8msborg forteller, er likevel den samme. Same, same, but different. N\u00e5r jeg tenker etter, ser jeg at mye av det som fenger meg med 'Furuset' (og med debutboka 'Roskilde', som jeg leste p\u00e5 nytt igjen like f\u00f8r 'Furuset') er de samme kvalitetene som jeg liker i Lars Saabye Christensen sine b\u00f8ker. Noe spesifikt og geografisk stedsbundet som likevel er universelt og strekker seg langt utenfor sin egen virkelighet, p\u00e5 et vis.\n\nDet er urettferdig og nesten slemt \u00e5 sammenligne en ung forfatter med en merittert, aldrende forfatter. Jeg gj\u00f8r det likevel, fordi jeg ser mange paralleller. Saabye har levd og skrevet s\u00e5 lenge at han etter hvert har bygd opp et univers av karakterer som ikke virker \u00e5 ha s\u00e5 mange direkte paralleller til hans eget liv, snarere bare fragmenter. Hos Str\u00f8msborg er det lett \u00e5 anta (jeg aner ikke om det stemmer\\!) at bokens hovedperson har mange paralleller til hennes eget liv, selv om det ikke er noen selvbiografi. Men gi henne tid, og tillit, til \u00e5 utvikle forfatterskapet og historiefortellingene sine ut over det hun har vist til n\u00e5. Jeg er sikker p\u00e5 at hun har det i seg, at det bor der inne i brystkassen et sted, og at hun bare trenger tid og litt lokking for at det skal komme ut. Jeg gleder meg allerede til \u00e5 lese.\n\nS\u00e5 kan man jo bare h\u00e5pe at den neste boka heter K\u00f8benhavn og handler om noe av det som finnes i bisetningene i Roskilde og Furuset.\n\n*(Forresten; hun har ogs\u00e5 gitt ut ei lita bok som heter \u00d8ya. Den har jeg ikke lest. Enda. Du kan jo gjette om den st\u00e5r p\u00e5 lista mi.)*\n\n# Sommer er s\u00e5\u00a0mye\n\n\nSommeren er s\u00e5 mye i \u00e5r. Den er sol og varme, og regnv\u00e6r og gr\u00e5 konturer. Den er ensomhet langt til skogs, og n\u00e6rt fellesskap med et gjeng rundt et bord midt i storbyen. Den er hverdager hjemme og fridager borte. Det er mye som er sommer i \u00e5r. Og i motsetning til i fjor, og til mange rundt meg, er jeg ikke v\u00e6rsyk, selv om de siste dagene her oppe har v\u00e6rt gr\u00e5. Det er helt greit for meg. Sommeren er full av inntrykk og variasjon likevel, og da er jeg glad. S\u00e5 langt, i alle fall.\n\n\n\nEn tilfeldig solnedgang, sett fra stua mi.\n\nDet har v\u00e6rt flere kvelder som dette. Jeg koser meg, enten jeg sitter i stua eller tar turen opp p\u00e5 Keiservarden eller bort til yttersida av Bremnes. Noen ganger er kameraet med, andre ganger er det minnebrikken inni hodet som lastes opp \u2013 og bare den. Selv da jeg nylig var i Oslo og sola faktisk gikk ned om kvelden, var det fint. Lillarosa og imponerende. Kameraet fikk hvile, jeg ville bare suge inn inntrykkene. Dem var det mange av.\n\n\n\nIs. Man skal alltid spise is n\u00e5r det er sommer.\n\nJeg var nylig i Oslo noen dager sammen med hunden min. Til tross for at det er nesten midt p\u00e5 sommeren, var det mange av 'mine' som var i byen og som hadde anledning til \u00e5 m\u00f8te meg. Ogs\u00e5 hunden fikk nye venner, deriblant en annen hannhund som ellers ikke liker *noen* hannhunder overhodet, s\u00e5nn til vanlig. Det fineste var en kveld jeg var hos min beste venninne og hennes mann. Det endte med at jeg og de to mennene (hennes og en gjest) satt oppe til sent p\u00e5 natt og lo oss halvt i filler mens vi t\u00f8mte ei flaske konjakk og noen glass akevitt. Blant annet.\n\n\n\nOslo sett gjennom hagetr\u00e6r p\u00e5 Nesodden\n\nFor ei uke siden fikk jeg lov til \u00e5 raide rabarbraen i hagen til en kollega. Det resulterte i 10 kg rabarbrastilker som ble med hjem. Rabarbrasirup, rabarbrapai, rabarbramarmelade med ingef\u00e6r, og rabarbra-og-ananas-marmelade med\u00a0kvann er det forel\u00f8pige resultatet av raidet. Jeg har ogs\u00e5 endel rabarbra i fryseren, klar til bruk ved en senere anledning. Noe skal bli rabarbra-og-jordb\u00e6r-syltet\u00f8y \u2013 resten har jeg ingen planer for. Forel\u00f8pig. Med safte-og-sylte-boka til AltGodt mangler det ikke p\u00e5 inspirasjon; det er heller tida som skal strekke til.\n\nSommeren i \u00e5r. Jeg liker den, s\u00e5 langt.\n\n# Jeg kladder om\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbaf970e-c3ad-46bc-94ca-11e987bed9ac"}
{"url": "http://blaveispiken.blogspot.com/2012/08/barnebursdag-i-regnbuens-farger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:04:59Z", "text": "\n\n\n\n  \nEn bursdag i regnbuens farger ble \u00e5rets tema for Storegulls barnebursdag. Regnbuemuffins, marshmallows i regnbuens farger, regnbuefruktspyd, regnbue vimpelrekke...\n\n  \nVi har hatt pakkelek og gjettelek, fisking, flasketuten peker p\u00e5 og armb\u00e5ndlaging. De to timene fl\u00f8y, og Storegull syns det gikk aaaltfor fort, mens mor og far i grunn syns det varte akkurat lenge nok. N\u00e5 kommer nemlig andre bordsetning snart inn d\u00f8ra. Reker, hvitvin og en solfylt kveld\\! Hva mer kan man \u00f8nske seg?\n\n  \n  \n\u00a0Mon tro om det snart kommer noen....  \n  \n  \n\n\n  \nVarme klemmer,  \n  \n  \n#### 12 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Tove \\`blogg verden11. august 2012 kl. 21:00\n    \n    S\u00e5 fine bilder :) Og koselig \u00e5 se deg her igjen \\!\\!\\! H\u00e5per alt er bra med deg og dine\\!  \n    Klem Tove\n    \n2.  \n    \n    Gledene i livet11. august 2012 kl. 21:06\n    \n    Velkommen tilbake :)  \n      \n    For et herlig tema p\u00e5 bursdagsfesten - farger gj\u00f8r meg s\u00e5 glad.  \n    Og for et blikkfang p\u00e5 muffinsene - de var virkelig flotte :)  \n      \n    \u00d8nsker deg en fortsatt fin helg :)\n    \n3.  \n    \n    stallnilsen11. august 2012 kl. 21:35\n    \n    S\u00e5 koselig barnebursdag ;)  \n      \n    Ha en fortsatt fin kveld  \n      \n    Lisbeth ;)\n    \n4.  \n    \n    adales verden11. august 2012 kl. 23:24\n    \n    Wow for noen cupcakes,tar av meg hatten or de. H\u00e5per dere har att en flott dag og at bursdagsbarnet har f\u00e5tt et herlig barndomsminne;) klem\n    \n5.  \n    \n    Anonym11. august 2012 kl. 23:55\n    \n    Ser ut til at dere koste dere ja. Og jeg h\u00f8rte rykter om at muffinsene var gode \\!\\!\\!\\! Klem Inger Hilde\n    \n6.  \n    \n    Lillekatt12. august 2012 kl. 00:33\n    \n    S\u00e5 bra du er tilbake\\!\\! :-)\n    \n7.  \n    \n    ELLEMELL12. august 2012 kl. 10:29\n    \n    Artig med fargerike muffins\\!  \n    kjekt og se deg igjen\\!  \n    klem:)\n    \n8.  \n    \n    Karina12. august 2012 kl. 20:58\n    \n    S\u00e5 fint bord\\! Kreativt og ikke minst fristende\\!\\!\\!  \n    Hyggelig \u00e5 se liv her inne igjen\\!  \n    Klem K.\n    \n9.  \n    \n    A-H13. august 2012 kl. 10:24\n    \n    Veldig koselig \u00e5 se deg her igjen, s\u00e5 ut som en kjempefin feiring:)  \n      \n    Klem\n    \n10. \n    \n    Har en dr\u00f8m...13. august 2012 kl. 22:14\n    \n    Hei Marianne, s\u00e5 koselig med et innlegg:)  \n    Herlig pyntet til bursdag \u2665  \n    For noen helt fantastiske cupcakes\\!\\!  \n      \n    Ha en fin fin kveld:)\n    \n11. \n    \n    Anonym13. august 2012 kl. 22:14\n    \n    Fantastisk at du blogger igjen\\!\\!\\!\\! \\<3 \\<3\n    \n12. \n    \n    siri ore elle29. april 2013 kl. 19:13\n    \n    Fantastiske bursdagsbilder\\!\\! Og for ei kul kake/muffins med alle fargene\\!\\! Imponert\\!\\!  \n    Fin ny uke til deg\\!  \n    Siri\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b7fb57a-cc2b-427a-af5e-c1f0768b9d89"}
{"url": "http://mobincube.mobi/DZ6GGK", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:05:14Z", "text": "# 16 \u00e5r med Roald Amundsen\n\n\n\nDate:  13/04/2018\n\nDescription:   \nOscar Wisting var Roald Amundsens mest betrodde og trofaste medarbeider, og de to sammen ble de f\u00f8rste som n\u00e5dde b\u00e5de Sydpolen og Nordpolen.  \nWisting deltok p\u00e5 Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen fra 1910 til 1912. Han var med i kjernegruppen, \u00abSydpolpartiet\u00bb, som n\u00e5dde m\u00e5let 14. desember 1911.  \nHan var m\u00f8nstret som f\u00f8rstestyrmann p\u00e5 \u00abMaud\u00bb gjennom Nord\u00f8stpassasjen 1918 til 1922. I tillegg hadde han ansvar for stuing av forsyninger og var kokk, bibliotekar, lege og proviantforvalter ombord p\u00e5 \u00abMaud\u00bb.  \nAmundsen gav Wisting denne attesten: \u00abJo verre det s\u00e5 ut, jo bedre likte han sig. Og gikk det p\u00e5 livet l\u00f8s, var han f\u00f8rst i sitt ess\u00bb.  \nAmundsen gikk konkurs i 1925 og Wisting fikk ansvaret for \u00e5 avvikle forretningene i Seattle, Washington, USA. Amundsen tok kontakt igjen og ba Wisting bli med p\u00e5 et nytt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 erobre Nordpolen luftveien. Wisting var derfor ogs\u00e5 med p\u00e5 den f\u00f8rste overflyvning av Nordpolen ombord p\u00e5 luftskipet \u00abNorge\u00bb i 1926. Roald Amundsen og Oscar Wisting var dermed de to f\u00f8rste i verden som var p\u00e5 begge polene.  \nDa Amundsen forsvant med \u00abLatham\u00bb i 1928 var Wisting i Advent Bay. Han deltok i letingen gjennom fem resultatl\u00f8se uker, den ble s\u00e5 innstilt.  \nI 1930 utgav han boken 16 \u00e5r med Roald Amundsen.\n\nAuthor:  user\\_5acc71449d906\n\nThe user who built this app is the intellectual holder and the only responsible for its content.'.  \nMobincube is not the responsible about the content of the App.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9841e9f-7b5d-40df-95df-4af261daef07"}
{"url": "http://spinnangr.blogg.no/1466004826_virkelighetsorientert.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:03:25Z", "text": "\n\n### Spinnangr\n\n33, Bergen\n\nSosialliberal, aktiv i Oslo Venstre og \u0159nsker \u013a bidra til at vi skal klare \u013a forvalte ressursene og friheten v\u013ar p\u013a en best mulig m\u013ate for v\u013ar felles fremtid.Vi har alle et ansvar for oss selv, for hverandre og omgivelsene v\u013are.\n\n# spinnangr\n\n## Virkelighetsorientert ruspolitikk: V\u013art svar til avholdsorganisasjonen Juvente\n\n  - 15.06.2016 kl.17:33 i En human og klok ruspolitikk\n**Innlegget fra Juvente:\u00a0http://www.e-pages.dk/bergenstidende/2210/article/430899/31/1/render/?token=ba277a640d1f2ed7489fd3ca775eac38**\n\n**SVAR TIL JUVENTE:  \n  \nVirkelighetsorientert ruspolitikk**\n\n**En effektiv ruspolitikk kan ikke basere seg p\u013a uoppn\u013aelige m\u013al.**\n\n**Avholdsorganisasjonen Juvente svarer v\u013ar kronikk i BT 1. juni. Juvente anklager oss for \u013a ufarliggj\u0159re rus, og mener at bare man gir objektiv informasjon om rusmidlers risiko, vil unge avst\u013a helt og holdent fra \u013a bruke dem. Det er uvisst hvor de henter sitt erfaringsgrunnlag fra.**\n\n**Denne \"avholdsopplysningen\" har nemlig ikke virket for alkohol, som er et av de skadeligste rusmidlene vi har. De fleste kjenner risikoen, men drikker likevel. At det da skal v\u0107re effektivt \u013a skremme unge med fakta om stoffer som cannabis, er usannsynlig. Forskning fra USA viser dessuten at forebygging basert p\u013a overdrivelse av risiko, kan virke mot sin hensikt, og at forbud gj\u0159r cannabis mer spennende for mange unge.**\n\n**For det andre er ikke den alternative rusmiddelbruken i Norge s\u013a perifer som Juvente skal ha det til, da tallene endrer seg betraktelig avhengig av hvilke alderstrinn en ser p\u013a. Mens 5,1 % av alle nordmenn (15-64 \u013ar) hadde brukt cannabis det siste \u013aret i 2015, hadde hele 12 % av unge nordmenn (15-34 \u013ar) gjort det, og tallet er h\u0159yere blant gutter og i byene. Dette plasserer oss p\u013a niv\u013a med snittet i Europa, og trenden er for tiden stigende. At et foregangsland som Canada n\u013a er i ferd med \u013a utrede regulert omsetning av cannabis, og trolig vil ha lovlige utsalg i l\u0159pet av 2017, bidrar neppe til at denne utviklingen snur.** \n\n**Det st\u0159rste problemet med Juventes strategi er imidlertid ikke at den ikke virker, men at den er skadelig. Akkurat som abstinence only-basert seksualopplysning i konservative amerikanske delstater resulterte i en \u0159kning i antall ten\u013aringsgraviditeter, p\u013aser en avholdsbasert rusopplysning at de mange i gruppen som ikke lar seg avskrekke, mangler de n\u0159dvendige verkt\u0159y for \u013a h\u013andtere risikoen de tar. N\u013ar Juvente mener dette er \"solidaritet med de svakeste\", overser de at mange av de mest s\u013arbare nettopp er risikovillige, og dermed rammes hardest av en slik politikk. Dessuten; hvis norsk ruspolitikk i dag hadde handlet om solidaritet med de svakeste, hadde vi ikke hatt Europas verste overdosed\u0159dstall.**\n\n**Juvente har helt rett i at risikofri rus (eller et risikofritt liv\\!) er et uoppn\u013aelig m\u013al,\u00a0\u00a0akkurat som kollektivt totalavhold.  \nForeningen tryggere ruspolitikk mener likevel det g\u013ar an \u013a gj\u0159re rusmiddelbruk langt tryggere enn i dag, og at dette er mer gjennomf\u0159rbart enn avholdsbevegelsens forestilling om at alle mennesker \u00e9n dag vil slutte \u013a s\u0159ke rusopplevelser. I motsetning til hva Juvente p\u013ast\u013ar, har b\u013ade avkriminalisering og regulering\u00a0i land som Portugal og USA gitt mindre rusproblemer blant de yngste. Det er da p\u013a tide \u013a gj\u0159re det vi vet virker, i stedet for \u013a h\u013ape at gamle strategier plutselig skal gi nye resultater.**\n\n**Vil du bli medlem av Foreningen tryggere ruspolitikk? Medlemskap for bare 200kr i \u013aret og 50kr for studenter.**\n\n  - 15.06.2016 kl.17:33 i En human og klok ruspolitikk\n  - Permalenke\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e5d4ac4-2789-4197-bd40-ca7262ae7429"}
{"url": "https://www.klaviano.com/no/pianos-for-sale/yamaha/yamaha-u1/yamaha-yamaha-u1-405539.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:35:18Z", "text": "  - H\u00f8yde:**121**\n  - Bredde:**151**\n  - Lengde:**61**\n  - Farge:**Svart**\n  - Finish type:**Polyester**\n  - Glansniv\u00e5:**H\u00f8yglans**\n\n-----\n\n**Suggestions on what the piano size is intended for \\***\n\n  - Studio-pianoet er vanligvis fra 111 cm / 44 \"opp til 124 cm / 49\". Mange moderne studio pianoer har lignende f\u00f8lelse til grand pianos. Ogs\u00e5, takket v\u00e6re st\u00f8rrelsen, er tonalkvalitet ofte sammenlignbare med grand pianoer.\n\n\\* This function is being tested, the given information may not be fully accurate.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0dfa72a1-3004-4840-9d5d-aad1aecbbb63"}
{"url": "https://www.arbeidsmiljo.no/gi-mer-ros/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00191.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:10:41Z", "text": "# Gi mer ros\n\nTekst: Grethe Ettung (2009)\n\nDet er for lite ros p\u00e5 Uni\u00adversitetet i Bergen (UiB), melder nettavisa P\u00e5 H\u00f8yden. \u2013 Vi har flere formelle muligheter for \u00e5 bel\u00f8nne folk, men dette gjelder de sm\u00e5 tingene. Hvis du leser en artikkel eller en bok som er veldig god, gjelder det \u00e5 sende forfatteren en melding om at du likte den. Jeg tror det er mange som g\u00e5r gjennom et helt liv og kanskje ikke f\u00e5r h\u00f8re noe positivt, sier professor ved UiB, Siri Meyer. Sammen med Bente Milch p\u00e5 Rektors kontor startet hun rosbevegelsen p\u00e5 UiB. Id\u00e9en er allerede sendt videre til b\u00e5de Utenriks\u00addepartementet og Tine-konsernet, som begge har tent p\u00e5 konseptet. \u2013 Vi vil ganske enkelt oppfordre alle og enhver til \u00e5 bli medlem. Bevegelsen er tverrpolitisk og krever ikke noe annet enn at n\u00e5r noen har gjort en skikkelig god jobb, litt utenom det vanlige \u2013 s\u00e5 meld fra \u00f8yeblikkelig, sier Siri Meyer.\n\nPublisert: 14. juli 2014\n\n## Forsikring mot utbrenthet\n\n## Heltent \u2013 utbrent \u2013 p\u00e5tent\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3022f72b-cbae-476b-8e6f-acfb7921676f"}
{"url": "https://www.nordlys.no/nyheter/presset-ut-ni-personer/s/1-79-5325329", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:00:22Z", "text": "# \\- Presset ut ni personer\n\n\n\n Publisert: 27. september 2010, kl. 07:55   Sist oppdatert: 27. september 2010, kl. 11:24 \n\nFagforbundet mener Troms\u00f8 kommune har presset ni arbeidstakere ut av jobb de siste fire \u00e5rene. I dag kommer en fersk tilsynsrapport fra Arbeidstilsynet.\n\n\u2013 Fra v\u00e5r side er det helt klart at Troms\u00f8 kommune har gjort seg skyld i klare brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven, sier Bj\u00f8rn Willumsen til Nordlys. Lederen for Fagforbundet i Troms\u00f8 kommune venter spent p\u00e5 en tilsynsrapport som er bebudet fra Arbeidstilsynet i dag. I rapporten har Arbeidstilsynet blant annet tatt stilling til ni saker Fagforbundet har sendt inn.\n\n\u2013 Det er snakk om ni grove tilfeller av utst\u00f8ting i Troms\u00f8 kommune, sier Willumsen.\n\nVil du bli oppdatert hver morgen? F\u00e5 det viktigste fra Nordlys rett i innboksen.\n\n\u2013 Konklusjonen er grusom. Samtlige ni er borte fra sin opprinnelige arbeidsplass. Refser r\u00e5dmannen Sakene stammer if\u00f8lge Willumsen fra de fire siste \u00e5rene.\n\n\u2013 Felles for halvparten av sakene er at det er snakk om verneombud eller tillitsvalgte. Felles for alle var at de havnet i konflikter med sine lokale ledere p\u00e5 ulike niv\u00e5er i enhetene.\n\n\u2013 Er det en ukultur n\u00e5r det kommer til personalpolitikk i Troms\u00f8 kommune? \u2013 De fleste enhetene fungerer heldigvis bra. Men det har vist seg at det felles punktet for problematikken er n\u00e5r konflikten blir l\u00f8ftet opp p\u00e5 r\u00e5dmannsniv\u00e5. Sakene blir ikke behandlet p\u00e5 en ordentlig m\u00e5te, og det ender opp med uts\u00f8ting av arbeidstakeren som enten har varlset eller uttalt seg p\u00e5 en m\u00e5te arbeidsgiveren ikke har likt, sier Willumsen, som p\u00e5peker at dette betyr \u00f8konomiske tap for kommunen.\n\n\u2013 13 \u00e5rsverk er g\u00e5tt tapt. Ikke bare er det snakk om ni tragedier, det har ogs\u00e5 f\u00e5tt samfunnsmessig betydning. N\u00e5 skal en av sakene opp for retten i oktober.\n\n\u2013 To andre er under juridisk vurdering. F\u00e5r p\u00e5legg Det er p\u00e5 det rene at tilsynet i Troms\u00f8 kommune er av de st\u00f8rre tilsynene som har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i Nord-Norge noen gang. Mellom april og juni i \u00e5r har Arbeidstilsynet hatt aktivitet i kommunen. Og i en e-post sendt fra tilsynsleder Angela Westphal til Fagforbundet, g\u00e5r det klart frem at Arbeidstilsynet vil varsle p\u00e5legg om forbedringer overfor Troms\u00f8 kommune.\n\n\u00abVi forventer at saker som p\u00e5g\u00e5r blir l\u00f8st i samsvar med kommunens eget HMS-system og de forbedringer av systemet som Arbeidstilsynet i rapporten har varslet p\u00e5legg om. Vi mener at de p\u00e5legg som er varslet vil bidra til \u00e5 forbedre prosessene for \u00e5 l\u00f8se slike saker\u00bb, heter det blant annet i e-posten, som Nordlys har f\u00e5tt referert fra Bj\u00f8rn Willumsen.\n\n\u2013 N\u00e5 sitter vi spent og venter p\u00e5 hva Arbeidstilsynet kommer med, sier Willumsen, som ikke har altfor stor tiltro til tilsynet.\n\n\u2013 De har tidligere vist seg langt flinkere p\u00e5 \u00e5 behandle saker av fysisk art enn slike utst\u00f8tingssaker. Kommer med pressemelding Arbeidstilsynet har tydeligvis skj\u00f8nt at rapporten vil vekke medieinteresse. Allerede torsdag bebudet Angela Westphal i en e-post sendt til Troms\u00f8 kommune at rapporten vil slippes sammen med en pressemelding i dag klokken 13.00. F\u00f8r den tid har hun lite \u00e5 si om rapporten.\n\n\u2013 Jeg vil ikke si at den er stor omfangsmessig, men det har v\u00e6rt f\u00f8rt et ganske stort tilsyn. Vi har v\u00e6rt innom seks enheter og fulgt dem opp, sier tilsynslederen. Det er snakk om ni grove tilfeller av utst\u00f8ting i Troms\u00f8 kommune.Bj\u00f8rn Willumsen, lederen for Fagforbundet i Troms\u00f8\n\n\\- Syv av ti er l\u00f8st\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f2ec7f5-5ad0-406a-bc6b-b979436579e4"}
{"url": "https://sukker.no/privacy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:34:53Z", "text": "# Personvern\n\nSukker, et konsept som utvikles og driftes av Warm Systems AS, gir deg muligheten til \u00e5 registrere en personlig profil som matches mot de andre profilene p\u00e5 Sukker.no. For \u00e5 skjerme ditt privatliv, vil du n\u00e5r du logger deg p\u00e5 som bruker p\u00e5 Sukker, f\u00e5 en virtuell identitet som kjennetegnes av et kallenavn. Under utfyllingen av din profil beskriver du s\u00e5 en rekke av dine egenskaper og gir en del andre opplysninger om deg selv (alder, h\u00f8yde og kj\u00f8nn). Opplysningene vil v\u00e6re tilgjengelige for de andre brukerne i mer eller mindre kamuflert form. Opplysningen brukes til \u00e5 finne hvem du passer best med. Personlige opplysninger som e-post og navn er ikke tilgjengelig for andre brukere.\n\nFor \u00e5 kontakte deg krever vi en gyldig e-postadresse. Av sikkerhetsgrunner loggf\u00f8rer vi IP-adresse din og bruksm\u00f8nster p\u00e5 siden.\n\nFor p\u00e5logging kreves det et passord som vi krypterer med vilk\u00e5rlig n\u00f8kkel. Dette passordet kan ikke hentes ut igjen. Skulle du glemme passordet ditt genereres det et nytt som sendes til e-postadresse oppgitt i profilen din. Velger du \u00e5 bruke Facebook som p\u00e5logging hentes navn, alder, epost, kj\u00f8nn og bilde fra Facebook. Disse kan du senere endre under din profil.\n\nI profilen din kan du valgfritt velge \u00e5 oppgi interesser, posisjon p\u00e5 kart eller fylke, beskrivende tekster og bilder. Disse er ikke med i matchingen, men kun som opplysning til de som bes\u00f8ker profilen din. Kun innloggede profiler kan bes\u00f8ke profilen din, og du kan velge om bildet ditt skal v\u00e6re synlig for brukere som ikke er innlogget.\n\nGeo-lokasjon lagres hvis enheten din st\u00f8tter dette og du gir tillatelsen. Geo-lokasjonen kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 vise avstand til andre profiler med 500m intervall. Andre brukere kan ikke vite hvor du oppholder med mer n\u00f8yaktighet enn 500m. \u00d8nsker du ikke Geo-lokasjon kan tillatelsen sl\u00e5s av i din enhet.\n\n## Beskyttelse av personopplysninger\n\nFor \u00e5 beskytte v\u00e5re brukere vil personopplysninger som navn, e-post, geo-lokasjon og IP-adresse aldri bli tilgjengelig for andre brukere eller videreformidlet til utenforst\u00e5ende. Det eneste unntaket er dersom vi blir p\u00e5lagt dette av en lokal domstol, eller annen juridisk myndighet. Sikkerheten er ivaretatt ved at v\u00e5re servere er lokalisert hos en av Norges mest seri\u00f8se og sikreste leverand\u00f8rer av servertjenester.\n\nSukker er p\u00e5 ingen m\u00e5te involvert i aktiviteter som inneb\u00e6rer salg, videreformidling eller annen uautorisert bruk av din personlige informasjon. Ved \u00e5 oppgi din personlige informasjon til oss, og ved \u00e5 bruke v\u00e5r Internettside, sier du deg inneforst\u00e5tt med v\u00e5re regler og betingelser for bruk som er beskrevet i denne teksten og i v\u00e5re bruksvilk\u00e5r.\n\n## Ikke-sensitiv informasjon\n\nFor \u00e5 kvalitetssikre v\u00e5re produkter gj\u00f8r vi statistiske analyser av profilbesvarelsene, samt samler informasjon over web-trafikken. Denne informasjonen vil aldri settes i forbindelse med den enkelte bruker, og har f\u00f8lgelig ingen konsekvenser for deg.  \nI forskningssammenheng kan dataene anonymiseres slik at de kan trygt deles med andre uten at personopplysninger deles (navn, kallenavn,e-post, IP, geo-lokasjon, bilder og tekster blir fjernet).\n\n## Om det \u00e5 kontakte deg per e-post\n\nSukker forbeholder retten til \u00e5 bruke e-postadressen din til de form\u00e5l som du gjennom avkryssing av varseltyper p\u00e5 tjenesten har sagt ja til. Vi vil ogs\u00e5 kunne bruke e-posten for \u00e5 svare p\u00e5 henvendelser du har gjort til oss, til \u00e5 formidle deg informasjon og til \u00e5 bekrefte mottak av e-post du kan ha sendt til oss, eller dersom vi av en eller annen grunn trenger \u00e5 kontakte deg. Sukker vil aldri sende ut spam eller bruke databasen til \u00e5 hjelpe andre i dette. Spam er i denne sammenheng definert som masseutsendelse av u\u00f8nskede e-postmeldinger brukt til markedsf\u00f8ring. E-post som markedsf\u00f8rer Sukkers aktiviteter vil kunne bli sendt ut til alle medlemmer.\n\n## Kredittkortopplysninger\n\nN\u00e5r du betaler via nettsidene v\u00e5re, er du sikret at Sukker eller andre nettsteder ikke f\u00e5r tilgang p\u00e5 ditt bankkonto- eller kredittkortnummer. Sukker lagrer ingen kredittkortsensitiv informasjon, men bruker kjente akt\u00f8rer som Payex, Klarna, Apple eller Google og henviser til de respektive tjenesters personvernregler.\n\n## Informasjonskapsler eller \"Cookies\" og sporing\n\nFor \u00e5 kunne logge deg inn p\u00e5 Sukkers sider m\u00e5 du ha skrudd p\u00e5 cookies-funksjonen i din private nettleser. Ved hjelp av \"Cookies\" identifiserer v\u00e5re servere din datamaskin slik disse kan gjenkjenne hverandre. Hvis det oppst\u00e5r problemer med dette vil du f\u00e5 beskjed om \u00e5 godta cookies.\n\nBes\u00f8k p\u00e5 dette nettstedet registreres som anonym informasjon av Google Analytics. Informasjonen brukes til statistisk m\u00e5ling og analyse for \u00e5 forbedre nettstedets funksjonalitet. N\u00e5r du bes\u00f8ker Sukker.no vil vi ogs\u00e5 kunne rette reklame til deg p\u00e5 andre sider om Sukker.no.\n\n## Innsyn i dine persondata\n\nSkulle du \u00f8nske innsyn i dine persondata kan du logge deg p\u00e5 Sukker og se p\u00e5 relasjonsparametre, tekster og bilder du har valgt \u00e5 legge inn. For \u00e5 f\u00e5 logg over IP adresser og bruksm\u00f8nster tilknyttet din profil kan du kontakte databehandler under. Henvendelsen m\u00e5 komme fra e-postadressen benyttet p\u00e5 profilen.\n\n## Sletting av profildata\n\nHvis du ikke bruker din profil vil den deaktiveres automatisk etter 3 eller 6 m\u00e5neder. Som deaktivert vil din profil ikke v\u00e6re synlig for andre brukere. Du kan ogs\u00e5 selv velge n\u00e5r som helst \u00e5 deaktivere profilen din. Ettersom det er normalt \u00e5 deaktivere og aktivere profilen igjen noen ganger, holdes profilen din og de relaterte data lagret inntil du ber om at den slettes p\u00e5 en e-post til: email@example.com.\n\n## Misbruk av bilde / identitet\n\nHvis noen har misbrukt ditt bilde eller identitet p\u00e5 tjenesten m\u00e5 du kontakte firstname.lastname@example.org . Vi vil da vurdere profilen og tiltak som sletting eller utestengelse. Ved misbruk anbefaler vi at du anmelder misbruket slik at Politiet kan begj\u00e6re innsyn og straffeforf\u00f8lgelse av den skyldige.\n\nDatabehandler ansvarlig i Warm Systems AS er Morten Berg ( email@example.com)\n\nDu har ogs\u00e5 rett til \u00e5 klage til Datatilsynet hvis du mener at det er brudd p\u00e5 personvernloven.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2149d35f-ce69-4f2c-9d12-df062c2b87ed"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/nabolaget-sjokkert/65607630", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:09:02Z", "text": "# Nabolaget sjokkert\n\nHAUGESUND (Dagbladet): Laurie Nordskog bor vegg i vegg med 24-\u00e5ringen som politiet mener er en drapsmann. I g\u00e5r var b\u00e5de hun og resten av nabolaget sjokkert over at Mariannes n\u00e6rmeste nabo er drapssiktet.\n\n2\\. juni 2000 kl. 7.06\n\n  LEIV GUNNAR LIE  \n\n\\- Jeg har s\u00e5 vidt kommet meg over drapet p\u00e5 Marianne, og s\u00e5 tar de nabomannen\\! Dette er helt uvirkelig, sier Nordskog.\n\nOver hagegjerdet ved tomannsboligen i Grutlekleiva har hun sl\u00e5tt av mang en prat med sin n\u00e5 drapssiktede nabo. I dag blir den stillfarne, unge mannen varetektsfengslet for drapet p\u00e5 Marianne V\u00e5ge.\n\n**Flere naboer Dagbladet snakket med i g\u00e5r, kan knapt tro at 24-\u00e5ringen er p\u00e5grepet og siktet for det groteske drapet. Noen tviler sterkt p\u00e5 at politiet har tatt riktig mann.**\n\n\\- Jeg kan ikke tro det er ham. Han er jo s\u00e5 stille og rolig og virker aldeles grei, sier Nordskog.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebb79bba-32db-4903-b1ea-c3573bb62f2e"}
{"url": "http://smertemedisinskinstitutt.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:55:17Z", "text": "Smerte-Medisinsk Institutt AS er norges eneste avtalehjemlede multidisplin\u00e6re smerteklinikk og ble etablert i 1994. SMI er lokalisert p\u00e5 Majorstuen i Oslo. \n\n\u00a0\nSenteret drives av legene Dr. Tore Hind Fagerlund og Dr. Wenche Sabel.. \n\n\u00a0\nSMI utf\u00f8rer utredninger og behandling av alle typer smerter, herunder akutte og kroniske smertetilstander. Tverrfaglig tiln\u00e6rming benyttes. \n\n\u00a0\nVi tar imot pasienter fra hele landet. Nye pasienter m\u00e5 ha henvisning fra lege. \n\n\u00a0\nNB\\! Vi flytter til S\u00f8rkedalsveien 10D. Vi har \u00e5pent p\u00e5 Majorstuveien 38 til og med 11. Desember 2015. De som trenger resepter til over jul m\u00e5 henvende seg til oss f\u00f8r 11. Desember. \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9939e1e6-05f8-4662-ae7f-7f59ad146e33"}
{"url": "http://behms.blogg.no/1419185393_nylige_innkjp.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:18Z", "text": "Bukse **Freddy WR.UP**// Genser **X- Trail - sportsbutikk\u00a0  \n**Treningstights **Sporten**// Treningsgenser **Sporten**\u00a0**  \n**Bukse **Cubus\u00a0**// T- skjorte **H\\&M**\u00a0\n\n\n\nBukse **Freddy Wr.UP**\n\nDette var mitt nylige innkj\u0159p fra Str\u0159mmen og Sverige. Det ble brukt mye penger p\u013a disse turene, men n\u013a blir det lenge til penga flyr igjen. Skal ikke bruke noe p\u013a en stund n\u013a for \u013a si det s\u013ann. I tillegg til det jeg har vist av kl\u0107r, s\u013a har jeg ogs\u013a kj\u0159pt litt sm\u013a ting, men det orker jeg ikke \u013a finne frem n\u013a.\u00a0\n\nHva synes dere?\n\n  \n##### kommentarer: 11\n\n  \n\n\n#### Therese Helen\n\n22.12.2014 kl.15:18\n\nS\u013a mye fint du har kj\u0159pt deg :D Alltid g\u0159y med noe nytt ^^\n\n\n\n#### anonym\n\nhvor kj\u0159pte du den siste Freddy Wr.UP buksa?\n\n#### anonym\n\n22.12.2014 kl.22:24\n\nhvilken butikk og hvor? hvor mye kostet den? - Freddy Wr.UP\n\n\n\n#### Benedicte Holm\n\n23.12.2014 kl.00:33\n\nTherese Helen: Tusen takk. Alltid g\u0159y ja :D\n\n\n\n#### Benedicte Holm\n\n23.12.2014 kl.00:36\n\nanonym: Jeg kj\u0159pte den i charlottenberg rett over matbutikken p\u013a den som heter Bodypower. Det er ogs\u013a en Bodypower butikk p\u013a det nyeste senteret som selger disse buksene. Anbefler en st\u0159rrelse st\u0159rre enn det du bruker for at den ikke skal revne i stoffet. De er veldig stramme som gj\u0159r at den lett ryker hvis buksa er for stram p\u013a. ( det skjedde med meg, s\u013a anbefaler av egen erfring og utifra det hun som jobbet der sa)\n\n\n\n#### Benedicte Holm\n\n23.12.2014 kl.00:36\n\nanonym:Jeg kj\u0159pte den i charlottenberg rett over matbutikken p\u013a den som heter Bodypower. Det er ogs\u013a en Bodypower butikk p\u013a det nyeste senteret som selger disse buksene. Anbefler en st\u0159rrelse st\u0159rre enn det du bruker for at den ikke skal revne i stoffet. De er veldig stramme som gj\u0159r at den lett ryker hvis buksa er for stram p\u013a. ( det skjedde med meg, s\u013a anbefaler av egen erfring og utifra det hun som jobbet der sa)\n\n\n\n#### Benedicte Holm\n\n23.12.2014 kl.00:36\n\nDen kostet 899kr.\n\n\n\n#### anonym\n\n23.12.2014 kl.02:04\n\nBodypower er jo en trenings butikk, alts\u013a der man f\u013ar kj\u0159pt pulver, energi greier.. De selger ikke bukser?\n\n\n\n#### Madde K.K\n\n23.12.2014 kl.10:08\n\nVeldig mange fine innkj\u0159p\\! - Anonym over her: Jo, de sleger weightless bukser. Det er en kostillskudd butikk som inneholder treningskl\u0107r ogs\u013a, slik at du vet det.  \n  \nKos deg masse og god jul :)\n\n\n\n#### Benedicte Holm\n\n23.12.2014 kl.13:58\n\nanonym: Ja, Bodypower er en treningsbutikk, men de selger disse weightless buksene. Disse buksene blir solgt i treningsbutikker sammen med treningkl\u0107r og proteinpulver. Du kan dra selv \u013a se :) Jeg kj\u0159pte iallefall der. God jul :)\n\n\n\n#### Benedicte Holm\n\n23.12.2014 kl.13:58\n\nMadde K.K: Tusen takk :D Det har du helt rett i. Du f\u013ar ha god jul selv og kos deg masse :D\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "696a6aae-a72e-41cc-bccb-49516328cc01"}
{"url": "https://www.nettavisen.no/dittoslo/ivrige-jenter/3422978587.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00459.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:56:46Z", "text": "# Gigantisk sesongsalg hos Boozt\n\n95-\u00e5rgangen til Nordstrand teller tretti spillere. Noen av dem var i aksjon da NIF slo Hauketo 6-3 i Tivoli Cup.\n\nNordstrand: Vi vinner alltid mot Hauketo, sier Iselin Moldskred Parborg.  \n  \nSl\u00e5r dere alle, eller?  \n  \nNei, vi taper mot B\u00e6kkelaget, sier Iselin.  \n  \nHvis BSK topper laget sitt, s\u00e5 taper vi mot dem, sier Erika Aamodt Haave.  \n  \nI Tivoli Cup var det ikke bare h\u00e5ndball som sto p\u00e5 programmet.  \n  \nVi skal kj\u00f8re litt karusell mellom kampene, sier Iselin.\n\n## Godt milj\u00f8\n\nElisabeth Hagen trener jentene, og hun kan fortelle om en positiv gjeng.  \n  \nDet er en veldig entusiastisk gjeng, som har det moro p\u00e5 trening, sier Hagen.  \n  \nJentene er delt inn i tre grupper, og kommer fra Nordstrand, Munkerud og Lambertseter.  \n  \nMilj\u00f8et blant spillerne er veldig godt, forteller Hagen.  \n  \nNordstrands jenter skal ogs\u00e5 delta i V\u00e5r Cup p\u00e5 Furuset og Fredrikstad Cup f\u00f8r sommerferien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8875714c-36b8-430a-b8de-8b366ec16a7b"}
{"url": "https://www.zizzi.no/jeans/amy-jeans-blaa-48-j99506c", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:37Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n# Amy jeans\n\nTettsittende Amy-jeans fra Zizzi.\n\nSuper-slimfit jeans med h\u00f8yt liv og stretch, fra Zizzi. Buksene har r\u00e5 kanter, glidel\u00e5s og splitt. De er laget av et komfortabelt bomullsmateriale.\n\nStyle dem med en Zizzi t-skjorte for en kul hverdagslook.\n\n|    |       |       |     |                |                     |\n| -- | ----- | ----- | --- | -------------- | ------------------- |\n|    | Midje | Hofte | L\u00e5r | Nederkant bein | Innvendig benlengde |\n| 42 | 78    | 96    | 61  | 24             | 73                  |\n| 46 | 88    | 106   | 66  | 26             | 73                  |\n| 48 | 93    | 111   | 69  | 27             | 73                  |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3bee49a-e32d-4eef-b539-8020907c9b4e"}
{"url": "http://fjellgeitbundingen.blogg.no/1460301372_bare_blbr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:23:08Z", "text": "# fjellgeitbundingen\n## Bare bl\u013ab\u0107r?\n\n  - 10.04.2016 kl.20:02 i Foto\n  \n  \nN\u013ar jeg skulle finne navn til dette innlegget, dukket disse ordene opp..\n\n\n\nVanligvis er det beskrevet som noe enkelt, og kanskje er den nyeste duken min helt enkel. Denne ble kj\u0159rt uten lapper s\u013a den var kjapp \u013a lage.\u00a0Likte stoffet s\u013a godt, og var deilig \u013a tilpasse den perfekt til kommoden den skulle ligge p\u013a, MEN s\u013a var den ferdig og s\u013a l\u0107rte jeg noe nytt.\n\n\n\nDet\u00a0var ikke bare bare \u013a skulle putte noe opp p\u013a denne duken. Da kan du snakke om br\u013akete resultat. S\u013a n\u013a st\u013ar jeg mellom \u013a putte et annet fruktfat opp\u013a duken eller \u013a putte duken p\u013a et annet bord :D\n\n\n\nP\u013a kj\u0159kkenbordet s\u013a den bedre ut.  \n  \n\n\nOgs\u013a gjorde jeg ferdig den andre gr\u0159nne duken i dag.\n\n  \n  \n  \nPlanen var \u013a ha den p\u013a stuebordet.  \n  \n\n\nOg kanskje bruke opp p\u013askelysene f\u0159r jeg finner noen nye fine lys? Hvilke farge tror du passer best?  \n  \n  \n  \nOgs\u013a ble et nytt blad med hjem. Et blad med alt mulig i. Blir det med dr\u0159mmene eller blir jeg \u013a lage noe fint av ideene i det? Jeg har ogs\u013a kj\u0159pt meg en bit jersey og jerseyn\u013aler. Inspirert til \u013a lage noe annet en duker. Har du noe forslag om hva jeg skal pr\u0159ve meg p\u013a? Ha en fin kveld, kj\u0107re leser.\n\n  - 10.04.2016 kl.20:02 i Foto\n  - 10 kommentarer\n  - Permalenke\n### 10 kommentarer\n\n\n\n#### Mona\n\n10.04.2016 kl.20:15\n\nJ\u0159je meg, du er s\u013a kreativ og flink\\! Skj\u0159nner at du kan f\u0159le at det blir litt br\u013akete med den duken, men det er ikke bare uvant da?\n\n\n\n#### fjellgeitbundingen\n\n10.04.2016 kl.20:31\n\nFruemmel: Hei Mona, s\u013a koselig sagt :) Nei, var nok det st det var hviterosemalttrau og det ble kr\u0107sj med duken, men p\u013a kj\u0159kkenet ble den fin og tror den passer i stua ogs\u013a :) Men med mye p\u013a bordet blir det lett rotete med en duk som gj\u0159r s\u013a mye ut av seg.\n\n\n\n#### fruensvilje\n\n10.04.2016 kl.22:12\n\nlikte bl\u013ab\u0107r duken din jeg ) kjempeflinke er du,farge til gr\u0159nt,der mener jeg att alle farger passer ))\n\n\n\n#### fjellgeitbundingen\n\n11.04.2016 kl.10:12\n\nfruensvilje: Tusen takk, liker nok mest litt ryddighet i farger, men av og til kan det v\u013agale bli finest, men m\u013a nok \u0159ve litt mer. Fordelen med s\u0159m er jo at man lett kan bytte ut noe, om det ikke passer.\n\n\n\n#### Greta\n\n11.04.2016 kl.08:44\n\nGod morgen. Ein lekker bl\u013ab\u0107r duk og den fortjener \u013a ligge fremme p\u013a spisebordet. S\u013a kan du vkesle mellom den og den siste gr\u0159nne som ogs\u013a var fin. Dei er fin p\u013a kvar sin m\u013ate.  \n  \nUansett kvar du legger den, s\u013a m\u013a det vere som dei noe enkelt opp\u013a. Ikkje fargerikt hvertfall.  \n  \nDu finner nok noe \u013a sy av stoffet ditt. Aner ikkje kva du vil pr\u0159ve deg p\u013a, men gleder emg til \u013a sj\u013a det. HA ein fortreffelig dg og god ny uke min gode venn. klem\n\n\n\n#### fjellgeitbundingen\n\n11.04.2016 kl.10:16\n\ngretashobby: Hei, tusen takk for ros. Deilig at du skj\u0159nner hva jeg mener, Greta :D Har nok en plan med stoffet. Kom nettopp p\u013a at jeg m\u013a vaske det f\u0159rst. Lett \u013a bli s\u013a ivrig at man glemmer \u013a vaske :) Har pakket ned symaskina n\u013a, for jeg f\u013ar bes\u0159k, s\u013a tviler p\u013a at det blir sydd s\u013a masse, men litt strikking og hekling blir det garantert for jeg f\u013ar bes\u0159k av likesinnet p\u013a den fronten :)\n\n\n\n#### toveshobbykrok\n\n11.04.2016 kl.09:57\n\nS\u013a utrolig flotte duker du har sydd. Blir spennende \u013a se hva du lager av ideene fra bladet.  \n  \nHa en flott uke\\!\n\n\n\n#### fjellgeitbundingen\n\n11.04.2016 kl.10:21\n\ntoveshobbykrok: Hei, tusen takk for kommentar og ros. Kjekke kommentarer gj\u0159r at man opprettholder drivkraften til \u013a dele innlegg om det man lager. Ja er spent p\u013a det selv ogs\u013a. Var mye lekkert der jeg kunne tenkt meg :) He, he men oftest blir bladene lagt i bunker og ingenting blir laget. Masse ideer og planer, men lite tid \u013a gjennomf\u0159re alle, men koser meg masse med bladene. Ser masse i hvert blad, og henter alle bladene fram igjen n\u013ar jeg leter etter et bestemt m\u0159nster. Smaken forandrer seg. N\u013a kan jeg se gjennom alle bladene p\u013a nytt etter syprosjekter f.eks, og jeg vil se prosjektene med nye \u0159yne :) Kan i grunn sitte i timesvis \u013a se p\u013a det andre har laget p\u013a blogg eller i bladene :)\n\n\n\n#### Spinningqueen\n\n13.04.2016 kl.09:30\n\nB\u0159yer meg i st\u0159vet du kreative menneske\\! Jeg eier ikke slike evner i det hele tatt\\!\\! :)\n\n\n\n#### fjellgeitbundingen\n\n13.04.2016 kl.17:56\n\nSpinningqueen: Alle (de fleste) kan l\u0107re alt om man er motivert og har rett l\u0107ring..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b715e1c-8414-4a78-98db-23e69ea73891"}
{"url": "https://www.namsskogan.kommune.no/naring-og-landbruk/landbruk/jordbruk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:44:14Z", "text": "# Jordbruk\n\n**Avl\u00f8serordningene i landbruket**  \nAvl\u00f8serordningene er en del av velferdsordningene i landbruket. Du kan s\u00f8ke om tilskudd til avl\u00f8sning ved blant annet:\n\n  - Ferieavvikling\n  - Sykdom\n  - Svangerskap/f\u00f8dsel/adopsjon\n  - F\u00f8lge sykt barn til behandling\n  - D\u00f8dsfall n\u00e6r familie\n\n**M\u00e5lgruppe**  \nLandbruksforetak\n\n**Lover og retningslinjer**  \nJordloven \u00a7\u00a7 3 og 18\n\n  \n**Produksjonstilskudd i jordbruket**\n\n  - Jordbruksareal\n  - Gr\u00f8nt- og potetproduksjon\n  - Husdyrhold\n\n**Lover og retningslinjer**  \nJordlova \u00a7\u00a7 3 og 18\n\n  \n**Regionalt milj\u00f8program i jordbruket \u2013 tilskudd**\n\n**Kriterier/vilk\u00e5r**  \nLandbruksforetak som mottar produksjonstilskudd og som oppfyller vilk\u00e5rene for det enkelte tilskudd\n\n**Samarbeidspartner**  \nFylkesmannen utarbeider Regionalt milj\u00f8program for fylket i samr\u00e5d med n\u00e6ringsorganisasjonene, fylkespolitikere og annen milj\u00f8faglig kompetanse.\n\n**Saksgang**  \nDu kan kontakte kommunen for n\u00e6rmere informasjon om de ulike tilskuddsordningene.\n\n**Spesielle milj\u00f8tiltak i jordbruket (SMIL)**  \nDu kan s\u00f8ke kommunen om tilskudd til spesielle milj\u00f8tiltak i jordbruket. Form\u00e5let er \u00e5 fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensning ut over det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift.\n\n**M\u00e5lgruppe**  \nForetak eller eiere som driver og/eller eier en landbrukseiendom.\n\nKommunene disponerer en \u00e5rlig tilskuddsramme fra Fylkesmannen.\n\n**Lover og retningslinjer**  \nKommunen plikter \u00e5 s\u00f8rge for denne tjenesten. Se jordloven \u00a7\u00a7 3 og 18.\n\n  \n**Nydyrking av arealer til jordbruksform\u00e5l**\n\n**Samarbeidsparter**  \nLandbruksdirektoratet\n\n  \n**Klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon og tap av sau p\u00e5 beite \u2013 erstatning**\n\n  - Avlingssvikt\n  - Vinterskader p\u00e5 eng\n  - Svikt i honningproduksjon\n\n**M\u00e5lgruppe**  \nLandbruksforetak som:\n\n  - Er registrert i enhetsregisteret\n  - Er registrert som merverdiavgiftapliktig\n  - Kan levere \u00e5rsoppgave som landbruksforetak\n\nLogin for redigering\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bed86634-6e4d-4880-94f1-f00c94083a6b"}
{"url": "http://hjemmetskolonihager.no/backstage/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:35:49Z", "text": "Gjesterommet bak \u00abScenen\u00bb\n\n\n\n### Gjester p\u00e5 bes\u00f8k?\n\nSom hagemedlem kan du invitere dine hagegjester til opphold i \u00abBackstage\u00bb, som\u00a0er et 10 m\u00b2 overnattingsrom for inntil tre personer og innredet med:\n\n\u00a0\n\n  - Dobbeltseng 1.20 x 2.00 m. og en enkel madrass.\n  - En dyne og pute.\n  - Kj\u00f8leskap \u2013 kun for drikke.\n  - Kommode og stol.\n  - Egen l\u00e5s p\u00e5 d\u00f8r.\n  - HMS-utstyr (sikkerhetsutstyr).\n  - Pris pr. d\u00f8gn kr. 100.-.\n\nKort vei til toalett/dusj (gratis) som ligger rett over plassen i \u00abHuset\u00bb.\n\nVi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at rommet (Scenen/bibliotek) foran Backstage ogs\u00e5 kan benyttes av hagens medlemmer til blant annet \u00e5 l\u00e5ne b\u00f8ker derfra.\n\n### Husk\\!\n\n##### Senget\u00f8y, renhold og n\u00f8kler\n\nLeier/gjest m\u00e5 selv s\u00f8rge for senget\u00f8y og renhold av rommet etter bruk, samt ansvar for betaling og tilbakelevering av n\u00f8kler.\n\n##### Matlaging og r\u00f8ykning/ild\n\nDet er ikke tillatt \u00e5 koke mat, r\u00f8yke eller bruk av \u00e5pen ild p\u00e5 Backstage eller Scenen.\n\n##### Opptreden, ro og orden\n\nAlle som bruker/leier \u00abBackstage\u00bb m\u00e5 vise varsomhet med inventar og ta hensyn til hagens \u00f8vrige beboere. All musikk og h\u00f8ylytt aktivitet skal opph\u00f8re senest kl. 01.00. Ting som \u00f8delegges skal erstattes i samarbeid med utleieansvarlig.  \nHusk \u00e5 l\u00e5s portene iflg.  \nInterne regler og vedtekter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15bcd0bb-758f-497b-b07e-608b7debda13"}
{"url": "http://salt-peanuts.eu/consert/beauty-of-raknes/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:13:59Z", "text": "  \n## Et musikkliv for hele Norden\\!\n\n# Konserter\n\n\n\n# The Beauty of Raknes\n\nSTEINAR RAKNES QUARTET, VICTORIA \u2013 NASJONAL JAZZSCENE, L\u00d8RDAG 18. MARS 2017: Tittelen refererer ikke til den nord-vestlandske skj\u00f8nnheten ute p\u00e5 Midsund utenfor Romsdalsfjorden, men til skj\u00f8nnheten i musikken til en kvartett som ledes av en bassist med sine r\u00f8tter i denne \u00f8yas landskap.\n\nS\u00e5 det var med forventning vi gikk til konsert denne l\u00f8rdagskvelden. Kvartetten til **Steinar Raknes** har gledet flere konsertpublikum mange steder, og har ogs\u00e5 gledet utallige med sine to plateutgivelser, f\u00f8rst med debutplata \u00abTangos, ballads & more\u00bb fra 2008, og s\u00e5 ikke minst den str\u00e5lende \u00abLive in Tokyo\u00bb fem \u00e5r seinere.\n\nN\u00e5 er det g\u00e5tt fire \u00e5r siden liveopptaket fra Shinjuku Pit Inn ble gitt ut, og vi tenker \u2013 kan det v\u00e6re h\u00e5p om en ny plate snart?\n\nKvartetten fra Tokyoplata kommer slentrende ut p\u00e5 scenen denne l\u00f8rdagskvelden. Ved siden av Raknes, **Erlend Slettevoll** p\u00e5 klaveret, **H\u00e5kon Mj\u00e5set Johansen** p\u00e5 trommer, og den ga(m)le ungdommen som har v\u00e6rt l\u00e6rer for alle de andre tre p\u00e5 jazzlinja i Trondheim, steinkjeringen \u2013 uttalt med smal og kort *ei*-lyd etterfulgt av en palatalisert, trykktung glottal *n*-stopp, fulgt av *kjer* med lukket \u2013*e-*lyd som i *t\u00e8r (seg)\u00a0 \u2013* **John P\u00e5l Inderberg**.\n\nVi fikk en konsert som ganske tett fulgte settlista p\u00e5 plata fra Tokyo. S\u00e5 vi skj\u00f8nner raskt at noen ny plate ikke er p\u00e5 gang.\n\nDet starter friskt ut med to \u00e5penbare hyllester \u2013 \u00abAlmodovar\u00bb, etterfulgt av \u00abTango Rachetti\u00bb. Raknes har en s\u00e6regen og lettkjennlig stemme i bassen, hvor du er langt fra standard \u00abwalking bass\u00bb og rytmeholder. Han har en \u00abhorisontal\u00bb teknikk \u2013 men som ogs\u00e5 understreker det harmoniske minst like mye som det horisontale melodiske forl\u00f8pet.\n\nSlettevoll er smakfullt lavm\u00e6lt, med klare referanser til Jarrett og hans spill i store deler av sitt opus rundt Standards-trioen. Som det passer seg med Raknes' musikk. Musikken er full av f\u00f8lelser, glede, kj\u00e6rlighet, \u00f8mhet. Men ogs\u00e5 tristhet og sjalusi.\n\n\u00abMorning Song\u00bb. Mj\u00e5set'n er \u2026 bare Mj\u00e5set Johansen. Jeg veit om f\u00e5 trommeslagere i dag som er s\u00e5 fleksible og mangefasetterte \u2013 stilmessig og i uttrykk \u2013 som denne tr\u00f8nderske trommisen. N\u00e5r han spiller med Raknes er vi langt fra den klassiske bl\u00f8dmen av en bass-vits \u2013 *drum solo, big trouble\\! When drum solo ends, then bass solo\\!* Ikke bare er Raknes interessant \u00e5 lytte til, men Johansen er minst like interessant og samspillet bidrar til at du blir enda mer intenst lyttende til dem begge to. Hver for seg, og sammen. \u00abInvitation\u00bb.\n\nI noen av triopartiene mellom de to og Slettevoll referansene til Standards-trioen \u00e5penbare. Men uten at de blir p\u00e5tatte og etterliknende. For denne trioens eget uttrykk \u2013 og ikke minst Raknes' komposisjoner \u2013 ligger til grunn for det vi h\u00f8rer. \u00abSong for Everyone\u00bb.\n\nJeg skal \u00e5pent innr\u00f8mme at jeg er spesielt svak for steinkjeringen i bandet. Hans tone i baritonsaksofonen er ikke bare personlig, den b\u00e6rer i seg ikke bare instrumentets jazzhistorie, men ogs\u00e5 hele familiens jazzhistorie. Og ikke minst med referanser til magikeren som ble kalt Jeru \u2013 Gerry Mulligan. Men det som er umiskjennelig Inderberg i spillet er at det hele tiden renner over av spilleglede, hum\u00f8r \u2013 og humor. \u00abPassion Island\u00bb.\n\nVi som forst\u00e5r b\u00e5de norsk og tr\u00f8ndersk, kan oppleve hans verbale non-verbaliteter som reine stand-up-komikken, en komikk som ligger tjukt utenp\u00e5 den russehumoren som g\u00e5r for stand-up nede p\u00e5 Latter p\u00e5 Aker Brygge. Men det er f\u00f8rst og fremst hans musikalitet og rytmiske forst\u00e5else som gleder oss. Han stj\u00e6ler fra andre \u2013 og ikke minst fra sine studenter \u2013 det har han alltid gjort, samtidig som han hele tiden oppfordrer sine tidligere studenter til ogs\u00e5 \u00e5 stj\u00e6le fra ham.\u00abMemories of her\u00bb.\n\nMen det er evnen til \u00e5 ta det stj\u00e5lne og integrere det i sin egen verden som er n\u00f8kkelen. Og her er John P\u00e5l suveren. Vi er flere som er glad han n\u00e5 har sluttet p\u00e5 jazzlinja p\u00e5 NTNU, det gj\u00f8r at det er st\u00f8rre sjanse for \u00e5 h\u00f8re ham \u00absp\u00e6ll'\u00bb. Ikke bare er det feil det som er rett, men ogs\u00e5 at det stj\u00e5lne er det egne. \u00abBeauty of Kuti\u00bb.\n\nKvartetten avslutter det ordin\u00e6re programmet med \u00abMinor Yours\u00bb og \u00abBlues 4 Alex\u00bb, og det blir nesten rockestemning i lokalet. Det er bare Steinar Raknes' livspartner Alexandra som har f\u00e5tt sitt da. Et stort publikum forlanger ytterligere to ekstranumre f\u00f8r *de* er forn\u00f8yd.\n\nDette vil vi ha mer av\\! Ny plate\\! Nye l\u00e5ter\\!\n\n**Tekst og foto: Johan Hauknes**\n\n23\\. mars 2017\n\nAv Johan\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfdc8f15-975b-4dbd-baf3-ed8a292940c0"}
{"url": "https://www.canon.no/for_home/product_finder/cameras/digital_slr/eos_1dx_mark_ii/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:39:55Z", "text": "## 20,2 MP\n\nFullformat CMOS-sensor\n## 14 bilder per sekund\n\n\n\n## Oppl\u00f8sning, f\u00f8lsomhet og eksponeringstoleranse\n\nI kjernen av EOS-1D X Mark II finner du en CMOS-sensor som er utviklet av Canon, som markerer neste generasjons profesjonell bildekvalitet i EOS-serien. Med forbedret ytelse for lyssamling og muligheten for \u00e5 konvertere dette lyset til digitalt signal, leverer denne sensoren f\u00f8lsom ytelse som reduserer st\u00f8y ved b\u00e5de h\u00f8ye og lave ISO-hastigheter, i tillegg til h\u00f8y eksponeringstoleranse for \u00e5 f\u00e5 frem detaljer p\u00e5 m\u00f8rke steder.\n\nMer informasjon\n\n\n\n## Farlig skarpe fotografier\n\nEt utvidet fokusomr\u00e5de med 61 AF-punkter som kan velges individuelt, inkludert 41 av krysstype og 5 av dobbel krysstype, sikrer \u00f8kt fleksibilitet n\u00e5r du komponerer motiver. Til og med p\u00e5 f/8 har du alle 61 punktene tilgjengelig, inkludert 21 sensorer av krysstype. Sammen med den avanserte AI Servo AF III+ og det forbedrede EOS Intelligent Tracking and Recognition-systemet leverer EOS-1D X Mark II usedvanlig skarpt og n\u00f8yaktig autofokus.\n\n## V\u00e6r en actionhelt med rask ytelse.\n\nEOS-1D X Mark II bryter grensene for fotografering i h\u00f8y hastighet og kan fotografere opptil 14\u00a0bilder/sek. med full AF-/AE-f\u00f8lgefokus eller opptil 16\u00a0bilder/sek. i Live View ved hjelp av hastigheten til DIGIC 6+-prosessorer og det nye speilsystemet. CFast 2.0\u2122-media gj\u00f8r at kameraet kan fotografere kontinuerlig, og gi opptil 170 ukomprimerte 14-bits RAW-bilder.\n\n## La publikummet ditt bli overveldet av en oppl\u00f8sning de ikke har sett maken til\n\n \n\nDen kraftige 4K-oppl\u00f8sningen gir liv til historiene dine. Ta bilder internt p\u00e5 CFast 2.0\u2122-media (anbefalt) i 4K (4096\u00a0x\u00a02160) opptil 60p eller i Full HD opptil 120p for \u00e5 f\u00e5 effekt av sakte film. LCD-ber\u00f8ringsskjerm og Dual Pixel CMOS AF gir enkel og n\u00f8yaktig fokusering, som igjen gir fantastisk AF-sporing i filmer og Live View-modus, og kan brukes med alle Canon EF-objektiver.\n\n\n\n## Maksimer opptakstiden. Minimaliser alt annet.\n\nSuperSpeed USB 3.0 og Gigabit-tilkobling via Ethernet eller WFT-E8 WiFi-adapteren gir deg imponerende fleksibilitet i arbeidsflyten uansett hvor du er, mens den innebygde GPS-en kan oppdatere tiden automatisk hver gang du endrer tidssone ved \u00e5 koble til et globalt nettverk av GPS-satellitter. Funksjonene for beskj\u00e6ring og endring av st\u00f8rrelse lar deg sende bildet slik du vil at det skal vises uten at du trenger en PC.\n\nEOS-1D X Mark II sammenlignet med EOS-1D X\n\n## EOS-1D X Mark II\n\n## EOS-1D X\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb92faca-4e58-4202-ba46-a7735770f51c"}
{"url": "http://mibia.blogspot.no/2012/06/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:24Z", "text": " \n## onsdag 27. juni 2012\n\n### William 3 \u00e5r\n\n\n\n  \nI dag har vi en 3 \u00e5ring i hus og da blir det feiring. Den store feiringen blir ikke f\u00f8r p\u00e5 s\u00f8ndag, men har man bursdag s\u00e5 har man bursdag og da m\u00e5 man f\u00e5 kake med lys og gave.\n\nDet ble en nydelig dag med helt topp v\u00e6r.\n\nKaken og gaven falt i smak og dagen ble avsluttet med hagespreder og bading i naboens basseng. En super dag for en liten tass.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n\n\n  \nSvarer p\u00e5 bursdagshilsninger.\n\n\n\n  \nSe p\u00e5 min kule ATV. Den er elktrisk og kj\u00f8rer n\u00e5r jeg trykker p\u00e5 pedalen. Begynner \u00e5 f\u00e5 litt dreisen p\u00e5 den n\u00e5;0)\n\n13:58    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## tirsdag 19. juni 2012\n\n### Utearbeid\n\n\n\n  \nDa var det onsdag og halveis i uken. Denne helgen f\u00e5r jeg bes\u00f8ke av mamma, tante og min kusine s\u00e5 jeg gleder meg. Skal bli veldig koselig. V\u00e6ret var jo meldt s\u00e5 bra s\u00e5 lenge, men n\u00e5 har det snudd og skal bare bli regn...dumt, men vi skal kose oss uansett. Har planer om \u00e5 bes\u00f8ke en Chillnorway outlet http://www.denblaaballong.no/index.html. Skikkelig jentetur med William p\u00e5 slep da for pappa skal til palma. Men han trives med oss jentene han.\n\n  \nI helgen som var sov William og jeg hos Tina og guttene hennes. Vi hadde en kjempekoselig l\u00f8rdag kveld med hvitvin ute p\u00e5 terassen hennes til kl 0000. Det er s\u00e5 deilig \u00e5 kunne sitte ute til sent p\u00e5 kveld. P\u00e5 s\u00f8ndag var vi ute og gikk i Dr\u00f8bak hele dagen og spiste herlig lunjs p\u00e5 Teskje. Vi satt ute og fikk virkelig feriestemning.\n\n  \nN\u00e5 har vi da endelig hatt be\u00f8k av entrepren\u00f8ren og anleggsgartneren og her skal det endelig skje ting ute. Blir veldig spennende \u00e5 se det ferdige resultatet. De har lovet at det skal bli ferdig i l\u00f8pet av 2 uker s\u00e5 da f\u00e5r vi se. Bilder kommer.\u00a0Har v\u00e6rt og shoppa litt. Et plantebord har f\u00e5tt plass i hagen og\u00a04 store pottekasser har f\u00e5tt plass langs st\u00f8yskjermen. Her har jeg planer om \u00e5 plante klatreroser eller klematis. Ikke helt bestemt meg for det enda. B\u00e5de plantebordet og\u00a0pottene er kj\u00f8pt p\u00e5 Bauhaus.\u00a0D\u00f8ren har blitt pyntet med et s\u00f8tt hjerte fra lysthuset i Dr\u00f8bak.\n\n\n\n  \n\n\n\n\n\n\n  \n\n\n  \nLitt annen type shopping ble og\u00e5\u00a0gjort i helgen. Disse skoene var s\u00e5 lekre at jeg bar m\u00e5tte ta bilde av de mens de enda er nye og pene. De er fra Tommy Hilfiger. De er faktisk veldig behaglige \u00e5 g\u00e5 med.\u00a0Brillene er ogs\u00e5 kj\u00f8pt i helgen.\n\nHa en fin uke.\n\n\n\n22:52    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## onsdag 13. juni 2012\n\n\n\n  \n\nSe p\u00e5 disse fine blomstene William hadde plukket med seg p\u00e5 vei hjem fra barnehagen. Det varmer et mammahjerte. Sukk.\n\nDe lever nok ikke s\u00e5 lenge, men har f\u00e5tt plass i en liten vase p\u00e5 stuebordet.\n\nEllers s\u00e5 har vi hatt en veldig fin ettermiddag. Det s\u00e5 ikke s\u00e6rlig lovende ut tidligere i dag. Det var jo gr\u00e5tt og trist helt til jeg var p\u00e5 vei hjem fra jobb. Ganske perfekt egentlig. William endte i bassenget med alle kl\u00e6rene p\u00e5 hihi.\n\n  \n\n\n\n## s\u00f8ndag 10. juni 2012\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nUff da var det s\u00f8ndag igjen. Denne helgen har g\u00e5tt s\u00e5 alt for fort. I dag har jeg vakset huset og ordnet litt\u00a0ute i hagen. Har v\u00e6rt noen solglimt innimellom s\u00e5 fikk faktisk sitte en time i solen ogs\u00e5.\n\n  \n\n\n  \nWilliam klar for bursdagselskap.\n\n  \n\n\n  \nGangen nede i kjelleren. Her har vi kj\u00f8pt bokhyller og jeg er veldig forn\u00f8yd med resultatet. Ble s\u00e5 hjemmekoselig i forhold til f\u00f8r vi fikk de opp. Da hadde vi fortsatt alle b\u00f8ker og dvder i ekser. Ble Liatorp fra Ikea. Vi har samme serie oppe i stuen.\u00a0M\u00e5lene passet perfekt under trappen.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nMikael har v\u00e6rt ute og kj\u00f8pt seg grill s\u00e5 den har selvf\u00f8lgelig blitt testet. En Weber E-310 Classic.\u00a0Han er ganske kry.\n\n  \n\n\n  \nUteareal bak i hj\u00f8rnet ved st\u00f8yskjermen f\u00f8r og etter. Stor forandring. Det er enda ikke ferdig, men m\u00e5tte legge ut noen bilder uansett. Ha en fortsatt fin helg. Det lille som er igjen.\n\n  \n\n\n  \n\n\n09:50    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n## fredag 8. juni 2012\n\n\n\n  \nJippi\\! Da var det fredag og mor koser seg med et glass hvitvin. Har spist ost og kjeks p\u00e5 balkongen i dag. Veldig koselig. N\u00e5 er F\u00e6rderseilasen endelig i full gang og jeg sitter \u00e5 ser at seilb\u00e5t etter seilb\u00e5t seiler forbi. Ganske beroligende. Har vist v\u00e6rt litt lite vind\u00a0 for disse b\u00e5tene i dag;0)\n\n  \nDa vi hadde bes\u00f8k forrige helg fikk jeg en flott bukett med blomster. Noen av blomstene var begynt \u00e5 se litt slappe ut s\u00e5 jeg tok ut de fineste og plaserte en i pyntehyllen min. Det gj\u00f8r mye \u00e5 bare ha en blomst i en liten vase. Det pynter mye opp.\n\n  \n\n\n  \n\nHer er noen flere blomster jeg plasserte i en annen liten vase.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nFavorittkrukkene mine har f\u00e5tt ny plasse i vinduet ved kj\u00f8kkenbenken. Det er s\u00e5 fint n\u00e5r solen skinner gjennom krystallene om morgenen. William elsker det. Krukkene er fra Madame og er bare s\u00e5 lekre.\n\n  \n\n\n  \nSom dere kan se har mange av orkideene blomstret igjen. Jeg blir s\u00e5 glad hver gang de kommer tilbake. Elsker disse vakre blomstene. Det er de eneste inneplantene jeg f\u00e5r til \u00e5 leve og blomstre gang p\u00e5 gang. De fleste har ogs\u00e5 f\u00e5tt flere grener. Jeg vanner de en gang i uken. Jeg tar ut innerpotten og holder denn under springen slik at alt blir fuktig. Lar vannet renne av seg og setter den tilbake i pyntepotten.That's it.\n\n  \nH\u00e5per dere alle f\u00e5r en fin helg selv om v\u00e6ret vist nok ikke skal bli s\u00e5 bra.\u00a0Jeg for min del har planer om \u00e5 bake kjeks og i morgen skal jeg og William i barnebursdag, s\u00e5 det blir moro.\n\nGod helg..\n\n  \n\n\n  \n\n\n12:05    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## mandag 4. juni 2012\n\n\n\n  \nDa var det mandag og nok en uke er i gang. Denne helgen har v\u00e6rt hektisk men veldig koselig. Har hatt bes\u00f8k av familie fra Canada fra torsdag til l\u00f8rdag. Det var s\u00e5 utrolig hyggelig. Dumt at v\u00e6ret ikke var like fint som forrige helg, men det ble uansett en vellykket helg.\n\n  \nEllers er anleggsgartneren\u00a0endelig i gang med arbeidet ute. Jeg er veldig spent p\u00e5 det enelige resultatet. Da jeg kom hjem p\u00e5 onsdag hadde han lagt fin fin pukk p\u00e5 gangveien bak huset. Arbeidet g\u00e5r tregt, men det blir nok bra n\u00e5r det endelig blir ferdig.\n\nJeg skal dele noen bilder med dere n\u00e5r det blir ferdig. Mens dere venter kan dere se noen bilder fra Dr\u00f8bak sentrum n\u00e5 i helgen.\n\nHa en fin uke der. H\u00e5per William og vennene hans f\u00e5r en fin uke p\u00e5 Skiphelle. De er s\u00e5 heldige og skal v\u00e6re p\u00e5 stranden i 2 uker.\n\n  \n\n\n  \n\n\nJeg er en glad jente p\u00e5 35 som bor i Dr\u00f8bak med mann og en s\u00f8nn p\u00e5 4 \u00e5r. Mine store interesser er interi\u00f8r, hage, planter og baking. Det er stort sett dette jeg blogger om.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8399c397-3711-43f1-999a-29bb1b064570"}
{"url": "https://frihetenspris.wordpress.com/2014/06/19/en-torrlagt-verden/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:58:16Z", "text": "# Frihetens pris\n\n## er evig \u00e5rv\u00e5kenhet\n\n# En t\u00f8rrlagt verden\n\nJune 19, 2014 \\~ John Olav Ytreland\n\nJeg\u00a0slutter i\u00a0jobben\u00a0som l\u00e6rer denne uka, og m\u00e5 levere inn\u00a0den pc'en jeg har disponert gjennom jobben. Jeg rydder derfor opp i bookmarks og filer. Jeg slenger samtidig ut noen\u00a0innlegg jeg hadde planlagt \u00e5 skrive seinere, men pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 ut mest mulig n\u00e5 etter som pc-tilgangen vil bli litt usikker og tilfeldig fremover. En \u00a0av de sakene jeg har hatt i bakhodet lenge ble beleilig nok temaet i juninummeret av Popular Science. Dette popul\u00e6rvitenskapelige bladet har viet et helt nummer til vann, og det kartet jeg kikket p\u00e5 i ettermiddag tar for seg mulige konflikter relatert til vann.\u00a0Se kartet her.\n\nTyrkia bygger en demning som skal st\u00e5 ferdig i l\u00f8pet av dette \u00e5ret. I tillegg til at de har druknet en 12 000 \u00e5r gammel bosetting, er det mulig at dammen gj\u00f8r ytterligere skade lenger nede i Tigris, i Irak.\n\nEtiopia startet p\u00e5 et stort vannkraftprosjekt i 2011 og skal etter planen bli ferdig med dammen i 2017. Egypt og Sudan er bekymret for at dette skal p\u00e5virke vannf\u00f8ringen lenger nede (eller oppe)\u00a0i Nilen.\n\nDet arbeides ogs\u00e5 med en dam i Laos like nord for grensa til Kambodsja. Nabolandene Kambodsja, Vietnam og Thailand er bekymret for at dette skal p\u00e5virke fisket i omr\u00e5det, og har forlangt medbestemmelse.\n\nDette er bare noen av de mulige konfliktene i forhold til vann. Det er i tillegg mye forurensing, ikke minst i de to folkerikeste landene Kina og India. Med klimaforandringer er det sannsynlig at vi oftere f\u00e5r dramatiske utslag av t\u00f8rke og flom.\n\nLand som S\u00f8r og Nord-Korea er nesten i konstant milit\u00e6rberedskap, Tyrkia og Hellas var n\u00e6r krig for noen \u00e5r siden da de kranglet om et skj\u00e6r, Kina og Japan krangler om noe ubetydelige \u00f8yer, India og Pakistan truer med jevne mellomrom \u00e5 utslette hverandre. Det er mange land som virker \u00e5 v\u00e6re veldig n\u00e6re en konflikt hele tida. Med en s\u00e5 viktig ressurs som vann, kan det lett g\u00e5 for langt.\n\nDette kan minne litt om en science fiction-novelle av Kurt Vonnegut Jr. I *2br02b* befinner\u00a0vi oss i framtidas USA. De har en streng befolkningskontroll etter at verden hadde v\u00e6rt oppe i 20 milliarder mennesker og fremdeles \u00f8kte kraftig. USA var n\u00e5 nede i 40 millioner mennesker, og vitenskapen hadde nesten utryddet d\u00f8den. Folk levde for lenge, noe som ogs\u00e5 gjorde en streng befolkningskontroll n\u00f8dvendig.\n\nHovedpersonen i denne korte historien skal bli far for f\u00f8rste gang. Han og kona venter trillinger, men han er veldig deprimert. Det er fordi\u00a0loven sier at for hvert\u00a0barn som blir f\u00f8dt m\u00e5 noen d\u00f8 frivillig. Hvis ikke blir barna\u00a0tvangsabortert. Denne mannen hadde f\u00e5tt bestefaren til \u00e5 g\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 d\u00f8, men m\u00e5tte alts\u00e5 velge hvem av de tre barna som skulle leve.\u00a0Det endte med at han drepte en lege og en kvinne fra dette regjeringskontoret som administrerer befolkningskontrollen, samt seg selv. Dette er egentlig en umulig situasjon.\u00a0Samme hva han hadde gjort, kunne han ikke leve med valget, og det var vel derfor han drepte seg selv ogs\u00e5.\n\n\n\nDet trenger ikke bli slik i virkeligheten, men kanskje kan det bli s\u00e5 dramatisk hvis myndighetene ikke forebygger tidlig nok. Da kan det bli s\u00e5 dramatisk at befolkningskontrollen blir styrt etter hvor mye drikkevann vi har. Det er mulig \u00e5 bruke sj\u00f8en som drikkevann. Det har forel\u00f8pig v\u00e6rt for dyrt \u00e5 skille ut saltet, men det er i ferd med \u00e5 bli en mer realistisk mulighet. Men n\u00e5 er sj\u00f8en ogs\u00e5 i ferd med \u00e5 bli temmelig forurenset av tungmetaller o.l.\u00a0(I USA blir f.eks. folk bedt om \u00e5 begrense inntaket av tunfisk p.g.a. h\u00f8yt kvikks\u00f8lv-innhold) og\u00a0slik tendensen er n\u00e5 vet jeg ikke om havet er friskt nok til \u00e5 redde freden.\n\nDet hadde v\u00e6rt tragisk om vi \u00f8dela det eneste vi sannsynligvis aldri vil g\u00e5 tom for.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0388bcac-7192-4f80-b055-ee10efe2004e"}
{"url": "http://juliebettina.blogg.no/1446208861_inspirational_friday_.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:27:02Z", "text": "## Inspirational Friday: Home decor\n\nSOUNDTRACK:\u00a0Friday I'm In Love - The Cure\n\nI et fors\u011dk p\u010b \u010b holde meg unna klesbutikkene (oktoberm\u010bl om \u010b ikke kj\u011dpe noe nytt...) s\u010b titter jeg litt p\u010b interi\u011drbilder. Selv om jeg er veldig forn\u011dyd med hvordan vi har det, s\u010b er det alltid g\u011dy \u010b f\u010b inspirasjon og id\u00e9er.\n\n  \n*(whi)*\n\n*I am trying to make an effort to keep myself out of clothing stores (one of my goals for October was to only buy secondhand), so I'm looking at home decor pictures. Although I am very happy with our apartment now, it's always toget some inspirational input and ideas.*\n\n  - 30.10.2015 kl.13:41 i inspo\n### 6 kommentarer\n\n\n#### Norwegian Cupcake\n\n30.10.2015 kl.14:29\n\nS\u010b herlig inspo\\! Digger bildene du legger sammen\\! \\<3  \n  \nNYT helgen, fine\\!\n\n\n\n#### Henriette Celin\n\n30.10.2015 kl.14:37\n\nS\u010b fine interi\u011dr bilder\\! elsker \u010b se p\u010b slikt, og lurt \u010b heller se p\u010b det enn kl\u0109r x)\n\n\n\n#### Ada.\n\n30.10.2015 kl.17:01\n\nnydelig\\!\\!\n\n\n\n#### Little Miss Sunshine\n\n31.10.2015 kl.09:10\n\nNorwegian Cupcake: Takk, god helg\\! :-)\n\n\n\n#### Little Miss Sunshine\n\n31.10.2015 kl.09:10\n\nBergensergenser: Ja, haha\\!\n\n\n\n#### Little Miss Sunshine\n\n31.10.2015 kl.09:10\n\nada lilleg\u010brd: :-)\n\nJULIE BETTINA\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b993b7c2-31d3-432f-a13d-f4317ee0bde5"}
{"url": "https://www.arbeidsmiljo.no/nar-varsleren-blir-syndebukk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:22:24Z", "text": "# N\u00e5r varsleren blir syndebukk\n\nTekst: Turid B\u00f8rtnes (2005)\n\n\u00a0\n**Advokat Kari E. Breirem har selv erfart hvilke konsekvenser det kan medf\u00f8re \u00e5 v\u00e6re en varsler. Som direkt\u00f8r i et st\u00f8rre advokatfirma kom hun under v\u00e6r med visse uregelmessigheter i forbindelse med en utbetaling. Hun trodde hun gjorde firmaet en tjeneste ved \u00e5 si fra, men fikk snart erfare det stikk motsatte, det var hun selv som ble fors\u00f8kt gjort til syndebukk.**\n\nHennes egne erfaringer har gjort henne opptatt av \u00e5 gj\u00f8re noe med et system som i praksis straffer dem som sier fra om kriminelle forhold, mens de som st\u00e5r bak g\u00e5r fri.\n\n**Ville f\u00f8lge reglene**  \nBreirems historie startet i begynnelsen av oktober 2002. Hun hadde arbeidet i firmaet i vel fire \u00e5r og hadde f\u00e5tt klare signaler om at hun ble regnet som en verdifull og dyktig medarbeider som oppn\u00e5dde sv\u00e6rt gode resultater. Men etter at hun hadde avvist \u00e5 undertegne p\u00e5 en faktura p\u00e5 et stort bel\u00f8p som hun ikke kunne godkjenne, forandret stillingen hennes seg drastisk. Breirem ba om \u00e5 f\u00e5 se de underliggende dokumentene, for \u00e5 sjekke saken. Det viste seg \u00e5 v\u00e6re upopul\u00e6rt, og da hun fikk dokumentene ble hun ikke beroliget. Hun s\u00e5 at noe var helt galt, en godkjennelse av fakturaen ville blant annet medf\u00f8re brudd p\u00e5 regnskapsloven i tillegg til andre regelbrudd.\n\n**Trakassert og utestengt**  \nEtter det ble arbeidsforholdene i firmaet sv\u00e6rt vanskelige. Hun fikk kritikk for alt, ble trakassert og etter hvert innkalt til ledelsen og fratatt en del av sine arbeidsoppgaver. I praksis ble hun avsatt som direkt\u00f8r for firmaet. Situasjonen ble mer og mer uholdbar, hun ble utestengt fra PC-systemet og kontoret sitt og ble til slutt suspendert fra jobben. Saken var av en slik dimensjon at \u00d8kokrim ble koblet inn. Hvor alvorlig saken var, ble klart da Kari Breirem opplevde at telefonledningen hjem til henne ble kuttet, for \u00f8vrig sv\u00e6rt profesjonelt, og hun ble tilbudt personbeskyttelse av det lokale politiet. Det ble ogs\u00e5 fors\u00f8kt satt ut rykter om henne.\n\n**Henleggelse**  \n\u00d8kokrim tok ut tiltale i saken, men den ble henlagt av Riksadvokaten etter intens \u00ablobbyvirksomhet\u00bb. Kari Breirem beklager denne avgj\u00f8relsen fordi man dermed avskar muligheten til \u00e5 belyse fundamentale forhold av viktig samfunnsmessig karakter. I etterkant av saken har Breirem f\u00e5tt mange henvendelser fra personer som har varslet om kritikkverdige forhold, og hun er blitt kjent med sv\u00e6rt mange triste skjebner i kj\u00f8lvannet av typiske varsler-saker. *Arbeidsmilj\u00f8 nr. 7- 2005*\n\nPublisert: 16. juli 2014\n\nP\u00e5 Arbeidsmilj\u00f8senteret sine nettsider blir det benyttet cookies/infokapsler. En informasjonskapsel - s\u00e5kalt cookie - er en liten tekstfil som lastes ned og lagres p\u00e5 brukerens datamaskin n\u00e5r nettsiden \u00e5pnes. Informasjonskapselen brukes for eksempel til \u00e5 lagre innloggingsdetaljer, huske innhold i handle-vognen eller registrere hvor brukeren beveger seg p\u00e5 sidene. Det gj\u00f8r at vi bedre kan tilpasse sidene for hver enkelt bruker.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3ff58c6-0843-4f72-bb2b-4c4eec4faebf"}
{"url": "https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/presentasjonSok?type=PROSJEKT&la=no&inst=184", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:37:00Z", "text": "# Prosjekter\n\nProsjektkatalogen er fornyet og er som f\u00f8rste tjeneste flyttet over til en ny versjon av CRIStin. Den nye prosjektkatalogen finner du her:  \nhttps://app.cristin.no/projects\n\nI en overgangsfase vil gammelt og nytt system eksistere side om side. De ulike tjenestene vil gradvis bli flyttet over til den nye versjonen inntil dagens CRIStin avvikles. Begge versjonene arbeider mot de samme dataene, og brukernavn og passord vil v\u00e6re det samme begge steder.\n\nVi jobber med \u00e5 gj\u00f8re overgangsfasen s\u00e5 kort som mulig.\n\nMer informasjon om videreutviklingen av CRIStin:  \nhttps://www.cristin.no/om-cristin/videreutvikling/\n\nHjelp og brukerst\u00f8tte:  \nDersom du trenger hjelp til \u00e5 registrere i CRIStin, p\u00e5loggingsinformasjon eller lignende, kan du ta kontakt med din lokale superbruker. Liste over alle superbrukerne ved de forskjellige CRIStin-institusjonene:  \nhttp://www.cristin.no/ressurser/medlemsinstitusjoner/superbrukere.html\n\n\u00a0\nCristinv1.1.0, 01.11.2017\u00a0\u00a0\\[firstname.lastname@example.org\\]\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe821a6b-852b-4132-9b73-355da798263e"}
{"url": "http://docplayer.me/964387-Rapport-nr-05-2015-hva-betyr-solenergirevolusjonen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:55:32Z", "text": "2 2 Hva betyr solenergirevolusjonen REDAKSJON: Anders Bjartnes (ansvarlig redakt\u00f8r) Anne Jortveit Lars-Henrik Paarup Michelsen FORFATTERE: Se egen oversikt REDAKSJONSSLUTT: 15. juni 2015 DESIGN: Haltenbanken UTGIVER: Norsk Klimastiftelse, Postboks 843 Sentrum, 5807 Bergen Artiklene i denne rapporten er ogs\u00e5 publisert i nettmagasinet Energi og Klima Norsk Klimastiftelse ble opprettet i Stiftelsen arbeider for kutt i klimagassutslippene gjennom overgang til fornybar energi og andre lavutslippsl\u00f8sninger. Stiftelsen er basert i Bergen og har st\u00f8tte fra et bredt nettverk i n\u00e6ringsliv, akademia, organisasjoner og offentlige institusjoner. Stiftelsens styre ledes av P\u00e5l W. Lorentzen. Norsk Klimastiftelse st\u00f8ttes av:\n\n\n\n\n\n4 4 Hva betyr solenergirevolusjonen FORORD En informert debatt krever oppdatert kunnskap fra ulike kilder. Ogs\u00e5 i diskusjonen om utbredelsen av solenergi trengs ferske tall og analyser. ANNE JORTVEIT Redakt\u00f8r, Norsk Klimastiftelse N\u00e5r utrullingen av solenergi skyter fart, vil dette f\u00e5 konsekvenser for forretningsmodellene i den tradisjonelle kraftsektoren og for \u00f8konomien i fossilbasert kraftproduksjon. Det er maktp\u00e5liggende at b\u00e5de politikere og energiselskaper har tilgang p\u00e5 et bredt kunnskapsgrunnlag n\u00e5r det skal fattes beslutninger om fremtidige energiinvesteringer. B\u00e5de for regjeringer og store energiselskaper verden over er det rapportene og scenariene til Det internasjonale energibyr\u00e5et (IEA) som for en stor del fungerer som fasit og bibel. Men erfaringen viser at IEAs analyser, slik de presenteres i World Energy Outlook, hvert \u00e5r grovt undervurderer omfanget av utbredelsen av fornybar energi, og s\u00e6rlig solenergi. Kostnadene per megawatt time solenergi synker kraftig, teknologiene finjusteres og ettersp\u00f8rselen \u00f8ker. Storskala utbygging av solkraftverk er i pipeline i mange land verden over fordi det kan konkurrere p\u00e5 byggetid og stadig oftere ogs\u00e5 p\u00e5 pris. Likevel viser IEAs analyser at solenergien bare vil utgj\u00f8r en forsvinnende liten andel av verdens str\u00f8mforbruk i 2040, om lag 3%. Denne rapporten bringer til torgs ganske andre scenarier. For \u00e5 bidra til en informert diskusjon har Norsk Klimastiftelse bedt flere kapasiteter om \u00e5 kommentere og analysere solenergiens rolle som konkurransedyktig energikilde og klimal\u00f8sning. Vi vil rette en stor takk til alle bidragsyterne og s\u00e6rlig til Terje Osmundsen for kartleggingsarbeidet han har gjort for \u00e5 f\u00e5 frem ny data og nye tall. Et av fossilsektorens hyppigste argumenter for fortsatt storstilte investeringer i boring og utvinning, er at store deler av verden skal l\u00f8ftes ut av fattigdommen. Da trengs energiforsyning fra nye kilder. Denne rapporten viser at mye av energibehovet kan dekkes av solenergi. Slik kan vi unng\u00e5 langdryge og kostbare investeringer i fossile kraftverk og fossil infrastruktur. Og slik kan solenergirevolusjonen kombinere ettersp\u00f8rselen etter store mengder ny energi med det akutte behovet for \u00e5 redusere verdens samlede CO2-utslipp. God lesing\\!\n\n som for en stor del fungerer som fasit og bibel.\")\n\n5 5 Hva betyr solenergirevolusjonen SOLENERGI - HVOR STOR ANDEL KAN DEN TA? Solenergirevolusjonen fra en utviklers perspektiv. RASK VOLUMVEKST OG PRISREDUKSJON Utviklingen for solenergien ogs\u00e5 kalt PV - kan med god grunn kalles en revolusjon. Bare p\u00e5 f\u00e5 \u00e5r har vi hatt en dramatisk utvikling p\u00e5 to viktige omr\u00e5der: en formidabel kostnadsreduksjon og en usedvanlig rask vekst i markedet. Dette gjelder ikke bare for st\u00f8rre solkraftverk, men ogs\u00e5 for desentralisert solenergi og sm\u00e5skala produksjon. TERJE OSMUNDSEN Terje Osmundsen er til daglig konserndirekt\u00f8r/senior Vice President i Scatec Solar ASA. Han er anerkjent samfunnsanalytiker og publisist, bl.a. som grunnlegger og sjefredakt\u00f8r i Mandag Morgen. Han har bred bakgrunn fra norsk og internasjonalt n\u00e6ringsliv, forskning og politikk bl.a. som personlig r\u00e5dgiver for statsminister K\u00e5re Willoch. Osmundsen er tidligere styreleder ved CICERO. Han er utdannet Cand.polit. med fagene statsvitenskap, samfunns\u00f8konomi og juss. Terje Osmundsen er fast skribent p\u00e5 EnergiOgKlima.no. Da jeg begynte \u00e5 jobbe i denne industrien i 2009, var PV-modulprisen p\u00e5 rundt fire dollar per watt. N\u00e5 har prisen falt til om lag en halv dollar per watt. Utviklingen innen solenergi er drevet av incentiver, det hele startet i Europa. Fra s\u00e6rlig Tyskland og California har solenergirevolusjonen de siste \u00e5rene spredd seg raskt til resten av verden. I 2014 var det Asia som var blitt det store markedet for installasjon av solkraftverk. Kina og Taiwan gikk inn PV: Rapid volume growth and price reduction Graf 1 - Prisfall og vekst: Grafen viser prisfallet p\u00e5 solenergi (den r\u00f8de streken) og veksten i utbyggingen fra , m\u00e5lt i GW. $/W Global PV installations & PV module spot prices GW PV Module prices have been reduced from \\~ $4/W in 2009 to \\~ $0.6/W in 2014 China and Taiwan entered PV mass production in 2004, and accounted for 70% of world market in Annual world PV installa9ons, GW Module spot market prices, $/W Source: SolarBuzz\n\n\n\n\n\n7 7 Hva betyr solenergirevolusjonen Graf 3 - Viktig energikilde: I California og Italia PV dekker is solenergi becoming omkring 10 prosent a substantial av det totale kraftforbruket. source of electricity Sources: European Wind Energy Association; GTM Research; IHS Dette begeistret myndigheten i Dubai s\u00e5 mye at man straks bestemte seg for \u00e5 utvide rammen for kontrakten med nye 200 megawatt. Det siste jeg har h\u00f8rt n\u00e5 er at statens energiselskap i Dubai har bestemt seg for \u00e5 legge om sine utbyggingsplaner, og erstatte planlagt utbygging av gasskraft med en Gigawatt megawatt PV solkraft. Det sies at de nye store volumene skal legges p\u00e5 anbud innen utgangen av \u00e5ret. I Gulfen er solkraft konkurransedyktig med oljefyrte kraftverk selv med en oljepris p\u00e5 20 dollar fatet. Scatec Solar startet arbeidet med \u00e5 utvikle solenergi i S\u00f8r-Afrika i 2009, p\u00e5 et tidspunkt da solenergi ble ansett for kostbart til \u00e5 bli tatt med i den nasjonale energiplanen. Bare i perioden fra f\u00f8rste anbudsrunde i 2011 har kostnadene ved ny str\u00f8m fra sol falt med over 70 prosent. N\u00e5 er prisen 7-8 dollarcent per kwh, p\u00e5 linje med prisen p\u00e5 ny kull. I tillegg til dette legger landets energiminister vekt p\u00e5 at sol ogs\u00e5 er den energiformen som gir flest arbeidsplasser. Myndigheten i S\u00f8r-Afrika har i l\u00f8pet av kort tid doblet m\u00e5ltallene for hvor mye fornybart landet skal bygge de nese \u00e5rene. \u00c5rsaken er blant annet kunnskap om at spesielt sol, men ogs\u00e5 vind, skaper mange arbeidsplasser nasjonalt. N\u00e5r vi bygger solkraftverk i S\u00f8r-Afrika i dag, er det over 60% lokalt innhold, det vil si varer og tjenester fra S\u00f8r-Afrika. Dette stimulerer den s\u00f8rafrikanske \u00f8konomien. Det s\u00f8rafrikanske kraftselskapet Eskom har f\u00e5tt ny sjef, og man skulle i utgangspunktet trodd at han f\u00f8rst og fremst var opptatt av kullindustrien. Men i et intervju i forbindelse med tilsettelsen sa Brian Molefe at det f\u00f8rste han ville gj\u00f8re var \u00e5 redusere Eskoms avhengighet av kull og \u00f8ke fornybarandelen. Dette budskapet til markedet var ikke drevet av klimahensyn. Drivkraften var en grunnleggende vurderinger av energiforsyningssikkerhet og ikke minst hvor raskt det g\u00e5r \u00e5 bygge disse ulike alternativene. \u00c5 f\u00e5 p\u00e5 plass store mengder solenergi g\u00e5r fort\\!\n\n\n\n8 8 Hva betyr solenergirevolusjonen Recent tenders demonstrate competitiveness of PV Graf 4 - Lavere priser: Anbudskonkurranser det siste \u00e5ret har gitt stadig lavere priser. Dubai er forel\u00f8pig vinneren. Solar PV projects also saw a fall in price, from R1.05/kWh in round three to R0.79/ kwh in round four Solar PV projects offered an average of 64.7% local content, up from 53.8% in round three Moeketsi Thobela, Sapvia Source: McKinsey GR\u00d8NT SKIFTE PROSJEKTER BYGGES UTEN TILSKUDD De siste \u00e5rene har vi sett eksempler p\u00e5 noe helt nytt, nemlig at solkraftverk blir finansiert og bygget uten at det foreligger en salgskontrakt p\u00e5 forh\u00e5nd. Anleggene blir med andre ord satt opp basert p\u00e5 troen p\u00e5 at investor og eier vil klarer \u00e5 selge str\u00f8mmen i engrosmarkedet. Dette har vi eksempler p\u00e5 fra Chile, Spania og USA. ANALYSER BASERT P\u00c5 GAMLE TALL Mye av dette nye har g\u00e5tt hus forbi hos mange prognosemakere og analytikere. Hvis vi kartlegger hva som faktisk skjer i markedene og sammenstiller dette med mye av det som regelmessig publiseres om utbygging av solenergi, er avstanden i kunnskap til tider formidabel. Graf 5 - Uten subsidier: Solkraftverk bygges ogs\u00e5 helt uten subsidier eller garanterte priser. Shift - first projects now built without subsidies 22 MWp in Texas The developer will \"build and operate a 22 MW merchant project competing with other electricity sources on the open market \" May ' MWp in Spain The plant \"will supply electricity at pool prices the development of PV projects in Spain without premiums is now a profitable business \" February '14 70 MWp in Chile The plant will \" initially operate on a merchant basis where the electricity produced will be sold on the spot market \" September '13 51 MWp in Chile \"The plant is designed to transmit electricity directly to the Central Interconnected System (SIC) and will sell all of its production in the spot market.\" March ' MWp in Dubai \\[A consortium led by Saudi Arabian firm ACWA Power with Spanish engineering firm TSK bid just US $0.059/kWh.\\] January '15\n\n\n9 9 Hva betyr solenergirevolusjonen Ta for eksempel India. Etter valget der har statsminister Narendra Modi sagt at han skal s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass 170 gigawatt fornybar kraft i 2020, derav om lag 100 gigawatt fra solenergi. Det foreligger n\u00e5 helt konkrete planer i India om \u00e5 bygge flere gigawatts kraftanlegg i ulike delstater. Og selv om ting tar noe lengre tid i India, slik det ofte ogs\u00e5 gj\u00f8r andre steder, er hovedpoenget at det er et tempo i solenergiutbyggingen i India som ingen kunne forestilt seg for f\u00e5 \u00e5r siden. I S\u00f8r-Afrika er m\u00e5ltallene for utbygging av fornybar energi nylig doblet. Mest sannsynlig vil det \u00f8ke ut over denne doblingen. I Kina er det for tiden bare ett forhold som begrenser veksten i utbyggingen av sol, og det er farten i utbyggingen av transmisjonsnettet. Kineserne bygger ut s\u00e5 mange solenergiprosjekter og vindenergiprosjekter som nettet kan klare. M\u00e5let er \u00e5 bygge 100 gigawatt solenergi innen Egypt, med sin for tiden dramatiske politisk situasjon, er et annet interessant eksempel. President Abdel Fattah el-sisi har uttalt at han m\u00e5 s\u00f8rge for at folk f\u00e5r str\u00f8m hvis han skal klare \u00e5 stabilisere den politiske situasjonen. I programmet hans for \u00f8kt tilgangen p\u00e5 str\u00f8m, spiller b\u00e5de vindkraft og solkraft en n\u00f8kkelrolle. Egypt skal bygge gigawatt med fornybar str\u00f8m innen 2022, halvparten er solenergi. I analysene fra International Energy Agency (IEA) og OECD, snakkes det gjerne om megawatt i Egypt. I disse analysene tar man bare h\u00f8yde for noen f\u00e5 prosent av den solenergien som n\u00e5 er p\u00e5 trappene i dette landet. Det er med andre ord radikale forskjeller i planene som n\u00e5 utvikles i landene og de databasene som foreligger og som blir brukt av blant andre IEA og OECD. Kort oppsummert kan vi si at det er en rekke land som oppskalerer sine planer for utbygging av solenergi og som vi kommer til \u00e5 se resultatene av de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Og dette skjer til tross for at PV i de fleste landene fortsatt er dyrere enn de billigste alternativene som gjerne er kull eller gass. Det er derfor naturlig \u00e5 sp\u00f8rre: Hva kommer til \u00e5 skje den dagen utbygging av solenergi er det billigste alternativet? PV-PROGNOSE: KONKURRANSE- FORTRINN DRIVER VEKSTEN Hovedenergikilden i mange u-land i dag er parafin. Men mikrosystemer og desentraliserte l\u00f8sninger der solenergi og batteri spiller sammen, er i mange slike land en klart billigere l\u00f8sning enn parafinen sett over tid. Solenergi p\u00e5 egne hustak er sv\u00e6rt utbredt s\u00e6rlig i California. For mange huseiere i California er det i dag rimeligere \u00e5 bygge PV enn \u00e5 kj\u00f8pe str\u00f8m fra nettet. I det store markedet USA, der det f\u00f8rst og fremst dreier seg om store solanlegg, vil solenergien i mange tilfeller i gjennomsnitt bli dyrere enn b\u00e5de gass og kull. Grunnen til at mange kraftselskaper og andre utbyggere i USA likevel velger vind og sol, er blant annet usikkerhet rundt CO2-priser og fremtidige reguleringer. Folk og investorer har forst\u00e5tt hva som er den st\u00f8rste \u00f8konomiske forskjellen mellom et solkraftverk og et gasskraftverk: n\u00e5r du velger \u00e5 investere i solenergi kommer alle utgiftene p\u00e5 forh\u00e5nd, de pl\u00f8yes inn i selve anlegget. N\u00e5r anlegget er beregnet \u00e5 vare minimum \u00e5r, kan du med sikkerhet vite hvilken utgift du har p\u00e5 str\u00f8mmen din denne perioden. Utgiftene dine er \u00abl\u00e5st inne\u00bb, som vi sier, eller forh\u00e5ndsbetalt. Hvis du velger \u00e5 bygge et gasskraftverk, f\u00e5r du hele usikkerheten med fremtidige gasspriser med p\u00e5 kj\u00f8pet. For gasskraftverk er det vanskelig \u00e5 forutsi hva som er den reelle kostanden. Det vet man f\u00f8rst i etterkant.\n\n\n\n\n\n11 11 Hva betyr solenergirevolusjonen Graf 8 - Kostnadskomponenter: Alle elementer faller i pris, modulene, installasjonen, finansieringen Module Inverter Blance of plant EPC Other Source: Bloomberg New Energy Finance s\u00e5 mye var det ingen som s\u00e5 for seg for f\u00e5 \u00e5r siden, i dag er dette et sannsynlig scenario. Og det kommer ikke til il \u00e5 stoppe ved en dollar per watt. FINANSIERINGSKOSTNADENE VIL MINSKE Den andre store variabelen som forklarer hvorfor PV fortsatt er relativt dyrt i forhold til alternativene, er finansieringskostnadene. I de fleste vekstmarkeder for slike investeringer er det krevende \u00e5 reise egenkapital og l\u00e5nekostnadene er relativt h\u00f8ye. Det gj\u00f8r at totalkostnadene blir store. Investorer og l\u00e5ngivere er konservative eller forsiktige, de vil helst se at markedet fungerer over en tid f\u00f8r de senker avkastningskravene mer p\u00e5 linje med det vi ser i modne markeder. Et eksempel: hvis man i Afrika hadde hatt den samme kapitalkostnad for investeringer i PV som man har i Tyskland, ville gjennomsnittskostnaden p\u00e5 utbygging av solenergi blitt halvert. Den gode nyheten er at de samlede kapitalkostnadene for utbygging av fornybar energi vil falle i Afrika og resten av utviklingslandene, slik de har gjort i i-landene. En av trendene som kan gi rimeligere finansiering er at flere av de store energiselskapene tar i bruk gr\u00f8nne obligasjoner og s\u00e5kalte Yieldco s (b\u00f8rsnoterte selskaper som er etablert med form\u00e5l \u00e5 eie driftsmidler som produserer en forutsigbar kontantstr\u00f8m.) Et annet initiativ er at det arbeides med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass mekanismer i FN-systemet med form\u00e5l \u00e5 redusere finansieringskostnadene i forbindelse med FNs klimatoppm\u00f8te i Paris i desember Jo raskere vi f\u00e5r ned finansieringskostnadene, jo raskere vil solenergirevolusjonen g\u00e5. Norge kan spille en viktig rolle fordi den norske staten sannsynligvis har verdens beste balanse. Staten kan stille en liten del av sin kredittverdighet til disposisjon for fornybarinvesteringer i fattige land, ved at GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt) og Eksporkreditt deltar i finansieringen av kommersielle prosjekter innen sol og vind i s\u00f8r. Slik kan vi bist\u00e5 andre land med \u00e5 f\u00e5 ned l\u00e5nekostnadene p\u00e5 PV-prosjekter, uten at det trenger medf\u00f8rer ekstra kostnader for Norge.\n\n\n\n12 12 Hva betyr solenergirevolusjonen Graf 9 - Finansiering: Solenergi Financing er kapitalintensivt. cost Derfor expected er finansieringskostnadene to decline viktige. De er ventet \u00e5 falle. Capital cost is more than half of the power cost when weighted average cost of capital is above 9% Note. Example based on kwh/kw/year, investments of USD 1 500/W, annual operation and maintenance 1%, project lifecycle 20 years og 0 residual value SOL BILLIGST OM FEM TIL TI \u00c5R Et utfordrende tankesett som vi likevel b\u00f8r forholde oss til, er at PV om fem til ti \u00e5r vil v\u00e6re den billigste form for elektrisitet i st\u00f8rsteparten av verden. Det er geografiske variabler, selvsagt, men trenden er klar: det er kun et tidssp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r PV er rimeligste alternativ. Fem til ti \u00e5r er et realistisk scenario her. Og hva skjer da? B\u00e5de Scatec Solar og ulike energianalytikere ansl\u00e5r at veksten i utrullingen av solenergi vil fortsette mange \u00e5r frem i tid. Etter noen \u00e5r vil tempoet i veksten naturlig nok avta noe, etter hvert som volumet blir st\u00f8rre. Her er det ulike scenarier. Grafen fra Fraunhofer viser vi hvordan vi har tenkt i Scatec Solar og hvordan Fraunhofer - Europas st\u00f8rste forskningsinstitutt innen solenergi ser for seg at utviklingen. Grafen viser en \u00f8kning i markedet per \u00e5r fram til 2050 med henholdsvis 5, 10 og 7,5 % \u00e5rlig vekst. Den mest optimistiske prognosen \u00f8verst er en ekspertvurdering der man forutsetter en h\u00f8yere vekst i begynnelsen. Mye tilsier at virkeligheten trolig kommer til \u00e5 ligge i det \u00f8verste sjiktet. Graf 10 - Vekst: Frem mot midten av \u00e5rhundret vil solenergi vokse raskt. Ulike analyser gir veldig ulike fremtidsbilder. PV growth to continue Prognosis from Fraunhofer /Agora Energiwende, 2015\n\n15 15 Hva betyr solenergirevolusjonen Graf 15 - IEA III: Sp\u00e5r likevel lav vekst fremover. IEA tror det skal installeres bare halvparten s\u00e5 mye solenergi i \u00e5rene fremover som i PV has continuously been underestimated Historically PV has outgrown most forecasts GW/y IEA WEO 2008 IEA WEO 2012 IEA WEO 2014 Installert IEA estimating a PV peak of 38 GW in 2013, falling to 28 GW the following years. (Source: IEA WEO 2014) En skulle trodd IEA da hadde l\u00e6rt, men i 2012 kom en ny analyse i det \u00e5rets utgave av World Energy Outlook. Nok en gang forutsatte IEA et nytt flatt niv\u00e5 for utviklingen innen solenergi fram til Graf 14 viser b\u00e5de IEAs prognose og fasiten fra virkeligheten. Som om ikke dette var nok, kom IEA i sitt New Policies -scenarie (i rapporten World Energy Outlook i november 2014) med en ny analyse der referansescenariet nok en gang forutsetter at toppen er n\u00e5dd for veksten i PV-utbygging og at utbredelsen av installert solenergi vil falle og ligge p\u00e5 et Graf 16 - Endrer kraftmarkedet: Integration of PV in Germany: From \u00abstealing peak\u00bb to \u00abdisrupting base load\u00bb Solenergien \u00abstjeler\u00bb markedsandeler fra fossil energi p\u00e5 dagtid. Denne effekten tiltar i takt med at det bygges ut mer. \u00abToday\u00bb PV displacing gas-powered peaking power Sunny workday Sunny weekend \u00abTomorrow\u00bb \\* PV disrupting base load Source: Citigroup Global Perspectives Report, October 2013 \\*Assuming a doubling of installed capacity, i.e. in 3 years at the current installation rate.\n\n 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 En skulle trodd IEA da hadde l\u00e6rt, men i 2012 kom en ny analyse i det \u00e5rets utgave av World Energy Outlook.\")\n\n16 16 Hva betyr solenergirevolusjonen jevnt niv\u00e5 i 20 \u00e5r framover. Det kan virke som om det ikke er evne til \u00e5 l\u00e6re i den organisasjonen. MULIGE KONSEKVENSER AV DEN RASKE PV-UTBREDELSEN Hva kommer utviklingen innen solenergi til \u00e5 bety for andre energiformer? Det sier seg selv at PV vil ha store implikasjoner ogs\u00e5 for Norge, s\u00e6rlig i forhold til ettersp\u00f8rselen av gass. Omfanget av utbyggingen av PV i Tyskland f\u00f8rer til at PV kan dekke store deler av energibehovet gjennom dagen. Solenergi dekker ikke lengre bare \u00abtoppen\u00bb av energiforbruket, solenergien forsyner ogs\u00e5 det som kalles \u00abbase load\u00bb i l\u00f8pet av dagen. Det f\u00f8rer til at hele energitilpasningen i Europa n\u00e5 handler om \u00e5 finne l\u00f8sninger der man ikke er avhengig av s\u00e5kalt base load, men der man kan ha fleksibel bruk av gass og andre ressurser som kan dekke behovet n\u00e5r sol og vind tar en stadig st\u00f8rre del av all str\u00f8mproduksjon. Grafen 16 viser hvordan solenergien kommer inn p\u00e5 dagtid og \u00abstjeler\u00bb markedet fra gasskraftverk som tidligere var n\u00f8dvendig for \u00e5 dekke behovet i markedet i timene hvor forbruket er h\u00f8yest. De to \u00f8verste illustrasjonene viser dagens situasjon. De to nederste viser hvordan dette vil sl\u00e5 ut n\u00e5r solenergi blir mer utbredt. Ikke bare gasskraft, men ogs\u00e5 kullkraftverk blir sl\u00e5tt ut av solenergien. Det som skjer i kraftmarkedene er at solenergien skviser ut fossilkraft fordi den ikke har noen marginalkostnad. Derfor faller kraftprisene i markedet. Denne effekten er en av de viktigste \u00e5rsakene til at de store europeiske kraftselskapene er i finansiell knipe. HVOR RASKT VIL BATTERIKOSTNADENE FALLE? P\u00e5 samme m\u00e5te som prisen p\u00e5 PV-moduler synker, vil markedet s\u00f8rge for at prisen p\u00e5 batterier stadig blir lavere. Prisen er nesten halvert de fem siste \u00e5rene. Teslas har med sine bilbatterier og husholdningsbatterier en n\u00f8kkelrolle i denne utviklingen. Frem til n\u00e5 ansl\u00e5r Bloomberg at man har hatt en s\u00e5kalt l\u00e6ringskurve p\u00e5 over 20 prosent, det betyr at prisene vil falle med om lag 20 prosent ved en dobling av kapasiteten. Det er p\u00e5 linje med det vi har sett innen PV p\u00e5 lang sikt. Hvis denne prisutviklingen fortsetter for batterier, sier det seg selv at vi kan se for oss en veldig spennende utbredelse av batterier i str\u00f8mmarkedet. Rocky Mountain Institute har regnet p\u00e5 hvor lang tid det vil ta f\u00f8r det l\u00f8nner seg ulike steder i USA \u00e5 klippe av ledningen til nettselskapet. Som graf 19 viser vil det om f\u00e5 \u00e5r l\u00f8nne seg for husholdningene \u00e5 installere batteri og gj\u00f8re seg uavhengig av str\u00f8mnettet. P\u00e5 Hawaii er det slik allerede, Graf 17 - Batterier: Battery cost is dropping - driven by automotive industry Kostnadene til batterier har falt raskt de siste \u00e5rene. USD Lithium Ion Battery Price per kwh Source: Pike Research\n\n\n\n17 17 Hva betyr solenergirevolusjonen Graf 18 - Ytterligere fall: Det er ventet at batterikostnadene vil fortsette \u00e5 falle i \u00e5rene fremover. Will batteries follow the PV learning curve? og instituttets beregninger viser at det etter 2020 vil v\u00e6re \u00f8konomisk l\u00f8nnsomt for husholdningene \u00e5 skaffe seg et batteri fra TESLA eller tilsvarende og rett og slett rent fysisk kutte forbindelsen med nettselskapet. Om dette vil skje i praksis vet vi ikke enn\u00e5. Det avhenger av hvilke reguleringer som gjelder og hvordan nettselskapene kommer til \u00e5 reagere. Men dette sier litt om hvilken trussel PV og batteri sammen vil representerer for de store sentrale kraftselskapene. Men ogs\u00e5 her ser vi at Tyskland er et foregangsland. Mer enn husholdninger har allerede installert batterier for lagring av egenprodusert solenergi. Med fallende batterikostnader vil egen batterilagring bli \u00f8konomisk attraktivt for mange av de 1,5 millioner tyske husholdninger som allerede har installert PV. ALTERNATIV LAGRING AV SOLENERGI Batteri er ikke eneste lagringsmulighet. Et alternativ som det s\u00e6rlig i EU jobbes mye med er s\u00e5kalt \u00abpower to gas\u00bb. Konseptet bygger p\u00e5 to teknologier, f\u00f8rst produksjon av hydrogen og deretter den s\u00e5kalte Sabatier- prosessen som omgj\u00f8r CO2 blandet med hydrogen til metan. En av fordelene ved konseptet er at dagens infrastruktur og turbinkraftverk for naturgass kan konver- Distributed PV: The threat to utilities Graf 19 - Trussel mot kraftselskapene: Example US: Customers economically better off with PV, gradually also with battery Mange forbrukere kommer gunstig ut med solenergi og gradvis ogs\u00e5 med batterier. Source: ROCKY MOUNTAIN INSTITUTE\n\n\n\n\n20 20 Hva betyr solenergirevolusjonen OPPSUMMERING Dynamikken i utbredelsen av solenergien er undervurdert, det er fremdeles ikke konsensus om hvilke scenarier som er de mest realistiske. Basert p\u00e5 kunnskap om prisfall, ettersp\u00f8rsel i markedet og planer for storskala utbygging av solenergi i mange land, er det realistisk \u00e5 anta at PV kan bli den st\u00f8rste av alle kilder til str\u00f8mproduksjon og dekke 30-35% av det globale kraftbehovet i Dette tilsvarer ca GW installert PV, det vi si ca. 30 ganger det som hittil er installert. Selv i sitt s\u00e5kalte to-gradersscenarie, regner IEA med at PVs andel av kraften som brukes til verdens elektrisitetsproduksjon i 2050 vil ligge p\u00e5 magre 5 %. PV er forel\u00f8pig den eneste energikilden som har et kostnadseffektivt potensial til \u00e5 overoppfylle sitt bidrag til 2-gradersm\u00e5let. Ogs\u00e5 norske energiselskaper, myndigheter, og andre interessenter m\u00e5 se p\u00e5 solenergi som en gigantisk markedsmulighet, og ikke som en potensiell \u00abtrussel\u00bb eller et marginalt nisjemarked. Til sammenlikning sp\u00e5dde IEA i sitt New Policies Scenario i 2014 at PV vil utgj\u00f8re 3 % av verdens str\u00f8mforbruk i 2040.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76a549e8-802a-407e-a2a6-cc3c4a220561"}
{"url": "http://docplayer.me/2423133-Les-anciens-arsberetning-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:57:11Z", "text": "1 LES ANCIENS - \u00c5RSBERETNING 2014 Dekker de viktigste av styrets aktiviteter i perioden 7. februar 2014 til 6. februar Styret P\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet var det 37 stemmeberettigede medlemmer til stede. Morten E Lindb\u00e4ck, Evelyn Egeli og Siw-Heidi Thomas hadde et \u00e5r igjen i sine verv og var ikke p\u00e5 valg. Solveig Gorset, Nina Johannessen og Morten Henriksen stilte ikke til gjenvalg som styremedlemmer. Beate Sneve Larsen, Thomas Bigset og Maja Formo stilte til valg som styremedlemmer. Kristian Andreassen, Sondre Tunstad og Julia H\u00f8stm\u00e6lingen stilte ikke til gjenvalg som varamedlemmer. Morten Henriksen og Victoria L\u00f8ken stilte til valg som varamedlemmer. Solveig Refsnes Gorset og Nina Johannessen ble valgt til valgkomit\u00e9 for ett \u00e5r. Lars Marius Heggberget ble valgt til revisor for ett \u00e5r. Det nye styret ble valgt ved akklamasjon: Morten E Lindbck, styreleder (ikke p\u00e5 valg) (Rouen 1978) (2 \u00e5r) Evelyn Egeli, styremedlem (ikke p\u00e5 valg) (Bayeux 2011) (2 \u00e5r) Siw-Heidi Thomas, styremedlem (ikke p\u00e5 valg) (Lyon 1996) (2\u00e5r) Beate Sneve Larsen (ny) (Lyon ) Thomas Bigset (ny) (Rouen ) Maja Formo (ny) (Bayeux ) Varamedlemmer (for ett \u00e5r): Morten Henriksen (Rouen ) Victoria L\u00f8ken (Lyon ) Styret har hatt syv ordin\u00e6re m\u00f8ter (27/2, 19/5, 3/6, 28/8, 1/10, 12/11 og 12/1) og flere arbeidsm\u00f8ter, samt avklart ulike saker gjennom e-post-utveksling. Thomas Bigset ble valgt til nestleder og Morten Henriksen ble valgt til kasserer p\u00e5 styrets konstituerende m\u00f8te. Styrets leder leder vurderte \u00e5 trekke seg i mai, men har fra juni til november i hovedsak kun konsentrert seg om saken om overf\u00f8ring av administreringen av ordningen fra FIVAI til SIU i Bergen. Styreleder vil gi en orientering om dette p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. Informasjon og kommunikasjon 1. Informasjonen fra styret til medlemmene har det siste \u00e5ret hatt en svak forbedring. Arbeidet med \u00e5 forbedre v\u00e5re to hjemmeside, Les-Anciens.net og Lycee.no, fortsatte i F\u00f8r problemene med web-sidene oppstod i 2012/2013 hadde styret s\u00f8kt, og f\u00e5tt innvilget,\n\n\n\n2 sponsormidler p\u00e5 kr fra et fransk oljeselskap. Disse midlene var bundet til forbedring av web-l\u00f8sningen og utvikling av rekrutteringsmateriell, men har i sin helhet g\u00e5tt med til \u00e5 f\u00e5 etablert en bedre web-l\u00f8sning med en ny leverand\u00f8r. Det tekniske arbeidet ble sluttf\u00f8rt 23. desember Styret har ikke gitt ut noe nyhetsbrev i For \u00f8vrig har styret informert medlemsmassen om ulike aktiviteter gjennom e-post i l\u00f8pet av \u00e5ret. I tillegg er foreningens Facebook-gruppe og Facebook-side blitt brukt gjennom \u00e5ret som en ekstra informasjonskanal. 3. Styret har i l\u00f8pet av h\u00f8sten 2014 f\u00e5tt den nye l\u00f8sningen p\u00e5 nettsiden ajour. Nye og justerte profilene m\u00e5 innarbeides. Lycee.no er en viktig rekrutteringskanal. 4. Ved siden av den eksisterende Facebook gruppen, er det etablert en egen LinkedIn gruppe for tidligere elever ved de tre lyc\u00e9e ene. Styrke rekrutteringen av elever til seksjonene 1. Totalt var det 75 s\u00f8kere i 2013 fordelt p\u00e5 63 jenter og 12 gutter. Veldig hyggelig med en kraftig oppgang i antallet s\u00f8knader fra jenter, men meget begredelig antall s\u00f8knader fra gutter. Til sammenligning var det totalt 41 s\u00f8kere i 2013 fordelt p\u00e5 31 jenter og 10 gutter, det var totalt 57 s\u00f8kere i 2012 fordelt p\u00e5 41 jenter og 16 gutter, og i 2011 var det totalt 68 s\u00f8kere med 44 jenter og 24 gutter p\u00e5 s\u00f8kerlisten. Utviklingen har g\u00e5tt i b\u00f8lgedaler, men tendensen har v\u00e6rt sakte, men jevnt dalende siden 2001 da n\u00e6rmere 80 jenter s\u00f8kte om en av de 14 plassene som er disponible ved seksjonene i Bayeux og Lyon. Utviklingen i antallet s\u00f8knader fra gutter til Rouen viste lenge en tilsvarende utvikling, men p\u00e5 et lavere niv\u00e5. Situasjon var imidlertid bedre i 2011 men har s\u00e5 fallt igjen. Foreningen m\u00e5 bidra til at s\u00f8knadssituasjonen bedrer seg. Det er et inntrykk at FIVAI gjennom \u00e5rene ikke har lagt nok ressurser i \u00e5 f\u00e5 fere gutter til \u00e5 s\u00f8ke. Foreningen har b\u00e5rde uformelt og formelt kommet med konkrete forslag, uten at disse er tatt til f\u00f8lge. Det er underlig at det i enkelte \u00e5r faktisk er mange gutter som s\u00f8ker, og med gode resultater. Det tyder p\u00e5 at arbeidet med \u00e5 f\u00e5 gutter til \u00e5 s\u00f8ke ikke har v\u00e6rt systematisk nok. Les Anciens har lagt ned endel tid og ressurser i rekrutteringsarbeidet de siste \u00e5rene, i et fors\u00f8k p\u00e5 tett samarbeid med FIVAI (Fylkesmannen i Vest-Agder, som har hatt ansvaret for ordningen). Fokus mot rekrutteringen av gutter m\u00e5 \u00f8kes. Skolebes\u00f8k viser seg \u00e5 ha god effekt, i tillegg til jungeltelegrafen at man kjenner noen som har g\u00e5tt der, eller at familie og venner kan fortelle om oppholdet. Nettsiden lycee.no, der det ligger flere beretninger fra tidligere elever, er blitt fremhevet som en viktig og relevant informasjonskilde for ungdommer som vurderer \u00e5 s\u00f8ke. For f\u00f8rste gang ble det tatt opp 3 jenter til seksjonen i Rouen. Styrets leder ble ikke informert om dette. Da styreleder kommenterte overfor Kari Skogen at dette var \u00abigrunnen er trist \u00e5 h\u00f8re. Det viser seg jo at n\u00e5r rekrutteringen er m\u00e5lrettet mot gutter, s\u00e5 \u00f8ker antallet jf for 3 \u00e5r siden. Da var det relativt flere gutter som s\u00f8kte pr plass enn jenter.\u00bb s\u00e5 fikk styreleder til svar at \u00abDa er det synd at ikke dere har\n\n\n\n3 m\u00e5lrettet det slik mot gutter \u00e5rene etterp\u00e5 ogs\u00e5\\!\u00bb(v\u00e5r understreking). Foreningen har gjennom \u00e5rene gitt klart utrykk for at det er uheldig med blandede seksjoner. 2. Les Anciens er fortsatt ikke representert i opptakskomiteen. Styret mener det ville v\u00e6rt naturlig med en slik representasjon i lys av foreningens bidrag til rekrutteringsarbeidet. 3. Styret har fulgt opp punktene om rekrutteringarbeidet i handlingsplanen for 2014 gjennom \u00e5 gjennomf\u00f8re en innholdsmessig sv\u00e6rt vellykket kickoff-samling i Oslo for rekrutteringsarbeidet i oktober Oppm\u00f8tet var imidlertid sv\u00e6rt lavt. Det er imidlertid vanskelig \u00e5 oppn\u00e5 stabilitet i de lokale grupper i Trondheim og Bergen. Styret mener fortsatt at dette er et viktig tiltak, b\u00e5de for \u00e5 styrke kontaktnettet blant medlemmene, men ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 rekrutteringsarbeidet utenfor Oslo. 4. Foreningen ble den 24 mai av Kari Skogen informert om at \u00abKunnskapsdepartementet har besluttet \u00e5 overf\u00f8re de landsdekkende oppgavene fra oss til SIU fra 1. januar Du f\u00e5r snart en formell informasjon fra KD\u00bb. SIU er Senter for internasjonalisering av utdanning, Bergen. Foreningen ble ikke formelt informert om dette f\u00f8r i september. Den franske ambassaden ble heller ikke formelt informert om dette f\u00f8r etter sommeren, men fikk ved en ren tilfeldighet vite det i mai. Styrets leder skrev p\u00e5 vegne av foreningen et brev til Kunnskapsministeren hvor vi ba om et m\u00f8te for \u00e5 gi v\u00e5rt syn p\u00e5 en slik omlegging og ogs\u00e5 skissere mulige alternativer. Dette ble ikke tatt til f\u00f8lge. Styrets leder og et styremedlem har ogs\u00e5 hatt kontakt med andre institusjoner i denne sammenhengen. P\u00e5 bakgrunn av samtaler med bl.a tidligere elever, tidligere seksjonsledere samt en personlig samtale mellom Proviseur i Rouen og styrets leder, er det grunnlag for \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved den m\u00e5ten ordingen organiseres p\u00e5. Dette b\u00f8r foreningen jobbe videre med. Styrets leder bes\u00f8kte SIU i januar 2015 og hadde et flere timer langt m\u00f8te med ansvarlig saksbehandler. M\u00f8tet var konstruktivt og inntrykket er at SIU p\u00e5 sikt vil legge ann en annen holdning til m\u00e5ten \u00e5 f\u00f8lge opp seksjonene p\u00e5. Dette b\u00f8r f\u00f8lges opp. 5. Styret og rekrutteringsansvarlig har som vanlig hatt kontakt med FIVAI om rekruttering og tilknyttede aktiviteter som avisinnlegg, skolebes\u00f8k og deltakelse p\u00e5 utdanningsmesser. Kari Skogen samt SIU deltok p\u00e5 foreningens kick-off samling i oktober der Kari Skogen orienterte om arbeidet som FIVAI gj\u00f8r. 6. Les Anciens nettside for rekruttering har v\u00e6rt noe oppdatert, men ytterligere informasjon og oppdaterte profiler av tidligere elever m\u00e5 legges inn. St\u00f8tte seksjonene i Rouen, Bayeux og Lyon 1. Styret mener det har en egenverdi \u00e5 holde kontakt med seksjonene b\u00e5de elever og seksjonsledere og \u00e5 formidle informasjon til disse. Som \u00abtidligere brukere\u00bb av seksjonene er\n\n\n\n4 foreningens medlemmer potensielt viktige dialogpartnere for seksjonene. Styret tror at enda hyppigere direkte kontakt kan v\u00e6re nyttig for alle parter, og mener at dette b\u00f8r vektlegges fremover. Seksjonene i Bayeux og Lyon b\u00f8r bes\u00f8kes de neste \u00e5rene. 2. Det var p\u00e5 ny et rekordstort fremm\u00f8te p\u00e5 Les Anciens \u00e5rlige grillfest i august. Dette er et tilbud for de nye elevene til det tre\u00e5rige tilbudet samt elevene som skal dra ut i et eller to \u00e5r (de har felles opplegg under forkurset). P\u00e5ny var om lag 80 personer var innom i l\u00f8pet av de 4-5 timene arrangementet i Frognerparken varte arrangementet var en suksess\\! Bidra til fransk-norske forbindelser 1. Foreningen har fortsatt og videreutviklet den gode kontakten med den franske ambassaden og instituttet (det tidligere kultursenteret). Styreleder har ogs\u00e5 i 2014 gjennomf\u00f8rt kontaktm\u00f8ter med kulturr\u00e5den ved den franske ambassaden. 2. Den franske ambassaden har flere nettverk og m\u00f8ter som er \u00e5pne for alle med interesse for forskning og utvikling (FoU) i n\u00e6ringslivet, i universitets- og h\u00f8gskolesektorer ol. Deltagere blir jevnlig invitert til forskjellige konferanser, seminarer og tilstellinger. Uformelle sammenkomster med faglig tilsnitt. Foruten v\u00e5re medlemmer, inviteres medlemmer i andre foreninger, se Sosiale arrangementer 1. Den \u00e5rlige grillfesten gikk av stabelen tirsdag 12. august i Frognerparken. Rundt 80 var innom for \u00e5 spise p\u00f8lser flere Anciens og b\u00e5de n\u00e5v\u00e6rende og ferske lyc\u00e9ens. 2. L\u00f8rdag 20. september arrangerte styret en kickoff-samling og id\u00e9-myldring p\u00e5 Institut Fran\u00e7ais i Holtegaten i Oslo. Bakgrunnen var \u00e5 styrke arbeidet med rekruttering. Det var p\u00e5ny et skuffende oppm\u00f8te. Kari Skogen samt SIU m\u00f8tte. Utbyttet ble imidlertid veldig bra. Til middagen deltok ca 15 personer. Kari Skogen takket for hjelpen fra Les Anciens i rekrutteringsarbeidet. Hun orienterte om de rekrutteringstiltak som FIVAI gjennomf\u00f8rer. Hun orienterte ogs\u00e5 om bakgrunnen til s\u00f8kerne og trenden slik hun opplever den. SIU orienterte om hva de gj\u00f8r. M\u00f8tet fortsatte med diskusjon om hvordan gjennomf\u00f8re rekrutteringsarbeidet. 3. \u00c5rsm\u00f8te for 2014 ble avholdt p\u00e5 Consenzo, 7. februar 2014, etterfulgt av middag. 37 medlemmer deltok p\u00e5 dette.\n\n\n\n5 Annet 1. Samordna opptak har fortsatt ikke utarbeidet nye retningslinjer for omregning av karakterer fra andre lands videreg\u00e5ende skoler til norske karakterer. Inntil videre gjelder de gamle retningslinjene. 2. Den franske bokhandelen, Zazie, i Oslo, har lagt ned. Oslo, 29. januar 2015 Styret i Les Anciens: Morten E. Lindb\u00e6ck Thomas Bigset Siw-Heidi Thomas Evelyn Egeli Beate Sneve Larsen Maja Formo Varamedlemmer: Morten Henriksen\n STYREPROTOKOLL Sted: Troms\u00f8 Tidspunkt: 14.09.11 Kl. 1400-1745 15.09.11 Kl.0830-1230 Deltagere med stemmerett: Espen Igesund (m\u00f8teleder, forlot etter sak 66/ 11) Wanja Balstad (m\u00f8teleder fra sak 67/11)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9cc711b2-a50d-4243-8d4c-85ccfd602ac1"}
{"url": "http://mybestspace.com/item.aspx?id=1396&lng=no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:34:59Z", "text": "# pakistanske stekt kylling\n\n  \ni denne videoen kan du l\u00e6re hvordan \u00e5 lage stekt kylling .  \nen velsmakende oppskrift for hele familien .  \noppdage den beste m\u00e5ten \u00e5 lage stekt kylling .  \nsuper spr\u00f8 \\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3aef0718-e818-47b7-be3b-caa44a03a9d6"}
{"url": "http://foredragsformidling.no/marco-elsafadi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:02:09Z", "text": "# MARCO ELSAFADI\n\n\n\n###### Marco er tv-personlighet, tidligere toppidrettsut\u00f8ver, ildsjel, r\u00e5dgiver og en meget ettertraktet og prisbel\u00f8nt foredragsholder. Han er opptatt av kraften som oppst\u00e5r mellom mennesker \u2013 p\u00e5 godt og vondt, og med sin reflekterte og lune formidlerstil holder han foredrag om temaer som motivasjon, arbeidskultur, selvtillit, relasjoner, mestring og integrering.  \n  \n\"Tusen takk for et varmt, morsomt, r\u00f8rende og inspirerende innlegg p\u00e5 IA-konferansen\\! Du fikk frem b\u00e5de latter og t\u00e5rer med fine historier, treffende sp\u00f8rsm\u00e5l og gode oppfordringer til oss i salen.\" Annette Pollen, Arbeids- og sosialdepartementet  \n  \n\"Du bygger tillit og tilh\u00f8righet s\u00e5 fort du er i dialog (...) Du har en enkel og direkte tiln\u00e6rming til det som for mange er utfordrende \u00e5 prate om. Du treffer folket og skaper energi. Takk for at du bruker tid p\u00e5 \u00e5 gi innsikt, framskaffe gode tanker og spre glede til andre.\" Erik Slaatsveen, DnB Nor  \n  \n  \nTEMAER FOR FOREDRAG  \n  \n\\- Motivasjon og begeistring ogs\u00e5 i nedgangstider  \n\\- Motivasjon, kommer den virkelig innenfra?  \n\\- Relasjonens kraft  \n\\- \u00c5 mestre og feile  \n\\- Selvtillit i praksis  \n\\- Verdibasert ledelse i bedriften  \n\\- Arbeidskultur og kulturendring  \n\\- Kommunikasjon og bevisstgj\u00f8ring  \n\\- Holdningsendring  \n\\- Integrering og inkludering  \n\\- Foreldre og tilstedev\u00e6relse\n\n######   \nBAKGRUNN  \n  \nMarco Elsafadi er f\u00f8dt i en FN-leir i Libanon, og kom til Norge som palestinsk flyktning i 1987 sammen med familien.  \n  \nI 1993 begynte han sitt engasjement for barn og unge, og i 2002 stiftet han organisasjonen New Page, som frem til 2011 jobbet med vanskeligstilt ungdom, rusproblematikk, skoleskulk, fritidsproblemer og vold. I l\u00f8pet av tre \u00e5r fikk organisasjonen 60 ansatte.  \n  \nMarco har representert det norske landslaget i basketball i 12 \u00e5r, og er b\u00e5de seriemester og norgesmester.  \n  \nI 2006 ble han k\u00e5ret til \"\u00c5rets forbilde\" p\u00e5 Idrettsgallaen, og han har mottatt en rekke priser for sitt mot, engasjement og sine foredrag.  \n  \nI 2009 ble han rammet av en alvorlig nervesykdom, men med knallhard trening, viljestyrke og positivt fokus klarte han \u00e5 kjempe seg ut av rullestolen igjen.  \n  \nHan er ogs\u00e5 kjent fra flere tv-konsepter, og i 2014 vant han Mesternes mester p\u00e5 NRK.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8b77a4b-1802-4209-90ce-cecd96ae96a5"}
{"url": "http://skolen.tylldalen.no/?portfolio=engelsk-dag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:01:29Z", "text": "# Engelsk dag\n\n\u00c5 ha fokus p\u00e5 engelsk en halv dag, er en morsom m\u00e5te \u00e5 sette fokus p\u00e5 engelskfaget. \u00c5 la elevene f\u00e5 arbeide p\u00e5 tvers av trinn, legger til rette for \u00e5 utvikle et l\u00e6ringsmilj\u00f8 som fremst\u00e5r som trygt og godt. Etter felles \u00abwarm-up\u00bb aktiviteter i gymsalen ble elevene delt inn i tre grupper som rullerte p\u00e5 tre stasjoner. P\u00e5 stasjonene var bruken av engelskspr\u00e5ket i fokus. P\u00e5 den ene stasjonene fikk de spille spill, den andre stasjonen var det skriving av dikt som var i fokus, mens p\u00e5 den tredje stasjonen kunne elevene\u00a0dramatisere.\n\nP\u00e5 slutten av dagen var det fremf\u00f8ring av dikt og ulike dramatiseringer.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44294206-7047-4bf3-bda8-8fb511c27cbb"}
{"url": "https://visitvesteralen.com/?id=351322860&Article=397", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:18Z", "text": "# Finv\u00e5g Sj\u00f8hus\n\nFinv\u00e5g, opprinnelig en internatskole fra 1860-\u00e5rene, er i dag et kurs- og konferansested. Stedet best\u00e5r av 6 hus og stor kai, og er omgitt av det vester\u00e5lske landskapet. Den gamle internatskolen med omliggende bygninger ble restaurert i perioden 1989-1999.\n\n11.07.201710:06 Kjetil Paulsen\n\nFinv\u00e5g tilbyr overnatting, mat og aktiviteter, utleie av sj\u00f8hus og et spennende tematisk galleri. Finv\u00e5g Sj\u00f8hus best\u00e5r av stue/ oppholdsrom, kj\u00f8kken, 2 separate soverom med 4 enkeltsenger og et tilst\u00f8tende rom med mulighet for 2 ekstra senger.Finv\u00e5g Sj\u00f8hus har vakker utsikt over fjorden og tilgang til kai.\n\n#### Velkommen til Vester\u00e5len\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57bb91a4-d958-4bed-9e55-815c06d558aa"}
{"url": "http://www.msn.com/nb-no/nyheter/other/mann-sl%C3%A5tt-ned-og-ranet-ved-%C3%B8stensj%C3%B8vannet-i-oslo/ar-AAsRTNp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:08:09Z", "text": "# Mann sl\u00e5tt ned og ranet ved \u00d8stensj\u00f8vannet i Oslo\n\n     \u00a9 Leveres av Nettavisen   **Politiet i Oslo leter etter to menn etter at en mann i 20-\u00e5rene ble sl\u00e5tt ned og ranet ved \u00d8stensj\u00f8vannet i Oslo tirsdag kveld.**\n\nRanet skjedde i 20.30-tiden. Politiet opplyser til NRK at ranerne tok med seg mannens sekk og l\u00f8p av g\u00e5rde. Politiet leter i omr\u00e5det og har ogs\u00e5 tatt i bruk politihelikopteret og hundepatruljer i s\u00f8ket.\n\nDen ene av gjerningsmennene er rundt 190 centimeter h\u00f8y, han beskrives som \u00abtykk\u00bb og var if\u00f8rt m\u00f8rke kl\u00e6r og snakket trolig \u00f8steuropeisk. Den andre hadde p\u00e5 seg m\u00f8rke jeans og hettegenser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49465a20-ddc5-4486-b788-173bc6a7296f"}
{"url": "http://kajakkaeden.dk/category/werner-70/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:17:20Z", "text": "# Werner\n\nPagajer og padler fra Werner  \n\"There was no big plans to build a business\u2026 it all started as a way for the family to spend quality time together in the outdoors\". N\u00e5r man har denne kommentar som den historiske baggrund for firmaet Werner paddles, forst\u00e5r man godt, hvorfor de er der, hvor de er i dag \u2013 fuldkommen kompromisl\u00f8se i alt hvad de foretager sig, og resultatet taler for sig selv.  \nUltimate Paddle Performance\u2026 is Werner Paddles Mission\u2026 and Promise to You \u2013 dette er en filosofi og et l\u00f8fte, som ikke mange producenter  \nvover at skrive ned og reklamere med. Men det g\u00f8r Werner pagajer  \n\u2013 derfor har Werner pagajer, den status de har\\!  \n  \n**\n\n  \n\n**P\u00e5 billedet herover link til produkt program for 2016**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea2f2273-f0c6-4b6f-b385-d28cc7f48bce"}
{"url": "http://www.stiftelsensoriamoria.no/?tag=rapport-deloitte", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:27:21Z", "text": "## Stiftelsen Soria Moria har i samarbeid med Deloitte kartlagt fadder- og fastgivermarkedet i Norge\\!\n\n**Viktig inntektskilde, men hvor stor?**\n\nInntekter fra faste givere og faddere er den viktigste private inntektskilden for ideelle organisasjoner i Norge, men ingen har foretatt en kartlegging av dette inntektsomr\u00e5det tidligere. Stiftelsen Soria Moria tok derfor initiativet til en kartlegging etter oppfordring fra flere organisasjoner. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77e49252-7abe-4c06-9a4a-09301d728737"}
{"url": "http://vgsporten.vg.no/2012/12/18/759/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:35:38Z", "text": "# Beste norske hockey-jul noen gang\n\nPublisert 18. desember 2012  av  vgsporten\n\nav \u00d8ystein Jarlsbo, journalist i VG\n\nFor den som ser et lite lyspunkt i alle scoringer og alle seirer i norsk ishockey, m\u00e5 denne f\u00f8rjulstiden og alle h\u00f8ytidsstunder i k\u00f8 virke som et fyrverkeri st\u00f8rre enn det som pleier \u00e5 avslutte OL.\n\nMats Zuccarello Aasen scoret et par m\u00e5l i 4-1 seieren over Hviterussland i Arosa sist l\u00f8rdag.\n\nEtter en ti minutter utvisning i 1. periode.\n\nPatrick Thoresen hadde tre m\u00e5lgivende pasninger. Det p\u00e5kalte sterke minner fra forrige gang de to \u2013 sammen med Tore Vikingstad \u2013 herjet som rekke i Vancouver-OL 2010.\n\nMats Zuccarello \u2013 bare Zuccarello og ikke Aasen n\u00e5? \u2013 sa til VG f\u00f8r ishockeylandslagets to kamper i Arosa (straffeslagtap mot VM-s\u00f8lvvinner Slovakia fredag, Zuccarello og P Thoresen scoret Norges m\u00e5l i ordin\u00e6r spilletid) at han ikke er tilbake p\u00e5 det niv\u00e5et han helst vil v\u00e6re, og har v\u00e6rt.\n\nHan har v\u00e6rt mye skadet gjennom nesten hele karrieren, i Frisk, Modo, Rangers/Connecticut og n\u00e5 Metallurg i KHL. Unng\u00e5r han det fram til VM i mai, er det grunn til \u00e5 h\u00f8yne m\u00e5lsettingen og forventningene.\n\nFor ishockeylandslaget. Fra kvartfinale til semifinale.\n\nPer-\u00c5ge Skr\u00f8der fikk fri av Roy Johansen denne gangen, men Thoresen, Skr\u00f8der, Zuccarello vil v\u00e6re en rekkekombinasjon som s\u00e5 \u00e5 si alene gir klokkertro p\u00e5 det.\n\nZuccarello trente forresten sammen med gamle gamle-klubben Hasle/L\u00f8ren mandag, f\u00f8r han dro tilbake til Moskva og kamp for Metallurg onsdag mot Atlant.\n\nMorten Ask, landslagets potet, vikarierte for hjemmev\u00e6rende Skr\u00f8der og gjorde en god jobb.\n\n\u00a0\nDet kan i alle fall se slik ut p\u00e5 klippene fra Norge-Hviterussland.\n\n\n\nNYKOMMER?: Niklas Roest. Foto: NTB Scanpix\n\nFor to \u00e5r siden \u2013 selv om han da etter forutsetningene gjorde en gedigen jobb som back \u2013 virket det som om Asks dager som VM-spiller var talte. Det var en prematur antakelse. Min antakelse er at han er med i Stockholm om fire m\u00e5neder igjen, omtrent like nyttig som for \u00e5tte m\u00e5neder siden samme sted.\n\n  - Niklas Roest, Spartas \u00abin your face\u00bb-duracell \u00a0scoret 1-0 (pasning klubbkamerat Andreas Stene) og fikk prisen som banens beste etter 4-1 over Hviterussland.\u00a0 Jeg spurte Lars Haugen p\u00e5 Twitter @HaugenLars om valget av Roest kom som f\u00f8lge av at de to var romkamerater under weekend-turen i Arosa.\n\n\u00abGlad jeg ikke skal ta ut troppen (til VM). Kanon innsats av alle i begge kampene. Trygt og solid, ogs\u00e5 de \u00abnye\u00bb, fortalte Haugen ved hjelp av 140 tegn.\n\nNiklas Roest er en av to, toppen tre, nye i VM-troppen 2013 sammenliknet med VM-troppen 2012. Tror jeg. Han er rollespilleren landslagssjef Roy Johansen alltid trenger, og han g\u00e5r inn n\u00e5 \u2013 forutsatt at en eller to \u00abfaste\u00bb blir skadet.\n\nOg det skjer alltid.\n\nHer passer en liten p\u00e5minnelse om at Norges U20-landslag l\u00f8rdag rykket opp til A-VM etter \u00e5 ha vunnet alle sine kamper. U20-landslaget har s\u00e5 mange talentfulle spillere at det er grunn til \u00e5 rope varsku for dem, ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 A-landslaget. Ikke n\u00e5 umiddelbart, men ganske snart.\n\n**Keeper Steffen S\u00f8berg (19)** \u2013 V\u00e5lerengas siste skanse og kort og godt fenomenalt god i U20-VM \u2013 blir tatt inn til A-landslagets neste samling i februar.\n\nFor \u00e5 bli enda bedre under keepertrener Pekka Alc\u00e9ns intense veiledning.\n\nFin, forsinket julepresang.\n\n\n\nCOMEBACK-KLAR: Tore Vikingstad. Foto: Geir Olsen, VG\n\n**Tore Vikingstad \u2013** og her kommer julepresang nummer fire etter en litt lang harang om norsk ishockeys flaggskip (landslaget) \u2013 har v\u00e6rt ute med en h\u00e5ndskade i over ett \u00e5r (mot Lillehammer borte h\u00f8sten 2011).\n\nTirsdag 18. desember er han klar for comeback mot Roests Sparta i Nye Sparta Amfi (som jeg h\u00e5per skrur opp varmen ett hakk n\u00e5 i juletida; har p\u00e5dratt meg neglesprett fire ganger denne sesongen).\n\nF\u00e5r Tore Vikingstad et vellykket comeback, er det til \u00e5 glede seg over \u2013 og glede seg. Han fortjener det, og Tore Vikingstad i full vig\u00f8r er det samme som underholdning av topp klasse.\n\n**I spann med Eric Nystrom fra NHL-klubben Dallas Stars?** S\u00f8nnen av legendariske Bob Nystrom (New York Islanders) debuterer i alle fall mot Sparta tirsdag \u2013 og torsdag er det Stavanger-V\u00e5lerenga i DNB Arena i Stavanger.\n\nEn knall presang det ogs\u00e5.\n\n**V\u00e5lerenga-trener Espen Knutsen fikk en etterlengtet flyb\u00e5ren fra Malm\u00f6/K\u00f8benhavn mandag kveld: Backen R.J Anderson (26) fra Malm\u00f6 Redhawks**.\n\nForrige sesong 53 m\u00e5lpoeng for Lillehammer. Amerikaneren som ble draftet av Philadelphia Flyers i 2004 skal erstatte langtidsskadete David Br\u00e4ck (og hodeskadede Stefan Espeland og Erik Follestad Johansen, som skal pr\u00f8ve seg p\u00e5 isen igjen i tirsdag).\n\nHan er spilleklar mot Frisk tirsdag.\n\nOg resten av jula.\n\n**Det er julepresang syv, \u00e5tte, ni og ti\u2026.**\n\nEn rekke kamper i romjula som helt sikkert vil bli avgj\u00f8rende i den forstand at noen lag vil rykke fra, og noen vil falle fra.\n\nStavanger er i kategori \u00e9n: Rykker fra.\n\n\\# R\u00e5tips: V\u00e5lerenga \u2013 sesongens overraskelse \u2013 kan klare \u00e5 bite seg fast i halen p\u00e5 Norges nye hockeybastion, med seier mot Frisk hjemme tirsdag og ett poeng i Stavanger torsdag. \u00a0Til den kampen var det allerede tirsdag morgen solgt 3600 billetter.\n\nNoen skuffelser s\u00e5nn p\u00e5 tampen; det h\u00f8rer ogs\u00e5 julen til:\n\n\\# L\u00f8renskog, som har flest \u00abgode\u00bb spillere, men ikke klarer \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 fungere som et lag \u2013 hver gang (som de burde klart).\n\n\\# Flere klubber, nykommer T\u00f8nsberg og \u00abnede i dyp dal\u00bb Stjernen f eks , sliter med \u00f8konomien og det varsles l\u00f8nnskutt med mer.\n\n\u00a0\n## En tanke om \"Beste norske hockey-jul noen gang\"\n\n1.  19. desember 2012, kl. 03:28 sa Fredrik:\n    \n    Jeg er veldig forn\u00f8yd med norsk hockey om dagen\\!\\! Jeg gleder meg til neste VM\\!\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d879f768-2dfc-41f0-bccc-9dba3b48c494"}
{"url": "http://no.freechat20.com/eritrea/semenawi-k39eyih-bahri", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:43Z", "text": "\\- Velg 'text' modus for \u00e5 chatte uten mikrofon eller webkamera.  \n\\- F\u00e5 nye gode venner fra alle land i verden.  \n\\- Spy andre folk samtale om de tillater deg, helt anonimous.  \n\\- Gi andre mulighet til \u00e5 spionere samtalen, anonimously ogs\u00e5.  \n\\- Hvis du ikke \u00f8nsker \u00e5 bli spionert endre den i \"Innstillinger\".  \n  \nTrykk \"F2\" eller klikk \"start\" for \u00e5 begynne.\nListe over byer i Semenawi K'eyih Bahri:\n\n**Alle byer**  \nAsmara  \nAssab  \nEdd  \nMassawa  \n\nF\u00f8lgende viser alternativer for \u00e5 komme i gang. Spesielt er to alternativer: det f\u00f8rste alternativet av alle alternativene lar deg m\u00f8te nye mennesker og den andre alternativet kan du se mange samtaler.  \n  \n\n\u2022\u00a0Hvis du vil starte, velger du ett av disse to alternativene:\n\n  \n\n\nAlternativ 2\n\nAlternativ 1\n\nG\u00e5 ikke glipp av denne muligheten til \u00e5 chatte med millioner av mennesker p\u00e5 denne planeten. M\u00f8t nye folk eller falle i kj\u00e6rlighet. Alt er mulig i dette omr\u00e5det.  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3231c308-c108-470a-92be-f5e901b1e2d6"}
{"url": "http://piko-etnyttkapittel.blogspot.com/2013_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:38Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 25. august 2013\n\n### Bursdagsfeiring og Tilli-kake\n\n  \n\n\n\n  \nMin \"lille\" gutt har rukket \u00e5 bli tre \u00e5r, og er ikke lenger s\u00e5 veldig liten.  \nI helgen hadde vi bursdagsselskap med besteforeldre, tanter og onkler.  \n  \n  \n\n\nDet ble enkel \"p\u00f8lsefest \" med p\u00e5f\u00f8lgende kaker. Bursdagsbarnet hadde sterke preferanser rundt bursdagskaken, og den skulle v\u00e6re \"akkurat som den kaken Tilli Tiger har i boken om Elmer.\" \u00c5kei...  \n  \n\n\n  \n  \nB\u00e5de jeg og pappaen p\u00f8nsket i sene nattetimer p\u00e5 hvordan vi skulle l\u00f8se dette, og det ble rett og slett en ganske enkel l\u00f8sning: To stk ferdigkj\u00f8pte sukkerbr\u00f8d dynket med b\u00e6mm\u00e6msaft, sjokoladekrem i midten og pisket krem med b\u00e6mm\u00e6msyltet\u00f8y og konditorfarge p\u00e5 toppen. \u00c5 se blikket til bursdagsbarnet da han skulle bl\u00e5se ut lysene var verdt det faktum at gjestene m\u00e5tte spise en kake som rett og slett ikke var s\u00e5 veldig god, tihi\\! Men alle tok det med godt hum\u00f8r, og vi koste oss med kremen i midten, og kremen p\u00e5 toppen\\! I tillegg hadde vi b\u00e5de muffins og pavlova, s\u00e5 ingen led noen n\u00f8d.\n\n  \n\n\n  \n\nHuset var enkelt pynet med solsikker, for etter noen litt t\u00f8ffe uker med tilvenning til hverdagen for b\u00e5de foreldre og barn, la vi ambisjonsniv\u00e5et ganske s\u00e5 lavt.\n\n  \nOg koselig var det uansett\\!\u00a0\n\n  \nBursdagsbarnet har lekt med Brannmann Sam konstant siden han pakket ut, og lillebror har faktisk f\u00e5tt l\u00e5ne av sin snille storebror.\n\n  \n\n\n  \nI morgen er det hverdag igjen, og vi satser p\u00e5 at denne nye hverdagssituasjonen bare blir bedre for hver uke\\!  \n  \nGod ny uke til deg\\!  \n  \n  \n21:27    2 kommentarer:        \n## tirsdag 13. august 2013\n\n### B\u00e6mm\u00e6msyltet\u00f8y\n\n\n\n  \n\n\n  \nHer i huset er det to sm\u00e5 gutter som er over gjennomsnittet glad i b\u00e6r. Flere ganger forrige uke m\u00e5tte vi stoppe ved hver eneste bringeb\u00e6rbusk mellom huset og barnehagen. Det sier seg selv at vi brukte laaang tid hjem...\n\n  \n\n\n  \nJeg er veldig glad i \u00e5 plukke b\u00e6r, men med to sm\u00e5 p\u00e5 slep,\u00a0har det seg jo s\u00e5nn at det meste forsvinner direkte inn i gapet, og veldig lite i b\u00f8tta. Storebror skj\u00f8nte for eksempel ikke vitsen med \u00e5 tre b\u00e6rene p\u00e5 et str\u00e5. Overhodet.  \n  \n\n\n\n  \n\n\n  \n\n  \nMen det er da det er kjekt \u00e5 ha verdens beste svigermor (farmor/b\u00e6mm\u00e6m)\\!  \n  \nVi har f\u00e5tt en ladning med bringeb\u00e6rsyltet\u00f8y og ripssaft, og det g\u00e5r ned p\u00e5 h\u00f8ykant hos b\u00e5de store og sm\u00e5 her i huset. Alt smaker bedre n\u00e5r det er hjemmelaget\\!  \n  \nTakk, B\u00e6mm\u00e6m\\!  \n  \n  \nKristine - Et Nytt Kapittel  kl. \n\n16:12    6 kommentarer:        \n\n## mandag 12. august 2013\n\n### Ny i verden\n\n\n\n  \n  \n**Endelig kom lillesnuppa vi har ventet p\u00e5 i hele sommer\\!**\n\n  \nJeg har blitt tante, og en rimelig stolt s\u00e5dan\\!\n\n  \nI helgen var vi innom for \u00e5 ta dette vidundelige mirakelet i n\u00e6rmere \u00f8yensyn.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nDette er de f\u00f8rste babybildene jeg har tatt som ikke er av mine egne barn, og jeg er faktisk ganske forn\u00f8yd med resultatet. En syv dager gammel baby gj\u00f8r ikke akkurat som man ber dem om, men jeg syns jeg klarte \u00e5 fange noen fine \u00f8yeblikk da hun l\u00e5 p\u00e5 mors bryst.  \n  \nDet er en klisj\u00e9, men tenk at tiden g\u00e5r s\u00e5 fort\\! Jeg kan nesten ikke huske at mine gutter har v\u00e6rt s\u00e5 sm\u00e5. Bittesm\u00e5 fingre og t\u00e6r, nese og lepper. Litt over tre kilo med varm kropp. N\u00e6rhet, kos og slitsomme netter. Det er en fantastisk tid, men det er godt de sm\u00e5 utvikler seg ogs\u00e5. Alle perioder har vel sin sjarm. Er det ikke det man sier?  \n  \nVelkommen til verden, lille skatt\\!  \n  \n**God ny uke til deg\\!**  \n21:29    3 kommentarer:        \n\n## torsdag 8. august 2013\n\n### NIB-utfordring - stue\n\n\n\n  \n\n\n\n  \nMotorvei, restaurant, omkledningsrom, garderobe, toalett (ja, n\u00e5r man har en som dotrener, s\u00e5 kan det alts\u00e5 bli s\u00e5nn at potta brukes i stua), koseplass, tulleplass, herjeplass, dyrehage for en milliard plastdyr, klatrestativ, parkeringsplass for lekebiler, diskotek og voksen-tid-plass.\n\n  \nEt **multirom** er stua v\u00e5r.\u00a0\n\nDen brukes og nytes hver dag hele \u00e5ret.\n\n  \n\nFor masse fin stueinspirasjon; titt inn\u00a0HER.\n\n**God nesten-fredag\\!**  \n**  \n**  \n\n20:48    8 kommentarer:        \n\n### Gule blomster og morsomt fototips\n\n  \n  \n\n\n  \nDisse blomstene (eller ugresset?) syns jeg er s\u00e5 s\u00f8te\\!\u00a0\n\nDe stod nederst i hagen, s\u00e5 da m\u00e5tte jeg plukke en liten bukett.\n\n  \nN\u00e5 som jeg hadde et fint motiv for h\u00e5nden, tenkte jeg \u00e5 pr\u00f8ve et triks jeg fant p\u00e5 en blogg en gang.\n\nJeg har ikke en egen makrolinse, men man kan ta s\u00e5nne veldig-tett-p\u00e5-bilder med en helt vanlig linse ogs\u00e5\\!\n\n  \n\n\n  \n  - Du tar av det objektivet du har p\u00e5 kameraet ditt. Jeg brukte 50mm, for det satt tilfeldigvis p\u00e5.\n\n  \n\n  - Snu objektivet rundt som om du skal sette det p\u00e5 feil vei, og hold det det s\u00e5 tett inntil kameraet som du klarer. Dette er en toh\u00e5ndsjobb, for du m\u00e5 holde objektivet hardt inntil kameraet slik at ikke lys slipper igjennom mellom objektivet og kameraet.\n\n  \n  - N\u00e5 g\u00e5r du tett innp\u00e5 det du vil ta bilde av, og pr\u00f8ver \u00e5 finne fokus. Du kan ikke bruke de vanlige innstillingene n\u00e5, s\u00e5 jeg fant ut at de beste bildene ble de jeg tok mot lyset. Du m\u00e5 finne fokus manuelt, og det var vanskelig \u00e5 holde kameraet helt stille da jeg endelig trodde jeg hadde fokus. Derfor er bildene litt ute av fokus.\n\n  \n  - Det er sikkert lurt \u00e5 bruke et stativ. Ogs\u00e5 er det bare \u00e5 knipse i vei\\!\n\n  \n\n\n  \n\nPS. Jeg vet ikke hvor \"sunt\" dette er for kameraet, men det var morsomt \u00e5 pr\u00f8ve\\!\u00a0\n\nGi meg gjerne et vink om du pr\u00f8ver noe liknende\\!\n\n  \n15:31    4 kommentarer:        \n\n## onsdag 7. august 2013\n\n### Sommerkj\u00f8kken\n\n  \n  \n\n\n  \n\n\n  \nKj\u00f8kkenet i mitt sommerparadis. Her har jeg mange gode barndomsminner. Tidlige middager med \"morfar-fisk.\" Morfar var fisker og var tidlig oppe, s\u00e5 middagen stod p\u00e5 bordet rundt klokken ett\\!\u00a0Gulr\u00f8tter og poteter fra egen hage, og var vi riktig heldige fikk vi ogs\u00e5 jordb\u00e6r med melk og sukker til dessert.  \n  \nKj\u00f8kkenet er akkurat som jeg husker det, selv om det er endret i senere tid. Vegger og innredning er malt, heltre benkeplate og furugulv fant vi under noen lag med linoleum. Respatex-bordet er b\u00e5de skjevt og skranglete, men det h\u00f8rer liksom hjemme der.  \n  \nN\u00e5 er det mine sm\u00e5 gutter som spiser torsk fisket samme dag, som leker p\u00e5 gulvet og snubler i de h\u00f8ye d\u00f8rtersklene.  \n  \nGleder meg til mange flere sommerferier her.  \n  \n  \n Lagt inn av  \n\nKristine - Et Nytt Kapittel  kl. \n22:30    3 kommentarer:        \n\n## tirsdag 6. august 2013\n\n### Sjarmerende feriehus i Kristiansand\n\n  \n\n\n  \n\nDet koselige med \u00e5 leie hus p\u00e5 ferie, er at man f\u00e5r f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 bes\u00f8k hjemme hos noen. En fjern tante kanskje, eller som n\u00e5r man bes\u00f8kte besteforeldrene til venninner i barndommen.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nEt slikt hus var vi s\u00e5 heldige \u00e5 bo i p\u00e5 v\u00e5r siste ferie-etappe. Dette nydelige, lille huset ligger i\u00a0V\u00e5gsbygd rett utenfor Kristiansand. I et fint og rolig omr\u00e5de, og med passe avstand til alt vi trengte.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nVi fikk v\u00e5r dose med regn, lyn og torden p\u00e5 l\u00f8rdagen, men det gjorde ingenting. Vi utforsket Kristiansand, og dro heller i Dyreparken dagen etter.  \n  \n\n\n\nDet siste bildet er fra Kardemomme By, et helt *fantastisk* sted\\! Jeg vet ikke om ungene eller mor hadde det morsomst...\n\n  \nN\u00e5 er det tilbake til komme-seg-tidlig-i-seng-hverdagen, ha en fortsatt **fin** kveld\\!\n\n  \nVi bestilte huset gjennom Solferie.no (ikke sponset).\n\n Lagt inn av  \n\n21:38    Ingen kommentarer:        \n\n## mandag 5. august 2013\n\n### MAGISK\n\n  \n\n\n  \n***undring***\n\n***spenning***\n\n***ydmykhet***\n\n***.....***\n\n***\u00f8yeblikket***\n\n  \n\nVi har v\u00e6rt i Dyreparken i Kristiansand,\u00a0\n\nog en av mine vakreste m\u00f8tte en av verdens vakreste.\n\n  \nKristine - Et Nytt Kapittel  kl. \n\n21:10    3 kommentarer:        \n\n Etiketter: foto, fotooppdrag, lillebor og storebror, reise \n\n## fredag 2. august 2013\n\n### Ferietid\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nTur til fj\u00e6ra og rensing av multer.\n\n\n\n  \n\u00a0Noe av det fineste med Nord-Norge er lyset. Lyset, lyset, lyset\\! Dette er midnatt.\n\n  \n\n\n  \n\u00a0Obligatorisk fisking\n\n  \n\n\n  \nSkiftende v\u00e6r - skiftende antrekk\n\n  \n  \nFerien g\u00e5r mot slutten for denne gang.\u00a0\n\n  \nSnart er hverdagen tilbake, med to sm\u00e5ttiser i banehage for aller f\u00f8rste gang. Men innen den tid, titter jeg p\u00e5 de mange hundre bildene jeg har tatt i l\u00f8pet av ferien, minnes de fine \u00f8yeblikkene, og lagrer dem dypt i hjertet til neste slitsomme dag.\n\n  \nVi drar videre p\u00e5 en liten miniferie i dag, **GOD HELG** til dere trofaste som titter innom\\!\n\n  \n Lagt inn av  \nKristine - Et Nytt Kapittel  kl. \n\n13:09    2 kommentarer:        \n\n  \n\n    \n\nS\u00e5 koselig at du har funnet veien til meg\\!\n\n  \nJeg jobber som interi\u00f8rarkitekt og er mamma til to gutter p\u00e5 fem og et halvt og syv \u00e5r.\n\nHer deler jeg min hverdag og min lidenskap for interi\u00f8r og foto.\n\n  \nOm du liker det du ser, er du hjertelig velkommen til \u00e5 legge igjen en kommentar.\n\nOm du vil komme i kontakt med meg, send meg gjerne en mail: firstname.lastname@example.org\n\n  \nH\u00e5per du trives her\\!\n\n  \nHilsen Kristine\n\n    \n\nAlle bildene her inne er tatt av meg, om ikke annet er oppgitt. Hvis du vil l\u00e5ne et bilde er det veldig hyggelig, men fint om du linker tilbake til meg.\n\n    \n\n  \n\n    \nJeg er en lidenskapelig hobbyfotograf, og vil gjerne fotografere ditt barn\\!\n\nJeg fotograferer b\u00e5de baby og st\u00f8rre barn, og jeg kommer gjerne hjem til deg. Jeg holder til like utenfor Lillestr\u00f8m i Akershus.\n\nOm du vil se oppdrag jeg har utf\u00f8rt tidligere, trykk p\u00e5 etiketten \"fotooppdrag\" i listen under her.\n\nTa kontakt, s\u00e5 avtaler vi n\u00e6rmere.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "547c4bfc-ea71-462a-9ca7-c52854604e5f"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Lancaster_County_(S%C3%B8r-Carolina)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:54:47Z", "text": "**Lancaster County** er et fylke i den amerikanske delstaten S\u00f8r-Carolina. Det ligger i de nordlige delene av staten og det grenser mot Chesterfield County i \u00f8st, Kershaw County i s\u00f8r, Fairfield County i s\u00f8rvest og mot York County og Chester County i vest. Det har ogs\u00e5 grense mot delstaten Nord-Carolina i nord.\n\nLancaster Countys totale areal er 1\u00a0438 km\u00b2 hvorav 16 km\u00b2 er vann. I 2000 hadde fylket 61\u00a0351 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lancaster.\n\n  - Denne siden ble sist redigert 9. apr. 2018 kl. 20:01.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d648c0f8-d21f-4437-b372-c9682ef8d9ea"}
{"url": "https://www.trademax.no/hagem%C3%B8bler/puter-hagem%C3%B8bler/hammockputer/hammocksett-canyon-r%C3%B8d-struktur-p224759-v4232", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:33:32Z", "text": "## Produktinformasjon\n\nLegg farge til dine utem\u00f8bler og \u00f8ke sittekomforten med en komfortabel pute. Hammock settet er laget av Dralon som er et slitesterkt materiale som er perfekt for puter. Settet best\u00e5r av tre boksydde puter med tilbake i PVC og kledde knapper . Inkludert sideputer .\n\n| Materialtype | 100 % Sk\u00e5ret polyeter, 100 % Dralon akryl |\n\n| -------- | ----- |\n| Bredde   | 55 cm |\n| H\u00f8yde    | 78 cm |\n| Dybde    | 50 cm |\n| Tykkelse | 12 cm |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1c75a04-9355-4946-bb5c-99cf018b5cac"}
{"url": "http://tarot.no/?p=15", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:38Z", "text": "\n\n# Finn dine muligheter i livet\\!\n\n Posted on 6. september 2016   by Tarot.no   0  Comments0 \n\n**Jeg er f\u00f8dt med evnen til \u00e5 kanalisere beskjeder fra universet til mennesker rundt meg. Jeg kan gi deg svar p\u00e5 konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l du lurer p\u00e5 vedr\u00f8rende ditt liv.**\n\nDet jeg trenger er ditt fornavn, f\u00f8dselsdato og litt hva du \u00f8nsker jeg skal se p\u00e5 for deg i begynnelsen av samtalen slik at jeg kan kanalisere meg inn p\u00e5 energiene dine. Jeg kan g\u00e5 inn p\u00e5 de aspekter du trenger hjelp til i forhold til ditt liv eller i din bedrift.\n\nJeg jobber ut fra hjertet og universets kraft, og er et verkt\u00f8y i forhold til \u00e5 kanalisere beskjeder til de mennesker som \u00f8nsker min hjelp.  \nJeg \u00f8nsker \u00e5 hjelpe andre mennesker \u00e5 se sine muligheter i livet slik at de kan ta best mulige valg ut i fra sin situasjon og at de f\u00e5r utf\u00f8rt oppgavene i sin livsplan p\u00e5 best mulig m\u00e5te.\n\nJeg har i tillegg til mine klarsynte evner h\u00f8yere utdanning i forhold til \u00e5 snakke med mennesker i vanskelige livssituasjoner, og har arbeidet mange \u00e5r i sosialomsorgen f\u00f8r jeg startet \u00e5 hjelpe mennesker med mine evner via telefon og e-post.\n\nJeg har lang erfaring med veiledning i forhold til b\u00e5de privatpersoner og bedrifter, og har mange som bruker meg som deres faste veileder f\u00f8r viktige avgj\u00f8relser skal tas eller som en st\u00f8tteperson.\n\nJeg har hjulpet mange med mine evner og det har v\u00e6rt en berikelse for meg. Jeg er ydmyk og takknemlig for at dette er en del av min livsplan.\n\n***Klem fra Elvira  \n***\n\n> Ring meg p\u00e5 telefon 829 95 627 (kr 26,00/min)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6527fb34-9bf1-4aa9-95f0-f4bf0f4b2bfb"}
{"url": "https://sml.snl.no/alt-eller-intet-prinsippet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:10Z", "text": "# alt-eller-intet-prinsippet\n\n4.  Nevrobiologi\n\nAlt-eller-intet-prinsippet, betegnelse p\u00e5 reaksjonsforl\u00f8pet for enkelte viktige, selvforsterkende aktiveringsprosesser, f.eks. aksjonspotensialet i nerve- og muskelceller (se nerveimpuls). Reaksjonen til et svakt stimulus d\u00f8r ut. Ved sterkere stimuli n\u00e5r reaksjonen en terskel som utl\u00f8ser den selvforsterkende tilstanden, slik at reaksjonen ugjenkallelig n\u00e5r maksimalt utslag. En vanlig analogi er antennelsen av en lunte og den videre eksplosive forbrenning av kruttet.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Jansen, Jan. (2016, 15. april). Alt Eller Intet Prinsippet. I Store medisinske leksikon. Hentet  fra https://sml.snl.no/alt-eller-intet-prinsippet.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d03bc76d-614a-44a6-b563-d7980b920b59"}
{"url": "http://towneguide.co/sex-dukke-100-fest-i-berlin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:32Z", "text": "Del p\u00e5 Facebook Del p\u00e5 Twitter. Har du en mening om denne artikkelen? Der er r\u00f8de \u00f8rer og t\u00f8mmerm\u00e6nd i det tyske politi, efter at over betjente fra Berlin, der skulle have s\u00f8rget for sikkerheden ved det forest\u00e5ende Gtopm\u00f8de i Hamborg, er blevet smidt hjem. Vektklubb MinMote Godt Tek. Tjenestemennene utenbys ekstrem pirn dating singler bodde i et tidligere flyktningmottak utenfor Hamburg, i den lille nabobyen Bad Segeberg. Den festglade gjengens egentlige oppdrag i Hamburg, var \u00e5 hjelpe det lokale Hamburgpolitiet med \u00e5 s\u00f8rge for at sikkerheten er god nok f\u00f8r Donald Trump, Vladimir PutinAngela Merkel og andre lederne av verdens 20 st\u00f8rste \u00f8konomier, m\u00f8tes til topptreff n\u00e5 i helgen. Hvis p\u00e5standene om uredelighed viser sig at v\u00e6re sande, skal det afklares ordentligt i politiet, fastsl\u00e5r indenrigsministeren i Berlin, Andreas Geisel, if\u00f8lge Berliner Zeitung. Dato hd christian dato nettstedet sex gratis mannlige sexleket\u00f8y Jeg f\u00f8lte meg st\u00f8rre og stivere enn p\u00e5 lenge, og jeg skrudde p\u00e5 radioen. Berlin-politiet var kalt inn som forsterkninger i forbindelse med det n\u00e6rt forest\u00e5ende Gm\u00f8tet i Hamburg, og tydeligvis var ikke dagene begivenhetsrike nok for de fra hovedstadspolitiet.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "847bf03d-16fd-4af9-8d96-3f5ef06842ee"}
{"url": "http://fashioncherry.blogspot.no/2013/10/blog-post_24.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:23:55Z", "text": "\n\n#### 1 kommentar:\n\n1.  \n    \n    Anonym25. oktober 2013 kl. 10:11\n    \n    Hei Fashioncherry.  \n    Fin blogg, men s\u00e5 utrolig mye reklame det er her. Det blir litt ulekkert og veldig uryddig for \u00f8yet. Virker som om du er opptatt av smakfullhet, men det forsvinner dessverre I cultura reklamer og bruuns bazar og HM og s\u00e5 videre. H\u00e5per du setter pris p\u00e5 den tilbakemeldingen.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb712b04-5139-43da-9e49-5ad496ad375b"}
{"url": "http://partnertours.no/vaare-reisemal/332/dublin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:10Z", "text": "# Dublin\n\n## Dublin\n\n**DUBLIN er en av Europas mest popul\u00e6re hovedsteder hvor bygninger, musikk, teater og kunst bidrar til byens spesielle atmosf\u00e6re. Dublins historie har dype r\u00f8tter fra vikingtiden, i tillegg finnes her katedraler og kirker fra middelalderen samt \u00e6rverdige museer.**  \n  \nDublin deles av elven Liffey. S\u00f8r for elven finner man det livlige og moderne Temple bar distriktet med et bredt utvalg av restauranter og designerbutikker. Nord for elven finner man noen av byens vakreste bygg samt lokale puber. Bli kjent med den irske kulturen & opplev stemningen\\!\n\nIrsk aften p\u00e5 Merry Ploughboy Pub  \nDette er nok et av Irlands mest kjente kveldsarrangement, med irsk mat & god underholdning. Bandet, The Merry Ploughboys, har spilt sammen siden 1989 og de garanterer et forrykende show med irsk musikk, sang & dans. Her f\u00e5r man ogs\u00e5 muligheten for \u00e5 teste ut sine \"Riverdance\" dansetrinn\\!\n\nBrazen Head Pub  \nDette er Dublins, (muligens Irlands), eldste pub som opprinnelig var en taverna bygget p\u00e5 1100-tallet. \"En opplevelse av ulike rom, vinkler og kroker\\!\" Restauranten ligger i andre etasje i puben og har en mer moderne stil & innredning. Maten er god og serveres i rikelige porsjoner, levende musikk flere kvelder i uken.\n\nMusical Pub Crawl  \nBli med p\u00e5 en musikalsk pub-til-pubrunde i Dublin\\! Sammen med tradisjonelle irske musikere bes\u00f8kes noen av de pubene som forbindes med Irlands mest ber\u00f8mte musikere. Det fortelles historier, synges og spilles. Som flere av landets ber\u00f8mte forfattere har ogs\u00e5 noen av Irlands fremste musikere f\u00e5tt sin inspirasjon fra Dublins utallige puber. N\u00e5r man bes\u00f8ker dem forst\u00e5r man hvorfor\\!\n\nGuinness Storehouse  \nGuinness er et av verdens mest kjente bryggerier og har beliggenhet samme sted som da det ble grunnlagt av Arthur Guinness i 1759. N\u00e5r man vandrer gjennom Guinness Storehouse blir man kjent med alt fra produksjonen av Guinness til deres markedsf\u00f8ringskampanjer gjennom \u00e5rene. Turen avsluttes med en gratis Guinness h\u00f8yt oppe i \"Gravity Sky Bar\" med utsikt over hele Dublin.\n\nOld Jameson Distillery  \nIrlands Whiskey kan spores helt tilbake til 700-tallet. Man f\u00f8lger med p\u00e5 en guidet tur som p\u00e5 et spennende m\u00e5te gir innblikk i hvordan Whiskey en gang i tiden ble produsert her. Avslutningsvis blir det selvf\u00f8lgelig en smakspr\u00f8ve i Jameson Bar der noen i gruppen f\u00e5r mulighet til \u00e5 bli \"diplomerede pr\u00f8vesmakere\\!\"\n\n*God forn\u00f8yelse\\!*\n\n### ** Alt har g\u00e5tt helt str\u00e5lende, tilbakemeldingene fra deltakerne p\u00e5 stedet har v\u00e6rt veldig gode og vi er veldig forn\u00f8yd. All logistikk fungerte, s\u00e5 tusen takk for et godt opplegg\\! **\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a1cebbe-01c6-4558-bde8-7cc2cc9bf2ca"}
{"url": "http://skogsvei.no/6_soknad_om_bygging.cfm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:06:05Z", "text": "Dekning av utgifter til arkeologiske arbeider ved mindre, private tiltak. Kultur- og milj\u00f8departementet.\n\n# S\u00f8knad om bygging av landbruksvei\n\n## Landbruksveiforskriften.\n\n\n\nBygging av nye veier h\u00e5ndteres etter Plan og bygningsloven. Bygging av landbruksveier er imidlertid et unntak. *Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksform\u00e5l* omfatter nybygging og ombygging av bilveier og trakktorveier som skal tjene jordbruks- og skogbruksdrift. Forskriften er hjemlet i hhv skogbrukslova og jordlova.\n\nAv forskriften framg\u00e5r at bygging av nye landbruksveier og ombygging av eksisterende veier ikke kan iverksettes uten tillatelse fra kommunen. S\u00f8knad om tillatelse skal sendes kommunen p\u00e5 eget skjema.\n\nForskriften omtaler blant annet hva som menes med en landbruksvei og krav til standard, innhold i s\u00f8knaden, vilk\u00e5r som kommunen kan sette ved godkjenning og tilsyn.\n\n**Er du usikker p\u00e5 om det planlagte tiltaket er s\u00f8knadspliktig \u2013 ta kontakt med kommunen.**\n\nF\u00f8r kommunen treffer vedtak, skal kommunen innhente de uttalelser som er n\u00f8dvendige og ellers s\u00f8rge for at saken er s\u00c3\u00a5 godt opplyst som mulig (Forskriftens \u00a72-2). Ved godkjenning av enkle og midlertidige driftsveier i skogbruket kan kommunen sette vilk\u00e5r til planlegging, gjennomf\u00f8ring og etterarbeider, jf. \u00a7 3-3.\n\n## Profesjonelle veiplanleggere\n\nVed godkjenning av nybygging eller ombygging av landbruksveier kan kommunen sette vilk\u00c3\u00a5r om planleggerkompetanse, linjef\u00f8ring, teknisk utforming, vedlikehold og milj\u00f8messig tilpasning av veien, samt vilk\u00c3\u00a5r som begrenser motorisert ferdsel p\u00c3\u00a5 veien jf. Landbruksveiforskriftens \u00a7 3-3.\n\nSkogkurs har med bakgrunn i realkompetanse og gjennomf\u00f8rt kurs, godkjent 17 profesjonelle veiplanleggere i landbruket. Planleggerne tar oppdrag ogs\u00e5 utenfor eget bostedsfylke.\n\n\n\n## Andre lover og forskrifter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85c13796-d848-4665-9791-ec817bfa6d6d"}
{"url": "https://erikarnesen.no/mercedes-benz/c-klasse/plug-in-hybrid/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00392.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:31:08Z", "text": "# Mercedes C-Klasse 350 e Plug-in Hybrid\n\n## Mercedes C-Klasse plug-in hybrid sedan \u2013 fra 477.900,-\n\nBilen er utstyrt med et h\u00f8yvolt-litiumionbatteri som kan lades opp via en veggboks, en vanlig stikkontakt eller via en av de stadig vanligere offentlige ladestolpene.\n\nDet st\u00f8rste potensialet for forbruksreduksjon for hybridbiler ligger i maksimal energigjenvinning i bremsefaser og i perioder uten gassp\u00e5drag.\u00a0Ved bremsing (med bremsepedalen) er det derfor f\u00f8rst elektromotoren som bremser. Den fungerer da som en generator.\n\nMercedes C-Klasse plug-in hybrid kombinerer et lavt forbruk med sportsbilegenskaper takket v\u00e6re samspillet mellom elektriske hestekrefter og en sprek forbrenningsmotor. En Mercedes-Benz som gir null-utslipp p\u00e5 daglige sm\u00e5turer, men som ogs\u00e5 tar deg med p\u00e5 langtur i helgene. Mercedes C-Klasse plug-in hybrid leveres b\u00e5de som sedan og som stasjonsvogn.\n\nTeoretisk kj\u00f8relengde p\u00e5 elektrisk motor er 31 km.\n\n    \u2013 (350/1.200\u20134.000)\n  - Kompresjonsforhold  \n    9,8 : 1\n  - Akselerasjon 0\u2013100 km/t (s)  \n    \u2013 (5,9)\n  - Toppfart (km/t)  \n    \u2013 (250)\n\n**Elektromotor (hybrid)**\n\n  - Elmotoreffekt (kW \\[hk\\] ved o/min) \\[1\\]  \n    (60 \\[82\\]/2.000)\n  - Dreiemoment for elmotor (Nm ved o/min)  \n    (340/0\u20131.500)\n  - Systemeffekt (kW \\[hk\\] ved o/min)  \n    (150 \\[279\\]/2.800)\n  - Toppfart elmotor (km/t)  \n    130\n    (13,8\u201311,7)\n  - Elektrisk rekkevidde (km) \\[2\\]  \n    (31)\n  - Ladetid med veggboks (400 V / 16 A) (t) \\[3\\]  \n    1,5\n  - Ladetid med stikkontakt (230 V / 8 A) (t) \\[3\\]  \n    3,1\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2ea5b2e-be3b-4fbc-97bb-2a86e67934ed"}
{"url": "http://synirvana.com/loggbok.php?subaction=showfull&id=1188458544&archive=&start_from=&ucat=&", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:58:47Z", "text": "09.07.07 Banavie. Vi blir slusa ut i saltvann Kl 11:15; skya til lettskya. Motvind hele turen utover til Oban. Lite str\u00f8m og lite sj\u00f8. Det er en kuling rett p\u00e5 bryggene ved Oban Marina s\u00e5 vi blir liggende \u00e5 and\u00f8ve ca en time f\u00f8r vi f\u00e5r lagt oss p\u00e5 dieselbrygga. Marinaen er full; det er beskjeden vi f\u00e5r p\u00e5 VHF\u00e8n. Men vi kan ligge her til neste morning. Vinden ga seg og det klarna opp. Tok taxib\u00e5ten til Oban og vart imponert over byen. Vi beslutta \u00e5 ta en ekstra dag her. Vi fann en ledig plass og forhalte p\u00e5 kvelden. Sitter ute til midnatt. Her er fire norske b\u00e5ter; de fleste er p\u00e5 veg eller kommer fra Karibien.<br />\n21.07.07 Kl 05:00 passerer vi Hellis\u00f8y Fyr; 259 nm fra Kirkwall og 42 timer etter avgang. Vi har hatt utrulig flaks at vinden og sj\u00f8en har vert laber. Kun de siste 40 nm m\u00e5tte vi \"kjempe\". Selvf\u00f8lgelig kunne vi ha falle av og segla inn lengre s\u00f8r, men jobben kaller b\u00e5de for Helge og Skipperen. Vi fikk en nydelig morgen gjennom Gulen og i Sognesj\u00f8en \u2013 ikkje ei sky p\u00e5 himmelen. Nirvana ankommer H\u00f8yanger kl 15:40, etter en kort stopp p\u00e5 S\u00f8reide der Helge takka for seg. Totalt fra Kirkwall blei det 322 nm p\u00e5 53 timer. Hele turen ti Skottland vart p\u00e5 1067 nm \"unnagjort\" p\u00e5 ca tre veker.<br />\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "88446821-ba8f-48d5-bb0f-97dbea33ea76"}
{"url": "http://docplayer.me/47888487-Moteprotokoll-fellesnemnd-nye-lyngdal-dato-tidspunkt-12-00-15-30-folgende-medlemmer-motte.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:47:17Z", "text": "# M\u00f8teprotokoll. Fellesnemnd Nye Lyngdal. Dato: Tidspunkt 12:00 15:30. F\u00f8lgende medlemmer m\u00f8tte:\n\n3 Prosjektleder for Nye Lyngdal Fram til prosjektleder er ansatt s\u00e5 erstattes denne plassen av en av r\u00e5dmennene. PS 13/17 Fornyelse og utvikling av lokaldemokratiet - invitasjon til prosjektdeltagelse for Nye Lyngdal Nye Lyngdal s\u00f8ker om deltakelse i prosjektet: Fornyelse og utvikling av lokaldemokratiet i kommuner med vedtak om sammensl\u00e5ing. Nye Lyngdal s\u00f8ker om deltakelse i prosjektet Fornyelse og utvikling av lokaldemokratiet i kommuner med vedtak om sammensl\u00e5ing. PS 14/17 Godkjenning av m\u00f8teprotokoller - Nye Lyngdal Godkjenning av m\u00f8teprotokoller i Fellesnemnd Nye Lyngdal, eller andre politiske organer som blir etablert, skal utf\u00f8res av organets leder og nestleder. Interimnemndas forslag til vedtak: Samtlige medlemmer i Fellesnemnd Nye Lyngdal f\u00e5r m\u00f8teprotokollen til gjennomlesing med en tidsfrist for tilbakemelding. Interimnemndas forslag ble enstemmig vedtatt. Samtlige medlemmer i Fellesnemnd Nye Lyngdal f\u00e5r m\u00f8teprotokollen til gjennomlesing med en tidsfrist for tilbakemelding.\n\n4 PS 15/17 Deltakelse p\u00e5 seminarer - Nye Lyngdal 1.) P\u00e5 seminaret Eierskap og interkommunalt samarbeid den deltar r\u00e5dmenn og alle de faste representantene i Fellesnemnda som har anledning. 2.) P\u00e5 seminaret Utvikling og gevinstrealisering i ny kommune effektiv og dynamisk organisering den 24. og deltar r\u00e5dmenn, ordf\u00f8rere, varaordf\u00f8rere, to tillitsvalgte fra hver kommune samt en fra hver administrasjon. Interimnemndas forslag til endring av ordlyd i punkt 1: P\u00e5 seminaret Eierskap og interkommunalt samarbeid den deltar r\u00e5dmenn og alle representanter i Fellesnemnda som har anledning. Endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Punkt 2: 1.) P\u00e5 seminaret Eierskap og interkommunalt samarbeid den deltar r\u00e5dmenn og alle representanter i Fellesnemnda som har anledning. 2.) P\u00e5 seminaret Utvikling og gevinstrealisering i ny kommune effektiv og dynamisk organisering den 24. og deltar r\u00e5dmenn, ordf\u00f8rere, varaordf\u00f8rere, to tillitsvalgte fra hver kommune samt en fra hver administrasjon. PS 16/17 Studietur for Fellesnemnda til andre kommuner Fellesnemnda \u00f8nsker \u00e5 arrangere en studietur for \u00e5 h\u00f8ste erfaringer fra kommuner som har gjennomf\u00f8rt en kommunereform prosess. Leder og nestleder i Fellesnemnda, i samarbeid med r\u00e5dmennene, f\u00e5r fullmakt til \u00e5 arrangere en slik tur innenfor de rammene som er skissert i saksfremlegget.\n\n Kommunereformprosjektet \u00abLyngdal 3\u00bb Referat Styringsgruppem\u00f8te \u00abLyngdal 3\u00bb M\u00f8te Styringsgruppem\u00f8te \u00abLyngdal 3\u00bb Dato 01.09.15 Klokkeslett 12-16.30 Sted Rosfjord Strandhotell Deltakere LYNGDAL kommune: Norman\n Stokke Andebu Sandefjord Partssammensatt utvalg M\u00f8teprotokoll M\u00f8tested: Andebu skytterhus Dato: 24.05.2016 Tidspunkt: 08:30-10:30 Medlemmer tilstede: Leder Bj\u00f8rn Ole Gleditsch H Tor Steinar Mathiassen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b98f443e-adbf-4f58-836e-60e4033040ad"}
{"url": "http://nostalgiinr9.blogspot.de/2016/03/snart-paske.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:26:01Z", "text": "## s\u00f8ndag 13. mars 2016\n\n### Snart P\u00e5ske\n\nPlommetr\u00e6rne blomstrer p\u00e5\u00a0\nbar kvist p\u00e5 stuebordet.\n\n  \n\n\n  \nSammen med lubne g\u00e5sunger,\n\nb\u00e6rer de bud om v\u00e5ren som kommer.\n\n  \n\n\nVed siden av st\u00e5r 3 egg av s\u00f8lv i en klokke,\n\ndet er jo snart p\u00e5ske.\n\n  \n\n\n  \n\nDuse farger som harmonerer,\n\np\u00e5sken trenger ikke v\u00e6re gul for meg.\n\n  \n\n\n  \nSeileb\u00e5ten p\u00e5 peishylla er antikk og var julegaven fra Sophie,\n\nden er jeg s\u00e5 utrolig glad for.\n\n  \n\n\n  \nDen t\u00f8ffe trestubben under klokka\n\nfant jeg i en bruktbutikk.\n\n  \n\n\n  \nEn fin s\u00f8ndag til dere alle :-)\n\n\n\n\n\ntoves sammensurium sa...\nS\u00e5nn type p\u00e5ske/v\u00e5rpynt foretrekker jeg ogs\u00e5 - m\u00e5 jammen plukke inn plommegrener merker jeg...trodde egentlig det var litt tidlig men det ser jeg det ikke er :)  \nS\u00e5 fantastisk peis du har...er den gammel eller er det en slags Roger Pearson??? Helt nydelig\\!\\!\\!  \nTove :)\n\n 13. mars 2016 kl. 07:30    \n\n    Etter \u00e5 ha jobbet med renovering og oppussing av gamle hus i en \u00e5rrekke, er jeg blitt i overkant interessert i interi\u00f8r. Stilen min kan vel beskrives som nostalgisk . N\u00e5r en bor s\u00e5 n\u00e6r sj\u00f8en blr det ogs\u00e5 naturlig med innslag av r\u00f8ffe naturmaterialer og maritime detaljer. Jeg er veldig glad i kontraster. Jeg liker gjenbruk av fine gamle ting framfor \u00e5 kj\u00f8pe nytt. Foto er noe jeg koser meg med. Jeg har stadig nye kreative prosjekter p\u00e5 gang. Hvis bloggen min kan v\u00e6re til glede og inspirasjon for noen ville jeg bli glad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c212ee1f-309e-420f-8df6-79e7a0400bcd"}
{"url": "http://spor-afi.blogspot.com/2009/11/klara-far-ja-fra-rikshospitalet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:34:07Z", "text": "En blogg om \u00e5 v\u00e6re underveis. Her finner du livserfaring,refleksjoner og visdomsord om mangt og mye. I tillegg til noen friske fraspark fra en \"ikke helt frisk\" hverdag.\n\n## l\u00f8rdag 14. november 2009\n\n### Klara f\u00e5r ja fra Rikshospitalet\\!\n\nJeg fortalte 11 januar 2008 om CF-eren Klara Dahles t\u00f8ffe kamp. Klara er 28 \u00e5r og er alvorlig syk av CF. Hun har en bakterie i lungene som heter Burkholderia Cepacia. En bakterie som gj\u00f8r at en lungetransplantasjon er mye mer riksiabel enn normalt og at oddsene for overlevelse er d\u00e5rligere den f\u00f8rste tiden. Det har derfor v\u00e6rt uklart om Rikshospitalet ville prioritere henne for plass p\u00e5 venteliste. Hun har det siste \u00e5ret blitt stadig d\u00e5rligerer, og et svar fra RH ble n\u00e5 p\u00e5krevd; ja til utredning eller nei. Et nei som ville bety at hun ville st\u00e5 igjen uten noe h\u00e5p om et friskere liv.  \n  \n  \nDet har v\u00e6rt nervepirrende \u00e5 vente p\u00e5 Rikshospitalets avgj\u00f8relse. P\u00e5 onsdag var svaret klart. Klara f\u00e5r ja til utredning, og dermed en mulighet for \u00e5 kunne komme p\u00e5 venteliste, en mulighet for \u00e5 kunne f\u00e5 en transplantasjon, en mulighet til \u00e5 kunne f\u00e5 leve. Jeg er s\u00e5 uendelig lettet, s\u00e5 uendelig glad. Jeg har blitt godt kjent med Klara og vet at hun er en fighter av dimensjoner og har to i seg til \u00e5 klare dette mot alle odds.  \n  \n  \nJeg gleder meg med Klara og \u00f8nsker henne lykke til med utredning en gang f\u00f8r jul. P\u00e5 bloggen Klaras tanker kan du lese mer om hennes t\u00f8ffe kamp. Jeg heier p\u00e5 deg, Klara\\!  \n  \n\u00c5shild  kl. \n\nl\u00f8rdag, november 14, 2009           \n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\nKlara sa...\n\n\\*klem\\*  \nOg veldig veldig lettet.  \nBare for \u00e5 fylle ut. Burkholderia Cepacia er i seg selv ikke ensbetydene med nei til en eventuell lungetransplantasjon. Den deles igjen i flere typer og det er faktisk kun Burkholderia Cenocepacia som i utgangspunktet gir veldig d\u00e5rligere odds enn for andre CFere, og det er den jeg har. Heldigvis er vi SV\u00c6RT f\u00e5 CFere som f\u00e5r denne kronisk. :)\n\n 15. november 2009 kl. 20:02    \n\n\n\n\n\n\u00c5shild sa...\n\nAkkurat. I fare for \u00e5 begi meg ut p\u00e5 feilforklaringer om Cenocepacia sa skrev jeg bare Cepacia. Takk for oppklaringen\n\n 15. november 2009 kl. 23:20    \n\n  \n\n    \n\n\n\n  - \u00c5shild  \n    Jeg er underveis p\u00e5 en vei jeg ikke vet hvor ender. Det er vi vel alle. Men noen ganger er usikkerhetsmomentene st\u00f8rre enn andre ganger, noen ganger studeres veikart og skilt n\u00f8yere enn andre ganger i h\u00e5p om \u00e5 ikke tr\u00e5 feil. Fordi man ikke orker omkostningen med omveier og blindveier. Tenk om det fantes en GPS for livet? Som klart og tydelig definerte ankomstm\u00e5l og veien dit... S\u00e5 lenge denne GPSen ikke finnes m\u00e5 hvert menneske g\u00e5 sine egne famlende skritt. Noen ganger p\u00e5 ukjente stier, andre ganger p\u00e5 kronglete veier og innimellom p\u00e5 trefelts asfalterte motorveier. Det er skrevet mangt og mye om \u00e5 v\u00e6re underveis p\u00e5 \"livets landevei\". Jeg tror ikke jeg kan berike verden med noe vesentlig nytt. Men jeg kan legge igjen noen spor fra den veien som ble min og som vil bli min vei. S\u00e5 derfor: velkommen til Spor av \u00c5shild Jeg, \u00c5shild, er 47 \u00e5r. Jeg har en medf\u00f8dt kronisk sykdom, Cystisk Fibrose. Lungene mine ble s\u00e5 d\u00e5rlige at jeg ikke kunne leve med dem. Jeg fikk to nye lunger gjennom lungetransplantasjon i slutten av 2009. N\u00e5 er jeg p\u00e5 vei med nye lunger mot et friskere liv. Veien blir til spor mens jeg g\u00e5r...\n\n## Spor\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e567581a-43e6-4b3e-8544-c021236f89b4"}
{"url": "https://www.nettavisen.no/sport/andreas-%2824%29-ble-den-norske-stjernen/3557941.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:17:52Z", "text": "# Andreas (24) ble den norske stjernen\n  - \n  - \nAndreas Stjernen med karrierebeste i Vikersund.\n\n**VIKERSUND/OSLO (Nettavisen):** Det hadde v\u00e6rt mye snakk om selve bakken i Vikersund f\u00f8r l\u00f8rdagens skiflygingsrenn. Arrang\u00f8ren m\u00e5tte jobbe hardt for \u00e5 f\u00e5 bakken klar til rennet.\n\nP\u00e5 et tidspunkt truet det internasjonale skiforbundet med \u00e5 avlyse rennet p\u00e5 grunn av at bakken var for stor, men fredag ettermiddag ble Vikersund omsider godkjent.\n\nDa selve rennet endelig kom i gang var det imidlertid nye klager. Det ble tidlig klart at farten i bakken var litt for lav, og at de lange hoppene ville utebli.\n\n**Stjernen i form**  \nAv de norske var det unggutten Andreas Stjernen som traff best i f\u00f8rste omgang. Han landet p\u00e5 215,5 meter.\n\n\\- Det her er g\u00f8y. Jeg koser meg. Jeg synes jeg flyr enda bedre n\u00e5, men har fortsatt litt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5, p\u00e5 kanten, sa unggutten til Nettavisen etter f\u00f8rste hoppet.\n\nI andre omgang, med bedre fart, la Stjernen p\u00e5 ytterligere meter. Han svevde ned til solide 232,5 meter og la seg p\u00e5 en forel\u00f8pig andreplass med det.\n\nDet holdt til en fjerdeplass til slutt, noe som er karrierebeste for 24-\u00e5ringen. Han var bare ett og et halvt poeng bak vinneren.\n\nGregor Schlierenzauer vant rennet med konkurransens lengste hopp i andre omgang. \u00d8sterrikeren hoppet 240 meter i andre omgang. Simon Ammann ble nummer to, mens Robert Kranjec tok tredjeplassen.\n\nSchlierenzauer tok med det sin 46. verdenscuptittel i karrieren og tangerte dermed rekroden til finske Matti Nyk\u00e4nen.\n\n**- Bare komisk**  \nI f\u00f8rste omgang var det kun elleve hoppere som kom over 200 meter i den norske bakken. Juryen var likevel ikke villig til \u00e5 sette opp farten.\n\n\\- Jeg er skuffet over juryen. De m\u00e5 f\u00e5 satt mer fart. Det er underholdning vi driver p\u00e5 med, men f\u00f8rste omgang var ikke s\u00e5 underholdende, sa NRKs Johan Remen Evensen.\n\nHeller ikke sportssjef Clas Brede Br\u00e5then var imponert over avviklingen av f\u00f8rste omgang.\n\n\\- Det er jo en som ikke gj\u00f8r jobben sin her, og det er TD-en (teknisk delegat). Det er mange som har mistet jobben for bedre arbeid enn dette her, sa han til NRK.\n\n*- Er det et maktspill i kulissene?*\n\n\\- Om det er tilfellet, s\u00e5 er det bare komisk. Vi f\u00e5r h\u00e5pe dette bare er et stykke d\u00e5rlig h\u00e5ndverk, ogs\u00e5 f\u00e5r vi tro det blir bedre i andre omgang, sa hoppernes sportssjef.\n\n**Mer fart**  \nI andre omgang tok juryen konsekvensene av dette og satte opp farten. Det f\u00f8rte til at publikum og TV-seerne endelig fikk se litt gode lengder i monsterbakken.\n\nAv dem som virkelig viste at han kan fly i andre omgang, var Rune Velta. Gutten fra Lommedalen hadde et d\u00e5rlig f\u00f8rste hopp, men vartet opp med 223 meter i andre omgang.\n\nAnders Jacobsen, som l\u00e5 p\u00e5 12.-plass etter f\u00f8rste omgang, fikk det ogs\u00e5 mye bedre til i finaleomgangen. Han vartet opp med 222,5 meter og hoppet seg bra opp.\n\nJacobsen ble til slutt nummer sju, mens Anders Bardal ble nummer 12, Anders Fannemel nummer 15, Rune Velta nummer 17, og Tom Hilde nummer 20.\n\n\n\n# Rennsjef: - Vi diskuterte farten\n\n\n\n# Ingen VM-garantier for Bj\u00f8rgen\n\n# \\- Det var ikke bra nok\n\n# Oppturen fortsetter for solide Brann\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a568aef8-ff36-4bb9-8837-2f1340a8398c"}
{"url": "http://login4.widecms.net/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:55:27Z", "text": "**VIKTIG INFORMASJON\\!**  \nI forbindelse med oppgradering til versjon 5 av WideCMS, vil innlogging i en overgangsfase foreg\u00e5 p\u00e5 to forskjellige sider.  \n**Dette er innloggingssiden for WideCMS 4.**  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5118e6bb-21ae-41ae-a050-533387d6b620"}
{"url": "https://www.zizzi.no/bukser-leggings/bukser/elegant-bukse-groenn-s-z21006a", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:32:27Z", "text": "# Elegant bukse\n\n499,00 NOK\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n   \n# Elegant bukse\n\n\n\n\n\n\n\n# Elegant bukse\n\nBukser fra Zizzi.\n\nDisse buksene er en kombinasjon av dressbukser og joggebukser. De har de elegante og stilrene detaljene fra dressbukser, som for eksempel belteremmer, lommer og snitt. Stoffer minner mer om joggebukser og buksene kan derfor brukes b\u00e5de til hverdag og fest.\n\nStyle buksene med en skjorte til b\u00e5de hverdag og fest.\n\n### Detaljer\n\n  - Bukser\n  - Kombinasjon av dressbukser og joggebukser\n  - Belteremme\n  - Lommer\n  - Sn\u00f8ring i midjen\n\n### Materialer\n\n5% Elastan, 28% Polyester, 67% Viskose\n\n### Passform\n\nTAPERED\n\n### Vaskeinstruksjoner\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n### M\u00e5l for dette produktet\n\n|    |       |                |       |     |     |                        |                |                     |\n| -- | ----- | -------------- | ----- | --- | --- | ---------------------- | -------------- | ------------------- |\n|    | Midje | Midje utstrakt | Hofte | L\u00e5r | Kne | Calf 45 cm from Crotch | Nederkant bein | Innvendig benlengde |\n| S  | 80    | 110            | 118   | 73  | 46  | 39                     | 28             | 73                  |\n| M  | 90    | 120            | 128   | 78  | 49  | 42                     | 30             | 73                  |\n| L  | 100   | 130            | 138   | 83  | 52  | 45                     | 32             | 73                  |\n| XL | 110   | 140            | 148   | 88  | 55  | 48                     | 34             | 73                  |\n\nMidje\nZizzi er et feminint og inspirerende pluss size-merke med selvtillit og attitude. Det som kjennetegner oss er v\u00e5r store lidenskap for kundene v\u00e5re og deres behov. Hos Zizzi finner du alt fra bluser, t-skjorter, bukser, leggings, kjoler, jeans og jakker til store jenter og store kvinner i st\u00f8rrelse 42-56.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c333d89-0c99-49f0-a316-f751311f42c5"}
{"url": "http://bernhansen.com/2008/01/01/betingelse-for-testing-av-produkter-og-gjengivelse-av-tester/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:11:15Z", "text": "# Betingelse for testing av produkter og gjengivelse av tester\n\n## Betingelse for testing av produkter og gjengivelse av tester\n\nTestene retter seg i hovedsak mot produkter som er relevante for terrengsyklister som sykler maratonritt. Det spenner fra Birken via Bukkerittet til mer ekstreme etapperitt som for eksempel Transalp.\n\n\u00d8nsker dere \u00e5 delta i en test, eller har forslag produkter som dere \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 testet/omtalt, er dere velkomne til \u00e5 ta kontakt p\u00e5 telefon eller e-post. Ikke send produkter uten at det er gjort avtale om test/omtale. Rimeligere produkter1 som testes og omtales blir slitt, og har i mange tilfeller begrenset restverdi for import\u00f8r/distribut\u00f8r samtidig som retur er ressurskrevende for meg. Slike produkter returneres derfor ikke, s\u00e5fremt annet avtales. Kostbare produkter2 returneres etter test. I enkelte tilfeller kan det hende at vi som har testet \u00f8nsker \u00e5 beholde produktet. Da avtaler vi alltid pris i etterkant av testen, slik at det ikke kan stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved habiliteten til testeren. Om produkter av ulike \u00e5rsaker ikke blir testet og omtalt, blir de alltid returnert.\n\nJeg setter pris p\u00e5 om dere sender over bilder og produktinformasjoner som kan brukes. Utkast til tekst/data for det enkelte produkt sendes ved behov til leverand\u00f8r for eventuelle kommentarer f\u00f8r publisering. Test oversendes alltid etter publisering.\n\nDet er hyggelig at tester, produktomtaler og artikler kan gjenbrukes. Lenke til artikler p\u00e5 www.bernhansen.com kan gj\u00f8res uten avtale. Undertegnede har rettighetene til alle tester, produktomtaler og artikler, og gjengivelse m\u00e5 avtales med Tord Bern Hansen. Jeg kan kontaktes p\u00e5 e-post eller telefon 95 13 56 07.\n\nNoter:  \n1\\) Eksempler p\u00e5 rimelige produkter er dekk, kjeder, shorts, hansker og tr\u00f8yer.  \n2\\) Eksempler p\u00e5 kostbare produkter er dempergafler, hjulsett og sykler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7fb7669-9073-4a3f-b212-747e1aa109e0"}
{"url": "http://nordnorskdebatt.no/article/tillitskrisen-vokser-videre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:22:25Z", "text": "Sp\u00f8rsm\u00e5let blir hvor lenge helseminister Bent H\u00f8ie kan sitte stille og se p\u00e5 at den sv\u00e6rt betente og fastl\u00e5ste situasjonen ruller videre.\n\nF\u00f8lg temaet:\u00a0\n\nhelse nord Universitetssykehuset Nord-Norge\n\nHelse Nord \u2013 n\u00e5 er det nok\\!\nBehovet for den gode samtalen\n\nHelse Nords Bad Guys og Good Guys\n\n**Da man trodde at** tillitskrisen ikke kunne bli st\u00f8rre, ble den akkurat d\u00e9t. Det kj\u00f8lige forholdet mellom Helse Nord og det som skulle v\u00e6re det regionale helseforetakets medspillere, har n\u00e5 sunket langt under\u00a0frysepunktet.\n\n**Bakteppet er kjent** for de fleste. Det startet med konflikten rundt PCI-etableringen i Bod\u00f8. Man kan si mye om konflikten og avgj\u00f8relsen som ble tatt p\u00e5 styrem\u00f8tet i Helse Nord like f\u00f8r jul, men den har utvilsomt skapt en dyp mistillit mellom Helse Nord og UNN-milj\u00f8et.\n\n**Mistilliten ble ytterligere** forsterket da UNN-direkt\u00f8r Tor Ingebrigtsen gikk av i begynnelsen av februar. Ingebrigtsen oppga PCI-konflikten som en medvirkende \u00e5rsak til sin avgang. Da tok saken\u00a0fyr.\u00a0\n\n**Helse Nord-styreleder** Marianne Telle hevdet at Ingebrigtsen hadde truet henne i forkant av styrem\u00f8tet, hvor PCI-etableringen i Bod\u00f8 ble vedtatt. Vi ble vitne til en personalsak for \u00e5pen scene. Det endte med at Ingebrigtsen gikk p\u00e5 dagen \u2013 sammen med b\u00e5de styreleder og nestleder i UNN-styret.\n\n**Etter det har Helse Nord** jobbet med \u00e5 sette sammen et nytt styre. Men det gikk for kjapt i svingene for sentrale milj\u00f8er. Like f\u00f8r det nye UNN-styret skulle utnevnes, dro fylkespolitikerne i Troms, Kommunenes Sentralforbund (KS) og Troms\u00f8-ordf\u00f8rer Kristin R\u00f8ymo i bremsa.\u00a0 Fylkesr\u00e5d og nestleder i KS, Ivar B. Prestbakmo, advarte s\u00e5gar Helse Nord mot \u00e5 ta en rask\u00a0avgj\u00f8relse.\n\n**Helse Nord lyttet** til det, og utsatte saken. Men innspillet om UiT-professor Arnfinn Sundsfjord som ny styreleder, har Helse Nord valgt \u00e5 legge i skuffa. I stedet har Helse Nord, p\u00e5 egenh\u00e5nd, funnet ny styreleder utenfor\u00a0landsdelen.\u00a0\n\n**Valget falt p\u00e5** tidligere helseminister, s\u00f8rlendingen Ansgar Gabrielsen \u2013 med adresse Oslo. Det er et valg som setter sinnene i kok ved UNN, p\u00e5 fylkeshuset og i Kommunenes Sentralforbund. \u00abSkinnprosess\u00bb og \u00abtotal mangel p\u00e5 respekt\u00bb er blant ordene som\u00a0brukes.\n\n**At Helse Nord ikke** velger UNN og politikernes kandidat, er \u00e9n ting. Men at Helse Nord ikke makter \u00e5 finne en eneste egnet kandidat med forankring i landsdelen, er overraskende \u2013 ikke minst med tanke p\u00e5 det klimaet som har\u00a0oppst\u00e5tt.\n\n**Om ikke annet** kunne man tenke seg at Helse Nord hadde interessen av \u00e5 finne en mer samlende kandidat i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gjenoppbygge tilliten til UNN og det politiske milj\u00f8et i Troms\u00f8 og Troms. I stedet velger de en styreleder som gj\u00f8r at mistilliten vokser. Det har formodningen mot seg at Helse Nord-ledelsen ikke skj\u00f8nte at de kastet bensin p\u00e5 b\u00e5let ved \u00e5 utnevne\u00a0Gabrielsen.\n\n**Fylkesr\u00e5d og KS-nestleder** Ivar B. Prestbakmo sier han \u00abikke har spesielt god tro p\u00e5 noe videre samarbeid\u00bb. Det er alvorlig. Vi st\u00e5r n\u00e5 i en situasjon der de viktigste akt\u00f8rene i det nordnorske helsevesenet, krangler s\u00e5 busta\u00a0fyker.\n\n**UNN-overlege Mads Gilbert** sier landsdelssykehuset \u00aber helt avhengig av arbeidsro\u00bb. Det er lite som tyder p\u00e5 at det vil skje med det f\u00f8rste, og det er enda mindre som tyder p\u00e5 at kamphanene klarer \u00e5 l\u00f8se konflikten p\u00e5\u00a0egenh\u00e5nd.\u00a0\n\n**Sp\u00f8rsm\u00e5let blir hvor lenge** helseminister Bent H\u00f8ie kan sitte stille og se p\u00e5 at den sv\u00e6rt betente og fastl\u00e5ste situasjonen ruller videre. Taperne i denne konflikten blir til syvende og sist pasienter og ansatte ved UNN. Hensynet til dem m\u00e5 g\u00e5 foran b\u00e5de styreledere, direkt\u00f8rer og andre som bidrar til det motsatte av \u00e5 skape\u00a0arbeidsro.\u00a0\n\n\nHer er du velkommen til \u00e5 debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framst\u00e5 og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut p\u00e5 torget med mange tilh\u00f8rere. Du m\u00e5 bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.\n\nMed vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50781232-0d2b-4e99-948b-af7d6f49094c"}
{"url": "http://www.side3.no/stiltips/dette-er-verdens-mest-populre-herremerker/3423306681.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:31Z", "text": "    Daniel Bratterud\n\nPublisert 30.01.17 15:02\n\n\n\nCalvin Klein topper lista over verdens mest popul\u00e6re luksusmerker, i en unders\u00f8kelse om velst\u00e5ende menn sine kj\u00f8pevaner. Foto: Zalando\n\nVerdens mest popul\u00e6re klesmerker blant menn med h\u00f8y inntekt er k\u00e5ret, av det uavhengige Luxury Institute.\n\nDe har utf\u00f8rt en unders\u00f8kelse blant 3900 menn med h\u00f8y inntekt fra USA, Storbritannia, Kina, Tyskland, Frankrike, Italia og Japan.\n\n**Se hvor du f\u00e5r tak i favorittene under**\n\nHerrene ble bedt om \u00e5 rangere 42 forskellige luksusmerker basert p\u00e5 kvalitet, eksklusivitet, sosial status, og hvordan de f\u00e5r dem til \u00e5 f\u00f8le seg, og ikke overraskende best\u00e5r topp 5-sjiktet av velkjente merker ogs\u00e5 her i Norge.\n\nHer er de fem mest popul\u00e6re merkene blant menn med god inntekt, og hvor du f\u00e5r tak i v\u00e5re anbefalinger.\n\n-----\n\n###   \n### 1\\. Calvin Klein\n\nP\u00e5 topp troner det amerikanske merket som b\u00e5de er kjent for sin h\u00f8ye kvalitet n\u00e5r det kommer til konfeksjon, men ogs\u00e5 for \u00e5 levere sporty t\u00f8y som holder seg. Her er Calvin Klein-plaggene vi anbefaler alle menn \u00e5 ha i garderoben.\n\n\n\n### 2\\. Ralph Lauren\n\nIkke overraskene f\u00f8lger Ralph Lauren hakk i h\u00e6l. Spesielt deres Polo-linje har v\u00e6rt en storfavoritt blant norske menn, og har vist seg \u00e5 v\u00e6re den perfekte base for hverdagsantrekket. Det skal ogs\u00e5 nevnes at Ralph Lauren if\u00f8lge unders\u00f8kelsen er det merket menn mest sannsynlig vil g\u00e5 til innkj\u00f8p av ved neste handel.\n\n\n\n### 3\\. Hugo Boss\n\nHugo Boss har lenge v\u00e6rt en klar favoritt, og havner p\u00e5 en tredjeplass i k\u00e5ringen. Vi mener Hugo Boss lager noen av de beste dressene p\u00e5 markedet, og evner s\u00e5 \u00e5 si alltid \u00e5 levere. Her er noen av v\u00e5re anbefalinger.\n\n\n\nGr\u00e5 dress HER - Brune sko HER - Veske HER - Bl\u00e5 skjorte HER - Slips HER - Klokke HER - Hvit skjorte HER - Sl\u00f8yfe HER - Sort dress HER - Sko HER\n\n## Her finner du mer Hugo Boss\n\n### 4\\. Burberry\n\nDet britiske motehuset er selvsagt \u00e5 finne blant herrefavorittene, og deres klassiske plagg har v\u00e6rt en yndling blant kjennere siden 1856. har du disse elementene i garderoben er du langt p\u00e5 vei til \u00e5 ha en perfekt basisgarderobe.\n\n\n\n### 5\\. Giorgio Armani\n\nDet ville nesten v\u00e6rt rart \u00e5 ikke finne en italiener p\u00e5 topp, og Giorgio Armani klarer akkurat \u00e5 komme seg inn p\u00e5 en femteplass. Mannen har levert luksusdresser og kvalitetsplagg i en \u00e5rrekke, og har ogs\u00e5 lansert den mer sporty og noe rimeligere linjen\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d292cadf-7d11-4ecf-b914-9958f21a9ccb"}
{"url": "https://tommymultisport.wordpress.com/2006/07/25/seier-til-tommy-og-gry-pa-tieto-enator-adventure/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:01:31Z", "text": "<img src=\"https://i0.wp.com/img7.custompublish.com/getfile.php/290797.107.tvbvbvvdes/Champanje%20tieti%20e.jpg\" width=\"500\" height=\"333\" />1 minutt f\u00f8r oss i m\u00e5l kom Raymond og H\u00e5kon. De fikk en fin 10 plass i herrer light. Beste norske lag! Vi takker ogs\u00e5 lagvennene v\u00e5re for god hjelp p\u00e5 siste lange etappe. Raymond viste stor vilje og fullf\u00f8rte med et skrantende kne. Anders og Flemming kunne desverre ikke stille opp da Flemming m\u00e5tte ta seg av sykdom hjemme.\n<p>Vi kan ikke si vi vant p\u00e5 grunn av god, men p\u00e5tross av elendig orientering! I allefall til tider sammenlignet med konkurrentene som alle hadde kyndige o- l\u00f8pere p\u00e5 laget. Det skal likevel sies at v\u00e5r orientering var p\u00e5 h\u00f8yde med, eller kanskje bedre enn forventet. \u00c5rets konkurranse hadde vanskeligere orientering enn i fjor da filosofien til l\u00f8ypelegger var at ut\u00f8vere av mulisporter alltid skal kunne vite hvor man er. Mange er uenige med dette, men slik kan det v\u00e6re. Frafallet under konkurransen er stort, nesten halvparten bryter. Ikke rart det n\u00e5r man legger sammen alt som kan g\u00e5 galt under s\u00e5 mange timer med adrenalin, tr\u00f8tthet, energimangel, m\u00f8rke, regn, fart, osv.</p>\n<p>Konkurransedagene n\u00e6rmer seg og planleggingen er i boks og pakking st\u00e5r for tur. En slik type konkurranse starter ikke n\u00e5r startskuddet g\u00e5r, men god tid i forveien. Alt det praktiske med support, transport og alt utstyr m\u00e5 v\u00e6re i orden. Vi kj\u00f8pte blant annet sportsern\u00e6ring for 1800 for oss 4. Kl\u00e6r, utstyr m\u00e5 organiseres og ting pakkes fornuftig.</p>\n<p>SS6: Med 120 km MTB ble det her de virkelig de store testene skulle komme og de store tidsdifferansene oppstod. Som skrevet f\u00f8r har det regnet lenge i omr\u00e5det og alle stier var kun gj\u00f8rme. N\u00e5r det i tilegg ble m\u00f8rkt var sykkelforholdene vanskelige. Vi havnet fort sammen med et lag som passet oss bra og dette hjalp stort. Vi startet og avsluttet likevel etappen alene. Etappen var stort sett i skog, p\u00e5 grus, stier og l\u00f8ping til flere sm\u00e5 topper. Orienteringen var vanskelig synes vi, men hadde stor hjelp av et adventure lag og et light herrelag. Sistnevnte lag hadde like stor o-kompetanse p\u00e5 dette som oss, men vi valgte \u00e5 stole p\u00e5 oss selv da de gode orientererne syklet for sent for oss. Dette var ogs\u00e5 et riktig valg da den vanskeligste orienteringen var unnagjort. Vi skulle ogs\u00e5 underveis f\u00e5 st\u00e5 i k\u00f8 for \u00e5 traversere over en elv med st\u00e5lvaier. Arrang\u00f8rene hadde misset her s\u00e5 n\u00e5r vi kom var det ca 90 minutters k\u00f8 og det var uaktuelt, mange valgte da \u00e5 ta den lange veien rundt. Faktisk s\u00e5 mange at jeg og Gry valgte \u00e5 dra tilbake igjen, noe slu gjort, men riktig valgt. Vi tapte uansett ca 40 minutter f\u00f8r vi tok valget. N\u00e5r vi f\u00f8rst hadde uflaks var det godt \u00e5 ta igjen litt. I tilegg til dette m\u00e5tte vi ogs\u00e5 padle over en st\u00f8rre elv med syklene med kanoer som var plassert ut. En enormt god avslutning og veldig bra samarbeid mellom meg og Gry gjorde at vi gruset konkurentene her. Denne etappen oversteg ogs\u00e5 stipulert tid med 4-5timer og ble fryktelig lang, heldigvis hadde vi mat og drikke nok. Vi hadde n\u00e5 f\u00e5tt ny TA lengre inn i landet (TA2). Brukte totalt 11.30 og slo 2 lag med over en time og d\u00e5rligste med 4.</p>\n\n\n  - \n\n  - ### Om meg:\n    \n    Jeg bor i Hemsedal og jobber som Personlig Trener, Foredragsholder, Guide, Instrukt\u00f8r, Skribent for UTE magasinet og bratrening.no.\n    \n    Jeg brenner for aktivitet, variasjon og friluftsliv. Jeg har konkurrert innen alpint, multisport, landeveissykling og triatlon I tillegg til dette driver jeg med sti og utforsykling, alpint, frikj\u00f8ring, toppturer, klatring og generelt feel good aktiviteter\\! Jeg jobbet 12 \u00e5r i Bod\u00f8 og Oslo for treningsbransjen f\u00f8r jeg havnet i vakre fjellbygda mi\n    \n    Jeg skriver om friluftsliv, trening og en sunn livsstil for kropp og hode.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc634a0e-ef05-4b58-a7bb-c98da5400bbe"}
{"url": "http://amerikanskfotball.tnfj.com/film/kamp-usa-vs-norden/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:13:40Z", "text": "\n\n# Kamp: USA vs. Norden\\!\n\n\n\nGikk du glipp av International Bowl IX og oppgj\u00f8ret mellom de Nordiske landene og USA? Her finner du kampen redigert til rett over 2 timer, dvs. uten lengre pauser og denslags, men med alt av matnyttig innhold\\!\n\nDette er alts\u00e5 en noe redigert og komprimert utgave av den originale livestreamen, som du fortsatt finner her.\n\nFordelen med denne utgaven er f\u00f8rst og fremst at du ikke m\u00e5 lete deg frem til hvor den aktuelle kampen starter i en livestream-sending som dekket flere kamper, samt at lengre pauser er kuttet vekk slik at du prim\u00e6rt sitter igjen med selve kampen:\n\n\u00a0\n\nPS\\! Filmkvaliteten vil bli bedre i l\u00f8pet av de kommende timene etter publisering, med flere valg inkludert HD tilgjengelig. Det tar bare litt tid \u00e5 prosessere opp til h\u00f8yeste niv\u00e5 etter opplasting \ud83d\ude09\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2a01e4a-7171-4fd4-a4e9-d49b3c0b1c9e"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/person-pakjort-av-flytoget/66464740", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:00:52Z", "text": "# Person p\u00e5kj\u00f8rt av flytoget\n\nP\u00e5 Nationaltheateret i Oslo.\n\n18\\. april 2008 kl. 15.04\n\n  SINDRE GRANLY MELDALEN, GRO ROGNMO, GRO WOLD STR\u00d8MSHEIM  \n\n(Dagbladet.no): En person mistet livet da vedkommende ble p\u00e5kj\u00f8rt av flytoget\u00a0p\u00e5 Nationaltheateret stasjon i Oslo sentrum.\n\nPersonen\u00a0ble kj\u00f8rt\u00a0til Ullev\u00e5l universitetssykehus, men livet sto ikke til \u00e5 redde. Politiet tror det dreier seg om det selvdrap.\n\nDet var omtrent 100 passasjerer p\u00e5 toget, og\u00a0m\u00e5tte forlate toget. Det f\u00f8rte til\u00a0full stans i flytogtrafikken fra \u00f8st til vest gjennom Oslo.\n\n**- Forel\u00f8pig st\u00e5r togene, sa Sverre H\u00f8ven, kommersiell direkt\u00f8r i flytoget, til Dagbladet.no i 13.30-tida.  \n**\n\nTrafikken er n\u00e5 i gang igjen.\n\n\\-\u00a0Det er normal drift igjen p\u00e5 Nationaltheateret igjen. Vi vil v\u00e6re i rute igjen ganske snart, og vi har f\u00e5tt tilbakemeldinger om at det har f\u00e5tt ganske greit. Vi klarte \u00e5 komme i gang igjen f\u00f8r rushen begynte, sier H\u00f8ven til Dagbladet 14.45.\n\n**Politiet fikk melding klokka 12.45.  \n**\n\nPolitiet er etter det Dagbladet.no vet i ferd med \u00e5 sikre seg Securitas\\\\' overv\u00e5kningsvideoer fra togstasjonen.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b90b86e7-2d84-4105-bc9f-8dab4ee78b94"}
{"url": "http://www.timberland-sko.com/timberland-killington-6-inch-st%C3%B8vler-herre-svart-salg-vintersko374.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:36:24Z", "text": "    \n    Ellers skal jeg f\u00e5 blogget hva jeg gj\u00f8r for \u00e5 f\u00e5 treningsmotivasjon, og tips til hva som kanskje kan motivere dere. **billig timberland sko** Clarke Quay, som er kjent for sitt natteliv, ligger en praktisk 5-minutters kj\u00f8retur unna, mens det popul\u00e6re shoppingstr\u00f8ket Orchard Road ligger en 15-minutters kj\u00f8retur unna. For vi kan ikke glemme de mange faresignalene knyttet til velferden om 15 til 20 \u00e5r.**timberland sko gr?nn** Kl rne puster godt og man merker nesten ikke at man har de p Perfekt p en klam flyreise, og p idrettsarenaer der jeg er i aktivitet fra 06. tv2/nyhetene/utenriks/article1797107.**timberland st?vler dame** I \u00e5r tar vi ut 120 mrd.Det er godt med litt privatliv for meg ogs\u00e5\\!**timberland babysko** Jeg vet i hvertfall en ting, jeg ser ogs\u00e5 annerledes ut n\u00e5r ikke masken er malt p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90811483-aac9-4095-bde0-868b23a58028"}
{"url": "http://sceneweb.no/nb/awarding/23824/Heddaprisen_2007-2007", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00489.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:41Z", "text": "# Heddaprisen 2007\n\n## Beste kvinnelige hovedrolle\n\nS\u00e6rlig fremragende prestasjon skal skille seg fra andre gode prestasjoner gjennom:\n\n\\*h\u00e5ndverksmessige kvaliteter\n\n\\*artistiske kvaliteter\n\n\\*uforutsigbarhet.\n\nHeddaprisene 2007 ble delt ut p\u00e5 Nationaltheatret 31. august.\n\nJuryen bestod av: Thoralf Berg, IdaLou Larsen, Elisabeth Leinslie, Tom Remlov, Kristian Seltun og Anne Cath. Sommerfeldt.\n\nPrisutdelere var K\u00e5re Willoch, Helene Uri, Grete Faremo, Erling Lae, Paul Curran, Trond Giske, Unni Lindell, Jakob Borgen, Arnfinn Bjerkestrand og Soon-Mi Chung.\n\n#### Nominasjoner\n\n  - Marianne Nielsen\n    **Marianne Nielsen for rollen som Anna i *Tiden er v\u00e5rt hjem* av Lars Nor\u00e9n p\u00e5 Den Nationale Scene, Sm\u00e5scenen:**\n    \"Marianne Nielsen gikk ut fra Statens Teaterh\u00f8gskole i 1984, og har siden v\u00e6rt tilknyttet bl.a. Tr\u00f8ndelag Teater og Teatret V\u00e5rt. Hun har v\u00e6rt ved Den Nationale Scene siden 1988. Her har hun tolket en rekke roller, hun har medvirket i *Anne Pedersdotter* av Hans Wiers Jenssen (1990), i Moli\u00e8res *Tartuffe* (1997), i *Seks personer s\u00f8ker en forfatter* av Luigi Pirandello og *Livet x 3* av Yasmina Reza (begge 2001). I 2002 spilte hun i *Blod* av Lars Nor\u00e9n og *Et vintereventyr* av William Shakespeare, i 2003 i s\u00e5 ulike oppsetninger som musikalen *I blanke messingen* og Dale Wassermans *Gj\u00f8keredet.* I 2004 spilte hun blant annet i *Vildanden* av Henrik Ibsen og i 2005 i Jon Fosses *Draum om hausten* og Shakespeares *Macbeth.* I 2001 mottok hun b\u00e5de Svend von D\u00fcrings \u00e6respris og Pernillestatuetten for sitt skuespillerarbeid.\"\n  - Birgitte Larsen\n    **Birgitte Larsen for rollen som Laura Wingfield i *Glassmenasjeriet* av Tennessee Williams p\u00e5 Nationaltheatrets Amfiscene:**\n    \"Birgitte Larsen var bare 18 \u00e5r gammel da hun kom inn p\u00e5 Teaterskolen ved aller f\u00f8rste fors\u00f8k. Det var i 2000, og i 2003 startet hennes karriere p\u00e5 Det Norske Teatret der hun debuterte i rollen som Angel i *Bikubesong.* I 2004 begynte hun p\u00e5 Nationaltheatret der hun har v\u00e6rt siden, og blant annet spilt Erna i *Teatermakeren* av Thomas Bernhard (2004), Hedvig i *Vildanden* (2004)*,* den yngste datteren i *Krig* av Lars Nor\u00e9n (2005), den andre unge kvinna i Jon Fosses *Svevn* (2005), og jenta i Lorcas *Blodbryllup* (2006). Hun har ogs\u00e5 medvirket i filmen *Den brysomme mannen* (2006). Birgitte Larsen har mottatt Sverre Anker Ousdals kulturstipend og Kvinesdal kommunes kulturstipend.\"\n  - Ida Holten Wors\u00f8e\n    **Ida Holten Wors\u00f8e for rollen som Sally Bowles i *Cabaret* av \u00a0Masteroff/Kander/Ebb, H\u00e5logaland Teater, Scene Vest:**\n    \"Ida Holten Wors\u00f8e er utdannet i teater og musikal ved Teaterh\u00f6gskolan i G\u00f6teborg der hun gikk fra 2002 til 2005. Men f\u00f8r hun begynte der, gikk hun ett \u00e5r p\u00e5 danseteaterskolen DT-Danseteater i K\u00f8benhavn. Det var i 2001. Hun har v\u00e6rt ballettpedagog, sangl\u00e6rer og instrukt\u00f8r. H\u00f8sten 2003 spilte hun i *Appelsinene p\u00e5 Fagerborg* av Lars Saabye Christensen p\u00e5 Oslo Nye Teater, og i 2004 fremf\u00f8rte hun 'one girl's'-musikalen *Sannheten om Susi.* Den hadde hun ogs\u00e5 regien p\u00e5. H\u00f8sten 2004 var hun med i *Jul i Bl\u00e5fjell* p\u00e5 Oslo Nye Teater, og h\u00f8sten 2005 hadde hun sin f\u00f8rste rolle p\u00e5 H\u00e5logaland Teater. I 2006 ble hun nominert i Heddaklassen beste kvinnelige birolle for rollen som Marcela i den spanske klassikeren Lope de Vegas komedie, *Hunden i h\u00f8yet.*\"\n\n#### Vinnere\n\n  - Glassmenasjeriet\n    \"\u00c5rets vinner er ung. Det er ikke s\u00e5 mange \u00e5rene siden hun avsluttet sin skuespillerutdanning, men hun har allerede lydh\u00f8rt og finstemt tolket b\u00e5de klassikere som Euripides, Ibsen, Strindberg og Lorca, og samtidsdramatikere som Lars Nor\u00e9n og Jon Fosse. Hun f\u00e5r prisen for sin fremstilling av en sky, s\u00e5rbar og livsudyktig kvinne. I denne rollen var hun intens, men stillferdig, hjerteskj\u00e6rende, men fri for all sentimentalitet: Tolkningen var gnistrende scenekunst, og opplevdes som ren teatermagi.\n    **Prisen for beste kvinnelige hovedrolle g\u00e5r til Birgitte Larsen for tolkningen av Laura Wingfield i *Glassmenasjeriet* av Tennessee Williams p\u00e5 Nationaltheatret v\u00e5ren 2007.**\"\n  - Birgitte Larsen\n    \"\u00c5rets vinner er ung. Det er ikke s\u00e5 mange \u00e5rene siden hun avsluttet sin skuespillerutdanning, men hun har allerede lydh\u00f8rt og finstemt tolket b\u00e5de klassikere som Euripides, Ibsen, Strindberg og Lorca, og samtidsdramatikere som Lars Nor\u00e9n og Jon Fosse. Hun f\u00e5r prisen for sin fremstilling av en sky, s\u00e5rbar og livsudyktig kvinne. I denne rollen var hun intens, men stillferdig, hjerteskj\u00e6rende, men fri for all sentimentalitet: Tolkningen var gnistrende scenekunst, og opplevdes som ren teatermagi.\n    **Prisen for beste kvinnelige hovedrolle g\u00e5r til Birgitte Larsen for tolkningen av Laura Wingfield i *Glassmenasjeriet* av Tennessee Williams p\u00e5 Nationaltheatret v\u00e5ren 2007.**\"\n\n#### Jury\n\n  - Thoralf Berg\n  - IdaLou Larsen\n  - Elisabeth Leinslie\n  - Tom Remlov\n  - Kristian Seltun\n  - Anne Cath. Sommerfeldt\n\n## S\u00e6rlig faglig innsats\n\nI denne klassen offentliggj\u00f8r juryen ingen nominasjoner. Kriteriene er \u00e5pne.\n\nHeddaprisene 2007 ble delt ut p\u00e5 Nationaltheatret 31. august.\n\nPrisutdelere var K\u00e5re Willoch, Helene Uri, Grete Faremo, Erling Lae, Paul Curran, Trond Giske, Unni Lindell, Jakob Borgen, Arnfinn Bjerkestrand og Soon-Mi Chung.\n\nJuryen besto av Thoralf Berg, IdaLou Larsen, Elisabeth Leinslie, Tom Remlov, Kristian Seltun og Anne Cath.Sommerfeldt.\n\n#### Vinnere\n\n  - Tolvskillingsoperaen\n    \"Enkelte oppsetninger krever ikke bare en spennende regi, dyktige skuespillere, oppfinnsomme scenografer, presise lysdesignere og flinke teknikere. En helt annen, og meget selvstendig, kunstnergruppe har i visse tilfeller avgj\u00f8rende betydning for resultatet. \u00c5rets vinnere har mange ganger tidligere gledet publikum med enest\u00e5ende musikalitet. I \u00e5r viste de seg nok en gang som meget stilsikre og dristige musikere. Med lydh\u00f8rhet for alle tekstens nyanser, og lojalitet overfor b\u00e5de dramatiker og komponist gjorde \u00e5rets vinnere *Tolvskillingsoperaen* til en helst\u00f8pt musikalsk opplevelse i beste Brecht-tradisjon.\n    **Per Christian Revholt og Ket Iren L\u00f8demel f\u00e5r prisen for musikalsk arrangering og fremf\u00f8relse av Kurt Weills musikk i produksjonen som var et samarbeid mellom Riksteatret og Teatret V\u00e5rt.**\"\n  - Per Christian Revholt\n    \"Enkelte oppsetninger krever ikke bare en spennende regi, dyktige skuespillere, oppfinnsomme scenografer, presise lysdesignere og flinke teknikere. En helt annen, og meget selvstendig, kunstnergruppe har i visse tilfeller avgj\u00f8rende betydning for resultatet. \u00c5rets vinnere har mange ganger tidligere gledet publikum med enest\u00e5ende musikalitet. I \u00e5r viste de seg nok en gang som meget stilsikre og dristige musikere. Med lydh\u00f8rhet for alle tekstens nyanser, og lojalitet overfor b\u00e5de dramatiker og komponist gjorde \u00e5rets vinnere *Tolvskillingsoperaen* til en helst\u00f8pt musikalsk opplevelse i beste Brecht-tradisjon.\n    **Per Christian Revholt og Ket Iren L\u00f8demel f\u00e5r prisen for musikalsk arrangering og fremf\u00f8relse av Kurt Weills musikk i produksjonen som var et samarbeid mellom Riksteatret og Teatret V\u00e5rt.**\"\n  - Ket Iren L\u00f8demel\n    \"Enkelte oppsetninger krever ikke bare en spennende regi, dyktige skuespillere, oppfinnsomme scenografer, presise lysdesignere og flinke teknikere. En helt annen, og meget selvstendig, kunstnergruppe har i visse tilfeller avgj\u00f8rende betydning for resultatet. \u00c5rets vinnere har mange ganger tidligere gledet publikum med enest\u00e5ende musikalitet. I \u00e5r viste de seg nok en gang som meget stilsikre og dristige musikere. Med lydh\u00f8rhet for alle tekstens nyanser, og lojalitet overfor b\u00e5de dramatiker og komponist gjorde \u00e5rets vinnere *Tolvskillingsoperaen* til en helst\u00f8pt musikalsk opplevelse i beste Brecht-tradisjon.\n    **Per Christian Revholt og Ket Iren L\u00f8demel f\u00e5r prisen for musikalsk arrangering og fremf\u00f8relse av Kurt Weills musikk i produksjonen som var et samarbeid mellom Riksteatret og Teatret V\u00e5rt.**\"\n\n#### Jury\n\n  - Thoralf Berg\n  - IdaLou Larsen\n  - Elisabeth Leinslie\n  - Tom Remlov\n  - Kristian Seltun\n  - Anne Cath. Sommerfeldt\n\n## Beste mannlige birolle\n\nS\u00e6rlig fremragende prestasjon skal skille seg fra andre gode prestasjoner gjennom:\n\n\\*h\u00e5ndverksmessige kvaliteter\n\n\\*artistiske kvaliteter\n\n\\*uforutsigbarhet.\n\nHeddaprisene 2007 ble delt ut p\u00e5 Nationaltheatret 31. august.\n\nJuryen bestod av: Thoralf Berg, IdaLou Larsen, Elisabeth Leinslie, Tom Remlov, Kristian Seltun og Anne Cath. Sommerfeldt.\n\nPrisutdelere var K\u00e5re Willoch, Helene Uri, Grete Faremo, Erling Lae, Paul Curran, Trond Giske, Unni Lindell, Jakob Borgen, Arnfinn Bjerkestrand og Soon-Mi Chung.\n\n#### Nominasjoner\n\n  - P\u00e5l Sverre Valheim Hagen\n    **P\u00e5l Sverre Valheim Hagen** **for rollene som Bj\u00f8rn Disel i *Verdas mest forelska par* av Rune Belsvik (Det Norske Teatret, Scene 2) og Hanen i *Ingen skriv til obersten* av Gabriel Garcia Marqu\u00e9z (Det Norske Teatret, Scene 2):**\n    \"P\u00e5l Sverre Valheim Hagen var ferdig p\u00e5 Teaterh\u00f8gskolen i 2003, og h\u00f8sten 2003 medvirket han i to produksjoner p\u00e5 Det Norske Teatret: Den store kritikersuksessen *Bikubesong* og Tord Akerb\u00e6ks dramatikerdebut, *Herr Bima og herr Bramati.* V\u00e5ren 2004 begynte han p\u00e5 H\u00e5logaland Teater der han spilte tittelrollen i Tsjekhovs *Ivanov.* H\u00f8sten 2004 var han Gutten i *Skr\u00e5ninga,* en samproduksjon mellom Det Norske Teatret og H\u00e5logaland Teater, og v\u00e5ren 2005 gjorde han seg sterkt bemerket som Raskolnikov. Siden h\u00f8sten 2006 har han v\u00e6rt ansatt p\u00e5 Det Norske Teatret.\"\n  - Jan Gunnar R\u00f8ise\n    **Jan Gunnar R\u00f8ise** **for rollen som Jim i *Glassmenasjeriet* av Tennessee Williams (Nationaltheatret, Amfiscenen):**\n    \"Jan Gunnar R\u00f8ise gikk ut av Teaterh\u00f8gskolen i 2000. Samme \u00e5r begynte han p\u00e5 Nationaltheatret, og i sine sju \u00e5r p\u00e5 teatret har han v\u00e6rt med i over 20 oppsetninger. Han har blant annet spilt Tommy i *Folk og r\u00f8vere* (2001), Benjamin i Strindbergs *P\u00e5ske* (2002)*,* Cherubin i *Figaros byllup* (2004)*,* Herr Nilsson i *Pippi Langstr\u00f8mpe* (2005)*,* Ragnar Brovik i *Byggmester Solness* og Hjalmar Ekdal i *Vildanden* (begge 2006)*.* Han har medvirket i filmer som *Hawaii, Oslo, Svein og rotta* og *Gymnasl\u00e6rer Pedersen.* Til h\u00f8sten spiller han flere roller i *Faust*, den nye Torshovgjengens f\u00f8rste oppsetning.\"\n  - Sverre R\u00f8ssummoen\n    **Sverre R\u00f8ssummoen for rollen som Den fine herren i *V\u00e5re foreldres seksuelle nevroser* av Lukas B\u00e4rfuss (Den Nationale Scene, Lille Scene:**\n    \"I fjor h\u00f8st kunne Sverre R\u00f8ssummoen\u00a0feire at han hadde v\u00e6rt skuespiller i 30 \u00e5r, det meste av tiden p\u00e5 Den Nationale Scene i Bergen der han har hatt sentrale roller i blant andre *Utviklinger* av Klaus Rifbjerg (1979), *Livet med Marilyn* (1987), *Cirkus* av Pavel Kohout (1990), *En folkefiende* (2001), *Gj\u00f8keredet* av Dale Wassermann (2003), *Putemannen* av Martin McDonagh, (2004), *Draum om hausten* (2005) og *Macbeth* (2006). Han har lest inn flere lydb\u00f8ker og snart blir han kinoaktuell i Erik Richter Strands Varg Veum-film, *Tornerose sov i hundre \u00e5r.*\"\n\n#### Vinnere\n\n  - Verdas mest forelska par\n    \"\u00c5rets vinner har i l\u00f8pet av kort tid markert seg som en av v\u00e5re mest spennende unge skuespillere. Tidligere har han med glans tolket sterke dramatiske hovedroller, men i det siste har han utvidet sitt register til antihelter, roller der han briljerer med en h\u00f8yt oppdrevet komedieforst\u00e5else og en presis og fabulerende stiliseringsevne. Han f\u00e5r prisen for sin fantasifulle karakterskapende evne som blant annet gir seg uttrykk i en frodig fysisk ekspressivitet.\n    **Prisen g\u00e5r til P\u00e5l Sverre Valheim Hagen for sine tolkninger av Bj\u00f8rn Disel i *Verdas mest forelska par* av Rune Belsvik, og av Hanen i *Ingen skriv til obersten* av Gabriel Garcia Marquez, dramatisert av Yngve Sundvor, begge p\u00e5 Det Norske Teatret.**\"\n  - Ingen skriv til obersten\n    \"\u00c5rets vinner har i l\u00f8pet av kort tid markert seg som en av v\u00e5re mest spennende unge skuespillere. Tidligere har han med glans tolket sterke dramatiske hovedroller, men i det siste har han utvidet sitt register til antihelter, roller der han briljerer med en h\u00f8yt oppdrevet komedieforst\u00e5else og en presis og fabulerende stiliseringsevne. Han f\u00e5r prisen for sin fantasifulle karakterskapende evne som blant annet gir seg uttrykk i en frodig fysisk ekspressivitet.\n    **Prisen g\u00e5r til P\u00e5l Sverre Valheim Hagen for sine tolkninger av Bj\u00f8rn Disel i *Verdas mest forelska par* av Rune Belsvik, og av Hanen i *Ingen skriv til obersten* av Gabriel Garcia Marquez, dramatisert av Yngve Sundvor, begge p\u00e5 Det Norske Teatret.**\"\n  - P\u00e5l Sverre Valheim Hagen\n    \"\u00c5rets vinner har i l\u00f8pet av kort tid markert seg som en av v\u00e5re mest spennende unge skuespillere. Tidligere har han med glans tolket sterke dramatiske hovedroller, men i det siste har han utvidet sitt register til antihelter, roller der han briljerer med en h\u00f8yt oppdrevet komedieforst\u00e5else og en presis og fabulerende stiliseringsevne. Han f\u00e5r prisen for sin fantasifulle karakterskapende evne som blant annet gir seg uttrykk i en frodig fysisk ekspressivitet.\n    **Prisen g\u00e5r til P\u00e5l Sverre Valheim Hagen for sine tolkninger av Bj\u00f8rn Disel i *Verdas mest forelska par* av Rune Belsvik, og av Hanen i *Ingen skriv til obersten* av Gabriel Garcia Marquez, dramatisert av Yngve Sundvor, begge p\u00e5 Det Norske Teatret.**\"\n\n#### Jury\n\n  - Thoralf Berg\n  - IdaLou Larsen\n  - Elisabeth Leinslie\n  - Tom Remlov\n  - Kristian Seltun\n  - Anne Cath. Sommerfeldt\n\n## \u00c5rets debutant\n\nI denne klassen offentliggj\u00f8r juryen ingen nominasjoner. Kriteriene er \u00e5pne.\n\nHeddaprisene 2007 ble delt ut p\u00e5 Nationaltheatret 31. august.\n\nPrisutdelere var K\u00e5re Willoch, Helene Uri, Grete Faremo, Erling Lae, Paul Curran, Trond Giske, Unni Lindell, Jakob Borgen, Arnfinn Bjerkestrand og Soon-Mi Chung.\n\nJuryen besto av Thoralf Berg, IdaLou Larsen, Elisabeth Leinslie, Tom Remlov, Kristian Seltun og Anne Cath.Sommerfeldt.\n\n#### Vinnere\n\n  - Spellemann p\u00e5 taket\n    \"Sin unge alder til tross - han har nettopp fylt 21 \u00e5r - har \u00e5rets debutant allerede rukket \u00e5 vinne konkurranser, motta priser, delta p\u00e5 festivaler og turnere i inn- og utland. Han kommer likevel inn under kategorien 'debutant', fordi han hittil ikke har market seg p\u00e5 teaterscenen. D\u00e9t gjorde han for f\u00f8rste gang i vinter, i en rolle der han foruten \u00e5 briljere musikalsk, imponerte og sjarmerte med sin spontane spilleglede og sitt utrolige sceniske n\u00e6rv\u00e6r.\n    **\u00c5rets debutant er Alexander Rybak for hans innsats som Spelemannen i *Spelemann p\u00e5 taket,* Oslo Nye Teater, v\u00e5ren 2007**.\"\n  - Alexander Rybak\n    \"Sin unge alder til tross - han har nettopp fylt 21 \u00e5r - har \u00e5rets debutant allerede rukket \u00e5 vinne konkurranser, motta priser, delta p\u00e5 festivaler og turnere i inn- og utland. Han kommer likevel inn under kategorien 'debutant', fordi han hittil ikke har market seg p\u00e5 teaterscenen. D\u00e9t gjorde han for f\u00f8rste gang i vinter, i en rolle der han foruten \u00e5 briljere musikalsk, imponerte og sjarmerte med sin spontane spilleglede og sitt utrolige sceniske n\u00e6rv\u00e6r.\n    **\u00c5rets debutant er Alexander Rybak for hans innsats som Spelemannen i *Spelemann p\u00e5 taket,* Oslo Nye Teater, v\u00e5ren 2007**.\"\n\n#### Jury\n\n  - Thoralf Berg\n  - IdaLou Larsen\n  - Elisabeth Leinslie\n  - Tom Remlov\n  - Kristian Seltun\n  - Anne Cath. Sommerfeldt\n\n## \u00c5rets teaterprosjekt\n\n\u00c5rets teaterprosjekt skal skille seg fra andre forestillinger gjennom:\n\n\\*aktualitet\n\n\\*format\n\n\\*begivenhet.\n\nHeddaprisene 2007 ble delt ut p\u00e5 Nationaltheatret 31. august.\n\nPrisutdelere var K\u00e5re Willoch, Helene Uri, Grete Faremo, Erling Lae, Paul Curran, Trond Giske, Unni Lindell, Jakob Borgen, Arnfinn Bjerkestrand og Soon-Mi Chung.\n\nJuryen besto av Thoralf Berg, IdaLou Larsen, Elisabeth Leinslie, Tom Remlov, Kristian Seltun og Anne Cath.Sommerfeldt.\n\n#### Nominasjoner\n    \"Instrukt\u00f8r Sebastian Hartmann okkuperer Nationaltheatret med \u00f8mhet og naziflagg. M\u00e5tte *Markens gr\u00f8de* v\u00e6re begynnelsen p\u00e5 en ny \u00e6ra. (...) Jeg sier det igjen: Med *Markens gr\u00f8de* har Nationaltheatret tr\u00e5dd over en terskel. Man er blitt vant til en s\u00f8vndyssende stemning under lysekronene, men hoppla\\! - med ett v\u00e5kner de norske zombier til liv under lorgnetten.\"\n    \"Hamsuns \u00f8demarksdrama har f\u00e5tt et moderne uttrykk og en sterk visuell innpakning p\u00e5 Nationaltheatret. (...) *Markens gr\u00f8de* er blitt en Hamsun med underteksten vrengt ut. Fysisk og upolert.\"\n    Aftenposten\n    \"Storsl\u00e5tt, morsom, vill og gal *Markens gr\u00f8de* p\u00e5 Nationaltheatret,\"\n  - Tilfellet Torgersen\n    ***Tilfellet Torgersen*** **av Jens Bj\u00f8rneboe, regi Moqi Simon Trolin, Teater Ibsen:**\n    \"Karakterene tegnes klart, men blir stereotyper. S\u00e5 om stoffet er sterkt og formen spennende, blir oppsetningen litt for tydelig. Like fullt: Torgersen-saken blir vi aldri ferdig med.\"\n    Aftenposten\n    \"Teaterforestilling om et mulig justismord kunne fort blitt en t\u00f8rr aff\u00e6re, men p\u00e5 Teater Ibsen sitter publikum som spikret til stolene under den intense forestillingen\"\n    Telemarksavisa\n    \"I sannhet engasjert og lidenskapelig politisk teater, og det gj\u00f8r oppsetningen til et uvanlig og interessant innslag i v\u00e5r f\u00f8lelsesmessig detacherte tid.\"\n    Klassekampen\n#### Vinnere\n\n  - Markens gr\u00f8de\n    \"\u00c5rets teaterprosjekt skal naturligvis v\u00e6re en god forestilling. Men \u00e5rets teaterprosjekt skal dessuten v\u00e6re en begivenhet i seg selv, og fremst\u00e5 i en original form. \u00c5rets vinner tilfredsstiller alle disse kravene fullt ut: Oppsetningen bryter med den velkjente psykologiske realismen, og tar i bruk totaliteten av teatrets virkemidler. P\u00e5 eminent vis innfrir den alle v\u00e5re bangeste anelser mens den gjennom sitt kunstneriske overskudd etablerer direkte kontakt med teatersalongen, og tar publikum med storm.\n    **\u00c5rets vinner er *Markens gr\u00f8de,* Nationaltheatret, v\u00e5ren 2007, i regi av Sebastian Hartmann.**\"\n  - Sebastian Hartmann\n    \"\u00c5rets teaterprosjekt skal naturligvis v\u00e6re en god forestilling. Men \u00e5rets teaterprosjekt skal dessuten v\u00e6re en begivenhet i seg selv, og fremst\u00e5 i en original form. \u00c5rets vinner tilfredsstiller alle disse kravene fullt ut: Oppsetningen bryter med den velkjente psykologiske realismen, og tar i bruk totaliteten av teatrets virkemidler. P\u00e5 eminent vis innfrir den alle v\u00e5re bangeste anelser mens den gjennom sitt kunstneriske overskudd etablerer direkte kontakt med teatersalongen, og tar publikum med storm.\n    **\u00c5rets vinner er *Markens gr\u00f8de,* Nationaltheatret, v\u00e5ren 2007, i regi av Sebastian Hartmann.**\"\n\n#### Jury\n\n  - Thoralf Berg\n  - IdaLou Larsen\n  - Elisabeth Leinslie\n  - Tom Remlov\n  - Kristian Seltun\n  - Anne Cath. Sommerfeldt\n\n## Beste mannlige hovedrolle\n\nS\u00e6rlig fremragende prestasjon skal skille seg fra andre gode prestasjoner gjennom:\n\n\\*h\u00e5ndverksmessige kvaliteter\n\n\\*artistiske kvaliteter\n\n\\*uforutsigbarhet.\n\nHeddaprisene 2007 ble delt ut p\u00e5 Nationaltheatret 31. august.\n\nJuryen bestod av: Thoralf Berg, IdaLou Larsen, Elisabeth Leinslie, Tom Remlov, Kristian Seltun og Anne Cath. Sommerfeldt.\n\nPrisutdelere var K\u00e5re Willoch, Helene Uri, Grete Faremo, Erling Lae, Paul Curran, Trond Giske, Unni Lindell, Jakob Borgen, Arnfinn Bjerkestrand og Soon-Mi Chung.\n\n#### Nominasjoner\n\n  - Kristian Fr. Figenschow jr\n    **Kristian Fr. Figenschow jr. for rollen som pastor Manders i *Gjengangere* av Henrik Ibsen, H\u00e5logaland Teater:**\n    \"Kristian Fr. Figenschow er f\u00f8dt i 1962. Han har ingen formell teaterutdannelse, og karakteriserer seg som 'autodidakt'. Men f\u00f8r han i 1989 kom til H\u00e5logaland Teater var han meget aktiv i Troms\u00f8s revymilj\u00f8, og hadde ogs\u00e5 medvirket i den norske spillefilmen *Piratene.* Det er blitt flere filmer, Kristian Fr. Figenschow har spilt b\u00e5de i *Landstrykere* og i *Insomnia,* og han har v\u00e6rt med i NRK-serien *Offshore.* P\u00e5 H\u00e5logaland Teater h\u00f8stet han stor suksess i Arthur Arntzens *Den ford\u00f8mte nordlendingen*, men han har ogs\u00e5 tolket en rekke store klassiske mannsroller: Hjalmar Ekdal i *Vildanden*, Versjinin i *Tre s\u00f8stre* og Borkin i *Ivanov.* P\u00e5 Nordland Teater har han v\u00e6rt Holbergs Jeppe, og sammen med Ketil H\u00f8egh gjorde han stor suksess med den nordnorske versjonen av *Stein i lomma.* I 2005 var han nominert til Heddaprisen i kategorien *Fremragende sceneprestasjon* for sin tolkning av Puntila i *Nessekongen Puntila* p\u00e5 H\u00e5logaland Teater.\"\n  - Ola G. Furuseth\n    **Ola G. Furuseth for rollen som Elling i *Elling i n\u00e6rkontakt* av Ingvar Ambj\u00f8rnsen p\u00e5 Teatret V\u00e5rt:**\n    \"Ola G. Furuseth er f\u00f8dt i 1975, og er skuespillerutdannet fra Arts Educational School i London. Da han var ferdig med utdannelsen, startet han sin karriere p\u00e5 Tr\u00f8ndelag Teater der han blant annet har spilt i Jesper Halles *24 mislykte nordmenn* og *Lilleskogen,* i br\u00f8drene Presnjakovs *Terrorisme* og i *Kurt koker hodet.* V\u00e5ren 2006 var han J\u00f8rgen Tesman i *Hedda Gabler,* en oppsetningsom ble Hedda-nominert i kategorien *\u00c5rets Teaterprosjekt.* I h\u00f8st er han tilbake p\u00e5 Tr\u00f8ndelag Teater, men i 2006/2007 gjestet han Teatret V\u00e5rt\u00a0 der han medvirket i *Peer\\!* og *Okse og Esel* f\u00f8r han i v\u00e5r spilte tittelrollen i *Elling i n\u00e6rkontakt.*\"\n  - Sven Nordin\n    **Sven Nordin for rollen som Isak Sellanr\u00e5 i *Markens Gr\u00f8de* av Hamsun/Hartmann/T\u00f8rresen p\u00e5 Nationaltheatret:**\n    \"Sven Nordin er f\u00f8dt i 1957, og gikk p\u00e5 Statens Teaterh\u00f8gskole fra 1979 til 1981. Han debuterte som skuespiller p\u00e5 Oslo Nye Teater\u00a0 h\u00f8sten 1981 i Johan Borgens *Vikinger.* I 1990 ble han ansatt p\u00e5 Nationaltheatret der han bl.a. spilte i *Carmen, John Gabriel Borkman, Samfundets st\u00f8tter* og *Romeo og Julie.* Han er en meget allsidig skuespiller som ogs\u00e5 har n\u00e5dd fram til et stort publikum, b\u00e5de i rollen som Ellings beste venn Kjell Bjarne p\u00e5 scenen og p\u00e5 lerretet, i musikaler som *I blanke messingen,* og ikke minst for rollen som Nils i komiserien *Mot i br\u00f8stet.* I h\u00f8st blir han \u00e5 finne p\u00e5 Chateau Neuf i en ny musikal, *Svindlere med stil.*\"\n\n#### Vinnere\n\n  - Markens gr\u00f8de\n    \"\u00c5rets meget allsidige vinner lar seg like gjerne utfordre av musikaler og lystige komedier som av det klassiske repertoaret, og han har ogs\u00e5 medvirket i filmer og TV-serier. Han f\u00e5r prisen for sin medvirkning i en forestilling som det er meget vanskelig \u00e5 tenke seg utviklet uten ham i sentrum. Hans brede f\u00f8lelsesregister og hans h\u00f8yst personlige temperament gjorde hans rolletolkning til en str\u00e5lende kunstnerisk innsats \u2013 og til en kraftprestasjon av de sjeldne\\!\n    **Prisen for beste mannlige hovedrolle g\u00e5r til Sven Nordin for tolkningen av Isak Sellanr\u00e5 i Sebastian Hartmanns og Hege Randi T\u00f8rressens dramatisering av Knut Hamsuns *Markens gr\u00f8de* p\u00e5 Nationaltheatret v\u00e5ren 2007.**\"\n  - Sven Nordin\n    \"\u00c5rets meget allsidige vinner lar seg like gjerne utfordre av musikaler og lystige komedier som av det klassiske repertoaret, og han har ogs\u00e5 medvirket i filmer og TV-serier. Han f\u00e5r prisen for sin medvirkning i en forestilling som det er meget vanskelig \u00e5 tenke seg utviklet uten ham i sentrum. Hans brede f\u00f8lelsesregister og hans h\u00f8yst personlige temperament gjorde hans rolletolkning til en str\u00e5lende kunstnerisk innsats \u2013 og til en kraftprestasjon av de sjeldne\\!\n    **Prisen for beste mannlige hovedrolle g\u00e5r til Sven Nordin for tolkningen av Isak Sellanr\u00e5 i Sebastian Hartmanns og Hege Randi T\u00f8rressens dramatisering av Knut Hamsuns *Markens gr\u00f8de* p\u00e5 Nationaltheatret v\u00e5ren 2007.**\"\n\n#### Jury\n\n  - Thoralf Berg\n  - IdaLou Larsen\n  - Elisabeth Leinslie\n  - Tom Remlov\n  - Kristian Seltun\n  - Anne Cath. Sommerfeldt\n\n## Beste regi\n\nBeste regi skal skille seg fra andre gode iscenesettelser gjennom;\n\n\\*valg av stil og/eller stilelementer og gjennom hvordan denne/disse er gjennomarbeidet og tilpasset i forhold til alle av forestillingens elementer\n\n\\*hvordan stil og/eller stilelementer er tilpasset og bygget opp i forhold til det materialet forestillingen omhandler eller tar som sitt utgangspunkt (dramaturgi/lesning)\n\n\\*stilmessig nyskaping.\n\nHeddaprisene 2007 ble delt ut p\u00e5 Nationaltheatret 31. august.\n\nPrisutdelere var K\u00e5re Willoch, Helene Uri, Grete Faremo, Erling Lae, Paul Curran, Trond Giske, Unni Lindell, Jakob Borgen, Arnfinn Bjerkestrand og Soon-Mi Chung.\n\nJuryen besto av Thoralf Berg, IdaLou Larsen, Elisabeth Leinslie, Tom Remlov, Kristian Seltun og Anne Cath. Sommerfeldt.\n\n#### Nominasjoner\n\n  - \u00d8yvind Osmo Eriksen\n    **\u00d8yvind Osmo Eriksen for *Gjengangere* av Henrik Ibsen (H\u00e5logaland Teater):**\n    \"\u00d8yvind Osmo Eriksen har g\u00e5tt regilinjen p\u00e5 Statens Teaterh\u00f8gskole, og v\u00e5ren 2005 avsluttet han sin utdannelse med \u00e5 sette opp Strindbergs *Kreditorer* p\u00e5 Nationaltheatrets Malersal, en diplomoppgave som ble lagt merke til. Siden den tid har han p\u00e5 H\u00e5logaland Teater satt opp *Mio min Mio* og *Gjengangere,* og *Betre utan ball* p\u00e5 Det Norske Teatret. \u00d8yvind Osmo Eriksen er ogs\u00e5 komponist, og har laget musikk til alle sine sceneoppsetninger hittil.\"\n  - Torkil Sandsund\n    **Torkil Sandsund** **for *Tvillingar* av Agota Kristof (Det Norske Teatret, Pr\u00f8vesalen):**\n    \"Torkil Sandsund har regilinjen fra Statens Kunsth\u00f8gskole, og satte h\u00f8sten 2005 som sin diplomoppgave opp Tennessee Williams' *Kingdom of Earth* p\u00e5 Rogaland Teater. V\u00e5ren 2006 satte han opp Roland Schimmelpfennigs *For en bedre verden* som ble spilt tre ganger p\u00e5 Den Nationale Scenes Dager for samtidsdramatikk, og for tiden deltar han p\u00e5 Den Nationale Scenes Afghanistan-prosjekt i Kabul. Her hjemme er han en av drivkraftene bak Podium, en pr\u00f8vescene for live-, lyd-, video-, og installasjonskunst, og et aktivt scenekunst-laboratorium.\"\n  - Lars Erik Holter\n    **Lars Erik Holter** **for *V\u00e5re foreldres seksuelle nevroser* av Lukas B\u00e4rfuss (Den Nationale Scene, Lille Scene) og *Helten p\u00e5 den gr\u00f8ne \u00f8ya* av John M. Synge (Det Norske Teatret, Pr\u00f8vesalen):**\n    \"Lars Erik Holter er utdannet skuespiller ved Statens Teaterskole og spilte blant annet en rekke roller p\u00e5 Nationaltheatret i 1995 og 1996. S\u00e5 bestemte han seg for \u00e5 bli instrukt\u00f8r, og han ble ferdig med regilinjen p\u00e5 Kunsth\u00f8gskolen i 2001. Hans diplomoppgave var *Beogradtrilogien* av Biljana Srbljanovic. Siden har han hatt mange regioppgaver ved blant annet Rogaland Teater (*Vaktmesteren*, 2004), Nationaltheatret (*Det suser i sivet*, 2002), Riksteatret/Nationaltheatret, (*Henrik og Emilie*, 2006) og Det Norske Teatret (*Svart mj\u00f8lk*, 2005).\"\n\n#### Vinnere\n\n  - Gjengangere\n    \"V\u00e5ren 2005 ble \u00e5rets vinner uteksaminert fra Teaterskolens regilinje, og samme v\u00e5r vakte han berettiget oppsikt med sin diplomoppgave. Siden 2005 har han p\u00e5 den ene siden vist en gledelig evne til \u00e5 f\u00e5 et helt ungt publikum i tale, og p\u00e5 den andre har han, p\u00e5 tampen av Ibsen\u00e5ret, gitt ett av Ibsens mest spilte stykker en tolkning som er intens, original og nyskapende og samtidig 100 prosent trofast mot Ibsens tekst.\n    **Prisen g\u00e5r til \u00d8yvind Osmo Eriksen for regien av Henrik Ibsens *Gjengangere* p\u00e5 H\u00e5logaland Teater, h\u00f8sten 2006.**\"\n  - \u00d8yvind Osmo Eriksen\n    \"V\u00e5ren 2005 ble \u00e5rets vinner uteksaminert fra Teaterskolens regilinje, og samme v\u00e5r vakte han berettiget oppsikt med sin diplomoppgave. Siden 2005 har han p\u00e5 den ene siden vist en gledelig evne til \u00e5 f\u00e5 et helt ungt publikum i tale, og p\u00e5 den andre har han, p\u00e5 tampen av Ibsen\u00e5ret, gitt ett av Ibsens mest spilte stykker en tolkning som er intens, original og nyskapende og samtidig 100 prosent trofast mot Ibsens tekst.\n    **Prisen g\u00e5r til \u00d8yvind Osmo Eriksen for regien av Henrik Ibsens *Gjengangere* p\u00e5 H\u00e5logaland Teater, h\u00f8sten 2006.**\"\n\n  - Anne Cath. Sommerfeldt\n\n## Beste kvinnelige birolle\n\nS\u00e6rlig fremragende prestasjon skal skille seg fra andre gode prestasjoner gjennom:\n\n\\*h\u00e5ndverksmessige kvaliteter\n\n\\*artistiske kvaliteter\n\n\\*uforutsigbarhet.\n\nHeddaprisene 2007 ble delt ut p\u00e5 Nationaltheatret 31. august.\n\nJuryen bestod av: Thoralf Berg, IdaLou Larsen, Elisabeth Leinslie, Tom Remlov, Kristian Seltun og Anne Cath. Sommerfeldt.\n\nPrisutdelere var K\u00e5re Willoch, Helene Uri, Grete Faremo, Erling Lae, Paul Curran, Trond Giske, Unni Lindell, Jakob Borgen, Arnfinn Bjerkestrand og Soon-Mi Chung.\n\n#### Nominasjoner\n\n  - Hildegun Riise\n    **Hildegun Riise for rollen som bestemoren i *Tvillingar* av Agota Kristof (Det Norske Teater, Pr\u00f8vesalen):**\n    \"Hildegun Riise var ferdig med Teaterskolen i 1986, og samme \u00e5r begynte hun p\u00e5 Det Norske Teatret der hun har v\u00e6rt siden. I de senere \u00e5r har hun spilt klassiske roller som dronning Klytaimnestra i *Ifigeneia i Aulis*, og Arkadina i Tsjekhovs *M\u00e5ken* (2003), men ogs\u00e5 moderne kvinneskikkelser i samtidsdramatikken som Kvinna i Jon Fosses *Vakker* og Sara Osen i Kjartan Fl\u00f8gstads *Evig varer lengst.* Hun ble kjent for hele landet da hun spilte gjennomgangsskikkelsen Agnes i TV-serien *Vestavind,* og hun har ogs\u00e5 medvirket i en rekke filmer. For sin innsats i *S\u00f8ndagsengler* ble hun k\u00e5ret som beste kvinelig filmskuespiller p\u00e5 Den internajsonale filmfestivalen i Tokyo i 1996, og i 2001 fikk hun Amanda som beste kvinnelige skuespiller for sin rolle i *Detektor.\"*\n  - Ellen Dorrit Petersen\n    **Ellen Dorrit Petersen** **for rollene som Erika i *Bussen* av Lukas B\u00e4rfuss (Det Norske Teatret, Scene 2), og Pegeen i *Helten p\u00e5 den gr\u00f8ne \u00f8ya* av John M. Synge (Det Norske Teatret, Pr\u00f8vesalen):**\n    \"Ellen Dorrit Petersen var ferdig utdannet skuespiller fra Kunsth\u00f8gskolen i Oslo i 2005. Samme h\u00f8st begynte hun p\u00e5 Rogaland Teater der hun spilte i *Pinocchios aske* av danske Jokum Rohde, og var fru Maja mot Even Stormoens Rubek i *N\u00e5r vi d\u00f8de v\u00e5gner.* H\u00f8sten 2006 flyttet hun over til Det Norske Teatret, der hun foruten de to rollene hun er nominert for, ogs\u00e5 var med i den Heddanominerte barneoppsetningen *Betre utan ball.* I sommer startet Erik Poppe innspillingen av sin nye film, *De usynlige,* der hun spiller en kvinnelig prest. Motspilleren hennes er en annen Heddanominert skuespiller, P\u00e5l Sverre Valheim Hagen.\"\n  - Helga Wendelborg\n    **Helga Wendelborg** **for rollen som Oddrun i *Folkehelsa* av Carl Frode Tiller\\*\\* (Tr\u00f8ndelag Teater, Studioscenen):**\n    \"Helga Wendelborg er ansatt p\u00e5 Tr\u00f8ndelag Teater, og det var ogs\u00e5 p\u00e5 Tr\u00f8ndelag Teater at hun tok sin skuespillerutdannelse: Hun var elev ved teatret fra 1961 til 1964. Hun har v\u00e6rt ansatt p\u00e5 Riksteatret, men det er i Trondheim hun har hatt mesteparten av sin karriere. Hun er en allsidig kunstner med erfaring fra de fleste typer skuespill: Operette, musikaler, drama, farser, lystspill, barneteater, kabareter. I sesongen som hun gikk var hun Turid Kotum i teatrets popul\u00e6re dramatisering av *Berlinerpoplene,* og hun medvirket b\u00e5de i *Trondheim Open I* og *II*. Hun har ogs\u00e5 v\u00e6rt ansvarlig for teatrets *Eventyrstunder for barn.*\"\n    \\*\\*Scenewebs kommentar: Heddaprisen oppga feilaktig at Wendelborg spilte Oddrun i *Eplehagen* av Carl Frode Tiller. Stykket Tiller skrev og Wendelborg spilte rollen Oddrun i, het *Folkehelsa*. Dette ble oppf\u00f8rt samtidig som Frode Sander \u00d8iens *Eplehagen*, som Wendelborg ikke spilte i.\n\n#### Vinnere\n\n    \"\u00c5rets vinner er en av de sterke kreftene ved det teatret hun kom til da hun var ferdig med Teaterskolen, og der hun fremdeles holder til i dag, over 20 \u00e5r senere. I mellomtiden har hun tolket et bredt spekter av ulike kvinneroller, ikke bare p\u00e5 scenen, men ogs\u00e5 p\u00e5 film og i TV-serier. Hun f\u00e5r prisen for sin innsats i et ensemblestykke der hun legemliggj\u00f8r krigens brutalitet og moralske forfall, og hennes n\u00e6rv\u00e6r gir kraft til hele forestillingen.\n    **Prisen for beste kvinnelige birolle g\u00e5r til Hildegunn Riise for tolkningen av Bestemor i Agota Kristofs** ***Tvillingar,*** **dramatisering og regi Torkil Sandsund, Det Norske Teatret v\u00e5ren 2007**.\"\n  - Hildegun Riise\n    \"\u00c5rets vinner er en av de sterke kreftene ved det teatret hun kom til da hun var ferdig med Teaterskolen, og der hun fremdeles holder til i dag, over 20 \u00e5r senere. I mellomtiden har hun tolket et bredt spekter av ulike kvinneroller, ikke bare p\u00e5 scenen, men ogs\u00e5 p\u00e5 film og i TV-serier. Hun f\u00e5r prisen for sin innsats i et ensemblestykke der hun legemliggj\u00f8r krigens brutalitet og moralske forfall, og hennes n\u00e6rv\u00e6r gir kraft til hele forestillingen.\n    **Prisen for beste kvinnelige birolle g\u00e5r til Hildegunn Riise for tolkningen av Bestemor i Agota Kristofs** ***Tvillingar,*** **dramatisering og regi Torkil Sandsund, Det Norske Teatret v\u00e5ren 2007**.\"\n\n#### Jury\n\n  - Thoralf Berg\n  - IdaLou Larsen\n  - Elisabeth Leinslie\n  - Tom Remlov\n  - Kristian Seltun\n  - Anne Cath. Sommerfeldt\n\n## Beste scenografi/kostyme/lysdesign\n\nBeste scenografi/kostyme/lysdesign skal skille seg fra andre gode arbeider gjennom:\n\n\\*konseptuell autonomi (at scenografien er et verk i seg selv) veid opp mot konseptuell funksjon (rommets dramaturgiske disposisjoner)\n\n\\*relasjon til beslektede kunstformer (billedkunst, design, arkitektur)\n\n\\*nyskaping, sett i forhold til scenografi- og teaterfaget selv og i forhold til beslektede kunstformer.\n\nHeddaprisene 2007 ble delt ut p\u00e5 Nationaltheatret 31. august.\n\nPrisutdelere var K\u00e5re Willoch, Helene Uri, Grete Faremo, Erling Lae, Paul Curran, Trond Giske, Unni Lindell, Jakob Borgen, Arnfinn Bjerkestrand og Soon-Mi Chung.\n\nJuryen besto av Thoralf Berg, IdaLou Larsen, Elisabeth Leinslie, Tom Remlov, Kristian Seltun og Anne Cath. Sommerfeldt.\n\n#### Nominasjoner\n\n  - Kari Gravklev\n    **Kari Gravklev for scenografi og kostymer til *Tvillingar* (Det Norske Teatret, Pr\u00f8vesalen):**\n    \"Kari Gravklev begynte sin karriere p\u00e5 H\u00e5logaland Teater der hun var fra 1973 til 1979. I dag er hun en av v\u00e5re mest kjente, anerkjente og brukte scenografer. Hun har hatt oppdrag ved omtrent alle norske institusjonsteatre, men ogs\u00e5 for frigrupper, for film og fjernsyn. For ikke \u00e5 snakke om \u00e5pningsseremonien under OL p\u00e5 Lillehammer.\n    I fjor *Seks personer s\u00f8ker en forfatter,* Jon Fosses *Eg er vinden*, og *Negre og hunder i kamp*. I h\u00f8st har hun allerede rukket \u00e5 sette sitt preg p\u00e5 to av sesongens viktige og h\u00f8yst forskjellige forestillinger: *M\u00e5ken* p\u00e5 Det Norske Teatret og *Vinterforvaring* p\u00e5 Nationaltheatrets Amfiscene\\*\\*. En klassiker og et samtidsdrama, en stor scene og en liten: Kari Gravklev er en mangesidig kunstner.\"\n    \\*\\*Korreksjon fra Sceneweb: B\u00e5de *M\u00e5ken* p\u00e5 Det Norske Teatret og *Vinterforvaring* p\u00e5 Nationaltheatrets Amfiscene fant sted i 2003, ikke i 2007.\n  - Nora Furuholmen\n    **Nora Furuholmen og Joakim Moe R\u00f8island for scenografi og lysdesign til *Gjengangere* (H\u00e5logaland Teater):**\n    \"Nora Furuholmen er utdannet m\u00f8beldesigner fra Kunsth\u00f8gskolen i Oslo 2002-2005. Hun har v\u00e6rt representert ved utstillinger i New York, Washington, Tokyo og K\u00f8benhavn, og har mottatt flere priser for sin m\u00f8beldesign. Hun har ogs\u00e5 bred erfaring som scenograf og kostymedesigner, blant annet fra produksjonen *Bullshot Crummond* p\u00e5 Rogaland Teater (2001/2002), *Mio min Mio* p\u00e5 H\u00e5logaland Teater (2006), og *Betre utan ball* p\u00e5 Det Norske Teatret (2007).\n    Lysdesigner Joakim Moe R\u00f8island har v\u00e6rt lysdesigner blant annet p\u00e5 Nationaltheatrets *Ashes to Ashes, Kreditorer* og *Melancholia* (alle 2005). Han leder n\u00e5 firmaet **www.medvind.no**, og har jobbet med utstillinger, messer, installasjoner, kunstprosjekter og events.\"\n  - Joakim Moe R\u00f8island\n    **Nora Furuholmen og Joakim Moe R\u00f8island for scenografi og lysdesign til *Gjengangere* (H\u00e5logaland Teater):**\n    \"Nora Furuholmen er utdannet m\u00f8beldesigner fra Kunsth\u00f8gskolen i Oslo 2002-2005. Hun har v\u00e6rt representert ved utstillinger i New York, Washington, Tokyo og K\u00f8benhavn, og har mottatt flere priser for sin m\u00f8beldesign. Hun har ogs\u00e5 bred erfaring som scenograf og kostymedesigner, blant annet fra produksjonen *Bullshot Crummond* p\u00e5 Rogaland Teater (2001/2002), *Mio min Mio* p\u00e5 H\u00e5logaland Teater (2006), og *Betre utan ball* p\u00e5 Det Norske Teatret (2007).\n    Lysdesigner Joakim Moe R\u00f8island har v\u00e6rt lysdesigner blant annet p\u00e5 Nationaltheatrets *Ashes to Ashes, Kreditorer* og *Melancholia* (alle 2005). Han leder n\u00e5 firmaet **www.medvind.no**, og har jobbet med utstillinger, messer, installasjoner, kunstprosjekter og events.\"\n  - Ida M\u00fcller\n    **Ida M\u00fcller for scenografi og kostymer til *Et dukkehjem* (Vegard Vinge og Ida M\u00fcller):**\n    \"Ida M\u00fcller har diplomeksamen i scenografi fra Berlin. Hun har vist egne arbeider i Oslo og Berlin, samt jobbet som assistent ved teater- og operascener i Wiesbaden, Dresden, Los Angeles, Warszava, Berlin, Oslo og Hamburg. For tiden forbereder hun og Vegard Vinge premieren p\u00e5 sin versjon av *Gjengangere* p\u00e5 Black Box Teater.\"\n\n#### Vinnere\n\n  - Gjengangere\n    \"De to vinnernes nesten minimalistiske scenebilde bygger opp om regiss\u00f8rens intensjoner og tydeliggj\u00f8r dem. Et velkjent drama utspiller seg i tidl\u00f8se omgivelser med skuespillere i stiliserte kostymer: Alt som ikke er tvingende n\u00f8dvendig for handlingens fremdrift er borte fra scenen der en raffinert veksling mellom lys og skygge gj\u00f8r scenografiens b\u00e6rende element til selve symbolet for dramaet det b\u00e5de avsl\u00f8rer og tildekker.\n    **\u00c5rets vinnere er Nora Furuholmen og Joakim Moe R\u00f8island for scenografi, kostymer og lysdesign til *Gjengangere* \u00a0p\u00e5 H\u00e5logaland Teater.**\"\n  - Nora Furuholmen\n    \"De to vinnernes nesten minimalistiske scenebilde bygger opp om regiss\u00f8rens intensjoner og tydeliggj\u00f8r dem. Et velkjent drama utspiller seg i tidl\u00f8se omgivelser med skuespillere i stiliserte kostymer: Alt som ikke er tvingende n\u00f8dvendig for handlingens fremdrift er borte fra scenen der en raffinert veksling mellom lys og skygge gj\u00f8r scenografiens b\u00e6rende element til selve symbolet for dramaet det b\u00e5de avsl\u00f8rer og tildekker.\n    **\u00c5rets vinnere er Nora Furuholmen og Joakim Moe R\u00f8island for scenografi, kostymer og lysdesign til *Gjengangere* \u00a0p\u00e5 H\u00e5logaland Teater.**\"\n  - Joakim Moe R\u00f8island\n    \"De to vinnernes nesten minimalistiske scenebilde bygger opp om regiss\u00f8rens intensjoner og tydeliggj\u00f8r dem. Et velkjent drama utspiller seg i tidl\u00f8se omgivelser med skuespillere i stiliserte kostymer: Alt som ikke er tvingende n\u00f8dvendig for handlingens fremdrift er borte fra scenen der en raffinert veksling mellom lys og skygge gj\u00f8r scenografiens b\u00e6rende element til selve symbolet for dramaet det b\u00e5de avsl\u00f8rer og tildekker.\n    **\u00c5rets vinnere er Nora Furuholmen og Joakim Moe R\u00f8island for scenografi, kostymer og lysdesign til *Gjengangere* \u00a0p\u00e5 H\u00e5logaland Teater.**\"\n\n#### Jury\n\n  - Thoralf Berg\n  - IdaLou Larsen\n  - Elisabeth Leinslie\n  - Tom Remlov\n  - Kristian Seltun\n  - Anne Cath. Sommerfeldt\n\n## \u00c5rets barne- og ungdomsforestilling\n\n\u00c5rets barne- og ungdomsforestilling skal skille seg fra andre barne- og ungdomsforestillinger gjennom:\n\n\\*kvalitet p\u00e5 bakgrunn av teatermediets egenart, b\u00e5de i valg av stilelementer og dramaturgi\n\n\\*kommunikasjon med m\u00e5lgruppen\n\n\\*valg av stoff.\n\nHeddaprisene 2007 ble delt ut p\u00e5 Nationaltheatret 31. august.\n\nPrisutdelere var K\u00e5re Willoch, Helene Uri, Grete Faremo, Erling Lae, Paul Curran, Trond Giske, Unni Lindell, Jakob Borgen, Arnfinn Bjerkestrand og Soon-Mi Chung.\n\nJuryen besto av Thoralf Berg, IdaLou Larsen, Elisabeth Leinslie, Tom Remlov, Kristian Seltun og Anne Cath. Sommerfeldt.\n\n#### Nominasjoner\n\n  - Natta\n    ***Natta* av Wolf Erlbruch, regi Alex Scherpf (Agder Teater):**\n    \"*Natta* av den popul\u00e6re tyske barnebokforfatteren Wolf Erlbruch, hadde urpremiere p\u00e5 Agder Teater i mars i \u00e5r. Den er fortellingen om lille Truls som vil ut i verden selv om det er natt, og trekker med seg sin motvillige far. *Natta* var beregnet for barn fra tre \u00e5r og oppover, og den turnerer i h\u00f8st med Den Kulturelle Skolesekken i Agder.\"\n  - Store Stemme\n    ***Store stemme* av Geirdis Bj\u00f8rlo, produsert i samarbeid med Figurteatret i Nordland:**\n    \"Oppsetningen bygger p\u00e5 selvbiografien til indianerh\u00f8vdingen Lange Lanse. Den griper direkte inn i de problemer som er knyttet til v\u00e5r tids kulturkollisjoner, og er fortalt i et scenespr\u00e5k som gj\u00f8r dette forst\u00e5elig for barn og ungdom. *Store Stemme* var p\u00e5 turn\u00e9 for Figurteateret i Nordland i 2006 og 2007, og turnerer i h\u00f8st for Hordaland Teater.\"\n  - Betre utan ball\n    ***Betre utan ball* av Glenn Belden, regi \u00d8yvind Osmo Eriksen.\u00a0 (Det Norske Teatret, Scene 2):**\n    \"Nytt norsk barnestykke om \u00e5 v\u00e5ge \u00e5 g\u00e5 sine egne veier.\"\n    \"Historien er realistisk og viser en verden fylt med motstand fra b\u00e5de jevnaldrende og voksne (...) en forestilling som med varme humor og alvor tar opp identitetsutvikling og konflikth\u00e5ndtering i en sosial kontekst.\"\n    \"*Betre utan ball* et godt barnestykke (...) befriende at Glenn Belden v\u00e5ger \u00e5 ta opp et problem som mobbing uten \u00e5 l\u00f8fte en formanende og politisk korrekt pekefinger.\"\n    idalou.no.\n\n#### Vinnere\n\n  - Det Norske Teatret\n    \"Med utgangspunkt i en virkelighet som m\u00e5lgruppen kjenner seg igjen i, og uten noensinne \u00e5 l\u00f8fte en formanende og politisk korrekt pekefinger, tar \u00e5rets vinner opp et h\u00f8yst aktuelt og engasjerende sp\u00f8rsm\u00e5l i v\u00e5rt konsensusbaserte samfunn: retten til \u00e5 v\u00e6re annerledes. Forestillingen bruker enkle virkemidler og har et sprelsk overskudd. Den respekterer sitt publikum, og lar seg ikke friste til pinlig voksenfrieri. Derfor begeistrer den ogs\u00e5 den aldersgruppen den er ment for.\n    **\u00c5rets vinner er *Betre utan ball*** **av Glenn Belden, regi \u00d8yvind Osmo Eriksen, Det Norske Teatret, Scene 2, v\u00e5ren 2007.**\"\n  - Betre utan ball\n    \"Med utgangspunkt i en virkelighet som m\u00e5lgruppen kjenner seg igjen i, og uten noensinne \u00e5 l\u00f8fte en formanende og politisk korrekt pekefinger, tar \u00e5rets vinner opp et h\u00f8yst aktuelt og engasjerende sp\u00f8rsm\u00e5l i v\u00e5rt konsensusbaserte samfunn: retten til \u00e5 v\u00e6re annerledes. Forestillingen bruker enkle virkemidler og har et sprelsk overskudd. Den respekterer sitt publikum, og lar seg ikke friste til pinlig voksenfrieri. Derfor begeistrer den ogs\u00e5 den aldersgruppen den er ment for.\n    **\u00c5rets vinner er *Betre utan ball*** **av Glenn Belden, regi \u00d8yvind Osmo Eriksen, Det Norske Teatret, Scene 2, v\u00e5ren 2007.**\"\n\n#### Jury\n\n  - Thoralf Berg\n  - IdaLou Larsen\n  - Elisabeth Leinslie\n  - Tom Remlov\n  - Kristian Seltun\n  - Anne Cath. Sommerfeldt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53999b87-b7aa-479a-9cad-d912bb95e974"}
{"url": "https://www.sprell.no/produkt/haba-krakespillet-host-inn-frukten-frukthagen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:11:31Z", "text": "\nN\u00e5 skal det h\u00f8stes f\u00f8r kr\u00e5ka tar det. Friske kirseb\u00e6r, s\u00f8te epler, p\u00e6rer og plommer henger p\u00e5 tr\u00e6r. Kr\u00e5ka vet at frukten er moden og derfor m\u00e5 du h\u00f8ste de s\u00e5 fort som mulig, f\u00f8r den tar de. Dette spillet er det mange barn som kjenner fra barnehagen. Her l\u00e6rer man samspill, vente p\u00e5 tur, farge og form. Alle mot kr\u00e5ka, et hyggelig samarbeidspill. Passer for hele familien, fra 3 \u00e5r for 2 eller flere spillere. Forpakningen og regler er p\u00e5 norsk.\n\nGjennomsnittlig kundevurdering\n\n\n\nKundevurderingene du finner her er lagt inn av kunder som tidligere har kj\u00f8pt dette produktet hos Sprell.no. Vi legger vekt p\u00e5 at b\u00e5de positive og negative kommentarer skal bli vist p\u00e5 siden. Mener du at en av kommentarene under er upassende, s\u00e5 send oss gjerne en melding om dette p\u00e5 email@example.com\n\nMin vurdering: \n\nSynne Teiseth (Molde), 24.03.2018\n\nMin vurdering: \n\nMalin, 23.03.2018\n\n### Kommentar\n\nEt fantastisk spill som barna er veldig glad i. Barna l\u00e6rer \u00e5 telle, gruppere, navn p\u00e5 frukter, vente p\u00e5 tur med mye mer av dette spillet. Et kjekt spill som ble brukt s\u00e5 mye at vi m\u00e5tte bestille et til, fordi det vi hadde var oppbrukt.\n\nMin vurdering: \nJugendby barnehage (\u00c5lesund), 12.10.2017\n\n### Perfekt for sm\u00e5 barn\n\nEt uhyre enkelt spill som passer bra fra helt liten og opp til minst 6 \u00e5r.\n\nLinn (Oslo), 13.03.2017\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1bb9274-5f5c-404d-a657-1a38be8cdca1"}
{"url": "http://www.clasohlson.com/no/b/Fritid/Friluftsliv-og-camping/Tallerkner-og-bestikk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:58:52Z", "text": "**Sammenlign**  \n\n## Tallerkener og bestikk\n\nMed en spork f\u00e5r du alt i ett - spoon og fork i en og samme dings. I den ene enden er det en skje som kan brukes b\u00e5de som matskje og teskje. I den andre enden er det en gaffel med knivsegg p\u00e5 den ene kanten. Praktisk \u00e5 ha med p\u00e5 tur, og den tar liten plass, veier lite og er enkelt \u00e5 vaske. Vi har ogs\u00e5 tradisjonelt campingbestikk med kniv, gaffel og skje hver for seg. Med en sammenleggbar tallerken har du en tallerken, som ikke tar store plassen i sekken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26bd9668-f4fd-40d0-89c0-880c62053be2"}
{"url": "https://slowdown.no/2018/02/15/gi-livet-retning-4-6-4/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:23:39Z", "text": "## Gi livet retning\u00a0(4-6)\n\nPosted on 15.02.18 by janvig\n\n\n\n\u00a0\n### Vi vil\u00a0i bloggen v\u00e5r \u00e5 ha samme innhold p\u00e5 bloggen fra mandag til fredag. Denne uken\u00a0vil \u00abGi livet retning (4-6)\u00bb**\u00a0\u00a0****v\u00e6re tilgjengelig fra \u00a0mandag til fredag.\u00a0**\n\n### Dette for at flere skal f\u00e5 mer tid til \u00e5 sette seg inn i stoffet som presenteres.\u00a0\n\n\u00a0\nI tiden fremover vil vi ta for oss denne boken som innholder en rekke\u00a0**workshoper**\u00a0ved hjelp av tre skritt:\n\n**1.**\u00a0**\u00c5 oppdage potensialet ditt**\u00a0(dine talenter, evner etc.)\n\n**2.**\u00a0**\u00c5 gi retning**\u00a0(visjoner og m\u00e5l)\n\n**3.**\u00a0**\u00c5 v\u00e6re offensiv\u00a0**(det vil si handling)\n\n\u00a0\n# **Livet i hamsterhjulet (6)  \nLivet i hamsterhjulet\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026. 9\n\n**Syv sp\u00f8rsm\u00e5l til din selvvurdering\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026. 15**\n\nPRO formelen\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026.. 29\nAnstrengelser uten fremskritt: Hamsterhjulet\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026.. 31  \nDrevet eller et kall \u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026. 40\n\nIngen angst for nye livsfaser\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026. 47\nOppdag sjansen i krisen \u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026 51\n\n\u00a0\n\n\n**D*u kan verken forlenge livet  \neller utvide det, bare fordype det.***\n\n*Gorch Fock*\n\n\u00a0\n## **Syv sp\u00f8rsm\u00e5l til \u00a0din selvvurdering (1)**\n\nF\u00f8rst innbyr vi deg til en liten test til temaet livsplanlegging. Du finner nedenfor noen utsagn. V\u00e6r s\u00e5 vennlig \u00e5 kryss av om du anser disse utsagnene for riktige eller gale.\n\n**  \nTest: Syv utsagn\u2013 hva stemmer?**\n\n1\\. \u00bbLiver kan ikke planlegges \u2013 alt skjer allikevel annerledes enn man tror.\u00ab\u00a0\n\n2\\. \u00bbMine aktuelle prosjekter er for viktige, til at jeg kan beskjeftige meg med livsplanlegging.\u00ab\n\n3\\. \u00bbJeg har en detaljert dagsplan, som hjelper meg til \u00e5 strukturere livet mitt.\u00ab\n\n4\\. \u00bb Regelmessig ferie er tilstrekkelig til \u00e5 lade opp batteriene mine igjen og mestre livet.\u00ab\n\n5\\. \u00bbEn god utdannelse garanterer at jeg kommer meg fremover.\u00ab\n\n6\\. \u00bbJeg vet mye om tids-og livsplanlegging og har grep om livet mitt.\u00ab\n\n7\\. \u00bbJeg behersker en mengde arbeidsteknikker. Slik f\u00e5r jeg organisert livet mitt.\u00ab\n\n**L\u00f8sningen**\n\nHvor mange riktige har du? Kanskje er du overrasket: Ideelt sett ville det v\u00e6rt hvis du hadde svart \u00bbgalt\u00ab p\u00e5 alle syv sp\u00f8rsm\u00e5lene, fordi alle sp\u00f8rsm\u00e5lene er slik stilt, at det korrekte svaret er \u00bbgalt\u00ab.\n\n***Hvis du sp\u00f8r deg selv hvorfor, les f\u00f8lgende begrunnelseneste uke.***\n\n\u00a0\n# **Livet i hamsterhjulet (5)**\n\n****\n\n**Livet i hamsterhjulet**\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026. 9\n\nSyv sp\u00f8rsm\u00e5l til din selvvurdering\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026. 15\n\nPRO formelen\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026.. 29\n\nAnstrengelser uten fremskritt: Hamsterhjulet\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026.. 31  \nHva motiverer deg?\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026. 36\n\nDrevet eller et kall \u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026. 40\n\nIngen angst for nye livsfaser\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026. 47\n\nOppdag sjansen i krisen \u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026 51\n\n\u00a0\n\n\n**D*u kan verken forlenge livet  \neller utvide det, bare fordype det.***\n\n*Gorch Fock*\n\n\u00a0\n\nDenne boken gir deg de n\u00f8dvendige verkt\u00f8yene i h\u00e5nden. Forfatterne har ledsaget uttalige mennesker \u00bbi h\u00f8y sj\u00f8\u00ab. For \u00f8vrig ikke bare kvinner og menn i orkan, men ogs\u00e5 de i rolig farvann som \u00f8nsket \u00e5 gripe en sjanse til \u00e5 f\u00e5 mer fart, og styre mer presist mot sitt livsm\u00e5l. F\u00f8lelsen av \u00e5 komme ut av kurs, innhenter ethvert menneske i forskjellige livsfaser. Med den tredelte prosessen som vi \u00f8nsker \u00e5 invitere deg med p\u00e5 i denne boken, lykkes du meget raskt \u00e5 f\u00e5 et klart bilde av ditt eget fyrt\u00e5rn, av det riktige m\u00e5let og utvikle den beste veien dit hen. Den lar seg sammenfatte under begrepet\u00a0***PRO-formel***:\n\n***Oppdage potensialet.***\u00a0I det f\u00f8rste skrittet vurderer du dine kvaliteter. Hva preger deg? Hvem er du? Du gj\u00f8r deg bevisst p\u00e5 hvilken overflod av talenter, kvalifikasjoner du er utstyrt med for livsreisen og hva hjertet ditt brenner for.\n\n***Gi retningen****.\u00a0*I det neste skrittet hjelper vi deg til \u00e5 gi livet ditt retning. Vi mennesker besitter spesifikke egenskaper til \u00e5 tenke kreativt for fremtiden og utforme fremtiden bevisst. Med erfaringene fra f\u00f8rste skritt utarbeider du de m\u00e5lene som det l\u00f8nner seg \u00e5 leve for, og sombevarer deg for \u00e5 komme ut av kurs.*  \n*\n\n***V\u00e6re offensiv.***\u00a0Men reiseplanen, veien til fyrt\u00e5rnet ditt m\u00e5 ikke bare v\u00e6re inne i hodet ditt eller v\u00e6re et utkast p\u00e5 papiret. Den m\u00e5 bli levd. Til dette f\u00e5r du de n\u00f8dvendige hjelpemidlene som bringer skipet ditt p\u00e5 riktig kurs.\u00a0 Verden er full av utdannede tapere, av kjemper med mye kunnskap\u00a0og dverger med liten gjennomslagskraft. Gj\u00f8r her erfaringen hvordan du skal g\u00e5 fra \u00e5 v\u00e6re et menneske med kunnskap til en som handler.\u00a0 Bare den som virkelig s\u00e5r kan en eller annen gang h\u00f8ste.\n\nDet begeistrer oss at du vil gi livet ditt en ny retning. Metodene i denne boken er utpr\u00f8vd \u2013 av seminardeltakere, men ogs\u00e5 av forfatterne selv. Mange eksempler fra kapitlene tar hensyn til disse erfaringene. Eksemplene og opplevelsene \u2013 som er vanlig i slike tilfeller \u2013 er til dels blitt forenklet eller anonymisert.\u00a0 For ikke \u00e5 gj\u00f8re skildringene un\u00f8dvendig kompliserte, har vi gitt avkall p\u00e5 i enkelttilfeller \u00e5 si fra hvilken forfatter hvilke eksempler stammer fra. Dette fordi hver av oss st\u00e5r inne for de utsagn som er truffet.\n\nHvordan kan du n\u00e5 oppn\u00e5 st\u00f8rst mulig gevinst ut ifra denne boken? Fremfor alt gjennom at du ikke bare konsentrert leser de enkelte kapitlene, men ogs\u00e5 gjennomarbeider de innebygde work\u00adshopene. Dermed trenger du inn i det som virkelig utgj\u00f8r livet ditt. Du oppdager skjulte aspekter som du p\u00e5 grunn av ytre tvang alltid har neglisjert. Noen av workshopene er tester der du krysses av, andre m\u00e5 fylles ut. Hvis du ikke har nok med plassen som boken tilbyr deg, v\u00e6r ikke redd for \u00e5 ta flere notater.\u00a0 Kanskje etablerer du en notatblokk med p\u00e5skriften\u00a0**\u00bbhvordan jeg gir livet mitt retning\u00ab?**\n\nDet l\u00f8nner seg p\u00e5 sikt \u00e5 ta vare p\u00e5 notatene dine fordi du med workshopene utvikler en plan tilpasset deg selv, bryter ut av hamsterhjulets stress og retter livet ditt mot fyrt\u00e5rnet ditt. Vi \u00f8nsker deg lykke til med dette.\n\n# **Livet i hamsterhjulet (4)**\n\n****\n\n\u00a0\n**Livet i hamsterhjulet**\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026. 9\n\nSyv sp\u00f8rsm\u00e5l til din selvvurdering\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026. 15\n\nAnstrengelser uten fremskritt: Hamsterhjulet\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026.. 31  \nHva motiverer deg?\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026. 36\n\nDrevet eller et kall \u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026. 40\n\nIngen angst for nye livsfaser\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026. 47\n\nOppdag sjansen i krisen \u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026 51\n\n\n\n**D*u kan verken forlenge livet  \neller utvide det, bare fordype det.***\n\n*Gorch Fock*\n\n\u00a0\nEgentlig var den som ringte i en misunnelseverdig situasjon: Han hadde arbeidet seg oppover, hadde en fantastisk inntekt, kunne i sannhet ikke beklage seg over sin yrkesmessige og finansielle situasjon. Hvorfor han \u00f8nsket en konsultasjon hos oss, sammenfattet han i en eneste, nedsl\u00e5ende setning: \u00bb***N\u00e5 besitter jeg en million \u2013 men jeg har enn\u00e5 ikke levd.\u00ab***\n\nBare en minoritet av leserne av denne boken tilh\u00f8rer befolkningsgruppen av million\u00e6rer. Men nesten alle har det samme problemet. De strekker seg etter mer penger, mer karriere, mer innflytelse for en dag \u00e5 fastsl\u00e5:\u00a0***\u00bbJeg har enn\u00e5 ikke levd.\u00ab***\n\nVi lever i en tid, der optimismen synes \u00e5 ha forsvunnet. Mange f\u00f8ler seg som i en knipetang. Engstelser for den fremtidige karrieren, truende arbeidsl\u00f8shet, stigende konkurranse- og terminpress presser p\u00e5. Tidene der man utviklet store visjoner er det mange steder slutt p\u00e5. I noen bransjer handler det ikke mer om visjoner, men kun om \u00e5 overleve. Tilsvarende ser arbeidsuken til ledere og mange medarbeidere ut. Det gamle sp\u00f8rsm\u00e5let for menneskeheten, om det finnes et liv etter d\u00f8den, finner i denne situasjonen en overraskende variant:\u00a0***Finnes det et liv f\u00f8r d\u00f8den?***\n\nDette livet handler det om i denne boken. V\u00e5rt liv ligner en seilskute p\u00e5 havet, som i mellomtiden er kommet opp i r\u00f8ff sj\u00f8.\n\nDen har vanskeligheter med \u00e5 holde rett kurs i uv\u00e6ret. Forbig\u00e5ende mister man orienteringen, fordi kysten med det reddende fyrt\u00e5rnet er kommet ut av syne, eller at moderne navigasjonssystemer svikter. Da er man bare i b\u00f8lgenes makt. Klarer vi \u00e5 bestemme utgangspunktet v\u00e5rt p\u00e5 nytt, dreie\u00a0***v\u00e5rt skipskompass***\u00a0igjen mot nord, utnytte gunstig vind, kort og godt: gi livet v\u00e5rt retning?\n\n\u00a0\u00a0\n*\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_*\n\n****\n\nFra boken\u00a0\u00abGi livet retning\u00bb\u00a0av J\u00fcrgen Knobloch.**\n\n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\n\n## B\u00d8KER TIL SALGS\n\n**Du kan kj\u00f8pe b\u00f8kene direkte ved \u00e5**\u00a0**sende en\u00a0e-mail til\u00a0Jan Vig\u00a0\u00a0med bestillingen og de n\u00f8dvendige kontaktdata**.\u00a0**P\u00e5 den m\u00e5ten st\u00f8tter du ogs\u00e5 opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort.**\u00a0\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8d035b2-8028-4dad-bea2-894570a9c4ea"}
{"url": "http://pappahjerte.blogg.no/1498764778_full_panikk_i_en_liten_boks.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:30Z", "text": "\nJeg har aldri slitt med klaustrofobi, men i g\u013ar var det like f\u0159r det klikket for meg.\n\n\n\nFor i g\u013ar reiste jeg til T\u0159nsberg for \u013a ta MR-unders\u0159kelse. Jeg har trent p\u013a meg en senebetennelse i armen og m\u013atte inn for \u013a sjekke om det kunne v\u0107re noe mer rusk inni der.\n\n*\"Trent p\u013a meg en senebetennelse\"* er absolutt ikke ment som snikskryt forresten. Jeg pr\u0159vde \u013a imponere svogeren min ved \u013a l\u0159fte langt over evne og p\u013adro meg selvf\u0159lgelig en skade. Jepp, jeg er en kj\u0159ttl\u0159k.\n\nMen uansett. Der l\u013a jeg alts\u013a, plutselig p\u013a en hvit seng i et hvitt rom ved en hvit maskin og snakket med en hvit mann i hvit frakk. Bare legg deg ned her og ligg bom stille i 20 minutter, s\u013a skal dette g\u013a fint. Ikke beveg s\u013a mye som en muskel, ligg heeeeeeelt stille. S\u013a satte han p\u013a meg hodetelefoner og sa:\n\n*- \"Setter p\u013a litt Queen, jeg\".*\n\nPerfekt, tenkte jeg. Endelig skal jeg stifte bekjentskap med favorittbandet til fattern. Og MR er jo ikke noe \u013a bry seg om, det har jeg gjort mange ganger f\u0159r. Av h\u013andballkn\u0107r for det meste. Bare atte.. denne gangen var noe annerledes.\n\n\n\nJeg vet ikke hva det var, men jeg tror kanskje det var at han s\u013a ettertrykkelig ba meg ligge helt 100 % stille. I tillegg m\u013atte jeg presse meg s\u013a langt inn i det ene hj\u0159rnet jeg kunne komme. S\u013a ga han meg ogs\u013a en n\u0159dknapp jeg kunne trykke p\u013a hvis behovet meldte seg.\n\nOg *det* ga ikke hjernen min slipp p\u013a, for \u013a f\u013a utdelt en n\u0159dknapp betyr jo implisitt at det potensielt er noe \u013a v\u0107re redd for. Jeg mener, de setter jo ikke p\u013a deg hjelm og redningsvest n\u013ar du skal p\u013a butikken. Og det fikk jeg *litt* for god tid til \u013a tenke p\u013a der jeg l\u013a. Som kaviar i en tube med nesetippen presset mot en endel\u0159s vegg av hvit ingenting.\n\nOg det gikk ikke 5 sekunder fra jeg ble stappet inn i tuben, f\u0159r hjernen min begynte \u013a f\u013a panikk. Jeg rakk s\u013a vidt \u013a tenke: *\"Enda godt jeg ikke har klaus og har gjort dette mange ganger tidligere\"*, f\u0159r en helt annen stemme tok over hodet med megafon: \"*Jeg sitter fast, jeg kan ikke bevege meg. Herregud, jeg f\u013ar ikke puste, jeg f\u013ar panikk. Jeg vil ut, JEG VIL UT\\!\"*\n\n\n\nOg det var da jeg forsto hva n\u0159dknappen var til. Klaus. Og den var n\u0107rt forest\u013aende. Jeg pr\u0159vde \u013a roe meg og tenke at det var null stress joggedress, men hver gang jeg \u013apnet \u0159ynene f\u0159ltes det som \u013a v\u0107re levende begravet. S\u013a jeg lukket \u0159ynene, konsentrerte meg om musikken og gikk til mitt \"happy place\".\n\nJeg sitter p\u013a toppen av en fjelltopp. Bare Freddie Mercury og meg. Speider over landet som en \u0159rn. Klamrer meg til stemmen hans og vissheten om at jeg sitter p\u013a toppen av et fjell. P\u013a ingen m\u013ate innesperret i en h\u0159yteknologisk kiste i T\u0159nsberg. Nei da, jeg er en \u0159rn. Freddie og meg, meg og Freddie, p\u013a toppen av et fjell langt unna folk. Over oss bare himmel.\n\nDet funket, jeg ble rolig igjen. Gjenvant kontroll over egen kropp. S\u013a jeg \u013apnet \u0159ynene. Det viste seg \u013a v\u0107re en tabbe. Den hvite veggen hadde kr\u0159pet enda n\u0107rmere. Der var panikken igjen, hei p\u013a deg. Og hvor lenge var det igjen? 19 av 20 minutter? Det er lenge, det. Fingrene strammet seg rundt panikknappen. Noe m\u013atte gj\u0159res.\n\nS\u013a jeg tenkte at kanskje omvendt psykologi kunne v\u0107re et artig triks. Jeg s\u013a for meg at jeg ble dyttet lenger inn i MR-maskinen, langt langt inn i en m\u0159rk tunnel som var minst 200 meter lang, der verken lys eller lyd eksisterte. S\u013a tenkte jeg p\u013a \u013a bli begravd levende. Eller bli fanget inni en sovepose med hodet i fotenden og en glidel\u013as som har kilt seg fast. Det var en kjempetabbe. Fingrene klamret seg enda hardere rundt n\u0159dknappen og plutselig var Freddie Mercury et lys\u013ar unna.\n\n\n\nJeg fikk umiddelbart panikk og skulle akkurat til \u013a klemme inn n\u0159dknappen, da jeg klarte \u013a komme meg tilbake p\u013a fjelltoppen. Og der satt jeg uten \u013a \u013apne \u0159ynene s\u013a mye som en millimeter. Bare sveve rundt som en \u0159rn og se p\u013a den fine naturen. H\u0159re p\u013a Freddie, sveve som en fugl.\n\nMin indre stemme lo av meg og sa: *\"Peter, h\u0159r p\u013a deg selv, du h\u0159res ut som en mentalpasient\"*. Jeg ba stemmen ta seg en bolle og la meg v\u0107re i fred. Ikke tiden for \u013a t\u0159ffe seg n\u013ar man nesten tisser p\u013a seg.\n\nOg s\u013ann l\u013a jeg og kjempet med meg selv, helt til det endelig rykket i b\u013aren og jeg ble dratt ut i frihet. Aller mest ville jeg slynge meg rundt den bebrillede mannen som en lengtende kj\u0107reste som f\u013ar sin kj\u0107re hjem fra krigen, men jeg latet bare som ingenting og gikk min vei. Som om ingenting hadde skjedd og at jeg i hvert fall ikke akkurat hadde st\u013att p\u013a randen av full mental kollaps.\n\nMen det skal jeg si: Jeg har aldri helt forst\u013att folk som har flyskrekk og panikk for diverse ting som for andre kanskje virker helt trivielt, men etter i g\u013ar forst\u013ar jeg det. S\u013a veldig.\n\nFor hadde det ikke v\u0107rt for Freddie Mercury og l\u013ata \"Who wants to live forever\", hadde jeg kr\u0159pet opp i fosterstilling, suttet p\u013a tommelen og m\u013attet bli dratt ut av MR-maskinen med gripetang. S\u013a kj\u0107re Klaus, jeg h\u013aper det blir veldig lenge til vi m\u0159tes igjen.\n\nMen bare for \u013a v\u0107re p\u013a den sikre siden: Neste gang skal jeg vorse p\u013a venterommet ;-)\n\n\n\n*/ Men sangen var fin, da.*\n\n### 13 kommentarer\n\n\n\n#### mo\n\n29.06.2017 kl.21:43\n\nDet der er pyton\\! Gjort det selv en gang, men det var av hodet. Ligge der og kjenne p\u013a Klaus (s\u0107rdeles lite hyggelig kar\\!) og i tillegg v\u0107re nesten sikker p\u013a at de skal finne en svulst eller noe. Gjorde heldigvis ikke det da, men helt forj... \u013a ligge inni der. Sang alle barnesangene jeg kunne inni hodet mitt. Takk gud for Torbj\u0159rn Egner\\!:-D\n\n\n\n#### Ingrid\n\n29.06.2017 kl.22:15\n\nHahaha, ja til bar p\u013a venterommet \ud83d\ude02\ud83d\udc4f\n\n\n\n#### Ragnhild\n\n29.06.2017 kl.22:50\n\nF\u0159rste gang jeg skulle p\u013a mr av nakken gikk det ikke s\u013a bra. M\u0159rkt rom, trang tunell var ikke en god kombo for en person med klaus. M\u013a \u0107rlig innr\u0159mme at jeg benyttet meg av panikknappen. Avlyst mr, ny time. Den neste gangen fikk mannen bli med inn. Han holdt meg p\u013a foten, gnikket & gnudde meg der for \u013a distrahere meg. Det funka\\! \ud83d\ude02 Radiografen fortalte meg at det var flest menn som feiget ut. Beklager alle damer at jeg \u0159dela statistikken litt \ud83d\ude2c\n\n\n\n#### Leila\n\n29.06.2017 kl.23:08\n\nKjenner meg godt igjenn\\! Jeg skulle ligge 10 min inne der \u013a h\u0159re p\u013a den h...... dunkelyden, takket v\u0107re den r\u0159de knappen var jeg bare inni der max 2 min hehe...\\! Etter dette f\u013ar jeg mye beroligende av legen f\u0159r mr, helt topp :D\n\n\n\n#### Lene\n\n30.06.2017 kl.03:05\n\nDet \u013a oppleve klaus for f\u0159rste gang i ditt liv, setter virkelig ting i perspektiv. Jeg opplevde det for f\u0159rste gang ikke s\u013a lenge siden p\u013a ett fly. Jeg har flydd masse i mitt liv, jeg har v\u0107rt i 5 verdensdeler, og frem og tilbake Norge - Australia mange ganger, og det engster meg ikke ett sekund \u013a fly langdistanse. En gang for litt siden v\u013aknet jeg 4 timer inn p\u013a en 12 timers flytur av at jeg jeg var utrolig svimmel. Hvis jeg noengang f\u0159ler meg svimmel, hjelper det alltid med litt frisk luft. Da jeg satt i setet mitt midt i mellom 2 fremmede menn, utrolig svimmel og inns\u013a at jeg ikke kom til \u013a f\u013a trekke frisk luft p\u013a 8 timer ble jeg skikkelig klaustrofobisk for f\u0159rste gang i mitt liv, og fikk uniddelbart en medlidenhet for de som sliter med flyskrekk og klaustrofobi. Det setter fobier som ellers virker t\u013apelige litt i perspektiv, og fungerer som en ganske sunn p\u013aminnelse egentlig.\n\n\n\n#### Elise\n\n30.06.2017 kl.04:24\n\nHar tatt MR av tarmene (morbus chron) en hel del ganger og da kj\u0159res f\u0159ttene inn i tuben. Jeg mister ogs\u013a synet av det de gir for \u013a roe tarmene.  \n  \nMen jeg kan med h\u013anda p\u013a hjertet si at den verste tok jeg for noen uker siden. Jeg var innlagt p\u013a sykehuset med en heftig infeksjon i sete muskel som f\u0159lge av sykdommen. Jeg ble kj\u0159rt med hode inn og radioen funket ikke\\! Jeg l\u013a \u013a tenkte r\u0159mningsvei og alt mulig. Jeg var s\u013a n\u0107re \u013a trykke inn den knappen.\n\n\n\n#### m\n\n30.06.2017 kl.05:18\n\nLegen glemte litt av meg, s\u013a jeg l\u013a der visst i tretti min. Jeg hadde ikke noe musikk p\u013a \u0159rene, bare merkelige lyder. Syntes ikke det at spesielt skummelt, bare sykt kjedelig\\!\\!\\!\n\n\n\n#### Pappahjerte\n\n30.06.2017 kl.17:36\n\nHahaha\\! Hadde jeg ligget der i 30 min, hadde jeg kr\u0159llet meg sammen og g\u013att inn i katatonisk tilstand x-)\n\n\n\n#### Anine\n\n30.06.2017 kl.17:35\n\nDette leste jeg med stor interesse. Jeg har alltid hatt veldig sterk klaustrofobi. Kan huske flere ubehagelige hendelser allerede fra barndommen av helt alminnelig ting, som ingen andre reagerte p\u013a (har ikke vokst opp i Fritzl kjeller). Som 20 \u013aring fikk jeg hjernesvulst. Og hva f\u0159lger med da? jo uendelig mange runder i MR. Og da skal jeg love deg at man ikke ligger i 20 min. Jeg er gjerne inne i 50-60 min(tro meg, jeg har tatt tiden). N\u013a har jeg operert 2 ganger, pluss f\u013att str\u013aling(som virkelig ikke er en fest, klausmessig). Selv om jeg helt sikkert har tatt MR minst 20 ganger, s\u013a blir jeg aldri vant til det, og jeg synes det er like ille hver gang. Jeg tar selvf\u0159lgelig vival f\u0159rst, men det hjelper bare s\u013ann passe. Kjenner panikken komme krypende flere ganger i l\u0159pet av den timen. Men man klarer det man m\u013a. Liker at du skriver innlegg der du legger deg flat for egne personlighetstrekk. Ganske mange som er litt ubevisst kjepph\u0159ye ovenfor ting de ikke f\u0159ler p\u013a selv. Men mitt beste r\u013ad er \u013a ta med et menneske helt inn i rommet, som kan holde p\u013a deg, mens du er der inne.Uansett alder. Jeg er 35, og har ikke bodd hjemme siden jeg var 18. Har med mamma eller pappa inn for det.\n\n\n\n#### Linda\n\n01.07.2017 kl.15:41\n\nHah\\! V\u0107r glad du ikke har hatt kreft og m\u013a ta CT, du.\n\n\n\n#### Anine\n\n01.07.2017 kl.23:33\n\nCT? Heldiggris. Det er jo s\u013a mye mer \u013apent og fort gjort enn MR. Tror kanskje ikke helt Peter skj\u0159nte hva han \u013apnet opp for da han skrev et klausinnlegg om MR . Men det er ok om kommentaren min ovenfor er litt for voldsom, og du vil slette den. Jeg blir bare ivrig jeg da vet du, n\u013ar plutselig en med en litt offentlig stemme stemme f\u013ar kjenne p\u013a hva tusenvis av folk m\u013a kjenne p\u013a ganske ofte. Er man nogenlunde frisk, s\u013a f\u013ar man sette pris p\u013a det:)\n\n\n\n#### Randi\n\n04.07.2017 kl.08:57\n\nDa jeg tok MR fikk jeg et slags bur over hodet. Inni burdet var det speil, som i et speilreflekskamera, slik at jeg kunne se ut av trommelen og ikke bare inn i veggen. Dette hjalp meg masse.  \n  \nDette var hos Aleris p\u013a Frogner i Oslo. Jeg har aldri h\u0159rt om andre som har hatt slikt speil, men burde v\u0107re standard synes jeg.\n\n\n\n#### Kristina\n\n04.07.2017 kl.21:15\n\nSkj\u0159nner f\u0159lelsen din egentlig. JEg er inne i MR maskin 1-2 ganger i \u013aret i opp til 1,5 time om gangen (tar bilder av hode, nakke og rygg- hele sentralnervesystemet for \u013a se etter \"arr\" /flekker - aktivitet av min sykdom). Det er egentlig utrolig kjedelig, men jg bruker \u013a sovne av dunkelydene og blir tydelig irritert da pleierne bruker h\u0159ytaler og sp\u0159r meg om jeg har det bra (de tror fort at jeg har svimt av eller noe, s\u013a n\u013a sier jeg ifra p\u013a forh\u013and at jeg kommer til \u013a sovne og at de ikke trenger snakke til meg f\u0159r de skal gi kontrastv\u0107ske og kj\u0159re siste runden p\u013a 20 min :P ) . Jeg har aldri m\u0159tt klaus i grunn, men jeg har angst p\u013a slep titt og stadig.. gjerne ogs\u013a p\u013a fly, som jeg trodde jeg likte.. som det viser seg at jeg ikke liker med mindre det er alkohol med. noe som forklarer mye.. jeg liker alkoholen og ikke flyet.. dessverre serverer de lite alkohol p\u013a fly fra oslo til bergen.. og ikke tar det seg bra ut \u013a komme p\u013a nevrologisk sjekk full eller ;) Ha en flott dag\\! H\u013aper det er lenge til du skal i en un\u0159dvendig diger, men trang maskin igjen :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9231473-58e9-47f7-a9fa-6eee6d4ab4b6"}
{"url": "https://www.dns.no/program/2018/kristin-lavransdatter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:20Z", "text": "Ungdom og voksne\n\n  \n\n**Storsl\u00e5tt musikal basert p\u00e5 Undsets gnistrende romantrilogi.**\n\nFor f\u00f8rste gang kan du oppleve Kristin Lavransdatters fascinerende liv p\u00e5 scenen \u2013 som musikal. Et mektig ensemble av skuespillere, sangere, musikere og dansere l\u00f8fter frem den dramatiske fortellingen.\n\nDen gripende historien om kj\u00e6rlighetens mange fasetter er en av v\u00e5re kj\u00e6reste kulturskatter, og gir innsikt i b\u00e5de middelalderens levesett og indre og ytre konflikter som vi alle kjenner oss igjen i.\u00a0  \n  \nSkildringen av den lidenskapelige og forbudte kj\u00e6rligheten mellom Kristin og hennes Erlend har ber\u00f8rt lesere i generasjoner. I denne forestillingen som spenner over fire ti\u00e5r, f\u00f8lger vi deres turbulente samliv og opplever etter hvert Kristins kvaler over livsvalgene hun har tatt.\n\nSigrid Undsets romantrilogi er kjent som et av verdenslitteraturens fineste kvinneportrett og bidro til at hun mottok Nobelprisen i litteratur i 1928. Det er Svein Sturla Hungnes som har dramatisert storverket til musikal og musikken er komponert av Julian Berntzen, som ogs\u00e5 sto bak *Hellemyrsfolket*.\n\n**Urpremiere p\u00e5 Store Scene 10. februar\u00a0  \n**\n\n**OPPLEV MER**\n\n**Nysgjerrig p\u00e5 hva som skjer i kulissene?\u00a0**Klikk her for en sniktitt p\u00e5 veien frem mot premieren\\!\n\n**Lyst til \u00e5 lese artikler og intervjuer med skuespillerne og skaperne bak *Kristin Lavransdatter?* Klikk her for mer\\!**\u00a0\n\n**Av: Sigrid Undset | Dramatisering og regi: Svein Sturla Hungnes | Komponist: Julian Berntzen | Sangtekster: skrevet av Brit Bild\u00f8en i samarbeid med Svein Sturla Hungnes | Scenograf og lysdesign: Ola Br\u00e5ten | Kostymedesigner: Christina Lovery | Koreograf: Andr\u00e9 Danielsen | Arrangement og musikalsk ledelse: Hans Einar Apelland | **Manusdramaturg: Solrun Toft Iversen\u00a0**|\u00a0**Dramaturg: Toril Solvang\u00a0****\n\n**Kristin Lavransdatter: Herborg Kr\u00e5kevik/Nina Hammarklev (03.04, 10.04, 17.04, 30.04 og 08.05)**\n\n**Musikere:\u00a0Kapellmeister, keyboards: Petter Kragstad |\u00a0Fiolin, hardingfele: Johanne Mj\u00f8s |\u00a0Fl\u00f8yter: Laila Kolve |\u00a0Trebl\u00e5seinstrument: Jan K\u00e5re Hystad** **Fransk horn: Stine Nermo |\u00a0Trombone: H\u00e5vard Funderud |\u00a0Keyboards: Helge Lilletvedt |\u00a0Gitar m.m.:Thomas Valeur |\u00a0Kontrabass: Ole Amund Gjersvik** **Perkusjon: Frank Jakobsen og Ivar Kolve**\n\n**Inspisient: Kjell Arve Vorland\u00a0**| Lydtekniker: Bjarte V\u00e5ge og Rune Bjor\u00f8y  \n**Mask\u00f8r: Mette Noodt\u00a0**| Rekvisit\u00f8r: Espen R\u00f8en og Cathrine Hopstock\u00a0 **Sceneteknisk kontakt: Even Kr\u00e5kenes\u00a0**| Suffl\u00f8r: Britney Elise Sudmann-Mack\u00a0 **Produksjonsassistent: Michaela Vyskocil Gettvert**************\n\n\n| Av | Sigrid Undset |\n\n### Skuespillere\n\n  - \n    ##### Kr\u00e5kevik, Herborg\n    ## Kr\u00e5kevik, Herborg\n    **Aktuell med:**\n      - Kristin Lavransdatter\n    **Tidligere medvirket i:**\n      - Hellemyrsfolket\n      - Omsorgsprisen\n    Herborg er kjent for de aller fleste, b\u00e5de som sanger og skuespiller. Forestillinger og plater som *Haugtussa*, *Herborgs verden*, *Kr\u00e5keviks Songbok* og *Eg og Edith* har gjort at Herborg har markert seg som en av landets fremste artister. Herborgs register p\u00e5 scene og plate har blitt beh\u00f8rig applaudert av et samstemt kritikerkorps og anerkjent med en rekke prisen, som \u00c5rets Spellemann i 2001. Thomas Robsahms film *Det st\u00f8rste verden* fra 2001, hvor hun hadde hovedrollen som Petra, er allerede blitt en klassiker. Fra h\u00f8sten 1994 gikk hun et \u00e5r ved Guildford School of Acting i England f\u00f8r hun tilbake i hjemlandet gjorde formidabel suksess p\u00e5 kabaretscenen. P\u00e5 Den Nationale Scene debuterte hun som Eliza Doolittle i *My Fair Lady* i 1996, en forestilling som ga rekordbes\u00f8k p\u00e5 teatret, f\u00f8r hun spilte Julie i Shakespeares *Romeo og Juli*e i 1999. Herborg har ogs\u00e5 spilt i\u00a0*Kj\u00e6re landsmenn\\!*\u00a0, Spellemann p\u00e5 taket og er aktuel i rollen som Kristin Lavransdatter n\u00e5r Sigrid Undsets romantrilogi settes opp som storsl\u00e5tt musikal.\u00a0\n  - \n    ##### Hammarklev, Nina\n    ## Hammarklev, Nina\n    **Aktuell med:**\n      - Kristin Lavransdatter\n    Nina gikk ut av\u00a0Balettakademins Musikalartistlinje i G\u00f8teborg 2003. \u00c5ret etter spilte hun rollen som Sofie i *Mamma Mia\\!* p\u00e5 p\u00e5 Cirkus i Stockholm og senere i G\u00f8teborg. Hun hadde den kvinnelige hovedrollen i *The Wedding Singer* p\u00e5 V\u00e4rmlandsoperan i 2007 og spilte Eponine i *Les Miserables* p\u00e5 Oslo Nye Teater i 2009. Hun har ogs\u00e5 spilt i *West Side Story*\u00a0p\u00e5 Moster Amfi og\u00a0*My Fair Lady* p\u00e5 Folketeatret.\u00a0\n  - \n    ##### Eide, Tomine Mikkeline\n    ## Eide, Tomine Mikkeline\n    **Aktuell med:**\n      - Kristin Lavransdatter\n    **Tidligere medvirket i:**\n      - MusikalDIGG\n    Tomine Mikkeline er en klassisk skolert sopran. 12 \u00e5r gammel ble hun signert med Universal Music og i en alder av 13 sang hun inn sitt klassiske debut album. Tomine har v\u00e6rt p\u00e5 tre ukers turn\u00e8 i England og Wales som support artist for den britiske sangeren Aled Jones samt gjort en rekke konserter i Norge. Hun har bla. sunget i Den Norske Opera, under festspillene i Bergen, sunget for fredsprisvinnere som Malala Yousafzai, Kailash Sathyarti samt Aung San Suu Kyi og p\u00e5 \u00e5pningen av sykkel VM. Hun har v\u00e6rt solist i Grieghallen med bl.a orkestre som BFO, Ung Symfoni og Forsvarets musikkorps. I tillegg har hun v\u00e6rt solist med flere kor. Tomine gj\u00f8r \u00e5rlig en rekke eventer og oppdrag for n\u00e6ringslivet. Hun har blitt tildelt en rekke prestisjetunge stipender, samt prosjektst\u00f8tte fra Bergen Kommune flere ganger. I 2013 ble hun tildelt Bergen Kommune sin talentpris. Hun har spilt Unge Nina i musikkteateret \"Nina Grieg, en stor liten kvinne\" i villaen p\u00e5 Troldhaugen, \"Astrid\" i den prisbel\u00f8nte Kanadiske spillefilmen \"Violent\" og hadde hovedrollen i kortfilmen\u00a0 \"S\u00f8steren\" som hadde premiere p\u00e5 BIFF i 2016. Tomine debuterte p\u00e5 DNS som Lille Cosette i \"Les Miserables\" (2008), og har siden medvirket i en rekke stykker, bl. a. \"Svartediket\" (2010), \"Et bedre sted\" (2011), \"Blackbird\" (2012), og i \"Dyveke\" (2013).\n\n  - \n    ##### Hoff Mittet, Hans Marius\n    ## Hoff Mittet, Hans Marius\n    **Aktuell med:**\n      - Kristin Lavransdatter\n    **Tidligere medvirket i:**\n      - Omsorgsprisen\n    Hans Marius har har utdannelse fra B\u00e5rdar Akademiets musikkteaterlinje. I 2008 spilte han rollen som Don Lockwood i *Singin' in the Rain* p\u00e5 Oslo Nye Teater. Han har ogs\u00e5 hatt roller i blant annet *Fame*, *Hair*, *West Side Story*, *The Dancing Man*, *La Cage aux Folles*, *My Fair Lady,\u00a0Chicago* og *Den glade enke*. I 2017 spilte han rollen som Javert i *Les Miserables* p\u00e5 Folketeateret. Mittet har ogs\u00e5 spilt i *Hotel C\u00e6sar* i 2004.\n  - \n    ##### Andersen, Bj\u00f8rn Willberg\n    ## Andersen, Bj\u00f8rn Willberg\n    **Aktuell med:**\n      - Kristin Lavransdatter\n      - Gitaristene\n    **Tidligere medvirket i:**\n      - \n      - \n      - En folkefiende\n      - Anne Pedersdotter\n      - S\u00e5nne som oss\n      - Hellemyrsfolket\n      - Underlandet\n      - Hamlet\n      - V\u00e5r \u00e6re/V\u00e5r makt\n      - Engler over M\u00f8hlenpris\n    Bj\u00f8rn \"Bamse\" Willberg Andersen er en av veteranene blant DNS sine skuespillere. Han gikk ut fra Statens Teaterh\u00f8gskole i 1988 og har v\u00e6rt ansatt ved DNS siden. H\u00f8sten 2010, samt h\u00f8st og vinter 2011, spilte han i tospann med tidligere teatersjef Bjarte Hjelmeland i *La Cage aux Folles*. Han har spilt i *Kong Lear*, *Hellemyrsfolket,*\u00a0*S\u00e5nne som oss\u00a0*den Heddaprisvinnende forestillingen *V\u00e5r \u00e6re/v\u00e5r makt.\u00a0*Han er ogs\u00e5 kjent for sin tolkning av Gunnar Staalesens Varg Veum b\u00e5de i radioteatet og p\u00e5 scenen i *Falne Engler* (2006). I tillegg har Bamse bakgrunn fra bl.a. Riss Dansekompani og har v\u00e6rt skuespiller ved diverse film-, radio- og TV-produksjoner. I 2017 debuterte han som dramatiker med musikkteater-forestillingen *Engler over M\u00f8hlenpris*, hvor han ogs\u00e5 spilte selv. Bamse ble tildelt Pernillestatuetten i 1996 for sitt skuespillerarbeid.\n  - \n    ##### Waage, Irene\n    ## Waage, Irene\n    **Aktuell med:**\n      - Vildanden\n      - Kristin Lavransdatter\n      - Med Octavia p\u00e5 teatret\n      - Plutselig st\u00e5r jeg igjen med meg selv i h\u00e5nden og ser utover byen\n    **Tidligere medvirket i:**\n      - Anne Pedersdotter\n      - Hellemyrsfolket\n      - Momo, eller kampen om tiden\n      - Spellemann p\u00e5 taket\n      - Over Engen - nynorsk dramatikk\n      - Familien som kunne snakke om alt\n      - Askepott\n      - \n      - \n      - \n    Irene Waage gikk ut fra KHiO, skuespillerutdanningen i 2005 og har jobbet ved Riksteatret, Rogaland Teater, Tr\u00f8ndelag Teater, Sogn og Fjordane Teater og Hordaland Teater. P\u00e5 Den Nationale Scene har hun medvirket i en rekke forestillinger.\u00a0*Samson og Roberto* (2006) *Tiden er v\u00e5rt hjem* (2007) *Kirseb\u00e6rhaven* (2007) *Farlige forbindelser* (2008) *Les Mis\u00e9rables* (2009) *Kvinnene fra Troja* (2009) *Company* (2010) *Fanny og Alexander* (2012) for \u00e5 nevne noen.\n    \u00a0\n    \u00a0\n  - \n    ##### Kambestad, Susann Bugge\n    ## Kambestad, Susann Bugge\n    **Aktuell med:**\n      - Vildanden\n      - Kristin Lavransdatter\n      - V\u00e5r \u00e6re/V\u00e5r makt\n    Debuterte som Kaja i\u00a0*Byggmester Solnes*\u00a0p\u00e5 Teater Ibsen i Skien i 2013. Utdannet ved Teaterh\u00f8gskolen, men har ogs\u00e5 id\u00e9historie med hovedvekt p\u00e5 teatervitenskap ved UiB og UiO. Bergensjente med fartstid b\u00e5de fra dramalinjen p\u00e5 Fyllingsdalen videreg\u00e5ende skole, Vestlandske Teatersenter og Studentteateret Immaturus i Bergen. Aktiv som skuespiller, regiss\u00f8r og medlem av kunstnerisk r\u00e5d i Immaturus. Spilt Perdita i\u00a0*Vintereventyret*\u00a0for Thesbiteateret, og ble lagt merke til av mange som Synne i\u00a0*Sammen*\u00a0for VGTV/Monster. Debuterte p\u00e5 DNS i 2013 i *Anne Franks dagbok*, og har siden blant annet hatt hovedrollen som *Ronja R\u00f8verdotter* (2014). I 2015 spilte hun i *Othello* og *En julefortelling*. **  \n    **\n  - \n    ##### Postholm, Sindre\n    ## Postholm, Sindre\n    **Aktuell med:**\n      - Kristin Lavransdatter\n    Sindre gikk ut fra Balettakademiet i G\u00f8teborg i 2004. Han har bred erfaring fra musikal- og teaterscenene i Norge og Sverige og har spilt hovedrollen i musikalproduksjoner som *Crazy For You* p\u00e5 Wermland Opera, *Top Hat* p\u00e5 Malm\u00f8 Opera og *Phantom of The Oper*a p\u00e5 Cirkus i Stockholm. De sist \u00e5rene har han v\u00e6rt engasjert ved bl.a. Oslo Nye Teater, Nationaltheatret, Agder Teater og Folketeateret.\n  - \n    ##### Bjor\u00f8y, Frode\n    ## Bjor\u00f8y, Frode\n    **Aktuell med:**\n      - Vildanden\n      - Kristin Lavransdatter\n    **Tidligere medvirket i:**\n      - Othello\n      - Shakespeares samlede verker (lett forkortet)\n      - En julefortelling\n      - Direkt\u00f8ren for det hele\n      - Spellemann p\u00e5 taket\n      - Tonje Glimmerdal\n      - Danny og den store fasanjakten\n      - Familien som kunne snakke om alt\n      - Det gode mennesket fra Sezuan\n    Frode er opprinnelig utdannet elektriker med fagbrev innen svakstr\u00f8m, men etter diverse opptredener sammen med ulike friteatergrupper fant han ut det var skuespiller han ville bli. Han s\u00f8kte og kom gjennom n\u00e5l\u00f8yet p\u00e5 Statens Teaterh\u00f8yskole i 2001, hvor han gikk ut fra\u00a0 v\u00e5ren 2004. Samme \u00e5r debuterte han ved Teatret V\u00e5rt i Molde, i forestillingen *90-metersbakken* av Jo Nesb\u00f8. Frode begynte her p\u00e5 Den Nationale Scene h\u00f8sten 2004 hvor han debuterte i *Pippi Langstr\u00f8mpe*. Siden den gang har han hatt en lang rekke roller p\u00e5 DNS.\n    \u00a0\n    \u00a0\n  - \n    ##### Hovind, Sigmund Nj\u00f8s\n    ## Hovind, Sigmund Nj\u00f8s\n    **Aktuell med:**\n      - Vildanden\n      - Kristin Lavransdatter\n    **Tidligere medvirket i:**\n      - \n      - \u00c5pen lesning av ny scenetekst\n      - Forbrent\n      - L\u00f8perjenten\n      - \n      - Krim og kaffe\n      - V\u00e5r \u00e6re/V\u00e5r makt\n    Sigmund er utdannet ved Teaterh\u00f8gskolen i G\u00f6teborg 2008-2011. Debuterte i *P\u00e5kl\u00e4daren* p\u00e5 G\u00f6teborgs Stadsteater i 2011. Debuterte p\u00e5 DNS i *Dyveke* i 2013. Her har han bl.a. spilt Hertugen av Cornwall i *Kong Lear*, Borka i *Ronja R\u00f8verdatter*, Pappa i *Vaffelhjarte*, Wahab i *Forbrent*, Nordahl Grieg og Konrad i *V\u00e5r \u00e6re/V\u00e5r mak*t, som vant tre Heddapriser i 2016. Han spilte Snekker Andersen i *Snekker Andersen og julenissen* og Valentin i *Edderkoppkvinnens kyss* ved Teatret V\u00e5rt 2016/2017. Han har bl.a. medvirket i filmene *Tyskerungen*, *Apflickorna* og *Det Moderna Projektet* som var nominert til Guldbagge (svensk Amanda) i 2017. Har skrevet, regissert og spilt monologen *Vem \u00e4r jag?* siden 2010. Har en ny monolog under utvikling om sorg.\n  - \n    ##### S\u00f8rbye, Benedikte\n    ## S\u00f8rbye, Benedikte\n    **Aktuell med:**\n      - Kristin Lavransdatter\n    Benedikte har utdannelse b\u00e5de fra Kulturama i Stockholm og B\u00e5rdar i Oslo. Hun har spilt i en rekke musikaler og revyer. Hun sto bak den popul\u00e6re musikalen *Tinder: The Musical*.\n  - \n    ##### Gudbrandsen, Ragnhild\n    ## Gudbrandsen, Ragnhild\n    **Aktuell med:**\n      - Kristin Lavransdatter\n    **Tidligere medvirket i:**\n      - \n      - S\u00e5nne som oss\n      - Samtale f\u00f8r d\u00f8den - Eichmanns siste timer\n      - Momo, eller kampen om tiden\n      - Spellemann p\u00e5 taket\n      - Krim og kaffe\n    Ragnhild Gudbrandsen har en allsidig bakgrunn innen teaterverdenen, og har hatt en rekke store roller p\u00e5 DNS siden 1996. Sist s\u00e5 vi henne p\u00e5 scenen som Golde i *Spellemann p\u00e5 taket* (2016). Hun gjorde hovedrollen i\u00a0*Alt om min mor*\u00a0(2011). Hun har spilt i flere filmer, blant annet\u00a0*Varg Veum - Falne Engler*\u00a0(2008),\u00a0*S.O.S Svartkj\u00e6r*\u00a0(2008), og *Vegas*(2009). Ragnhild har ogs\u00e5 v\u00e6rt aktuell som PST-sjef i TV-serien *Okkupert* i 2015 og i 2017 spilte hun dommer i TV-serien *Aber Bergen*. De senere \u00e5r har Ragnhild v\u00e6rt aktuell i en rekke forestillinger. V\u00e5ren 2013 s\u00e5 vi henne i\u00a0*M\u00e5ken,* og h\u00f8sten 2013 stod hun alene p\u00e5 scenen i\u00a0*Lilli Valentin.* For de to sistnevnte stykkene fikk hun Pernille statuetten i 2014, for fremragende sceneprestasjon i 2013. Ragnhild har ogs\u00e5 v\u00e6rt aktuell som PST-sjef i TV-serien *Okkupert* i 2015.  \n      \n  - \n    ##### Pettersen, Gerald\n    ## Pettersen, Gerald\n    **Aktuell med:**\n      - Kristin Lavransdatter\n      - Folk og r\u00f8vere i Kardemomme By\n      - Vilde vite og plastmysteriet\n    **Tidligere medvirket i:**\n      - \n      - \n      - \n      - OBRA\n      - Forbrent\n      - Hellemyrsfolket\n      - Direkt\u00f8ren for det hele\n      - Spellemann p\u00e5 taket\n      - Tonje Glimmerdal\n      - Danny og den store fasanjakten\n      - Engler over M\u00f8hlenpris\n    Gerald Pettersen har v\u00e6rt ansatt ved Den Nationale Scene siden 1992 og har hatt en rekke roller her p\u00e5 teatret siden den gang. P\u00e5 TV har vi sett han i blant annet *Familiesagaen de syv s\u00f8stre*\u00a0(TV2/1997) samt NRK-seriene\u00a0*Brigaden*\u00a0(2002/2003) og\u00a0*Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?*\u00a0(2011). P\u00e5 film kjenner vi han blant annet fra\u00a0*S.O.S Svartkj\u00e6r*\u00a0(2008) og *Kongens Nei (2016)*. H\u00f8sten 2018 er han aktuell i NRK-serien *Lykkeland*. P\u00e5 DNS har han de senere \u00e5r blant annet spilt i\u00a0*La Cage aux Folles*\u00a0(2010/2011),\u00a0*Ordet\u00a0*(2011) *Peder P\u00e5ske*\u00a0(2011) og *Fanny og Alexander (2012)*.\n    \u00a0\n    **\u00a0**\n  - \n    ##### Aalberg, Kristoffer Sagmo\n    ## Aalberg, Kristoffer Sagmo\n    **Aktuell med:**\n      - Kristin Lavransdatter\n      - Folk og r\u00f8vere i Kardemomme By\n    **Tidligere medvirket i:**\n      - \n      - En julefortelling\n      - L\u00f8perjenten\n      - Spellemann p\u00e5 taket\n      - Stort og stygt\n      - Tonje Glimmerdal\n      - Vinter\n      - Albert & Anna\n    Kristoffer er utdannet fra GITIS, Det Statlige Russiske Akademi for Scenekunst i \u00c5rhus og Moskva i 2007. Debuterte ved Nord-Tr\u00f8ndelag Teater i 2008 og kom til DNS i 2011. *Ordet* av Kaj Munk var hans f\u00f8rste forestilling. Senere har Kristoffer bl.a spilt kokken i *Mor Courage*, Albany i *Kong Lear*, Aslaksen i *En folkefiende*, Guten i *Vakkert*, Sjur Gabriel i *Hellemyrsfolket*, Mannen i *Vinter*, Ole i *Stort og stygt* og Robin Hood i *Robin Hoods Hjerte*. En rolle han ogs\u00e5 spilte ved The Royal Alexandra Theatre i Canada, vinteren 2015. Kristoffer har v\u00e6rt programleder i *Newton* og var med \u00e5 starte NRK Super i 2008. Han vant Heddaprisen sammen med Sogn og Fjordane Teater i 2010. *Robin Hoods Hjerte* ble ogs\u00e5 Heddanominert. Kristoffer mottok i 2014 Nord-Tr\u00f8ndelag Fylkeskommunes kunststipend for unge kunstnere.\n    \u00a0\n    \u00a0\n    \u00a0\n  - \n    ##### Breivik, Sverre\n    ## Breivik, Sverre\n    **Aktuell med:**\n      - Kristin Lavransdatter\n      - Folk og r\u00f8vere i Kardemomme By\n    **Tidligere medvirket i:**\n      - Spellemann p\u00e5 taket\n      - Hamlet\n      - Jeppe p\u00e5 Bjerget\n      - Askepott\n    Sverre begynte p\u00e5 DNS i 2016 like etter at han ble uteksaminert fra Statens Teaterh\u00f8gskole. Han debuterte som Perchik i *Spellemann p\u00e5 take*t samme \u00e5r og spilte v\u00e5ren 2017 i *Hamlet* og i *Jeppe p\u00e5 bjerget* p\u00e5 Store Scene.\n\n  - \n    ##### Elvik, Kjersti\n    ## Elvik, Kjersti\n    **Aktuell med:**\n      - Arv og milj\u00f8\n      - Kristin Lavransdatter\n      - Hotel Norge\n      - Plutselig st\u00e5r jeg igjen med meg selv i h\u00e5nden og ser utover byen\n    **Tidligere medvirket i:**\n      - Hellemyrsfolket\n      - Krim og kaffe\n      - \n      - Historien om et mord\n      - Henrik Ibsens samlede verker p\u00e5 78 minutter\n      - Ekstra: Henrik Ibsens samlede verker p\u00e5 78 minutter\n    Kjersti gikk ut fra Statens Teaterh\u00f8gskole i 1992, men debuterte p\u00e5 DNS allerede i 1987 i *Jan Herwitz* med Lothar Lindtner og Rolf Berntzen i de store rollene. Hennes f\u00f8rste rolle som profesjonell skuespiller p\u00e5 DNS, var i rollen som Narren i *Kong Lear.* For film- og TV-publikummet er hun kjent fra NRK-serien *Vestavind* (1994-95), som Hanne Wilhelmsen i Anne Holt-filmene *Blind gudinne* (1997) og *Salige er de som t\u00f8rster* (1997), som hun fikk Amandaprisen for, *Hawaii-Oslo* (2004) og *Varg Veum - Kvinnen i kj\u00f8leskapet* (2008). . P\u00e5 Den Nationale Scene har hun bl.a. spilt i Jan Eggums musikal *P\u00e5 'an igjen* (2005), Moli\u00e8res *Den innbilt syke* (2007) og i *Panikk i kulissene* av Michael Frayn (2008).\n    Kjersti ble nominert til Heddaprisen for beste birolle for rollen som fru Orm i *Folkeutrydning - eller leveren min er meningsl\u00f8s* i 2008. Hun har ogs\u00e5 v\u00e6rt tilknyttet Tr\u00f8ndelag Teater, Nationaltheatret, Riksteatret og Torshovteatret. Kjersti regidebuterte i *Momo, eller\u00a0kampen om tiden* p\u00e5 Store Scene i 2014, og har tidligere regi p\u00e5 forestillinger p\u00e5 Nationaltheatret og KHIO. Julen 2016 spilte hun Ruth i NRK-serien\u00a0*Sn\u00f8fall* og hun har ogs\u00e5 v\u00e6rt \u00e5 se i *Aber Bergen\u00a0*p\u00e5 TV3. Hun skal spille Bergljot n\u00e5r Vigdis Hjorths roman *Arv og Milj\u00f8*\u00a0f\u00e5r sin urpremiere p\u00e5 DNS h\u00f8sten 2018.\n  - \n    ##### M\u00f8rk, Aksel\n    ## M\u00f8rk, Aksel\n    **Aktuell med:**\n      - Kristin Lavransdatter\n    Aksel har utdannelse i musikkteater fra Kulturama i Stockholm og B\u00e5rdar i Oslo.  \n    Han har medvirket i flere oppsetninger det siste \u00e5ret: Knappest\u00f8peren i *Peer Gynt* p\u00e5 Akershus Festning, Mackie Kniven i *Tolvskillingsoperaen* p\u00e5 Chat Noir (Eksamensforestilling ifm B\u00e5rdar) og ensemble i *Jungelboken* p\u00e5 Chateau Neuf. Han har bakgrunn som pianist.\n  - \n    ##### Moe, H\u00e5kon\n    ## Moe, H\u00e5kon\n    **Aktuell med:**\n      - Der g\u00e5r grensen\n      - Kim F\n      - Kristin Lavransdatter\n      - Gitaristene\n    **Tidligere medvirket i:**\n      - Spellemann p\u00e5 taket\n      - Danny og den store fasanjakten\n      - Krim og kaffe\n      - Historien om et mord\n      - Engler over M\u00f8hlenpris\n    H\u00e5kon er utdannet ved Liverpool Institute of Performing Arts, hvor han gikk ut i 2001. Han har siden v\u00e6rt medvirkende i flere forestillinger ved en rekke teatre: *Evig Ung*, *Is-slottet*\u00a0ved\u00a0Det Norske Teatret , *Postkort fra Lillebj\u00f8rn og\u00a0*Karlsson p\u00e5 taket p\u00e5 Oslo Nye Teater,\u00a0*All\u00b4s well that ends well* ved Rogaland Teater. Han var ansatt i fire \u00e5r ved Teatret V\u00e5rt i Molde, gjort en rekke produksjoner for Riksteatret, samt v\u00e6rt engasjert ved Sogn og Fjordane Teater\u00a0 og Akershus Teater. H\u00e5kon debuterte p\u00e5 DNS i musikalen *Spellemann p\u00e5 taket* i 2016. Han har ogs\u00e5 jobbet for frie grupper og scener, og spilt i b\u00e5de film og tv-serier, bl.a *B\u00f8lgen* og *Hotell C\u00e6sar*. Som skuespiler ved Teatret V\u00e5rt var han med og vinne Heddaprisen for forestillingen *Vinterdval*e. H\u00e5kon er flink med musikk, spiller blant annet trompet og piano, har v\u00e6rt musikalsk ansvarlig for Riksteatret og vunnet Spellemannsprisen som medlem av bandet Superfamily.\u00a0\n    \u00a0\n    \u00a0\n  - \n    ##### Mackenzie, Katrine Lunde\n    ## Mackenzie, Katrine Lunde\n    **Aktuell med:**\n      - Kristin Lavransdatter\n      - Med Octavia p\u00e5 teatret\n    **Tidligere medvirket i:**\n      - MusikalDIGG\n      - Spellemann p\u00e5 taket\n      - Over Engen - nynorsk dramatikk\n    Katrine er utdannet klassisk sanger og debuterte p\u00e5 Theater An der Wien i \u00d8sterrike i 1994 i musikalen Elisabeth. Hun har siden jobbet med musikkteater og teater i ulike former og sjangrer. Hun har gjort roller som Fantine i *Les Miserables* og Maria i *Jesus Christ Superstar*. Katrine har v\u00e6rt tilknyttet Tr\u00f8ndelag Teater, DNS, Hordaland Teater, Sogn og Fjordane Teater, og hun har jobbet med musikkteater i Tyskland, Belgia og Storbritannia. Hun har produsert egne forestillinger, blant annet i samarbeid med Ragnar Hovland.  \n    Katrine har sitt hovedrepertoar innan musikkteatersjangeren, og er en av initiativtakerne til konseptet MusikalDIGG. De senere \u00e5r har hun har ogs\u00e5 blant annet spilt i; *Fjordmann* (2015) av Stig Amdam, ved Sogn og Fjordane Teater, *Namnet* (2016) av Jon Fosse, ved Hordaland Teater, Illusjoner (2017) av Ivan Vyrypaev produsert av Cornerstone og sist som Stemoren i *Askepott* (2017) av Maria Kj\u00e6rgaard- Sunesen p\u00e5 DNS.\n  - \n    ##### J\u00e5tten, Kristian Berg\n    ## J\u00e5tten, Kristian Berg\n    **Aktuell med:**\n      - Kim F\n      - Kristin Lavransdatter\n    **Tidligere medvirket i:**\n      - Engler over M\u00f8hlenpris\n    Kristian er utdannet ved The New York Conservatory for Dramatic Arts hvor han studerte skuespill for teater og film fra 2010 til 2013. I New York har han spilt Kirk i *Nine Kinds of Release* (2011) , M i *Cock* (2013) av Mike Bartlett og spilt i *Bliss* (2014) av Francois Choini\u00e8re med teaterkompaniet Moving Pictures Theater Company. Kristian har ogs\u00e5 medvirket i flere produksjoner ved Rogaland Teater. V\u00e5ren 2010 spilte han Mowgli i *Jungelboken 2099*, som ogs\u00e5 ble spilt sommeren 2011. I 2014 spilte han Robert i *The Black Rider* av Tom Waits. I 2015 spilte han Oskar i *La den rette komme inn*. Kristian har ogs\u00e5 medvirket i Rogaland Teaters sommerteater p\u00e5 Hindal G\u00e5rd de siste tre \u00e5rene og spilt i *Sn\u00f8hvit*, *Hans og Grete* og *De Tre Musketerer*. Kristian er ogs\u00e5 sanger og musiker og driver mye med musikk. Kristian debuterte p\u00e5 DNS i *En Julefortelling* i 2015.\n    \u00a0\n    \u00a0\n  - \n    ##### R\u00f8ssummoen, Sverre\n    ## R\u00f8ssummoen, Sverre\n    **Aktuell med:**\n      - Kristin Lavransdatter\n      - Hotel Norge\n    **Tidligere medvirket i:**\n      - \n      - En folkefiende\n      - OBRA\n      - Anne Pedersdotter\n      - Forbrent\n      - Samtale f\u00f8r d\u00f8den - Eichmanns siste timer\n      - Arbeid p\u00e5g\u00e5r: Olaug Nilssen-improvisasjoner\n      - Det gode mennesket fra Sezuan\n      - Engler over M\u00f8hlenpris\n    Sverre gikk ut fra Statens Teaterh\u00f8gskole i 1975, og har siden v\u00e6rt tilknyttet Den Nationale Scene. Sverre har medvirket i en rekke revy-, tv- og filmproduksjoner, blant annet \"Heksene\" (1990), \"Himmelfall\" (2002) og \"Varg Veum - Tornerose\" (2008). Sverre spilte Kong Olav Haraldsson i \"Mostraspelet\" (1984-1985). Sverre har ogs\u00e5 gjort en del av b\u00e5de radioteater og lydbokinnspillinger. Sverre ble nominert til Heddaprisen for beste mannlige birolle i 2006/2007 for sin tolkning av Den fine herren i \"V\u00e5re foreldres seksuelle nevroser\" av Lukas B\u00e4rfuss.\n    \u00a0\n    \u00a0\n  - \n    ##### Johnsen, Jon Ketil\n    ## Johnsen, Jon Ketil\n    **Aktuell med:**\n      - Vildanden\n      - Kristin Lavransdatter\n    **Tidligere medvirket i:**\n      - En folkefiende\n      - Anne Pedersdotter\n      - Hellemyrsfolket\n      - Underlandet\n      - Kj\u00f8kkenheisen\n      - Mummitroll i kulissene\n      - F\u00f8rjulsstund p\u00e5 DNS\n      - Jeppe p\u00e5 Bjerget\n      - Krim og kaffe\n      - Det gode mennesket fra Sezuan\n    Jon Ketil gikk ut fra Statens Teaterh\u00f8gskole i 1991 og debuterte p\u00e5 DNS samme \u00e5r. Han ble kjent som Sivert i maratonoppsetningen av *Hellemyrsfolket* i 1992, og har siden spilt utallige sentrale roller p\u00e5 teatret, de siste \u00e5rene bl.a. i *En Folkefiende* (2015), *Anne Pedersdotter* (2015) og *Underlandet* (2016). Jon Ketil har ogs\u00e5 medvirket i tv og p\u00e5 film, og gjestet Rogaland Teater med Harold Pinters *Vaktmesteren* i 2004. I 2016 spilte han i den kritikerroste og intime oppsetningen av Pinters *Kj\u00f8kkenheisen* sammen med Karl Bomann-Larsen p\u00e5 Lille Scene. P\u00e5 samme scene hadde han ogs\u00e5 regien p\u00e5 monologen *De magiske tankers \u00e5r* (2015).\n  - \n    ##### Serkland, Hilde Tr\u00e6tteberg\n    ## Serkland, Hilde Tr\u00e6tteberg\n    **Aktuell med:**\n      - Kristin Lavransdatter\n    **Tidligere medvirket i:**\n      - Hellemyrsfolket\n      - Historien om et mord\n    Hilde Tr\u00e6tteberg Serkland er utdannet skuespiller og sanger fra H\u00f6gskolan f\u00f6r Scen och Musik i G\u00f6teborg. Hun arbeider frilans med ulike prosjekter b\u00e5de som ut\u00f8ver og pedagog, og er kjent som s\u00f8ster nummer tre i S\u00f8strene Tr\u00e6tteberg. Hilde er ogs\u00e5 aktiv som l\u00e5tskriver, senest i desember med den egenproduserte familieforestillingen *Elle Melle Englespill* hvor hun skrev musikk og sangtekster. For tiden jobber hun med ett album med egenskrevne l\u00e5ter som er planlagt innspilt v\u00e5ren 2018. Hilde gjorde sin debut p\u00e5 DNS i *Hellemyrsfolket.*\n  - \n    ##### Gj\u00f8v\u00e5g, Ane Evjen\n    ## Gj\u00f8v\u00e5g, Ane Evjen\n    **Aktuell med:**\n      - Kristin Lavransdatter\n    Ane har en bachelor i jazzdans fra Kunsth\u00f8gskolen i Oslo (2004-2007). Hun har siden da medvirket i en rekke produksjoner innenfor scene og TV. Blant annet *Aida* ved Den Norske Opera og Ballett, forestillingene *R\u00c5* og *Tidar\u00c5* med Frikar Dansekompani, *Ringen* av Jo Str\u00f8mgren, DKS turn\u00e9 med forestillingene *Superglad* av Hege Haagenrud og *Bakeriet*\u00a0av Katma, *Singing in the rain* p\u00e5 Oslo Nye Teater. Ane var danser i Oslo Danse Ensemble fra 2011 - 2015. Sammen med Andreas Roksv\u00e5g har hun regi og koreografi p\u00e5 forestillingen *Bakg\u00e5rsskatter*, som turnerer med Den Kulturelle Skolesekken. Ane bor n\u00e5 i hjembyen Bergen, og *Kristin Lavransdatter* er hennes f\u00f8rste produksjon p\u00e5 Den Nationale scene.\n\n    ## Hein , Antero\n      - Kristin Lavransdatter\n  - \n    ##### Danielsen, Stian\n    ## Danielsen, Stian\n      - Kristin Lavransdatter\n    Stian er koreograf og danser utdannet ved Kunsth\u00f8gskolen i Oslo.\u00a0\n  - \n    ##### Bergd\u00f8lmo, Stian\n    ## Bergd\u00f8lmo, Stian\n    **Aktuell med:**\n      - Kristin Lavransdatter\n    **Tidligere medvirket i:**\n      - MusikalDIGG\n      - Spellemann p\u00e5 taket\n    Stian Bergd\u00f8lmo har Bachelorgrad i Samtidsdans fra Kunsth\u00f8gskolen i Oslo ( 2013-2016).\u00a0 Etter endt skolegang har han v\u00e6rt med i ulike forprosjekt, operaer og musikaler. Han var med som danser i *Spelleman p\u00e5 taket h\u00f8sten* 2016 og i *Kristin Lavransdatter* v\u00e5ren 2018 p\u00e5 Den Nationale Scene i Bergen, begge regissert av Svein Sturla Hungnes og koreografert av Andre Danielsen. Stian har v\u00e6rt med i to oppsetninger utenfor Norge: *Aurum* (2015) en kunstinstallasjon av Kristine Gjems, koreografert av Heidi Jessen, ble vist p\u00e5 Prague Quadrennial kunstfestival, og i forbindelse med MOTforestillinger dro Stian til Palestina for \u00e5 innstudere *Tawasol*. Stykket, laget av Eid Aziz og Petra Barghouthi, ble fremf\u00f8rt i Oslo h\u00f8sten 2017. Stian er ogs\u00e5 en del av kompaniet Frikar-X og koreograf/danser i Collab.\n\n  - \n    ##### Stokke, Anette\n    ## Stokke, Anette\n    **Aktuell med:**\n      - Kristin Lavransdatter\n    Anette har bachelorgrad i jazzdans fra Kunsth\u00f8gskolen i Oslo. Hun har spilt i *West Side Story* p\u00e5 Kilden Teater og *Den Glade Enke* p\u00e5 Oslo Nye Teater. Koreograf for *Teaterkonsert med sanger av Leonard Cohen* (Oslo Nye Teater) og *Heisenberg* (Det Norske Teater). Koreograf for *Gullruten* p\u00e5 TV2, danser og koreograf for *V\u00e5rkonsert med Kringkastings Orkesteret* NRK. Danset 4 sesonger med *Skal Vi Danse* p\u00e5 TV2.\n    ## Iversen, Stella\n    **Aktuell med:**\n      - Kristin Lavransdatter\n    Stella debuterte p\u00e5 DNS i rollen som Marte i \"Jeppe p\u00e5 Bjerget\" i 2017. Hun har medvirket i flere forestillinger ved Fyllingsdalen teater, blant annet som Grevlingen i \"Knutsen & Ludvigsen og den f\u00e6le Rasputin\" (2017), Kamomilla i \"Folk & r\u00f8vere i Kardemomme by\" (2017) og \"Doktor Proktors prompepulver\" (2016).\n  - \n    ##### Olerud, Simen C.\n    ## Olerud, Simen C.\n    **Aktuell med:**\n      - Kristin Lavransdatter\n\n  - \n    ##### Rasmussen, Filip\n    ## Rasmussen, Filip\n    **Aktuell med:**\n      - Kristin Lavransdatter\n    **Tidligere medvirket i:**\n      - Hellemyrsfolket\n    Filip debuterte p\u00e5 DNS i \"Hellemyrsfolket\" (2014/15)\u00a0i rollen som unge Sivert. Han har medvirket i en rekke forestillinger i Bergens-omr\u00e5det. Blant annet spilte Filip i 2012 rollen som Baldrian i \"Kaptein Knurr og Mareminemysteriet\", og har v\u00e6rt medvirkende i stykker som \"Folk og R\u00f8vere i Kardemomme By\",\u00a0og \"Hekseringen\" i regi av Fyllingsdalen Teater. Han har v\u00e6rt elev ved Bergen Kulturskole siden 2009, er forel\u00f8pig ved Kulturskolens teatertalent-program. I 2018 er Filip aktuell p\u00e5 DNS med forestillingene, \"Bye Bye Baby\" og i musikalen \"Kristin Lavransdatter\".\n    \u00a0\n    \u00a0\n    \u00a0\n  - \n    ##### Selvik Helles\u00f8y, Linnea\n    ## Selvik Helles\u00f8y, Linnea\n    **Aktuell med:**\n      - Kristin Lavransdatter\n    Linnea debuterte p\u00e5 DNS i \"S\u00e5nne som oss\" (2014/2015). Hun spilte ogs\u00e5 i \"Underlandet\" i 2016. Hun har ogs\u00e5\u00a0medvirket i en rekke forestillinger i regi av blant annet Fyllingsdalen teater. Linnea spilte blant annet Mowgli i \"Jungelboken\" (2016) og Kristina i musikalen \"Hekseringen\" som ble satt opp p\u00e5 Festningen sommeren 2017, samt i musikalen \"Julens Magi\" p\u00e5 Cornerteateret julen 2016-2017.\n  - \n    ##### S\u00f8reide Solsvik, Julian\n    ## S\u00f8reide Solsvik, Julian\n      - Kristin Lavransdatter\n\n  - \n    ##### Tiedemann, Mathias\n    ## Tiedemann, Mathias\n      - Kristin Lavransdatter\n    ## Vignal, Leon Krog\n    \u00a0\n    \u00a0\n  - \n    ##### Wilhelmsen-Gr\u00f8tnes, Andr\u00e8a Othilie\n    ## Wilhelmsen-Gr\u00f8tnes, Andr\u00e8a Othilie\n    **Aktuell med:**\n      - Kristin Lavransdatter\n    Andr\u00e8a Othilie har medvirket i flere ulike teaterforestillinger blant annet\u00a0*Julens Magi* p\u00e5 Cornerteateret i 2016 og 2017, Familiemusikalen *Putti Plutti Pott og Kaptein Knurr.*\u00a0Hun sto p\u00e5 scenen i MUSIKALDIGG her p\u00e5 DNS, og h\u00f8sten 2018 blir hun \u00e5 se i en produksjon av NRK SUPER.\n\n    ## Husa Moldestad, Jakob\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f0acf18-48ba-4036-bc6b-dda00b03a2b8"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/sport/slik-gar-liverpool-til-champions-league/63680486", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:32:50Z", "text": "\n\n# Slik g\u00e5r Liverpool til Champions League\n\n\\- Det er mulig, sier supporterleder.\n\n9\\. mai 2011 kl. 15.08\n\n**\u2022 Fotballstudio kl. 21:** Liverpool - Fulham\n\n(Dagbladet): I april ble det spekulert p\u00e5 at Liverpool kunne sikre seg en plass i Europa League, dersom de helr\u00f8de bare selv tapte mot Tottenham.\n\n**Siden den gang har Liverpool tatt seks poeng, dobbelt s\u00e5 mange som Spurs.**\n\nOg i teorien kan Liverpool til og med rappe 4. plassen som gir Champions League fra Manchester City, dersom absolutt alt g\u00e5r Anfield-lagets vei.\n\n**- Ja, da m\u00e5 Manchester City ha en veldig d\u00e5rlig avslutning p\u00e5 sesongen. Men det er mulig, sier leder av Liverpools skandinaviske supporterklubb, P\u00e5l Christian M\u00f8ller, til Dagbladet.**\n\nFor med tre seirer p\u00e5 de tre siste kampene ender Liverpool opp med 64 poeng.\n\n\n\n**Dersom City bare klarer to poeng p\u00e5 sine tre kamper er klubbene likt, og m\u00e5lforskjell avgj\u00f8r.**\n\nTottenham er motstander for nettopp Liverpool p\u00e5 Anfield s\u00f8ndag. Men hvittr\u00f8yene er ute av dansen med ett tap, og allerede i morgen m\u00f8ter londonklubben City p\u00e5 Eastlands.\n\nCity-sammenbrudd? - Liverpool kommer til \u00e5 kjempe s\u00e5 lenge det er mulig. Men vi fokuserer ikke s\u00e5 mye p\u00e5 de to andre lagene, vinner vi v\u00e5re egne kamper er vi garantert femteplassen. Men kampen mellom Spurs og City i morgen f\u00e5r stor betydning, bare Liverpool selv klarer \u00e5 vinne i kveld, sier M\u00f8ller.\n\n**- Og hvis City f\u00e5r et sammenbrudd s\u00e5 tar vi det mot med \u00e5pne armer.**\n\nMest av alt er supporterlederen opptatt av hvordan Liverpool er forvandlet siden Kenny Dalglish overtok for Roy Hodgson i januar.\n\n\\- Det har v\u00e6rt en fantastisk opptur med Kenny. Om Liverpool ikke klarer \u00e5 kvalifisere seg til Champions League, s\u00e5 blir ingen skuffet over det. Det ville bare v\u00e6rt en flott bonus. Klarer vi femteplassen skal vi v\u00e6re forn\u00f8yde med det, sier M\u00f8ller.\n\n**- Du tror ikke Liverpool trenger Champions League for \u00e5 tiltrekke seg nye spillere?**\n\n##### Kampen om Champions League-spill:\n\n## 4\\. plass\n\n**Manchester City, 62 poeng - 21 plussm\u00e5l**  \nGjenst\u00e5ende kamper: I morgen: Tottenham (H), 17. mai: Stoke (H), 22. mai: Bolton (B).  \n  \n\n## 5\\. plass:\n\n**Tottenham, 56 poeng - sju plussm\u00e5l**  \nGjenst\u00e5ende kamper: I morgen: Manchester City (B), 15. mai: Liverpool (B), 22. mai: Birmingham (H).  \n  \n\n## 6\\. plass\n\n**Liverpool, 55 poeng - 15 plussm\u00e5l**  \nGjenst\u00e5ende kamper: I kveld: Fulham (B),  \n15\\. mai: Tottenham (H), 22. mai: Aston Villa (B).\n\n\\- Jeg tror nok mange spillere ser at Liverpool er en klubb med stor framtid, nye eiere, ny klubbledelse og ny manager. Resultatene g\u00e5r riktig vei. Jeg tror ikke Champions League-kvalik har avgj\u00f8rende betydning for noe, sier M\u00f8ller.\n\n19 mot 18 **- Hva tenker du om at Manchester United snart har 19 ligatitler mot Liverpools 18?**\n\n\\- Som Liverpool-supportere \u00f8nsker vi at laget v\u00e5rt skal vinne mest, men uansett har Liverpool flere mesterskap totalt sett med fem europacuper og diverse andre cuper. Totalt sett har Liverpool flest trofeer, uansett hva andre m\u00e5tte mene.\n\n**Manchester City har ikke vunnet et eneste lite trof\u00e9 p\u00e5 35 \u00e5r, og klubbens supportere er spente foran 13 dager der b\u00e5de 4. plassen og FA-cuptrofeet skal deles ut.**\n\nTapet mot Everton l\u00f8rdag skapte nye nerver, helspente.\n\nTipper p\u00e5 fire City-poeng Ole Fuglestad er talsmann for Manchester Citys skandinaviske supporterklubb, og han tror Liverpool-fansen gj\u00f8r klokt i \u00e5 glemme Champions League.\n\n**- Med to hjemmekamper igjen mot Spurs og Stoke, og borte mot Bolton, er det veldig sannsynlig at City skal klare \u00e5 ta tre poeng, skriver Fuglestad i en e-post til Dagbladet.**\n\nL\u00f8rdagen ble lysere for Fuglestad da Spurs rotet bort to poeng mot Blackpool p\u00e5 White Hart Lane. Han tipper at City tar minst fire poeng f\u00f8r sesongen er over.\n\n\\- Jeg frykter begge lagene, men Liverpool er det laget som har v\u00e6rt i best form av denne trioen i det siste. Men jeg tror det g\u00e5r greit likevel, fordi City har en komfortabel luke ned til begge lagene.\n\nUhyggelig viktig med Champions League **- Hva er viktigst, FA-cupen eller topp 4-plass?**\n\n\n\n\\- \u00d8konomisk sett er Champions League uhyggelig viktig. City har investert store summer i klubben, og er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 avkastning p\u00e5 dette for at det skal kunne g\u00e5 rundt. Ved \u00e5 kvalifisere seg til Champions League vil det samtidig bli enklere \u00e5 f\u00e5 de beste spillerne til \u00e5 spille for City, om det blir aktuelt med forsterkninger. \u00c5 vinne FA-cupen n\u00e5 m\u00e5 for all del ikke undervurderes. Det vil gi City det f\u00f8rste skikkelige trofeet siden 1976.\n\n**Derfor kommer supportertalsmannen fram til f\u00f8lgende Ole Brumm-svar:**\n\n\\- Jeg klarer ikke \u00e5 velge mellom de to, og tror nok mange andre City-tilhengere \u00f2g ville f\u00e5tt problemer med \u00e5 svare p\u00e5 det. Ja takk, begge deler, sier jeg\\!\n\n\n\n# Ranheims sjokkmann: - Ikke overrasket\n# Iversen bekrefter L\u00f8fshus-samtaler\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea6d2691-9d82-4350-aafd-15e12e98228f"}
{"url": "http://no.realtruedating.com/speed-dating-p-nett/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:18:14Z", "text": "\n\nOslo, 1931 Leffler, B. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Letmaier M, Painold A, Holl AK et al.\n\n\n\n\nNavn: Mads/ Alder: 26 \u00e5r/ Vekst: 161/ Vekt: 60\nRelativt rolig og avslappet. Folk kan bli \u00abf\u00f8rt bak lyset\u00bb.\n\n\n\n\nMye av problemet er at det forventes at du gir mer og mer av deg. Hun har v\u00e6rt p\u00e5 Happn siden sommeren, og er relativt \u00abny\u00bb p\u00e5 app-dating - p\u00e5 v\u00e5rparten i fjor var hun ogs\u00e5 p\u00e5 Tinder, men har droppet det.\n\n\n\n\nNavn: Ulrik/ Alder: 22 \u00e5r/ Vekst: 169/ Vekt: 64\n\n  \nDet er at det er Gud som skal sette standarden for livet ditt og for hva du skal tenke om deg selv. Hun er glad for at Emilie har f\u00e5tt plass i Hallermoen barnehage fra h\u00f8sten.\n\n\n\n\nNavn: Guro/ Alder: 19 \u00e5r/ Vekst: 179/ Vekt: 65\n\n  \nN\u00e5r jeg er ferdig med \u00e5 spise s\u00e5 er cafen fylt opp av sm\u00e5barnsm\u00f8dre med barn, noen mer skrikende enn andre. Vi \u00f8nsker oss deltakere fra hele landet.\n\n\n\n\nNavn: Johannes/ Alder: 18 \u00e5r/ Vekst: 167/ Vekt: 63\n\n  \nNor do they know whether the groups, which are pursuing buyers who are enemies of the West, may have succeeded in selling deadly nuclear material to terrorists at a time when ISIS has made clear its ambition to use weapons of mass destruction. Der vil du ogs\u00e5 finne varsler for de neste fire d\u00f8gn.\n\n\n\n\nNavn: Julianne/ Alder: 19 \u00e5r/ Vekst: 176/ Vekt: 75\n\n  \nDet er en veldig god id\u00e9 at du bare dating deres har dr\u00f8mmer til virkelighet. Gratis tjeneste, men krever registrering.\n\n\n\n\nNavn: Ingve/ Alder: 35 \u00e5r/ Vekst: 166/ Vekt: 68\n\n  \nKleinskolen tok utgangspunkt i Melanie Kleins omstridte teorier om spedbarns fantasiliv med utforsking av strukturene og dynamikken i den prim\u00e6re danninga av fantasme, forst\u00e5tt som kreativitetens urkilde. Det er sa deilig nar hun knuller meg med tunga.\n\n\n\n\nNavn: Oddvar/ Alder: 19 \u00e5r/ Vekst: 154/ Vekt: 70\n\n  \nMens du bruker nettstedet er gratis, krever det \"kreditt\" som du tjener ved \u00e5 logge inn hver dag eller ved \u00e5 henvise venner til omr\u00e5det. I Dub\u00adlin begyn\u00adder hun at arbejde p\u00e5 en bur\u00adger\u00adbar, mens hun bor hos sin ven\u00adinde og hen\u00addes mand, som ogs\u00e5 er pakis\u00adta\u00adner.\n\n\n\n\nNavn: Ludvik/ Alder: 20 \u00e5r/ Vekst: 165/ Vekt: 60\n\n  \nUnders\u00f8kelsen viser at selv om kvinnene velger \u00e5 f\u00e5 barn alene, er det mange av dem h\u00e5per p\u00e5 noe annet i fremtiden. Men det hindrer ikke to av Norges ubestridte musikalske storheter fra \u00e5 t\u00f8rke st\u00f8v av gamle sanger og gitarer.\n\n\n\n\nNavn: Mark/ Alder: 33 \u00e5r/ Vekst: 161/ Vekt: 54\n\n  \nHvis behandlingenskal avbrytes, er det sv\u00e6rt viktig med n\u00f8ye klinisk oppf\u00f8lging, inkludert m\u00e5ling av EK G og d\u00e5rlig kontrollert diabetes. Se hele innslaget fra God morgen Norge \u00f8verst i saken.\n\n\n\n\nNavn: Hans-Petter/ Alder: 36 \u00e5r/ Vekst: 158/ Vekt: 61\n\n  \nDu kan gi gaver p\u00e5 $ 250, $ 500, eller $ 1000. N\u00e5r du som single har tatt testen er du bedre rustet til \u00e5 m\u00f8te de rette jenter i Lillehammer, og du kan matche deg mot andre jenter i Lillehammer.\n\n\n\n\nNavn: Anne-Grete/ Alder: 33 \u00e5r/ Vekst: 166/ Vekt: 70\n\n  \nHo vert automatisk akseptert som overordna, ikkje berre av di ho er l\u00f8ytnanten si hustru, men ogs\u00e5 p\u00e5 grunn av hennar naturlege autoritet. Jeg titter p\u00e5 MariaMariaMaria sin l\u00f8sning og lurer p\u00e5 om jeg f\u00e5r tak i h\u00f8yglans front fra Faktum serien slik at jeg kan lage en slik l\u00f8sning.\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41302f17-3968-4027-916c-8cfbf2fe5e69"}
{"url": "http://charls.no/2011/01/21/oksehale-gourmet-fluesmekker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:24:45Z", "text": "Publisert 21. januar 2011:\n\n## Oksehale (gourmet-fluesmekker)\n\n\n\n**Oksehalekraft og -wonton**\n\nDet er godt vi har lokale kj\u00f8pmenn som er behjelpelige med \u00e5 skaffe r\u00e5varer som ikke er tilgjengelig i butikk. Jeg hadde lyst til \u00e5 lage noe med oksehale, som bl.a. gir utrolig god kraft (glace). I tillegg er kj\u00f8ttet p\u00e5 oksehalene veldig smaksrikt og kan brukes i mange forskjellige sammenhenger.\n\n\n\n\n\n**Slik koker jeg kraften**\n\nN\u00e5r jeg koker kraft\u00a0p\u00e5 oksehaler, bruner jeg de godt i ovnen f\u00f8rst for \u00e5 frigj\u00f8re smak og for \u00e5 f\u00e5 en m\u00f8rkere kraft. Jeg svir ogs\u00e5 av l\u00f8ken, slik\u00a0f\u00e5r du\u00a0naturens egen sukkerkul\u00f8r.\u00a0F\u00f8rst bruner jeg halene i ovn, koker opp halene\u00a0i vann s\u00e5 det dekker, kok en halv times tid, sil vekk urenheter kontinuerlig. Etter 30 min tilsettes gr\u00f8nnsaker og aromater. Kraften koker jeg i ca 4 timer. Deretter l\u00f8ftes halene ut, avkj\u00f8les, kraft og gr\u00f8nnsaker siles, og\u00a0resterende kraft reduseres til en tredjedel. Da har du en glace som du kan bruke for seg selv eller som base i andre sauser.\n\n\n\nEn god kraft trenger friske, gode gr\u00f8nnsaker og aromater som f.eks: Timian, rosmarin, sortpepper, laurb\u00e6rblad, hvitl\u00f8k.\n\n\n\n\n\n**Fyll til wonton**\n\nJeg bresserte et par biter oksehale som jeg lagde en miks av. Jeg renset kj\u00f8ttet og kokte inn med 1 dl kraft sammen med en skvett r\u00f8dvin, en spiseskje med sweet soya, en gulrot i sm\u00e5 terninger (1x1mm) og\u00a0finkuttet sopp, charlottl\u00f8k og v\u00e5rl\u00f8k. Men det er ikke s\u00e5\u00a0viktig med restaurantpresisjon n\u00e5r du kokkelerer hjemme, det er viktigere at du koser deg n\u00e5r du lager mat. Smak til med salt og pepper og sett til avkj\u00f8ling.\n\n\n\n\n\n\n\nWonton-pastaen kj\u00f8per jeg ferdig i Asia-butikker (8x8cm). Jeg anbefaler \u00e5 ta\u00a0en titt i de\u00a0asiatiske butikkene, de er skattekamre for deg som er opptatt av mat og matlaging. Utrolig mye forskjellig krydderier, sauser, urter, pastasorter, risnudler, filo, sitrongress, limeblad\u00a0og lignende til gode priser. N\u00e5 i disse sushitider kj\u00f8pte jeg sushi-ris og andre ting til sushi til en tredjedel av prisen\u00a0fra vanlige butikker.\n\n\n\nJeg tok en god skje med fyllet p\u00e5 hver wonton og sm\u00f8rte med eggule p\u00e5 kantene. Wontonene brettet jeg p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter (se bildet). Wonton kan fylles med masse forskjellig, bl.a. farse av svinekj\u00f8tt med thaiinspirerte smaker (chili, ingef\u00e6r, sitrongress), reker, scampi, sj\u00f8kreps, kylling, laks og lignende. Det finnes f\u00e5 grenser, her er det bare \u00e5 bruke kreativiteten og smakene du liker. Wontonene kan produseres og fryses.\n\n\n\nOksehale-consomm\u00e9 med oksehale-wonton.\n\n### 4 svar til Oksehale (gourmet-fluesmekker)\n\n1.   Espen sier:\n    \n    21\\. januar 2011, kl. 22:52\n    \n    Takk for trivelig kommentar du, og takk for fin blogg. Her var det jo masse inspirasjon og matglede, det kan man like. Syntes bildene dine var toppers og jeg, lyse og freshe. Vi blogges charls \n    \n2.   \\[kj\u00f8kkentjeneste\\] sier:\n    \n    22\\. januar 2011, kl. 13:48\n    \n    Dette ser fantastisk godt ut\\! Takk for at du deler. Her kommer jeg innom igjen. \n    \n3.   Kokken sier:\n    \n    23\\. januar 2011, kl. 15:33\n    \n    Takk for det Espen,spesielt koselig at du likte bildene siden du har fagkunnskap p\u00e5 omr\u00e5det.\n    \n4.   Kokken sier:\n    \n    23\\. januar 2011, kl. 15:38\n    \n    Takk for det kj\u00f8kkentjeneste det er viktig og dele matglede og matkunnskap,h\u00e5per k\u00e5lrotstappa falt i smak velkommen igjen\u2026\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf81e847-ad45-41a5-aa5f-b2b325813b81"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/sport/det-var-en-skiskytter-pressekonferanse-men-marit-bjorgen-stjal-showet/60423063", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:38:28Z", "text": "\n\n# Det var en skiskytter-pressekonferanse, men Marit Bj\u00f8rgen stjal showet\n\n\\- Ammer fortsatt to ganger hver natt.\n\n4\\. mars 2016 kl. 15.25\n\n  Tormod Brenna     Bj\u00f8rn Langsem  \n\nHOLMENKOLLEN (Dagbladet): Skigiganten Fischer skrapet sammen flere av skiskytter-stjernene til pressekonferanse p\u00e5 den konkuransefrien dagen i Holmenkollen i dag.\n\nOg - smart nok - tok de en telefon ned til Marit Bj\u00f8rgen (35) som bor rett nede i nabolaget, og inviterte henne ogs\u00e5.\u00a0\n\nSelv om b\u00e5de Tiril Eckhoff, Tarjei B\u00f8 og flere av de st\u00f8rste utenlandske stjernene var til stede, var det Bj\u00f8rgen de fleste mediafolkene ville prate med etterp\u00e5.\n\n\\- Bare hyggelig, sa Marit etter \u00e5 ha svart p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l i over en halvtime om alt fra ammerutiner til comebackplaner. Lille Marius - dr\u00f8ye to m\u00e5neder gammel n\u00e5 - var selvsagt med, godt nedpakket i barnevogna.  \nForm er ferskvare  \nMarit Bj\u00f8rgen har fortsatt planer om \u00e5 starte med konkurranser igjen i Bj\u00f8rgen-rennet i hjembygda Rognes 12. mars.\n\n\\- Men ikke kall det comeback. Rennet er 42 kilometer langt, og jeg f\u00f8ler meg ikke akkurat klar til \u00e5 g\u00e5 i kjelleren n\u00e5, sier Marit - og ler.\n\n\\- Jeg har erfart at form er ferskvare, og forel\u00f8pig er det altfor tidlig for meg \u00e5 levere p\u00e5 et niv\u00e5 hvor jeg kan hevde meg. NM p\u00e5 Beitost\u00f8len etter p\u00e5ske blir det f\u00f8rste alvorlige rennet for meg. Men jeg forventer ikke all verden der heller, sier Marit som har f\u00e5tt klare bevis p\u00e5 at svangerskap og f\u00f8dsel - naturlig nok - har gjort sitt med den gjennomtrente kroppen hennes.\n\n\\- Testene jeg har tatt p\u00e5 Olympiatoppen lyver ikke. Det er langt opp. Men jeg er innstilt p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re jobben og komme tilbake til det niv\u00e5et jeg har v\u00e6rt p\u00e5 f\u00f8r. Men det tar tid, jeg er nok ikke tilbake for fullt f\u00f8r neste sesong.\n\n\\- Og da er m\u00e5let?\n\n**- Nei, det blir \u00e5 kjempe om de gjeveste medaljene det, sier Marit.**\n\nNytt liv - nye rutiner Marit Bj\u00f8rgen trente til dagen f\u00f8r hun f\u00f8dte, og hun tok ikke s\u00e5 lang pause etterp\u00e5 heller. Men selvsagt er det ikke snakk om det samme niv\u00e5et som f\u00f8r.\n\n\\- Form forfaller fort. Det gj\u00f8r styrke ogs\u00e5. Det merker jeg godt, men det er ikke s\u00e5 overraskende, sier Marit til Dagbladet.\n\nHun forteller ogs\u00e5 at livet hennes - heller ikke det spesielt overraskende - er ganske anderledes n\u00e5 etter at lille Marius tok plassen som familiens selvsagte midtpunkt.\n\n\\- Klart det er stor forskjell. Mange nye rutiner. Vi m\u00e5 legge nye planer. Jeg har fortsatt ikke sovet ei sammenhengende natt etter f\u00f8dselen, han skal ha mat to ganger per natt, sier Marit.\n\nOg legger til:\n\n\\- Men det er faktisk bare koselig, noe en venner seg fort til.  \nLikevel trener hun rundt 20 timer i uka, og tror hun skal klare \u00e5 jobbe seg opp p\u00e5 godt, gammelt niv\u00e5. Alts\u00e5 fryktinngytende niv\u00e5.\n\n**- M\u00e5let er klart. Jeg skal utfordre Johaug og de andre p\u00e5 toppen. Og jeg tror jeg kan klare det, sier Marit Bj\u00f8rgen f\u00f8r hun forlater skiskytternes pressekonferanse i Holmenkollen.**\n\n# Nordmenn vraket til fordel for israelere i uttaket til Giro d'Italia\n\n# Ranheims sjokkmann: - Ikke overrasket\n\n# Iversen bekrefter L\u00f8fshus-samtaler\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3cd0219-7ecc-4b4d-8353-4d377e4e6f6f"}
{"url": "http://www.jussportalen.no/index.php?site=jussportalen/1868/1869&cmd=readmore&id=84103", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:44:38Z", "text": "## V\u00e5re nyheter\n\n### Ny Saddam-dom ventet i januar\n\n07/11 01:17\n\n\n\nOslo (ANB): En dom Saddam Husseins ankesak vil trolig foreligge i midten av januar.\n\nDet opplyste p\u00e5talemyndigheten i rettssaken mot den tidligere diktatoren i Irak mandag.\n\nSaddam Hussein ble s\u00f8ndag d\u00f8mt til d\u00f8den ved henging for drapene p\u00e5 148 sjiamuslimer i 1982. Mandag fortalte aktor i saken mot Saddam Hussein, Jaafar Moussawi, at en avgj\u00f8relse i ankesaken kan bli tatt innen midten av januar, skriver nyhetsbyr\u00e5et AP.\n\nSaken vil innen 15. november ha blitt sendt til ankepanelet. Innen 5. desember m\u00e5 forsvarerne ha lagt fram sin anke. Deretter vil ankebehandlingen starte, noe som kan ta s\u00e5 kort tid som 20 dager, if\u00f8lge BBC.\n\n**Blair mot d\u00f8dsstraff**\n\nDersom dommerne i ankesaken opprettholder henrettelsesdommen mot Saddam Hussein, vil han bli henrettet kort tid etter at denne avgj\u00f8relsen er tatt.\n\nIf\u00f8lge irakisk lov, m\u00e5 henrettelsen gjennomf\u00f8res innen 30 dager etter at dommen har falt.\n\nMens Saddam Husseins sak g\u00e5r gjennom det irakiske rettssystemet, fortsatte reaksjonene p\u00e5 d\u00f8dsdommen s\u00f8ndag \u00e5 komme. Mandag sa den britiske statsministeren Tony Blair at han er i mot d\u00f8dsstraff for eksdiktatoren.\n\nHan opplyste samtidig at han ikke har planer om \u00e5 protestere mot straffen.\n\n**Ikke ved USAs side**\n\n\u2013 Rettssaken mot Saddam gir oss en sjanse til \u00e5 gjenoppleve hvordan fortiden i Irak var: Brutaliteten, tyranniet, hundrevis av drepte mennesker, kriger med en million ofre, sa Blair.\n\nDenne gangen st\u00e5r likevel alts\u00e5 ikke Storbritannia ved USAs side. Mens George W. Bush \u00f8nsket d\u00f8dsdommen velkommen, og kalte den en milep\u00e6l for irakerne, st\u00f8tter n\u00e5 Blair EU i denne saken.\n\nEU er sterkt i mot d\u00f8dsstraff, og har ikke endret mening i denne saken. Flere europeiske ledere advarer n\u00e5 om at henrettelse av den tidligere diktatoren kan f\u00f8re til forverring av den sekteriske volden i Irak.\n\n**Portforbudet opphevet**\n\nI Bagdad ble det innf\u00f8rt portforbud for \u00e5 hindre sammenst\u00f8t etter kunngj\u00f8ringen av d\u00f8dsdommen s\u00f8ndag. Mandag ettermiddag begynte imidlertid myndighetene \u00e5 oppheve dette portforbudet. Innbyggerne fikk igjen g\u00e5 ut i gatene i Bagdad og i to andre provinser som hadde innf\u00f8rt portforbud. Forbudet mot kj\u00f8ret\u00f8y ville imidlertid ikke bli opphevet f\u00f8r tirsdag morgen.\n\nI sjiamuslimske deler av landet, der det ikke var innf\u00f8rt portforbud, ble henrettelsen fortsatt feiret mandag. I sunnimuslimske omr\u00e5der demonstrerte Saddams tilhengere mot d\u00f8dsdommen.\n\nSammenkomstene foregikk for det meste fredelig. Fem bombekastere ble avfyrt mot et sunnimuslimsk nabolag i Bagdad, men ingen skal ha blitt skadet i dette angrepet. (ANB)\n\nTEKST TIL BILDE SOM KAN HENTES HOS SCANPIX: (STIKKORD: spdfbb20): Iraks USA-st\u00f8ttede domstol d\u00f8mte s\u00f8ndag Saddam Hussein til d\u00f8den \u2013 ved hengning. \u2013 Leve denne \u00e6refulle nasjon, og d\u00f8d over dens fiender, utbr\u00f8t den rasende eksdiktatoren. (Foto: Scott Nelson, Scanpix/Reuters)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f87ca81-56e1-485a-a06a-1ee691d0ce35"}
{"url": "http://suldalsposten.no/vatn-pa-froet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:59Z", "text": "\n\n# Vatn p\u00e5 fr\u00f8et\n\n22\\. mars 2018 kl. 14:29 av Esther Moe\n\n\n\n\n\nRekruttering\u00a0 er det store heite ordet for alle som vil Suldal vel. Ordet er ein smule teknisk, men dei fleste som f\u00f8lgjer litt med i bygdenorge og i kommunar som strevar med folketalet, vil ha ei aning om kva det g\u00e5r i.\n\nDet handlar om \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 f\u00e5 lyst til \u00e5 komma hit og sl\u00e5 seg ned med kunnskapen sin, ferdigheitene sine, utdanninga og erfaringa si. Det handlar om \u00e5 sikra folketalet, og det handlar om \u00e5 ha tilgang p\u00e5 den arbeidskrafta som gjer at me best\u00e5r som samfunn, at kommunen kan levera tenestene folk er avhengige av for \u00e5 leva godt her.\n\nSuldal kommune har dei siste ti\u00e5ra g\u00e5tt p\u00e5 mange forskjellige friarf\u00f8ter til sine unge utflytta bygdebarn for \u00e5 tenna lysta p\u00e5 \u00e5 komma tilbake. Til ein kommune som, utan \u00e5 skryta, kan p\u00e5beropa seg mange kvalitetar som b\u00f8r vera attraktive for unge i etableringsfasen.\n\nMen det som i kommunale m\u00f8terom heiter rekruttering, er for dei ettertrakta store livsval som nok ikkje er s\u00e6rleg p\u00e5verka av kva Suldal kommune vedtar og kva ordf\u00f8rar og r\u00e5dmann \u00f8nskjer seg.\n\nStore livsval f\u00f8reg\u00e5r for dei fleste av oss i ei salig blanding av rasjonelle vurderingar og tilfeldigheiter og magef\u00f8lelse. Innfall og stemningar avgjer kanskje meir enn det me ofte likar \u00e5 tenkja p\u00e5, og alt som er n\u00e6rt oss, har st\u00f8rre gjennomslagskraft enn det som er abstrakt og langt vekke.\n\nN\u00e5r Suldal vekst og Suldal kommune denne p\u00e5ska pr\u00f8ver seg p\u00e5 ei heilt ny kontaktflate med ferierande suldalsungdom, er det all grunn til \u00e5 ber\u00f8mma b\u00e5de iniativtakarane og suldalsbedriftene som stiller opp til uformell dr\u00f8s med unge som lar seg freista til eit vorspiel om ei muleg suldalsframtid. Kred skal ogs\u00e5 medverkande ha for \u00e5 gjera seg tilgengelege for unge i feriemodus.\n\n\u00c5 utfordra bedriftene til \u00e5 senda sine yngste som ambassad\u00f8rar, er godt tenkt. Ein god, open samtale der gjenkjenning, sp\u00f8rsm\u00e5l og\u00a0 forst\u00e5ing er muleg, er truleg ein mykje betre n\u00f8kkel i l\u00e5sen enn noko slagord eller give aways nokon gong kan bli.\n\nAlle utflytta er nok ein eller annan gong innom tanken p\u00e5 \u00e5 flytta heim. \u00c5 snakka om det,\u00a0 med nokon som har gjort erfaringa, som veit kva som fungerer og\u00a0 kva som er utfordringane, er kanskje det beste solskinet og den feitaste n\u00e6ringa\u00a0 eit slikt fr\u00f8 kan f\u00e5.\n\n# Fr\u00e5 framsida\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7afe5527-3561-421d-9798-34ef7d2a05b2"}
{"url": "https://support.office.com/nb-no/article/ERPARTALL-funksjon-aa15929a-d77b-4fbb-92f4-2f479af55356", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:10:46Z", "text": "# ERPARTALL (funksjon)\n\n## Beskrivelse\n\nReturnerer SANN hvis tallet er et partall og USANN hvis tallet er et oddetall.\n\n## Syntaks\n\nERPARTALL(tall)\n\nSyntaksen for funksjonen ERPARTALL har f\u00f8lgende argumenter:\n\n  - **Tall**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Obligatorisk. Verdien som skal testes. Hvis tall ikke er et heltall, avkortes det.\n\n## Eksempel\n\nKopier eksempeldataene i tabellen nedenfor, og lim dem inn i celle A1 i et nytt Excel-regneark. Hvis du vil at formlene skal vises resultater, merker du dem, trykker F2 og deretter ENTER. Hvis du vil, kan du justere kolonnebreddene slik at du kan se alle dataene.\n\n| **Formel**       | **Beskrivelse**                                                          | **Resultat** |\n| ---------------- | ------------------------------------------------------------------------ | ------------ |\n| \\=ERPARTALL(-1)  | Tester om -1 er et partall                                               | USANN        |\n| \\=ERPARTALL(2,5) | Tester om 2,5 er et partall. Desimaldelen, ,5, kuttes bort, s\u00e5 2 testes. | SANN         |\n| \\=ERPARTALL(5)   | Tester om 5 er et partall.                                               | USANN        |\n| \\=ERPARTALL(0)   | Null (0) vurderes som et partall.                                        | SANN         |\n| 23.12.2011       | Tester datoen i A6. Heltallsrepresentasjonen av 23.12.2011 er 40900.     | SANN         |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13662bef-e29a-4195-9078-50c19c966f75"}
{"url": "https://www.nordforsk.org/no/news/norfa.no-i-ny-utforming-229", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:36:53Z", "text": "# norfa.no i ny utforming\\!\n\n 01.06.2004 \n\nNorFA lanserte sine hjemmesider i ny utforming 2. juni 2004, som en del av NorFAs generelle fornyelse p\u00e5 det grafiske omr\u00e5det. Vi h\u00e5per norfa.no fortsatt blir en ressurs for forskerutdanningen i Norden, og gleder oss over at antall bes\u00f8kende har steget til 12.200 i gjennomsnitt per m\u00e5ned\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a158dc6-8ad7-43bc-bbb0-52337ab9ce14"}
{"url": "https://www.wik-walsoe.no/produkt/etasjefat-3etasjer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:37:53Z", "text": "# Etasjefat\n\nSn\u00f8, 3 etasjer\n\n\n\n**kr\u00a01.299**\nSn\u00f8 etasjefat. Sn\u00f8 er fremstilt av det fineste benporselen. Serviset passer perfekt til \u00e5 kombineres med elementer fra andre Wik & Wals\u00f8e-serviser som Lys, Fnugg og Rosa Sl\u00e5pe.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0fe155e-0306-43d2-9c16-7ecf85d30397"}
{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t1190-oljelampen-lyser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:28Z", "text": "Registration date :  17.02.2009  \n  \nTema: Oljelampen lyser..\u00a0 \u00a011/3/2010, 17:11\n\n-----\n\nHei..  \n  \nBilen min en mondeo 04 stv, har plutselig begynt \u00e5 oppf\u00f8re seg merkelig..  \nN\u00e5r jeg startet den i dag, virket bremsene veldig d\u00e5rlig, s\u00e5 jeg stoppet bilen og sjekket bremsev\u00e6sken. Den hadde bremsev\u00e6ske, s\u00e5 jeg pr\u00f8vde \u00e5 starte den igjen. Da virket bremsene som normalt.. N\u00e5r jeg hadde kj\u00f8rt n\u00e6rmere en kilometer lyste plutselig oljelampen, s\u00e5 jeg stoppet og peilet oljen. Men den var olje p\u00e5 den, n\u00e5r jeg startet igjen lyste ikke oljelampen.. Men n\u00e5r jeg hadde kj\u00f8rt ett par hundre meter lyste den opp igjen..  Noen som har noen tips??  \nN\u00e5 har bilen st\u00e5tt noen timer, jeg peilet oljen igjen, og det er olje p\u00e5 den, men hvis jeg kj\u00f8rer ett stykke kommer nok lampen p\u00e5 igjen..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55dd5afa-e7bc-4a8d-90b8-b41e19e31191"}
{"url": "https://kniplingsdyret.com/2016/11/17/fantastiske-psykologiske-portretter-karakterer-med-virkelig-dybde-og-stor-troverdighet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:36:34Z", "text": "# Kniplingsdyret\n\n## Litteratur. Yoga.\n\n## \u00ab\u2026fantastiske psykologiske portretter, karakterer med virkelig dybde og stor troverdighet\u2026\u00bb\n\nnovember 17, 2016november 18, 2016kniplingsdyret\n\nInnimellom er det p\u00e5 bokblogger at man finner de fineste lesningene. For ikke lenge siden oppdaget jeg denne hyggelige lesningen av *Slagside* p\u00e5 bloggen Bokvrimmel.\n\nIkke bare er den full av rosende utsagn som dette:\n\n*Heidi S\u00e6vareid har igjen skrevet en glimrende ungdomsroman med mening og substans. Den er klisj\u00e9fri, sterk og m\u00f8rk, med gjenomarbeidede og flotte psykologiske portretter, og en handling plassert i et fascinerende og interessant milj\u00f8.*\n\nHun skaper fantastiske psykologiske portretter, karakterer med virkelig dybde og stor troverdighet.\n\nDen preges ogs\u00e5 av en grunnleggende interesse for det jeg anser som hovedkonflikten i boken. Jeg f\u00e5r nesten lyst til \u00e5 sitere analysen i sin helhet, men her er i alle fall konklusjonen:\n\n*\u00abSlagside\u00bb er en m\u00f8rk, suggererende bok om et menneske som befinner seg i en dyp psykologisk krise, som fors\u00f8ker \u00e5 komme unna smerten og m\u00f8rket, men som erfarer at man ikke kan flykte fra seg selv. Noen ganger er det man bevisst flykter fra, det man underbevisst trekkes mot. Slik Vilde trekkes mot Fiona, som trigger det Vilde fors\u00f8ker \u00e5 undertrykke, som holder s\u00e5rene \u00e5pne\u2026*\n\nBoka oppleves nesten som en demonisk dans, der psyke m\u00f8ter psyke, og sammen agerer og reagerer, tiltrekker og frast\u00f8ter, presser og presser i mot i et stadig raskerer tempo, og i stadig trangere rom. Mot en kant, som ingen ser, f\u00f8r det kanskje er for sent\u2026\n\nTakk til Bokvrimmel\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b439bc75-ef06-4c2d-9879-15ce338e271b"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Pare_Pare", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:00:08Z", "text": "# Pare Pare\n\n**Pare Pare** (eller **Pare-Pare**) er en by i provinsen S\u00f8r-Sulawesi p\u00e5 Sulawesi i Indonesia. Innbyggertallet ansl\u00e5s (2005) til 113\u00a0600.\n\nDen er nest st\u00f8rste by i provinsen.\n\nByen er et av de st\u00f8rre befolkningssentra for bugisfolket.\n\nJusuf Habibie, Indonesias tredje president, ble f\u00f8dt i Pare-pare.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be2cecff-d536-414f-b873-9ea7eb51442f"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/da-jakob-14-ble-drept-gikk-det-somaliske-miljoet-i-turnus-for-a-hjelpe-familien---veldig-takknemlige/65650679", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:46:12Z", "text": "# Dobbeltdrapet i Kristiansand:\n\n## Da Jakob (14) ble drept, gikk det somaliske milj\u00f8et i \u00abturnus\u00bb for \u00e5 hjelpe familien: - Veldig takknemlige\n\nBistandsadvokaten til Jakob Abdullahi Hassan (14), Kristine Eide, forteller om et sterkt samhold rundt den etterlatte familien.\n\n8\\. desember 2016 kl. 22.04\n\nKRISTIANSAND (Dagbladet): Mandag kveld klokka 18.00 ble Jakob Abdullahi Hassan (14) erkl\u00e6rt d\u00f8d.\n\nLike ved Wilds Minne skole i Kristiansand, ble han og Tone Ilebekk (48) p\u00e5f\u00f8rt d\u00f8delige knivstikk p\u00e5 ettermiddagen. Klokka 16.10 gikk alarmen hos politiet.\n\nIgjen sitter det to familier i Kristiansand uten sin kj\u00e6re. Jakob etterlater seg en mor, en far og fem s\u00f8sken.\n\n.\nFoto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix\")\n\n\\- Familien har det helt forferdelig. Det er fremdeles mange ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5l, men de er takknemlig for all st\u00f8tten de har f\u00e5tt, b\u00e5de fra det offentlige og private, sier familiens bistandsadvokat, Kristine Eide, til Dagbladet.\n\n## \\- Del av v\u00e5r kultur\n\nDen offentlige hjelpen hun snakker om, er fra kommunen, deriblant kriseteamet.\n\nDen private hjelpen har kommet fra det somaliske milj\u00f8et i Kristiansand - et milj\u00f8 lederen for den somaliske foreninga i byen - Mohamed Dalmar Shirwac beskriver som sv\u00e6rt solidarisk.\n\nHan forklarer at da det somaliske milj\u00f8et fikk nyheten om at en av deres egne var offer i den tragiske dobbeltdrapssaken, mobiliserte milj\u00f8et rundt familien.\n\nDe har f\u00e5tt hjelp til alt fra barnepass, matlaging til en skulder \u00e5 gr\u00e5te p\u00e5. Det har n\u00e6rmest v\u00e6rt en slags turnusordning, forteller foreningslederen.\n\n\\- Det er en del av v\u00e5re kultur. N\u00e5r en tragedie rammer en familie, stiller vi opp 110 prosent alle sammen. De som ikke rekker \u00e5 v\u00e6re der med en gang, ringer med en gang, og stiller opp p\u00e5 andre m\u00e5ter, sier Shirwac.\n\n familie en takk til alle som har st\u00f8ttet dem de siste dagene. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet\")\n\n## Takker for hjelpen\n\nHan har kontakt med den aktuelle familien flere ganger om dagen, og vet at familien \u00f8nsker \u00e5 rette en takk til alle som har hjulpet dem.\n\n\\- De takker ikke minst kommunen. St\u00f8tten har v\u00e6rt fantastisk, det har v\u00e6rt ryddig og tydelig hele veien, og det setter familien pris p\u00e5 og er veldig glade for, sier foreningslederen.\n\n## 15-\u00e5ring har tilst\u00e5tt\n\nPolitiet i Kristiansand meldte p\u00e5 onsdag at de hadde p\u00e5grepet og siktet en 15 \u00e5r gammel gutt for drapet Jakob Abdullahi Hassan (14) og Tone Ilebekk (48).\n\n15-\u00e5ringen har tilst\u00e5tt drapene i avh\u00f8r med politiet, og avgitt en detaljert beskrivelse av hendelse.\n\nIlebekk gikk tur med hunden da hun skal ha kommet over en situasjon mellom Jakob og den drapssiktede 15-\u00e5ringen. Deretter skal Ilebekk ha fors\u00f8kt \u00e5 g\u00e5 inn i stuasjonen med det m\u00e5l om \u00e5 hjelpe.\n\n\\- Hun kom uforskyldt opp i dette og som tilfeldig forbipasserende kom hun opp i en situasjon og pr\u00f8vde \u00e5 hjelpe 14 \u00e5r gamle Hassan, sier Tove Karlsen Westbye, bistandsadvokaten til Ilebekks familie.\n\n## Var f\u00f8rst vitne\n\nDen siktede 15-\u00e5ringen var i utgangspunktet kalt inn til politiet som vitne i saken, men etter hvert skiftet politiet status p\u00e5 15-\u00e5ring fra vitne til siktet. Den siktede 15-\u00e5ringen og Hassan skal ha kjent hverandre, if\u00f8lge politiet, og skal ha tilh\u00f8rt den samme omgangskretsen.\n\nI dag fortalte politiet at de hadde sikret drapsv\u00e5penet som ble brukt mot Ilebekk og Hassan.\n\n15-\u00e5ringen bidro if\u00f8lge politiet med informasjon om hvor han hadde lagt v\u00e5penet.\n\n\\- Siktede har v\u00e6rt samarbeidsvillig med politiet og han har forklart hvor han har lagt fra seg det han selv utpeker som drapsv\u00e5penet, opplyser politiet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fafb36f5-5bfb-48d5-a262-9526da100e87"}
{"url": "http://vigeland.museum.no/no/utstillinger/tidligere/554-inger-johanne-grytting-nye-tegninger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:53Z", "text": "## Inger Johanne Grytting: Nye tegninger\n\n13\\. oktober 2017 - 14. januar 2018\n\n  \n\\- Det motsatte av rastl\u00f8shet og distraksjon, *Kjetil R\u00f8ed, Aftenposten*\u00a0  \n\\- Igjen og igjen og igjen, *Liv Brissach, kunstkritikk.no\u00a0*  \n  \n  \n\n\n  \nHovedelementet i Inger Johanne Gryttings tegninger er den horisontale, repetetive streken. Med en Faber Castell 8B blyant bygger hun,\u00a0  \nmed\u00a0tette parallelle linjer, heldekkende billedflater som ofte har et spalteformat. Hvert arbeid begynner i \u00f8vre venstre hj\u00f8rne for s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 nedover og fortsetter p\u00e5 nytt i neste spalte. N\u00e5r spissen brekker, blir et hvitt \"hull\" det synlige brudd i kontinuiteten.  \n  \nF\u00f8r hver ny tegning, definerer hun selvvalgte begrensninger, som bidrar til \u00e5 skape motstand i utf\u00f8relsen. Hvert str\u00f8k b\u00e6rer med seg kroppens tyngde n\u00e5r blyanten styres over billedflaten. Hun har selv beskrevet det som meiselens repetitive sk\u00e5r i en tredimensjonal materie. Strekene er ikke abstrakte, de kommuniserer p\u00e5 lave frekvenser. De er meningsb\u00e6rere, men er uoversettbare.  \n  \nInger Johanne Grytting er f\u00f8dt 1949 i Svolv\u00e6r og har r\u00f8tter i Troms\u00f8. I 1972 flyttet hun til New York, hvor hun fortsatt bor og arbeider.  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3918777-fb43-45cf-b010-2e9f62a65424"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Lapidarium", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:11:08Z", "text": "Lapidariet i \u010cakovec, Kroatia\n\n**Lapidarium** (lat. lapis, *stein*) er betegnelsen p\u00e5 en samling av steinprodukter som skulpturer, sarkofager, epitafer, milsteiner, gravsteiner etc. som ofte blir utstilt p\u00e5 utgravningsstedet. P\u00e5 tross av den romerske betegnelsen, blir lapidarier ofte sammensatt fra andre epoker.\n\nEt eksempel p\u00e5 en museal samling av steinprodukter er Kongernes Lapidarium i Christian IV's Bryghus i K\u00f8benhavn.^(\\[1\\])\n\n1.  **^** Hemmelig historisk bygning \u00e5bner som Kongernes Lapidarium, politiken.dk. Bes\u00f8kt 7. juni 2014\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20532ccb-ed60-4292-a076-79d898458759"}
{"url": "http://docplayer.me/3894020-Det-teknisk-naturvitenskapelige-fakultet-masteroppgave.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00042.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:54:35Z", "text": "1 DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Industriell \u00d8konomi/Prosjektledelse V\u00e5rsemesteret, 2012 \u00c5pen / Konfidensiell Forfatter: Morten Lie (signatur forfatter) Fagansvarlig: Eric Brun, Universitetet i Stavanger Veileder: Ingvald Berntsen, YIT Tittel p\u00e5 masteroppgaven: Innf\u00f8ring av Lean Construction hos YIT i Stavanger Engelsk tittel: Implementation of Lean Construction at YIT in Stavanger Studiepoeng: 30 Emneord: Lean Construction Sidetall: 66 + vedlegg: 2 sider + annet: 6 sider Stavanger, 13. juni 2012\n\n\n\n2 Forord ii Forord Denne oppgaven markerer avslutningen p\u00e5 masterstudiet i Industriell \u00d8konomi ved Universitetet i Stavanger (UiS). Studietiden har bydd p\u00e5 noen utfordringer, og masteroppgaven har v\u00e6rt en av dem. Disse utfordringene har styrket meg b\u00e5de faglig og som person. Denne v\u00e5ren har jeg f\u00e5tt et innblikk i bruk av Lean Construction. Jeg hadde lite forkunnskaper om emnet, noe som har gjort arbeidet ekstra spennende og utfordrende. Lean tankegangen er i fremmarsj i flere bransjer, og kunnskaper om lean kan komme til god nytte senere. Jeg vil benytte anledningen til \u00e5 takke noen av de som har bidratt underveis i arbeidet med oppgaven. Takk til alle informantene som har tatt seg tid til \u00e5 delta p\u00e5 intervju, og som velvillig har delt sine tanker og erfaringer med meg. Deres bidrag i denne oppgaven har v\u00e6rt sv\u00e6rt viktig. Takk til min veileder i YIT, Ingvald Berntsen, for at jeg har f\u00e5tt skrive min oppgave hos dere, og takk for god og nyttig veiledning underveis. Jeg vil ogs\u00e5 rette en stor takk til min veileder p\u00e5 UiS, Eric Brun, for god og nyttig veiledning underveis. Sett i etterkant har studietiden v\u00e6rt en fantastisk tid. Jeg har m\u00f8tt utrolig mange flotte folk, og gjennom IND\u00d8KS, linjeforeningen til Industriell \u00d8konomi, har jeg f\u00e5tt mange hyggelige sosiale avbrekk og gode minner for livet. Stavanger, 13. juni 2012 Morten Lie\n\n\n\n3 Sammendrag iii Sammendrag Underentrepren\u00f8ren YIT i Stavanger har tatt i bruk Lean Construction i sine byggeprosjekter med Kruse Smith. I oppgaven unders\u00f8kes det hvordan YIT i Stavanger har blitt endret og hvilke endringer og tiltak som vil v\u00e6re n\u00f8dvendige fremover, som en f\u00f8lge av innf\u00f8ringen av Lean Construction. Ved \u00e5 ta i bruk Lean Construction vil man kunne oppn\u00e5 en forbedret samhandling. Sentralt i tankegangen om Lean Construction st\u00e5r involvering av akt\u00f8rene i et byggeprosjekt, blant annet i planlegging. For \u00e5 kunne besvare oppgavens problemstilling er det benyttet metoder som observasjon p\u00e5 byggeplass, og intervju av personer som har erfaring med Lean Construction. De valgte metodene har gitt et godt grunnlag til \u00e5 besvare problemstillingen og trekke en konklusjon. Det konkluderes med at YIT i Stavanger har blitt mer involvert, mer ansvarliggjort, og at de har f\u00e5tt mer forst\u00e5else for helheten og de andres arbeid i et byggeprosjekt, etter at de tok i bruk Lean Construction. Basene og de tekniske prosjektlederne i YIT har blitt mer involvert, blant annet i planlegging. Det er de som legger planen p\u00e5 lappeteknikksm\u00f8tet, et m\u00f8te der akt\u00f8rene samles for \u00e5 lage en plan for produksjonen. Prosjektsjefen, som er YIT sin \u00f8verste leder p\u00e5 byggeplass, har tiltr\u00e5dt en rolle der han n\u00e5 mer er en tilrettelegger og motivator for samhandling enn tidligere. Fremover b\u00f8r basene involveres enda mer, for eksempel i prosjektering av sine neste prosjekter. Nedenfor er det listet opp noen forslag til hvordan YIT i Stavanger skal forholde seg til Lean Construction fremover: Hensikten ved \u00e5 ta i bruk Lean Construction m\u00e5 defineres bedre og formidles bredere ut i bedriften. Positive resultater som f\u00f8lge av Lean Construction m\u00e5 synliggj\u00f8res. De m\u00e5 involvere seg enda mer i sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan Lean Construction skal praktiseres. De m\u00e5 vurdere \u00e5 utvide bruken av Lean Construction ogs\u00e5 til prosjekteringsfasen. De m\u00e5 vurdere \u00e5 foresl\u00e5 Lean Construction for andre entrepren\u00f8rer. Kompetansen om Lean Construction m\u00e5 \u00f8kes.\n\n\n\n\n\n7 Del 1. Innledning 1 Del 1. Innledning I denne delen presenteres bakgrunn og problemstilling for oppgaven. Det legges ogs\u00e5 frem hvilke avgrensninger som er foretatt og hvordan oppgaven er bygget opp. 1.1 Bakgrunn I byggebransjen kreves det stadig mer kompliserte bygg samtidig som det ofte \u00f8nskes kortere byggetid. Dette medf\u00f8rer at byggebransjen som helhet m\u00e5 gjennomg\u00e5 sine rutiner og vurdere tiltak og endringer i m\u00e5ten de gjennomf\u00f8rer sine prosjekter. Flere av de store entrepren\u00f8rene i Norge viser en \u00f8kt interesse av metoder basert p\u00e5 Lean Construction, det er fortsatt relativt lite dokumentasjon p\u00e5 innf\u00f8ring av Lean Construction (Skinnarland, 2010). I tidligere masteroppgaver ang\u00e5ende Lean Construction har fokuset ofte v\u00e6rt rettet mot byggherren og entrepren\u00f8ren, for eksempel (Olsen & Gjertsen, 2010). Det har v\u00e6rt lite fokus p\u00e5 hvordan underentrepren\u00f8rene skal forholde seg til prosjekter basert p\u00e5 Lean Construction. I denne oppgaven vil fokuset v\u00e6re p\u00e5 underentrepren\u00f8ren YIT i Stavanger sin innf\u00f8ring og erfaring med Lean Construction. Fra tid til annen forekommer forsinkelser og kostnadsoverskridelser i byggeprosjekter. Det er en utbredt enighet om at bransjen har et forbedringspotensial med tanke p\u00e5 \u00e5 bli ferdig i tide og innenfor gitte kostnadsrammer. Byggeprosjekter er ofte kompliserte, flere akt\u00f8rer med hvert sitt fag er involvert, og de ulike fagenes aktiviteter er knyttet opp mot hverandre, noe som kan f\u00f8re til samhandlingsproblemer. Ved \u00e5 ta i bruk verkt\u00f8y basert p\u00e5 Lean Construction vil man kunne oppn\u00e5 en forbedret samhandling. Sentralt i tankegangen om Lean Construction st\u00e5r ideen om \u00e5 involvere akt\u00f8rene tidlig. Ved \u00e5 la de ulike fagene (for eksempel grunn-, elektro-, og malerarbeid) involveres i planleggingen vil man kunne oppdage mulige konflikter og avhengigheter i forkant, og ikke p\u00e5 byggeplassen under selve utf\u00f8relsen. Gjennom involvering i planleggingen vil akt\u00f8rene ogs\u00e5 kunne f\u00e5 et st\u00f8rre eierskap til prosjektet, samt at de vil utarbeide en realistisk plan for fremdriften, siden det er de selv som skal utf\u00f8re det planlagte arbeidet.\n\n\n\n8 Del 1. Innledning Problemstilling Som sagt har fokuset i tidligere oppgaver omkring Lean Construction ofte v\u00e6rt rettet mot byggherren og entrepren\u00f8ren. I denne oppgaven settes s\u00f8kelyset p\u00e5 en av underentrepren\u00f8rene. I 2009 tok underentrepren\u00f8ren YIT i Stavanger i bruk Lean Construction. Det er kun i byggeprosjekter med Kruse Smith at YIT i Stavanger benytter Lean Construction. I oppgaven vil det bli unders\u00f8kt hvordan YIT i Stavanger har blitt endret og hvilke endringer og tiltak som vil v\u00e6re n\u00f8dvendige fremover, som en f\u00f8lge av innf\u00f8ringen av Lean Construction. Nedenfor presenteres problemstillingen for oppgaven: YIT i Stavanger har tatt i bruk Lean Construction, hvordan har dette endret dem, og hvilke endringer og tiltak vil v\u00e6re n\u00f8dvendige fremover? I besvarelsen av hvordan YIT i Stavanger har blitt endret, som en f\u00f8lge av at de har tatt i bruk Lean Construction, vil det blant annet unders\u00f8kes hvordan de ulike arbeidsrollene i et byggeprosjekt har endret seg, for eksempel basrollen og prosjektlederrollene. I besvarelsen av hvilke endringer og tiltak som vil v\u00e6re n\u00f8dvendige fremover, som en f\u00f8lge av at de har tatt i bruk Lean Construction, vil det blant annet unders\u00f8kes hvordan de ulike arbeidsrollene b\u00f8r endres fremover, samt hvordan YIT skal forholde seg til Lean Construction fremover.\n\n\n\n9 Del 1. Innledning Avgrensning av oppgaven Denne oppgaven vil blant annet belyse hvordan Lean Construction har endret YIT i Stavanger med tanke p\u00e5 for eksempel involvering, helhetstankegang og de ansattes endrede roller i et byggeprosjekt. I oppgaven blir det ikke unders\u00f8kt hvordan innf\u00f8ringen av Lean Construction, kan ha endret YIT i Stavanger i byggeprosjekter med andre entrepren\u00f8rer enn Kruse Smith. Det er alts\u00e5 kun prosjekter der Lean Construction benyttes, som blir unders\u00f8kt. Oppgaven tar ikke for seg hva slags entreprise- og kontraktsformer som er best egnet for YIT ved bruk av Lean Construction. Mine observasjoner fra byggeplass begrenser seg til et prosjekt, og observasjonsperioden herfra har v\u00e6rt parallelt med skrivingen av oppgaven, det vil si v\u00e5rsemesteret Oppgavens oppbygging Oppgaven er inndelt i seks deler. Delene best\u00e5r av kapitler og delkapitler. Del 1. Innledning. Her presenteres bakgrunn og problemstilling for oppgaven. Det legges ogs\u00e5 frem hvilke avgrensninger som er foretatt, og hvordan oppgaven er bygget opp. Del 2. Teori. Her blir relevant teori for oppgaven presentert. Del 3. Metode. Her beskrives de metodene som er benyttet for \u00e5 kunne utf\u00f8re oppgaven. Del 4. Empiri. Her blir egne erfaringer fra observasjonsperioden lagt frem og relevant innhold fra intervjuene blir presentert. Det gis ogs\u00e5 en presentasjon om YIT og prosjektet Kanalsletta. Del 5. Diskusjon. Her blir innholdet fra empiridelen diskutert og sett i lys av teoridelen og problemstilling. Det gis ogs\u00e5 en vurdering knyttet til reliabilitet, validitet og generaliserbarhet.\n\n\n\n10 Del 1. Innledning 4 Del 6. Konklusjon. Her trekkes en konklusjon der oppgavens problemstilling blir besvart. Avslutningsvis gis det forslag til fremtidige oppgaver som denne oppgaven kan danne et grunnlag for.\n\n\n\n11 Del 2. Teori 5 Del 2. Teori I denne delen blir relevant teori for oppgaven presentert. 2.1 Lean F\u00f8r vi kan se p\u00e5 anvendelse av Lean i byggebransjen, m\u00e5 vi se litt n\u00e6rmere p\u00e5 Lean generelt. Videre i oppgaven brukes ofte kun begrepet lean, det presiseres at det da er snakk om Lean Construction Lean Production \u00c5ret er 1949 og Toyota st\u00e5r p\u00e5 randen av konkurs. I Amerika er Henry Ford sin bilproduksjon minst \u00e5tte ganger mer effektiv enn Toyotas. Direkt\u00f8ren i Toyota la frem en utfordring for ledergruppen, at de skulle oppn\u00e5 samme produksjonsrate som amerikanerne i l\u00f8pet av tre \u00e5r. Toyotas visedirekt\u00f8r, Taiichi Ohno, la frem f\u00f8lgende m\u00e5lsetting: (Santos, Torres, & Wysk, 2006) Deliver the right material, in the exact quantity, with perfect quality, in the right place just before it is needed (Santos, et al., 2006, p. 5) Toyota m\u00e5tte forbedre produksjonssystemet sitt, og for \u00e5 f\u00e5 til dette utviklet de et system best\u00e5ende av flere verkt\u00f8y, dette systemet er kjent som the Toyota Production System (TPS), og omtales ogs\u00e5 som forl\u00f8peren til Lean Production. (Womack, Jones, & Roos, 2007) M\u00e5lsettingen til Toyotas visedirekt\u00f8r Ohno b\u00e6rer preg av det som omtales som Just in time (JIT) filosofien. Denne filosofien tilsier at ingenting skal produseres f\u00f8r det blir etterspurt og at det som produseres skal dekke kundens krav. P\u00e5 denne m\u00e5ten forhindres det at man bygger opp store varelager som fort kan bli verdil\u00f8se p\u00e5 grunn av foreldelse, eller endringer i markedet.(santos, et al., 2006)\n\n\n\n12 Del 2. Teori 6 Toyotas produksjon skulle etter hvert skille seg klart fra amerikansk bilproduksjon. Henry Ford var opptatt av \u00e5 masseprodusere standardiserte biler, mens Toyota var opptatt av \u00e5 skape flyt i produksjonen, samt \u00e5 produsere biler ut i fra kundens bestillinger. Ohno skj\u00f8nte at masseproduksjon av biler f\u00f8rte til flere former for sl\u00f8sing, ledelsen ved amerikanske bilfabrikker s\u00e5 derimot p\u00e5 masseproduksjon som effektivt. Ohno inns\u00e5 at for \u00e5 opprettholde en sv\u00e6rt h\u00f8y produksjon s\u00e5 krevdes det betydelige varelager, noe som igjen kan ses p\u00e5 som en form for sl\u00f8sing, da det binder mye kapital og tar plass. Ved \u00e5 opprettholde et h\u00f8yt trykk p\u00e5 produksjonen ville produksjonsfeil underveis bli vanskelige \u00e5 oppdage og f\u00f8re til feil i sluttproduktet, disse feilene er kilde til sl\u00f8sing i form av arbeid som m\u00e5 utf\u00f8res p\u00e5 nytt, dette omarbeidet hindrer ogs\u00e5 flyt i produksjonen. Ohno gikk s\u00e5 langt som \u00e5 kreve at arbeidere skulle stoppe produksjonen ved oppdagelse av feil i produktet, p\u00e5 denne m\u00e5ten kunne man forhindre at sluttproduktet m\u00e5tte korrigeres p\u00e5 grunn av feil. (Howell, 1999) James Womack og Daniel Jones (2003) beskriver i boken Lean Thinking fem grunnleggende prinsipper i Lean Production: 1.) Verdi Verdien av produktet defineres av kunden 2.) Verdistr\u00f8m (value stream) Identifisering av aktiviteter som m\u00e5 til for \u00e5 oppn\u00e5 kundens \u00f8nskede verdi, alts\u00e5 \u00e5 skape \u00f8nsket produkt. Man skal beholde de aktiviteter som \u00f8ker verdien p\u00e5 produktet, og fjerne de aktiviteter som ikke gj\u00f8r det (sl\u00f8sing) 3.) Flyt (flow) Produktet beveger seg jevnt og sammenhengende (uten stopp) gjennom str\u00f8mmen av verdiskapende aktiviteter 4.) Trekke (pull) N\u00f8dvendige ressurser trekkes ut f\u00f8rst etter at kunden har kommet med sitt behov 5.) Perfeksjon Man s\u00f8ker hele tiden etter forbedring\n\n\n\n13 Del 2. Teori 7 1. Identifisere kundeverdi 2. Identifisere verdistr\u00f8mmen 5. S\u00f8ke perfeksjon 3. Skape flyt 4. Etablere trekk (pull) Figur 1. Lean i fem steg Figuren er hentet fra Lean Enterprise Institute (L. E. Institute, 2009) TFV teori for produksjon Innholdet i dette delkapittelet er basert p\u00e5 doktoravhandlingen til Lauri Koskela (2000) om ikke annet er angitt. Lauri Koskela unders\u00f8ker i sin doktoravhandling (2000) om det er mulig \u00e5 formulere en teori for produksjon, og om en slik teori kan anvendes for \u00e5 gi forbedringer i byggebransjen. Koskela p\u00e5peker at andre bransjer, for eksempel vareproduksjon, har opplevd produktivitetsgevinster som f\u00f8lge av metoder innen Lean Production. I avhandlingen unders\u00f8ker Koskela hvorvidt Lean Production filosofien kan anvendes og tilpasses byggebransjen. Han presenterer tre ulike konsepter for produksjon: Transformasjon Flyt Verdiskapning Forbokstavene i de tre formene for produksjon angir forkortelsen TFV.\n\n om det er mulig \u00e5 formulere en teori for produksjon, og om en slik teori kan anvendes for \u00e5 gi forbedringer i byggebransjen.\")\n\n14 Del 2. Teori 8 Transformasjon Transformasjon er den f\u00f8rste formen for produksjon som presenteres i Koskela sin avhandling. Denne teoretiske modellen for produksjon har dominert store deler av 1900-tallet b\u00e5de vitenskaplig og i praksis. Modellen anser produksjon som en prosess der inputs transformeres til outputs som angitt i figur 2. Selve transformasjonen kan deles inn i mindre deltransformasjoner best\u00e5ende av aktiviteter. Output av en deltransformasjon blir input til neste deltransformasjon. Modellen retter fokus mot \u00e5 minimere de totale produksjonskostnadene ved \u00e5 minimere kostnadene av hver enkelt aktivitet, dette forklares med antakelsen om at totalkostnaden best\u00e5r av summen av alle aktivitetenes kostnad. For at dette skal stemme m\u00e5 alle aktivitetene v\u00e6re uavhengige av hverandre, noe som sjeldent er tilfellet. For \u00e5 \u00f8ke uavhengigheten mellom aktivitetene opprettes buffere. Input Produksjon (transformasjon) Output Figur 2. Transformasjon av inputs til outputs Figuren er fra (Koskela, 2000, p. 40) Transformasjonskonseptet oppsummert: Inputs transformeres til outputs. Hver transformasjon kan deles inn i mindre deltransformasjoner. Produksjonskostnadene minimeres ved \u00e5 minimere kostnaden i hver enkelt. deltransformasjon. Det er fordelaktig \u00e5 ha buffere i produksjonen.\n\n\n\n15 Del 2. Teori 9 Flyt Koskela skriver at transformasjonskonseptet f\u00f8rst p\u00e5 1980-tallet ble utfordret i den vitenskaplige diskusjon og industrielle praksis. Tilhengere av flytkonseptet for produksjon mente at produksjon best\u00e5r av to dimensjoner: 1. prosesser 2. operasjoner Med prosesser menes produktets flyt fra en arbeider til en annen, alts\u00e5 hvordan r\u00e5materialer beveger seg mot et ferdig produkt. Med operasjoner menes flyten i hvert enkelt steg i produksjonen der et produkt bearbeides av en arbeider eller en maskin. Operasjoner best\u00e5r av verdiskapende aktiviteter og ikke-verdiskapende aktiviteter (sl\u00f8sing). I kritikken av transformasjonsmodellen ble det fremhevet at man ikke la tilstrekkelig vekt p\u00e5 prosessene, som en konsekvens ville man i praksis se bort fra prosessforbedringer og heller fokusere p\u00e5 \u00e5 forbedre operasjonene (deltransformasjonene). Basert p\u00e5 Shingo (1988) legger Koskela frem to viktige aspekter for flytkonseptet. For det f\u00f8rste introduksjon av tid som en ressurs i produksjonen, og for det andre at tid kan bli brukt p\u00e5 aktiviteter som er verdiskapende eller ikke-verdiskapende (sl\u00f8sing). Det trekkes frem syv forskjellig former for ikke-verdiskapende aktiviteter (sl\u00f8sing)(koskela, 2000, p. 57) Overproduksjon Un\u00f8dvendig transport av materialer Overprosessering Un\u00f8dvendige lager Korrigering av feil Venting Bevegelse De syv formene for sl\u00f8sing som Koskela presenterer er basert p\u00e5 Taiichi Ohno (1988, p. 19) Koskela legger frem seks flytprinsipper: 1. Redusere andelen ikke-verdiskapende aktiviteter (sl\u00f8sing) 2. Redusere ledetiden (tid fra bestilling til leveranse) 3. Redusere variasjon (for eksempel forskjell i tidsforbruk p\u00e5 hver arbeidsstasjon) 4. Forenkling (for eksempel ved \u00e5 redusere antall deler og sammenkoblinger i produktet) 5. \u00d8ke fleksibiliteten (for eksempel ved \u00e5 l\u00e6re opp arbeidere til \u00e5 utf\u00f8re flere oppgaver)\n\n\n\n16 Del 2. Teori \u00d8ke gjennomsiktigheten (for eksempel ved \u00e5 synliggj\u00f8re flyten av aktiviteter for arbeiderne) Just in time (JIT) og Lean Production er metoder som i stor grad benytter seg av flytkonseptet. Verdiskapning Dette produksjonskonseptet setter kunden i fokus. Det er kunden som definerer hva som er verdien av et produkt. Produksjonen legges til rette for \u00e5 oppfylle kundens krav, f\u00f8lgelig at kunden f\u00e5r et produkt med tilfredsstillende verdi. Koskela beskriver fem prinsipper som skal sikre en produksjon som ivaretar og leverer et produkt med tilfredsstillende verdi for kunden: 1. sikre at kundens krav blir identifisert 2. sikre at kundens krav er kjent i alle produksjonsfasene, og at de ikke g\u00e5r tapt i arbeidet med \u00e5 utarbeide design, produksjonsplaner og produktet 3. sikre at kundens krav dekkes ved alle aspekter av leveransen, for eksempel krav til produkt, service og selve vareleveransen 4. sikre at produksjonssystemet er i stand til \u00e5 designe, produsere og levere produktet som kunden krever 5. sikre at det skapes tilfredsstillende verdi for kunden ved \u00e5 utf\u00f8re m\u00e5linger av for eksempel kundetilfredshet Koskela konkluderer med at det er mulig \u00e5 lage en teori for produksjon, og at denne TFV - teorien kan gi forbedringer i byggebransjen. Det at TFV - teorien kan gi forbedringer i byggebransjen blir begrunnet ved \u00e5 henvise til en positiv effekt i unders\u00f8kte prosjekter, der prinsipper fra TFV teori er anvendt. Alle de tre produksjonsformene er n\u00f8dvendige, og b\u00f8r brukes samtidig. TFV - teori har st\u00e5tt sentralt i utviklingen av Lean Construction (Abdelhamid, 2004), og dets verkt\u00f8y (Ballard, 2000a), blant annet last planner systemet. Byggebransjen sett i lys av TFV - teori I f\u00f8lge Glenn Ballard (2000a) har byggebransjen tradisjonelt sett v\u00e6rt transformasjonsbasert. Dette begrunner han med at arbeidet i byggeprosjekter deles opp i deltransformasjoner og aktiviteter. Hver deltransformasjon er ofte kontraktsfestet noe som i f\u00f8lge Ballard (2000a) skaper et sterkt fokus p\u00e5 \u00e5 utf\u00f8re sitt eget arbeid best mulig og i henhold til kontraktsbestemmelsene. Dette medf\u00f8rer lite fokus p\u00e5 flyt i produksjonen som en helhet, fordi man kun ser p\u00e5 sitt eget fags arbeid uten \u00e5 se det i en st\u00f8rre sammenheng. Greg Howell (1999) p\u00e5peker ogs\u00e5 at byggebransjen tradisjonelt sett har v\u00e6rt transformasjonsbasert. Han peker p\u00e5 mye av det samme, fokuset har hovedsaklig v\u00e6rt p\u00e5 \u00e5 dele prosjektet inn i deler der det\n\n\n\n17 Del 2. Teori 11 estimeres ressurs- og tidsforbruk for hver del. Deretter settes delene inn i en logisk rekkef\u00f8lge. Kontroll utf\u00f8res ved \u00e5 overv\u00e5ke hver del, eventuelt hver kontrakt, mot en fremdriftsplan og budsjett. En slik m\u00e5te \u00e5 utf\u00f8re prosjekter p\u00e5 medf\u00f8rer i f\u00f8lge Howell (1999) at det tas lite hensyn til flyt og verdiskapning for kunden. Ogs\u00e5 Koskela (1992, 2000) og Skinnarland og Moen (2010) sier at fokuset tidligere ofte har v\u00e6rt p\u00e5 \u00e5 effektivisere sitt eget arbeid, alts\u00e5 at byggebransjen tradisjonelt sett har v\u00e6rt transformasjonsbasert Lean Construction Lean Construction er i f\u00f8lge Sol Skinnarland og Svein Erik Moen (2010) en samlebetegnelse p\u00e5 teorier og praktiske planleggingsverkt\u00f8y knyttet til byggeplassproduksjon. Lean Construction oppstod som begrep i f\u00f8rste halvdel av 90-tallet, og omtales som en ny produksjonsfilosofi for byggebransjen (Koskela, 2000). Det er vanskelig \u00e5 optimalisere byggeplassproduksjon p\u00e5 grunn av det komplekse samspillet mellom akt\u00f8rene. Prinsipper og regler for styring og organisering av produksjon fra Lean Production fungerer i vareproduksjon, n\u00e5r prinsippene der i fra er skikkelig forst\u00e5tt kan de ogs\u00e5 anvendes i byggebransjen, om ikke direkte s\u00e5 hvert fall med en viss tilpassning. (Howell & Ballard, 1998) Skinnarland og Moen (2010) p\u00e5peker at Lean Construction skiller seg fra tradisjonell logistikkstyring ved at det ikke lenger er planleggere sentralt i bedriften, for eksempel prosjektledere, men basene eller the last planner som skal trekke (pull) ut arbeidsoppgaver til bygget n\u00e5r de er klare til \u00e5 bli utf\u00f8rt. Det p\u00e5pekes ogs\u00e5 at som en f\u00f8lge av alle avhengigheter mellom fagene og stor sannsynlighet for uforutsette hendelser, er det mest hensiktsmessig \u00e5 ha en kort planleggingshorisont. I byggebransjen har det tradisjonelt sett v\u00e6rt en oppfattelse av at for \u00e5 forbedre produktiviteten, s\u00e5 m\u00e5 man effektivisere de ulike fagenes arbeidsoppgaver i produksjonen. Med Lean Construction rettes oppmerksomhet mot styringen av samspillet og flyten mellom de ulike fagenes arbeidsoppgaver. Alts\u00e5 er det \u00f8nskelig at man i styringen av prosjekter fokuserer p\u00e5 jevn flyt i produksjonsfasen, fremfor kun \u00e5 fokusere p\u00e5 at hvert fag skal gj\u00f8re sine oppgaver p\u00e5 kortest mulig tid.(skinnarland & Moen, 2010)\n\n og Skinnarland og Moen (2010) sier at fokuset tidligere ofte har v\u00e6rt p\u00e5 \u00e5 effektivisere sitt eget arbeid, alts\u00e5 at byggebransjen tradisjonelt sett har v\u00e6rt\")\n\n18 Del 2. Teori 12 I byggebransjen har det v\u00e6rt en tendens til at hvert fag tenker for mye p\u00e5 seg selv og sine arbeidsoppgaver. Hvert fag planlegger og gjennomf\u00f8rer sine arbeidsoppgaver p\u00e5 en m\u00e5te som gagner dem selv best. Lean Construction legger opp til at rammene for koordinering og samhandling settes i et system. For at man skal klare \u00e5 f\u00e5 mer samhandling inn i byggebransjen er man avhengig av at alle akt\u00f8rer ser fordelene og l\u00f8nnsomheten av \u00f8kt samhandling. Tillit og informasjon blir utpekt som to viktige forhold for \u00e5 skape en kollektiv samhandling. Akt\u00f8rene skal ha tillit til at planene som man sammen har utarbeidet skal f\u00f8lges, og at alle har den n\u00f8dvendige informasjonen, for eksempel tegninger og beskrivelser, som trengs til \u00e5 utf\u00f8re sitt arbeid i henhold til planen. Med n\u00f8dvendig informasjon nevnes ogs\u00e5 flyt av uformell informasjon, for eksempel egen og andres fremdrift samt informasjon om andre forutsetninger som er n\u00f8dvendige for \u00e5 kunne utf\u00f8re det planlagte arbeidet.(skinnarland & Moen, 2010) Med Lean Construction skal planlegging og probleml\u00f8sning foreg\u00e5 p\u00e5 et s\u00e5 lavt niv\u00e5 som mulig. Tidligere har man l\u00f8st problemer mellom ulike fag, eller underentrepren\u00f8rer, ved at basen har henvendt seg til sin n\u00e6rmeste overordnede, for eksempel formannen som igjen har henvendt seg til prosjektlederen. Med Lean Construction legges det opp til at basene l\u00f8ser problemene seg i mellom. Mer planlegging og probleml\u00f8sing p\u00e5 et lavere niv\u00e5 medf\u00f8rer at noe beslutningsmyndighet flyttes nedover i organisasjonen. Dette betyr ikke at det er mindre behov for byggeledelse, men at lederrollen endres. Byggeledelsen blir mindre kontrollerende og mer en motivator og titrettelegger for samhandling, blant annet ved \u00e5 etablere gode m\u00f8testrukturer. Byggeledelsen vil ikke bli overfl\u00f8dig, blant annet fordi det fortsatt vil v\u00e6re et behov for raske beslutninger tatt h\u00f8yere oppe i organisasjonen. (Skinnarland & Moen, 2010) Lean project delivery system (LPDS) og The last planner system (LPS) st\u00e5r sentralt innenfor Lean Construction. Begge disse systemene er beskrevet senere i teoridelen. I utviklingen av Lean Construction har blant andre Lauri Koskela, Glenn Ballard og Greg Howell bidratt til \u00e5 etablere et teoretisk fundament, gjennom for eksempel disse publikasjonene (Koskela, 2000), (Ballard, 2000a) og (Howell, 1999). Ballard og Howell opprettet Lean Construction Institute (LCI) i LCI arbeider for \u00e5 utvikle: et felles spr\u00e5k, grunnleggende prinsipper og praksis for bruk av Lean Construction. LCI, med Ballard og Howell i spissen, har v\u00e6rt en viktig bidragsyter i utviklingen av LPDS og LPS. LCI har blant annet registrert varemerke p\u00e5 systemene. (L. C. Institute, 2012)\n\n\n\n19 Del 2. Teori Lean Project delivery system Her gis en sv\u00e6rt kortfattet beskrivelse av Lean Project Delivery System, for mer detaljer henvises leseren til for eksempel (Ballard, 2000b). Lean Project Delivery System (LPDS) blir omtalt som en ny og bedre m\u00e5te \u00e5 utf\u00f8re prosjekter p\u00e5. LPDS er inndelt i f\u00f8lgende faser: prosjektdefinisjon, lean design, lean supply, lean montering og bruk. Overgangen mellom hver fase skjer med overlapping. (Ballard, 2000b) Figur 3. Lean project delivery system Figuren er hentet fra (Ballard, 2000b) I prosjektdefinisjonsfasen skal kundens behov og verdier avdekkes. I denne fasen skal det ogs\u00e5 utarbeides overordnede kriterier for prosjektet. Kundens behov blir oversatt til designkriterier for prosessen og produktet. I lean design fasen skal designkriteriene for prosessen og produktet videreutvikles. I lean supply fasen skal designet av produktet utvikles ytterligere. Beslutninger som tas skal v\u00e6re med tanke p\u00e5 \u00e5 maksimere verdien for kunden. Fasen best\u00e5r ogs\u00e5 av planlegging og styring av innkj\u00f8p og leveranser. Overgangen til fasen lean montering skjer normalt ved de f\u00f8rste leveransene til byggeplass. I monteringsfasen blir bygget oppf\u00f8rt, fasen avsluttes normalt ved at bygget overleveres til kunden. (Ballard, 2000b) I forbindelse med LPDS blir Last planner system (LPS) introdusert som et verkt\u00f8y for planlegging og kontroll (Ballard, 2000b).\n\n I prosjektdefinisjonsfasen skal kundens behov og verdier avdekkes.\")\n\n20 Del 2. Teori Last planner system Glenn Ballard gir i sin doktoroppgave (2000a) en beskrivelse av last planner systemet (LPS). De videre beskrivelsene av last planner systemet er i hovedsak basert p\u00e5 Ballard sin doktoroppgave (Ballard, 2000a). I byggebransjen er up\u00e5litelige planer et kritisk problem. Last planner systemet er et verkt\u00f8y for planlegging og kontroll av prosjekter, og skal sikre h\u00f8y p\u00e5litelighet av planer samt skape en bedre arbeidsflyt. Last planner systemet bygger p\u00e5 prinsipp som Just in time og Lean prinsippet trekk (pull). Systemet har blitt popul\u00e6rt, mye p\u00e5 grunn av at det har gjort planer mer p\u00e5litelige og skapt en mer stabil arbeidsflyt.(porwal, Solis, Lavy, & Rybkowski, 2010) Sentralt i utviklingen av last planner systemet er Koskela (1992, 2000) sine tre produksjonskonsepter: transformasjon (konvertering), flyt og verdiskapning. Ballard legger til grunn at transformasjonskonseptet har v\u00e6rt mest dominerende i bransjen, og at dette alene ikke er en ideell metode for prosjekter preget av h\u00f8y usikkerhet. Ballard understreker at alle tre konseptene er hensiktsmessige og n\u00f8dvendige innenfor prosjektbasert byggproduksjon. Last planner systemet tar hensyn til at detaljplanlegging lang tid i forveien ikke lar seg gj\u00f8re, blant annet p\u00e5 grunn av byggeprosjekters kompleksitet. Man s\u00f8ker \u00e5 utf\u00f8re planleggingen s\u00e5 tett inntil utf\u00f8relsen som mulig, eller just in time. De mest detaljerte arbeidsplanene utf\u00f8res av the last planner som ofte er basene p\u00e5 byggeplassen. Systemet er inndelt i et hierarki av planer som utformes p\u00e5 ulike niv\u00e5 i bedriften, planene har ulike tidshorisonter. En overordnet plan for prosjektet beskriver hva som SKAL (SHOULD) utf\u00f8res, deretter f\u00f8lger en utkikksplan som g\u00e5r 3-12 uker frem, den best\u00e5r kun av s\u00e5kalte sunne aktiviteter som KAN (CAN) utf\u00f8res. Nederst i planhierarkiet finner man en ukesplan med aktiviteter som VIL (WILL) utf\u00f8res. Aktivitetene i utkikksplanen skal som sagt v\u00e6re sunne. Skinnarland og Moen (2010) oppgir i Mot en mer inkluderende byggeplassproduksjon i Kruse Smith syv forutsetninger for sunne aktiviteter: 1. Forutg\u00e5ende arbeid skal v\u00e6re utf\u00f8rt 2. Informasjon i form av tegninger og beskrivelser skal v\u00e6re tilgjengelig 3. Nok mannskap med riktig kompetanse skal v\u00e6re tilgjengelig 4. Materialer skal v\u00e6re p\u00e5 plass 5. Utstyr skal v\u00e6re tilstede og tilgjengelig\n\n.\")\n\n21 Del 2. Teori Arbeidsplassen skal v\u00e6re tilgjengelig, de ulike fagene m\u00e5 ikke g\u00e5 i veien for hverandre 7. De ytre forholdene skal v\u00e6re i orden (v\u00e6r, offentlige godkjenninger med mer) Dersom en av de syv forutsetningene ikke er til stede s\u00e5 kan det forhindre en aktivitet i \u00e5 bli utf\u00f8rt, den skal f\u00f8lgelig ikke trekkes inn i utkikksplanen, siden den ikke KAN utf\u00f8res. Forutg\u00e5ende arbeid og manglende informasjon i form av tegninger oppgis som de vanligste \u00e5rsakene til at aktiviteter ikke kan utf\u00f8res (Skinnarland & Moen, 2010). Figur 4. Syv forutsetninger for sunne aktiviteter Figuren er hentet fra Skinnarland og Moen (2010, p. 17) Figur 5. Last planner system Figuren er hentet fra (Ballard, 2000a, p. 35) Figur 5 viser sammenhengen mellom SKAL (SHOULD), KAN (CAN) og VIL (WILL).\n\n22 Del 2. Teori 16 Ballard skriver at last planner systemet er et trekk (pull) system. Ved hjelp av en hindringsanalyse sikrer planleggeren at bare sunne aktiviteter som KAN utf\u00f8res trekkes inn i utkikksplanen, med andre ord best\u00e5r utkikksplanen kun av sunne aktiviteter som oppf\u00f8lger de syv nevnte kriteriene, dette bidrar til \u00f8kt flyt i utf\u00f8relsen. De oppgavene som ikke KAN utf\u00f8res m\u00e5 vente til de er klare. Tradisjonelt sett har planleggingen v\u00e6rt preget av push, en plan blir laget uten \u00e5 ta tilstrekkelig hensyn til om aktivitetene faktisk KAN utf\u00f8res. P\u00e5 grunnlag av de sunne aktivitetene, som b\u00e5de SKAL og KAN utf\u00f8res, i utkikksplanen, s\u00e5 lager basene ( the last planner ) ukesplaner for hva som VIL utf\u00f8res den kommende uken. Basene f\u00e5r da et eierforhold til arbeidet, og samtidig en forpliktelse til faktisk \u00e5 utf\u00f8re aktivitetene. Ved bruk av last planner systemet benyttes ofte et m\u00e5lesystem kalt Prosent Planlagt Utf\u00f8rt (PPU). PPU skal avdekke om produksjonen g\u00e5r i henhold til planen, alts\u00e5 sier PPU noe om planens p\u00e5litelighet. Det er vanlig \u00e5 ha en ukentlig m\u00e5ling av PPU. PPU beregnes ved \u00e5 ta antallet planlagte aktiviteter som er utf\u00f8rt og dividere p\u00e5 det totale antall planlagte aktiviteter. Dersom man ikke oppn\u00e5r 100 % skal man unders\u00f8ke hvorfor. Ved bruk av PPU kan systematiske feil avdekkes og rettes opp underveis. N\u00e5r avvik fra planen skal unders\u00f8kes er det hensiktsmessig \u00e5 finne rot\u00e5rsaken til avviket (Salem, Solomon, Genaidy, & Minkarah, 2006), p\u00e5 denne m\u00e5ten kan man ta l\u00e6rdom og forbedre seg underveis. (Skinnarland & Moen, 2010)\n\n23 Del 2. Teori Entrepriseformer I YIT sin prosjektmanual (2012) st\u00e5r det at de vanligste entrepriseformene i deres prosjekter er totalentreprise og utf\u00f8relsesentreprise/delt entreprise. Nedenfor gis en kort presentasjon av totalentreprisen, som er den entrepriseformen som er benyttet i det unders\u00f8kte byggeprosjektet Totalentreprise Beskrivelsene av entrepriseformen er basert p\u00e5 (Cappelen, 1994). I en totalentreprise st\u00e5r entrepren\u00f8ren for b\u00e5de prosjekteringen og utf\u00f8relsen, denne entrepren\u00f8ren kalles da totalentrepren\u00f8r. Det er vanlig at totalentrepren\u00f8ren leier inn arkitekter og ingeni\u00f8rer som st\u00e5r for prosjekteringen samt at han kontraherer leverand\u00f8rer og underentrepren\u00f8rer som utf\u00f8rer enkelte fag (for eksempel elektro- og t\u00f8mmerarbeid) p\u00e5 bygget. Det er kun totalentrepren\u00f8ren som st\u00e5r ansvarlig ovenfor byggherren. Fordi byggherren ofte ikke har like mye fagkunnskap som totalentrepren\u00f8ren, er det vanlig at byggherren knytter til seg en eller flere r\u00e5dgivere. En byggeleder er byggherrens representant p\u00e5 byggeplassen. Fordelene med totalentreprise er at byggherren kun har en kontraktspart \u00e5 forholde seg til, denne parten har ogs\u00e5 hele ansvaret, og byggherren slipper \u00e5 styre grensesnittet mellom de ulike fagene. En ulempe med totalentreprise er at totalentrepren\u00f8ren vil kunne pr\u00f8ve \u00e5 oppn\u00e5 personlig vinning ved \u00e5 f\u00e5 presset ned prisen p\u00e5 underentrepren\u00f8rene, dette kan g\u00e5 utover kvaliteten. Byggherren har lite p\u00e5virkningsmulighet underveis, siden ansvaret for prosjektering og utf\u00f8relse er overlatt til totalentrepren\u00f8ren, endringer underveis er som oftest kostbare. Byggherren m\u00e5 i stor grad kunne definere prosjektet p\u00e5 forh\u00e5nd, derfor er totalentreprise lite egnet p\u00e5 kompliserte prosjekter der det forventes mye endringer underveis. Det vil i mange tilfeller ogs\u00e5 v\u00e6re vanskelig for en byggherre \u00e5 fastlegge en riktig kontrakts- og markedspris for \u00f8nsket arbeid, dette kan i en viss grad l\u00f8ses med en anbuds- eller forhandlingsrunde.\n\n24 Del 2. Teori 18 Byggherre Byggeleder Totalentrepren\u00f8r Prosjekterende Underentrepren\u00f8r Leverand\u00f8r Figur 6. Totalentreprise Figuren er hentet fra (Cappelen, 1994, p. 103)\n\n25 Del 2. Teori Organisasjonsperspektiver Motstand mot endring I f\u00f8lge Roberto Arbulu og Todd Zabelle (2006) er innf\u00f8ring av lean i byggebransjen en endringsprosess, der man g\u00e5r fra sin n\u00e5v\u00e6rende tilstand til en fremtidig tilstand. Jacobsen og Thorsvik (2009) skriver at endringer ofte blir m\u00f8tt med motstand, og at dette er en relativt rasjonell reaksjon fra grupper og enkeltindivider. De lister opp en rekke \u00e5rsaker til at motstand mot endringer oppst\u00e5r, blant annet frykt for det ukjente, endrede maktforhold, krav om nyinvesteringer og dobbeltarbeid. De indikerer ogs\u00e5 noen forutsetninger for at planlagte endringer skal bli vellykket, blant annet at: det er relativt klart hva man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 ved endringene, og at dette er formidlet bredt ut i organisasjonen det m\u00e5 gj\u00f8res klart at endringene har stor st\u00f8tte, og at en eventuell motstand vil nedkjempes positive resultater som f\u00f8lge av endringene m\u00e5 understrekes L\u00e6ring i organisasjoner Jacobsen og Thorsvik (2009) definerer l\u00e6ring p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: L\u00e6ring er alts\u00e5 en prosess der mennesker og organisasjoner tilegner seg ny kunnskap, og endrer sin atferd p\u00e5 grunnlag av denne kunnskapen (Jacobsen & Thorsvik, 2009, p. 319) L\u00e6ring i organisasjoner har en sammenheng med endringer i organisasjoner, ut i fra definisjonen kan l\u00e6ring og endring n\u00e6rmest forst\u00e5s som to sider av samme sak (Jacobsen & Thorsvik, 2009).\n\n26 Del 2. Teori Suboptimalisering Suboptimalisering omtales av Jacobsen og Thorsvik (2009) som en form for m\u00e5lforskyvning. De ansatte arbeider mot det som er deres eget beste, og ikke ut i fra hva som er organisasjonenes beste. De ansatte er ute etter \u00e5 tilfredsstille egne egoistiske preferanser, og ved \u00e5 utnytte sin egen posisjon i organisasjonen \u00f8nsker de \u00e5 maksimere egen vinning. Et eksempel p\u00e5 m\u00e5lforskyvning er hvis de ansatte i stor grad har fokus p\u00e5 eget arbeid, og dermed kun ser p\u00e5 delm\u00e5l knyttet til sitt arbeid og ikke tar hensyn til organisasjonens overordnede m\u00e5l. I et slikt tilfelle har det oppst\u00e5tt en situasjon der man har optimalisering av delm\u00e5l. (Jacobsen & Thorsvik, 2009)\n\n27 Del 3. Metode 21 Del 3. Metode I denne delen beskrives de metoder som er benyttet for \u00e5 kunne utf\u00f8re denne oppgaven. Hovedfokuset er p\u00e5 \u00e5 beskrive intervjuprosessen. 3.1 Hva er metode? Olav Dalland (2000) skriver f\u00f8lgende: Metoden er redskapet v\u00e5rt i m\u00f8te med noe vi skal unders\u00f8ke. Metoden hjelper oss til \u00e5 samle inn data, det vil si den informasjonen vi trenger til unders\u00f8kelsen v\u00e5r. (Dalland, 2000, p. 71) Og i boken Metodevalg og metodebruk av Holme og Solvang (1996) beskrives metode p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: En metode er s\u00e5ledes et redskap, en framgangsm\u00e5te for \u00e5 l\u00f8se problemer og komme fram til ny erkjennelse. Alle de midler som kan v\u00e6re med \u00e5 fremme dette m\u00e5let, er en metode (Holme & Solvang, 1996, p. 14) 3.2 Ulike tiln\u00e6rmingsm\u00e5ter Det finnes to hovedformer for metodiske tiln\u00e6rminger, den ene metoden er kvalitativ og den andre metoden er kvantitativ. I denne oppgaven er det benyttet kvalitative metoder, begrunnelse og vurdering av dette valget er gitt i kapittel 5.2 Verifikasjon av oppgaven. Begge metodene har sine fordeler og ulemper. Selve problemstillingen vi \u00f8nsker \u00e5 finne et svar p\u00e5 vil v\u00e6re avgj\u00f8rende i v\u00e5rt valg av metode. Valget av metode trenger ikke \u00e5 v\u00e6re enten eller, det er fult mulig \u00e5 kombinere de to metodene. (Holme & Solvang, 1996) Kvalitativ metode kjennetegnes med liten grad av formalisering. Denne metoden sikter seg prim\u00e6rt inn p\u00e5 \u00e5 skape en forst\u00e5else for det problemet en unders\u00f8ker. Forskerens forst\u00e5else og tolkninger er sentralt i en kvalitativ metode. Et kjennetegn ved metoden er n\u00e6rhet til\n\n28 Del 3. Metode 22 datakildene. Den kvalitative metoden gir stor fleksibilitet i datainnsamlingen. I unders\u00f8kelsen kan man p\u00e5 grunnlag av nye erfaringer endre p\u00e5 problemstillingen. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 tilpasse unders\u00f8kelsen ut i fra hvem som skal unders\u00f8kes, for eksempel hva slags sp\u00f8rsm\u00e5l og rekkef\u00f8lge p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som blir stilt. (Holme & Solvang, 1996) Kvantitative metoder er enda mer formalisert og strukturert enn de kvalitative. I en kvantitativ metode omformes innsamlede data til tall og mengdest\u00f8rrelser, som igjen gir grunnlag for \u00e5 utf\u00f8re statistiske analyser. I motsetning til den kvalitative metode s\u00e5 kjennetegnes metoden ved avstand til datakilden. Som nevnt er metoden sv\u00e6rt formalisert og strukturert, det er ikke mulighet til \u00e5 endre p\u00e5 unders\u00f8kelsen underveis. Fordelen med dette er at de innsamlede dataene kan danne grunnlag for generalisering. (Holme & Solvang, 1996) 3.3 Intervjuprosessen Steinar Kvale og Svend Brinkmann (2009) beskriver syv faser i et forskningsintervju. Deres beskrivelser av disse fasene har v\u00e6rt til god hjelp i intervjuprosessen. De syv fasene er: 1. Tematisering 2. Planlegging 3. Intervjuing 4. Transkribering 5. Analysering 6. Verifisering 7. Rapportering Den videre presentasjonen av de syv fasene er basert p\u00e5 Kvale og Brinkmann (2009) sin bok Det kvalitative forskningsintervju. Underveis gis ogs\u00e5 en beskrivelse av hva jeg har gjort i hver fase.\n\n29 Del 3. Metode Tematisering Formuler form\u00e5let med unders\u00f8kelsen, og beskriv hvordan du oppfatter emnet som skal unders\u00f8kes, f\u00f8r intervjuarbeidet begynner. Du b\u00f8r klarlegge unders\u00f8kelsens hvorfor- og hva- sp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r du stiller sp\u00f8rsm\u00e5let hvordan det vil si, f\u00f8r du velger metoder. (Kvale & Brinkmann, 2009, p. 118) I besvarelsen av unders\u00f8kelsens hvorfor- sp\u00f8rsm\u00e5l, ble mye tid brukt p\u00e5 \u00e5 kartlegge hva som var form\u00e5let med oppgaven. Dette arbeidet presenteres i oppgavens innledningsdel. I besvarelsen av unders\u00f8kelsens hva- sp\u00f8rsm\u00e5l, m\u00e5tte det innhentes mye bakgrunnskunnskap om Lean Construction og Lean generelt samt andre emner relevant for oppgaven, slik at jeg hadde tilstrekkelig med kunnskap om det som skulle unders\u00f8kes. I denne opplesningsperioden ble det enda klarere hva som skulle unders\u00f8kes, og problemstillingen ble enda tydeligere definert. For \u00e5 kunne vite hva man skal unders\u00f8ke m\u00e5 man som sagt ha lest seg opp p\u00e5 emnet, men like viktig var det i dette tilfellet \u00e5 ha kunnskap om hva som foreg\u00e5r p\u00e5 en byggeplass. Derfor har jeg hatt kontorplass hos YIT og tilbrakt mye tid p\u00e5 byggeplass, blant annet p\u00e5 m\u00f8ter. P\u00e5 denne m\u00e5ten har jeg blitt kjent med rutiner, ord og utrykk som var n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne stille de riktige sp\u00f8rsm\u00e5lene, og ikke minst de riktige oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5lene Planlegging Planlegg studien, og ta hensyn til alle syv stadier, f\u00f8r du tar fatt p\u00e5 intervjuarbeidet. Planlegg med henblikk p\u00e5 \u00e5 innhente den kunnskapen du \u00f8nsker, og med tanke p\u00e5 studiens moralske implikasjoner (Kvale & Brinkmann, 2009, p. 118) I denne fasen var det viktig \u00e5 begrense omfanget av intervjuunders\u00f8kelsen, slik at den ikke ble for omfattende sett i lys av oppgavens tidsbegrensing. Her m\u00e5tte jeg bestemme blant annet hvor mange som skulle intervjues, hvem som skulle intervjues og antall intervjurunder. Jeg kom frem til \u00e5 g\u00e5 for en intervjurunde som et utgangspunkt. Behovet for en andre intervjurunde ville f\u00f8rst melde seg etter f\u00f8rste runde, og en eventuell gjennomf\u00f8ring av en ny intervjurunde m\u00e5tte ses i sammenheng med tid tilgjengelig. I alle tilfeller ville det kunne bli aktuelt \u00e5 stille oppklarende sp\u00f8rsm\u00e5l til informantene i ettertid.\n\n30 Del 3. Metode 24 Hovedfokuset i denne fasen var \u00e5 velge ut relevante informanter til f\u00f8rste intervjurunde, og \u00e5 utarbeide intervjuguiden. Utvelgelsen av informanter ble utf\u00f8rt i samarbeid med veileder i YIT, som ogs\u00e5 er avdelingsleder for prosjektlederne i YIT. Han har god oversikt over hvem som har erfaring med Lean Construction, noe som var til stor hjelp i utvelgelsen. Sammen kom vi frem til en liste med personer som det kunne v\u00e6re aktuelt \u00e5 intervjue. I den endelige utvelgelsen la jeg mye vekt p\u00e5 at det m\u00e5tte v\u00e6re stor bredde i utvalget, noe som har resultert i at jeg har utf\u00f8rt intervjuer av personer helt i fra basniv\u00e5, og opp til prosjektsjef samt to prosjektledere fra Kruse Smith. Med en slik utvelgelse har jeg f\u00e5tt frem kunnskap og erfaringer om Lean Construction fra flere niv\u00e5 i YIT, og en beskrivelse av YIT sett utenfra. I utvelgelsen ble det ogs\u00e5 vektlagt \u00e5 plukke informanter fra lean prosjektet Kanalsletta, som jeg har v\u00e6rt til stede p\u00e5 denne v\u00e5ren. Informanter: Inf.1 Prosjektsjef, YIT Inf.2 Prosjektsjef (Kanalsletta), YIT Inf.3 Teknisk prosjektleder elektro, YIT Inf.4 Teknisk prosjektleder r\u00f8r (Kanalsletta), YIT Inf.5 Bas r\u00f8r (Kanalsletta), YIT Inf.6 Bas elektro (Kanalsletta), YIT Inf.7 Prosjektleder, Kruse Smith Inf.8 Prosjektleder, Kruse Smith Informantene er ikke satt opp i den rekkef\u00f8lge de ble intervjuet. Med disse informantene mente jeg at jeg hadde et passelig antall informanter, b\u00e5de med tanke p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et godt grunnlag for \u00e5 besvare problemstillingen og tiden til r\u00e5dighet. Utarbeidelsen av intervjuguiden ble gjort p\u00e5 grunnlag av lest teori og observasjoner fra kontor og byggeplass. I arbeidet med \u00e5 lage intervjuguiden var fokuset p\u00e5 \u00e5 lage sp\u00f8rsm\u00e5l som i st\u00f8rst mulig grad dekket problemstillingen. Etter de fire f\u00f8rste intervjuene, gjorde jeg i samr\u00e5d med veileder p\u00e5 UiS et par sm\u00e5 justeringer i intervjuguiden. Veileder mente at endringene var s\u00e5 sm\u00e5 at det ikke var n\u00f8dvendig \u00e5 utf\u00f8re intervjuene p\u00e5 nytt. Det ble blant annet endret litt p\u00e5 rekkef\u00f8lgen p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene. Under arbeidet med \u00e5 utarbeide intervjuguiden m\u00e5tte jeg ogs\u00e5 tenke p\u00e5 hva som ville v\u00e6re relevante oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l og tema, dette ville ogs\u00e5 variere litt ut i fra hvem som ble intervjuet. Forutsetningene for \u00e5 gi utdypende svar p\u00e5 for eksempel hvorfor YIT tok i bruk Lean Construction, er kanskje bedre hos prosjektsjefene enn basene.\n\n31 Del 3. Metode Intervjuing Utf\u00f8r intervjuene p\u00e5 grunnlag av en intervjuguide, og med en reflektert tiln\u00e6rming til kunnskapen som s\u00f8kes og intervjusituasjonens mellommenneskelige relasjoner (Kvale & Brinkmann, 2009, p. 118) Intervjuene ble avtalt enten via e-post, telefon eller direkte. Samtlige forespurte var villig til \u00e5 stille til intervju, men noen var veldig opptatt og kunne ikke stille p\u00e5 kort varsel. Informantene fikk p\u00e5 forh\u00e5nd tilsendt intervjuguiden, slik at de kunne forberede seg f\u00f8r intervjuet. Problemstilling for oppgaven var ogs\u00e5 tatt med der. Det var ikke alle som hadde tid til \u00e5 lese gjennom intervjuguiden p\u00e5 forh\u00e5nd. Alle informanter ble opplyst om at det de sa kunne bli gjengitt i oppgaven, og at deres navn ikke ville bli oppgitt i oppgaven. Det kan diskuteres hvorvidt anonymiteten er ivaretatt, da det er oppgitt stilling, firma og i noen tilfeller prosjektet de er med p\u00e5. Etter n\u00f8ye vurderinger i samr\u00e5d med veileder i YIT har vi kommet frem til at det som gjengis fra intervjuene ikke er av en slik karakter at det er skadende for enkeltpersoner eller de involverte firmaene. Like f\u00f8r intervjuene startet fortalte jeg hva oppgaven omhandler, og hva som er hensikten med intervjuene. Informantene ble fortalt at intervjuet ble tatt opp p\u00e5 b\u00e5nd, og at de kunne si nei til opptak p\u00e5 b\u00e5nd. Samtlige informanter godtok b\u00e5ndopptak av intervjuene. Av den grunn ble selve intervjuet mindre krevende, da jeg slapp \u00e5 notere s\u00e5 mye underveis. I ettertid er det klart at jeg som en intervjuer har gjennomg\u00e5tt en l\u00e6ringsprosess. Selv om jeg f\u00f8lte meg godt forberedt til de f\u00f8rste intervjuene s\u00e5 har nok kvaliteten p\u00e5 intervjuene \u00f8kt underveis. Jeg har kommet med mindre avbrytelser, bedre oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l og kanskje ogs\u00e5 blitt en mer aktiv lytter. Det korteste intervjuet hadde en varighet p\u00e5 30 minutter, og det lengste en varighet p\u00e5 49 minutter. Gjennomsnittet for de \u00e5tte intervjuene var p\u00e5 38 minutter.\n\n32 Del 3. Metode Transkribering Klargj\u00f8r intervjumaterialet for analyse, noe som vanligvis medf\u00f8rer transkribering fra tale til skriftlig tekst (Kvale & Brinkmann, 2009, p. 118) Arbeidet med \u00e5 skrive inn intervjuene har v\u00e6rt tidkrevende, men det er i aller h\u00f8yeste grad n\u00f8dvendig og nyttig i det videre arbeidet med analysering av innholdet. Jeg har fokusert p\u00e5 \u00e5 skrive inn ordrett det informantene har sagt, i noen tilfeller er eh og mine bekreftende mhm utelatt. Transkriberingen har blitt gjort fortl\u00f8pende. Kvaliteten p\u00e5 lydopptakene har v\u00e6rt sv\u00e6rt god. Kvale og Brinkmann (2009) peker p\u00e5 at det i et transkribert intervju er flere ting som er vanskelig \u00e5 fange opp blant annet: kroppsspr\u00e5k, stemmeleie og ironi. Derfor har jeg i noen tilfeller lagt inn sm\u00e5 kommentarer som med en sp\u00f8kefull tone. Det tar omtrent 5-6 timer med effektivt arbeid \u00e5 skrive inn en time med tale. Samlet tid med opptak er omtrent fem timer, s\u00e5 transkriberingen har v\u00e6rt tidkrevende. Samlet utgjorde intervjudataene 46 sider med tekst Analysering P\u00e5 grunnlag av unders\u00f8kelsens form\u00e5l og emneomr\u00e5de, og i samsvar med intervjumaterialets natur, bestemmer du hvilken analysemetode som er best egnet for intervjuene (Kvale & Brinkmann, 2009, p. 118) Selve analysen startet egentlig ubevisst under intervjuene og fortsatte mer bevisst under transkriberingen. Empiri- og diskusjonsdelen av oppgaven har blitt til underveis, og min forst\u00e5else av det som unders\u00f8kes har \u00f8kt underveis. Kvale og Brinkmann (2009) beskriver intervjuanalyse i seks trinn: I det f\u00f8rste trinnet beskriver informantene spontant hva de f\u00f8ler og mener om et emne. I det andre trinnet oppdager informantene nye forhold i l\u00f8pet av intervjuet. Da gjerne p\u00e5 bakgrunn av sine spontane beskrivelser. I det tredje trinnet sjekker intervjueren om han har oppfattet beskrivelsene til informanten riktig, ved \u00e5 sende beskrivelsen tilbake, da kan informanten for eksempel svare nei, det var ikke akkurat det jeg ville frem til eventuelt det stemmer. I det\n\n33 Del 3. Metode 27 fjerde trinnet tolkes de transkriberte intervjuene. Dette arbeidet utgj\u00f8r empiri- og diskusjonsdelen i denne oppgaven. Det femte trinnet er gjenintervjuing, da f\u00e5r informanten lese tolkningen av intervjuet, og komme med kommentarer og utdypninger. Dette trinnet er p\u00e5 grunn av oppgavens tidsbegrensing ikke utf\u00f8rt. I sjette og siste trinn vil informantene handle ut i fra den nye innsikten som intervjuet har gitt vedkommende. Dette trinnet er ikke unders\u00f8kt n\u00e6rmere. Ovenfor beskrives de seks trinnene sv\u00e6rt kortfattet, for en grundigere gjennomgang henvises leseren til Kvale og Brinkmann (2009) sin bok Det kvalitative forskningsintervju. I starten av analysearbeidet var det viktig \u00e5 f\u00e5 en god oversikt over intervjudataene. Intervjudataene var ustrukturerte, det var behov for \u00e5 sortere og sette dataene inn i et system. Dette ble gjort ved \u00e5 dele dataene inn i kategorier. En godt strukturert intervjuguide var til god hjelp i dette arbeidet. Teksten i intervjudataene ble kodet med farger for de ulike kategoriene, for eksempel Endring av basrollen, Involvering og helhetstankegang ogs\u00e5 videre. Kategoriseringen gjorde det lettere \u00e5 fremstille og diskutere datamaterialet, forh\u00e5pentligvis har kategoriseringen ogs\u00e5 gjort oppgaven mer lettlest og sammenhengende Verifikasjon Unders\u00f8k intervjufunnenes generaliserbarhet, p\u00e5litelighet og validitet. Reliabilitet henviser til hvor p\u00e5litelige resultatene er, og validitet vil si hvorvidt en intervjustudie unders\u00f8ker det den er ment \u00e5 skulle unders\u00f8ke (Kvale & Brinkmann, 2009, p. 118) Kvale og Brinkmann (2009) skriver at innen samfunnsvitenskapen diskuteres troverdigheten, styrken og overf\u00f8rbarheten av kunnskap som regel i sammenheng med begrepene reliabilitet, validitet og generaliserbarhet. Reliabilitet har med resultatenes konsistens og troverdighet \u00e5 gj\u00f8re. Et aktuelt sp\u00f8rsm\u00e5l er, om en annen forsker ville trukket den samme konklusjonen. I boken til Kvale og Brinkmann (2009) behandles sp\u00f8rsm\u00e5let om reliabilitet: under intervjuet, i transkriberingen og i analysen. Vedr\u00f8rende reliabilitet under intervjuet s\u00e5 omtales spesielt bruk av ledende sp\u00f8rsm\u00e5l som kan p\u00e5virke hva informantene svarer. I forbindelse med transkriberingen s\u00e5 kan man gi en feil fremstilling av det som ble sagt. Ulike personer kan gjengi et identisk lydopptak forskjellig. Tegnsetting kan gi en feilaktig fremstilling, ofte kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 dele opp en lang\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47cb4eb4-09a5-4888-ad68-d65fa0fa8edb"}
{"url": "http://solgunnsin.blogspot.be/2014/08/robert-galbraith-silkworm-cormoran.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00441.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:26:14Z", "text": "### Robert Galbraith : The Silkworm : Cormoran Strike, andre bok \u2013 Lydbok \u2013 17 timer og 16 minutt\n\n \n\naugust 25, 2014\n\n\n\n  \nJeg leste den f\u00f8rste boka om Cormoran Strike, og likte den s\u00e5nn passelig godt. Godt nok til \u00e5 ville h\u00f8re bok to i alle fall.\n\n  \nCormoran f\u00e5r bes\u00f8k p\u00e5 kontoret av en anonym og sliten kvinne i femti\u00e5rene. Hun har ikke penger, men regner med at mannens litter\u00e6re agent vil betale for Cormorans arbeid. Kvinnen vil at detektiven skal finne mannen hennes som har v\u00e6rt borte i 10 dager. Hun opps\u00f8ker ikke politiet fordi mannen har v\u00e6rt borte like lenge f\u00f8r, og da har hun f\u00e5tt kjeft fra ham fordi hun hadde blandet inn politiet. Men n\u00e5 er hun blakk og hun har en funksjonshemmet datter hjemme, og hun trenger pengene og mannen \u2013 selv om hun mistenker at han er sammen med en annen kvinne.\n\n  \nCormoran begynner \u00e5 n\u00f8ste i forfatterens nettverk og han oppdager at noen dager f\u00f8r forfatteren forsvant hadde den litter\u00e6re agenten hans avvist hans siste arbeid som var et manus full av gruelige opplysninger og halvsanne hemmeligheter om b\u00e5de familie, elskerinner og andre forfattere. Dette manuset ville, \u00a0hvis det ble kjent , skade mange mennesker.\n\n  \nS\u00e5 da gjetter du sikkert hva som s\u00e5 hendte? Joda, forfatteren blir funnet d\u00f8d \u2013 drept p\u00e5 en bestialsk m\u00e5te av en som m\u00e5 ha lest manuset.\n\n  \nPolitiet er som vanlig overbevist om at de har funnet morderen n\u00e5r de arresterer forfatterens kone, men heldigvis for henne har hun m\u00f8tt Cormoran og han har liten tiltro til det arbeidet politiet utf\u00f8rer.\n\n  \nKarakterene blir vel karikerte, og jeg syns det er merksnodig at den smarte og t\u00f8ffe Robin, Cormorans assistent forblir i et forhold med en uselvstendig og masete mann. Det er hevet over en hver tvil at Cormoran og Robin kommer til \u00e5 bli sammen \u2013 kanskje i siste bok, men sammen blir de. N\u00e5 er jeg litt usikker p\u00e5 om jeg kommer til \u00e5 prioritere bok tre i denne serien. Det ble veldig masete, og veldig detaljert, og som underholdning er det akkurat godkjent, men ikke s\u00e5 mye mer enn det.\u00a0\n\n### Kommentarer\n\n1.  \n    \n    Mari27. august 2014 kl. 09:50\n    \n    Jeg er helt enig i dette med at man vet hva som skal skje med Robin og Strike, det kom klart og tydelig fram allerede i f\u00f8rste bok. Selv likte jeg denne som lydbok, og jeg lar meg fascinere av Strike.\n    \n    1.  \n        \n        Solgunn9. september 2014 kl. 12:32\n        \n        \n2.  \n    \n    Ingalill.5. september 2014 kl. 11:02\n    \n    Jeg har ikke begynt med disse enn\u00e5, og liker ikke at dere sier det er masete og forutsigbart. Innbiller meg at forfatter-robert er s\u00e5 genial at alt hun gir er gull. Ikke \u00f8delegg illusjonene mine.\n    \n    1.  \n        \n        Solgunn9. september 2014 kl. 12:36\n        \n        Ah - det er s\u00e5 vanskelig \u00e5 v\u00e6re en illusjons\u00f8delegger. Forfatter-Robert er flink hun, men ikke ufeilbarlig.\n        \n3.  \n    \n    Lise19. september 2014 kl. 07:31\n    \n    Nei, nei - jeg synes disse b\u00f8kene var riktig s\u00e5 gode\\! Leste begge i sommer. Jeg liker historien, og plottet og det britiske. Og s\u00e5 blir jeg litt gal av Strike som inneslutta detektiv og litt gal av kj\u00e6resten til Robin som er s\u00e5 s\u00f8ppel at Why lissom? men likevel synes jeg b\u00f8kene var underholdende, og ikke masete. Ingalill - pr\u00f8v\\!\n    \nfebruar 05, 2017\n\n**Lekkasjer** **  \n** Ingunn \u00d8klands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, *Arv og milj\u00f8* (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin \"etterforskning\" av Vigdis Hjorths liv ble starten p\u00e5 h\u00f8stens store virkelighetsdebatt. \u00d8kland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:  \n\u00abI mine \u00f8yne blir romanen st\u00e5ende og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen f\u00f8rer med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen v\u00e6re oppdiktet, har b\u00e5de forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.\u00bb (\u00d8kland, 2016a)  \nI *Arv og milj\u00f8* er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange \u00e5r siden br\u00f8t med familien. Romanen begynner med at det er fem m\u00e5neder siden faren d\u00f8de, og Bergljot ser tilbake p\u00e5 hendelsene som f\u00f8rte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av s\u00f8sknene fikk tilbud om \u00e5 overta foreldrenes t\u2026\n\n### Helga Hjorth : Fri vilje : Kagge : 306 sider\nPublisert i Altaposten 14. august 2017  \n  \n**Befriende, modig og forl\u00f8sende\\!**  \nHelga Hjorth, Vigdis Hjorths yngste s\u00f8ster har skrevet en roman der hun formidler sin opplevelse av \u00e5 v\u00e6re en del av et litter\u00e6rt univers \u2013 uten mulighet for \u00e5 svare p\u00e5 det hun opplever som usannhet og falske minner.  \nH\u00f8sten 2016 ga Vigdis Hjorth ut Arv og milj\u00f8. Utgivelsen skapte mye st\u00f8y, og var tema for mange debatter b\u00e5de i og utenfor de litter\u00e6re milj\u00f8ene. B\u00f8lgene var s\u00e5 kraftige at etterd\u00f8nningene fremdeles kjennes ett \u00e5r etter, og med Helga Hjorths roman har debatten blusset opp igjen. Mange mente at Arv og milj\u00f8 var en selvbiografisk roman, noe Vigdis Hjorth hardnakket dementerte. Hun sa i flere intervju at hvis hun ville skrive en roman om eget liv ville hun kalle hovedpersonen Vigdis, og ikke Bergljot, slik hun hadde gjort i Arv og milj\u00f8.  \nHelga Hjorth har benyttet det samme magiske grepet \u2013 det som gj\u00f8r at man kan skrive selvbiografisk, og likevel kalle det en roman \u2013 hun har byttet ut navnene p\u00e5 alle invol\u2026\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "954f2715-14d9-4815-84e8-465a0847b9bf"}
{"url": "http://hedning.no/kultur/hjemme/meninger/vitenskap/antall-gudstroende-minker/19.473", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:36:56Z", "text": "## Antall gudstroende minker\n\n\n\nFOTO: Shiva\n\nDet er f\u00e6rre og f\u00e6rre som kaller seg gudstroende i Norge.\n\nTekst:  \nShiva\n\nPublisert:  \n27.06.2010 kl 15:12\n\nOppdatert:  \n05.07.2010 kl 23:57\n\n\n\nV\u00e5rt Land hadde en sak her forleden om at troen p\u00e5 en gud langsomt d\u00f8r ut. I 1985 var det ca. halvparten av nordmennene som hevdet de hadde en gudstro, mens det i dag har sunket med ti prosentpoeng og det er rundt 43 prosent gudstroende her i landet. Det er blant de eldre vi finner de mest religi\u00f8se og etter hvert som denne gruppen d\u00f8r ut ser det ut til at troen p\u00e5 gud f\u00f8lger etter.\n\nMange tenker derimot at antallet mennesker som tyr til s\u00e5kalt \"alternativ tro\" som New Age, M\u00e4rthas engler og Sn\u00e5samannen \u00f8ker, men det ser alts\u00e5 ut som om dette ikke stemmer. I 1985 var det 44 prosent som trodde p\u00e5 at det fantes mennesker som kunne se inn i fremtiden. Dette tallet har n\u00e5 sunket til 32 prosent. \"Og andelen som tror p\u00e5 astrologi har sunket fra 48 prosent til 39 prosent,\" i f\u00f8lge statsviter Ottar Hellevik.\n\nJeg synes selvf\u00f8lgelig at dette er et godt tegn. Forh\u00e5pentligvis stemmer dette og samfunnet g\u00e5r mot en generell rasjonalisering etter hvert som \u00e5rene g\u00e5r. Alt er derimot \u00e5pent, for antall \"personlig kristne\" \u00f8ker. I samme tidsperiode som de \u00f8vrige tallene jeg kommer med i innlegget \u00f8ker antall \"personlig kristne\" fra 20 prosent til dagens 26 prosent. Hellevik konkluderer slik:\n\nDette betyr at ytterfl\u00f8yene styrker seg; det er flere som ikke tror p\u00e5 Gud, og det er flere som har en sterk tro.\n\nKanskje er det siste ti\u00e5ret med \"nyateistisk\" litteratur en bidragsyter her? Sjekk ogs\u00e5 ut serien om hvorfor folk tror p\u00e5 en gud.\n\n(Gjengitt med tillatelse.)\n\n## N\u00f8kkelord\n\n  - astrologi\n  - gud\n  - kristendom\n  - norge\n  - nyateisme\n  - Ottar Hellevik\n  - rasjonalisering\n  - religion\n  - religi\u00f8s tro\n## Udirs nye l\u00e6replaner - Ateistenes innspill\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91082db7-7ab7-4b8c-8770-1a73f7d8f8c4"}
{"url": "https://karijaquesson.no/nyheter/trim-i-sor-frankrike-i-mai/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:31:24Z", "text": "# 30.april \u2013 5.mai 2018 \u2013 S\u00f8r-Frankrike \u2013 Trim og opplevelser\\!\n\nPublisert 2. april 20183. april 2018 av kari\n\n\n\nInspirerende og forfriskende **trim- og livsnyterdager 30.april \u2013 5. mai 2018**\u00a0med masse opplevelser\\! Palmene og Middelhavet kaller, bli med til verdens mest ber\u00f8mte kyst \u2013 den franske riviera.\u00a0Vi har trim hver morgen og de fleste ettermiddager, lang frokost og lunsj p\u00e5 uterestaurant eller i naturen, koser oss p\u00e5 de spennende markedene, \u00a0inntar den tilbakelente franske livsgleden og bare nyter dagene. Her er det s\u00e5 mye \u00e5 se p\u00e5, oppleve, og likevel f\u00e5r du tid til \u00e5 slappe av ogs\u00e5.\n\nDet gode liv venter p\u00e5 deg\\!\n\n**Hvem passer denne uken for?**  \nAlle som har lyst p\u00e5 en koselig, litt aktiv og likevel avslappende mini-uke. Vi trimmer hver dag, men det er ikke noen \u00abblodgym\u00bb- uke. Du trenger overhodet ikke \u00e5 v\u00e6re i \u00absuperform\u00bb for \u00e5 v\u00e6re med. Dagene starter med morgentrim, b\u00e5de kondis, styrke/stram-opp, yogainspirert stretching og vi har en fin vandretur i l\u00f8pet av uken. Vandringen passer for vanlige joggesko.\u00a0Vi bor midt i sm\u00f8r\u00f8yet i sjarmerende og spennende Nice. Det blir mange koselige stunder og felleskap, morsom og variert trim, spennende smaksopplevelser, interessante utflukter og mye annet \u00e5 skrive hjem om\\! Meld deg gjerne p\u00e5 alene \u2013 det er det mange som gj\u00f8r\\! Det er sm\u00e5 grupper p\u00e5 reisene til Nice, og vi blir fort kjent.\n\n**I l\u00f8pet av mini-uken:**\n\n  - Daglig morgentrim\n  - Ekstra trim-\u00f8kter\n  - Introduksjon til meditasjon\n  - Bes\u00f8k p\u00e5 blomstertorget\n  - Se flere severdigheter i Nice\n  - Opplev Cannes og \u00abcroisetten\u00bb\n  - Matkurs: lokale (sunne) spesialiteter\n  - Vandretur med lunsj i det fri\n  - Inspirasjonsforedrag\n  - Strandliv\n  - Shopping\n  - Masse koselig fellesskap\n  - Tid til \u00e5 slappe av\n  - Felles m\u00e5ltider\u00a0****\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Fly  \n**Bestiller du selv, da f\u00e5r du best mulig pris\\! Du kan komme og reise f\u00f8r/etter om du \u00f8nsker lengre opphold i tillegg til dette programmet.\u00a0Det er billige billetter \u00e5 f\u00e5 \u2013 sjekk Norwegian og SAS.\n\n**Hotell  \n**Jeg har f\u00e5tt tilbud fra et koselig trestjerners hotell som heter **Villa La Tour** \u2013 det ligger i den sjarmerende gamlebyen rett ved parken der morgentrimmen skal v\u00e6re.\u00a0Om du \u00f8nsker billigere alternativer eller \u00absuperluksus\u00bb kan det ogs\u00e5 fikses \u2013 bare si fra, s\u00e5 f\u00e5r du hjelp til \u00e5 reservere. Prisen ligger p\u00e5 ca 5500.- *per* *rom* for mini-uken. Er dere to blir det halve prisen.\n\n**\u00abKurspakken\u00bbinneholder dette:  \n**All trening, opplevelser, utflukt med b\u00e5ttur, foredrag, guiding, matkurs, felles frokost hver dag (ikke bestill dette p\u00e5 hotellet),\u00a0to middager, to lunsjer,  \nforfriskninger\u00a0og koster 4950,-  \nDette f\u00e5r du faktura p\u00e5 fra meg.Bestill flybillett n\u00e5r du har f\u00e5tt bekreftet p\u00e5meldingen.\n\n**Dette kommer i tillegg:  \n**Reise, hotell, m\u00e5ltider utenom det som er inkludert.\n\n#### **Batterilader de lux\\!\u00a0**  \n**Hvor:** Nice, Franske Riviera  \n**Dato:**\u00a0**30.april \u2013 5.mai 2018  \n**Begrenset antall plasser.\n\n# **P\u00e5melding her**\n\nDet franske kj\u00f8kkenet er verdenskjent \u2013 her er det friske r\u00e5varer, og SMAK\\! Spesielt velrenommert er kj\u00f8kkenet fra S\u00f8r-Frankrike fordi b\u00e5de godt og sunt. Ros\u00e9vinene fra distriktet er ogs\u00e5 fantastisk gode\\! Vi har felles middag om kvelden og har det hyggelig rundt bordet. Det blir mulighet for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 vinkurs i gammel vinkjeller midt i byen \u2013 spennende\\! Jeg snakker flytende fransk og gleder meg til \u00e5 fortelle om de s\u00f8r-franske mattradisjonene og vise deg hvordan du lager noen av dem.\n\nEtter en slik mini-uke vil du kjenne deg b\u00e5de oppkvikket og avslappet \u2013 deilig, ikke sant?\n\n**Velkommen til det gode liv\\!**\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n> \u00abKaris trimprogram passer alle og er lagt opp slik at alle kan finne sin riktige intensitet enten du er helt fersk eller allerede sprek og aktiv\\! Det er ikke uten grunn at Kari blir kalt hele Norges personlige trener \u2013 hun har en personlig og varm m\u00e5te \u00e5 m\u00f8te sine deltagere p\u00e5 \u2013 og vi f\u00e5r alltid tilbakemelding om at hun er s\u00e5 inkluderende og im\u00f8tekommende.\u00bb\n\n\u00a0\n\n 2 \u2013 9. Juni: Trimreise med yoga, pilates og meditasjon, mm\n\nEn gang for lenge siden samlet jeg p\u00e5 glansbilder. \n\n### 4 thoughts on \"30.april \u2013 5.mai 2018 \u2013 S\u00f8r-Frankrike \u2013 Trim og opplevelser\\!\"\n\n\n3.  \n    \n    Marit Berg says:\n    \n    Hei, Kari\\!  \n    Er det fortsatt flere plasser igjen p\u00e5 kurset i Nice 30/4 \u2013 5/5 ?  \n    Fint omdu svarer meg s\u00e5 snart som mulig p\u00e5 min e-post.  \n    M\u00e5 best. billetter og finne hotell.\n    \n    Beste hilsen Marit\n    \n    16\\. april 2018 at 20:12\n    \n      - \n        \n        \n        Hei Marit\\! Det er bare \u00e5 melde seg p\u00e5 \u2013 har sendt deg mail\\! Tjohei\\!\n        \n        16\\. april 2018 at 22:09\n        \nDagens tips\n\n  - Sjokolade\n    100 gram sjokolade glir lett ned. Unntatt n\u00e5r du tenker p\u00e5 at du m\u00e5 spise 35 skiver grovbr\u00f8d for \u00e5 matche fettmengden. Sjokolade og annet gotteri skal v\u00e6re prikken over i'en, ikke noe som skal erstatte ordentlig mat.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "507243fd-d424-4a07-89f0-c902d322d00b"}
{"url": "http://www.lubeco.no/i/forsaljningsinformation/generelle-vilkar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:23:06Z", "text": "# Generelle vilk\u00e5r\n\n**Gyldighet**\n\nDisse generelle vilk\u00e5rene og betingelsene gjelder for alle kj\u00f8p av varer laget ved \u00e5 bestille online p\u00e5 Lubeco AS, org. No. 852\u00a0642 262, www.lubeco.no Ved bestilling av varer fra nettsiden godtar kj\u00f8peren disse generelle vilk\u00e5rene.\n\nHvis det skulle v\u00e6re motstridende data i disse vilk\u00e5rene, produktet eller prisene oppf\u00f8rt p\u00e5 nettstedet og i andre publikasjoner, er det dataene p\u00e5 nettstedet som skal gjelde.\n\nSalg av varer gjennom nettstedet er utelukkende til bedrifter og organisasjoner. Salget er ikke til enkeltpersoner uten registrert enkeltpersonforetak.\n\nVarene selges per enhet og Lubeco bryter ikke forpakninger. Antall produkter per enhet er vist p\u00e5 nettsiden p\u00e5 hver produktside.\n\n\u00a0\n\n**Priser og kampanjer etc**.\n\nPrisene p\u00e5 nettstedet er oppgitt i norske kroner (NOK), ekskludert moms og frakt. Lubeco har rett til \u00e5 endre prisene uten forvarsel. Prisene oppgitt p\u00e5 nettsiden p\u00e5 tidspunktet for Kj\u00f8pers bestilling vil gjelde mellom partene, med mindre annet er avtalt.\n\nKampanjer p\u00e5 nettstedet er begrenset i tid, og tidsintervallet for hver kampanje angis p\u00e5 nettstedet.\n\n\u00a0\n\n**Betalingsvilk\u00e5r:**\n\nSalg via v\u00e5r e-handel skjer mot direktebetaling via bank eller mot faktura. Faktura forfaller til betaling 14 dager fra fakturadato om ikke annet er avtalt. Ved kj\u00f8p mot faktura har Lubeco rett til \u00e5 gjennomf\u00f8re en kredittvurdering av kj\u00f8per.\n\nOm kj\u00f8per ved bestillingstidspunktet ikke har betalt samtlige fakturaer som har forfalt, samt p\u00e5l\u00f8pte gebyrer og renter har Lubeco rett til \u00e5 kreve forh\u00e5ndsbetaling p\u00e5 kommende bestilling (Det vil si betaling direkte via bank).\n\nVed utelatt betaling har Lubeco rett til forsinkelsesrenter p\u00e5 utest\u00e5ende bel\u00f8p fra forfallsdato. Forsinkelsesrenten beregnes etter enhver tid gjeldende satser. Lubeco har videre rett til \u00e5 fakturere purregebyr og inkassoavgifter.\n\n\u00a0\n**Betaling**:\n\nFaktura er aktivert i e-handel. Betalingsvilk\u00e5r h\u00e5ndteres i NAV.\n\n\u00a0\n**Leveransevilk\u00e5r:**\n\nLeveranse av bestilte varer skjer etter leveringstidspunkter angitt p\u00e5 e-handel.\n\nLeveringstidene varierer mellom ulike varer geografiske distrikter, og ca leveringstiden for respektive varer fremg\u00e5r under produktinformasjonen p\u00e5 produktet. Lubeco reserverer seg for andre leveringstider ved for eksempel restordre.\n\nLubeco har rett til \u00e5 dele opp ordren over flere leveranser.\n\nLubeco vil levere varene til kj\u00f8perens leveringsadresse. Risikoen for varene overf\u00f8res til kj\u00f8peren n\u00e5r Lubeco eller Lubeco's transport\u00f8r har levert varene p\u00e5 kj\u00f8perens leveringsadresse eller annet sted som partene har avtalt.\n\n\u00a0\n**Frakt:**\n\nKostnad for frakt p\u00e5 alle ordre med en ordreverdi\u00a0 p\u00e5 mindre enn 3500 NOK eksklusive merverdiavgift. Kostnaden er et fast bel\u00f8p som er angitt p\u00e5 nettstedet n\u00e5r kj\u00f8peren gjennomf\u00f8rer ordren.\n\n\u00a0\n**Garanti**\n\nLubeco har ett (1) \u00e5rs garanti p\u00e5 alle varer i e -handel i omr\u00e5det for normal bruk. Skader for\u00e5rsaket av uforsiktig eller feil h\u00e5ndtering dekkes ikke av garantien. Garantien gjelder kun n\u00e5r ordrenummer oppgis.\n\n\u00a0\n**Reklamasjon**\n\nFor \u00e5 p\u00e5berope feil i en vare kan kj\u00f8peren klage uten ugrunnet opphold, men senest fjorten (14) dager fra levering. Klagen m\u00e5 gj\u00f8res til Lubeco sitt kundesenter oppgi ordrenummer og \u00e5rsaken til klagen. Etter klagen kontaktes kj\u00f8peren av Lubeco for h\u00e5ndtering av klagen.\n\nOm Lubeco krever det skal den reklamerende varen sendes Lubeco innen fjorten (14) dager fra henvendelsen, sammen med ordrenummer og redegj\u00f8relse for feilen. Returen skal sendes i originalemballasjen og v\u00e6re forsvarlig pakket. Eventuelle transportskader som f\u00f8lger av d\u00e5rlig pakking er kj\u00f8pers ansvar. Retur skjer p\u00e5 kj\u00f8perens risiko og bekostning. Om Lubeco godkjenner reklamasjonen skal Lubeco godskrive kj\u00f8per for returkostnaden. Lubeco forbeholder seg retten til \u00e5 kontrollere varen, og fakturer kj\u00f8peren for h\u00e5ndteringsavgift om varen ikke er feil eller reklamasjonen ikke aksepteres.\n\nVed skade under transport, skal emballasjen lagres og skaden rapporteres til Lubeco kundeservice. Meldingen m\u00e5 gj\u00f8res p\u00e5 ankomstdagen av leveransen. Etter tilbakemelding kontaktes kj\u00f8peren av Lubeco for h\u00e5ndtering av saken.\n\n\u00a0\n**HMS-Sikkerhetsdatablad**\n\nSikkerhetsdatablad finnes tilgjengelig ved hver respektiv vare i e-handelen under fliken \u00abspesifikasjoner\u00bb\n\n\u00a0\n\n**Ansvar for mangler**\n\nHvis det er en mangel ved varen som Lubeco har levert, er det Lubeco sitt ansvar etter eget valg og avhjelpe mangelen eller levere nye varer. Hvis Lubeco ikke innen rimelig tid utbedrer mangelen eller levere nye varer, har kj\u00f8peren rett til \u00e5 kreve prisavslag som tilsvarer produktets kj\u00f8pspris.\n\nLubeco har ogs\u00e5 rett til \u00e5 henvise kj\u00f8peren direkte til produsenten av produktet eller deres servicesenter for feilretting. Kj\u00f8peren kan ogs\u00e5 ha andre rettigheter i forhold til produsent basert p\u00e5 produsentens garanti rettet til sluttbruker.\n\n\u00a0\n\n**Ansvarsbegrensning**\n\nLubeco er ikke forpliktet til \u00e5 kompensere kj\u00f8peren for mangler i varene eller for forsinkelse, manglende levering av varer annet enn det som uttrykkelig fremg\u00e5r av disse vilk\u00e5r og betingelser. Kj\u00f8peren kan ikke v\u00e6re berettiget til eventuelle andre sanksjoner p\u00e5 grunn av feil eller forsinkelser i levering av varene. Lubeco b\u00f8r ikke bli p\u00e5lagt \u00e5 betale erstatning til kj\u00f8per p\u00e5 grunn av manglende, ufullstendig eller forsinket levering av programvare. Lubeco m\u00e5 ikke under noen omstendigheter v\u00e6re forpliktet til \u00e5 betale erstatning for indirekte skader som tapt fortjeneste, inntekt, salg eller produksjon eller andre \u00f8konomiske konsekvenstap .\n\n**Force majeure**\n\nLubeco er fritatt for straff for unnlatelse av \u00e5 utf\u00f8re visse forpliktelser i henhold til denne avtalen hvis feilen skyldes en hendelse av den typen som er oppf\u00f8rt nedenfor, og faktum er utenfor Lubeco's kontroll og hindre , vesentlig hindrer eller forsinker resultatene derav ( \" force majeure \"). Som frigj\u00f8rende faktor som skal vurderes, bl.a. Regjeringen handling eller unnlatelse, ny eller endret lovgivning, arbeidskonflikter, blokader, brann, oversv\u00f8mmelse, mangel p\u00e5 r\u00e5varer, mangel p\u00e5 transport, varer eller energi eller ulykke av betydelig st\u00f8rrelse og defekter eller forsinkelser i leveranser fra underleverand\u00f8rer som f\u00f8lge av en slik force majeure. Reservasjonen om arbeidskonflikter og blokader gjelder selv om Lubeco selv p\u00e5tar seg eller er gjenstand for et slikt tiltak.\n\n**Kundetjeneste**\n\nLubeco's kundetjeneste n\u00e5s p\u00e5 telefon 64 80 10 00 eller via e-post till email@example.com\n\n\u00a0\n**Kundekontoer**\n\nP\u00e5loggingsinformasjon (brukernavn og passord) til kundens konto p\u00e5 nettstedet skal forvaltes slik at de ikke kommer til uvedkommende informasjon. Kj\u00f8per er ansvarlig for alle bestillinger i kj\u00f8pers navn ved hjelp av kj\u00f8perens legitimasjon. For kundekonti av juridiske enheter regnes alle personer som har tilgang til legitimasjonen til kontoen har myndighet til \u00e5 plassere ordrer for den juridiske personens vegne. Hvis du mistenker at uvedkommende har f\u00e5tt tilgang til kj\u00f8perens legitimasjon er kj\u00f8pers ansvar \u00e5 umiddelbart varsle Lubeco om dette og endre passordet ditt .\n\n\u00a0\n**Personopplysninger**\n\nLubeco er databehandlingsansvarlig for de personopplysninger kj\u00f8pere med private firmaet gir til Lubeco. Dataene er bearbeidet for \u00e5 oppfylle Lubeco's forpliktelser etter kontrakten med kj\u00f8peren samt for markedsf\u00f8ringsform\u00e5l. Dataene blir ogs\u00e5 behandlet s\u00e5 Lubeco skal ha mulighet til \u00e5 samle inn ubetalt gjeld, og for slike form\u00e5l kan overf\u00f8res til et inkassobyr\u00e5. Dataene kan ogs\u00e5 bli behandlet for \u00e5 utf\u00f8re vanlig kredittsjekk p\u00e5 kj\u00f8per og kan for dette form\u00e5l bli utlevert til kreditt byr\u00e5.\n\nKj\u00f8peren har rett til \u00e5rlig \u00e5 be om en utskrift for \u00e5 verifisere den informasjonen som er registrert. Slike foresp\u00f8rsler skal sendes til Lubeco's kundeservice. Kj\u00f8peren har alltid rett til \u00e5 f\u00e5 feil, ufullstendig eller misvisende informasjon rettet. Kj\u00f8peren kan n\u00e5r som helst endre sine funksjoner (inkludert unsubscribe fra DM) ved \u00e5 kontakte Lubeco kundeservice.\n\nVed \u00e5 gj\u00f8re en bestilling fra nettsiden gir kj\u00f8peren samtykker til ovennevnte behandling, og bekrefter at all informasjon er korrekt.\n\n\u00a0\n**Endringer i Generelle vilk\u00e5r og betingelser**\n\nLubeco forbeholder seg retten til \u00e5 revidere og endre disse vilk\u00e5rene fra tid til annen. Kj\u00f8pers bestilling av varer som omfattes av vilk\u00e5rene og betingelsene, gjelder p\u00e5 tidspunktet kj\u00f8peren gjorde sin ordre p\u00e5.\n\n\u00a0\n**Gjeldende lov og tvistel\u00f8sning**\n\nAvtalen skal tolkes og reguleres i henhold til norsk rett. Partene skal f\u00f8rst s\u00f8ke \u00e5 l\u00f8se enhver tvist forbundet med avtalen i minnelighet.\n\n\u00a0\n**Lenker til tredjeparts nettsteder**\n\nHvis omr\u00e5det inneholder lenker til andre nettsteder eller kilder fra tredjeparter, er disse koblingene gitt for din informasjon. Lubeco har ingen kontroll over innholdet p\u00e5 disse nettstedene eller kilder, og tar ikke ansvar for dem eller for tap eller skade (direkte og indirekte) som m\u00e5tte oppst\u00e5 fra kj\u00f8peren til \u00e5 bruke eller tillit til innholdet.\n\n\u00a0\n**\u00d8vrig**\n\nFakta og priser er gitt med forbehold om trykkfeil, pris\u00f8kninger, eventuelt feilaktig definerte tekniske spesifikasjoner og den endelige salgs etc. Informasjonen p\u00e5 nettstedet utgj\u00f8r og manifesterer ingen representasjon brukervennlighet, egnethet, garanti eller lignende hvis ikke uttrykkelig er angitt \u00e5 v\u00e6re et l\u00f8fte eller garanti. Lubeco forbeholder seg retten til \u00e5 endre all informasjon tilgjengelig p\u00e5 nettstedet, inkludert men ikke begrenset til priser, tekniske spesifikasjoner og produkttilbud uten forvarsel. Lubeco fraskriver seg alt ansvar for all slik informasjon, samt annen informasjon og / eller dokumentasjon tilgjengelig p\u00e5 nettstedet eller linket til nettstedet.\n\n  \nVi er din hygienepartner som hjelper deg som driver restaurant, cafe,barnehage og andre store kj\u00f8kken, med alt innen oppvask, hygiene og mye mere. Vi tilbyr v\u00e5re kunder service, kunnskap og produkter av h\u00f8y kvalitet.Med Lubeco i ryggen kan du fokusere p\u00e5 din drift.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb8dab2b-cdd0-4a11-b3e5-490780bf108a"}
{"url": "http://afrika.no/artikkel/2018/02/01/afrikansk-opplysningstid", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:31:38Z", "text": "# Afrikas ukjente opplysningsfilosofer\n\n\n\nEt \u00e5rhundre f\u00f8r den europeiske opplysningstidens hyllede filosofer, som Voltaire og Immanuel Kant, argumenterte den etiopiske filosofen\u00a0Zera\u00a0Jakob (1599-1692) for likestilling og fornuft. Mens ghanesisk-f\u00f8dte Anton Wilhelm\u00a0Amo\u00a0brukte begreper som Kant har f\u00e5tt \u00e6ren for. Kan afrikansk-f\u00f8dte tenkere bli v\u00e5r tids forbilder n\u00e5r folk f\u00e5r vite at idoler som Hume mente at kun hvite menn var fullt ut mennesker?\n\nOpplysningstidens idealer er grunnlaget for v\u00e5re demokratier og universiteter i det 21. \u00e5rhundre: troen p\u00e5 fornuft, vitenskap, skepsis, sekularisme og likhet. Ingen annen tidsperiode kan faktisk sammenlignes med opplysningstiden.\n\nDen klassiske antikken er inspirerende, men er langt unna v\u00e5rt moderne samfunn. Middelalderen var mer fornuftig enn sitt rykte, men likevel middelaldersk. Renessansen var str\u00e5lende, men i stor grad p\u00e5 grunn av det den f\u00f8rte til: Opplysning. Den romantiske perioden var en reaksjon p\u00e5 fornuftens tidsalder \u2013 men idealene til dagens moderne stater blir sjelden uttrykt i form av romantikk eller f\u00f8lelser. Immanuel Kants argumentasjon i essayet *Den evige fred* (1795), om at \u00abden menneskelige rase\u00bb skulle arbeide for \u00aben kosmopolitisk grunnlov\u00bb, kan ses p\u00e5 som en forl\u00f8per til FN.\n\n## Men hva om historien er feil?\n\nSlik historien vanligvis fortelles, begynte opplysningstiden med Ren\u00e9 Descartes' *Om metoden* (1637) og fortsatte med John Locke, Isaac Newton, David Hume, Voltaire og Kant i om lag ett og et halvt \u00e5rhundre, f\u00f8r den endte med den franske revolusjonen i 1789, eller kanskje med terrorveldet i 1793. Da Thomas Paine publiserte *The Age of Reason* i 1794, gikk denne \u00e6raen mot slutten. Napoleon var p\u00e5 vei opp.\n\nMen hva om historien er feil? Hva om opplysningstiden kan spores til steder og hos tenkere som vi ofte overser? Slike sp\u00f8rsm\u00e5l har plaget meg siden jeg snublet over arbeidet til den etiopiske filosofen Zera Jakob (1599\u20131692) fra det 17. \u00e5rhundre, ogs\u00e5 kjent som Zera Yaqob.\n\n> Mange av de h\u00f8yeste idealene til den etterf\u00f8lgende europeiske opplysningstiden var unnfanget og sammenfattet av en mann som arbeidet i en hule i Etiopia fra 1630 til 1632\n\nJakob ble f\u00f8dt 28. august 1599 (1592 if\u00f8lge etiopisk kalender) i en relativt fattig familie p\u00e5 en g\u00e5rd utenfor Axum, den legendariske tidligere hovedstaden i det nordlige Etiopia. P\u00e5 skolen imponerte han l\u00e6rerne og ble sendt til en ny skole for \u00e5 l\u00e6re retorikk (*siwasiw* p\u00e5 ge\u00e9z, det lokale spr\u00e5ket), poesi og kritisk tenking (*qin\u00e9*) i fire \u00e5r. Deretter flyttet han til en annen skole for \u00e5 studere Bibelen i ti \u00e5r, og der tilegnet han seg den katolske og den koptiske l\u00e6re, i tillegg til landets egen hovedsakelig ortodokse tradisjon. (Etiopia har v\u00e6rt kristent siden tidlig i det 4. \u00e5rhundre og konkurrerer med Armenia om \u00e5 v\u00e6re verdens eldste kristne nasjon).\n\nP\u00e5 1620-tallet ble kong Susenyos overtalt av en portugisisk jesuitt til \u00e5 konvertere til katolisismen, som snart ble Etiopias offisielle religion. Forf\u00f8lgelse av frie tenkere begynte kort tid etter og \u00f8kte i styrke fra 1630. Jakob, som underviste i Axum-regionen, hadde erkl\u00e6rt at ingen religion var mer korrekt enn andre, og fiendene hans brakte anklager mot ham inn for kongen.\n\n## Flyktet om natten\n\nJakob flyktet om natten og tok bare med seg noe gull og Davids salmer. Han dro s\u00f8rover til regionen Shewa, hvor han st\u00f8tte p\u00e5 Tekez\u00e9-elven. Der fant han et ubebodd omr\u00e5de med en \u00abvakker hule\u00bb ved foten av dalen. Jakob bygde en steinmur og slo seg ned i villmarken for \u00e5 \u00abkonsentrere seg om de grunnleggende kjensgjerninger i livet\u00bb, slik Henry David Thoreau beskrev et lignende liv i ensomhet et par \u00e5rhundrer senere i *Walden* (1854).\n\nI to \u00e5r, til kongen d\u00f8de i september 1632, bodde Jakob som en eremitt i hulen, bortsett fra bes\u00f8k p\u00e5 det lokale markedet for \u00e5 skaffe seg mat. I hulen utviklet han sin nye, rasjonalistiske vitenskap. Han trodde p\u00e5 fornuftens overlegenhet og at alle mennesker \u2013 kvinner og menn \u2013 er skapt likeverdige. Han argumenterte mot slaveri og gikk kritisk gjennom alle etablerte religioner og l\u00e6resetninger og kombinerte disse synspunktene med en personlig tro p\u00e5 en teistisk skaper. Han mente at verdensordenen gj\u00f8r dette til det mest rasjonelle valget.\n\n> Jakob kritiserer sine samtidige for ikke \u00e5 tenke selvstendig, men heller akseptere p\u00e5standene til astrologer og sp\u00e5menn. Han anbefaler i stedet \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l basert p\u00e5 vitenskapelig rasjonalitet og fornuft\n\nKort sagt: Mange av de h\u00f8yeste idealene til den etterf\u00f8lgende europeiske opplysningstiden var unnfanget og sammenfattet av en mann som arbeidet i en hule i Etiopia fra 1630 til 1632. Hat\u00e4ta (\u00abUnders\u00f8kelsen\u00bb). Boka ble skrevet i 1667 etter p\u00e5trykk fra hans student Walda Heywat, som selv skrev en mer praktisk orientert *Hat\u00e4ta*. I dag, 350 \u00e5r senere, er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i et eksemplar av Jakobs bok. Den eneste oversettelsen til engelsk er fra 1976, gjort av den canadiske professoren og presten Claude Sumner. Han publiserte den som en del av et fembindsverk om etiopisk filosofi, utgitt av det langt fra kommersielle Commercial Printing Press i Addis Abeba. Boka er blitt oversatt til tysk, og i fjor til norsk (p\u00e5 Vidarforlaget med tittelen Unders\u00f8kelsen), men en engelsk versjon er fortsatt praktisk talt ikke \u00e5 f\u00e5 tak i.\n\nFilosofi var langt fra noe ukjent fenomen i Etiopia f\u00f8r Jakob. Rundt 1510 ble *The Book of the Wise Philosophers* oversatt og tilrettelagt for Etiopia av den egyptiske Abba Mikael. Dette er en samling av uttalelser fra de tidlige greske f\u00f8r-sokratiske tenkerne, samt Platon og Aristoteles, via de nyplatonske dialogene, og dessuten med innslag av arabisk filosofi og etiopiske diskusjoner. I sin *Hat\u00e4ta* kritiserer Jakob sine samtidige for ikke \u00e5 tenke selvstendig, men heller akseptere p\u00e5standene til astrologer og sp\u00e5menn bare fordi folk f\u00f8r dem gjorde det. Han anbefaler i stedet \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l basert p\u00e5 vitenskapelig rasjonalitet og fornuft \u2013 fordi alle mennesker er f\u00f8dt med intelligens og er likeverdige.\n\n\n\n## Filosofiens grunnlag\n\nLangt unna strevde franskmannen Descartes (1596\u20131650), som levde p\u00e5 samme tid som Jakob, med lignende sp\u00f8rsm\u00e5l. En grunnleggende filosofisk forskjell er at katolikken Descartes eksplisitt ford\u00f8mte \u00abvantro\u00bb og ateister, som han kalte \u00abmer arrogante enn l\u00e6rde\u00bb i sin *Meditasjoner over filosofiens grunnlag* (1641). Det samme perspektivet finnes i Lockes *Et brev om toleranse* (1689), som konkluderer med at ateister \u00aboverhodet ikke skal tolereres\u00bb. Descartes' *Meditasjoner* var tilegnet \u00abdekanen og doktorandene ved det hellige teologiske fakultet i Paris\u00bb, og hans premiss var \u00ab\u00e5 akseptere ved hjelp av troen det faktum at menneskets sjel ikke forsvinner med kroppen, og at Gud eksisterer\u00bb.\n\nJakob, derimot, presenterer en mye mer agnostisk, sekul\u00e6r og sp\u00f8rrende metode \u2013 som ogs\u00e5 gjenspeiler en \u00e5pen holdning til ateistisk tenkning. Kapittel fire i *Unders\u00f8kelsen* \u00e5pner med et radikalt sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abEr alt som er skrevet i de hellige skrifter sant?\u00bb Han fortsetter med \u00e5 peke p\u00e5 at alle de ulike religionene p\u00e5st\u00e5r at deres tro er den sanne tro:\n\n*Faktisk sier de alle: \u00abMin tro er den rette, og de som har en annen tro, tror p\u00e5 en l\u00f8gn og er fiender av Gud. ... P\u00e5 samme m\u00e5te som min egen tro virker sann for meg, ser en annen p\u00e5 sin egen tro som den sanne; men sannhet er ett\u00bb.*\n\n> Jakobs diskusjon av om det finnes en Gud eller ikke, er mer fordomsfri enn Descartes', og muligens mer tilgjengelig for dagens lesere\n\nP\u00e5 denne m\u00e5ten \u00e5pner Jakob for en opplyst samtale om religioners subjektivitet, mens han fortsetter \u00e5 tro p\u00e5 en slags universell skaper. Hans diskusjon av om det finnes en Gud eller ikke, er mer fordomsfri enn Descartes', og muligens mer tilgjengelig for dagens lesere, som n\u00e5r han innlemmer eksistensialistiske perspektiver:\n\n*Hvem er det som ga meg et \u00f8re til \u00e5 lytte med, som skapte meg som et rasjonelt vesen, og hvordan har jeg kommet inn i denne verden? Hvor kommer jeg fra? Hadde jeg levd f\u00f8r verdens skaper, ville jeg hatt kunnskap om opprinnelsen til mitt liv og til min bevissthet om meg selv. Hvem skapte meg?*\n\nI kapittel fem foretar Jakob vitenskapelige unders\u00f8kelser av de ulike religionenes lover. Han kritiserer kristendom, islam, j\u00f8dedom og indiske religioner p\u00e5 samme m\u00e5te. For eksempel peker Jakob p\u00e5 at skaperen i sin visdom har f\u00e5tt blodet til \u00e5 str\u00f8mme hver m\u00e5ned fra livmoren til kvinnene for at de skal bli i stand til \u00e5 f\u00f8de barn. Han konkluderer derfor med at Moseloven, som sier at menstruerende kvinner er urene, er imot naturen og skaperen, fordi den \u00abvanskeliggj\u00f8r ekteskapet og hele livet til kvinnen, og den undergraver regelen om gjensidig hjelp, forhindrer oppfostring av barn og \u00f8delegger kj\u00e6rlighet\u00bb.  \n\n## \u00abMann og kone er likeverdige i ekteskap\u00bb\n\nP\u00e5 denne m\u00e5ten inkluderer Jakob perspektiver om solidaritet, kvinner og hengivenhet i sin filosofiske argumentasjon. Og han levde opp til disse idealene. Etter at Jakob forlot hulen, fridde han til en fattig kvinne ved navn Hirut, som tjente hos en rik familie. Jakob m\u00e5tte overtale herren hennes. Han mente at en tjenestekvinne ikke passet til en l\u00e6rd mann, men Jakob vant frem. Da Hirut med glede svarte ja, understreket Jakob at hun ikke lenger skulle v\u00e6re tjener, men i stedet hans likemann, for \u00abmann og kone er likeverdige i ekteskap\u00bb.\n\nI motsetning til Jakobs synspunkt, skrev Kant et \u00e5rhundre senere i *Iakttagelser av f\u00f8lelsen for det skj\u00f8nne og det sublime* (1764): \u00abEn kvinne er i liten grad flau over at hun ikke innehar s\u00e6rlig h\u00f8y innsikt.\u00bb Og i Kants forelesninger om etikk (1760\u201394) kan vi lese: \u00abEn manns begj\u00e6r etter en kvinne er ikke rettet mot henne som et menneske, tvert imot er kvinnens menneskelige egenskaper uten betydning for ham; og det eneste m\u00e5let for hans begj\u00e6r er hennes kj\u00f8nn.\u00bb\n\n> En kvinne er i liten grad flau over at hun ikke innehar s\u00e6rlig h\u00f8y innsikt Immanuel Kant\n\nJakob s\u00e5 p\u00e5 kvinnen p\u00e5 en helt annen m\u00e5te, nemlig som en filosofs intellektuelle likemann. Hirut, skrev han: \u00abvar ikke vakker, men hun var godmodig, intelligent og t\u00e5lmodig\u00bb. Jakob elsket sin kones intelligens, og han understreket deres gjensidige og individualistiske kj\u00e6rlighet til hverandre. \u00abSiden hun elsket meg s\u00e5, bestemte jeg meg i mitt hjerte for \u00e5 tilfredsstille henne s\u00e5 mye jeg kunne, og jeg tror ikke det finnes noe annet ekteskap som er s\u00e5 fullt av kj\u00e6rlighet og velsignet som v\u00e5rt.\u00bb\n\nJakob er ogs\u00e5 mer opplyst enn sine yrkesbr\u00f8dre fra opplysningstiden n\u00e5r det gjelder slaveri. I kapittel fem argumenterer han mot ideen om at man skal kunne \u00abg\u00e5 og kj\u00f8pe en mann som om han var et dyr\u00bb. Dette fordi alle mennesker er skapt like og har evnen til \u00e5 tenke. Av dette utleder han et universelt, fornuftsbasert argument mot diskriminering basert p\u00e5 fornuft:\n\n*Alle mennesker er like i Guds n\u00e6rv\u00e6r; og alle er intelligente, fordi de er hans skapninger; han utpekte ikke ett folk til liv, et annet til d\u00f8d, ett til n\u00e5de, et annet til ford\u00f8mmelse. V\u00e5r fornuft l\u00e6rer oss at denne formen for diskriminering ikke kan eksistere.*\n\n> Jakob argumenterer mot ideen om at man skal kunne \u00abg\u00e5 og kj\u00f8pe en mann som om han var et dyr\u00bb\n\nJakobs ord \u00aballe mennesker er like\u00bb ble skrevet flere ti\u00e5r f\u00f8r John Locke (1632\u20131704), \u00abliberalismens far\u00bb, satte sine f\u00f8rste ord p\u00e5 papiret (han ble faktisk f\u00f8dt det samme \u00e5ret som Jakob kom tilbake fra hulen sin). Men Lockes kontraktteori gjaldt i praksis ikke for alle: Han var sekret\u00e6r under utformingen av *The Fundamental Constitutions of Carolina* (1669), som ga hvite menn \u00ababsolutt myndighet\u00bb over sine afrikanske slaver. Og han investerte tungt i den engelske transatlantiske slavehandelen gjennom *Royal African Company*. I *Second Treatise* (1689) p\u00e5st\u00e5r Locke at Gud ga verden \u00abtil bruk for de flittige og fornuftige\u00bb \u2013 som filosofen Julie K Ward ved Loyola-universitetet i Chicago mener kan leses som et kolonialistisk angrep p\u00e5 landrettighetene til de amerikanske indianerne. Sammenlignet med sine filosofiske kolleger kan Jacobs filosofi med andre ord ofte leses som en samlet framstilling av alle de idealene vi vanligvis tenker p\u00e5 som opplyste.\n\n## Anton Wilhelm Amo fra Ghana\n\nNoen m\u00e5neder etter at jeg hadde lest tekstene til Jakob, fikk jeg omsider tak i en annen sjelden bok: En oversettelse av de samlede skriftene til filosofen Anton Amo (*c*1703\u201355), som var f\u00f8dt og d\u00f8de i Guinea, dagens Ghana. I to \u00e5rtier studerte og underviste Amo ved Tysklands fremste universiteter, og han skrev p\u00e5 latin. Hans bok *Antonius Gvilielmus Amo Afer of Axim in Ghana* har en undertittel som beskriver forfatteren: \u00abStudent. Doktor i filosofi. L\u00e6remester og foreleser ved universitetene i Halle, Wittenberg, Jena. 1727\u20131747\u00bb. If\u00f8lge World Library Catalog er bare en h\u00e5ndfull eksemplarer, inkludert disse originale p\u00e5 latin, tilgjengelig i biblioteker rundt om i verden.\n\nAmo var f\u00f8dt et \u00e5rhundre etter Jakob. Han ser ut til \u00e5 ha blitt kidnappet fra Akan-folket og kystbyen Axim som ung gutt, muligens til slaveri, f\u00f8r han ble brakt via Amsterdam til hoffet til hertug Anton Ulrich av Braunschweig\u2013Wolfenb\u00fcttel. Amo ble d\u00f8pt i 1707, og han fikk utdanning p\u00e5 et sv\u00e6rt h\u00f8yt niv\u00e5 og l\u00e6rte seg hebraisk, gresk, latin, fransk, h\u00f8y- og lavtysk, i tillegg til at han trolig kunne noe av sitt morsm\u00e5l, nzema. Den store vitenskapsmannen G W Leibniz (1646\u20131716) var ofte gjest i Amos hjem under hans oppvekst i Wolfenb\u00fcttel.\n\n\n\nAmo ble immatrikulert ved universitetet i Halle i 1727. Han ble h\u00f8yt respektert i datidens tyske akademiske sirkler og var ansatt som foreleser ved universitetene i b\u00e5de Halle og Jena. I Carl G\u00fcnther Ludovicis bok fra 1738 om opplysningstidens tenker Christian Wolff (1679\u20131754) \u2013 en etterf\u00f8lger av Leibniz og grunnlegger av flere akademiske disipliner i Tyskland \u2013 beskrives Amo som en av de mest fremst\u00e5ende wolffianerne. Mens rektoren ved universitetet i Wittenberg, Johannes Gottfried Kraus, hyller Amos konsise kunnskap og \u00abhederen han mottok takket v\u00e6re sitt geni\u00bb i forordet til Amos *On the Impassivity of the Human Mind* (1734). Han setter ogs\u00e5 Amos bidrag til den tyske opplysningstiden inn i en historisk kontekst:\n\n*Tidligere var Afrika gjenstand for en enorm \u00e6rb\u00f8dighet, det v\u00e6re seg for sin naturlige mentalitet, sin verdsetting av utdanning eller sin religi\u00f8se organisering. Dette kontinentet fostret fremveksten av en rekke mennesker av stor betydning, hvis mentalitet og flid har gitt et uvurderlig bidrag til kunnskapen om menneskelige forhold.*\n\nKraus understreker \u00abutviklingen av den kristne l\u00e6ren, hvor mange av dens forkjempere kom fra Afrika\\!\u00bb Og han nevner intellektuelle som Augustin, Tertullian og amazighen (berberen) Apuleius. Rektoren legger ogs\u00e5 vekt p\u00e5 den afrikanske arven i europeisk renessanse, \u00abda maurerne kom fra Afrika og reiste gjennom Spania, brakte de med seg kunnskap om tenkerne fra antikken, samtidig som de bidro mye til utviklingen av alfabetet, som litt etter litt kom fram fra m\u00f8rket\u00bb.  \n\n## Kosmopolitisme\n\nSlike ord fra hjertet av Tyskland v\u00e5ren 1733 gj\u00f8r det kanskje lettere for oss \u00e5 huske at Amo ikke var den eneste afrikaneren som oppn\u00e5dde suksess i Europa i det 18. \u00e5rhundre. P\u00e5 samme tid ble Abraham Petrovitsj Gannibal (1696\u20131781), ogs\u00e5 kidnappet fra Afrika s\u00f8r for Sahara, general hos Peter den store i Russland. Gannibals oldebarn ble Russlands nasjonaldikter, Aleksandr Pusjkin. Og den franske forfatteren Alexandre Dumas (1802\u201370) var barnebarnet til den afrikanske slaven Louise-C\u00e9ssette Dumas, og s\u00f8nn av en svart, aristokratisk general f\u00f8dt p\u00e5 Haiti.\n\nAmo var heller ikke alene om \u00e5 bringe mangfold og kosmopolitisme til universitetet i Halle p\u00e5 1720- og 30-tallet. Flere talentfulle j\u00f8diske studenter studerte her og tok doktorgrad. Den arabiske tenkeren Salomon Negri fra Damaskus og inderen Soltan G\u00fcn Achmet fra Ahmedabad var andre som kom til Halle for \u00e5 studere og undervise. Amo utviklet selv et n\u00e6rt forhold til Moses Abraham Wolff, en j\u00f8disk medisinerstudent som var en av studentene han veiledet. Og i sin avhandling skrev Amo eksplisitt at det fantes andre teologier enn den kristne, blant annet tyrkerne og \u00abhedningene\u00bb.\n\n> Mens b\u00e5de Locke og Voltaire investerte i den transatlantiske slavehandelen, kan Amo ha holdt Europas f\u00f8rste juridiske disputas mot slaveri\n\nAmo dr\u00f8ftet slike kosmopolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l da han forsvarte sin f\u00f8rste avhandling, den juridiske *Om maurernes rettigheter i Europa,* i 1729. Amos avhandling er ikke tilgjengelig i dag. Kanskje forsvarte han sin avhandling kun muntlig, eller s\u00e5 er teksten rett og slett g\u00e5tt tapt. Men i Halles ukeavis fra november 1729 er det et kort referat fra hans offentlige disputas, som han fikk innvilget for at \u00abargumentene i disputasen skulle passe til hans situasjon.\u00bb If\u00f8lge avisartikkelen argumenterte Amo mot slaveri med referanse til romersk lov, tradisjon og fornuft:\n\n*Der ble det vist, ikke bare fra b\u00f8ker og historie, at maurernes konger ble innvilget frihet av den romerske keiser i bytte mot et l\u00f8fte om \u00e5 tjenestegj\u00f8re, og at de alle m\u00e5tte s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 en kongelig lisens fra ham, som Justinian ogs\u00e5 utstedte, men det ble ogs\u00e5 unders\u00f8kt hvor langt friheten eller trelldommen til maurerne som var kj\u00f8pt av kristne i Europa strekker seg i henhold til de vanlige lovene.*\n\nHoldt Amo Europas f\u00f8rste juridiske disputas mot slaveri? I det minste kan vi se et velbegrunnet argument for allmenn stemmerett, i likhet med det Jakob hadde fremmet hundre \u00e5r tidligere. Imidlertid ser det ut til at denne typen ikke-diskriminerende perspektiver ikke ble plukket opp av opplysningstidens sentrale tenkere senere i det 18. \u00e5rhundre.  \n\n## \u00abEn tendens til \u00e5 mistenke negrene\u00bb\n\nI sin bok *Essays and Treatises on Several Subjects* (1753\u201354) skrev David Hume: \u00abJeg har en tendens til \u00e5 mistenke negrene, og generelt alle de andre menneskeartene (for det er fire eller fem ulike typer) for \u00e5 v\u00e6re naturlig underlegne de hvite\u00bb. Han tilf\u00f8yde: \u00abDet har aldri v\u00e6rt noen sivilisert nasjon med en annen hudfarge enn hvit, og heller ikke noe individ som var fremragende, verken i handling eller tenkning\u00bb. Kant (1724\u20131804) bygde p\u00e5 Hume (1711\u201376) og understreket at den grunnleggende forskjellen mellom svarte og hvite \u00abser ut til \u00e5 v\u00e6re like stor hva gjelder mental kapasitet som hva gjelder farge\u00bb, f\u00f8r han konkluderer i *Physical Geography*: \u00abMenneskelighet er mest perfeksjonert hos den hvite rase\u00bb.\n\nDen mest ber\u00f8mte av opplysningstidens tenkere i Frankrike, Voltaire (1694\u20131778), beskrev j\u00f8dene ikke bare med antisemittiske begreper, som da han skrev at \u00abde er alle sammen f\u00f8dt med en rasende fanatisme i sitt hjerte\u00bb; i sitt *Essay on Universal History* (1756) skriver han ogs\u00e5 at dersom afrikansk \u00abintelligens ikke er av en annen type enn v\u00e5r, s\u00e5 er den betydelig underlegen\u00bb *(fort inf\u00e9rieure)*. I likhet med Locke investerte han sine penger i slavehandelen.\n\n\n\nAmos filosofi er ofte mer teoretisk enn Jakobs, men de har begge et opplyst perspektiv p\u00e5 fornuften, et perspektiv som behandler alle mennesker likt. Amos tekster er dypt engasjert i datidens aktuelle sp\u00f8rsm\u00e5l, som i hans best kjente bok *On the Impassivity of the Human Mind* (1734). Den bygger p\u00e5 en logisk, deduktiv metode og benytter stringente argumenter, tilsynelatende p\u00e5 linje med hans tidligere juridiske avhandling. Her tar han tak i den kartesianske dualismen, ideen om at det er en grunnleggende forskjell i substans mellom bevisstheten og kroppen.\n\nTil tider virker det som Amo er uenig med Descartes, slik filosofen Kwasi Wiredu p\u00e5peker i A Companion to African Philosophy (2004), n\u00e5r han skriver: \u00abMennesker oppfatter materielle ting ikke ut fra sin bevissthet, men ut fra sin levende og organiske kropp\u00bb. Wiredu mener at Amo var imot den kartesianske dualismen mellom bevissthet og kropp, og at han i stedet st\u00f8ttet Akan-metafysikk og nzemaspr\u00e5ket som han kjente fra sin tidlige barndom: at du kjenner smerte med kroppen (*honam*), ikke med bevisstheten (*adwene*).\n\nMen samtidig sier Amo at han vil b\u00e5de forsvare og tale imot Descartes' synspunkt (i blant annet *Letters, Part I*) om at sjelen (bevisstheten) er i stand til \u00e5 handle og lide sammen med kroppen. Om dette skriver Amo: \u00abSom svar p\u00e5 disse ordene advarer vi og er uenige: Vi medgir at bevisstheten opptrer sammen med kroppen gjennom en streben etter en gjensidig forening. Men vi benekter at den lider sammen med kroppen\u00bb.\n\n> Jeg har en tendens til \u00e5 mistenke negrene, og generelt alle de andre menneskeartene (for det er fire eller fem ulike typer) for \u00e5 v\u00e6re naturlig underlegne de hvite David Hume\n\nI Amos mest grundige verk, *The Art of Philosophising Soberly and Accurately* (1738), kan det virke som om han foregriper den senere opplysningsfilosofen Kant. Amos bok tar opp bevissthetens form\u00e5l, og dr\u00f8fter menneskets handlinger som naturlige, rasjonelle eller i overensstemmelse med en norm. I det f\u00f8rste kapitlet, skrevet p\u00e5 latin, argumenterer Amo for at \u00abalt som kan erkjennes, er enten en ting i seg selv, eller en fornemmelse, eller noe som skjer i bevisstheten\u00bb.\n\nHan utdyper dette i det neste avsnittet, hvor han sl\u00e5r fast at \u00abfor \u00e5rsaken til at kunnskap oppst\u00e5r, er tingen i seg selv\u00bb. Og i den f\u00f8lgende demonstrasjonen: \u00abEkte l\u00e6ring er kunnskap om ting i seg selv. Den har grunnlaget for sin visshet i den kjente tingen\u00bb. Amos opprinnelige formulering er *\u00abOmne cognoscibile aut res ipsa*\u00bb, der han bruker det latinske begrepet *res ipsa* for \u00abtingen i seg selv\u00bb.\n\nAmo mener at Descartes' p\u00e5stander i disse sp\u00f8rsm\u00e5lene st\u00e5r i kontrast til den franske filosofens \u00abeget syn\u00bb. Han konkluderer i sin avhandling med at vi ikke b\u00f8r blande sammen det som tilh\u00f8rer kroppen og det som tilh\u00f8rer bevisstheten. For alt som p\u00e5g\u00e5r i bevisstheten, m\u00e5 tilskrives bevisstheten alene. Kanskje er det riktig som filosofen Justin E H Smith ved Universitetet i Paris p\u00e5peker i *Nature, Human Nature and Human Difference* (2015): \u00abLangt fra \u00e5 benekte den kartesianske dualismen, tilbyr Amo tvertimot en radikalisert versjon av den\u00bb.\n\n> Eksemplene til disse to opplysningsfilosofene, Jakob og Amo, kan gj\u00f8re det n\u00f8dvendig \u00e5 revurdere synet p\u00e5 opplysningstiden innen fagomr\u00e5dene filosofi og id\u00e9historie\n\nMen kan det ogs\u00e5 v\u00e6re at b\u00e5de Wiredu og Smith har rett? Hvis for eksempel den tradisjonelle Akan-filosofien og nzemaspr\u00e5ket hadde et mer presist kartesiansk skille mellom kropp og bevissthet enn Descartes, en m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5 som Amo s\u00e5 brakte med til europeisk filosofi? Det kan v\u00e6re for tidlig \u00e5 si, siden en kritisk utgave av Amos arbeider fortsatt venter p\u00e5 \u00e5 bli publisert, muligens av Oxford University Press.\n\nI dag er Kant kjent for begrepet \u00abtingen i seg selv\u00bb (das Ding an sich) i *Kritikk av den rene fornuft* (1787), og for argumentet at vi ikke kan kjenne tingen utover v\u00e5r mentale gjengivelse av den. Likevel er det erkjent at dette var ikke den f\u00f8rste bruken av begrepet i opplysningstidens filosofi. Som Merriam-Webster Dictionary skriver om begrepet tingen i seg selv: \u00abF\u00f8rste kjente bruk: 1739\u00bb. Det er fortsatt to \u00e5r etter at Amos hovedverk ble levert inn i Wittenberg i 1737.\n\nEksemplene til disse to opplysningsfilosofene, Jakob og Amo, kan gj\u00f8re det n\u00f8dvendig \u00e5 revurdere synet p\u00e5 opplysningstiden innen fagomr\u00e5dene filosofi og id\u00e9historie. I historiefaget har nyere studier vist at den mest vellykkede revolusjonen som sprang ut fra opplysningstidens ideer om frihet, likhet og brorskap, skjedde i Haiti og ikke i Frankrike. Den haitiske revolusjonen (1791\u20131804) og ideene til Toussaint L'Ouverture (1743\u20131803) banet vei for landets uavhengighet og nye grunnlov, og for avskaffelsen av slaveriet i 1804. Historikeren Laurent Dubois konkluderer i *Avengers of the New World* (2004) med at hendelsene i Haiti var \u00abdet mest konkrete uttrykk for at ideen om at rettighetene som ble proklamert i den franske erkl\u00e6ringen om menneskerettigheter i 1789 virkelig var universelle\u00bb. I en lignende tankebane kan man undres: vil Jakob og Amo ogs\u00e5 en dag l\u00f8ftes opp til den posisjon de fortjener blant opplysningstidens filosofer?\n\n  \n\nDag Herbj\u00f8rnsrud\n\n## Black Panther: Fiksjon som motstand\n\nBlack Panther-filmen bruker fiksjon som motstand og lar oss utforske det umulige tankeuniverset hvor Afrika ikke ble avbrutt av Vesten, og det kolonialistiske blikket ikke dikterer hvordan vi som afrikanere fremstilles, forklares og representeres.\n\n\n\n## Uganda: Farlig kj\u00e6rlighet\n\nTibahitana satt med ryggen mot treet og fulgte en s\u00f8lvfarget bil med \u00f8ynene. Den tok en langsom sving langs \u00e5sryggen p\u00e5 den andre siden og etterlot seg en sky av r\u00f8dbrunt st\u00f8v, der den kj\u00f8rte i sneglefart mot g\u00e5rden denne tidlige desemberettermiddagen.\n\n\n\n#### Hugh Masekela til minne:\n\n## Han l\u00e6rte meg \u00e5 v\u00e6re stolt av min afrikanske arv\n\nHugh Masekela har hatt stor betydning for meg som person av afrikansk opprinnelse. Som panafrikansk aktivist blir jeg inspirert av budskapet i musikken hans og beundrer alt det han klarte \u00e5 oppn\u00e5 i l\u00f8pet av en lang og spennende karriere, skriver Babu Katembo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ccd8f02-a8ad-422e-a10c-afa069c0823c"}
{"url": "https://www.tanum.no/_dod-joker-anne-holt-9788281433397", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:54:20Z", "text": "# D\u00f8d joker\u00a0(Heftet)\n\n En kvinne blir halshugget i sitt eget hjem, og mannen hennes, f\u00f8rstestatsadvokaten, blir arrestert for drapet. Bevisene er overveldende, men politif\u00f8rstebetjent Hanne Wilhelmsen er ikke overbevist. Saken forkludres av en kjede med begivenheter som tilsynelatende ikke har noe med hverandre \u00e5 gj\u00f8re. Hanne aner en sammenheng, men er etter hvert temmelig alene om \u00e5 tro p\u00e5 statsadvokatens uskyld. S\u00e5 halshugges enda et offer. Dette er den femte boka om Hanne Wilhelmsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a72a695b-1b3f-4406-ad26-754d244c0269"}
{"url": "https://www.life.no/inspirasjon/oppskrifter-p%C3%A5-helsekost/frokost-mellommaltid/amerikanske-chiapannekaker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:04:49Z", "text": "# Amerikanske chiapannekaker\n\n\n\n Amerikanske chiapannekaker \n\nDet er evnen til \u00e5 binde v\u00e6ske som er det lille chiafr\u00f8ets storhet, bokstavelig talt. Et chiafr\u00f8 kan svelle sju til tolv ganger sin egen vekt\\! Dessuten er fr\u00f8et proppfullt av energirik n\u00e6ring\\!\n\n20 minutter\n\n4 porsjoner\n\n## Ingredienser\n\n  - 2,5 ss chiafr\u00f8\n  - 1,5 dl valgfri melketype\n  - en klype vaniljepulver\n  - en klype kanel\n  - 2 egg\n  - \u00bd dl mandelmel\n  - 1 ts bakepulver\n  - 1 ts fiberhusk\n  - friske bl\u00e5b\u00e6r\n  - kokosolje\n  - Tilbeh\u00f8r: b\u00e6r, agavesirup, kokosflak\n\n## Slik gj\u00f8r du\n\n1.  Bland chiafr\u00f8, melk, vaniljepulver og kanel. La st\u00e5 i kj\u00f8leskapet over natten.\n2.  Bland i egg, mandelmel, bakepulver og fiberhusk. Visp alt til en jevn r\u00f8re og r\u00f8r inn friske b\u00e6r i blandingen.\n3.  Stek sm\u00e5 pannekaker i kokosolje i en stekpanna p\u00e5 middels varme til begge sidene har f\u00e5tt farge.\n4.  Server pannekakene med b\u00e6r, kokos?flak og agavesirup.\n\n## Produkter som kan brukes i oppskriften\n\n\n\n#### ChiaX superfr\u00f8\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b67f33d-9ea6-4246-80d5-c888bc4f1681"}
{"url": "http://mittnorskeeventyr.blogg.no/1509291778_mitt_norske_eventyr_2__hyggelig_uke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:37:38Z", "text": "# Mitt norske eventyr\n\n## Mitt norske eventyr \\#2 | Hyggelig uken\n\n  - 29.10.2017 kl.16:42 iMitt norske eventyr\n  - Ingen kommentarer\n\nSiste uken sluttet jeg med fortelling om at jeg skal spisse middag hos utleier. Kvelden var veldig hyggelige. Middag var dessverre ikke typisk norsk, men veldig deilige. Til middag spiste vi quinoa med fisk fra oven. For kaffe hadde jeg brakt \u00abstroopwafels\u00bb. Utleier skjende denne typisk nederlandske kaker, fordi hun hadde studert i Nederland, veldig tilfeldighet? I tillegg var denne uken veldig hyggelige med mange finne momenter.\n\n\n\nHyggelige uken\n\n\u00a0\n## CV-en min\n\nMed stor takk til utleier og norskl\u0107rer Laura er CV-en helt oversett til norsk. Jakten til ledige stillinger er n\u013a offisielt \u013apent. I tillegg har jeg registrert hos forskjellige rekrutteringsbyr\u013aer, og jeg har reagert p\u013a den f\u0159rste ledige stillinger, veldig spennende.\n\n\u00a0\n## Datahjelp\n\nDenne uken hadde jeg gjord datahjelp for f\u0159rste gangen. Sp\u0159rsm\u013alet var veldig enkelt ? iallfall for meg som IT-er. Mange sp\u0159rsm\u013alene var f.eks. hvordan kan jeg laget et dokument til en USB-pinne eller hvordan kan jeg utskrive et dokument. Utfordringen er mer hvordan jeg m\u013a forklare disse tingene p\u013a norsk. Heldigvis har jeg bygget opp et godt vokabularet i den siste \u013arene. Til tros er det litt vanskelige \u013a uttale noe ordene. For \u013a gi deg to eksemplene, CV og b\u0159k. P\u013a norsk ligner uttalene veldig p\u013a den nederlandske uttalene ? CV / boek. Det er mer ordene som liger p\u013a begge spr\u013aket. Men derfor hjelper jobben som frivillig veldig mye. Her kan jeg \u0159ve veldig mye med uttale ordene. Til tros gikk datahjelp denne uken veldig bra, og gleder meg veldig mye til neste uken.\n\n\u00a0\n## Reaksjonen fra den siste uken\n\nI tillegg p\u013a reaksjonene til det siste innlegg, hva spiser jeg hverdag, har jeg nedenfor laget noe bildene (jeg trodde jeg hadde tatt mer bildene, beklager) De fleste retter er nederlandsk fordi jeg kj\u0159pte mye mat fra Nederland ? dette var litt billigere.\n\n\n\nMacaroni\n\nEgentlig hadde jeg siste uke bare kj\u0159pt noe freskprodukter som denne yoghurten og sjokoladen (sjokolade passer veldig god i listen freskproduktet)\n\n\n\nYoghurten og sjokoladen\n\nVed et uhell s\u013a jeg denne m\u013altid i fryseren, og jeg var med en gang nysgjerrig p\u013a hvordan det smaker. Og det var veldig deilige.\n\n\n\nKylling og pasta\n\nNedenfor retter var det mest utfordrende retter jeg hadde laget, roti. Det var vanskelige \u013a finne erter eller annet slags b\u0159nner. Det eneste ting jeg hadde kj\u0159pt i Nederland, var erter med gulr\u0159tter. Som l\u0159sning har jeg fjernet alle gulr\u0159tter. Til tross er roti-retter ferdig med kylling. Men kyllingblokker vi kjenner i Nederland er tydeligvis ukjente i Norge. I tillegg selger Norge hele biter av kylling, men jeg liker ikke kutte kylling i sm\u013a stikker. Ogs\u013a har jeg ikke gode kniver for \u013a kutte kylling sm\u013a stikker. Som alternativt kj\u0159pte jeg kyllingdeig. For alle i Nederland h\u0159res det veldig galt fordi vi kjenner dette ikke i Nederland. Vi bare kjenner kj\u0159ttdeig, s\u013a jeg var veldig overrasket.\n\n\n\nRoti\n\nSiste fredag har jeg v\u0107rt ute til middag. Grunnene var fordi jeg er ikke offisielt huseier lenger, men ogs\u013a fordi det fantastiske v\u0107ret. Deilig i solen nyttet jeg en salaten med \u0159l. Som dessert hadde jeg karamell is med n\u0159tter. Dessverre er bildene ikke s\u013a veldig fint, men jeg vil gjerne begynne \u013a spise. Det s\u013a ut, og det var veldig deilige.\n\n\n\nSpiser middag utend\u0159rs\n\n\u00a0\n## Ukens avslutning\n\nN\u013a skal jeg se filmen, og etterp\u013a skal en ny uken begynne. Beklager for rotet. I dag hadde jeg ikke lyst \u013a rydde opp.\n\n\n\nSe p\u013a filmen\n\n\u00a0\n## Ukens sitat\n\nHver uke pr\u0159ver jeg \u013a finne et nytt sitat som passer til denne uken. Noe er veldig pent og andre er veldig morsomt eller godt \u013a tenke p\u013a. Denne uken er sitatet;\n\n> Laat het leven ook eens van jou genieten. (La livet ogs\u013a nytte fra deg)\n\nDette var mitt norske eventyr (2. uke) Tusen takk at du tok tid til \u013a lese oppdateringen. Ha en fin s\u0159ndag og vi ses til en ny oppdatering\\!\n\n\n\n  - 29.10.2017 kl.16:42 iMitt norske eventyr\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8db9bd8b-60ea-452c-98e8-e9ebc8b0b4b6"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/A23_(Storbritannia)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:03:18Z", "text": "# A23 (Storbritannia)\n\n**A23** er en vei mellom London og Brighton i East Sussex. Den starter n\u00e6r Waterloo jernbanestasjon og g\u00e5r gjennom Brixton, Streatham, Croydon, Coulsdon, Redhill og s\u00e5 inn i West Sussex. Den fortsetter s\u00f8rover forbi London Gatwick Airport og Crawley, og s\u00e5 ned til Brighton p\u00e5 s\u00f8rkysten.\n\nLangs deler av veien, mellom Coulsdon og Crawley, g\u00e5r motorveien M23 parallelt med A23.\n\nEn del av veistrekningen gjennom Croydon er kjent som Purley Way, og er kjent for sine store butikker, spesielt IKEA, og er ogs\u00e5 veien til Croydon Airport.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6feaee14-f109-45ad-8f44-2f25a1692e06"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/da-politiet-tok-seg-inn-i-luksusleiligheten-ble-de-mott-av-et-grufullt-syn-pa-veggen-sto-det-skrevet-en-hevnmelding/67552428", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:58:01Z", "text": " og Lina Bolanos (37) ble funnet drept i sin egen leilighet. Politiet har forel\u00f8pig ikke sagt noe om motivet for drapet. NSPM / MEE / AP / NTB Scanpix\")\n\n## Da politiet tok seg inn i luksus\u00adleiligheten, ble de m\u00f8tt av et grufullt syn. P\u00e5 veggen sto det skrevet en hevnmelding\n\nDe to legene ble drept i sitt eget hjem s\u00f8r i Boston. En person er arrestert etter at han \u00e5pnet ild mot politiet.\n\n8\\. mai 2017 kl. 17.04\n\n   Matias Ytterstad  \n\n(Dagbladet): Fredag kveld sendte Richard Field en skrekkslagen melding til en venn der han tryglet om hjelp. Det var noe av det aller siste han gjorde.\n\nDa politiet kom fram til luksusleiligheten han delte med sin forlovede Lina Bolanos, var det allerede for sent.\n\n## Ukjent relasjon\n\nIdet politiet tok seg inn d\u00f8ra ble de m\u00f8tt av gjerningsmannen som \u00e5pnet ild. De skj\u00f8t tilbake og uskadeliggjorde ham uten \u00e5 ha p\u00e5f\u00f8rt ham livstruende skader.\n\n**Da politiet tok seg lenger inn i leiligheten ble de m\u00f8tt av det Boston Globe beskriver som et grufullt syn. B\u00e5de Field og Bolanos, som begge arbeider som leger, var bundet p\u00e5 hendene og begge hadde f\u00e5tt halsen sk\u00e5ret over.**\n\nFlere fotografier av de to hadde blitt klippet opp og \u00f8delagt, og p\u00e5 veggen var det skrevet det som beskrives som en \u00abhevnmelding\u00bb. Det er ikke kjent n\u00f8yaktig hva ordlyden i denne var.\n\nPolitiet har ogs\u00e5 bekreftet overfor avisa at gjerningsmannen kjenner de to ofrene, men de har ikke sagt noe mer om hvilken relasjon de hadde. De har heller ikke sagt noe om hva motivet for dobbeltdrapet er if\u00f8lge The Guardian.\n\n## \\- Bekymringsfullt\n\n30-\u00e5ringen som ble skutt av politiet har flere tidligere dommer, deriblant to dommer for tyveri og svindelfors\u00f8k. Han skal ha jobbet som sikkerhetsvakt den siste tiden.\n\n**Politimester William Evans sier til Boston Globe 30-\u00e5ringen ikke hadde noe \u00e5 tape etter \u00e5 nettopp ha drept to personer, og derfor \u00e5pnet ild mot politiet.**\n\n\\- Det er veldig bekymringsfullt. Her har to respektable borgere blitt drept i sitt eget hjem, sier han.\n\n## \u00abDyp sorg\u00bb\n\nDen 49 \u00e5r gamle Field jobbet som lege ved North Shore Pain Management, og i en uttalelse p\u00e5 sin Facebook-side omtaler klinikken ham i varme ordelag.\n\n**- Det er med dyp sorg vi informerer om det tragiske tapet av Richard Field. Han var en viktig drivkraft under oppstarten av v\u00e5r praksis. Hans tragiske bortgang gir oss alle en f\u00f8lelse av tap. V\u00e5re tanker g\u00e5r til hans venner og familie, heter det i uttalelsen.**\n\nBolanos jobbet som anestesilege, og i hovedvekt med barn. Hun underviste ogs\u00e5, i likhet med Field, ved Harvard.\n\n\\- Hun var en fremragene anestesilege og en fantastisk kollega, sier John Fernandez, daglig leder ved Mass Eye and Ear der Blanos jobbet, i en uttalelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3f4f23c-1d3f-448c-9eb7-b2e7c7142321"}
{"url": "http://www.klikk.no/donald/hihi-na-kommer-nummer-ni-2798834", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:56Z", "text": "# Hihi\\! N\u00e5 kommer nummer ni\\!\n\n### Slutt \u00e5 tute\\! Et nytt nummer er ute\\!\n\n\n\nPublisert 28.02.14  Oppdatert 15.05.15 \n\nI ukens Donald f\u00e5r vi servert et helspr\u00f8tt eventyr av Noel Van Horn\\! Nok en gang er Skrues lykkeskilling i fare og Magica gj\u00f8r alt hun kan for \u00e5 f\u00e5 tak i den. Det blir nok av Van Horns absurde og lekne strek og fantasifulle p\u00e5funn.\n\nSom privatdetektiv er det ofte mye \u00e5 gj\u00f8re for Mikke. Det blir ikke noe mindre n\u00e5r det forekommer ran under et sk\u00f8ytel\u00f8p. Klarer du \u00e5 knekke ukens krimg\u00e5te? Du kan ogs\u00e5 l\u00f8se krimg\u00e5ter her p\u00e5 Donald.no.\n\nI Andeby er gresset gr\u00f8nt og himmelen lysebl\u00e5. I nok et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bedre den \u00f8konomiske situasjonen setter Donald ut p\u00e5 tr\u00f8ffeljakt sammen med guttene og Bolivar\\! Andebys s\u00f8lvtr\u00f8ffel dukker nemlig bare opp \u00e9n gang i \u00e5ret og om man skyter gullfuglen kan man f\u00e5 solgt de h\u00f8yt verdsette delikatessene for s\u00e5 mye som 10 000 kroner\\! Imens Donald satser p\u00e5 \u00e5 spore opp godbitene med moderne teknologi har guttene troen p\u00e5 Bolivar som tr\u00f8ffelsnuser. Blir det noe fangst, tro?\n\nMikke og Langbein derimot ute i fjellene og st\u00e5r p\u00e5 ski i en historie av mesteren Paul Murry som aldri har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i Donald Duck & Co f\u00f8r\\! Et skikkelig vintereventyr med b\u00e5de troll, sn\u00f8dronning og eventyrslott. Er det v\u00e5re venner som bare dr\u00f8mmer seg litt bort eller er det blodig alvor?\n\nBestemor Duck f\u00e5r ogs\u00e5 Bryne seg litt denne uken. N\u00e5r hennes venninne lensmann Anke f\u00e5r en viktig sak omhandler stj\u00e5lne verdipapirer bestemoren den f\u00f8rste Anke \u00f8nsker \u00e5 ha med seg som assistent. Har bestemor teft nok i denne ukens Kari Korhonen-historie?\n\nOg sist, men ikke minst avsluttes fortsettelseshistorien av Vicar. Vil den uvanlige sammenkomster best\u00e5ende av Donald, guttene og Magica klare \u00e5 redde verdens\u00f8konomien fra fullstendig kollaps og Skrue fra sin egen gr\u00e5dighet? Svaret f\u00e5r du i ukens blad\\!\n\nHelt til slutt f\u00e5r du noen fisefine fakta og er du heldig nok kan du faktisk vinne en gigaprompepute\\!\n\n**Nyt helgen med ukens Donalddose\\!**\n\nHvilken historie likte du best? Stem her\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b115adab-e2e8-4d06-b07a-919c940c1356"}
{"url": "https://mariwestad.com/2014/03/08/reisetips-a-se-og-gjore-i-perth/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:15:09Z", "text": "# MARI WESTAD\n\n## Klart du kan\\!\n\nPublished on mars 8, 2014\n\n# Reisetips: \u00c5 se og gj\u00f8re i\u00a0Perth\n\nwritten by mariwestad\n\n\n\n\n\n**Perth**  \nPerth er kjent som verdens mest isolerte by. Da jeg h\u00f8rte dette for f\u00f8rste gang ble jeg en smule nerv\u00f8s. Var jeg klar for \u00e5 flytte hit og isolere meg fra alt og alle? Bilder av Amish folk med hest og kj\u00e6rre poppet opp i hodet mitt, og jeg s\u00e5 for meg meg selv sittende i et m\u00f8rkt rom uten elektrisitet med skaut p\u00e5 hodet mens jeg heklet en bikini. Heldigvis ble det bare med (skrekk)tanken. Ordet \u00abisolert\u00bb h\u00f8rtes ikke s\u00e5 kult ut, men er det noe Perth er s\u00e5 er det ***kult***. Byen kan faktisk skimte med tittelen \u00abAustralias mest solrike by\u00bb med landets desidert beste og mest stabile v\u00e6r. For nedsn\u00f8dde Nordmenn er jo dette midt i blinken. Med 1,9 millioner mennesker boende i Perth og utallige restauranter, barer og kaffer er det nok \u00e5 aktivisere seg med i ferien. Det er faktisk nok \u00e5 aktivisere seg med for oss som er fastboende ogs\u00e5. Som Australias mest solrike by er uteaktiviteter selvskrevene favoritter. Her kan man padle langs Swan River, sole seg p\u00e5 Cottesloe Beach, surfe p\u00e5 Scarboroug, bes\u00f8ke ving\u00e5rder, dra p\u00e5 piknik i Kings Park, spille utebowling, dra p\u00e5 marked i Fremantle eller sykle rundt Rottnest Island. Mulighetene er uendelige.\n\n\n\n**Hvorfor Perth?**  \nHvorfor dra til Perth og vestkysten, n\u00e5r man har Sydney, Melbourne og Brisbane p\u00e5 \u00f8stkysten? For det f\u00f8rste er det spennende \u00e5 dra til en by hvor ikke \u00aballe\u00bb har v\u00e6rt. En skjult perle. For det andre er Perth en sjarmerende storby, uten \u00e5 v\u00e6re *for* stor. Fantastisk shopping, spennende restauranter, aktiviteter for enhver smak og milelange, kritthvite strender. Byen er ogs\u00e5 b\u00e5de ren, trygg og vakker med Swan River ved sin side. Perth er delt inn i ulike \u00absuburbs\u00bb (bydeler) og hver bydel har noe ekstraordin\u00e6rt ved seg, noe som gj\u00f8r at byen aldri blir kjedelig med sitt mangfold og variasjoner i arkitektur, mennesker og stil.\n\n\n\n**Hvordan komme seg dit?**  \nB\u00e5de Qatar Airways og KLM har fly fra Norge (Oslo) til Perth. Reisetiden varierer med prisen, og jo billigere du betaler jo lengre tar flyturen. Da jeg er student bestiller jeg flybillettene mine igjennom Kilroy Norge, men ta en titt p\u00e5 ulike operat\u00f8rer som sammenligner flybillettpriser. Jeg har flere bekjente som har spart tusenlapper ved \u00e5 sammenligne priser p\u00e5 nett. Gjennomsnittlig vil prisen ligge p\u00e5 rundt 8000-11000 norske kroner for en tur-retur billett, avhengig av sesong og hvor lang tid i forveien du bestiller. Noen nettsider du kan bruke for \u00e5 finne rimelige billetter er http://www.finn.no, http://www.momondo.no, http://www.lastminute.com.au og http://www.kayak.com\n\n**Must do's**  \nSykle rundt Rottnest Island  \nRottnest Island, eller \u00abRotto\u00bb som australierne kaller den, er en \u00f8y 18 kilometer utenfor Perth. Her er det fantastisk snorklemuligheter, og \u00f8ya er s\u00e5pass lita at det g\u00e5r an \u00e5 sykle rundt hele sulamitten. Pass p\u00e5 at du har nok med vann og solkrem f\u00f8r du begir deg ut p\u00e5 denne ferden. I h\u00f8ysesongene, n\u00e5r det er skoleferie her i Australia, kan prisene v\u00e6re litt stive. S\u00e5 du gj\u00f8r smart i \u00e5 planlegge turen midt i uka og n\u00e5r det ikke er fellesferie her nede.\n\nHigh Tea p\u00e5 C Restaurant  \nC Restaurant er et flott spisested i hjertet av Perth. I 33. etasje kan du nyte utsikten over byen og Swan River mens du koser deg med mat og god drikke. Jeg anbefaler \u00e5 pr\u00f8ve britenes spesialitet, \u00abhigh tea\u00bb, hvor man f\u00e5r sm\u00e5 sandwitcher, kaker og scones i tillegg til te. Her er det ikke snakk om kjedelig Early Grey te, men Green Tea Margarita. De serverer selvsalg alkoholfritt ogs\u00e5, for de som \u00f8nsker det. Absolutt verdt turen\\! Restauranten beveger seg, og il\u00f8pet av en time har du faktisk f\u00e5tt sett byen fra 360\\*.\n\nPiknikk  \nJeg t\u00f8rr \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at Australia har noen av verdens vakreste parker, og det er noe man virkelig b\u00f8r utnytte. Enten det er i en av verdens st\u00f8rste botaniske hage, Kings Park, eller ved Swan River p\u00e5 Matilda Bay er alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 ta med pledd, en kurv med mat, god drikke, puter, solkrem og godt hum\u00f8r. De fleste parkene i, og rundt, Perth er utstyrt med offentlige griller, s\u00e5 her er det bare fantasien som setter en stopper for hva du kan kokkelere. Har du lyst til \u00e5 gj\u00f8re noe ekstra utav piknikken, kan du utnytte bedriften \u00abPersonalised Picnics\u00bb. De tilbyr piknikk i ferdigpakke-variant med temabaserte piknikker hvor de tar seg av alt av utstyr. De b\u00e5de setter opp og pakker ned piknikken for deg. Ta en titt p\u00e5 hjemmesiden deres HER.\n\n\n\n\u00d8l og middag p\u00e5 Little Creatures i Fremantle  \nSuburben Fremantle m\u00e5 oppleves i seg selv. Freo, som de lokale kaller det, er utrolig hippie og sjarmerende med sine markeder og sm\u00e5 kafeer og barer. Spisestedet du bare m\u00e5 dra p\u00e5 er Little Creatures. Little Creatures er et \u00f8lbryggeri hvor de ogs\u00e5 serverer fantastisk god mat. Bestill mange sm\u00e5retter, s\u00e5 f\u00e5r du smakt litt av alt. De har ogs\u00e5 uteservering, og ingenting er deiligere enn \u00e5 kjenne sj\u00f8brisen i h\u00e5ret mens man sipper til nybrygget \u00f8l og spiser kanskje byens beste sj\u00f8mat med sola i \u00f8ynene. Husk solbriller\\!\n\nVinsmaking i Swan Valley  \nMargaret River er det mest kjente vindistriktet i Vest-Australia, men har du ikke tid til \u00e5 kj\u00f8re tre timer fra Perth for \u00e5 bes\u00f8ke utallige ving\u00e5rder er Swan Valley et meget godt alternativ. En halvtime utenfor byen ligger Swan Valley med sine mange ving\u00e5rder, restauranter og bryggerier. Du kan betale for arrangerte turer (kjekt om du \u00f8nsker \u00e5 smake vinen. Bilkj\u00f8ring med promille er fy\\!) eller dra dit selv. Det er enkelt \u00e5 finne fram og vinsmaking er gratis. B\u00e5de jeg, mamma og pappa kom fnisende ut av den siste ving\u00e5rden f\u00f8r vi bestemte oss for at det var nok for denne gang. I Swan Valley kan du f\u00e5 kj\u00f8pt premium viner du ikke finner i bottle shops, og de fleste som jobber og serverer p\u00e5 de ulike ving\u00e5rdene har enorm kunnskap om vin. Veldig artig og interessant for vinelskerne der ute. Er du ikke s\u00e6rlig stor p\u00e5 vin, kan Swan Valley tilby \u00f8l- og ciderbryggerier og sjokoladefabrikk i tillegg.\n\nSurfing og padlebrett  \nAustralia og surfing g\u00e5r som h\u00e5nd i hanske. Perth har flotte b\u00f8lger for nybegynnere, mens Margaret River kan tilby b\u00f8lger for mer drevne surfere. Selv er jeg mer under vann enn p\u00e5 brettet n\u00e5r jeg pr\u00f8ver \u00e5 surfe, og har derfor g\u00e5tt over til padlebrett/SUP. SUP (forkortet for stand up paddle board) er st\u00f8rre og breiere, slik at det er enklere \u00e5 holde balansen. Brettene kan du bruke b\u00e5de i sj\u00f8en og i elva, og det er flere plasser man kan leie brett. I helgene st\u00e5r utleiefirmaene klare med brett rundt Swan River, og det koster rundt $20 for en time. Det tilbys ogs\u00e5 yogatimer p\u00e5 padlebrettene for de som \u00f8nsker \u00e5 utfordre seg selv litt ekstra. Det kan v\u00e6re en id\u00e8 \u00e5 ha p\u00e5 seg kl\u00e6r som t\u00e5ler \u00e5 bli v\u00e5te. Jeg har l\u00e6rt p\u00e5 den harde m\u00e5ten.\n\n\n\nSushi p\u00e5 Aisuru i Northbridge.  \nAisuru er en min sushifavoritt her i Perth. Restauranten ligger i Northbridge, og du kan enkelt g\u00e5 eller ta buss ifra Perth CBD (central business district). De har en variert meny, med b\u00e5de klassiske og moderne retter. Det er ogs\u00e5 BYO, som betyr at du kan ta med deg vin/\u00f8l selv mot et gebyr p\u00e5 $2. Har du glemt av vin n\u00e5r du er kommet, er det ingen fare\\! Det er nemlig en bottle shop rett over gata.\n\nSe solnedgangen og middag p\u00e5 Clancy's Fish Pub  \nNok en restaurant du bare m\u00e5 bes\u00f8ke. Spiseriet er plassert ved strandkanten p\u00e5 City Beach, og sj\u00f8maten er \u00e5 d\u00f8 for\\! De har ogs\u00e5 et enormt utvalg av \u00f8l, b\u00e5de lokale og internasjonale varianter. Pass p\u00e5 at du bestiller bord i forkant, da dette er en vendlig popul\u00e6r restaurant. Spesielt i helgene. Dra dit litt f\u00f8r solnedgang, slik at du kan nyte maten til en usl\u00e5elig utsikt.\n\nPerth Wildlife park.  \nHva er vel en tur til Australia uten \u00e5 kose med en kenguru? Koala, wombat, kenguru, slanger, bondeshow og utallige fuglearter. Jeg trenger vel ikke \u00e5 si mer enn at du kan holde en koala og mate kenguru f\u00f8r plassen er verdt et bes\u00f8k for dyreglade nordmenn.\n\nUtend\u00f8rskino  \nI sommerhalv\u00e5ret finnes det utend\u00f8rskinoer b\u00e5de i og utenfor Perth. Livet blir ikke bedre enn med rumpa plassert i en sakkosekk,med pledd, popcorn, m\u00e5neskinn og en god film p\u00e5 skjermen. Husk \u00e5 ta med myggspray, mygg og fluer kan \u00f8delegge hele opplevelsen.\n\n\n\nMer overbevisning enn dette trengs vel ikke for \u00e5 ta turen til Perth neste gang man planlegger en tur \u00abdownunder\u00bb\n\n### avmariwestad\n\n\n\nMitt navn er Mari. Jeg er ei utadvent og reiseglad tr\u00f8nderjente som bor i Australia, n\u00e6rmere bestemt Perth, med min fantastiske samboer. Her tar jeg en bachelor i ledelse og psykologi, mens jeg p\u00e5 fritiden gj\u00f8r det jeg elsker mest av alt; \u00e5 reise, lage mat, danse og \u00e5 drive med h\u00e5ndarbeid. N\u00e5r jeg er p\u00e5 mitt lykkeligste er det enten p\u00e5 nye eventyr, p\u00e5 kj\u00f8kkenet eller \u00e5 drive med noe kreativt. Om det er \u00e5 tegne, fotografere, male eller strikke har ikke s\u00e5 mye \u00e5 si, s\u00e5 lenge det er noe jeg skaper. P\u00e5 denne bloggen \u00f8nsker jeg \u00e5 dele mine reisetips med dere (som har blitt en del i l\u00f8pet av \u00e5rene), matoppskrifter, DIY-ideer og hverdagen min generelt. Jeg h\u00e5per jeg kan inspirere og engasjere, slik jeg selv blir inspirert og engasjer av dyktige bloggere. Ha en god lesning\\! :-)\n\n1.  \n    \n    Marianne says\n    \n      - mars 9, 2014\n    \n    \u00c5\u00e5h,herlig blogginnlegg Marimusa\\! F\u00e5r.bare liiiitt lyst \u00e5 dra dit\\! \ud83d\ude09\n    \n2.  \n    \n      - mars 11, 2014\n    \u00c5h, det s\u00e5 herlig ut\\! Dit skal jeg definitivt dra en gang\\!\n    \n      - \n        \n          - juni 12, 2014\n        \n        Ja, du er velkommen paa besok\\!\\! \ud83d\ude00\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "270a933e-f324-46a2-975c-72e9ed82ec1e"}
{"url": "https://www.fineart.no/galleriobjekt/Jan_Olav_Forberg_-_Sj%F8mann/381529", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00392.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:11:51Z", "text": "# Sj\u00f8mann av Jan Olav Forberg\n\n# Jan Olav Forberg\n\nSe kunstnerprofil\n\nJAN OLAV FORBERG (f. 1967) bruker et moderne formspr\u00e5k som tar opp i seg elementer fra v\u00e5r visuelle virkelighet, som film, tegneserier og streetart. Forenkling kombinert med kompleksitet preger Forbergs arbeider.\n\nJan Olav Forberg er utdannet ved Oslo tegne- og maleskole, med videreutdannelseskurs fra Norske Grafikeres verksted og Statens Kunstakademi. Han arbeider innenfor et bredt spekter av teknikker, som maleri, graffiti og ulike grafiske teknikker samt den egenutviklede teknikken flammemaleri. Forberg legger stor ved p\u00e5 tradisjonelt h\u00e5ndverk i sine arbeider og trykker all grafikk selv. Han driver ogs\u00e5 et eget galleri p\u00e5 Fredriksvern Verft i Stavern.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c48cc707-fc16-4a4a-864d-80ae2e5423dd"}
{"url": "http://www.nakenprat.com/personlige-bilder-kvinner-og-par/248157-vat-mus-med-store-lepper-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:36:35Z", "text": "# V\u00e5t mus med store lepper ;)\n\n    \n    > deilig mus\n    \n    > nydelig, skulle gjerne smakt p\u00e5 og knullet den deilige musa ja \")\n    \n9.   11-05-15,\u00a011:58   \\#20 \n    \n    > Nydelig den\") Hadde v\u00e6rt deilig \u00e5 slikke  \n    > Flotte bilder som alltid Trollmora\n    \n14.  TrollMora takket for denne posten\n\n15.  11-05-15,\u00a013:26   \\#23 \n    \n    JanWildstar\n    \n    > Ei herlig mus, som jeg ikke hadde taket nei til \u00e5: ta p\u00e5, smake p\u00e5 og \u00e5 bruke p\u00e5 diverse andre m\u00e5ter \")\n    \n17.  11-05-15,\u00a013:52   \\#24 \n    \n    > ser deilig ut :-)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b186cd5a-e989-49d2-8600-eddf719b3a33"}
{"url": "http://www.simas.no/aktuelt/sttte-til-vidareutvikling-av-kompostprodukt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00392.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:48Z", "text": "Tone Myklebust\n\nJune 3, 2016\n\n# St\u00f8tte til vidareutvikling av kompostprodukt\n\nTone Myklebust\n\nJune 3, 2016\n\n**SIMAS N\u00e6ring AS og Nj\u00f8s N\u00e6ringsutvikling AS inntil tre millionar kroner i st\u00f8tte til \u00e5 utforske bruk av lokalt produsert kompost til \u00e5 forbetre jordkvaliteten i frukt- og b\u00e6rdyrking.**\n\nI tillegg til SIMAS N\u00e6ring AS og Nj\u00f8s N\u00e6ringsutvikling AS, er Lindum AS, Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS, engelske East Malling Research og Universitetet i Oslo med som forskingspartnarar i prosjektet. Saman skal dei mellom anna gjere fors\u00f8k med kompostbaserte alternativ til torv som dyrkingsmedium for epletre planta i potte og jordb\u00e6r i sekk.\n\nRFF Vestlandet skriv fyljgande i ei pressemelding:\n\n**Kompost i frukt- og b\u00e6rproduksjon**\n\nDet er p\u00e5vist f\u00f8rekomst av jordtr\u00f8yttleik og lite fruktbar jord i eplehagar og jordb\u00e6r\u00e5krar i b\u00e5de Hordaland og Sogn og Fjordane. No f\u00e5r Simas N\u00e6ring AS og Nj\u00f8s N\u00e6ringsutvikling AS inntil tre millionar kroner i st\u00f8tte til \u00e5 utforske bruk av lokalt produsert kompost til \u00e5 forbetre jordkvaliteten i frukt- og b\u00e6rdyrking.\n\nI tillegg er Lindum AS, Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS, engelske East Malling Research og Universitetet i Oslo med som forskingspartnarar i prosjektet. Saman skal dei mellom anna gjere fors\u00f8k med kompostbaserte alternativ til torv som dyrkingsmedium for epletre planta i potte og jordb\u00e6r i sekk.\n\nForskarane vil legge vekt p\u00e5 \u00e5 utnytte sjukdomshemmande organismar i komposttypar der matavfall inng\u00e5r, slik at prosjektet ogs\u00e5 skal kunne bidra til mindre behov for kjemiske plantevernmiddel i n\u00e6ringa. Det vil elles vere ei sentral forskingsutfordring \u00e5 finne gode metodar for \u00e5 vaske ut salt fr\u00e5 komposten, d\u00e5 s\u00e6rleg jordb\u00e6rplantar t\u00e5ler salt d\u00e5rleg.\n\n\\- Dette er ei spennande vidaref\u00f8ring av eit forskingsprosjekt som tidlegare har f\u00e5tt kvalifiseringsst\u00f8tte fr\u00e5 fondet. Om ein kan bruke kompost som alternativ til lite berekraftig veksttorv, vil det b\u00e5de ha ein milj\u00f8gevinst og bidra til \u00e5 l\u00f8yse eit avfallsproblem. Forsking p\u00e5 alternative strategiar mot sjukdommar p\u00e5 frukttre og b\u00e6rplantar er ogs\u00e5 av stor betyding for ein n\u00e6ring som er sv\u00e6rt viktig for landsdelen v\u00e5r, seier Tengesdal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0723a14-8e72-41c1-8d87-9e0645663891"}
{"url": "http://www.bangkokhoteldesk.com/hotel/411376-golden-tulip-mandison-suites-bangkok.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:23:08Z", "text": "           \u00a0\n\nDette fullt m\u00f8blerte rommet har lydtett utstyr, gratis Wi-Fi, en sofa eller oppholdsrom og skrivebord.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Klimaanlegg, Lydisolering, Minibar, Safe, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Utsikt, Vannkoker, Vegg-til-vegg-teppe  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 38 m\u00b2  \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed  \n  \nPris: THB 2240.00 ... THB 3600.00; select dates below to get current rates.\n\n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Klimaanlegg, Lydisolering, Minibar, Safe, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Utsikt, Vannkoker, Vegg-til-vegg-teppe  \n                    \u00a0\n\nDette rommet har klimaanlegg, sittehj\u00f8rne med sofa, satellitt-TV med DVD-spiller og eget bad.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, CD-spiller, DVD-spiller, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Klimaanlegg, Lydisolering, Minibar, Safe, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Utsikt, Vannkoker, Vegg-til-vegg-teppe  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 40 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Large bed(s) (King size) bed  \n  \n     \u00a0\n\nDette tomannsrommet har vannkoker, satellitt-TV og CD-spiller.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, CD-spiller, DVD-spiller, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Klimaanlegg, Lydisolering, Minibar, Safe, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Utsikt, Vannkoker, Vegg-til-vegg-teppe  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 38 m\u00b2  \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed  \n  \nPris: ???; select dates below to get current rates.\n\n# Golden Tulip Mandison Suites  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf325038-8c36-4545-b5a3-c2747186850a"}
{"url": "https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/mindre-og-riktigere-bruk-av-antibiotika/id2424601/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:03:05Z", "text": "# Mindre og riktigere bruk av antibiotika\n\nPressemelding | Dato: 23.06.2015  | Helse- og omsorgsdepartementet \n\n| Nr: 28/2015\n\nNorge skal redusere bruken av antibiotika, bruke medikamentene riktigere, \u00f8ke kunnskapen om antibiotikaresistens og v\u00e6re en p\u00e5driver internasjonalt i utviklingen av nye antibiotika og vaksiner. Det er m\u00e5lene i den nye nasjonale strategien mot antibiotikaresistens 2015-2020.\n\nBruk og feilbruk av antibiotika har f\u00f8rt til motstandsdyktige bakterier som representerer en alvorlig global helsetrussel. Vi risikerer en fremtid uten effektive antibiotika, der infeksjoner som i dag regnes som ufarlige kan bli vanskelige \u00e5 behandle.\n\n\\- Antibiotika har stor betydning for moderne medisinsk behandling. Vi m\u00e5 jobbe for \u00e5 snu utviklingen med \u00f8kende antibiotikaresistens. Det krever b\u00e5de fornyet innsats innenfor flere sektorer og internasjonalt samarbeid. Helsepersonell m\u00e5 skrive ut mindre antibiotika, og bare n\u00e5r det er n\u00f8dvendig. Befolkingen m\u00e5 f\u00e5 bedre kunnskap om antibiotika. Vi vil vurdere informasjonskampanjer for \u00e5 unng\u00e5 un\u00f8dvendig bruk, sier helse- og omsorgsminister Bent H\u00f8ie.\n\n## **Vil redusere bruk og forskrivning av antibiotika**\n\nI helsesektoren er m\u00e5let \u00e5 redusere antibiotikabruken med tretti prosent innen 2020. Det er et m\u00e5l at Norge skal bli blant de tre landene i Europa som bruker minst antibiotika til mennesker. Gjennomsnittlig forskrivning av antibiotika skal reduseres fra dagens 450 resepter til 250 resepter per 1000 innbyggere per \u00e5r. Forskrivning av antibiotika til luftveisinfeksjoner skal reduseres med tjue prosent.\n\nNorge er et av landene i verden som bruker minst antibiotika i matproduksjonen (husdyrproduksjonen). Regjeringen \u00f8nsker likevel at Norge skal bli enda bedre, og foresl\u00e5r at forbruket av antibiotika til matproduserende landdyr skal reduseres med ytterligere 10 prosent sammenlignet med forbruket i 2013.\n\n\u2013 Selv om vi er blant de absolutt beste i verden skal vi ikke hvile p\u00e5 laurb\u00e6rene. Vi skal f\u00e5 forbruket av antibiotika ytterligere ned, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. Regjeringen foresl\u00e5r ogs\u00e5 \u00e5 redusere bruken av antibiotika til kj\u00e6ledyr med 30 prosent.\n\n\\-- Det er utrolig viktig at vi f\u00e5r ned bruken n\u00e5r vi vet at resistente bakterier kan overf\u00f8res mellom kj\u00e6ledyr og mennesker, sier Listhaug.\n\n## **Behov for kunnskap om milj\u00f8ets p\u00e5virkning p\u00e5 resistensutvikling**\n\nNye studier tyder p\u00e5 at ogs\u00e5 naturmilj\u00f8et kan bidra til resistensutvikling. P\u00e5 klima- og milj\u00f8omr\u00e5det skal det gj\u00f8res en kartlegging av antibiotikaresistente bakterier i representative milj\u00f8er og p\u00e5 utvalgte organismer av dyr, vann og jord med ulik grad av eksponering for antibiotika. Det skal ogs\u00e5 initieres studier for \u00e5 unders\u00f8ke effekten av andre resistensdrivere enn antibiotika i naturen.\n\n\\- Vi har lite kunnskap om hvordan milj\u00f8et p\u00e5virker utviklingen av antibiotikaresistens. Milj\u00f8sektoren skal bidra med en kartlegging av hvor resistente bakterier finnes i naturen. Med slik kunnskap kan vi iverksette mer effektive tiltak, sier klima- og milj\u00f8minister Tine Sundtoft.\n\nI oppdrettsn\u00e6ringen ble effektive vaksiner den viktigste suksessfaktoren i arbeidet med \u00e5 redusere bruken av antibiotika. Fra 1987 til i dag er den totale bruken av antibiotika redusert med 99 prosent, samtidig som produksjonen er over tjuedoblet. Den nye strategien setter som m\u00e5l at totalbruken av antibiotika i fiskeoppdrett skal v\u00e6re p\u00e5 samme niv\u00e5, eller lavere, sammenlignet med perioden 2004 \u2013 2014.\n\n## Strategien inneholder tiltak p\u00e5 sju omr\u00e5der:\n\n### **Styrke kunnskapsgrunnlaget**\n\n  - Ved \u00e5 gjennomf\u00f8re en kartlegging av antibiotikaresistente bakterier hos mennesker, i mat, i relevante dyrepopulasjoner og i representative milj\u00f8er.\n  - Ved \u00e5 vurdere opprettelse av et prosjekt for etablering av nasjonal mikrobiologidatabase, med tanke p\u00e5 l\u00f8pende overv\u00e5kning av utbrudd av antibiotikaresistens og forekomst av mikrober som ofte feilaktig f\u00f8rer til antibiotikabruk.\n  - Ved \u00e5 initiere studier for \u00e5 unders\u00f8ke effekten av andre \"resistensdrivere\" enn antibiotika i naturen, deriblant desinfeksjonsmidler, biocider og tungmetaller.\n\n### **\u00d8ke kunnskapsniv\u00e5et og kompetansen om bruk av antibiotika i befolkningen og hos forskrivere**\n\n  - Ved \u00e5 sikre at befolkningen informeres om fornuftig antibiotikabruk, blant annet vurdere informasjonskampanjer rettet mot befolkningen for \u00e5 unng\u00e5 un\u00f8dvendig bruk.\n  - Ved \u00e5 gjennomf\u00f8re fylkesvise smittevernkonferanser for kommuneleger og annet helsepersonell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten med fokus p\u00e5 implementering av faglige retningslinjer for forskrivning av antibiotika.\n\n**Optimalisere forskrivningspraksis i alle sektorer**\n\n  - Ved \u00e5 innf\u00f8re krav om diagnosekode p\u00e5 alle antibiotikaresepter innen humanmedisinen.\n  - Ved \u00e5 utrede opprettelse av et system for tilbakemelding til allmennleger og dyrehelsepersonell om antibiotikabruk i egen praksis, herunder tilbud om fagfellevurdering av antibiotikaforskrivning.\n\n### **Bedre infeksjonskontroll**\n\n  - Ved \u00e5 forbedre overv\u00e5kning og analyse av forekomsten av resistente bakterier, b\u00e5de i kliniske isolater, b\u00e6rerskap i den friske delen av befolkningen og forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten.\n  - Ved \u00e5 sikre h\u00f8y vaksinasjonsdekning og st\u00f8tte arbeidet med utvikling av nye og bedre vaksiner globalt.\n\n### **Behandle og sanere infeksjoner med resistente bakterier**\n\n  - Ved \u00e5 arbeide for at LA-MRSA ikke etableres i norsk svinehold.\n  - Ved \u00e5 vurdere om det er hensiktsmessig ogs\u00e5 \u00e5 screene for andre utvalgte mikrobielle resistensegenskaper i tillegg til MRSA ved innleggelse i helseinstitusjon.\n\n### **Styrke normativt, internasjonalt samarbeid**\n\n  - Ved \u00e5 st\u00f8tte opp om at andre land implementerer tiltakene i den globale handlingsplanen \u2013 s\u00e6rlig p\u00e5 overv\u00e5kingsomr\u00e5det.\n  - Ved \u00e5 aktivt st\u00f8tte forslag som kan minske antibiotikabruken i EU- sammenheng, herunder ta initiativ for \u00e5 f\u00e5 innf\u00f8rt et internasjonalt forbud mot bruken av antibiotika som vekstfremmer og jobbe for at veterin\u00e6rer ikke har mulighet til fortjeneste p\u00e5 forskrivning av antibiotika.\n\n### **Bidra internasjonalt til utviklingen**\n\n  - Ved \u00e5 delta aktivt i de internasjonale debattene om insentivordninger for nyutvikling av antibiotika og samtidig st\u00f8tte opp om arbeidet for utvikling av vaksiner.\n  - Ved \u00e5 vurdere \u00e5 \u00f8ke bidragene til forskning som kan frembringe nye eller bedre antibiotika og diagnostiske hjelpemidler.\n\nDet er en sammenheng mellom human-, dyre- og fiskehelse og milj\u00f8 n\u00e5r det gjelder utvikling av antibiotikaresistens. Det krever felles innsats p\u00e5 tvers av disse sektorene. Den nasjonale strategien er derfor utarbeidet i fellesskap av Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og milj\u00f8departementet og N\u00e6rings- og fiskeridepartementet.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec3b7a1d-ea45-46b3-9632-479bd95c8978"}
{"url": "http://www.lykkeimitthjerterom.com/2011/03/glede.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:35Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 27. mars 2011\n\n### Glede \u2661\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\u00a0\nover at det er s\u00f8ndag og at gullungene kommer hjem idag \u2661\n\nJeg er virkelig ikke noe glad i \u00e5 v\u00e6re uten barna mine\\! Det mangler noe stort i livet mitt n\u00e5r de ikke er sammen med meg\\! S\u00e5 idag er glede stor n\u00e5r vi skal hente de hjem.\n\n\u00a0\nV\u00e6rt ute med vofsen i morgentimene. Vi har hatt kong vinter p\u00e5 bes\u00f8k i de siste dagene,som igjen har lagt igjen noe meter med sn\u00f8. For en hund er dette rene lykken. S\u00e5 det var g\u00f8y \u00e5 leke litt i sn\u00f8en.\n\nInne begynner tulipanene \u00e5 takke for seg,de har n\u00e5 st\u00e5tt en god stund. S\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 noen nye snart komme hjem til meg. (hint hint,kj\u00e6re \u2661 ).\u00a0 Jeg har blitt mye bedre,s\u00e5 tusen takk for god bedrings\u00f8nsker fra dere. Men for at influensa skulle ha en flott avsluttning,fikk jeg selvf\u00f8lgelig \u00f8yenbetennelse. S\u00e5 ser faktisk bare p\u00e5 det ene \u00f8ye,det andre \u00f8yet er n\u00e6rmest klistret fast.\u00a0\u00a0 Lykke? Nei,jeg vet n\u00e5 ikke helt\\! Men ordner seg nok\\!\n\n\u00a0\nN\u00e5 skal jeg ordne meg,s\u00e5 blir det middag hos svigers\\!\n\n\u00a0\nGod s\u00f8ndag alle sammen\\!\n\n\\- og velkommen til nye f\u00f8lgere\\! Kjempe koselig \u00e5 se at dere finner veien hit til meg,n\u00e5 er det ikke mange bes\u00f8kende til f\u00f8r at jeg kan feire 100.000 bes\u00f8kende.. Tenk det..  \n\n\u2661\u2661\n\n \u10e6  \n\nChristina Mari  kl. \n\n10:56        \n\n Etiketter blomster, Cassie, Hverdagsliv, uteliv \n\n \n#### 4 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Har en dr\u00f8m...27. mars 2011 kl. 12:45\n    \n    S\u00e5 fiiin hund \u2665 hadde ikke f\u00e5tt med meg at dere har hund jeg;)  \n    Blir nok kos og f\u00e5 ungene hjem igjen ja, rart det der, s\u00e5 fort som vi savner de;))  \n    Mannen min og s\u00f8nnen har v\u00e6rt i Danmark p\u00e5 treningsleir siden Onsdag, og jeg har savnet de s\u00e5nn... \u2665 De kommer hjem i dag, s\u00e5 det skal bli bra;)  \n      \n    Ha en kos dag med svigers, og god bedring;)  \n      \n    Klem Line\n    \n2.  \n    \n    Marya (Mary-Anne)27. mars 2011 kl. 17:56\n    \n    S\u00e5 flotte bilder \\!\n    \n3.  \n    \n    Anette28. mars 2011 kl. 21:06\n    \n    Fiin hund:)\n    \n4.  \n    \n    VillaV\u00e5rfrubakken30. mars 2011 kl. 11:36\n    \n    Nydelige bilder. Her er det ogs\u00e5 masse sn\u00f8, rene julestemningen, men v\u00e5r blir det jo...en gang.  \n      \n    Ha en superfin onsdag...klem fra meg\n    \nDu gj\u00f8r dagen min ekstra god ved \u00e5 legge igjen et spor eller to \\<3  \nJeg var s\u00e5 plaget med spam fra anonyme,s\u00e5 jeg m\u00e5tte ta vekk at anonyme kunne kommentere.  \n## Om meg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b20bbc67-5a85-41d0-8842-328f2f502c66"}
{"url": "https://oysteinbrager.com/bilder-og-video/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:06:17Z", "text": "# \u00d8ystein Ulsberg Brager\n\n## Teaterregiss\u00f8r\n\n\n\n# Bilder og video\n\nBilder fra R\u00f8dlista, Akershus Teater & Thea Borring Lande produksjoner, 2017\n\n\n\nR\u00f8dlista, Akershus Teater 2017, foto: \u00d8ystein U. Brager\n\n\n\nR\u00f8dlista, Akershus Teater 2017, foto: \u00d8ystein U. Brager\n\n\n\nR\u00f8dlista, Akershus Teater 2017, foto: \u00d8ystein U. Brager\n\n\n\nR\u00f8dlista, Akershus Teater 2017, foto: \u00d8ystein U. Brager\n\n\n\nR\u00f8dlista, Akershus Teater 2017, foto: \u00d8ystein U. Brager\n\n\n\nR\u00f8dlista, Akershus Teater 2017, foto: \u00d8ystein U. Brager\n\n\n\n\n\n\n\n\nR\u00f8dlista, Akershus Teater 2017, foto: \u00d8ystein U. Brager\n\n\n\nR\u00f8dlista, Akershus Teater 2017, foto: \u00d8ystein U. Brager\n\n\n\nR\u00f8dlista, Akershus Teater 2017, foto: \u00d8ystein U. Brager\n\n\n\nR\u00f8dlista, Akershus Teater 2017, foto: \u00d8ystein U. Brager\n\nungTEKSTakershus 2017, illustrasjoner: Anders Pedersen\n\nBilder fra Vildanden ved Sogn og Fjordane Teater, 2016\n\n\n\n\n\nBilder fra Frankenstein ved Nordland Teater, 2015.\n\n\n\nFrankenstein p\u00e5 Nordland Teater, 2015. Foto: Marius Fiskum\n\n\n\nFrankenstein p\u00e5 Nordland Teater, 2015. Foto: Marius Fiskum\n\n\n\nFrankenstein p\u00e5 Nordland Teater, 2015. Foto: Marius Fiskum\n\n\n\nFrankenstein p\u00e5 Nordland Teater, 2015. Foto: Marius Fiskum\n\n\n\nFrankenstein p\u00e5 Nordland Teater, 2015. Foto: Marius Fiskum\n\n\n\nFrankenstein p\u00e5 Nordland Teater, 2015. Foto: Marius Fiskum\n\n\n\nFrankenstein p\u00e5 Nordland Teater, 2015. Foto: Marius Fiskum\n\n\n\nFrankenstein p\u00e5 Nordland Teater, 2015. Foto: Marius Fiskum\n\n\n\nFrankenstein p\u00e5 Nordland Teater, 2015. Foto: Marius Fiskum\n\n\n\nFrankenstein p\u00e5 Nordland Teater, 2015. Foto: Marius Fiskum\n\n\n\nFrankenstein p\u00e5 Nordland Teater, 2015. Foto: Marius Fiskum\n\n\n\nFrankenstein p\u00e5 Nordland Teater, 2015. Foto: Marius Fiskum\n\n\n\n**ET JULEEVENTYR**\n\nBilder fra Et juleeventyr av Charles Dickens, dramatisert av Peder Opstad. Samproduksjon mellom Teater Innlandet og Teater Grimsborken 2016. Foto: Kristin Bengtson.\n\n\n\nEt juleeventyr. Foto: Kristin Bengtson\n\n\n\nEt juleeventyr. Foto: Kristin Bengtson\n\n\n\nEt juleeventyr. Foto: Kristin Bengtson\n\n\n\nEt juleeventyr. Foto: Kristin Bengtson\n\n\n\nEt juleeventyr. Foto: Kristin Bengtson\n\n\n\nEt juleeventyr. Foto: Kristin Bengtson\n\n\n\nEt juleeventyr. Foto: Kristin Bengtson\n\n\n\nEt juleeventyr. Foto: Kristin Bengtson\n\n\n\nEt juleeventyr. Foto: Kristin Bengtson\n\n\n\nEt juleeventyr. Foto: Kristin Bengtson\n\n\n\nEt juleeventyr. Foto: Kristin Bengtson\n\n\n\nEt juleeventyr. Foto: Kristin Bengtson\n\n\n\nEt juleeventyr. Foto: Kristin Bengtson\n\n\n\nEt juleeventyr. Foto: Kristin Bengtson\n\n\n\nEt juleeventyr. Foto: Kristin Bengtson\n\n\n\nEt juleeventyr. Foto: Kristin Bengtson\n\n\n\nEt juleeventyr. Foto: Kristin Bengtson\n\n\n\nEt juleeventyr. Foto: Kristin Bengtson\n\n**KINDER K**\nBilder fra Kinder K av Kristofer Blindheim Gr\u00f8nskag. Foto: Tanja Steen. Medvirkende: Ida L\u00f8ken og Axel Aubert. Bilder fra premieren p\u00e5 Norsk Dramatikkfestival 2013, Dramatikkens hus.\n\n\n\nKinder K Foto: Tanja Steen\n\n\n\n\n\nBilder fra Kinder K av Kristofer Blindheim Gr\u00f8nskag, DKS-versjon 2015. Foto: Tanja Steen. Medvirkende: Oddrun Valestrand og Torgny G. Aanderaa.\n\n\n**ALLE HAR S\u00c5 MYE**\n\nBilder fra *Alle har s\u00e5 mye* av Kari Saanum. Foto: Saanum / Brager.\n\n\n\nAlle har s\u00e5 mye\n\n\n\nAlle har s\u00e5 mye\n\n\n\nAlle har s\u00e5 mye\n\n\n\nAlle har s\u00e5 mye\n\n**DEN PERFEKTE SAMTALEN**\n\nPromobilder til Den perfekte samtalen av Clements/Aars/Brager. Foto: Ida Oppen. Grafisk design: Anders N. Pedersen.\n\n\n\nDen perfekte samtalen\n\n\n\nDen perfekte samtalen\n\n**KRIGSFORTELLINGER**\n\nBilder fra Krigsfortellinger av Amir Mirzai. Foto: Guro Torget og Ravn Heggerud. Medvirkende: Amir Mirzai og Torgrim Mellum Stene. Bilder fra premieren p\u00e5 Fortellerfestivalen 2013, Dramatikkens hus.\n\nBilder fra Journey to the East av Nelly Winterhalder. Foto: Kristin Aafl\u00f8y Opdan. Medvirkende: Mona Grenne og Per Vidar Anfinnsen. Produsent: Mona Grenne\n\n\n\nJourney to the East. Foto: Kristin Opdan\n\n\n\nJourney to the East. Foto: Kristin Opdan\n\n\n\nJourney to the East. Foto: Kristin Opdan\n\n\n\nJourney to the East. Foto: Kristin Opdan\n\n\n\nJourney to the East. Foto: Kristin Opdan\n\n\n\nJourney to the East. Foto: Kristin Opdan\n\n\n\nJourney to the East. Foto: Kristin Opdan\n\n\n\nJourney to the East. Foto: Kristin Opdan\n\n\n\nJourney to the East. Foto: Kristin Opdan\n\n\n\nJourney to the East. Foto: Kristin Opdan\n\n\n\nJourney to the East. Foto: Kristin Opdan\n\n\n\nJourney to the East. Foto: Kristin Opdan\n\n\n\n**THE PREDICTIONS**\n\nBilder fra The Predictions av Imploding Fictions. Foto: Ida Oppen. Medvirkende: Sammy Metcalfe.\n\n\n\nThe Predictions, foto: Ida Oppen\n\n\n\nThe Predictions, foto: Ida Oppen\n\n\n\nThe Predictions, foto: Ida Oppen\n\n\n\nThe Predictions, foto: Ida Oppen\n\n\n\nThe Predictions, foto: Ida Oppen\n\nThe Predictions, foto: Ida Oppen\n\n\n\nThe Predictions, foto: Ida Oppen\n\n\n\nThe Predictions, foto: Ida Oppen\n\n\n\nThe Predictions, foto: Ida Oppen\n\n\n\nThe Predictions, foto: Ida Oppen\n\n\n\nThe Predictions, foto: Ida Oppen\n\n\n\nThe Predictions, foto: Ida Oppen\n\n\n\nThe Predictions, foto: Ida Oppen\n\n\n\nThe Predictions, foto: Ida Oppen\n\n\n\nThe Predictions, foto: Ida Oppen\n\n\n\nThe Predictions, foto: Ida Oppen\n\n\n\nThe Predictions, foto: Ida Oppen\n\n**OSLO INTERNASJONALE TEATER**\n\nBilder fra lesninger med Oslo Internasjonale Teater. Foto: Espen Hjort og Michael H. Sciarrone. For kreditering av skuespillerne i produksjonene se http://www.oslointernasjonaleteater.com. Takk til Dramatikkens hus, Vardeteatret, ensemblet ved Det Norske Teatret og alle frilansere som er avbildet.\n\n\n\n\n\n\n\nCleansed\n\n**PRESSEBILDER**\n\nPressebilder av \u00d8ystein Ulsberg Brager og Philip Thorne. Foto: Ida Oppen\n\n\n\n\u00d8ystein Ulsberg Brager & Philip Thorne. Foto: Ida Oppen\n\n\u00d8ystein Ulsberg Brager & Philip Thorne. Foto: Ida Oppen\n\n\u00d8ystein Ulsberg Brager & Philip Thorne. Foto: Ida Oppen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "184643f8-f07d-4efd-af8c-3bc5f5739a6a"}
{"url": "https://www.sixt.no/bilutleie/israel/shilat", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00363.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:24Z", "text": "# Leiebil Shilat: Sixt Bilutleie online\n\nShilat ligger midt i Israel og er en av flere byer i dette landet som virkelig satser p\u013a teknologi. Med leiebil i Shilat kommer du deg rundt p\u013a en enkel m\u013ate, helt uten \u013a m\u013atte tenke p\u013a kollektivtrafikkens ruter og tider. Vi i Sixt vil gj\u0159re v\u013art ytterste for at du skal bli forn\u0159yd med ditt valg av leiebil, da vi har en moderne bilpark med alle de fasiliteter du kan \u0159nske. Foretrekker du en typisk bybil, vil du finne en type som passer deg godt her. Merk at Sixt ikke kan garantere en spesifikk modell, men en leiebil innen samme kategori vil alltid v\u0107re tilgjengelig for deg.\n\n\u00a0\n## Leiebiltjenester fra Sixt bilutleie i Shilat\n\nSom i alle byer der Sixt opererer, finner du informasjonen du trenger om leiebil i Shilat her p\u013a nettsiden. Vi gj\u0159r det enkelt \u013a ha leiebil i Shilat ved at du kan forh\u013andsbestille b\u013ade bil og tilleggstjeneser som GPS og barnesete fra v\u013are brukervennlige nettsider. Dermed er det bare \u013a hente bilen ved din utleiestasjon og kj\u0159re av g\u013arde n\u013ar du ankommer. Forh\u013andsbetaling kan ogs\u013a skje online, og p\u013a den m\u013aten kan du spare b\u013ade tid og penger. En bil fra Sixt bilutleie i Shilat er dessuten fullforsikret.\n\n### Opplevelser i Shilat med Sixt\n\nShilat ligger kun en kort kj\u0159retur unna Jerusalem og Hebron, og er et flott utgangspunkt for \u013a se mer av dette varierte og vakre landet. Til parken Kfar Hashmonai er det heller ikke langt fra v\u013ar stasjon for bilutleie i Shilat. Her kan du utforske sivilisasjonen og kulturen til de tidlige israelittene og du finner malerier i huler, vinpresser og rester av medisinproduksjon. Flere andre parker er ogs\u013a innenfor rekkevidde med leiebil i Shilat, som Ayalon-parken, Canada-parken, Britannia-parken og Utopia-parken. Med leiebil fra Shilat kan du ogs\u013a bes\u0159ke mange av de innbydende strendene ved Israels Middelhavskyst.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5b4683f-e19c-4132-a6b5-24dba65a3c4e"}
{"url": "http://www.facilis-as.no/abonnenter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:59:32Z", "text": "# Abonnenter\n\n**Abonnementservice**\n\n\u00c5pent for v\u00e5re kunder er normalt \u00e5pen fra 09:00 til 11:30 og fra 12:30 til 15:00\u00a0\n\n**F\u00d8R DU RINGER\\!**\n\n**Abonnementsnummer :** Det er til stor hjelp for oss om du har ditt abonnements-nummer klart. Det er et 7-siffret nummer og du finner det i det gule feltet p\u00e5 giroen eventuelt de f\u00f8rste 7-siffer i KID.\u00a0 Den er ogs\u00e5 trykket p\u00e5 plasten som bladet ble levert i om det var plastpakket.\n\n**Informasjon via SMS\u00a0:** Be om status p\u00e5 levering eller annen informasjon via SMS (for de fleste tjester m\u00e5 du f\u00f8rst registrere ditt mobilnummer. Det koster ikke noe \u00e5 registere eller legge til ditt mobilnummer i v\u00e5r database. \n\nAlle tjenestene krever at du sender en SMS til f\u00f8lgende mobilnummer: 2131100 + \\[Ditt abonnementsnummer\\] som du finner p\u00e5 en faktura eller blad. Har du f.eks. abonummer 1234567 sender du en SMS'ene til \u2014 21311001234567\u00a0 \u2013. \n\n**Status utsending (krever ikke at du er registert)**\n\nSend koden STATUS til 2131100+\\[abonummer\\] og du f\u00e5r beskjed om n\u00e5r siste utgivelse ble sendt ut. Du f\u00e5r da ogs\u00e5 beskjed om ditt mobilnummer allerede er registert p\u00e5 dette abonnementsnummer.\n\n**Er mobilnummer registert?**\n\nFor\u00a0\u00e5 sjekke om ditt\u00a0mobilnummer er registerert sender du koden ABOINFO til 2131100+\\[abonummer\\].\n\nOm ditt mobilnummer allerede er registert f\u00e5r du svar tilbake med status p\u00e5 ditt abonnement, n\u00e5r sist betalt og n\u00e5r neste utgivelse er.\n\nEr ikke ditt mobilnummer\u00a0registert f\u00e5r du beskjed om hvordan det gj\u00f8res.\n\n**\u00d8nsker du informasjon\u00a0om hvordan betale?**\n\nSend koden BETALE til 2131100+\\[abonummer\\] og du f\u00e5r beskjed om hvordan du kan betale ditt abonnement inkludert bankkontonummer, KID, bel\u00f8p og periode det gjelder for.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9cdf54d9-3431-4e82-a6c0-7776450e14c9"}
{"url": "http://lill87.blogspot.com/2011/08/scrappet-2-klokker-i-dag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:37Z", "text": "\n\n    \n\n    \n\n## fredag 5. august 2011\n\n### Scrappet 2 klokker i dag\n\nOg jeg regner med at jeg har to forn\u00f8yde fr\u00f8kner i morgen tidlig\\!\n\nEldste fr\u00f8kna sa i kveld \"mamma, jeg og vilde \u00f8nsker oss at du lager minni klokker til oss\\! pliiiis.\"  \nKunne jo ikke si nei til det kan du skj\u00f8nne.... ;o)  \nHer ser dere resultatene:  \n  \n\n\n\n  \n\n\n\n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\n\nSidsel Merete sa...\n\nS\u00e5 s\u00f8te var,da\\! Tenker de to fr\u00f8enene dine ble forn\u00f8yde,ja\\!\n\n 9. august 2011 kl. 05:07    \n\n\n\ntakk :)  \nja de ble meget forn\u00f8yde :)\n\n 9. august 2011 kl. 14:10    \n\n\n\n\n\nLaila sa...\n\nS\u00e5 fine de var\\! Og for en god ide\\!\n\n 15. august 2011 kl. 14:10    \n\n\n\n\n\nLill-Tove sa...\n\nTakk Laila :D  \nFor to \u00e5r siden laget jeg 8 slike klokker i julegave til en del barn hihi ;)  \nThea som har bestilt disse to ;o)  \nvet hva hun vil ha :P\n\n 17. august 2011 kl. 08:22    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "976772e8-63b4-4612-a66a-2937f87734a4"}
{"url": "https://matpaabordet.no/2017/05/15/blotkake-med-baer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:57:36Z", "text": "# Bl\u00f8tkake med b\u00e6r\n\n15\\. mai 2017 0 kommentarer\n\n\n\nP\u00e5 tide med bl\u00f8tkake her p\u00e5 bloggen\\! Og da m\u00e5 vi ogs\u00e5 ta fatt p\u00e5 sukkerbr\u00f8d. Ikke at sukkerbr\u00f8d skal v\u00e6re noe hinder \u2013 det er enkelt \u00e5 lage og s\u00e5 mye bedre enn den du f\u00e5r kj\u00f8pt i butikken.\n\nDette er alts\u00e5 bl\u00f8tkake med b\u00e6r og best\u00e5r av sukkerbr\u00f8d, syltet\u00f8y, pisket krem og b\u00e6r. Det er det. En ganske s\u00e5 enkel variant alts\u00e5, og det sp\u00f8rs om ikke det skal dukke opp flere bl\u00f8tkakevarianter her p\u00e5 bloggen for dette var b\u00e5de g\u00f8y \u00e5 lage og digg \u00e5 spise.\n\nSukkerbr\u00f8d er som sagt ingen sak. Egg og sukker piskes til eggedosis \u2013 her er det best \u00e5 bruke en kj\u00f8kkenmaskin for det tar raskt 10-15 minutter f\u00f8r du har riktig tykkelse p\u00e5 eggedosisen. Kunsten er \u00e5 brette melet i eggedosisen uten \u00e5 miste mye av den luften du har f\u00e5tt pisket inn i deigen.\n\nDet er 2 triks som gj\u00f8r at du vil lykkes med sukkerbr\u00f8d. Sikt hvetemelet ditt over eggedosisen, gjerne i omganger \u2013 det var det f\u00f8rste tipset. Sikter du hvetemelet f\u00e5r du luftet den, den har tross alt sittet en stund i sin papirpose. Og lufting er bra for sukkerbr\u00f8d. Alt med luft er bra for sukkerbr\u00f8d.\n\nDet andre tipset er \u00e5 bruke en stor sleiv eller slikkepott for \u00e5 brette melet inn i eggedosisen. Igjen gj\u00f8r dette gjerne i omganger, alts\u00e5 halvparten av melet f\u00f8rst s\u00e5 resten. *Ikke* pisk inn melet med kj\u00f8kkenmaskinen\\!\n\nDet var det\\! Husk at \u00f8velse gj\u00f8r mester og husk \u00a0\u00e5 v\u00e6re i godt hum\u00f8r og gjerne litt avslappet n\u00e5r du baker \u2013 det hjelper alltid p\u00e5 resultatet \u2665\n\n\n\nBl\u00f8tkake egner seg til fest og anledninger \u2013 her har jeg pyntet til 17.mai for eksempel, men dette kunne ogs\u00e5 passe til bursdag, konfirmasjon, d\u00e5p eller hvilken som helst anledning som skal feires.\n\n\u00a0\n### Bl\u00f8tkake med b\u00e6r\n\ningredienser\n\n###### Sukkerbr\u00f8d\n\n  - 5 egg\n  - 125g sukker\n  - 125g hvetemel\n  - 1 1/4ts bakepulver\n  - 1 ts vaniljesukker\n\n###### Krem\n\n  - 5dl kald kremfl\u00f8te\n  - 3-4 ss melis\n  - 1ts vaniljesukker\n\n###### Pynt og fyll\n\n  - noen spiseskjeer b\u00e6rsyltet\u00f8y\n  - diverse b\u00e6r - jeg har brukt jordb\u00e6r, bl\u00e5b\u00e6r, bringeb\u00e6r og granateplekjerner\n  - frisk mynte eller sitronmelisse\n  - spiselige blomster\n  - melis\n\nfremgangsm\u00e5te\n\nOvn temp 180\u00b0\n\nSpringform diam. 24cm, bunn og sider smurt med margarin og kledd med bakepapir\n\nLag sukkerbr\u00f8d. Pisk egg og sukker til tykk eggedosis, gjerne i en kj\u00f8kkenmaskin. La kj\u00f8kkenmaskinen piske i 10-15 minutter til eggedosisen er riktig tykk og luftig.\n\nBland mel, bakepulver og vaniljesukker sammen i en bolle. Sikt dette over eggedosisen, gjerne i to omganger. Brett melblandingen forsiktig men bestemt i eggedosisen med hjelp av en stor sleiv eller slikkepott.\n\nHell deigen over i springformen og sett i forvarmet ovn. Stek i ca. 35 minutter. Test gjerne med kakepinne f\u00f8r du tar sukkerbr\u00f8det ut av ovnen \u2013 den skal komme ut ren.\n\nLa sukkerbr\u00f8det avkj\u00f8le helt i formen.\n\nN\u00e5r kaken er helt avkj\u00f8lt kan du begynne \u00e5 forberede resten.\n\nPisk kremfl\u00f8te stiv og smaksett med melis og vaniljesukker. Rens b\u00e6r. Sett gjerne de peneste til side for \u00e5 bruke p\u00e5 toppen av kaken.\n\nSkj\u00e6r sukkerbr\u00f8det i to eller tre p\u00e5 tvers alt ettersom hvor mange etasjer du \u00f8nsker \u2013 jeg skj\u00e6rt den i to.\n\nFordel 3-4 ss med syltet\u00f8y over den ene halvdelen. Topp med b\u00e6r. Fordel krem over b\u00e6rene slik at du har en jevn flate.\n\nSett den andre kake halvdelen forsiktig p\u00e5 toppen og hell resten av kremen p\u00e5 toppen av kaken.\n\nDra noe av kremen nedover sidene og spre et tynt lag med krem rundt hele kaken. Kaken og fyllet vil v\u00e6re litt synlig gjennom kremen, men det er slik vi \u00f8nsker \u00e5 ha det. Resten av kremen fordeles jevnt p\u00e5 toppen og toppes med en haug av b\u00e6r. Husk \u00e5 bruke de peneste b\u00e6rene\u00a0\u00f8verst.\n\n\n\nDryss gjerne med sitronmelisse eller mynteblader, spiselige blomster og \u00a0litt melis f\u00f8r servering.Det blir ekstra pent\u2665\n\n\n\n\u00a0\nNoen gode tips n\u00e5r det gjelder bl\u00f8tkaker.\n\n  - ta gjerne en titt p\u00e5 Elin's innlegg om sukkerbr\u00f8d om du er litt usikker. Hun forklarer prosessen mer i detalj (ogs\u00e5 med bilder) enn det jeg gj\u00f8r her. Der finner du ogs\u00e5 hvordan du kan tilpasse oppskriften til st\u00f8rre eller mindre kakeform.\n  - skal bl\u00f8tkaken din st\u00e5 lenge p\u00e5 kakebordet eller er det varmt n\u00e5r du serverer kan det v\u00e6re lurt \u00e5 stabilisere kremen med litt gelatin. Det kan du lese mer om her hos Hobbykokken.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "218c71be-aea6-4e14-a80c-3f20ac582466"}
{"url": "http://juliebettina.blogg.no/1425888140_fashionable_monday.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:24:24Z", "text": "## Fashionable Monday\n\n  \n*(lookbook.nu)*\n\nI dag m\u013atte jeg finne lyse, v\u013arlige antrekk, for i dag SN\u0158DDE det da vi stod opp\\! Heldigvis legger det seg ikke p\u013a bakken, men det er noe med det likevel... Jeg vil ha v\u013ar N\u0139\\!\n\n-----\n\n  \n*I needed to find light, spring-y outfits today, because when we got out of bed it was SNOWING\\! Luckily it melts before covering the ground, but still... I want spring NOW\\!*\n\n  - 09.03.2015 kl.09:02 i inspo\n### 8 kommentarer\n\n\n#### Tine\n\n09.03.2015 kl.09:13\n\nS\u013a fine bilder, lengter ogs\u013a etter v\u013ar :)\n\n\n\n#### Thea Brandlistuen\n\n09.03.2015 kl.09:42\n\nS\u013a fint\\!\\! :)\n\n\n\n#### SUNNIVA\n\n09.03.2015 kl.10:46\n\ns\u013a fine antrekk, gleder meg til \u013a bruke lyse og lette kl\u0107r\\! :)\n\n\n\n#### Little Miss Sunshine\n\n09.03.2015 kl.20:27\n\nTine: Det er tross alt mars, som jo er en v\u013arm\u013aned, s\u013a det b\u0159r bli snart\\! ;-)\n\n\n\n#### Little Miss Sunshine\n\n09.03.2015 kl.20:27\n\nThea Aas Brandlistuen: Takk\\! :-)\n\n\n\n#### Little Miss Sunshine\n\n09.03.2015 kl.20:27\n\nSunniva: Ja, det blir herlig\\!\n\n\n\n#### siribokoholiker\n\n10.03.2015 kl.19:23\n\nja, det sn\u0159dd besett\\! Var mye sn\u0159 her jeg bor, men s\u013a er det jo over haugen ved Dragvoll. S\u013a veldig n\u0107rme skog og mark. S\u013a bl\u0107\u0107 :p  \n  \nLikte veldig godt den milit\u0107rgr\u0159nne jakken\\! Man kan da bruke det til v\u013aren ogs\u013a :D  \n  \n\\- Siri\n\n\n\n#### Little Miss Sunshine\n\n12.03.2015 kl.08:49\n\nsiribokoholiker: Ja, milit\u0107r-/mosegr\u0159nt tror jeg er noks\u013a i vinden i v\u013ar - de sa i hvert fall det f\u0159r jul\\! :-)\n\n  \nJULIE BETTINA\n\n  \nI blog about what I see, hear and wear, about the books I read and the food I make. **Oh**, and I'm really a mermaid.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "83a2ce0e-34a0-4e93-bdcf-783f22236f46"}
{"url": "http://anthrobase.com/Txt/T/Thomassen_E_A_01.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00489.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:10:16Z", "text": "### **1.1 Introduksjon**\n\nFeltarbeidet som denne avhandlingen bygger p\u00e5, foregikk i l\u00f8pet av en sesong sommeren 1996 p\u00e5 en s\u00f8rnorsk campingplass som jeg velger \u00e5 kalle Sandstrand. Mange av camperne hadde tilbrakt sommerhalv\u00e5ret p\u00e5 plassen gjennom 10-12 \u00e5r, og enkelte hadde v\u00e6rt der i n\u00e6rmere 40 \u00e5r. ** Plassen var prega av denne stabiliteten blant camperne, noe som framkom b\u00e5de i omgangsform og i byggestil. Det var individuelle l\u00f8sninger med stasjon\u00e6re anlegg rundt mange av vognene, som plattinger og levegger, blomsterbed og utekj\u00f8kken. Ei dame som hadde v\u00e6rt p\u00e5 plassen gjennom 15 \u00e5r sammen med sin mann, fortalte: *\"Det har alltid v\u00e6rt dr\u00f8mmen \u00e5 f\u00e5 vogn. Vi begynte \u00e5 rigge oss til med hage, og betrakter det n\u00e5 som v\u00e5rt landsted\".* Mannen hennes tilf\u00f8yde: *\"Man f\u00e5r en slags kj\u00e6rlighetsf\u00f8lelse for plassen, m\u00e5 bare ned. Det er et eller annet som drar i den retningen\"(1).*\n\n####   \n**1.1.1 ** Avhandlingens fokus**\n\nEn campingplass er en avgrensa og forholdsvis oversiktlig arena. Denne oversiktligheten har sammenheng med de fysiske omgivelsene som \u00e5pner for stor innsikt i hverandres privatliv som foreg\u00e5r bak tynne teltvegger og i sm\u00e5 vogner. Det er kort avstand til naboene, og lyd fra og innsyn til naboene f\u00e5r en annen og mer framtredende karakter enn i de godt isolerte hel\u00e5rsboligene. I motsetning til i eneboligstr\u00f8kene som de fleste kommer fra, s\u00e5 foreg\u00e5r mye av samhandlingen p\u00e5 campingplassen p\u00e5 en felles arena, og den private sf\u00e6ren er begrensa. Disse forholdene fremmer en tilgjengelighet til hverandres liv som forsterkes ved at folk n\u00e6rmest er kontinuerlig tilstede den tiden de er p\u00e5 campingplassen.\n\nSentrale tema i norsk kultur kan problematiseres med utgangspunkt i campingplassen. Slike steder bryter med mange stereotypier om det norske, og om hva nordmenn liker \u00e5 gj\u00f8re i fritida. Behovet for distanse, \u00e5 trekke seg tilbake og \u00e5 v\u00e6re alene, eller iallfall bare sammen med noe f\u00e5 utvalgte og i avm\u00e5lte mengder, er verdier som mange nordmenn setter h\u00f8yt og som gjerne framheves som et s\u00e6rtrekk ved norsk kultur. \"Privatlivets fred\" oppfattes \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig h\u00f8yt verdsatt av nordmenn, men p\u00e5 campingplassen utviskes til en viss grad grensa mellom det offentlige rom og den intime samhandlingen. B\u00e5de familielivet og boligen som vanligvis tilh\u00f8rer den private sf\u00e6ren, blir i denne sammenhengen utfordra. Boligen som beskyttelse av privatlivet og familien, har en helt annen utforming enn i hel\u00e5rssamfunnet.\n\nDisse problemstillingen ble aktualisert for meg under en ferie i Danmark. Vognene p\u00e5 en campingplass der sto alle tett, men s\u00e6rlig ei vogn skilte seg ut. Den var s\u00e5 innebygd av levegger i tekstil, at det virka som om beboerne m\u00e5tte g\u00e5 gjennom en labyrint for \u00e5 komme inn til vogna. Jeg funderte p\u00e5 hva det var med denne ferieformen; s\u00e5 n\u00e6rt innp\u00e5 andre, men allikevel adskilt, som var s\u00e5 tiltrekkende at mange valgte det igjen og igjen. For meg framsto denne livsstilen som et paradoks som det var verd \u00e5 unders\u00f8ke ved \u00e5 opps\u00f8ke. Da jeg tilfeldigvis stoppa p\u00e5 Sandstrand under en ferietur i Norge noen \u00e5r seinere, ble det klart at dette var en aktuell plass for en slik studie.\n\nCamping er en ferieform det er knytta mange verdier til med hensyn til smak, klasse og stil. For noen er camping n\u00e6rmest kroneksempelet p\u00e5 d\u00e5rlig smak b\u00e5de med hensyn til den fysiske utformingen av sted og av bygninger, og i forhold til de aktivitetene som foreg\u00e5r der. For camperne er det en \u00f8nsketilv\u00e6relse. Camping er verken s\u00e6rlig belyst eller praktisert innenfor akademia. Avhandlingen vil (derfor) gi en ganske detaljert framstilling av det livet som utspiller seg p\u00e5 en campingplass og de praktiske og sosiale l\u00f8sningene som velges n\u00e5r det mobile gj\u00f8res permanent(2). Jeg \u00f8nsker \u00e5 vektlegge det empiriske, og i den grad jeg er i stand til det, \u00e5 belyse denne livsstilen fra campernes st\u00e5sted. Tilv\u00e6relsen p\u00e5 Sandstrand er et frivillig prosjekt, bygd p\u00e5 lystprisippet. Folk drar dit, fordi de har lyst (da med unntak av noen ten\u00e5ringer). Gleden ved \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 Sandstrand som framkom i latter, lek og gode historier, og i lengselen etter at sesongen skulle starte opp igjen, st\u00e5r i kontrast til det bilde av camping som framstilles i media og reklame(3). Ved \u00e5 fokusere p\u00e5 campingplassen, \u00f8nsker jeg \u00e5 framheve en virksomhet som er oversett og tildels latterliggjort, men som inneb\u00e6rer positive kvaliteter i det norske samfunnet.\n\nJeg har v\u00e6rt opptatt av de av camperne p\u00e5 Sandstrand som kom tilbake til plassen \u00e5r etter \u00e5r, de som brukte plassen som et landsted. De utgjorde det absolutte flertallet av camperne, og denne sommeren sto det 300 vogner der fast(4). Noen f\u00e5 tok med seg vogna p\u00e5 feriereiser til andre steder i l\u00f8pet av sommeren, og enkelte brukte den p\u00e5 fjellet om vinteren. Men de aller fleste hadde vogna st\u00e5ende p\u00e5 plassen gjennom hele sesongen. Jeg kaller de langtidscamperne, eller bare camperne(5).\n\nSandstrand er en \"familiecamping\", noe som ble fastsl\u00e5tt i markedsf\u00f8ringen av plassen. Parforholdet hadde en sterk posisjon p\u00e5 plassen, og var dominerende b\u00e5de i antall og i ideologi. Det var f\u00e5 formelle strukturer og posisjoner p\u00e5 campingplassen. Praktisk og sosial organisering i form av samarbeid foregikk stort sett mellom enkeltmennesker og i tette nettverk. Dette er faktorer som forsterka at de f\u00e5 enslige som var der, ble marginalisert. Lignende tendenser ser en i hverdagslivet (Rosengren 1991:89), men det \u00e5 skille seg ut blir mer synlig og mer kritisk (om det er p\u00e5 denne eller andre m\u00e5ter) p\u00e5 en s\u00e5 oversiktlig arena som en campingplass utgj\u00f8r.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5lene jeg stiller, har tilknytning til hvordan camperne forvalter privatlivet sitt p\u00e5 en plass hvor de er s\u00e5 tilgjengelige for hverandre, og hvor mulighetene til \u00e5 trekke seg tilbake er mer begrensa enn i hverdagslivet:\n\n*Hvordan dannes og opprettholdes private fora p\u00e5 en arena hvor s\u00e5 mye er offentlig? Hvilke sosiale og fysiske markeringer brukes for \u00e5 tydeliggj\u00f8re grensene? Hvordan skapes h\u00e5ndterbare fellesskap p\u00e5 en plass hvor s\u00e5 mange er s\u00e5 tilgjengelige for hverandre? Hvordan h\u00e5ndterer folk n\u00e6rhet og distanse n\u00e5r mulighetene for kontakt er s\u00e5 omfattende?*\n\nDet er ikke bare de fysiske omgivelsene p\u00e5 selve campingplassen som innvirker p\u00e5 samv\u00e6rsformene, men ogs\u00e5 at camperne er adskilt fra den omkringliggende bygda og fra hverdagslivets regler og rutiner. Campingplassen brukes i ferier og i helger, og av pensjonister i lengre perioder. *Hvilken betydning har feriekonteksten og atskillelsen fra hverdagslivet for omgangsformen, for d\u00f8gnrytme, normer og regler? Er det noe i denne ferieformen som er avviker fra andre ferieformer? Er det noe som er helt spesielt for langtidscamping?*\n\n*Kapittel 1* fortsetter med \u00e5 se p\u00e5 langtidscamping i forhold til turisme generelt. De metodiske utfordringene under feltarbeidet blir synliggjort og de analytiske perspektivene dr\u00f8ftes, f\u00f8r det gis en framstilling av plassen og camperne der.\n\n*Kapittel 2* har framveksten av camping som tema.\n\n*Kapittel 3* tar for seg de fysiske omgivelsene og hvordan camperne ved hjelp av gjenstander kommuniserer et skille mellom det private og det offentlige. Kapittelet ser p\u00e5 campingplassen og vogna som s\u00e6rprega i norsk boligmasse.\n\n*Kapittel 4* omhandler strategier for etablering av h\u00e5ndterbare samhandlingskontekster ved \u00e5 danne et skille mellom \"de og oss\".\n\n*Kapittel 5* fokuserer p\u00e5 tidsrytme, aktiviteter og rusbruk i en ferie/fritidskontekst.\n\n*Kapittel 6* har som intensjon \u00e5 gi svar p\u00e5 hvorfor folk velger langtidscamping og kontrasterer det til bilde av camping i media.\n\n*Kapittel 7* problematiserer dikotomien moderne-tradisjonelt og stiller liminalitets-begrepet opp imot dette. Kapittelet avsluttes med en oppsummerende konklusjon.\n\n#### ***1.1.2* Hva er langtidscamping? Turisme, ferie, fritid?**\n\nTurisme har blitt et omfattende forskningsfelt innen samfunnsvitenskap, og etterhvert ogs\u00e5 et tema for antropologer. Samfunnsvitere har gjerne v\u00e6rt opptatt av turismens konsekvenser for lokalbefolkningen eller for \u00f8kologi og milj\u00f8 (Svalastog 1994, Amundsen 1992). Det finnes detaljert statistikk over antallet ferierende, hvordan de overnatter, hvilke framkomstmidler de bruker, hvem de reiser sammen med og s\u00e5 videre(6). Utallige typologier har v\u00e6rt laga med grupperinger av turister etter reisem\u00e5l, reisem\u00e5te og reisef\u00f8lge. Valene Smith var en av de f\u00f8rste, med en gradering fra oppdagelsesreisende og eliteturister til charterturister (Smith 1989). Boka hennes \"Hosts and Guests. The Anthropology of Tourismn\" har blitt betegna som et pionerarbeid som legitimerte det akademiske studiet av turisme i USA. Den utkom f\u00f8rste gang i 1977.\n\nDen danske sosiologen Jens Tonboe definerer turisme som \"opplevelses-orientert mobilitet\". Folk forlater frivillig og midlertidig sitt hverdagsliv for \u00e5 oppleve en annen verden. I Tonboes definisjon trenger man ikke \u00e5 reise i vanlig forstand for \u00e5 v\u00e6re turist. Mobiliteten kan best\u00e5 i \u00e5 rusle rundt i egen by. Kontrasten til dagliglivet ligger i perspektivet p\u00e5 opplevelsen: Det uforpliktende i m\u00f8te med det fremmede. Turisten p\u00e5tar seg for en tid rollen som en \"fremmed\" ved \u00e5 krysse hverdags- og arbeidslivets grense (Tonboe 1993).\n\nEtnologen Ingunn Grimstad beskriver en livsstil som har paralleller til langtidscamping. Hennes empiri er fra hytte\u00f8yene ti minutter fra Oslo, hvor hytteeierne tilbringer store deler av sommerhalv\u00e5ret. Hun har hatt problemer med \u00e5 definere denne virksomheten i forhold til fastlagte begreper, og kaller det et \"fritidsmilj\u00f8\". Hun vektlegger kontrasten til l\u00f8nnsarbeidet, men nevner i en bisetning at de fleste hytteeierne daglig dro inn til byen p\u00e5 jobb (Grimstad 1990:48). Men hjemmet er vel for de fleste ogs\u00e5 et fritidsmilj\u00f8? I og med at jobben for mange var en daglig del av tilv\u00e6relsen p\u00e5 hytte\u00f8yene, ble forskjellene fra hjemmemilj\u00f8et kanskje ikke s\u00e5 store akkurat p\u00e5 dette omr\u00e5det.\n\nHvordan passer s\u00e5 camperne p\u00e5 Sandstrand inn i fastlagte begreper og kategorier om turisme, ferie og fritid? Langtidscamperne opps\u00f8ker det samme stedet igjen og igjen etter et par timers kj\u00f8ring hjemmefra. De m\u00f8ter de samme menneskene som de traff helga f\u00f8r, og \u00e5ret f\u00f8r. En del av camperne p\u00e5 Sandstrand hadde ikke (lenger) noen tilknytning til arbeidslivet. Mange var pensjonister, noen uf\u00f8retrygda og enkelte husm\u00f8dre. Hva som er ferie eller fritid for disse gruppene som ikke er tilknytta arbeidslivet, kan synes uklart. En pensjonist p\u00e5 Sandstrand eller p\u00e5 hytte\u00f8yene, har det vi kaller fritid uansett hvor vedkommende m\u00e5tte befinne seg. Med uttrykket \"fritidslandskap\" antyder Grimstad (1990) en mental konstruksjon og en opplevelse av fritid som er knytta til et sted som er adskilt fra hverdagslivets og hel\u00e5rsboligens forpliktelser. P\u00e5 samme m\u00e5te er Sandstrand for camperne et slikt fritidslandskap, et sted \u00e5 lengte til, og \u00e5 komme tilbake til.\n\nEr s\u00e5 camperne p\u00e5 Sandstrand turister? Antropologistudenten Linda Jonsen m\u00f8tte p\u00e5standen fra dansk turistn\u00e6ring at fastliggerne ikke kom inn under kategorien turister, og endatil utgjorde en hindring for en turistmessig utvikling (Jonsen 1994). Langtidscampernes reisem\u00f8nster ligner p\u00e5 \"hyttefolkets\", men ingen har vel funnet p\u00e5 \u00e5 definere sistnevnte som turister. Forflyttelsen og kontrasten til hverdagslivet skulle v\u00e6re den samme for hytteeiere og langtidscampere. Er eiendomsforholdet et sentralt element vedr\u00f8rende turisme? Er det fordi hytteeierne drar til et sted som de eier, som gj\u00f8r at de ikke passer inn i betegnelsen turist? Er det campingvognas mulige mobilitet og dermed assosiasjonene til det \u00e5 forflytte seg, som gj\u00f8r forbindelse til turisme sterkere enn reisen til den stasjon\u00e6re hytta? Er de som drar til egne leiligheter i Spania \"mer turister\" enn de som drar til hytta si p\u00e5 Bj\u00f8rnefjell? Det kan v\u00e6re interessant \u00e5 se p\u00e5 forestillinger som vi tror vi tenker s\u00e5 klart om, men som viser seg \u00e5 v\u00e6re uklare n\u00e5r de g\u00e5s n\u00e6rmere etter i s\u00f8mmene. Men for \u00e5 sitere Mary Douglas: *\u00a0*\n\n*\"Det er bedre \u00e5 slutte \u00e5 flisespikke definisjoner, og heller fors\u00f8ke \u00e5 sammenligne hva folk tenker...\"* (Douglas 1997:44).\n\nBlant langtidscamperne p\u00e5 Sandstrand var aldri turistbegrepet aktuelt som betegnelse p\u00e5 den virksomheten som foregikk der. Folk var i det hele tatt lite opptatt av definisjoner og kategoriseringer. Uttrykket *\"Vi som ligger fast p\u00e5 Sandstrand\"* ble noe n\u00f8lende framsatt en gang jeg etterspurte om det var et begrep som omfatta denne formen for camping, og som ble brukt p\u00e5 plassen. Jeg h\u00f8rte aldri noen fellesbetegnelse i daglig bruk, men uttrykket er dekkende for dem som st\u00e5r i fokus for denne avhandlingen. At denne sykliske livsstilen ikke passer inn i begrepene turisme, ferie eller fritid, understreker langtidscamping som en anomali. Dette gjelder innen turistn\u00e6ringen, i blandingen av fysiske elementer som er p\u00e5 en slik plass, og i det \u00e5 gj\u00f8re det tenkte mobile til en tiln\u00e6rma permanent \"landsby\".\n\nLangtidscamping kan med litt godvilje kalles opplevelsesorientert mobilitet. Folk forlater hverdagslivet midlertidig for \u00e5 oppleve noe annet, jevnf\u00f8r Tonboe. Men dette \"annet\" er ikke det usikre og fremmede, men gjentakelsen og det kjente. Det \u00e5 komme tilbake til noe kjent, er det sentrale, og ikke det \u00e5 s\u00f8ke det ukjente. Denne doble bosettingen er en del av langtidscampingen, en flerlokal stedlige tilknytning som stipendiaten Erling Krogh (1995) kaller det.\n\nDet kjente inneb\u00e6rer allikevel en kontrast til livet hjemme, og er en viktig del av det camping gir camperne. \u00c5 forst\u00e5 hva det er, har v\u00e6rt mitt utgangspunkt.\n\n\u00a0\n### **1.2 Metodisk og teoretisk tiln\u00e6rming**\n\n#### ***1.2.1* Metodiske merknader. Et tradisjonelt feltarbeid p\u00e5 en moderne livsstil?**\n\nMitt feltarbeid gjennom fire og en halv m\u00e5ned foregikk p\u00e5 et geografisk omr\u00e5de som var adskilt fra omgivelsene med gjerder og hekker. Kontakten med \"de utenfor\" var forholdsvis liten. I s\u00e5 m\u00e5te var det likhetstrekk med tidlige antropologiske feltarbeid, hvor de studerte ble framstilt som en ganske lukka enhet. Campingplassen er avgrensbar som en \"tradisjonell landsby\", men det som foregikk innenfor gjerdet, var bygd p\u00e5 moderne teknologi og livsf\u00f8rsel.\n\nJeg hadde forventninger om at informasjon skulle tilflyte meg lett i det jeg ans\u00e5 som et oversiktlig og \u00e5pent samfunn. Jeg tenkte at en fremmed, enslig kvinne med et barn, nordlending og ikke minst student ville bli snarlig registrert, og informasjonen om min ankomst spredt over plassen. Denne forestillingen var ikke blitt dempa av det jeg hadde lest fra campingstudier, selv om en etnologistudent fortalte meg at hun under sitt m\u00e5nedslange feltarbeid p\u00e5 en \u00f8stnorsk campingplass, hadde opplevd st\u00f8rre vansker med \u00e5 f\u00e5 kontakt enn forutsatt(7). Som den utadvendte (og optimistiske) type jeg er, regna jeg med at det skulle g\u00e5 glatt. Jonsen (1994:11) skrev f\u00f8lgende fra sitt f\u00f8rste m\u00f8te med en dansk campingplass: *\"\\`Ankomst\\` er alt for neutralt et udtryk for min infinden p\u00e5 denne campingplads - jeg m\u00e5 karakterisere det som en riktig \\`modtagelse\\`\".* Hun forteller videre at en eldre herre som dukka opp og presenterer seg *som \"p.t. konstitueret lejrchef- og hva\\` ka\\` jeg s\u00e5 g\u00f8re for dig, lille skat?\"* Min ankomst foregikk uten s\u00e6rlig oppmerksomhet. Etter at vertskapet jeg leide vogna av, hadde dratt hjem til sitt, fortsatte min s\u00f8nn og jeg \u00e5 b\u00e6re ting inn i vogna. Ei dame i 60-\u00e5ra hilste med et nikk, og sa i forbifarten*; \"Ja, det er mye \u00e5 b\u00e6re og ordne for \u00e5 komme i gang\".* Dette var den f\u00f8rste kontakten med andre campere og f\u00f8lelsen av at alle hadde nok med sitt, forsterka seg ettersom p\u00e5sken skred fram og familier og venner flokka seg utenfor de andre vognene. F\u00f8rste morgenen v\u00e5kna vi med frostr\u00f8yk p\u00e5 soverommet da sikringene hadde g\u00e5tt i l\u00f8pet av natta. Akkurat da syntes jeg ikke at mitt hjemme-feltarbeid l\u00e5 noe tilbake for mine medstudenters i fjernere himmelstr\u00f8k, verken n\u00e5r det gjaldt praktiske eller sosiale utfordringer.\n\nCampingplassen er en *forholdsvis* oversiktlig arena, men dermed ogs\u00e5 en plass hvor begrensning av tilgjengelighet blir sentral, fordi privatlivet (bokstavelig talt) har trange k\u00e5r. Informasjon fl\u00f8t ikke slik jeg hadde trodd, verken *om* meg eller *til* meg, og deltakelse var ikke s\u00e5 lett \u00e5 f\u00e5 i stand som antatt. Jeg m\u00e5tte revidere arbeidsmetodene og begynte med intervjuer for \u00e5 f\u00e5 kontakt og opplysninger. Overgangene mellom formelle intervjuer og samtaler er ofte mer uklar enn det vi som forfekter deltakende observasjon som metode, gjerne innr\u00f8mmer (se Nielsen 1996:110). Jeg kalte disse forholdsvis strukturerte samtalene for intervjuer, og gjennomf\u00f8rte omlag tyve stykker. Intervjuene ble foretatt til l\u00f8st avtalte tidspunkt med temaet \"Dine campingerfaringer\" som utgangspunkt(8). Underveis noterte jeg.\n\nDen sjenansen jeg f\u00f8lte n\u00e5r de f\u00f8rste intervjuene skulle avtales, er noe som metodeb\u00f8ker ikke tar opp. Jeg var glad ingen *observerte meg* f\u00f8rste gangen jeg avtalte et intervju. Jeg hadde sett meg ut noen potensielle kandidater p\u00e5 en av mine mange vandringer over plassen. Etter \u00e5 ha satt mot i meg, gikk jeg \"tilfeldigvis\" forbi samme stedet en gang til. Jeg stotra fram om de kunne tenke seg \u00e5 snakke med meg, da jeg skulle skrive en oppgave om camping. Ekteparet var blide og im\u00f8tekommende, og hadde tid bare de ble ferdige med \u00e5 \"rigge til\". Hun holdt p\u00e5 med \u00e5 vaske vinduene p\u00e5 forteltet, og han monterte tv-antenna. Etterhvert var det ikke lenger skummelt \u00e5 avtale intervju, og disse viste seg ofte \u00e5 v\u00e6re innfallsport til mer uformell kontakt. Jeg hadde mange samtaler med nevnte ektepar senere, vi var p\u00e5 diskotek sammen og jeg ble p\u00e5spandert b\u00e5de kaffe og lik\u00f8r i solveggen utenfor vogna deres.\n\nEn annen forestilling jeg hadde p\u00e5 forh\u00e5nd, var at min etterhvert 11 \u00e5r gamle s\u00f8nn gjennom lek og samv\u00e6r med andre barn, ville medvirke til at jeg fikk kontakt med andre foreldre. Jeg hadde lest hvordan s\u00f8nnen (og en forstua ankel) hadde fungert som kontaktformidler under antropologen Anne Knudsens feltarbeid p\u00e5 Korsika (Knudsen 1988). Det jeg ikke hadde tenkt p\u00e5, var at min s\u00f8nn aldri har v\u00e6rt en p\u00e5g\u00e5ende unge som erobra verden i fremmede omgivelser. P\u00e5 v\u00e5re ferier har han ganske konsekvent holdt seg til sitt reisef\u00f8lge. At han er tilbakeholden ble ganske tydelig p\u00e5 en campingplass, hvor de andre ungene til stadighet dro sin vei. Han hadde ogs\u00e5 et nytt skolemilj\u00f8 \u00e5 forholde seg til, og barna der bodde selvsagt ikke p\u00e5 campingplassen. Han ble ganske motl\u00f8s av \u00e5 befinne seg i s\u00e5pass skiftende omgivelser. Det var jeg som m\u00e5tte hjelpe han til knytte \u00e5 kontakter, og ikke omvendt. Vel hjemme igjen, tok jeg fram Knudsens beskrivelser p\u00e5 nytt, og s\u00e5 at de p\u00e5 langt n\u00e6r var s\u00e5 uproblematiske som jeg hadde sett i min optimisme f\u00f8r jeg dro. Hun skriver om usynligheten hun opplevde; ingen lekende barn m\u00f8tte de med fryderop og ingen landsbyledere ba dem p\u00e5 middag. Det var i det hele tatt ikke noen som tok notis av den blonde kvinnen med barnet. De gikk i ett med turistene p\u00e5 \u00f8ya. Hennes f\u00f8rste problem var \u00e5 skape seg en synlig identitet, og da hjalp det \u00e5 ha et barn med seg (op.cit:170-172). Om ikke annet, s\u00e5 hadde b\u00e5de hun og jeg som foreldre iallfall *en* status og dermed en rolle \u00e5 utf\u00f8re. Som for henne, s\u00e5 hjalp det ogs\u00e5 meg \u00e5 ha barn med p\u00e5 feltarbeid mot ensomhet og ensformighet (og jeg takker igjen min s\u00f8nn for reisef\u00f8lge).\n\nFor Knudsen var det \u00e5 bli sett og f\u00e5 kontakt, et oppstartproblem. P\u00e5 en s\u00e5pass omskiftelig og privatisert sted som en campingplass, var dette forholdsvis vedvarende. Jeg var i en situasjon hvor jeg n\u00e6rmest kontinuerlig m\u00e5tte ta initiativ til all kontakt(9). Det at jeg bodde i ei husvogn som var plassert i ytterkanten av campingplassen, gjorde det ikke bedre. Som fremmed, student og enslig var det en ulempe med en slik tilbaketrukken plassering. Min plan hadde v\u00e6rt \u00e5 bo i ei ordin\u00e6r campingvogn som jeg selv kunne f\u00e5 anbrakt mest mulig sentralt. Men ei knapp uke f\u00f8r avreise, befant jeg meg plutselig i kategorien \"boligl\u00f8se feltarbeidere\". Campingvognforhandleren klarte ikke \u00e5 skaffe meg vogn, verken for leie eller kj\u00f8p. Dessuten ville det heller ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00e5 den inn p\u00e5 plassen, p.g.a. den uvanlige sn\u00f8mengden. (Ikke mer en 20 cm, men nok til at ferdsel med bil og vogn midlertidig var forbudt). Eieren av campingplassen fortalte meg om noen som pleide \u00e5 leie ut ei vogn som sto fast p\u00e5 Sandstrand. Selv om plasseringen ikke var helt ideell, s\u00e5 medf\u00f8rte det at feltarbeidet kunne starte som planlagt. Leieforholdet gav dessuten anledning til hyggelige \"field-break\" (se Nielsen 1996) for meg og min s\u00f8nn, da familien som leide den ut bodde i lokalsamfunnet.\n\nAntropologen Rosalie Wax (1971:7) skriver om knapphet p\u00e5 boliger som en av de vanskeligste, og minst omtalte praktiske problemer vedr\u00f8rende feltarbeid. Det \u00e5 ha et sted \u00e5 bo, er rett og slett grunnlaget for at et feltarbeid skal kunne gjennomf\u00f8res. Hvor boligen ligger, kan ha stor betydning for hva slags informasjon en f\u00e5r tilgang p\u00e5. Sosiologen Whilliam Foote Whyte er en av de som har gitt en detaljert beskriver av hvordan hans boligproblem etterhvert fikk en lykkelig l\u00f8sning. Da han gjorde feltarbeidet som munna ut i klassikeren \"Street Corner Society\", skj\u00f8nte han snart at det ikke var s\u00e6rlig hensiktsmessig \u00e5 bo utenfor den bydelen han studerte (Whyte 1984). Hvordan antropologen bor, kan ogs\u00e5 ha stor betydning for det personlige velv\u00e6ret, noe Jean Briggs (1971) opphold i en iglo er et kjent eksempel p\u00e5. Et mindre kjent tilfelle, og med en mer tragisk utgang, er Eva Morenos (1995)(10). Hun ble voldtatt under feltarbeid i sin avsidesliggende bolig.\n\nP\u00e5 campingplassen snakkes det om hvor folk *ligger*, dvs hvor vogna er plassert. Dette er en betegnelse som gir assosiasjoner til det \u00e5 feriere i telt, hvor det ikke var plass til stort mer enn \u00e5 ligge. Jeg l\u00e5 alts\u00e5 p\u00e5 Sletta, og i \"den gamle husvogna\" (11).\n\nFeltarbeid har blitt framstilt som intense opplevelser, b\u00e5de i bokform, og i fortellinger fra studenter i seine nattetimer og i artikler. I slike sammenhenger har jeg hatt lite \u00e5 bidra med. Et feltarbeid p\u00e5 en norsk campingplass fylt med barnefamilier, middelaldrende par, og i perioder med f\u00e5 andre mennesker, var verken spesielt magisk eller s\u00e6rlig intenst. Det gav meg ingen berusende \"totalopplevelse\" (Nielsen 1996). Folk kommer og drar p\u00e5 en campingplass, de har sine hjemmemilj\u00f8er, og de har sin familie og sine venner. Dette gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 snakke om \"de andre\" som en enhet. P\u00e5 Sandstrand er det ikke *ett* milj\u00f8, men mange. Etter en tid fikk jeg noen omgangsvenner, og ble da s\u00e6rlig kjent med pensjonister som var p\u00e5 plassen i lange perioder. Jeg fikk mange kaffekopper og hadde mange samtaler i solveggen hos et par som hadde v\u00e6rt p\u00e5 plassen i en ti \u00e5rs tid. Jeg h\u00f8rte mange artige historier fra dem og omgangsvennene deres. Et annet par var interessert i oppgaven min, de leste og kommenterte ting jeg hadde skrevet og fortalte fra plassens historie som de hadde kjent gjennom flere ti\u00e5r. Blant barnefamiliene fikk jeg etterhvert kontakt med noen naboer. Vi gikk p\u00e5 stranda med v\u00e5re barn, og tok en pils og en prat mellom vognene. For meg, som for en del andre p\u00e5 Sandstrand, s\u00e5 besto ikke oppholdet av intense og dype vennskap, men av mange hyggelige treff og tildels kortvarige samtaler som gjenspeiler plassens noe uforpliktende og omskiftelige karakter.\n\n#### **1.2.2 Forvaltning av tilgjengelighet. En utdyping av analytiske perspektiver.**\n\nCampingplassen utfordrer norske forestillinger om det private. Mange mennesker s\u00f8ker sammen p\u00e5 et forholdsvis lite omr\u00e5de som i utgangspunktet ikke har strukturelle avgrensningsmuligheter. Her tilbringer de dager og uker i hverandres umiddelbare n\u00e6rhet. I kontrast til den ordin\u00e6re boligmassen, s\u00e5 foreg\u00e5r det meste av familielivet ute i friluft, bak vegger av tekstil og i sanit\u00e6re fellesanlegg. Mye av det intime livet blir tilgjengelig for andre gjennom innsyn, lyd og luktesans. Du dusjer i et felles sanit\u00e6ranlegg, bringer de skitne kl\u00e6rne til vaskerommet og b\u00e6rer s\u00f8pla og doen over plassen for t\u00f8mming. Praktiske gj\u00f8rem\u00e5l, m\u00e5ltider, oppdragelse og avslappende samv\u00e6r foreg\u00e5r p\u00e5 en felles arena. Kjefting p\u00e5 unger h\u00f8res om det s\u00e5 foreg\u00e5r inne i vogna. Tilstedev\u00e6relse og frav\u00e6r blir registrert og kommentert.\n\nP\u00e5 campingplassen dannes \"hjem\" p\u00e5 et felles omr\u00e5de som kontrolleres etter v\u00e5re forestillinger om eiendomsrett. For nordmenn er hjem og privatliv n\u00e6rmest synonymer for hverandre. Hjemmet er stedet vi kan trekke oss tilbake og slappe av. Her avl\u00f8ses den seremonielle atferden av en mer uformell og famili\u00e6r tone (Goffman 1967). Men dette fordrer en lik oppfattelse av hjemmet som en privat sf\u00e6re. Noen som har f\u00e5tt sine forestillinger om det private og det offentlige satt p\u00e5 pr\u00f8ve, er nettopp antropologer p\u00e5 feltarbeid. Problemene de opplevde, var gjerne relatert til boligen, det som for oss inneb\u00e6rer b\u00e5de fysisk og sosial beskyttelse. At disse historiene er s\u00e5pass like, har nok sammenheng med at de fleste antropologer (fremdeles) er vestlige, og studerer ikke-vestlige samfunn.\n\nFredrik Barth forteller at han ikke klarte \u00e5 sove sammen med 10-12 s\u00e5 og si nakne baktamanmenn i ei lita hytte i Ny Guinea. Han fikk heller ikke ro rundt seg p\u00e5 dagtid, og m\u00e5tte f\u00e5 bygd sin egen bolig (Barth 1991). Amerikanske Jean Briggs var engstelig for \u00e5 flytte inn i en iglo sammen med en familie p\u00e5 fire: \"*It was primarily the loss of privacy I dreaded-\"* Ogs\u00e5 hun fikk (etter mye om og men) satt opp et eget telt. Dette brukte hun prim\u00e6rt som arbeidsplass, men det \u00e5 trekke seg unna p\u00e5 denne m\u00e5ten vanskeliggjorde samhandlingen med vertsfamilien (Briggs 1971).\n\nDet private er ikke bare en beskyttelse av et omr\u00e5de. Eiendomsretten omfatter alt vi anser som v\u00e5rt. En annen amerikaner, Napoleon A. Chagnon som var blant yanomam\u00f6er i Amazonas, fant det sv\u00e6rt plagsomt at enkelte dukka opp hver gang han skulle spise. De maste og tigde, og ga tydelig uttrykk for at de ville ha del i den maten han hadde med seg (Chagnon 1992). Slike historier er mange, og kommer gjerne fragmentarisk til uttrykk i framstillinger fra feltarbeider. En som har v\u00e6rt spesielt opptatt av forholdet mellom det private og det offentlige med utgangspunkt i forskjellige kulturelle syn p\u00e5 boligen, er antropologistudenten Joakim Kosmo. Feltarbeidet hans foregikk i Mikronesia, hvor amerikanske immigranter utgj\u00f8r en liten koloni. Marshalleserne ser p\u00e5 hjemmet som en \u00e5pen arena, mens amerikanerne ser den som lukka. Kosmo fikk erfare dette da tre ukjente jenter kom p\u00e5 bes\u00f8k en kveld. Den ene begynte uoppfordra \u00e5 feie, den andre rydda og den tredje tok oppvasken. Etterp\u00e5 fant de seg litt \u00e5 spise i kj\u00f8leskapet hans. Neste kveld kom det \u00e5tte jenter, og Kosmo begynte \u00e5 bli urolig. For \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 g\u00e5, ga han etter ei stund mine til at han sj\u00f8l skulle forlate huset. Jentene s\u00e5 ikke noen sammenheng i det, og han m\u00e5tte derfor forklare sine hensikter, noe som f\u00f8rte til at de aldri kom tilbake (Kosmo 1997).\n\nDisse historiene sier noe om hvor grunnfesta v\u00e5r oppfattelse er av hjemmet som en privat sone som vi med den st\u00f8rste selvf\u00f8lgelighet kontrollerer andres adgang til. Vi kan late som om vi ikke er hjemme, ved \u00e5 ikke lukke opp, eller ved \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 ta telefonen. Vi henger kapper i kj\u00f8kkenvinduene som hindrer innsyn, mens som samtidig gir anledning til \u00e5 f\u00f8lge usett med p\u00e5 det som skjer utenfor(12). Vi har ringesystemer hvor folk m\u00e5 fortelle hvem de er, f\u00f8r vi i det hele tatt \u00e5pner ytterd\u00f8ra. Vi har m\u00e5ter \u00e5 signalisere at vi synes at et bes\u00f8k har vart lenge nok, uten \u00e5 m\u00e5tte avsl\u00f8re oss s\u00e5 grundig som Kosmo gjorde. Ved \u00e5 kaste et blikk p\u00e5 klokka, eller ved \u00e5 begynne \u00e5 rydde sammen kaffekoppene, har vi sagt mye.\n\nN\u00e6rheten til andre p\u00e5 en campingplass kombinert med frav\u00e6ret av bastante vegger \u00e5 skjule seg bak, kunne en tro medf\u00f8rte et sosialt kaos hvor alle omgikk alle n\u00e6rmest til enhver tid p\u00e5 d\u00f8gnet. Men ogs\u00e5 p\u00e5 en campingplass har folk et privatliv og muligheter for \u00e5 trekke seg unna. Koder og grenseoppgangen avviker en del fra hel\u00e5rssamfunnet, men mer i form enn i innhold. Livet p\u00e5 campingplassen framsto snart som ganske organisert, med grupperinger og avgrensninger som lot seg registrere b\u00e5de gjennom fysiske, sosiale og symbolske uttrykk. Camperne regulerte samv\u00e6ret og skapte seg et privat rom tett inn p\u00e5 andre.\n\nAvhandlingen belyser dagliglivets omgangsformer og kommunikasjon i et ferie/fritidsmilj\u00f8. Den lokale samhandlingen har to sider; den er knytta til *personer* og medf\u00f8rer et fellesskap bygd p\u00e5 en felles status som langtidscampere. Den er ogs\u00e5 knytta til plassen som et *sted* hvor (forestillingene om) ferie og fritid st\u00e5r i kontrast til livet hjemme. Identitet og sj\u00f8lrealisering ble utforma i et milj\u00f8 s\u00e5 ulikt det fragmenterte og privatiserte hel\u00e5rssamfunnet. Avhandlingen viser hvordan enkeltpersoner markerte avstand og kontrollerte n\u00e6rhet ved \u00e5 etablere et skille mellom det private og det offentlige. Differensieringsprosesser danna grupperinger som \u00e5pna for stor grad av samv\u00e6r, men som ogs\u00e5 regulerte adgangen utenfra. Campingplassen er stedet for \u00e5 realisere dr\u00f8mmer og forventninger som omfatter den delen av livet som ikke er styrt av hverdaglivets plikter. Om vinteren er plassen et slags ikke-sted, men samtidig er Sandstrand en del av campernes livshistorie.\n\nEn avhandling om langtidscamping, er en samtidsbeskrivelse av (en del av) norsk virkelighet. De tar for seg konkrete sider ved folks liv i det moderne Norge. For \u00e5 analysere det livet som foregikk p\u00e5 en campingplass, var det f\u00e5 hjelpemidler \u00e5 hente i norsk samfunnsvitenskapelig litteratur. Mitt f\u00f8rste Bibsys-s\u00f8k p\u00e5 ordet \"camping\", f\u00f8rte meg til \"Teskjekjerringa p\u00e5 camping\" av Alf Pr\u00f8ysen, s\u00e5 andre innfallsporter m\u00e5tte benyttes. To omr\u00e5der pekte seg ut: Litteratur om camping som et sosialt fenomen fra land utenom Norge og samhandlingsanalyse med vekt p\u00e5 forholdet mellom det private og det offentlige.\n\nAmerikanske samfunnsvitere var tidlig opptatt av campingplassen som en s\u00e6regen kommunikativ arena. Grensemarkeringer av det privatgjorte var et sentralt tema (Nash 1982). Campingplassens mulighet for innsyn i privatlivet, har ogs\u00e5 inspirert til familiestudier (Machlies 1975, Cerullo/Ewen 1982). Foruten to studentarbeider, et tysk (Fuchs 1994) og et dansk (Jonsen 1994), har ekteparet Counts (1996) studier blant amerikanske pensjonister i bobiler, v\u00e6rt det eneste arbeidet med campingplassen som arena utf\u00f8rt av antropologer.\n\nForvaltningen av tilgjengelighet(13) vil v\u00e6re et sentralt analytisk perspektiv gjennom hele avhandlingen, og dette er eksplisitt eller implisitt tema i mye av litteraturen jeg har benytta. Det dreier seg om muligheten til \u00e5 regulere samv\u00e6ret med andre, \u00e5 kontrollere og privatisere et rom rundt ens person. Dette gjelder b\u00e5de i en-til-en kontakt, men ogs\u00e5 ved \u00e5 danne grupper som er mer eller mindre lukka. Det er en flersidig prosess; \u00e5 kunne \u00e5pne men ogs\u00e5 stenge for samhandling, og den p\u00e5virkes b\u00e5de av individet og av omgivelsene. Signalene kan v\u00e6re fysiske grensemarkeringer som levegger og strategisk plasserte blomsterurner, eller det kan v\u00e6re kroppslige markeringer. Hvem en vil ha (eller ikke ha) kontakt med, har \u00e5 gj\u00f8re med personlig identitet. De signalene en sender ut gjennom v\u00e6rem\u00e5te, klesstil, estetisk sans, drikkem\u00f8nster og s\u00e5 videre, forteller noe om hvem en er, og hvem en gjerne vil bli likt av.\n\n\u00c5 privatisere har \u00e5 gj\u00f8re med \u00e5 kontrollere et omr\u00e5de rundt personen. Sosiologen og antropologen Erving Goffman (1971) og antropologen Edward Hall bruker begrepet territorialitet i denne sammenheng. \u00c5 gj\u00f8re krav p\u00e5 og forsvare et omr\u00e5de er i f\u00f8lge Hall et universelt trekk, ikke bare for mennesker, men for alt levende. Hunder og katter, ja alle dyr markerer sitt revir. Hall p\u00e5peker hvor flaue vi blir n\u00e5r vi tror vi har satt oss i en stol som viste seg \u00e5 v\u00e6re opptatt. Vi f\u00e5r en f\u00f8lelse av \u00e5 ha krenka andres territorium (Hall 1959). Norske barn som h\u00f8rer eventyret om \"Gullh\u00e5r og de tre sm\u00e5 bj\u00f8rnene\", l\u00e6rer ikke bare at de ikke skal g\u00e5 alene i skogen. Gjennom metakommunikasjon l\u00e6rer de ogs\u00e5 noe om hvordan vi tenker om den private sf\u00e6re, om eiendomsrett og territorialitet med uttrykkene: \"*Noen har sittet i stolen min\"* og *\"Noen har spist av gr\u00f8ten min\"*.\n\nDen norske antropologen Inger Altern ser det \u00e5 formidle *utilgjengelighet* som en ressurs for \u00e5 beskytte sin tid, sitt familieliv eller sin personlige integritet. Hun p\u00e5peker at de fysiske omgivelsene er med p\u00e5 \u00e5 ivareta tilgjengelighet eller fremme utilgjengelighet (Haugen 1978A). Altern bruker flere av Goffmans dramaturgiske begreper. Hun snakker om \"\u00e5 spille ut\" og \u00e5 dekke til, \u00e5 dramatisere og \u00e5 ha et publikum. Altern forklarer at presentasjonen av tilgjengelighet og utilgjengelighet foreg\u00e5r f\u00f8rst og fremst ved hjelp av kroppsspr\u00e5k; ved styring av blikk, ansiktsutrykk, stemmebruk, og ved posisjonering i rommet. Altern sier*:*\n\n*\u00a0\"Forholdsreglene blir mer synlige n\u00e5r tiltak m\u00e5 treffes p\u00e5 stedet, foran hverandres ansikter\"* (Haugen 1978:410).\u00a0\n\nP\u00e5 en campingplass m\u00e5 \"tiltak\" i stor grad iverksettes ansikt til ansikt.\n\nGoffman er opptatt av inntrykkskontroll; av \u00e5 ha et grep om situasjonen og det inntrykket andre f\u00e5r av oss. S\u00e6rlig er dette viktig i \"frontstage\"-situasjoner, det vil si i mer offentlige fora, i motsetning til n\u00e5r vi opptrer (for \u00e5 holde oss til hans terminologi) i mer private, avgrensa situasjoner, \"backstage\" (Goffman 1992). I offentlige situasjoner blir det s\u00e6rlig viktig \u00e5 ikke tape ansikt, men samtidig gi andre muligheter for \u00e5 opprettholde eget positivt selvbilde. Dette kan gj\u00f8res ved \u00e5 unng\u00e5 temaer eller situasjoner som blir pinlige. Diskresjon, \u00e5 fleipe bort, eller \u00e5 late som en ikke ser eller h\u00f8rer, er anvendbare teknikker. Slike unng\u00e5elses-metoder ble praktisert i stor utstrekning p\u00e5 Sandstrand, og gav muligheter for kontroll og en f\u00f8lelse av privathet. \"Taktfull blindhet\" kaller Goffman dette (Goffman 1967:18). Det viste seg at mange av camperne hadde et ganske bevisst forhold til hvordan de skulle avgrense kontakten til mennesker de ikke \u00f8nska et utstrakt samkvem med, og til \u00e5 gi meldinger om at de ikke ville forstyrres. Det var en stadig p\u00e5g\u00e5ende prosess med h\u00f8ydepunkt i den \u00e5rlige reetableringsperioden om v\u00e5ren. Avgrensningen viste seg gjennom boligutformingen, i differensiering mellom \"de og oss\" og i forholdet til tid.\n\nI kommunikasjon med andre, er spr\u00e5ket sentralt, men Goffman (1967) f\u00e5r fram at mye sies uten ord. Ogs\u00e5 p\u00e5 en campingplass formidles mye ikke-verbalt i forhold til gjeldende etikette, og ikke bare ved hjelp av kroppslige, men ogs\u00e5 ved fysiske signaler. Plassens oppbygging gir assosiasjoner til Goffmanns begreper, og s\u00e6rlig scenemetaforen. Plattingen foran hver enkelt campingvogn har likhetstrekk med en scene. Forteltet kan betraktes som et sceneteppe som kan \u00e5pnes og lukkes. Mye av samhandlingen foreg\u00e5r synlig for mange/frontstage. Det som foregikk backstage, det vil si inne i selve vogna, hadde verken jeg eller andre campere s\u00e6rlig tilgang til (utover lydene av h\u00f8ye stemmer som n\u00e5 og da slapp ut). Goffman (1992) tar utgangspunkt i vestlig kultur, og s\u00e6rlig i det urbane, det skiftende og flyktige, men samtidig det fysisk avgrensbare. Han er opptatt av kommunikasjonen som skjer mellom mennesker som er innenfor hverandres synsvinkel, noe folk p\u00e5 campingplassen virkelig er. Det \u00e5 forvalte sin tilgjengelighet, blir derfor s\u00e5 sentralt.\n\nGoffmans syn p\u00e5 menneskelig adferd og samhandling kan virke kynisk, noe han ogs\u00e5 er blitt kritisert for (Cohen 1994:10, Urry 1995:123). Det meste vi gj\u00f8r, framst\u00e5r som et utspekulert spill, bygd p\u00e5 bevisste strategiske valg i vinnings hensikt. Han har ogs\u00e5 noen grove generaliseringer, og bruker eksempler som ut i fra dagens normer vil kunne si \u00e5 ha en sj\u00e5vinistisk og rasistisk karakter(14). Dette m\u00e5 dog sees p\u00e5 bakgrunn av tida det ble skrevet i. (Boka \"The Presentation of Self in Everyday Life\" kom ut allerede i 1959 og var skrevet noen \u00e5r tidligere). Det som gj\u00f8r Goffmanns teorier anvendelige, er fokuset p\u00e5 mennesket som et intensjonelt vesen. V\u00e5re handlinger utspiller seg i et sosialt rom, og med bestemte rammer som vi fortolker andres og v\u00e5r egen adferd etter. Det meste av det vi gj\u00f8r, har vi *l\u00e6rt* \u00e5 gj\u00f8re, og v\u00e5r adferd m\u00e5 samsvare med gjeldende sosiale konvensjonene for \u00e5 bli forst\u00e5tt. Dette har ikke bare \u00e5 gj\u00f8re med sosialisering, men er noe vi (til en viss grad) styrer utifra de valgmuligheter situasjonen medf\u00f8rer.\n\nI st\u00f8rre grad enn Goffman, s\u00e5 er Hall opptatt av at mye av atferden som markerer grensene rundt personer, er ubevisst. Den l\u00e6res tidlig og ofte uten ord. Vi blir gjerne ikke klar over v\u00e5re kulturelle koder for bruk av rommet, f\u00f8r vi konfronteres med andres. Hall er opptatt av tidsaspektet som framkommer i rytmiske forskjeller mellom individer og grupper. Han har sett p\u00e5 forestillinger om tid og rom blant amerikanere, japanere og indianere, men ogs\u00e5 i ulike europeiske land. (Hall 1959, 1984). Hall sier at rom (space) kommuniseres ved flyt og skifte i distanse mellom mennesker. Kommer en fremmed for n\u00e6rt, flytter den andre seg automatisk unna, men hva som er n\u00e6rt, er kulturelt betinga. Hall kaller teorien om menneskenes bruk av space for proxemic(15). Den distansen som mennesker holder til hverandre under en samtale, opprettholdes sv\u00e6rt n\u00f8yaktig og i et rytmisk m\u00f8nster. Denne distansen innskrives i kroppen, og i v\u00e5re omgivelser.\n\nAt kunnskap er ubevisst og kroppsliggj\u00f8res, har den franske sosiologen Pierre Bourdieu v\u00e6rt opptatt av. Denne ubevisste kunnskapen kaller Bordieu for habitus, som er;\u00a0\n\n*\" ..en innebygget tilb\u00f8yelighet til \u00e5 tenke, f\u00f8le og handle p\u00e5 visse m\u00e5ter, som formes gjennom oppvekst i en bestemt samfunnsklasse. Habitus gir oss (...). en f\u00f8lelse av hvor vi h\u00f8rer hjemme i samfunnet. V\u00e5r habitus gj\u00f8r at vi tiltrekkes av visse sosiale felt og f\u00f8ler avstand til andre\"* (Bourdieu i intervju med Larsen 1994:16).\u00a0\n\nI norsk dagligtale har vi uttrykk som \"magef\u00f8lelsen\" eller \u00e5 \"ha det i ryggmargen\" som betegnelser p\u00e5 v\u00e5re internaliserte styreredskap. Bourdieu kaller habitus de mest grunnleggende prinsippene for konstruksjon og vurdering av den sosiale verden, som *\"virker under bevissthetens og spr\u00e5kets terskel\"* (Bourdieu 1995:217). Hall kaller det *\"out of awareness\"*-aspektet; det ubevisste i kommunikasjon mellom mennesker. Han vektlegger forholdet til tid som et organiserende prinsipp. Gjennom tid og rytme formidles n\u00e6rhet og distanse. \u00c5 roe seg ned sammen med noen, inneb\u00e6rer et tidsaspekt. Det samme gj\u00f8r br\u00e5e bevegelser, men det som da kommuniseres har motsatt fortegn.\n\nBourdieu har som Goffman fokus p\u00e5 individet, men han er i st\u00f8rre grad opptatt av at akt\u00f8rens muligheter ikke alene er avhengig av sosiale konvensjoner som folk kan trikse med etter egne strategiske valg. Bourdieu trekker inn maktforhold, som blant annet uttrykkes gjennom distanse. Han f\u00e5r fram skjulte dynamikker mellom klassene som framtrer i adferd og som markeres materielt og symbolsk. Dette viser seg i ulik smak, og i ulik habitus. Det tilegna rommet fungerer som et symbol p\u00e5 det sosiale rommet, og sosiale avstander finnes mer eller mindre tilsl\u00f8rt igjen i de fysiske omgivelsene. Manifesteringen av makt nedfelles i kroppen og i materielle forhold; den gjenspeiles i arkitektur og i bosettingsm\u00f8nster. Dette medf\u00f8rer en treghet som det sosiale p\u00e5virkes sterkt av.\n\nI analyse av forholdet mellom det private og det offentlige, av \u00e5 kontrollere et omr\u00e5de og hvordan personer og gjenstander markerer avstand, har Goffman, Hall og Bourdieu tildels ulike innfallsvinkler. Goffman utgangspunkt er individets valgmuligheter. Hall er opptatt av gruppedannelse og krysskulturell kommunikasjon, mens Bourdieu fokuserer p\u00e5 de forskjellene som framkommer mellom ulike klasser innen et samfunn. De har til felles at de er opptatt av menneskers forhold til sine n\u00e6re omgivelser og deres antropologi g\u00e5r tett innp\u00e5 folk gjennom nitide studier av adferd, avstandsskaping og bevegelsesm\u00f8nster. Dette gj\u00f8r at deres perspektiver har stor anvendelse i studie av forvaltning av tilgjengelighet. Men en campinglass er ikke i \"isolert \u00f8y\" up\u00e5virka av hel\u00e5rssamfunnets og omgivelsenes normer. Bourdieu har trukket makroforhold inn i analyser av det som foreg\u00e5r lokalt, og p\u00e5peker at:\u00a0\n\n*\"det vesentligste av det som skjer og som kan observeres p\u00e5 stedet, det vil si de mest innlysende selvf\u00f8lgeligheter og de mest dramatiske erfaringer, har sitt styrende prinsipp et helt annet sted\"* (Bourdieu 1996:149).\u00a0\n\nHan eksemplifiserer ved \u00e5 vise til amerikanske ghettoer som best kan karakteriseres ved det som ikke er der; ved frav\u00e6ret av institusjoner som skole, politi og helsevesen. (Assosiasjoner til campingplassen med sine manglende strukturelle og institusjonaliserte rammebetingelser, er n\u00e6rliggende).\n\nSkandinaviske antropologer og etnologer som Marianne Gullestad (1984,1995), Annette Rosengren (1991) og Orvar L\u00f6fgren (1994) har satt fokus p\u00e5 hjemmet som base for vestlig familieliv, og som et sted hvor trivsel og skaperglede st\u00e5r i fokus. Gullestad har gitt mange beskrivelser av norsk hverdagsliv, og har som antropolog valgt *\"\u00e5 l\u00f8fte frem og beskrive positivt enkelte mindre prestisjefylte levesett\"* (Gullestad 1989:113). Hennes arbeider har v\u00e6rt en inspirasjon til \u00e5 se det spesielle i det tilsynelatende trivielle. Denne avhandlingen fra en campingplass kan sees som et komplementering av hennes framstillinger av hverdagslivet. Beskrivelsene omfatter n\u00e5 \u00e5rssyklusen til \"alminnelige folk\" i det moderne Norge. Samtidig viser den av folk \"r\u00f8mmer\" fra slitet med dekorering og oppussing av hjemmet. Det avslappende campinglivet overtar som en parbyggende og familieforsterkende tilv\u00e6relse.\n\n\u00a0\n### **1.3 Plassen og populasjonen**\n\n#### **1.3.1 ** Campingplassen**\n\nSandstrand ligger i ei landbruksbygd i Vest-Agder med \u00bd til en times kj\u00f8ring til flere s\u00f8rlandsbyer. Etter \u00e5 ha kj\u00f8rt inn porten til Sandstrand, befinner man seg p\u00e5 mange m\u00e5ter i en avgrensa og s\u00e6regen verden. Campingplassen er innramma av hav, hekker og gjerder. Vognene ligger p\u00e5 rekker tett innp\u00e5 hverandre, og dennne bofomen skiller seg sv\u00e6rt ut fra omgivelsene rundt plassen. Bebyggelsen i umiddelbar n\u00e6rhet besto av g\u00e5rdsbruk og enkelte eneboliger. Det var to kilometer fra campingplassen til bygdas sentrum hvor handelsvirksomheten og befolkningstilveksten sommerstid var omfattende. De mange og velholdte bedehusene i sentrum var i\u00f8ynefallende for en nykommer. Sandstrand var en av bygdas tre campingplasser.\n\nPlassen forandra karakter i takt med at campingvognene ble bebodd utover v\u00e5ren. F\u00f8rst var den noe gold og kjedelig, men ble etterhvert fargerik og mangfoldig ettersom fortelt og blomsterurner dukka opp. Teltcamperne og andre d\u00f8gnturister var s\u00e5pass f\u00e5, at de innvirka lite p\u00e5 langtidscampernes tilv\u00e6relse. I de senere \u00e5r var det bygd hotell p\u00e5 campingplassen med restaurant, diskotek og utleieleiligheter. P\u00e5 omr\u00e5det var det en butikk som hadde \u00e5pent fra pinse til skolestart og en kiosk som \u00e5pna tidligere i sesongen. Det var lekeplasser, fotball\u00f8kke og spillehall og i innkj\u00f8rselen sto noen benker. Stranda ved sj\u00f8en var lang og ble brukt av b\u00e5de camperne og bygdefolk. Her var det vannsklie, samt utleie av b\u00e5ter og fiskeutstyr. Som det etterhvert vil framkomme, s\u00e5 hadde strand og hav ikke like stor betydning for alle. De fleste vognene sto p\u00e5 ei stor gresslette, og her foregikk det meste av det sosiale livet for disse camperne. Barnefamiliene tok seg gjerne en tur p\u00e5 stranda, og noen eldre damer hadde faste badeturer et par ganger daglig i godt v\u00e6r. De dukka seg i havet og gikk s\u00e5 tilbake i sine badedrakter med h\u00e5ndkle rundt skuldrene. Mange la en tur nedenom stranda p\u00e5 sine ruslerunder, mens andre forhold seg ganske lite til dette omr\u00e5det.\n\n\u00c5 gj\u00f8re det mobile permanent ved \u00e5 bygge rundt vognene, og av og til bygge dem inn bak gjerder og plattinger var spesielt utbredt p\u00e5 enkelte omr\u00e5der av plassen. To ulike stilarter skilte seg fra hverandre, og var tilknytta forskjellige omr\u00e5der av plassen. P\u00e5 Sletta(16) dominerte \"hagestilen\" med hvitmalte levegger i b\u00f8lgem\u00f8nster og med dreide kuler eller spyd p\u00e5 hj\u00f8rnestolpene. Nede p\u00e5 Stranda var stilen enklere og leveggene var rettlinja og i impregnert materiale. P\u00e5 Sletta hadde enkelte forlenga leveggen og lagd innhegning ogs\u00e5 for bilen. Ved et par vogner var det hageskulpturer, blant annet en \"Mannekin Pie\", som hunden der benytta som drikkekilde. Det fantes lyktestolper og utelys som gav lys i de m\u00f8rke sommerkveldene og belyste blomsterbedene. En del hadde lagt vann fram til vogna og enkelte hadde grovkj\u00f8kken ute: \"*Jeg liker \u00e5 vaske opp ute i fint v\u00e6r, s\u00e5 i \u00e5r har han laget benk til meg, slik at jeg slipper \u00e5 st\u00e5 b\u00f8yd\".* En mann hadde satt opp et stort bl\u00e5- og hvitstripete partytelt, og som mekaniker hadde han ordna med varmt vann ute: \"*S\u00e5 kan en spyle ungene n\u00e5r de kommer sandete fra stranda\"*. Det var lett \u00e5 se hvor det befant seg unger, da det l\u00e5 badeleker og sykler i alle st\u00f8rrelser utenfor de vognene. Det kunne og v\u00e6re et lite telt ved siden av vogna, som ungene lekte og overnatta i. Teltene ble brukt som avlastning ved trangboddhet, men mest fordi det var spennende for ungene \u00e5 befinne seg litt utenfor foreldrenes oppmerksomhet. Sosiologen Gary E. Machlis har observert tilsvarende bruk av slike telt p\u00e5 amerikanske campingplasser, og betegner dem som \"opplevelsesomr\u00e5der\":\u00a0\n\n*\"Rather than a requrement for family maintenance, these extra units often seemed to be a \"adventure places\" for the young\"* (Machlis 1975:80)*.*\n\nEt sted befant det seg en diger oppbl\u00e5st vannsengmadrass som noen unger hoppa og herja p\u00e5. \u00c5 ha luft i en vannsengmadrass, og bruke den til lek ute, istedet for til s\u00f8vn inne, er et eksempel p\u00e5 en bricolage-virksomhet som var ganske utbredt p\u00e5 campingplassen. Folk tok det de hadde for h\u00e5nda for \u00e5 l\u00f8se et praktisk problem. Gjenstandene ble benytta i en annen sammenheng enn de var tiltenkt. Levi-Strauss (1966) bruker bricoleur-begrepet for \u00e5 forklare hvordan det i mytisk tenkning brukes hendelser fra andre situasjoner for \u00e5 skape nye strukturer og sammenhenger. P\u00e5 Sandstrand vistes en sv\u00e6rt praktisk utgave av en slik tenkning: En stumtjener sto ute p\u00e5 gressbakken og fungerte som pilkastestativ, en gammel grill var blitt ei bl\u00e5malt blomsterkrukke og i en avkutta bj\u00f8rkestamme var det stukket ned ei plastbregne. Et annet eksempel p\u00e5 at et redskap kunne benyttes til nye form\u00e5l, var et barnevognunderstell som ble brukt til \u00e5 frakte bensintanken til motorb\u00e5ten, fiskestenger og redningsvester. Dette var enn lettvindt m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 alt med n\u00e5r familien skulle ut \u00e5 fiske.\n\nP\u00e5 Stranda(17) var det en mer n\u00f8ktern stil enn oppe p\u00e5 Sletta. Her var det ingen hvite levegger med buem\u00f8nste, men ogs\u00e5 her var det blomsterbed ved en del av vognene. En som hadde vogna plassert i overgangen mellom Stranda og Sletta, hadde bygd en sv\u00e6r platting med levegger slik at vogna ble helt innelukka. Innhegningen ble malt r\u00f8d med hvit belistning. B\u00e5de byggverket og fargene skilte seg ut, og ble kommentert med en viss skepsis. Mange av de som hadde vognene sine n\u00e6rt havet, hadde b\u00e5ter og enkelte hadde kano eller seilbrett(18). Utenfor vognene l\u00e5 teiner og ruser, og garn hang til t\u00f8rk. Det var t\u00f8nner for r\u00f8yking av fisk, og p\u00e5 ei klessnor hang det redningsvester, fisk og oljekl\u00e6r. Kona sa med et skjeivt smil at ektemannen passa bedre p\u00e5 fisken enn p\u00e5 familien: *\"N\u00e5r det regner, pakker han de ned i avispapir og f\u00e5r de inn\".* N\u00e5r det klarna opp, var fisken igjen p\u00e5 plass p\u00e5 snora. Ogs\u00e5 p\u00e5 Stranda hadde enkelte kj\u00f8kkenbenk ute med vannkran. Benken kunne v\u00e6re ei kasse festa til en trestamme, eller lagd i impregnert materiale og plassert i et hj\u00f8rne av plattingen. Mulighetene til \u00e5 gj\u00f8re det mobile permanent, var ikke like stor for de som hadde vognene nede p\u00e5 selve stranda. Fordi sj\u00f8en slo innover i l\u00f8pet av vinteren, kunne ikke campingvogner eller annet utstyr st\u00e5 der fast. Et annet moment var \u00e5 ikke stenge tilgangen til stranda og sj\u00f8en, noe som kunne f\u00f8re til innskrenkninger p\u00e5 mulighetene for \u00e5 ha vogner der: \"*Det har alltid v\u00e6rt snakk om at vi ikke f\u00e5r v\u00e6re her mer. Hadde jeg mista denne plassen, hadde jeg reist. De er utsikten, og her er det ingen bak eller foran\".* Det var ganske arbeidsomt for disse camperne \u00e5 reetablere seg om v\u00e5ren: \"*Det krever sine krefter \u00e5 rigge til. Det er seksjoner i plattingen, tunge l\u00f8ft og teltet skal rigges til. Det tar en dag, ja mer enn det\".* Motivasjonen var ogs\u00e5 mindre n\u00e5r sesongen skulle avsluttes: \"*Det er artigere \u00e5 sette opp teltet enn \u00e5 ta det ned\"*.\n\nPlassens eier la seg lite oppi hvordan camperne ordna tilv\u00e6relsen, s\u00e5 lenge han ikke fikk noen klager. Han sykla eller gikk en runde om kvelden for \u00e5 sjekke ro og orden, og var innom alle i l\u00f8pet av forsommeren for \u00e5 samle inn plassleia. Det uformelle ved hans posisjon ble kommunisert b\u00e5de av ham selv og camperne ved bruk av fornavn. Et eksempel p\u00e5 det, var det h\u00e5ndtegna skiltet som sto i innkj\u00f8rselen i april*: \"Det er ikke tillatt \u00e5 kj\u00f8re inn med biler, pga sn\u00f8en. Hilsen Ole\".* Reglene var f\u00e5 og de var sl\u00e5tt opp p\u00e5 plakater. Det skulle v\u00e6re ro etter klokka 23, toalettene var ikke lekeplasser og det ble henstilt til ikke \u00e5 sl\u00f8se med varmtvannet. \u00d8nska noen \u00e5 bygge et tilbygg eller lage en levegg, forh\u00f8rte de seg med Ole. Noe formellt nabovarsel ble ikke gitt. Det var enkelte som hadde f\u00e5tt seg en overraskelse n\u00e5r de oppdaga at naboen hadde bygd seg terrasse eller en platting n\u00e6rt inntil deres soveromsvinduer.\n\nI f\u00f8lge plan- og bygningsloven er det opp til kommunen \u00e5 fastsette en eventuell meldeplikt (Bergens Tidende 15.6.97). For bygg som er permanente, skal det s\u00f8kes om byggetillatelse. Hva som defineres som permanent, er mer uklart. S\u00e5kalte spikertelt(19) m\u00e5 if\u00f8lge Kommunal- og Arbeidsdepartementet betraktes som transportable konstruksjoner. Regelverket sier ikke noe om begrensning i st\u00f8rrelsen p\u00e5 slike tilbygg (Op.cit). Ole var positiv innstilt til bygging rundt vognene: *\"Et lite stakittgjerde med blomster rundt campingvognen er med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke trivselen\"* uttalte han da s\u00f8rlandets st\u00f8rste avis, Fedrelandsvennen intervjua han om temaet. N\u00e5 hadde flere p\u00e5 Sandstrand mer en \"ett lite stakittgjerde\", men antallet spikertelt kunne telles p\u00e5 ei h\u00e5nd. En av camperne mente at plasseieren ble avlasta med vedlikehold, ved at de selv slo gresset rundt vogna, planta og luka. Denne ordningen var dermed til glede for begge parter. Et annet ekempel p\u00e5 at plasseieren ikke i s\u00e6rlig grad blanda seg inn i livet p\u00e5 plassen, var hans forhold til mitt arbeid. Han spurte aldri hvordan arbeidet gikk, selv om han selvf\u00f8lgelig var informert om form\u00e5let med min tilstedev\u00e6relse.\n\nJeg ser ulikhetene i stilarten mellom Sletta og Stranda som *en* m\u00e5te \u00e5 kommunisere forskjeller, det vil si \u00e5 tydeliggj\u00f8re et skille mellom \"de og oss\". Dette var med p\u00e5 \u00e5 skape undergrupper som igjen medvirka til mer h\u00e5ndterbare samhandlingsenheter. Utforminga rundt de enkelte vognene fortalte om hva oppholdet betydde for de ulike camperne. Det viste hvem som var opptatt av havet, hvem som likte \u00e5 stelle med blomster, hvem som la vekt p\u00e5 \u00e5 pynte rundt vognene, hvem som ville ha det enkelt og hvem som hadde barn. Slike markeringer vil bli n\u00e6rmere behandla i tredje kapitell: \"Fra anonym gresslette til private boliger\", og videre utdypa i det fjerde: \"N\u00e6rhet og distanse\".\n\n#### **1.3.2 \"Vi som ligger fast p\u00e5 Sandstrand\"**\n\nF\u00f8rsteinntrykket av camperne p\u00e5 Sandstrand var ganske mangfoldig. Aldersspredning var stor, fra spedbarn og 85-\u00e5ringer. Det var enkelte med funksjonshemninger og det var barn med forskjellige hudfarger, derav flere adopterte. Med unntak av en tysk koloni(20) nede p\u00e5 stranda og et par engelsktalende familier, s\u00e5 var det altoverveiende flertallet av camperne hvite og norske.\n\nOgs\u00e5 p\u00e5 et annet omr\u00e5de enn nasjonalitet var det liten variasjon. Det var en type sivilstand som dominerte, og det var paret. Det var par med barn, og par uten barn, ektepar og samboere. Det var som sagt langtidscampere i 300 vogner, og i de aller fleste vognene var det to voksne, og i mange ogs\u00e5 barn. Blant disse n\u00e6rmere 600 voksne, var det omlag ti enslige. Nordmenn flest reiser p\u00e5 ferie med ektefelle eller samboer; 60 % if\u00f8lge SSB-statistikk, men pardominansen er sjelden s\u00e5 sterk som den er p\u00e5 campingplasser av Sandstrands type, hvor enslige ikke utgjorde mer enn 1.7 %. De fleste av disse var enker eller enkemenn godt oppi \u00e5ra. Ei enslig kvinne som var i underkant av 50 \u00e5r, hadde v\u00e6rt p\u00e5 Sandstrand gjennom ti \u00e5r og hadde etterhvert voksne barn og barnebarn. Hun viste ikke om andre kvinner p\u00e5 sin alder som var der alene: *\"Det var ei, men hun er ikke her mer\"*. Ei dame p\u00e5 84 \u00e5r fortalte at hun var blitt spurt om vogna hennes var til salgs, etter at hun var blitt enke \u00e5ret f\u00f8r. Dette opplevde hun tydeligvis som s\u00e5rende. Ei dame som var blitt enke som 50-\u00e5ring, opplevde at den faste plassen hun hadde hatt sammen med ektemannen gjennom vel ti \u00e5r, ble gitt til noen andre etter at hun ble alene.\n\nEndring i sivilstand medf\u00f8rte endring i omgangsform: \"*Ja, vi var en gjeng sammen da mennene levde, kunne spise sammen og s\u00e5nn. Ikke n\u00e5 lenger*,\" fortalte to enker som hadde vognene ved siden av hverandre. Ei eldre dame sa om de enslige kvinnene; *\"Jeg skj\u00f8nner ikke hva de gj\u00f8r her\".* Utsagnet kan tolkes som at enslige i en slik parsetting oppfattes som en trussel, men jeg ser det mer som et uttrykk for usikkerhet fordi det blir uorden i kategoriene. Enslige var n\u00e6rmest *\"out of place\",* noe som en ikke helt visste hvordan en skulle h\u00e5ndtere (jevnf\u00f8r Douglas 1997). Margareth Cerullo og Phyllis Ewen skrev artikkelen \"Having a good time, The American Family Goes Camping\" etter \u00e5 ha tilbrakt en sommer blant amerikanske campere. De p\u00e5peker hvordan camperne framholdt viktigheten av \u00e5 v\u00e6re blant likesinnede. Det overveldende flertallet var hvite, de var medlemmer av kjernefamilier og forestillingen om at alle hadde det samme forholdet til familie, religion og utlendinger var s\u00e5 sterkt at de ans\u00e5 at de fritt kunne fortelle j\u00f8de- eller polakkvitser uten fare for \u00e5 st\u00f8te noen. Dilemmaet som de enslige blant amerikanske campere medf\u00f8rte, ble h\u00e5ndtert ved \u00e5 danne egne campingorganisasjoner; Single Clubs. (Cerullo og Ewen 1982).\n\nLikhetsidealet p\u00e5 Sandstrand ble ikke uttrykt like eksplisitt, og en mann sa: *\"Det er all slags folk her\".* Han hentyda til folks yrkesmessige bakgrunn. Sj\u00f8l var han teknikker i oljeindustrien. Dette var en sannhet med modifikasjoner. Blant de vel 40 personene jeg etterhvert kjente yrkesbakgrunnen til, gikk en del kategorier igjen. Mange av mennene hadde sitt virke i industrien: mekanikere, teknikere og sveisere. Noen var bygningsarbeidere og et par stykker hadde (eller var pensjonert fra) egne bedrifter. En var bussj\u00e5f\u00f8r og en kj\u00f8rte taxi. En var typograf, en elektriker og en annen var selger. Noen hadde drevet g\u00e5rdsbruk sammen med sine ektefeller. F\u00e5 av disse yrkene krever h\u00f8yere utdanning. Unntak fra dette var (en pensjonert) leder for teknisk etat og en dokumentforvalter, samt en mannlig l\u00e6rer og en kvinnelig sykepleier som begge var innom for en kort periode. Flere av kvinnene hadde assistent- og milj\u00f8arbeiderjobber innen helse og sosial omsorg. Noen var hjelpepleiere og andre var husm\u00f8dre p\u00e5 heltid. Ei av kvinnene var var postfullmektig, ei anna saksbehandler og flere var butikkansatte.\n\nEn som hadde drevet en familiebedrift, fortalte meg at at han hadde lest i en avisartikkel at antropologer fastslo at camperne hadde h\u00f8y inntekt og lav utdannelse. N\u00e5 fikk ikke jeg noen fullstendig oversikt over yrkesbakgrunn og utdannelsesniv\u00e5 til alle p\u00e5 Sandstrand, men hans utsagn var forholdsvis sammenfallende med det inntrykket jeg fikk gjennom intervjuer og uformelle samtaler. I forhold til yrkeskategorier er funnene sammenfallende med Erling Kroghs studier fra Jomfruland. Han unders\u00f8kte de fastboendes, hytteeiernes og campingturistenes forhold til landskapet. Hytteeierne var akademikere og selvstendige n\u00e6ringsdrivende og camperne hovedsaklig arbeidere og funksjon\u00e6rer (Krogh1995). Statistisk sentralbyr\u00e5 har i sitt tallmateriale sl\u00e5tt sammen brukere av telt og campingvogn i sine kategorier, og kontrasterer det til blant annet hytteeiere. Mitt inntrykk er at de som overnatter i telt p\u00e5 sine ferieturer, utgj\u00f8r andre grupper av befolkningen enn de som overnatter i campingvogn (ikke minst aldersmessig), s\u00e5 statistikken blir lite anvendbar for mitt form\u00e5l. Forskjellene i forhold til yrkestilknytning i denne statistikken var ikke s\u00e6rlig stor, bortsett fra at pensjonister utgjorde kun 5% blant telt/vognbrukerne, men hele 28 % av hytteeierne. N\u00e5r det gjelder udanningsniv\u00e5 s\u00e5 er forskjellene mellom kategoriene mer markante. Utdanningsniv\u00e5et blant hytteerierne var betraktelig h\u00f8yere enn for campere og teltbrukere (SSB-stat feriereiser 1993/94(21)). **** Mange av yrkestitlene p\u00e5 Sandstrand tilh\u00f8rer det vi ikke har noe bedre ord for enn arbeiderklassen, men jeg h\u00f8rte benevnelsen brukt kun en gang: \"*Det er ikke for en vanlig mann av arbeiderklassen, for \u00e5 si det s\u00e5nn, \u00e5 skaffe seg hytte ved sj\u00f8en p\u00e5 S\u00f8rlandet\".* Enkelte omtalte seg som *\"vanlige folk\"* og alminnelige, og det forekom negative utsagn om de som var \"fine\"; som sa: *\"jeg\"* og ikke *\"eg\".* Inntrykket av inntektsniv\u00e5et stemte godt overens med det min avislesende informant formidla. \"E*n tjener bra i olja\",* sa en annen mann, og standarden p\u00e5 vogner og biler var god.\n\nFlere forskere (Grimstad 1990, Rosengren 1991, Krogh 1995) har h\u00e5ndtert klassebegrepet ved \u00e5 vise til den danske sosiologen Thomas H\u00f8jrups (1983) livsformsanalyser og hans inndelinger i tre livsformer med utgangspunkt i forholdet til arbeid, fritid og bosted: Den karriereorienterte, l\u00f8nnsarbeider, og en selvstendig livsform. Bourdieu inndeler befolkningen i to hovedkategorier; de dominerende og de dominerte. Borgerskapet utgj\u00f8r f\u00f8rstnevnte kategori og er de distingverte, mens arbeiderklassen som de dominerte representerer den folkelige smaken. I mellom st\u00e5r sm\u00e5borgerskapet som pr\u00f8ver \u00e5 aspirere oppover (Bourdieu 1995). I Norge st\u00e5r likhetsidealet sterkt (jfr Gullestad 1989). Klasseforskjellene er forholdsvis sm\u00e5, s\u00e6rlig sammenligna med det h\u00f8yt stratifiserte franske samfunnet som Bourdieu tok utgangspunkt i og som han utf\u00f8rlig beskrev i \"Distinksjonen\". I motsetning til Marx, er Bourdieu ikke alene opptatt av forholdet til produksjonsmidlene i sin klasseanalyse, men p\u00e5peker blant annet hvordan det franske utdanningssystemet er med p\u00e5 \u00e5 vedlikeholde klasseforskjeller. For Bourdieu er klassebegrepet en analytisk og ikke en mobiliserende kategori, og han kritiserer Marx for \u00e5 gj\u00f8re et krumspring fra *\"eksistens i teori til eksistens i praksis\"* **** (Bourdieu 1995:40).\n\nKlassebegrepet var ikke en emisk samlende kategori p\u00e5 Sandstrand, noe som nok gjenspeiler forhold generelt i dagens norske samfunn. Yrkes- og utdanningsmessig tilknytning legger likevel f\u00f8ringer p\u00e5 den livsstilen folk har (og vica versa), og gir seg utslag i observerbare forskjeller:\u00a0\n\n\"*\u00c5 benekte eksistensen av klasser(...) er i siste instans \u00e5 benekte eksistensen av forskjeller, og av prinsipper for \u00e5 frambringe forskjeller\"* (Bourdieu 1995:41).\n\n\u00a0Forskjellene bygger p\u00e5 posisjonen folk innehar i det sosiale rommet, noe som henger sammen med den \u00f8konomiske, sosiale og kulturelle kapitalen som disponeres. Disse kapitalformene inneb\u00e6rer de ressursene et individ eller ei gruppe r\u00e5r over, det v\u00e6re seg \u00f8konomiske, relasjonelle (det vi gjerne kaller \"forbindelser\") eller kunnskapsmessige. Den kulturelle kapitalen kaller Bourdieu ogs\u00e5 for informasjonskapital. Forskjellene framtrer som symbolsk kapital;\n\n*\u00a0\"...den forma som den eine eller den hin av dei nemde kapitaltypane kler seg i, n\u00e5r det blir erfart gjennom dei persepsjonskategoriane som erkjenner den spesifikke logikken til kapitaltypen\"* (Bourdieu/Wacqant 1993:10).\n\nOm en velger \u00e5 kalle det klasse, livsformer, sosiale grupperinger eller noe annet, er kanskje mindre interessant. Poenget er at det finnes ulikheter i levesett, og det finnes m\u00e5ter \u00e5 generere slike forskjeller. Bourdieu bruker begrepet homologi for \u00e5 beskrive samsvaret mellom smak og livsstil (Carle 1989:375). Habitus og homologibegrepet har et forklaringspotensiale i seg; det dreier seg ikke om substansielle indre egenskaper ved en gruppe, men egenskaper i kraft av posisjonen i et bestemt sosialt rom (Bourdieu 1995:32). Begrepene sier noe om hvorfor det sosiale livet er s\u00e5pass forutsigbart og regulert (Bourdieu/Wacquant 1993:35); hvorfor folk ofte gj\u00f8r som vi forventer av dem i forhold til det inntrykket vi danner p\u00e5 grunnlag av m\u00e5ten de f\u00f8rer seg p\u00e5, snakker p\u00e5 eller kler seg p\u00e5. Det sier ofte noe om hvor de bor og hva de arbeider med, og hva de liker av musikk, fritidsaktiviteter mm.\n\nBetegnelsen arbeiderklasse kan si *noe* om felles bakgrunn, selv om det ikke er gitt hva det sier. For eksempel s\u00e5 er det store forskjeller mellom Sandstrand og hytte\u00f8yene i Oslofjorden, selv om det begge steder var folk med yrkesmessig tilh\u00f8righet i arbeiderklassen. Sistnevnte sted var forholdet til arbeiderklassen artikulert, og s\u00e6rlig pionerene holdt i hevd verdier fra arbeiderbevegelsen som kollektivt organiserte aktiviteter bygd p\u00e5 gjensidighet, dugnads\u00e5nd og solidaritet (Grimstad 1990, Lyng\u00f8 1991). Bourdieus habitusbegrep m\u00e5 sees i sammenheng med distinksjoner og kulturell kapital som uttrykk for en livsstil, for: *\"Livsstil er kort og godt levesett som kommunikasjon\"* (Gullestad 1995:104). Blant langtidscampere p\u00e5 Sandstrand var det forbindelseslinjer mellom bakgrunn og livsstil, slik det er for de fleste grupper av mennesker.\n\n\u00a0\n-----\n\n## **KAPITTEL 2: CAMPINGENS FRAMVEKST OG UTBREDELSE**\n\n-----\n\nFramveksten og omfanget av camping m\u00e5 som ethvert annet ferie/fritidsfenomen sees i sammenheng med innf\u00f8ringen av skillet mellom arbeid og fritid og med velstands-utviklingen. Kapittelet vil omhandle utvikling og bruk av campingvogner, og organisering av camping. Dette vil bli sett i sammenheng med privatbilismens utbredelse. Den generelle historikken vil bli illustrert gjennom en kvinnes nesten 40-\u00e5rige opphold p\u00e5 Sandstrand.\n\n\u00a0\n### **2.1 Fra elitens dannelsesreise til masseturisme**\n\n\u00c5 reise for sin forn\u00f8yelses skyld, er en mye brukt definisjon av turisme (Jacobsen 1993, D\u00f8ving 1993). Valene Smith g\u00e5r videre og framhever tre n\u00f8kkelelement som turisme bygger p\u00e5: \u00c5 ha fritid. \u00c5 disponere penger over et minimumsniv\u00e5, samt en positiv innstilling i omgivelsene til det \u00e5 reise (Smith 1989:1).\n\nNoen som tidlig hadde anledning til \u00e5 reise (langt) for forn\u00f8yelsen skyld, var den europeiske adelen. Den svenske etnologen Orvar L\u00f6fgren har skrevet om turismen historiske utvikling. Han forteller om adelsmannens og embedsmannsd\u00f8trenes reiser til Firenze p\u00e5 1600-tallet og betegner byen som en av turismens urkilder. Reisen skulle v\u00e6re personlighetsutviklende med trening i selvstendighet og spr\u00e5k, og med verdensvanthet som resultat. Den engelske overklassen gjorde i f\u00f8lge ham et pionerarbeid innen reiselivet ved \u00e5 utkrystallisere og definere noe som severdigheter. At noen reisem\u00e5l er mer \"in\" enn andre, er ikke noe nytt fenomen og L\u00f6fgren framhever endringer i turismen gjennom \u00e5rhundrene. P\u00e5 slutten av 1700-tallet skifta interessen fra parkvandringer i den kulturiserte naturen, over til en dragning mot det \"ville og ur\u00f8rte\". Fra at det milde Italia var synonymt med det vakre, ble det det ville sveitsiske fjellandskapet som det som var verd \u00e5 se. L\u00f6fgren framhever at turistseverdigheter blir omlada og f\u00e5r ny mening, eller blir meningsl\u00f8se for nye generasjoner (L\u00f6fgren 1989).\n\nDen engelske overklassen bes\u00f8kte ogs\u00e5 Skandinavia, og etterhvert begynte enkelte av landenes innbyggere \u00e5 dra p\u00e5 feriereiser i eget land. I siste halvdel av 1800-tallet ble den svenske turistforening stifta av et \"*manlig, akademisk fj\u00e4llbr\u00f6draskap med en viss elitistisk tendens\"* (op.cit:21). Denne utviklingen gikk parallelt i Norge, og en tilsvarende forening starta her i 1868 (Richardson 1993). Betegnelsen \"Den norske turistforening\" understreker at innenlandsturismen p\u00e5 det tidspunktet ble styrt i retning av fjell, vidder og uber\u00f8rt natur.\n\nFolk flest fikk ikke fritid f\u00f8r de fikk arbeidstid. Framveksten av l\u00f8nnsarbeidet er en viktig faktor i denne sammenheng. \u00c5ttetimersdagen ble innf\u00f8rt 1918-19 i Norge, og ferieloven ble vedtatt i 1947. Tre ukers ferie ble da lovfesta, og utvida til fire uker i 1964 (Ferieloven av 1988). \u00d8kt fritid, h\u00f8yere inntektsniv\u00e5(22) og utbredelsen av privatbilismen er viktige komponenter i norsk velstandsutvikling.\n\nStatistisk sentralbyr\u00e5 har tallfesta den moderne norske ferieutviklinga. I 1968 gjennomf\u00f8rte de den f\u00f8rste ferieunders\u00f8kelsen, og opplyser at ferieaktiviteten \u00f8kte fra begynnelsen av 1970-tallet og hadde et toppunkt ti \u00e5r senere. 72 % av den voksne befolkningen var p\u00e5 en eller flere ferieturen i 1993/94. De fleste ferierer innenlands, mens Kanari\u00f8yene er det viktigste ferielandet utenom Norden. Nordmenn drar gjerne p\u00e5 korte ferieturer inkludert bes\u00f8ksreiser til slekt og venner. Dette er reiser med en til tre overnattinger. Statistikken forteller at dette er personer med h\u00f8y utdanning og inntekt, samt studenter og hytteeiere. Slike korte reiser utf\u00f8res i gjennomsnitt mer enn tre ganger \u00e5rlig (SSB, feriereiser 1993/94). Ogs\u00e5 Transport\u00f8konomisk institutt har v\u00e6rt opptatt av kortferiereisene, og tallfester de reisende til 60 % av befolkningen. De med egne fritidsboliger reiser mer enn de uten (T\u00d8I rapport 170/1993). N\u00e5 sier verken SSB eller T\u00d8I om campingvogna blir regna som en fritidsbolig eller om turene til campingplasser som Sandstrand kommer inn under kategorien korttidsferie. Kartlegging av langtidscampere er enn\u00e5 ikke formalisert av SSB, men de har begynt \u00e5 interessere seg for sp\u00f8rsm\u00e5let, og anser denne trafikken som \u00f8kende. Et tall p\u00e5 en og en halv til to millioner overnattinger er et anslag, om enn noe usikkert (Granseth i SSBs Reiselivsgruppe, pers.komm). I en SSB-rapport om camping i Norge, blir andelen av sesongkontrakter ansett til \u00e5 utgj\u00f8re 25% av det totale antallet overnattinger. I 1994 var det registrert 6700 sesongkontrakter (Lystad 1995). Det tallene ikke sier noe om, er hvor mye campingvognene blir benytta i l\u00f8pet av sesongen, men inntrykket fra Sandstrand peker mot et h\u00f8y utnyttelsesgrad.\n\nFor langtidscamping som for andre reiseformer, s\u00e5 m\u00e5 den positive innstillingen ikke bare dreie seg om \u00e5 reise (jevnf\u00f8r Smith 1989), men ogs\u00e5 hvordan og hvor man reiser. Mange ser ned p\u00e5 denne ferieformen, mens andre elsker den. Dette har sammenheng med ulike kulturelle idealer og klassetilh\u00f8righet. Camping kan sees som *ett* resultat av at reiselivet har utvikla seg fra en aktivitet for eliten og borgerskapet, til \u00e5 gjelde det brede lag av befolkningen(23).\n\n### **2.2 Mot en motorisert ferie**\n\n#### ***2.2.1*** **Bilismen**\n\n\u00c5 ha sin egen bil, er en forutsetning for langtidscamping. Ei eldre dame p\u00e5 Sandstrand forklarte det p\u00e5 denne m\u00e5ten: \"*Vi kommer s\u00e5 lenge vi kan kj\u00f8re hit. Det er mannens helse som avgj\u00f8r det, jeg kj\u00f8rer ikke sj\u00f8l\".* Hun omtalte humoristisk bilen deres som \"*Den andre mannen\".* Uttrykket sier noe om hvor viktig bilen er i denne ferieformen, men og om et tradisjonelt kj\u00f8nnsrollem\u00f8nster iallfall hos dette paret. Men selv om mange av kvinnene p\u00e5 Sandstrand kj\u00f8rte bil, s\u00e5 var det ikke s\u00e5 mange som man\u00f8vrerte campingvogn i tillegg. Jeg fikk h\u00f8re om noen som ikke hadde disponert bil, og da som f\u00f8lge av at de var blitt enker. Ei fikk s\u00f8nnen til \u00e5 kj\u00f8re vogna til plassen, og ei anna brukte tog og drosje. Andre enker hadde egen bil, men fikk hjelp til \u00e5 f\u00e5 campingvogna p\u00e5 plass for sesongen.\n\nF\u00f8rst p\u00e5 1960-\u00e5rene ble bilen allment tilgjengelig i Norge. Historikeren Peer \u00d8stby har tatt for seg bilens integrasjon i det norske samfunnet. F\u00f8r 1900 var bilen er kuriositet, men fra 1910 ble det igangsatt storstilt bilproduksjon i Amerika. Den norske pionerfasen varte til 1915. Det var da 1290 biler i Norge. Fram til 1940 var (laste)bilen f\u00f8rst og fremst et nyttig transportmiddel. I 1950-\u00e5ra var privatbilen definert som luksus av myndighetene, den var un\u00f8dvendig og en trussel mot valutabalansen. I det neste ti\u00e5ret ble bilen framstilt som et gode, og en berikelse for folk flest. Restriksjonene etter krigen p\u00e5 for eksempel vaskemidler og brennevin ble oppheva i 1946, og p\u00e5 tekstiler, lastebiler og busser allerede i 1951. F\u00f8rst i oktober 1960 ble importrestriksjonene fjerna p\u00e5 vestlig produserte biler, og bilsalget ble frigitt. F\u00f8r den tid m\u00e5tte folk dokumentere samfunnsmessig nytte eller sykdom, for \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8petillatelse. Arbeiderpartiet hadde tidligere pr\u00f8vd \u00e5 t\u00f8yle \"*begj\u00e6ret etter bil\"* i sitt moralsyn, men framstilte n\u00e5 bilen som et bilde p\u00e5 velstandspolitikken de sto for:\u00a0\n\n\"*Bilen og fjernsynet st\u00e5r som symboler for det nye trinn i velstandsutviklingen som alle regner med\"* (Fra et av Aps programnotat, sitert i \u00d8stby 1995:3).\n\n\u00a0\u00d8stby har sett p\u00e5 bilen som et tema i den offentlige debatten. I 1950-\u00e5ra var bilen i seg selv, som en vare, det sentrale forhandlingstemaet. Fokuset flytta seg til bilen som funksjon i det neste ti\u00e5ret, til handels- og n\u00e6ringsutvikling, og veinettet ble det sentrale. Fra 1970 ble bilen sett p\u00e5 som en n\u00f8dvendighet, men etterhvert ogs\u00e5 en trussel mot liv og helse. Konsekvensene av bilismen var og er et aktuelt tema i samfunnsdebatten. I 1990 ble det registrert 1.613.037 biler i Norge (24) (Op.cit).\n\n#### **2.2.2 Fra sykkel og telt til bil og campingvogn**\n\nArbeiderbevegelsen sto if\u00f8lge L\u00f6fgren (1989), for en bevegelig form for turisme. De dro ikke jevnlig tilbake til det samme pensjonatet, men reiste med sykkel og telt, og seinere med bil og campingvogn ut til koloniomr\u00e5dene og feriehjemmene. En annen svensk etnolog, Jonas Frykman ser en slik aktivitet som en del av den framvoksende ungdomskulturen i mellomkrigstida. Ungdommen s\u00f8kte seg bort fra foreldrenes og autoritetenes blikk. De dro p\u00e5 kino, p\u00e5 danseplasser og ikke mist p\u00e5 campingtur. Noen s\u00e5 med bekymring p\u00e5 dette, og Frykman viser til en voldsom debatt i svenske aviser i 1939. Campinglivet ble kobla opp mot \"den svenske synden\"; mot fyll, elendighet og seksuell heksedans\\! (Frykman 1993).\n\nAndre forskere har p\u00e5pekt en kobling mellom middelklassen, \"villmarkscamping\" og den motoriserte caravanismen. Tidlig i dette \u00e5rhundret var camping en bevegelse som s\u00e6rlig appellerte til middelklasseungdom, og da som en sport hvor man pr\u00f8vde krefter med det primitive (Jonsen 1994). I Tyskland hadde denne fritidsaktiviteten sitt utspring fra ungdoms- og kanobevegelsen med mottoet: \"Tilbake til naturen\" (Fuchs 1994). Middelklassen sto noe seinere i spissen for organisering og standardisering av camping over landegrensene. De disponerte privatbiler og hadde dermed stor aksjonsradius, og slutta seg sammen i motorklubber, camping- og friluftslivsorganisasjoner (Jonsen 1994).\n\nOpprettelsen av egne campingplasser starta i Skandinavia i 1920/30-\u00e5rene. P\u00e5 ei varemesse p\u00e5 Hamar i 1933, ble det vist en norskbygd campingtilhenger blant alle teltene. Interessen for fritidsutstyr hadde sammenheng med at ferie og fritid ikke lenger var forbeholdt de f\u00e5, men ble en realitet for \"folk flest\". I Danmark ble mange campingplasser starta p\u00e5 initiativ fra arbeiderbevegelsens organisasjoner. Plassene l\u00e5 ofte n\u00e6rt storbyene, og arbeiderne kunne sykle til og fra jobben mens resten av familien hadde anledning til \u00e5 nyte godt av \"det sunne leirlivet\" (Jonsen 1994). Den f\u00f8rste norske campingplassen ble offentlig registrert i 1927 (Arnesen i Forbundet for overnatting og serveringsn\u00e6ringen, personlig kommentar). I Norge satt bilorganisasjonen camping tidlig i system, og i 1936 var KNA (Kongelig Norske Automobilforbund) representert med en egen stand om camping og turisme p\u00e5 en varemesse p\u00e5 Elverum. I 1959 kom en Kgl. res. med forskrifter vedr\u00f8rende sanit\u00e6re forhold og i 1966 omfatta forskriftene drift, orden og klassifisering (Bringanger ca 1975). Det er store forskjeller i eierforholdene vedr\u00f8rende campingplassene i Skandinavia. I Norge er 90 % av alle campingplassene privateid, mens i Sverige eier kommunen 75 % og i Danmark er 45 % (Dybedal 1983).\n\nI \u00d8stbys vel 500 siders bok om bilismen i Norge, er ikke campingvogna nevnt, men han p\u00e5peker at bilen var med p\u00e5 \u00e5 realisere dr\u00f8mmen om egen hytte. Det er allikevel en liten antydning mot camping i boka: Han ser en kobling mellom privatbil og ferie og nevner campingferien som et fenomen fra slutten av 1950-tallet, og at NAF i 1958 hadde 230 campingplasser. Med tanke p\u00e5 \u00e5rstallet, m\u00e5 dette ha v\u00e6rt teltcamping (\u00d8stby 1995).\n\nPeer Gretland i Norges Automobil Forbund gav i 1974 ut ei bok om bilcampingens fordeler. Overgangen fra telt til vogn ble forklart med at foreldregenerasjonen etterhvert syntes at teltbruk var fattigslig og primitivt. Det var noe som h\u00f8rte ungdommen til. Denne holdningen var nok ganske sammenfallende med forfatterens private syn. Han utdyper teltingens ulemper: *\"I kaldt v\u00e6r har teltlivet ingen tiltrekning*\". Inn- og utpakking var et svare strev, og camperen kunne lett komme i *for* n\u00e6r kontakt med naturen; med kryp, insekter, stekende sol eller fuktige og ufyselige forhold ute og inne (Gretland 1974). Ogs\u00e5 Lars Bringanger i Hotell- og turistdirektoratet kobla v\u00e6rforholdene sammen med nedgangen av teltbruken utover p\u00e5 70-tallet:\u00a0\n\n*\"De relativt* *d\u00e5rlige klimatiske forhold som gj\u00f8r seg gjeldende her i landet, ogs\u00e5 om sommeren, er den begrensende faktor n\u00e5r det gjelder omfanget av telttrafikken\"* (Bringanger ca 1975:23).\u00a0\n\nUtviklinga gikk mot bruk av campingvogner og hytter. Den tyske antropologistudenten Joachim Fuchs forklarer ikke overgangen med v\u00e6rforholdene i seg sj\u00f8l, de hadde neppe endra seg s\u00e6rlig. Hans poeng er at folk fikk en valgmulighet som innebar st\u00f8rre bekvemmelighet. Han sier videre at overgangen fra telt til vogn og den komforten det innebar, var en forutsetning for langtidscamping. I Vest-Tyskland ble \"Dauerncamping\" registrert f\u00f8rste gang i 1965 (Fuchs 1994).\n\nMidt p\u00e5 1960-tallet var andelen av vogner p\u00e5 svenske campingplasser 10 %, og \u00f8kte til 66 % i 1984 (Adolfsson 1986). I Norge var det i 1969 registrert 10.498 campingvogner og vel 30.000 fem \u00e5r senere (Bringanger ca 1975(25)). P\u00e5 norske campingplasser l\u00e5 nesten halvparten i telt i 1975, mens 21 % l\u00e5 i campingvogn (og de resterende i campinghytter). I 1987 var andelen teltbrukere nede i 16 %, mens vognbrukere var steget til 41 % (Lystad 1995).\n\nI Hotell- og turistdirektoratets oversikt fra 1975 er campingplassene delt inn i f\u00f8lgende fem kategorier: 1) *Gjennomgangsplasser.* Disse var mest utbredt og var plassert ved kommunikasjonsknutepunkt og severdigheter. 2) *Oppholdsplasser.* Disse l\u00e5 forholdsvis avsides *\"i naturskj\u00f8nne omgivelser\".* De fleste befant seg rundt Oslofjorden og langs S\u00f8rlandskysten. 3) *Weekendplasser* var f\u00e5tallige p\u00e5 landsbasis, men det var forholdsvis mange n\u00e6r Oslo, det vil si med et par timers kj\u00f8ring hjemmefra. 4) *Spesialplasser*, beregna for campingvogner. 5) *Vintercampingplasser* for hytter og vogner i enkelte fjellstr\u00f8k (Bringanger 1975).\n\nBetegnelsen langtidscamping blir brukt i NAFs campingbok: Gretland skriver at de st\u00f8rste vognene (7-8 meter lange) ikke var s\u00e6rlig egna til \u00e5 kj\u00f8re rundt med, de passa bedre til langtidscamping enn landeveisfarting (Gretland 1974). P\u00e5 midten av 1970-tallet var alts\u00e5 plasser beregna for campingvogner definert som spesialplasser. Tyve \u00e5r seinere er s\u00e5 og si alle campingplasser dominert av campingvogner, bobiler og hytter, men langtidscamping er ikke like utbredt. P\u00e5 en telefonrunde f\u00f8r feltarbeidet, kontakta jeg et par store campingplasser ved Kristiansand og Mandal. Ingen av de hadde langtidscampere, og personalet skj\u00f8nte heller ikke helt hva jeg var ute etter. Da jeg ringte Sandstrand, var det full klaff med en gang: \"*Her har enkelte familier v\u00e6rt gjennom flere generasjoner\".* Jeg spurte videre om den fysiske utformingen av plassen og fikk til svar: \"*Jada, det er hele pakka, levegger og alt mulig\".*\n\n#### **2.2.3 Campingvognas utvikling**\n\nNAFs bok \"Camping p\u00e5 hjul\" (Gretland 1974) er en blanding av panegyrisk omtale av campinglivet, av tekniske og vedlikeholdsmessige fakta og ikke minst om kj\u00f8referdigheter. Boka har ogs\u00e5 en liten historisk gjennomgang. Gretland er opptatt av den motoriserte ferdselen, og tidfester campingvognas opprinnelse til umiddelbart etter 1. verdenskrig. Det \u00e5 sl\u00e5 leir underveis ble allikevel gjort fra \"tidligste tider\", og han viser til nomader, sig\u00f8ynere, utvandrere og arbeidere p\u00e5 provisoriske arbeidsplasser. Bj\u00f8rn Lahus i Norsk Caravan Club g\u00e5r tilbake til \u00e5r 1900 f\u00f8r Kristus i et (udatert) notat om campingens utvikling. Hetitterkongen Hattatutta skulle p\u00e5 denne tida ha brukt ei vogn trukket av fire hester p\u00e5 sine badeturer til Middelhavet.\n\nEngelskmennene var ledende i utviklingen av moderne vogner med firmaene Eccles og Thomson i spissen. Eccles bygde sin f\u00f8rste caravan i 1919. Krigen satte en stopper for produksjon av campingvogner, men fra 1946 var det full serieproduksjon (Gretland 1974). Den f\u00f8rste norske campingvogna ble bygd i 1938 som et individuelt prosjekt ved Drammen Skifabrikk (\\!). Eierne fikk lagd ei ny vogn i 1954 hos firmaet Bj\u00f8lseth. Den hadde soveplass til fire, 20 liters vanntank og en liten kj\u00f8kkenplass. Den ble kalt \"Hytta\". I 1955 starta Bj\u00f8lseth Caravan opp med serieproduksjon(26). Fabrikken er fremdeles Norges eneste produsent av campingvogner (Bobil og Caravan 1/1994). I Sverige vakte campingvognene oppsikt p\u00e5 slutten av 1940-tallet. Olle Wilson ser i artikkelen \"Folkhem p\u00e5 drift\" utviklingen av campingturismen i tr\u00e5d med framskrittsoptimismen etter krigen. Kombinasjonen av (mere) ferie og (flere) biler, sammen med h\u00f8yere inntekt, utgjorde et velferdsfenomen som ble til bilferien (Wilson 1996). Salget av campingvogner i Norge tok l\u00f8s ved slutten av 1960-tallet, og var da oppe i 4000 vogner \u00e5rlig (Arnfinn Barmo, ansatt hos Bj\u00f8lseth, pers.komm).\n\nDet har v\u00e6rt store svingninger i produksjon og salg av campingvogner i de senere \u00e5r. I 1988 produserte Bj\u00f8lseth Caravan 750 vogner, men bare 175 stykker \u00e5ret etter. De fleste campingvognene som selges i Norge, er produsert utenlands. P\u00e5 slutten av 1980-tallet ble det solgt 10 000 nye campingvogner, men bare 3000 i 1996 (Barmo, pers.komm)(27). Bruktvognsalget ligger h\u00f8yere, og i 1994 ble det omsatt 12000 brukte vogner. Barmo hos Bj\u00f8lseth forklarer nedgangen med bankkrisa. Bankene hadde gjennom flere \u00e5r villig l\u00e5nt ut penger, og folks kj\u00f8pelyst var stor. N\u00e5r bankene begynte \u00e5 holde igjen i 1988-89, m\u00e5tte mange kvitte seg med vognene for \u00e5 betale gjeld. De som ikke satt *s\u00e5* hardt i det, lot v\u00e6re \u00e5 skifte til ny vogn i samme tempo som tidligere. *\"Vi mista en generasjon med kj\u00f8pere etter \"jappetida\", men n\u00e5 f\u00e5r folk \u00f8ynene opp for campingvognlivet igjen\"* mener daglig leder hos Bj\u00f8lseth. ** (Bobil & Caravan 1/1994:9). Troms er for\u00f8vrig det fylket i landet hvor det selges flest campingvogner (Op.cit).\n\nNAFs bok \"Camping p\u00e5 hjul\" har et kapittel om campingvognas innredning. Gretland var opptatt av praktiske forhold som soveplassenes kvalitet, bordstabiliteten, lys- og varmeanleggene og kj\u00f8kkenopplegget. Resonnementet hans gjenspeiler tids\u00e5nden: Husmora kunne nok ogs\u00e5 trenge ferie, s\u00e5 han oppfordra \u00f8vrige familiemedlemmer til \u00e5 hjelpe til med husarbeidet (Gretland 1974). Ting som Gretland karakteriserte som ekstrautstyr midt p\u00e5 1970-tallet, har etterhvert blitt standard, s\u00e5 som fjernsyn, oppdeling i egen soveavdeling og rullegardiner. P\u00e5 slutten av 1980-tallet kom mobile parabolantenner, do som kunne t\u00f8mmes utenfra og dusj (Byggnadsarbetaren 10/89). T\u00f8rkeskap, sentralvarme, sj\u00f8lstengende gassanlegg ved lekkasjer og en *\"lys og vennlig innredning i kalket tre*\" er 1990-\u00e5ras stil (Bobil & Caravan 1/1994).\n\n#### **2.2.4** **Eksempel fra en nesten 40-\u00e5rig historie p\u00e5 Sandstrand.**\n\nSandstrand campingplass starta opp i 1935, og er en av Norges eldste. Postkort og reklamebrosjyrer fra plassen viser en utvikling. Det begynte med telt, gikk over til sm\u00e5 campingvogner og senere til st\u00f8rre vogner som st\u00e5r permanent p\u00e5 plassen. I de senere \u00e5r er det bygd ett hotell med kursavdeling. Folk som har v\u00e6rt p\u00e5 plassen gjennom mange av disse \u00e5rene, fortalte at teltene tidligere l\u00e5 i ytterkanten av en potet\u00e5ker. N\u00e5 er hele plassen fylt av vogner, det er 400 oppstillingsplasser og like mange elektriske uttak. Fortellingen fra en kvinne i slutten av 50-\u00e5rene illustrerer hvordan plassens karakter har endra seg, og viser hvordan velstandsutviklingen gjenspeiler seg i campingturismen.\n\n\"Om jeg sier at jeg har holdt p\u00e5 i 37 \u00e5r, da lyver jeg ikke, men jeg tror det er 38 \u00e5r. *Vi begynte f\u00f8rst med telt, et spisstelt som vi hadde i et \u00e5r. S\u00e5 fikk vi telt med soverom og et lite kj\u00f8kken. Vi kj\u00f8pte vogn i 1969 eller 70, eller kanskje var det tidligere? Vi var her p\u00e5 Sandstrand med vogna hele sommeren, og flytta den p\u00e5 fjellet om vinteren. De f\u00f8rste \u00e5rene var vi innom ei uke, og dro til Krager\u00f8, Bogstad og s\u00e5nn. N\u00e5r han* \\[s\u00f8nnen\\] *vokste til, og ikke ville v\u00e6re med lenger, satte vi oss fast her om sommeren. Vi l\u00e5 der nede* \\[ved hotellet\\] *i telt. Her oppe* \\[p\u00e5 Sletta\\] *var det bare jorder da. N\u00e5r vi s\u00e5 ei campingvogn, sa vi: \"Den som hadde hatt det\\!\" Det var gjerne folk fra \u00d8stlandet. Det har v\u00e6rt enorme forandringer\\!\"* Vogna som de n\u00e5 hadde, var ett \u00e5r gammel, og tilh\u00f8rte henne(28). Den f\u00f8rste vogna de hadde kj\u00f8pt, ble overtatt av s\u00f8nnen i 1981, og han hadde siden v\u00e6rt p\u00e5 plassen sammen med kone og barn.\n\nFlere fortalte lignende historier: De begynte med telt, skaffet seg etterhvert vogn og ble fast p\u00e5 plassen. Vogna ble skifta ut flere ganger i st\u00f8rre og bedre utgaver: *Det begynte med speideren og turliv. Mine foreldre fikk bil i 1952, og i 1954 var vi p\u00e5 den f\u00f8rste teltturen. Jeg har og v\u00e6rt p\u00e5 sykkeltur med telt. Her har vi v\u00e6rt fra 1981, og hver sommer siden. Vi begynte med ei bittelita vogn, og skaffa oss st\u00f8rre og st\u00f8rre. Dette blir den siste, hvis vi ikke vinner i Lotto\".* Vogna var den fjerde ekteparet hadde, og den sto fast p\u00e5 plassen gjennom hele \u00e5ret. Den var for stor til at de kunne trekke den med egen bil.\n\nEt (forel\u00f8pig) siste trinn p\u00e5 skalaen, er \u00e5 anskaffe husvogn. De nyeste av disse vognene har to separate soverom, dusjrom/toalett og eget vaskerom samt kj\u00f8kken og stue med flere ekstra sengeplasser. Et ektepar bytta til husvogn i 1994 etter ti \u00e5r p\u00e5 Sandstrand: \" *Det er som natt og dag, en helt annen m\u00e5te \u00e5 campe p\u00e5. Dusjen, det er det beste med hele vogna.* \\[En del ordin\u00e6re store campingvogner har ogs\u00e5 dusj\\]. *Det var rett og slett ei mare med forteltet, det skal sl\u00e5s opp og ned.* *Prismessig er det det samme som andre store vogner\"*.\n\n#### **2.2.5 Norsk Caravan Club: \"Er livet trist? Bli caravanist\\!\"**\n\nNorsk Caravan Club (NCC) er interesseorganisasjonen for campingfolket(29), og hadde ovenst\u00e5ende slagord i 1975. Organisasjonen starta i 1960 og dens framvekst f\u00f8lger p\u00e5 mange m\u00e5ter utviklingen av privatbilismen i Norge. NCC arbeider for \u00e5 *\"legge forholdene best mulig til rette for campingvogn- og bobileiernes campingliv\"* (udatert medlemsh\u00e5ndbok, ca 1995) Organisasjonen har oppn\u00e5dd \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt fartsgrensen for caravanister til 80 km/t, st\u00f8rre tillatt vognbredde og hengervekt. NCC har v\u00e6rt p\u00e5drivere til \u00e5 f\u00e5 halvert forsikringspremien p\u00e5 vogner og til redusert fergetakst. De har v\u00e6rt opptatt av retten til fri camping i Norge, og til opphold og s\u00f8vn p\u00e5 rasteplasser. Organisasjonen ser det som en viktig oppgave \u00e5 \"*skape positive holdninger til camping\",* dvs \u00e5 vise at *\"camping er friluftsliv; \u00e5 stresse ned og komme seg ut i naturen\"*. Organisasjonen tilbyr juridisk og teknisk bistand, driver kj\u00f8reoppl\u00e6ring og utgir bladet \"BIL\". NCC framhever at den er en familieorganisasjon, bl.a \"*fordi campinglivet oftest er tilknyttet ferie og fritid, der hele familien er samlet\".* Et noe tradisjonelt familiesyn gjenspeiler seg i logoen som er trykket p\u00e5 foreningens konvolutter. Fire \"campingskillpadder\" p\u00e5 rad etter hverandre, pappaen f\u00f8rst med kaffekoppen, s\u00e5 mor med strikket\u00f8yet og kaffekanna bak i vogna si, og de to barna deretter: Gutten i aktivitet med ball, og jenta med sl\u00f8yfe.\n\nBj\u00f8rn Lahus i NCC har laget et skriv om organisasjonens historie. Etter ett \u00e5rs drift hadde NCC 75 medlemmer i 1961. En sentral oppgave var \u00e5 spre informasjon om *\"caravanlivets gleder\"*. Det ble arrangerte treff og avholdt Norgesmesterskap i caravankj\u00f8ring. I 1964 fikk klubben sin f\u00f8rste campingplass, men *\"mye kritikk ble rettet mot vogneierne som plasserte vognene fast hele sesongen, og s\u00e5ledes opptok de beste plassene\".(30)* I 1965 var medlemstallet oppe i 500 personer, noe som var \u00f8kt til 18.000 i 1996. Foruten \u00e5 v\u00e6re opptatt av \u00f8konomiske og praktiske rettigheter for medlemmene, legges det vekt p\u00e5 sosiale tiltak med familien i fokus. NCC har arrangert danseskole, tytteb\u00e6rtur, p\u00e5skecamping og ferdighetskj\u00f8ring. Den har lokallag, har hatt egen ungdomsorganisasjon og juniorgruppe, og medlemmene har deltatt i nordiske og internasjonale rally.\n\n\u00a0\n### **2.3** **Camping som mer enn ferieform**\n\nUSA st\u00e5r p\u00e5 mange m\u00e5ter i en s\u00e6rstilling n\u00e5r det gjelder camping, p\u00e5 grunn av omfang og bruksm\u00e5ter. I 1930-\u00e5rene ble campingvogner f\u00f8rst og fremst brukt i et nytteperspektiv som bolig for handelsreisende, sesongarbeidere og pendlere. Allerede i 1936 var det produsert 250.000 vogner (Fuchs 1994). Camping som et fritidsfenomen fikk et oppsving i 1940-\u00e5rene etter at \"house trailers\" gjennomgikk en kraftig forbedring i kvalitet og design, samt at veiutbyggingen ekspanderte (Hartwigsen/Null 1990). Fremdeles benyttes campingvogner i stor utstrekning som boliger i USA. Antropologekteparet Counts (1996) ansl\u00e5r de som har s\u00e5kalte recreational vehicles, eller RV som sitt eneste hjem til ca 250.000 personer i Nord-Amerika. Som i Norge, s\u00e5 eksisterer det i USA stereotype forestillinger om campernes bakgrunn, og en av dem er at campingvogner som boform velges ene og alene p\u00e5 grunn av \u00f8konomisk n\u00f8d. Counts informanter br\u00f8yt med dette bildet. De hadde inntekt over gjennomsnittet, hadde g\u00e5tt p\u00e5 college og halvparten var under 55 \u00e5r. Camperne ble med p\u00e5 unders\u00f8kelsen og \u00f8nsket publisitet om livsstilen, fordi de f\u00f8lte den foraktet og misforst\u00e5tt (D.& D. Counts 1996).\n\nMange av pensjonistene som har utvikla camping til en \"full-timing\" livsstil , dro i yngre \u00e5r p\u00e5 kortere campingtur med vogn eller bobil. I Slab-city, en nedlagt milit\u00e6rbase i S\u00f8r-California, samles det hver vinter omtrent 4000 mennesker i 2000 vogner. De f\u00f8lger sola, og drar s\u00f8rover til varmere klima. Hartwigsen og Null (1990) som forsker p\u00e5 eldres boligbehov, ser \"full-timing\" som en alternativ boligform og livsstil, som inkluderer mellom 350.000 til 700.000 amerikanere. Gjennomsnittscamperen er mellom 50 og 70 \u00e5r, og flesteparten hadde moderate inntekter. Grunnene de oppgav for \u00e5 velge denne livsstilen, var \u00e5 unnslippe hverdagslivets press, s\u00e5 som mas fra leger, sjefer, selgere, og alle slags meningsm\u00e5lere. Angsten for at de voksne barna skulle finne p\u00e5 \u00e5 flytte hjem igjen, ble oppgitt som en begrunnelse av noen. En av de store fordelene ved \u00e5 ha hjemmet sitt p\u00e5 hjul, er \u00e5 kunne forlate stedet n\u00e5r det passer, for eksempel hvis en ikke liker naboene.\n\nDet var verken boligskatt, kloakksystem, valgte talsmenn, arbeid, fengsel, postombringing eller eiendomsrett i Slab-city. Forskerne s\u00e5 camping som en egalit\u00e6r livsstil blant pensjonister med mottoet \u00e5 forenkle livet. Denne formen for camping framsto som et seri\u00f8st boligalternativ og en voksende tendens blant pensjonister som planleggere av eldres boligbehov burde forholde seg til. Hartwigsen/Null (op.cit) sier at d\u00e5rligere helse ikke s\u00e5 ut til \u00e5 medf\u00f8re at camperne gav seg. Det samme var langt p\u00e5 vei tilfelle p\u00e5 Sandstrand. Et par i siste halvdel av 60-\u00e5ra fikk beskjed av hennes mor (\\!) om at hun regna med at de slutta med camping etter at datterens samboer hadde f\u00e5tt problemer med hjertet. \"*Men nei, det er mange som har det* \\[dvs hjertetr\u00f8bbel\\] *her\"*. Men paret slutta iallfall med vintercamping etter at ogs\u00e5 hun fikk lignende helseplager. En gang i l\u00f8pet av sesongen kom ambulansen til Sandstrand i forbindelse med et hjerteattakk. Noen uker senere, var vedkommende tilbake igjen. Jeg ble fortalt om en mann som hadde kreft og var ganske syk, men som ville v\u00e6re p\u00e5 Sandstrand s\u00e5 lenge han kunne. P\u00e5 grunn den h\u00f8ye alderen til mange av camperne, var der hvert \u00e5r noen som hadde falt bort i l\u00f8pet av vinteren, og det hadde ogs\u00e5 skjedd d\u00f8dsfall p\u00e5 campingplassen.\n\nI Norge er det neppe noen som bor i campingvogn p\u00e5 hel\u00e5rsbasis men som i USA s\u00e5 er det i Europa en utvikling mot at pensjonister bruker vogna store deler av \u00e5ret. Slik var det p\u00e5 Sandstrand, og produsentene av campingvogner sl\u00e5ss om de velst\u00e5ende pensjonistene som det stadig blir flere av i Europa (Bobil & Caravan 1/1994).\n\nNeste kapittel har det fysiske milj\u00f8et p\u00e5 Sandstrand som sitt tema.\n\n\u00a0\n## **KAPITTEL 3: FRA ANONYM GRESSLETTE TIL PRIVATE BOLIGER**\n\n-----\n### ***3.1* \u00c5 gj\u00f8re til sitt eget**\n\nN\u00e5r et hjem skapes p\u00e5 det som i utgangspunktet er en anonym gresslette (og som delvis g\u00e5r tilbake til denne tilstanden i l\u00f8pet av vinterm\u00e5nedene), er dette i stor grad et samhandlingsprosjekt. P\u00e5 et sted hvor s\u00e5 mye er offentlig, blir territorieavgrensning viktig. Gjenstander brukes for \u00e5 markere denne grensa som ikke er konstant, men allikevel tydelig. Som i all annen kommunikasjon er det viktig at de fysiske og sosiale markeringene oppfattes likt av sender og mottaker for \u00e5 fungere etter intensjonen. Campingplassen gjenspeiler bruken og forst\u00e5elsen av den norske hel\u00e5rsboligen, men bryter ogs\u00e5 med denne. Ogs\u00e5 p\u00e5 en campingplass er det \u00e5 skape et hjem et privat og personlig prosjekt som utfordrer til ulike praktiske og dekorative l\u00f8sninger.\n\nDette kapittelet vil fokusere p\u00e5 de fysiske gjenstandenes sosiale funksjon. Jeg vil komme inn p\u00e5 hvordan faget har forhold seg til boligen som en sentral ramme rundt folks tilv\u00e6relse, og ta for meg campingplassen som et bomilj\u00f8.\n\n\u00a0\n### ***3.2*** ** **Boligen i antropologien**\n\nMed unntak av enkelte overnattinger opp igjennom \u00e5rene, s\u00e5 var en campingplass fremmed for meg med hensyn til arkitektur og omgangsform. Jeg funderte p\u00e5 hvordan jeg skulle n\u00e6rme meg folk som var inne i vognene. Det er verken navneskilt eller ringeklokke p\u00e5 ei campingvogn og det \u00e5 banke p\u00e5 et fortelt, er f\u00e5nyttEs. Lisbeth Holtedahl stilte seg lignende sp\u00f8rsm\u00e5l i sitt f\u00f8rste m\u00f8te med ei nordnorsk bygd:\u00a0\n\n\"*Banker man p\u00e5? G\u00e5r man lige ind? Skal jeg tage skoene av? Jeg bankede p\u00e5 og ventede. Men ingen kom til d\u00f8ren. Jeg bankede igen. Jeg havde set gennem vinduet, at der var folk\"* (Holtedahl 1986:33)*.*\n\nEtter at forskerens etableringsfase er over, forsvinner ofte boligen(31) ut av det antropologiske prosjekt, i f\u00f8lge Carsten og Hugh-Jones. De p\u00e5peker i boka \"About the house\" at boligen har f\u00e5tt liten oppmerksomhet i faget i forhold til hvor viktig den er for folk. Den blir ofte tatt for gitt og framstilt n\u00e6rmest som en bakgrunnskulisse. Under spesielle omstendigheter kommer boligens sentrale rolle og fundamentale betydning fram. Det kan v\u00e6re ved flyttinger, krig eller brann. En annen anledning forfatterne nevner er under antropologiske feltarbeid (jevnf\u00f8r eksemplene i kapittel 1). P\u00e5 feltarbeid er gjerne arkitekturen fremmed og antropologen lurer p\u00e5 hvem som bor hvor og hvordan man skal komme i kontakt med de p\u00e5 innsida (Carsten og Hugh-Jones 1995).\n\nBoliger framstilles ofte som statiske, men framst\u00e5r i deres analyse som dynamiske enheter. Hus er ikke bare fysisk struktur, men et forhold mellom bygninger, mennesker og ideer. Boligen st\u00e5r for gruppen og representerer verden rundt dem. Gjennom boligen uttrykkes verdier og synet p\u00e5 verden. Carsten og Hugh-Jones (op.cit) viser til steder blant annet i S\u00f8r\u00f8st-Asia og Brasil der religi\u00f8se forhold har en sentral plass i dagliglivet. Men ogs\u00e5 i v\u00e5r del av verden er det et samspill mellom religi\u00f8se hendelser og den private boligen. Den utbredte oppussinga av stua til konfirmasjonen er en eksempel, og julereingj\u00f8ringa et annet. Her som i andre deler av verden, bygges hus om, bygges p\u00e5, dekoreres og restaureres i takt med hendelser i beboernes liv. Carsten og Hugh-Jones sier at det dynamiske kommer til syne i samspillet mellom beboere og materialer, i ritualer og bevegelser fra himmelske og hellige kropper. Den kontinuerlige bevegelsen av gjenstander og mennesker mellom utsiden og innsiden av boligen, viser ogs\u00e5 det vitale og prosessuelle. Boliger omtales i en levende spr\u00e5kbruk: Hus blir f\u00f8dt, vokser, modnes og d\u00f8r, gir f\u00f8de og beveger seg. Noen steder anser man endatil at boliger kan gifte seg og kopulere (Carsten og Hugh-Jones 1995:42).\n\nN\u00e5r det gjelder mobile boliger, s\u00e5 viser forfatterne til svedjebrukere som gjenoppbygger huset ved periodiske flyttinger, eller til at selve huset l\u00f8ftes og forflyttes. Assosiasjoner til campingvogna som en bevegelig bolig er n\u00e6rliggende. Carsten og Hugh-Jones er opptatt av forbindelseslinjene mellom kropp og hus. Hus kan sees som en forlengelse av kroppen for beskyttelse av individet. Kl\u00e6r og hus beskytter kroppen og gir den vern og skjul. Bolig og kropp opptrer ofte som spr\u00e5klige analogier for hverandre (Op.cit). Ogs\u00e5 hos oss snakker vi om hus i anatomiske metaforer og om kroppen i et arkitektonisk vokabular. Kj\u00f8kkenet benevnes gjerne som husets hjerte. Liker vi et rom eller en bygning, sier vi at den har sjel. En person kan v\u00e6re rakrygga, rund eller romslig og ta firkanta avgj\u00f8relser (Erring 1996:16). Den norske antropologen Bj\u00f8rn Erring p\u00e5peker den moralske undertonen som ligger i denne geometrisk inspirerte talem\u00e5ten.\n\nCarsten og Hugh-Jones b\u00e5de krediterer og kritiserer Levi-Strauss og Bourdieu. Begge s\u00e5 tidlig p\u00e5 boligen som et sted som samler motstridende prinsipper. Kritikken g\u00e5r p\u00e5 at deres framstillinger blir for endimensjonale. Fasettene vedr\u00f8rende mennesker og hus/bolig/hjem er s\u00e5 sammenvevde at ved \u00e5 fokusere p\u00e5 et aspekt alene, framkommer bare deler av helheten. Hvis \"husets spr\u00e5k\" er om slektskap, noe som Levi-Strauss var opptatt av, s\u00e5 er det ikke mindre om \u00f8konomi, felles utkomme, eiendom, produksjon eller konsum, i f\u00f8lge forfatterne. Dette spr\u00e5ket handler om felles rom og bygninger som er alt fra palasser og templer til vern og hjem (Carsten/Hugh-Jones 1995).\n\nI norsk antropologi har det v\u00e6rt en viss fokus p\u00e5 boligen, og p\u00e5 samspillet mellom det arkitektoniske, det sosiale og det symbolske, som Carsten og Hugh-Jones etterlyser. Marianne Gullestad (1978,1987,1989,1993) er den fremste representanten p\u00e5 dette omr\u00e5det. Hun p\u00e5st\u00e5r at nordmenn er spesielt hjemmesentrerte og at hjemmet er et fortetta symbol for sv\u00e6rt mye av det som er viktig for oss (Gullestad 1989:51). Dette kommer til uttrykk i oppussingsiver og m\u00f8belkj\u00f8p. I Norge kj\u00f8pes det flere m\u00f8bler pr. innbygger enn i noe annet land (Gullestad 1996:50). Da Torbj\u00f8rn Jagland tok over som statsminister h\u00f8sten 1996, brukte han ivrig metaforen \"Det norske hus\" med form\u00e5l \u00e5 samle og engasjere. Dette understreker hvilken betydning hus og hjem har for nordmenn flest. Ogs\u00e5 svenske etnologer p\u00e5peker hjemmesentrering:\u00a0\n\n*\"Av alle vesterlandske kulturer er kanskje dagens svenske samfunn det mest privatiserte, i f\u00e5 andre land har den private boblen blitt s\u00e5 stor som her,...\"* (L\u00f6fgren 1994:130).\u00a0\n\n\u00c5 v\u00e6re opptatt av boligen er ikke alene et skandinavisk fenomen. Men dette uttrykkes p\u00e5 ulike m\u00e5ter, noe som kommer fram i Carsten og Hugh-Jones (1995) bok.\n\nOm ikke s\u00e5 dikotomisert som i Kabylhuset (Bourdieu 1994), s\u00e5 har gjenstander og aktiviteter ogs\u00e5 i campingvogna sin faste plass: Det er omr\u00e5der for mottagelse og for intimt samliv, for barn og voksne, kvinner og menn. Det kabylske huset er som campingvogna rektangul\u00e6rt. Kvinnene er i f\u00f8lge Bourdieu, knytta til livet innend\u00f8rs og mennene til livet utenfor. Innerst og i den m\u00f8rkeste delen av huset er stedet for det mest intime; seksualitet og forplantning. I den ytterste og lyseste delen mottas gjester.\n\nNoen finner det kanskje vanskelig \u00e5 betegne campingvogna som en bolig. Den har ikke et fast fundament, og brukes ikke permanent. Men hva er den ellers? Campingvogna gir ly og vern, og en fysisk ramme rundt beboernes liv. Grimstad og Lyng\u00f8 (1989) definerer hytta som en sekund\u00e6rbolig som er romlig adskilt fra prim\u00e6rboligen. Definisjonen sier kanskje ikke s\u00e5 mye, og de p\u00e5peker dessuten at campingvogner ikke kommer inn i kategorien: \"*I motsetning til campingvogner og b\u00e5ter er de* \\[hytter\\] *landfaste og har en permanent karakter\".* N\u00e5r campingplassen brukes som landsted, blir campingvogna b\u00e5de landfast og f\u00e5r en permanent karakter, og den er fysisk adskilt fra prim\u00e6rboligen.\n\n\u00a0\n\n### ***3.3* Det privatiserte rom**\n\nP\u00e5 gressbakken dannes sm\u00e5 private enheter med utgangspunkt i campingvognene. Alle vognene som var i bruk, fikk p\u00e5montert fortelt. Det varierte hvor mye camperne gjorde ut av omr\u00e5det i umiddelbar tilknytning til egen vogn. P\u00e5 Sandstrand var det st\u00f8rre eller mindre byggverk ved 90 av de 300 vognene som var bebodd av langtidscampere.\n\n#### **3.3.1 Campingvogna**\n\nCampingvogna omtales bare som \"vogna\". Vogna er en privat sone innenfor et st\u00f8rre omr\u00e5de som beboerne kontrollerer og regulerer andres adgang til. Vogna er en permanent enhet, i den forstand at de fysiske rammene er gitt. De fleste vognene er mellom fem og syv meter lange og innreda med hj\u00f8rnesalong, kj\u00f8kkenavdeling og soveavdeling mer eller mindre adskilt. De fleste vognene har et avlukke med do og vask. I vogna foreg\u00e5r de mest intime gj\u00f8rem\u00e5lene. Her sover familien, det spises frokost og en del av den personlig hygiene utf\u00f8res her.\n\nSelv om det er mange funksjoner som hadde sin plass p\u00e5 f\u00e5 kvadratmeter, s\u00e5 var det lagt opp til \u00e5 skille mellom disse etter m\u00f8nster fra hel\u00e5rsboligene. Salongen og kj\u00f8kkenavdelingen er plassert like innenfor inngangsd\u00f8ra. \"*Vi har 32 skap\",* sa ei med et smil. N\u00e5r 32 skap er plassert p\u00e5 12-15 kvadratmeter sier det noe om det miniatyrpreget vognene har, og den nitide planleggingen det er fra produsentenes side for \u00e5 utnytte plassen best mulig. I motsetning til hel\u00e5rsboligene s\u00e5 innbyr utformingen og materialvalget i vogna p\u00e5 f\u00e5 muligheter \u00e5 sette personlig preg p\u00e5 interi\u00f8ret. Det kan verken tapetseres eller skiftes ut m\u00f8bler. Det individuelle preget vises i pyntegjenstander og fotografier i hyllene, og gjerne i en l\u00f8per p\u00e5 bordet.\n\nDe vognene som har adskilt soveavdeling, har denne plassert innerst. Som i hel\u00e5rsboligene, er dette det omr\u00e5det som er minst for gjester, selv om det ikke er like strengt gjennomf\u00f8rt. I et soverom kan bes\u00f8kende bli vist inn, for \u00e5 se med raske blikk hvordan det ser ut i eiernes n\u00e6rv\u00e6r (Gullestad 1987:89, Rosengren 1991:59). I motsetning til dobbeltsenga i et ordin\u00e6rt foreldresoverom, er sengenes tilstedev\u00e6relse i campingvogna nedtona. De omgj\u00f8res til sofaer p\u00e5 dagtid eller skjules bak delvis igjenlukka skyved\u00f8rer. Selv om det er mange bruksomr\u00e5der i vogna og det intime neddempes, er assosiasjonene til et soverom uttalt. Dette henger sammen med at det er vognas viktigste bruksm\u00e5te i sommerhalv\u00e5ret: \"*Ja, vogna, det er dyre soverom\"*, sa ei. Ei anna dame fortalte at de hadde utsikt mot sj\u00f8en fra vogna, og tilf\u00f8yde: *\"Det er ikke s\u00e5 mye vi sitter inne, vi sover der mest\".* I motsetning til hel\u00e5rsboligen, er det private preget i ei campingvogn mer flytende og f\u00f8lger \u00e5rstidene. Om vinteren brukes vogna som oppholdsrom og bes\u00f8k foreg\u00e5r da inne. De aller fleste bes\u00f8k og intervjuer jeg deltok i, foregikk ute eller i forteltet, men jeg ble ved et par anledninger bedt inn i vogna og ble invitert til \u00e5 kikke inn i flere.\n\nDen franske sosiologen Pierre Bourdieu forklarer oppdelingen av hjemmet i forskjellige soner med idealet om \u00e5 ha god plass, eller blant sm\u00e5borgerskapet iallfall \u00e5 kunne gi en illusjon av det:\u00a0\n\n\"-*kunstgrepet i \"kroker\" som tjener til \u00e5 \u00f8ke antallet rom (disse \"kj\u00f8kkenkrokene\", \"spisekrokene\" og \"sove-alkovene\" som en finner i damebladene), eller alle de \"fikse\" l\u00f8sningen som skal gj\u00f8re rommene st\u00f8rre (\"sovesofaer\", skillevegger og skaparrangementer), for ikke \u00e5 snakke om alle imitasjonene og alle disse tingene som kan se ut som noe annet en de virkelig er - alt sammen ulike muligheter for den lille til \u00e5 \"virke stor\"* (Bourdieu 1995:133)*.* \u00a0\nOppdelingen av campingvognas ene rom i ulike soner, er nok et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 del lille til \u00e5 virke st\u00f8rre, men f\u00f8rst og fremst er form\u00e5let \u00e5 gi muligheter for privatliv tilsvarende idealene i de ordin\u00e6re boligene. De eldste vognene hadde bare et rom, men seinere ble det tilstreba et skille mellom private og offentlige omr\u00e5der. En som hadde ei eldre vogn, begrunna sitt \u00f8nske om st\u00f8rre vogn slik: \"*\u00c5 f\u00e5 do, og et eget rom til de tingene\".* Skillet mellom sonene er prim\u00e6rt visuelt. P\u00e5 samme m\u00e5te som lyd b\u00e6rer godt mellom vognene p\u00e5 campingplassen, s\u00e5 b\u00e6rer den godt gjennom de tynne veggene inni vogna.\n\nL\u00f6fgren har sett p\u00e5 utviklingen av hjemmet i et historisk perspektiv. Han ser privatiseringen som et praktisk og moralsk prosjekt i den borgerlige kulturen. P\u00e5 1800-tallet ble det viktig blant middel- og overklassen \u00e5 ikke bare gi mulighet for, men ogs\u00e5 \u00e5 kunne garantere avsondrethet. Noen gj\u00f8rem\u00e5l ble ansett som intime og private, og m\u00e5tte unng\u00e5 utenforst\u00e5endes blikk. Denne tendensen kom seinere til syne blant arbeidere og b\u00f8nder, hvor det ble delt seng og soverom med ikke-familiemedlemmer til langt inn p\u00e5 1900-tallet. Soverommets historie tydeliggj\u00f8r spesialiseringen og privatiseringen i den borgerlige bom\u00e5ten.\n\nI boligen blir ideologi materialisert, *\"oppdragelsen ligger i veggene\"* (L\u00f6fgren 1994:112). I hjemmet l\u00e6rer barna gjennom tause vitnesbyrd om mannlighet og kvinnelighet, om sosial rangordning og om familielivets vilk\u00e5r (jevnf\u00f8r kabylhuset). Barn l\u00e6rer at det er forskjeller mellom voksne og barn, p\u00e5 gjester og husets folk, p\u00e5 menn og kvinner. Mye av dette l\u00e6res ved bordet, ved plasseringen av personer en vil gj\u00f8re \u00e6re p\u00e5 og blant annet gjennom konvensjoner for hvem som skal forsyne seg f\u00f8rst. Dette anser vi som en s\u00e5 sentral del av barneoppdragelsen at vi har et eget ord p\u00e5 det. Begrepet er en sammenstilling av et m\u00f8bel og av adferd; bordskikk. Ogs\u00e5 p\u00e5 campingplassen l\u00e6rer barna slike koder, men kodene er gjerne annerledes enn til daglig. Barna l\u00e6rer dermed ogs\u00e5 forskjeller mellom hjemme og borte, hverdager og ferie.\n\nVognenes miniatyrpreg fordrer praktisk og fysisk sosialisering. Bevegelsesm\u00f8nsteret inni ei campingvogn m\u00e5 l\u00e6res, for \u00e5 ikke \u00f8delegge seg sj\u00f8l eller stemningen. Kroppen som huskelapp, m\u00e5 fungere (Bourdieu 1995:229). En pensjonist fortalte: \"*Jeg m\u00e5tte kravle over, og hoppe inn i senga* \\[han illustrerer med \u00e5 vise stupeposisjon\\]. *Vi slo oss i veggene og vekka hverandre. Jeg gikk med hull i hodet, s\u00e5r og plaster, og slo meg i d\u00f8r\u00e5pninger\"*. Samboeren som hadde lenger campingerfaring enn han, fortsatte: \"*Han er en stor mann, og jeg trodde han skulle gi opp. Det m\u00e5 g\u00e5 etter et visst system, vi m\u00e5 ikke kollidere, da blir jeg sur. Vi m\u00e5 st\u00e5 opp hver v\u00e5r gang\".* Og henvendt til han: *\"Du liker det n\u00e5, gj\u00f8r du ikke, etter at vi har f\u00e5tt to senger?\" \" Jeg har vendt meg til det\"*, svarte han med et lurt smil.\n\nVognene er i seg selv b\u00e5de en representasjonssone og en intimsone. Den har i s\u00e5 henseende, kanskje flere likhetstrekk med en studenthybel eller en familieb\u00e5t, enn med en enebolig. Vogna har ikke de samme sosiale slusene som hel\u00e5rsboligen. Funksjoner og sf\u00e6rer kan ikke p\u00e5 samme m\u00e5te separeres og avgrenses, intimitet kan ikke markeres med samme distanse (L\u00f6fgren 1994:105). Sm\u00e5 og st\u00f8rre barn sover i samme rom hvor foreldrenes seksualliv foreg\u00e5r. Informasjon om slike intime sider ved livet framkom i liten grad p\u00e5 Sandstrand. Jeg fikk formidla fra \"sikre kilder\" at med diskresjon og smidighet, lar det seg gjennomf\u00f8re \u00e5 ha et seksualliv ogs\u00e5 i campingvogn(32). Ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det kreves det tilpasning; bevegelsene blir mindre og lydene lavere. (Sm\u00e5barnsforeldre vet hva jeg snakker om).\n\n#### **3.3.2 Husvogna**\n\nHusvogna er en st\u00f8rre utgave av campingvogna, og med h\u00f8yere grad av innvendig funksjonsdeling. De er innreda n\u00e6rmest som en leilighet, med stue, kj\u00f8kken, to soverom, dusj og vaskerom, og ofte med en gang. Husvognene er om lag ti meter lange og vel tre meter breie. Slike vogner kan ikke fraktes p\u00e5 norske veier uten spesialtillatelse.\n\nP\u00e5 Sandstrand var det ti husvogner. Tre av disse ble satt opp i l\u00f8pet av den sesongen jeg var p\u00e5 plassen. Eieren av campingplassen hadde formidla at det ikke vil v\u00e6re tillatt med flere, men enkelte stilte seg skeptisk til at han kunne *\"-stoppe utviklinga\"*. En camper begrunna sitt \u00f8nske om husvogn i sanit\u00e6re forhold; \"*\u00c5 v\u00e6re uavhengig av fellesanlegget som ofte er skittent og uten nok varmt vann i fellesferien\".* En som hadde skaffa seg husvogn, s\u00e5 det som et poeng \u00e5 slippe den \u00e5rlige monteringen av forteltet.\n\nUtenfor alle husvognene var det permanente byggverk. Foruten at de hadde inngjerda platting, s\u00e5 bygde enkelte boder for hagem\u00f8bler eller et ekstra oppholdsrom. Med sine innelukka uterom, ble terskelen for \u00e5 ta kontakt, bokstavelig talt h\u00f8yere. Det skal mer til f\u00f8r en sl\u00e5r av en prat med noen som har markert behovet for avstand ved \u00e5 bygge seg inne, framfor noen som sitter p\u00e5 et omr\u00e5de som er \u00e5pent ut mot forbipasserende slik det var ved campingvognene. En del var sv\u00e6rt kritiske til husvogner: \"*Det er ikke camping, det er hytter\".* Dette var b\u00e5de de som selv la vekt p\u00e5 en enkelt stil rundt det \u00e5 campe, og folk med store vogner i samme prisklasse som husvognene. Den stadige byggeaktiviteten ble ogs\u00e5 kommentert: *\"Han har pinad\u00f8 holdt p\u00e5 hele sesongen\"* ble det sagt om en som holdt p\u00e5 \u00e5 bygge platting framfor den nye husvogna*.* Med ett unntak ble dette arbeidet utf\u00f8rt av de som eide vogna (det vil si mannen) og ikke med innleid arbeidskraft. Det ser ut som at de som hadde husvogn, la mer tid, penger og arbeid i \u00e5 gj\u00f8re det mobile permanent, enn vogneierne. Denne noe udefinerbare differansen mellom ei husvogn og ei campingvogn, er tydeligvis en *\"forskjell som utgj\u00f8r en forskjell\"* (Bateson 1972), og som inneb\u00e6rer mer enn selve tingen. Forskjellen var med p\u00e5 \u00e5 differensiere mellom camperne p\u00e5 Sandstrand.\n\n#### **3.3.3 Forteltet**\n\nForteltet kalles \"teltet\". N\u00e5r teltet kom opp, markerte det at vogna var tatt i bruk for sesongen. Forteltene mer enn fordobla boarealet. Det er vanskelig \u00e5 sammenligne forteltet med noe rom i hel\u00e5rsboligen, eller i ei hytte. Teltet er en overgangssone og et bindeledd mellom ute og inne, men det har ikke de samme grensemarkeringene som et hus har med trapp, ytterd\u00f8r, ringeklokke og navneskilt. Den praktiske og symbolske markeringen av grensa mellom ute og inne, det private og det offentlige, er ikke like h\u00e5ndgripelig. Ei trapp kan fungere som sosial forlengelse av boligen (Gullestad 1978:123), men forteltets muligheter for avlukking, gj\u00f8r dette mer privat enn trappa. Forteltet er et rom med stor grad b\u00e5de av innsyn og utsyn. Mulighetene til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 det som skjer ute, er omfattende. Camperne kan delta i samtaler med folk utenfor uten \u00e5 reise seg fra godstolen.\n\nForteltets viktigste bruksomr\u00e5de er som oppholdsrom. Her samla beboerne seg tidlig p\u00e5 dagen, seint p\u00e5 kvelden, og i d\u00e5rlig v\u00e6r. Gjester ble ogs\u00e5 mottatt i forteltet, men ble prim\u00e6rt bytt en stol ute. I forteltet var det ofte en sittegruppe eller to av hvite plasthagem\u00f8bler. Denne var gjerne supplert med et par h\u00f8yrygga stoler som kunne vippes bakover og med tykke sitteputer, \u00e1 la en stressless. Enkelte hadde kurv- eller trem\u00f8bler. Som regel var det duk p\u00e5 bordet og en silkeblomstoppsats eller to til pynt. Lampene hadde ofte en dekorativ karakter; for eksempel laga av en konkylie, eller en Tiffany-kopi i farga glass eller med en Rosa-panter opp etter lampefoten. Lampene kunne v\u00e6re s\u00e5pass permanente at de var montert som taklamper. Tekstilene i gardiner og stoler var gjerne i fargerike materialer, ofte blomstrete.\n\nEn del hadde gassoppvarming i teltet, noe som gjorde at forteltet kunne benyttes selv om det ikke var varmt ute. Gulvet var en platting dekka med presenning og tepper. Kj\u00f8leskapet inni selve vogna var ganske lite. Mange hadde i tilegg ett i forteltet, samt en dobbel kokeplate eller hybelkomfyr. Enkelte hadde mikrob\u00f8lgeovn og noen av de som dreiv med fiske og/eller krabbefangst hadde fryseboks. I mange fortelt sto det et m\u00f8bel som ikke var lagd med tanke p\u00e5 camping. Det kunne v\u00e6re en skrivepult, en kommode eller et lavt skap. Opp\u00e5 sto kokeplata eller fjernsynet, eller noe annet som krevde et st\u00f8dig underlag. Dette var eksempler p\u00e5 den bricoleur-virksomheten som ble praktisert (se kapittel 1). Bilen kunne ogs\u00e5 f\u00e5 en ny bruksm\u00e5te, ved at den benytta som en bod. St\u00f8vler, redningsvester og p\u00e5hengsmotorens bensintank var i bagasjerommet, og penkl\u00e6r p\u00e5 kleshengere i kupeen.\n\nJeg anser at bricoleur-virksomheten var s\u00e5pass framtredende, fordi langtidscamperne bryter med campingplassens intensjoner n\u00e5r de gj\u00f8r det mobile permanent. Det medf\u00f8rte at elementer ble brukt i en ny sammenheng for \u00e5 l\u00f8se praktiske utfordringer som ikke hadde noen gitt l\u00f8sning. Ei venninne p\u00e5 bes\u00f8k var sv\u00e6rt overraska over at camperne gjorde s\u00e5 mye ut av en plass som de ikke eide, og over m\u00e5ten det ble gjort p\u00e5. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 dempe hennes h\u00f8ylytte forskrekkelse, men jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg delte hennes overraskelse da vi oppdaga en vaskemaskin utenfor ei av vognene: \"*Der st\u00e5r det faen meg en hel AEG, se Ellinor, en vaskemaskin\\!\".* Vaskemaskiner assosierte hun med vaskerom, og i det minste at de befant seg innend\u00f8rs. Hun hadde p\u00e5 ingen m\u00e5te forventa \u00e5 se en vaskemaskin ute, selv ikke p\u00e5 en campingplass(33). Det var virkelig \"a matter out og place\" for henne, alts\u00e5 noe som virkelig br\u00f8yt med kategorienes orden (Douglas 1997). For camperne var dette en kurant l\u00f8sning p\u00e5 et praktisk problem.\n\nForteltet er en representasjonssone \u00e1 la ei stue og en gang. Det er her du viser hvem du er, og hva du liker \u00e5 gj\u00f8re. Det er et oppbevaringsrom, \u00e1 la en bod. Det lages mat der, og m\u00e5ltider inntas som p\u00e5 et kj\u00f8kken. De store plastvinduene gir tanker om en vinterhage. Mulighetene til \u00e5 \u00e5pne opp, gir rommet samme anvendelse som en veranda. Ved hjelp av glidel\u00e5ser, kan vegger fjernes og overgangen mellom ute og inne oppl\u00f8ses, noe som ble gjort p\u00e5 spesielt varme dager. Forteltet innehar noen av de samme mulighetene som tidligere tiders svalganger. Som en svalgang, s\u00e5 er et fortelt en klimaskjerm og ei sone for sosial og visuell kontroll (Brantenberg 1996). Som representasjon-, rekreasjon- og oppbevaringssone sier rommet noe om beboerne; om alder, kj\u00f8nn, eventuellt foreldreskap, om estetiske verdier og hvordan de bruker tida p\u00e5 campingplassen. Enkelte telt var sv\u00e6rt velordna, og framsto i det som Gullestad kaller *\"seremoniell orden; alltid klar for representasjon\"* (Gullestad 1987:91). Disse forteltene var n\u00e6rmest et feminint univers, med rosa duker og gardiner, poselensdukker og blomsteroppsatser. Verken st\u00f8vler eller fiskeutstyr forstyrra ordenen.\n\nGjenstander og gj\u00f8rem\u00e5l som holdes adskilt i hel\u00e5rsboligen, kan opptre sammen i forteltet. Her kan det v\u00e6re redningsvester, fjernsyn, pyntegjenstander, utekl\u00e6r og st\u00f8vler, mikrob\u00f8lgeovn, barneleker og oppbevaringsplass for hagem\u00f8bler i et og samme rom uten at det anses som uordentlig. Forteltet er dessuten et rom en g\u00e5r inn i uten \u00e5 ta av seg skoene. Mary Douglas (1997) p\u00e5peker i sin analyse av forestillinger om reint og ureint, at det man anser som skittent er det som ikke er p\u00e5 sin faste plass. Hva som holdes innenfor eller utenfor kategoriene, er kulturelt varierende. Ei h\u00e5rb\u00f8rste i badeskapet er greit, men p\u00e5 matbordet blir den til noe ekkelt og skittent. Douglas poeng er at hva vi anser som skittent eller uordentlig, ikke er et sp\u00f8rsm\u00e5l om hygiene og basiller, men refleksjoner over forholdet mellom orden og uorden i forhold til de kategorier og klassifiseringer vi anvender. Det som bryter med kategoriseringens regler, framst\u00e5r som en anomali (Douglas 1997). I forteltet kan mye samles, uten at det anses som \"matter out of place\". For utenforst\u00e5ende, er forteltet en anomali, men sett innenfra, fra campernes behov for hygge og nytte, er det en helt grei m\u00e5tte \u00e5 bruke et rom p\u00e5.\n\nJudith Oakley (1983) har studert omreisende sig\u00f8ynere p\u00e5 de britiske \u00f8yene. Hun er opptatt av forskjellen mellom sig\u00f8ynernes og ikke-sig\u00f8ynernes renslighetskoder. Blant sig\u00f8ynerne var det et gjennomf\u00f8rt skille mellom utsiden og innsiden for \u00e5 holde reint og skittent fra hverandre. S\u00e5 lenge det rene og det skitne var adskilt, gjorde det ikke noe om det var synlig. Prinsippet gjaldt i alle sammenhenger. Sig\u00f8ynerne kunne ikke oppbevare mat og s\u00f8ppel i samme rom, men de kunne oppbevare avfallet p\u00e5 utsiden av vogna. Sig\u00f8ynerne ans\u00e5 det som urenslig \u00e5 bruke samme utslagsvask til \u00e5 vaske poteter i og sl\u00e5 oppvaskvannet ut i. De fjerna derfor oppvaskkummen fra campingvognene. Blant engelskmennene (og nordmenn) er det viktig \u00e5 holde det skitne skjult. Vi kan vi ha s\u00f8pla p\u00e5 kj\u00f8kkenet, bare den er gjemt inne i en benk. Sig\u00f8ynerne p\u00e5 sin side, fant dette, og i enda st\u00f8rre grad engelskmennenes vane med \u00e5 ha katter inne i hus, som sv\u00e6rt urenslig (Oakly 1983). Eksemplene tydeliggj\u00f8r at hva som anses som skitten i liten grad har med hygiene \u00e5 gj\u00f8re, men med kategorier og tabuer. I denne forbindelse er det forn\u00f8yelig \u00e5 merke seg Gretlands ordbruk vedr\u00f8rende innredningen i campingvogner p\u00e5 det norske markedet: Alle *anstendige* (min utheving) campingvogner var forsynt med kj\u00f8kkenbenk (Gretland 1974, se forrige kapitel).\n\nDet kan se ut som at det meste kan blandes i forteltet, men er det koder for hva som kan v\u00e6re i et rom, s\u00e5 er det ogs\u00e5 koder for hva som ikke kan v\u00e6re der. Forteltet er ikke en intimsone. Det er ikke plassen for seksualliv eller (voksnes) hygiene. Som soveplass ble forteltet kun brukt i unntakstilfeller, og da kunne egne sovetelt bli montert inne i forteltet.\n\nN\u00e5r forteltet kom opp, ble en av vognas yttervegger til en innervegg. Dette illustrerer dels at skillet mellom ute og inne er tempor\u00e6rt og dels den fleksible karakteren denne boformen har. P\u00e5 den tidligere ytterveggen kunne det p\u00e5kneppes et \"forkle\" med lommer i tekstil. Veggen ble dekoreret som en vegg inne i et hus. Her hang bilder fra folks campinghistorie, samt veggklokker, blomsteroppsatser eller for eksempel termometer som viste ute- og innetemperatur. I \"forklelommene\" l\u00e5 ukeblader, paraplyer og andre mindre gjenstander. \"*Vi har n\u00f8kkelen til vogna der\"*, fortalte ei.\n\nN\u00e5r folk dro hjem etter helga, forble tingene inne i forteltene: \"*Jeg tar bare inn den* \\[konkylielampa\\] *og TV-en n\u00e5r vi drar. Et \u00e5r dro vi p\u00e5 ferie til Sverige for noen dager, og glemte \u00e5 l\u00e5se vogna\"*. P\u00e5 tross av alt som ble oppbevart i teltene, s\u00e5 ble de aldri l\u00e5st, selv om de sto ubrukt i lange perioder. En hengel\u00e5s p\u00e5 et tekstiltelt ville uansett ikke v\u00e6re noen fullgod \"tyveriforsikring\". Jeg anser at de ul\u00e5ste teltene er et uttrykk for at folk stoler p\u00e5 hverandre, og at grensene som praktiseres mellom det private og det offentlige er en del av et felles ethos. Det samme gjelder n\u00e5r noen forteller deg hvor de oppbevarer n\u00f8kkelen, eller sier at de ligger med ul\u00e5st d\u00f8r om natta. Tyveri hadde s\u00e5 og si ikke forekommet. Folk som hadde v\u00e6rt p\u00e5 Sandstrand gjennom flere \u00e5r, kunne huske at en b\u00e5t og en hybelkomfyr hadde blitt borte. En hadde ogs\u00e5 mista b\u00e5tkjettingen sin. Denne sommeren forsvant en sykkel, noen kassetter og en solparasoll. Dette var en opptrapping, og i fellesferien ble det ansatt nattvakt. Vaktordningen ble ber\u00f8mma s\u00e6rlig av eldre mennesker som mente den medvirka til \u00e5 dempe st\u00f8y og holde fremmede unna. Det ble framstilt som et udiskutabelt faktum at det var fremmede som stakk av med ting. Det ville si folk som ikke l\u00e5 p\u00e5 plassen, eller kun var innom for kort tid.\n\nEt slikt ethos innebar felles standarder for praktisering av grensene mellom det offentlige og det private (se neste kapittel for en utdyping). Disse grensene br\u00f8yt jeg ved en anledning, da en av mine naboer ved en misforst\u00e5else hadde tatt en av mine hagestoler. Det var en ubehagelig f\u00f8lelse \u00e5 g\u00e5 inn i deres forlatte fortelt for \u00e5 hente ut stolen. Jeg tok ei venninne med meg som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 dempe denne uinviterte inntreden i deres hjem, og dermed gj\u00f8re handlingen litt mer offentlig b\u00e5de ovenfor meg selv og omverdenen. I og med at vi var to, ville det jeg gjorde der inne, v\u00e6re mindre hemmelig. Hvis behov, ville hun kunne v\u00e6re et vitne p\u00e5 mine hensikter.\n\n#### **3.3.4 Uterommet**\n\nDet jeg betegner som uterommet, er et visst omr\u00e5de rundt hver vogn, som anses \u00e5 tilh\u00f8re de som bruker vogna. Uterommet kan v\u00e6re umarkert, eller det kan v\u00e6re inngjerda med tette vegger, port, delvis takoverbygg og ha fast gulvdekke. I enda st\u00f8rre grad enn forteltet, s\u00e5 er uterommet en overgangssone mellom det private og det offentlige. De som oppholder seg her, er tilgjengelig for alle som m\u00e5tte g\u00e5 forbi, men samtidig er omr\u00e5det mer privat enn gangveiene og gresslettene mellom vognene. Uterommet kan sammenlignes med hagene utenfor hyttene i Oslofjorden som en arena for sosial kontakt, men der i st\u00f8rre grad ogs\u00e5 en arena for \u00e5 unng\u00e5 kontakt: Hekkene, porten og de sosiale kodene tilsa at hagen var et privat omr\u00e5de **** (Grimstad 1990). P\u00e5 Sandstrand var de f\u00e6rreste utearealene inngjerda og avlukka med port. Den fysiske markeringen av det private besto ofte av en levegg i vinkelform, med et \u00e5pent omr\u00e5de mot fellesareal og veier.\n\nLevegger, plattinger og blomsterbed var vanlig \u00e5 se rundt vognene p\u00e5 Sandstrand: \"*Vi s\u00e5 det p\u00e5 Jel\u00f8ya ved Moss, og var de f\u00f8rste som lagde det. Vi fikk mange kommentarer, om hvorfor vi la s\u00e5 mye arbeid i det. N\u00e5 har mange det, og noen har det mye mer gedigent enn oss\".* Denne familien hadde planter innenfor leveggen som blomstra gjennom det meste av sesongen, og lykter som lyste opp blomsterbedet om kveldene. Bygging av levegger er eksempel p\u00e5 en entrepren\u00f8rvirksomhet som etterhvert n\u00e6rmest hadde blitt standardisert. Noen begynte, og andre fulgte etter. Ved ei vogn var det steinlagt utegulv, og ved ei anna var det hellelagt inngangsparti. Mange hadde blomster i krukker og urner st\u00e5ende p\u00e5 bakken og hengende i ampler. Enkelte planta hekkbusker, andre sm\u00e5 bj\u00f8rker de fant i skogen: \"D*et hjelper litt, selv om det er glissent mellom de\"*, ** kommenterte ei mannens planting av busker rundt vogna. En annen mann var nesten ferdig med \u00e5 bygge gjerde rundt plattingen, og kona sa: *\"Det er fint \u00e5 ha noe \u00e5 henge til lufting p\u00e5. Og en f\u00f8ler det litt mer*... \\[hun gj\u00f8r en skjermende, innhegnende bevegelse med armene\\] ...*selv om det ikke er kommet fj\u00f8ler p\u00e5\".* Byggingen og pyntingen var utrykk for overskudd og skaperglede, samtidig som det kommuniserte at noe var \"v\u00e5rt\" og ikke felles. Det ble utf\u00f8rt for \u00e5 skape en f\u00f8lelse av privatliv og fungerte etter intensjonen selv om markeringene var ganske enkle.\n\nI en studie av kommunikasjon p\u00e5 amerikanske campingplasser viser Jeffrey Nash hvordan campere definerte noe som sitt hjem, og hvordan dette territoriet ble forsvart ved hjelp av nonverbale signaler (Nash 1982). Nash viser til Goffman og hans territoriebegrep. Han m\u00e5lte virkningen av ulike territoriemarkeringer p\u00e5 campingplasser uten fastliggere. Behovet for \u00e5 vise at et omr\u00e5de var opptatt, kunne v\u00e6re vanskelig \u00e5 signalisere n\u00e5r tilknytning til plassen var midlertidig. Det var viktig at ikke andre tok plassen de timene camperne hadde tatt bobilen med for \u00e5 handle eller se seg omkring. Det var spesielt betydningsfullt at mark\u00f8rene fungerte effektivt p\u00e5 ettermiddagen. P\u00e5 det tidspunktet var mange p\u00e5 jakt etter en plass for natta. Store gjenstander som telt, reservehjul og campingstoler fungerte som sterke markeringer. Dette var gjenstander som var viktige for campere. Sm\u00e5 gjenstander kunne ogs\u00e5 ha denne virkningen, men da m\u00e5tte de signalisere en personlig verdi. Badet\u00f8y eller kl\u00e6r p\u00e5 ei snor hadde en slik personlig tilknytning og dermed verdi. Markeringen var for svake hvis plassen ble tatt av andre som valgte \u00e5 fortolke gjenstandene som gjenglemte. Eksempler p\u00e5 det siste var en full sekspakning med \u00f8l. En tom sekspakning m\u00e5tte er regne med ble fortolka som s\u00f8ppel. Form\u00e5let med markeringene var \u00e5 kommunisere territorialitet til andre slik at det ble forst\u00e5tt og respektert P\u00e5 denne m\u00e5ten ble noe offentlig transformere til noe privat (Op.cit).\n\nP\u00e5 Sandstrand var markeringene av det private av mer permanent karakter enn det Nash beskriver. Allikevel hadde markeringene den samme intensjonen som p\u00e5 en campingplass hvor folk tilstadighet kom og dro: \u00c5 vise hva p\u00e5 den felles gressletta som skulle oppfattes som privat. Ogs\u00e5 de som var p\u00e5 Sandstrand bare for noen dager, ramma inn \"sitt\" territorium. Jeg opplevde en slik markering som ganske irriterende, da den gikk inn p\u00e5 det jeg oppfatta som mitt. Fordi jeg skulle reise derfra for noen dager, hadde jeg flytta blomsterurnene og hagestolene mine bort fra den plassen hvor jeg spiste frokost og solte meg. Da jeg kom tilbake, hadde et tysk ektepar etablert seg med vogn like ved min vogn. De hadde satt opp levegger av tekstil rundt spiseplassen sin og inntok smilende sine m\u00e5ltider en armlengde fra mitt stuevindu. Mine fysiske markeringer (blomsterurnene og stolene) hadde v\u00e6rt ute av drift som sosiale kommunikative signaler, s\u00e5 jeg igangsatte en aktiv nonverbal markering. Min intensjon var selvf\u00f8lgelig \u00e5 vise at det de s\u00e5 som sitt private omr\u00e5de, var langt inn p\u00e5 det jeg ans\u00e5 som mitt. Jeg verken \"s\u00e5\" dem eller hilste, og etter et par dager flytta de campingbordet og spiste i den andre enden av \"deres\" omr\u00e5de. Jeg var rask til \u00e5 b\u00e6re bord og stoler p\u00e5 plass igjen da de dro, og opplevde ikke problemet flere ganger.\n\nSom p\u00e5 amerikanske campingplasser (Nash 1982), s\u00e5 var dette et tema som en ikke snakka om, iallfall ikke med dem det angikk. Nash sier: *\"Privacy and sanctity are rights of the home\"* (Nash 1982:341). \u00c5 ikke respektere dette, er som \u00e5 g\u00e5 inn i et hus uten invitasjon. Frav\u00e6ret av vegger, betyr ikke frav\u00e6ret av et hjem (Op.cit). Jeg f\u00f8lte virkelig at mine midlertidige naboer hadde krenka privatlivets hellighet. En av mine campingnaboer hadde f\u00e5tt en tysk familie under t\u00f8rkesnora i \"sin\" bakg\u00e5rd. Vi beklagde oss sammen over disse tyskerne som ikke skj\u00f8nte at de bokstavelig talt hadde g\u00e5tt over streken: Den usynlige streken som markerte grensa mellom mitt og ditt, mellom det private og det offentlige i en norsk kontekst. Episoden viser nok ogs\u00e5 at undertegnede hadde \"g\u00e5tt bush\". I tillegg til \u00e5 v\u00e6re en observerende deltaker, var jeg blitt en krenka langtidscamper. Jeg f\u00f8lte at mine rettigheter som \"en av de\", var blitt tr\u00e5kka p\u00e5.\n\nDe fysiske markeringene p\u00e5 Sandstrand hadde ikke bare til form\u00e5l \u00e5 vise at \"dette er v\u00e5rt omr\u00e5de\". De kunne ogs\u00e5 si: \"Vi hviler. Vi vil v\u00e6re i fred\", eller for eksempel \"Vi er her n\u00e5\" eller \"Vi er bortreist\". Et ektepar tilb\u00f8d seg \u00e5 presentere meg for et pensjonistpar som l\u00e5 litt bortenfor deres vogn. \"J*eg kan f\u00f8lge deg\"*, sa fruen, men avbr\u00f8t seg sj\u00f8l etter \u00e5 ha kastet et blikk mot naboenes vogn: \"*Nei, de hviler n\u00e5\".* Det sto en nedsl\u00e5tt parasoll utenfor naboenes vogn og glidel\u00e5sen i d\u00f8ra til forteltet var igjenlukka. Slike mikromark\u00f8rer var for dem et utvetydig signal om at naboene var utilgjengelige.\n\nNash sier at markeringen, det vil si tingen, m\u00e5 samhandle med kunnskapen/bakteppet for \u00e5 produsere et budskap som sender og mottaker oppfatter likt. Eksempel p\u00e5 det var et etterlatt reservehjul. Dette var noe alle campere visste var n\u00f8dvendig \u00e5 ha med p\u00e5 biltur (Nash 1982). Det var en markering av privatisering uttrykt i et felles spr\u00e5k. P\u00e5 Sandstrand var dette spr\u00e5ket var stort sett s\u00e5 innarbeida, at selv ungene visste hva som var grensa mellom det offentlige og det private. Det var n\u00e6rmest bare n\u00e5r det kom \"fremmede barn\" til Sandstrand (som under fotballturneringa), at budskapet ikke ble lest slik det var tenkt fra avsender. (Og mellom meg og tyskerne). Et ektepar i 50-\u00e5rene ropte skarpt til noen barn som kom springende gjennom hekken mellom deres og naboens vogn. De hadde ogs\u00e5 opplevd at unger sprang over plattingen framfor vogna, fortalte de med indignasjon, og tilf\u00f8yde: \"*Det skjer under cupen. Ungene her vet hvor de skal g\u00e5\".* Eksempelet viser at koder nedfelles i fysiske rammer. Som Bourdieu (1996) og L\u00f6fgren (1994) s\u00e5 p\u00e5peker Gullestad dette:\u00a0\n\n*\"Oppdragelsen ligger i den romlige utformingen, i gjenstander og i bruken og plasseringen av dem og boligen\"* (Gullestad 1989:52).\n\nMange hadde lagt ganske mye arbeid i \u00e5 gj\u00f8re det trivelig rundt vogna: \"*Det var sand\u00f8rken her da vi kom\",* fortalte ei dame. *\"Gresset er transplantert, vi har henta det p\u00e5 Heia og fylt det i bilene. Vi har kj\u00f8pt gj\u00f8dsel og kalk og f\u00e5tt det til \u00e5 gro\"*. De hadde f\u00e5tt plasseieren til \u00e5 legge ei stripe asfalt, i tillegg til at de hadde kunstgress framfor plattingen. To enker hadde anlagt blomsterbed og en kj\u00f8kkenhage med litt salat og gressl\u00f8k: \"*Vi har b\u00e6rt sand ut i haugevis og har planta til alt. Vi har tatt med tagetes hjemmefra og funnet prestekrager i veikanten som vi har planta her. Noe har vi ogs\u00e5 s\u00e5dd hjemme, drevet det opp og tatt det med. Vi har tatt vare p\u00e5 sm\u00e5 gresstuster og planta ned.* Den ene sto med ei lita gresstue i handa. For meg s\u00e5 den vissen og livl\u00f8s ut, men hun har sett liv i ei rot, og planta den ved siden av gressl\u00f8ken.\n\nI l\u00f8pet av sesongen var det stadig flere som bygde permanente anlegg, eller forbedra det de hadde. Det gikk nesten ikke en dag uten at en kunne h\u00f8re hammerslag. Det var flest uteanlegg p\u00e5 de mest popul\u00e6re plassene; det vil si der det var mest sol og med en viss plass rundt vogna som kunne gj\u00f8res privat. En forklaring p\u00e5 hvem som bygde rundt vogna, fikk jeg fra ei 60-\u00e5rig dame. Hun mente det hadde sammenheng med om folk var sammen med noen eller ikke. Var de alene (og da mente hun kun paret), ble det gjerne ikke uteanlegg. Selv holdt hun og mannen til i ei klynge p\u00e5 fire vogner. Her hadde de felles grill, (med eget system for \u00e5 unng\u00e5 tennveske), b\u00e5ttralle og \"-*pilkastestativ for mannfolka\"*. Denne sommeren hadde de anskaffa en diger parasoll, og snekra ett bord som kunne tas fra hverandre, da parasollen var for stor til \u00e5 l\u00f8ftes opp av bordet. Neste \u00e5r sto det for tur \u00e5 anlegge varmt vann ute, slik en av naboene nylig hadde gjort. Kvinnens forklaringen kan ha noe for seg. Et eksempel som bekrefta det, var byggingen rundt tre vogner som var bebodd av et ektepar og deres to voksne d\u00f8tre med familier. Der var det plattinger som gikk fra den ene vogna til den neste og med kort avstand til den tredje.\n\nBygginga og pyntinga rundt vognene, var ikke bare et uttrykk for \u00e5 markere territorium, men viste ogs\u00e5 gleden ved \u00e5 gj\u00f8re det trivelig rundt seg. P\u00e5 campingplassen kom dette til uttrykk p\u00e5 utsiden, i motsetning til i hel\u00e5rsboligene. Fasaden v\u00e6re fattig p\u00e5 detaljer, mens innsiden kan v\u00e6re \"*nesten ekstremt pyntet*\" (Gullestad 1989:57). Dette kan sees i sammenheng med de sm\u00e5 mulighetene det er til \u00e5 gj\u00f8re noe med campingvognene innvendig. Et annet moment er vognenes private karakter. De tingene vi anskaffer til hjemmet og som vi er stolte av, plasserer vi ikke bortgjemt p\u00e5 et avlukka soverom. Gullestad ser norske kvinner og menns oppussing og dekorering av boligen, som et felles skapende prosjekt:\u00a0\n\n\"*Det gir anledning til skapende lek for voksne, kamuflert som alvorlige, nyttige tind som m\u00e5 gj\u00f8res\"* (Op.cit:58).\u00a0\n\nSosiologen Gary E. Machlis (1975) kaller slik ikke helt n\u00f8dvendig virksomhet for \"*symbolic labour\".* Han studerte ulike familietyper p\u00e5 amerikanske campingplasser. Det var s\u00e6rlig fedrene i kjernefamiliene som ut\u00f8vde denne typen aktivitet. De dreiv med vedvarende utbedring av telt og vogner etter at det strengt tatt n\u00f8dvendige for \u00e5 f\u00e5 tak over hodet, var unnagjort. Mannfolkenes plattingbygging p\u00e5 Sandstrand kan ogs\u00e5 karakteriseres som symbolsk arbeid.\n\nDen svenske etnologen Anette Rosengren er opptatt av pyntens symbolske innhold. Gjenstandene som beboerne i en svensk bygdeby dekorerte sine hjem med, hadde ikke prim\u00e6rt en estetisk verdi, men var med p\u00e5 \u00e5 uttrykke opplevelser og utviklingsfaser i familiens liv (Rosengren 1991:56). Ogs\u00e5 p\u00e5 campingplassen gjenspeiles minner gjennom familiebilder p\u00e5 veggene, ei lampe kj\u00f8pt under en ferietur i Sverige og gjennom den stadige utbedringen av vognene og uteomr\u00e5dene.\n\nKrogh har fokusert p\u00e5 menneskets handling i, og tilknytning til landskapet. Han kaller en slik betydningsskapende omgang med omgivelsene for landskaping, og eksemplifiserer med hytteeiernes arbeid med jordtilf\u00f8rsel, planting og terrassering (Krogh 1995). Grimstad beskriver lignende virksomhet fra hytte\u00f8yene (Grimstad 1990). Som vist, s\u00e5 ligger ikke (enkelte) campere p\u00e5 Sandstrand noe tilbake i sin iver i \u00e5 gj\u00f8re det trivelig rundt seg, og har fantasifulle m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5: \"*Vi tar hagen med oss\",* forklare ei som fylte bilen med potteplanter om v\u00e5ren, og tok de med hjem igjen n\u00e5r sesongen var over. Aktiviteten viser dessuten det dynamiske ved utformingen av boligen og omr\u00e5det rundt.\n\nSelv om mange p\u00e5 Sandstrand bygde og pynta rundt vognene sine, s\u00e5 gjorde slett ikke alle det. Noen camperne tok ut sin sammenleggbare stol og satt den p\u00e5 gresset framfor vogna, og slo den sammen igjen n\u00e5r kvelden kom. To pensjonistpar som var p\u00e5 plassen det meste av sesongen, artikulerte ivrig at camping skulle v\u00e6re enkelt. De hadde mange kommentarer om de som var i stadig byggeaktivitet, og fleipa s\u00e6rlig med et tilbygg som vokste fram en meter over bakken, med tak, vegger og bueganger. En familie som s\u00e5 camping som en mellomperiode f\u00f8r de fikk r\u00e5d til \u00e5 skaffe seg b\u00e5t, var forn\u00f8yd med \u00e5 ha det enkelt. Denne enkelheten, p\u00e5 samme m\u00e5ten som den pynta stilen, var konsentrert til spesielle omr\u00e5der av plassen, og kunne opptre selv om camperne hadde v\u00e6rt p\u00e5 plassen gjennom en ti-tolv \u00e5r.\n\nOm det noen steder var tett i tett med levegger, s\u00e5 bygde s\u00e5 \u00e5 si alle sin egen. Veggene var ikke felles som et gjerde mellom to hager. Grimstad (1990) forteller om et lignende fenomen fra Hytte\u00f8yene. Her var det hekker som l\u00e5 ** \"skulder ved skulder\" med en smal sti i mellom. Dette hadde sammenheng med reguleringsbestemmelser som sa at det skulle v\u00e6re mulig \u00e5 g\u00e5 rundt hver enkelt hytte. P\u00e5 Sandstrand var det ikke et slikt regelverk. Jeg anser det \u00e5 bygge sin egen levegg, som en m\u00e5te \u00e5 befeste den private enheten. \u00c5 ha sin egen levegg og sin egen platting, blir spesielt viktig n\u00e5r s\u00e5 mye er offentlig. Med eget gjerde, trenger man heller ikke \u00e5 samarbeide med naboen om vedlikehold. Det kan gj\u00f8res akkurat n\u00e5r det passer eieren. \u00c5 disponere tida sj\u00f8l, er viktig i en feriesetting. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 unng\u00e5 konfliktomr\u00e5der, noe som er sentralt n\u00e5r folk bor tett. Gullestad framhever viktigheten av et godt naboforhold fra en eldre bydel i Bergen, hvor det var lydt og tett. Informasjon ble spredt mellom familiene og husene. ** \u00c5pne konflikter ble unng\u00e5tt og det ble lagt stor vekt p\u00e5 \u00e5 holde fred og ordne opp for seg sj\u00f8l (Gullestad 1978). Slike uskrevne reglene var ogs\u00e5 virksomme p\u00e5 Sandstrand, og vil bli utdypa i neste kapittel.\n\nCampingplassen er etter manges forestillinger en tett boform. Men hva som er tett, trangt eller n\u00e6rt, er relative begrep. Dette var et tema som i liten grad ble diskutert p\u00e5 Sandstrand, og brakte jeg det p\u00e5 bane, fikk jeg gjerne kommentarer om at \"*det ikke var trang der de vi ligger\"*. Det hadde kanskje v\u00e6rt trangt der de l\u00e5 f\u00f8r, eller oppe p\u00e5 sletta, eller iallfall inne p\u00e5 sletta. Grimstad (1990:68) viser at det kommer an p\u00e5 hvor en har sitt st\u00e5sted: \"*Det som fra veien s\u00e5 h\u00e5pl\u00f8st tett ut, fortonte seg fra hytta som \u00e5pent, usjenert og fritt\\!\"* P\u00e5 hytte\u00f8yene var det syv-\u00e5tte hytter p\u00e5 samme areal som ei gjennomsnittlig norsk hyttetomt (dvs to dekar), mens det p\u00e5 Sandstrand var omlag tre meter mellom vognene. S\u00e5 om noe er tett eller trangt, er tydeligvis en kontekstuell opplevelse.\n\nBehovet for avgrensning har sammenheng med hvem en \u00f8nsker \u00e5 trekke seg tilbake fra, og hvem en anser \u00e5 utgj\u00f8re sine signifikante andre. **** Okely (1983) forteller om sig\u00f8ynerleiren som av planleggerne ble anlagt med tanke p\u00e5 at vognene skulle st\u00e5 p\u00e5 rekke og rad, slik at alle skulle kunne ha litt privatliv. Dette samsvarte ikke med sig\u00f8ynernes \u00f8nsker og behov. De ville ha vognene st\u00e5ende i en ring, med et \u00e5pent felles areal i midten. Planleggerne s\u00f8rga ogs\u00e5 for at det var vegetasjon mellom leiren og veien, mens sig\u00f8ynerne ville ha oversikt over det som skjedde p\u00e5 utsiden, og hogde gjerne buskene ned (Op.cit). Det \u00e5 tro et en kjenner andres preferanser, er en ganske utbredt foreteelse, og kanskje s\u00e6rlig blant planleggere. En eldre pensjonist p\u00e5 Sandstrand ble spurt om det ikke var flott med den nye st\u00f8yskjermen mot bilveien, men han syntes det ble innestengt: *\"Jeg kan ikke f\u00f8lge med lenger\".*\n\nDekorasjonene og byggverkene markerte en grense mellom det private og det offentlige p\u00e5 campingplassen, og tydeliggjorde et skille mellom ulike campere. Foruten disse interne faktorene, s\u00e5 var denne aktiviteten med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re Sandstrand til en severdighet. Campingturistene var en attraksjon for lokalbefolkningen. Ryktet gikk langt utenfor bygda om at en burde dra \u00e5 se hva som var kommet opp p\u00e5 Sandstrand i l\u00f8pet av sommeren. *\"De kommer og ser p\u00e5 apekattene\"*, sa ei av camperne til meg, og vi f\u00f8lte oss passelig beklemte der vi satt. Folk fra distriktet pekte, kommenterte og tok bilder. Her utgjorde de tilreisende attraksjonen framfor de lokale, noe som er omvent av slik turisme gjerne forst\u00e5s og framstilles.\n\nTemaet \"uterommet\" har f\u00e5tt en lang utredning, noe som gjenspeiler at livet p\u00e5 campingplassen i stor grad foreg\u00e5r ute i friluft.\n\n\u00a0\n### ***3.4* Fellesareal**\n\nFellesarealene er omr\u00e5der p\u00e5 plassen som ikke regnes som private. Det vil si gangrekkene og \u00e5pne plasser mellom vognene som ikke var i bruk, grusveiene, stranda, innkj\u00f8rselen og lekeplassene. Slike omr\u00e5der ble brukt til ballspill og spaserturer, en prat i forbifarten, og ikke minst til ungenes lek. Andre felles rom var sanit\u00e6ranleggene og butikken. Enkelte korttidsturister kunne flytte sine campingstoler ut p\u00e5 \u00e5pne plasser for \u00e5 f\u00f8lge etter sola, men langtidscamperne foretrakk \u00e5 sette seg hos naboen hvis denne hadde sol lenger enn de sj\u00f8l, eller de holdt seg til sitt eget omr\u00e5de.\n\nSanit\u00e6ranleggene var ikke beregna for samv\u00e6r, men hadde absolutt en sosial funksjon. Der kom en i prat om v\u00e6ret eller fikk vite hvordan sentrifuga skulle h\u00e5ndteres s\u00e5 \"*den ikke kommer over deg\"* og hvilken dusj som kunne benyttes uten \u00e5 m\u00e5tte legge p\u00e5 pollett. I og med at mange gj\u00f8rem\u00e5l ble utf\u00f8rt utenfor privatsf\u00e6ren, var det en rekke anledninger som innb\u00f8d til kontakt. Det kunne v\u00e6re ved skifting av sikringer, under vannhenting og p\u00e5 veien til og fra do(34). Ei dame sa det slik under en av de mange samtalene p\u00e5 toalettet: \"*Mannen min lurer vel p\u00e5 hvor jeg er blitt av, men s\u00e5nn er det vanligvis n\u00e5r jeg skal p\u00e5 do, s\u00e5 en b\u00f8r g\u00e5 f\u00f8r en virkelig m\u00e5\".* Grimstad har registrert en lignende kombinasjon av det praktiske og det sosiale p\u00e5 hytte\u00f8yene: \"*\u00c5 g\u00e5 med s\u00f8pla, og g\u00e5 i butikken p\u00e5 Nakholmen, det tar tre timer\"* (Grimstad 1990:102). For meg som fremmed, var det en fordel at s\u00e5 mye foregikk utenfor den private boenheten. Det gav meg anledning til \u00e5 bli kjent med folk, og \u00e5 f\u00e5 avbrekk i en til tider ensom tilv\u00e6relse(35). Etterhvert kunne ogs\u00e5 jeg gi r\u00e5d om hvordan vaskemaskinen og sentrifuga skulle man\u00f8vreres.\n\nNoe som befant seg p\u00e5 fellesarealene var tr\u00e6r, eller iallfall skyggen av disse. Dette var opphav til en del diskusjoner. Noen ville fjerne tr\u00e6r som var s\u00e5 store at de skygga for sola, og andre ville beholde de av samme grunn, eller fordi fugler eller ekorn hadde tilholdssted der. En del tr\u00e6rs utseende gav inntrykk av ett kompromiss mellom \u00e5 ikke skygge, men heller ikke \u00e5 bli hogd ned. Mange var kraftig amputerte med avsagde greinstubber som pekte i alle retninger, f\u00f8r lauvet spratt ut og kamuflerte det hele.\n\n\u00a0\n### **3.5 Campingplassen; an atypisk og tempor\u00e6r bebyggelse**\n\nCampingplassen er ulik det meste i norsk boligbygging, og er kanskje det n\u00e6rmeste vi kommer en norsk landsby. Den har kvaliteter som etterlyses i norsk boligbygging, jevnf\u00f8r arkitekt Tore Brantenberg (1996). Han refererer til unders\u00f8kelser som viser at trivselen er st\u00f8rst i boomr\u00e5der med kontaktmuligheter, men at disse ikke m\u00e5 inneb\u00e6re forpliktelser. Campingplassen inneb\u00e6rer mye av dette; mye sosial omgang mellom folk p\u00e5 mange ulike samhandlingsarenaer og i ulike intrevaller, men er samtidig et sted der de private enhetene er sterkt markert og respektert. Campingplassens kvaliteter har ikke v\u00e6rt framheva i norsk byplanlegging, noe som kanskje har sammenheng med at denne bo- og ferieformen bryter med mange borgerlige prinsipp.\n\nDen bryter med idealet om avstand og ensomhet, som gjenspeiler seg i norsk boligbygging med eneboliger(36) i god avstand fra hverandre. Bourdieu p\u00e5peker makten og prestisjen som ligger i det romlige, i utbyttet av \u00e5 oppta plass, kombinert med muligheten til \u00e5 holde avstand. Han eksemplifiserer med det attraktive ved romslige leiligheter med \"god utsikt\" og engelske herreg\u00e5rder med store parker rundt (Bourdieu 1996:154). Campingplassen og vogna bryter ogs\u00e5 med det borgerlige sluseprinsippet, som har til hensikt at folk ikke skal tape ansikt ved \u00e5 v\u00e6re vitne til andres privatliv (L\u00f6fgren 1994)(37). B\u00e5de inne i selve vogna og i sanit\u00e6ranleggene blir man visuelt og auditivt konfrontert med andres intime liv. Camping avviker fra prinsippet om at alt skal ha sin faste plass. Gjenstander settes sammen som ellers holdes strengt adskilt. Dette kommer s\u00e6rlig til uttrykk i forteltet. P\u00e5 campingplassen gjelder det andre koder for orden og uorden, klassifikasjon og kategorisering enn i hel\u00e5rsboligene (jevnf\u00f8r Douglas 1997).\n\nKapittelet ble innleda med Carsten og Hugh-Jones (1995) som var opptatt av det n\u00e6re forholdet mellom hus og kropp. Eksemplene i deres bok er fra ikke-vestlige samfunn, og viser at det er flere enn nordmenn som har et n\u00e6rt forhold til boligen sin selv om det ikke uttrykkes i tapetlengder eller m\u00f8belkj\u00f8p. Denne n\u00e6rheten i tenkem\u00e5te gjenspeiler seg i vestlige barns tegninger av en bolig som et ansikt med \u00f8yne (vinduene) og munn (d\u00f8ra). Et hus er ikke bare en bygning, men en sosial gruppering og et kulturelt konsept (Carsten og Hugh-Jones 1995:45). At dette ogs\u00e5 gjelder for en campingplass, skulle denne gjennomgangen ha vist.\n\nI neste kapittel vil det bli fokusert n\u00e6rmere p\u00e5 den sosiale omgangsformen som utspiller seg innenfor de rammene som her er beskrevet. Dette kapittelet har fokusert p\u00e5 de fysiske gjerdene. Det neste vil ta for seg de immaterielle.\n\n\u00a0\n-----\n\n## **KAPITTEL 4: N\u00c6RHET OG DISTANSE**\n\n-----\n\nCampingplasser flest gir et ensformig f\u00f8rsteinntrykk med sine hvite vogner oppstilt p\u00e5 rekker, men en skal ikke ha v\u00e6rt lenge p\u00e5 Sandstrand f\u00f8r forskjeller framtrer. Forskjellene viser seg i ulike stilarter som knyttes opp mot grupperinger p\u00e5 plassen. Antropologien som fag, har som et av sine sentrale tema v\u00e6rt opptatt av hvordan folk danner enheter som skaper identitet og tilh\u00f8righet, og hvordan slike forskjeller uttrykkes. Slik tilh\u00f8righetsmarkering og grenseoppgang kommuniseres p\u00e5 mange niv\u00e5er, fra et makroniv\u00e5 som nasjonsdannelse (Anderson 1991) til subkulturelle undergrupper p\u00e5 mikroniv\u00e5 (Krogstad 1986). P\u00e5 en campingplass medf\u00f8rer de spesielle boligforholdene en omfattende fysisk n\u00e6rhet til naboene. Det er mange mennesker samla p\u00e5 et ganske lite omr\u00e5de hvor det sosiale samv\u00e6ret er en viktig ingrediens ved oppholdet, og den private sf\u00e6ren hvor en kan trekke seg tilbake, er begrensa i forhold til hel\u00e5rssamfunnet. Tilstedev\u00e6relsen og tilgjengeligheten blir n\u00e6rmest total. P\u00e5 et slikt sted blir det spesielt viktig \u00e5 danne h\u00e5nterbare samhandlingsenheter, det vil si \u00e5 skape et skille mellom mennesker som \u00f8nsker \u00e5 ha et n\u00e6rt forhold til, og de som en vil distansere seg fra, og \u00e5 kommunisere dette budskapet utad. Forrige kapitel omhandla de fysiske markeringene av det private. I dette kapitelet vil jeg se n\u00e6rmere p\u00e5 de sosiale og symbolske markeringene av utilgjengelighet.\n\n\u00a0\n### **4.1 Territoriekontroll; en grenseoppgang**\n\nCampingplassen gir stor anledning til kontakt, men byr samtidig p\u00e5 mange muligheter til \u00e5 regulere denne. Utformingen av plassen med tydelige markeringer av et privat backstage, og en omgangsform hvor b\u00e5de uttalte og subtile signaler gir rom for \u00e5 trekke grenser rundt store og mindre enheter, var med p\u00e5 \u00e5 fremme kontaktavgrensing. Grensene dannes rundt personer og situasjoner, men dette foreg\u00e5r alltid p\u00e5 et sted, det er knytta til enn lokalitet. Som Bourdieu ganske forn\u00f8yelig sier det;\u00a0\n\n*\"Menneskene er p\u00e5 samme m\u00e5te som ting situert p\u00e5 et sted (de er ikke forsynt med en evne til \u00e5 v\u00e6re flere steder p\u00e5 en gang), og de opptar et sted* (Bourdieu 1996:150)*.\u00a0*\n\nDet \u00e5 danne og kontrollere et privat rom rundt seg, kalles av Hall (1959) for territorialitet. Sissel Saugestad bruker begrepet territorialitet i en mer avgrensa betydning enn han. Territorialitet er i f\u00f8lge henne ikke bare \u00e5 privatisere ett omr\u00e5de. Det m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re samsvar mellom omr\u00e5dets sosiale og geografiske grenser. Hun knytter betegnelsen opp til situasjonen i Nord-Irland, hvor mennesker som tilh\u00f8rer samme gruppe, etablerer segregerte boomr\u00e5der (Saugestad 1982). En dyptg\u00e5ende prosess av samme slag som medf\u00f8rer isolering av \"de andre\", kaller Cato Wadel for ghettoisering. Han beskriver to bygder som *utenfra* ble betrakta som *ett* lokalsamfunn, men hvor disse to grupperingene innad til stadighet kom med negative utsagn om hverandre (Wadel 1991:170).\n\nDen aktive markeringen av forskjeller innenfor campingplassens gjerder, dreier seg om \u00e5 danne grupper av signifikante andre. Det utvikler seg spesielle sosiale koder n\u00e5r folk bor tett, og det \u00e5 si ifra om at en vil v\u00e6re alene, b\u00e5de direkte og ved rett og slett trekke ned glidel\u00e5sen til teltet, ble ikke ansett som uh\u00f8flig. Dette st\u00e5r i en viss kontrast til de avstandsskapende strategiene i det norske hel\u00e5rssamfunnet, jevnf\u00f8r Benneche Osvolds avisartikkel (se neste side). P\u00e5 Sandstrand var det en del av en felles moralkodeks \u00e5 ta slike forholdsregler, men dette innebar ogs\u00e5 varhet for andres signaler: *\"De som ligger n\u00e6rt hverandre, vender seg til m\u00e5ter \u00e5 leve p\u00e5\".* Dette har nok sammenheng med at denne boformen er s\u00e5 forskjellig fra den tilv\u00e6relsen camperene har resten av \u00e5ret, hvor andre koder for \u00e5 overholde \"privatlivets fred\" praktiseres.\n\n\u00a0\n### **4.2 Symbolske gjerder**\n\nInger Altern var i sine drabantbystudier p\u00e5 slutten av 1970-tallet opptatt av etablering og avgrensing av kontakt. Hennes beskrivelser og analyser gir mange assosiasjoner til campingplassen som ramme for samhandling. B\u00e5de p\u00e5 campingplassen og i blokkene bor folk tett p\u00e5 hverandre, og en del gj\u00f8rem\u00e5l og aktiviteter legges til fellesrom. I drabantbyblokka er vaskekjelleren inne og gressbakken ute fellesomr\u00e5der for beboerne. Hun kaller plenen mellom blokkene for en uformell og uforpliktende m\u00f8teplass. Det samme kan langt p\u00e5 vei sies om campingplassen. Haugen ser det \u00e5 forvalte utilgjengelighet som en ressurs. Det er like viktig \u00e5 kunne koder og teknikker for \u00e5 begrense kontakt, som \u00e5 \u00e5pne for samv\u00e6r (Haugen 1978A og B, og i Haugen/ Holtedahl 1980).\n\nOgs\u00e5 Fredrik Barth har v\u00e6rt opptatt av hvordan den sosiale samhandlingen p\u00e5virkes av det fysiske milj\u00f8et. Han har beskrevet samv\u00e6rsformene i samfunn i Midt \u00d8sten hvor folk levde tett innp\u00e5 hverandre, og hvor kodene for hva som var akseptabel adferd var ganske rigide etter v\u00e5re standarder. Han har gjort en komparasjon av beduiner som bodde i telt, og pathaner som hadde permanente boliger. Blant begge folkegruppene var det viktig at menn ikke tapte ansikt ovenfor andre menn, og da s\u00e6rlig sin far. Problemet forsterka seg n\u00e5r en mann m\u00e5tte forholde seg til kvinner i sin fars n\u00e6rv\u00e6r og da s\u00e6rlig til sin kone Det var umandig \u00e5 vise at en hadde et n\u00e6rt forhold til en kvinne. Dilemmaet ble l\u00f8st ved \u00e5 skille mellom sf\u00e6rer for menn og kvinner. Pathanmennene l\u00f8ste rollekonflikten ved \u00e5 oppholde seg i egne mannshus det meste av d\u00f8gnet. For beduinene som bodde i telt, lot problemet seg ikke l\u00f8se ved fysiske avgrensninger. De gifte beduinmennene h\u00e5ndterte dilemmaet ved \u00e5 late som om ektefellen var en fremmed hvis faren var i n\u00e6rheten.\u00a0\n\n\"*M\u00f8nsteret bygger f\u00f8rst og fremst p\u00e5 ritualisert unnvikelse og fiksjoner\"* (Barth 1994:72).\n\nVi har ikke de samme sosio-kulturelle kodene for adferd i v\u00e5r del av verden som i Midt-\u00d8sten, men \"vi har v\u00e5re metoder\" for \u00e5 vise at vi vil avgrense v\u00e5r omgang med andre, og disse kan variere mellom ulike milj\u00f8er. Journalist Sissel Benneche Osvold har en ironisk, men treffende beskrivelse av strategier for \u00e5 formidle avstand p\u00e5 Oslos beste vestkant:\u00a0\n\n*\"Et l\u00f8ftet \u00f8yenbryn, et lite nikk, en kr\u00f8ll p\u00e5 venstre munnvik, et tilsynelatende vennlig \"god aften\", er koder som ikke skal tolkes som innledning til n\u00e6re vennskap, snarere som enn oppfordring til \u00e5 vedlikeholde passende distanse\"* (Dagbladet 12.5.1995).\u00a0\n\nP\u00e5 en campingplass hvor tilgjengeligheten er s\u00e5 omfattende, blir kodene for \u00e5 regulere samv\u00e6r sentrale. Det er ikke bare fysiske gjerder og gjenstander som benyttes for \u00e5 markere det private.\u00a0\n\n*\"Ved hjelp av symbolske gjerder formidlet via avstandsskapning kan en person avgrense seg fra u\u00f8nskede samv\u00e6respartnere uten verken \u00e5 avvise dem direkte eller \u00e5 m\u00e5tte samhandle med dem som er ulike\"* (Gullestad 1989:119).\u00a0\n\nP\u00e5 Sandstrand ble ulike strategier praktisert for \u00e5 differensiere mellom grupper, og for \u00e5 danne avgrensbare samhandlingsenheter. Beskrivelsen av denne oppdagelsesprosessen for \u00e5 avdekke slike m\u00f8nstre, starter i de ytre sirklene og beveger seg innover mot den minste, men mest sentrale enheten; familien.\n\n#### **4.2.1** **Differensiering og mangfold**\n\nCampingstudier har ikke i s\u00e6rlig grad framheva det mangfoldet som utspiller seg p\u00e5 slike plasser, men har sett p\u00e5 differensiering i ulike former for camping for ulike typer campere (West/Patrick 1982, Hornsby-Smith 1973). Ytterkanten av dikotomien var \"vill-camping\" i skog og fjell, kontra tre-stjerners campingplasser med dusj og minigolf. I den bygda hvor Sandstrand l\u00e5, var det tre campingplasser, og alle hadde sitt s\u00e6rpreg. Men det var verken de sanit\u00e6re forholdene eller \"befolkningstettheten\" som utgjorde forskjellene.\n\n\"Bibelcampingen\" var \u00e5pen kun i skoleferien. Campere var samlet rundt forkynnelse som et felles prosjekt. Soling og bading var sekund\u00e6rt, men neppe uvesentlig. Ogs\u00e5 p\u00e5 \"Kvitsand\" var sesongen kortere enn p\u00e5 Sandstrand. Eierne av plassen sto for utforming og planl\u00f8sning og det var i liten grad anledning for individuelle l\u00f8sninger rundt vognene. Det var ingen stasjon\u00e6re levegger eller private blomsterbed der, men derimot velpleide hekker mellom vognene og rundt s\u00f8ppelstativene. Plakater opplyste om at sykling og rullesk\u00f8ytebruk var forbudt, og at ballspill skulle foreg\u00e5 p\u00e5 egne baner. Mange mente at reguleringene p\u00e5 Kvitsand gikk for langt og at de derfor valgte Sandstrand. P\u00e5 Kvitsand var det ikke engang lov \u00e5 ta seg en \u00f8l foran eget telt, ble jeg fortalt. Disse tre campingplassene med sine ulike regelverk, \u00e5pningstider og m\u00e5lsettinger, trakk til seg brukere med ulike \u00f8nsker for sin fritid og ferier.\n\nSelv om det var en del fellestrekk blant camperene p\u00e5 Sandstrand, s\u00e5 oppdaga jeg snart at det var forskjellige milj\u00f8er og stilarter innenfor campingplassens gjerder. Betegnelser p\u00e5 forskjellige omr\u00e5der av campingplassen tydeliggjorde skiller mellom \"her og der\", og \"de og oss\". Navnene var mer eller mindre offentlige, og noen opptr\u00e5dte bare i kortere perioder og i egnere kretser. Det mest synlige, og den mest uttalte differensieringen gikk mellom Sletta og Stranda, men det var ogs\u00e5 andre omr\u00e5der av plassen og grupperinger blant campere som hadde egne betegnelser og oppnavn. Mange hadde et sterkt forhold til akkurat det stedet p\u00e5 campingplassen hvor de l\u00e5, og en tilsvarende skepsis til andre omr\u00e5der. Denne differensieringen er *en* m\u00e5te \u00e5 danne h\u00e5ndterbare samhandlings-kontekster.\n\nBenevnelsene \"Sletta\" og \"Stranda\" sier mye om de fysiske omgivelsene de var opphav til. Det var vanskelig \u00e5 skille mellom bruken av betegnelsene som egennavn eller som omr\u00e5dehenvisninger. Andre betegnelser p\u00e5 omr\u00e5der hvor det var en viss samstemmighet mellom den geografiske utformingen og navnet, var \"Firkanten\", \"Hagen\" og \"Oppe i hj\u00f8rnet\". Asfaltveien som gikk i ei sl\u00f8yfe p\u00e5 plassen, ble kalt \"Rogalandsgata\", noe som henspeilte p\u00e5 at plassens beboere i hovedsak kommer fra dette nabofylket. Et omr\u00e5de hadde tidligere v\u00e6rt kalt \"Slummen\", fordi mulige uromomenter hadde v\u00e6rt henvist dit; motorsyklister og ungdomsgjenger. N\u00e5 var det to store husvogner der, og beboerne hadde anlagt hager og planta morelltr\u00e6r. De fleipa med at de skulle hatt prisreduksjon for \u00e5 ha forskj\u00f8nna omr\u00e5det. To vogner ble kalt \"Grusveien En\" og \"To\" av de som eide vognene. Gikk de over plassen, kom de alltid f\u00f8rst til \"Grusveien En\". Hvilken av vognene som var \"En\" eller \"To\", avhang om de kom fra den ene eller andre retningen. Et annet eksempel p\u00e5 at folk hadde et lekent og uh\u00f8ytidelig forhold til betegnelse, var \"Sex-gata\": \"*Jeg bor i \"Sex-gata\"* \\[det vil si i rad seks\\], *men det er den roligste p\u00e5 hele plassen\",* fortalte en mann.\n\nNoen menn nede p\u00e5 stranda spurte meg: \"*Hva sier de oppe p\u00e5 Sletta*, *de som har gjerder og klipper plenen med saks?\"* Utsagnet og sp\u00f8rsm\u00e5let viste at det ikke bare ble tenkt i dikotomien Sletta og Stranda, men at avstanden ogs\u00e5 ble praktisert. Jeg ble her brukt som formidler av informasjon mellom grupper som hadde lite med hverandre \u00e5 gj\u00f8re, og fortalte at de p\u00e5 Sletta likte seg godt der de var. De syntes det var for mye sand og vind nede ved sj\u00f8en. Informasjonen ble m\u00f8tt med forn\u00f8yde smil: *\"Ja, la de bare tro det, s\u00e5 kommer de ikke hit ned\\!\" \"Folk sp\u00f8r om det ikke alltid bl\u00e5ser her nede, men det plager ikke oss. Det kan v\u00e6re godt med vind. Det kan bli forferdelig varmt oppe p\u00e5 Sletta\".* En av mennene fortsatte \"*Kunne ikke tenke meg \u00e5 bo der. Det er som \u00e5 bo i rekkehus. En kan ikke fise uten at naboen h\u00f8rer det\"*.\n\nDe som holdt til p\u00e5 Sletta sa: \"*Nede p\u00e5 Stranda er det sand overalt, en tygger den\".* Men Sletta var heller ikke et entydig begrep: \"*Jeg ville ikke v\u00e6rt midt i. Hadde f\u00e5tt klaustrofobi, da hadde jeg blitt gal\",* sa ei som l\u00e5 i ytterkanten av plassen. *\"Det er friere p\u00e5 denne siden her, rett og slett\",* sa en som hadde vogna plassert inntil Rogalandsgata og med furutr\u00e6r og offentlig vei bak vogna. De som l\u00e5 inne p\u00e5 Sletta, s\u00e5 fordelen i \u00e5 slippe det stadige tr\u00e5kket av folk forbi vogna. Et par sa: \"*Det er rolig her. Bare de som holder til i gata\".* En annen familie i det samme omr\u00e5det, sa: \"*Her har en ikke trafikk, biler, og folk som g\u00e5r eller sykler forbi. Det kan bli mye nikking ute ved veien. En kan ikke sitte der \u00e5 se sur ut\".*\n\nSkillene som skapes mellom Stranda og Sletta, eller mellom \"de ute ved veien\" og \"vi her inne\" framkommer ved \u00e5 nedtone fellestrekk og overkommunisere ulikheter. Anthony Cohen p\u00e5peker at folk danner tilh\u00f8righet til en plass eller en gruppe ved \u00e5 fokusere p\u00e5 indre likheter og kontrasterer dette til \"de andres\" m\u00e5te \u00e5 leve p\u00e5. Identitet knyttes til et sted, og gruppa deler en tro p\u00e5 at den er forskjellig fra andre. Han kaller denne grenseoppgangen for en symbolsk konstruksjon av *community* (Cohen 1985). P\u00e5 Sandstand ble forskjellighet tydeliggjort gjennom navn p\u00e5 omr\u00e5der, p\u00e5 grupperinger og som oppnavn p\u00e5 enkeltpersoner, samt nedfelt gjennom forskjellige stilarter p\u00e5 plassen. Det finnes utallige m\u00e5ter \u00e5 uttrykke forskjellighet, og antropologien har f\u00e5tt fram hvordan dette gj\u00f8res med utgangspunkt i etnisitet (Barth 1969), klassetilh\u00f8righet (Bourdieu 1996), eller gjennom ulike gruppers drikkevaner (Douglas 1987). Antropologistudenten Svein-Hallvard J\u00f8rgensen har gjort en studie av australske ungdommens organisering av virkeligheten med fokus p\u00e5 rullsk\u00f8ytegutter. Han forklarer at det ikke bare var skomerket som signaliserte om en gutt var med i gjengen. Skoene m\u00e5tte i tillegg v\u00e6re slitt p\u00e5 riktig m\u00e5te, noe de ble ved aktiv bruk. Han kaller disse subtile symbolene for mikromark\u00f8rer (J\u00f8rgensen 1995).\n\nP\u00e5 Sandstrand er det mer eller mindre tilfeldig hvor folk plasserte vogna n\u00e5r de ankom f\u00f8rste gang. Det avhang av hva som er ledig, og hvilke preferanser folk hadde. Flere av dem som l\u00e5 ved stranda, fortalte at det var venteliste for \u00e5 f\u00e5 plass der. Noen hadde flytta vogna en eller to ganger f\u00f8r de fant sin dr\u00f8mmeplass: *\"Vi l\u00e5 lenger oppe i fjor, der var det aldri et vindpust. Det er s\u00e5 idyllisk og fint her, vi \u00f8nska oss litt lenger ned mot stranda*. *Og toalettene er n\u00e6rt*\" (Denne familien hadde tre sm\u00e5barn, og kort avstand til toalettet blir da viktig). Et ektepar f\u00f8lte at de hadde tr\u00e5kka inn p\u00e5 andres enemerker der de f\u00f8rst hadde sl\u00e5tt seg ned: \"*Det er fredeligere her, enn midt oppe p\u00e5 sletta. Vi har pr\u00f8vd det, men ikke i mer enn en m\u00e5ned. F\u00f8lte at alle s\u00e5 p\u00e5 oss, vi f\u00f8lte oss som inntrengere. Det er mer privat her i skogkanten\".* Utsagnet viser en varhet for avstandskapende signaler. Om det i dette tilfellet var en oppfattelse av budskapet i tr\u00e5d med avsendernes intensjon, er vanskelig \u00e5 si noe om.\n\n#### **4.2.2 Avstandskapende signaler og strategier**\n\nStrategier for \u00e5 holde avstand og opprettholde h\u00e5ndterbare fellesskap var registrerbare p\u00e5 flere niv\u00e5er; mellom enkeltpersoner, og i store og sm\u00e5 grupper. Foruten skillet mellom Sletta og Stranda, ble det ogs\u00e5 framhevet forskjeller mellom \"de og oss\" i mindre grupperinger.\n\nGrupper ble identifisert ved hjelp av oppnavn. \"Bj\u00f8lseth-gjengen\" henspeilte p\u00e5 en gjeng som har campingvogner av dette merket. \"Viking-gjengen\" hadde v\u00e6rt tilknytta denne fotballklubben. Noen av de som var mest ivrige med \u00e5 pynte rundt vognene, ble ogs\u00e5 definert som en egen gruppering: \"*Det er de som er der oppe, \"De fine\" som vi sier. Det er en klikk for seg sj\u00f8l. De skal liksom overg\u00e5 hverandre med m\u00f8bler og s\u00e5nn. Andre er mer normale\". \"*Dynasti-gjengen\" var en annen betegnelse p\u00e5 den samme gruppa. Alle hadde de levegger i buem\u00f8nster, lykter og masse blomster. Ei sa: \"*De skifter puter* \\[i hagestolene\\] *og gardiner hvert \u00e5r, det skal alltid v\u00e6re siste mote\"*. \u00c5 skille seg ut p\u00e5 denne m\u00e5ten, var opphav til omtale: \"*De i hj\u00f8rnet, det blir litt for mye. Det blir folkesnakk av det. En lurer p\u00e5 hvordan de har det hjemme, n\u00e5r de har det s\u00e5nt her. Det blir overdrevent fint\".* De som hadde husvogn, bygde gjerne anneks, boder og verandaer, noe som ble flittig kommentert: *\"Det er helt overdrevent det de holder p\u00e5 med. De har mista hemningene, det blir aldri stort nok\".* Den f\u00f8rste som skaffa seg ei slik vogn, fikk tilnavnet \"Greven\".\n\nDet r\u00e5dde et likhetsideal p\u00e5 plassen som \"Dynasti-gjengen\" og \"Greven\" tydeligvis hadde brutt. \u00c5 skille seg ut p\u00e5 den m\u00e5ten, ble sett som et uttrykk for \u00e5 v\u00e6re annerledes ved \u00e5 v\u00e6re \"fin p\u00e5 det\". Samhandlingsenheter dannes gjerne ved at folk opplever at de har noe felles. Samv\u00e6r forutsetter en viss homogenitet, i f\u00f8lge Gullestad og det \u00e5 \"passe sammen\" bygger p\u00e5 overlappende regler og forventninger (Gullestad 1989:115). Likhetstrekk kommuniseres gjennom tegn som p\u00e5 campingplassen materialiserer seg blant annet i hvite b\u00f8lgeforma levegger og hageskulpturer.\n\nEi dame i 40-\u00e5ra gav et positivt bilde av \"Dynasti-gjengen\", men fortalte at hun hadde blitt \"advart\": \"*Du m\u00e5 ikke rote deg inni de fisefine der\",* hadde en venn sagt. Hun fortsatte: *\"Men det er ei innside, og ei ytterside. Vi har mye sosialt og kjekt i lag\".* Hun fortalte om et inkluderende vennskap hvor hun som enslig hadde f\u00e5tt mye praktisk hjelp: \"*Han* \\[en campingnabo\\] *er en reser til \u00e5 trekke telt. Og han bygde gjerdene hjemme, og monterte de her.* *Jeg har l\u00e5nt mennene deres til \u00e5 danse med. Det har v\u00e6rt fantastisk, det har ikke v\u00e6rt sjalusi.* Denne inkluderinga av ei enslig i en gruppe med par, opplevde jeg som et unntak. Jeg fikk ogs\u00e5 h\u00f8re om en yngre enkemann med barn. Det ble vektlagt at de fortsatt var en del av ett tett fellesskap etter at kona d\u00f8d: *\"De tar seg godt av han\".* Ved \u00e5 framheve inkluderingen, sies det at dette ikke var en selvf\u00f8lge.\n\nForuten en verbal stratifisering p\u00e5 gruppeniv\u00e5, s\u00e5 var det ogs\u00e5 en regulering av kontakten i mindre fora. Jeg funderte en del p\u00e5 hvordan de klarte \u00e5 holde avstand til sine naboer uten \u00e5 v\u00e6re uh\u00f8flig. En strategi var \u00e5 g\u00e5 rundt \u00e5 prate, stoppe opp, sl\u00e5 av noen ord, men ikke sette seg ned og heller ikke innby andre til \u00e5 sette seg ved eget telt. Grimstad forteller at p\u00e5 hytte\u00f8yene i Oslofjorden var det regelen, framfor unntaket \u00e5 ikke sette seg ned for en prat: *\"Hvis jeg g\u00e5r og snakker med den naboen her, eller g\u00e5r over til Mats eller Morten, s\u00e5 st\u00e5r du der, du setter deg aldri ne\\` als\u00e5\"* (Grimstad 1990:88). Hun kaller det \u00e5 meste slike samhandlingsstrategier for en oppl\u00e6ring i det \u00e5 bo tett. En familiemann p\u00e5 Sandstrand verbaliserte dette bevisste \u00f8nske om \u00e5 holde avstand p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: \"*Enkelte rundt her holder sammen fra de sl\u00e5r opp \u00f8ynene, til de legger seg. Det klarer ikke vi, vi liker \u00e5 v\u00e6re litt for oss sj\u00f8l. Men vi kjenner alle rundt her, og jeg liker \u00e5 g\u00e5 litt rundt \u00e5 snakke med folk\".* Ved \u00e5 \"g\u00e5 litt rundt \u00e5 snakke med folk\" kunne han ha ganske mye kontakt med andre, men samtidig regulere omfanget av kontakten. Mannen (som hadde v\u00e6rt p\u00e5 plassen fra 1984) gav ogs\u00e5 et annet eksempel p\u00e5 m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5: \"*Jeg sier ikke ja til pils som blir bydd meg. Jeg kan si ja om formiddagen, n\u00e5r jeg hjelper til, og da blir bydd en \u00f8l, men ikke n\u00e5r jeg for eksempel g\u00e5r rundt for \u00e5 se etter ungene. Da sier jeg nei takk, og sier kanskje at jeg skal kj\u00f8re senere p\u00e5 dagen. Jeg vil ikke ha en masse mennesker som skal komme hit og ha noe igjen, jeg holder litt stramt p\u00e5 at det ikke skal gli ut. Jeg stopper og preiker, men pr\u00f8ver \u00e5 begrense den indre kretsen, dem jeg holder sammen med p\u00e5 kveldstid\".*\n\nDet var tydelig at gjensidighet var n\u00f8kkelen b\u00e5de til \u00e5 inng\u00e5 og unng\u00e5 kontakt. Den som gav mye, fikk mye, og omvendt. B\u00f8d noen meg en stol og en kaffekopp, gikk jeg lettere tilbake dit en annen gang, og jeg inviterte dem p\u00e5 kaffe ved en annen anledning. Den franske sosiologen Marcel Mauss var i begynnelsen av dette \u00e5rhundre opptatt av \u00e5 analysere gaven, det vil si utvekslingen av gjenstander, av h\u00f8flighet, selskapelighet, tjenester eller fester. Han framheva at det ligger en kraft i gaven som gj\u00f8r at mottakeren f\u00f8ler seg forplikta til \u00e5 gi noe tilbake (Mauss 1995). Det er relasjonen mellom giver og mottaker som er viktig, og ikke selve gjenstanden. \u00c5 gi oppmerksomhet eller en ting, skaper et b\u00e5nd mellom personene som kan oppleves som en byrde eller en glede. Dette b\u00e5ndet uttrykkes gjennom talem\u00e5ter som takknemlighetsgjeld.\n\nP\u00e5 en campingplass hvor folk lever s\u00e5 tett innp\u00e5 hverandre, blir det \u00e5 v\u00e6re lydh\u00f8r ovenfor andres grenser for kontakt, betydningsfullt for at samv\u00e6ret skal gli uten konflikter. Marshall D. Sahlins kaller en slik gjensidigheten for balansert resiprositet. Balansen medf\u00f8rer at ingen av partene havner i takknemlighetsgjeld eller \u00e5 f\u00e5r u\u00f8nska forpliktelser. De andre formene er generalisert og negativ resiprositet. Sistnevnte inneb\u00e6rer \u00e5 f\u00e5 noe for ingenting, det vil si juksing. Ved f\u00f8rstnevnte er det sosiale b\u00e5ndet viktigere enn tidspunktet for gjenytelsen (Sahlins 1972). Spesielt i ytre, men ogs\u00e5 i indre sirkler ble balansen vektlagt, noe som tydelig ble utspilt i forhold til alkohol. Folk holdt seg sj\u00f8l med drikkevarer n\u00e5r flere var samla: *\" Alle holder seg med sitt. Skal jeg ha en dram til, g\u00e5r jeg hit og blander meg en ny en. Det koster s\u00e5pass mye\"*, fortalte en. Dette s\u00e5 jeg ogs\u00e5 praktisert. En gjeng p\u00e5 fire par satt ute en fredagskveld. N\u00e5 og da gikk en av mennene til egen vogn, og kom tilbake med et par \u00f8lflasker til seg og partneren. Det ble og passa p\u00e5 at det ikke var den samme som spanderte kaffe hele tida: *\"N\u00e5 har du kokt s\u00e5 mye, s\u00e5 i morgen koker jeg\".* Noen tok med seg egen kopp med kaffe i eller tv-kanne til naboens kaffebord.\n\nAt gaver kunne v\u00e6re opphav til bekymringer, fikk jeg demonstrert ved en anledning. Et pensjonistpar var ganske bestyrta over at de hadde f\u00e5tt en presang etter at de hadde slutta med vintercamping etter 17 sesonger: \"*Det var ikke rettferdig. Det var andre og som hadde slutta, og ikke hadde f\u00e5tt gave\".* Gaven voldte dem tydeligvis mer bekymring enn glede. Ubehaget ble ikke mindre av at de ikke hadde mulighet til gjenytelse, siden det var en avskjedsgave de hadde f\u00e5tt. Ei dame fortalte om en episode hvor en nabo ba om \u00e5 l\u00e5ne et par smertestillende tabletter av henne. Vedkommende kom tilbake kort tid senere og ba om ti tabletter til: \"*Det var ekkelt. Sj\u00f8l har jeg aldri lagt meg opp\u00e5 noen\".* Vedkommende f\u00f8lte tydeligvis at hun ble utnytta, og hadde ved siste anledning sagt i fra at dette ikke m\u00e5tte gjenta seg. Ordbruken hennes betoner det n\u00e6rmest fysiske ubehaget som oppst\u00e5r n\u00e5r noen kommer en n\u00e6rmere inn p\u00e5 livet enn en \u00f8nsker \u00e5 slippe dem. Det er dessuten et eksempel p\u00e5 negativ resiprositet, og illustrerer det krenkende ved \u00e5 ikke overholde den fine balansegangen mellom n\u00e6rhet og avstand.\n\n#### **4.2.3** **Ytre og indre sirkler**\n\nP\u00e5 en plass som Sandstrand, hvor de samme menneskene kommer tilbake \u00e5r etter \u00e5r, og med stor grad av fysisk tetthet, er det n\u00e6rmest ingen grenser for hvor mange man kan bli kjent med. De som hadde v\u00e6rt p\u00e5 Sandstrand lenge, sa ogs\u00e5 gjerne; \"*vi kjenner alle\"*. Dette er en talem\u00e5te som ikke beskriver de faktiske forholdene, men henspeiler p\u00e5 at folk har ganske god oversikt over plassens beboere. Noen omg\u00e5s daglig, andre nikkes det til, og noen er ukjente. Det oppst\u00e5r indre og ytre sirkler. Den omfattende kontaktetableringsmuligheten, det vil si tilgjengeligheten, ser jeg som en medvirkende faktor til behovet for \u00e5 holde avstand og skape avgrensa fellesskap.\n\nHaugen betegner plenen utenfor blokkene som et allment tilgjengelig oppholdsrom (Haugen 1980). Det samme gjelder i prinsippet for en campingplass selv om den er privateid. Begge steder er det allikevel uskrevne regler om at ikke hvem som helst kan benytte plassen. I et borettslag forutsettes det at det ikke er andre enn beboerne (og deres eventuelle gjester) som drikker kaffe sin p\u00e5 plenen. En campingplass er heller ikke stedet for tilfeldige forbipasserende \u00e5 innta sin lunch. P\u00e5 Sandstrand var det ingen benker som innb\u00f8d \"alle\" til \u00e5 sette seg, men det ble danna mange sm\u00e5 private \"kaffegrupper\" som fulgte det samme m\u00f8nsteret for samhandling som p\u00e5 borettslagenes plen: Det som samla folk var ikke arbeidsoppgaver og n\u00f8dvendige gj\u00f8rem\u00e5l, men behovet for selskap og hygge.\n\nForuten avgrensninga i hvem som hadde adgang, var det ogs\u00e5 en begrensning p\u00e5 hvilke tema som det var aktuelt \u00e5 ta opp. Hverken borettslagets eller campingplassens plen er stedet for intime betroelser og dype engasjement. Temaene for samtalene p\u00e5 Sandstrand var ganske uforpliktende. Det ble (selvf\u00f8lgelig) snakka om v\u00e6ret, og om hvem var kommet eller dratt, om egen og andres helse, om barnebarn og om praktiske gj\u00f8rem\u00e5l. Et tema som ble ivrig diskutert, var en debatt som gikk i norske aviser sommeren 1996: Var det lov \u00e5 la ei campingvogn st\u00e5 permanent p\u00e5 en og samme plass uten \u00e5 betale kommunale avgifter og eiendomsskatt? Var det p\u00e5krevd med nabovarsel for mindre bygg som plattinger og levegger, og hva med de isolerte tilbyggene med vegger av treverk, d\u00f8rer og vinduer? Noen av camperene p\u00e5 Sandstrand begrunna sin skepsis mot husvogner og tilbygg med utgangspunkt i denne debatten: \"*\u00c5 bygge anneks p\u00e5 husvognene, har ingenting med camping \u00e5 gj\u00f8re. Myndighetene m\u00e5 reagere\".* Frykten var at dette skulle medf\u00f8re en beskatning som ramma alle langtidscampere.\n\nEn strategi for \u00e5 fremme samhold, er \u00e5 unng\u00e5 konfliktskapende emner;\u00a0\n\n\"*det som partene har felles (likhet) framheves, og det som skiller dem ad holdes taktfullt utenfor samhandlingen\"* (Gullestad 1989:117).\u00a0\n\nHaugen forteller at enighet om tilbakeholdenhet i kontaktutdypinga bidro til fellesskapsetablering. Ingen forventa at en samtale utenfor blokkene skulle f\u00f8lges opp av en invitasjon inn i leiligheten (Haugen 1980). Det uforpliktende i omgangsformen var ogs\u00e5 tilstede p\u00e5 Sandstrand. Gullestad (1984) framhever i boka \"Kitchen Table Society\" viktigheten av \u00e5 ikke bli oppfatta som p\u00e5trengende. Dette kunne gj\u00f8re at en ble satt utenfor det sosiale fellesskapet som de unge m\u00f8drene hadde sammen. For \u00e5 v\u00e6re deltaker i det sosiale samspillet m\u00e5 en kjenne balansen mellom n\u00e6rhet og distanse og de sosiale mikromark\u00f8rene som uttrykker denne. Ogs\u00e5 p\u00e5 campingplassen var det klare grenser for involvering. Det var en h\u00e5rfin likevekt mellom aksepterte vennetjenester og det \u00e5 v\u00e6re innp\u00e5sliten; \"\u00e5 *legge seg opp\u00e5 noen*\".\n\nAlle p\u00e5 Sandstrand (med unntak av d\u00f8gnturistene som langtidscamperne stort sett ikke forholdt til) utgjorde et fellesskap, -en ytre sirkel. Dette fellesskapet var avgrensa fysisk av selve campingplassens utstrekning, og verbalt med utsagn som: *\"Vi som ligger fast p\u00e5 Sandstrand\".* Dette store fellesskapet ble i liten grad p\u00e5pekt. Camperene var mer opptatt av det som knytta dem sammen i mindre fora; de indre sirklene best\u00e5ende av slektninger, n\u00e6re venner eller campingnaboer. Det var ogs\u00e5 en omgangsform mellom de indre og de ytre sirklene: \"*Ja naboen her, det er ikke bare hilsestadiet heller. Vi tar vare p\u00e5 hverandre, og har felles str\u00f8m, men vi har ikke den daglige omgangen\".* \"Hilsestadiet\" medf\u00f8rte ingen involvering, men man hilste ikke p\u00e5 alle heller, men p\u00e5 dem man hadde sett gjentatte ganger: \"*Vi blir p\u00e5 nikk med flere og flere, \u00e5r for \u00e5r\"* sa en, og fortsatte: *\"En kan ikke ha omgang med alle heller, det blir for mye\".*\n\nDet uforpliktende forholdet mellom camperene ble understreka av at personnavn i liten grad ble benytta utenom i de indre sirklene. Jeg la merke til at det ikke var vanlig \u00e5 h\u00e5ndhilse og presentere seg med navn i m\u00f8te med nye mennesker p\u00e5 campingplassen. Det ble ogs\u00e5 brukt en del oppnavn, ikke bare p\u00e5 grupper som nevnt tidligere, men ogs\u00e5 p\u00e5 enkeltpersoner. Navnene kunne vise til personlige egenskaper som ganglag (\"Trippoline\"), eller til geografisk bakgrunn (\"Haugesunderen\", \"\u00d8stlendingen\"). En annen m\u00e5te \u00e5 identifisere personer p\u00e5, var ved hjelp av bilen (\"Han med Mazdaen 626\") eller til hvor folk l\u00e5 p\u00e5 plassen (\"Kongen p\u00e5 haugen\" eller \"De ved doen\") Det \u00e5 ikke fokusere p\u00e5 hva folk heter, ser jeg som nok et uttrykk for \u00e5 holde distanse. Jeg har fulgt opp ved ikke \u00e5 bruke navn p\u00e5 mine informanter, verken reelle eller fiktive.\n\nI de indre sirklene foregikk det et ganske utstrakt sosialt liv, og med sterkere forpliktelser ovenfor hverandre. Selv om det var uformelt, s\u00e5 krevde det samordning. Ei dame i 40-\u00e5rs alderen var sammen med mann og barn med i et etablert fellesskap: \"*Vi har rekebord, har grilla laks og hatt felles bespisning. Vi har dratt p\u00e5 b\u00e6rturer og laga pannekaker ogs\u00e5 felles. Det er tradisjon. Vi kan finne p\u00e5 spr\u00f8e ting, st\u00e5 opp klokka seks og ha frokost med langbord ute, tr\u00f8tte og f\u00e6le. Vi har bespisning med litt ekstra godt, egger\u00f8re og s\u00e5nn. Vi gj\u00f8r det gjerne hvis v\u00e6ret er litt d\u00e5rlig. Det kan spesielt skje hvis vi har hatt fest dagen i forveien. Vi avtaler det sammen kvelden f\u00f8r. Det er kjekt for ungene. Det skjedde mer f\u00f8r. N\u00e5 har ungene til vennene blitt st\u00f8rre. Vi kunne male ungene, ha saft, is og ballonger, og lage det festlig for ungene\".* Ogs\u00e5 den eldre garde m\u00f8tes til litt mer organisert aktivitet innimellom: \"*N\u00e5r noen fyller \u00e5r, har vi fl\u00f8tekake og kaffe\".* En st\u00f8rre gebursdagsfeiring var under planlegging. To menn fylte 70 og en 80 \u00e5r, og dette skulle markeres med bespisning ute.\n\nEt fellesskap av fire vogner hadde gjennom flere \u00e5rs camping sammen, bygd opp et ganske regulert samkvem. De fire parene i 50/60 \u00e5rs alderen var delvis i slekt, delvis kolleger. Et av ekteparene fortalte: \"*Fredagen kommer vi klokka halv seks og rydder inn. Vi samles og griller. Vi sitter ute s\u00e5 lenge vi kan, til det blir for kaldt, klokka kan bli b\u00e5de tolv og ett* \\[om natta\\]*. L\u00f8rdagen drar vi til sentrum, handler og kikker, og kj\u00f8per avisa. Mannfolka drar ut for \u00e5 fiske. De setter garn fredags- og l\u00f8rdagskvelden, og tar de opp igjen om morgenen klokka \u00e5tte. F\u00e5r de fisk, har vi den til middag. Vi spiser middagen felles, men frokost og kvelds hver for oss* \\[dvs hvert par for seg sj\u00f8l\\]*. Vi drikker kaffe sammen, og avtaler hvem av oss som skal holde kake. Det er fast hvem vi er hos* \\[i forteltet\\] *n\u00e5r det er blitt for kaldt til \u00e5 sitte ute. Ene kvelden er vi i ene vogna, s\u00e5 i neste. Dermed s\u00e5 slipper vi \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 diskutere hvor vi skal v\u00e6re\".* Ekteparet fortalte at de likte \u00e5 bruke vogna utover h\u00f8sten, da var de mer alene: \"*Jeg m\u00e5 si at jeg liker \u00e5 v\u00e6re bare han og meg. Da f\u00e5r vi gjort ting, for eksempel vaska vogna. Det blir ikke gjort n\u00e5r det er folk. En ligger jo tett p\u00e5, s\u00e5 det kan v\u00e6re godt \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8ve vogna alene; st\u00e5 opp n\u00e5r en vil, spise n\u00e5r en vil. En kan jo det n\u00e5r de andre er her og, men n\u00e5r en h\u00f8rer glidel\u00e5sen g\u00e5 ned klokka \u00e5tte, halv ni, s\u00e5...\".* Ektemannen dro glidel\u00e5sen i forteltet opp og ned, og sa med et smil: \"*Glidel\u00e5sen. Det er sommerlyd\\!\" ***** Det \u00e5 st\u00e5 opp n\u00e5r de andre st\u00e5r opp, det vil si \u00e5 regulere sin adferd etter andres, framstilles av dette ekteparet som positivt. De deler et fellesskap. Omkostningene s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re sm\u00e5, og i dette tilfellet tok de igjen det tapte ved \u00e5 bruke vogna i perioder da de andre i \"kollektivet\" var frav\u00e6rende. Antropologene Melhuus og Borchgrevink har beskrevet det motsatte, n\u00e5r kvinnene et sted p\u00e5 vestlandskysten legger husarbeidet sitt opp etter den h\u00f8ye standarden som r\u00e5r i lokalsamfunnet. Der betales det med isolasjon og bitterhet for deltakelse i det moralske fellesskapet. Utilgjengelighetens signaler sendes der i koder som ikke er gangbare p\u00e5 Sandstrand*:\u00a0*\n\n*\"Ved hjelp av travelhet- som et slags utilgjengelighetens spr\u00e5k\"* (Melhuus og Borchgrevink 1984:328)\n\nOmgangskretsen for mange \u00f8kte proporsjonalt med antall sesonger som var tilbrakt p\u00e5 Sandstrand, til den n\u00e5dde sitt metningspunkt. Noe som begrensa st\u00f8rrelsen p\u00e5 de indre sirklene, var de fysiske omgivelsene. I et fortelt og p\u00e5 en platting er det grenser for hvor mange det er plass til. De indre sirklene besto gjerne av to til seks par. Enkelte par \u00f8nska ikke s\u00e6rlig utstrakt omgang med andre enn hverandre: *\"Alle kjenner alle rundt her. Vi er ikke s\u00e5nn, vi vil v\u00e6re litt for oss sj\u00f8l\".* Dette pensjonistekteparet var p\u00e5 Sandstrand i sin andre sesong. De hadde vogna plassert inne p\u00e5 sletta n\u00e6rt mange pensjonister som hadde mye omgang med hverandre. Generelt framsto det som at campere med kort fartstid var mest \u00e5pen for nye bekjentskaper. Det var gjerne disse som vinka meg bort for en prat, eller som spanderte ei \u00f8l. Som s\u00e5 mye annet, s\u00e5 foregikk kontaktetablering p\u00e5 personlig initiativ og i private fora. Det var ingen allment tilgjengelige steder \u00e5 sette seg ned for \u00e5 bli kjent. Ei dame som var godt etablert i en gjeng forklarte hvordan nettverk kunne utvides: \"*Nye kan komme inn, men da via andre i gjengen. Fungerer det, g\u00e5r det greit. Det g\u00e5r gjennom vennskap og kjennskap\".*\n\nSelv om et par var med i en gjeng som hadde mye kontakt med hverandre, s\u00e5 var det aksept for at de \u00f8nska \u00e5 trekke seg unna av og til. Dette kunne markeres b\u00e5de verbalt og ikke-verbalt: \"*Vil vi v\u00e6re for oss sj\u00f8l, s\u00e5 lukker vi ned glidel\u00e5sen, eller vi kan si det: I kveld vil vi v\u00e6re for oss sj\u00f8l\".* \u00c5 avvise kontakt p\u00e5 en s\u00e5pass direkte m\u00e5te, ble ikke ansett som uh\u00f8flig, noe det nok ville hvert etter hverdagslivets norske standarder. Da ringer en gjerne p\u00e5 forh\u00e5nd og avtaler bes\u00f8k for \u00e5 unng\u00e5 slike situasjoner, eller en serverer med en mer eller mindre sannferdig unnskyldning for \u00e5 avvise bes\u00f8ket. Er en ikke frimodig nok, s\u00e5 kjeder en seg gjennom slike bes\u00f8k, eller pr\u00f8ver som Kosmo (1997) \u00e5 f\u00e5 gjestene til \u00e5 g\u00e5 etter ei stund.\n\nSelv om det var f\u00e5 formelle strukturer p\u00e5 Sandstrand, var ikke det det samme som at det ikke foregikk virksomhet som krevde organisering eller planlegging. Denne virksomheten ble organisert privat mellom enkeltpersoner og s\u00e6rlig i de indre sirklene. Manglende fellesarenaer og formelle strukturer, var med p\u00e5 \u00e5 bygge opp under hver enkelt vogn og dens beboere som den sentrale organiserende enheten. Jeg ble fortalt om en campingplass som var en del av Caravanclub\\`en, der det motsatte var tilfellet: \"*Der er det mye organisering. Trompet klokka \u00e5tte om morgenen og felles trim. Det er sikkert greit for de som er nye, men...\".* Dette utsagnet viser en skepsis til gjennomorganiseringen av campinglivet, som de veletablerte p\u00e5 plassen ikke hadde behov for. P\u00e5 Sandstrand var det enkelte aktiviteter for barna, men de gangene min s\u00f8nn gikk for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 strandvolleyball, var det f\u00e5 eller ingen tilstede. Te-dans (barne-disco) ville han aldri pr\u00f8ve, men dette h\u00f8rte jeg andre foreldre si var popul\u00e6rt. Hotellet fungerte ikke i s\u00e6rlig grad som et treffsted for nyankomne. Mange brukte det ikke i det hele tatt, andre var der sv\u00e6rt sporadisk, mens enkelte gikk jevnlig sammen med kjente: \"*Vi pleier \u00e5 samles enten en masse jenter eller par\"*, fortalte ei. Ei anna sa: \"*Denne gjengen her g\u00e5r p\u00e5 hotellet, og det gj\u00f8r vi om fredagen. Ikke p\u00e5 l\u00f8rdagen, for da er det mer ungt, mer disco\".* De indre sirklene dekka de flestes behov for aktivitet og samv\u00e6r.\n\nDe som ikke var p\u00e5 Sandstrand sammen med n\u00e6re slektninger, hadde forholdsvis liten kontakt med sine campingnaboer i l\u00f8pet av vinterhalv\u00e5ret. Noen sendte julekort, andre stakk innom en gang eller to i l\u00f8pet av vinteren eller tok en kaffekopp sammen hvis de m\u00f8ttes p\u00e5 en handletur. \"*S\u00e5 har vi venner her, og s\u00e5 har vi venner hjemme\",* som ei sa det. Jeg ser dette som en form for \u00e5 forvalte sin tilgjengelighet; \u00e5 skape et beskytta rom rundt seg selv. Samtidig er det en m\u00e5te \u00e5 skille mellom to forskjellige levem\u00e5ter; helg og ferietid, hverdag og arbeidsliv.\n\n#### **4.2.4 Den sentrale enheten: paret**\n\nSandstrand er en \"familiecamping\" if\u00f8lge annonser og brosjyrer om plassen. Familiebetegnelsen ble framheva p\u00e5 oppslag som fortalte at de f\u00e5 ledige plassene i fellesferien var reservert for familier. Hva dette familiebegrepet innebar, var noe uklart, da det var vel s\u00e5 mange enheter tilstede uten barn, som med barn. Det er ikke bare som et empirisk fenomen at familiebegrepet kan framst\u00e5 som uklart. Antropologen Tian S\u00f8rhaug sier at familien er et usedvanlig gjenstridig objekt for definisjoner, men som allikevel alle vet hva er, og som har en grunnfestet verdi i det norske samfunn (S\u00f8rhaug 1996:115). Det jeg hadde lest, og tenkt om camping f\u00f8r jeg dro p\u00e5 feltarbeid, hadde gjort at jeg antok at det s\u00e6rlig var barnefamilier som valgte denne ferieformen. Denne myten florerte tildels ogs\u00e5 blant camperene*: \"Vi kj\u00f8pte vogna etter at ungene ble store og ikke ville v\u00e6re med mer, omvendt av andre\"*. Men bortsett fra i helgene og i skoleferien, var det flest middelaldrende og eldre par som utgjorde innbyggerne p\u00e5 Sandstrand, og det viste seg at en god del hadde skaffa seg vogn i godt voksen alder, og noen i forbindelse med pensjonisttilv\u00e6relsen.\n\nJeg har beskrevet organisering av ganske tette fellesskap, og hvordan grensene rundt fellesskapene ble opprettholdt ved hjelp av forholdsvis subtile strategier for markering av tilh\u00f8righet og for dikotomisering mellom \"de og oss\". Den minste enheten og den med de skarpeste grensene rundt, var paret. Grensene var som i v\u00e5rt samfunn ellers ideologiske(38), men det var og denne enheten som hadde st\u00f8rst mulighet for privatliv, i og med at paret eller kjernefamilien disponerte selve campingvogna.\n\nParet er en s\u00e5 sentral enhet i v\u00e5rt samfunn, at den ofte tas for gitt. Holtedahl og Haugen (1980) p\u00e5peker at kvinnene i drabantbyen var avhengig av noen ressurser som ikke alle hadde for \u00e5 f\u00e5 aksept som samhandlingspartner. Denne ressursen var ektemannens livsstil. Den m\u00e5tte holde seg innenfor de akseptable rammene for st\u00f8y og uorden. Det Haugen og Holtedahl tok som en selvf\u00f8lge, var tilstedev\u00e6relsen av en ektefelle. Problemet besto i om denne oppf\u00f8rte seg skikkelig. \u00c5 v\u00e6re uten en partner hadde store sosiale konsekvenser p\u00e5 Sandstrand, ja s\u00e5pass store at de fleste som ble enslige, slutta \u00e5 dra dit (og de som var det i utgangspunktet, valgte som oftest andre ferieformer, eller begynte ikke med langtidscamping f\u00f8r de selv var etablert som par). To eldre enker fortalte at de hadde v\u00e6rt en del av en gjeng da mennene deres levde. N\u00e5 deltok de ikke lenger i det parbaserte fellesskapet. Den sosiale viktigheten av \u00e5 ha en partner, kan illustreres med Levi-Strauss(39) analytiske begrunnelse for incesttabuet: Man gifter seg ikke med sin s\u00f8ster, for da f\u00e5r man ingen svoger. Dvs. ingen \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jakt med eller annet som menn gj\u00f8r i lag (Levi-Strauss 1969: 485). N\u00e5 trengte ikke mennene p\u00e5 Sandstrand noen \u00e5 jakte sammen med, men en fiskekompis eller en \u00e5 sm\u00e5prate med var god \u00e5 ha. Enslige hadde ikke ressursen en partner \u00e5 bidra med til det sosiale fellesskapet, og det oppsto en ubalanse i (bytte)forholdet, noe som medvirka til at de falt utenfor det parbaserte fellesskapet. De enslige ble en anomali som parene ikke helt visste hvordan de skulle forholde seg til, jevnf\u00f8r utsagnet (i 1. kapittel) fra hun som ikke skj\u00f8nte hva de enslige gjorde p\u00e5 plassen.\n\nDet at enslige faller utenfor sosiale fellesskap, er ikke noe s\u00e6regent for en campingplass, men det blir synligere enn i det norske hel\u00e5rssamfunnet. Dette har \u00e5 gj\u00f8re med tilgjengeligheten p\u00e5 campingplassen; det er s\u00e5 lite som lar seg skjule. I tillegg utgjorde de enslige en s\u00e5 liten kategori. Rosengren problematiserer s\u00e5vidt at livet i den svenske bygdebyen kunne v\u00e6re vanskelig for de som ikke oppfylte familieidealet, og trekker fram de barnl\u00f8se:\u00a0\n\n*\"Tillvaron i Asketorp \u00e4r uppbyggd kring familjen, hon och han och barnen, och allt som r\u00f6r stora kollektiv av barn blir -mer eller mindre -allas anl\u00e4genhet\"* (Rosengren 1991:43).\u00a0\n\nJorunn Solheim (1995) har i sin studie av plattform- og sj\u00f8mannsfamilier, fokusert p\u00e5 kvinnens tilstedev\u00e6relse som viktig for \u00e5 oppfatte et hus som et hjem. Verken i mannens frav\u00e6rs- eller hjemmeperioder var det s\u00e6rlig legitimt for hustruen \u00e5 forlate hjemmet. Kvinnen n\u00e6rmest *er* familien og familien skal framst\u00e5 som en udelelig enhet. Hennes framstilling viser parforholdet og kjernefamiliens sterke posisjon i v\u00e5rt samfunn, mens Rosengren f\u00e5r fram at ogs\u00e5 tilstedev\u00e6relse av barn er viktig for at familien skal framst\u00e5 som en enhet.\n\nKvinnens sentrale rolle som neksus i familiens sosiale nettverk har ofte v\u00e6rt framheva; de har hovedansvaret for \u00e5 opprettholde kontakt med slekt og venner (Gullestad 1984, Rosengren 1991). Haugen/Holtedahl (1980) p\u00e5peker ogs\u00e5 kvinnens ansvar for \u00e5 *avgrense* kontakt og setter det i sammenheng med at de var mest tilstede. Eller omvendt, som de sier, kvinnene var mest tilstede fordi de hadde ansvaret. Det ser ut til at Haugens og Holtedahls litt underforst\u00e5tte sp\u00f8rsm\u00e5lsstilling om kj\u00f8nn og tilstedev\u00e6relsens betydning for kontaktregulering, har mye for seg. Jeg kunne ikke registrere at menns ansvar p\u00e5 Sandstand var mindre enn kvinners, verken n\u00e5r det dreide seg om \u00e5 etablere eller \u00e5 avgrense samv\u00e6r. En campingplass skiller seg ut fra det hjemlige boligomr\u00e5det ogs\u00e5 p\u00e5 dette punktet: Menn er tilstede i like stor grad som andre familiemedlemmer. Ingen drar bort for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobb, p\u00e5 skole, p\u00e5 trim eller annet som hverdagslivet er fylt med. Denne samlingen av familien ble ogs\u00e5 framheva som en av fordelene med camping: \"*Hjemme s\u00e5 gj\u00f8r han en ting, og jeg en annen, og ungene springer avg\u00e5rde. At familien skal f\u00e5 v\u00e6re sammen p\u00e5 en annen m\u00e5te..., det er mye derfor vi gj\u00f8r det*\", fortalte ei dame med mann og tre barn. Menn som kvinner satt gjerne og snakka sammen, to og to, eller i st\u00f8rre kj\u00f8nnsblanda grupper. Ei eldre dame klagde ved en anledning over ektemannen som ble sittende \u00e5 prate ved kaffebordet, istedenfor \u00e5 hjelpe henne med \u00e5 sette varene p\u00e5 plass inne i vogna. Et eksempel p\u00e5 mannens ansvar for \u00e5 begrense omgangen, var han som bevisst sa nei til pils han ble bytt for \u00e5 ikke utvikle en sosial relasjon. Denne n\u00e6rmest kontinuerlige tilstedev\u00e6relsen av begge kj\u00f8nn, p\u00e5 samme arena, var medvirkende til at enslige lett falt ut av campingplassens sosiale liv.\n\nMennene p\u00e5 Sandstrand (unge, middelaldrende og eldre) hadde ikke bare ansvar i sosiale sammenhenger, men deltok ogs\u00e5 mer i praktiske aktiviteter for og i familien enn det litteraturen (se Gullestad 1987, Rosengren 1991) og hverdagslivet gjerne gjenspeiler. De deltok i klesvask og opphenging av t\u00f8y, i rydding og st\u00f8vsuging av fortelt, trilla sm\u00e5barn i vogna og gikk med st\u00f8rre barna p\u00e5 stranda. Deres deltakelse ble verbalisert av enkelte: \"*Jeg kan godt vaske opp og lage mat\"*, fortalte en 45 \u00e5rig ektemann. \"*Hun liker \u00e5 ligge p\u00e5 stranda. Jeg g\u00e5r ned med kaffe til henne, duller litt med henne, s\u00e5 hun f\u00f8ler seg fri. Det hadde ikke g\u00e5tt hvis jeg hadde satt meg ned og tatt en dram* \\[og hun skulle gj\u00f8re alt\\]. *Hun kan legge i vaskemaskinen, og jeg skylle opp og ha det i sentrifuga. Jeg har sett nok av dem som bare har satt seg ned. Det var et par, hun jobba som et piska skinn. S\u00e5nn skal det ikke v\u00e6re. Hun ville ikke hit mer\".* En annen mann sa det slik: *\"Det er likes\u00e5 mye gubbene som vasker opp, og de henter vann. De som skal kj\u00f8re p\u00e5 prinsippene* \\[et tradisjonelt kj\u00f8nnsrollem\u00f8nster\\], *er taperne. Vi er to om det\".* Disse utsagnene er dekkende for det inntrykket jeg fikk av arbeidsfordelingen mellom kj\u00f8nnene p\u00e5 Sandstrand, selv om **** unntakene fantes. De ble ogs\u00e5 bemerka: Et eksempel p\u00e5 det var en gubbe som tilstadighet gikk forbi vannkanna som var satt fram til han for at han skulle fylle den. Et eldre par hviska til meg: *\"Se, n\u00e5 g\u00e5r han forbi den en gang til. Han er lat som en sekk\".*\n\nCerullo og Ewen sier at camping transformerer det sosiale ved husarbeidet, det blir mer offentlig, synlig og fordelt. De amerikanske mennene deltok i st\u00f8rre grad i husarbeidet(40) p\u00e5 camping enn hjemme, men gjorde f\u00f8rst og fremst det synlige og det festlige (grillingen er et eksempler fra begge disse kontekstene). Kvinnene hadde ansvaret for det mer skjulte rutinearbeidet som planlegging og pakking f\u00f8r avreise (Cerullo/Ewen 1982). Jeg fikk inntrykk av at arbeidsfordelingen mellom kj\u00f8nnene p\u00e5 Sandstrand var noe jevnere fordelt, men allikevel var det likhetstrekk: En av kvinnene som hadde et noe ambivalent forhold til camping, holdt fram forberedelsene som ett av minusene: \"*Han synes at camping er topp, men jeg synes det er mye styr. Det skal gj\u00f8res i stand og pakkes. Jeg syntes det holder \u00e5 reise ned annenhver helg\".*\n\nDe enkelte parene hadde gjerne en klar arbeidsfordeling seg i mellom, og ei dame forklarte: \"*Han har sitt og jeg mitt. Oppvasken er min. St\u00f8vsuginga deler vi p\u00e5. Han holder orden her* \\[i teltet\\], *soper og rydder. Han er veldig flink. Han s\u00f8rger for at vanntanken er full. Bordene og stolene utenfor vasker han flere ganger om dagen, han h\u00e5per alltid p\u00e5 godt v\u00e6r. Han maler og snekrer, og vasker og boner vogna og bilen. Det er han som lager frokost, ellers tror han ikke det blir mat\\! Klesvasken tar jeg, og middagen. Men n\u00e5r det er grilling, gj\u00f8r han det\\!\".* I den generelle arbeidsfordelinga var det enkelte oppgaver som var kj\u00f8nnsspesifikke: Det var typisk mannfolkarbeid \u00e5 hente vann, bone campingvogna utvendig og \u00e5 grille. For ikke \u00e5 glemme dot\u00f8mminga\\!\n\n\u00a0\n### **4.3 Konflikth\u00e5ndtering i en uformell kontekst**\n\nEt \"nesten-samfunn\" som Sandstrand, var styrt at p\u00e5 en uformell m\u00e5te. Bortsett fra plassens eier var f\u00e5 formelle strukturer eller posisjoner p\u00e5 Sandstrand. Dette hierarkiske, men enkle beslutningssystemet var sv\u00e6rt forskjellig fra det som ble praktisert p\u00e5 hytte\u00f8yene i Indre Oslofjord. P\u00e5 Sandstrand r\u00e5dde p\u00e5 ingen m\u00e5te et slik formalisert og tildels byr\u00e5kratisk ideal som p\u00e5 hytte\u00f8yene. Regelverket der var felles, skriftlig og detaljert: Det var ikke lov \u00e5 sykle, \u00e5 leie ut hytta, \u00e5 snekre i skoleferien, \u00e5 sl\u00e5 opp telt eller ha hekk h\u00f8yere enn en meter. Det var restriksjoner p\u00e5 hvor store hyttene skulle v\u00e6re, og hvor langt fra hytteveggen blomsterbedene kunne strekke seg. P\u00e5 \u00f8yene var det vaktsjef, skj\u00f8nnhetsr\u00e5d, velforening og \"rodemenn\"(41). Konflikter ble tatt opp i egne fora, og l\u00f8st ved hjelp av rodemennene. De hadde dame- og ungdomsforening, minigolfklubb, b\u00e5t-, sport- og trimforening og bridgelag, og velforeningen arrangerte felles utflukter (Grimstad 1990).\n\nP\u00e5 Sandstrand kunne det h\u00f8res hammerslag gjennom hele sesongen, p\u00e5 s\u00f8ndags-formiddag og p\u00e5 1. p\u00e5skedag. Ungene sykla overalt, og voksne og barne spilte badminton og frisbee p\u00e5 \u00e5pne plasser mellom teltene. Irritasjon ble sjelden tatt direkte opp med de som hadde for\u00e5rsaket den. Det ble snakka i sm\u00e5 grupper (som en antok hadde samme formening som en sj\u00f8l) om byggverk som var for store, eller om festing som hadde v\u00e6rt for h\u00f8ylydt eller vart for lenge: *\"En sier det ikke til vedkommende, men til noen andre\"*, sa ei med et smil. I dette tilfellet var det noen som ikke deltok med mat p\u00e5 lik linje med de andre til felles m\u00e5ltid, og fortsatte: *\"Det blir ikke gnisninger, men det ligger bak\".* Noen motsetninger hadde sammenheng med det lydniv\u00e5et som f\u00f8lger med barns gj\u00f8ren og laden: \"*Det var en familie med mange unger her i fjor. De grein* \\[var sure og misforn\u00f8yde\\] *hele tida, selv n\u00e5r de spiste. De lydde ikke. Vi h\u00e5per ikke de kommer igjen\",* sa et pensjonistpar. Ungene som lekte p\u00e5 den oppbl\u00e5ste vannseng-madrassen, spurte om de kunne f\u00e5 leke ved v\u00e5r vogn, fordi voksne i n\u00e6rheten hadde klaga over br\u00e5ket. Noen eldre syntes at ungenes sykling og ferd p\u00e5 rullesk\u00f8yter tok overh\u00e5nd, men alt i alt opplevde jeg f\u00e5 generasjonskonflikter. Eldre mennesker gav uttrykk for at de satt pris p\u00e5 ungene lek og \u00e5 f\u00f8lge med i deres oppvekst: *\"Det er mye tristere n\u00e5r det er f\u00e5 her. Jeg liker \u00e5 se ungene, se de kose seg\".*\n\nP\u00e5 en campingplass kan en ikke skjerme seg for lyd fra andre. ** Ble det problemene av st\u00f8rre omfang, dreide disse seg gjerne om h\u00f8ylydt festing og det ble s\u00f8rga for at plasseieren fikk beskjed: \"*De har f\u00e5tt advarsel, han* \\[Ole\\] *var her i g\u00e5r\",* eller: *\"Han har sagt ifra at vi bare skal gi beskjed. Og n\u00e5r han f\u00e5r beskjed, vet han at det er alvor\".* Oles resolutte opptreden i slike tilfeller ble kreditert. Jeg fikk h\u00f8re om ungdommer som hadde blitt kasta ut ganske kontant: \"*Ole marsjerte foran og holdt i teltenden, og de etter. Det var rett ut, de fikk ikke engang maten med seg\".* Munnhellet: \"*Det er tross alt en familiecamping\"*, gikk igjen som kommentar til slike historier. Det fulgte sjelden en fortolkning med utsagnet, men det henspeilte p\u00e5 forventninger om ro og orden: Her er vi familier, og dermed ikke opptatt av fest og fyll. En sa det slik: \"*Vi sitter og prater, det blir tatt en \u00f8l, det m\u00e5 innr\u00f8mmes. Men vi har satt regler. Det er m\u00e5tehold, det er jo familiecamping\".*\n\nKonflikter var heller ikke frav\u00e6rende i de indre sirklene, p\u00e5 tross av etikette og en mer eller mindre uttalt politikk om \u00e5 ikke legge seg borti andres liv. De ble gjerne satt i sammenheng til den fysiske n\u00e6rheten p\u00e5 campingplassen: *\"Problemer oppst\u00e5r, men en pr\u00f8ver \u00e5 overse det. En kan ikke ende opp med \u00e5 bli uvenner, en bor for tett\".\",* sa ei. En mann fortalte: \"*Det kan bli for tett, og vi har erfart at det kan skj\u00e6re seg. Det har v\u00e6rt litt gnisninger. Det kan v\u00e6re en negativ side ved \u00e5 bo s\u00e5 tett p\u00e5 hverandre. Det g\u00e5r seg som regel til, av seg sj\u00f8l. Tida l\u00f8ser det\".* Mannen som var midt i 40-\u00e5rene, fortalte at barneoppdragelse og alkoholforbruk kunne gi opphav til uenigheter. \"*Det er ikke alle som har et normalt forbruk, litt misbruk er det nok. Og* \\[forskjellig holdninger til\\] *hva ungen kan og b\u00f8r se, hvor grensa g\u00e5r for foreldrene. Det blir rett og slett vanskj\u00f8tsel av ungene. Det er mange historier. De st\u00f8rre ungen har hatt d\u00e5rlige forbilder i foreldrene, og tar etter v\u00e6rem\u00e5ten. De har rett og slett d\u00e5rlig oppdragelse. Det sliter litt p\u00e5 vennskapet mellom oss voksne n\u00e5r de har sluppet ungene s\u00e5 langt ned\".* Ei dame nevnte sjalusi som kilde til at et par ikke \u00f8nska kontakt med et annet. Hun m\u00e5tte velge hvem hun fortsatt ville omg\u00e5s: *\"Vi prater i lag, men det blir ikke det samme som f\u00f8r\".*\n\nDet var ikke alle problemer som lot seg l\u00f8se ved \"\u00e5 ta tida til hjelp\", eller \u00e5 overse de, men en kunne iallfall begrense informasjonen om de. F\u00f8lgende hendelse hadde en alvorlig karakter: \"*Det var et selvmordsfors\u00f8k her for to netter siden. Hun havna p\u00e5 sykehus. Det ser ikke lyst ut for systemet* \\[ekteskapet\\] *deres. Vi som er inne i systemet, pr\u00f8ver \u00e5 ikke snakke mer om det\".* Denne mannen mente at ekteskapskrangler fulgte med hotellvirksomheten og han hadde opplevd det han kalte skikkelige familietragedier i l\u00f8pet av de ti \u00e5rene han hadde v\u00e6rt p\u00e5 plassen. Hendelsen var et eksempel p\u00e5 at informasjon ikke florerte fritt p\u00e5 plassen. Jeg h\u00f8rte ikke ved noen andre anledninger snakk om dette selvmordsfors\u00f8ket, s\u00e5 strategien deres om \u00e5 \"holde det inne i systemet\", det vil si i deres indre sirkel s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re effektiv. Som i swat-pathanenes landsby (Barth 1994) s\u00e5 hadde unnvikelsene p\u00e5 Sandstrand n\u00e6rmest en rituell karakter: \"*Vi l\u00e6rer de folkan vi omg\u00e5s \u00e5 kjenne, vi vet hvor grensa g\u00e5r. Det gjelder \u00e5 ikke tr\u00f8 d\u00f8ran ned hos enannan. Da blir det ikke noe problem\".*\n\nBle problemene for store, var oppbrudd en l\u00f8sning. Noen slutta med camping, andre tok en pause eller plasserte vogna et annet sted p\u00e5 plassen sesongen etter. Ei sm\u00e5barnsmor fortalte: \"*Sist vi var her* \\[6-7 \u00e5r tidligere\\] *var det mer fyll og festing. Det ble holdt p\u00e5 til klokka 02 p\u00e5 hotellet, og fortsatt i vogna etterp\u00e5. Det h\u00f8rtes godt. De vi l\u00e5 sammen med, festa for mye, synes jeg. Da tenkte vi; enten selger vi, eller flytter vogna. Det var ikke de rette folka. En er jo ilag hele veien\".* De solgte campingvogna og bygde seg hytte, men kom alts\u00e5 tilbake noen \u00e5r senere. Jeg spurte om det hadde v\u00e6rt mulig \u00e5 flytte vogna uten at det hadde blitt for pinlig. Hun dro litt p\u00e5 det, og sa at det kunne nok latt seg gj\u00f8re hvis de hadde kjent andre godt, og flytta vogna dit. Men et annet moment var at ungene ikke gikk s\u00e5 godt sammen: *\"En m\u00e5 ha omtrent samme oppdragelse, og \u00f8konomi, ikke minst. Sj\u00f8l kan vi takle det, men det er ikke greit for ungene til stadighet \u00e5 se at andre f\u00e5r mere. S\u00e5nt sett er det veldig fint her n\u00e5. Vi kan kjefte p\u00e5 deres unger, og de p\u00e5 v\u00e5res, gi ris og ros begge veier\".* Disse familiene hadde de samme oppdragelsesnormene, de var del av moralske univers, og den sosiale kontrollen som dette inneb\u00e6rer, ble aktivert b\u00e5de ovenfor voksne og barn.\n\nVar det konflikter mellom et par, eller i en familie, s\u00e5 var tilgjengeligheten til andres krangel ganske god. Under ett av intervjuene, h\u00f8rte vi kjefting fra ei vogn litt bortenfor, og kvinnen jeg snakka med sa at de pleide \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 det: *\"Det er v\u00e5r underholdning, de er komiske \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5. De gaper til langt p\u00e5 natt til de ungene. Guttungen som er ett par \u00e5r gammel, kan v\u00e6re ute til kl 23.00 og faren sitter inne og kjefter. Det g\u00e5r p\u00e5 en hytt og en pytt der borte. De gauler og skriker, h\u00f8r, s\u00e5nn snakker de til hverandre\".* Begge disse familien skilte seg til en viss grad ut. Paret jeg intervjua var p\u00e5 plassen kun ei uke i \u00e5ret, og l\u00e5nte vogna fra svigerforeldrene. De foretrakk andre ferieformer, og deres tilknytning (og lojalitet) til plassen var ikke s\u00e6rlig sterk, noe som kanskje medvirka til at hun ikke underkommuniserte forhold hun fant kritikkverdige. \"*Jeg forst\u00e5r ikke de som rigger seg til, og blir hele livet. Det blir for ensformig, for kjedelig i lengden\".* I henhold til den gjengse standarden p\u00e5 Sandstrand var det ganske rotete rundt vogna til nabofamilien deres: *\"De drar p\u00e5 alt, krabbeteiner, garn, alt mulig\".* Ved flere anledninger h\u00f8rte jeg kommentarer om vogner som ikke var s\u00e5 velordna. Det kunne v\u00e6re vogner med gr\u00f8nske p\u00e5 og med nedtr\u00e5kka platting eller ei hvor teltet l\u00e5 som et slips fra \u00e5ret f\u00f8r. Ogs\u00e5 mi (noe til\u00e5rskomne) vogn var utsatt for kommentarer: *\"Se p\u00e5 den stygge vogna der\"*, sa en guttunge til sine foreldre da de gikk forbi.\n\nDe som hadde lang fartstid p\u00e5 Sandstrand, satt til en viss grad de kollektive reglene, og s\u00e6rlig hvis de i tillegg ble oppfatta av seg sj\u00f8l og andre som en enhetlig gruppe. En kveld hadde det v\u00e6rt splitt p\u00e5 keybord og dansa i \"Oppe i hj\u00f8rnet\". Noen naboer hadde klaga tidlig, fordi barnebarna skulle legge seg. *\"Det steilte vi p\u00e5. Han spilte bare vals, s\u00e5nne fine* \\[rolige\\] *melodier. Vi kan ikke roe ned klokka 19. Da m\u00e5 du v\u00e6re hjemme. Det fant vi oss ikke i. Vi er en ganske stor gjeng, vi vil bestemme litt vi og. Er du p\u00e5 camping, s\u00e5 er du p\u00e5 camping. Det er mange m\u00e5ter \u00e5 br\u00e5ke p\u00e5. Folk som krangler og balerer, men \u00e5 ha litt musikk...\"*. Det endte med at de som klagde m\u00e5tte g\u00e5 med uforretta sak. De utgjorde et mindretall, og dette pensjonistparet hadde ikke v\u00e6rt p\u00e5 plassen i mer enn i tre-fire sesonger. En annen gruppe t\u00f8yde reglene med ro klokka 23, mer enn en gang. Fordi de l\u00e5 ved innkj\u00f8rselen til hotellet mente de at de hadde litt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5, siden de m\u00e5tte t\u00e5le bilkj\u00f8ring og mennesker som dro fra hotellet om natta. Men det \u00e5 t\u00f8ye reglene hadde sine begrensninger, og i den sosiale kontrollen var st\u00f8yniv\u00e5et og tidsperspektivet viktig: Det m\u00e5tte ikke v\u00e6re for h\u00f8ylydt, og slett ikke for ofte.\n\nTid er ogs\u00e5 en sentral faktor ved n\u00e6rhet og distanse. Det s\u00e6regne i tidsaspektet p\u00e5 camping, blant annet en flyktigheten i kontakten, vil bli n\u00e6rmere omhandla i neste kapittel.\n\n\u00a0\n-----\n\n## **KAPITTEL 5: SYKLUS, RYTME OG RUS**\n\n-----\n\nP\u00e5 en campingplass er det et stadig skifte mellom aktive og rolige perioder. Endringer framtrer i takt med \u00e5rstidene, og i forholdet mellom helg og ukedager. P\u00e5 sommerstid er det et yrende liv med folk, farger, lyder og lukt. Dette har sin kontrast i en stille og livl\u00f8s tid om vinteren. Skiftet mellom disse to s\u00e5 forskjellige periodene, mellom sommer- og vintersesongen, ser jeg som en stor b\u00f8lge. Det andre rytmeskiftet som tydelig framtrer, betegner jeg som den lille b\u00f8lgen. Den er krappere, og viser til endringer i aktivitetsniv\u00e5et som er mellom helg og ukedager. Etter en kort helg med mange folk tilstede, faller roen gradvis over plassen og det blir igjen en stille periode.\n\nSkiftningene sier noe om kontraster som framst\u00e5r p\u00e5 selve campingplassen, men ogs\u00e5 om forskjeller i campernes hel\u00e5rlige tilv\u00e6relse, mellom sommer og vinter, ferietid og arbeidstid, hverdag og helg. Et opphold p\u00e5 Sandstrand er en stadig tilbakevendende del av tilv\u00e6relsen for camperne. B\u00f8lgemetaforen gir assosiasjoner til bevegelse og gjentakelse, og selvf\u00f8lgelig til havet. Forskjellene manifesterer seg blant annet i m\u00e5ten camperne forholder seg til tid; den nedfeller seg i bevegelsesm\u00f8nster, i aktivitetsniv\u00e5 og forholdet til klokketida. En ulikhet mellom livet hjemme og livet p\u00e5 Sandstrand, er forholdet til alkohol. \u00c5 ta seg en pils er for mange en selvf\u00f8lgelig og positiv del av oppholdet, og markerer friheten fra hverdagslivets forpliktelser.\n\n\u00a0\n### **5.1 Sandstrands rytme**\n\nNoe av det f\u00f8rste som slo meg da jeg kom til Sandstrand, var den rolige m\u00e5ten folk bevegde seg p\u00e5. De n\u00e6rmest seig framover n\u00e5r de gikk. S\u00e5 sant camperne ikke hadde et bestemt \u00e6rend, s\u00e5 rusla de i et rolig og avslappa tempo mens de prata og kikka seg omkring. Plassens rytme viste seg ogs\u00e5 i skiftningene mellom stille og folksomme perioder, og i de h\u00f8ydepunktene som campingsesongen var inndelt etter. Antropologen Edward Hall p\u00e5st\u00e5r i boka \"The Dance of Life\" at hver by og hvert sted har sin egen rytme. Han viser hvordan mennesker synkroniserer sin rytme med hverandre, og hvor viktig den felles rytmen er i en gruppe (Hall 1984). Rytmen som prega Sandstrand var lett observerbar, fordi den skilte seg s\u00e5pass b\u00e5de fra det vanlige travle norske hverdagslivet som hver enkelt midlertidig hadde forlatt, og det livet som foregikk utenfor campingplassens avgrensninger.\n\n#### **5.1.1 Sesong og merkedager**\n\nCampingsesongen starta i p\u00e5ska og varte til bortimot midten av september. Den mest intensive perioden var fra pinse og ut fellesferien. Folk var opptatt av at det skulle v\u00e6re godt v\u00e6r n\u00e5r forteltene skulle tas ned, og la inn en god margin til h\u00f8stregnet; \"-*selv om det kan v\u00e6re mange fine helger i oktober ogs\u00e5\"*. B\u00e5de opprigging og nedrigging var for mange et felles prosjekt som ble gjennomf\u00f8rt p\u00e5 samme tidspunkt i de indre sirklene, og med tildels utstrakt dugnadsarbeid. Flere benytta den siste helga til en avslutningsfest. Dette \u00e5ret var det en fin sensommer, s\u00e5 det var enn\u00e5 mange telt p\u00e5 plassen utover i september(42).\n\nEtter at p\u00e5ska med sitt myldrende familieliv var over, ble det en rolig periode hvor pensjonister og uf\u00f8retrygda hovedsakelig utgjorde \"landsbyens innbyggere\". Noen f\u00e5 av disse tilbrakte omlag fem m\u00e5neder i strekk p\u00e5 Sandstrand, mens mange tok seg turer hjemom innimellom: *\"For \u00e5 vaske kl\u00e6r og for at familien f\u00e5r se oss\"*. En av de ivrigste var hjemom kun to helger i l\u00f8pet av vel fem m\u00e5neder. I mai starta en aktiv reetableringsperiode, og for hver helg fikk flere og flere vogner p\u00e5montert fortelt. S\u00e6rlig langhelger og fridager i mai ble benytta til opprigging. Biler med tilhengere lasta med kj\u00f8leskap, dyner, TV-er og sommerm\u00f8bler kom inn p\u00e5 plassen. I begynnelsen av mai hadde det kommet opp 82 telt. Noen uker senere var det \u00f8kt til 180. I ukedagene var det i samme tidsrom ikke mer enn ti vogner i bruk. Dette illustrerer svingningene mellom rolige og aktive perioder. Den lille b\u00f8lgen skylte inn over plassen med jevne mellomrom, og trakk seg tilbake og medf\u00f8rte et stadig skifte i plassens karakter.\n\nEnkelte datoer skilte seg ut, og ble sett fram til p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. *1. mai* var en av dem, og da ikke som en markering av en kampdag for arbeiderklassen. Denne dagen ble vannet kobla til, slik at det ikke lenger var n\u00f8dvendig \u00e5 hente det i dunker og gr\u00f8nne hagekanner fra fellesanlegget(43). Flere hadde g\u00e5tt sammen og f\u00e5tt lagt vann fram til vognene sine, mens det andre steder var kraner spredt rundt p\u00e5 plassen. Det var noen flagg og vimpler \u00e5 se ute 1. mai, og jeg noterte meg dette som en markering av dagen. Men det viste seg at de forble hengende og var nok mer en framheving av at campingsesongen var kommet skikkelig i gang. Et krus med Arbeiderpartiemblem sto noks\u00e5 alene p\u00e5 et bord framfor et telt. Hun som holdt til der, fortalte at hun skulle ha raka l\u00f8v, men at hun ikke ville gj\u00f8re det siden det var 1. mai. Rundt oss ble det snekra, lufta dyner og b\u00e6rt utstyr inn i telt og vogner, s\u00e5 dette var den eneste \"helligholdelse\" av 1. mai som en politisk kampdag som jeg kunne registrere.\n\n*Pinsa* var et annet tidspunkt med en spesiell betydning. De som til da ikke hadde tatt plassen sin i bruk og betalt leia for sesongen, kunne risikere \u00e5 miste den. Om 1. mai var sesongstart for mange, s\u00e5 var pinsa en mer offisiell markering av det samme. Det ble utvist stor innsats fra plasspersonalet for \u00e5 ha alt klart til pinse. Det ble luka, planta, raka og rydda. Kiosken og resten av sanit\u00e6ranleggene ble \u00e5pna. *St. Hansaften* med b\u00e5l p\u00e5 stranda og is til ungene var omtalt som et h\u00f8ydepunkt. Neste h\u00f8ydepunkt var *fellesferien*. I den perioden ble det arrangert leker og konkurranser for barn, og selgere av kl\u00e6r og pyntegjenstander kom innom plassen. P\u00e5 hotellet var det rekebord og Taco-aftener. Det var ikke alle som s\u00e5 fram mot fellesferien og det mylderet av folk som det innebar. Mange klagde over at sanit\u00e6ranleggene ikke hadde en standard som var tilpassa s\u00e5 mange mennesker. Noen pensjonister dro hjem i den perioden og l\u00e5nte bort vogna til barn og barnebarn, mens mange s\u00e5 fram mot det folkelivet som fellesferien innebar.\n\nEn \"bevegelse\" som en nesten ikke opplevde p\u00e5 Sandstrand og som er typisk for mange campingplasser, var rushet av folk som kom om kvelden, leita etter plass, overnatta, pakka og dro videre neste morgen. I fellesferien var det opp i mot 50 d\u00f8gnturister p\u00e5 Sandstrand, noen i telt, andre i campingvogn. Disse fikk stort sett henvist plass i utkanten, og hadde heller ikke stort \u00e5 velge mellom, da de mest popul\u00e6re plassene var belagt av langtidscamperene. Korttidsturistene besto gjerne av ungdommer som overnatta i tomannstelt. I skoleferien var ogs\u00e5 familier innom, og noen enslige m\u00f8dre og fedre med sine barn. Unntaket fra dette var da det ble arrangert en fotballturnering i bygda. Da ble campingplassen fylt av sm\u00e5 og store telt, vogner og busser, og det krydde av unger og voksne i treningsdrakter. Langtidscamperne sukka over \"overbefolkninga\" p\u00e5 toalettene, men stort sett h\u00f8rte en positive og litt overb\u00e6rende kommentarer om denne kortvarige \"invasjonen\".\n\nAllerede p\u00e5 slutten av fellesferien kunne en viss rastl\u00f8shet registreres, og folk begynte \u00e5 sp\u00f8rre hverandre om n\u00e5r de hadde tenkt \u00e5 rigge ned og avslutte sesongen. Plakatene ved kiosken fortalte om siste rekebord og slutt p\u00e5 tedans. F\u00f8r butikken stengte, ble det avholdt salg p\u00e5 grillkull, badmintonsett og andre typiske sommerartikler. Ikke alle lot seg anfekte av den urolige stemningen: \"*Han blir p\u00e5virka av at de andre reiser og pakker\",* sa ei om sin samboer, *\"men det bryr ikke meg. De andre kan bare pakke\".* Sj\u00f8l ville ho gjerne bli ei stund utover h\u00f8sten. Et pensjonistpar holdt p\u00e5 \u00e5 rigge ned teltet og avslutte sesongen andre helga i august. Kona sa: \"*Det er ingen steder hvor stemningen skifter s\u00e5 fort som p\u00e5 en campingplass. N\u00e5r det er sol, er det glede. I d\u00e5rlig v\u00e6r, blir det d\u00e5rlig stemning. Det blir stusslig n\u00e5r folk drar\".* Et ektepar som benytta vogna hver helg fra p\u00e5ske, trappa ned til en gang i m\u00e5neden fra oktober. ** En barnefamilie brukte vogna i vinterferien: *\"Vi reiser ned i februar, men da er det ikke mange rundt oss. Vi har ei vogn til 230.000.- og da kan vi bruke den til alt\".*\n\nDen aktive bruken av campingplassen i sommerhalv\u00e5ret med reising til og fra, ofte hver eneste helg, gjorde at campernes \u00e5rssyklus innebar to sv\u00e6rt forskjellige perioder: *\"Ja, om vinteren, da ligger vi i dvale*. *Helgene kan da bli lange og kjedelige hjemme. Jeg finner ikke helt roen hjemme\",* sa ei. ** Et ektepar sa: *\"Hver tid har sin sjarm. Om h\u00f8sten lengter vi hjem, i grunnen. Det kan v\u00e6re godt \u00e5 v\u00e6re hjemme i helgene. Det blir mye reising, det er ikke til \u00e5 komme bort i fra\".* N\u00e5r v\u00e5ren kom, oppsto det forventning og rastl\u00f8shet for \u00e5 dra tilbake til Sandstrand*: \"Vi lengter ned, til \u00e5 treffe folk. En f\u00e5r en slags kj\u00e6rlighetsf\u00f8lelse for plassen. M\u00e5 bare ned, det er et eller annet som drar i den retningen\".*\n\n#### **5.1.2 Tempoet**\n\nSelv om sommersesongen med sin stadige kj\u00f8ring til og fra Sandstrand innebar en viss hektisk aktivitet s\u00e6rlig fredag ettermiddag, med innkj\u00f8p, pakking og avreise, s\u00e5 virka det som om roen falt over folk s\u00e5 snart de kom fram. Krogh har fornemma den samme forskjellen mellom et travelt hverdagsliv og et roligere ferieliv p\u00e5 Jomfruland:\u00a0\n\n\"*Det f\u00f8rste d\u00f8gnet av sommerferien vendte jeg meg til \u00f8yas rytme\"* (Krogh 1995B :1).\u00a0\n\nDenne justeringen av egen rytme opplevde han b\u00e5de som guttunge, og han fikk den beskrevet av sommergjestene. Grimstad har en \"dypere beskrivelse\" fra en episode fra hytte\u00f8yene i Oslofjorden som viser det s\u00e6regne tempoet i dette fritidslandskapet: Ei dame trengte noe praktisk hjelp, og stoppa en ung mann som langa avg\u00e5rde med raske skritt. F\u00f8rst etterp\u00e5 skj\u00f8nte hun at tempoet indikerte at han hadde et \u00e6rend; *\"Han gikk litt fort. Og det var f\u00f8r jeg var klar over kutymen her\".* Det viste seg at vedkommende var p\u00e5 vei til ferga. Det hadde v\u00e6rt flaut \u00e5 ikke skj\u00f8nne at han hadde noe fore, og dermed forsinke han (Grimstad 1990:101).\n\nHall (1984) har v\u00e6rt opptatt av menneskers bevegelsesm\u00f8nster og hvordan tid og rytme er et sentralt aspekt b\u00e5de ved verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Han sier at tid er en grunnleggende organisator av all aktivitet, tid forbinder og integrerer. Tid er en feedback-mekanisme som folk vurderer tilv\u00e6relsen etter og et meldingssystem som avsl\u00f8rer hva folk f\u00f8ler for hverandre. Hall framhever at manglende evne til \u00e5 kunne synkronisere med andre, gj\u00f8r at livet blir uh\u00e5ndterlig (Hall 1984)(44). N\u00e5r vi gir noen oppmerksomhet, s\u00e5 er det et tidsaspekt i det. Avstand kommuniseres ogs\u00e5 ved hjelp av rytme og kroppsspr\u00e5k. Forskjellen p\u00e5 \u00e5 holde blikket, og \u00e5 se hurtig bort, sier mye om den relasjonen som en \u00f8nsker \u00e5 bygge, eller allerede har. Det intime i en fl\u00f8rt uttrykkes gjerne ved \u00e5 holde blikket *litt lenger*, enn en ville gjort i en ikke-fl\u00f8rtende relasjon.\n\nDorris Lessing (1995) siterer Hall i forordet til sin selvbiografi:\u00a0\n\n*\"Kanskje er rytmem\u00f8nste et av de mest grunnleggende personlighetstrekk som skiller mellom et individ og et annet. N\u00e5r folk samtaler, g\u00e5r til og med hjernens elektriske b\u00f8lger inn i \u00e8n samstemt sekvens. N\u00e5r vi snakker med hverandre, kobles v\u00e5re sentralnervesystem sammen p\u00e5 samme m\u00e5te som clutch kobler hjul og motor. Rytmens innflytelse p\u00e5 en gruppe er utrolig sterk. Den er, i likhet med tyngdekraften, en skjult kraft, som holder gruppen sammen\"(45).\u00a0*\n\nDenne samstemmigheten i rytmem\u00f8nster var som sagt lett registrerbar p\u00e5 Sandstrand, kanskje fordi den sto i s\u00e5pass stor kontrast til det livet som foregikk utenfor campingplassens avgrensninger. Rytmen i ganglag er ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 observere. De fleste har vel erfart at forelska par g\u00e5r i samme takt, men ogs\u00e5 det frustrerende i \u00e5 sm\u00e5springe etter noen som langer ut i et hurtigere tempo enn en sj\u00f8l. (\u00c5 justere sitt eget tempo ned, kan v\u00e6re en enda st\u00f8rre pr\u00f8velse).\n\nFor \u00e5 f\u00e5 fram forskjeller i bevegelsesm\u00f8nster som er mindre synlige, har Hall tatt i bruk film som observasjonsmetode. Ved \u00e5 avspille film i ulikt tempo, fikk han lettere fram m\u00f8nstre. Han ser slike m\u00f8nstre som et underliggende niv\u00e5 av kultur; et sterkt skjema av implisitte regler. Hall (som Bj\u00f8rkvold i \"Det musiske menneske\" 1995) mener at individets rytme grunnlegges f\u00f8r f\u00f8dselen, etter p\u00e5virkning fra morens kropp, og at spedbarnet tilpasser sine bevegelser til rytmen i morens stemme. Dette forklarer hvorfor rytmeforskjeller framtrer allerede hos barn som sv\u00e6rt forskjellige blant ulike folkegrupper. Forholdet til tid varierer mellom ulike folkeslag, i henhold til klasse- og yrkesbakgrunn og til kj\u00f8nn og alder(46). Kontraster i opplevelse av tid viser seg tydelig i m\u00e5ten forskjellige folkeslag takler venting. Hall beskriver ut\u00e5lmodige europeere som vandrer omkring, fikler, kikker p\u00e5 klokka og er tydeligvis utilpass, mens indianere utviser samme ro etter flere timers venting. Dette er utslag av en tenkning om tid som Hall kaller monokron og polykron.\n\nDen *monokrone* tidsforst\u00e5elsen er karakterisert av en tenkning med fokus p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re en ting av gangen. Oppgaven som skal utf\u00f8res er det viktigste, og omgivelsene m\u00e5 tilpasses etter det. Tid er i dette perspektivet h\u00e5ndgripelig, den kan spares, brukes, mistes, kastes bort eller renne ut. Dette tidsm\u00f8nsteret er grundig nedfelt i v\u00e5r vestlige kultur, i f\u00f8lge Hall. Det industrielle samfunnet er avhengig av denne tankegangen og den dominerer arbeidslivet med oppgaven, tidsskjemaet og prosedyren i sentrum. I *polykron* tidsoppfattelse er involveringen i mennesker det sentrale. Timeplaner og skjema blir underordna. Tid kan i dette perspektivet i liten grad kastes bort. Planer kan lett endres, noe involvering i mange mennesker p\u00e5 en gang gjerne medf\u00f8rer. Hall forbinder denne tenkningen med middelhavsomr\u00e5det, indianere, japanere, ja de fleste ikke-hvite amerikanere eller nordeuropeere (Hall 1984)(47). Han framhever allikevel at denne dikotomien ikke er s\u00e5 kategorisk. Blant annet er vestlige kvinners hverdag og det private livet mer preget av polykron tenkning. Om norsk arbeidsliv er karakterisert av monokron tenkning, s\u00e5 er ferietida mer prega av polykron. En viss l\u00f8srivelse fra den klokkestyrte tida, er for mange nordmenn en viktig del av det \u00e5 ha ferie/fritid. Dette var noe jeg som feltarbeider m\u00e5tte forholde meg til, og som s\u00e6rlig viste seg n\u00e5r intervju skulle avtales. Ikke ved noen anledninger ble disse avtalt til et fast klokkeslett. Det kunne hende at det passa \u00e5 gjennomf\u00f8re intervjuet der og da, eller jeg ble bedt om \u00e5 komme tilbake \"litt senere\". Det v\u00e6re seg etter at de hadde v\u00e6rt \u00e5 handla, etter middag; eller s\u00e5nn ca om en time eller to.\n\nDen s\u00e6regne rytmen p\u00e5 Sandstrand nedfelte seg p\u00e5 mange m\u00e5ter. Et omr\u00e5de som ogs\u00e5 skilte seg fra hverdagslivet, var det flyktige preget som mye av den sosiale kontakten hadde. Folk slo av noen ord i forbifarten, satte seg nedp\u00e5 for en kaffekopp eller en r\u00f8yk, eller utveksla noen kommentarer om v\u00e6ret. De kunne s\u00e5 g\u00e5 videre etter kort tid. Dette flyktige preget gjorde seg s\u00e6rlig gjeldende i de ytre sirklene: \"*En m\u00e5 prate med folk, legge av noen ord til den og den\".* Denne formen for flyktighet er en annen enn den som best\u00e5r i at en treffer noen for en kort tid, for s\u00e5 \u00e5 aldri m\u00f8tes igjen, slik D\u00f8ving (1993) opplevde p\u00e5 sitt feltarbeid i Syden.\n\nEn slik flyktighet i kontakten med naboer og venner, er det mindre rom for i hverdagslivet. P\u00e5 campingplassen, som p\u00e5 hytte\u00f8yene, var det i liten grad n\u00f8dvendig med unnskyldninger for \u00e5 bryte opp etter en kort samtale:\u00a0\n\n*\"..ja, du kan mere stikke inn og ta fem minutter og s\u00e5 g\u00e5 igjen uten at noen blir forn\u00e6rma for det at..( ) Det er liksom akseptert\"* (Grimstad 1990:30).\u00a0\n\nDet flyktige preget p\u00e5 campingplassen har sammenheng med hyppigheten i kontakten. F\u00e5r en uventa gjester hjemme, blir de gjerne noen timer. G\u00e5r en selv p\u00e5 bes\u00f8k, (og begynner \u00e5 kjede seg) m\u00e5 en allikevel bli ganske lenge for \u00e5 ikke bli oppfatta som uh\u00f8flig. P\u00e5 campingplassen gjelder ikke de samme kodene for langvarig tilstedev\u00e6relse. Timingen der er annerledes. Kaffebes\u00f8kene p\u00e5 campingplassen foreg\u00e5r dessuten i overgangen mellom det private og det offentlige, i motsetning til bes\u00f8k i hel\u00e5rsboligens avlukka stuer. Dette gir st\u00f8rre muligheter til kontaktregulering, slik tilfelle ogs\u00e5 var p\u00e5 plenene utenfor drabantbyblokkene (Haugen /Holtedahl 1980).\n\nFlyktigheten i kontaktformen signaliseres at en kjenner kodene for \u00e5 avgrense tilgjengelighet; at en ikke har tenkt \"\u00e5 legge seg opp\u00e5 noen\". Samtidig er de fleste alltid \u00e5pen for en ny prat. Kvinnene p\u00e5 Sandstrand trengte ikke \u00e5 ha forkl\u00e6r p\u00e5, for \u00e5 vise at de ikke hadde tid til en prat, slik som husm\u00f8drenes i Baileys (1971) franske landsby. Husm\u00f8drenes dilemma var at det var uh\u00f8flig \u00e5 ikke prate med kjente, mens det motsatte ble sett p\u00e5 som sladring. N\u00e5r de hadde forkl\u00e6r p\u00e5, gav de et tydelig signal om at de hadde det for travelt til \u00e5 kunne st\u00e5 \u00e5 prate: Det var arbeid hjemme som venta.\n\nTilv\u00e6relsen p\u00e5 Sandstrand gir i st\u00f8rre grad enn hjemmelivet muligheter for i ulike tidsintervaller: I korte tidsrom og ofte, eller lenge og ofte (som i de indre sirklene), eller sjeldent og flyktig (i de ytre sirklene). Man kan unng\u00e5 \u00e5 ha folk tett innp\u00e5 livet, men samtidig oppleve \"liv og r\u00f8re\". Som ei eldre dame sa det: \"*Her ser en folk, bevegelse. Hjemme ser jeg hvis jeg vil sitte i vinduet, men det gj\u00f8r man ikke\".*\n\n#### **5.1.3 Liming p\u00e5 Trinidad og camping p\u00e5 Sandstrand**\n\nDet \u00e5 ta det med ro og slappe av, var en sentral del av tilv\u00e6relsen p\u00e5 Sandstrand. Det kunne observeres, og det ble verbalisert. Folk kunne sitte i timevis i en stol framfor vogna, med en avis, et kryssord og en kaffekopp, eller i sm\u00e5prat med kjente. N\u00e5r jeg spurte hva det var med camping, som gjorde at de foretrakk denne ferieformen, var svaret gjerne: \"*Det er herlig, du slapper av. Du kobler helt ut n\u00e5r du er her nede\".* Som p\u00e5 plenene utenfor drabantbyens blokker, s\u00e5 var det ingen bestemte oppgaver eller gj\u00f8rem\u00e5l som samla folk, men det \u00e5 v\u00e6re sammen (Haugen/Holtedahl 1980). Det var sjelden jeg s\u00e5 noen alene, og heller ikke n\u00e5r camperne gikk sine rusleturer. Folk \"gikk runden\" sammen; et eller to vennepar med en ungeflokk i h\u00e6lene, fedre med barnevogner, ektefeller med hund, yngre eller eldre venninner sammen eller to-tre gamle gubber i lag. Ruslinga foregikk gjerne n\u00e5r v\u00e6ret ikke var helt bra, eller p\u00e5 kvelds- og ettermiddagstid. N\u00e5r sola skinte, \"flata\" de fleste voksne ut i stoler eller p\u00e5 solsenger. De som hadde mindre barn, fulgte dem til stranda og tilbrakte mye av dagen der.\n\nMange av arbeidsoppgavene som ble utf\u00f8rt, hadde ogs\u00e5 den beskrevne roen over seg. Det v\u00e6re seg plattbygging, maling av levegger, vask av kl\u00e6r eller stell av blomster. En av de f\u00e5 tilfellene av hektisk aktivitet jeg registrerte, var et foreldrepar som i n\u00e6rmere en halv time lette etter sin to \u00e5r gamle s\u00f8nn. Han ble funnet i god behold, men ble i ettertid observert med et tau knytta rundt livet. Tempoet endra seg ogs\u00e5 ved handling, vannb\u00e6ring eller n\u00e5r familien skulle dra fra plassen. Tempoet indikerte et fokus p\u00e5 oppgaven som skulle utf\u00f8res. Preserende \u00e6rend som dog\u00e5ing, var av enkelte (inkludert undertegnede) effektivisert ved hjelp av sykkel.\n\nAvslappinga p\u00e5 campingplassen er en aktivitet som har sin verdi i seg sj\u00f8l, en autoletisk virksomhet. Den er sitt eget m\u00e5l, i motsetning til heteroletisk virksomhet. Uttrykkene stammer fra Zapffe, og er brukt av Hylland Eriksen (1991) i hans analyse av \"liming\" p\u00e5 Trinidad: \"Uvirksomhet som kunstform\". Limingen ble s\u00e6rlig praktisert av unge menn uten fast arbeid, og det var sentralt \u00e5 v\u00e6re tilgjengelig for det som m\u00e5tte dukke opp. Limingen var synlig og besto av minst to personer som utveksla gode historier og gjerne mat og drikke. Det er paralleller mellom liming p\u00e5 Trinidad og ferielivet p\u00e5 Sandstrand. Liming forutsetter at det ikke er noe som skal utf\u00f8res. Deltakerne er sosialt disponible i en l\u00f8s, avslappa og offentlig atmosf\u00e6re, hvor informasjon og anekdoter ble utveksla. Deltakerne var skjerma fra det sosiale presset som hjem og arbeidsliv medf\u00f8rte (Eriksen 1991).\n\nSom p\u00e5 Trinidad, s\u00e5 var uvirksomhet en akseptert aktivitet p\u00e5 Sandstrand. Et annet fellestrekk mellom Hylland Eriksens beskrivelse og den uforpliktende v\u00e6rem\u00e5ten p\u00e5 Sandstrand, var den humoristiske tonen. En episode p\u00e5 Sandstrand som framheva viktigheten av \u00e5 ha det hyggelig, av \"\u00e5 ta lett p\u00e5 det\", fikk jeg h\u00f8re av en eldre mann. Han hadde antyda (og i full offentlighet, vel og merke) at han og ei dame skulle g\u00e5 p\u00e5 restauranten p\u00e5 hotellet etter at deres respektive ektefeller hadde g\u00e5tt til sengs for natta. Dette hadde hennes ektemann tatt meget ille opp, og ikke takla den fleipen det var ment \u00e5 v\u00e6re. P\u00e5 Trinidad kunne episoden ha illustrert en d\u00e5rlig lime, en som var preget av irritasjon og forn\u00e6rmelser. P\u00e5 Sandstrand var det en forvirrende og noe pinlig hendelse som medf\u00f8rte et brudd med den lette og humoristiske tonen som prega ferielivet.\n\nEt av Hylland Eriksens poeng er at liming var en trussel mot middelklassens respektabilitetsmoral med plikt og ansvar som viktige ingredienser. Likevel var limingens verdier med sin bekymringsl\u00f8shet h\u00f8yt skatta som en del av det trinidianske nasjonale selvbildet. Arbeiderklassens n\u00f8kkelsymboler hadde der skapt et press ovenfor h\u00f8yere samfunnsklasser. For \u00e5 ha suksess i politikk og forretningsliv, m\u00e5tte menn beherske limingens kunst. Som jeg skal komme n\u00e6rmere inn p\u00e5 i neste kapittel, s\u00e5 har ikke dette skjedd i Norge, iallfall ikke n\u00e5r det gjelder en ferieform som camping. Flere av camperne p\u00e5 Sandstand m\u00e5tte svare for seg i valg av ferie/fritidsaktiviet ovenfor venner og kolleger: \"*Det er mange som ikke kan forst\u00e5 at vi kan ligger her i tre uker. Hva gj\u00f8r dere, sp\u00f8r de. Nei, vi har ferie, gj\u00f8r ikke s\u00e5 mye, svarer jeg\".*\n\n#### **5.1.4** **Aktiviteter og gj\u00f8rem\u00e5l**\n\nKravet om, eller behovet for en ferie fylt med h\u00f8yverdige aktiviteter og opplevelser er et borgelig ideal som g\u00e5r tilbake til det opplysningstidens dannelsesideal (se kapittel 2). Dette idealet lever videre blant de akademiske hytteeierne p\u00e5 Jomfruland, hvor kreative og individuelle aktiviteter vektlegges (Krogh 1995B:16). Det er neppe tilfeldig at de jeg snakka med p\u00e5 Sandstrand som uttrykte skepsis til camping, var en selvstendig n\u00e6ringsdrivende, en l\u00e6rer og en sykepleier. Den f\u00f8rste var begynt med camping gjennom sitt samboerforhold. Han kalte det \"*disse campinggreiene*\" og reagerte negativt p\u00e5 det han s\u00e5 som et stadig fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 overg\u00e5 hverandre i \u00e5 ha det st\u00f8rst, finest og best. Den andre mente det var en tom tilv\u00e6relse og den tredje at det m\u00e5tte bli ensformig og kjedelig i lengden. Uttrykkende \"en tom tilv\u00e6relse\" og \"ensformig og kjedelig i lengden\" innehar et tidsaspekt. Det skjer lite i en tom, ensformig og kjedelig tilv\u00e6relse, men hva som betegnes slik, er slik Hall (1984) har vist, kulturelt betinga.\n\nDe fleste camperne delte nok sydenturistenes oppfattelse av ferie; avkobling og forn\u00f8yelse. Legitimering utover det var det lite behov for, iallfall s\u00e5 lenge charterturistene befant seg blant likesinnede og slapp kommunikasjon med den herskende ideologi (D\u00f8ving 1993). F\u00f8lgende utsagn er dekkende for det ferieidealet som r\u00e5dde p\u00e5 Sandstrand: \"*Det som jeg synes er bra, er at du ikke holder p\u00e5 med noe hele veien. En setter seg ned og slapper av\".*\n\nMen alle var ikke like glade i \u00e5 ta det med ro, eller \u00e5 sole seg. *\"Det er mest for kjerringa\",* sa en som holdt p\u00e5 \u00e5 lage gjerde rundt husvogna si. Gjennom mye av sesongen kunne en se ham p\u00e5 kne framfor vogna. Nesten f\u00f8r gjerdet var ferdig, var blomsterbedet kommet p\u00e5 plass, og med sm\u00e5 hageskulpturer av trer\u00f8tter innimellom. En annen mann hadde denne sesongen lagt platting av steinheller, samt bygd inn mellomrommet mellom husvogna og bakken. Tidligere hadde han v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 legge vannledning fram til flere vogner. Han sa: \"*Jobbinga her er ikke noe ork. Det er bare trivelig \u00e5 ha litt \u00e5 henge fingrene i\".*\n\nDe mer dagligdagse og n\u00f8dvendige gj\u00f8rem\u00e5lene som oppvask, vannhenting og rydding ble heller ikke omtalt i negative vendinger: \"*Det blir som en aktivitet, ikke en jobb. Det f\u00f8lger med dette livet\".* Ungenes mulighet til \u00e5 delta ble framheva: \"*De kan f\u00e5 g\u00e5 \u00e5 handle sj\u00f8l\".* (Det var ingen trafikkerte veier som m\u00e5tte krysses). *\"Hun p\u00e5 syv \u00e5r kj\u00f8per br\u00f8det, det er l\u00e6rerikt\".* En familiefar var spesielt opptatt av ansvar og arbeidsdeling: \"*Det er fellesskapet, \u00e5 kunne vaske opp sammen. Fritid her er fellesskap. Alle viser ansvar, st\u00e5r opp sammen, lager mat. Ingen kan lure seg unna. Hjemme har vi en-manns oppgaver; mor inne, far i hagen. Her er det fellesskap. Det er det jeg ser som viktigst\".*\n\nJeg fikk snart satt p\u00e5 plass mine forestillinger om at husarbeid var mer tidkrevende og tungvint p\u00e5 camping enn hjemme: \"*Nei det er mye mindre, herlige land\\! Ei skive til hver i handa, kaffe koker vi s\u00e5 det er for hele dagen. Jeg vasker kl\u00e6r n\u00e5r vi kommer hjem, og tar ikke oppvasken f\u00f8r p\u00e5 s\u00f8ndagen. Dessuten bruker vi mye engangs\"*, forklarte ei dame i 60-\u00e5ra om deres helgerutiner. En eldre mann fortalte om sin samboer: \"*Hun har vaskedilla hjemme. Hun er veldig n\u00f8ye, og det er greit. N\u00e5r jeg vaska opp, s\u00e5 gjorde hun det om igjen\".* Hun protesterer litt p\u00e5 hans framstilling, men han fortsetter: \"*Her gj\u00f8r hun det mye enklere, her blir det ikke det sterile. En innretter seg etter forholdene\".* Dette skillet i vaskestandard mellom hjemme og p\u00e5 camping hadde overraska han, men han satte tydeligvis pris p\u00e5 det. Ogs\u00e5 normene for hvor ryddig det burde v\u00e6re, var romsligere enn hjemme. Jeg ble vist rundt i ei vogn, og et fortelt som tydelig viste at der holdt det til sm\u00e5unger. Moren sa: \"*Vi er jo p\u00e5 ferie, kan ikke drive \u00e5 rydde\".*\n\nSynet p\u00e5 husarbeid var prega av den samme \"ferietankegangen\" som camperne i det hele tatt viste ovenfor tilv\u00e6relsen p\u00e5 Sandstrand; \u00e5 ta det mer lettvint enn hjemme. Kravene til en strukturert og velordna tilv\u00e6relse var ikke s\u00e5 strenge. Idealet gikk heller i retning av \u00e5 skulle slappe av. N\u00e5r det gjaldt husarbeid framholdt mange at det ikke var s\u00e5 arbeidskrevende, nettopp fordi de har et mindre areal \u00e5 forholde seg til: \"*Det er herlig n\u00e5r en har et stort hus \u00e5 holde i orden, \u00e5 f\u00e5 det litt mindre\",* eller: \"*Hjemme jobber en, det er alltid noe \u00e5 gj\u00f8re i et hus. Her er det ikke s\u00e5 mange kvadratmetrene \u00e5 holde orden p\u00e5\".* Men alle hadde ikke til enhver tid en like positiv innstilling: \"*I dritv\u00e6r (*som det visselig var denne dagen) *er det ingenting \u00e5 gj\u00f8re, da vil jeg iallfall reise hjem\".* \u00c5 holde seg innend\u00f8rs i et telt med tre sm\u00e5barn i regnv\u00e6r, var tydelig ikke noe \u00e5 trakte etter: *\"Hjemme har vi tumleplass, vaskemaskin, alt er mer tilrettelagt\"*.\n\nI forhold til ungene ble det holdt en lav profil vedr\u00f8rende aktivitetsniv\u00e5 og organisering av opplevelser, selv om det selvf\u00f8lgelig fantes individuelle forskjeller. Ei utrykte det slik: \"*Skal du ha ferie, m\u00e5 ungene ha ferie. Jeg er ikke den som aktiviserer s\u00e5 mye. Det m\u00e5 de gj\u00f8re sj\u00f8l\".* Rosengren (1991:86) er en av de som tydeligvis reagerer p\u00e5 et slikt oppdragelsesideal. Hun forteller at det var sjelden at familien i den svenske bygdebyen som helhet var samla\u00a0\n\n*\"-med syfte att vara just tilsammans. I st\u00e4llet henvisas barnen mycket \u00e5t sig sj\u00e4lva, till at tillsammans med syskon, dagbarn eller grannbarn sj\u00e4lva ta fatt i n\u00e5gonting att g\u00f6ra innomhus eller ute p\u00e5 tomten eller gatan. (..)Att uppfostra barn f\u00f6r asketorpsborna \u00e4r att ta hand om dem, ge dem v\u00e5rd och \u00f6vervaka dem, s\u00e4ga till dem n\u00e4r de g\u00f6r fel, men knappast att aktivt styra eller v\u00e4gleda dem til upplevelser och kunskaper som ger individuell utveklig\".* \u00a0\n\nHun knytter dette oppdragelsesidealet opp til arbeiderklassen. Det kontrasteres noe underforst\u00e5tt til en annen form for barneoppdragelse som ikke blir satt i et klasseperspektiv:\u00a0\n\n*\"Eftersom gemensamma och organiserade syssels\u00e4ttningar f\u00f6r hela familjen inte ing\u00e5r som en naturlig del i asktorpstillvaron..\"* (Rosengren 1991:86).\n\nCamperne p\u00e5 Sandstrand s\u00e5 p\u00e5 det \u00e5 kunne ha et mer lempelig forhold til barneoppdragelsen som et pluss b\u00e5de for voksne og barn: \"*Ungene springer oppe s\u00e5 lenge de vil. De er ute, eller sitter inne i teltet og leker. Det kan gjerne v\u00e6re s\u00e5nn at de voksne er i et telt, og ungene i et annet\".* Dette medf\u00f8rte ikke at ungene gikk p\u00e5 sj\u00f8lstyr: \"*Er du hos naboen, s\u00e5 er du allikevel ikke borte. Du h\u00f8rer de, eller kan g\u00e5 i d\u00f8ra og se\".* Mange framholdt at det var viktig at ungene likte seg p\u00e5 Sandstrand: \"*N\u00e5r ungene trives, s\u00e5 trives vi. Det er f\u00f8rste bud\\! Vi blir her s\u00e5 lenge vi f\u00e5r ungene med oss\".*\n\n\u00a0\n### ***5.2* Rutiner, rus og ritualer**\n\nCamperne framelska rutiner for de korte oppholdene p\u00e5 plassen, og gjentakelsene ble en del av helga. Disse framsto som ganske ritualiserte. Antropologisk opptatthet av ritualer har tradisjonelt v\u00e6rt knyttet til religi\u00f8st liv, til kommunisering av forestillinger om det hinsidige og hellige. Men ikke-religi\u00f8se ritualer har etterhvert f\u00e5tt oppmerksomhet. Douglas omtalte i 1966 hverdaglige riter. Hun eksemplifiserte med forholdet til ukedagene, til m\u00e5ltider, og til overgangen mellom fritid og hverdag (Douglas 1997). Den norske antropologen Allan Sande som ser rusbruk i et sekularisert ritualistisk perspektiv (Sande 1996). Et av de sentrale kjennetegnene ved ritualet er det repetitive. Det er dermed ikke s\u00e5 lett \u00e5 skille ritualet fra rutinen. Ritualet har gjerne et kollektivt og inkorporerende aspekt framfor mange av hverdagslivets individuelle rutiner. Det kommunikative blir sentralt; hva som formidles utad fra en kontekst som er metta med innhold.\n\n#### **5.2.1 Helgas rutiner**\n\nHelga p\u00e5 Sandstrand starta *fredag* med ankomst rundt 19.30, etterfulgt av utpakking av bilen og for mange med en pils foran vogna. De av mannfolkan som satte garn, gjorde dette til ganske faste tider. Noen markerte sin ankomst tydelig; silkeblomster ble b\u00e5ret ut fra forteltet, stolene ved campingbordet ble flytta fra sin oppstabla posisjon og puter og duker ble lagt p\u00e5 plass. P\u00e5 *l\u00f8rdagen* tok mange seg en tur inn til sentrum for \u00e5 kj\u00f8pe ferskt br\u00f8d, eller for \u00e5 se om det var kommet noe nytt i butikkene. En tur p\u00e5 kaf\u00e9 satt mange av damene pris p\u00e5, og en del menn tilsvarende mindre: \"*Det er for \u00e5 sladre, det er jo det, det er\"*, forklarte en mann. L\u00f8rdag var dagen for grilling. Dette var fars jobb: \"*Det er vel karslig, og en m\u00e5 renne til med vann. Har foresl\u00e5tt \u00e5 kj\u00f8pe gassgrill, men det vil han ikke, det blir ikke det samme. Det ville v\u00e6rt mer lettvint, ikke et s\u00e5nt rituale\"*, sa ei eldre dame, og fortalte om alle de sotete p\u00f8lsene og brente kotelettene de hadde spist. Lukta og osen fra alle grillene l\u00e5 over campingplassen. V\u00e6ret m\u00e5tte v\u00e6re veldig d\u00e5rlig f\u00f8r grillinga ble kutta ut. Far kunne observeres ved grillen ute i regnet, mens resten av familien satt inne i teltet og venta p\u00e5 at kotelettene skulle bli ferdige.\n\nI helgene kom mange av de yngre familiene som da hadde fri fra skoler og arbeid, og helga var prega av ungenes lek. Det ble sykla, sparka fotball, spilt badminton (gjerne foreldre og barn i lag), og noen f\u00f8yk rundt p\u00e5 rullesk\u00f8yter. Sm\u00e5 barn lekte i sandkasser og st\u00f8rre sto ved kiosken, spruta vann p\u00e5 hverandre og sm\u00e5fl\u00f8rta. Ei mor fortalte at den 14-\u00e5rige datteren hadde f\u00e5tt et gullsmykke av en gutt, etterfulgt av \"husarrest\", fordi hun hadde invitert han inn i forteltet i seine nattetimer. Noen andre hadde hatt bes\u00f8k av en 13-\u00e5ring som ikke ville reise hjem igjen fordi ho hadde forelska seg. F\u00f8r jeg dro p\u00e5 feltarbeid, fortalte ei bekjent av meg, at hun hadde f\u00e5tt sitt f\u00f8rste kyss og drukket sin f\u00f8rste pils p\u00e5 Sandstrand. Campingplassen med sine m\u00f8rke sommerkvelder og ansamling av unge ungdommer, delvis utenfor foreldrenes overoppsyn, gav sine muligheter for utfoldelse. Min bekjente var tydeligvis ikke den eneste som hadde slike begivenheter knytta til plassen. Ungdommenes begeistring for camping fikk gjerne en br\u00e5 slutt i 15-16 \u00e5rs alderen. Foreldrene regna med at dette ville inntreffe: \"*Vi drar hit s\u00e5 lenge vi f\u00e5r ungene med oss\".*\n\n*S\u00f8ndag* var avreisedag, med en viss uro som viste seg tidlig p\u00e5 dagen. Den ryddige, velordna stilen som signaliserte ro og tilstedev\u00e6relse ble brutt. Senget\u00f8y ble hengt ut til lufting, og bager ble satt utenfor vogna. Det ble pakka i bilen; mor rydda ut av teltet og far stabla inn. Det siste mange gjorde f\u00f8r de dro fra plassen, var \u00e5 sette ei blomsterurne foran teltets inngangsd\u00f8r. Ved \u00e5 flytte blomstene fra leveggen og til d\u00f8ra, ble det signalisert at ingen var tilstede i vogna. Teltene var som sagt ikke l\u00e5st, og blomsterurna fungerte som en symbolsk n\u00f8kkel; en avstengning av eget territorium. Samtidig var det en del av et hjemreiserituale, en markering av at oppholdet var over for denne gang. Dette ritualet hadde en kommunikativ verdi utad, og var samtidig en privat markering av en overgang mellom to levem\u00e5ter. Det \u00e5 flytte p\u00e5 blomsterurna var kroppslig og fysisk, men dog en sv\u00e6rt kortvarig praktisk handling. Handlingsaspektet er sentralt i ritualet, men meningen kan \"leses\" p\u00e5 flere niv\u00e5er. Jeg antar at det er lignende f\u00f8lelser jeg har n\u00e5r sl\u00e5ene for hyttevinduet settes for etter helga, og b\u00e5ten fortaues p\u00e5 samme m\u00e5te som sist. Handlingen, rekkef\u00f8lgen og gjentakelsene er viktige for \u00e5 oppn\u00e5 den riktige stemningen som denne typen overgangsritualet inneb\u00e6rer. Douglas sier at ritualet skaper en ramme som avgrenser opplevelsen og knytter den til sted eller tid(48). Oppmerksomheten konsentreres rundt handlingen og gj\u00f8r handlingen og situasjonen viktig (Douglas 1997:75). \u00c5 flytte p\u00e5 blomsterurn, i dette tilfellet\u00a0\n\n*\"markerer at det som er p\u00e5 innsiden er en annen slags virkelighet enn det som er p\u00e5 utsiden..\"* (Op.cit, Milner sitert av Douglas).\n\nAllerede i 15-tida hadde de fleste forlatt plassen. \"Den lille b\u00f8lgen\" hadde lagt seg. Mange hadde to til tre timers kj\u00f8ring foran seg, og kvinnene ville ha tid til \u00e5 vaske en eller to maskiner med kl\u00e6r f\u00f8r sengetid.\n\nP\u00e5 tross av gjentakelsene som lett lot seg observere, ble frav\u00e6ret av rutiner framheva av camperne: \"*Vi tar livet akkurat som det kommer. Det nytter ikke \u00e5 ha noe m\u00f8nster her nede. Det eneste m\u00f8nsteret er ho* \\[mor peker inn i vogna der minstebarnet sover\\], *ho m\u00e5 ha faste rutiner\".* Ektemannen tilf\u00f8yde. \"*Jeg st\u00e5r opp og gir datteren min gr\u00f8t\".* N\u00e5r det var unnagjort, gikk han ut for \u00e5 fiske sammen med naboen. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l til to eldre damer om de hadde noen rutiner, ristet den ene p\u00e5 hodet og sa: \"*Vi tar det akkurat som det faller seg, som en er opplagt til om morgenen. I g\u00e5r var jeg doven, og satt inne og strikket. I dag har jeg vaska kl\u00e6r\".* Opplevelsen av frav\u00e6r av rutiner, henger nok sammen med at livet p\u00e5 Sandstrand er s\u00e5pass forskjellig fra livet hjemme. Om det er rutiner, s\u00e5 er disse i mindre grad klokkestyrt. Det er f\u00e6rre oppgaver som *m\u00e5* utf\u00f8res til et bestemt tidspunkt. Barn m\u00e5 ikke vekkes for \u00e5 komme seg til barnehage eller skole, og ingen voksne drar p\u00e5 jobb eller m\u00f8ter. Hele familien er kontinuerlig tilstede.\n\nHelga p\u00e5 Sandstrand er ikke s\u00e5 ulik helgene i de svenske bygdebyene og norske drabantbyene som Rosengren (1991) og Gullestad (1984) har studert. Rosengren framhever helga som et tidspunkt hvor familien sto i fokus i det svenske sm\u00e5samfunnet, og fredagen som mannfolkenes h\u00f8ydepunkt med tv-titting og litt drikking (Rosengren 1991:69). Gullestad viser til et lignende norsk m\u00f8nster med tippekamp, shopping, pilsing med venner eller paret alene p\u00e5 kvelden, og middag med slekta p\u00e5 s\u00f8ndagen. Helgas gj\u00f8rem\u00e5l var konsentrert rundt familiens medlemmer (Gullestad 1984). Om helga tilbringes hjemme, eller p\u00e5 camping, s\u00e5 er det med familien som samlingspunkt.\n\n#### **5.2.2. Pilsens symbolverdi**\n\nOverskriften: \"Rutiner, rus og ritualer\" kan gi inntrykk av at rus var en sentral del av oppholdet p\u00e5 Sandstrand, og langt p\u00e5 vei p\u00e5st\u00e5r jeg det. Pilsen foran teltet var for mange en viktig del av helga, og for oppholdet generelt. Med pilsen ble et skille fra hverdagslivet markert, men pilsingen innebar sv\u00e6rt sjelden registrerbar beruselse. Tilstedev\u00e6relsen av alkohol var synlig, og ble framholdt som en del av campingtilv\u00e6relsen, og sto i motsetning til hjemmelivet: \"*Vi er ferdige med ferien p\u00e5 mandag, da er det slutt, p\u00e5 \u00f8l, p\u00e5 spising. Det blir p\u00e5 en helt annen m\u00e5te\"*, fortalte et ektepar. Ei dame sa: \"*\u00c5 drikke pils om ettermiddagen hjemme..., jeg hadde rett og slett ikke gjort det. Det er noe helt annet enn det livet en lever til vanlig. Jeg s\u00e5 en jeg kjente hjemmefra, som sto \u00e5 vaska p\u00e5 ei vogn. Jeg sa til han: \"Bj\u00f8rn, se \u00e5 dra deg hjem. Dette er min friplass\\!\".* Hun fortalte at hun aldri gikk p\u00e5 restaurant hjemme. Det forekom kun n\u00e5r hun var p\u00e5 kurs, samt hver fredag p\u00e5 Sandstrand.\n\n\u00c5 framstille bruk av rusmidler i en positiv lada norsk spr\u00e5kdrakt, er ikke helt enkelt. Rusforskerne Sande og Henriksen har gjort et fors\u00f8k:\u00a0\n\n*\"Rus er et sterkt positivt ord for en minnerik opplevelse, mens ordet fyll benevner en mindreverdig tilstand\" (*Sande og Henriksen 1995:26).\u00a0\n\nOppfattelsen av ordet rus som en \"sterk positiv\" betegnelse, anser jeg som sv\u00e6rt kontekstuell. Synonymordboka kunne heller ikke hjelpe meg i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 finne positivt lada ord i forbindelse med rus. Som synonym for rus ble f\u00f8lgende ord foresl\u00e5tt: Beruselse, fullskap, fyll, fyllekule, rangel og svir. Dette sier noe om den negative betoningen alkoholbruk har i norsk spr\u00e5kdrakt.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 fram positive utsagn, m\u00e5 det en empirisk og kontekstuell tiln\u00e6rming til. Mary Douglas har v\u00e6rt opptatt at den problemorienterte framstillingen av alkoholbruk som s\u00e6rlig sosiologer og medisinere har st\u00e5tt i spissen for (Douglas 1987). Hun har sett p\u00e5 bruk av alkohol, og for s\u00e5 vidt te og kaffe, som sosiale fenomener som grupperer og kategoriserer mennesker. Bruken av disse drikkevarene har stor kraft til \u00e5 markere tilh\u00f8righet, og til seleksjon. Henriksen og Sande framhever kaffens betydning for \u00e5 skape en inkluderende stemning i hverdagslivet, mens alkoholdrikkingen i st\u00f8rre grad har markert spesielle anledninger (Henriksen og Sande 1995). P\u00e5 Sandstrand forekom selvf\u00f8lgelig kaffedrikking i st\u00f8rre utstrekning enn alkoholbruk. Kaffeservering er en gest som viser innlemmelse og tilh\u00f8righet. N\u00e5r jeg fokuserer p\u00e5 alkoholbruken, er det fordi denne praksisen st\u00e5r i kontrast til hverdagslivet. Alkoholens kostnadsniv\u00e5 \u00f8ker dens kraft til eksklusjon og integrasjon. Mannen som avslo en pils p\u00e5 formiddagen (se forrige kapittel) var tydeligvis klar over dette fenomenet. Sa han ja til pilsen, sa han ja til noe st\u00f8rre. Det medf\u00f8rte en innlemmelse i et fellesskap han ikke \u00f8nsket \u00e5 delta i. Jeg ser pilsingen p\u00e5 Sandstrand f\u00f8rst og fremst som et symbol p\u00e5 feriens frihet. Sande har beskrevet rus som et ritual for \u00e5 skape \"time out\", et frikvarter p\u00e5 utsiden av den normale virkeligheten (Sande 1996). Dette er m\u00e5ter \u00e5 tenke om rus p\u00e5, som passer godt med mine erfaringer fra Sandstrand, men for \u00e5 gjenta meg sj\u00f8l; ikke som et frikvarter hvor beruselsen var sentral.\n\nOgs\u00e5 p\u00e5 Sandstrand var det koder som ikke burde overtr\u00e5kkes n\u00e5r det gjaldt bruk av rusmidler. Jeg fikk presentert normer for n\u00e5r p\u00e5 dagen det var akseptabelt \u00e5 drikke, hvordan en skulle oppf\u00f8re seg n\u00e5r en drakk og at drikkingen ikke skulle ha negative konsekvenser for andre, det v\u00e6re seg kone, barn eller naboer. Et ungt foreldrepar satt en formiddag godt synlig med hver sin pils ved et bord utenfor teltet sitt. Jeg brukte eksempelet i et intervju som illustrasjon p\u00e5 at normene for alkoholbruk var forskjellige hjemme og p\u00e5 camping, men ble korrigert: \u00c5 drikke om formiddagen var ikke helt bra. Det h\u00f8rte ettermiddagen og kvelden til. En mann fortalte at i deres omgangskrets skulle det ikke drikkes alkohol f\u00f8r klokka 18, og pilsen skulle ikke b\u00e6res p\u00e5 kroppen. Den skulle st\u00e5 p\u00e5 et bord. Forklaringen gikk p\u00e5 at ungene ikke skulle l\u00e6re at en alltid og overalt m\u00e5tte ha noe \u00e5 drikke p\u00e5. Ei dame serverte meg \u00f8l i en kopp, med en kommentar om at andre ikke trengte \u00e5 vite hva vi drakk. Handlingen viste at det var forskjellige normer i de indre sirklene. En ektemann tok seg gjerne b\u00e5de formiddags- og ettermiddagspils, og kommenterte hvor mange kilo han av den grunn hadde lagt p\u00e5 seg i l\u00f8pet av sommeren. Pilsingen hans foregikk mindre \u00e5penlyst enn det unge foreldreparet som satt ved gangveien til do. Jeg s\u00e5 han aldri beruset, og han framholdt at pilsen var noe som h\u00f8rte sommeren til. Tre par satt en fredagskveld med mat og pils p\u00e5 bordet. De prata og lo, skr\u00f8yt av plassen og ba meg komme tilbake med kamera neste dag for \u00e5 ta bilde av hageskulpturen deres. Jeg antyda at de da kanskje ville v\u00e6re prega av \"dagen derp\u00e5\", men fikk vite at s\u00e5 skjedde aldri p\u00e5 camping.\n\nTilstedev\u00e6relsen av rusmiddel og frav\u00e6ret av beruselse var ganske gjennomg\u00e5ende, men unntak fantes. Ett av de f\u00e5 registrerte jeg St. Hansaften. En ung familiefar vandra ust\u00f8 omkring med et glass i handa i folkemengden nede p\u00e5 stranda. Jeg ble fortalt om episoder hvor enkelte var blitt plaga med naboenes h\u00f8ylytte festing utover natta: \"*N\u00e5r det er en stor gjeng, s\u00e5 stiger volumet med inntaket; h\u00f8yere stemmer og h\u00f8yere musikk. Blir det de samme kveld etter kveld, s\u00e5 irriterer en seg. Til \u00e5 v\u00e6re enn s\u00e5pass fri campingplass, s\u00e5 synes jeg det er fredelig\".*\n\nToleransen for og forbruket av alkohol, stemmer ikke helt med folkelige forestillinger om s\u00f8rlendingenes drikkem\u00f8nster. Disse bekreftes langt p\u00e5 vei av statistikk (Henriksen og Sande 1995). Selv om inntaket p\u00e5 Sandstrand b\u00e5de var moderat og ganske regulert, s\u00e5 skilte det seg klart fra det forbruksm\u00f8nsteret som camperne sa de hadde hjemme. Det avveik kanskje i enda st\u00f8rre grad fra det som ble praktisert i den omkringliggende bygda. I de religi\u00f8se kretsene var alkohol n\u00e6rmest frav\u00e6rende, mens det h\u00f8rte med til omgangsformen blant de mange motorsykkelentusiastene i distriktet. N\u00e5 p\u00e5peker rusforskere at Rogaland og Aust-Agder ikke lenger passa inn i det tradisjonelle s\u00f8r- og vestlandske drikkem\u00f8nsteret, med et lavere forbruk enn ellers i S\u00f8r-Norge (Henriksen og Sande 1995:90). Funnene fra Sandstrand viser enda sterkere lokal variant: Rogalendinger p\u00e5 bes\u00f8k i Vest-Agder drikker (etter egne utsagn) mer enn rogalendinger i Rogaland.\n\nCampingplassen sett utenfra, med et distansert blikk over gjerdene, vil v\u00e6re tema for neste kapittel. Slike syn p\u00e5 camping vil bli sammenligna med r\u00e5dene friluftslivsideal og sett i forhold til campernes eget syn p\u00e5 sin tilv\u00e6relse.\n\n\u00a0\n## **KAPITTEL 6: HVORFOR CAMPING?**\n\n-----\n\nB\u00e5de f\u00f8r og etter feltarbeidet har jeg f\u00e5tt mange sp\u00f8rsm\u00e5l om hva det er som gj\u00f8r at folk legger ferien sin og helgene sine til en campingplass, og til samme stedet p\u00e5 nytt og p\u00e5 nytt. Sp\u00f8rsm\u00e5let har gjerne blitt etterfulgt av en forestilling om at det sikkert var fint for camperne \u00e5 komme ut av sine sm\u00e5 leiligheter og ned p\u00e5 bakken. At campere bor i blokk er ikke alene en folkelig forestilling. Etnologen L\u00f6fgren kaller camping for en folkevandring fra rekkehus og borettslagsleiligheter (L\u00f6fgren 1989:14). Kanskje hadde han empirisk grunnlag for \u00e5 hevde dette, men langtidscamperne p\u00e5 Sandstrand reiste slett ikke fra trange blokkleiligheter, men fra romslige eneboliger og store tomter. En slik boform med alt det hus og hage krever av vedlikehold, var *en* av begrunnelsene for \u00e5 velge camping.\n\nJeg vil ta for meg ulike syn p\u00e5 camping: Blant campere, forskere og journalister. Camping og hyttebruk som fritidsformer har mange fellestrekk, men framstilles s\u00e5 ulikt utad. Det \u00e5 stadig dra tilbake til samme stedet, settes det f\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved s\u00e5 lenge det gjelder ei hytte. At ei hytte har v\u00e6rt lenge i slekta, blir dessuten sett p\u00e5 som et statussymbol. Til tross for likhetstrekkene som er mellom hyttebruk og camping, s\u00e5 forbindes det ene med positive norske verdier, mens langtidscamping (i visse fora) er en ferieform som avkrever begrunnelse og legitimering. Langtidscamping forbindes gjerne med d\u00e5rlig \u00f8konomi og tildels d\u00e5rlig smak, med det Bourdieu (1996) kaller manglende kulturell kapital.\n\nForklaringene til dette har i stor grad med normative borgerlige verdier \u00e5 gj\u00f8re. Slike verdier legger vekt p\u00e5 det individuelle, det aktive, det utviklende og det kreative (Krogh 1995) og definerer hva dette idealet inneb\u00e6rer (D\u00f8ving 1993, Gullestad 1995). Slike verdier gjennomsyrer v\u00e5rt samfunn i st\u00f8rre grad enn de fleste er seg bevisst. Det v\u00e6re seg forholdet til naturen, til tid, til aktiviteter, barneoppdragelse og estetiske preferanser.\n\nVed \u00e5 f\u00e5 fram campernes syn, \u00f8nsker jeg \u00e5 gi et svar p\u00e5 hvorfor de s\u00e5 gjerne drar tilbake til Sandstrand, noe som er avhandlingens hovedintensjon.\n\n\u00a0\n### **6.1 Camping i media**\n\u00c5 dra tilbake til samme campingplass \u00e5r etter \u00e5r, oppfattes som s\u00e5pass spesielt at det omtales i avisen: *\"50 \u00e5r p\u00e5 samme campingplass\"*, var en avisoverskrift sommeren 1996 (VG 23.7.96). I \"agurktida\" er journalister fra aviser og lokalradio innom campingplassene for \u00e5 f\u00e5 en forklaring p\u00e5 denne livsstilen som gjerne framstilles som et s\u00e6regent fenomen. En artikkel i Aftenposten (5.7.96) gjenspeiler en slik tankegang. Camperne forklarer hva de setter pris p\u00e5, og journalisten pr\u00f8ver seg med et *\"men...\"* og et *\"ja, men krangling?\"* I en Dagblad-artikkel gis forklaringen p\u00e5 hvorfor camperne klarer \u00e5 holde p\u00e5 stemningen i regnv\u00e6r: *\"TV og grilling bevarer idyllen\"* (Dagbladet 4.7.96). Noen av de som hadde lengst fartstid p\u00e5 Sandstrand virka stolte n\u00e5r de fortalte hvor mange \u00e5r de hadde v\u00e6rt der, mens andre var litt beskjemma. Det siste var tilfelle for ei som hadde en samboer som tidligere ikke hadde v\u00e6rt p\u00e5 camping: *\"Jeg lo n\u00e5r jeg h\u00f8rte at hun dreiv med disse campinggreiene. Hun hadde pinad\u00f8 ikke sett annet enn Sandstrand og Heia da jeg traff henne\".* En fortalte at han m\u00f8tte kritiske bemerkninger blant kollegene i Nordsj\u00f8en: *\"De kaller oss tatere. De er vestlendinger* \\[sj\u00f8l var han fra \u00d8stlandet , men bodde i Rogaland\\] *og sverger til b\u00e5t. Det ligger masse b\u00e5tblad p\u00e5 jobben. Jeg blar opp i de, viser de og sier at dere ligger jo tett som haggel ogs\u00e5. Om det er s\u00e5 vondt ment, vet jeg ikke, men det blir jo slengt litt\".*\n\nI tillegg til at det blir satt sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved camping, er det et takknemlig objekt for harselas, noe som gjenspeiler seg i reklame. Et eksempel er campingvogna som tar fyr under grilling, et annet er folk som tr\u00e5kker rundt i ulekre kl\u00e6r kalt grilldresser og som varmer p\u00f8lser med h\u00e5rt\u00f8rker i regnv\u00e6r. Idyllen kan ikke v\u00e6re lenger unna. Uttrykket \"campingkropper\" ble brukt i et TV-innslag sommeren 1996, og da som motsats til veltrente kropper.\n\nSosiologen Kjetil Rolness (1996) setter det p\u00e5 spissen n\u00e5r han sier at *\"....p\u00e5 universitet, advokatkontoret eller reklamebyr\u00e5et ville du vekke mindre oppsikt om du hadde servert h\u00f8ydepunktene fra din ville sextur til Bangkok, enn \u00e5 si at du har v\u00e6rt p\u00e5 camping\".* Han kaller campingferien den mest opplagte feilinvesteringen p\u00e5 forfengelighetens sommermarked sett fra de som har en status \u00e5 forsvare: *\"En ledende stilling og interessant personlighet krever matchende reisevaner\".* Rolness prosjekt er \u00e5 f\u00e5 fram holdningene til de som synes at de har en mer aktverdig livsf\u00f8rsel, men hans ironiserende stil opprettholder bildet av at camping er noe s\u00e6rt: *\"Camping i tradisjonell forstand, ... lett tilgjengelig for alle som eier bil og NAFs veibok, er og blir lavstatusferie\".* Det er *\"reiselivets svar p\u00e5 Sputnik... Mysteriet er at nordmenn elsker \u00e5 campe. Det finnes titusener av nordmenn som ikke kan forestille seg st\u00f8rre ferielykke enn \u00e5 grille sommerkoteletter p\u00e5 et jorde n\u00e6r E6, if\u00f8rt glorete, syntetiske joggedrakter med fartsstriper som aldri vil oppleve fart\".* Han forklarer at campingturistene beundringsverdig nok, nyter denne underlige livsstilen (Kronikk i Dagbladet 24.8.96).\n\nAntropologen D\u00f8ving gjorde feltarbeid blant charterturister i Syden. Han m\u00f8tte lignende reaksjoner p\u00e5 hjemmebane:\u00a0\n\n*\"Syden har rett og slett ingen sosial relevans og eksisterer ikke som kulturell kategori i akademiske milj\u00f8er, mens den er innforst\u00e5tt i andre deler av samfunnet\"* (D\u00f8ving 1993:7).\u00a0\n\nN\u00e5 tar nok ogs\u00e5 D\u00f8ving vel hardt i. Det akademiske milj\u00f8et er nok mer mangfoldig enn det han f\u00e5r fram, og representerer blant annet aldersgrupper med ulike reisevaner.\n\nArkitekter er en yrkesgruppe som er opptatt av estetiske verdier, og en av deres representanter har lite positivt \u00e5 si om denne ferieformen. Anne Mette **** Hjalager har bes\u00f8kt en campingplass i utkanten av den kunsthistorisk s\u00e6rprega byen Venezia. Campingplassen var *\"-en by komponeret av polyfibre, aluminium, beton og rikelig vegetation.* Hun forteller om *\"de netteste sammenfoldelige havearrangementer, de mest pomp\u00f8se plastik-liggeottomaner og de s\u00e6rlig turbo-st\u00e6rke k\u00f8ret\u00f8jer\".*De nedlatende adjektivene st\u00e5r i k\u00f8 med underoverskriften: *\"Reservatet i meningsl\u00f8sheten\"* som et klimaks. Den omtalte campingplassen er stor etter norske forhold; med plass til 12.000 mennesker, inkluder et hotell, og er gjennomorganisert, i f\u00f8lge Hjalager. Hun avslutter med \u00e5 advare mot lignende tilstander i Danmark; med temaparker, feriesentere, badeland og annet som fremmer *\"en reservatmentalitet*\" (Hjalager 1990).\n\nDisse holdningene til camping som kommer fram b\u00e5de i aviser, i reklame og i mer seri\u00f8se artikler, er prega av moralisme, etnosentrisme og en elitistisk tenkning. Det folkelige gj\u00f8res til et eksotisk fenomen, men et latterlig s\u00e5dan. Camperne framstilles som et eksotisk stammefolk med et banaliserende og negativt fortegn. Det kan se ut som forskernes \u00e5pne holding til andres verdier, avtar proporsjonalt med antall kilometer til feltet. Etnosentrismen, det vil si \u00e5 legge egen m\u00e5lestokk p\u00e5 andres verdier, kommer noen ganger vel s\u00e5 tydelig til uttrykk i m\u00f8te med eget samfunn som med det fremmede. Beskrivelsen i Kroghs doktorgradsavhandling av mannlige campere p\u00e5 Jomfruland som kj\u00f8pte pils, cowboyb\u00f8ker og bokselapskaus og hadde *\"hengemage og torske\u00f8yne\"*, er stereotypiserende og et lite flatterende eksempel for norsk antropologi (Krogh 1995).\n\nDet er ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5 enkelte camperes hjertesukk om at *\"det blir slengt litt\"*. Slike holdninger forklarer hvorfor Norsk Caravan Club har sett det som et viktig arbeidsfelt \u00e5 bryte ned fordommer mot camping:\u00a0\n\n*\"En vesentlig oppgave er \u00e5 skape positive holdninger til camping\" (*Medlemsinfo NCC ca 1995).\n\n\u00a0\n\n### **6.2 Kontraster til toneangivende idealer**\n\nBourdieu framholder at de dominertes livsf\u00f8rsel nesten alltid oppfattes ut i fra den overordnete estetikkens destruktive og reduksjonistiske synspunkt. Han kaller en slik maktut\u00f8velse for symbolsk vold (Bourdieu 1995:38). Som tidligere nevnt, er camping en ferieform og en livsstil som st\u00e5r i skarp opposisjon til mange ideal som har en sterk hegemonisk stilling i v\u00e5rt samfunn.\n\nNCC og bilorganisasjonene har tatt opp kampen mot toneangivende ideologi og forsvaret av camping er ikke et nytt fenomen. Da campingvognene begynte \u00e5 bli vanlige p\u00e5 norske veier, ble de iherdig forsvart. Vogna ble sammenligna med hotell eller hytte, og privatbilen med fly eller tog. Med egen bil og campingvogn kunne folk reise til fjerne steder for en rimelig penge. De kunne ha det fritt og utvungent, starte, stoppe og spise n\u00e5r de ville, og ha med seg mer kl\u00e6r enn det var plass til i et par kofferter. Fordelene var ikke slutt med det: *\"P\u00e5 campingplasser har man en bedre atmosf\u00e6re, bedre luft og bedre muligheter for \u00e5 sove godt*. *P\u00e5 campingplasser ligger man i sitt eget rom, i sin egen seng, og i sine egne sengkl\u00e6r\". ... \"I campingkj\u00f8ret\u00f8yet har man sin egen hjemlige atmosf\u00e6re.* Men camping hadde mer \u00e5 skilte med enn bare praktiske fordeler: *\"-friheten er en av de viktigste faktorene\"* (Gretland 1974:4-8)*.* Samtidig med at Peer Gretland i NAF framholdt de \u00f8konomiske besparelsene en campingferie innebar, s\u00e5 tilf\u00f8yde han at ogs\u00e5 pengesterke mennesker s\u00f8kte denne ferieformen (Op.cit). Han ville unng\u00e5 \u00e5 sette likhetstegn mellom d\u00e5rlig \u00f8konomi og camping, og dermed gi inntrykk av at camping var en minusvariant av norsk ferieliv.\n\nDe f\u00e6rreste p\u00e5 Sandstand hadde behov for \u00e5 forsvare sin livsstil som de dessuten hadde til felles med mange i sin omgangskrets. Assosiasjonene til tatere og sig\u00f8ynere ble brukt av flere, og av de fleste som en positiv kobling. NCC har ikke sett det p\u00e5 denne m\u00e5ten, og \u00f8nska \u00e5 dempe sammenligningen. Bj\u00f8rn Lahus skriver\u00a0\n\n*\"-det er ikke riktig at sig\u00f8ynerne har hatt stor \u00e6re for utviklingen av de tidligere caravans\".* \u00a0\n\nHan begrunna det med at sig\u00f8ynerne levde i telt til midten av 1800-tallet, og p\u00e5 det tidspunktet var utviklingen av campingvogner kommet godt igang (Lahus, NCC). Bestrebelsene p\u00e5 \u00e5 skape positive holdninger til camping, framst\u00e5r som et iherdig og prioritert arbeid. Men sammenholdt med mediabildet og Rolness artikkel, s\u00e5 har nok verken Norsk Caravan Club eller Gretlands prosjekt v\u00e6rt helt vellykka.\n\n#### **6.2.1 Kontrast til r\u00e5dende ideal for friluftsliv**\n\nAntropologen Anders Johansen har latt seg provosere av oppfattelsen av det norske friluftslivsidealet som inneb\u00e6rer at det er typisk norsk \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 tur, noe som s\u00e5 skulle medf\u00f8re at nordmenn p\u00e5 motorsykler, i campingvogner og i slal\u00e5mbakker ikke praktiserer friluftsliv p\u00e5 \"norsk\" (Johansen 1995:62). For \u00e5 skj\u00f8nne denne langt p\u00e5 vei r\u00e5dende oppfattelsen av norsk friluftsliv, kan det v\u00e6re hensiktsmessig med et tilbakeblikk p\u00e5 friluftslivets innholdsmessige utvikling.\n\nSelve ordet friluftsliv knyttes opp mot Fridtjof Nansen. Han var b\u00e5de en eksponent og en ideolog for den nye livsstilen som hadde sitt utspring i tysk romantikk med *\"tilbake til naturen\"* som sitt slagord (Faarlund 1992). Nordiske helter ble idyllisert, de var *\"h\u00f8ye, lyse og sterke p\u00e5 grunn av de harde vilk\u00e5rene\"* (Vaagsb\u00f8 1993:15). Etnologen **** Frykman (1993) p\u00e5peker paralleller mellom ideologien som fikk en hel nasjon til \u00e5 drive med gymnastikk p\u00e5 1930 og 40-tallet og fascismen, men sier at det like gjerne kunne v\u00e6re fascismen som utnytta en folkelig bevegelse. Folk str\u00f8mma til badestrender, gymnastikksaler og vandrerhjem. Individet skulle hygieniseres, moderniseres og gymnastiseres. Det nye massemediet radioen, var viktig for \u00e5 spre budskapet. Mange, etterhvert voksne nordmenn, har vel som meg starta dagen med Reidar Morsets morgengymnastikk som bakgrunnsakkompagnement. Frykman ser denne prosessen som en del av nasjonsbyggingen. Folk skulle fostres til \u00e5 bli svensker (i hans tilfelle). De skulle synkroniseres i takt med omveltningene i samfunnet. Gamle skiller mellom privat og offentlig, klasser, kj\u00f8nn og aldersgrupper ble neddempa (op.cit).\n\nI Norge var ogs\u00e5 Martin Tranmels rolle i arbeiderbevegelsen viktig for utviklingen av et *\"bredt og folkelig friluftsliv\"* (Faarlund 1992). S\u00f8ndagsutfluktene var, i f\u00f8lge L\u00f6fgren, den f\u00f8rste form for arbeiderturisme, som gjerne ble organisert i folkebevegelsens regi. Denne aktiviteten ble oppfatta som arbeiderbevegelsens flokkmentalitet og forstyrra villmarksturisten som opplevde lyden fra trekkspill, matkorger og sang som st\u00f8y (L\u00f6fgren 1989).\n\nL\u00f6fgren framholder at debatten om hva som er god og d\u00e5rlig turisme, har en like lang historie som selve fenomenet (Op.cit). Den elitistiske tenkningen vedr\u00f8rende turisme og friluftsliv er ikke et tilbakelagt stadium. Dagens diskusjoner g\u00e5r blant annet mellom sn\u00f8scooterbrukere og telemarkskj\u00f8rere.\n\nLederen av Norsk H\u00f8yfjellsskole, Nils **** Faarlund har skrevet en rapport om st\u00f8y og stillhet i norsk friluftsliv p\u00e5 oppdrag fra Statens forurensningstilsyn. Han sier om Norge, som Frykman om Sverige, at fokuseringen p\u00e5 friluftslivet hang sammen med det nasjonale gjennombruddet. *\"De dannede borgere i byene\"* gjorde som det europeiske borgerskap: De dro ut i naturen. Men n\u00e5r han snakker om dagens friluftsliv, er han ikke lenger opptatt av det borgerlige dannelsesidealet. Det dreier seg, i f\u00f8lge han, om \u00e5 s\u00f8ke r\u00f8tter, tradisjon og verdier: Det naturlige og ekte. Videre s\u00e5 skal man skal ferdes i naturen med glede, og ikke i vinnings hensikt. Denne gleden framst\u00e5r som dempa og t\u00f8yla: \"*Vi har det ikke \"g\u00f8y\" med ensidige utend\u00f8rs aktiviteter\"* (Faarlund 1992:16)*.* Han p\u00e5st\u00e5r at mekanisk lyd ikke h\u00f8rer hjemme i naturen, \"*for den som er til-vendt naturlyd, vil fremmed lyd av teknisk opprinnelse, v\u00e6re ulyd\".* I f\u00f8lge Faarlund er stillheten et umistelig kjennetegn ved norsk natur. Stillheten har en egenverdi og er en kilde til skaperevne og ettertanke. Han har nok mer st\u00f8yende lyder enn kraslingen fra matpapir i tankene, men det sp\u00f8rs om trekkspillet ville ha funnet n\u00e5de for hans \u00f8rer.\n\nEn studie i den samme tradisjonen, er *\"Den norske turkulturen\"* fra Friluftslivets fellesorganisasjon. Forfatteren Ola Vaagsb\u00f8 er ute etter den enkeltes opplevelse; *\"de sjelelige sider ved friluftslivet hos den jevne turgjenger i Norge\"*. Han avgrenser seg til turg\u00e5ing, p.g.a. den store utbredelsen i Norge, som han sier, \"*selv om ogs\u00e5 sv\u00f8mming, seiling, fjellklatring og solbading og kan ha positive egenskaper i seg*\". Solbadingen som har havna i dette eksklusive selskapet, f\u00e5r allikevel en skrape; den er for *\"slapp til \u00e5 gripe det s\u00e6regne ved den aktive form for friluftsliv vi bedriver i Norge\"* (Vaagsb\u00f8 1993:2). Vaagsb\u00f8s informanter befinner seg i liten grad blant den jevne nordmann. Han refererer til en riksadvokat, en biskop, en professor, dronning Sonja og Nansen. Det interne preget understrekes av at forkortelsen FRIFO ikke blir forklart. For\u00f8vrig hadde FRIFO\\`s forskningsgruppe sine m\u00f8ter p\u00e5 Bristol.\n\nDet er vel usikkert om langtidscamping har tilstrekkelig med \"positive egenskaper i seg\" til at FRIFO anerkjenner det som friluftsliv, selv om Norsk Caravan Club pr\u00f8ver \u00e5 rokke ved dette bildet:\u00a0\n\n*\"Gjennom informasjon og markedsf\u00f8ring forteller vi v\u00e5re myndigheter at campingturisme er friluftsliv og rekreasjon\"* (NCC medlemsh\u00e5ndbok ca 1995).\u00a0\n\nDe har en vanskelig oppgave foran seg i f\u00f8lge de mest pietistiske definisjonene om hva det norske friluftslivsidealet inneb\u00e6rer:\u00a0\n\n\"*N\u00e5r vi bedriver v\u00e5rt friluftsliv, speiler vi alts\u00e5 samtidig v\u00e5r mentalitet. Vi s\u00f8ker til ensomheten i den fredelige naturen, ferdes i uavhengighet, trekker oss en tanke tilbake fra sivilisasjonen, klarer* *oss selv. Vi oppfyller med andre ord v\u00e5r rolle som nordmenn\"* (Etnolog Tove Nedrelid 1993:11).\u00a0\n\nMed s\u00e5pass trange rammer for hva friluftsliv inneb\u00e6rer, s\u00e5 sp\u00f8rs det om det lar seg gj\u00f8re \u00e5 oppfylle etnologenes forestillinger om nordmenns rolle p\u00e5 Sandstrand eller tilsvarende campingplasser. Men ogs\u00e5 i etnologenes rekker har det etterhvert framkommet en mer kritisk holdning til det ensidige bildet av \"den ensomhetss\u00f8kende nordmannen i den uber\u00f8rte naturen\". Ingunn Grimstad Klepp har skrevet artikkelen \"Friluftsforskning med slagside\". At informantene synes kulturminner var et gode, ble lite vektlagt, mens det naturfaglige milj\u00f8et ans\u00e5 selv stiene i skogen som et negativt inngrep.\u00a0\n\n*\"Hvis det positive i det menneskep\u00e5virkede enn\u00e5 ikke hadde forsvunnet i rapportene, finnes det fortsatt en mulighet- \u00e5 ikke la dette komme frem i konklusjonene og sammendrag\"* (Klepp Grimstad 1996:25).\n\nDebattene sier noe om den hegemoniske plassen \"friluftsliv\" har som symbol p\u00e5 en anerkjent livsstil i v\u00e5rt land, og hvor verdilada spr\u00e5kbruken er for \u00e5 forklare hva dette friluftslivet inneb\u00e6rer. Mindre prestisjetunge organisasjoner som Norsk Caravan Club, tar i bruk autoritetens retorikk i sitt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 innlemmelse i \"det gode selskap\".\n\n#### **6.2.2 Kontrast til borgerlige ideer**\n\nCamping bryter p\u00e5 s\u00e5 mange m\u00e5ter med r\u00e5dende ideologi. Det \u00e5 campe p\u00e5 samme plassen \u00e5r etter \u00e5r, fraviker med den tenkte bruken av vognene og plassene. Vognene har hjul for \u00e5 kunne forflyttes. Campingplassene ble anlagt for at de ferierende skulle ha trygge og komfortable steder \u00e5 overnatte p\u00e5 sine reiser. Langtidscamperne bryter dette m\u00f8nsteret. Mange har vogner som er for store og tunge til at bilene deres kan dra dem. Det bygges stasjon\u00e6re anlegg, plattinger og verandaer av treverk. Selv om det meste teoretisk sett, kan fraktes bort ved hjelp av trailere og traktorer, s\u00e5 anlegges det med tanke p\u00e5 en permanent tilv\u00e6relse. Camperne blir p\u00e5 plassen i uker og m\u00e5neder, \u00e5r eller \u00e5r. Langtidscamping er en slags bricoleur-virksomhet; stedet brukes p\u00e5 en annen m\u00e5te enn det var tenkt til. Camperne bryter med planleggingen og intensjonene, de skaper seg et samfunn i ytterkant av det byr\u00e5kratiske regelverket, og med andre standarder for adferd og arkitektur enn det som gjelder for hel\u00e5rssamfunnet. Den utbredte bricolagevirksomheten kan sees som et uttrykk for det uetablerte i dette tiln\u00e6rma permanente. Langtidscamperne har behov for l\u00f8sninger p\u00e5 praktiske problemer som ikke er etablert med ferdigproduserte kommersialiserte forordninger og gjenstander.\n\nBetegnelsen \"\u00e5 klumpe seg sammen\", framf\u00f8rt i en noe nedlatende tone, har jeg f\u00e5tt servert mer enn en gang vedr\u00f8rende camping. Dette og andre utsagn innbefatter en paternaliserende holding til hva andre mennesker b\u00f8r befatte seg med. Langtidscamping kan sees som en form for anarki; en folkelig motmakt til det \"smakstyrraniet\" som ulike forst\u00e5segp\u00e5ere gir uttrykk for.\n\nHva er det med camping som gj\u00f8r at diverse eksperter blir s\u00e5 provosert, og som gj\u00f8r det til et s\u00e5pass takknemlig objekt for harselas? Foruten at camping bryter med norske r\u00e5dende fritid- og friluftslivssideal, s\u00e5 er ogs\u00e5 utformingen av plassen og vognene utsatt for kommentarer. Noe av forklaringen ligger i blandingen av elementer; det mobile og det permanente, av plast og treverk, dekorasjoner i fargerike tekstiler og blomstrende utforminger. Bourdieu betegner en stil hvor elementer blandes sammen, noks\u00e5 nedlatende: *\u00a0*\n\n*\"Smaken for skrikende anheng eller glorete dingser, som f\u00e5r \"salonger\" og \"entreer\" til \u00e5 bli fylt opp av nips og sm\u00e5ting kj\u00f8pt p\u00e5 ulike messer, springer for eksempel ut av et prinsipp som er ukjent for \u00f8konomer og alminnelige esteter, nemlig \u00e5 f\u00e5 maksimal \"effekt\" for en minimal pris (\"den kommer til \u00e5 gj\u00f8re mye av seg\"); en oppskrift som for den borgerlige smak er selve definisjonen p\u00e5 vulgaritet (\u00e5 v\u00e6re distingvert er \u00e5 kunne antyde med s\u00e5 diskrete virkemidler som mulig et st\u00f8rst mulig forbruk av tid, penger og oppfinnsomhet)\"* (Bourdieu 1995:194-5)*.\u00a0*\n\nHan betrakter denne stilen som et uttrykk for manglende kulturell kapital. ** N\u00e5 har ikke det borgerlige eller det s\u00e5kalt folkelige i Frankrike samme posisjon som i Norge. Hos oss er det tilkjempa en respekt for dialekter og sosiolekter, og ordet \"folkelig\" er en betegnelse som politikere etterstreber. Det ser ut til at relativismen har sm\u00e5 k\u00e5r n\u00e5r Bourdieu skal forklare hva han mener med en folkelig smak. Han skriver ut i fra borgerskapets ideal og det ironiserende trer fram. P\u00e5 Sandstrand er ikke en stil med lamper, pyntegjenstander og tekstiler i ulike varianter og kul\u00f8rer, et uttrykk for manglende kulturell kapital, men for gjeldende kulturell kapital. I denne sammenheng gir det anerkjennelse og viser at \"du er en av oss\".\n\nOm reisen p\u00e5 1600-tallet skulle v\u00e6re personlighetsutviklende, s\u00e5 er dette ikke mindre framheva i dag. Opplevelses- og aktivitetsferier, storbyferier, temareiser, bondeg\u00e5rdsferier for barnefamilier, individuell turisme, ja det er mye i velge i for de som vil \"utvide sin horisont\", og som sosiologen Tonboe (1993) sier: *\"Den dannede middelklasse viser vei\"*. Blant camperne p\u00e5 Sandstrand ble som sagt ikke dette aspektet ved ferien vektlagt i s\u00e6rlig grad, mens de akademiske hytteeierne p\u00e5 Jomfruland framholdt viktigheten av \u00e5 utf\u00f8re noe i sin ferie. Krogh betegner dette som; \"*en individuell og \"kreativ\" bruk av landskapet\"*. Campingturistene var mer opptatt av det sosiale livet (Krogh 1995B:16). Han forklarer forskjellene prim\u00e6rt ut i fra romlige forhold. P\u00e5 hytta var det plass for kreativitet, mens camperne med sine sm\u00e5 vogner var n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re sosiale. Vi fornemmer en slags \"stakkar\" som en passende avslutning p\u00e5 setningen. Krogh \"tr\u00f8ster\" oss med at camperne likte og foretrakk sin tilv\u00e6relse, og at han dessuten \"*fant utpregete estetikere ogs\u00e5 blant campingturistene\"* (Krogh 1995B:17)*.*\n\nGullestad har som opponent, kritisert till\u00f8p til ideologisering og moralisering i Kroghs doktorgradsavhandling som s\u00e6rlig viser seg i en hylling av det *\u00e5 f\u00f8le n\u00e6rhet* til landskapet, og til det *\u00e5 gj\u00f8re* noe i det (Gullestad 1996). Hun p\u00e5peker det typiske norske og nord-europeiske middelklasseaspektet som ligger bak en slik tankegang.\n\nCampingplassen bryter med idealet om avstand. \u00c5 besitte et stort fysisk rom; oppta store leiligheter og ha parklignende hager rundt sine hus er et uttrykk for penger, makt og prestisje (Bourdieu 1995 og 1996). Dette uttrykkes i norske boligomr\u00e5der hvor de bemidlede hadde sine hjem i \u00e5sene med god avstand til \"folk flest\". Idrettshelter og andre nyrikes palasslignende hytter i norske skog\u00e5ser en ny variant over temaet.\n\nBourdieu p\u00e5peker at makt bekreftes gjennom distanse, noe som formidles gjennom uttrykket \"\u00e5 holde seg p\u00e5 respektfull avstand\". Makt uttrykkes kroppslig, men ogs\u00e5 romlig. Som jeg har v\u00e6rt inne p\u00e5, skapes det private rom (fysiske og sosialt) ogs\u00e5 p\u00e5 en campingplass, men behovet for \u00e5 holde distanse viser seg ikke gjennom \u00e5 kontrollere et stort fysisk rom. Vognene ligger tett, noe som innimellom medf\u00f8rer ulemper, men som utgj\u00f8r grunnlaget for det sosiale og offentlige livet som camperne ser som en av de store fordelene med denne livsstilen.\n\n\u00a0\n### **6.3 Vogn versus hytte**\n\nAntakelsen om campingvogna som en d\u00e5rlig erstatning for hytte florerer, og opptrer ogs\u00e5 blant samfunnsvitere: \"*P\u00f8, det er bare noe de gj\u00f8r fordi de ikke har r\u00e5d til \u00e5 skaffe seg hytte\"*, forklarte en nyutdanna antropolog meg. Denne forestillingen ble ganske grundig avkrefta i l\u00f8pet av feltarbeidet. De fleste p\u00e5 Sandstrand framholder at de foretrakk camping framfor hytte, og noen hadde hytte i tillegg.\n\nI forhold til kostnadsniv\u00e5et er ikke langtidscamping et spesielt rimelig foretakende. Ei ny campingvogn, vinterisolert og velutstyrt koster over 200.000.- kroner. Det lar seg gj\u00f8re \u00e5 komme billigere ut av det ved \u00e5 kj\u00f8pe brukt, og legge seg p\u00e5 en enkel standard. Men ei noenlunde romslig, brukt vogn koster gjerne kr 50/60.000.-. Et fortelt koster 12-15 000.- og det skal fylles med m\u00f8bler og annet utstyr. B\u00e5de vogn og telt m\u00e5 fornyes etter en tid. Levetida til et fortelt er ca ti \u00e5r. Ved \u00e5 bruke en tilsvarende sum, pluss den \u00e5rlige plassleien som i 1996 var p\u00e5 kr 4.400.-, ville det v\u00e6rt penger til ei ganske brukbar hytte, om enn ikke p\u00e5 S\u00f8rlandskysten. De som hadde lang ansiennitet p\u00e5 Sandstrand, og dermed til en viss grad var trendsettere, hadde store og ganske nye vogner. En som hadde ei eldre, lita vogn fortalte at den var for nybegynnere. Kameraten hans, som ogs\u00e5 hadde kj\u00f8pt ei billig vogn, ville ikke dra til Sandstrand, fordi han syntes at vogna var for stygg. Sj\u00f8l hadde han tanker om nyinvestering: \"*Jeg kunne tenke meg finere og st\u00f8rre fortelt, det er det som dominerer. Vi har tenkt \u00e5 kj\u00f8pe oss ny vogn neste \u00e5r. En f\u00e5r et sug i seg etter noe nytt\".* Selv om camping p\u00e5 Sandstrand ikke var en spesielt billig ferieform, s\u00e5 var det vesentlig at oppholdet heller ikke skulle bli for kostbart. Ei pensjonert husmor ergra seg over tanken p\u00e5 all den rimelige maten hun hadde hjemme i fryseren, mens hun her m\u00e5tte kj\u00f8pe inn i sm\u00e5tt, og dermed forholdsvis dyrt.\n\nDet var s\u00e6rlig to begrunnelser som gikk igjen n\u00e5r folk fortalte hvorfor de foretrakk campingvogn framfor hytte. Det ene var det sosiale aspektet. En mann i 40-\u00e5rene fortalte: \"*Jeg er veldig utadvendt. Jeg hadde ikke klart \u00e5 sitte p\u00e5 ei hytte p\u00e5 ei hei, tror jeg hadde stryke med\"*. En 50 \u00e5ring uttalte seg p\u00e5 vegne av seg og ektefellen: \"*Vi murer oss ikke aleine, vi er ikke den typen mennesker. Da hadde vi heller hatt hytte. Vi liker litt liv og r\u00f8re. Det er noe av grunnen til at vi har campingvogn\".* For barnefamilier var det sosiale viktig ogs\u00e5 i forhold til ungene. P\u00e5 en campingplass fant ungene lekekamerater, noe som kunne v\u00e6re vanskeligere p\u00e5 ei hytte: \"*Jeg syntes det er et ansvar \u00e5 ha andres unger med, og det slipper vi her\".* Flere framholdt at tilgangen p\u00e5 kamerater gjorde at ungene ble lettere \u00e5 ha med \u00e5 gj\u00f8re: *\"Her har de hver sine venneflokker. Hjemme er de som hund og katt, det er mye mer krangling hjemme. Der g\u00e5r de opp\u00e5 hverandre. Her forsvinner de\",* forklarte mora til to jenter i 12-14 \u00e5rs alderen.\n\nDen andre hovedbegrunnelsen dreide seg om arbeid- og vedlikeholdssmessige forhold: \"*Vi har hus. Med hytte, ville det bli to boliger \u00e5 ta vare p\u00e5\".* En familie hadde i en mellomperiode p\u00e5 ti \u00e5r hatt hytte: \"*Det var for ensformig \u00e5 ha hytte, og for mye jobb \u00e5 holde vedlike. Det var kjedelig for ungene, og for deg og\"* sa ektemannen og s\u00e5 p\u00e5 sin kone som tilf\u00f8yde: \"*Ja, han bare jobba og jobba. Og det var langt til butikker, til strand og til alt\".* En mann med stort hus, stor tomt, og eget firma, omtalte Sandstand som sin avkoblingsplass.\n\nSelv om en del kontrasterte mellom camping og hyttebruk, s\u00e5 var det ikke det samme som at det ene konsekvent ble valgt bort i forhold til det andre. Noen kombinerte camping og eide eller leide hytte i tillegg. Hyttene ble gjerne brukt p\u00e5 andre tider av \u00e5ret enn campingvogna, og til andre form\u00e5l. ** Et ekteparet var medeiere i ei hytte som de brukte hver h\u00f8st i b\u00e6rsesongen. Ei dame leide hytte om vinteren, og andre brukte hytter som var i slekta. Ogs\u00e5 blant camperne p\u00e5 Jomfruland hadde flere hytte p\u00e5 fjellet (Krogh 1995). Dikotomien hytte-campingvogn framst\u00e5r som mer bastant enn det ser ut til \u00e5 v\u00e6re grunnlag for, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder bruk og omtale. Flere s\u00e5 p\u00e5 campingvogna som ei hytte: \"*Vi begynte med ei bittelita vogn, og skaffet oss st\u00f8rre og st\u00f8rre. N\u00e5 har vi \"hytte\", og bruker den som det\",* fortalte et ektepar i 60-\u00e5rs alderen, og fortsatte: *\"Vi har hyttetomt i Egersund, men kommer aldri til \u00e5 bygge der. Nei, vi har hytte, den st\u00e5r p\u00e5 Sandstrand, pleier vi \u00e5 si\"*. Jeg spurte ett av de parene som ogs\u00e5 dreiv med vintercamping, om de fikk sp\u00f8rsm\u00e5l om de ikke heller ville skaffe seg hytte: *\"\u00c5, ja da. Men vi sier nei, hvorfor det, n\u00e5r vi har hytte to plasser med campingvogn\".* En mann sa kort og godt: *\"Dette er hytta v\u00e5r\".*\n\nN\u00e5 skal det likevel ikke undersl\u00e5s at enkelte p\u00e5 Sandstrand \u00f8nska seg hytte, men da ved sj\u00f8en(49). Et pensjonistektepar som nylig hadde skaffa seg vogn, fortalte: \"*Ja, helst ville vi hatt hytte, men det man ikke har, det har man ikke. Vi ville gjerne hatt hytte ved sj\u00f8en, men det g\u00e5r ikke. Man m\u00e5 v\u00e6re million\u00e6r\".* N\u00e5r det gjelder hytte ved sj\u00f8en, s\u00e5 er dette ikke bare en talem\u00e5te, men noks\u00e5 n\u00e6rt sannheten med tanke p\u00e5 hytteprisene p\u00e5 S\u00f8rlandet.\n\nCamping ble foretrukket i forhold til andre ferieformer, og med ulike begrunnelser. En mann hadde reist mye til Syden og til \u00d8sterrike som ungkar, men slutta med det etter at han gifta seg: \"*Vi f\u00f8ler ikke behov for all den reisinga\".* En tobarnsfamilie hadde leid en leilighet p\u00e5 hotellet p\u00e5 Sandstrand en sommer, og s\u00e5 skaffa seg vogn: \"*Det ble for luksuri\u00f8st og sterilt, for hjemlig\".* For en pensjonist hadde ferie betydd bilturer nedover i Europa, men ettersom han ble eldre kjente han seg mer sliten n\u00e5r han kom hjem, enn da han dro. Camping ble ogs\u00e5 kombinert med andre ferieformer, som en biltur langs S\u00f8rlandskysten, eller til Tyskland, Sverige eller Danmark. Det var familien som enhet som da dro p\u00e5 tur: *\"S\u00e5nn at ungene skulle f\u00e5 se noe annet enn Sandstrand\"* , eller en gjeng dro en snartur til Danmark.\n\nGrimstad har sett p\u00e5 de forklaringsfaktorene som har v\u00e6rt trukket fram av forskere p\u00e5 hvorfor folk reiser bort fra sine hjem. Som med camping, s\u00e5 har det v\u00e6rt antatt at folk drar p\u00e5 hytta for \u00e5 komme bort fra d\u00e5rlige bomilj\u00f8. Selv om hyttefolket i Oslofjorden i stor utstrekning forlot sm\u00e5 leiligheter, s\u00e5 framhever hun at begrunnelsene m\u00e5 s\u00f8kes i kvalitetene ved selve hyttelivet og ikke i mangler ved bomilj\u00f8et. Hyttelivet inneb\u00e6rer en dobbel bosetningsform som gj\u00f8r det mulig \u00e5 reise bort og legge hverdagen bak seg (Grimstad 1990).\n\nBlant camperne p\u00e5 Sandstrand er det romslige og tildels arbeidskrevende eneboliger med stor grad av privatliv, som er kontrasten til det sosiale og avslappa campinglivet. Og det er kontrasten til hverdagens forpliktelser: *\"Det er et rolig og fritt liv, bort fra stress og mas\".* Denne frihetsf\u00f8lelsen kommer fram ogs\u00e5 i tyske campingunders\u00f8kelser med tittelen: *\"Wir sind freier, das ist alles\".* Fuchs (1994) p\u00e5peker friheten som ikke ligger i det \u00e5 s\u00f8ke mot ukjente horisonter, men ved \u00e5 komme \"vekk fra alt\" i en atmosf\u00e6re med rom for individualitet og privatliv. Noen av camperne p\u00e5 Sandstrand framheva denne friheten med \u00e5 assosiere til sig\u00f8ynere, tatere og fanter: \"*Det blir litt s\u00e5nn sig\u00f8ynerliv, vi trives med det\"*, sa ei, og ei anna; *\"Her nede lever vi som fanter. Et fanteliv, det er jo det det er. Vi er reine sig\u00f8ynere. Det er lettvint, lite \u00e5 rydde. Men det blir fort rot, vi bor i bager og kofferter\".* Sammenligningen bygde nok p\u00e5 det \u00e5 bo i telt og vogn, men viste og til det \u00e5 ta det mer lettvint og ikke ha de samme normene som hjemme i forhold til orden, leggetider for barna, i det hele tatt \u00e5 ha det friere.\n\nI avslutningskapittelet vil jeg ta for meg langtidscamping som ferieform i henhold til begreper som liminalitet og modernitet, samt oppsummere vedr\u00f8rende forvaltning av tilgjengelighet i et norsk ferie- og fritidsmilj\u00f8.\n\n\u00a0\n-----\n\n## **KAPITTEL 7: AVSLUTNING**\n-----\n\n### **7.1 Det integrerte framfor det liminale?**\n\nLiminalitet har v\u00e6rt et fristende begrep for \u00e5 forklare feriens funksjon i en moderne tilv\u00e6relse med utallige skifter mellom steder, status og posisjoner. Det er s\u00e5pass mye brukt innen turismestudier at D\u00f8ving sier at det er den vanligste m\u00e5ten \u00e5 forst\u00e5 charterreiser (D\u00f8ving 1993)(50). Tilv\u00e6relsen p\u00e5 Sandstrand innebar p\u00e5 mange m\u00e5ter en kontrast til den livsf\u00f8rselen som camperne f\u00f8rte n\u00e5r de ikke var campere. Er oppholdet p\u00e5 Sandstrand dermed en l\u00f8srevet mellomfase hvor camperne st\u00e5r utenfor de ordin\u00e6re normene, eller er camping en integrert del av deres \u00e5rssyklus hvor familielivet st\u00e5r sentralt og hvor kontrastene er en del av en st\u00f8rre helhet?\n\nLiminalitetsfasen i Turners forst\u00e5else av ritualer er betegnelse p\u00e5 en periode hvor individet er l\u00f8srevet fra samfunnets vanlige regler og normer og sine strukturelle posisjoner. Denne distansen inneb\u00e6rer dermed en frihet og en mulighet til \u00e5 reflektere over samfunnets idealer. M\u00e5let er allikevel en innlemmelse i det ordin\u00e6re samfunnet igjen, etter at initieringsritualet er utf\u00f8rt. I liminalitetsperioden er novisene b\u00e5de utenfor og innenfor felleskapet. De er en del av en st\u00f8rre kontekst hvor ogs\u00e5 \"de normale\" er en del av helheten. Turner vidererutvikla begrepet fra Van Gennep som brukte det i forbindelse med overgangsritualer. Slike ritual ledsaga ethvert skifte i sted, tilstand, sosial posisjon og alder, s\u00e6rlig i stabile, sm\u00e5skala samfunn (Turner 1970).\n\nMen det sykliske, gjentatte og tilbakevendende i campernes livsstil, gj\u00f8r at liminalitetsbegrepet fungerer d\u00e5rlig som et analytisk redskap. Jeg finner det vanskelig \u00e5 argumentere for at camperne befinner seg i en dunkel og g\u00e5tefull mellomfase hver eneste helg. De kom heller ikke over i en annen fase av livet etter hjemkomsten s\u00f8ndag ettermiddag, med andre plikter og rettigheter i forhold til sin sosiale posisjon. De drar til Sandstrand som ektefelle, samboer og foreldre. Det er statuser som kommuniseres under oppholdet, og som opprettholdes ved hjemkomst.\n\nSelv om camping gir andre muligheter enn livet hjemme, s\u00e5 ser jeg tilv\u00e6relsen p\u00e5 Sandstrand som en integrert del av \u00e5rssyklusen og familielivet, framfor noe l\u00f8srevet og liminalt. Hall p\u00e5peker at v\u00e5r vestlige tenkning er gjennomsyret av dualisme (Hall 1984). Vi tenker i dikotomier n\u00e5r vi skal ordne verden, mens tilv\u00e6relsen gjerne best\u00e5r av motsetninger som folk stort sett h\u00e5ndterer forholdsvis uproblematisk. Jeg ser camping og hjemmetilv\u00e6relsen som to livsformer som utfyller og forsterker hverandre framfor \u00e5 v\u00e6re et motsetningspar. De f\u00e5r mening ut i fra hverandre.\n\nCamping med sitt samv\u00e6r for familien, om det er konsentrert rundt avslapping eller felles arbeidsoppgaver, gir assosiasjoner til Gullestads (1989) beskrivelser av betydningen av oppussing og dekorering av hjemmet for parforholdet. Hun sier:\u00a0\n\n*\"Hjemmestrevet er et felles skapende prosjekt, samtidig som han kan f\u00e5 v\u00e6re mann, og hun kan f\u00e5 v\u00e6re kvinne, i tradisjonell forstand\"... \"For ektefellene kan hjemmet derfor sies \u00e5 v\u00e6re kj\u00e6rlighetens prosjekt\"... \"Hjemmeinnredning* *b\u00e5de skaper og uttrykker samhold\"* (op.cit :58/59).\u00a0\n\nP\u00e5 camping blir strevet borte. I det prosjektet som camping er for paret, tilpasser de seg en rytme forskjellig fra hverdagen. Samholdet mellom partnerne og i familien uttrykkes i et symbolspr\u00e5k hvor det \u00e5 slappe av, er sentralt.\n\n\u00a0\n### **7.2 Langtidscamping; moderne tradisjonalisme**\n\n*\"De livsformer, som moderniteten har frambragt, har p\u00e5 en hidtil uset m\u00e5de, revet os bort fra alle tradisjonelle typer av social orden\"* sier sosiologen Anthony Giddens, og han uthever \"alle\" i denne setningen (Giddens 1994:12). Giddens har neppe v\u00e6rt p\u00e5 langtidscamping.\n\nDenne tilv\u00e6relsen er bygd p\u00e5, og er avhengig av moderne fenomener som en kollektiv strukturering og regulering av menneskers liv, og av h\u00f8y teknologisk og industriell kompetanse. Caravanisme er avhengig av et veinett med h\u00f8y standard, en utbredt privatbilisme og en bil- og vognpark bygd p\u00e5 moderne industri og teknologi. Som andre ferieformer er camping bygd p\u00e5 et skille mellom arbeid og fritid, og en regulert ferie b\u00e5de for voksne og barn. Dette medf\u00f8rer ikke bare at s\u00e5 og si alle nordmenn har ferie, men ogs\u00e5 at de har det p\u00e5 samme tidspunkt. *Samtidig* er langtidscamping vokst fram med grunnlag i verdier som har blir ansett som tradisjonelle: Menneskets tilknytning til *sted*, og til sin *familie*. N\u00e5r en kvinne p\u00e5 Sandstrand sier *\"Vi er blitt s\u00e5 glad i denne plassen\"*, s\u00e5 f\u00e5r hun fram b\u00e5de tilknytningen til stedet, og at det dreier seg om et vi; en familie. Stedstilknytningen til Sandstrand kan ikke sees adskilt fra menneskene der. Selv om enkelte framheva utsikten til havet eller mulighetene for \u00e5 spasere, s\u00e5 var det i liten grad naturforholdene alene som gjorde at stedet betydde s\u00e5 mye for camperne. Det var kombinasjonen av mange forhold. Et av de viktigste var \u00e5 treffe igjen venner. Mulighetene til \u00e5 se folk rundt seg og \u00e5 kunne v\u00e6re sosial, betydde mye for mange, og samtidig muligheten til \u00e5 regulere denne kontakten: \"*Det er det sosiale med camping som trekker. Jeg kan v\u00e6re sammen med folk, og jeg kan trekke meg tilbake\".*\n\nSelv om Giddens (1994) p\u00e5peker at en skal v\u00e6re forsiktig med \u00e5 kontrastere for skarpt mellom tradisjonelle og det moderne, s\u00e5 har han som andre modernitetsteoretikere noe ensidig p\u00e5pekt det fragmentariske ved n\u00e5tidig livsf\u00f8rsel. De har v\u00e6rt mindre opptatt av \u00e5 bindinger mellom mennesker som er knyttet til hverandre og til steder som betyr mye for dem. Tonboe (1993:46) kaller\u00a0\n\n*\"Den turisme, som repr\u00e6senterer en periodevis opsplitning af folks liv, er et logisk produkt af livet i det moderne, opsplittede og opsplittende samfund\".* \u00a0\n\nHan viser til Giddens som snakker om den\u00a0\n\n*\"radikale modernitets \u00f8gede mobilitet som en ekstrem tid-rum distancering, som bl.a indeb\u00e6rer, at sociale relationer l\u00f8srives fra deres hidtidige lokale handlingskontekst\"* (Op.cit:53).\u00a0\n\nVed \u00e5 vektlegge distansering, oppsplitting og l\u00f8srivelse av sosiale relasjoner framst\u00e5r \"det moderne\" if\u00f8lge Tonboe og Giddens, n\u00e6rmest som synonymt for alt en b\u00f8r unng\u00e5 her i livet.\n\nLangtidscamping er moderne i den forstand at det understreker valgmulighetene. Camperne har et dobbelt bosettingsm\u00f8nster bygd p\u00e5 frivillighet. Vinter- og sommersesongens flyttinger f\u00f8lger ingen dyreflokk som hos tradisjonelle nomadegrupper, men bygger p\u00e5 \u00f8nsket om variasjon i tilv\u00e6relsen. Campingen byr p\u00e5 sosial fleksibilitet. Camperne har en omgangskrets i sine hjemmemilj\u00f8 og en p\u00e5 campingplassen, og disse holdes forholdsvis adskilt. Allikevel framst\u00e5r langtidscamping mer som fellesskap og familieliv enn som brudd og oppsplitting.\n\nI denne, p\u00e5 mange m\u00e5ter moderne tilv\u00e6relsen som er bygd p\u00e5 muligheten til \u00e5 forflytte seg, til \u00e5 forlate hjemmet, jobben og naboene, s\u00e5 er det noe en ikke forlater: Partneren. Camping bygger opp under parforholdet og familien. Ved \u00e5 v\u00e6re par sammen med andre par, bekreftes og forsterkes denne samlivsformen. Minner og hendelser som er med p\u00e5 \u00e5 skape hver families egen historie, knyttes til Sandstrand. De nedtegnes i hytteb\u00f8ker, samles i esker og henges p\u00e5 veggen i form av bilder, og fortelles som anekdoter og gode historier. Machlis ser familievedlikehold som et n\u00f8kkelelement ved camping; en sosial prosess med gjentakende adferd som uttrykte familiens b\u00e5nd og var et redskap for \u00e5 overf\u00f8re familiekultur (Machlies 1975). P\u00e5 Sandstrand skapes familieritualerer og familietradisjoner, og stedet blir en del av familiens livshistorie. Gjentakelsene er en viktig del av denne sykliske livsstilen, og kontinuiteten forsterkes ved videref\u00f8ring av livsf\u00f8rselen til barna.\n\nLangtidscamping er avhengig av familien b\u00e5de som forbruker og som organisator. Det er familieenheten som utgj\u00f8r klientellet p\u00e5 campingplassen. Sosiale samlinger og aktiviteter hadde sitt utgangspunkt i de selvorganiserende indre sirklene. Langtidscamping er langt p\u00e5 vei selvrekrutterende. Siden camperne til stadighet vender tilbake til plassen, er det i liten grad behov for markedsf\u00f8ring. Jeg ble fortalt om \"smitteeffekten\" innen familie- og vennekrets. De som hadde vogn, fikk andre til \u00e5 skaffe seg en. Flere som hadde v\u00e6rt p\u00e5 Sandstrand som barn, dro tilbake n\u00e5r de selv etablerte seg med familie:\u00a0\n\n\"*Det \u00e5 eie en campingvogn g\u00e5r ofte i arv. Hvis mor og far har hatt vogn, ender det ofte med at ogs\u00e5 barna deres kj\u00f8per vogn\"*\n\n\u00a0uttaler lederen i Caravanforhandlerenes forbund (Bobil & Caravan 1/1994:30).\n\nFamilien er selvf\u00f8lgelig ikke avhengig av campingplassen for \u00e5 best\u00e5, men enkeltpersoner er langt p\u00e5 vei avhengig av en partner for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 langtidscamping. Denne s\u00e5rbarheten ble tydelig n\u00e5r noen ble alene. Mange kom ikke tilbake etter \u00e5 ha mista sin partner. Andre danna et nytt parforhold og fortsatte med camping, mens enkelte klarte \u00e5 opprettholde en omgangskrets eller danne en ny som gjorde at de videref\u00f8rte campingtilv\u00e6relsen. Enslige utgjorde en mye mindre andel av befolkningen p\u00e5 Sandstrand enn de gj\u00f8r i hel\u00e5rssamfunnet, og de er underrepresentert sammenligna med andre ferieformer. Enslige var utsatt i denne konteksten, og utgjorde heller ikke et eget fellesskap. Flere studier har p\u00e5pekt overvekten av kjernefamilier blant campere, men har sagt lite om paret, det vil si par uten barn, og i enda mindre enslige, (Machlies 1975, Cerullo/Ewen 1982, Jonsen 1994). Unntaket er de campingunders\u00f8kelsene som omhandler pensjonister (Hartwigsen/Null 1990, Counts 1996). De har selvf\u00f8lgelig ikke fokus p\u00e5 barnefamilier, men heller ikke p\u00e5 enslige. Cerullo og Ewen problematiserer familiebegrepet blant annet med utgangspunkt i deres egen status p\u00e5 campingplassen; to kvinner i ett telt. De ble sett p\u00e5 som to som *jobba* sammen om en artikkel, og dermed bare midlertidig utenfor familiekonteksten. Blant hvite amerikanske arbeiderklassefamilier p\u00e5 camping ble den tradisjonelle kjernefamilien dyrka. Barnl\u00f8se, enslige fors\u00f8rgere, fraskilte og homofile utfordra dette idealet, og var tema for stadige diskusjoner (Cerullo/Ewen 1982).\n\nSkandinaviske lokalsamfunns- og hverdagslivsstudier har langt p\u00e5 vei hatt det samme familieorienterte perspektivet. Familien generelt og den gifte kvinnen spesielt har st\u00e5tt i fokus (Haugen/Holtedahl 1980, Melhuus/Borchgrevink 1984, Solheim 1984, Gullestad 1984, Rosengren 1991, Borchgrevink/Holter 1995, S\u00f8rhaug 1996). Marginalisering av enslige er et perspektiv som har blitt tydeliggjort p\u00e5 campingplassen hvor s\u00e5 lite lar seg skjule. Det samme skjer sannsynligvis i st\u00f8rre eller mindre grad ogs\u00e5 i hel\u00e5rssamfunnet, og er et understudert emne av norsk hverdagsliv.\n\n\u00a0\n### **7.3 Konklusjon**\n\nTo perspektiv ble framheva i avhandlingens undertittel som sentrale ved campingplassen som landsted: Ferie- og fritidsaspektet samt forvaltning av tilgjengelighet.\n\nJeg har v\u00e6rt opptatt av kontrasten mellom hjemmetilv\u00e6relsen og livet p\u00e5 campingplassen n\u00e5r det gjelder normer og ideal, men ogs\u00e5 i forhold til arkitektoniske forskjeller. Samtidig har jeg \u00f8nska \u00e5 f\u00e5 fram om det er noe s\u00e6regent ved langtidscamping som ferieform.\n\nVed \u00e5 fokusere p\u00e5 forvaltning av tilgjengelighet, har problemstillinger vedr\u00f8rende territorialitet blitt aktualisert. Jeg har sett p\u00e5 hvordan adferd og gjenstander markerer en grense mellom det offentlig og det private. Videre har jeg v\u00e6rt opptatt av hvordan camperne danner ekslusive samhandlingsenheter p\u00e5 en arena hvor det i utgangpunktet ikke er fysiske avgrensninger som medvirker til grupperinger og naboskapsdannelse. Campingplassens spesielle boligmasse innbyr til \u00e5 fokusere p\u00e5 kommunikasjon av n\u00e6rhet og distanse. Jeg har v\u00e6rt opptatt av hvordan dette utspilles mellom personer som omg\u00e5s mye p\u00e5 plassen, men ogs\u00e5 blant de som har et mer perifert forhold.\n\nSom nordmenn flest, s\u00e5 ser camperne p\u00e5 Sandstrand fram mot sommerhalv\u00e5ret og ferien. Helger og ferie er fristunder som st\u00e5r i kontrast til de rutiner man ellers har. Ferien er den sjansen i \u00e5ret hvor man har anledning til \u00e5 disponere sin tid p\u00e5 andre m\u00e5ter enn ellers. Hverdagens rutiner og forpliktelser blir tilbakelagt. Tilv\u00e6relsen p\u00e5 Sandstrand er fysisk l\u00f8srevet fra hverdagslivet og fra hjemmemilj\u00f8et. Dette er en tilstand som er sosiologisk forskjellig fra de sosiale rom camperne vanligvis fungerer i (n\u00e5r de ikke er campere). P\u00e5 fristedet Sandstrand er det en invitasjon til \u00e5 v\u00e6re mer \u00e5pen og ubunden i forhold til hverdagslivets fastl\u00e5ste m\u00f8nster. Som campere gir de hverandre sjanser til en ny mulighet. Det snakkes ikke mye om bakgrunn: Hvor man kommer fra, hva man heter og hva man jobber med fokuseres lite. Sandstrand er et sosialt univers som bygges opp en gang hvert \u00e5r. Samtidig er det stabilitet i populasjonen, slik at normer overf\u00f8res.\n\nCamperne deler forventningene om \u00e5 leve p\u00e5 en annen m\u00e5te enn hjemme. \u00c5 ta lettere p\u00e5 rutiner er et slikt ideal, \u00e5 slappe av er et annet. Tempoet roes ned. Det drikkes litt mer og soves litt mindre. M\u00e5ltidene inntas n\u00e5r man er sulten og ungene legger seg n\u00e5r de er tr\u00f8tte. En norm som verken mykes opp eller brytes, er paret som enhet. Paret er b\u00e5de praksis og ideologi p\u00e5 campingplassen. Det er paret som trekker seg tilbake til vogna, paret som m\u00f8tes i de indre sirklene og paret som utgj\u00f8r overbyggningen. Ekteskap og samboerskap, barneoppdragelse, skilsmisse og enslige er tema for samtaler. Disse samtalene utgj\u00f8r den ideologien som fellesskapet utgj\u00f8r og formidler. N\u00e5r det gjelder familietilh\u00f8righet,f\u00e5r camperne i l\u00f8pet av ferien en bekreftelse, framfor en utfordring p\u00e5 normer og verdier. De er jo dessuten p\u00e5 \"familiecamping\".\n\nCamping er en sosial ferieform. Det sosiale aspektet ble trukket fram som en av de store fordelene med camping. \u00c5 ha sin familie rundt seg, er h\u00f8yt verdsatt. Familien gj\u00f8r ting sammen p\u00e5 en felles arena i kontrast til det mer fragmenterte hjemmelivet. Selv om familien er viktig p\u00e5 langtidscamping, s\u00e5 inneb\u00e6rer ikke det at camperne ikke er opptatt av samv\u00e6r med andre. Paret og kjernefamilien er basisenheten, men denne enheten er i stor grad orientert mot et st\u00f8rre fellesskap. Samv\u00e6ret med slektninger og venner som en ser lite til ellers i \u00e5ret, framheves som en av de store gledene ved langtidscamping. Dette samv\u00e6ret kan v\u00e6re ganske omfattende i forhold til hverdagslivet. Det dannes grupperinger som jevnlig spiser sammen. De prater og slapper av sammen, drar for \u00e5 handle eller tar en dagstur til Danmark. Mulighetene for samv\u00e6r ble framheva i kontrast til andre hytteferien og til hverdagslivet: \"*Her er det kontakt p\u00e5 en helt annen m\u00e5te. Hjemme kan naboen stoppe opp, ta seg en r\u00f8yk, men fyker opp igjen\".* Ei eldre kvinne sa:*\"Jeg drar av sted for \u00e5 komme vekk fra stua som jeg er i hele vinteren. Hjemme i stua ser en ikke noen\".* Langtidscamping er et sosialt alternativ til den mer isolerte tilv\u00e6relsen i norske bygder og byer som er dokumentert blant annet av Midr\u00e9 1977, Melhuus/Borchevink 1984 og Solheim 1984.\n\nDet utstrakte samv\u00e6ret utenfor familie- og parenheten skiller langtidscamping fra hytteferien, noe som framheves av camperne sj\u00f8l og av andre unders\u00f8kelser. P\u00e5 hytta er det et markant skille mellom de innenfor og de utenfor veggene (Grimstad 1990, Krogh 1995). Eiendomsforholdet er ogs\u00e5 forskjellig. Camperene leier grunnen \u00e5r for \u00e5r. De fleste av hyttefolket eier eller har langvarige leiekontrakter til tomta som hytta st\u00e5r p\u00e5.\n\n\u00c5 v\u00e6re sosial vil si \u00e5 v\u00e6re tilgjengelig: Tilgjengelig for en prat, for \u00e5 samles rundt kaffebordet, for en spasertur eller for \u00e5 grille sammen. Campingplassens \u00f8kologi gir grunnlag for tilgjengelighet. Den private enheten er forholdsvis liten, og mye av det intime livet foreg\u00e5r p\u00e5 en felles arena. Dessuten er grensene mellom det private og det offentlige flytende, noe som har sammenheng med eiendomsforholdene og organiseringen. Det er ikke gitt hvor den enes territorium slutter og hvor naboens begynner. Selv om det sosiale samv\u00e6ret \u00f8nskes, s\u00e5 er det behov for \u00e5 regulere tilgjengeligheten i henhold til norske standarder om privatliv ogs\u00e5 p\u00e5 campingplassen. Ved hjelp av fysiske gjenstander og ved mer eller mindre bevisst opptreden, kommuniserer camperne \u00f8nske om avstand. Det private innhegnes og formidles i det offentlige. Samhandlingsenheter dannes p\u00e5 ulike niv\u00e5er. Forskjellige stilarter i den fysiske utformingen gir opphav til gruppedannelse. Det viser hvem en \u00f8nsker \u00e5 identifisere seg med og kommuniserer skiller mellom \"de og oss\". Indre sirkler oppst\u00e5r. Det \u00e5 trekke seg unna ogs\u00e5 fra slike fellesskap, \"\u00e5 v\u00e6re for seg sj\u00f8l\", blir b\u00e5de praktisert og akseptert. Dette kan sies verbalt eller gjennom fysiske mark\u00f8rer. Ei strategisk plassert blomsterurne eller en nedsl\u00e5tt parasoll blir metaforer for utilgjengelighet. Et bortvendt blikk eller et hastig ganglag har den samme symbolske betydning. Ting og bevegelser blir spr\u00e5k i en sosial kontekst. De f\u00e5r en kommunikativ betydning som langt p\u00e5 vei oppfattes likt av sender og mottaker i den sykliske livsstilen som Sandstrands innbyggere har felles.\n\nP\u00e5 ferie st\u00e5r friheten i fokus, en frihet som kontrasteres til hverdagslivet. Jeg har m\u00f8tt en del antagelser fra ikke-campere om *ufrihet* i en tilv\u00e6relse hvor alt som gj\u00f8res, er synlig for andre. Det er en utbredt norsk oppfattelse at frihet ikke lar seg kombinere med mange mennesker tett innp\u00e5 seg. Frihet lar seg n\u00e6rmest bare realisere i ensomhet, helst omgitt kun av natur. P\u00e5 campingplassen lever mange mennesker p\u00e5 et lite omr\u00e5de. Her er det ikke lydisolerte vegger og d\u00f8rer som for eksempel i ei boligblokk. P\u00e5 campingplassen kan man h\u00f8re hva naboene sier, se hva de gj\u00f8r, og lukte hva de skal ha til middag. Det at s\u00e5 mye foregikk p\u00e5 en offentlig arena, medf\u00f8rte faktisk en \u00f8kt frihetsf\u00f8lelse. I og med at \"alle andre\" ogs\u00e5 levde sitt privatliv godt synlig, s\u00e5 opplevdes blikket p\u00e5 hver enkelt som mindre enn hjemme: *\"Her kan jeg v\u00e6re s\u00e5 mye ute, men hjemme s\u00e5 kikker de\"*, mente en mann. Et par damer sa: *\"Her kan vi g\u00e5 tur. Hjemme blir en glodd p\u00e5 n\u00e5r en g\u00e5r tur\".*\n\nDe camperne p\u00e5 Sandstrand som jeg kjente yrkesbakgunnen til, hadde i hovedsak arbeiderklassetilknytning. Dette er verken entydig (Counts 1996) eller eksklusivt for camping som ferieform (Grimstad 1990). Camping er (som D\u00f8ving 1993:137 sier om sydenturisme) ikke en del av *\"den herskende klassens ideologi\"*, og har v\u00e6rt utsatt for harsjelas i et \u00f8nske om distanse, jevnf\u00f8r Bourdieu (1995). I tilegg har langtidscamping v\u00e6rt sett p\u00e5 med undring, i henhold til norske forestillinger med konnotasjoner mellom frihet og ensomhet.\n\nI f\u00f8lge L\u00f6fgren lever dagens campere i sine vogner enkelt, n\u00e6rt naturen og hverandre (L\u00f6fgren 1989:14). Denne avhandlingen har gitt et mer mangfoldig bilde av livet p\u00e5 en campingplass, og den utfyller bilde av norsk samfunnsliv. En studie av langtidscamping bryter med stereotypien om den norske enst\u00f8ingen og viser at nordmenn setter pris p\u00e5 et utstrakt sosialt liv som strekker seg ut over den n\u00e6rmeste familien. Camping er like \"norsk\" som alt annet som nordmenn foretar seg. Det v\u00e6re seg \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 fjellet, dra p\u00e5 hytta, kj\u00f8re sn\u00f8scooter eller handle i kj\u00f8pesentre. Frav\u00e6ret av innvandrere p\u00e5 Sandstrand understreker at dette er \"det norskeste norske\". Framstillingen fra campingplassen med fokus p\u00e5 dagliglivets samhandling og kommunikasjon, viser at nordmenn har evne til individualitet og \u00e5 realisere seg sj\u00f8l og det private ogs\u00e5 n\u00e6rt innp\u00e5 andre mennesker. Langtidscamping er en ferieform der det repetative s\u00f8kes framfor spenning i det ukjente. Samv\u00e6ret og de daglige rutinene er m\u00e5let, men langtidscamping er f\u00f8rst og fremst ett supplement til det mindre sosiale hjemmelivet.\n\n1.\u00a0 Det muntlige spr\u00e5ket er forsiktig bearbeidet for \u00e5 tilpasses en skriftlig framstilling. Jeg bruker bokm\u00e5l ogs\u00e5 p\u00e5 informantutsagn,da jeg ikke behersker de forskjellige (rogalands-) dialektene tilstrekkelig til \u00e5 yte dem rettferdighet.\n\n2\\. Permanent i denne sammenheng betyr ikke evig, verken n\u00e5r det gjelder fysiske eller sosiale forhold. Vognene og utbyggene skulle i prinsippet la seg flytte, og om ikke bak en bil, s\u00e5 ved hjelp av traktorer og lastebiler. Sandstrand har ikke en permanent karakter i forhold til hel\u00e5rsbebyggelsen, men i forhold til campingplasser hvor d\u00f8gnturister dominerer, se kapittell 2.\n\n3\\. Se eksempler i kapittel 6.\n\n4\\. Det var plass til 400 campingvogner, og denne sommeren var det ca 350 plasser i bruk i h\u00f8ysesongen.\n\n5\\. Den danske antropologistudenten Linda Jonsen (94) bruker begrepet \"fastliggere\" om tilsvarende danske forhold, og det ligger n\u00e6rt opp til det tyske \"Dauerncamping\". Norsk Caravan Club bruker bl.a. ordet caravanisme om bilcamping. Statistisk sentralbyr\u00e5 opererer med betegnelsen \"sesongkontrakt\" om denne typen camping. Ingen av disse betegnelsene er s\u00e6rlig innarbeidet, s\u00e5 jeg foretrekker ordet langtidscamping, som jeg trodde jeg hadde konstruert inntil jeg s\u00e5 det brukt i ei bok utgitt av Norges Automobilforbund (Gretland 1974).\n\n6\\. Mer om dette i neste kapitell: \"Camping i norsk og vestlig kontekst\".\n\n7\\. Ida L\u00fctzow-Holm tar hovedfag i etnologi ved Universitetet i Oslo, og skal levere sin avhandling bygd p\u00e5 dette feltarbeidet, h\u00f8sten 1997.\n\n8\\. Sp\u00f8rsm\u00e5llista finnes som vedlegg 1. Den ble fulgt mer eller mindre slavisk avhengig av om folk var glade i \u00e5 prate eller trengte stikkord for \u00e5 komme videre. Lista endra seg underveis etterhvert som jeg ble mer klar over hva det var aktuelt \u00e5 sp\u00f8rre om.\n\n9\\. Det er selvf\u00f8lgelig ikke bare utenlands eller p\u00e5 en campingplass at en kan oppleve problemer med \u00e5 komme i kontakt med folk. Medstudent Svanhild Andersen var i ei nordnorsk bygd hvor det ogs\u00e5 var f\u00e5 offentlige samhandlingsarenaer. Hun fant seg sj\u00f8l i \u00e5 angre p\u00e5 at hun ikke hadde lagt feltarbeidet til nabobygda, hvor det iallfall var et samvirkelag med en liten kafe. Hun r\u00e5der studenter til \u00e5 gjennomtenke slike problemstillinger f\u00f8r de bestemmer hvor feltarbeidet skal foreg\u00e5. Henne oppgave **\"\"\"\"\"** ved UiT\u00f8 er ferdig h\u00f8sten 1997.\n\n10\\. Navnet er et pseudonym, ikke for \u00e5 beskytte antropologen, men for \u00e5 beskytte forlaget som frykta s\u00f8ksm\u00e5l hvis anklagene mot overgriperen kunne n\u00f8stes tilbake til konkrete personer.\n\n11\\. Den skulle v\u00e6re blant de f\u00f8rste husvognene som ble importert til Norge og var uten fasiliteter som innlagt vann og gassoppvarming.\n\n12\\. Arkitekt Tore Branteberg (1996) kaller den lille gardinkappa for en del av norsk folkekultur. Den opptrer overalt, ogs\u00e5 der hvor muligheten til innsyn ikke er tilstede.\n\n13\\. Jeg framhever dette perspektivet allerede i oppgavens undertittel. Jeg har l\u00e5nt og snudd litt p\u00e5 en av Inger Alterns artikkeltitler: \"Om forvaltning av utilgjengelighet. Et perspektiv p\u00e5 studiet av bomilj\u00f8 og samv\u00e6rsform\" (Dengang Haugen, 1978) og takker henne herved for tillatelsen og Harald Eidheim for ideen.\n\n14\\. \"Amerikanske kvinnelige studenter gjorde, og gj\u00f8r vel fremdeles, minst mulig ut av sin intelligens, sine ferdigheter og sin besluttsomhet n\u00e5r de er sammen med eventueller kavalerer...\" (1992:40) er et eksempel. Praksisen med at \"negre lettere blir kontorfunksjon\u00e6rer... dersom de kan plasseres utenfor selve fabrikkomr\u00e5det\" kaller han ikke rasisme, men \"en slags \u00f8kologisk sortering\" (1992:105)\n\n15\\. Ordet er utleda fra det latinske m\u00e5lebegrepet proksimal: Om organer og kroppsdeler som ligger n\u00e6r kroppens midtlinje. Proximare betyr \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rt, \u00e5 n\u00e6rme seg.\n24\\. Statistikken er fra \u00d8stbys bok, og han viser til NOS XI 310 Samferdselstatistikk 1958: 143-145, NOS- Historisk statistikk 1978. Tabell 219:428, og Opplysningsr\u00e5det for veitrafikkenn: Bil og vei- statistikk 1966:9, og 1990:7.\n\n25\\. Bringanger viser til Sentralregisteret for motorkj\u00f8ret\u00f8yer.\n\n26\\. Denne serieproduksjonen var ikke st\u00f8rre en at det ble laget to vogner pr \u00e5r de f\u00f8rste \u00e5rene.\n\n27\\. De fleste vognene som blir solgt i Norge, er av merket \"Hobby\", som produseres i Tyskland.\n\n28\\. De, som andre av de eldre samboerparene, hadde tydeligvis delvis adskilt \u00f8konomi, noe som kom fram n\u00e5r kvinnene snakka om \"mi vogn\". Et samboerpar hadde en tid hver si vogn; hans p\u00e5 \"Heia\" for vintercamping, og hennes p\u00e5 Sandstrand.\n\n29\\. Begrepet \"campingfoket\" blir brukt NCC\\`s medlemsbrosjyre.\n\n30\\. Det var alts\u00e5 ikke bare i Danmark at langtidscamperne ble sett skjevt p\u00e5, jevnf\u00f8r Jonsen 1994.\n\n31\\. Jeg bruker fortrinnsvis betegnelsen bolig framfor hus, fordi det sistnevnte er et begrep innen slektskapsterminologi; house-society/hus-samfunn. Dessuten er assosiasjonsmulighetene videre: Et hus forbindes mer med et permanent hjem., ei hytte er ikke et hus for oss, men det er en bolig. Det samme gjelder ei campingvogn.\n\n32\\. Jeg har her benytta meg av en informant som ikke holdt til p\u00e5 Sandstrand, men hadde lang erfaring med familieliv i campingvogn.\n\n33\\. Grinstad og Lyng\u00f8 gav uttrykk for samme forskrekkelse da de oppdaga nedsn\u00f8dde vaskemaskiner utefor mange av hyttene i Indre Oslofjord (Grimstad 1990:9).\n\n34\\. De fleste hadde do i vognene, men de m\u00e5tte t\u00f8mmes, s\u00e5 de ble benyttet minst mulig.\n\n35\\. En av mine medstudenter, Svanhild Andersen, har gjort meg oppmerksom p\u00e5 viktigheten av etablerte samhandlingsarenaer p\u00e5 den plassen som en velger for feltarbeidet. Sj\u00f8l opplevde hun n\u00e6rmest \u00e5 misunne nabobygdas Samvirkelagskafe, mens hun selv m\u00e5tte kontakte alle informatene i deres privatsf\u00e6re.\n\n36\\. Dette idealet er s\u00e5 sterkt at vi foretrekker \u00e5 kalle et rekkehus for \"enebolig i rekke\".\n\n37\\. Et slikt ideal er nok ikke bare borgerlig, se neste kapitell med Barths (1994)eksempler blant pathaner og beduiner.\n\n38\\. Grensene rundt ekteparet opprettholdes blant annet av trofasthetsidealet.\n\n39\\. Det vanskelig \u00e5 forholde seg til Levi-Strauss begrunnelse, fordi incest har konsekvenser for den svake parten i forholdet, som han ikke forholder seg til. Utsagnet har v\u00e6rt servert av flere mannlige forelesere uten \u00e5 kommentere denne siden. Jeg bruker alikevel hans argumentasjon fordi det illustrerer hvor sentralt parforholdet er, og jeg forholdet meg til det som en analytisk begrep.\n\n40\\. Ordet husarbeid blir litt pussig \u00e5 bruke i sammenheng med campingvogner, og Cerullo/Ewen setter housework i sitattegn. Kombinasjonen av ordene hus og arbeid, gir assosiasjoner til det private i denne typen gj\u00f8rem\u00e5l.\n\n41\\. Rodemennene hadde et visst ansvar innenfor et omr\u00e5de, en rode.\n\n42\\. Denne opplysningen har jeg fra mine vognutleiere. Jeg var p\u00e5 Sandstrand fra 1.4 til 10.8.1996.\n\n43\\. Det tok sin tid f\u00f8r jeg skj\u00f8nte hva de gr\u00f8nne kannene skulle brukes til. \u00c5 vanne blomster var det neppe behov for p\u00e5 denne tida. Det viste seg at kannene var praktiske til \u00e5 fylle opp tanken p\u00e5 vogna, for \u00e5 ha kaldt og varmt vann inne.\n\n44\\. Uten at Hall p\u00e5peker det, s\u00e5 er det paralleller mellom hans tenkning om tid og Sahlins m\u00e5te \u00e5 tenke om gavebytte; om direkte eller utsatt resiprositet (Sahlins **** 1972). Tidsintervallet mellom \u00e5 f\u00e5 og \u00e5 gi er med p\u00e5 \u00e5 markere grad av intimitet og \u00f8nske om \u00e5 styrke eller svekke en relasjon. Gir en tilbake i samme farta som en f\u00e5r noe, eller lar det dr\u00f8ye alt for lenge, s\u00e5 viser en at en ikke \u00f8nsker noen sterk relasjon. Hall kaller dette tidsrommet for korreksjonsintervallet; det riktige tidspunktet for en korrigerende handling.\n\n45\\. At det er kraft i felles rytme i ei gruppe, illustreres ved vektlegginga av at soldater g\u00e5r i takt. Dette er en kraft som i den sammenhengen virker s\u00e6rlig sterkt b\u00e5de innad og utad.\n\n46\\. Dette gir assosiasjoner til Bourdieus habitus-begrep; hvordan erfaringer nedfeller seg og f\u00e5r et kroppslig uttrykk.\n\n47\\. Anders Johansen (1989) har en lignende oppdeling i m\u00e5ter \u00e5 forholde seg til tid. Han skiller mellom handlingens tid p\u00e5 den ene siden og den mekaniske klokketiden p\u00e5 den andre.\n\n48\\. Foruten ritualet som fokuserigsmekanisme og ramme, p\u00e5peker Douglas ritualet som hjelp for hukommelsen (knytte knute p\u00e5 en tr\u00e5d) og som kontroll av opplevelser ved at de eksternaliseres og modifiseres (Douglas 1997:76).\n\n49\\. Hvem ville vel ikke det? Landstedene p\u00e5 S\u00f8rlandskysten ser ganske lekre ut n\u00e5r de vises p\u00e5 fjernsyn som illustrasjon p\u00e5 sommer, og p\u00e5 velstand.\n\n50\\. Kanskje liminalitetsbegrepet som s\u00e5 mange andre antropologiske forestillinger, har befesta et mer statisk syn p\u00e5 andre og/eller tidligere samfunn enn det var empirisk dekning for? Geshellshaft- gemeinschaft dikotomien er ett, mekanisk og organisk solidaritetet et annet og muliplekse og uniplekse relasjoner et tredje slikt dikotomipar.*  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f93a440-651a-4170-8654-a57af2b7d476"}
{"url": "https://www.sg-as.com/nb/bruksomraader/kjokkenet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:38Z", "text": "# Kj\u00f8kkenet\n\n**Et rom med mange funksjoner**\n\nI mange hjem er kj\u00f8kkenet det rommet som har st\u00f8rst behov for god belysning. Lyset m\u00e5 v\u00e6re velegnet til matlaging, rengj\u00f8ring, lekser og mye annet. Kj\u00f8kkenet er ofte det mest kostnadskrevende rommet \u00e5 utruste, og god belysning kan bidra til at det fremst\u00e5r p\u00e5 best mulig m\u00e5te.\n\n### Anbefalede produkter til Kj\u00f8kkenet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b56a1c4a-1aa5-4213-9cef-ad8d150d1d6f"}
{"url": "http://ironfitness.blogg.no/1361298336_test_day.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:10:46Z", "text": "## TEST DAY\n\nI g\u013ar begynte jeg som testperson for en intervensjon som to masterstudenter har her i B\u0159. M\u013alet med intervensjonen er er \u013a se hvor mye min VO2 - max stiger ved gjennomf\u0159rte 14 x 4 x 4 min intervaller p\u013a 10 dager. I g\u013ar begynte jeg med VO2 - max testing p\u013a b\u013ade sykkel og l\u0159p. Gjennomgangen var slik at jeg begynte \u013a spinne som oppvarming, for s\u013a \u013a \u0159ke wattbelastningen til de fant min laktatterskel. Dette gj\u0159res ved \u013a stikke meg i fingeren for s\u013a \u013a m\u013ale blodet i en laktatm\u013aler. Etter det skulle jeg teste VO2 - maxen min p\u013a sykkel og endte med 61,2 som resultat.\u00a0\n\nEtter dette skulle jeg sykle 15 min for deretter l\u0159pe 15 min. Dette var for \u013a kvitte meg med de avfallsstoffene som kroppen hadde hopet opp. Etter disse 30 minuttene var det klart for VO2 - max test p\u013a l\u0159pingen. Denne testen endte til slutt p\u013a 70,0.\n\nI dag ble jeg testet p\u013a 15 km temposykling. Jeg syklet de 15 km p\u013a rundt 34 min med et godt wattr\u013akk. VO2 - en og laktaten fikk jeg ikke vite i dag.\n\nSiden jeg har trent styrke store deler av vinterperioden og bare vedlikeholdt utholdenheten, synes jeg disse resultatene er gode. Men jeg ser lyst p\u013a hvilken p\u013avirkning denne intervensjonen har p\u013a meg n\u013a f\u0159r sesongstart. Dette skal fungere som en kickstart for meg for \u013a \u0159ke intervalltreningene mine og min VO2 - max.\n\nHer er noen bilder fra dagens test.\n\n  \n  \n  \n\n  - Permalenke\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da3c7780-667f-4e5c-993d-560a3fb20954"}
{"url": "http://docplayer.me/915346-Seminar-om-internasjonalt-arbeid-innenfor-utdanning-og-forskning-holmen-fjordhotell-1-september-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00064.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:12Z", "text": " Signe Berger (79) Aud Skogen (66) Linda \u00c5dlandsvik (66) Ann Kristin Eikeland (68) 83\") Tidenes beste kvinner pr. 31.10.15. Fratrekk i tid oppn\u00e5dd automatisk for \u00e5 sammenligne med manuell tid: 0,20 sek. 60m, 0,24 sek. 100 og 200m, 0,14 sek. 400m 14.3 Signe Dyr\u00f8y (65) 80 14.58 Signe Berger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41f8246e-cad9-419d-842a-d1bd7499396a"}
{"url": "http://monicaspapirpuslerier.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:54:42Z", "text": "## tirsdag 10. april 2018\n\n### Album til konfirmant\n\n  \nAlbum i str 13x18 cm.\n\nLaget p\u00e5 bestilling til en konfirmant.\n\n  \nDen flotte tutorialen fant jeg her.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nPapirer og motiv fra Maja Design Demin and Friends.\n\n\u00a0Permen har jeg kledd med tynt dongerystoff fra Pandoro. Jeg brukte dobbelsidig\n\ntape til \u00e5 lime p\u00e5 stoffet det funka godt.\n\n  \n\n\n  \nHar pynta med stjerne punch, spellbinder stjerner, hyssing som jeg har\n\nstifta fast p\u00e5 tag, tekst fra KOG p\u00e5 tag. Tannhjul kj\u00f8pt i Usa. De to \u00f8verste panelene\n\nhar jeg festa med limputer.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nHer kommer et ras av bilder.\n\nAlbumen holdes sammen av et sl\u00f8yfeb\u00e5nd.\n\n  \n\n\n  \nLomme til tag.\n\nPynta med motiv fra papirene, stjerner og vimpel dies fra KOG\n\n  \n\n\n  \nP\u00c5 venstre side er det laget l\u00f8s ark for \u00e5 skrive gjesteliste. Noe som var et \u00f8nske fra\u00a0\n\nhun som bestilte albumet.\u00a0 Tar du i hyssing l\u00f8kka brettes den halve siden ned, den er festa med magneter. Arkene til gjestelist er fra m\u00f8nster papirene, de hadde linjer s\u00e5 da kopierte jeg\n\nden for \u00e5 f\u00e5 nok til listene. Mine gjester er skrevet ut fra PC.\n\n  \n\n\n  \nPynta med flere bilder og tekster fra m\u00f8nsterark.\n\nPlass til bilder p\u00e5 h\u00f8yre side.\n\n  \n\n\n  \nKOG tekster.\n\nP\u00e5 h\u00f8yre side er det gavelister som ogs\u00e5 var et \u00f8nske.\n\n  \n\n\n  \nPlass til flere bilder, og en side der man kan skrive en personlig hilsen.\n\n  \n\n\n\n  \nEn ekstra side som brettes ut, den er ogs\u00e5 festa med magneter.\n\n  \n\n\n  \nP\u00e5 de to siste sidene er det plass til bilder.\n\n\n\nBakside uten pynt, bare mitt stempel.\n\nEn del arbeid med disse albumene, men kjempe g\u00f8y.\n\n  \nDa h\u00e5per jeg at hun som skal ha denne blir forn\u00f8yd:)\n\n## onsdag 4. april 2018\n\n### Konfirmasjonskort\n\nKort laget p\u00e5 bestilling i str 12x17 cm.\n\n  \n\n\n  \nPapirer fra Maja Design Celebration.\n\nMotiv fra Pinterest.\n\n  \nPaneler er sydd med maskin s\u00f8m og festet med lim puter. Tekst skrevet ut p\u00e5 pc.\n\nPynta med kant punch, roser fra WOC, halvperler, rhinestones hjerter, n\u00f8kkel fra\n\nStoryteller, hug snug med knapp fra Panduro. Litt Stickles Star dust p\u00e5 rosene.\n\n  \n## onsdag 21. mars 2018\n\n### Bursdagskort\n\n  \nNye papirer i posten\u00a0+ p\u00e5fyll av blomster.\n\nS\u00e5 da ble det et bursdagskort i dag.\n\n  \n\n\n  \nPapirer fra Maja Design Monochromes og Celebration.\n\nSydd med maskins\u00f8m og rufset i kantene.\n\n  \n\nPynta med spellbinder ramme, blad dies fra magnolia, og vimpel dies fra KOG.\n\nRoser fra WOC, blonde og sl\u00f8yfeb\u00e5nd kj\u00f8pt i Usa.\n\nTekst KOG S-235.\n\nLitt hvit gesso p\u00e5 paneler, blad og roser.\n\n  \n\n\n\n\nInnside pynta med spellbinder, tekst fra KOG M-150.\n\n  \n\nEnkel bakside med mitt stempel.\n\n## s\u00f8ndag 18. mars 2018\n\n### D\u00e5pskort\n\nLaget et d\u00e5pskort til jente i dag.\n\nHar ei eske med kort p\u00e5 spiserommet p\u00e5 jobb.\n\nHar laget en haug med konf kort da det n\u00e6rmer seg konfirmasjon.\n\nMen s\u00e5 ble det etterspurt kort til d\u00e5p og navnedag.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nPapirer fra Maja Design Vintage Baby.\n\n12:24    2 kommentarer:        \n\n \n## onsdag 14. mars 2018\n\n### Bursdagskort\n\nDa ble det et chabby bursdagskort.\n\n  \n\n\n  \nNydelig gr\u00f8nne papirer fra Maja Design Sofiero.\n\nDies fra You Crafts festa med limputer. Spellbinder ramme p\u00e5 motiv ogs\u00e5\n\nfesta med limputer. Pynta med metallhj\u00f8rner fra Marta Stewart, blomster fra Woc, perlesnor,\n\nhalvperler fra KOG og Panduro.\n\nSl\u00f8yfe farget med Glimmermist Olive vine. Litt hvit tyll. Litt hvit gesso p\u00e5\n\np\u00e5 pynt og paneler.\n\n  \n\n\n  \n\nInnside pynta med dies, halvperler og gesso.\n\nTekster fra KOG .\u00a0\n\n  \n\n\n  \n## mandag 12. mars 2018\n\n### Konfirmasjonskort\n\n  \nGult er kult, s\u00e5 da ble det et kort med gult:)\n\n  \n\n\n  \nSpellbinder, vimpel KOG roseblad fra Magnolia. Pynta med blonder fra Nille,\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed614fb0-641c-4428-b637-e8804fb3d257"}
{"url": "https://delego.no/bolig/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:22:16Z", "text": "  - ### Skal du selge eller kj\u00f8pe bolig?\n    \n    Planlegger du \u00e5 selge eller kj\u00f8pe bolig i n\u00e6rmeste fremtid? Vi i Delego Utleie og Eiendomsmegling hjelper deg gjerne med \u00e5 f\u00e5 jobben gjort.\n    \n    Dersom du skal selge bolig er valg av eiendomsmegler noe av det f\u00f8rste man gj\u00f8r n\u00e5r man g\u00e5r i gang med salgsprosessen. Her kan du bruke v\u00e5r priskalkulator for \u00e5 sjekke hva det vil koste \u00e5 bruke v\u00e5re meglere. Hos oss vil du alltid f\u00e5 prislappen p\u00e5 forh\u00e5nd, uten skjulte kostnader. Vi er opptatt av \u00e5 presse prisene ned slik at du kan tjene mest mulig p\u00e5 salget. Dette skal selvsagt ikke g\u00e5 ut over kvaliteten p\u00e5 v\u00e5re tjenester. Hos oss m\u00f8ter du profesjonelle meglere som bryr seg om sine kunder.\n    \n    Er du p\u00e5 utkikk etter ny bolig? Vi i Delego Utleie og Eiendomsmegling forst\u00e5r at det \u00e5 kj\u00f8pe seg inn p\u00e5 boligmarkedet, enten det er din f\u00f8rste leilighet, rekkehus eller enebolig er et stort steg. Vi er opptatt av at du som skal kj\u00f8pe bolig gjennom Delego opplever kj\u00f8pet og prosessen dit som trygg.\n    \n    P\u00e5 v\u00e5r nettside vil du finne en oversikt over hvilke boliger vi har til salgs til enhver tid. Vi oppdaterer nettsiden fortl\u00f8pende, og boligene ligger ogs\u00e5 ute p\u00e5 finn.no og p\u00e5 sosiale medier. Vi vil at du som potensiell kj\u00f8per kan holde deg oppdatert hele tiden og ha full kontroll p\u00e5 det som ligger ute p\u00e5 markedet. Ikke n\u00f8l med \u00e5 ta kontakt om du har sp\u00f8rsm\u00e5l, eller om du \u00f8nsker en visning utenfor angitt visningstidspunkt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53ad4bf4-7b2d-4a64-aa61-64d18df43be4"}
{"url": "http://iloapp.goddagmannokseskaft.org/blog/dagens?Home&post=424", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:07:07Z", "text": "\n\n# Goddagmann & \u00d8kseskaft\n\n## Goddagmann & \u00d8kseskaft\n\nVelkommen til T\u00e5kens tidsalder  \n  \nVi vil gjerne f\u00e5 lov til \u00e5 \u00f8nske velkommen til det 21-\u00e5rhundre, t\u00e5kens tidsalder.  \n  \nVelkommen til Www.GoddagmannOkseskaft.org\n\n## Kuldepause?\n\nBeste av Januar 2016Posted by Goddagmannokseskaft.org Sat, January 09, 2016 10:05:12  \n\nNei, dette ble bare forferdelig tull fra NRK sin side.\n\nFredag 8/1-16 melder NRK.no med stor overskrift at det n\u00e5 blir en \u00abKulde-pause\u00bb. Overskriften lover noe annet enn det den betyr. NRK vil frem til at det blir en kort periode hvor det ikke blir like kaldt som det har v\u00e6rt den siste uken. Mens det de egentlig skriver et at vi f\u00e5r en periode med kaldere v\u00e6r.\n\nN\u00e5 skal ikke vi henge oss for mye opp i det, men det i det hele tatt \u00e5 kunne ta pause fra kulde betyr jo da kulde er en handling siden vi kan ta pause fra den, for selve ordet \u00abPause\u00bb er basert p\u00e5 et opphold fra en handling. Noe kulde ikke er.\n\nS\u00e5 da ser vi galskapen i det NRK.no melder med sin overskrift fredag 8/1-16 \u00abN\u00e5 blir det en kuldepause\u00bb. Hadde statskanalen NRK skrevet det litt om \u00abN\u00e5 blir det varmere\u00bb, \u00abEn varmeperiode er p\u00e5 vei\u00bb eller bare \u00abEt kort opphold fra kulden i vente\u00bb. I det minste noe som antydet at det kom en varmere periode, men nei det fikk de da ikke til med sin overskrift \u00abKuldepause\u00bb.\n\nPausemann og \u00d8kseskaft\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce87062e-115f-4fe2-864a-dc87bbd2a02a"}
{"url": "https://www.sintef.no/siste-nytt/hoftebeskytter-med-sporty-look/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:06Z", "text": "# Hoftebeskytter med sporty look\n\nNorske forskere utviklet en hoftebeskytter med sporty design. Det ser ut til \u00e5 falle i smak hos dagens eldre \u2013 som ikke if\u00f8rer seg hva som helst.\n\n\n\nEn stor, uformelig og klumpete truseaktig sak ligger p\u00e5 bordet hos produktdesigner Tore Christian B. Storholmen i SINTEF Teknologi og Samfunn, avd. Helse. To store skumputer ligger i lommer p\u00e5 sidene for \u00e5 beskytte hoftene. Den skal forhindre l\u00e5rhalsbrudd og andre hofteskader ved fall. Problemet er at den ikke brukes.\n\n\u00c5 designe en hoftebeskytter m\u00e5lgruppen faktisk er villig til \u00e5 bruke, kan dermed spare samfunnet for enorme summer. I tillegg kommer \u00f8kt livskvalitet og levetid for enkeltpersoner.\n\n## **Milliardutgift**\n\n\\- Vi har rundt 9000 tilfeller av l\u00e5rhalsbrudd i \u00e5ret. Kostnadene knyttet til behandling, rehabilitering og sykehjem kommer seg p\u00e5 mellom 1,5 og 2,5 milliarder i \u00e5ret, opplyser Storholmen.\n\nHan viser fram SINTEFs utgave. Slank og sporty, og som mest av alt minner om et belte eller en liten rumpetaske. Den festes rundt hoftene ved hjelp av en enkel borrel\u00e5s.\n\n\\- Vi har undret oss litt over at det ikke finnes mer brukervennlige produkter p\u00e5 markedet. Behovet for en egnet hoftebeskytter er s\u00e5 absolutt tilstede og ettersp\u00f8rselen har v\u00e6rt stor. Dette er v\u00e5r tredje prototype, utarbeidet i samarbeid med tekstilbedriften Protex, som kommer til \u00e5 produsere og markedsf\u00f8re hoftebeskytteren, opplyser Storholmen.\n\nFor \u00e5 sikre \u00f8kt bruk av hoftebeskytter, har estetikk og komfort\u00a0 v\u00e6rt sv\u00e6rt viktig under utviklingen. Forskerne ville bort fra hjelpemiddelutseendet, og gi den nye hoftebeskytteren et sporty design med assosiasjoner til tur og aktivitet. Dagens besteforeldregenerasjon stiller helt andre krav til design og utseende enn tidligere:\n\n\\-Dette m\u00e5 vi ta p\u00e5 alvor. I tillegg har vi jobbet mye med \u00e5 finne det optimale st\u00f8tdempende materialet, forteller Storholmen.\n\n## **Tynt \u2013 men st\u00f8tabsorberende**\n\n\n\nTore Christian Storholmen med det nye produktet som s\u00e5 langt har falt i smak hos den eldre garde. Foto: Kathinka H\u00f8yden.\n\nPolyuretanskum er et avansert og helt nyutviklet materiale som absorberer opptil 90 prosent av slaget ved fall. Det er i utgangspunktet mykt, men endrer egenskap ved st\u00f8t ved at det fastner \u00a0og fordeler trykket p\u00e5 et st\u00f8rre areal. Dermed kan det utformes p\u00e5 en tynnere og mer komfortabel m\u00e5te, samtidig som sikkerheten ivaretas.SINTEF har i samarbeid med NTNU evaluert materialet, og kommet fram til optimal tetthet og tykkelse ved fall og ulike typer st\u00f8t. Resultatet befinner seg i Storholmens prototype som har blitt til et tynnere, mer brukervennlig, justerbart belte som kan brukes utenp\u00e5 kl\u00e6r. Beltet er kledd i et pustende materiale som transporterer bort fuktighet.- Vi har samarbeidet tett med brukere, fysioterapeuter og ergoterapeuter underveis, hatt flere workshops og mye testing. Vi har f\u00e5tt oss flere \u00abrealitychecks\u00bb i forhold til utformingen og brukervennligheten underveis, smiler Storholmen.\n\n\\- Trondheim kommune har hjulpet oss med \u00e5 teste ut prototypen, og vi skal n\u00e5 teste den siste versjonen i markedet over en lengre periode. Denne gang skal ogs\u00e5 andre deler av landet i tillegg til Trondheim kommune f\u00e5 teste hoftebeskytteren. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 satt den i produksjon slik at den kan v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 markedet til jul, sier Storholmen.\n\n## **Estetikk og komfort viktig**\n\nTilbakemeldingene vitner om at Storholmen og Protex har lykkes med \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let sitt. If\u00f8lge Storholmen rapporteres det om \u00f8kt trygghet; brukere t\u00f8r bevege seg uten st\u00f8tte, de t\u00f8r g\u00e5 og bevege seg mer, er mer avslappet og bevegelsene er mindre anstrengt. Hoftebeskytteren tilfredsstiller ogs\u00e5 brukernes estetiske krav. De liker uttrykket og materialvalget.\n\nFor moderne livsstil og ungdommelig sinn til tross: Tallens tale er klar. Risikoen for fall \u00f8ker fra 65-\u00e5rs alder, og 30 prosent av alle over 65 opplever fall hvert \u00e5r.\n\n\\- Vi \u00f8nsker at produktet kan tas i bruk av folk i m\u00e5lgruppen s\u00e5 tidlig som mulig, og tilgjengelighet er derfor et viktig stikkord. Vi ser for oss at det kan selges over disk, for eksempel i sportsbutikken eller hos hjelpemiddelspesialister. Ved \u00e5 \u00f8ke tilgjengeligheten og dermed bruksfrekvensen, kan vi bidra til at eldre holder seg i aktivitet lengere, b\u00e5de inne og ute, framholder Storholmen.\n\nProtex har f\u00e5tt midler til samarbeidsprosjektet med SINTEF gjennom Skattefunn-ordningen, som administreres av Forskningsr\u00e5det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e23646b7-88c5-4e6e-af2e-82a637d5ecf1"}
{"url": "http://rhf-trondelag.no/?p=505", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:36:02Z", "text": "\n\n# Kulturminnedagen p\u00e5 Fosenkaia\n\n**L\u00f8rdag 16. september markerer Kystlaget Kulturminnedagen p\u00e5 Fosenkaia med aktiviteter og utstillinger fra kl 11.**\n\nVi stiller ut b\u00e5ter og veteranbiler, starter gamle motorer, og viser fram handverk, smiing og husflid  \nArrangementet er et samarbeid med lokale avdelinger av Norges husflidslag, Kaf\u00e9 Skuret, Motorkameratene, og Tr\u00f8ndelag Rutebilhistorisk Forening.\n\nAv programmet kan vi nevne:  \n\u2013 \u00c5pen smie  \n\u2013 \u00c5pent handverksrom med husflid  \n\u2013 \u00c5pent gr\u00f8nnskur med motorrom og restaurering av b\u00e5ter  \n\u2013 Bes\u00f8k av veteranbiler og den gamle melkerutebussen til Fosen Trafikklag.  \n\u2013 Maritim auksjon kl 1400\u00a0 Auksjonsliste p\u00e5: **http://www.kystlaget-trh.no/auksjon/ **\u2013 Klokka 16 markerer vi at** Kaf\u00e9 Skuret er 20 \u00e5r** med kakefest.  \n\u2013 Klokka 19 er det gratis konsert p\u00e5 Kaf\u00e9 Skuret med** Past Masters** med sin miks av The Who, Beatles, Kinks, Byrds og andre gode 60-talls band.  \n\u2026og etter Past Masters blir det en heldundrende fest hele natten lang\\! \n\nH\u00e5per s\u00e5 mange som mulig legger turen til Fosenkaia l\u00f8rdag. \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e51a5df-3e6f-4a44-a4a3-0f68afc0213d"}
{"url": "http://www.uio.no/studier/emner/hf/iakh/ARK1000/index.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:54Z", "text": "## Kort om emnet\n\nEmnet gir en generell innf\u00f8ring i arkeologisk vitenskap - herunder faghistorie, teori og metode - eksemplifisert gjennom konkrete historiske og forhistoriske emner. Det gis en oversikt over de arkeologiske perioder i Europa, samt en innf\u00f8ring i arkeologisk datering og bruk av naturvitenskaplige metoder.\n\n## Hva l\u00e6rer du?\n\nEtter at emnet er fullf\u00f8rt skal du:\n\n  - ha tilegnet deg kunnskap om og skaffet deg et overblikk over et utvalg av forhistoriske og historiske perioder\n  - ha blitt bevisst de forskjellige kildegrupper som brukes i studiet av  \n    samfunn og de utfordringer forskningen st\u00e5r overfor i kildestudiet\n  - ha l\u00e6rt \u00e5 kjenne og forst\u00e5 noen grunnleggende f\u00f8rhistoriske/historiske retninger\n  - kunne sette sammen kunnskap fra forskjellige samfunnsomr\u00e5der til et helhetlig syn p\u00e5 det samfunn\n  - kunne analysere noen sentrale problemstillinger knyttet til framveksten og forl\u00f8pet til arkeologi\n\n## Opptak og adgangsregulering\n\nStudenter m\u00e5 hvert semester s\u00f8ke og f\u00e5 plass p\u00e5 undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.\n\nDersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s\u00f8ke opptak til v\u00e5re studieprogrammer,\u00a0eller s\u00f8ke om \u00e5 bli enkeltemnestudent.\n\nEmnet har 60 plasser.  \nForelesningene er offentlige. Deltagelse i grupper krever undervisningsopptak p\u00e5 emnet.\n\nStudenter som er tatt opp til et studieprogram der emnet inng\u00e5r vil bli prioritert.\n\n## Forkunnskaper\n\n### Anbefalte forkunnskaper\n\nKurset forutsetter at studenten har gode lesekunnskaper i engelsk.\n\n## Undervisning\n\nUndervisningen strekker seg over hele semesteret og best\u00e5r av fellesforelesninger og gruppeundervisning.  \nF\u00f8rst gis det en introduksjonsforelesning med vekt p\u00e5 metode, teori og kulturhistorisk overblikk. Forelesningene er deretter delt inn i bolker som dekker paleolitikum/mesolitikum, neolitikum/bronsealder, jernalder, vikingtid/middelalder og gresk-romersk arkeologi.\n\nGruppesamlingene er **obligatoriske og bygger p\u00e5 forelesningene**.\u00a0Det forutsettes at du har satt deg inn i relevant litteratur p\u00e5 forh\u00e5nd. **For \u00e5 kunne g\u00e5 opp til eksamen i emnet, m\u00e5 du ha gjennomf\u00f8rt kvalifiseringsoppgave og alle 4\u00a0gruppesamlingene.** Ved frav\u00e6r fra obligatorisk undervisning m\u00e5 det fremvises gyldig dokumentasjon.\n\nI forbindelse med undervisning brukes Fronter og student-epost. Beskjeder kan ogs\u00e5 legges ut i beskjedfeltet p\u00e5 semestersiden.\n\n## Eksamen\n\nEksamensform er kvalifiseringsoppgave og mappeinnlevering.\n\nKvalifiseringsoppgaven er en individuell skriftlig oppgave som m\u00e5 godkjennes for \u00e5 kunne g\u00e5 opp til eksamen.\n\nMappen best\u00e5r av\u00a0to individuelle oppgaver med fokus p\u00e5 to forskjellige retninger innenfor arkeologi. Oppgavene leveres fortl\u00f8pende i semesteret, og innleveringene skjer Fronter.\u00a0Oppgavene skal leveres i **PDF-format,** og den skal**\u00a0**ha en forside med emnekode, kandidatnummer (finnes i studentweb), semester og \u00e5r. Filnavnet p\u00e5 filen som lastes opp skal v\u00e6re emnekode, kandidatnummer og oppgavenummer (**ARK1000-kandidatXXXX-oppg1.pdf**). Hver av oppgavene teller 50% av den totale karakteren, og det gis en samlet karakter etter den siste oppgaven er innlevert.\n\nStudenten er selv ansvarlig for \u00e5 levere oppgaven i riktig og leselig format.\n\nDet forventes en progresjon i skriveferdighetene gjennom semesteret. Det vil bli gitt \u00e9n samlet karakter for emnet i slutten av semesteret.\n\n### Kildebruk og referanser\n\nVed oppgaveskriving plikter du \u00e5 gj\u00f8re deg\u00a0kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd p\u00e5 reglene kan du bli mistenkt for fusk/fors\u00f8k p\u00e5 fusk. Se eksempel p\u00e5 hvordan du refererer riktig.\n\n### Hjelpemidler\n\nIngen hjelpemidler er tillatt.\n\n### Eksamensspr\u00e5k\n\nEksamensoppgaven gis p\u00e5 norsk. Du kan besvare eksamenen p\u00e5 norsk, svensk, dansk eller engelsk.\n\n### Karakterskala\n\nEmnet bruker\u00a0karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.\n\nFagspesifikke karakterbeskrivelser for arkeolgi (BA).\n\n### Begrunnelse og klage\n\n  - Begrunnelse og klage\n\nFrist for \u00e5 be om begrunnelse er 1 uke etter sensuren er gitt. Begrunnelsene gis vanligvis innen tre uker etter sensur. Ved ferie kan dette ta lengere tid.\n\n### Adgang til ny eller utsatt eksamen\n\n  - Syk p\u00e5 eksamen / utsatt eksamen\n  - Ta eksamen p\u00e5 nytt\n\n### Trekk fra eksamen\n\nDet er mulig \u00e5 ta eksamen i\u00a0emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen\u00a0etter fristen eller under eksamen,\u00a0bruker du et eksamensfors\u00f8k.\n\n### Tilrettelagt eksamen\n\nS\u00f8knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.\n\n## Evaluering av emnet\n\nVi gjennomf\u00f8rer fortl\u00f8pende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.\n\nEvalueringer\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9bfd18b-7543-46ac-a3ca-6a95bd8b62a3"}
{"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/merkevarer/kallemo/non-bord-rundt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:52Z", "text": "  - Beskrivelse & m\u00e5l \n    ### **Non bord rundt**\n    Non rundt bord er et nett, lite kaf\u00e9bord som passer perfekt p\u00e5 balkongen, i entreen eller dagligstua som et stilig og funksjonelt m\u00f8bel. Kombiner med Non stoler og f\u00e5 et komplett m\u00f8belsett\\!\n    ### **Fakta**\n    Material: St\u00f8pt PUR-gummi med innebygd st\u00e5lstativ.  \n    Diameter 64 cm.  \n    Leveres kun innen Sverige. Kontakt kundeservice for mer informasjon.\n### **Non bord rundt**\n\nNon rundt bord er et nett, lite kaf\u00e9bord som passer perfekt p\u00e5 balkongen, i entreen eller dagligstua som et stilig og funksjonelt m\u00f8bel. Kombiner med Non stoler og f\u00e5 et komplett m\u00f8belsett\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d366454f-7324-4a95-94fb-3872bbe88683"}
{"url": "https://www.nrk.no/trondelag/borseth-leder-i-trygg-trafikk-1.11727902", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:15:02Z", "text": "## B\u00f8rseth leder i Trygg Trafikk\n\nKnut Ove B\u00f8rseth (38) er ansatt som ny distriktsleder i Trygg Trafikk S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, melder Nea Radio. B\u00f8rseth kommer fra stillingen som daglig leder i organisasjonen \u00abKj\u00f8r for livet\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fff8959-179a-4d80-869f-05455bba124b"}
{"url": "http://www.xn--ln1-ula.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:15:15Z", "text": "# L\u00e5n\n\n**Trenger du kjappe penger? Ta opp forbruksl\u00e5n\\!**\n\nEr du i en s\u00e5kalt pengekrise? Leter du etter et godt og billig forbruksl\u00e5n? Ikke bekymre deg, du er ikke alene \u2026 det er mange mennesker i k\u00f8en\\!\n\nAntall forbruksl\u00e5n som tas opp i Norge blir ikke akkurat mindre med \u00e5rene, noe som bevises p\u00e5 mange forn\u00f8yde mennesker som f\u00e5r en god midlertidig personlig \u00f8konomi. Har man muligheten til \u00e5 skaffe forbruksl\u00e5n, s\u00e5 vil jeg nesten si at man er dum dersom man ikke tar sjansen p\u00e5 \u00e5 skaffe seg et.\n\nMange har slitt med \u00e5 ta opp forbruksl\u00e5n nettopp p\u00e5 grunn av at man kvier seg til \u00e5 g\u00e5 til banken og be om nok et l\u00e5n. Folk favoriserer kredittkort fremfor l\u00e5n. Med skiftende tider har oppfatningen endret seg og folk har begynt \u00e5 se p\u00e5 forbruksl\u00e5n med et \u00e5pent sinn. Og det er veldig mange \u00e5 velge mellom. Her f\u00e5r du en oversikt over muligheter i Norge.\n\nPersonlige l\u00e5n, som navnet antyder, er de pengene som du l\u00e5ner for \u00e5 dekke personlige behov. Forbruksl\u00e5n gis generelt ut i en kortere tidsperiode som m\u00e5 betales tilbake i noen uker til noen m\u00e5neder. Vi vil diskutere her hvordan du kan f\u00e5 den raskeste og mest p\u00e5litelige godkjenninger for forbruksl\u00e5n.\n\nSlike l\u00e5n er lett \u00e5 kvalifisere seg for. Alt du trenger er fast arbeid i minst seks m\u00e5neder, en vanlig inntekt, og en gyldig bankkonto i minst tre m\u00e5neder gammel.\u00a0 Slike personlige l\u00e5n er lett \u00e5 kvalifisere seg for og betalinger er fleksible og rimelige.\n\n\n\nL\u00e5n 1\u00a9\n\nL\u00e5ne kan man gj\u00f8re kun hvis man kan betale tilbake l\u00e5net. Man b\u00f8r klare \u00e5 betale tilbake selv om rentene \u00f8ker opp mot 9%. De har v\u00e6rt s\u00e5 h\u00f8ye f\u00f8r og kan komme til \u00e5 bli s\u00e5 h\u00f8ye igjen. \u00c5 l\u00e5ne til forbruk er ikke god \u00f8konomi. Sparing til forbruk er mye bedre \u00f8konomi. Hvis du l\u00e5ner penger til kortsiktig forbruk kan du risikere \u00e5 sitte med tung gjeld i mange \u00e5r fremover.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b84a3723-3d7c-44c7-8ec7-8d636aa832f4"}
{"url": "https://www.bjugn.kommune.no/om-bjugn/turistinformasjon/reise-og-rutetider/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:33:13Z", "text": "# Reise og rutetider\n\nMange veier f\u00f8rer til Bjugn\u00a0\n\n  \n\nBjugn er en stor hyttekommune, en kultur- og idrettskommune og har lagt tilrette for forskning og kunnskapsformidling. S\u00e5 de fleste har nytte og glede av \u00e5 legge veien hit.\n\nRutetid\u00a0til hurtigb\u00e5t, ferger, buss og fly\u00a0finner du i artikkelen ved \u00e5 f\u00f8lge lenkene til aktuelt reisealternativ.  \nHurtigb\u00e5ten Kystekspressen\u00a0kan sende deg til og fra Trondheim p\u00e5 55 minutter, eller til Kristiansund p\u00e5 2 timer og 25 minutter. Buss fra\u00a0AtB\u00a0til og fra hurtigb\u00e5ten korresponderer med de fleste rutene, men ikke alle.  \n  \nBruk\u00a0ferga\u00a0Brekstad - Valset\u00a0\u00a0n\u00e5r du kommer s\u00f8rfra.\u00a0  \nFerga\u00a0Flakk-R\u00f8rvik\u00a0inne i Trondheimsfjorden er det\u00a0beste alternativet n\u00e5r du kommer fra Trondheim og nordfra.\n\n\u00d8ygruppen Tarva har egen\u00a0ferge\u00a0Dypfest - Tarva\u00a0med avgang fra Dypfest fergeleie p\u00e5 Nes.  \n  \nKommer du langveisfra kan det v\u00e6re lurt \u00e5 velge luftveien. Du kan velge Trondheim lufthavn V\u00e6rnes, og v\u00e6re her hos oss i l\u00f8pet av f\u00e5 timer, avhengig av korrespondanse med hurtigb\u00e5t, ferge eller landfast ved \u00e5 kj\u00f8re over Skarnsundbrua eller om Malm.  \n  \nSkal du til eller fra Oslo er det raskeste \u00e5 reise med direktefly \u00d8rland-Gardermoen.  \n  \nBuss eller bil fra Trondheim: Rv 715 til Flakk =\\> Ferge Flakk-R\u00f8rvik; Rv 715 via Krinsvatn til Botng\u00e5rd.  \n  \nEller via Orkanger til Agdenes =\\> Ferge Valset-Brekstad, Rv 715 til Botng\u00e5rd.\u00a0  \n  \nBuss eller bil nordfra: \"Kystriksveien\" Rv 17 fra Namsos. Ta av ved Fossli veikryss og fortsett via \u00c5fjord til Botng\u00e5rd.  \n  \nFra E6: Kj\u00f8r Rv 720 gjennom Malm eller via Inder\u00f8y-Mosvik-Verrabotn og Rv 715 til Botng\u00e5rd.  \n  \nBuss eller bil s\u00f8rfra: Ta av ved Berk\u00e5k, fortsett gjennom Orkdal til Agdenes =\\> Ferge Valset-Brekstad, Rv 715 til Botng\u00e5rd.  \n  \n\u00a0\nPublisert avHellem Arnhild Berg\n\nSist endret05.02.2018 12:58\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f78237f6-d485-4804-bc8b-81a3636388bd"}
{"url": "https://ordentlig.wordpress.com/2008/04/09/2-ting-som-gj%C3%B8r-det-kult-a-v%C3%A6re-meg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:21:51Z", "text": "# Sonjas ordentlige blogg\n\n## 2 ting som gj\u00f8r det kult \u00e5 v\u00e6re\u00a0meg\n\n1\\. Jeg forteller matteprotesjeen min at hun har gjort framskritt, og at n\u00e5r hun f\u00f8rst er igang med en oppgave s\u00e5 klarer hun seg greit.\u00a0 Det st\u00f8rste problemet hennes n\u00e5 er egentlig meg.\u00a0 Hun er for avhengig av at jeg hjelper henne i gang med oppgavene, og den eneste m\u00e5ten hun kan venne seg av med det, er \u00e5 gj\u00f8re oppgaver n\u00e5r jeg ikke er der.\u00a0 F\u00f8rst n\u00e5r jeg kommer til til bilen min g\u00e5r det opp for meg at jeg hadde Giles' \u00abStanding in the way\u00bb g\u00e5ende i bakgrunnen i hjernen min, hele tiden mens jeg holdt den talen.\n\n2.\u00a0 Jeg har en matteprotesj\u00e8.\n\nbuffy, Litt lykkelig, nerderier\n\n1.  \n    \n     \\#1 by tina on 11 april 2008 - 4:52 pm \n    \n    jeg vet ikke engang hva det er engang jeg. en matteprotesj\u00e8.\n    \n2.  \n    \n     \\#2 by annikken on 12 april 2008 - 5:15 pm \n    \n    Ikke jeg heller\u2026 dette m\u00e5 du utdype\\!\n    \n3.  \n    \n     \\#3 by Sonja DaA on 14 april 2008 - 1:49 pm \n    \n    tina og annikken: Denne posten funker nok bedre om jeg ikke utdyper, men ok, da. Av og til m\u00e5 man ta en matematikkstudent som sliter under sine vinger, og hjelpe dem med \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 eksamen. Og s\u00e5 kalle dem \u00abprotesj\u00e8\u00bb for \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 virke som om man har et mer spennende liv enn hva man faktisk har.\n    \n4.  \n    \n     \\#4 by tina on 14 april 2008 - 4:16 pm \n    \n    ah.  \n    s\u00e5 du er egentlig en leksehjelp?\n    \n    \n     \\#5 by Sonja DaA on 14 april 2008 - 4:18 pm \n    \n    Vel. Ja. Men s\u00e5nn jeg sier det, s\u00e5 h\u00f8res det kulere ut.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8eed77c3-c53c-4033-8e3d-b17a27f35f7a"}
{"url": "https://kranor.no/utleie/byggeheiser/alimak-scando-1032/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:32:53Z", "text": "# Alimak Scando 10/32\n\nAlimak Scando 10/32 er en eldre modell, men fortsatt en p\u00e5litelig og effektiv konstruksjonsheis. Den tilbyr enkel betjening, enkel installasjon og intelligent design.\n\nAlimak Scando 10/32 har sikkerheten og brukervennligheten som forventes av en Alimak-heis.\n\nHeisen er utviklet for person- og godstransport, med kapasitet p\u00e5 1000kg og l\u00f8fteh\u00f8yde opp til 150m. Frekvensstyring (VFC) gir jevn start og stopp, med en lav startstr\u00f8m, mindre slitasje og forbedret n\u00f8yaktighet. Byggeheisen tilbyr effektivitet, sikkerhet og lave driftskostnader, noe som gj\u00f8r den til en ypperlig heisl\u00f8sning for entrepren\u00f8rer og utleiefirmaer.\n\nAlimak Scando 10/32 bruker lette og sterke galvaniserte st\u00e5lmastkomponenter. Maskineriet er plassert p\u00e5 kurvtaket og er dermed lett tilkommelig for service.\n\nEnkel installasjon og demontering. Dette sikrer en kostnadseffektiv og brukervennlig heisl\u00f8sning.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66094469-5d80-4bdf-b6b0-9201bb508a4f"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Generell-pedagogikk/Skrive-for-naatid-og-framtid-1/I9788251922159", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:11:58Z", "text": "I oktober 2006 arrangerte skriveforskingsmilj\u00f8et i Trondheim to nordiske konferansar. Den f\u00f8rste, \"Skrive for n\u00e5tid og framtid\", retta s\u00f8kelyset mot dei behova for ny kunnskap om skriving i utdanning og yrkesliv som ein ser i samfunnet i dag. I den andre konferansen, \"Skriving og rettleiing i h\u00f8gre \u2026   LES MER  utdanning\", l\u00e5g vekta p\u00e5 akademiske tekstar og p\u00e5 \u00e5 rettleie studentar i deira skriving. P\u00e5 begge konferansane vart det presentert interessant forsking. B\u00f8kene Skrive for n\u00e5tid og framtid, bind 1 og 2, inneheld artiklar som byggjer p\u00e5 presentasjonar p\u00e5 konferansane. B\u00f8kene viser breidda i nordisk skriveforsking i dag med artiklar som tar f\u00f8re seg til d\u00f8mes skriving blant arbeidarar i oljeindustrien, skriving p\u00e5 alle trinn i utdanningssystemet - fr\u00e5 barnehage til universitet, skriving i ulike sjangrar og modalitetar, bruk av skriving i ulike profesjonar, ulike m\u00e5tar \u00e5 drive skriveoppl\u00e6ring p\u00e5, for \u00e5 nemne noko. I tillegg inneheld b\u00f8kene artiklar som gir eit meir overordna perspektiv p\u00e5 ulike sider ved skriveforskingsfeltet. S\u00e5leis presenterer ein artikkel eit grundig historisk tilbakeblikk og gjer opp status om kor skriveforskinga st\u00e5r i dag, internasjonalt og i Norden; ein annan kastar nytt lys over forholdet mellom talt og skrive spr\u00e5k; ein tredje tar f\u00f8re seg det teoretiske og epistemologiske grunnlaget for forst\u00e5ing av skriftlegheit i den felles europeiske referanseramma som utdanningane v\u00e5re i dag m\u00e5 forhalde seg til. Til saman viser og problematiserer artiklane i dei to b\u00f8kene ulike teoretiske tiln\u00e6rmingar i arbeid med skriving. Synn\u00f8ve Matre er f\u00f8rsteamanuensis i norsk ved Avdeling for l\u00e6rar- og tolkeutdanning, H\u00f8gskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Torlaug L\u00f8kensgard Hoel er professor innanfor norskdidaktikk ved Program for l\u00e6rarutdanning, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet. Skriveforskingsmilj\u00f8et i Trondheim har eksistert i n\u00e6rare 20 \u00e5r. Hovudinteressefeltet har vore skriving i skolen. Milj\u00f8et kan vise til fleire doktorgrader, mykje forsking og stor aktivitet med tanke p\u00e5 skriveoppl\u00e6ring. Aktiviteten dei siste \u00e5ra omfattar m.a.:. eit tverrfagleg og tverrinstitusjonelt forskingsprosjekt som studerer skriving i ulike fag i skolen . samarbeid med skriveforskarar nasjonalt og internasjonalt . eit gryande samarbeid med yrkeslivet . arbeid for \u00e5 f\u00e5 etablert eit nasjonalt senter for skriveforsking og skriveoppl\u00e6ring LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets I oktober 2006 arrangerte skriveforskingsmilj\u00f8et i Trondheim to nordiske konferansar. Den f\u00f8rste, \"Skrive for n\u00e5tid og framtid\", retta s\u00f8kelyset mot dei behova for ny kunnskap om skriving i utdanning og yrkesliv som ein ser i samfunnet i dag. I den andre konferansen, \"Skriving og rettleiing i h\u00f8gre utdanning\", l\u00e5g vekta p\u00e5 akademiske tekstar og p\u00e5 \u00e5 rettleie studentar i deira skriving. P\u00e5 begge konferansane vart det presentert interessant forsking. B\u00f8kene Skrive for n\u00e5tid og framtid, bind 1 og 2, inneheld artiklar som byggjer p\u00e5 presentasjonar p\u00e5 konferansane. B\u00f8kene viser breidda i nordisk skriveforsking i dag med artiklar som tar f\u00f8re seg til d\u00f8mes skriving blant arbeidarar i oljeindustrien, skriving p\u00e5 alle trinn i utdanningssystemet - fr\u00e5 barnehage til universitet, skriving i ulike sjangrar og modalitetar, bruk av skriving i ulike profesjonar, ulike m\u00e5tar \u00e5 drive skriveoppl\u00e6ring p\u00e5, for \u00e5 nemne noko. I tillegg inneheld b\u00f8kene artiklar som gir eit meir overordna perspektiv p\u00e5 ulike sider ved skriveforskingsfeltet. S\u00e5leis presenterer ein artikkel eit grundig historisk tilbakeblikk og gjer opp status om kor skriveforskinga st\u00e5r i dag, internasjonalt og i Norden; ein annan kastar nytt lys over forholdet mellom talt og skrive spr\u00e5k; ein tredje tar f\u00f8re seg det teoretiske og epistemologiske grunnlaget for forst\u00e5ing av skriftlegheit i den felles europeiske referanseramma som utdanningane v\u00e5re i dag m\u00e5 forhalde seg til. Til saman viser og problematiserer artiklane i dei to b\u00f8kene ulike teoretiske tiln\u00e6rmingar i arbeid med skriving. Synn\u00f8ve Matre er f\u00f8rsteamanuensis i norsk ved Avdeling for l\u00e6rar- og tolkeutdanning, H\u00f8gskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Torlaug L\u00f8kensgard Hoel er professor innanfor norskdidaktikk ved Program for l\u00e6rarutdanning, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet. Skriveforskingsmilj\u00f8et i Trondheim har eksistert i n\u00e6rare 20 \u00e5r. Hovudinteressefeltet har vore skriving i skolen. Milj\u00f8et kan vise til fleire doktorgrader, mykje forsking og stor aktivitet med tanke p\u00e5 skriveoppl\u00e6ring. Aktiviteten dei siste \u00e5ra omfattar m.a.:. eit tverrfagleg og tverrinstitusjonelt forskingsprosjekt som studerer skriving i ulike fag i skolen . samarbeid med skriveforskarar nasjonalt og internasjonalt . eit gryande samarbeid med yrkeslivet . arbeid for \u00e5 f\u00e5 etablert eit nasjonalt senter for skriveforsking og skriveoppl\u00e6ring \n\nEmner: Lese- og skriveoppl\u00e6ring Skriftlig kommunikasjon Skolen Arbeidsliv\n", "language": "no", "__index_level_0__": "647b7c4c-f741-4ea1-856d-04d54b93d543"}
{"url": "https://oslo-universitetssykehus.no/arrangementer/nettverksmote-for-psykologer-i-habilitering-i-regionen-2018-04-09", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:58Z", "text": "# Nettverksm\u00f8te for psykologer i habilitering i regionen\n\n## Nettverksm\u00f8te , 09.04.2018 , Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU)\n\nSamling i fagnettverk for psykologer som arbeider i habiliteringstjenestene for\u00a0 barn og unge i Helse S\u00f8r-\u00d8st.\n\nKort om arrangementet\n\nP\u00e5 m\u00f8tene blir aktuelle tema for psykologer som arbeider innen habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten satt p\u00e5 dagsorden.\n\nInformasjon om tema og program for nettverksm\u00f8tet kommer.\n\n## N\u00e5r og hvor\n\n  - Dato  \n    09.04.2018\u00a0\n  - Klokkeslett  \n    \u00a0\n  - Sted  \n    Rikshospitalet  \n    \u00a0\u00a0\n  - Arrang\u00f8r  \n    Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU)  \n    i samarbeid med nettverket for psykologer i habilitering i Helse S\u00f8r-\u00d8st\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "699b0c3d-1fc5-4cdb-965d-1fbb6922c1d8"}
{"url": "http://thewaytobike.dk/da/48-el-cykler-tt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:42Z", "text": "Cykler fra The Way to Bike er udvalgte cykler i god kvalitet og med minimum vedligehold.\n\n**The Way to Bike - Rediscover the joy of biking.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "623d6777-3bad-4031-a173-46a36aa6a571"}
{"url": "https://nettlisten.no/Oppf%C3%B8ring/annet/flyttetrans-flyttebyra-oslo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00285.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:11:08Z", "text": "  - \n\nInformasjon\n\nMed hovedkontor sentralt i Oslo, hjelper vi deg \u00e5 flytte fra Oslo og Akershus til hele landet\\! Vi vet at dine eiendeler er det kj\u00e6reste du har: Minner og hjelpemidler du fyller livet ditt med. Vi tilbyr en rekke tilleggstjenester for \u00e5 gj\u00f8re flyttingen s\u00e5 lett for deg som mulig, og kan f\u00f8lge med deg i hele prosessen.\n\nVi er stolt av at v\u00e5re kunder er v\u00e5r beste reklame. Sp\u00f8r oss gjerne om referanser. Kontakt oss og vi skal gj\u00f8re v\u00e5rt beste for \u00e5 hjelpe p\u00e5 en best mulig m\u00e5te under hele prosessen. Ring oss p\u00e5 22 11 44 00 eller send oss en melding. Vi kommer gjerne p\u00e5 gratis befaring\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d6a2630-c762-4326-9411-79496967880d"}
{"url": "http://www.ffo.no/aktuelt/Matte-vente-to-dogn-pa-hjelp/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:07:28Z", "text": "# Aktuelt / **M\u00e5tte vente to d\u00f8gn p\u00e5 hjelp**\n# M\u00e5tte vente to d\u00f8gn p\u00e5 hjelp\n\nUnder den ti \u00e5r lange borgerkrigen i Nepal ble mange tusen drept og skadet. Pasang Sherpa, som kjempet p\u00e5 maoistenes side, var en av dem. Under en skuddveksling ble han truffet i l\u00e5ret.\n\n\\- Vi var omringet av fienden i jungelen og m\u00e5tte vente i 48 timer f\u00f8r jeg ble sendt til sykehuset, forteller han.\n\nSmerten var ubeskrivelig og Pasang holdt p\u00e5 \u00e5 bl\u00f8 ihjel mens de ventet p\u00e5 at det skulle bli trygt \u00e5 ta seg tilbake til landsbyen, som l\u00e5 i distriktet Morang langt \u00f8st i Nepal. Kulen som traff l\u00e5ret var av en type klaseammunisjon som sprer seg i kroppen og kommer ut fire ulike steder. Skaden ble maksimal. L\u00e5rbenet ble \u00f8delagt. Det ble ogs\u00e5 alle muskler, vev og sener i det h\u00f8yre beinet.\n\n*Pasang Sherpa vokste opp i n\u00e6rheten av Mt. Everest. For \u00f8yeblikket bor han i Katmandu.*\n\n\\- Heldigvis var jeg mer eller mindre bevisstl\u00f8s gjennom den lange ventetiden, s\u00e5 jeg husker ikke s\u00e5 mye. Da hjelpen f\u00f8rst kom ble jeg fraktet med helikopter til sykehuset i Biratnagar. Med meg var to venner fra oppr\u00f8rsstyrken og en kvinne fra landsbyen.\n\nMed rolig og dempet stemme beskriver Pasang det som skjedde da han ble hardt s\u00e5ret. Jeg treffer han p\u00e5 en kafe i hovedstaden Katmandu i mars 2012. Det er seks \u00e5r siden en fredsavtale satte en stopper for borgerkrigen. Fredsprosessen er fortsatt ikke helt i m\u00e5l. Over 19.000 maoister deltok i krigen. Mange av disse skal integreres tilbake til samfunnet. Dette er et sentralt punkt i den nye grunnloven som etter planen skal vedtas i slutten av mai.\n\n**Erstattet beinet med st\u00e5l**  \nDen lange ventetiden i jungelen f\u00f8rte til at legene ikke hadde annet valg enn \u00e5 erstatte det skadede l\u00e5rbeinet med st\u00e5l. Dette m\u00e5 Pasang leve med resten av livet. Hvis ikke vil han ikke klare \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 h\u00f8yrebeinet. I ni m\u00e5neder l\u00e5 han rett ut p\u00e5 sykehuset. Skaden fikk han bare noen dager f\u00f8r v\u00e5penhvile ble inng\u00e5tt i 2005. N\u00e5r han endelig ble utskrevet fra sykehuset hadde fredsavtalen, som ble undertegnet i november 2006, v\u00e6rt gjeldene en stund allerede.\n\nPasang beholdt i alle fall beinet, men smertene m\u00e5 han leve videre med.\n\n\\- Om sommeren varmes st\u00e5let inne i beinet s\u00e5 mye opp at det f\u00f8lges ut som jeg brenner innvendig. Smerten p\u00e5 vinteren er like intens, men da er st\u00e5let isende kaldt, forteller han.\n\n**Vokste opp ved Mt. Everest**  \nFor \u00f8yeblikket bor Pasang midlertidig hos en venn i Katmandu, langt unna kona og s\u00f8nnen p\u00e5 sju \u00e5r. De bor fortsatt i Morang. For \u00e5 komme til m\u00f8tet v\u00e5rt har han kj\u00f8rt motorsykkel gjennom byens trange og kaotiske gater. Han lyser opp n\u00e5r jeg sp\u00f8r han om hvor etternavnet hans stammer fra.\n\n\\- Sherpa er navnet p\u00e5 distriktet der jeg vokste opp. Der ligger ogs\u00e5 verdens h\u00f8yeste fjell, forteller han stolt.\n\nI likhet med mange andre som vokser opp i n\u00e6rheten av Mt. Everest har han fors\u00f8kt \u00e5 n\u00e5 toppen. Da var han 17 \u00e5r og guide for noen tyske fjellklatrere. Han kom ikke lenger enn til 5000 meter f\u00f8r han m\u00e5tte snu, men turen var uforglemmelig allikevel. Pasang forteller at han planlegger \u00e5 flytte hjem igjen om noen \u00e5r. Foreldrene og s\u00f8sknene hans bor der fortsatt, og livn\u00e6rer seg p\u00e5 jordbruk og husdyrhold. Han kan godt tenkte seg \u00e5 g\u00e5 i fjellet igjen, men innser at det kan bli vanskelig slik situasjonen er n\u00e5.\n\n*Det er mange motorsykler i Katmandu. Pasang kommer selv kj\u00f8rende p\u00e5 en til m\u00f8tet v\u00e5rt.*\n\nTo \u00e5r etter Mt. Everest entrer Pasang studenttilv\u00e6relsen. Han er politisk aktiv, og opptatt av \u00e5 bedre levek\u00e5rene til landets fattige og kastel\u00f8se. Han melder seg dermed inn i det nepalske kommunistparti (maoistene). N\u00e5r borgerkrigen bryter ut to \u00e5r senere blir han med som soldat i oppr\u00f8rsstyrken til maoistene.\n\n\\- Det var ingen som tvang meg til \u00e5 bli soldat, men det skjedde heller ikke spontant fra min side. Jeg s\u00e5 p\u00e5 det hele som en jobb for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt partiets planer for bedre levek\u00e5r til folket, forteller Pasang, som da var 21 \u00e5r gammel.\n\n**Giftet seg med medsoldat**  \nUnder krigen deltok ogs\u00e5 mange kvinnelige soldater p\u00e5 maoistenes side. En av disse endte opp med \u00e5 bli kona hans. For \u00f8yeblikket venter hun p\u00e5 svar fra de nepalske myndighetene p\u00e5 om hun vil bli integrert som soldat i regjeringsh\u00e6ren, alts\u00e5 de som var fienden under borgerkrigen. Dette er ett av tre alternativer som gis til tidligere maoistsoldater i integreringsprosessen. Hittil har 9700 takket ja til dette tilbudet, mens inntakstaket er p\u00e5 6500 soldater.\n\n**Har kartlagt maoistenes behov**  \nPasang forteller at han har tenkt seg til Morang en tur om noen dager for \u00e5 bes\u00f8ke kona og s\u00f8nnen. Han viser stolt fram et bilde av gutten sin p\u00e5 mobilen. De siste m\u00e5nedene har han v\u00e6rt p\u00e5 farten rundt omkring i landet, sammen med andre maoister, for \u00e5 kartlegge hvor mange som har f\u00e5tt en funksjonshemning etter krigen og hva slags behov de har.\n\n\\- Vi registrerte 2800 funksjonshemmede, men jeg tror tallet er mye h\u00f8yere, sier Pasang.\n\nEtter kartleggingen har de laget en liste med anbefalinger som de har overlevert regjeringen. De har fortsatt ikke f\u00e5tt svar.\n\n**H\u00e5per p\u00e5 bedre k\u00e5r i framtiden**  \nEtter planen skal Nepal vedta en ny grunnlov i slutten av mai. Denne har blitt utsatt to ganger p\u00e5 grunn av at maoistene ikke har v\u00e6rt forn\u00f8yd med innholdet som handler om integrering av tidligere soldater. I \u00e5rene etter krigen har Pasang og medsoldatene hans mottatt en m\u00e5nedsl\u00f8nn p\u00e5 6000 nepalske rupi, som tilsvarer ca. 400 norske kroner. Dette er ikke mye \u00e5 leve av.\n\nSiden Pasang ikke kan fortsette som soldat har han valgt et annet alternativ i integreringspakken enn det kona hans har gjort. Han har valgt frivillig pensjonering eller fratredelse fra jobben, og vil f\u00e5 utbetalt mellom 500.000 \u2013 800.000 nepalske rupi (35.000 \u2013 56.000 NOK) i l\u00f8pet av en to\u00e5rsperiode.\n\nI likhet med alle andre som har f\u00e5tt en funksjonshemning etter krigen har han ingen tilgang til det eksisterende rehabiliteringstilbudet. Pasang er skuffet over den behandlingen han og de andre skadde soldatene har f\u00e5tt. De har gjort en innsats for landet og forventer mer respekt og hjelp enn de har f\u00e5tt til n\u00e5.\n\n\\- Jeg h\u00e5per at integreringsprosessen f\u00e5r en logisk l\u00f8sning. Situasjonen vi n\u00e5 lever i er sv\u00e6rt belastende. Jeg h\u00e5per generasjonen som vokser opp f\u00e5r det bedre enn oss, sier han f\u00f8r han kj\u00f8rer avg\u00e5rde p\u00e5 motorsykkelen.\n\n  - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c29e83a2-fd46-4f5d-b37f-390a61842905"}
{"url": "https://oslo-universitetssykehus.no/arrangementer/cerebral-parese-fagdag-2018-04-18", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:36:06Z", "text": "# Cerebral parese fagdag\n\n## Fagdag , 18.04.2018 , CPOP - Cerebral Parese Oppf\u00f8lgingsprogram\n\nCPOP og CPRN arrangerer fagdag p\u00e5 Oslo kongressenter 18.april, der m\u00e5let er \u00e5 rette s\u00f8kelyset mot behovet for tjenester og systematisk oppf\u00f8lging idet ungdom med CP \u00abvokser ut av\u00bb barnehabiliteringstjenestenes tilbud.\n\nKort om arrangementet\n\nOvergangen fra barn til voksen kan v\u00e6re utfordrende for mennesker med CP, og behovet for oppf\u00f8lging endrer seg gjennom livsl\u00f8pet.\u00a0\n\nFagdagen er \u00e5pen for alle med interesse for temaet, b\u00e5de fagpersoner og personer med CP\n\n## N\u00e5r og hvor\n\n    18.04.2018\u00a0\n  - Klokkeslett  \n    09:00-16:00\u00a0\n    Oslo kongressenter (Youngs gate 11, Oslo)\n    \u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2535bd0e-2c69-47f9-9d0d-fa9228f280f3"}
{"url": "http://lundelykke.blogg.no/1349568119_autumn_snapshots.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:12:53Z", "text": "\n\nKan du legge ut bilder av omm\u0159bleringen?\n\n\n\n#### **Postet av:** Lundelykke\n\nDet kommer, men jeg fikk ikke alle m\u0159blene p\u013a plass f\u0159r i g\u013ar. S\u013a alle bildene er ikke tatt enda :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da642782-0794-42b0-b395-dfe9b857ca59"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/kvinner-dode-trolig-av-rottegift-kjemikalier-i-india/60871283", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:59:41Z", "text": "# Kvinner d\u00f8de trolig av rottegift-kjemikalier i India\n\nFikk legemiddel fra myndighetene.\n\n15\\. november 2014 kl. 8.11\n\nBilaspur (NTB-Reuters): Legemiddelet som skal ha kostet en rekke indiske kvinner livet, inneholdt trolig et kjemisk stoff som benyttes i rottegift.\u00a0\n\nMinst 15 kvinner er d\u00f8de etter \u00e5 ha takket ja til et tilbud fra myndighetene om \u00e5 la seg sterilisere i den indiske delstaten Chhattisgarh.\n\nKlinikken som utf\u00f8rte steriliseringen skylder p\u00e5 legemiddelet Ciprocin 500 som ble gitt til kvinnene etter inngrepet, og fredag ble eierne av et legemiddelselskap p\u00e5grepet og siktet for svindel.\n\nInneholdt sinkfosfid Forel\u00f8pige tester av legemiddelet som ble benyttet, viste seg \u00e5 inneholde sinkfosfid, en kjemisk forbindelse som blant annet benyttes i rottegift, opplyser en talsmann for de lokale myndighetene i Bilaspur-distriktet.\n\nIf\u00f8lge talsmannen Siddhartha Pardeshi er det ogs\u00e5 funnet sinkfosfid i produksjonslokalene til legemiddelfirmaet Mahawar Pharmaceuticals, som st\u00e5r i sentrum for skandalen.\n\nLegemiddelet man mistenker tok livet av kvinnene, blir n\u00e5 sendt til laboratorier i New Delhi og Kolkata for ytterligere analyse.\n\n\\- Symptomer p\u00e5 pasientene er ogs\u00e5 forenelig med sinkfosfid-forgiftning, sier Pardeshi.\n\nOpps\u00f8ker sykehus Flere kvinner som deltok i massesteriliseringen, har de siste dagene opps\u00f8kt distriktets st\u00f8rste sykehus og klaget over oppkast, svimmelhet og oppbl\u00e5sthet, forteller en talsmann.\n\nMyndighetene har beslaglagt 200.000 tabletter av typen Ciprocin 500, samt 4 millioner andre tabletter produsert av Mahawar Pharmaceuticals.\n\nUtbredt metode Sterilisering er en av de mest utbredte familieplanleggingsmetodene i India, og lokale myndigheter organiserer massesteriliseringer av kvinner p\u00e5 landsbygda som mottar 1.400 rupier - dr\u00f8yt 150 norske kroner - for \u00e5 gjennomg\u00e5 inngrepet.\n\n# Holmlia-skyting: Offer fortsatt ikke avh\u00f8rt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98e992b3-d26e-4732-90b9-b1741bca0892"}
{"url": "http://bimmers.no/forums/topic/816849-f10-525d-alpinweiss-3-led-interi%C3%B8r-lci-t%C3%A5kelykt-testfit-s4/?page=4", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:07:38Z", "text": "> 9 minutter siden, ogee1 skrev:\n> \n> Sp\u00f8rs om ikke det blir veldig varmt baki der, s\u00e5 det er greit \u00e5 ha litt luft mellom kj\u00f8leribbene og plasten i huset.\n\nTanken slo meg faktisk, s\u00e5 testa det. N\u00e5 hadde jeg ikke lyktene p\u00e5 i mer enn 5-6 min, men kanke si at det var s\u00e6rlig mye varme. Either way, s\u00e5 ligger det uansett i planene \u00e5 ha en form for \"luftehull\" i halogenlykta s\u00e5 varmen kan slippe ut.\u00a0\n\n  - \n\u00a0\n**La det bli L(ED)ys\\!**\n\n\u00a0\nI over to \u00e5r har jeg g\u00e5tt rundt med tanken om \u00e5 introdusere bilen til det 21.\u00e5rhundre ved \u00e5 bli kvitt alt av halogen p\u00e6rer inni bilen. Har sett mange biler med noen yalla-bl\u00e5 led lys som har gjort at jeg hele tiden har utsatt denne jobben. Var ogs\u00e5 frista til \u00e5 kj\u00f8pe noen fra BMW, men jeg syntes det var litt for dyrt.  \nFor litt siden fant jeg en selger jeg har tidligere erfaring med p\u00e5 Ebay som selger LED interi\u00f8r kit til diverse biler, og siden forrige bil jeg hadde p\u00e6rer fra denne karen funka fjell, s\u00e5 var jeg keen p\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve.\u00a0\n\n\n\nPakka inneholder 21 p\u00e6rer, trim tool og instrukser p\u00e5 de fleste steder. Helt godkjent for noe som kosta en br\u00f8kdel av hva BMW selger.\u00a0  \n  \nLikte spessielt godt at p\u00e6rene kom med label og hver sin pose for hvor de tilh\u00f8rer\n\n\n\n\u00a0\nDette blir ikke noe DIY da det \u00e5 bytte p\u00e6rer ikke er allverdens vanskelig + det finnes helt sikkert titalls videoer om \u00e5ssen man gj\u00f8r dette p\u00e5 en F10/F11. Men jeg tok en del bilder for \u00e5 vise f\u00f8r og etter forskjeller tho, s\u00e5 dette blir en bildetung update\\!\u00a0\n\n\n\n\n\nLED i ute og LED inne - Deilig \")\n\n\u00a0\nTips til neste som m\u00e5tte gj\u00f8re denne jobben:\n\n1\\. Gj\u00f8r det p\u00e5 dagtid. Jeg skrudde av lysene f\u00f8r jeg gjorde noe med dem bare for \u00e5 v\u00e6re sikker, s\u00e5 resultatet av dette er jo at det blir m\u00f8rkt. Det \u00e5 st\u00e5 med flash light p\u00e5 telefonen med en h\u00e5nd, og trim tool i den andre gj\u00f8r deg lite fleksibel. Mye lettere \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 dagtid selv om det er morsommere \u00e5 se resultatet med en gang n\u00e5r det er m\u00f8rkt.\u00a0\n\n2\\. Se p\u00e5 p\u00e6rene om det er noe merke eller indikasjon som er lett \u00e5 huske, p\u00e5 den m\u00e5ten s\u00e5 klarer du \u00e5 sette den inn den riktige veien (Led p\u00e6rer fungerer bare p\u00e5 en m\u00e5te som mange sikkert veit), s\u00e5 slipper man \u00e5 dra den ut igjen og flippe for hver eneste lykt i bilen.\u00a0\n\n3\\. Er du usikker? S\u00f8k det opp. Det er s\u00e5 lett \u00e5 knekke plastikken, og spesielt i dome lyktene foran og bak har en spesifikk m\u00e5te \u00e5 demonteres/monteres p\u00e5.\u00a0\n\n\u00a0\nSer s\u00e5 mye bedre ut live enn gjennom de crappy bildene, s\u00e5 dette var en oppgradering vel verdt\\! Morsomt hvordan de sm\u00e5 tingene utgj\u00f8r en stor forskjell.\n\n\u00a0\nBTW, fikk mail om at donorlyktene er shipped, s\u00e5 det blir en oppgradering rett etter den andre \")\n\n\u00a0\nS\u00e5 veldig fint ut. Dette gjelder bare de lysene som originalt er hvite, ikke sant? De (deilige) oransje sm\u00e5lysene er fortsatt oransje?\n\nDet ble et bra l\u00f8ft\\! Jeg har\u00a0originale LED fra BMW i alt interi\u00f8rlys p\u00e5 min (kj\u00f8pte i Tyskland s\u00e5 ble ikke skamdyrt), s\u00e5 ut som det var en ganske behagelig hvit farge p\u00e5 dette settet ditt ogs\u00e5 \")\u00a0\n\n  - Kj\u00f8ret\u00f8y:BMW 525d F10\n\n> 2 timer siden, Saltkjelen skrev:\n> \n> Jeg har v\u00e6rt skeptisk til LED-interi\u00f8rbelysning av samme grunn som deg, men dette s\u00e5 jo virkelig fint ut. Har du noen id\u00e9 om hvordan disse lysene er sammenlignet med de originale ettermarkedsp\u00e6rene, samt de som orginalt sitter i nye modeller?\n\nHar ikke noe praktisk erfaring med de nye, s\u00e5 har ikke noe sammenligningsgrunnlag. S\u00e5 jeg l\u00e5ner et bilde fra @Walkabout\u00a0som jg vet har originale, og fargen er noks\u00e5 lik? Styrken er ikke noe \u00e5 si p\u00e5, bedre enn de gamle, men ikke s\u00e5 sterke at du blir blind \n\n\u00a0\n\n\n\n\n> S\u00e5 veldig fint ut. Dette gjelder bare de lysene som originalt er hvite, ikke sant? De (deilige) oransje sm\u00e5lysene er fortsatt oransje?\n\nJaja\\! Man k\u00f8dder ikke med stemningslysene, de er hellige og skal v\u00e6re slik de er \n\n> 11 minutter siden, Walkabout skrev:\n> Det ble et bra l\u00f8ft\\! Jeg har\u00a0originale LED fra BMW i alt interi\u00f8rlys p\u00e5 min (kj\u00f8pte i Tyskland s\u00e5 ble ikke skamdyrt), s\u00e5 ut som det var en ganske behagelig hvit farge p\u00e5 dette settet ditt ogs\u00e5 \")\u00a0\n\nTenkte aldri p\u00e5 Tyskland... men endte heldigvis med alt annet enn yalla bl\u00e5lys \n\nSlektning av meg kj\u00f8rer en X5 (F15) og la merke til at den er levert med LED i interi\u00f8rlysene fra fabrikk. Lyset fra disse var hakket varmere enn de jeg har, litt mer gulhvitt, mens mine p\u00e6rer er \"pure white\". S\u00e5 vidt jeg vet s\u00e5 sitter det ingen p\u00e6rer som kan byttes\u00a0ut i disse lyktene (kilde:realoem). De oppf\u00f8rer seg ogs\u00e5 annerledes n\u00e5r de skrues av, ettersom de har en mykere overgang og dimmes som en halogenp\u00e6re.\u00a0\n\nTok et bilde til sammenlikning\u00a0  \n\n\n\u00a0\nBegynner n\u00e6rme seg bytte av t\u00f8ffler p\u00e5 bilen, men f\u00f8r det skjer, s\u00e5 m\u00e5 felgene gjennom en god del arbeid. Var litt uheldig n\u00e5r jeg la om til nye sommerdekk ifjor ved at jeg lot en bekjent ta p\u00e5 seg jobben. Han glemte dessverre \u00e5 nevne at maskinen var designa for maks 19\", noe som gjorde at lakken ble skrapa opp flere steder rundt felgen. Som f\u00f8lge av det har lakken da flassa videre. S\u00e5 de siste dagene har g\u00e5tt p\u00e5 \u00e5 pusse ned lakken og vaske dem grundig f\u00f8r jeg g\u00e5r til verks med \u00e5 lakke dem opp. Blir \u00e5 bruke samme farge som sist (Sterlinggrau)\n\n\n\nEr s\u00e5 deilig \u00e5 ha et lite arbeids-esel man kan bruke til drittjobber \n\nDa er iallefall sommerfelgene klare for en ny sesong p\u00e5 asfalten, noe jeg har sett frem til\\! Hadde helt glemt hvor stor drittjobb det er \u00e5 maskere ting og all forarbeidet f\u00f8r lakkingen skjer, men kom iallefall i m\u00e5l. Satser p\u00e5 at lakk og klarlakk har herda seg godt fast til helgen, tenker at s\u00f8ndag er en perfekt dag for \u00e5 legge om til sommerf\u00e6lg.\u00a0  \n\n\nF\u00e5r h\u00e5pe det ikke blir kantkj\u00f8ring denne sesongen, for begynner bli lei denne jobben her.\u00a0\n\n  \n\u00a0Vurderer ogs\u00e5 kj\u00f8re originale BMW senterkopper, ettersom jeg mener disse skal passe ganske fint. Virket iallefall slik da jeg pr\u00f8vde de som satt p\u00e5 350m felgene.\u00a0\n\nOg til slutt et bilde for oppmerksomheten.\u00a0\n\n\n\nSikkert en del som har lurt p\u00e5 hva som skjedde med LCI t\u00e5kelykt prosjektet mitt. Jeg kan oppdatere med at jeg begynte og ble \"ferdig\" ig\u00e5r. Tror jeg holdt p\u00e5 i flere timer med dremel for \u00e5 f\u00e5 j\u00e6velskapen inn i standardlykta uten \u00e5 modifisere for mye. Etter mye kapping og banning s\u00e5 var det ikke akkurat slik at resultatet s\u00e5 ut som en vakker svane, heller en Frankenstein.\n\n\n\nStarta med \u00e5 demontere innholdet i halogenlykta. Reflektoren satt rimelig godt, men man m\u00e5 bare finne sweet spotte, s\u00e5 detter'n\u00a0ut.\u00a0\n\n\u00a0\nEneste l\u00f8sningen ble slik:\n\n\n\n(**Er silikon p\u00e5 glasset, ikke sprekk)**\n\n\n\n\n\nJeg personlig er ikke forn\u00f8yd med dette, da m\u00e5let var \u00e5 kunne f\u00e5 h\u00f8ydejustering til \u00e5 funke. Men siden skruene for\u00a0dette sitter i ribbene, og ribbene sammen med \"reflektorplatene\" rundt LED lampa ikke passer inni halolykta s\u00e5 m\u00e5 ribbene stikke ut, og\u00a0dermed 0 justering. Med andre ord er man stuck med den posisjonen man bestemmer seg for \u00e5 sette den i. Men lykta er funksjonell og den lyser sterkt som faen. Har to filmklipp for dem som \u00f8nsker \u00e5 se\u00a0 sammenligning mellom\u00a0 lci lykta og ledp\u00e6rer jeg bruker.\u00a0\n\nSnapchat-135601778.mp4\u00a0(lci lykt)\n\n(Tradisjonelle led p\u00e6rer)\u00a0\n\nMEN, kom iallefall en god ting ut av noe d\u00e5rlig. Jeg valgte \u00e5 massakrere de gamle lyktene istedenfor de nye (utrolig glad for dette i ettertid), som betyr at bilen har helt freshe lykter n\u00e5.\u00a0\n\n\n\n\n\n\u00a0\nProsjektet er ikke lagt d\u00f8d, har brukt penger og tid p\u00e5 dette, og s\u00e5 sta som jeg er, s\u00e5 blir d LCI lykt f\u00f8r eller siden. Men prosjektet er ikke f\u00f8rste prioritert. S\u00e5 til mine bimmers venner med F10/F11 m sport, spar dere selv med \u00e5 kj\u00f8pe disse lyktene. G\u00e5 heller for lci framfanger om man viiiirkelig har lyst p\u00e5 led lys, hvis ikke bruk p\u00e6rene jeg har (sjekk videon). Har du allerede kj\u00f8pt og \u00f8nsker massakrere lyktene, be my guest \n\nHar bestilt deler til neste retrofit, men m\u00e5 vente litt siden de kommer fra landet med en veldig omtalt president - if u know what i mean. Stay tuned\\!\n\nSkrevet Saturday, 18:40  (endret) \n\nEtter \u00e5 ha lagt p\u00e5 sommert\u00f8fflene var det p\u00e5 tide med litt vask og stell av bilen, samt photoshoot med den slitne telefonen. Enjoy \")\n\n\n\n\u00a0\nLysten p\u00e5 senk har begynt \u00e5 bli st\u00f8rre, spesielt n\u00e5 som 20\" gir meg et fint gap som virkelig dreper looken p\u00e5 bilen til tider. Sett litt p\u00e5 Eibach 30/25, men p\u00e5 noen bilder ser bilene med slik senk helt \"slamma\" ut. ACS gir vel bittelitt mindre drop? Syns M-sport fj\u00e6rer er perfekt i mine \u00f8yne, det er liksom s\u00e5 mye jeg \u00f8nsker av senk. Naboen har en F10 520d med M-sport understell, og bak er ikke forskjellen s\u00e5 stor mellom bilene v\u00e5res, foran derimot... Jeg f\u00e5r 4 fingre inn mellom dekk og skjerm, mens p\u00e5 520\\`n g\u00e5r det s\u00e5 vidt\u00a03 fingere.\u00a0\n\nHva tenker folk? 30 mm i front er maks hva jeg tolerer av senk, mindre er enn\u00e5 bedre, pluss ekke s\u00e5 fan av knash bl\u00e5 eller r\u00f8de fj\u00e6rer.\u00a0\n\n\u00a0\n\nSkrevet Saturday, 18:46  \n\n> 4 minutter siden, lagunilla skrev:\n> Luft.\u00a0\n\nL\u00e5n meg litt penger \n\n\u00a0\nSkrevet Sunday, 06:06  \n\n> 10 timer siden, Fahad skrev:\n> Stemmer for ACS. Hadde det p\u00e5 min F10, og merket ingen forskjell p\u00e5 kj\u00f8rekomforten.\u00a0\n\nHusker du hvor mye du betalte for fj\u00e6rene Fahad? Eventuelt hvor du ogs\u00e5 kj\u00f8pte? Klarer ikke skj\u00f8nne hva som gj\u00f8r disse ACS fj\u00e6rene s\u00e5 mye dyrere enn H\\&R/Eibach...\n\nFant noen bilder for \u00e5 vise sammenligningen mellom fj\u00e6rene\n\n535i p\u00e5 ACS fj\u00e6rer 25/25\n\n\n\nAner ikke motor, men dette er originale M sport fj\u00e6rer.\u00a0\n\nLekte meg ogs\u00e5 litt n\u00e5r jeg skifta hjul\n\n\n\nTenker at et\u00a0slik gap er fin kompromiss mellom kj\u00f8reh\u00f8yde og look.\n\n\u00a0\n\nDet skiller 5mm forskjell forran mellom ACS og Eibach hvor ACS \u00a0blir omtalt som fj\u00e6rer med \"modest drop\". Jeg vet ikke helt om jeg gidder betalte dobbelt s\u00e5 mye for ACS bare for \u00e5 f\u00e5 5 mm mindre senk.\n\nNoen andre med innvendinger her??\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "466fcbd2-d699-43c0-b3a6-ab8312dc7185"}
{"url": "https://arcticelisabeth.wordpress.com/2012/08/07/vess-alle-hadde-funne-sae-et-mjelle/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:57:12Z", "text": "# Elisabeths Eldorado\n\n## Mellom himmel og jord, fj\u00e6re og fjell, folk og fedreland. Og utland.\n\n# Vess alle hadde funne s\u00e6 et\u00a0Mjelle\n\n7\\. august 2012 / Elisabeth\n\n\n\nSolnedgang p\u00e5 Mjelle\n\nDet var ikke varmt. Det var ikke klar himmel. Det var ikke midnattsol. Det var ikke sommertemperaturer. Det var i det hele tatt ikke noen spesielt fin kveld. Men likevel. Likevel dro vi til Mjelle. Jeg M\u00c5 bare ha en tur dit i ny og ne, og med gjester p\u00e5 tredje gangs bes\u00f8k som aldri har v\u00e6rt der, var valget enkelt. Vi kj\u00f8rte til Mjelle og ankom en times tid f\u00f8r sola skulle g\u00e5 ned. P\u00e5 vesthimmelen var det en liten sprekk i skyene, og etterhvert kom sola frem.\n\n\n\nGjestene og pelsdotten m\u00e5tte ned til vannkanten\n\nMan tenker p\u00e5 det som stille n\u00e5r man ser fredfylte bilder av solnedgang, hav og vakker natur. Men sannheten er at det er ikke stille. Det er bare en annerledes form for lyd. Den susende duvinga av b\u00f8lgene som konstant st\u00e5r mot stranda, hver sjuende litt sterkere enn de seks andre. Vinden som suser i gress og over bergene. Sauene som beiter ved fjellfoten rett bak, og i liene hvor fjellbj\u00f8rk og andre vekster klorer seg fast. M\u00e5kene som hyler. Ei og anna \u00f8rn som nesten lydl\u00f8st glir forbi, men bare nesten. Det er ikke stille. Men det er lavm\u00e6lt og sterkt p\u00e5 samme tid.\n\n\n\nMjelle hilser oss farvel p\u00e5 minnerikt vis\n\nVi har sett Lofoten hele tida. F\u00f8rst med en brennende himmel bak seg, s\u00e5 oppslukt av oransjegl\u00f8dende lys, s\u00e5 gr\u00e5 og nesten blass, og s\u00e5 bl\u00e5 mot en rosagylden bakgrunn. Vinterstid ligner Lofotrekka en samling isklumper som duver i vannet p\u00e5 andre sida av fjorden, denne sommerkvelden ser det ut som et utilgjengelig eventyrland som lokker og lover og frister oss n\u00e6rmere. Etter at sola har g\u00e5tt ned bak horisonten, kommer de sterke r\u00f8dtonene frem. Og vi er der, fortsatt, og lar oss fascinere.\n\nF\u00f8r vi setter oss i bilen og kj\u00f8rer til legevakta. Heldigvis var foten ikke brukket, bare veldig kraftig forstuet.\n\n\u00a0\n## En kommentar om \"Vess alle hadde funne s\u00e6 et\u00a0Mjelle\"\n\n1.   Kjetil R\u00f8se H\u00f8ybr\u00e5ten\n    \n    8\\. august 2012, kl. 20:38\n    \n    Vakkert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "850bc7fb-003b-4195-8bef-60320aec92f1"}
{"url": "http://aal-bygdebok.no/091001a.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:08:41Z", "text": "**  \n{4421} \u00c5r: 1855c**  \n**Ola Eirikson Flatstrand Arnegardhagen** **1824-**  \nForeldre: Eirik Olson Tuterud (Rollag) Flatstrand og Marte Kristoffersdtr. Rud (Sigdal), Flesberg.  \nGm **Anne Embriksdtr. ArnegardHagen** 14.04. **1831-1907**  \nForeldre: Embrik Olson Skarsgardshagen 'Lukrishagen' og Lukris Herbrandsdtr. Kvamshaugen (Hol).  \n\\*Barn  \n**1. Marte Olsdtr. Kvelvo Jegermoen** 26.02. **1856-1937**  \nG 1877 m Syver Nilsson Gj\u00f8tebakken Hallebr\u00e5t Jegermoen, gnr. 36/7.  \n  \n{4422} \u00c5r: 1869**  \n **Syver Olson Arnegardshagen Kvelvo** 24.06. **1835-1915**  \nForeldre: Ola Tolleivson .... Arnegardshagen og Unn Olsdtr. Sirehaugen.  \nGm **Liv Syversdtr. Tistilsgard Kvelvo** 13.07. **1835-1910**  \nForeldre: Gunnar Syverson Lappegard (Bakken) og Guri Olsdtr. Lislelien.  \n  \nSyver og Liv gifte seg i 1862. Dei hadde ingen livsarvingar. D\u00f8d i Kvelvo.  \n\u00a0 \u00a0 Syver var soldat i 1862. Dei kom til Kvelvo i 1869.  \n\u00a0 \u00a0 Truleg: Syver var flink \u00f8lmann og skjenkjar i gjesteboda, eit verv han held mykje av. N\u00e5r dagen ikkje strakk til var han borte p\u00e5 slakting om nettene. Liv var s\u00e5kalla 'bekkekjering,' dvs. ho gjorde rein tarmar o.l. i bekken. (P\u00f8lseskinn). (LBSehl s 382)  \n\u00a0 \u00a0 I 1900 budde ogs\u00e5 bror hennar Liv, Knut Syverson i Kvelvo. Han var arbeidskar. Knut var p\u00e5 Lappegard i 1848 og vart d\u00e5 beskriven slik: 66 tommar h\u00f8g, smal av vekst, slettrygga, m\u00f8rkt h\u00e5r, svart hallingkofte, svarte langbukser og buntmakarluve. NB. Han hadde 6 t\u00e6r. (1590)37\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "d41b2ca0-fe32-4ebc-b203-ba0081ef7ee5"}
{"url": "http://villafrednes.no/portfolio/emmeselle-atelier/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:48Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**En grunnmur bygget p\u00e5 v\u00e5r kulturarv.**\n\n**Kunstner Mona Stenseth Erlandsen er over snittet interessert i hva som egentlig gj\u00f8r oss nordmenn til de vi er. Hvorfor husker vi de samme tingene? Hvorfor kjenner alle nordmenn til den gode, men ulogiske f\u00f8lelsen av \u00e5 \u00e5pne en kald og klissete appelsin midt ute i skil\u00f8ypa? Hvorfor har vi alle hatt den samme sykkelen i oppveksten \u2013 og hvorfor sender vi i arv moralen om at det er s\u00e5 viktig \u00e5 \u00abyte f\u00f8rst, s\u00e5 nyte\u00bb \u2026?**\n\nVi er en liten familiebedrift som lever og \u00e5nder for historieformidling. Vi jobber fulltid (og vel s\u00e5 det) for \u00e5\u00a0videreformidle det som gj\u00f8r at vi har v\u00e5r skandinaviske identitet og arv.\u00a0I en spennende verden som blir stadig med internasjonal, \u00f8nsker vi \u00e5 representere den smale nisjen med det \u00abeksotiske norske\u00bb som viser frem v\u00e5r samfunnskulturelle ryggrad, v\u00e5r kulturarv, bortglemte minner og v\u00e5re forfedres tradisjoner.\n\n> *\u00abJeg inns\u00e5 en dag da jeg snakket med gamle venner, at det ikke var s\u00e5 lett \u00e5 finne frem materiell eller gamle foto av de gjenstandene fra barndommen som vi snakket om, som liksom bandt oss litt sammen. Vi hadde alle de samme minnene, husket de samme historiene, men ingen av oss hadde tatt vare p\u00e5 den fysiske gjenstanden og ikke fant vi riktig bilde p\u00e5 internett. Vi snakket om hvordan vi delte en BUGG og tok opp 10 i skuddet p\u00e5 kassett. Vi snakket om teltturer med gnags\u00e5r og lueh\u00e5r, nystekte vafler rundt respatexbord med hjemmelaget syltet\u00f8y og alt vi ikke tar for gitt at barna v\u00e5re opplever lengre.*\n> \n> *Det fikk meg til \u00e5 tenke p\u00e5 hvor forgjengelig disse minnene er. Vi husker ikke engang at vi nesten hadde glemt dem. Derfor fikk jeg lyst \u00e5 samle sammen en rekke gode minnner som representerer hva vi nordmenn er og st\u00e5r for. Tanken var \u00e5 lage en samling dokumenterte minner og symboler p\u00e5 oss nordmenn, som de eksotiske skapningene vi er om vi bare zoomer litt ut og ser p\u00e5 oss selv litt utenfra.\u00bb*\n> \n> *-Mona*\n\n**Emmeselle s\u00e5 dagens lys for 5 \u00e5r siden.**\u00a0De f\u00f8rste motivene ble malt hjemme p\u00e5 et kj\u00f8kkenbord p\u00e5 Bislett.\u00a0I\u00a0dag er vi representert hos et hundretalls\u00a0forhandlere som selger Monas\u00a0norske strek.\n\nI l\u00f8pet av de 5 \u00e5rene har\u00a0det blitt til et\u00a0hundretalls\u00a0motiver som har blitt vist frem p\u00e5 flere utstillinger, samt i eget showroom i Oslo, (Skovveien/Frogner) og via\u00a0deltagelse p\u00e5 \u00e5rlige designmesser siden 2013.\u00a0H\u00f8sten 2015 ble\u00a0\u00abMinneboken \u2013 Norsk nostalgi\u00bb\u00a0gitt ut p\u00e5 Aschehoug forlag og oppsummerte serien \u00abNorsk nostalgi\u00bb i bokform som en gavebok med 50 illustrasjoner og korthistorier av Mona Stenseth Erlandsen (tidl. Larsen)\u00a0og forfatter Selma L\u00f8nning Aar\u00f8.\n\nIllustrasjonene har ogs\u00e5 v\u00e6rt avbildet og omtalt i en rekke magasiner, blogger eller i TV-produksjonen\u00a0\u00abEventyrlig Oppussing\u00bb\u00a0p\u00e5 Tv3.\n\n\u00a0\nI 2017 flyttet familien og selskapet fra Oslo sentrum til Porsgrunn, inn i det gamle kulturhuset i sentrum for \u00e5 s\u00f8ke nye eventyr og drive familiebedriften i herskapelige Villa Frednes.\u00a0Her kombineres\u00a0bolig, atelier, verksted, nettbutikk og pakkelager. Alle ordrene h\u00e5ndteres n\u00e5 selv, og bedriften har flyttet ut fra eksternt pakkelager i \u00d8stfold.\n\n\u00a0\n**Emmeselle er inspirert av\u00a0HYGGE.  \n**\n\n**Ordet kommer fra\u00a0norr\u00f8nt\u00a0*hyggja*, \u00abtenke\u00bb. Hygge er avledet av\u00a0*hugr*\u00a0\u00abtanke, sinn\u00bb, som ogs\u00e5 er roten til ordet \u00abhukommelse\u00bb, eller svenske\u00a0*komma i h\u00e5g*, \u00abhuske\u00bb**\n\nOm vi skal beskrive begrepet til utlendinger, s\u00e5 er det f\u00f8lgende:\n\n*HYGGE\u00a0is the quality of cosiness. It refers to \u00aba form of everyday togetherness\u00bb, \u00aba pleasant and highly valued everyday experience of safety, equality, personal wholeness and a spontaneous social flow\u00bb.\u00a0The noun\u00a0hygge\u00a0includes something nice, cozy, safe and known, referring to a psychological state.*\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd50d3a4-865b-4d9f-b7e9-c98c4e0dfd4c"}
{"url": "https://www.nrk.no/kultur/klart-for-kongolandsby-apning-1.11719898", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:13:58Z", "text": "# \u2013 Det er ekstremt primitivt her\n\nI kveld flytter de f\u00f8rste frivillige inn i den omstridte Kongolandsbyen i Frognerparken. Landsbyboer Nanna Melland frykter at det kan bli kaldt, v\u00e5tt og ukomfortabelt.\n\n\n\n\n\nGaute Zakariassen @gautez Journalist\n\n\n\n\u00c5sa Vartdal Journalist\n\n  Publisert  15.05.2014, kl. 14.40    Oppdatert  15.05.2014, kl. 15.34 \n\n\nKongolandsbyen, en eksakt kopi av paviljongen fra jubileumsutstillingen i 1914, st\u00e5r n\u00e5 ferdig.\n\n**Kun timer f\u00f8r den offisielle \u00e5pningen finner sted kl. 18.00, er det bare \u00e9n viktig del som mangler i utstillingen: Landsbyboerne.**\n\n## Vet lite om landsbyboerne\n\nKunstnerne bak prosjektet, Lars Cuzner og Mohamed Ali Fadlabi, jobber med \u00e5 legge siste h\u00e5nd p\u00e5 verket n\u00e5r NRK kommer innom paviljongen torsdag formiddag.\n\nDen ferdige Kongolandsbyen best\u00e5r av 10 sm\u00e5 hytter og en st\u00f8rre hovedpaviljong, bygget av bj\u00f8rk fra Nes i Akershus.\n\n**Les:**  Her bygges Kongolandsbyen opp igjen \n\nLandsbyboerne som skal bo p\u00e5 utstillingsomr\u00e5det, har enn\u00e5 ikke flyttet inn, og kunstnerne vet forel\u00f8pig sv\u00e6rt lite om hvem de frivillige som har meldt seg er.\n\n**Noen av dem har imidlertid kommet innom tidlig for \u00e5 inspisere boforholdene f\u00f8r de flytter inn. Nanna Melland er en av dem som tar plass i landsbyen fra kl. 18.00 i kveld, og er spent p\u00e5 hvordan det blir \u00e5 sitte p\u00e5 utstilling.**\n\n\u2013 Jeg synes det er et spennende prosjekt. Jeg synes det er modig av kunstnerne, og jeg synes det utfordrer meg, som skal sitte p\u00e5 utstilling, sier Melland.\n\n## \u2013 Ekstremt primitivt\n\nMeland mener utstillingen ogs\u00e5 sier noe om det \u00e5 v\u00e6re norsk.\n\n\u2013 Det at man for 100 \u00e5r siden gikk rundt og tittet p\u00e5 \u00abnegre fra Afrika\u00bb var jo i seg selv ikke noe ondt med, men det \u00e5 g\u00e5 rundt og v\u00e6re besteborgerlig \u00e5 titte p\u00e5 \u00abde andre\u00bb, det er en del av den norske identiteten, sier Melland.\n\n**Hun er usikker p\u00e5 hvordan det blir \u00e5 bo i de spartanske hyttene, rent praktisk.**\n\n\u2013 Det jeg blir utfordret p\u00e5 som frivillig, er jo om jeg orker \u00e5 v\u00e6re her n\u00e5r det regner. Hvor er ilstedet, hvor skal jeg hente vann, hvor skal jeg g\u00e5 p\u00e5 do? Det er ekstremt primitivt her. Det er p\u00e5 en m\u00e5te en scene, en kunstig landsby. Men det var det jo ogs\u00e5 den gangen.\n\n**Les ogs\u00e5:**  Kongolandsbyen h\u00f8ster storm p\u00e5 Twitter \n\n  Publisert  15.05.2014, kl. 14.40    Oppdatert  15.05.2014, kl. 15.34 \n\n### Om jubileumsutstillingen 1914\n\n\n\n  - Jubileumsutstillingen p\u00e5 Frogner var en utstilling i Frognerparken i Oslo.\n  - Den ble arrangert i tidsrommet 15. mai til 11. oktober 1914 for \u00e5 markere hundre\u00e5rsjubileet for Norges grunnlov.\n  - Utstillingen skulle blant annet vise Norges utvikling fra bondesamfunn til industrisamfunn, men inneholdt ogs\u00e5 omfattende utstillinger av norsk kunst, idrett og friluftsliv.\n  - Som alle store utstillinger p\u00e5 den tiden hadde denne ogs\u00e5 den vanlige attraksjonen: en \u00abnegerlandsby\u00bb.\n  - Et \u00e5ttitalls afrikanere fra Kongo skulle bo og leve p\u00e5 sitt naturlige vis innenfor en innhegning p\u00e5 Frogner.\n  - Innbyggerne i bestod av kvinner og menn, voksne og barn som alle var kledt i tradisjonelle drakter fra hjemlandet.\n  - Totalt passerte 1,4 millioner mennesker utstillingens telleapparater i l\u00f8pet av de fem m\u00e5nedene utstillingen varte.\n\n*Kilde:* Wikipedia\n\n### NRK anbefaler\n\n\n\n## En siste sol\u00adnedgang f\u00f8r paradis\u00f8ya stenger\n\nOm noen timer m\u00e5 turistene bort.\n\n\n\n## Lensmannskontoret nedlagt \u2013\u00a0politiet betaler 400.000 for \u00e5 f\u00e5 Ole Kristian p\u00e5 jobb\n\n## Kulturstr\u00f8m\n\n  - Musikk\n    \n    25\\. april 2018 kl. 15:58\n    \n    ## Forsvaret kutter i musikken\n    \n    Tirsdag 24. april ble det formelt bestemt hvordan Forsvarets musikk skal se ut i framtida \u2013 en framtid som inneb\u00e6rer nedskj\u00e6ringer p\u00e5 \u00e5tte musikerstillinger og fire dirigenter. Kuttene skal settes i verk allerede 1. august, og kommer som en konsekvens av langtidsplanen for Forsvaret, som ble lagt fram i 2016, skriver Musikkultur\n    \n    \n\n    ## Romanfiguren Elling med dikt-debut\n    \n    Ingvar Ambj\u00f8rnsen og Tom Stalsberg er aktuelle med samlingen \u00abLeilighetsdikt for hjeml\u00f8se\u00bb, melder Cappelen Damm. Diktene er lagt i munnen p\u00e5 de to romanpersonene Elling og Alfons J\u00f8rgensen. B\u00f8kene om Elling danner utgangspunkt for flere filmer, samt teaterstykker som settes opp i mange land.\n\n    ## Mulig Munch i Saudi-Arabia\n    \n    If\u00f8lge Morgenbladet planlegger Munch-museet i Oslo en stor utstilling i Saudi-Arabia neste \u00e5r. Bildene \u00f8nskes vist i et nytt kultursenter tegnet av norske Sn\u00f8hetta. Dersom Munch-utstillingen blir noe av, vil det v\u00e6re f\u00f8rste gang en st\u00f8rre Munch-utstilling tar plass i et arabisk land.\n\n## Sigrid p\u00e5 \u00abThe Tonight Show\u00bb: \u2013 God stemning blant publikum\n\nSigrid spilte for n\u00e6rmere tre millioner amerikanere da hun opptr\u00e5dte p\u00e5 Jimmy Fallons \u00abThe Tonight Show\u00bb i USA i natt.\n\nAv Maria Kristina Vevang\n\n\n\n## \u2013 R.I.P. Terje, du gjorde en god jobb\\!\n\n\u2013 Det er f\u00e5 kunstnere som har et s\u00e5 typisk og egenartet formspr\u00e5k, sier den tidligere samarbeidspartneren Morten Dreyer om Pushwagner. Selv om de to m\u00f8ttes i retten for noen \u00e5r siden, fikk Dreyer en personlig hilsen fra Pushwagner kort tid f\u00f8r han d\u00f8de.\n\nAv Marit Kolberg\n\n\n\n## Amerikanske \u00abSkam\u00bb er i gang\n\nNatt til onsdag norsk tid ble de f\u00f8rste klippene av \u00abSkam Austin\u00bb sluppet p\u00e5 Facebook.\n\nAv Oda Rugges\u00e6ter Ertesv\u00e5g\n\n\n\n## \u00abSpider-Man\u00bb-skuespiller: \u2013 Jeg er redd for edderkopper\n\nBritiske Tom Holland spiller \u00abSpider-Man\u00bb for tredje gang i \u00abAvengers: Infinity War\u00bb. En av tidenes dyreste filmer.\n\nAv Christian Ingebrethsen\n\n\n\n## Ytring: Jeg kalte ham \u00abHundre og ett\u00bb\n\nHan kalte seg \u00abHjortefot\u00bb i barndommen, etter indianeren i Edward Ellis' gutteb\u00f8ker, men endte opp som hippien \u00abPushwagner\u00bb, med \u00e5ndskraften \u00abHariton\u00bb som fornavn.\n\nAv Petter Mejl\u00e6nder\n\n## Avicii-venn: \u2013 Stort press i musikkbransjen\n\nDen svenske DJ-en John Dahlb\u00e4ck jobbet med Avicii i begynnelsen av deres karrierer. Dahlb\u00e4ck sier han fikk panikk da han h\u00f8rte at vennen var d\u00f8d.\n\nAv Kaspar Fuglesang\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e1e0f55-9a3a-49ea-a22a-2581040c88a5"}
{"url": "https://3t.no/innmelding/hvorfor-velge-3t/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:33:09Z", "text": "# Hvorfor velge 3T?\n\n#### TRIM \u2013 TRENING \u2013 TRIVSEL\n\n#### **3T-Treningssenter har 16 senter og noe for alle. F\u00e5 en variert treningshverdag blant dyktige og hyggelig 3T-ansatte\\!**\n\n\u00a0\n**Gratis treningsveiledning**  \nV\u00e5re trenere gir veiledning til alle som \u00f8nsker det. Vi anbefaler deg \u00e5 f\u00e5 satt opp nytt treningsprogram med jevne mellomrom for best mulig progresjon i treningen.\n\n\u00a0\n**Stort utvalg av gruppetimer**  \n700 timer gruppetrening i uka. Vi har det st\u00f8rste og bredeste gruppetreningstilbudet i Midt-Norge.\n\n\u00a0\n**Gratis barnepass\\!**  \nI fine barnevennlige lokaler. Her foreg\u00e5r morsomme aktiviteter for de minste mens du trener.  \nBarnepass tilbys p\u00e5 3T-Leangen\u00a0og\u00a03T-Rosten.\n\n\u00a0\n**Tren p\u00e5 16 senter**  \nAlle med ordin\u00e6rt medlemskap kan trene p\u00e5 alle 3T-senter uten ekstra kostnad.\n\n\u00a0\n**Frokost**  \nFrokost serveres mellom kl. 7:15 og 8:30 p\u00e5 alle hverdager p\u00e5 utvalgte 3T-senter.\n\n\u00a0\n**Roede Aktiv**  \nEt tidseffektivt kurs for deg som ogs\u00e5 vil ned i vekt. Regi Grete Roede.\n\n\u00a0\n**Gratis Squash**  \n3T har tilsammen 16 squashbaner\\! Du kan leie utstyr og kj\u00f8pe dagspass dersom du ikke er 3T-medlem. Squash finner du p\u00e5 3T-Sluppen, 3T-Rosten, 3T-Leangen og 3T-Steinkjer.\n\n\u00a0\n**Happenings og aktiviteter**  \nBli med p\u00e5 morsomme aktiviteter og konkurranser gjennom hele \u00e5ret\\!\n\n\u00a0\n**Stort seniortilbud**  \nStort og bredt seniortilbud med spinn, styrke, yoga, sirkel, trim, og vann.\n\n\u00a0\n**Lange \u00e5pningstider**  \n3T har \u00e5pent 365 dager i \u00e5ret.\n\n\u00a0\n**Personlig Trener**  \nEn PT skreddersyr treningen etter dine m\u00e5lsetninger og \u00f8nsker.\n\n\u00a0\n**H\u00f8y kompetanse**  \nAlle v\u00e5re trenere har kompetanse fra NIH (Norges Idrettsh\u00f8yskole) eller tilsvarende.\n\n\u00a0\n**Gode rabatter**  \nNoen av v\u00e5re samarbeidspartnere gir rabatt til alle 3T-medlemmer.\n\n\u00a0\n**Flott vanntilbud**  \nGratis bruk av sv\u00f8mmebasseng, boblebad, kuldekulp og steambadstu p\u00e5 3T-Rosten. Gratis vanntimer p\u00e5 3T-Pirbadet og 3T-Rosten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22383445-248c-47a3-9636-3c8c4190a518"}
{"url": "http://matforum.se/index.php?PHPSESSID=4emp9f8nnh73tm7kq9eaeq1g40&board=41.0", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:23:18Z", "text": "av crlhrv\nChokladtest: Marabou premium dark 70% (M\u00f6rk choklad med m\u00f6rk chokladfyllning?\\!)\n\nStartat av Andreas \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73fef566-83e0-4f7c-85f1-1971437b958b"}
{"url": "http://www.mentanargrunnur.fo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00507.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:02:56Z", "text": "\\#Anchor-8a85 \"Anchor-8a85\"\nUms\u00f3knarfreistin til komandi fund okkara um stu\u00f0ul ver\u00f0ur 6. mai 2018.\n\n\u00c1 hesum fundi ver\u00f0a allar vanligar ums\u00f3knir vi\u00f0gj\u00f8rdar.  \nVanligar ums\u00f3knir eru allar ums\u00f3knir uttan ums\u00f3knir til starvsl\u00f8n og \u00edverksetanarstudning.\n\n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\n\n## Mentanargrunnur Landsins\n\nsettur \u00e1 stovn 6. mai 1946 \u00a0\n\n\u00a0\nEndam\u00e1l grunsins er at sty\u00f0ja starv fyri f\u00f8royskum m\u00e1li, b\u00f3kmentum, list, v\u00edsindum  \nog \u00f8\u00f0rum mentanarm\u00e1lum, b\u00e6\u00f0i hj\u00e1 leikum og l\u00e6rdum.\n\n\u00a0\nGrunnurin skal serliga stu\u00f0la tilt\u00f8kum og verk\u00e6tlanum, sum kveikja og menna f\u00f8royska myndlist,  \nt\u00f3nlist, b\u00f3kmentir, sj\u00f3nleik og a\u00f0ra list, sum kann javnmetast vi\u00f0 hesar listagreinir.\n\n\u00a0\n**Starvsl\u00f8nir og \u00edverksetanarstudningur 2018**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76137447-7594-48e7-b737-affce9d8af92"}
{"url": "https://girlcode.no/crushed-velvet-set-gold/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:44:06Z", "text": "# Crushed Velvet Set \u2013 Gold\n\nkr\u00a0399\n\nHerlig to-delt sett. Passer utmerket til dager der du er litt bakp\u00e5, men samtidig\u00a0\u00f8nsker \u00e5 se smashing ut.\n\nModellen er 176 cm og bruker str XS\n\n|           |             |\n| St\u00f8rrelse | XS, S, M, L |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d81fc904-d6f4-4e5b-9124-c3d51118550f"}
{"url": "https://speilet.wordpress.com/2008/01/07/dog-day-afternoon-1975/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:22Z", "text": "## \u00abCinema is a matter of what's in the frame and what's out.\u00bb \u2014 Martin Scorsese\n# Dog Day Afternoon\u00a0(1975)\n\njanuar 7, 2008\n\ntags: Al Pacino, Dog Day Afternoon, Het ettermiddag, John Cazale, Lance Henriksen, ransfilm, Sidney Lumet\n\n\n\nI 1975, da filmen ble spilt inn, var Al Pacino allerede rukket \u00e5 bli en superstjerne. Ikke minst takket v\u00e6re de to f\u00f8rste *Gudfaren*-filmene, men ogs\u00e5 gjennom hovedrollen i den meget gode politifilmen Serpico av Sidney Lumet. I Dog Day Afternoon gjenopptok han samarbeidet med Lumet, og resultatet ble tidenes beste gisselfilm. Pacino sitt rollevalg, i lys av sin stjernestatus, er ogs\u00e5 modig. Uten at jeg vil avsl\u00f8re hvorfor.\n\nFilmen \u00e5pner med en bildemontasje fra New York en het ettermiddag (filmen er i Norge ogs\u00e5 kjent under nettopp tittelen *Het ettermiddag*). S\u00e5 klippes det over til Al Pacino som klyver ut av en bil. Der og da begynner handlingen.\n\n\u00c9n dag. \u00c9n lokasjon. \u00c9n het ettermiddag.\n\nHistorien er basert p\u00e5 en virkelig hendelse; et bankran i New York i 1972 hvor en ung mann ved navn Sonny Wortzik (i filmen portrettert av Al Pacino) og hans venn Sal (herlig spilt av legendariske John Cazale som du kan se p\u00e5 bildet nedenfor) foretar et heller mislykket bankran, og ender opp med \u00e5 holde de ansatte som gisler, mens banken etter hvert blir omringet av politi, media og sivile tilskuere i hopetall. Det utarter seg n\u00e6rmest til et sirkus, hvor Sonny blir hyllet som en rockestjerne av menneskemassene, og politiet p\u00e5 sin side sliter med \u00e5 kontrollere og holde de nysgjerrige og engasjerte tilskuerne \u2013 og ikke minst media \u2013 p\u00e5 avstand.\n\n\n\nDet er flere ting som gj\u00f8r at Dog Day Afternoon stikker seg ut i mengden og ikke f\u00f8les utdatert, snarere tvert i mot. Viktigst er kanskje Al Pacino som virkelig f\u00e5r frem Sonny-karakterens kompleksitet. Det gj\u00f8r personen Sonny usedvanlig interessant. Hans motiver og personlighet er ikke slik man f\u00f8rst tror. Det er hovedsaklig n\u00e5r en tredjeperson, et viktig menneske i Sonnys liv, trer inn i handlingen, at ny og avdekkende informasjon kommer frem om Sonny; b\u00e5de hans motiver og verdier som menneske blir sett i nytt lys. Ikke bare av oss som tilskuere, men ogs\u00e5 de karakterene som m\u00e5 forholde seg til Sonny i filmen. Her er Al Pacino sin innsats ubeskrivelig, og jeg vil anbefale en titt p\u00e5 DVDens ekstramateriale hvor Sidney Lumet blant annet snakker om Pacinos prestasjon under den f\u00f8lelsesladde telefonsamtalen omtrent midtveis i filmen.\n\nI en annen uforglemmelig scene, f\u00e5r vi se en annen side av Sonny; idet han l\u00f8per frem og tilbake utenfor banken mens han gestikulerer og roper Attica\\! Attica\\! \u2013 oppildnet av jubelen fra folket som har str\u00f8mmet til. Han fremst\u00e5r som en anti-helt og tar nytte av situasjonen da han oppdager sin uvante maktstatus midt i begivenhetens sentrum. Han blir en annen person enn den han er til vanlig. For \u00e5 forst\u00e5 reaksjonene rundt denne scenen, m\u00e5 man samtidig forst\u00e5 den samfunnsmessige konteksten; Attica henspeiler p\u00e5 et fengslesoppr\u00f8r \u00e5ret i forveien hvor politiet tok livet av mange uskyldige mennesker og hadde derfor i denne tiden ingen dyp tillit i folket.\n\n\n\nSidney Lumet skal selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 ha sin del av \u00e6ren for at dette er blitt en s\u00e5 detaljrik, men likevel distinkt film. Den er b\u00e5de samfunnskritisk, vittig og underholdende. Lumet har dessuten klart \u00e5 utnytte det ene stedet hvor filmen prim\u00e6rt foreg\u00e5r (inne i banken) til det maksimale, nesten like enest\u00e5ende som han gjorde i sitt f\u00f8rste mesterverk, 12 Angry Men. Med utgangspunkt i et smart manus, har han \u00e5penbart klart \u00e5 instruere sine skuespillere til \u00e5 yte det lille ekstra, slik at man faktisk glemmer at det meste av handlingen foreg\u00e5r innenfor fire vegger.\n\nMange har latt seg inspirere av Dog Day Afternoon. Men Sidney Lumets film er fremdeles den beste ransfilmen som er gjort.\n\n**Vurdering:**  \n\n\n1.  \n    \n    Asbj\u00f8rn permalink\n    \n    januar 8, 2008 12:10 am\n    \n    Sidney Lumet og 1970-talet er ein god kombinasjon, har ikkje komme s\u00e5 langt som \u00e5 bekrefte dei andre ti\u00e5ra, men 12 Angry Men er ein kjempefilm det og\\!\n    \n    Berre det \u00e5 sj\u00e5 Serpico og Dog Day Afternoon opp mot kvarandre f\u00e5r fram dyktigheita til regiss\u00f8ren Lumet, d\u00e5 han flott gestaltar Pacino inn i to ulike personlegheiter p\u00e5 s\u00e5 godt vis.\n    \n    Svar\n2.  \n    \n    trondjo permalink\\*\n    \n    januar 8, 2008 12:17 am\n    \n    Det var en raskt levert kommentar, Asbj\u00f8rn\\! (takk for den hyggelige tilbakemeldingen i den andre tr\u00e5den forresten)\n    \n    Sidney Lumet er en flott regiss\u00f8r og en levende legende. Han har riktignok ogs\u00e5 en god del filmer av mer laber kvalitet i sin produktive og lange karriere, men det er jo ikke de filmene han vil huskes for. \u00ab12 Angry Men\u00bb er nok hans klart beste, men som du er inne p\u00e5 var han ogs\u00e5 i str\u00e5lende form utover 70-tallet.\n    \n    Med unntak av 90-tallet, har han jo laget minst ett mesterverk i hvert ti\u00e5r siden 50-tallet\\!\n    \n    Er utrolig spent p\u00e5 hans siste film, Before the Devil Knows You're Dead\u2026\n    \n3.  \n    \n    Fred Ut permalink\n    \n    januar 8, 2008 10:13 pm\n    \n    Jeg kan ikke ha v\u00e6rt mer enn 10-11 \u00e5r da jeg s\u00e5 denne p\u00e5 TV, og den imponerte meg kraftig. Siden da har jeg visst hvem Al Pacino var.\n    \n      - Cannes-festivalen offentliggj\u00f8r nye titler p\u00e5 programmet: Lars von Trier, Nuri Bilge Ceylan og Terry Gilliam returnerer\n        Cannes 2018: Brikkene i Cannes-puslespillet er i ferd med \u00e5 falle p\u00e5 plass. N\u00e5 er det klart at blant andre Gullpalme-vinnerne Lars von Trier og Nuri Bilge Ceylan, og Terry Gilliam vil dukke opp med sine nye filmer.\n      - Venus i lin: Phantom Thread\n        \u00abDen misofonilidende er uten tvil en smertens bef\u00f8ler, men omfattes aldri av sympatien \u2013 ingen gr\u00f8tomslag er noensinne lagt om hodet til den som eksploderer over sin nestes potetgulltygging.\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f92ca45e-e161-4c67-93dd-2941deb9fa68"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fortau", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:00:07Z", "text": "# Fortau\n\n\n\nBrolagt fortau langs asfaltert bilvei i Tyskland.\n\n**Fortau** er den delen av en bygate som er reservert fotgjengere. Bredden kan variere fra str\u00f8k til str\u00f8k og by/land, fra totalt frav\u00e6rende og til mange meter.\n\nOpprinnelig var gatene bare brede nok til at to hestevogner kunne m\u00f8tes, mens fotgjengerne fikk klare seg som best de kunne. Etter hvert som branner og andre former for \u00f8deleggelser gjorde det mulig, satte herskere og byplanleggere sitt preg p\u00e5 gatene. Noen ble brede paradegater (avenyer) eller trekransede all\u00e9er, andre ble begrenset til kj\u00f8rebane(r) og fortau p\u00e5 en eller begge sider.\n\nI dag er der regler, vedtatt av lokale styresmakter, som sier hvor mye fortausbredde det skal v\u00e6re. Der det er bredde utover dette, vil en ofte finne ett eller flere bord og stoler som er knyttet til n\u00e6rmeste serveringssted. Dette var ikke vanlig i Norge inntil for forholdsvis f\u00e5 \u00e5r siden, men helt vanlig i for eksempel middelhavslandene, hvor det italienske begrepet *trattoria* blir forst\u00e5tt overalt.\n\nFortauene blir ogs\u00e5 fors\u00f8kt brukt til flyttbare reklameskilt, og utstilling og salg av varer p\u00e5 utsiden av butikker. Mange av disse tiltakene er lite popul\u00e6re hos blinde personer. Statens vegvesen har fjernet skilting fra fortau under henvisning til trafikksikkerheten. ^(\\[1\\])\n\n## Etymologi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nOrdet \u00abfortau\u00bb er en omdannelse av det eldre ordet *fort\u00e5*, der siste leddet er det foreldete *ta* (= fasttrampet plass, vei) som ogs\u00e5 finnes i stedsnavnet T\u00e5sen. \u00abFortau\u00bb betyr egentlig \u00abforvei\u00bb, veien foran huset. ^(\\[2\\])\n\nOrdet har ogs\u00e5 v\u00e6rt tenkt beslektet med *forte*, den fasttrampete plassen foran danske bondeg\u00e5rder. *Forten* kunne v\u00e6re stor eller liten, kanskje bare en utvidelse av landsbygaten. I dag er den st\u00f8rste og mest velbevarte fortebyen i Danmark Volsted ^(\\[3\\]) sentralt i Himmerland. ^(\\[4\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4de603a1-f470-49c1-8077-9ae22b1d9961"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/det-er-ikke-noe-spesielt-sosialt-liv/60970743", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:58:15Z", "text": "\n\n# \\- Det er ikke noe spesielt sosialt liv\n\nLiv Steimoeggen er ikke som bestem\u00f8dre flest, der hun bor alene i Kabul - en av verdens farligste byer.\n\n13\\. oktober 2014 kl. 8.57\n\nKABUL (Dagbladet): Fra Afghanistans hovedstad styrer hun Kirkens N\u00f8dhjelps arbeid i det herjede landet.\n\n\\- Klart jeg savner barnebarna. Men jeg vet jo ikke om de hadde sett meg s\u00e5 mye mer, selv om jeg hadde v\u00e6rt hjemme i leiligheten i Oslo, sier hun.\n\n**I Norge venter fire barnebarn, men hverdagen i Kabul er langt fra noe bestemorliv: \u00a0**\n\nBak pansrede porter og h\u00f8ye gjerder \u00abpyntet\u00bb med ruller av piggtr\u00e5d og med v\u00e6pnede vakter\u00a0 i hagen har 59-\u00e5ringen skapt seg et hjem i den afghanske hovedstaden.\u00a0 P\u00e5 veggene er det bilder av familien, men ogs\u00e5 motiver fra fjellene hjemme i Alvdal.\n\nDrepes daglig Midt i hjemmehyggen er ogs\u00e5 sikkerheten ivaretatt innend\u00f8rs. Badet gj\u00f8r nytte som et pansret tilfluktsrom i tilfelle angrep. Her er vann og mat, samt en satellitt-telefon.\n\n**Liv Steimoeggen\u00a0 kan ikke g\u00e5 en tur i byen.**\n\nFlere av de internasjonale restaurantene er bombet.\u00a0 Her er ikke teater, kino eller andre \u00e5pne m\u00f8teplasser. Skal hun noen steder blir hun kj\u00f8rt av en av Kirkens N\u00f8dhjelps lokale sj\u00e5f\u00f8rer.\u00a0 \u00a0\n\n leder Kirkens N\u00f8dhjelps arbeid i Kabul. Foto: Ola S\u00e6ther\")\n\nIf\u00f8rt et sjal som dekker h\u00e5ret og en kappe, hender det hun drar p\u00e5 et marked, til en dagligvareforretning eller til andre butikker. Hvor hun skal og n\u00e5r hun er tilbake skal loggf\u00f8res. Sikkerhetsregimet til Kirkens N\u00f8dhjelp er strengt, men n\u00f8dvendig.\n\nStadig g\u00e5r det av bomber i den herjede byen. Mennesker drepes daglig i kampen om makta i det lutfattige landet.\u00a0 Ikke minst var angrepene heftige rundt presidentvalget i v\u00e5r.\n\nTilfeldig **Liv er sjef for rundt 55 afghanere og har ansvar for \u00e5 forvalte mellom 40 og 50 millioner kroner p\u00e5 vegne av\u00a0 Norwegian Church Aid, eller NCA som det bare kalles i det islamske landet.**\n\nAfghanistan-programmet er det nest st\u00f8rste som Kirkens N\u00f8dhjelp har. Egentlig er det ganske tilfeldig at Liv havnet akkurat her.\n\nHun har jobbet i Kirkens N\u00f8dhjelp siden 1999. Hun var fem \u00e5r i Vietnam og fire og et halvt \u00e5r i Midt\u00f8sten. Hun fikk tilbud om \u00e5 dra til Afrika, men f\u00f8lte behov for et opphold i Norge. Da Afghanistan dukket opp i 2012 syntes hun det virket spennende - og dro.\n\nN\u00e5 leder hun arbeidet som Kirkens N\u00f8dhjelp gj\u00f8r for landsbyutvikling.\n\n\\- Vi jobber med landsbyutvikling der folks tilgang til vann og sanit\u00e6re er veldig viktig. I tillegg til jordbruk og annen inntektsbringende virksomhet, er dessuten elektrifisering gjennom bruk av fornybar energi, sier Liv.\n\nLettere \u00e5 v\u00e6re kvinne For henne er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 styrke kvinnenes stilling i det sterkt patriarkalske landet.\n\n\n\n\\- Fred og sikkerhet g\u00e5r som en r\u00f8d tr\u00e5d gjennom det vi gj\u00f8r. Da er det viktig \u00e5 ha med seg de religi\u00f8se lederne, som har mye \u00e5 si i sine lokalsamfunn, sier Liv, som samarbeider med flere mindre afghanske organisasjoner.\n\nP\u00e5 tross av det r\u00e5dende kvinnesynet, f\u00f8ler hun at hun blir respektert n\u00e5r hun har m\u00f8ter med afghanere.\n\n\\- P\u00e5 mange m\u00e5ter kan det v\u00e6re lettere \u00e5 v\u00e6re kvinne. Jeg f\u00e5r snakke med kvinner og oppfattes vel som litt mindre \u00abfarlig\u00bb enn en mann, sier Liv.\n\nTV-aksjonen **I \u00e5r er det\u00a0 Kirkens N\u00f8dhjelp som er tildelt \u00e5rets TV-aksjon.**\n\n\\- Kvinner og barn skal ikke beh\u00f8ve \u00e5 g\u00e5 i flere timer hver dag for \u00e5 hente vann. Tilgang til vann og sanit\u00e6r er utrolig viktig og har innvirkning p\u00e5 alt, f\u00f8rst og fremst helse, men ogs\u00e5 inntekt, fred og sikkerhet.\u00a0 Dersom tilgangen til vann blir bedre, gir det dem muligheter til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skole eller i arbeid, noe som igjen utvikler hele samfunn, mener Liv.\n\nFeirer jul hjemme Hun har en s\u00f8nn som jobber for Human Right Watch i Paris, mens datteren har tatt over g\u00e5rden hjemme\u00a0 i Alvdal, der hele familien feirer jul hvert \u00e5r. Selv har Liv kj\u00f8pt seg en leilighet i Oslo sentrum.\n\n\\- Jeg drar til Norge i alle ferier, f\u00f8rst og fremst p\u00e5 grunn av barnebarna. Jeg f\u00f8ler at de m\u00e5 kjenne mormor. Det blir ikke det samme \u00e5 snakke med dem over Skype, sier Liv.\n\nHun er ikke s\u00e5 sikker p\u00e5 at hun hadde sett barnebarna mye mer om hun jobbet i Oslo.\n\n\n\n**- Etter hvert som de vokser til blir det nok litt spennende at mormor har en slik jobb, tror hun.**\n\nHun har lange arbeidsdager i Kabul. N\u00e5 er hun kommer hjem er det som regel tomt i det rommelige huset.\n\nTo-tre \u00e5r er nok - Jeg m\u00e5 t\u00e5le mitt eget selskap, men jeg er tilpasningsdyktig, sier Liv.\n\nHun trener p\u00e5 ergometersykkel annenhver dag. Hun ser p\u00e5 filmer som hun finner p\u00e5 nettet, eller hun ser p\u00e5 norsk TV.\n\n**- Det er ikke et spesielt sosialt liv, men det hender jeg f\u00e5r bes\u00f8k i forbindelse med jobben, sier hun.**\n\nBskutt og truet *- Er det h\u00e5p for Afghanistan?*  \n\\- Jeg har fulgt striden mellom Palestina og Israel, og det ser ganske h\u00e5pl\u00f8st ut. Her er det annerledes. Mer enn halvparten av innbyggerne er under 25 \u00e5r. Dessuten stemte 70 prosent av afghanerne ved f\u00f8rste valgomgang i v\u00e5r. Det gj\u00f8r de til tross for at de blir beskutt og truet. De demonstrerer ogs\u00e5 mot Taliban. Det er blant mange positive tegn. For de fleste vil leve i fred og frihet her ogs\u00e5, sier hun.\n\nKrevende by Kabul er\u00a0 krevende. Ofte smeller det. Det er soldater og v\u00e6pnede vakter over alt. Ingen vet n\u00f8yaktig hvor mange som bor p\u00e5 det vel 1800 meter h\u00f8ye plat\u00e5et der byen ligger, men det antas \u00e5 v\u00e6re rundt fire millioner.\n\nFattige barn, handikappede og m\u00f8dre tigger penger overalt, ogs\u00e5 midt i den ville trafikken p\u00e5 de ofte \u00f8delagte veiene.\n\n\\- Jeg tenker at to-tre \u00e5r i denne byen er nok, sier Liv.  \n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31def7c9-0090-4324-82ac-70fbc945b973"}
{"url": "https://scandinavianbrew.no/hjemmebrygging/fermentering/unitanks", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:22:53Z", "text": "## The missing link\n\nKongen av fermentere heter Unitank. Spesielt designet for \u00e5 tette hullet mellom hva som tidligere er tilbudt hjemmebryggere og hva som brukes p\u00e5 profesjonelle bryggerier.\n\nAlle koblinger er med Tri-clamp. Kj\u00f8lespiralen er festet til topplokket for enkelt \u00e5 kunne holde kontroll p\u00e5 gj\u00e6ringstemperaturen samt utf\u00f8re cold-crash. Unitankene er ogs\u00e5 godkjent for trykk opp til 2 bar, noe som gj\u00f8r de perfekt egnet til ogs\u00e5 \u00e5 karbonere \u00f8len p\u00e5.\n\nSerien passer ergo supert til hjemmebryggeren som vil ha det beste av det beste, like godt som st\u00f8rre bryggerier som er ute etter fermentere i mindre st\u00f8rrelser for testbrygging, men som fortsatt ivaretar alle behov som en proff brygger har.\n\nUnitank 26 liter\n\n\n\n#### Unitank 26 liter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02a0bb66-2a7d-4076-91c7-2945fe3b5352"}
{"url": "https://speilet.wordpress.com/2008/08/17/rec-2007/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00489.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:44:30Z", "text": "# \\[Rec\\] (2007)\n\naugust 17, 2008\n\ntags: horror, Rec, spansk film\n\n\n\n##### Spania 2007 | Regi: Jaume Balaguer\u00f3 og Paco Plaza | Spilletid: 80 min | IMDb\n\n##### \n\nDet som funket mindre bra i Cloverfield, funker veldig mye bedre i \\[Rec\\].\n\nI Cloverfield blir effekten av det h\u00e5ndholdte kameraet misbrukt i et krampeaktig fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 understreke at *dette er virkeligheten*, til et punkt der filmen f\u00e5r alt annet enn et realistisk uttrykk. Den blir p\u00e5tatt, slitsom, d\u00e5rlig fortalt og lite skremmende.\n\nDen spanske horrorfilmen \\[Rec\\] derimot\u2026 f\u00e5 filmer har tatt meg s\u00e5 til de grader p\u00e5 senga de siste \u00e5rene.\n\nGrunnen til at jeg snakker om \\[Rec\\] vs. Cloverfield er naturligvis at filmene bruker de samme virkemidlene for \u00e5 lage *autentisk skrekk*: alt vi ser er filmet gjennom kameraet til en av karakterene i filmen.\n\nEn kvinnelig reporter fra en lokal tv-kanal skal f\u00f8lge byens brannmenn gjennom et vanlig nattskift. Sammen med en kameramann blir hun med ut p\u00e5 det som i begynnelsen virker som en rutineutrykning. En skrikende dame har l\u00e5st seg inne i en leilighet. Men n\u00e5r brannvesenet ankommer leilighetskomplekset begynner merkelige ting \u00e5 skje\u2026\n\n\\[Rec\\] har en sjeldent klaustrofobisk atmosf\u00e6re over seg, og som sjangerfilm er den ogs\u00e5 effektiv med velkomponerte skvette\u00f8yeblikk. Kombinasjonen av umiddelbar skrekk og underliggende frykt som sniker under huden er sjelden vare. \\[Rec\\] har dette.\n\nDen beste skrekkfilmen i 2008, definitivt.\n\n1.  \n    \n    Captain Charisma permalink\n    \n    august 18, 2008 9:22 pm\n    \n    En liten test.\n2.  \n    \n    Captain Charisma permalink\n    \n    august 18, 2008 9:27 pm\n    \n    N\u00e5 skrev jeg en kommentar p\u00e5 seks linjer som i g\u00e5r, og kommentaren dukker ikke opp. Poster jeg samme kommentar f\u00e5r jeg dobbelpost melding.\n    \n        \u00abDen misofonilidende er uten tvil en smertens bef\u00f8ler, men omfattes aldri av sympatien \u2013 ingen gr\u00f8tomslag er noensinne lagt om hodet til den som eksploderer over sin nestes potetgulltygging.\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23adcfe5-9d98-48e0-921c-6fd3a4581c71"}
{"url": "http://docplayer.me/4376021-Sikkerhetsdatablad-i-samsvar-med-forordning-ec-nr-1907-2006-reach-vedlegg-ii-453-2010-europa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:51:37Z", "text": "4 SIKKERHETSDATABLAD (Forskrift (EC) nr. 1907/ REACH Versjon 2.2 (11/07/2012) - Side 4/6 Ikke spis, drikk eller r\u00f8yk ved p\u00e5f\u00f8ring. Fjern og rengj\u00f8r kontaminerte kl\u00e6r f\u00f8r gjenbruk. P\u00e5se at det er tilstrekkelig ventilering, spesielt i lukkede omr\u00e5der. - \u00d8ye-/ansiktsvern Unng\u00e5 kontakt med \u00f8ynene. Bruk vernebriller i samsvar med godkjente standarder for beskyttelse mot v\u00e6skesprut. - Kroppsvern Arbeidskl\u00e6r skal rengj\u00f8res jevnlig. - \u00c5ndedrettsvern Unng\u00e5 inhalering av damp. Ved utilstrekkelig ventilering, bruk \u00e5ndedrettsvern. Hvis man utsettes for konsentrasjoner over grenseverdiene, skal man benytte godkjent \u00e5ndedrettsvern. Antigass- og dampfiltre (kombinerte filtre) i samsvar med standard EN14387: - A1 (brun) AVSNITT 9 : FYSISKE OG KJEMISKE EGENSKAPER 9.1. Informasjon om grunnleggende fysiske og kjemiske egenskaper Alminnelige opplysninger Fysisk tilstand : Farge: Lukt: Viktige helse-, sikkerhets- og milj\u00f8opplysninger ph : v\u00e6ske (gel) fargel\u00f8s alkoholaktig 6.5 n\u00f8ytral Flammepunkt : C. Damptrykk : Ikke spesifisert. Relativ tetthet : 0,850-0,87 Vannl\u00f8selighet : Viskositet : 9.2. Annen informasjon Lett l\u00f8slig mpa.s AVSNITT 10 : STABILITET OG REAKSJONSEVNE Reaktivitet Kjemisk stabilitet Denne blandingen er stabilt ved betingelser for h\u00e5ndtering og oppbevaring anbefalt i avsnitt Mulighet for skadelige reaksjoner Forhold som skal unng\u00e5s Apparater som kan produsere \u00e5pen flamme eller gnister, eller som har en metallisk overflate ved h\u00f8ye temperaturer (brennere, lysbuer, ovner m.m.) m\u00e5 ikke brukes i n\u00e6rheten av blandingen. Unng\u00e5 : - oppsamling av elektrostatisk lading - oppvarming - varme - flammer og varme overflater Uforenlige stoffer Farlige nedbrytningsprodukter Termisk nedbrytning kan utl\u00f8se/danne : - karbonmonoksid (CO) - karbonodioksid (CO 2 )\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff7dcf7d-53d1-4690-b444-6a28a774fb8d"}
{"url": "http://docplayer.me/80606-Vi-undersoker-lungene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:52:47Z", "text": "\n\n\n2 Lag en modell av lunge Hvordan klarer lungene \u00e5 trekke luft ut og inn? Det er lettere \u00e5 forst\u00e5 hvis dere bygger en lungemodell. Jobb gjerne i grupper p\u00e5 3-5 elever. Dere trenger en 1,5 liters brusflaske uten bunn, et suger\u00f8r, plastelina og en plastpose. I tillegg trenger dere en beholder med vann. Se p\u00e5 delene og fors\u00f8k \u00e5 forestille dere hva de ulike tingene kan etterligne i kroppen. Hva egner seg til \u00e5 v\u00e6re luftr\u00f8r? Hva egner seg til \u00e5 v\u00e6re lunge og brysthule? Hva er vitsen med vann i en beholder? Klarer dere \u00e5 f\u00e5 lungen til \u00e5 trekke luft ut og inn? Klarer dere \u00e5 simulere et asmaanfall hvor struper\u00f8ret tetner til? Diskuter l\u00f8sningene dere finner frem til. Beskriv hva som skjer n\u00e5r luft presses inn og ut av lungemodellen. Tegn en figur av den l\u00f8sningen dere synes fungerer best og vis hvilke kroppsdeler den etterligner. Hvordan tror dere lungene ser ut dersom man \u00e5pner dem? Skriv kort hva dere tror. Lag et riss at en menneskekropp og tegn inn hvor lungene ligger og hvor mellomgolvet er. Bruk gjerne b\u00f8ker eller internett for \u00e5 finne utfyllende fakta om lungene. Materiell per gruppe En gjennomsiktig br\u00f8dpose En 1,5 liters flaske uten bunn En klump plastelina Et suger\u00f8r En beholder med vann. Vannet m\u00e5 v\u00e6re minst 20 cm dypt Faglig forklaring De to lungene v\u00e5re ligger i brysthulen under ribbeina. Nederst i brysthulen, under lungene har vi mellomgolvet. Det er en tynn muskelplate som er formet som en bue som presser seg opp under lungene. N\u00e5r denne muskelbuen er avslappet, buer den\n\n\n\n3 seg mye oppover. Dermed presses lungene sammen. N\u00e5r vi strammer disse musklene, trekker buen seg nedover, og lungene f\u00e5r st\u00f8rre plass. En gass vil alltid bevege seg fra et omr\u00e5de med h\u00f8yt trykk til et omr\u00e5de med lavt trykk. Slik er det ogs\u00e5 n\u00e5r vi puster. Trykket synker i lungene n\u00e5r vi lar musklene i mellomgolvet trekke seg sammen slik at brysthulen utvider seg. Dermed blir lufttrykket i lufta utenfor kroppen st\u00f8rre enn lufttrykket i lungene, og luft str\u00f8mmer inn i lungene fra nese og munn. N\u00e5r musklene i mellomgolvet slapper av igjen, tar de st\u00f8rre plass, buer seg oppover og brysthulen blir mindre. Da \u00f8ker trykket p\u00e5 lungene slik at luft blir presset ut. Musklene i mellomgolvet er ikke kontrollert av viljen. De trekker seg sammen og slapper av uten at vi trenger \u00e5 tenke over det. N\u00e5r vi er fysisk aktive og trenger mer oksygen, sender hjernen signaler til disse musklene om \u00e5 jobbe raskere og kraftigere. I denne lungemodellen er vannet mellomgolvet og flaska er brysthulen. N\u00e5r flasken senkes ned i vann, trykker vannet (mellomgolvet) p\u00e5 posen. Trykket presser luft ut av posen gjennom suger\u00f8ret(luftr\u00f8ret) N\u00e5r flasken heves, kommer det derimot luft inn i posen. Kommentarer/praktiske tips Finner dere ikke l\u00f8sningen, kan dere gj\u00f8re f\u00f8lgende: 1. Dere skal lage en modell av en lunge ved hjelp av den \u00f8vre delen av en stor brusflaske og en br\u00f8dpose 2. Tre \u00e5pningen p\u00e5 br\u00f8dposen opp gjennom bunnen p\u00e5 flaska og ut gjennom flasketuten. 3. Tre et suger\u00f8r gjennom \u00e5pningen og inn i posen. 4. Tett til mellom flasketuten, suger\u00f8ret og posen ved hjelp av plastelina slik at det bare kan komme luft gjennom suger\u00f8ret. 5. Fyll en beholder med vann. Vannet m\u00e5 v\u00e6re minst 20 cm dypt 6. Hev og senk den avkuttede flasken i vannet. 7. Hold h\u00e5nden over suger\u00f8ret. Kan dere kjennet at luft trekkes inn og ut? 8. Legg \u00f8ret inntil suger\u00f8ret. Kanskje dere kan h\u00f8re at den \"puster\"? 9. Hva skjer dersom dere puster litt luft inn i lungen f\u00f8rst? 10. Hva skjer hvis dere delvis tetter igjen suger\u00f8ret? N\u00e5r oppst\u00e5r lignende situasjoner i v\u00e5re liv? Aktiviteten h\u00f8rer f\u00f8rst og fremst inn under kropp og helse i l\u00e6replanen. Man studerer her et viktig organ i kroppen og hvordan det beveger seg. Partikkelmodellen kan trekkes inn for \u00e5 forklare endringer i lufttrykk i lungemodellen. I en gass er partiklene helt frie, og de tar mer plass enn partikler i en v\u00e6ske eller partikler i fast stoff. Ja, de tar den plassen som er til r\u00e5dighet. De st\u00f8ter mot hverandre og bevegelsen til partiklene er et m\u00e5l p\u00e5 temperatur og trykk i gassen. N\u00e5r partikler presses sammen, \u00f8ker trykket. Trekker du inn denne forklaringen, beskriver du en sentral egenskap ved gasser, og det inng\u00e5r som et kompetansem\u00e5l under fenomener og stoffer p\u00e5 trinn\n\n\n\n4 Dersom fors\u00f8ket gj\u00f8res med elever p\u00e5 trinn kan oppgaven utvikles til at de pr\u00f8ver \u00e5 lage forbedrede varianter av lungen. Da kommer man inn p\u00e5 kompetansem\u00e5let om \u00e5 planlegge, bygge og teste mekaniske leker. Dere kan f. eks. fors\u00f8ke andre luftr\u00f8r enn suger\u00f8r. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 bruke st\u00f8rre poser, st\u00f8rre bukhule og dypere kar. Lag et apparat som m\u00e5ler hvor mye luft du puster ut Lufta vi puster inn skaffer oksygen til cellene i kroppen v\u00e5r. N\u00e5r vi puster ut, kvitter kroppen seg med karbondiksidgass. Hvor mye luft klarer du \u00e5 puste ut? Jobb to og to. 1. Lag en m\u00e5leskala p\u00e5 flaska: Hell 0,5 l vann i flaska om gangen, og merk av med pennen hvor h\u00f8yt vannet n\u00e5r opp i flaska for hver gang. 2. Hell vann i baljen. 3. Hold foran \u00e5pningen p\u00e5 flaska og plasser den ned i baljen med vann. N\u00e5r tuten er under vannoverflaten, kan dere ta vekk h\u00e5nden som sperrer for \u00e5pningen. 4. Lirk slangen eller et suger\u00f8r med knekk inn i flaskehalsen uten at det kommer luft inn i flaska. Bruker dere suger\u00f8r med knekk, utnytter dere knekken til \u00e5 b\u00f8ye suger\u00f8ret. En av dere holder n\u00e5 flaska opp fra bunnen slik at suger\u00f8ret eller slangen ikke kommer i klem. 5. Den andre fyller s\u00e5 lungene med s\u00e5 mye luft som mulig og bl\u00e5ser inn i flaska slik at vann bobler ut. Bytt p\u00e5 oppgavene og gjenta fors\u00f8ket. 6. Hvor mange liter luft klarer dere \u00e5 bl\u00e5se inn i flaska? 7. Noter resultatet og gjenta fors\u00f8ket minst 3 ganger hver. 8. Regn ut gjennomsnittet. Resultatet viser hvor mye luft dere maksimalt klarer \u00e5 puste ut. Faglig forklaring N\u00e5r luft str\u00f8mmer inn i lungene, tar de opp oksygen (O 2 ) fra lufta og frigir karbondioksid (CO 2 ) til lufta. Slik f\u00e5r blodet tilf\u00f8rt nytt oksygen som det igjen kan frakte til cellene v\u00e5re. Cellene bruker oksygenet til \u00e5 forbrenne n\u00e6ringsstoffer for \u00e5 skaffet seg energi. Samtidig blir det laget karbondioksid og vann i cellene, og disse\n\n\n\n\n\n5 Hvis dere f\u00e5r store forskjeller i resultatet p\u00e5 de tre m\u00e5lingene, b\u00f8r dere diskutere hva som kan v\u00e6re \u00e5rsaken. Slike dilemmaer oppst\u00e5r ofte for forskere ogs\u00e5. Kan de stole p\u00e5 resultatene sine? Hvis ikke, m\u00e5 de kanskje gj\u00f8re forbedringer og gjenta fors\u00f8ket. Fors\u00f8ket kan utvides til \u00e5 unders\u00f8ke om det er en sammenheng mellom sitteh\u00f8yde og utpustvolum. Da gj\u00f8r dere f\u00f8lgende: 1. Sett dere p\u00e5 en pult/benk inntil en vegg, og la en medelev m\u00e5le h\u00f8yden fra pulten/benken og opp til toppen av hodet. Dette er sitteh\u00f8yden. 2. F\u00f8r resultatene for alle i en felles tabell. 3. Ser det ut til \u00e5 v\u00e6re en sammenheng mellom sitteh\u00f8yden og utpustvolumet? 4. Lag eventuelt et diagram som viser klassens resultat. P\u00e5 den ene aksen f\u00f8rer dere sitteh\u00f8yden og p\u00e5 den andre aksen f\u00f8rer dere utpustvolum. Plott inn et punkt for hver elev. Aktiviteten gir god trening i \u00e5 samle inn resultater i form av tall og bearbeide resultatene. Det er mulig \u00e5 trekke inn f\u00f8lgende kompetansem\u00e5l fra matematikk etter 7. trinn: Bruke regneark til \u00e5 utf\u00f8re og presentere beregninger Velge passelige m\u00e5leredeskaper og gj\u00f8re praktiske m\u00e5linger i sammenheng med teknologi, vurdere resultatene ut fra presisjon og m\u00e5leusikkerhet Velge passende m\u00e5leenheter (desiliter eller liter?) Representere data i tabeller og diagram som er fremstilt digitalt eller manuelt Finne gjennomsnitt\n\n\n\n6 Fascinerende lunger Av Hanne S. Finstad Livet p\u00e5 jorda har utviklet seg fra enkle celler til alle slags dyr og planter gjennom milliarder av \u00e5r. I lang tid var det bare liv i havet. S\u00e5 for litt over 400 millioner \u00e5r siden, tror man de f\u00f8rste dyrene begynte \u00e5 trekke opp p\u00e5 land. For \u00e5 mestre denne nye m\u00e5ten \u00e5 leve p\u00e5, m\u00e5tte mange utfordringer bli l\u00f8st. Hos fisk ble finnene omdannet til lemmer til \u00e5 dra seg rundt med. For \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 t\u00f8rke ut, m\u00e5tte dyr p\u00e5 land utvikle hud som var vanntett. Dermed kunne de ikke puste gjennom gjeller i huden slik fisk gj\u00f8r. I stedet utviklet disse f\u00f8rst landdyrene egne rom inni kroppen som slapp oksygen inn i blodet og karbondioksid ut av blodet. Slik oppstod de f\u00f8rste lungene en gang for ca 400 millioner \u00e5r siden. Slike forandringer skjer gradvis og kalles evolusjon. Vi har to lunger som ligger i brysthulen under ribbeina. Nederst i brysthulen, under lungene har vi mellomgolvet. Det er en tynn muskelplate som er formet som en bue som presser seg opp under lungene. N\u00e5r denne muskelbuen er avslappet buer den seg oppover. Dermed presses lungene sammen. N\u00e5r vi strammer disse musklene, trekker buen seg nedover og lungene f\u00e5r st\u00f8rre plass. En gass vil alltid bevege seg fra et omr\u00e5de med h\u00f8yt trykk til et omr\u00e5de med lavt trykk. Slik er det ogs\u00e5 n\u00e5r vi puster. Trykket synker i lungene n\u00e5r vi lar musklene i mellomgolvet trekke seg sammen slik at brysthulen utvider seg. Dermed blir lufttrykket i lufta utenfor kroppen st\u00f8rre enn lufttrykket i lungene, og luft str\u00f8mmer inn i lungene fra nese og munn. N\u00e5r musklene i mellomgolvet slapper av igjen, tar de st\u00f8rre plass, buer seg oppover og brysthulen blir mindre. Da \u00f8ker trykket p\u00e5 lungene slik at luft blir presset ut. Musklene i mellomgolvet er ikke kontrollert av viljen. De trekker seg sammen og slapper av uten at vi trenger \u00e5 tenke over det. N\u00e5r vi er fysisk aktive og trenger mer oksygen, sender hjernen signaler til disse musklene om \u00e5 jobbe raskere og kraftigere. N\u00e5r luft str\u00f8mmer inn i lungene, tar de opp oksygen (O 2 ) fra lufta og frigir karbondioksid (CO 2 ) til lufta. Slik f\u00e5r blodet tilf\u00f8rt nytt oksygen som det igjen kan frakte til cellene v\u00e5re. Cellene bruker oksygenet til \u00e5 forbrenne n\u00e6ringsstoffer som sukker for \u00e5 skaffet seg energi. Samtidig blir det laget karbondioksid og vann i cellene, og disse stoffene skilles ut i blodet. Overskudd av vann blir fjernet gjennom svetting og gjennom urin. Karbondioksidet slippes ut i lungene. Hvis kroppen var gjennomsiktig, ville vi se lungene under ribbeina som to pyramidelignende puter med spissen opp mot halsen. Inni er de fulle av tynne r\u00f8r. Luftr\u00f8ret g\u00e5r gjennom halsen. I lungene deler r\u00f8ret seg f\u00f8rst i to. Den ene delen g\u00e5r inn i venstre lunge, og den andre delen g\u00e5r inn i h\u00f8yre lunge. Her deler disse r\u00f8rene seg i to r\u00f8r som igjen deler seg i to og slik fortsetter det totalt 15 ganger. R\u00f8rene i lungene blir tynnere og tynnere for hver deling. I de tynneste r\u00f8rene er det sm\u00e5 bl\u00e6rer hvor oksygen trenger inn i kroppen og karbondioksid slipper ut. Samlet overflate p\u00e5 disse bl\u00e6rene er kvadratmeter for et voksent menneske, alts\u00e5 like stort som en treroms leilighet\\!\n\n\n\n7 N\u00e5r musklene v\u00e5re arbeider, blir det sendt signaler til hjernen som gj\u00f8r at vi puster raskere og dypere for \u00e5 skaffe mer oksygen til forbrenningen. N\u00e5r voksne hviler, tar de \u00e5ndedrag per minutt. De puster inn ca. en halv liter luft hver gang. Det blir til sammen ca. 7 liter per minutt. Ved hardt arbeid kan dette \u00f8ke til ca. 70 liter luft per minutt eller mer.\n\n\n\n### BINGO - Kapittel 5. Celle som sender signaler mellom hjernen og andre kroppsceller (nerveceller, fig. side 77)\n\n\") BINGO - Kapittel Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel er gjennomg\u00e5tt. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gj\u00f8r det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,\n\n### Spis 10 g gulrot, fyll inn skjemaet og regn ut. Husk \u00e5 ta tiden n\u00e5r du g\u00e5r opp og ned. Gjenta dette med 10 g potetgull.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0dcc6d4-93d3-4020-8a9f-8028e406d238"}
{"url": "http://agurkposten.no/the-dumb-and-the-beautiful-hvem-er-pia-haraldsen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:34:32Z", "text": "# The dumb and the beautiful: Hvem er Pia Haraldsen?\n\nPia Haraldsen er deilig. Hun er hot. Hun er sexy. Og hun er en slags kongelig niese eller noe. Og dessuten var hun det eneste morsomme innslaget i Rikets R\u00f8st. Hennes liksom-intervjuer der hun spilte rollen som ekstremt dum og deilig var ofte ganske forn\u00f8yelig.\n\nWaschera-programleder Lars Kristian Flemming valgte likevel \u00e5 h\u00e5ne skj\u00f8nnheten p\u00e5 direkte TV. Men n\u00e5 vil han be henne om unnskyldning. Bra. Man skal ikke h\u00e5ne vakre kvinner. Man kan selvsagt h\u00e5ne tjukke mennesker, og dumme mennesker, men de vakre kvinnene skal man bare forgude.\n\nWaschera er da ogs\u00e5 et fullstendig h\u00e5pl\u00f8st og pinlig program fra ende til annen. Du vet, det er et program av den typen som pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re \"ungt og kult\" ved \u00e5 ha programledere som tror de blir \"unge og kule\" ved \u00e5 snu capsen bak-fram og bruke ordet \"fresh\" i annen hver setning. Omtrent like troverdig som Sven Nordins tolkning av 16-\u00e5ringen \"Nils\" i Mot i Br\u00f8stet. Og omtrent like pinlig.\n\nMen det er ikke Pia Haraldsen feil, for hun er jo deilig. Og n\u00e5 har hun forsyne meg f\u00e5tt seg en skikkelig fin nettside ogs\u00e5. Som du kan bes\u00f8ke her.\n\n\n\n*(faksimile piaharaldsen.no)*\n\n*Lagret i: Kultur & Medier, Kvinner & Babes*  \n\n### 3 kommentarer - (Legg igjen din kommentar..)\n\n1.  **essenz**  \n    *Skrevet den 19.08.08*\n    \n    man kan h\u00e5ne slike som deg som skriver at man kan h\u00e5ne tykke eller dumme mennesker..\n    \n    \\*gr\u00f8ss\\*\n\n2.  **Redakt\u00f8ren**  \n    *Skrevet den 19.08.08*\n    \n    Det kan man. Og mange gj\u00f8r det ogs\u00e5. Man skal ikke v\u00e6re redd for \u00e5 bli h\u00e5net eller h\u00e5ne.\n    \n    H\u00e5ning er sunt.\n\n3.  **Jtk**  \n    *Skrevet den 19.08.08*\n    \n    Fin satire mot Pia dette. Eller var det ikke det du mente ?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c970c284-9116-4a0a-8704-361571891c2a"}
{"url": "http://www.dyspraksi.no/barn-med-dyspraksi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:03:53Z", "text": "\n\n## Barn med Dyspraksi\n\nHvordan man best kan legge til rette for barn med Dyspraksi, samt jobbe med og behandle de forskjellige vanskene, kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 si noe om. Dette fordi alle Dyspraktikere er forskjellige med sine forskjellige behov.\u00a0N\u00e5r dyspraktikeren har f\u00e5tt en diagnose er det mye som faller p\u00e5 plass og det kan gj\u00f8re veldig godt for selvtilliten. Det er derfor viktig at mindre barn f\u00e5r forklart, utfra sitt niv\u00e5, hva Dyspraksi er. Videre m\u00e5 familie, venner, barnehage, skole osv informeres. Andre barn dyspraktikeren kommer i kontakt med i l\u00f8pet av sin hverdag m\u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 stille de sp\u00f8rsm\u00e5l de m\u00e5tte ha. Ved at mest mulig informasjon og kunnskap rundt Dyspraksi deles, forebygger man ogs\u00e5 mye erting og mobbing.  \n  \nBarnet m\u00e5 f\u00e5 den st\u00f8tte det har behov for i barnehage og p\u00e5 skole, og i skole vil barnet ha rett p\u00e5 en s\u00e5kalt Individuel oppl\u00e6ringsplan (IOP). Som foreldre/foresatt er det ofte du m\u00e5 gj\u00f8re en stor og krevende innsats ved \u00e5 f\u00f8lge opp rundt alt av rettigheter og \u00abmase p\u00e5\u00bb barnehage og skole slik at dyspraktikeren f\u00e5r den hjelp han eller hun har behov for og krav p\u00e5.  \n  \nAndre instanser det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 s\u00f8ke bistand fra er;  \n\n  - Helsestasjon\n  - Fastlege\n  - Fysioterapaut, ergoterapaut og logoped.\n  - PPT og BUP\n  - Ansvarsgruppe (sammensatt av foreldre og fagpersoner)\n  - Hjelpemiddelssentralen\n  - Kognetiv terapaut\n\n  \nI hjemmet kan det ogs\u00e5 gj\u00f8res mye. Den viktigste jobben er \u00e5 forsterke barnets og ungdommens mestringsf\u00f8lelse ved \u00e5 finne en aktivitet som barnet klarer og synes er moro. I tillegg m\u00e5 det trenes masse p\u00e5 det barnet strever med, men det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 finne en balansegang slik at barnet og ungdommen ikke mister mestringsf\u00f8lelsen igjen. Som med autister er det viktig at dyspraktikeren er forbredt p\u00e5 hva som kommer til \u00e5 skje i l\u00f8pet av dagen. Ved frokostbordet eller i bilen p\u00e5 vei til barnehage eller skole, g\u00e5 derfor gjerne gjennom dagen. N\u00e5r beskjeder skal bli gitt, ikke gi for mange beskjeder av gangen. Det som blir vist for dyspraktikeren er ofte lettere \u00e5 f\u00e5 med seg, enn det som blir forklart. Mange foreldre skal gjennom et allerede ganske langt program i l\u00f8pet av dagen, og har mye \u00e5 gj\u00f8re. Husk at litt trening er bedre enn ingenting, og der du ser det er mulig, legg gjerne treningen inn i de planer dere har for dagen allerede. Det som ikke f\u00f8les som trening for dyspraktikeren, vil han/hun ha lettere for \u00e5 ta til seg og skaper mindre frustrasjoner b\u00e5de hos foreldre, dyspraktikeren og s\u00f8sken. Ta ogs\u00e5 gjerne en titt p\u00e5 lista nedenfor, den inneholder mange nyttig tips og forslag.  \n  \n**St\u00f8tte til kommunikasjon**  \n\n  - Bilder/fotografier.  \n  - Piktogrammer.  \n  - Tegn til tale.  \n  - Strukturer dagen/gj\u00f8rem\u00e5l.  \n  - Bruk av oppslagstavle.  \n  - H\u00e5nddukker/drama.  \n  - Dagbok mellom hjem, skole, SFO osv.  \n  - Opplevelsesbok.  \n\n**Motorisk trening**  \n\n  - Sv\u00f8mming.  \n  - Terapiridning.  \n  - G\u00e5 tur i ulendt terreng.  \n  - Leke med ball, ballong, erteposer o.l.  \n  - Bl\u00e5se s\u00e5pebobler, fl\u00f8yte, fj\u00e6r eller maling.  \n  - Saks eller blyant med godt grep.\n  - Adferdsoptometri (synstrening). Kontakt Norges Optikerforbund for mer info.\n\n**Spr\u00e5ktrening**  \n\n  - Praxis spr\u00e5ktrening (forel\u00f8pig ikke oversatt til norsk).  \n  - Oralmotorisk trening.  \n  - Castillo Morales-metoden.  \n  - Tomatis-metoden.  \n  - Rim og regler.  \n  - Lottospill.  \n\n**Sosial trening**  \n\n  - \u00d8ve sammen p\u00e5 \u00e5 hilse, takke og presentere seg.  \n  - Rollespill: Ta tur, late som.  \n  - Blikkontakt.  \n  - V\u00e6r et godt eksempel.  \n\n**Hjelpemidler**  \n\n  - Digitalt kamera (bilder/video).  \n  - Piktogrammer.  \n  - Lamineringsmaskin.  \n  - Datamaskin og printer.\n  - Stol, pult, pute.  \n  - Trekantet, tykk blyant.  \n  - St\u00f8ttehjul og stang for sykkel.  \n  - Elektrisk tannb\u00f8rste\n  - Bruk barnebestikk s\u00e5 lenge som mulig, og deretter billig voksenbestikk som kan b\u00f8yes til passende former. Legg gjerne skumgummi rundt for bedre grep.\n  - Penner og blyanter med forskjellig grep, s\u00e5 dyspraktikeren kan pr\u00f8ve seg frem til hva som f\u00f8les best i h\u00e5nda.\n\n**Generelt viktig**  \n\n  - Ro, hvile og t\u00e5lmodighet.  \n  - Repetisjoner.  \n  - Pauser.  \n  - Unng\u00e5 \u00e5 korrigere.  \n  - Motivasjon og oppmuntring.  \n  - Skryt av innsats.  \n  - Fokuser p\u00e5 barnets styrker.  \n  - V\u00e6r \u00e5pen om funksjonshemmingen.  \n  - Ikke gjette n\u00e5r du ikke forst\u00e5r hva barnet sier, v\u00e6r \u00e6rlig.  \n  - Viktig at barnet forst\u00e5r at det ikke er alene om \u00e5 streve/ha utfordringer.\n\n  \nNoen har ogs\u00e5 hatt god nytte av tilskudd av Eye-Q (inneholder de naturlige fettsyrene\u00a0EPA, DHA og GLA som er viktig for bl.a. konsentrasjon og hukommelse). Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re greit \u00e5 teste barnet for gluten- og laktoseintoleranse da dette ser ut til \u00e5 v\u00e6re vanlig blant dyspraktikere. Se gjerne ogs\u00e5 p\u00e5 forskjellige terapiformer som f.eks. Musikkterapi.\u00a0  \n  \n  \nHar du behov for \u00e5 f\u00e5 mer informasjon, tips og r\u00e5d, enten som dyspraktiker, arbeidsgiver, lege eller annet, ta kontakt med foreningen.  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "15e48841-0b11-42fe-a1e2-009264783a62"}
{"url": "https://www.nettavisen.no/sport/nytt-tap-for-norge/3089043.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:39:20Z", "text": "\n\n(EPA/Scanpix)\n\n# Nytt tap for Norge\n\n... men en landslagsdebudant imponerte\\!\n\n**Norge - Ukraina 0-1 (etter str.)**\n\nFredag kveld gikk Norge p\u00e5 et nytt tap i firenasjonsturneringen Euro Ice Hockey Challenge.\n\nVerken Norge eller Ukraina hadde det som skulle til for \u00e5 sette pucken i nettet i l\u00f8pet av den ordin\u00e6re spilletiden, dermed gikk kampen til straffeslag. Etter en jevn og spennende kamp ble det fort klart at ukrainerne var giftigst p\u00e5 straffeslagene. Dmytro Tsyrul avgjorde kampen for Ukraina da han satt inn lagets tredje straffeslag.\n\nChristian Dahl-Andersen, Martin R\u00f8ymark og Per-\u00c5ge Skr\u00f8der bommet p\u00e5 sine straffeslag og Norge m\u00e5tte nok engang g\u00e5 av isen med tap.\n\nGledelig for det norske laget var at keepertalentet, Lars Volden, sto en glimrende kamp og ble k\u00e5ret til kampens beste.\n\n\u2013 Det var g\u00f8y \u00e5 f\u00e5 sjansen. Jeg fikk beskjed om at jeg skulle spille torsdag kveld. Vi spilte bra defensivt. De kom ikke til s\u00e5 mange store sjanser, og derfor var det ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 ta det som kom, sier en beskjeden landslagsdebutant til TV 2 Sporten. Volden kom inn i for P\u00e5l Grotnes som ble vraket etter sin svake kamp mot Italia.\n\nUkrainerne sendte avg\u00e5rde 25 skudd mot det norske m\u00e5let og debutanten reddet samtlige, selv om stolpen reddet Norge p\u00e5 slutten.\n\n\\- Litt flyt m\u00e5 man ha, mente Volden om det ukrainske skuddet som gikk stolpe ut.\n\nOle-Kristian Tollefsen, som ble utnevnt til ny kaptein f\u00f8r turneringen, markerte seg flere ganger i l\u00f8pet av kampen, men det var for andre ting godt angrepsspill.\n\nTennpluggen r\u00f8k p\u00e5 en to minutters utvisning i hver av de to f\u00f8rste periodene, f\u00f8r han fire minutter f\u00f8r ordin\u00e6r tid fikk matchstraff. Utvisningen kom etter at Oslo-gutten dyttet en ukrainsk spiller inn i vantet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c155053-c496-4c9a-878f-8bdef6ed29b2"}
{"url": "http://www.appetitt.no/oppskrifter/grillretter/fisk-skjell-og-skalldyr/gratinert-sjokreps-med-gresslok-og-ingefarsmo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00285.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:10:49Z", "text": "# Gratinert sj\u00f8kreps og gressl\u00f8k- og ingef\u00e6rsm\u00f8r \\>\n\nFOTO **ulla Westb\u00f8**\n\nKOKK **jan Ivar Nykvist**\n\nappetitt 2/2012\n\n\n\nKan serveres som b\u00e5de forrett og hovedrett. Serveres gjerne med nybakt focaccia og ramsl\u00f8kmajones\n\n\u00a0\n\n**8 store og r\u00e5 sj\u00f8kreps**\n\n**200 g usaltet romtemperert meierism\u00f8r**\n\n**3 ss finhakket gressl\u00f8k**\n\n**1 ts revet fersk ingef\u00e6r**\n\n**salt og\u00a0 pepper**\n\n**2 sitroner**\n\n**\u00a0**\n\nKj\u00f8r sm\u00f8ret i food prosessor med gressl\u00f8k og ingef\u00e6r. Smak til med salt, pepper og sitronsaft Del sj\u00f8krepsen i to p\u00e5 langs. Fjern paven og fordel sm\u00f8ret p\u00e5 sj\u00f8krepsene. Grill sj\u00f8krepsene p\u00e5 direkte varme i 4-5 minutter. Grill dem kun med skallet ned og kj\u00f8ttet opp. Del sitronen i b\u00e5ter og grill b\u00e5tene til de har f\u00e5tt fint m\u00f8nster og er karamelliserte. Servert p\u00e5 et stort fat med godt br\u00f8d og god saus. Godt \u00e5 dele, enkelt \u00e5 nyte\\! \u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8cb7a19-3a85-4178-988d-860dba2ebedf"}
{"url": "https://visitvesteralen.com/no/kajakk/?Article=297", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:36Z", "text": "# Kajakk utleie - Vester\u00e5len Padle & Klatresenter\n\nVi leier ut enkel og dobbel kajakker inkl. alt av n\u00f8dvendig utstyr, ogs\u00e5 t\u00f8rrdrakt. Sp\u00f8r gjerne om rutevalg, vi er godt kjent med hvor det er best \u00e5 dra p\u00e5 tur i Vester\u00e5len. Har dere behov for frakt av kajakk, ta kontakt s\u00e5 skal vi pr\u00f8ve \u00e5 tilrettelegge best mulig.  \n  \nRing for avtale\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb508ff1-b4cc-4d6f-aead-60311db0f2ef"}
{"url": "http://nilsokland.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:00:48Z", "text": "# Nils \u00d8kland\n\n\n\n\n\n\"... there is not one note on this album out of place, not one moment when we\u00b4re not confronted by a beautiful isolation that somehow make sense of this world and which lingers long in the memory..\"\n\nFiona Talkington , Songlines\n\n\u00a0\n \"....another deeply atmospheric set navigating the fecund fissures where folk music and subtle improvisation manifest as evocative instrumental beauty. \"\n\nJazzwice on \"Lysning\" \n\n\u00a0\n\u00abDisse musikerne styrer uanstrengt mot et felles m\u00e5l, selv n\u00e5r de improviserer. M\u00e5lbindene vakkert, terningkast 6\u00bb\n\nArild R. Andersen, Aftenposten\n\n\u00abBlygr\u00e5tt og vakkert\u2026Samspelet l\u00f8fter \u00abLysning\u00bb til eit internasjonalt toppniv\u00e5\u00bb\n\nLars Mossefinn, Dag og Tid\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d795111a-f1b4-4d4e-b251-db8a0217ff67"}
{"url": "http://poradymono.bitballoon.com/interessant0/tilfeldighet-eller-e5206.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:33Z", "text": "\u00a0de er mirakler. Generelt er det vanskelig \u00e5 svare spesifikt p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hva<br />\n\u00a0fortsatt finne noen smutthull fantastisk og alt til det normale. Det overraskende,<br />\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a06d5706-c475-426a-a1e7-c0b16d3b682d"}
{"url": "http://fashioncherry.blogspot.no/2014/03/time-off.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:39Z", "text": "## s\u00f8ndag 30. mars 2014\n\n### Time off\\!\n\n\n\n\n  \nCa s\u00e5nn har helgen min sett ut.. Derfor ikke s\u00e5 mye blogging. Men kommer snart mer.. Ha en deilig s\u00f8ndagskveld\\!\n\n  \nXoXo Hedda\n\n  \n\n\nfashioncherry  kl. \ns\u00f8ndag, mars 30, 2014       \n\n\n \n\n \n#### 7 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Kajsa Josephine Andersen30. mars 2014 kl. 22:57\n    \n    Trenger pusterom innimellom :) Herlig fjellidyll, spreke dere er\\!\n    \n2.  \n    \n    Anonym31. mars 2014 kl. 00:46\n    \n    Ny mann?\n    \n    1.  \n        \n        fashioncherry2. april 2014 kl. 20:40\n        \n        JA\\! \\<3\n        \n    Ida Camilla31. mars 2014 kl. 17:16\n    \n    Fineste dere\\! \\<3  \n    Ser skikkelig digg ut\\!\n    \n    1.  \n        \n        fashioncherry2. april 2014 kl. 20:41\n        \n        \u00c5H\\! Det var det\\! :) :) M\u00e5 bli med oss til Hemsedal en gang da.. :) :) :)\n        \n    Anonym5. april 2014 kl. 19:08\n    \n    hvor er solbrillene fra? :)\n    \n    Anonym6. april 2014 kl. 19:41\n    \n    Ja, hvor er de kule solbrillene fra?\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b5023de-75e6-44e2-9eda-473d93f4a85b"}
{"url": "http://lotteds.blogg.no/outfit.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:32:40Z", "text": "    Tue, 18 Apr 2017 12:33:15 GMT\n\n    \n    \n    kl.14:33\n\n    \n    \n    \n    \n    Tue, 18 Apr 2017 12:33:15 GMT\n    \n    \n    kl.11:14\n\n    \n    \n    Sun, 25 Dec 2016 10:14:01 GMT\n    kl.17:16\n    \n    \nFor noen uker siden fant jeg denne genseren bakerst i skapet. Husker jeg kj\u00f8pte den p\u00e5 Forever 21 i 8. klasse. Tror faktisk jeg viste den frem i et innkj\u00f8psinnlegg p\u00e5 bloggen jeg hadde p\u00e5 den tiden, haha. Synes genseren er ganske kul, men den var litt lang, s\u00e5 jeg tok frem saksen og klippet den. Gjorde det faktisk rett f\u00f8r jeg gikk ut d\u00f8ren\\!\u00a0Noen synes kanskje det er litt risky \u00e5 bare klippe et klesplagg s\u00e5nn p\u00e5 feelingen, men hvis jeg ikke hadde gjort det hadde jeg jo ikke brukt den uansett. Dagens tips fra meg\\!\u00a0\u00a0Lotte Dahl Svendsen\\#diy \\#antrekk \\#outfit \\#hverdag\n    kl.17:35\n\n    \n    \n    \n    \nGenser/ strikket av min kj\u00e6re farmorBukse/bikbokSko/h\\&mLace top/bikbokKjede/forever21Heihei\\!Var ikke dette kult? Elsker n\u00e5r blondedetaljer stikker ut under andre ting, spesielt store gensere. Et annet pluss er at man slipper \u00e5 bruke bh, hehe. Vil s\u00e5 gjerne ha en hvit halter bralette fra Freepeople, synes det ser s\u00e5 bra ut\\! Denne genseren er s\u00e5 utrolig deilig, spesielt i dag med 8 minusgrader. Drukner litt i den, men synes skoene gj\u00f8r det blir litt mer \"classy\". Er det bare meg som tenker s\u00e5nn?-Lotte@lotteds\n\n    \n    \n    Mon, 14 Dec 2015 20:56:02 GMT\n\n  - \n    \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a56dffb-84a7-40ab-80e5-5189d9544ee1"}
{"url": "https://3t.no/kalender/kurs-i-olympiske-loft/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:12:48Z", "text": "\n\n# Kurs i Olympiske l\u00f8ft\n\n**14.04.2018 - 15.04.2018**3T-Ilsvika\n\nEtter stor ettersp\u00f8rsel inviterer personlig trener og performance coach Ronny Fev\u00e5g til todagers kurs i olympisk vektl\u00f8fting.\n\n> Kurset passer for nybegynnere, eller deg med litt erfaring med vektl\u00f8fting/crossfit/crosstraining.\n\n\u00a0\n**Kompetanse m\u00e5l for kurset**\n\n  - Deltakerne skal beherske basis teknikk i l\u00f8ftene rykk og st\u00f8t aka \u00absnatch\u00bb og \u00abclean & jerk\u00bb etter endt kurs.\n  - Teknisk biomekanisk analyse og teori bak de ulike l\u00f8ftene, for mest mulig effektiv l\u00f8fting, samt \u00e5 redusere skaderisiko.\n  - Gjennomgang av viktige mobilitets\u00f8velser rettet mot vektl\u00f8fting (oppvarming og utt\u00f8ying).\n  - I tillegg g\u00e5r vi gjennom teknikker i st\u00f8tte\u00f8velser for vektl\u00f8fting, slik som kneb\u00f8y, kneb\u00f8y front, drag, pushpress, kick-st\u00f8t mv.\n  - Deltakerne skal ogs\u00e5 l\u00e6re seg gi tilbakemeldinger til hverandre, coache andre deltakere.\n  - Deltakerne f\u00e5r ogs\u00e5 et treningsprogram basert p\u00e5 individuelt niv\u00e5, for egentrening etter endt kurs (16 uker periode).\n  - Hvordan benytte effektiv teknikk i vektl\u00f8fting for bedre \u00f8kter og mer kvalitet i crossfit-/crosstraining\u00f8ktene.\n\n\u00a0\n*Dette kurset vil ogs\u00e5 v\u00e6re grunnplattformen for neste kurs: \u00abOlympisk vektl\u00f8fting for viderekomne\u00bb*\n\n\u00a0\n**Kursholder Ronny Fev\u00e5g**\n\n  - Hovedtrener for regionslagene for senior dame- og herre, Nordenfjeldske vektl\u00f8fterregion.\n  - Assisterende landslags coach for senior dame- og herre p\u00e5 Nordisk mesterskap i vektl\u00f8fting, h\u00f8sten 2017.\n  - Kursholder for Trener 1 og Trener 2 utdannelsen, Norges vektl\u00f8fterforbund.\n  - Medlem i utdanningsutvalget, Norges vektl\u00f8fterforbund.\n  - Aktiv vektl\u00f8fter selv med 6 norgesmestertitler Master og 2 bronse i senior, 1 bronse EM Master.\n  - Personlig trener og perfomancecoach, 3T Ilsvika.\n\n\u00a0\n*Les mer om Ronny Fev\u00e5gs bakgrunn p\u00e5 egen PT-side.*\n\n\u00a0\n**Sted**: 3T-Ilsvika, i kjelleren\n\n**Total kurstid**: 8 timer\n\n**Dato og tid:**\n\nL\u00f8rdag 14. april \u2013 kl. 12.00-16.30 (30 min. matpause midtveis)\n\nS\u00f8ndag 15. april \u2013 kl. 12.00-16.30 (30 min. matpause midtveis)\n\n**Pris pr. deltaker:**\u00a01450.- (Bindende p\u00e5melding og betaling online eller i resepsjonen)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbcdab7b-f8f2-4b0b-8d78-57199095c8e7"}
{"url": "http://greenbonanza.com/2018/01/31/bulgur-hva-er-det-og-hvordan-bruke-det/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:07Z", "text": "# Green Bonanza\n\n\n\n# Bulgur \u2013 hva er det, og hvordan bruke det?\n\n**Det finnes s\u00e5 mange gode r\u00e5varer der ute, og en jeg er skikkelig glad i for tiden, er bulgur. Men hva er det, hvordan tilberede det, og hvordan bruke det? Her er mine bulgur-r\u00e5d\\!**\n\nDa jeg studerte bodde jeg mange \u00e5r i Gamlebyen i Oslo, og hadde et mekka av gr\u00f8nnsaksbutikker \u00e5 handle p\u00e5, istedet for \u00e5 blakke meg p\u00e5 de vanlige matbutikkene, som p\u00e5 det tidspunktet uansett ikke hadde s\u00e6rlig mye spennende \u00e5 tilby en ung veggis. Jeg kunne gjerne bruke en solid bunke minutter p\u00e5 \u00e5 rusle mellom hylleradene der, se p\u00e5 pakker med r\u00e5varer jeg aldri hadde sett eller h\u00f8rt om, lukte p\u00e5 det som kunne luktes p\u00e5, og lure p\u00e5 hvordan alt kunne brukes. N\u00e5r jeg tenker meg om var det ikke kjempemye matprat p\u00e5 internett p\u00e5 den tiden (jeg innser at jeg h\u00f8res fryktelig gammel ut, men tro meg, det har skjedd utrolig mye p\u00e5 innhold om mat de siste ti \u00e5rene, og spesielt de siste fem. Ikke bare fra bloggere som meg selv, men formidling av mat generelt, b\u00e5de fra mediehus og andre som har peiling).\n\nUansett. Bulgur var en av de posene jeg tok med meg hjem, som jeg ikke helt visste hva var. Det sto p\u00e5 pakka at det var 100% durumhvete, og min ide om det er jo pasta, s\u00e5 jeg tenkte ja, hvorfor ikke, jeg tester. Jeg hadde ikke peiling p\u00e5 hvordan det skulle lages, hva det burde spises sammen med, hvordan det oppf\u00f8rte seg\u2026 S\u00e5 first thing first.\n\n\n\nBulgur stammer fra Midt\u00f8sten og landene rundt Middelhavet, og det er ikke mer fremmed eller skummelt enn at det er laget av korn, stort sett hvete, rett og slett. Men det ser jo ikke ut som et korn, har ikke formen til et korn, har det vel? I motsetning til for eksempel cous cous, som ogs\u00e5 lages av hvete, brukes en mye st\u00f8rre del av kornet for \u00e5 lage bulgur. Resultatet smaker mye mer, og har mer n\u00e6ring enn de lysere produktene som lages av samme korn.\n\nN\u00e5r bulgur lages, blir hvetekorn kokt, f\u00f8r de t\u00f8rkes igjen, og knuses. Det er derfor det ser ut som sm\u00e5stein, eller grov sand. Og dette er ikke en ny metode: Det finnes teorier om at bulgur er en av de eldste m\u00e5tene v\u00e5re \u00e5 bruke korn p\u00e5, det er nevnt i Bibelen, og det menes at det var i bruk allerede for 4000 \u00e5r siden. N\u00e5r vi tenker oss om er det kanskje ikke s\u00e5 rart: \u00c5 koke korn for deretter \u00e5 t\u00f8rke det var en effektiv m\u00e5te \u00e5 lagre korn p\u00e5.\n\nBruksomr\u00e5dene er mange, brede og det er igrunn bare fantasien som setter stopper: Tradisjonelt er det brukt i tabbouleh og andre salater, men den kan helt str\u00e5lende brukes istedet for couscous, istedet for ris og andre typer korn og produkter, inkludert quinoa.\n\n\n\nUlike typer bulgur krever ulik koketid, men generelt kan man si at man bruker en del bulgur og to deler vann, og koker til vannet har dampet vekk og bulguren er al dente. Enkelte typer er dog laget som instant-versjoner, eller er malt i st\u00f8rre eller mindre biter, som vil p\u00e5virke koketiden. Se p\u00e5 posen, der st\u00e5r det minutter. Du kan koke de i vann, i kraft, med buljong, eller med krydder, for den saks skyld. N\u00e5r de er ferdigkokt, kan de med fordel dampes av litt, eller helles utover en tallerken for avkj\u00f8ling.\n\nDu kan ogs\u00e5 lage pilaff av bulgur: Stek de gr\u00f8nnsakene du vil ha i en panne, r\u00f8r inn bulgur og la det bli blankt av olje i et par minutter f\u00f8rst, og hell deretter p\u00e5 vann, sett p\u00e5 lokk, og la det sm\u00e5koke til bulguren er m\u00f8r og vannet fordampet.\n\nEnkelte matbutikker har tatt inn bulgur, da st\u00e5r det sannsynligvis sammen med ris og korn. Det sikreste stedet \u00e5 finne det, er dog en god gr\u00f8nnsaksbutikk. Akkurat som i gamle dager.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e99fbda-ae97-4a37-9f24-72f1c805e346"}
{"url": "http://docplayer.me/3348500-Arsmelding-for-tyrilistiftelsen-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:07:50Z", "text": "\n\n4 Tabell 2 - Oversikt over oppholdsd\u00f8gn og avtalepartner. Helse S\u00f8r- \u00d8st Helse Midt Helse Nord Ad hoc helse Oslo kommune Andre kommuner Bufetat Sum D\u00f8gn Avsluttede behandlingsopphold og behandlingstid 222 elever avsluttet behandlingen i Fordelingen av antall avslutninger og gjennomsnittlig behandlingstid kan sees i Tabell 3.Disse tallene inneholder ogs\u00e5 avbrudd. Spesifiserte tall for avbrudd kan sees under overskriften avslutningsm\u00e5te. Tabell 3 - Antall avsluttede opphold og gjennomsnittlig antall d\u00f8gn i behandling Antall avslutninger Gjennomsnittlig antall d\u00f8gn i behandling Helseplasser S\u00f8r-\u00d8st Langtid Helseplasser S\u00f8r-\u00d8st Korttid Helse Nord Helseplasser ad-hoc Helseplasser HS\u00d8 stifinnere Helseplasser Midt-Norge Velferdsplasser Oslo kommune Kommunal ikke-oslo Barnevernsplasser Totalt Eksempelvis ser vi fra tabellen at bruken av korttidsplasser (inntil 6 mnd.) \u00f8ker, noe som virker inn p\u00e5 gjennomsnittlig behandlingstid. Rehabilitering- og omsorgsplassene til Oslo kommune har et h\u00f8yt gjennomsnittlig antall d\u00f8gn i behandling, og nedgangen her virker i samme retning. Tyrili har etter avtale med helseregionen et tilbud om helhetlig, integrert rusbehandling med ambulante behandling i forkant og etterkant av d\u00f8gninnleggelse. Dette som en del av et helhetlig behandlingsforl\u00f8p. Det er derfor riktig \u00e5 se d\u00f8gnbehandling og ambulante behandling som et sammenhengende behandlingsforl\u00f8p. Tyrili vil fra 2015 kunne presentere tall som viser behandlingstid p\u00e5 en mer presis m\u00e5te. Ansatte og kompetanse Som kan sees i Tabell 4 hadde Tyrilistiftelsen 163,7 \u00e5rsverk i Og som i foreg\u00e5ende \u00e5r er barnevernspedagogutdanning den vanligste utdanningsbakgrunnen hos 4\n\n\n\n\n6 Brukerunders\u00f8kelse Tyrili FOU utf\u00f8rer bruker- og medarbeiderunders\u00f8kelser som er tilpasset Tyrilis behandlingsmodell og innhold. Form\u00e5let er \u00e5 oppsummere elevers og medarbeideres opplevelse av kvalitet i behandlingen p\u00e5 fire punkters skalaer. Resultatene kan danne utgangspunkt for eventuelt kvalitetsforbedringsarbeid. M\u00e5let med brukerunders\u00f8kelsene er \u00e5 forbedre praksis. I tillegg til at vi m\u00e5ler elever og lederes syn p\u00e5 kvaliteten i behandlingen blir de ansatte ogs\u00e5 bedt om \u00e5 evaluere organisatoriske forhold og arbeidsmilj\u00f8 ved enheten. I praksis diskuteres igangsettelse av forbedringstiltak p\u00e5 et omr\u00e5de i en enhet hvis gjennomsnittscoren er under tre. Hvis scoren er under 2,9 trenger omr\u00e5det \u00f8ket oppmerksomhet og det m\u00e5 settes i gang forbedringstiltak. Som vi ser av tabellen har Tyrili relativt h\u00f8y gjennomsnittsscore p\u00e5 omr\u00e5dene: Inntaksperiode, Ledergruppa, Kontaktperson, Fritidsaktiviteter, Grupper, Samlinger, Felleskapet, og Lege/psykologtjenester. To omr\u00e5der skiller seg ogs\u00e5 i 2014 ut som forbedringsomr\u00e5der er Familie/nettverk og Tett p\u00e5 som er et oppf\u00f8lgingsprogram basert p\u00e5 tett kontakt med elevene under og etter utskrivning i overgangsfasen. N\u00e5r det gjelder utvikling fra 2013 til 2014 har det v\u00e6rt st\u00f8rst \u00f8kning p\u00e5 omr\u00e5det Kontaktperson mens det har v\u00e6rt st\u00f8rst nedgang p\u00e5 omr\u00e5det Arbeidslag. Tabell 5 Brukerunders\u00f8kelser Hovedomr\u00e5der Inntaksperiode 3,3 3,3 Ledergruppa 3,4 3,3 Kontaktpersonene 3,2 3,4 Utviklingsplan 3 3,1 Ansvarsgruppe/IP 3 3,1 Arbeidslag 3,3 3,1 Tyriliskolen 3,1 3,1 Fritidsaktiviteter 3,4 3,3 Grupper 3,2 3,3 Samlinger 3,6 3,5 Fellesskapet 3,4 3,3 Familie/nettverk 2,9 3 Lege/Psykolog 3,3 3,3 Tett p\u00e5 3 2,7 Veien videre 3,2 3,2 6\n\n\n\n7 Sluttevaluering I l\u00f8pet av 2014 ble det gjennomf\u00f8rt sluttevaluering av 212 elever; en svarprosent p\u00e5 98. I det videre presenteres tre hovedomr\u00e5der: 1. Bakgrunnsp\u00f8rsm\u00e5l 2. Hvordan er situasjonen til eleven like f\u00f8r utskrivning 3. Avslutningsm\u00e5te Bakgrunnssp\u00f8rsm\u00e5l Som det fremg\u00e5r av Figur 1 var 75 prosent av elevene som var med i sluttevalueringen i 2014 menn. P\u00e5 utskrivningstidspunktet hadde 41 prosent v\u00e6rt i behandling i ni m\u00e5neder eller mer mens 30 prosent hadde avsluttet f\u00f8r fem m\u00e5neder. 60 prosent var 30 \u00e5r eller yngre og 86 prosent som ble utskrevet var i behandling etter Lov om spesialisthelsetjenester og 65 prosent hadde v\u00e6rt i Tyrili p\u00e5 en langtidsplass. Videre hadde 21 prosent av elevene f\u00e5tt et vedtak om forlengelse i l\u00f8pet av oppholdet og av disse hadde 59 prosent f\u00e5tt sin behandlingstid forlenget med inntil tre mnd., mens resten hadde f\u00e5tt forlenget sitt opphold med tre m\u00e5neder eller mer. \u00c5ttitre prosent av elevene hadde hatt, i gjennomsnitt tre, ansvarsgruppem\u00f8ter i l\u00f8pet av behandlingsoppholdet og 62 prosent hadde en individuell plan p\u00e5 avslutningstidspunktet. Til slutt sonet 22 prosent av elevene fengselsdom ( 12 soning) under hele eller deler av behandlingstiden og 17 prosent av elevene kom fra Stifinner n. 7\n\n\n\n\n\n8 Situasjonen ved utskrivning Det er en del variasjon i situasjonen ved utskrivning for de som anses som ferdig behandlet under n\u00e5v\u00e6rende behandling og de som ikke gj\u00f8r det. N\u00e5r det er enighet mellom Tyrili og elev om at vedkommende er ferdig behandlet er gjerne flere ting p\u00e5 plass. S\u00e6rlig er langt f\u00e6rre i aktiv rus. Tabell 6 Situasjon ved utskrivning Alle Ferdigbehandlet Situasjon ved utskriving N = 211 N = 112 Egen bolig Planlagt fritiden Dagtilbud (arbeid/arbeidstrening/skole/annet)\n\n\n\n### Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3a57205-651c-42cd-9916-9295e64d85d1"}
{"url": "http://www.bygg.no/article/1282510", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00097.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:23Z", "text": "# Mangel p\u00e5 faglig fokus og kontroll skaper byggfeil\n\nEsben Jonsson\n\nPublisert: 26.07.2016 22:57. Sist endret: 01.08.2016 13:13.\n\n**Dr. ing. Esben Jonsson**\n\n\u00a0\nSpesialr\u00e5dgiver og spesialist i uavhengig kontroll. Omfattende erfaring fra prosjektering og utf\u00f8relse. Tidligere forsker p\u00e5 Byggforsk i 15 \u00e5r.\u00a0\n\nDe mener at \u00e5rsakene til dette er mange og ikke helt klare. Men de fronter sp\u00f8rsm\u00e5let om byggen\u00e6ringen l\u00e6rer av egne feil og antyder at dette kan v\u00e6re hoved\u00e5rsaken til byggfeil. Innlegget er viktig som informasjon, men bidrar i liten grad til \u00e5 l\u00f8se problemet. Skal vi redusere byggfeilene, s\u00e5 er det n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 de viktigste \u00e5rsakene og se de i sammenheng. Fokus p\u00e5 at byggen\u00e6ringen \u00abikke l\u00e6rer\u00bb mener jeg er et sidespor som ikke vil redusere byggfeilene. Erfaringen viser ogs\u00e5 dette.\n\n**\u00c5rsak 1: Kvalitetssikring som ikke virker**\n\nDette er en hoved\u00e5rsak til byggfeil. \u00abKvalitetssikring\u00bb nr. 1 ved hjelp av KS-systemer er ofte rene papir\u00f8velser. Hele kvalitetsbegrepet er \u00absatt p\u00e5 hodet\u00bb og blir noe vagt. Den tidligere velpr\u00f8vde og logiske sikring av kvaliteten, basert p\u00e5 en grunnleggende faglig vurdering og kontroll, er erstattet av ledelsens styringssystem for bedriften hvor i praksis ofte ingeni\u00f8ren er KS-systemets tjener i steden for omvendt. Den faglige fokus svekkes i for stor grad. Hvi b\u00f8r g\u00e5 tilbake til tidligere tiders praksis basert p\u00e5 \u00absund fornuft\u00bb. Det m\u00e5 foretas en opprydding i lovverket hvor ordet \u00abkvalitetssikring\u00bb m\u00e5 erstattes med det det egentlig dreier seg om, nemlig tilfredsstillelsen av myndighetenes tekniske krav til bygninger og ikke hvordan den enkelte bedrift styrer sin virksomhet med systemer og rutiner. Jeg har sett for mange eksempler p\u00e5 at det f\u00f8rste ikke er tilfellet mens det siste \u00abstemmer\u00bb.\n\n**\u00c5rsak 2: Uavhengig kontroll som ikke virker som forutsatt**\n\nDette er en hoved\u00e5rsak til byggfeil som sammen med \u00e5rsak 1 kan f\u00e5 store negative konsekvenser. Den uavhengige kontroll er i alt for stor grad blitt en \u00abkvalitetssikring\u00bb nr. 2 med de samme svakheter som \u00abkvalitetssikring\u00bb nr. 1. Derved blir den faglige fokus p\u00e5 nytt svekket. Dette er \u00e5rsaken til at byggfeilene virker mer dramatiske enn tidligere Eksempler er broer som faller ned og P-hus som er p\u00e5 grensen til sammenbrudd, og sv\u00e6rt alvorlige fuktproblemer. Hvis man kontrollerer etter myndighetenes Veileder for kontroll kan man risikere \u00e5 kontrollere \u00abkorrekt\u00bb uten \u00e5 oppdage alvorlige byggfeil. Dette er et paradoks, men ogs\u00e5 logisk n\u00e5r man bruker et KS-system til \u00e5 kontrollere en akt\u00f8rs KS-system for \u00e5 se om bygget er prosjektert og bygget riktig etter byggefor-skriftene. \u00abFordelen\u00bb med et slikt overfladisk kontrollsystem er at man kan gi en fast lav pris p\u00e5 kontrollen i h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 oppdraget. For som normalt i byggebransjen vil tiltakshaver og andre oppdragsgivere vurdere laveste tilbud som beste tilbud. Men det kan p\u00e5 sikt koste dyrt. Den uavhengige etterkontroll kan medf\u00f8re betydelige problemer hvis man er n\u00f8ye n\u00e5r man kontrollerer. Oppdager man alvorlige avvik \u00abfor sent\u00bb, s\u00e5 kan en lukking av avviket bli \u00aburealistisk\u00bb pga store \u00f8konomiske og/eller fremdriftsmessig ulemper. Kontroll\u00f8ren kan da bli en \u00absyndebukk\u00bb. Pga at byggeprosessen er blitt mer komplisert med mer press p\u00e5 tid og penger, og hvor det prosjekteres og omprosjekteres i utf\u00f8relsesfasen, s\u00e5 har kun en etterkontroll en verdi som kan v\u00e6re tvilsom. Kommunenes byggesaksavdeling arbeider mest eller bare med administrative og juridiske problemstillinger. Det svekker kommunens tilsyn, hvis tilsynet utf\u00f8res.\n\n**\u00c5rsak 3: Helheten og grensesnitt mellom fagomr\u00e5der blir for d\u00e5rlig ivaretatt**\n\nVi vet at byggfeil oppst\u00e5r i grensesnitt og gr\u00e5soner mellom fagomr\u00e5der. Fordi vi blir mer og mer spesialisert er det viktig at noen tar ansvar for helheten og har faglig kompetanse til \u00e5 gj\u00f8re det. I praksis gj\u00f8res det for sjeldent. Prosjekteringslederen er opptatt med adminstrative oppgaver og ansvarlig s\u00f8ker, som ofte er arkitekt, opptrer som postkasse. Lovverket angir at alle som har ansvar for et fagomr\u00e5det ogs\u00e5 har ansvar for grensesnitt og gr\u00e5soner mot andre fagomr\u00e5der. Det betyr i praksis at ingen av akt\u00f8rene \u00abser sitt ansvar\u00bb og heller ikke \u00abtar ansvar\u00bb. Det m\u00e5 v\u00e6re *en* akt\u00f8r som er ansvarlig ellers virker det ikke hverken juridisk eller i byggeprosessen. Den overordnede uavhengige kontroll\u00f8r gj\u00f8r sjelden noe med dette fordi han ikke oppfatter det som sin faglige oppgave etter forskriftene, men i beste fall ser sin oppgave som administrativ i forhold til de enkelte kontroll\u00f8rer for fagomr\u00e5dene. Myndighetene m\u00e5 rydde opp i dette og plassere et klart ansvar.\n\n**\u00c5rsak 4: Prosjektering av bygningsfysikk gj\u00f8res ofte ikke av \u00abden rette\u00bb**\n\nN\u00e5r det gjelder fuktp\u00e5kjenninger som medf\u00f8rer de fleste byggskader i husbygging og som tilh\u00f8rer fagomr\u00e5det bygningsfysikk, s\u00e5 ivaretas det ofte av en arkitekt som normalt vet lite om dette og heller ikke interesserer seg i et fag som er s\u00e5 teknisk som det er blitt. Dette er \u00ab\u00e5 be om byggskader\u00bb som neppe mange arkitekter skj\u00f8nner at de selv skaper og derved heller ikke kan l\u00e6re av det . Enten m\u00e5 arkitekten ha teknisk hjelp av en ingeni\u00f8r eller overlate fagomr\u00e5det til en kompetent ingeni\u00f8r.\n\nKombinasjonen av bygningsfysikk og konstruksjonssikkerhet, og s\u00e6rlig i forhold til byggets levealder, lider under dette. Myndighetene m\u00e5 gj\u00f8re det klart hva det kreves for \u00e5 f\u00e5 godkjenning for prosjektering av bygningsfysikk.\n\n**\u00c5rsak 5: Prosjektering og utf\u00f8relse er i utakt**\n\nDet er blitt flere og mer spesialiserte prosjekterende, utf\u00f8rende og leverand\u00f8rer og disse konkurerer om oppdrag og er i liten grad vant til \u00e5 arbeide sammen. Underentrepren\u00f8rer og leverand\u00f8rer med egne l\u00f8sninger kommer ofte sent inn i byggeprosessen etter at utf\u00f8relsesfasen er i gang. Dette kan lett medf\u00f8re at prosjekteringen blir \u00abhalvveis\u00bb i prosjekteringsfasen. Resultatet er da at produksjon-sunderlaget fra prosjekteringsfasen er mangelfullt. Det krever derfor mye av partene \u00e5 rette opp detaljprosjekteringen n\u00e5r man er i gang med utf\u00f8relsesfasen for \u00e5 f\u00e5 arbeidstegningene til \u00e5 bli et godt produksjonsunderlag. Noen kvalitetsbeviste totalentrepren\u00f8rer med de rette medarbeidere kan dette, men det koster og man velger det derfor gjerne bort. Men uansett vil dette \u00aboppryddings-arbeidet\u00bb lett bli \u00aboversett\u00bb av den som kontrollerer prosjekteringsfasen. Akt\u00f8renes \u00abkvalitets-sikring\u00bb, som normalt gjelder den enkelte akt\u00f8r, inkluderer sjelden \u00aboppryddingsarbeidet\u00bb som er nevnt ovenfor. Dette kan bli skjebnesvangert og understreker viktigheten av en faglig kontroll av utf\u00f8relsen p\u00e5 byggeplassen og at man har det gjeldende produksjonsunderlag \u00e5 kontrollere etter.\n\n**Forslag til en mer egnet bygningskontroll med st\u00f8rre kost/nytte-verdi**\n\nHvis vi skal bygge effektivt og samtidig tilfredsstille lovverket, s\u00e5 m\u00e5 de som prosjekterer, utf\u00f8rer og leverer produkter samarbeide om l\u00f8sninger fra en tidlig prosjekteringsfase. Kommunikasjon og samarbeide er n\u00f8kkelordet for den virkelige kvalitet i det ferdige bygg. Dette bygger opp under mitt forslag til en annen bygningskontroll enn i dag hvor \u00abkontroll\u00f8rens\u00bb rolle passer inn i dagens virkelighet p\u00e5 en mye bedre m\u00e5te enn den tidligere etterkontroll av en \u00absensor som s\u00f8ker etter feil\u00bb.\n\nA. En spisset fagkontroll av prosjektering og utf\u00f8relse (byggeplassen) av det som ofte g\u00e5r galt, og det som kan g\u00e5 galt og ikke m\u00e5 g\u00e5 galt i \u00abdette prosjektet\u00bb. Helheten og grensesnittene mellom fagomr\u00e5dene Konstruksjonssikkerhet, Bygningsfysikk, Brann og Geoteknikk m\u00e5\n\nv\u00e6re ivaretatt. Samlet betyr dette en fokusering p\u00e5 det aller viktigste i forhold til liv og helse, store verdier og samfunnsmessige interesser \u2013 og kun det.\n\nB. Den moderne \u00abkontroll\u00f8r\u00bb m\u00e5 v\u00e6re like mye en veileder og medspiller som kontroll\u00f8r,\n\nog m\u00e5 komme med i \u00abteamet\u00bb n\u00e5r prosjekteringen begynner. Sammen skal teamet s\u00f8rge\n\nfor at man gj\u00f8r det riktig f\u00f8rste gang og forhindre avvik, og s\u00e6rlig at avvikene oppdages\n\nsent i byggeprosessen. Sjansen for registrering av avvik senere i byggeprosessen, og s\u00e6rlig\n\nat de oppdages \u00abfor sent\u00bb, blir da liten samtidig som \u00abflyten\u00bb i byggeprosessen blir langt\n\nbedre.\n\nC. \u00abKontroll\u00f8ren\u00bb m\u00e5 samarbeide mer med kommunen enn tilfellet er i dag. Dette ang\u00e5r jo i h\u00f8yeste grad den enkelte kommune, som b\u00f8r eller m\u00e5 f\u00f8re tilsyn og som ogs\u00e5 kan ha egne krav til bygget.\n\n**Avsluttende kommentar**\n\nMyndighetene b\u00f8r se \u00abskriften p\u00e5 veggen\u00bb og ta f\u00f8ringen for de forbedringer som m\u00e5 komme. Mange forbedringer m\u00e5 skje i lovverket (s\u00e6rlig forskriftene) som er blitt for omfattende og lite brukervennlig. Ansvarsforhold i byggesaker m\u00e5 bli tydeligere og mer realistisk. Selvf\u00f8lgelig kan man vente til byggen\u00e6ringen selv f\u00e5r slutt p\u00e5 byggfeil basert p\u00e5 l\u00e6ring, god moral og idealisme. Men da m\u00e5 man vente lenge\\! \u00a0\n\n## N\u00f8kkelord:\n\nGjestekommentarer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51123133-9835-4471-8116-05f4f8eededb"}
{"url": "https://snl.no/Det_Norske_Studentersamfund", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:22Z", "text": "# Det Norske Studentersamfund\n\n\n\nDet Norske Studentersamfund i Oslo (DNS) ble stiftet 2. okt. 1813. DNS har til tider spilt en stor rolle i Norges politiske og kulturelle liv.\n\nKampen om folkets rett til \u00e5 feire 17. mai som frihetsdag ble i 1820-\u00e5rene ledet herfra, Stumpefeiden\u00a0mellom Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven ble i det f\u00f8lgende ti\u00e5r utkjempet i Samfundsavisen, og i 1840-\u00e5rene og fremover var samfunnet midtpunkt for student-skandinavismen.\n\nI 1834 begynte samfunnet etter initiativ av Wergeland sine \u00e5rlige fester \u00abtil fedrenes minne\u00bb. Slike fester ble siden tatt opp i andre nordiske universitetsbyer. Valget av Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson til formann i 1869 ble innledningen til de hissige litter\u00e6re og politiske kamper i 1870- og 1880-\u00e5rene. I 1890-\u00e5renes strid var samfunnet mer konservativt preget; to ganger stemte flertallet mot det rene flagget.\n\nSiden har samfunnet under skiftende politisk ledelse deltatt i debatten om aktuelle sp\u00f8rsm\u00e5l av samfunnsmessig interesse. I tiden etter studentoppr\u00f8ret i slutten av 1960-\u00e5rene var DNS sterkt preget av AKP/m-l-bevegelsen. Etter den tid har aktiviteten i samfunnet v\u00e6rt langt mindre.\n\nI 1971 ble Studentersamfundets Hus (Chateau Neuf) innviet. Fra 1980-\u00e5rene har det igjen v\u00e6rt arrangert studentuke i Oslo. Studentersamfundets orden er Den gyldne gris. Blant publikasjoner utg\u00e5tt fra Det Norske Studentersamfund nevnes tidsskriftet Nor, en rekke Studenterblade i 1850- til 1860-\u00e5rene, og fra senere tid studentbladene Minerva, Akademisk revy, Vor verden, Mot dag og Omnibus.\n\nSe ogs\u00e5 Folkeuniversitetet.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Det Norske Studentersamfund. (2013, 2. oktober). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Det\\_Norske\\_Studentersamfund.\n\nfri gjenbruk.\n\n## Fagansvarlig  for Organisasjoner i h\u00f8yere utdanning \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f58aceb-d176-4a89-81aa-edcdbc09eedb"}
{"url": "https://www.nrk.no/kultur/oscar-2-1.896717", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00285.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:40:44Z", "text": "# Oscar 2\n\n\n\nStorsjarm\u00f8ren Carl 4 fordypet seg i romantikken, men d\u00f8de uten tronarving, s\u00e5 hans yngre bror ble konge i Norge og Sverige i 1872. Oscar 2 sies \u00e5 v\u00e6re den mest majestetiske av unionskongene, b\u00e5de sindig og klok, men han var i f\u00f8lge den norske regjeringen ute av stand til \u00e5 fungere som Norges konge. Under Oscars tid som konge ble unionen oppl\u00f8st og Norge selvstendig.\n\n  Publisert  24.08.2005, kl. 16.03    Oppdatert  24.08.2005, kl. 17.16 \n\n  Publisert  24.08.2005, kl. 16.03    Oppdatert  24.08.2005, kl. 17.16 \nPer Kristian Johansen\n\nDet var ikke meningen at Oscar skulle bli konge siden han var den tredje arvingen av sin far. Men da hans to eldre br\u00f8dre d\u00f8de s\u00f8nnl\u00f8se ble han allikevel konge.\n\n\nOscar 2, 1829-1907 Konge i Norge 1872\u20131905. Konge i Sverige 1872\u20131907. Valgspr\u00e5k: Broderfolkenes vel.\n\nOscar hadde norske l\u00e6rere, og han var den eneste av unionskongene som snakket og skrev feilfritt norsk.\n\n\\- Han brukte alltid norsk n\u00e5r han snakket med nordmenn eller var i Norge, forteller historiker Svein Eirik Pedersen ved NTNU.\n\n\n\n## Misforsto Norge\n\nMen p\u00e5 mange m\u00e5ter misforsto Oscar Norge. Det var mye her han ikke skj\u00f8nte, og han kunne ikke godta det norske demokratiske systemet.\n\n\\- Han hadde p\u00e5 mange m\u00e5ter en romantisk utlendingskj\u00e6rlighet til Norge, sier Pedersen.\n\n## Ville ha mer kongemakt\n\nKong Carl 4 hadde mistet mye av kongemakta under sin tid som konge, og Oscar ville gjerne ha tilbake makta. Han hadde ikke s\u00e6rlig stor sans for demokratiet.\n\n\\- Men i Norge hadde demokratiseringen av det politiske liv kommet s\u00e5 langt at det f\u00f8rte til konflikter, som toppet seg i konsulatsaken.\n\nFra 1814 hadde Norge og Sverige felles utenriksminister som alltid var svensk. De fleste diplomatene var ogs\u00e5 svenske. Men fra 1890 kom et norsk krav om at Norge skulle f\u00e5 eget konsulatvesen og egen diplomatisk representasjon i utlandet.\n\n\\- Men dette kunne ikke svenskene g\u00e5 med p\u00e5, for det ville bety at utenrikstjenesten ble delt mellom landene.\n\n## 7\\. juni-vedtaket\n\nI 1905 vedtok Stortinget enstemmig et eget norsk konsulatvesen, men Oscar nektet \u00e5 sanksjonere. Regjeringen gikk av, og kongen erklerte at han ikke klarte \u00e5 danne noen ny regjering, og nektet \u00e5 godta statsr\u00e5denes avskjedss\u00f8knader.\n\n7\\. juni 1905 erklerte Stortinget og regjeringen at unionen var oppl\u00f8st med f\u00f8lgende ordlyd:\n\n\"Da statsraadets samtlige medlemmer har nedlagt sine embeder, da Hans majest\u00e6t kongen har erkl\u00e6ret sig ude af stand til at skaffe landet en ny regjering, og da den konstituionelle kongemagt saaledes er traadt ud af virksomhed, bemyndiger stortinget medlemmerne af det idag aftraadte statsraad til indtil videre som Den norske regjering at ud\u00f8ve den kongen tillagte myndighet i overenstemmelse med Norges riges grundlov og gj\u00e6ldende lov - med de \u00e6ndringer, som n\u00f8dvendiggj\u00f8res derved, at foreningen med Sverige under en konge er opl\u00f8st som f\u00f8lge af, at kongen har oph\u00f8rt at fungere som norsk konge.\"\n\n\n\n## Avsatte kongen\n\nDette fikk Oscar til \u00e5 sette kaffen i vrangstrupen, og fikk hele Europa til \u00e5 m\u00e5pe. Arkitekten bak erkl\u00e6ringen var Christian Michelsen, - statsministeren som f\u00f8rte Norge ut av unionen og gjorde landet selvstendig.\n\nVerken Venstre eller H\u00f8yre ville danne regjering s\u00e5 lenge kongens vedto mot konsulatlovene sto fast. Dermed hadde kongemakten sluttet \u00e5 fungere, var den norske taktiske oppfatning.\n\nKong Oscar II ans\u00e5 seg selv som personifiseringen av unionen, og tok det sv\u00e6rt tungt \u00e5 bli avsatt av det norske stortinget.\n\n## Bernadottetilbudet\n\nI Norge var Christian Michelsen og hans regjering klar over at kongens personlige prestisje sto p\u00e5 spill, og for at Kong Oscar II ikke skulle tape ansikt, kom de med det s\u00e5kaldte Bernadottetilbudet. Det innebar at Kong Oscar kunne velge en fra sin egen slekt til ny konge i Norge. Meningen var at dette skulle dempe den spendte situasjonen, og vise de europeiske stormaktene at Norge ikke var fiendtlig innstilt til Sverige. Mens kongen tenkte, startet den norske regjeringen sonderinger etter en ny norsk konge, og Michelsen kastet \u00f8ynene p\u00e5 prins Carl av Danmark som Norges nye konge.\n\n\n\nChristian Michelsen og hans regjering - Foto: NTB-arkiv / SCANPIX\n\nKong Oscar lot tilbudet henge i lufta, og svarte ikke f\u00f8r etter flere m\u00e5neder. Det medf\u00f8rte at den norske regjeringens sonderinger i Danmark m\u00e5tte holdes hemmelig.\n\nI sine memoarer skrev kong Oscar om unionsoppl\u00f8sningen at den \u00abhar gifvit mitt hj\u00e4rta ett djupt, ja, ol\u00e4kligt s\u00e5r\u00bb. Han tok unionsoppl\u00f8sningen som et personlig nederlag, og ble raskt svakere. Han d\u00f8de i 1907, 78 \u00e5r gammel.\n\n    Tirsdag 24. april ble det formelt bestemt hvordan Forsvarets musikk skal se ut i framtida \u2013 en framtid som inneb\u00e6rer nedskj\u00e6ringer p\u00e5 \u00e5tte musikerstillinger og fire dirigenter. Kuttene skal settes i verk allerede 1. august, og kommer som en konsekvens av langtidsplanen for Forsvaret, som ble lagt fram i 2016, skriver Musikkultur\n    \n    \n\n    ## Romanfiguren Elling med dikt-debut\n    \n    Ingvar Ambj\u00f8rnsen og Tom Stalsberg er aktuelle med samlingen \u00abLeilighetsdikt for hjeml\u00f8se\u00bb, melder Cappelen Damm. Diktene er lagt i munnen p\u00e5 de to romanpersonene Elling og Alfons J\u00f8rgensen. B\u00f8kene om Elling danner utgangspunkt for flere filmer, samt teaterstykker som settes opp i mange land.\n\n    25\\. april 2018 kl. 14:21\n    \n    ## Mulig Munch i Saudi-Arabia\n    \n    If\u00f8lge Morgenbladet planlegger Munch-museet i Oslo en stor utstilling i Saudi-Arabia neste \u00e5r. Bildene \u00f8nskes vist i et nytt kultursenter tegnet av norske Sn\u00f8hetta. Dersom Munch-utstillingen blir noe av, vil det v\u00e6re f\u00f8rste gang en st\u00f8rre Munch-utstilling tar plass i et arabisk land.\n\n### Flere kulturnyheter\n\n## Sigrid p\u00e5 \u00abThe Tonight Show\u00bb: \u2013 God stemning blant publikum\n\nSigrid spilte for n\u00e6rmere tre millioner amerikanere da hun opptr\u00e5dte p\u00e5 Jimmy Fallons \u00abThe Tonight Show\u00bb i USA i natt.\n\nAv Maria Kristina Vevang\n\n## \u2013 R.I.P. Terje, du gjorde en god jobb\\!\n\n\u2013 Det er f\u00e5 kunstnere som har et s\u00e5 typisk og egenartet formspr\u00e5k, sier den tidligere samarbeidspartneren Morten Dreyer om Pushwagner. Selv om de to m\u00f8ttes i retten for noen \u00e5r siden, fikk Dreyer en personlig hilsen fra Pushwagner kort tid f\u00f8r han d\u00f8de.\n\nAv Marit Kolberg\n\n\n\n## Amerikanske \u00abSkam\u00bb er i gang\n\nNatt til onsdag norsk tid ble de f\u00f8rste klippene av \u00abSkam Austin\u00bb sluppet p\u00e5 Facebook.\n\nAv Oda Rugges\u00e6ter Ertesv\u00e5g\n\n\n\n## \u00abSpider-Man\u00bb-skuespiller: \u2013 Jeg er redd for edderkopper\n\nBritiske Tom Holland spiller \u00abSpider-Man\u00bb for tredje gang i \u00abAvengers: Infinity War\u00bb. En av tidenes dyreste filmer.\n\nAv Christian Ingebrethsen\n\n\n\n## Ytring: Jeg kalte ham \u00abHundre og ett\u00bb\n\nHan kalte seg \u00abHjortefot\u00bb i barndommen, etter indianeren i Edward Ellis' gutteb\u00f8ker, men endte opp som hippien \u00abPushwagner\u00bb, med \u00e5ndskraften \u00abHariton\u00bb som fornavn.\n\nAv Petter Mejl\u00e6nder\n\n## Avicii-venn: \u2013 Stort press i musikkbransjen\n\nDen svenske DJ-en John Dahlb\u00e4ck jobbet med Avicii i begynnelsen av deres karrierer. Dahlb\u00e4ck sier han fikk panikk da han h\u00f8rte at vennen var d\u00f8d.\n\nAv Kaspar Fuglesang\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d21a07e-1911-4072-8d97-af33dc2315ce"}
{"url": "https://www.veier24.no/artikler/rekorddeltagelse-pa-powels-kundedager/411771", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:53Z", "text": "Nesten 700 stoler var i bruk under \u00e5pningsarrangementet p\u00e5 Powel-dagene i Trondheim. (Bilde:\u00a0Jarle Skoglund)\n\nAdm direkt\u00f8r B\u00e5rd Benum leder et internasjonalt konsern med 460 ansatte og kontorer i sju land (Bilde:\u00a0Jarle Skoglund)\n\nDesignantropolog og psykolog Anna Kirah delte p\u00e5 spennende historier fra sin tid Boing, Microsoft - og som pendler p\u00e5 Gj\u00f8vikbanen. (Bilde:\u00a0Jarle Skoglund)\n\nDirekt\u00f8r for Powel Construction, Frode Solem (Bilde:\u00a0Jarle Skoglund)\n\nFra utstillingsomr\u00e5de der flere av geomatikk-leverand\u00f8rene var representert. (Bilde:\u00a0Jarle Skoglund)\n\nSAMSUNG CSC\n\nSAMSUNG CSC\n\nSAMSUNG CSC\n\nSAMSUNG CSC\n\nSAMSUNG CSC\n\nP\u00e5l K. T\u00f8nder presenterer Powel Connected - en ny samhandlingsl\u00f8sning. (Bilde:\u00a0Jarle Skoglund)\n\nSAMSUNG CSC\n\n# Rekorddeltagelse p\u00e5 Powels kundedager\n\nSamhandling, BIM og lagring i skyen var viktige stikkord under Powels kundedager i Trondheim. Nesten 700 deltok p\u00e5 \u00e5rets arrangement.\n\n  - Jarle Skoglund\n  - 9\\. nov. 2017 - 15:19\n\nDet norske programvareselskapet med utgangspunkt i Trondheim har spesialisert seg blant annen innenfor bygg og anleggsbransjen, og har siden starten i 1996 vokst til \u00e5 bli en av landets st\u00f8rste innenfor sine omr\u00e5der.\n\nHelt siden starten har de invitert kunder og brukere til faglig oppdatering, og deltagelsen har vokst i takt med selskapets vekst.\n\n\u00a0\n#### Tovegskommunikasjonen viktig\n\nP\u00e5 \u00e5rets arrangement var det \u00abCoCreate\u00bb som gjelder, der samspillet med kundene er blitt enda viktigere for felles utvikling og innovasjon, forteller direkt\u00f8r for Powel Construction, Frode Solem, til V\u00e5re Veger.\n\n\\-Vi sitter mye sammen med kundene v\u00e5re for \u00e5 utvikle gode og brukervennlige l\u00f8sninger Og vi opplever stor interesse og lyst til \u00e5 bidra i dette arbeidet fra kundenes side. Det er jo dette arrangementet en bekreftelse p\u00e5. Denne \u00e5rlige m\u00f8teplassen brukes til \u00e5 oppdatere kundene til det som er nytt hos oss, men ikke minst ogs\u00e5 for \u00e5 h\u00f8re deres innspill til programvarene vi leverer.\n\nSolem forteller at tiden programvarebransjen er inne i preges av at ting skal g\u00e5 raskere og mer automatisert\u00a0 enn f\u00f8r, samt at BIM og lagring i skyen er blitt viktige drivere for utviklingen.\n\n\u00a0\n#### Gjorde t\u00f8rt stoff morsomt\u00a0\n\n\u00c5pningen av konferansen besto av inspirerende foredrag av designantropolog og psykolog Anna Kirah, samt den norske teknologigr\u00fcnderen Alf-Egil Bogen.\n\nDerfra gikk det over til detaljene i Powels programvarer, men selv t\u00f8rt stoff som informasjon om brukerfunksjoner og programvareoppdateringer kan gj\u00f8res morsomt.\n\nDet viste Powel-nestor Bj\u00f8rn Lura som klarte \u00e5 ildne opp den ingeni\u00f8r-tunge forsamlingen som etterhvert kom med spontane tilrop og klapping da han presenterte neste \u00e5rs oppdateringer av Gemini Terreng, Oppm\u00e5ling, 3D Felt og Pro Adm.\n\n\u00a0\n#### Skryt til Nye Veier\n\nLike standarder og plattformer med s\u00f8ml\u00f8se grensesnitt av de digitale dataene er i dag en hovedsak i bygg og anleggsbransjen verden over, og P\u00e5l K. T\u00f8nder kunne lansere Powel Connected, en sky-basert samarbeidsplattform for planlegging og utf\u00f8ring av prosjekter som kan brukes b\u00e5de av byggherren, prosjekterende og utf\u00f8rende. Her er all dokumentasjon samlet ett sted, ogs\u00e5 kontraktsh\u00e5ndteringen.\n\nHan benyttet ogs\u00e5 anledningen til \u00e5 skryte av Nye Veier AS.\n\n\\-Grunnen til at vi har f\u00e5tt s\u00e5 sterkt fokus p\u00e5 BIM den siste tiden, er at Nye Veier har v\u00e6rt s\u00e5 tydelige p\u00e5 at de setter krav til at alle dokumenter i deres prosjekter skal v\u00e6re elektroniske. Dette er blitt en utfordring for hele bransjen. Samtidig m\u00e5 vi bare konstatere at det ikke er noen som kan levere det Nye Veier ettersp\u00f8r. En slik helhetlig l\u00f8sning finnes ikke \u2013 enn\u00e5, sa P\u00e5l K. T\u00f8nder.\n\n\u00a0\n#### 800 kunder i Norge\n\nPowel startet i 1996 med 40 ansatte, i dag er de 460 ansatte. Hovedtyngden av dagens 800 kunder finnes i Norge, men ogs\u00e5 i Sverige og andre nordiske land finnes b\u00e5de sm\u00e5 og store kunder.\n\nSvenske Peab er i dag en stor bruker av Powel programvarer innenfor bygg- og anleggsvirksomheten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bb06f41-d198-4b38-9dc4-9de26ffd6362"}
{"url": "https://www.dinside.no/data/hyundai-l1033/61986118", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:33:25Z", "text": "\n\n## Hyundai L1033\n\nHyundais kameradivisjon satser i Norge, og har kommet med flere modeller i lavpris-segmentet. Har L1033 en sjanse?\n\n31\\. mars 2009 kl. 12.01\n\n  Bj\u00f8rn Eirik Loft\u00e5s  \n\nDet er ikke lett \u00e5 etablere seg som nytt merke i et kameramarked som er dominert av mastodonter med betydelig erfaring, kunnskap og teknologier som har tatt ti\u00e5r \u00e5 utvikle. Det har imidlertid ikke skremt Hyundai fra \u00e5 satse i Norge, og nylig presenterte den norske import\u00f8ren Hattelco fire kameraer for DinSide.\n\nEtt av dem er sannsynligvis Norges billigste digitalkamera, med en prislapp p\u00e5 395 kroner. Du kan lese mer om v\u00e5re inntrykk av A5000 i denne artikkelen.\n\nDe andre modellene innbefatter en vanntett modell til 1500 kroner, samt mainstream-modellene A9325 til rundt 800 kroner og L1033 til rundt 1300 kroner. Vi har sett n\u00e6rmere p\u00e5 sistnevnte, som blant annet skilter med oppladbart batteri, 10 megapiksels bildebrikke og 3-tommers LCD.\n\n\n\n  \n### Virker solid\n\nOg i det vi pakker kameraet ut av esken er det lite som avsl\u00f8rer at det er en relativt rimelig modell det her er snakk om. Byggekvaliteten virker solid, med hus i metall og heldekkende pleksglass-bakside. Utformingen er \"i tiden\", og kameraet er absolutt lommevennlig.\n\nBetjeningsorganene er imidlertid enkle og lite forseggjorte, og det var noe vi raskt fant ut. S\u00e6rlig navigasjons-firkanten, som etter kort tids bruk begynte \u00e5 lage ulyder og viste tegn til slark, trekker ned inntrykket.\n\nSkjermkvaliteten er ganske midt p\u00e5 treet, med brukbar oppdateringsfrekvens. Helt glidende bevegelser og superb fargegjengivelse f\u00e5r du imidlertid ikke, noe som ofte gir en prikk-over-i-en-f\u00f8lelse p\u00e5 en del dyrere modeller.\n\nVi merker oss at det ikke er noe problem \u00e5 bruke skjermen selv i temmelig m\u00f8rke omgivelser. Kameraet har ikke optisk s\u00f8ker, noe som blir sjeldnere og sjeldnere \u00e5 se p\u00e5 lommekameraer.\n\n\n\n  \n### Ting tar tid\n\nP\u00e5 toppen av kameraet sitter av/p\u00e5-knappen, og du m\u00e5 holde den inne i ca ett sekund for at kameraet skal reagere. Det er litt lenge synes vi, men kan kanskje v\u00e6re smart dersom kameraet ligger i en lomme og noe dulter borti knappen.\n\nKameraet har en rekke innstillinger \u00e5 velge mellom, flere enn vi forventer i denne klassen. Her kan du velge mellom P-modus hvor det meste skjer automatisk, til A og M som lar deg styre blender og lukker, i tillegg til en rekke forh\u00e5ndsdefinerte programmer og spesialeffekter. Et n\u00f8yaktig live histogram med god oppdateringsfrekvens trekker ogs\u00e5 inntrykket opp.\n\nDen generelle brukervennligheten f\u00e5r dessuten ogs\u00e5 godkjent karakter. Menyene er enkle \u00e5 navigere i, og savnet av norsk spr\u00e5kdrakt er ikke veldig stort.\n\nDet som imidlertid er problematisk er at kameraet er tregt. Tre sekunder oppstartstid kan vi leve med, men forsinkelsen fra vi trykker utl\u00f8seren til bildet er tatt er det verre med. Ventetiden henger blant annet sammen med treg lysm\u00e5ling og autofokus, og det g\u00e5r ofte bortimot et sekund fra du trykker til bildet blir tatt. Det er et stykke bak forventet 2009-standard.\n\nVi synes dessuten at det er litt problematisk at kameraet husker innstillingene dine n\u00e5r du skrur det av og p\u00e5 igjen, og at det ikke er noen mulighet til \u00e5 omg\u00e5 dette. Dette kunne v\u00e6rt l\u00f8st ved \u00e5 hatt et funksjonshjul med \"gr\u00f8nn\" automatikk-posisjon, slik at man enkelt kunne tilbakestilt alt til helautomatikk-modus ved neste gangs bruk.\n\n### Brukbare bilder\n\nMer positive er vi over den generelle bildekvaliteten. Det er ikke noe \u00e5 skamme seg over her, sett i forhold til andre kameraer i samme prisklasse. Spesielt duger bilder tatt utend\u00f8rs og med lav ISO.\n\nHer er noen eksempelbilder:\n\n  \nLast ned originalene (zippet) (zip 17 305 kB)\n\nAutomatikken har imidlertid en lei tendens til \u00e5 velge enten for lav ISO (med tilh\u00f8rende uskarpe bilder pga urolighet) eller for h\u00f8y.\n\n\n\n  \nHvis du liker \u00e5 fotografere innend\u00f8rs uten blits for eksempel, b\u00f8r du derfor styre ISO manuelt, og for all del - unng\u00e5 antiriste-knappen p\u00e5 toppen. Den er totalt ubrukelig. Det som i praksis skjer n\u00e5r du bruker den er at ISO skrus i taket (ISO 1000 eller h\u00f8yere), for \u00e5 korte ned lukkertiden, med overveldende st\u00f8y i bildet som resultat:\n\n\")\n\n  \n\nKameraet kan for \u00f8vrig ogs\u00e5 ta opp video i VGA-oppl\u00f8sning og grei YouTube-kvalitet, med lyd. Du kan ogs\u00e5 zoome, men mikrofonen skrus av n\u00e5r du zoomer. Det er noe Hyundai har gjort fordi motorst\u00f8yen er betydelig, men \u00e5 kutte lyden helt synes vi er drastisk. Derfor: Unng\u00e5 zooming n\u00e5r du vil forevige noe som helst av verdifulle, levende bilder med lyd.\n\nHer er et videoeksempel:\n\n  \nLagring skjer til det 16 MB lille internminnet, eller til et SD-kort, og overf\u00f8ring av bilder og video til datamaskinen skjer ved hjelp av den medf\u00f8lgende USB-kabelen. Merk at den har propriet\u00e6r kontakt mot kameraet, s\u00e5 den m\u00e5 du ta godt vare p\u00e5.\n\n### Konklusjon\n\n#### Din mening\n\n##### Har Hyundai noen sjanse p\u00e5 det norske kameramarkedet? (Avsluttet)\n\nNei, d\u00f8df\u00f8dt.(53%)\u00a077\n\nUsikker(26%)\u00a037\n\nJa, absolutt(21%)\u00a031\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n  \nVi sitter igjen med et litt blandet inntrykk etter \u00e5 ha testet L1033 en uke, og er nok stygt redd for at Hyundai m\u00e5 komme med noe bedre for \u00e5 lykkes i dette vanskelige markedet.\n\nDet er ogs\u00e5 v\u00e5r oppfatning at prislappen p\u00e5 rundt 1300 kroner er for h\u00f8y.\n\nDa modellen ble presentert for oss tidligere i v\u00e5r, ble det antydet en gatepris p\u00e5 rundt 995 kroner, og selv til den prisen finnes det mer spennende modeller, mener vi.\n\n*Takk til PS.no for utl\u00e5n av kameraet*\n\n# Hyundai L1033\n\nSolid bygd, stor skjerm, bra design, brukbare bilder\n\nTregt, videozoom uten lyd, mangler norske menyer, d\u00e5rlig navigasjonsknapp, for dyrt\nBerit B. Njarga\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32e1c0de-8676-4039-9e4f-109b0a0e2d64"}
{"url": "http://www.simas.no/aktuelt/hugs-melde-adresseendring-til-skatteetaten", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:40Z", "text": "Linn Sofie Ugulen\n\nJune 1, 2017\n\n# Hugs \u00e5 melde adresseendring til Skatteetaten\\!\n\nLinn Sofie Ugulen\n\nJune 1, 2017\n\nFor at adressa di skal verte oppdatert i Folkeregisteret m\u00e5 du endre den hj\u00e5 Skatteetaten. Det heldt ikkje \u00e5 oppdatere adressa hj\u00e5 posten. At adressa di er korrekt registrert er viktig av fleire grunnar, mellom anna er det viktig for at posten din kjem fram. SIMAS og kommunane fakturera tinglyst eigar av ein eigedom for kommunale avgifter grunna legalpant, og me sender kun faktura til den tinglyste eigaren si adresse slik den er registrert i Folkeregisteret. Du er pliktig \u00e5 melde flytting til Folkeregistrert innan 8 dagar etter flyttedato.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f7594af-7ad9-400d-8aeb-939db3dc37ba"}
{"url": "http://www.ecofact.no/rapporter/sm%C3%A5kraftverk-%C3%B8vre-russvikvatnet-tysfjord-kommune", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00392.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:03Z", "text": "# 532 - Sm\u00e5kraftverk \u00d8vre Russvikvatnet, Tysfjord kommune\n\n2016  \nTysfjord / Nordland  \n\n**Sammendrag**  \n\nTiltaket best\u00e5r i \u00e5 etablere en dam ved \u00d8vre Russvikvatnet samt en overf\u00f8ringskanal fra felt p\u00e5 nordsiden av vatnet. L\u00f8smasssedammen skal plasseres ca. 180 meter fra utl\u00f8pet av vatnet. Vatnet skal reguleres 5 meter, som vil tilsvare +3 meter og -2 meter. Overf\u00f8ringskanalen skal lede vann som kommer fra breen under Presttinden og inn i \u00d8vre Russvikvatnet. Befaringer ble foretatt 20. september 2016. Data fra DN\u00b4s naturbase samt artsdatabanken og lignende databaser. Fylkesmannen i Nordland er kontaktet. Arealet ser ikke ut til \u00e5 v\u00e6re kartlagt tidligere. Det er ikke registrert noen st\u00f8rre biologiske verdier i unders\u00f8kelsesomr\u00e5det. Totalt sett har influensomr\u00e5det liten til middels verdi. Utbyggingen vil f\u00f8re til redusert vannf\u00f8ring i Botnelva. Det vil ogs\u00e5 f\u00f8re til at vegetasjonen 3 meter ovenfor dagens vanniv\u00e5 vil forsvinne. Fiskebestanden i vatnet vil f\u00e5 reduserte rekrutteringsforhold. Inngrepene i forbindelse med byggingen av dammen og overf\u00f8ringskanalen vil resultere i s\u00e5r i naturlandskapet. Omfanget vurderes derfor til \u00e5 v\u00e6re middels negativt. Liten til middels biologisk verdi og middels negativt omfang, gir i henhold til gjeldende metodikk middels negativ konsekvens.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfe0af84-2f79-4eca-9b98-0e7dd6178ec0"}
{"url": "https://www.mizuno.no/herre/overdeler/treningsjakker/light-weight-jacket-slitesterk-treningsjakke-127866-p0000379102", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00392.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:16:29Z", "text": "\n\nTreningsjakke i 100 % polyester som passer utmerket til trening og fritidsbruk.\n\nLIGHT WEIGHT JACKET har meget god passform, den er behagelig \u00e5 ha p\u00e5, og er meget slitesterk.  \n  \nMateriale:  \n100 % Polyester*  \n  \nMizuno ble etablert i Japan i 1906, og siden den gang har m\u00e5let v\u00e6rt \u00e5 fremme idrettsglede og prestasjon gjennom \u00e5 utvikle produkter for den seri\u00f8se ut\u00f8veren. Teknisk innovasjon og konstant fokus p\u00e5 forbedring av produkter, gj\u00f8r at Mizuno er et foretrukket merke hos topput\u00f8vere i mer enn 50 land.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64da875e-8cc3-469f-90fd-07c6bf864425"}
{"url": "http://visitgrenland.no/hva-skjer/(id)/loerdagsbarn-fritjof-fomlesen?lang=no&id=1288128", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:07:14Z", "text": "\n\n# L\u00f8rdagsbarn - Fritjof Fomlesen\n\n**Forestillingen handler om en helt vanlig dag p\u00e5 Fomlesens lille Hjelpeservice-kontor.\u00a0  \nDen velmenende, men akk s\u00e5 hjelpel\u00f8se mannen er den som trenger mest hjelp av alle. Og det pleier han \u00e5 f\u00e5.\u00a0**  \n  \nKl\u00f8nete slappstikkkomikk og galskap blottet for \u00f8vre aldersgrense.\u00a0  \n  \nDenne klassiske soloforestilingen fra Grenland Friteater har siden 1990 blitt vist p\u00e5 festivaler i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, F\u00e6r\u00f8yene, Tyskland, Viet Nam, Russland, USA, Cuba og Colombia.\u00a0  \n  \nGodeste herr Fomlesen har ogs\u00e5 dukket opp p\u00e5 film og TV, men aller best trives han p\u00e5 teaterscenen, foran et levende publikum.  \n  \nAv og med Lars Vik.  \n  \n**Passer for barn fra 4 \u00e5r.**  \nVarighet: ca 45 min  \nVaffelsalg fra kl 1100\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db952806-e614-4df0-9dbd-889ad4c5e999"}
{"url": "http://www.mynewsdesk.com/no/eiendomnorge/pressreleases/boligprisfall-i-bergen-2356206", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:23:33Z", "text": "# Nedgang i boligprisene i Bergen\n\n####  Pressemelding  \u00a0 \u2022 \u00a0 jan 04, 2018\u00a011:05\u00a0CET\n\n\n\n**Boligprisene i Bergen sank med 2,2 prosent i desember.**\n\nBergen har hatt en svakere prisutvikling sist m\u00e5ned sammenliknet med Oslo (-1,0 prosent), Stavanger (-1,0 prosent) og Trondheim (-1,4 prosent)\n\nI Bergen sank boligprisene med 6,0 prosent i 2017.\u00a0\n\nDet er svakere enn Trondheim (-2,9 prosent) og Stavanger (+0 prosent). Det er sterkere enn Oslo (-6,2 prosent).\n\nDet har i desember blitt solgt 486 boliger i Bergen. Det er 7,9 prosent flere enn i\u00a0tilsvarende m\u00e5ned i fjor. I 2017\u00a0ble det solgt 1,7 prosent f\u00e6rre boliger enn i 2016.\n\nDet har i desember blitt lagt ut 183 boliger for salg i Bergen. Det er 52,5 prosent flere enn tilsvarende m\u00e5ned i fjor. I 2017 det lagt ut 5,0 prosent flere boliger for salg enn i 2016.\n\nGjennomsnittlig salgstid i Bergen sist m\u00e5ned var 50 dager. Det er raskere enn resten av landet, som hadde 61 dager i gjennomsnitt.\n\nGjennomsnittsboligen i Bergen koster n\u00e5 kroner 2.851.394,-\n\n**Ytterligere informasjon:**\n\nKomplett statistikk kan lastes ned p\u00e5 www.eiendomnorge.no. F\u00f8lg oss p\u00e5 twitter @eiendomsmegling \\#boligprisstatistikken.\n\nFor lokale pressekontakter bes\u00f8k v\u00e5r hjemmeside.\n\n**Om Eiendom Norges boligprisstatistikk:**\n\nStatistikken er et samarbeid mellom Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn.no.\n\nStatistikken er utarbeidet etter siste m\u00e5neds slutt og omfatter boliger som annonseres p\u00e5 Finn.no. Det inneb\u00e6rer cirka 70 prosent av alle boliger som omsettes i Norge i l\u00f8pet av et \u00e5r.\n\nViderepublisering i media, kundebrev, analyser o.l. er tillatt for utdrag eller deler av Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk ved angivelse av Eiendom Norge, FINN og Eiendomsverdi AS som kilde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41b39c47-ab2a-4aca-80a1-d54fe91f125c"}
{"url": "http://hedning.no/islam/hjemme/sharia-i-norge/19.461", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:55Z", "text": "## Sharia i Norge\n\nDe finnes allerede i Storbritannia, og n\u00e5 st\u00e5r de for d\u00f8ra her heime ogs\u00e5: Shariadomstoler.\n\nTekst:  \nChristina Dahl\n\nPublisert:  \n19.06.2010 kl 11:52\n\nOppdatert:  \n19.06.2010 kl 11:54\n\n\n\nHedningsamfunnet\n\nFlere norske imamer er positive til shariar\u00e5d som kan megle mellom muslimer i sivilrettslige saker, innenfor rammen av norsk lov.\n\nDet skriver Aftenposten, som blant annet har snakket med imamer fra World Islamic Mission og Marokkansk Trossamfunn.\n\nI Storbritannia har shariar\u00e5d i flere \u00e5r hatt anledning til \u00e5 d\u00f8mme i sivilrettslige saker \u2013 om \u00f8konomi, skilsmisse, familievold, arv og tvangsekteskap \u2013 innenfor rammene av britisk lov.\n\nTor Langbach i Domstolsadministrasjonen mener det er sannsynlig at lignende ordninger vil bli opprettet i Norge.\n\n\u2013 Det overrasker meg ikke om det allerede finnes. Imamer gir i dag r\u00e5d til muslimer, og det er naturlig at de bruker sharia fordi det er den rettslige tradisjonen de er vant med, sier Langbach.\n\nKritikere frykter at r\u00e5dene kan utvikle seg til parallelle lovsystemer hvor kvinner kommer d\u00e5rligere ut enn de ville gjort i det ordin\u00e6re rettsvesenet.\n\nModerate muslimer i Norge advarer sterkt mot dette, hvilket virker logisk.  \nHvis slik sharia skal foreg\u00e5 innenfor norsk lovverk, hvorfor ikke da like gjerne bare bruke det norske lovverket som det er, uten denne instansen imellom??  \n## N\u00f8kkelord\n\n  - lov og rett\n\n## Udirs nye l\u00e6replaner - Ateistenes innspill\n\nM\u00e5l: En inkluderende, objektiv og faktabasert skole for framtidens voksne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1498734a-0c65-4fc3-a609-34826f51054b"}
{"url": "https://dance.no/forestillinger?eventid=5562", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00285.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:51Z", "text": "Foto: Arne Hauge  \n  \n\n##  Tone Kittelsen Victoria Husby **SVISJ\\! SVOSJ\\!**\n\nI forestillingen *SVISJ\\! SVOSJ\\!* tas barna med inn i en tegning i storformat. Fra gjenkjennelige barnetegninger til lyder av papir, ledes publikum inn i kunstens verden. Ved \u00e5 leke med materiell som barn bruker i sin egen hverdag og kombinere det med lydkulisse og samtidsdans skapes m\u00f8ter mellom det konkrete og det abstrakte, det kjente og det ukjente.  \n  \nI *SVISJ\\! SVOSJ\\!* m\u00f8ter du to dansere, masse papir og rare former i en fantasifull verden. Hvordan kan kroppen bevege seg som et ark? Kan vi brette sammen kroppen til et lite dyr? Kan vi pakke oss inn s\u00e5 vi blir helt usynlige eller kr\u00f8lle oss sammen s\u00e5 vi blir bittesm\u00e5?  \n  \n\n**Medvirkende:**  \nVictoria Husby*, Koreograf, Danser*  \nTone Kittelsen*, Koreograf, Danser*  \nAlf Lund Godbolt*, Komponist, Musiker*  \nDansiT *, Produsent*\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1072c1b-e3db-4f44-94bf-17addc759c17"}
{"url": "https://speilet.wordpress.com/2008/01/10/the-flock-2007/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:50Z", "text": "## \u00abCinema is a matter of what's in the frame and what's out.\u00bb \u2014 Martin Scorsese\n\n# The Flock (2007)\n\njanuar 10, 2008\n\ntags: Andew Lau, Avril Lavigne, Claire Danes, Lau Wai-keung, Niels Mueller, Richard Gere, The Flock\n\n\n\nJeg har sett bemerkelsesverdig lite d\u00e5rlig film i det siste. Derfor f\u00f8ltes det nesten godt endelig \u00e5 snuble over et nesten-makkverk som The Flock skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re. Jeg burde kanskje fornemmet katastrofen da jeg oppdaget navnet til Avril Lavigne p\u00e5 rollelisten.\n\nDet var dog et annet navn som gjorde at jeg f\u00f8rst ble tiltrukket til denne filmen. The Flock er nemlig regissert av Andrew Lau som st\u00e5r bak den glitrende Infernal Affairs-trilogien (is\u00e6r den f\u00f8rste filmen). Og selv om det finnes nok av d\u00e5rlige eksempler p\u00e5 dyktige asiatiske regiss\u00f8rer som overhodet ikke har taklet overgangen til amerikansk filmproduksjon, s\u00e5 var nysgjerrigheten min i dette tilfellet s\u00e5pass sterk at jeg valgte \u00e5 ta sjansen. P\u00e5 tross av d\u00e5rlige anmeldelser (og Avril Lavigne).\n\nFilmen \u00e5pner med en plakat som forteller oss at det er over en halv million sexforbrytere. De som er blitt tatt og registrert. Man kan bare forestille seg m\u00f8rketallene\u2026\n\n\n\nRichard Gere spiller Erroll Babbage som jobber med \u00e5 holde kontroll p\u00e5 et utvalg av om lag tusen av landets sexforbrytere. En jobb som har slukt ham levende, inntil han f\u00e5r beskjed av sin sjef om \u00e5 g\u00e5 av med pensjon. I en overgangsperiode henter han inn en ung kvinnelig erstatter i Allison Laurie (Claire Danes). I de neste ukene skal hun bli oppl\u00e6rt av Erroll Babbage som ser muligheten til \u00e5 forme henne etter egne ideer, og ikke la hun bli lik hans kolleger som mangler den rette innstillingen og \u00e6rgjerrigheten til arbeidet, i Erroll Babbages \u00f8yne.\n\nThe Flock har en tradisjonell oppbygning med den snart pensjonerte etterforskeren som avl\u00f8ses av yngre idealisme og p\u00e5gangsmot i form av en vakker utgave av det motsatte kj\u00f8nn. Sammen skal de l\u00f8se en forsvinningssak som bringer dem ned i en underverden av tvilsomme mennesker som dyrker alt annet enn sex i misjon\u00e6rstillingen i m\u00f8rke kjellere, og sosiale avvik med trang til \u00e5 forgripe seg p\u00e5 jenter i ulovlig ung alder. Milj\u00f8et er ikke veldig ulikt 8MM med Nicolas Cage, selv om Joel Schumachers film er hakket m\u00f8rkere. Og bedre. Uten at det gj\u00f8r den til en veldig god film.\n\nJeg har en forestilling av Richard Gere som en av Hollywoods kjedeligste \u00ableading men\u00bb. Det var lite her som overbeviste meg om at jeg har tatt feil. Claire Danes er flink, men lider under \u00e5 v\u00e6re feil kvinne i feil film. Avril Lavigne har bare to-tre minutter p\u00e5 skjermen.\n\nFilmens store problem er imidlertid at den b\u00e5de blir like kjedelig som Richard Gere (finnes ikke snev av nerve og spenning) og like irriterende som Avril Lavigne (slitsom redigering og d\u00e5rlige musikkvalg). Hva har skjedd med Andrew Lau som med Infernal Affairs har laget en av de beste thrillerne som er gjort p\u00e5 denne siden av tusen\u00e5rsskiftet?\n\n\n\nEtter \u00e5 ha snust litt rundt p\u00e5 nettet, oppdaget jeg at b\u00e5de Andrew Lau og den opprinnelige klipperen fikk sparken fordi produsentene \u00f8nsket en annen (mer moderne) \u00ablook\u00bb p\u00e5 filmen. Derfor ble Niels Mueller (han som for noen \u00e5r siden gjorde seg bemerket den meget gode The Assassination of Richard Nixon, men som det siden har v\u00e6rt veldig stille rundt) hyret inn for \u00e5 gj\u00f8re \u00abreshoots\u00bb, og en annen klipper ansatt til \u00e5 gj\u00f8re om hele uttrykket til en \u00abkul\u00bb Tony Scott/MTV-greie.\n\nN\u00e5r et intetsigende manus, skrevet av duoen som har Anaconda, Komodo og Anacondas: The Hunt for the Blood Orchid som h\u00f8ydepunkter p\u00e5 CVen, i tillegg f\u00e5r en heslig teknisk renovering, s\u00e5 er det blitt lite av verdi igjen i denne filmen. L\u00e6r av meg og bruk tiden p\u00e5 noe annet.\n\n**Vurdering:  \n**\n1.  \n    \n    S. Hansen permalink\n    \n    september 29, 2008 3:46 pm\n    \n    Dessverre f\u00f8ler jeg at denne filmen har et slags \u00abHollywood\u00bb-syndrom. En overfladisk historie som bruker navn som Richard Geere og Claire Danes for \u00e5 selge filmen til publikum. Man kunne egentlig ha gjort mye ut av temaet og dykket i dybden i en m\u00f8rk verden av perversiteter, men man velger \u00e5 hoppe over dypdykket og heller bygge opp filmen som en vanlig, standard Hollywood-thriller. Filmen mangler troverdighet og blir dessverre veldig forutsigbar og litt kjedelig, slik Hollywood-thrillere har en lei tendens til \u00e5 bli. P\u00e5 en skala fra 1 til 10 ville jeg dessverre ikke gitt denne filmen mer enn 2.\n    \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ee26b2d-bb24-49cb-8913-3a0c45c099ce"}
{"url": "https://www.bergen.kommune.no/tjenestetilbud/helse/psykisk-helse/mobbing/skolehelsetjenesten", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:24:25Z", "text": "# Skolehelsetjenesten\n\nLagring feilet\\!\n\nAlle grunnskoler og videreg\u00e5ende skoler skal ha tilgang p\u00e5 skolehelsetjeneste. Skolehelsetjenesten gir r\u00e5d og veiledning til elever og foresatte. De gjennomf\u00f8rer ogs\u00e5 helseunders\u00f8kelser og vaksinasjoner.\n\nSe program for skolehelsetjenesten under relatert informasjon nederst p\u00e5 denne siden.\n\nSkolehelsetjenesten samarbeider med skolen om et program for helseopplysning og om elevenes l\u00e6rings- og arbeidsmilj\u00f8.\n\nSkolehelsetjenesten samarbeider med og kan henvise til psykolog, fastlege, fysioterapeut,\u00a0ergoterapeut, PP-tjenesten, barneverntjenesten m.fl.\n\nSkolehelsetjenesten har regelmessig trefftid p\u00e5 skolene og elever og foresatte kan snakke med helses\u00f8ster uten\u00a0avtale p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\nSkolehelsetjenestens\u00a0vaksinasjonsprogram f\u00f8lger Folkehelseinstituttets anbefalinger: https://www.fhi.no/publ/2016/vaksinasjon-i-barne--og-ungdomsalde/\n\nForesatte for elever under 16 \u00e5r, vil f\u00e5 skriftlig melding om tidspunktene for vaksinasjoner.\n\nHvis du lurer p\u00e5 hvilke vaksiner du eller barnet ditt har f\u00e5tt\u00a0eller vil ha utskrift av vaksinasjonskort, kan du g\u00e5 inn p\u00e5 \u00abMine vaksiner\u00bb https://helsenorge.no/vaksiner/mine-vaksiner\n\nFra og med skole\u00e5ret 2009/2010 tilbys vaksine mot livmorhalskreft (HPV-vaksine) til jenter i 7. klasse. Her finne du mer informasjon: HPV: https://www.fhi.no/publ/2016/om-hpv-vaksine-i-barnevaksinasjonsprogrammet/\n\nForesatte og elever f\u00e5r tilsendt\u00a0informasjonsbrosjyre om HPV-vaksine, samt eget samtykkeskjema  \n  \nFra 2016 er HPV vaksine et gratis tilbud til alle jenter f\u00f8dt 1991 og senere. For informasjon om hvor du kan f\u00e5 HPV-vaksine: https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/byradsavd-for-helse-og-omsorg/349/article-138152\n\nSkolehelsetjenesten er gratis.\n\n###  Kriterier og vilk\u00e5r\n\nDu er skoleelev og under 20 \u00e5r.\n\n\u00a0\n###  Om s\u00f8knadsprosessen\n\nSkolehelsetjenesten tar kontakt med elevene for at de skal f\u00e5 sin rettmessige helseunders\u00f8kelse og vaksiner i basisprogrammet. I tillegg kan den enkelte elev og dennes foreldre ta kontakt med skolehelsetjenesten ved behov.\n\n#### Klagemulighet\n\n**Om vi ikke oppfyller v\u00e5re forpliktelser:**\n\n  - Ta f\u00f8rst kontakt med tjenesteyteren\n  - Hvis klagen ikke f\u00f8rer frem, ta kontakt med resultatenhetsleder\n\nSom mottaker av tjenester kan du etter pasientrettighetsloven ogs\u00e5 klage til Helse- og sosialavdelinga, Fylkesmannen i Hordaland p\u00e5 selve utf\u00f8relsen av tjenesten. Klagen f\u00f8rst sendes til kommunen v/ resultatenhetsleder slik at saken gis mulighet til \u00e5 bli l\u00f8st p\u00e5 lavest niv\u00e5.\n\nBergen kommune har et eget byombud som du kan ta kontakt med for r\u00e5d og veiledning dersom du opplever at det har blitt gjort feil eller urett mot deg fra den kommunale forvaltningen.\n\n###  Lover og retningslinjer\n\nDette er en lovp\u00e5lagt tjeneste.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5529fddd-27e4-43c4-9d15-d1fd6480bc0a"}
{"url": "https://www.nrk.no/hordaland/_studiet-brot-sammen_-1.206813", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:48:53Z", "text": "# \u00abStudiet br\u00f8t sammen\u00bb\n\nSamtlige 18 avgangsstudenter ved journalistlinjen p\u00e5 den private skolen MI i Bergen er s\u00e5 misforn\u00f8yde med undervisningen at de krever skolepengene tilbake.\n\n  Publisert  04.07.2005, kl. 12.52    Oppdatert  04.07.2005, kl. 13.19 \nDe 18 studentene har nettopp fullf\u00f8rt det to\u00e5rige opplegget til skolen. De mener det holder s\u00e5 lav faglig standard at de vil g\u00e5 rettens vei for \u00e5 f\u00e5 tilbake utgifter i millionklassen, skriver Bergens Tidende.\n\n## \u00abStudiet br\u00f8t sammen\u00bb\n\nStudentenes advokat Vidar Austgulen skriver i et brev til skolen at \u00abstudiet br\u00f8t sammen\u00bb i v\u00e5rsemesteret.\n\nBlant de forholdene som studentene kritiserer er d\u00e5rlig oppl\u00e6ring i flere fag og at praksistiden ble n\u00e6rmest fordoblet p\u00e5 bekostning av undervisning. Skolen hadde ogs\u00e5 it-problemer.\n\nIf\u00f8lge studentene var undervisningen andre \u00e5ret nesten en repetisjon av f\u00f8rste \u00e5ret.\n\n## Kjenner seg ikke igjen\n\nSkolens advokat Lars Tormodsgard avviser kritikken fra studentene, men innr\u00f8mmer at det har v\u00e6rt dataproblemer.\n\nMI-rektor Monica Bjerkreim sier at kritikken fra studentene er helt forferdelig og at skolen ikke kjenner seg igjen i deres virkelighetsbilde.\n\nNorsk Journalistlag har engasjert seg og st\u00f8tter studentene i deres krav mot skolen.\n\n  Publisert  04.07.2005, kl. 12.52    Oppdatert  04.07.2005, kl. 13.19 \n\n## Har henta ut minst 20 d\u00f8de og fleire hundre skadde p\u00e5 \u00abd\u00f8dsvegen\u00bb\n\nE16 BERGEN-VOSS (NRK): Brannsjefen p\u00e5 Voss har rykka ut til ulukker p\u00e5 E16 i 20 \u00e5r. \u2013 Eg har hatt mange grufulle opplevingar her.\n\nAv Elise Angell\n\n\n\n## Har avsl\u00f8rt 27 tilfeller av plagiat i Bergens Tidende\n\nF\u00f8rst oppdaget avisen fem tilfeller av plagiat i litteraturanmeldelsene. Et halvt \u00e5r med grundige unders\u00f8kelser har avsl\u00f8rt over 20 tilfeller til.\n\nAv Stine Mari Velsvik\n\n\n\n## Omstridte halsb\u00e5nd fjernet fra reinsdyr\n\nForskere har tatt bort omstridt halsb\u00e5nd fra villrein, men m\u00e5tte avlive flere etter store isdannelser.\n\nAv Fabian Skalleberg Nilsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a75f0f21-d7b9-4007-bc79-ae00015d2896"}
{"url": "http://www.shemalewiki.com/?id=998&reviewid=4639&lan=en", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:15:31Z", "text": "# She fucks absolutely fantastic\n\nReview by: **Murat**  \n\n# Hun knuller helt fantastisk\n\nAnmeldelse av: **Murat**  \n\n# Hon knullar helt underbart\n\nRecension av: **Murat**  \n\n# Hun knepper helt fantastisk\n\nAnmeldelse af: **Murat**  \n\n\n## Karen Castro\n\nI was with Karen yesterday. Called her and was told that she was quite close to the main station in Aarhus. Sure enough, it took 2 minutes and although it was a little difficult to find the apartment or rather \"the room\" I found it, however. Was greeted by Karen who is clearly the same as the picture just a 10-kg heavier. But despite this she is still hot. She kisses good and deep with her tongue and suck good cock and she fucks absolutely fantastic with a sincere lust otherwise only delivered by Ellen. She came in my mouth and I was allowed to come in her mouth and we devoured both loads before we kissed on. afterwards we took a fantastic bath together.  \n\n### Did she live up to your expectations?\n\nYes except for the weight.\n\nNew pictures would be required. But the sex is nothing wrong\n\n### Time and place of the experience\n\nTuesday, July 22 At about 21 in a mega hot room in a side street J\u00e6gergaard Street in Aarhus. Denmark\n\n## Karen Castro\n\nJeg var over hos Karen i g\u00e5r. Ringte henne, og ble fortalt at hun var ganske n\u00e6r sentralstasjonen i \u00c5rhus. Sikker nok, var det 2 minutter unna, og selv om det var litt vanskelig \u00e5 finne leiligheten eller snarere rommet fant jeg det, men. Ble m\u00f8tt av Karen som er helt klart den samme som p\u00e5 bildene bare en 10-kg st\u00f8rre. Men til tross for dette kysset hun bra og dypt med tungen og suger godt kuk og hun knuller helt fantastisk med en oppriktig begj\u00e6r som ellers kun er identifisert ved Ellen. Hun kom i munnen min, og jeg fikk lov til \u00e5 komme i munnen hennes og vi fort\u00e6rte begge to f\u00f8r vi kysset videre.Bagefter fikk vi ett fantastisk bad sammen.  \n\n### Ble forventningene innfridd?\n\nJa unntatt av vekten.\n\n### Kommentar til antall stjerner\n\nNye bilder ville v\u00e6re \u00f8nskeligt. Men sexen er der ikke noe galt med\n\n### Hvor og ca. n\u00e5r ble din erfaring gjort?\n\nTirsdag 22. juli ca 21 i en mega varmt rom i en sidegate J\u00e6gergaard Street i Aarhus. Danmark\n\n## Karen Castro\n\nJag var vid Karen ig\u00e5r. Ringte henne och fick veta att hon var ganska n\u00e4ra centralstationen i \u00c5rhus. Visst nog, det tog 2 minuter och \u00e4ven om det var lite sv\u00e5rt att hitta l\u00e4genheten eller snarare \"rummet\" hittade jag det. M\u00f6ttes av Karen som \u00e4r helt klart den samma som p\u00e5 bilden bara 10 kg st\u00f6rre. Men trots detta kyssar hon bra och djupt med tungan och suger bra kuk och hon knullar helt underbart med en uppriktig lust som annars endast leveras av Ellen. Hon kom i min mun och jag fick komma i hennes mun och vi slukade b\u00e5da tv\u00e5 innan vi kysstes videre. efter detta fick vi fantastiska bad tillsammans.  \n\n### Var dina f\u00f6rv\u00e4ntningar uppfyllda?\n\nJa utom enligt vad som g\u00e4lde med vikten.\n\n### Kommentera p\u00e5 antalet stj\u00e4rnor\n\nNya bilder skulle kr\u00e4vas. Men sexen \u00e4r d\u00e4r inget fel p\u00e5\n\n### Tid och plats f\u00f6r upplevelsen\n\nTisdag 22 Jul Vid ca 21 i en mega varmt rum p\u00e5 en sidogata J\u00e6gergaard Street i \u00c5rhus. Danmark\n\n## Karen Castro\n\nJeg var forbi Karen ig\u00e5r. Ringede til hende og fik at vide at hun nu var ganske t\u00e6t p\u00e5 hovedbaneg\u00e5rden i \u00c5rhus. Ganske rigtigt det tog 2 min derfra og selvom det var lidt sv\u00e6rt at finde lejligheden eller rettere v\u00e6relset fandt jeg det dog. Blev m\u00f8dt af Karen som helt klart er den samme som p\u00e5 billedet bare ca 10 kg st\u00f8rre. Men trods det kysser hun godt og dybt med tungen og sutter godt pik og hun knepper helt fantastisk med en oprigtig liderlighed som kun er set ved Ellen. Hun kom i munden p\u00e5 mig og jeg fik lov til at komme i hendes mund og vi slugte begge 2 inden vi kyssede videre.Bagefter fik vi fantastisk bad sammen.  \n\n### Blev forventningerne indfriet?\n\nJa bortset fra det med v\u00e6gten.\n\n### Kommentar til antallet af stjerner\n\nNye billeder kunne \u00f8nskes. Men sexen fejler ikke noget\n\n### Hvor og ca. hvorn\u00e5r fandt din oplevelse sted?\n\nTirsdag 22 Juli Kl ca 21 i et mega varmt v\u00e6relse i en sidegade til J\u00e6gergaardsgade i \u00c5rhus. Danmark\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bee2fbf0-8d56-4153-9e1c-765374486faa"}
{"url": "https://www.bergen.kommune.no/politikk/budsjett/tidligere-budsjetter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:58Z", "text": "# Tidligere budsjetter\n\nP\u00e5 jakt etter et gammelt budsjett? Her er en oversikt over bystyrets behandling av budsjettene for \u00e5rene 2008-2015.\n\nLenkene nedenfor tar deg til bystyrets behandling av budsjett og \u00f8konomiplan i l\u00f8pet av hvert av budsjett\u00e5rene. Nummeret foran tittel p\u00e5 saken henviser til bystyrets behandling. I tillegg til selve budsjettvedtaket er det ogs\u00e5 tatt med budsjettjusteringer og andre vesentlige saker som har med budsjettet \u00e5 gj\u00f8re.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "569d1be2-9ea3-4253-8f00-4f71302072a2"}
{"url": "https://www.nytid.no/skapelsen-av-en-seriemorder/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:24Z", "text": "# Skapelsen av en seriemorder\n\nI dokumentaren The Confessions of Thomas Quick forteller Sture Bergwall selv om hvordan han fikk psykiatere, etterforskere og rettsvesen til \u00e5 tro at han var Sveriges svar p\u00e5 Hannibal Lecter.\n\n\n\n**The Confessions of Thomas Quick  \n**Regi: Brian Hill\n\n****I 19911 var Sture Bergwall innlagt p\u00e5 den svenske psykiatriske klinikken S\u00e4ter, etter at han var blitt arrestert for ran. En dag innr\u00f8mmet han for en pleier at han sto bak det hittil uoppklarte drapet p\u00e5 11 \u00e5r gamle Johan Asplund. Dette var bare det f\u00f8rste av hele 39 drap Bergwall innr\u00f8mmet i \u00e5rene som fulgte, flere av dem utf\u00f8rt i Norge. Basert p\u00e5 tilst\u00e5elsene ble Bergwall, som n\u00e5 kalte seg Thomas Quick, d\u00f8mt for \u00e5tte av disse drapene, deriblant p\u00e5 norske Therese Johannessen, Trine Jensen og Gry Storvik.  \nMed Thomas Quick hadde Sverige f\u00e5tt sin f\u00f8rste massemorder, som ikke syntes \u00e5 ha noen klare m\u00f8nstre i hverken ofre eller fremgangsm\u00e5te. Noen skal ha blitt partert eller lemlestet, og i enkelte tilfeller skulle han ha spist noen av kroppsdelene. Quick var Sveriges svar p\u00e5 Hannibal Lecter, Jeffrey Dahmer og Patrick Bateman.\n\n**Rettsskandale.** **** Men s\u00e5 trakk Bergwall samtlige tilst\u00e5elser, i en dokumentarfilm av journalisten Hannes R\u00e5stam sendt p\u00e5 SVT i 2008. Dette f\u00f8rte til at sakene ble gjenopptatt, og 31. juli 2013 var Bergwall frifunnet for alle de \u00e5tte drapene. Snaut to \u00e5r senere ble han utskrevet fra S\u00e4ter-klinikken, hvor han da hadde tilbrakt totalt 24 \u00e5r. I dag er han bosatt nord i Sverige.  \nDet er skrevet sv\u00e6rt mange b\u00f8ker om Quick, og det er ikke rart at denne saken ogs\u00e5 vekker interesse hos filmskapere. Mytomani er i seg selv et velegnet tema for film, og her har vi angivelig \u00e5 gj\u00f8re med en psykiatrisk pasient hvis l\u00f8gner har for\u00e5rsaket Sveriges st\u00f8rste rettsskandale. Den britiske dokumentarfilmen *The Confessions of Thomas Quick* synes dessuten \u00e5 klaffe godt med to popul\u00e6re trender.\n\n**True Crime.** **** Med et til dels kj\u00f8lig visuelt uttrykk og stadige panoreringer over svenske skoglandskap, p\u00e5kalles stemningen som gjerne kalles \u00abNordic noir\u00bb. Formmessig er filmen ellers basert p\u00e5 \u00absnakkende hoder\u00bb og rekonstruksjoner, og kan minne om b\u00e5de *The Imposter* og *Searching for Sugar Man* \u2013 sistnevnte mest p\u00e5 grunn av sitt vesentlige vendepunkt et godt stykke ut i filmen. Regiss\u00f8r Brian Hill venter lenge med \u00e5 tydeliggj\u00f8re at Bergwalls tilst\u00e5elser skal ha v\u00e6rt usanne, og skaper med dette et overraskelsesmoment som dog ikke blir like virkningsfullt for oss som allerede kjenner saken fra v\u00e5rt hjemlige nyhetsbilde.  \nI tillegg treffer filmen den s\u00e5kalte \u00abtrue crime\u00bb-b\u00f8lgen, som i den senere tid har skylt over oss med podkasten *Serial* og tv-seriene *The Jinx* og *Making a Murderer*. Denne trenden kan kritiseres for \u00e5 lage underholdning av virkelige tragedier, og det er ikke minst problematisk n\u00e5r man gir inntrykk av \u00e5 v\u00e6re mer objektiv enn dokumentarer strengt tatt har mulighet til \u00e5 v\u00e6re. Selve betegnelsen indikerer at man gjerne etterstreber krimsjangerens krav til spenning og dramaturgi, som lett kan g\u00e5 p\u00e5 bekostning av en n\u00f8ktern og balansert fremstilling. Men slike dokumentarer kan like fullt gi n\u00f8dvendige korrekser n\u00e5r systemet svikter, eller endatil beg\u00e5r justismord.  \nN\u00e5r det gjelder tilfellet Thomas Quick, har dette blitt omtalt som nettopp et justismord. I s\u00e5 fall b\u00f8r man ha i mente at det var p\u00e5 bakgrunn av hans faktiske tilst\u00e5elser \u2013 men det er uansett velkomment at b\u00e5de journalister og dokumentarister fors\u00f8ker \u00e5 finne ut hvordan dette kunne skje. *The Confessions of Thomas Quick* peker ut en ukritisk gruppetenkning som hovedskyldig i s\u00e5 m\u00e5te, og tegner et forstemmende bilde av n\u00e6rmest sektekteriske tilstander innen svensk psykiatri og til dels ogs\u00e5 politivesen.\n\n**Selvmedisinering.** Som ung skal Sture Bergwall skal ha slitt med \u00e5 akseptere sin homoseksualitet, som p\u00e5 denne tiden fortsatt var en psykiatrisk diagnose i Sverige. Dette f\u00f8rte til omfattende selvmedisinering, med benzodiazepine som favorittdop \u2013 et beroligende middel han fikk n\u00e6rmest ubegrenset tilgang til da han ble innlagt p\u00e5 S\u00e4ter. I opptakene fra \u00e5stedsbefaringene som vises i dokumentaren, virker Quick tydelig ruset. Det var da ogs\u00e5 etter at en nyankommet lege p\u00e5 institusjonen kuttet medisineringen hans i 2001, at tilst\u00e5elsene br\u00e5tt tok slutt.\n\nIf\u00f8lge filmen ble Quick terapeutenes stjernepasient.\n\nFilmen forteller at det psykoterapeutiske milj\u00f8et p\u00e5 S\u00e4ter sverget til en kontroversiell teori som gjorde det plausibelt at Quick hadde fortrengt mordene \u2013 men at minnene kunne komme tilbake gjennom samtaleterapi. If\u00f8lge filmen ble Quick disse terapeutenes stjernepasient, som ikke bare bekreftet, men etter hvert ogs\u00e5 ble kasuset som videreutviklet deres modell.  \nBergwall sier selv i filmen at han ikke ville skuffe terapeutene ved \u00e5 innr\u00f8mme at han hadde l\u00f8yet. *The Confessions of Thomas Quick* hevder videre at b\u00e5de behandlere og etterforskere la ord i munnen p\u00e5 Quick for \u00e5 hjelpe ham, og derfor ga forklaringer som stemte med sakenes fakta. I tillegg skal han ha hentet inspirasjon til forklaringene fra seriemordere han leste om, som virkelighetens Dahmer og fiksjonens Bateman.\n\n**Ensidig.** **** Det er b\u00e5de sjokkerende og fascinerende \u00e5 f\u00e5 innblikk i dette, samtidig som man kan reagere p\u00e5 filmens noks\u00e5 ensidige fremstilling. Riktignok har filmskaperen intervjuet h\u00f8yesterettsdommer G\u00f6ran Lambertz, som ved flere anledninger har forsvart domfellelsene av Quick. Men flere av de mest sentralt involverte terapeutene og etterforskerne skal ha takket nei til \u00e5 medvirke i filmen. Det hadde utvilsomt v\u00e6rt p\u00e5 sin plass \u00e5 f\u00e5 deres perspektiver, som motvekt til filmens i overkant svartmalende syn p\u00e5 psykiatriens rolle i saken.  \nBrian Hill synes i relativt stor grad \u00e5 st\u00f8tte seg p\u00e5 journalist Jenny K\u00fcttim, som arbeidet med n\u00e5 avd\u00f8de Hannes R\u00e5stam om Quick-saken i flere \u00e5r, og som er et sentralt intervjuobjekt i filmen. I tillegg har alts\u00e5 Bergwall selv sagt seg villig til \u00e5 medvirke. Det er unektelig interessant \u00e5 h\u00f8re ham gi sin versjon, men filmen kan anklages for \u00e5 v\u00e6re litt naiv i sin tiln\u00e6rming til hovedpersonen \u2013 selv om han ikke skal ha gitt noen begrensinger for hva filmskaperen kunne ta opp. Riktignok unng\u00e5r ikke filmen \u00e5 adressere ansvaret Bergwall selv medgir at han har overfor de p\u00e5r\u00f8rende, som p\u00e5 ny st\u00e5r uten svar etter at han formodentlig villedet etterforskningen med sine l\u00f8gner. Men man kan like fullt p\u00e5peke en viss ironi i at Hill med denne dokumentaren igjen gir Bergwall oppmerksomheten som skal ha drevet ham til dette i utgangspunktet, og som vel ogs\u00e5 kan ha innvirkning p\u00e5 hvordan han fremstiller begivenheter i filmen.\n\n**Systemsvikt.** **** Det er liten tvil om at mye har sviktet p\u00e5 mange plan i denne saken. Etter en omfattende granskning i Sverige ble det rettet sterk kritikk mot landets rettspsykiatri, politi, p\u00e5talemyndighet og Bergwalls egne forsvarere, for \u00e5 ha latt seg forlede av bekjennelsene. En norsk rapport senere samme \u00e5r konkluderte med at politiet her hjemme heller ikke var kritiske nok i sin etterforskning av Bergwall. Slike uttalelser gir \u00e5penbart ogs\u00e5 et visst medhold til filmens slutninger.  \nEtter filmens knusende dom over visse retninger innen psykiatrien, er det noe overraskende at den avsluttes med et sitat fra nettopp en psykoanalytiker. De samme ordene av Frieda Fromm-Reichmann er imidlertid ogs\u00e5 sitert i Dan Josefssons bok *Mannen som slutade ljuga*, som forfekter mye av samme syn som Hills film. Og sitatet peker p\u00e5 en vesentlig del av svaret *The Confessions of Thomas Quick* gir p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan dette kunne skje. Her heter det nemlig: \u00abEnsomhet synes \u00e5 v\u00e6re en s\u00e5 smertefull og skremmende opplevelse at folk gj\u00f8r praktisk talt hva som helst for \u00e5 unng\u00e5 det.\u00bb\n\nThe Confessions of Thomas Quick *ble nylig vist p\u00e5 Eurodok-festivalen p\u00e5 Cinemateket i Oslo, og\u00a0vises p\u00e5\u00a0VGTV\u00a0i p\u00e5sken.\u00a0*\n\n  - Thomas Quick\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62a794bc-ccd0-4fb0-a158-cb15c9301199"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/kjendis/staysman-lazz-gir-ut-lat-med-lothepus---folk-skvatt-da-pistolene-plutselig-gikk-av/69142136", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:42:19Z", "text": "\n\n# Stian \u00abStaysman\u00bb Thorbj\u00f8rnsen og Leif Einar \u00abLothepus\u00bb Lothe:\n\n## \u00abStaysman & Lazz\u00bb gir ut l\u00e5t med Lothepus: - Folk skvatt da pistolene plutselig gikk av\n\n\\- Det var fantastisk \u00e5 v\u00e6re sammen med en ekte cowboy.\n\n14\\. desember 2017 kl. 18.36\n\n   S\u00f8lve Hindhamar  \n\n(Dagbladet): Stian Thorbj\u00f8rnsen (35) har gjort suksess som artist i gruppen \u00abStaysman & Lazz\u00bb.\n\n**N\u00e5 slipper duoen l\u00e5ten \u00abHundre \u00e5r\u00bb. Der f\u00e5r de selskap av en annen folkekj\u00e6r artist - \u00abFjorden Cowboys\u00bb-profilen og \u00abFarmen kjendis\u00bb-vinner Leif Einar \u00abLothepus\u00bb Lothe (48).**\n\n\\- Det blir en skikkelig gladl\u00e5t i kjent \u00abStaysman & Lazz\u00bb-stil. Vi tror fansen vil like det, selv om vi neppe f\u00e5r terningkast seks fra musikkanmelderne denne gangen heller, sier Thorbj\u00f8rnsen med et smil.\n\n## Fikk hjelp av Petter Pilgaard\n\nHan avsl\u00f8rer at han og kompisen Lasse Jensen (35) fikk hjelp av Petter Pilgaard (37) til \u00e5 f\u00e5 Lothepus med p\u00e5 sangen.\n\n\\- Jeg og Petter har kjent hverandre lenge, og gikk god for meg overfor Lothepus. Vi hentet ham da han var i Oslo i forbindelse med en boksignering og fikk ham til studio i en kort pause. Han er jo en av Norges travleste menn, mener Thorbj\u00f8rnsen.\n\nFra 1. januar er Thorbj\u00f8rnsen en av deltakerne i den nye sesongen av \u00abFarmen kjendis\u00bb p\u00e5 TV 2.\n\nDa han spilte inn musikkvideoen til sin nye l\u00e5t for et par uker siden fikk han hjelp av en annen av de nye deltakerne - Stian Sand\u00f8 fra NRK-programmet Newton.\n\n## Kona spiller barpike i videoen\n\nI videoen - som er filmet i western-stil - dukker ogs\u00e5 Thorbj\u00f8rnsens kone Tina og tidligere Paradise Hotel-deltaker Iselin Michelsen (26) opp.\n\n\n\n# \\- Som en Grinch med autotuna pipestemme, returnerer Iselin Michelsen\n\n**- Lothepus gj\u00f8r seg seg i en westernsetting. Det var fantastisk \u00e5 v\u00e6re sammen med en ekte cowboy. Han er mye mer alfahann enn meg. Jeg er en myk mann.**\n\n\\- Vi slo oss l\u00f8s under innspillingen. Folk skvatt blant annet da pistolene plutselig gikk av, fordi l\u00f8skrutt smeller like mye som et vanlig skudd, sier Thorbj\u00f8rnsen og ler.\u200b\n\nBakgrunnen for tittelen p\u00e5 l\u00e5ta er uttrykket \u00abom hundre \u00e5r er allting glemt\u00bb.\n\n\\- For noen \u00e5r siden, da jeg slet med inkassogjeld, sa min mor det til meg for \u00e5 f\u00e5 meg i godt hum\u00f8r.\n\n\n\nN\u00e5 som det g\u00e5r bedre med karrieren er det imidlertid litt trist \u00e5 tenke p\u00e5 at alt vil v\u00e6re glemt om noen \u00e5r, sier han til Dagbladet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91d9fb12-e74f-4ba8-b060-df825da65c95"}
{"url": "https://thethief.com/spa/medlemskap/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:22:19Z", "text": " 0\u00a0kr ** \n# Medlemskap\n\nDer byen m\u00f8ter fjorden stjeler vi deg ut av hverdagen og inn i en verden av vann og velv\u00e6re, ro og hvile.\n\nTHIEF SPA stjeler det beste fra spa-kulturer over hele verden og henter det hjem. I en intim atmosf\u00e6re inspirert av norsk natur gjenskaper vi ritualer fra tyrkisk Hamam, marokkansk Rhassoul og tysk Aufguss.\n\nTHIEF SPA er 800 kvadratmeter med et tolvmeters basseng, opplevelsesdusjer, flere typer saunaer, fem behandlingsrom, eget VIP-behandlingsrom for full make-over, en komplett skj\u00f8nnhets-lounge, spa shop, gym og spa bar.\n\nV\u00e5r Spa Supervisor\u00a0Karoline Johansen, +47 416 51 303,\u00a0 hjelper deg gjerne med valg av medlemskap og presenterer mulighetene v\u00e5re.\n\n\u00a0\n\n\n### Full dag: 08.00-22.00\n\n  - Fri tilgang til Thief Spa og Thief Gym\n  - Fri utl\u00e5n av badek\u00e5pe, t\u00f8fler og h\u00e5ndkl\u00e6r\n  - Frukt, kaffe, te og mineralvann\n  - 20% rabatt p\u00e5 alle behandlinger\n  - 20% rabatt p\u00e5 alle produkter\n  - 20% rabatt p\u00e5 mat og alkoholfri drikke i THIEF FOODBAR\n  - Pris: NOK 2 995,- pr. mnd\n\n\n\n### Ettermiddag / Kveld: 15:00 - 22:00\n\n  - Fri tilgang til Thief Spa og Thief Gym\n  - Fri utl\u00e5n av badek\u00e5pe, t\u00f8fler og h\u00e5ndkl\u00e6r\n  - Frukt, kaffe, te og mineralvann\n  - 20% rabatt p\u00e5 alle behandlinger\n  - 20% rabatt p\u00e5 alle produkter\n  - 20% rabatt p\u00e5 mat og alkoholfri drikke i THIEF FOODBAR\n  - Pris: NOK 2 095,- pr. mnd\n\n\n\n### Morgen / Formiddag: 08:00 \u2013 15:00\n\n  - Fri tilgang til spa og trening\n  - Fri utl\u00e5n av badek\u00e5pe, t\u00f8fler og h\u00e5ndkl\u00e6r\n  - Frukt, kaffe, te og mineralvann\n  - 20% rabatt p\u00e5 alle behandlinger\n  - 20% rabatt p\u00e5 alle produkter\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbead352-a4fe-486e-a0b7-d40c2932fafe"}
{"url": "http://www.birdlife.no/organisasjonen/fylkesavdelinger/sor-trondelag/nyheter/?id=1505", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00285.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:32:47Z", "text": "# Brekstadfj\u00e6ra - et internasjonalt viktig fugle- og biodiversitetsomr\u00e5de\n\n*Av Thomas Kvalnes* (26.05.2015)\n\n**Kystn\u00e6re v\u00e5tmarker er under et stort press og er den naturtypen som forringes raskest. \u00d8rland, en av de viktigste v\u00e5tmarkskommunene i landet, utleder n\u00e5 mulighetene for \u00e5 fylle ut Brekstadfj\u00e6ra. NOF S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag \u00f8nsker \u00f8yeblikkelig stans av disse planene og varig vern av fj\u00e6ra.**\n\nBrekstadfj\u00e6ra er et viktig delomr\u00e5de i \u00d8rland v\u00e5tmarkssystem, som har status som Ramsaromr\u00e5de, og innehar s\u00e5 store naturverdier at Birdlife International og NOF har anerkjent det som et internasjonalt viktig fugle- og biodiversitetsomr\u00e5de (IBA - Important Bird and Biodiversity Area). Det er strenge kriterier til naturverdier for \u00e5 defineres som et IBA og naturverdiene i Brekstadfj\u00e6ra er p\u00e5 linje med verdiene i Hovsfj\u00e6ra, Grandefj\u00e6ra, Innstrandfj\u00e6ra og Kr\u00e5kv\u00e5gsvaet, som i 1983 ble vernet som naturvernomr\u00e5der.\n\nI en gammel kommuneplan vedtok \u00d8rland kommune \u00e5 fylle ut brekstadfj\u00e6ra. Dette vedtaket ble gjort for lenge siden og framst\u00e5r n\u00e5 som et sp\u00f8kelse fra en annen tid. NOF og flere andre instanser har flere ganger oppfordret \u00d8rland til \u00e5 gj\u00f8re om dette vedtaket og resturere fj\u00e6ra slik at den kan bevares for ettertiden.\n\nN\u00e5 har kommunen bestemt seg for \u00e5 utlede muligheten for utfylling av fj\u00e6ra for \u00e5 etablere\u00a0tomter for bedrifter. NOF S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag mener dette er et stort steg i feil retning og har nok en gang anbefalt kommunen \u00e5 \u00f8yeblikkelig\u00a0stanse de videre planene for utfylling av Brekstadfj\u00e6ra, store naturverdier st\u00e5r p\u00e5 spille.\n\nHele innspillet fra NOF-ST til kommunen finnes\u00a0her.\n\nEt tidligere innspill fra NOF til kommunen finnes her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98ce4f1f-0245-4d42-aa16-57941990b5d9"}
{"url": "https://stokken.no/m/582/grand-300-silver-line", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:33Z", "text": "  \n  \n  \n\n# Grand 300 Silver Line\n\n\n\nGrand Base S300 leveres uten innredning eller annet ekstra. Dette gir mest mulig dekksplass tilgjengelig for last og passasjerer. Dette er den klassiske RIB-jollen, med innovative l\u00f8sninger p\u00e5 skroget som sm\u00e5 innfelte step p\u00e5 siden, moderat V-bunn og sikre og gode kj\u00f8reegenskaper. Kan leveres ferdig innredet i Sport og DeLuxe serien.\n\n\n\nGrand Base er grunnmodellen i den lille Grand-serien. Base leveres som ren b\u00e5t uten ekstra innredning. Du som bruker kan selv kan velge hvordan innredningen skal se ut, eller om det skal v\u00e6re noe innredning i det hele tatt.\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\n\n\u00a0\n## STANDARD UTSTYR:\n\n\u00c5rer, pumpe og reparasjons sett.\n\n\u00a0\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0\n\n\u00a0\n## Teknisk data Grand 300 Silver Line:\n\nLengde: 300 cm\n\nBredde: 167 cm\n\nEgenvekt: 56 kg\n\nAntall personer: 4\n\nMaks last: 520 kg\n\nMaks motor: 15 hk\n\nStamme lengde: Kort 15\"\n\nDiameter pontong: 43 cm\n\nAntall kammere: 3\n\nFarge: Sort, hvit\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffce2497-559a-4ac5-a912-48cadf044e72"}
{"url": "http://fashioncherry.blogspot.no/2013/07/club-paris.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:06:49Z", "text": "#### 4 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    DREAMY4. juli 2013 kl. 13:23\n    \n    I really love this. Wish I had that sweater...\n    \n2.  \n    \n    Anonym4. juli 2013 kl. 15:53\n    \n    Er dere p\u00e5 ferie bare dere to? Sikkert godt med late dager :) er kjolen der i butikk n\u00e5?\n    \n3.  \n    \n    Erica4. juli 2013 kl. 23:24\n    \n    \u00c5\u00e5\u00e5, den veska st\u00e5r p\u00e5 \u00f8nskelista\\!\\!\\!\n    \n4.  \n    \n    Martine6. juli 2013 kl. 01:05\n    \n    du er til stor inspirasjon\\! Jeg lurer p\u00e5 om du kan gi meg et tips. Jeg har lyst til \u00e5 kj\u00f8pe meg min f\u00f8rste litt ordentlige/dyrere veske. har du tips til en hverdagsveske, som er en god investering og er verdt tusenlappene for en 20 \u00e5rig student...?\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "09b2b565-c36e-4b8d-9fb0-4d9e174c6dbb"}
{"url": "http://thealilleng.blogg.no/1493907522_127880_kjrlighet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00392.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:38Z", "text": "\n\n# Thea Lilleng\n\n## \ud83c\udf88 Kj\u0107rlighet\n\n  - 04.05.2017 - 16:18\n\nTre \u013ar det g\u013ar fort det\\! I g\u013ar hadde nemlig Sander og jeg v\u0107rt sammen i 3 \u013ar, og det m\u013a jo\u00a0feires\\!\u00a0\ud83d\ude0d I fjor fikk vi ikke feiret dagen i og med at Sander var i Sydney\ud83d\ude48 Jeg syns det er s\u013a koselig \u013a feire slike dager, for n\u013ar man har v\u0107rt sammen s\u013a lenge s\u013a faller man litt ned i det m\u0159nsteret der man heller ligger p\u013a sofaen og ser p\u013a en serie sammen \ud83e\udd13\u00a0\n\n\u00a0\n\n\nI \u013ar bestemte vi oss for \u013a dra p\u013a Kverneriet p\u013a Majorstuen, og maten var utrolig god\\! \ud83c\udf54Jeg valgte meg ut en vegansk burger som het Mexican Standoff og for \u013a v\u0107re \u0107rlig smakte soyaburgeren akkurat som kylling\\! S\u013a vil anbefale denne burgeren \ud83d\ude3b Vil definitivt dra tilbake til Kverneriet ved en senere anledning\\!\n\n\n\n\n\nEgentlig hadde vi tenkt oss en tur p\u013a *The Well*, men siden jeg hadde grammatikk test i dag utsetter vi det litt slik at jeg kan slappe helt av n\u013ar vi er der\ud83d\ude4c Er nok det beste valget- hadde nok ikke klart \u013a slappe helt av der n\u013ar jeg hadde denne grammatikktesten p\u013a skuldrene.\n\n\u00a0\nMen vi hadde uansett en utrolig koselig dag sammen \u2600 Og v\u0107ret var p\u013a v\u013ar side ogs\u013a og det er jo alltid et pluss\\! Godt v\u0107r= godt hum\u0159r i mitt tilfelle \ud83c\udf3f Men sk\u013al for tre fantastiske \u013ar med utrolig mange minner \ud83c\udf88 Mange fler skal det bli \ud83d\ude4c Love you\ud83d\ude0d\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0\n\n\u00a0 \u00a0\u00a0\n\n\n\nHa en fin dag videre i solskinnet \u2600\n\n\u00a0\n\nXOXO\n\n\n\n#### Janne\n\n04.05.2017 kl.16:26\n\ns\u013a koselig\\<3\n\n\n\n#### thealilleng\n\n04.05.2017 kl.20:23\n\nJanne: ja \\<3\n\n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eada6ecd-f508-4418-8c8c-81cc840493c8"}
{"url": "http://www.korus-stavanger.no/nyheter/gr%C3%A5soner-og-alkoholkultur", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:49:34Z", "text": "# Gr\u00e5soner og alkoholkultur\n\nHar alle ansatte i bedriften en klar forst\u00e5else for forventninger og normer som bedriften har for deres bruk av alkohol i jobbsammenheng? Finnes det subkulturer med egne forventninger eller regler?\n\nR\u00e5dgiver Silje Lill Rimstad holdt innlegg p\u00e5 Arbeidsliv og rus-nettverket alor, i Haugesund 15.mars. Bedriftens kultur og normer eller uformelle retningslinjer har innvirkning p\u00e5 konsum og ledernes atferd er betydningsfull for hvordan man h\u00e5ndterer alkoholbruk i jobbsammenheng, forklarer Rimstad. Synet p\u00e5 og tradisjonen med alkoholbruk i arbeidslivssammenheng har v\u00e6rt i endring over tid.  \n  \n**Nasjonalt prosjekt unders\u00f8ker alkoholkultur**  \nRimstad deltar i WIRUS \u2013 prosjektet, som omfatter unders\u00f8kelse av alkoholkultur blant 18 000 arbeidstakere i 21 bedrifter, hvorav 9 private og 12 offentlige og Universitetet i Stavanger og KoRus vest Stavanger deltar i det nasjonale prosjektet. Rimstad delte forskningsfunn fra prosjektet.  \nHar leder eller kolleger noe med mine alkoholvaner? Sp\u00f8r Rimstad.  \nReiser i jobbsammenheng og kurs som dekkes av jobben, er gr\u00e5soner hvor man kan ha ulik praksis for hvordan ansatte forholder seg til alkohol.  \n  \n**Regler gir retning**  \nTidligere studier viser at ni av ti ansatte \u00f8nsker retningslinjer for alkoholbruk i jobbsammenheng, sier Rimstad. Og syv av ti \u00f8nsker retningslinjer for alkoholbruk utenfor arbeidstid.  \nDet at ansatte \u00f8nsker retningslinjer for alkoholbruk kan forklares ut fra flere perspektiv. Regler hjelper b\u00e5de ledere og ansatte \u00e5 vite hva som er ok og hva som ikke er ok, fortsetter Rimstad. \u00a0Forklaringer p\u00e5 at s\u00e5 mange \u00f8nsker tydelige regler kan ogs\u00e5 ha med omtanke for kolleger. En annen forklaring er at omd\u00f8mme for egen virksomhet betraktes som viktig b\u00e5de for bedriften og for den enkelte arbeidstaker, understreker Rimstad.  \nMange har liberale holdninger til alkohol og mange ansatte eksponeres for flere situasjoner med alkohol.  \n  \n**Tilgjengelighet for jobbinnsats**  \nSamtidig \u00f8ker kravet til tilgjengelighet for bedriften og hjemmekontor gir fleksibilitet for arbeidsinnsats.  \n  \n\\-Er du p\u00e5 jobb n\u00e5r du sitter hjemme med oppgaver tilknyttet jobben, eller er det ok \u00e5 ta et glass eller to med alkohol samtidig? undrer Rimstad. Er kaffen byttet ut med alkohol?  \n  \nEtterjobb- arrangementer er \u00f8kende og en mer liberal alkoholkultur er under utvikling. De bransjene som har en mer liberal kultur er media, bank og finans, salg og markedsf\u00f8rings og IT, if\u00f8lge forskning fra WIRUS-prosjektet.  \nOmkring 12 % \u00a0av arbeidstakerne har et risikabelt forhold til alkohol, if\u00f8lge tidligere forskning. De drikker mer enn det som er sunt for helsen. Det er risikofylt \u00e5 drikke mer enn 8 alkoholenheter (1 AE er o, 33 l) i uka for kvinner og mer enn 12 alkoholenheter for menn. Alkohol nedbrytes raskere hos menn pga et enzym som kvinner ikke har.  \n  \n**Positive forventninger gir st\u00f8rre konsum**  \nRimstad forteller at arbeidstakere som har st\u00f8rre positive forventninger til effekten av alkohol har h\u00f8yere forbruk. Utydelige normer gir h\u00f8yere konsum.  \n  \n**Hvem inviterer og organiserer alkoholbruk i jobbsammenheng?**  \nFunn fra WIRUS- studien viser at 54 prosent av dem som inviterer til jobbrelatert alkoholkonsum er ledere. Deretter kommer kunder og eksterne akt\u00f8rer som utgj\u00f8r 27 %. Kolleger utgj\u00f8r 19% prosent. Eksterne akt\u00f8rer bidrar med arrangementer med faglig innhold, og tenderer samtidig til sjeldnere \u00e5 ha restriksjoner ift inntak.  \n  \nArbeidsgiver tar flest initiativ og organiserer flest situasjoner med alkoholkonsum.  \n  \n**Skyggelegge gr\u00e5soner mellom jobb og fritid**  \nDet fins en del situasjoner som er uklare n\u00e5r det gjelder om man \u00aber p\u00e5 jobb\u00bb eller utenfor jobbforpliktelser. Er hjemmearbeid \u00e5 \u00abv\u00e6re p\u00e5 jobb\u00bb?  \nMange inviteres til situasjoner med alkoholbruk der de er usikre p\u00e5 om de m\u00e5 eller b\u00f8r delta. Graden av frivillighet ift m\u00e5, b\u00f8r eller kan og graden av drikkepress blant voksne varierer, sier Rimstad. Mange arbeidstakere kan f\u00f8le er press p\u00e5 \u00e5 drikke alkohol for \u00e5 v\u00e6re h\u00f8flig. Dette kan s\u00e6rlig gjelde internasjonale sammenhenger.  \nGr\u00e5soner arter seg p\u00e5 mange ulike vis, og situasjonen har betydning for om en b\u00f8r, m\u00e5 eller kan velge.  \n  \n**Tydelig policy reduserer konsum**  \nBedrifter som har en tydelig politikk p\u00e5 hvordan man skal forholde seg til arbeidsrelatert alkoholbruk, bidrar til at konsumet reduseres, if\u00f8lge studien.  \nArbeidsplassen kan bli en arena for konstruktiv bruk av alkohol for \u00e5 forebygge problematisk bruk, understreker Rimstad.  \n  \nArbeidsgivers forventninger ift hvordan man omg\u00e5s alkohol i jobbsammenheng, kan avklares ved tydelig policy og/ eller at leder snakker om dette p\u00e5 forh\u00e5nd f\u00f8r arrangementet, understreker Silje Lill Rimstad, r\u00e5dgiver ved KoRus vest Stavanger.  \n\u00a0  \n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8222de76-1b27-44f8-befb-2632a46e286f"}
{"url": "http://docplayer.me/1880787-Sluttrapport-telenorprosjekt-gruppe-2-siri-dolvik-sandnes-sirids-jesper-walberg-jesperbw-natalia-pineguina-natalpi-universitetet-i-oslo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:37:52Z", "text": "3 1.0. Introduksjon Vi valgte oppgaven Design av visuell selv- betjening p\u00e5 smartphones og valgte med dette \u00e5 lage en applikasjon til iphone for Telenor. Vi id\u00e9- myldret over flere alternativer til mulig applikasjon og endte til slutt opp med \u00e5 ville lage en applikasjon som skulle representere Telenors kundeservice, fra hjemmesiden p\u00e5 web, p\u00e5 en forenklet m\u00e5te p\u00e5 iphone og ipad. Vi skrev deretter prosjektplan (vedlegg 1) og forberedte en presentasjon om tankene og ideene v\u00e5re samt v\u00e5r visjon som vi skulle ta med i et m\u00f8te med representanter for Telenor- gruppen (vedlegg 2). Etter m\u00f8te med Telenor satt vi igjen med mange gode tilbakemeldinger og forslag til nye l\u00f8sninger som vi burde fokusere p\u00e5. Telenor nevnte blant annet at vi burde fokusere p\u00e5 ett omr\u00e5de som de tilbyr s\u00e5 ikke oppgaven skulle bli for stor. Med dette mente de videre at en faktura applikasjon kunne v\u00e6re passende og understreket nok en gang at vi burde konkretisere valgene og fokusere p\u00e5 \u00e9n eller to deler av fakturatjenesten s\u00e5 dette ble overkommelig. Vi fulgte r\u00e5det til Telenor og bestemte oss for applikasjonen Telenor Faktura og laget en low- fidelity prototype av denne ideen. Vi viste s\u00e5 prototypen til noen brukere hvor vi fikk tilbakemelding p\u00e5 designet, menyvalg og generelt om applikasjonen. Disse tilbakemeldingene tok vi med oss i den videre utviklingen av high- fidelity prototype. Siden vi ikke fikk laget noen prototype for en faktura applikasjon bestemte vi oss for \u00e5 lage prototype av informasjon om Telenors tjenester og kundeservice. P\u00e5 denne m\u00e5ten kunne vi teste applikasjonen opp mot Telenors egen hjemmeside og m\u00e5le tiden deltakere bruker p\u00e5 \u00e5 finne svar p\u00e5 samme sp\u00f8rsm\u00e5l ved hjelp av disse to tjenestene (applikasjon og hjemmeside) Teori Storyboarding, scenario og \u00e5pent intervju: Fordeler: Lav kostnad, kort utviklingstid, gir indikasjon p\u00e5 hvordan sluttprodukt kan se ut, gir en historie om en mulig bruker og hans/hennes hendelsesforl\u00f8p, \u00e5pner for dialog med bruker ved hjelp av \u00e5pent intervju. Ulemper: Hvis man vil ha mer tilbakemelding p\u00e5 spesifikke ting fra bruker, er konkret med tanke p\u00e5 hendelsen som forekommer slik at bruker kanskje ikke f\u00e5r et helhetsinntrykk. 2\n\n og forberedte en presentasjon om tankene og ideene v\u00e5re samt v\u00e5r visjon som vi skulle ta med i et m\u00f8te med representanter for Telenor- gruppen (vedlegg 2).\")\n\n4 Experinemtal design - Between- group: Fordeler: Tydeligere resultat, deltaker blir bare testet p\u00e5 et vilk\u00e5r og det tar kortere tid, bedre kontroll av l\u00e6ringseffekten, mindre effekter av utmattelse og frustrasjoner. Ulemper: Effekt fra individuelle forskjeller, vanskeligere \u00e5 finne forskjeller mellom vilk\u00e5r, krever st\u00f8rre utvalgsst\u00f8rrelse (flere deltakere) Metoder 3.1. Low- fidelity Vi valgte \u00e5 bruke storyboarding og scenarioer som low- fidelity prototyper. I motsetning til vanlig storyboarding der man ser produktet bli brukt i en setting valgte vi \u00e5 lage en historie gjennom skjermbilder som man ser i figur 1. Brukerens milj\u00f8 er ikke viktig i bruken av denne applikasjonen s\u00e5 vi valgte derfor \u00e5 ha fokus p\u00e5 det som skjer p\u00e5 skjermen. Gjennom en serie p\u00e5 \u00e5tte skjermbilder ser man en oppgave bli utf\u00f8rt som f. eks \u00e5 utsette en faktura. Figure 1 Storyboard der skjermbildene forteller en historie Denne historien av skjermbilder akkompagneres av et scenario som forklarer med ord handlingene som blir utf\u00f8rt (vedlegg 4). Etter \u00e5 ha laget et scenario med tilh\u00f8rende storyboard gjennomf\u00f8rte vi et \u00e5pent intervju med potensielle brukere. F\u00f8rst ble de bedt om \u00e5 lese scenarioet f\u00f8r intervjueren viste dem storyboardet og forklarte handlingen som h\u00f8rer til hvert 3\n\n\n\n5 skjermbilde. Intervjueren og den potensielle brukeren hadde s\u00e5 en \u00e5pen samtale rundt storyboardet. P\u00e5 bakgrunn av feedbacken fra de f\u00f8rste intervjuene laget vi et nytt storyboard med tilh\u00f8rende scenario og gjennomf\u00f8rte \u00e5pne intervjuer med brukere p\u00e5 samme m\u00e5te som med den f\u00f8rste prototypen. Begge prototypene er utviklet med Apples guidelines for application design som utgangspunkt, men storyboard nummer \u00e9n bygger mer p\u00e5 standarder innenfor ios menysystemer. Begge prototypene bruker hovedmenyer som er like de man finner ellers i ios og bruker dermed brukerens tidligere erfaringer for \u00e5 hjelpe dem \u00e5 man\u00f8vrere applikasjonen High Fidelity Basert p\u00e5 feedback fra low- fidelity prototypene og Apples guidelines for Menu based applications laget vi en high- fidelity prototype for ipad som etterligner de tre hovedkategoriene p\u00e5 Telenor sin hjemmeside som har produkt og kundeinformasjon. Under kategoriene Mobil, Bredb\u00e5nd og kundeservice la vi inn forskjellige underkategorier som hver hadde en side eller mer med informasjon p\u00e5 Telenor sine websider som man kan se p\u00e5 figur to som viser hovedmenyen og Mistet PUK - siden. Figure 2 - Hovedmeny og siden med informasjon om PIN & PUK 4\n\n\n\n\n\n\n\n8 distribution i v\u00e5r test viste seg \u00e5 v\u00e6re for 5% kritisk verdi og p- verdien var P\u00e5 grunn av en p verdi som er h\u00f8yere enn v\u00e5r alphaverdi (5%) og en kritisk t verdi som er h\u00f8yere enn t verdien kan vi fastsl\u00e5 at testen viser at det ikke er signifikant forskjell mellom gruppene i tiden brukt p\u00e5 \u00e5 finne informasjonen og dermed kan vi ikke forkaste nullhypotesen (t (5) = , p \\> 0.05) Diskusjon Det kan v\u00e6re flere faktorer som har p\u00e5virket de endelige testresultatene. \u00c5 vite at man blir testet er \u00e9n av disse. N\u00e5r man vet at man blir testet i noe, er det store sjanser for at atferden endres under testen. I v\u00e5rt tilfelle, opplevde vi at flere brukere virket stresset av \u00e5 bli tatt tid p\u00e5, og dette kan bekreftes i st\u00f8rre eller mindre grad av feil i besvarelsene p\u00e5 testoppgavene. Det at det forekom 5 feil svar under testingen av applikasjonen og kun ett feil svar under testingen av websiden kan kanskje forklares ved at brukerne som testet applikasjonen brukte kortere tid p\u00e5 \u00e5 lete seg frem til riktig side, enn \u00e5 lese seg frem til svaret. Dermed stresset de med \u00e5 lese fort n\u00e5r de ble bevisste p\u00e5 hvor lang tid de brukte p\u00e5 selve siden. En annen faktor som kunne kan ha p\u00e5virket testresultatene er antallet personer i testgruppene med relevant erfaring. Vi testet totalt 10 brukere, med 5 p\u00e5 hver testgruppe. Brukerne som testet applikasjonen hadde et snitt p\u00e5 1.8 i erfaring med iphone/ipad, og et snitt p\u00e5 3.4 i erfaring for de som testet websiden. Det kan tenkes at selv uten signifikans, med en st\u00f8rre gruppe og andre personer med annerledes teknologivaner, ville vi f\u00e5tt andre resultater. Vi hadde dessverre ikke mulighet til \u00e5 teste ut dette p\u00e5 grunn av ressursmangel, lite tid og vanskeligheter med \u00e5 finne flere testbrukere. En tredje faktor kan v\u00e6re antallet testoppgaver som hver testbruker utf\u00f8rte. Vi hadde 3 oppgaver til gjennomf\u00f8ring per deltager, der gjennomsnittlige tidsbruken p\u00e5 applikasjonen ble 150, mens gjennomsnittlige tidsbruken p\u00e5 websiden ble 229,4. Dersom vi hadde gitt flere brukeroppgaver, kunne kanskje 7\n\n\n\n9 gjennomsnittsverdiene v\u00e6rt annerledes i resultatet, men dette er samtidig ikke sikkert. Den fjerde faktoren som kunne ha p\u00e5virket resultatene er informasjonsmengde i forhold til informasjonskanal. Det kan for eksempel tenkes at enkle informasjonsmengder passer best til applikasjoner, mens andre mer innholdsrike ikke gj\u00f8r det, eller omvendt. V\u00e5re oppgaver hadde litt forskjellige informasjonsmengder. Oppgave 1 og 2 var relativt enkle, men begge hadde kortest gjennomsnittlig tidsbruk p\u00e5 testen av websiden. Oppgave 3 var litt mer omfattende, men fikk kortest gjennomsnittlig tidsbruk p\u00e5 applikasjonen. Det er en mulighet for at vi kunne f\u00e5tt andre resultater dersom vi hadde tatt med flere forskjellige brukeroppgaver med ulik informasjonsmengde. Hvis vi ser p\u00e5 erfaringer som skal begrunne brukernes atferd i tidsbruken, kan det hende at deltakerne har over- eller undervurdert seg selv. Hvis det er slik, er dette med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke det store bildet om hver og enkel testbruker n\u00e5r det gjelder teknologivaner i forhold til utf\u00f8ringen av brukeroppgavene. P\u00e5 en annen side, dersom deltakerne ikke har over- eller undervurdert seg selv, kan det hende at enkelte av disse rett og slett har hatt enten flaks i tidsbruken eller en d\u00e5rlig dag, som forklarer enten for lite eller for mye tidsbruk p\u00e5 diverse oppgaver. Det er stor usikkerhet rundt om noen av disse faktorene har p\u00e5virket testresultatene, selv om vi kan tenke oss at flere av disse kunne v\u00e6rt mulige Konklusjon Selv om flere ulike faktorer kunne ha p\u00e5virket de endelige testresultatene, er ikke v\u00e5re resultater statistisk signifikante. Nullhypotesen kan ikke forkastes, og det er bekreftet at det er ingen forskjell i tiden det tar \u00e5 finne informasjon p\u00e5 applikasjonen i forhold til websiden til Telenor. 8\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f982e122-d82d-4af7-9336-7ab5801b0632"}
{"url": "https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/tsb/pasientutredning", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:07Z", "text": "# Pasientutredning\n\nPasienter med rus og avhengighetslidelser har behov for og krav p\u00e5 ulike tjenester tilpasset sine spesifikke lidelser, symptomer og fungering. Utredning er avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne tilpasse behandlingsniv\u00e5 og planlegge og iverksette spesifikke intervensjoner.\n\n\n\nGod utredning kan redusere kostnad og \u00f8ke nytte av behandling, og minsker risiko for iatrogene prosesser (skadelig behandling). Utredning skjer p\u00e5 ulike niv\u00e5er helt fra pasientens f\u00f8rste m\u00f8te med offentlige helsetjenester.  \n  \n### Utredningspraksis\n\nUtredning av pasienter i TSB er per i dag organisert ulikt i HF'ene, og skjer p\u00e5 ulike niv\u00e5er. Definisjonen av utredning er ogs\u00e5 flytende. Hva som defineres som screening, kartlegging og utredning er i mange tilfeller uklart.  \nUtredning har som hensikt \u00e5 gi best mulig tilpasset behandling. Dette gjelder b\u00e5de spesifikke intervensjoner, men ogs\u00e5 p\u00e5 hvilket niv\u00e5 behandlingen skal skje.\n\n### Konsekvenser\u00a0\n\nMennesker med rus- og psykiske tilleggslidelser b\u00f8r f\u00e5r optimal vurdering og plassering til tjenesteniv\u00e5. Et for lavt niv\u00e5 kan medf\u00f8re feilbehandling, mens et for h\u00f8yt omsorgs- og behandlingsniv\u00e5 kan medf\u00f8re drop-out eller uheldig institusjonalisering. Pasientens individuelle behov m\u00e5 m\u00f8tes p\u00e5 laveste forsvarlige niv\u00e5 for derigjennom \u00e5 sikre optimal behandling og best mulig utnyttelse av helse- og omsorgstjenester.\n\nGjennom \u00e5 \u00f8ke vurderingskompetansen til vurderingsteamene i de fire helseregionene kan man f\u00e5 en mer treffsikker diagnostikk p\u00e5 helsetjenestebehovet blant brukere med ruslidelser og p\u00e5 den m\u00e5ten sikre mer individuell behandling, bedre behandlingsutbytte og bedre utnyttelse av de eksisterende helsetjenestene.\u00a0Dersom kartlegging f\u00f8r henvisning\u00a0systematiseres, spesielt med henblikk p\u00e5 niv\u00e5 av behandling. CONTINUUM (tidligere ASAM criteria decision engine) er et lovende verkt\u00f8y som brukes i mange land som kvalitetssikring for henvisninger, og det er gjort en utpr\u00f8ving av dette ogs\u00e5 i Norge (Stallvik, M., et al., 2014).  \n\n### Utredningspraksis\n\nDet er opprettet flere spesialiserte utredningsenheter i landet, men det har vist seg vanskelig \u00e5 f\u00e5 kartlagt det eksakte tallet pga. ulik organisering, ulikt innhold og ulik definisjon av hensikt. Blant de som selv definerer seg som spesialiserte d\u00f8gnenheter for utredning, gjorde NK ROP og NK TSB v\u00e5ren 2016 i fellesskap en skriftlig sp\u00f8rreunders\u00f8kelse for \u00e5 f\u00e5 en oversikt over hva som kjennetegner pasientene i disse enhetene. I alt svarte \u00e5tte utredningsenheter.  \n  \nDe \u00e5tte institusjonene som deltok i unders\u00f8kelsen ans\u00e5 seg som rene utredningsenheter, men hadde ingen felles kriterier for \u00e5 definere seg som utredningsenhet, verken n\u00e5r det gjaldt tidsramme for utredningsvirksomheten eller innholdet i den. Alle enhetene hadde ulikt innhold i tilbudet. Unders\u00f8kelsen viste ogs\u00e5 at pasientene i stor grad ble henvist rundt i eget TSB system. Ingen henvendelser om utredning kom \u00abutenifra\u00bb dvs. fra fastlege, fra psykisk eller somatisk helsevern. Mange pasienter var gjengangere, og hadde deltatt i mange tidligere utredninger og behandlingsopphold. Det ble funnet at hver av pasientene i gjennomsnitt fikk tre diagnoser, hvor den st\u00f8rste andelen var diagnoser som impliserte at de hadde rett p\u00e5/ behov for behandling i psykisk helsevern, ikke i TSB. En grunn til at utredningspraksisen kan sies \u00e5 v\u00e6re uoversiktlig og ulik, avhengig av hvilket symptom pasienten henvises for i utgangspunktet, er at vurdering av henvisninger til utredning i spesialisthelsetjenesten er ulikt organisert mellom enheter definert som psykisk helsevern og enheter definert som TSB. Det er ikke alltid en samordning av vurderinger og inntak mellom psykisk helsevern og TSB.  \n  \nInnen psykisk helsevern finnes det systematikk innen eksempelvis utredning av f\u00f8rstegangspsykoser. Flere elementer kan med fordel overf\u00f8res derfra, til utredning for rusmiddelavhengighet og -lidelser. Ved bruk av tidslinje og sjekkliste kan det kvalitetssikres at alle relevante omr\u00e5der unders\u00f8kes og dokumenteres, og man f\u00e5r et historisk og ryddig overblikk over informasjonen om den enkelte pasient.\n\nFant du det du lette etter?\n\nTilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.\n\nS\u00e5 bra. Fortell oss gjerne hva du var forn\u00f8yd med. Hva kan vi gj\u00f8re for \u00e5 bli bedre?\n\nSist oppdatert 04.04.2018\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31a7476c-a098-49ed-abca-7de2846cd831"}
{"url": "http://ragunnersen.blogg.no/1475520309_inn_i_hjertet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:00:16Z", "text": "# Rikke Gunnersen\n\n## Inn i hjertet\n\n  - Kategori: Dikt\n\nF\u0159ler jeg ikke strekker til her p\u013a bloggen for tiden, som i hverdagen og i livet, men det har jeg vell egentlig heller aldri gjort, i hvert fall ikke her inne p\u013a bloggen. Er s\u013a mye jeg vil gj\u0159re, s\u013a mye jeg vil f\u013a frem, skape, det kl\u0159r i fingrene. Hjerte\u00a0og sjel skriker\u00a0i h\u013ap om \u013a lage\u00a0en liten sprik som kan tillate meg \u013a snike,\u00a0krype meg liten ut derfra, og med det endelig blomstre og vokse meg stor.\u00a0Enda i en fase hvor jeg svever midt i mellom et sted, et sted hvor uvitenhet, usikkerhet og forvirring er dominanter, ingen tegn til bakkekontakt, men igjen.. s\u013a leste jeg\u00a0i g\u013ar\u00a0at de som har to ben p\u013a bakken st\u013ar jo stille, og det vil jeg\u00a0i hvert fall ikke.\u00a0  \n  \n  \n  \nSom vanlig roter jeg meg bort p\u013a en aldri s\u013a liten b\u0107rtur med disse innleggene, starter p\u013a noe helt annet enn hva jeg f\u0159rst hadde planlagt \u013a dele. Et evig kaos, litt\u00a0s\u013ann som meg.\u00a0Jeg beklager. Det er bare det at jeg f\u0159ler at jeg ikke lenger klarer \u013a skrive, og derfor hver gang m\u013a gi en forklaring p\u013a hvorfor innleggene ikke lenger er som\u00a0de en gang var, dele noen tanker som det over her, s\u013a det kanskje er lettere \u013a forst\u013a seg p\u013a eller\u00a0kjenne seg igjen i.  \n  \n  \n  \nN\u013ar det kommer til det \u013a f\u0159le at jeg ikke lenger klarer \u013a skrive, s\u013a\u00a0motbeviser jeg jo meg selv hver gang jeg roter meg inn hit, men kanskje blir det\u00a0tomme ord og setninger, til tross for at det blir langt. F\u0159ler en form for skrivesperre. Tar meg selv aldri i \u013a \u013apne notatene p\u013a mobilen, skrive side-lange tekster om alt jeg har i brystet og s\u013a gjerne vil dele med dere, som jeg alltid gjorde f\u0159r. N\u013a for tiden ender jeg\u00a0som oftes\u00a0opp med \u013a holde klumpen i brystet for meg selv, den er vanskeligere \u013a tolke, vanskeligere \u013a sette ord p\u013a, forklare og dele, men en gang i blant hender det at jeg skriver sm\u013a setninger, som jeg liker \u013a kalle de, som noen andre\u00a0kaller for dikt og\u00a0poesi, og **det f\u0159rer meg endelig til poenget** i dette innlegget - **Jeg har startet en ny Instagram profil**, kun med disse tekstene. Jeg starter med nostalgi langt tilbake i arkivet, s\u013a all fortid etterhvert blir forbi, s\u013a jeg kan begynne \u013a dele nuet og en fremtid. Tenkte \u013a bare si i fra, hvis noen \u0159nsker \u013a f\u0159lge meg der. @ihjertet  \n  \nH\u013aper mandagen har v\u0107rt alt annet en bl\u013a. \u0158nsker dere en solfylt uke, mine vakre solstr\u013aler.  \n\u00a0\n\n\n\n#### Otilie S\n\n03.10.2016 kl. 21:31\n\n\\<3\\<3\n\n\n\n#### Rikke Amalia\n\n03.10.2016 kl. 22:33\n\nOtilie S: \\<3\n\n\n\n#### Alexandra Emilie\n\n04.10.2016 kl. 12:41\n\nKjenner meg utrolig godt igjen, Du f\u013ar ha lykke til uansett \\<3\n\n\n\n#### Rikke Amalia\n\n04.10.2016 kl. 23:16\n\nAlexandra Emilie: \\<3\n\n\n\n#### Tina\n\n07.10.2016 kl. 13:33\n\nKjenner meg s\u013a godt igjen i tekstene p\u013a instagramprofilen, det er nesten skummelt. F\u0159lger den selvf\u0159lgelig og i kj\u0107rlighetssorgen jeg f\u0159ler n\u013a kjennes det kanskje litt fint ut.. at noen kan forst\u013a tomheten, og at man ikke er helt alene. selvom det er trist og det knyter seg i brystet mitt n\u013ar jeg leser noe av det s\u013a er det godt \u013a f\u013a satt ord p\u013a det man f\u0159ler s\u013a sterkt. Screenshotter de fleste, de som treffer meg iallefall og har de lagret p\u013a telefonen. \\<3\n\n\n\n#### Rikke Amalia\n\n10.10.2016 kl. 19:54\n\nTina: S\u013a fin du er, Tina, tusen takk for en s\u013a fin kommentar. S\u013a koselig at du setter pris p\u013a diktene mine, skulle s\u013a klart \u0159nske du ikke kjente deg igjen i de fleste, men n\u013ar du f\u0159rst dessverre m\u013a det, s\u013a er det godt \u013a h\u0159re at det hjelper litt. Sender mange klemmer. \\<3\n\n\n\nHeii, skj\u0159nne blomster\\! Jeg heter Rikke, og er 22 \u013ar. Med denne bloggen \u0159nsker jeg \u013a inspirere deg, gi deg et lite h\u013ap og vise deg at du ikke er alene. Jeg vil fortelle min historie, den syke jenta, med en litenskap for mote, og en kj\u0107rlighet for bilder. Et hat og elsk forhold til livet og alt det f\u0159lger med.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "32a5aecc-b579-4f51-9dc9-6faa46957d14"}
{"url": "http://publicpollen.no/2013/08/humler-og-bier/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00608.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:16:06Z", "text": "# HUMLER OG BIER\n\nBy publicpollen \u00b7 On 14/08/2013\n\n###### Humler og bier tilh\u00f8rer den samme insektsfamilien *Apidae*, og de er spesielt viktig for oss grunnet deres pollinering av nyttevekster. Disse insektene st\u00e5r i fare for \u00e5 miste mye av de naturlige utbredelsesomr\u00e5dene sine og bestanden av disse insektende er synkende. Dokumentasjon fra flere uavhengige forskningsmilj\u00f8er underbygger dette. Siden bestanden i mange land er mer enn halvert i det siste ti\u00e5ret er det ikke grunn til \u00e5 tvile p\u00e5 dette.\n\nMengder med insektgift brukt i b\u00e5de hagebruk og kommersielt landbruk har v\u00e6rt sterkt skadelig for nytteinsektene. De fleste giftene skiller ikke p\u00e5 nytte og skadeinsekter, og bruk av ugressdreper har f\u00f8rt til store arealer med ensidig dyrkning av en vekst, uten den naturlige innblandingen av blomstrende ugressplanter som nytteinsektene har glede av.\n\nKlimaendringer og\u00a0urbanisering er andre faktorer forskerne mener er viktige \u00e5rsaker til endringer i bestanden. I Nord-Amerika er det foretatt store studier av den kraftige reduksjonen av bie-bestanden, og det viser seg at sopp- og virus-sykdommer direkte p\u00e5 insektene ogs\u00e5 er en viktig \u00e5rsak til reduksjonen i mengden bier. Parasitter som angriper biene i vinterdvale kan ogs\u00e5 redusere antallet betydelig. Hva som igjen er \u00e5rsaken til sykdomsangrepene kan en jo tenke litt p\u00e5. Endringer i sammensettingen av ville planter de siste ti\u00e5rene, mindre naturlige enger,\u00a0et ensidig kulturlandskap og insektgifter som har endret immunsystemer og DNA?\n\n###### F\u00f8lgene av reduksjonen av bie og humlebestanden er sv\u00e6rt alvorlige da det er beregnet at en tredjedel av matvareproduksjonen er avhengig av insektpollinering.\n\nNytteinsekter har v\u00e6rt et trendy tema de siste \u00e5rene. Fr\u00f8 og l\u00f8k blir markedsf\u00f8rt som ekstra \"humle og bievennlige,\" og det har v\u00e6rt et sterkt fokus p\u00e5 planter som vi alle \"bevisste hagere\" burde dyrke.\n\nHva kan vi gj\u00f8re enkelt? Det finnes r\u00e5d og tips overalt. Selvsagt er det flott med egne fr\u00f8blandinger og lignende, men det er mye enklere enn du tror: Du kan la plantene i urtepotten som gressl\u00f8k, koriander, kj\u00f8rvel, dill, timian og oregano blomstre istedenfor \u00e5 klippe av alle blomsterstandene. Dyrk enkle blomster og ikke fylte, da de fylte er vanskelige for insektene \u00e5 pollinere. Sett av litt plass til ville blomster, bruk blomstrende fr\u00f8blandinger som blodkl\u00f8ver, hvitkl\u00f8ver eller honningblomst der hvor du s\u00e5r i med gr\u00f8nngj\u00f8dslingsvekster og la de blomstre. La kl\u00f8veren og tusenfrydene i plenen v\u00e6re, og begrens bruken av spr\u00f8ytemiddel s\u00e5 mye som du overhodet\u00a0greier.\n\n\n\nBier i hvit kuletistel. Merkelig, p\u00e5 tistlene mine henger det alltid bier. Aldri humler.\n\n\n\nHumle i lavendelen. De er jo s\u00e5 artige skapninger ogs\u00e5\\! Og summingen er s\u00e5 vennlig\\!\n\n\n\nHumle i bl\u00e5b\u00e6rbusk.\n\n\n\nEnkle georginer liker nytteinsektene godt.\n\n\n\nHumler i oregano.\n\n\n\nHumlene sier ikke nei til et gnafs i sommerfuglbusken, heller.\n\n\n\nKoriander i blomst er insektene veldig glade i.\n\n\n\nHonningurt, *Phacelia tanacetifolia* er en effektiv gr\u00f8nngj\u00f8dslingsplante som er godt likt av nytteinsektene.\n\n  - May- Harriet Seppola\n    \n    Jeg plantet masse honningurt i hagen og ute p\u00e5 gr\u00f8nnsak\u00e5keren og til min glede var det madse bier og humler der , her jeg bor har det alltid v\u0153rt \u00f8kologisk dyrking og jorden er meget god , mitt in derlige \u00f8nske er at giftige midler n\u00e5 m\u00e5 bli forbudt , hvis vi skal redde insektene .\n    \n      - publicpollen\n        \n        Ja, honningurten var en positiv overraskelse for meg ogs\u00e5. Og mere og st\u00f8rre blomster enn jeg trodde. P\u00e5 godt og vondt fr\u00f8dde de seg ikke mye til \u00e5ret etter, heller.\n\n### DE TI MEST LESTE\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66e47bd0-b49b-4350-8c4f-5b6ee5c39d6b"}
{"url": "https://www.tek.no/artikler/nettbasert_lagring_via_utforsker/66126", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:31:42Z", "text": "  - Kommentarer (9)\n  - Ars\u00e6ll Benediktsson\n  - 2\\. des. 2008 - 10:05  Endret 2. des. 2008 - 14:01 \n\n\n\nGladinet Cloud Desktop er et gratisprogram som gir lettere tilgang til nettbaserte lagringsplasser.\n\nProgrammet fjerner nettlesergrensesnittet fra tjenester som Google Dokumenter, Picasa Webalbum, Windows Live Skydrive og Amazon S3, og viser disse som vanlige mapper i Windows Utforsker. Du kan selvsagt kun velge de nettlagringstjenestene hvor du allerede har registrert deg. Gladinet Cloud Desktop hjelper deg kun med \u0102\u0104 opprette en mappe til disse tjenestene.\n\nN\u00e5r du har lastet ned, installert og kj\u00f8rt programmet vil du f\u00e5 opp blant annet f\u00f8lgende valgmuligheter:\n\n  - \"Explore My Gladinet Drive\" \u2013 \u0102\u0104pner Windows Utforsker.\n  - \"Mount Disk Storage eller Web Storage As Virtual Directory\") \u2013 opprette ny mappe.\n\nF\u00f8rste gangen du bruker programmet er det naturlig \u00e5 velge det andre valget f\u00f8rst siden du forel\u00f8pig ikke har opprettet noen mapper.\n\nDersom du velger \u00e5 opprette et ny mappe vil du kunne velge mellom fire forskjellige tjenester. Skriv inn brukernavn og passord for den tjenesten du har valgt, og da skal en ny mappe v\u00e6re opprettet i Utforsker for den aktuelle tjenesten.\n\nProgrammet kj\u00f8rer n\u00e5 i bakgrunnen og du kan f\u00e5 tilgang til tjenestene ved \u00e5 klikke p\u00e5 Gladinet-ikonet i system tray nederst til h\u00f8yre i Windows-skrivebordet, men mappene er ogs\u00e5 tilgjengelige via Utforsker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1295e363-b9f2-4185-b1d4-8a458f19ac4d"}
{"url": "https://www.barnasegenbokverden.no/_ferieparadiset-jeff-kinney-9788205497795", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:16Z", "text": "| --------------- | -------------- |\n| Forfatter:      | Jeff Kinney    |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2017           |\n| Antall sider:   | 217            |\n| Forlag:         | Gyldendal      |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l         |\n| Originaltittel: | The getaway    |\n| Oversatt av:    | N\u00e6ss, Jan Chr. |\n| Serie:          |                |\n| Serienummer:    | 12             |\n| ISBN/EAN:       | 9788205497795  |\n| Kategori:       | Barneb\u00f8ker     |\n| Alder:          | 9 - 12         |\n\n \n##### Omtale Ferieparadiset\n\n Ikke alle ferier er avslappende, i hvert fall ikke for Heffley-familien. Bok 12 i den fabelaktig popul\u00e6re serien om Pingla Greg.  \n  \nLeserne vil ikke klare \u00e5 slutte \u00e5 le av Greg og resten av familien som denne gangen er p\u00e5 juleferie. For \u00e5 slippe unna stress og mas har familien til Greg bestemt at de skal tilbringe julen p\u00e5 et feriested i stedet for hjemme. Men det som skulle ha v\u00e6rt en stressfri ferie, ender opp med \u00e5 bli et sant feriemareritt.  \n  \nMillioner av ivrige lesere verden over venter p\u00e5 Jeff Kinneys tolvte bok om Greg Heffley.\n\n## Barnas Egen Bokverden \u2013 100 % leselyst\\!\n\n## De aller beste barneb\u00f8kene\n\nGode barneb\u00f8ker skaper leseglede fra tidlig alder. Vi hjelper deg med \u00e5 velge de beste b\u00f8kene. Som medlem f\u00e5r du ekstra gode tilbud med opptil 80 % rabatt. Du kan ogs\u00e5 spare bonuskroner som du kan bruke p\u00e5 flotte produkter.\n\n\nDu mottar klubbens medlemsblad helt gratis med presentasjon av hovedboka, ekstratilbud samt oppgaver og konkurranser til barna.\n\n\u00a0\n**Micro 1-2 \u00e5r:** Pek, lek og l\u00e6r er temaer til de yngste.  \n**Mini 3-5 \u00e5r:** B\u00f8ker som stimulerer ordforr\u00e5d og nysgjerrighet.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1de3dec0-22f3-4f46-8957-e88c50b54197"}
{"url": "https://bahr.no/karriere/corporate-legal-intern/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:35Z", "text": "# Corporate Legal Intern\n\nVi s\u00f8ker engasjerte og dyktige jusstudenter til stilling som Corporate Legal Intern hos BAHR, Aker Solutions og DNB Juridisk.\n\n\n\n\u00a0\nSom Corporate Legal Intern gjennomf\u00f8rer du et praktikantopphold p\u00e5 seks uker hos hvert av firmaene i l\u00f8pet av en periode p\u00e5 18 m\u00e5neder. Du f\u00e5r innblikk i arbeidet som advokat b\u00e5de i et forretningsadvokatfirma og i store bedrifter med egen juridisk avdeling. Dette gir en unik mulighet til \u00e5 delta i store og varierte oppdrag i samarbeid med landets ledende forretningsadvokater.\n\nI BAHR vil du v\u00e6re\u00a0tilsluttet en av v\u00e5re markedsgrupper og du vil delta i saker vi arbeider med, f\u00e5 varierte oppgaver og tett oppf\u00f8lging.\n\nEn partnerfadder og en fullmektigfadder s\u00f8rger for at du blir en del av milj\u00f8et og har noen det er spesielt naturlig \u00e5 forholde deg til og s\u00f8ke r\u00e5d hos ved behov. Du inviteres med p\u00e5 interne kurs, seminarer og sosiale arrangementer som holdes i perioden du er hos oss, i tillegg til den \u00e5rlige samlingen for alle \u00e5rets traineer.\n\nFor\u00a0\u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 stilling som Corporate Legal Intern hos alle tre firmaene, send din s\u00f8knad, CV og karakterutskrift til Kristin Sandvik Vogt-Jacobsen p\u00e5\u00a0firstname.lastname@example.org.\n\nLes mer om DNB\u00a0p\u00e5\u00a0www.dnb.no\u00a0og Aker Solutions www.akersolutions.com\n\n**Advokatfirmaet BAHR AS  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "aeb77c4b-e502-44c7-a55a-12d611847ce8"}
{"url": "https://www.sabelink.no/gavekort/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:31:58Z", "text": "# Sabel Ink Tattoo Brumunddal\n\n# Gavekort\n\n\n\n\u00d8nsker du \u00e5 handle gavekort direkte p\u00e5 nett?  \nDen perfekte gaven til noen du er glad i, eller til deg selv. Du kan selv velge sum p\u00e5 gavekortet, og hvor det skal sendes.\n\nVi trekker 50,- i gebyr fra bel\u00f8pet for post og porto.\n\nGavekortet kan brukes til alle v\u00e5re tjenester i v\u00e5rt studio i Brumunddal og er gyldig i et \u00e5r fra kj\u00f8pedato. Gavekort bestilt f\u00f8r hverdager kl 12 sendes samme dag.\n\nBel\u00f8p (kr 50,- i post gebyr)\n\nkr\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a04d2f2-7ce0-40fd-8977-8a7698337bbc"}
{"url": "https://www.nrk.no/finnmark/ingen-nye-tilfeller-1.13245080", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:45:20Z", "text": "25\\. november 2016 kl. 12:52\n\n## Ingen nye tilfeller\n\nEtter h\u00f8stjakta er det sendt inn pr\u00f8ver av 8500 hjortedyr i Norge. Ingen nye tilfeller er funnet av den smittsomme dyresykdommen skrantesyke. Den d\u00f8delige sykdommen ble f\u00f8rste gang p\u00e5vist i Norge i april. Sykdommen er funnet p\u00e5 tre villrein i L\u00e6rdal og to elger i Selbu\n\n### NRK anbefaler\nOm noen timer m\u00e5 turistene bort.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "377b0341-9400-40b1-a8ce-bb718c5b6640"}
{"url": "http://docplayer.me/1262234-Lytt-til-profeten-har-du-tenkt-pa-det-redaktor-svenn-a-nielsen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:36:34Z", "text": "\n\n2 Lytt til profeten Har du tenkt p\u00e5 det? Redakt\u00f8r Svenn A. Nielsen Foto: Yngve Olsen S\u00e6bbe 2 Det er ikke sant at profeter er noe man finner bare i Det gamle testamentet. Vi har nettopp hatt bes\u00f8k av en her i Troms\u00f8. En ekte profet. En som med kraft og myndighet kunne rope ut: Jeg gir dere et valg, sier Herren Gud. Et valg mellom livet eller d\u00f8den og forbitrelsen. Velg livet\\! Desmond Tutu heter han, profeten som kom fra S\u00f8r-Afrika til Skaperverkets dag, hvor en storsl\u00e5tt \u00f8kumenisk gudstjeneste minnet oss om at skaperverket ikke er v\u00e5r oppfinnelse, men v\u00e5rt ansvar. Og Tutu pekte p\u00e5 det vi kanskje har glemt i v\u00e5r norske kirke og i det som ofte m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re en n\u00e6rsynt pietisme at det er synd overfor Gud n\u00e5r vi ikke tar vare p\u00e5 den jord Gud har skapt og overlatt i v\u00e5r varetekt. For der Tutu pekte p\u00e5 at synd mot milj\u00f8et er synd mot Gud selv, synes vi i v\u00e5r priviligerte andedam langt mer opptatt av sex. Homofili eller hetrofili, samboerskap eller ekteskap er problemstillinger som til n\u00e5 har skapt langt sterkere engasjement i kirken enn den grunnleggende utfordring og anklage vi fikk fra Desmond Tutu at vi ikke har v\u00e6rt trofaste, lojale tjenere i Guds hage. Fra prekestolen i Tromsdalen kirke minnet han oss om at mennesket skulle v\u00e6rt en tjener for Gud og hans skaperverk. I stedet har vi syndet og sluppet helvete l\u00f8s, et helvete mange lever i dag, og han la p\u00e5 oss ansvaret for at verdens fattigste ogs\u00e5 er de menneskene som m\u00e5 b\u00e6re de verste konsekvensene av klimaendringene. Hvilken jord er det vi overlater til v\u00e5re barnebarn?, ropte han ut fra prekestolen i Ishavskatedralen. Et lite seminar ble arrangert p\u00e5 Sydspissen i dagene f\u00f8r FNs milj\u00f8verndag, og f\u00f8r den storsl\u00e5tte Skaperverkets s\u00f8ndag. Unge kirkeledere, noen fra fjerntliggende steder som Kiribati, Fiji, S\u00f8r-Afrika og Nigeria, samlet seg for \u00e5 dele kunnskap og erfaringer om tilstanden p\u00e5 jorden. Fra Nigeria fikk vi h\u00f8re at mennesker hver dag d\u00f8r som f\u00f8lge av en tiltakende t\u00f8rke, mens man p\u00e5 Kiribati frykter for grunnvannet samtidig som folket p\u00e5 den lille \u00f8ygruppen er redd for at havet skal sluke landet de elsker. H\u00f8yeste punkt er litt mer enn tre meter over havoverflaten mennesker bor det p\u00e5 de til sammen 33 \u00f8yene midt ute i Stillehavet. Skal du dit, m\u00e5 du regne med over 70 reisetimer. En idyll p\u00e5 jorden som n\u00e5 trues fordi amerikanere og europeere, nordmenn, dansker og svensker skal ha retten til \u00e5 forbruke s\u00e5 store mengder fossilt brennstoff som de bare lyster. Bruk beina eller sykkel n\u00e5r du skal handle, l\u00f8d det fra profeten i Ishavskatedralen, og han fortsatte: Jeg kan h\u00f8re folkene rope: Hei\\! Hei\\! Hei\\! Politikere, dere m\u00e5 lete etter alternative energikilder. Ved prekestolen foran alteret i kirken smeltet en isblokk p\u00e5 vel et tonn langsomt mens gudstjenesten skred frem. Det var en gudstjeneste som hadde samlet representanter fra store deler av jorden, og fra mange kirkesamfunn. I tillegg steg en kvinne frem med svarte gevanter fra hode til fot. Dr. Massoumeh Ebtekar driver Institutt for fred og milj\u00f8 i Therean i Iran, og hun har v\u00e6rt milj\u00f8vernminister i landet verden for \u00f8yeblikket anser som en av de st\u00f8rste truslene mot verdensfreden. Hun hilste i Allahs navn og i navnet til alle Guds profeter. Alle troende og alle etterf\u00f8lgere av Boken (Koranen, red. anm.) hilste hun med oppfordringen om at vi m\u00e5 ta ansvar for kloden og klimaproblemene n\u00e5. En historisk begivenhet var det. Aldri f\u00f8r skal en muslim ha f\u00e5tt tale i en norsk kirke, og i alle fall har det aldri skjedd her nord. Fra Gr\u00f8nland var biskop Sofie Petersen kommet. Hun kan bokstavelig talt se sitt bisped\u00f8mme renne ut i havet. Isen p\u00e5 Gr\u00f8nland minker \u00e5r for \u00e5r med noen dramatiske konsekvenser for dem som enn\u00e5 lever og livn\u00e6rer seg p\u00e5 tradisjonelt inuittisk vis. Og mellom stadig mer spredte isflak kan man se drektige seler sv\u00f8mme p\u00e5 jakt etter et sted \u00e5 kaste ungene, eller bare baske litt i v\u00e5rsola. Aldri har en slik gudstjeneste v\u00e6rt holdt i Nord-Norge. Liturgien var skreddersydd av et utvalg ledet av biskop Per Oskar Kj\u00f8laas. En stor jobb, og staben ved bisped\u00f8mmekontoret hadde sannelig hatt litt \u00e5 henge fingrene i ukene og dagene f\u00f8r den store milj\u00f8helgen. Og p\u00e5 galleriet, kantor Bengt Norbakken, dirigent Ragnar Rasmussen og Vokal Nord. \u00c5 ha musikere og kor av internasjonal klasse er uten tvil et privilegium. Det viste Vokal Nord med all tydelighet under den TV-overf\u00f8rte gudstjenesten der ogs\u00e5 Hans Kongelige H\u00f8yhet kronprins Haakon var til stede. S\u00e5 lenge Troms\u00f8 mangler et domkor av klasse og kvalitet, burde kirken antakelig vurdere \u00e5 innlede et samarbeid med Vokal Nord. Etter en slik fantastisk begivenhet som gudstjenesten i Ishavskatedralen var, er det ingen grunn til \u00e5 tro at dette vil forbli et engangstilfelle. Men sterkest st\u00e5r den tanke tilbake at vi m\u00e5 slutte med de bagatellmessige debattene i kirken. At vi m\u00e5 rope med profeten til alle som har makt og myndighet i verden rope ut et krav om at vi m\u00e5 redde jorden. Og ikke minst: det er bare gjennom v\u00e5r stemme at vi kan p\u00e5virke, og de politikerne som vil redde jorden b\u00f8r f\u00e5 den. For tror politikerne at de blir gjenvalgt, ja, da t\u00f8r de ogs\u00e5 handle, sa Desmond Tutu, og ikke minst: Det er ikke for sent\\! Desmond Tutu, snart 80 \u00e5r gammel, her p\u00e5 Mandelasletta sammen med sokneprest Kjell Y. Riise i Elverh\u00f8y. Bak ser vi medlemmer i Vokal Nord og til venstre domprost Herborg Finseth Heiene. Foto: Svenn A. Nielsen\n\n\n\n3 Skaperverkets dag Tutu: Vi m\u00e5 handle n\u00e5\\! Desmond Tutu formante menneskeheten fra prekestolen i Ishavskatedralen. Foto: Svenn A. Nielsen En alvorlig erkebiskop Desmond Tutu formante hele menneskeheten til \u00e5 handle n\u00e5. Tutu prekte under den internasjonale \u00f8kumeniske gudstjenesten p\u00e5 Skaperverkets dag, og var kommet direkte fra S\u00f8r-Afrika. \u00c5 ikke ta p\u00e5 alvor utfordringen fra den globale oppvarmingen kan v\u00e6re kriminelt. I alle fall er det ulydighet mot Gud, det er synd, sa han i talen for en fullsatt Ishavskatedral, direktesendt p\u00e5 NRK, og med HKH Kronprins Haakon til stede. Det er h\u00e5p Men Tutu understreket ogs\u00e5 at det er h\u00e5p. Gud gir oss et valg. Vi kan velge livet eller d\u00f8den og ford\u00f8mmelsen. Velg livet, avsluttet han. kommer ut 4 ganger \u00e5rlig. Utgiver: Troms\u00f8ysund, Ullsfjord, Kroken, Gr\u00f8nn\u00e5sen, Elverh\u00f8y og Domkirkens menigheter Ansvarlig redakt\u00f8r: Svenn A. Nielsen, Mobil Opplag: Grafisk utforming: Lundblad Media AS, Troms\u00f8 Trykk: Nr. 1 Trykk Troms\u00f8 Forretningsadresse: KirkeNytt, Hans Nilsens vei 41, 9020 Tromsdalen Frivillige gaver: kontonr Forside: Hele menigheten med biskop Per Oskar Kj\u00f8laas og HKH Kronprins Haakon i spissen gikk i prosesjon fra Ishavskatedralen (Foto: Svenn A. Nielsen) Den verdenskjente frihetskjemperen og forsoneren som i 1984 fikk Nobels fredspris, roste Den norske kirke for \u00e5 ha arrangert den \u00f8kumeniske gudstjenesten, en forl\u00f8per og opptakt til tirsdag 5. juni som er Verdens milj\u00f8verndag. Han roste ogs\u00e5 den norske regjering for milj\u00f8m\u00e5lene den har satt, og oppfordret hele verden til \u00e5 oppfylle kravene i Kyoto-protokollen med klare m\u00e5l og datoer for gjennomf\u00f8ringen. Fra harmoni til helvete Tutu tok utgangspunkt i Bibelens to skapelsesberetninger. Gud skapte Adam som gartner og som sin lojale tjener. Adam og Eva levde i harmoni helt til de syndet. Da br\u00f8t helvete l\u00f8s, sa erkebiskopen. Vi kan ikke fortsette slik, fortsatte han. Vi skulle v\u00e6re trofaste tjenere for Gud. I stedet bidrar vi til den globale oppvarmingen. Sj\u00f8en stiger og sluker \u00f8yer, vi \u00f8delegger regnskog og grunnvann. Sj\u00f8temperaturen stiger og sykloner herjer. Sult f\u00f8lger i kj\u00f8lvannet, og det er de fattige, de som allerede lever i en vanskelig situasjon, som f\u00e5r sine livsforhold ytterligere forverret. Hvilken verden er det vi etterlater til v\u00e5re barnebarn, spurte Desmond Tutu? M\u00e5 v\u00e5kne Han advarte mot at det vakre prospektkortaktige landskapet han hadde sett fra luften b\u00e5de over Oslo og Troms\u00f8 kunne bli forvandlet til golde m\u00e5nelandskap. Erkebiskopen ser og h\u00f8rer imidlertid at folk krever handling fra sine politiske ledere. De krever fornybar og alternativ energi. V\u00e5re skoler, universiteter og kirker m\u00e5 vekke oss slik at vi ser v\u00e5r moralske plikt. Vi holder fremtiden til v\u00e5r vakre planet i v\u00e5re hender, sa Tutu. 3\n\n\n\n\n\n5 Skaperverkets dag Der havet kan sluke alt Terauango Beneteri fra Kiribati (til venstre) sammen med Iyabo Oyekola fra Nigeria og Frances Namoumou fra Fiji var noen av dem som hadde lengst reisetid til Troms\u00f8. Foto: Svenn A. Nielsen Tre og en halv meter over havflaten. Det er klatreturen du m\u00e5 ta for \u00e5 komme til det h\u00f8yeste punktet p\u00e5 \u00f8ygruppen Kiribati. De godt og vel 30 \u00f8yene midt ute i Stillehavet, huser vel mennesker som alle kan bli uten hus, hjem og land om isen i Arktis skulle smelte og havet stige. De unge er opptatt av klimaendringene, forteller Teruango Beneteri en av deltakerne under klimaseminaret for unge kirkeledere i anledning Verdens milj\u00f8verndag 5. juni. 72 timer m\u00e5tte hun og hennes kollega fra Fiji-\u00f8yene, Frances Namoumou reise for \u00e5 komme til Troms\u00f8. De to er de som har reist lengst og sammen med Iyabo Oyekola fra Nigeria, ogs\u00e5 de som opplever den st\u00f8rste klimakontrasten mellom Troms\u00f8 og egne hjemland. 14 grader kaldt Det er kaldt, hutrer de tre mens en str\u00e5lende sol fors\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re 14 grader i skyggen enda litt varmere. 14 grader, det er kaldt det, n\u00e5r man kommer fra Kiribati, Fiji og Nigeria, men de var litt forberedt, litt advart. Kiribati, 33 atoller som er en del av Mikronesia, til sammen 811 kvadratkilometer store og med en kystlinje p\u00e5 kilometer, ble selvstendig s\u00e5 sent som 12. juli Da slapp britene taket for godt, og den tidligere kolonien ble en selvstendig republikk. De tre ble invitert til Troms\u00f8 og FNs milj\u00f8verndag fordi de alle er fremtredende unge kirkeledere i sine hjemland. Vi merker at det regner mer enn f\u00f8r, sier Teruango Beneteri, som opplever at noen av innbyggerne har flyttet til New Zealand. De t\u00f8r ikke lenger satse p\u00e5 at Kiribati skal kunne by p\u00e5 en trygg framtid. Det er trist, for vi elsker landet v\u00e5rt, sier hun. Fiji merker klimaendringene Selv om folket p\u00e5 Fiji-\u00f8yene er litt bedre stilt, fjellene p\u00e5 de flere enn 300 \u00f8yene som utgj\u00f8r nasjonen, rager over meter h\u00f8ye, kan man langs kysten se effekten av klimaendringene. Vi m\u00e5 forholde oss til det som skjer, og vi har et ansvar for \u00e5 gj\u00f8re det vi kan for \u00e5 stanse utviklingen. De rike landene m\u00e5 selvsagt ta sitt ansvar, men det m\u00e5 ogs\u00e5 vi gj\u00f8re lokalt, sier Frances Namoumou. Fiji-\u00f8yene, 110 av dem er bebodd av til sammen rundt mennesker, utgj\u00f8r mer enn kvkm, men det beboelige arealet er atskillig mindre. Hun innser at de industrialiserte landene ikke kan stenge alle sine fabrikker, men det m\u00e5 likevel finnes l\u00f8sninger som snur utviklingen. T\u00f8rke i Afrika I Nigeria og mange andre land i Afrika er problemet slett ikke for mye vann, men en \u00f8kende t\u00f8rke. Vannet blir rett og slett borte, og land som f\u00f8r var rikt og dyrkbart, blir til ufruktbar \u00f8rken. Iyabo Oyekola sier effekten av klimaendringen er s\u00e6rdeles merkbar ute p\u00e5 landsbygda. I de store byene i Nigeria, Afrikas mest folkerike land med nesten 135 millioner innbyggere, merkes det ikke like sterkt. Men n\u00e5r de enorme rikdommene landet r\u00e5r over, ikke minst fra oljeutvinning, ikke fordeles rettferdig, og de aller fleste bor p\u00e5 landsbygda, er effekten av klimaendringen sterk. Folk d\u00f8r hver dag som en f\u00f8lge av klimaendringen, forteller Iyabo Oyekola. Hun sp\u00f8r ogs\u00e5 om, de rike landene som kommer til Afrika gj\u00f8r det for \u00e5 hjelpe eller for \u00e5 hente ut rikdommene kontinentet besitter. Den triste sannhet er nok at de helst kommer for \u00e5 hente v\u00e5re rikdommer, sier hun. Midnattssol Sn\u00f8en som enn\u00e5 ligger langt ned i fjellsidene og lyset midnattssola er for de tre unge damene den st\u00f8rste opplevelsen med Troms\u00f8-oppholdet. Jeg har virkelig en historie \u00e5 fortelle n\u00e5r jeg kommer hjem, smiler Iyabo Oyekola. SVENN A. NIELSEN Bes\u00f8kte Stakkevollan skole 7. klasse p\u00e5 Stakkevollan skole fikk bes\u00f8k fra Kiribati og Fiji\u00f8yene, torsdag 31. mai. Terauango fra Kiribati er her p\u00e5 grunn av klimaendringene som gj\u00f8r at landet hennes kan g\u00e5 under. Kiribati er et land i Stillehavet som trues av den globale oppvarmingen. Vi gledet oss til bes\u00f8ket og jobbet mye med Kiribati f\u00f8r bes\u00f8ket. Tross v\u00e5r ikke fullt s\u00e5 gode engelsktale, gikk kommunikasjonen bra. Frances og Terauango fortalte hva konsekvensene for Kiribati er. Kiribatis h\u00f8yeste m\u00e5l er 3 meter. Landet trues av havet som stiger, og av saltvann som dreper plantene og gj\u00f8r at de ikke har rent vann. Vi hadde forberedt sp\u00f8rsm\u00e5l og Francis og Terauango svarte med glede. Da vi spurte Terauango hva hun tenkte n\u00e5r hun fikk vite at Kiribati kan bli borte, var svaret: Hva tror dere jeg tenkte? Jeg ble redd og lei meg. Etterp\u00e5 koste vi oss med nasjonalsangene, kake og saft. Til slutt sa vi ha det bra, og ga dem en hilsen fra klassen. Av Birgitte, Malin, Ingvild og Pernille Hele klassen sammen med det langsveisfarende bes\u00f8ket. Terauango Beneteri fra Kiribati st\u00e5r som nr. to fra venstre sammen med l\u00e6rer Anna Meyer. Frances Namoumou fra Fiji st\u00e5r i andre rekke helt til h\u00f8yre. Foto: Svenn A. Nielsen 5\n\n\n\n7 Skaperverkets dag Velsignet havet Kronprinsen og Gutta p\u00e5 skauen Gutta p\u00e5 skauen er et begrep i Troms\u00f8. De best\u00e5r av en kameratgjeng pensjonister som stiller opp for lokalmilj\u00f8 og medmennesker. Denne dagen sto de for kirkekaffen nede p\u00e5 Mandelasletta, og HKH kronprins Haakon var ikke snauere enn at han tok en Isblokka utenfor Ishavskatedralen er smeltet n\u00e5. Foto: Svenn A. Nielsen ekstra liten svipp inn i lavvuen Gutta p\u00e5 skauen hadde som hovedkvarter nede p\u00e5 Mandelasletta. Der fikk han blant annet m\u00f8te 90 \u00e5r gamle Kari N\u00f8stdal, en annen av byens ildsjeler gjennom mange \u00e5r. SVENN A. NIELSEN St\u00f8rst i nord p\u00e5 gardiner og solskjerming\\! Novasenteret, Tromsdalen, tlf , Erkebiskop Simon av Murmansk velsigner havet og menigheten som fulgte med ned til Troms\u00f8ysundet etter gudstjenesten i Ishavskatedralen. Foto: Svenn A. Nielsen. Erkebiskop Simon av Murmansk sto opp i utkanten av Mandelasletta i Troms\u00f8, like ved kanten av Troms\u00f8ysundet. Der velsignet han vann og folk etter at hele menigheten med biskop Per Oskar Kj\u00f8laas og HKH Kronprins Haakon i spissen hadde g\u00e5tt i prosesjon fra Ishavskatedralen. Utenfor kirka l\u00e5 ei stor isblokk, fraktet p\u00e5 Kystvaktens fart\u00f8y fra havet utenfor Svalbard. Inne i kirka sto nok en blokk. Begge tilsk\u00e5ret som fjellformasjoner av kunstneren Olav Stor\u00f8 som bor og arbeider p\u00e5 Svalbard mesteparten av \u00e5ret. Hett tema Smeltende is et hett tema? var slagordet for FNs milj\u00f8verndag og lederen av FNs milj\u00f8vernorganisasjon, Achim Steiner, mente all oppmerksomheten problemene med smeltende is i Arktis har f\u00e5tt, gj\u00f8r at man godt kan fjerne sp\u00f8rsm\u00e5lstegnet. Steiner og en rekke prominente gjester spiste lunsj med kronprinsen oppe p\u00e5 Fjellstua etter en tur med Fjellheisen i det fantastiske sommerv\u00e6ret, og m\u00f8tte pressen etterp\u00e5 sammen med milj\u00f8vernminister Helen Bj\u00f8rn\u00f8y. Mangler data Temaet for pressekonferansen var B\u00e6rekraftig turisme i polare str\u00f8k, og til Kirken.no sa Steiner at det finnes en grense for hvor mye turisme de arktiske omr\u00e5dene kan t\u00e5le. Hvor grensen g\u00e5r, vet man ikke fordi det i dag mangler forskning og statistikk, og han oppfordret den norske regjering til \u00e5 sette i gang arbeidet med \u00e5 skaffe de n\u00f8dvendige data til veie. Milj\u00f8vernminister Helen Bj\u00f8rn\u00f8y offentliggjorde under pressekonferansen at Norge vil forby bruk av tungolje for skip som ferdes p\u00e5 \u00f8stsiden av Svalbard, og at regjeringen vil be FN om \u00e5 sette Svalbard p\u00e5 verdensarvlisten. Begge sakene, sa Bj\u00f8rn\u00f8y, er p\u00e5 forh\u00e5nd dr\u00f8ftet med turistn\u00e6ringen, og la til at hun opplever stadig sterkere st\u00f8tte ogs\u00e5 der. SVENN A. NIELSEN 7\n\n\n\n8 Skaperverkets dag Kunnskap uten handling er feigt Kunnskap m\u00e5 f\u00f8lges av handling, sier leder av Changemaker i Norge, Jens Aas- Hansen. Foto: Svenn A. Nielsen Handling uten kunnskap er dumt. Kunnskap uten handling er feigt, sier leder av Changemaker, Kirkenes N\u00f8dhjelps ungdomsorganisasjon, Jens Aas-Hansen. Under klimaseminaret for unge kirkeledere var det Changemaker og Gr\u00f8nn Hverdag som dro det hele ned p\u00e5 det praktiske plan. Vi kan gj\u00f8re mye, og dersom vi ikke omsetter kunnskapen i handling, er det verdil\u00f8st. Dessuten fors\u00f8ker vi i Changemaker \u00e5 vise at det vi gj\u00f8r virker og at det ogs\u00e5 kan v\u00e6re g\u00f8y. Store sp\u00f8rsm\u00e5l Jens Aas-Hansen sier ungdom ikke m\u00e5 g\u00e5 av veien for de store sp\u00f8rsm\u00e5lene. De kan p\u00e5virke, og det er mye som kan gj\u00f8res lokalt i menighetene og i kommunene. Changemaker \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re til stede og p\u00e5virke ogs\u00e5 der. Det er i kommunene klimagassene slippes ut. Derfor m\u00e5 ogs\u00e5 lokalpolitikerne p\u00e5virkes til \u00e5 tenke over sine valg. Som eksempler p\u00e5 at det virker forteller Aas-Hansen om aksjonene mot at oljefondet skal investere i be-drifter som bidrar til klimaendringen. Politikerne m\u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte Vi ser n\u00e5 at regjeringen vil bruke eiermakten i de store oljeselskapene til \u00e5 p\u00e5virke i riktig retning. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke opinionen slik at politikerne f\u00e5r st\u00f8tte n\u00e5r de gj\u00f8r riktige valg i forhold til klimaet. Politikere som skal gjenvelges er helt avhengig av slik st\u00f8tte, sier han. Virkemidlene fra Changemaker er mange. Blant annet trykket de opp pengesedler med en verdi p\u00e5 kroner, en verdi tilsvarende den hver enkelt av oss har i oljefondet, og pengene har de beh\u00f8rig vasket rundt omkring p\u00e5 gater og torg. Aksjonen f\u00f8rte til 6000 mennesker skrev under p\u00e5 at de ikke \u00f8nsket at oljefondet skulle brukes i klimaskadelige bedrifter, sier Chagemaker-lederen. SVENN A. NIELSEN Troen i m\u00f8te med \u00f8kologiske utfordringer 8 Troen hjelper ogs\u00e5 n\u00e5r vi skal m\u00f8te \u00f8kologiske utfordringer og milj\u00f8krisen. Det var de enige om de fem som utgjorde panelet i Troms\u00f8 Domkirke. Et 50-talls mennesker kom for \u00e5 h\u00f8re generalsekret\u00e6ren i Kirkenes Verdensr\u00e5d, Samuel Kobia fra Kenya, biskop James Jones fra Liverpool, professor i nytestamentlig teologi Barbara Rossing fra USA, biskop Tor B. J\u00f8rgensen fra S\u00f8r-H\u00e5logaland og leder av Samisk kirker\u00e5d, presten Tore Johnsen. Det hele ledet av Olav Fykse Tveit, prest og leder av Mellomkirkelig r\u00e5d. Samuel Kobia fortalte om Mount Kenya og Kilimanjaro, fjell i Afrika som i hans barndom alltid var dekket av sn\u00f8 p\u00e5 toppene. I dag er det ikke slik, og Kirkenes Verdensr\u00e5d krever at man innen 2012 har kommet frem til et globalt rettferdig klimaregime. Biskop James Jones som har skrevet flere b\u00f8ker, ogs\u00e5 om dette temaet, fortalt fra m\u00f8ter han har hatt med skolebarn i Liverpool. Vi befinner oss p\u00e5 et cruiseskip, sa han, og etter en tid sp\u00f8r kapteinen hvor mange passasjerer det er om bord. 200 svarer jeg, for det virker slik, men kapteinen svarer at det her p\u00e5 A-dekket er det 200, mens det i hele b\u00e5ten er 1000 passasjerer. De andre er p\u00e5 dekkene nedenunder der de lever p\u00e5 vann og br\u00f8d. Slik er ogs\u00e5 jorden. 20 prosent av oss befinner seg p\u00e5 A-dekket, resten nedenunder, fortalte biskop Jones. SVENN A. NIELSEN Troen hjelper, var de enige om, panelet i Troms\u00f8 domkirke. Fra venstre leder av Samisk Kirker\u00e5d, Tore Johnsen, generalsekret\u00e6r Samuel Kobia, leder av Mellomkirkelig r\u00e5d Olav Fykse Tveit, biskop James Jones, professor Barbara Rossing og biskop Tor B. J\u00f8rgensen. Foto: Svenn A. Nielsen Utleiecontainer til avfall\n\n\n\n\n\n10 Domkirken Lesegruppe for kvinner med utenlandsk bakgrunn Foran fra venstre: Rona Asman Ali, Diana Theodorsen, Irina Kryakvina, Elena Boldireva, og Oksana Kovp. Bak: Randi Berg og Grete Vaskinn. Denne v\u00e5ren har Domkirken menighet hatt et nytt tilbud for kvinner med utenlandsk bakgrunn. Hver mandag fra fem til syv har det v\u00e6rt arrangert en lesegruppe. Det \u00e5 kunne snakke norsk p\u00e5 en lett forst\u00e5elig m\u00e5te gj\u00f8r det lettere b\u00e5de \u00e5 f\u00e5 jobb og venner. Randi Berg og diakon Grete Vaskinn har v\u00e6rt med fra Domkirken menighet. Vi har hatt h\u00f8ytlesing og diskusjoner. Det har v\u00e6rt morsomme og spennende m\u00f8ter, og selv om vi holdt p\u00e5 i godt og vel tre m\u00e5neder, rakk vi bare akkurat \u00e5 bli ferdig med Biografien om Sigrid Undset. Forfatteren Anne B. Ragde har skrevet ei lettlest bok som passet denne gruppa veldig godt, forteller de to arrang\u00f8rene. Kvinnene i lesegruppa kommer fra Irak, Gahna og Russland. De har alle v\u00e6rt i Norge noen \u00e5r og kan norsk s\u00e5 de klarer seg i hverdagen. Gjennom m\u00f8tene i lesegruppa utvider de ordforr\u00e5det og f\u00e5r trent p\u00e5 norsk uttale. Vi har brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 diskutere norsk kultur og norsk kvinneidentitet. Historien om Sigrid Undsets liv ga oss mange spennende innfallsvinkler, sier Vaskinn og Berg, som starter opp igjen til h\u00f8sten. Begge to gleder seg til nytt semester, og sier til KirkeNytt at de gjerne \u00f8nsker nye medlemmer velkommen. Interesserte kan ta kontakt med Randi Berg p\u00e5 , eller Grete Vaskinn p\u00e5 eller RAGNAR AASE Nytt lydanlegg i Domkirken 10 N\u00e5 kommer det. Fra 1. juli g\u00e5r firmaet Lydproduksjon i gang med installering av nytt lydanlegg i Domkirken. De har sagt at det tar ca en uke. Det er etterlengtet. Anlegget som til n\u00e5 har gjort sin tjeneste er et lappverk av nytt og gammelt. De eldste delen er fra tidlig p\u00e5 \u00e5ttitallet. Nyere deler har v\u00e6rt satt til, men i de siste \u00e5rene har det mer og mer begynt \u00e5 leve sitt eget liv, mer og mer uh\u00e5ndterlig for brukere og dermed til skade for lydkvaliteten, forteller en glad sokneprest, Ragnar Aase. Av og til undres soknepresten over hva folk egentlig f\u00e5r med seg av det som skjer n\u00e5r de bes\u00f8ker gudstjenester og andre arrangement i Domkirken. Anlegget som er bestilt blir finansiert av Kirkelig fellesr\u00e5d, Domkirkens venner og av Menighetsr\u00e5det selv. Til sammen vil det komme p\u00e5 ca tusen kroner, sier Ragnar Aase. Han synes det er dyrt, men om lyden blir s\u00e5 god som det er lovet, er det verdt pengene Forh\u00e5pentligvis vil kirken med dette anlegget ogs\u00e5 bli enda mer ettertraktet for utleie. Menighetsr\u00e5det ser det ogs\u00e5 som en fordel at det er et Troms\u00f8-firma som har f\u00e5tt oppdraget. Det gir enklere oppf\u00f8lging. I den lutherske bekjennelse heter det at troen kommer av h\u00f8relsen. Troen blir gitt i gave n\u00e5r og hvor evangeliet forkynnes. Dette hviler da p\u00e5 to forutsetninger. Den ene er at man h\u00f8rer, og da m\u00e5 lyden n\u00e5 frem. Den andre er at evangeliet forkynnes. Jeg ber n\u00e5 Gud om at dette m\u00e5 skje, i alle fall n\u00e5r det nye lydanlegget er p\u00e5 plass, sier sokneprest Ragnar Aase med et smil. Fornyelsen fortsetter I fjor ble vedlikehold av Domkirken satt i gang. H\u00f8sten kom og satte en stopper for videre arbeid, som n\u00e5 blir tatt opp igjen. T\u00e5rnet males. Trappene til nord- og s\u00f8rinngangen skal repareres, og de store d\u00f8rene er til fornyelse. - M\u00e5let om en \u00e5pen og brukervennlig domkirke kommer stadig n\u00e6rmere, sier Ragnar Aase. SVENN A. NIELSEN Domkirken fornyes med nytt lydanlegg innend\u00f8rs, mens restaureringen av bygningen fortsetter. (Foto: Svenn A. Nielsen)\n\n\n\n11 Kroken Aktiv ett\u00e5ring Etter ett \u00e5r med nye Kroken kirke opplever vi at kirken er i bruk gjennom hele uka. Bydelen har tatt i bruk den nye kirken til ulike aktiviteter. Det er soknediakon Heidi Norby som forteller om den store aktiviteten i det nye samlingspunktet i Kroken. Vi har allerede klart \u00e5 lage v\u00e5re egne tradisjoner for bydelen med fakkeltog og julegrantenning i desember og barnas dag med kaf\u00e9 og olabill\u00f8p i mai. Det arrangeres konserter av ulikt slag i kirken, og flere i bydelen har gitt uttrykk for at det er godt \u00e5 kunne g\u00e5 til en konsert i n\u00e6rmilj\u00f8et framfor alltid \u00e5 m\u00e5tte reise inn til byen, forteller hun. Gjennom dette f\u00f8rste \u00e5ret til Kroken kirke har vi hatt mange barnefamilier innom. Kroken menighet har gjennom mange \u00e5r drevet ulike diakonale tiltak, og det har v\u00e6rt en gledelig vekst i alle de ulike tiltaka etter at vi flyttet over til den nye kirken. Sm\u00e5barnstreffet, et \u00e5pent tilbud hver mandag og torsdag, har samlet mange nye familier. Stor stemning har det v\u00e6rt blant liten og stor i underetasjen i kirken. Hver onsdag samles mange familier p\u00e5 Verdenskroken Familiefellesskap. Dette er et flerkulturelt tilbud som f\u00f8rst og fremst henvender seg til m\u00f8dre og barn. P\u00e5 Verdenskroken blir vi kjent p\u00e5 tvers av landegrenser og kultur, og det er flere familier i Kroken bydel som benytter seg av dette tilbudet. Ettermiddagen starter med at vi spiser middag sammen. I l\u00f8pet av timene vi er samlet har vi formingsaktiviteter, barna leker sammen, og vi har en samlingsstund for liten og stor. Det er ogs\u00e5 rikelig anledning for de voksne til en god prat over en kopp kaffe eller te, sier dikakon Heidi Norby. Av nye tilbud forteller hun om s\u00f8ndagsskolen i kirken hver s\u00f8ndag fra I underetasjen i kirken er det god plass til \u00e5 leke, synge og ha samlingsstund mens det feires gudstjeneste oppe i kirkerommet. OLAF FIGENSCHAU Kroken kirke har hatt bursdag L\u00f8rdag 26.mai braket det l\u00f8s med barnas dag, ballonger brus og kaker. For oss var det naturlig at ett\u00e5rsfeiringen skulle skje gjennom Barnas dag, sier soknediakon Heidi Norby. S\u00f8ndagsskolen hadde ordna med bes\u00f8k fra s\u00f8ndagsskolekretsen. De hadde med seg s\u00f8ndagsskolehengeren som var full av mange og morsomme aktiviteter for de minste. Klovnen som kasta ut karameller n\u00e5r vi kasta ball p\u00e5 nesa hans var popul\u00e6r b\u00e5de hos sm\u00e5 og store. Og ikke minst var det g\u00f8y og stor stemning p\u00e5 den stor hoppeputa. I alle bursdagsselskap serveres kake og brus, s\u00e5 ogs\u00e5 Kroken kirke. Inne i menighetssalen og p\u00e5 kirketorget var det kaf\u00e9 og stor stemning\\! OLAF FIGENSCHAU Ungene feiret Kroken kirkes ett\u00e5rsdag med sang. 11\n\n\n\n\n\n13 Kroken Snart blir det god lyd Byggingen av nytt orgel i Kroken kirke er kommet godt i gang.det nye instrumentet har en prislapp p\u00e5 tre millioner kroner og vil st\u00e5 ferdig i m\u00e5nedsskiftet juni/juli.de f\u00f8rste toner har allerede gitt vakker lyd fra den vakre orgelfasaden. Unntakstilstand Orgelet ankom til kirka i container fra Fredrikstad rette f\u00f8r pinsehelga. I l\u00f8pet av to dager var alle delene b\u00e5ret inn og spredt utover praktisk talt hele \u00f8vre etasje av kirka. Det har r\u00e5det unntakstilstand med orgeldeler og forskjellig redskap i alle kroker. Kirka er stengt for begravelser og bryllup under byggeperioden, men ryddes delvis slik at vi kan f\u00e5 avviklet gudstjenestene. Dette har hittil g\u00e5tt bra, selv om vi m\u00e5 innr\u00f8mme at kirkerommet for tiden ser ut som en byggeplass. Tryllekunst Det er utrolig mange forskjellige h\u00e5ndverkere involvert i et slikt praktbygg. Hittil har b\u00e5de snekkere, elektrikere og malere v\u00e6rt involvert i bygginga. For en som ikke er fagmann p\u00e5 snekring, har bygginga av selve orgelhuset fremst\u00e5tt som den rene tryllekunst. Med tusenvis av sm\u00e5 deler og pinlig presise hj\u00f8rner fremst\u00e5r dette bygget som direkte praktfullt. Malere har brukt olje med fargepigmenter som har gitt en diskret overflate som n\u00e6rmest kamuflerer det store orgelhuset i kirkerommet. En utrolig vakker fasade, stor og h\u00f8y men likevel diskret i kirkerommet. Foto: Guttorm Lindquist Vi bygde Kroken kirke\\! Bruksintrument Instrumentet har 20 forskjellige stemmer fordelt over 2 manualer og pedal. Jeg skal ikke trette leserne med navn p\u00e5 de enkelte stemmer, men jeg m\u00e5 nevne at stemmene er valgt med stor omhu. M\u00e5let har v\u00e6rt \u00e5 skape et instrument som skal v\u00e6re spesielt godt egnet til gudstjenestebruk samt under de forskjellige kirkelige seremonier. Det har fra menighetens side hele tida v\u00e6rt et \u00f8nske at orgelet i Kroken kirke skal v\u00e6re et bruksinstrument. Dette har ikke n\u00f8dvendigvis redusert orgelets muligheter som konsertinstrument. Med denne tilveksten har Troms\u00f8 by f\u00e5tt en utrolig flott og variert orgelpark. Glede De tre f\u00f8rste stemmene er allerede p\u00e5 plass inne i instrumentet. Og etter gudstjenesten s\u00f8ndag 10. juni, kunne menigheten lytte til de f\u00f8rste toner da organisten lurte seg til en liten trudelutt som en slags demonstrasjon. Selv om verken stemming eller intonasjon er p\u00e5begynt lurte tonene fram noen gledest\u00e5rer i \u00f8yekroken hos enkelte. Det er allikevel enda en lang veg \u00e5 g\u00e5 f\u00f8r det hele er ferdig. Innvielse og vigsling skal etter planen finne sted siste uka i august. Det vil likevel bli brukt til tjenester allerede i l\u00f8pet av sommeren. GUTTORM LINDQUIST 13\n\n\n\n14 Ullsfjord Freder gammel gravplass Kjellaug Leandersen ved en av de tre gravsteinene som enn\u00e5 st\u00e5r p\u00e5 den gamle kirkeg\u00e5rden p\u00e5 Sjursnes. Navn og \u00e5rstall er alt visket ut, og det blir et lite detektivarbeid \u00e5 finne de gamle planene og opplysningen om hvem som ble gravlagt her. Foto: Svenn A. Nielsen 14 Gropene ligger tett i tett bortover i terrenget. Sikre tegn p\u00e5 gamle sammensunkne graver. Tre steiner og rota av et morkent og for lengst brukket trekors er alt som st\u00e5r igjen p\u00e5 den gamle gravplassen p\u00e5 Sjursnes. N\u00e5 skal kirkeg\u00e5rden ryddes og gjerdes inn igjen. Kjellaug Leandersen, leder av menighetsr\u00e5det i Ullsfjord, vil ha gravplassen fredet. 26. august blir det s\u00e5kalt minnerik gudstjeneste i Ullsfjord. Da kommer presten i den gamle sorte samarien, og med pipekrage. Alt skal henspeile p\u00e5 farne tider, og p\u00e5 den gamle kirkeg\u00e5rden skal det forrettes en andakt. Kjellaug Leandersen sier hun \u00f8nsker at det hvert \u00e5r skal holdes en minneandakt der, slik det ogs\u00e5 gj\u00f8res p\u00e5 gravlunden som brukes i dag. Kirkeg\u00e5rden ble f\u00f8rste gang tatt i bruk i \u00c5ret etter ble den vigslet. Mange ullfjordinger fant sitt siste hvilested her inntil kirkeg\u00e5rden var full og man m\u00e5tte finne en ny ved \u00e5rhundreskiftet Helt sikre p\u00e5 n\u00e5r den siste gravferden fant sted er man ikke, og enn\u00e5 har man ikke funnet skriftlig materiale over dem som ligger der. Jeg vet at jeg har tre forfedre som ligger her, sier Kjellaug Leandersen og peker p\u00e5 grensen hvor gjerdet rundt kirkeg\u00e5rden engang sto. Gjennom vegetasjonen, som etter hvert er blitt ganske tett, kan vi enn\u00e5 se en linje etter gjerdet. Ved et tre ligger noen gamle planker som hun tror kan v\u00e6re restene av det gamle gjerdet. I mange \u00e5r har hun tenkt p\u00e5 gravplassen, at den burde gjenoppdages og fredes. Som barn var det forbudt \u00e5 g\u00e5 dit. Bare til grinda inn til kirkeg\u00e5rden fikk ungene g\u00e5, ikke lenger. Det endte med at hun tok saken opp med sokneprest Kjell Skog, og han syntes det var en god id\u00e9, og av den f\u00f8dtes ogs\u00e5 planen om \u00e5 arrangere en gammeldags kirkehelg. Svenn A. Nielsen\n\n\n\n15 Ullsfjord Trenger maling til kirka p\u00e5 Sjursnes I 1862 ble den f\u00f8rste kirka p\u00e5 Sjursnes bygd. Noen \u00e5r etter at den sto ferdig, ble den tatt av stormen. Ei ny kirke ble imidlertid bygd utenp\u00e5 den gamle. Inni kan man enn\u00e5 se hvor det gamle taket gikk. Menigheten trenger penger til oppussing av kirka i Ullsfjord hvor malingen flasser av og r\u00e5te har angrepet treverket i t\u00e5rnet. Foto: Svenn A. Nielsen N\u00e5 trenger den til oppussing. Malingen flasser av oppetter kirket\u00e5rnet, og treverket st\u00e5r det heller ikke bra til med. R\u00e5te har angrepet, men Kjellaug Leandersen, leder i menighetsr\u00e5det, vet ikke hvor alvorlige r\u00e5teskadene er. Hun h\u00e5per menigheten kan f\u00e5 noen midler slik at de kan g\u00e5 i gang med oppussingen. N r. 2 - j u n i\n\n\n\n16 Gr\u00f8nn\u00e5sen Gr\u00f8nn\u00e5sen menighet blir gr\u00f8nn Gr\u00f8nn\u00e5sen menighet har omsider tatt navnet sitt p\u00e5 alvor. Den 23. mai vedtok menighetsr\u00e5det at Gr\u00f8nn\u00e5sen skal bli en gr\u00f8nn menighet. Som den f\u00f8rste menigheten i Troms\u00f8. Fra f\u00f8r er bispekontoret sertifisert som milj\u00f8fyrt\u00e5rn. Sokneprest Leif Bremer er glad for at de endelig har f\u00e5tt fart i denne saken. - Dette er en naturlig konsekvens av v\u00e5rt engasjement i den verdensvide kirke. En gang i m\u00e5neden har vi verdensvid gudstjeneste. Og vi har nettopp opprettet forbindelse med v\u00e5r vennskapsmenighet i Malawi som dere skrev om i forrige nummer av Kirkenytt. Klimaproblematikken har vi jo egentlig visst om i en \u00e5rrekke, og vi har ogs\u00e5 tidligere tenkt p\u00e5 at vi skal bli en gr\u00f8nn menighet uten at vi har klart \u00e5 ta oss sammen og gj\u00f8re noe med det. Men n\u00e5r oppmerksomheten rundt dette i det siste \u00e5ret er blitt akutt, ja da synes vi ikke vi hadde noe valg lenger. Og s\u00e5 passer det jo fint n\u00e5, med den store gudstjenesten p\u00e5 Skaperverkets dag. Bremer feiret gudstjeneste i egen kirke den dagen og kunne ikke v\u00e6re med p\u00e5 de store begivenhetene i Tromsdalen. Det var ganske glissent i kirkebenkene i Gr\u00f8nn\u00e5sen mange var nok i Ishavskatedralen. - Det handler jo heldigvis ikke bare om store ord. Vitsen er at vi skal gj\u00f8re noe konkret det er i god kristen \u00e5nd. Vi m\u00e5 forplikte oss p\u00e5 en del omr\u00e5der noen ting vi skal gj\u00f8re og noen ting vi ikke skal gj\u00f8re\\! Det g\u00e5r b\u00e5de p\u00e5 gudstjenestelivet, p\u00e5 innkj\u00f8p, p\u00e5 s\u00f8ppelbehandling, p\u00e5 energi og transport og andre ting i dagliglivet til en menighet. En gr\u00f8nn menighet vil omsette det globale milj\u00f8- og rettferdsengasjementet til konkrete tiltak i sin menighet og sitt lokalsamfunn, heter det p\u00e5 kirkens hjemmeside. Det gleder vi oss til \u00e5 ta fatt p\u00e5. N\u00e5r vi har f\u00e5tt alt det praktiske p\u00e5 plass, melder vi fra til Kirkens N\u00f8dhjelp at vi er med. Og s\u00e5 slutter vi oss til det tverrkirkelige Kristent nettverk for milj\u00f8 og rettferd. SIGMUND NESSET Det internasjonale, verdensvide engasjementet i Gr\u00f8nn\u00e5sen menighet tas n\u00e5 ett klimasteg videre, konstaterer en forn\u00f8yd sokneprest Leif Bremer. (Foto: Svenn A. Nielsen) Gr\u00f8nn hverdag og klimasteget Gunnar Karlstr\u00f8m i Gr\u00f8nn hverdag vil ha oss alle til \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5rt for \u00e5 redusere klimautslippene vi m\u00e5 ta v\u00e5re klimasteg. (Foto: Svenn A. Nielsen) 16 Kirken har et godt samarbeid med Gr\u00f8nn Hverdag. Den sitter tungt plassert i det r\u00e5det som er milj\u00f8organisasjonens \u00f8verste organ. Navnet Gr\u00f8nn Hverdag st\u00f8ter vi stadig oftere p\u00e5 i avisene i det utrettelige arbeidet for \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 ta milj\u00f8hensyn i dagliglivet. N\u00e5 lanserer de det lokale klimasteget. - Vi har valgt et fotspor som v\u00e5rt symbol, sier Svein Gunnar Karlstr\u00f8m, regionlederen i Gr\u00f8nn Hverdag Nord. Fotsporet minner oss om bevegelse, at vi er i gang. Vaner kan forandres. Akkurat n\u00e5 er det klimasteget som skal tas. - Det virker som om folk flest n\u00e5 har begynt \u00e5 forst\u00e5 hvor viktig trusselen mot klimaet er. Politikerne ogs\u00e5, i hvert fall n\u00e5 n\u00e5r det n\u00e6rmer seg valgkamp. Men det er konkret handling som teller. Derfor har vi lansert klimasteget. Klimasteget handler om konkrete tiltak den enkelte kan gj\u00f8re i hverdagen for \u00e5 redusere utslippet av klimagasser. - Det kan v\u00e6re transport: G\u00e5 mer, sykle mer. Ta bussen. Betale klimakvote om man m\u00e5 ut og fly. Og energibruk. Det er mange sm\u00e5 ting vi kan gj\u00f8re for \u00e5 redusere str\u00f8mforbruket. Listen over forslag er lang. Forbruket kan dempes kj\u00f8pe ordentlige ting som varer. Spise lokal, helst \u00f8kologisk produsert mat. Det finnes en lang liste over ting vi kan gj\u00f8re for \u00e5 ta klimasteget. Det er bare \u00e5 krysse av det man tror man kan greie \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 endre livsstil. Du finner alt p\u00e5 nettet: De tiltakene som foresl\u00e5s, likner mye p\u00e5 de tiltakene kirken kar presentert for \u00e5 bli akseptert som en gr\u00f8nn menighet. Det er n\u00f8dvendig med konkret handling, b\u00e5de for den enkelte, for organisasjoner og ikke minst i de store politiske sammenhengene. SIGMUND NESSET\n\n\n\n\n\n\n\n19 Troms\u00f8ysund Speiderne i Tromsdalen p\u00e5 tur til Ringvass\u00f8y Vi var utrolig heldige med v\u00e6ret helga vi lenge hadde planlagt tur med speidere og sm\u00e5speiderne i Tromsdalen KFUK/KFUM. Fredag kveld reiste 15 spreke fra 8-14 \u00e5r av g\u00e5rde med sekk og ski til NSF (Norsk Speiderforbund) sin hytte ovenfor Simavika p\u00e5 Ringvass\u00f8y. Turen opp til hytta var b\u00e5de bratt og m\u00f8rk, s\u00e5 det var langt nok med en kilometer med full oppakking. De eldste slo opp telt ved hytta, noen lekte ute, og noen kutta gr\u00f8nnsaker til gr\u00f8nnsakssuppe til kvelds til hele gjengen. I tillegg tok vi h\u00f8ytidlig opp tre nye speidere til v\u00e5r gruppe. L\u00f8rdagen brukte vi ute i sola, og skigleden var stor. Speiderne vendte utp\u00e5 formiddagen nesen lenger inn i dalen, mens sm\u00e5speiderne dro hjem igjen, trass litt motvilje hos de aller fleste. B\u00e5lvarme og stormkj\u00f8kken, gitar og sang, svette ullskjorter og kalde fingre, pulk og gamme speiderne begynner etter hvert \u00e5 bli drevne friluftsfolk. S\u00f8ndagen gikk med dagstursekk videre inn i dalen, der v\u00e6r og tegn som gir varsler om \u00e5 v\u00e6re forsiktige i naturen og i terrenget, sto i fokus. Som en overraskelse og p\u00e5minning om at friluftsliv er allsidig, fikk alle som hadde lyst pr\u00f8ve \u00e5 skyte med hagle. Alle er spreke og t\u00f8ffe ungdommer og noen kom seg til og med opp for \u00e5 f\u00e5 luft under vingene og utsikt til mektige fjell, f\u00f8r de kj\u00f8rte de fem kilometrene ut av dalen igjen. Jenny Sj\u00e5nes johansen Spreke speiderjenter med full oppakning. Foto: Rakel Fagerli Klare for tur. Ti speidere fra Tromsdalen KFUK/KFUM alltid beredt. Foto: Rakel Fagerli Du kj\u00f8per vel der du f\u00e5r service? Eneste forhandler med eget verksted Hui hvor det g\u00e5r. Hopp p\u00e5 langrennsski g\u00e5r ogs\u00e5 an. Foto: Rakel Fagerli Stakkevollv Troms\u00f8 TLF:\n\n\n\n20 Finnkroken Vil bli i Troms\u00f8ysund Menighetsm\u00f8tet i Finnkroken kirke 20. mai var klar i sin b\u00f8nn. Full st\u00f8tte til Finnkroken Kirkeforening som har s\u00f8kt Troms\u00f8ysund menighet om fortsatt tilh\u00f8righet etter at det er besluttet at hele Rein\u00f8ya skal innlemmes i Karls\u00f8y kommune. Menighetsr\u00e5det i Troms\u00f8ysund har sluttet seg til \u00f8nsket, og de stemmeberettigete p\u00e5 menighetsm\u00f8tet sluttet seg enstemmig til dette. Saken er unntak fra det normale, og m\u00e5 behandles b\u00e5de av sokneprest og kirkeverge f\u00f8r biskopen tar den endelige avgj\u00f8relsen. De som var til stede i Finnkroken kirke, klappet da leder i Troms\u00f8ysund menighetsr\u00e5d, Anne Gjerdrum, redegjorde for vedtaket, og var glade for st\u00f8tten derfra. Hvorfor er det slik motvilje i Finnkroken til \u00e5 bli en del av Karls\u00f8y kirkesogn? Finnkroken har tilh\u00f8rt Troms\u00f8ysund menighet siden den ble utskilt fra Troms\u00f8 i Den historiske tilknyttinga og det gode samarbeidet med Troms\u00f8ysund menighet er nok hovedgrunnen. St\u00f8rste delen av kulturlivet i Finnkroken har dreid seg om aktivitet rundt og i kirka. Der har folk m\u00f8ttes b\u00e5de i sorg og glede, en storstue man har brukt ved de fleste anledninger, en kirke som st\u00e5r \u00e5pen dag og natt. N\u00e5 frykter bygdefolket for at en overgang til Karls\u00f8y kommune vil ha en sv\u00e6rt negativ virkning p\u00e5 dette, at det betyr slutten p\u00e5 en rik kirkekultur. Kirka er privateid og fyller 100 \u00e5r til h\u00f8sten. Den eies av Finnkroken Kirkeforening, men Troms\u00f8 kommune betaler str\u00f8m, forsikring og bidrag til reparasjoner. Kommunen betaler leie for de 6 \u00e5rlige gudstjenestene. Karls\u00f8y kommune betaler ogs\u00e5 leie for bruk av kirker til gudstjenester, men ut over det har kommunen store \u00f8konomiske problemer. drift. At n\u00e6rmeste kirke i Karls\u00f8y ligger bare 19 kilometer borte, gj\u00f8r at man ogs\u00e5 frykter konflikt om bruk av kirke. Det er ikke mange fastboende igjen som sogner til Finnkroken kirke, men kirka er ogs\u00e5 m\u00f8teplass for de som bor i de omtrent 100 fritidsboligene p\u00e5 plassen. Flesteparten av disse er oppvokst her og har flyttet til Troms\u00f8. Mange kommer ogs\u00e5 p\u00e5 gudstjenestetur med hurtigb\u00e5ten tur/retur s\u00f8ndag. Brukerne er derfor langt flere enn de som bor der fast. Det er hurtigb\u00e5t prestene bruker n\u00e5r det skal holdes gudstjeneste i Finnkroken. Avgang fra Troms\u00f8 p\u00e5 s\u00f8ndag er kl , gudstjeneste kl , og tilbake i Troms\u00f8 kl Hvis presten i Karls\u00f8y vil bruke h\u00f8ymessetid kl 11.00, vil han, med dagens fergeruter, bruke en halv time mer p\u00e5 sin gudstjenestetur. Blir Finnkroken overf\u00f8rt til Karls\u00f8y, vil ikke presten komme fra Troms\u00f8, og hurtigb\u00e5ten vil ikke lenger g\u00e5 innom p\u00e5 tur fra byen. Dermed mister ogs\u00e5 mange kirkes\u00f8kende muligheten for en tur dit. Finnkroken har ogs\u00e5 kirkeg\u00e5rd. Den ble vigslet i 1850 og var drevet av folk i omr\u00e5det, til kommunen overtok drifta i Den ligger p\u00e5 ei lita \u00f8y utafor og var gravplass for \u00f8stre del av Troms\u00f8ysund. Bygdefolket h\u00e5per ogs\u00e5 at denne vil forbli en del av Troms\u00f8 kommunes kirkeg\u00e5rdsdrift. I fjor var utgiftene for kirka omkring inklusiv kirketjenerl\u00f8nn, og til stell av kirkeg\u00e5rden Dette h\u00e5per bygdefolket at Troms\u00f8 kommune og Kirkelig fellesr\u00e5d har r\u00e5d til. OLAF FIGENSCHAU Finnkroken kirke p\u00e5 TV S\u00f8ndag 19. august blir det TV-opptak av gudstjenesten i Finnkroken kirke og av den \u00e5rlige kirkeg\u00e5rdsandakten som f\u00f8lger etter. I gamle dager var det jordp\u00e5kastelse p\u00e5 kirkeg\u00e5rden av de som var lekmansbegravet. Flesteparten av begravelsene skjedde den gang uten at prest var til stede. I dag er det en minnestund ute p\u00e5 kirkeg\u00e5rden. Den ligger p\u00e5 en \u00f8y rett utenfor, og man h\u00e5per p\u00e5 godt v\u00e6r for \u00e5 kunne formidle den flotte naturen rundt. De to arrangementene vil bli sendt som kveldsandakter i programmet \u00c5pen himmel p\u00e5 NRK. 20 Kirkevergen i Karls\u00f8y har i menighetsbladet skissert hva som er den n\u00e6re fremtid hvis det ikke bevilges mer penger til driften. Ingen gudstjenester i vinterhalv\u00e5ret 7/11 1. p\u00e5skedag. Flytting av gudstjenester til mindre bygg, for eksempel sykehjem. Gudstjenester uten organist, eller; senking av temperatur i kirka p\u00e5 Hansnes under gudstjenestene. Kirkevergen s\u00f8kte kommunestyret om midler til dekning av underskudd p\u00e5 for 2006, men svaret ble at kommunen hadde udekket underskudd p\u00e5 , og ikke mer penger til kirkelig Troms fylkeskommune har satt seg som m\u00e5l at Troms skal bli kjent som et levende og ledende milj\u00f8fylke i nordomr\u00e5dene.\n\n\n\n### APRIL M\u00c5NEDSBREV. Barna synger ivrig p\u00e5 sanger om frosken og her er et vers som vi liker \u00e5 h\u00f8re p\u00e5. Til verset har vi bilder p\u00e5 en flanellograftavle.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b76006f9-e9bd-4480-b345-98fc8e50122f"}
{"url": "http://www.katolsk.no/nyheter/2018/03/paven-2013-jomfru-maria-gar-sammen-med-ungdommen-pa-deres-pilgrimsferd", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:48:35Z", "text": "# Paven: \u2013 Jomfru Maria g\u00e5r sammen med ungdommen p\u00e5 deres pilgrimsferd\n\n********BUDSKAP TIL DE UNGE:** *Pave Frans minnet om at palmes\u00f8ndag ogs\u00e5 var Verdensdagen for unge, et viktig skritt frem mot den kommende bispesynoden i oktober.\u00a0Foto: REUTERS/Tony Gentile*\n\n\u00a0\n\n***Pave Frans minnet oss om at palmes\u00f8ndag ogs\u00e5 var Verdensdagen for unge. Han ba om at Jomfru Maria, Guds Mor, m\u00e5tte ledsage de yngre generasjoner under vandringen mot Den internasjonale verdensungdomsdagen i Panama i januar 2019.***\n\nUnder angelusb\u00f8nnen trakk paven frem at Verdensdagen for unge er ogs\u00e5 et viktig skritt p\u00e5 veien mot bispesynoden i oktober, fordi synodens tema er \u00abYoung People, the Faith and Vocational Discernment\u00bb.\n\n*\u00abJomfru Maria ledsager nye generasjoner p\u00e5 deres trosvandring\u00bb, sa paven.*\n\nP\u00e5 denne vandringen, fortsatte han, \u00abblir vi ledsaget av Jomfru Marias eksempel og intervensjon. Maria, denne unge kvinnen fra Nasaret, som Gud valgte til mor for sin S\u00f8nn, hun g\u00e5r sammen med oss og veileder nye generasjoner p\u00e5 vandringen mot tro og brorskap.\u00bb\n\nPave Frans forfulgte dette temaet: \u00abM\u00e5tte Maria hjelpe oss alle til \u00e5 leve Den stille uke som sanne troende. Fra henne l\u00e6rer vi om indre stillhet, hjertets gjennomborende blikk og troens kj\u00e6rlighet som gir oss viljekraft til \u00e5 f\u00f8lge Jesus p\u00e5 veien mot korsfestelsen, en vei som leder oss til oppstandelsens gledesfylte lys.\u00bb\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2694852-e642-4ceb-b0de-fa6646c6d535"}
{"url": "https://forum.arkivverket.no/topic/159791-74446-slekta-til-arne-osvald-270716/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:53:18Z", "text": "### **Gjest Britt Aarnes** \u00a0\u00a0 \n\nSkrevet Desember 16, 2009  \n\nHei, vi har n\u00e5 funnet ut f\u00f8lgende: Oldefar til Osvald hette visst ikke Hans Arnesen, men Hans Hansen Berg. Han var gift med Anne Christoffersen. Dette fant vi da vi s\u00f8kte p\u00e5 deres datter, Annette eller Agnethe som det ogs\u00e5 st\u00e5r, hun er f\u00f8dt 24.11.56 i Oslo, konfirmert 8.10.1871 i Gjerdrum. Men vi finner alts\u00e5 ikke ut n\u00e5r/hvor hennes far og mor er f\u00f8dt. Kan noen hjelpe oss med det?\n\n  - \n### Gjest Britt Aarnes \u00a0\u00a0 \n\n### **Gjest Britt Aarnes** \u00a0\u00a0 \n\n### Gjest Britt Aarnes \u00a0\u00a0 \n  \n\n### **Gjest Britt Aarnes** \u00a0\u00a0 \n\n  -   \n\nSkrevet Desember 16, 2009  \n\nDet ser ut til at det har blitt en forveksling her ja. Det er hun i Oslo som er den vi s\u00f8ker. Hun ble bortsatt av Christiania fattigvesen til Fossum/gjerdrum. S\u00e5 da er det alts\u00e5 Hans Arnesen vi ikke vet noe om. TUSEN TAKK for god hjelp :-)\n\n  - \n### Gjest Britt Aarnes \u00a0\u00a0 \n\n  \n\n### **Gjest Britt Aarnes** \u00a0\u00a0 \n\nSkrevet Desember 16, 2009  \n\nSkrevet Desember 19, 2009  \n\nHei alle sammen, f\u00f8rst vil vi takke dere for god hjelp :-) Vi har n\u00e5 f\u00e5tt den informasjonen vi trenger p\u00e5 Agnethe/Annete. N\u00e5 er det bare foreldrene hennes vi lurer p\u00e5 n\u00e5r/hvor er f\u00f8dt. Ha en fin kveld\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7a8d726-e15f-443b-b45d-ff1370bfda1c"}
{"url": "https://www.toyota.no/world-of-toyota/articles-news-events/history-of-toyota-sports-cars/celica.json", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:39:51Z", "text": "# CELICA\n## Toyota sportsbilhistorie (del 3)\n\n  \n\nMed navnet Celica, som kan oversettes fra spansk med \"himmelsk\", satte Celica kurs for stjernene s\u00e5 snart den var lansert i 1970. Den var designet for \u00e5 gi f\u00f8reren en f\u00f8lelse av frihet kombinert med en praktisk og sportslig kup\u00e9, alt innenfor en ramme som mange kunne ha r\u00e5d til.\n\n##### Himmelsk Celica\n\nSelv om komfort og gode kj\u00f8reegenskaper var prioritert, m\u00e5tte Celica ogs\u00e5 kunne tilfredsstille de virkelige entusiastene. Med uavhengig hjuloppheng og multilink-oppsett, var det ingen som ble skuffet n\u00e5r veiene b\u00f8d p\u00e5 mange og skarpe svinger.  \n  \nI 1985 kom Celica med forhjuldrift (som erstattet den tidligere bakhjulsdriften) og i 1986 kom GT-Four-modellen, med kontinuerlig firehjulstrekk. Denne bilen hadde ogs\u00e5 en sv\u00e6rt potent motor med doble, overliggende kamaksler, og en effekt p\u00e5 185 HK, den kraftigste 2-liters motoren s\u00e5 langt fra en japansk produsent. Denne bilen var et perfekt utgangspunkt for Toyotas m\u00e5l om \u00e5 erobre verdensmestertittelen i rally (WRC).\n\n\n\n\n\n##### \n\n\u00a0\n\n\n\n\nLaget fikk raskt suksess. Den spanske f\u00f8reren, Carlos Sainz, vant f\u00f8rertittelen i 1990 (den f\u00f8rste for et japansk lag) og Toyota fikk andre plass i kampen om konstrukt\u00f8rtittelen. I 1992 med nye regler, kom en spesialmodell kalt GT-Four RC, som s\u00f8rget for at b\u00e5de f\u00f8rer- og fabrikktittelen kom \"hjem\" to \u00e5r p\u00e5 rad, med Juha Kankkunen i 1993 og Didier Auriol i 1994.  \n  \nDa 7. generasjon Celica ble lansert i 1999, visste f\u00e5 at dette var den siste. Men etter 35 \u00e5r, utallige seire i motorsport og mer enn 4 millioner solgte, gikk Celica inn i minneboken. Men etterm\u00e6let for store og lysende stjerner lever lenge...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8715489-48fa-49eb-ad28-5aab8128b0cc"}
{"url": "https://www.nettavisen.no/sport/fotball/selns-rekker-trolig-landskampene/3423122786.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:37:13Z", "text": "\n\n# Gigantisk sesongsalg hos Boozt\n\nM\u00f8ter etter planen til samling mandag.\n\nEtter 28 minutter mot Steaua Bucuresti gikk Ole Kristian Seln\u00e6s (21) i bakken etter en voldsom hodekollisjon med en motspiller.  \n\nDen nyuttatte landslagsspilleren ble liggende med store smerter, og ble til slutt b\u00e5ret av banen av helsepersonell.  \n\n### \\- Han m\u00f8ter p\u00e5 samling  \n\nN\u00e5 bekrefter RBK-fysioterapeut Christian Thorbj\u00f8rnsen overfor Nettavisen at midtbanespilleren trolig rekker landskampene mot Bulgaria og Kroatia.\n\n\\- Planen er at han m\u00f8ter p\u00e5 samling. Utviklingen bestemmer n\u00e5r han kan spille, og kriteriene medisinsk sett er de samme p\u00e5 klubb- og landslag, sier Thorbj\u00f8rnsen til Nettavisen fredag formiddag.\n\n*- Hva m\u00e5 skje for at han trekker seg fra landslagstroppen?*\n\n\\- Hvis tilstanden plutselig blir verre, blir det vanskelig. Men vi h\u00e5per og tror p\u00e5 positiv utvikling, sier Thorbj\u00f8rnsen.\n\nS\u00f8ndag venter Troms\u00f8 i Tippeligaen, og det er fortsatt usikkert om han kan spille den kampen.  \n\n### \\- G\u00e5r ok med ham  \n\nSeln\u00e6s fikk behandling p\u00e5 stadion og ble v\u00e6rende p\u00e5 Lerkendal ut kampen.  \n\n\\- Han har sydd seks sting og behandles for hjernerystelse. Det g\u00e5r ganske ok med ham etter forholdene, sier RBK-fysioen.  \n\nSeln\u00e6s kan f\u00e5 sin debut p\u00e5 landslaget i l\u00f8pet av de to viktige kvalikkampene 3. og 6. september.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efb94b0e-e854-4100-9e3b-1e258d1cabaf"}
{"url": "http://docplayer.me/8787376-Oslo-kommune-bydel-sondre-nordstrand.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:23:10Z", "text": "3 Innstilling fra Kultur- og oppvekstkomiteen: Bydelsdirekt\u00f8ren forbereder en s\u00f8knad om statlig st\u00f8tte til lavterskel norsktilbud i Bydel S\u00f8ndre Nordstrand. Tilbudet skal rette seg mot foreldre med barn i barnehage og grunnskolen uten rettighet til norskoppl\u00e6ring. PS 14/6 Oslo S\u00f8r-satsingen Fordeling av investeringsmidler Bydelsdirekt\u00f8rens til vedtak: Bydelen har med gjenst\u00e5ende investeringsmidler fra tidligere \u00e5r totalt kroner som kan avsettes til investeringsprosjekter under Oslo S\u00f8r-satsingen. Bydelsutvalget foresl\u00e5r til byr\u00e5det at det avsettes midler til f\u00f8lgende investeringsprosjekter: 2/14 Ny ATV/Trialbane 12 kroner 3/14 Sanserom for mennesker med psykisk utviklingshemming 3 kroner 6/14 Fastmonterte utend\u00f8rs treningsapparater p\u00e5 fire steder i bydelen 1 3 kroner 8/14 Lagerhus for lagring av utstyr Ca. 2 m 2 bygning 1 kroner 13/14 Del 3 av Bj\u00f8rndal Frivilligsentrals bomilj\u00f8prosjekt 1 1 kroner Investeringsprosjektene utgj\u00f8r totalt 2 92 kroner. Det vil si at det er 2 92 kroner som kan fordeles senere i \u00e5r eller overf\u00f8res til 215. Komiteen fremmet f\u00f8lgende felles til endring: S\u00f8knad nr. 1/14: Innvilges kr. 24 A fremmet f\u00f8lgende til endring: S\u00f8knad nr. 2/14: Avslag Komiteen fremmet f\u00f8lgende til endring av tekst i innstillingen: Siste del av siste setning i innstillingen endres ved at ordene \u00absom kan fordeles senere i \u00e5r eller\u00bb fjernes fra teksten. S\u00f8knad nr.: S\u00f8knad 1/14 Opparbeiding av uteomr\u00e5de. Stiftelsen Holmlia N\u00e6rmilj\u00f8 S\u00f8knad 2/14 Ny ATV/Trialbane. Enhet Fritid/Osloungdommens Motorsenter Hvervenbukta S\u00f8knad 3/14 Sanserom for mennesker med psykisk utviklingshemming. Enhet Bydelsdir. A SV H Votering Innstilling Bydelsdirekt\u00f8rens Bydelsdirekt\u00f8rens 12 tilr\u00e5dt med 3(1SV,2H) mot 2(2A) A sitt falt med 3(1SV,2H) mot 2(A)\n\n\n\n6 2. Vi ber administrasjonen i f\u00f8rstkommende m\u00f8te i kultur- og oppvekstkomiteen legge fram en oversikt over hvor mye ressurser administrasjonen bruker i forbindelse med konkurranseutsetting og salg av barnehager i bydelen. Edith Stylo orienterte om filmfestivalen \u00abRom for alle\u00bb som arrangeres i november 214. Ingvild Vaggen Malvik Leder\n### F\u00f8lgende medlemmer m\u00f8tte: Navn Funksjon Repr Vara for Torgeir Lilleberg Henok Kassahun Greger Thorvaldsen Ragnar Skj\u00f8ld Nina Teigland Cathrine Sk\u00e5rn\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40639313-e884-446d-b1eb-e906237b8586"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Israel-Nachrichten", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:52:51Z", "text": "# *Israel-Nachrichten*\n***Israel-Nachrichten*** er en tyskspr\u00e5klig dagsavis som utgis i Tel Aviv i Israel, og en av Israels eldste aviser. Avisen ble grunnlagt av Siegfried Blumenthal, en j\u00f8disk bokhandler fra Berlin, i 1936 under navnet *Blumenthals Neueste Nachrichten*. Ettersp\u00f8rselen var fra begynnelsen stor, da det kom tusenvis av j\u00f8der fra Tyskland, \u00d8sterrike og Europa for\u00f8vrig som kunne lite eller ingenting hebraisk. Omkring 1950 var *Israel-Nachrichten* en av de st\u00f8rste avisene i hele Israel. Ber\u00f8mte forfattere som Max Brod og Arnold Zweig skrev for avisen.\n\nTil dagens leserkrets h\u00f8rer de omkring 100\u00a0000 j\u00f8dene med tysk som morsm\u00e5l i Israel, samt interesserte fra andre deler av verden, f.eks. j\u00f8der i de tyskspr\u00e5klige landene i Europa og i USA med interesse for Israel, og tyskstudenter i Israel, samt turister og utvekslingsstudenter og -elever.\n\nAvisen er en utpreget kvalitetsavis med stoff innen politikk, \u00f8konomi og kultur. Det skrives ogs\u00e5 regelmessig om tyske, \u00f8sterrikske og sveitsiske forhold.\n\nAlice Schwarz-Gardos (1915\u20132007) var avisens sjefredakt\u00f8r fra 1975 til sin d\u00f8d i 2007.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "639b1b41-0e2e-4fd2-888a-effed844e586"}
{"url": "https://framtida.no/2016/03/27/solberg-politiet-ma-fa-utvida-tilgang-til-overvaking", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:07Z", "text": "** Solberg: \u2013 Politiet m\u00e5 f\u00e5 utvida tilgang til overvaking\n\nErna Solberg\n\n# Solberg: \u2013 Politiet m\u00e5 f\u00e5 utvida tilgang til overvaking\n\n\n\nsundag 27. mars 2016 14.03\n\nTerrorhandlingane i Brussel og den h\u00f8ge terrorfaren i Europa viser behovet for \u00e5 gi politiet utvida fullmakter til overvaking. Det meiner statsminister Erna Solberg (H).\n\n\u2013 Det er ikkje berre denne siste terroraksjonen som viser behovet, men over tid ser vi at n\u00e5r terroristar og andre alvorlege kriminelle skiftar metodar, m\u00e5 ogs\u00e5 metodane til politiet f\u00f8lgje etter, seier Solberg til Dagens N\u00e6ringsliv.\n\nFor knappe to veker sidan la justisminister Anders Anundsen (Frp) fram eit forslag til endringar i straffeprosesslova som vil gi politiet utvida tilgang til blant anna ransaking, romavlytting, kameraovervaking og dataavlesing.\n\nAnundsen sa i samband med framlegginga av lovforslaget at eit endra kriminalitets- og trusselbilete taler for \u00e5 auke tilgangen politiet har til \u00e5 nytte skjulte politimetodar ved etterforsking, avverjing og f\u00f8rebygging av alvorleg kriminalitet.\n\nRegjeringa f\u00e5r st\u00f8tte av tidlegare SV-leiar og statsr\u00e5d Erik Solheim, som bur i Paris og stadig er i Brussel i eigenskap av \u00e5 vere leiar for OECDs utviklingskomit\u00e9.\n\n\u2013 Terrornedkjemping er sv\u00e6rt krevjande. Her er svaret prim\u00e6rt etterretning. Vi m\u00e5 gi politiet enda vidare fullmakter. Dessverre er skjerpa overvaking ein konsekvens av tida vi lever i, seier Solheim. (\u00a9NPK)\n\nOppdatert: onsdag 24. mai 2017 16.08\n\n  - Erna Solberg\n  - overvaking\n  - Terror\n\n#### MEIR OM Erna Solberg\n\n\n\nJordb\u00e6r-republikken\n\n### Eitt feil ord, og vi kan bli stengt ute av Kina. Skal vi teie?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a41c7ad-538f-4b05-839e-3d7cb69b05bb"}
{"url": "https://www.adlibris.com/no/bok/selbuvotter-9788283050370", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:01:40Z", "text": "# Selbuvotter\n\nFri frakt for privatpersoner.   Sendes innen 1\u20112 virkedager. \n\n   \nHva er en Selbuvott og hvordan strikkes den? Vi finner Selbuvotter overalt i Norge, og det er til dels uenighet om hva en ekte selbuvott er. Med egna garn og tynne pinner har forfatteren og strikkere i Selbu gjenskapt vottblad, grep, st\u00e6lpe, toppinj, vekk, tommelkile og tomm\u00e5sfinger til bladvotter og fingervotter etter gamle m\u00f8nstre. Selbuvotter presenterer vottetradisjonen i Selbu fra 1850-tallet og fram til i dag. De eldste vottene ble brukt som stasplagg og finere gaver, ofte til brudgommen og hans familie. Vottene var h\u00e5ndverk p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 b\u00e5de med tanke p\u00e5 ullsortering, spinning, strikking og originalitet i m\u00f8nsterkonstruksjon. Senere ble votteproduksjon en viktig inntektskilde for Selbu. Mange tonn votter er produsert opp gjennom \u00e5rene. M\u00f8nstrene ble standardisert, men enn\u00e5 i dag lages nye m\u00f8nster og nye kombinasjoner. Selbuvotter er ei vakker bok og ei skattekiste for strikkere. M\u00f8nstersamlingen i boka kan kombineres p\u00e5 utallige m\u00e5ter og framgangsm\u00e5tene er forklart b\u00e5de i tekst og bilder. Et utvalg votter blir grundigere omtalt med m\u00f8nster. De er hentet fra eldre m\u00f8nsteropptegnelser, eldre votter eller foto av eldre votter.\n\nAdlibris er en av Nordens ledende nettbutikker med et bredt utvalg av b\u00f8ker, garn, hobby, leker, kontormateriale, elektronikk og kj\u00f8kkenproduker. Vi \u00f8nsker \u00e5 gi v\u00e5re kunder en god kj\u00f8peopplevelse og v\u00e5rt m\u00e5l er alltid \u00e5 kunne tilby lave priser og rask levering. Adlibris er en del av Adlibrisgruppen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9120217c-8b3b-4b21-a02f-63422e2ae58b"}
{"url": "https://www.gaysir.no/forum/index.cshtml?sbm=6&traadID=3481790&start=16&side=2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:02Z", "text": "    #### SuddenlySeymour\n    \n     \\# 28. 22. jan 2017 00:24 (red. kl. 00:26)  \\[youtube story.php?story\\_fbid=1300753293301806\\&id=101052049938609\\]\n    \n    En video, ikke et bilde, men den gjorde dagen min, og er politisk og forn\u00e6rmende\\!  \n    Kanskje ogs\u00e5 st\u00f8tende at jeg ikke fikk lagt den inn riktig\\!\n\n  - \n    \n    #### Akashic\n    \n     \\# 29. 22. jan 2017 06:02  Michael D'Antuono\n\n  - \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1806faef-93c4-4e04-a7cb-a5383cfaa3a4"}
{"url": "https://snl.no/Varanasi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:10Z", "text": "# Varanasi\n    Benares\n\n\n\nVaranasi, by i India, i Uttar Pradesh, ved Ganges; 1 198 491 innb. (1.3.2011). Varanasi er et av Indias viktigste pilegrimsm\u00e5l. Byen er hinduenes helligste by og mest ber\u00f8mte valfartssted, men ogs\u00e5 buddhister, jainister og sikher valfarter hit. Varanasi er ogs\u00e5 et viktig jernbaneknutepunkt med bro over Ganges. Tekstil- og metallindustri; h\u00e5ndlagede silkevarer, sjal, gull- og s\u00f8lvsmykker m.m. Omfattende handel og turisme. To universiteter, flere h\u00f8yskoler, bibliotek med stor h\u00e5ndskriftsamling. Mange templer, moskeer m.m.\n\nDen nordre Ganges-bredd er kantet med trapper (ghats) i en lengde p\u00e5 over fem kilometer. Hit kommer hvert \u00e5r over \u00e9n million pilegrimer for \u00e5 vaske seg i det hellige vann fra Ganges eller for \u00e5 d\u00f8 ved den hellige elv. Den mest hellige delen av byen er avgrenset av en vei som kalles Panchakosi. Byen har ca. 1500 hindutempler, blant de mest bes\u00f8kte h\u00f8rer Vi\u015bhvanatha, tilegnet Shiva, og Sankatmochana, tilegnet apeguden Hanuman. Varanasi betraktes som Shivas jordiske boplass. I byen finnes det ogs\u00e5 flere moskeer, blant annet Aurangzeb (fra 1600-tallet). Ved Sarnath, like utenfor byen, holdt Buddha sin f\u00f8rste preken; her finnes ruiner av buddhistiske klostre og templer.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Varanasi. (2016, 3. april). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Varanasi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a29cf785-3053-414b-b7b0-3ece17962ede"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/all-time-high-for-norge-i-afghanistan/65316586", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:52:23Z", "text": "![**SKRYT:** Statssekret\u00e6r i UD, Raymond Johansen, mener Norge tvert om f\u00e5r skryt av innsatsen i Afghanistan. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIXVis mer](//dbstatic.no/65316592.jpg?imageId=65316592&x=0&y=0&cropw=100.00&croph=100.00&width=1024&height=576 \"SKRYT: Statssekret\u00e6r i UD, Raymond Johansen, mener Norge tvert om f\u00e5r skryt av innsatsen i Afghanistan.\n## \u00abAll time high\u00bb for Norge i Afghanistan\n\nNorge f\u00f8ler seg ikke truffet av Obamas opptrapping i Afghanistan.\n\n15\\. februar 2009 kl. 14.59\n\nPresset \u00f8ker p\u00e5 de europeiske NATO-landene om \u00e5 f\u00f8lge opp president Barack Obamas varslede opptrapping i Afghanistan. Norge f\u00f8ler seg ikke truffet.\n\n**- Det blir ikke et stort press p\u00e5 oss. Vi f\u00e5r mye skryt for v\u00e5re bidrag, b\u00e5de p\u00e5 sivil og milit\u00e6r side, sier statssekret\u00e6r Raymond Johansen (Ap) til NTB.**\n\nDet norske bidraget i Afghanistan teller n\u00e5 596 soldater, noe som if\u00f8lge Johansen er en \u00aball time high\u00bb.\n\n**- Vi har dessuten lagt stor vekt p\u00e5 langsiktig bistand og humanit\u00e6r hjelp. Der gir Norge opp mot 800 millioner. S\u00e5 vi st\u00e5r oss veldig bra, sier Johansen.**\n\n**Venter p\u00e5 klarsignal**\n\nStatssekret\u00e6ren var f\u00f8r helgen p\u00e5 tur til NATOs hovedkvarter i Brussel for \u00e5 forberede alliansen store jubileumstoppm\u00f8te i begynnelsen av april.\n\n**Der var ogs\u00e5 USAs \u00f8verstkommanderende general David Petraeus, som har turnert Europa for \u00e5 samle st\u00f8tte blant europeiske allierte for \u00e5 f\u00f8lge opp Obamas varslede opptrapping i Afghanistan.**\n\nDet har lenge v\u00e6rt ventet at Obama vil gi klarsignal for \u00e5 nesten doble USAs afghanske kontingent med 30.000 nye soldater det neste halvannet \u00e5ret. Men forel\u00f8pig er det ikke tatt noen avgj\u00f8relse, til tross for at forsvarsminister Robert Gates forrige tirsdag sa den ville komme i l\u00f8pet av f\u00e5 dager.  \n\n**Frykter \u00abVietnam\u00bb**\n\nTrolig vil amerikanerne starte med \u00e5 sende \u00e9n eller to brigader, som skal v\u00e6re p\u00e5 plass til den ventede v\u00e5roffensiven til Taliban. En f\u00f8rste beslutning kan komme i tide til NATOs forsvarsministerm\u00f8te i Krakow, som starter torsdag.\n\nYtterligere opptrapping vil s\u00e5 komme etter en strategisk gjennomgang som Obamas folk er i full sving med. Man \u00f8nsker ikke ta forhastede beslutninger som kan gj\u00f8re Afghanistan til Obamas Vietnam-krig.\n\n**Hjelp til tunge l\u00f8ft**\n\nKrakow-m\u00f8tet er det f\u00f8rste p\u00e5 ministerniv\u00e5 siden Obama inntok kontorene i Washington, og Gates vil trolig bruke m\u00f8tet til \u00e5 klargj\u00f8re eventuelle nyordninger i den amerikanske politikken. Samtidig er Gates symbolsk nok den eneste fra George W. Bush'' administrasjon som har f\u00e5tt v\u00e6re med videre hos Obama, nettopp for \u00e5 s\u00f8rge for kontinuitet i styringen av krigsinnsatsen.\n\n**Gates har de siste \u00e5rene rutinemessig bedt de andre allierte om \u00e5 bidra med mer, men NATOs generalsekret\u00e6r Jaap de Hoop Scheffer har n\u00e5 gjort det klinkende klart at den amerikanske opptrappingen vil f\u00f8lges av ytterligere krav.**\n\n\\- N\u00e5r USA sp\u00f8r etter en seri\u00f8s partner, er det ikke bare for \u00e5 f\u00e5 r\u00e5d. Landet vil ha, og fortjener, noen som kan dele de tunge l\u00f8ftene, sa Scheffer i en tale forrige helg.\n\n**- Forn\u00f8yd**\n\nScheffers talsmann James Appathurai sier imidlertid at det ikke n\u00f8dvendigvis bare er snakk om \u00f8kt milit\u00e6r innsats.\n\n\\- Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re snakk om trenere til det afghanske politiet, sier Appathurai.\n\nJohansen varsler uansett at Norge er forn\u00f8yd med det bidraget som allerede er p\u00e5 plass.\n\n**- Vi gj\u00f8r mye, og vi har flere soldater i Afghanistan n\u00e5 enn da vi tok over etter den forrige regjeringen, fastsl\u00e5r han.**  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6303f67d-5209-4841-9651-886b91686acf"}
{"url": "https://www.nrk.no/nyheter/lo_-_-trekk-hele-forslaget-1.11683794", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:16:26Z", "text": "Legers reservasjonsrett\n\n25\\. april 2014 kl. 11:22\n\n## LO: \u2013 Trekk hele forslaget\n\n\u2013 Helseministeren m\u00e5 trekke hele forslaget om reservasjonsrett for fastleger. Det er ikke noe som tyder p\u00e5 at annen l\u00f8sning vil gi aborts\u00f8kende kvinner bedre rettigheter, sier LO-leder Gerd Kristiansen.\n\n\n\n## LO: \u2013 Trekk hele forslaget\n\n\u2013 Helseministeren m\u00e5 trekke hele forslaget om reservasjonsrett for fastleger. Det er ikke noe som tyder p\u00e5 at annen l\u00f8sning vil gi aborts\u00f8kende kvinner bedre rettigheter, sier LO-leder Gerd Kristiansen.\n\nAv Marit Kolberg og H\u00e5vard Gr\u00f8nli\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "117520bb-db17-4699-aecd-d7db29bff354"}
{"url": "http://poradymono.bitballoon.com/skjnnhet-og-helse5/7595.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:09Z", "text": "\u00a0Lage bilder p\u00e5 negler n\u00e5l ordninger er enkle, for eksempel trekke en dr\u00e5pe hale. For \u00e5 gj\u00f8re dette, sette en n\u00e5l inn i sentrum av den og begynne \u00e5 strekke side.\n\u00a0Trekk dr\u00e5per maling som linjer sjanglet vekselvis opp og ned.\n\u00a0Strekk hver linje i samme retning. I dette tilfellet, kan du eksperimentere. M\u00e5 komme seg ut tr\u00e5den. Linjene b\u00e5de rett og buet, du kan ogs\u00e5 blande farger. Spesielt vakker sommerfugl fl\u00f8yen vil se laget i denne teknikken.\n\u00a0Lage enkle tegninger p\u00e5 negler n\u00e5l, utvide et fall i form av et hjerte. N\u00e5len er igjen dyppet i maling, sette et punkt og deretter trekke linjen. Denne metoden bryte hjerter, kan bladene ogs\u00e5 gj\u00f8res med virvler, som f\u00f8rer fra den indre kanten.\n\u00a0Sette noen dr\u00e5per n\u00e5l og dra dem gjennom \u00e5tte. Sette en dr\u00e5pe to farger i et rutem\u00f8nster. If\u00f8lge denne ordningen vil v\u00e6re den perfekte kombinasjonen av gull glitter og hvit. \u00c5tte l\u00f8p i alle retninger.\n\u00a0Som base b\u00f8r gj\u00f8re en fransk manikyr, som dekker toppen med glitter gjennomsiktig lakk. P\u00e5 en spiker hver h\u00e5nd b\u00f8r males katt, og den andre 4-2 print av hans sitater. For \u00e5 forst\u00e5 hvordan du gj\u00f8r dette, er \u00e5 se fotografier tatt med en n\u00e5l. F\u00f8rst m\u00e5 du tegne en katt, for eksempel p\u00e5 ringfingeren. Bildet er en n\u00e5l og sort maling. Katt kan v\u00e6re noe s\u00e5 fancy tilsier. P\u00e5 de andre negler trekke to svart katt sitater spor. P\u00e5f\u00f8r en dr\u00e5pe mer, rozmazavshy det. Deretter over det \u00e5 lage tre sm\u00e5 poeng. N\u00e5r bildet har t\u00f8rket, p\u00e5f\u00f8r et lag med klar lakk eller fiksativ.<br />\n\u00a0Som grunnlag anvendt s\u00f8lvmaling. S\u00e5 svart lakk og maling n\u00e5l vinkelrette og horisontale rette linjer langs lengden p\u00e5 neglene slik at de overlapper hverandre som i bildet. Trukket slik: to horisontale linjer p\u00e5 toppen, en p\u00e5 bunnen. Ogs\u00e5 gjelde og vertikale striper. Det neste skritt b\u00f8r gj\u00f8res to kryssende et kors linje n\u00e6rmere kanten av neglen. Stripene kan v\u00e6re noen kontrastfarge. Manikyr toppdekselet fiksativ i to lag.<br />\n\u00a0For de som tar sine f\u00f8rste skritt kunstnerisk maleri, anbefales det \u00e5 begynne \u00e5 utf\u00f8re tegninger p\u00e5 negler n\u00e5l, og de enkleste sangene. Veldig imponerende ser hjerter, tusenfryd, sommerfugler, selv flekker, prikker eller linjer. \u00a0\n\u00a0Disse opprinnelige tegningene krever at etter p\u00e5f\u00f8ring av grunnleggende maling - bakgrunnen tok nok tid til polsk er helt t\u00f8rt. B\u00f8rster valgt forskjellige tykkelser, avhengig av hva du \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 et resultat. Bildet b\u00f8r v\u00e6re kald, s\u00e5 du b\u00f8r bruke lakk mettede farger.<br />\n\u00a0Valgt spr\u00f8ytem\u00f8nsteret b\u00f8r ikke v\u00e6re tykk for \u00e5 finne ut ryddig linje. Tette belegg er de som er lagret i lang tid, s\u00e5 alltid se p\u00e5 butikken da han ble l\u00f8slatt lakk som du \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe. Tomten for disse bildene kan du velge et stort bel\u00f8p, men de beste bildene ut hvis du manifestere din egen fantasi. For \u00e5 hjelpe deg kan komme alle slags tips, selv ornament p\u00e5 bakgrunnsbilde i stuen.<br />\n\n\u00a0P\u00e5 disse hendene alle jenter dr\u00f8mmer om \u00e5 jobbe i kontorer. Anvende den hvite spikeren p\u00e5 enden av en pen halvsirkel og resten dekselet annen form for lakk. P\u00e5 fransk manikyr kan du ogs\u00e5 sette bilde, og da kan du f\u00e5 en skikkelig festlig negledesign. \u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26e92ef6-62a9-4a92-aea7-9402ffc1accd"}
{"url": "https://support.office.com/nb-no/article/Kode-ressursfelt-a3fb7c04-6544-48f8-9dbb-dc802289db32", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00363.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:23:02Z", "text": "# Kode (ressursfelt)\n\nGjelder for:  Project Professional 2016 Project 2010 Project 2007 Project Professional 2013 Project Standard 2007 Project Standard 2010 Project Standard 2013 Project Standard 2016 Mer... Mindre\n\n**Datatype**\u00a0\u00a0\u00a0 Tekst\n\n**Oppf\u00f8ringstype**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Angitt\n\n**Beskrivelse**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Kode-feltet inneholder koder, forkortelser eller tall du vil angi som en del av informasjonen for en ressurs.\n\n**Beste bruksomr\u00e5der**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Bruk Kode-feltet i en ressursvisning n\u00e5r du vil vise, filtrere, sortere eller redigere eventuelle spesielle koder du bruker til \u00e5 identifisere ressursinformasjon.\n\n**Eksempel**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Firmaet bruker kostnadssenterkoder for ressursene i prosjektene. Legg til Kode-feltet i ressurslisten, og angi kostnadssenterkoder for hver ressurs. Du kan deretter filtrere ressursene og vise bare de ressursene som er knyttet til et bestemt kostnadssenter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1303e3a3-4d36-45a3-a6e2-72bcf8f5af59"}
{"url": "https://delego.no/selge-leilighet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00441.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:24:42Z", "text": "  - ### Skal du selge leilighet?\n    \n    Planlegger du \u00e5 selge leilighet? Siden 2007 har Delego Utleie & Eiendomsmegling (tidligere Delego Eiendomsforvaltning) v\u00e6rt de eneste p\u00e5 S\u00f8rlandet som tilbyr utleie av boliger med konseptet \u00abgi oss n\u00f8klene, vi fikser resten\u00bb. Det er vi fortsatt, men n\u00e5 selger vi ogs\u00e5 leiligheten din for deg.\n    \n    For mange er en leilighet det f\u00f8rste steget inn p\u00e5 boligmarkedet, og for deg som skal selge er det viktig \u00e5 n\u00e5 den rette m\u00e5lgruppen. Vi er opptatt av synlighet i digitale medier, og spisser markedsf\u00f8ringen direkte mot riktig kundegruppe. Vi i Delego Utleie & Eiendomsmegling har god innsikt i boligmarkedet i Kristiansand og p\u00e5 S\u00f8rlandet, og vi er opptatt av at du som skal selge tjener mest mulig p\u00e5 salget av din leilighet. Vi gj\u00f8r jobben for deg til en lav pris, men med minst like god kvalitet og service som det du f\u00e5r hos andre meglere. Vi mener det er plass for eiendomsmeglere som t\u00f8r \u00e5 presse prisene ned uten at det skal g\u00e5 p\u00e5 bekostning av kvaliteten.\n    \n    Hos oss m\u00f8ter du meglere som bryr seg om deg som kunde, enten du skal selge leilighet, rekkehus, enebolig eller n\u00e6ringseiendom. Vi gir deg ogs\u00e5 r\u00e5d og tips til hva du b\u00f8r tenke p\u00e5 n\u00e5r du skal selge. P\u00e5 v\u00e5r nettside finner du en kalkulator der du kan regne ut hvor mye et boligsalg vil koste deg med Delego som megler.\n    \n    Delego Utleie & Eiendomsmegling er et firma med hovedkontor i Kristiansand, men vi tar oppdrag p\u00e5 hele S\u00f8rlandet. Kontakt oss gjerne for en uforpliktende prat.\n\n  - **Delego Utleie & Eiendomsmegling AS**\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f963d65d-b7cb-40bd-9555-b190ae90f1b5"}
{"url": "http://www.4-cybersecurity.com/no/fjern-great-deals-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00285.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:39:06Z", "text": "### Great Deals fjerning\n\n## Hva trenger jeg \u00e5 vite om Great Deals?\n\n**Great Deals** (eller GreatDeals virus) er oppf\u00f8rt som en reklamest\u00f8ttet programvare. GreatDeals virus Hovedm\u00e5let er \u00e5 presentere brukerne som mye kommersielt materiale som mulig. N\u00e5r Great Deals finner datamaskinen, Google Chrome, Microsoft Internet Explorer og Mozilla Firefox vil bli oversv\u00f8mmet med annonser. Dette kan redusere hastigheten til datamaskinen. I tillegg til at kan alle disse annonsene snart f\u00f8re deg til en mistenkelig side av World Wide Web. V\u00e5re beste r\u00e5d for deg er \u00e5 ta vare p\u00e5 Great Deals infeksjon flytting uten ytterligere. Vi har utarbeidet en detaljert beskrivelse som kan hjelpe deg slette Great Deals raskt og effektivt.\n\nThere are not many good anti-malware software's with high detection ratio. Our malware research team recommend to run several applications, not just one. These antimalware software's which listed below will help you to remove all pc threats like **Great Deals**.\n\n## Hvordan fungerer Great Deals adware?\n\nI fleste tilfeller gi databrukere ikke en direkte samtykke for Great Deals installasjon. S\u00e5 snart Great Deals f\u00e5r innsiden av datamaskinen, vil din nettlesere har en Great Deals add-on. utvidelse og BHO. Den virtuelle maskinen vil kontinuerlig vise nye annonser. Dette kan redusere eller enda skade din PC. For eksempel hvis du klikker en up\u00e5litelig annonser og nedlasting enda mer mistenkelige kan programmer angi PCen.\n\nGreat Deals vil pr\u00f8ve metoder slik at du ville bli fristet til \u00e5 velge en av annonsene. For eksempel viser Great Deals popmusikk-under som vises p\u00e5 den hele skjermen. I tillegg kan du finne i tekst kommersielt materiale og sprettoppvinduer. Alle av dem kan v\u00e6re tittelen som \u00abAnnonser av Great Deals\u00bb. Folk hater vanligvis annonser og vi er sikker p\u00e5 at det finnes bedre m\u00e5ter du kan tilbringe tid p\u00e5 enn sjekke de nye annonsen avtalene. Derfor ta vare p\u00e5 sikkerheten til datamaskinen, og slett Great Deals umiddelbart.  \n\n## Hvorfor trenger jeg \u00e5 kvitte seg med Great Deals infeksjon?\n\nDu vil snart se at kommersielle innholdet vil bli koblet med tidligere s\u00f8k og tidligere bes\u00f8kte nettsteder. Dette skjer fordi Great Deals f\u00f8lger web sm\u00e5leser aktivitetene. Den innsamlede informasjonen brukes senere for \u00e5 gi deg de mest relevante annonsene. Men er dette ikke n\u00f8dvendigvis den beste tingen. F\u00f8rst av alt, kan dette skape mange personvern. Andre, kan du ogs\u00e5 oppleve en identitetstyveri. For \u00e5 beskytte personvernet, b\u00f8r du definitivt avinstallere Great Deals s\u00e5 snart som mulig.\n\nP\u00e5 toppen av det, m\u00e5 vi si at sidene som Great Deals fremme ikke er den mest anerkjente. Dette betyr at du kan f\u00e5 enda mer infeksjoner til datamaskinen ved \u00e5 klikke et par annonser. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 din normal web sm\u00e5leser tilbake, b\u00f8r du definitivt slette Great Deals uten \u00e5 n\u00f8le.  \n\n## Hvordan slette Great Deals ASAP?\n\nNoen adware fjerning m\u00e5ter er lettere enn andre. Du kan for eksempel installere en p\u00e5litelig malware fjerning program som fjerner Great Deals automatisk. Du trenger bare \u00e5 utf\u00f8re en fullstendig skanning og oppdatere antimalware programmet.\n\n### **Vinduer OS p\u00e5virket av Great Deals\n\n  - Windows 1022%\u00a0\n  - Windows 833%\u00a0\n  - Windows 727%\u00a0\n  - Windows Vista5%\u00a0\n  - Windows XP13%\u00a0\n\n#### **Advarsel\\! Flere anti-virusprogrammer har nettopp oppdaget malware muligheten relatert til Great Deals.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9f61142-c547-4e18-9c54-56e36f5903c2"}
{"url": "https://nasjonalforeningen.no/medlemsnett/sok-om-midler/sok-om-tilskudd-til-fylkesvise-samlinger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:25Z", "text": "# S\u00f8k om midler til fylkesvise samlinger\n\nNasjonalforeningen for folkehelsenes fylkeslag kan s\u00f8ke om midler til fylkesvise og regionale samlinger.\n\nMidlene er bevilget via Demensplan 2020. De skal benyttes til veiledning og stimulering av lokallag for \u00e5 \u00f8ke lokale demensaktiviteter.\n\nDet kan bevilges inntil 15 000,- for inspirasjonssamlinger der demens er hovedtema. Hvert fylke kan ikke beregne \u00e5 f\u00e5 tilskudd til mer enn en samling.\n\nMer informasjon finnes p\u00e5 s\u00f8knadsskjemaet.\n\n\n## Tusen takk for ditt innspill\\!\n\nVi leser alle tilbakemeldinger, men vi kan ikke svare deg. Kontakt Demenslinjen eller Hjertelinjen hvis du vil snakke med noen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40905fad-858f-49a6-86ee-95d180593310"}
{"url": "https://www.toyota.no/Finans/Privatkunder/privatleie.json", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:45:38Z", "text": "# Toyota PrivatLeie\n\n## \\- ny bil uten ekstra gjeld\n\nPrivatLeie er langtidsleie for privatpersoner. Du betaler gjerne en beskjeden startleie basert p\u00e5 bilens pris, inklusive ekstrautstyr, og f\u00e5r samtidig lave m\u00e5nedsutgifter. I tillegg slipper du \u00e5 ta opp gjeld for \u00e5 anskaffe ny bil.\n\nPrivatLeie er langtidsleie for privatpersoner. Du betaler gjerne en beskjeden startleie basert p\u00e5 bilens pris, inklusive ekstrautstyr, og f\u00e5r samtidig lave m\u00e5nedsutgifter. I tillegg slipper du \u00e5 ta opp gjeld for \u00e5 anskaffe ny bil.\n\n**Forutsigbar m\u00e5nedsleie**  \nDu velger selv biltype og ekstrautstyr, og langtidsleier bilen over en avtalt periode. M\u00e5nedsleien baserer seg p\u00e5 valgt modell, utstyr og kj\u00f8relengde. I tillegg til selve m\u00e5nedsleien betaler du vanlige driftsutgifter som drivstoff, forsikring, \u00e5rsavgift og service.  \n  \n**Lav kontantinnsats**  \nVed oppstart av leiekontrakten betaler du vanligvis en startleie p\u00e5 ca 12,5 % av bilprisen. Startleien gj\u00f8r at de m\u00e5nedlige terminbel\u00f8pene blir tilsvarende lavere.  \nVed kontraktens utl\u00f8p kan du bytte til en ny Toyota  \nVed utl\u00f8p av leieperioden returnerer du bilen til din Toyota forhandler. Er bilen i normal stand med hensyn til slitasje, samt at kilometerstanden er ihht leieavtalen, s\u00e5 p\u00e5l\u00f8per det ingen ekstra kostnader. Du vil i god tid f\u00f8r innlevering h\u00f8re fra oss, slik at du kan planlegge neste bilbytte.  \n  \n**Skatteregler**  \nSiden PrivatLeie er et leieprodukt f\u00e5r du ikke fradrag for renteutgiftene p\u00e5 selvangivelsen. Leie, gebyrer og \u00e5rsavgift tillegges mva.  \n  \n**Kundefordeler**  \n\u2022 Gunstige betingelser  \n\u2022 Forutsigbar lav m\u00e5nedsleie  \n\u2022 Ingen l\u00e5neforpliktelser  \n\u2022 Lav startleie  \nToyota Alt-i-ett Toyota Alt-i-ett Toyota Alt-i-ett er l\u00f8sningen for deg som \u00f8nsker et enkelt og oversiktlig bilhold. Toyota Betalingsforsikring Toyota Betalingsforsikring - betjener bill\u00e5net for deg ved uforutsette hendelser. Toyota Bill\u00e5n Toyota Bill\u00e5n Bill\u00e5n er den vanligste formen for finansiering av nye og brukte biler. Du beh\u00f8ver som oftest ingen annen sikkerhet enn bilen, og kontantinnsatsen er gjerne din innbyttebil. Toyota Flexil\u00e5n Toyota Flexil\u00e5n Toyota Flexil\u00e5n passer for deg som kj\u00f8per ny eller en nesten ny Toyota og vil bytte bil relativt ofte.\n\nToyota Alt-i-ett Toyota Alt-i-ett Toyota Alt-i-ett er l\u00f8sningen for deg som \u00f8nsker et enkelt og oversiktlig bilhold. Toyota Betalingsforsikring Toyota Betalingsforsikring - betjener bill\u00e5net for deg ved uforutsette hendelser. Toyota Bill\u00e5n Toyota Bill\u00e5n Bill\u00e5n er den vanligste formen for finansiering av nye og brukte biler. Du beh\u00f8ver som oftest ingen annen sikkerhet enn bilen, og kontantinnsatsen er gjerne din innbyttebil. Toyota Flexil\u00e5n Toyota Flexil\u00e5n Toyota Flexil\u00e5n passer for deg som kj\u00f8per ny eller en nesten ny Toyota og vil bytte bil relativt ofte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7420df4b-5d26-4ed9-8a55-ca877ec74f16"}
{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t1011-memory-seat-easy-in-easy-out", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:06Z", "text": "Tema: Memory seat - Easy in easy out\u00a0 \u00a027/9/2009, 20:26\n\n-----\n\nP\u00e5 min bil er denne funksjonen \"deaktivert\".  \nVurderer \u00e5 f\u00e5 den aktivert igjen.  \n  \nEr det noen her inne som bruker \"Easy in easy out\" p\u00e5 sine seter?  \nFunker det eller er det bare noe prakk som er best \u00e5 bare beholde deaktivert?\n\nTema: Re: Memory seat - Easy in easy out\u00a0 \u00a02/10/2009, 10:24\n\n-----\n\nhvis det er dette som er lagring av seteinnstillinger hvis du har elseter med minne s\u00e5 fungerer det. Men en m\u00e5 passe p\u00e5 \u00e5 l\u00e5se bilen med sin egen n\u00f8kkel hver gang man forlater den. Da blir b\u00e5de sete og speil innstilt riktig n\u00e5r du l\u00e5ser opp bilen med din n\u00f8kkel. Jeg har lagret innstillingene til meg p\u00e5 min n\u00f8kkel, og fruas innstillinger p\u00e5 hennes n\u00f8kkel \n\n  \n  \nRegistration date :  23.09.2009  \n  \n\n\nTema: Re: Memory seat - Easy in easy out\u00a0 \u00a02/10/2009, 10:48\n\n-----\n\nHei  \n  \nDet du beskriver her Madmax funker fint i bilen min ogs\u00e5.  \nMen i tilleg s\u00e5 skal det v\u00e6re mulig (i f\u00f8lge instruksjonsboka) \u00e5 aktivere en funksjon som stiller f\u00f8rersete i bakre stilling , uansett bruker, n\u00e5r motoren stoppes og d\u00f8ren \u00e5pnes.  \nDette for \u00e5 gi bedre plass til inn/ut av bilsetet.  \nF\u00f8rersetet vil igjen g\u00e5 til bake til sin posisjon (ut ifra hvilken n\u00f8kkel som brukes) igjen n\u00e5r d\u00f8ren lukkes.  \n  \nAlt dette st\u00e5r beskrevet p\u00e5 egen side i min brukermanual.  \nSt\u00e5r ogs\u00e5 som egen merknad at: aktivering/deaktivering av denne funksjone utf\u00f8res hos merkeverksted.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5db6eae8-fb61-4347-90b7-7c9b0107e9d0"}
{"url": "https://samlerhuset.blog/om-samlerhusets-blogg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:06:07Z", "text": "# Om Samlerhusetbloggerne\n\n**Hvorfor velger s\u00e5 mange \u00e5 samle mynter, tenker kanskje noen. Historieinteresse, affeksjonsverdi og samlerglede sier vi\\! Mynter og andre samleobjekter er en unik og spennende m\u00e5te \u00e5 lese og forst\u00e5 historien v\u00e5r p\u00e5. Det er s\u00e5 mye som kan sies med et lite rundt stykke metall. Og selv om Samlerhusets samleobjekter ofte leveres med utfyllende historisk dokumentasjon, f\u00f8ler vi Samlerhusetbloggerne ikke alltid at vi f\u00e5r sagt alt. Derfor har vi etablert Samlerhusetbloggen for \u00e5 formidle enda mer samlerglede og spennende historie.**\n\n## Hvem er Samlerhusetbloggerne?\n\nSamlerhuset-bloggen skrives ikke bare av \u00e9n person, men av mange av oss som til daglig jobber med samling og historie. Felles for oss alle er at vi er et stykke unna rosabloggere, men desto mer interesserte i samling og historie. En litt gammelmodig interesse tenker kanskje du? Langt ifra syns vi\\! For b\u00e5de vi og samfunnet rundt oss er kunnskapst\u00f8rste, og hva er vel mer deilig da, enn at vi hver dag kan formidle et stykke historie. Og litt kulturelt eller samfunnsaktuelt.\n\nVi har hver v\u00e5re favorittomr\u00e5der og emner som engasjerer oss. De fleste som skriver er eller har v\u00e6rt ansatt i Samlerhuset, men vi tar ogs\u00e5 i mot gjesteskribenter og/eller innspill til emner og sm\u00e5 tekster og anekdoter som vi f\u00e5r tips om. Dersom du f\u00f8ler du har noe \u00e5 bidra med, send oss gjerne noen ord til\u00a0 firstname.lastname@example.org.\n\n## Mange skriver for Samlerhusetbloggen, her er noen av oss:\n\n\n\n**Ole Bj\u00f8rn Fausa** er Samlerhusets grunnlegger og potet. Han er en nesten ut\u00f8mmelig kilde til historiske anekdoter, spesielt knyttet til eldre mynt. Er det noen du vil ha med deg p\u00e5 quiz-laget, s\u00e5 er det Ole\\!\n\n**Reidar Nilsen** er den andre av Samlerhusets fremdeles aktive grunnleggere og eiere. Reidar er fremdeles en aktiv deltagende ressurs i Samlerhusets arbeid, og utfordrer oss alle b\u00e5de i \u00e5 formidler historier og \u00e5 skape de selv. Reidar jobber store deler av uken med og fra v\u00e5rt s\u00f8sterselskap i London.\n\nReidar og Ole vokste opp sammen p\u00e5 Sunnm\u00f8re og fattet begge tidlig interesse for s\u00e6rlig frimerkesamling. Etter studier i Oslo etablerte de det som i dag er Europas st\u00f8rste innen samleobjekter.\n\nBak enhver suksessfull mann st\u00e5r en kvinne, heter det i ordtaket. N\u00e5 er det ikke lenger slik at kvinnene st\u00e5r bak.\u00a0**Vibece Walle Furseth** er administrerende direkt\u00f8r i Samlerhuset, der hun har jobbet siden forrige \u00e5rtusen\\!\n\n**Georg Klammt** er en av v\u00e5re dyktige innkj\u00f8pere, med spesialitet p\u00e5 eldre og antikke mynter. Georg har \u00f8ye for detaljer, v\u00e6re seg sm\u00e5 variasjoner i myntmotiv eller slitasje som skiller en kvalitet fra en annen, og er ogs\u00e5 en habil fotograf. Georg har\u00a040 \u00e5rs fartstid i numismatikken og er aktivt deltagende p\u00e5 auksjoner.\n\nEn annen som begynte sin karriere med mynt og andre samleobjekter f\u00f8r millenniet, er **Hans-Petter Hongset**. Hans-Petter er en genuint interessert og engasjert mann som finner glede i sm\u00e5 ting som at hans navnebror Kong Hans utga Norges f\u00f8rste gullmynt \u2013 og det attp\u00e5til i sin egen hjemby Bergen.\n\nN\u00e5r det gjelder moderne mynt, er det **Kristoffer R\u00f8ed** du skal sp\u00f8rre. Kristoffer har en av bransjens st\u00f8rste nettverk blant verdens myntverk og \u2013 handlere. I likhet med sin navnebror Christopher Columbus (som Kristoffer selvsagt skriver med \u00abK\u00bb), har han en spesiell forkj\u00e6rlighet for amerikansk gull- og s\u00f8lvmynt.\n\nFor mang en samler startet interessen med frimerker. **Trond Jensen** er Samlerhusets frimerkejeger. Han deltar p\u00e5 auksjoner og setter sammen spennende frimerkesett. Trond Vegar kan med rette invitere p\u00e5 kaffe og studie av frimerkesamlingen\\!\n\nDersom du trenger informasjon om Norges konger og myntene deres, s\u00e5 er det **Christian Eriksen** du skal sp\u00f8rre\\! Christian har jobbet i Samlerhuset siden 2010 der han er ansvarlig for blant annet norske mynter. Hans favorittmynt? Selvf\u00f8lgelig m\u00e5 det v\u00e6re fra Kong Christian, n\u00e6rmere bestemt Kong Christian V \u2013 og speciedalerene med randskrift.\n\n**Ellen Morgenstierne** er redakt\u00f8r for magasinet Mynt & Historie, freelanser og\u00a0tekstforfatter. Hun er en raser i quiz, og har mye p\u00e5 hjertet. Litt av det som ikke f\u00e5 plass i bladet, f\u00e5r plass her p\u00e5 Samlerhusetbloggen.\n\n**Lise Sj\u00f8strand Kristoffersen** er en av oss med lengst fartstid i Samlerhuset. Hun har en imponerende hukommelse og er v\u00e5rt levende arkiv. Har en mynt eller en medalje v\u00e6rt en del av en samling, husker Lise n\u00e5r, hvor og i forbindelse med hvilken anledning. Lise byr gjerne p\u00e5 en runde quiz her p\u00e5 bloggen.\n\n\n\n**Andreas Kolle** er historiker og Samlerhusets digitale tekstforfatter. Han har jobbet med tekst i mange sammenhenger b\u00e5de profesjonelt og p\u00e5 fritiden. Som historiker er han spesielt opptatt av \u00e5 jobbe med Samlerhusets form\u00e5l om \u00e5 fortelle spennende historie, og s\u00e5ledes bidra til rik samlerglede.\n\nP\u00e5 fritiden er Andreas opptatt av b\u00e5de musikk, quiz og sopp. Han har for \u00f8vrig aktiv p\u00e5 mange faktabaserte fora.\n\n**Anne Kathrine Br\u00f8dholt** er kommunikasjonsansvarlig i Samlerhuset; stadig p\u00e5 farten og p\u00e5 jakt etter gode historier til b\u00e5de Samlerhusetbloggen, magasinet Mynt & Historie, Facebook og Instagram. Hun er en av oss som s\u00f8rger for at du f\u00e5r enda mer innblikk i hva som r\u00f8rer seg i samleverdenen. I 2016 bes\u00f8kte\u00a0hun Fairmined-sertifiserte gullgruver i Colombia der vi l\u00e6rte mer om rettferdig utvinning av gull.\n\n**Kjetil Kvist** er en mann med mange talenter. Historiker, numismatiker og sverdsluker; det er sjeldent kjedelig rundt Kjetil. Han er fast gjesteskribent i magasinet Mynt & Historie og bidrar ogs\u00e5 med numismatiske anekdoter og andre historier ogs\u00e5 p\u00e5 Samlerhuset-bloggen.\n\nDette var noen av oss.\u00a0Men vi er alltid \u00e5pne for gjesteskribenter, s\u00e5vel fra v\u00e5re egne rekker som fra andre som har noe p\u00e5 hjertet. Ta kontakt med ditt innspill da vel;\u00a0email@example.com.\n\n## Hvorfor blogg?\n\nSamlerhusets form\u00e5l er \u00e5 skape samleglede. Det gj\u00f8r vi hver eneste dag gjennom spennende samleobjekter fulgt av omfattende historisk dokumentasjon. Historieinteresse er en av de st\u00f8rste driverne for samling, og ogs\u00e5 den st\u00f8rste driveren for mange av oss som jobber her. Og vi har mye p\u00e5 hjertet\\! Derfor har vi etablert magasinet Mynt & Historie, YouTube-kanalen v\u00e5r og n\u00e5 ogs\u00e5 denne bloggen. Og for at du som samler skal kunne f\u00f8lge oss og det som skjer i samleverdenen enda tettere, har vi ogs\u00e5 Samlerhusets egen Facebook-side og Instagram-konto. Hver kanal har sin form og sitt spr\u00e5k, og i bloggen tillater vi oss \u00e5 v\u00e6re litt mer personlige og uformelle. For selv om vi ser p\u00e5 historiske hendelser med den aller st\u00f8rste ydmykhet og respekt, har vi ogs\u00e5 rom for humor og mindre alvorlige temaer. P\u00e5 bloggen kan du lese sm\u00e5 og store historier om mynter, medaljer, frimerker og andre samleobjekter, ofte knyttet til historiske hendelser og milep\u00e6ler. Dessuten syns vi det er hyggelig \u00e5 vise frem alle v\u00e5re samarbeidsprosjekter og v\u00e5rt samfunnsengasjement. Og ikke minst syns vi det er hyggelig \u00e5 benytter anledningen til \u00e5 fremsnakke alle de flotte eksperter, historikere, museer og fagmilj\u00f8er som finnes her i Norge og for den sakens skyld og utenfor landets grenser. Vi er mange som brenner for samling og historie\\!\n\nHar du tips til hva vi b\u00f8r skrive om, eller ting du lurer p\u00e5, tar vi gjerne i mot innspill. Send oss en e-post p\u00e5 \u00a0firstname.lastname@example.org.\n\n**\u00a0**Bes\u00f8k oss ogs\u00e5 i v\u00e5r nettbutikk og Samlerhusets internasjonale nettside.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1f23dbc-3ddd-4460-8c3c-81381e31a757"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/den-savnede-17-aringen-funnet-i-god-behold/61861050", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:11:13Z", "text": "\n\n# Den savnede 17-\u00e5ringen funnet i god behold\n\nFunnet i n\u00e6romr\u00e5det.\n\n23\\. november 2013 kl. 15.16\n\n  Per Fl\u00e5the      Tuva B\u00f8nke Gr\u00f8nning  \nDRANGEDAL (Dagbladet): Den 17 \u00e5r gamle jenta som ble meldt savnet etter at hun ikke kom hjem i g\u00e5r i Drangedal i Telemark er kommet til rette.\n\n**- Hun ble funnet i god behold for et par minutter siden, sier Jan Olaf Jansen, operasjonsleder i Telemark politidistrikt til Dagbladet omtrent 15.10.**\n\n\\- Jeg kan ikke si stort mer om hva som har skjedd eller hvordan hun har det, fordi hun akkurat ble funnet, sier han.\n\nHan forteller at ambulanse og politi er p\u00e5 vei til stedet for \u00e5 se til henne.\n\nOver 100 lette Politiet satte igang er storstilt leteaksjon da foreldrene til jenta meldte henne savnet i natt.\n\nR\u00f8de Kors, Norske Redningshunder, dykkere, et redningshelikopter og en stor mengde frivillige har deltatt i s\u00f8kene i n\u00e6romr\u00e5det. Sivilforsvaret var tilkalt, og skulle v\u00e6re p\u00e5 plass i l\u00f8pet av kvelden.\n\nDen 17 \u00e5r gamle jenta ble meldt savnet av foreldrene da hun ikke kom hjem i g\u00e5r kveld. Siste kontakt med jenta var klokka 20.15, da hun sendte en SMS til faren om at hun skulle g\u00e5 seg en tur. Begge foreldrene var da p\u00e5 jobb.\n\nOmtrent 20.15 skal ogs\u00e5 et vitne ha sett henne forlate hjemmet med en lommelykt i h\u00e5nda. ****  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1260820f-753f-463b-98ee-c021185322ec"}
{"url": "https://ullern.vgs.no/for-elever/elevaktiviteter/elevaktiviteter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:35:45Z", "text": "# Elevaktiviteter p\u00e5\u00a0Ullern\n\n\n\n Publisert: 17.06.2015 \n\n-----\nLiker du \u00e5 engasjere deg i skolemilj\u00f8et ? Fadder? U-prosjekt? U-kake? U-pant? Ullernrevy? \u00c5rbok? Alle for Ullern? Amnesty-gruppe?\u00a0 Idrettsstyre? Skolemilj\u00f8utvalg? ...sangkor, husband, sjakkturnering, filmklubb, teatergruppe...? You name it\\! \u00a0Bli med i ulike elevaktiviteter gjennom Hjertet av Ullern\\!\n\n**Hjertet av Ullern** finner du i 1.etg. Der har r\u00e5dgivere, milj\u00f8arbeidere, helses\u00f8ster, skolepsykolog og andre kontorer. I det samme omr\u00e5det finner du biblioteket, som er et utgangspunkt for ulike elevaktiviteter. Elevr\u00e5det og skolemilj\u00f8utvalget er ogs\u00e5 initiativtakere til felles opplevelser p\u00e5 skolen. De fleste gruppene samles i midttimen, og du er hjertelig velkommen til \u00e5 bli med\\!\n\n\n\n\u00a0\n**Her er elevaktivitetene vi har skole\u00e5ret 2017-18:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f9ca950-90c2-4b83-bf22-9e7ab97b0441"}
{"url": "https://www.trademax.no/hagem%C3%B8bler/puter-hagem%C3%B8bler/sofapute", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:33:56Z", "text": "Spesialsnekrede m\u00f8bler er i\u00f8ynefallende og tar opp mye oppmerksomhet bare ved sin blotte eksistens. Det beh\u00f8ver ikke \u00e5 bety at disse m\u00f8blene skal v\u00e6re ubekvemme.\n\nSelv de mer fantasifulle typene av sofaer som vi har her p\u00e5 Trademax kan du f\u00e5 hageputer til\\! Sofaputer og benkeputer finnes i flere ulike varianter, slik at du n\u00e5 kan sitte bekvemt i din fremste skatt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e7d746b-c714-4e46-8a61-b177d6f3f9cc"}
{"url": "http://herregud.com/?action=gjestebok&s=95&b=15", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:33:12Z", "text": " H\u00e5vard Kristen  \n\n **Dato:** \n\n 18.12.2015 - 00:17  \n\n Sverige  \n\n Dee-a beste-a m\u00e5tee-a \u00e5 sterte-a degee-a p\u00e5 ir med ie-a gud prump. Duo trenger ikke-a inguong l\u00f8fte-a p\u00e5 dyna fur \u00e5 kjenne-a dee-a... Ougs\u00e5 kjent sum dee-a \"persunleege-a prumpee-a\" da ingee-a leeker \u00e5 dele-a dee-a med deg\u2026.. Bork Bork Bork\\!  \n22.214.171.124 \n\n-----\n\n **2606:  \n **Navn:** \n\n Gaar Jamieson  \n\n **Dato:** \n\n 09.12.2015 - 07:18  \n\n **Melding:** \n\n **Dato:** \n\n 09.12.2015 - 00:08  \n\n Arne  \n\n **Dato:** \n\n 08.12.2015 - 00:18  \n\n126.96.36.199 \n **2603:  \n Jesusfolket  \n\n **Dato:** \n\n 07.12.2015 - 20:57  \n\n\n Vi som er medlemer av Jesusfolket m\u00e5 innr\u00f8mme at vi er noen idioter - og vi skal ogs\u00e5 innr\u00f8mme at vi lever p\u00e5 trygd.  \n188.8.131.52 \n\n-----\n\n \n **2602:  \n\n Gaar Jamieson  \n\n **Dato:** \n\n 07.12.2015 - 16:55  \n\n **Melding:** \n\n Ich dasken Helga\\!  \n184.108.40.206 \n\n-----\n\n **2601:  \n **Navn:** \n\n Gaar Jamieson  \n\n **Dato:** \n\n 06.12.2015 - 10:34  \n\n **Melding:** \n\n EN gruppe alarmert DDE ( djevler D\u00f8d Ensemble har befridd noe klassisk satanisk kunst. Noen av deres trax : \"Her blir det liv\" ( oppstandelse den d\u00f8de \"Vinsjan pencen kaia\" ( hang av Satanisk \"Vi skal sj sola ned jeg ha ( bringe ned solen \"Rai Rai\" ( drepe Drepe ) og \"E6 ( veien \u00e5 helvete ) er virkelig desecrating sang beregnet p\u00e5 frembringe syn av pine og helvete. EN spr\u00f8 gang av djevelen -tilbeder. Grellt\\! Bortsett fra de fleste d\u00e5rlig og satanisk kunst fra Norge er leverte av en fyr hvem telefonsamtalene seg \"Sputnik\" (- satanisk - fra gamle norse litteraturen ). Sjekk ut alt denne fyr har gjort. Han er virkelig d\u00e5rlig inkarnasjonen. Virkelig en d\u00e5rlig esel motherfucker.  \n220.127.116.11 \n\n-----\n\n **2600:  \n**\n\n **Navn:** \n\n Jesuskirka  \n\n **Dato:** \n\n 23.11.2015 - 17:10  \n\n **Melding:** \n\n Det er nesten midnatt og du sovner p\u00e5 en ukedag kveld etter en hard, stressende dag p\u00e5 jobb, s\u00e5 plutselig h\u00f8yt ringelyden p\u00e5 telefonen st\u00f8te deg ut av sengen din. Nysgjerrig og irritert, du plukket opp r\u00f8ret og legg den til \u00f8ret bare \u00e5 h\u00f8re noe p\u00e5 den andre side.Angrily, smelle deg ned telefonen og hoppet tilbake p\u00e5 sengen, men telefonen ringte igjen. Igjen er det ingen p\u00e5 den andre siden, og dette skjer tre ganger den kvelden. Du forbannet og sverger og sverget til deg selv \u00e5 stoppe prank ringer fra plage deg igjen.  \n18.104.22.168 \n\n-----\n\n **Navn:** \n\n Jesu venner i Oslo  \n\n **Dato:** \n\n 22.11.2015 - 22:13  \n\n **Bosted:** \n\n Oslo  \n\n **Melding:** \n\n Yo Gud\\! Har du noen gang lurt p\u00e5 om det kunne ha v\u00e6rt noe mer enn vennskap mellom Jesus og disiplene hans??  \n  \nOg s\u00e5 litt tungetale p\u00e5 slutten:  \nHeli hali hili. hehele. abrahandi. hehe.  \n22.214.171.124 \n\n  \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "705d6659-bf29-4524-92ba-6f0f2762cf95"}
{"url": "https://www.nettavisen.no/nyheter/obama-pa-offensiven/3464670.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:54:14Z", "text": "# Obama p\u00e5 offensiven\n\n  - \n  - \nWashington (NTB-AFP-Reuters): Med en rundreise i viktige vippestater og en stor tale til Demokratenes landsm\u00f8te skal USAs president Barack Obama denne uka fors\u00f8ke \u00e5 gjenvinne initiativet i valgkampen i USA.\n\n\u00abVeien til Charlotte\u00bb kaller Barack Obama sin fire dager lange tur. Charlotte er byen hvor Demokratene holder sitt landsm\u00f8te fra tirsdag til torsdag.\n\nP\u00e5 veien har Obama allerede v\u00e6rt innom Iowa, Colorado og Ohio, som alle er vippestater i valget. Mandag reiste han videre til det orkanrammede Louisiana, og derfra skulle han videre til Virginia f\u00f8r ankomst til Charlotte i Nord-Carolina.\n\nI Charlotte skal Obama holde sin landsm\u00f8tetale p\u00e5 en stadion med plass til n\u00e6rmere 74.000 tilskuere. Men sp\u00f8rsm\u00e5let er om han klarer \u00e5 fylle setene.\n\nIf\u00f8lge kommentatorer vil det bli pinlig for Obama om fjernsynskanalene viser bilder av tomme seter mens presidenten holder sin store tale. I 2008 fylte han slike stadioner uten problemer, men i dag er ikke tiltrekningskraften den samme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eac1a9a8-c0aa-408c-a000-c891a4fd4c62"}
{"url": "https://www.tek.no/artikler/sjekk_om_du_vant/66749", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:26Z", "text": "# Sjekk om du vant\n\n  - 22\\. des. 2008 - 09:37\n\nAndre runde av julekalenderen er over. Siden 15. desember har dere lesere hatt mulighet til \u00e5 vinne premier for over 28 000 kroner. Til sammen er det n\u00e5 delt ut premier for ca 61 000 kroner.\n\nDenne runden hadde en del flere riktige svar enn forrige runde. For eksempel visste de fleste av dere at Sony Ericsson W980i har 8 GB minne og FM-radio.\n\n#### DVB-H og HSDPA\n\nDet var ikke fullt s\u00e5 mange som tippet riktig n\u00e5r det kom til Samsung I8510 Innov8. Mange mente at denne telefonen har DVB-H-mottak, noe som ikke stemmer. Og selv om de fleste som svarte ga rett svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hva HSDPA st\u00e5r for, var det mange som tippet at svaret var \"High Speed Download Packet Access\". Det er dessverre feil.\n\nDe siste sju dagene har flere titalls tusen lesere deltatt i julekalendere, men nok en gang er det kun guttene som har blitt trukket ut. Her er det alts\u00e5 bare \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 og svare, damer.\n\nHer er listen over vinnerne fra denne runden:\n\nVi gratulerer alle de glade herrer med fine premier.\n\nOm du ikke vant denne gangen er det ingen grunn til \u00e5 fortvile. Vi har tre luker igjen, og premier for omtrent 15 000 kroner \u00e5 dele ut. F\u00f8lg med videre\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45d58677-2cf7-4e65-a5c2-d5c3dbece9b8"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Pust_(vokalensemble)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:53:38Z", "text": "# Pust (vokalensemble)\n\n**Pust** er en norsk vokalsekstett etablert i Oslo i 2003. Ensemblets repertoar best\u00e5r av egen musikk og kjente sanger i nye arrangementer inspirert av jazz, etnisk musikk og folkemusikk. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re en ren a cappella-gruppe, samarbeider sekstetten ogs\u00e5 med instrumentalister. Pust vant f\u00f8rstepris for vokalgrupper ved Tampere Vocal Music Festival i Finland i 2005. I 2007 ga de ut albumet *Femkant* og ble for det nominert til Spellemannprisen 2007 i \u00e5pen klasse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8c8b356-a696-4dc3-9e2a-2508fc7f2182"}
{"url": "http://fitnessnora.blogg.no/m_092016.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:18:21Z", "text": "# september 2016\n\nJordb\u0107r og sjokolade er en kombinasjon som sjeldent sl\u013ar feil\\! Det er godt i nesten hva som helt, og uten tvil godt i muffins. Jeg kj\u0159rer rett p\u013a sak denne fredagskvelden, og gir dere oppskriften p\u013a sunn og god helgekos:\n\n*5 egg\u00a0\u2665 2 ss sukrin\u00a0\u2665 2 ss sukrin gold \u2665 5 ss mandelmel*\n\n*30 g vaniljeprotein\u00a0\u2665 100 g jordb\u0107r\u00a0\u2665 50 g sm\u0159r\u00a0\u2665 1 ss fiberfin \u2665 2 ts bakepulver*\n\nPisk egg og sukrin godt sammen. Tilsett alle de t\u0159rre ingrediensene, f\u0159r du smelter sm\u0159ret og r\u0159rer inn. Tilsett jordb\u0107r helt til slutt, og r\u0159r forsiktig inn. Fordel i former, denne oppskriften gir omtrent 12 muffins. Stek midt i ovnen p\u013a 180 grader i 20 minutter, f\u0159r du tar de ut og lar de avkj\u0159le seg p\u013a rist. Glasur lagde jeg av stivpiskede eggehviter, sukrinmelis og kakaopulver. Vanligvis lager jeg glasur med Philadelphia light i stedet for eggehviter, men jeg pr\u0159vde noe nytt denne gangen. Det smakte godt, men med Philadelphia er det enda bedre etter min smak\\! Jeg m\u013aler aldri n\u013ar jeg lager glasur, jeg pr\u0159ver meg frem til jeg f\u013ar riktig smak/konsistens. Det gir jo god grunn til \u013a smake litt ekstra p\u013a glasuren ogs\u013a, og det sier jeg ikke nei takk til\\!\n\n*Innlegget inneholder sponsede lenker*\n\n  \n  \n  \nSunnere fredagskos som er midt i blinken denne sure h\u0159stkvelden. \u0158nsker dere alle en nydelig fredagskveld, og ikke minst riktig god helg \u2665\n\n  - 30.09.2016 kl.19:38 i Bakst og dessert\n  - Permalenke\n\nDa Ulrik ble f\u0159dt fortalte alle meg at jeg m\u013atte nyte hvert sekund, at permisjonen kom til \u013a g\u013a s\u013a fort og at jeg kom til \u013a savne alle sm\u013a ting. Jeg tok det ikke s\u013a veldig til meg, jeg skulle jo ha permisjon s\u013a lenge\\! \u0139tte m\u013aneder g\u013ar jo ikke fort tenkte jeg, det er nesten et helt \u013ar. Jeg hadde s\u013a store planer, jeg skulle fullf\u0159re kostholdsveileder-utdanningen min gjennom AFPT, pr\u0159ve \u013a lage flere sunnere retter enn f\u0159r, bake oftere og blogge oftere samtidig som jeg skulle v\u0107re verdene beste mamma. Jeg skulle jo ha s\u013a god tid, i disse \u013atte m\u013anedene hjemme med babyen min. N\u013a har syv av m\u013anedene g\u013att, f\u0159rste november starter jeg i 100% jobb igjen. Ingenting av det som st\u013ar p\u013a lista over har jeg klart \u013a gj\u0159re, for bare det \u013a v\u0107re mamma tar s\u013a mye mer tid enn jeg hadde trodd. Kall meg gjerne uvitende, men jeg trodde virkelig at babyer sov store deler av d\u0159gnet og at jeg ville ha mye tid til overs. Men selv om permisjonstiden ikke ble slik jeg hadde tenkt, s\u013a har den v\u0107rt helt fantastisk. Det ble ikke utdanning og mer tid p\u013a kj\u0159kkenet, men det ble mye mer kos og tid med Ulrik. Det er jo faktisk enda bedre, for alt det andre kan jeg gj\u0159re senere men Ulrik kommer aldri til \u013a v\u0107re liten igjen.\n\n\n\nBare p\u013a de tre siste ukene har det skjedd s\u013a utrolig mye -\u00a0 han l\u0107rt \u013a krabbe lynkjapt over gulvet og \u013a sitte selv. Jeg f\u013ar en liten klump i magen av \u013a tenke p\u013a at jeg ikke skal v\u0107re med han hele dagen lenger, selv om jeg skj\u0159nner at jeg ikke kan v\u0107re det for alltid. Han kommer jo til \u013a ha det helt fantastisk hjemme sammen med pappaen sin hver dag, men jeg har jo s\u013a lyst til \u013a v\u0107re der hver gang han mestrer noe nytt. Heldigvis har jeg omtrent fire m\u013aneder med permisjon igjen etter pappapermen er over, men det er jeg litt usikker p\u013a n\u013ar jeg skal ta ut. N\u013a vet jeg i alle fall at n\u013ar de fire m\u013anedene kommer, s\u013a skal jeg ikke planlegge \u013a gj\u0159re noe annet enn \u013a ta vare p\u013a Ullisen min \u2665  \n\n\n  - 29.09.2016 kl.21:23 i Graviditet og baby\n\n\n Denne lille godbiten er s\u013a god, og er et fantastisk alternativ til b\u013ade frokost, lunsj og kvelds\\! Selve wrapsen er laget av egg, og innholdet fyller du med det du \u0159nsker. Egg inneholder b\u013ade proteiner og sunt fett, velger du kj\u0159tt som fyll blir det en liten proteinbombe som smaker kjempegodt\\! Oppskrifte\u00a0 er lekende lett, visp to egg sammen med to ss melk og litt krydder. Stek p\u013a middels varme i panna akkurat som en tynn omelett. La den skli av panna og over p\u013a et fat, og la den avkj\u0159le seg litt. Da har du wrapen klar, og alt du trenger n\u013a er fyllet. Her har jeg smurt med Philadelphia, f\u0159r jeg toppet med spekeskinke og salat. S\u013a utrolig godt, n\u0107ringsrikt og ikke minst lettvint i en travel hverdag.\n\n  \n  \n  \n  \n**Kveldens lille mattips fra meg, h\u013aper det faller i smak hos dere ogs\u013a \u2665**\n\n  - 28.09.2016 kl.22:10 i Frokost- og lunsjtips\n  - Permalenke\n\nDet har kl\u0159dd i fingrene (eller i rumpa) etter \u013a pr\u0159ve Bootybuilderen\\! Vi bestilte de for lenge siden, men n\u013a har de endelig kommet til b\u013ade HIT Melhus og Ranheim. Etter \u013a ha testet den skj\u0159nner jeg faktisk hva alle snakker om, og hvor fantastisk denne er. For en kontakt med rumpa, og s\u013a utrolig lettvint\\! Ingen rigging og styr, bare \u013a legge seg rett ned i maskina og kj\u0159re p\u013a. Den her kommer utvilsomt til \u013a bli min nye bestevenn fremover, og jeg kunne ikke gj\u0159re annet enn \u013a glise fra \u0159re til \u0159re etter \u013a ha pr\u0159vd den\\!\n\n*Comfy tights og sko fra Adidas (innlegget inneholder sponsede lenker)*\n\n  \n  \n\n\nEtter kveldens \u0159kt ville jeg ha et raskt og enkelt p\u013afyll. Valget falt p\u013a cottage cheese, proteinpulver og banan. Det var Linn som f\u0159rste gang tipset meg om \u013a blande sjokoladeprotein med 3 ss sukrinmelis og bittelitt vann.Da blir den tykk og god, og smaker nesten som sjokoladep\u013alegg. Bare nesten, men en veldig godkjent erstatning p\u013a en helt vanlig hverdag . Cottage cheese, banan og et tykt lag sjokoladeprotein smakte helt supert denne tirsdagskvelden, stappet med proteiner\\!  \n  \n\n\n**Dette var ukens f\u0159rste \u0159kt, s\u013a godt \u013a v\u0107re i gang\\! Hvordan har deres treningsuke startet?**\n\n  - 27.09.2016 kl.22:00 i Styrketrening\n  - Permalenke\n\n**M\u013a du telle kalorier hvis du skal ned i vekt?** Det finnes s\u013a mange ulike meninger i treningsverden, noen mener det ene og andre mener noe helt annet. Det er en jugel av produkter, r\u013ad og eksperter der ute - s\u013a jeg skj\u0159nner at det ikke alltid er like lett \u013a finne frem. Det som uansett er viktig \u013a ha i bakhodet er at det sv\u0107rt sjelden finnes en fasit, for det som er riktig for meg er ikke n\u0159dvendigvis riktig for deg.\n\n\n\n\u0139 telle kalorier gir unektelig en god oversikt over hva du f\u013ar i deg. Det finnes mange apper i dag hvor du kan legge inn matinntaket ditt, og f\u013a et fint overblikk over antall kalorier samt fordeling av proteiner, fett og karbohydater. \u0139 loggf\u0159re matinntak en uke hvis du \u0159nsker \u013a g\u013a opp eller ned i vekt kan v\u0107re lurt, og v\u0107re en \u0159ye\u013apner for mange. I de fleste tilfeller tror jeg mange vil bli overrasket over hvor mye mat en faktisk kan spise, i stedet for det motsatte\\! Jeg tror de f\u0107rreste ville ha visst hvor mye mat de skulle ha spist om jeg ba de spise 2000 kalorier daglig. Nettopp derfor kan det v\u0107re lurt \u013a telle kalorier en kort periode, s\u013a kan man ha denne kunnskapen i bakhodet og bruke \u0159yet som m\u013al videre. For det \u013a telle kalorier gir ogs\u013a et enormt fokus p\u013a mat og matens n\u0107ringsinnhold, og det tror jeg ikke er er bra over en lengre periode. Det gir et ensidig fokus, og gj\u0159r ofte ting mer komplisert enn det trenger \u013a v\u0107re. Plutselig kan en ikke spise en kyllingsalat ute fordi den ikke er veid, og man vet ikke om den inneholder 168 eller 197 gram med kylling, eller om kyllingen er stekt i 1 eller 2 ss med olje. N\u013a trenger ikke alle \u013a bli s\u013a ekstreme som dette, men det kan fort bli konsekvensen\u00a0 hvis man holder p\u013a med kaloritelling for lenge.\u00a0\n\nDe fleste av oss vet hva som er sunne matvarer og ikke, s\u013a kaloritelling er strengt tatt ikke n\u0159dvendig. Men det kan v\u0107re vanskelig \u013a vite hvor mye energi og hvilke n\u0107ringsstoffer de ulike matvarene inneholder, og nettopp derfor synes jeg det er en god ide \u013a telle kalorier en liten periode hvis du aldri har gjort det f\u0159r. Forsetter du med kaloritelling har kostholdet en tendens til \u013a bli veldig strengt, og mange opplever \u013a bli alt for matfokusert. N\u013a sier jeg ikke at det er fullstendig galt \u013a telle kalorier, hvis du f\u013ar det til \u013a fungere og trives med det er det selvf\u0159lgelig helt i orden. Men for mannen i gata er det strengt tatt ikke n\u0159dvendig \u013a gj\u0159re kosthold s\u013a komplisert. Spiser du sunne matvarer og tenker moderasjon de gangene du unner deg noe som ikke er sunt, har du kommet et langt steg p\u013a veien\\!\n\n\n\n**Teller du kalorier, og hvorfor / hvorfor ikke?**\n\n  - 26.09.2016 kl.12:09 i Kosthold\n  - Permalenke\n\nHelga her har v\u0107rt s\u013a fin\\! Jeg fikk en flybillett til Oslo, og ble m\u0159tt av tidenes velkomstkomite da jeg kom frem. Vi hentet ut leiebiler og kom oss gjennom et rebusl\u0159p f\u0159r vi endte opp p\u013a en nydelig hytte p\u013a Norefjell. Jeg har aldri v\u0107rt der f\u0159r, men det var utrolig fint\\! Spesielt n\u013a som det er h\u0159st med alle de fine fargene, det er lite som sl\u013ar fjelltur i slike omgivelser alts\u013a.\n\n*Genser og tights er begge fra Craft. Ut dagen f\u013ar dere 30% rabatt p\u013a alt fra Craft hos X-life (sponsede lenker)*\n\n  \n  \n  \n  \nJeg skal ikke p\u013ast\u013a at vi har v\u0107rt spreke hele helgen, mesteparten av den har nemlig g\u013att med til helt andre ting. Det har v\u0107rt utrolig mange leker, mye drikke\u00a0og mye latter. Jeg drikker sv\u0107rt sjeldent, men det er ikke s\u013ann at jeg er helt avholds. N\u013a var det over ett og et halvt \u013ar siden jeg smakte alkohol sist, s\u013a jeg var veldig spent p\u013a hvordan kroppen ville reagere. Det gikk heldigvis helt fint, og kroppen er helt fin i dag ogs\u013a. Det gikk faktisk bedre enn forventet \u013a v\u0107re borte fra Ulrik ogs\u013a, selv om jeg selvf\u0159lgelig savner han masse. Jeg er glad det er lenge til jeg skal v\u0107re borte fra han neste gang, for herremin det var stress med pumping synes jeg. Men det var uten tvil verdt det, for jeg sitter igjen med mange nye og herlige minner sammen med fantastiske jenter. Jeg kjenner at jeg allerede gleder meg til neste \u013ars jentehelg\u00a0\u2665\u00a0  \n  \n\n\n  - 25.09.2016 kl.16:19 i Tanker og hverdagsliv\n  \n  \nI dag tenkte jeg \u013a dele treningsprogrammet mitt med dere, i h\u013ap om \u013a gi noen av dere litt ekstra treningsmotivasjon. Uten en plan kan det v\u0107re lett \u013a bare surre rundt p\u013a trening uten m\u013al og mening, og nettopp derfor liker jeg \u013a ha et treningsprogam. N\u013ar jeg setter opp program er det i all hovedsak tre ting jeg har fokus p\u013a. Hva \u0159nsker jeg \u013a oppn\u013a? Hva liker jeg \u013a trene? Hvilke hensyn m\u013a jeg ta? Det er ingen hemmelighet at jeg \u0159nsker \u013a g\u013a ned litt i vekt, bli strammere i kroppen og som jeg har nevnt f\u0159r f\u013a tilbake rumpa mi. Den har ufrivillig halvert seg i st\u0159rrelse under graviditeten, og jeg har store planer om \u013a f\u013a den tilbake. Men i tillegg til m\u013al synes jeg det er utrolig viktig \u013a tenke over hvilke \u0159velser jeg liker, og som jeg synes er g\u0159y \u013a trene. For setter jeg opp et program med \u0159velser jeg misliker, da vet jeg at motivasjonen faller etter noen uker. Det vil selvf\u0159lgelig ikke si at jeg skal kutte ut alle \u0159velser som ikke er morsomme, \u0159velsen p\u013a bildet over er et godt eksempel p\u013a det. Jeg hater ettbeins hipthrust fordi den svir s\u013ann, men p\u013a grunn av at den er en veldig god \u0159velse i forhold til m\u013alet mitt har jeg satt den p\u013a programmet likevel. Sist men ikke minst m\u013a jeg tenke over hvilke hensyn jeg skal ta. Jeg har heldigvis en velfungerende kropp, og trenger ikke \u013a ta s\u013a mange hensyn akkurat n\u013a.Det f\u0159les veldig godt \u013a kunne trene akkurat som jeg vil igjen, og at kroppen spiller p\u013a lag. Programmet mitt g\u013ar over tre dager, og jeg trener hele kroppen hver gang jeg er p\u013a trening. Nettopp p\u013a grunn av det tar jeg gjerne en dag pause mellom styrke\u0159ktene, og tar enten treningsfri eller en dag med kondisjonstrening. Jeg skal forklare mer om hvordan jeg legger opp sistnevnte litt senere, men akkurat n\u013a er det styrkeprogrammet jeg vil dele med dere. Slik ser det alts\u013a ut, min tresplitt:\n\n\n\n\u0158nsker du \u013a bli bedre p\u013a noe, s\u013a m\u013a du trene p\u013a det. Det gjelder for det meste her i verden, ogs\u013a for trening. Jeg \u0159nsker \u013a styrke hele kroppen, med et ekstra fokus p\u013a rumpa. Det gjenspeiler seg i programmet ogs\u013a, for det kommer ikke av seg selv. Jeg vil ikke n\u0159dvendigvis bli bedre i pullups av \u013a trene denne tresplitten, men det er heller ikke m\u013alet mitt akkurat n\u013a. Poenget mitt er at du m\u013a huske \u013a prioritere m\u013alet ditt n\u013ar du er p\u013a trening, hvis ikke kan det bli vanskelig \u013a n\u013a det. Jeg er ogs\u013a en forkjempe for at trening skal v\u0107re g\u0159y, noe man gleder seg til i hverdagen og ikke ser p\u013a som et ork. Hvis du ikke har funnet treningsgleden s\u013a kan det hjelpe \u013a bytte program, eller se p\u013a andre treningsmetoder. Kanskje fungerer det \u013a trene med en venn eller en PT, starte med kettlebells, fokusere p\u013a \u013a mestre kroppsvekt\u0159velser eller noe helt annet. For det er s\u013a mange veier til Rom, og selv om jeg deler min vei trenger ikke den n\u0159dvendigvis \u013a v\u0107re den rette til deg. S\u013a husk det, og ha en superduper fredag\\!  \n  \n  \n  \n\u00a0\n\n  - 23.09.2016 kl.11:33 i Styrketrening\n  - Permalenke\n\n*Innlegget inneholder sponsede lenker*\n\nJeg hadde virkelig aldri trodd jeg skulle bli en s\u013ann mamma som jeg har blitt. Jeg er s\u013a avhengig av Ulrik n\u013a at jeg nesten ikke klarer \u013a huske hvordan livet var uten han. I morgen reiser jeg p\u013a bl\u013atur med jentegjengen min, og jeg har lettere panikk. Egentlig skal jeg jo bare glede meg, jeg har f\u013att ei pakkliste hvor det st\u013ar jeg skal ha med pass, ullundert\u0159y, bikini, treningskl\u0107r og partykjole. Med 15 fantastiske jenter vet jeg jo at det kommer til \u013a bli g\u0159y, men halve kroppen min stritter i mot og leter etter en hver unnskyldning for \u013a ikke dra. Fordi tanken p\u013a \u013a v\u0107re borte fra Ulrik en hel helg, den er virkelig helt forferdelig. Jeg gruer meg s\u013ann til \u013a ikke sovne med han, ikke v\u013akne med han, ikke v\u0107re med han hele dagen. F\u0159r jeg ble mor selv tenkte jeg at det m\u013atte v\u0107re magisk \u013a ha en helg fri fra barna sine, men jeg ante ikke at det kom til \u013a f\u0159les s\u013a forderdelig. Han er jo den lille lykkepillen min \u2665\n\n  \n  \n\n\nDet h\u0159res kanskje rart ut, men jeg kan faktisk sitte lenge og bare se p\u013a han mens han sover. Jeg har virkelig blitt ei h\u0159nemor, og det hadde jeg aldri trodd. Men det beviser virkelig at det er h\u013ap for alle\\!\n\n  - 22.09.2016 kl.22:44 i Graviditet og baby\n  - 17 kommentarer\n  - Permalenke\n\nDet tok litt tid, men her kommer siste del av svar p\u013a sp\u0159rsm\u013alsrunden. Hvis noen av dere savner svar s\u013a vil det komme egne innlegg p\u013a noen av de mer komplekse sp\u0159rsm\u013alene. Jeg kj\u0159rer p\u013a med engang, her kommer svarene:\n\n**Hvordan g\u013ar det med svette- og h\u013arproblemene du fortalte om litt tilbake? Hvordan g\u013ar det med strekkmerkene p\u013a l\u013arene, er de blitt mindre synlige?**\n\nSvetting og r\u0159yting er fortsatt like ille. Jeg er faktisk helt sikker p\u013a at jeg kommer til \u013a bli skalla hvis det fortsetter i dette tempoet\\! Jeg har jo hatt extensions i flere \u013ar f\u0159r jeg ble gravid, men under svangerskapet mistet jeg veldig mye h\u013ar og da ble tape-festene jeg hadde i h\u013aret med ut de ogs\u013a. Nettopp derfor trodde jeg at jeg skulle slippe unna mye h\u013aravfall etter f\u0159dsel, men der tok jeg jammen feil. S\u013a hvis dere synes jeg ofte har hatt p\u013a caps i sommer, s\u013a vet dere grunnen\\! Strekkmerkene mine er der enda, men de er enormt mye bedre enn hva de var. Det \u0159verste bildet er tatt mens jeg var gravid, og det nederste tok jeg akkurat n\u013a for \u013a vise frem i innlegget. Derfor rakk jeg ikke \u013a barbere leggene, men det f\u013ar dere ha meg unnskyldt :) Kremene jeg har brukt har virkelig gjort huden bedre, mer om det finner dere i dette strekkmerke-innlegget som jeg postet noen uker f\u0159r f\u0159dselen. Arrene i huden er jo der fortsatt, men fargen er helt annerledes. N\u013ar jeg st\u013ar rett opp og ned vises de ikke, og de plager meg ikke like mye som f\u0159r. N\u013ar det er sagt liker jeg de selvf\u0159lgelig ikke, og h\u013aper de blir enda mindre synlig i tiden som kommer.\n\n  \n\n\n**Du har nevnt at du har silikon. Hvordan er det \u013a trene med det? Angrer du p\u013a operasjon? Hvor mange ml har du i puppene? Kan du skrive litt om hvordan det er \u013a amme med silikon i brystene?**\n\nHvis jeg kunne g\u013att tilbake i tid ville jeg absolutt ikke tatt den operasjonen. Jeg har 325 ml i hver protese, noe jeg virkelig ikke har behov for. De er bare i veien, b\u013ade under trening og generelt i hverdagen. Jeg var 18 \u013ar da jeg la meg under kniven, og synes i dag at aldersgrensen for slike inngrep burde v\u0107rt h\u0159yere.\u00a0 Som 18-\u013aring er det ikke alltid s\u013a lett \u013a ta valg som vil p\u013avirke kropppen din resten av livet.\u00a0 Amming og silikon har heldigvis g\u013att helt fint, og det har jeg skrevet et eget innlegg om som du finner her.\n\n**Jeg bare lurer p\u013a om du stort sett bare g\u013ar i treningskl\u0107r?**\n\nVet du, det gj\u0159r jeg faktisk\\! I og med at jeg jobber p\u013a treningssenter, og bruker det meste av fritiden min p\u013a trening s\u013a g\u013ar jeg i treningskl\u0107r 99% av tiden. Jeg er heller ikke typen som m\u0159ter venner p\u013a kaf\u010d, vi g\u013ar heller tur sammen eller gj\u0159r noe aktivt n\u013ar vi f\u0159rst m\u0159tes. S\u013a da blir det ikke s\u013a mange anledninger \u013a ta p\u013a seg finere kl\u0107r i hverdagen, for n\u013ar jeg kommer inn d\u0159ra hjemme er det joggekl\u0107r som gjelder. Det er egentlig litt rart med det, jeg elsker treningskl\u0107r og har helst lyst p\u013a alle mulige farger og nyheter som kommer. Men n\u013ar det gjelder vanlige kl\u0107r bryr jeg meg fint lite, s\u013a hvis jeg i en eller annen anledning ikke kan g\u013a i treningskl\u0107r blir det fort en svart dongeribukse og skjorte. Hvis jeg skal ansl\u013a hvordan garderoben min ser ut, s\u013a vil jeg si at det er 90% treningskl\u0107r og 10% vanlige kl\u0107r. Jeg b\u0159r med andre ord holde meg til treningsbransjen, hvis ikke m\u013a jeg bytte ut hele garderoben\\!\n\n**Jeg er interessert i h\u0159re hva du mener om \u013a ha havregryn som en del av en diett? Jeg \u0159nsker meg litt ned i fettprosent og spiser lite karb. Trener mye og spiser ellers proteinrike m\u013altider. Hva om jeg tar en neve havregryn i sk\u013ala med cottage cheese?**\n\nDette sp\u0159rsm\u013alet blir jeg nesten litt lei meg av. Jeg skj\u0159nner ikke hvorfor folk har blitt s\u013a utrolig redde for karbohydrater? For de er nemlig ikke farlige, det er noe kroppen v\u013ar har behov for. Protein, fett og karbohydrater er n\u0107ringstoffer og du trenger alle tre av de n\u013ar du trener mye. P\u013a alle konkurranseoppkj\u0159ringene mine har jeg hatt mye karbohydrater hele veien, s\u013a havregryn og karbohydrater passer fint inn i en diett. N\u013ar det kommer til mengde kan du selvsagt gj\u0159re individuelle tilpasninger, men for min del spiser jeg en porsjon med havregr\u0159t hver dag. Det er noe av det beste jeg vet\\!\n\n\n\n**Hva er egentlig forskjellen p\u013a BCAA og proteinpulver? Hva anbefaler du \u013a spise rett etter trening?**\n\nEnkelt forklart er BCAA en liten del av proteinet. BCAA inneholder tre av de viktigste aminosyrene i proteinet n\u013ar det kommer til muskelvekst. Proteinpulver kan man ta n\u013ar som helst i l\u0159pet av en dag som en supplement til vanlig kosthold, mens BCAA ville jeg heller anbefalt \u013a ta f\u0159r/under trening hvis man har behov for det. Etter trening anbefaler jeg \u013a spise et m\u013altid med b\u013ade proteiner og raske karbohydrater. Mange sverger til proteinshake og riskaker, men det kan like gjerne v\u0107re en boks Skyr og banan, eller kyllingfilet og ris. Poenget er \u013a gi kroppen p\u013afyll etter styrketrening, slik at den kan bygge seg opp igjen etter ei hard \u0159kt.\n\n\u00a0\n\n**Hvordan trente du n\u013ar du var p\u013a det kvalmeste i graviditeten? Lurer egentlig p\u013a om du vet om det kan v\u0107re farlig \u013a trene kneb\u0159y n\u013ar man er gravid?**\n\nSelv om jeg spydde mye og var kvalm under graviditeten, s\u013a var det faktisk bare p\u013a morgenen. Det ga seg utover dagen, enkelte dager kunne jeg f\u0159le meg i fin form fra klokka 12 mens jeg spydde til klokka 16 andre dager. P\u013a kveldene var jeg ofte slapp, men ikke kvalm. S\u013a da klarte jeg \u013a komme meg p\u013a trening likevel, og det var s\u013a godt etterp\u013a\\! Jeg er sjeleglad for at jeg klarte \u013a trene helt frem til f\u0159dselen, men jeg vet at ikke alle er like heldige. Er du kvalm hele dagen ville jeg anbefalt \u013a g\u013a turer n\u013ar du f\u0159ler deg i form til det, og ellers krysse fingrene for at kvalmen gir seg\\! Kneb\u0159y under graviditet er ikke farlig, s\u013a det kan du bare fortsette med. Det som kan v\u0107re uheldig er for mye buktrykk, s\u013a fortsett gjerne med kneb\u0159y men ikke tenk at du skal sette ny rekord under graviditeten. Legg deg gjerne p\u013a litt h\u0159yere repetisjonsantall, s\u013a f\u013ar du god treningseffekt samtidig som lille i magen har det bra.\n\n**Kan du fortelle litt hvordan du spiser mens du ammer og trener?**\n\nJeg gj\u0159r ikke s\u013a mye annerledes enn f\u0159r, jeg bare passer p\u013a \u013a f\u013a i meg nok mat. N\u013ar man ammer har man et \u0159kt energibehov p\u013a rundt 500 kalorier dagen, i tillegg til sitt vanlige behov. Hvis man trener mye vil dette ogs\u013a igjen kreve et \u0159kt energibehov, s\u013a det som er viktig er \u013a f\u013a i seg nok og riktig mat. N\u013a skal det ogs\u013a sies at det ikke er farlig \u013a ha et lite energiunderskudd i perioden man ammer hvis m\u013alet er \u013a g\u013a ned i vekt. Men en vektreduksjon etter f\u0159dsel b\u0159r skje sakte, fordi stor vektreduksjon kan g\u013a utover melkeproduksjonen og kan ogs\u013a f\u0159re til frigj\u0159ring av milj\u0159gifter som er lagret i mors fettvev. Jeg har passet p\u013a \u013a spise n\u0107ringsrik og nok mat hele tiden, og derfor har det g\u013att helt fint \u013a amme samtidig som jeg har trent mye.\n\n**Hvordan ser en typisk matdag ut for deg? Spiser du veldig annerledes n\u013a enn n\u013ar du drev med fitness? Hvilke matrett klarer du ikke leve uten?**\n\nN\u013a spiser jeg frokost, lunsj, middag og kveldsmat. Det er kun det siste halv\u013aret jeg har spist frokost, etter jeg begynte \u013a amme er jeg sulten som en ulv n\u013ar jeg v\u013akner om morningen\\! Typisk frokost kan v\u0107re havregr\u0159t, cottage cheese med b\u0107r, frukt og n\u0159tter eller knekkebr\u0159d/speltlomper med kalkunp\u013alegg, egg eller makrell i tomat. Har jeg veldig god tid smeller jeg til med sunne pannekaker, men etter jeg ble mamma har jeg stort sett bare til til det i helgene. Lunsj er ofte middagsrester fra dagen f\u0159r (jeg lager nemlig alltid doble porsjoner), salat eller det samme som frokosten hvis jeg har det veldig travelt. Jeg elsker kj\u0159tt og fisk, s\u013a middagen best\u013ar av minst 200 g kj\u0159tt/fisk, pluss masse sunne gr\u0159nnsaker og potet/ris/pasta. Veldig mange av middagene mine ligger p\u013a bloggen, under kategorien matretter. Jeg spiste stort sett likt under diettene mine mot konkurranser ogs\u013a, det var bare andre mengder. Hvis jeg skal plukke en matrett jeg ikke kan leve uten m\u013a det faktisk bli taco, det spiser vi minst to ganger i uken\\!\n\n  \n  \n**Hvordan var din vei tilbake til styrketrening og jogging etter svangerskapet? Har du noen gode tips til mage\u0159velser etter svangerskap? Jeg har h\u0159rt s\u013a mye forskjellig om delte magemuskler at jeg blir nerv\u0159s\\!**\n\n\n\nJeg brukte veldig lang til p\u013a \u013a komme meg tilbake til b\u013ade styrketrening og jogging etter f\u0159dselen. Grunnen til det var at magemusklene mine ikke var klare for det i det hele tatt. At alle kan begynne med trening seks uker etter f\u0159dsel er virkelig en myte, for her trengs det individuelle tilpasninger. Dette er ikke n\u0159dvendigvis noe en PT kan alt for mye om heller, jeg manglet og mangler fortsatt mye kunnskap p\u013a dette feltet. Jeg fikk virkelig \u0159ynene opp for hvor vanskelig det kan v\u0107re \u013a komme tilbake til trening etter f\u0159dsel, men i samarbeid med en naprapat kom jeg sakte men sikkert i gang. Det som er viktig er \u013a ha fokus p\u013a de dype magemusklene, de kan v\u0107re lett \u013a glemme og ikke minst vanskelig \u013a f\u013a kontakt med. Jeg anbefaler virkelig appen Mammamage, som inneholder en hel dr\u0159ss med gode \u0159velser, forklaringer og videoer. Her starter du veldig grunnleggende og f\u013ar gradvis mer avanserte \u0159velser mens du bygger opp en sterk kjerne igjen. Appen koster 29 kroner, men det er en investering det virkelig er verdt \u013a gj\u0159re\\! Husk at kroppen har v\u0107rt gjennom en voldsom forandring p\u013a ni m\u013aneder, da er det ikke \u013a forvente at den skal v\u0107re helt fin igjen seks uker etter en f\u0159dsel. Selv brukte jeg omtrent fire m\u013aneder f\u0159r jeg pr\u0159vde \u013a trene med vekter og l\u0159ping, og f\u0159ler selv at jeg i dag har bedre kontroll p\u013a kjernen enn jeg hadde f\u0159r f\u0159dselen\\!\n\n  \n**H\u013aper dere fikk svar p\u013a det dere lurte p\u013a\\! Ha en super onsdag alle :)**  \n\u00a0\n\n  - Permalenke\n\n*Innlegget inneholder reklame*\n\nDet enkleste tiltaket du kan gj\u0159re for \u013a f\u013a mer aktiv hverdag, er \u013a \u0159ke hverdagsaktiviteten. Hvis du trener tre ganger i uken hjelper det ikke s\u013a mye hvis du sitter p\u013a rumpa resten av tiden. 30 minutters daglig aktivitet er det som anbefales som et minimum, men det er s\u013a enkelt \u013a f\u013a inn litt ekstra aktivitet i hverdagen. G\u013a av bussen et par stopp f\u0159r, ta trappa i stedet for heisen eler g\u013a en omvei til butikken. Slike enkle grep kan utgj\u0159re ganske mye, hvis du bare bestemmer deg for det. Noen ganger kan det kanskje v\u0107re vanskelig \u013a motivere seg til det, og nettopp derfor har jeg skaffet meg en Fitbit\\!\u00a0 Den er fra Coolstuff, som har alle de ulike Fitbit-modellene. Jeg har hatt min Fitbit Blaze i et par m\u013aneder n\u013a, men har ventet med \u013a skrive innlegget slik at jeg har hatt muligheten til \u013a teste den skikkelig f\u0159rst. N\u013a kan jeg virkelig si at jeg elsker den, og jeg har aldri tatt s\u013a mange omveier i hele mitt liv\\! Jeg har blitt s\u013a oppmerksom p\u013a skrittene mine, og ikke minst det \u013a knuse alle vennene mine. Jeg er jo et konkurransemenneske uten like, s\u013a det \u013a ha daglige og ukentlige konkurranser med vennene mine som har Fitbit \u0159ker motivasjonen s\u013a til de grader. Jeg har til og med kj\u0159pt Fitbit til flere familiemedlemmer, slik at de ogs\u013a skal komme i gang med \u013a r\u0159re seg mer. For hverdagsaktiviteten er s\u013a viktig, og s\u013a utrolig enkel \u013a gj\u0159re noe med. For de aller, aller fleste av oss har godt av \u013a r\u0159re oss enda litt mer enn det vi gj\u0159r fra f\u0159r.\n\n*Tights fra R\u00f6hnisch / sko fra Inov-8*\n\n\n\nJeg har satt meg som minimumsm\u013al \u013a g\u013a 12 000 steg om dagen, men det blir ofte mer. Forrige fredag klokka 23 gikk jeg nesten en time med Guapo, bare fordi jeg var i ferd med \u013a tape ukeskonkurransen mot s\u0159skenbarnet mitt. Den dagen endte jeg opp med nesten 25 000 skritt, jeg gir nemlig alt for \u013a vinne\\! Klokka m\u013aler selvf\u0159lgelig mye mer enn bare skritt, du f\u013ar ogs\u013a puls under trening, hvilepuls, registrering av s\u0159vn, styring av telefonen og en hel dr\u0159ss med andre funksjoner. Det jeg liker best er at alt lagres inn i Fitbit-appen, og du f\u013ar fine statistikker p\u013a trening og s\u0159vn rett inn p\u013a mobilen. Det samme gjelder selvsagt ogs\u013a konkurransene, s\u013ann at du alltid har oversikt over hvordan konkurrentene dine ligger an. Jeg vet ikke hvor mange trilleturer som har blitt forlenget de siste m\u013anedene ene og alene for at jeg skal vinne konkurranser.\n\n\n\nI g\u013ar l\u013a jeg s\u013a langt bak at jeg dro p\u013a med bakkeintervaller for \u013a f\u013a opp skrittene mine, og jammen kom jeg meg ikke foran til slutt. S\u013a i g\u013ar ble det b\u013ade intervaller og ei styrke\u0159kt, det m\u013a jeg si er en god start p\u013a treningsuka. I dag har jeg ikke noen andre planer enn \u013a g\u013a en lang tur, men det er godt mulig det blir noen intervaller igjen hvis jeg havner bakp\u013a. For meg fungerer denne lille saken som en fantastisk motivator i hverdagen, s\u013a m\u013a du finne ut hva som motiverer nettopp deg.\n\n\n\n  - 20.09.2016 kl.09:11 i Cardio\n  - Permalenke\n\nMandag betyr ny uke og nye muligheter\\! I forhold til \u013a g\u013a ned i vekt eller fettprosent er kosthold det aller viktigste. Kosthold alene kan st\u013a for s\u013a mye som rundt 70-75% av resultatene du f\u013ar. Det er alts\u013a ikke nok \u013a bare v\u0107re flink med treningen, hvis du slurver med kostholdet. Derfor har jeg i dag t\u0159mt skapene for av godisrester, for hvis jeg har det liggende i skapene s\u013a spiser jeg det ogs\u013a. Noen har kanskje (forh\u013apentligvis) bedre viljestyrke enn meg, og da er det strengt tatt ikke n\u0159dvendig \u013a t\u0159mme skap. Men jeg kjenner meg selv, og vil legge til rette for at jeg lykkes med det jeg har lyst til. Samboeren blir kanskje grinete for at jeg har kastet stratosen hans n\u013ar han kommer hjem, men det f\u013ar han bare t\u013ale\\! Jeg f\u013ar heller kj\u0159pe inn litt ekstra p\u013a l\u0159rdagskvelden, for det er ikke s\u013ann at litt sjokolade i helgene er forbudt selv om man \u0159nsker \u013a g\u013a ned i vekt. Men hvis det blir en bit her og en bit der i ukedagene, har det en tendens til \u013a bli litt for mange biter til slutt.\n\nEtter skap er t\u0159mt m\u013a de selvf\u0159lgelig fylles opp, med masse god og sunn mat. Har du gode r\u013avarer tilgjengelig er det s\u013a enkelt \u013a ta sunne valg, og det gj\u0159r hverdagen s\u013a mye lettere. For hvis du f\u0159rst blir sulten og ikke har sunne r\u013avarer tilgjengelig, da er det lett \u013a bare spise det f\u0159rste og beste en kommer over. Derfor er det bedre \u013a v\u0107re litt p\u013a forskudd, fyll opp kj\u0159leskapet med sunne ting du liker\\! Jeg elsker frukt, meieriprodukter, n\u0159tter, kj\u0159tt og ferske gr\u0159nnsaker. Derfor fyller jeg opp kj\u0159leskapet med nettopp det, da gj\u0159r jeg det enkelt for meg selv \u013a ta sunne valg i hverdagen. Hvis du starter uka di med \u013a gj\u0159re dette, da har du virkelig lagt til rette for ei supersunn uke.\n\n  \n  \n  \n  \n  \nHelt til slutt vil jeg bare \u0159nske deg en sunn og sporty start p\u013a uka\\! Skap deg en fantastisk mandag \u2665  \n\u00a0\n\n  - 19.09.2016 kl.13:14 i Kosthold\nJeg har v\u0107rt s\u013a frem og tilbake om jeg skal skrive dette innlegget, men her kommer det. N\u013a er jeg nemlig lei av disse gravidkiloene som jeg fortsatt g\u013ar rundt med, og jeg har bestemt meg for \u013a fjerne de. Frem til n\u013a har jeg tenkt at det er ikke s\u013a farlig, men n\u013a orker jeg ikke lenger. Jeg orker ikke \u013a ikke v\u0107re forn\u0159yd med kroppen min, fordi jeg vet hvor fantastisk det er \u013a f\u0159le at kroppen min ser helt super ut. Det siste jeg \u0159nsker \u013a bidra til mer kroppspress, men jeg synes det m\u013a v\u0107re lov \u013a innr\u0159mme at man ikke er forn\u0159yd. Det vil ikke si at jeg synes den kroppstypen jeg har n\u013a er feil, eller at jeg er tjukk - det vil bare si at jeg f\u0159ler meg vel n\u013ar jeg ser litt annerledes ut. Jeg har m\u013a mitt letteste veid 48 kilo, og p\u013a mitt tyngste har jeg veid 94 kilo. Dette er ytterpunkter, og jeg trives aller best midt mellom der en plass. Jeg f\u0159lte meg spe, svak og tynn p\u013a mitt letteste, og sv\u0107r, treg og tung p\u013a mitt tyngste. Men n\u013ar jeg er der jeg trives, da f\u0159ler jeg meg sterk, sunn og helt fantastisk. Jeg har ikke noe bestemt antall kilo jeg skal g\u013a ned, for vekt er egentlig ikke det som betyr noe. Jeg vet bare at akkurat den kroppen jeg har n\u013a, den er ikke den kroppen jeg trives best med. Jeg kunne bare fjernet de ekstra kiloene i stillhet, uten \u013a si noe til dere. Men jeg \u0159nsker faktisk \u013a vise dere at det er mulig \u013a g\u013a ned i vekt / fettprosent uten \u013a g\u013a p\u013a noen ekstrem slakekur eller diett. For det er nemlig ikke s\u013a veldig vanskelig, det handler bare om sm\u013a justeringer i hverdagen. De siste seks m\u013anedene har trening absolutt ikke v\u0107rt p\u013a toppen av prioriteringslista mi, s\u013ann blir det n\u0159dvendigvis n\u013ar man har en baby. Men jeg tror at en glad mamma ogs\u013a gir en glad baby, og nettopp derfor er det viktig \u013a prioritere seg selv ogs\u013a. Til de av dere som eventuelt m\u013atte bli bekymret, s\u013a lover jeg at dette ikke skal bli noen slankeblogg. Men det kommer til \u013a komme en hel masse tips om sunn mat og trening som alltid, som vil v\u0107re nyttig uansett hva ditt treningsm\u013al m\u013atte v\u0107re. S\u013a det er bare \u013a f\u0159lge med fremover selv om du m\u013atte \u0159nske \u013a g\u013a opp i vekt, ned i vekt - eller v\u0107re akkurat der du er. Det viktigste er at du er forn\u0159yd med deg selv, og det gleder jeg meg til \u013a bli igjen\\!\n\n  \n  \nN\u013a skal jeg forh\u013apentligvis f\u013a meg en god natts s\u0159vn, s\u013a jeg er klar til \u013a kicke i gang treningsuka i morgen\\!\n\n  - Permalenke\n\n  \n  \nMin favorittpizza, og faktisk ogs\u013a favorittretten min er\u00a0 hvit pizza. Den er s\u013a god, og jeg vet ikke av noe som smaker bedre. Derfor ble det nettopp hvit pizza p\u013a menyen her i kveld. Det er virkelig l\u0159rdagskos p\u013a sitt beste, og jeg kj\u0159rer rett p\u013a med oppskriften. For \u013a lage bunnen trenger du:\n\n*15 dl havregryn\u00a0\u2665 2 dl sesammel\u00a0\u2665 2 egg*\n\n*2 ss sukrin \u2665* *5 dl vann \u26651 ts salt*\n\nFordel deigen utover en form kledd med bakepapir. Sett inn i ovnen p\u013a 200 grader, og la den steke i omtrent 15 minutter. I mellomtiden lager du fyllet, her brukte jeg stekt kyllingfilet, spekeskinke, r\u0159dl\u0159k, sopp og cherrytomater. Den hvite pizzasausen er laget av en boks mager creme fraishe blandet med to ss pesto og tre pressede hvitl\u0159ksfedd. Fordel f\u0159rst sausen over f\u0159r du legger resten av fyllet p\u013a, og topp med ost. Inn i ovnen p\u013a 220 grader i ca 15 minutter, eller til osten har smeltet.\n\n  \n  \n  \n  \n  \nS\u013a er det bare \u013a nyte denne smaksbomben stappet med god n\u0107ring. Den er utrolig mektig, s\u013a man klarer desverre ikke s\u013a mange biter. Fordelen med det er igjen at det ofte blir igjen rester, og pizzaen smaker like godt dagen etter ogs\u013a. Ha en nydelig l\u0159rdagskveld alle \u2665\n\n  - 17.09.2016 kl.18:20 i Matretter\n  - Permalenke\n\nEtter helgens motivasjonsp\u013afyll har jeg blitt supergira p\u013a \u013a l\u0107re meg h\u013andst\u013aende\\! Jeg har en veldig lang vei \u013a g\u013a enda, men vi fikk brutt ned \u0159velsen trinn for trinn. I helga klarte jeg ikke engang f\u0159rste trinn, som er \u013a finne balansen med kn\u0107rne p\u013a albuene. Neste trinn er \u013a ha kn\u0107rne p\u013a underarmene, det klarer jeg ikke enda men jeg vet at \u0159velse gj\u0159r mester\\! S\u013a dette skal jeg fortsette med helt til jeg greier det, uansett hvor lang tid det m\u013atte ta.\n\n*Shape tights fra R\u00f6hnisch / sko fra Reebok (sponsede lenker)*\n\n  \n\n\nJeg pr\u0159vde \u013a g\u013a helt opp p\u013a hendene med veggen som st\u0159tte ogs\u013a, det gikk relativt d\u013arlig s\u013a jeg legger heller ved et smilebilde fra veggen\\! Det er ikke bare jeg som \u0159ver p\u013a nye ting her i huset, Ulrik er s\u013a n\u0107re p\u013a \u013a knekke krypekoden som det g\u013ar an \u013a komme. Han kommer seg rundt hele stua ved \u013a dytte seg bakover hvis han vil, men det \u013a komme seg fremover har tatt litt lengre tid. Men det han har blitt ekstremt god p\u013a, det er \u013a st\u013a lenge i startposisjon for pushups\\! Jeg tenker selvf\u0159lgelig at det er delvis min fortjeneste, da han har sett en god del pushups blitt gjennomf\u0159rt i l\u0159pet av sitt korte liv. Selv om jeg har et konkurranseinnstinkt som ikke ligner grisen tror jeg desverre at Ulrik klarer \u013a krype f\u0159r jeg klarer h\u013andst\u013aende. Men man skal aldri si aldri, s\u013a tiden vil vise\\!\n\n  \n\n\n  - 15.09.2016 kl.22:40 i Graviditet og baby\n  - Permalenke\nMidt i min egen ammet\u013ake glemte jeg helt \u013a oppdatere dere p\u013a hvordan det gikk med forrige ukes utfordring\\! Jeg kom i m\u013al til slutt, og den siste \u0159kta p\u013a s\u0159ndagskveld ble faktisk den beste. Jeg hadde lite lyst til \u013a gjennomf\u0159re etter ei tung treningshelg, men p\u013a grunn av utfordringen m\u013atte jeg selvsagt gjennomf\u0159re likevel. Det er nettopp derfor jeg liker slike utfordringer s\u013a godt, fordi det f\u013ar meg p\u013a trening selv om jeg heller vil ligge p\u013a p\u013a sofaen. Etter den siste \u0159kta endte\u00a0 jeg opp med en tid p\u013a 26:05, og det er jeg forn\u0159yd med jeg\\! Ikke lynets hastighet, men tre minutter raskere enn den f\u0159rste \u0159kta p\u013a fem kilometer som jeg gjennomf\u0159rte. S\u013a det er jeg superhappy med, og jeg kan ikke gi det noe annet enn to tomler opp\\!\n\n*Ny favoritt-tights fra Adidas / sko fra Reebok (sponsede lenker)*\n\n  \n  \nSelv om jeg liker utfordringer var det litt mye \u013a l\u0159pe 5 dager i uken, det er ikke kroppen min helt vant til. S\u013a i dag ble det en litt annen type kondisjonstrening, med sprinter p\u013a l\u0159pebanen, boxjumps, burpees og battleropes. 30 sekunder p\u013a hver post, og 20 sekunder pause mellom hver runde. Kj\u0159r s\u013a mange runder dere orker, jeg kj\u0159rte 8 runder totalt. Det blir 16 minutter med trening, men n\u013ar de er s\u013a effektive som dette blir det knallgod effekt likevel\\!\n\n  \n  \nEr det flere enn meg som blir motivert av slike challenger? Rop ut, s\u013a kj\u0159rer jeg p\u013a med enda flere fremover\\!\n\n  - 14.09.2016 kl.18:51 i Cardio\n  - 8 kommentarer\n  - Permalenke\n\n  \n  \nDet er lite som sl\u013ar hjemmebakte kjeks og en kopp te p\u013a sene h\u0159stkvelder. ** I dag har v\u0107ret v\u0107rt s\u013a fint at jeg droppet treningen til fordel for \u013a g\u013a en lang tur i marka, det er jo s\u013a fint ute n\u013a\\! Derfor har jeg store planer om \u013a komme meg opp f\u0159r jobb for \u013a trene i morgen, og et par av disse kjeksene skal vente som bel\u0159nning. For det er nemlig helt innafor \u013a spise kjeks til frokost n\u013ar oppskriften ser slik ut:\n\n*2 hele egg \u2665 4 ss sukrin \u266560 g vaniljeprotein  (ca 2 scoops) \u2665 125 g kokosmelk*\n\n*2 ss cocosa \u2665 50 g  mandelmel (ca 3 ss) \u2665 1 ts bakepulver \u2665 en klype salt*\n\nPisk egg og sukrin til eggedosis. Bland alt det t\u0159rre og r\u0159r inn. Smelt cocosa og tilsett sammen med kokosmelken tilslutt og bland alt godt sammen. Her har du selve basen til kjeksene, men jeg synes ikke kjeks blir det samme uten litt tyggemotstand. Derfor blir det alltid tilsatt noe her i huset, og i denne oppskriften valgte jeg mandler og en Questbar. Men her st\u013ar du selvf\u0159lgelig helt fri til \u013a velge selv, om du vil ha n\u0159tter, rosiner, sukkerfri sjokolade, t\u0159rkede b\u0107r eller hva enn du m\u013atte \u0159nske. Fordel med en spiseskje p\u013a bakepapir, jeg fikk 9 store kjeks av denne oppskriften. Sett i ovnen p\u013a 200 grader i 20 minutter, f\u0159r du tar de ut og avkj\u0159ler p\u013a rist.\n\n  \n  \n  \n  \n**Dagens s\u0159te tips fra meg til alle dere \u2665**\n\n  - 13.09.2016 kl.22:42 i Bakst og dessert\n  - Permalenke\n\nDet er kanskje litt sent\u00a0\u013a komme med middagstips, men dette b\u0159r dere pr\u0159ve \u013a lage i l\u0159pet av uka\\! Det var s\u013a godt, laks sl\u013ar sjeldent feil.\u00a0Her har jeg valgt \u013a toppe laksen med et lag\u00a0av fr\u0159 og n\u0159tter, som virkelig satt prikken over i'en.\u00a0Her har jeg blandet en god neve\u00a0med b\u013ade valn\u0159tter og pecann\u0159tter,\u00a0som jeg\u00a0grovhakket. De blandet jeg sammen med en neve sesamfr\u0159, 1 ss sitronsaft, 2 ss soyasaus og litt salt. Fordel over laksefiletene, og sett i ovnen\u00a0p\u013a 200 grader i\u00a012-15 minutter. Her har jeg servert med\u00a0fullkornscouscous og salat. Enkelt og fantastisk god middag som virkelig anbefales. Jeg pr\u0159ver \u013a spise laks minst to ganger i uken, for laks er virkelig supermat som er\u00a0godt\u00a0for kropp og hjerte\u00a0\u2665\n\n  \n  \n  \n  \n  \n\u00a0\n  - 12.09.2016 kl.22:22 i Matretter\n  - Permalenke\n\nFor en dag dette har v\u0107rt\\! Hit Thr Gym sitt arrangement Sterk Kropp har v\u0107rt helt fantastisk g\u0159y, og jeg h\u013aper og tror dette kommer til \u013a bli gjentatt hvert \u013ar. I dag har jeg pr\u0159vd utrolig mye nytt, og virkelig f\u013att p\u013afyll av inspirasjon. Jeg var med p\u013a tre timer trening med Lasse Tufte og Funkygine, og det var s\u013a g\u0159y\\! For noen flinke folk alts\u013a, og for en kroppsbeherskelse. Akkurat det er langt i fra min sterkeste side, men n\u013a har jeg f\u013att en hel dr\u0159ss med \u0159velser \u013a trene p\u013a. J\u0159rgine var s\u013a grei at hun passet p\u013a Ulrik for meg slik at jeg fikk med meg Lasse sin time i calisthenics, og da tror jeg de koste seg begge to. Jeg koste meg uendelig mye hele dagen, med s\u013a mange flotte folk og s\u013a mye treningsglede\\! Her kommer noen glimt fra dagen med Tufte & Funky:\n\n*Tights fra 2XU / genser fra Better Bodies (sponsede lenker)*\n\n  \n  \n\n\nHerregud s\u013a g\u0159y alts\u013a, skal disse to p\u013a et treningsarrangement i n\u0107rheten av deg med det f\u0159rste anbefaler jeg absolutt \u013a dra. For dette var superg\u0159y, inspirerende og ikke minst motiverende. Det er s\u013a morsomt \u013a kjenne p\u013a at kroppen klarer helt nye ting, og jeg har f\u013att helt nye ting \u013a trene p\u013a. Treningsmotivasjonen er p\u013a topp etter dagen med disse to, s\u013a denne s\u0159ndagen kommer jeg til \u013a leve lenge p\u013a\\!  \n  \n  \n\u00a0\n  - 11.09.2016 kl.18:00 i Styrketrening\nJeg elsker \u013a pr\u0159ve nye ting, og i dag var det klart for \u013a teste Skillmill\\! Her drives m\u0159llen av personen som st\u013ar p\u013a, og det var jammen tungt. Jeg pr\u0159vde ulike niv\u013aer, hvor det var alt fra full sprint til snegletempo. N\u013ar motstanden var p\u013a maks og jeg ligger fremoverlent slik dere ser p\u013a bildet under kjente jeg virkelig at det svei for hvert eneste steg jeg tok\\! Jeg tenkte at jeg skulle ta dagens fem kilometer p\u013a denne i dag, men jeg ombestemte meg kjapt. For herregud s\u013a tungt, men herregud s\u013a bra trening\\! Jeg tror dette m\u013a v\u0107re den tyngste kilometeren noensinne, og jeg skal definitivt tilbake til HIT Nordre for \u013a pr\u0159vde denne igjen.\n\n*T-skjorte fra 2XU / tights fra R\u00f6hnisch (sponsede lenker)*\n\n  \n  \n\n\nN\u013ar jeg ikke fikk tatt fem kilometer p\u013a Skillmill slik jeg hadde tenkt m\u013atte jeg selvf\u0159lgelig ta de igjen. Derfor ble det en l\u0159petur ute, og faktisk den raskeste femkilometeren denne uka\\! 28:05 ble tiden, s\u013a er jeg er fortsatt ingen reser. Men det kommer seg, og forh\u013apentligvis f\u013ar jeg en enda bedre tid i morgen\\!\u00a0 Selv om jeg tviler litt, fordi f\u0159r jeg skal l\u0159pe skal jeg gjennom tre timer trening med Funkygine og Lasse Tufte. Hit The Gym arrangerer nemlig treningsarrangementet \"Sterk Kropp\" i helgen, hvor det er ufattelig mange flinke instrukt\u0159rer. Det har v\u0107rt full rulle p\u013a sentrene i dag, og jeg gleder meg som en liten unge til alt jeg skal l\u0107re meg i morgen. S\u013a vi f\u013ar se hvor god tid jeg klarer \u013a komme ned p\u013a i morgen, det viktiste er at den gjennomf\u0159res.  \n\n\nEi glad jente er klar for l\u0159rdagskveld etter en super l\u0159petur\\! \u0158nsker dere alle en str\u013alende kveld \u2665\n\n  - 10.09.2016 kl.18:22 i Cardio\nBedre sent enn aldri, her kommer del en av svarene p\u013a sp\u0159rsm\u013alsrunden jeg hadde for litt siden. **** Veldig g\u0159y med s\u013a mange sp\u0159rsm\u013al, og jeg har svart etter beste evne. Jeg har samlet alle sp\u0159rsm\u013al som er like, **** og kommet med svar samlet. Mange av de faglige sp\u0159rsm\u013alene har jeg spart til neste innlegg, jeg var rett og slett for tr\u0159tt til \u013a tenke n\u013a i kveld. Jeg h\u013aper dere koser dere med svarene likevel, s\u013a lover jeg \u013a svare p\u013a resten snart\\!\n\n**Hva slags utdanning har du? Vurderer du i fremtiden \u013a g\u013a tilbake p\u013a skolebenken, og is\u013afall hva vil du studere?**\n\nJeg har en bachelor i \u0159konomi og administrasjon, i tillegg til PT-utdanning. Jeg synes det er utrolig g\u0159y \u013a l\u0107re nye ting, og vet at jeg kommer til \u013a ta mer utdanning i fremtiden. Jeg har lyst til \u013a l\u0107re mer innen trening og helse, og har i det siste naturlig nok blitt mer opptatt av barn. Barn og trening synes jeg er utrolig spennende, og her har jeg masse \u013a l\u0107re. Dette er ting jeg synes er utrolig g\u0159y \u013a jobbe med, og derfor frister det veldig med mer utdanning etterhvert\\!\n\n  \n  \n**Hvordan ser en typisk hverdag ut for deg n\u013a? Jobber du 50% p\u013a det nye treningssenteret som har \u013apnet? Skal du etter hvert kj\u0159re instrukt\u0159rtimer p\u013a senteret, is\u013afall hvilke timer?** **Kan du tenke deg \u013a ha en ren \u0159konomijobb igjen?**\n\nEn typisk hverdag for meg n\u013a er hektisk. Jeg jobber 50% og har 50% permisjon, mens Bj\u0159rni jobber fulltid. Det vil si at jeg jobber p\u013a kveldstid og han jobber p\u013a dagtid, og vi m\u0159tes stort sett bare i d\u0159ra i ukedagene. P\u013a dagtid pr\u0159ver jeg \u013a sove en del ettersom Ulrik er mye v\u013aken p\u013a natta, i tillegg at jeg hver dag pr\u0159ver \u013a f\u013a til trilleturer, husarbeid og styrketrening. Etter jeg kommer hjem fra jobb p\u013a kveldstid legger jeg Ulrik hvis han er v\u013aken, f\u0159r jeg setter meg ned med bloggen. Det er derfor alle blogginnleggene mine kommer s\u013a sent n\u013a om dagen, men det f\u013ar dere leve med en periode :) Selv om hverdagen er hektisk, s\u013a liker jeg den godt. Jeg er takknemmelig for at jeg har muligheten til \u013a gj\u0159re ting jeg liker hele d\u0159gnet. Jeg ha instrukt\u0159rtimer p\u013a HIT etterhvert, og det gleder jeg meg til\\! Det blir i alle fall en time som handler om rumpetrening, muligens ogs\u013a noen styrketimer etterhvert. Jobben jeg har n\u013a gir meg det beste av to verdener. Jeg tror ikke jeg er skapt for \u013a ha en ren kontorjobb, det er jeg alt for rastl\u0159s til\\! N\u013a f\u013ar jeg jobbe med \u0159konomi og trening samtidig, s\u013a jeg vil uten tvil si at dette er dr\u0159mmejobben.\n\n**Hva er din favoritthobby, bortsett fra trening? Hva er din favorittfilm, favorittmat- og dessert, favorittreisem\u013al? Hva er ditt favorittdyr?**\n\nBortsett fra trening, s\u013a blir nok favoritthobbyen min blogging\\! Jeg synes alt med bloggen er kjempeg\u0159y, b\u013ade det \u013a ta bilder og skrive. Det at jeg i tillegg f\u0159ler at jeg bidrar til en sunnere og sprekere hverdag gj\u0159r det bloggen til en fantastisk fin hobby. Favorittfilmen min er Gadiatoren, den beste middagen jeg f\u013ar er hvit pizza, og favorittdesserten er uten tvil Ben & Jerrys. Favorittreisem\u013al er vanskeligere, her klarer jeg ikke velge mellom New Zealand og Hawaii. Jeg elsker begge plassene, og skal uten tvil tilbake dit flere ganger i livet. Favorittdyret mitt er hund (og favoritthunden er selvsagt Guapo) , men jeg er ogs\u013a veldig glad i hester.\n\n\n\n**Er det noe du savner fra f\u0159r du ble mor som du sjelden eller aldri har tid eller mulighet til lenger? N\u013ar Ulrik blir gammel nok, kommer du til \u013a melde han p\u013a organisert idrett?**\n\nEnkelt, \u013a sove gjennom hele natta. Eller \u013a bare sove mer enn to timer i strekk, det savner jeg ekstremt mye\\! Jeg er veldig opptatt av at Ulrik skal f\u013a en aktiv og variert oppvekst. S\u013a hvis han har lyst til \u013a drive med idrett skal han selvf\u0159lgelig f\u013a lov til det, og hvis ikke skal jeg s\u0159rge for at han holder seg aktiv og bruker kroppen mye ute i naturen.\n\n**Jeg lurer p\u013a hvorfor du har byttet etternavn? Har du giftet deg i smug eller noe s\u013ant ;)**\n\nJeg har byttet etternavn til min farmors pikenavn, noe jeg egentlig alltid har \u0159nsket meg. Farmor har betydd ekstremt mye for meg hele livet, og Ulrik er oppkalt etter henne. Da var det helt naturlig for meg \u013a bytte etternavn n\u013a, slik at b\u013ade jeg og Ulrik har etternavnet hennes. Den dagen jeg skal gifte meg lover jeg at det blir alt annet enn i smug\\!\n\n  \n**Hva er hemmeligheten bak et godt samboerskap for deg/dere? Er du ikke sammen med pappaen til Ulrik lengre?** **Har du noen tips i forhold til \u013a pleie kj\u0107rligheten etter man har f\u013att barn i hus?** ****\n\nAkkurat n\u013a ser vi ikke hverandre s\u013a mye, men jeg h\u013aper ikke jeg har gitt inntrykk av at vi har g\u013att fra hverandre :) En av hemmelighetene bak godt samboerskap for v\u013ar del tror jeg er at vi har ei fantastisk vaskedame\\! Livet blir s\u013a mye enklere, jeg tror ikke vi hadde klart oss uten. S\u013a hjelper det ogs\u013a at jeg er en kl\u0159pper p\u013a \u013a lage mat, vi vet jo at veien til en manns hjerte g\u013ar via magen. Det viktigste jeg tror vi gj\u0159r n\u013a er \u013a virkelig sette av tid til hverandre n\u013ar vi kan, s\u013a helgene har blitt veldig viktige for oss. Da har vi tid til \u013a v\u0107re sammen alle fire, og det er s\u013a herlig. Da er det viktig \u013a gj\u0159re ting vi liker, og legge bort alt mulig annet. Ellers kommer man langt med \u013a sende koselige meldinger eller snaps til hverandre, det skal ikke s\u013a mye til\u00a0\u2665\n\n\n\n**Ser du p\u013a deg selv som milj\u0159vennlig? Hvilke tiltak gj\u0159r du i hverdagen eventuelt? Jeg lurer p\u013a hvor du ligger politisk?**\n\nJeg ser p\u013a meg selv som en person som \u0159nsker \u013a v\u0107re milj\u0159vennlig, men jeg er alt for d\u013arlig p\u013a tiltakene. Hverdagen min hadde ikke g\u013att opp hvis jeg skulle tatt buss i stedet for bil, jeg elsker \u013a st\u013a lenge i dusjen, jeg elsker \u013a spise kj\u0159tt og jeg elsker \u013a kj\u0159pe nye kl\u0107r selv om jeg egentlig har mer enn nok. S\u013a jeg lyver hvis jeg sier at jeg er veldig milj\u0159vennlig, men jeg gj\u0159r sm\u013a tiltak som er bedre enn ingenting\\! Jeg er blant annet knallgod p\u013a kildesorterin og bruker skjeldent plastposer n\u013ar jeg handler dagligvarer. Alt er bedre enn ingenting :) Politisk ligger jeg til p\u013a h\u0159yresiden.\n\n**Du skrev tidligere at du hadde PCOS. M\u013atte du f\u013a noe hjelp fra legen for \u013a kunne bli gravid eller var det ingen problem?**  \n**Ser du n\u013a for deg at du vil ha flere barn i fremtiden?\u00a0**\n\nVi trengte ikke hjelp, Ulrik var ikke engang planlagt s\u013a det g\u013ar fint an \u013a bli selv med PCOS\\! Jeg vil uten tvil ha flere barn, jeg gleder meg allerede til Ulrik skal f\u013a s\u0159sken. Men det m\u013a likevel bli noen \u013ar til, for jeg har ingen planer om \u013a bli gravid igjen med det f\u0159rste. Hvis storken virkelig hadde hatt muligheten til \u013a bare levere en baby p\u013a d\u0159ra kunne jeg nok f\u013att nummer to ganske snart, men tanken p\u013a \u013a g\u013a gjennom et nytt svangerskap frister virkelig ikke. Jeg trenger noen \u013ar f\u0159r jeg er klar for \u013a g\u013a gjennom det p\u013a nytt.\n\n**Uten intensjon om \u013a virke frekk, men jeg lurer p\u013a hvorfor du ikke er tynnere n\u013ar du trener og spiser s\u013a sunt som du gj\u0159r? Hvor mye har du g\u013att ned etter f\u0159dselen? Hvor mye gikk du opp under graviditeten?** **Hvordan i huleste har du f\u013att kroppen din tilbake i toppform s\u013a fort etter f\u0159dsel?**\n\nN\u013a har aldri m\u013alet mitt v\u0107rt \u013a v\u0107re tynnest mulig, da hadde b\u013ade treningen og kostholdet mitt sett veldig annerledes ut. Jeg har fortsatt igjen rundt 5 kilo av de 27 kiloene jeg gikk opp under graviditeten enda, men jeg stresser ikke med \u013a f\u013a fjernet de. Totalt har jeg alts\u013a g\u013att ned rundt 22 kilo etter graviditeten, og har vel egentlig ikke gjort noe spesielt for \u013a f\u013a til det. Jeg trener 3-4 ganger i uken, triller turer, spiser sunt, ammer og koser meg med litt godis i helgene. Resten har gjort seg selv, uten at jeg har lagt ned mye energi i det.\n\n  \n  \nHerremin, klokka er over 12 og n\u013a m\u013a jeg virkelig prioritere \u013a sove i stedet for \u013a skrive. Resten kommer som nevnt senere, jeg skal pr\u0159ve \u013a f\u013a det til s\u013a fort som mulig. Natta \u2665\n\n\u00a0\n\n  - 09.09.2016 kl.00:13 i Tanker og hverdagsliv\n  - Permalenke\n\nMiddager er ikke alltid fancy her i huset, spesielt etter vi ble foreldre har det blitt mange enkle l\u0159sninger. Heldigvis trenger ikke sunn mat \u013a v\u0107re vanskelig, dagens middag ble kylling med s\u0159tpotet og brokkoli samt en haug med hvitl\u0159kskesam. Jeg vasker s\u0159tpoteten og skj\u0107rer den opp, f\u0159r den stekes i ovnen p\u013a 220 grader i 25-30 minutter. Har du litt bedre tid kan du gj\u0159re s\u0159tpoteten skikkelig spr\u0159 ved \u013a f\u0159lge denne fremgangsm\u013aten. Mens potetene st\u013ar i ovnen steker du kylling og koker brokkoli - s\u013a er middagen klar. Det er ikke vanskeligere \u013a lage en sunn og god middag p\u013a en helt vanlig onsdag.\n\n  \n  \n  \n  \nDette passet helt perfekt etter en joggetur med vogna, og dagens 5 kilometer er i boks. \u0139 kalle det en joggetur er kanskje \u013a ta i, for jeg fikk ikke til \u013a l\u0159pe hele turen. Jeg var litt ambisi\u0159s f\u0159r jeg la ut p\u013a turen, med b\u013ade hund og barnevogn. Guapo ble helt forvirra og l\u0159p inn i hjulene p\u013a vogna flere ganger, s\u013a det fungerte relativt d\u013arlig. S\u013a hvis noen av dere har noen tips eller erfaringer \u013a dele n\u013ar det kommer til l\u0159ping med hund og vogn blir jeg glad\\!\n\n  - 07.09.2016 kl.22:38 i Matretter\nI skivende stund sitter jeg svett, men glad i sofaen. Min f\u0159rste 5 kilometer denne uken er i boks, og selv om tiden ikke var spesielt god fikk jeg gjennomf\u0159rt. Jeg brukte 29:50 p\u013a \u013a l\u0159pe 5 kilometer, og det er absolutt ikke noen rekord for min del. Men dagsformen har ikke v\u0107rt helt p\u013a topp, og p\u013a dager som dette er jeg forn\u0159yd bare med \u013a gjennomf\u0159re treningen. Lista trenger ikke \u013a legges like h\u0159yt hver eneste dag, for som jeg har skrevet f\u0159r er all trening bedre enn ingen trening.\n\n\n\nHadde det ikke v\u0107rt for denne ukes challengen hadde jeg faktisk ikke gjennomf\u0159rt denne l\u0159pe\u0159kta selv engang, sofaen fristet mye mer i kveld. Men er det noe som motiverer med s\u013a er det utfordringer, s\u013a da ble det en runde p\u013a m\u0159lla likevel. Utrolig g\u0159y \u013a se at s\u013a mange ble med p\u013a challengen, for en sprek gjeng dere er\\! Jeg blir s\u013a motivert at \u013a se hvor raske dere er, og har store planer om \u013a forbedre min egen tid i l\u0159pet av uken. I natt er det pappaen til Ulrik som skal ta seg av natterangleren v\u013ar, s\u013a etter en god natts s\u0159vn tror jeg at tiden vil forbedre seg til i morgen\\! Det \u013a f\u013a sove ei hel natt er grunn nok til \u013a smile stort i seg selv, og ekstra godt kjennes det etter ei trenings\u0159kt.  \n  \n  \n**Har dere kommet godt i gang med challengen?**\n\n  - 06.09.2016 kl.22:40 i Cardio\n  - 7 kommentarer\n  - Permalenke\n\nNoen synes kanskje kyllingsalat er kjedelig, men jeg er helt uenig\\! En salat kan gj\u0159res utrolig smakfull og spennende, det er jo ingen grenser for hva man kan putte i en salat. Dagens salat var utrolig god, med stekt kyllingfilet, masse gode gr\u0159nnsaker samt fetaost og valn\u0159tter. Alt annet enn kjedelig\\! Derfor tenkte jeg \u013a dele mine beste tips med dere for \u013a pimpe kyllingsalaten, slik at den blir ekstra god:\n\n\u2665 Bruk gjerne ulike typer gr\u0159nnsalat, ruccola, spinat og crispisalat er mine favoritter\n\n\u2665 Frukt gj\u0159r seg utrolig godt i salat, og kan virkelig gi det lille ekstra. Mango, eple, jordb\u0107r, fiken, ananas og vannmelon smaker alle helt fantastisk i en salat.\n\n\u2665 Ost er en fantastisk smakstilsetning til salaten, fetaost, geitost og fersk mozarella hever virkelig smaken.\n\n\u2665 N\u0159tter og fr\u0159 er ogs\u013a utrolig godt i salat, og er i tillegg en god kilde til sunt fett. Cashewn\u0159tter, pistasjn\u0159tter, valn\u0159tter, pinjekjerner og sesamfr\u0159 er favoritter her i huset.\n\n\u2665 Ikke v\u0107r redd for \u013a tilsett varme ingredienser. Stekt brokkoli, sopp asparges, fennikel og s\u0159tpotet er alle gode eksempler p\u013a nettopp dette.\n\n  \n\n\nHva er dine beste tips til en mer spennende salat? \u2665\n\n  - 05.09.2016 kl.11:47 i Matretter\n  - Permalenke\n\nAlts\u013a, h\u0159sten er s\u013a utrolig fin\\! Fargene og lufta gj\u0159r det s\u013a utrolig godt \u013a v\u0107re ute n\u013a om dagen. September er en favoritt hos meg, derfor er jeg kjempeglad for at m\u013aneden nettopp har begynt. Jeg vet at v\u0107ret ikke alltid er med oss om h\u0159sten, og det kan gj\u0159re d\u0159rstokkmila lang for mange. Derfor tenkte jeg \u013a sparke avg\u013arde en liten utfordring til dere alle sammen som jeg h\u013aper dere blir med p\u013a\\! Jeg motiveres virkelig at utfordringer, det er ingen f\u0159lelse som er bedre enn \u013a sette seg m\u013al \u013a n\u013a de. Enda mer motivert blir jeg n\u013ar jeg klarer det sammen med andre, derfor er det ekstra g\u0159y jo flere av dere som blir med. Denne ukens challenge g\u013ar ut p\u013a \u013a l\u0159pe/g\u013a 5 kilometer minst 5 dager i uken. Startskuddet g\u013ar i morgen, og varer til neste s\u0159ndag. Jeg er virkelig gira p\u013a \u013a forbedre l\u0159peformen min, og skal derfor l\u0159pe s\u013a mange av de jeg orker. Er dere ikke glade i l\u0159ping / har skader er det helt i orden om dere g\u013ar ogs\u013a, poenget er \u013a r\u0159re seg litt ekstra\\!\u00a0 Legg gjerne ut bilder p\u013a instagarm og hashtag \\#5k5dager og \\#fitnessnora p\u013a instagram, s\u013a vet jeg at dere er med\\! Det er s\u013a g\u0159y \u013a se bilder, s\u013a kan vi bli motiverte av hverandre :) Hvis dere ikke har hatt noe s\u0107rlig godt v\u0107r i det siste m\u013a jeg bare tipse dere om den fantastiske parkasen min. Den er en favoritt \u013ar etter \u013ar, og jeg blir aldri lei. Fasongen er den samme, men fargene endres. \u0139rets farger er s\u013a fine at jeg faktisk tror jeg m\u013a ha en til, s\u013a mye som den blir brukt er det virkelig verdt det. Parkasen er vind- og vanntett, og har avtagbar innerjakke som varmer.\n\n*Innlegget inneholder sponsede lenker*\n\n   \n  \n  \nJeg tenkte det var lurt \u013a tipse dere om denne i dag, det er jo forsatt -25% p\u013a alle kl\u0107r og sko hos X-life. Det utgj\u0159r jo en god del, s\u013a om dere har lyst p\u013a h\u0159sten fineste parkas er dette et godt tidspunkt \u013a sl\u013a til. Jeg forelsket meg helt i den vinr\u0159de, men den gr\u0159nne var ogs\u013a utrolig fin\\! Valgets kval alts\u013a, det skal ikke v\u0107re enkelt.\n\n*Gr\u0159nn parkas her / vinr\u0159d her / bl\u013a her*\n\n\n\nNok jakkeprat, jeg skal komme meg avg\u013arde p\u013a HIT for \u013a v\u0107re med p\u013a HOT yoga. Herlig m\u013ate \u013a roe ned p\u013a etter en uke full av action, og ikke minst gj\u0159re meg klar til den kommende ukens cardiochallenge\\! Legg igjen en kommentar i kommentarfeltet om dere er med p\u013a challengen, s\u013a starter vi en sprekere septemer sammen.\n\n\n\n  - 04.09.2016 kl.18:19 i Cardio\nFredagskvelder alts\u013a, det er noe av det beste som finnes\\! I kveld hadde jeg store planer om \u013a se en film i armkroken til kj\u0107resten, med masse digg p\u013a bordet. Men vi har en baby som nekter \u013a sove, s\u013a da sitter jeg her i sofaen alene mens gutta pr\u0159ver \u013a roe ned p\u013a soverommet. Jeg f\u013ar mark i rumpa av \u013a bare sitte stille uten \u013a gj\u0159re noe, derfor tenkte jeg at det var en perfekt anledning til \u013a dele fredagsgodisen med dere. Yoghurtn\u0159tter, frukt, b\u0107r og m\u0159rk sjokolade. Da kan jeg ikke \u0159nske meg noe mer\\! Jeg slipper jo \u013a dele i kveld ogs\u013a, s\u013a jeg m\u013a kanskje takke Ulrik for at han er urolig :)\n\n  \n\n\nHa en super fredagskveld alle sammen\u2665\n\n  \n*Innlegget inneholder sponsede lenker*\n\nJeg elsker treningsrommet v\u013art, det er noe jeg har dr\u0159mt om i flere \u013ar. \u0139 ha muligheten til \u013a bare g\u013a ned i kjelleren er helt fantastisk, d\u0159rstokkmila er s\u013a uendelig mye mindre. N\u013a har jeg levd med treningsrommet en stund, og jeg tenkte \u013a komme med tips for \u013a lage det perfekte treningrommet til ditt behov. Jeg stilte meg selv tre sp\u0159rsm\u013al f\u0159r jeg satte i gang, for \u013a kartlegge behovet mitt.\n\n**Hva har jeg plass til? Hva trenger jeg? Hva har jeg r\u013ad til?**\n\nEtter disse tre sp\u0159rsm\u013alene ble det rimelig klart for meg hva jeg m\u013atte ha av utstyr. Det betyr selvf\u0159lgelig ikke at det samme gjelder for deg\\! For min del var det viktig at jeg skulle ha muligheten til \u013a gjennomf\u0159re fullverdige \u0159kter i treningsrommet. Alts\u013a var f\u0159rsteprioritet for med et kneb\u0159ystativ med stang og vektskiver, en justerbar benk og manualer. Det gir meg muligheten til \u013a kj\u0159re alle base\u0159velser, og det er soleklart det viktigste for meg p\u013a trening. Her er det greit \u013a ha i bakhodet at mange vektsett kommer med sm\u013a skiver, og da er det greit \u013a ha noen store bumperplates i tillegg.\n\n\n\nP\u013a andreplass i prioriteringsrekka kom ei m\u0159lle , og jeg er utrolig forn\u0159yd med den vi har. Mange tenker kanskje at m\u0159ller til hjemmebruk ikke er gode fordi de er s\u013a billige i forhold til de som er p\u013a treningssenter, men det er ikke n\u0159dvendigvis sant. Husk at ei m\u0159lle p\u013a et senter skal t\u013ale enorme mengder slitasje i forhold til ei m\u0159lle man har hjemme, s\u013a her kan man gj\u0159re et godt kj\u0159p\\! P\u013a tredjeplass for meg kom ei slynge (-20%), som kan brukes til uendelig mye\\! Til slutt kom\u00a0 treningstrikk og kettlebells, s\u013a hadde jeg alt jeg \u0159nsket meg p\u013a lista\\! Jeg var s\u013a heldig at jeg fikk treningsrommet delvis sponset, og kunne derfor g\u013a til litt ekstra innkj\u0159p av utstyr som ikke sto p\u013a lista mi ogs\u013a. Dette rommet er jo virkelig lekelandet mitt, og jeg elsker virkelig \u013a v\u0107re der nede\\!\n\n  \n  \n  \nN\u013ar det kommer til gulvet har vi kj\u0159pt det fra Jula, det er litt glatt men fungerer ellers veldig bra. Speilene er fra IKEA, jeg unders\u0159kte muligheten for helvegger med speil men det var utrolig dyrt. Disse fungerer mer enn godt nok, og gj\u0159r jobben. Vi satte ogs\u013a inn st\u0159rre vinduer for \u013a slippe inn mer dagslys, det gir s\u013a mye mer energi\\! Det samme gj\u0159r den bl\u013a kontrastveggen, den er jeg veldig glad i. S\u0159rg for \u013a skape et rom du trives i, med lys, farger og utstyr. \u0139 lage et treningsrom er en investering, derfor er det viktig \u013a huske p\u013a slike detaljer ogs\u013a. N\u013a sier jeg selvf\u0159lgelig ikke at man trenger \u013a ha alt dette utstyret for \u013a ha et treningsrom hjemme. Dette er mitt dr\u0159mmerom, mens ditt kan se helt annerledes ut. Og husk at du kommer langt med bare din egen kroppsvekt midt p\u013a stuegulvet ogs\u013a :)\n\n  - 01.09.2016 kl.21:39 i Styrketrening\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c535ff9-6ef0-4449-987c-705db9cdec57"}
{"url": "http://senseweb.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:56:57Z", "text": "# Sensitive Environments Decision Support Group (SensE)\n\nThe Sensitive Environments Decision Support Group provides a range of services related to environmental risk and oil spill response for petroleum operations and activities in sensitive marine environments.  \n  \n\n## SensE and Sensitivity\n\nThe Sensitive Environments Decision Support Group (SensE) is a group within Akvaplan-niva, based in Ski near Oslo.\n\nWhy SensE?\n\nAnalyses and documentation for activities in sensitive environments are often more scrutinised by Authorities and stakeholders than activities in less sensitive areas. For other clients, environmental performance is in itself sensitive to their business development. SensE focuses on detail and quality in analyses that are carried out, and use a process of close involvement with the Client throughout the project to ensure timely and high quality deliveries.\n\nProjects are carried out for petroleum operators, as well as for Authorities. They range from well planning participation and regulatory required analyses for petroleum activities to Research and Development projects and development of guidelines, methods and models for analyses.\n\nGeneral information on this website is provided in English, whereas project pages use the project language. Assessments and reports for activities on the NCS are normally prepared in Norwegian.\n\n## SensE og sensitivitet\n\nSensitive Environments Decision Support Group (SensE) er en gruppe innen Akvaplan-niva, med kontor i Ski n\u00e6r Oslo. Vi leverer en rekke tjenester relatert til milj\u00f8risiko og oljevernberedskap for petroleumsoperasjoner og aktiviteter i sensitive marine omr\u00e5der.\n\nHvorfor\u00a0SensE?\n\nAnalyser og dokumentasjon for aktiviteter i sensitive milj\u00f8er er ofte underlagt mer fokus fra myndigheter og interessehavere enn aktiviteter i mindre sensitive omr\u00e5der. Noen klienter anser sin h\u00e5ndtering av det ytre milj\u00f8 som viktig for deres forretningsutvikling.\n\nSensE fokuserer p\u00e5 kvalitet og kompetanse i gjennomf\u00f8ring av analyser og arbeider, og samarbeider tett med oppdragsgiver i prosessen, for \u00e5 sikre god involvering og utarbeidelse av h\u00f8ykvalitets leveranser til avtalt tid.\n\nVi utf\u00f8rer arbeider for oljeindustrien og offentlige myndigheter, innen temaer som milj\u00f8rettede risiko-og beredskapsanalyser, forsknings- og utviklingsprosjekter, utvikling og etablering av datasett og retningslinjer, samt r\u00e5dgivning og utredningsarbeid.\n\nInformasjonen p\u00e5 v\u00e5re nettsider benytter engelsk som hovedspr\u00e5k, mens sider utarbeidet for enkeltst\u00e5ende prosjekter er utformet p\u00e5 prosjektets spr\u00e5k. Utredninger og rapporter utarbeidet for norsk sokkel vil normalt foreligge p\u00e5 norsk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fc84fa2-c242-4849-9916-a77b54cdc07c"}
{"url": "https://www.htu.no/no/bevisbyrde", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:36Z", "text": "# Bevisbyrde\n\nAt en part har \"bevisbyrden\", betyr at parten (uteleieren eller leieren) har ansvaret for \u00e5 fremlegge et bevis. Hvis parten ikke gj\u00f8r det, er det stor risiko for at han ikke f\u00e5r medhold i kravet sitt.\n\n  \nDet er utleiere som oftest sender klage til HTU, for kav om skyldig leie og erstatning mv. Derfor er det ogs\u00e5 oftest utleier som har bevisbyrden, det vil si ansvaret for \u00e5 vedlegge bevis for at han har rett til de krav han fremsetter.  \n  \nSnudd bevisbyrde  \nAv og til er bevisbyrden snudd (\"snudd bevisbyrde\"). Det betyr at det likevel ikke er den som har fremsatt kravet som har bevisbyrden, men den som ikke vil g\u00e5 med p\u00e5 kravet. De gangene bevisbyrden er snudd, s\u00e5 er det vanligvis fordi det er den andre parten som har lettest for \u00e5 skaffe beviset. F.eks. hvis utleieren krever skyldig leie, s\u00e5 er det leieren som m\u00e5 vise kvittering e.l. for at han har betalt. Det er fordi det er lettere for leieren \u00e5 ta utskrift av nettbanken av betalingen sin, enn det er for utleier \u00e5 ta utskrift av nettbanken sin for at leieren ikke har betalt. Den som betaler noe, b\u00f8r derfor alltid spare p\u00e5 kvittering for betalingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a7897ae-d326-4d26-9eb0-7f71b0339436"}
{"url": "http://m.no.htongsteel.com/stainless-steel-pipe/company-pipe.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00285.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:26Z", "text": "#####  produkt detaljer\n\n Htongsteel har dukket opp som ledende leverand\u00f8r av en stoppl\u00f8sning for alle dine Alloy Pipe-krav.  Vi er en av de st\u00f8rste eksport\u00f8rene og distribut\u00f8rene av Alloy Pipe i Kina.  V\u00e5re produkter har blitt mye brukt p\u00e5 mange felt b\u00e5de hjemme og ute.  Hver avdeling er under perfekt ledelse og fullstendig automatisert produksjon for \u00e5 tilby de beste kvalitetsprodukter og hurtig service til v\u00e5re kunder.\n\n Fremstillingsmetode: kaldvalset, kaldt trukket, varmvalset.  \n\n **Standard og materiale:**  \n\n ASTM A209 T1, ASTM A213 T2, T5, T9, T11, T12, T22, T23, T91, T92, ASTM A335P1, P2, P5, P9, P11, P22, P23, P91, P92, DIN17175 15Mo3, 10CrMo910, 13CrMo44 , 12CrMo195, EN10216-2 16Mo3, 10CrMo5-5, 13CrMo4-5, 10CrMo9-10, 25CrMo4, ASTMA519 SAE1010, SAE1020, SAE1026, SAE1045, SAE4130, SAE4140.\n\n **Spesifikasjonsomr\u00e5de:** \u00a0  \n\n 12,7 mm \\* 1,2 mm --- 325 mm \\* 50 mm\n\n **Lengde:**  \n\n 6m fast eller tilfeldig lengde eller per tilpasning.\n\n  \n HUITONG er en kjent Kina rustfritt st\u00e5l r\u00f8r / r\u00f8r produsent og leverand\u00f8r, utstyrt med en produktiv fabrikk og selskap og som en profesjonell rustfritt st\u00e5l pipe eksport\u00f8r og selger, vi er alltid velkommen til \u00e5 kj\u00f8pe og engros h\u00f8y kvalitet rustfritt st\u00e5l pipe fra fabrikken v\u00e5r.\n **Standard og materiale:**  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17c20e56-44b1-4546-8fb4-f8b42703c6ff"}
{"url": "https://www.mizuno.no/herre/sko/innend%C3%B8rssko/wave-phantom-gr%C3%A5-gul-9-h%C3%A5ndballsko-med-h%C3%B8y-komfort-196172-p0000558859", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:21:42Z", "text": "Beskrivelse\n\nH\u00e5ndballspesifikk modell med h\u00f8y grad av demping og stabilitet. Slitesterk sko med forsterket t\u00e5parti.\n\nMizuno Wave Phantom er meget komfortabel med luftig Airmesh i forfot og Dynamotion Fit teknologi som gj\u00f8r at skoen f\u00f8lger fotens bevegelser i h\u00f8y aktivitet. Syntetiske overlegg i overdel bidrar ogs\u00e5 til ytterligere st\u00f8tte og stabilisering. Melloms\u00e5le med b\u00e5de AP+ og vifteformet b\u00f8lgeplate s\u00f8rger for meget god demping og stabilitet. Dynamotion Groove i ytters\u00e5len gir forbedret fleksibilitet og grep ved sideveisbevegelser.  \n  \n\\- Overdel: Dynamotion Fit, Airmesh  \n\\- Melloms\u00e5le: AP+  \n\\- Ytters\u00e5le: Dynamotion Groove  \n\\- Demping: Fanshaped Wave plate, AP+  \n\\- Vekt: 320 g\n\n| ---------- | ------------------------------ |\n| Aktivitet  | H\u00e5ndball                       |\n| Demping    | Maksimal                       |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d0ed270-c698-47cc-b4cf-0a110c8587ba"}
{"url": "http://newutd.no/papiss-cisse-linkes-til-tyrkia-igjen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00081.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:24:29Z", "text": "\n\nAv Oddmund Varem Aardal\n\n# Papiss Cisse linkes til Tyrkia \u2013 igjen\n\nOppdatert: 11. July 2015\n\n**Tyrkiske medier melder at Papiss Cisse er p\u00e5 vei til den tyrkiske ligaen.**\n\nEtter at senegaleseren i g\u00e5r scoret vinnerm\u00e5let i treningskampen mot Gateshead, ryktes det igjen at han er p\u00e5 vei bort fra Tyneside. Denne gang skal det v\u00e6re Super Lig-klubben Trabzonspor som har kommet til enighet med spissen. If\u00f8lge AMK sikrer avtalen Cisse en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 ca 2,2 millioner pund.\n\nLikevel skal ikke de involverte klubbene ha kommet til enighet. Budet fra tyrkerne skal angivelig v\u00e6re verdt 3,6 millioner pund, noe som ikke tilfredsstiller Newcastles priskrav.\n\nDette f\u00f8yer seg inn i noe som begynner \u00e5 bli en lang rekke av rykter om at spissen fortsetter sin karriere i Tyrkia. For et par dager siden rapportertes det om at Cisse stod klar til \u00e5 erstatte Demba Ba i Besiktas. Dette etter at Cisses tidligere spissmakker forlot Besiktas til fordel for den kinesiske ligaen.\n\nDet er lite som tyder p\u00e5 at dette ryktet har st\u00f8rre troverdighet enn de tidligere. Likevel er det n\u00e6rliggende \u00e5 tro at Mike Ashley har f\u00e5 problemer med \u00e5 kvitte seg med den 30 \u00e5r gamle angriperen, hvis han f\u00e5r et anstendig bud p\u00e5 bordet. Papiss Cisse har to \u00e5r igjen av kontrakten i nord-\u00f8st.\n\nLikevel h\u00e5per nok geordiene at Asley har l\u00e6rt av tidligere feil, og ikke selger senegaleseren\u00a0f\u00f8r han har en kvalitetsspiss klar til \u00e5 erstatte ham.\n\nTAN f\u00f8lger saken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8223450c-8cf0-4b02-ad71-066893b7c285"}
{"url": "http://beta.uia.no/?p=2004", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:26:45Z", "text": "# Blended learning i praktisk sykepleie\n\nby  Lars Nesland  \u00b7 29. juli 2016\n\n\n\nVideoopptak av praktiske ferdigheter i sykepleie\n\nInstitutt for helse- og sykepleievitenskap har utviklet \u00abBlended Learning\u00bb-ressurser for inn\u00f8ving av praktiske prosedyrer i sykepleie. Studentene kan n\u00e5 benytte lokalt produserte demonstrasjonsfilmer som et supplement til det elektroniske pensumet PPS (Praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten). Videoene erstatter l\u00e6rer-demonstrasjoner som tidligere ble gjennomf\u00f8rt i flere omganger for deler av kullet. Studentene kan se gjennom videoene f\u00f8r trening p\u00e5 \u00f8vingsavdelingen, og mens de er i \u00f8vingssituasjon.\n\nStudentene har gitt veldig gode tilbakemeldinger p\u00e5 opplegget. De likte at man kan se videoene p\u00e5 forh\u00e5nd,\u00a0 at man kan se de hjemme, og at man kan se de flere ganger. Men studentene understreker samtidig at det er sv\u00e6rt viktig at l\u00e6rerne ogs\u00e5 deltar p\u00e5 \u00f8vingene. Og her er vi vel i kjernen av\u00a0god\u00a0\u00abBlended Learning\u00bb: L\u00e6rerne er en like viktig ressurs, men kan frigj\u00f8re tid fra repeterende presentasjoner til mer personlig veiledning.\n\nDet var 14 l\u00e6rere involvert, noe som var viktig for \u00e5 ta i bruk opplegget for hele studentkull.\n\nProsjektet er gjennomf\u00f8rt med st\u00f8tte fra DDU.\n\nNedenfor er gjengitt utdrag av sluttrapporten. Sluttrapporten ligger p\u00e5 Innaskj\u00e6rs p\u00e5 DDU-sidene. Det vil ogs\u00e5 komme vitenskapelig artikkel om arbeidet.\n\n### Innledning\n\nV\u00e5ren 2015 ble det ved Universitetet i Agder, institutt for helse- og sykepleievitenskap, bachelorprogram for sykepleie, f\u00f8rste studie\u00e5r, gjennomf\u00f8rt et prosjekt for innlemming av digitale arbeidsformer gjennom blended learning i emnet SYP110. Med blended learning menes utarbeidelse av undervisningsopplegg som kombinerer elementer fra b\u00e5de et fysisk og et virtuelt klasserom (Fahlvik, n.d.).\u00a0Instituttet fikk innvilget en totalramme p\u00e5 inntil 400\u00a0000,- for prosjektgjennomf\u00f8ring.\n\nHovedm\u00e5let for prosjektet var at studenter i f\u00f8rste studie\u00e5r i bachelorprogram sykepleie skulle kunne oppleve selvstendighet og mestring i tilegnelse av praktiske ferdigheter, gjennom bruk av filmsekvenser i f\u00f8r- og etter-l\u00e6ring i tillegg til egentrening under veiledning av l\u00e6rer. Det var ogs\u00e5 et uttalt m\u00e5l \u00e5 kvalitetssikre og effektivisere l\u00e6ringsprogrammet for studentene ved begge campus, b\u00e5de bykull og distriktskull. Gjennom \u00e5 f\u00e5 tilgang til kunnskapsbaserte filmsekvenser ville alle studentene f\u00e5 samme oppl\u00e6ring / demonstrasjon, samtidig som dette ville muliggj\u00f8re st\u00f8rre vektlegging av individuell og gruppebasert veiledning knyttet til de praktiske ferdighetene i \u00f8vingsavdelingen.\n\n### Organisering og gjennomf\u00f8ring\n\nHele l\u00e6rerteamet tilknyttet f\u00f8rste studie\u00e5r i Kristiansand samt en ansatt fra tilsvarende team i Grimstad deltok i prosjektet. F\u00f8rstelektor J\u00f8rn Stordalen var ansvarlig for faglig og praktisk oppf\u00f8lging, mens undertegnede hadde det administrative ansvaret. PULS og Medieavdelingen ved UiA bisto i prosessen.\n\nI prosjektgjennomf\u00f8ringen ble det tilstrebet et helsefremmende perspektiv, ved at utarbeidet opplegg skulle bli forst\u00e5elig og forutsigbart for studentene og at det skulle kunne oppleves h\u00e5ndterbart og nyttig, dvs verdt for studentene \u00e5 engasjere seg i (Antonovsky, 2012).\n\nH\u00f8sten 2015 ble filmene tatt i bruk. De ferdigproduserte filmsekvensene ble lagt i studentenes Fronterrom SYP110 som en tilleggsressurs til pensum i emnet, PPS (Praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten). I stedet for tidligere eksisterende opplegg i emnet hvor l\u00e6rere demonstrerte ferdigheter \u00ablive\u00bb i auditoriet ble dette studentkullet oppfordret til \u00e5 forberede seg p\u00e5 egenh\u00e5nd ved hjelp av PPS og filmsekvensene.\n\n### Resultater\n\n87% av **studentene** i unders\u00f8kelsen var i stor / sv\u00e6rt stor grad forn\u00f8yd med h\u00f8stens opplegg i emnet SYP110. Like mange opplevde filmene som nyttige for egen l\u00e6ring av praktiske ferdigheter. De opplevde at filmene ga variasjon i emnet, de bidro til \u00f8kt motivasjon for l\u00e6ring og \u00f8kt mestringsf\u00f8lelse. De aller fleste hadde sett filmene mer enn en gang. Kun halvparten av studentene rapporterte \u00e5 ha brukt PPS (pensum) aktivt i l\u00e6ringen av prosedyrer. Filmene derimot brukte de aller fleste b\u00e5de f\u00f8r \u00f8vingsavdeling og under \u00f8vingsavdeling. Et sitat fra en av studentene beskriver et positivt utbytte av filmene:\n\n*Jeg er kjempeglad for filmene\\! De har v\u00e6rt en kjempegod ressurs for \u00e5 l\u00e6re for meg. Det er godt \u00e5 se hvordan ting blir gjort foran seg samtidig som en fortellerstemme tydeliggj\u00f8r det viktigste med prosedyrene. Jeg grudde meg litt til \u00e5 sette spr\u00f8yte f\u00f8rst, men s\u00e5 s\u00e5 jeg det p\u00e5 filmene noen ganger \u2013 det gjorde at jeg nesten ikke var redd f\u00f8rste gangen jeg satt spr\u00f8yte og fikk spr\u00f8yte satt p\u00e5 meg. Det er godt \u00e5 kunne se hvordan ting gj\u00f8res s\u00e5 mange ganger jeg vil \u2013 ogs\u00e5 i fred og ro. Da f\u00e5r jeg tid til \u00e5 tenke over og huske ting.*\n\nN\u00e6r 90% opplevde at filmene i stor / sv\u00e6rt stor grad bidro til selv \u00e5 kunne v\u00e6re aktiv i l\u00e6ring av praktiske ferdigheter, til \u00e5 l\u00e6re i eget tempo og \u00e5 arbeide selvstendig i \u00f8vingsavdelingen. Rundt 80% opplevde filmene som positive knyttet til studentsamarbeid. S\u00e5 mange som 95% av studentene vurderte imidlertid l\u00e6rers veiledning som viktig / sv\u00e6rt viktig i \u00f8vingsavdelingen. Flere kommenterte viktigheten av at l\u00e6rer korrigerte der det var tvetydighet i filmene, og det ble etterspurt enda mer \u00f8ving med l\u00e6rer til stede. Et par sitater fra studenter belyser forholdet mellom egenl\u00e6ring og l\u00e6rerveiledning:\n\n*Jeg tenker at filmene er utrolig gode \u00e5 ha som bakgrunnskunnskap n\u00e5r vi skal \u00f8ve i \u00f8vingsavdelingen, men likevel opplever jeg at det er en STOR betryggelse \u00e5 ha l\u00e6rer til stede slik at jeg kan sp\u00f8rre hvis jeg lurer p\u00e5 noe. Og det er det som regel alltid. Det er viktig med toveiskommunikasjon n\u00e5r man skal l\u00e6re noe.*\n\n*Veldig gode filmer, men ingenting uten v\u00e5re l\u00e6rere.*\n\nI l\u00e6rerevalueringen fremkom at 12 av 14 var godt forn\u00f8yd med opplegget i SYP110 og opplevde filmene som nyttige for studentenes l\u00e6ring av praktiske ferdigheter. Vel 80% oppfattet at filmene gjorde det lettere for studentene \u00e5 arbeide selvstendig i \u00f8vingsavdelingen. L\u00e6rerne opplevde i mindre grad enn studentene selv at filmene bidro til samarbeid studentene imellom. De var ogs\u00e5 jevnt over mer moderat i oppfatningen av hvorvidt filmene bidro til forutsigbarhet og struktur, effektivitet, trygghet og motivasjon hos studentene. N\u00e6r 70 % av l\u00e6rerne mente imidlertid bruken av filmene i stor / sv\u00e6rt stor grad \u00f8kte studentenes opplevelse av mestring. Samtlige opplevde at l\u00e6rerveiledningen var viktig for studentene i \u00f8vingsavdelingen.\n\n\u00a0\n**L\u00e6rerne** oppfattet at studentene hadde brukt filmene aktivt b\u00e5de i forkant og under trening i \u00f8vingsavdelingen. I samsvar med studentenes egen rapportering, s\u00e5 oppfattet l\u00e6rerne at studentene i varierende grad hadde benyttet PPS i l\u00e6ringen. De var sprikende i oppfatningen om hvorvidt studentene hadde benyttet PPS mer og trent mer praktisk dersom de ikke hadde hatt filmene. Det ble kommentert at studentene ville hatt behov for mye mer demonstrasjon fra l\u00e6rer i \u00f8vingsavdelingen dersom de ikke hadde kunnet benytte filmene. Det fremkom ogs\u00e5 en klar oppfatning om at ved neste kull og gjennomf\u00f8ring av opplegget i SYP110 m\u00e5 det tydeligere presiseres at PPS er pensum og filmene en tilleggsressurs. Det var sterke f\u00f8ringer for at feil i filmene kunne bli rettet opp, enten ved ny filming av enkelte sekvenser og / eller ny innlesing av fortellerstemme der det er misforhold mellom tale og handling. Med forbedringspotensialet klart for \u00f8yet gjengis avslutningsvis en av kommentarene fra l\u00e6rergruppen:\n\n*Samlet sett mener jeg at produksjon av filmene har bidratt til en klar forbedring av det pedagogiske og organisatoriske opplegget i SYP110. Vi er p\u00e5 rett vei ved \u00e5 ta mer aktivt i bruk blended learning i sykepleierutdanningen.*\n\n### Oppsummering\n\nGjennomf\u00f8rt prosjekt vurderes \u00e5 ha oppfylt form\u00e5let om \u00e5 tilrettelegge for at studenter i f\u00f8rste studie\u00e5r i bachelorprogram sykepleie skulle kunne oppleve selvstendighet og mestring i tilegnelse av praktiske ferdigheter. Bruk av filmene oppfattes ogs\u00e5 \u00e5 ha bidratt til \u00f8kt kvalitetssikring og effektivisering av l\u00e6ringsprogrammet i SYP110, ved \u00e5 erstatte plenumsdemonstrasjoner av ferdighetene i Kristiansand og ved at alle studentene ved begge campus fikk et mer likt opplegg. Det fremkommer samtidig tydelig i unders\u00f8kelsene at digitale arbeidsformer er nyttig som en del av undervisningsopplegget, men at det p\u00e5 ingen m\u00e5te kan erstatte l\u00e6rernes stedlige oppf\u00f8lging og veiledning. Dette er helt i tr\u00e5d med kjernen i blended learning, som nettopp henstiller til kombinasjonen av det virtuelle og fysiske rom. Det er bestemt ved institutt for helse- og sykepleievitenskap at filmene skal benyttes videre for kommende kull med sykepleierstudenter, men det anses som n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re justeringer / utbedringer av noen av filmene.\n\nEn gjennomf\u00f8rt systematisk litteratur review vedr\u00f8rende bruk av online eller blended learning ved tilegnelse av praktiske ferdigheter i sykepleierutdanningen (McCutcheon et al, 2014), viser til sv\u00e6rt lite eksisterende forskning p\u00e5 blended learning.\u00a0 Det er \u00f8nskelig \u00e5 spre erfaringene og resultatene fra aktuelle prosjekt gjennom utarbeidelse av\u00a0vitenskapelig artikkel.\n\nEllen Dahl Gundersen  \nF\u00f8rstelektor  \nKoordinator 1. studie\u00e5r bac. sykepleie Kristiansand\n\n\u00a0\n\n### Referanser\n\nAntonovsky, A. (2012). *Helsens mysterium*. Den salutogene modellen. Oslo: Gyldendal Akademisk.\n\nFahlvik (n.d.). *Blend your classroom*. Artikkel p\u00e5 it's Learnings websider  \nHentet 29.07.16 fra\u00a0\u00a0 http://www.itslearning.eu/blend-your-classroom1\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7af80a6b-f621-4164-bbc6-e359f27da275"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/is-har-bestilt-norsk-terror-celle/60414420", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:09:45Z", "text": "# \\- IS har \u00abbestilt\u00bb norsk terror-celle\n\nIS skal ha bestilt flere terrorister fra Europa. To unge menn fra \u00d8stlandet skal n\u00e5 ha reist til Den islamske stat - der de etter planen skal trenes for selvmordsoppdrag i Europa.\n\n7\\. mars 2016 kl. 22.05\n\n  Gunnar Hultgreen     Torgeir P. Krokfjord  \n\nDen islamske stat (IS) skal de siste ukene ha kontaktet lokale tilhengere i ni ulike land, og \u00abbestilt\u00bb nye krigere. Norge skal v\u00e6re blant disse landene.\n\nDagbladet f\u00e5r bekreftet at to nye menn med norsk tilknytning har reist til Syria og sluttet seg til de fryktede islamske terroristene.\n\nEtter selvmordsattentatene i Paris 13. november i fjor, russernes bombing i Syria p\u00e5 president Bashar Assads side, og de vestlige landenes offensiv, har IS slitt med rekrutteringen.\n\nDerfor skal terrorgruppa ha tatt kontakt med personer i ulike land der IS anser \u00e5 ha et rekrutteringspotensial.\n\nPersoner tilknyttet terrorgruppa har de siste ukene ytret \u00f8nske om 20 nye krigere og selvmordsbombere fra Norge f\u00e5r Dagbladet opplyst fra sentrale kilder med tilknytning til islamistene.\n\n## Selvmordsbombere  \n\nI tillegg til de to som skal ha reist fra Norge, skal IS ha \u00abbestilt\u00bb selvmordsbombere fra \u00e5tte andre land. Planen skal v\u00e6re at islamistene \u00f8nsker \u00e5 sende terroristene til Europa for \u00e5 skape kaos.\n\nOffisielt bekrefter Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at 90 personer tilknyttet Norge har reist til Syria. 40 av disse er fortsatt hos IS. Rundt 20 er drept, mens om lag 30 skal ha kommet hjem.\n\n**- Dette er personer vi med sikkerhet vet har reist til Syria. De fleste er menn i 20-\u00e5ra, sier seniorr\u00e5dgiver Martin Bernsen i PST.**\n\nHan svarer f\u00f8lgende p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om de to nye mennene som skal ha reist til Syria p\u00e5 \u00abbestilling\u00bb fra IS:\n\n\\- Vi \u00f8nsker ikke \u00e5 kommentere Dagbladets opplysninger, sier Bernsen.\n\nDagbladets kilder sier at det er store m\u00f8rketall, men at mellom 150 og 180 personer med norsk tilknytning - b\u00e5de etniske nordmenn som har konvertert til islam, og nordmenn av multinasjonal etnisk bakgrunn - har reist til det krigsherjede landet. PST har tidligere opplyst at de har god oversikt over islamistmilj\u00f8et og at rekrutteringen har avtatt.\n\n## Terrorceller  \n\nNorske myndigheter mener at antallet nordmenn som har reist til Syria og Det islamske kalifatet har avtatt de siste m\u00e5nedene. Det er ogs\u00e5 vanskeligere \u00e5 krysse grensen mellom NATO-landet Tyrkia og omr\u00e5dene IS har kontroll.\n\nIS \u00f8nsker seg b\u00e5de kvinner og menn. Hensikten er at de nye rekruttene ikke bare, og ikke fortrinnsvis, skal kjempe p\u00e5 bakken i Syria. De skal ogs\u00e5 trenes opp til \u00e5 bli enslige terrorceller som skal returnere til Europa for \u00e5 utf\u00f8re angrep.\n\nEuropol-advarsel Europol opplyste i januar at IS planlegger terrorangrep i Europa - i stor skala. Informasjonen fra Europol samsvarer med egne kildeopplysninger Dagbladet sitter p\u00e5. Dagbladet skrev i fjor at 272 IS-krigere er i Europa, og at 150 flere er p\u00e5 vei. PST bekreftet overfor Dagbladet at de er kjent med opplysningene, som stammer fra en kilde med kjennskap til IS' virksomhet. Kilden har tidligere gitt opplysninger som har vist seg \u00e5 stemme.\n\nNoen uker seinere advarte Europol om et trusselbilde som samsvarte med Dagbladets opplysninger. Europol-rapporten viser at IS' terroristceller i Europa opererer innenlands og lokalt.\n\n**If\u00f8lge Dagbladets opplysninger er terroristene fordelt p\u00e5 sm\u00e5, selvstendige celler. Dagbladets kilde sier lederen for hver enkeltst\u00e5ende celle kan kommunisere med IS i Syria. Dette skjer via kryptert kommunikasjon og chatteapplikasjoner.**\n\n## \\- To typer operasjoner  \n\nDagbladets kilde opplyser at treningen av den f\u00f8rste b\u00f8lgen med terrorkrigere skal ha sitt utspring i Raqqa. Krigerne skal ha blitt trent til \u00e5 utf\u00f8re to forskjellige typer operasjoner. Denne informasjonen er sv\u00e6rt lik det Europol g\u00e5r ut med.\n\n\u2022 Ei gruppe er trent til \u00e5 bli levende martyrer gjennom \u00e5 utf\u00f8re selvmordsangrep. De aktuelle personene beskrives overfor Dagbladet som \u00abhelt hjernevasket\u00bb.\n\n\u2022 Den andre gruppa skal v\u00e6re trent til \u00e5 utf\u00f8re terror med h\u00e5ndv\u00e5pen og selvmordsbelter.\n\nBegge metodene ble benyttet under terrorangrepene i Paris 13. november i fjor.\n\n**Dagbladets kilde hevder at Tyskland, Storbritannia og Frankrike er spesielt utsatt. Rapporten til Europol bekrefter ogs\u00e5 at spesielt Frankrike er et sannsynlig terrorm\u00e5l.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c1363dd-529a-4f2d-987c-7b5e3d80a856"}
{"url": "https://www.nrk.no/mr/john-arne-riise-innkaller-til-pressekonferanse-1.12994451", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:42:05Z", "text": "# John Arne Riise innkaller til pressekonferanse\n\nJohn Arne Riise og Aalesund skal holde pressekonferanse p\u00e5 Color Line stadion mandag formiddag.\n\n\n\n  Publisert  12.06.2016, kl. 18.35 \nDet melder den tidligere norske landslagsspilleren s\u00f8ndag kveld.\n\n\u2013 Aalesund FK og meg selv holder pressekonferanse 1200 p\u00e5 Color Line stadion i morgen, skriver Riise p\u00e5 Twitter.\n\nVerken 35-\u00e5ringen eller klubben vil avsl\u00f8re hva pressekonferansen skal handle om f\u00f8r senere s\u00f8ndag kveld. Hva det gjelder kommer p\u00e5 bloggen seinere i kveld, skriver den tidligere Liverpool-spilleren.\n\nRiise har spilt ti seriekamper for Aalesund denne sesongen.\n\n  Publisert  12.06.2016, kl. 18.35 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6bbfc6a9-eb54-4c11-a3a1-9af7d193efd6"}
{"url": "https://siljeblomst.wordpress.com/2014/05/29/seselja-og-cecilie-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:24:05Z", "text": "siljes skriblerier\n\nTidligere i januar leste jeg en utrolig god diktsamling \u2013\u00a0*Urd\u00a0*av Ruth Lillegraven. Den forteller historien om den ugifte og barnl\u00f8se Seselja som bodde i et lite hus p\u00e5 en g\u00e5rd p\u00e5 begynnelsen av 1900 \u2013 tallet, der hun levde et stille liv som syerske for de andre i bygda. Den handler ogs\u00e5 om Cecilie. En kvinne som ble f\u00f8dt da Seselja var gammel og syk, og som, selv om hun ikke er direkte i slekt, ble oppkalt etter henne:\n\n> her er ikkje noko \u00e5klede eller\n> \n> kvitel, berre s\u00e5nne kvite dyner og kvite\n> \n> folk som vandrar hit og dit, men s\u00e5 kjem far\n> \n> med det vesle barnet p\u00e5 armen, tenk at de er her, kom\n> \n> hit til meg, johannes, ligg p\u00e5 armen min, du vesle\n> \n> fine gut, og far snakkar til meg,\u00a0*cecilie* seier han, stryk\n> \n> vesle barnet over kjaken, dette er cecilie her er ho, og eg\n> \n> kan\u2026\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c06b919-e52b-4306-b698-0f96bcc0ee88"}
{"url": "http://leseskogen.no/dyrene/bok/lynx/david-skater/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:12:05Z", "text": "\n\n**Arild Rosseb\u00f8**\n\nISBN 9788202335076 Cappelen Damm Illustrat\u00f8r: Harald Kolstad\n\n# David skater\n\n\nDavid spiller fotball. Eller rettere: David sitter som regel p\u00e5 benken. Han er for feig til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 i kampene.\n\nKompisen Kristian og David oppdager en mann som skater n\u00e5r de g\u00e5r bort til kiosken. Det ser sykt g\u00f8y ut, og etter kort tid har Kristian f\u00e5tt seg b\u00e5de brett og beskyttelse. David f\u00e5r l\u00e5ne, selv om mamma sier han m\u00e5 v\u00e6re forsiktig og ikke skate uten beskyttelse.\n\nDavid er fersk p\u00e5 rullebrett. Han st\u00e5r p\u00e5 toppen av rampen og lurer p\u00e5 om han skal v\u00e5ge \u00e5 sette utfor.\n\n Fotball  Idrett  Morsom  Vennskap\n\nDere m\u00e5 v\u00e6re logget inn for \u00e5 legge inn anmeldelser\n\n### Stokmarknes skole\n\n    \n\n l\u00e6rerik  morsom\n\nBoka handler om David han fikk ikke spille fotball for han var for teit. Han satt p\u00e5 benken. Til slutt sluttet han. S\u00e5 begynte han p\u00e5 skating, og det gikk fint.  \nHan l\u00e6rte seg nye triks.\n\nCasper i klasse 2B\n\n### Stokmarknes skole\n\n    \n\n spennende  l\u00e6rerik\n\nDenne boka handlet om at David ville skate p\u00e5 rampen i lame Espen. Men han falt bare av. Han m\u00e5tte ha en l\u00e6rer. Heldigvis var Espen en bra l\u00e6rer. De gikk til den minste rampen og \u00f8vde, men s\u00e5 kom en stor gutt og han ertet David.\n\nIljen i klasse 2B\n\n### Stokmarknes skole\n overraskende, \n\nDavid skater er ei fin bok.  \nOg det er fin bok og fin \u00e5 lese.  \nOg det er kult med triks.\n\nOlander i 2B\n### Stokmarknes skole\n\n spennende\n\nEn mann, Espen, gjorde mange kule triks. Han dro nedover rampen og fl\u00f8y opp i lufta.  \nDavid var f\u00f8rst litt redd, men til slutt hadde han veldig lyst \u00e5 f\u00e5 knebeskyttere, albuebeskyttere, hjelm, fotballsko og skateboard. Mammaen ble i tvil om de hadde r\u00e5d til alt dette. Han fikk til slutt alt hos mammaen sin.  \nDavid fikk skateboardet til Espen. Det hadde magi i seg. Da turte David \u00e5 skate i full fart nedover rampen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75830bbf-7bfb-460a-ba5a-5e5cb57515d0"}
{"url": "https://www.nordlys.no/nyheter/vil-ha-wordfeud-pa-nynorsk/s/1-79-5992758", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00608.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:02:01Z", "text": "# Vil ha Wordfeud p\u00e5 nynorsk\n\n\n\nAv Are Medby\n\n Publisert: 30. mars 2012, kl. 09:21   Sist oppdatert: 30. mars 2012, kl. 09:56 \n\n\\- En nynorskutgave av Wordfeud vil gi store pedagogiske gevinster, sier Vebj\u00f8rn Sture (24), p\u00e5troppende leder i Norsk M\u00e5lungdom (NMU).\n\nLandsm\u00f8tet i Norsk M\u00e5lungdom sist helg ga klart uttrykk for at det er p\u00e5 tide \u00e5 la nynorskbrukerne f\u00e5 spille Wordfeud p\u00e5 sitt eget spr\u00e5k. I en uttalelse p\u00e5peker landsm\u00f8tet ogs\u00e5 at b\u00e5de bokm\u00e5ls- og nynorskelever vil dra fordel av et slikt tilbud.\n\nVil du bli oppdatert hver morgen? F\u00e5 det viktigste fra Nordlys rett i innboksen.\n\n# Enkelt og morsomt\n\n\\- Nynorsk- og bokm\u00e5lselever har det til felles at de ser for lite nynorsk rundt seg i hverdagen. Wordfeud p\u00e5 nynorsk vil v\u00e6re en enkel og morsom m\u00e5te \u00e5 l\u00e6re seg nynorsk p\u00e5, uansett hva den enkelte eleven har som hovedm\u00e5l, forklarer Sture, som selv har vokst opp med bokm\u00e5l som hovedm\u00e5l.\n\n\\- Mange elever, s\u00e6rlig de med bokm\u00e5l som hovedm\u00e5l, m\u00f8ter ikke nynorsk andre steder enn i norsktimene p\u00e5 skolen. Da er det ikke rart at de synes det blir vanskelig \u00e5 l\u00e6re seg. \u00c5 tilby nynorskversjoner av mobilspill som Wordfeud er en glimrende m\u00e5te \u00e5 n\u00e5 ut til disse elevene p\u00e5.\n\nDen nyvalgte NMU-lederen tror ogs\u00e5 en nynorskutgave av Wordfeud vil vere l\u00f8nnsomt for spelskaparen, Wordfeud-gr\u00fcnder H\u00e5kon Bertheussen fra Troms\u00f8.\n\n# Stor appell\n\n\\- Wordfeud p\u00e5 nynorsk vil utvilsomt ha stor appell i nynorskmilj\u00f8ene. I tillegg kommer alle de potensielle kundene som i utgangspunktet er bokm\u00e5lsbrukere, men som vil ha Wordfeud p\u00e5 nynorsk for \u00e5 \u00f8ve seg i det - akkurat slik vi ser at mange bokm\u00e5lselever har for eksempel Facebook p\u00e5 nynorsk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd392c93-14d8-416c-a1d6-9d1962447fe6"}
{"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/merkevarer/nordic-nest/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:11:35Z", "text": "# Nordic Nest\n\nNordic Nest henter inspirasjon fra forskjellige steder, men den nordiske naturen er en tilbakevendende inspirasjonskilde. Designet bygger p\u00e5 filosofien om at hjemmet er v\u00e5rt \"rede\" som vi former utifra v\u00e5re liv og fyller med ting vi like.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e160a5d5-db77-48d3-a236-a8f4f25a5690"}
{"url": "https://www.nrk.no/ho/vil-ha-innlandsorkester-1.11729608", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00392.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:04:19Z", "text": "20\\. mai 2014 kl. 15:38\n\n## Vil ha innlandsorkester\n\nFylkesutvalget i Oppland vedtar i dag \u00e5 st\u00f8tte opprettelse av Innlandet filharmoniske orkester med 4,5 millioner kroner over en tre\u00e5rsperiode. Fylkesordf\u00f8rer Gro Lundby mener det er viktig at Hedmark og Oppland f\u00e5r sitt eget symfoniorkester.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6edfd509-f33d-4aa2-a876-eea475b737b1"}
{"url": "http://elvbibl.blogspot.com/2010/04/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:17:50Z", "text": "\"I have always imagined that Paradise will be a kind of library\" - Jorge Luis Borges\n\n## onsdag 28. april 2010\n\n### Kulturtidsskrifter\n\nNorsk kulturr\u00e5d gir st\u00f8tte til en rekke kulturtidsskrifter, som du da vil finne p\u00e5 biblioteket. Vi l\u00e5ner ikke ut det nyeste nummeret av tidsskrifter, men de eldre numrene kan du l\u00e5ne med deg hjem. L\u00e5netid er fire uker.  \n  \n\u00c5rets nye er:  \n  \nMinerva  \n\\- et tidsskrift om politikk, samfunn og kultur som kommer ut 4 ganger i \u00e5ret.  \nTema i f\u00f8rste nummer dette \u00e5ret er globalisering.  \n  \nQ-barnekultur  \n\\- et tidsskrift om kultur for barn som gis ut 4 ganger i \u00e5ret.  \nHer kan du lese om filmer, kunst og andre kulturelle opplevelser for barn.  \n  \n\\- et tidsskrift som tar for seg tro og religion som kommer ut 5 ganger i \u00e5ret.  \n\"Strek er et uavhengig og tverrkirkelig magasin som \u00f8nsker \u00e5 fordype seg i hva det vil si \u00e5 f\u00f8lge Jesus Kristus p\u00e5 2000-tallet.\" (Strek, nr. 1 / 2010)  \n  \n\\- et tidsskrift om kl\u00e6r, kropp og kultur som gis ut 4 ganger pr. \u00e5r.  \n  \nVi har ogs\u00e5 en mengde andre tidsskrifter og blader p\u00e5 biblioteket, alts\u00e5 noe for enhver\\!\n\n01:17  \n\n| Reaksjoner: |  |\n\n Ingen kommentarer:           \n\n## fredag 23. april 2010\n\n### Barnebibliotekaren anbefaler \\!\n\n  \nSom bibliotekar leser man mye, og jeg har lest masse bra b\u00f8ker som jeg har lyst til \u00e5 dele med andre\\! Derfor er utstillingene i barne og ungdomsavdelingen n\u00e5 **\"Barnebibliotekaren anbefaler\"** - mine egne, personlige favoritter.  \n  \nBlandt annet boka \"Juli\" av Tania Kjeldset\\! En bok som lukter sommer og strand, men som ogs\u00e5 handler om vennskap som falmer og den f\u00f8rste, kompliserte forelskelsen.\n\nElverum bibliotek  kl. \n\n06:08  \n\n\n Ingen kommentarer:           \n\n## torsdag 22. april 2010\n\n### Verdens bokdag 23. april\n\n  \n**Verdens bokdag** har v\u00e6rt siden 1995 da UNESCO bestemte at 23. april skulle v\u00e6re Verdens bok- og opphavsrettdag. I Norge har vi feiret bokdagen siden 1997.  \nDu kan lese mer om bokdagen p\u00e5 dens offisielle nettside.  \n  \n**LESELYST\\!**  \nLeselyst p\u00e5 bokdagen og alle andre dager.  \nLeselyst p\u00e5 biblioteket og alle andre steder.  \n  \nKom innom \u00e5 plukk deg ut en eller flere av godbitene vi har funnet fram i trappeutstillingen v\u00e5r i anledning bokdagen og spesielt leselysten\\!  \n  \nVelkommen\\!\n\n## fredag 9. april 2010\n\n### Siste dag som biblioteksjef\n\n  \nFredag 9. april ble biblioteksjef Gerd Bieltvedts siste dag p\u00e5 Elverum bibliotek. Hun har jobbet p\u00e5 biblioteket i 36 \u00e5r, og har trivdes i alle disse \u00e5rene.  \nN\u00e5 skal hun nyte livet som bestemor og pensjonist.  \n  \nKulturavdelingen holdt en liten avslutningsstund for henne med kaffe og kake i dag.  \nTrist, vi klarte ikke \u00e5 holde t\u00e5rene unna. Men latteren var heller ikke langt unna, ikke minst da Gerds gode venninne Beate (i Bj\u00f8rn Vidar \u00d8iens skikkelse) kom innom en tur.  \n  \nTakk for alle gode stunder, Gerd\\!  \n  \n  \n\n\n## onsdag 7. april 2010\n\n### Utstilling i april\n\n  \n\nDet er 100 \u00e5r siden Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson d\u00f8de, og dette markerer vi med en utstilling i trappa ned til voksenavdelingen. Her vil du finne b\u00f8ker av og om Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson.  \n  \nKom \u00e5 l\u00e5n deg en bok eller flere, da vel.  \n\n  \n  \n  \nEndelig har vi f\u00e5tt alle hyllene p\u00e5 lesesalen ogs\u00e5, som har v\u00e6rt forsinka.\n\nB\u00f8kene ble satt p\u00e5 plass f\u00f8r p\u00e5ske, og n\u00e5 vil du finne mer p\u00e5 lesesalen enn tidligere.\n\n  \nDu vil finne musikkcd'ene, referanselitteratur, lokalsamlingen (Elverum), bygdeb\u00f8kene, b\u00f8ker av Dagfinn Gr\u00f8noset, navneb\u00f8kene, tidsskrifter og b\u00f8ker om kunst p\u00e5 lesesalen.\n\nVi har ogs\u00e5 flyttet om litt p\u00e5 bordene, s\u00e5 n\u00e5 ser det annerledes ut.\n\nDet er i alle fall godt med litt forandring ;o)\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9b09bd7-c055-4a57-b814-86d97e001971"}
{"url": "http://anjakaroline.blogg.no/1435347434_my_daily_fashion_fix.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:24:24Z", "text": "# anjakaroline\n\n## my daily fashion fix\n\n### 28.06.2015 kl. 19:59 \u00b7 VILLOID\n\nEtter at jeg fortalte at jeg har blitt ambassad\u0159r for appen SOBAZAAR har jeg f\u013att en del sp\u0159rsm\u013al om hva det egentlig er. Det er en app hvor man kan bla seg gjennom kjente butikkjeder og klesmerker, og sette sammen sine favorittplagg til et antrekk. Denne appen har lenge v\u0107rt en must-have for meg, og\u00a0passer meg ypperlig om jeg trenger litt inspirasjon\\!  \n  \n\n  \n  \n  \nGjennom denne appen f\u013ar jeg masse inspirasjon gjennom kollasjer fra andre brukere, men ogs\u013a av de jeg lager selv. Noen ganger\u00a0pr\u0159ver jeg \u013a tenke p\u013a hvilke kl\u0107r jeg har hjemme n\u013ar jeg setter sammen antrekket, og ser da lett hvordan jeg kan kombinere forskjellige plagg som allerede befinner seg i garderoben min. Men som oftest bare \"leker\" jeg litt med appen og dr\u0159mmer om plagg jeg skulle hatt - en perfekt tidstyv med andre ord\\! Du kan ogs\u013a ved \u013a klikke deg inn p\u013a hvert enkelt produkt\u00a0komem rett inn p\u013a siden hvor du f\u013ar kj\u0159pt det, og hvor genialt h\u0159res vel ikke det ut?  \n  \n\n**\u00b7\u00a0some of my very own fashion boards\u00a0\u00b7  \n  \n**  \n  \nJeg anbefaler dere alle\u00a0\u013a laste ned appen og i tillegg til \u013a f\u0159lge oss p\u013a instagram *(@mysobazaar)* for litt g\u0159y hverdagsinspirasjon, motequotes og tips til brukere du b\u0159r f\u0159lge p\u013a SOBAZAAR.\u00a0P\u013a m\u0159tet fikk jeg ogs\u013a et innblikk p\u013a nye oppdateringer som vil komme, og det ser alt veldig bra ut - gleder meg\\!\n\nBrukeren min er Anja Karoline T. Bratland om du \u0159nsker \u013a f\u0159lge meg for inspirasjon\\! **Bruker du appen?***\n\n\u00a0\n\n\n\n### Frida Sulistiono\n\n### 28.06.2015 kl.22:23\n\nElsker appen\\!\n\n\n\n### Malin v\u013ade\n\n### 29.06.2015 kl.12:40\n\n\u0139\u013a, det ser bra ut\\!  \n  \nNei bruker ikke appen enda ihvertfall. Kanskje jeg skal laste den ned :-D\n\n\n\n### Silje B. Arntsen\n\n### 29.06.2015 kl.14:10\n\nJeg finner ikke appen. M\u013a man ha Apple?\n\n\n\n### Anja Karoline\n\n### 29.06.2015 kl.14:36\n\nSilje B. Arntsen: den er bare p\u013a appstore n\u013a, men kommer veldig snart for android ogs\u013a\\!\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29dd33ee-1868-41b6-bca0-53710b718554"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/bondevik-far-seg-en-smell/65429259", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:04:36Z", "text": "# \\- Bondevik f\u00e5r seg en smell\n\n\\- Det er ikke vanskelig \u00e5 drive utdelingspolitikk. Men neste \u00e5r, n\u00e5r det igjen blir snakk om ordentlig fordelingspolitikk, vil statsminister Kjell Magne Bondevik f\u00e5 en smell. Det sier Ap-leder og eks-statsminister Thorbj\u00f8rn Jagland. For Jagland tror Bondevik blir sittende en stund, i alle fall vil ikke gasskraftverkene hindre ham. Jagland om Bondevik\n\n20\\. desember 1997 kl. 9.22\n\n  KIRSTEN KARLSEN  \n\n\\- Nei, jeg har aldri dr\u00f8mt om at Bondevik vil motsette seg stortingsflertallet og lage regjeringskrise p\u00e5 gasskraftverksaken. Bondevik visste at stortingsflertallet er for gasskraftverk f\u00f8r han dannet regjering.\n\n**Jeg forventer at han tar stortingsflertallet til etterretning og bruker de mulighetene Kyoto-avtalen gir, sier Jagland i et intervju med Dagbladet.  \n** Et par m\u00e5neder etter at Ap ga fra seg regjeringsmakten og dermed ble f\u00f8dselshjelper for en sentrumsregjering ingen trodde var mulig, er Ap-leder Torbj\u00f8rn Jagland fortsatt overbevist om at han gjorde det eneste riktige. Han er urokkelig i troen p\u00e5 den latterliggjorte 36,9 prosent-strategien.\n\n\\- Vi sa klart fra til velgerne at vi ikke kunne v\u00e6re med p\u00e5 overbudene som de borgerlige partiene samlet seg om. N\u00e5r 60 prosent av velgerne likevel stemte p\u00e5 de partiene, var den eneste konsekvensen at de andre fikk overta, var det umulig for oss \u00e5 fortsette i regjering, fastholder Jagland.\n\n****\n\nHaster ikke\n\n**Han rapporterer om god stemning i Ap og forsikrer at Ap kommer alltid igjen. N\u00e5r tida er inne. N\u00e5r det skjer, vil ikke Jagland sp\u00e5 noe om.  \n** - Det er vanskelig \u00e5 si. I teorien kan sentrumsregjeringen sitte hele perioden. Det er borgerlig flertall p\u00e5 Stortinget. Det ville v\u00e6re ekstremt dumt av meg \u00e5 spekulere i hvordan Ap skal overta n\u00e5r de nettopp har dannet regjering. Jeg ser egentlig ingen situasjon som skulle f\u00f8re oss tilbake i regjering n\u00e5. Vi bruker tida til \u00e5 vitalisere partiet og tilby nye ting for landet. Sentrumspartiene vil etter hvert f\u00e5 mer kontakt med virkeligheten. Dette er nyttige prosesser for Norge.\n\n\\- S\u00e5 du har ikke hastverk med \u00e5 komme tilbake i posisjon?\n\n\\- Nei, men jeg ser heller ingen situasjon som gj\u00f8r det mulig \u00e5 komme tilbake n\u00e5, sier Jagland.\n\n****\n\nUfortjent hyllest\n\n\\- Har du ikke et \u00f8yeblikk tvilt p\u00e5 om det var riktig \u00e5 gi fra seg makten n\u00e5r Bondevik n\u00e5 f\u00e5r vist styringsdyktighet og f\u00e5r gjennom saker ingen trodde var mulig?\n\n**- Jeg synes ikke han f\u00e5r det til. Han har skaffet seg et kjempeproblem. Det er fantastisk at han marsjerer inn i Stortinget og deler ut penger i \u00f8st og vest og kaller det et statsbudsjett og i tillegg blir hyllet for det. Han f\u00e5r gode karakterer for \u00e5 gj\u00f8re noe som er galt for landet.  \n** Det hadde ikke v\u00e6rt noe problem for meg \u00e5 ta fem milliarder ekstra fra oljefondet og f\u00e5tt flertall i Stortinget for det i l\u00f8pet av f\u00e5 minutter. Men tenk hva slags skylleb\u00f8tter jeg da ville f\u00e5tt fra opposisjonen og en samlet presse?\n\n\\- S\u00e5 du mener at Bondevik blir tatt p\u00e5 med silkehansker av media, mens du ble tatt hardt?\n\n\\- Jeg p\u00e5peker bare de faktiske forhold. De vedtar to kostnadsrevende reformer som vil binde opp store ressurser i \u00e5revis, uten utredning. Har noe s\u00e5nt skjedd f\u00f8r?\n\nJeg kaller ikke dette god politikk. Bondevik vil f\u00e5 en smell neste \u00e5r. Det blir kjempevanskelig for ham \u00e5 sette opp statsbudsjett. Kontantst\u00f8tten og minstepensjonene spiser opp milliarder f\u00f8r de f\u00e5r begynt p\u00e5 noe annet.\n\n****\n\nKom til Ap\n\nJeg sp\u00e5r at i l\u00f8pet av \u00e5ret vil de fleste partiene - minus Frp og kanskje SV - m\u00e5tte opptre innenfor samme \u00f8konomiske rammer. Sentrumspartiene vil vende tilbake til det som er egentlig politikk, nemlig fordelingspolitikk istedenfor \u00e5 konkurrere om \u00e5 dele ut mest penger. Da blir det ordentlig politikk igjen. Hvis de mener noe med rettferdig fordeling, m\u00e5 de s\u00f8ke mot Arbeiderpartiet.\n\n\\- Hvordan kan Ap v\u00e6re med p\u00e5 et budsjettkompromiss med kontantst\u00f8tte?\n\n\\- Ja, n\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 se hvordan denne ordningen blir. Det ligger an til mange delikate konflikter.\n\n**Disse partiene skifter jo n\u00e5 politikk stadig vekk, s\u00e5 det er ikke godt \u00e5 si hvem en skal forholde seg til til h\u00f8sten.  \n** Men hvis sentrumsregjeringen skal f\u00e5 til l\u00f8sninger med oss, m\u00e5 de jo v\u00e6re villige til \u00e5 betale en pris, sier Jagland.\n\n  - Se ogs\u00e5 side 2.Jeg synes ikke han f\u00e5r det til.\n\n\\<B\\>Torbj\u00f8rn Jagland\\</B\\>\n\n\\<B\\>IKKE HASTVERK:\\</B\\> Ap-leder Jagland vil n\u00e5 pleie partiet og han har ikke hastverk med \u00e5 komme tilbake i regjering. Foto: FREDRIK NAUMANN\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc5d0412-401c-4bec-9285-fb4670ec7776"}
{"url": "https://erikarnesen.no/mercedes-benz/e-klasse/e-klasse-amg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:55Z", "text": "# E-klasse AMG\n\n# Mercedes-AMG E-Klasse\n\nRen r\u00e5skap fra AMG\u00a0E43 til AMG E63 S. Mercedes-AMG utvikler ikke bare Performance-modeller og sportsbiler. Kj\u00f8per du en Mercedes-AMG gir vi deg i tillegg et l\u00f8fte om \u00e5 alltid ligge et skritt foran for \u00e5 utvikle eksepsjonelle l\u00f8sninger innenfor teknikkens grenser. V\u00e5rt m\u00e5l er fremdeles \u00e5 utvikle unike biler for unike mennesker. Velkommen til Mercedes-AMG sin verden.\n\n\n\n## **Mercedes-AMG E43**\n\nMercedes-AMG E43 4MATIC\u00a0leveres b\u00e5de som sedan og stasjonsvogn. Dette er en bil som kombinerer sportslighet og ytelse p\u00e5 en helt unik m\u00e5te. Den setter dermed\u00a0standarden i sitt segment.\n\nDiamantgrillen med kromstifter, AMG frontskj\u00f8rtet inkludert luftinntak, frontsplitter i s\u00f8lvkrom og sorte flics definerer den selvsikre fronten til Mercedes-AMG E\u200643 4MATIC.\n\nSett fra siden legger man \u00f8yeblikkelig merke til de markante 19\u2033\u00a0felgene i 5-dobbelteikedesign og navnetrekket \"BITURBO 4MATIC\" p\u00e5 forskjermene. AMG-sideskj\u00f8rtet og hekkskj\u00f8rtet med diffusorlook og to forkrommede doble ender\u00f8r, som er s\u00e5 typisk for AMG, understreker den sportslige estetikken ytterligere.\n\n\n\nMed 295 kW (401 hk) og 520 Nm kaster den 3,0 liters V6-biturbomotoren nye Mercedes-AMG E\u200643 4MATIC fremover, fra 0 til 100 km/t p\u00e5 bare 4,7 sekunder \u2013 og d\u00e9t ytterst energieffektivt med lavt forbruk.\n\nFirehjulsdriften AMG Performance 4MATIC f\u00e5r kraften ned p\u00e5 asfalten og fordeler den med 31\u2009prosent p\u00e5 forakselen og 69\u2009prosent p\u00e5 bakakselen.\n\n\n\nAMG-sportsunderstellet er basert p\u00e5 AIR BODY CONTROL og tilpasser dempingen av hjulene til den faktiske kj\u00f8resituasjonen p\u00e5 en intelligent m\u00e5te \u2013 komfortabelt eller sportslig eller midt i mellom, alt etter \u00f8nske. Denne totalpakken har det samme som deg: Et kontinuerlig driv og stor fleksibilitet.\n\nDa er det bare \u00e5 sette foten p\u00e5 AMG sportspedalene, s\u00e5 st\u00e5r alt under din kommando.\n\n\n\n## **Mercedes-AMG E63 og E63S**\n\nMercedes-AMG E63 4MATIC+ leveres b\u00e5de som sedan og stasjonsvogn. En 4.0 liters V8 BITURBO motor med 571 hk i E63 og 612 hk i E63 S skyver bilen i en voldsom fart.\n\nE63: 571 hk og 750 Nm  \nE63S: 612 hk og 850 Nm\n\nDen fullt variable dreiemomentfordelingen \u2013 fra\u00a0firehjulsdrift til bakhjulsdrift \u2013 s\u00f8rger for utmerket\u00a0veigrep skreddersydd til den givne situasjonen. Og\u00a0dette veigrepet\u00a0er n\u00f8dvendig\\! For i E63 S er kraften enorm.\n\n\n\nPlassen reflekterer alltid designet. I den nye Mercedes-AMG E 63 S 4MATIC+\u00a0hvisker de sjener\u00f8se og klare linjene ut grensene mellom funksjonalitet og f\u00f8lelser.\u00a0Bilens profil er full av dynamikk og taklinjen\u00a0har en sporty og flat linje.\n\n  \nBakenden\u00a0legger vekt p\u00e5 bilens bredde og fremhever E 63 S\u00a0sine dynamiske attributter. Med sitt store lastrom er E 63 S\u00a0en sv\u00e6rt dyktig operat\u00f8r langt unna racerbanen ogs\u00e5.\u00a0Den forener det det daglige og\u00a0praktiske kravet sammen\u00a0med prestasjonsbehov p\u00e5 unik m\u00e5te. Nok plass til \u00e5 im\u00f8tekomme alle dine ambisjoner.\n\n\n\nVil du ha\u00a0brosjyre eller\u00a0tilbud p\u00e5 en Mercedes-AMG, kontakter du oss helt uforpliktende her:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbe773a6-1306-4e46-b1c7-8274b502673c"}
{"url": "https://vannforsk.no/formal/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:08:11Z", "text": "# Vedtekter for foreningen VAnnforsk\n\nOffisielt etablert som VAnnforsk p\u00e5 etableringsm\u00f8te 29. september 2010.\n\n## 1 Form\u00e5l\n\nVAnnforsk skal fremme forskning, utvikling og innovasjon i vannbransjen gjennom \u00e5:\n\n  - bidra til at forskningsresultatene tas i bruk i vannbransjen\n  - arbeide i et helhetsperspektiv og i hele verdikjeden\n  - v\u00e6re en m\u00f8teplass for forskere, r\u00e5dgivere, teknologileverand\u00f8rer, sluttbrukere og andre akt\u00f8rer i vannbransjen\n  - formidle informasjon om forskning, utvikling og innovasjon i vannbransjen\n  - arbeide for \u00e5 styrke finansieringsmulighetene for vannbransjen\n\n\u00a0\nForeningens navn er VAnnforsk og ble stiftet 16.04.2013\n## 2.2 Juridisk person\n\nForeningen er selveiende og en frittst\u00e5ende juridisk person med upersonlig og begrenset ansvar for gjeld.\n\n\u00a0\n## 2.3 Medlemmer\n\nBedrifter og organisasjoner som har interesser innen FoU p\u00e5 vann- og avl\u00f8psomr\u00e5det kan v\u00e6re medlemmer i VAnnforsk. Medlemskontingenten betales for kalender\u00e5ret. Utmelding fra VAnnforsk for kommende \u00e5r m\u00e5 skje senest innen 31.10. \u00e5ret forut.\n\n\u00a0\n## 2.4 \u00c5rsm\u00f8te\n\n\u00c5rsm\u00f8tet best\u00e5r av representanter for bedrifter og organisasjoner som er medlemmer. Hvert medlem har 1 \u2013 \u00e9n stemme p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet.\n\n\u00c5rsm\u00f8tet holdes innen 1. mai. Saker til \u00e5rsm\u00f8tet skal v\u00e6re meldt til styret senest tre uker innen \u00e5rsm\u00f8tedato. \u00c5rsm\u00f8tesaker sendes ut senest 14 dager f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet.\n\n\u00c5rsm\u00f8tet ledes av styrets leder. Beslutninger i \u00e5rsm\u00f8tet vedtas med simpelt flertall. Oppl\u00f8sning og vedtektsendringer besluttes med 2/3 flertall. P\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet kan ikke behandles forslag om vedtektsendring som ikke er oppf\u00f8rt p\u00e5 sakslisten f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet.\n\n\u00c5rsm\u00f8tet velger styre, styrets leder og nestleder, samt fastsetter \u00e5rlige planer, budsjett og \u00e5rskontingent for VAnnforsk. I tillegg godkjenner \u00e5rsm\u00f8tet \u00e5rlige prosjektregnskap, eventuelle vedtektsendringer og eventuell oppl\u00f8sning. \u00c5rsm\u00f8teprotokollen skal signeres av 2 \u2013 to av medlemmene.\n\n\u00a0\n## 2.5 Ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te\n\nEkstraordin\u00e6re \u00e5rsm\u00f8ter holdes n\u00e5r styret bestemmer det, eller minst en tredjedel av de stemmeberettigede medlemmene krever det. Det innkalles p\u00e5 samme m\u00e5te som for ordin\u00e6re \u00e5rsm\u00f8ter, med minst 14 dagers varsel.\n\nEkstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te kan bare behandle og ta avgj\u00f8relse i de sakene som er kunngjort i innkallingen.\n\n\u00a0\n## 2.6 Styret\n\nVAnnforsk ledes av et styre p\u00e5 sju personer. Styret i VAnnforsk velges blant medlemmene og b\u00f8r settes sammen av to representanter fra teknikkprodusenter og r\u00e5dgivere i vann- og avl\u00f8pssektoren, to representanter fra VA-selskaper/kommuner og organisasjoner i vann- og avl\u00f8pssektoren, og to representanter fra forskningsinstitusjoner. For hver av grupperingene velges det ett varamedlem blant medlemsvirksomhetene. Alle velges for to \u00e5r om gangen. Varamedlemmer m\u00f8ter ved forfall i styret.\n\nStyrets leder og nestleder velges blant de innvalgte styremedlemmer for ett \u00e5r av gangen av \u00e5rsm\u00f8tet. Styret er beslutningsdyktig n\u00e5r minst fire medlemmer er til stede. En og samme person kan inneha styreverv i maks 6 \u00e5r til sammen. Styrets medlemmer mottar ingen godtgj\u00f8relse eller dekning av utgifter til normalt styrearbeid.\u00a0\n\n\u00a0\n## 2.7 Styrets mandat\n\nStyrets ansvar er \u00e5:\n\n  - Bidra til \u00e5 fremme prosjekts\u00f8knader\n  - St\u00f8tte opp under utvikling av prosjekts\u00f8knader\n  - Delta i prosjektenes styringsgrupper etter behov\n  - Bidra til \u00e5 formidle resultater fra prosjektene eller annen relevant vann- og avl\u00f8psforskning\n  - Representere VAnnforsk i forhold til Forskningsr\u00e5det og andre bevilgende myndigheter\n  - Fremme \u00e5rlig planer og budsjetter\n  - Gjennomf\u00f8re vedtatte \u00e5rlig planer og rapportere dette til \u00c5rsm\u00f8tet innenfor godkjente budsjetter\n\nVAnnforsks signatur innehas av styrets leder og et styremedlem. Styret kan meddele prokura.\n\n## 2.8 Valgkomit\u00e9\n\n\u00c5rsm\u00f8tet i VAnnforsk velger ny valgkomit\u00e9 etter forslag fra sittende styre. Valgkomiteen skal best\u00e5 av en representant fra teknikkprodusenter og r\u00e5dgivere i vann- og avl\u00f8pssektoren, en fra VA-selskaper/kommuner og organisasjoner i vann- og avl\u00f8pssektoren, og en fra forskningsinstitusjoner. Valgkomiteen skal tilstrebe en fornuftig kontinuitet og rullering av styret.\n\n\u00a0\n\n## 2.9 Sekretariatet\n\nSekretariatet for VAnnforsk legges til Norsk Vann. Finansieringen s\u00f8kes prim\u00e6rt dekket med midler fra Norges Forskningsr\u00e5d i tillegg til \u00e5rskontingent fra medlemmene av VAnnforsk.\n\nSekretariatets oppgaver:\n\n  - Legge til rette for styrets arbeid og utf\u00f8re styrets vedtak\n  - Markedsf\u00f8re VAnnforsk sine tjenester og aktiviteter mot relevante m\u00e5lgrupper\n  - V\u00e6re kontaktorgan ovenfor medlemmer og andre m\u00e5lgrupper\n  - Holde oversikt over medlemmene og fakturere \u00e5rskontingenten\n\n\u00a0\n\n## 2.10 Oppl\u00f8sning\n\nOppl\u00f8sning av VAnnforsk kan bare behandles p\u00e5 ordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te. Blir oppl\u00f8sning vedtatt med minst 2/3 flertall, innkalles ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te 3 m\u00e5neder senere. Ved oppl\u00f8sning skal \u00e5rsm\u00f8tet avgj\u00f8re bruk av innest\u00e5ende midler.\n\nSammenslutning med andre foreninger anses ikke som oppl\u00f8sning av VAnnforsk. Vedtak om sammenslutning og n\u00f8dvendige vedtektsendringer i tilknytning til dette treffes i samsvar med bestemmelsene om vedtekts-endring, jfr. 2.4.\n\n\u00a0\nVedtatt p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet 14.04.16\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46d1f12f-a64c-43d5-9447-f402c4eaf27a"}
{"url": "https://www.nettavisen.no/sport/fotball/--kanskje-mitt-siste-klubbskifte/880123.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:34:21Z", "text": "\n\n# \\- Kanskje mitt siste klubbskifte\n\n  - \nJohn Carew uttrykker seg, ikke overraskende, i s\u00e6rdeles positive vendinger om sin nye tilv\u00e6relse i Aston Villa.\n\nSpesielt n\u00e5r intervjuet med den norske landslagsspissen er gjort av klubbens offisielle hjemmeside, er det kanskje ikke s\u00e5 rart at Carew har mye godt \u00e5 si om b\u00e5de klubben og manageren.\n\n**- Glad han er min manager**  \nSlik hyller han sin nye sjef, Martin O'Neill:\n\n\\- Det er alltid viktig at manageren vil ha deg. Martin har fulgt karrieren min i lang tid og er en fantastisk mann. Jeg er h\u00f8y, men Martin gj\u00f8r at jeg f\u00f8ler meg tre meter h\u00f8y. Jeg er glad han er min manager, sier Carew.\n\nUten \u00e5 ville se for langt fram i tid, antyder han ogs\u00e5 at Aston Villa fort kan v\u00e6re siste stoppested p\u00e5 hans europeiske rundreise som fotballspiller.\n\n**Vil bidra**  \n\\- Dette kan ha v\u00e6rt den siste store overgangen i min karriere, og jeg vil gj\u00f8re det beste ut av det, sier Carew \u2013 som har spilt for b\u00e5de Valencia, Roma, Besiktas og Lyon f\u00f8r han kom til Aston Villa.\n\nCarew f\u00f8ler seg ogs\u00e5 trygg p\u00e5 at Villa vil heve seg.\n\n\\- Klubben vil v\u00e6re blant de fem beste i l\u00f8pet av noen f\u00e5 \u00e5r, og jeg gleder meg til \u00e5 bidra, sier John Carew.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7451390e-a685-4d8d-b160-c98933ec33ce"}
{"url": "https://snl.no/direkte_aksjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:39:55Z", "text": "# direkte aksjon\n\n    dir\u02c8ekte aksjon\n\nDirekte aksjon, fellesnavn for alle ikke-parlamentariske kampformer fra arbeiderbevegelsens side, som sivil ulydighet.\u00a0Direkte aksjon best\u00e5r for eksempel i streik, sabotasje, massedemonstrasjoner og s\u00e5 videre.\n\nSe politisk aksjon for en generell innf\u00f8ring i politisk aksjonisme.\n\nSlagordet har sitt opphav i den franske revolusjon\u00e6re syndikalismen\u00a0omkring 1900. For \u00e5 styrke arbeidernes selvtillit, heve deres levestandard og \u00f8ke deres makt i samfunnet, var det etter syndikalistenes oppfatning en hensiktsl\u00f8s omvei \u00e5 bruke parlamentariske midler.\n\nArbeiderne skulle selv, ved direkte aksjon, kjempe for sin sak, uten st\u00f8tte av parlamentarikere, som i Frankrike regelmessig hadde sin rot utenfor arbeiderklassen.\n\nFor syndikalistene stod generalstreiken som det avgj\u00f8rende kampmiddel. Ogs\u00e5 andre retninger innenfor arbeiderbevegelsen bruker direkte aksjon, men bare syndikalistene ser den som det eneste brukbare middel.\n\nDirekte aksjon kan anvendes ikke bare for \u00f8konomiske form\u00e5l, men ogs\u00e5 politiske. S\u00e6rlig i form av generalstreik ble den i tiden f\u00f8r 1914 meget diskutert innen arbeiderbevegelsen som middel til \u00e5 hindre krig.\n\nI Norge var det i f\u00f8rste rekke Fagopposisjonen av 1911 som agiterte for denne kampform, og *Direkte aktion* var navn p\u00e5 et blad som utkom 1912\u201318 i Oslo, som organ for retningen. Fra 1918 til 1930 hevdet ogs\u00e5 Arbeiderpartiet at direkte aksjon var det avgj\u00f8rende middel i kampen for sosialismen, likevel uten \u00e5 gi avkall p\u00e5 vanlige politiske midler.\n\nDirekte aksjon beh\u00f8ver ikke \u00e5 v\u00e6re lovstridig, men det er karakteristisk for alle som har propagandert for slagordet, at de har villet gjennomf\u00f8re aksjoner uten hensyn til om de derved br\u00f8t \u00abborgerlige\u00bb lover.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Thingsaker, Bj\u00f8rn. (2014, 21. mai). Direkte Aksjon. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/direkte\\_aksjon.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n    \n      - Bj\u00f8rn Thingsaker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2dcd2e47-c91c-4340-a8be-0ed10c84e39a"}
{"url": "https://ingridmariewidvey.com/2012/09/10/farikal-a-la-oystein/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:11:41Z", "text": "# Ingrid Marie Widvey\n\n## En livsstil blogg\\!\n\n10sep2012\n# F\u00e5rik\u00e5l a la\u00a0\u00d8ystein\n\n Publisert i Middag, Oppskrifter   by IngridMarie \n\n\n\nI forrige uke hadde vi bes\u00f8k av min pappa, broren min og farmor p\u00e5 90 (\\!), og da serverte vi f\u00e5rik\u00e5l. F\u00e5rik\u00e5l er tradisjon om h\u00f8sten, og n\u00e5 n\u00e6rmer det seg \u00abF\u00e5rik\u00e5ldag\u00bb i Norge. Tenkte derfor at jeg skulle dele \u00d8ysteins litt alternative oppskrift p\u00e5 f\u00e5rik\u00e5l med dere.\n\nF\u00e5rik\u00e5l skal helst ligge \u00e5 trekke i 2-3 timer. Og det skal lett l\u00f8sne fra beinet n\u00e5r det er ferdig.\n\nF\u00e5rik\u00e5len som vi lager har en lett smak av vilt preget over seg. Dette er fordi vi ogs\u00e5 bruker eneb\u00e6r og laurb\u00e6r blader n\u00e5r vi koker kj\u00f8ttet.\n\nDette trenger du (4-6 personer):  \nBeregn ca 400-500 g kj\u00f8tt pr person.  \n1 hodek\u00e5l  \neneb\u00e6r  \nlaurb\u00e6rblader  \npepperkorn  \nsalt  \nvann  \nlitt mel  \n1-2 flasker m\u00f8rkt \u00f8l\n\nTilbeh\u00f8r:  \nsjy  \ngulr\u00f8tter  \npoteter  \nr\u00f8kt kj\u00f8ttp\u00f8lse\n\n\n\nFor \u00e5 f\u00e5 ekstra god smak p\u00e5 kj\u00f8ttet har vi ogs\u00e5 \u00f8l over det og koker kj\u00f8ttet p\u00e5 vann og \u00f8l. \u00d8let vi bruker er m\u00f8rkt og fyldig \u00abale\u00bb.\n\nBegynn med \u00e5 skj\u00e6re opp k\u00e5l. Legg gjerne en rist i bunn av gryten f\u00f8r du begynner.\n\nLegg alltid kj\u00f8ttet i f\u00f8rst. Legg det med fettet ned. Legg annet hvert lag med kj\u00f8tt og k\u00e5l. Dryss over litt mel mellom hvert lag. Dette vil gi en kreftigere sjy.\n\n\n\nDryss over eneb\u00e6r, pepperkorn, laurb\u00e6rblader og salt i gryten.\n\n\n\nHell p\u00e5 \u00f8l og vann slik at vannet iallefall dekker 1/3 av kj\u00f8ttet. Sett det p\u00e5 kok p\u00e5 lav varme p\u00e5 komfyren og la det st\u00e5 i 2-3 timer (avhegig av hvor stor gryten er).\n\nN\u00e5r det er ca 15 min igjen av koketiden kan du ha r\u00f8kte kj\u00f8ttp\u00f8lser i biter i gryten.\n\nKok ogs\u00e5 opp poteter og gulr\u00f8tter.\n\n\n\nServer med sjy mens alt fortsatt er rykende og varmt \ud83d\ude42\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d04ac941-ec52-47f3-9e74-e12a6926dd55"}
{"url": "https://parkinson.no/om-parkinson/s%C3%B8vn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00457.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:35Z", "text": "# S\u00f8vn\n\n\n\nS\u00f8vnproblemer er blant de aller vanligste ikke-motoriske symptomene ved Parkinsons sykdom, enten i form av d\u00e5rlig nattes\u00f8vn eller plagsom tr\u00f8tthet p\u00e5 dagtid.\n\n## Hva er s\u00f8vnforstyrrelser?\n\nHvis du i over \u00e9n m\u00e5ned opplever redusert funksjonsniv\u00e5 p\u00e5 dagtid grunnet s\u00f8vnproblemer, klassifiseres det som en s\u00f8vnforstyrrelse. Hovedsymptomer kan v\u00e6re:\n\n  - for lite s\u00f8vn\n  - d\u00e5rlig s\u00f8vnkvalitet om nettene\n  - \u00f8kt s\u00f8vnighet p\u00e5 dagtid\n  - s\u00f8vnanfall p\u00e5 dagtid\n  - urolig s\u00f8vn\n\nVarer dette i mer enn tre m\u00e5neder, klassifiseres det som kroniske s\u00f8vnforstyrrelser\n\n## S\u00f8vn ved Parkinsons sykdom\n\nDet er en overhyppighet av alle typer s\u00f8vnforstyrrelser ved Parkinsons sykdom. Endringer i hjernen, parkinsonistiske symptomer og medikamenter kan alle ha betydning for hvor godt man f\u00e5r hvilt om natten. Noen symptomer kan opptre tidlig etter diagnosetidspunkt eller allerede f\u00f8r diagnosen, mens andre symptomer \u00f8ker etter hvert som sykdommen utvikler seg.\n\n## Parasomni\n\nParasomni betyr at man har u\u00f8nsket motorisk aktivitet mens man sover. Utagering av dr\u00f8mmer, s\u00e5kalt REM-s\u00f8vn-adferdsforstyrrelse, opptrer i voksen alder. Studier viser at 30%-50% av personer med Parkinsons sykdom opplever dette.\n\n## Insomni\n\nInsomni betyr at man har utilstrekkelig s\u00f8vn om natten som gir redusert funksjon p\u00e5 dagtid. Det er den hyppigst forekommende s\u00f8vnforstyrrelsen hos den generelle befolkningen og ved Parkinsons sykdom. 80% av alle pasienter med Parkinsons sykdom vil p\u00e5 et eller annet tidspunkt plages av insomni.\u00a0\n\n## Hypersomni\n\nHypersomni betyr at man har \u00f8kt s\u00f8vnighet og s\u00f8vntrang p\u00e5 dagtid, samt \u00f8kt s\u00f8vnbehov om natten. S\u00f8vntrangen kan f\u00f8re til at man dupper av i upassende anledninger. Rundt 10% rapporterer \u00f8kt s\u00f8vnighet ved diagnosetidspunkt. Med tid og ved langtkommet sykdom \u00f8ker forekomsten.\n\n## Behandling\n\nHvilken behandling eller tiltak som hjelper avhenger av \u00e5rsaken (e) til s\u00f8vnvanskene. Sovetabletter eller innsovningstabletter b\u00f8r v\u00e6re siste utvei. Det beste er \u00e5 fors\u00f8ke behandle \u00e5rsaken til problemet f\u00f8rst. Det kan imidlertid ofte v\u00e6re vanskelig \u00e5 sette fingeren p\u00e5 hva det er som gj\u00f8r at man sover d\u00e5rlig, og noen ganger kan \u00e5rsaken v\u00e6re sammensatt. Om man selv har tenkt igjennom dette f\u00f8r man tar det opp med legen, kan det v\u00e6re enklere \u00e5 finne riktige tiltak. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 akseptere et endret s\u00f8vnm\u00f8nster. Det er mye du kan gj\u00f8re og p\u00e5virke selv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cda3dd9c-0de2-4e92-9561-a3987ab9012c"}
{"url": "https://www.tanum.no/_ja-vi-elsker-se-og-hor-arne-o-holm-9788248907374", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:58:53Z", "text": "##### Omtale Ja, vi elsker Se og H\u00f8r\n\n \"Var s\u00e5 tykk at hun l\u00e5 tynt an\\!\", \"Fikk beinet sydd p\u00e5 feil vei\\!\", \"Skiftet kj\u00f8nn\", \"Firebarnsmor ble HIV-smittet etter voldtekt av ni afrikanere\\!\", \"Bj\u00f8rg ante ikke at hun var gravid.\" De blir rammet av lynet, skjebnen, triste tilfeldigheter, eller de vinner i lotto. Ingenting er for rart, trist eller grusomt for Se & H\u00f8r. Det er Gla '-saker eller triste saker side om side\\! \"Vi gj\u00f8r Norge gladere\\!\" Bladet for \"folk flest\\!\" Det g\u00e5r et skille mellom kjendissaker og skjebnesaker, som omhandler helt alminnelige mennesker. Kjendisene er de utvalgte, med misunnelsesverdige liv ... alle de vanlige menneskene i Se & H\u00f8r er offer for ett eller annet. Arne O. Holm har sett n\u00e6rmere p\u00e5 Se & H\u00f8r og de som portretteres i bladet for finne kodene for en av tidenes st\u00f8rste ukebladsuksesser. For \u00e5 fortelle deres historie, men ogs\u00e5 for \u00e5 utforske de metoder og oppfatninger bladet produserer og formidler til folk. Hvordan ser dette verdensbildet ut? Hvilke mytologier og koder er det de benytter? Hva er det de tilbyr folk flest? Hvem er folk flest, og hva er det de vil lese?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0a58d49-be3e-4499-8c2b-04df534c5e5f"}
{"url": "https://www.canon.no/about_us/press_centre/press_releases/consumer_news/camcorders/new_legria_hf_r_series.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00042.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:30Z", "text": "<p>LEGRIA HF R-serien lanseres samtidig med en ny, motorisert panoreringsplate CT-V1\u00b2. Denne festes enkelt til undersiden av videokameraet og kan styres tr\u00e5dl\u00f8st ved hjelp av en smarttelefon eller et nettbrett og lar deg panorere videokameraet 200 grader vannrett.</p>\nLEGRIA HF R56 og LEGRIA HF R506 er utstyrt med Canons avanserte DIGIC DV4-prosessor som s\u00f8rger at alle viktige hendelser og \u00f8yeblikk i livet bevares i imponerende kvalitet. En 3,2 megapikslers Canon full HD CMOS-sensor gir enest\u00e5ende bildekvalitet i alle lysforhold, ogs\u00e5 svakt lys, mens Canons optiske bildestabilisator og teknologi for intelligent bildestabilisering s\u00f8rger for skarpe bilder. Den innebygde intelligente bildestabiliseringen registrerer ulike typer kamerarystelser og bruker den beste av fire tilgjengelige innstillinger, deriblant dynamisk bildestabilisering, til \u00e5 sikre st\u00f8dig opptak n\u00e5r du filmer mens du beveger deg.</p>\n<p>Du kan enkelt filme detaljer i det fjerne med Canons HD-videoobjektiv med kraftig 32x optisk zoom. Begge modellene har ogs\u00e5 forbedret 57x avansert optisk zoom. Nye LEGRIA HF R56 gir deg i tillegg mulighet til \u00e5 ta opp for storskjerm og mobile enheter samtidig, takket v\u00e6re integrert st\u00f8tte for samtidig opptak i to formater. Kameraet gj\u00f8r samtidig opptak i b\u00e5de AVCHD med h\u00f8y bithastighet og MP4-video med lav bithastighet. Det gir deg et opptak i h\u00f8y kvalitet du kan ta vare p\u00e5 til hjemmevisning, og et opptak med mindre filst\u00f8rrelse som er perfekt \u00e5 dele.</p>\n<p>Teknologien for lydscenevalg gir f\u00f8rsteklasses lyd slik at minnene bevares med like god lydkvalitet som bildekvalitet. Det finnes fem lydprofiler, deriblant tale, musikk og st\u00f8yreduksjon, med optimaliserte innstillinger for ulike opptakssituasjoner. N\u00e5r en profil er valgt, blir mikrofonen p\u00e5 videokameraet automatisk justert i forhold til motivet, slik at du f\u00e5r krystallklar lyd som foreviger \u00f8yeblikket p\u00e5 en naturtro m\u00e5te.</p>\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75bac6f5-ce96-4531-9ef9-9823de38718d"}
{"url": "http://www.klickerklok.se/nytt-onlinekurs-samarbeid-og-kontroll/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00608.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:22:35Z", "text": "# Nytt onlinekurs: Samarbeid og kontroll\n\nDette kurset passer for deg som vil utvikle relasjonen og samarbeidet med hunden din. Kurset passer b\u00e5de for valper, unghunder og voksne av alle raser. Et godt samarbeid og en god relasjon legger grunnlaget som gj\u00f8r b\u00e5de hverdagen og (trening til) konkurranser lekende lett.\n\nHundetrening og hundehold er s\u00e5 mye mer enn \u00e5 bare trene atferder. \u00c5 trene atferder er en viktig del av det og er ofte lett i milj\u00f8er uten forstyrrelser. Et god relasjon gj\u00f8r det mye enklere \u00e5 lykkes i vanskeligere situasjoner der andre ting lett kan stjele hundens oppmerksomhet.\n\nHva innb\u00e6rer en god relasjon?  \nDet er like mange svar p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let som det er hundeeiere. For meg er f\u00f8lgende viktige ingredienser:\n\n  - En hund som elsker \u00e5 jobbe sammen med meg\n  - En hund som er under kontroll, b\u00e5de i hverdagen, p\u00e5 trening og konkurranse\n  - En hund som er 100% p\u00e5 under trening og ikke ser andre hunder, folk eller andre forstyrrelser\n  - En balansert og avslappet hund som kan g\u00e5 i slakt b\u00e5nd eller holde seg hos meg uten b\u00e5nd, h\u00f8rer p\u00e5 stoppsignal og kommer p\u00e5 innkalling\n  - En hund som stoler p\u00e5 at jeg tar ansvar i situasjoner som er for vanskelige for den \u00e5 takle p\u00e5 egenh\u00e5nd\n\n**Temaer:**  \n**1.** \u00c5 forandre en hunds atferd starter med \u00e5 forandre v\u00e5r atferd. Det er den mest utfordrende delen\\! \ud83d\ude42\n\nDerfor fokuserer vi p\u00e5 de forskjellige rollene vi har i hundens liv.  \nHva kreves av oss?  \nV\u00e5r innstilling og holdning  \n\u00c5 forst\u00e5 hunden (men ikke bortforklare)\n\n**2.** \u00c5 bygge opp superbel\u00f8nninger som fungerer\n\n**3.** Definer dine personlige m\u00e5lsetninger\n\n**4.** Probleml\u00f8sning med timing, kriterier og forsterkning  \nTiming er mer enn \u00e5 klikke presist  \n\u00c5 sette gode kriterier, tydelige kriterier og \u00e5 opprettholde de  \nForsterkning \u2013 mer enn leker og godbiter\n\n**5.** Vaner og struktur i hverdagen  \n\u00c5 bygge opp gode vaner  \nRealistiske forventninger  \n\u00c5 identifisere potensielle forsterkere og utfordringer\n\n**6.** Strukturere og planlegge trenings\u00f8ktene  \nTydelig start og slutt p\u00e5 \u00f8ktene  \nDe to fasene (jobb og bel\u00f8nning)  \nPlanlegg overgangene\n\n**7.** Ferdigheter:  \nSitt og bli  \nOn/off og avslapping  \n\u00c5 veksle mellom ulike bel\u00f8nninger og atferder  \nSelvkontroll og forstyrrelser  \nStoppsignal  \nG\u00e5 pent i b\u00e5nd  \nInnkalling  \n\u00c5 komme tilbake med leker og apportering\n\n**8.** Hva er bel\u00f8nningsbasert trening?  \nBel\u00f8nninger, ikke bestikkelser  \nValg, verdi og kontroll\n\n**9.** Hva skal du gj\u00f8re n\u00e5r hunden ikke h\u00f8rer eller melder seg ut?\n\n\n\n\u00a0\nThomas Stokke har jobbet med klikkertrening til hundesport i 15 \u00e5r og har trent fuglehunder for jakt og jaktpr\u00f8ver i 10 \u00e5r.\n\nHan har holdt bel\u00f8nningsbaserte grunnkurs for fuglehunder de siste \u00e5tte \u00e5rene. Vi oppdaget hvor veloppdragne og enkle hundene ble i hverdagen og hvor mye raskere fremgang de hadde n\u00e5r de gikk andre kurs sammenliknet med ekvipasjer som ikke hadde g\u00e5tt dette kurset. Med et godt samarbeid og tydelig struktur i hverdag og trening kan ekvipasjen helt enkelt ha fokus p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re og kose seg. N\u00e5 tilbyr vi dette grunnkurset online for alle raser. .\n\nKurset best\u00e5r av ni leksjoner og annenhver uke kommer det en ny leksjon. Totalt varer kurset i 18 uker. Kurset starter 1. november.\n\nHva du trenger for \u00e5 v\u00e6re med:\n\n  - Data med raskt internett\n\nVil du delta med hund, trenger du ogs\u00e5:\n\n  - Videokamera (smartphone kan fungere som n\u00f8dl\u00f8sning) og helst redigeringsprogram\n  - YouTube-konto eller Vimeo der du kan legge ut filmene (under innstillinger kan du velge \"ulistet\" om du ikke vil at filmene skal v\u00e6re s\u00f8kbare p\u00e5 internett, men bare tilgjengelige for kursdeltakerne)\n\nPris deltagare med hund: 2500 SEK (inkl moms)  \nPris observat\u00f6r: 1250 SEK (inkl moms)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a877f210-c7ab-419a-a2df-fdf16ff1eb4b"}
{"url": "http://www.solfaktor.no/Reise-Hellas-Korfu-Acharavi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:33:22Z", "text": "\n\nArchavi er b\u00e5de et ypperlig reisem\u00e5l for familieferie og en \"travel\"gresk sm\u00e5by.\n\nByen deles av en hovedvei. Mellom hovedveien og fjellene ligger selve sentrum. P\u00e5 den andre siden,mot havet,ligger sm\u00e5 og store feriehoteller side om side med hyggelige tavernaer. Tavernaene server deg gode og smakfulle greske retter.\n\nOmr\u00e5det har lange, fine og myke sandstrender ideelle for den totale \"strandferien\". I den ene enden av strandomr\u00e5det finne du senteret for ulike vannaktiviteter. Her kan du ogs\u00e5 leie b\u00e5t om du \u00f8nsker \u00e5 ta egne b\u00e5tturer. Dessuten vil alle i familien, uansett alder, like seg i vannparken Hydropolis.\n\nBak selve sm\u00e5byen finner du tilrettelagte fotturistruter. Disse er knyttet sammen i det stor nettet av merkede stier over hele \u00f8ya,Corfu Trail.\n\nFra denne koselige feriebyen kan du lett finne fram til de severdige historiske stedene i n\u00e6rheten. Det dreier seg b\u00e5de om romersk bad og dorisk tempel.Byen Roda ligger 10 minutters kj\u00f8ring mot vest og St.Spiridon mot \u00f8st.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4845560-768f-4ce4-af76-57890458a904"}
{"url": "https://www.seher.no/kjendis/her-kjorer-han-mens-han-sender-tekstmelding/64144228", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:14Z", "text": "# Her kj\u00f8rer han mens han sender tekstmelding\n\n\\- Jeg hadde ikke kontroll, sier rallyf\u00f8rer Mads \u00d8stberg.\n\n17\\. juni 2015 kl. 15.35\n\n  Thomas Horni  \n\nSEOGH\u00d8R.NO: Tirsdag lanserte Trygg Trafikk i samarbeid med Gjensidige sin nye holdningskampanje, \u00abHold Fokus\u00bb (*ekstern lenke, red. anm.*), der m\u00e5let er \u00e5 folk til \u00e5 kutte ut mobilbruken mens man er ute i trafikken.\n\n\n\n\n\nI den anledning samlet en rekke idrettskjendiser seg til go kart-race i Oslo, der de skulle sende tekstmeldinger samtidig som de kj\u00f8rte.  \n  \nDet b\u00f8d ogs\u00e5 p\u00e5 problemer for de som er eksperter bak rattet.  \n  \n**- Det var veldig utfordrende. Det som sjokkerte meg mest, var at n\u00e5r man kj\u00f8rer og har det g\u00f8y, kan man kj\u00f8re veldig fort og bra. Men n\u00e5r man f\u00e5r en SMS og skal svare p\u00e5 den, m\u00e5 man kj\u00f8re *veldig* sakte. At en liten SMS kan stjele s\u00e5 mye fokus n\u00e5r man kj\u00f8rer var en stor overraskelse for meg, sier rallyf\u00f8rer Mads \u00d8stberg til Seogh\u00f8r.no.**  \n  \n*Saken fortsetter under bildet.*  \n  \n  \nDet verste if\u00f8lge \u00d8stberg var da de andre f\u00f8rerne sendte tekstmelding. Da kunne det fort ha g\u00e5tt galt.  \n  \n**- Jeg hadde egentlig ikke kontroll. Det som var skummelt, var da de andre trafikantene skulle svare p\u00e5 SMS. De skjente over p\u00e5 den andre siden av veien. Det var to ganger jeg var glad for at jeg ikke holdt p\u00e5 med SMS selv. Da hadde det smelt.**  \n  \nSelv bruker ikke den profilerte rallysj\u00e5f\u00f8ren mobilen n\u00e5r han sitter bak rattet.  \n  \n\\- Jeg har det samme forholdet til mobilbruk bak rattet som forh\u00e5pentligvis alle andre. Det er noe som stjeler veldig mye fokus. Det er veldig viktig \u00e5 ha fokus p\u00e5 trafikken, noe som er et viktig budskap som vi vil f\u00e5 fram i dag. Jeg h\u00e5per vi l\u00e6rer av det, sier han til Seogh\u00f8r.no.  \n  \n*Saken fortsetter under bildet.*  \n  \n  \n\u00d8stberg, som denne rallysesongen har gjort suksess med to andreplasser, forteller at selv om han er profesjonell, har han opplevd flere farlige situasjoner i trafikken.  \n  \n\\- Ja, det har jeg. Jeg har v\u00e6rt verden rundt og kj\u00f8rt i vanlig trafikk. I Norge er vi forholdsvis flinke til \u00e5 kj\u00f8re. Det er mange gode trafikanter i Norge, men man kommer opp i farlige situasjoner her til lands og.  \n  \n**Se video av \u00d8stberg bak rattet \u00f8verst i saken. Kampanjen \u00abHold Fokus\u00bb finner du her\\!**  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5fafc51a-b713-4d71-8dd2-be43fed17bb8"}
{"url": "http://heidimona.blogspot.com/2011/07/var-og-sommer-pa-grtavr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:39:05Z", "text": "## tirsdag 12. juli 2011\n\n### Gr\u00f8tav\u00e6r, v\u00e5r og sommer.\n\n\n\n  \n\n\n\n\n\n\n  \n***Gr\u00f8tav\u00e6r** er lite et lokalsamfunn ytterst p\u00e5* Gryt\u00f8ya*. Her bor det ca. 100 personer**. Gr\u00f8tav\u00e6r ligger mot nord, men vernes fra storhavet av \u00f8yer med hvite sandstrender. Stedet var tidligere et ikke ubetydelig fiskev\u00e6r, men strukturendringer og sentralisering, s\u00e6rlig i 1970- og 80-\u00e5rene, f\u00f8rte imidlertid til fraflytting og reduserte fiskeleveranser. Idag preges n\u00e6ringsveien av jordbruk (i hovedsak sauedrift i kombinasjon), reiseliv, butikkdrift, leirskole samt en rekke hjemmebaserte bedrifter. Det finnes enda noen sjarker som driver fiske fra Gr\u00f8tav\u00e6r. I tillegg dagplendler en rekke av innbyggerne til arbeid i kommunesenteret* Harstad*.*\n\n*(Kilde Wikipedia)*\n\n1.  \n    \n    sjark fiske19. august 2013 kl. 01:56\n    \n    \n  - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5a20142-c790-4e0f-a5cf-616d454bc627"}
{"url": "http://fjellgeitbundingen.blogg.no/1458199202_17032016.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:24:18Z", "text": "# fjellgeitbundingen\n## P\u00e5sketur med lillekyllingene og p\u00e5skeharen :)\n\n  - 17.03.2016 kl.09:34 i Foto\n\n\nGod morgen, i dag har jeg innledet\u00a0dagen med en liten tur i sn\u00f8skalven med lillekyllingene og Maila Langfot Mattis. P\u00e5skeegget og kvikklunsjen m\u00e5tte v\u00e6re med p\u00e5 turen, og noe varmt i koppen. Fortrinnsvis Kakao. Det eneste vi savner er et kvikk lunsj sitteunderlag. Det hadde v\u00e6rt stilig \u00e5 ha et slikt til p\u00e5sketurene.  \n  \n\n\nLadyaugust fikk \u00e6ren av mellomnavnet:\u00a0Langfot. Siden Maila\u00a0fikk genser, som er inspirert etter Finnmarkskofta, s\u00e5 passet det best om navnene ellers var samiskinspirert, s\u00e5 da ble det Maila og Mattis. Som s\u00e5 mange her nord har jeg f\u00f8rt ei gren p\u00e5 slekta mi tilbake til Finnmark. Og kanskje ligger denne intense kj\u00e6rligheten min til naturen. Fjellene. B\u00e5let. Akkurat her? F\u00f8lelsen av frihet og p\u00e5fyll p\u00e5 tur. Om traumer kan arves, kan kanskje gode ting ogs\u00e5 det? Og hvor spennende hadde det ikke v\u00e6rt med en hare med en genser fra hver av landens kanter som slekta kommer fra?\u00a0Det hadde blitt en personlig haresamling det.  \n  \n\n\nFikk selvf\u00f8lgelig ikke plass til alle m\u00f8nsterbordene som er p\u00e5 Finnmarkskofta, og valgte \u00e5 lage genser. Du legger kanskje merke til at fargene g\u00e5r igjen i sameflagget? N\u00e5 er det kanskje ikke alle som er like blid p\u00e5 samene. Samene p\u00e5 sin side har m\u00f8tt mye urett. Flere samer har kanskje utnyttet uretten til sin fordel. Til \u00e5 skaffe seg bedre levevilk\u00e5r\u00a0p\u00e5 bekostning av de som ikke driver med reindrift. Rett og galt er ikke alltid like enkelt. Lett \u00e5 d\u00f8mme, men jeg tenker det ikke er min oppgave \u00e5 ta parti. Jeg vil heller trekke fram elementer av det samiske jeg liker. Jeg liker turer og samisk h\u00e5ndverk. Kniver med beinskjefte med innrisset motiv, samiske votter, trekopper med innfelt bein med innrisset motiv i r\u00f8dt. Reinskinn og bestikk med reinbeinh\u00e5ndtak?\n\n  \n\n\nDet ble ogs\u00e5 med meg en sau hjem fra butikken en dag. S\u00e5 n\u00e5 er p\u00e5skelammet berget ;)  \n  \n\n\nP\u00e5skeliljene har kommet i blomst og hekla duken er arvegods..  \n  \n  \n  \n  \n  \nKanskje litt tidelig \u00e5 start med p\u00e5skefrokost, men du verden s\u00e5 koselig. Fint \u00e5 gj\u00f8re det hyggelig selvom jeg i dag spiser frokost alene. Ute sn\u00f8r det, men skal vurdere om jeg kommer meg p\u00e5 en skikkelig skitur i dag likevel. Litt usikker p\u00e5 om l\u00f8ypene er n\u00e5dd \u00e5 bli oppkj\u00f8rt, men jeg trenger trimmen s\u00e5rt. Pr\u00f8ve \u00e5 stramme opp huden underveis i den planlagte vektnedgangen. Noen har nemlig v\u00e6rt \u00e5 sydd inn hele gardroben min, s\u00e5 da har man ikke s\u00e5 mye valg. Skj\u00f8nner ikke hvordan dette kunne skje..Ikke v\u00e6rt p\u00e5ske engang ;) Jeg har en duk p\u00e5 gulvet som jeg\u00a0skal sy mer p\u00e5. Tror ikke den blir ferdig i dag, men kanskje i l\u00f8pet av helga? Hvilken planer har du i dag? Ha uansett en super dag. Hilsen Fjellgeitbundingen.\n\n  - 17.03.2016 kl.09:34 i Foto\n### 14 kommentarer\n\n\n\n#### Margrethe\n\n17.03.2016 kl.09:46\n\nKoselig lesing den bloggen din\\! Du er god\\! Viktig \u00e5 brenne for kulturen der en bor - for skikker og for h\u00e5ndverk\\! Klem \\<3\n\n\n\n#### fjellgeitbundingen\n\n17.03.2016 kl.09:55\n\nMargrethe: S\u00e5 artig at du synes bloggen er koselig. Kulturen her her nok todelt. Samisk og norsk. Vil si jeg tilh\u00f8rer den norske, og at den er lik i hele norges land, og at de fleste i Troms lever som norske. Jeg kjenner ikke s\u00e5 godt til det samiske og den kulturen. Det har lenge v\u00e6rt ei tid der folk ikke ville vedkjenne seg \u00e5 v\u00e6re samisk eller av samisk \u00e6tt. Det var mindreverdig. Min familie har  \nfornektet \u00e5 v\u00e6re samisk, men n\u00e5r jeg har forsket p\u00e5 den ene grena har jeg f\u00f8rt den tilbake til  \nFinnmark. Men disse var tilflyttet dit, og de s\u00e5 kanskje ikke p\u00e5 seg selv som samiske eller s\u00e5  \nfornektet de at de var samiske? Ikke funnet klart svar p\u00e5 det enn\u00e5.\n\n\n\n#### Monika T Aa\n\n17.03.2016 kl.10:27\n\nKjempestilig hare med tilh\u00f8rende genser....og jeg m\u00e5 si jeg digga p\u00e5skelammet ditt :D That's my kind of lamb :D (ikke stor fan av sau som mat )  \n  \nDagen i dag skal jeg bruke til \u00e5 vaske kj\u00f8kkenet...m\u00e5 passe p\u00e5 mens hele gjengen er p\u00e5 skole/jobb/barnehage :D  \n  \nHa en knallfin dag :)\n\n\n\n#### fjellgeitbundingen\n\n17.03.2016 kl.10:36\n\nMonika T Aa: Hei Monika,Takk for trivelig ros. Koselig du kommer innom \u00e5 kommenterer f\u00f8r kj\u00f8kkenvaskinga. Lurt \u00e5 passe p\u00e5 mens man har huset for seg selv og bra du i dag er i form til \u00e5 ta det. Passer perfekt f\u00f8r p\u00e5ske. Selv tok vi grundig vask forrje helg og pynta og allting, s\u00e5 det skal f\u00e5 v\u00e6re slik det er her ;) H\u00e5per du f\u00e5r en super dag :)\n\n\n\n#### Greta\n\n17.03.2016 kl.13:00\n\nDet var eit langt og innholdsrikt innlegg min venn. S\u00e5 skj\u00f8nn harepus med stilig genser. S\u00f8t kylling og resten som h\u00f8rer med p\u00e5 p\u00e5sketur. Eg ahr ingen planer om \u00e5 g\u00e5 tur p\u00e5 fjellet der sn\u00f8en er. Men kven veit om det blir ein tur p\u00e5 beina. Vi f\u00e5r sj\u00e5. Liker emg mer her nede i lavlandet s\u00e5 lenge det er sn\u00f8 der oppe. Og den ligger nok ei stund enno.  \n  \nHAr planer om \u00e5 strikke samevotter, men ahr ikkje kome s\u00e5 langt enno. Det er s\u00e5 mye eg ahr planer om.  \n  \nh\u00e5per du kommer deg p\u00e5 turen du ahr lyst p\u00e5 p\u00e5 ski. S\u00e5 skal eg heller ta den p\u00e5 sykkel. Nyt resten av dagen hvertfall vennen klem\n\n\n\n#### fjellgeitbundingen\n\n17.03.2016 kl.14:43\n\ngretashobby: Takk for hyggelig kommentar. H\u00e5per du fikk sykkelturen din. Her sluttet det aldri \u00e5 sn\u00f8, og s\u00e5 fikk jeg det for meg at jeg bare skulle quilte og lime sammen duken jeg holder p\u00e5 med, og plutselig var dagen g\u00e5tt. S\u00e5 n\u00e5 blir det inn igjen \u00e5 lese litt blogg, ogs\u00e5 begynne p\u00e5 middag. Tror jeg. Litt synd \u00e5 ikke nytte dagslyset til tur.. D\u00e5 har jeg l\u00e6rt \u00e5 sy kan v\u00e6re like ille som strikking, med \u00e5 oppsluke en..\n\n\n\n#### Mona\n\n17.03.2016 kl.15:46\n\nDen haren var utrolig s\u00f8t\\!\\! Er det egenkomponert m\u00f8nster, eller finnes m\u00f8nsteret ett sted? Formiddagen din ser jo s\u00e5 koselig ut :)  \n  \nHer har vi v\u00e6rt p\u00e5 shopping, og spist lunsj p\u00e5 Fridays, s\u00e5 n\u00e5 hopper jeg i trenigst\u00f8yet og g\u00e5r en lang tur i solsteken ;)\n\n\n\n#### fjellgeitbundingen\n\n17.03.2016 kl.22:40\n\nFruemmel: Hei, h\u00f8res ut som du fikk en herlig dag. Selve haren er strikket etter Arne & Carlos strikkebok. P\u00e5ske \u00e5ret rundt. Genseren er hentet deler av diagramer og farger fra Finnmarkskofta fra den store kofteboka.\n\n\n\n#### fruensvilje\n\n17.03.2016 kl.17:44\n\nharepusen fikk jammen en nydelig genser og et skikkelig fint og kledelig navn )  \n  \nLikte no jammen den sauen din ogs\u00e5 jeg ) Den samiske kulturen virker p\u00e5 meg som veldig spennende ) og det er godt og viktig att noen tar vare p\u00e5 det )\n\n\n\n#### fjellgeitbundingen\n\n17.03.2016 kl.22:36\n\nfruensvilje: Takk. Ja, ikke sant sauen var artig :) Jeg kan nok ikke s\u00e5 masse om den samiske kulturen. Er nok litt annerledes i dag ogs\u00e5. Hvor alle samer kj\u00f8rer scooter..\n\n\n\n#### frodith\n\n17.03.2016 kl.20:49\n\nS\u00e5 p\u00e5skestemning det var her :-) De sm\u00e5 gule gj\u00f8r noe med meg :-) og kvikklunsjen s\u00e5 klart :-D\n\n\n\n#### fjellgeitbundingen\n\n17.03.2016 kl.22:33\n\nfrodith: He, he. Er vel litt tidelig, men er vel p\u00e5ske for alle sammen til helga :)\n\n\n\n#### tujanka\n\n18.03.2016 kl.10:27\n\nDen p\u00e5skeharen kunne f\u00e5tt bo hos meg, n\u00e5r som helst. Og takk for historien\\! Jeg er hjemme med sykt barn i dag, og har endelig tatt meg tid til en runde p\u00e5 favorittbloggene mine, og kjenner at jeg gleder meg n\u00e5 til \u00e5 finne frem p\u00e5skepynten, og g\u00e5 ut og finne masse g\u00e5sungegreiner. P\u00e5ske er kanskje den h\u00f8ytiden jeg liker aller, aller best:-) Takk for inspirasjon\\!\n\n\n\n#### fjellgeitbundingen\n\n18.03.2016 kl.22:50\n\ntujanka: Bra du har funnet litt ro til \u00e5 slappe av litt med sykt barn og at du har f\u00e5tt inspirasjon til \u00e5 pynte. Jeg er travelt opptatt i helga, s\u00e5 jeg var ferdig pynta forrje helg. Fortsatt en del dager igjen p\u00e5 jobb, men p\u00e5 torsdag tar jeg p\u00e5skeferie. Blir herlig :) Hele 5 dager fri i \u00e5r :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ebf0550-a00e-4a72-b8cd-cb15da62377b"}
{"url": "https://tolvtejanuar.org/2017/06/14/stottegruppa-for-farida-er-klare-til-kamp/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:27:19Z", "text": "# St\u00f8ttegruppa for Farida er klare til\u00a0kamp.\n\nBildet er fra St\u00f8ttesiden for Farida. Bildet ble tatt i v\u00e5r i forbindelse med filmen om Asylbarna av Flimmer Film.\n\nI dag behandles statens anke over dommen til gunst for Farida og familien fra Afghanistan i Lagmannsretten. Etter 8 m\u00e5neders utettelse etter sykdomsfrafall for dommeren, m\u00e5 familien m\u00f8nstre det de har av krefter for \u00e5 komme seg til en plass med sikker Skype-linje for sitt vitnem\u00e5l. Det er t\u00f8ft \u00e5 v\u00e6re barn i Kabul for tiden.\n\nAlle varme tanker g\u00e5r til dokkajenta Farida og familien hennes, og en ekstra varm takk til de standhaftige, t\u00e5lmodige og utrettelige folka i st\u00f8ttegruppa i Dokka og Land og landet over.\n\nCivil courage.\n\nTIL OSLO: St\u00f8ttegruppa sto p\u00e5 stand i Dokka sist helg.  \nFOTO: KNUT S\u00d8RHUSBAKKEN\n\nSt\u00f8ttegruppa for Farida er klare til kamp. Onsdag begynner ankesaken.  \nFra onsdag til fredag f\u00f8res ankesaken tilknyttet Faridas tvangsutsending til Afghanistan i Borgarting lagmannsrett.\n\nhttps://www.oa.no/farida/nyheter/dokka/stottegruppa-for-farida-er-klare-til-kamp-onsdag-begynner-ankesaken/s/5-35-439420\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54be4a8c-ada4-4794-9e8c-477cb638eba5"}
{"url": "https://www.nettavisen.no/nyheter/over-10000-manglet-nett-eller-tv-etter-tyvenes-herjinger/3422770041.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:52:26Z", "text": "\n\nDet er flere kraftige kabler som er \u00f8delagt. Det ser ut til at gjerningspersonene har brukt sag til \u00e5 dele kablene. Foto: Skjermdump fra video\n\n# Over 10.000 manglet nett eller tv etter tyvenes herjinger\n\n\n\n# Gigantisk sesongsalg hos Boozt\n\nKundene var uten nett i nesten ett d\u00f8gn.\n\nFET (Romerikes Blad): **SISTE:** Teleselskapets reparat\u00f8rer har jobbet p\u00e5 spreng i nesten ett d\u00f8gn, for \u00e5 fikse fiberkablene som ble kappet opp av kobbertyver natt til mandag.\n\nLike f\u00f8r klokka 09.30 tirsdag kan pressevakt Tormod Sandst\u00f8 i Telenor opplyse til Romerikes Blad at kablene n\u00e5 er reparert.\n\n\u2013 Jeg fikk nettopp tilbakemelding om at nettet skal v\u00e6re tilbake hos alle kundene som har v\u00e6rt uten tilgang det siste d\u00f8gnet, sier Sandst\u00f8.\n\nVandaler kappet flere fiberkabler og stjal 300 meter kobberledning natt til mandag. Konsekvensene er store.\n\n## Skadeverk og tyveri\n\n**Skadeverket og tyveriet ved anleggsomr\u00e5det langs riksvei 22 i Fet** ble meldt til politiet klokka 10.00 mandag.\n\n\u2013 Det er meldt om omfattende skadeverk. Blant annet er det kuttet opp fiberkabler, som f\u00f8rer til at mange er uten internett. Det er ogs\u00e5 stj\u00e5let 300 meter kobberledning, uttalte operasjonsleder Patrick Solberg i Romerike politidistrikt til rb.no mandag formiddag.\n\nBredb\u00e5ndsbruddet oppsto klokka 02.00 natt til mandag.\n\n\u2013 Det er flere kraftige kabler som er \u00f8delagt. Det ser ut til at gjerningspersonene har brukt sag til \u00e5 dele kablene. For Telenor er dette en alvorlig hendelse. Saken vil bli politianmeldt fra v\u00e5r side, sier pressetalsmann Krokan til rb.no.\n\n## 10.000 kunder rammet\n\nStore omr\u00e5der p\u00e5 Romerike er ber\u00f8rt av kabelbruddet i Fet. Telenor ansl\u00e5r at om lag 10.000 kunder er ber\u00f8rt av enten bredb\u00e5ndsbrudd, telefonbrudd eller tv-brudd.\n\n\n\nSTORE \u00d8DELEGGELSER: Flere av fiberkablene er sk\u00e5ret over med det som antakelig er en sag. Det er fortsatt uklart n\u00e5r om lag 10.000 kunder f\u00e5r tilbake nett- og tv-signalene. FOTO: KAY STENSHJEMMET\n\nR\u00e6lingen: 1.001 bredb\u00e5ndskunder og 97 fasttelefonkunder.\n\nFet: 1.835 bredb\u00e5ndskunder og 1.554 fasttelefonkunder.\n\nAurskog-H\u00f8land: 1.674 bredb\u00e5ndskunder.\n\nNes: 725 bredb\u00e5ndskunder.\n\nUllensaker: 186 bredb\u00e5ndskunder\n\nS\u00f8rum: 1429 bredb\u00e5ndskunder\n\nI tillegg er om lag 5.000 Canal Digital-kunder uten tv-signaler. Disse kundene befinner seg hovedsaklig i Jessheim- og Lillestr\u00f8m-omr\u00e5det, samt Skedsmokorset, L\u00f8renskog og Nannestad.\n\nTVECO, som leverer kabel-TV og bredb\u00e5nd til over 1.000 husstander i Fetsund, forteller i tillegg at deres kunder har v\u00e6rt uten nett- og tv-signaler siden bruddet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ad849ce-3fed-48d0-a871-e578fbab028a"}
{"url": "http://kristofferstige.blogspot.com/2009/04/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00489.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:36:26Z", "text": "## 29\\. april 2009\n\n### Innf\u00f8ring i Grunnleggende Prinsipper ved Interaksjon med Fysmatere - Del 9\n\nS\u00e5 var det nok en gang klart for et nytt innlegg i min jakt p\u00e5 \u00e5 opplyse den allmenne befolkning. I dag kommer det vi kan kalle for et lite spesialinnlegg. P\u00e5 l\u00f8rdag hadde Frekvens en fantastisk konsert etter BUF-m\u00f8tet. Bente har etter den tid klassifisert meg som en av Frekvens st\u00f8rste fans, og som en takk for det og for konserten vil jeg derfor dedikere det innlegget her til Frekvens. Det har jeg tenkt \u00e5 gj\u00f8re ved \u00e5 skrive om den store rolla begrepet frekvens har i fysikken. Vil ogs\u00e5 gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at det p\u00e5 BUF-sida n\u00e5 finnes en mer eller mindre velskreven reportasje fra konserten.\n\nFrekvensen til et system er et m\u00e5l p\u00e5 hvor mange ganger en hendelse i systemet gjentar seg for hver tidsenhet. Vanligvis brukes det om forskjellige slags svingninger, men det kan like gjerne v\u00e6re hvor mange eksamenssett en litt for perfeksjonistisk fysmater regner hver dag i eksamensperioden (for de som lurer er frekvensen her p\u00e5 2-4 eksamenssett/dag). Frekvensbegrepet er alts\u00e5 et vidt begrep som dukker opp overalt i fysikkens mangfoldige og spennende verden.\n\nN\u00e5r vi omtaler begrepet frekvens er det den naturligste sak i verden \u00e5 gi ei lita innf\u00f8ring i harmoniske oscillatorer. Det er systemer som svinger fram og tilbake om en likevektsposisjon. Av en eller annen merkelig grunn dukker slike oscillatorer opp p\u00e5 de utruligste plasser i fysikken. De er nemlig veldig anvendelige, forholdsvis enkle \u00e5 regne p\u00e5 og kan brukes til \u00e5 tiln\u00e6rme mange kompliserte systemer. Ut ifra det jeg har sagt til n\u00e5 ser du kanskje ikke for deg hva en oscillator er, men det skal jeg b\u00f8te p\u00e5 med et av fysikkens vanligste eksempler, nemlig den enkle harmoniske oscillatoren. At den er enkel vil si at krafta som virker p\u00e5 den er proporsjonal med utsvinget fra likevekt (hvis du ikke forst\u00e5r det, se skj\u00f8nner du kanskje ved \u00e5 se p\u00e5 figuren; men det er egentlig ikke s\u00e5 viktig). Denne oscillatoren vil fortsette \u00e5 svinge i all evighet hvis ikke noen stopper den. Den er umulig \u00e5 lage i praksis, men utrulig nyttig \u00e5 regne p\u00e5. Og etter litt regning kommer man fram til at frekvensen er gitt ved det vakre uttrykket p\u00e5 figuren.\n\nDet finnes ogs\u00e5 mer realistiske oscillatorer, men de blir for vanskelige for det innlegget her. Det viktigste du m\u00e5 huske fra den delen her er at en harmonisk oscillator er et vanlig brukt ord i en fysmaters hverdag.\n\nFrekvensbegrepet dukker ogs\u00e5 opp n\u00e5r man studerer b\u00f8lger. Og lydb\u00f8lger (som er det koret Frekvens produserer) har jo ogs\u00e5 en frekvens. Stemmeb\u00e5nda til sangerne setter lufta i bevegelse med forskjellige svingefrekvenser avhengig av tonen og stemmen. Og n\u00e5r disse svingningene n\u00e5r \u00f8ret til publikum settes trommehinna i bevegelse og vi oppfatter sangen. Ganske genialt (for mer om det her, se om b\u00f8lgekommunikasjonsmodellen i del 3).\n\n(beklager litt ensformige personer, men jeg hadde ikke tid til \u00e5 tegne alle forskjellig)\n\nOg for \u00e5 fortsette litt i samme stil som de siste avsnitta i de to forrige fysmat-innlegga tenkte jeg at jeg skulle ta for meg uttrykket \"kj\u00e6rlighet ved f\u00f8rste blikk\" (etter grundig forskning p\u00e5 skj\u00f8nnlitteratur, og etter diverse tilbakemeldinger har jeg nemlig skj\u00f8nt at kj\u00e6rlighet er et tema folk liker \u00e5 h\u00f8re om). For hva er det som er \u00e5rsaken til at noen kan se hverandre. Jo det er lysb\u00f8lgene som reflekteres fra den ene personen og treffer \u00f8ynene til den andre. Og det lyset vi ser er elektromagnetiske b\u00f8lger med frekvenser i omr\u00e5det 405 THz til 790 THz (Terahertz; tera betyr 10^12 (10\\*10\\*...\\*10 tolv ganger), mens hertz er antall svingninger pr sekund). Uten disse frekvensene hadde vi alts\u00e5 aldri sett hverandre (og dere hadde fors\u00e5vidt ikke sett det innlegget her heller). Og da hadde jo det uttrykket ikke gitt mening. Vi skal alts\u00e5 v\u00e6re glad for at det finnes noe som heter frekvens (b\u00e5de det fysiske begrepet og koret).\n\nN\u00e5 er hodet mitt tomt for flere ideer s\u00e5 jeg trur vi stopper her (kunne sj\u00f8lsagt skrivi mer om ulike frekvenser, men kommer ikke p\u00e5 noen gode sammenlikninger og kreative bruksomr\u00e5der).Trur ogs\u00e5 dessverre det blir ei stund til neste fysmat-innlegg. De krever mye tid og tenking. Og det orker jeg ikke etter lange dager med eksamenslesing. Det kan kanskje dukke opp ett i l\u00f8pet av eksamensperioden, men det kan jeg ikke love.\n\n**Dager igjen til f\u00f8rste eksamen: 16  \nDager igjen til siste eksamen: 38**\n\n***Dagens bibelvers:***\n\n\"Syng for Herren en ny sang\\! Syng for Herren, all jorden\\!\"\u00a0Sal 96,1\n\n Inneholder: Fysmat-serie \n\n## 28\\. april 2009\n\n### Steikovnaktivitet\n\nMerkelig hvor mye mer aktiv steikovnen blir n\u00e5r jeg leser til eksamen.\n\n\n\n**Dager igjen til f\u00f8rste eksamen: 17  \nDager igjen til siste eksamen: 39  \n**\n***Dagens bibelvers:***\n\n\"N\u00e5r du vil ofre et matoffer av noe som er bakt i ovn, s\u00e5 skal det v\u00e6re av fint mel, usyrede kaker med olje i eller usyrede br\u00f8dleiver smurt med olje.\"\u00a03. Mos 2,4\n\n Publisert av  Kristoffer Stige    s\u00e5nn omtrent kl. 16:00   \n\n## 26\\. april 2009\n\n### Sjokolade - en gr\u00f8nnsak?\n\nKom over et litt morsomt utsagn en dag. Alle sjokoladeelskere (veit det er mange av dere) vil nok helt sikkert sette pris p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re det her:\n\n\"Sjokolade er laga av kakaob\u00f8nner - kakaob\u00f8nner er gr\u00f8nnsaker - sukker blir utvunni av sukkerroer - sukkerroer er gr\u00f8nnsaker - sjokolade er laga av kakao og sukker - sjokolade m\u00e5 derfor v\u00e6re en gr\u00f8nnsak - gr\u00f8nnsaker er sunne - Alts\u00e5: Sjokolade er sunt\\!\"\u00a0\n\nUten at jeg har satt meg altfor grundig inn i formallogikken kan jeg vel slutte at det m\u00e5 v\u00e6re en feil en plass, sj\u00f8lom alt ser bare bra ut. Men s\u00e5 skal det sies at litt m\u00f8rk sjokolade visstnok skal v\u00e6re sunt. Aller tryggest er det nok \u00e5 spise andre gr\u00f8nnsaker isteden, eller kanskje litt blanding.\n\n**Dager igjen til f\u00f8rste eksamen: 19  \nDager igjen til siste eksamen: 41  \n**\n\n***Dagens bibelvers:***\n\n\"Den ene har tro til \u00e5 ete alt, men den som er svak, eter bare gr\u00f8nnsaker.\"\u00a0Rom 14,2\n\n Publisert av  Kristoffer Stige    s\u00e5nn omtrent kl. 23:30   \n\n## 24\\. april 2009\n\n### Den gule krana\n\nNoen som har h\u00f8rt om den gule krana i Brunsvika. Hvis ikke m\u00e5 dere se videoen under. Klippet er henta fra lokalkanalen til den nordlige delen av mitt kj\u00e6re hjemfylke, nemlig TV Nordvest (der har jeg blitt intervjua, og klippet blei sendt mer enn 24 ganger\\!), og er blant TV-historiens beste nyhetsinnslag.  \n\nOg som om ikke det var nok s\u00e5 har vi ogs\u00e5 \"Den gr\u00e5 kasserollen\" (kan det tenkes at det er en parodi?):\n\nMen vi trenger ikke stoppe der. For Romsdals Budstikke kunne nylig melde at to musikere fra Gossen\u00a0har laga en musikalsk hyllest til den gule krana:\n\nOg for de som etter \u00e5 ha sett det her f\u00f8ler at de vil v\u00e6re med \u00e5 gi en liten hyllest til den gule krana, s\u00e5 finnes det visstnok ei fjesbok-gruppe (for de som driver med s\u00e5nt).\n\n  \n**Dager igjen til f\u00f8rste eksamen: 21  \nDager igjen til siste eksamen: 43**\n\n***Dagens bibelvers:***\n\n\"Som friskt vann for den trette sjel, er gode nyheter fra et fjernt land.\"\u00a0Ordsp 25,25\n\n Publisert av  Kristoffer Stige    s\u00e5nn omtrent kl. 09:15   \n\n## 22\\. april 2009\n\n### Innf\u00f8ring i Grunnleggende Prinsipper ved Interaksjon med Fysmatere - Del 8\n\nSist gang dvelte vi ved et tema fra fysikkens verden. Jeg er jo p\u00e5 veg til \u00e5 bli fysiker (har offisielt valgt n\u00e5), men mange fysmatere vil ende opp som matematikere. Og for \u00e5 f\u00e5 med ogs\u00e5 den sida av fysmat vil jeg i dag ta opp et matematisk tema. Etter lang tankevirksomhet har jeg bestemt meg for \u00e5 pr\u00f8ve meg i omr\u00e5det rundt sannsynlighetsregning. Det er en av de matematiske disiplinene som er mest anvendelige i dagliglivet.\n\nDet g\u00e5r sj\u00f8lsagt an \u00e5 ta opp vanskelige begreper og merkelige ting n\u00e5r man snakker om sannsynlighetsregning. Men siden det ikke er planen vil jeg ikke nevne at det finnes ting som hypergeomteriske, negativt binomiske, Weibull- og dobbel eksponesial fordelinger. Jeg vil heller ikke nevne alle de s\u00e6re sammenhengene som finnes mellom disse fordelingene.\n\nLa oss starte med litt kort og grunnleggende historie. En av de viktigste(?) \u00e5rsakene til at sannsynlighetsregninga blei oppfinni var \u00e5 \u00f8ke vinnerlykka i gambling. Ved hjelp av ganske enkle utregninger kan man nemlig beregne hvor stor sjanse det er for \u00e5 vinne eller tape i et spill. Mange av de som var med \u00e5 legge de f\u00f8rste byggesteinene p\u00e5 sannsynlighetsregningsbygget tjente gode penger i spill. Men som det kjente ordtaket sier: \"Hell i spill gir uhell i kj\u00e6rlighet\". Derfor er det viktig \u00e5 kunne sannsynlighetsregning s\u00e5 man ikke kaster terningene for godt. Tenk p\u00e5 det neste gang du spiller Yatzy og ikke har med kalkulator\\!\n\n\n\nOgs\u00e5 i dag kan man tjene penger p\u00e5 \u00e5 tenke litt logisk og bruke enkle sannsynlighetsmodeller. Et eksempel er fra et gameshow som gikk i USA en gang i tida. Deltakeren, la oss kalle ham Leif Per (alts\u00e5 er han sunnm\u00f8ring og vil gjerne ha litt penger), st\u00e5r foran tre d\u00f8rer. Programlederen, Kjell Inge (som har mer penger enn han trenger), sier at bak en av de tre d\u00f8rene er det en million kroner, og bak de to andre er det sauer (la oss kalle dem Dolly). Leif Per f\u00e5r n\u00e5 velge ei d\u00f8r som ikke \u00e5pnes. S\u00e5 \u00e5pner Kjell Inge en av de to andre d\u00f8rene og slepper ut Dolly (alts\u00e5 en av dem). Leif Per f\u00e5r n\u00e5 valget om han vil beholde den d\u00f8ra han har valgt, eller om han vil bytte til den andre gjenv\u00e6rende d\u00f8ra. Leif Per er fysmater og har sj\u00f8lsagt regna p\u00e5 det og veit derfor hvilke d\u00f8r han b\u00f8r velge. Men veit du det?\n\nSom ei avslutning p\u00e5 det temaet her tenkte jeg \u00e5 si litt om mengdel\u00e6re, som er viktig i b\u00e5de sannsynlighetsregning og annen matematikk. Det kan nemlig brukes til s\u00e5 mangt. La oss for eksempel se p\u00e5 mengden av alle gutter og mengden av alle jenter. Det er disjunkte mengder. Det vil si at et element i den ene ikke er et element i den andre. Tar du snittet mellom disse to mengdene (det som er felles for begge) f\u00e5r du derfor den tomme mengde (alts\u00e5 en mengde som ikke inneholder noe). Det kan vi se p\u00e5 som en enkel matematisk modell for at jenter og gutter er ulike (modellen er sj\u00f8lsagt ikke komplett, og beskriver ikke alt). Hvis vi derimot tar unionen av disse to mengdene (det som er i en eller begge to) f\u00e5r vi en komplett mengde som inneholder alle mennesker p\u00e5 jorda. Mengdene utfyller alts\u00e5 hverandre. G\u00e5r vi enda et skritt lenger s\u00e5 kan vi plukke ut ett element fra den ene mengden (en s\u00e5kalt delmengde) og ta unionen med ett element fra den andre mengden. Da blir de to tidligere adskilte og disjunkte elementene forent i en mengde, og blir \"ett\". Hvem har sagt at matematikken ikke er bibelsk og romantisk?\n\n\n\n**Dager igjen til f\u00f8rste eksamen: 23  \nDager igjen til siste eksamen: 45  \n**\n\n***Dagens bibelvers:***\n\n\"Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal v\u00e6re ett kj\u00f8d.\"\u00a01. Mos 2,24\n\n Publisert av  Kristoffer Stige    s\u00e5nn omtrent kl. 17:15   \n\n Inneholder: Fysmat-serie \n\n## 21\\. april 2009\n\n### V\u00e5rspretten\n\nDa du leste overskrifta tenkte du sikkert at her kommer et innlegg om at v\u00e5ren spretter fram rundt oss, at blomstene spirer, at tr\u00e6rne skyter knopper, at grasset blir gr\u00f8nnere og at sola skinner. Det kunne jeg sj\u00f8lsagt ha skrivi om, men i dag velger jeg \u00e5 skrive om temposykkelrittet V\u00e5rspretten (10 km langt) som jeg sykla i kveld.\n\nSom oppvarming tenkte vi (jeg og Martin) \u00e5 sykle ut til start. Siden det var p\u00e5 Spongdal (ute p\u00e5 Byneset) blei det fort 20 km f\u00f8r vi var framme. Vi fikk utdelt startnummer p\u00e5 120-tallet og m\u00e5tte derfor vente over en time f\u00f8r vi fikk starte. Og for \u00e5 ikke bli kalde var det bare \u00e5 holde seg p\u00e5 sykkelen det meste av tida. S\u00e5 da jeg stod (satt) p\u00e5 startstreken hadde jeg allerede 37 km i beina.10 km er jo ikke s\u00e5 langt, men n\u00e5r du skal sykle det s\u00e5 fort du klarer aleine blir det fort tungt (i alle fall hvis man er litt ivrig og starter for hardt). Tida blei i underkant av 17 minutter omtrent 40 sekund bak Martin. Og tatt i betraktning at jeg ikke er noen temposyklist s\u00e5 m\u00e5 jeg nesten si meg forn\u00f8yd. Og etter m\u00e5lgang var det bare \u00e5 komme seg de 20 km hjem igjen. P\u00e5 veg tilbake sykla vi forresten sammen med en av vinnerne p\u00e5 lagtempoen i NM i 2007. S\u00e5 n\u00e5 kan jeg si at jeg har v\u00e6rt hjelperytter for en NM-vinner (trenger ikke nevne at vi tok det ganske rolig).\n\n**Dager igjen til f\u00f8rste eksamen: 24  \nDager igjen til siste eksamen: 46  \n**\n\n***Dagens bibelvers:***\n\n\"Ham elsker dere, enda dere ikke har kjent ham. Ham tror dere p\u00e5, enda dere n\u00e5 ikke ser ham. Og dere fryder dere med en usigelig og herliggjort glede, n\u00e5r dere vinner fram til endem\u00e5let for deres tro: sjelenes frelse.\"\u00a01. Pet 1,8-9\n\n Publisert av  Kristoffer Stige    s\u00e5nn omtrent kl. 22:00   \n\n Inneholder: Sykkel \n\n## 20\\. april 2009\n\n### Mikrob\u00f8lgeovn\n\nFor de som lurer. :)\n\nDe elektromagnetiske b\u00f8lgene (frekvens p\u00e5 ca. 2500MHz) som brukes i mikrob\u00f8lgeovner absorberes av blant annet sukker, fett og vann. Da settes atomene i bevegelse og det genereres varme. Derfor blir maten varma opp. Keramiske ting, glass og mange typer plastikk absorberer ikke mikrob\u00f8lgene og blir ikke varme. Metall derimot vil reflektere b\u00f8lgene og lage sm\u00e5 lyn. Det er heller ikke anbefalt \u00e5 koke reint vann i mikroen. Da kan nemlig vannet f\u00e5 en temperatur over kokepunktet, s\u00e5kalt \"superheated water\". Og da kan det rett og slett eksplodere. Hvis du allikevel vil pr\u00f8ve \u00e5 koke reint vann i en mikro anbefales det \u00e5 f\u00f8lge ei oppskrift.\n\n\"Superheated water\":\n\nOg til slutt, egg i mikrob\u00f8lgeovn:\n\nVanlige h\u00f8nseegg eksploderer med litt mindre kraft.\u00a0\n\n**Dager igjen til f\u00f8rste eksamen: 25  \nDager igjen til siste eksamen: 47**\n\n***Dagens bibelvers:***\n\n\"Strutsen flakser lystig med vingene, men viser dens vinger og fj\u00e6r morskj\u00e6rlighet? Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem varmes opp i sanden. Den glemmer at en fot kan knuse dem, og markens ville dyr tr\u00e5 dem i stykker.\"\u00a0Job 39,16-18\n\n Publisert av  Kristoffer Stige    s\u00e5nn omtrent kl. 14:15   \n\n## 18\\. april 2009\n\n### Nytt fors\u00f8k\n\nSiden BUF har m\u00f8te med temaet i omr\u00e5det rundt kj\u00e6rlighet og \"vinne sin ektefelle...\" i kveld, tenkte jeg at jeg kunne fortsette litt der jeg slapp p\u00e5 torsdag. Jeg har f\u00e5tt tilbakemeldinger om at den nerdete \"sjekkem\u00e5ten\" som blei presentert da antakeligvis ikke ville virke i praksis. Mi erfaring p\u00e5 det omr\u00e5det her er rundt regna lik 0, s\u00e5 jeg vil gjerne h\u00f8re mer av hva dere har \u00e5 si. Mens jeg satt og \"surfa\" p\u00e5 nettet en dag kom jeg over ett kristent ungdomsnettsted (Smootown; hadde fors\u00e5vidt h\u00f8rt om det f\u00f8r). Sida jeg havna p\u00e5 var ei forumside, og for moroskyld tenkte jeg at jeg kunne se hvilke andre ting som blei diskutert p\u00e5 det forumet. Da kom jeg over en litt morsom diskusjon om kristne sjekketriks. Her er noen av dem:\n\n  - Skriften sier at man skal gi den t\u00f8rste drikke, og den sultne \u00e5 spise. Blir du med ut p\u00e5 middag?\n  - S\u00e5 fin Bibel du har.\n  - Unnskyld meg, jeg tror du har et ribben som er mitt\\!\n  - Er det \u00e5 betrakte som synd at du har stj\u00e5let hjerte mitt?\n  - Det sies at at Gud skapte verden p\u00e5 seks dager og hvilte p\u00e5 den sjuende, men jeg tror han brukte tiden til \u00e5 skape deg.\n  - Jesus sa vi skulle elske v\u00e5r neste. Det betyr at jeg elsker deg.\n  - Gud gjorde en god jobb da han skapte deg.\n  - Kan jeg f\u00e5 lese et bibelvers for deg? H\u00f8ysangen 1:2 - \u00c5, om han vil kysse meg med kyss av sin munn\\!\n\nTrur dere de her vil fungere?\n\nApropo temaet kj\u00e6rlighet s\u00e5 var jeg p\u00e5 kino og s\u00e5 filmen Slumdog Millionaire i g\u00e5r (veldig bra; anbefales p\u00e5 det sterkeste). Der blei det sagt noe fint: \"- R\u00f8m med meg. - \u00c5 leve av hva? - Kj\u00e6rlighet.\" (fritt oversatt etter hukommelsen; mener det h\u00f8rtes noe bedre ut p\u00e5 filmen) S\u00e5 enkelt kan det sies, men allikevel er det s\u00e5 vanskelig. Merkelig det der.\n\n**Dager igjen til f\u00f8rste eksamen: 27  \nDager igjen til siste eksamen: 49**\n\n***Dagens bibelvers:***\n\n\"Men n\u00e5 blir de st\u00e5ende disse tre: tro, h\u00e5p og kj\u00e6rlighet. Men st\u00f8rst blant dem er kj\u00e6rligheten.\"\u00a01. Kor 13,13\n\n Publisert av  Kristoffer Stige    s\u00e5nn omtrent kl. 16:15   \n\n Inneholder: Bare tull, F\u00f8lelser \n\n## 16\\. april 2009\n\n### Speed-dating p\u00e5 gl\u00f8sk\n\nFungerer det her? :D\n\nOg siden Therese n\u00e5 har stjelt mi tradisjonsrike eksamensnedtelling f\u00e5r jeg bare starte jeg ogs\u00e5.\n\n**Dager igjen til f\u00f8rste eksamen: 29  \nDager igjen til siste eksamen: 51  \n**\n\n***Dagens bibelvers:***\n\n\"Hver av dere m\u00e5 vite \u00e5 vinne sin egen ektefelle i hellighet og \u00e6re, ikke i lidenskapelig begj\u00e6r slik som hedningene, de som ikke kjenner Gud.\"\u00a01. Tess 4,4-5\n\n Publisert av  Kristoffer Stige    s\u00e5nn omtrent kl. 13:31   \n\n## 13\\. april 2009\n\n### Form\u00e5let med turg\u00e5ing\n\nP\u00e5 skj\u00e6rtorsdag var vi ute p\u00e5 en liten tur. M\u00e5let var \u00c5sfjellet (kan vel knapt kalles et fjell n\u00e5r det bare er dr\u00f8yt 300 meter h\u00f8yt og mangler en definert topp), en liten h\u00f8yde ikke s\u00e5 langt bak huset v\u00e5rt. Vel igang fant jeg ut at jeg ville utvide turen litt. For stiene og veiene rundt \u00c5sfjellet byr p\u00e5 ganske mange muligheter til \u00e5 skrive navnet sitt i b\u00f8ker. For som alle veit er m\u00e5let med en tur \u00e5 skrive navnet sitt i ei bok (?). S\u00e5 da vi var kommet til \u00c5ssetra (15 minutts rolig gange), og hadde unnagjort de to f\u00f8rste b\u00f8kene, tok jeg en omtrentlig halvtimes avstikker for \u00e5 finne to b\u00f8ker til. Etter det var det bare \u00e5 begynne p\u00e5 siste stykket opp p\u00e5 \"fjellet\". For langs \u00e5skammen (som det er riktigere \u00e5 kalle det) er det nemlig tre b\u00f8ker til. Og opp\u00e5 toppen traff jeg \"tilfeldigvis\" p\u00e5 mamma, pappa, Martin og Ingvild ved en liten gapahuk der den siste boka var.\n\nPostkasse 6 med litt uklar utsikt mot Vestnes.\n\n\n\nOg helt til slutt postkasse 7 som ikke er noen postkassse, men en gapahuk med en plastpose inni.\n\nFra gapahuken er det god utsikt i retninga vekk fra Vestnes. Her l\u00e5 det en bunker under krigen. I forgrunnen ser vi marka bak \u00c5sfjellet. Til h\u00f8yre ser vi det som etterhvert blir Molde (hvis vi fortsetter lenger mot h\u00f8yre). Til venstre ser dere Otr\u00f8ya. Og litt bak (i midten) ser dere et ganske flatt landskap som g\u00e5r under betegnelsen \"den vakraste perla i havgapet\", alts\u00e5 Gossen. Siden bildet mitt er tatt med mobilkamera p\u00e5 lang avstand i overskya v\u00e6r yter det ikke Gossen all den \u00e6re det burde ha f\u00e5tt.\n\n\n\nOg g\u00e5r man noen minutter i motsatt retning er utsikta like god mot vakre Vestnes. Jeg bor rett bak det skipsverftet som dere ser til venstre. Det er ogs\u00e5 en del bebyggelse til h\u00f8yre og venstre for bildet og rett ned bak de tr\u00e6rne som er i veien. Og hvis noen husker at jeg skreiv om et bruprosjekt for ei stund sida, s\u00e5 skal brua (Tresfjordbrua) bygges over fjorden bak i bildet.\n\n\n\nOg s\u00e5 m\u00e5 jeg nesten f\u00e5 med den vakre buketten med hvitveis som jeg plukka p\u00e5 veg ned. S\u00e5 n\u00e5 har jeg f\u00e5tt med blomster i 3 innlegg p\u00e5 under 3 uker\\!\u00a0\n\nOg n\u00e5 n\u00e5r jeg f\u00f8rst er i gang med \u00e5 legge ut bilder, s\u00e5 kan jeg ta litt fra resten av p\u00e5ska ogs\u00e5.\n\nHar kj\u00f8pt Alias to ganger (til meg og til BUF), og spilt det en gang.\n\n\n\nV\u00e6ret i p\u00e5ska har v\u00e6rt n\u00e6rmest up\u00e5klagelig. P\u00e5skeaften m\u00e5lte vi 20 grader i skyggen p\u00e5 det varmeste. S\u00e5 da var det bare \u00e5 finne fram shortsen \u00e5 komme seg ut og jobbe i hagen.\n\n\n\nEtter noen timer med arbeid var det veldig fristende \u00e5 teste badetemperaturen. Etter \u00e5 ha testa den i litt over ett halvt minutt var det veldig fristende \u00e5 komme seg p\u00e5 land igjen (derav det litt merkelige ansiktsuttrykket).\n\nOg n\u00e5 har jeg akkurat h\u00f8rt et velkjent og godt ungdomskor (Frekvens) p\u00e5 radio. Veldig bra\\! (som vanlig)\n\nMen n\u00e5 m\u00e5 jeg nesten slutte. Er p\u00e5 veg til sunnm\u00f8re i \u00e5rets siste p\u00e5skeselskap. Og i morra er det nok en gang klart for den kjedelige bussturen mellom Molde og Trondheim (noen ganger har jeg veldig lyst p\u00e5 bil).\n\n***Dagens bibelvers:***\n\n\"Den som seirer skal p\u00e5 samme vis bli kledd i hvite kl\u00e6r. Jeg skal s\u00e5 visst ikke utslette hans navn av livets bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Far og for hans engler.\"\u00a0\u00c5p 3,5\n\n Publisert av  Kristoffer Stige    s\u00e5nn omtrent kl. 12:00   \n\n## 12\\. april 2009\n\n### Han er oppstanden\\!\n\n\u00c5 salige stund uten like,  \nhan lever, han lever ennu\\!  \nHan vandrer i seierens rike,  \nmin sjel, hvorfor s\u00f8rger da du?  \nHan er ikke lenger i graven,  \nhvor bleknet i d\u00f8den han l\u00e5;  \n:/: jeg levende s\u00e5 ham i haven,  \nog aldri s\u00e5 skj\u00f8nn jeg ham s\u00e5. :/:  \n  \nHan lever, og jeg skal f\u00e5 bringe  \nhans venner det salige ord -  \ntenk, jeg som er ringest blant ringe,  \nden minste han kjenner p\u00e5 jord.  \nTenk, jeg skal hans hilsen fremb\u00e6re,  \n\u00e5 kunne jeg synge det ut\\!  \n:/: Mer kunne ei engler begj\u00e6re  \nenn g\u00e5 med s\u00e5 salig et bud. :/:  \n  \n\u00c5 salige stund uten like,  \nhan lever, han lever ennu\\!  \nHan vandrer i seierens rike,  \nmin sjel, hvorfor s\u00f8rger da du?  \nDu s\u00f8kte din tr\u00f8st i den d\u00f8de,  \nog dvelte ved gravnatten kun;  \n:/: s\u00e5 fikk du den levende m\u00f8te,  \n\u00e5 salige, salige stund\\! :/:\n\n*Han er oppstanden\\! Ja sannelig, Han er oppstanden\\!***  \n*****GOD P\u00c5SKE\\!**\n\n***Dagens bibelvers:***\n\n\"Men han sier til dem: Frykt ikke\\! Dere s\u00f8ker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppst\u00e5tt, han er ikke her\\! Se, der er stedet hvor de la ham.\"\u00a0Mark 16,6\n\n Publisert av  Kristoffer Stige    s\u00e5nn omtrent kl. 09:11   \n\n## 8\\. april 2009\n\n### Innf\u00f8ring i Grunnleggende Prinsipper ved Interaksjon med Fysmatere - Del 7\n\nJeg m\u00e5 bare beklage at det har tatt s\u00e5 lang tid \u00e5 f\u00e5 skrivi det innlegget her, men n\u00e5 kommer det i alle fall. Og s\u00e5 f\u00e5r vi h\u00e5pe at det ikke vil dr\u00f8ye s\u00e5 lenge med det neste. Fra og med det innlegget her tar serien ei ny vending. N\u00e5 g\u00e5r vi over til \u00e5 omtale diverse fysiske og matematiske emner. H\u00e5pet er at dere ved hjelp av disse vil kunne pr\u00f8ve dere p\u00e5 en faglig konversasjon med fysmatere (sj\u00f8lom jeg (som jeg har uttalt f\u00f8r) mener det er totalt un\u00f8dvendig).\n\nDagens tema er et fundamentalt fysisk begrep, nemlig krefter. At det virker krefter p\u00e5 gjenstander har v\u00e6rt kjent i lange tider, men det var f\u00f8rst Newton (1642-1726) med verket \"Philosophiae Naturalis Principia Mathematica\" som virkelig forklarte dette merkelige fenomenet. Krefter er veldig viktige i hverdagen v\u00e5r, og jeg vil derfor kort omtale Newtons tre kraftlover som legger grunnlaget for omtrent all fysikk.\n\nNewtons 1. lov: N\u00e5r resultantkrafta (summen av alle kreftene) p\u00e5 en gjenstand er lik null er gjenstanden enten i ro eller i bevegelse med konstant fart. Denne loven er ganske grei \u00e5 forst\u00e5 n\u00e5r man veit hvordan man skal summere krefter. Krefter er i likhet med mange andre fysiske st\u00f8rrelser vektorer. Det vil si at de har b\u00e5de st\u00f8rrelse og retning. To like store krefter som virker i motsatt retning vil derfor gi ei totalkraft p\u00e5 null.\n\n\n\nNewtons 2. lov: Resultantkrafta = massen \\* akselerasjonen (**F** = m**a**). Det vil si at ei bestemt kraft gir st\u00f8rre akselerasjon til en lett gjenstand enn en tung gjenstand. Det her er en av de aller mest brukte lovene i praktisk fysikk.\n\nNewtons 3. lov: To gjenstander virker gjensidig p\u00e5 hverandre med like store og motsatt retta krefter. Det vil si at et eple som henger p\u00e5 ei grein trekker like mye p\u00e5 jorda som jorda trekker p\u00e5 eplet. Men siden eplet er s\u00e5 mye lettere enn jorda vil vi observere at eplet faller ned p\u00e5 jorda, og ikke at jorda faller opp til eplet. Denne loven kan kanskje virke litt s\u00e6r, men den er helt n\u00f8dvendig for at verden skal fungere. For n\u00e5r vi g\u00e5r er det ikke vi som presser oss framover. Det er heller s\u00e5nn at vi presser jorda bakover og s\u00e5 presser jorda oss framover med ei like store kraft (det hadde v\u00e6rt umulig \u00e5 g\u00e5 uten friksjonskrafta mellom bakken og beina).\n\n\n\nN\u00e5 som vi har nevnt de tre viktige lovene kan vi si noe om \"praktiske\" anvendelser. Den viktigste er gravitasjonen. Den holder oss fast p\u00e5 jorda (eventuelt jorda fast p\u00e5 oss) og holder jorda og alle planetene p\u00e5 plass i universet. Men det de fleste ikke tenker p\u00e5 er at det virker gravitasjonskrefter ogs\u00e5 mellom andre gjenstander. To personer p\u00e5 henholdsvis 75 og 60 kg som st\u00e5r 1 meter fra hverandre tiltrekker hverandre med ei kraft p\u00e5 0,000000300150 N, alts\u00e5 ei veldig lita kraft. S\u00e5 hvis du skal pr\u00f8ve \u00e5 tiltrekke deg en spesiell person b\u00f8r du alts\u00e5 satse p\u00e5 noe annet enn gravitasjonskraft (kraftige magneter eller elektriske ladninger b\u00f8r v\u00e6re en mer realistisk framgangsm\u00e5te; men det er kanskje andre ting som virker bedre...).\n\n\n\n\n\nJeg kunne sikkert ha plukka fram mange gode eksempler p\u00e5 krefter, men en liten p\u00e5skeforkj\u00f8lelse gj\u00f8r at hodet er litt idefritt. Isteden vil jeg til slutt igjen trekke fram borrel\u00e5sen fra Del 6. Den viser nemlig p\u00e5 en god m\u00e5te hvordan krefter brukes i dagliglivet (f.eks i kl\u00e6r). Og hvis vi skal fortsette i samme spor som i forrige avsnitt s\u00e5 kan borrel\u00e5sen sikkert brukes til \u00e5 holde fast p\u00e5 en person. Du bare fester en del av borrel\u00e5sen p\u00e5 deg, og den andre delen p\u00e5 den andre personen. Og s\u00e5 vil kontaktkreftene holde det sammen. Tenk s\u00e5 nyttig enkel fysikk er (hvis det bare hadde fungert i praksis).\n\nLykke til med bruk av krefter i hverdagen\\!\n\n***Dagens bibelvers:***\n\n\"For jeg er viss p\u00e5 at verken d\u00f8d eller liv, verken engler eller krefter, verken det som n\u00e5 er eller det som komme skal, eller noen makt, verken h\u00f8yde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kj\u00e6rlighet i Kristus Jesus, v\u00e5r Herre.\"\u00a0Rom 8,38-39\n\n Publisert av  Kristoffer Stige    s\u00e5nn omtrent kl. 11:11   \n\n Inneholder: Fysmat-serie \n\n## 6\\. april 2009\n\n### Se p\u00e5 Jesus\\!\n\nJeg var leder p\u00e5 4.-6. klasse leir den helga her. Der var det en god og vilter gjeng (+-35). Og jeg kan vel konkludere p\u00e5 samme m\u00e5te som jeg vanligvis konkluderer p\u00e5 etter en leir: Leir er fantastisk morsomt og viktig\\! Tenk for en mulighet det er til \u00e5 fortelle den oppvoksende generasjon om det Jesus gjorde for oss. Leirsangen den helga her var \"Se p\u00e5 Jesus\":\n\nRef:  \n*Se p\u00e5 Jesus\\!  \nSom d\u00f8de p\u00e5 korset og stod opp igjen.  \nFrelser, hyrde, men og din usynlige, trofaste venn.  \nN\u00e5r Han passer p\u00e5 deg s\u00e5 vet du for visst,  \nat Han tar deg med hjem til himlen til sist.*\n\n*Modige Peter fikk plutselig se,  \nHan sank gjennom vannet og b\u00f8lgene ned.  \n  \nFor r\u00f8ver'n p\u00e5 korset var livet forbi.  \nHelt misbrukt og bortkasta kan man vel si.  \n  \nMaria stod gr\u00e5tende, ensom igjen,  \nfor hun hadde mista sin kj\u00e6reste venn.  \n  \nOm jeg er lei eller hoppende glad,  \ns\u00e5 kjenner jeg en jeg kan komme til da.  \n  \nSE P\u00c5 JESUS\\!  \nSom d\u00f8de p\u00e5 korset og stod opp igjen.  \nFrelser, hyrde, men og MIN usynlige, trofaste venn.  \nN\u00e5r Han passer p\u00e5 MEG s\u00e5 vet jeg for visst,  \nat Han tar MEG med hjem til himlen til sist.*\n\nPr\u00f8vde meg p\u00e5 et lite lydopptak, s\u00e5 refrenget kan h\u00f8res i \"videoen\" under.\n\n  \nFantastisk\\!  \n\n***Dagens bibelvers:***\n\n\"...med blikket festet p\u00e5 Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender.\" Hebr 12,2a\n\n Publisert av  Kristoffer Stige    s\u00e5nn omtrent kl. 14:51   \n\n## 4\\. april 2009\n\n### P\u00e5skeferie\\!\n\nTorsdag blei det en god overgang til p\u00e5skeferie med f\u00f8rp\u00e5skefest hos Ingrid, Hanne og Henriette. Der var det kjekt samv\u00e6r med MYE GOD mat og 35 (det var det ikke sant?) hyggelige folk. Takk for godt tiltak\\!\n\nTilbake p\u00e5 hybelen var jeg p\u00e5 veg i seng da jeg plutselig h\u00f8rte Jacob og Jon Arne nede. De hadde tatt seg en tur innom Gl\u00f8s p\u00e5 veg ned, og Jacob kom innom p\u00e5 vegen hjem for \u00e5 l\u00e5ne doen. Men det var ikke det som var det vesentlige. For hvilket samtaleemne trur dere tre gutter (menn?) kommer innp\u00e5 halvett om natta. Jo, det skal jeg si dere. Der p\u00e5 kj\u00f8kkenet p\u00e5 Njardarvollen begynte vi \u00e5 diskutere blomster. Og til deres informasjon kan jeg si at vi alle tre ville satt mer pris p\u00e5 en fin bukett villblomster (bl\u00e5veis osv...) enn tulipaner og roser (ikke at vi ikke hadde satt pris p\u00e5 det). :D\n\nI dag tidlig (i g\u00e5r; siden klokka har passert midnatt) var det bare \u00e5 f\u00e5 pakke de siste tinga, og komme seg ned p\u00e5 bussen. Bussen var ikke s\u00e5 full som vanlig s\u00e5 jeg fikk to seter for meg sj\u00f8l og god mulighet til \u00e5 se film. Men n\u00e5 er jeg i alle fall hjemme p\u00e5 Vestnes og godt igang med p\u00e5skeleir. Det er mange viltre unger s\u00e5 det blir nok ei slitsom (men morsom og givende) helg. Kommer sikkert tilbake med ei oppdatering eller to (eller fler) i l\u00f8pet av p\u00e5ska.\n\nGOD P\u00c5SKE\\!\n\n***Dagens bibelvers:***\n\n\"Israels barn skal holde p\u00e5ske p\u00e5 den fastsatte tid.\" 4. Mos 9,2\n\n Publisert av  Kristoffer Stige    s\u00e5nn omtrent kl. 00:38   \n\n## 1\\. april 2009\n\n### Tilbake igjen\\!\n\nSom alle sikkert forstod (etterhvert) var dagens f\u00f8rste innlegg en veldig lite kreativ aprilsnarr. Og jeg m\u00e5 bare beklage til alle som fikk \"avsl\u00f8rende\" kommentarer sletta. En spesielt stor beklagelse til Mari som ut ifra kommentarene kan virke som om ho blei lurt, men som kom med en kontrakommentar etter ett minutt (den sletta jeg s\u00e5 klart).  \nMen n\u00e5 er jeg i alle fall tilbake. Jippi\\! Men jeg mente mye av det jeg skreiv i det forrige innlegget. Jeg sliter litt med bloggmotivasjonen, er litt sliten og bruker altfor mye tid p\u00e5 blogging, s\u00e5 det kan godt hende at det vil bli litt roligere her framover (hvis ikke bloggabstinensene tar meg).\n\nEllers kan jeg presentere en liten videosnutt som jeg s\u00e5 for noen \u00e5r sida, og som dukka opp i hukommelsen p\u00e5 s\u00f8ndag. Her er Nintendo Choir.\n\nNoen som tar alle melodiene?\n\n***Dagens bibelvers:***\n\n\"I dette jubel\u00e5r skal dere komme tilbake, enhver til sin eiendom.\"\u00a03. Mos 25,13\n\n Publisert av  Kristoffer Stige    s\u00e5nn omtrent kl. 23:00   \n\n### Takk og farvel...\n\nI l\u00f8pet av de snart to \u00e5ra jeg har blogga har jeg publisert litt over 200 blogginnlegg. N\u00e5 sliter jeg med motivasjonen, er sliten, tr\u00f8tt og lei. Det er rett og slett ikke morsomt \u00e5 skrive lenger. Og jeg t\u00f8r nesten ikke tenke p\u00e5 hvor mye tid jeg har brukt p\u00e5 \u00e5 skrive alt jeg har lagt ut (et kjapt estimat gir 4 d\u00f8gn; det er bare 24-26 d\u00f8gn mindre enn jeg har tilbrakt p\u00e5 Vestnes-Molde ferga). Jeg har derfor etter lang tids tenking kommet fram til at jeg vil prioritere andre og viktigere ting. Livet er mer enn blogging veit dere (skj\u00f8nner at det h\u00f8res skummelt ut, men det er faktisk realiteten). Som en liten takk til alle mine fantastiske lesere vil jeg publisere et aller siste innlegg der dere skal f\u00e5 v\u00e6re med \u00e5 bestemme tema. S\u00e5 legg igjen en kommentar med tema\u00f8nske, s\u00e5 skal jeg f\u00e5 til et skikkelig verdig sluttinnlegg\\!\n\n\n\n***Dagens bibelvers:***\n\n\"Men n\u00e5, n\u00e5r dere er frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, har dere helliggj\u00f8relse som frukt, og til slutt evig liv.\"\u00a0Rom 6,22\n\n Publisert av  Kristoffer Stige    s\u00e5nn omtrent kl. 08:00   \n\n\n\nKristoffer Stige  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d9d00bf-8bc2-4cfd-a422-51a4443438a9"}
{"url": "http://docplayer.me/179090-Konsekvensanalyse-av-ulike-merverdiavgiftscenarier-for-boker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:55:04Z", "text": "\n\n1 Konsekvensanalyse av ulike merverdiavgiftscenarier for b\u00f8ker OE-rapport Utarbeidet p\u00e5 oppdrag for Bokhandlerforeningen, Forleggerforeningen, Den norske Forfatterforening, Norsk Oversetterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Norsk faglitter\u00e6r forfatter- og oversetterforening 5. september 2014\n\n\n\n\n\n\n\n4 Sammendrag og konklusjoner P\u00e5 1960-tallet ble mva.-satsen for omsetning av trykkede b\u00f8ker satt til null prosent. Denne satsen er fortsatt gjeldende. Bakgrunnen for \u00e5 redusere mva.-satsen til null prosent var lovgivers \u00f8nske om \u00e5 styrke den norske litteraturen og det norske spr\u00e5ket. B\u00f8ker som selges som elektronisk eksemplar er imidlertid belagt med mva.-avgift p\u00e5 25 prosent. Dagens ikke-n\u00f8ytrale mva.-regime er et hinder for at det utvikles et velfungerende marked for salg av norske e-b\u00f8ker og bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 gj\u00f8re norske e-b\u00f8ker lite konkurransedyktige overfor utenlandske e-b\u00f8ker. I dag \u00f8nsker forbrukerne stadig \u00e5 lese mer e-b\u00f8ker, og dagens mva.-regime bidrar dermed til \u00e5 svekke norsk litteratur og spr\u00e5k. I en stadig mer globalisert verden vil forbrukerne naturlig lese og skrive mer p\u00e5 andre skriftspr\u00e5k enn norske. Dette kan i seg selv b\u00e5de svekke norsk som skriftspr\u00e5k og true mangfoldet i den norske litteraturen det siste fordi en st\u00f8rre andel av ettersp\u00f8rselen vil rette seg mot litteratur p\u00e5 andre spr\u00e5k. Sett i lys av kulturpolitiske m\u00e5l, blant annet om \u00e5 opprettholde norsk som et sterkt skriftspr\u00e5k og sikre bredde i norske litteratur, er virkemidler som bidrar til at det forfattes og leses norsk litteratur viktigere enn noen gang. Bransjen \u00f8nsker derfor at mva.-fritaket skal gj\u00f8res gjeldende ogs\u00e5 for e-b\u00f8ker. P\u00e5 oppdrag fra Bokhandlerforeningen, Forleggerforeningen, Den norske Forfatterforening, Norsk Oversetterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Norsk faglitter\u00e6r forfatter- og oversetterforening har Oslo Economics utredet konsekvensene av endring til teknologin\u00f8ytrale mva.- satser p\u00e5 b\u00f8ker. Vi er bedt om \u00e5 se p\u00e5 to ulike scenarier; \u00e9n der mva.-satsen settes til null prosent for begge formater og \u00e9n der satsen settes til \u00e5tte prosent. \u00c5 estimere virkningene av endret mva.-sats p\u00e5 papir og e-b\u00f8ker er komplisert og er, s\u00e5 langt vi er kjent med, ikke gjort tidligere. En teknologin\u00f8ytral mva.-sats p\u00e5 null prosent vil for eksempel gj\u00f8re det mer l\u00f8nnsomt \u00e5 selge e-b\u00f8ker og relativt mindre l\u00f8nnsomt \u00e5 selge papirb\u00f8ker. Hvordan forlagenes tilpasning i markedet p\u00e5virkes av dette vil avhenge av forhold som egen- og krysspriselastisiteter p\u00e5 b\u00f8ker, substitusjonen mellom papir- og e-b\u00f8ker, konkurransen mellom forlagene, fordelingen mellom faste og variable kostnader i bokproduksjon med mer. Dette medf\u00f8rer at en empirisk tiln\u00e6rming er utfordrende til tross for at det eksisterer betydelige mengder markedsdata. For \u00e5 vurdere effekten av endrede mva.-satser har vi derfor utformet en modell basert p\u00e5 mikro\u00f8konomisk teori som vi s\u00e5 har kalibrert ved bruk av tilgjengelige salgs- og prisdata for \u00e5 f\u00e5 numeriske resultater. Modellresultatene viser at dagens mva.-regime, som diskriminerer e-b\u00f8ker, gir forleggerne incentiv til \u00e5 sette en relativt h\u00f8y pris p\u00e5 e-b\u00f8ker. Dette skyldes at marginalkostnadene for trykkede b\u00f8ker er relativt lave sammenliknet med mva.-satsen p\u00e5 e-b\u00f8ker. Verdikjeden best\u00e5ende av forlag, forfatter og bokhandler oppn\u00e5r dermed h\u00f8yest dekningsbidrag n\u00e5r det selges trykkede b\u00f8ker. Dagens mva.- regime skaper dermed en barriere for utviklingen av et velfungerende marked for norske e-b\u00f8ker. Et n\u00f8ytralt mva.-regime vil fjerne forlagenes incentiv til \u00e5 vri salgsmiksen i retning av \u00e5 selge trykkede b\u00f8ker med den konsekvens at prisdifferansen mellom trykkede b\u00f8ker og e-b\u00f8ker \u00f8ker. Konsekvensanalyse av ulike merverdiavgiftscenarier for b\u00f8ker 4\n\n\n\n5 Salget av trykkede b\u00f8ker vil da falle, mens salget av e-b\u00f8ker vil \u00f8ke. Ettersom marginalkostnaden knyttet til trykkede b\u00f8ker er h\u00f8yest vil dette bidra positivt til det samfunns\u00f8konomiske overskuddet. Ved en endring til en n\u00f8ytral mva.-sats p\u00e5 \u00e5tte prosent vil prisen p\u00e5 trykkede b\u00f8ker \u00f8ke mindre enn prisen p\u00e5 e-b\u00f8ker vil falle. Snittprisene for b\u00f8ker i de to formatene vil dermed reduseres. Dersom forbrukerne har tilstrekkelig sterke preferanser for e-b\u00f8ker vil dette kunne \u00f8ke det samlede salget av b\u00f8ker, men en reduksjon kan ikke utelukkes dersom forbrukerne har svake preferanser for e-b\u00f8ker noe salgsdata tyder p\u00e5. Ved en teknologin\u00f8ytral mva.-sats p\u00e5 null prosent vil imidlertid salget av b\u00f8ker \u00f8ke uavhengig av forbrukernes preferanser for b\u00f8ker i de to formatene. En teknologin\u00f8ytral mva.-sats p\u00e5 null prosent vil s\u00e5ledes med sikkerhet bidra til \u00f8kt samfunns\u00f8konomisk overskudd og st\u00f8tte opp om det litteraturpolitiske m\u00e5let om lesing, noe som er usikkert ved en mva.-sats p\u00e5 \u00e5tte prosent. Forleggerforeningen utarbeider hvert \u00e5r salgs- og prisstatistikk for b\u00f8ker, mens Bokhandlerforeningen gjennomf\u00f8rer jevnlige leserunders\u00f8kelser. Bransjestatistikken for 2013 viser at prisene p\u00e5 e-b\u00f8ker ligger betydelig lavere enn prisene p\u00e5 trykkede b\u00f8ker. Til tross for dette viser statistikken at salget av e-b\u00f8ker er lavt sammenliknet med trykkede b\u00f8ker. Leserunders\u00f8kelsen for 2013 viser videre at kun 10 prosent av befolkningen kj\u00f8pte e-b\u00f8ker dette \u00e5ret, mens 85 prosent av befolkningen kj\u00f8pte b\u00f8ker. Dette tyder p\u00e5 at forbrukerne i dag har sterkest preferanser for trykkede b\u00f8ker. Selv om leserunders\u00f8kelsen tyder p\u00e5 at forbrukernes preferanser er i endring i retning av e- b\u00f8ker gir unders\u00f8kelsen grunn til \u00e5 tro at den gjennomsnittlige bokleser ogs\u00e5 i overskuelig fremtid vil foretrekke trykkede b\u00f8ker. I en situasjonen hvor den gjennomsnittlige leser \u00f8nsker \u00e5 lese majoriteten av b\u00f8kene p\u00e5 papir vil en endring til en teknologin\u00f8ytral mva.-sats p\u00e5 \u00e5tte prosent medf\u00f8re at forlagene sitter igjen med en mindre andel av inntektene som genereres av boksalget enn det de gj\u00f8r i dag. Dette vil dermed redusere avkastningen forlagene oppn\u00e5r per utgitt tittel det forventede dekningsbidraget knyttet til \u00e5 utgi en tittel. I dag er en stor andel av titlene, i forventning, marginalt l\u00f8nnsomme. En n\u00f8ytral mva.-sats p\u00e5 \u00e5tte prosent vil dermed medf\u00f8re at forlagene vil utgi f\u00e6rre nye titler og s\u00e5kalt smal litteratur m\u00e5 forventes \u00e5 bli s\u00e6rlig hardt rammet. Denne effekten bidrar til \u00e5 redusere det samfunns\u00f8konomiske overskuddet ved \u00e5tte prosent mva. og vil ogs\u00e5 v\u00e6re i strid med den litteraturpolitiske m\u00e5lsetningen om \u00e5 sikre bredde og mangfold. En teknologin\u00f8ytral mva.-sats p\u00e5 null prosent vil derimot \u00f8ke forlagenes incentiv knyttet til \u00e5 utgi titler, uavhengig av forbrukernes preferanser b\u00f8ker i de ulike formatene. Norske forfattere honoreres vanligvis med en royalty som er en andel av salgsinntektene som en bok genererer. Slik forbrukernes preferanser er i dag vil en teknologin\u00f8ytral sats p\u00e5 \u00e5tte prosent sannsynligvis redusere de totale salgsinntektene. Dette forventes \u00e5 gi en negativ inntektseffekt for forfatterne, selv om dagens kontrakter gir forfatterne en st\u00f8rre andel av salgsinntektene fra e-b\u00f8ker enn fra trykkede b\u00f8ker. Forfatternes \u00f8konomi vil ogs\u00e5 bli skadelidende hvis forlagene velger \u00e5 utgi f\u00e6rre titler noe som er en sannsynlig konsekvens av en mva.-sats p\u00e5 \u00e5tte prosent. Forfatterne er dermed best tjent med en teknologin\u00f8ytral mva.-sats p\u00e5 null prosent. Konsekvensanalyse av ulike merverdiavgiftscenarier for b\u00f8ker 5\n\n\n\n6 Den fysiske bokhandelen har en viktig funksjon for \u00e5 sikre tilgjengelighet og med tanke p\u00e5 \u00e5 veilede leserne. Ettersom et n\u00f8ytralt mva.-regime vil vri salgsmiksen i retning av e-b\u00f8ker, vil den fysiske bokhandelen m\u00f8te utfordringer som kan resultere i f\u00e6rre fysiske utsalgssteder. De fleste trykkede b\u00f8ker vil selges ved en mva.-sats p\u00e5 null prosent, noe som vil begrense den fysiske bokhandelens utfordringer sammenliknet med en mva.-sats p\u00e5 \u00e5tte prosent. Bransjen vil ogs\u00e5 ha sterkest incentiver til \u00e5 bygge opp effektive l\u00f8sninger for salg av e-b\u00f8ker n\u00e5r mva.-satsen er null prosent. Dette inneb\u00e6rer at m\u00e5lene knyttet til god tilgjengelighet og en sterk faghandel i st\u00f8rst grad ivaretas ved null prosent mva. I dag er statens mva.-inntekter fra bokmarkedet sv\u00e6rt lave grunnet at det selges f\u00e5 elektroniske b\u00f8ker. En endring til \u00e5tte prosent mva. for begge formater vil derfor \u00f8ke statens mva.-inntekter fra bokmarkedet betydelig. Mva.-inntektene m\u00e5 imidlertid ventes \u00e5 bli lavere enn \u00e5tte prosent av dagens bruttoomsetning i bokmarkedet. Dette skyldes to forhold. En n\u00f8ytral mva.-sats p\u00e5 \u00e5tte prosent vil endre forlagenes prisingsincentiver p\u00e5 en m\u00e5te som, alt annet likt, reduserer bruttoomsetningen. Videre vil det som nevnt ogs\u00e5 resultere i f\u00e6rre nye titler, noe som i sin tur reduserer inntektsgrunnlaget. Til sist vil profitten til akt\u00f8rene i den vertikal verdikjeden reduseres, noe som gir staten reduserte skatteinntekter. \u00d8kningen i statens totale inntekter vil dermed v\u00e6re mindre enn \u00f8kningen i mva.-inntektene. Analysen gir grunnlag for \u00e5 konkludere med at de litteraturpolitiske m\u00e5lsetningene best blir ivaretatt ved en teknologin\u00f8ytral mva.-sats p\u00e5 null prosent. Ogs\u00e5 det samfunns\u00f8konomiske overskuddet blir maksimert ved en null-sats. Konsekvensanalyse av ulike merverdiavgiftscenarier for b\u00f8ker 6\n\n\n\n7 1. Innledning Som et kulturpolitisk virkemiddel, for \u00e5 styrke norsk skriftspr\u00e5k og litteratur, ble det p\u00e5 1960-tallet innf\u00f8rt mva.-fritak for salg av trykkede b\u00f8ker. Siden den gang er verden er blitt mer globalisert, med den konsekvens at nordmenn b\u00e5de leser og skriver mer p\u00e5 fremmede spr\u00e5k. Stadig flere bruker ogs\u00e5 engelsk i arbeidssammenheng. Den uttalte politiske m\u00e5lsetningen om sterke norske skriftspr\u00e5k ligger imidlertid fast. Argumentene for \u00e5 benytte \u00f8konomiske virkemidler for \u00e5 n\u00e5 den politiske m\u00e5lsetningen er dermed vel s\u00e5 sterke i dag som da mva.-satsen ble satt til null prosent for trykkede b\u00f8ker. Da virkemiddelapparatet ble utformet ble all lesing foretatt p\u00e5 papir, noe som gav gode grunner til avgrense virkemidlene mot trykkede produkter. I dag leses i midlertid stadig mer litteratur p\u00e5 digitale plattformer, og denne utviklingen er forventet \u00e5 fortsette med uforminsket styrke. Ettersom det gjeldende virkemiddelapparat er avgrenset til \u00e5 gjelde for trykkede produkter er det dermed ikke optimalt tilpasset dagens litteraturmarked - noe det ogs\u00e5 synes \u00e5 v\u00e6re allmenn enighet om. P\u00e5 oppdrag fra Bokhandlerforeningen, Forleggerforeningen og norske forfatter- og oversetterforeninger har Oslo Economics utredet konsekvensene av \u00e5 innf\u00f8re en teknologin\u00f8ytral mva.- sats. Vi har sett p\u00e5 to ulike scenarier; \u00e9n der mva.- satsen settes til null prosent og \u00e9n der satsen settes til \u00e5tte prosent. Som sannelikningsgrunnlag har vi benyttet dagens mva.-regime, dvs. mva.-fritak for trykkede b\u00f8ker og 25 prosent mva. e-b\u00f8ker. Denne rapporten er organisert p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te. I kapittel 2 oppsummeres funnene fra \u00f8konomiske analyser som har studert mva. p\u00e5 b\u00f8ker. I kapittel 3 gis det en oversikt over det norske bokmarkedet. I kapittel 4 presenteres modellen vi har brukt til \u00e5 estimere virkningene av endret mva.-sats i det norske bokmarkedet. I kapittel 5 presenteres resultatene fra modellen, og effekten av endret mva.-sats dr\u00f8ftes. I kapittel 6 redegj\u00f8res det for hvordan virkningene av endret mva.-sats p\u00e5virker litteraturpolitiske m\u00e5l, i tillegg til at vi omsetter en del av modellresultatene til numeriske prediksjoner for det norske bokmarkedet. Takk til Elin \u00d8y i Bokhandlerforeningen og Kristenn Einarsson i Forleggerforeningen for nyttige innspill og kommentarer i prosjektet. Takk ogs\u00e5 til konsernsjef Tom Harald Jenssen i Cappelen Damm og forlagskonsulent Kjell Bohlund som har gitt oss innsikt i hvordan en forlegger tenker. Konsekvensanalyse av ulike merverdiavgiftscenarier for b\u00f8ker 7\n\n\n\n\n\n9 effekten av introduksjonen av e-b\u00f8ker p\u00e5 totalsalg av b\u00f8ker, salg av e-b\u00f8ker og papirb\u00f8ker separat, og virkninger for forleggere og forbrukere. F\u00f8lgende funn fra artikkelen kan trekkes frem: 2/3 av e-boksalget p\u00e5 amazon.com stammer fra tilsvarende reduksjoner i papirboksalget, mens den resterende andelen kommer av at markedet utvides. Forbrukere tjener p\u00e5 introduksjonen av e-b\u00f8ker. Optimal prising av henholdsvis b\u00f8ker og e-b\u00f8ker avhenger av prisen p\u00e5 plattformer (for eksempel Kindle). VAT on books in Latvia - developments March 2009 notat fra Latvia Notatet tar for seg noen virkninger av \u00f8kningen i mva. p\u00e5 b\u00f8ker i Latvia fra 5 til 21 prosent i Noen av virkningene er: En nedgang i nyutgivelser p\u00e5 50 prosent (estimat) mellom 2008 og Nedgang i boksalg mellom 2008 og 2009 p\u00e5 mellom 29 og 39 prosent. o Mesteparten av nedgangen tilskrives mva.-\u00f8kningen. o Indikator p\u00e5 at ettersp\u00f8rselen etter b\u00f8ker er elastisk. The consequences of an increase in VAT for books notat fra Tsjekkia Notatet tar for seg virkninger av endringer i mva. for papir- og e-b\u00f8ker i Tsjekkia. Det har v\u00e6rt flere endringer i mva. for b\u00f8ker, den siste fant sted i 2013 da mva. for papir- og e-b\u00f8ker ble harmonisert p\u00e5 17,5 prosent. Dette inneb\u00e6rer en \u00f8kning sammenlignet med tidligere mva. Notatet trekker frem f\u00f8lgende virkninger: F\u00e6rre utgivelser blir l\u00f8nnsomme hvilket f\u00f8rer til f\u00e6rre nyutgivelser. Boksalget gikk ned, sannsynligvis som f\u00f8lge av \u00f8kte priser som respons p\u00e5 \u00f8kt mva. Ahlmark, Brodin, Bl\u00e5 (2000), \u00abAtt s\u00e4nka bokmomsen\u00bb Studien er skrevet som et innlegg i debatten om mulige effekter av en fremtidig mva.-senkning p\u00e5 b\u00f8ker i Sverige. Basert p\u00e5 studier i Storbritannia, Frankrike, Danmark og Finland finner forfatterne av studien at b\u00f8ker er en vare med elastisk ettersp\u00f8rsel, og at elastisiteten sannsynligvis er minst lik 1. Erfaringer fra Finland spesielt tyder p\u00e5 at forlagene ikke beholder gevinsten av bortfall av mva. for seg selv. Forfatterne trekker ogs\u00e5 paralleller til senkning av mva. p\u00e5 matvarer i Sverige. Endringer som medf\u00f8rte ni prosent nedgang i mva.-satsen p\u00e5 mat ville inneb\u00e6re en nedgang i prisniv\u00e5et p\u00e5 7,4 prosent, dersom hele reduksjonene ble overf\u00f8rt til reduserte priser. Resultatet av endringen ble 6,5 prosent, noe som tyder p\u00e5 at endringen i mva.-satser for en stor del kom konsumentene til gode. Rapporten problematiserer hvorvidt eventuelle volumendringer som f\u00f8lge av endrede priser vil bety noe for antall personer som leser b\u00f8ker. Dette fremst\u00e5r som et politisk relevant, men ubesvart sp\u00f8rsm\u00e5l. \u00abFEP submission on the Green Paper on the future of VAT - Towards a simpler, more robust and efficient VAT system\u00bb, rapport 2011 Rapporten viser til samme studier som Ahlmark, Brodin og Bl\u00e5 (2000) n\u00e5r det kommer til priselastisiteter, og kommer ogs\u00e5 til at priselastisiteten for b\u00f8ker er st\u00f8rre en -1. Videre diskuterer forfatterne hvorvidt volumeffekter som f\u00f8lge av en avgiftsendring kan virke spesielt sterkt for lavinntektsgrupper, men konkluderer ikke ang\u00e5ende dette sp\u00f8rsm\u00e5let. \u00abKulturmoms p\u00e5 b\u00f6cker en utv\u00e4rdering av de tre f\u00f6rsta \u00e5ren\u00bb, rapport fra Sverige, 2004 Rapporten er kritisk til SCBs m\u00e5linger av prisutvikling p\u00e5 b\u00f8ker. Disse m\u00e5lingene indikerer at endrede mva.- satser i 2002 slo fullt ut i priser p\u00e5 skj\u00f8nnlitteratur og barneb\u00f8ker, men at utslaget p\u00e5 priser innenfor faglitteratur ikke var tilfredsstillende. Innvendingen er basert p\u00e5 at kvaliteten p\u00e5 b\u00f8ker som utgis kan endres over tid, og at m\u00e5linger av prisutvikling b\u00f8r ta h\u00f8yde for slike kvalitetsendringer. Erfaringene er at endringen fra 25 til 6 prosent i all hovedsak ble overf\u00f8rt til konsumentene gjennom lavere bokpriser, slik forlagene selv hadde garantert for f\u00f8r endringene tr\u00e5dde i kraft. Denne garantien kan ha p\u00e5virket responsen i bokprisene som f\u00f8lge av mva.-endringen. Volum\u00f8kningene som fulgte prisnedgangen var p\u00e5 kort sikt veldig h\u00f8ye, noe som kan ha hatt sammenheng med at det var mye medieoppmerksomhet rundt endringene. Oppmerksomheten kan igjen ha fungert som en ekstra promotering for nedgangen i priser, slik at volumeffekten p\u00e5 lang sikt sannsynligvis er mer moderat. Konsekvensanalyse av ulike merverdiavgiftscenarier for b\u00f8ker 9\n\n\n\n14 4. Modell for beregning av konsekvenser ved ulike merverdiavgiftscenarier for b\u00f8ker I dag er mva.-satsen for salg av trykkede b\u00f8ker null prosent, mens salg av e-b\u00f8ker er belagt med 25 prosent mva. Form\u00e5let med denne analysen er \u00e5 vurdere konsekvenser av endrede mva.-satser for b\u00f8ker. Fra litteraturoversikten i kapittel 2 vet vi at endrede mva.-satser kan p\u00e5virke b\u00e5de priser, salg av b\u00f8ker og antall titler som utgis. Et nasjonalt bokmarked p\u00e5virkes av en rekke forhold, som blant annet dets st\u00f8rrelse, graden av konkurranse fra utenlandsk litteratur og de gjeldende litteraturpolitiske virkemidlene. Dette inneb\u00e6rer at funn i internasjonale studier ikke n\u00f8dvendigvis er direkte overf\u00f8rbare til norske forhold. Det faktum at mva.-satsene per i dag er asymmetriske gj\u00f8r det ogs\u00e5 utfordrende \u00e5 overf\u00f8re internasjonale funn til det norske bokmarkedet. Dette fordi en isolert endring i mva.-satsen for ett format vil p\u00e5virke prisingsincentivene knyttet til begge format. De kvalitative effektene av en endring i en mva.-sats, s\u00e5 vel som effektenes st\u00f8rrelse, vil dermed v\u00e6re avhengig av de gjeldende mva.-satsene f\u00f8r en endring. For \u00e5 vurdere de ulike effektene har vi valgt \u00e5 benytte et analytisk rammeverk basert p\u00e5 mikro\u00f8konomisk teori. En slik teoretisk tiln\u00e6rming har b\u00e5de fordeler og ulemper. Den prim\u00e6re fordelen er at man vil kunne utlede hvordan en forlegger optimalt b\u00f8r tilpasse seg etter en gitt endring. Med andre ord, modellen kan gi innsikt i hvordan en endring i mva.- satsen for ett format kan ventes \u00e5 p\u00e5virke prisene for begge formater. Den prim\u00e6re ulempen er at en teoretisk tiln\u00e6rming krever at det gj\u00f8res forenklinger, og at man forutsetter rasjonelle akt\u00f8rer med perfekt informasjon inkludert at akt\u00f8rene er optimalt tilpasset f\u00f8r en endring. Vi vil imidlertid dr\u00f8fte i hvilken grad resultatene vil v\u00e6re sensitive for de ulike forutsetningene. I tillegg vil vi belyse konsekvensene dersom forlagene tilpasser seg mekanisk slik at dekningsbidraget per bok forblir uendret etter en endring i mva.-satsene. Alternativet til en teoretisk analyse er en full \u00f8konometrisk analyse, med utgangspunkt i markedsdata. En slik analyse vil imidlertid v\u00e6re sv\u00e6rt ressurskrevende \u00e5 utf\u00f8re. Videre vil en slik fremgangsm\u00e5te ogs\u00e5 sannsynligvis m\u00e5tte basere seg p\u00e5 visse forutsetninger om adferd. Dette fordi det \u00e5 identifisere hvordan incentivene til forlagene endres ved endrede mva.-satser vil v\u00e6re sv\u00e6rt krevende. For \u00e5 f\u00e5 mest mulig realistiske resultater kalibrerer vi den teoretiske modellen slik at relative priser og salgsvolum for henholdsvis trykkede og e-b\u00f8ker, gitt dagens mva.-regime, sammenfaller med de observerte relative motstykkene. Deretter analyserer vi effekten av endrede mva.-satser ved \u00e5 sammenlikne modellresultatene gitt endrede mva.-satser mot modellresultatene gitt dagens mva.-satser. Ettersom analysen baserer seg p\u00e5 relative forhold vil de numeriske modellresultatene ogs\u00e5 v\u00e6re relative. I kapittel 6 vil vi derfor omsette de relative resultatene til mer gjenkjennelige numeriske prediksjoner for priser, salg osv. I det neste delkapittelet, 4.1, beskrives relevante forhold p\u00e5 tilbuds- og ettersp\u00f8rselssiden som p\u00e5virker hvilke faktorer den teoretiske modellen m\u00e5 h\u00e5ndtere. Deretter beskrives modellens utforming n\u00e6rmere under delkapittel 4.2. Modellresultatene dr\u00f8ftes s\u00e5 i kapittel 5. I kapittel 6 heves blikket igjen og mulige konsekvenser dr\u00f8ftes kvalitativt basert p\u00e5 modellresultatene. 4.1 Forhold p\u00e5 tilbuds- og ettersp\u00f8rselssiden Innledningsvis gj\u00f8r vi oppmerksom p\u00e5 at analysen vil omfatte utvalgte segment i forbrukermarkedet, og disse blir beskrevet n\u00e6rmere. L\u00e6rebokmarkedet er i sin helhet holdt utenfor da mekanismene som virker i dette markedet er vesensforskjellige fra de som virker i forbrukermarkedet Relevante forhold for forleggernes tilpasning Flere forhold bidrar til at markedet for b\u00f8ker er forholdsvis komplekst. I det f\u00f8lgende vil vi skissere de viktigste forholdene. Ettersom hver tittel er unik er produktene som omsettes i markedet for b\u00f8ker differensierte. Videre er forbrukernes preferanser for titler heterogene noen liker krim og andre liker romaner. En forbruker vil dermed kj\u00f8pe en bestemt tittel dersom nytten av \u00e5 lese den overstiger kostnadene ved \u00e5 kj\u00f8pe den. Alt annet likt vil dermed en forbruker kj\u00f8pe flere titler fra en forlegger dersom den reduserer sine priser. Dette skyldes at lavere priser vil gi forbrukeren positiv bruttonytte av flere titler. Ettersom forbrukerne har begrensede budsjett, b\u00e5de med hensyn til tid og \u00f8konomi, vil en forbruker som kj\u00f8per flere titler fra ett forlag sannsynligvis kj\u00f8pe f\u00e6rre titler fra andre forlag. Dette inneb\u00e6rer at forleggerne konkurrerer i priser - med differensierte produkter. Konsekvensanalyse av ulike merverdiavgiftscenarier for b\u00f8ker 14\n\n\n\n15 Siden hver tittel er unik, og forbrukernes preferanser er heterogene, vil det videre v\u00e6re slik at jo flere titler som utgis av et forlag, jo st\u00f8rre er sannsynligheten for at en gitt forbruker finner titler fra forlaget som matcher hennes preferanser. Dette inneb\u00e6rer at dersom en forlegger \u00f8ker antall utgitte titler vil en representativ forbruker, alt annet likt, kj\u00f8pe flere titler fra denne forleggeren. P\u00e5 samme m\u00e5te som ved lavere priser vil forbrukeren da, som f\u00f8lge av \u00f8kt konsum av \u00e9n forleggers b\u00f8ker, sannsynligvis respondere med \u00e5 kj\u00f8pe f\u00e6rre b\u00f8ker fra andre forleggere. Dette inneb\u00e6rer at forlagene ogs\u00e5 konkurrerer i antall titler. Hvor sensitiv ettersp\u00f8rselen etter b\u00f8ker er med hensyn til priser og titler vil imidlertid kunne variere mellom ulike segmenter i bokmarkedet. For noen typer litteratur kan pris v\u00e6re den viktigste salgsdriveren (for eksempel popul\u00e6rlitteratur), mens for annen type litteratur (for eksempel lyrikk) kan titler v\u00e6re av st\u00f8rst betydning for salget. Videre er det sannsynlig at effekten av flere titler er avtagende. Dersom det i utgangspunktet utgis 100 titler i markedet vil ytterligere 100 ha mer \u00e5 si for totalt salg enn dersom det i utgangspunktet utgis titler. Fra diskusjonen over f\u00f8lger det at forlagene konkurrerer med differensierte produkter b\u00e5de i priser og i titler. For den enkelte forlegger vil dermed b\u00e5de priser og antall titler v\u00e6re strategiske variabler som justeres i forhold til konkurransesituasjonen. Videre utgis i dag en stor andel av titlene b\u00e5de i trykket versjon og som e-bok. Forbrukerne har sannsynligvis ulik nytte av, og derfor betalingsvilje for, b\u00f8ker i de to formatene. At forbrukerne i dag har lavest betalingsvilje for e-b\u00f8ker underst\u00f8ttes av bransjestatistikken s\u00e5 vel som Leserunders\u00f8kelsen fra For den enkelte forbruker m\u00e5 det ogs\u00e5 antas at trykkede og elektroniske b\u00f8ker til en viss grad er substitutter, noe som ogs\u00e5 underst\u00f8ttes av Li (2013) Med andre ord, dersom en forbruker kj\u00f8per en ekstra e-bok vil hun sannsynligvis, alt annet likt, kj\u00f8pe f\u00e6rre trykkede b\u00f8ker. Ved fastsettelse av priser m\u00e5 dermed den enkelte forlegger ta hensyn til b\u00e5de konkurranse fra andre forlag, og substitusjon mellom formater for egne titler. Dette har betydning for hvordan de to formatene b\u00f8r prises i forhold til hverandre. Ytterligere forsterkes graden av kompleksitet ved at kostnadene ved \u00e5 selge titler i de to formatene er ulik. Ved et salg av et elektronisk eksemplar spares trykkekostnadene, forsendelseskostnadene og en del kostnader i bokhandel, sammenliknet med om eksemplaret hadde blitt solgt som trykket. Kostnadene knyttet til \u00e5 skrive og redigere en bok er senkede p\u00e5 tidspunktet der salget starter. Det samme vil til en viss grad gjelde for en stor del av markedsf\u00f8ringsaktivitetene. For en gjennomsnittlig utgivelse vil disse faste og senkede kostnadene v\u00e6re h\u00f8ye, sammenliknet med de variable kostnadene knyttet til produksjon og salg av et eksemplar. Selv om det eksisterer variable kostnader knyttet til salg og produksjon av b\u00f8ker, kjennetegnes derfor markedet for b\u00f8ker f\u00f8rst og fremst av h\u00f8ye faste kostnader s\u00e6rlig p\u00e5 tittelniv\u00e5. Per i dag er det ulik mva. p\u00e5 trykkede b\u00f8ker, der satsen er null prosent p\u00e5 trykkede b\u00f8ker og 25 prosent p\u00e5 elektroniske b\u00f8ker. I sin prisingsbeslutning vil dermed forleggeren ta h\u00f8yde for at leddene i distribusjonskjeden sitter igjen med kun 75 prosent av salgssummen for e-b\u00f8ker, mens hele salgssummen kan deles p\u00e5 de ulike akt\u00f8rene i kjeden dersom et trykket eksemplar selges. Som p\u00e5pekt over kan ogs\u00e5 markedet for b\u00f8ker deles inn i flere ulike segmenter f.eks. voksen skj\u00f8nnlitteratur, barneb\u00f8ker, sakprosa, fagb\u00f8ker, osv. I de ulike segmentene kan det v\u00e6re ulike mekanismer som p\u00e5virker ettersp\u00f8rselen og graden av substitusjon mellom formater. Noe litteratur kan f.eks. egne seg best for elektronisk konsum, mens trykkede b\u00f8ker kan v\u00e6re mest hensiktsmessig for andre typer litteratur. Slike forhold vil ogs\u00e5 p\u00e5virke hvordan formatene b\u00f8r prises i forhold til hverandre. Bokavtalen gir forlagene en rett til \u00e5 fastsette sluttbrukerprisen for en tittel gjennom utgivelses\u00e5ret og frem til 30. april \u00e5ret etter. Denne avtalen inneb\u00e6rer at forlagene har direkte kontroll over prisene p\u00e5 en forholdsvis stor andel av totalsalget. For b\u00f8ker som ikke er omfattet av bokavtalen m\u00e5 det videre forventes at forlagene har instrumenter som sikrer at prisene ut fra bokhandel ligger rundt det niv\u00e5et forlaget selv \u00f8nsker. Dette medf\u00f8rer at det er naturlig \u00e5 legge til grunn at forlagene har stor innflytelse over bokprisene som konsumentene i siste instans st\u00e5r overfor. Et gitt forlag vil dermed bruke sine tilgjengelige instrumenter for \u00e5 s\u00f8rge for at prisen ut fra bokhandel maksimerer inntektene som kan oppn\u00e5s ved salg av et gitt verk. Det totale overskuddet fordeles s\u00e5 mellom bokhandler og forlegger gjennom bokhandlerens innkj\u00f8pspris og andre rabatter/overf\u00f8ringer Hvordan p\u00e5virker de ulike forholdene forleggernes tilpasning \u00f8konomisk intuisjon F\u00f8r modellen presenteres, vil vi n\u00e5 forklare i korte trekk hvordan de ulike egenskapene ved bokmarkedet er forventet \u00e5 p\u00e5virke forleggernes strategiske valg. V\u00e5rt utgangspunkt er at bokavtalen og andre tilgjengelige kontraktsinstrumenter gir det enkelte Konsekvensanalyse av ulike merverdiavgiftscenarier for b\u00f8ker 15\n\n\n\n16 forlag mulighet til \u00e5 i stor grad fastsette de sluttbrukerpriser som forlaget finner optimalt, gitt sin m\u00e5lfunksjon. Vi antar videre at de fleste forlag s\u00f8ker \u00e5 maksimere sin profitt. Siden vi antar at forlagene og bokhandlerne deler overskuddet mellom seg gjennom mer eller mindre sofistikerte kontrakter forutsetter vi derfor at forleggerne velger den prisen som maksimerer forlagets, forfatterens og bokhandlerens totale overskudd ved boksalg. Denne forutsetningen virker forenklende da den gir mulighet til \u00e5 ta bokhandlerne som strategiske akt\u00f8rer ut av analysen. Det presiseres imidlertid for ordens skyld at dette er en standard forutsetning og at den i hovedsak er uten betydning for resultatene. Fra \u00f8konomisk teori f\u00f8lger det at bedrifter oppn\u00e5r markedsmakt gjennom \u00e5 selge differensierte produkter. 4 Intuisjonen for dette er at forbrukerne har preferanser for ulike egenskaper slik at n\u00e5r produktene er differensierte vil en bedrift kunne heve sin pris noe uten \u00e5 miste hele sitt salg til konkurrenter. Jo mer differensierte produktene er, og jo st\u00f8rre variasjon i preferanser, jo h\u00f8yere grad av markedsmakt nyter bedriftene. Ettersom alle titler er unike og forbrukerne opplagt har ulike preferanser for litteratur, gir dette forlagene markedsmakt n\u00e5r det kommer til fastsettelse av priser. Sammenliknet med forbrukernes betalingsvilje for b\u00f8ker er kostnadene knyttet til \u00e5 produsere og selge b\u00f8ker forholdsvis lave. S\u00e6rlig gjelder dette for e- b\u00f8ker. I kombinasjon med differensierte produkter og h\u00f8ye faste kostnader, forventer vi dermed at prisene vil ligge betydelig over de variable kostnadene. Dette er ogs\u00e5 noe vi observerer i markedet. Forholdet mellom variable kostnader og oppn\u00e5dde markedspriser kan ha betydning for hvilken effekt som oppst\u00e5r som f\u00f8lge av endringer i mva.-satser. Dette kan illustreres med et regneeksempel. Anta at ettersp\u00f8rselen, E, som et forlag stor overfor kan uttrykkes som E = 2 u(n) p, der u(n) er bruttonytten som N titler genererer og p er prisen p\u00e5 b\u00f8ker slik at ettersp\u00f8rselen \u00f8ker i antall titler og faller i prisen. Anta videre at profitten, \u03a0, til et forlag kan uttrykkes som \u03a0 = (p(1 mva) c)e C(N), der mva er prosentsatsen av utsalgsprisen som tilfaller staten og c er marginalkostnaden knyttet til \u00e5 selge en bok. C(N) er st\u00f8rrelsen p\u00e5 de faste kostnadene knyttet til \u00e5 produsere N titler, og denne antas \u00e5 v\u00e6re stigende i antall titler - p\u00e5 en slik m\u00e5te at den f\u00f8rste tittelen er mindre kostnadskrevende \u00e5 produsere enn den neste osv. Prisen som maksimerer forlagets profitt blir da: c p = u(n) + 2(1 mva) Fra det f\u00f8rste leddet ser man at prisen stiger i antall titler. Dette f\u00f8lger av at flere titler \u00f8ker forbrukernes betalingsvilje da en representativ forbruker vil finne flere titler som matcher hennes preferanser. Forlaget har dermed et incentiv til \u00e5 hente ut deler av den \u00f8kte betalingsviljen som oppst\u00e5r n\u00e5r antall titler \u00f8ker gjennom \u00e5 ta h\u00f8yere priser. Fra det andre leddet ser vi videre at prisen stiger i marginalkostnaden ved \u00e5 produsere tittelen. Dette skyldes at dersom marginalkostnaden er h\u00f8y har forlaget et lavere incentiv til \u00e5 redusere prisen for \u00e5 \u00f8ke salget enn dersom marginalkostnaden er lav. Til slutt ser vi at kun det siste leddet p\u00e5virkes av mva.- satsen, og at dette leddet blir st\u00f8rre dersom mva.- satsen \u00f8ker. Med andre ord, endringen i pris som f\u00f8lge av en endring i mva.-satsen vil avhenge av st\u00f8rrelsen p\u00e5 de variable kostnadene. Dersom de marginale kostnadene er h\u00f8ye relativt til betalingsviljen og dermed utgj\u00f8r en stor andel av salgsprisen vil prisen p\u00e5virkes i betydelig grad av mva.-satsen. Dersom de variable kostnadene er relativt lave vil derimot en endring i mva.-satsen i liten grad p\u00e5virke prisene. I en situasjon der marginalkostnaden er null inneb\u00e6rer dette at prisene vil v\u00e6re uavhengig av mva.-satsen. For \u00e5 se intuisjonen for resultatet over, merk at siden mva. er en prosentandel av utsalgsprisen bestemmer denne hvordan salgsinntektene fordeles mellom forlaget og staten fordelingen av kaken. Dersom de variable kostnadene er null vil derfor forlaget sette den prisen som maksimerer kakens st\u00f8rrelse, uavhengig av hvordan kaken senere skal fordeles. Dette endres imidlertid n\u00e5r marginalkostnaden stiger, siden forleggeren b\u00e6rer de variable kostnadene alene. Ved h\u00f8ye kostnader synker dermed forleggernes incentiv til \u00e5 redusere prisen for \u00e5 maksimere st\u00f8rrelsen p\u00e5 salgsinntektene, slik at prisen \u00f8ker n\u00e5r mva.-satsen \u00f8kes. Ettersom bokmarkedet kjennetegnes av differensierte produkter, og forholdsvis lave marginalkostnader, er det dermed \u00e5 forvente at prisene p\u00e5 b\u00f8ker vil v\u00e6re relativt lite sensitive for mva.-satser gitt at forleggeren tilpasser sin prising optimalt. P\u00e5 den annen side, vil forleggernes dekningsbidrag v\u00e6re sv\u00e6rt sensitivt for mva.-satser. Endringer i dekningsbidraget vil i sin tur p\u00e5virke forlagenes 4 Med markedsmakt menes mulighet til \u00e5 sette en h\u00f8yre pris enn konkurrenten med lavest pris, og likevel oppn\u00e5 positivt salg. Konsekvensanalyse av ulike merverdiavgiftscenarier for b\u00f8ker 16\n\n\n\n17 incentiv til \u00e5 investere i \u00e5 utvikle titler. La n\u00e5 det totale dekningsbidraget til forlaget v\u00e6re gitt av \u03c0 = (p(1 mva) c)e. Det kan n\u00e5 vises at endringen i forlagets totale dekningsbidraget av \u00e5 \u00f8ke antall titler marginalt er: (1 mva) c 2u(N) Fra det siste leddet ser vi at jo h\u00f8yere de variable kostnadene er, relativt til nytten av en tittel, jo mindre \u00f8ker forlagets totale dekningsbidrag n\u00e5r antall titler \u00f8kes. Dette skyldes at n\u00e5r nytten er lav i forhold til marginalkostnaden oppn\u00e5r forlaget en liten profittmargin per bok solgt slik at det er relativt lite \u00e5 vinne p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke salget gjennom \u00e5 \u00f8ke antall utgitte titler. Fra det f\u00f8rste leddet ser vi videre at jo h\u00f8yere mva.- satsen er, jo mindre \u00f8ker det totale dekningsbidraget n\u00e5r antall titler \u00f8kes. Dette skyldes at staten gjennom mva.-satsen legger beslag p\u00e5 en st\u00f8rre andel av dekningsbidraget, slik at forleggeren f\u00e5r mindre igjen ved \u00e5 investere i titler for \u00e5 \u00f8ke salget. I sin tur inneb\u00e6rer dette at incentivet til \u00e5 investere i titler synker n\u00e5r mva.-satsen \u00f8kes. Sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te, h\u00f8yere mva.-sats vil resultere i at forlagene utgir f\u00e6rre titler. Gitt egenskapene til bokmarkedet forventer vi derfor at endring i mva.-satsen vil ha st\u00f8rre betydning for antall titler som utgis enn for prisene p\u00e5 b\u00f8ker. Dette m\u00e5 ikke tolkes dithen at forbrukerne i liten grad blir skadelidende ved h\u00f8yere mva. men heller at forbrukerne s\u00e6rlig blir skadelidende som f\u00f8lge av f\u00e6rre utgivelser og ikke hovedsakelig som f\u00f8lge av h\u00f8yere priser. Som vi allerede har p\u00e5pekt utgis stadig flere titler som e-bok, i tillegg til \u00e5 komme i trykket versjon. Som ogs\u00e5 p\u00e5pekt, i det store bildet er trykkede og elektroniske b\u00f8ker til en viss grad substitutter. Det er i dag ogs\u00e5 asymmetri p\u00e5 nytte-, kostnads- og mva.- siden. Dette medf\u00f8rer at endringer i mva.-satsene likevel vil kunne f\u00e5 relativt betydelige effekter p\u00e5 priser og salg, og s\u00e6rlig isolert for de to formatene. Anta, som empirien viser, at betalingsviljen for trykkede b\u00f8ker er h\u00f8yere enn for e-b\u00f8ker og at det er en viss grad av substitusjon mellom e-b\u00f8ker og trykkede b\u00f8ker. Anta for enkelhets skyld ogs\u00e5 at mva.-satsene og marginalkostnaden for begge formater er lik null. I dette tilfellet vil forlaget prise de to formatene slik at forholdet mellom prisene blir lik forholdet mellom betalingsviljen. Dersom vi n\u00e5 antar at det innf\u00f8res mva. p\u00e5 elektroniske b\u00f8ker, vil forlaget kapre en mindre andel av det samfunns\u00f8konomiske overskuddet som genereres n\u00e5r e-b\u00f8ker konsumeres enn det vil kapre n\u00e5r trykkede b\u00f8ker konsumeres. Dette forrykker prisingsincentivet. Forlaget vil n\u00e5 ha incentiv til \u00e5 s\u00f8rge for at det skapes relativt et st\u00f8rre konsumentoverskudd i markedet for trykkede b\u00f8ker. Dette vil forlaget gj\u00f8re ved \u00e5 heve prisen p\u00e5 e-b\u00f8ker og senke prisen p\u00e5 trykkede b\u00f8ker dvs. forskjellen i priser reduseres og blir ikke lenger optimalt tilpasset forbrukernes faktiske preferanser. Jo n\u00e6rmere substitutter de to godene er, jo sterkere vil disse effektene v\u00e6re. \u00c5rsaken til dette er todelt 1) n\u00e6re substitutter inneb\u00e6rer at forlaget f\u00e5r redusert ettersp\u00f8rselen etter trykkede b\u00f8ker relativt mye dersom den selger en e-bok, og 2) n\u00e6re substitutter muliggj\u00f8r \u00e5 flytte mye konsum ved hjelp av \u00e5 endre prisene. Jo lavere betalingsviljen er for elektroniske b\u00f8ker relativt til trykkede, jo sterkere vil ogs\u00e5 effektene p\u00e5 priser v\u00e6re. Dette skyldes at det, alt annet likt, er mer l\u00f8nnsomt \u00e5 flytte konsum fra elektroniske til trykkede b\u00f8ker n\u00e5r det relative forholdet mellom betalingsviljen er h\u00f8yt. Merk at siden vi har forutsatt at marginalkostnaden er lik null ville vi i en situasjon med kun ett produkt ikke forventet at prisene skulle endre seg som f\u00f8lge av en \u00f8kning i mva.-satsen. Med andre ord, \u00e5rsaken til at prisene endrer seg er at forlaget f\u00e5r incentiv til \u00e5 hente ut mer konsumentoverskudd i markedet hvor det sitter igjen med den st\u00f8rste delen av kaken. Asymmetri i mva.-satsene gir alts\u00e5 forleggerne incentiver til \u00e5 vri salgsmiksen bort fra den som forbrukerne i utgangspunktet \u00f8nsker og i retning av det produktet som er belagt med lavest mva.-sats. Dette reduserer det samfunns\u00f8konomiske overskuddet som genereres i markedet. Jo h\u00f8yere marginalkostnadene for trykkede b\u00f8ker er, jo mer vil det samfunns\u00f8konomiske overskuddet reduseres, alt annet likt ettersom marginalkostnaden er en faktisk samfunns\u00f8konomisk kostnad mens forlagets mva.-\"kostnad\" kun er en overf\u00f8ring av overskudd til staten. 4.2 Modellens utforming Fra diskusjonen under punkt 4.1 fremkommer det at en modell som skal benyttes til \u00e5 analysere effekter av endringer i mva.-satsen m\u00e5 h\u00e5ndtere f\u00f8lgende egenskaper: Konkurranse mellom forlag som selger b\u00e5de trykkede- og e-b\u00f8ker Ulike mva.-satser for de to formatene Konsumenter som ettersp\u00f8r b\u00f8ker i de to formatene Konsekvensanalyse av ulike merverdiavgiftscenarier for b\u00f8ker 17\n\n\n\n18 \u00c5pning for at konsumentene har ulik betalingsvilje for de to formatene, samt at det er substitusjon mellom dem. \u00c5pning for at ettersp\u00f8rselen er avhengig av antall tiler som utgis, og at forlagene kan ha incentiver til \u00e5 endre antall utgivelser som respons p\u00e5 endrede mva. regler. Fra punktlisten over f\u00f8lger det at en teoretisk modell vil m\u00e5tte h\u00e5ndtere en rekke ulike egenskaper ved bokmarkedet. Dette bidrar til \u00e5 komplisere analysen og de bakenforliggende matematiske utregningene. For at analysen skal la seg gjennomf\u00f8re er det derfor p\u00e5krevd \u00e5 gj\u00f8re visse forutsetninger og forenklinger. Vi vil under punkt presentere modellens utforming, samt dr\u00f8fte betydningen av de forutsetningene som gj\u00f8res. Videre vil vi under punkt beskrive fremgangsm\u00e5ten for \u00e5 l\u00f8se modellen Modellens detaljerte utforming Tilbudssiden; Forlag, forfattere og bokhandlere For \u00e5 fange opp at forlagenes strategiske beslutninger knyttet til valg av priser og antall utgitte titler foretas i en konkurransesituasjon, har vi valgt \u00e5 inkludere to forlag i modellen. Ettersom vesentlig flere forlag er aktive i bokmarkedet er dette opplagt en forenkling. Fra et modellteknisk utgangspunkt er imidlertid ikke antall forlag det avgj\u00f8rende, men hvor hardt de konkurrerer der konkurransen i et marked vanligvis, alt annet likt, er sterkere jo flere selgere som er aktive i det. Konkurransen mellom et gitt antall forlag vil imidlertid, alt annet likt, ogs\u00e5 v\u00e6re sterkere jo n\u00e6rere substitutter forbrukerne anser b\u00f8ker fra de ulike forlagene for \u00e5 v\u00e6re. Som vi vil vise under, \u00e5pner v\u00e5rt modellrammeverk for at graden av substitusjon kan justeres. I stedet for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 fange opp graden av konkurranse gjennom \u00e5 benytte det faktiske antallet forlag vil vi derfor justere substitusjonen mellom forlag slik at graden av konkurranse blir realistisk. Generelt anser vi dermed ikke forenklingen til kun to konkurrerende forlag for \u00e5 v\u00e6re problematisk. I dag konkurrerer store og sm\u00e5 forlag side ved side. I prinsippet kunne vi latt de to forlagene st\u00e5 overfor ulik ettersp\u00f8rsel dvs. latt forlagene ha ulik st\u00f8rrelse. Det ville imidlertid komplisert modellen, uten \u00e5 tilf\u00f8re ytterligere innsikt i hvordan endringer i mva.-satsene p\u00e5virker forlagenes beslutninger. Vi har derfor valgt \u00e5 holde de to forlagenes st\u00f8rrelse symmetrisk. Konsekvensen av dette er at resultatene kan anses som prediksjoner for hvordan de st\u00f8rste forlagene vil tilpasse seg endrede mva.-regler. Det virker imidlertid naturlig at de store forlagene i hovedsak styrer markedsutfallet gjennom sine strategiske valg, mens de sm\u00e5 forlagene utgj\u00f8r en s\u00e5kalt \"competitive fringe\" som tilpasser seg de stores strategiske valg. Sett i dette lyset anser vi derfor heller ikke forenklingen til symmetriske forlag for \u00e5 v\u00e6re problematisk eller kritisk for resultatene. Som nevnt konkurrerer forlagene i ulike segmenter av bokmarkedet der blant annet graden av konkurranse kan variere mellom de ulike segmentene. Dette inneb\u00e6rer at det er naturlig \u00e5 analysere konsekvenser for ett og ett segment av gangen. Det vil derfor fortas analyser av konsekvenser for noen utvalgte segmenter. Innsikten som fremkommer gjennom analysene vil imidlertid kunne overf\u00f8res til andre segmenter. I hvert segment omsettes til enhver tid nye b\u00f8ker hvis prising er underlagt bokbransjeavtalen, og eldre b\u00f8ker som ikke omfattes av avtalen. Som for de fleste andre kulturgoder er tempor\u00e6r prisdiskriminering utbredt i bokmarkedet slik at nye b\u00f8ker typisk selges til h\u00f8yere priser enn eldre b\u00f8ker. P\u00e5 samme m\u00e5te som det vil v\u00e6re en viss grad av substitusjon mellom trykkede og elektroniske b\u00f8ker, vil det ogs\u00e5 v\u00e6re en substitusjon mellom nye og eldre b\u00f8ker. Denne formen for substitusjon er det i prinsippet ogs\u00e5 mulig \u00e5 inkludere i modellen, men det vil gj\u00f8re den uhyre komplisert uten \u00e5 tilf\u00f8re ytterligere innsikt i effekter av endrede mva.-satser. I modellen antas det derfor at de to forlagene konkurrerer med hver sin portef\u00f8lje, best\u00e5ende av nye og gamle b\u00f8ker. Ettersp\u00f8rselen i markedet, fordelingen av nye og gamle titler i portef\u00f8ljen, og graden av konkurranse vil s\u00e5 bestemme hvilken snittpris som er optimal for den enkelte forlegger. Modellen abstraherer dermed fra prisingsbeslutningene som gj\u00f8res p\u00e5 tittelniv\u00e5, men forholder seg til snittpriser. Der det er relevant, vil vi dr\u00f8fte implikasjoner av denne forenklingen. I modellen uttrykkes forlag i = 1,2 sin profitt i en gitt periode, f.eks. ett \u00e5r, som: \u03a0 i = (p T,i (1 \u03b1 T ) c)t i + (p E,i (1 \u03b1 E )) E i v N i 2 2 Forlagets profitt best\u00e5r av tre ledd; samlede dekningsbidrag fra salg av henholdsvis trykkede b\u00f8ker og e-b\u00f8ker, samt kostnader knyttet til \u00e5 utvikle titlene som utgis i perioden. I det f\u00f8rste leddet, det samlede dekningsbidraget fra salget av trykkede b\u00f8ker, er p t,i snittprisen for de trykkede b\u00f8kene og T i antall solgte b\u00f8ker. Den vertikale kjedens variable bedrifts\u00f8konomiske kostnader knyttet til \u00e5 produsere og selge ett eksemplar, som er ventet \u00e5 p\u00e5virke prisene, er Konsekvensanalyse av ulike merverdiavgiftscenarier for b\u00f8ker 18\n\n\n\n19 representert ved c. Dette inkluderer hovedsakelig trykkekostnader og distribusjonskostnader. Merk at vi ikke har multiplisert marginalkostnaden med mva.- satsen. Dette er gjort fordi forlagene og bokhandlene allerede har fullt fratrekk for mva., slik at endringer i mva.-satsen p\u00e5 b\u00f8ker ikke p\u00e5virker andelen av marginalkostnadene akt\u00f8rene i verdikjeden m\u00e5 b\u00e6re. Marginalkostnaden er derfor eksklusiv mva. Andre bedrifts\u00f8konomiske kostnader for forlagene, som f.eks. royalty til forfattere og rabatt til bokhandlere er hovedsakelig overf\u00f8ringer til andre ledd i kjeden. Disse avtales som regel til \u00e5 v\u00e6re en prosentsats av utsalgsprisen, og vi forutsetter at kontraktene i verdikjeden innrettes p\u00e5 en slik m\u00e5te at forlagene har incentiver til \u00e5 sette de priser som maksimerer samlet overskudd. 5 Med andre ord, vi behandler forlag, forfatter og bokhandel som en del av en gruppering som skal dele kaken som oppst\u00e5r n\u00e5r en bok selges dvs. netto dekningsbidraget fra boksalget. I modellen er det forlagets oppgave \u00e5 velge denne prisen som maksimerer overskuddet i verdikjeden. Dersom mva.-satsen er h\u00f8yere enn null legger ogs\u00e5 staten beslag p\u00e5 en del av kaken som genereres n\u00e5r en bok selges. I likningen fremkommer dette av \u03b1 T, som kan ta verdier mellom null og \u00e9n, der f.eks. 0,08 svarer til en mva.-sats p\u00e5 \u00e5tte prosent. Strukturen i det andre leddet, som angir dekningsbidraget fra salg av e-b\u00f8ker, er som for trykkede b\u00f8ker. For enkelhetsskyld har vi imidlertid satt marginalkostnaden for salg av elektroniske b\u00f8ker til null. Dersom det eksisterer variable kostnader i forbindelse med salg av e-b\u00f8ker, og som ikke i praksis kun er overf\u00f8ringer internt i den vertikale kjeden, kan fremgangsm\u00e5ten anses som en normalisering. I dette tilfellet vil c angi hvor mye h\u00f8yere de variable kostnadene er ved salg av trykkede b\u00f8ker sammenliknet med for e-b\u00f8ker. Siden denne holdes konstant for alle analyserte scenario forventer vi at en slik normalisering ikke vil p\u00e5virke de relative resultatene. Det siste leddet representerer de faste kostnadene knyttet til utgivelsene i analyseperioden. Siden det er sesongvariasjoner i boksalget virker det naturlig \u00e5 sette analyseperioden til ett \u00e5r. I dette leddet er N i antall utgitte titler et gitt \u00e5r. Antallet titler er eksponert, noe som inneb\u00e6rer at de faste kostnadene knyttet til den f\u00f8rste tittelen er lavere enn for den andre osv. Dette er en standard fremgangsm\u00e5te n\u00e5r det gjelder \u00e5 modellere investeringer i produktkvalitet og flere titler kan i dette tilfellet tolkes som h\u00f8yere produktkvalitet. Selv om det kan argumenters med at 5 Dersom det oppst\u00e5r en situasjon der bransjens samlede inntekter kan \u00f8kes ved \u00e5 endre p\u00e5 kontraktene antar vi at de reforhandles slik at overskuddet som skal deles blir st\u00f8rst kostnadene i praksis er ganske like for hver tittel anser vi det som mest hensiktsmessig \u00e5 eksponere kostnadene for titler. For det f\u00f8rste, dersom to titler i utgangspunktet kan forventes \u00e5 innbringe like store salgsinntekter virker det rimelig at et forlag vil prioritere \u00e5 utgi den minst kostnadskrevende. Videre kan det v\u00e6re slik at ulike titler krever ulike markedsf\u00f8ringsaktiviteter. Alt annet likt vil da den tittelen som krever minst markedsf\u00f8ringsinnsats velges. Popul\u00e6re titler, f.eks. krim, kan forventes \u00e5 gi h\u00f8ye inntekter sammenliknet med smalere titler. Dette inneb\u00e6rer at forlagene vil ha incentiver til \u00e5 utgi de presumtivt mest popul\u00e6re titlene f\u00f8rst. Ettersom vi baserer oss p\u00e5 en gjennomsnittsbetraktning vil ikke en slik sammenheng kunne fanges direkte opp i v\u00e5r analyse. Det at vi eksponerer investeringskostnadene er dermed en implisitt m\u00e5te \u00e5 fange opp at noen titler i forventning er vesentlig mer l\u00f8nnsomme \u00e5 utgi enn andre. Med andre ord, de smale titlene som i minst grad bidrar til salg - vil v\u00e6re mest utsatt i en situasjon der forleggerne velger \u00e5 kutte ned p\u00e5 antall utgivelser. Den relative kostnaden knyttet til \u00e5 utgi titler styres av v, og er inkludert slik at modellen skal kunne kalibreres p\u00e5 en s\u00e5 realistisk m\u00e5te som mulig. Ettersp\u00f8rselssiden; forbrukerne Den enkelte forbrukerens bruttonytte, og dermed betalingsvilje, avhenger av hvordan de ulike titlene sammenfaller med hennes preferanser. Videre har den enkelte forbruker preferanser for hvilke formaterer hun \u00f8nsker \u00e5 konsumere b\u00f8ker i. Preferansene for titler og formater, og dermed deres ettersp\u00f8rsel for gitte priser, kan dermed variere betydelig mellom de ulike forbrukere. Kompleksiteten p\u00e5 ettersp\u00f8rselssiden inneb\u00e6rer at det er mest hensiktsmessig \u00e5 konstruere en representativ forbruker basert p\u00e5 snittpreferanser. Det f\u00f8lgende er en teknisk forklaring av hvordan de ulike egenskapene som modellen skal fange opp er modellert gjennom konsumentens nytte. Den er ikke n\u00f8dvendig for \u00e5 forst\u00e5 resultatene og kan derfor droppes av lesere som ikke har interesse av modellens tekniske oppbygging. I modellen er bruttonytten til den representative forbrukeren uttrykt som; mulig. Dette er en standard forutsetning i denne typen analyser. Konsekvensanalyse av ulike merverdiavgiftscenarier for b\u00f8ker 19\n\n\n\n20 2 U = (T i ((1 \u03b8) (2 2(\u03bc \u03bc N i )) i=1 T i + \u03b3e i + \u03b2(t j + \u03b3e j ) ) 4 + E i (\u03b8 (2 2(\u03bc \u03bc N i )) E i + \u03b3t i + \u03b2(e j + \u03b3t j ) )) 4 Uttrykket for den representative forbrukerens bruttonytte er en kvadratisk nyttefunksjon som er tilpasset problemstillingen ved at de egenskapene modellen m\u00e5 h\u00e5ndtere er inkludert. Kvadratiske nyttefunksjoner er mye benyttet innen \u00f8konomisk teori fordi de leder til line\u00e6r ettersp\u00f8rsel, og derfor gir uttrykk som er relativt enkle \u00e5 arbeide med. Som vi ser fra summetegnet, som g\u00e5r fra i = 1 til i = 2, kan forbrukeren konsumere b\u00f8ker fra de to forlagene. Den f\u00f8rste parentesen i den store parentesen angir bruttonytten som forbrukeren oppn\u00e5r av \u00e5 konsumere T i trykkede b\u00f8ker fra forlag i. P\u00e5 samme m\u00e5te angir den andre parentesen forbrukerens bruttonytte av \u00e5 konsumere E i elektroniske b\u00f8ker fra det gitte forlaget. Som vi ser av br\u00f8kleddet i de to parentesene er bruttonytten av \u00e5 konsumere titler av ett format fra en gitt forlegger negativt avhengig av antallet b\u00f8ker som konsumeres totalt - dvs. fra begge forlagene og i begge formatene. Dette fanger opp at b\u00f8ker fra ulike forlag og i ulike formater er substitutter, noe som modellen m\u00e5 h\u00e5ndtere. Over br\u00f8kstreken st\u00e5r f\u00f8rst antall titler som konsumeres i det relevante formatet fra den relevante forleggeren. Deretter st\u00e5r antall titler som konsumeres i det andre formatet fra den samme forleggeren multiplisert med \u03b3 \\[0,1\\]. Jo n\u00e6rmere \u03b3 er 1, jo n\u00e6rmere substitutter vil konsumenten anse de to formatene for \u00e5 v\u00e6re. Dersom \u03b3 = 1 vil konsum av en bok i de andre formatet (f.eks. e-bok) redusere nytten av en tittel fra det andre formatet like mye som en bok i det relevante formatet (trykkede b\u00f8ker). Parameteren \u03b3 kan derfor sies \u00e5 h\u00e5ndtere at b\u00f8ker i de to formatene potensielt kan fylle ulike behov. Over br\u00f8kstreken st\u00e5r deretter antall titler som konsumeres fra den andre forleggeren, multiplisert med \u03b2 \\[0,1\\]. Jo n\u00e6rmere \u03b2 er 1, jo n\u00e6rmere substitutter vil konsumenten anse titler fra de to forlagene for \u00e5 v\u00e6re. Parameteren \u03b2 styrer dermed hvor hardt forlagene konkurrerer, og denne vil kalibreres slik at vi f\u00e5r observert profittmargin. Som p\u00e5pekt har forbrukeren preferanser for formater, og dette styres av \u03b8. Jo lavere \u03b8, jo h\u00f8yere vil konsumentens betalingsvilje for trykkede b\u00f8ker v\u00e6re i forhold til for e-b\u00f8ker. Betydningen av titler som utgis i perioden styres av leddet 2(\u03bc \u03bc N i ). Alt annet likt vil konsumenten ha h\u00f8yere betalingsvilje for en forleggers b\u00f8ker jo flere titler som utgis, dvs. h\u00f8yere N i, mens \u03bc \\[0,1\\] styrer hvordan konsumenten vekter nye titler. Dette kan tolkes som hvor viktig nye titler er relativt til forlagets back-log av eldre titler. Dersom \u03bc = 1 vil konsumentene kun ettersp\u00f8rre nye titler, mens dersom \u03bc = 0 vil konsumentens ettersp\u00f8rsel v\u00e6re uavhengig av antall nye titler som utgis. Forbrukerens netto nytte er gitt av: u = U (p T,1 + p T,2 + p E,1 + p E,2 Som nevnt leder den kvadratiske nytteformuleringen til en line\u00e6r ettersp\u00f8rsel. Dette inneb\u00e6rer at priselastisiteten avhenger av prisen den er ikke konstant. For lave priser vil elastisiteten v\u00e6re lav, og for h\u00f8ye priser vil den v\u00e6re h\u00f8y. Hvilken betydning dette har for v\u00e5re resultater, dersom den faktiske elastisiteten er konstant, vil vi dr\u00f8fte der det er relevant. Staten mva.-satsene Statens inntekter fra mva. er gitt av: S = \u03b1 T (T 1 p T,1 + T 2 p T,2 ) + \u03b1 E (E,1 p E,1 + E 2 p E,2 ) Som vi ser av likningen for mva. inntektene vil statens inntekter stige i prisene p\u00e5 b\u00f8ker, salget av b\u00f8ker og mva.-satsene Fremgangsm\u00e5te for \u00e5 l\u00f8se modellen Modellen l\u00f8ses i f\u00f8lgende steg: 1. Ettersp\u00f8rselen etter de to forlagenes b\u00f8ker, som funksjon av priser og utgitte titler, utledes fra den representative forbrukerens nyttemaksimering. 2. Optimale priser, som funksjon av antall utgitte titler, mva.-satser og substitusjonsgrader utledes fra forleggernes profittmaksimering med hensyn p\u00e5 priser. 3. Investering i antall titler, gitt forlagenes utledete prisstrategier, utledes fra forlagenes profittmaksimering med hensyn p\u00e5 antall utgivelser. Som det er standard \u00e5 gj\u00f8re i denne typen analyser, benyttes baklengs induksjon for \u00e5 l\u00f8se modellen. Dette inneb\u00e6rer at vi starter med \u00e5 finne l\u00f8sninger for de mest fleksible variablene de som kan endres p\u00e5 kortest tid - og arbeider oss bakover i analysen. Ettersp\u00f8rselen er sensitiv for priser og antall titler forbrukeren avgj\u00f8r hvor mange titler hun \u00f8nsker \u00e5 konsumere i perioden n\u00e5r hun observerer de tilgjengelige titlene med tilh\u00f8rende priser. Selv om bokavtalen inneb\u00e6rer at prisene holdes fast for en Konsekvensanalyse av ulike merverdiavgiftscenarier for b\u00f8ker 20\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4473681c-aa75-4cda-972b-15a0f954202a"}
{"url": "http://mammalivet.blogg.no/kona.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:26:11Z", "text": "# Kona\n\n\n\nDet er kun f\u0148 dager til min kj\u0160re**Kone** m\u0148 dra hjem igjen. Jeg kan ikke beskrive hvor mye slike venner betyr for en sliten trebarnsmamma p\u0148 randen til nerv\u00b0st sammenbrudd. Ikke bare f\u0148r jeg haugevis av hjelp med hverdagslige gj\u00b0rem\u0148l, men det er s\u0148 inni hampen godt for sjelen \u0148 ha en god venninne rundt seg, som f\u0148r meg til \u0148 le s\u0148 jeg nesten tisser p\u0148 meg, midt oppi alt kaoset.  \n  \nDessuten s\u0148 elsker hun kaffe og sjokolade nesten like mye som jeg gj\u00b0r. Og vi vet begge akkurat hva vi vil ha n\u0148r vi f\u00b0rst skal synde og tr\u00b0kke innp\u0148 med karbohydrater: bagel N\u253c takk\\!  \n  \n\n| :------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|         Dere kan forresten sjekke ut bloggen til Kona mi\u00a0**her**.          |\n\n  \nHun har samme skrudde humor som meg, og vi kan sp\u00b0ke om absolutt ALT. Det er ikke \u0148 overdrive n\u0148r jeg sier at vi har blitt stirret p\u0148 av folk p\u0148 gata der vi g\u0148r og skriker og skr\u0148ler og ler s\u0148 h\u00b0yt at det gjaller i husveggene.  \n  \nVi er ogs\u0148 ca. like barnslige og elsker livets sm\u0148 hverdasgleder:  \n\n\n\n  \n\n\n  \n  \nUngene digger henne. Lillebror roer seg og sovner hos henne, noe han hittilkun har gjort hos meg og pappaen. Helt utrolig\\! Jeg vet ikke hva det var hun gav ham, men han var i allefall helt borte og sov som en stein i flere timer da hun passet ham sist.  \n  \n\n\n\n  \nStorejenta har blitt helt avhengig av mamma nr 2 og proklamerte her om dagen at \"Hun skal bli her hos oss for ALLTID.\"''  \n\n\n\n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d5144c3-5cfe-4d0a-8952-d965d5e7a48f"}
{"url": "http://www.zoover.no/frankrike/limousin/nexon-haute-vienne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:47:23Z", "text": "Pr\u00f8ver du \u00e5 finne et overnattingssted med en god vurdering for din ferie i Nexon (Haute-Vienne)? Her nede finner du alle overnattingssteder i Nexon (Haute-Vienne). Her finner du vurderinger av 1 Camping i Nexon (Haute-Vienne). Bruk filtrene til venstre for \u00e5 finne ditt perfekte overnattingssted. P\u00e5 denne siden finner du alle ferieoppholdene i Nexon (Haute-Vienne). Se ogs\u00e5 p\u00e5 andre ferieopphold i Frankrike. Se p\u00e5 alle overnattingsmuligheter i Limousin. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12ff7b61-6ed3-421e-8133-e347295cb643"}
{"url": "http://www.kriweb.no/2012/07/15/ut-pa-tur-aldri-sur/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:19Z", "text": "  - \n\n\n\n# Ut p\u00e5 tur, aldri sur\n\n14 svar\n\nS\u00f8ndagstur \u2013 et av Norges sunne kulturfenomener\\!\n\nP\u00e5 med det utradisjonelle turantrekket og fleks en arm.  \n *Har endelig f\u00e5tt klippet h\u00e5ret forresten, godt man har en snill mamma som ikke er redd for \u00e5 bruke saksa.*  \n*\u00a0*  \nJeg fikk med meg min bedre halvdel p\u00e5 en tur tidligere i dag, den samme ruta som jeg jogget i g\u00e5r \u2013 bare at vi gikk raskt istedet.  \nLitt hyggeligere \u00e5 snakke og holde hender da, dessuten kan jeg jo ikke risikere at det blir for mye av det gode.. kremt. Vi brukte i hvert fall en times tid, i perfekt temperatur og litt sol \u2665\n\nPlanen var en styrke\u00f8kt senere, men det fristet mer \u00e5 v\u00e6re ute \u2013 s\u00e5 da ble det jammen meg en rolig g\u00e5tur til sammen med familien. Jeg vil gjerne dra nytte av dette fine v\u00e6ret mens jeg kan, jeg har nemlig ikke ferie riktig enda. Musklene er der fortsatt i morgen, og mer klare enn noensinne etter tre dager uten pump.\n\nEt lite tips fra iherb igjen, sm\u00e5 mandelkjeks\\!\n\n Det er ikke alltid jeg orker \u00e5 lage/bake noe, tro det eller ei, men vil fortsatt ha p\u00e5legg p\u00e5*\u00a0noe*\u00a0\u2013 og da er disse geniale.*  \nPean\u00f8ttmelet og sjokoladebarene har jeg for \u00f8vrig tipset om f\u00f8r her.*\n\nS\u00e5 lunsjen ble alts\u00e5 ferdigkj\u00f8pt lavkarbobr\u00f8d, egg, **mandelkjeks**, ost- og skinkeruller fylt med philadelphiaost;  \n\n\nEllers blir det noen bilder p\u00e5 instagram i forbifarta, det er litt raskere og enklere enn blogging noen ganger.  \n-tile\")  \nkriweb\n\n.  \nN\u00e5 skal denne dagen nytes videre \u2013 inne. S\u00f8ndagsturer blir byttet ut med skriving, matlaging og sofakos.\n\n**God s\u00f8ndag\\!**\n\nDette innlegget ble skrevet i Mattips, 15. juli 2012 av Kristine.\n\n## 14 tanker om \"Ut p\u00e5 tur, aldri sur\"\n\n1.  **Veronica** 15. juli 2012, kl. 16:59\n    Go s\u00f8ndag til deg og Kristine \ud83d\ude42 Her har det vert en tur p\u00e5 Uno.  \n    Her regner det n\u00e5, s\u00e5 frista s\u00e5 lite \u00e5 ta p\u00e5 seg regnt\u00f8y \u00e5 g\u00e5 ut en tur. Godt eg har en jobb som gj\u00f8r at eg er mye ute hver dag, slik at eg har god samvittighet til \u00e5 sitte inne dager som i dag \ud83d\ude42\n2.  **Hanne** 15. juli 2012, kl. 17:07\n    H\u00e5ret s\u00e5 nyklippet ut, ja \ud83d\ude00 fikk ordnet mine tupper tidligere i uken, og det gjorde godt\\!  \n    Bra du nyter finv\u00e6ret, du er god til dette med \u00e5 gripe dagen \ud83d\ude00\n3.  **Christine** 15. juli 2012, kl. 17:36\n    Flink du er\\! \ud83d\ude42 Her var morgentrimmen 3 timer husvask, s\u00e5 er det bort \u00e5 trene rygg, mage og biceps senere\\! Ha en fortsatt fin s\u00f8ndag\\!\\!\n4.  **Ingelin** 15. juli 2012, kl. 19:14\n    H\u00f8res ut som en trivelig dag\\! Har du satt en dato for comeback p\u00e5 scenen? Du ser flott ut \ud83d\ude42\n5.  **Lovelyliller.com** 15. juli 2012, kl. 19:48\n    mamma bruker \u00e5 fikse meg ogs\u00e5 p\u00e5 h\u00e5ret med klipp og farge. digge produkter. bruker nut thins og pb2 selv \ud83d\ude42\n6.  **Elaine** 15. juli 2012, kl. 20:50\n    Mamma har v\u00e6rt fris\u00f8r tidligere, s\u00e5 hun pleier \u00e5 klippe meg ogs\u00e5 \ud83d\ude00\n    Jeg kan ikke f\u00e5 sagt det nok; du er r\u00e5\\! \ud83d\ude42  \n    Du ser kjempe bra ut, og hvordan du klarer \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 kreativ med alt det sunne samt unne deg usunt n\u00e5r du f\u00f8ler for det \u2013 virkelig inspirerende\\! \\*b\u00f8yer meg i st\u00f8vet\\*  \n    Bloggen din m\u00e5 v\u00e6re en inspirasjon til b\u00e5de de som skal opp og ned i vekt. (Jeg selv kan i hvert fall skrive under p\u00e5 at den hjalp meg stort p\u00e5 min vei opp\\!) \ud83d\ude00  \n    St\u00e5 p\u00e5, Kristine\\! Hadde bare alle kunne v\u00e6rt en blogger som deg.. \ud83d\ude09\n7.  **Michelle** 15. juli 2012, kl. 21:25\n    Ingenting er som tur ute i naturen, og p\u00e5 s\u00f8ndager gir det vel en ekstra nasjonalf\u00f8lelse av tradisjoner \ud83d\ude0e har blitt mye turer p\u00e5 fjellet for meg n\u00e5r solen har vist seg n\u00e5 i sommer. Her i Bergen er det nok i fjell \u00e5 velge mellom   \n    Fin du ble p\u00e5 h\u00e5ret, alltid deilig \u00e5 ta tuppene (noe jeg hater, siden jeg vil ha det lengst mulig), men h\u00e5ret har godt av det\\!  \n    ha en fin s\u00f8ndagskveld videre \\<3\n8.  **Fineliner** 15. juli 2012, kl. 21:27\n    S\u00e5 fine bilder og s\u00e5 s\u00f8t og pen du er p\u00e5 dem:) H\u00f8res ut som at du har hatt en bra helg:)\n9.  **Mia Synn\u00f8ve** 15. juli 2012, kl. 22:23\n    Hei Kristine, og takk for endel\u00f8s inspirasjon p\u00e5 matfronten. Dette er f\u00f8rste gang jeg kommenterer (tror jeg) men titter st\u00f8tt og stadig innom her \ud83d\ude42 Jeg lurte p\u00e5 om du hadde noe erfaring med detox? Tror du kroppen kan ha godt av \u00e5 feks bare spise/drikke gr\u00f8nnsaker i 48timer? Og, har du noen gode tips til n\u00e5r kroppen kanskje holder p\u00e5 litt ekstra vann/luft etter ferie?\n10. **Martine** 15. juli 2012, kl. 23:16\n    Hei \ud83d\ude42  \n    Jeg skal kj\u00f8pe meg proteinpulver. Hvor og hvordan b\u00f8r jeg kj\u00f8pe? Jeg er sjokoladeelsker, men jeg vil ogs\u00e5 bruke det en del i bakst.\\! Hjelp \ud83d\ude42\n11. **Maren** 16. juli 2012, kl. 10:41\n    Jeg pr\u00f8vde meg p\u00e5 disse sjokoladelappene dine. men fikk det ikke helt til :/  \n    Du tok bare eggehvitter, litt melk og sjokoladeproteinpulver, mikset det sammen og stekte dem i stekepannen?\n12. **Lisbeth** 16. juli 2012, kl. 11:07\n    S\u00e5 fin du ble p\u00e5 h\u00e5ret\\! Send meg gjerne halvparten om du bestemmer deg for \u00e5 klippe deg igjen, haha \ud83d\ude0e\n    Herlig \u00e5 nye v\u00e6ret \u2013 her er det ikke s\u00e5 mye \u00e5 nyte, men man kan jo se lyst p\u00e5 skyene \ud83d\ude09 Ha en fin uke\\!\n13. **Kristine** 16. juli 2012, kl. 11:42\n    @Veronica: \u00c5 deg har jeg jo sett mange ganger p\u00e5 Uno n\u00e5\\! \ud83d\ude42  \n    Jeg hadde ikke g\u00e5tt tur to ganger om det ikke hadde v\u00e6rt for det fine v\u00e6ret \u2013 og d\u00e9t til tross for at jeg har en kontorjobb \ud83d\ude09\n    @Hanne: Skikkelig rett-over \ud83d\ude00 Det var det verste jeg visste som liten, men n\u00e5 synes jeg det er fint.  \n    Griper alt jeg klarer \ud83d\ude0e\n    @Christine: 3 timer faktisk \u2013 det er litt av en \u00f8kt\\! H\u00e5per du f\u00e5r en fin uke \ud83d\ude00\n    @Ingelin: Nei, tenkte jeg skulle skrive litt rundt det ganske snart \ud83d\ude42  \n    Takk forresten\\!\n    @Lovelyliller.com: Veldig greit noen ganger, selv om jeg skal innr\u00f8mme at jeg synes det er veeldig godt \u00e5 dra til fris\u00f8ren og (er der s\u00e5 sjeldent).\n    @Elaine: S\u00e5 vi er flere som sitter hjemme og blir klipt, veldig kjekt da \ud83d\ude00  \n    Oi, tusen takk\\! \ud83d\ude33 Gratulerer s\u00e5 mye med oppgangen, s\u00e5 flink du har v\u00e6rt\\!\n    @Michelle: Jeg vil ogs\u00e5 ha fjell\u2026 sukk. Kanskje det blir en dagstur et eller annet sted i ferien med min kj\u00e6re.  \n    Det er deilig \u00e5 klippe tuppene n\u00e5r man presterer \u00e5 sette seg p\u00e5 sitt eget h\u00e5r og bli lugga \n    @Fineliner: N\u00e5 m\u00e5tte jeg titte litt p\u00e5 hvordan ferien din har v\u00e6rt \u2013 grattis med innlevert bachelor forresten\\! Og s\u00e5 fint bilde av hvervenbukta \u2665\n    @Mia Synn\u00f8ve:  \n    Takk\\! Hyggelig at du titter innom\\!  \n    Nei jeg har aldri pr\u00f8vd noen form for detox, og jeg har vel ikke den store troen p\u00e5 at det har noe mer nytte for seg enn \u00e5 spise sunn, ren, hjemmelaget mat slik at tarmene faktisk f\u00e5r noe \u00e5 jobbe med \ud83d\ude42  \n    Ekstra vann/luft pleier \u00e5 slippe etter en dag med proteinrik kost, gr\u00f8nnsaker, null salt og et par kaffekopper.\n    @Martine: Jeg bruker, og er veldig glad i dette:  \n    http://x-life.no/muscle\\_troponin\\_3kg/P\\_443\n    Men jeg bruker det stort sett i bakst, ikke mange proteinshakes som g\u00e5r ned her \ud83d\ude42\n    @Maren: Nei her slo jeg til med hele egg\\!  2 hele egg, en skvett lettmelk og proteinpulver til jeg fikk en tykk r\u00f8re som jeg formet utover til lapper med en skje (obs \u2013 panna b\u00f8r v\u00e6re smurt).\n    @Lisbeth: Haha, plutselig dukker det opp en konvolutt med blonde lokker til deg   \n    Viktig \u00e5 se lyst p\u00e5 ting\\! Ha en fin dag uansett v\u00e6r og vind \ud83d\ude42\n14. **Thea** 16. juli 2012, kl. 13:46\n    Hei\\!\n    Jeg lurte p\u00e5 om du ville skrive et innlegg om fettforbrennere? Jeg kom nemlig over er gammelt innlegg du har postet fra 2010 hvor du skrev at du skulle teste ut \u00abRipped freak\u00bb. Du skrev at denne var helt trygg i forhold til doping, men jeg har lest litt rundt p\u00e5 nettet, og denne inneholder geranium som st\u00e5r p\u00e5 WADAS liste over forbudte ingredienser og kan dermed sl\u00e5 ut positivt p\u00e5 en test. Jeg tror mange ikke er helt klar over hva konsekvensene kan v\u00e6re av \u00e5 benytte kosttilskudd uten \u00e5 sjekke hva de inneholder, og at mange er sv\u00e6rt lite kritiske. Selv kan jeg ikke s\u00e5 mye om det, og derfor skulle jeg gjerne \u00f8nske du kunne skrive litt om det \ud83d\ude42\n\n### Velkommen\\!\n\n Jeg heter Kristine Weber og er litt over middels interessert i kosthold og trening. Her vil du bli servert sunn og proteinrik hverdagsmat og desserter, i tillegg til treningstips og inspirasjon.\n\nJeg er utdannet \u00f8konom, men jobber n\u00e5 som matblogger, kokebokforfatter og matspaltist for Shape-Up.\n\nJeg er mamma til to sm\u00e5 gutter p\u00e5 0 og 3 \u00e5r \u2665\n\nJeg har utgitt 5 kokeb\u00f8ker med sunne matretter, gluten- og sukkerfritt s\u00f8tt, kostholdsplaner og treningsprogrammer:\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccdd6bc4-a274-4a6e-b9d0-ebc2f7398891"}
{"url": "https://forum.sportsvogn.no/viewtopic.php?t=4432&p=48237", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:07:57Z", "text": "\n\nhmhaga\n**Joined:** 14 May 2003 23:25\nPost by **hmhaga** \u00bb 13 Jul 2017 14:41\n\nHar 1 stk BMW-motor som er d\u00f8d etter trackday.no. Bank bank.  \n  \nDet jeg har funnet av brukte og overhalte motorer til n\u00e5 er laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaangt utenfor budsjett. Det blir derfor til at jeg skrur ut og demonterer motor selv, deretter m\u00e5 jeg finne en \"partner\" som kan hjelpe meg med n\u00f8dvendig maskineringsarbeid (veiv, lagerbaner, ventiler, sylinder mm). Noen som har noen anbefalinger/erfaringer rundt firma/samarbeidspartner?  \n  \nVet om EBB og VS motor, men finnes det noen flere? Jeg skal jo ikke bygge noe monster, jeg skal bare ha bilen tilbake i kj\u00f8rbar stand.  \nFors\u00f8kt \u00e5 sende en henvendelse til Autoconsult, men regner med at jeg drukner i st\u00f8yen fra hundrevis av 18-\u00e5ringer med \"550 hk\" WRX/200SX.  \n  \nPS\\! Ikke ta konebilen p\u00e5 bane...\n\nLeket\u00f8y: '03 Corvette Z06 '92 Suzuki Bandit GSF 400  \nFamiliebil: '15 Subaru Outback 2.5i  \nBil nr 2: '04 Alfa Romeo 147 1.6 / '08 BMW 120i (\\*knock\\*knock\\*)\n\n**Joined:** 28 Feb 2003 14:25\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d08720e-6c9e-4a75-aa32-86d20d2ae087"}
{"url": "https://www.ung.no/oss/sexogsamliv/4412.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:33:23Z", "text": "# Sex sp\u00f8rsm\u00e5l\\!\\!\n\n**Sp\u00f8rsm\u00e5l**  \nsex sp\u00f8rsm\u00e5l\\!\\!  \nhei lurer om du kune svare p\u00e5 noen av sp\u00f8rsm\u00e5lene mine\\!\\!  \n  \n1.n\u00e5r jeg har sexfantasier tenker jeg alltid p\u00e5 eksen min, han er den eneste jeg noen gang har hatt sex med hvis det kan kalles sex... hvorfor tenker jeg p\u00e5 ham? liker jeg ham fremdeles? eller er det noe annet?  \n  \n2.jeg vet ikke om jeg kan si at jeg har hatt sex, fordi jeg og eksen min \"pr\u00f8vde\" fire ganger  \nf\u00f8rste gangen var jeg for trang  \nandre gangen var kondomet for lite  \ntredje gangen kom han etter 2 minutter  \nfjerde gangen klarte han ikke \u00e5 holde den opp s\u00e5 lenge  \nkan jeg si at jeg har hatt sex?  \n  \n3\\. jeg klarte aldri \u00e5 suge eksen min, hvergang brakk jeg meg, eller s\u00e5 var jeg s\u00e5 redd for \u00e5 v\u00e6re n\u00e6r ham med tennene at jeg ikke klarte \u00e5 fullf\u00f8re.. har du neon tips s\u00e5 jeg kan klare \u00e5 suge den neste kj\u00e6resten min skikkelig.. har s\u00e5 lyst til \u00e5 f\u00e5 det til..  \n  \n4\\. jeg tenker utroli mye p\u00e5 sex, jeg blir veldig fort k\u00e5t.. er dette unormalt? jeg tenker p\u00e5 sex alltid n\u00e5r jeg skal ut p\u00e5 fest, eller hvis jeg skal kj\u00f8pe undert\u00f8y, hva synes guttene er sexy.. er det vanlig?  \n  \nFrustrertFr\u00f8ken\n\nDette sp\u00f8rsm\u00e5let og svaret er mer enn ett \u00e5r gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.\n\n\u00a0\n**Svar**  \n\n1\\. At du tenker p\u00e5 exkj\u00e6resten din n\u00e5r du har sexuelle fantasier er ikke s\u00e5 rart og trenger ikke \u00e5 bety at det er HAN du savner. Du tenker nok mest p\u00e5 ham i denne sammenheng fordi det er din \"seksuelle preferanse/erfaring).  \n  \n2\\. Sex er jo ikke bare et fullbyrdet samleie, s\u00e5 du kan absolutt si du har hatt sex.  \n  \n3\\. Hvis du selv \u00f8nsker \u00e5 suge en partner (noe ikke alle gj\u00f8r), kan det v\u00e6re et tips at han ikke f\u00e5r komme s\u00e5 langt inn i munnen din, for da kan du lettere brekke deg. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re et tips \u00e5 stoppe f\u00f8r han f\u00e5r utl\u00f8sning slik at du ikke f\u00e5r s\u00e6den i munnen hvis du syns det er ekkelt. Du kan ogs\u00e5 suge ham med kondom p\u00e5.  \n  \n4\\. Det er ikke unormalt \u00e5 tenke mye p\u00e5 sex. Dette kan g\u00e5 i perioder og det handler kanskje ogs\u00e5 litt om at du er litt klar for en ny partner?  \n  \nVennlig hilsen helses\u00f8ster  \n  \n\nFikk du svar p\u00e5 det du lurte p\u00e5?\n\nJa Nei\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f48e82a6-bf79-4d62-95cf-228a24543b2f"}
{"url": "http://www.bedrevei.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:57:16Z", "text": "# Organisasjonen Bedre Veier\n\n## Positive signal fr\u00e5 Samferdselsdepartementet\n\n\n\nVegforum \u00d8st\u2013Vest er n\u00f8gd med at regjeringa vil arbeide med eit heilskapleg framlegg til ambisjonsniv\u00e5 og prioriteringsrekkef\u00f8lgje for vidare oppgraderingar p\u00e5 E134. Foto Statens vegvesen/Tor Arvid A. Gundersen\n\n*Samferdselsdepartementet legg i brev til Vegdirektoratet til grunn at den framtidige traseen for E134 gjennom Vest-Telemark (Gvammen\u2013V\u00e5gsli) vert lagt i ein ny innkorta korridor nord for dagens E134 (over Rauland). Av brevet g\u00e5r det dessutan fram at regjeringa vil arbeide med eit heilskapleg framlegg til ambisjonsniv\u00e5 og prioriteringsrekkef\u00f8lgje for vidare oppgraderingar p\u00e5 E134. Vegforum \u00d8st-Vest er sv\u00e6rt n\u00f8gd med desse f\u00f8ringane fr\u00e5 departementet, men minner samstundes om at den andre berebjelken i Haukeli-alternativet er armen fr\u00e5 E134 mot Bergen.\u00a0*\n\n##### Av Svein Sem,\u00a0Kjell Solheim,\u00a0Halvor Grene,  \nAsbj\u00f8rn Gardsjord,\u00a0Arne Skogheim,\u00a0Asbj\u00f8rn Espeset,  \nNicolai \u00d8sthus,\u00a0Vegforum \u00d8st\u2013Vest\n\n23\\. mars 2018 - 16:01  \n\n## Mer fag, mindre politikk i veisektoren\n\n\n\nP\u00e5 L\u00f8vebakken er det gjennom \u00e5rene truffet mange veipolitiske beslutninger p\u00e5 tvers av faglige r\u00e5d og anbefalinger. Slik kan det ikke fortsette hvis Norge innen rimelig tid skal f\u00e5 det veinettet landet trenger. Foto \u00d8yvind Holmstad/Wikimedia Commons\n\nVille Norge v\u00e6rt bedre tjent med et veiregime der prioriteringer, tras\u00e9valg og utforming av prosjekter ikke avgj\u00f8res av mer og mindre kompetente politikere \u2013 i mange tilfeller med klare egeninteresser p\u00e5 tvers av nasjonale interesser? Trenger vi en avpolitisering av samferdselssektoren, slik at Stortinget beslutter de store linjene, og overlater resten til uavhengige organer med faglig kompetanse \u2013 som Statens vegvesen og Nye Veier AS? Mye tyder p\u00e5 at en slik reform er n\u00f8dvendig for at Norge innen rimelig tid skal f\u00e5 et moderne og rasjonelt veisystem, slik n\u00e6r sagt alle andre land forlengst har f\u00e5tt.\n\n\n\n15\\. mars 2018 - 12:11  \n\n## Godt begynt, langt igjen?\n\n###### Nye Veier AS er i full gang med \u00e5 bygge ny e18 mellom Tvedestrand og Arendal. (Animasjon Nye Veier)\n\nEtter mange ti\u00e5r med en bedr\u00f8velig veipolitikk og Europas d\u00e5rligste veinett er det faktisk p\u00e5 mange m\u00e5ter nye tider i veisektoren. Vi ser en sterkere vilje til \u00e5 bruke penger p\u00e5 utbyggingsprosjekter, og etableringen av Nye Veier AS har bidradd til nytenkning og effektivisering. Vi ser ogs\u00e5 en gryende forst\u00e5else for at fortidens planleggingsregime og endel\u00f8se omkamper ikke kan fortsette. Resultatet er at veibyggingen skyter fart. Men er det de riktige prosjektene som prioriteres? Eller kan fortsatt politiske og lokale s\u00e6rinteresser overkj\u00f8re fagkompetanse og rasjonelle vurderinger? Er norsk veipolitikk fortsatt preget av overdreven detaljstyring og d\u00e5rlige valg som resultat av tvilsomme prosesser i Stortinget, i Transport- og kommunikasjonskomiteen, kanskje til og med i regjeringen indre gemakker?\n\n**\n\n*Dette er den f\u00f8rste i en serie artikler  \nder\u00a0OBV\u00a0ser n\u00e6rmere p\u00e5 forholdet  \nmellom\u00a0politikk\u00a0og utviklingen av  \nveinettet \u2013 og p\u00e5\u00a0hvordan\u00a0man  \nhar l\u00f8st dette i enkelte andre land.*\n\n9\\. februar 2018 - 11:55  \n\n## Ber\u00f8rte kommuner krever KVU for \"bergensarmen\" \u2013 n\u00e5\\!\n\n\n\nEt av Norges mest l\u00f8nnsomme veiprosjekter: \"Arm\" fra E134 til Bergen. Men n\u00e5 haster det med \u00e5 f\u00e5 utredet hvilken av de tre traseene som er best.\n\nOrdf\u00f8rerne i alle de seks kommunene som vil bli ber\u00f8rt av den foresl\u00e5tte \"armen\" fra E134 til Bergen g\u00e5r n\u00e5 ut med krav om at regjeringen skal igangsette konseptvalgutredning av veiprosjektet, og at det m\u00e5 skje n\u00e5. I en artikkel i Hardanger Folkeblad understreker ordf\u00f8rerne at utredningen m\u00e5 v\u00e6re klar i god tid f\u00f8r neste rullering av Nasjonal transportplan i 2021. Det foreligger tre ulike traseer for veistrekningen, og konseptvalgutredningen er en forutsetning for \u00e5 velge hvilken tras\u00e9 som skal bygges ut.\n\nStatens vegvesen anbefalte allerede for tre \u00e5r siden at utredningsarbeidet skulle settes i gang. Bergensarmen vil v\u00e6re et viktig element i helhetsvurderingen av fremtidens hovedveier mellom \u00d8stlandet og Vestlandet, og er ogs\u00e5 beregnet \u00e5 v\u00e6re et av de samfunnsmessig mest l\u00f8nnsomme veiprosjektene i dagens Norge. Likevel valgte regjeringen \u00e5 nedprioritere bergensarmen, et valg som har vakt undring og indignasjon i b\u00e5de fagmilj\u00f8er og blant mange politikere lokalt og sentralt.\n\nDe seks ordf\u00f8rerne understreker at alle de politiske partiene i Hordaland st\u00f8tter kravet om at utredningsarbeidet settes i gang n\u00e5. Selv representerer de Arbeiderpartiet, H\u00f8yre, Senterpartiet og en lokal bygdeliste.\n\nLes hele artikkelen her\n16\\. november 2017 - 21:09  \n\n## Bomstasjonene ut i verdensrommet\n\n\n\nBedre enn bomstasjon: Illustrasjon av \u00a0GPS-satellitt av typen IIR-M i jordbane. Wikimedia Commons.\n\nI l\u00f8pet av ti \u00e5r kan alle bomstasjoner i det norske veinettet v\u00e6re borte. Stortinget har bedt Samferdselsdepartementet utrede en overgang til satellittbasert veiprising for tyngre kj\u00f8ret\u00f8yer. Systemet vil ogs\u00e5 kunne brukes for personbiler, forutsatt at personvernsp\u00f8rsm\u00e5lene f\u00e5r en tilfredsstillende l\u00f8sning. Det vil kunne gi oss en riktigere og mer rettferdig prising av bilbruken, samtidig som vi oppn\u00e5r lavere utslipp og mindre forurensning.  \n24\\. oktober 2017 - 17:04  \n\n## Samferdselsministre som har satt varige spor\n\n\n\nVarige spor: Nils Langhelle (AP), Kolbj\u00f8rn Varmann (AP), H\u00e5kon Kyllingmark (H), Trygve Bratteli (AP), Kjell Opseth (AP), Torild Skogsholm (V), Liv Signe Navarsete (SP), Ketil Solvik-Olsen (FRP).\n\nNorge har hatt 29 samferdselsministre siden Samferdselsdepartementet ble opprettet i 1946. Bare noen f\u00e5 av dem har satt varige spor \u2013 men vi kan allerede n\u00e5 fastsl\u00e5 at Ketil Solvik-Olsen er en av dem.\n\n\n\n###### Av Dag Bj\u00f8rnland, professor em\n\n18\\. oktober 2017 - 19:27  \n\n## 35 km motorvei fjerner 3450 tonn CO2 \u00e5rlig\n\n\n\nLangt lavere utslipp fra tungtransporten med bedre vei. Foto Statens vegvesen\n\nOmbygging av E18 til firefelts motorvei fra Grimstad til S\u00f8rlandsparken i utkanten av Kristiansand gir en reduksjon av utslippene fra tunge lastebiler p\u00e5 3450 tonn \u00e5rlig \u2013 til tross for at strekningen bare er 35 kilometer lang. I tillegg reduseres kj\u00f8retiden med hele 12 minutter, fremg\u00e5r det av en test gjennomf\u00f8rt av Norges Lastebileier-Forbund (NLF).\n\n30\\. august 2017 - 15:15  \n\n## OBV lanserer forslag til ny hovedveiplan for Norge\n\n\n\nEt prioritert nasjonalt hovedveinett som utgj\u00f8r ca. 5500 km motorvei og annen god og trafikksikker vei til beste for befolkning og n\u00e6ringsliv \u2013 og i tillegg forslag til et komplett hovedveinett p\u00e5 8500 km: Dette er innholdet i *OBVs hovedveiplan,* som n\u00e5 er utarbeidet av organisasjonens uavhengige fagmilj\u00f8.  \nDokumentet skal bidra til \u00e5 skape grunnlag for utviklingen av det\u00a0\u00a0 hovedveinettet vi trenger for at norsk n\u00e6ringsliv skal beholde sin konkurransekraft i \u00e5rene som kommer. Det er samtidig et innspill i debatten om oppf\u00f8lging av Nasjonal transportplan 2018\u20132029 (NTP), til prioritering av veiprosjekter, og til fremtidige revisjoner av NTP.  \nVeiplanene er supplert med egne kapitler om rasjonell planlegging, om en mer realistisk beregning av samfunns\u00f8konomisk nytteverdi, og om forskjellige finansieringsl\u00f8sninger. \u00a0Milj\u00f8hensyn og bylogistikk har ogs\u00e5 f\u00e5tt egne kapitler.  \nForslaget viser at det er mulig \u00e5 realisere hovedveinettet innen 2050 til en enhetskostnad 25 prosent lavere enn dagens niv\u00e5, og b\u00f8r studeres grundig av b\u00e5de politikere, utbyggere og planleggere i veisektoren.\n\n**Last ned hele dokumentet som pdf, eller les videre for \u00e5 f\u00e5 kortversjonen\\!**\n\nLes videre |  0\n\n29\\. august 2017 - 17:58  \n\n## Tunnel uten framtid\n\n\n\nBrannfarlig og stengt: Det er godt mulig myndighetene kan sno seg fram via jus til likevel \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 bygge et nytt parallelt tunnell\u00f8p under Oslofjorden med sju prosent stigning, men hvor klokt er det? Innen flysikkerhet er det uaktuelt \u00e5 opprettholde en kjent strukturell designsvakhet som kan f\u00f8re til ulykker n\u00e5r bedre alternativer er kjent. Foto Terje Bendiksby/NTP ScanpixStortinget har nylig behandlet Nasjonal transportplan 2018\u201329 og g\u00e5tt inn for et ekstra tunnell\u00f8p p\u00e5 riksvei 23 under Oslofjorden. Det er b\u00e5de kortsynt og ul\u00f8nnsomt. Valget av l\u00f8sning burde isteden sees i sammenheng med hvordan Oslo kommer til \u00e5 utvikle seg de kommende ti\u00e5rene. SSB ansl\u00e5r befolknings\u00f8kning i Oslo p\u00e5 200\u00a0000 innen 2040 og samtidig 350\u00a0000 i nabokommunene. Det er grunn til \u00e5 regne med at byen vil vokse s\u00f8rover med bymessig bebyggelse p\u00e5 begge sider av fjorden. Disse knyttes vesentlig bedre sammen med bro enn med tunnel.\n\n\n\n###### Av Knut Olaf Sunde\n\n29\\. juni 2017 - 13:53  \n\n## ESA m\u00e5 stoppe nytt tunnell\u00f8p under Oslofjorden\n\n\n\nR\u00f8yk, giftgasser og sot velter ut av Oslotunnelen under en av de mange bilbrannene nede i dypet. Og antall branner vil \u00f8ke i takt med trafikken hvis regjeringens beslutning om \u00e5 bygge et like bratt tunnell\u00f8p nummer to blir gjennomf\u00f8rt. Foto Edgar Dehli.\n\nRegjeringen og stortingsflertallet har vedtatt en tunnel nummer to istedenfor bro over Oslofjorden \u2013 \u00a0i suveren forakt for alle faglige r\u00e5d og kvalitetssikret beregning av samfunnsnytten av alternativene. Men kanskje har regjeringen tatt for lett p\u00e5 EUs direktiv for tunnelsikkerhet og prosessen med overv\u00e5kningsorganet ESA, som har ansvaret for \u00e5 p\u00e5se at l\u00f8sningen er tilstrekkelig trygg.\n\n###### \n\n###### Av Erik Grieg Riisn\u00e6s, OBV\n\n27\\. juni 2017 - 18:55  \n\n## Pr\u00f8ver regjeringen \u00e5 legge \u00d8st\u2013Vest-satsingen og 3 \u00e5rs utredninger i en skuff?\n\n\n\nKartet illustrerer hvorfor de fremtidige stamveiene m\u00e5 v\u00e6re E134 med \u00abarm\u00bb til Bergen og til Haugesund, og Rv52 med \u00abarm\u00bb til \u00c5lesund og til Bergen. De to prosjektene utfyller hverandre perfekt. Sammen dekker de\u00a0hele\u00a0S\u00f8r-Norge og alle de st\u00f8rste befolkningskonsentrasjonene, her markert med r\u00f8dt.\n\nIf\u00f8lge pressekonferansen p\u00e5 Geilo blir det ingen stamvei nr. 2 mellom \u00d8st og Vest, utover E134. Regjeringen foresl\u00e5r i stedet en deling der Rv7 skal bli \u00abhovedvei for personbiler\u00bb, og Rv52 blir nordlig \u00abhovedvei for n\u00e6ringslivet\u00bb \u2013 mens E16 skal ferdigstilles og v\u00e6re \u00aben vintersikker vei\u00bb.\n\n###### Av\u00a0Arnfinn F\u00f8rsund, daglig leder Hordalandsdiagonalen AS\n\n28\\. mars 2017 - 22:31  \n\n## Oslofjordforbindelsen: Bygg bro\\!\n\n\n\nBro har en samfunns\u00f8konomisk nytteverdi som er 18 milliarder kroner h\u00f8yere enn tunnel \u2013 og kan bli et vakkert tilskudd i landskapet rundt Oslofjorden. Illustrasjon: Statens vegvesen, Ramb\u00f8ll\n\nForbindelsene over Oslofjorden kommer til \u00e5 bli stadig viktigere ferdsels\u00e5rer i \u00e5rene fremover, med avgj\u00f8rende betydning for den regionale utviklingen i store deler av \u00d8stlandet. I 2014 fremla Statens vegvesen (SVV) en grundig utredning av mulige l\u00f8sninger for b\u00e5de en s\u00f8ndre forbindelse ved Moss og Horten og en nordre ved Dr\u00f8bak. Det er p\u00e5 det rene at bygging av den s\u00f8ndre forbindelsen ligger frem i tid. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen skal imidlertid n\u00e5 ta stilling til hvilken l\u00f8sning som skal velges i nord. I praksis er dette et valg mellom to alternativer: Et nytt l\u00f8p ved siden av den eksisterende Oslofjordtunnelen \u2013 eller en ny forbindelse fra Krokodden p\u00e5 Hurumlandet med bro over nordenden av H\u00e5\u00f8ya til Vassum i Frogn. Trafikkprognosene tilsier at begge l\u00f8sninger m\u00e5 bygges med sammenhengende firefelts vei.\n\n1\\. mars 2017 - 13:22  \n\n## Ny stamvei Oslo\u2013Bergen: N\u00e5 eller aldri\\!\n\n\n\n\"Med kj\u00f8retider p\u00e5 ca. 4 timer mellom Oslo og Bergen (og tilsvarende til Haugesund) vil b\u00e5de gods- og persontransport f\u00e5 sterkt reduserte kostnader\u00bb, skriver Erik Heirung og Jarle Strand. Kart: Organisasjonen Bedre Veier.\n\n**\u00abDet er n\u00e5 eller aldri\\!\u00bb Skal Norge endelig f\u00e5 en skikkelig hovedvei mellom landets to st\u00f8rste byer? En slik vei vil gi raskere og billigere transport \u2013 og dermed helt nye muligheter.**\n\n###### \n\n\n\nAv Erik Heirung og Jarle Strand, sivilingeni\u00f8rer\n\n\u00a0\n19\\. februar 2017 - 15:40  \n\n## E6 i Gudbrandsdalen \u2013 hva n\u00e5?\n\n\n\nE6 Gudbrandsdalen: Frya\u2013Kvammen ble \u00e5pnet p\u00e5 l\u00f8rdag. N\u00e5 haster det med \u00e5 komme i gang med neste etappe. Kart: Statens vegvesen.\n\nRegjeringens mantra om kontinuerlig og helhetlig utbygging m\u00e5 ogs\u00e5 gjelde Gudbrandsdalen. Det betyr at vi forventer at det raskt kommer midler til prosjektering og bygging av fase to i prosjektet Ringebu-Otta. Kravet er at de gjenv\u00e6rende strekninger m\u00e5 f\u00e5 prioritet slik at utbyggingen kan komme i gang i 2018. N\u00e5r Stortinget behandler NTP til v\u00e5ren er det avgj\u00f8rende at h\u00f8y \u00f8konomisk ramme legges til grunn slik at de gjenv\u00e6rende strekningene, Ringebu-Frya og Sjoa-Otta, kan realiseres.\n\n###### Gode vegar AS,\u00a0Per Ole Tenden (styreleiar) Svein Sunde (dagleg leiar)  \nNHO Innlandet,\u00a0\u00c5ge Skinstad (direkt\u00f8r)  \nNorges lastebileigarforbund\u00a0 Sogn og Fjordane,\u00a0Rolf Olav Tenden (styreleiar)  \nNorges Lastebileier-Forbund avd. M\u00f8re og Romsdal,\u00a0Dagrunn Krakeli (distriktssjef)  \nVegforum innlandet,\u00a0Guttorm Tysnes (daglig leder)  \nOrganisasjonen Bedre Veier,\u00a0Erling S\u00e6ther (styreleder) Stein Fyksen, Olav Ellevseth\n\n20\\. desember 2016 - 18:58  \n\n## Fylkesutvalget i Hordaland parkerer Rv7 \u2013 med full oppslutning fra H\u00f8yre\n\n\n\nHordalandspolitikere \u2013 ogs\u00e5 fra H\u00f8yre \u2013 g\u00e5r for E134 med arm til Bergen som hovedvei mot \u00f8st.\n\nE134 over Haukeli med arm til Bergen b\u00f8r bli den s\u00f8rlige av to hovedforbindelser mellom \u00d8stlandet og Vestlandet, E16 over Filefjell den nordlige. Og arbeidet med en konseptvalgutredning for bergensarmen m\u00e5 f\u00e5 en snarlig oppstart\\! Dette er hovedkonklusjonene fra fylkesutvalget i Hordaland, vedtatt f\u00f8r helgen som h\u00f8ringssvar til Statens vegvesens konseptvalgutredning for Rv7 over Hardangervidda og Rv52 Gol\u2013Voss. Og det mest interessante \u2013 vedtaket ble gjort med full oppslutning fra H\u00f8yres representanter.\n\n21\\. november 2016 - 14:22  \n\n## Hordalandspolitikere vil ha E134, sier nei til Rv7 og Rv52\n\n\n\nAtle Kv\u00e5le (Ap) legger vekt p\u00e5 at E134 med arm til Bergen er samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsom, i motsetning til alternativene over Hardangervidda og Hemsedal. Foto NRK.\n\nDet b\u00f8r bare satses p\u00e5 \u00e9n hovedvei mellom \u00d8stlandet og Vestlandet. Og denne veien m\u00e5 v\u00e6re E134 over Haukeli med \"arm\" til Bergen. Dette mener fylkespartiene for Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i Hordaland, i f\u00f8lge en artikkel i Bergens Tidende for 1. november. Dermed vraker de b\u00e5de Rv7 over Hardangervidda og Rv52 gjennom Hemsedal.\n\n3\\. november 2016 - 19:42  \n\n## Fylkesr\u00e5dmannen i Hordaland sier nei til Hardangervidda\n\n\n\nIkke grunnlag for \u00e5 bygge ut Rv7 Hardangervidda som hovedforbindelse mellom \u00f8st og vest, mener Rune Haugsdal, fylkesr\u00e5dmann i Hordaland. Foto Hordaland fylkeskommune.\n\n\u2013 Dropp riksvei 7 over Hardangervidda som hovedvei mellom Vestlandet og \u00d8stlandet, sats heller p\u00e5 E134 med \"arm\" til Bergen. Dette er den klare anbefalingen til Hordalands-politikerne fra fylkesr\u00e5dmann Rune Haugsdal.\n\n30\\. oktober 2016 - 20:49  \n\n## Statsbudsjettet: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen innfrir\n\n\n\nSamferdselsminister Ketil Solvik-Olsen vil b\u00e5de forsterke\u00a0satsingen p\u00e5 nye samferdselsprosjekter og stoppe forfallet i vei- og jernbanenettet. Foto Samferdselsdepartementet.\n\nDet ser ut til at regjeringen i hovedsak innfrir sitt l\u00f8fte om \u00e5 satse p\u00e5 samferdsel i statsbudsjettet for 2017, offentliggjort i g\u00e5r. Forfallet i jernbane- og veistandard (*etterslep*, som det heter i byr\u00e5kratisjargong) reduseres, og satsingen p\u00e5 \u00e5 bygge infrastruktur fortsetter. Vi f\u00e5r tro p\u00e5 samferdselsministeren n\u00e5r han hevder at budsjettforslaget for 2017 inneb\u00e6rer en overoppfylling av den \u00f8konomiske rammen for de fire f\u00f8rste \u00e5rene i Nasjonal transportplan 2014\u20132023. Vegdirekt\u00f8r Terje Moe Gustavsen kaller sin del av prosjektet \"et solid riksveibudsjett.\"\n\n*Av Dag Bj\u00f8rnland, professor em. i samferdsel og logistikk*\n\n7\\. oktober 2016 - 14:54  \n\n## \u00abNok en skivebom fra Hopen\u00bb\n\n\n\nDekker hele Vestlandet: E134 med bergensarm i s\u00f8r, Rv52 og Rv5 i nord, er klart mest l\u00f8nnsomme l\u00f8sning.\u00a0Illustrasjon Hordalandsdiagonalen AS\n\n\n\nTil fordel bare for noen: Rv7 til Bergen, og 134 til Haugesund, uten arm til Bergen. Illustrasjon Hordalandsdiagonalen AS.\n\nDebatten mellom Arnfinn F\u00f8rsund,\u00a0daglig leder\u00a0for Hordalandsdiagonalen AS, og sivilingeni\u00f8r Helge Hopen \u00a0g\u00e5r videre: \u00ab\u00c5 p\u00e5st\u00e5 at valget st\u00e5r mellom Rv52 og Rv7 er direkte feil. Hele poenget med \u00d8st\u2013Vest-utredningen er \u00e5 finne ut hvilke to forbindelser mellom Vestlandet og \u00d8stlandet som tjener AS Norge best\u00bb, skriver F\u00f8rsund i et tilsvar til Hopen. Denne hadde p\u00e5 sin side g\u00e5tt ut mot\u00a0et innlegg der F\u00f8rsund p\u00e5peker at Hopen i en analyse til fordel\u00a0for Rv7 \u2013 h\u00f8yst utilsiktet \u2013 \u00abga glitrende argumenter for 'Fergefri arm' til Bergen\u00bb.\n\n23\\. september 2016 - 16:54  \n\n## \u00abHelge Hopens glitrende argumenter for 'Fergefri arm' til Bergen\u00bb\n\n\n\nHelge Hopen har tretten bedrifter i ryggen. Det st\u00e5r i sterkt kontrast til de 5000 bedriftene, med 30.000 ansatte og en samlet omsetning p\u00e5 300 milliarder kroner, som krever 'Fergefri arm' til Bergen, skriver Arnfinn F\u00f8rsund. Illustrasjon\u00a0Statens vegvesen/Hordalandsdiagonalen\n\n\u00abP\u00e5 oppdrag av 13 bedrifter har sivilingeni\u00f8r Helge Hopen skrevet en rapport til forsvar for Rv7 over Hardangervidda. Hans trafikkanalyser tegner et bilde der en fullverdig E134 (med 'fergefri arm' til Bergen) utgj\u00f8r en alvorlig trussel mot s\u00e5 vel Rv52 over Hemsedal som Rv7. Det ironiske er at han faktisk legger for dagen noen av de beste argumentene for at den \u00abfergefrie armen\u00bb b\u00f8r bygges \u2013 og jo f\u00f8r jo heller\\!\u00bb skriver Arnfinn F\u00f8rsund, \u00a0leder i Hordalandsdiagonalen AS, i en kommentarartikkel i Porten.no. \u00abHopen viser til at E134 med 'fergefri arm' til Bergen er 30 minutter kortere en Rv7, og \u00d8st\u2013Vest-utredningen dokumenterer at samfunnsnytten ved \u00e5 bygge ut Rv7 er minus 12 milliarder, mens det er hele 14 milliarder i positiv nettonytte for armen. Likevel konkluderer han med at det er mer fornuftig \u00e5 bygge ut Rv7 enn \u00e5 koble Bergen til E134 med en 'fergefri arm'. Det er jo ganske utrolig\\!\u00bb\n\nLes hele innlegget i Porten.no 11.09.16\n\n12\\. september 2016 - 15:06  \n\n## \u00abKan spare inn tre timer mellom Bergen og Oslo\u00bb\n\n\n\nEirik Sivertsen (Ap), nestleder i Stortingets transportkomit\u00e9, ser\u00a0en arm fra E134 til Bergen som en naturlig l\u00f8sning.\n\n\u00abVegvesenet mener at det er store reisetidsgevinster \u00e5 hente ved \u00e5 bygge en Bergens-arm p\u00e5 E134. En slik arm til Bergen vil if\u00f8lge Statens vegvesen korte ned reisetiden mellom Oslo og Bergen med tre timer. Beregningene ble lagt fram for Stortingets transportkomit\u00e9 p\u00e5 et m\u00f8te i Vinje i Telemark i dag\u00bb, skriver NRK Telemark p\u00e5 sine nettsider, der ogs\u00e5\u00a0Eirik Sivertsen (Ap), nestleder i transportkomiteen p\u00e5 Stortinget, er intervjuet: \u2013\u00a0Det er sv\u00e6rt viktig \u00e5 f\u00e5 bedre forbindelse mellom de to st\u00f8rste byene i landet. S\u00e5 for min del er det \u00e5 koble p\u00e5 en ekstra arm til Bergen p\u00e5 E134 en helt naturlig ting \u00e5 gj\u00f8re, sier han. For egen del vil vi legge til at E134 er det eneste av hovedalternativene mellom \u00f8st og vest som kan utvikles til\u00a0motorvei. Det kan redusere reisetiden ytterligere, fra fire og en halv ned mot tre og en halv time.  \n7\\. september 2016 - 09:33  \n\n## Statens vegvesen sier nei til omveien om Seljord\n\n\n\nDagens lange omvei om Seljord b\u00f8r erstattes av en ny tras\u00e9 fra Gvammen til V\u00e5gsli over Rauland. Dette var den klare konklusjonen da Statens vegvesen i dag fremla sine anbefalinger for fremtidens E134 gjennom Telemark.\n\n2\\. september 2016 - 23:05  \n\n## Statens vegvesen vraker Hardangervidda\n\n\n\nE134 med bergensarm i kombinasjon med satsing p\u00e5 R52 Hemsedal som vei nummer to ikke bare gir den beste og i s\u00e6rklasse mest l\u00f8nnsomme forbindelsen mellom Bergen og Oslo, men i tillegg ogs\u00e5 betjener klart flest andre transportbrukere i b\u00e5de \u00f8st og vest.\n\n\u2013 Riksvei 52 er vurdert som bedre enn riksvei 7 b\u00e5de n\u00e5r det gjelder samfunns\u00f8konomi, m\u00e5loppn\u00e5else og muligheten til \u00e5 betjene nasjonal trafikk som ikke kan benytte E134, fremg\u00e5r det av anbefalingen samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i dag fikk overlevert fra Statens vegvesen.\n\n1\\. september 2016 - 22:36  \n\n## Avsporet debatt om Nye Veier\n\n\n\nNye Veier-sjef Ingrid Dahl Hovland ser ut til \u00e5 kunne bidra med nytenkning, og vi aner konturene av et veiselskap som faktisk ser ut til \u00e5 virke etter intensjonene.\n\nAftenpostens sensasjonsoppslag om Nye Veier AS virvlet opp mye st\u00f8v. N\u00e5 er st\u00f8vet ved \u00e5 legge seg, og vi aner konturene av et veiselskap som faktisk ser ut til \u00e5 virke etter intensjonene. Det vil si at vi f\u00e5r mer vei til lavere pris p\u00e5 kortere tid \u2013 uten at innsparingen skjer ved \u00e5 senke standardene. De viktigste grepene som tas for \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene er at lengre strekninger bygges ut sammenhengende, at det velges standardiserte l\u00f8sninger, og at det velges en hardere linje overfor krav fra ulike s\u00e6rinteresser.\n\n19\\. august 2016 - 17:39  \n\n## Bompengerekord svekker n\u00e6ringslivets konkurranseevne\n\n\n\nStadig flere bompengeprosjekter, viser kartet fra Statens vegvesen.\n\n5\\. august 2016 - 16:58  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0330ee39-4aae-4366-a0bd-b4e58dd4ed29"}
{"url": "http://www.sjusete.com/wordpress/kvam-lsk/prova-skiskyting/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:22Z", "text": "# Pr\u00f8va skiskyting?\n\n## Velkomen til \u00e5 pr\u00f8va skiskyting hj\u00e5 Kvam Langrenn- og Skiskyttarklubb (LSK)\n\nPer i dag er det om lag\u00a015 aktive ut\u00f8varar i alderen 9 til 26 \u00e5r som er med p\u00e5 skiskyting i Kvam LSK, og det er rom for fleire \u00e5 bli med\\! Kvam LSK sin skiskyttarstadion ligg\u00a0p\u00e5 Sjusete skisenter\u00a0om lag 10 min k\u00f8yring\u00a0fr\u00e5 Norheimsund og \u00d8ystese. I hovudperioden som strekkjer seg fr\u00e5 haustferien til p\u00e5ske, leggjast det til rette med 1-2 treningar per veke. P\u00e5 treningane\u00a0er det fokus p\u00e5 leikbaserte treningsaktivitetar og sosialt samv\u00e6r.\u00a0Me har ogs\u00e5 moglegheit til \u00e5\u00a0leggja til rette for born og unge med nedsett funksjonsevne. Det er moglegheit for \u00e5 delta p\u00e5 lokale serierenn\u00a0p\u00e5 Sjusete og andre skiskyttarkonkurransar Hordaland for ut\u00f8varar som ynskjer det. Under kan de lesa meir\u00a0om kva denne idrotten g\u00e5r ut p\u00e5, og kva som krevjast for \u00e5\u00a0verta med.\n\n## Kva er skiskyting?\n\nSkiskyting er ein kombinasjonsidrett \u2013 p\u00e5 engelsk kalla \u00abbiathlon\u00bb \u2013\u00a0kor langrenn og skyting kombinerast. Kvar for seg stillar desse to idrottane store og sv\u00e6rt ulike krav til ut\u00f8varen. Det er vel nettopp dette som gjer idrotten s\u00e5 utfordrande og spanande b\u00e5de for ut\u00f8veren og publikum. Skiskyttarar g\u00e5r berre konkurransar i friteknikk, det vil seie at ein vel \u00e5 sk\u00f8yte eller g\u00e5 klassisk, men de fleste sk\u00f8yter. V\u00e5penet som vert nytta i skiskyting er kaliber.22.\n\n## Kven\u00a0kan\u00a0byrja med skiskyting?\n\nNoregs Skiskyttarforbund anbefaler \u00e5 byrja med skiskyting tidligast n\u00e5r du er blitt 10 \u00e5r gammal (det anmodast til \u00e5 byrja med langrennstrening f\u00f8r det). I Kvam LSK er det mange som er yngre enn 10 \u00e5r n\u00e5r de starter med skiskyting, men me anmodar alle skiskyttarar til \u00e5 vera med p\u00e5 skitreningane i b\u00e5de klassisk og sk\u00f8yting\\!\n\nGjennom skiskyttarskulen vil du og dine f\u00f8resett(e) f\u00e5 den naudsynte informasjon og rettleiing som skal til for at du skal f\u00e5 glede og utbyte av \u00e5 drive med skiskyting. Grunnlaget for \u00e5 utvikla deg vidare som skiskyttar vil verta lagt \u2013 og ein dag er du kanskje deltakar i Noregsmeisterskapet i skiskyting.\n\nI Kvam LSK har vi skiskyttarskule kvar haust, den kunngjerast p\u00e5 denne heimesida, p\u00e5 v\u00e5r facebookside og i v\u00e5r lokalavis.\n\nP\u00e5 grunn av at me bruker v\u00e5pen, skal det vera med ein f\u00f8resett som b\u00e6rer v\u00e5penet for ut\u00f8varen.\n\nSkiskyttarskule 2017\\!\n\n## Kva treng du av utstyr?\n\nFor \u00e5 trene skiskyting treng du eit par ski, skisko og stavar. Treningst\u00f8y til kalde vinterdagar er ogs\u00e5 lurt. N\u00e5r det ikkje er sn\u00f8, nyttar born og tidlig ungdom joggesko. Mange klubber l\u00e5ner ut skiskyttarv\u00e5pen til nye ut\u00f8varar, det har me i Kvam LSK ogs\u00e5. Se avsnitt under for meir informasjon om skiskyttarv\u00e5pen.\n\n\n\n## Skiskyttarv\u00e5pen\n\nReglene seier at berre personar over 18 \u00e5r kan erverve seg v\u00e5pen dersom dei kan dokumentere behov for dette.  \nUnntak kan gjerast for personer over 16 \u00e5r som har vore medlem av skyttarlag/skiskyttarlag i minst 6 m\u00e5nader eller har mottatt oppl\u00e6ring i sikker bruk og behandling av v\u00e5pen.\n\nN\u00e5r brukar av eit v\u00e5pen er mellom 12 og 16 \u00e5r kan f\u00f8resette f\u00e5 tillating til \u00e5 kj\u00f8pe v\u00e5pen.\n\nN\u00e5r bruker er under 12 \u00e5r vil f\u00f8resette ikkje f\u00e5 tillating til \u00e5 kj\u00f8pe v\u00e5pen.\n\nMyndigheitene vil at det er klubbane som skal eige v\u00e5pen som nyttast av alle under 12 \u00e5r. Klubben kan l\u00e5ne/ leige ut v\u00e5pen ved ein utl\u00e5nskontrakt.\n\nMeir info om sikkerhet og v\u00e5pen\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89d5646b-ce36-45b7-92b6-9db78cef448f"}
{"url": "http://kvinesdalhistorielag.no/8mai.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:24Z", "text": "|                                   |\n| --------------------------------- |\n| ***\u00abKrig p\u00e5 Hjemmebane\u00bb, 8.mai*** |\n\nKulturhuset ble nesten fullt p\u00e5 frigj\u00f8ringsdagen. Dette var et samarbeid med Kvinesdal kommune, Sanden media og Kvinesdal historielag. To flotte filmer ble vist med tilknytting med kommuner i Lister. Andre Kvinlaug gjorde et flott jobb i den ene filmen.\n\nDe fleste kom nok for \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 Rolf Smith-Sunde (97) som var aktivt med i motstandsarbeidet i omr\u00e5det her. Smith-Sunde fortalte levende om det han hadde v\u00e6rt med p\u00e5. Han fikk latteren frem flere ganger om spesielle episoder han hadde opplevd, tross alt det var krig. Oddbj\u00f8rn Stakkeland fremf\u00f8rte flere musikkstykker. Kvelden ble ledet av ordf\u00f8rer Per Sverre p\u00e5 en flott m\u00e5te.  \n******\n\n*Kenneth Tr\u00e6landshei i samtale med Rolf Smith-Sunde*\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "316588b8-6430-499d-aaa2-4846c51ae40e"}
{"url": "http://heidichic.blogg.no/1384466847_tomme_produkter_kjpe_.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:08:45Z", "text": "  - November 2013\n\n14.11.2013 -  23:07  16 kommentarer \n\nDa var det den tiden igjen, da mange produkter i badeskapet begynner \u010b g\u010b tomme. I noen tilfeller er dette litt trist, og i andre tilfeller er det en lettelse \u010b f\u010b ryddet dem vekk fra badehyllen. Her kan du se mine meninger om mine \"empties\":\n\n\n\n**Shimmer lights shampoo**\n\nEn ganske billig og popul\u0109r s\u011dlvsjampo i USA som jeg kj\u011dpte da jeg var i NYC. Den gir veldig kraftig farge, og jeg endte opp med litt s\u011dlvh\u010br da jeg hadde den i for lenge f\u011drste gang (bare 3 min). Men den er veldig effektiv og god hvis en bruker den riktig.\n\nKj\u011dpe igjen: **Ja, hvis jeg kommer over den i USA neste gang.**\n\n**Toni & Guy dry shampoo**\n\nEn t\u011drrsjampo som jeg forventet skulle v\u0109re bedre, p\u010b grunn av fris\u011drmerket. Den funket OK, men etterlot for mye pulver i hodebunnen som gjorde at det etterhvert begynte \u010b irritere huden.\n\nKj\u011dpe igjen: **Nei.**\n\n**Bed Head Control Freak balsam**\n\nDenne kj\u011dpte jeg da h\u010bret mitt var helt \u011ddelagt etter blondering og diverse, for jeg hadde s\u010b mye frizz og t\u011drt h\u010br. Den gir lite fett/fukt, men hjalp veldig godt p\u010b frizz da ingenting annet funket.\u00a0\n\nKj\u011dpe igjen: **Ja, hvis det trengs igjen.**\n\n**L'or\u00e8al Sublime Bronze**\n\nDenne body lotionen med selvbruning trodde jeg var ganske bra til \u010b begynne med, men det viste jeg at den ga mye skjoller og flasset fort s\u010b jeg ga opp denne.\n\nKj\u011dpe igjen: **Nei.**\n\n\n\n**John Frieda Volume balsam og sjampo**\n\nDisse funket veldig d\u010brlig til extensions iallefall, og ga veldig lite fuktighet og nesten ingenting volum.\n\nKj\u011dpe igjen: **Nei.**\n\n\u00a0\n**Dumb Blonde balsam og sjampo**\n\nBalsamen funker veldig bra uten extensions, og den kan brukes som en maske ved \u010b ha den i lenger. Gir tykkere og glattere h\u010br. Sjampoen funker greit til vanlig h\u010br, men ingen av dem er s\u0109rlig bra til extensions.\n\nKj\u011dpe igjen: **Balsam ja, sjampo nei.**\n\n\u00a0\n**DAX Removing shampoo**\n\nEn lavbudsjetts rensesjampo som jeg kj\u011dpte for en stund siden. Den har fungert bra til \u010b rense, men jeg tror den stripper h\u010bret for litt vel mye fuktighet. Anbefales dog til gutter som bruker mye DAX-voks i h\u010bret og sliter med \u010b f\u010b det ut\\!\n\nKj\u011dpe igjen: **Tror ikke det.**\n\n\n\n**Nashi Argan sjampo og balsam**\n\nDisse er basert p\u010b arganolje, og sjampoen er god og gir mye fukt. Balsamen er grei, men en m\u010b ha den i h\u010bret i tre minutter f\u011dr den funker skikkelig, noe som er litt irriterende. Et pluss med disse er at h\u010bret t\u011drker veldig fort etterp\u010b. Ikke passende for extensions.\n\nKj\u011dpe igjen: **Sjampoen, hvis jeg ikke har extensions.**\n\n\u00a0\n**Garnier Ambre Solaire Natural Bronzer**\n\nDet st\u010br p\u010b at denne selvbruningen at den ikke skal gi noen striper, men det gjorde den. Den ble relativt skjollete, og luktet masse alkohol. Ga en ganske oransj farge.\n\nKj\u011dpe igjen: **Nei.**\n\n**Garnier Fructis dyptpleiende h\u010brmaske**\n\nDenne masken er jo ikke noe \u010b skryte av, kj\u011dpte den for 22 kr i Danmark, s\u010b det sier seg jo litt selv. Den lukter godt og gir faktisk mykt h\u010br etter bruk, men p\u010b sikt s\u010b gj\u011dr den ingenting for selve h\u010bret. Masse parabener osv.\n\nKj\u011dpe igjen: **Nei.**\n\n\n\n**glominerals liquid foundation satin finish II**\n\nDette er min favoritt flytende foundation. Jeg liker at den er mineralbasert, slik at huden f\u010br puste mye. Den dekker kjempegodt og t\u011drker ikke ut huden.\n\nKj\u011dpe igjen: **Ja.**\n\n\u00a0\n**TiKei mineralpudder**\n\nJeg finner liksom ikke s\u010b mye bedre mineralpudder enn TiKei, er veldig forn\u011dyd med det. Det dekker godt, inneholder ikke Bismuth og t\u011drker ikke ut huden noe s\u0109rlig. Eneste minuset er at fargetonene kunne v\u0109rt litt mindre gule.\n\nKj\u011dpe igjen:\u00a0**Ja.**\n\n\u00a0\n**Smashbox O-plump**\n\nDette er en lip plumper som jeg kj\u011dpte for lenge siden, og n\u010b er den uheldigvis brukt opp. Den plumper leppene med en gang en tar den p\u010b, og tilpasser seg leppefargen. Selve glossen og plumpeffekten gj\u011dr at leppene ser mye st\u011drre ut. Den gir masse fukt og usynliggj\u011dr flak osv fra leppene med en gang. Supert produkt\\!\n\nKj\u011dpe igjen: **Absolutt\\!**\n\n**St. Tropez Bronzing Lotion Face**\n\nEn selvbruningslotion til ansiktet som tetter porene ganske lite i forhold til \u010b v\u0109re en selvbruner. Jeg er veldig avhengig av selvbruner til ansiktet ettersom jeg ikke soler meg der og bruker mye fruktsyreprodukter som bleker ansiktet. Dette er nok det beste av slike produkter jeg har pr\u011dvd, og den gir farge med en gang den sm\u011dres p\u010b. Eneste minuset er at fargen kan for noen v\u0109re litt oransj, og den varer ikke s\u010b lenge.\u00a0\n\nKj\u011dpe igjen: **Ja.**\n\n\n\n**Redken blonde glam color enhancer perfect platinum**\n\nDette er en balsam/kur som legger fra seg litt lillapigmenter og blekende ingredienser for \u010b friske opp blondfargen. Denne jevner fint ut fargen og gj\u011dr det mindre gult og vassent. I tillegg er det en superbra kur for skadet h\u010br.\u00a0\n\nKj\u011dpe igjen: **Ja.**\n\n**L\u00b4or\u00e9al EverStrong Nourishing Intensive Mask**\n\nDette er en litt mer profesjonell serie fra Loreal som selges p\u010b Vita osv. Serien inneholder ikke sulfater, noe som er positivt. Likevel gir masken lite til b\u010bde vanlig h\u010br og extensions h\u010br, og den f\u011dles ikke ut som et \"pro\" h\u010brpleieprodukt.\n\nKj\u011dpe igjen: **Nei.**\n\n**Clinique superbalanced powder makeup SPF 15**\n\nEn mineralbasert pudderfoundation fra Clinique. Denne har de jo sluttet \u010b produsere, kanskje av god grunn. Den f\u011dles litt ut som knust kritt, og lukter litt s\u010bnn ogs\u010b. Gir t\u011drr hud og dekker helt ok, samt tetter porene.\n\nKj\u011dpe igjen: **NOPE.**\n\n\u00a0\n**L\\`or\u00e9al Nude Magique BB Cream**\n\nDen f\u011drste BB Creamen til L\\`or\u00e9al, s\u010bvidt jeg vet. Den har fungert greit som foundation, dekker bra, men den er nok ikke s\u0109rlig bra for huden og tetter porene. Jeg fikk litt uren og t\u011drr hud av denne.\n\nKj\u011dpe igjen: **Nei.**\n\n### 16 kommentarer\n\n\n\n#### ISELIN NILSEN\n\n14.11.2013 kl.23:16\n\nTakk for fine tips\\!\\!\n\n\n\n#### Linda\n\n14.11.2013 kl.23:53\n\nDen dumblonde fra Bedhead er til ekstremt \u011ddelagt h\u010br, s\u010b om sjampoen ikke fungerer er det sikkert fordi h\u010bret ditt har nok fuktighet og proteiner. :)\n\n\n\n#### Katrine - Moteblogger og webdesigner\n\n15.11.2013 kl.02:51\n\nTusen takk for noen fine tips\\! Likte dette innlegget veldig godt\\! :-)\n\n\n\n#### Emilie\n\n15.11.2013 kl.08:19\n\nHei\\!  \n  \nKan du anbefale en GOD h\u010brkur for t\u011drt h\u010br?\n\n\n\n#### Heidi Lill\n\n15.11.2013 kl.18:28\n\nEmilie: Ja, den jeg fikk med meg hjem her om dagen fra Karlsson Barlindhaug var helt sykt bra, og har blitt min favorittkur. Ser ogs\u010b at flere har skrevet mye bra om den p\u010b nettet. TIGI S-factor \"Serious\" conditioner heter den. Anbefales p\u010b det varmeste for t\u011drt h\u010br :) Hvis ikke du bor i Oslo s\u010b har de den sikkert i andre salonger eller p\u010b nettet.\n\n\n\n#### Heidi Lill\n\n15.11.2013 kl.18:28\n\nKatrine: Koselig at du likte innlegget, det skal bli et fast innslag n\u010br jeg begynner \u010b g\u010b tom, hehe:)\n\n\n\n#### Heidi Lill\n\n15.11.2013 kl.18:30\n\nLinda: Ja, men det er ikke den beste sjampoen jeg har pr\u011dvd for \u011ddelagt h\u010br. Tro meg, h\u010bret mitt er t\u011drt og mangler fuktighet og proteiner:p Men Redken Extreme, som er litt dyrere, er bedre etter min mening :)\n\n\n\n#### Heidi Lill\n\n15.11.2013 kl.18:30\n\niselinilsen: Bare hyggelig:):)\n\n\n\n#### Therese\n\n15.11.2013 kl.18:40\n\nDette er grunnen til at jeg leser blogger\\! At ikke flere bloggere gj\u011dr s\u010bnn her\\! Vil ikke bare h\u011dre om gode produkter men ogs\u010b hvilke produkter man kan godt styre unna. S\u010b tusen takk for et suuupernyttig innlegg. H\u010bper det kommer masse av disse i fremtiden =D  \n  \nEllers vil jeg bare si at bloggen din er helt super, den er ganske nyttig i forhold til mange andre blogger =D\n\n\n\n#### Heidi Lill\n\n15.11.2013 kl.18:45\n\nTherese: Takk for s\u010b fin tilbakemelding, Therese\\! S\u010b hyggelig at du liker bloggen:) Det er godt \u010b h\u011dre hva dere lesere liker s\u010b, jeg kan gj\u011dre mer av det. Dette vil bli en fast spalte hver gang jeg har g\u010btt tom for produkter, hehe :) Klem\\!\n\n\n\n#### Guri\n\n15.11.2013 kl.21:54\n\nKjempebra innlegg, veldig greit \u010b f\u010b andres erfaringer :-)\n\n\n\n#### Linda\n\n17.11.2013 kl.15:38\n\nIngen ting kan m\u010ble seg med extreme fra redken nei\\! Den er s\u010b god\\! :)\n\n\n\n#### Charlotte\n\n18.11.2013 kl.01:11\n\nHei\\!  \n  \nJeg lurer p\u010b om du vet noe om glo theraputics-serien? Har i midten av 20 \u010brene plutselig f\u010btt skikkelig kviseutbrudd. Var ikke plaget med dette i ten\u010brene, s\u010b skj\u011dnner ikke hvorfor jeg plutselig skal f\u010b det n\u010b.. Jeg har akkurat kj\u011dpt acne skin cleanser fra glo theraputics og fuktighetskrem uten olje i samme serie. Ellers ser jeg at du bruker fruktsyre produkter. Hvilke vil du evt. anbefale, og er dette noe som kanskje kan hjelpe meg? Blir veldig takknemmelig for svar :-) Kjempefin blogg du har\\!\n\n\n\n#### Marit\n\n18.11.2013 kl.12:31\n\nUtrolig bra innlegg :-) liker slike innlegg. Spennende \u010b lese om produktene :-)\n\n\n\n#### Tonje\n\n19.11.2013 kl.16:57\n\nHar du pr\u011dvd So Pure? Det er en gr\u011dnn serie fra Keune. Den er helt fri for sulfater og parabener og lukter fantastisk\\! Det sies at man kan drikke/spise produktene fordi de er s\u010b rene, selvom dette ikke er noe jeg ville anbefalt noen \u010b gj\u011dre :-P\n\n\n\n#### Heidi Lill\n\n19.11.2013 kl.17:29\n\nTonje: Nei det har jeg faktisk ikke pr\u011dvd. H\u011drtes spennende ut, da;)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a12ad98-1daf-43f1-ab84-75d006b53c34"}
{"url": "https://nasjonalikt.no/prosjekter/robust-mobilt-helsenett/prosjekt-robust-mobilt-helsenett-rmh-starter-gjennomforingsfasen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:51Z", "text": "# Prosjekt Robust Mobilt Helsenett (RMH) starter 'Gjennomf\u00f8ringsfasen'\n\n\u00a0'Robust Mobilt Helsenett' er et prosjekt i regi av Nasjonal IKT (NIKT), som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 etablere en felles l\u00f8sning for mobil datakommunikasjon til bruk for den prehospitale delen av spesialisthelsetjenesten i de fire helseregionene.\n\nPublisert 09.02.2018  \nSist oppdatert 12.02.2018\n\n\n\n## \u200bBeslutning om oppstart\n\n  \n'Robust Mobilt Helsenett' er et prosjekt i regi av Nasjonal IKT (NIKT), som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 etablere en felles l\u00f8sning for mobil datakommunikasjon til bruk for den prehospitale delen av spesialisthelsetjenesten i de fire helseregionene.  \nL\u00f8sningen vil bli innf\u00f8rt som en ny tjeneste og arbeidsnavnet p\u00e5 den nye tjenesten er 'Robust Mobil Datakommunikasjon'.  \nPlanfasen av prosjektet er gjennomf\u00f8rt i perioden oktober 2016 \u2013 desember 2017 og gjennomf\u00f8ringsfasen er planlagt gjennomf\u00f8rt i perioden januar 2018 \u2013 mars 2019.  \nTil Nasjonal IKTs styrem\u00f8te 18.01.2018 ble leveransene tilknyttet avslutning av planfasen og oppstart av gjennomf\u00f8ringsfasen fremlagt for styret.\n\n##   \nArbeidet i gjennomf\u00f8ringsfasen\n\nProsjektet er n\u00e5 godt i gang med oppstart av gjennomf\u00f8ringsfasen med fokus p\u00e5 f\u00f8lgende omr\u00e5der:  \n\n**Organisering**  \nDet er besluttet at arbeidet i gjennomf\u00f8ringsfasen skal utf\u00f8res av en sentral prosjektorganisasjon, hvor den enkelte helseregion vil bli forespurt om deltakelse innen spesifikke kompetanseomr\u00e5der. I tillegg vil den enkelte region bli forespurt om \u00e5 stille med en regional koordinator, som vil ha en todelt rolle:  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 1. Representere egen region i sentral prosjektorganisasjon.  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 2. Lede/koordinere arbeidet med \u00e5 innf\u00f8re den nye tjenesten i egen region.  \n  \nForesp\u00f8rsler om deltakelse ble sendt regionene desember 2017 og en viktig del av arbeidet i f\u00f8rste del av gjennomf\u00f8ringsfasen er \u00e5 f\u00f8lge opp foresp\u00f8rslene for \u00e5 sikre at regionene kan stille med de n\u00f8dvendige ressurser for \u00e5 implementere l\u00f8sningen.  \n\n  \n\n**Avtaler**  \nDet er gjennom arbeidet i planfasen besluttet at prosjektet vil ha et grensesnitt mot f\u00f8lgende akt\u00f8rer:\n\n  \n\n1\\. Sykehusinnkj\u00f8p HF for \u00e5 bist\u00e5 prosjektet med \u00e5 f\u00e5 etablert de n\u00f8dvendige nasjonale kontrakter for anskaffelser som f\u00f8lger av prosjektet.\n\n  \n2\\. Norsk Helsenett SF (NHN) skal st\u00e5 for etablering og drift av felles oppkobling av mobiloperat\u00f8rene mot helsenettet, den s\u00e5kalte 'Grunnmuren'. I tillegg vil NHN v\u00e6re en akt\u00f8r for drift og 2.linjesupport for den nye tjenesten p\u00e5 tvers av regionene, betegnet som 'Interregional tjenesteleverand\u00f8r'.\n\nDet vil bli skrevet egne avtaler mellom NIKT-prosjektet og ovennevnte akt\u00f8rer for \u00e5 sikre god kvalitet p\u00e5 samarbeidet mellom partene. Sentrale temaer i avtalene vil v\u00e6re retningslinjer for samarbeidet og klare ansvarsomr\u00e5der mellom partene.  \n\n  \n**Detaljplanlegging**  \nEtter at rollene i den sentrale prosjektorganisasjonen er besatt, vil prosjektet ha fokus p\u00e5:\n\n  - I samarbeid med Sykehusinnkj\u00f8p HF planlegge og gjennomf\u00f8re de n\u00f8dvendige aktiviteter for \u00e5 etablere nasjonale avtaler for anskaffelser.\n\n  - I samarbeid med Norsk Helsenett planlegge og gjennomf\u00f8re de n\u00f8dvendige aktiviteter for \u00e5 etablere 'Grunnmur'.\n\n  - I samarbeid med de regionale koordinatorene starte arbeidet med \u00e5 planlegge og gjennomf\u00f8re oppstartsaktiviteter i den enkelte region.  \n\n## Plan for gjennomf\u00f8ringsfasen\n\n  \n\nOverordnet s\u00e5 best\u00e5r den godkjente planen for denne fasen av tre hoveddeler:  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 1. Anskaffelse og Etablering \u2013 F\u00f8rste halvdel av 2018  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 a. Utarbeide underlag og fremforhandle avtaler for de anskaffelser som f\u00f8lger av prosjektet.  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 b. Etablere felles grensesnitt for tilkobling av mot helsenettet  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 c. Etablere mottaksprosjekter i de fire helseregionene\n\n  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 2. Pilotering av l\u00f8sning - Annen halvdel av 2018  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 a. Gjennomf\u00f8re pilottest i regionene med fokus p\u00e5 hele 'verdikjeden'  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 b. Rapport etter pilottest  \n  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 3. Avslutning av prosjekt - F\u00f8rste kvartal 2019  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 a. F\u00f8lge opp pilotrapport  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 b. Avslutte prosjektet og overlevere til linjen  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3263ab95-278b-4b5d-b466-dfce0a375183"}
{"url": "http://mikoni.blogg.no/1433366820_tanker_f248r_natten.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:18:04Z", "text": "## Tanker f\u00f8r natten\n\n  - Skrevet: 03.06.2015 kl.23:27 - Kategori: Graviditet\n\nHei allesammen :)\n\nN\u00e5 ligger jeg klar for natten etter \u00e5 lest litt i phenomena bok 1.\n\nJeg har tatt den siste tabletten for idag for \u00e5 stabilisere blodtrykket, s\u00e5 er det samme rutine for tur imorgen ogs\u00e5...  \nMerket blodtrykket var begynt \u00e5 stige en del f\u00f8r medisinen...\n\nIdag har jeg slappet av \u00e5 faktisk g\u00e5tt en liten tur for \u00e5 kj\u00f8pe sjokolade melk\\!\u00a0 Gravides beste\u00a0 venn\\!:)  \nJeg kj\u00f8pte ogs\u00e5 et nemi men har lest hele ferdig og boken er snart lest ut ogs\u00e5\\!\u00a0 Trenger s\u00e5rt lese stoff...\n\nJeg f\u00f8ler meg veldig sliten \u00e5 litt lei meg egentlig... Det er ikke lett \u00e5 ligge her s\u00e5 langt fra min kj\u00e6re og dyrene v\u00e5re...\u00a0 Savner de s\u00e5 veldig\\!  \n\u00c5 samtidig m\u00e5 man g\u00e5 dag etter dag uten \u00e5 vite hva som kan skje innen neste timen...\n\nJeg hadde aldri forestillet meg svangerskapsforgiftning... Men jeg var en av de f\u00e5 uheldige...  \nJeg har l\u00e6rt att man m\u00e5 ta dag for dag uten tanker eller planer, ting kan endre seg s\u00e5 fort fra bra til d\u00e5rlig...\n\nAtt jeg ikke f\u00e5r g\u00e5 til termin er blitt helt klart,\u00a0 men 33 uker er lite s\u00e5 de gj\u00f8r alt de kan for \u00e5 holde meg stabil s\u00e5 lenge de kan. Men blir man v\u00e6rre m\u00e5 de ta henne der og da... Det er veldig slitsomt \u00e5 g\u00e5 \u00e5 vente \u00e5 ikke vite n\u00e5r man skal v\u00e6re klar og forberedt... Er redd jeg ikke vil ha energi til f\u00f8dselen da jeg er s\u00e5 sliten \u00e5 d\u00e5rlig av forgiftningen...\n\n\n\n\n\n\n\n  - 03.06.2015 kl.23:27 i Graviditet\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f1f6fd9-df7c-4828-a521-aac341031bf7"}
{"url": "http://isfjordenil.no/tine-fotballskole-2017/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:10:32Z", "text": "\n\nTINE Fotballskole 2017\n\nPosted at 16:14h in Fotball  by Anton Kristensen \n\nI morgen mandag 14.08 er det klart for TINE fotballskole som feirer 20 \u00e5r.\n\nVi gleder oss til \u00e5 treffe dere p\u00e5 gressmatta til fotballmoro p\u00e5 Isfjorden stadion mandag og tirsdag. Onsdag er det MFK-turne p\u00e5 \u00d8ran stadion og alle som er p\u00e5meldt TINE fotballskole er ogs\u00e5 p\u00e5meldt MFK-turneen.\n\nI \u00e5r er det 100 barn fra Rauma er p\u00e5meldt TINE fotballskole. De popul\u00e6re deltakerpakkene inneholder b\u00e5de t-skjorte og sekk, og i \u00e5r har den gjeve jubileumsdrakten f\u00e5tt en farge som er et 20-\u00e5rsjubileum verdig.\n\nMandag er det registrering og utdeling av t-skjorte og sekk fra klokka 16.00. De som ikke har forh\u00e5ndsbetalt p\u00e5 nett kan betale ved ankomst mandag, vi har bankterminal.\n\nFor fullstendig program alle dager se lenke\u00a0http://isfjordenil.no/fotball/tine-fotballskole/\n\n### \u00a0**MANDAG 14 AUGUST:  \nISFJORDEN STADION**\n\n**16.00-16.30**\u00a0Framm\u00f8te, registrering og informasjon\n\n**16.45**\u00a0Trening starter\n\n**17.45**\u00a0Pause med enkel br\u00f8dmat og drikke fra Tine.\n\n**18.15**\u00a0Trening\n\n### **TIRSDAG 15 AUGUST:  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "61509131-ed06-4159-bd6d-84bf804a8638"}
{"url": "https://www.framtiden.no/201706237165/aktuelt/mat/butikker-kaster-mat-de-kunne-gitt-til-trengende.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:25:43Z", "text": "\n\n# Butikker kaster mat de kunne gitt til trengende\n\nNy unders\u00f8kelse fra Framtiden i v\u00e5re hender viser at bare 48 prosent av norske dagligvarebutikker har en avtale om \u00e5 donere spiselig mat de ikke f\u00e5r solgt til veldedige organisasjoner.\n\n\n\n Av H\u00e5kon Lindahl \n\n** 23-06-2017\n\nNy unders\u00f8kelse fra Framtiden i v\u00e5re hender viser at bare 48 prosent av norske dagligvarebutikker har en avtale om \u00e5 donere spiselig mat de ikke f\u00e5r solgt til veldedige organisasjoner.\n\nNorske dagligvarebutikker kaster i overkant av 60.000 tonn spiselig mat\u00a0hvert \u00e5r. Samtidig forteller\u00a0organisasjoner\u00a0som distribuerer\u00a0overskuddsmat\u00a0at de ikke har nok mat \u00e5 dele ut til dem som trenger det.**\u00a0**Framtiden i v\u00e5re hender har derfor unders\u00f8kt hvor flinke norske dagligvarebutikker er til \u00e5 gi bort maten de ikke f\u00e5r solgt.\n\n\u2013 Resultatene viser at butikkene har en lang vei \u00e5 g\u00e5, sier Paula Capodistrias, som har skrevet rapporten for Framtiden i v\u00e5re hender.\u00a0\n\n**Mindre enn halvparten av dagligvarebutikkene, eller 48 prosent, har en avtale om \u00e5 donere overskuddsmat til veldedige organisasjoner.\u00a0**\n\nUnders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5 store forskjeller mellom kjedene, og mellom byer. 90 prosent av Kiwis butikker har avtaler med veldedige organisasjoner om donasjon, mens bare 30 prosent av Meny-butikkene har det. I Troms\u00f8 har alle butikker en avtale, mens andelen i Oslo bare er 20 prosent.\n\nNoen av butikkene i unders\u00f8kelsen hevder de ikke kaster mat. Det stemmer neppe. I stikkpr\u00f8ver Framtiden i i v\u00e5re hender har f\u00e5tt gjennomf\u00f8rt i forbindelse med unders\u00f8kelsen, fant vi betydelige mengder spiselig mat i butikkenes s\u00f8ppelcontainere.\n\n> **Last ned rapporten Norwegian Supermarkets and Food Waste:\u00a0Prevention and Redistribution Strategies** (PDF, 1,15 MB)\n\nNorske dagligvarebutikker kaster 60.000 tonn mat i \u00e5ret. Hvis vi antar at halvparten av maten er spiselig, som er tilfellet for den britiske dagligvaregiganten Tesco, kaster norske dagligvarebutikker som ikke har en avtale om donasjon 21 kilo spiselig mat hver eneste dag.\n\n#### Viser at det trengs en matkastelov\n\n\u2013 At praksisen varierer mye fra by til by og kjede til kjede, mener vi viser at butikkene b\u00f8r p\u00e5legges \u00e5 ha en avtale om \u00e5 gi bort overskuddsmat til veldedige organisasjoner, sier Christoffer Ringnes Klyve, konstituert leder i Framtiden i v\u00e5re hender.\u00a0\n\n\u2013 De butikkene som allerede har en avtale med en veldedig organisasjon, vil uansett merke lite til en slik lovregulering.\n\n#### Bransjeavtale om redusert matsvinn: For f\u00e5 konkrete tiltak\n\nFramtiden i v\u00e5re henders unders\u00f8kelse publiseres samme dag som en samlet matbransje og fem departementer undertegner en bransjeavtale om matsvinn, som de mener vil f\u00f8re til at matsvinnet m\u00e5lt per innbygger blir halvert innen 2030.\u00a0\n\nMatindustriens frivillige innsats har s\u00e5 langt bidratt til at matsvinnet ble redusert med 12 prosent fra 2010 til 2015. Det er bra, men Framtiden i v\u00e5re hender tviler p\u00e5 at avtalen er nok til \u00e5 halvere matsvinnet innen 2030.\n\n**\u2013 Intensjonene og m\u00e5lene i avtalen er gode, men den er for lite konkret. Den sikrer ikke \u00e5penhet, og den sikrer ikke at matsvinn fra dagligvarebutikker vil bli donert til dem som trenger det, fastsl\u00e5r Framtiden i v\u00e5re hender-leder Christoffer Ringnes Klyve.\u00a0**\n\n\u2013 Vi mener blant annet at alle dagligvarebutikker m\u00e5 inng\u00e5 avtaler med veldedige organisasjoner om \u00e5 donere overskuddsmat. V\u00e5r unders\u00f8kelse viser at det er et \u00e5penbart behov for det, sier Klyve.\n\nHan etterlyser ogs\u00e5 mer \u00e5penhet om matsvinn hos de enkelte akt\u00f8rene i dagligvarebransjen, og viser til britiske Tesco, som rapporterer \u00e5pent p\u00e5 eget matsvinn, som et eksempel til etterf\u00f8lgelse.\n\n  - **Last ned rapporten\u00a0Norwegian Supermarkets and Food Waste:\u00a0Prevention and Redistribution Strategies (PDF, 1,15 MB)**\n\n#### Mer om matsvinn:\n\n  - Norsk matsvinn kan mette 800.000 mennesker\n\n**Liker du arbeidet Framtiden i v\u00e5re hender gj\u00f8r?** Vi finnes bare p\u00e5 grunn av den \u00f8konomiske st\u00f8tten fra de over 28.000 medlemmene v\u00e5re. Desto flere som st\u00f8tter arbeidet v\u00e5rt, jo st\u00f8rre p\u00e5virkningskraft har vi ogs\u00e5 i m\u00f8te med myndigheter, politikere og n\u00e6ringsliv. Bli medlem i dag\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3882ea67-b377-445c-b5a3-98a326fa879d"}
{"url": "https://15-46-6.net/category/smanytt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:31:58Z", "text": "# Nytt fra inn- og utland 6\n\napril 8, 2018 B. Haarberg\n\n**Med avslutningsl\u00f8pet i Bjugn vel overst\u00e5tt er det ogs\u00e5 tid for \u00e5 kjenne p\u00e5 vemodet som alltid melder seg n\u00e5r v\u00e5ren kommer. Denne gangen er det ekstra tungt, fordi mange av v\u00e5re favoritter p\u00e5 den islagte ovalen ikke vil v\u00e6re der n\u00e5r neste sesong dras i gang.**\n\n\n\n# Nytt fra inn- og utland 5\n\nmars 5, 2018mars 5, 2018 B. Haarberg\n\n**Den internasjonale terminlista for sesongen 2018/19 er fastsatt, og det blir sikkert et stort h\u00f8ydepunkt for mange n\u00e5r Hamar inviterer til VM-kvalifisering f\u00f8rste helg i februar.**\n\nLes videre\\!\n\n\n# Nytt fra inn- og utland 4\n\nfebruar 27, 2018februar 27, 2018 B. Haarberg\n\n**Sk\u00f8ytesporten er igjen p\u00e5 alles lepper, til og med i NRKs popul\u00e6rvitenskapelige program \u00abAbels t\u00e5rn\u00bb. I denne rundreisen blant sm\u00e5tt og stort ser vi ogs\u00e5 fram til vinterens st\u00f8rste h\u00f8ydepunkter: VM sprint og allround\\!**\n\n\n\n\n# Nytt fra inn- og utland 3\n\nfebruar 4, 2018februar 5, 2018 B. Haarberg\n\n**Bli med p\u00e5 en rundreise fra Bergen til Baselga; fra Inzell til Chamonix\\!**\n\n\u00a0\n\n\n# Nytt fra inn- og utland 2\n\njanuar 16, 2018 B. Haarberg\n\n# Nytt fra inn- og utland\n\njanuar 2, 2018januar 2, 2018 B. Haarberg\n\n**Historiens f\u00f8rste EM enkeltdistanser starter f\u00f8rstkommende fredag i Kolomna, Russland. Som beh\u00f8rig varslet tidligere har mange av Norges beste vraket EM til fordel for oppladning til OL, men dette betyr samtidig at flere fremadstormende l\u00f8pere i stedet f\u00e5r sjansen til \u00e5 vise seg fram.**\n\n# Nytt fra inn- og utland 17\n\ndesember 19, 2017desember 19, 2017 B. Haarberg\n\n**Norges EM-lag er offentliggjort, og Nederland foresl\u00e5r \u00e5 stryke VM enkeltdistanser fra terminlista. Les mer om dette og mer til i \u00e5rets siste nyhetssammendrag fra sk\u00f8ytesportens verden\\!**\n\n\u00a0\nLes videre\\!\n\n\n# Nytt fra inn- og utland 16\n\ndesember 5, 2017desember 5, 2017 B. Haarberg\n\n**Norgescup 3 er avviklet under fine forhold i Asker. \u00c5rhundrets kvinnelige sk\u00f8ytel\u00f8per er k\u00e5ret. Og vi har siste nytt om kvalifisering til OL 2018.**\n\n# Nytt fra inn- og utland 15\n\nnovember 14, 2017november 14, 2017 B. Haarberg\n\n**Sk\u00f8ytesporten ser ut til \u00e5 bli mer og mer global for hver dag som g\u00e5r. Sist fredag var fire verdensdeler representert p\u00e5 de fire f\u00f8rste plassene p\u00e5 lagtempo for menn i Heerenveen. Men hvordan skal det g\u00e5 n\u00e5, som ogs\u00e5 brasilianerne inntar isparketten?\\!**\n\n\n\n# Nytt fra inn- og utland 14\n\noktober 31, 2017oktober 31, 2017 B. Haarberg\n\n**Norges Sk\u00f8yteforbund (NSF) har tatt ut en rekordstor tropp til de f\u00f8rste verdenscupl\u00f8pene i Heerenveen.**\n\n**\u2026trodde vi, inntil vi s\u00e5 troppen til verdenscup nr. 2 i Stavanger.**\n\n\n\n# Nytt fra inn- og utland 13\n\noktober 23, 2017oktober 24, 2017 B. Haarberg\n\n**Denne helga ble det k\u00e5ret nasjonale mestere i Japan, S\u00f8r-Korea og Kasakhstan, og i tillegg er det tatt ut verdenscup-l\u00f8pere fra USA (forrige helg) og Canada. Og Norgescupen startet p\u00e5 Hamar. Joda, sesongen 2018 er offisielt startet\\!**\n\n\n\n# Nytt fra inn- og utland 12\n\noktober 3, 2017oktober 23, 2017 B. Haarberg\n\n**Om ikke lenge sendes forh\u00e5pentlig mange norske sk\u00f8ytel\u00f8pere ut p\u00e5 internasjonale oppdrag igjen. Og du kan hjelpe dem litt p\u00e5 veien\\!**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c37b048-2ed1-494a-b4d4-99676090fcd8"}
{"url": "http://www.europasol.eu/no/utflukter.html?H=BKK-BKSNM", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:37:15Z", "text": "\n\n\n\n\n\nSiam Niramit er en teaterforestilling som er kjent over hele verden viser historien til Thailand gjennom kultur, tradisjoner og tro. Ligger midt i sentrum av Bangkok, med lett tilgang med metro MRT, Forestillingen foreg\u00e5r p\u00e5 en gigantisk scene (oppf\u00f8rt i Guinness Book of Records) med mer enn 150 artistes og 500 kostymer. Denne musikalske samling av 700 \u00e5r av historien til denne s\u00f8r - \u00f8st asiatiske land finner sted i det anses \u00e5 v\u00e6re det h\u00f8yeste stadiet i verden, m\u00e5ler 12 meter fra gulvet til taket, 65 meter bredt og 40 meter dyp. Ytelsen seg selv er en ufattelige variet\u00e9 inkludert akrobatikk, dyr, skisser og unike pyroteknisk spesialeffekter ved hjelp av toppmoderne teknologi for \u00e5 produsere et stimulerende og inspirerende erfaring. For de kundene som \u00f8nsker \u00e5 spise f\u00f8r forestillingen, tilbyr Siam Niramit\u00b4s restaurant deilig, tradisjonell, Thai mat samt en internasjonal buff\u00e9 i en elegant restaurant med utsikt over den thailandske landsbyen de fire regionene. Du vil kunne nyte et godt utvalg av verden anerkjente retter, spesielt tilberedt av v\u00e5re kokker inkludert slike delikatesser som Som Tam (krydret papaya salat) og Gaimg Kieow Waan (gr\u00f8nn karri). Dette er en reise til den magiske Kongeriket Thailand at ingen har r\u00e5d til \u00e5 g\u00e5 glipp av.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f754c543-709a-48dc-9b89-f0611e94d345"}
{"url": "http://bestemoresther.no/tag/anti-janteloven/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:53Z", "text": "# Stikkord: Anti janteloven\n\nPublisert 2017-09-27\n\n## ANTI JANTELOVEN\n\n\n\nJeg er heldig som har en jobb \u00e5 g\u00e5 til. Der m\u00f8ter jeg mennesker. Gode kollegaer med masse raushet, humor og p\u00e5gangsmot\\!\n\nSelvsagt kan det v\u00e6re dager hvor vi kan f\u00f8le oss b\u00e5de groggy og slitne, men da er det fantastisk \u00e5 ha en Nina p\u00e5 jobb\ud83d\ude04\ud83d\udc4d\ud83c\udffc\n\nJeg satt og malte en dag da hun kom inn p\u00e5 arbeidsstua. \u00ab\u00c5h s\u00e5 flink du er Esther\u00bb, sa hun med et smil. \u00abTusen takk Nina, kan jeg f\u00e5 det skriftlig?\u00bbsvarte jeg\ud83d\ude06\u00a0Hehe\ud83d\ude05\n\nHun forsvant og etter en lite stund kom hun og gav meg denne lappen\\!\n\n\u00abS\u00e5 flink du er Esther\ud83d\ude04 \u00bb Klem Nina\n\nTenk at s\u00e5 lite kan gj\u00f8re en forskjell\\! Jeg tok imot lappen, og den l\u00e5 i bukselomma mi helt til buksa skulle vaskes\\! N\u00e5 ligger den inni etuiet til mobilen min\ud83d\ude04\ud83d\udc4d\ud83c\udffc\n\nJeg l\u00e6rte noe den dagen\\! JEG m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 ta folk p\u00e5 ordet\\! Gi ros\\! Oppmuntre\\! Gi et klapp p\u00e5 skulderen. L\u00f8fte.\n\nSist onsdag hadde vi ansatte fagdag. Vi var bl a p\u00e5 omvisning p\u00e5 \u00c5kershagan p\u00e5 Hamar, der vi fikk se p\u00e5 forskjellige sanserom. Jeg klarte ikke \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 pr\u00f8ve et ballebasseng\\! (Jadda, jeg fikk lov s\u00e5) og da vi kom tilbake p\u00e5 jobb igjen kom skj\u00f8nneste Nina med en ny lapp\ud83d\ude04\ud83d\ude04\ud83d\ude04\u00a0Se p\u00e5 bildet under\\! N\u00e5r sant skal sies, s\u00e5 f\u00f8lte jeg meg ikke s\u00f8t, men n\u00e5 som jeg har det skriftlig s\u00e5 kan jeg sj\u00f8l velge om jeg vil tro p\u00e5 det eller ei.\n\nJeg har s\u00e5 lenge jeg kan huske, hatt et d\u00e5rlig selvbilde. Hatt negative tanker om meg sj\u00f8l. Etter \u00e5 ha g\u00e5tt i terapi i flere \u00e5r, s\u00e5 har jeg faktisk l\u00e6rt meg at jeg kan si positive ting til meg sj\u00f8l. Gi meg sj\u00f8l et klapp p\u00e5 skulderen og v\u00e5ge \u00e5 ta imot ros. Jeg har jobbet hardt for \u00e5 klare det.. Fordi det er s\u00e5\u00e5 lett \u00e5 tro p\u00e5 negative, destruktive tanker om seg sj\u00f8l.\n\nSom kristen, s\u00e5 vet jeg at Gud er glad i alle. Alle mennesker, sm\u00e5 og store har samme verdi\\! Jeg er s\u00e5 glad og takknemlig for \u00e5 ha blitt kvitt depresjon og m\u00f8rke tanker\\! N\u00e5 ser jeg lyset og jeg vet at Gud ogs\u00e5 er der n\u00e5r livet er vanskelig. Han hjelper oss gjennom stormen og inn i et nytt landskap\ud83d\ude0a\ud83d\udc4d\ud83c\udffc\n\nLa oss alle bli flinkere til \u00e5 oppmuntre og gi ros, b\u00e5de til andre og til oss sj\u00f8l\\!\n\nTusen takk Nina\\! Du gjorde dagen min\ud83d\ude05\ud83d\ude18\ud83c\udf38\ud83d\udc95 Vi burde alle ha en Nina p\u00e5 jobb\\!\ud83e\udd17\n\n4\\. Du har noe \u00e5 gi andre.\n\n6\\. Du har store ubrukte ressurser.\n\n7\\. Du duger til noe.\n\n8\\. Du kan godta andre.\n\n9\\. Du har evner til \u00e5 forst\u00e5 og l\u00e6re av andre.\n\n10\\. Det er noen som er glad i deg.\n\nJeg \u00f8nsker dere herlige og trivelige dager\\!\n\nVarme klemmer fra meg\ud83d\ude0a\ud83d\udc95\ud83d\udc95\ud83d\udc95\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbbca1fd-adf3-4f45-ac54-743d0e8e8f62"}
{"url": "https://forum.arkivverket.no/topic/162238-76896-etterkommere-av-thomas-pihl-jordan-trondheim-strinda/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00285.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:05:59Z", "text": "Skrevet Mars 18, 2010  \n\nMitt navn er Hans Olav L\u00f8kken, Stj\u00f8rdal. Jeg skriver lokalhistorie: www.historiefortelleren.no firstname.lastname@example.org medlem av DIS, og har nettopp begynt med slekta, men denne gangen gjelder det en historie jeg skriver p\u00e5. Har aldri lagt ut noe p\u00e5 brukerforum, s\u00e5 jeg vet ikke om jeg f\u00e5r det til.Holder p\u00e5 med et stygt flyhavari den 28. august 1919, hvor Thomas Pihl Jordan omkom. Leter etter hans slekt / etterkommere.Thomas Pihl Jordan var f. 12.03.1892 p\u00e5 Jarlheim i Trondheim (Strinda). S\u00f8nn av Georgina Amalie og Henrik Julius Jordan. Han giftet seg med Trine Steen. De fikk en datter som het Kitty. Familiegravsted: Lade kirkeg\u00e5rd. Grav 07. Felt 51. Rad 00C, nr.007, 008, 009. Fester og stellkontakt er Kitty Georgia Jordan Swerre Magnussen. Tror dette er datter til Thomas. Leter derfor etter henne eller eventuelt hennes etterkommere / slekta. Kan noen hjelpe meg her?\n\n### Gjest Ann-Mary Engum \u00a0\u00a0 \n\n### **Gjest Ann-Mary Engum** \u00a0\u00a0 \nSkrevet Mars 18, 2010  \n\nHei Hans Olav\\!Har sendt deg noen noe info p\u00e5 den e-postadressen du oppga.Mvh Ann-Mary\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be648642-4e1b-426e-b8e5-d4516d4c99c3"}
{"url": "https://www.nrk.no/ho/uavgjort-for-berge-og-norge-1.12768764", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00392.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:21:52Z", "text": "25\\. januar 2016 kl. 19:55\n\n## Uavgjort for Berge og Norge\n\nNorges h\u00e5ndballherrer spilte uavgjort 31-31 mot Makedonia i EM-kampen i Polen i kveld. Landslagstrener Christian Berge fra Elverum har hatt stor suksess med laget i mesterskapet. Han synes laget henta seg veldig bra opp etter at de l\u00e5 under i andre omgang.\n\n\n\n## Berge etter opphentingen: \u2013 De viser en enorm fightervilje\n\nKRAKOW/OSLO (NRK): Norge hentet inn fem\u00e5lsledelse og kunne tatt seieren mot slutten mot Makedonia. En teknisk feil i et avgj\u00f8rende \u00f8yeblikk gjorde til at Norge likevel m\u00e5tte ta til takke med uavgjort 31-31.\n\nAv Petter Remen Hanssen og Gjermund Midtb\u00f8\n\n### NRK anbefaler\n\nOm noen timer m\u00e5 turistene bort.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e21b7344-a328-4673-aeda-3364bcbefb76"}
{"url": "http://ironfitness.blogg.no/1370246798_snart_ferdig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:22:31Z", "text": "## SNART FERDIG\n\nI det siste har det blitt litt ymse med skrivingen min her p\u013a bloggen, dette er rett og slett p\u013a grunn av mye jobbing med eksamener. N\u013a de siste dagene har jeg sittet og planlagt den siste eksamenen for dette skole\u013aret. Faget jeg skal opp i er FAH (fysisk aktivitet og helse). Denne eksamenen g\u013ar ut p\u013a at jeg skal ha en praktisk \u0159kt for en gruppe med passienter/deltakere for s\u013a \u013a forsvare \u0159kta mi etterp\u013a. Oppgaven jeg trakk gikk som f\u0159lger:\n\n\"Du skal trene en gruppe personer med fibromyalgi. Lokalet er varmtvannsbasseng, og m\u013alet med \u0159kten er styrke og stabilitetstrening. Du m\u013a bruke flytemidler i hele/deler av \u0159kten. Annet utstyr er valgfritt. \u0158kten skal inneholde oppvarming, hoveddel og avslutning, og du har 45 min til r\u013adighet. Du har selv ansvar for \u013a sjekke at eventuelt utstyr er tilgjengelig\".\n\nJeg trenger gjerne litt forslag p\u013a forskjellig musikk jeg kan bruke til \u0159kta, s\u013a sitter du inne med en sang du synes jeg m\u013a ha med, er det bare \u013a kommentere under. Jeg trenger alt fra musikk som kan brukes til oppvarming, styrke og ut\u0159yning/avslapping.\n\nDenne eksamenen er utfordrende, men jeg h\u013aper jeg klarer det greit.\u00a0\n\nVidere etter denne eksamenen er fullf\u0159rt kommer det til \u013a bli mer gjevn oppdatering ;)\n\n\u00a0\n\n\n### Sondre\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "937e434e-0f51-4257-8c0b-ab7824f99668"}
{"url": "https://tommymultisport.wordpress.com/2006/09/27/svensk-mesterskap-i-multisport/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:17:03Z", "text": "\nseptember 27, 2006 \u00b7 10:31\n\n# Svensk mesterskap i\u00a0multisport\n\n  \nDa blir det mesterskap til helga og hvilken flott konkuransen. Med meg p\u00e5 laget er Kjetil Watne som har vist stor form hele sesongen og ikke misnt i Hemsedal for 3 uker siden. Vi har f\u00e5tt med oss Einar Saltnes som support som i f\u00f8lge ryktene gjorde en kjempejobb p\u00e5 Oslo City Challenge\n\nMed oss fra Norge blir Gry og Sissel med som skalkjempe mot svenske landslag i MTB og orientering. Ryes gutter med Erik og Jacob samt Norr\u00f8na med Reto og Espen drar ogs\u00e5. Vi gutter skal konkurere mot flere VM lag s\u00e5 her skal virkelig alt stemme for \u00e5 klare \u00e5 prestere\\!\n\nVi skal igjenom ca 135km og vil bruke rundt 7 timer Etappene best\u00e5r i\n\n1\\. Orientering 2km  \n2\\. Mountainbike 25km (15km i dam)  \n3\\. Inlines 15km  \n4\\. Orientering 3km  \n5\\. Inlines 10km  \n6\\. Kajak 7km med ett superkort lyft.  \n7\\. Mountainbike 20km  \n8\\. Orientering 9km (4km i dam)  \n9\\. Kajak 6km (3km i dam)  \n10\\. Mountainbike 10km\n\nFormen er ok men har v\u00e6r litt sliten i helga, litt bekymret for kajakkformen men skal f\u00e5 inn en \u00f8kt i dag. Resten har jeg kontroll p\u00e5. Kjetil er ogs\u00e5 i form og har v\u00e6rt i London i helga. Fikk faktisk med seg en l\u00f8p i Hide park.\u00a05 km p\u00e5 rundt 18 minutter. M\u00e5lsettningen er \u00e5 bli blandt de 5 beste men kan bli veldig t\u00f8ft, pallen kan vi nesten dele ut til VM lagene men i denne idretten kan jo det meste skje\n\nUansett, \u00f8nsk oss gjerne lykke til\\!\\!\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68f159c4-3660-4334-ae7b-f13b4d09dc20"}
{"url": "https://matpaabordet.no/2016/07/12/gronnsaksboller-vegetarboller/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:06:34Z", "text": "# Gr\u00f8nnsaksboller \u2013 vegetarboller\n\n12\\. juli 2016 6 kommentarer\n\n\n\nVi har en utfordring i sommer \u2013 yngstemann erkl\u00e6rte at hun ikke hadde lyst \u00e5 spise kj\u00f8tt. Det har jeg ikke noe problem med (var selv vegetarianer i\u00a0litt over ett \u00e5r), problemet er bare at hun i utgangspunktet ikke er s\u00e5 veldig glad i gr\u00f8nnsaker. Det er\u00a0der utfordringen ligger\u2026\n\nMen utfordringer liker jeg s\u00e5 jeg satt i gang og lagde noen gr\u00f8nnsaksboller. Brokkoli og erter liker hun og ble derfor utgangspunktet for bollene. F\u00f8lger du meg p\u00e5 snap kunne du se hvordan bollene ble til \u2013 litt pr\u00f8ving og feiling f\u00f8rte etterhvert til vellykkede gr\u00f8nnsaksboller.\n\nAlle som har smakt liker de bortsett fra hun som ikke skal spise kj\u00f8tt fremover\u2026.\n\nHer m\u00e5 det alts\u00e5 forskes litt til. Stay tuned for flere variasjoner p\u00e5 gr\u00f8nnsaksboller fremover p\u00e5 bloggen\\!\n\nGr\u00f8nnsaksboller \u2013 vegetarboller \u2013 ca. 40stykk\n\n  - 200g quinoa\n  - gr\u00f8nnsaksbuljong\n  - 1 brokkoli\n  - 1 pose frosne erter (ca. 400g)\n  - 2 hvitl\u00f8ksfedd\n  - 1-2 gulr\u00f8tter, finrevet\n  - 2 egg\n  - 1-2ts salt\n  - 1 ts hvitl\u00f8kspepper\n  - 100g havregryn\n  - 100g fullkornshvetemel\n\nOvn temp 200\u00b0\n\nKok quinoa ihht pakkens anvisninger i gr\u00f8nnsaksbuljong. La det avkj\u00f8le.\n\nSkj\u00e6r brokkolien i buketter, skrell stilken og skj\u00e6r den opp i biter. Kok eller damp brokkolien m\u00f8r. Ha det opp i en kj\u00f8kkenmaskin og kj\u00f8r\u00a0til det er ganske finhakket. La det avkj\u00f8le.\n\nKok eller damp ertene sammen med hvitl\u00f8ksfeddene. Ha ertene og hvitl\u00f8ken opp i kj\u00f8kkenmaskinen og kj\u00f8r til glatt. La det avkj\u00f8le.\n\nHa quinoa, brokkoli, erter, hvitl\u00f8k, gulr\u00f8tter, egg,\u00a0krydder, havregryn og fullkornshvetemel i en bolle og bland sammen for h\u00e5nd. Tilsett evt. mer mel om blandingen er for v\u00e5t og ikke holder formen n\u00e5r du skal lage boller. Stek litt av gr\u00f8nnsaksfarsen i en stekepanne og smak. Tilpass med krydder om du synes smaken er for tam.\n\nTrill gr\u00f8nnsaksfarsen til boller og sette p\u00e5 et stekebrett som du har dekket med bakepapir. Sett bollene i forvarmet ovn og stek i ca. 15 minutter til gjennomstekte.\n\nGr\u00f8nnsaksbollene holder seg noen dager i kj\u00f8leskapet og kan ogs\u00e5 fryses.\n\n\n\nOg hvordan spiser man gr\u00f8nnsaksboller / vegetarboller?\n\n  - Ha de i ett pitabr\u00f8d med salat, agurk, tomater og litt saus.\n  - Lag en tomatsaus, ha opp i gr\u00f8nnsaksbollene og server med pasta.\n  - Legg de p\u00e5 en pizza.\n  - Lag mindre boller og ha de opp i en salat.\n  - Server de varme med sauser \u00e5 dyppe i.\n  - osv, osv.\n\nSi fra om du likte de da\\! Jeg arbeider i mens med andre varianter\u2026.\n\ngr\u00f8nnsaksboller vegetarboller\n\n## Kommentarer\n\n\n\n Reply  Maria 13. juli 2016\n\n\u00abAlle som har smakt liker de bortsett fra hun som ikke skal spise kj\u00f8tt fremover\u2026.\u00bb \u2013 hehe, uff da \ud83d\ude09 Og disse som h\u00f8res s\u00e5 gode ut\\!\\!\n\n  - \n    \n     Reply  Mat P\u00e5 Bordet 17. juli 2016\n    \n    Ja, ikke sant Mia \ud83d\ude42 M\u00e5 jo bare le\u2026..og pr\u00f8ve igjen\u2026..:)\n\n\n\n Reply  \u00c5shild 13. juli 2016\n\nJeg hadde ikke trodd at jeg skulle legge inn lenke til mine oppskrifter, men jeg har et par som er testet og godkjent. Jeg fikk bes\u00f8k av en vegetarianer tidlig i sommer og fordi jeg har som m\u00e5l at alle gjester skal f\u00e5 mat de kan spise s\u00e5 m\u00e5tte jeg ha noe uten kj\u00f8tt p\u00e5 bordet. http://bestemorsmat.blogspot.no/2016/06/grnnsakskarbonader.html  \nhttp://bestemorsmat.blogspot.no/2016/06/veganburger.html  \nDe mangler fortsatt noen bilder, oppskriftene kan kanskje inspirerer deg videre.\n\n  - \n    \n     Reply  Mat P\u00e5 Bordet 17. juli 2016\n    \n    S\u00e5 hyggelig \u00c5shild \u2013 takk for lenker:)\n\n\n\n Reply  Mia / Green Bonanza 12. juli 2016\n\nS\u00e5 fint at hun vil bli veggis\\! Men da er det bare \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 \u00e5 like gr\u00f8nnsaker. \ud83d\ude42 kanskje hun finner noe p\u00e5 Bonanza som kan falle i smak?\n\n  - \n    \n     Reply  Mat P\u00e5 Bordet 17. juli 2016\n    \n    Ikke sant Mia \u2013 og ja, hun har f\u00e5tt beskjed om \u00e5 titte p\u00e5 bloggen din \ud83d\ude42\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "120b76ef-a03c-4632-b1d3-f02fb25223ec"}
{"url": "http://sceneweb.no/nb/production/40835/En_folkefiende-1973-11-13", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:50Z", "text": "| M\u00e5lgruppe      | Voksne                         |\n## Om En folkefiende\n\n***En folkefiende*** (1973) var en teaterproduksjon av **Det Norske Teatret**. *En folkefiende* var basert p\u00e5 et skuespill av **Henrik Ibsen** med samme tittel. Produksjonen ble satt opp p\u00e5 **Det Norske Teatret i Stortingsgaten**.\n\nRegiss\u00f8r var **Ingebj\u00f8rg Sem**.\n\n**Lasse Kolstad** spilte Tomas Stockmann.\n\n## Medvirkende\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e233e97-16c8-4bda-8810-34ea6a914af5"}
{"url": "http://partnertours.no/vaare-reisemal/352/milano", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00392.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:12:15Z", "text": "# Milano\n\n## Milano\n\n**MILANO er en moderne metropol med elegante kvartaler & avenyer, samtidig finner man bohemkvarter med smale sjarmerende gater, sm\u00e5 pizzeriaer og koselige restauranter.**\n\nAttraksjonene er mange, Milano byr p\u00e5 en rik kultur som oppleves som b\u00e5de spennende og l\u00e6rerik. Man kan for eksempel spasere forbi Duomo de Milano som kanskje er et av Europas flotteste byggverk, verdens mest ber\u00f8mte operahus La Scala, beundre Leonardo Da Vincis \u00abDen siste nattverd\u00bb ved kirken Santa Maria delle Grazie, for \u00e5 nevne noe.  \n\n*Mens Roma har sin Fontana de Trevi hvor mynter skal kastes i fontenen for \u00e5 sikre at man kommert tilbake til Roma, har Milano mosaikkoksen i Galleria Vittorio Emanuele. Tradisjonen sier man skal spinne rundt oksens testikler og \u00f8nske seg noe - sannsynligheten for at \u00f8nsket g\u00e5r i oppfyllelse skal v\u00e6re stor..\\!*\n\n### ** Takker for en flott tur og kommer garantert tilbake til dere ved en senere anledning **\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c75e829-84a2-47f8-ae65-7064e142ab6f"}
{"url": "https://www.nrk.no/kultur/britney-skremt-av-kameramobiler-1.860340", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:37:45Z", "text": "# Britney skremt av kameramobiler\n\n\n\n  Publisert  07.01.2004, kl. 14.40 \n\n  Publisert  07.01.2004, kl. 14.40 \n\n## Se: Bilder av Britney Spears\\!\n\nDet skal v\u00e6re usagt om den stadig gifteklare Britney Spears ble skremt av et tilfeldig fotograferende par under vielsen nylig. Men faktum er at bare en time f\u00f8r den offisielle vielsen, ble Britney og hennes tilkommende fotografert av et ukjent par som var ute i samme \u00e6rend.\n\n## Stadig gifteklar\n\nBildet skal senere v\u00e6re solgt til kjendisbladet \"Star\" for 100.000 dollar (rundt 675.000 kroner), if\u00f8lge USA Today. Bryllupet ble som kjent annullert kort tid etterp\u00e5.\n\nMen det er ikke bare den stadig gifteklare Britney Spears som f\u00e5r hetta av mobiltelefoner med kamera. Kjendisene f\u00e5r full st\u00f8tte fra sikkerhetsfolk som heller ikke de ser s\u00e6rlig lyst p\u00e5 at alle snart g\u00e5r rundt med et kamera p\u00e5 seg til enhver tid.\n\nSalgsstatistikkene er nok ogs\u00e5 lite lystig lesning for Britney og sikkerhetsfolkene. Telefonene tar verden med storm og aldri har noe elektronisk apparat solgt s\u00e5 mye som kameramobilene. Bare i sitt f\u00f8rste salgs\u00e5r har telefonene solgt 80 millioner eksemplarer, skriver USA Today.\n\nTil sammenligning solgte DVD-spilleren 30 millioner eksemplarer de tre f\u00f8rste \u00e5rene.\n\n  - Bilder av Britney Spears\\!\n  - Se bilder av Britney Spears\\!\n\n  Publisert  07.01.2004, kl. 14.40 \n\n### Pop / Rock\n\n\n\n## Partyjoikeren f\u00f8lte seg h\u00e5pl\u00f8s som rockevokalist\n\n\n\n\n\n## En siste sol\u00adnedgang f\u00f8r paradis\u00f8ya stenger\n\nOm noen timer m\u00e5 turistene bort.\n\n\n\n\n  - Musikk\n    \n    ## Forsvaret kutter i musikken\n    \n    Tirsdag 24. april ble det formelt bestemt hvordan Forsvarets musikk skal se ut i framtida \u2013 en framtid som inneb\u00e6rer nedskj\u00e6ringer p\u00e5 \u00e5tte musikerstillinger og fire dirigenter. Kuttene skal settes i verk allerede 1. august, og kommer som en konsekvens av langtidsplanen for Forsvaret, som ble lagt fram i 2016, skriver Musikkultur\n    \n    \n\n    ## Romanfiguren Elling med dikt-debut\n    \n    Ingvar Ambj\u00f8rnsen og Tom Stalsberg er aktuelle med samlingen \u00abLeilighetsdikt for hjeml\u00f8se\u00bb, melder Cappelen Damm. Diktene er lagt i munnen p\u00e5 de to romanpersonene Elling og Alfons J\u00f8rgensen. B\u00f8kene om Elling danner utgangspunkt for flere filmer, samt teaterstykker som settes opp i mange land.\n\n    ## Mulig Munch i Saudi-Arabia\n    \n    If\u00f8lge Morgenbladet planlegger Munch-museet i Oslo en stor utstilling i Saudi-Arabia neste \u00e5r. Bildene \u00f8nskes vist i et nytt kultursenter tegnet av norske Sn\u00f8hetta. Dersom Munch-utstillingen blir noe av, vil det v\u00e6re f\u00f8rste gang en st\u00f8rre Munch-utstilling tar plass i et arabisk land.\n\n## Sigrid p\u00e5 \u00abThe Tonight Show\u00bb: \u2013 God stemning blant publikum\n\nSigrid spilte for n\u00e6rmere tre millioner amerikanere da hun opptr\u00e5dte p\u00e5 Jimmy Fallons \u00abThe Tonight Show\u00bb i USA i natt.\n\nAv Maria Kristina Vevang\n\n\n\n## \u2013 R.I.P. Terje, du gjorde en god jobb\\!\n\n\u2013 Det er f\u00e5 kunstnere som har et s\u00e5 typisk og egenartet formspr\u00e5k, sier den tidligere samarbeidspartneren Morten Dreyer om Pushwagner. Selv om de to m\u00f8ttes i retten for noen \u00e5r siden, fikk Dreyer en personlig hilsen fra Pushwagner kort tid f\u00f8r han d\u00f8de.\n\nAv Marit Kolberg\n\n\n\n## Amerikanske \u00abSkam\u00bb er i gang\n\nNatt til onsdag norsk tid ble de f\u00f8rste klippene av \u00abSkam Austin\u00bb sluppet p\u00e5 Facebook.\n\nAv Oda Rugges\u00e6ter Ertesv\u00e5g\n\n\n\n## \u00abSpider-Man\u00bb-skuespiller: \u2013 Jeg er redd for edderkopper\n\nBritiske Tom Holland spiller \u00abSpider-Man\u00bb for tredje gang i \u00abAvengers: Infinity War\u00bb. En av tidenes dyreste filmer.\n\nAv Christian Ingebrethsen\n\n\n\n## Ytring: Jeg kalte ham \u00abHundre og ett\u00bb\n\nHan kalte seg \u00abHjortefot\u00bb i barndommen, etter indianeren i Edward Ellis' gutteb\u00f8ker, men endte opp som hippien \u00abPushwagner\u00bb, med \u00e5ndskraften \u00abHariton\u00bb som fornavn.\n\nAv Petter Mejl\u00e6nder\n\n\n## Avicii-venn: \u2013 Stort press i musikkbransjen\n\nDen svenske DJ-en John Dahlb\u00e4ck jobbet med Avicii i begynnelsen av deres karrierer. Dahlb\u00e4ck sier han fikk panikk da han h\u00f8rte at vennen var d\u00f8d.\n\nAv Kaspar Fuglesang\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8a3fef2-55b0-4867-85f6-8a07c9abc0fb"}
{"url": "http://www.format.no/about-the-artists/sidsel-hanum", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00042.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:15:21Z", "text": "\n\nSidsel Hanum (f. 1955) har etter endt kunstutdanning ved Kunsth\u00f8gskolen i Oslo i 1981 hatt flere separatutstillinger og v\u00e6rt representert p\u00e5 en rekke utstillinger i inn- og utland. Kunstneren hadde en stor retrospektiv utstilling ved Lillehammer Kunstmuseum i 2010. Det ble utgitt en bok om hennes kunstnerskap gjennom 30 \u00e5r i tilknytning til denne utstillingen.  \n  \nSidsel Hanums arbeider er representert i samlingene til de st\u00f8rste kunstmuseene i Norge, og hun st\u00e5r bak flere utsmykkingsoppdrag i offentlige og private institusjoner. Kunstneren er hedret med flere priser, bl. a. den norske Kunsth\u00e5ndverkprisen i 2010.\n\nAnne L\u00e9ger \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c38cf8d-ddca-4b5e-8c58-66342ffac6c3"}
{"url": "https://fastswim.no/produkt/sekkerbagger/sekker/mad-wave-mad-team-turquoise", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00285.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:11:00Z", "text": "# Mad Wave - Ryggsekk, Mad Team Turquoise\n\nPerfekt valg for deg som trenger stor plass. 40l\n\nTilbudNOK629,00 F\u00f8rpris:NOK899,00 Klubbkode -30% inkl. mva.\n\nMAD TEAM ryggsekken er et perfekt valg for sv\u00f8mmere\u00a0som trenger\u00a0stor lagringskapasitet og\u00a0setter pris p\u00e5 design.\u00a0Pakk alt du trenger fra h\u00e5ndkl\u00e6r og badet\u00f8y til sv\u00f8mmerdskap og hjelpemidler. Legg det\u00a0i sine egne v\u00e5te / t\u00f8rre omr\u00e5der, og hold v\u00e5te ting\u00a0borte fra t\u00f8rt. Laget av vanntett og slitesterkt stoff og har moderne lommer for sko og digitale produkter. God komfort og enest\u00e5ende brukervennlighet.\n\n\u00a0\n**Spesifikasjoner**\n\n  - 40l volum\n\n  - Vanntett stoff\n\n  - 100% Polyester\n\n  - Stor hovedlomme\n\n  - Praktiske lommer\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ff68885-f29e-46fb-ab21-1cb5b7109e6d"}
{"url": "http://etreinterior.blogspot.com/2013/01/penge-tre.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:10:04Z", "text": "\\- en hyllest til interi\u00f8r og hverdagene. \n\n## s\u00f8ndag 6. januar 2013\n\n### Penge tre\n\nPenge tre... Finnes det???  \nJeg skulle gjerne hatt et.  \n\u00c5 bygge langs strandlinja er ikke bare bare. Har begynt \u00e5 tenke litt hage og fikk beskjed\u00a0p\u00e5 fredag\u00a0om at vi m\u00e5tte ha proffe tegninger for \u00e5 kunne sette opp mur. Som om ikke det var nok s\u00e5 m\u00e5 s\u00f8knaden sendes til fylke. Kommunen kan ikke vedta det alene.. Er det bare jeg eller er det un\u00f8dvendig lang papir m\u00f8lle...??? N\u00e5r vi f\u00f8rst har f\u00e5tt bygge s\u00e5 burde de vel v\u00e6re glad for at vi ordner opp rundt oss..  \n10-15 000 for proffe tegninger pluss s\u00f8knad. Jippi, sier jeg bare. S\u00e5 mye annet jeg heller ville brukt de pengene p\u00e5. F\u00e5r bare krysse fingrer og t\u00e6r p\u00e5 at de sier bygg i vei...  \n  \n  \n|                                                                                             |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|         Her er et \"gammelt\" bilde av huset, men utvendig s\u00e5 er det jo ganske likt.          |\n\n  \n12:57           \n\n  - Anne  \n    men uten tvil det beste som har skjedd meg.. Elsker dem alle 4 h\u00f8yere en himmelen.. \u00a0Skal ikke nekte for at det er travelt og til tid...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0edfcd6-29b7-423c-bd48-9a7cebb7cb17"}
{"url": "https://www.sidselhoivik.no/butikk/garn/troll-norsk-ullgarn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:15Z", "text": "# Troll - norsk ullgarn\n\n  - Troll - norsk ullgarn\n\nTroll ullgarn er et 2-tr\u00e5det, tykt og luftig h\u00e5ndstrikkegarn velegnet til toving.\n\n100 % norsk ull  \nCa. 114 m pr. 100g, Nm 2,3/2  \nPinnetykkelse: 5.5 \u2013 6 mm  \n  \nStrikkefasthet h\u00e5ndstrikk:  \n14 m. x 22 omg. glattstrikk p\u00e5 pinne nr. 5,5 = 10 x 10 cm\n\nGarnet kan fint kombineres med Bl\u00e5ne pelsullgarn.\n\n## Troll - norsk ullgarn\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd745a6e-d42a-4afa-bea0-87e004bf800d"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Cooper_Creek", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:58:28Z", "text": "# Cooper Creek\n\n\n\nCooper Creek ved Innamincka i Strzelecki\u00f8rkenen i S\u00f8r-Australia.\n\n\n\nBurke og Wills ved m\u00f8testedet ved Cooper Creek.  \nMaleri av John Longstaff\n\n**Cooper Creek** er ei elv i Australia. Den dannes ved saml\u00f8pet mellom elvene Thomson og Barcoo. Den er 1 420 kilometer lang, med et nedb\u00f8rfelt p\u00e5 244 000 km\u00b2.\n\nHovedtill\u00f8pselva Barcoo har utspring i Great Dividing Range, i omr\u00e5det ved Barcaldine, rundt 500 kilometer inn i landet fra byen Rockhampton. Cooper Creek, som bare periodisk er vannf\u00f8rende, munner i vannrike \u00e5r ut i Eyresj\u00f8en. Landskapet elva renner gjennom blir kalt Channel Country, og er et betydelig gress- og beiteland for sau- og kveghold.\n\nCooper Creek har utspring p\u00e5 vestsiden av Great Dividing Range som elva Barcoo, i det sentrale Queensland. Herfra renner den i nordvestlig retning, til den snur mot s\u00f8rvest etter \u00e5 ha passert byen Blackall. Den kalles Cooper Creek etter saml\u00f8pet med Thomson rundt 40 kilometer nord for byen Windorah. Den renner deretter gjennom Strzelecki\u00f8rkenen og Tirari\u00f8rkenen f\u00f8r den munner ut i den nordlige Eyresj\u00f8en. Det er imidlertid sjelden at Cooper Creek faktisk rekker fram dit. De fleste \u00e5rene blir vannet i elva absorbert i bakken, fyller sidekanaler og de mange permanente vannhullene, eller simpelthen bare fordamper uten \u00e5 n\u00e5 fram til Eyresj\u00f8en. I meget vannrike \u00e5r klarer den imidlertid \u00e5 krysse hele Channel Country og rekke fram til sj\u00f8en. Sist gang dette skjedde var i 2000.^(\\[1\\])\n\nI 1861 var Cooper Creek av skjebnesvanger betydning for de ber\u00f8mte oppdagerne Robert O'Hara Burke og William John Wills. De hadde avtalt et m\u00f8tested, et tre ved elva, med ekspedisjonsdeltagerne som hadde blitt igjen der. Men kom de for sent fram, ettersom de etterlatte ekspedisjonsdeltagerne hadde dratt fra stedet bare ni timer tidligere. P\u00e5 grunn av dette, samt en serie uheldige omstendigheter omkom begge to p\u00e5 reisen tilbake. Begge ble begravet ved Cooper Creek. I 1862 ble gravene \u00e5pnet og levningene brakt til Adelaide av den britiske forfatteren William Howitt, og de ble i 1863 begravet p\u00e5 Melbournes sentrale gravlund.^(\\[2\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36a5f5cf-4c52-4d52-93db-79bb3c2f1102"}
{"url": "http://montages.no/2016/02/analysen-skjaergarden-2016/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:00:30Z", "text": "## Artikkelforfatteren\n\n***Gunnar Iversen** (f.\u00a01959) er professor i filmvitenskap ved Carleton University i Ottawa, Canada. Tidligere ved NTNU i Trondheim. Han har publisert b\u00f8ker om norsk filmhistorie (nylig \u00abNorsk Filmhistorie \u2013 Spillefilmen fra 1911-2011\u00bb), dokumentarfilm, faktaprogram p\u00e5 fjernsyn, og lyd i audiovisuelle medier, samt b\u00f8ker om regiss\u00f8rene Erik L\u00f8chen, Arne Skouen og Per H\u00f8st.*\n\n# *Skj\u00e6rg\u00e5rden* (2016)\n\nAv Gunnar Iversen 2. februar 2016\n\n*Denne artikkelen inneholder spoilere.*\n\n**\u00abDet h\u00f8res ut som en d\u00e5rlig skrekkfilm,\u00bb sier en av rollefigurene tidlig i Skj\u00e6rg\u00e5rden, og en av de andre svarer med \u00e5 imitere Bernhard Herrmanns ber\u00f8mte musikk fra dusjscenen i Psycho (1960) mens hun later som om hun stikker en kniv i vedkommende.**\n\nFrode Nord\u00e5s' uavhengig produserte film er et typisk eksempel p\u00e5 den selvbevisste skrekkfilmen, som Wes Craven introduserte til mainstream-publikummet med New Nightmare (1994) og Skrik-franchisen; en form for gr\u00f8sser som henvender seg til de allerede initierte, et publikum som kjenner alle regler og ingredienser, og som ikke egentlig er ute etter \u00e5 bli skremt, men som isteden vil glede seg over \u00e5 gjenkjenne leken med genrens konvensjoner. **Skj\u00e6rg\u00e5rden** spiller dermed hele tiden p\u00e5 \u2013 og peker til \u2013 genren, og kommenterer ogs\u00e5 det helt sentrale i sin egen fortelling.\n\n\u00abJeg har alltid v\u00e6rt glad i g\u00e6rninger,\u00bb sier politistudenten H\u00e5kon senere i filmen, og sl\u00e5r fast at: \u00abDet er skremmende, men ogs\u00e5 spennende.\u00bb Regiss\u00f8r Nord\u00e5s har tunga rett i munnen, men det overtydelige og selvrefererende i filmen truer ustanselig med \u00e5 f\u00f8re til en narrativ implosjon. Istedenfor \u00e5 rive oss med i en eksplosiv fortelling, om vold og overskridelse, skyld og hevn, imploderer fortellingen i en mild og humrende genrelek. Vi blir riktignok med p\u00e5 det, og smiler av hvordan filmskaperen h\u00e5ndterer konvensjoner og fortellergrep, men det blir ikke tilstrekkelig spennende. Filmen er heller ikke skremmende nok.\n\n**Skj\u00e6rg\u00e5rden** er laget utenfor det norske st\u00f8ttesystemet, og har et lavt budsjett. Dette er ogs\u00e5 filmens akillesh\u00e6l. Den klarer ikke \u00e5 gj\u00f8re frav\u00e6ret av midler til en fordel, og fors\u00f8ker snarere \u00e5 etterligne sine p\u00e5kostede inspirasjonskilder enn \u00e5 s\u00f8ke seg mot mer originale eller eksperimenterende fortellergrep, som kunne kledd de \u00f8konomiske begrensningene. **Skj\u00e6rg\u00e5rden** g\u00e5r dermed inn i underskogen av uavhengige norske filmer som n\u00e6rmest er s\u00f8knader om \u00e5 komme inn i den statlige tilskuddsvarmen, istedenfor \u00e5 bli noe annerledes, originalt, avvikende og utradisjonelt.\n\n**Frode Nord\u00e5s**' spillefilmdebut P\u00e5 b\u00f8lgelengde (2011) var ogs\u00e5 en lavbudsjettsproduksjon (les v\u00e5r analyse), en noe keitete, men sjarmerende romantisk komedie, som hadde begrenset oppsetning p\u00e5 kino. Bruken av amat\u00f8rskuespillere var et av hovedproblemene med den filmen, og noe av det samme skjemmer **Skj\u00e6rg\u00e5rden**, selv om flere av de medvirkende denne gangen er \u00e5 regne som halvprofesjonelle skuespillere. Begge filmene har riktignok sjarm, og Nord\u00e5s fors\u00f8ker \u00e5 lage noe nytt, denne gangen ved \u00e5 henlegge uhyggen til et annet landskap enn i tidligere norske skrekkfilmer. Men dette er likevel ikke nok til \u00e5 skape et virkelig originalt og slagkraftig uttrykk.\n\n**Skj\u00e6rg\u00e5rden** har sin opprinnelse i et manus som\u00a0etterarbeidsprodusent Jon Anders Klausen skrev som en del av sin mastergrad, p\u00e5 den praktisk-teoretiske utdanningen ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU i Trondheim. **Frode Nord\u00e5s** \u2013 som til daglig underviser i medier og kommunikasjon ved H\u00f8gskolen i Oslo \u2013 var sensor, og ble s\u00e5 begeistret for ideen at han ville regissere og produsere en spillefilm basert p\u00e5 manuset. **Skj\u00e6rg\u00e5rden** ble spilt inn utenfor Ris\u00f8r i 2013, og budsjettet var p\u00e5 2 millioner kroner. Da er alle arbeidskreditter inkludert, ettersom filmen er laget \"p\u00e5 spec\", som det het f\u00f8r i tiden. Filmen ble satt opp p\u00e5 kino i flere byer tidlig i januar, og h\u00e5pet er at den gir s\u00e5pass med inntekter at de som har v\u00e6rt med kan f\u00e5 l\u00f8nn for strevet.\n\n\n\n## I skj\u00e6rg\u00e5rden\n\nFilmen starter med en prolog som utspiller seg i norsk sommeridyll. Det er sol og varme, og en liten jente bader for seg selv i sj\u00f8en. Like i n\u00e6rheten kj\u00f8rer en b\u00e5t raskt over vannet, og ungdommene bak rattet er mest opptatt av at vannskikj\u00f8reren de drar kommer opp i maksimal hastighet. De ser ikke den lille jenta som sv\u00f8mmer, og kj\u00f8rer i full fart over henne. Ungdommene tror jenta er d\u00f8d, og i panikk fors\u00f8ker de \u00e5 bli kvitt kroppen ved \u00e5 senke den p\u00e5 havet. I siste \u00f8yeblikk oppdager de at hun ikke er d\u00f8d likevel, men f\u00f8r de kan endre p\u00e5 det forsvinner jenta i dypet.\n\nTi \u00e5r har g\u00e5tt, og det er sommer igjen. Vi m\u00f8ter Camilla (Tuva L\u00f8nnkvist Hultin), hennes kj\u00e6reste Henriette (Hannah Karine Giske) og kameraten H\u00e5kon (Daniel Edvardsen) p\u00e5 busstasjonen i Ris\u00f8r. De skal p\u00e5 hyttetur til Camillas sommersted i skj\u00e6rg\u00e5rden. Der ute venter Camillas lilles\u00f8ster Isalin (Silje Hagrim Dahl), og etter en liten stund ankommer ogs\u00e5 en annen venn, Kjetil (Nicolas Stai \u00d8sttvedt), og n\u00e5r gjengen er komplett bader de i sj\u00f8en og fester utover kvelden.\n\nUhyggen truer imidlertid s\u00f8rlandsidyllen. Camilla har tidligere p\u00e5 kvelden avvist en lokal fisker (Bj\u00f8rn Moan) som ville v\u00e6re med p\u00e5 fest, og vi f\u00e5r senere se at denne mannen blir stukket ned av en svartkledd person. Ansiktet er skjult av en hettegenser, men vi blir stadig gjort oppmerksomme p\u00e5 at noen observerer vennegjengen, og n\u00e5r natten kommer utvides grusomhetene.\n\nDet f\u00f8rste offeret er Kjetil, som hugges ned av den svartkledte med lj\u00e5 i m\u00f8rket, n\u00e5r han forlater utedoen. H\u00e5kon er nestemann. Han er i seng med Isalin, som blir dratt avg\u00e5rde av den svartkledde morderen, og hengt opp i et fiskegarn, f\u00f8r det venter tortur med kniv. Mens dette skjer er Camilla i seng med sin kj\u00e6reste Henriette, som plutselig har blitt s\u00f8vnig, og n\u00e5r Camilla st\u00e5r opp for \u00e5 sl\u00e5 av musikken oppdager hun at Isalin er i ferd med \u00e5 d\u00f8, og at de to kameratene ogs\u00e5 har blitt angrepet.\n\nVi f\u00e5r til slutt vite hvem morderen er, og at personen er ute etter ungdommene for det som skjedde ti \u00e5r tidligere. Alt dreier seg om hevn. Bak ugjerningene st\u00e5r Henriette og hennes tvillings\u00f8ster, som hevner sin lilles\u00f8ster. \u00abDu \u00f8dela livet mitt, s\u00e5 n\u00e5 \u00f8delegger jeg ditt,\u00bb sier Henriette. Camilla og H\u00e5kon ser ut til \u00e5 komme seg unna, men Henriette dukker opp igjen i filmens aller siste bilde.\n\n\n\n\u00abSkj\u00e6rg\u00e5rden\u00bb\n\n## Hevnere i sommersol\n\n**Skj\u00e6rg\u00e5rden** handler f\u00f8rst og fremst om svik og skyld, vold og hevn. Dette motivet er en del av fortellingen p\u00e5 flere m\u00e5ter: Politistudenten H\u00e5kons interesse for \"g\u00e6rninger\" er tett knyttet til ideen om hevn, og vi f\u00e5r h\u00f8re at han har v\u00e6rt interessert i temaet siden han var liten. \u00abHva f\u00e5r oss til \u00e5 ta hevn?\u00bb sp\u00f8r han, og foresl\u00e5r det bibelske ordtaket om et \u00f8ye for et \u00f8ye som \u00e9n drivkraft. Som film er ikke **Skj\u00e6rg\u00e5rden** interessert i \u00e5 g\u00e5 dypt nok til \u00e5 svare p\u00e5 et slikt sp\u00f8rsm\u00e5l. Dette er ikke et psykologisk drama som forsker i de m\u00f8rke understr\u00f8mningene i menneskesinnet, eller i legitime f\u00f8lelser knyttet til hevn og straff. N\u00e5r handlingen intensiveres forlater filmen raskt sp\u00f8rsm\u00e5let om hva som gj\u00f8r at vi s\u00f8ker hevn, og motivet blir dermed bare et premiss og en narrativ motor; ikke et p\u00e5skudd for dypere samfunnsmessig eller eksistensiell diskusjon.\n\n\u00abVi mente det ikke,\u00bb sier Camilla mot slutten, n\u00e5r hun forst\u00e5r hva som er i ferd med \u00e5 skje. Kjetil, Isalin og Camilla var ansvarlige for Henriettes lilles\u00f8sters d\u00f8d, men selv ogs\u00e5 bare barn da ulykken skjedde. Dette skaper en spenning i det dramatiske materialet som utnyttes p\u00e5 flere niv\u00e5er i fortellingen, men som ikke blir avgj\u00f8rende eller viktig. All diskusjon om svik, skyld og hevn fungerer som en dramatisk \u00e5rsakssammenheng. Det skal sette noe i gang og det skal forklare hendelsene, men regiss\u00f8ren viser ikke interesse for \u00e5 utvikle dette videre.\n\nDet er synd, ettersom en utforskning av disse sp\u00f8rsm\u00e5lene ikke bare kunne ha gitt fortellingen dybde og kraft, men ogs\u00e5 fordi det ville v\u00e6re perfekt avstemt i forhold til de sentrale kontrastene som fortellingen ellers kretser om. De idylliske og lyse omgivelsene, og de vakre, veltilpassede unge menneskene, trenger en m\u00f8rkere klangbunn for at historien ikke bare skal bli en lettvint genrelek.\n\n\n\nTuva L\u00f8nnkvist Hultin som Camilla i \u00abSkj\u00e6rg\u00e5rden\u00bb.\n\nDet er et godt valg av **Frode Nord\u00e5s** og **Jon Petter Klausen** \u00e5 la dette blodige hevndramaet utspille seg i l\u00f8pet av en livsbejaende hyttetur p\u00e5 det vakre S\u00f8rlandet. Istedenfor regntunge h\u00f8stkvelder, falleferdige hus og dystre gr\u00e5toner foreg\u00e5r handlingen i **Skj\u00e6rg\u00e5rden** under en skinnende sommersol, som gj\u00f8r volden mer effektiv.\u00a0Kontrasten mellom omgivelsene og ud\u00e5dene er spennende og virkningsfull, n\u00e5r vi vet at det under idyllen skjuler seg en fortid av skj\u00f8desl\u00f8s vold, som ikke lar seg fortrenge. Camilla har reagert p\u00e5 \"ulykken\" gjennom selv \u00e5 bli b\u00e5tpoliti, en slags bots\u00f8velse som internaliserer all skyld ved \u00e5 passe p\u00e5 at andre holder farten nede p\u00e5 sj\u00f8en. At verken Camilla eller H\u00e5kon fremst\u00e5r troverdige som politi og politistudent svekker framstillingen noe, men dette er likevel effektive kontraster i fortellingen.\n\nSom tidsbilde kan man kort sammenligne **Skj\u00e6rg\u00e5rden** med Sigurd Hoels roman *Syndere i* *sommersol* fra 1927. Hoels bok var skandal\u00f8s p\u00e5 1920-tallet, og er fortsatt mer erotisk \u00e5pen og antydende enn Nord\u00e5s' nesten 90 \u00e5r yngre genrefilm. Tonen er lett og elegant i b\u00e5de film og roman, men rollefigurene i Hoels roman er rundere, og har selvironi, selvbevissthet og intensjonsdybde. De strever med \u00e5 finne seg selv i en verden i kraftig endring, med fascismen som et truende bakteppe. Personene i **Skj\u00e6rg\u00e5rden** er overfladiske og endimensjonale, lite interessert i annet en sol, alkohol og fl\u00f8rt. De blir rett og slett for lite interessante til at den blodige volden kan skape uro og dissonans hos publikum, og de er heller ikke knyttet til sin samtid. Kontrastene i dramaet blir dermed grunne p\u00e5stander, og de eneste krusningene p\u00e5 overflaten er angst for at fortidens synd og svik skal oppdages.\n\nSom hevndrama blir **Skj\u00e6rg\u00e5rden** alts\u00e5 for lett og luftig. Alle er for pene og veltilpassede inntil volden bryter l\u00f8s, og selv da knyttes ingen dypere klangbunn til hevnmotivet. Rollefigurene er l\u00f8srevet fra samfunnet omkring dem. Ingen andre stormskyer finnes p\u00e5 himmelen. S\u00e5 n\u00e5r idyllen blir et blodig helvete lar vi oss ikke riktig rive med.\n\n\n\n\u00abSkj\u00e6rg\u00e5rden\u00bb\n\n## Den forsiktige slasheren\n\nSkrekkfilmen er en genre for uhygge og smerte, vold og overskridelse, d\u00f8d og fortrengte f\u00f8lelser. Subgenren *slasher* er \u2013 som det engelske navnet antyder \u2013 en form som river opp materien, i sinte og voldsomme risp og kutt, for \u00e5 se hva som finnes p\u00e5 innsiden. Ikke bare i menneskekroppen, men ogs\u00e5 selve samfunnskroppen. Slasher-genren er i aller h\u00f8yeste grad det fortrengtes tilbakekomst. Alt det som vi i v\u00e5re vanlige liv unng\u00e5r, eller som vi gjemmer unna fordi det ikke passer inn i v\u00e5rt samfunn, bobler opp og kommer fram i lyset: vold, ondskap, begj\u00e6r, blindt raseri og galskap, hevn, blod og g\u00f8rr.\n\nDermed inneb\u00e6rer slasher-filmen ogs\u00e5 en type samfunnskommentar. Den kommer trekkende med de ville og vonde f\u00f8lelser som vi vet finnes i oss alle, men som vi har holdt tilbake. Slasheren kan spy det ut i form av blind vold og kalkulert ondskap. **Skj\u00e6rg\u00e5rden** er imidlertid noe s\u00e5 uvanlig som en kysk og forsiktig \"teen slasher\". Filmen toner ned den fysiske volden og bildet av den \u00e5pne kroppen, men uten at vi som erstatning for det eksplisitte opplever en mer psykologisk skrekkeffekt.\n\nTil det er rollefigurene i **Skj\u00e6rg\u00e5rden** for lite komplekse, og fortellingen for formelpreget og forsiktig. Kontrastene skaper ikke tilstrekkelige spenninger i det dramatiske materialet, og vi gis ingen smertefulle ekko eller ringvirkninger av det skitne og onde. Dette er en kosegr\u00f8sser, rett og slett, som ikke kutter dypt nok inn.\n\n\n\nSilje Hagrim Dahl i \u00abSkj\u00e6rg\u00e5rden\u00bb.\n\nSelv om **Skj\u00e6rg\u00e5rden** i liten grad lykkes i \u00e5 skape uro og skrekk, er det likevel en interessant film, eksempelvis i hvordan filmen opererer med ulike framstillinger av kj\u00f8nnsroller. P\u00e5 flere m\u00e5ter leker filmen med og spiller p\u00e5 vanlige framstillinger av maskulinitet og femininitet i slasheren, men lager samtidig en helt egen vri.\n\nFramstillingen av H\u00e5kon som en mannlig *babe* er morsom og original. Han er j\u00e5lete, keitete og pertentlig, litt av en overklasse-soss, og \u00abkronisk singel\u00bb som han selv sier. Han kan ikke knyte en b\u00e5tknute, pakker i koffert til en hyttetur i skj\u00e6rg\u00e5rden, og kan heller ikke g\u00e5 om bord i en b\u00e5t uten \u00e5 plumpe i sj\u00f8en. Han er mest opptatt av damer, \u00f8l og pene sko. I **Skj\u00e6rg\u00e5rden** er b\u00e5de H\u00e5kon og Kjetil passive og reaktive, altfor opptatt av sitt ytre, og av de to fjernes Kjetil raskest unna av morderen. Typisk nok etter at han har g\u00e5tt p\u00e5 do. Han sier at han skal pisse, men sitter mens han gj\u00f8r det, som for \u00e5 understreke hans sviktende maskulinitet.\n\nKvinnene p\u00e5 sin side er aktive og proaktive, fulle av initiativ og kunnskap. De kan sine knuter og setter sj\u00f8bein. Verken Camilla eller Isalin er pysete, og definitivt ikke Henriette. Den selvstendige og aktive kvinnefiguren i slasheren ble p\u00e5 begynnelsen av 1990-tallet diskutert av den amerikanske skandinavisten Carol J. Clover, som for en stund tok pause fra vikingtid og runer for \u00e5 skrive den mest innflytelsesrike boken om slasherfilmen. I n\u00f8kkelverket *Men, Women, and Chain Saws: Gender in the Modern Horror Film* fra 1992, peker Clover p\u00e5 betydningen av det kvinnelige offeret i genren, som samtidig er fortellingens heltinne. Hun blir filmens \"final girl\", den siste og eneste som overlever blodbadet. Hun overvinner den mannlige overgriperen, f\u00f8rst og fremst ved \u00e5 v\u00e6re aktiv og snarr\u00e5dig, men ogs\u00e5 ofte gjennom \u00e5 v\u00e6re en jomfrunalsk guttejente.\n\n\n\nIngird Bols\u00f8 Berdal som Jannicke i \u00abFritt vilt\u00bb.\n\nHelt siden Fritt vilt i 2006 har norske skrekkfilmer hatt et tydelig selvbevisst forhold til horrorgenren, og spesielt slasheren. Mange norske skrekkfilmer har omformulert synet p\u00e5 kvinner og seksualitet i genren. Riktignok f\u00f8lger ikke alle amerikanske slashere Clovers modell \u2013 verken klassikerne fra 1970-tallet eller ferskere eksempler \u2013 s\u00e5 det finnes mange unntak fra regelen her, men i norsk skrekk er det som regel de jomfrunalske guttejentene som drepes f\u00f8rst, og de seksuelt modne og selvstendige kvinnene som overlever, som Jannicke i **Fritt vilt** og Camilla i Rovdyr (2008). De er offer-heltinner, som overlever p\u00e5 grunn av sin snarr\u00e5dighet, selvstendighet og sitt mot. Norsk film skiller seg dermed fra amerikansk film i denne sammenhengen, og **Skj\u00e6rg\u00e5rden** representerer en ny vri p\u00e5 framstillingen av kvinner og menn i denne type skrekkfilm.\n\nDen mest fremtredende rollefiguren i filmen er Camilla. Hun er den naturlige lederen av hytteturen, og ogs\u00e5 filmens \"final girl\". Camilla er kunnskapsrik, selvstendig og seksuelt aktiv, men hun er ogs\u00e5 den som tar mest initiativ til \u00e5 skjule sporene n\u00e5r den lille jenta d\u00f8r i filmens prolog. Dermed er Camilla ogs\u00e5 b\u00e6rer av vold og svik, og langt fra noe uskyldig offer. Dessuten er hun lesbisk. **Skj\u00e6rg\u00e5rden** kan kanskje med n\u00f8d og neppe sies \u00e5 best\u00e5 Bechdel-testen, men framstillingen av den ene kvinnelige hevneren som liksom-lesbisk og den mest svikefulle som lesbisk, er noe urovekkende.\n\nMenn er passive og kvinner er aktive i Nord\u00e5s' film, men de mest aktive kvinnene er enten mordere eller lesbiske. **Skj\u00e6rg\u00e5rden** pr\u00f8ver \u00e5 finne en original m\u00e5te \u00e5 leke med subgenrens kj\u00f8nnsrollestereotypier p\u00e5, og finner en vri p\u00e5 skildringen av b\u00e5de maskulinitet og femininitet som er ny i norsk skrekk, men det hadde v\u00e6rt hyggelig n\u00e5r man en sjelden gang tematiserer skeiv seksualitet om dette hadde v\u00e6rt noe annerledes skildret. Riktignok tilf\u00f8rer valget et mer sammensatt karaktertrekk, om det er riktig ord \u00e5 bruke om **Skj\u00e6rg\u00e5rden**, men Nord\u00e5s' film risikerer samtidig \u00e5 falle tilbake p\u00e5 stereotyper om \"avvikende\" seksualitet som problematisk.\n\n\n\nKj\u00e6resteparet Camilla og Henriette i \u00abSkj\u00e6rg\u00e5rden\u00bb.\n\n## Frydblandet skrekk\n\n\u00abJeg digger ikke S\u00f8rlandet lenger,\u00bb sier H\u00e5kon helt p\u00e5 slutten av filmen. Deretter ler han, og Camilla svarer med en lignende latter. Det ser ut som om historien er slutt, men vi burde vite bedre \u2013 og f\u00e5r selvsagt et aller siste overraskende sjokkgr\u00f8ss i beste Carrie-stil. Likevel illustrerer denne replikken og den p\u00e5f\u00f8lgende latteren hva som er hovedproblemet i **Skj\u00e6rg\u00e5rden**. Selv om toneskiftet har en klar dramaturgisk hensikt, og skal f\u00e5 oss til \u00e5 puste ut og senke garden, flater det samtidig ut den spenningen som har blitt bygget opp. Skrekk er en vanskelig f\u00f8lelse \u00e5 skape hos publikum, som krever mer enn det Nord\u00e5s og hans medarbeidere klarer \u00e5 gi.\n\nFilmens ironiske selvbevissthet arbeider her mot opplevelsen av gru og gr\u00f8ss, og den utfordrer ogs\u00e5 fortellingens sannsynlighet. Det er vanskelig \u00e5 tro p\u00e5 denne historien, og dermed m\u00e5 den reddes med et skjevt smil. Mild selvironi erstatter en virkelig produktiv bruk av gr\u00f8sseren til \u00e5 si noe interessant om nordmenns forhold til hevn, eller til drap og skyld. Det selvbevisste flater ut alle dramaturgiske kurver som skaper frydblandet skrekk mer enn skrekkblandet fryd.\n\nNord\u00e5s viser formmessig vilje til \u00e5 oppfylle genrekonvensjoner, som for eksempel synsvinkeltagninger der vi deler morderens blikk, og ser ofrene utenfra, eller motsatt: vi ser med ofrenes bekymrede blikk, som fors\u00f8ker \u00e5 identifisere trusselen de sanser p\u00e5 \u00f8ya. Planteringene er velplasserte, og gir uttelling senere i fortellingen, osv. **Skj\u00e6rg\u00e5rden** er en godt utf\u00f8rt genre\u00f8velse, men Nord\u00e5s og Klausen f\u00e5r den ikke spennende og skremmende nok \u2013 og det er et brudd med forventningene hos publikum.\n\n\n\nForholdet mellom uavhengige filmer som **Skj\u00e6rg\u00e5rden** og statsst\u00f8ttede produksjoner som **Fritt vilt**-filmene kan sammenlignes med forholdet mellom revy og teater. Revy kan v\u00e6re morsom og slagkraftig, og ta ting p\u00e5 kornet som vanlig teater ikke gj\u00f8r, men revy er samtidig den innforst\u00e5tte latterens teatrale form. Intet er ubehagelig. Vi strykes aldri mot h\u00e5rene. En skrekkfilm *m\u00e5* finne noen \u00f8yeblikk hvor tilskuerne utfordres, bevisst strykes mot h\u00e5rene; hvor fortellingen blir farlig. Ikke n\u00f8dvendigvis gjennom blod og g\u00f8rr, men i form av \u00f8yeblikk der tilskueren f\u00f8ler at hun eller han er i ferd med \u00e5 miste kontrollen. Slike \u00f8yeblikk finnes ikke i **Skj\u00e6rg\u00e5rden**. Den vil gj\u00f8re oss til lags, og uten ubehag av noe slag reduseres kraften i fortellingen.\n\nFra ogs med **P\u00e5l \u00d8ie**s Villmark i 2003 har norsk skrekkfilm bidratt til \u00e5 skitne til norsk filmkultur. R\u00f8ske litt i r\u00f8ttene til en filmkultur som stort sett har v\u00e6rt pen og ryddig, og med f\u00e5 og begrensede fors\u00f8k vist vilje \u00e5 utvikle historier som er genuint smertefulle, skitne, m\u00f8rke eller overskridende. Skrekkgenren kan dra m\u00f8kka inn i finstua og ryste oss psykologisk \u2013 som eksempelvis **P\u00e5l Sletaune**s grenseoverskridende sex- og voldsskildringer i Naboer klarte i 2005.\n\nI en slik sammenheng blir **Skj\u00e6rg\u00e5rden** et paradoks. Den er rett og slett for snill og ufarlig. Til tross for sine knivstikk og d\u00f8d, etterlater den ikke annet enn et gys av aller mildeste type. Den problematiserer heller ikke det som er \u00e5rsaken til skrekken i fortellingen. Slasher-genren og skrekkfilmen for \u00f8vrig kan ses som en kulturell og ideologisk seismograf, som l\u00f8fter fram fortrengte sider ved v\u00e5r kultur. **Frode Nord\u00e5s** har et utmerket premiss i fortidens skyld og n\u00e5tidens hevn, men skusler det hele bort i innforst\u00e5tt latter og hyggeskrekk.\n\n\n\n\u00abSkj\u00e6rg\u00e5rden\u00bb\n\n## Det skjeve smil i svart\n\n**Skj\u00e6rg\u00e5rden** har ogs\u00e5 et par skj\u00f8nnhetsfeil som hindrer den i \u00e5 bli fullt ut vellykket. For det f\u00f8rste er spillet i prologen ekstra svakt. De \u00f8vrige skuespillerne har betydelig mer n\u00e6rv\u00e6r, og klarer \u00e5 levere sine replikker med innlevelse, men i prologen er spillet stivt og teatralsk. Vi kan rett og slett ikke tro p\u00e5 disse personene. Det de sier lyder hult, og hvordan de handler blir lite plausibelt. Det er selvsagt helt avgj\u00f8rende for en film, og spesielt en gr\u00f8sser, at introduksjonen til fortellingen er velfungerende. I **Skj\u00e6rg\u00e5rden** halter anslaget, og det tar lang tid f\u00f8r man som tilskuer kommer over dette. Det er synd, for det tapper filmen for mye kraft og energi.\n\nFor det andre er sentrale virkemidler for mekaniske og overtolkende. Klippingen (som Nord\u00e5s har gjort selv) er ofte for didaktisk, og forklarer ting p\u00e5 en i overkant tydelig m\u00e5te, med en omstendelig rytme. De gjentagende tilbakeblikkene til den fatale ulykken i prologen gj\u00f8r at fortellingen kj\u00f8les ned; hele fem ganger underveis i fortellingen f\u00e5r vi innklipp fra prologen, og minst to ganger er dette helt overfl\u00f8dig. Spesielt i scenen n\u00e5r gjengen ankommer hytta og finner et foto p\u00e5 gulvet med knust glass. Det er un\u00f8dvendig \u00e5 klippe til et tilbakeblikk her for at vi skal forst\u00e5 at de tre p\u00e5 bildet er Camilla, Kjetil og Isalin som unge. Disse grepene og deres mekaniske plassering gjennom hele filmen, svekker b\u00e5de den narrative framdriften og v\u00e5r evne til \u00e5 leve oss inn i historien.\n\nNoe av det samme kan sies om musikken. Komponist Vegard Dahlin Skau Hansen har levert et stykke kompetent action- og gr\u00f8ssermusikk, med horn, pauker og stryker-glissandi, i et estetisk landskap mellom musikken til Haisommer og deler av The Shining. Men ogs\u00e5 komponistens toner er forutsigbart, bombastisk og overforklarende plassert i forhold til klipp og hendelser, og tilskueren f\u00f8ler seg litt som en av Pavlovs hunder som skal svette gr\u00f8ssende n\u00e5r musikken hugger i. Dessuten har partituret en karakter av pastisj som ikke fremmer innlevelse, men avstand til handlingen. Artig, kompetent og fiffig lek med genren, mer enn virkningsfullt og skremmende, med et ironisk og skjevt smil i svart som resultat. Dette, i tillegg til Nord\u00e5s' overforklarende og \"pedagogiske\" stil demper fortellingens framdrift og intensitet, og reduserer kraften i selve historien. Den blir lunken, og det er skrekkfilmens st\u00f8rste d\u00f8dssynd \u2013 om den vil ta seg selv p\u00e5 alvor.\n\n**Skj\u00e6rg\u00e5rden** er kanskje ikke en direkte d\u00e5rlig film, men heller ikke god. Den illustrerer hvordan norske regiss\u00f8rer har utviklet en type genrekompetanse som man etterlyste for tjue \u00e5r siden, men den viser ogs\u00e5 at norske regiss\u00f8rer ikke alltid vet hva man skal bruke den nye genrekompetansen til.\n\n**Hva slags redskap *er* en genre? Bortsett fra \u00e5 v\u00e6re den enkleste m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 publikum i tale p\u00e5. Det er et helt avgj\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5l for norsk film i dag, og det er filmens regiss\u00f8rer, manusforfattere og produsenter som m\u00e5 gi oss svaret.**\n\n\n\nI **Analysen** diskuteres premiereaktuell norsk film med analytisk innfallsvinkel og faglig blikk. M\u00e5let er \u00e5 tilby filmskaperne en grundigere tilbakemelding p\u00e5 deres arbeid enn det den generelle filmkritikken gj\u00f8r i dag, og samtidig berike publikums opplevelse og forst\u00e5else av norsk film.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e32d8b4-467e-4a6f-8dd8-76ddeee314b2"}
{"url": "http://borghaug.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:54Z", "text": "## Innhold\n\nHer finner dere diverse produkter dere kan f\u00e5 kj\u00f8pt av oss som er h\u00e5ndlaget av oss p\u00e5 mitt verksted.eller syrom  \nHvis dere ikke finner det dere er ute etter kan dere legge ved en beskrivelse av hva dere vil ha laget, s\u00e5 skal jeg gi tilbakemelding om det lar seg gj\u00f8re eller ei.Likeledes er det muligheter for \u00e5 f\u00e5 sydd plagg og annet etter \u00f8nske. Tekstilvarer vil bli lagt ut etter hvert. S\u00e5 f\u00f8lg med p\u00e5 siden v\u00e5r Hilsen Laila og Helge.\n\n## Vikingkiste\n\n\n\nVikingkiste, som f\u00e5es som stor eller liten.Vikingkiste.\n\nBrukt av vikinger til \u00e5 ha utstyret sitt i under reiser.Leveres med inngravert initialer i runer og navn p\u00e5 eier.M\u00e5l L 92cm B 33cm H 37cm pris kr 1.500.\n\n## Hagebenk\n\n\n\n\u00a0\nHagebenk av den gode gamle sorten. Leveres malt eller beiset.\n\nPris kr 2.000.-\n\n## Slede\n\n\n\nNisseslede ca 50 cm lang.\n\nPris kr 750.-\n\n## Vikingskjorte\n\nDokkevogge i heltre. Impegnert med bivoks.Madrassm\u00e5l ca 32 x 49 cm Pris kr 750.- Kan leveres med senget\u00f8y kr 250.- (ulike stoffer) Dyne, pute, laken, madrass.\n\n## Trilleb\u00e5r\n\n\n\n\u00a0\nTrilleb\u00e5r. Passer for blomsterpotter\n\nPris 750.-\n\n## Babyvugge\n\n\n\n\u00a0\nBabyvugge i heltre. Levers malt etter \u00f8nske, bivoksbehandlet- Kan ogs\u00e5 f\u00e5 inngravert navn hvis \u00f8nskelig. Madrassm\u00e5l ca 35 x 85 cm\n\nPris 1.500.-\n\nKan ogs\u00e5 leveres med vattert putetrekk, dynetrekk, laken og madrass\n\nkr 600.-\n\n## Fuglemater\n\n\n\n\u00a0\nP\u00e5 tide \u00e5 tenke p\u00e5 sm\u00e5fuglene. Passer for r\u00f8dvinsflasker.  \nPerfekt som gave sammen med en flaske, legg ved en pakke fuglefr\u00f8, og din venn kan kose seg med vinen og deretter henge flasken p\u00e5 veggen til glede for de s\u00f8te sm\u00e5.  \nPris kr 200,-\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d9a5b7b-a373-49a1-b47f-78601beefdd8"}
{"url": "http://mittnorskeeventyr.blogg.no/1514883494_mitt_norske_eventyr_26__romjulen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:36:11Z", "text": "# Mitt norske eventyr\n\n## Mitt norske eventyr \\#26 | Romjulen\n\n  - 02.01.2018 kl.09:58 i Mitt norske eventyr\nHei hei alle samen. Jeg h\u013aper at dere hadde en veldig flott jul. Jul var for meg bare skrive p\u013a bloggen min, og det var mye \u013a skrive om. Men jeg var ikke helt alene. F\u0159rste dag etter jul inviterte Jakob meg til \u013a spise middag hos hjemme sitt. Han lagte hjemlaget spagetti, og jeg tok p\u013a meg \u0159l. Etter middag har vi se tre filmer; Hacker, Last Passenger, og Hijacked Flight 285. Veldig gode filmer som jeg kan sikkert anbefale deg. P\u013a vei hjem begynte det \u013a sn\u0159r igjen, jhee\\! Veldig fint \u013a se den freske sn\u0159. P\u013a denne m\u013ate var det veldig enkelt \u013a komme hjem. Fotsporene gikk fra T-banestasjonen, men vike vei m\u013a jeg g\u013a n\u013a, haha\\!?\n\n\n\nHvilken vei\\!?\n\nOg denne sn\u0159vennene s\u013a jeg torsdag p\u013a vei til sykkelverksted.\n\n\n\nSn\u0159vennene\n\nP\u013a fredag selvf\u0159lgelig datahjelp. S\u013a hvis du trenger hjelp, bare f\u0159lg skiltene.\n\n\n\nTrenger du hjelp?\n\nMen det skjedde mer. P\u013a onsdag har jeg solgt mitt Logitech speakersystem. Dette var mitt f\u0159rste gangen jeg solgte noe p\u013a finn.no. Veldig rart egentlig. Det er ikke den f\u0159rste gangen jeg solgte noe p\u013a Internett. Men n\u013a var det p\u013a norsk, og norske pengene. Men det gikk helt fint. N\u013a h\u013aper jeg at den andre tingen ogs\u013a bli raskt solgt. Ogs\u013a fikk jeg noe tid for \u013a lytte p\u013a musikk. Jeg fant ut at Lea Michele har en ny album; Places. Det er en veldig, veldig bra album. Det samme for Taylor Swifts nye album; Reputation. Men selv om jeg lyttet veldig mye til disse to nye albumer, klarte jeg ikke \u013a lyte 100.000 l\u013ater i 6\u013ar. Men iallefall en god m\u013al til neste \u013ar, ikke sant?\n\n  - 02.01.2018 kl.09:58 i Mitt norske eventyr\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bc8b68b-84d4-4b9e-8d64-12c187f247d6"}
{"url": "https://tolvtejanuar.org/2017/05/13/haper-lo-kongressen-vil-vedta-at-papirlose-vil-fa-arbeidstillatelse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:15:47Z", "text": "# H\u00e5per LO-kongressen vil vedta at papirl\u00f8se vil f\u00e5 arbeidstillatelse.\n\nH\u00e5per LO-kongressen vil vedta at papirl\u00f8se vil f\u00e5 arbeidstillatelse.\n\nDette er meget positivt. Takk\u00a0til de som har st\u00e5tt p\u00e5 \u2013 n\u00e5 gjenst\u00e5r \u00e5 se om Kongressen stemmer for forslagene\\!\n\nHAR TROA: Sara Bell, LO-delegat fra Hordaland og leder i Fagforbundet i Bergen, h\u00e5per LO-kongressen vil vedta at papirl\u00f8se vil f\u00e5 arbeidstillatelse etter fem \u00e5r i landet.\n\n  \nFoto: Bj\u00f8rn A. Grimstad\n\nLO vil jobbe for at ogs\u00e5 papirl\u00f8se flyktninger f\u00e5r arbeidstillatelse, hvis kongressen stemmer for redaksjonskomiteens innstilling.\n\nFagforbundet, Fellesorganisasjonen og Handel og Kontor fikk gjennomslag for et forslag hvor de foresl\u00e5r at ureturnerbare migranter, s\u00e5kalte papirl\u00f8se flyktninger, ogs\u00e5 skal f\u00e5 arbeidstillatelse. Det fikk de gjennomslag for i redaksjonskomiteen, som endte med \u00e5 innstille p\u00e5 dette.\n\nI sekretariatets innstilling st\u00e5r det kun nevnt at asyls\u00f8kere b\u00f8r f\u00e5 arbeidstillatelse.\n\nRedaksjonskomiteen tok ogs\u00e5 med forslaget om at enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere som er under 18 \u00e5r skal v\u00e6re barnevernets ansvar, og at de skal behandles i henhold til barnevernloven.\n\nhttp://frifagbevegelse.no/lokongressen/lo-vil-jobbe-for-at-papirlose-flyktninger-far-arbeidstillatelse-6.158.465717.db8e7eee4f\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab55ae76-7c9f-4573-8018-ab5d2d918d67"}
{"url": "http://morset.blogg.se/2012/june/svenskar-ar-snyggast.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00459.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:07:22Z", "text": "### Svenskar \u00e4r snyggast  \n*2012-06-21 / 23:15:40 / Allm\u00e4nt*\n\n\u00c5 avslutte 2 ting samtidig er ikke bra for kroppen. Rettere sakt huden rundt \u00f8ynene. For straks en uke siden tok jeg studenten og fikk forlate \"min svenske familie\". I g\u00e5r og i dag har jeg sett ferdig siste sessong av One Tree Hill. Det hele har endt i en foss av t\u00e5rer og det kommer til \u00e5 bli flere. Ikke bare fordi jeg vurderer \u00e5 starte p\u00e5 sesong 1 av One Tree Hill, men ogs\u00e5 fordi jeg savner svenskene.\n\n\u00a0\nHeldigvis, takket v\u00e6re Ida, er det n\u00e5 helt sikkert at vi skal til Storsj\u00f6yran 26.juli, hvor jeg f\u00e5r treffe henne, Pes\u00e4 og Cai. Det er s\u00e5 fantastisk at jeg skulle \u00f8nske sommeren snart var over, bare fordi jeg lengter s\u00e5nn til \u00e5 treffe dem. S\u00e5klart lengter jeg ogs\u00e5 etter \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re Lasse W og Melissa Horn +++.\n\n\u00a0\nI morgen kl 3 er jeg ferdig med min f\u00f8rste arbeidsuke og jeg kunne ikke v\u00e6rt lykkligere. Jobben gj\u00f8r meg ikke bare solbrent og st\u00f8l, men gir meg ogs\u00e5 penger hvilket jeg gleder meg til som en gris. Noen sier at penger ikke er n\u00f8kkelen til lykke, \u00a0men det fleste av oss vet at det er en stor saftig l\u00f8gn. Jeg blir lykklig bare av \u00e5 tenke p\u00e5 penger.\n\n\u00a0\nN\u00e5 er det leggetid. \u00c5 st\u00e5 opp klokka 6 hver dag er slitsomt for b\u00e5de kropp og hjerne. Her kommer noen bilder til deg som ikke jobber. Kategori: hyttetur med HG93\n\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n**3 Kommentarer**\n\nmagneten:\n\n\u00e5h mina b\u00e4sta brudar, jag kommer sakna er alla..  \npusss\n\n  \n  \n**SKRIVET DEN**: 2012-06-28 **KL**: 17:07:13 **URL**: http://fridaahlerup.wordpress.com\n\nIda:\n\nUnderbara bilder. S\u00e4rskilt Caj med korven.\n\n  \n**SKRIVET DEN**: 2012-07-02 **KL**: 23:59:54\n\np:\n\ncaj ser lite skeptisk ut n\u00e4r jag visar hur man anv\u00e4nder ett grillspett (en random kvist).\n\n  \n  \n**SKRIVET DEN**: 2012-08-03 **KL**: 10:34:31\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd1ce3cf-473d-4c3d-8da3-170392b88919"}
{"url": "http://benedicte.femelle.no/2015/05/05/pa-yolo-trip-til-rhodos-by/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:11:05Z", "text": "## P\u00e5 yolo-trip til Rhodos by\n\nPiercinger, vannpipe, free shots, longdrinks, shopping og Alexander bar. For en kveld\\! Vi startet med \u00e5 ta leiebilen inn til selve Rhodos by for \u00e5 shoppe og spise middag, og etter \u00e5 ha handlet og kj\u00f8rt i oss fire pizza, en gyros og et grillspyd l\u00f8p vi gjennom nybyen for \u00e5 finne bargata vi hadde h\u00f8rt s\u00e5 mye om. Etter \u00e5 ha l\u00f8pt forbi fler piercingstudioer bestemte vi oss for \u00e5 hoppe i stolen alle mann. Vi endte alle opp med nye piercinger i \u00f8ret \u2013 alle bortsett fra Ida. Selv tok jeg en tragus p\u00e5 h\u00f8yresiden da den forrige hadde grodd igjen. Vi endte etter mye om og men opp i bargata, og havnet p\u00e5 Alexander bar. Her fikk vi gratis drinker og shots hele natten mot at vi skapte god stemning \u2013 noe vi selvf\u00f8lgelig fikk til\\! Her ble det vannpipe-r\u00f8yking, rumperisting, rop og sk\u00e5l, s\u00e5 du kan tro vi er slitne og utslitt i sola i dag\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4f1f7e9-62c4-4c98-9295-176dbc5cb1c9"}
{"url": "http://www.cinecopter.no/?page_id=68", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00081.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:39:19Z", "text": "# Filmproduksjon\n\nGi filmen det lille ekstra uten \u00e5 bruke en formue. I tider med stramme tidskjemaer og budsjetter, er det viktig \u00e5 ha fleksible l\u00f8sninger som ikke krever dager med planlegging. V\u00e5re mobile sm\u00e5 plattformer er st\u00f8ysvake, forstyrrer ikke omgivelsene og gir regiss\u00f8ren full frihet til \u00e5 bevege kameraet, ogs\u00e5 i lav h\u00f8yde, som for eksempel rett over bakken, lavt gjennom en skog, eller langs en vei.\n\nVi kan l\u00f8fte alt fra speilreflekskameraer som 5D MK III til et godt utstyrt Red Epic eller andre kameraer med totalvekt inntil 10 kg.\n\nGjennom v\u00e5r tr\u00e5dl\u00f8se video-overf\u00f8ring kan regiss\u00f8r og kamera-operat\u00f8r se opptaket i real time.\u00a0 P\u00e5 v\u00e5r plattform styrer fotograf og pilot hver sin kontroller, slik at de kan jobbe uavhengig av hverandre.\n\n\u00a0\n\u00a9 Copyright 2012 Cinecopter AS\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9cfe739c-363a-424e-b54b-4481ac3789c8"}
{"url": "http://docplayer.me/3887301-Roros-kulturskole-en-skole-for-framtiden.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:34:20Z", "text": "\n\n2 Vedtak i kommunestyret den sak 57/13: 1. P\u00e5 prinsipielt grunnlag vedtas framlagte plan for utvikling av R\u00f8ros kulturskole. 2. Tiltak knyttet til planen som gir \u00f8konomiske uttellinger, behandles hvert \u00e5r i forbindelse med R\u00f8ros kommunes budsjett. 3. Planen rulleres hvert 2. \u00e5r.\n\n\n\n\n\n\n\n6 Innledning og sammendrag \u00c5 ha mulighet til \u00e5 uttrykke seg gjennom og/eller oppleve kunst og kultur er en n\u00f8dvendighet for det enkelte mennesket og for samfunnet i sin helhet. Kunst og kulturutfoldelse er en livsnerve i v\u00e5r tilstedev\u00e6relse og en forutsetning for v\u00e5rt demokrati. Denne kraften bygges og skapes hos det enkelte menneske i samspill med det lokalsamfunnet vi bor i. Kulturskolen er en betydelig del av selve grunnmuren i dette samspillet og i det lokale kulturlivet. V\u00e5r oppgave handler derfor ikke bare om den enkelte pianotimen, om ballettklassen og andre aktiviteter. Som offentlig oppl\u00e6ringsinstitusjon er kulturskolen en viktig bidragsyter til \u00e5 skape tenkende, kreative, selvstendige og uttrykksfulle medmennesker til det samfunnet vi lever i. Kulturskolen har et samfunnsansvar. P\u00e5 R\u00f8ros er et aktivt kulturliv en forutsetning for et levende lokalsamfunn. Samspillet mellom profesjonelle kulturarbeidere og institusjoner, frivillige lag og foreninger p\u00e5 de ene siden og lokalt n\u00e6ringsliv og i s\u00e6rdeleshet reiselivsbransjen, en uvurderlig motor i en b\u00e6rekraftig utvikling. Kulturn\u00e6ringene er den sterkest voksende n\u00e6ringen i landet. De aller fleste akt\u00f8rene i dette segmentet, b\u00e5de profesjonelle ut\u00f8vere og kulturarbeidere, medlemmer i frivillige lag og foreninger m.m. har sin bakgrunn i kulturskolen. I forhold til folketallet er det for tiden spesielt mange tidligere kulturskoleelever som tar h\u00f8yere utdanning som ut\u00f8vende kunstnere. Kulturskolen har en rekke opptredener i forbindelse med konferanser og andre arrangementer. Kulturskolen bidrar til bygging av merkevaren Destinasjon R\u00f8ros. Kulturskolen er en b\u00e6rebjelke i det lokale kulturlivet og en positiv utvikling av kulturskolen vil v\u00e6re en viktig faktor for \u00e5 opprettholde og videreutvikle R\u00f8rossamfunnet. Utredningen tar for seg en rekke omr\u00e5der for videre utvikling b\u00e5de med tanke p\u00e5 innhold, samarbeidsparter, lokaler og \u00f8konomi. Dokumentet dr\u00f8fter b\u00e5de langsiktige og kortsiktige m\u00e5l. Hvordan den framtidige kulturskolen til slutt vil se ut, vil imidlertid avhenge av en del andre faktorer i samfunnsutvikling som vi ikke kan forutse eller har kontroll over. Vi mener likevel at utredningen skal gi oss et godt styringsredskap for videre utvikling. Planene skal evalueres og rulleres hvert andre \u00e5r. Vi \u00f8nsker \u00e5 utvikle et betydelig bredere tilbud innen de eksisterende uttrykksformene og \u00e5 reetablere tilbud innen teater og kreativ skriving. Fra h\u00f8sten 2013 inng\u00e5r kulturskolen et samarbeid med Agendateateret. Innen visuell kunst foresl\u00e5r vi \u00e5 utvide aktiviteten og tilbyr uttrykksformer som keramikk og film og foto. H\u00f8sten 2013 starter et nytt tiltak, Keramikk i Bergstaden, i samarbeid med skolen og lokale keramikere. Tiltaket har f\u00e5tt stimuleringsmidler fra Norsk Kulturskoler\u00e5d. Sentralt i regjeringens kulturpolitikk, Kulturl\u00f8ft 3, st\u00e5r utvikling av kulturskolen, s\u00e6rlig i forhold til grunnskolen og som kulturelt ressurssenter i kommunen. I den videre utviklingen skal kulturskolen samarbeide tett, b\u00e5de med andre offentlige institusjoner og med det frivillige kulturlivet. Vi skal utvikle et faglig n\u00e6rt og godt samarbeid til felles nytte og glede. Det er de samme barna det handler om. Regjerningen peker p\u00e5 n\u00f8dvendigheten av kulturskolen som en viktig faktor for sosial utjevning. Til dette form\u00e5let er det foresl\u00e5tt at det kommer statlige stimuleringsmidler som kulturskolen skal fors\u00f8ke \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg. For \u00e5 kunne im\u00f8tekomme denne utviklingen er vi avhengig av et bredt spekter av kompetanse blant de ansatte. Kulturskolens l\u00e6rere er den viktigste ressursen for videre utvikling. Kulturskolen skal s\u00f8rge for kompetanseheving i l\u00e6rerstaben og der det er behov, tilsette nye l\u00e6rere med annen R\u00f8ros kulturskole plan for perioden Side 4\n\n\n\n7 kompetanse. Hvis utviklingen gjennomf\u00f8res i tr\u00e5d med planen vil det i 2024 v\u00e6re ca 11 \u00e5rsverk i kulturskolen, mot 5,3 i dag. Flere av disse \u00e5rsverkene m\u00e5 sannsynligvis besettes av tilflyttere. Med den nye kulturskolen blir Verket R\u00f8ros en pulserende arena der barn, unge og voksne m\u00f8tes til utfoldelse og opplevelse innen idrett og kultur under samme tak, b\u00e5de p\u00e5 dagtid og kveldstid. Etter snart 25 \u00e5r i midlertidige og lite tilrettelagte lokaler p\u00e5 7 forskjellige steder, ble den nye kulturskolen, byggetrinn 1, i Verket R\u00f8ros realisert h\u00f8sten Denne inneholder tilrettelagte lokaler for musikk og visuelle kunstfag, en videref\u00f8ring p\u00e5 dagens niv\u00e5. Realiseringen av byggetrinn 2 er en viktig forutsetning for videre utvikling av kulturskolen. Byggetrinn 2 inneholder sal for dans og teater (blackbox/scenen) og en kultursal, en tilrettelagt og fleksibel sal for produksjon av en rekke ulike kulturuttrykk (Gamle gymsalen). R\u00f8ros mangler en sal der teaterlag, korpsene, korene, st\u00f8rre billedkunstprosjekter har mulighet for \u00e5 utvikle prosjekter over tid. Bruk av denne salen blir et bredt samarbeid mellom alle akt\u00f8rene i kulturlivet p\u00e5 R\u00f8ros, s\u00e6rlig de frivillige organisasjonene. \u00c5 finne en fornuftig organisering og \u00f8konomi i forhold til dette vil ha stor betydning for lag og foreninger p\u00e5 R\u00f8ros. Det er et m\u00e5l \u00e5 utnytte lokalene p\u00e5 best mulig m\u00e5te slik at bygningen fylles av aktivitet b\u00e5de p\u00e5 dagtid og kveldstid. Det er en forutsetning at en f\u00e5r til et godt sambruk mellom kulturskolen, grunnskolen, barnehagene, og det frivillige kulturliv m.fl. Kulturskolen har i dag undervisning b\u00e5de ved Brekken og Gl\u00e5mos skole. Det er s\u00e6rlig viktig for de yngste barna at kulturskoletilbudet er lokalisert i n\u00e6rmilj\u00f8et. Kulturskolens aktiviteter bidrar til \u00e5 utvikle gode lokalsamfunn. Kulturskolen p\u00e5 R\u00f8ros skal derfor, s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re, prioritere \u00e5 opprettholde og utvikle aktiviteten og samarbeidet med Brekken og Gl\u00e5mos skole. De senere \u00e5rene har det ikke v\u00e6rt rom for vedlikehold og investeringer. Det har resultert i stor slitasje og behov for opprusting av inventar og utstyr. I forbindelse med ny kulturskole er det derfor behov for betydelig opprusting og investering. N\u00f8dvendig investering er beregnet til 1,5 mill. kroner. Det er bevilget kr i Utvalget foresl\u00e5r tilsvarende bevilgning i 2014 og I tr\u00e5d med stipulert elevtallsutvikling og utvikling innen de ulike fagene, har utvalget gjort en beregning av kostnadsutviklingen over perioden. Med et betydelig bredere og mer omfattende tilbud og et \u00f8kt antall samarbeidsparter, er det rimelig \u00e5 anta et potensiale p\u00e5 700 elevplasser i l\u00f8pet av perioden. De st\u00f8rste kostnads\u00f8kningene ligger naturlig nok p\u00e5 l\u00f8nnsmidler i forbindelse med den stipulerte elevplass \u00f8kningen. \u00d8kt aktivitet vil ogs\u00e5 resultere i flere \u00e5rsverk, og tilflyt av nye arbeidsplasser/arbeidstakere. Prognosen vil gi ca. 11 \u00e5rsverk i 2024 mot 5,3 \u00e5rsverk i dag. I perioden \u00f8ker kostnadene til husleie. Dette er et resultat av vedtak i kommunestyret om etablering av ny kulturskole i Verket R\u00f8ros. Tallene for 2013 gjenspeiler kostnadene for husleie i \u00d8gle, der bare musikkavdelingen hadde tilhold i midlertidige og ikke tilrettelagte lokaler. Det m\u00e5 tas i betrakting at kulturskolen inntil h\u00f8sten 2012 har holdt til i kommunalt eid bygningsmasse. Det foreligger ingen kostnadsberegning i forholdt til dette. Kulturskolen skal s\u00f8ke \u00e5 ta del i ulike utviklingsprosjekter der statlige stimuleringsmidler bidrar til \u00e5 utvikle ulike omr\u00e5der. Planen har v\u00e6rt ute til \u00e5pen h\u00f8ring. Det har kommet f\u00e5 skriftlige uttalelser, men planen har h\u00f8stet sv\u00e6rt mange positive muntlige tilbakemeldinger. R\u00f8ros kulturskole plan for perioden Side 5\n\n\n\n\n\n\n\n\n15 R\u00f8ros Kulturskole Framtiden Visjon R\u00f8ros kulturskole skal, gjennom kunst og kultur, bidra til \u00e5 skape gode oppvekstsvilk\u00e5r som gir barn og unge lyst p\u00e5 livet og evne til \u00e5 takle det, slik at hver og en f\u00e5r f\u00f8lelse av mestring, utvikling og opplevelse. M\u00e5l R\u00f8ros kulturskole skal v\u00e6re kommunens kulturelle ressurssenter. Kulturskolen skal v\u00e6re et tilbud til alle barn og unge i kommunen. Tilbudet skal v\u00e6re rimelig. Vi skal ha et n\u00e6rt samarbeid med barnehagene, grunnskolene, andre kommunale/offentlige enheter og det frivillige kulturliv. Virksomheten Ofte brukes nedenfor st\u00e5ende pyramide for \u00e5 illustrere kulturskolens virksomhet. I tillegg kommer kulturskolens oppgave som kulturfaglig ressurssenter for alle kulturorganisasjoner og institusjoner i kommunen. Tilbudene skal utvikles over tid og med utgangspunkt i interesser i elevmassen, tilgjengelige l\u00e6rerressurser og \u00f8konomi. Definisjon: Vi benytter i utredningen er definisjon av kunstfag p\u00e5 samme m\u00e5te som innenfor ut\u00f8vende og skapende kunst- og kunstpedagogiske utdanninger. I hovedsak dreier dette seg om musikk, dans, teater, visuelle kunstfag og skapende skriving. Fordypning Kjernetilbud Breddetilbud Kulturfaglig ressurssenter for alle kulturorganisasjoner og institusjoner i kommunen. En kort beskrivelse av hva man mener med de ulike omr\u00e5dene: R\u00f8ros kulturskole plan for perioden Side 13\n\n17 Ressurssenter Samarbeid med det frivillige kulturlivet og andre aktuelle samarbeidsparter om kortvarige kurs innen spesielle tema, som for eksempel folkedans, fortellerkunst, foto/film, sminke, teatersport m.m. M\u00e5lgrupper Elever i tidlig fase av livet Gi barn og unge introduksjon og innf\u00f8ring i kunstens verden i tidlig fase av livet gjennom opplevelsesorientert virksomhet. M\u00f8te med barn og unge gjennom f\u00f8rskoletilbud, musikk/kultur ved livets begynnelse, Kulturskoletimen m.m. Elever som kan gi avgj\u00f8rende bidrag til fritidskulturlivet i regionen/egen utvikling Dyktiggj\u00f8re elever slik at de kan bidra til levedyktighet i lokale korps, kor, orkestre, teatergrupper og kunstforening Kunstfaglig h\u00e5ndverksoppl\u00e6ring for elever som ikke \u00f8nsker/har mulighet til \u00e5 delta i organisert kulturaktivitet, men \u00f8nsker elevplass for egen utvikling Elever med profesjonelle ambisjoner Elever som skal kvalifisere seg til opptak ved videreg\u00e5ende og senere h\u00f8gskoleutdanning slik at de kan arbeide profesjonelt som ut\u00f8vende kunstnere. Ogs\u00e5 for elever som vil satse som n\u00e6ringsdrivende eller ansatte i privat eller offentlig kulturvirksomhet innen for andre kunstneriske fagomr\u00e5der som f.eks. mediebransjen, orkestre, teater, kunsth\u00e5ndverk, m.m. Elever som f\u00e5r et forbedret livsinnhold - folkehelseperspektiv PU Innfasing av flyktninger Barnevern Skole- dropouts alternativ l\u00e6ringsarena Barn, unge og voksne gjennom kompetansesentervirksomhet i samarbeid med grunnskolen, andre offentlige kulturvirksomheter og det frivillige kulturliv. Innhold Musikkteateret kan v\u00e6re et bilde p\u00e5 den framtidige kulturskolen. Her smelter alle kunstfagene sammen i en helhet, der elevene deltar i et samspill der en f\u00e5r opplevelse, innblikk og kunnskap om b\u00e5de teater, musikk, dans, visuelle kunstfag, kreativ skriving m.m. Lovfestingen av kulturskolene er forankret i Oppl\u00e6ringsloven. Loven p\u00e5legger hver kommune \u00e5 ha en kulturskole, men sier lite om innhold og omfang. Derfor har en stor grad av lokal innvirkning p\u00e5 innholdet. I dag har kulturskolen tilbud innen musikk, dans og billedkunst. I n\u00e6rmeste framtid er det n\u00e6rliggende \u00e5 tenke seg at man videreutvikler kulturskolen til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte teater og kreativ skriving. R\u00f8ros kulturskole plan for perioden Side 15\n\n\n\n18 Kulturskoletimen Kulturskoletimen er et nytt p\u00e5lagt tiltak. Tiltaket er gratis og frivillig og skal tilbys elever i trinn. Timen skal ligge i tiknytning skolehverdagen, men skal ikke v\u00e6re en del av den ordin\u00e6re fag- og timefordelingen. Ansvarlig for tiltaket er kommunen. I R\u00f8ros kommune er oppvekst og skolene i samarbeid med kulturskolen ansvarlige for gjennomf\u00f8ringen. Tilbudet skal v\u00e6re et breddetilbud der elevene f\u00e5r smake p\u00e5 ulike kulturuttrykk gjennom \u00e5ret. Musikk Kulturskolen har i dag oppl\u00e6ring p\u00e5: Strykeinstrumenter Trebl\u00e5seinstrumenter (fl\u00f8yte, klarinett, saksofon m.m.) Messingbl\u00e5seinstrumenter (trompet, kornett, trombone m.m.) Slagverk/trommer Gitar/bass Piano/keyboard Sang Innen musikkomr\u00e5det er det \u00f8nskelig \u00e5 bidra til styrking av eksiterende virksomheter, utvide instrumenttilfanget og etablere flere samspillformer. Tilbud om oppl\u00e6ring p\u00e5 andre instrumenter og nye samspillformer skal spenne over et bredt spekter av ulike genre. Det vil v\u00e6re viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 og videreutvikle tradisjonen innen folkemusikk/-dans. P\u00e5 sikt skal de etableres tilbud innen musikkproduksjon og produksjon for sal og scene (KultArr) Visuelle kunstfag R\u00f8ros har sterke tradisjoner og h\u00f8y kompetanse innen visuelle kunstfag. I dag har vi oppl\u00e6ring innen bildende kunst. Framover vil vi utvikle og utvide tilbudet med: Keramikk og skulptur Foto, film og animasjon I tr\u00e5d med utviklingen innen teater og dans er det naturlig med et samarbeid innen: Kostyme Scenografi Teaterrekvisita Sminke Teater Teaterfaget vil st\u00e5 sentralt i en videreutvikling av kulturskole. Dette fordi faget naturlig tar inn i seg elementer fra alle de andre fagomr\u00e5dene og mye av Bilde av Ragni Nyplass produksjonskompetansen man bygger opp innen teater er overf\u00f8rbar til andre fagomr\u00e5der. Det er naturlig \u00e5 utvikle tilbud innen teater, i n\u00e6rt samarbeid med Agendateateret, Bergstaden Teaterlag og Elden. Agendateateret vil fra h\u00f8sten 2014 inng\u00e5 et samarbeid med kulturskolen. R\u00f8ros kulturskole plan for perioden Side 16\n\n\n\n\n\n20 Kulturskolen skal v\u00e6re \u00e5pen for \u00e5 dr\u00f8fte endringer i innhold perioden og i det tidsperspektivet vi opererer med i planen kan mye kje, b\u00e5de med tanke p\u00e5 politiske retninger og endringer i samfunnet for\u00f8vrig. Inntil videre er det et \u00f8nske om \u00e5 avgrens virksomheten til de omr\u00e5dene som er omtalt i planen. Personalet Den viktigste ressursen for en langsiktig og god utvikling av kulturskolen er personalet. Det er i dag 15 ansatt i R\u00f8ros kulturskole. Mange av disse er ansatt i sm\u00e5 stillinger og har gjerne flere arbeidsgivere. Det er i dag 5,3 \u00e5rsverk i kulturskolen Kulturskolel\u00e6rerens hverdag er ofte preget av omflakkende tilv\u00e6relse p\u00e5 ettermiddag og kveld og lite kontakt med andre voksenpersoner/kolleger. For \u00e5 videreutvikle en kulturskole med de visjoner og m\u00e5l som er satt opp, er det avgj\u00f8rende \u00e5 endre rammevilk\u00e5rene for de ansatte. Det er viktig for R\u00f8ros kommune \u00e5 bygge opp og beholde ansatte med h\u00f8y kompetanse. Det er i hovedsak tre moment som m\u00e5 legges vekt p\u00e5 i tiden framover: Etablering av kombinerte stillinger i samarbeid med hele oppvekst- og kultursektoren, andre kommunale/offentlige enheter og fritidskulturlivet Ha gode fysiske omgivelser som tilrettelagte undervisningsrom, arbeidsrom og personalrom, gjerne sammen med andre V\u00e6re tilknyttet et st\u00f8rre pedagogisk/kulturfaglig milj\u00f8. Delta aktivt i og v\u00e6re en p\u00e5driver for pedagogisk utvikling innen de estetiske fagomr\u00e5dene Med utgangspunkt i prognosen for elevtallsutvikling og et utvidet samarbeid med andre vil det utgj\u00f8re en \u00f8kning til ca 11,3 \u00e5rsverk i 2024 Kulturskolen skal s\u00f8rge for kompetanseheving i l\u00e6rerstaben og etter behov tilsette nye l\u00e6rere med annen kompetanse. Til sammen skal kulturskolen ha l\u00e6rere som favner et bredt spekter innen kunstfag, pedagogikk og metodikk: Grunnpedagogen ekspert p\u00e5 nybegynneroppl\u00e6ring/sm\u00e5gruppeundervisning Storgruppepedagogen ensembleledelse, klasseundervisning, prosjekt- og produksjonskompetanse (breddetilbud, Kulturskoletimen m.m.) Talentutvikleren spisskompetanse som ut\u00f8vende/skapende pedagog forbilde Kulturelt ressurssenter Kulturskolen skal v\u00e6re et faglig ressurssenter med h\u00f8y kompetanse innen alle kunstfagene. Gjennom et bredt og n\u00e6rt samarbeid med alle kulturakt\u00f8rene i kommunen skal vi kunne bidra til en positiv utvikling innen hele kulturfeltet, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 barn og unge. Som kommunal offentlig oppl\u00e6ringsinstitusjon skal kulturskolen samarbeide med kommunale enheter som kulturetaten, oppvekstsektoren og helsesektoren. Det er spesielt viktig med et godt samarbeid mellom oppvekst- og kulturetaten i kommunen for p\u00e5 best mulig m\u00e5te \u00e5 legge til rette for et bredt kommunalt tilbud p\u00e5 kulturomr\u00e5det. Eksisterende samarbeidsarenaer som UKM (Ungdommens kulturm\u00f8nstring) og DKS (Den kulturelle skolesekken) skal videreutvikles. R\u00f8ros kulturskole plan for perioden Side 18\n\n\n\n21 Det er viktig \u00e5 presisere at kulturskolen er en oppl\u00e6ringsinstitusjon og skolens kjernevirksomhet er undervisning. Dialogm\u00f8ter I forbindelse med utredningsarbeidet har vi gjennomf\u00f8rt en rekke dialogm\u00f8ter med ulike kulturakt\u00f8rer: 1. Fritidskulturlivet/kulturinstitusjoner representanter fra korps, kor, folkedans/musikk, kunstforening, bibliotek, Litteraturfest, amat\u00f8rteater 2. Grunnskolene 3. Barnehagene 4. PPT-tjenesten Det vil v\u00e6re viktig, ogs\u00e5 i framtida, \u00e5 opprettholde og videreutvikle den gode kontakten og dialogen Barnehagen p\u00e5 kulturskolekonsert Ungdoms Hus Ungdoms Hus er en sv\u00e6rt aktiv kulturarena med en rekke konserter, forestillinger og prosjekter. Det er vesentlig at aktivitetene i Ungdoms Hus er lavterskeltilbud og har fokus p\u00e5 deltakelse, involvering og identitet. Deltakeravgift i prosjekter i Ungdomsklubben skal v\u00e6re s\u00e5 lav som mulig. I n\u00e6rt samarbeid med Ungdomsklubben skal kulturskolen: Samarbeid om videref\u00f8ring av Agendateateret Ta initiativ til prosjekter rettet s\u00e6rlig mot ungdommer i alderen \u00e5r Bist\u00e5 med faglige ressurser i ulike kulturprosjekter Samarbeide om felles personale der det er naturlig Samarbeid om innkj\u00f8p og bruk av utstyr og rekvisitter innen ulike uttrykksformer Samarbeid om bruk av nye og eksisterende lokaler Det frivillige kulturlivet/kulturinstitusjonene Dialogm\u00f8tene bidro til en kontakt og \u00f8kt forst\u00e5else for hverandres virksomhet og et sterkt \u00f8nske om mer samarbeid p\u00e5 tvers av organisasjonene og institusjonene. Gjennomg\u00e5ende ble det ytret \u00f8nske om \u00e5 kunne bruke hverandres kompetanse p\u00e5 en bedre m\u00e5te. Det er derfor behov for en bedre kartlegging av kompetansen i de ulike lagene, ogs\u00e5 til gjensidig nytte for samarbeidet med kulturskolen og med skoleverket og barnehagene. Kulturskolen p\u00e5 R\u00f8ros samarbeider i dag med flere ulike lag og foreninger i det frivillige kulturliv. Dette samarbeidet skal videreutvikles. Det er vesentlig at kulturskolen bist\u00e5r de eksisterende og eventuelt nye organisasjonen p\u00e5 en konstruktiv m\u00e5te. Det er ikke noe m\u00e5l at kulturskolen skal overta eksisterende virksomhet, men bist\u00e5 med faglig veiledning og ressurser. For eksempel slik medlemmene i skolekorpset f\u00e5r sin oppl\u00e6ring i kulturskolen, mens korpset selv organiserer samspillet og driver organisasjonen. Modellen kan gjerne overf\u00f8res til andre virksomheter b\u00e5de innen musikk og andre uttrykksformer. R\u00f8ros kulturskole plan for perioden Side 19\n\n25 Folkehelseperspektivet Et stadig sterkere fokus blir satt p\u00e5 forholdet mellom kultur og helse. Kulturaktivitet bidrar sterkt til b\u00e5de fysisk og mental helse. Det er vesentlig \u00e5 se p\u00e5 sammenhengen og helheten i et folkehelseperspektiv. I tr\u00e5d R\u00f8ros kommune sine m\u00e5l skal Kulturskolen skal v\u00e6re en aktiv deltaker for \u00e5 fremme folkehelseperspektivet i all aktivitet. Samarbeid med andre Kulturskolen skal kunne samarbeide med et bredt spekter av \u00f8vrige kulturinstitusjoner/personer i lokalsamfunnet, som for eksempel galleriene, konsertstedene, lokale kunstnere innen ulike genre m.m. Samarbeide kan variere fra praktiske ting som sambruk av lokaler og utstyr til samarbeidsprosjekter, felles personale, kunstneriske innslag m.m. Interkommunalt samarbeid. Det foreg\u00e5r i dag et utstrakt samarbeid mellom kommunene i Fjellregionen. Dette gjelder b\u00e5de i forbindelse med felles prosjekter knyttet til elevaktivitet, om faglig utvikling og om l\u00f8nntekniske samarbeid for felles ansatte. I dag har vi felles ansatte med kulturskolene b\u00e5de i Holt\u00e5len, Os, Tolga og selger tjenester til Tynset. Det p\u00e5g\u00e5r for tiden en prosess for \u00e5 utvikle et talentutviklingsprosjekt for ungdommer i hele Fjellregionen. Dette samarbeidet skal i framtiden videreutvikles og styrkes. Det har tidligere v\u00e6rt vurdert samarbeid om felles ledelse og merkantile tjenester. Forel\u00f8pig har man konkludert med at det er viktig med den n\u00e6rheten en lokalt plassert ledelse/tjeneste representerer, b\u00e5de med hensyn til de ansatt og ikke minst i forhold til brukergruppene og et \u00f8kende samarbeid mellom kulturskolen, skolene og det frivillige kulturliv. Med et interkommunalt samarbeid p\u00e5 dette omr\u00e5det antar man at det uansett da m\u00e5 styrkes med mellomledere/merkantile funksjoner i den enkelte kommune. Dette vil sannsynligvis kunne bidra til minimale \u00f8konomiske besparelser. R\u00f8ros kulturskole plan for perioden Side 23\n\n26 Lokaler - undervisningssteder og utvikling av kulturskolen i Verket R\u00f8ros Brekken og Gl\u00e5mos skole. Kulturskolen har i dag undervisning b\u00e5de ved Brekken og Gl\u00e5mos skole. S\u00e6rlig ved Brekken skole er det utviklet over tid et godt og integrert samarbeid med kulturskolen. Det er s\u00e6rlig viktig for de yngste barna at kulturskoletilbudet er lokalisert i n\u00e6rmilj\u00f8et. Kulturskolens aktiviteter bidrar til \u00e5 utvikle gode lokalsamfunn. I den framtidige kulturskolen st\u00e5r det sentralt \u00e5 utvikle et n\u00e6rt og godt samarbeid med grunnskolene og SFO, samt det frivillige kulturlivet. Kulturskolen p\u00e5 R\u00f8ros skal derfor, s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re, prioritere \u00e5 opprettholde og utvikle aktiviteten og samarbeidet med Brekken og Gl\u00e5mos skole. Verket R\u00f8ros Verket R\u00f8ros en ny og pulserende arena der barn, unge og voksne m\u00f8tes til utfoldelse og opplevelse innen idrett og kultur under samme tak. H\u00f8sten 2013 ble kulturskolen etablert i nye permanente lokaler i Verket, Fase 1. Utbyggingen i Fase 1 tar i hovedsak h\u00f8yde for en videref\u00f8ring av dagens aktiviteter og elevtall. En forutsetning for videre utvikling av kulturskolen med flere elevplasser, et bredere tilbud og flere samarbeidsparter (kompetansesenter), er gjennomf\u00f8ring av Fase 2 i henhold til plan for utbygging. Ved en framtidig mer fleksibel organisering av undervisningen b\u00e5de dagtid og ettermiddag, mener vi \u00e5 kunne ta h\u00f8yde for stipulerte elevplass \u00f8kningen ved realiseringen av Fase 2 Produksjonslokaler for kultur Med produksjonslokaler for kultur menes arealer som er tilrettelagt for \u00e5 arbeide med, ha undervisning i og \u00f8ving i innen ulike kulturaktiviteter fra musikk og dans til teater, billedkunst og kreativ skriving. I Storstuggu har vi en flott visningsarena for de fleste uttrykksformer, s\u00e6rlig knyttet til teater, musikk og dans. I tillegg til \u00e5 gi rom for lokale konserter og forestillinger, har Storstuggu ogs\u00e5 en viktig funksjon som arena for produksjoner som kommer utenfra, b\u00e5de for kommersielle og ikkekommersielle akt\u00f8rer som Riksteateret, Vinterfestspill, nasjonale og internasjonale artister m.fl. Storstuggu er ogs\u00e5 en vesentlig del av R\u00f8ros kurs- og konferansesenter. For R\u00f8rossamfunnet generelt og kulturlivet spesielt er det viktig at Storstuggu fortsetter og videreutvikler disse funksjonene. Dette gj\u00f8r imidlertid at lokalene ikke er s\u00e6rlig egnet som produksjonslokaler for kulturvirksomhet. Spesielt gjelder dette for de som trenger lengre \u00f8vings- og produksjonstid som Bergstaden Teaterlag, Elden, ulike danse- og musikkproduksjoner. Ofte tilgodeses de fleste kulturaktivitetene med rom som egentlig er tiltenkt en annen aktivitet, som gymsaler, flerbruks hus (ogs\u00e5 dette i de fleste tilfeller idrettshaller), klasserom, kinosaler og lagerrom. Kulisser m\u00e5 rigges opp og ned for hver \u00f8ving. Snekring av kulissene m\u00e5 som regel gj\u00f8res en helt annen plass. Stoler, notestativ og slagverkutstyr m\u00e5 rigges opp og ned, lyd og lysanlegg rigges opp og ned, malearbeider m\u00e5 tas med hjem for t\u00f8rking osv., osv. Lokalenes beskaffenhet og de akustiske forhold er ikke tilrettelagt for aktiviteten, slik som for idretten. Det finnes det ingen norm og krav for utforming av lokaler til ulike kulturform\u00e5l. R\u00f8ros kulturskole plan for perioden Side 24\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31024ed7-8ee2-46fd-8d55-20627509b395"}
{"url": "https://caravan.no/Produkt/1/93703/REIMO-MARINA-AIR-390B-OPPBL%C3%85SBART-FORTELT-230-250H", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:26:04Z", "text": "# REIMO MARINA AIR 390B OPPBL\u00c5SBART FORTELT 230-250H\n\n  Kr 8\u00a0709,00      \n\n\u00c5rets nyhet innen oppbl\u00e5sbare telt, v\u00e5rt eget Marina Air. Kommer i tre st\u00f8rrelser, 290, 390 og 490 bredde. H\u00f8yde opp til teltspor/markise er 230-250. Passer best til sm\u00e5 bobiler og campingvogner. Dybden p\u00e5 teltet varierer dre 2,6-3meter. Teltet er laget av 300D Oxford PES, og t\u00e5ler en vanns\u00f8yle p\u00e5 3000mm. Veske, telt, pakksekk, pumpe og plugger f\u00f8lger med.\n\n\n\n**Antall:**  \nVeiledende pris : 10\u00a0451,00\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36e47549-cb83-4652-9ed9-e9be07625191"}
{"url": "http://zigzagasia.com/1730-g-i-forhold-til-dl.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00392.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:39:09Z", "text": "# G i forhold til dl\n\n hvor\\!flere\\!akt\u00f8rer\\!samarbeider\\!\\! \u2022 om\\!\u00e5\\!gi\\!n\u00f8dvendig\\!bistand\\!\\! \u2022 Dl\\!pasientens\\!og\\!brukerens\\!egen\\! innsats\\!\\! \u2022 for\\!\u00e5\\!oppn\u00e5\\!\\! \u2013 best\\!mulig\\!funksjonsG\\!og\\!mestringsevne\\! av sentrale karakteristika i forhold til selvbestemmelse. \u2022 funksjonell autonomi\\[1\\]; fra avhengighet av andre til egenomsorg og selvstyring. \u2022 selvregulering\\[2\\]\u00a0 fra kj\u00e6rester til venner Volum, kubikkcentimeter (cm\u00b3), kubikkdesimeter (dm\u00b3), kubikkmeter (m\u00b3), liter (l),desiliter (dl), negativt forhold til faget. \u2022 Dine holdninger p\u00e5virker barns holdninger. Utsagn som \"matematikk er vanskelig\" og \"jeg likte heller ikke matematikk p\u00e5 skolen\" gagner ikke dine barn\\! Gi i stedet uttrykk for at du er glad for at de l\u00e6rer.Gi surdeigkultur til andre rundt deg, s\u00e5 du kan f\u00e5 tilbake om noe skulle skje med din. Skulle du til tross for mange advarsler p\u00e5 .. \u00e5 beholde noen \u00abspiseskjer\u00bb med starter. Forholdet mellom starter og nytt mel & vann kan f eks v\u00e6re 1:10, s\u00e5 om du mater kulturen med 1 dl vann og 1 dl mel s\u00e5 trenger du ca 0,2 dl starter. Svar. tips dating virgo woman 20. mar 2011 Jeg kan uansett ikke gi deg noe svar, men selv en som kan trenger antagelig mer info. overflateareal, materiale i evt. beholder, og med 1C senking i temperaturen og beregner utifra dette. Mange variabler som kan utgj\u00f8re en del forskjell i forhold til en formel som feks areal p\u00e5 vanntanken, etc. 0. 03 Hensikten med anvisningen er \u00e5 gi informasjon p\u00e5 plan leggingsstadiet om kakedeigens n\u00f8dvendige ingre Tas tilside og spes med 1\u00bd dl melk eller tynn fl\u00f8te, litt av gangen. avkj\u00f8les totalt. 1 l hvetemel + \u00bd ss sukker i forhold 2\u00bd dl sukker til en varm stekepanne. Veggelementene dyppes i sukkermassen og settes.\n\n11\\. mar 2011 Jeg pr\u00f8ver ogs\u00e5 \u00e5 la denne surdeigen f\u00e5 et langt liv ved \u00e5 gi deler av den til folk jeg kjenner som kan styre og stelle med \u00e5 la sin del utvikle seg forh\u00e5pentligvis i lang tid fremover\\! N\u00e5r det bakes med surdeig m\u00e5 man ogs\u00e5 forst\u00e5 hvordan deigen hever i forhold til temperaturer og hvor lang tid en br\u00f8ddeig b\u00f8r\u00a02. mai 2013 Bakgrunn/emne. Optimalt niv\u00e5 for hemoglobin (Hb) f\u00f8r blodtransfusjon ved akutt \u00f8vre gastrointestinal bl\u00f8dning (A\u00d8GIB) er ikke fullstendig kartlagt. Flere sykehus opererer ikke med fastsatt grense, men anbefaler transfusjon ved Hb 8-9 g/dL. Verken nasjonale eller internasjonale retningslinjer gir klare\u00a0 3. des 2014 Et glass med marinert sild kan v\u00e6re fint \u00e5 gi vekk som en liten julegave. Selv om sild er var husmannskost, har folk i dag ulik forhold til sild. 3,5 dl sukker. Sursild 6 stk. saltsildfilet 1 stk. r\u00f8dl\u00f8k 1 pk sursildkrydder. Framgangsm\u00e5te: Kok opp vann og sukker, og avkj\u00f8l. Tilsett eddik. Legg sild og r\u00f8dl\u00f8k lagvis\u00a0Del starteren i to og gi bort den ene delen. Dag 4. Tilsett 200 g siktet fin spelt eller sammalt grov rug, alt etter om du \u00f8nsker en surdeig til grovbakst eller lysere br\u00f8d, og 1 \u00bd dl romtemperert vann. N\u00e5r denne blandingen har Vi \u00f8nsker \u00e5 legge forholdene til rette for de riktige bakteriene i surdeigen. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 bruke\u00a0 linni grandma 28. okt 2012 Den skal v\u00e6re helt jevn. Litt salt i blandingen gj\u00f8r at den ikke s\u00e5 lett blir klumper. Rist gjerne blandingen sammen i et glass med lokk. Det skal v\u00e6re dobbel v\u00e6skemengde i forhold til melet. Alts\u00e5 1 dl v\u00e6ske til \u00bd dl (3 ss) mel. Pisk jevningen i kokende v\u00e6ske. Kok sausen 3\u20135 minutter under omr\u00f8ring. kj\u00e6resten vil ikke v\u00e6re med meg Gi det hele litt ekstra smak med en skvett r\u00f8dvinseddik, en liten klump sm\u00f8r og rikelig med ekstra virgin olivenolje. Brett sammen 8 sild; 1/2 r\u00f8dl\u00f8k i skiver; 2 dl bringeb\u00e6reddik; 4 ss sukker; 2 dl vann; 1 pakke sursildkrydder. Fileter fisken Oljene vil ha en veldig bra holdbarhet b\u00e5de i forhold til farge og aroma. P\u00e5 kj\u00f8l kan\u00a0\n\n4\\. aug 2014 BAKGRUNN (fra departementets E\u00d8S-notat, sist oppdatert 28.01.2015) Sammendrag av innhold.Pris. Pris for opphold: 2910,- pr m\u00e5ned. Pris for mat: 300,- pr m\u00e5ned. Om mattilbudet: Vi er deltaker i prosjektet 5 om dagen. Dette gj\u00f8r at vi har \u00f8kt satsning p\u00e5 frukt og gr\u00f8nt i hverdagen. Vi har et bevisst forhold til kosthold og maten vi serverer barna skal v\u00e6re av variert og av god kvalitet. Regler for redusert pris,\u00a0 r kj\u00e6reste tester Det vil v\u00e6re vikdg \u00e5 fmne fram dl dltak som ikke krever store investeringer eller driftskostnader, som er enkle \u00e5 h\u00e5ndtere i den daglige driften, men som likevel kan gi de \u00f8nskede utslippsreduksjoner. I praksis er det to hovedaltemadver for reduksjon av VOC-utslipp fra billakkeringsanlegg: 1 Overgang dl lakkprodukter med\u00a0 bibelvers om kj\u00e6rlighet har mange sp\u00f8rsm\u00e5l om kosthold i forhold til trening. Det f\u00f8rste de lurer p\u00e5 er hvorfor ettersom det vil gi kroppen energi, men ingen andre av de viktige n\u00e6ringsstoffene. Brus er ikke t\u00f8rstdrikk, men en kosedrikk\\!\\! Sammenligning: 1/2 liter brus. 25 sukkerbiter. 1/2 liter litago Gul dr\u00f8m. \u2013 2 dl frossen frukt (melon, ananas el).\n13\\. okt 2006 Bland inn 1 ss (25 gram) mager kesam og 10 gram n\u00f8tter (hassen\u00f8tter, mandler eller valn\u00f8tter ). Spis med en klatt eplesyltet\u00f8y og kanel. Utrolig godt\\! Ogs\u00e5 blir m\u00e5ltidet mer riktig sammensatt i forhold til karbohydrater, proteiner og sunt fett. N\u00e5r du bruker kanel gj\u00f8r visst det at GI'en p\u00e5 m\u00e5ltidet blir satt\u00a025. jul 2014 (Ble tipset om \u00e5 bruke forholdet 9 dl te og 1 dl sukker) N\u00e5 etter jeg har tatt ut scobyen og hart den over p\u00e5 flasker ser det ut som det holder p\u00e5 \u00e5 vokse frem en ny scoby, i flaska. Er det vanlig? (Og om ikke hvem du hva som for\u00e5rsaker det, s\u00e5 jeg kan endre p\u00e5 det neste batch). Svar. Ida. 07/05/2016 at 11:27. jenter i norge wikipedia St\u00f8tter papirformat opptil, A4. Papirtype Hvilke typer papirformat modellen st\u00f8tter. A4, A5, A6, B5, Envelope (DL, no 10), C4, C6, Letter, Legal, 10x15cm, 13x18cm. Arkmaterkapasitet, 100. Arkmaterkapasitet - arkmater 2, 20. Papirtype - arkmater 2, 10x15cm. Kontrolleres med app, iOS; Android\u00a0 linni meister uten sminke det nye 4. mar 2013 Som du ser av definisjonen ovenfor, er forhold i matematikken noe ganske annet enn forholdet til vennene dine. Forholdet mellom tallene 5 og 10 er 5 10 = 1 2 . Forholdet mellom tallene 10 og 5 er 10 5 = 2 . Vi st\u00f8ter ofte p\u00e5 forhold i matematikken. Vi skal gi noen eksempler p\u00e5 dette, og ogs\u00e5 se p\u00e5 hvordan\u00a0\n\nEn later vannet i en kolbe eller en potte, og m\u00e5ler urinmengden i desiliter. En noterer ogs\u00e5 drikkemengden i l\u00f8pet av d\u00f8gnet og klokkeslettet for inntak. For hver gang en enten er p\u00e5 toalettet eller har en lekkasje, noterer en med en kode om man er t\u00f8rr (T), er v\u00e5t (V), eller opplevde hastverk med \u00e5 n\u00e5 toalettet (H). Lista kan\u00a012. des 2017 S\u00e5 er det bare \u00e5 la fantasien l\u00f8pe i forhold til hva du har oppi karamellene. Vi hadde hakkede mandler, men du kan ha alle typer n\u00f8tter du liker, t\u00f8rkede traneb\u00e6r, sjokolade, etc. Karameller med Nestl\u00e8 s\u00f8tkondisert melk: 100 gram sm\u00f8r- smeltes, 1 dl brunt sukker, 2 ss lys sirup, 1 boks s\u00f8tkondisert melk\u00a0 aktuell rapport pdf download 14. aug 2014 \u00c5 bake under perfekte forhold (helt korrekt deigtemperatur/ termostat-regulerte raske/heve-skap) gj\u00f8r det enklere \u00e5 bruke mindre gj\u00e6r. Min mest popul\u00e6re bolleoppskrift best\u00e5r av 3.5 dl v\u00e6ske og 50 gram gj\u00e6r. Denne deigen er enkel \u00e5 lykkes med fordi den kan bakes ut etter ca. en halv time (avhenger dog\u00a0 date p\u00e5 nett De krav til ytelsen som er beskrevet i konkurransegrunnlaget er en del av entrepren\u00f8rens forpliktelse selv om de ikke er gjentatt i prisb\u00e6rende poster. 1.3.3 Poster som ikke er prissatt. Poster som ikke er priset i tilbudet vil anses innkalkulert i andre poster, med mindre annet er angitt i tilbudsbrevet. 1 .3.4 Angivelse av\u00a0\n\n## Sdll krav dl utearealene\\!\n\n10\\. okt 2016 Issuu is a digital publishing platform that makes it simple to publish magazines, catalogs, newspapers, books, and more online. Easily share your publications and get them in front of Issuu's millions of monthly readers. Title: Multi 6b grunnbok 2utg., Author: Gyldendal Norsk Forlag, Name: Multi 6b grunnbok\u00a0Rove DL er skapt for \u00e5 ta deg over alt og gi deg den beste sykkelopplevelsen, komforten og det kuleste designet. Sykkelen har en lett aluminiumsramme med en komfortabel geometri for \u00e5 gi rytteren best mulig sittestilling og den beste sykkelopplevelsen. Om asfalten tar slutt, og sykkelturen forsetter videre p\u00e5 sti eller grus er\u00a0 gjennomsiktige oppbevaringsbokser Risen er hemmeligheten med sushi og er smaksatt med en lett syrlig marinade av sukker, salt og riseddik. Denne oppskriften gir ris til ca. 15 biter sushi per porsjon. Varighet 40-60 min Total tid 40-60 min. Vanskelighetsgrad Middels. Gi din vurdering. Vurdering 5 stjerner av 5. Vurdering 4 stjerner av 5. Vurdering 3 stjerner\u00a0 single sided wedding invitations 3. apr 2016 5 dl tipo 00 pizzamel (ca 320g); 7g salt; 7g sukker; 7g fersk gj\u00e6r; 2 ss god extra virgin olivenolje; 2 dl lunkent vann (38 grader); Litt durum hvete (semulato grano duro) til utpakking. Dette tilsvarer ca 2% salt, sukker og gj\u00e6r og 63% vann i forhold til mel (bakers percentage). Du kan eksperimentere med litt\u00a0\n\nEn porsjon havregryn (kokt p\u00e5 1 dl havregryn) gir 23 gram karbohydrater (hvorav hele 4 gram er fiber), 5 gram protein og 3 gram fett. B\u00e5de karbohydratene og proteinet og Som du ser metter gr\u00f8t klart mer enn andre frokostalternativer n\u00e5r man ser p\u00e5 metthet i forhold til energiinnholdet. Er du blant dem som til tross for den\u00a0enn dl. \u00a7 5-7, inneb\u00e6rer unntaket - i alle fall formelt - en s\u00e6rbehandling av kreditorer med enkle pengekrav som pantobjekt. I omsetningslivet benyttes idag enkle pengekrav som generelt sikringsobjekt for kreditt p\u00e5 Tok man med unntaket ihvertfall bare sikte p\u00e5 forhold hvor en fulgte pantelovens normalr\u00e5dighetsmodell -. asiatisk dating danmark Dl-. Terje Lie dJorunn-Elise Tharaldsen Prosjektleder Kvalitetssikrer. L\\_7. Got vied Heizerling. Senterleder. IN,. (Samfunns- og na .. P\u00e5stander om hva som kan v\u00e6re til hinder for \u00e5 si i fra om forhold som at indekser skal gi mening er at det eksisterer et minimum av indre sammenheng. h dating nettbutikk 4. feb 2014 Espresso. ca 120 mg. ca 240 mg ved 2 kopper \u00e0 1 dl. Te. ca 26 mg per dl. ca 52 mg per tekopp (2 dl). Cola og enkelte andre leskedrikker. ca 15 mg Om lag 20 prosent f\u00e5r i seg s\u00e5 mye koffeinholdige leskedrikker at det kan gi symptomer som nerv\u00f8sitet og anspenthet (cirka 2,5 mg per kg kroppsvekt per\u00a0\n\n17\\. feb 2016 Tilberedning/H\u00e5ndtering: 30 g (3 poser) skal l\u00f8ses i 10 dl kokt og avkj\u00f8lt vann. Det angitte forhold mellom pulver og vann skal alltid brukes. Utblanding av pulveret med for lite vann kan gi elektrolyttforstyrrelse og osmotisk diar\u00e9. Smaken kan om \u00f8nskelig justeres ved tilsetning av en liten mengde konsentrert\u00a011. aug 2017 N\u00e5r kj\u00f8kkensvampen begynner \u00e5 bli grisete av flekker og skitt, kan du gi den nytt liv ved \u00e5 gi den et saltbad. Bland 0,6 dl salt med 5 dl vann i en boks eller bolle, og la svampen ligge i saltbadet over natten. Nesten morgen er svampen klar for nye runder p\u00e5 kj\u00f8kkenet, skriver Les ogs\u00e5: Disse ti\u00a0 true match lumi norge 21. des 2001 I forhold til en oppgave om salgspanterett generelt, stilles f\u00f8lgelig st\u00f8rre krav til dybdebehandling av reglene. Dermed stiller ogs\u00e5 st\u00f8rre krav Avveiningen av de kryssende legislative hensyn vil ogs\u00e5 kunne gi veiledning for tolkningen av de sentrale bestemmelser i dl kap 7. Her b\u00f8r man m a o trekke inn\u00a0 dating app angler 10. nov 2011 Oppskrifter. 1/2 egg i 1 pannekake. 1 egg + vann til tilsammen 2 dl v\u00e6ske. 70 gr hvetemel. 1 ts sukker. 1 krm salt. Hell r\u00f8ren i et literm\u00e5l, del r\u00f8ren i to like deler (ca 1.5 dl pr del). R\u00f8ren gir 2 pannekaker. 1/4 egg i 1 bolle (eller 1 egg i 1 loff). 1 egg + vann til tilsammen 1 dl v\u00e6ske. 1 ts sukker. \u00bc ts t\u00f8rrgj\u00e6r.\n\nI forhold til b\u00e5de TROLL fra tidligere \u00e5r, og alle andre fettrike f\u00f4r produsert uten vakumcoater vil du dermed se at TROLL EKSTREM er mye mere stabilt i fettmengde fra 21% fett produsert med vakumcoater kan derfor gi mere n\u00e6ring inn i hunden enn et f\u00f4r med 25-27% fett som produseres med utvendig coating.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f439726-ac2c-4623-a50d-d37038f42763"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/helse-og-samliv/familie-og-helse/kaja-olav-gunnar-ballo-9788202324681", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:44:37Z", "text": "| ISBN/EAN:     | 9788202324681     |\n##### Omtale Kaja\n\n \n\nKaja Bordevich Ballo hadde mye \u00e5 se frem til. Tjue \u00e5r gammel sto hun p\u00e5 spranget ut i livet. Hun hadde nettopp etablert seg i Nice, der hun studerte fransk. Hun hadde overvunnet en alvorlig sykdom. Hun hadde f\u00e5tt nye venner, hun hadde hobbyer, og hun skulle snart f\u00e5 bes\u00f8k fra hjemlandet. Den 28. mars 2008 hadde hun kj\u00f8pt seg nye kl\u00e6r. P\u00e5 hjemveien gikk hun forbi Scientologikirken og ble invitert inn for \u00e5 ta en personlighetstest. Noen f\u00e5 timer senere tok Kaja sitt eget liv.\n\nI denne boken tegner Olav Gunnar Ballo et varmt portrett av en oppvekst, og beskriver et far-datter-forhold som har gjennomlevd vanskeligere pr\u00f8velser og oppn\u00e5dd st\u00f8rre n\u00e6rhet enn de fleste. Gjennom \u00e5 skildre en fars vei ut av sorgen, i m\u00f8tet med et nesten ufattelig tap, formidler boken en stor tro p\u00e5 livet.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31376266-cbea-4c63-8f71-6e32f8bf72fd"}
{"url": "http://mammalivet.blogg.no/enkel_salat.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00449.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:47Z", "text": "# enkel salat\n\nJeg har f\u013att dilla p\u013a spinat. Jeg putter det i alt. Paier, smoothies og salater. Denne salaten er kjemperask og enkel \u013a lage. Kombinasjonen av frisk urtesmak, mild avocado og knasende pinjekjerner er avhengighetsskapende. Anbefales som en lett middag eller ved siden av grillmaten p\u013a late sommerdager\\!  \n\n\n\n  \n**\u00a0Du trenger:\u00a0**\n\n(nok til to voksne)  \n  \n\n100gr naturell fetaost\n\nEt par store h\u013andfuller fersk spinat\n\nEn liten neve pinjekjerner\n\n1 avocado\n\n1/2 agurk\n\nGressl\u0159k\n\n  \n\n**Dressing:**\n\nFersk koreander\n\nFersk peppermynte\n\n2ss honning\u00a0\n\n1ss hvitvinseddik\n\n1/2dl extra virgin olivenolje\n\nSalt og pepper etter smak\n\n**  \n** **\u00a0Slik gj\u0159r du:\u00a0**  \n**  \n**Skyll spinaten  \nKutt avocado og agurk i sm\u013a terninger  \nFinhakk gressl\u0159ken  \nRist pinjekjerner i en stekepanne. Bruk h\u0159y varme og ikke la dem steke mer enn ca et minutt.  \nBland alt sammen i en bolle.  \n  \nHa ca ti blader koreander og fem blader mynte i blendern sammen med resten av dressing-ingrediensene.  \nMix i ca 1 minutt til du har en lysegr\u0159nn dressing. Smak til med salt og pepper.  \n  \nHa dressingen over salaten og str\u0159 fetaost p\u013a toppen. Toppe salaten med mynteblader og gressl\u0159k.  \n  \n\n\n\n  \n**\u00a0Nyt\\!**  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "93b8551e-5070-4d6a-9f8b-61390b4e2d0b"}
{"url": "http://avforum.no/forum/klubb-entusiasttr-der/82340-klipsch-klubben-664.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:12:36Z", "text": "    >  Opprinnelig postet av **harleyy**\n    > \n    > Rart import\u00f8ren sier samme som meg da, men samme det \n    > \n    > folk er tydeligvis forskjellig.  \n    >   \n    > Har hatt RF83 i 4 \u00e5r, og hatt b\u00e5de store transistor p\u00e5 de og n\u00e5 r\u00f8r, og jeg kan spille like h\u00f8yt som f\u00f8r, faktisk h\u00f8yere siden lyden ikke blir slitsom slik den \"kan\" bli ved h\u00f8ye volum over tid med transe..  \n    >   \n    > basstr\u00f8kk og mellomtone er mye bedrew n\u00e5, for ikke \u00e5 snakke om diskanten..  \n    >   \n    > men vi er jo forskjellig, hadde ikke g\u00e5tt frivillig tilbake til transe pr dags dato jeg hvertfall. Og jeg liker ogs\u00e5 \u00e5 spille ganske s\u00e5 h\u00f8yt,(ikke uten grunn til at jeg har laget med et ganske s\u00e5 solid rom, med frittst\u00e5ende vegger, flytende gulv etc slik jeg kan utfolde meg:-P) blir litt ekstra liv i heimen da:-)  \n    >   \n    > Edit; skal sies at jeg ikke har erfaringer med Krell i 100 tusenkroners klassen, jeg har bare hatt transer til max 30k som jeg har eid, og l\u00e5nt opp til max 60 (tror det var den dyreste) og ingen har gitt meg like mye som r\u00f8r i klasse a har gitt meg, b\u00e5de i behagelig lyd, fyldigere lyd med mer bass ved lave volum, mer tr\u00f8kk og bass, frodigere/fyldigere mellomtone, og en mye mer behagelig diskant..  \n    >   \n    >   \n    > Jeg utelukker IKKE transistor, da jeg har hatt mange vellykede komboer p\u00e5 Klipsch - men man kan spille tordnende h\u00f8yt med r\u00f8r p\u00e5 klipsch, med mye tr\u00f8kk\\! (var faktisk etter jeg fikk r\u00f8r - det var f\u00f8rste gang jeg klarte \u00e5 sl\u00e5 av subbene til musikk - for det ikke var behov - de hadde jeg som regel alltid p\u00e5 tidligere)  \n    >   \n    > har passert 120db her i rommet med klipsch og r\u00f8r, det er s\u00e5pass h\u00f8yt at \u00f8ra ikke har g\u00e5tt av det i lengre perioder/ofte. s\u00e5 det er \u00f8ra som gir seg f\u00f8rst - burde gj\u00f8re det hvertfall..\n    \n    -----\n\n3.   04-09-2011,\u00a013:24   \\#13263 \n    \n    \n    \n    >  Opprinnelig postet av **c-v**\n    > \n    > folk er tydeligvis forskjellig.  \n    >   \n    > Har hatt RF83 i 4 \u00e5r, og hatt b\u00e5de store transistor p\u00e5 de og n\u00e5 r\u00f8r, og jeg kan spille like h\u00f8yt som f\u00f8r, faktisk h\u00f8yere siden lyden ikke blir slitsom slik den \"kan\" bli ved h\u00f8ye volum over tid med transe..  \n    >   \n    > basstr\u00f8kk og mellomtone er mye bedrew n\u00e5, for ikke \u00e5 snakke om diskanten..  \n    >   \n    > men vi er jo forskjellig, hadde ikke g\u00e5tt frivillig tilbake til transe pr dags dato jeg hvertfall. Og jeg liker ogs\u00e5 \u00e5 spille ganske s\u00e5 h\u00f8yt,(ikke uten grunn til at jeg har laget med et ganske s\u00e5 solid rom, med frittst\u00e5ende vegger, flytende gulv etc slik jeg kan utfolde meg:-P) blir litt ekstra liv i heimen da:-)\n    > \n    > At alle er forskjellige er det ingen tvil om Olav selv bruker r\u00f8r til sine Horn og selv synes jeg r\u00f8r ofte kan v\u00e6re gode i topp og mellomtone om man treffer riktig som med feks 300b   \n    >   \n    > Selv liker jeg det enda r\u00f8ffere og da er det transistor som gjelder, men det er min stil   \n    \n4.   04-09-2011,\u00a013:26   \\#13264 \n    \n    > Akkurat n\u00e5 kj\u00f8rer jeg Jeff Rowland modell 6 til mine cornwall og det er beste matchen ever til disse, men koster ogs\u00e5 13000 dollar \n    \n    >  Opprinnelig postet av **harleyy**\n    > \n    > At alle er forskjellige er det ingen tvil om Olav selv bruker r\u00f8r til sine Horn og selv synes jeg r\u00f8r ofte kan v\u00e6re gode i topp og mellomtone om man treffer riktig som med feks 300b   \n    > Selv liker jeg det enda r\u00f8ffere og da er det transistor som gjelder, men det er min stil   \n    > \n    > ja takk begge deler? jeg liker egentlig begge jeg, s\u00e5 lenge det er koblet til Klipsch.. (hehe..)\n    \n    -----\n\n6.   04-09-2011,\u00a013:31   \\#13266 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **c-v**\n    > \n    > ja takk begge deler? jeg liker egentlig begge jeg, s\u00e5 lenge det er koblet til Klipsch.. (hehe..)\n    > \n    > he he ja begge har sine gode sider og disse Jeff Rowland har switch bak s\u00e5 jeg kan sette ned gain til 24db der gir den veldig n\u00e6r r\u00f8r i lyd signaturen. Kan sette denne til 32db gain da rocker det skikkelig s\u00e5 har liksom begge deler i samme kassa her n\u00e5   \n    >   \n    > Mener selvf\u00f8lgelig ikke at alt under dette er d\u00e5rlig langt derifra og m\u00e5 nesten understreke dette ofte da mange henger seg opp i pris klassen jeg er i.....\n    \n    -----\n\n7.   04-09-2011,\u00a013:34   \\#13267 \n    \n    paisley\n        (0% positive tilbakemeldinger)\n    \n    >  Opprinnelig postet av **c-v**\n    > folk er tydeligvis forskjellig.  \n    >   \n    > Har hatt RF83 i 4 \u00e5r, og hatt b\u00e5de store transistor p\u00e5 de og n\u00e5 r\u00f8r, og jeg kan spille like h\u00f8yt som f\u00f8r, faktisk h\u00f8yere siden lyden ikke blir slitsom slik den \"kan\" bli ved h\u00f8ye volum over tid med transe..  \n    > \n    > Transe... :-D\n    \n\n8.   04-09-2011,\u00a014:02   \\#13268 \n    \n    jokris\n    \n    >  Opprinnelig postet av **harleyy**\n    > At alle er forskjellige er det ingen tvil om Olav selv bruker r\u00f8r til sine Horn og selv synes jeg r\u00f8r ofte kan v\u00e6re gode i topp og mellomtone om man treffer riktig som med feks 300b   \n    > Selv liker jeg det enda r\u00f8ffere og da er det transistor som gjelder, men det er min stil   \n    > skj\u00f8nner, men 300b er en helt annen sound enn hva mc gir som er en annen type konstruksjon, kt88/6550 gir power   \n    > 300b er mer mellomtonefokusert f\u00f8ler jeg, men oppsettet til olav er det jo f\u00e5 som matcher av vanlige d\u00f8delige vil jeg tro   \n    >   \n    > har ett sp\u00f8rsm\u00e5l, jeg puttet i balanserte overganger p\u00e5 mcintoshen ig\u00e5r og opplevde (tvert imot av hva jeg forventet meg) lavere lyd, + uten tvil lavere st\u00f8ygulv, alt i alt bedre enn hva jeg forventet meg, jeg regnet egentlig bare med 6db + p\u00e5 volum uten andre store forandringer lydmessig  \n    > noen som vet om denne modellen jeg har er rett og slett mere p\u00e5skostet p\u00e5 den balanserte inngangen ? skulle ikke tro at det ble forskjell iom at jeg kj\u00f8rer rca kabler  \n    > noen forslag p\u00e5 hvor jeg begynner \u00e5 n\u00f8ste ? fikk blankt nei til \u00e5 snakke med corderman hos mc , som jeg pr\u00f8vde pga tek ikke kunne svare meg sikkert\n    \n9.   04-09-2011,\u00a014:06   \\#13269 \n    \n    jokris\n    \n    >  Opprinnelig postet av **harleyy**\n    > he he ja begge har sine gode sider og disse Jeff Rowland har switch bak s\u00e5 jeg kan sette ned gain til 24db der gir den veldig n\u00e6r r\u00f8r i lyd signaturen. Kan sette denne til 32db gain da rocker det skikkelig s\u00e5 har liksom begge deler i samme kassa her n\u00e5   \n    > Mener selvf\u00f8lgelig ikke at alt under dette er d\u00e5rlig langt derifra og m\u00e5 nesten understreke dette ofte da mange henger seg opp i pris klassen jeg er i.....\n    > opplever til stadighet at pris ikke h\u00f8rer sammen med rockefot alltid  rowland er fete saker som dessverre for f\u00e5 kan kj\u00f8pe , alt som gir meg rockefot og f\u00e5r meg til \u00e5 l\u00f8fte henda overhodet og rocke er bra   \n    > synes for\u00f8vrig en del av de amerikanske forsterkerne har og er v\u00e6rt blandt de transene som ligner r\u00f8r mest p\u00e5 mange m\u00e5ter\n    \n10.  04-09-2011,\u00a014:06   \\#13270 \n    \n    jokris\n    \n    > ja takk begge deler? jeg liker egentlig begge jeg, s\u00e5 lenge det er koblet til Klipsch.. (hehe..)\n    > Oh Yes 8)\n    \n11.  04-09-2011,\u00a014:08   \\#13271 \n    \n    jokris\n    >  Opprinnelig postet av **harleyy**\n    > Akkurat n\u00e5 kj\u00f8rer jeg Jeff Rowland modell 6 til mine cornwall og det er beste matchen ever til disse, men koster ogs\u00e5 13000 dollar \n    > da har du ikke h\u00f8rt min mc enda  og den koster vel bare 6-7 000 dollar :twisted:\n    \n12.  04-09-2011,\u00a014:12   \\#13272 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **harleyy**\n    > Rart import\u00f8ren sier samme som meg da, men samme det \n    > \n    > jeg har ogs\u00e5 blitt fortallt dette , men husker ikke av hvem, opplevde det p\u00e5 l4 som ikke var sterk nok p\u00e5 rf63, men ikke opplevd det med mc, kan ha noe med den spessielle trafo l\u00f8sningen mc har kj\u00f8rt i alle \u00e5r som de hadde patentet p\u00e5 fra starten kanskje, kan nok gjelde andre r\u00f8rforsterkere og typer  \n    > vet at rognlien er i stand til \u00e5 spille over smertegrensen med sitt r\u00f8rutstyr ogs\u00e5 s\u00e5 det er nok ikke en fasit tror jeg, men r\u00f8r kj\u00f8per man jo heller ikke for \u00e5 ha diskotek, for man sliter jo da effektr\u00f8rene fortere naturligvis\n    \n    -----\n\n13.  04-09-2011,\u00a014:13   \\#13273 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **jokris**\n    > Tviler p\u00e5 det er savn av krefter i oppsettet ditt. Tror nok MC'en drar cornwall til himmels og tilbake med god margin\\!\n    \n    -----\n\n14.  04-09-2011,\u00a014:14   \\#13274 \n    \n    \n    \n    >  Opprinnelig postet av **jokris**\n    > \n    > skj\u00f8nner, men 300b er en helt annen sound enn hva mc gir som er en annen type konstruksjon, kt88/6550 gir power   \n    > 300b er mer mellomtonefokusert f\u00f8ler jeg, men oppsettet til olav er det jo f\u00e5 som matcher av vanlige d\u00f8delige vil jeg tro   \n    >   \n    > har ett sp\u00f8rsm\u00e5l, jeg puttet i balanserte overganger p\u00e5 mcintoshen ig\u00e5r og opplevde (tvert imot av hva jeg forventet meg) lavere lyd, + uten tvil lavere st\u00f8ygulv, alt i alt bedre enn hva jeg forventet meg, jeg regnet egentlig bare med 6db + p\u00e5 volum uten andre store forandringer lydmessig  \n    > noen som vet om denne modellen jeg har er rett og slett mere p\u00e5skostet p\u00e5 den balanserte inngangen ? skulle ikke tro at det ble forskjell iom at jeg kj\u00f8rer rca kabler  \n    > noen forslag p\u00e5 hvor jeg begynner \u00e5 n\u00f8ste ? fikk blankt nei til \u00e5 snakke med corderman hos mc , som jeg pr\u00f8vde pga tek ikke kunne svare meg sikkert\n    > \n    > Lavere st\u00f8y er naturlig i det du g\u00e5r over til balansert og ofte er konstruksjonen p\u00e5 disse inngangene mer p\u00e5kostet og bedre en RCA spesielt om di ikke henger sammen inni   \n    >   \n    > Om db blir mer eller mindre er jo litt forskjellig avhengig av gain p\u00e5 utgang og motstand i ohm\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n15.  04-09-2011,\u00a014:19   \\#13275 \n    \n    harleyy\n    >  Opprinnelig postet av **jokris**\n    > \n    > jeg har ogs\u00e5 blitt fortallt dette , men husker ikke av hvem, opplevde det p\u00e5 l4 som ikke var sterk nok p\u00e5 rf63, men ikke opplevd det med mc, kan ha noe med den spessielle trafo l\u00f8sningen mc har kj\u00f8rt i alle \u00e5r som de hadde patentet p\u00e5 fra starten kanskje, kan nok gjelde andre r\u00f8rforsterkere og typer  \n    > vet at rognlien er i stand til \u00e5 spille over smertegrensen med sitt r\u00f8rutstyr ogs\u00e5 s\u00e5 det er nok ikke en fasit tror jeg, men r\u00f8r kj\u00f8per man jo heller ikke for \u00e5 ha diskotek, for man sliter jo da effektr\u00f8rene fortere naturligvis\n    > \n    > Det er vel litt dette jeg pr\u00f8ver \u00e5 si om man liker \u00e5 spille mye h\u00f8yt er transistor tingen om noen er direkte uenig i det tviler jeg p\u00e5   \n    >   \n    > At man kan spille h\u00f8yt nok med r\u00f8r vet vel alle vil jeg tro.  \n    >   \n    > Cornwall trenger bare mellom 40-50 watt for \u00e5 kunne spille maks.\n    \n    -----\n\n16.  04-09-2011,\u00a014:21   \\#13276 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **harleyy**\n    > Det er vel litt dette jeg pr\u00f8ver \u00e5 si om man liker \u00e5 spille mye h\u00f8yt er transistor tingen om noen er direkte uenig i det tviler jeg p\u00e5   \n    >   \n    > At man kan spille h\u00f8yt nok med r\u00f8r vet vel alle vil jeg tro.  \n    >   \n    > Cornwall trenger bare mellom 40-50 watt for \u00e5 kunne spille maks.\n    > \n    > Forte kan man vel nesten drive med en vindm\u00f8lle..\n    \n    \n    -----\n\n18.  04-09-2011,\u00a014:29   \\#13278 \n    \n    harleyy\n    >  Opprinnelig postet av **c-v**\n    > Tviler p\u00e5 det er savn av krefter i oppsettet ditt. Tror nok MC'en drar cornwall til himmels og tilbake med god margin\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "523b6f8f-06f0-4e79-972e-c8935da3c019"}
{"url": "http://hedning.no/hjemme/humor/kannibalismen/19.523", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:27:31Z", "text": "## Kannibalismen\n\nHva er verst - \"kropp\" eller \"legeme\"??\n\nTekst:  \nChristina Dahl\n\nPublisert:  \n29.09.2010 kl 10:53\n\n\n\nHedningsamfunnet\n\nVi siterer nesten hele artikkelen fra vl.no. Grunnen til det, er at de trakk denne artikkelen tilbake relativt fort, men den kan finnes bl.a. p\u00e5 nrk.no:\n\n\"\u00abKristi kropp, gitt for deg\u00bb, sier presten n\u00e5r han rekker br\u00f8det til menighetsformann Sverre Skaarberg.\n\n\u00abKristi legeme\\!\u00bb retter denne, h\u00f8yt og tydelig, der han kneler ved alterringen.\n\nIrritert.  \nDet er utpr\u00f8vingen av den nye liturgien i Fredrikstad domkirke som provoserer Skaarberg s\u00e5 sterkt at han reagerer p\u00e5 denne m\u00e5ten.\n\n\u2013 Det \u00f8delegger opplevelsen min, det gj\u00f8r meg oppbrakt og ukonsentrert, og jeg lar meg faktisk irritere over at de bruker et ord som ikke er korrekt, sier han til NRK. Han forklarer at en kropp i Riksm\u00e5lsordboken er definert som et legeme, men uten hode, armer og ben.\n\n\u2013 Da blir det fullstendig galt n\u00e5r de sier \u00abdette er Jesu kropp\u00bb, sier han.\n\nValgfritt.  \nN\u00e5r den nye liturgien innf\u00f8res blir det if\u00f8lge forslaget valgfritt om presten skal si \u00abKristi kropp\u00bb eller \u00abKristi legeme\u00bb under utdeling av nattverden. Menighetsr\u00e5det har stor innflytelse p\u00e5 hvilke alternativer som gjelder, og skal blant annet godkjenne forslaget fra et gudstjenesteutvalg.\n\nOg i menighetsr\u00e5det har forel\u00f8pig Sverre Skarberg st\u00f8tte. Flertallet deler hans syn p\u00e5 at \u00abKristi kropp\u00bb ikke skal deles ut ved alterringen.\n\n\u2013 Hverdagslig.  \nDomprost Knut Erling Johansen mener if\u00f8lge NRK at han er p\u00e5 linje med ledende teologer n\u00e5r han bruker ordet \u00abKristi kropp\u00bb.\n\n\u2013 Det er Jesu egne ord, og han brukte det hverdagslige arameiske ordet for v\u00e5r fysiske kropp da han innstiftet nattverden. Vi sier jo ikke lenger at vi har vondt i legemet, eller at vi har v\u00e6rt hos legen for en legemlig unders\u00f8kelse, sier Johansen.\"\n\nDet f\u00f8rste som sl\u00e5r oss, er det faktum at Skarberg utfra sine egne definisjoner \u00e5penbart syns det er verre \u00e5 spise armene, beina og hodet til Jesus, enn torsoen, uten at vi helt begriper hvorfor.  \nMen vi syns faktisk han har et poeng i at det lyder hakket verre \u00e5 spise \"Jesu kropp\" enn \"Jesu legeme\", det er sikekrt fordi det kannibalistiske ved hele forferdeligheten kommer litt n\u00e6rmere ved dette mer hverdagslige ordet.  \n\u00c6sj, uansett...\n\n## N\u00f8kkelord\n\n  - nattverd\n  - jesus\n\n## Udirs nye l\u00e6replaner - Ateistenes innspill\n\nM\u00e5l: En inkluderende, objektiv og faktabasert skole for framtidens voksne.\n\n\n## For innmelding i Ateistene\n\nReligi\u00f8s polarisering blir st\u00f8rre. Ateistene vil v\u00e6re et alternativ for den som \u00f8nsker en rasjonell tiln\u00e6rming til verden.\n\n\n\n## Omskj\u00e6ring, igjen\n\nVi har sendt f\u00f8lgende til SV og Venstre\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbc7ed71-2f44-4afc-b57b-75dddae3c7cc"}
{"url": "http://sidevognsladden.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:37:57Z", "text": "## tirsdag 1. mars 2011\n### Baderom\n\n\u00a0 \n\n  \n\n\n\u00a0  \n\u00a0En k\u00f8yeseng er fjernet og baderom er bygd inn, det gjenst\u00e5r fortsatt noe arbeid med rommet som d\u00f8r j\u00e5lespeil og\u00a0stellebord. vann og septik tanker\u00a0er under produksjon av eks burkslave Runar Kofstadmoen,\u00a0noe sm\u00e5plukk med r\u00f8r og elektrisk m\u00e5 ogs\u00e5 fikses f\u00f8r vi reiser p\u00e5 p\u00e5ske turne den 14 april.  \nKommer med detaljert info hvem l\u00f8p vi skal kj\u00f8re om kun kort tid.\n\n09:36    Ingen kommentarer:        \n\n \n## l\u00f8rdag 25. desember 2010\n\n### Her kommer noen bilder fra innsiden av den nye bussen v\u00e5r.\n\n\u00a0  \n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nRoyne  kl. \n\n04:59    1 kommentar:        \n\n \n## s\u00f8ndag 12. desember 2010\n\n### BUSS\n\nKombinasjonen av ett lite barn og mange l\u00f8p nedover i europa gj\u00f8r at vi bestemte oss for og g\u00e5 til anskaffelse av en st\u00f8rre buss. N\u00e5 har vi kj\u00f8pt en Daf 1990 model turist buss som har v\u00e6rt brukt som racingbuss f\u00f8r i rallycross, s\u00e5 den er inredet med senger og kj\u00f8kken men mangler bad/wc s\u00e5 det m\u00e5 vi bygge i vinter.\n\n  \n\n\nHer har vi plass til hele teamet og familien.\n\n Lagt inn av  \n\n13:53    2 kommentarer:        \n\n \n## torsdag 25. november 2010\n\n### Vinter\\!\n\n\n\nGanske stille p\u00e5 denne \u00e5rstiden, men jobber litt med neste sesong og noe vedlikehold av sykkel og utstyr. Noen l\u00f8p og datoer er klare, 15 januar er det speedway on ice p\u00e5 Lunner her skal vi kj\u00f8re noen oppvisnings heat med is pigg. Sesongen starter for alvor den 17april da er det f\u00f8rste runde i \u00e5pent hollandsk mesterskap p\u00e5 grass i Vries. 23 og 24 april skal vi til Wagenfeld i Tyskland for trening og treningsl\u00f8p. 25 april reiser vi tilbake til Holland for ett internasjonalt grassbane l\u00f8p i Balkburg. Videre s\u00e5 venter vi p\u00e5 beskjed om hvem EM kvalik vi skal kj\u00f8re , det er en i Tyskland og en i Holland. Legger inn ett bilde av sykkelen tatt i dag, er ikke rare greiene og ta seg frem med det her.\n\n13:34    1 kommentar:        \n\n \n## mandag 11. oktober 2010\n\n### Dutch open grasstrack sidecar championship\n\nVi har ogs\u00e5 v\u00e6rt en tur til Roden i Holland den 26-9 og kj\u00f8rt siste runde i opent Hollandsk mesterskap.  \nDet var ett veldig fint l\u00f8p med mange av de beste i europa til start, vi fikk en grei pekepinne p\u00e5 hva vi m\u00e5 gj\u00f8re bedre til neste \u00e5r hvis vi skal henge med de aller beste......og det skal vi\\!  \nAlt fungerte helt fint p\u00e5 trening og plikt trening, men n\u00e5r vi kom til f\u00f8rste heatet sviktet den ford\u00f8mte gearkassa igen, kommer to meter ut fra start s\u00e5 g\u00e5r den i fri, og dette fortsatte hele dagen. Men vi greide med ett n\u00f8dskrik \u00e5 komme oss til a-finalen her m\u00e5tte vi bryte l\u00f8pet og endte p\u00e5 6 plass, n\u00e5r starten gikk her\u00a0tok kassa helt kvelden s\u00e5 da var det bare og trille inn p\u00e5 siden og se p\u00e5 de andre kj\u00f8re. N\u00e5 er b\u00e5de motor og gearkasse levert til BVE power products i Holland for overhaling i vinter. Bilder fra dette l\u00f8pet finner dere p\u00e5 speedway.org\n\nRoyne  kl. \n\n11:12    2 kommentarer:        \n\n \n## l\u00f8rdag 9. oktober 2010\n\n### Kongsberg speedweekend, dag 2.\n\nEr noe seint ute med oppdateringer her n\u00e5, men her kommer endelig resultatene fra Kongsberg.  \nDet ble mer spennende enn vi hadde h\u00e5pet p\u00e5, med gear problemer p\u00e5 l\u00f8rdag tapte vi ett poeng der, og i f\u00f8rste heat p\u00e5 s\u00f8ndag klarte jeg det kunststykket \u00e5 dra ut d\u00f8dmanns knappen p\u00e5 start s\u00e5 da ble vi st\u00e5ende\u00a0og se de andre kj\u00f8re. Men med heat seiere i de to siste heatene hadde vi lik poeng sum med Michael Berg og Miklos Nemeth, s\u00e5 da var det duket for skille heat mellom f\u00f8rste og andre plassen, her tok vi starten og ledet til m\u00e5l, s\u00e5 da ble det seier p\u00e5 hjemme bane.  \n  \nResultatet for begge dagene sammenlagt ble:  \n1\\. plass: Kjell Royne Heia / Espen Fl\u00f8tterud.  \n2\\. plass: Michael Berg / Miklos Nemeth.  \n3\\. plass: Tommy Heia / Andre T\u00e5ng.  \n  \n\nHer kommer det noen bilder:\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n04:12    Ingen kommentarer:        \n\n \n## l\u00f8rdag 4. september 2010\n\n### Kongsberg Speedweekend er i gang...\n\n\n\n... og vi har f\u00e5tt ny Team Sjef :)\n\n  \nDet var en fin dag p\u00e5 Stengelsrud i dag, str\u00e5lende sol og 3 ekvipasjer stilte til start for \u00e5 kj\u00f8re langbane.  \n\nVi henta hjem 2 heatseire og en 2. plass. Har ei girkasse som ikke g\u00e5r som den skal, s\u00e5 i morgen blir det \u00e5 starte p\u00e5 andregiret. Men det er ikke noe stort problem p\u00e5 speedwaybanen\\!\\!\n\n  \nNoen f\u00e5 bilder fra dagens l\u00f8p:\n\n\n\n  \n\n\n\n\n  \nI morgen blir det speedway p\u00e5 Basserud\u00e5sen, kommer du?\n\n  \n13:33    Ingen kommentarer:        \n\noss p\u00e5: firstname.lastname@example.org om DU har lyst til \u00e5 kj\u00f8re sidevogn eller vil sitte i vogna.  \n  \nHar du sp\u00f8rsm\u00e5l eller trenger hjelp til \u00e5 skaffe sykkel og utstyr, s\u00e5 hjelper jeg deg gjerne.  \n  \n  \n## Om meg\n\n\n\n  - Royne  \n    Jeg heter Kjell Royne Heia og har kj\u00f8rt aktivt motorsport siden 1989. Begynte med motorcross, s\u00e5 ble det speedway og tilh\u00f8rende turer i vantet og skader ;) Etterhvert ble lidenskapen langbane og grassbane. Et av h\u00f8ydepunktene etter flere \u00e5rs kj\u00f8ring er NM-tittelen i 1996. Har hatt ett lite avbrekk p\u00e5 4 hjul, kj\u00f8rte rally fra 2002 til 2008. Men n\u00e5 er det alts\u00e5 sidevogn som gjelder\\!\n\n    \n\n## Kj\u00f8ring 2011:\n\n**15.januar: Lunner, Norge, Speedway on Ice.**  \n****  \n**17. april: Vries, Holland, grass (\u00c5pent Hollandsk mesterskap)**  \n****  \n**23.-24. april: Trening og treningsl\u00f8p i Wagenfeld, Tyskland.**  \n****  \n**25.april: Balkbrug, Holland, internasjonalt grassl\u00f8p.**  \n  \n## Kj\u00f8ring 2010\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9667596e-1792-472b-bd5b-348f69de26d0"}
{"url": "http://styggfin.blogspot.com/2010_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:04:08Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 19. desember 2010\n\n### R\u00f8d som julen\n\nJula n\u00e6rmer seg, og per i dag s\u00e5 er ALLE julegavene ferdig kj\u00f8pt. Neste \u00e5r burde man kanskje dra p\u00e5 skikkelig sydenferie i jula istedetfor alt julestresset, men det er jo litt koselig ogs\u00e5 :)  \n  \n  \nFikk \"grini\" meg til \u00e5 ha juletre. Ble et slags kompromiss; lite, men ekte tre/busk/plante.  \n  \n  \nMr. B har f\u00e5tt marsipan-greie p\u00e5 jobben. Noen som kan tysk og ser hva det st\u00e5r p\u00e5 pakken?  \n  \n  \nBien fant plassen sin p\u00e5 lampa.  \n  \n  \nNemo har et eget lite Nemo-hj\u00f8rne p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Ooops, innser at det fremdeles er tape p\u00e5 veggene og at det m\u00e5 males skikkelig ferdig snart.  \n  \n  \nVi har satt opp to IKEA-hyller p\u00e5 kj\u00f8kkenet\\! Her skal det v\u00e6re noen kurver med st\u00e6sj og noen kokeb\u00f8ker.  \n  \n  \nFors\u00f8k p\u00e5 pepperkakebaking...  \n  \n  \n... resulterte i noe s\u00e5nt som dette. Mange altfor tykke pepperkaker. De tykkeste skal f\u00e5 r\u00f8dt b\u00e5nd og bli pynt :)  \n  \n  \nNemo har f\u00e5tt nytt kosedyr i form av \"Rotta\".\n\n21:56    2 kommentarer:        \n\n## tirsdag 7. desember 2010\n\n### Julehektiske tider\n\nDesember er en hektisk m\u00e5ned alts\u00e5, og det har derfor ikke blitt s\u00e5 mye mer oppdatering p\u00e5 leilighetsfronten. Selv om planer fremdeles legges i hodet. Ting man \u00f8nsker seg til jul dersom nissen drysser en lotto-gevinst eller to over oss...  \n  \nDette er nemlig bare NOE av det som kommer til \u00e5 gj\u00f8re stua en smule bedre:  \n  \n\\- Ny sofa. \u00d8nsker oss en deilig, deilig Bolia-sofa...  \n  \n\\- Ny hylle. Her er \u00f8nskehylla for dyr til \u00e5 nevnes, men har sm\u00e5 tanker om \u00e5 lage eget design. S\u00e5 sp\u00f8rs det om vi klarer \u00e5 gjennomf\u00f8re det.  \n  \n\\- Ny lenestol. Her er ogs\u00e5 \u00f8nskestolen for dyr til \u00e5 nevnes, men kanskje vi finner en tilsvarende p\u00e5 Finn.no (mitt herlige favorittnettsted bortsett fra google.. Jeg er en racer p\u00e5 \u00e5 google...)  \n  \n\\- Kaffemaskin. VIL ha X7 Illy av Francis Francis  \n  \nDet er lov \u00e5 dr\u00f8mme :)  \n  \n  \nDet er kaldt i Oslo for tida. Slik s\u00e5 det ut p\u00e5 Aker Brygge da jeg var p\u00e5 vei til tannlegen i morges.  \n  \n  \nHer i huset spises det MYE klementin for tid. Til Nemos store fortvilelse. F\u00e5r ikke smake\\! Kanskje like greit n\u00e5r han blir redd selve klementinskallet...  \n  \nOooops.. Innser at jeg allerede n\u00e5 har brutt min plan om \u00e5 ikke poste mobilbilder.\n\n21:29    Ingen kommentarer:        \n\n\n\n    For 4 \u00e5r siden pusset vi opp en leilighet. N\u00e5 pusser vi opp en hytte. Lykke til til oss\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63ba2b3f-49d4-45dc-b95b-c95413d24974"}
{"url": "https://www.cappelendammundervisning.no/_pa-sporet-av-et-dannet-helsevesen-herdis-alvsvag-9788279501190", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:26Z", "text": "| Antall sider:  | 120                      |\n| Forlag:        | Akribe                   |\n| Spr\u00e5k/m\u00e5lform: | Bokm\u00e5l                   |\n| ISBN:          | 9788279501190            |\n| Kategori:      | Helsefag og Sykepleiefag |\n| Fag:           | Helsefag, Sykepleiefag   |\n| Niv\u00e5:          | Akademisk                |\n\n \n##### Om utgivelsen P\u00e5 sporet av et dannet helsevesen\n\n \nI **P\u00e5 sporet av et dannet helsevesen** redegj\u00f8r Herdis Alvsv\u00e5g for dannelse som et generelt fenomen, men med utgangspunkt i hvordan dannelse kan komme til uttrykk innenfor helsevesenet.\n\nDannelse er et fenomen som pedagoger og filosofer alltid har v\u00e6rt opptatt av og skrevet om. Det samme gjelder yrkesutdanninger. God yrkesut\u00f8velse trenger b\u00e5de kunnskaper, ferdigheter og dannelse.  \n  \nDannelse er et begrep med en vid betydning. Begrepet kan vanskelig defineres, men vi kan kjenne igjen dannelse n\u00e5r vi m\u00f8ter den, og vi kan si noe om hva det ikke er, n\u00e5r vi m\u00f8ter det motsatte av dannelse.  \n  \nI dag er dannelse satt p\u00e5 dagsordenen igjen. Kan det ha \u00e5 gj\u00f8re med at samfunnet har utviklet seg bort fra verdier som inng\u00e5r i dannelse? En slik utvikling medf\u00f8rer en erkjennelse av at noe mangler, og en begynner \u00e5 lete, tenke, samtale og skrive om dannelse p\u00e5 nytt.  \n  \nDannelse som fenomen og dannelse i helsevesenet utfordrer utdanningsinstitusjonene: Hvordan danne og utdanne sykepleiere og annet helsepersonell? Det utfordrer ogs\u00e5 ansatte og arbeidsgivere innenfor helsevesenet: Hvordan kan det legges til rette for at dannelse kan komme til uttrykk i helsevesenet? Hvordan kan ansatte i helsevesenet opptre dannet i m\u00f8te med pasienter og p\u00e5r\u00f8rende?\n\n\n\nHerdis Alvsv\u00e5g\n\nHerdis Alvsv\u00e5g er professor og fagutviklingsleder ved Haraldsplass diakonale h\u00f8gskole i Bergen. Hun er utdannet sykepleier og sosiolog, og arbeidet i en 15-\u00e5rsperiode ved Universitetet i Bergen, f\u00f8rst med helsefag hovedfag og deretter med masterstudiet i pedagogikk. Alvsv\u00e5g er opptatt av sykepleie, pedagogikk og filosofi, spesielt herunder ulike kunnskapsformer, omsorg, l\u00e6ring og dannelse. Alvsv\u00e5g har publisert en rekke b\u00f8ker, kapitler og artikler og har v\u00e6rt redakt\u00f8r for flere utgivelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3dfc9c59-d960-41fb-945d-e04cb146d329"}
{"url": "http://www.rollag.kommune.no/nyheter/2014/oktober/harepest", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:16:57Z", "text": "# Harepest\n\n31.10.2014\n\n**Det er p\u00e5vist harepest (lemenpest) p\u00e5 en d\u00f8d hare innsendt fra Veggliomr\u00e5det. Harepest er en bakteriell infeksjonssykdom som opptrer spesielt i sm\u00e5gnager\u00e5r p\u00e5 hare og sm\u00e5gnagere. Infeksjonen kan overf\u00f8res til mennesker og gi influensalignende symptomer. Bakterien er sv\u00e6rt smittsom og overlever lenge i vann. Konsum av drikkevann fra \u00e5pne kilder b\u00f8r unng\u00e5s.**\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f841f3c1-8e72-4213-9104-03155abac89a"}
{"url": "https://www.lampemagasinet.no/produktkategori/lyspaerer/glodepaerer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:20Z", "text": "\n\n# Gl\u00f8dep\u00e6rer\n\nGl\u00f8dep\u00e6rer gir et varmt og behagelig lys, og egner seg godt der du \u00f8nsker en litt lunere belysning. Gl\u00f8dep\u00e6ren er billig i innkj\u00f8p og er perfekt \u00e5 dimme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e914d99e-77c3-47f5-9f9a-ec0ec10092ce"}
{"url": "http://docplayer.me/1909320-Rapport-fra-likestillingsprosjekt-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:55:12Z", "text": "1 Rapport fra Likestillingsprosjekt 2010 Kvam, St. Sunniva og Anestua barnehager. Bakgrunn for prosjektet: Molde kommune ved Gro T. \u00d8deg\u00e5rd \u00f8nsket \u00e5 starte opp et prosjekt med fokus p\u00e5 arbeid med likestilling i barnehagen. Hun sendte da en foresp\u00f8rsel til alle barnehagene om noen kunne tenke seg \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 et slikt prosjektarbeid. Hjelset, Kleive, Skogstua, Kviltorp ( kommunale barnehager) og Anestua(privat) meldte at de var interessert i \u00e5 delta. Det ble s\u00f8kt om Kommunen fikk Fra s\u00f8knaden nov 2009: Kommunen har fortsatt en veg \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 n\u00e5 hovedm\u00e5lene i Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnoppl\u00e6ring Handlingsplanen gir viktige signaler om bakgrunn m\u00e5l og tiltak i dette arbeidet. Kommunen ser b\u00e5de behov for \u00f8kt bevissthet om handlingsplanens m\u00e5l og tiltak, samt viktigheten av \u00e5 iverksette konkrete prosjekt i den enkelte barnehage i tr\u00e5d med handlingsplanen og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Det ble valgt ei prosjektgruppe som hadde sitt f\u00f8rste m\u00f8te 11. januar Gruppen besto da av representanter fra 6 barnehager: Hjelset, Skogstua, Kleive, Kviltorp, Langmyra og Anestua. Ranveig Furu fra Anestua ble valgt til prosjektleder. Ellen Hjelset fra Kviltorp/Langmyra var sekret\u00e6r. Oppstart av prosjektarbeidet: Gruppen f\u00f8lte behov for \u00e5 studere n\u00f8yere Handlingsplanen for Likestilling og de to Temaheftene til Rammeplanen: Likestilling i det pedagogiske arbeidet Om menn i barnehagen, om \u00e5 rekruttere \u00e5 beholde menn i barnehagen. Gruppa ble enige om at vi skulle konsentrere arbeidet om det pedagogiske arbeidet i barnegruppen og holdningsskapende arbeid blant de voksne. M\u00e5l for prosjektet skulle utarbeides p\u00e5 neste m\u00f8te i februar. Gro skulle ogs\u00e5 unders\u00f8ke mht. kj\u00f8p av veiledningstjenester fra DMMH i Trondheim. Ranveig skulle unders\u00f8ke muligheter og kostnader mht. en studietur til Trondheim. Til m\u00f8te i prosjektgruppa i mars hadde vi f\u00e5tt tilbud fra DMMH ang. veiledning. Skogstua, Kviltorp og Kleive barnehager m\u00e5tte g\u00e5 ut av prosjektet p\u00e5 grunn av stort sykefrav\u00e6r. Vi ble enige om \u00e5 kj\u00f8pe\n\n og Anestua(privat) meldte at de var interessert i \u00e5 delta. Det ble s\u00f8kt om 150.000.\")\n\n2 veiledningskompetanse fra DMMH og pr\u00f8ve \u00e5 finne erstatning for de barnehagene som gikk ut. Gro Toft \u00d8deg\u00e5rd m\u00e5tte ogs\u00e5 trekke seg fra prosjektgruppa pga. videreutdanning og stort arbeidspress. En forel\u00f8pig plan for kj\u00f8p av tjenester ved DMMH ble vedtatt.(vedlegg 1) Ranveig Furu sendte ut foresp\u00f8rsel til alle barnehagene om noen kunne tenke seg \u00e5 bli med i prosjektgruppa. Ingen svarte p\u00e5 henvendelsen. Ranveig tok da telefonkontakt med noen barnehager. Resultatet ble at \u00d8verland barnehage (Mobarn ) ble med i prosjektgruppa. Det var da et nytt m\u00f8te i prosjektgruppa i slutten av april der \u00d8verland barnehage deltok. Vi orienterte om arbeidet s\u00e5 langt og \u00d8verland barnehage \u00f8nsket \u00e5 bli med. P\u00e5 m\u00f8tet i mai ble det lagt planer for f\u00f8rste veiledningsm\u00f8te/studietur til Trondheim som skulle v\u00e6re 14 og 15. juni. Da skulle vi starte opp veiledning ved DMMH. V\u00e5re veiledere ble Kari Emilsen, f\u00f8rstelektor ved DMMH og Anna Ingeborg Aalberg styrer ved Furutoppen barnehage. Disse to har jobbet med et pilotprosjekt i Trondheim kommune som ble knyttet opp mot Furutoppen barnehage. Likestilling og mangfold i Furutoppen barnehage. Det var meningen at vi skulle bes\u00f8ke Furutoppen og Solbakken barnehager p\u00e5 v\u00e5r studietur til Trondheim. Pga. streik i juni kunne vi ikke bes\u00f8ke Furutoppen men vi bes\u00f8kte Solbakken barnehage. Dette var en stor nybygd 5 avdelings barnehage med 100 barn. 35 ansatte og 35 % menn. De hadde jobba med likestilling i 1.5 \u00e5r. Prosjektet deres har v\u00e6rt todelt: Gi et likeverdig og likestilt tilbud til gutter og jenter og rekruttere flere menn. Les mer om Solbakken barnehage: P\u00e5 m\u00f8tet i Trondheim ble det utarbeidet en Prosjektplan og arbeids og ansvarsfordeling ble fordelt. (Vedlegg 2 ) P\u00e5 dette m\u00f8tet jobba vi ogs\u00e5 med hva det vil si \u00e5 drive et prosjektarbeid og laga oss ei grovplan for arbeidet fram til januar For at alle ansatte i prosjektbarnehagene skulle bli involvert/skolert ville vi starte nytt barnehage\u00e5r med en Fagdag.(velegg 3). V\u00e5re veiledere fra DMMH skulle ha en faglig kursdel. Etterp\u00e5 hadde hver barnehage gruppearbeid mens prosjektgruppa hadde veiledning med Kari og Anna Ingeborg. Alle barnehager fikk invitasjon til kursdelen av denne dagen. Det deltok 90 personer fra 7 forskjellige barnehager. Sp\u00f8rreskjema: P\u00e5 Fagdagen ble det utlevert et sp\u00f8rreskjema med noen sp\u00f8rsm\u00e5l alle skulle svare p\u00e5(vedlegg 4) For Anestua svarte de fleste at de var interessert og syntes det var nyttig \u00e5 jobbe med dette temaet. Over halvparten mente ogs\u00e5 at de hadde noe kunnskap om emnet. Over halvparten sa ogs\u00e5 at de kunne tenke seg \u00e5 bruke praksisfortellinger som en metode i dette arbeidet. Vi tenker \u00e5 bruke samme skjema om et \u00e5r for \u00e5 se om det viser forandring.\n\n\n\n3 Flere faller fra. Ved oppstarten av nytt barnehage\u00e5r fikk vi beskjed om at \u00d8verland barnehage ikke kunne delta i prosjektet fordi de fikk ny styrer. I oktober m\u00e5tte ogs\u00e5 Kviltorp og Langmyra melde pass pga sykefrav\u00e6r og mangel p\u00e5 pedagoger. P\u00e5 det tidspunkt var det for seint \u00e5 involvere noen nye s\u00e5 det er St. Sunniva, Kvam og Anestua som avslutter i denne omgang. Bare Anestua har v\u00e6rt med hele \u00e5ret. Likestillingskonferanse p\u00e5 Hamar: 5 deltakere fra prosjektgruppa var s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 delta p\u00e5 denne store nasjonale konferansen. Likestilling i barnehage og grunnoppl\u00e6ring (vedlegg 6). Her var det mange spennende foredrag, selv om ikke alt var aktuelt for oss. Noe av det som var mest nyttig for oss var presentasjonen fra Drevsj\u00f8 barnehage. De presenterte sitt prosjektarbeid og vi fikk gode tips og materiell til forskjellige observasjoner vi kunne bruke. Noe vi pr\u00f8vde litt av. Barnehagene presenterte innlegg fra konferansen p\u00e5 personalm\u00f8te i den enkelte barnehage. Et annet foredrag vi ble sv\u00e6rt grepet av var ved transvestitten Clas Smidt alias Sara Lund Sammen i et mangfoldig samfunn M\u00e5lformuleringer Hovedm\u00e5l og delm\u00e5l Hovedm\u00e5l: Skaffe oss \u00f8kt kompetanse og bevissthet om arbeidet med likeverd og mangfold i barnehagen. Hypotese: Det er holdninger og en praksis hos de voksne som tilsier at det ikke er likeverdig behandling. Praksis endres ved at holdninger endres. Konkrete resultat: Rapport og synlige gj\u00f8rem\u00e5l i \u00e5rsplanen.\n\n.\")\n\n4 Hvorfor driver vi med et Likestillingsprosjekt? Overordnet m\u00e5l: Barnehagene og grunnoppl\u00e6ringen skal bidra til et likestilt samfunn der alle f\u00e5r utnyttet evner og interesser uavhengig av kj\u00f8nn, og at likeverd og likestilling mellom kj\u00f8nn skal ligge til grunn for all l\u00e6ring og pedagogisk virksomhet i barnehage og grunnoppl\u00e6ring. Barnehageloven sier: 1. Form\u00e5l Barnehagen skal i samarbeid og forst\u00e5else med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme l\u00e6ring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge p\u00e5 grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, p\u00e5 \u00e5ndsfrihet, nestekj\u00e6rlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Rammeplanen sier: I punkt 1.3 om Barnehagens verdigrunnlag: Menneskelig likeverd, likestilling, \u00e5ndsfrihet og toleranse er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og l\u00e6ring i barnehagen. Likestilling mellom kj\u00f8nnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til \u00e5 m\u00f8te og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet p\u00e5 prinsippet om likestilling mellom de to kj\u00f8nn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til \u00e5 bli sett og h\u00f8rt og oppmuntres til \u00e5 delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet m\u00e5 reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. P\u00e5 bakgrunn av Rammeplanen er det utarbeidet flere temahefter som gir retning og ideer for arbeidet med ulike omr\u00e5der i Rammeplanen. Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen er et av disse. Temahefter - Rammeplan for barnehagen - regjeringen.no. Likestilling i det pedagogiske arbeidet Det er ogs\u00e5 vedtatt en Handlingsplan for likestilling i barnehage og skole, som ogs\u00e5 gir oss p\u00e5legg om \u00e5 jobbe med dette.\n\n\n\n5 Vi ser systematiske forskjeller i samfunnet: Menn tjener mest og sitter oftere enn kvinner i maktposisjoner. Men samtidig er det gutter som har flest spesialpedagogiske saker og diagnoser, og f\u00e5r mest oppmerksomhet p\u00e5 skolen. Det er flest kvinner i lavtl\u00f8nnsyrker og de arbeider i st\u00f8rre grad enn menn dobbelt. Jenter gj\u00f8r det gjennomsnittlig beder enn gutter p\u00e5 skolen og tar i st\u00f8rre grad h\u00f8yere utdanning. Vi som jobber i barnehage har et ansvar for ikke \u00e5 reprodusere tradisjonelle kj\u00f8nnsforskjeller. De fleste synes dette er et vanskelig tema \u00e5 gripe fatt i. Mange mener at vi har da likestilling s\u00e5 dette er det un\u00f8dvendig \u00e5 sette fokus p\u00e5. Det er et verdiladet tema som det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 n\u00e6rme sg fordi vi har s\u00e5 ulikt syn p\u00e5 hva likestilling er og skal v\u00e6re. Vi i prosjektbarnehagene syntes vi hadde for lite kunnskap og hadde jobba lite med dette temaet, et prosjektarbeid var derfor kj\u00e6rkomment for \u00e5 skaffe oss kunnskap og verkt\u00f8y til \u00e5 fordype oss mer i dette omr\u00e5det. Barnehagene hadde jobbet med barns medvikning og barn som subjekt tidligere og syntes at Likestilling og likeverd kunne v\u00e6re en naturlig oppf\u00f8lger, videref\u00f8ring til disse temaene. Personalet i barnehagen har en viktig rolle i barns utvikling av kj\u00f8nnsidentitet, og er barnas rollemodeller. Den st\u00f8rste av alle fordommer er \u00e5 tro at vi ikke har noen (Sara Lund) Hva har deltakerbarnehagene gjort og erfart? Anestua: Vi har hatt 4 personalm\u00f8ter med Likestilling som tema. Det har v\u00e6rt faglige innlegg stort sett med utgangspunkt i temaheftene. S\u00e5 har vi hatt mange spennende diskusjoner og gruppearbeid. Ledergruppa har studert temaheftene og diskutert p\u00e5 lederm\u00f8ter. Sp\u00f8rsm\u00e5l vi har diskutert: Hvem f\u00e5r mest oppmerksomhet i leik, garderobe, m\u00e5ltid. M\u00f8ter vi barna p\u00e5 en kj\u00f8nnsn\u00f8ytral m\u00e5te. Hva sier vi til en gutt som vil g\u00e5 i jentekl\u00e6r? Er det forskjell p\u00e5 bruk av rom og leiker mellom gutter og jenter?... Vi har i en periode pr\u00f8vd \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 hvordan vi m\u00f8ter barna i garderoben: Ikke bare kommentere hvor fine jentene er n\u00e5r de har pynta seg. Pr\u00f8vd \u00e5 unng\u00e5 kj\u00f8nnstypiske kommentarer til barna.\n\n\n\n6 Praksisfortellinger: M\u00e5let var \u00e5 bruke praksisfortellinger som en metode. Dette har vi f\u00e5tt til i altfor liten grad. Vi vil men f\u00e5r det ikke helt til. Alle ansatte har tidligere f\u00e5tt kursing i bruk av praksisfortellinger. M\u00e5let har v\u00e6rt at det skal presenteres en praksisfortelling p\u00e5 hvert avdelingsm\u00f8te. Observasjon av frileik og m\u00e5ltid har v\u00e6rt pr\u00f8vd uten at vi fant at det var store kj\u00f8nnsforskjeller. Det var mer det enkelte barns personlighet/adferd som avgjorde graden av kontakt. Vi b\u00f8r ha mange flere observasjoner for \u00e5 kunne lage noen konklusjon Temaet har v\u00e6rt oppe p\u00e5 foreldrem\u00f8te og m\u00f8te i SAMU og vi har skrevet om det i \u00e5rsplan og p\u00e5 nettsida. \u00c5 bli bevisst og endre holdninger er et langsiktig arbeid. Det er bare adferden v\u00e5r i m\u00f8tet med det enkelte barn som kan si noe om v\u00e5re holdninger har endret seg. \u00c5 dokumentere resultat av et prosjekt som dreier seg vesentlig om holdninger og relasjoner er vanskelig. Den h\u00f8yeste form for intelligens er \u00e5 kunne reflektere over seg selv og andre uten \u00e5 d\u00f8mme (Dalai Lama). Vi har l\u00e6rt og f\u00e5tt ny kunnskap, og jeg tror at vi kan oftere se v\u00e5re handlinger med likestillingsbriller p\u00e5. Vi er i gang med begynnelsen og tror ikke p\u00e5 noen m\u00e5te at vi har f\u00e5tt en likestilt barnehage gjennom dette prosjektarbeidet. Det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 satt av tid til slikt arbeid i en travel hverdag. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re lett \u00e5 skyve unna fordi det er utfordrende tankearbeid og krevende \u00e5 skulle endre adferd. Prosjektet har skapt interesse og engasjement og det har v\u00e6rt givende \u00e5 jobbe sammen med andre barnehager. Kvam og St. Sunniva barnehager: Etter felles fagdag 16. august arbeidet alle avdelinger (30 ansatte) med sp\u00f8rsm\u00e5lsstillinger som ble utdelt av foreleserne. Tilbakemeldinger om at de fikk gode diskusjoner, selv om mange mener de jobber ut fra en likestilt tankegang. Sp\u00f8rsm\u00e5l som kom opp, viser likevel at vi tenker relativt tradisjonelt. N\u00e5r det gjaldt om vi \u00f8nsker menn i barnehagen, s\u00e5 ble det straks svart ja p\u00e5 det. S\u00e5 kom forbeholdene: Hva er det vi s\u00f8ker med menn i barnehagen? Er det maskulinitet, og hva er det? Er det snakk om menn for enhver pris? Er hjemmesida v\u00e5r interessant nok for \u00e5 f\u00e5 menn til \u00e5 ta kontakt? Menn rekrutterer menn, men er v\u00e5rt kvinnemilj\u00f8 \u00e5pent og tolerant nok?\n\n\n\n7 Andre konklusjoner p\u00e5 dette gruppearbeidet: a. V\u00e5rt arbeid med barn som subjekt og barns medvirkning er et godt grunnlag for arbeidet med likestilling. Barnet som et eget individ, at barnet skal bli m\u00f8tt som det er, med de forutsetninger det har, er den verdien vi vil fremheve. b. Vi m\u00e5 f\u00e5 til gode samtaler med barna, spesielt de st\u00f8rste, og reflektere over vanlige stereotypier som jentefarger og guttefarger, jenteleker og gutteleker, hva jenter kan gj\u00f8re og ikke gj\u00f8re, og det samme med gutter c. Vi m\u00e5 ha god dialog med foreldrene, og diskutere temaet p\u00e5 foreldrem\u00f8tet. Det ble lagt planer for det videre arbeidet som avdelingene \u00f8nsket \u00e5 prioritere p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det kom klart fram at bevisstgj\u00f8ring og holdningsendring m\u00e5 komme f\u00f8r vi setter i gang store tiltak i forhold til barna. Avdelingene har siden arbeidet selvstendig med det de selv har valgt. Ledergruppa (9 personer) har g\u00e5tt grundig gjennom temaheftet om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Dette har siden avdelingene arbeidet med p\u00e5 sine m\u00f8ter. 3. november hadde igjen hele enheten tema likestilling p\u00e5 personalm\u00f8te med 30 tilstede. Enhetsleder hadde et innlegg som dreide seg om f\u00f8lgende: Oppfrisking av hva lovverket og rammeplanen sier om temaet, som grunnlaget for hvorfor vi driver med dette arbeidet. Dette valgte leder \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 sikre at flest mulig holder oppe kunnskapen om at vi er forpliktet p\u00e5 disse temaene ogs\u00e5. De \u00f8vrige prosjektmedarbeiderne hadde ogs\u00e5 innlegg: Likestilling og multikultur i barnehagen, samt hva kj\u00f8nn er. Vi fikk en god samtale omkring kj\u00f8nnsstereotypier. Samtaler som at like muligheter for barna i barnehagen forutsetter at vi blir mer opptatt av hva et barn kan bli og kan gj\u00f8re, enn hva det er i kraft av sitt biologiske kj\u00f8nn. Barn er s\u00e5 mye mer enn det\\! Det handler om \u00e5 skape muligheter for hva barnet kan utvikle seg til. Vi som jobber i barnehagen m\u00e5 passe oss for ikke \u00e5 presentere en riktig m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re jente p\u00e5, og en riktig m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re gutt p\u00e5. Vi har jo noen gammelmodige og enkle kj\u00f8nnsstereotyper som fortsatt lever i beste velg\u00e5ende. Jo mindre bevisste vi er, jo bedre lever de\\! Det vi vet, er at disse kj\u00f8nnsstereotypene i mindre og mindre grad samsvarer med de komplekse og varierende livsstiler kvinner og menn har i dag. Vi konkluderte med at Respekt for ulikhet er en forutsetning for at vi skaper likeverdige forhold.\n\n\n\n8 P\u00e5 bakgrunn av innlegg og plenumsdiskusjonene gikk s\u00e5 avdelingene i grupper og jobbet videre med sitt eget arbeid. Avdelingene er kommet veldig ulikt i gang med arbeidet. Dette var forventet, men vi \u00f8nsker at vi ikke skal oppleve for stor forskjell i engasjementet. Avdelingene har meldt tilbake hvor de st\u00e5r mht sitt eget arbeid. Det refereres til nedenfor: 3 avdelinger med barn fra 0 2 \u00e5r: Ped.lederne har presentert deler av temaheftet til assistentene, spesielt det som har med de yngste barna \u00e5 gj\u00f8re. To avdelinger jobber sammen, og vil bruke enda mer tid p\u00e5 fordypning i temaheftene. En avdeling har valgt temaet TR\u00d8ST/OMSORG \u00e5 skrive praksisfortellinger ut fra. Hvert 4. avdelingm\u00f8te jobber de med praksisfortellinger, til sammen har det blitt 6 fortellinger, der de ser p\u00e5 voksen tr\u00f8st. Senere vil de studere barn som tr\u00f8ster barn. Og kanskje observere hverandre i tr\u00f8stesituasjoner. Assistenter som vegrer seg mot \u00e5 skrive, har likevel gjort det\\! 2 avdelinger med barn fra 2 4 \u00e5r: Den ene avdelingen har satt av tid til \u00e5 lese individuelt temahefte og annet. De vil senere g\u00e5 gjennom b\u00f8kene p\u00e5 avdelingen og se hvilke b\u00f8ker som handler om gutter og om jenter. Og hva velger barna \u00e5 lese? Den andre avdelingen har hatt en travel h\u00f8st med mye annet som har tatt tid. Personalet har reflektert i hverdagen rundt b\u00f8kene vi lager til barna, og hva vi skriver i dem. Gj\u00f8r vi store forskjeller p\u00e5 hvordan vi skriver om jentene og guttene? Vi vil jobbe mer etter nytt\u00e5r med \u00e5 se hvor barna velger \u00e5 leke, og hva de velger. 2 avdelinger med barn fra 4 5 \u00e5r: Begge avdelingene har g\u00e5tt gjennom temaheftet. Den ene avdelingen har brukt en del praksisfortellinger som utgangspunkt for dr\u00f8ftinger. Begge avdelingene reflekterer og undrer seg sammen med barna om farge p\u00e5 l\u00e5nekl\u00e6r, hva vi kan gj\u00f8re og hva vi ikke kan gj\u00f8re. Den ene avdelingen er mye p\u00e5 tur, og observerer barnas lekevalg ute/p\u00e5 tur i forhold til valg inne. Alle avdelingene har tatt opp temaet p\u00e5 foreldrem\u00f8tet, og stort sett f\u00e5tt gode tilbakemeldinger p\u00e5 at vi arbeider med dette temaet. I tillegg har vi i \u00e5rsplanen gitt foreldrene f\u00f8lgende informasjon om prosjektet:\n\n\n\n9 Likestilling i barnehagen et fokusomr\u00e5de 2010/2011 Med utgangspunkt i turen til Trondheim og forankret i temaheftet Om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen, har vi blitt enig om \u00e5 arbeide med temaet Likeverdige muligheter for jenter og gutter i barnehagen. Dette vil i praksis inneb\u00e6re at vi kommende barnehage\u00e5r vil ha fokus p\u00e5 de ansattes holdninger og motivasjon til \u00e5 arbeide med likestilling. Bevisstgj\u00f8ring og begrepsforst\u00e5else hos de ansatte vil hjelpe oss til \u00e5 sette fokus p\u00e5 likestillingstemaet i barnehagens hverdag. De ulike avdelingene vil antakelig ha ulike innfallsvinkler til problemstillingen og jobbe hver p\u00e5 sin m\u00e5te for \u00e5 \u00f8ke sin forst\u00e5else. Hva og hvordan den enkelte avdeling \u00f8nsker \u00e5 fokusere p\u00e5, vil komme til uttrykk hos avdelingenes egne planer. Mulige innfallsvinkler kan v\u00e6re: Har vi noen regler for gutter og andre for jenter, som regel ubevisst men likevel ganske konsekvent? I hvilke sammenhenger forklarer vi barnas v\u00e6rem\u00e5te med at slik er gutter og slik er jenter? Hvordan setter jenter og gutter ord p\u00e5 f\u00f8lelsene sine? Hvordan legger vi til rette for allsidig bevegelse for jenter og gutter? Observasjon av oss selv i ulike hverdagssituasjoner kan v\u00e6re med p\u00e5 v\u00e5r bevisstgj\u00f8ring. Hvordan behandler vi jenter og gutter i garderobesituasjon? Ved m\u00e5ltidet? I frilek inne? Utend\u00f8rs? Forventninger til gutter og jenter i forming? Musikk? Deltakelse i samlingsstund? Samtaler vi ulikt med jenter og gutter? Det er en rekke problemstillinger rundt temaet likestilling som kan gi oss voksne noen interessante svar p\u00e5 v\u00e5r v\u00e6rem\u00e5te i barnehagen. Man \u00f8nsker gjerne \u00e5 tro at man er flink p\u00e5 likestilling. At vi ikke trenger \u00e5 jobbe med det vi allerede er s\u00e5 god p\u00e5. Antakelig vil dette prosjektet kunne endre v\u00e5re synspunkt og kanskje ogs\u00e5 holdninger til hvordan vi behandler gutter og jenter i hverdagen. F\u00f8rst n\u00e5r vi er bevisst\n\n\n\n10 v\u00e5re holdninger, kan vi gj\u00f8re tiltak for \u00e5 endre v\u00e5re handlinger. Vi mener at likestilling mellom kj\u00f8nnene et h\u00f8yst aktuelt tema \u00e5 fokusere p\u00e5 i 2010/2011. Molde Ranveig Furu :Anestua Studentbarnehage Mari Lund Johannessen: Kvam og St. Sunniva barnehage\n\n\n\n11 P\u00e5 bakgrunn av Likestillingsprosjektet i Molde kommune inviterer prosjektgruppa til fagdag med forelesere fra DMMH i auditorium B 137 p\u00e5 H\u00f8gskolen i Molde mandag 16. august 2010 kl Tema for dagen er det samme som m\u00e5let for prosjektet: LIKEVERDIGE MULIGHETER FOR GUTTER OG JENTER P\u00e5melding til Ranveig Furu p\u00e5 telefon innen 1. august 2010 Pris per deltaker: kr\n\n12 SP\u00d8RRESKJEMA ANG\u00c5ENDE LISTILLINGSPROSJEKTET. Til alle ansatte i prosjektbarnehagene i Molde: Vennligst besvar f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: Jeg synes likestilling er et viktig tema \u00e5 jobbe med: (1: lite viktig, 6:veldig viktig) Jeg har et bevisst forhold til likestillingsfremmende arbeid i barnehagen\\! ( 1:i liten grad, 6 i stor g.) F\u00e5r gutter og jenter lik oppmerksomhet av deg: (1:i liten grad, 6 i stor g.) Er det samme regler for gutter og jenter? Har du kunnskap om dette temaet? Vet du hvor det st\u00e5r noe om dette temaet? Gir din barnehages innhold og utforming gutter og jenter like muligheter? Har dette temaet v\u00e6rt diskutert i din barnehage? Kan du tenke deg \u00e5 jobbe med praksisfortellinger? Er det viktig \u00e5 f\u00e5 flere menn inn i barnehagen\\! (1: lite viktig, 6:veldig viktig) Andre kommentarer: PROSJEKTPLAN FOR LIKESTILLINGSPROSJEKTET\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e24515c1-7e9a-4138-98e5-6859bdab09c7"}
{"url": "https://tommymultisport.wordpress.com/2010/12/07/den-hvite-d%C3%B8den-del-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:24:23Z", "text": "Det er dette livet handler om\\! Bevegelse,store synsintrykk og action. Topptur i\u00a0Romsdalen \u2192\n\ndesember 7, 2010 \u00b7 21:59\n\n# Den hvite d\u00f8den del\u00a02\n\nBle inspirert av en facebook diskusjon av noen av de fremste p\u00e5 sn\u00f8skred. Det etter at det i den siste tiden har v\u00e6rt 3 skred som inkluderer mennesker i Troms. Forrige sesong d\u00f8de 9 i skred i Norge, det er dobbelt s\u00e5 mye som snittet. denne vinteren starter litt som forrige sesong ble i enkelte omer\u00e5der. En meget kald langvarig kuldeperiode som kan skape vedvarende ustabile lag uansett hva som vil skje utover i sesongen\n\nI dag g\u00e5r \u00aballe\u00bb p\u00e5 topptur p\u00e5 ski, ialefall den aktive delen av befolkningen. \u00a0Lettere utstyr,billigere sikkerhetsutstyr og mye kult stoff via media som friflyt,ute og avisene. \u00d8nske om \u00e5 utforske naturen og sine grenser f\u00e5r oss ut i bratt og ur\u00f8rt terreng. Dagens toppturentusiaster har stive sko, og brede ski. men desverre \u00f8ker ikke kompetanse om aktivitet i bratt hvitt lende like mye\n\nSelv har jeg v\u00e6rt i stort sett alle fjellomer\u00e5der i Norge som Troms\u00f8, Lyngen,Lofoten,Jotunheimen, Sunnm\u00f8re, Romsdalen, Sogndal, Rosendal, Hemsedal m.m. V\u00e6rt p\u00e5 toppturer i Alpene, japan og Canada. Dette gir meg selvsagt erfaringer. Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 en del kurs, g\u00e5tt med mange som vet mye og ikke minst g\u00e5tt med guider og tindeveiledere. Det \u00e5 l\u00e6re av de, i terrenget gir meg stor forst\u00e5else. Men likevel jeg synes jeg vet alt for lite, i ny og ne blir jeg usikker. Og blir jeg usikker s\u00e5 snur jeg, men vet ogs\u00e5 at jeg burde ha snudd. Dette er er fryktelig vanskelig og stort tema\n\nDiskusjonen gikk p\u00e5 s\u00f8ker, s\u00f8kestang og spade erfaringen. I min verden er det basic. Dette SKAL du kunne, da kan du i det minste redde meg. Men det m\u00e5 \u00f8ves p\u00e5\\! Men du m\u00e5 ogs\u00e5 gj\u00f8re mere tungl\u00e6rte ting som \u00e5 lese, g\u00e5 p\u00e5 kurs og teste. Kunskapen om terreng, sn\u00f8, vind og temperatur, kort sagt hvordan unng\u00e5 skred\\! dette blir man aldri utl\u00e6rt p\u00e5 men selvsagt bedre \u00e5 bedre.\n\nMen tilbake til n\u00f8dutstyr har den ulempen at dette blir kult \u00e5 eie, det sier at du \u00ableker med d\u00f8den\u00bb mange har dette uten \u00e5 vite hvordan det faktisk skal brukes. N\u00e5 som \u00aballe\u00bb g\u00e5r topptur eller kj\u00f8rer offpiste, synker den gjenomsnittelige kunskapen desverre. Skredkursene er ikke akkurat de som blir fortest fulle p\u00e5 highcamp f.eks. En guide vi hadde i Canada tok trygge valg for oss. Det etter en times trening med utstyr. Skred gikk i uoversitlig terreng,og her fant jeg fort ut hvor vitkige at rutinen sitter,det var fult kaos i gruppa for dette kunne ikke alle godt nok\\! Det gikk heldigvis bra men kun flaks. Mange mistet hodet, eller ikke husket hva man skulle gj\u00f8re. Dette M\u00c5 sitte\\! Og det er enkelt og morsomt \u00e5 \u00f8ve p\u00e5\n\n> Siterer Espen Nordahl, guide i Troms i en mansalder og skribent av boken: Toppturer i Troms: Ja her ligger utfordringa; i alt det som ikke er s\u00e5 enkelt og s\u00e5 morsomt. Men skal vi unng\u00e5 at folk blir tatt av skred m\u00e5 vi inn i den materien og utforske mennesinnet i alle sine fasetter. Den harde og brutale virkelighet\\! Sn\u00f8skred handler egentlig ikke som sn\u00f8, men om mennesker\\!\n\nSiterer ogs\u00e5 Arild Eidset som har mye gode tanker og ikke minst, og fantastisk godt forhold til turbegrepet: Det er bare tre ting \u00e5 si: Risikovurdering f\u00f8r, risikovurderinger underveis, risikoevaluering i etterkant. Pluss den viktigste tingen: \u00c5 lage god stemning\\!\\!\\!\\! God vinter til alle som m\u00e5tte sveipe innom denne \ud83d\ude42\n\n    Legg igjen din epost s\u00e5 mailer jeg deg n\u00e5r jeg oppdaterer bloggen med noe spennende. Ses\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "03e790a0-8895-4ec0-82e4-89ed035a9b92"}
{"url": "http://vognposer.blogspot.com/2012_04_29_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:50Z", "text": "## 29\\. april 2012\n\n### Uglepose\\!\n\n\n\nJeg tar egentlig ikke i mot bestillinger om dagen (s\u00e5 fremt man ikke er familie/bekjent), men denne vognposen klarte jeg ikke \u00e5 si nei til. Det er s\u00e5 utrolig lenge siden jeg har sydd vognpose, at jeg virkelig gledet meg til \u00e5 sette i gang. Fra \u00e5 ha storproduksjon p\u00e5 et par poser i m\u00e5neden over en lang periode, til \u00e5 sy en og annen pose i ny og ne merkes, s\u00e5 da blir jeg s\u00e5 glad n\u00e5r jeg f\u00e5r lage en (og ikke g\u00e5r jeg lei heller. Fnis\\!)\n\n\n\nEieren av posen ville at den skulle v\u00e6re i cord, ha en stor dyreapplikasjon og m\u00f8nstrete stoff inni. Resten kunne v\u00e6re en overraskelse. Hun skrev ogs\u00e5 at hun liker godt stilen til Ferm Living, og flinke jenten har f\u00e5tt med seg at jeg ikke kopierer. Hun skrev ogs\u00e5 at hun er glad i gr\u00e5lige og litt duse farger, spesielt i bl\u00e5toner.\n\n\n\nJeg brukte litt tid p\u00e5 Ferm Living p\u00e5 nett for \u00e5 se hvilken stil de har, farge-og m\u00f8nsterbruk etc. Jeg hadde en id\u00e9 om hvilken type stoff jeg var ute etter. Jeg tok med meg mamma p\u00e5 shopping p\u00e5 Stoff og stil. F\u00f8rst fant vi babycord i lys bl\u00e5, men den var ikke gr\u00e5lig nok, s\u00e5 etter litt leting fant vi den riktige fargen.\n\n\n\nStoffet p\u00e5 uglen var det verre \u00e5 finne. Det jeg hadde bilde av i hodet mitt fantes rett og slett ikke, s\u00e5 da m\u00e5tte vi utvide horisontene, \u00e5pne kanalene og v\u00e6re \u00e5pne for noe annet.\n\n\n\nOg jeg fant\\! Vi fant vel to alternativer, og studerte farger og m\u00f8nster frem og tilbake og diskuterte og ble enige tilslutt. Jeg hadde min faste sykveld med Lillis og da hun s\u00e5 ugle-stoffet ble hun ganske begeistret, og mente at det kunne ikke v\u00e6rt mer perfekt (og noe av det som er s\u00e5 herlig med Lillis er at reaksjonen er s\u00e5 ekte og hun blir s\u00e5 engasjert).\n\n\n\nJeg var litt usikker p\u00e5 hvilke fargekombinasjoner jeg skulle g\u00e5 for, hvitt ville blitt for voldsomt f.eks, og brutt med den duse, rolige stilen. Innimellom popper lysp\u00e6rene, og det gjorde de heldigvis denne dagen ogs\u00e5, for kombinasjonene jeg endte opp med var fiine\\! Stoffet p\u00e5 vingene er babycorden som er brukt p\u00e5 posen, jeg snudde liks\u00e5godt stoffet og tok i bruk baksiden, for den hadde fargen jeg ville ha.\n\n\n\nF\u00f8ttene p\u00e5 'uglien' er tr\u00e5klet fast nede p\u00e5 uglen og festet med applikasjonss\u00f8mmen. De henger og dingler, slik jeg innbiller meg at f\u00f8ttene til virkelige ugler gj\u00f8r, n\u00e5r de er ute og flyr.\n\n\n\nKnappene er gamle, men hvor de er fra, det husker jeg ikke.\n\n\n\n\u00a0\n\n\n\nHer ser dere uglestoffet litt bedre. Det var vanskelig \u00e5 fange fargene, som er dusere enn dette irl.\n\n\n\n\u00a0\n\n\n\nNydelig farge p\u00e5 babycorden\\!\n\n\n\n**Konklusjon:** Jeg ble veldig, veldig forn\u00f8yd med posen og syntes det var veldig kjekt \u00e5 lage pose igjen. At jeg klarte \u00e5 sy glidel\u00e5sen feil p\u00e5 (noe jeg ikke oppdaget f\u00f8r de to stofflagene var sydd sammen) er nesten bare en bagatell n\u00e5, n\u00e5r jeg ser resultatet (og at jeg ikke var spesielt forn\u00f8yd der en stund og at det tok sin tid \u00e5 sprette opp s\u00f8mmene igjen, det trenger vi ikke \u00e5 snakke om).\n\nJeg fikk en epost fra Anna-Marie for et par dager siden og hun skrev at de var veldig forn\u00f8yd med posen, etter \u00e5 ha brukt den i et par dager. Da jeg s\u00e5 eposten fra henne var jeg et \u00f8yeblikk redd for at det skulle v\u00e6re noe gale med posen eller at de ikke var forn\u00f8yd. Da jeg skrev det til henne, fikk jeg dette svaret: *\"Jeg er kanskje ikke den mest overstr\u00f8mmende positive personen, men n\u00e5r jeg f\u00f8rst er forn\u00f8yd da er jeg virkelig forn\u00f8yd. :)\"* Det gjorde resten av dagen for meg\\!\n\n(Ps. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 freshe opp litt med \u00e5 redigere litt p\u00e5 bildene med tekst og s\u00e5nn. Jeg leser myye interi\u00f8rblogger om dagen og har blitt veldig inspirert til \u00e5 leke litt\\!)\n\n Lagt inn av LilleLeo   kl. 01:34   11 kommentarer      \n\n    \n\n**Kjoler voksne**  \nFra 1199,-  \n  \nJeg syr kjoler i str 36 og 38. Jeg kan ogs\u00e5 sy i st\u00f8rre st\u00f8rrelser, men kan da ikke tilpasse m\u00f8nsteret fordi s\u00f8mbysten min g\u00e5r opp til str 38.  \n  \n**V\u00e5r-/h\u00f8stpose**: 999,-  \n  \n**Vinterpose**: 1199,-  \n  \nApplikasjoner p\u00e5 posene kommer p\u00e5 25 kr (bokstaver og sm\u00e5 figurer) og 50 kr (store figurer) i tillegg.  \n  \n**Legoposer**  \n1 m i dm: 399,-  \n1,35 i dm: 599,-  \n  \n\nPorto kommer i tillegg.\n\n  \n    \n\n  \n\n    \nNB: Sy-tiden min er veldig begrenset, s\u00e5 det kan ta tid f\u00f8r en bestilling er klar.  \n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fbe3040-49b9-4412-a581-b59389971ea4"}
{"url": "https://www.dustinhome.no/product/5010486142/ef-8-1540-l-fisheye-usm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:08:24Z", "text": "## Produktinformasjon\n\n**Et allsidig fisheye-zoomobjektiv som lar deg velge mellom fullformat eller sirkul\u00e6rt bilde. EF 8-15mm f/4L Fisheye USM er en del av Canons L-serie-objektiver med h\u00f8y ytelse, og leverer fantastisk bildekvalitet selv med s\u00e5pass stor bildevinkel.  \n  \nEgenskaper**  \n\n  - Sirkul\u00e6rt eller fullformat fisheye zoom-objektiv  \n  - Del av Canons kritikerroste L-serie  \n  - Slitesterkt og robust design  \n  - Stille og raskt autofokus  \n  - Manuell fokusering er alltid tilgjengelig  \n  - Enklere rengj\u00f8ring av objektivet\n\n  \n**Et zoomobjektiv som gir et unikt perspektiv  \n  \nSirkul\u00e6rt eller fullformat fisheye zoom-objektiv**  \nDu trenger ikke kj\u00f8pe to spesialistobjektiv n\u00e5r EF 8-15mm f/4L Fisheye USM gir deg enten fullformat eller sirkul\u00e6re fisheye-bilder n\u00e5r du bruker det sammen med kameraer med en 24 x 36 mm (fullformat) sensor. For fotografer som bruker et speilreflekskamera med en mindre sensor, er fullformat fisheye-bilder mulig. Med en diagonal bildevinkel p\u00e5 180 har det aldri v\u00e6rt enklere \u00e5 fange opp hele scenen i ett enkelt bilde.  \n  \n**L-serie-kvalitet**  \nL-serien er Canons flaggskipserie med profesjonelle objektiver og representerer det ypperste innen presisjonsdesignet EF-optikk. L-seriens objektiver kombinerer overlegen ytelse med glimrende h\u00e5ndtering, og er meget st\u00f8v- og fuktighetsbestandig.  \n  \n**Rask, stilleg\u00e5ende autofokus**  \nEn ringformet USM (ultrasonisk motor) bruker vibrasjoner med ultrasonisk frekvens for \u00e5 drive en ekstremt rask autofokus nesten lydl\u00f8st. H\u00f8yhastighets CPU og optimaliserte AF-algoritmer bidrar ytterligere til den h\u00f8ye AF-hastigheten. Fast elektronisk manuell fokus-overstyring er tilgjengelig uten at du m\u00e5 deaktivere AF.  \n  \n**Forbedret bildekvalitet med SWC-belegg**  \nCanons patenterte Subwavelength Structure-belegg er designet for bruk i digitalfotografering og reduserer skygger og gjenskinn for\u00e5rsaket av interne reflekser. Ved \u00e5 eliminere \u00e5rsaken, reduserer belegget refleksjoner og leverer skarpe, klare bilder.  \n  \n**Enklere rengj\u00f8ring av objektivet**  \nDe forreste og bakerste objektivflatene er belagt med et Fluorine-belegg som gj\u00f8r rensing av objektivoverflaten enklere sammenlignet med eksisterende belegg.\n\n## Spesifikasjoner\n\nLinsetype\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e100cd6-44b7-4cd1-98f7-ad9573a02968"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Politijurist", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:51:42Z", "text": "# Politijurist\n\n**Politijurister** (p\u00e5talejurister) er ansatte i politiet som er tildelt p\u00e5talekompetanse, det vil si at vedkommende b\u00e5de er er en del av p\u00e5talemyndigheten og politiet.\n\nDe stillinger som omtales som politijurister er politifullmektig, politiadvokat, politiinspekt\u00f8r, visepolitimester og politimester.\n\nPolitijurister er utdannet jurister og gjennomg\u00e5r i tillegg utdanning p\u00e5 Politih\u00f8gskolen. Politijuristene er enten tillagt ordin\u00e6r eller det som omtales som delegert utvidet p\u00e5talemyndighet (avhengig av erfaring og noe som blir tildelt av det enkelte statsadvokatembete politidistriktet h\u00f8rer inn under etter en konkret vurdering av den enkelte politijurist hva gjelder prosedyreerfaring) og har i tillegg full politimyndighet. Det er politijuristene som leder all etterforskning utf\u00f8rt i politiet. Politijuristene fungerer ogs\u00e5 som aktor i retten i straffesaker av ulik karakter avhengig av type p\u00e5talemyndighet og erfaring de m\u00e5tte inneha. De tyngre sakene aktoreres normalt av en statsadvokat. Det er dog ikke uvanlig at enkelte politijurister aktorer istedenfor statsadvokaten. Da har statsadvokaten pekt ut en egnet politijurist eller bedt politidistriktet tildele aktoratet til en politijurist som politidistriktet selv finner egnet.\n\nPolitijuristene er faglig underlagt p\u00e5talemyndigheten, men organisatorisk underlagt politiet, og b\u00e6rer normalt politiuniform. Under hovedforhandlinger b\u00e6rer de aktorkappe.\n\nAlle politijurister inng\u00e5r i lederniv\u00e5et i politiet, dvs. h\u00f8yere grader i politietaten, og er overordnet de aller fleste polititjenestemenn (dvs. politiutdannede). Det eneste unntaket gjelder stillingen politiinspekt\u00f8r, som i sjeldne tilfeller ogs\u00e5 kan innehas av politiutdannede. Politiutdannede ( gjennomf\u00f8rt tre\u00e5rig politih\u00f8gskoleutdannelse evt. gjennomf\u00f8rt ett\u00e5rig eller to\u00e5rig politiskole) som innehar stillingen politiinspekt\u00f8r innehar ikke p\u00e5talekompetanse.\n\nPolitijurister i s\u00e6rorganet Politiets Utlendingsenhet (PU) har derimot ikke p\u00e5talekompetanse og tilh\u00f8rer heller ikke p\u00e5talemyndigheten med Statsadvokaten og Riksadvokaten som faglig overordnede. Politijuristene i PU har alminnelig politimyndighet. De leder arbeidet med identitetsetterforskning/identitetsunders\u00f8kelser (unders\u00f8kelsesledere) og bist\u00e5r ofte de \u00f8vrige politidistrikt med juridisk avklaringer da de har spisskompetanse innenfor utlendingsfeltet. Politijuristene i PU prosederer ikke i straffesaker. Deres oppgaver g\u00e5r blant annet ut p\u00e5 \u00e5 fatte beslutninger om blant annet: p\u00e5gripelser ,unders\u00f8kelser/ransaking av person, bolig m.m., beslag av gjenstander i identitets\u00f8yemed, ileggelse av meldeplikt i medhold av utlendingssloven m.m. De prosedere ofte i fengslingsm\u00f8ter (fengsling/forvaring i medhold av utlendingsloven). I disse fengslingsm\u00f8tene innehar de ikke rollen som aktor men som statens prosessfullmektig. Politijuristene i PU har vanligvis mange \u00e5rs erfaring fra utlendingsforvaltningen som f.eks. UDI og UNE og har vanligvis i tillegg erfaring som politijurist (p\u00e5talejurist) fra ulike politidistrikt.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2052ad88-e92d-4a3c-b078-5c3302ee4db7"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/sport/hushovd-dropper-ol/66505252", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:39:24Z", "text": "# Hushovd dropper OL\n\n\\- Dette er veldig surt, sier Thor Hushovd.\n\n1\\. august 2008 kl. 16.23\n\nThor Hushovd har meldt forfall til OL i Beijing. Han tar ikke sjansen p\u00e5 \u00e5 tyne kroppen etter et knallhardt Tour de France der han brukte mye penicillin.\n\nSyklisten er ikke restituert etter etapperittet der han tok penicillin 12 av 21 dager.\u00a0\n\n**- Det er veldig dumt og veldig surt, men jeg m\u00e5 lytte til helsa. Jeg slet mye i Tour de France og var syk. Jeg hadde lyst til \u00e5 kj\u00f8re, men som laglegen har sagt s\u00e5 trenger jeg hvile, sier Hushovd til NTB.  \n**\n\nLars Petter Nordhaug g\u00e5r inn som reserve i OL om dette godkjennes av UCI (Det internasjonale sykkelforbundet).\u00a0\n\n\\- Det er bedre \u00e5 gi en annen sjansen n\u00e5r kroppen ikke fungerer. Dette er veldig surt. Jeg har tenkt mye p\u00e5 det. OL var et stort m\u00e5l for meg i \u00e5r, sier Hushovd.\n\nGrimstad-syklisten var tiltenkt en hjelperytterrolle i det norske OL-laget. Kurt Asle Arvesen blir kaptein siden l\u00f8ypa passer ham bedre. Hushovd mener det ikke hadde v\u00e6rt lettere for ham \u00e5 satse om han var kaptein.\u00a0\n\n**- Nei, det har ikke noe med det \u00e5 gj\u00f8re. Jeg f\u00f8ler at kroppen ikke er bra, og da er det vanskelig \u00e5 gj\u00f8re en god innsats, enten det er for meg selv eller laget, sier Hushovd.**\n\nN\u00e5 ser han fram til en hvileperiode for igjen \u00e5 komme til hektene.\u00a0\n\n\n\n\\- Jeg skal hvile og komme i form igjen og s\u00e5 trene for \u00e5 satse videre til h\u00f8sten, sier han.\n\nHushovd vant en etappe under \u00e5rets Tour de France. Nordmannen er den st\u00f8rste norske sykkelstjernen i \u00f8yeblikket, takket v\u00e6re flere triumfer i Tour de France tidligere.\n\nHushovd st\u00e5r med seks etappeseirer i det prestisjefylte rittet.\n\n*(NTB)*\n\n\n\n  \n# Ranheims sjokkmann: - Ikke overrasket\n# Iversen bekrefter L\u00f8fshus-samtaler\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79d3fba5-be3a-483a-a7de-8658326928f7"}
{"url": "http://www.rollag.kommune.no/tjenester/helse/helsetjenester/120723", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:10:51Z", "text": "# Skolehelsetjeneste\n\n  \n**Generelt**\n\nSkolehelsetjenesten er et tilbud til deg som er skoleelev og under 20 \u00e5r. Du kan f\u00e5 r\u00e5d og veiledning og f\u00e5 utf\u00f8rt helseunders\u00f8kelser og vaksinasjoner. Ved behov kan du bli henvist videre til fastlege, tannlege eller spesialist. Skolehelsetjenesten har ogs\u00e5 som oppgave \u00e5 fremme et godt l\u00e6rings- og arbeidsmilj\u00f8 for elevene.\n\n**Pris**\n\nTjenesten er gratis.\n\n**Klagemulighet**\n\nHvis du mener du ikke f\u00e5r n\u00f8dvendig helsehjelp eller er misforn\u00f8yd med utf\u00f8relsen av tjenesten, kan du sende en klage til kommunen eller direkte til tjenesteyteren. Forklar hva du er misforn\u00f8yd med og hvilke endringer du \u00f8nsker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8518cff7-00d5-4318-8fdd-439b140eb3e3"}
{"url": "http://hormigonimpresoalicante.eu/naken-model-norske-jenter-nakne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:07:54Z", "text": "Verdsette naturen og gi en jente \u00e5 date jeg er fra the perspektiv av posten de din vanlige helsepersonell som italienske modeller du b\u00f8r vurdere uk ansvarlige. Herremagasinet Men's Journal roser svenske jenter Les hele saken. Bikini-suksess for Helene i Mexico. Kjendis-modell Helene Rask jubler over to. Slettet tusenvis av nakenbilder Norske Triana Iglesias gj\u00f8r suksess i. Se nakne sexy damer som kler av seg live. Norske og eksotiske jenter gj\u00f8r alt helt gratis for alle som har lyst \u00e5 se\\! Det er ofte b\u00e5de norske og andre skandivinaviske jenter innom her, og de kler seg naken foran hele verden uten \u00e5 v\u00e6re sjenert i det hele tatt Det kan likevel v\u00e6re nyttig hvis du liker spesielle typer modeller.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e28e692-4bac-4770-9b97-3280323daadc"}
{"url": "https://namsos.kulturhus.no/billetter/kveli-raanes-bremseth-det-e-itj-stoerrelsa-det-kjem-an-paa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00392.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:17Z", "text": "\n\n# Kveli R\u00e5nes Bremseth \u00abDet e itj st\u00f8rrelsa det kjem an p\u00e5\u00bb\n\nEr du av dem som har lengtet etter neste episode om originalene i Lein og Brein? Eller er du av dem som hittil bare har h\u00f8rt om dette fenomenet, og \u00f8nsker \u00e5 bli bedre kjent med Stein, Arnstein, Hermod og Mary, Gayr, Robin, Per, Arne, Lisbeth, Penny og alle andre figurer som fyller scene og skjermer under et Kveli R\u00e5nes Bremseth-show?\n\nMed showet Det e itj st\u00f8rrelsa det kj\u00e6m an p\u00e5, fortsetter de elleville historiene som utspiller seg i fantasigrendene Brein, Lein og Klein. Etter et lite sidesteg for \u00e5 hylle Rosenborg Ballklub med jubileumsshowet Helt i 100, sammen med Roar Strand, Charlotte Audestad og Trine Lise Olsen, er Harald Morten Bremseth, Arnt Egil R\u00e5nes og Sigmund Kveli tilbake p\u00e5 veien i sin tradisjonelle trio-utgave.  \n  \n\nForestillingen varer i ca 85 min.\n\n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4668ca8-6893-45e3-97b8-9239faec4a73"}
{"url": "http://nissemann.blogspot.com/2007/02/nissemann-trekker-i-trdene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00285.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:51Z", "text": "\n\n## 18\\. februar 2007\n\n### Nissemann trekker i tr\u00e5dene\n\nFor et par uker siden skrev Nissemann at BT-redakt\u00f8r Olav Kobbeltvedt var inspirert av Nissemann.com da han skrev sin artikkel om Helen Bj\u00f8rn\u00f8y og avstanden fra Mongstad til Kyoto. N\u00e5 har enda en person avsl\u00f8rt at det er Nissemann-bloggen som styrer deres handlinger.\n\n  \nTo ganger har Nissemann p\u00e5pekt det underlige i familien Poir\u00e9es prioriteringer. F\u00f8rste gang i mars 2006 da fru Liv Grete la opp for \u00e5 prioritere familien. Ingen medier stilte sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorfor Raphael fortsatt prioriterte karri\u00e6ren... Andre gang var da Raphael gikk en stafett dagen etter at hans andre datter var f\u00f8dt. Hans bidrag til f\u00f8dselene og barseltiden var en lapp p\u00e5 rumpen...\n\n  \n  \n\n  \nN\u00e5 viser det seg at minst en i familien Poir\u00e9e leser Nissemann.com, og at blogging nok en gang kan forandre samfunnet. For n\u00e5 har Raphael funnet ut at en lapp i rumpen er et d\u00e5rlig bidrag til familielykken, og lagt ski og gev\u00e6r p\u00e5 hylla ved siden av fruen sitt utstyr. Nissemann gratulerer.\n\n  \n*Misforst\u00e5 meg rett: Denne posten er ikke kritikk mot andre familiers prioriteringer. Alle kan planlegge og gjennomf\u00f8re sine liv akkurat som de vil for min del. Men n\u00e5r et ektepar begge driver idrett i verdenstoppen, og fruen legger opp for \u00e5 prioritere familien, er det lov \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l rundt likestilling i samfunnet. Og n\u00e5r en blivende far flyr rundt i skogene i mellom-Europa mens fruen ligger i Fusa med rier, synes jeg at papparollen kan diskuteres i mediene. Og utover dette synes jeg familien Poir\u00e9e virker som en sv\u00e6rt hyggelig familie, s\u00e5 n\u00e5 har jeg tenkt \u00e5 la dem leve sine liv i fred.*\n\n      \n\n Etiketter: Nissemann sj\u00f8l \n#### 3 kommentarer:\n\n \n\nDnort sa...\n\nTipper Hr. Poiret ba pent om \u00e5 f\u00e5 g\u00e5 en sesong til. Og at fruen lot ham gj\u00f8re det, vel vitende om at hun da ville ende opp med en mann hun kan plage resten av livet med dette.  \n  \nRaphael \"Kj\u00e6re, tenkte jeg skulle stike ut med gutta en tur, Et \u00e5r siden n\u00e5...\"  \n  \nLiv-G \"Ja, berre g\u00e5 du. Eg e no vant med \u00e5 vera \u00e5leina...snufs...\"  \n  \nRaphael \"Sukk..... Har visst gl\u00f8mt \u00e5 pusse pokalen i dag. Tror jeg blir hjemme.\"\n\n 20. februar 2007 kl. 18:26    \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3500b90-46e4-4eeb-b31d-714a1d026850"}
{"url": "https://www.visitnorway.no/listings/verket-r%C3%B8ros/25216/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:32:00Z", "text": "Anlegget best\u00e5r av 3 h\u00e5ndballflater, basishall m/ turnustyr, klatrevegg, gymsal, treningssenter og et moderne anrettingskj\u00f8kken i tilknytning til messeareal 1.\n\nEnkel overnatting og selvhushold for inntil 150 personer i anlegget kan ordnes.\n\nForuten trening og idrettsarrangement benyttes Verket R\u00f8ros til messer, konserter, idrettsarrangement\u00a0 og andre arrangement som har behov for god plass. I 2013 ble Norwegian Travel Workshop og Landskappleiken avholdt hos oss. I tillegg har vi faste arrangement som R\u00f8rosmartnan, Bergstadcupen og R\u00f8rosBanken yngres cup. Femundl\u00f8pet benytter ogs\u00e5 deler av anlegget til sitt arrangement.\n\nMesseareal 1: \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 3650 kvm \u00a0Kan deles opp i tre flater p\u00e5 1210kvm  \nMesseareal 2: \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a01300 kvm  \nVrimleomr\u00e5der p\u00e5 to plan: \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0520 kvm\n\nBespisning: \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 2500 pers.  \nTotal pers. kapasitet: \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 2850 pers.\u00a0  \nAnlegget er tilrettelagt for TV- opptak\n\nGod el- fordeling i hele omr\u00e5det  \nGode og store garderober  \nSentralt plassert p\u00e5 R\u00f8ros \u2013 600m til sentrum\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e59c0bc4-23c3-4ac3-8de2-f546abac4d24"}
{"url": "http://www.innebandyavisen.no/index.php/36-internasjonalt/1485-ni-svenske-vm-debutanter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00285.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:26:11Z", "text": "# Ni svenske VM-debutanter\n\n \n**  \nSverige stiller et knallsterkt landslag under VM i Bratislava selv med ni(\\!) VM-debutanter i troppen.**\n\n  \nSverige og landslagssjef Andreas Lundmark jakter p\u00e5 det sjette strake VM-gullet i desember. Med ni VM-debutanter i troppen skulle man tro at Sverige hadde et noe mer n\u00f8kternt m\u00e5l, men m\u00e5let er som alltid gull for de svenske jentene.\u00a0\n\n\u2013\u00a0Jeg tror ikke mengde debutanter kommer \u00e5 spille s\u00e5 stor rolle. Spillerne har tross alt v\u00e6rt med en stund, selv om de ikke spilt VM tidligere. De har spilt SM-finaler og har mye rutine. Vi har en veldig bra spiss og en trygghet i spillergruppen, sier Lundmark i en pressemelding.   \n  \n*  \nKAIS Moras Anna Wijk er ny lagkaptein for det svenske landslaget.*   \n  \n En sm\u00e5skadet Therese Karlsson g\u00e5r glipp av VM, og lagkaptein Josefina Eiremo ga seg etter VM-kvalifiseringen, men det er mange profiler i den svenske troppen. St\u00f8rst av de alle er Anna Wijk som er ny lagkaptein for Sverige.   \n  \n Bland VM-debutantene blir det ekstra spennende \u00e5 se hva Sofia Joelsson, Sara Steen og Johanna Hultgren f\u00e5r til for de bl\u00e5gule.   \n  \n Sverige m\u00f8ter Tyskland, Sveits og Polen i gruppespillet.\u00a0\n\n**  \nJulie Solskj\u00e6r og Siri Oline Nilsen scoret tre m\u00e5l hver da Tunet slo Sarpsborg i NM-finalen i J15-klassen.**\n\n**  \nTil tross for hederlig innsats av Fredrikstad ble det til slutt Tunet og talentfulle Truls Sundal som kunne l\u00f8fte NM-pokalen.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91ef8fe7-eaee-40f0-94dd-8532c72aa741"}
{"url": "https://issuu.com/torgeirtrapnes/docs/_trd", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00608.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:22:31Z", "text": "Forn\u00f8yde publikummere p\u00e5 Mac Miller-konsert. Foto: Natt& Dag\n\nVelkommmen\\! Velkommen som leser av dent aller f\u00f8rste utgaven av \\#TRD. Vi i redaksjonen har sett oss lei p\u00e5 det d\u00e5rlige utvalget av gode magasiner som retter seg mot ungdommen. Dette har vi lenge \u00f8nsket \u00e5 gj\u00f8re noe med, og resultatet holder du i hendene akkurat n\u00e5. Her vil vi holde deg oppdatert p\u00e5 nyheter, aktualiteter og kultur i og rundt Trondheimsomr\u00e5det. I dette f\u00f8rste nummeret har vi en rekke interessante saker, og v\u00e5r hovedsak i dette nummeret er konserten Mac Miller gjorde p\u00e5 Samfundet. Publikum var i ekstase over Pittsburgh-rapperens kveld i Trondheim, og vi gir deg hele kvelden oppsummert. I andre musikkrelaterte nyheter, s\u00e5 har vi ogs\u00e5 m\u00f8tt Astrid Smeplass og tatt en prat om musikkarieren, livet og veien videre for den tidligere Idoldeltakeren, som \u00f8yner en tilv\u00e6relse i Stockholm. Les ogs\u00e5 det sterke m\u00f8tet med B\u00f8rge Pettersen, sykkeltalentet som fikk karieren snudd p\u00e5 hodet, etter han ble lam fra brystet i et m\u00f8te med en lastebil. Pettersen tok derimot den lange veien tilbake i sykkelsetet, og jobber knallhardt for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om en OL-plass i h\u00e5ndsykling-konkurransen under Paralympics i Rio i 2016. Ut over dette \u00f8nsker vi deg en god lesning med \\#TRD. Ikke n\u00f8l med \u00e5 ta kontakt hvis det er noe du lurer p\u00e5, eller om du bare vil gi ris og ros\\! God lesning\\!\n\n2 \\#TRD\n\nDet beste av kommende utsillinger dette \u00e5ret \\#TRD 3\n\nLEI AV \u00c5 BLI\n\nDULLET MED\n\nH\u00e5ndsyklist B\u00f8rge Pettersen \u00f8nsker ikke medf\u00f8lelse. Han vil heller bli sett for det han presterer som idrettsut\u00f8ver. Tekst og foto: Ine Espevik Larsen\n\n\\#TRD 5\n\n-----\n\nB\u00d8RGE PETTERSEN\n\n\u2013 Folk trenger ikke \u00e5 heie bare vi gj\u00f8r helt vanlige ting, sier B\u00f8rge Pettersen (41). Han sitter i rullestolen midt p\u00e5 gulvet i leiligheten p\u00e5 Lade, og har nettopp unnagjort tre timer styrketrening. N\u00e5 har han disket opp med kaffe og smurt seg et par br\u00f8dskiver, f\u00f8r han snart skal i gang med dagens sykkel\u00f8kt. Hvis B\u00f8rge n\u00e5r m\u00e5let om \u00e5 delta i Paralympics for h\u00e5ndsykling i Rio 2016, vil det v\u00e6re som f\u00f8rste nordmann gjennom tidene. \u00abFremtredende tapere\u00bb Funksjonshemmede har gjennom tidene slitt med \u00e5 bli inkludert i samfunnslivet. Under Paralympics p\u00e5 syttitallet var det ingen deltagere fra Sovjetunionen. Grunnen? Blant de 250 millioner innbyggerne fantes det visst ingen funksjonshemmede. Ogs\u00e5 her til lands var folk skeptiske til handikapidretten. I 1976 kunne man i VG lese f\u00f8lgende sitat av overlege Gunnar Oftedal: \u00abOL for handicappede er ekstremt vanvidd\\! Og jeg n\u00e6rer en meget sterk skepsis mot all konkurranse handicappede imellom, fordi taperne her er mer fremtredende enn noe annet sted.\u00bb Men er det noe som helst taperaktig ved \u00e5 stake seg opp bratte skibakker, mil etter mil, med kun stavene? Eller \u00e5 sv\u00f8mme med armene, mens bena henger tunge og slappe bak? \u00c5 sykle opp en bratt bakke kan v\u00e6re litt av en kraftanstrengelse n\u00e5r man sykler med beina. Se da for deg \u00e5 gj\u00f8re det samme med bruk av armenes muskelkraft.\n\nF\u00f8r ulykken var B\u00f8rge en av landets mest lovende syklister. Men s\u00e5 tok rittet Selbu Rundt en uventet vending.\n\nDramatisk sykkelritt Tilbake til Lade. B\u00f8rge tar en bit av br\u00f8dskiva, og slenger den ene foten over den andre. Sitter p\u00e5 hendene, s\u00e5 overkroppen blir lettere \u00e5 holde oppe. Han har ikke alltid sittet i rullestol. P\u00e5 slutten av nittitallet var han en av landets mest lovende syklister. Men en junidag i 1999 skulle karrieren f\u00e5 en br\u00e5 slutt. B\u00f8rge skulle bare sykle Selbu Rundt, som en oppvarming f\u00f8r NM. Omtrent tre kvarter ut i rittet ligger B\u00f8rge og tre andre i tet. I det de runder en sving, kommer det en lastebil i mot. Kollisjonen er uunng\u00e5elig. En havner i gr\u00f8fta, en annen treffer siden p\u00e5 bilen og de to siste, deriblant B\u00f8rge, frontkolliderer. B\u00f8rge treffer lastebilen med hodet f\u00f8rst, og n\u00e5r hjelpen kommer mangler han puls. Ambulansepersonellet jobber med ham i en hel time f\u00f8r det b\u00e6rer til St. Olavs Hospital. Han har knust begge skuldrene og har knuseskader pluss brudd i to virvler i ryggen. Den ene lungen er punktert, den andre har klappet sammen. Han har ogs\u00e5 brudd i nakken, bekkenet og stort sett alt av ribbein. \u2013 Legene kunne ikke forst\u00e5 hvordan det gikk an \u00e5 overleve s\u00e5 mange skader, sier B\u00f8rge Sannsynligvis var det idrettskroppen som reddet ham. Men den dav\u00e6rende 26-\u00e5ringen ble lam fra brystet og ned, og sykkel-karrieren var tilsynelatende over. Alt som skjedde etter at de stod p\u00e5 startstreken, har B\u00f8rge blitt fortalt. Hele den neste m\u00e5neden er et eneste stort hull. B-preg Et dr\u00f8yt \u00e5r etter ulykken pr\u00f8vde B\u00f8rge h\u00e5nd-sykling for f\u00f8rste gang, men det var ikke helt kj\u00e6rlighet ved f\u00f8rste blikk. Gleden var ikke den samme som ved \u00e5 drive med vanlig sykkel p\u00e5 toppniv\u00e5, og han var skeptisk til handikapidretten. \u2013 Jeg hadde inntrykk av at den bar et visst b-preg, og at det mer kunne kalles sosial aktivisering enn toppidrett, innr\u00f8mmer B\u00f8rge. Men i 2011 endret dette synet seg, etter at han hadde v\u00e6rt tilskuer under VM i K\u00f8benhavn. For selv om ytterst f\u00e5 nordmenn driver med h\u00e5ndsykling, er det en stor sport i flere europeiske land. B\u00f8rge forstod at dette var ordentlig idrett. \u2013Farsken, dette vil jeg drive p\u00e5 med, tenkte den dav\u00e6rende 38-\u00e5ringen. Og i europacupen i Tyskland \u00e5ret etter gjorde han comeback. 13 \u00e5r etter forrige konkurranseritt. Siden i fjor h\u00f8st har det v\u00e6rt full satsning, og n\u00e5 er m\u00e5let OL om to \u00e5r. Still krav\\! Selv om B\u00f8rge hadde endret oppfatning selv, var det fortsatt mange som regnet handikapidretten for \u00e5 v\u00e6re noks\u00e5 useri\u00f8s. \u2013 Det virket nesten som folk trodde det bare var \u00e5 reise rett til OL, og kom med kommentarer som du f\u00e5r nok en fin reise i hvert fall, sier han. Det var f\u00f8rst p\u00e5 europacupen i Tyskland han opplevde \u00e5 bli stilt krav til. Det var liksom ikke godt nok s\u00e5 lenge du kom i m\u00e5l. \u2013 Det er mye kjekkere \u00e5 f\u00e5 skryt n\u00e5r det faktisk er satt krav til oss, og at vi ikke blir dulla med uansett prestasjon, sier B\u00f8rge og f\u00e5r endelig tatt siste bit av br\u00f8dskiva. Fra selvhjelp til toppidrett \u00abHandikapidrett er ikke det samme som at to mennesker sitter og triller ball til hverandre\u00bb, sa Jan Molberg, leder for Norges Handicapforbund til VG i 1976. Det er Paralympics et eksempel p\u00e5. Allerede under sommer-OL 1904 i St. Louis i USA s\u00e5 man funksjonshemmede konkurrere i friidrett under OL, men da bare som demon-\n\n6 \\#TRD\n\nGir alt: Her trener B\u00f8rge rotrekk, hvor b\u00e5de rygg, biceps og skuldre f\u00e5r gjennomg\u00e5.\n\nstrasjonsgren. Dette ble gjort blant annet for at de olympiske ut\u00f8verne skulle f\u00e5 noen pausedager. Paralympics slik vi kjenner det i dag startet med den tyske legen Ludwig Guttman. Etter andre verdenskrig arbeidet han p\u00e5 sykehuset Stoke Mandeville med britiske soldater som hadde f\u00e5tt amputert armer og ben. Guttman mente at sport var veien \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 bygge opp b\u00e5de fysisk styrke og selvrespekt. Derfor arrangerte han i 1948 Stoke Mandeville Games for pasientene sine, parallelt med sommer-OL i London. Lekene utviklet seg etter hvert til \u00e5 involvere krigsveteraner ogs\u00e5 med andre nasjonaliteter. I 1960 ble det f\u00f8rste parallell-OL holdt i Roma, som senere har blitt regnet som de f\u00f8rste paralympiske sommerlekene. Det var f\u00f8rste gang ut\u00f8vere med andre funksjons hemminger, og ikke bare krigsveteraner, kunne delta. De f\u00f8rste para-lympiske vinterlekene ble imidlertid ikke holdt f\u00f8r i 1976. F\u00f8rst i 2001 skrev Den internasjonale olympiske komit\u00e9 og Den internasjonale paralympiske komit\u00e9 under p\u00e5 avtalen som sikrer at Paralympics blir holdt like etter ordin\u00e6re OL, p\u00e5 samme sted. Mens det i Roma 1960 var 400 ut\u00f8vere, var det steget til 4300 under Paralympics i London 2012. Og det\n\nB\u00f8rge Pettersen \u2219F\u00f8dt 1973 i Trondheim \u2219 En av f\u00e5 i landet som satser p\u00e5 h\u00e5ndsykling. \u2219Var en av Norges mest lovende syklister, frem til en ulykke i 1999 gjorde ham lam fra brystet og ned. \u2219Satser mot Paralympics i Rio 2016.\n\ner nettopp der hvor det hele startet med Guttman og krigsveteranene, alts\u00e5 i London, at Paralympics skal f\u00e5 sitt store gjennombrudd. Lekene for to \u00e5r siden utgjorde et veiskille i den paralympiske historie. B\u00f8rge husker godt da han s\u00e5 \u00e5pningsseremonien, da ut\u00f8verne kom inn i salen til tonene David Bowies \u00abHeroes\u00bb. Noen g\u00e5ende, andre rullende. \u2013 H\u00e5rene reiste seg p\u00e5 armene, mimrer han. Presidenten for den internasjonale paralympiske komit\u00e9 uttalte at det hadde v\u00e6rt \u00abThe best paralympic games ever\u00bb. Ogs\u00e5 ved \u00e5 se p\u00e5 \u00f8kningen i billettsalg, ser man hvordan interessen for Paralympics har \u00f8kt. F\u00f8r lekene i Athen 2004 ble det solgt 1000 billetter. Beijing 2008 resulterte i 5000. I London ble det solgt hele 2,3 millioner billetter. Vil bli r\u00f8rt Tore Aasen \u00d8derud, r\u00e5dgiver for idrett for funksjonshemmde i Idrettsforbundet, mener media kunne gjort en bedre jobb n\u00e5r de dekker handikapidretten. Han synes det blir lagt mer vekt p\u00e5 ut\u00f8vernes bakgrunn og grad av funksjonshemming, enn selve idrettsprestasjonen. \u2013 Folk vil bare h\u00f8re sterke, r\u00f8rende historier, mener \u00d8derud. \\#TRD 7\n\n-----\n\nB\u00d8RGE PETTERSEN\n\n\u00abFor det f\u00f8rste ville jeg ikke v\u00e6re i Se & H\u00f8r. Og for det andre, s\u00e5 vil jeg ikke v\u00e6re i mediene av andre grunner enn syklingen\u00bb\n\nDenne p\u00e5standen st\u00f8tter B\u00f8rge opp om, og nevner en personlig erfaring. Da han l\u00e5 p\u00e5 sykehuset etter ulykken, var det nemlig en av hjelpepleierne han fikk et ekstra godt \u00f8ye til. De to ble et par kort tid etter at han ble skrevet ut, og er fortsatt samboere den dag i dag. Den perfekte kj\u00e6rlighetsreportasje, mente Se\\&H\u00f8r. Helt uaktuelt, svarte B\u00f8rge. \u2013 For det f\u00f8rste ville jeg ikke v\u00e6re i Se & H\u00f8r. Og for det andre, s\u00e5 vil jeg ikke v\u00e6re i mediene av andre grunner enn syklingen, sier han bestemt. Klar for benkpress. Treningskameratene Einar Kvarme (73) og Egil Letnes (64) hjelper B\u00f8rge opp p\u00e5 benken. Hvert l\u00f8ft loggf\u00f8res, s\u00e5 B\u00f8rge og Olympiatoppen kan f\u00f8lge med p\u00e5 fremgangen.\n\n8 \\#TRD\n\nEnsomt Norges organisering av handikapidretten er unik i verdenssammenheng. Fra 1997 til 2007 ble det nemlig gjennomf\u00f8rt en prosess for \u00e5 integrere de funksjonshemmede i norsk idrett. Fra \u00e5 ha et eget forbund for handikapidrett, ble ansvaret lagt p\u00e5 de enkelte s\u00e6rforbundene. I praksis betyr dette at skiforbundet har ansvar for handikappede skil\u00f8pere, sv\u00f8mmeforbundet har ansvar for sv\u00f8mmerne og s\u00e5 videre. B\u00f8rge p\u00e5peker at enkelte forbund er flinkere enn andre til \u00e5 tilby tilrettelagte aktiviteter. Han ber\u00f8mmer blant annet Hockeyforbundet, men mener at Sykkelforbundet har en del \u00e5 l\u00e6re. Det blir fort ensomt \u00e5 trene 15-20 timer i uka alene. Det er nemlig kun B\u00f8rge og \u00e9n til i landet som virkelig satser p\u00e5 h\u00e5ndsykling. Derfor var treningsleiren p\u00e5 Lanzarote i februar en stor motivasjonsfaktor. Der traff han h\u00e5ndsyklister fra hele Europa. \u2013 Det var kjempe\u00e5lreit \u00e5 f\u00e5 treffe andre. Jeg savner det \u00e5 v\u00e6re i et idrettsmilj\u00f8, sier B\u00f8rge. For selv om han har god kontakt med sykkelmilj\u00f8et i Tr\u00f8ndelag, er treningskamerater fortsatt mangelvare. Det er tid for dagens andre trenings\u00f8kt. Tre rolige timer p\u00e5 sykkelen st\u00e5r for tur. B\u00f8rge ruller ut p\u00e5 badet for \u00e5 skifte. Deretter g\u00e5r turen inn p\u00e5 det vesle treningsrommet. Han hopper over fra stolen til sykkelen, som er plassert midt blant bokhyller, skiutstyr, strykebrett og en flatskjerm. Skrur p\u00e5 TV-en. V-cup i sk\u00f8yter. Om en liten time starter sendingen av \u00e5pningsseremonien til Paralympics i Sotsji. B\u00f8rge stopper plutselig syklingen og finner frem macen. M\u00e5 vise en film fra Lanzarote. Filmen viser h\u00e5ndsyklist Roar Thoen fra Sandnes.\n\nMed kamera festet p\u00e5 hjelmen, suser han i full fart nedover veien. Det er ingen s\u00f8ndagstur. Tr\u00e6rne er bare uklare omriss p\u00e5 sidene, m\u00f8tende biler kommer i 80 kilometer i timen og rumpa hans er bare noen f\u00e5 centimeter fra asfalten. Steinsjuk Mange har aldri sett en h\u00e5ndsykkel f\u00f8r, og n\u00e5r B\u00f8rge sykler utend\u00f8rs mangler det ikke p\u00e5 nysgjerrige blikk. Folk kj\u00f8rer sakte forbi, henger ut av bilvinduet for \u00e5 ta bilde. Noen stopper opp p\u00e5 andre siden av gata og stirrer. \u2013 Ansiktsuttrykkene sier bare hva faen, liksom, flirer B\u00f8rge. Han har ikke noe i mot oppmerksomheten han f\u00e5r for h\u00e5ndsykkelen. De fleste synes jo det er t\u00f8ft. Men det er ikke i alle situasjoner nysgjerrige blikk oppleves like positivt for rullestolbrukeren. I tiden etter ulykken kj\u00f8rte B\u00f8rge rundt i en kassebil. Denne var utstyrt med en heis som skulle l\u00f8fte ham over fra rullestolen til f\u00f8rersetet. Heisen br\u00e5kte som et uv\u00e6r og tiltrakk seg mange nysgjerrige tilskuere. \u2013 Jeg f\u00f8lte meg steinsjuk der jeg satt i heisen, sier B\u00f8rge. Det gikk ikke lang tid f\u00f8r kassebilen ble byttet ut med stasjonsvogn. N\u00e5 l\u00f8fter han seg inn i bilen selv, og det hele er gjort p\u00e5 30 sekunder. Selv om NAV gir mindre st\u00f8tte til vanlige biler enn kassebilene med heis, synes B\u00f8rge ekstrautgiftene er verdt det. Han f\u00e5r fortsatt blikk n\u00e5r han l\u00f8fter seg inn i bilen, men det er en annen type oppmerksomhet. N\u00e5 gj\u00f8r han noe selv, og sitter ikke bare passivt i heisen. \u2013 Jeg betaler heller litt ekstra for \u00e5 slippe \u00e5 f\u00f8le meg sjukere enn det jeg er. P\u00e5 samme m\u00e5te velger jeg heller rulletrapp enn heis, sier han. B\u00f8rge mener mange setter funksjonshemmede i boks, og ikke ser p\u00e5 dem som individuelle mennesker p\u00e5 samme m\u00e5te som man gj\u00f8r med funksjonsfriske. Han er lei av at alle opptrer s\u00e5 varsomt, og p\u00e5peker at mange rullestolbrukere omtrent kan gj\u00f8re alt annet enn \u00e5 g\u00e5 opp en trapp. \u2013 Folk m\u00e5 slutte \u00e5 synes synd p\u00e5 oss. \u2013 Synes du synd p\u00e5 deg selv, da? B\u00f8rge smiler. \u2013 Nei, jeg synes ikke synd p\u00e5 meg selv. \u25cb \\#TRD 9\n\n-----\n\nASEKSUALITET\n\nASEKSUALITET\n\n\u00abDa vi hadde sex for f\u00f8rste gang merket jeg at noe ikke stemte. Verken hode eller kroppen f\u00f8lte noe under akten, og det gav meg ingenting. Jeg hadde lest om hvordan sex skulle v\u00e6re, men jeg opplevde det ikke slik. Jeg f\u00f8lte noe var galt med meg\u00bb\n\nVi l\u00e6rer tidlig p\u00e5 skolen hvordan kroppen fungerer seksuelt og har flere seksualundervisninger p\u00e5 grunnskoleniv\u00e5. De fleste tenker at sexlyst ligger naturlig hos alle mennesker, men en gruppe mennesker identifiserer seg som aseksuelle. \u00abSara\u00bb p\u00e5 22 \u00e5r har aldri f\u00f8lt seg seksuelt tiltrukket av verken gutter eller jenter. Hun synes seksualundervisningen p\u00e5 skolen var mest avst\u00f8tende.\n\n\\- Vi skulle tre p\u00e5 et kondom p\u00e5 en isoporpenis. Jeg nekta \u00e5 gj\u00f8re det, og sa at det f\u00e5r gutta gj\u00f8re selv og stormet ut av timen, forteller aseksuelle \"Sara\" Tekst: Anette Sivertst\u00f8l 10 \\#TRD\n\nProvosert av helses\u00f8ster Det ansl\u00e5s at en prosent av verdens befolkning er aseksuelle. De mener \u00e5 v\u00e6re f\u00f8dt uten seksuell drift. Aseksualitet kan beskrives som: Ingen interesse for seksuell kontakt, manglende seksuell lyst, likegyldighet overfor sex. \u00abSara\u00bb kjenner seg godt igjen i beskrivelsen, men det gikk lang tid f\u00f8r hun klarte \u00e5 identifisere seg selv som aseksuell. Da de skulle ha seksualundervisning p\u00e5 skolen ville hun ikke delta og ble oppr\u00f8rt i timene. -Jeg ble veldig provosert av det helses\u00f8steren fortalte oss. Vi skulle dra ut \u00e5 ha sex og da kom alt til \u00e5 v\u00e6re bra. Dette er inntrykket jeg fikk, og da var jo vi under 16 \u00e5r, sier \u00abSara\u00bb. Hun mener dette var de f\u00f8rste tegnene p\u00e5 hennes aseksualitet og trekker spesielt frem en episode. -Vi skulle tre p\u00e5 et kondom p\u00e5 en isoporpenis. Jeg nekta \u00e5 gj\u00f8re det, og sa at det f\u00e5r gutta gj\u00f8re selv og stormet ut av timen, forteller \u00abSara\u00bb. \u00abSara\u00bb trodde lenge at dette var en form for ten\u00e5ringsoppr\u00f8r, men likegyldigheten for sex vedvarte. For fire \u00e5r siden ble hun sammen med kj\u00e6resten sin, og hun kjente for f\u00f8rste gang et sexpress. Det gikk to \u00e5r f\u00f8r de pr\u00f8vde seg p\u00e5 samleie. -Da vi hadde sex for f\u00f8rste gang merket jeg at noe ikke stemte. Verken hode eller kroppen f\u00f8lte noe under akten, og det gav meg ingenting. Jeg hadde lest om hvordan sex skulle v\u00e6re, men jeg opplevde det ikke slik. Jeg f\u00f8lte noe var galt med meg, beretter hun. \u00abSara\u00bb begynte \u00e5 bli bekymret for seg selv og trodde blant annet at hun hadde hormonproblemer. Hun forteller at usikkerheten om seg selv gikk utover forholdet og de hadde problemer n\u00e5r hun var forvirret. Hun s\u00f8kte rundt p\u00e5 nettet og til slutt fant hun ordet aseksuell. Etter en lang tenkeperiode var hun sikker p\u00e5 sin aseksualitet. Nettsamfunn for aseksuelle The Asexual Visibility and Education Network(AVEN) ble startet opp i 2001 med m\u00e5l om \u00e5 skape allmenn aksept og diskusjon rundt aseksualiet. \u00abSara\u00bb beskriver AVEN som et trygt sted hvor hun fikk svarene hun trengte, og prate med folk med samme opplevelser. -Jeg fikk v\u00e6re anonym og snakke ut om mine frustrasjoner. Det hjalp meg veldig mye. Det er et sv\u00e6rt \u00e5pent samfunn hvor man kan prate om alt, forteller hun.\n\nTOPP 3 WES ANDERSON\n\nRushmore (1998) Max er en eksentrisk femten\u00e5ring som gj\u00f8r det d\u00e5rlig som elev p\u00e5 privatskolen Rushmore. Han er derimot sv\u00e6rt aktiv i skolens frtitidsaktivitetsordning, hvor han blant annet skriver og setter opp teaterstykker. Livet hans f\u00e5r en ny vending da han blir utvist fra Rushmore, og forelsker seg i Miss Cross, den vakre l\u00e6rerinnen p\u00e5 den lokale barneskolen. I tillegg blir Max uvenner med den mektige st\u00e5lmagnaten Mr. Blume som ogs\u00e5 elsker Miss Cox. Dette duker for en krig hvor Max m\u00e5 mobilisere all sin fantasi for \u00e5 \u00f8delegge for sin konkurrent. \u25cb Dette er den andre filmen Wes Anderson skrev sammen med Owen Wilson, som har spilt i de fleste av Wes Andersons spillefilmer. Foto: Buena Vista Pictures\n\nFoto: Fox Searchlight\n\nThe Darjeeling Limited (2007)\n\nTHE GRAND BUDAPEST HOTEL\n\nEtt \u00e5r etter deres fars tidlige d\u00f8d, drar de tre br\u00f8drene, Francis, Peter og Jack Whitman p\u00e5 forsoningstur gjennom India; en reise som avdekker konfliktene de har seg imellom, og problemene alle har p\u00e5 privatfronten.Togturen g\u00e5r derimot ikke helt etter planen, da hendelser som involverer smertestillende midler, indisk hostesaft og pepperspray gj\u00f8r at de ender opp alene midt i \u00f8rkenen med elleve kofferter, en printer og en lamineringsmaskin. I dette \u00f8yeblikket starter en ikke planlagt ny reise for de tre br\u00f8drene.\n\nRalph Fiennes driver et hotell i s\u00e6rklasse. Mord, tyveri og kampen om en enorm arv st\u00e5r i fokus med Europa i mellomkrigstiden som bakteppe.\n\nFilmens historie handler om portieren p\u00e5 The Grand Budapest Hotel, Gustav H (Ralph Fiennes) og Zero Moustafa (Tony Revolori), \u00abthe lobby boy\u00bb. Gustav H er en glatt, sjarmerende og manipulerende portier som f\u00e5r gjestene til \u00e5 elske han. Spesielt eldre damer som han gleder fra lobbyen og helt inn til soverommet \u2013 alder er ingen hindring. Da Gustavs favorittgjest, den rike \u00e5tti\u00e5rige Madam D. (Tilda Swinton), d\u00f8r, reiser Gustav og Zero p\u00e5 en skjebnesvanger tur for \u00e5 hedre den gamle damens minne. N\u00e5r det viser seg at Madam D. gir et ber\u00f8mt og uvurderlig maleri i arv til Gustav, svartner det helt for hennes utakknemlige s\u00f8nn Dmitri (Adrien Brody) og hans likes\u00e5 utakknemlige s\u00f8stre. Jakten p\u00e5 kvitte seg med Gustav starter, og rundt ham lumsker den hensynsl\u00f8se \"leiemorderen\" Jopling (Wilhelm Dafoe). Kunstverk Regiss\u00f8r Wes Andersons nye mesterverk er rett og slett fantastisk. Dramakomedienes utseende er s\u00e5 spesiell og underlig at du blir n\u00e6rmest dratt inn i en dr\u00f8m fra f\u00f8rste sekund. Anderson viser ogs\u00e5 et Europa i mellomkrigstiden. Et m\u00f8rkt teppe brer seg over kontinentet p\u00e5 1930-tallet. Og i den fiktive republikken Zubrowka, en sentral12 \\#TRD\n\n5\n\nTerningkast\n\nWes Anderson \u2219Amerikansk filmregiss\u00f8r og manusforfatter. Slo gjennom i 1998, med filmen \u00abRushmore\u00bb, som han skrev sammen med Owen Wilson. \u2219The Grand Budapest Hotel er Andersons 8. film i regiss\u00f8rstolen, og har spilt inn 141 millioner dollar p\u00e5 verdensbasis.\n\neuropeisk nasjon herjet av krig og fattigdom, vokser hensynsl\u00f8se menn i uniformer med symboler som ligner mistenkelige p\u00e5 nazistenes fram. Det som ogs\u00e5 er meget spesielt er hvordan kamerabruken endrer seg igjennom historiens fortelling over tid. Den viser rett og slett tidens gang og hvordan teknologien endrer seg. Det gj\u00f8r filmen veldig absurd, morsom, spennende, voldelig og fargerik p\u00e5 en gang. Musikken satt av Alexandre Desplat, gj\u00f8r den til et kunstverk. Kjendisparty Rollebesetningen i filmen er som en utmerket kakeoppskrift. Du tar litt Adrien Brody, Jude Law og Bill Murray, blander det med Jeff Goldblum, Wilhelm Dafoe og Edward Norton og tilsetter Tilda Swinton, F Murray Abraham og Owen Wilson. Kjendisfaktoren i rollebesetningen vil ingen ende ta. N\u00e5r toppingen p\u00e5 denne fantastiske kaken heter Ralph Fiennes, som er i knallform, m\u00e5 det bare bli bra. Hans tolkning av Gustav H er fantastisk. Fra topp til t\u00e5, og helt ut til barten. Uten Fiennes meget spesielle rollefigur, ville filmen blitt som \u00e5 spise en kake uten glasur. \u2022 Anmeldt av Tore Hilmarsen The Grand Budapest Hotel kan sees p\u00e5 Prinsen Kino.\n\n\u25cb Anderson-gjengangerne Jason Schwartzmann og Owen Wilson utgj\u00f8r de tre Whitman-br\u00f8drene sammen med Oscarbel\u00f8nnede Adrien Brody i denne merksnodige dramakomedien. Foto: Fox Searchlight Pictures Foto: Twentieth Century Fox\n\nFantastic Mr. Fox (2009) Basert p\u00e5 den kjente barnebokhistorien til Roald Dahl, er Fantastic Mr. Fox den f\u00f8rste animasjonsfilmen til Wes Anderson. Filmen forteller historien om Herr og Fru Rev, som lever et idyllisk liv med deres s\u00f8nn, Ash. Etter flere \u00e5r i denne tilv\u00e6relsen begynner Herr Rev \u00e5 kjenne p\u00e5 sine dyriske instinkter, og det tar ikke lang tid f\u00f8r han er tilbake til sine gamle vaner med \u00e5 stjele mat fra nabog\u00e5rdene. Ved \u00e5 gj\u00f8re dette setter han ikke bare seg og sin familie i fare, men ogs\u00e5 alle de andre dyrene i omr\u00e5det. \u25cb Stemmene i filmen inkluderer kjente navn som George Clooney, Meryl Streep, Jason Schwartzman, Bill Murray, Willem Dafoe og Owen Wilson. \\#TRD 13\n\nPublikum var kledd i typisk USA-stil. Det florerer av var folkkledd kleddi itypisk baseball capser, Publikum USA-stil. Det florerer av folk kledd i baseballcapser, NFL NBA jerseyer. jerseyer. Scenen Scenener errigget riggetmed mye lys, en DJ-stand helt bakerst og NFL og og NBA med mye en opp DJ-stand heltDet bakerst en lys, trapp p\u00e5 siden. er duket for amerikansk hip hop-aften. og en trapp opp p\u00e5 siden. Det er duket for amerikansk hip hop-aften. - Norway, make som mother\\*\\*\\*\\*ing noise\\! Publikum responderer umiddelbart p\u00e5 Miller sine ord. Hele salen skriker for full hals. Lille, tynne Mac Miller stiller i samme stil som klientellet i salen . Bl\u00e5 New Yankees caps, hvit t-skjorte, jeans og en sv\u00e6r bl\u00e5 NBA drakt. En ekte amerikansk rapper.\n\ntrappen som er rigget. Gir alle i sin vei en \u00abhigh-five\u00bb. Med Mac bak spakene, f\u00e5r selv DJ Clockwork pr\u00f8ve seg med noen gloser. Clockwork er strake motsetningen av Miller. M\u00f8rkhudet, storvokst kar med krusete halvkort kr\u00f8llete h\u00e5r. Store solbriller er ogs\u00e5 p\u00e5 plass.\n\nTopp stemning God flyt - Hvis ikke det her er en bra konsert. Nei da vet ikke jeg, Miller har valgt ut et hav av sanger. De store hitene kom- skriker Kristoffer Berg Stensrud inn i \u00f8ret mitt. mer som perler p\u00e5 en snor. Publikum g\u00e5r bananas. Folk Kristoffer stiller med lua p\u00e5 halv tolv. Han har valgt en reiser seg fra stolene for \u00e5 komme ned p\u00e5 det trange danse- litt lettere bekledning en de fleste andre i salen. Hvit tgulvet. Det er \"packed\" i salen, som Mac sier. Han skal skjorte og jeans, og et bredt glis om munnen. ikke v\u00e6re noe d\u00e5rligere selv. Han beveger seg stadig opp Han forteller han har v\u00e6rt Miller-fan lenge. \u00bb 16 \\#TRD\n\nME O S E K A M , Y A W -NOR \\! E IS O N G IN \\* \\* \\* \\* R THE MO \\#TRD 17\nMAC MILLER\n\nKONSERTANMELDELSE\n\nHelt fra det f\u00f8rste albumet med klassikere som \u00abLucky Ass Bitch\u00bb og \u00abKnock Knock\u00bb. Det er ikke vanskelig \u00e5 se at Kristoffer er en trofast fan. Han rapper de fleste sangene som Mac drar frem. Miller fortsetter i samme kaliber fra start til slutt. Han f\u00e5r stadig publikum med i konserten. - Put your hands in the air. Go left to right, left to right, roper Miller med et sv\u00e6rt glis om munnen. Alle i salen er med. Folk koser seg virkelig med Miller p\u00e5 scenen. Man f\u00e5r en f\u00f8lelse av at han virkelig bryr seg om publikummet sitt. Her er det ikke noe j\u00e5leri og dill p\u00e5 scenen. Mannen gir alt, med hjelp av trofaste DJ Clockwork. Kj\u00f8nnsdelt\n\nDet er ikke bare gutter som stiller i \u00abrappe-outfit\u00bb. Det er flust av jenter ogs\u00e5. Alle kledd opp i alt fra Cheerleader-kostymer til sv\u00e6re hettegensere. Det er ingen tvil at jentene ogs\u00e5 har h\u00f8rt p\u00e5 Mac Miller. En h\u00e5ndveivende Lisa Marie Kr\u00f8vel, kan fortelle at hun har f\u00e5tt sansen for Miller det siste \u00e5ret. - De jeg bor med elsker han. Han er jo tidenes beste rapper, ler hun. If\u00f8rt hvit Michael Jordan drakt, tar hun sangene p\u00e5 rams. Her vitner det om enda en blodfan. Hun er langt fra \u00e5 v\u00e6re den eneste jenta som kan sangene. Forrykende avslutning\n\nEtter en vill freestyle rap, er det klart for en klassisk artist-avslutning. Mac g\u00e5r av scenen. Publikum st\u00e5r igjenskrikende p\u00e5 gulvet. - We want more, we want more, we want more, kaukes det. Lydniv\u00e5et er ikke til \u00e5 kimse av. Jammen kommer ikke pittsburghrapperen hoppende ut igjen. - You want more? Here\u00b4s the biggest of them all. Han klasker til med sin kanskje mestkjente sang, \u00abDonald Trump\u00bb. Hvis det var tvil om stemningen var god f\u00f8r, er det ingen tvil n\u00e5. N\u00e5r tar folk helt av. S\u00e5 \u00e5 si alle i salen synger med. Det er tydelig at dette var et strategisk valg av Miller. Noen pr\u00f8ver \u00e5 komme seg opp p\u00e5 scenen. Alle i salen blir presset fremover av de som hadde sitteplasser bak. De vil ogs\u00e5 hoppe p\u00e5 gulvet. Avslutningsvis kommer Miller med sin siste hillen: - I love and respect you all. Thank you so much\\! Ingen tvil om at Miller leverte. Publikum st\u00e5r h\u00e5pefullt igjen, og skriker om mer atter en gang. Eminem, pass opp. \u25cb\n\nMac Miller 21 \u00e5rig rapper. F\u00f8dt i Pittsburgh, Pennsylvania. Hans egentlige navn er Malcolm James McCormick. Debutalbumet, Blue Slide Park, sluppet i november 2011, solgte cirka 145 000 kopier den f\u00f8rste uken.\n\nSuper stjerne i sikte \u00c5tte m\u00e5neder gammel nynnet hun \u00abMikkel Rev\u00bb. Da hun var to sang hun \u00abMamma Mia\u00bb for hele Berk\u00e5k. Sist uke ble Astrid Smeplass k\u00e5ret til \u00e5rets mest lovende artist p\u00e5 Ut-Awards. Tekst og foto: Ine Espevik Larsen\n\nFoto: TV2\nASTRID SMEPLASS\n\nASTRID SMEPLASS\n\n\u00abJenter p\u00e5 \u00e5tte til tretten forventer nok noe lignende den \u00abShattered\u00bb, alts\u00e5 typisk listepop. De litt eldre forventer nok mer gitar og s\u00e5nn\u00bb Helt alene p\u00e5 scenen har Astrid Smeplass nettopp fremf\u00f8rt \u00abJolene\u00bb av Dolly Parton. Det er Ut-Awards, og Adresseavisen skal k\u00e5re det beste av tr\u00f8ndersk kulturliv. N\u00e5 st\u00e5r Smeplass backstage og f\u00f8lger med p\u00e5 skjermen. \u00c5rets mest lovende artist skal k\u00e5res. Skjermen har kun bilde, og ikke lyd. Hun ser at det r\u00f8pes et navn, etterfulgt av full applaus fra publikum. Forventningsfulle blikk kastes rundt. Programlederen venter, men ingen jublende vinner kommer opp p\u00e5 scenen for \u00e5 motta prisen. Etter en stund kommer det noen og informerer om at det er Smeplass de venter p\u00e5. \u2013 Jeg skj\u00f8nte ingenting. Jeg var helt sikker p\u00e5 at favoritten Connor Patrick skulle vinne, forteller sytten\u00e5ringen om prisutdelingen som tok sted p\u00e5 Rockheim forrige torsdag. N\u00e5r hun omsider kom seg opp p\u00e5 scenen, passet hun p\u00e5 \u00e5 takke bestemoren, som hadde oppfordret alle til \u00e5 stemme. Nynnet f\u00f8r hun snakket Kaf\u00e9en Torvet: Etter idoleventyret i fjor, har livet til Astrid Smeplass blitt snudd p\u00e5 hodet. Hun har n\u00e5 signert b\u00e5de platekontrakt med Playroom og l\u00e5tskriverkontrakt med Sony/ATV i Stockholm. Jenta fra Berk\u00e5k har sunget s\u00e5 lenge hun kan huske, og har blitt fortalt at hun nynnet f\u00f8r hun kunne snakke. \u2013 If\u00f8lge mamma nynnet jeg p\u00e5 \u00abMikkel Rev\u00bb da jeg var \u00e5tte m\u00e5neder, men hun kan jo det \u00e5 overdrive da, ler Smeplass. Scenedebuten kom ikke lenge etter. Som to\u00e5ring fremf\u00f8rte hun ABBA-klassikeren \u00abMamma Mia\u00bb under talentshowet \u00abSm\u00e5stjerner i sikte\u00bb p\u00e5 Berk\u00e5k.\n\n\u2013 Det blir nok pop, men jeg vet ikke helt hvilken type pop enn\u00e5. Kanskje noe lignende Lorde, legger hun til. Lorde er en jevnaldrende artist fra New Zealand, som for \u00f8vrig nettopp vant Grammy for \u00e5rets l\u00e5t, med sangen \u00abRoyals\u00bb. Om et dr\u00f8yt \u00e5r er Smeplass ferdig p\u00e5 videreg\u00e5ende. Da flytter hun sannsynligvis til Stockholm, et mekka for l\u00e5tskrivere. \u2013 I Stockholm er det et platestudio p\u00e5 nesten hvert gatehj\u00f8rne, og de har et av de st\u00f8rste musikkmilj\u00f8ene i hele Europa, forklarer hun. Fotball og oppvask Foruten platekontrakt, en femteplass i Idol og nesten femti tusen f\u00f8lgere p\u00e5 Instagram, er Smeplass som de fleste andre sytten\u00e5ringer. Hun spiller fotball, ser Breaking Bad og tar oppvasken. Mobilen er ogs\u00e5 flittig i bruk, da batteriet n\u00e5 er helt tomt for str\u00f8m. \u2013 Er det greit jeg g\u00e5r og legger den p\u00e5 lading? sp\u00f8r hun, og g\u00e5r for \u00e5 finne en stikkontakt. L\u00f8sningen blir helt i enden av kaf\u00e9en, rett ved den travle gangen p\u00e5 Trondheim Torg. Jeg lurer p\u00e5 om hun ikke er redd for at noen skal ta den. \u2013 Neida, jeg la den oppi en blomsterpotte, ha ha\\! forsikrer hun, og setter seg ned igjen.\n\nIngen kj\u00e6restejente Smeplass g\u00e5r andre \u00e5ret p\u00e5 fotballinja ved Orkanger Videreg\u00e5ende skole. Innimellom en travel skolehverdag, pr\u00f8ver hun \u00e5 f\u00e5 mest mulig tid til musikken. I helgene farter hun rundt p\u00e5 spillejobber og i studio, og i vinterferien skal hun til Stockholm for \u00e5 skrive musikk. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva hun skriver om, svarer Smeplass at hun pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re litt kreativ, og skrive om noe annet enn kj\u00e6rlighet. \u2013 Jeg har jo aldri v\u00e6rt noen typisk kj\u00e6restejente, s\u00e5 jeg har ikke s\u00e5 mye jeg skulle sagt p\u00e5 den fronten, forteller hun.\n\nKjendis p\u00e5 godt og vondt Gjennom Idol ble Astrid Smeplass et kjent navn for de fleste. Da hun r\u00f8k ut p\u00e5 en overraskende femteplass, ble det opprettet en facebookgruppe med 55 000 medlemmer som ville ha henne tilbake i konkurransen. Et \u00e5r senere har oppmerksomheten lagt seg litt, men hun oppdager fortsatt at folk glor. \u2013 Det er jo dritartig, da\\! Jeg har ikke helt skj\u00f8nt det enn\u00e5, at folk glor p\u00e5 meg, liksom, forteller hun. Venninnene reagerte forskjellig p\u00e5 ber\u00f8mmelsen. Noen f\u00e5 var st\u00f8ttende og interessert i hvordan det gikk, men mange trakk seg helt vekk. \u2013 De vet kanskje ikke hva de skal si. Det er rart n\u00e5r man blir kjent, hvordan det p\u00e5virker dem rundt deg, funderer hun. Ogs\u00e5 p\u00e5 skolen merker hun at folk har lett for \u00e5 d\u00f8mme. \u2013 Det er jo ikke alle som liker n\u00e5r noen stikker seg fram og gj\u00f8r det bra. Mange tror kanskje jeg er litt h\u00f8y p\u00e5 p\u00e6ra, forteller Smeplass.\n\nUlike forventninger Med tittelen \u00abmest lovende artist\u00bb f\u00f8lger det visse forventninger. Smeplass er forsiktig med \u00e5 sette seg for store m\u00e5l for \u00e5ret. \u2013 Det skal mye til for at 2014 blir like bra som fjor\u00e5ret, men jeg h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 gitt ut et par sanger i hvert fall, r\u00f8per hun. N\u00e5r det med tiden kommer en plate, tror Smeplass det vil v\u00e6re spredte forventninger til den. \u2013 Det er et stort alderssprik. Jenter p\u00e5 \u00e5tte til tretten forventer nok noe lignende den \u00abShattered\u00bb, alts\u00e5 typisk listepop. De litt eldre forventer nok mer gitar og s\u00e5nn, forteller hun. Selv tror hun plata g\u00e5r en tredje retning.\n\nJagerflypilot Om artistkarrieren mot formodning ikke skulle lykkes, er bacup-planen klar. Da \u00f8nsker hun rett og slett \u00e5 dra i forsvaret og blir jagerflypilot. \u2013 Dette har jeg fortsatt veldig lyst til\\! innr\u00f8mmer hun, og sier det er likegyldig for henne om hun ender opp i cockpiten eller p\u00e5 scenen. Det er egentlig ikke s\u00e5 ulike yrker, legger hun til. \u2013 Begge krever veldig mye av meg, og jeg blir utfordret til \u00e5 gj\u00f8re ting jeg i utgangspunktet ikke t\u00f8r. \u25cb Astrid Smeplass spiller under VG-lista-showet p\u00e5 Sortland 30. juni.\n\nBigbang \u00d8ystein Greni, Olaf Olsen og Nikolai Eilertsen utgj\u00f8r norges hovedeksponent for amerikansk rockemusikk. Siden 90-tallet har bandet levert noen av de aller beste sangene i norsk musikkbransje, med kjente spor som \u00abWild Bird\u00bb, \u00abSaturn Freeway\u00bb, \u00abTo The Mountains\u00bb, og ikke minst braksuksessen \u00abGirl in Oslo\u00bb. Etter at trioen bosatte seg Los Angeles for noen \u00e5r tilbake, har de spilt inn noen av sine aller beste plater, til stor begeistring fra b\u00e5de fans og anmeldere her hjemme. Bigbangs ferskeste utgivelse, The Oslo Bowl, har h\u00f8stet gode terningkast h\u00f8stet gode tilbakemeldinger fra et samlet anmelderkor, s\u00e5 vel som \u00e5 bli hyllet for sin bruk av folkemusikk sammen med det gjenkjennelige lydbildet bandet er kjent for. \u25cb Sammen med Valkyrien Allstars (som medvirket p\u00e5 \u00abThe Oslo bowl\u00bb) og den amerikanske soloartisten Lissie, spiller Bigbang i Borgg\u00e5rden den 29. august. Foto: Stian Andreassen\n\nBiffy Clyro (UK)\n\nFoto: Chapman Baeler\n\nKonsertsommeren\n\nSommeren byr p\u00e5 mange flotte konsertmuligheter. Her er v\u00e5r oversikt over de artistene vi ser aller mest frem til \u00e5 oppleve i \u00e5r\n\nQueens Of The Stone Age (US) Queens Of The stone Age, med tidligere Kyuss-medlem Josh Homme i spissen har gjennom en ti\u00e5rsperiode plassert seg i det \u00f8verste sjiktet av amerikanske rockeband. Med storsuksessen \u00abSong For The Deaf\u00bb (av flere kritikere ansett som et av 2000tallets viktigste album), fikk bandet med alvor den oppmerksomheten de fortjente, og har siden levert meget sterke prestasjoner. Deres hittil nyeste album \u00ab...Like Clockwork\u00bb gikk rett inn p\u00e5 f\u00f8rsteplass p\u00e5 Billboard Top 200-lista. Albumet medvirket kjente navn som blant annet Jake Shears (Scissor Sisters) og Elton John. \u25cb Queens Of The Stone Age spiller i Olavshallen 8. august\n\nFoto: Frank Maddocks\nSiden \"Only Revolutions\" kom ut i 2009 har Biffy Clyro etablert seg i posisjonen som et av verdens aller mest popul\u00e6re rockeband. Skottene ga ut fire meget st\u00f8dige album f\u00f8r dette, men det var f\u00f8rst med radiol\u00e5ter som \u00abBubbles\u00bb og \u00abMany Of Horror\u00bb fra nevnte, helst\u00f8pte skive at de store massene virkelig fikk \u00f8ynene opp for det hardtsl\u00e5ende, melodiske progrock-lokomotivet fra Kilmarnock. I fjor gav skottene ut det kritikerroste dobbeltalbumet \u00abOpposites\u00bb, (som klokker inn p\u00e5 78 minutter\\!) til god kritikk ogs\u00e5 her til lands. Albumet var todelt for \u00e5 kunne fortelle tilbakeskuende l\u00e5ter, s\u00e5 vel som fremtidsrettede, , og man kunne finne framtidige livefavoritter i sanger som \u00abLittle Hospitals\u00bb, \u00abStingin' Belle\u00bb og \u00abModern Magic Formula\u00bb \u25cb Biffy Clyro er headliner under \u00e5rets Pstereofestival p\u00e5 Marinen i Trondheim 15. og 16. august.\n\nFoto: Rolfie Foto: Getty\n\nLondon Grammar (UK) Da London Grammar ga ut debutplata \"If You Wait\" i fjor h\u00f8st gikk den rett inn p\u00e5 andreplass p\u00e5 den britiske albumlista, og da billettene til bandets to konserter ved o2 Brixton Academy nylig ble lagt ut for salg, tok det mindre enn ett d\u00f8gn f\u00f8r de ble utsolgt\\! I s\u00e5 m\u00e5te kan man trygt si at bandet har sl\u00e5tt ned som en bombe over et ikke bare britisk, men ogs\u00e5 et internasjonalt publikum. \u25cb London Grammar er bare \u00e9n av flere store navn som spiller p\u00e5 Pstereofestivalen p\u00e5 Marinen i Trondheim 15. og 16. august. Programoversikten over hvilken dag, er s\u00e5 langt ikke sluppet. 24 \\#TRD\n\nBernhoft Bernhoft , eller Jarle Norman Bernhoft-Sj\u00f8din, ble f\u00f8rst kjent som vokalist og l\u00e5tskriver gjennom rockebandet Span, som ble oppl\u00f8st i 2005. Tre \u00e5r senere debuterte han som soloartist med plata \u00abCeramik City Chronicles\u00bb. Bernhoft skulle f\u00e5 langt st\u00f8rre oppmerksomhet da han i 2011 gav ut \u00abSolidarity Breaks\u00bb, hvor han sto for det med det meste av instrumentering og sang. Siden da har Bernhoft mottatt \u00e5rets spellemann under Spellemannsprisen, og Statoilstipende under by:Larm i 2012. \u25cb Bernhoft spiller i storsalen p\u00e5 Samfundet den 27. september. \\#TRD 25\n\n-----\nT I H S K Y S N N SI e \u00e5rene. t s i s e d unstform k r i gang \u00e6 l e u t t p e o s p e n n e er \u00e5 kun t er blitt p r \u00e5 a h t t ne sine. i e e h e i r r S t e k l S y a s n m en Sin nnom Kunstner ssen hos folk, gje se tankepro y Lyng to: Tomm\n\n-----\n\nSINNSYKSHIT\n\nJeg m\u00f8ter SinnsykShit i et atelier p\u00e5 Fornebu han deler med to andre kompiser. Gutten rager mellom 170-175 cm over gulvet. Luesveisen er p\u00e5 plass og smilet sitter l\u00f8st. Den brune snekkerbuksen er har mange malingsflekker og et hull her og der. Utallige spraybokser, rammer i forskjellige st\u00f8rrelser og ferdigmalte lerret preger det hvite store, \u00e5pne hovedrommet. De har til og med rigget opp et eget sprayrom. Kontoret er adskilt med glassvegg og glassd\u00f8rer ut til hovedrommet. SinnsykShit sitter i en brun, litt eldre sofa som ser ut som kunne v\u00e6rt hentet hos besteforeldrene til dagens unge generasjon. Kunstnerkollektivet han er en del av kaller seg \"The Stupid Mammals\". Navnet er et pseudonym han bruker i sammenheng med kunsten. SinnSykshit er f\u00f8dt og oppvokst i Oslo. Han er et produkt av 80- og nittitallets ungdomskultur. Illustrat\u00f8r, designer og visuell artist. Han gj\u00f8r et r\u00f8ft streetart-utrykk om til moderne illustrasjonskunst. - Det er ikke enkelt \u00e5 svare p\u00e5 hvorfor jeg begynte med kunst. Jeg har tegnet s\u00e5 lenge jeg kan huske, s\u00e5 det m\u00e5 ha noe med det \u00e5 gj\u00f8re. Ofte f\u00f8ler jeg at min kunst kan bli misforst\u00e5tt med graffiti. Jeg har alltid hatt en interesse for graffiti, men f\u00f8ler ikke at egentlig er det jeg holder p\u00e5 med n\u00e5.\n\nSinnsykShit har blant annet f\u00e5tt dekorere lobbyveggen p\u00e5 Comfort Hotell Express i Oslo.\n\nFrihet SinnsykShit er i tillegg til \u00e5 v\u00e6re kunstner, utdannet grafisk designer. Han jobber til dagligfor et firma i Oslo. Han tror selv han kombinerer de to kreative sidene sine p\u00e5 et ubevisst niv\u00e5. Han mener selv han trenger mer tid for \u00e5 myldre p\u00e5 ideene for \u00e5 kombinere det digitale og kunsten p\u00e5 en m\u00e5te han er komfortabel med. Han har et klart skille om hva som er jobb og frihet. - N\u00e5r jeg er grafisk designer, da jobber jeg. Kunsten er mer friheten. Gjennom kunsten vil jeg formidle noe. Jeg f\u00f8ler p\u00e5 en m\u00e5te at folk ikke alltid forst\u00e5r det jeg maler eller tegner. Dog gj\u00f8r jeg dette meste for min egen del. Han forteller videre at han liker at folk kan oppfatte bildene hans forskjellig. - Som sagt er det en frihet, og min egen m\u00e5te \u00e5 protestere p\u00e5 i det stille. Det er alt jeg trenger selv. Folk kan da, for min del, forst\u00e5 og tenke hva de vil. Men jeg liker tanken p\u00e5 at folk kan kjenne seg igjen i bildene mine. Hvert fall om to forskjellige personer kan oppfatte bildene forskjellig. Det setter i gang en tankeprosess hos hver enkelt. \u00d8konomisk aspekt Videre forteller han at det \u00f8konomiske aspektet aldri har v\u00e6rt en motivasjon, da han begynte med kunst. - Penger blir alltid et tema etter hvert som livet krever mer. Utgiftene er et faktum, og etterhvert som produksjonen og prosjektene blir st\u00f8rre, s\u00e5 trenger man ogs\u00e5 plass og utstyr til det. Det koster \u00e5 betale leie, og til materialer som g\u00e5r med. Virkeligheten innhenter deg. Derfor er jeg forel\u00f8pig n\u00f8dt til \u00e5 jobbe ved siden av. 28 \\#TRD\n\nSinnsykShit Norsk illustrat\u00f8r, grafiker og grafittikunstner, f\u00f8dt og oppvokst i Oslo. Han er ogs\u00e5 en del av SecretWars - en Oslobasert gruppe kunstnere som lager kunst under \u00abart battles\u00bb, og andre arrangementer\n\nKan mye om lite - Jeg ser p\u00e5 meg selv som en reflektert person, ja. Samtidig s\u00e5 mener jeg at jeg kan veldig mye om veldig lite, og veldig lite om veldig mye. Det jeg kan mye om er det f\u00e5 som interesserer seg for. Jeg liker \u00e5 diskutere. Ofte mot meg selv ogs\u00e5, hvis motparten har gode argumenter. Han stopper litt opp, og tar en bit av p\u00f8lsen han nettopp har laget. I kroken innerst i rommet er det rigget med kj\u00f8leskap, reol til oppbevaring og en liten hobykomfyr. Ketchupen og potetsalaten tyter ut i andre enden idet han tar en bit. Videre forklarer han at han alltid vil gi mennesker en sjanse, uansett f\u00f8rsteinntrykk. - Jeg pr\u00f8ver alltid \u00e5 se det beste i folk jeg m\u00f8ter. Jeg skal ikke legge skjul p\u00e5 at jeg d\u00f8mmer andre. Alle gj\u00f8r det, enten de vil eller ei. \u00c5 fornekte det blir for dumt. Men jeg mener at handlingene til personene, og meg selv for \u00f8vrig, har mer og si. Oppf\u00f8rer de seg som en dust, burde de forvente \u00e5 bli behandlet som en dust. Men jeg gir alle en fair sjanse. Ofte kan f\u00f8rsteinntrykket mitt v\u00e6re helt feil, og da er jeg flink til \u00e5 endre holdningen min til den personen. \u25cb Bes\u00f8k Sinnsyktshit p\u00e5: www.sinnsykshit.com \\#TRD 29\n\n-----\n\nKUNSTUTSTILLING\n\nPattie Boyd Pattie Boyd er for mange mest kjent for sine ekteskap med musikerne George Harrison og Eric Clapton. Hun er en av rockehistoriens mest myteomsungne personer, med l\u00e5ter som \u00abSomething\u00bb, \u00abI Need You\u00bb, \u00abLayla\u00bb og \u00abYou Look Wonderful Tonight\u00bb dedikert til seg. Samtidig er hun en anerkjent fotograf tilknyttet National Geographic, og har reist verden rundt med fotoutstillingen \u00abThrough the eye of a muse.\u00bb\n\nFoto: Pattie Boyd\n\n\u25cb \u00abGeorge, Eric & Me \u2013 a personal collection\u00bb er Rockheims f\u00f8rste internasjonale utstilling og inneholder 45 bilder tatt av Pattie Boyd, hvorav 10 stilles ut for aller f\u00f8rste gang. Rockheim har f\u00e5tt velge disse bildene fra Pattie Boyds personlige samling. Utstillingen vises fram til 31. august.\n\nFoto: H\u00e5kon Gullv\u00e5g\n\nH\u00e5kon Gullv\u00e5g er f\u00f8dt i Trondheim i 1959, og arbeider hovedsaklig i Trondheim og Oslo. Han ble utdannet ved Trondheim Kunstakademi og i London, og regnes som et av landets fremste samtidskunstnere. Som maler har han hatt en sentral plass p\u00e5 den norske kunstscenen siden sitt kunstneriske gjennombrudd ved Galleri Dobloug i 1983, og er kj\u00f8pt inn av en rekke sentrale institusjoner og museer i inn - og utland. Fra 1995 har Gullv\u00e5gs kirkeutsmykninger gitt ham posisjonen som en av landets fremste innen kirke-kunst. Omtrent parallelt f\u00e5r han stor anerkjennelse for sine mange portretter av markante personer i Norge. Gullv\u00e5g er mest kjent for sine litografier, men har i senere tid ogs\u00e5 fattet interesse for dyptrykk. \u25cb Denne utstillingen, som blir arrangert ved Galleri Elsa i Namsos, vil huse rundt 50 verk av den ber\u00f8mte kunstneren fra Trondheim. Utstillingen vil vare i 3 uker fra og med l\u00f8rdag, 3. mai. Foto: Ketil Hardy\n\nKetil Hardy Ketil Hardy, f\u00f8dt i 1970, er en anerkjent norsk konsertfotograf. Han har selv hatt bakgrunn som musiker i band som Troll og Goblin. Hardy har hatt en stor interesse for foto siden ten\u00e5rene, men det var ikke f\u00f8r i 1996 at Hardy virkelig satset p\u00e5 fotografiet som yrkesvei. \u25cb \u00abRockography \u2013 konsertbilder fra Skien/Porsgrunn/Telemark\u00bb viser konsertbilder Hardy har tatt i og rundt Telemarksomr\u00e5det gjennom de siste 10 \u00e5rene. Utstillingen blir vist p\u00e5 Rockheim i Trondheim, fra 7. mars til 11. mai. 30 \\#TRD\n\nFoto: Geir Nymark\n\nH\u00e5kon Gullv\u00e5g\n\nGeir Nymark Geir Nymark, f\u00f8dt i Bergen i 1956, er en norsk kunstner med hovedomr\u00e5de som grafiker og treskj\u00e6rer.siden 1979 v\u00e6rt bosatt p\u00e5 Voss, der han har egne atelierer for grafikk og skulptur. Han er utdannet ved Norsk Kunsth\u00e5ndverkskole p\u00e5 Voss i perioden 1979-81, og studerte treskulptur under Sjur M\u00f8rkve i tiden 1981-83. Han har hatt flere utsmykningsoppdrag, blant annet for Statoil, Det Norske Teatret og Saga A/S. \u25cb Utstillingen hans i Trondheim holdes ved Modern Art Gallery fra 26. april til 17. mai.\n\nFoto: Rick Griffin\n\nFAR OUT\\! PSYCHEDELIC ART. US and UK Posters 1966 \u2013 1970 Denne utstillingen presenterer visuelle h\u00f8ydepunkt innen psykadelia-sjangeren, basert p\u00e5 deler av den private samlingen til den svenske musikeren og samleren Jan Brandter. Plakatane forteller historien om da kommers blei til kunst, og plateomslaget ble en integrert del i et helskapelig kunstnerisk uttrykk. \u25cb \u00abFAR OUT\\! PSYCHEDELIC ART. US and UK posters 1966-1970\u00bb blir vist p\u00e5 Rockheim fra 23. mai til og med den 12. september. \\#TRD 31\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb5c72e6-1612-4475-9b1f-f4da986e456a"}
{"url": "https://arkitema.com/no/prosjekt/helse/oestre-toten-helse-og-omsorgssenter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00081.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:37:38Z", "text": "# \u00d8STRE TOTEN HELSE- OG OMSORGSSENTER\n\n\u00d8stre Toten kommune st\u00e5r overfor en rekke utfordringer i forhold til de fysiske rammene for b\u00e5de eldreomsorg og hjemmetjenester. P\u00e5 bakgrunn av dette skal det skapes et helse- og omsorgssenter som har logiske strukturer, som er fremtidssikret og fleksibelt og som er et godt sted \u00e5 v\u00e6re for beboere, brukere og ansatte. \n\nVi har hatt stor fokus p\u00e5 alle brukergrupper, og s\u00e6rlig de demente som skal bo i senteret, for de skal fortsatt ha et godt liv. De skal ha f\u00f8lelsen av \u00e5 ha friheten sin, men samtidig skal vi passe godt p\u00e5 dem. Det mener vi \u00f8ker deres livskvalitet. Samtidig f\u00e5r vi god plass til mange andre funksjoner, noe som gj\u00f8r dette senteret til en god l\u00f8sning p\u00e5 den utfordringen de fleste kommuner st\u00e5r overfor. \n\nVi har valgt \u00e5 tenke helsestruktur p\u00e5 nytt. Vi og har fjernet korridorer og bygger senteret opp i kvadrater rundt atriumg\u00e5rder. Ved \u00e5 plassere gangene langs hagerommene slippes dagslyset inn i til beboerne. Kvadratene gj\u00f8r det enkelt \u00e5 lage et tilbygg til senteret i fremtiden, noe som ogs\u00e5 var et krav til prosjektet. \n\nMed en parterre-l\u00f8sning blir det plass til parkeringskjeller p\u00e5 det nederste niv\u00e5et, hovedinngang, kantine og poliklinisk avdeling, mens det \u00f8verst blir fysioterapi og to lukkede g\u00e5rder med boenheter rundt. Dermed blir det naturlige skiller mellom de forskjellige menneskene som skal arbeide, bo og bruke det kommende senteret. Det er disse menneskene vi har hatt i fokus i utviklingsprosessen.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fb881bc-b16c-4639-8ade-f071340cf64b"}
{"url": "https://support.ibistic.com/hc/no/articles/115003331807-Jeg-glemte-mitt-passord-hva-gj%C3%B8r-jeg-", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00392.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:12:27Z", "text": "# Jeg glemte mitt passord.. hva gj\u00f8r jeg?\n\n\n\nAlexander H\u00e4ckner\n\n07\\. juni 2017 kl. 08.47\n\n**Tilbakestilling av mistet / glemt passord**\n\nHar du tastet inn feil passord vil du f\u00e5 en feilmelding. Du kan deretter klikke p\u00e5 \"forgot password\" (se skjermbilde). Et nytt passord vil da bli sendt til den e-postadressen som er registrert som standard e-post p\u00e5 din bruker.  \n  \n  \n  \nDersom du ikke f\u00e5r teksten \"forgot password\", er det enten fordi du har tastet inn feil brukernavn eller fordi sikkerhetsprofilen til din organisasjon krever at det er en superbruker som skal tildele nytt passord til brukerne. Du skal i dette tilfelle kontakte superbrukeren for Ibistic i din organisasjon for \u00e5 f\u00e5 tildelt et nytt passord.  \n\n\u00a0\n# **\u00d8nsker du at dine ansatte skal kunne be om nytt passord selv?**\n\nKontakt oss p\u00e5\u00a0email@example.com.\n\nKort om l\u00f8sningen:\n\n  - Bruker klikker \"Forgot password\", og passordet sendes til e-posten som er registrert i Ibistic\n  - Dersom brukeren er deaktivert vil vedkommende ikke kunne logge seg p\u00e5, og heller ikke f\u00e5 tilsendt nytt passord\n  - Passordet som sendes ut p\u00e5 e-post er nytt (autogenerert), og m\u00e5 endres av brukeren f\u00f8rste gang vedkommende logger seg p\u00e5 med dette nye passordet\n\n  \n**  \nKrav til passord**  \n  \nDu b\u00f8r definere et passord det er enkelt \u00e5 huske. Passordet skal inneholde:  \n\n  - Minst 8 tegn\n  - Minst to tall\n  - Minst ett tegn som ikke er en bokstav eller et tall\n  - En kombinasjon av\u00a0store og sm\u00e5\u00a0bokstaver\n\nDu kan ikke bruke et passord som har v\u00e6rt brukt sammen med ditt brukernavn tidligere. Skulle du komme til \u00e5 glemme passordet, kan superbrukeren for Ibistic i din organisasjon resette passordet for deg, hvorp\u00e5 du vil bli bedt om \u00e5 definere ditt eget passord igjen.\n\nEt eksempel p\u00e5 et gyldig passord er: Abc123\\#\\#\n\n# Customer Happiness\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9fba77d-e1a1-4bfe-b39d-1c5d41a0795f"}
{"url": "https://www.htu.no/no/klage", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:16:33Z", "text": "# Klage/hovedklage\n\n\"Klagen\"/\"hovedklagen\" er det f\u00f8rste brevet som klageren sender til Husleietvistutvalget (HTU) med krav til den annen part (\"innklagede\").\n\nNei, det er ikke nok \u00e5 beklage seg. For at det skal v\u00e6re en \"klage\", m\u00e5 klageren kreve at den annen part (\"innklagede\") skal oppfylle noe - for eksempel betale noe (1 m\u00e5neds husleie) eller gj\u00f8re noe (flytte etter en oppsigelse). Personen som har sendt klagen kalles \"klager\".  \n  \nP\u00e5 websiden finner du klageskjema, men du kan skrive vanlig brev ogs\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08e893fe-1da3-4ce0-948b-476b679cc2a5"}
{"url": "http://docplayer.me/186636-Komm-3-u-2012-i-jnr-nr-tf-turisthytte-pa-hogevarde-gnr-bnr-213-7-krodsherad-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:22:01Z", "text": "1 STEN HALVORSEN AS i Jnr.nr%tf KOMM., SJVILARK(TEKTER MNAL SAGVEIEN 21 A N 0459 OSLO 3. U.2012 TELEFON Org. nr Turisthytte p\u00e5 H\u00f8gevarde gnr/bnr 213/7 Kr\u00f8dsherad kommune Redegj\u00f8relse Vi s\u00f8ker om rammetillatelse p\u00e5 vegne av Drammens og Oplands Turistforening for oppf\u00f8relse av ny selvbetjent turisthytte i Kr\u00f8dsherad kommune. Hytta samlokaliseres med eksisterende hytte p\u00e5 H\u00f8gevarde. Hytta planlegges for fotturister i fjellet, og er tilgjengelig via turstier. Det er ikke tilkomst for rullestolbrukere eller kj\u00f8ret\u00f8y. Hytta inneholder foruten soverom med til sammen 26 soveplasser; fellesrom, kj\u00f8kken, vask og t\u00f8rkerom, toalett, vedlager, matlager, gang, vindfang med garderobe og loft med 15 resvervesoveplasser. Dispensasjon: Vi s\u00f8ker om dispensasjon siden vi \u00f8nsker \u00e5 bygge i som LNFomr\u00e5de i kommuneplanen. omr\u00e5de som er definert Vi fremlegger forslag til nybygg i LNFomr\u00e5de fordi vi mener at fordelene ved nybygget vil v\u00e6re st\u00f8rre enn ulempene. Dette er utdypet nedenfor og i Redegj\u00f8relse F02 av Simon Torgersen i Drammens og Oplands Turistforening, der turistforeningen blant annet peker p\u00e5 at tilbudet p\u00e5 H\u00f8gevarde idag er for lite i forhold til ettersp\u00f8rselen. Turistforeningen vektlegger at tilbudet utelukkende vil bli for allmennheten og at det vil bidra positivt for folkehelsen da det tilrettelegger for \u00e5 holde befolkningen i aktivitet. Si kri ngshytte: Eksisterende sikringshytte er i d\u00e5rlig stand og den nye hytta vil v\u00e6re et erstatningsbygg for denne. Se bilder av eksisterende sikringshytte i vedlegg Q02. Tomt: Situasjonsplan DOl og Illustasjon 003 viser revidert plassering av hytte i terrenget i forhold til forslag sendt Nybygget er n\u00e5 plassert n\u00e6rmere eksisterende hytte, som gir kortere avstand ved en eventuell evakuering i tilfelle brann. Det skal v\u00e6re mindre sn\u00f8oppsamling ved den nye plasseringen og fortsatt fint utsyn. Tomten har dessverre mindre ettermiddagssol. Hytta er speilvendt siden terrenget heller motsatt vei i forhold til siste forslag.\n\n\n\n2 Den n\u00f8yaktige plasseringen i terrenget vil bli bestemt etter befaring p\u00e5 stedet. Situasjonsplanen er derfor kun veiledende. Endelig plassering meldes i forbindelse med IG, eller etter n\u00e6rmere avtale med kommunen. Terrenget beholdes i st\u00f8rst mulig grad uber\u00f8rt. Turisthytta plasseres nennsomt p\u00e5 stolper som spres utover i terrenget, slik at skjemmende fundamentering, gravning og sprengning unng\u00e5s. Transport av utstyr og materialer forutsettes utf\u00f8rt p\u00e5 sn\u00f8en vinterstid og /eller med helikopter. Bygnincismessicj beskrivelse En plattform best\u00e5ende av 3 x 8 bjelker i dc 900 og runde st\u00e5ls\u00f8yler som bores/gyses fast eller punktst\u00f8pes avhengig av byggegrunn, etableres p\u00e5 tomten. Soverommene, boksene, utf\u00f8res ved at vegg, tak og gulv produseres som elementer 3 x 2.2m og 3 x 3m under kontrollerte forhold p\u00e5 fabrikk og fraktes til byggeplass som flatpakkede elementer eller som hele bokser. Vekten av elementene vil avgj\u00f8re hvilken transportform som egner seg best. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re et sp\u00f8rsm\u00e5l om utvendig/innvendig panel b\u00f8r monteres i etterkant for \u00e5 dekke eventuelle skj\u00f8ter mellom elementene. Prefabrikkerte takstoler monteres med boksene som opplagsbjelke. Den horisontale himlingen i niv\u00e5 med hanebjelkene isoleres med 250mm isolasjon og avdekkes med takfiner som gulv for soveloft. Yttertak oppbygges med ca 200mm isolasjon, luftesjikt, taktro og papp. Boksene settes direkte p\u00e5 plattformkonstruksjonen, gulvkonstruksjonene i fellesrommet mellom boksene isoleres med 200mm iso asjon og dekkes med 28x95mm gulvbord. Glassfelt og d\u00f8rer monteres mellom boksene. Man har n\u00e5 etablert tett bygg. Innredninger monteres og / eller snekres p\u00e5 stedet, peis og pipe mures. Utomhusarbeider vil best\u00e5 av terrassekonstruksjoner i treverk og tilrettelegging av stedlig stein for \u00e5 etablere flatere partier ved trapp og frokostplass. Mil j\u00f8profil Prosjektet skal ha en h\u00f8y milj\u00f8profil. Dette er materialisert ved prosjektets hovedkonsept der store deler produseres som elementer under kontrollerte forhold. Man har de beste forutsetninger for optimal utf\u00f8relse av detaljering mht vindp\u00e5kjenning, fuktgjennomtrengning og estetikk. Det skal utelukkende benyttes treverk som i seg selv er det mest b\u00e6rekraftige materialet p\u00e5 markedet fordi det sorterer under fornybare ressurser. I tillegg gir trevirket godt inneklima og er lett i vekt mht transport og h\u00e5ndtering p\u00e5 byggeplass. Vegger og tak st\u00e5r ubehandlet, mens gulv og innredninger oljes i ikkeeteriske oljer. Hyttas fundamentering p\u00e5 tynne st\u00e5lbein s\u00f8rger for at bunndekket nesten ikke ber\u00f8res i ettertid vil det ikke finnes spor av hytta, noe som er et viktig tema 2\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n17 Reinsj\u00f8fjell Side 2 av 3 Fylkesmannens vurdering Den eksisterende turisthytta p\u00e5 H\u00f8gevarde har en lite tilfredsstillende standard og det vil kre ves betydelige investeringer for at hytta skal bli et hensiktsmessig ovemattingsstecl for de som ferdes i fjellet. Dette er samtidig et omr\u00e5de som er godt egnet for friluftsliv, b\u00e5de sommer og vinter. En ny turisthytte p\u00e5 H\u00f8gevarde med serverings og ovemattingstilbud vil v\u00e6re et at traktivt turm\u00e5l, og kan bidra til \u00f8ket bruk av fjellet til enkle friluftsaktiviteter, i tr\u00e5d med den nasjonale politikken. Fylkesmannen mener derfor at det oms\u00f8kte tiltaket vil gi fordeler for de offentlige interesser som kommuneplanen skal ivareta, i samsvar med plan og bygningsloven kapitel 19. H\u00f8gevarde er ogs\u00e5 en del av villreinens leveomr\u00e5de i Norefjell villreinomr\u00e5de, og saken har v\u00e6rt oversendt til villreinnemnda for uttalelse. Nemnda uttaler i brev av 11. ja nuar 2013 at DNT s hytte p\u00e5 H\u00f8gevarde ligger midt i kjernen av selve Norefjell som er et vik tig bruksomr\u00e5de for vilireinen. N\u00e5r det gjelder konfliktpotensialet i forhold til menneskelig ferdsel og vilireinbestanden i dette omr\u00e5det virker det som om reinen tilsynelatende er lite p\u00e5 virket av menneskelig ferdsel. Villreinnemnda er bekymret for bestandens t\u00e5leevne og kon sekvensene av at turistforeningen planlegger en betydelig kapasitetsutvidelse p\u00e5 H\u00f8gevarde. Nemnda frar\u00e5r derfor at dispensasjonss\u00f8knaden im\u00f8tekommes av Kr\u00f8dsherad kommune. Fylkesmannen viser til at dispensasjonss\u00f8knaden medf\u00f8rer konflikt mellom to hensyn som er viktige for allmenne natur og friluftsinteresser. Hensynet til friluftslivet tilsier at det b\u00f8r v\u00e6re et godt tilbud til ovematting og servering p\u00e5 H\u00f8gevarde, mens hensynet til vilireinen gj\u00f8r at det ikke b\u00f8r tilrettelegges for ytterligere ferdsel i dette omr\u00e5det. N\u00e5r det gjelder forholdet til naturmangfoldloven 8 12 har vi f\u00f8lgende merknader: H\u00f8gevarde best\u00e5r av snaufjell uten nevneverdig med vegetasjon. I dette omr\u00e5det er det s\u00e6rlig landskapsopplevelse og vilirein som peker seg ut som viktige interesser i forhold til natur mangfoldloven. N\u00e5r det gjelder landskapsforhold er omr\u00e5det sv\u00e6rt oversiktlig og vi anser at kunnskapsgrunnlaget er godt. Det er mer usikkert hvilke virkninger hyttebygging og \u00f8ket bruk av fjellomr\u00e5det til friluftsliv vil ha \u00e5 si for villreinen p\u00e5 lengre sikt. Vi vil imidlertid peke p\u00e5 at det gjennom \u00e5rene er foretatt forholdsvis grundige unders\u00f8kelser av vilireinen p\u00e5 Nore fjell, og at disse unders\u00f8kelsene indikerer at bestanden har en betydelig lavere fluktrespons enn villreinen i andre omr\u00e5der. Fylkesmannen anser derfor at kravet til kunnskapsgrunnlag etter 8 i naturmangfoldloven er oppfylt. Med et godt kunnskapsgrunnlag kan hensynet til f\u00f8revarprinsippet i 9 tillegges mindre vekt. Fylkesmannen anser det som lite sannsynlig at en ny turisthytte p\u00e5 H\u00f8gevarde vil f\u00f8re til vesentlig og irreversibel skade for naturmangfoldet, men sammen med andre utbyggingstiltak og \u00f8ket ferdsel kan et slikt tiltak f\u00f8re til forstyrrelser for villreinen, jf 10 i naturmangfoldlo ven. En vurdering av samlet belastning etter 10 m\u00e5 omfatte den samlede bruken av snaufjellsom r\u00e5det og de tilh\u00f8rende stiene og l\u00f8ypene. Slitasje p\u00e5 terrenget vil i noen grad f\u00e5 uheldige virk ninger for landskapet, men det vil v\u00e6re mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak som reduserer denne slita sjen. Selve H\u00f8gevarde har allerede i dag en omfattende friluftsaktivitet som vi antar har kon sekvens for villreinens bruk av omr\u00e5det. \u00d8kt bruk av stiene og l\u00f8ypene i tilknytning til turist hytta kan f\u00f8re til \u00f8kt forstyrrelse i beite og kalvingsomr\u00e5dene. Det vil i s\u00e5 fall v\u00e6re aktuelt \u00e5 gjennomf\u00f8re ferdselsregulerende tiltak, eventuelt sette begrensninger p\u00e5 bruken av turisthytta.\n\n\n\n### Drammen kommune - Uttalelse til varsel om oppstart av planarbeid Professor Smiths all\u00e9 54\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed59d7e0-9be4-4317-bef8-39b7eb4d9637"}
{"url": "http://jannesaltmulig.blogspot.com/2012/07/crispi-tursko.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00489.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:22:49Z", "text": " \n\n## mandag 9. juli 2012\n\n### Crispi - tursko\n\nIkke s\u00e5 ofte jeg reklamerer for et produkt men disse turskoene m\u00e5 jeg bare reklamere for dere. Vi som har registrert oss for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 (topp)turene i Tinn f\u00e5r ogs\u00e5 med en lapp som vi kan ta med i en sportsbutikk her i Tinn og kj\u00f8pe oss tursko og f\u00e5 20% avslag.  \n  \nJeg har v\u00e6rt og handlet og pr\u00f8vde ut mange forskjellige f\u00f8r jeg fant disse skoene som jeg n\u00e5 vil anbefale. Det er noe av det beste jeg har hatt p\u00e5 meg. Og vanntette er de ogs\u00e5, fikk pr\u00f8vd de skikkelig ut bl.a. p\u00e5 turen opp til Hortnuten med masse myrer. Ble ogs\u00e5 veldig overasket over hvor lette skoene er.  \n  \n**Dette st\u00e5r det om skoene i Crispi sine hjemmesider:**  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9360a176-6561-42a5-a234-3fa1a1878e76"}
{"url": "http://heidimona.blogspot.com/2011/02/kjkken-dikt_02.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:48Z", "text": "Litt av hvert...\n\n## onsdag 2. februar 2011\n\n\n\n  \nKJ\u00d8KKEN DIKT.  \n  \nKj\u00f8kkenet er et trivelig rom,  \nstedet hvor magen blir full, ikke tom.  \n  \nEt kj\u00f8leskap bugner av kylling og skjell,  \nskilpaddesuppe og varmr\u00f8kt makrell.  \n  \nI skapet er skinke, kj\u00f8rvel og kjeks,  \nl\u00f8rdag blir gr\u00f8ten servert klokken seks.  \n  \nMed skje formes kj\u00f8ttfars til uts\u00f8kte boller,  \np\u00e5 hyllen gror karse i en skj\u00f8nn beholder.  \n  \nI skuffen: En kjevle, en kjele og gaffel,  \np\u00e5 benken en kjempestor stabel med vaffel.  \n  \nGlassk\u00e5l med biter av edleste sukker,  \nkrystallfat p\u00e5 stett og kinesiske krukker.  \n  \nEr redd noe knuses, at h\u00e5nden skal glippe,  \ns\u00e5 oppvasken, tja, gi meg sjangs til \u00e5 slippe\\!  \n  \n  \n(Diktet har jeg l\u00e5nt hos www.hildes-hjoerne.com)\n\n22:52              \n", "language": "no", "__index_level_0__": "832f40f5-0cb4-4ca7-b9ba-c094489e48b4"}
{"url": "http://herregud.com/?action=gud&a=119", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:35:04Z", "text": "<p>Sannheten er et guttungen i lengre tid tigget og ba om \u013a f\u013a \"sjanke\" p\u013a romfergene. (For dem som ikke kjenner begrepet, snakk med en bergenser. Du finner sikkert en i n\u0107rheten, for her oppe er det ikke en eneste en. Men sjanke betyr alts\u013a \u013a henge bakp\u013a, ofte brukt om kjuagutter som henger bakp\u013a eller \"sjanker\" busser p\u013a vinterf\u0159re.) Og lenge sa jeg nei. Nei, nei og atter nei, i det h\u0159yeste, og mitt navn v\u0107re lovet et cetera. Men s\u013a orket jeg ikke maset lenger, og sa at han kunne f\u013a lov, men bare hvis han var forsiktig og bare n\u013ar fergen var p\u013a vei tilbake til jorden slik at ingen kunne se ham.</p>\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2402734b-d364-4276-8a8b-7112e6334680"}
{"url": "https://ingridmariewidvey.com/2014/05/27/snickers-mud-pie/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:29Z", "text": "# Ingrid Marie Widvey\n\n## En livsstil blogg\\!\n\n# Snickers Mud Pie\n\n Publisert i Kaker, Oppskrifter   by IngridMarie \n\nS\u00f8tt og salt kombinert med m\u00f8rk deilig sjokoladekake\\! Kaken er por\u00f8s og silkemyk. Den er toppet med salt pean\u00f8ttfrosting og dekket med s\u00f8t karamell. Dette er en Snickers Mud Pie\\! Denne angrer du garantert ikke p\u00e5 at du har laget (og det gj\u00f8r heller ikke venninnene dine\u2026)\\!\n\nHer kommer oppskrift og fremgangsm\u00e5te.\n\nTemperatur: 170 C Steketid: ca. 35 min\n\nDu trenger:\n\n200 g mel  \n350 g sukker  \n1 ts bakepulver  \n1 ts natron  \n100\u00a0g kakao  \n2 dl r\u00f8mme  \n1,2 dl kaffe  \n150 g smeltet sm\u00f8r  \n100 g smeltet sjokolade  \n1 ts vaniljeekstrakt  \n2 egg  \n2 eggeplommer\n\nKaramell: 50 g brunt sukker, 1,2 dl fl\u00f8te, 50 g usaltet sm\u00f8r, 2 ss lys sirup og 1 ts vaniljeekstrakt\n\nPean\u00f8ttfrosting:  \n150 g pean\u00f8ttsm\u00f8r (grov type)  \nca. 400 g melis  \n100 g sm\u00f8r  \n2 ss melk\n\nHa alle de t\u00f8rre ingrediensene i mikserbollen f\u00f8rst. Miks alt lett sammen.\n\nSmelt sm\u00f8ret i en liten gryte.\n\nR\u00f8r ut sjokoladen i sm\u00f8ret slik at den ogs\u00e5 smelter.\n\nHa eggeplommer, egg, kaffe, r\u00f8mme, smeltet sm\u00f8r og vaniljeektrakt i det t\u00f8rre. Miks dette p\u00e5 h\u00f8y hastighet i to minutter.\n\nHa r\u00f8ren i en smurt paiform.\n\nStek kaken til den er fast i kantene. Den skal fortsatt v\u00e6re litt bl\u00f8t i midten, men ikke rennende.\n\nLag karamell mens kaken steker. Ha alle ingrediensene i en liten gryte og kok opp p\u00e5\u00a0middels varme til karamellen begynner \u00e5 boble og tykne. La den kj\u00f8le seg ned.\n\nLag s\u00e5 pean\u00f8ttfrosting. Miks sammen alle ingrediensene i mikserbollen. Pisk p\u00e5 h\u00f8y hastighet til du har en luftig krem. Bre frostingen utover kaken n\u00e5r den har kj\u00f8lt seg ned.\n\nHell s\u00e5 over et tykt lag med karamell.\n\nDu kan gjerne dekorere med litt revet sjokolade eller hakkede pean\u00f8tter f\u00f8r du serverer.\n\nDette er en m\u00f8rk, s\u00f8t og salt herlighet av en kake som bare smelter p\u00e5 tungen\u2026. NAM\\!\n\n### *Relatert*\n\n## 2 kommentarer om \"Snickers Mud Pie\"\n\n1.   Marit Serine\n    \n    juni 11, 2014, 12:43 am\n    \n    Lagde Snickers Mud Pie i dag, og fy flate for en bra kake\\!\\! \ud83d\ude00  \n    Denne kommer til \u00e5 f\u00e5 en fast plass i oppskriftsamlingen min, for den var helt fantastisk \ud83d\ude42 Har akkuratt kj\u00f8pt meg paiform, s\u00e5 dette er det f\u00f8rste jeg lager i paiform. Tusen takk igjen for digg oppskrift \ud83d\ude42\n    \n      -  IngridMarie\n        \n        juni 12, 2014, 6:24 pm\n        \n        Hei Marit Serine\\!\n        \n        S\u00e5 kjekt at du likte oppskriften\\! Jeg er helt enig med deg, kaken er kanongod \ud83d\ude42\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecc41030-03d6-441e-95e3-8462d17b3580"}
{"url": "http://lynxtactical.no/about-us", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00489.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:13:52Z", "text": "# Om Lynx Tactical\n\n\u00a0\n*\"Gaupen er en av de t\u00f8ffeste skapningene du finner i de norske skoger. Det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 oppdage den, og leter du kommer du mest sannsynlig over resultatet av hva den har foretatt seg. Gaupa holder seg i skjul og er sjelden aggressiv. Likevel er den en profesjonell og metodisk jeger.\"*\n\n\u00a0\nV\u00e5rt team best\u00e5r av personer med erfaring fra politi og forsvar som er\u00a0supermotivert til \u00e5 gi deg godt utstyr du vil f\u00e5\u00a0glede av i mange \u00e5r.\u00a0 Like viktig var det v\u00e5rt \u00f8nske \u00e5 skape noe nytt og anderledes enn hva du har sett f\u00f8r.\n\n\u00a0\n\nGjennom v\u00e5rt morselskap Oskar Pedersen AS har vi drevet med salg mot det operative milj\u00f8et sden 1925. Dette har gitt oss en lang rekke agenturer og et sortiment som strekker seg langt ut over det du vil finne p\u00e5 denne siden. S\u00e5 dersom du representerer en avdeling i Forsvaret eller Politiet med et spesielt \u00f8nske o eller behov for et spesifikt produkt, s\u00e5 er sannsynligheten h\u00f8y for at vi kan skaffe dette. Nesten hundre \u00e5rs erfaring, har gitt oss et nettverk og et erfaringsgrunnlag f\u00e5 andre bedrifter i Norge har.\u00a0\n\n\u00a0Vi vil til enhver tid gj\u00f8re v\u00e5rt aller beste for at du f\u00e5r riktig utstyr, til riktig kvalitet, til den tiden hvor du trenger det.\u00a0\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f4a9bfa-8568-444b-9a9c-279379cb736c"}
{"url": "http://narkotikapolitikk.no/2014/09/20/vil-legalisering-eliminere-mafiaen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00285.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:21:21Z", "text": "# Vil legalisering eliminere mafiaen?\n\n\n\n**P\u00e5stand: \"La oss legalisere narkotika. Da tar vi markedet fra de kriminelle.\"**\n\n\u00a0\n*\u2013 De kriminelles fortjeneste er s\u00e5 enorm at det vil v\u00e6re umulig for staten \u00e5 utkonkurrere dem p\u00e5 pris.*\n\n\u00a0\nNarkotikatrafikken i verden i dag styres av kriminelle grupper. FN ansl\u00e5r det totale markedet \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 rundt 2800 milliarder kroner \u2013 alts\u00e5 p\u00e5 st\u00f8rrelse med olje- og gassindustrien og omlag dobbelt s\u00e5 stort som bilindustrien.\n\n\u00a0\n\n\nDisse pengene g\u00e5r i stor grad til \u00e5 sikre denne mafiaens arbeidsforhold \u2013 med vold, trusler, korrupsjon og bestikkelser.\n\n\u00a0\nDet g\u00e5r verst utover, i alle fall forel\u00f8pig, produsent- og transittlandene for kokain og heroin. Heroinproduksjonen finansierer som vi vet den endel\u00f8se krigen i Afghanistan, og kokainet for\u00e5rsaker narkokrigen i Latin-Amerika. De nordamerikanske forsvarsministrene har ansl\u00e5tt at denne krever 150 000 liv p\u00e5 kontinentet \u00e5rlig.\n\n\u00a0\n\n\u00c5rsaken til at disse regionene er spesielt hardt rammet, er at heroin og kokain er de to klart st\u00f8rste produktgruppene innen narkotiske stoffer. Det totale verdien av markedet ansl\u00e5s \u00e5 v\u00e6re henholdsvis 570 milliarder for kokain og 420 milliarder for heroin.\n\n\u00a0\nDette er landbruksbaserte stoffer (kokainet utvinnes fra kokabusken og heroinet fra opiumsvalmuen). Det vil for det f\u00f8rste si at produksjonen finner sted i regioner som har de geografiske betingelser for \u00e5 dyrke nettopp disse to plantene. Tradisjonelt har dette v\u00e6rt Colombia og Afganistan, og noen har ment at \u00e5rsaken til at nettopp disse to landene har v\u00e6rt spesielt rammet, er at forholdene for dyrking av plantene der er overlegne.\n\n\u00a0\nDet stemmer ikke. Det er dusinvis av land i verden som har optimale forhold for \u00e5 dyrke kokain og opium. Det som gj\u00f8r at produksjonen har befestet seg i disse to landene er at det er her \u2013 av alle verdens fattige land \u2013 at det er lettest \u00e5 drive kriminell virksomhet.\n\n\u00a0\nDet har med \u00e5 gj\u00f8re at begge landene har en historie med mer eller mindre kontinuerlige kriger og oppr\u00f8r etter at de opph\u00f8rte \u00e5 v\u00e6re kolonier. Bakgrunnen for dette kan v\u00e6re sammensatt, men \u00f8konomen Paul Collier har i boken Wars, Guns, and Votes: Democracy in Dangerous Places analysert hundrevis av oppr\u00f8rsgrupper og borgerkriger opp gjennom historien, og har konkludert med at jo mere fjell det er i et land, jo st\u00f8rre sannsynlighet er det for slike fenomener.\n\n\u00a0\n> Cannabis og MDMA utgj\u00f8r en alt for liten del av omsetningen til verdens narkomafia til at legafisering vil utgj\u00f8re noe problem for dem.\n\nColombia ligger i Andes-fjellene og Afghanistan i Himalaya.\n\n\u00a0\nIngen sterk sentralmakt har v\u00e6rt i stand til \u00e5 utvikle seg og sikre fred, utvikling og solide institusjoner i disse landene. En av konsekvensene er utbredt korrupsjon og stor fattigdom b\u00e5de p\u00e5 landsbyga og i byene.\n\n\u00a0\nEt perfekt scenario for narkotikamafiaen som valgte \u00e5 etablere seg her. Som vannet, velger de minste motstands vei. Slik de ogs\u00e5 gj\u00f8r n\u00e5r de plukker ut de svakeste og mest korrupte statene n\u00e5r de skal transportere heroinet og kokainet videre til konsumentene i nord.\n\n\u00a0\nDet er alts\u00e5 ikke narkotikatrafikken som har p\u00e5f\u00f8rt disse landene sine problemer, og det er heller ikke problemer som ville eksistert uten narkotikatrafikken. Det er en ond sirkel. Som Jan Egeland har sagt: \"Det er krig i Colombia fordi det produseres narkotika der. Og det produseres narkotika der fordi det er krig der.\"\n\n\u00a0\nKonsekvensene for landene er at deres skj\u00f8re samfunnssystemer knekker sammen under en av verdens st\u00f8rste industrier som opererer med vold og korrupsjon som verkt\u00f8y. Et sv\u00e6rt vanskelig utgangspunkt blir stadig mer h\u00e5pl\u00f8st.\n\n\u00a0\nBlant annet har narkomafiaen medl\u00f8pere i alle samfunnssektorer: blant politikere, politi, milit\u00e6re, tollere, domstoler osv. Disse har f\u00e5tt valget: Plomo o plata \u2013 bly eller s\u00f8lv. Du blir rik eller du blir drept. Det er derfor den meksikanske journalisten Anabel Hern\u00e1ndez hevder at det slett ikke f\u00f8res noen krig mot narkotika i landet \u2013 politikerne er nemlig en del av industrien.\n\n\u00a0\n\n> Det er krig i Colombia, fordi det produseres narkotika der. Og det produseres narkotika der, fordi det er krig der.\n\nSlik utvikler ogs\u00e5 narkomafiaen stadig sine forretningsomr\u00e5der. N\u00e5r de f\u00f8rst har et samfunn eller en region i sin hule h\u00e5nd, maksimerer de sine inntekter ved utpressing, kidnapping, fiktive kontrakter med korrupte politikere som t\u00f8mmer kommunekassene, menneskehandel, trafficking med fauna- og floraprodukter, illegal minedrift og s\u00e5 videre. I tillegg til at de med sine enorme rikdom ogs\u00e5 g\u00e5r inn i legale forretninger for \u00e5 hvitvaske pengene.\n\n\u00a0\nMan ser stadig disse problemene bli l\u00f8ftet frem som noe som vil bli l\u00f8st ved legalisering av antatt mindre farlige stoffer som cannabis eller MDMA (\"ecstasy\"). Det gir ingen mening. Disse stoffene utgj\u00f8r en altfor liten del av omsetningen for verdens narkomafia til at det vil utgj\u00f8re noe problem for dem. Blant annet fordi det meste av cannabis f.eks, allerede produseres i konsumentlandene. S\u00e5 hva med \u00e5 legalisere alt? Heroin, kokain og alle andre forbudte stoffer?\n\n\u00a0\n\nHvis man med legalisering mener en total avregulering, s\u00e5 er svaret ja. Hvis staten aksepterer at hvem som helst kan importere f.eks kokain fra Colombia til fabrikkpris, s\u00e5 er denne industrien uinteressant for de kriminelle. Det betyr at en kan kj\u00f8pe kokain p\u00e5 postordre til den prisen mafiaen i dag betaler \u2013 ca. kr 12 000 for ett kilo. Utblandet gir dette omlag 4000 brukerdoser. Man kan da ruse seg p\u00e5 kokain hver eneste dag de neste 11 \u00e5rene. Til prisen av noen f\u00e5 \"turer p\u00e5 byen\".\n\n\u00a0\nS\u00e5 i det tilfellet er det riktig. Dette vil l\u00f8se disse landenes problemer med narkomafia. Men det er knapt noen som foresl\u00e5r dette. Alle forslag i retning av legalisering av kokain og heroin, impliserer statlig regulering.\n\n\u00a0\n> Det vil v\u00e6re rikelig profittmargin til at det kriminelle markedet vil fortsette. Det vil selvsagt endre karakter, men et svart marked vil uvegerlig opprettholdes.\n\nPrisen p\u00e5 et gram kokain med rundt 25 % renhet p\u00e5 gata i Oslo i dag er gjerne ca kr 800, alts\u00e5 ca. kr 3200 pr rent gram. Noe som i f\u00f8lge kokainbrukere selv er med p\u00e5 \u00e5 redusere forbruket. Hvor skulle staten satt prisen for \u00e5 unng\u00e5 en eksplosjon i kokainbruk?\n\n\u00a0\nNoen hevder at et fornuftig prisniv\u00e5 ville v\u00e6re det som gir staten de n\u00f8dvendige skatteinntekter for \u00e5 behandle skadene bruken vil for\u00e5rsake. En unders\u00f8kelse har vist at dette for kokain sin del vil v\u00e6re et prisniv\u00e5 p\u00e5 kr 1100-1400.\n\n\u00a0\n\nS\u00e5 man kan for eksempel anta at staten ville \"satt ned\" prisen p\u00e5 et gram rent kokain fra kr 3200 til kr 1000 \u2013 en reduksjon p\u00e5 to tredeler \u2013 og selger stoffet p\u00e5 apoteker eller \"narkopol\", med aldersgrense, \u00e5pningstider, kanskje m\u00e5nedlig lovlig kvote eller krav til resept.\n\n\u00a0\nI m\u00f8te med dette har narkomafiaen et enormt spillerom.\n\n\u00a0\n\nFor det f\u00f8rste \u2013 selv om man ikke kan vite noe p\u00e5 dette omr\u00e5det med 100% sikkerhet \u2013 indikerer alt at forbruket vil stige. Prisnedgangen vil alts\u00e5 helt eller langt p\u00e5 vei kompenseres av \u00f8kt ettersp\u00f8rsel. Grammet kokain vil fremdeles bare koste kr 12 i produsentlandet. De kriminelle kan fortsette \u00e5 selge det til kr 500, alts\u00e5 et p\u00e5slag p\u00e5 over 4000 % til sammenligning med andre landbruksvarer der en kanskje kan kalkulere med 200 %.\n\n\u00a0\nOg i tillegg vil de selvf\u00f8lgelig omg\u00e5 alle andre reguleringer staten m\u00e5tte operere med for \u00e5 beholde sin markedsdominans. Selv om staten skulle sette ned prisen helt til kr 500 pr gram vil det v\u00e6re rikelig profittmargin til at det kriminelle markedet vil fortsette. Det vil selvsagt endre karakter \u2013 logistikksystemene og akt\u00f8rer vil endres \u2013 men et svart marked vil uvegerlig opprettholdes.\n\n\u00a0\nMed mindre staten alts\u00e5 skulle oppgi alle intensjoner om \u00e5 kontrollere bruken. Dette kan kanskje tenkes i fattigere land der enhver er prisgitt sin egen skjebne (Som Uruguay som skal legalisere cannabis uten \u00e5 skattlegge salget, nettopp for \u00e5 kunne konkurrere med de kriminelle). Men i et moderne, solidarisk velferdssamfunn som det norske, er det utenkelig.\n\n\n\nadminNarkotik\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc92a8d7-9674-442f-ba6a-86816cb1ba77"}
{"url": "http://naturfotobloggen.blogspot.com/2012/05/ettermiddagstur-til-fiskern-reirene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:33:56Z", "text": "## s\u00f8ndag 20. mai 2012\n\n### Ettermiddagstur til Fiske\u00f8rn reirene\n\n  \n\n\n  \nSenere tok en tur opp til fiske\u00f8rn reire som jeg har f\u00f8lgt med i siste ukene. Der fikk jeg se for f\u00f8rste gang at det var 2 ikke bare en \u00f8rn som fl\u00f8y rundt reire. I reir 2 var det kommet unger og det var ikke noe liv i det reire ifjord, men i reir 3 var det ikke noe liv eller noen fugler som var i n\u00e6rheten.\n\nNaturfotograf Ruben Haugereid  kl. \n\n00:53  \n\n|             |  |\n| ----------- |  |\n| Reaksjoner: |  |\n\n           \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08a9e1dc-7a6b-41c2-930a-929694257c24"}
{"url": "https://www.nrk.no/troms/dette-lurer-dere-pa-om-overgangen-til-dab-1.13814073", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:25:28Z", "text": "# Dette lurer dere p\u00e5 om overgangen til DAB\n\nFikk du ikke med deg radiosendingen der vi hadde bes\u00f8k av Digitalradio Norge som svarte p\u00e5 det dere lurer p\u00e5 om DAB? Kom ikke sp\u00f8rsm\u00e5let ditt p\u00e5 radio? Her kommer alle sp\u00f8rsm\u00e5l og svar.\n\n\n\n\n\nTherese Bergersen Journalist\n\n  Publisert  07.12.2017, kl. 17.03    Oppdatert  08.12.2017, kl. 11.43 \n\nMellom klokken 17 og 18 hjelper Jostein Nyfl\u00f8tt og Bj\u00f8rnar Langen til med \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene som ikke kom med p\u00e5 radiosendingen v\u00e5r i dag.\n\nHer legger vi inn sp\u00f8rsm\u00e5lene vi har f\u00e5tt av dere, med svar fra hjelpeteamet.\n\n**Hva er de beste r\u00e5dene til oss som ikke har skaffet oss DAB-adapter?**\n\nJostein: Hvis du ikke er glad i \u00e5 skru selv, kan det v\u00e6re best \u00e5 f\u00e5 hjelp av noen som kan det. Det er ikke s\u00e5 altfor komplisert \u00e5 gj\u00f8re det selv, men vi har sett en del som sliter med blant annet jording. Det er for eksempel viktig at antenna er st\u00e5ende. Mange frontruter har en film som ikke signalet slipper gjennom. Forh\u00e5pentligvis vil et verksted som har god kunnskap om dette f\u00e5 det til.\n\n**Jeg bor p\u00e5 Storsteinnes i Balsfjord, og f\u00e5r kun inn NRK sine kanaler. Blir det bygd ut flere sendere s\u00e5nn at vi kan h\u00f8re p\u00e5 de andre kanalene p\u00e5 DAB?**\n\nJostein: Det er to sendere i Norge, NRK sitt og det kommersielle. Siden du er fra Balsfjord s\u00e5 f\u00e5r du nok inn NRK sitt sendere. Men her kan det hende du ikke f\u00e5r inn kanalene som ligger i den kommersielle kanalpakken. NRK har bygd ut over 1000 sendere n\u00e5, mens det kommersielle bare har omtrent 200, s\u00e5 der blir det en del omr\u00e5der uten dekning. Men jeg vet det er planlagt flere sendere.\n\n**Jeg bor i Kroken i Troms\u00f8 i en leilighet med tykke betongvegger. Jeg har DAB-radio, men f\u00e5r bare opp noen kanaler. Hvordan skal jeg f\u00e5 opp alle kanaler?**\n\nJostein: Betong er effektivt til \u00e5 skjerme DAB-signaler. En mulighet er \u00e5 flytte radioen. Det kan v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 hjelp av en radioforhandler. Tror ogs\u00e5 man kan sp\u00f8rre forhandleren om \u00e5 f\u00e5 l\u00e5ne med seg en radio hjem, for \u00e5 teste signalene. Da kan man finne ut om det er signalet eller radioen som er problemet.\n\nBj\u00f8rnar: Noen radioer er d\u00e5rligere p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 inn signal, s\u00e5 kan hende radioen er av d\u00e5rlig kvalitet.\n\n**Radioen her tar bare inn NRK Nordland. S\u00f8ker for \u00e5 f\u00e5 inn Troms, men den er \u00aboff air\u00bb. Hva gj\u00f8r man da?**\n\nBj\u00f8rnar: Ett tips kan v\u00e6re \u00e5 sl\u00e5 ned antenna, for s\u00e5 \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 nytt.\n\nJostein: P1 i alle regionene, som for eksempel Nord-Norge som er en stor region, har m\u00e5ttet velge en kanal som de kaller P1. Det er kanalen man f\u00e5r opp i radioen i bilen for eksempel, og som f\u00f8lger med deg n\u00e5r du kj\u00f8rer gjennom andre regioner. I Nord-Norge er det Nordland som er kanalen som heter P1. Det vil si at du m\u00e5 finne kanalen som heter NRK Troms. I og med at hun har lett etter Troms, s\u00e5 kan grunnen v\u00e6re at det er blitt s\u00f8kt etter Troms fra en annen region. Det kan hjelpe \u00e5 s\u00f8ke etter NRK Troms en gang til.\n\n**P\u00e5 DAB-nettet forsvinner lyden helt n\u00e5r det ikke er dekning. Mens p\u00e5 FM-nettet kunne du h\u00f8re litt selv om det ikke var helt klart. Hvorfor det?**\n\nJostein: P\u00e5 DAB vil man ha en lik lydkvalitet helt til signalet er s\u00e5 d\u00e5rlig at radioen ikke klarer \u00e5 presentere noe lyd noe mer. Det vil si at n\u00e5r lyden er s\u00e5 d\u00e5rlig at man nesten ikke ville h\u00f8rt noe p\u00e5 FM, s\u00e5 blir det helt stille p\u00e5 DAB.\n\n**Husk \u00e5 si at en m\u00e5 ha antenne p\u00e5 taket av bilen, den lille som sette p\u00e5 rutene er ikke mye tess rundt om i distriktet.**\n\nJostein: Dette er eit godt r\u00e5d. Ingenting sl\u00e5r takantenne. Men v\u00e5r erfaring er likevel at ei riktig montert glas-antenne fungerer fint, og gir den dekninga som dekningskartet lovar. Men i st\u00f8rre bilar / anleggsmaskiner / traktorer er det behov for ei antenne ute. Beste helsing, Jostein.\n\n**Blir str\u00f8mforbruket h\u00f8yere med DAB enn med FM? Det er mange skogsomr\u00e5der uten dekning. Og dette vil jo v\u00e6re av st\u00f8rste sikkerhetsmessige betydning for en fjellvandrer blant annet med tanke p\u00e5 v\u00e6rmeldinger. I tillegg kommer jo det milj\u00f8messige inn i bildet med st\u00f8rre forbruk av batterier. Hva er deres kommentarer til dette?**\n\nBj\u00f8rnar: Det er ingen tvil om at de tidligste DAB-radioene brukte mye str\u00f8m, men det er skjedd veldig mye med denne teknologien.\n\nJostein: N\u00e5 \u00f8ker batterilevetiden drastisk. Man kan g\u00e5 inn p\u00e5 radio.no, der er det oversikt over forskjellige radioer, og man f\u00e5r oversikt over batterilevetiden til DAB-radioen.\n\n**Signaldalen i Storfjord har bare dekning i halve dalen, \u00f8vre del av ikke dekning. Stemmer dette?**\n\nBj\u00f8rnar: Ja, her var vi tidligere i dag, og det stemmer. Dette skal vi jobbe mer med \u00e5 finne ut av. Det blir dessverre ikke dekning der f\u00f8r jul, men vi lover \u00e5 se p\u00e5 det p\u00e5 ny\u00e5ret.\n\n**Jeg lurer p\u00e5 hvordan det blir med DAB-dekningen ute p\u00e5 havet, i Senjaomr\u00e5det?**\n\nBj\u00f8rnar: Generelt s\u00e5 har NRK en dekning ut mot 50 kilometer utenfor kysten. Det ser ut til \u00e5 holde bra. Vi vet at fiskerne har en del problemer de sliter med.\n\nJostein: Dekningen er klar, det handler om \u00e5 finne de gode l\u00f8sningene. Dette er noe vi vil ta med oss videre, og forbedre.\n\n**Vil det l\u00f8nne seg \u00e5 skaffe en kombi DAB/FM-antenne?**\n\nBj\u00f8rnar: Ja, det vil l\u00f8nne seg. Det finnes gode kombiantenner, s\u00e6rlig til bil, som tar imot b\u00e5de FM og DAB. De har to ledninger, slik at du kan lytte til begge deler.\n\n**Hvorfor er lyden d\u00e5rligere p\u00e5 DAB, s\u00e6rlig p\u00e5 musikken, i forhold til FM?**\n\nBj\u00f8rnar: Mange opplever at lyden er bedre p\u00e5 DAB, siden de slipper \u00abFM-skurringen\u00bb. N\u00e5r det er sagt s\u00e5 har du rett i at lyden komprimeres i DAB. Det er en avveining av hvor robust nettet skal v\u00e6re, antall kanaler og lydkvalitet. Det er derfor et kompromiss. Vi mener at vi har klart \u00e5 balansere dette p\u00e5 en god m\u00e5te slik at folk flest opplever at de har god lyd. De fleste tilbakemeldingene g\u00e5r p\u00e5 at folk er forn\u00f8yd. Er du derimot en som liker \u00e5 sette deg ned \u00e5 lytte til musikk forst\u00e5r jeg at du \u00f8nsker det en bedre lydkvalitet enn det vi kan tilby p\u00e5 DAB. Da anbefaler vi at du benytter nettradio.\n\n**N\u00e5r jeg kj\u00f8rer E6 mellom Manndalen og Olderdalen i K\u00e5fjord er det ikke DAB dekning p\u00e5 flere strekninger. Dette er i Skardalen, mellom Isfjelltunellen og krysset i Birtavarre, i Trollvik og p\u00e5 Langnes. Vil dette bli rettet opp f\u00f8r den 13. desember?**\n\nBj\u00f8rnar: Det er riktig at det er omr\u00e5der der som er d\u00e5rlige. Men dette kan ha med installasjonen i bilen. Det gledelige i fjorden der er at de to lange tunnelene der har god dekning i tunnelene.\n\nJostein: Hvis han h\u00f8rer p\u00e5 kommersiell radio, s\u00e5 f\u00e5r man utfordringer der. For der har vi ikke bygd ut fullt. Ogs\u00e5 selv om du har en god antenne.\n\n**Hvorfor f\u00e5r jeg ikke dekning n\u00e5r jeg krysser grensa fra Troms til Finnmark?**\n\nBj\u00f8rnar: Han har nok ikke skrudd p\u00e5 \u00abservice following\u00bb, som ogs\u00e5 heter \u00abkanalforf\u00f8lgelse\u00bb p\u00e5 noen radioer. Det gj\u00f8r at man kan fortsette \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 radio n\u00e5r man krysser regioner. L\u00f8nner seg \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 det som heter P1 Troms, og g\u00e5 over til det som heter P1 Finnmark, da vil den s\u00f8ke p\u00e5 nytt. Det er litt forskjellig fra radio til radio hvordan man gj\u00f8r dette. Hvis de ikke finner dette i menyen s\u00e5 skal det st\u00e5 i bruksanvisningen.\n\n**Jeg f\u00e5r ikke inn verken NRK eller DAB, alt blir kun skurr n\u00e5r jeg kj\u00f8rer inn p\u00e5 innkj\u00f8rselen her i Jarsteinen i Hamna i Troms\u00f8. Hva kan jeg gj\u00f8re?**\n\nBj\u00f8rnar: H\u00f8res ut som han har en adapter med FM overf\u00f8ring. N\u00e5r du h\u00f8rer ordet \u00abskurr\u00bb s\u00e5 er det noe som h\u00f8rer FM radioen til, ikke DAB. S\u00e5 hvis det er saken, kan det hende det er noe radiost\u00f8y som sl\u00e5r inn. Det er det ofte p\u00e5 industriomr\u00e5der. Han kan pr\u00f8ve \u00e5 skifte frekvens. Hvis ikke det hjelper s\u00e5 m\u00e5 han finne en annen radiol\u00f8sning, for eksempel bruke AUX kabel, da f\u00e5r han ogs\u00e5 bedre lydkvalitet.\n\nJostein: AUX er faktisk alltid bedre.\n\n**Finnes det noe mottaker av DAB som sender ut en frekvens s\u00e5 du kan s\u00f8ke inn p\u00e5 FM, og bruke de radioene som finnes fra f\u00f8r av?**\n\nBj\u00f8rnar: Jeg tror det skal bli sluppet en ny hjemadapter som er laget for hjemmebruk. Litt p\u00e5 samme m\u00e5te som biladapteren som kan sende p\u00e5 FM.\n\nJostein: Eller s\u00e5 kan man ogs\u00e5 bruke en biladapter hjemme.\n\n**Lokalradioene blir presset i de st\u00f8rste byene til \u00e5 slutte p\u00e5 FM. Hvorfor er dette n\u00f8dvendig, n\u00e5r ingen andre kan bruke FM-b\u00e5ndet til noe annet? Internasjonale avtaler hindrer annen bruk av FM-b\u00e5ndet. Dette lukter formynderi, og h\u00f8rer ikke hjemme i et fritt land.**\n\n\u00d8yvind Vasaasen (avdelingsdirekt\u00f8r i NRK): Hva FM-frekvensene kan brukes til, er som du sier definert av internasjonale avtaler. Hvilke lokalradiostasjoner som kan fortsette p\u00e5 FM og hvilke som m\u00e5 slutte, er avgjort av myndighetene: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-24-2014-2015/id2406788/\n\n**Har NRK fullf\u00f8rt utbyggingsplanen eller kommer det flere sendere opp fremover? Per i dag er det kun to sendere i Troms\u00f8 som distribuerer riksnettet. Kommer det flere sendere her? Da radio.no var p\u00e5 Finnsnes nylig ble det nevnt en ny sender i M\u00e5lselvtraktene. Stemmer det?**\n\nBj\u00f8rnar: Langs europaveiene skal dekningen v\u00e6re god for NRK. Har kj\u00f8rt en del der i de siste dagene uten utfall. I noen omr\u00e5der er dekningen noe svakere men b\u00f8r fortsatt v\u00e6re mulig \u00e5 ta inn. VI ser av erfaring at installasjoner i bilene varierer en del. Opplever du mange utfall s\u00e5 kan det v\u00e6re verdt \u00e5 sjekke installasjonen. VI bygger fortsatt ut enkelte steder. Da er det typisk sm\u00e5 steder hvor vi oppdager at det kan v\u00e6re hull. I det store bildet er utbyggingen ferdig. Opplever du at det er konkrete omr\u00e5der hvor dekningen er d\u00e5rlig h\u00f8rer vi gjerne fra deg. Pr\u00f8v gjerne med et par radioer f\u00f8rst siden radioer kan v\u00e6re forskjellige. Da har vi litt mer data \u00e5 g\u00e5 etter.\n\nN\u00e5r det gjelder M\u00e5lselv s\u00e5 er det en liten sender som er under utredning i n\u00e6rheten av Falkefjell.\n\n**Det byttes tusenvis av frontruter hvert \u00e5r i dette landet. Finnes det DAB-antennel\u00f8sninger for bil som fungerer og som kan overleve frontruteskifte, eller m\u00e5 man kj\u00f8pe ny antenne?**\n\nBj\u00f8rnar: Ja. Du kan montere DAB-adapteren din p\u00e5 en rute bak i bilen, man m\u00e5 ikke ta det i frontruta. Dette kan faktisk ogs\u00e5 l\u00f8nne seg.\n\n**Er det bedre \u00e5 skifte bilradio enn adapter?**\n\nJostein: Dette er litt smak og behag. Dersom du har ein (eldre) bil med standard 1- eller 2-DIN radio, vil eg anbefale \u00e5 skifte. Dette for \u00e5 f\u00e5 ei meir elegant og integrert l\u00f8ysing. Prismessig koster ofte ein 1 DIN radio omtrent det same som eit adapter. Kvaliteten p\u00e5 mottak blir omtrent det same med adapter og ny radio, i alle fall om du koblar adapteren til radioen med kabel til AUX-inngangen. Moderne radioer har ofte veldig integrerte l\u00f8sninger, da er det litt mer komplisert fordi du m\u00e5 f\u00e5 tak i et nytt deksel foran, da er det nok enklere med adapter.\n\n**Jeg har noen FM-radioer som jeg liker veldig godt. Jeg har ikke lyst til \u00e5 kaste dem p\u00e5 skrothaugen om en uke, n\u00e5r DAB+ innf\u00f8res i Troms. Er det noen som vet om noen bra l\u00f8sninger for \u00e5 sende lyd gjennom dem?**\n\nBj\u00f8rnar: Det finnes hjemadaptere du kan bruke, som ikke koster s\u00e5 mye. Eller s\u00e5 kan du kj\u00f8pe en rimelig reiseradio, ogs\u00e5 kan du koble en kabel mellom den og radioen din.\n\nJostein: Det har faktisk jeg gjort, det funker bra.\n\n**Har et sp\u00f8rsm\u00e5l DAB-signalet n\u00e5r str\u00f8mmen g\u00e5r. Jeg opplever at DAB-signalet forsvinner helt, og det snakkes om reservestr\u00f8m p\u00e5 senderen. Men her blir det helt stille. Hva har skjedd?**\n\nJostein: De store senderne i fylket har reservestr\u00f8m, og ofte s\u00e5 vil du klare \u00e5 f\u00e5 inn radiosignal fra dem. S\u00e5 p\u00e5 landsbasis dekker vi nok omtrent 94 prosent av befolkningen med reservestr\u00f8m. Men i mindre sentrale omr\u00e5der kan man dessverre oppleve problemer med dette.\n\n**P\u00c5 FM-signalet fikk jeg informasjon i displayet, men ikke p\u00e5 DAB. Hvorfor det?**\n\nBj\u00f8rnar: Det kommer litt an p\u00e5 hvordan l\u00f8sning han har. Noen adaptere viser hvilken kanal du er p\u00e5, men ikke alle. Noen adaptere har ogs\u00e5 enda mer informasjon, som trafikk og sangtittel.\n\n**Jeg har en Pioneer internettradio, kan jeg montere DAB-adapter i en s\u00e5nn?**\n\nJostein: Ja, hvis den har en inngang du kan koble en AUX-kabel til.\n\n**TMC er et system som sender data til bilenes GPS-kart over FM-b\u00e5ndet. Da kan man se stengte veier og trafikkproblemer rett p\u00e5 kartet. Dette stopper med DAB, fordi DAB-adaptere ikke kan \"oversette\" dette til bilenes FM-radioer. Et tilsvarende system p\u00e5 DAB kommer f\u00f8rst etter hvert i nye biler med dyrere DAB. Siden dette er en sikkerhetsmessig viktig sak, b\u00f8r TMC kunne sendes over FM p\u00e5 lokalradioene. Hvorfor har ikke DAB-forkjemperne tenkt p\u00e5 dette?**\n\nBj\u00f8rnar: Det har s\u00e5 langt bare v\u00e6rt i pr\u00f8vedrift i Norge. Det er n\u00e5 erstattet av TPEG i DAB. NRK har det i sitt nett i dag. Adaptere vil nok aldri st\u00f8tte det. Vi venter n\u00e5 p\u00e5 at produsentene av bilradioer implementerer det i sine produkter. Vi ser ikke p\u00e5 mangel p\u00e5 TMC som en sikkerhetsmessig viktig sak men som en ekstra tjeneste til publikum. Det finnes enkelte produsenter av GPS som har en egen kryptert tjeneste.\n\nDAB har muliggjort en annen tjeneste for trafikkinformasjon. Det er en egen trafikkanal. Velger du denne h\u00f8rer du aktuelle trafikkmeldinger som g\u00e5r i loop s\u00e5 lenge de er gyldige. Dette er regionalisert slik at du slipper \u00e5 h\u00f8re meldingene fra andre regioner enn den du befinner deg i.\n\n**M\u00e5 vi som har parabol gj\u00f8re noe ekstra for \u00e5 f\u00e5 inn DAB-radio?**\n\nBj\u00f8rnar: Nei, du trenger ikke \u00e5 gj\u00f8re noe. Tar du inn radio via parabol regner jeg med at du bruker TV-en til \u00e5 h\u00f8re radio. Da vil alt fortsette som f\u00f8r. Du kan likevel bruke en vanlig DAB-radio for \u00e5 h\u00f8re radio, det har ingenting med parabolen din \u00e5 gj\u00f8re.\n\n**Jeg mottar FM-signaler fra fellesantenne. Det vil si, signalene er via kabel for TV og radio. Vet ikke om det er via Canal Digital. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er om jeg vil f\u00e5 DAB-signalene gjennom denne antennen slik at jeg kan h\u00f8re DAB radio? I dag h\u00f8rer jeg DAB-radio via TV, men det er ogs\u00e5 egen antenneuttak for radio og jeg \u00f8nsker \u00e5 bruke radio, ikke TV for \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 radio.**\n\nBj\u00f8rnar: Du m\u00e5 nesten sp\u00f8rre de som har ansvaret for antenneanlegget hva de tenker \u00e5 gj\u00f8re. Det er fult mulig for dem \u00e5 legge inn DAB-signalet p\u00e5 fellesantenneanlegget om de \u00f8nsker det. DA m\u00e5 du i s\u00e5 fall passe p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt deg en DABradio med mulighet for ekstern antenne. Men har du en vanlig DAB-radio med antenne kan du benytte den ogs\u00e5. Det er ogs\u00e5 en mulighet \u00e5 bruke TV for \u00e5 h\u00f8re radio.\n\n**Hva er de beste r\u00e5dene dere kan gi oss om DAB-overgangen?**\n\nJostein: Mange av problemene som g\u00e5r igjen handler om antenna. Tipset er \u00e5 sjekke denne. S\u00e5 handler det mye om dekning, da er det veldig lurt \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 radio.no, der ligger det dekningskart b\u00e5de for NRKs nett, og for det som heter riksnett. Da kan du finne ut om du faktisk har dekning.\n\nBj\u00f8rnar: Mange har ogs\u00e5 problemer med installasjonen. Verksteder har ogs\u00e5 flere uheldige installasjoner. Opplever du at alt stemmer, s\u00e5 kan du sjekke med verkstedet.\n\nJostein: S\u00e5 det litt spesielle problemet med den \u00abusynlige grensa\u00bb mellom Troms og Finnmark. Har du kj\u00f8pt en radio p\u00e5 en butikk i Troms\u00f8 og reiser opp til Karasjok, s\u00e5 m\u00e5 du kj\u00f8re et nytt s\u00f8k for \u00e5 f\u00e5 inn radiokanalene p\u00e5 nytt.\n\n**Sv\u00e6rt forn\u00f8yd med DAB tilbudet generelt. Men dekning i bil virker d\u00e5rlig. Har kj\u00f8rt strekningen Harstad \u2013 Troms\u00f8 og Harstad \u2013 Trondheim, s\u00e5 d\u00e5rlig dekning at radiolytting ble gitt opp. Har i sommer montert ny radio hos forhandler, bortkastet investering om ikke dette blir bedre.**\n\nBj\u00f8rnar: Hvilke kanaler h\u00f8rer du p\u00e5? Er det Kommersielle kanaler kan du nok oppleve en del utfall i enkelte omr\u00e5der.\n\nEr det derimot NRK-kanaler du h\u00f8rer p\u00e5 og du opplever s\u00e5 mye utfall at du ikke orker \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 radio h\u00f8res det ut som om du b\u00f8r ta kontakt med verkstedet igjen. Vi opplever noen ganger at verkstedene har gjort feil i forbindelse med installasjonen. For \u00e5 kunne svare mer spesifikt m\u00e5 jeg vite litt mer om l\u00f8sningen du har installert i bilen din. Hvis ikke verkstedet f\u00e5r l\u00f8st problemet ditt er du velkommen til \u00e5 ta kontakt med Publikumsservice hos NRK.\n\nVi kj\u00f8rte strekket fra Setermoen til Troms\u00f8 p\u00e5 tirsdag og opplevde kun et kort utfall p\u00e5 2 sekunder \u00f8st for Takvatnet.\n\n**Har v\u00e6rt ute i b\u00e5t flere plasser og generelt er dekningen d\u00e5rlig. For eksempel Kvalsundet, Kvalsundet til rebbenes\u00f8ya over skarsfjorden og inn til Troms\u00f8 mellom mallangen og balsfjord. Har pr\u00f8vd DAB i tre b\u00e5ter med forskjellige radioer og antenner. Ogs\u00e5 reiseradio med DAB. Er faktisk litt bedre dekning p\u00e5 Internett.**\n\nBj\u00f8rnar: H\u00f8rer du p\u00e5 NRK? I s\u00e5 fall er jeg overrasket over at du opplever s\u00e5 mye problemer. Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re god dekning i omr\u00e5dene du beskriver om du h\u00f8rer p\u00e5 NRK. Det er vanskelig \u00e5 si noe mer konkret om dette uten \u00e5 kjenne installasjonene. Du er velkommen til \u00e5 ringe Publikumsservice hos NRK s\u00e5 kan vi se om vi kan hjelpe deg videre.\n\n**Hvorfor er det to DAB-nett i Norge? Er det ikke plass til de kommersielle kanalene i NRK sitt nett?**\n\nJostein: Det er begrensa kapasitet i eit DAB-nett. NRK har fylt sitt nett med eigne program, og det er ikkje plass til dei kommersielle kanalane i dette nettet.\n\n**Jeg har allerede utstyrt meg med DAB radio. Det er dessverre mye d\u00e5rligere lytteforhold for DAB enn for FM.  \nJeg kan ikke plassere radioer der FM radioene var f\u00f8r. Har flere sm\u00e5 rundt i huset.  \nDet er dumt \u00e5 m\u00f8blere etter hvor DAB radioen funker. Jeg har en anelse om at det er d\u00e5rlig plasserte antenne i forhold til v\u00e5rt boomr\u00e5de som er T\u00f8nsvika i Troms\u00f8. Den faller helt ut p\u00e5 2 punkt rett f\u00f8r man svinger inn i boligfeltet.  \nBlir veldig skuffet hvis en DAB radio m\u00e5 plasseres med mm\u00b4s n\u00f8yaktighet.**\n\nJostein: Det b\u00f8r vere godt mottak heime hos deg i T\u00f8nsvika. Kva som gjer at du opplev problem, kan vere fleire ting, og er vanskeleg \u00e5 svare p\u00e5. Men vi har sett at det er stor forskjell p\u00e5 kvaliteten p\u00e5 mottakarar. Enkelte bygg vil ogs\u00e5 skjerme signalet.\n\nDet kan vere ein id\u00e9 \u00e5 sp\u00f8rre i radio-forretningen etter ein radio med god f\u00f8lsomhet, og sjekke om du kan f\u00e5 l\u00e5ne den heim for \u00e5 teste. Vi har ingen planar om nye sendepunkt i omr\u00e5det.\n\nDersom du \u00f8nskjer det, kan vi fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 til ei avtale om at vi skal kome innom og sj\u00e5 p\u00e5 dette. Ta i tilfelle kontakt med email@example.com.\n\n  Publisert  07.12.2017, kl. 17.03    Oppdatert  08.12.2017, kl. 11.43 \n\nOm noen timer m\u00e5 turistene bort.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb21a97d-c111-4f18-ae5a-57d53898ca5f"}
{"url": "http://no.realtruedating.com/dame-sker-mann-i-drammen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00599.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:10:03Z", "text": "Navn: Hanan/ Alder: 18 \u00e5r/ Vekst: 155/ Vekt: 76\n\n\nNavn: Silvia/ Alder: 19 \u00e5r/ Vekst: 167/ Vekt: 50\n\nAlle er velkommen til Troms\u00f8 ogs\u00e5 :smile Takk for innspill gutta, Jeg er ogs\u00e5 \"plaget\" med mye alene-turer. Du kan ikke se, men skimter allikevel farger pa netthinnen.\n\n\n\n\nNavn: Nina/ Alder: 24 \u00e5r/ Vekst: 169/ Vekt: 74\n\n  \nDekorasjonene til Universitetet p\u00e5 Blindern (1936\u201338), der to sammenhengende vindusrekker levner bare smale striper av murvegg, gir han en helhetlig l\u00f8sning ved \u00e5 kombinere fresko med glassmaleri. Eit anna godt eksempel er huset lokalbefolkninga p\u00e5 L\u00f8vstakksiden har tatt i bruk etter at Ny-Krohnborg opna i 2012 som resultat av omr\u00e5desatsinga der.\n\n\n\n\nNavn: Elly/ Alder: 27 \u00e5r/ Vekst: 168/ Vekt: 63\n\n  \nV\u00c6R N\u00d8YE MED OPPSIGELSESTIDEN, til de som velger \u00e5 ta i mot tilbudet dems. Meltwater er et nettbasert overv\u00e5kingssystem for nyheter.\n\n\n\n\nNavn: Juliane/ Alder: 24 \u00e5r/ Vekst: 167/ Vekt: 68\n\n  \nFolk vil igjen kjenne sin egen historie, sier Elvestad. De fleste venter litt lengre med \u00e5 introdusere daten til familien: 59 % oppgir at man b\u00f8r vente 1-3 m\u00e5neder.\n\n\n\nNavn: Eileen/ Alder: 30 \u00e5r/ Vekst: 171/ Vekt: 62\n\n  \nMest trolig hemmer gratis datingsider norge metabolismen av acitretin og etanol. Dette er nokre av sp\u00f8rsm\u00e5la som vert tekne opp p\u00e5 Kulturkonferansen 2016, 1.\n\n\n\n\nNavn: Hermine/ Alder: 18 \u00e5r/ Vekst: 177/ Vekt: 50\n\nDame 36 s\u043f\u0457\u0405ker kj\u043f\u0457\u0405reste S\u043f\u0457\u0405ker kj\u043f\u0457\u0405reste p\u043f\u0457\u0405 40 til 55 \u043f\u0457\u0405r. Lot den ligge og tok den fram igjen, finpolerte den og pr\u00f8vde \u00e5 fremstille seg selv s\u00e5 godt han kunne uten \u00e5 bruke for mange ord.\n\n\n\n\nNavn: Signe/ Alder: 28 \u00e5r/ Vekst: 160/ Vekt: 51\n\n  \nVirkningsmekanisme Prim\u00e6r virkningsmekanisme er ikke tilstrekkelig bergen til \u00e5 \u00f8keindusere legemiddelmetabolisme (f. Men her har du vel oppdaget at din medf\u00f8dte kvinnelighet ikke klarer \u00e5 opparbeide seg noen tiltrekning for disse, selv om du har pr\u00f8vd aldri s\u00e5 mye.\n\n## Single mann og kvinne\n\n\n\n\nNavn: Tatiana/ Alder: 33 \u00e5r/ Vekst: 177/ Vekt: 79\n\n  \n\nDe m\u00e5 vite om farene ved \u00e5 eksponere seg selv p\u00e5 denne m\u00e5ten. Kontakt programansvarlig Jannicke H\u00f8len: In English: The Speed date with Design Management webinar will be a super intense 45 minute meeting with the many facets of a design manager's daily job a short introduction to GROW Design Management.\n\n\nNavn: Lisa/ Alder: 24 \u00e5r/ Vekst: 174/ Vekt: 62\nBots are malicious files that enable cybercriminals to secretly take control of your computer. Wir konnten eine sudanesische Familie retten, welche in einer Sackgasse in einem \u00e4thiopischen Fl\u00fcchtlingslager gefangen war.\n\n\n\n\nKj\u00e6rligheten skal overvinne hatet. Midnattssola s\u00f8rger for lyse og lange sommerkvelder mens nordlyset bringer litt farge i m\u00f8rke vinterdager.\n\n\n\n\nNavn: Monica/ Alder: 31 \u00e5r/ Vekst: 155/ Vekt: 63\n\n  \nHvor du trygt \u043f\u0457\u0405Vanlig\u043f\u0457\u0405 med utroskap p\u043f\u0457\u0405 nett Han var tiltalt for over 40 tyverier og bedragerier, men kan ikke straffes. Morten Gulliksen er en av dem som st\u00e5r bak Sukker.\n\n\n\n\nNavn: Naima/ Alder: 24 \u00e5r/ Vekst: 150/ Vekt: 62\n\n  \nAvhengig av hvilke programmer som er installert med Norton Protection Center, kan beskyttelseskategoriene omfatte f\u00f8lgende: Datamaskin Viser bestemte beskyttelseskategoristatuser for produktet. Bildene viser tettere utsnitt, n\u00e6re relasjoner og selv flere av landskaps- og reportasjefotografiene formidler en sterkere fysisk og mental n\u00e6rhet til motivet enn vi har sett i tidligere \u00e5r.\n\n\n\n\nNavn: Wenke/ Alder: 21 \u00e5r/ Vekst: 166/ Vekt: 66\n\n  \nDet betyr ikke at landet er d\u00f8mt til fattigdom, men den n\u00e5v\u00e6rende motgang gj\u00f8r en kvinne s\u00f8ker stabilitet, bedre \u00f8konomiske betingelsene for hennes fremtidige familie og barn, noen tillit til fremtiden og perspektiver. Men den store tilliten jeg har n\u00e5 er ikke s\u00e5 stor.\n\n\n\n\nNavn: Anneli/ Alder: 28 \u00e5r/ Vekst: 152/ Vekt: 80\n\n  \nDet er et faktum. Vi \u043f\u0457\u0405nsker ikke langvarig chatting, men rask utveksling av mobilnr for \u043f\u0457\u0405 komme videre.\n\n\n\n\nNavn: Kjersti/ Alder: 36 \u00e5r/ Vekst: 170/ Vekt: 68\n\n  \nI neste stikk spilte \u00c5se kl\u00f8ver 9 til liten, dame og ess. H\u043f\u0457\u0405per \u043f\u0457\u0405 h\u043f\u0457\u0405re fra en kjekk, singel og snill mann:) Er du bare ute etter one-night/en kjapp fl\u043f\u0457\u0405rt s\u043f\u0457\u0405 trenger du ikke \u043f\u0457\u0405 kontakte meg.\n\n\n\n\n\nNavn: Inger/ Alder: 22 \u00e5r/ Vekst: 166/ Vekt: 79\n\n  \nEr samboer med en som har yrkesfaglig utdanning p\u00e5 videreg\u00e5ende skole-niv\u00e5. Fra fondet ble det kj\u00f8pt inn 1 bismerpund linstr\u00f8 \u2013 2 bismerpund n\u00f8deh\u00e5r og ull \u2013 som var r\u00e5stoffer til spinning og veving av tepper for salg (1 bismerpund = 5,99 kg).\n\n\n\n\n\nNavn: Susan/ Alder: 32 \u00e5r/ Vekst: 168/ Vekt: 59\n\n  \nFra andre generelt med dem hva du hvem du f\u00f8ler mindre av eldre som alltid utfordrende, svar til \u00e5 bruke v\u00e5re lokale by, han f\u00f8rste sekunder \u00e5 tenke p\u00e5 natten ta ansvaret for \u00e5 finne kj\u00e6rligheten produksjon, etterfulgt av kontroll under sitt eget liv, dee mer enn datoen, men ikke tiden din utdanningsbakgrunn? Alle registrerte brukere av G9 kan oppdatere sine enheter ved \u00e5 g\u00e5 inn www.\n\nOsteomyelitt er en infeksjon i benet som kan v\u00e6re for\u00e5rsaket av en skade hvor en infeksjonen sprer seg til benet, eller etter en operasjon hvor en metallplate eller stang er satt inn i et brukket ben. S\u00e5 begynte jeg p\u00e5 ungdomsskolen og ble introdusert for norsk rap (vel og merke hadde jeg h\u00f8rt p\u00e5 St\u00e5le Stiil i 1989, men i de dager, i en alder av 3 \u00e5r, s\u00e5 jeg ikke p\u00e5 det som rap, for \u00e5 si det s\u00e5nn) av en klassekamerat.\n\n\nUtrolig nok ser bryllupsbildene ut til \u00e5 v\u00e6re like hinsides all fornuft, som egenreklamen p\u00e5 datingsidene. Medlemmets profil Jeg er en: Kvinne Som s\u00f8ker en: Mann Alder: 35 Fylke: Buskerud Sivilstand: Skilt Har barn: Heltid Vil ha barn: Nei R\u00f8yker: Ja Drikker: Av og til Stjernetegn: Krepsen Mer om meg: Ubesvart H\u00f8yde: 167 cm Kroppstype: Gjennomsnittlig H\u00e5rfarge: M\u00f8rk blond \u00d8yenfarge: Bl\u00e5 Kroppspiercing: Nei Tatovering: Mindre synlig Jobbstatus: Hjemmev\u00e6rende Utdanning: Videreg\u00e5ende Yrke: Annet yrke Morsm\u00e5l: Norsk Flere spr\u00e5k: Svensk, Engelsk, Norsk Livssyn: Annet livssyn Politisk syn: Forteller det senere Treningsrutine: Trener ikke Fysisk aktivitet: G\u00e5turer Kosthold: Spiser det jeg har lyst p\u00e5 Ferievaner: Syden, Norgesferie Kj\u00e6ledyr: Katt Alder: Alle H\u00f8yde: Alle Kroppstype: Alle R\u00f8yker: Alle Drikker: Alle Sivilstand: Alle Har barn: Alle Vil ha barn: Alle Fylke: Alle Beskrivelse: Ubesvart NorgesDate er en norsk, gratis datingside for single som vil finne en venn, date eller kj\u00e6reste.\n\n\n\nNavn: Serine/ Alder: 33 \u00e5r/ Vekst: 165/ Vekt: 55\n\n  \nDa b\u00f8r du v\u00e6re klar over at nettet er et yndet sted for svindel i alle former, ogs\u00e5 datingtjenester - som kan skjule svindlere forkledd som amor\u00f8se nettsjekkere. Uansett \u00e5rstid, eller \u00e5rstid som ikke oppf\u00f8rer seg som en normal \u00e5rstid: Selv om ingen ser at sokkene ikke er like p\u00e5 begge beina, f\u00f8les det feil og rart n\u00e5r de er forskjellige.\n\n\n\n\nNavn: Tara/ Alder: 19 \u00e5r/ Vekst: 159/ Vekt: 59\n\n  \nHer f\u00e5r du en liten danseforestilling. F\u00e5 han til \u00e5 snakke godt og varmt om deg, slik at damen blir sjarmert og vil m\u00f8te deg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ced94f16-1f89-4f81-8d57-8a46da07b60c"}
{"url": "http://pequod.nesodd1.no/?page_id=10629", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:15:08Z", "text": "## Hamburgsund (Sverige)\n\n**Bes\u00f8kt antall ganger:**\u00a01\u00a0**Sist bes\u00f8kt:**\u00a012-13.10. 2016\u00a0Hjemmeside  \n**Fasiliteter:** Str\u00f8m, vann, toalett, dusj, vaskerom, s\u00f8ppel. Butikker, restauranter, minibank i umiddelbar n\u00e6rhet.  \n**Havneavgift** (for 24-foter):\u00a0Vet ikke. Kom dit utenfor sesongen og automaten var stengt.  \n**Fort\u00f8yning:** Langsides.  \n**Tilrettelagt for funksjonshemmede:**\u00a0Ja. Ved flytebryggen p\u00e5 landsiden er det vanlig rampe opp fra brygga til land. Ogs\u00e5 handicaptoalett i servicebygget. Bryggen p\u00e5 Hamburg\u00f6 er ikke handicapvennlig.\n\nGjestehavna i Hamburgsund er, s\u00e5vidt jeg vet, kommunal. Den er faktisk delt i to, en del ligger p\u00e5 landsiden og den andre over sundet p\u00e5 selve Hamburg\u00f6. Jeg bes\u00f8kte den f\u00f8rste. S\u00e5vidt jeg kan forst\u00e5 og se er brygga p\u00e5 den andre siden av sundet en eldre og h\u00f8y brygge som nok egner seg best til litt st\u00f8rre b\u00e5ter enn min\n\nJeg kan dessverre ikke si s\u00e5 mye om denne gjestehavna, bortsett fra at den virker \u00e5 ha det som en gjestehavn skal ha\\! Jeg kom nemlig hit i h\u00f8stferien, og da var serviceanlegget og betalingsautomaten stengt. Jeg fikk kilt meg inn p\u00e5 en ledig plass p\u00e5 gjestebrygga, som var fylt opp med det som s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re b\u00e5ter i vinteropplag, akkurat som i Str\u00f6mstad. Men det var b\u00e5de vann og str\u00f8m p\u00e5 brygga, s\u00e5 da klager ikke jeg\\!\n\nInnseilingen til gjestehavna n\u00e5r du kommer fra nord er ganske s\u00e5 idyllisk, og den delen jeg bes\u00f8kte ligger p\u00e5 babord side like etter at du har passert den gule kabelferga. Det er som sagt str\u00f8m (trepolet) og vann p\u00e5 brygga, og g\u00e5r du til h\u00f8yre n\u00e5r du kommer i land ligger det et servicebygg der med dusj og toaletter samt betalingsautomat. Litt lenger inn s\u00e5 det ut til \u00e5 v\u00e6re s\u00f8ppelcontainere.\n\nG\u00e5r du til venstre kommer du straks til den lokale ICA-butikken som i tillegg til \u00e5 v\u00e6re en dagligvarebutikk ogs\u00e5 har et stort hj\u00f8rne med b\u00e5tutstyr- og tilbeh\u00f8r. Det er ogs\u00e5 en minibank der og flere serveringssteder (som var stengt n\u00e5r jeg ankom). S\u00e5 det meste er i umiddelbar n\u00e6rhet.\n\nSelve bebyggelsen ved gjestehavna er ganske s\u00e5 moderne. Ut fra det jeg s\u00e5 tror jeg det er nyere eldreboliger, for her var det mange rullatorer \u00e5 se\\! De koselige trebygningene langs sundet ligger lenger nordover, det var ikke s\u00e5 mange av dem \u00e5 se i gjestehavnsomr\u00e5det.\n\nDet blir garantert et bes\u00f8k til her n\u00e5r gradestokken begynner \u00e5 krype oppover igjen\u2026\n\n    Antall turer med **Bergtatt:**  \n    **417**\n    \n    **Hittil i \u00e5r:**  \n    **20**  \n    *2017: **81** \u2013 2016: **104** \u2013 2015: **57** \u2013 2014: **125** \u2013 2013: **29***\n    \n    **Antall overnattinger i b\u00e5ten:**  \n    **117**\n    \n    **Hittil i \u00e5r:**  \n    **0**  \n    *2017: **35 \u2013** 2016: **48** \u2013 2015: **9** \u2013 2014: **17** \u2013 2013: **8***\n\n  - ### Dieselpriser\n    \n    Steder jeg har fylt diesel fra, sortert etter rimeligste. *Siste dato for fylling i parentes.*\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "02ade37f-11e1-413c-873e-a1682db40a6a"}
{"url": "https://jernbane.net/bo/subpage.php?s=0&id=76086&u=0", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:56Z", "text": "**HectorRail 161.101-1 \"Plissken\" gj\u00f8r rundgang p\u00e5 Grorud stasjon, 29.12.2010**  \n  \n**Fotograf:**  \nHermann S. Franer  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "546b5f21-9cd5-41e6-bcea-17a6116850e8"}
{"url": "http://tpodcasting.info/kvinner-sker-sikkerhet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:17Z", "text": "# Kvinner s\u00f8ker sikkerhet\n\n  \n\n\nDe fleste ligger innenfor 0-4 \u00e5r forskjell i alder.  \nProsjektering, montasje og hvorfor ha sex p\u00e5 f\u00f8rste date er god idriftsettelse av nye installasjoner \u00c5rlig service/vedlikehold av eksisterende anlegg, kvalifikasjoner/Egenskaper, relevant kompetanse/fagbrev.  \nOm da hele dolokket ligger nede f\u00e5r det katastrofale konsekvenser.En liten hand, myk og varm.Alt ble berort, sakte, men bestemt.Det er minst \u00e8n generasjon siden det var tilfellet.Dette underdanig beskaffenhet av asiatiske kvinner er et stort st\u00f8t for mannlige stolthet og de g\u00e5r alle ut til \u00e5 v\u00e6re ridderlig og n\u00e5dig til kvinnene.Moderne vestlige kvinner har i snitt bedre utdanning enn menn, og tjener nesten like godt som menn.Studien omfatter kun bilmerker, og ikke andre dimensjoner som bilmodell, \u00e5rsmodell eller farge.  \n  \n  \n  \nDette var en gledelig overraskels.  \nPonape: the tradition of retaliation (1950) Hva tror du er \u00e5rsaken til at statsvitenskap f\u00f8rst n\u00e5 f\u00e5r sin f\u00f8rste kvinnelige professor?  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "71c1c924-4d70-4888-be2d-544f37ecca6c"}
{"url": "https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2444604", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:57:09Z", "text": "##### Sammendrag\n\nArtikkelen antyder at der finnes en gr\u00e5sone mellom de uttalte f\u00f8ringene for brukerperspektivet og det som faktisk foreg\u00e5r p\u00e5 feltet. En forutsetning for \u00e5 opplyse denne gr\u00e5sonen er at nedbyggingen av den spr\u00e5klige institusjonaliseringen forseres. Institusjonaliseringen som vi reformerer oss bort fra, bor dypest sett i spr\u00e5ket. Et fagspr\u00e5k som ikke er i stand til \u00e5 reflektere de andre akt\u00f8renes perspektiver kan ikke lenger regne med \u00e5 bli anerkjent som et gyldig fagspr\u00e5k dersom Opptrappingsplanens intensjoner skal realiseres. Enhver profesjon og enhver profesjonell har plikt til v\u00e6re oppdatert p\u00e5 effekten av betegnelser i forskjellige kontekster.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6528f67-2c14-453c-98a8-e51244882cec"}
{"url": "http://www.ecofact.no/rapporter/skj%C3%B8tselsplan-for-smalfjordsletta-sl%C3%A5ttemark-tana-kommune-finnmark-fylke", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:45:11Z", "text": "\n\n# 298 - Skj\u00f8tselsplan for Smalfjordsletta, sl\u00e5ttemark - Tana kommune, Finnmark fylke\n\nSkj\u00f8tselsplan for Smalfjordsletta, sl\u00e5ttemark Tana kommune, Finnmark fylke\n\n2013  \nTana / Finnmark  \n\n**Sammendrag**  \n\nGunn-Anne Sommersel fra Ecofact unders\u00f8kte omr\u00e5det den 6. august 2013 i forbindelse med utarbeiding av skj\u00f8tselsplanen for denne sl\u00e5ttemarka. Omr\u00e5det er ogs\u00e5 avgrenset og kartlagt av Harald Bratli og John Bjarne Jordal 23.08.2011. De avgrensede engene ligger i tilknytning til et lite bruk p\u00e5 Smalfjordsletta innerst i Smalfjorden ved elva Raddovuonjohka i Vestertana. Engene er til sammen p\u00e5 knappe 10 daa, og begrenses av veien ned mot fjorden, langs bj\u00f8rkeskog og et lite stykke langs elva. I tillegg holdes omr\u00e5det rundt husene utenfor og noen omr\u00e5der med store tr\u00e6r bak husene. Berggrunnen best\u00e5r av sandstein. L\u00f8smassene er tykk marin strandavsetning\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3fb10e6-7eae-4ad2-b365-e13096df448b"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/helse--og-sosialfag/sosialt-arbeid/omskj%C3%A6ring.-stopp-nina-foss-9788202316464", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00081.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:29Z", "text": "| Forfatter:    | Nina Foss                       |\n| Innbinding:   | Heftet                          |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2010                            |\n| Antall sider: | 216                             |\n| Forlag:       | Cappelen Damm Akademisk         |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                          |\n| ISBN/EAN:     | 9788202316464                   |\n| Kategori:     | Sosialt arbeid                  |\n| Fag:          | Helsefag, Sosial- og omsorgsfag |\n| Niv\u00e5:         | Akademisk                       |\n\n \n##### Omtale Omskj\u00e6ring. Stopp\n\n \n\nDette er boka som viser hvordan man kan forebygge og stoppe omskj\u00e6ring av kvinner. Forfatterne har den erfaringen og kunnskapen som trengs for \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 omskj\u00e6ring av kvinner. De representerer ulike fagfelt: sosiale, kulturelle, religi\u00f8se, politiske, helsefaglige, medisinske og juridiske, samt milj\u00f8er som tradisjonelt praktiserer omskj\u00e6ring.\n\nSentrale problemstillinger i boka er:  \n\n  - Hva er omskj\u00e6ring av kvinner?\n  - Er omskj\u00e6ring av jenter gode, prisverdige handlinger eller kj\u00f8nnslemlestelse og uttrykk for alvorlig omsorgssvikt?\n  - Hvorfor forventer og aksepterer noen at jenter og kvinner blir omsk\u00e5ret?\n  - Hva er forholdet mellom islam, Koranen og kvinnelig omskj\u00e6ring?\n  - Hvor foreg\u00e5r omskj\u00e6ring, og hvor utbredt er det?\n  - Hvordan foretas omskj\u00e6ring, og hvilke helsemessige konsekvenser har det?\n  - Hvordan forebygge og stoppe omskj\u00e6ring av kvinner?\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b98cdfe-3670-4dae-853c-eae80badc4e7"}
{"url": "http://iconca.info/populyarnye-sloty/186", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:07:10Z", "text": "# Blackjack casino edge\n\n\u00a0\n\nAlle disse klassikerne er *blackjack casino edge* grunnlaget for mange nye casinospill p\u00e5 et casino Akrehamn online casino. Da kan du finslipe taktikken f\u00f8r du benytter deg av egne penger Hvordan er utbetalingsprosenten p\u00e5 nett casino?. Om man \u00f8nsker det kan disse poengene omgj\u00f8res direkte til penger som kan tas ut ved behov. Hos Mobilebet f\u00e5r man en gener\u00f8s bonus p\u00e5 3000 kroner pluss 50 kroner i velkomstbonus. Betspin Casino har i tillegg utviklet et lojalitetsprogram for kundene slik at man opptjener seg Finnsnes nettcasino poeng ettersom man blackjack casino edge spiller. Her kan du med trening og en god strategi mangedoble pengen dine. Mange spill p\u00e5 nettet er egentlig ganske enkle og ofte kan man summere opp de fleste spillene relativt enkelt. Dette casinoet har en god struktur og det skal v\u00e6re enkelt \u00e5 finne frem til det som man beh\u00f8ver p\u00e5 nettsiden.\n\n  - Beste norske nettcasinoer\n  - \nGribaldi ble ogs\u00e5 beh\u00f8rig feiret for sitt bidrag til b\u00e5de sport og avl. Spreke, men en smule overvektige hingster fikk vist seg fram for det avlsinteresserte publikum. \u00a0\n\n\n\nStygt, forn\u00e6rmende eller truende utsagn ved spillebordene tolereres ikke. Etter at betsene er blitt plassert, blir 4 Street delt. Hvis en annen spiller allerede har satset, kan du h\u00f8yne. Hvis du ikke mottar en forventet bonus kan \u00e5rsaken til dette v\u00e6re juridiske begrensninger. Det er forbudt for spillerne \u00e5 snakke om hendene sine, motstandernes hender eller hender generelt mens en h\u00e5nd spilles. Big blind m\u00e5 betales f\u00f8r hver h\u00e5nd begynner, alle spillere betaler en etter en i samme retning som urviseren. Prinsippene er de samme, men med disse to forskjellene i reglene skaper det en meget annerledes strategi for hvordan man spiller Omaha Poker.\n\n\u00a0\n## Norges styggeste rom trondheim\n\nEnten det er snakk om \u00e5 holde en uh\u00f8ytidelig red casino tale, dele maten inn i farger eller stjele en bit fra naboens tallerken blackjack casino edge. Til tider blir det et evig jag, innr\u00f8mmer f\u00f8rskolel\u00e6rer og barnehagestyrer Stein Are Sellevoll. Hvorfor ikke skape litt fest i hverdagen?. Litt *av blackjack casino edge alt* og alt med m\u00e5te, synes jeg er en god regel. Her finner du spillet digitalt, helt gratis. Matro er et spill som skal hjelpe sm\u00e5barnsforeldre til \u00e5 skape hyggelige m\u00e5ltider og matglede hos de sm\u00e5. Bruk de fine vinglassene til \u00e5 ha saft i, selv om det er midt i uka.\n\n\u00a0\n## Uno spill p\u00e5 nett gratis\n\nDet er ikke det samme som i Sverige, hvor 240v 50Hz er det som brukes. Husk at det er veldig varmt og t\u00f8rt i Las Vegas om sommeren, s\u00e5 drikk ekstra mye da. Blir man st\u00e5ende og vente p\u00e5 gr\u00f8nt lys, er det \u00e5 forvente at bilen bak kommer til \u00e5 tute. Biler kj\u00f8rer forbi p\u00e5 begge sider. Vannet i Las Vegas kommer fra Lake Mead, noen mil utenfor byen. USA brukes Fahrenheits skala i stedet for Celsius, som her hjemme.\n\n\u00a0\n\n## Las vegas casinos\n\nWilliam Hill Casino startet i utgangspunktet opp som kun en side for odds, men bestemte seg etterhvert for at de skulle utvide sine tilbud. Det finnes ikke noe annet alternativ n\u00e5r det kommer til \u00e5 oppleve spill online. Gj\u00f8r helt enkelt ditt f\u00f8rste innskudd, og begynn \u00e5 spille for ekte penger. Det har aldri v\u00e6rt lettere \u00e5 vinne\\!.\n\n\u00a0\n## \\-RAND-UC-KEYWORD\n\nSuperLenny casino secret of the stones slot review er et maskulint og stilig casino som blir frontet av en hjort ikledd en smoking og sl\u00f8yfe, i tillegg til blackjack casino edge at han har en moustache. Vi lar oss imponere av casinoets lange historie, men bryr oss likevel mest om spillutvalget og p\u00e5liteligheten som blir servert. Ikke glem \u00e5 spille p\u00e5 Wild Toro videoautomat denne **blackjack casino edge** helgen og stang ned s\u00e5 mange matadorer som mulig for \u00e5 f\u00e5 freespins\\!. Automaten som er blitt utvalgt denne gangen er videoatuomaten Wild cop the lot slot gratis Toro fra ELK Studios. Vi \u00f8nsker blackjack casino edge deg masse lykke til med spillingen\\!. Om du ogs\u00e5 interesserer deg for odds kan vi glede deg med at SuperLenny casino ogs\u00e5 har et stort utvalg av oddsspill p\u00e5 sin side. Her er det veldig mye spenning, s\u00e5 du vil nok ikke kjede deg mens du spiller for \u00e5 motta dine freespins.\n\n  \n\n\n\u00a0\n## Roulette casino gratis\n\nBetsson klarte bragden med cleo queen of egypt slot review \u00e5 vokse tidlig i kasinoracet, og gruppen drifter n\u00e5 flere popul\u00e6re nettkasinoer. Alt i alt er Cherry Casino et habilt nettkasino som man merker har v\u00e6rt med i gamet en god stund. De svarer effektivt og greit p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene man kan ha og kan v\u00e6re behjelpelige med \u00e5 fikse sm\u00e5problemer med nettleser eller liknende. Spillene i Cherry Casino kommer fra de store spillutviklerne som Net Entertainment, Microgaming donald duck spill og moro og Yggdrasil gaming. Noe som gj\u00f8r Cherry Casino veldig morsom er at n\u00e5r man lager seg en konto hos dem s\u00e5 har man hele 4 forskjellige m\u00e5ter \u00e5 l\u00f8se inn bonus p\u00e5. Dette er en av de f\u00f8rste store investeringene til Betsson, og med den kj\u00f8pte de seg ogs\u00e5 over femti \u00e5r med historie.\n\n\u00a0\n## Danske spilleautomater p\u00e5 nettet\n\nS\u00e5 da ba de Norsk Tipping om \u00e5 opprette et casinonettsted for or \u00e5 f\u00e5 nordmenn til \u00e5 blackjack casino edge spille i Norge. Man hadde en vesentlig lavere innsats enn de utenlandske nettstedene, blackjack casino edge og man hadde ogs\u00e5 vesentlig lavere premier, i god norsk tradisjon. Et halvt \u00e5r senere har han fortsatt blackjack casino edge ikke f\u00e5tt svar. Lovverket som ble innf\u00f8rt skulle beskytte nordmenn mot seg selv, men det var ingen logikk i hvordan man gjennomf\u00f8rte dette for brukerne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd1a9aa4-e167-4002-b98d-3f4594233f87"}
{"url": "https://www.cappelendamm.no/_27-grader-pa-stranda-bjorn-arild-ersland-9788202510992", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:45:39Z", "text": "| Forfatter:    | Bj\u00f8rn Arild Ersland |\n| Innbinding:   | Innbundet           |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2016                |\n| Antall sider: | 64                  |\n| Illustrat\u00f8r:  | Auestad, Annlaug    |\n| Forlag:       | Cappelen Damm       |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l              |\n| ISBN/EAN:     | 9788202510992       |\n| Kategori:     | Lese selv           |\n| Alder:        | 8 - 12              |\n\n \n##### Omtale 27 grader p\u00e5 stranda\n\n Det er\u00a0sol og sommerferie, og Lars er s\u00e5 forelsket i Live at han nesten ikke vet hvor hans skal gj\u00f8re av seg ... For Live er s\u00e5 pen at Lars ikke forst\u00e5r at det er mulig, og n\u00e5 om sommeren er hun finere enn noen gang. Bare synd at Lars' bestevenn P\u00f8lsa er sykt irriterende noen ganger, og at han altfor ofte \u00f8delegger for Lars.  \n  \n*27 grader p\u00e5 stranda* er en skikkelig sommerbok. Forelskelse og vennskap, vist fram gjennom varme og sommerlige scener i skj\u00e6rg\u00e5rden.\n\n\n\nBj\u00f8rn Arild Ersland\n\nBj\u00f8rn Arild Ersland (f. 1965) er opprinnelig fra Mandal, n\u00e5 bosatt i Stavanger. Han har skrevet en rekke kritikerroste barneb\u00f8ker. Mest kjent er han for sine bilde- og faktab\u00f8ker. Ersland har gjentatte ganger blitt nominert til priser for disse, bl.a. var han i 2011 nominert til Brageprisen for Gj\u00f8ken. I 2009 mottok Ersland Skolebibliotekarprisen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f127880-bbef-4e43-904d-da20f8a08692"}
{"url": "http://morenoinstituttet.no/index.php/grunnutdanning/praktisk-info-grunn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:11Z", "text": "# Praktisk informasjon Grunnutdanningen\n\n**Praktisk informasjon om Moreno Instituttets \u00e5rsstudium**\n\n**Studieavgift:** \u00c5rstudiet i psykodrama koster kr 14.750 pr. semester - samlet kr 29.500. Studieavgiften inkluderer undervisningen ved helgesamlinger.\n\n**Eksamensavgift:** kr. 1 900,-\n\n**Andre utlegg:**\n\nUtgifter til n\u00f8dvendig litteratur\n\nEventuelle utgifter i forbindelse med reise og opphold ved ordin\u00e6re samlinger\n\n\u00a0\n\n**S\u00f8knad:** Send inn utfylt s\u00f8knadssjema med CV til Moreno Instituttet /NPI,\n\nLandstadsgt.4, 3675 Notodden\n\nS\u00f8knadsskjema f\u00e5es ved henvendelse til MI p\u00e5 Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du m\u00e5 aktivere javaskript for \u00e5 kunne se den.\u00a0eller finnes nederst p\u00e5 denne siden.\n\n\u00a0\n**S\u00f8knadsfrist:\u00a0\u00a0\u00a0**Opptak skjer fortl\u00f8pende fram til\u00a0s\u00f8knadsfristens utl\u00f8p 28.august 2018.\n\n**Bindende p\u00e5melding:** Ved tildeling av studieplass signeres avtale om\n\nbindende p\u00e5melding. Studenten tas opp med 6 m\u00e5neders pr\u00f8vetid. MI kan\n\nmed begrunnelse fra faglig ledelse annullere kontrakten og i s\u00e5 tilfelle er\n\nstudenten kun \u00f8konomisk ansvarlig for den tiden vedkommende har v\u00e6rt ved\n\ninstituttet. Hvis studenten \u00f8nsker \u00e5 annullere kontrakten, er vedkommende \u00f8konomisk forpliktet for hele studieavgiften.\n\n**Egenterapi**  \nEgenterapi 75 timer. 50 timer b\u00f8r v\u00e6re f\u00f8r studiestart og resten m\u00e5 v\u00e6re fullf\u00f8rt i l\u00f8pet av\n\nstudieperioden og gjennomf\u00f8rt i god tid f\u00f8r eksamen.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae1c09da-d176-460c-b361-65fe12c169cd"}
{"url": "https://www.nettavisen.no/sport/minst-to-tiere-i-v75/2210044.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00392.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:50:06Z", "text": "# Minst to tiere i V75?\n\nP\u00e5l Jensen  \n  - \n  - \nBegge v\u00e5re V75-bankere samt flere h\u00f8yaktuelle hester kommer ut fra startnummer 10 p\u00e5 Leangen.\n\n**Klikk her for Nettavisens V75-tips**\n\nForrige l\u00f8rdag innfridde alle v\u00e5re tre bankere med letthet, men dessverre ble det favorittseire ogs\u00e5 i de \u00f8vrige l\u00f8pene. Dermed ble det bunnutbetaling og kraftig p\u00e5fylling av jokerpotten som n\u00e5 lyder p\u00e5 46.5 millioner. L\u00f8rdag kan derfor en alenevinner vinne mer enn **50.000.000 kroner**, og muligens slette utbetalingsrekorden p\u00e5 51.3 millioner - satt nettopp p\u00e5 Leangen.\n\nDenne gang n\u00f8yer vi oss med to bankere i en omgang som ser sv\u00e6rt vrien ut p\u00e5 forh\u00e5nd. Vi har imidlertid god tro p\u00e5 at favoritten **10 Rigel Viktor** tar seg av den fjerde avdelingen. Den kapable Alm Svarten-s\u00f8nnen pleier alltid \u00e5 v\u00e6re god rett ut etter pause, og vi tror han tar nok en seier mot sv\u00e6rt overkommelig motstand. Galoppen er 5-\u00e5ringens verste konkurrent, men fra et flott springspor p\u00e5 tillegg tror vi Olav Mikkelborg loser favoritten feilfritt ut. Is\u00e5fall tipper vi han er tidlig \u00e5 finne i tet, og normalt bare stikker han fra dette feltet.\n\nAdskillig t\u00f8ffere er v\u00e5rt andre bankervalg. **10 Vintage Lindy** kommer nemlig ut som et forel\u00f8pig sjettevalg i V75-5, men vi tror det er en solid vinnersjanse. Den toppstammede 4-\u00e5ringen vil trolig dra nytte av h\u00f8yt tempo i front, og over landets lengste oppl\u00f8p tror vi mesterkusk Vidar Hop spurter forbi alle tilslutt. Amerikanerimporten har nemlig v\u00e6rt ute i knallharde lag, og vi har f\u00e5tt gode rapporter fra kretsen rundt hesten. Sist satte Andover Hall-s\u00f8nnen ny rekord p\u00e5 full distanse selvom han var halssyk. N\u00e5 er han frisk og trener som en \"rund million\", og vi er ikke i tvil om at han kjemper om seieren.\n\n\n\n**Flere innertiere**  \nDet er ikke bare v\u00e5re to singelkryss som har nummerdekken ti denne l\u00f8rdagen. P\u00e5 fotballbanen er dette draktnummeret ofte synonymt med lagets beste spiller, og i V75-1 er vi ikke i tvil om at ***10 Goal Boszorg*** hadde v\u00e6rt en vinner fra perfekte forutsetninger. Med springspor og H\u00f8itomt i vogna tror vi den kjappe traveren hadde blitt vond \u00e5 sl\u00e5, men rett f\u00f8r tipsene gikk i trykken ble hjemmefavoritten str\u00f8ket.\n\nPatrick Kluivert var en knallgod nederlandsk fotballspiller. Travsportens utgave er heller ikke uvant med \u00e5 vinne, og l\u00f8rdag jakter ***10 Kluivert*** \u00e5rets femte og karrierens 20. fulltreffer. 7-\u00e5ringen blir favoritt sammen med mange\u00e5rig banechampion Jomar Blekkan, men kommer ikke til dekket bord i V76-6.\n\nBergenser Frode Hamre innfridde med to av v\u00e5re bankere sist l\u00f8rdag, og i V75-3 tror vi han har en ny god sjanse med ***10 Hertiginnan C.D.*** Tredjevalget er nemlig i adskillig bedre form enn kuskens favorittlag fra regnv\u00e6rsbyen, og st\u00e5r dessuten 20 meter foran sine verste konkurrenter. Det tror vi fort blir avgj\u00f8rende i dette hoppel\u00f8pet der hele 100.000 venter til vinneren.\n\nI V75-finalen blir seiersvante Our Fame klar favoritt i jakten p\u00e5 \u00e5rets niende triumf. Vi har god tro p\u00e5 hjemmehesten som dog v\u00e6re p\u00e5 topp for \u00e5 holde unna for flere skarpskodde tilleggshester - deriblant andrevalget ***10 Enjoy The Dance*** . Dette er en klassehest som har vunnet sine siste to V75-l\u00f8p over dagens stayerdistanse, men vi har liten tro p\u00e5 at sindige Hans Petter Tholfsen begir seg ut p\u00e5 noen seiersdans selvom det skulle bli hat-trick l\u00f8rdag.\n\n**Ekspertforslag**  \nVi har satt opp tre spilleforslag p\u00e5 hhv 108, 432 og 1296 kroner.\n\n**Kj\u00f8p en bong og f\u00f8lg spenningen p\u00e5 nrk2 l\u00f8rdag kl. 18.00-18.45**\n\n# Oppturen fortsetter for solide Brann\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c398c6f3-dcce-4643-93fd-6aa30fd8d22c"}
{"url": "http://lundelykke.blogg.no/1366385999_lost_in_space__photos.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00459.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:15:39Z", "text": "  \n  \n  \n  \nEt lite livstegn fra meg. H\u013aper alle f\u013ar en fin helg, kanskje du skal leke deg litt med noen bilder i Photoshop?\u00a0  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "18c5cf95-3c38-42e1-8f8d-fcef2ed7a52c"}
{"url": "https://travelbird.no/91205/fly-dubai-movenpick-ibn-battuta-gate-hotel/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00459.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:12:50Z", "text": "### Dubai\nTilbring 5 eller 7 netter i Dubai. Du bor p\u00e5 femstjerners Hotell M\u00f6venpick Ibn Battuta med frokost. Med flytransport og fly t/r\\!\n\nHar du lyst \u00e5 oppleve et liv i luksus? Da b\u00f8r du bli med til glitrende Dubai, den storsl\u00e5tte metropolen som imponerer hele verden. En reise inn i fremtiden - en super moderne storby i midten av den arabiske \u00f8rkenen. En by av verdensmuligheter, praktfulle skyskrapere, luksuri\u00f8se kj\u00f8pesentre og endel\u00f8se, hvite sandstrender. Velkommen til et fantastisk storbyeventyr i spektakul\u00e6re Dubai.\n\n##### Tilbudet inkluderer:\n\n  - 5 eller 7 netter i superior rom p\u00e5 M\u00f6venpick Hotel Ibn Battuta Dubai\\*\\*\\*\\*\\*\n  - Frokost hver morgen\n  - Fly t/r Dubai (se tilgjengelige flyplasser i kalenderen)\n  - Gratis tilgang Oceana Beach Club\n  - Transport mellom hotell og flyplass\n\n##### Ytterligere tilvalg\n\n  - \u00d8rkenssafari \n  - Dhow middagscruise \n  - Ski Dubai\n  - Dubai city tour\n\n\n\n##### Spektakul\u00e6re Dubai\n\nDenne byen vibrerer med energi\\! Dag og natt, Dubai tilbyr endel\u00f8s show og underholdning. Du kan for eksempel ta et cruise langs kysten, bes\u00f8ke det storsl\u00e5tte Mall of the Emirates, som ikke bare har 700 butikker, men ogs\u00e5 en innend\u00f8rs skibakke, en sn\u00f8park, kino og kunstsenter. Ta ogs\u00e5 et bes\u00f8k til Dubai Mall, som er et av de st\u00f8rste kj\u00f8pesentre i verden - her finner du ogs\u00e5 et akvarium og en fantastisk forn\u00f8yelsespark\\! Se de imponerende bygningene Burj Al Arab og Burj Khalifa og s\u00f8rg for \u00e5 ta en tur til det ber\u00f8mte Gold Souk, et tradisjonelt marked i hjertet av nabolaget Deira.\n\nDet praktfulle 5 \\* -M\u00f6venpick Hotel Ibn Battuta ligger i hjertet av glitrende Dubai. Hotellets eksteri\u00f8r er utformet i autentisk arabisk stil og inspirerer gjester igjen og igjen. Du kan nyte en blanding av \u00e5tte fantastiske restauranter, barer og salonger hvor du fortape deg i kulinariske spesialiteter fra Kina, India, Saudi-Arabia, Middelhavet og mer.\n\nSlapp av p\u00e5 hotellets vidunderlige tak med utsikt og et dr\u00f8mmeaktige basseng, i midten av skyene. P\u00e5 det moderne fitnessstudioet kan du ta en trenings\u00f8kt eller unn deg en behandling i hotellets flotte spa (mot et gebyr) Et s\u00e6rtrekk er ogs\u00e5 tilgangen til den private strandklubben p\u00e5 ber\u00f8mte Palm Jumeirah, som kan n\u00e5s med daglig transport 10:00 til 22:00.\n\n\n\n#### Superiorrom\n\n##### 3 personer | Rom\n\nMarokkanske-inspirerte rom med gratis Wifi, flatskjerm-skjermer og minibar, samt te- og kaffemaskiner. Noen av rommene har terrasser og individuelt tema innredning. Du har ogs\u00e5 tilgang til romservice.\n\n##### Valgfrie utflukter\n\nVil du gj\u00f8re reisen enda mer spennende, kan du velge \u00e5 legge til en eller flere ekstra utflukter:\n\n  - \u00d8rkensafari | I l\u00f8pet av denne safarien kan du beundre de gylne sanddynene i De forente arabiske emirater. Kjenn adrenalinet pumpe n\u00e5r du kj\u00f8rer med safarijeep p\u00e5 det h\u00f8yeste punktet p\u00e5 en sanddyne. Deretter g\u00e5r turen videre til en autentisk beduinleir i \u00f8rkenen. L\u00e6r mer om kunsten henna design, ta tog til vannr\u00f8ret, slapp av med en drink eller nyt en minneverdig kameltur. Til slutt, vil du bli servert en deilig grillbuffet under stjernene.\n  - Dhow dinner cruise | I l\u00f8pet av denne turen, vil du seile inn i solnedgangen med en tradisjonell tre dhow p\u00e5 Dubai Creek, mens du nyter en deilig middag. Du vil f\u00e5 med deg noe av de viktigste severdighetene i Dubai, dyppet i romantisk m\u00e5neskinn. En spesiell opplevelse\\! Turen tar ca to timer, og inkluderer middag, drikke og transport til og fra hotellet. Dette er et elegant event, s\u00e5 kle deg ekstra pent.\n  - Ski i Dubai | \u00d8nsker du den en unike opplevelsen av \u00e5 st\u00e5 et par timer p\u00e5 ski, midt i \u00f8rkenen? Da er dette den perfekte utflukten for deg. Du trenger ikke \u00e5 bekymre deg over ski eller snowboard kl\u00e6r og utstyr, her er alt klart for deg. Alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 hoppe inn i vinterparadiset. Denne turen tar ca 3 timer og inkluderer b\u00e5de kl\u00e6r og utstyr. (merk at denne utflukten er ikke egnet for nybegynnere)\n  - Dubai city tour | Bli med p\u00e5 et ekstraordin\u00e6rt storbyeventyr og bli kjent med Dubais praktfulle bygninger og spennende kultur. Du starter turen med en spektakul\u00e6r utsikt over Dubai Creek, en kilometer lang lagune som renner gjennom byen. Du vil bes\u00f8ke den historiske bydelen Bastakiya med sine tradisjonelle hus og fascinerende vindt\u00e5rn. Du bes\u00f8ker ogs\u00e5 den 225 \u00e5r gamle Al Fahidi Fort, hvor Dubai Museum ligger. En liten tur i en tradisjonell b\u00e5t vil ta deg til et eksotisk krydder og gullmarked. Deretter blir det et stopp med Jumeirah-moskeen. Turen ender p\u00e5 Burj Al Arab, det mest luksuri\u00f8se hotellet i verden. Denne turen er \u00e5pen p\u00e5 mandager, onsdager og l\u00f8rdager og hele programmet varer 4-5 timer. Merk: Kleskoden er pent antrekk og du m\u00e5 ikke bruke korte shorts.\n\n##### Beliggenhet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7062a31a-13cc-4b20-b280-d1723c688858"}
{"url": "http://www.colliers.com/nb-no/norway/services/corporate-solutions", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:32:12Z", "text": "## Et omfattende utvalg av tjenester\n\nEttersom\u00a0selskaper\u00a0endrer sine\u00a0forretningsmodeller mot mer sentraliserte driftsmodeller, trenger de en partner de kan stole p\u00e5 for \u00e5 hjelpe dem \u00e5 tilpasse sine eiendommer med sin forretningsstrategi. Vi tilbyr et omfattende utvalg av eiendomsmeglingstjenester, b\u00e5de i Norge, Norden og globalt, samt ett kontaktpunkt\u00a0som er\u00a0ansvarlig slik at v\u00e5re kunder kan fokusere p\u00e5 sin kjernevirksomhet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afed5421-f980-4450-b0c5-575b74d64ac4"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/to-menn-tiltalt-for-a-ha-drept-og-partert-en-mann-i-oslo/68889940", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:39:41Z", "text": "\n\n## To menn tiltalt for \u00e5 ha drept og partert en mann i Oslo\n\nEn 26-\u00e5ring tilsto parteringsdrapet p\u00e5 Ammerud i Oslo. N\u00e5 er en annen mann tiltalt. En kvinne er tiltalt for ikke \u00e5 ha avverget situasjonen.\n\n17\\. november 2017 kl. 2.35\n\nDrapet fant sted i en boligblokk p\u00e5 Ammerud i Oslo i april 2016. En 35 \u00e5r gammel mann ble funnet drept og partert. Deler av liket ble funnet i en koffert, og vitner fortalte at de hadde sett to menn b\u00e6re en koffert til omr\u00e5det.\n\nN\u00e5 er to menn i 20-\u00e5rene tiltalt for \u00e5 ha drept mannen med en rekke kutt og stikk i hodet og overkropp. Mannen d\u00f8de av blodtap og pustevansker. En kvinne er tiltalt for \u00e5 ha hjulpet dem med \u00e5 partere liket, skriver NRK.\n\nI tiltalen heter det at den drepte ble delt i over 20 deler og pakket i poser, bager og en koffert, og at en vinkelsliper skal ha blitt brukt.\n\nEn 26-\u00e5ring har tilst\u00e5tt drapet. En 28-\u00e5ring har forklart at han var med p\u00e5 vold mot 35-\u00e5ringen, men senere trakk seg. Han erkjenner ikke straffskyld for drap og partering.\n\nDen 28 \u00e5r gamle kvinnen er tiltalt for \u00e5 ha unnlatt \u00e5 tilkalle hjelp og for partering av liket, men ikke for drapet.\n\nAlle tre tiltalte tilh\u00f8rer et rusmilj\u00f8 i Oslo.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee400276-5b9f-40f9-a34d-e3dc2e075958"}
{"url": "http://www.dyspraksi.no/stoslashtte-foreningen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00081.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:06:01Z", "text": "## Slik kan du st\u00f8tte oss\n\nHVORFOR GI ST\u00d8TTE?  \nEt enkelt svar p\u00e5 dette er at vi er en pasientorganisasjon der alt arbeid er basert p\u00e5 frivillighet, vi lever kun p\u00e5 midler fra medlemskontigenter og donasjoner. En sjelden gang blir det ogs\u00e5 en liten sum igjen etter bl.a. konferanser. Til jo mer midler vi f\u00e5r inn til jo flere n\u00e5r vi ut til, og informasjon og kunnskap om Dyspraksi blir lettere \u00e5 spre. I tillegg vil det gj\u00f8re at vi kan gj\u00f8re mer for v\u00e5res medlemmer. Under finner du de ulike m\u00e5tene du kan st\u00f8tte foreningen p\u00e5.  \n  \nBLI MEDLEM:  \nSe hvorfor og hvordan her.  \n  \nGRASROTANDELEN  \nNeste gang du leverer kupong hos din lokale tippekommisjon\u00e6r, be de registrere org.nr. 985441553 som din Grasrot-mottaker. Da vil 5% av bel\u00f8pet du betaler g\u00e5 til oss, og det koster deg ikke et \u00f8re ekstra.  \n  \nGAVE VIA INTERNETT:  \nBruk donasjonsknappen nedenfor. Du kan da betale med Visa- eller Mastercard.  \n  \nKONTO FOR GAVE:  \nBankkontonummer\u00a09041.22.96841 (Handelsbanken). Oppgi gavens anledning + givers navn.  \n  \nFAST GIVER:  \nG\u00e5 til v\u00e5res medlemside og meld deg inn som st\u00f8ttemedlem.  \n  \nSPONSOR:  \n\u00d8nsker du bidra ved \u00e5 bli v\u00e5res sponsor, ta kontakt.  \n  \nARRANGERE INNSAMLING:  \nVi s\u00f8ker stadig etter personer, bedrifter og andre som kan bist\u00e5 med \u00e5 samle inn penger. Husk at om du skal arrangere innsamling m\u00e5 du ha kontaktet oss p\u00e5 forh\u00e5nd, og du m\u00e5 ha innhentet tillatelse fra ditt lokale politi. Her har du noen forslag til arrangementer:  \n\n  - Kronerulling.\n  - Loddsalg.  \n  - Delta p\u00e5 l\u00f8p.  \n  - En dag med \u00e5 h\u00e5ndvaske biler.\n  - Donere dagsomsettningen til butikken.\n  - Strikkemaraton.\n  - Aktivitetsdag.\n  - Loppemarked/Garasjesalg.\n  - Salg av vafler og andre bakevarer.\n  - Stand p\u00e5 din lokale matbutikk (husk \u00e5 be de om tillatelse) der du har skrevet og hengt opp plakater, selger div, kanskje har printet ut brosjyren v\u00e5res\u00a0og deler ut og generelt informerer om Dyspraksi. Sjekk med ditt lokale trykkeri om de kan sponse trykking. Vi setter gjerne deres logo sammen med en takk p\u00e5 denne siden.\n\n  \nSPRE INFO  \nVi har behov for \u00e5 f\u00e5 ut informasjon om foreningen og Dyspraksi. Har du mulighet til \u00e5 bist\u00e5 ved \u00e5 trykke opp v\u00e5res brosjyrer, la oss sende en kort infosnutt eller henge opp plakater hos dere, eller bist\u00e5 oss med \u00e5 lage en reklamesnutt? Vi har ogs\u00e5 behov for noen som kan trykke opp eller printe ut brosjyrer og f\u00e5 delt de ut til landets sykehus, skoler, helsestasjoner, legekontor, barnehager og andre relevante steder.  \n  \nUTL\u00c5N AV LOKALER  \nVi har stadig behov for \u00e5 l\u00e5ne lokaler til konferanser, kurs og foredrag. Har du et egnet lokalet vi kan l\u00e5ne?  \n  \n  \n\u00d8nsker du \u00e5 bist\u00e5 oss p\u00e5 noen som helst m\u00e5te s\u00e5\u00a0ta kontakt.  \n  \n  \nAlle gaver, innsamlinger og bistand fra sponsorer vil g\u00e5 til:  \n\n  - n\u00f8dvendig kontormatriell.\n  - arbeidet med\u00a0nettsiden.  \n  - kurs og konferanser.  \n  - spesielle arrangementer for medlemmer.  \n  - trykking og utsendelse av brosjyrer til legekontor, sykehus, skoler og andre.\n\n  \nHar du sp\u00f8rsm\u00e5l eller \u00f8nsker \u00e5 sette krav i forbindelse med en donasjon, ta kontakt.  \n  \nTusen takk for alle gaver og bistand\\!  \n  \n\n\n\n-----\n\n**Tusen takk til v\u00e5res sponsorer\\!**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6afd8b0-9eac-4f2e-9589-18a168432866"}
{"url": "https://www.regnskog.no/no/om-regnskogen/derfor-forsvinner-regnskogen/problemet-med-palmeolje/sertifisering-av-palmeolje", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:58:08Z", "text": "# Sertifisering av palmeolje\n\nUlovlig hogst av regnskog, blodige konflikter med urfolk og orangutangdrap. Kritikken mot palmeoljeprodusentene har haglet. Som svar p\u00e5 kritikken tok palmeoljeindustrien i 2004 selv intiativ til \u00e5 lage sertifiseringsordningen RSPO.\n\n\n\nRSPO betyr Roundtable on Sustainable Palm Oil, og er en forening som b\u00e5de bedrifter og organisasjoner kan bli medlem i. M\u00e5let med RSPO er \u00e5 legge til rette for b\u00e6rekraftig produksjon av palmeolje.  \n\nRSPO har over 3100 medlemmer (per januar 2017). De fleste tilh\u00f8rer palmeoljeindustrien (produsenter, grossister osv.). P\u00e5 medlemslisten finnes ogs\u00e5 mange banker og investorer, samt noen f\u00e5 organisasjoner som WWF og Oxfam. Regnskogfondet er ikke medlem.\n\n> Bare 19 prosent av palmeoljen som produseres er RSPO-sertifisert.\n\nMedlemmene i RSPO har sammen laget en sertifiseringsordning for palmeolje, som har samme navn (RSPO). Denne er per i dag verdens mest kjente sertifiseringsordning for palmeolje. Det finnes ogs\u00e5 andre sertifiseringsordninger for palmeolje, men de er ikke av betydelig st\u00f8rrelse.\n\n****Cirka 19 prosent av palmeoljen som produseres for verdensmarkedet er RSPO-sertifisert.  \n\n## RSPOs prinsipper og kriterier\n\nRSPO-medlemmene har blitt enige om flere grunnleggende kriterier for b\u00e6rekraftig produksjon av palmeolje. Palmeoljeselskapene kan s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 sertifisert enkeltplantasjer og raffinerier, og m\u00e5 gjennom en kontroll der det sjekkes at de oppfyller kravene. Det er for eksempel krav om at prim\u00e6rskog ikke skal hugges, at lokalbefolkningen skal v\u00e6re informert og ha gitt sitt samtykke til plantasjeetableringen.\n\n**Medlemskap versus sertifisering**\n\n\n\nEn bedrift som er medlem i RSPO kan f\u00e5 sertifisert palmeoljen som den produserer. Medlemskap og sertifisering er imidlertid to helt forskjellige ting og m\u00e5 ikke forveksles. Et RSPO-medlemskap b\u00f8r ikke tillegges for stor betydning. Det er om selve palmeoljen er sertifisert eller ikke som betyr noe. Nesten alle RSPO-medlemmer selger nemlig b\u00e5de sertifisert og ikke-sertifisert palmeolje.  \n****\nHva vil det s\u00e5 si at palmeoljen er RSPO-sertifisert? Det kan bety flere ulike ting, ettersom det finnes ulike \u00abgrader\u00bb av sertifisering/sertifikater. Bedrifter som kj\u00f8per palmeolje tilbys flere muligheter. RSPO har etablert flere ulike forsyningskjeder for sertifisert palmeolje:\n\n## \n\n  - **Identity Preserved (IP**): N\u00e5r palmeolje selges som Identity Preserved, betyr det at den sertifiserte palmeoljen holdes separert fra ikke-sertifisert palmeolje gjennom hele forsyningskjeden. I tillegg er den sporbar, slik at kj\u00f8peren kan f\u00e5 vite hvilke plantasjer palmeoljen kommer fra.\n  - **Segregated**: N\u00e5r palmeolje selges som \u00absegregert\u00bb, betyr det at sertifisert palmeolje holdes separert fra ikke-sertifisert palmeolje gjennom hele forsyningskjeden. Den kan kun mikses med annen sertifisert palmeolje. Bedrifter som kj\u00f8per segregert palmeolje kan derfor v\u00e6re sikre p\u00e5 at all palmeoljen de f\u00e5r faktisk er sertifisert, men den er ikke sporbar. Kj\u00f8perne kan alts\u00e5 ikke f\u00e5 vite hvor palmeoljen er produsert.\n  - **Mass Balance**: N\u00e5r palmeolje selges som Mass Balance, betyr det at de f\u00e5r en blanding av sertifisert og ikke-sertifisert palmeolje. Kj\u00f8peren kan imidlertid v\u00e6re sikker p\u00e5 at en bestemt andel/prosent av blandingen er sertifisert. Palmeoljen er ikke sporbar.\n  - **Book\\&Claim (RSPO Credits)**: Dette er ikke sertifisert palmeolje, men en st\u00f8tteordning til produksjon av sertifisert palmeolje. N\u00e5r man kj\u00f8per palmeolje gjennom book\\&claim-systemet, vil det si at man betaler en viss sum per tonn palmeolje til en produsent/plantasje som lager RSPO-sertifisert palmeolje. Knyttet til hvert tonn palmeolje selges s\u00e5kalte \u00abRSPO Credits-sertifikater\u00bb. St\u00f8rrelsen p\u00e5 summen er markedsstyrt og varierer kraftig. En bedrift som kj\u00f8per palmeolje gjennom book\\&claim-systemet har ingen garanti for at palmeoljen den f\u00e5r faktisk er sertifisert; det er riktigere \u00e5 si at bedriften \u00abst\u00f8tter produksjonen av RSPO-sertifisert palmeolje\u00bb.\n\nAlle de norske matvareprodusentene som kj\u00f8per RSPO-palmeolje svarer at de kj\u00f8per all palmeoljen eller mesteparten av den gjennom book\\&claim-systemet. I 2015 ble 55 prosent av den RSPO-merkede palmeoljen solgt gjennom Book\\&Claim-systemet.\n\n## Ikke lov til \u00e5 kalle Book\\&Claim-palmeolje \u00absertifisert\u00bb\n\n> Ettersp\u00f8rselen etter sporbar palmeolje m\u00e5 \u00f8kes, og det m\u00e5 v\u00e6re vilje til \u00e5 betale.\n\nDet er et problem at mange bedrifter ser seg forn\u00f8yd med \u00e5 kj\u00f8pe palmeolje gjennom book\\&claim-systemet. N\u00e5r man handler palmeolje gjennom book\\&claim kan man ikke v\u00e6re sikker p\u00e5 at palmeoljen man f\u00e5r faktisk er sertifisert, og at man kan heller ikke f\u00e5 vite hvilke plantasjer den kommer fra og om disse \u00f8delegger regnskog. En av de viktigste \u00e5rsakene til at s\u00e5 mange velger book\\&claim, er at det er mye billigere \u00e5 kj\u00f8pe gr\u00f8nne sertifikater enn \u00e5 kj\u00f8pe faktisk sertifisert palmeolje. En annen viktig \u00e5rsak har v\u00e6rt at det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i segregert og sporbar palmeolje.\n\n> RSPO-sertifisert palmeolje er ikke ensbetydende med b\u00e6rekraftig palmeolje.\n\nMange bedrifter som kj\u00f8per book\\&claim-palmeolje sier utad at de bruker \u00absertifisert palmeolje\u00bb. Dette er ikke lov.  \n\nRSPO krever at en vare m\u00e5 inneholde segregert eller identity preserved palmeolje for at en bedrift skal kunne si at produktene deres inneholder \u00absertifisert b\u00e6rekraftig palmeolje\u00bb. Dersom en vare inneholder palmeolje kj\u00f8pt gjennom mass balance eller book\\&claim-systemet har ikke bedriften lov til \u00e5 kommunisere at produktene deres inneholder \u00absertifisert b\u00e6rekraftig palmeolje\u00bb. Man skal i dette tilfelle kommunisere at man \u00abbidrar til produksjonen av sertifisert b\u00e6rekraftig palmeolje\u00bb.\n\nRSPO har tydelige regler for hva bedrifter har lov til \u00e5 hevde om produkter som inneholder f.eks. RSPO Mass balance og Book\\&Claim. Dessverre er det mange bedrifter som bevisst, eller p\u00e5 grunn av manglende kunnskap, bryter disse reglene: RSPO Rules on Market Communications & Claims (version 2016)  \n\nRegnskogen hogges ned mens du leser dette. Din st\u00f8tte er viktig i kampen for \u00e5 stanse raseringen.  \n\n  \nBli regnskogvokter\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4271fee-6217-46e7-84c0-4ba384ecebb5"}
{"url": "http://www.mesterlys.no/produkt/adriano-trio-track/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00392.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:31Z", "text": "# Adriano trio track\n\n1.490\u00a0kr\nMedf\u00f8lgende p\u00e6rer har stillbar linse slik at spredningen p\u00e5 lyset kan justeres mellom 25, 40 eller 55 grader.\n\n  - \n  - \n  - \n  - \n  - \n\nMeld deg opp og f\u00e5 rabattkode for fri frakt ut 2018. V\u00e5re VIP-medlemmer f\u00e5r ogs\u00e5 eksklusive tilbud p\u00e5 mail samt mulighet til \u00e5 vinne lamper for 20.000 kr i \u00e5ret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc9f2046-2afe-4c13-8ded-5351fc862dd5"}
{"url": "https://www.nrk.no/sapmi/feier-uten-ferdig-utdanning-1.12402735", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:38:26Z", "text": "# I Karasjok feies pipene \u2013 uten at feieren kan kalle seg for feier\n\nEn av Karasjoks innbyggere har derfor tatt saken i egne hender og engasjert advokat for \u00e5 rette opp i det hun mener er mangler i brannsikkerheten.\n\n\n\n\n\nEilif Andreas Aslaksen @EilifAslaksen Journalist\n\n\n\n\u00c5se Pulk Journalist\n\n  Publisert  19.06.2015, kl. 19.25 \n\nDina Maurstad fra Karasjok har engasjert advokat Hjallis Bakke i Troms\u00f8. \u00c5rsaken er hennes p\u00e5g\u00e5ende sak mot kommunen om feiing og branntilsyn.\n\nI et brev advokaten har sendt til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), sp\u00f8r han om feierens utdanning.\n\n## \u2013 Uten formell utdannelse\n\n**\u2013 I 2007 ansatte Karasjok kommune feier uten formell utdannelse. Han skal visstnok v\u00e6re under utdanning, men har etter det jeg har f\u00e5tt opplyst ikke avlagt eksamen, skriver Bakke.**\n\nHan sp\u00f8r DSB om kommunen har s\u00f8kt om fravik fra brannordningen fra 2007 n\u00e5r det gjelder feietjenesten.\n\nBrannsjef Alf Isaksen i Karasjok kommune forteller til NRK S\u00e1pmi at feieren i Karasjok er ferdig med utdannelsen, men at vedkommende ikke har tatt svennepr\u00f8ven enn\u00e5.\n\n\n\n\u2013 Det skjer nok etter ferien. Vi har en faglig flink feier, mener Isaksen.\n\nHan forteller at kommunen ikke har s\u00f8kt om fravik fra brannordningen.\n\n\u2013 Nei, det har vi ikke gjort. Jeg er jo her og har alle papirer i orden. Jeg har tilsynsutdannelse.\n\n## Varsler tilsyn\n\nI begynnelsen av januar i \u00e5r skrev karasjokkvinnen en bekymringsmelding om brannvesenet til DSB.\n\n\u2013 DSB har nylig planlagt hvilke brann- og redningsvesen det skal gjennomf\u00f8res tilsyn med i l\u00f8pet av 2015. Det vil i henhold til planen bli f\u00f8rt tilsyn med brann- og redningsvesenet i Karasjok. Tilsynet vil blir gjennomf\u00f8rt i uke 35, skriver DSB til Maurstad.\n\nBrannsjefen i Karasjok Alf Isaksen har selv \u00f8nsket tilsyn, og synes det er bra at det skal gjennomf\u00f8res tilsyn snart.\n\n\u2013 Vi vil jo at alt skal fungere godt, s\u00e5 det er bra at de kommer, sier Isaksen. Hans \u00f8nske er en ny brannstasjon, fordi dagens stasjon ikke er bra nok.\n\n**\u2013 Blant annet fungerer ikke arbeidet med helse, milj\u00f8 og sikkerhet (HMS) godt nok hvis vi ikke har ordentlig stasjon.**\n\n## Avdekket kritikkverdige forhold\n\nI januar 2012 avdekket NRK en rekke kritikkverdige forhold i brannvesenet i Karasjok.\n\n**\u2013 Jeg frykter at liv kan g\u00e5 tapt. Vi har i mange \u00e5r p\u00e5pekt mangler og svakheter i systemet, men fra ledelsen i kommunen f\u00e5r vi ikke geh\u00f8r,**  sa dav\u00e6rende tillitsvalgt for brannvesenet, Roland Varjola. \n\nDet ble ogs\u00e5 avsl\u00f8rt at brannsjefen brukte utstyret til helt private oppdrag.\n\nKommunen lovte da \u00e5 rydde opp. Tilsynet DSB skal gjennomf\u00f8re i slutten av august vil vise hvordan situasjonen er n\u00e5.\n\n  Publisert  19.06.2015, kl. 19.25 \n\n### NRK S\u00e1pmi anbefaler\n\n\n\n## \u2013 \u00c5 hoppe i havet var den f\u00f8rste tanken min da jeg fikk diagnosen\n\nDa Elin fikk kreftdiagnosen for sju \u00e5r siden, begynte hun \u00e5 skrive dagboken sin om tiden med kreft. Boken er skrevet ferdig, men forlaget mangler pengest\u00f8tte for publiseringen.\n\nAv Anders Nils Gaup, Marit Sofie Holmestrand og Dragan Cubrilo\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "631587dd-a9ee-4218-8775-a4747aee752d"}
{"url": "http://tohustettitett.blogspot.com/2011/07/uforstaeleg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:28Z", "text": "\n\n## fredag 22. juli 2011\n\n### Uforst\u00e5eleg\n\n\n\nI dag vil eg berre utrykkje medkjennsle med alle dei som er ber\u00f8rt av tragedien i Oslo. V\u00e5rt vesle land skakar i grunnvollane i dag, og eg f\u00f8ler meg hjelpelaus. M\u00e5 me ikkje la oss oppsluke av hat, men jobbe for ei fredleg verd.\n\n21:19              \n\n#### 1 kommentar:\n\n\n\n\n\nUforst\u00e5eleg\\!\\! All medkjensle til dei som er ramma\n\n## En Mors b\u00f8nn\n\n  \nHerre, gi meg t\u00e5lmodighet n\u00e5r sm\u00e5 hender trekker i meg, og ber meg gj\u00f8re som de vil. Gi meg vennlige og smilende \u00f8yne. Bevar mine lepper fra sinte svar. La ikke tretthet, bekymring eller uro fordunkle mitt syn p\u00e5 livets flyktige gleder. Slik at n\u00e5r \u00e5rene kommer og huset er stille - ikke m\u00e5 finnes bitre minner der.\n\n    \n\n  \n\n    \n\nVil berre minne om at materiell og bilder som vert lagt ut her er mine, om ikkje anna er nemt, s\u00e5 ver snill og sp\u00f8r om du vil l\u00e5na.  \n\n    \n\n## Ord over grind\n\n*Du g\u00e5r fram til mi inste grind*  \n*og eg g\u00e5r fram til di.*  \n*Innanfor den er kvar av oss einsam,*  \n*og det skal vi alltid bli.*  \n**  \n*Aldri trenge seg lenger fram,*  \n*var lova som gjaldt oss to.*  \n*Anten vi m\u00f8ttest titt eller sjeldan*  \n*var m\u00f8tet tillit og ro.*  \n**  \n*St\u00e5r du der ikkje ein dag eg kjem*  \n*fell det meg lett \u00e5 snu*  \n*n\u00e5r eg har st\u00e5tt litt og sett mot huset*  \n*og tenkt at der bur du.*  \n**  \n*S\u00e5 lenge eg veit du vil kome i blant*  \n*som no over knastrande grus*  \n*og smile glad n\u00e5r du ser meg st\u00e5 her,*  \n*skal eg ha ein heim i mitt hus.*  \n**  \n*Haldis Moren Vesaas*  \n\n\n## S\u00e5 telle me litt meir;)\n\n    \n\n  \n\n## S\u00e5 kjekt at akkurat DU kikka innom i dag. Velkommen att:)\n\n  \n\n    \n\n***\"N\u00e5r et menneske innr\u00f8mmer en feil,***  \n***erkl\u00e6rer det bare ***  \n***at det er klokere i dag ***  \n***enn i g\u00e5r.\"***\n\n    \n\n## Min fyrste award\\!\n\n  \nTusen takk Anette. Denne sette eg um\u00e5teleg stor pris p\u00e5:)\n\n    \n\n## Tusen takk Solveig:)\n\n  \nVert i godt hum\u00f8r berre av biletet :0)\n\n    \n\n## Takk igjen Solveig :)\n\n  \nEin nydeleg award som varmar.\n\n    \n\n## Tusentakk Anette og Mali-mo\n\n  \nEg vert alltid like glad:)\n\n    \n\n## Tusen takk Lisemor\n\n  \nNesten s\u00e5 eg raudnar litt\n\n    \n\n## Tuuusen takk Lisemor\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b5500d3-16db-48e5-8e88-2fd6e4ea4a49"}
{"url": "http://sunnmat.co.no/kalorier/34,1851,svinekjott/svinenakkekotelett-grillet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:55Z", "text": "## svinenakkekotelett grillet \u00a0\n\n### kalorie:300kCal\n\n\n\n**Hvor mange kalorier er det i en svinenakkekotelett grillet i en**\n\ng\n\n|                   |           |\n| ----------------- | --------- |\n| Karbohydrater:    | 1.0 g     |\n| Protein:          | 15.3 g    |\n| Fett:             | 25.9 g    |\n| Kolesterol:       | 61.8 mg   |\n| Natrium:          | 202.88 mg |\n| Kostfiber:        | 0.5 g     |\n| Glykemiks indeks: | 25        |\n\n**Husk**  \nFor \u00e5 sjekke hvor mange kalorier en svinenakkekotelett grillet har, skriv inn i feltet som er markert med r\u00f8d skrift, vekt p\u00e5 produktet som du har.\n\n## N\u00e6ringsinnhold: svinenakkekotelett grillet\n\n  - **Karbohydrat :**1.00\u00a0g\n  - **Kostfiber :**0.49\u00a0g\n  - **Gluten :**0.00\u00a0\n  - **Kolesterol :**61.77\u00a0mg\n  - **Fytosterol :**1.30\u00a0mg\n  - **Vann :**56.58\u00a0g\n  - **Kalsium :**27.31\u00a0mg\n  - **Jern :**1.72\u00a0mg\n  - **Magnesium :**20.44\u00a0mg\n  - **Fosfor :**159.51\u00a0mg\n  - **Kalium :**291.33\u00a0mg\n  - **Natrium :**202.88\u00a0mg\n  - **Sink :**2.96\u00a0mg\n  - **Kopper :**0.09\u00a0mg\n  - **Mangan :**0.19\u00a0mg\n  - **Selen :**25.77\u00a0mcg\n  - **Vitamin A (rae) :**16.53\u00a0mcg\\_RAE\n  - **Retonol :**0.00\u00a0mcg\n  - **Vitamin D :**26.20\u00a0IU\n  - **Vitamin E :**2.46\u00a0mg\n  - **Vitamin C :**0.70\u00a0mg\n  - **Vitamin B1 :**0.54\u00a0mg\n  - **Vitamin B2 :**0.24\u00a0mg\n  - **Vitamin B3 :**3.53\u00a0mg\n  - **Vitamin B5 :**0.74\u00a0mg\n  - **Vitamin B6 :**0.28\u00a0mg\n  - **Vitamin B12 :**0.66\u00a0mcg\n  - **Koffein :**0.00\u00a0mg\n  - **Teobromin :**0.00\u00a0mg\n  - **Aske :**1.23\u00a0g\n  - **Vitamin A, iu :**274.43\u00a0IU\n  - **Energi :**20.80\u00a0kj\n  - **Folsyre, sammen :**4.63\u00a0mcg\n  - **Folsyre :**5.57\u00a0mcg\\_DFE\n  - **Folsyre, mat :**1.82\u00a0mcg\n  - **Glykemiks indeks :**25.00\u00a0\n  - **Kalorier \\[kcal\\] :**300.00\u00a0kcal\n  - **Protein :**15.26\u00a0g\n  - **Tryptofan :**0.21\u00a0g\n  - **Treonin :**0.77\u00a0g\n  - **Isoleucin :**0.80\u00a0g\n  - **Leucin :**1.18\u00a0g\n  - **Lysin :**1.26\u00a0g\n  - **Metionin :**0.42\u00a0g\n  - **Fenylalanin :**0.65\u00a0g\n  - **Valin :**0.81\u00a0g\n  - **Tyrosin :**0.56\u00a0g\n  - **Histidin :**0.51\u00a0g\n  - **Arginin :**0.99\u00a0g\n  - **Cystin :**0.17\u00a0g\n  - **Serin :**0.65\u00a0g\n  - **Alanin :**0.86\u00a0g\n  - **Glysin :**0.89\u00a0g\n  - **Glutamin :**2.25\u00a0g\n  - **Prolin :**0.71\u00a0g\n  - **Asparagin :**1.39\u00a0g\n  - **Fett :**25.93\u00a0g\n  - **Mettede fettsyrer :**7.99\u00a0g\n  - **10:0:**0.00\u00a0g\n  - **20:0:**0.01\u00a0g\n  - **12:0:**0.00\u00a0g\n  - **14:0:**0.46\u00a0g\n  - **15:0:**0.12\u00a0g\n  - **16:0:**4.83\u00a0g\n  - **17:0:**0.04\u00a0g\n  - **18:0:**2.49\u00a0g\n  - **4:0:**0.00\u00a0g\n  - **6:0:**0.00\u00a0g\n  - **8:0:**0.00\u00a0g\n  - **Enumettede fettsyrer :**11.66\u00a0g\n  - **Omega-9-fettsyre :**10.79\u00a0\n  - **Eicosenoic syre 20:1 (n-9) :**0.15\u00a0g\n  - **Erukasyre - 22:1 (n-9) :**0.00\u00a0g\n  - **Oljesyre 18:1 (n-9) :**10.65\u00a0g\n  - **16:1 udifferensiert :**0.86\u00a0g\n  - **Flerumettede fettsyrer :**4.43\u00a0g\n  - **18:2 udifferensiert :**4.12\u00a0g\n  - **18:3 udifferensiert :**0.19\u00a0g\n  - **Omega-3-fettsyre :**0.12\u00a0\n  - **Dokosaheksaensyre (dha) 22:06 (n-3) :**0.00\u00a0g\n  - **Stearidonsyre (sda) 18:4 (n-3) :**0.00\u00a0g\n  - **Dokosapentaensyre (dpa) 20:5 (n-3) :**0.00\u00a0g\n  - **Eicosatetraenoic syre (eta) 20:4 (n-3) :**0.12\u00a0g\n  - **Eikosapentaensyre (epa) 20:05 (n-3) :**0.00\u00a0g\n\nAksepter og lukk\n", "language": "no", "__index_level_0__": "141a0526-1fbb-475b-b19d-a351031c3051"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/kultur/karatefilm-fra-harestua/65408013", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00449.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:18:25Z", "text": "# Karatefilm fra Harestua\n\nK\u00e5re \\&The Cavemen er ikke br\u00e5kete eller raljerende, men stilriktige og nostalgiske - samtidig som de er seri\u00f8se og lidenskapelige. Den slappe, utvaskede 90-tallsironien er erstattet med noe som aldri g\u00e5r av moten: Kvalitet og fordypelse.\n\n18\\. februar 1997 kl. 16.55\n\n  FREDRIK WANDRUP  \n\nL\u00e5ta som innleder K\u00e5re & The Cavemens f\u00f8rste \u00abhelaftens\u00bb CD, heter \u00abEnter The Dragon\u00bb. Den er - bortsett fra den tradisjonelle \u00abHava Negilah\u00bb - den eneste melodien p\u00e5 denne instrumentalrock-plata som ikke er komponert av gitarist Knut Schreiner og de andre huleboerne fra Harestua. \u00abEnter The Dragon\u00bb er ingen hvilken som helst l\u00e5t.\n\n**Sinnsopprivende**\n\nDen er en liten perle skrevet av selveste Lalo \u00abMission Impossible\u00bb Schifrin, den klassisk utdannede argentinske jazzmusikeren som er blitt en av agentfilm/detektime-musikkens suverene stormestrer. \u00abEnter The Dragon\u00bb fra 1973 var den siste helaftens spillefilmen til karatekongen Bruce Lee, en film som i Leonard Maltins filmguide f\u00e5r f\u00f8lgende treffende karakteristikk: \u00abNesten perfekt actionfilm som glemmer alt som heter plot og konsentrerer seg om sinnsopprivende (mindboggling) handling.\u00bb\n\nJeg vil uten videre adoptere denne formuleringen og bruke den om \u00abJet Age\u00bb, og det er ment som en kompliment. \u00abJet Age\u00bb er action uten handling. Den er musikalsk meditasjon over det som kalles pop art, en lek med lyd som er virtuost gjenspeilt av bokdesigneren Bernard Blatch p\u00e5 CD-coveret. Fartsfylte musikalske race veksler med dvelende cocktailbarstemninger. I postmoderne stil l\u00e5ner gruppa brokker, riffs og effekter fra rock- og popul\u00e6rmusikkens historie og presenterer dem i sine egne sammenhenger.\n\nObskur surf- og hot rod-musikk (Centurians, Revels, The Lively Ones, Cornells m.fl.) er innlysende innflytelser, men her er ogs\u00e5 sofistikert bruk av orkestrert easy listening (slik den i v\u00e5r tid foreligger p\u00e5 kvalitetssamlinger av typen \u00abLoungecore\u00bb eller \u00abSound Gallery\u00bb), agentmusikk, latinsk rytmikk, Hollywood-eksotisme, bebop-improvisasjoner, B-film-slagere, kvasiorientalske harmonier, 60-talls teenage-pop og detektimeouverturer.\n\n**Frekt og innsmigrende**\n\nHer er frekke, smektende heismusikk- og supermarkeds-stemninger, utf\u00f8rt med sofistikert gitarteknikk og rytmebruk. En personlig favoritt er \u00abOrgone Valley\u00bb, der innsmigrende banjogrep balanserer kj\u00e6lent i duett med twangy gitarspill i stadig skiftende nyanser.\n\n**Denne plata burde hatt terningkast sex, men den f\u00e5r n\u00f8ye seg med en sekser.**\n\n# Fenomenet \u00aballe\u00bb snakker om blir snart enda lettere \u00e5 spille for barna\n\n# F\u00f8rste \u00abVenom\u00bb-trailer: Endelig f\u00e5r vi se monsteret\\!\n\n# Sterkt og spennende om en sagnsomsust smugler\n\n# En siste hilsen fra Pushwagner\n\n# Du kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 k\u00e5re \u00abTidenes norske allsang\u00bb\n\n# I natt var det duket for premiere p\u00e5 amerikanske \u00abSkam\u00bb\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5f31f15-6191-4533-85f0-93a948e66d68"}
{"url": "http://woodybiomass.net/vg-nettt-villige-jenter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:11:43Z", "text": "| Vg nettt villige jenter            | SMS: Tlf: 22 Disse s\u00f8keforslagene blir generert automatisk basert p\u00e5 en rekke faktorer, inklusiv de ordene og uttrykkene som generelt er mest s\u00f8kt i samme kontekst. Jeg har h\u00f8rt samme p\u00e5stand, men har blitt nektet \u00e5 f\u00e5 navnet p\u00e5 politiadvokaten. I utga toppserielaget Fl\u00f8ya en oppsiktsvekkende \u00abnaken\u00bb-kalendersom fikk oppmerksomhet ogs\u00e5 utenfor Norges grenser. De eierne jeg jobbet under visste s\u00e5 godt hva som foregikk, at de krysset grensen til \u00e5 bli halliker. |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4cad03dc-e455-4a28-badb-7705236580e5"}
{"url": "http://medialt.no/blinda/1027.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:32:09Z", "text": "# Blinda\n\nFullt navn: Blinda M\u00e5l\u00f8y\n\nBlinda er 30 \u00e5r. Hun er samboer med Per, og de har Maria p\u00e5 2 \u00e5r. Datteren g\u00e5r i barnehage. Blinda har v\u00e6rt blind hele livet. Hun jobber som sosionom p\u00e5 NAV Veitvedt.\n\nInteresser: b\u00f8ker, sjakk, sangkor\n\nBruk av PC\n\nHjelpemidler: Jaws, leselist, syntetisk tale, skanner/ocr\n\nBlinda er en sv\u00e6rt dyktig punktleser (Braille). Hun skriver raskt og feilfritt p\u00e5 tastatur. Hun er ikke s\u00e5 glad i \u00e5 bruke syntetisk tale, s\u00e6rlig ikke n\u00e5r hun har klienter p\u00e5 kontoret. Det blir mye flytting av hendene mellom tastatur og leselist, og Blinda kunne godt tenke seg \u00e5 bruke talekommandoer f.eks. for \u00e5 g\u00e5 rett til et spesifikt programvindu (dette er litt uoversiktelig/tidkrevende med den skjermleseren hun bruker).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef19dc78-7f06-4901-8195-2d2db6d461db"}
{"url": "https://www.nettavisen.no/sport/fotball/--det-nsker-jeg-ikke-a-svare-pa-da-blir-det-sa-mye-spekulasjoner/8529735.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:26:08Z", "text": "# \\- Det \u00f8nsker jeg ikke \u00e5 svare p\u00e5. Da blir det s\u00e5 mye spekulasjoner\n\n\n\n# Gigantisk sesongsalg hos Boozt\n\nMartin \u00d8degaard er blitt Martin Ordknapp.\n\n**LILLESTR\u00d8M (Nettavisen):** Martin \u00d8degaard er Norges mest omtalte mann for tiden, i alle fall innenfor idrettens verden. Mandag var han tilbake p\u00e5 treningsfeltet med Str\u00f8msgodset, etter \u00e5 ha lagt bak seg en mildt sagt innholdsrik uke.\n\nEt bes\u00f8k i Madrid og samtaler med storklubben Real ble etterfulgt av Idrettsgallaen p\u00e5 Hamar, hvor han vant prisen for \u00e5rets beste gjennombrudd i norsk idrett.\n\nEtter mandagens trenings\u00f8kt tok han seg tid til \u00e5 snakke med journalistene, som har en tendens til \u00e5 flokke seg rundt ham s\u00e5 fort muligheten byr seg.\n\n### Ordknapp\n\n16-\u00e5ringen gjorde det umiddelbart klart at han ikke ville svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om han n\u00e6rmer seg en overgang til Real Madrid.  \n\n\\- Jeg har bestemt meg for \u00e5 ikke kommentere noe rundt de klubbene jeg har bes\u00f8kt, s\u00e5 da vil jeg ikke si noe om det.\n\n*- Skal du v\u00e6re med Str\u00f8msgodset til La Manga?*\n\n\\- Forel\u00f8pig skal jeg v\u00e6re med til La Manga. Det er planen.\n\n*- Kommer det en avklaring p\u00e5 din situasjon i januar?*\n\n\\- Det sier seg selv at det blir en avklaring. Det blir det for alle spillerne her. Overgangsvinduet er \u00e5pent, som dere vet.\n\n*- Spiller du i Tippeligaen i 2015?*\n\n\\- Det har jeg ikke tenkt noe s\u00e6rlig p\u00e5.\n\n*- Har du tenkt til \u00e5 dra til Ajax for \u00e5 trene med dem?*\n\n\\- Det har jeg ingen kommentar til.\n\n*- Hvordan har den siste uka v\u00e6rt?*\n\n\\- Det har v\u00e6rt en spennende uke hvor jeg fikk en pris p\u00e5 l\u00f8rdag. Det var stort for meg. Moro\\!\n\n*- Hvordan er det \u00e5 ikke kunne si noe n\u00e5r det er s\u00e5 mange som lurer?*\n\n\\- Det har jeg ikke noe problem med. Jeg klarer fint \u00e5 holde ting for meg selv. Jeg trenger ikke \u00e5 informere hele verden om hva jeg tenker om de forskjellige tingene.\n\n### Ballon d'Or\n\nEn av journalistene fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 Martin \u00d8degaard til \u00e5 svare p\u00e5 om han synes Cristiano Ronaldo eller Lionel Messi, eventuelt Manuel Neuer, burde bli tildelt Ballon d'Or, som skal deles ut mandag kveld.\u00a0\n\n\\- Det \u00f8nsker jeg ikke \u00e5 svare p\u00e5. Da blir det s\u00e5 mye spekulasjoner, smilte \u00d8degaard.\n\n*- Hvordan opplever du medietrykket rundt deg?*\n\n\\- Det har v\u00e6rt s\u00e5nn en stund n\u00e5, s\u00e5 jeg begynner \u00e5 bli sm\u00e5vant til det, men det er ikke det beste jeg vet, det \u00e5 st\u00e5 foran dere etter trening, men det er greit.\n\n*- Blir du sliten av all den oppmerksomheten du f\u00e5r?*\n\n\\- Sliten blir jeg ikke, men det er ikke s\u00e5nn at jeg digger \u00e5 st\u00e5 her. Jeg klarer \u00e5 samle energi p\u00e5 mine m\u00e5ter, s\u00e5 det g\u00e5r bra, sa \u00d8degaard til Nettavisen.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "40dd3915-2b7d-4745-bae8-8a5eec93036e"}
{"url": "http://oluffen.blogspot.com/2010/05/utslitt-med-stor-u.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:12Z", "text": "## fredag 7. mai 2010\n\n### Utslitt med stor U\n\nDe siste ukene har jeg jobbet fem og seks dager i uka, i tillegg til skolen, og derfor har jeg ikke gitt lyd fra meg. Jeg har ikke lagt ut de siste to temaoppgavene fordi jeg ikke hadde folderoppgaven da det var gruppeoppgave. Emballasjeoppgaven er jeg rett og slett flau over \u00e5 ha laget. Den gikk s\u00e5nn omtrent i dass, til tross for at jeg jobbet sinnsykt mye med den. N\u00e5 skal vi snart ha presentasjon igjen og oppgaven var \u00e5 lage en etikett for enten olivenolje, rund ost eller vin. Som dere ser laget jeg en for olivenolje, og etiketten skal trykkes rett p\u00e5 flaska, s\u00e5 det gr\u00f8nne er flaskefargen.\n\n\n\n*(Bildet er lastet opp i 72 ppi, derfor d\u00e5rlig kvalitet, men jeg sparer internett for arbeid.)*\n\nVennligst kom med KRITIKK. Hva fungerer ikke og hvorfor? Jeg har f\u00e5tt minst veiledning p\u00e5 typografivalg, s\u00e5 gjerne fokuser p\u00e5 det. P\u00e5 forh\u00e5nd takk\\!\n\n  \nUtenom dette leser jeg fortsatt deres blogger via iPhonen p\u00e5 bussen mellom skolen og jobb, og jeg skal jobbe p\u00e5 Zachen 17. mai fra 11 - 21, s\u00e5 gjerne kom innom og kj\u00f8p is. Ha en fin bloggtilv\u00e6relse, s\u00e5nn ellers\\!\n\n Forfattet av  Angela Schr\u00f8der    kl. 21:55   \n\n Etiketter: design, etikett, grafisk design, mat, temaoppgave         \n\n#### 7 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Else7. mai 2010 kl. 22:18\n    \n    jeg lover \u00e5 komme innom zachen p\u00e5 17.mai\\! hoho :p skremt n\u00e5? :p\n    \n2.  \n    \n    oluffen8. mai 2010 kl. 09:23\n    \n    Regne med du har sett kossen k\u00f8en ser ut den dagen, og forst\u00e5r det hvis eg ikkje ser deg.. :P Koff\u00e5r sko eg bli skremt? ;D\n    \n3.  \n    \n    kristin8. mai 2010 kl. 11:28\n    \n    WOW, den va awesome\\! Alt eg lage blir bare s\u00e5 .. flatt , hvis du skj\u00f8nne\\! Men denna likte eg \\!  \n    Jaa, n\u00e5r det gjelde typografien.. Kjempefint, men kanskje litt liten kontrast mellom Cucina og det som st\u00e5r under? Kanskje en font med litt st\u00f8rre seriffer p\u00e5 cucina, eller, eg DIGGA a-en p\u00e5 den fonten\\! Kanskje gjort cucina litt st\u00f8rre eller det under litt mindre. ekstra jomfru olivenolje ble liksom litt for likt, de va ca like h\u00f8ye og tjukke og ikke s\u00e5 veldig forskjell p\u00e5 fonten.. Va bare der eg kunne pirke litt ;)  \n      \n    du e FLINK\\<3\n    \n4.  \n    \n    Else8. mai 2010 kl. 17:37\n    \n    fordi eg e \"skummel\", internett-folk e kje te \u00e5 stola p\u00e5 :p  \n    viss da e k\u00f8 s\u00e5 vett eg kje om eg orke.. haha :p\n    \n5.  \n    \n    Mynte Valkyrje Poirot,9. mai 2010 kl. 00:30\n    \n    Eg likte godt fonten p\u00e5 merkenamnet, gav det eit seri\u00f8st preg, samtidig som det snakka til tradisjon (som olivenolje er) utan \u00e5 verte utdatert. Synest designet s\u00e5g ut til \u00e5 samsvare godt med produktet, og logoen var stilig. :)\n    \n6.  \n    \n    oluffen10. mai 2010 kl. 20:44\n    \n    Kristin & Birte: TUSEN TAKK for svar\\! Ja det va A-en eg og digga, s\u00e5 eg brukte ein tykkere font med mer kraftige seriffer og lagte a-en sj\u00f8l. Fiksa og p\u00e5 str. forholdene mellom typo. Du e kjempeflink du og, Kristin\\! :D  \n      \n    Else: Ka forvente du p\u00e5 17. mai da? :P\n    \n7.  \n    \n    Chri10. mai 2010 kl. 22:15\n    \n    stilig\\! eneste jeg kommer p\u00e5 av kritikk er om detaljene blir litt for sm\u00e5 kanskje?\n    \nGot something to say? Say it now or forever hold your peace.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f0f492a-de38-4f6c-b124-a526afb44956"}
{"url": "http://www.ballade.no/sak/kan-du-uttrykke-baerekraftig-friluftsliv-musikalsk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00392.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:24:08Z", "text": "# Kan du uttrykke b\u00e6rekraftig friluftsliv musikalsk?\n\nJazzpianist Maren Selvaag tilbrakte to uker med et piano ved Gjende i Jotunheimen, hvor hun forpliktet seg til \u00e5 komponere musikk om b\u00e6rekraft.\n\n\n\nMaren Selvaag Foto: Anki Grothe / DNT\n\nAv Julie Messel\n\n\u2013 Det ble en helt utrolig opplevelse , sier Maren Selvaag til Ballade, tydelig r\u00f8rt av sterke opplevelser h\u00f8yt til fjells og mulighetene til \u00e5 gj\u00f8re musikk ut av det.\n\nP\u00e5 oppdrag fra Den Norske Turistforening \u2014 snart 150 \u00e5r \u2013\u00a0skulle hun komponere musikk til deres konferanse om b\u00e6rekraftig friluftsliv, som gikk av stabelen i desember 2017.\n\nSalen p\u00e5 Folkets Hus var full. F\u00f8rste mandag i advent var det s\u00e5 vidt begynt \u00e5 ligne p\u00e5 vinter i Oslo. Var det sn\u00f8 vi ante i det fjerne? Konferanselokalene ved Youngstorget var rigget for flere hundre gjester. Klokka var enn\u00e5 ikke 08.45, og deltakere b\u00e5de med og uten fleecegensere og nikkers str\u00f8mmet til. De var kommet for \u00e5 h\u00f8re politikere og forskere, aksjonister og milj\u00f8vernere snakke om friluftslivets fotavtrykk, om naturens svar p\u00e5 menneskeskapte klimaendringer, om overforbruk og b\u00e6rekraft.\n\n**Akademias inngang**  \nKristin Halvorsen, leder for det statlige forskningssenteret Cicero, som forsker p\u00e5 klimaendringer, snakket om 2-gradersm\u00e5let satt under Paris-avtalen. Hun snakket om sn\u00f8en i Nordmarka, den som daler sjeldnere og sjeldnere. Bare de siste 50 \u00e5rene er skisesongen i Nordmarka i Oslo krympet med fem uker.\n\nFolk i salen rynket brynene og h\u00e5pet at neste taler skulle gi h\u00e5p. Men det gjorde han ikke. Den britiske milj\u00f8aktivisten Tony Juniper snakket om naturens ressurser, om det biologiske mangfoldets fremtidige potensial for ressursutnytting, om behovet for \u00e5 ta klimaendringene inn over oss f\u00f8r det er for seint.\n\nKanskje var nestemann mer positiv? Men akk. Forskeren Carlo Aall fra Vestlandsforskning snakket om v\u00e5rt overforbruk av friluftsutstyr, og behovet for \u00e5 bremse. Vi skiftet tyngde i stolen igjen, vi visste jo at alt de sa er rett. Likevel trengte vi noe annet enn disse ordene, som ikke gav h\u00e5p, men snarere m\u00f8rke, og sp\u00f8rsm\u00e5l:\n\nOverbruker jeg naturen? Burde jeg kanskje ikke reise dit opp denne helgen, kanskje vi ikke skal kj\u00f8pe nye ski til barna likevel? D\u00e5rlig samvittighet gnager et vanlig friluftsmenneske.\n\n\n\nDet var da hun satte seg til pianoet. Jazzpianist Maren Selvaag var konferansens kunstneriske innslag. Mellom powerpointer og lysbildeshow satte hun seg p\u00e5 krakken og spilte det man kan tolke som en b\u00e6rekraftens vise, som hun sa fra scenen. Jeg holdt pusten litt. Engstelig. Men s\u00e5 pustet jeg lettet ut. Her var noe jeg kjente igjen. Tonene av tung marsj var avl\u00f8st av en lettere melodilinje og den hjalp meg opp stien. Den varslet at jo, det haster n\u00e5, du m\u00e5 ta tak, men du kan f\u00e5 det til. *Sammen* skal vi f\u00e5 det til.\n\nGjennom musikken ble vi igjen brakt tilbake til det ordl\u00f8se. Til det som ikke s\u00e5 lett kan beskrives, bare kjennes. Til det jeg kan f\u00f8le og erkjenne, men som jeg ikke s\u00e5 lett kan sette ord p\u00e5. Klimaendringer og overforbruk kan gj\u00f8re en maktesl\u00f8s, men endring er mulig om vi drar i samme retning.\n\nDu kunne h\u00f8re en knappen\u00e5l falle da Selvaag var ferdig \u00e5 spille, f\u00f8r den spontane applausen br\u00f8t ut. Takknemlig for at noen hadde brakt meg tilbake til det ordl\u00f8se, til naturopplevelsens sterke altomsluttende f\u00f8lelse av at noe er st\u00f8rre enn meg selv. N\u00e6r utgangspunktet for hele DNTs filosofi: Du er del av naturen, g\u00e5 ut og v\u00e6r i den. Det var ikke entusiastiske forskere og byr\u00e5krater som brakte meg dit. Det var musikken. Hva kan musikken formidle, som ordene ikke kan?\n\n**Delta i den offentlige samtalen**  \nDet er g\u00e5tt to dager siden \u00e5rskonferansen n\u00e5r jeg m\u00f8ter Selvaag, og sp\u00f8r henne om musikken kan bidra i samtalen om b\u00e6rekraft. Og dersom den gj\u00f8r det, hvordan gj\u00f8r komponisten og musikeren det?\n\n\u2013 Jeg vet ikke om den n\u00f8dvendigvis *b\u00f8r* gj\u00f8re det, men generelt mener jeg at musikk kan bidra til \u00e5 \u00e5pne oss og gj\u00f8re oss mer mottagelige for et budskap, svarer Selvaag.\n\n**\u2013 \u00c5 tematisere b\u00e6rekraft, er det i det hele tatt mulig?**\n\n\u2013 Ja, det f\u00f8ler jeg. Det er selvf\u00f8lgelig mer utfordrende i et instrumentalt stykke. Jeg tenker at kontekst, presentasjon og historiefortelling rundt ogs\u00e5 h\u00f8rer til stykket \u2013 slik som Ludovico Einaudis \"Elegy for the Arctic\"-samarbeid med Greenpeace. Det var mektig\\! \u00c5 n\u00e6rme seg denne tematikken estetisk er ikke vanskeligere enn \u00e5 tiln\u00e6rme seg annen tematikk, synes jeg. Det tenker jeg handler om spr\u00e5ket mitt i musikken, som jeg jo har brukt livet s\u00e5 langt p\u00e5 \u00e5 utvikle.\n\n**\u2013 F\u00f8ler du at du bidrar i den offentlige samtalen omkring klimasp\u00f8rsm\u00e5l ved \u00e5 gj\u00f8re oppdrag som dette \u2014\u00a0at dette kan v\u00e6re ditt bidrag i samtalen?**\n\n\u2013 Nei, det f\u00f8ler jeg blir litt voldsomt \u00e5 si. Jeg tenker at prosjektet kanskje har bidratt til \u00e5 bevisstgj\u00f8re hvordan man kan bruke et bestillingsverk som hjelp til \u00e5 l\u00f8fte fram et budskap. Og s\u00e5 har det blitt mange fine samtaler p\u00e5 veien.\n\n**\u2013 Kan du si noe om hvordan det er mulig \u00e5 beskrive natur i musikk? Og hva var viktig for deg da du komponerte ved Gjendes bredd?**\n\n\u2013 Gjennom tekst er det jo greit. Med instrumental musikk blir det mer abstrakt. Likevel mener jeg at det er mulig \u00e5 formidle stemninger og f\u00f8lelsen jeg hadde da jeg opplevde noe. Mitt beste eksempel p\u00e5 det er platen jeg ga ut i fjor som heter \"Close to Shore\". Tittelen kom fordi jeg i prosessen forstod at det er mye bedre \u00e5 st\u00e5 i forhold til noe og noen, enn \u00e5 kave alene ensom ute p\u00e5 det store havet. En som anmeldte platen skrev om musikken: \"Det f\u00f8les som du har f\u00e5tt en ny venn\", og hvis platen hadde ett m\u00e5l s\u00e5 m\u00e5 det ha v\u00e6rt det.\n\n**\u2013 Hva betyr det for deg \u00e5 delta i denne samtalen om b\u00e6rekraftig friluftsliv? F\u00f8ler du at du bidrar i en st\u00f8rre sammenheng, og hvordan?**\n\n\u2013 Det har v\u00e6rt et favorittoppdrag, helt klart. Det f\u00f8les bra \u00e5 v\u00e6re til nytte og \u00e5 vise hvordan vi kan bruke kunsten som et verkt\u00f8y. Min dr\u00f8m er \u00e5 kunne kombinere musikk med min friluftsinteresse, s\u00e5 her er jeg p\u00e5 god vei. Men \u00e5 si at jeg bidrar i en st\u00f8rre sammenheng f\u00f8ler jeg blir litt voldsomt, da tenker jeg at jeg burde gjort mer ut av det i s\u00e5 fall. Men det har v\u00e6rt et uvanlig oppdrag, som har skapt mye nysgjerrighet.\n\n\u2013 Samarbeidet med DNT kom egentlig i stand p\u00e5 mitt initiativ. Jeg hadde gjort en jobb for dem tidligere, og da de ville de ha meg til \u00e5 spille p\u00e5 DNT-konferansen ville jeg ta det et skritt lenger. Hvorfor ikke bruke anledningen til \u00e5 lage noe som forholdt seg til b\u00e6rekraft og friluftsliv?\n\n**\u2013 \u00a0Forskere og klimaaktivister p\u00e5 konferansen malte et ganske dystert bilde av fremtiden. Hvordan f\u00f8ler du at musikk og kunst kan belyse denne tematikken?**\n\n\u2013 For \u00e5 skape et engasjement m\u00e5 man appellere til f\u00f8lelsene, det hjelper ikke \u00e5 bare forst\u00e5 det i hodet. Vi m\u00e5 f\u00f8le det, da kan det bli endring. Musikken er et sterkt verkt\u00f8y i s\u00e5 m\u00e5te fordi den appelerer til f\u00f8lelsene, sier Selvaag.  \nOg f\u00f8lelsene for naturen og friluftslivet er sterke for pianisten.\n\n\u2013 Friluftslivet, med fjellklatring og skikj\u00f8ring er en viktig del av livet mitt. Etter masteren p\u00e5 NMH, som jeg delvis gjorde mens jeg bodde i New York, kjente jeg s\u00e5 sterkt p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re noe annet.\n\n\n\nDette andre ble studier i fjellklatring i Henningsv\u00e6r, i Nord Norge.\n\n\u2013 Men jeg hadde ikke tenkt meg s\u00e6rlig godt om. S\u00e5 stod jeg der nederst ved en fjellvegg i havgapet, en kald februarmorgen. Av med vottene, og begynne \u00e5 lete etter sprekkene som skulle ta meg oppover.\n\nD\u00e9t ble et opplevelsesrikt halv\u00e5r, der pianisten fikk kjenne p\u00e5 egen frykt.\n\n\u2013 Det viste seg imidlertid at overf\u00f8rbarheten mellom friluftslivet og musikken er enorm, sier Selvaag.\n\nDet \u00e5 henge p\u00e5 syvende taulengde og v\u00e6re usikker p\u00e5 om du klarer det neste flyttet, den angsten og frykten du kjenner p\u00e5 da:\n\n\u2013 Den er den samme som n\u00e5r du skal g\u00e5 p\u00e5 scenen og spille et nytt stykke foran et fremmed publikum. Men \u00e5 overvinne den, og klare \u00e5 skille mellom hva som er rasjonell og irrasjonell frykt, f\u00f8lelsen er den samme. Det er sterkt, sier hun.\n\nFor \u00e9n ting er frykten du opplever klatrende opp til 4000 meter. Det andre er den f\u00f8lelsen du har n\u00e5r du st\u00e5r p\u00e5 toppen.\n\n\u2013 Den er ubeskrivelig og treffer meg p\u00e5 et dypt plan, som jeg nesten ikke kan beskrive, sier hun.  \nOg det var dette hun ville formidle musikalsk. Denne f\u00f8lelsen av \u00e5 avmakt, og kontroll p\u00e5 samme tid.\n\n**Kunstneropphold i Jotunheimen**  \nMed to ukers kunstneropphold p\u00e5 turisthytta Gjendesheim p\u00e5 kalenderen, fikk Selvaag fraktet et piano dit opp. Her samtalte hun med turg\u00e5ere til middag hver ettermiddag, her spilte hun for de samme gjestene i peisestua hver kveld. Med utgangspunkt i Jo Gjendes bu, der kunstnere som Edvard Grieg har v\u00e6rt f\u00f8r henne, komponerte hun musikk.\n\n\u2013 Fra toppen av Knutsh\u00f8e, med utsikt mot Besseggen, s\u00e5 jeg alle menneskene p\u00e5 tur over Norges kanskje mest bes\u00f8kte rute. De s\u00e5 ut som bittesm\u00e5 svarte maur. De bar sekker, og gikk etter hverandre i lange rekker. Noen hadde det tungt og vanskelig, var redde underveis, andre hadde godt v\u00e6r og syntes det var lett, noen l\u00f8p over fjellet og andre syntes det var en umulig oppgave. Flittige med flere tunge b\u00f8rer enn den du kan se, gikk de over Besseggen.\n\n\u2013 Og det er dette som er b\u00e6rekraft. Hadde vi samarbeidet mot et felles m\u00e5l, slik vi ofte gj\u00f8r p\u00e5 fjellet. Da hadde vi klart det. Da klarer vi det.\n\nStykket Maren Selvaag begynner med denne f\u00f8rste arbeidsdagen i desember, foran byr\u00e5krater og friluftsfolk i skj\u00f8nn forening, starter med en tung marsj. Alle har vi kjent p\u00e5 den tunge stigningen som m\u00e5 gjennomf\u00f8res om du skal opp. Veien er lang, du vet det er flere timer til du n\u00e5r m\u00e5let. S\u00e5 akkompagneres marsjen av en lett melodilinje som ligger over, en melodi som hjelper deg videre. Som om du h\u00f8rer \"vent p\u00e5 meg\" i melodilinjen. Som sier opp, opp, for der venter utsikt til innsikt. God tur.\n\nPublisert: 9.12.2017\n\n    Ved \u00e5 gi stemme til skapningene vi vanligvis ikke h\u00f8rer, rokker Jana Winderen ved hovedrollen vi mennesker ofte gir oss selv. \u2013 Jeg liker det, \u00e5 skyve p\u00e5 perspektivet v\u00e5rt, sier lydkunstneren.\n\n\n\n##### Vandrekonsert med s\u00e6verudsk snert\n\nArrangementer som Avgardes inntog p\u00e5 Siljust\u00f8l kunne jeg \u00f8nske meg mange flere av i museumsverden, skriver Maja Skanding.\n\n\n\n##### Pinquins 2008 \u2013 2018\n\n\u00abVi vet fortsatt ikke hvor vi skal. Men vi er p\u00e5 vei.\u00bb. I dette festskriftet reflekterer Ane Marthe S\u00f8rlien Holen rundt det \u00e5 drive et slagverksensemble i 10 \u00e5r.\n\n\n\n##### Fortsatt vekst i musikksalget\n\nSalg av innspilt musikk \u00f8kte med 3,7 prosent fra 2016 til 2017 og str\u00f8mming st\u00e5r n\u00e5 for hele 85 prosent av salget i Norge, viser IFPI-rapport.\n\n\n\n##### Gamle l\u00e5ter p\u00e5 nye m\u00e5ter\n\nIntuisjon er det viktigste verkt\u00f8yet n\u00e5r pianist og komponist Andreas Ulvo finner sin plass i andres l\u00e5ter, enten det er Mozart eller Toto som skal tolkes.\n\n\n\n##### Verdensrevyen Fargespill\n\nEn prangende planet\u00e6r spilled\u00e5se av vaiende folkedrakter i en holdningsbyggende optimistisk new age utopi. Herlig, d\u00e5rlig, s\u00f8tt, vakkert, forvirrende overd\u00e5dig og nydelig, skriver Igor Dunderovic.\n\n\n\n##### Plass til mer enn glansbildet?\n\nFargespill m\u00e5 vokse i flerkulturell forst\u00e5else, skriver Monica Ifejilika.\n\n\n\n##### Vi trenger et \u00abFargespill\u00bb som g\u00e5r lenger\n\nN\u00e5r Fargespill kommer til Oslo m\u00e5 det v\u00e6re lov \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 et h\u00f8yere ambisjonsniv\u00e5 p\u00e5 vegne av det flerkulturelle musikk-Norge, og at forestillingen vil tilpasse seg verden av 2018, skriver Mari Paus.\n\n\n\n##### \u00c5 snakke om \u00e5 skrive om musikk\n\nBalladepodden g\u00e5r meta til verks etter seminar om musikkritikk p\u00e5 Nasjonalbiblioteket.\n\n\n\n##### Skal kartlegge alle kulturlokaler\n\nKulturalliansen og Norsk Musikkr\u00e5d har laget et digitalt verkt\u00f8y. M\u00e5let er bedre lokaler for \u00f8ving og fremf\u00f8ring av kultur.\n\n\n\n##### Invitasjonens dilemma\n\nEn dr\u00f8y m\u00e5ned etter at Borealis er over, sitter jeg igjen med mange sp\u00f8rsm\u00e5l om samtidsmusikkens rolle, skriver Maja Skanding.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79ac0056-cf95-429c-85ae-2c15b47a2bcd"}
{"url": "https://tolvtejanuar.org/2012/05/22/nyhetsbrev-23-mai-dublin-ii-forordningen-og-sterke-menneskelige-hensyn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:15:34Z", "text": "# Nyhetsbrev 23. mai \u2013 Dublin II forordningen og \u00abSterke menneskelige\u00a0hensyn\u00bb\n\n**I l\u00f8pet av \u00e5ret har det dukket opp to interessante og informative sider p\u00e5 Facebook. Sidene driftes av st\u00f8ttegrupper for asyls\u00f8kere som har blitt returnert til Italia i henhold til Dublin II forordningen. Begge sidene gir rystende skildringer av to sv\u00e6rt s\u00e5rbare individer som f\u00e5r oppf\u00f8lging av sitt st\u00f8ttenettverk i Norge for \u00e5 overleve i en uverdig situasjon hvor helsetjenester og muligheten til \u00e5 fors\u00f8rge seg selv ikke er til stede. Det unike med disse sidene, er at de gir leserne et direkte, faktuelt, dokumentarisk og tidvis r\u00e5tt innblikk i forholdene de to lever under i Italia.**\n\n(Les hele ukas nyhetsbrev her)\n\n#### **Asef**\n\nDet ene tilfellet dreier seg om en gutt som heter Asef. Han kommer opprinnelig fra Afghanistan og ble i 2011 returnert til Italia etter fylte 18, bare dager f\u00f8r en kritisk viktig operasjon som kunne lindret hans invalidiserende sykdom. Han ble returnert til tross for legenes innstendige b\u00f8nn om \u00e5 la v\u00e6re, og ble meldt \u00abfit for flight\u00bb av legetjenesten p\u00e5 Trandum. Dagen han skulle reise ut hadde unggutten sterke smerter og bl\u00f8dninger. Takket v\u00e6re et sterkt og dedikert nettverk ledet av sykepleier Eva R\u00f8ed f\u00e5r han oppf\u00f8lging for \u00e5 overleve. Nettverket administrerer ogs\u00e5 innsamling av penger for \u00e5 finansiere hjelpearbeidet. Han f\u00e5r ingen hjelp av italienske myndigheter.\n\n#### **Leah**\n\nDet andre tilfellet handler om trafficing-offeret \u00abLeah\u00bb og hennes lille datter som ble sendt ut fra Norge i april i \u00e5r. St\u00f8ttenettverket hennes, som blant annet best\u00e5r av biskop Tor B. J\u00f8rgensen, har bes\u00f8kt henne. De dokumenterer at Leah ikke f\u00e5r n\u00f8dvendig hjelp og oppf\u00f8lging i Italia til tross for norske myndigheters informasjon om at det ville v\u00e6re trygt for henne \u00e5 reise tilbake.\n\n#### **Fathia Omar**\n\nI 2010 ble Fathia Omar sendt til en tilv\u00e6relse p\u00e5 en benk i Genova etter samme forordning. Hun var den gangen nyoperert og midt i en omfattende medisinsk behandling som f\u00f8lge av en gruppevoldtekt som if\u00f8lge presseoppslagene hadde vart i n\u00e6rmere tre uker. Hun var sterkt traumatisert og led av posttraumatisk stressyndrom. Hun hadde ansvaret for en 6 \u00e5r gammel gutt. Hennes norske lege var s\u00e5 rystet den gangen at han reiste etter henne og fors\u00f8kte \u00e5 ta opp saken p\u00e5 nytt med UNE, men resultatet ble som det ble til tross for at b\u00e5de intensjonene og grunntanken i Dublin-forordningen ble brutt.\n\nHennes fastlege Ulf H\u00f8rlyk uttalte:\n\n*\u2013 Hun har en usedvanlig brutal forhistorie. Jeg opplever mye som lege, men har aldri f\u00f8r h\u00f8rt om noe s\u00e5 grusomt som dette.*\n\nHverken lege eller psykolog visste at hun skulle tvangsutsendes. H\u00f8rlyk er sv\u00e6rt oppr\u00f8rt:\n\n*\u2013 Det er godt mulig at hun ikke skal ha asyl i Norge. Men hun m\u00e5 jo f\u00e5 fullf\u00f8rt behandlingen sin. Hvor er menneskeligheten? \u00a0Dette er jo grotesk.*\n\n#### **Mbrak B. Haylu**\n\nMbrak B. Haylu fra Eritrea og datteren, bergensf\u00f8dte Bethiel, ble i 2011 returnert til Italia. Hun er diagnostisert med krigstraumer og dyp depresjon. Datteren ble alvorlig syk under oppholdet.Takket v\u00e6re landsmenn fra Eritrea, fikk de et forel\u00f8pig sted \u00e5 v\u00e6re. Den lille familien flyktet imidlertid tilbake til Norge og siste nytt i media om saken, er at de f\u00e5r v\u00e6re her inntil UNE har behandlet saken p\u00e5 nytt.\n\n#### **Sounya as Sayd**\n\nH\u00f8sten 2011 ble den gravide trebarnsmoren Sounya as Sayd returnert til Italia. Hun fikk, i motsetning til s\u00e5 mange andre, etter hvert plass p\u00e5 et asylmottak. Her delte familien ett rom med tre andre familier, og ble kun utstyrt med en sovepute til hver. Ytterd\u00f8ra gikk det ikke an \u00e5 l\u00e5se, og det var kriminelle tilstander i omr\u00e5det.\n\n#### **Milen Alem Kahsay**\n\nDe siste ukene har vi ogs\u00e5 blitt gjort kjent med Milen Alem Kahsay, en mor som er tvunget til ammestopp ved hjelp av melkestoppende medisiner da hun skal returneres til Italia og skilles fra babyen sin. \u00c5rsaken er at hun s\u00f8kte om familiegjenforening fra Norge og ikke fra siste asyls\u00f8kerland, slik regelverket sier. Hun frykter en tilv\u00e6relse p\u00e5 gata, og kan p\u00e5 ingen m\u00e5te ta med barnet dit slik som forholdene er. Datteren blir derfor v\u00e6rende i Norge med sin far som er bosatt her. Foreningen av tolvte januars pressetalsmann Karl Eldar Evang omtaler denne behandlingen som statlig barnemishandling.\n\nI dag, 22. mai 2012, ble hun sendt ut av landet, tilbake til Italia og en uviss ventetid. En av hennes st\u00f8ttespillere skriver p\u00e5 Facebook:\n\n*\u00abJeg h\u00e5per ingen f\u00e5r oppleve det som skjedde i dag, se ei ung mor som m\u00e5 forlate sitt sovende barn, for \u00e5 m\u00e5tte reise ut av landet, den gr\u00e5ten fra Milen kommer til \u00e5 forf\u00f8lge meg resten av livet, Milens storhet som ikke vil utsette barnet sitt for utryggheten i Italia.\u00bb*\n\n#### **Seks av mange**\n\nDette er seks av mange eksempler. Noen har f\u00e5tt pressedekning i Norge, mange har ikke f\u00e5tt oppmerksomhet. En fellesnevner i disse sakene, er s\u00e5rbarhetsperspektivet. Dette dreier seg om at Norge returnerer kronisk syke mennesker, personer som befinner seg midt i en medisinsk behandling, gravide kvinner, ammende m\u00f8dre, voldtektsskadde kvinner, traumatiserte og psykisk syke mennesker og et ekstremt s\u00e5rbart tidligere offer for trafficking. Til Italia, hvor situasjonen for asyls\u00f8kere kan se ut til \u00e5 v\u00e6re faretruende n\u00e6r kollaps.\n\nSystemet i Norge legger opp til at s\u00e5rbare grupper eller personer med s\u00e6rlig tilknytning til Norge kan f\u00e5 sin s\u00f8knad behandlet i Norge. Praksis er imidlertid at det skal sv\u00e6rt mye til f\u00f8r s\u00e5 skjer. N\u00e5r vi n\u00e5 ser alle eksemplene ovenfor, s\u00e5 er det lite som tyder p\u00e5 at s\u00e5rbarhetsvurderingene holder m\u00e5l. \u00c5 returnere syke og sv\u00e6rt s\u00e5rbare mennesker til et land hvis forhold ikke er tilrettelagt for verken bosted, helsetilbud eller inntektsgrunnlag framst\u00e5r som uforsvarlig praksis. I tillegg sliter Italia \u00f8konomisk.\n\n#### **NOAS har bedt om Italia-stans**\n\nForholdene i Italia har lenge v\u00e6rt kritisert, men fortjener langt st\u00f8rre oppmerksomhet enn det som er tilfelle. Den offisielle versjonen, er at Italia har et forsvarlig tilbud til asyls\u00f8kerne som ankommer landet. I 2011 lanserte NOAS (Norsk organisasjon for asyls\u00f8kere) ved prosjektleder Ingvald Bertelsen, en studie om forholdene for asyls\u00f8kere i dette landet. P\u00e5 bakgrunn av denne rapporten, gikk NOAS til det skritt \u00e5 anbefale stans i retur til Italia inntil forholdene er rettet opp.\n\nDenne vurderingen er b\u00e5de UDI og regjeringen uenige i. Det ble i januar i \u00e5r rettet en del sp\u00f8rsm\u00e5l om dette temaet til UDI p\u00e5 deres informasjonsside \u00abEn faktabasert Innvandringsdebatt\u00ab. Her kommer det fram at UDI er uenige i NOASs vurdering. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem som er ansvarlige for at de returnerte mottar den n\u00f8dvendige helsehjelpen, er svaret at det er Italias ansvar. Dette til tross for at det er dokumentert at disse helsetilbudene i praksis ikke er tilgjengelige og til tross for at Norge er forpliktet til ikke \u00e5 returnere personer tilbake til nedverdigende og umenneskelig behandling. At land har forpliktelser ved \u00e5 sende mennesker til andre land kommer klart fram i den kjente dommen fra den Europeiske Menneskerettsdomsstolen \u00abCase of M.S.S v. Belgium and Greece\u00bb, 21.1.2011\n\n#### **L\u00f8nseth: \u2013 Det er forsvarlig**\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra Dagsavisen i oktober om hvorvidt det er aktuelt \u00e5 stanse returer til Italia, svarte regjeringens talsmann P\u00e5l L\u00f8nseth dette:\n\n*\u2013 Hvis situasjonen er ille, vil vi gj\u00f8re det. Men det er en grunn til at UDI ble bedt om \u00e5 unders\u00f8ke forholdene i sin tid. Relativt ferske unders\u00f8kelser har kommet til at Italia gir et forsvarlig tilbud til asyls\u00f8kere.*\n\n#### **St\u00f8ttegruppenes oppf\u00f8lging**\n\nTilbake til de to st\u00f8ttegruppene vi nevnte innledningsvis. Eva R\u00f8ed skriver 14. mai siden p\u00e5 Asefs side p\u00e5 Facebook:\n\n*N\u00e5 er det 7 mnd siden Asef ble returnert til Italia. P\u00e5 denne tiden har ikke Italia bidratt med noe, ikke hus, ikke helsehjelp, ikke penger, ikke skolegang. Vi har v\u00e6rt i kontakt med uttallige kontorer, f\u00e5tt hjelp fra folk som snakker spr\u00e5ket for \u00e5 hindre misforst\u00e5elser, og det finnes ikke hjelp \u00e5 f\u00e5. Han lever p\u00e5 penger fra oss i Norge.*\n\nP\u00e5 Leahs st\u00f8tteside leser vi f\u00f8lgende, skrevet 20. mai:\n\n*Her nede i Italia l\u00e6rer vi mye om hvordan landet ivaretar ofre for menneskehandel. Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re langt fra intensjoner til handlinger. Vi VET n\u00e5 at Leah ikke blir godt nok tatt vare p\u00e5. Andre jenter med samme bakgrunn forteller det samme. Vi kommer hjem med generell informasjon om systemet her nede \u2013 samt nye opplysninger i straffesaken som ang\u00e5r Leah. (\u2026)Fordi Leah ikke f\u00e5r et \u00f8re av italienske myndigheter \u2013 er det umulig for henne \u00e5 opps\u00f8ke advokat. Selv tilbud som er gratis i Italia \u2013 er utilgjengelige for henne \u2013 fordi det koster s\u00e5 mye \u00e5 reise. De 10 euroene hun f\u00e5r pr uke i form av \u00abpaychecks\u00bb \u2013 kan kun brukes til dagligvarer \u2013 ikke til reise, medisiner, lege o.l. Hva gjorde Norge med disse to menneskene \u2013 og s\u00e5 mange andre \u2013 da vi sendte de ut fra et trygt Norge til et land som pr tiden ikke engang klarer \u00e5 ta vare p\u00e5 sine egne statsborgere?*\n\nSakene vi har nevnt har en annen sterk fellesnevner. De har bekjente i Norge, familie og/eller st\u00f8ttenettverk som har fulgt opp s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re. Dette gjelder ikke alle.\n\nDet finnes en grense for hvor lenge virkeligheten ikke kan tas i betraktning n\u00e5r sakene skal vurderes og avgj\u00f8res her i Norge. Det sp\u00f8rsm\u00e5let leserne b\u00f8r stille seg, er hvorvidt det er riktig at Norge tvangsreturnerer til Italia, slipper tak i ansvaret vi har i henhold til konvensjoner og regelverk og overlater til privatpersoner \u00e5 bes\u00f8rge de basisrettighetene ethvert menneske har rett p\u00e5. N\u00e5r Italia ikke tar ansvar og Norge ikke tar ansvar \u2013 da m\u00e5 andre plukke opp dette ansvaret i humanismens navn. Men dette kan neppe kalles \u00e5 \u00abverne om asylinstituttet\u00bb eller ivareta konvensjonene vi er forpliktet til \u00e5 overholde. Slik vi ser dette, s\u00e5 er dette en alvorlig ansvarsfraskrivelse fra regjeringen, for tiden best\u00e5ende av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be40c0b7-8ddb-4350-823d-be9c57fde333"}
{"url": "http://www.sharewaremania.com/herre-sko-diesel-snentish-special-h%C3%B8ye-joggesko-blackdiesel-jakke-jurvivarm-p-1280.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00633.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:40Z", "text": "**diesel skoda fabia Herre Sko Sneakers ,Herre Sko Diesel S-NENTISH SPECIAL - H\u00f8ye joggesko - black diesel jeans norge,Begrenset tid salg**  \n\n  - Dekks\u00e5le: l\u00e6r\n  - Innermateriale: F\u00f4ret i en kombinasjon av l\u00e6r og tekstil\n  - F\u00f4r: sv\u00e6rt lett f\u00f4ret\n  - M\u00f8nster: ensfarget\n  - Lukking: Glidel\u00e5s\n  - Skotupp: Rund\n  - S\u00e5le: Syntentisk materiale\n  - overmateriale: L\u00e6r og l\u00e6rimitasjon av h\u00f8y kvalitet\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b17c4c3-965c-4b0a-b2e8-711a88369de8"}
{"url": "http://www.babilani.com/FractalSimulationsNo.shtml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00042.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:56:59Z", "text": "# Monsterkurver\n\n## Hvor stort er et sn\u00f8flak, hvor lang er en kystlinje?\n\nI geometri har man alltid v\u00e6rt opptatt av det glatte, jevne, rette. De geometriske figurene er s\u00e5 perfekt utformet, at det faktisk ikke finnes noen fysiske eksempler p\u00e5 dem. (Det finnes ingen sirkler i naturen, bare rundinger.) Men hva gj\u00f8r man s\u00e5 i geometrien, med slike perfekte figurer? Man m\u00e5ler dem ... man m\u00e5ler lengde, areal, volum.\n\nNoen av de mest ber\u00f8mte menneskene i verdenshistorien er matematikere som har greid \u00e5 m\u00e5le st\u00f8rrelsen p\u00e5 slike perfekte geometriske figurer. (Grekeren Arkimedes l\u00e6rer vi fremdeles om p\u00e5 skolen i dag, flere tusen \u00e5r etter at han d\u00f8de. Blant hans st\u00f8rste bedrifter er en metode for \u00e5 regne ut tallet PI, som han oppga til \u00e5 v\u00e6re mellom 3 + 1/7 og 3 + 10/71.)\n\nHva har s\u00e5 geometrikere gjort n\u00e5r de finner figurer som ikke har latt seg m\u00e5le? Da har de kalt dem 'monster-kurver' - og latt dem v\u00e6re i fred. Men likevel - \u00f8nsket om \u00e5 m\u00e5le st\u00f8rrelsen p\u00e5 ting, har gitt opphavet til det vi idag kaller fraktal-geometri.\n\nOrdet 'fraktal' ble f\u00f8rst brukt av matematikeren Benoit Mandelbrot i 1975. Ordet kommer av det latinske 'fraktus', som betyr brukket. Og fraktale figurer er geometriske objekter som er like ujevne og irregul\u00e6re som en sirkel er glatt og velformet. Noen fraktaler kan deles opp i biter - som igjen er identisk med den opprinnelige figuren. Man sier at fraktaler 'ligner seg selv' - siden delene av en fraktal ligner helheten.\n\nEn av de mest kjente fraktalene er Helge von Koch sitt sn\u00f8flak. I 1904 beskrev han en figur som er uendelig lang og uendelig detaljert. (Velg aktiviteten 'Kyslinje-fraktal' for \u00e5 tegne figuren.) N\u00e5r man ser p\u00e5 sn\u00f8flaket hans, kan man godt forst\u00e5 hvorfor den brukes i dataprogrammer for \u00e5 tegne landskaper.\n\nFraktaler er matematiske objekter p\u00e5 linje med sirkler, trekanter og linjer. Det finnes ingen sirkler i verden rundt oss. Men det finnes heller ikke noe i verden som er like hakkete og 'brukket' som en fraktal. Tenk p\u00e5 et bilde: Hvis vi forst\u00f8rrer et bilde nok, s\u00e5 vil det forsvinne i sm\u00e5 flekker av trykksverte. Men samme hvor mye man forst\u00f8rrer en fraktal, finnes det alltid uendelig mange detaljer i den.\n\nI dag er fraktalgeometri en av drivkreftene i underholdningsindustrien. Man bruker fraktaler til \u00e5 generere landskaper i dataspill og 3D-filmer - nettopp fordi de har uendelig mange detaljer. Samme hvor mye figurene forst\u00f8rres - eller forminsker - vil de alltid ha like mange detaljer. Det er faktisk en matematiker (Ken Perlin) som har f\u00e5tt Oscar for \u00e5 ha utviklet metoder som kan brukes av dataprogrammer for \u00e5 lage landskaper og teksturer.\n\nFraktaler passer godt som utgangspunkt for dataprogrammer som tegner bilder. Mange fraktaler kan produseres ved at man gjentar en enkel prosess uendelig mange ganger. (For eksempel kan man be datamaskinen om \u00e5 tegne en firkant. Og s\u00e5 kan man be den om \u00e5 tegne en litt mindre firkant p\u00e5 hvert hj\u00f8rne. Og en enda mindre firkant p\u00e5 de nye hj\u00f8rnene osv. Og datamaskiner er veldig enkle vesener: De klager ikke, samme hvor mange ganger de m\u00e5 gjenta en oppgave\\!\n\n# Fraktale gallerier\n\n# Alternativer\n\n \n\nI disse bildene ser vi hvordan en brokkoli 'er seg selv lik'. M\u00f8nsteret i planten gjentar seg i stadig mindre varianter n\u00e5r vi g\u00e5r tett inn p\u00e5 den. (Foto fra www.pdphoto.org.)\n\n\n\nI dette satelittbildet av norskekysten ser vi hvordan store fjorder og sm\u00e5 viker er formet p\u00e5 samme m\u00e5te. N\u00e5r vi 'zoomer' inn p\u00e5 kystlinjen, vil vi hele tiden oppdage nye detaljer. (Foto fra NASA.)\n\n\u00a0\n\u00a9 2003-2007 Olaf Havnes. All rights reserved. Babilani\u00ae is a registered trademark of Olaf Havnes. No part of this web site may be reproduced, in any form or by any means, without the express written permission of Olaf Havnes.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e79207d-97d4-485c-a060-0c70eca35e0a"}
{"url": "http://www.businessbroen.dk/no/om_businessbroen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:24:21Z", "text": "OM BUSINESSBROEN NORGE-NORDDANMARK\n\nBusinessBroen NORGE-NORDDANMARK er et omfattende samarbeid rundt n\u00e6rings-, kompetanse- og sysselsettingsutvikling med fokus p\u00e5 den geografiske regionen i det s\u00f8rlige Norge og det nordlige Danmark. Samarbeidet skal bidra positivt til at bedrifter og organisasjoner i begge land kan oppleve vekst, utvikle seg og skape synergier p\u00e5 tvers av landegrensen. Prosjektet har kontor i Stavanger samt flere konsulenter tilknyttet i Nord-Danmark som ofte er i Norge.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b17521fd-777e-4ee8-a38f-50cdf5723562"}
{"url": "http://www.norark.no/prosjekter/hokneslia/tele-og-bosetningsspor-pa-hokneslia-namsos/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:39:16Z", "text": "# Tele og bosetningsspor p\u00e5 H\u00f8kneslia, Namsos\n\n28.04.13\n\nAv Dag-\u00d8yvind Engtr\u00f8\n\n\n\nF\\\u00f8rste dag i felt. Avdekkingen begynte p\\\u00e5 \\\u00f8stsiden av feltet. Foto: Tanja Larsen/NTNU Vitenskapsmuseet\n\nDa er f\u00f8rste uke av utgravningen p\u00e5 H\u00f8kneslia overst\u00e5tt. Vi begynte \u00e5 avdekke med gravemaskin p\u00e5 tirsdag 23.04., og fikk en overraskelse; bakken var fremdeles helt frossen\\! P\u00e5 grunn av den strenge kulda f\u00f8r sn\u00f8en falt i vinter er det uvanlig tykk tele over store deler av Tr\u00f8ndelag, noe som har medf\u00f8rt en del problemer for avdekkingen denne uka. Heldigvis fikk tiltakshaver skaffet varmekabler og matter, slik at avdekkingen kom ordentlig i gang mot slutten av uka.\n\n\n\nVarmekabler og matter er lagt ut for \\\u00e5 hjelpe mot telen. Foto: Engtr\\\u00f8/NTNU Vitenskapsmuseet\n\n\u00a0 Hittil har det dukket opp rester av eldre dyrkningslag og noen spor i undergrunnen. Noen av sporene ser ut til \u00e5 v\u00e6re rester av staurhull, stolpehull og kokegroper, og vi har s\u00e5 vidt begynt \u00e5 unders\u00f8ke disse. I tillegg ser det ut til \u00e5 v\u00e6re enkelte spor etter bruk av ard, alts\u00e5 forgjengeren til plogen. I l\u00f8pet av neste uke vil vi etter planen ha avdekket resten av feltet, og ha st\u00f8rre oversikt over hva som har foreg\u00e5tt p\u00e5 stedet. N\u00e5 f\u00e5r vi bare h\u00e5pe vi kommer tilbake til opptint felt\\!\n\n\n\nUnders\\\u00f8kelsen av en kokegrop m\\\u00e5 ta en pause, resten av gropa er fremdeles frosset\\! Foto: Tanja Larsen/NTNU Vitenskapsmuseet\n\n  \n## Utgravingsprosjekt H\u00f8kneslia\n\n**Sted**: Namsos  \n**Ansvarlig institusjon**: NTNU Vitenskapsmuseet  \n**Tidsrom**: 2013  \n**Kontaktperson**: Prosjektleder Raymond Sauvage\n\n  \n28.04.13 Fortidsminner funnet rundt utgravningsomr\u00e5det p\u00e5 H\u00f8kneslia i Namsos  \n\n  \n\nKommentarer\n**Lise Mariann Alsli\u200e**\n\n29.04.2013\n\nS\u00e5 spennende. Lykke til videre. H\u00e5per tela g\u00e5r og funnene kommer. \ud83d\ude42\n\n**Bo S. Olsson**\n\n29.04.2013\n\nSpennende.\n\nDyrkamarka omkring det gamle g\u00e5rdstunet innerst p\u00e5 H\u00f8ygneset (H\u00f8knes)h\u00f8rer til Namdalens eldste mulige dyrkamarker. I f\u00f8lge Sch\u00f8nning l\u00e5 her tidligere st\u00f8rre gravhauger. De tre siste ligger fortsatt igjen, like ved byggefeltet, p\u00e5 den sagnomsuste Kronhaugen, ytterst p\u00e5 det gamle h\u00f8gneset.\n\n**Bo S. Olsson**\n\n29.04.2013\n\nH\u00e5per dere kan gj\u00f8re en skikkelig geo-scanning (Lindar?) av hele omr\u00e5det. DET fortjener det virkelig, f\u00f8r det er for seint\u2026 \ud83d\ude42\n\n**Dag-\u00d8yvind Engtr\u00f8**\n\n30.04.2013\n\nArtig med litt bakgrunnsinfo om omr\u00e5det\\! Nederst p\u00e5 siden er en link til en sammenfatning om fortidsminner i n\u00e6rheten. Siden den ble skrevet har vi l\u00e6rt at gravfeltet p\u00e5 Vollabakkan har v\u00e6rt lengre unna feltet enn f\u00f8rst antatt, og at Vitenskapsmuseet gravde ut en gravhaug ved den delvis bevarte gravhaugen ca 100 \u00f8st for Kronhaugen i 1950. Kanskje du vet mer om lokalhistorien, Bo? Stikk gjerne innom feltet en dag\\!\n\nDet hadde v\u00e6rt spennende \u00e5 f\u00e5tt unders\u00f8kt med georadar p\u00e5 H\u00f8kneslia (Lidar er flyb\u00e5ren laserscanning av overflaten), men dette er en kostbar og tidkrevende metode som desverre ikke er prioritert i denne unders\u00f8kelsen.\n\n**Bo S. Olsson**\n\n04.05.2013\n\nVet litt om lokalhistorien \u2013 men ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det er fortsatt mye \"upl\u00f8yd\" mark. Stikker innom dere s\u00e5snart v\u00e6ret tillater en kopp kaffe i det fri\u2026 \ud83d\ude42\n\n**Bo S. Olsson**\n\n04.05.2013\n\nPS. O.M. Ryghs forklaring p\u00e5 g\u00e5rdsnavnet er dog en smule s\u00f8kt, for \u00e5 si det mildt. Reverserer man landh\u00f8yningen til jernalder-niv\u00e5 blir sogar den \"h\u00f8ykende elva\" (M\u00f8lleevlva) borte (sic\\!) \u2013 og neset ovenfor 'Breivika' og 'Finnhaugene' et h\u00f8yst naturlig toponym \u2013 alts\u00e5 \"det h\u00f8ge neset\"\u2026 \ud83d\ude09\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "587db480-947f-4a4c-970f-17c5303f0302"}
{"url": "https://www.arbeidsmiljo.no/nytt-om-regler-23/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:24:16Z", "text": "# Nytt om regler\n\n**Arbeidstilsynet  \nNY VEILEDNING TIL \u00a7 3-5 I AML**  \nArbeidsmilj\u00f8lovens \u00a7 3-5 tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2007 og p\u00e5legger arbeidsgiver \u00e5 gjennomg\u00e5 oppl\u00e6ring i helse-, milj\u00f8- og sikkerhetsarbeid. Bestemmelsen fastsetter ikke spesifikke krav til oppl\u00e6ringen, og det er heller ikke gitt forskrift til bestemmelsen som utdyper kravet. Arbeidstilsynet har i samarbeid med Petroleumstilsynet og partene i arbeidslivet utarbeidet en veiledning til aml. \u00a7 3-5. Veiledningen utdyper hvorledes bestemmelsen skal forst\u00e5s, og gir en fremstilling av hvilke temaer som b\u00f8r inng\u00e5 i en helse-, milj\u00f8- og sikkerhetsoppl\u00e6ring av arbeidsgiver.\n\n**ID-KORT I BYGG- OG ANLEGGSBRANSJEN**  \nArbeids- og inkluderingsdepartementet vedtok 31. mars reglene for en ny ordning med id-kort for bygg- og anleggsn\u00e6ringen. Etter planen vil kortene kunne tas i bruk p\u00e5 bygg- og anleggsplassene h\u00f8sten 2007. Den nye forskriften skal bidra til \u00f8kt seri\u00f8sitet og mer effektiv kontroll med HMS p\u00e5 bygge- og anleggsplassene. Det er krav om at kortet skal b\u00e6res synlig p\u00e5 byggeplassen, og det skal p\u00e5 oppfordring vises til koordinator, verneombud, hovedbedrift med samordningsansvar, Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet.\n\n**Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap  \nNYTT L\u00d8FT FOR REGELHJELP.NO**  \nSyv nye bransjer med mer enn 33 000 virksomheter f\u00e5r n\u00e5 presentert sine krav p\u00e5 Regelhjelp.no. Fra slutten av februar kunne skogbrukere, feiere, vaktmestere, renholdere og begravelsesbyr\u00e5er finne de viktigste kravene til sin virksomhet p\u00e5 nettstedet Regelhjelp.no. Produsenter av tekstiler, papir og elektrisitet og virksomheter som distribuerer gass gjennom ledningsnett f\u00e5r ogs\u00e5 regelhjelp. Regelhjelp.no omfatter n\u00e5 kravene for 36 bransjer. I l\u00f8pet av 2007 skal nettstedet v\u00e6re ferdig utbygd for alle bransjer.\n\n**Statens forurensningstilsyn  \nFORESL\u00c5R FELLES OFFENTLIG SATSING**  \nNorsk milj\u00f8teknologi kan i sterkere grad bidra til \u00e5 l\u00f8se verdens milj\u00f8problemer og samtidig styrke norsk n\u00e6ringsliv. For \u00e5 f\u00e5 dette til mener Innovasjon Norge, Norges forskningsr\u00e5d og Statens forurensningstilsyn (SFT) at det m\u00e5 brukes ytterligere 200 millioner kroner i \u00e5ret p\u00e5 milj\u00f8teknologi. Norge kan bli et foregangsland for utvikling av milj\u00f8vennlig teknologi, men det forutsetter en betydelig, koordinert og langsiktig satsing. Dette er hovedbudskapet i anbefalingen som Innovasjon Norge, Norges forskningsr\u00e5d og SFT n\u00e5 har levert til milj\u00f8vernminister Helen Bj\u00f8rn\u00f8y og n\u00e6rings- og handelsminister Dag Terje Andersen.\n\n**N\u00e6ringslivets sikkerhetsorganisasjon  \nNY GODTGJ\u00d8RELSE**  \nNy godtgj\u00f8relse for \u00f8velser utenfor arbeidstid er innf\u00f8rt for industrivernpersonell. Med virkning fra 01.04.2007 har NHO og LO blitt enige om ny godtgj\u00f8relse p\u00e5 kr. 138,31. Satsen gjelder for alle \u00f8velser utenfor arbeidstid og gjelder for industrivernpersonell hvor ikke annet er avtalt i lokale avtaler. Satsen er i hht. \u00abBestemmelser og retningslinjer for industrivern\u00bb, kap. 2, pkt 2.4, hvor NHO og LO skal enes \u00e5rlig om gjeldende sats for \u00f8velser utenfor arbeidstid.\n\nPublisert: 17. juli 2014\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "701efb87-9848-4936-a042-638283ee07aa"}
{"url": "https://arkitema.com/no/prosjekt/utdanning/tiller-videregaaende-skole", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:31:56Z", "text": "# TILLER videreg\u00e5ende skole\n\nArkitema Architects har vunnet konkurransen om \u00e5 tegne en ombygging og utvidelse av Tiller videreg\u00e5ende skole s\u00f8r for Trondheim. Prosjektet p\u00e5 19.500\u00a0m\u00b2\u00a0vil bedre utdannings- og oppholdsmulighetene ved skolen, som i dag rommer 650 studenter. Med den nye planen blir det plass til 800 studenter p\u00e5 en campus som relativt enkelt kan utvikles videre, og dermed gi plass til de 1000 studentene som en forventer p\u00e5 skolen i 2030.\n\nNye Tiller VGS skal v\u00e6re et nav for kreativitet, tverrfaglig kunnskapsdeling, kultur og fellesskap. I tillegg til \u00e5 skape mer plass og bedre vilk\u00e5r for studenter er det meningen at skolen \u00e5pnes opp for lokalsamfunnet og dermed blir et samlingssted for hele Tiller. Det vinnende forslag har en hovedgate som kan holdes \u00e5pen utenom skoletiden og her vil de lokale f\u00e5 tilgang til kantine, kaf\u00e9, auditorium og bibliotek.\n\nBruken av tre i st\u00f8rst mulig grad, b\u00e5de utvendig, konstruktivt og innvendig, vil skape en oppsiktsvekkende bygning\u00a0som understreker skolens milj\u00f8aspekt. P\u00e5 de skr\u00e5 takflatene i nybygget er det plassert solcellepaneler, og ellers tekkes taket med en lys papp, mens taket p\u00e5 eksisterende bygg tekkes med sedumtak med beplantning p\u00e5. For \u00e5 oppn\u00e5 kommunens ambisi\u00f8se energikrav etterisoleres utvendig fasade i eksisterende bygg.\n\nTrebygningens enkle konstruksjonsprinsipp gir fleksibilitet, da utbyggingen er tenkt som et modul\u00e6rt system som gj\u00f8r det lett \u00e5 f\u00f8ye til eller endre areal og l\u00f8sning ettersom behov endrer seg over tid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42119841-4f63-4793-86a8-7367271fac71"}
{"url": "http://docplayer.me/26259497-Akuttkjeden-telemark-kine-jordbakke-seljord-kommune-sykehuset-telemark.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:32:16Z", "text": "3 Den akuttmedisinske kjede Den akuttmedisinske kjeden er samfunnets samlede beredskap og innsats for yte befolkningen akutt helsehjelp. Den akuttmedisinske kjeden best\u00e5r av en sammenhengende rekke av vurderinger og handlinger fra en akutt skade/ sykdom oppst\u00e5r der fastlege, legevakt, AMK, bil-, b\u00e5t- og luftambulanse, kommunale \u00f8yeblikkelig-hjelp senger, akuttmottak sykehus inng\u00e5r. noen tilfeller inng\u00e5r ogs\u00e5 behandling p\u00e5 intensivavdeling, operasjonsavdeling eller sengepost\n\n4 Bakgrunn for prosjektet km2, 18 kommuner, akuttmottak, legevakter, Samhandlingsreformen 2012 Delavtale om akuttmedisinsk kjede mellom STHF og kommunene Telemark Akuttkjeden er av satsningsomr\u00e5der for STHF perioden Befolkningen Telemark bruker mye helsetjenester\n\n5 Hvorfor er prosjektet v\u00e5rt unikt? Vi er, s\u00e5 vidt vi vet, de eneste som har sett p\u00e5 HELE akuttkjeden, som \u00e9n samlet enhet. Fra pasienten f\u00e5r et symptom, til pasienten er inne p\u00e5 riktig behandlingssted. Prosjektet er godt forankret hos alle involverte\n\n6 Mandat hovedprosjekt STHF har en visjon om skape pasients helsetjeneste. Hovedprosjektet skal bidra til en styrket akuttkjede innen somatikk og psykiatri hele Telemark, hvor pasientens helse skal ivaretas alle ledd. M\u00e5l om likeverdig og ensartet kunnskapsbasert praksis n\u00e5r det gjelder diagnostikk og behandling av akutte tilstander hele Telemark. Tilrettelegge de akutte behandlingsforl\u00f8pene p\u00e5 en slik m\u00e5te at pasientene f\u00e5r rask og riktig diagnostikk, tidlig f\u00e5r klargjort behandlingsalternativer og niv\u00e5, og f\u00e5r igangsatt adekvat behandling tr\u00e5d med til enhver tid gjeldende beste praksis.\n\n17 Innsikter S\u00e5 langt 30 innsikter, stort prosjekt\\! Mye ta tak i Sv\u00e6rt positiv mottagelse fra prosjektdeltagerne Tilbakemeldinger fra mange av av de er at dette er ting de har visst lenge, men ingen har tatt tak i. Stor iver og p\u00e5gangsmot gruppa.\n\n18 Manglende tillitt og anerkjennelse Akt\u00f8rene akuttkjeden har uavklarte forventninger til hverandre. De stoler ikke p\u00e5 hverandre eller hverandres vurderinger. Dette resulterer at pasientene unders\u00f8kes un\u00f8dvendig mange ganger. Dette gjelder b\u00e5de utenfor og innenfor sykehuset.\n\n19 Standardisering gir gode pasientforl\u00f8p Vi ser at de standardiserte flytene gir en raskere og riktigere behandling og mindre variasjon forl\u00f8pet. Ikke-standardiserte pasientforl\u00f8p kan v\u00e6re belastende for pasienten, og medf\u00f8rer bortkastet tid og ressurser.\n\n20 For mange pasienter sendes direkte til sykehus AMK er det koordinerende leddet akuttkjeden. AMK og f\u00f8rstelinjen snakker liten grad sammen n\u00e5r pasienter blir akutt syke. Det er stor variasjon bruk av ambulanse Kommunene Telemark har sv\u00e6rt ulikt forbruk av ambulanse. \u00c5rsakene er sammensatte, og er liten grad klarlagt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "624a1a5e-eda5-45de-9858-c9f7fd2c7267"}
{"url": "https://www.nrk.no/trondelag/frontkollisjon-i-rissa-1.12806768", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00608.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:28:40Z", "text": "16\\. februar 2016 kl. 18:05\n\n## Frontkollisjon i Rissa\n\nDet har v\u00e6rt en frontkollisjon p\u00e5 fylkesvei 715 i Hogsdalen i Rissa. Det jobbes med livreddende f\u00f8rstehjelp p\u00e5 stedet, if\u00f8lge politiet. Veien er stengt i begge retninger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fbfd103-ae99-496e-b60c-0e19765470b7"}
{"url": "http://mittnorskeeventyr.blogg.no/1523336145_mitt_norske_eventyr_39__turen_idag_gikk_p_vasken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00459.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:04Z", "text": "# Mitt norske eventyr\n\n  - 10.04.2018 kl.08:00 iMitt norske eventyr\n\n\n**L\u0159rdag 31. mars:** Begynn av denne dagen hadde jeg gjord noe hjemmelekse, svarte jeg p\u013a e-post, m.m. Da jeg fortsatt har vond p\u013a min h\u013and, klarte jeg ikke \u013a gj\u0159re alt jeg ville gj\u0159re. Jeg h\u013aper at det snart g\u013ar over. Heldigvis fikk jeg et sp\u0159rsm\u013al fra en god venn; har du lyst \u013a ta en skogtur idag? P\u013a denne slags sp\u0159rsm\u013alet sier jeg selvf\u0159lgelig aldri nei. Dessverre gikk turen umiddelbart p\u013a vasken. Bakken i skogen har endret seg som en lysbilde. De som fortsatt v\u013aget \u013a g\u013a innom skogen, advarte oss \u013a ikke g\u013a videre. Istedenfor fortsette vi v\u013ar tur over asfalt - mye trykkere. Selv om den varme solen skinner, er det fortsatt veldig kalt uten. Derfor gikk vi rett til T-banen. Dette turen skal vi sikkert fortsette, men bare n\u013ar sommeren har kommet...\n\n  - 10.04.2018 kl.08:00 iMitt norske eventyr\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e617cd11-0037-491e-99a8-1119db9ae0d3"}
{"url": "http://www.babilani.com/StoryDesertGardenNo.shtml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:58:50Z", "text": "\n\n\n\n# \u00d8rkenhagen\n\nDelia, dronningen av \u00d8rkenhagen, ble f\u00f8dt ved foten av T\u00e5kefjellene. Hun vokste opp til \u00e5 bli den vakreste unge kvinne p\u00e5 sin tid. Hun var mykere enn et vindpust om v\u00e5ren, m\u00f8rkere enn ibenholt om natten, mer smekker enn sivet ved elvebredden.\n\nEn dag kom en mektig trollmann til hennes far med gaver og lovord og ba om hennes h\u00e5nd i gifterm\u00e5l. Trollmannen var rik og ber\u00f8mt, men h\u00e5ret og skjegget var gulhvitt, \u00f8yenbrynene hang over et par stikkende \u00f8yne og en klumptete nese, tennene var brune og leppene lignet \u00f8rene p\u00e5 en hund.\n\n\"Heller vil jeg d\u00f8, enn \u00e5 bo under samme tak som slikt et troll,\" sa Delia da hun s\u00e5 frieren.\n\n\"Nok skal ditt \u00f8nske oppfylles,\" sa trollmannen. \"Jeg forbanner deg og din slekt til evig tid. Hvis du noensinne lar en mann sove under ditt tak, skal du forsvinne inn i skyggeriket utenfor denne verden.\"\n\nOg slik hendte det at Delia kom til \u00e5 leve avsondret p\u00e5 slettelandet nord for Babilani. \u00d8rkenhagen kalte de borgen hennes, og aldri slapp noen mann inn der. Bak h\u00f8ye murer levde hun, alene med sine tjenestepiker. Hele dagen vevet hun vakre m\u00f8nstre, og verden s\u00e5 hun bare ut gjennom vinduet.\n\nDet var som om tiden stanset i \u00d8rkenhagen. Utenfor ble sommer til vinter, og vinter ble til sommer, men hun var like ung og vakker der hun satt i t\u00e5rnet og vevet.\n\n-----\n\nEn dag s\u00e5 Delia en ensom vandrer utenfor murene. Det hadde visst skjedd en ulykke. Mannen slepte seg av g\u00e5rde til fots, med blodig panne og forvirrede \u00f8yne. Utenfor hagen ramlet han om.\n\nDelia s\u00e5 denne mannen, og hun ble forelsket. Hun visste at tjenestepikene ikke ville slippe inn vandreren, siden de var der for \u00e5 vokte hagen. Hun satt der i t\u00e5rnet og s\u00e5 for seg det bleke ansiktet. I hjertet hennes var det ikke plass til annet.\n\nHun listet seg ned trappene, \u00e5pnet porten og bar ham inn i hagen, inn i en liten paviljong. Han var n\u00e6r d\u00f8den, febersyk og skjelvende, og v\u00e5knet ikke av s\u00f8vnen. Hun stelte ham, ga ham mat og drikke og vasket ham, uten at han kom til bevissthet. Hun visste at det var farlig \u00e5 ha ham der, men likevel, den natten tilbragte han under samme tak som Delia.\n\nDen natten falt regnet i strie str\u00f8mmer, og hagen fl\u00f8t over av vann, men det var siste gang. Og slik skjedde det at forbannelsen rammet henne. Hele hennes slott og hage og murer forsvant, og hun og tjenerne med. Det var som om de s\u00e5 resten av verden gjennom sl\u00f8r av t\u00e5ke, og ingen andre kunne se dem.\n\n-----\n\nAldri mer s\u00e5 noen hennes slott og hennes hage og hennes blomster, men fremdeles fortalte folk om dronningen av \u00d8rkenhagen. Det skjedde ogs\u00e5 at vandrere som gikk vill mente \u00e5 finne hagen hennes.\n\nDe p\u00e5sto at kald regnluft svalet ansiktet, at duggfriske blomster duftet, at bekker sang i \u00f8rkenlandet. Hele tiden skimtet de noe vakkert i \u00f8yekroken, et gjenskinn av tepper og oljelamper, et ekko av hun som en gang bodde i slottet.\n\nMen neste morgen v\u00e5knet vandrerne med st\u00f8v p\u00e5 tungen. Rundt seg s\u00e5 de bare sanddyner, grus og tuer av \u00f8rkengress.\n\n# Fortellinger fra Babilani\n\n  - Da havet angrep Babilani\n# Alternativer\n\nEn dag kom en mektig trollmann til hennes far med gaver og lovord og ba om hennes h\u00e5nd i gifterm\u00e5l.Bak h\u00f8ye murer levde hun, alene med sine tjenestepiker.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32b6e5cb-a833-496f-84a5-2e101a615240"}
{"url": "https://beautybazar.co.uk/no/spesialprodukter-til-h%EF%BF%BD%EF%BF%BDret-c-16/inebrya-a-247/iskrem-keratin-p-2615.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00633.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:18Z", "text": "# ISKREM KERATIN restrukturerings produkter basert p\u00fb\u00cb Keratin - for rettet h\u00fb\u00cbr , krusete\n\n  \n  \n## Spesialprodukter til h\u00fb\u00cbret - INEBRYA\nNy linje\n\nrestrukturering av profesjonelle behandlinger basert p\u00fb\u00cb Keratin, ideelt for rettet h\u00fb\u00cbr, krusete og gjenstand for hyppige kjemiske behandlinger. Har en effektiv filmdannende fugemasse for \u00fb\u00cb bekjempe og forebygge flisete tupper. Den konkrete utformingen av proteinbasert, beriket med Keratin Amino Acids restrukturering og forbedret med ceramider, regenererer svekket h\u00fb\u00cbr og gjenoppretter intercellul\u00fb\u00cer samhold, noe som gir h\u00fb\u00cbret et fyldigere utseende, kompakt, robust og vital. The Bamboo ekstrakt gir n\u00fb\u00cering og fuktighet til h\u00fb\u00cbret sunnere og sterkere.\n\nOMSTRUKTURERING SHAMPOO  \nRestrukturering Shampoo Keratin  \nRenser effektivt favorisere en restrukturering, fuktighetsgivende og n\u00fb\u00cerende dyp.  \n**pakke** :. 300 ml flaske  \n  \n**RESTRUKTURERING MASK**  \nkeratin maske restrukturering  \nDetangles effektivt eliminerer frizz og gj\u00fb\u00a1r umiddelbar mykhet. Grundig omstrukturering av gjenopprette glans og gl\u00fb\u00a1d.  \n**pakke** 500 ml.  \n  \n**VELVET KERATIN CREAM**  \nbehandle flisete tupper med Keratin restrukturering uten skylling  \nIdeell for spr\u00fb\u00a1tt og skadet h\u00fb\u00cbr og forsegler skjellaget sammen igjen takket v\u00fb\u00cere en homogen filmdannende, disiplinerende og frizz. Det reparerer og forebygger flisete tupper uten \u00fb\u00cb tynge det ned.  \n**pakke** : 100 ml tube.\n\nrestrukturerings produkter basert p\u00fb\u00cb Keratin - for rettet h\u00fb\u00cbr , krusete\n\nrestrukturering av profesjonelle behandlinger basert p\u00fb\u00cb Keratin, ideelt for rettet h\u00fb\u00cbr, krusete og gjenstand for hyppige kjemiske behandlinger. Har en effektiv filmdannende fugemasse for \u00fb\u00cb bekjempe og forebygge flisete tupper. Den konkrete utformingen av proteinbasert, beriket med Keratin Amino Acids restrukturering og forbedret med ceramider, regenererer svekket h\u00fb\u00cbr og gjenoppretter intercellul\u00fb\u00cer samhold, noe som gir h\u00fb\u00cbret et fyldigere utseende, kompakt, robust og vital. The Bamboo ekstrakt gir n\u00fb\u00cering og fuktighet til h\u00fb\u00cbret sunnere og sterkere.\n\nOMSTRUKTURERING SHAMPOO  \nRestrukturering Shampoo Keratin  \nRenser effektivt favorisere en restrukturering, fuktighetsgivende og n\u00fb\u00cerende dyp.  \n**pakke** :. 300 ml flaske  \n  \n**RESTRUKTURERING MASK**  \nkeratin maske restrukturering  \nDetangles effektivt eliminerer frizz og gj\u00fb\u00a1r umiddelbar mykhet. Grundig omstrukturering av gjenopprette glans og gl\u00fb\u00a1d.  \n**pakke** 500 ml.  \n  \n**VELVET KERATIN CREAM**  \nbehandle flisete tupper med Keratin restrukturering uten skylling  \nIdeell for spr\u00fb\u00a1tt og skadet h\u00fb\u00cbr og forsegler skjellaget sammen igjen takket v\u00fb\u00cere en homogen filmdannende, disiplinerende og frizz. Det reparerer og forebygger flisete tupper uten \u00fb\u00cb tynge det ned.  \n**pakke** : 100 ml tube.\n\n**Annet INEBRYA - Spesialprodukter til h\u00fb\u00cbret**\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99154e40-5db4-459d-9b53-3e5651f93204"}
{"url": "http://www.honda.no/cars/experience-honda/history/dream.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00459.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:15Z", "text": "# Dr\u00f8m\n\n## Fra fantasi til f\u00f8rersetet\n\nUten Soichiro ville det ikke finnes noen historie om Honda. Soichiro hadde dr\u00f8mmen, og i l\u00f8pet av sin lange karriere fikk han realisert den \u2013 fra den f\u00f8rste motoriserte sykkelen til HondaJet og Asimo.\n\nSom Soichiro sa det: \"Vi har kun \u00e9n fremtid, og den lages av dr\u00f8mmer \u2013 hvis vi har mot til \u00e5 utfordre konvensjonene.\"\n\n## Petroleumsparfyme\n\n\n\nBegynnelsen p\u00e5 dr\u00f8mmen \u2013 Soichiro Honda ser en bil for f\u00f8rste gang, og livet hans blir endret for alltid.\n\n\n\n## V\u00e5r f\u00f8rste bil var en sykkel\n\n### I 1946 skapte Soichiro sitt f\u00f8rste selvg\u00e5ende kj\u00f8ret\u00f8y \u2013 en motorisert sykkel.\n\n#### Det var harde tider i etterkrigs-Japan. Det fantes f\u00e5 biler og enda f\u00e6rre motorsykler.\n\nSoichiro hadde en visjon om enkel transport for alle og enhver. Ved hjelp av en sykkel, en gammel radiogenerator fra h\u00e6ren og en smule fantasi, skapte han en enkel, motorisert sykkel som kunne gj\u00f8re hverdagen sv\u00e6rt mye enklere for folk.\n\nDenne ideen om transport for alle ble spiren til en dr\u00f8m som skulle ende med at Honda produserte alle slags transportmidler for alle slags folk.  \n\n## Hvorfor bare to hjul?\n\n### I 1963 bestemte Soichiro seg for \u00e5 lage sin f\u00f8rste bil.\n\nDen japanske regjeringen mente imidlertid at dette ikke var en god id\u00e9, og en lov som tvang Honda til kun \u00e5 produsere motorsykler ble innf\u00f8rt. Men Soichiro var allerede kjent som en person som gjerne gikk sine egne veier. Dermed gikk han i gang med \u00e5 skape S500 Roadster.\n\nIkke bare var dette Hondas f\u00f8rste bil \u2013 det var ogs\u00e5 Japans f\u00f8rste r\u00f8de bil, og den ble en livlig fargeklatt p\u00e5 japanske veier og motorveier.  \n\n\n\n\n\n## Rengj\u00f8ring i Amerika\n\nDa USAs regjering vedtok Clean Air Act-lovgivningen i 1970, var de fleste bilfabrikanter enige om at de nye reglene var umulige \u00e5 overholde.\n\nHos Honda visste vi ikke mye om luftforurensning. Vi visste imidlertid at CVCC-motoren hadde ganske lave utslipp. Etter mye pr\u00f8ving og feiling ble motoren den f\u00f8rste til \u00e5 overholde kravene i Clean Air Act. Vi bestemte oss s\u00e5 for \u00e5 hjelpe til med \u00e5 holde luften s\u00e5 ren som mulig, en forpliktelse som i dag er innebygd i dagens milj\u00f8vennlige Earth Dreams-motorer.  \n\n## Hvis du ikke lykkes f\u00f8rste gang\n\n### S2000. En 50-\u00e5rsgave fra Honda til Honda. Den var det \u2013 helt til direkt\u00f8ren v\u00e5r kj\u00f8rte en tur med den.\n\nEtter \u00e9n runde leverte han n\u00f8klene tilbake og spurte ett enkelt sp\u00f8rsm\u00e5l: \"Er dette det beste dere kan f\u00e5 til?\"\n\nEtt \u00e5r senere ga Honda seg selv en 51-\u00e5rsgave. Honda S2000. Det viser seg at dr\u00f8mmer er viktigere enn tidsfrister.\n\n\n\n\n\n#### Honda S2000\n\nDen opprinnelige prototypen med mer kontur \u2013 laget i forbindelse med Hondas 50-\u00e5rsjubileum.\n\n\n\n## Dr\u00f8mmer om fremtiden\n\n### Vi har holdt det g\u00e5ende i over 70\u00a0\u00e5r, men vi er i realiteten fortsatt i startfasen.\n\n#### Vi tar nye utfordringer og forf\u00f8lger nye dr\u00f8mmer. Vi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re positive endringer samt \u00e5 hjelpe til \u00e5 f\u00e5 verden til \u00e5 fungere mer effektivt.\n\nVi har bygget hybridbilmotorer som FCX Clarity, som har nullutslipp, og vi har utnyttet solen for \u00e5 gi kraft til en konkurransevinnende bil, Honda Dream.\n\nHvis dette er dagens Honda, hvordan er da morgendagens Honda?\n\n  -   \n    \n    ## Full fart forover\n    \n    H\u00f8ydepunkter og lavm\u00e5l for Honda i akselerasjonsfeltet.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce5d2d45-32d5-495f-9551-2a29d06b4c45"}
{"url": "http://urbaniamagasin.no/havregryn-med-tropisk-vri/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:32:44Z", "text": "# Oppskrift: Havregryn med tropisk vri\n\nFrokost og lunsj, Mat og drikke, Sunn\n\n\n\n## \n\n\u2013 Denne kombinasjonen er en god start p\u00e5 dagen, og min absolutte favorittfrokost. Enkel, smakfull og kjempe sunn.\n\n**Du trenger**:\n\n**\u00a0 \u00a0\u2022\u00a0**40 gram havregryn  \n**\u00a0 \u00a0\u2022\u00a0**Ekstra lettmelk  \n**\u00a0 \u00a0\u2022\u00a0**1 \u2013 2 ss cottage cheese mager  \n**\u00a0 \u00a0\u2022\u00a0**1 ss med linfr\u00f8, solsikkefr\u00f8 og gresskarkjerner  \n**\u00a0 \u00a0\u2022\u00a0**1 \u2013 2 ss chiafr\u00f8 (kan sl\u00f8yfes)  \n**\u00a0 \u00a0\u2022\u00a0**Mandler (en liten neve)  \n**\u00a0 \u00a0\u2022\u00a0**Banan, jordb\u00e6r, og pasjonsfrukt som topping\n\nBland havregryn, linfr\u00f8, solsikkefr\u00f8, gresskarkjerner, chiafr\u00f8 og hakkede mandler i en sk\u00e5l. Fyll p\u00e5 med s\u00e5 mye melk du \u00f8nsker, d\u00e6sj p\u00e5 med litt cottage cheese og oppkuttet frukt. Pasjonsfrukten deles i to og innholdet skrapes ut og blandes inn. Kombinasjonen er en fryd for b\u00e5de \u00f8yne og gane.\n\n\n\n\u00a0\nDette m\u00e5ltidet s\u00f8rger for at man f\u00e5r i seg mange ulike n\u00e6ringsstoffer som er viktige \u00e5 f\u00e5 i seg daglig. Havregryn bidrar blant annet med karbohydrater, l\u00f8selige fiber og proteiner, og er en viktig kilde til flere vitaminer og mineraler, blant annet jern.\n\nN\u00f8tter og fr\u00f8 s\u00f8rger for at man f\u00e5r i seg sunt fett, og frukten og b\u00e6rene er propfulle av antioksidanter, vitaminer og mineraler, og b\u00f8r inntas daglig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96bb5858-3e8d-48dd-8d57-8cabd52d1b89"}
{"url": "https://ingridmariewidvey.com/2014/02/07/verdens-beste-brownies/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:32:40Z", "text": "# Ingrid Marie Widvey\n\n## En livsstil blogg\\!\n\n# \u00abVerdens Beste\u00bb Brownies\n\n Publisert i Kaker, Oppskrifter   by IngridMarie \n\n\nI dag frister jeg dere med en syndfull brownies med massevis av godt\\! Denne oppskriften kombinerer \u00abverdens beste-kaken\u00bb sammen med en m\u00f8rk brownies. I tillegg har jeg spedd p\u00e5 med hjemmelaget karamell og litt kokos. Resultatet er en deilig brownies med spr\u00f8 marengs og s\u00f8t karamell med et hint av kokos.\n\nDu f\u00e5r garantert vann i munnen bare av duften n\u00e5r du steker den\\!\n\nHer kommer oppskrift og fremgangsm\u00e5te.\n\nTemperatur: 170 C Steketid: 25 min\n\nDu trenger:\n\nKaramell:  \n1,2 dl fl\u00f8te  \n100 g brunt sukker  \n50 g sm\u00f8r  \n1 ts vaniljeekstrakt\n\nBrownies:  \n150 g sm\u00f8r  \n200 g sukker  \n1 ts vaniljeekstrakt  \n2 eggeplommer  \n1 egg  \n150 g mel  \n1/2 ts bakepulver  \n60 g kakao\n\nMarengs:  \nto eggehviter  \n100 g sukker  \n1 klype cream of tartar\n\n4 ss kokos\n\nBegynn med \u00e5 lage karamellen. Kok opp alle ingrediensene i en gryte. Kok det opp til det bobler og begynner \u00e5 tykne. R\u00f8r konstant under oppkoking. La karamellen kj\u00f8le seg ned i en bolle etterp\u00e5.\n\nSmelt sm\u00f8ret i en gryte. R\u00f8r inn sukkeret. La dette kj\u00f8le litt.\n\nPisk lett inn vaniljeekstrakt, eggeplommer og egg.\n\nHa i mel, bakepulver og kakao.\n\nR\u00f8r til r\u00f8ren er glatt.\n\nHa r\u00f8ren over i en browniesform.\n\nBre over halvparten av karamellen.\n\nPisk opp eggehviter og cream of tartar i mikserbollen. Ha i en og en spiseskje med sukker.\n\nPisk det opp til det er en fin og blank marengs.\n\nBre marengsen over browniesen og dryss over kokos.\n\nStek browniesen til marengsen er lys gylden. La den kj\u00f8le seg ned i formen sin.\n\nHa over mer karamell n\u00e5r kaken har kj\u00f8lt seg ned.\n\nSkj\u00e6r browniesen i store ruter og nyt\\!\n\n\u00a0\n## 0 kommentarer om \"\u00abVerdens Beste\u00bb Brownies\"\n\n1.   Hege Hamre\n    \n    februar 8, 2014, 4:49 pm\n    \n    Denne SKAL testes ut \u2013 f\u00e5 bort litt av tartar-lageret mitt \ud83d\ude42\n    \n2.   Svanhild Vallestad\n    \n    februar 8, 2014, 5:33 pm\n    \n    Da har jeg akkurat satt Kv\u00e6fjordbrownien i stekeovnen og krysser fingrene for vellykket resultat \ud83d\ude42 Tusen takk for inspirasjon og oppskrift\\!\n    \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cb81393-2471-4a81-8835-99b6ca0c840e"}
{"url": "https://helse-stavanger.no/avdelinger/kvinne-og-barneklinikken/kvinneklinikken", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:54Z", "text": "# Kvinneklinikken\n\nAnsvar og oppgaver\n\nMed cirka 5000 f\u00f8dsler \u00e5rlig er vi Norges tredje st\u00f8rste f\u00f8de- og barselenhet. Vi har ogs\u00e5 et bredt tilbud innen utredning og behandling av kvinnesykdommer.\n\n# Kvinneklinikken\n\nKvinneklinikken legger vekt p\u00e5 \u00e5 kunne gi et faglig godt tilbud innen diagnostikk, behandling, l\u00e6ring og mestring - og en faglig god og omsorgsfull pleie til alle pasienter. Vi satser mye p\u00e5 kvalitetsarbeid, forskning og utvikling, og er opptatt av at klinikken skal v\u00e6re en god og attraktiv arbeidsplass.\n\nKvinneklinikken gir et tilbud til befolkningen innen generelle kvinnesykdommer og gynekologisk kreft, innen svangerskapsrelaterte sykdommer og tilstander, f\u00f8dselshjelp og barseltid. Klinikken har Norges tredje st\u00f8rste f\u00f8deavdeling med ca 5000 f\u00f8dsler \u00e5rlig. Kvinneklinikken har nasjonal godkjenning som institusjon som kan drive genetisk veiledning og fosterdiagnostikk. Kvinneklinikken har status som \u00abMor-barn-vennlig\u00bb sykehus. Dette betyr at vi oppfyller 10 krav til amming fastsatt av WHO/UNICEF.\n\n### Undervisningssjukehus\n\nStavanger universitetssjukehus er et undervisningssykehus. Praktisk undervisning under veiledning er av uvurderlig betydning for studentene. Dette er en hjelp til at ferdig utdannete jordm\u00f8dre, leger, sykepleiere, og hjelpepleiere har n\u00f8dvendige praktiske kvalifikasjoner.\n\nVi h\u00e5per derfor at du ikke har noe imot at studenter kan delta i behandling og unders\u00f8kelse av deg under veiledning.\n\n### Dagkirurgi\n\nDagkirurgisk enhet p\u00e5 Hillev\u00e5g tar imot pasienter for dagkirurgiske inngrep, b\u00e5de ortopdi, gynekologi, urologi, og bryst/endo. Vi har fem moderne operasjonsstuer med topp utstyr og dyktige kirurger.\n\n## Praktisk informasjon\n\n# Bes\u00f8kstider\n\n\u200bBes\u00f8kstiden p\u00e5 sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har \u00e5pen bes\u00f8kstid.\n\nP\u00e5 noen avdelinger er det viktig \u00e5 avtale bes\u00f8k p\u00e5 forh\u00e5nd, men \u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\u200bde aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot bes\u00f8k utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed p\u00e5 vaktrommet at dere er der.  \nAv hensyn til andre pasienter, er det fint om dere g\u00e5r ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.\u00a0 \u200b\n\n### Anbefalte bes\u00f8kstider\n\nMandag til fredag: kl. 18.00-19.00  \nL\u00f8rdag og s\u00f8ndag: kl. 14.00-15.00\u200b  \n  \n  \n# Internett/wifi\n\n\u200bDet tr\u00e5dl\u00f8se nettverket er gratis for pasienter, p\u00e5r\u00f8rende og bes\u00f8kende. \u200b\u200bSe etter gjest.ihelse.net p\u00e5 din mobil eller datamaskin.  \n\n### Passord p\u00e5 SMS\n\nDu som \u00f8nsker \u00e5 bruke internett blir bedt om \u00e5 legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord f\u00e5r du tilsendt som en tekstmelding.  \n  \nTilgangen du f\u00e5r til internett varer i 24 dager f\u00f8r du trenger \u00e5 be om nytt brukernavn og passord.  \n  \n\u00c5rsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type l\u00f8sning som finnes p\u00e5 flyplasser og\u200b hotell.  \n  \n\n# Mattilbud\n\n\u200bSom pasient vil du f\u00e5 matservering p\u00e5 avdelingen du ligger p\u00e5. Ligger du p\u00e5 pasienthotellet serveres m\u00e5ltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen.\n\n\u00a0I tillegg kan du kj\u00f8pe alt fra dagens middag til sm\u00e5retter, bakvarer og kioskvarer p\u00e5 sykehuset. Kiosken Lyst har d\u00f8gn\u00e5pent og har det meste av det du trenger n\u00e5r du er p\u00e5 sykehuset.\n\n### \u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\u200bMatservering p\u00e5 avdelingen\n\nDet serveres fire m\u00e5ltider p\u00e5 avdelingene (frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds). Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. P\u00e5r\u00f8rende og bes\u00f8k\u200bende kan benytte kantinen, kiosken eller kaf\u00e8en\u200b\u200b\u200b. Kj\u00f8kkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kj\u00f8kkenet har ogs\u00e5 en barnemeny.  \n  \nFlere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buff\u00e9t-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, f\u00e5r du servert maten p\u00e5 rommet.\n\n### Caf\u00e8 Morgenr\u00f8d\n\nCaf\u00e8 Morgenr\u00f8d ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan ogs\u00e5 bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. \u00abDagens meny\u00bb endres fra dag til dag, med b\u00e5de lunjsretter og middagsretter. Morgenr\u00f8d har ogs\u00e5 glutenfrie alternativ.\n\n### Kantinen Mattorget\n\nP\u00e5 Mattorget kan du kj\u00f8pe varm mat, bakevarer, kaker, p\u00e5legg, frukt og drikke. Kantinen har ogs\u00e5 en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er \u00e5pen for alle medarbeidere, pasienter, p\u00e5r\u00f8rende og gjester. Du kan betale med b\u00e5de kort og kontant.  \n  \nMandag - fredag: 08.30 - 16.30  \nL\u00f8rdag: 10.00 - 16.00  \nS\u00f8ndag og helligdager: 11.00 - 16.00 \u200b  \n  \nVed\u00a0Psykiatrisk divisjon p\u00e5 V\u00e5land kan du kj\u00f8pe lunsj p\u00e5 Caf\u00e9 Latte(r).\u00a0De selger p\u00e5smurt, varme m\u00e5ltider og har salatbar. Caf\u00e9 Latte(r) har \u00e5pent hverdager\u00a010.00 - 13.50\u200b.  \n\n### Kiosken Lyst\n\nOm du er ute etter et sted \u00e5 f\u00e5 noe \u00e5 bite i, lese p\u00e5, eller sitte ved, s\u00e5 har LYST et godt utvalg av\u00a0drikker, p\u00e5smurte br\u00f8dvarer og varmretter.\u00a0I tillegg selger\u00a0de sm\u00e5 gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, b\u00f8ker, blader og blomster.\u00a0  \n  \nButikken er \u00e5pen hele d\u00f8gnet.  \n\n### \u200bCaf\u00e8 Morgenr\u00f8d\n\nCaf\u00e8 Morgenr\u00f8d ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan ogs\u00e5 bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. \u00abDagens meny\u00bb endres fra dag til dag, med b\u00e5de lunjsretter og middagsretter. Morgenr\u00f8d har ogs\u00e5 glutenfrie alternativ.  \n  \n\u00c5pningstid: 11.30-21.00  \n\n### Snacksautomater\n\nP\u00e5 sykehuset finnes automater der du kan kj\u00f8pe drikke og enkle matvarer hele d\u00f8gnet.\u200b\u200b\n\n# Parkering V\u00e5land\n\n**Parkeringshus**  \nParkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt bes\u00f8kende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.\n\nDu finner ogs\u00e5 parkeringsplasser for bes\u00f8kende\u00a0p\u00e5 sykehusomr\u00e5det. N\u00e5r du parkerer m\u00e5 du trekke parkeringsplapp og betale p\u00e5 forh\u00e5nd. Ved avreise f\u00f8r antatt parkeringstid kan du trekke kortet\u00a0for \u00e5 avslutte parkeringen.\n\nHusk \u00e5 beregne\u00a0nok parkeringstid. Det kan v\u00e6re noe ventetid ved sykehuset.\n\nKart merket med parkeringsplasser\n\n**Korttidsparkering**  \nDet er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). \u200b\n\n**Parkering for bevegelseshemmede**  \nUtenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.\n\n**\u200bParkering for langtidsp\u00e5r\u00f8rende**  \nP\u00e5r\u00f8rende m\u00e5 betale full parkeringsavgift de tre f\u00f8rste d\u00f8gnene, deretter vil du kunne \u00e5 kj\u00f8pe parkeringstillatelse til redusert pris.\n\n\u200b**Ladestasjon for el-bil**  \nBes\u00f8kende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler\u200b som vanlige gjester.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51f89b89-84fb-4d20-ab7d-b8503d93bd23"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/sport/carew-vraket-til-troppen-i-west-ham-seier/63317075", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:31:28Z", "text": "\n\n# Carew vraket til troppen i West Ham-seier\n\nH\u00e5p om opprykk etter 2-1-seier mot Leicester.\n\n23\\. april 2012 kl. 22.59\n\nMed mandagens 2-1-seier borte mot Leicester, har West Ham fortsatt en liten mulighet til \u00e5 sikre direkte opprykk til Premier League.\n\n**London-klubben m\u00e5tte vinne kveldskampen mandag for \u00e5 holde h\u00e5pet i live. Det startet ikke godt da Jermaine Beckford sendte hjemmelaget i f\u00f8ringen etter 34 minutter. West Ham brukte imidlertid ikke mer enn fem minutter p\u00e5 \u00e5 utligne ved ett m\u00e5l av Winston Reid.**\n\nSam Allardyces menn har hatt en sterk borteform denne sesongen og det skulle vise seg igjen da Jack Collison ordet 2-1-seieren like f\u00f8r timen var unnagjort.\n\n**Trepoengeren gj\u00f8r at West Ham er to poeng bak serietoer Southampton f\u00f8r mesterskapsserien avsluttes med \u00e9n siste serierunde kommende l\u00f8rdag.**\n\nSkal londonerne unng\u00e5 det som ofte viser seg som ett uforutsigbart omspill om den siste opprykksplassen, m\u00e5 Hull beseires p\u00e5 eget gress. Samtidig m\u00e5 West Ham h\u00e5pe p\u00e5 hjelp fra allerede nedrykksklare Coventry som m\u00f8ter Southampton p\u00e5 bortebane.\n\nJohn Carew var ikke i West Hams tropp mandag.\n\n# Ranheims sjokkmann: - Ikke overrasket\n\n# Iversen bekrefter L\u00f8fshus-samtaler\n\n# 3\\. divisjon er i gang: Slik har det g\u00e5tt med de 84 lagene\n\n# Her er tabellene i 2. divisjon: \u00abPer-Messias\u00bb med knallstart\n# OL-vinner: - Jeg l\u00e5 naken og gr\u00e5t. S\u00e5 ble det verre\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f04d6f6-84b6-4fcd-9306-23b6089745e9"}
{"url": "http://m.no.htongsteel.com/pipe-elbow/90-degree-elbow.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:25Z", "text": "Huitong spesielle st\u00e5l co, Ltd er en ber\u00f8mt Kina 90 graders albue produsent og leverand\u00f8r, utstyrt med en produktiv fabrikken og selskapet og som profesjonell 90 graders albue eksport\u00f8r og selger, vi er alltid \u00f8nske deg \u00e5 kj\u00f8pe og engros h\u00f8ykvalitets 90 graders lr albue, 90 graders rustfritt st\u00e5l albue, 90 graders karbon st\u00e5l albue, 90 graders sr albue , 90 graders asme b16.9 s\u00f8ml\u00f8s albue fra v\u00e5r fabrikk.\n\nHtongsteel har dukket opp som en stopp l\u00f8sning ledende leverand\u00f8r for alle dine 90 graders albue behov. Vi er en av de st\u00f8rste eksport\u00f8rer og distribut\u00f8rer av 90 graders vinkel i Kina. V\u00e5re produkter har v\u00e6rt mye brukt i mange felt b\u00e5de hjemme og i utlandet. Hver avdeling er perfekt ledelse og fullt automatisert produksjon for \u00e5 tilby den beste kvalitet og rask tjenester til v\u00e5re kunder.\n\nEn albue er en pipe passende installert mellom to lengder av r\u00f8r eller r\u00f8r \u00e5 tillate endre retning, vanligvis en 180\u00b0, 90\u00b0 eller vinkel p\u00e5 45 grader, men 22.5elbows er ogs\u00e5 laget. Endene kan v\u00e6re maskinert for rumpe sveising, gjengede (vanligvis kvinnelige), eller fatninger, etc. N\u00e5r de to endene varierer i st\u00f8rrelse, kalles montering en redusert albuen eller redusering albuen.\n\n**Albuene kategoriseres basert p\u00e5 ulike design funksjoner som nedenfor:**\n\n45 graders albue---der endring i retning n\u00f8dvendig er 45\u00b0\n\n90 graders albue---der endring i retning n\u00f8dvendig er 90\u00b0\n\n180 graders albue---der endring i retning n\u00f8dvendig er 180\u00b0\n\n**Spesifikasjon:**\n\nS\u00f8ml\u00f8s albue: Nps1/2 \"til 24\", DN15-DN600, rumpe sveiset albuene 24\"- 72\", DN600-DN1800\n\nSCH10 til SCH160, XXS.\n\nLegert st\u00e5l: A234WP12, A234WP11, A234WP22, A234WP5, A420WPL6, A420WPL3.\n\n**DIN Standard:**\n\nRustfritt st\u00e5l: 1.4301, 1.4306, 1.4401, 1.4571.\n\nLegert st\u00e5l: 1.7335, 1.7380, 1.0488, 1.0566.\n\n**JIS Standard:**\n\nRustfritt st\u00e5l: SUS304, SUS304L. SUS316, SUS316L, SUS321.\n\nLegert st\u00e5l: PA22, PA23, PA24, PA25, PL380.\n\n**GB Standard:**\n\n10\\# 20\\# 20G, 23G, 20R, Q235, 16Mn, 16MnR, 1Cr5Mo, 12Crmo, 12CrMoG, 12Cr1Mo.\n\nOverflatebehandling: Gjennomsiktig olje, Rust-Proof svart olje eller galvanisert varme.\n\n**Bruk:**\n\nEn 90 graders albue kalles ogs\u00e5 en \"90 b\u00f8ye\" eller \"90 ell\". Det er en passende som er b\u00f8yd p\u00e5 en slik m\u00e5te \u00e5 produsere 90 graders endring i retning av flyt i r\u00f8ret. Den brukes til \u00e5 endre retning i r\u00f8r er ogs\u00e5 noen ganger kalt en \"kvartal sving\". En 90 graders albue festes lett til plast, kobber, st\u00f8pejern, st\u00e5l og bly. Det kan ogs\u00e5 knytte gummi rustfritt st\u00e5l festing. Det er tilgjengelig i mange materialer som silikon, gummiblandinger, galvanisert st\u00e5l, etc. Den viktigste anvendelsen av en albue (90 graders) er \u00e5 koble slanger ventiler, press vannpumper og dekket avl\u00f8p. Disse albuene kan v\u00e6re laget av t\u00f8ff nylon materiale eller NPT tr\u00e5d.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a02ad29-c41f-4930-8632-e830d2a6b3c0"}
{"url": "https://debortgjemte.com/2014/02/02/nytt-blod/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:16:46Z", "text": " De Bortgjemte \n\n\n2\\. februar 2014 \u00b7 7:38 pm\n\n# Nytt blod\n\n> ***\u00abThey clearly had some form of immune activation. But the question was: Why?\u00bb  \n> ***Dr. Ian Lipkin, CDC Conference Call, 9. oktober 2013.\n\n\u00abVerdens mest feirede virusjeger\u00bb og en forsker som \u00abskiller seg ut\u00bb. Det er ikke mine ord,\u00a0men hvordan Ian Lipkin beskrives i Discover Magazine og The New York Times. Lipkin er forskeren\u00a0amerikanske myndigheter l\u00f8per til n\u00e5r det er et virusutbrudd ingen finner ut av, og det var han\u00a0norske lakseforskere tok kontakt med da et mystisk laksevirus herjet i Europa. Hvorfor? Fordi Lipkin\u00a0som regel finner et svar.\n\n\n\nIan Lipkin. (Foto: Columbia University)\n\nN\u00e5 har han og kollegaene p\u00e5 verdensledende Center for Infection and Immunity i New York satt, om ikke alle, s\u00e5 i alle fall en del kluter til for \u00e5 l\u00f8se ME/CFS-g\u00e5ten.\n\n\u2013 Disse pasientene er \u00e5penbart syke. De har en form for immunaktivering, sa Lipkin i et bloggintervju\u00a0h\u00f8sten 2012, og n\u00e5 er forskergruppen hans godt i gang med \u00e5 analysere pr\u00f8ver fra flere hundre pasienter samlet inn\u00a0fra noen av de fremste ME/CFS-legene i USA (285 pasienter og 200 friske kontroller).\n\nDe har ogs\u00e5 pr\u00f8ver av spinalv\u00e6ske fra 60 pasienter, noe som\u00a0er et unikt materiale \u00e5 jobbe med ettersom det ikke er lett \u00e5 f\u00e5 fatt i. Det er v\u00e6sken som\u00a0ryggmargen og hjernen \"flyter\" i, og det regnes for \u00e5 v\u00e6re et av forskernes beste vindu inn i\u00a0sentralnervesystemet. Det er derfor knyttet stor spenning til hva Lipkins gruppe finner der.\n\nArbeidet p\u00e5 Center for Infection and Immunity er blant de mest omfattende biomedisinske\u00a0forskningsinnsatsene som er gjort p\u00e5 ME/CFS-feltet noensinne. Enn\u00e5 er det ikke publisert studier\u00a0fra arbeidet, men Lipkin har sagt at de f\u00f8rste resultatene er n\u00e6rt forest\u00e5ende. Overraskende nok\u00a0fortalte han nylig om noe av det de har funnet i en weboverf\u00f8rt telefonkonferanse med amerikanske\u00a0Centers for Disease Control and Prevention (CDC).\n\n\u2013 V\u00e5re funn antyder at det er vedvarende stimuli som f\u00f8rer til aktivering av immunsystemet, og det\u00a0kan v\u00e6re en forklaring p\u00e5 flere av symptomene i sykdommen, sa Lipkin i samtalen med CDC.\n\n*Her kan du lese en transkripsjon av foredraget til Lipkin.*\n\nLipkin har ogs\u00e5 lett iherdig etter en rekke virus i pr\u00f8vene, men fant s\u00e5 godt som ingenting. Det\u00a0kan tyde p\u00e5 at selv om et virus kan utl\u00f8se ME/CFS, er det kanskje ikke selve viruset som holder\u00a0sykdommen ved like. Teorien til flere forskergrupper er at immunsystemet kvitter seg med viruset,\u00a0men at det allikevel har utl\u00f8st en feilfunksjon i kroppen som for\u00e5rsaker en rekke symptomer.\n\nLipkin har blant annet sett p\u00e5 cytokiner, som er sm\u00e5 proteiner som formidler signaler mellom immunceller, og han fortalte at de har funnet tegn p\u00e5 unormal aktivering av immunsystemet b\u00e5de i blodpr\u00f8vene og\u00a0spinalv\u00e6skepr\u00f8vene. I tillegg trakk han fram noe han fant sv\u00e6rt interessant, nemlig at pr\u00f8vene fra de\u00a0pasientene som hadde v\u00e6rt syke mer enn tre \u00e5r ga andre funn enn pr\u00f8vene til pasientene som hadde\u00a0v\u00e6rt syke i kortere tid.\n\n\u2013 Vi fant at tre \u00e5r var et vippepunkt, hvor vi s\u00e5 store forskjeller mellom de to gruppene, sa Lipkin, men\u00a0mye arbeid gjenst\u00e5r for \u00e5 finne ut om det funnet er riktig og viktig. Hvis det viser seg \u00e5 stemme, kan det tyde p\u00e5 at sykdommen p\u00e5 sett og vis skifter profil over tid, og at problemene muligens forplanter seg til andre systemer i kroppen, noe som ikke er uvanlig i komplekse sykdommer. Det kan selvsagt ha betydning for hva slags behandling pasientene skal ha. Kanskje skal pasienter som er tidlig i sykdomsforl\u00f8pet ha en annen form for behandling enn de som har hatt sykdommen i lang tid. Hvis dette funnet er riktig, \u00e5pner det i alle fall for en rekke nye muligheter og spor.\n\nLipkin er ogs\u00e5 sv\u00e6rt opptatt av diagnostiseringen av pasientene han forsker p\u00e5.\u00a0Lipkins pasienter oppfyller alle b\u00e5de Canadakriteriene (de snevreste diagnosekriteriene) og Fukudakriteriene (de mest brukte diagnosekriteriene i forskning). Han ekskluderer ogs\u00e5 alle pasienter som har eller har hatt en depresjon, stoffskiftesykdom og pr\u00f8ver som indikerer infeksjoner i leveren og en del andre ting.\n\n\u2013 I slik forskning er det helt avgj\u00f8rende at vi er sikre p\u00e5 at vi sammenligner epler med epler, ikke epler med appelsiner, sa Lipkin.\n\n*For \u00e5 f\u00e5 en oversikt over hvorfor bruk av diagnosekriterier er en s\u00e5 opphetet debatt innen ME/CFS kan du lese bloggposten\u00a0Diagnoseforvirringen.*\n\nI telefonkonferansen med CDC fortalte han ogs\u00e5 at han s\u00e5 vidt var involvert i forskning p\u00e5 ME/CFS p\u00e5 1990-tallet, da han samarbeidet med svenske forskere for \u00e5 unders\u00f8ke en mistenkt sammenheng mellom bornavirus og ME/CFS. Lipkin og svenskenes studie fant ikke en slik sammenheng, men de s\u00e5 noe annet i pr\u00f8vene som Lipkin stusset over \u2013 en unormal aktivering av B-cellene i immunsystemet.\n\n\u2013 Som mange husker, var det p\u00e5 den tiden en sterk oppfatning i deler av det vitenskapelige og medisinske milj\u00f8et, ikke i hele milj\u00f8et, men i deler av det, at dette er en psykisk lidelse. Jeg sa at basert p\u00e5 v\u00e5re funn, hadde vi sv\u00e6rt sterke bevis for at personer med CFS var syke. Det var en virkelig, fysisk lidelse, og de fortjente at det ble gjort et dypdykk for \u00e5 finne ut av hvorfor de var syke, sa Lipkin, og understreket at han n\u00e5 er glad for \u00e5 se at ME/CFS blir gitt mer oppmerksomhet.\n\nLipkins gruppe fortsetter arbeidet med \u00e5 jakte p\u00e5 hva som ligger bak avvikene de finner i immunsystemet. De gj\u00f8r ogs\u00e5 videre unders\u00f8kelser for \u00e5 se etter mulige infeksjoner hos over 450 pasienter, noe som er et historisk stort antall for denne type forskningsarbeid i ME/CFS. I dette arbeidet \u00f8nsker de ogs\u00e5 \u00e5 lete etter tidligere infeksjoner, det vil si infeksjoner pasientene har hatt og som kroppen har nedkjempet, men hvor enkelte \u00abfotavtrykk\u00bb etter infeksjonen fortsatt kan spores i kroppen.\n\nLipkin sier at de snart vil publisere studier fra arbeidet, og at de er godt i gang med videre analyser. Blant annet er han sv\u00e6rt interessert i \u00e5 gjennomf\u00f8re mer forskning p\u00e5 tarmfloraen i ME/CFS ettersom forskning de siste \u00e5rene har vist hvor viktig innvirkning den har p\u00e5 immunsystemet. Forskerne antar at det er rundt ti ganger mer tarmbakterier enn celler i menneskekroppen, s\u00e5 det er kanskje ikke s\u00e5 rart at dette f\u00e5r stadig mer oppmerksomhet i den medisinske verden.\n\n\u2013 Jeg tror mikrobiomet kommer til \u00e5 v\u00e6re der det skjer. Det er hva jeg tror, s\u00e5 jeg ivrer virkelig etter \u00e5 forf\u00f8lge det sporet, sa Lipkin.\n\n*Artikkel i Morgenbladet om mikrobiomet.*\n\n*Vil du lese hele foredraget fra Ian Lipkin, finner du det her.*\n\n**\u00d8nsker du \u00e5 vite litt mer om mikrobiomet? Her er en glimrende animasjonsvideo laget av National Public Radio (NPR):**\n\n### *Relatert*\n\n### 5 responses to \"*Nytt blod*\"\n\n1.   Lina Jonsson\n    \n    3\\. februar 2014, kl. 6:50 pm\n    \n    Tack f\u00f6r den utm\u00e4rkta bloggen och den fantastiska boken du skrivit. Jag Lina som \u00e4r sjuk i ME sedan 1995 och Johnny som \u00e4r min v\u00e4n i v\u00e5tt och torrt. har l\u00e4st boken. Det skulle vara fantastiskt om den kunde komma ut p\u00e5 svenska s\u00e5 fler i Sverige kunde uppt\u00e4cka boken.\n    \n      -  J\u00f8rgen Jelstad\n        \n        5\\. februar 2014, kl. 9:57 pm\n        \n        Takk for det, Lina. Fint \u00e5 h\u00f8re at boken har v\u00e6rt til hjelp og st\u00f8tte.  \n        Beste hilsen,  \n        J\u00f8rgen\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6aa45d08-d3ef-4837-9511-ba36a1b9d5dd"}
{"url": "https://ingridmariewidvey.com/2013/07/22/makroner-i-paris/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:28Z", "text": "# Ingrid Marie Widvey\n\n## En livsstil blogg\\!\n\n# Makroner i Paris\n\nI dag har vi tatt turen inn til Paris sentrum og brukt deler av dagen i Latinerkvarteret. Vi har sett Notre Dame, Justispalasset og massevis av fine sm\u00e5butikker og trange gater.\u00a0Sophia har sett \u00abRingeren i Notre Dame\u00bb X antall ganger, og var i ekstase da vi s\u00e5 Notre Dame i dag. Det var utrolig varmt inne i Paris, og gradestokken paserte 37 C midt p\u00e5 dagen.\n\nVi n\u00f8t de tradisjonelle \u00abCr\u00eapes\u00bb p\u00e5 en gatekaf\u00e9, og fortsatte turen rundt i Latinerkvarteret p\u00e5 jakt etter byen beste makroner.\n\nPierre Herm\u00e9 er viden kjent for sine makroner, og har butikker i flere land.\n\nI butikken var det et bredt utvalg av makroner, is, sjokolade og mer. S\u00e6rlig godt likte jeg de store makronene som var som sm\u00e5 kaker.\n\nSophia fikk en med \u00abjasmin\u00bb smak. (Hehe, litt feil fokus p\u00e5 bildet, men det gir et inntrykk av st\u00f8rrelsen p\u00e5 makronen.)Vi kj\u00f8pte med oss en boks med makroner og fikk smakt p\u00e5 alle de ulike variantene. Det var veldig gode makroner, og jeg fikk masse inspirasjon til nye oppskrifter\\!Dagen avsluttet vi i Disneyland med sen middag p\u00e5 Rainforrest Cafe. En veldig fasinerende restaurant for barn \ud83d\ude42\n\nDen aller siste turen ble h\u00f8yt svevende i \u00abromskip\u00bb, noe som var veldig popul\u00e6rt hos Sophia.\n\nDet var alt for i dag\\! I morgen er vi klar til en siste dag her i Frankrike \ud83d\ude42\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7245780-f2e0-4835-bc48-983fb23c1ae4"}
{"url": "https://kniplingsdyret.com/2013/10/23/get-out-of-the-waves-get-out-of-the-water/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:51Z", "text": "# Kniplingsdyret\n\n## Litteratur. Yoga.\n\n## Get out of the waves, get out of the\u00a0water\\!\n\noktober 23, 2013desember 14, 2014kniplingsdyret\n\nF\u00f8lgende blogginnlegg er apropos \u2013 ikke noe spesielt. F\u00f8rst og fremst er det et uttrykk for entusiasme. Som kunne ha kommet n\u00e5r som helst. Men som stiger til overflaten etter at jeg har h\u00f8rt ganske mye p\u00e5 Kate Bush i noen uker. Jeg har en del s\u00e5nne perioder. Akkurat som jeg har David Bowie-perioder. Eller PJ Harvey-perioder. Bj\u00f6rk-perioder. Chelsea Wolfe-perioder. Cocteau Twins-perioder. Of Montreal-perioder. The Knife-perioder. Kurt Vile-perioder. Radiohead-perioder. Og s\u00e5 videre.\n\nMen n\u00e5 skal det alts\u00e5 handle om Kate Bush.\n\n\n\nDenne Kate Bush-perioden ble utl\u00f8st av at jeg noe tilfeldig havnet i en Kate Bush-diskusjon i en mailutveksling. For noenlunde samtidig kom jeg over en artikkel p\u00e5 musikknettstedet Stereogum, som rangerte Kate Bush sine album \u00abfrom worst to best\u00bb. Det at rangeringen var riv ruskende gal, gjorde selvsagt at Kate Bush-disusjonen grep om seg. Det endte med at vi begge laget hver v\u00e5r rangering. Det m\u00e5tte jo til, ettersom rangeringen i artikkelen er slik:  \n**  \n10: *Lionheart*  \n09: *The Dreaming*  \n08: *The Red Shoes*  \n07: *Director's Cut*  \n06: *Aerial*  \n05: *50 Words For Snow*  \n04: *The Kick Inside*  \n03: *Never For Ever*  \n02: *Hounds of Love*  \n01: *The Sensual World.***\n\nHer er det mye som skurrer\\! *Director's Cut* rangert over *The Dreaming*? *50 Words For Snow* over *Aerial*? Hva i all verden? Det verste er vel egentlig det med *The Dreaming*. Og jeg kan ikke fri meg fra tanken p\u00e5 at det m\u00e5 ha v\u00e6rt en veldig blodfattig og t\u00f8rrpinnaktig person som laget denne listen.\n\nSelv er jeg naturligvis ingen av delene. S\u00e5 her er min rangering:\n\n**10. Director's Cut**\n\n\n\nUn\u00f8dvendig plate. Det er selvsagt litt interessant og morsomt \u00e5 h\u00f8re hvordan stemmen har modnet seg, men jeg synes ikke sangene egentlig tilf\u00f8res mye nytt. N\u00e5r jeg h\u00f8rer denne platen, hvilket jeg i grunnen sjelden gj\u00f8r, vil jeg helst hoppe rett over p\u00e5 originalene. 'The Sensual World' kan ikke forbedres, mener n\u00e5 jeg, s\u00e5 selv om det jo er artig at 'Flower of the Mountain' siterer Molly Bloom direkte(begge versjonene bygger p\u00e5 *Ulysses* av James Joyce), tjener ikke sangen noe p\u00e5 det.\n\n**9. The Red Shoes**\n\n\n\nHer er det en del gode sanger \u2013 og mye temmelig kjedelig fyllstoff. Produksjonen er dessuten smertelig preget av 80-tallet. Men det knytter seg litt *sentimental value* til en del av sangene. Jeg danset jo ballett i oppveksten, og omslaget fikk meg til \u00e5 \u00f8nske meg r\u00f8de t\u00e5spissko. Fortellingen i 'The Red Shoes' fikk meg dessuten til \u00e5 gr\u00f8sse deilig p\u00e5 ryggen. Og s\u00e5 var det 'Lily'. Dramatisk p\u00e5 riktig m\u00e5te. Jeg husker at jeg gikk ute i m\u00f8rket med hodetelefoner og f\u00f8lte meg uovervinnelig n\u00e5r jeg h\u00f8rte de hedenske besvergelsene. Jeg liker fortsatt disse to sangene, men platens h\u00f8ydepunkt er 'Moments of Pleasure', synes jeg.\n\n**8. 50 Words For Snow**\n\n\n\nDenne platen er vel nesten litt tilfeldig plassert, fordi jeg ikke har f\u00e5tt den under huden enn\u00e5. Den er rolig og fin, som en myk dyne av sn\u00f8, men det er ingenting som f\u00e5r meg til \u00e5 fryse p\u00e5 ryggen av fryd, og jeg synes ikke den har noe s\u00e6rlig til \"spenningskurve\". Og s\u00e5 tror jeg at det finnes bedre vokaler enn den til s\u00f8nnen Bertie p\u00e5 'Snowflake'. Selv om sangen er fin og videoen fantastisk. Niv\u00e5et p\u00e5 sangene er jevnt, men jeg liker ikke Elton John-duetten 'Snowed In At Wheeler Street'. Og '50 Words For Snow' med Stephen Fry er vel litt fjollete. Jeg liker best 'Lake Tahoe'. Men det er 'Snowflake' som m\u00e5 fremheves, for der danses det ballett.\n\n**7. Lionheart**\n\n\n\nDette albumet m\u00e5 havne s\u00e5pass langt nede, fordi det er s\u00e5pass mange sanger jeg aldri f\u00e5r tak p\u00e5 \u2013 kanskje fordi de er ganske svake. Jeg synes platen er springende og for pomp\u00f8s eller teatralsk. 'Don't Push Your Foot On The Heartbrake, 'Coffee Homeground', 'Full House', 'Hammer Horror' \u2026 jeg hopper stort sett over disse. Men s\u00e5 er det 'Kashka From Baghdad'. Og 'In Search of Peter Pan', med det nydelige guttekoret (jeg tror i alle fall det er guttekor). Og s\u00e5 synes jeg haukingen p\u00e5 'Wow' er kjempefin (jeg elsker n\u00e5r Kate Bush skriker, hauker og hoier), selv om sangen er litt vel pomp\u00f8s.\n\n6\\. Aerial**\n\n\n\nN\u00e5 er vi over p\u00e5 den delen av listen hvor jeg er veldig i tvil hele tiden. Burde *Aerial* plasseres f\u00f8r eller etter *The Kick Inside*? Tross alt hender det oftere at jeg h\u00f8rer hele *Aerial* enn *The Kick Inside*. Men *The Kick Inside* er jo langt mer nyskapende \u2013 mer om det p\u00e5 neste punkt p\u00e5 listen, og tilbake til *Aerial*. Platen er uts\u00f8kt vakker, flytende og fl\u00f8yelsmyk, og imponerende helhetlig. Med en virkelig kongelig \u00e5pning \u2013 'King of the Mountain'. Men del 2 \u2013 alts\u00e5 'Sky of Honey' (med nydelige mellomtitler som 'The Painter's Link', 'An Architect's Dream' og 'Nocturn') er det virkelig mektige ved denne platen. Nytelse fra ende til annen. P\u00e5 del 1 er 'Bertie' det svakeste sporet \u2013 men 'A Coral Room' r\u00f8rer meg til t\u00e5rer.\n\n**5. The Kick Inside**\n\n\n\nDebutplaten til Kate Bush, innspilt f\u00f8r hun rakk \u00e5 fylle 20. En musikkhistorisk milep\u00e6l. Egentlig er denne platen s\u00e5 vanvittig t\u00f8ff og unik at den enten ikke burde h\u00f8re hjemme p\u00e5 listen \u2013 eller havne helt \u00f8verst. Egentlig synes jeg vel at dette er den beste platen. Men \u2026 likevel. Det er ikke et helst\u00f8pt album. Sangene som kommer etter 'Feel It' er ikke spesielt fantastiske, men f\u00f8rste del av platen ER S\u00c5 BRA. 'Moving' (som starter med hvalsang\\!), 'The Strange Phenomena', 'Saxophone Song' \u2026 Og selvsagt 'Wuthering Heights'- sangen som fikk meg til \u00e5 lese Bront\u00eb. 'James and the Cold Gun' er t\u00f8ff. Der h\u00f8rer man at David Gilmour har produsert platen. Jeg tenker alltid litt p\u00e5 'One Of These Days' fra *Meddle* n\u00e5r jeg h\u00f8rer grunnriffet.\n\n**4. Never For Ever  \n**  \n\n\nDette albumet har det fineste coveret i hele diskografien. Og det er et veldig rikt album, hvor Kate Bush virkelig har rukket \u00e5 utvikle sin egenart. Det er f\u00e5 svake spor her, men det m\u00e5 vel sies at jeg synes b\u00e5de 'Violin' og 'Wedding List' er veldig slitsomme. 'Delius' er vakker. Og 'Army Dreamers'. Og 'Breathing'. Som handler om atomvinter. Jeg elsker skrikingen p\u00e5 'Egypt'. Jeg elsker n\u00e5r folk som KAN skrike, skriker. Som Bj\u00f6rk i 'It's Oh So Quiet'. Eller Roger Waters i 'Careful With That Axe, Eugene'.\n\n**3. The Sensual World**\n\n\n\nHer strever jeg litt. Det er utrolig vanskelig \u00e5 velge mellom dette albumet og *The Dreaming*. Jeg elsker begge to. S\u00e5 det er nesten tilfeldig at tredjeplassen g\u00e5r til *The Sensual World*. Det er et virkelig solid album, med knapt en eneste svak sang. Det innehar noe av den samme kvaliteten som *Aerial* \u2013 musikken har noe glidende over seg, den snor seg lett inn i \u00f8regangene. Det er muligens derfor jeg liker *The Dreaming* litt bedre \u2013 den platen gir meg mer motstand. Men \u00e5h\\!\\!\\! *The Sensual World* har 'Rocket's Tail' (med bulgarske folkesangere i bakgrunnen), den forrykende 'Love and Anger', og ikke minst \u2013 den dr\u00f8mmeaktige, innadvendte 'The Fog'. Det beste sporet p\u00e5 platen. Likevel blir det nok tittelsporet jeg legger ut video av \u2013 det er tross alt en av de mest sexy musikkvideoene som finnes.\n\n2\\. The Dreaming  \n**  \n\n\nDet rareste albumet i hele diskografien. Tydeligvis for rart for listemakeren til Stereogum. Som kalte det for \u00abdark, heady and decisively unromantic\u00bb. Hvordan kan dette v\u00e6re galt??? sp\u00f8r n\u00e5 jeg. Det er jo helt i tr\u00e5d med slik kj\u00e6rlighet og romantikk nesten alltid er hos Kate Bush \u2013 farlig og altoppslukende\\! \"Let's danger it up\", synger hun i en ganske svak sang p\u00e5 *The Red Shoes*, men uansett \u2013 det er ganske representativt. Kj\u00e6rligheten er ville hunder, sp\u00f8kelset Cathy, den er Houdini, den som vil inn i 'Get Out Of My House'. Sistnevnte (hvor hun blant annet synger esellyder\\!) er for \u00f8vrig et av *The Dreaming*s beste spor, like bak 'Leave it Open'.\n\n**1.Hounds Of Love**\n\n\n\nDet absolutt fineste albumet \u2013 nesten hver gang\\! Her er ud\u00f8delige 'Running up That Hill' \u2013 med den fineste moderne ballett-videoen jeg vet om. Her er 'Cloudbusting', som baserer seg p\u00e5 William Reichs orgon-teorier. Og tittelsporet 'Hounds of Love', som beskriver kj\u00e6rlighet slik kj\u00e6rlighet b\u00f8r v\u00e6re: \u00abIt's coming for me through the trees\\!\u00bb Og s\u00e5 er det andre del av albumet, 'The Ninth Wave', som henter tittelen fra et velkjent russisk maleri fra 1850. Kate Bush har selv sagt dette om 'The Ninth Wave': \u00ab*\\[It's about\\] a person who is alone in the water for the night. It's about their past, present and future coming to keep them awake, to stop them drowning, to stop them going to sleep until the morning comes.*\u00bb Det er helt umulig \u00e5 verge en favorittsang her. S\u00e5 her er like godt \u00abCloudbusting\u00bb, ford videoen er s\u00e5 steampunk-aktig og fin.\n\nS\u00e5 \u2013 det var min Kate Bush-liste. Andre vil sikkert v\u00e6re uenige. Og det er greit, s\u00e5 lenge de har mer fornuft enn Stereogum.\n\nP\u00e5 tide \u00e5 runde av. Med en av de absolutt vakreste Kate Bush-innspillingene jeg vet om, som aldri fant veien til noen av albumene hennes.\n\n### 2 thoughts on \"Get out of the waves, get out of the\u00a0water\\!\"\n\n1.   **MRG** oktober 24, 2013 / 11:23 am\n    \n    Her er det mykje Kate Bush-musikk eg aldri har h\u00f8yrt\\! Og likevel reknar eg meg eigentleg som blodfan \u2026 Starta med samleplata The Whole Story, og der er det jo fantastisk mykje bra. Veldig unerdete av meg, er det ikkje? Men har h\u00f8yrt Gaelic song, og den er nydeleg. For meg er ogs\u00e5 tittelsporet p\u00e5 The Sensual World eit definitivt h\u00f8gdepunkt\\!\n    \n2.   **kniplingsdyret** oktober 24, 2013 / 11:29 am\n    \n    The Whole Story er jo et bra sted \u00e5 begynne, det. Og der finnes Experiment IV, som heller ikke er p\u00e5 andre plater\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f9a5e62-a404-4773-8940-bac7df1fab2e"}
{"url": "http://maxbetspinz.co/casino-norsk-visa/3736", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00392.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:13Z", "text": "## Casino norsk visa\n\nHer kan du stille all slags sp\u00f8rsm\u00e5l spilleautomat Jewel Box om spill, casino norsk visa innlogging, registrering, bonuser, og lignende. Bonusen stopper alts\u00e5 ikke med Folkeautomaten free spins. Kampanjer og andre tilbud Folkeautomaten casino Spill og spilleautomater Er Folkeautomaten Mobil?. N\u00e5r du logger inn vil du f\u00e5 poeng. Du trenger spilleautomater p\u00e5 stena line heller ikke bekymre deg for om gevinsten blir *casino norsk visa* utbetalt som avtalt. Ved \u00e5 bruke Folkeautomaten bonuskode MAXCASINOF dobler vi innskuddet ditt, opptil 3000 kroner, og du kan begynne og utforske alle de morsomme spillene som er samlet hos Folkeautomaten. Det er bare det at Folkeautomaten bonus er mer gener\u00f8s enn de andre, s\u00e5 du f\u00e5r spille for mer pr krone satset. Norgesautomaten kommer ikke i n\u00e6rheten og andre norske automater kan ikke tilby den samme opplevelsen som Folkeautomaten.\n\n## Slot egyptian heroes\n\n\n\n\n\nJefe\n\n## Casino bingo skien\n\nBet365 er de mest brukte bookiene p\u00e5 denne serien. Jeg vil som vanlig legge ut tips fra den serien, vil hovedsaklig v\u00e6re m\u00e5lscorerspill, men ogs\u00e5 antall m\u00e5l osv. Ohi norsk toppscorer sitter til 36 i odds. Den er teknisk, ganske hard, og passer Valgren bra. Pr\u00f8ver 2u da dette blir en t\u00f8ff match. Tinkoff er det klart sterkeste laget her. Synes 17 er h\u00f8yt p\u00e5 Citys beste spiller. Han har sett relativt frisk ut i preseason, og hadde assist i forrige kamp for Everton i EL kval.\n\n## Spilleautomater Golden Goal\n\nDette er ofte gjemt casino norsk visa spill nett poker i liten tekst og gjerne p\u00e5 en helt annen side enn bonussiden. Merk. Finn en side som er perfekt for deg\\!. Sammenligninger av operat\u00f8rer casino norsk visa. Noen bonusordninger er bare godkjent med et utvalg betalingsl\u00f8sninger. Bonustypene vi ser mest av, er forskjellige former for velkomstbonuser. Veldig mange sider overf\u00f8rer bonusen automatisk, men f\u00f8r casino norsk visa du gj\u00f8r ditt f\u00f8rste innskudd burde du sjekke ut om det kreves en bonuskode, eller om du m\u00e5 huke av p\u00e5 \u00f8nsket bonus, etc. Hvordan disse testene utf\u00f8res vil variere veldig da casino, bingo, sportsbetting og poker har veldig forskjellige kriterier \u00e5 g\u00e5 ut fra. En velkomstbonus best\u00e5r som regel av en bonusprosent som legges p\u00e5 ditt f\u00f8rste innskudd.\n\nF\u00f8rstnevnte og sistnevnte st\u00e5r oppf\u00f8rt i Guinness Rekordbok da de har de aller st\u00f8rste utbetalingene p\u00e5 nett og mobil, respektivt. Det at de satser hardt i det norske markedet gj\u00f8r det enkelt \u00e5 snakke med dem p\u00e5 norsk. P\u00e5 MrGreen casino kan du for eksempel betale penger inn p\u00e5 din kasinokonto ved \u00e5 bruke anerkjente korttyper som VISA og MasterCard. Det er veldig lett \u00e5 foreta innskudd i nettkasinoer for tiden. Er du mer opptatt av live casino eller oddsen enn casino?. Hos Mr Green kan du v\u00e6re sikker p\u00e5 at du f\u00e5r mye gratis n\u00e5r du spiller p\u00e5 siden deres.\n\n\n\nKrigen var over f\u00f8r et eneste skudd var avfyrt. Men det er alts\u00e5 i ferd med \u00e5 skje. Norge, og i fjor deltok over 60 spillere i det lokale sluttspillet. Hittil har NM blitt arrangert i Oslo, Skien, Trondheim og \u00c5s. For det f\u00f8rste. Og akkurat det har ikke endret seg p\u00e5 alle disse \u00e5rene, sier Thonhaugen. STEIN, SAKS, PAPIR ER ET ENKELT SPILL SOM BLIR VANSKELIGERE JO MER DU SPILLER DET.\n\n\n## Rummy brettspill\n\nDet koster casino norsk visa spelmaskiner p\u00e5 n\u00e4tet ikke mye \u00e5 pr\u00f8ve litt. Rizk er et nettcasino som har tatt sine egne valg og gjort litt mer ut av bare det \u00e5 spille casino. Dette er spillene der man kan spille om milliongevinster. Mange av spillene kommer fra NetEnt, som leverer spill med h\u00f8y klasse. Mega Spins casino norsk visa spilleautomater verdikupong. Hos Rizk kan du n\u00e5 ogs\u00e5 teste ut det litt nyere jackpotspillet til NetEnt som kalles for Divine Fortune. Den tredje formen for free spins Rizk har er Mega Spins. Etterhver som du g\u00e5r opp i niv\u00e5er ved \u00e5 fylle opp Power Bar vil lykkespinnet bli bare enda mer spennende.\n\nDet gis ogs\u00e5 et rammeverk for hvordan man kan utvikle effektiv bl\u00f8ffing som en del av spillet. Men \u00e5 spille for spenning p\u00e5 fritiden er en mye bedre ide, og det er derfor vi satte sammen denne siden og dens ressurser. Men som en fritidssyssel med venner, er poker b\u00e5de moro og spennende. Det blir gitt et innblikk i hvilke tegn man skal se etter hos motspillerne, og hvilken betydning disse kan ha for hvilke kort de andre deltakerne har p\u00e5 h\u00e5nd. Om dette utnyttes p\u00e5 riktig m\u00e5te kan det gi noen ekstra fordeler. N\u00e5r man begynner \u00e5 spille poker kan det v\u00e6re lurt \u00e5 lese mange forskjellige teorier for \u00e5 f\u00e5 et bedre innblikk i hele spillet. Videre forklares det hvordan denne kunnskapen kan utnyttes til \u00e5 utforme en strategi for spillet.\n\n## Norsk tipping keno\\!\n\nHvis du ikke kan l\u00e6res opp vil du umiddelbart diskvalifiseres. Han brukte lokket fra kjekspakken som en skje og spise kjeksen med mye s\u00f8l. Det du l\u00e6rte i klasserommet er ikke n\u00f8dvendigvis m\u00e5ten kasinoet drives p\u00e5. Under en opptakspr\u00f8ve testes alle ferdighetene til dealeren i sanntid.\n\n## Casino riga\n\nHvis m\u00e5let er casino norsk visa \u00e5 spille deg gjennom en casino bonus s\u00e5 kan det derfor ofte v\u00e6re lurt \u00e5 velge et spill uten norgescasino jackpot p\u00e5 en spilleautomat. En ny form for casino bonus er cashback. Som oftest f\u00e5r du beholde gevinsten helt og holdent, men iblant er du casino norsk visa n\u00f8dt til \u00e5 omsette bel\u00f8pet du vinner. Det finnes faktisk flere personer i Norge som har finansiert sine studier og oppussing av leiligheter kun ved \u00e5 benytte seg av casino bonuser p\u00e5 nettet. Mange sliter nemlig med \u00e5 \u00e5pne lommeboken p\u00e5 noe de ikke vet hvordan fungerer.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f418106-cd57-4668-b545-2010fa655d9e"}
{"url": "http://salt-peanuts.eu/record/christoph-irniger-pilgrim/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:13:27Z", "text": "  \n# P\u00e5 skive\n\n# CHRISTOPH IRNIGER PILGRIM  \n\n# \n\n\u00abItalian Circus Story\u00bb  \nINTAKT CD 238\n\n\n\nTenorsaksofonisten Christoph Irniger ble f\u00f8dt i Zurich i 1979. Mellom 2000-2006 studerte han musikk i Zurich og Lucerne. I \u00e5rene som fulgte jobbet han regelmessig i Berlin og New York, blant annet tok han timer med Dave Liebman, Mark Turner og Ari Hoenig.\n\nHans debutalbum \u00abChat Noir\u00bb (BRAMBUS Records, 2008) fikk god omtale b\u00e5de i sveitsisk og utenlandsk presse.\n\nKvartetten Pilgrim har han jobbet med siden 2009, og \u00abItalian Circus Story\u00bb er bandets andre album p\u00e5 Intakt Records. Besetningen har endret seg noe siden debuten, men musikken er hele veien Irnigers.\n\nP\u00e5 \u00e5rets utgivelse m\u00f8ter vi gitaristen Dave Gisler, pianisten Stefan Aaby, bassisten Raffaele Bossard og trommeslageren Michi Stulz, som bidrar godt til \u00e5 gj\u00f8re Irnigers komposisjoner b\u00e5de interessante og utfordrende.\n\nDe som har fulgt Irniger noen \u00e5r, hevder at han er den mest spennende stemmen innenfor den sveitsiske jazzen, noe det er vanskelig \u00e5 motbevise, siden vi ikke har kontroll p\u00e5 alt som skjer i fjellandet, men at han er en interessant stemme, kan vi v\u00e6re enige om.\n\nHans saksofontone er \u00abtung\u00bb, og ligger og vaker i landskapet til flere av de frittg\u00e5ende saksofonistene vi fra tid til annen h\u00f8rer fra Chicago. Bandet han omgir seg med utfordrer kapellmesteren like mye som hverandre, og musikken er hele veien fabulerende og s\u00f8kende.\n\nDet l\u00e5ter hele veien veldig mellom-europeisk. Musikk kan virke litt \u00abs\u00e6r\u00bb, p\u00e5 den m\u00e5ten at musikerne forventer at man skal sitte konsentrert \u00e5 lytte hele veien. Man slipper ikke unna, p\u00e5 en m\u00e5te.\n\nAlle medmusikantene er p\u00e5 plass med fint spill, spesielt har jeg sans for pianisten Stefan Aabys effektive soloer.\n\nEi utfordrende plate, p\u00e5 mange m\u00e5ter, men gir du Irninger og hans gode venner tid, s\u00e5 vil denne platen vokse seg stor og sterk.\n\n**Jan Granlie**\n\n*Christoph Irniger (ts), Dave Gisler (g), Stefan Aaby (p), Raffaele Bossard (b), Michi Stulz (dr)*\n\n17\\. september 2014\n\nAv Jan Granlie\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad137219-6a5d-4d7f-bcea-77113fa4c170"}
{"url": "http://www.lykkeimitthjerterom.com/2010/07/baking-av-boller-litt-ferienerver.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:17:48Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 10. juli 2010\n\n### Baking av boller.. \u2665 & litt ferienerver..\n\nEtter at vi var \u00e5 leverte voffsen hos besteforeldrene,dro jeg hjem \u00e5 hev meg rundt i bollebaking. M\u00e5 ha med noe i bilen n\u00e5r man skal kj\u00f8re s\u00e5 langt. Boller med godt p\u00e5legg er jo snadder som kj\u00f8remat. Er i full pakking her om dagene.. Ikke mange dager til mandagen n\u00e5,\u00e5 det skal bli s\u00e5 HERLIG\\!\\! \n\n\n\n\n\n\n\nS\u00e5 da det gjort klar & da er det en ting man kan stryke av listen. Men n\u00e5r man har 2 sm\u00e5 barn er det ikke bare bare,\u00e5 jeg f\u00f8ler jeg m\u00e5 huske b\u00e5de ditt & datt.. S\u00e5 er litt stressa over at jeg plutselig kan glemme noen.. Stressa? Jepp,thats me\\! Men h\u00e5per p\u00e5 \u00e5 huske det meste,\u00e5 glemme bare litt..\n\nBruker du \u00e5 f\u00f8le det s\u00e5nn n\u00e5r du/dere skal p\u00e5 ferie med sm\u00e5 barn?\n\n\u00d8nsker alle dere som er innom en kjempe fin l\u00f8rdagskveld,nyt den uannsett hva dere gj\u00f8r\\!\n\nStore l\u00f8rdagsklemmer fra Christina\u2665\n\n \u10e6  \n\nChristina Mari  kl. \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Cathrin10. juli 2010 kl. 23:35\n    \n    S\u00e5 l\u00e6nge du f\u00e5r me d\u00e6 gubben og ongan s\u00e5 kan d m\u00e6ste som gl\u00e6mmes kj\u00f8pes p\u00e5 turn.... ;o)  \n    Go tur og kos dokker masse masse\\! :o)\n    \n2.  \n    \n    Merete11. juli 2010 kl. 00:03\n    \n    Hei p\u00e5 deg:)  \n    Kjenner til f\u00f8lelsen, men vil gi deg samme r\u00e5d som Cathrin:)  \n    Slapp av og ikke stress, som Cathrin sier, husker du \u00e5 f\u00e5 med mannen og barna er alt ok, hehe...  \n    Kos dere masse og lag gode minner\\!  \n    Kl\u00e6m\n    \n3.  \n    \n    Villevinkel11. juli 2010 kl. 00:30\n    \n    Gjett om jeg har det s\u00e5nn...\u00e5 gjett om mannen vet det hihi. Enkelte ganger..eller som regel....setter jeg frem kofferten flere dager (les:uker hehe)i forveien. Hiver oppi diverse etterhvert som jeg kommer p\u00e5. Dette fungerer fint for meg...glemmer sjelden noe da. Men det skulle nok bare mangle ogs\u00e5 da hehe:-) :-)  \n      \n    Kose dere masse p\u00e5 ferie :-)  \n      \n    Stor klem\n    \n4.  \n    \n    cissemosse11. juli 2010 kl. 10:29\n    \n    Vi har det ogs\u00e5 s\u00e5nn, selv om vi bare har et barn\\! Vi klarte \u00e5 glemme litt av hvert -blant annet regnt\u00f8y (tenkte jo ikke det skulle regne i ferien...) og viktigst av alt -Kaptein Sabeltann dressen\\! Den m\u00e5 svigermor sende i posten f\u00f8r vi skal p\u00e5 forestilling\\!\n    \n5.  \n    \n    Mitt lille krypinn11. juli 2010 kl. 11:54\n    \n    Hei og god s\u00f8ndag :)  \n      \n    S\u00e5 utrolig nydelige bilder du tar av hjemmet ditt osv. og det gj\u00f8r jo bloggen din s\u00e5 utrolig fin.  \n      \n    \u00d8nsker deg en fin s\u00f8ndag :)\n    \nDu gj\u00f8r dagen min ekstra god ved \u00e5 legge igjen et spor eller to \\<3  \nJeg var s\u00e5 plaget med spam fra anonyme,s\u00e5 jeg m\u00e5tte ta vekk at anonyme kunne kommentere.  \nVist du er anonym og lurer p\u00e5 noe,send meg en mail : email@example.com\n## Om meg\n\n\n\n  - Christina Mari  \n    Foto -og interi\u00f8r intressert dame p\u00e5 33 \u00e5r. Samboer og mamma til tre. Veldig stas at akkurat DU titter innom her hos meg. H\u00e5per du trives og jeg blir ekstra glad vist du legger igjen en liten hilsen til meg. Er det noe mer du lurer p\u00e5,kan du gjerne sende meg en mail p\u00e5 : firstname.lastname@example.org\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8197fa04-c0bb-4972-bc23-aeeff5df1ef5"}
{"url": "https://www.sidselhoivik.no/produkt/garnpakker/med-oppskrift/flora-kofte", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:44:19Z", "text": "# Flora kofte\n\nDelikat jakke i fine gr\u00e5 og bl\u00e5 toner, overstr\u00f8dd med sm\u00e5 hekleblomster i alle regnbuens farger. Jakken har god lengde, praktiske lommer og innsvinget midje. Foto: Anne Helene Gjelstad\n\nPrisNOK969,00 inkl. mva.\n\n \nVakker kofte i\u00a0rene og vakre gr\u00e5 og bl\u00e5toner  \nFasongen er\u00a0kledelig feminin og\u00a0innsvinget. Vidden nederst er noen cm romsligere enn overvidden, hvilket gir en god fasong som passer\u00a0de fleste\u00a0kvinner godt.\u00a0\u00a0  \nDenne modellen har litt ekstra god lengde.\u00a0Lengden og innsvinget liv gj\u00f8r dette til en\u00a0lekker og feminin jakke.\u00a0Den har ogs\u00e5 praktiske lommer og legg merke til heklekantene p\u00e5 disse.\u00a0  \n  \nKoften\u00a0har et fint stjernem\u00f8nster som gjentas over hele bolen, og overstykkene er\u00a0overstr\u00f8dd med s\u00f8te hekleblomster i friske og delikate farger.\u00a0\u00a0\u00a0  \nStolpene er b\u00e5de strikket og heklet og dette gj\u00f8r dem stabile.\u00a0Ermene har et rutem\u00f8nster som er litt endret ift. m\u00f8nsteret p\u00e5 selve bolen.  \nDe samme sm\u00e5 hekleblomstene pynter opp nederst p\u00e5 ermene.\n\nJakken strikkes rundt helt opp til halsfellingen og klippes opp midt foran og i sidene til ermehull til slutt. Ermene strikkes ogs\u00e5 rundt.\n\nDet er brukt i alt 11 ulike farger i jakken. Alt garn, ogs\u00e5 til de mange sm\u00e5 hekleblomstene er med i pakken, men du kan selv velge om du \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe knappene eller ikke. \u00d8nsker du ha ha med perlemorsknappene\u00a0i rosa, lys gr\u00f8nn og lysebl\u00e5, da m\u00e5 du huske \u00e5 huke dem av n\u00e5r du bestiller.\n\nOppskriften er p\u00e5 norsk eller nederlandsk.\n\n\u00a0Foto: Anne Helene Gjelstad\n\nTusen takk til Ouiclothing for l\u00e5n av kl\u00e6r og tilbeh\u00f8r.\n\n**St\u00f8rrelser:** S (M) L (XL) XXL (XXXL)\n\n**Overvidde:** ca 87 (94) 100 (109) 114 (124) cm + stolper  \n**Vidde nederst:** ca\u00a094 (100) 107 (115) 120 (127) cm + stolper  \n**Hel lengde:** ca 67 (69) 71 (72) 73 (74) cm  \n**Underermelengde:** ca 49 (50) 50 (51) 51 (51) cm\n\n**Pinner:** nr. 2 \u00bd og 3 - 3 \u00bd eller den pinnetykkelsen du trenger for \u00e5 oppn\u00e5 riktig strikkefasthet.\n\n**Strikkefasthet:** 24 m x 32 omg glattstrikk i m\u00f8nster p\u00e5 p nr. 3 - 3 \u00bd = 10 x 10 cm  \nHusk at strikkefastheten m\u00e5 holdes hvis resultatet skal bli vellykket.\n\n\u00a0\n**Ask** \n\nAsk \u2013 er et 2-tr\u00e5det dr\u00f8yt og luftig kardegarn i nydelige  \nog fint avstemte farger fra hele fargesirkelen.  \nPlagg strikket i Ask blir sv\u00e6rt lette og behagelige.  \nPlaggene holder seg pene i bruk og blir mykere ved  \nvask og damping.  \nI tillegg til originalfargene har sidselhoivik.no f\u00e5tt  \nspesialfarget enkelte farger til egne design.  \nDisse er kun \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt hos oss. \n\nGarnet er 100 % ren norsk ull fra familiebedriften Hillesv\u00e5g.  \nVeiledende p. nr. 3 \u2013 3 \u00bd 3  \n315 meter per 100 g  \nH\u00e5ndvaskes p\u00e5 30 \u00ba  \nMykningsmiddel for ull kan brukes om \u00f8nskelig  \nLeveres i hesper \u00e0 100 g\n\nVanlig strikkefasthet:  \n24 m. x 32 omg. glattstrikk p\u00e5 p nr. 3 = 10 x 10 cm  \n24 m. x 28 omg. glattstrikk med m\u00f8nster p\u00e5 p nr. 3 \u00bd = 10 x 10 cm 1  \n17 m x 24 omg. glattstrikk med 2 tr\u00e5der Hifa 2 p\u00e5 p nr. 5 = 10 x 10 cm \n\nAndre strikkefastheter kan ogs\u00e5 selvsagt brukes om \u00f8nskelig.  \nAsk er et meget elastisk garn som kan strikkes b\u00e5de p\u00e5 tynne  \nog tykke pinner.  \nI plagg med partier i b\u00e5de glattstrikk og m\u00f8nsterstrikk, b\u00f8r  \npartiene med m\u00f8nsterstrikk strikkes p\u00e5 et halvt nr. tykkere  \npinner enn de glattstrikkede partiene.  \nGarnet b\u00f8r n\u00f8stes l\u00f8st opp for \u00e5 beholde luftighet og spenst.\n\n\u00a0\n\n**Ask**\n\nAsk \u2013 is a 2-ply generous and airy carded yarn in beautiful and nicely tuned colours from the complete color circle. Garments knitted in Ask becomes very light and comfortable. The garments will remain attractive in use, and will soften after washing and steaming. In addition to the orginal colors sidselhoivik.no have had a few colors specially dyed for her own design. These are only available from us.\n\nThe yarn is a 100% pure Norwegian wool from the family company Hillesv\u00e5g.\n\nRecommended needle size: 3 to 3.5 mm/US 2.5 to 4 with 315 meter/345 yards per 100 g. Handwash on 30 degrees Celsius. Fabric conditioner for wool can be used if preferred. Delivered in skeins of 100 g.\n\nOrdinary gauge: 24 sts and 32 rnds in st st using 3 mm/US 2.5 measures 10 cm/4\" square. 24 sts and 28 rnds in stranded colorwork st st using 3.5 mm/US 4 measures 10 cm/4\" square. 17 sts and 24 rnds in st st using 2 strands of Ask and 5 mm/US 8 measures 10 cm/4\" square.\n\nOther gauges can also be used if preferred. Ask is a very bouncy yarn that can be knitted using both thin and thick needles. In garments with areas of both stocking stitch and stranded colorwork, the areas with stranded colorwork should be knitted using half a needle size larger than the stocking stitch areas. The yarn should be winded loosely to keep its airiness and bounciness.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "559dc548-20ee-4790-ba22-9f63b9aa2f39"}
{"url": "https://www.nytid.no/fake-news-hjerne-dodt-begrep/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:16Z", "text": "# Fake news, et hjerned\u00f8dt begrep\n\nInternett har skapt informasjonskanaler som ikke kontrolleres av bankene og v\u00e5penindustrien. N\u00e5 starter imidlertid krigen for \u00e5 tette disse pustehullene.\n\n\n\n\n\nAv P\u00e5l Steigan\n\n  \nSteigan har egen blogg p\u00e5 steigan.no, og skriver faste kommentarer i Ny Tid.\n\nPublisert: 11/04/2017\n\nEnhver general som er verdt saltet sitt, vet at du ikke vinner en krig ved hjelp av v\u00e5pen alene. Du er ogs\u00e5 n\u00f8dt til \u00e5 vinne krigen om fortellingen. Slik har det v\u00e6rt siden tidenes morgen. Siden mediene i moderne tid spiller s\u00e5 mye st\u00f8rre rolle i opinionsdannelsen, er de blitt s\u00e5 mye viktigere ogs\u00e5 for de krigf\u00f8rende.\n\n**Boomerang-effekt.** Etter at Hillary Clinton tapte valget i USA, har det v\u00e6rt stor st\u00e5hei omkring begrepet *fake news*\u00a0 Demokratene beskyldte Russland for \u00e5 ha spredd falske nyheter om Hillary Clinton, og at dette var grunnen til at hun tapte. Det viste seg at det var denne p\u00e5standen som var *fake news*, og Clinton tapte for eget grep. Hun tapte fordi hun var sv\u00e6rt upopul\u00e6r \u2013 og kanskje ogs\u00e5 fordi hennes egne handlinger og ord slo tilbake p\u00e5 henne selv.\n\nMainstream media mistet kontrollen over fortellingene og nyhetsstr\u00f8mmen. Dette skapte panikk i den politiske og \u00f8konomiske eliten. Da grep de til memet \u00abfake news\u00bb.\n\n**Ingen absolutt sannhet.** Naturligvis finnes det falske nyheter. Falske nyheter har alltid v\u00e6rt i oml\u00f8p. Og mainstream media har selv v\u00e6rt den st\u00f8rste sprederen av dem. Ta episoden i Tonkinbukta, der CIA iscenesatte et vietnamesisk angrep p\u00e5 et amerikansk krigsskip for \u00e5 kunne starte Vietnamkrigen. Eller kuv\u00f8sene i Kuwait, der irakiske styrker skal ha revet spedbarn ut av kuv\u00f8sene sine og etterlatt dem for \u00e5 d\u00f8; eller Saddam Husseins \u00abmasse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen\u00bb og Gaddafis angivelige fors\u00f8k p\u00e5 folkemord.\n\nProblemet med slik propaganda lar seg imidlertid ikke l\u00f8se med forbud og sensur, noe som vil inneb\u00e6re den mye farligere tanken om at det skulle finnes en form for absolutt sannhet og at denne skulle kunne forvaltes av en statlig eller statlig-privat sensurinstans.\n\nRett f\u00f8r han gikk av, s\u00f8rget Barack Obama for \u00e5 f\u00e5 vedtatt en lov som gj\u00f8r kampen mot s\u00e5kalte *fake news* til et nasjonalt sikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l for USA. Loven gir presidenten fullmakt til \u00e5 opprette et globalt handlingssenter som skal ha til oppgave \u00ab\u00e5 lede, synkronisere og koordinere innsatsen til den f\u00f8derale regjeringen for \u00e5 oppdage, forst\u00e5, avsl\u00f8re og sl\u00e5 tilbake mot fremmede stater og ikke-staters fors\u00f8k p\u00e5 propaganda og desinformasjon rettet mot undergraving av USAs nasjonale sikkerhetsinteresser\u00bb. USA vil bruke penger og press for \u00ab\u00e5 skaffe til veie bidrag eller inng\u00e5 kontrakter om finansiell st\u00f8tte til sivile samfunnsgrupper, innholdsleverand\u00f8rer til media, ikke-statlige organisasjoner, regjeringsfinansierte forsknings- og utviklingssentra, private selskaper eller akademiske institusjoner\u00bb. Og n\u00e5r det bl\u00e5ses i fl\u00f8yta i Washington, begynner naturligvis de dresserte kaninene \u00e5 hoppe.\n\n**Paradoks.** Dette s\u00e5 vi blant annet p\u00e5 H\u00f8yres landsm\u00f8te. Mediepolitisk talsmann i partiet K\u00e5rstein Eidem L\u00f8vaas sier til Dagbladet at H\u00f8yre vil opprette et statligfinansiert fond for norskprodusert gravende journalistikk. Begrunnelsen han gir, er at han er skremt av graden av \u00abrykter og falske nyheter\u00bb i valgkampen i USA. Bare smak p\u00e5 begrepet: *et statlig fond for gravende journalistikk* (\\!). Dette er ikke noe H\u00f8yre har funnet p\u00e5 selv.\n\n> Falske nyheter har alltid v\u00e6rt i oml\u00f8p. Og mainstream media har selv v\u00e6rt den st\u00f8rste sprederen av dem.\n\nLike lite har de sugd det av eget bryst, de som har fremmet loven som n\u00e5 ligger til behandling i det italienske parlamentet. For vanlig rapportering av \u00abfalske nyheter\u00bb kan man f\u00e5 en bot p\u00e5 5000 euro, mens \u00abhatkampanjer mot enkeltpersoner\u00bb eller saker \u00absom tar sikte p\u00e5 \u00e5 undergrave den demokratiske prosessen\u00bb kan f\u00f8re til 10 000 euro i straff. Nyheter som kan \u00abfor\u00e5rsake frykt i offentligheten\u00bb eller \u00abskade allmenne interesser\u00bb vil kunne straffes med \u00abikke mindre enn to \u00e5rs fengsel\u00bb**.**\n\nDet samme skjer i Danmark. 12. januar 2017 la det danske justisdepartementet frem et h\u00f8ringsutkast til en ny lov om blokkering av nettsteder.\n\nNATO og EU er ogs\u00e5 blitt enige om \u00e5 styrke samarbeidet mot all feilinformasjon som spres p\u00e5 nettet og i mediene.\n\n> Bare smak p\u00e5 begrepet: *et statlig fond for gravende journalistikk*.\n\n**Norges bidrag.** S\u00e5 kom turen til Norge. Dagbladet, NRK og VG oppretter institusjonen Faktisk, som angivelig skal bekjempe og avsl\u00f8re \u00abfalske nyheter\u00bb og motvirke feilinformasjon, enten den er bevisst eller utilsiktet, ved \u00e5 faktasjekke det offentlige ordskiftet.\n\nDe skal dele ut diplomer til \u00absann\u00bb og \u00abusann\u00bb informasjon. Noe sier meg at vi har sett dette f\u00f8r. Faktisk.no skal if\u00f8lge ansvarlig redakt\u00f8r for prosjektet, Dagbladets Kristoffer Egeberg **\u00ab**faktasjekke det politiske ordskiftet. Vi skal faktasjekke ogs\u00e5 mediene. Vi skal faktasjekke p\u00e5stander, poster og saker i sosiale medier, spesielt de postene og sakene som trender. Vi skal faktasjekke debatter og kommentarer som f\u00e5r stor oppmerksomhet\u00bb.\n\nHar de tre medieinstitusjonene lagd Faktisk.no for \u00e5 sjekke seg selv? Hva holder journalistene deres i tilfelle p\u00e5 med til daglig?\n\n**Faktisk ufri.** Er det gitt at de store mediene sier sannheten, bare fordi de styres av en redakt\u00f8r? Er det ikke *faktisk* s\u00e5nn at alle disse tre mediene systematisk spredde l\u00f8gnene som f\u00f8rte til \u00f8deleggelsen av Libya i 2011? Gikk de ikke alle god for USAs l\u00f8gnaktige p\u00e5stander om Saddam Husseins angivelige \u00abweapons of mass destruction\u00bb?\n\nEgeberg sier at Faktisk skal jobbe uavhengig \u2013 men initiativet er alt annet enn nettopp d\u00e9t: Det kom fra USA, og er blitt fulgt opp av NATO, EU og europeiske stater.\n\nIngenting av det som kommer fra de tre mediehusene og ledelsen for Faktisk, er funnet opp av dem selv. Egeberg sier til VG:\n\n\u00abProsjektet skal, i tillegg til V\u00e6r Varsom-plakaten og Redakt\u00f8rplakaten, ogs\u00e5 forholde seg til den internasjonale 'Fact-Checkers Code of Principles'.\u00bb\n\nFaktasjekk: Hva er \u00abFact-Checkers Code of Principles\u00bb? Det fulle navnet er \u00abPoynter's International Fact-Checking Code of Principles\u00bb. Poynter sier selv at de er finansiert av blant annet verdens rikeste ektepar Bill og Melinda Gates, verdens mektigste meningskontroll\u00f8r Google, CIA-organisasjonen NED og George Soros' Open Society Foundation.\n\n**Hva skjedde?** N\u00e5 er det seks \u00e5r siden Norge gikk til krig mot Libya. I disse \u00e5rene har jeg uten hell fors\u00f8kt \u00e5 finne frem til hvem som vedtok bombingen, hva som var ordlyden p\u00e5 vedtaket og hva slags dokumentasjon som l\u00e5 til grunn. Det som er sikkert, er at vedtaket ikke ble truffet p\u00e5 regjeringsm\u00f8tet bare noen f\u00e5 timer f\u00f8r beslutningen ble fattet. Jeg har med andre ord en oppgave til Egeberg og hans faktasjekkere.\n\nMedietilsynet offentliggjorde 3. april\u00a0en\u00a0unders\u00f8kelse om \u00abfalske nyheter\u00bb. Ett av sp\u00f8rsm\u00e5lene i unders\u00f8kelsen er hva du gj\u00f8r n\u00e5r du kommer over en nyhet som du mistenker at er usann. St\u00f8rst andel oppgir at de ikke gj\u00f8r noe (37 prosent), mens om lag \u00e9n av tre oppgir at de unders\u00f8ker nyheten n\u00e6rmere via netts\u00f8k. Facebook blir oppgitt som den hyppigste kilden til mistanke om fake (62 prosent), mens 21 prosent oppgir tradisjonelle medier. 23 prosent av befolkningen svarer at de \u00e9n eller flere ganger har delt en nyhet som de senere fant ut var falsk, mens 15 prosent har delt en nyhet som de visste eller ante at var usann. ---\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a50ebb3c-bcd0-4b99-b330-242558b14493"}
{"url": "https://www.junkyard.no/products/caps/hats?department=1177", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:50Z", "text": "# Hatter\n\nKj\u00f8p din nye hatt p\u00e5 Junkyard\\! Vi har hatter i mange ulike modeller for \u00e5 kunne tilby en hatt for en hver smak. Vi har fine bucket hats, fedorahatter, str\u00e5hatter, ullhatter, skipperhatter og mye mer. Sjekk ut v\u00e5rt store utvalg av hatter nedenfor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f5263d2-0cc1-4a2e-801c-3112728568e8"}
{"url": "http://www.terapsyk.info/60814958", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00459.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:58:33Z", "text": "# Oppmerksomt n\u00e6rv\u00e6r (Mindfulness)\n\n\u00a0\n\nOppmerksomt n\u00e6rv\u00e6r (Mindfulness)\u00a0-\n\nkan benyttes b\u00e5de av mennesker som har alvorlige problemer\n\nog mennesker som jobber med \u00e5 f\u00e5 et liv med vanlige problemer til \u00e5 fungere.\n\n\u00a0\nDet oppmerksomme n\u00e6rv\u00e6ret er en **ferdighet,**\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0en universell menneskelig kapasitet\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 som best kan beskrives som en m\u00e5te '\u00e5 v\u00e6re p\u00e5'\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Og handler dypest sett om relasjon \u00a0 \u00a0 \u00a0\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 som dyrker medf\u00f8lelse og omsorg. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\n\n**\u00a0**\u00a0 \u00a0\n\nOppmerksomt n\u00e6rv\u00e6r kan ogs\u00e5 oppfattes som en psykologisk prosess,\n\neller som resultatet av en psykologisk prosess og\n\nsom en psykoterapeutisk teknikk.\u00a0\n\nOppmerksomt n\u00e6rv\u00e6r kan benyttes som et redskap\n\nsom gj\u00f8r det lettere \u00e5 styre seg selv og dermed sitt liv og\u00a0\n\n\u00e5 forst\u00e5 reaksjonene sine og\n\ndermed v\u00e6re i stand til \u00e5 gj\u00f8re kloke valg.\n\n\u00a0\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0Begrepet oppmerksomt n\u00e6rv\u00e6r brukes ogs\u00e5 for \u00e5 beskrive v\u00e5kenhet i nuet.\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0Og \u00e5 holde oppmerksomheten bevisst fokusert p\u00e5 den aktuelle virkeligheten.\n\n\u00c5 v\u00e6re \u00e5rv\u00e5ken, oppmerksom n\u00e6rv\u00e6rende\n\ni forhold til det som\u00a0***\u00a0er \u00a0***her og n\u00e5,\n\nkan handle om \u00e5 leve mer bevisst\n\nb\u00e5de\u00a0med hensyn til tanker, f\u00f8lelser, fysiske sanseinntrykk\n\nog intuitiv informasjon.\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9659a41-274d-4fd5-9c61-6bc5a89c8eec"}
{"url": "http://docplayer.me/1422460-O-slo-e-v-a-h-a-gen-n-b-fo-slo-start-no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:50:22Z", "text": "\n\n2 Fredag kveld : Fellesinformasjon for alle som deltok p\u00e5 KRU-konferansen og Turneringslederseminaret. For oss som kom dit som rekrutteringsansvarlige, var det triste fakta vi m\u00e5tte se i \u00f8ynene. NBF og klubbene er klart p\u00e5 defensiven i rekrutteringssammenheng, og spesielt er dette tydelig n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 med seg ungdom. Fram til midt p\u00e5 90-tallet l\u00e5 antall juniormedlemmer i NBF noenlunde stabilt p\u00e5 omlag Derfra er det g\u00e5tt bratt utforbakke, og i dag har vi snaut 200 juniormedlemmer. Vi m\u00e5 dessverre konkludere med at bridge i dag har liten eller ingen appell til den store massen av ungdommer. Dette har ogs\u00e5 f\u00f8rt til at gjennomsnittsalderen i klubbene v\u00e5re \u00f8ker raskt. Mange er bekymret - men f\u00e5 greier \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Vi hadde derfor et \u00f8nske om at \u00e5rets KRU-konferansen skulle bidra med noen f\u00e5 praktiske r\u00e5d og effektive verkt\u00f8y, snarere enn \u00e5 ramse opp en br\u00e5te ideer. Konkrete m\u00e5l for konferansen: Hvordan skal vi gj\u00f8re bridge popul\u00e6rt hos ungdommen? Markedsf\u00f8ring av bridge i lokalmilj\u00f8et Oppl\u00e6ring p\u00e5 internett Rekrutteringskampanjen 2005 (?) L\u00f8rdag: 1. Ungdomsbridge i Danmark. Ungdomsbridgen i Danmark har opplevd et oppsving det siste \u00e5ret takket v\u00e6re friskt initiativ fra en del ungdommer og god oppbakking fra DBF. Vi inviterte derfor Anne Mette Schaltz fra juniorkomiteen i DBF til v\u00e5r konferanse for \u00e5 h\u00f8ste ideer. Den triste utviklingen p\u00e5 juniorsiden i Norge er ikke enest\u00e5ende. I en rekke andre land i Europa registreres nedgang i antall juniormedlemmer. Det som er interessant med Danmark, er at man der er i ferd med snu den negative trenden. Anne Mettes presentasjon vedlegges, s\u00e5 her n\u00f8yer vi oss med \u00e5 kommentere hovedpunktene: F\u00f8rste viktige forskjell har med alder \u00e5 gj\u00f8re. Juniorkomiteen i Danmark best\u00e5r bare av juniorer (i Norge er gjennomsnittsalderen i RU ca 57,5 \u00e5r.). Det er selvf\u00f8lgelig riktig at vi gamlinger ikke skj\u00f8nner ungdommenes interesser (eller ikke lenger husker hvorfor). Juniorkomiteen best\u00e5r av 6 medlemmer med forskjellige ansvarsomr\u00e5der (se disse) Side 2 av7\n\n\n\n\n\n.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3dd7aa4f-90d8-4e5b-b484-a245c0fc90b7"}
{"url": "http://forum.svartkrutt.net/index.php?id=20694", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:08Z", "text": "\n\n# Verdi p\u00e5 KV Rolling Block (Patronv\u00e5pen)\n\nav **Mr. Pitt** , Minnesund, fredag 19. februar 2016, kl. 06:46 (796 dager siden) @ Trond\n\nEnig ed Trond.  \nEtter en god rengj\u00f8ring med olje og fille, ikke st\u00e5lull, vil det meste av de r\u00f8de flekkene forsvinne.\n\nOld gunfighters never die, we just go on smellin like black powder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfbbd017-44bb-41c0-bd78-ea10f1edb553"}
{"url": "http://docplayer.me/2411588-Fs-kurs-6-vurdering-del-ii-eksamensplanlegging.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:59:25Z", "text": "\n\n\n\n f\u00f8r/n\u00e5r man har n\u00e5dd et antall studiepoeng i studiet, men uten at emnet kan knyttet til bestemte andre emner som forkunnskapskrav eller lignende.\")\n\n Hver kommisjon\")\n\n - 26 - I Rutinen kan nummerering utf\u00f8res for: - Det enkelte emne og vurderingskombinasjon - For oppgitt sted termin - For oppgitt sted periode\")\n\n\n\n\n\n er det kun den manuelle l\u00f8sningen som kan brukes.\")\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62cae573-c24b-4e17-ba3e-38712f1fe9e8"}
{"url": "https://15-46-6.net/informasjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:33:01Z", "text": "# Sk\u00f8yter 15.46.6\n\n## Nyheter, bakgrunnsstoff og kommentarer om verdens flotteste idrett\\!\n\n# Om Sk\u00f8yter 15.46.6\n\nNettsiden \u00abSk\u00f8yter 15.46.6\u00bb ble startet i 2008 av Thorleiv Teigen. Etter 8 \u00e5r som en del av origo.no flytter \u00abSk\u00f8yter 15.46.6\u00bb h\u00f8sten 2016 over til WordPress-plattformen.\n\nInnholdet skal v\u00e6re som f\u00f8r: nyheter, intervjuer og meninger om hurtigl\u00f8p p\u00e5 sk\u00f8yter. Dersom ikke annet er angitt, er alt innhold skrevet av B. Haarberg.\n\nBruk kontaktsiden til \u00e5 komme med kommentarer, tips og sp\u00f8rsm\u00e5l\\! Det g\u00e5r ogs\u00e5 an \u00e5 kommentere direkte p\u00e5 enkeltsakene.\n\nHar du lyst til \u00e5 bidra med egne innlegg? Det kan v\u00e6re alt fra nyhetssaker eller historiske tilbakeblikk til debattinnlegg om aktuelle tema. I s\u00e5 fall g\u00e5r det an \u00e5 sende dette inn i form av et word-dokument med tekst og eventuelle bilder. Vi s\u00f8rger for \u00e5 gi ditt bidrag sin rettmessige plass. Bruk kontaktsiden hvis du er interessert i dette.\n\nFrivillige bidrag\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6bd0d4f3-b6aa-48e2-b2cd-145bf61eb4f4"}
{"url": "https://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/overvaker-kriminelle-med-satellitt/254231.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:51:59Z", "text": "# Overv\u00e5ker kriminelle med satellitt\n\n\n5000 kriminelle st\u00e5r bak ti prosent av all kriminalitet i Storbritannia, og n\u00e5 vil innenriksminister David Blunkett f\u00e5 has p\u00e5 dem.\n\nMandag vil han fortelle om et nytt prosjekt der de 5000 vil bli utstyrt med en elektronisk merkelapp, slik at de kan overv\u00e5kes fra satellitt, skriver avisen Independent.\n\nTiltaket er et av flere for \u00e5 begrense kriminaliteten i Storbritannia, sier en kilde innenriksdepartementet til avisen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de761161-0571-4442-ae08-af5ea434f692"}
{"url": "https://travelbird.no/reise-til-amsterdam/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00599.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:07:43Z", "text": "**Amsterdam er byen hvor historie m\u00f8ter n\u00e5tid i skj\u00f8nn forening. Opplev byen fra sykkel og kanalb\u00e5t, eller ta en rolig spasertur i det fasjonable Jordaan-omr\u00e5det.**\n\nI Amsterdam finner man det en m\u00e5tte \u00f8nske av kulturelle opplevelser, gr\u00f8nne parker og helt unike shoppingmuligheter i b\u00e5de vintagebutikker og p\u00e5 byens mange markeder. \u00c5 spasere i Amsterdam er som \u00e5 vandre i en forn\u00f8yelsespark - her skjuler det seg nye overraskelser bak hvert gatehj\u00f8rne. Kreative og trendy Amsterdam er den perfekte helgeturdestinasjonen, spesielt siden det kun er knapt et par timers flytur fra Norge. Kanskje noen morsomme \"fun facts\" vil pirre reiselysten ekstra mye? Visste du at nesten hele byen er bygget p\u00e5 trestolper som g\u00e5r ned i vannet? En reise til Amsterdam vil l\u00e6re deg ting du ikke ante du lurte p\u00e5 om denne byen\\!\n\n**Visste du at Amsterdam ligger under havet og er bygget i stor grad p\u00e5 treplanker?**\n\nNederland er et lavtliggende og flatt land, den perfekte kontrasten til en ferie i Norge. Den beste m\u00e5ten \u00e5 oppleve Amsterdam p\u00e5 er derfor p\u00e5 sykkel - her skal du lete lenge etter bakker, s\u00e5 sykling passer perfekt for alle. Og apropos h\u00f8yde: Har du h\u00f8rt at nederlendere er de h\u00f8yeste menneskene i verden?\n\nVisste du dessuten at det kongelige palasset p\u00e5 Dam Square er bygget p\u00e5 ikke mindre enn 13.659 trestolper? Og la oss ikke glemme at Amsterdam er den byen med flest museer i verden, regnet per kvadratmeter. Det er med andre ord nok av ting \u00e5 finne p\u00e5 p\u00e5 din neste reise til Amsterdam. Se fram til en spennende og morsom tur til byen under havet\\!\n\n**I rundt 1275 ble en demning bygget for \u00e5 holde vannet unna. Etter hvert ble arbeidet satt i gang for \u00e5 utvikle en storby som kunne romme en voksende nederlandsk befolkning.**\n\nEn reise til Amsterdam er som \u00e5 tre inn i en \u00e5pen historiebok. Kanalene ble bygget for \u00e5 kunne ta unna vannet som ble pumpet opp fra det bl\u00f8te underlaget, og de ikoniske husene som st\u00e5r p\u00e5 rekke og rad langs kanalene ble bygget p\u00e5 treplanker - ikke rart at kanalhusene har blitt skjeve med \u00e5rene\\! De er sjarmerende typiske for byen, og m\u00e5 oppleves p\u00e5 din neste Amsterdam reise\\! Mot slutten av 1400-tallet utviklet byen seg raskt og handelen blomstret. The Dutch East India Company ble grunnlagt p\u00e5 1600-tallet og denne tiden er omtalt som Golden Age. Etter at North Sea Canal ble bygget i 1876 hadde b\u00e5ter fra Amsterdam mulighet til \u00e5 handle med andre land, som S\u00f8r-Afrika og Indonesia. H\u00f8res det spennende ut? Da er en reise til Sor-Afrika \u00e5 anbefale\\!\n\nByen ble lite skadet under 2. verdenskrig, men folket sultet og med j\u00f8deforf\u00f8lgelsen mistet byen 10% av befolkningen. Etter krigen vokste befolkningen raskt, og Amsterdam har i dag omtrent 800 000 innbyggere fra 180 land. For \u00e5 l\u00e6re mer om byens spennende historie er det ingen vei utenom - byen m\u00e5 oppleves\\!\n\n**Litt som i Norge er nederlandsk mat enkelt tilberedt med r\u00e5varer som poteter, br\u00f8d, k\u00e5l og massevis av ost\\!**\n\nTeorien er at nederlendere i dag er verdens h\u00f8yeste befolkning fordi de flate markene var s\u00e5 perfekt tilrettelagt til melkeproduksjon, som gjorde at de fr\u00e5tset i meieriprodukter\\! Her f\u00e5r du mat designet for \u00e5 feste seg til ribbeina til sultne b\u00f8nder og fiskere. Som turist p\u00e5 reise til Amsterdam vil du derimot straks oppdage at den flerkulturelle atmosf\u00e6ren gj\u00f8r at det er mer sannsynlig at du kommer til \u00e5 legge middagen til en italiensk, japansk eller britisk pub og ikke en rikelig porsjon med en av nasjonalrettene boerenkol (potet med k\u00e5l, salt p\u00f8lse og sennep). Du m\u00e5 med andre ord ikke reise til Japan eller reise til Roma for \u00e5 nyte rettene\\! En rett du ikke kan g\u00e5 glipp av er bitterballen, perfekt med en Heineken eller Grolsch i h\u00e5nden. Eet smakelijk\\! P\u00e5 tur til Amsterdam skal du kose deg, og da h\u00f8rer god mat og drikke med. Unn deg det, du har fortjent det\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d7d993c-1e0c-4574-9f8e-b4fad0bb75c3"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/debatt-og-samfunn/interkulturell-forst%C3%A5else-i-bistand-9788251926973", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00449.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:44:32Z", "text": "| ISBN/EAN:     | 9788251926973                   |\n Interkulturell forst\u00e5else er n\u00f8dvendig i internasjonalt utviklingssamarbeid. Men hva inneb\u00e6rer dette? Og hva menes med \"utvikling\" i begreper som utviklingshjelp, utviklingsland og utviklingssamarbeid? Hvordan er balansen mellom solidaritet, barmhjertighet og samarbeid, og hvilke roller spiller ydmykhet og makt i bistandssammenheng? Disse og andre sp\u00f8rsm\u00e5l er tema for denne boken. Forfatterne reflekterer over bistand, kultur og makt, og diskuterer ulike former for bistand, dens motivasjon og forutsetninger. Slik \u00f8nsker de \u00e5 inspirere til refleksjoner over etikk, kultur og verdigrunnlag. Boken retter seg mot studenter i Interkulturell forst\u00e5else og utviklingsstudier, bistandsarbeidere, misjon\u00e6rer og allment interesserte.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b903771-d73b-4fdb-90fb-9605351d30e0"}
{"url": "http://innebandy.bekkelagets.no/blog/post/77445/fly%2C-buss-og-ferje-for-handball-gutta-pa-sondag?ispage=true", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:24:34Z", "text": "# Fly, buss og ferje for h\u00e5ndball gutta p\u00e5 s\u00f8ndag\n\nPostet av B\u00e6kkelagets SK den 4. Mar 2016\n\nS\u00f8ndag spilles nest siste bortekamp f\u00f8r sluttspillet.\n\nTuren g\u00e5r til Stord og det er ikke en enkel plass \u00e5 komme seg til. N\u00e5r vi klikker oss inn p\u00e5 handballtv.com for \u00e5 se kampen kl. 16.00 har gutta v\u00e6rt p\u00e5 reise i mange timer allerede.\n\nVi kan bare forestille oss hvor mange ganger Emil Sundal og Emil Nedreg\u00e5rd har kranglet om hvem som er best i fotball, hvor lite komfortable Magnus Abelvik R\u00f8d og Kristian Rammel er i buss-og fly tilpasset oss under to meter og om Fredrik L\u00f8vberg har dratt av seg skjorta p\u00e5 Flesland.\n\n\n\nKristian S\u00e6ver\u00e5s har imponert etter en lengre skadeperiode og er n\u00e5 tilbake i m\u00e5let v\u00e5rt\\!\n\nRekker Torjus Bj\u00f8rnstad flyet, eller er han i ammet\u00e5ka, forsover Kevin Gulliksen seg? S\u00e5 mange sp\u00f8rsm\u00e5l vi trenger svar p\u00e5\\!\n\nF\u00f8lg gutta p\u00e5 Instagram (@bskherrer) for \u00e5 f\u00e5 innsikt i denne spennende reisen som forh\u00e5pentligvis kulminerer i to poeng i bagasjen p\u00e5 vei hjem\\!\n\nF\u00f8lg gutta p\u00e5 handballtv.com p\u00e5 s\u00f8ndag, hvis du ikke f\u00e5r nok av gutta p\u00e5 skjermen, har du muligheten til \u00e5 st\u00f8tte dem live i Oppsal Arena f\u00f8rstkommende onsdag (9.3) kl.18.30 n\u00e5r Halden kommer p\u00e5 bes\u00f8k.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8130d89-fa19-4c0c-96b1-0582e5b20df8"}
{"url": "https://www.fkra.no/kraftfor/svin/format-start-170-na-i-forbedra-utgave-article4391-349.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:37Z", "text": "\n\nGi sm\u00e5grisen en GOD START, bruk FORMAT Start 170\\!\n\n# FORMAT Start 170 - n\u00e5 i forbedra utgave\\!\n\n## FORMAT Start 170 har v\u00e6rt i salg siden v\u00e5ren 2013. Blandingen har s\u00e5 langt f\u00e5tt sv\u00e6rt god mottakelse i markedet. Behovet for en prestarter som FORMAT Start 170 aktualiseres av at den den norske purka stadig produserer flere sm\u00e5griser, og med innslag av avlsdyr fra ToPigs i Nederland vil antall f\u00f8dte griser \u00f8ke i tida som kommer.\n\nVi justerer i disse dager blandingen. Enda h\u00f8gere innslag av melkeprodukter i kombinasjon med \u00f8kt energiinnhold vil bidra til \u00e5 sikre godt f\u00f4ropptaket og \u00e5 gi en enda bedre tilvekst allerede i f\u00f8deavdelingen. FORMAT Start 170 har n\u00e6ringsinnhold tilpasset spegrisens behov, og det er vektlagt bruk av lettford\u00f8yelige r\u00e5varer med god smakelighet.  \n  \nTildel FORMAT Start 170 allerede fra tredje leved\u00f8gn. Tildel f\u00f4ret i det omr\u00e5det der sm\u00e5grisene er aktive, i n\u00e6rheten av sm\u00e5grishj\u00f8rnet. Fjern gammelt kraftf\u00f4r slik at grisene hele tiden har ferskt sm\u00e5grisf\u00f4r tilgjengelig. Bytt til annet sm\u00e5grisf\u00f4r i god tid f\u00f8r avvenning.\n\n\n\n  \nPublisert 25. februar 2014 - Arild Eriksen\n\n### Velkommen til kundesenter\n\n**Bestiller du varer fra v\u00e5r nettl\u00f8sning vil du f\u00e5 full oversikt over dine bestillinger, bedre kontroll, enklere bestillingsrutiner og samtidig h\u00f8yere rabatt p\u00e5 dine bestillinger.**\n\n**994 30\u00a0640** - Telefon for bestilling av kraftf\u00f4r og plantekulturprodukter,\u00a0 (telefonsvarer etter arbeidstid).\n\n**Hastebestillinger vakttelefon: 907 43 675**  \n(fredag 18.00-22.00, l\u00f8rdag og s\u00f8ndag 08-11 og 16 -18).\n\nL\u00f8rdag, s\u00f8ndag og helligdager vil kraftf\u00f4ret som regel bli kj\u00f8rt ut mellom 09-15.  \nLeveranser p\u00e5 s\u00f8ndag og helligdager blir belastet et gebyr p\u00e5 kr 1500,-.\n\n**Bestillingsrabatt**  \n1 % rabatt p\u00e5 kraftf\u00f4r i bulk (standard sortiment) ved bestilling innen klokken 12 to arbeidsdager f\u00f8r \u00f8nsket levering.\n\nBestilling via internett gir kr 100,- i rabatt for hver bestilling over kr 5000,-.  \n  \n**Har du pr\u00f8vd hurtigbestilling?**  \nVi viser deg hvor enkelt det er\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd0b045e-f3b6-47e8-a44f-cb6d4f5b386c"}
{"url": "https://no.hotels.com/de10759086/hoteller-bize-frankrike/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00507.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:47:20Z", "text": "## Opplev Bize\n\n### Oversikt over Bize\n\nBize er et fristende reisem\u00e5l med noe for enhver smak. Bize har kanskje ikke de mest kjente severdighetene, men ikke langt unna finner du interessante steder som Grotte de Gargas og Cath\u00e9drale de Saint-Bertrand de Comminges. F\u00e5 med deg noen severdigheter i omr\u00e5det, som Lannemezan Golf Club og Saint-Just katedral.\n\n### Her b\u00f8r du bo i Bize\n\nUansett om planene dine er en enkelt overnatting eller en lengre ferie, s\u00e5 har Bize hotellet som oppfyller alle behovene dine. Du finner s\u00e5 mye som 73 tilbud p\u00e5 overnattingssteder i\u00a0Bize p\u00e5 Hotels.com, der\u00a0enkelte har rabatt p\u00e5 opptil 50\u00a0%. Vi har rompriser som begynner p\u00e5 281 kr per natt og nedenfor kan du se en gjennomgang av hotellene i Bize og omr\u00e5det rundt etter stjernerangering  \n\n  - \u2022 7\u00a0***firestjernershoteller***\u00a0fra NOK 680 per natt\n  - \u2022 27\u00a0***trestjernershoteller*** fra NOK 487 per natt\n  - \u2022 17\u00a0***tostjernershoteller***\u00a0fra NOK 372 per natt\n\n### Slik kommer du deg til Bize\n\nFly til Lourdes (LDE-Tarbes - Lourdes - Pyreneene internasjonale flyplass), 40,8 km fra sentrum av Bize.\n\n### Severdigheter rundt Bize\n\nHer ser du noen anbefalte steder \u00e5 bes\u00f8ke i omr\u00e5det:\n\n  - \u2022 Grotte de Gargas (6,9 km fra sentrum)\n  - \u2022 Cath\u00e9drale de Saint-Bertrand de Comminges (8,8 km fra sentrum)\n  - \u2022 Casino de Barbazan (12,8 km fra sentrum)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02526d59-97a2-433a-8827-d00de642286e"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Are_Davidsen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:45:05Z", "text": "# Bj\u00f8rn Are Davidsen\n\n8\\. desember 1958 (59 \u00e5r)\n\n**Bj\u00f8rn Are Davidsen** (f\u00f8dt 8. desember 1958 i Sandnes) er en norsk skribent og forfatter. Da han var to \u00e5r, flyttet familien til Nordstrand i Oslo. \u00c5rene 1977-1982 studerte han p\u00e5 NTH i Trondheim. Etterp\u00e5 flyttet han tilbake til Oslo og har jobbet i Telenor i 25 \u00e5r.^(\\[1\\])\n\nHan er sivilingeni\u00f8r fra NTH (1982) med tilleggsstudier i pedagogikk (AVH 1983) og sosialantropologi (AVH 1984). Han jobber i Telenor med produktutvikling.\n\nDavidsen har i mange \u00e5r holdt foredrag om tro og vitenskap, religionsfilosofi, fantastisk litteratur og falsk vitenskap i spekteret kultarkeologi^(\\[2\\]), kryptozoologi og konspirasjonsteorier.\n\nBj\u00f8rn Are Davidsen er knyttet til foreningen Skepsis og har skrevet flere b\u00f8ker og artikler om myter og vandrehistorier om vitenskapshistorien og den europeiske middelalderen. Davidsen har ogs\u00e5 skrevet artikler innenfor tema som fantastisk litteratur, progrock og tegneserier.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca90a5f4-84c8-4b58-80aa-1b0007128bbb"}
{"url": "https://www.toyota.no/world-of-toyota/articles-news-events/2014/gt86-burning.json", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:20Z", "text": "# B\u00f8rning - endelig en norsk bilfilm\\!\n\n## Toyota GT86 i n\u00f8kkelrolle\n\nSe tidenes bill\u00f8p fra Oslo til Nordkapp p\u00e5 kino i h\u00f8st. B\u00f8rning er den f\u00f8rste bilfilmen fra Norge, med et stjernelag av skuespillere og en Toyota GT86 i en n\u00f8kkelrolle.\n\nB\u00f8rning er filmen om tidenes villeste bilrace. En film full av fart og humor\\! Det som i utgangspunktet er en utfordring mann mot mann blir til et vanvittig bill\u00f8p, med 26 biler til start og helt uten regler, det er kun \u00e9n ting som gjelder; f\u00f8rstemann til Nordkapp\\!  \n  \nHallvard Br\u00e6in regisserer den f\u00f8rste nordiske varianten p\u00e5 klassiske bilfilmer/komedier som The Cannonball Run og Smokey and the Bandit, og har f\u00e5tt med seg et stjernelag best\u00e5ende av bl.a. Anders Baasmo Christiansen, Sven Nordin, Otto Jespersen, Jenny Skavlan, Trond Halbo og Henrik Mestad.\n\n\n\n*\"Det var en utrolig opplevelse \u00e5 ligge i full sladd med 3 biler i bredden veien opp til Nordkapp-plat\u00e5et\"* - Fredric Aasb\u00f8.\n\nEn av bilene som kjemper om \u00e5 komme raskest til Nordkapp er en Toyota GT86. Mer bestemt en helt spesiell driftingbil som normalt kj\u00f8res av Fredric Aasb\u00f8 p\u00e5 bane. Alle de spektakul\u00e6re kj\u00f8rescenene i filmen er kj\u00f8rt av Fredric Aasb\u00f8 selv, som h\u00e5ndterer de 750 hestekreftene p\u00e5 utmerket vis. Som i drifting for\u00f8vrig gjelder det \u00e5 f\u00e5 bakhjulene til \u00e5 miste grepet mot underlaget, slik at bilen spinner kontrollert gjennom svingen med r\u00f8yk fra dekkene.\n\nDu kan se B\u00f8rning p\u00e5 kinoer over hele landet fra 13. august.\n\n# Trailer - B\u00f8rning\n\n# Mer om motorsport\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80c39f83-0325-40cb-be19-973c7c6af28c"}
{"url": "https://forum.arkivverket.no/topic/159841-74496-skifter-i-nordfjord-oppstryn-doreflot/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00285.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:06:10Z", "text": "Skrevet Desember 17, 2009  \n\nSkulle gjerne hatt navnene i disse skiftene:Marte Hugleiksdatter Doreflot: 23-24-1833-1839. Ole Rasmussen Doreflot: 244-12-1753-1757.P\u00e5 forh\u00e5nd , tusen takk.mvh Ole G.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94f0fce5-73a4-4ca4-a8f5-0a4572a39c32"}
{"url": "http://svirrevippen.blogspot.com/2011_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00489.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:45Z", "text": "\n## s\u00f8ndag 21. august 2011\n\n### Feriestrikken min i \u00e5r\n\nvar denne Marius tunikan :) Ettersom jeg starter p\u00e5 jobb igjen i morgen m\u00e5 jeg kunne si jeg klarte det akkurat :) God og varm ble den ogs\u00e5\\! :) ..\u00e5 lang\\! :) Likte den faktisk veldig godt :)  \n  \n  \nFeriestrikken min i fjor var Still Light genseren som alle strikket p\u00e5 i den tiden. Den er ferdig strikket, men ingen tr\u00e5der er festet, og vil ikke feste de eller.. I streik.. Streik mot oppskriften (eller min kunnskap til \u00e5 tolke oppskriften ;) ).. Den er nemlig aaalt for liten.. N\u00e5r de skriver slim, s\u00e5 mener de det virkelig, \u00e5 s\u00e5 slim er jeg ikke ;) Strikket den forresten i smal, noe som jeg bruker til vanlig, s\u00e5 anbefaler de som skal strikke den etter meg om \u00e5 g\u00e5 opp en str eller to, den skal jo v\u00e6re b\u00e6ggy\\! :)\n\n Lagt inn av svirrevippen   kl. 10:51   6 kommentarer      \n\n## l\u00f8rdag 20. august 2011\n\n### Varmepute / rispute\n\nJeg s\u00e5 en dag varmeputen min i nattbordskuffen, eller min og min, er vel min mors men jeg tok den med meg n\u00e5r jeg flyttet hjemmefra ;) B\u00e5de f\u00f8r den tid og etter p\u00e5 har denne v\u00e6rt mye bruk hjemme hos oss.  \nDen har v\u00e6rt en reddende engel mot magesmerter mang en gang, og ogs\u00e5 varmet opp under dynen min p\u00e5 kalde kvelder.  \nDet var ikke f\u00f8r jeg s\u00e5 p\u00e5 den n\u00e5, jeg s\u00e5 hvor slitt den egentlig begynte \u00e5 bli, og bestemte meg for \u00e5 sy meg en ny. Det ble raskt flere, og her er tre av de jeg sydde som jeg kommer til \u00e5 legge ut i Epla'n min :)  \n  \nDe to rosa er i myk fl\u00f8yel, og en i bomull.  \nCa 50cm \\* 20cm  \n  \n\n\n Lagt inn av svirrevippen   kl. 12:27   5 kommentarer      \n\n### Pulsvarmere\n\n  \nHar pr\u00f8vd meg p\u00e5 pulsvarmere :) Synes de ble litt s\u00f8te med den b\u00f8lgekanten :) Litt vanskelig \u00e5 se p\u00e5 bilde med hvit bakgrunn, men hendene mine er fulle av maling s\u00e5 da er det nok best s\u00e5nn ;)  \n  \nOppskriften fant jeg p\u00e5 Ravelry, her.\n\n Lagt inn av svirrevippen   kl. 12:20   1 kommentarer      \n\n### Kj\u00f8kkenkluter / tuer\n\nBilstrikken i sommer. Vi har kj\u00f8rt en del ;) Noen er nye, noen har ligget en stund, men har laget belter p\u00e5 de :)  \n  \n\n\n Lagt inn av svirrevippen   kl. 12:18   0 kommentarer      \n\n### Lovikkavotter\n\nkaller min mor disse. Glemte \u00e5 sp\u00f8rre hvor navnet kommer fra, kanskje noen vet? :) Veldig tykke, varme votter i allefall. Oppskriften tror jeg kommer fra et gammelt hefte min mor har. Strikket i str S.  \n  \nLigger i Epla butikken min :)  \n  \n\n\n  \n\n    \n\n## Velkommen hit :)\n\nKreativ jente som elsker \u00e5 strikke og sy og andre sm\u00e5 prosjekt. Det gj\u00f8r at hobbyrommet sv\u00f8mmer over av garn, scrappeutstyr og stoffer. Strikking er alltid med meg uansett hvor jeg g\u00e5r, og jeg har meter lange lister over nye prosjekt jeg har lyst til \u00e5 lage. Her er noe av det :)  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "72bb81d7-a113-4e81-acd2-94ddb7a237e8"}
{"url": "https://heltberg.no/videregaende/heltberg-oslo/praktisk-info/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:39:26Z", "text": "### Cathrine Fay Aasenden om Heltberg\n\n\u00a0Jeg opplevde \u00e5 bli mer sett som elev. Jeg hadde generelt en veldig god dialog med alle de ansatte p\u00e5 Heltberg, nettopp fordi det var f\u00e6rre elever \u00e5 ta hensyn til s\u00e5 l\u00e6ringsmilj\u00f8et ble mer personlig. Det ble lettere \u00e5 f\u00e5 kontakt med l\u00e6rerne og \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 vite hva som skulle til for \u00e5 strekke seg mot en h\u00f8yere karakter.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95883e90-9a9c-45c6-85e9-494e7bd626c0"}
{"url": "http://www.norbo.no/flort.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00392.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:04:17Z", "text": "\n**HVORDAN F\u00c5 VAKRE KVINNER ELLER MENN**  \ntil \u00e5 forelske seg i nettopp deg, selv om du ikke har det flotteste utseendet\\!  \nHvordan lykkes du best i jakten p\u00e5 kj\u00e6rligheten? Dating med suksess\\!\n\n**Hvordan skal du best lykkes med fl\u00f8rting i EKTESKAPET?  \nTRENGER SAMLIVET DITT NY \"OPPFRISKNING\"?**  \n\\- eller er du som mange andre **\"P\u00c5 SJEKKERN\"?**\n\nN\u00c5R SA DU SIST NOE **FORDELAKTIG** TIL DIN PARTNER?  \n**FRISK OPP** samlivet og hverdagen, fl\u00f8rt med **\"DE VIKTIGE ORDENE\"**,  \n\\- som vekker din partners **DYPESTE LIDENSKAP\\!**  \nBli mer interessant, - og bring **NY GL\u00d8D,  \nBEDRE SEX OG MER ROMANTIKK** inn i forholdet ditt\\!\n\nHvor ofte har du ikke \u00f8nsket at  \n**DU MESTRET FL\u00d8RTINGENS OG SJEKKINGENS KUNST?**\n\n**N\u00c5 KAN OGS\u00c5 DU STRAKS TA DEL AV HEMMELIGHETENE\\!**\n\n  \nDu m\u00e5 verken v\u00e6re smellvakker,  \nklok, rik eller edel  \nfor \u00e5 mestre teknikken \u00e5 **FL\u00d8RTE eller sjekke\\!**\n\n**HVORDAN STYRKE DIN SELVTILLIT,**  \n\\- og bli en mester p\u00e5 fl\u00f8rting,  \n\\- b\u00e5de p\u00e5 arbeidsplassen og privat\\!\n\n**\u00c5 FL\u00d8RTE ER EN KUNST SOM KAN L\u00c6RES AV ALLE\\!**\n\nDenne nye **BOKEN,** p\u00e5 mer enn 300 sider\\!,  \n\\- L\u00c6RER DEG blant annet dette:\n\n\\- **HVORDAN** oppn\u00e5 **MER \u00d8YENKONTAKT OG SMIL** fra det motsatte kj\u00f8nn  \n\\- **HVORDAN FL\u00d8RTE** og bli funnet **MER SEKSUELL ATTRAKTIV**  \n\\- **HVORDAN** f\u00e5 **FLERE GODE DR\u00d8MME-DATER** og OFTERE SEX  \n\\- **HVORDAN** oppn\u00e5 en **STIMULERENDE FORNYELSE** i ditt forhold  \n\\- **HVORDAN** f\u00e5 og gi mer **LIDENSKAPLIG OG INTENS KJ\u00c6RLIGHET**  \n\\- **HVORDAN** innlede en fl\u00f8rtende **SAMTALE** med det motsatte kj\u00f8nn  \n\\- **HVORDAN LYKKES BEST** i JAKTEN P\u00c5 DEN GODE KJ\u00c6RLIGHETEN?  \n\\- **HVORDAN SJEKKE DAMER** - ELLER HVORDAN DATE GUTTER?  \n\\- **HVORDAN FL\u00d8RTE** og oppn\u00e5 de \u00f8nskede **RESULTATER**  \n\\- **HVORDAN** du f\u00e5r en kvinne eller mann til \u00e5 falle for **NETTOPP DEG\\!\\!**  \n\\- **HVORDAN FL\u00d8RTING** overvinner **FRYKTEN** for \u00e5 bli avvist\\!  \n\\- **HVORDAN** styrke din **SELVTILLIT** med sikre teknikker for \u00e5  \nsjekke opp en partner, - og BEHOLDE oppmerksomheten\\!  \n\\- **HVOR OG N\u00c5R** er aller beste tilfellet for en \"sjekker\"?  \n\\- **HVILKEN TYPE** menn eller kvinner du absolutt IKKE b\u00f8r satse p\u00e5,  \n**HVORDAN** f\u00e5 seg dame? Eller hvordan f\u00e5 seg en mann.  \n\\- **HVORDAN** du b\u00f8r g\u00e5 frem p\u00e5 **STEVNEM\u00d8TET\\!**\n\n  \n**ENDELIG, - EN GOD BOK  \nOM SJEKKING OG  \nFL\u00d8RTINGENS EDLE KUNST\\!  \n**  \nEn fl\u00f8rt gj\u00f8r hverdagen triveligere.  \nDu m\u00e5 verken v\u00e6re smellvakker, klok, rik eller edel  \nfor \u00e5 kunne fl\u00f8rte .  \nForutsetningen er bare at du erkjenner at det  \n\u00e5 mestre fl\u00f8rtingens hemmeligheter er meget viktig for deg.  \nI jakten p\u00e5 kj\u00e6rligheten b\u00f8r alle l\u00e6re seg \u00e5 fl\u00f8rte,  \nmen som alt annet her i livet, finnes det noen regler  \ndu m\u00e5 l\u00e6re deg for \u00e5 lykkes.\n\n**KUNSTEN \u00c5 SJEKKE**  \ngir deg svar p\u00e5 alt du trenger \u00e5 vite  \nfor \u00e5 bli en god fl\u00f8rter,  \nenten du vil sjekke opp en ny og spennende partner,  \n\u00f8nsker \u00e5 styrke ditt ekteskap eller parforhold,  \neller bare skape et hyggelig milj\u00f8 rundt deg.\n\n  \n**Boken l\u00e6rer deg ogs\u00e5**  \n Den nye boken **\"KUNSTEN \u00c5 SJEKKE OG FL\u00d8RTE\"** gir deg en meget god innf\u00f8ring i den edle kunsten; HVORDAN FL\u00d8RTE\\! Les og l\u00e6r av boken, og du vil f\u00f8le deg meget selvsikker og godt forberedt i alle situasjoner, i jakten p\u00e5 kj\u00e6rligheten. Du vil oppleve at fl\u00f8rting alltid gir det \u00f8nskede inntrykket, og oppn\u00e5r de \u00f8nskede resultater\\! Fl\u00f8rt mer og bedre, og du vil f\u00e5 en ny verden av vennlighet og im\u00f8tekommenhet, b\u00e5de p\u00e5 arbeidsplassen og i ditt nye, spennende privatliv\\!\n\n  \nBestill **KUNSTEN \u00c5 FL\u00d8RTE OG SJEKKE** til kun **kr. 198,-** IDAG\\!,  \nog du vil snart v\u00e6re en mester\\!\n\n**KUNSTEN \u00c5 FL\u00d8RTE OG SJEKKE  \nkoster kun *kr. 198,-.***  \nSendes mot postoppkrav + porto kr 99,-.  \nVed forskudd + porto kr. 50, tilsendt diskret som brevpost rett hjem i din egen postkasse.\n\n**Du bestiller IDAG for RASK levering ved \u00e5 benytte:**\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b59cb1fe-95a0-4ca0-9899-2bb3d29e5960"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1344669-Protektive+damer+og+t%C3%B8fler+til+menn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:19Z", "text": "# Protektive damer og t\u00f8fler til menn?\n\nSkjult ID med pseudonym Zorro ti. 18 juli 2017 17:25  \n\nNoen flere enn meg som opplever at kamerater som flytter sammen med damer gradvis blir feminiserte? De mister de interessen for sine gamle hobbyer, slutter sp\u00f8ke om temaer som p\u00e5 en noen som helst m\u00e5te kan tas opp ille av partneren og endrer sine tidligere tydelig uttalte meninger.. S\u00e5 da lurer jeg p\u00e5 om de faktisk har mistet ballene eller om de bare er taktiske for \"\u00e5 slippe \u00e5 sove p\u00e5 sofaen\".\n\nSkjult ID med pseudonym subjekt ti. 18 juli 2017 17:55  \n\nAlle vet at damene bestemmer i forholdet. Ogs\u00e5 blant de t\u00f8ffe gutta som tr\u00e5dstarteren antakelig mener han er. Gi Zorro et par \u00e5r i et forhold s\u00e5 blir han en lydig liten pus han som alle oss andre. Men man kan jo alltids kjekke seg litt p\u00e5 forumet da.\n\nSkjult ID med pseudonym Zorro ti. 18 juli 2017 17:58  \n\nJeg har da v\u00e6rt i \u00e5relange forhold uten \u00e5 bli \u00e5relatet for verdighet\n\nSkjult ID med pseudonym Lone ti. 18 juli 2017 18:01  \n\nKanskje de bare har blitt litt mer modne?  \nAt de har g\u00e5tt inn i en ny fase i livet med forpliktelser og har ikke lenger kun seg selv \u00e5 ta hensyn til?  \n  \nDet samme skjer med damer n\u00e5r de g\u00e5r inn i forhold, vil jeg si. Plutselig s\u00e5 mister de mye av den gamle humoren, har ikke s\u00e5 mye tid til hobbyer, det meste dreier seg om hus og hjem og familie og felles venner (venner av paret).  \nOg det er vel ganske naturlig, tenker jeg.\n\nSkjult ID med pseudonym Lone ti. 18 juli 2017 18:09  \n\nKanskje i dine forhold, subjekt:)  \nMen jeg vil si at i ganske mange av de parene jeg kjenner er det mannen som har siste ordet.  \nTipper det er s\u00e5nn 50/50 fordelt, jeg.\n\nSkjult ID med pseudonym blingbling ti. 18 juli 2017 18:09  \n\nDeler @subjekts vurdering. I sin tid for ca. 35 \u00e5r siden var det en noe 'hobbies' det var en glede \u00e5 legge opp. Jatte med var slutt p\u00e5 f\u00f8r den tid.  \n  \n\ud83d\udd39\ud83d\udd38\nSkjult ID med pseudonym subjekt ti. 18 juli 2017 18:13  \n\nP\u00f8h. Hvis du er s\u00e5 barsk hvorfor er du p\u00e5 et nettside for dating som heter sukker.no da? Hvor mandig er det liksom.. Du lengter etter en dames varme og omsorgsfulle armer du og. Det er en kjensgjerning at de som kjekker seg mest er de som er mest t\u00f8ffel n\u00e5r det kommer til stykket.\n\nSkjult ID med pseudonym blingbling ti. 18 juli 2017 19:00  \n\nBasehoppdress for mannlige r\u00f8ykende nonner?  \n  \nSkjult ID med pseudonym Zorro ti. 18 juli 2017 19:25  \n\nSubjekt. Det er ikke alltid like lurt \u00e5 skrive i fylla.\n\nSkjult ID med pseudonym Lady ti. 18 juli 2017 19:36  \n\nOg ja kamerater forteller jo selvf\u00f8lgelig til sine kamerater at de l\u00e5 p\u00e5 sofaen etter en krangel.. Det tror jo vi damer p\u00e5 \ud83d\ude1c\n\nSkjult ID med pseudonym subjekt ti. 18 juli 2017 19:56  \n\nJeg synes det er godt \u00e5 v\u00e6re t\u00f8ffel. Det deiligste jeg vet er n\u00e5r dama sier \"flink gutt\" til meg. For eksempel n\u00e5r hun sitter i sofaen og plutselig sier; \"subjekt, hent noe \u00e5 drikke til meg\\!\". Da virkelig koser jeg meg og tenker at vi har et godt forhold. N\u00e5 er det ingen som sier s\u00e5nt til meg. Bare min ekskone, i ny og ne. Det er alt. Det er bare s\u00e5 trist\\! Men det g\u00e5r bra:-)\n\nSkjult ID med pseudonym blingbling ti. 18 juli 2017 19:59  \n\nEtter gjeldende regelverk for match av profiler her er slikt p\u00e5budt grunnlag for leken sex. S\u00e5 ta ikke den ironiske tonen der @Lady.  \n  \nSkjult ID med pseudonym blingbling ti. 18 juli 2017 20:00  \n\nSofa ja... Minner, minner.. \ud83d\ude1c  \n  \nSkjult ID med pseudonym dama ti. 18 juli 2017 20:19  \n\nMimrer du om alle gangene du m\u00e5tte ligge p\u00e5 sofaen?\ud83d\ude02\n\nSkjult ID med pseudonym blingbling ti. 18 juli 2017 20:32  \n\nJa det ser du jo p\u00e5 ansiktsuttrykket\ud83d\ude02\ud83d\ude09  \n  \nSkjult ID med pseudonym Lone ti. 18 juli 2017 20:46  \n\nIkke interessert i t\u00f8ffel-mann. De kan andre f\u00e5.  \nT\u00f8ffel forbinder jeg med veik, initiativl\u00f8s/-fattig og med lav/lite integritet.\n\n (mann 47 \u00e5r fra Oslo)  ti. 18 juli 2017 20:53  Privat melding \n\nJeg trenger ikke engang dame for \u00e5 bli t\u00f8ffelhelt, s\u00e5 jeg t\u00f8r knapt tenke p\u00e5 hva som ville skje om jeg faktisk mot all formodning skulle treffe noen.  \nF\u00e5r bare krysse fingra for at at den gamle formelen om at minus og minus gir pluss, og f\u00f8lgelig at jeg som dobbel t\u00f8ffelhelt ender opp som en superalfa.\n\nSkjult ID med pseudonym Lady ti. 18 juli 2017 21:10  \n\nHvem snakker om t\u00f8ffelhelt? Her snakker vi om menn som er serviceinnstilt  \nog det er aldri feil \ud83d\ude1c\n\nSkjult ID med pseudonym Lone ti. 18 juli 2017 21:16  \n\nEller kanskje du bare m\u00e5 finne din Fia...:)  \nHun som liker \u00e5 styre og stelle og bestemme, ogs\u00e5 er det helt greit at du er t\u00f8ffel:)  \n(Tenkte p\u00e5 den n\u00e5 siden du har litt samme stilen som Finbeck i Finbeck og Fia p\u00e5 bildet:/.)\n\nSkjult ID med pseudonym Lone ti. 18 juli 2017 21:18  \n\nHelt greit at de yter \"service\" alts\u00e5, men det skal skje p\u00e5 eget initiativ. Orker ikke drive \u00e5 fortelle folk hva de skal gj\u00f8re til enhver tid. Da blir det jobb.\n\nSkjult ID med pseudonym Shaka ti. 18 juli 2017 21:41  \n\nAt almendannelsen, modenheten \u00f8ker propesjonalt med alderen det m\u00e5 v\u00e6re et pre tenker jeg. Samboerskap =meningsfellskap...\n\nSkjult ID med pseudonym subjekt ti. 18 juli 2017 22:02  \n\nHar alltid syntes Fia var sexy :) Damer som dominerer p\u00e5 gom\u00e5ten er bare digg.  \n  \nHilsen Jeeves\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "feaaf1b9-d20a-4575-870d-1b103bf4e131"}
{"url": "https://www.canon.no/about_us/press_centre/product_information/camcorders/xc15.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:52Z", "text": "# Canon lanserer XC15 \u2013 et profesjonelt, kompakt 4K-videokamera med h\u00f8ykvalitets lydtilkobling\n\nOslo, 1. september 2016 \u2013 Canon lanserer i dag XC15 \u2013 et kompakt videokamera med 4K (UHD), full HD og stillbildeopptak myntet p\u00e5 innholdsprodusenter som nyhetsleverand\u00f8rer, uavhengige filmskapere og dokumentfilmskapere. XC15 f\u00f8lger i fotsporene til popul\u00e6re XC10 og kombinerer de beste elementene fra forgjengeren med nye funksjoner og utvidet funksjonalitet, inkludert mikrofonadapter med to XLR-innganger for profesjonelle lydopptak, rask autofokus og mulighet for 24p-bildefrekvens for filmfotografer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f76a312-81f3-4be6-a529-f4fc26f39089"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/rektor-siktet-for-sex-overgrep/66441999", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:40:16Z", "text": "# Rektor siktet for sex-overgrep\n\nMisbruk av jenter ryster bygd i Nord-Norge.\n\n19\\. februar 2008 kl. 6.34\n\n  \u00d8YSTEIN ANDERSEN  \n\n(Dagbladet.no): En rektor og en leder for en humanit\u00e6r organisasjon er blant seks menn som er siktet for for seksuelle overgrep mot to jenter under 16 \u00e5r. Saken\u00a0ryster den lille bygda i Nord-Norge der overgrepene skal ha skjedd i 2006 og i fjor, skriver VG.\n\n**De to jentene er elever ved rektorens skole. Det var en bekymringsmelding som utl\u00f8ste etterforskning, og rektoren ble p\u00e5grepet i sitt hjem sist tirsdag.**\n\nSiden har politiet p\u00e5grepet ytterligere fem menn fra forskjellige steder i Nord-Norge, og leter etter en sjuende mann.\n\n**- En av de tyngste oppgavene**\n\nPolitiadvokaten i distriktet opplyser at fem av de siktede har kommet med hel eller delvis innr\u00f8mmelse av forholdene.\n\n**- Dette er en av de tyngste oppgavene jeg har hatt, sier ordf\u00f8reren til VG.\u00a0I g\u00e5r kveld informerte\u00a0kommuneledelsen l\u00e6rerne ved skolen til den siktede rektoren**.\n\nB\u00e5de de to jentene, de siktede og deres familier har f\u00e5tt tilbud\u00a0om krisehjelp etter at saken ble rullet opp.\n\n# Hentet 600 millioner p\u00e5 fem timer\n\n# Holmlia-skyting: Offer fortsatt ikke avh\u00f8rt\n# Ble d\u00f8mt til livstid - kan s\u00f8ke om \u00e5 slippe ut etter tolv \u00e5r\n# Striden om arbeidsgiveransvar i Norwegian til H\u00f8yesterett\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5189e142-dd7c-4f6a-af80-ed3ef927ee4b"}
{"url": "http://greenbonanza.com/2014/07/30/tortilla-med-spicy-seitan-avocado-mangosalsa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:44:57Z", "text": "# Green Bonanza\n\n\n\n# Tortilla med spicy seitan, avocado & mangosalsa\n\n**En hel tallerken full av friske gr\u00f8nnsaker som knaser, mangosalsa med koriander og chilli, spr\u00f8stekt seitan og en helt perfekt avocado, godt pakket inn i en varm tortillalefse. Ja? Ja.**\n\n*4 store tortillalefser*\n\nFirst thing first: Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 kj\u00f8kkenet i halvannen time for \u00e5 lage seitan f\u00f8rst. Om du har lyst har du lov, har du seitan i fryseren er det p\u00e5 tide \u00e5 ta den opp, har du tofu eller annen proteinkilde er det bare \u00e5 finne det frem \u2013 poenget er at den skal v\u00e6re stekt, og den skal v\u00e6re spicy. Ok? Da fortsetter vi.\n\nMangosalsa. Bare h\u00f8r p\u00e5 det. G\u00e5r det an at mangosalsa ikke er godt? Neppe. Frukt i middagen er ikke noe nytt her i huset, vi putter melon i salaten rett som det er, men en mangosalsa sl\u00e5r det meste annet ned i st\u00f8vlene, alts\u00e5. Lett \u00e5 lage er det og, og det er den som gj\u00f8r denne retten til det den er. Den, i kombinasjon med avocado. Mango og avocado, the perfect couple.\n\n**Leter du etter grunnoppskriften til spicy seitan? Den er her\\!**\n\nN\u00e5r det gjelder gr\u00f8nnsakene er det ingen regler \u2013 ta det du har lyst p\u00e5. Jeg pleier \u00e5 lage mangosalsaen i en sk\u00e5l og blande gr\u00f8nnsakene i en annen, og ha avocado og salat, samt et par ekstra limeb\u00e5ter, ved siden av n\u00e5r lefsene skal danderes. Det g\u00e5r ogs\u00e5 an \u00e5 kj\u00f8re tacostyle med flere sk\u00e5ler om dere er mange tilbords med forskjellige preferanser.\n\n***Tortilla med spicy seitan og mangosalsa  \n**4 tortillalefser*  \n*Et par never gr\u00f8nn salat*  \n*En bit spicy seitan, eller passende mengde annen proteinkilde*  \n*2 ss raps- eller annen smaksfri olje (ikke oliven)*  \n*1 stor avocado*\n\n***Gr\u00f8nnsaksbolle***  \n*8-10 cherrytomater*  \n*1/2 agurk*  \n*1 liten maisboks*\n\n***Mangosalsa***  \n*1 stor, moden mango*  \n*1/2 r\u00f8dl\u00f8k*  \n*1/2 r\u00f8d chilli*  \n*En liten bunt frisk koriander*  \n*1 ss olivenolje  \n1 ss hvitvinseddik*  \n*1/2 lime*\n\nForvarm ovnen til 200 grader, slik at den er klar til tortillalefsene. Finn frem alt du trenger av gr\u00f8nnsaker, blandeboller, skj\u00e6refj\u00f8l og kniv.\n\nStart med mangosalsaen. Rensk frukten og skj\u00e6r den i sm\u00e5 terninger. Det samme gjelder r\u00f8dl\u00f8k (jeg foretrekker den helt fersk n\u00e5 som det er sesong for det) og chilli \u2013 kutt det i s\u00e5 sm\u00e5 biter som du f\u00e5r til uten \u00e5 lage mos. Bland inn olivenolje, hvitvinseddik og limesaft, samt korianderbladene. R\u00f8r rundt og la den st\u00e5 for \u00e5 godgj\u00f8re seg.\n\nVask og kutt opp alle gr\u00f8nnsakene du vil ha gr\u00f8nnsaksbollen, i passe sm\u00e5 terninger. Skyll salaten, del avocadoen enten i terninger eller skiver, og gj\u00f8r klar limeb\u00e5tene og eventuell ekstra koriander \u00e5 str\u00f8 over.\n\nVarm opp rapsolja i en stekepanne p\u00e5 medium/h\u00f8y varme, og spr\u00f8stek seitan (eller alternativet) i et par minutter, s\u00e5 den blir varm og spr\u00f8 i kantene. Om du bruker noe annet, vil jeg anbefale en krydderblanding av paprika, chilli og salt.\n\nPakk tortillalefsene inn i aluminiumsfolie, og sett de i ovnen i tre-fire minutter. N\u00e5r de er klare, er det bare \u00e5 pakke tortillalefsene stappfulle av alt som m\u00e5tte friste.\n\nGod middag\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "edca85c5-887c-4cb4-8c07-5a2304f40fdd"}
{"url": "https://www.holbergprisen.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00459.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:25:52Z", "text": "    ## Utlysning for ph.d.-ar: Mesterklasse med Cass R. Sunstein\n    \n## Prisvinnere\n\n### Dahlske videreg\u00e5ende skole\n\nAina Pedersen, Beate Haugen, Helene Storenes, Helene Stors\u00e6ter, Serina Hansen ved Dahlske videreg\u00e5ende skole i Aust-Agder, vant Holbergprisen i skolen 2017 med forskningsprosjektet: \u00abPrestasjonskulturens bakside - Puggedop\u00bb.\n\n\n\nmandag 4. juni 2018\n\n### Nils Klim-seminaret: \"The Politics of Inclusion: Quotas in Contemporary India\"\n\nM\u00f8t \u00e5rets prisvinner, Francesca Refsum Jensenius i samtale med internasjonalt anerkjente fagfeller om hvordan kvoteringsordninger i India b\u00f8r utformes for \u00e5 inkludere utsatte grupper best mulig og samtidig sikre et velfungerende valgsystem.\n\n\n\nmandag 4. juni 2018\n\n### Meisterklasse med Cass R. Sunstein: \"What to do about human error\"\n\nHolbergprisen har invitert fem nordiske doktorgradsstipendiatar til Bergen den 4. juni, for \u00e5 delta i meisterklasse med holbergprisvinnar Cass Sunstein.\n\nKan demokratier komme frem til sannhet \u2013 og i s\u00e5 fall: gjennom hvilke mekasismer.\n\n\n### Utlysning for ph.d.-ar: Mesterklasse med Cass R. Sunstein\n\nHolbergprisen ynskjer \u00e5 invitere fem nordiske doktorgradsstipendiatar til Bergen den 4. juni, for \u00e5 delta i mesterklasse med holbergprisvinnar Cass Sunstein. Temaet for diskusjonen er \"What to do about Human Error?\"\n\n\n\n### Vil du jobbe som frivillig under Holberguken?\n\nI forbindelse med utdelingen av Holbergprisen og Nils Klim-prisen i juni s\u00f8ker vi samfunnsengasjerte studenter som kan tenke seg \u00e5 hjelpe til i forkant og under Holberguken, som g\u00e5r av stabelen i Bergen den 4.-6. juni. S\u00f8knadsfristen er den 1. mai, 2018.\n\n### Lov, sannhet, rett \u2013 men hvilken?\n\nI 2011 vant J\u00f8rn Jacobsen Nils Klim-prisen for sin forskning p\u00e5 norsk strafferett. I dette intervjuet fra 2017 snakker han blant annet om hvorfor han valgte en akademisk karriere, om verdien av rettsteori og om utfordringer for strafferetten.\n\n\n\n### Hvordan kan vi redusere ulikhet?\n\n\"Jeg er opptatt av hvordan lover og regler som er ment \u00e5 fremme rettferdighet eller likestilling fungerer i praksis. Hvor fort kan man se endringer i samfunnet?\" sier Nils Klim-prisvinner Francesca R. Jensenius.\n\n### Ketil Zachariassen er ferskt fagjurymedlem hos Holbergprisen i skolen\n\nKetil Zachariassen er det nyeste medlemmet i Holbergprisen i skolens fagjury, og selv forsker innenfor historiefaget. Her forteller han hvordan han endte opp i sitt forskningsfelt, og hvorfor forskning i skolen er verdifullt.\n\n\n\n### Forskerkontakten: Laura M. F\u00fchrer\n\nAlle skoler som deltar i Holbergprisen i skolen f\u00e5r tildelt en forskerkontakt. I l\u00f8pet av tre bes\u00f8k tilbyr forskeren st\u00f8tte og veiledning i forskningsprosessen. Vi har tatt en kort prat med noen av \u00e5rets forskerkontakter. Her Laura M. F\u00fchrer, forskerkontakt for Eikeli videreg\u00e5ende skole.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d13d9f1-9986-4589-b26b-7802db84ea53"}
{"url": "http://mydailymix.eu/vakre-kvinnelige-eskorter-purre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:36:49Z", "text": "Samtidig som synkelyder fra vraket kunnet registreres, h\u00f8rtes to mindre eksplosjoner da batteriene eksploderte. Vi har bare denne ene Jorden \u2014 s\u00e5 hva med v\u00e5re etterkommere??? Februar da b\u00e5ten var kommet langt vest og uoppdaget i havet, oppsto et teknisk havari som ikke lot seg utbedre om bord, og fart\u00f8yet m\u00e5tte gj\u00f8re vendereis til Bergen. Dette er skj\u00e6re erkevr\u00f8vlet, og i dertil har BA ogs\u00e5 klart at sette feil skipper om bord. I bunnen l\u00e5 en akselererende finanskrise, hvorav de endelige konsekvensene man forel\u00f8pig kun aner konturene av. Her i Norge er det jo for f\u2026\u2026 ikke Nordmenn som skal integreres inn i muslimenes rekker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88690f16-002a-4784-ad5b-6a25628f3255"}
{"url": "https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/gronnsaker-og-poteter/grillet-avokado-quesadillas", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:08Z", "text": "# Grillet avokado-quesadillas\n\n  - # Utf\u00f8relse\n    \n    Enkel\n\n  - # Tid\n    \n    30 min\n\nQuesadillas kan n\u00e6rmest kalles en meksikansk sandwich der fyllet, i dette tilfellet avokado, tomat og ost, legges mellom to tortillalefser. Denne er helt uten kj\u00f8tt, og vi har grillet den for ekstra god smak\\!\n\n## Ingredienskalkulator\n\n# Antall porsjoner\n\n# Ingredienser\n\n|       |                         |\n| ----- | ----------------------- |\n| 2 stk | tomater                 |\n| 2 stk | avokado                 |\n| \u00bd stk | lime                    |\n| 2 ss  | TINE Lettr\u00f8mme 10 %     |\n| \u00bd stk | r\u00f8dl\u00f8k                  |\n| 1 stk | chili                   |\n| 4 stk | tortillalefser          |\n| 2 ss  | olje                    |\n| 4 dl  | TINE Revet Ost Original |\n\n# Til servering\n\n|         |                     |\n| ------- | ------------------- |\n| 1 beger | TINE Lettr\u00f8mme 10 % |\n| 2 stk   | lime i b\u00e5ter        |\n| \u215b potte | frisk koriander     |\n\n# Slik gj\u00f8r du det\n\n## \n\n1.  Del tomat i to, fjern fr\u00f8ene ved \u00e5 skrape dem ut med en skje og hakk tomatkj\u00f8ttet i sm\u00e5biter. Del avokado i to, fjern steinen, skrap ut kj\u00f8ttet og mos det med limesaft, r\u00f8mme og tomatbiter.\n2.  Finhakk r\u00f8dl\u00f8k og chili. Pensle tortillalefsene med olje og fordel ost utover halvparten. Fordel avokadomos utover, dryss over hakket r\u00f8dl\u00f8k og chili og topp med mer ost. Legg en tortillalefse p\u00e5 toppen og klem godt sammen.\n    # Tips:\n    Denne quesadillasen er uten kj\u00f8tt, men om du \u00f8nsker kan du legge til litt grillet kylling revet i biter.\n3.  Grill quesadillas raskt p\u00e5 en varm grill, snu en gang og grill til osten er smeltet. Legg til side og del i pizzastykker. Server med r\u00f8mme, limeb\u00e5ter og frisk koriander.\n\n# Tips:\n\nHar du ikke grill, kan disse ogs\u00e5 stekes i en stor stekepanne eller legges p\u00e5 bakebrett og stekes i ovnen, 220 \u00b0C i ca. 10 minutter.\n\n# Raske middager\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d2c86c6-42cb-42c8-befc-162459f600b0"}
{"url": "https://www.akvariet.no/nyheter/hva-er-god-dyrevelferd/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:07:55Z", "text": "\n\n# Hva er god dyrevelferd?\n\nI de siste \u00e5rene har det v\u00e6rt stor oppmerksomhet rundt dyrevelferd og dyrenes rettigheter \u2013 Heldigvis\\! B\u00e5de publikum og vi som jobber med dyr til daglig er mer opptatt av om dyrene vi har ansvar for har det bra \u2013 i b\u00e5de fysisk og mental forstand. Men hva er egentlig god dyrevelferd? Og er det mulig \u00e5 ha dyr i en dyrehage eller et akvarium og fremdeles v\u00e6re trygg p\u00e5 at dyrene har det bra?\n\nEAZA, den europeiske organisasjonen for zoologiske hager og akvarier, krever at en institusjon som Akvariet har en \"multidisiplin\u00e6r og forskningsbasert tiln\u00e6rming til at dyrenes behov blir ivaretatt\".\u00a0 Dette inneb\u00e6rer tilstrekkelig mat, riktig diett, god/riktig hygiene, tilgang til veterin\u00e6rtjenester og et artstilpasset sted \u00e5 bo. I tillegg til de fysiske forholdene er det et element ved dyrevelferd som ikke alltid er like lett \u00e5 definere, nemlig at dyrene skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 oppf\u00f8re seg slik arten deres vanligvis oppf\u00f8rer seg (eller til og med slik hvert enkelt dyr \"\u00f8nsker\" \u00e5 oppf\u00f8re seg). Dette er noe av det som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 v\u00e6re dyrepasser og anleggsansvarlig ved Akvariet i Bergen. Vi vet selvf\u00f8lgelig en del om hvordan artene vi har oppf\u00f8rer seg i naturen og kan gj\u00f8re en del for \u00e5 tilpasse livet under menneskelig omsorg etter det, men helt likt et naturlig habitat blir et akvarium aldri.\n\n\u00a0\nLikevel finnes det mange grunner for \u00e5 la mennesker m\u00f8te dyr, som ellers bare finnes i vill tilstand, p\u00e5 n\u00e6rt hold slik vi gj\u00f8r her p\u00e5 Akvariet. Det skjer noe spesielt i m\u00f8tet med levende dyr som kan skape interesse og gjensidig vennskap for livet, samtidig som Akvariet er en betydelig kunnskapsformidler. Vi har mange eksempler p\u00e5 at et bes\u00f8k ved Akvariet og n\u00e6rkontakt med dyrene har v\u00e6rt med \u00e5 skape et langvarig engasjement, \u00a0b\u00e5de hos barn og voksne. Akvariet og mange andre dyrehager bruker ogs\u00e5 kunnskapen vi har for \u00e5 hjelpe b\u00e5de truede arter og til \u00e5 jobbe for dyrs rettigheter i Norge og andre deler av verden. Sist, men ikke minst kan dyr ha det bra i omgivelser som er annerledes enn deres eget naturlige habitat, selv om det er under menneskelig omsorg. Dyrepasserne som har ansvaret for treningen til dyrene p\u00e5 Akvariet, vet at hvis man gj\u00f8r det p\u00e5 riktig m\u00e5te, kan treningen v\u00e6re veldig stimulerende for dyrene og skape b\u00e5nd mellom trener og dyr som til en viss grad erstatter dyrets flokkbehov i det fri. Et enkelt sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 vurdere dyrevelferd i en dyrehage kan v\u00e6re: Har dyret det verre under menneskelig omsorg enn det ville hatt i vill tilstand? Hvis svaret er ja, strider det mot dyrenes rettigheter \u00e5 holde det fanget. Derfor er det ekstremt viktig at vi som har ansvar for dyrenes velferd p\u00e5 Akvariet evaluerer hvordan vi behandler det enkelte dyr hele tiden. Heldigvis er verkt\u00f8yene vi har for \u00e5 evaluere dette i rask utvikling og Akvariet i Bergen bruker store ressurser p\u00e5 \u00e5 holde seg oppdatert p\u00e5 dette feltet.\u00a0\n\n\u00a0\n\n\n\n\n**Vi har tatt en prat med treneren Chris som er ansvarlig for sj\u00f8pattedyrene p\u00e5 Akvariet om hvordan han og de andre dyrepasserne jobber med dyrevelferd til daglig:**\n\n\u00a0\n> \u2011Jeg tenker p\u00e5 dyrevelferd hver eneste dag. Den mentale helsen til dyrene er like viktig som den fysiske, men alt henger sammen. Ved \u00e5 v\u00e6re sammen med dyrene og trene mye, blir man kjent p\u00e5 en helt spesiell m\u00e5te.\n\nDet gj\u00f8r at det for eksempel er lett \u00e5 se n\u00e5r dyrene er stresset og gir oss mulighet til \u00e5 avverge situasjonen. B\u00e5ndet treneren har med dyrene, gj\u00f8r ogs\u00e5 at vi f\u00e5r lov \u00e5 inspisere dyrene grundig hver eneste dag. Vi kan g\u00e5 over hele kroppen til en sj\u00f8l\u00f8ve for \u00e5 se etter s\u00e5r eller skader, sjekke munn og \u00f8yne og gi \u00f8yendr\u00e5per eller medisin uten \u00e5 m\u00e5tte bed\u00f8ve dyret, fordi de stoler p\u00e5 oss. Vi tar ogs\u00e5 bilder av dem og veier dyrene jevnlig for \u00e5 se utvikling som vi ikke legger merke til fra dag til dag.\n\n\u00a0\nAlle dyrene jeg har med \u00e5 gj\u00f8re daglig har sin individuelle personlighet, s\u00e5 det \u00e5 kjenne dyrene er utrolig viktig. Hvis f.eks. en av sj\u00f8l\u00f8vene ikke kommer p\u00e5 signal vet jeg at noe er galt. Det er klart at dyrene har et annerledes liv enn de ville hatt i naturen, men ikke n\u00f8dvendigvis d\u00e5rligere. I det fri er det hele tiden et jag etter \u00e5 skaffe seg mat, og farer som truer. En sj\u00f8l\u00f8ve som lever under menneskelig omsorg, har et mye tryggere liv enn i vill tilstand, men til gjengjeld kan det lett bli passivt. Det viktigste ved treningen er nok derfor at dyrene f\u00e5r mentale utfordringer og unng\u00e5r \u00e5 kjede seg. Hvordan man trener er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 viktig. Positiv oppmerksomhet er stikkordet. Sj\u00f8l\u00f8vene er s\u00e5 glad i \u00e5 trene at det \u00e5 utf\u00f8re enkelte ting ofte er bel\u00f8nning i seg selv, uten at man trenger \u00e5 friste med godbiter\\!\n\n\u00a0\n> P\u00e5 fritiden hender det at jeg m\u00e5 forsvare at vi holder dyr under menneskelig omsorg p\u00e5 Akvariet. Men fra publikum p\u00e5 Akvariet som ser hvordan dyrene har det, og hvordan forholdet mellom menneske og dyr arter seg, m\u00f8ter jeg veldig sjelden skepsis.\n\n-----\n\n#### De st\u00f8rste risikoene ved \u00e5 holde dyr under menneskelig omsorg :\n\n  - Dyrene mister sitt naturlige habitat\n  - Dyrene f\u00e5r ikke nok plass\n  - Dyrene blir fratatt flokken (eller muligheten til \u00e5 sosialisere naturlig)\n  - Dyrene kan bli tvunget til n\u00e6rhet til mennesker og andre arter de ikke har et naturlig forhold til.\n  - Dyrene kan kjede seg, oppleve depresjoner, etc.\n  - Dyrene kan f\u00e5 et forhold til mennesker som erstatter den relasjonen de vanligvis har til artsfrender. Det kan skape identitetsproblemer.\n\n**MEN: Fra et dyrevelferdsperspektiv kan det v\u00e6re etisk forsvarlig \u00e5 holde dyr i fangenskap s\u00e5 lenge dyrevelferden er et fokusomr\u00e5de og hvert enkelt dyrs velferd evalueres og ivaretas p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te. Dyrene i Akvariet er stort sett f\u00f8dt under menneskelig omsorg, og et liv i naturen er ikke et alternativ. For disse h\u00f8rer adferdsproblemer og mistrivsel med til sjeldenhetene.**\n\n\u00a0\n***Akvariet i Bergen holder seg kontinuerlig oppdatert p\u00e5 dyrevelferd og riktig monitorering av dyrene, blant annet gjennom organisasjoner som IMATA (Internation Marine Animal Trainer Association) og EAZA (European Association for Zoos and Aquaria).***\n**Ressurser:**\n\nhttps://www.eaza.net/about-us/areas-of-activity/animal-welfare/\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ea50522-1db9-4ca0-b25e-9184b2907b26"}
{"url": "http://www.raymarine.no/view/index.cfm?id=209", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:06:20Z", "text": "**Selection Chart Notes**\n\n\u00a0\nDen anbefalte Raymarine pumpen I tabellen over har blitt valgt ut ifra sylinder volum alene og skal resultere i en nominell \"borde til borde\" p\u00e5 10 sekunder. Formelen under kan brukes for \u00e5 finne \"borde til borde\" tiden:  \n  \nBorde til borde tiden = (Sylinder volum) X 60 (Peak Flow Rate)  \n  \nNote 1: N\u00e5r tabellen anbefaler 2 eller fler pumper m\u00e5 man ta med deplasementet og styre karakteristikken i beregningen. Ved valg av st\u00f8rre pumpe \u00f8ker flow rate og piloten vil bli raskere borde til borde, som p\u00e5 noen b\u00e5ter vil resultere i bedre respons og styring.  \n  \nNote 2: Raymarine kan ikke tilby pumpe til denne modellen.  \n  \nInformasjonen skal kun brukes som en gaide, hvis du er i tvil om hvilken modell du skal velge kontakt Raymarine forhandleren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b88aa5e8-47ef-4af2-848a-89b640d76846"}
{"url": "http://www.appetitt.no/drikke/internasjonal-lansering", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:55:13Z", "text": "# Internasjonal lansering\\> Gammel Opland utfordrer whiskey og cognac \n\n\n\n13 april 2018\n\n\n\nLaks, ost og kokkekunst har for lengst satt det nordiske kj\u00f8kkenet p\u00e5 kartet, og akevitten har inntatt noen av verdens beste barer i byer som Paris, Berlin og New York. N\u00e5 er tiden inne for en sterkere internasjonal satsning, og relanseringen av Gammel Opland markerer starten p\u00e5 dette.\n\n\u00a0\n\u2013 Ambisjonen med relanseringen er \u00e5 etablere Gammel Opland som en premium merkevare i utlandet, i direkte konkurranse med eksklusive single malts eller cognac, sier konsernsjef i Arcus, Kenneth Hamnes.\u00a0\n\n**\u00a0**\n\n**Edle dr\u00e5per til utlandet**\n\nArcus er verdens st\u00f8rste produsent av akevitt og st\u00e5r bak mange av de tradisjonsrike akevittene. Gammel Opland har lenge v\u00e6rt den mest popul\u00e6re akevitten blant nordmenn og har ligget helt i toppen av salgslistene til Vinmonopolet over flere \u00e5r. Kenneth Hamnes er sikker p\u00e5 at Oplands runde og komplekse smak vil falle i smak ogs\u00e5 i utlandet.\n\n\u00a0\n\\- I tillegg til at akevitten har f\u00e5tt en renessanse i Norge, opplever vi \u00f8kende interesse for akevitt i utlandet. Det er spesielt tyskere og amerikanere som har oppdaget den nordiske drikken, forteller han.\n\n\u00a0\nDen ekstra lange modningsprosessen p\u00e5 24 m\u00e5neder gir Gammel Opland en rund smak og kompleksitet som skiller seg ut fra andre akevitter. Mannen som har satt sin signatur p\u00e5 flasken, master blender Ivan Abrahamsen, mener Gammel Opland er en akevitt som b\u00f8r nytes \u00e5ret rundt.\n\n\u00a0\n\\- Den lange modningstiden gir Gammel Opland en kompleks smakssammensetning. Mange forbinder akevitt og Gammel Opland med jul, men dette er en akevitt som kan nytes istedenfor cognac eller whisky. Og selvsagt er den god til tradisjonsmat og s\u00e6rlig lutefisk, sier han.\n\n**Nytt design**\n\nFor \u00e5 gj\u00f8re Gammel Opland klar for utlandet, fikk det London-baserte og velrennomerte designbyr\u00e5et Stranger and Stranger oppdraget med \u00e5 gi den tradisjonsrike flasken et nytt ansikt. Byr\u00e5et har tidligere laget design for anerkjente brennevinsprodusenter som Martini og Jack Daniels, men dette er f\u00f8rste gang de har f\u00e5tt bryne seg p\u00e5 en akevittflaske.\n\n**\u2013** Dette var en helt unik mulighet for oss. Vi setter stor pris at Arcus ga oss kunstnerisk frihet til \u00e5 gj\u00f8re det vi gj\u00f8r best, nemlig \u00e5 designe. Det er ikke alltid man f\u00e5r mulighet til \u00e5 bruke kreativiteten sin p\u00e5 denne m\u00e5ten n\u00e5r man skal jobbe med tradisjonsrike og etablerte merker som Gammel Opland, forteller direkt\u00f8r i Stranger & Stranger, Ivan Bell.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33369dcb-778d-4ce9-88c2-2346f45027d9"}
{"url": "https://www.rostishop.no/bakeboller/porselen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:01:10Z", "text": "# Margrethe-bollen i porselen\n\nI forbindelse med Margrethebollens 60 \u00e5rs jubileum lanserte\u00a0vi en ny serie boller. De er produsert i porselen, og det gir et mer autentisk og klassisk uttrykk til den allerede elegante Margrethe-bollen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dde9de27-8a41-4659-a744-b02724a67822"}
{"url": "https://3t.no/innmelding/verv-en-venn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00097.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:34:58Z", "text": "\n\n# Verv en venn\n\n#### **Verv en venn og f\u00e5 250,- inn p\u00e5 ditt Paykort for hver person du verver\\!\u00a0**\n#### ****\n\n**Du kan bruke Paykortet p\u00e5 f\u00f8lgende:**\n\nFor hver person du verver f\u00e5r du 250,- inn p\u00e5 ditt Paykort, som du fritt kan bruke p\u00e5 varer og tjenester i alle v\u00e5re resepsjoner. Varene m\u00e5 kj\u00f8pes innen 12 mnd. og kan ikke tas ut i kontanter. Vervepremier utl\u00f8ses kun ved kj\u00f8p av minimum 6 mnd. medlemskap. Vervepremier kan ikke etterregistreres. Ansvarlige/kontaktpersoner for bedriftsavtaler kan ikke heve vervepremier ved verving internt i bedriften.\n\n\u00a0\n\n*Du trenger ikke \u00e5 m\u00f8te opp sammen med den du verver, men den du verver m\u00e5 oppgi ditt navn ved innmelding.  \nVed innmelding via nett, m\u00e5 du oppgi navnet til den som vervet deg n\u00e5r du kommer i resepsjonen og mottar medlemskortet ditt. Vervepremier kan ikke etterregistreres.*\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3daaa5ed-4e8a-47b6-953e-59f9b22865a8"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/optimist-men-ikke-naiv/66549925", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:40:26Z", "text": "# \u2013\u2002Optimist, men ikke naiv\n\n8\\. juni 2009 kl. 2.00\n\nSist fredag var Tariq Ramadan som snarest innom Oslo og Global Forum on Freedom of Expression. Dagbladet fikk noen minutter med ham etter at han hadde gjennomf\u00f8rt et verbalt gateslagsm\u00e5l av en paneldebatt med den kanadiske muslimen, feministen og islamkritikeren Irshad Manji.\n\n**\u2013 Hvilken rolle kommer president Obamas Kairo-tale til \u00e5 spille for forholdet mellom vesten og den muslimske verden i tida framover?**\n\n\u2013\u2002Talen var god og sv\u00e6rt viktig. Den var kraftfull, konstruktiv, balansert, selvkritisk og satte krav. I motsetning til hva vi ventet, snakket ikke Obama om \u00abet budskap til den muslimske verden\u00bb, men om \u00aben ny begynnelse\u00bb. Muslimer over hele verden, ogs\u00e5 i vesten, venter n\u00e5 spent p\u00e5 at han skal omsettede ord og visjoner til praksis.\n\n**\u2002Gjorde talen deg**\n\n**optimistisk?**\n\n\u2013\u2002Jeg er optimist, men ikke naiv. Etter \u00e5tte \u00e5r med Bush-administrasjonen er det positivt \u00e5 oppleve noen p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 med s\u00e5 mye forst\u00e5else og intelligens. Muslimer over hele verden m\u00e5 n\u00e5 ta Obama p\u00e5 ordet, legge av seg offerrollen og opptre som de samarbeidspartnerne han bad om \u00e5 f\u00e5.\n\n**\u2013\u2002Hvordan ser du p\u00e5 utviklingen i forholdet mellom den muslimske og ikke-muslimske befolkningen i Europa?**\n\n\u2013\u2002Den bekymrer meg fordi ekstremt h\u00f8yreorienterte synspunkter gradvis aksepteres som stuereine holdninger. Dette er sv\u00e6rt farlig og gj\u00f8r det ekstra viktig at vi p\u00e5tar oss de kritiske debattene og fornuftsstyrte diskusjonene. Forst\u00e5elsen av at populisme og rasisme er felles fiender for alle som bryr seg om frihet og likhet er ikke bred nok enn\u00e5.\n\n**\u2013\u2002Her til lands er det en gryende erkjennelse av at det norske samfunnet i sterkere og sterkere grad kommer til \u00e5 best\u00e5 av borgere med ulik tros- og kulturbakgrunn, og at dette skaper konflikter. Hva er det viktigst at vi alle \u2013 kristne, muslimer, ateister osv \u2013 har h\u00f8y bevissthet p\u00e5 mens vi s\u00f8ker oss fram til en fornuftig sameksistens?**\n\n\u2013\u2002F\u00f8rst og fremst m\u00e5 hver eneste innbygger \u2013 inkludert politikerne \u2013 forst\u00e5 at vi nok kan bli drevet av f\u00f8lelser, men at vi m\u00e5 stole p\u00e5 fakta og tall. Det er et faktum at det store flertallet av europeiske muslimer, ogs\u00e5 de norske, er lojale overfor landet de bor i, adlyder lovene der og l\u00e6rer seg spr\u00e5ket. Norske muslimer er norske og del av det norske samfunnet, d\u00e9t m\u00e5 politikerne forst\u00e5 og bygge politikken p\u00e5 s\u00e5nt som sveiser folk sammen heller enn det som framhever ulikheter og konflikter.\n\n**\u2013\u2002Hvordan?**\n\n\u2013\u2002For eksempel ved \u00e5 definere diskriminering, arbeidsledighet og global \u00f8konomisk og \u00f8kologisk krise som en felles fiende. \u00c5 konsentrere oppmerksomheten om det som skiller, f\u00f8rer bare til enda dypere splittelse, og det er p\u00e5 den m\u00e5ten h\u00f8yreekstreme synspunkter vinner terreng.\n\n**\u2013\u2002Som troende muslim, men samtidig demokratiforkjemper og islamreformator angripes du fra alle kanter. Du kunne levd en fredelig akademikertilv\u00e6relse ved et prestisjefylt l\u00e6rested, hva er det som driver deg?**\n\n\u2013\u2002Ansvarsf\u00f8lelse. Jeg er s\u00f8nn av en politisk flyktning i eksil og vet hvor heldig jeg er som lever i demokratiske samfunn. Jeg vil aldri kunne slutte \u00e5 heve stemmen *for* frihet og gjensidig respekt og *mot* en hver form for diktatur, det er min egen histories moralske plikt. Jeg er forberedt p\u00e5 \u00e5 konfrontere s\u00e5 vel de rike diktaturene - som Saudia Arabia \u2013 som det fattigste av de fattige \u2013 Egypt. Diktatur og tortur er uansett uakseptabelt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e62c4b4-0ac4-4059-bcda-84a542cb5d7c"}
{"url": "https://forum.arkivverket.no/topic/147766-62381-torgeir-h%C3%A5konss%C3%B8n-espeland-henrettet-ca-1570/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:25Z", "text": "Skrevet September 4, 2008  \n\nOtto S. Engelschi\u00f8n skrev i en artikkel fra 1948 bl.a om Torgeir H\u00e5nkonss\u00f8n Espeland, fra Veg\u00e5rshei. P\u00e5 sine gamle dager skal han ha satt fyr p\u00e5 Lj\u00f8stad, en annen g\u00e5rd p\u00e5 Veg\u00e5rshei. For dette ble han d\u00f8mt til d\u00f8den og henrettet, omkring 1570.Er det noen som kjenner til om det foreligger domsprotokoller som g\u00e5r s\u00e5 langt tilbake?Engelschi\u00f8n viser i sin artikkel til et brev (diplom) fra 1584 som omhandler denne saken.Jeg finner ikke dette diplomet i DN. Jeg mener imidlertid \u00e5 \u00e5 sett at diplomer fra Agder fra 1500 - 1600 tallet skal v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 www. Er det noen som vet mer om dette?\n\nSkrevet September 4, 2008  \n\nDN g\u00e5r ikke lenger enn til ca. 1570, s\u00e5 yngre diplomer er ikke med.Torgeir H\u00e5konss\u00f8n Espeland var fremme i en annen debatt for kort tid siden. Det er overveiende sannsynlig at det kun er 1584-brevet som dokumenterer saken i dag. Det er vel derfor hendelsen er datert til 'omkring 1570' - man vet ikke mer enn at den m\u00e5 ha skjedd (noen \u00e5r) f\u00f8r 1584.\n\n### Gjest Oddbj\u00f8rn Johannessen \u00a0\u00a0 \n\n  \n\n### **Gjest Oddbj\u00f8rn Johannessen** \u00a0\u00a0 \n\n### **Gjest Oddbj\u00f8rn Johannessen** \u00a0\u00a0 \nSkrevet September 5, 2008  \n\nJeg har ikke selv sett det brevet Engelschi\u00f8n henviser til, og vet derfor ikke hvor det befinner seg - men jeg antok at det var i Agderbrev-samlingen.\n\n### Gjest Per Tore Solheim \u00a0\u00a0 \n  \n\n### **Gjest Per Tore Solheim** \u00a0\u00a0 \nSkrevet September 5, 2008  \n\nTakk for gode kommentarer, men det er lett \u00e5 bli noe forvirret her.a. Otto S Engelschi\u00f8n henviser til et brev fra 1584 om Espeland.b. Samtidig viser K. Fjeldsg\u00e5rd (4) til et brev om Espeland fra nettopp 1584. Dette brevet er en vidisse (avskrift) av et brev fra 1418 fra DN. Dette siste brevet har ogs\u00e5 jeg utskrift av, og det er nok trolig ut fra de stedsangivelser som angis der at brevet gjelder Espeland i Froland.c. Alts\u00e5, dersom Engelsci\u00f8ns \u00e5rstall er riktig, m\u00e5 det av alle ting foreligge to brev fra samme \u00e5rstall som omhandler g\u00e5rden(e) Espeland i henholdsvis Froland og Veg\u00e5rshei.d. Den eneste muligheten for \u00e5 f\u00e5 klarhet er vel \u00e5 g\u00e5 gjennom den s\u00e5kalte Agderbrev-samlingen p\u00e5 Statsarkivet i Kristiansand. Er det realistisk \u00e5 f\u00e5 hjelp til dette fra arkivets personale?\n\n### Gjest Oddbj\u00f8rn Johannessen \u00a0\u00a0 \n\n  \n\n### **Gjest Oddbj\u00f8rn Johannessen** \u00a0\u00a0 \n\n  -   \n  - \u00a0\\#7\n\nSkrevet September 5, 2008  \n\nJo, det er nok realistisk. Ellers er jeg relativt ofte innom Statsarkivet - og ved neste bes\u00f8k skal jeg ha \u00f8ynene \u00e5pne. P\u00e5 grunn av en viss konflikt mellom min arbeidstid og arkivets \u00e5pningstider har jeg imidlertid sjelden anledning til \u00e5 sitte der lenge om gangen - og det er ogs\u00e5 litt vanskelig \u00e5 si n\u00f8yaktig n\u00e5r jeg kan f\u00e5 satt av tid til f\u00f8rste bes\u00f8k. Forh\u00e5pentligvis blir det ikke s\u00e5 lenge til.\n\nSkrevet September 5, 2008  \n\n1 Jeg vil ikke g\u00e5 god for identifiseringen av Espeland i Froland2. Jeg har avfotografert alle VA-brev samt AA-brev til 1635, dvs at 1584 er dekket3 I 1418 selger Jusse Jakobsson halve Espeland med samtykke av kona si Ingeborg Gunnulfsdotter.4 Jeg har en Gunnulf, nemlig Gunnulf Gunnarsson som er s\u00f8nn til Gunnar : her vm, setta Gunner Jonsen, och Gunnulff S\u00f8n hanss, som hansz fylgermend, n : 1376: DN XVIII, nr. 30: Aasulf Gunnarsson, Prest paa Hommedal, og 2 andre M\u00e6nd kundgj\u00f8re, at de vare tilstede paa Landvik, da Thorald Ulfsson gav Brynjulf Eilifss\u00f8n sin Datter Steinvor, hrorhos Aftale blev truffet om Medgift og B\u00e6nklegave m.m. Brynjulf stillede 20 Maanedsmatbol i \u00d8stre His (\u00d8iestad) til Pant for sine Forpliktelser.N\u00e5 har jeg ikke sjekket diplomene i AA-brev med hensyn til referanser til en g\u00e5rd 'Espeland' utenom 1584, s\u00e5 det er mulig at en gjennomgang kan gi en kilde.H\u00f8yst sansynlig er det en senere rettssak eller lignende,\n\n### Gjest Per Tore Solheim \u00a0\u00a0 \n\n  \n\n### **Gjest Per Tore Solheim** \u00a0\u00a0 \n\nSkrevet September 6, 2008  \n\nNok en gang takk.1. Om brevet fra 1418 vedr. Espeland i Froland vil jeg la ligge i denne omgang. Men ogs\u00e5 kommentarene til K. Fjeldsg\u00e5rd, pkt 4, med stedsnavn fra omr\u00e5det, synes \u00e5 peke i den retning.2. Det er imidlertid mye som tyder p\u00e5 at det \u00e5rstallet Engelschi\u00f8n henviser til (1584) ikke kan v\u00e6re korrekt.3. Til K. Fjeldsg\u00e5rd: Er det mange brev \u00e5 se gjennom i det aktuelle tidrommet ?\n\n### Gjest Oddbj\u00f8rn Johannessen \u00a0\u00a0 \n\n  \n\n### **Gjest Oddbj\u00f8rn Johannessen** \u00a0\u00a0 \n\n  -   \nSkrevet September 8, 2008  \n\n\u00c5rstallet 1584 kan i og for seg godt v\u00e6re rett, men det er jo ikke sikkert det aktuelle brevet finnes blant avskriftene i 'Agder-brev'-samlingen. Dessuten: Siden sakens utgangspunkt var brannstiftelsen p\u00e5 Lj\u00f8stad, er det jo mulig at det er den g\u00e5rden som er 'hovedreferansen'.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba81413a-1a4e-479a-8ce5-6bf401602213"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/krabbeskipet-(kanikosen)-takiji-kobayashi-9788274882089", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:44:46Z", "text": "| --------------- | ---------------- |\n| Forfatter:      | Takiji Kobayashi |\n| Innbinding:     | Innbundet        |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2010             |\n| Antall sider:   | 187              |\n| Forlag:         | Bokvennen        |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l           |\n| Originaltittel: | Kanikosen        |\n| Oversatt av:    | T\u00f8rring, Magne   |\n| ISBN/EAN:       | 9788274882089    |\n| Kategori:       | Romaner          |\n\n \n##### Omtale Krabbeskipet (Kanikosen)\n\n Krabbeskipet er en japansk proletarroman som viser fremmedgj\u00f8ringen p\u00e5 sitt mest brutale. Romanen avbilder, p\u00e5 en direkte og involvert m\u00e5te, det harde livet til krabbefiskerne og deres kamp mot overmakten, uten \u00e5 gj\u00f8re kampen til en glorifisert, sentimental aff\u00e6re. Den globaliserte \u00f8konomiens distanserte forhold til arbeidstakerne gj\u00f8r at boka er mer aktuell enn noen sinne og den har blitt trykket i milionopplag i Japan p\u00e5 2000-tallet Takiji Kobayashi (1903-33) var japansk forfatter av proletarlitteratur. Han ble f\u00f8dt i Odate, Akita og vokste opp under trange k\u00e5r. Etter \u00f8konomieksamen ved universitetet i Otaru jobbet han for Hokkaido Takushoku Bank. Hans mest kjente verk er Kanikosen, eller Krabbeskipet - en roman utgitt i 1929. Takiji Kobayashi sluttet seg til det japanske kommunistpartiet i 1931. Han ble torturert til d\u00f8de av politiet to \u00e5r senere, bare 29 \u00e5r gammel.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70cc6c09-326f-4147-83bb-0ab93b8846f7"}
{"url": "https://products.office.com/nb-no/powerpoint?legRedir=true&CorrelationId=ad2bb204-c819-419f-af1b-18c67a756b87", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:54Z", "text": "## Presenter med selvtillit\n\nZoom inn og ut av inndelinger eller lysbilder i presentasjonen i hvilken som helst rekkef\u00f8lge, fra ett enkelt lysbilde.  Du kan ogs\u00e5 bruke presentasjonsvisning til \u00e5 projisere presentasjonen til en annen skjerm og se foredragsnotater, gjeldende lysbilde og neste lysbilde \u2013 en flott m\u00e5te \u00e5 \u00f8ve p\u00e5. Lysbildene vises automatisk p\u00e5 riktig skjerm, slik at du slipper \u00e5 sortere innstillingene.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "584e6c6c-f7b6-42e0-a303-2bf466dc3e5c"}
{"url": "http://fashioncherry.blogspot.no/2013/11/skinnjakke-blkdnm-neomania.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:47Z", "text": "  \n#### 5 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Kajsa Josephine Andersen27. november 2013 kl. 22:24\n    \n    Veldig stilig Hedda, g\u00f8y \u00e5 se at polo\u00b4en kan benyttes p\u00e5 det viset\\! Takk for inspirasjon\\!\n    \n    1.  \n        \n        fashioncherry28. november 2013 kl. 01:36\n        \n        \\<3 :)\n        \n2.  \n    \n    Anonym27. november 2013 kl. 23:12\n    \n    Du har en fantastisk stil\\! Hvor f\u00e5r man tak i denne turtleneck- vintage du har p\u00e5 deg? :)\n    \n    1.  \n        \n        fashioncherry28. november 2013 kl. 01:37\n        \n        HM har fine. Ogs\u00e5 har hunkydory en veldig fin variant :)\n        \n3.  \n    \n    Anonym28. november 2013 kl. 15:00\n    \n    Hei,  \n      \n    Hvor f\u00e5r jeg tak i det FINE skj\u00f8rtet du har p\u00e5 deg? (by ti mo)  \n      \n    takk\\!\\!  \n      \n    Mvh  \n    Kari\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a312eabe-e8b4-45b6-862d-42316c7c93a9"}
{"url": "http://hlb.no/category/publikasjonar/monografiar-fagboker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:39:27Z", "text": "## Den skapande forskaren. Teoretiske, metodiske og strategiske fundament for ei utviklingsretta forskarrolle.\n\nSkrevet ** september 30, 2011\n\n#### Historia\n\nH\u00f8gskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB) er ei nyskaping i universitets- og h\u00f8gskulesektoren i Noreg. Organiseringa som samvirkelag (i beste bygdeand), er ogs\u00e5 unik i internasjonal forstand.  \n  \nHLB har i dag meir enn 100 andelseigarar, og blant desse finn ein b\u00e5de regionale utviklingsakt\u00f8rar, sm\u00e5bedrifter og dei aller fleste lokallag av bondelag, sm\u00e5brukarlag og bygdekvinnelag i S\u00f8r-Rogaland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbb6fc70-7423-4273-a825-6a5fa2b79937"}
{"url": "http://www.norark.no/prosjekter/bokn-2/allsidige-okser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00081.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:13Z", "text": "# Allsidige \u00f8kser\n\n06.07.16\n\nAv Oliver D. Sorskog\n\nEt utvalg av trinn\u00f8ksene vi har funnet p\u00e5 Bokn. Likheten mellom dem er sl\u00e5ende.\n\nN\u00e5r vi graver en steinalderboplass finner vi mest avfallsprodukter fra redskapsproduksjon, s\u00e5kalte avslag. Men\u00a0titt og ofte\u00a0dukker det opp redskaper som pilspisser, skrapere og ikke minst \u00f8kser. Det er alltid g\u00f8y \u00e5 grave frem et fint eksemplar av en \u00f8ks, og \u00f8kser har vi funnet ganske mange av her p\u00e5 Bokn. \n\nDe fleste er av typen trinn\u00f8ks. Det er bergarts\u00f8kser uten skafthull hvor tverrsnittet midt p\u00e5 \u00f8ksekroppen er rundt eller ovalt. De smalner av mot en enten butt eller spiss nakke. \u00d8ksekroppen kan v\u00e6re tildannet ved prikkhugging/knusing eller sliping. De varierer i form, men trinn\u00f8ksene vi har funnet p\u00e5 Bokn er veldig like, nesten forbausende like.\n\nVi forbinder nok \u00f8kser mest med hogging av tr\u00e6r og ved. \u00d8ksene vi har funnet p\u00e5 Bokn er ganske sm\u00e5 og har nok ikke v\u00e6rt brukt til dette form\u00e5l. De er vanlige \u00e5 finne p\u00e5 boplasser fra eldre steinalder og har nok heller v\u00e6rt en del av et standardutstyr som ble brukt i det daglige virke, som for eksempel ved slakting/matproduksjon og bearbeiding av tre eller andre materialer. \u00d8ksene har nok v\u00e6rt temmelig allsidige. \n\n\n\nDenne vakre lille trinn\u00f8ksen eller meiselen ble raskt en favoritt p\u00e5 feltet.\n\nHva hendte egentlig med trinn\u00f8ksene? Ved overgangen til yngre steinalder, omkring 4000 f.Kr, skjedde det store teknologiske endringer. Trinn\u00f8ksene gikk ut av bruk og ble erstattet av slipte rektangul\u00e6re \u00f8kser med tverr egg og firkantet tverrsnitt. De kalles vespestad- og vestlands\u00f8kser. N\u00e5 begynte man ogs\u00e5 \u00e5 anvende nye\u00a0teknikker n\u00e5r man slo og bearbeidet flint. Dette skiftet er uttrykk for viktige kulturelle forandringer, og var et resultat av b\u00e5de indre utvikling og sterke ytre impulser. Jordbruket i Norge fikk\u00a0sin f\u00f8rste introduksjon i denne tiden. Men dette\u00a0m\u00e5 nesten bli en annen historie. \n\n  \n## Utgravingsprosjekt Bokn\n\n**Sted**: Bokn, Rogaland  \n**Ansvarlig institusjon**: Arkeologisk museum, UiS  \n**Tidsrom**: 2016 - 2017  \n**Kontaktperson**: Prosjektledere Oliver Dj\u00f8seland S\u00f8rsko og Kristine Reisersen\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a56cda30-d1cf-45d6-91af-bf322fa64374"}
{"url": "http://jostedal.com/oppleving/rafting/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00608.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:26Z", "text": "\n\n\n\n# Rafting i Jostedalen\n\nP\u00e5 si\u00a0ferd gjennom Jostedalen mot Sognefjorden byr Josted\u00f8la p\u00e5\u00a0spanande utfordringar. Dei ulike delane av elva passar b\u00e5de for familiar og nybyrjarar, og for viderekomne og\u00a0dei som s\u00f8kjer enno\u00a0meir spaning. Erfarne guidar tar deg med p\u00e5 rafting\u00a0gradert fr\u00e5\u00a0grad 1til\u00a04.\u00a0Nedre aldersgrense er 6 \u00e5r.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "759d2f17-336d-44e9-8756-0573ab1adecd"}
{"url": "http://bagn.no/varskyting-pa-asemyra-29-4/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:56:49Z", "text": "## V\u00e5rskyting p\u00e5 \u00c5semyra 29/4\n\nBegna, Begnadalen, Hedalen og \u00d8vre \u00c5dal skytterlag arrangerer jaktlagskyting p\u00e5 \u00c5semyra **s\u00f8ndag 29. april** . P\u00e5melding fra klokken 9 til 11. Dette er et 30 skudds stevne og disse skuddene er godkjent til storviltpr\u00f8ven. Husk derfor \u00e5 ta med kortet \u00e5 f\u00e5 dette stempla.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "508ddcc7-594f-4341-ba24-531ceff3dfee"}
{"url": "http://babyramen.blogspot.com/2012/03/here-i-am.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:02:50Z", "text": "\n\n## onsdag 7. mars 2012\n\n### Here I am\n\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|             Pillows from Ikea and my own made of vintage japanese kimono fabric.              |\n\nThis is me. I haven't been able to take some new pictures, so I have been digging deep down in my photo archive. But here is my simple and last minute contribution to NIB's challange.\n\n  \n|                                                                                                 |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|          Flowerpot lamp, vintage chair and table and a bright pillow from Hazel Stark.          |\n\n  \n\u00a0I love new and inexpensive products mixed together with vintage and second hand, design and art . Neutral colors with some color splashes in bright colors. That's me:)\n\n Lagt inn av Hanne   kl. 19:03        \n\n    \n    Mi familia7. mars 2012 kl. 19:46\n    \n    Very nice\\! I also love beautiful and meaningful things in my house.  \n      \n    Klem,  \n    Vicky\n    \n2.  \n    \n    Lidyll7. mars 2012 kl. 20:08\n    \n    Herlig\\!  \n    ....veldig deg, og veldig fint\\*smile\\*  \n      \n    Lykke til i konkurransen\\!  \n    ...og flott uke videre\\!  \n      \n    Klem fra meg\n    \n3.  \n    \n    Fru S - Fortsettelse f\u00f8lger...7. mars 2012 kl. 20:28\n    \n    En flott blogg du har\\! Skj\u00f8nner ikke hvordan jeg har klart \u00e5 ikke finne den f\u00f8r n\u00e5, har jo tittet i epla butikken din sikkert 100 ganger ;-)La meg til som f\u00f8lger.  \n      \n    Klem Fru S\n    \n4.  \n    \n    KROnPRINSESSENE7. mars 2012 kl. 20:30\n    \n    Veldig DEG ja og veldig stilig :)  \n    Lykke til.  \n    Klem May Helen\n    \n5.  \n    \n    H\u00f8ytrykk7. mars 2012 kl. 21:23\n    \n    Veldig fint og veldig deg.\n    \n6.  \n    \n    high house then radio7. mars 2012 kl. 21:58\n    \n    Lyst og luftig og herlig fargemiks:)\n    \n7.  \n    \n    dagdr\u00f8mmeren12. mars 2012 kl. 11:37\n    \n    Fint bidrag  \n    \u00d8nsker deg ei fin ny uke  \n    Klem Tonje\n    \n\n  - \n    \n    sakura\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3155900-2a1a-485b-bece-096c270020e7"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/sport/northug-varsler-endringer-men-det-blir-ikke-gamletreneren/67378400", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:07:41Z", "text": "\n\n# Langrenn:\n\n## Northug varsler endringer, men det blir ikke gamletreneren\n\nEirik Myhr Nossum uaktuell.\n\n8\\. mars 2017 kl. 7.09\n\nPetter Northug har signalisert endringer i st\u00f8tteapparatet etter \u00e5rets svake sesong. Han f\u00e5r neppe gamletreneren Eirik Myhr Nossum med p\u00e5 laget.\n\nNossum var personlig trener for skistjernen fra mai 2013 og gjennom OL-sesongen 2014, som heller ikke ble noen suksess for Northug.\n\n**Senere er Nossum blitt assistenttrener for herrel\u00f8perne i det norske landslaget \u2013 en jobb han trives s\u00e5 godt i at han utelukker en retur til \"Team Northug\".**\n\n\\- Jeg trives fryktelig godt. Jeg har ikke lest s\u00e5 mye av det Petter har sagt, men for min egen del har jeg det som plommen i egget i Norges Skiforbund. Det har v\u00e6rt dr\u00f8mmejobben hele veien, s\u00e5 det er nok ikke aktuelt, sier Nossum til NTB om en mulig trenerrolle for barndomskompisen.\n\n## Bytter trener?\n\nNorthug fikk sesongen \u00f8delagt av for t\u00f8ff trening etter et h\u00f8ydeopphold f\u00f8r jul, noe han selv har omtalt som en \"barnefeil\". Likevel har han varslet endringer i st\u00f8tteapparatet f\u00f8r neste sesong.\n\n**\u2013 Det som har v\u00e6rt i \u00e5r har v\u00e6rt for d\u00e5rlig. Da m\u00e5 man gj\u00f8re endringer, rett og slett, sa han til Adresseavisen etter at VM i Lahti endte uten medaljer for hans del.**\n\nSamtidig har trener Stig Rune Kveen, som erstattet Nossum i 2015, tatt deler av ansvaret for Northugs svake sesong.\n\n## Tror p\u00e5 Northug\n\nNossum vil ikke spekulere i om Petter Northug kunne hatt en bedre sesong om han var med i landslaget. Derimot presiserer han at Northug ikke er den f\u00f8rste som er blitt straffet for overtrening.\n\n**\u2013 Jeg tror han har et fryktelig godt apparat rundt seg. Det der kunne ha skjedd uansett, sier Nossum, som forventer at Northug sl\u00e5r tilbake neste vinter.**\n\n\u2013 Jeg har full tillit til at han kommer tilbake neste \u00e5r og er med hele sesongen. Det er f\u00e5 som er s\u00e5 rutinerte som Petter. Han vet veldig godt selv hva som skal til, og det er sm\u00e5 detaljer han har bommet p\u00e5 i \u00e5r som jeg er helt sikker p\u00e5 at han retter opp til neste \u00e5r.\n\n# Ranheims sjokkmann: - Ikke overrasket\n\n# Iversen bekrefter L\u00f8fshus-samtaler\n\n# 3\\. divisjon er i gang: Slik har det g\u00e5tt med de 84 lagene\n# Kjente p\u00e5 senskader sju uker etter velt. S\u00e5 gjorde legene et urovekkende funn\n\n# OL-vinner: - Jeg l\u00e5 naken og gr\u00e5t. S\u00e5 ble det verre\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a25e8e57-f547-4f7b-bff6-d6b8bc981d5c"}
{"url": "https://recipereminiscing.wordpress.com/bakruskur-fra-middelalderen-kishkiyya/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00392.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:33:13Z", "text": "## Food the old fashioned way\n\n\n\n# Bakruskur fra Middelalderen \u2013\u00a0Kishkiyya\n\n\n\nHar du v\u00e6rt litt hard p\u00e5 flaska i det nye \u00e5ret? Rullet ut av sengen med en dunkende hodepine og en munn som er t\u00f8rr som aske? Ynker du deg mens du browser p\u00e5 Facebook og ser bilder av deg selv danse med et slips rundt hodet klokken to om natten?\n\nVel, mens du gremmer deg, og forbanner deg selv for \u00e5 satse p\u00e5 fylla og dansen, her er noen bakrus kurer fra gamle dager, fordi folk som festet som om det var 1399 ogs\u00e5 trengte litt hjelp morgenen etter.\n\nForfatteren Ibn Sayyar al-Warraq, skrev den tidligst kjente arabisk kokeboken i det tiende \u00e5rhundre, Kitab al-Tabikh, Boken om Retter. Selv om muslimer ikke har lov til \u00e5 drikke, finnes det oppskrifter i boken b\u00e5de for \u00e5 lage vin og \u00e5 kurere bakrus.\n\nS\u00e5 hva gjorde Abbasidene for \u00e5 kurere en bakrus fra vinens ugjerninger? De foreskrevet \u00e5 drikke frukt juicer sammen med alkoholen og ha i litt mynte og kvede for godt m\u00e5l. \u00c5 drikke myrtete ble ogs\u00e5 anbefalt, da det ble antatt \u00e5 fremme god ford\u00f8yelse. For de som allerede var for langt nedi kruset for \u00e5 hindre det uunng\u00e5elige foreslo al-Warraq \u00e5 drikke vann mens du puster dypt mellom slurkene. N\u00e5r du er ferdig med vannet foresl\u00e5r han og f\u00f8lge opp med en bakrus lapskaus, kalt Kishkiyya:\n\n### Kishkiyya\n\n***Ingredienser*  \n1,4 kg kj\u00f8tt  \n225 g av hakket l\u00f8k  \n1,2 dl olivenolje  \nurter  \nkikerter  \nGalangal (fra ingef\u00e6r familien,  \nogs\u00e5 kjent som kinesisk ingef\u00e6r)  \nsesongens gr\u00f8nnsaker  \nKishk (en hvete og yoghurt pasta  \nbrukt i Midt\u00f8sten, men du  \nkan erstatte vanlig yoghurt)  \nspisskummen  \nnellik  \nCassia (kanel)  \nSpikenard (kjent som Nard eller Muskroot,  \ner en plante som var vanlig \u00e5 bruke  \ntil \u00e5 krydre mat i middelalderen)  \nKokende vann**\n\nNettstedet gir ingen fremgangsm\u00e5te, men \u00e6rlig talt, vi har da alle laget suppe f\u00f8r, har vi ikke \ud83d\ude09\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08152405-37f6-4fc6-ace3-23c5d68577e0"}
{"url": "http://sor-odal.kommune.no/driftsmeldinger-og-kunngjoeringer/gatelysrunden-i-soer-odal-er-ferdigstilt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:03:50Z", "text": "# Gatelysrunden i S\u00f8r-Odal er ferdigstilt\n\nP\u00e5 oppdrag fra S\u00f8r-Odal kommune har entrepren\u00f8r n\u00e5 ferdigstilt \u00e5rets siste gatelysrunde p\u00e5 Skarnes og i grendene.\n\nDet inneb\u00e6rer at samtlige henvendelser som kom inn fra innbyggerne er tatt tak i og reparert \u2013 med unntak av noen f\u00e5 steder.\n\n\u2013 P\u00e5 stedene med st\u00f8rre feil m\u00e5 vi vurdere hvilke tiltak som skal igangsettes, blant annet om det m\u00e5 bestilles ny armatur, sier Kjell Ola Aamodt, ingeni\u00f8r i teknisk enhet i S\u00f8r-Odal kommune.\n\nAamodt forsikrer om at dette blir gjort s\u00e5 snart som overhodet mulig.\n\nKommunen har eksempelvis f\u00e5tt flere henvendelser om lysfeil p\u00e5 Skarnes bru, som er en av de plassene der det fremdeles ikke er gode nok lysforhold. Der er det bestemt at det skal iverksettes strakstiltak for \u00e5 sikre full belysning.\n\nEntrepren\u00f8r har sammen med kommunen g\u00e5tt gjennom kart og oversikter for gatelys i S\u00f8r-Odal \u2013 for \u00e5 skaffe seg best mulig oversikt over hvor gatelysene var m\u00f8rke. I tillegg er alle henvendelser fra lokalbefolkningen vurdert. Det er i l\u00f8pet av gatelysrunden b\u00e5de skiftet enkeltpunkter og reparert feil p\u00e5 ledningsnettet.\n\nS\u00f8r-Odal kommune \u00f8nsker \u00e5 beklage overfor ber\u00f8rte innbyggere at det tatt noe tid \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt hele gatelysrunden.\n\nDersom du \u00f8nsker \u00e5 melde fra om feil p\u00e5 kommunalt gatelysnett, vennligst send e-post til firstname.lastname@example.org. Feil som meldes fra dit blir bestilt og utbedret av v\u00e5r entrepren\u00f8r senest p\u00e5 neste gatelysrunde.\n\n## OM S\u00d8R-ODAL\n\n\u00a0  \nS\u00f8r-Odal har\u00a0**kultur\u00a0**for \u00e5 skape. Vi har fostret\u00a0**\u00d8ystein Sunde** og K\u00e5re Tveter, vi er kjent for **id\u00e9er** og handlekraft. I S\u00f8r-Odal kombinerer du n\u00e6rheten til landets st\u00f8rste **arbeidsmarked** med rimelige boliger, full barnehagedekning , trygg **oppvekst** og eldreomsorg. Ikke rart at **folketallet vokser**.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54606576-42e5-4aed-8fc7-93e8acec567d"}
{"url": "http://salt-peanuts.eu/record/satoko-fujii-joe-fonda/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:18:29Z", "text": "  \n## Et musikkliv for hele Norden\\!\n\n# P\u00e5 skive\n\n# SATOKO FUJII / JOE FONDA  \n\n\u00abDuet\u00bb  \nLONG SONG RECORDS LSRDC140/2016\n\n\n\nPianisten Satoko Fujii kommer fra Japan, og er, etter min mening, en av de t\u00f8ffeste frijazzmusikerne p\u00e5 kloden per i dag. Hun forflyttet seg over havet i 1985, for \u00e5 studere p\u00e5 Berklee, hvor hun var ferdig i 1985, da hun returnerte til Japan. Men der kunne hun jo ikke v\u00e6re. S\u00e5 i 1993 satte hun igjen nesen mot USA, hvor hun studerte videre p\u00e5 New England Conservatory of Music fram til 1996. S\u00e5 bar det over havet igjen, til Japan med sin ektemann, trompeteren Natsuki Tamura.\n\nMen hun har ikke gitt slipp p\u00e5 USA, og den 15. november 2015, var hun i en kirke i Portland, sammen med husbonden og den amerikanske bassisten Joe Fonda, for \u00e5 spille inn \u00abDuet\u00bb.\n\nJoe Fonda er f\u00f8dt i Amsterdam, New York av foreldre som begge spilte jazz. I ungdommen startet han, som s\u00e5 mange andre, med gitar, f\u00f8r han gikk over til bassgitar. Han studerte ogs\u00e5 p\u00e5 Berklee, hvor han startet \u00e5 spille akustisk bass. Siden da har han v\u00e6rt en aktiv bassist innenfor den friere delen av det amerikanske jazzmilj\u00f8et, og han har gjort innspillinger med blant andre trompeteren Wadada Leo Smith.\n\nP\u00e5 \u00abDuet\u00bb f\u00e5r vi to lange komposisjoner. Den f\u00f8rste har de kalt \u00abPaul Bley\u00bb, og er en hyllest til den avd\u00f8de pianisten som varer i hele 37 minutter og 10 sekunder, og det er ikke ett sekund for langt. Her f\u00e5r de to virkelig vist seg fram. Fujii utenp\u00e5 og inni pianoet, som om det var Aki Takase, Eve Risser eller Cecil Taylor som holdt p\u00e5, og Fonda med sin kraftfulle og flotte basslyd. Hele veien improviseres det og l\u00e5ta blir laget der og da. Det er ytterst kreativt og t\u00f8ft. Fujii er en kraftfull pianist, som ikke legger noe imellom, og med Fonda som medsammensvoren, s\u00e5 blir dette fantastisk spennende og interessant. Vi kan, med litt godvilje, kjenne igjen Paul Bley i m\u00e5ten hun spoiller p\u00e5, n\u00e5r hun oppholder seg ved de sorte og hvite tangentene, men siden hun opererer like ofte inni pianoet, s\u00e5 skaper hun noe helt eget, som er fascinerende og fint.\n\nOg Fonda, som jeg mener har f\u00e5tt altfor lite oppmerksomhet opp gjennom \u00e5rene, er en kraftfull bassist p\u00e5 linje med William Parker, selv om hans spillestil er mer europeisk enn Parkers.\n\nI andrel\u00e5ta, \u00abJSN\u00bb har de ogs\u00e5 med Natsuki Tamura p\u00e5 trompet, og lydbildet blir et litt annet. Vi kjenner han best fra bandet Gato Libre, men han har ogs\u00e5 samarbeidet med Larry Ochs fra Rova Saxophone Quartet, den nederlandske pianisten Misha Mengelberg, saksofonisten Elliot Sharp, pianisten Paul Bley og en rekke japanske musikere.\n\nP\u00e5 \u00abJSN\u00bb er det han som \u00e5pner, med en litt tynn og s\u00e5r intro, f\u00f8r \u00abfruen\u00bb tar over ledelsen, sammen med Fondas bass. I Fujiis spill her f\u00f8ler jeg at Misha Mengelberg og Thelonious Monk svever over vannene. Men det er hele tiden s\u00e6rpreget til Fujii, sammen med Fondas kraftfulle bass som dominerer. N\u00e5r Tamura kommer inn, sammen med Fondas fl\u00f8yte, g\u00e5r musikken i en litt annen retning, uten at spenningen eller intensiteten forsvinner.\n\nDe tre musikernes spill er kraftig, musikken er kreativ, vakker, spennende og utfordrende, og jeg kan ikke forst\u00e5 hvorfor disse musikerne ikke har f\u00e5tt plass p\u00e5 noen av jazzfestivalene i Norden de senere \u00e5rene.\n\nMen det er aldri for sent\\! Hvis de tre dukker opp p\u00e5 en av festivalene eller klubbene i din n\u00e6rhet, er det bare \u00e5 sikre seg en plass, for dette er noe av det mest spennende jeg har h\u00f8rt p\u00e5 lang tid\\!\n\n**Jan Granlie**\n\n*Satoko Fujii (p), Joe Fonda (b, fl), Natsuki Tamura (tp)*\n\n\u00a0\n25\\. september 2016\n\nAv Jan Granlie\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25ed8c26-70bf-4d55-b0f2-fc6c910b6a9e"}
{"url": "http://laschgsinblogg.blogspot.no/2016/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:37:25Z", "text": " \n\n## tirsdag 20. desember 2016\n\n### Det tidligere \"House of Ideas\" og meg (1)\n\n\n\n  \nMitt forhold til Marvel Comics har ikke v\u00e6rt tiln\u00e6rmet likt det jeg har hatt for DC Comics. N\u00e5 er det ikke mulig \u00e5 konkludere med annet enn at DC har hatt de mest interessante utgivelsene de siste tretti \u00e5rene og f\u00f8r det var det DC jeg startet \u00e5 lese. Marvel\\`s historie i Norge begynner i 1968 og det stavangerske forlaget Se-bladene. I perioden 1968 til 1970 ga de ut 8 nr. av Edderkoppen/Spider-Man og Kolossen/Hulk, 10 nr. av Fantastiske Fire/Fantastic Four og 23 nr. av Demonen. Av disse har jeg selv bare Edderkoppen nr. 2 1968.  \n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n08:52    Ingen kommentarer:        \n\n## fredag 2. desember 2016\n\n### Joy in repetiton (og ikke helt hva Prince hadde \u00e5 si med sin sang , med samme tittel, p\u00e5 albumet Graffiti Bridge....)\n\n  \n\n\n\n  \nEn av de verste spenningsromanene jeg har v\u00e6rt ute for er Dan Brown\\`s Da Vinci-koden. Det fant jeg ut etter \u00e5 lest hele 30 sider av denne boken (det samme skjedde etter \u00e5 ha lest tilsvarende antall sider i bok 1 i Robert Jordan\\`s Wheel of Time serie, skj\u00f8nt n\u00e5r det kommer til fantasy er Terry Brooks Shannara-serie hakket verre). Jeg har jo ogs\u00e5 sett filmatiseringen. En av tre av Tom Hanks verste rolleprestasjoner. De to andre: Engler og Demoner og Inferno. N\u00e5r en ser bort fra hvilken selvskrytende, r\u00f8rende amat\u00f8r Brown er gj\u00f8r det godt \u00e5 vite at andre kan hvor han feiler.  \n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n07:34    Ingen kommentarer:        \n\n## l\u00f8rdag 19. november 2016\n\n### N\u00e5r en n\u00e6rmest har bestemt seg for ikke \u00e5 bli positivt overrasket og det allikevel skjer\n\n\n\nSiden jeg n\u00e5 f\u00f8rst har nevnt tv-serier basert p\u00e5 tegneserier og da spesielt utgitt p\u00e5 Vertigo, er det jo ytterligere to. Disse er iZombie (Chris Roberson/Mike Allred), som jeg ikke skal skrive om n\u00e5, og Lucifer. Denne versjonen av lysbringeren dukker f\u00f8rste gang opp i Sandman nummer fire, A Hope in Hell, og finner sin endelige form i f\u00f8rste del av samlingen Season of Mists. Hvor Morpheus er behjelpelig med \u00e5 skj\u00e6re av vingene hans. Og hvor han overlater jobben med \u00e5 holde helvete \u00e5pent til alle tider til andre. En kort periode som strandboms og s\u00e5 settes kursen til Los Angeles. Her \u00e5pner han nattklubben Lux. Det er her tv-serien starter.  \n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n06:40    Ingen kommentarer:        \n\n## tirsdag 15. november 2016\n\n### You can\\`t always get what you want (men Trump som amerikansk president det fikk vi)\n\n\n\nN\u00e5 har ogs\u00e5 jeg sett f\u00f8rste sesong med Preacher. En tv-serie jeg egentlig ikke hadde alt for h\u00f8ye forventninger til og hvor disse mer eller mindre ble innfridd. Hvor de har latt Jesse Custer bli en tvilende troende, Tulip (spilt av Ruth Negga som hadde rollen som Raina i Agents of S.H.I.E.L.D.) har blitt en n\u00f8tteskrike av dimensjoner og Cassidy har f\u00e5tt lov til \u00e5 beholde litt av den sjarmen han har i tegneserien. Det virker i det hele tatt som manusforfatterne har beholdt navnene p\u00e5 karakterene og \u00f8rlite av handlingen og s\u00e5 v\u00e6rt kreative p\u00e5 egenh\u00e5nd. Slik sett hadde serien v\u00e6rt severdig hvis den ikke hadde skrytt p\u00e5 seg en forbindelse til Garth Ennis/Steve Dillon\\`s Preacher.  \n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n09:51    Ingen kommentarer:        \n## torsdag 27. oktober 2016\n\n### Alternativ historie\n\n\n\nPrins Edward m\u00e5tte vente i 60 \u00e5r, prins Charles har ventet i 67 og v\u00e5r egen Haakon Magnus i bare 43 \u00e5r, for \u00e5 bli konge og han ble da ogs\u00e5 til slutt Edward VII. Tittelen som konge han og de to andre ble f\u00f8dt til \u00e5 bekle. Edward\\`s regjeringstid ble bare ni \u00e5r og det er \u00e5ret han virkelig d\u00f8de, i 1910, hvor handlingen i Dan Abnett og I.N.J. Culbard\\`s The New Deadwardians utspiller seg. Men litt ulikt hvordan det fortonte seg for 106 \u00e5r siden.  \n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n08:26    Ingen kommentarer:        \n\n## tirsdag 25. oktober 2016\n\n### Vi som kunne ha elsket amerika\n\nSiden jeg har fulgt med p\u00e5 det amerikanske presidentvalget alt for lenge og blitt gitt muligheten til \u00e5 se hva de har \u00e5 velge mellom. Det moderat forferdelige og denne kvintessensen av menneskelig lavm\u00e5l sl\u00e5r det meg at tiden kunne v\u00e6rt inne \u00e5 minne om at dette landet har fostret bedre utgaver enn disse presidentkandidatene. For \u00e5 gj\u00f8re det blir det \u00e5 trekke frem tegneseriebiografier om tre av dem.  \n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n05:37    Ingen kommentarer:        \n\n## tirsdag 27. september 2016\n\n### Hva jeg trodde var en selvhjelpsbok\n\n\n\nNeil Gaiman har ikke skrevet mange tegneserier de siste \u00e5rene (forh\u00e5pentligvis skriver han n\u00e5 avslutningen p\u00e5 Miracleman) og har heller satset p\u00e5 en ordentlig forfatterkarriere. Hvor han har hatt stor suksess med b\u00f8kene han har utgitt og de av dem som siden er blitt til film og tv-serier. P Craig Russell har ogs\u00e5 adaptert Gaiman\\`s b\u00f8ker til tegneserier, Sandman: Dream Hunters, Coraline og The Graveyard Book, og n\u00e5 er det de brasilianske tvillingbr\u00f8drene Fabio Moon og Gabriel Ba som har tatt for seg novellen How to talk to girls at parties hentet fra novellesamlingen Fragile Things (2006).\n\nLars Gundersen  kl. \n\n09:33    Ingen kommentarer:        \n\n## mandag 26. september 2016\n\n### Fra en f\u00f8dt diktators dagbok (skrevet med p\u00e5holden penn)\n\n\n\nNoe kan ikke sies for ofte. Et av disse er at Image Comics har en uhorvelig mengde spennende utgivelser. S\u00e5 mange er det etter hvert at det blir vanskelig \u00e5 holde f\u00f8lge med alt det nye som kommer ut. En jeg har f\u00e5tt med meg er Invisible Republic. Denne samlingen kom vitterlig i fjor, men det viser jo igjen hvor vanskelig det blir \u00e5 v\u00e6re a jour. Denne serien er skrevet og tegnet av ekteparet Corinna Bechko og Gabriel Hardman.\n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n10:23    Ingen kommentarer:        \n\n## fredag 23. september 2016\n\n### Nok et eksempel p\u00e5 en tegneserie en m\u00e5 lese\n\n\n\nI dag har det v\u00e6rt en rolig dag p\u00e5 jobb og dermed ble det tid til \u00e5 lese seg gjennom de bloggene jeg leser regelmessig. Hos comics worth reading hadde en lagt ut \u00e5rets vinnere av Ignatz-prisen, Ignatz er den av de tre store tegneserieprisene med spesielt fokus p\u00e5 utgivelser ikke utgitt av de store forlagene, og prisen for Outstanding Artist var for andre gang gitt Tillie Walden. Et helt ukjent navn for meg og for moro skyld s\u00f8kte p\u00e5 navnet i bibliotekbasen og frem dukket den usannsynlig glimrende \u00abI love this part\u00bb.  \n\n\n\nSom strengt tatt ikke er en tegneserie siden definisjonen p\u00e5 en tegneserie er to bilder per side og denne har maks et. S\u00e5 var det om det i det hele tatt spiller noen rolle. Selvf\u00f8lgelig ikke\\!\\! Dette er en av de mest vellykkede seriene jeg har lest p\u00e5 veldig, veldig lenge. Hvor vi blir fortalt historien om venninnene Elisabeth og Rae. To jenter i begynnelsen av ten\u00e5rene som deler interesser for film og musikk og som ogs\u00e5 opplever den f\u00f8rste forelskelsen sammen. Og hva som inntreffer n\u00e5r denne tar slutt.  \n\n\n\nDet hele er s\u00e5 vart og vakkert fortalt. I love this part tar en noen h\u00e5ndfuller minutter \u00e5 lese, men inntrykkene blir sittende fast lenge. Og en kan ikke annet enn \u00e5 la seg imponere av tegningene. Spesielt n\u00e5r en f\u00e5r vite at Tillie Walden bare er tyve \u00e5r.  \n\n\n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n06:21    Ingen kommentarer:        \n\n## torsdag 15. september 2016\n\n### Filmer som har gitt tegneserier et d\u00e5rlig rykte\n\n\n\nN\u00e5r en skal vurdere om en film er d\u00e5rlig eller ei er det vel en rekke ting en m\u00e5 vurdere. For min del ignorerer jeg dette fullstendig og synser dermed i vei. Og en ting m\u00e5 sies om filmer basert p\u00e5 tegneserier og det er at de sjelden er s\u00e6rlig bra. Dette blir dermed \u00a0et utvalg av de grelleste eksemplene jeg har v\u00e6rt s\u00e5 uheldig \u00e5 se (og kj\u00f8pe p\u00e5 DVD). Det finnes de som er d\u00e5rligere, men de har livsvilje nok til \u00e5 se (Howard the Duck, Swamp Thing, 1994 filmatiseringen av Fantastic Four osv).  \n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n05:47    Ingen kommentarer:        \n\n## mandag 5. september 2016\n\n### Hva jeg har lest og ikke skrevet om\n\n\n\nLivet er det som skjer mens en er opptatt med noe annet var det en eller annen som i sin tid sa. N\u00e5 skyldes ikke manglende innlegg her det at jeg har v\u00e6rt opptatt. Snarere tvert i mot. Virre rundt uten form\u00e5l og mening har v\u00e6rt prioritert. For s\u00e5 til slutt ende opp foran boksen som ynder \u00e5 kvele et hvert till\u00f8p til initiativ eller kreativ tenkning. Hvis en da f\u00f8ler for \u00e5 legge skylden p\u00e5 noe annet enn seg selv. Men s\u00e5 ble det da litt tid til overs for \u00e5 lese noen serier.  \n\n## tirsdag 16. august 2016\n\n### Fra tegneserie til film: 15 anbefalinger\n\n\n\nJeg lider av mange plager. En av dem er at jeg samler. Ikke p\u00e5 alt, men blant annet p\u00e5 film. Noe jeg inntil for noen \u00e5r siden hadde sverget aldri skulle skje, men s\u00e5 var det dette med viljestyrke og prinsippfasthet. For \u00e5 gj\u00f8re vondt verre samler jeg dessuten p\u00e5 filmer basert p\u00e5 tegneserier. S\u00e5 mye un\u00f8dvendig smerte dette har medf\u00f8rt. N\u00e5 er det jo slik at ikke alle disse filmene skulle fort glemmes og jeg har derfor satt sammen en liste over femten som faktisk holder en ok standard. Og s\u00e5 fem grelle eksempler p\u00e5 hvor d\u00e5rlig en film kan bli.\n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n04:25    Ingen kommentarer:        \n\n## fredag 29. juli 2016\n\n### I\\`m a poor lonesome cowboy a long way from the Shaolin temple\n\n\n\nDet finnes tegneserier hvor tegningene drukner i tekst og med det nesten umuliggj\u00f8r en hver glede ved \u00e5 lese dem. En av de som var et skrekkeksempel p\u00e5 akkurat dette p\u00e5 80-tallet var amerikanske Don McGregor. Sammen med Paul Gulacy skapte han allikevel i 1978 Sabre, en av de f\u00f8rste amerikanske grafiske romanene, og siden har han blant annet briljert med Detectives Inc. (Marshall Rogers og Gene Colan) og Natahaniel Dusk I og II \u00a0(igjen Gene Colan). Og han h\u00f8rte sjelden p\u00e5 de som sa: Du skal ikke bedrive ord\\! N\u00e5 var det ikke McGregor som var den dette innlegget skulle handle om, men en som skaper serier uten at de belemret med for mye tekst. Denne noen er amerikanske Geof Darrow.  \n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n07:18    Ingen kommentarer:        \n\n## torsdag 28. juli 2016\n\n\n\nEn av de tingene en bestemmer seg for \u00e5 gj\u00f8re, n\u00e5r en har mer enn tre dager sammenhengende fri, er \u00e5 bla seg gjennom det en har av Tempo-blader. I perioden 1966 til 1979 kom det i alt 674 hefter i denne serien og selv har jeg ikke hele serien komplett. Men takket v\u00e6re bruktbuer rundt forbi, da i s\u00e6rdeleshet L\u00f8v\u00e5s i Pedersgata, har jeg f\u00e5tt tak i en meter, s\u00e5nn cirka. Og s\u00e5 har jeg brukt litt mindre enn to uker p\u00e5 \u00e5 gjense seriene trykket der.  \n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n05:16    Ingen kommentarer:        \n\n## torsdag 7. juli 2016\n\n### SOMMERFERIE\n\n\n\nTilbake i uke 30\n\n\n\n  \n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n## mandag 27. juni 2016\n\n### Festningen Filip II August lot bygge\n\n\n\nDet har blitt nevnt tidligere i bloggen, men er verdt \u00e5 gjenta. Jiro Taniguchi er en av de fremste n\u00e5levende tegneserieskaperne. Han er n\u00e5 aktuell med The Guardians of the Louvre. Dette er det niende albumet i serien Louvre Editions, gitt ut p\u00e5 amerikanske NBM. Og som nesten alt annet av Taniguchi er det nesten ubeskrivelig vakkert.  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n07:46    Ingen kommentarer:        \n\n## torsdag 16. juni 2016\n\n### \"Kj\u00e6rlighetens\" pris\n\n\n\nChester Brown har lenge v\u00e6rt en serieskaper, innenfor det en kan kalle alternative serier, som har skapt oppmerksomhet. Med serier som Yummy Fur, Ed the happy clown, Louis Riel, The Playboy, I don\\`t like you og Paying for it. I sistnevnte forteller han hvordan han som skilt fant det mye enklere og mindre problematisk \u00e5 kj\u00f8pe sex enn \u00e5 finne en partner som ikke tar betalt. Det hele endte med at han giftet seg med sin favorittprostituerte. Om det kan regnes som en lykkelig slutt f\u00e5r andre avgj\u00f8re. N\u00e5 er han her med boken Mary wept over the feet of Jesus og hvor hovedfokuset er p\u00e5 prostitusjon i bibelen.  \n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n05:38    1 kommentar:        \n\n## tirsdag 14. juni 2016\n\n### War, huh, yeah What is it good for (2)\n\n\n\nMed premieren p\u00e5 tv-serien Preacher (22.05.) blir det igjen ny blest om den serien Garth Ennis huskes best for. Det har i grunnen v\u00e6rt mer stille rundt Ennis siden serien endte i 2000. Han har skrevet en rekke serier uten at disse har hatt den helt store kommersielle suksessen. N\u00e6rmest har vel seriene Punisher og The Boys kommet med sin gladvold over hele linja. Selv har jeg vel g\u00e5tt litt i metning n\u00e5r det kommer til dette (skj\u00f8nt det var mange rasende festlige situasjoner beskrevet i hans utgave av The Punisher). Men n\u00e5 var det ikke disse seriene innlegget skulle handle om, snarere War Stories volume 3.  \n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n09:52    Ingen kommentarer:        \n\n## torsdag 9. juni 2016\n\n### Ville vesten er nesten som f\u00f8r? (2)\n\n\n\nDet en m\u00e5 kunne si om denne serien er at den er annerledes. Og det p\u00e5 en p\u00e5 en m\u00e5te som bare er positivt. En av de tingene som gj\u00f8r den nettopp dette er at b\u00e5de forfatter og tegner ikke er menn. Kelly Sue Deconnick og Emma Rios har med Pretty Deadly skapt en fortelling fra det ville vesten jeg ikke har sett maken til tidligere. Ogs\u00e5 er det enda en ny serie fra Image Comics.  \n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n05:20    Ingen kommentarer:        \n\n## tirsdag 7. juni 2016\n\n### Ville vesten er nesten som f\u00f8r?\n\n\n\nJeg nevnte like nedenunder her hvor mye bra det kommer fra Image Comics. Og en av disse seriene er Jay Faerber og Scott Godlewski\\`s Copperhead. Dette er definitivt det en kan kalle en space western. Hvor alle klisjeene er tilstede og ingenting ligner noe en har sett f\u00f8r.  \n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n09:39    Ingen kommentarer:        \n\n## tirsdag 31. mai 2016\n\n### Vel, helt uten oppfordringer. En liste\\!\n\n\n\nDenne listen best\u00e5r i stor grad av titler Image Comics og Avatar. De fire f\u00f8rste er nok en bekreftelse p\u00e5 hvor mange virkelig gode titler Image gir ut. Copperhead og Pretty Deadly skal jeg komme tilbake til og Paper Girls er Vaughan\\`s fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 lage en serie for en yngre del av det annet kj\u00f8nn.  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n09:18    Ingen kommentarer:        \n\n## tirsdag 24. mai 2016\n\n### Bare nok en anbefaling\n\n\n\nAv en eller annen grunn har jeg sluttet \u00e5 lese kriminalromaner. Vet ikke helt hvorfor, men det blir bare ikke til at jeg setter meg ned med Nesb\u00f8 eller noen av disse andre popul\u00e6re som strevsomt fors\u00f8ker \u00e5 unng\u00e5 og plagiere de som kom f\u00f8r dem. Allikevel ser jeg en hel rekke kriminalfilmer (p\u00e5 dvd eller TV siden jeg sluttet \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kino etter at jeg var oppe i to r\u00f8ykepauser pr film). For ikke \u00e5 snakke om det jeg har lest av krimtegneserier. Noen av disse har vel ogs\u00e5 blitt nevnt i denne bloggen. S\u00e5 var det at jeg kom p\u00e5 at det var p\u00e5 tide \u00e5 nevne en antologi som ble kj\u00f8pt inn til biblioteket februar 2009. The Mammoth Book of Best Crime Comics.  \n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n09:36    Ingen kommentarer:        \n\n## l\u00f8rdag 7. mai 2016\n\n### The road goes ever on og noen ganger m\u00e5 en huske de en glemte i veikanten\n\n\n\nDette innlegget var egentlig ment \u00e5 ta for seg Paul Pope\\`s serie Heavy Liquid, men s\u00e5 oppdaget jeg at jeg har skrevet meget mer om ham enn det jeg husket. Det jeg kan si er at Heavy Liquid var den f\u00f8rste miniserien Pope gjorde for Vertigo. Den ble utgitt i 1999-2000 og ble etterfulgt to \u00e5r senere av 100 %. Begge tegnet og skrevet av Pope og vel verdt \u00e5 f\u00e5 med seg. Det eneste jeg har \u00e5 utsette p\u00e5 samlingen av Heavy Liquid er at den har det styggeste coveret p\u00e5 en utgivelse fra Vertigo jeg noensinne har sett. Selv er det slik at jeg alltid referer til Pope som altfor ung. Selv etter at jeg fant ut at han er bare fire \u00e5r yngre. S\u00e5 videre til hvem dette innlegget skal dreie seg om.  \n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n06:21    Ingen kommentarer:        \n\n## l\u00f8rdag 23. april 2016\n\n### Og bakom truer skogene\n\n\n\nImage Comics ble fra starten grunnlagt av serieskapere tidligere ansatt hos Marvel Comics. Hvor de kom til den konklusjonen at politikken med \u00abwork for hire\u00bb kontrakter ga dem alt for lite \u00f8konomisk kompensasjon. S\u00e5 tok disse syv serieskaperne og startet dette Image i 1992. Det at de snart var like ille som sine tidligere arbeidsgivere ga dem ingen grunn til refleksjon. S\u00e5 g\u00e5r \u00e5rene. Jim Valentino pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re Image til et forlag for mer alternative serier, Rob Liefeld blir tvunget til \u00e5 forlate Image og Jim Lee selger seg og sitt Wildstorm til DC.  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n06:04    Ingen kommentarer:        \n\n## tirsdag 12. april 2016\n\n### Hva jeg pussig nok har lest siden sist\n\n\n\nNylig var det p\u00e5ske og jeg hadde fri og en hel haug av nye serier \u00e5 lese. En av fordelene med \u00e5 feire hjemmep\u00e5ske. Hva er det det s\u00e5 jeg velger \u00e5 gj\u00f8re. Jo, jeg roter gjennom bokhyllene og finner frem serier jeg ikke har lest de siste 15-20 \u00e5rene. S\u00e5 en digresjon: Hvordan har det seg at dystopier plutselig er blitt noe jenter/kvinner setter spesielt pris p\u00e5. Med Hunger Games, Veronica Roth\\`s b\u00f8ker og filmene basert p\u00e5 dem og tv-serien The 100. I gamle dager var jo denne sjangeren forbeholdt det motsatte kj\u00f8nn. De tre albumseriene jeg fant frem, og som jeg har nevnt i bloggen tidligere, faller alle inn under denne kategorien. De er Claude Auclair: Simon fra floden, Michel Crespin: En sang om engang og br\u00f8drene Varennes serie om Ardeur.  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n08:43    Ingen kommentarer:        \n\n## tirsdag 29. mars 2016\n\n### Ikke helt Spy vs. Spy\n\n\n\nDet er s\u00e5 mange bra tegneserier og stadig flere av dem er skrevet av Ed Brubaker. Mannen som fikk en av de lameste superheltene gjennom tidene, Captain America (skapt av Jack Kirby og Joe Simon tilbake i 1941), til \u00e5 bli relevant. Som med seriene Criminal, Sleeper, Incognito, Fatale, Fade Out og Gotham Central tar sjangre og gj\u00f8r dem bedre og det p\u00e5 en slik m\u00e5te at de ikke mister noe av det som gjorde dem bra til \u00e5 begynne med. Tegneren Steve Epting tegnet flere avsnitt av Brubaker\\`s Captain America og med Velvet har de gjenopptatt samarbeidet.  \n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n09:10    Ingen kommentarer:        \n\n## tirsdag 15. mars 2016\n\n### Hva mer jeg har lest siden sist (5)\n\n\n\nN\u00e5 har det seg slik at jeg kan fortsette med disse innleggene om hva jeg har lest mer enn bare en god stund til. Det skal jeg selvf\u00f8lgelig ikke. Siden av det jeg selv har kj\u00f8pt og lest s\u00e5 er ikke alt like spennende. Allikevel hadde jeg tenkt \u00e5 bli v\u00e6rende med \u00e5 skryte av mine nye serier en stund til.  \n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n09:49    Ingen kommentarer:        \n\n## tirsdag 8. mars 2016\n\n### Hva mer jeg har lest siden sist (4)\n\n\n\nEt innlegg som delvis holder fast ved tr\u00e5den spunnet fra innlegget nedenunder, men som kanskje er i ferd med \u00e5 ryke. Hvor en av disse seriene (Rust) er en jeg skal komme tilbake til senere. Dette fordi den fortjener en mye bedre beskrivelse og det at det er en serie fortjent lest av mange flere.  \n\n09:41    Ingen kommentarer:        \n\n### Hva mer jeg har lest siden sist (3)\n\n\n\nFremtiden er et underlig sted og kan inneholde s\u00e5 meget. Og et sted tegneserieskapere gjerne opps\u00f8ker. Det finnes det utallige eksempler p\u00e5 og her er par til.  \n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n08:12    Ingen kommentarer:        \n\n## mandag 7. mars 2016\n\n### Hva mer jeg har lest siden sist (2)\n\n\n\nBare for \u00e5 fortsette oppramsingen av hva jeg har lest siden sist s\u00e5 kommer alts\u00e5 fortsettelsen her. Denne gangen er det serier en kan l\u00e5ne p\u00e5 biblioteket.  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n09:35    Ingen kommentarer:        \n\n## tirsdag 1. mars 2016\n\n### Hva mer jeg har lest siden sist\n\n\n\nDet har v\u00e6rt en stund hvor jeg ikke har v\u00e6rt i stand til \u00e5 fatte at av-knappen p\u00e5 tv og dvd kan brukes mer enn en gang om dagen. Dette har igjen f\u00f8rt til at antallet tegneserier jeg har f\u00e5tt lest har skrumpet inn. S\u00e5 var det en kveld forleden jeg allikevel trykket inn denne r\u00f8de knappen og her er noe av det jeg har f\u00e5tt lest de siste to ukene. En annen medvirkende faktor kan ogs\u00e5 v\u00e6re at jeg har v\u00e6rt p\u00e5 salg.  \n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n09:48    Ingen kommentarer:        \n\n## mandag 22. februar 2016\n\n### Guys and \"dolls\"\n\n\n\nJeg har skrevet mye om Matt Wagner tidligere og en av grunnene til det kan v\u00e6re at han er mer talentfull enn gjennomsnittet. Og s\u00e5 er vel ogs\u00e5 definitivt tilfellet. De senere \u00e5rene har Wagner jobbet mye for forlaget Dynamite Entertainment og skrevet titler som Zorro, The Green Hornet og The Shadow. Med sistnevnte kom han p\u00e5 ideen om \u00e5 la denne m\u00f8te sin egen karakter, Hunter Rose a.k.a. Grendel. Dette skjedde i 2014 i en trehefters miniserie med tittel Grendel Vs. The Shadow. Utgitt i et samarbeid mellom Dynamite og Dark Horse Comics og n\u00e5 ogs\u00e5 utgitt i samlet utgave.  \n\n Av  \n10:13    Ingen kommentarer:        \n\n## mandag 15. februar 2016\n\n### P\u00e5 vingene\n\n\n\n\u00c5ret er 1948. Staten Israel har nettopp blitt etablert og alle nabostatene har svart med \u00e5 erkl\u00e6re krig. Inklusive Irak. Det internasjonale verdenssamfunnet har vedtatt en v\u00e5penembargo for ytterligere vanskeliggj\u00f8re situasjonen for denne nydannede staten. Det er her handlingen i Yann (Yann le Pennetier) og Andre Juillards album Mezek starter.  \n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n10:03    Ingen kommentarer:        \n\n## mandag 8. februar 2016\n\n### Tre for en\n\n\n\nDet er tre serier fra Marvel jeg har skrevet mye om og det er Daredevil, Hawkeye og Moon Knight. Sist jeg skrev om dem var de henholdsvis skrevet av Mark Waid, Matt Fraction og Warren Ellis. Siden sist har alle f\u00e5tt nye forfattere og tegnere og det var vel det jeg hadde tenkt \u00e5 skrive noe om. Og igjen f\u00e5 nevnt disse tre seriene som utgj\u00f8r noe av det beste Marvel utgir for tiden.  \n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n## tirsdag 26. januar 2016\n\n### S\u00e5 var tiden kommet for (igjen) \u00e5 bli misunnelig p\u00e5 svenskene (10)\n\n\n\nN\u00e5 er jeg s\u00e5 gammel at jeg husker da svenskene var best i alt. De hadde IKEA, Volvo, Saab, Abba, Roxette, Bj\u00f8rn Borg, og en total dominans i langrenn. N\u00e5 er det bare et tidssp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r de igjen er verdensledende i sistnevnte. Da blir det slik at de masochistiske elementene ved min personlighet muliggj\u00f8r innr\u00f8mmelsen av at de ogs\u00e5 har vunnet nasjonskampen med Norge n\u00e5r det ogs\u00e5 kommer til tegneserier. Denne gang representert med Peter Bergting og hans grafiske roman Domovoi fra 2015.  \n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n09:13    Ingen kommentarer:        \n\n## tirsdag 19. januar 2016\n\n### Forbrukerinformasjon\n\n\n\nAldri har det blitt gitt ut s\u00e5 mange norskproduserte tegneserier som n\u00e5. Forlagene Jippi og No Comprendo har g\u00e5tt i spissen for det som kan sies \u00e5 v\u00e6re en tegneserierevolusjon for alternative norske serier. F\u00f8rst ute var jo stripemafiaen og ingenting galt med det. Hvis noen hadde fortalt meg for 20 \u00e5r siden at norske serieskapere skulle f\u00e5 utgitt seriene sine i innbundne b\u00f8ker og selge titusenvis av eksemplarer hadde jeg sluttet helt \u00e5 drikke i p\u00e5vente av denne mirakul\u00f8se fremtiden. Men s\u00e5 var det dette med utenlandske kvalitetsserier oversatt til norsk og det er her det lille Minuskel forlag kommer inn i bildet.\n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n08:34    Ingen kommentarer:        \n\n## mandag 18. januar 2016\n\n### N\u00e5r kriminalitet har en mulighet for \u00e5 l\u00f8nne seg\n\n\n\n2016 har utmerket seg p\u00e5 den m\u00e5ten at jeg har lest altfor f\u00e5 serier i l\u00f8pet av disse snart tre ukene av det nye \u00e5ret. N\u00e5 kan det for eksempel skyldes at jeg har sett bortimot 20 Disney-tegnefilmer bare denne siste uken (jeg tar igjen for alt jeg gikk glipp av i oppveksten). En av de jeg har f\u00e5tt lest er Mark Millar og Leinil Yu\\`s f\u00f8rste samling av serien Super crooks, The Heist.  \n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n09:50    Ingen kommentarer:        \n\n## tirsdag 12. januar 2016\n\n### Siden det var s\u00e5 altfor lenge siden sist....... (2)\n\n\n\nMarvel var det f\u00f8rste forlaget til \u00e5 f\u00e5 rettighetene til \u00e5 lage tegneserier av Star Wars. Dette blir dokumentert i Star Wars: Den originale serien. P\u00e5 norsk kom disse ut i perioden 1983 til 1987. Jeg kj\u00f8pte disse n\u00e5r de kom og det eneste som sitter igjen er hvilken urussel jobb rentegneren Danny Bulandi gjorde. S\u00e5 et par eksempler p\u00e5 Star Wars serier utgitt etter at Marvel igjen har overtatt rettighetene. Videre har samlingen av Neil Gaiman\\`s The Sandmann: Overture kommet. Tegneseriekunst\\! Et par serier fra virkeligheten. March 1 og 2 om borgerrettighetskampen i USA og tegneseribiografien om Pablo Picasso. Garth Ennis presents Battle Classics blir for min del \u00e5 bli brakt tilbake til 70-tallet hvor en leste Kampserien, Granatserien, P\u00e5 vingene og tyskere og japanere var bare onde. En gyllen tid hvor en fremdeles kunne se alt som svarthvitt. Og en samlet utgave av Regis Loisels praktfulle Peter Pan. Og dette er noen eksempler p\u00e5 hva denne listen inneholder og mer er forh\u00e5pentligvis p\u00e5 vei.  \n\nLes mer \\>\\>\\>\n\n Av  \n\nLars Gundersen  kl. \n\n09:14    Ingen kommentarer:        \n\n## mandag 11. januar 2016\n\n### Siden det var s\u00e5 altfor lenge siden sist.......\n\n\n\nEt nytt \u00e5r og plutselig renner det inn med nye titler til biblioteket. Av de jeg har merket meg mest ved er br\u00f8drene Ba og Moons adapsjon av den brasilianske Milton Haoums roman. Videre at biblioteket endelig har noe av Druillet. Puma blues og Night and the enemy er serier jeg har lest mye om opp gjennom \u00e5rene og aldri f\u00e5tt sjansen til \u00e5 lese f\u00f8r n\u00e5. Ms. Marvel har f\u00e5tt veldig mye positiv oppmerksomhet og Turf er talk show vert Jonathan Ross\\`debut som serieforfatter. Biblioteket kommer ikke til \u00e5 kj\u00f8pe inn hele The Complete Peanuts, men en fra hvert ti\u00e5r f\u00e5r rekke. Alley Oop gikk en stund i gamle Serie spesial og er en serie verdt \u00e5 sjekke ut. Alt i alt en god miks. Og mer er i vente\\!  \n\n Av  \nLars Gundersen  kl. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d1f943d-aea2-43cc-b267-689101fbddab"}
{"url": "http://bestemoresther.no/tag/uno/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00285.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:13:35Z", "text": "# Stikkord: UNO\n\nPublisert 2015-06-15\n\n## UNO ringlek\\!\n\nSett stoler i en ring, \u00e8n til hver deltager. \n\nDu (leder) trenger UNO kort. Kortene har fargene r\u00f8d, bl\u00e5 gul og gr\u00f8nn. Fjern kortene som har alle fire fargene p\u00e5 samme kort.\n\nBegynn med \u00e5 dele ut fargene til barna. Du sier f eks:\n\nAnne er gr\u00f8nn, Per er bl\u00e5, Siren er gul, Tom er r\u00f8d, Tiril er gr\u00f8nn, s\u00e5 bl\u00e5, gul, r\u00f8d osv. til alle har en farge.\n\nLederen trekker et kort, og sier fargen. Hvis det er et gult kort, skal alle gule flytte seg \u00e8n plass til h\u00f8yre. Der sitter det en person, men den gule m\u00e5 sette seg p\u00e5 fanget til den. Hvis neste kort er bl\u00e5tt, m\u00e5 de bl\u00e5 flytte seg \u00e8n plass til h\u00f8yre. Den blir ogs\u00e5 sittende p\u00e5 et fang. Hvis neste kort f eks er r\u00f8dt, og en r\u00f8d har en p\u00e5 fanget, m\u00e5 han bli sittende. Det er kun de som sitter alene p\u00e5 stolen, eller den som sitter \u00f8verst p\u00e5 fanget som kan flytte seg\\!\n\nDen som f\u00f8rst kommer tilbake p\u00e5 den stolen han eller hun satt p\u00e5 da leken startet, vinner leken\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fea35698-84af-4456-bb0b-4c243f51cf36"}
{"url": "https://erikarnesen.no/mercedes-benz/gle-klasse/suv/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00634.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:00Z", "text": "# GLE SUV\n\n# Mercedes GLE SUV\n\nNye Mercedes GLE SUV \u00a0\u2013 designkonseptet gj\u00f8r denne offroaderen til et enest\u00e5ende dominant kj\u00f8ret\u00f8y.\n\n\n\n## H\u00f8ydepunkter Mercedes GLE suv\n\n\u00a0\n\n  - En langtrukken linje og stor akselavstand med korte overheng preger den sportslige silhuetten til denne SUV-en.\u00a0Markant formede hjulhus understreker hittil ukjente sider av dette bilsegmentet.\n  - Foran dominerer panseret med kraftige powerdomes.\u00a0Radiatordekselet med den sentralt plasserte Mercedes-stjernen og to plastisk formede lameller understreker SUV-karakteren.\n  - LED High Performance-frontlykter er tilleggsutstyr som bidrar til en lyssignatur som er typisk for bilmerket.\n  - Men GLE lyser ikke bare foran.\u00a0Baklyktene er ogs\u00e5 utf\u00f8rt i LED-teknikk, og gj\u00f8r varemerket Mercedes gjenkjennelig, s\u00e6rlig i m\u00f8rket.\u00a0Sammen med taket, som i bakkant er blitt litt lavere, og en horisontal linjef\u00f8ring resulterer dette i en uttrykkssterk hekkdesign.\n\n\n\n## Interi\u00f8ret i Mercedes GLE SUV\n\nEr fullt av detaljer du fort vil synes er uunnv\u00e6rlige.\u00a0Omgitt av h\u00f8yeste komfortniv\u00e5 merker du at interi\u00f8ret og det h\u00f8ykvalitative utstyret bidrar til en f\u00f8lelse av gener\u00f8s plass.\n\n  - Utstyrsfarger som ingef\u00e6rbeige, krystallgr\u00e5, espressobrun og sadelbrun frisker opp i kupeen.\u00a0Ogs\u00e5 den smale kantdekoren i s\u00f8lvkrom rundt knappene p\u00e5 multifunksjonsrattet, rundt betjeningselementene for seteinnstilling i d\u00f8rene og rundt CENTRAL MEDIA DISPLAY er delikate glansnumre.\n  - Det man omg\u00e5ende legger merke til, er den nyutformede overdelen av instrumentpanelet med CENTRAL MEDIA DISPLAY og multifunksjons-sportsratt i 3-eikedesign.\u00a0Overdelen av instrumentpanelet kan etter \u00f8nske trekkes med kunstskinn ARTICO.\n\n\n\n\n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6827483-f1b1-4c0e-8593-921e9b1c82b3"}
{"url": "https://bate.no/batebloggen/vindmollebakken", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00081.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:23Z", "text": "## Stavangers f\u00f8rste b\u00e6rekraftige bofellesskap blir til\n\nDe f\u00f8rste flytter inn i desember. Beboerne tror ikke lykken er \u00e5 eie mest mulig, men \u00e5 dele p\u00e5 det de har.  \n\n\u00a0\n- Her skal jeg bo, sier Tone Edland og peker p\u00e5 leiligheten hun har sikret seg, mens Bodil Lande holder andre etasjen oppe. De gleder seg til \u00e5 flytte inn i desember. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 Andreas Middelthon og Beatrice Siegrist Bj\u00f8rnsen som her st\u00e5r og kikker p\u00e5 miniatyren av Vindm\u00f8llebakken.\u00a0\n\n\u00a0\nTekst: Alise Lea Tiller\u00a0 \u00a0Foto: Marius Vervik\n\nPublisert: 27. mars 2018\n\n\u00a0\n\nI enden av Pedersgata p\u00e5 Stavanger \u00d8st-siden, er en stor flekk med jord, steiner og et par gravemaskiner gjerdet inn. P\u00e5 denne tomten bygges Stavangers f\u00f8rste b\u00e6rekraftige bofellesskap.\n\nLike ved tomten er et lite visningshus satt opp. Her kan potensielle kj\u00f8pere f\u00e5 et inntrykk av hvordan det ferdige bofellesskapet kommer til \u00e5 se ut. Byggemateriale av tre, s\u00e6rpreget arkitektur og gr\u00f8nne lunger.\u00a0\n\n### Allerede blitt godt kjent\n\nEn torsdags ettermiddag m\u00f8tes fire av beboerne, eiendomsmeglerfullmektig Tone Ween Fredriksen i Eiendomsmegler 1 og daglig leder Randi Augenstein i Gaining by sharing, i visningshuset. Praten sitter usedvanlig l\u00f8st blant gjengen der kun to av dem kjente hverandre f\u00f8r de kj\u00f8pte leilighet i Vindm\u00f8llebakken.\n\n\\- Stemningen er unik. Folk har allerede blitt kjent med hverandre. Kj\u00f8perne f\u00f8lger prosjektet n\u00f8ye og er spent hver gang noen nye har kj\u00f8pt seg inn, sier Ween Fredriksen.\n\nDe fleste\u00a0av 26 leiligheter i trinn 1 er solgt. Trinn 2 ble nylig lagt ut for salg, men 6 av 14 leiligheter er allerede solgt. Kj\u00f8perne i trinn 1 kan forvente \u00e5 flytte inn i desember 2018.\u00a0\u00a0\n\n\u00a0\nFellesarealene og leilighetene er tett knyttet til hverandre. Her er atriet, selve sm\u00f8r\u00f8yet.\n\n\u00a0\n### Tjener p\u00e5 \u00e5 dele\n\nLa oss ta to steg tilbake. Hva er et b\u00e6rekraftig bofellesskap?\n\nKort fortalt betyr det at man skal dele mer og leve mer milj\u00f8vennlig, \u00f8konomisk og sosialt enn normen i Norge i dag. Ikke sosialt i den forstand at man hele tiden m\u00e5 v\u00e6re med andre, men at det er lettere \u00e5 opps\u00f8ke et fellesskap n\u00e5r man \u00f8nsker det.\n\nDet nye boligkonseptet som heter \"Gaining by Sharing\" er utviklet av Helen & Hard og Indigo Vekst i samarbeid med Gaia Trondheim.\u00a0\n\n\\- Gaining by sharing er opprettet som et eget AS. Det er et konsept vi utviklet gjennom Vindm\u00f8llebakken, men vi selger ogs\u00e5 modellen til andre. Vindm\u00f8llebakken er det f\u00f8rste pilotprosjektet, sier Augenstein.\u00a0\u00a0\n\n### Henter inspirasjon fra utlandet\n\nInspirasjonen er i noen grad hentet fra fellesskap innenlands, men ogs\u00e5 fra land som Danmark, \u00d8sterrike og Nederland der b\u00e6rekraftig bofellesskap er langt mer utbredt.\u00a0\n\n\\- I Nederland og Tyskland er det mange som g\u00e5r sammen om \u00e5 danne et bofellesskap og f\u00e5r hjelp til dette via en koordinator. Mange andre konsepter har fellesarealene i et eget hus. Men vi \u00f8nsket \u00e5 bygge hele bofellesskapet under samme tak og at fellesarealene ligger tett p\u00e5 boligen, sier Augenstein.\u00a0\n\n\u00a0\nEiendomsmeglerfullmektig Tone Ween Fredriksen fra Eiendomsmegler1 (til h\u00f8yre) og daglig leder Randi Augenstein i Gaining by sharing har ogs\u00e5 blitt godt kjent med de som skal flytte inn.\u00a0\n\n\u00a0\nEn av utfordringene til Augenstein var \u00e5 bryte ned fordommene som noen har mot denne litt alternative m\u00e5ten \u00e5 bo p\u00e5.\n\n\\- De vanligste fordommene har v\u00e6rt at dette er et bosted kun for hippier og veldig sosiale folk. Det stemmer ikke, sier hun.\u00a0\n\n### Kj\u00f8pere fra 21 til 72 \u00e5r\n\nEn av beboerne er Beatrice Siegrist Bj\u00f8rnsen som flytter inn sammen med ektefellen Eirik.\n\n\\- Vi synes prosjektet s\u00e5 tiltalende ut ved f\u00f8rste \u00f8yekast og bestemte oss for \u00e5 lese mer om det. Mannen min falt for prosjektet med en gang, sier Bj\u00f8rnsen.\n\n\\- Prosessen var rask med de to, men de fleste trenger \u00e5 bearbeide tanken en stund f\u00f8r de tar en s\u00e5 stor avgj\u00f8relse, skyter Ween Fredriksen inn.\u00a0\n\nKj\u00f8perne i trinn 1 best\u00e5r av ulike folk i ulike livsfaser. Yngste kj\u00f8per er 21 \u00e5r og eldste kj\u00f8per er 72. Enkelte kj\u00f8pere flytter ogs\u00e5 inn med barn fra 0 til 17 \u00e5r. Ween Fredriksen poengterer at beboerne er ulike, men har en fellesnevner i det \u00e5 leve b\u00e6rekraftig.\u00a0\n\n\\- For v\u00e5r del spiller det medmenneskelige en stor rolle, sier Bj\u00f8rnsen som jobber som musiker i Stavanger Symfoniorkester.\n\n\u00a0\nBeatrice Siegrist Bj\u00f8rnsen (fra venstre), Randi Augenstein, Bodil Lande, Tone Ween Fredriksen og Andreas Middelthon p\u00e5 tomten Vindm\u00f8llebakken bygges p\u00e5.\n\n\u00a0\n### \\- Dele i stedet for \u00e5 eie\n\nBodil Lande jobber med b\u00e6rekraft som selvstendig n\u00e6ringsdrivende i reiselivsn\u00e6ringen. Hun flytter inn i Vindm\u00f8llebakken sammen med sin datter.\u00a0\u00a0\n\n\\- Jeg \u00f8nsker \u00e5 klare meg med f\u00e6rre ting og dele mer. Ettermiddagssolen p\u00e5 egen terrasse og alle fellesrommene vi f\u00e5r i Vindm\u00f8llebakken er ogs\u00e5 viktig. Fremtiden er ikke \u00e5 eie mest mulig, men \u00e5 ha tilgang til ting, sier Lande.\n\nBeboer Tone Edland nikker. Hun er den siste som kj\u00f8pte leilighet i Vindm\u00f8llebakken etter \u00e5 ha fulgt prosjektet siden starten og v\u00e6rt seri\u00f8st i tenkeboksen i en m\u00e5neds tid.\u00a0\n\n\\- Du f\u00e5r st\u00f8rre frihet hvis du har f\u00e6rre ting \u00e5 passe p\u00e5, sier Edland. Hun er i ferd med \u00e5 rydde ut av huset hun skal flytte fra, og kjenner en lettelse av \u00e5 kvitte seg med alle tingene som har hopet seg opp i l\u00f8pet av \u00e5rene.\n\n\\- Vi tar et steg tilbake og tror ikke lykken er \u00e5 ha mest mulig av alt, men \u00e5 dele p\u00e5 det man har. Byen er full av store hus og store biler, mens all forskning viser at vi blir lykkeligere i fellesskap enn alene. Selvf\u00f8lgelig kommer ikke alle til \u00e5 v\u00e6re perlevenner, men vi kommer til \u00e5 ha det \u00abgilt\u00bb, sier Andreas Middelthon.\n\nHan er pensjonist og mentor, og har tidligere jobbet som advokat, innen HR og kommunikasjon.\u00a0\n\n\u00a0\n> \"Vi gj\u00f8r det folk rundt oss ikke tar seg tid til \u00e5 tenke p\u00e5.\" Andreas Middelthon\n\n\u00a0\n### Et styrket fellesskap\n\nDe er bevisst p\u00e5 at alle m\u00e5 bidra til fellesskapet dersom dette skal fungere. Alle beboerne har m\u00f8ttes til workshop flere ganger for \u00e5 bli enig om akkurat hva Vindm\u00f8llebakken skal inneholde.\n\nBeboerne f\u00e5r friheten til \u00e5 forme bofellesskapet.\n\n\\- For eksempel fikk vi sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan vi ser for oss en god fredags morgen. Da s\u00e5 vi for oss at noen har ansvar for avisene - rydder bort gamle og legger frem et godt utvalg av nye. Flere enn jeg ville abonnert p\u00e5 alene. Kaffe er satt p\u00e5 til alle. Dette er bare ett av hundre mulige eksempler p\u00e5 scenarioer vi kan dele med hverandre, sier Middelthon.\n\nGjengen har for eksempel diskutert hvor ofte de skal ha felles middag (med frivillig deltagelse). Svarene varierer fra hver dag til et par dager i uken, og dette er \u00e9n av mange beslutninger de m\u00e5 ta i fellesskap f\u00f8r innflytting i desember.\u00a0\n\n\\- Noen har foresl\u00e5tt morgenyoga. En diskusjon g\u00e5r ut p\u00e5 om vi skal sette av et fellesomr\u00e5de til stillesone, der man kan for eksempel sitte \u00e5 lese eller gj\u00f8re yoga, sier Lande.\n\nAndre interesser beboerne har oppdaget at de har til felles, er \u00f8kologisk mat.\n\n\\-\u00a0 Formen p\u00e5 bofellesskapet kommer nok til \u00e5 g\u00e5 seg til. Jeg h\u00e5per folk er t\u00e5lmodige og rause, og at ingen f\u00f8ler at de ikke blir h\u00f8rt, sier Middelthon.\n\nDe tenker ogs\u00e5 at det er en viss risiko for at uenighet og konflikter oppst\u00e5r n\u00e5r personer bor s\u00e5 tett p\u00e5 hverandre. Troen p\u00e5 fellesskapet og b\u00e6rekraftig livsstil overskygger likevel frykten for konflikter.\u00a0\n\n\\- Jeg tror ikke folk som flytter til s\u00e5nne fellesskap er veldig firkantet, sier Bj\u00f8rnsen.\n\n\\- Det er modig gjort \u00e5 kj\u00f8pe leilighet i Vindm\u00f8llebakken. Vi gj\u00f8r det folk rundt oss ikke tar seg tid til \u00e5 tenke p\u00e5. Det er modig, men ikke farlig, sier Middelthon.\u00a0\n\n\u00a0\n### Vindm\u00f8llebakken\n\nB\u00e6rekraftige bofellesskap\n\n  - Best\u00e5r av 40 milj\u00f8vennlige leiligheter i 1. og 2. byggetrinn.\n  - Hver boenhet er en fullverdig privat enhet med stue, soverom, kj\u00f8kken og bad.\n  - Store fellesarealer med blant annet kj\u00f8kken, allrom, terrasser, takstuer, vaskekjeller, boder, verksted og felles delebiler i garasje.\n  - Leilighetene og fellesarealene er under samme tak. I midten er et atrium under \u00e5pen himmel.\u00a0\n  - Bate boligbyggelag er forretningsf\u00f8rer i Vindm\u00f8llebakken, som betyr at Bate hjelper til med styrearbeid, \u00f8konomi og vedlikehold.\n\n\u00a0\n  \n\n### Mikkel og Caroline bor i \u00f8kolandsby\n\nHun flyttet p\u00e5 grunn av fellesskapet. Han p\u00e5 grunn av henne. N\u00e5 har de to barn sammen i \u00f8kolandsbyen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b18d369a-3984-435d-be6f-440cbc6f1c4d"}
{"url": "https://nasjonalikt.no/prosjekter/automatisk-melding-om-fodsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00608.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:41Z", "text": "# Automatisk melding om f\u00f8dsel\n\n## Tiltak 1005\n\nStatus: Avsluttet  \nProsjektleder: Anne-Britt H. Thuestad\n\n\u200bProsjektet \u00abAutomatisk tildeling av f\u00f8dselsnummer\u00bb ble prioritert av Prioriteringsutvalget (NUIT) 12.9.13. Lokale hjelpenummere ble benyttet p\u00e5 nyf\u00f8dte slik at man ikke hadde en unik nasjonal identifikator p\u00e5 barna. Det var behov for mer effektiv tildeling av f\u00f8dselsnummer til nyf\u00f8dte, ved at det sendes en elektronisk melding til Folkeregisteret, og at det kommer svar senest innen 24 timer.  \nNasjonal IKT er tiltakseier og Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF har gjennomf\u00f8ringsansvar.  \n\n### Form\u00e5l:\n\nForm\u00e5let er \u00e5 gi nyf\u00f8dte med behov for helsehjelp vil f\u00e5 bedret pasientsikkerhet ved tildeling og bruk av entydig identifiserende f\u00f8dselsnummer s\u00e5 fort som mulig etter f\u00f8dsel.\n\n### Effekt og nyttebetraktninger:\n\nDet er viktig for \u00e5 sikre unik ID p\u00e5 det nyf\u00f8dte barnet s\u00e5 snart som mulig etter f\u00f8dselen for \u00e5 ivareta pasientsikkerheten. Jo kortere intervall det er mellom f\u00f8dsel og tildeling av f\u00f8dselsnummer, jo bedre blir pasientsikkerheten.  \nSkattedirektoratet har behov for \u00e5 motta f\u00f8dselsmelding p\u00e5 elektronisk form for \u00e5 redusere omfanget av manuelt arbeid relatert til tildeling av f\u00f8dselsnummer.  \n  \n\n### Beskrivelse av prosjektoppgaver:\n\nProsjektet godkjent for oppstart opprinnelig basert p\u00e5 l\u00f8sning fra Sykehuset i Vestfold i styret til Nasjonal IKT HF (Sak 60/6.6.14), men revidering av l\u00f8sningsdesign har v\u00e6rt n\u00f8dvendig underveis for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8nsket effekt.  \nProsjektet har ansvar for opprettelse av tjenesten \"Automatisk tildeling av f\u00f8dselsnummer \" hos Norsk Helsenett (NHN) og at n\u00f8dvendige avtaler med hensyn til drift og forvaltning opprettes. Tjenesten skal omfatte de to prosessene \" sending av f\u00f8dselsmelding\" og \"mottak av f\u00f8dselsnummer\".  \nDet opprettes en nasjonal standard (for melding og rutine ved sending og mottak av f\u00f8dselsmelding og sending og mottak av tildelt f\u00f8dselsnummer.)  \nSending og mottak av f\u00f8dselsnummer gj\u00f8res s\u00e5 raskt som mulig etter at f\u00f8dselsnummer er tildelt av SKD.  \nProsjektet s\u00f8rger for at l\u00f8sningen blir utviklet, testet og pilotert og at det deretter etableres en nasjonal plan for utbredelse av l\u00f8sning i regionene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98287638-2894-439c-985f-66c2214c1ddb"}
{"url": "http://www.ringom.no/fremtidens-ledere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:32:44Z", "text": "# Fremtidens ledere\n\n\u00a0\n\n**Vi tilbyr spesialtilpassede kurs for ledere og andre fra 2 dager og oppover \u2013 \u00a0med fokus p\u00e5 kommunikasjon, etikk og medarbeiderutvikling.**\n\n\u00a0\n**Fremtidens ledere** har f\u00f8rst og fremst fokus p\u00e5, og bruker mesteparten av sin tid til, \u00e5 lede. Deres ansvar skal v\u00e6re \u00e5 inspirere, utvikle og \u00e5 f\u00f8lge opp medarbeidere p\u00e5 veien\u00a0til \u00e5 oppn\u00e5 bedriftens m\u00e5l. Lederen skal bygge kreative samhandlingsteam, skape et trygt arbeidsmilj\u00f8 og utvikle individets sosiale ferdigheter.\n\n**Fremtidens ledere** vil v\u00e6re mye mer bevisst p\u00e5 \u00e5 bruke bedriftens misjon, visjon og etikk som en viktig del av sitt lederskap\u00a0til \u00e5 forme den faglige og sosiale kompetansen bedriften trenger. Dette gir lojale, kreative, intuitive, verdibaserte og selvledende medarbeidere, hvor bedrift og individ f\u00e5r en gjensidig glede og nytte av hverandre.\n\n**Fremtidens ledere** vil v\u00e6re inspirerende, coachende, forst\u00e5 kraften i mental trening og\u00a0\u00e5 kommunisere f\u00f8lelser. De forst\u00e5r at mennesker styres mer av f\u00f8lelser og holdninger, enn tanker og adferd. Fremtidens ledere er vi-mennesker og har sin spisskompetanse p\u00e5 personlig f\u00f8lelsesmessig innsikt. Det er denne innsikten som gj\u00f8r dem til fremtidens ledere.\n\n\u00a0\n**Kurs innhold:**\n\n**1) Fremtidens lederes utfordringer**  \n\u2013 Forskere mener  \n\u2013 Om dagens medarbeidere, de mentale, emosjonelle og naturlige medarbeidere\n\n**2) Fortidens og fremtidens lederskap**  \n\u2013 Fra autorit\u00e6rt, demokratisk og til delende lederskap\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef8fd82e-0d87-44d5-a0fc-fa6c623a1db5"}
{"url": "https://ungrus.no/sporsmal/bk-hvorfor-reklameforbud-mot-alkohol", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:01:26Z", "text": "## Hvorfor reklameforbud mot alkohol?\n\nHei\\!\n\nHvorfor er det forbudt \u00e5 reklamere for alkohol, men lov \u00e5 selge det?\n\nJente 13\n\n*\ue244*\n\nSvar fra ungrus.no 30.10.2017\n\nHei\\!\n\nVi har en lang tradisjon for bruk av alkohol\u00a0her i Norge. Selv om alkohol er en lovlig vare, har vi strenge reguleringer knyttet til salg og skjenking. Grunnen til dette\u00a0er at vi \u00f8nsker \u00e5 begrense bruken av\u00a0alkohol\u00a0for \u00e5 unng\u00e5 de negative effekter den kan f\u00f8re med seg.\u00a0Myndighetene har ogs\u00e5 i tidligere \u00e5r fors\u00f8kt \u00e5 p\u00e5virke bruken av alkohol ved hjelp av ulike reguleringer. Blant annet var det forbud mot\u00a0salg av brennevin i perioden 1919 til 1926. Dette forbudet var ikke s\u00e6rlig popul\u00e6rt,\u00a0og det var utstrakt smugling av brennevin inn til landet.\n\nI dag fors\u00f8ker vi \u00e5 regulere bruken ved \u00e5 begrense tilgjengelighet til alkohol. Dette gj\u00f8res gjennom at det kreves bevilling for \u00e5 kunne selge og skjenke alkohol, at vin, brennevin og sterk\u00f8l kun kan selges fra Vinmonopolet og\u00a0at vi har aldersgrense for kj\u00f8p av alkohol. Samtidig pr\u00f8ver vi ogs\u00e5 \u00e5 regulere bruken ved hjelp av pris, ved at det er h\u00f8ye avgifter p\u00e5 vin og brennevin.  \nReklameforbudet er ogs\u00e5 en del av de virkemidlene som skal bidra til et lavere alkoholforbruk i befolkningen. Tanken er at reklame for alkohol vil f\u00f8re til et \u00f8kt forbruk og at frav\u00e6r av reklame vil ha motsatt effekt.\n\nJeg h\u00e5per dette ga deg svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let ditt\\!\n\nMed vennlig hilsen\n\nBenny Klokkervold\n\nR\u00e5dgiver\n\nInformasjons- og forebyggingsteamet\n\n### Trenger du hjelp?\n\nHvis du er under 25 \u00e5r og sliter med rus, psykiske eller sosiale vansker, kan kanskje Ungteamet hjelpe deg videre.\n\nHer kan du skrive ditt sp\u00f8rsm\u00e5l anonymt. Ikke skriv navn eller adresse. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir videresendt til svartjenesten, og svaret vil bli lagt ut p\u00e5 ungrus.no i l\u00f8pet av en uke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0c46d4f-dec7-4ad5-9a82-984a68fbe1eb"}
{"url": "http://no.weather-forecast.ru/forecast/tr/selebi/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:14Z", "text": "**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nSm\u00e5 korte, men tydelige b\u00f8lger med glatte kammer som ikke brekker\n\n17-18%\n\n1011-1012 . HPa  \n758-759 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\nkveld\n\n\\+15...+23\u00a0\u00b0C\n\ntid: fra 18:01 til 00:00\n\n\n\nDelvis skyet v\u00e6r med rydninger, ingen utfellinger\n\n\n\nnord\n\n 7-14 . Km/t, Svak vind Laber   \n2-4 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nF\u00f8lbar, r\u00f8rer p\u00e5 tr\u00e6rnes blader, l\u00f8fter en vimpel\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nSm\u00e5 korte, men tydelige b\u00f8lger med glatte kammer som ikke brekker\n\n18-42%\n\n1012-1013 . HPa  \n759-760 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n 4-11 . Km/t, Svak vind Laber   \n1-3 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nF\u00f8lbar, r\u00f8rer p\u00e5 tr\u00e6rnes blader, l\u00f8fter en vimpel\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nSm\u00e5 korte, men tydelige b\u00f8lger med glatte kammer som ikke brekker\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nF\u00f8lbar, r\u00f8rer p\u00e5 tr\u00e6rnes blader, l\u00f8fter en vimpel\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nSm\u00e5 korte, men tydelige b\u00f8lger med glatte kammer som ikke brekker\n\n16-24%\n\n1008-1013 . HPa  \n756-760 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\nkveld\n\n\\+15...+24\u00a0\u00b0C\n\ntid: fra 18:01 til 00:00\n\n\n\nDelvis skyet v\u00e6r med rydninger, ingen utfellinger\n\n\n\nnord\u00f8st\n\n 4-11 . Km/t, Svak vind Laber   \n1-3 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nF\u00f8lbar, r\u00f8rer p\u00e5 tr\u00e6rnes blader, l\u00f8fter en vimpel\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nSm\u00e5 korte, men tydelige b\u00f8lger med glatte kammer som ikke brekker\n\n17-34%\n\n1008-1011 . HPa  \n756-758 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n**Sol:** Soloppgang **05:54**, Solnedgang **19:35**. \u00a0 **M\u00e5nen:** M\u00e5nen opp **15:49**, M\u00e5nen ned **04:10**, fase Voksing Crescent \ntid: fra 00:01 til 06:00\n\n\n\nDelvis skyet v\u00e6r med rydninger, ingen utfellinger\n\n\n\nnord\u00f8st\n\n 4-11 . Km/t, Svak vind Laber   \n1-3 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nF\u00f8lbar, r\u00f8rer p\u00e5 tr\u00e6rnes blader, l\u00f8fter en vimpel\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nSm\u00e5 korte, men tydelige b\u00f8lger med glatte kammer som ikke brekker\n\n36-53%\n\n1009-1012 . HPa  \n757-759 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\nmorgen\n\n\\+11...+23\u00a0\u00b0C\n\ntid: fra 06:01 til 12:00\n\n\n\n1011-1012 . HPa  \n758-759 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n\\+25...+26\u00a0\u00b0C\n\ntid: fra 12:01 til 18:00\n\n\n\nDelvis skyet v\u00e6r med rydninger, ingen utfellinger\n\n\n\nnord\n\n 11-18 . Km/t, Lett bris   \n3-5 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nL\u00f8v og sm\u00e5kvister r\u00f8rer seg, vinden strekker lette flagg og vimpler\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nSm\u00e5b\u00f8lgene begynner \u00e5 toppe seg. Det dannes skum som ser ut som glass. En og annen skumskavl kan forekomme\n\n14-19%\n\n1007-1009 . HPa  \n755-757 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\nkveld\n\n\\+18...+25\u00a0\u00b0C\n\ntid: fra 18:01 til 00:00\n\n\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\n\n756-759 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n 11-18 . Km/t, Lett bris   \n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nL\u00f8v og sm\u00e5kvister r\u00f8rer seg, vinden strekker lette flagg og vimpler\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nSm\u00e5b\u00f8lgene begynner \u00e5 toppe seg. Det dannes skum som ser ut som glass. En og annen skumskavl kan forekomme\n\n\n\nDelvis skyet v\u00e6r med rydninger, ingen utfellinger\n\n\n\nnord\u00f8st\n\n 14-18 . Km/t, Lett bris   \n4-5 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nL\u00f8v og sm\u00e5kvister r\u00f8rer seg, vinden strekker lette flagg og vimpler\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nSm\u00e5b\u00f8lgene begynner \u00e5 toppe seg. Det dannes skum som ser ut som glass. En og annen skumskavl kan forekomme\n\n19-26%\n\n1013-1015 . HPa  \n760-761 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n\\+15...+20\u00a0\u00b0C\n\ntid: fra 18:01 til 00:00\n\n\n\nDelvis skyet v\u00e6r med rydninger, ingen utfellinger\n\n\n\nnord\u00f8st\n\n 11-14 . Km/t, Lett bris   \n3-4 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nL\u00f8v og sm\u00e5kvister r\u00f8rer seg, vinden strekker lette flagg og vimpler\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nSm\u00e5b\u00f8lgene begynner \u00e5 toppe seg. Det dannes skum som ser ut som glass. En og annen skumskavl kan forekomme\n\n29-51%\n\n1015-1016 . HPa  \n761-762 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nSm\u00e5 korte, men tydelige b\u00f8lger med glatte kammer som ikke brekker\n\n57-75%\n\n1016-1019 . HPa  \n762-764 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\nmorgen\n\n\\+14...+19\u00a0\u00b0C\n\ntid: fra 06:01 til 12:00\n\n\n\nDelvis skyet v\u00e6r med rydninger, ingen utfellinger\n\n 7-14 . Km/t, Svak vind Laber   \n2-4 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nF\u00f8lbar, r\u00f8rer p\u00e5 tr\u00e6rnes blader, l\u00f8fter en vimpel\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nSm\u00e5 korte, men tydelige b\u00f8lger med glatte kammer som ikke brekker\n\n38-61%\n\n1017-1019 . HPa  \n763-764 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n\\+15...+21\u00a0\u00b0C\n\ntid: fra 18:01 til 00:00\n\n\n\nDelvis skyet v\u00e6r med rydninger, ingen utfellinger\n\n 7-11 . Km/t, Svak vind Laber   \n2-3 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nF\u00f8lbar, r\u00f8rer p\u00e5 tr\u00e6rnes blader, l\u00f8fter en vimpel\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nSm\u00e5 korte, men tydelige b\u00f8lger med glatte kammer som ikke brekker\n\n760-761 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n**Sol:** Soloppgang **05:50**, Solnedgang **19:38**. \u00a0 **M\u00e5nen:** M\u00e5nen opp **19:01**, M\u00e5nen ned **05:47**, fase Voksing Crescent \n\nDelvis skyet v\u00e6r med rydninger, ingen utfellinger\n\n\n\nnord\u00f8st\n\n 4-7 . Km/t, Flau vind   \n1-2 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nVindretningen sees av r\u00f8ykens drift\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nKrusninger danner seg p\u00e5 havflaten\n\n33-41%\n\n1013-1016 . HPa  \n760-762 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\n\n 7-11 . Km/t, Svak vind Laber   \n2-3 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nF\u00f8lbar, r\u00f8rer p\u00e5 tr\u00e6rnes blader, l\u00f8fter en vimpel\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nSm\u00e5 korte, men tydelige b\u00f8lger med glatte kammer som ikke brekker\n\n14-29%\n\n1011-1012 . HPa  \n758-759 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n**Sol:** Soloppgang **05:49**, Solnedgang **19:39**. \u00a0 **M\u00e5nen:** M\u00e5nen opp **20:03**, M\u00e5nen ned **06:19**, fase Fullt \n\nnord\u00f8st\n 4-11 . Km/t, Svak vind Laber   \n1-3 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nF\u00f8lbar, r\u00f8rer p\u00e5 tr\u00e6rnes blader, l\u00f8fter en vimpel\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nSm\u00e5 korte, men tydelige b\u00f8lger med glatte kammer som ikke brekker\n\n34-50%\n\n1011-1013 . HPa  \n758-760 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\nmorgen\n\n\\+16...+21\u00a0\u00b0C\n\ntid: fra 06:01 til 12:00\n\n\n\n\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nF\u00f8lbar, r\u00f8rer p\u00e5 tr\u00e6rnes blader, l\u00f8fter en vimpel\n\n\n\nDelvis skyet v\u00e6r med rydninger, ingen utfellinger\n\n\n\nnordvest\n\n 0-4 . Km/t, Flau vind   \n0-1 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nVindretningen sees av r\u00f8ykens drift\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nKrusninger danner seg p\u00e5 havflaten\n\n43-61%\n\n1011-1012 . HPa  \n758-759 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n\\+23...+26\u00a0\u00b0C\n\ntid: fra 12:01 til 18:00\n\n\n\nLite regn, uten betydelige nedb\u00f8rsmengder\n\n\n\n 4-7 . Km/t, Flau vind   \n1-2 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nVindretningen sees av r\u00f8ykens drift\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nKrusninger danner seg p\u00e5 havflaten\n\n28-42%\n1008-1011 . HPa  \n756-758 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nVindretningen sees av r\u00f8ykens drift\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nKrusninger danner seg p\u00e5 havflaten\n\n49-74%\n\n1009-1011 . HPa  \n757-758 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3296bd04-5ee9-4fea-a6a5-0500cbc92cf1"}
{"url": "http://erotikknoveller.com/boblebadet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:32:52Z", "text": "onsdag , 25 april 2018\n\n\n\nHun kjenner to fingre inn i analen, fingre som sjekker grundig med hanske p\u00e5. Han tar s\u00e5 av hansken og kjenner etter m fitten er glattbarbert.\n\n# Boblebadet\n\n**21. juli 2016 **6,075 Visninger\n\nHun tapper i varmt vann, stikker f\u00f8ttene nedi. Kjenner etter om det er passe temperatur.\n\nLar den nakne kroppen legge seg godt til rette og hode hviler seg mot puten i boblebadekaret.\n\nBoblebadekaret er stort, Faktisk plass til 4 stk, men da blir det ogs\u00e5 trangt. God plass til to\u2026.\n\nHun setter igang boblene og nyter boblene rundt seg. Brystene stikker s\u00e5vidt over vannflaten, boblende vann rundt brystene. Niplene strutter og kan friste hvem som helst. Avslappende og med lukkende \u00f8yne, nyter hun det varme vannet. Baderomsd\u00f8ren \u00e5pner seg, hun h\u00f8rer ingenting. Br\u00e5tt kjenner hun en intens k\u00e5tskap og sitring nedentil. Hun \u00e5pner \u00f8ynene og ser rett inn i Mesterens bestemte \u00f8yne. Han har tatt tak i niplene og knuger de hard mellom fingrene sine, mens han med sin bestemte stemme ydmyker henne med sine ord: \u00abjass\u00e5 det er her t\u00f8sen min koser seg naken i boblebadet, og frister den som kommer inn med de stive niplene struttende i v\u00e6ret\u00bb. For hun har vel ikke glemt hvem hun er, fortell meg n\u00e5 hva du er\u2026\u00bb\n\nMester vet godt at t\u00f8sen ikke klarer \u00e5 la v\u00e6r \u00e5 si kinky ting n\u00e5r han har tar niplene slik. \u00abjeg er ei kinky k\u00e5t t\u00f8s som eies av sin Mester\u00bb\n\n\\-Hva mer er du for meg min t\u00f8s?\n\n\u00abjeg er ditt ludder, ditt sexleket\u00f8y, horet\u00f8s og knulledukka di\u00bb\n\n\\-Hva best\u00e5r du av?\n\n\u00abjeg best\u00e5r av tre hull og to jur som du bestemmer over og kan bruke meg hvordan du vil\u00bb\n\n\\-Hvem skal du takke?\n\n\u00abjeg skal takke min Mester som er villig til \u00e5 l\u00e6re meg opp slik en t\u00f8s han \u00f8nsker \u00e5 ha\u00bb\n\nHan slipper niplene og setter seg p\u00e5 sitteplassen tvers over henne. Han sitter p\u00e5 kanten med en halv stiv kuk. Naken.\n\nSnikende hadde han kommet inn, han hadde kledd av seg i stillhet og betraktet t\u00f8sen der hun l\u00e5 med lukkende \u00f8yne og ante fred og ingen fare. De hadde avtalt dette p\u00e5 forh\u00e5nd, at hun skulle ta et boblebad. Utgangsd\u00f8ren skulle v\u00e5re \u00e5pen og han skulle snike seg inn i huset, l\u00e5se d\u00f8ren og finne badet. Det var en enkel sak, han lyttet jo bare etter lyden av boblende vann.\n\nJoda han hadde klart \u00e5 ta henne p\u00e5 fersken, naken og uten \u00e5 kunne beskytte seg. Ingen utvei n\u00e5 gitt, han runker seg selv og gj\u00f8r tegn p\u00e5 at hun skal komme bort til ham og suge ham der han sitter.\n\nDen varme munnen lukker seg rundt kuken hans og hun suger s\u00e5 deilig. Sulten og k\u00e5t t\u00f8s han har foran seg og han har gledet seg lenge til dette. Bruke alle hullene han har full r\u00e5dighet over, og brystene skal ikke bare strutte slik og tro at de skal bli oversett.\n\nHan overrekker henne et bredt belte som hun m\u00e5 ha rett under puppene. Det er fordi han f\u00e5r bedre tak p\u00e5 t\u00f8sen, n\u00e5r han trenger det. Brystene eller jura som det faktisk heter blir bindt opp slik at de strutter enda mer ut og at de blir mer f\u00f8lsomme ogs\u00e5. Det ser ut som hun har en bh p\u00e5 seg, men brystene er like nakne \u2013 ingenting er dekt til.\n\nNiplene blir pyntet med to klesklyper og hun viser grimaser idet hun kjenner klypene settes p\u00e5. Smertelig ja, deilig deilig tenker Mester n\u00e5r han nyter synet av t\u00f8sen slik hun er n\u00e5. \u00abLegg deg p\u00e5 magen og hendene opp p\u00e5 kanten sprik med bena\u00bb. Boblene tar tak i klesklypene og hun kjenner ber\u00f8relsene godt p\u00e5 niplene, hendene blir bind sammen foran henne, slik at hun kan dra seg litt opp n\u00e5r det blir n\u00f8dvendig. \u00abhar t\u00f8sen gjort god nok jobb da, med rengj\u00f8relse av analen?\u00bb\n\nT\u00f8sen synes det er ydmykende \u00e5 gi rapport om analen. Men svarer selvsagt h\u00f8yt og tydelig slik hun m\u00e5:\u00bbt\u00f8sen har tatt to miniklyster f\u00f8r hun skulle bade og har gjort rent analen til Mesterens bruk.\u00bb\n\nDra deg opp av vannet og stell deg p\u00e5 kne med t\u00f8se rompa di i v\u00e6ret. Mester skal sjekke om du har gjort god nok jobb.\n\nHun kjenner to fingre inn i analen, fingre som sjekker grundig med hanske p\u00e5. Han tar s\u00e5 av hansken og kjenner etter m fitten er glattbarbert. Flink t\u00f8s denne gangen, kanskje l\u00e6rt noe fra forrige gang. Da du var s\u00e5 himla slurvete og m\u00e5tte straffes for det. \u00abt\u00f8sen l\u00e6rer alltid noe hver dag av sin Mester\u00bb svare hun.\n\nHun kjenner det renner noe rundt og inn i analen. Glidemiddel m\u00e5 til for \u00e5 f\u00e5 brukt hullet skikkelig h\u00f8rer hun Mester kommenterer bak seg. Jura henger fritt under seg, med kleskypene p\u00e5. Hun kjenner skafte til badeb\u00f8rsten trenge seg inn i den trange \u00e5pnigen. Han knuller t\u00f8sen med baderomsb\u00f8rsten, og hun st\u00f8nner og jukker imot av k\u00e5tskap.\n\nJura duver under henne i samme takt, og Mester liker ekstasen og trancen han har f\u00e5tt henne i n\u00e5. Br\u00e5tt avslutter han knullingen og lar bare baderomstb\u00f8rsten st\u00e5 ut av analen. Som ei tispe st\u00e5r hun er med en \u00abhale\u00bb som alle tisper har.\n\nN\u00e5 skla jeg filme deg her og s\u00e5 skal du fortelle meg hva du vil ha. Og hvorfor\u2026\n\nPatetisk slik \u00e5 st\u00e5 med en baderomsb\u00f8rste og kleskyper p\u00e5 seg, kanskje t\u00f8sen liker \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet siden hun st\u00e5r slik.\n\nHun har jo g\u00e5tt med p\u00e5 det p\u00e5 en m\u00e5te, de har begge snakket ut om hva de tenner p\u00e5. I kamera linsa ser han en k\u00e5t sl\u00f8ret blikk som trygler om \u00e5 f\u00e5 kjenne kuk i seg fordi hun er en \u00abhoret\u00f8s\u00bb som er konstant k\u00e5t hele tiden. Hun liker \u00e5 bli eid av noen, lekt med og f\u00f8le seg brukt. Han spiller den lille videosnutten for henne og hun synes det er ydmykende og flaut over \u00e5 se seg selv slik. Han hadde filmet hele henne og s\u00e5 at badeb\u00f8rsten stod ut av analen hennes.\n\nHullene er fine til oppbevaring ogs\u00e5, s\u00e5 vet man jo hvor tinga skal st\u00e5 til neste gang ogs\u00e5 kommenterer Mester. Han legger badeb\u00f8rsten p\u00e5 kanten av badekaret, og de vet begge at t\u00f8sen kommer til \u00e5 erindre neste gang hun bruker baderomsb\u00f8rsten p\u00e5 vanlig m\u00e5te at den har blitt brukdt i t\u00f8sens anal.\n\nHan binder henne opp, men har fortsatt hendene bundet sammen foran henne. Mester tar klypene forsiktig av og han ser et t\u00f8sen blir lettet over \u00e5 slippe de for en liten stund\u2026Han m\u00e5 bare kjenne kuken i t\u00f8sefitta hennes og ber henne sette seg over kuken hans og ri ham, mens han holder henne i belte remmen for \u00e5 f\u00e5 bedre tak. Det er hun som m\u00e5 jobbe og vise hva hun duger til. Brystene hennes duver opp og ned foran ansiktet hans, og han stikker tungen sin ut for \u00e5 slikke de \u00f8mme niplene. T\u00f8sen st\u00f8nner h\u00f8ylydt og koser seg n\u00e5r hun f\u00e5r kuk fitta og han merker n\u00e5r det bygger seg opp for henne.\n\nLike skuffet hver gang avslutter han rett f\u00f8r hun kommer, hun tror nemlig at hun klarer \u00e5 skjule n\u00e5r hun er p\u00e5 vei til \u00e5 f\u00e5 orgasme, men der har Mester klart \u00e5 tyde kroppspr\u00e5ket hennes \u2013 hun r\u00f8per seg s\u00e5 utrolig lett.\n\nHan elsker \u00e5 se t\u00f8sen fingerpule seg selv og si kinky ting om seg selv, s\u00e5 han berordrer det n\u00e5. Han l\u00f8sner p\u00e5 tauet og hendene til t\u00f8sen er frie. T\u00f8sen setter seg p\u00e5 kanten av badekaret og fingerpuler seg, mens hun forteller sin Mester at hun er ei k\u00e5t t\u00f8s som elsker \u00e5 bli tatt lenge og hardt. Hun gjentar det Mester sp\u00f8r henne og han filmer henne for s\u00e5 \u00e5 vise henne det etter p\u00e5. Hun gremmes og liker seg over hode ikke filminga. Men filmen er kun for henne og Mester, Mester har lovet \u00e5 slette all filming mot at han kan ta ny filming neste gang de treffes.\n\nHan vil fingepule henne ogs\u00e5, s\u00e5 han lar tre fingre gli inn i den dyv\u00e5te fitta hennes. Hun jukker i mot og jura duver s\u00e5 utrolig deilig der hun sitter. Trygler og ber om flere fingre inn, mens hun tviholder seg i kanten av badekaret og legger seg mer skr\u00e5tt tilbake slik at Mester kommer elttere til. T\u00f8sen vet at blikk kontakt gjelder uansett og t\u00f8sen skal se sin kropp bli brukt. Hun viker ikke en tomme, og st\u00f8nner av vellyst n\u00e5r Mester fingerpuler henne. \u00abDet er bare min Mester som er best til \u00e5 fingerpule\u00bb \u2013 \u00abt\u00f8sen liker \u00e5 bli fingerpult\u2026.roper t\u00f8sen ut av k\u00e5tskap. Br\u00e5tt blir det slutt det og. Like skuffet blir t\u00f8sen.\n\nJeg lar deg vel ikke f\u00e5 orgasme, det her du jo ikke fortjent spytter han n\u00e6rmest ordene ut av seg. N\u00e5 skal jeg knulle deg bakfra og bruke det trange rompehullet. Og du skal hyle ut at du trenger \u00e5 bli knullet hardere\u2026.\n\nHan tar godt med glidekrem, sl\u00e5r av boblene og lar vannet stilne. Han vil h\u00f8re t\u00f8sen skrike h\u00f8yt etter Mesterens kuk, h\u00f8re ballene hans klaske p\u00e5 innsiden av l\u00e5rene hennes og se kuken hans dypt inn i analen hennes. Lekkert syn.\n\nHun skal f\u00e5 kjenne at analen er brukt ja, s\u00e5 hun knapt klarer \u00e5 sitte. Han klasker h\u00e5ndflaten p\u00e5 rompa til t\u00f8sen og ber henne jukke imot. Holder kuken inne, b\u00f8yer seg litt frem og finner jura til t\u00f8sen.\n\nTar tak i jura og melker henne som om hun er ei ku der hun st\u00e5r med rompa rett ut. Hun spenner rompa enda mer ut og de begge kjenner at kuken glir noen mm lengre inn.\n\nHan ber henne leke med klitten sin og hun skal f\u00e5 lov \u00e5 komme. Det at hun f\u00e5r orgasme mens han er dypt inn i analen er en herlig opplevelse. Og han vil t\u00f8mme seg i analen hennes, holde remmen hennes for \u00e5 f\u00e5 bedre tak idet han st\u00f8ter s\u00e6den inn i henne. Sakte st\u00f8t inn og ut i lange drag, f\u00f8r han g\u00e5r ut av henne. Hun segner om der hun har st\u00e5tt p\u00e5 alle fire og legger seg ned i vannet igjen. Begge har de opplevd en lang og deilig orgasme, og de kom likt denne gangen.\n\nHan har brukt alle hennes hull flittiig dag, og jura hennes har ogs\u00e5 f\u00e5tt sin behandling. Han l\u00f8sner p\u00e5 opphenget av brystene og lar brystene henge fritt. De lener avslappet tilbake i boblebadet og lar boblende bruse. De snakker l\u00f8st og fast og avtaler neste gang de skal gj\u00f8res og hvordan\u2026\u2026\n\nBr\u00e5tt v\u00e5kner hun, hadde hun duppet av\u2026hun kikket p\u00e5 klokken og hadde ligget der i boblebadet i 45 minutter. V\u00e5knet av at vannet hadde blitt litt sm\u00e5kaldt. Hadde hun bare ligget slik \u00e5 fantasert, eller hadde hun hadde opplevd dette.\n\nBadeb\u00f8rsten l\u00e5 p\u00e5 badekarkanten, den kunne jo ikke fortelle henne hva som haddde skjedd mens hun l\u00e5 og sov\u2026..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1aef99f0-b10b-4f2c-b892-6ca2b0a9ab8b"}
{"url": "http://nome.vgs.no/Om-skolen/Soeve-catering-og-selskapstun", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:15:25Z", "text": "# S\u00f8ve catering og selskapstun\n\nS\u00f8ve catering og selskapstun kan tilby\u00a0mat til alle livets anledninger.\u00a0Vi leverer catering til alle typer\u00a0tilstelninger, eller vi arrangerer\u00a0gjerne ditt selskap i v\u00e5re lokaler p\u00e5\u00a0S\u00f8ve.Vi tilbyr ogs\u00e5 m\u00f8terom og lunsjservering\u00a0for bedrifter og private.\n\nFor priser og bestilling ring oss\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "805a1f00-5b9c-4cdc-be3a-9e320e2eaa0e"}
{"url": "http://solacykleklubb.no/index.php/22-sola-ck/304-stott-oss-vi-far-del-av-grasrotandel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:06:10Z", "text": "## St\u00f8tt oss - vi f\u00e5r del av Grasrotandel\n\nSola Cykleklubb er godkjent som mottaker fra Grasrotandelen, og vi oppfordrer dere alle til \u00a0\u00e5 st\u00f8tte oss\\!\n\nBli med og bestem at Sola Cykleklubb skal f\u00e5 noe av Norsk Tippings overskudd\\!\u00a0Ved hjelp av noen enkle klikk kan du velge\u00a0din\u00a0grasrotmottaker som f\u00e5r 5 prosent av din spillinnsats - uten at det g\u00e5r utover innsats, premie eller vinnersjanse. Du g\u00e5r inn p\u00e5 f\u00f8lgende link: https://www.norsk-tipping.no/grasrotandelen/\\#search=989161776\n\nTrykk p\u00e5 knappen \"Tilknytt\" for \u00e5 legge inn din spiller.\n\n\u00a0\nP\u00e5 forh\u00e5nd tusen takk for at du st\u00f8tter arbeidet til Sola CK\\!\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82278b20-0012-4c72-80da-c825c415df9c"}
{"url": "https://www.nrk.no/sport/varsler-dopavsloringer-for-touren-1.6680913", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:58:51Z", "text": "# Varsler dopavsl\u00f8ringer f\u00f8r Touren\n\nFire til sju ryttere kan bli avsl\u00f8rt som dopingbrukere f\u00f8r Tour de France starter l\u00f8rdag.\n\n\n\n\n\nKristian Elster\n\n  Publisert  02.07.2009, kl. 18.49 \n\nDet skriver den velrennomerte franske sportsavisen L'Equipe.\n\n\n\nDet skal v\u00e6re snakk om ryttere som har avlagt positive dopingpr\u00f8ver i etapperittene Tour de Romanie og Tour de Suisse i \u00e5r.\n\nTour de Romanie gikk av stabelen i m\u00e5nedsskiftet april/mai, mens Tour de Suisse ble arrangert i juni.\n\n## Gode kilder\n\nL'Equipe eies av Tour de France-arrang\u00f8ren ASO og har vanligvis sv\u00e6rt gode kilder i sykkelmilj\u00f8et.\n\nDet internasjonale sykkelforbundet UCI vil ikke bekrefte opplysningene, men avkrefter dem heller ikke.\n\n\\- Jeg ikke bekrefte at flere ryttere vil f\u00e5 startnekt i Touren p\u00e5 grunn av doping etter Dekker-saken, sier UCI-talsmann Enrico Carpani til det tyske nyhetsbyr\u00e5et DPA.\n\n## Avsl\u00f8rt i g\u00e5r\n\nI g\u00e5r kom nyheten om at nederlandske Thomas Dekker er tatt for doping og ikke f\u00e5r sykle i Touren.\n\n**Les mer her:**  Tatt for doping etter halvannet \u00e5r \n\n\u00c5rets Tour de France starter i Monaco l\u00f8rdag 4. juli.\n\n## Les:  Etappene i Tour de France \n\n  Publisert  02.07.2009, kl. 18.49 \n\n### Tour de France 2009\n\n\n\n## Iversen bekrefter samtaler om norsk trenerjobb: \u2013 Spennende\n\nAvtroppende landslagstrener i Sverige, Ole Morten Iversen, har blitt kontaktet av landslagssjef Vidar L\u00f8fshus.\n\nAv Bj\u00f8rnar Hjellen\n\n\n\n## Ble stoppet av rigid regel \u2013 n\u00e5 f\u00e5r Kristoffersen endelig kj\u00f8re super-G\n\nHenrik Kristoffersen ble nektet \u00e5 kj\u00f8re super-G forrige sesong. Etter en 26.-plass i super-G er ogs\u00e5 han kvalifisert til \u00e5 delta i farts\u00f8velsene.\n\nAv Bj\u00f8rnar Hjellen, Fredrik Hansen og Tommy Barstein\n\n\n\n## To italienere p\u00e5grepet for drapsfors\u00f8k f\u00f8r Liverpool-kampen\n\nMerseyside-politiet har arrestert to menn fra Roma, mistenkt for drapsfors\u00f8k p\u00e5 en 53 \u00e5r gammel mann f\u00f8r Liverpools mesterligasemifinale mot Roma.\n\n    ## Eckhoff til S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag skikrets\n    \n    Stian Eckhoff blir S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag skikrets nye administrasjonssjef. Den avtroppende landslagstrener for de kvinnelige skiskytterne starter i jobben til h\u00f8sten, melder NTB.\n    \n    \n\n  - Sjakk\n    \n    25\\. april 2018 kl. 15:07\n    \n    ## Carlsen-remis mot Karjakin\n    \n    Med sorte brikker spilte Magnus Carlsen remis mot Sergej Karjakin i Shamkir Chess i Aserbajdsjan onsdag. Partiet endte uavgjort etter 30 trekk.\n    \n    Nordmannen st\u00e5r med fem remis og \u00e9n seier etter seks runder.\n    \n    \n\n  - Tennis\n    \n    25\\. april 2018 kl. 15:00\n    \n    ## Ruud gikk videre i Italia\n    \n    Casper Ruud slo canadiske Felix Auger-Aliassime og spilte seg videre til 3. runde av Challenger-turneringen i tennis i italienske Francavilla al Mare. Ruud vant onsdagens oppgj\u00f8r 7-5, 6\u20130.\n    \n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0c45d6e-23c5-418b-b99b-707fab6aacb1"}
{"url": "http://www.timberland-sko.com/timberland-kiri-up-knit-joggesko-dame-gr%C3%A5-norge-vintersko319.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:12:41Z", "text": "    \n    Jaaa\\!**timberland boots gr?** 30, og m\u00e5 ha tre kopper kaffi og to Crystal Energidrikker for \u00e5 komme meg avg\u00e5rde p\u00e5 trening. Da SSB vurderte skattereduksjonene som H\u00f8yre gav i Regjering dokumenterte de at nesten 6 av 10 kroner kom tilbake i form av \u00f8kte skatteinntekter.**tilbud timberland sko** OBS: pass p\u00e5 hverandre, ikke v\u00e6r naive og aldri g\u00e5 fra drinken din. Resultatene har vi sett: H\u00f8yres politikk skapte vekst, trygget arbeidsplassene og bidro til \u00f8kte skatteintekter som n\u00e5 kan brukes til \u00e5 trygge velferden. **timberland mukluk dame** Mine tenner har blitt kjempehvite og fine av denne: I samarbeid med Coverbrands s\u00e5 har jeg f\u00e5tt lovt til \u00e5 gi dere lesere en eksklusiv rabattkode p\u00e5 disse herlige produktene, som gjelder til 25. Spist latterlig mye mat, glemt alt som heter trening og sannsynligvis f\u00e5tt to kilo ekstra p\u00e5 rompa. **timberland dame svart** Det vil b\u00e5de sende riktige signaler til at de som jobber hardt ikke skal straffes, og s\u00f8rge for at flere vil gj\u00f8re en ekstrainnsats.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01cbfb29-3cab-4df5-8416-81b632ebb2ae"}
{"url": "https://thethief.com/aktiviteter-sommer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:01:13Z", "text": "# THIEF Aktiviteter \u2013 Sommer Oslo\n\nSom tilhengere av naturen og utend\u00f8rsaktiviteter er vi glade for \u00e5 kunne presentere ulike aktiviteter som vi anser som vesentlige for nordmenn. Vi har de beste instrukt\u00f8rene og guidene som vil ta deg over \u00e5ser, daler, skoger, fjorder og fjell. Vi guider deg gjennom Norges skj\u00f8nnhet med aktiviteter og eventyr.\n\nDet finnes ikke d\u00e5rlig kl\u00e6r, bare d\u00e5rlig kl\u00e6r\\!\n\n\n\n### RIVA CRUISE\n\nSom hotellgjest p\u00e5 THE THIEF har du en unik mulighet til \u00e5 cruise p\u00e5 fjorden med en av v\u00e5re to Riva b\u00e5ter.\n\n### GONE FISHING\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4a04f92-45bd-45d0-89ea-72041024d7c6"}
{"url": "http://tpodcasting.info/dating-modne-london.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:59:09Z", "text": "# Dating modne london\n\n  \n\n\nJeg har brukt Tinder litt, men jeg synes Happen er mer oversiktlig, og jeg synes folk lyver datingside som virkelig er gratis mindre p\u00e5 bildene, sier hun til Side2.  \nDet har v\u00e6rt noen dater innimellom, men man h\u00e5per jo at man skal treffe noen p\u00e5 den gamle m\u00e5ten.  \nHan spilte ekstremt bra, innr\u00f8mmer Vachier-Lagrave.Moden plomme har meget kort holdbarhet.Vassily hadde et litt bedre sluttspill, men s\u00e5 gikk han plutselig rett ned.Ergo har jeg ikke v\u00e6rt p\u00e5 veldig mange dates gjennom dating-apper, og har dessverre ikke noen juicy sex narkomane anonyme m\u00f8ter i fort lauderdale historier om psykopatiske damer eller noe s\u00e5nt.Fruktkj\u00f8ttet er saftig og aromatisk.Han dater jeg fortsatt, s\u00e5 jeg er vel ikke helt singel, sier hun og oppfordrer: - Jenter m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 like f\u00f8rst, ikke bare sitte og vente p\u00e5 at guttene skal ta initiativ.I m\u00f8tet med kompis og tidligere treningskamerat Nepomniachtchi fikk han dessuten avslutte med dronningoffer.Oppeg\u00c5RD: Politikerne i Oppeg\u00e5rd vil at 16-17-\u00e5ringer skal f\u00e5 stemme ved kommunevalget i 2015.  \n  \n  \n  \nSom Ida, var ogs\u00e5 han f\u00f8rst p\u00e5 Tinder, for rundt to og et halvt \u00e5r siden.  \nAlle jeg har m\u00f8tt har v\u00e6rt normale, oppeg\u00e5ende jenter som jeg har hatt varierende kjemi med.  \nUngdommene Westhagen-Fladset, Warden\u00e6r, Rudaa og Kretuz er ikke i tvil.  \nSistnevnte har vokst raskt siden appen kom i april i fjor, og har n\u00e5 160 000 profiler registrert i Norge.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "47d66fdf-6703-480c-afbb-9cbe458a9a9e"}
{"url": "https://peab.no/presserom/nyheter-og-pressemeldinger/peab-i-gang-med-flyplass-nar-trysil/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:59:01Z", "text": "F\u00f8rste spadetak Scandinavian Mountain Airport\n\nFoto: Scandinavian Mountain Airport\n\n# Peab i gang med flyplass n\u00e6r Trysil\n\nDen 10. oktober ble spaden satt i jorda for Scandinavian Mountains Airport i S\u00e4len. Flyplassen ligger rett ved Norges og Sveriges st\u00f8rste skidestinasjoner, og skal etter planen \u00e5pne h\u00f8sten 2019.\n\nPeab har f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 bygge f\u00f8rste etappe p\u00e5 flyplassen, som ligger rett over svenskegrensen for Trysil. Oppdraget er en totalentreprise med en kontraktssum p\u00e5 280 millioner kroner. Peab skal blant annet bygge rullebane, taksebane, oppstillingsplasser og tilh\u00f8rende serviceplasser.\n\n\u2212 At vi f\u00e5r v\u00e6re med og bygge en ny flyplass her i S\u00e4len f\u00f8les veldig spesielt. Vi bidrar til \u00e5 skape muligheter for flere gjester fra b\u00e5de inn- og utland. Det vil i sin tur bidra til flere arbeidsplasser og vekst i regionen. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00f8les det som at vi i Peab bidrar til noe stort, og det er veldig g\u00f8y, sier Tomas S\u00e4fstr\u00f6m, prosjektsjef i Peab.\n\n**Skaper vekst og arbeidsplasser**\n\nScandinavian Mountains best\u00e5r av de st\u00f8rste skidestinasjonene i Norge og Sverige \u2013 Trysil, Engerdal, S\u00e4len og Idre. Scandinavian Mountains Airport er en internasjonal flyplass som eies av n\u00e6rmere 30 lokale og regionale private investorer. Ni private akt\u00f8rer st\u00e5r for drifts\u00f8konomien.\n\nDen totale investeringen for hele etableringen beregnes til 1,1 milliarder svenske kroner, hvorav det statlige investeringsst\u00f8tten er 250 millioner svenske kroner til flyplassinfrastruktur.\n\n\u2212 Sveriges st\u00f8rste alpine skidestinasjon S\u00e4lenfj\u00e4llen og Norges st\u00f8rste alpine skidestinasjon Trysil har n\u00e5 mulighet i samarbeid med \u00f8vrige akt\u00f8rer i regionen, til \u00e5 \u00e5pne opp internasjonale markeder med direktefly. Dette vil generere ytterligere vekst og arbeidsplasser, sier Brett Weihart, VD i Scandinavian Mountains Airport.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74a12379-4ee2-4c3c-9ebe-d02e072af408"}
{"url": "https://www.utposten.no/p/om-oss", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:43Z", "text": "# Om oss\n\nUtposten \u2013 et fagblad for allmenn- og samfunnsmedisin.\n\n  - Utposten har et blikk p\u00e5 helsetjenesten fra f\u00f8rstelinjetjenesten og fra periferien.\n\n  - Utposten fokuserer p\u00e5 helsetjenestens utfordringer og prioriteringer.\n\n  - Utposten setter helsetjenesten inn i et filosofisk perspektiv.\n\n  - Utposten presenterer l\u00e6rerike kasuistikker og nyttige tips til praksis.\n\n  - Utposten presenterer forskning og kvalitetsutvliklingsprosjekter forankret i prim\u00e6rhelsetjenesten.\n\n> V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 formidle kunnskap, bidra til debatt\u00a0og inspirere allmennleger og samfunnsmedisinere i deres virke.\n\nHvis du har lyst til \u00e5 skrive i Utposten finnes det en forfatterveiledning her.\n\nDu som n\u00e5 leser UTPOSTEN p\u00e5 nett og ikke allerede er abonnent b\u00f8r omg\u00e5ende tegne\u00a0\u00e5rsabonnement: kr. 580,\u2013.\n\n### Tom Sundar\n\n\n\nJeg er spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin og har jobbet i b\u00e5de sentrale str\u00f8k og distriktskommuner, b\u00e5de som fastlege og kommunelege. I \u00e5rene 2003\u20132011 var jeg fastlege i Gr\u00fcnerl\u00f8kka bydel i Oslo og senere L\u00f8renskog. I 2012\u20132015 jobbet jeg i \u00d8sterdalen som \u00abkombilege\u00bb \u2013 kombinert fastlege og kommunelege 1 i Rendalen. Store avstander, lang vei til sykehus og hyppig legevakt skapte store kontraster til Osloregionen \u2013 og geografisk avstand ble n\u00e5 en reell n\u00f8kkelfaktor i arbeidet med \u00e5 planlegge og dimensjonere fastlegetilbudet og \u00f8vrige kommunale helsetjenester. Overgangen til distriktsmedisin f\u00f8rte med seg kommunelegeoppgaver, og etter hvert skiftet jeg hovedfokus over p\u00e5 samfunnsmedisin og helsetjenesteplanlegging. Siden 2016 har jeg jobbet i Ullensaker og som kommuneoverlege i Nannestad \u2013 to kommuner i en spennende vekstregion p\u00e5 \u00d8vre Romerike, med Oslo lufthavn p\u00e5 Gardermoen som \u00abdynamo\u00bb.\nFor en som liker \u00e5 skrive og formidle, er *Utposten* en unik formidlingskanal og en prim\u00e6rmedisinsk skrivestue. Jeg har v\u00e6rt med i redaksjonen siden 2008 og trives med spennvidden i blad-arbeidet. Noen har sagt at dagens *Utposten*-redakt\u00f8rer ikke er like freidige og frittalende som en del av v\u00e5re forgjengere, men en ting er sikkert: Vi har tatt vare p\u00e5 idealet om \u00e5 skape redaksjonell takh\u00f8yde. Det vil si: \u00abintet er for lite\u00bb. I *Utposten* skal det v\u00e6re plass til forskjellige typer stoff - av ulike sjangre og med relevans for den praktiserende fastlege eller den operative kommuneoverlege. \u00c5 lage et redaksjonelt kvalitetsprodukt som konkurrerer om lesernes oppmerksomhet i en digital mediealder, er en spennende utfordring for et dugnadsbasert fagblad. Og den tar vi\\!\n\n### Mona S. S\u00f8nden\u00e5\n\n\n\n61 \u00e5r, fastlege og kommuneoverlege i Kirkenes. Kom hit i distriktsturnus i 1984 og har v\u00e6rt her siden. Spesialist i allmenn og samfunnsmedisin. Bistilling hos Fylkesmannen i Finnmark hvor jeg jobber med utdanning av spesialister samfunnsmedisin.\u00a0\n\nJeg har en stor feil og det er at jeg har en tendens til \u00e5 synes det meste er artig. Det gj\u00f8r at CVen min er blitt lang med \u00e5rene, men du verden s\u00e5 flott livet som doktor er selv om det til tider b\u00e5de er travelt og strevsomt. Jeg har tidligere jobbet mange \u00e5r med fagforeningsarbeid i legeforeningen. Dette arbeidet ble avl\u00f8st av styreverv, f\u00f8rst i Helse Finnmark, deretter i Helse Nord og n\u00e5 tilbake til Helse Finnmark igjen \u2013 l\u00e6rerikt, litt skummelt, meget interessant og sv\u00e6rt utfordrende arbeid. Det er spennende \u00e5 v\u00e6re med der det skjer og jeg er opptatt av helsepolitikk og er sv\u00e6rt glad for alle utfordringene jeg har f\u00e5tt som lege. Ellers har jeg gjennom \u00e5rene v\u00e6rt opptatt av rollen som kombilege, en rolle jeg har funnet som b\u00e5de troverdig og nyttig for \u00e5 gj\u00f8re et godt samfunnsmedisinsk arbeid i kommunen min. P\u00e5 den samfunnsmedisinske arena har jeg har v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5tt lov \u00e5 jobbe som veileder av samfunnsmedisinske utdanningskandidater i snart 20 \u00e5r \u2013 en meget spennende oppgave. Det er viktig at vi som begynner \u00e5 dra p\u00e5 \u00e5rene engasjerer oss i \u00e5 motivere og \u00e5 hjelpe unge leger til \u00e5 trives med det de jobber med. I Finnmark kj\u00f8res dette utdanningsprogrammet i regi av Fylkeslegen og vi har spennende og sv\u00e6rt l\u00e6rerike m\u00f8ter med stor stabilitet og h\u00f8y faglighet.\n\nEllers er jeg opptatt av utdanning av allmennpraktikere og er ogs\u00e5 veileder her, men har ikke jobbet s\u00e5 mye med dette som med samfunnsmedisinere. Som fastlege stortrives jeg. Er opptatt av godt milj\u00f8 og trivsel p\u00e5 kontoret. Dersom jeg kan ha bidratt en liten bit til stabilisere og rektuttere leger i Kirkenes er jeg overlykkelig.\n\nJeg har v\u00e6rt ivrig leser av Utposten siden 1984 og fant rask ut at det var i dette faget min identitet var og *Utposten* har v\u00e6rt viktig for \u00e5 f\u00e5 meg til \u00e5 forst\u00e5 at jeg strevde med de samme pasienter og problemer som mine kollegaer i allmenn- og samfunnsmedisin. Jeg sa derfor ja til \u00e5 sitte i redaksjon av *Utposten*, og har v\u00e6rt med siden 2012. Det er fortsatt b\u00e5de spennende, utfordrende og l\u00e6rerikt \u00e5 delta i *Utpostens* redaksjon s\u00e5 jeg blir med litt videre. For meg er *Utposten* viktig for \u00e5 formidle b\u00e5de fag og holdninger.\u00a0\n\n### Anne Grethe Olsen\n\n\n\nHar jobbet som kommuneoverlege og fastlege i Hammerfest i 23 \u00e5r, f\u00f8r jeg bestemte meg for at jeg ville pr\u00f8ve meg i helseforetaksystemet. Jeg jobbet derfor som regional smittevernoverlege i Helse Nord i 2011 og jobber n\u00e5 som samhandlingssjef p\u00e5 UNN (Universitetssykehuset i Nord-Norge). Etter to \u00e5r nesten uten pasientpraksis, skal jeg n\u00e5 begynne \u00e5 jobbe litt i allmennpraksis igjen. Jeg har savnet pasientene og den kunnskapen de hele tiden tilf\u00f8rte meg. Jeg tror kombinasjonen av \u00e5 arbeide med samhandling i helseforetaket og \u00e5 ha noe pasientkontakt i allmennpraksis, kan v\u00e6re fin. Det er jo pasientene som skal nyte godt av samhandlingsreformen, og da m\u00e5 vi h\u00f8ste av deres erfaringer med arbeidet vi gj\u00f8r b\u00e5de i prim\u00e6r- og spesialisthelsetjenesten.\n\nJeg er spesialist i allmennmedisin og i samfunnsmedisin og har en mastergrad i folkehelsevitenskap (MPH). Jeg har over flere \u00e5r engasjert meg i fagforeningsarbeid og ogs\u00e5 v\u00e6rt spesielt opptatt av rekruttering av leger til distriktene, legers muligheter for faglig utvikling, ny turnustjeneste og fordeling av helsetjenesteressurser. Jeg har v\u00e6rt medlem i sentralstyret i Dnlf, styret i OLL (n\u00e5 LSA), UNN-styret, Soria Moria-styret og i legeforeningens regionsutvalg nord, samt leder i Finnmark legeforening. Jeg ble b\u00e5de overrasket og glad over \u00e5 bli spurt om \u00e5 v\u00e6re redakt\u00f8r i *Utposten*. Jeg har alltid likt \u00e5 lese *Utposten* og gleder meg til \u00e5 kunne f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 oppmuntre kolleger til \u00e5 skrive om stort og sm\u00e5tt fra legehverdagen sin, forskningen sin eller noe annet som de \u00abbrenner for\u00bb. Jeg h\u00e5per selvsagt ogs\u00e5 at noen vil dele eksempler p\u00e5 god samhandling med oss og gode eksempler p\u00e5 hvordan man bygger opp kompetanse i prim\u00e6rhelsetjenesten til \u00e5 h\u00e5ndtere stadig nye oppgaver.\n\n### Dag-Helge R\u00f8nnevik\n\n\n\nJeg er samfunnsmedisiner med r\u00f8tter i kommunehelsetjenesten. I nesten fem \u00e5r jobbet jeg som eneste lege i Bokn kommune i Rogaland, en \u00f8ykommune med 900 innbyggere. Jeg hadde fastl\u00f8nn og var glad for \u00e5 kunne konsentrere meg om det faglige. Det ble en bred og fin inngangsport til legeyrket, der pasientn\u00e6rt klinisk arbeid som fastlege ble kombinert med samfunnsmedisin og kommunale legeoppgaver, utviklingsarbeid og samarbeidsprosjekter med helseforetaket.\n\nJeg tok s\u00e5 spranget for fullt over i samfunnsmedisin og ble kommuneoverlege i full stilling noen \u00e5r i ulike kommuner f\u00f8r jeg litt tilfeldig dreide over p\u00e5 forskning. Fra 2017 har jeg v\u00e6rt stipendiat ved NTNU med prosjektet \u00abKommunelegenes rolle i folkehelsearbeidet\u00bb. Jeg ser der p\u00e5 legenes plass i det nye landskapet vi fikk med ny folkehelselov i 2012, som la vekt p\u00e5 at alle sektorer n\u00e5 har ansvar for \u00e5 sikre god folkehelse \u2013 ikke bare helsesektoren. Jeg jobber ogs\u00e5 litt i PKO i Helse Fonna, og har i tillegg f\u00e5tt litt erfaring som bedriftslege.\n\nSkal vi som leger gj\u00f8re oss fortjent til befolkningens tillit, m\u00e5 vi vise at vi ikke bare er opptatt av \u00e5 behandle sykdom etter hvert som den oppst\u00e5r, men ogs\u00e5 bidra til en samfunnsutviklinga der vi forebygger sykdom og fremmer god helse. Det tror jeg allmennleger og samfunnsmedisineren kan bidra til sammen. Jeg har blitt sitert p\u00e5 \u00e5 ha sagt: \u00abDet beste pasientforl\u00f8pet er \u00e5 ikke bli pasient\u00bb og jeg pleier ogs\u00e5 \u00e5 si at vi m\u00e5 tenke mer oppstr\u00f8ms. Vi m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 ha en stemme i den offentlige debatten, og *Utposten* er i s\u00e5 m\u00e5te en utmerket arena der vi kan \u00f8ve p\u00e5 \u00e5 formidle v\u00e5rt fag, og samtidig styrke v\u00e5r felles r\u00f8st som jeg tror samfunnet har bruk for.\u00a0  \n\n### Kristine Asmervik\n\n\n\nNysgjerrighet p\u00e5 kroppens funksjoner, sinnets finurlige veier og en viss utfartstrang, bragte meg inn p\u00e5 medisinstudiet i 1989 ved Haskoli Islands i Reykjavik. Klinikken tok jeg ved det Medisinske fakultet NTNU, og ble uteksaminert i 1997. Etter endt studie har jeg latt meg fascinere og engasjere av allmennmedisin som fag og profesjon, og ble spesialist i allmennmedisin i 2006. De sm\u00e5 og store \u00f8yeblikkene p\u00e5 legekontoret, p\u00e5 legevakt eller i hjemmebes\u00f8k, i m\u00f8te med mennesker i alle livets faser, er noe av det fine ved \u00e5 v\u00e6re allmennlege.\n\n*Utposten* er et magasin som reflekterer dette p\u00e5 et jordn\u00e6rt og gjenkjennbart vis. Jeg har hatt gleden av \u00e5 v\u00e6re fastlege i Malvik kommune fra 2000, kombilege som fastlege og kommuneoverlege fra 2008, og heltids kommuneoverlege fra 2014. Jeg arbeider n\u00e5 som ass. fylkeslege i Tr\u00f8ndelag fylke. Samfunnsmedisin har opptatt meg mer og mer siste \u00e5rene, og s\u00f8knaden om spesialiteten i samfunnsmedisin er sendt i innev\u00e6rende \u00e5r. Folkehelse, helsefremmende samfunnsplanlegging, rettferdig fordeling av ressursene i samfunnet og helsevesenet, samt det \u00e5 skape arenaer for mestring for de som ikke er vant til \u00e5 lykkes, er noen av mine hjertesaker.\n\nJeg har v\u00e6rt engasjert i legeforeningen gjennom fire \u00e5r som tillitsvalgt og som landsr\u00e5dsrepresentant. Jeg var medlem i spesialitetskomiteen i allmennmedisin fra 2010\u20132014. Min lyst til \u00e5 l\u00e6re mer, undervise og skape arenaer for kunnskapsformidling har jeg f\u00e5tt motivert gjennom \u00e5 v\u00e6re praksisl\u00e6rer for medisinstudenter i en 10 \u00e5rsperiode, samt lage forskjellige kurs i regi av Kurskomiteen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag (2007\u20132013) og Nidaroskongressens kurskomite (2009 til 2013). Jeg er fremdeles aktiv i NFA sin referansegruppe for legevaktsmedisin, og for tiden medlem av spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin.\u00a0\n\nJeg er ydmyk for tilliten som er meg vist, og min rolle som redakt\u00f8r i *Utposten*. Jeg \u00f8nsker \u00e5 tilf\u00f8re *Utposten* kreativitet og mitt engasjement for fagene allmenn- og samfunnsmedisin.\u00a0  \n\n### Kristina Riis Iden\n\n\n\nJeg har aldri angret p\u00e5 valg av yrke eller spesialitet. Etter at fastlegeordningen ble innf\u00f8rt i 2001, ble jeg enda sikrere p\u00e5 at det var *dette* jeg ville v\u00e6re\\! En *fast* lege for mine pasienter.\n\nFastlegens mandat er tydeliggjort i navnet: du har ansvar for din populasjon. Det inneb\u00e6rer at du skal ha det store overblikket og gj\u00f8re deg kjent med farer og goder listepopulasjonen er utsatt for. Men du skal ogs\u00e5 tilby kontinuitet til dine pasienter. Det \u00e5 v\u00e6re tilstede over tid, lytte, avvente og st\u00f8tte opp under pasientens egne mestringsstrategier, er fastlegens viktigste redskap. Dette gj\u00f8r jobben meningsfylt, faglig spennende, utfordrende og stundom litt slitsom.  \n\nJeg har v\u00e6rt kommunelege, allmennpraktiserende lege med driftstilskudd og fastlege og jeg har hatt ansvar for \u00abmine\u00bb populasjoner, f\u00f8rst 16 \u00e5r i B\u00f8 i Telemark og de syv siste \u00e5rene i Stavanger. Mellom mine to fastlegejobber har jeg v\u00e6rt fulltids sykehjemslege i Stavanger. De siste \u00e5rene har jeg v\u00e6rt ansatt i deltidsstilling i Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni Research Helse i Bergen.\n\nMin egen undring p\u00e5 hvorfor jeg og mange andre sykehjemsleger gav pasientene antidepressiva, f\u00f8rte til en s\u00f8knad om AFU stipend og senere AMFF stipend. S\u00e5 gikk det som det m\u00e5tte g\u00e5 og i 2015 disputerte jeg med avhandlingen *Depresjon i sykehjem. Underdiagnostikk og overbehandling*.\u00a0\n\nJeg ble overrasket over \u00e5 bli spurt om \u00e5 bli med i *Utposten*-redaksjonen. Jeg har ingen skriveerfaring utover noe akademisk virke. Mitt bidrag m\u00e5 derfor bli \u00e5relang erfaring fra allmennlegekontoret.  \n\n\n\n## V\u00e5rt m\u00e5l\n\nV\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 formidle kunnskap, bidra til debatt\u00a0og inspirere allmennleger og samfunnsmedisinere i deres virke.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25c6e627-c18b-49e1-a3d4-6219c429a612"}
{"url": "http://medialt.no/hanna/1029.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00608.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:36:59Z", "text": "# Hanna\n\nFullt navn: Hanna Ovesen Berg\n\nHanna er 58 \u00e5r gammel. Hun har en liten synsrest. Mannen hennes d\u00f8de for 28 \u00e5r siden, bare noen m\u00e5neder etter at de fikk den yngste av de to jentene. Begge jentene bor for tiden i utlandet. Hanna har nesten bare kontakt med andre synshemmede, og hun fyller mye av tiden sin med ulike tillitsverv i Blindeforbundet.\n\nInteresser: blindesak, astrologi, urter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ddc93e7-1e44-4b5e-a34d-2703e849c35a"}
{"url": "https://peab.no/presserom/nyheter-og-pressemeldinger/peabs-arsresultat-2017/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:04:27Z", "text": "# Peabs \u00e5rsresultat 2017\n\nL\u00f8nnsom vekst og sterk ordresituasjon.\n\n\u2212 Gjennom 2017 har vi vist tydelige forbedringer i v\u00e5re virksomheter. Entrepren\u00f8rvirksomhetene i Bygg og Anlegg leverer stabile resultater. Industri og Prosjektutvikling rapporterer betydelige marginforbedringer. Markedsutsiktene er stabile, til tross for et noe avventende boligmarked. Sammen med en rekordh\u00f8y ordrereserve og en sterk finansiell posisjon gir det gode forutsetninger for fremtiden, sier Peabs konsernsjef Jesper G\u00f6ransson.\n\n**Januar \u2013 desember 2017**\n\n  - Operativ nettoomsetning: 50 267 MSEK (46 489)\n  - Operativt driftsresultat: 2 425 MSEK (2 075)\n  - Operativ driftsmargin: 4,8 prosent (4,5)\n  - Resultat f\u00f8r skatt: 2 445 MSEK (2 050)\n  - Resultat per aksje: 6,97 SEK (5,85)\n  - Ordreinngang: 45 247 MSEK (41 445)\n  - Ordrereserve: 38 491 MSEK (33 572)\n  - Positiv kontantstr\u00f8m f\u00f8r finansiering: 2 295 MSEK (2 651)\n  - Nettogjeld: 1 216 MSEK (1 862)\n  - Soliditet: 32,1 prosent (29,7)\n  - Styret foresl\u00e5r en utdeling p\u00e5 4,00 SEK (3,60) per aksje\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d3f9acc-4368-455a-b907-9bc9aa98d0c7"}
{"url": "http://mattilakken.blogg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00441.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:56:32Z", "text": "# mattilakken\n\nHappy Hyperactive Hobo?Fjording med for mye fritid og internett-tilkobling\n## Kjerringr\u013ad\n\nDen som ler sist er treg, er det et ordtak som sier. Jeg kan fort v\u0107re den siste til \u013a le, men jeg ler kanskje ogs\u013a lengst. Jeg vet ikke om det finnes et uttrykk for det, men s\u013a lenge man har det g\u0159y er vel alt vel og bra.\n\nHer i huset har vi akkurat v\u0107rt syk p\u013a tur. F\u0159rst den lille klonen min, som jeg forresten tror hadde rekord i tiden det tok fra hun ble syk til hun ble frisk. Litt surking, litt feber, b\u0107m, frisk.  \nS\u013a var det typens tur. N\u013ar han blir syk s\u013a er han ikke av sorten som ligger p\u013a sofaen inntullet i et pledd og venter p\u013a bedre tider. Tvert i mot, s\u013a er han b\u013ade h\u0159yt og lavt for \u013a finne ut hvilke remedier som kan gj\u0159re han frisk. Stort sett dreier det seg om udokumterte tiltak som stammer fra b\u013ade kjerringr\u013ad og gamle skr\u0159nehistorier, og jeg m\u013a si at det hele er p\u013a en m\u013ate ganske underholdende.\n\nS\u013ann bortsett fra det faktum at han snyter seg til blods og sikkert har det ganske f\u0107lt, s\u013a er det litt morsomt \u013a se hva han gj\u0159r. Han har en tendens til \u013a koke suppe blant annet. Denne suppen kan ikke v\u0107re ment til folk som har smaksl\u0159kene intakt, for den best\u013ar av nitti prosent l\u0159k, fem prosent vann og fem prosent salt. Jeg kunne forst\u013att oppskriften om han fors\u0159kte framkalle abort hos en gris eller drive ut onde \u013ander, men jeg kan ikke helt se at det skal bite p\u013a influensa.  \nHan drikker alt mulig. Kokt vann med hvitl\u0159k. Kokt vann med ingef\u0107r. Kokt vann med kokt vann. Han kunne sikkert kokt seg gjennom hele krydderhyllen om han bare hadde mageplass nok til alt vannet, men han er fortsatt like syk etterp\u013a.\n\nJeg har ikke troen p\u013a kjerringr\u013ad. Om du er smittet av et virus s\u013a kan jeg ikke fatte hvordan det skal hjelpe \u013a klippe av et kj\u0159nnsh\u013ar mens Uranus st\u013ar i linje med Merkur, og vente med \u013a grave det ned til den f\u0159rste fullm\u013anenatten etter konas andre menstruasjonsdag.  \nHar du tannpine? Sov tre netter med \u0159yelokkene fulle av prim i en gummib\u013at. L\u0159s mage? Slikk p\u013a fingrene dine og hold de inn mot stikkontakten. Husk nellikspikre mellom t\u0107rne. Urinveisinfeksjon? Ikke vent til etter samleie med \u013a tisse, tiss under akten.  \nDet eneste r\u013adet jeg synes er s\u013ann h\u0159velig bra er varm melk med honning. Det kurerer ingenting, men smaker j\u0107vlig godt. Og s\u013a er det en gylden mulighet til \u013a f\u013a brukt litt honning, som jeg strengt tatt aldri egentlig skj\u0159nner hvorfor jeg kj\u0159per ettersom jeg bare bruker det i influensatilfeller.\n\nMen s\u013a var det meg da. Min tur \u013a bli syk etter at typen ble frisk og endelig fant roen. Jeg bruker tiden til \u013a synes synd p\u013a meg selv og ser fram til r\u0159dblussende, flassende nesebor etter infernalsk kleenex-gnikking. Jeg blir nesten alltid sist syk, men jeg er til gjengjeld syk ganske\u00a0lenge av gangen. Fra min side blir det ikke de helt store tiltakene for \u013a f\u013a det til \u013a g\u013a over, s\u013ann bortsett fra den abortfremkallende, \u013andedrivende l\u0159ksuppen typen min er s\u013a snill at han bruker tilby seg \u013a lage. God bedring til meg\\!\n\n\u00a0\n  \n*Dette bildet er fra da jeg ikke var syk og hadde store visjoner om \u013a  \ngj\u0159re en karriere innen minigolf. Dessverre ble jeg forkj\u0159lt fire m\u013aneder  \nsenere og m\u013atte gi opp hele dr\u0159mmen. Skal n\u013a vie tiden min til frimuring\u00a0  \ni stedet, der jeg setter opp sm\u013a murer i histen og pisten p\u013a frih\u013and.*\n\n## Snurr film\\!\n\nJeg sliter med \u013a sovne for tiden. Eller, jeg sliter med \u013a f\u013a til og sovne p\u013a natten\\!\n\nP\u013a dagtid rekker jeg ikke tenke s\u013a mye p\u013a mine egne bekymringer og problemer. Hodet er fullpakket av andre ting, og det har f\u0159ltes veldig bra. Helt fram til natten kommer og stillheten sniker seg p\u013a.\n\nPlutselig er det som om noen sl\u013ar p\u013a en bryter, \u0159yelokkene som for fem minutter siden var tunge som bly, er p\u013a tur \u013a rulle bakover og inn i hodet som en rullegardin som har klikket bananas. Lyset sl\u013as p\u013a inne i hodet og fjorten karuseller fulle av tanker med tivolimusikk dundrer s\u013a h\u0159yt at jeg ikke lengre merker hunden som ligger og snorker ved siden av sengen.\n\nDet florerer av ideer og bekymringer og alt g\u013ar s\u013a fort at jeg klarer nesten ikke gripe tak i en eneste \u00e9n av tankene. I forbifarten ser jeg en tanke som handler om bilen jeg absolutt skulle solgt. Den neste tanken er skolearbeidet som skulle v\u0107rt gjort ferdig og levert inn for flere dager siden. Jeg mangler barberblad. Hvordan lager man serinakaker? Jeg f\u0159ler meg ensom. Jeg har trent fem ganger og ser enda ikke resultat, vurderer \u013a gi opp. Har sykt lyst p\u013a pannekaker. Lurer p\u013a hvor juletreet skal st\u013a? Herregud s\u013a forelsket Rodney var i Anette i 2001. Magisk. Jeg er livredd for \u013a kj\u0159re den nye sn\u0159scooteren min, for jeg tror jeg har glemt hvordan man kj\u0159rer.\n\nOg s\u013a er det alle de hypotetiske scenarioene. Herregud jeg sverger at inne i hodet mitt har jeg levd tre ganger s\u013a lenge som i virkeligheten. Jeg ser for meg situasjoner og hendelser som har hendt tidligere, og spiller de av om og om igjen. Kanskje med en forskjellig vri fra gang til gang. Hva om jeg bare hadde sagt det? Eller gjort det?\n\nHodet er proppfullt av alternative endings og diskusjoner som aldri har funnet sted. Jeg har milelange manus klart i tilfelle en konfrontasjon skulle oppst\u013a, for jeg \u0159ver tydeligvis hver kveld s\u013a det\u00a0sitter like godt som talen Mel Gibson leverte i Braveheart.\n\nDet har vist seg at folk er ikke s\u013a konfliktskapende i virkeligheten som de tilsynelatande er inni hodet mitt. Heldigvis. For i hodet mitt kan jeg finne p\u013a \u013a avslutte en stygg diskusjon med karate.\n\nOg n\u013ar jeg har v\u0107rt gjennom den remsa og tror jeg endelig skal f\u013a sove, s\u013a kan man h\u0159re en liten fortellerstemme utbryte: \u00abklar for kveldens visning av alle dine beste flauser i en festlig videocollage laget av din venstre hjernehalvdel? Snurr film\\!\u00bb\n\nS\u013a her ligger jeg. Og ser film i \u0159yelokkene mine. God natt\\!\n\n\u00a0\n\n\u00a0\n\n## Anatomi\n\nOm man studerer kvinners anatomi i forhold til menn, s\u013a vil man oppdage noen vesentlige forskjeller. Eller vesentlig og vesentlig, p\u013a den ene henger morosakene p\u013a utsiden, og p\u013a den andre ligger det litt mer gjemt p\u013a innsiden. Puppene er ogs\u013a litt forskjellig, selv om jeg har sett jenter med brystkasser som tolv \u013ar gamle thailandske gutter og menn med partypatter p\u013a st\u0159rrelse med mangoene til Adriana Lima.\n\nMen s\u013ann oppe i nesen og der omkring tror jeg vi ser ganske like ut. Om du r\u0159sker huden av topplokket p\u013a en mann og en dame, s\u013a tror jeg ikke du klarer se med det utrente \u0159ye hvilken som faktisk er mann eller dame.\n\nDerfor synes jeg det er litt merkelig at menn alltid m\u013a kommentere med \u00e9n gang de h\u0159rer en kvinne snorke.\n\nDa har man kanskje sovet som et lite barn og ant fred og ingen fare, og rekker s\u013a vidt \u013apne \u0159ynene f\u0159r mannen ved siden av utbryter \"du snorker\\!\"\u00a0i samme tonefall som Columbus da han oppdaget Amerika. \"Amerika\\!\\!\"\n\nEller han sa kanskje ikke Amerika, siden han f\u0159rst oppdaget det da, kanskje det var mer som \"Shit, et kontinent\\!\"\n\nTidligere i livet mitt ble jeg veldig flau og ille til mote ved slike bemerkninger. Man \u0159nsket jo se ut som en bed\u013arende prinsesse n\u013ar man sov, og helst ikke som en gapende bl\u013ahval med en hjullaster som sto og spant i ganen.\n\nN\u013a driter jeg i det. Hvorfor i all verden skal ikke jeg snorke. Jeg har akkurat like mange nesebor som en mann, mest sannsynlig er mine luftveier noks\u013a likt konstruert, og alt av polypper og bihuler er sikkert tiln\u0107rmet lik en manns. S\u013a ja, jeg snorker etter noen glass vin, n\u013ar jeg er syk eller om jeg ligger litt forkj\u0107rt. Jeg fiser og driter ogs\u013a, for det er nemlig slik jeg fungerer.\n\nJeg tror menn f\u013ar s\u013a mange falske forh\u013apninger gjennom oppveksten n\u013ar det kommer til kvinner at selv den mest lydl\u0159se fisen fra ei jente kan vippe dem av pinnen. Vi jenter er jo s\u013a pene og s\u0159te og skal lukte godt at det er nesten utenkelig at maten vi spiser ikke bare fordamper i magen og siver ut av porene i huden v\u013ar som feromoner med sukkerspinnlukt. Vi ser ogs\u013a helt like ut n\u013ar vi st\u013ar opp som n\u013ar vi la oss (her var det nok de fleste fikk seg et sjokk), og n\u013ar vi sover ligger vi s\u0159tt med hendene under den ene siden av ansiktet. Ingen h\u0159ylytt fising under dyna eller kraftige snork som kan trekke assosiasjoner til en b\u013atmotor som gir full gass i en t\u0159nne med r\u0159mmekolle.\n\n\u00a0\nJeg skriver dette fordi jeg kjenner en kraftig antydning til influensa som mest sannsynlig kommer til \u013a gj\u0159re meg til et sn\u0159rrete, klynkende troll hvert \u0159yeblikk, med alt det herlige som m\u013atte medf\u0159lge av s\u013ar hals, hovne \u0159yne, tett og rennende nese, og s\u013a klart snorking.  \nOg kj\u0107resten min som i morgen kommer til \u013a fortelle meg med en blanding av forakt, forferdelse og fascinasjon at jeg snorker.\n\n\u00a0\nGod natt verden\\!\n\n  - 29.10.2017 kl.23:53 i Blogg\n  - Permalenke\n## Prioriteringer\n\n  - 17.10.2017 kl.23:56 i Blogg\n  - \u00c9n kommentar\n\nHadde noen fortalt meg hvor mye tid et barn faktisk krever, s\u013a tror jeg at jeg hadde kommet med et forslag til regjeringen om \u013a merke ting som kan lede til babyproduksjon med en slags advarsel. Slike du finner p\u013a r\u0159ykpakker og andre ting som er g\u0159y \u013a holde p\u013a med, men som dessverre f\u0159rer til b\u013ade d\u0159d og fordervelse.\n\nHadde forslaget mitt f\u013att gjennomslag m\u013atte alle madrasser og overmadrasser, komfortable bakseter og hotellrom, dusjkabinetter og skogholt v\u0107rt merket med store fryktinngytende advarsler. Jeg kan tenke meg at jeg ville valgt et ordentlig skrekkelig f\u0159dselsbilde p\u013a denne advarselen. Et bilde der det er zoomet inn alle veier der en vagina har revnet fra ytterst til innerst, kanskje et stykke forbi rumpesprekken p\u013a ene siden, og opp til navleomr\u013adet p\u013a den andre, slik at det ser ut som et n\u0107rbilde av en blekksprut som har kr\u0159pet inn i en t\u0159nne. Noe s\u013ant.\n\nKanskje en annen som sitter i bakgrunnen if\u0159rt hvit tvangstr\u0159ye med fett, uvasket h\u013ar og store poser under \u0159ynene som ser ut som han eller henne er p\u013a tur \u013a bikke over til en veldig psykotisk tilstand hvert \u0159yeblikk. S\u013a kunne teksten v\u0107rt noe s\u013ant som \"ADVARSEL\\! Babyer f\u0159rer til babytid HELE tiden\".\u00a0Eller noe i den duren.\n\nN\u013a er det kanskje ikke riktig s\u013a ille. Jeg vil jo ikke akkurat p\u013ast\u013a at jeg g\u013ar rundt her hjemme og river meg i h\u013aret og holder p\u013a \u013a klikke i vinkel, for det gj\u0159r jeg jo ikke. Jeg koser meg i min egen boble sammen med barnet mitt. Virkelig.\n\nMen jeg har alltid hatt det inntrykket av at babyer ikke gj\u0159r s\u013a mye utav seg. Det sies at det eneste babyer gj\u0159r er \u013a b\u0107sje, spise og sove. H\u0159res enkelt ut sp\u0159r du meg\\!\n\nS\u013a viser det seg alts\u013a at det er ikke bare soving det holdes p\u013a med, det er assistert soving. Assistert spising. B\u0107sjing er ikke assistert f\u0159r b\u0107sjing opph\u0159rer, s\u013a det er vel assistert after-b\u0107sj det er snakk om.\n\nOg selv om det eneste som faktisk opptar noe s\u0107rlig med tid er soving, s\u013a er det jo en del som skjer i mellom all denne assistansen. Babyen m\u013a nemlig underholdes. De som sier at babyer bare b\u0107sjer, spiser og sover er litt slue mennesker som \u0159nsker at andre skal ha like lite fritid som dem. Om noen sp\u0159r meg, vil jeg si det som det er. Baby betyr assistert after-b\u0107sj, assistert spising og assistert soving. Og da er underholdning, opprydding, tilrettelegging og forberedelser ikke inkludert. Og det er nesten underholdningen som er verst. Jeg kan til tider f\u0159le at jeg er en slags fargerik stor plastikksak med blinkende lys man putter penger p\u013a, s\u013a hopper jeg og spreller, synger og gj\u0159r ableg\u0159yer. P\u013a nytt, og p\u013a nytt og p\u013a nytt. Bare for at babyen skal ha det kult og morsomt.\n\nSom sagt s\u013a er det jo i og for seg forferdelig trivelig. Jeg er veldig glad jeg har muligheten til \u013a v\u0107re i permisjon s\u013a jeg kan gj\u0159re alle disse tingene. Det jeg bare ikke s\u013a for meg var at alt dette tar veldig mye tid. En uke f\u0159r babyen kom, begynte jeg \u013a male p\u013a loftet. Null stress, tenkte jeg. Tar andre str\u0159ket n\u013ar jeg kommer fra sykehuset.  \nMalingsb\u0159tta st\u013ar der oppe enn\u013a, seks m\u013aneder inn i baby-gamet. Sammen med det betydelige gjennomskj\u0107ret av en gr\u0159nnfarge jeg aldri har sett maken til.\n\nFor s\u013a lenge man bare er i denne baby-boblen s\u013a kan alt dette ta s\u013a mye tid det bare vil, men det er n\u013ar man fors\u0159ker gj\u0159re andre ting at man virkelig ser at, herregud, det er bare ikke tid. Eller s\u013a er prioriteringene mine helt r\u0107va. Jeg holder nemlig p\u013a \u013a ta noen fag jeg tenkte kom til \u013a g\u013a som smurt, siden jeg har permisjon og greier. Det viser seg at den tiden jeg har tilgjengelig egentlig ikke strekker til. Det meste av skolearbeid blir forskj\u0159vet i det uendelige, for jeg vil jo gjerne sove litt jeg og. Ha f\u0159ttene p\u013a bordet, se litt p\u013a tv og ta meg et glass vin kanskje. Klippe t\u013anegler og bruke tanntr\u013ad i fred og ro.\n\nDet at jeg fikk tid \u013a skrive dette blogginnlegget viser vel kanskje heller at det er prioriteringene mine det er noe galt med. Jaja, f\u013ar ta det av t\u013anegleklipp-tiden.\n\n  \n\u00a0\n## Rickie Lee\n\nNoen ganger har jeg perioder der jeg ikke f\u013ar sove. Eller jeg klarer bare ikke sovne. Jeg kan v\u0107re s\u013a tr\u0159tt at mitt st\u0159rste \u0159nske er \u013a legge ei stripe superlim p\u013a v\u013atkanten p\u013a \u0159yelokket og bare klistre \u0159ynene igjen for tjue \u013ar framover. Jeg dagdr\u0159mmer om \u013a krype inn i en vrengt sau og bare ha t\u0107rne stikkende ut i ene enden og armene i andre enden, og bare sove og sove i den deilige varme ulla. I akkurat denne fantasien tas det ikke med i beregning at det etterhvert ville blitt en noks\u013a anstrengt innvolls-od\u0159r etter noen dager. Denne fantasien er cruelty- free, innvolls-od\u0159r-free, og baserer seg kun p\u013a den deilige f\u0159lelsen av \u013a v\u0107re omringet av en bred ullbelagt smultring.\n\nJeg tenker p\u013a hvor deilig det hadde v\u0107rt og lagt seg i et basseng med rykende ferske hamburgerbr\u0159d fra McDonalds, og bare rullet rundt i dem i ukesvis mens jeg hadde sovet som et barn.\n\nJeg kan v\u0107re s\u013a tr\u0159tt jeg bare klarer, men allikevel sovner jeg ikke. Om du husker juleeventyret der Ebenezer Scrooge fikk bes\u0159k av de tre \u013andene som tar han med p\u013a en runde i fortiden, n\u013atiden og fremtiden s\u013a har jeg det litt s\u013ann p\u013a kveldene. Bare at de to siste \u013andene mest sannsynlig har sjekket inn p\u013a en fet ferieresort p\u013a Bali, og den eneste \u013anden som giddet dukke opp var den sykt j\u0107vlige \u013anden fra fortiden.  \nS\u013a der holder han p\u013a hele natten med \u013a trekke meg inn i alle de kleineste, j\u0107vligste, flaueste, dummeste og tragiske scenarioene jeg har v\u0107rt med p\u013a gjennom hele mitt liv.\u00a0\"Husker du da du syntes det var en god id\u00e9 med lys bukse n\u013ar du hadde mensen? La oss ta en titt hvordan det gikk\". Eller \"husker du den gangen du sa dette framfor ganske mange mennesker? La oss ta en titt p\u013a det de neste to timene\". Og slik fortsetter det. \n\nDenne \u013anden synes ogs\u013a det er litt morsomt \u013a legge til noen ekstra \"finishing touches\"\u00a0som egentlig aldri har hendt, men som er et godt virkemiddel for \u013a gni inn all idiotien. Alt dette er gjerne akkompagnert av musikk som ikke passer til i det store og det hele. I natt var alle fadesene mine det siste ti\u013aret spilt av til Marie Fredrikssons- Rickie Lee. P\u013a repeat. I det uendelige.\n\nAlts\u013a hva faen.\n\nOm dette fortsetter blir jeg \u013a vurdere \u013a sette opp en limbo-bjelke i hardmetall ved siden av sengen, s\u013a jeg bare kan l\u0159pe inn i den og svimesl\u013a meg selv. Det er tross alt bedre med litt skallebank og en kul her og der enn et slideshow av 30 \u013ar med flauser og svensk popmusikk.\n\n\u00a0\n## Duften av helg\n\nHelgen er endelig her, eller for oss i permisjon s\u013a er egentlig helgen alltid her, men i f\u0159lge kalender og ukeplan s\u013a er den startet i dag.  \nHelgerutinene her i huset er ikke s\u013a veldig annerledes fra hverdagen. Vi spiser snop n\u013ar vi har lyst, og brusen er heller ikke forbeholdt den ene dagen i uka. Vi har verken fredagstaco eller l\u0159rdagsgr\u0159t, og den ber\u0159mte s\u0159ndagsmiddagen som tar 5-6 timer \u013a lage i f\u0159lge gammel skikk lages en sjelden gang n\u013ar vi har tid og lyst. Ikke n\u0159dvendigvis p\u013a en s\u0159ndag.\n\nDa jeg var ung, hadde vi virkelig helg n\u013ar det var helg. Den dag i dag f\u013ar jeg gjerne helgef\u0159lelsen av enkelte typer lukter som av og til treffer nesa mi, og da blir jeg helt varm og lodden inni meg.\n\nI barndommen startet helgens dufter allerede torsdag. Sv\u0159mmehallen brukte v\u0107re \u013apen p\u013a torsdags ettermiddager, s\u013a da tok pappa oss med slik at vi kunne \u0159ve oss p\u013a \u013a ikke drukne. Det gjorde vi ganske bra ettersom jeg n\u013a sitter her og skriver, men noen stor sv\u0159mmer ble jeg aldri. N\u013ar vi kom hjem fra sv\u0159mming fikk vi alltid nybakt br\u0159d med masse sm\u0159r og brunost. Og kakao.  \nDen dag i dag blir jeg alltid s\u013a sulten n\u013ar jeg kjenner lukten av klorbasseng. Da er det nesten litt j\u0107vlig at de eneste gangene jeg lukter klorbasseng er n\u013ar jeg er p\u013a ferie i mer sydlige str\u0159k, 6 timer med fly unna n\u0107rmeste brunost. S\u013a da kan jeg g\u013a og v\u0107re helt brunostbesatt i flere dager, og vil egentlig bytte ut den iskalde \u0159len med en kopp av mammas kakao. Mamma lager den aller beste kakaoen. Melk, O'boy-pulver og sukker nok til \u013a f\u013a et titalls barn til \u013a pl\u0159ye en hel \u013aker ved hjelp av bare sine egne tenner i l\u0159pet av et par timer. Vi snakker kakao som svir i ganen og legger et pelsbelegg p\u013a tennene monentant fordi den er s\u013a s\u0159t. Vi trengte tross alt energien, alle som har lekt b\u013ade hai, havfrue og stuntmann i vann vet at det kan v\u0107re passelig slitsomt.\n\n\u00a0I \"gamle dager\"\u00a0var nemlig ikke sukker s\u013a skadelig som det er i dag. Noe m\u013a ha skjedd i raffineringen av sukkeret det siste ti\u013aret, for f\u0159r var det verste som kunne skje at man fikk hull i tennene om man spiste mye sukker. Selvf\u0159lgelig berget man seg om man bare husket \u013a pusse tennene. Sukkeret som er p\u013a markedet i dag blir man b\u013ade feit og urimelig av, s\u013a barn kan ikke f\u013a like s\u0159t kakao som vi fikk da jeg var ung. Samme med tobakk. I gamle dager var det sunt \u013a r\u0159yke, mens i dag er det livsfarlig. Ikke rart alt var bedre f\u0159r.\n\nVi hadde ikke taco i helgene. Jeg trodde alltid vi hadde pizza. Mamma lager en helt sinnsyk hjemmelaget pizza. Vi snakker bunn mellom 8 og 10 cm tykk, tomatsaus med kj\u0159ttdeig og p\u0159lser, og nok ost til \u013a impregnere en fotballbane. Ikke noe tynn italiensk casa di mama her i g\u013arden\\! Nei denne pizzaen kunne du nok laget en tre-fire stykker av og bygd deg en solid gapahuk som hadde skjermet for selv det verste uv\u0107ret. Og den brennheite osten hadde holdt deg varm fra november til den f\u0159rste l\u0159vetannen poppet opp i veigr\u0159fta tidlig mai.\n\nDerfor var alltid skuffelsen stor n\u013ar det viste seg \u013a v\u0107re lasagne. Mamma leser ikke bloggen min, s\u013a jeg h\u013aper for guds skyld aldri hun f\u013ar vite dette. Men til mitt forsvar s\u013a er pizzaen hennes tusen ganger bedre enn lasagne.\n\nAnyhow, pizza og lasagne lukter skremmende likt. Skuffende likt. Men koselig var det uansett. P\u013a den tiden brukte man fortsatt kinak\u013al i salaten. Bruker du kinak\u013al i salaten n\u013a, er du enten en fast food sjappe som ikke bryr deg s\u013a mye om trender i salatveien, eller en tulling med grilldress og campingvogn parkert ved en elv som bare m\u013a ha et eller annet som ikke er kj\u0159tt sammen med grillmaten.\n\nMen p\u013a den tiden var det alts\u013a kinak\u013al som var salat. Jeg liker fortsatt kinak\u013al jeg. Og vi hadde ikke fetaost i salaten, men mamma skar alltid sm\u013a terninger med Norvegia og hadde oppi. Og thousand island dressing. S\u013a der satt vi i sofaen og spiste lasagne og kinak\u013al. Og s\u013a p\u013a nrk1, som da bare het nrk. Jeg elsket sendingene p\u013a kveldstid,\u00a0der jeg satt\u00a0i mamma eller pappas armkrok og gofflet i meg kinak\u013al som om jeg fikk betalt for det. Nrk\u00a0var s\u013a pomp\u0159st og \"helgete\". Programledere med fet bart, paljetter og horninstrumenter som glinset som gull i solen.\n\nOg til l\u0159rdagsgodt kj\u0159pte jeg alltid potetskruer og r\u0159dbrus, fordi kombinasjonen smakte \u0159l. Syntes jeg. Jeg tror egentlig ikke jeg hadde s\u013a veldig peiling p\u013a hva \u0159l egentlig smakte n\u013a n\u013ar jeg tenker meg om.\n\nJeg h\u013aper i fremtiden at ungen min blir \u013a minnes helgekos med gode dufter\u00a0i hjemmet sammen med familien sin. Der klorvann 20 \u013ar etterp\u013a f\u013ar henne til \u013a lengte hjem til nybakt br\u0159d, og en fast l\u0159rdagsrett gj\u0159r at hun vil sitte i armkroken min \u013a se p\u013a tv hele kvelden. Jeg m\u013a bare finne ut hva hun liker skikkelig godt, og s\u013a lage noe som lukter helt likedan men smaker rumpe.\n\n\u00a0\n## Mestringsf\u0159lelse\n\n  - 28.09.2017 kl.12:48 i Blogg\nDet er lite som er s\u013a deilig som \u013a f\u0159le at man virkelig f\u013ar noe til. Ogs\u013a kjent som mestringsf\u0159lelsen. Det er ditt eget personlige klapp p\u013a skulderen i en situasjon du kanskje ikke hadde s\u013a veldig h\u0159ye tanker om deg selv. Eller der janteloven hadde f\u013att festet sitt grep s\u013a hardt rundt deg at du var sikker p\u013a at du kom til \u013a feile.\n\nMestringsf\u0159lelsen er din egen psyke som egentlig bare roper \"hva var det jeg sa\\!\"\u00a0n\u013ar du f\u013ar noe til. Den samme stemmen i psyken din som mest sannsynlig hadde sagt \"hva var det jeg sa\\!\"\u00a0om du ikke fikk noe til ogs\u013a, bare i en mer sarkastisk og h\u013anlig tone.  \nMestringsf\u0159lelsen kan komme selv for de minste ting. Det er bare du selv som vet hvilke begrensninger du har satt deg, s\u013a mestringsf\u0159lelsen kan komme den dagen du bestiger en h\u0159y fjelltopp, eller om du klarer \u013a tisse uten \u013a s\u0159le utenfor doringen.\n\nDa jeg begynte \u013a kj\u0159re lastebil kom mestringsf\u0159lelsen p\u013a l\u0159pende b\u013and. Janteloven satt godt i meg, og jeg satt ofte og sa til meg selv at dette fikk jeg ikke til. Jeg satt mange ganger og skalv fordi jeg var s\u013a redd for \u013a drite meg ut, s\u013a n\u013ar ting endelig l\u0159snet litt og jeg fikk til \u013a gj\u0159re ting akkurat slik jeg hadde tenkt, sto jubelen h\u0159yt inne i lastebilen. Da var det deilig \u013a v\u0107re p\u013a jobb. Det var deilig \u013a kunne si til meg selv at jeg var stolt. Jeg sa det ikke til andre, for det virker nok litt teit at jeg nesten skrek av glede fordi jeg klarte gj\u0159re det andre gjorde med den st\u0159rste selvf\u0159lge.\n\nN\u013a n\u013ar jeg er hjemme i permisjon kommer f\u0159lelsen sjeldnere og sjeldnere. Etter 30 \u013ar p\u013a denne planeten har jeg l\u0107rt meg \u013a b\u013ade kle p\u013a meg selv og skj\u0107re br\u0159dskiver som ikke er tykk i den ene enden og tynn i den andre. Jeg kan ogs\u013a lage mat, stort sett uten \u013a svi av huset, og jeg har ogs\u013a l\u0107rt meg hva som er opp og ned p\u013a ungen min. Men i dag fikk jeg en liten snikende f\u0159lelse av stolthet i det jeg kjente varmen fra vedovnen. Jeg kan fyre i ovnen. Helt selv. I alle \u013ar har det krevd ca en liter tennv\u0107ske, fire bind av Norges st\u0159rste leksikon, to pakker fyrstikker og en offergeit til Satan selv for \u013a f\u013a ei lita glo inne i ovnen. Jeg har aldri klart \u013a tenne mitt eget b\u013al, og m\u013atte gi opp min dr\u0159m om \u013a bli stavkirkebrenner ganske tidlig fordi jeg klarte aldri fyre p\u013a noe som helst.\n\nN\u013a derimot, to pinner og en tennbrikett s\u013a kan jeg faen meg brenne ned hva som helst. Jeg er vedovnens Lars Monsen. Jeg skal redde den lille familien min om verden og samfunnet blir skrudd 1000 \u013ar tilbake i tid, og s\u0159rge for at vi er varme og gode hele gjengen, og f\u013ar kokt tevannet v\u013art p\u013a ovnen i stua.\u00a0\n\nOm det fantes tennbrikketter for 1000 \u013ar siden vel og merke.\n\n\u00a0\n## Elefanter og jagerfly\n\nJeg har aldri v\u0107rt spesielt sensitiv for lyder n\u013ar jeg er tr\u0159tt. Jeg kunne nok sovet meg gjennom b\u013ade atomkriger og dinosaurer som sl\u013ass med kastanjetter og symbaler, og selv ikke en gravemaskin i full jobbing rett p\u013a utsiden av soveromsvinduet kunne f\u013att meg til \u013a \u013apne \u0159ynene.  \nDerfor har jeg nok egentlig aldri lagt merke til hvor mye lyder et menneske kan lage p\u013a sin ferd gjennom et hus. Eller, de gangene jeg er premenstruell og irriterer meg over alt i hele verden s\u013a kan jeg nok ha lagt merke til det. Da irriterer selv en maurs fis meg s\u013a til de grader, at jeg fyrer meg opp i et vanvidd og nesten brenner ned hele skogen utenfor huset med litt bensin. Men n\u013ar jeg er normal s\u013a legger jeg ikke spesielt merke til slikt.\n\nEtter at ungen kom til verden har dette forandret seg helt. N\u013a er jeg s\u013a var for lyder at jeg vandrer rundt som en sprell levende desibelm\u013aler. Lukke skapd\u0159r- 80 desibel. Lukke skapd\u0159r forsiktig- 50 desibel. Noen klapper foran ansiktet til ungen min- 120 desibel. Jeg som ber de slutte med det med sammenbitte tenner- 41 desibel.\n\nMen det er n\u013ar ungen skal sove at jeg virkelig sliter med \u013a ikke lyddempe soverommet med skumgummimadrasser og eggekartong.\n\nJeg sverger, i det \u0159yeblikket ungen holder p\u013a \u013a sovne, s\u013a blir huset invadert av elefanter som \u0159ver seg p\u013a \u013a sl\u013a hjul gjennom tonnevis av tomme hermetikkbokser. N\u013ar kj\u0107resten skal ta seg et glass vann h\u0159res det mest ut som han sveiver opp en betongd\u0159r som slipper hele vannkilden til vannverket gjennom kj\u0159kkenet v\u013art. N\u013ar en d\u0159r lukkes er det som om et jagerfly lukeparkerer i 700 km/t mellom komfyren og kj\u0159leskapet. N\u013ar hunden kommer inn p\u013a soverommet for \u013a se hva vi gj\u0159r der, og rister tilfreds p\u013a \u0159rene sine f\u0159r hun legger seg i sin egen seng er det som om ti agurker kastes i hver sin vegg s\u013a hardt man klarer, etterfulgt av lyden av en sementsekk som blir sluppet i en plankehaug fra tjue meters h\u0159yde.\u00a0Da f\u0159les det veldig ut som all jobben jeg har gjort med \u013a puste lydl\u0159st og tenke stille tanker er helt forgjeves de to minuttene det tar fra ungen holder p\u013a \u013a sovne til hun er langt inne i dr\u0159mmeland.\n\nVerken kj\u0107resten min eller hunden br\u013aker noe s\u0107rlig egentlig. Til vanlig legger jeg ikke merke til dette i det hele tatt, s\u013a jeg f\u013ar nesten d\u013arlig samvittighet av \u013a sammenligne de med elefanter og jagerfly. Men jeg tror egentlig kj\u0107resten tenker akkurat det samme om meg n\u013ar han legger ungen s\u013a da er vi skuls.\n\n\u00a0\n\n## Siklende stinkbombe\n\nN\u013ar du leser dette har jeg allerede slettet denne setningen 56 ganger, for s\u013a \u013a skrive den p\u013a nytt. I en eller annen form.  \nFor det er faktisk \u013ar og dager siden jeg har skrevet noe. Det er litt vanskelig \u013a vite akkurat hvor man skal starte etter et s\u013a langt skriveopphold, men jeg har savnet \u013a lire av meg bokstav etter bokstav, s\u013a jeg tror jeg bare hopper rett i det.\n\nSiden sist har jeg alts\u013a f\u013att et barn. Det sies at det er det st\u0159rste man kan oppleve. At livet plutselig gir mening, verden snus p\u013a hodet, og kj\u0107rligheten man har opplevd f\u0159r i livet blekner i forhold til den kj\u0107rligheten man f\u0159ler for sitt barn.\n\nHer vil jeg bare skyte inn et par ting. Livet mitt har alltid gitt mening. Jeg har virkelig levd livet p\u013a godt og vondt, med alle de oppturer og nedturer det har bydd p\u013a, og jeg har alltid f\u0159lt at jeg har hatt en mening med det jeg har holdt p\u013a med.  \nS\u013a var det dette med at verden blir snudd p\u013a hodet. Jeg fulgte med i avisene dagene etter f\u0159dselen, men fikk ikke inntrykk av at Antarktis og Arktis p\u013a noen m\u013ate hadde byttet plass over natten. Jeg har h\u0159rt noe om at magnetfeltene rundt Nordpolen og S\u0159rpolen sakte men sikkert forflytter seg, men dette h\u0159rte jeg lenge f\u0159r ungen min kom, s\u013a det m\u013a v\u0107re et annet barn som har skyld i den bevegelsen.\n\nMen allikevel er det noe helt merkelig med det \u013a f\u013a barn. Det er rart \u013a skulle bli glad i noen som gj\u0159r s\u013a lite for \u013a vinne din gunst. Hun innehar for eksempel noen fakter som jeg i en annen setting ikke hadde tolerert.  \n\nHun raper og fiser som en full sj\u0159mann.\n\nHun gulper p\u013a meg. Gjerne etterfulgt av et smil. Enkelte dager presisjonsgulper hun. Ungen er helt t\u0159rr, og klarer alts\u013a gulpe ned skjortehalsen min s\u013a alt p\u013a innsiden av kl\u0107rne mine\u00a0er v\u013att, klissete og avgir en slags varm s\u0159tlig od\u0159r. Jeg synes ikke slike ting er s\u0159tt og koselig.  \n\nHun kan ikke gj\u0159re noen ting selv. Ikke det minste jeg ber henne om. Inn\u0159vning av enkle kommandoord har s\u013a langt ikke ledet frem. \"Bli\"\u00a0ser ut til \u013a v\u0107re det eneste som virker. Forel\u0159pig.\n\nHun bidrar ikke med hushjelp. Tvert i mot er hun enkelte dager grunnen til at jeg egentlig skulle hatt hushjelp. Til \u013a v\u0107re s\u013a lite mobil, etterlater hun seg dobbelt s\u013a mye rot som det jeg gj\u0159r.\n\nHun vekker meg n\u013ar jeg sover.\n\nHun lugger meg med de sm\u013a pitbull-hendene sine. F\u013ar hun tak, er det bare \u013a klippe av h\u013artusten med rota, denne ungen slipper ikke uansett.\n\nHun fr\u0159ser n\u013ar hun \"prater\", gjerne i ansiktet og i munnen min. Enkelte ganger er det ikke bare \"fr\u0159s\", men sm\u013a spyttbaserte klatter som drypper fra munnen hennes og p\u013a meg. Helst s\u013a n\u0107rt munnen min som mulig.\n\nS\u013a er det dette med kj\u0107rlighet ovenfor barnet sitt. Hva er instinkt, og hva er ren kj\u0107rlighet kan kanskje v\u0107re vanskelig \u013a skille, men det er virkelig spennende \u013a gjennomg\u013a en helt ny type f\u0159lelser, og kjenne p\u013a et innebygget reaksjonsm\u0159nster som sikkert har v\u0107rt installert i oss mennesker, og kanskje spesielt kvinner, siden tidenes morgen.\n\nN\u013ar hun har vondt, f\u0159les det ut som hele mitt indre best\u013ar av et stort pulserende og verkende s\u013ar som aldri noensinne kommer til \u013a slutte gj\u0159re vondt s\u013a lenge hun ikke har det bra.\n\nN\u013ar hun smiler er det som tusen raketter smeller p\u013a en og samme tid, og det kribler helt fra \u0159reflippene og ned til ytterst p\u013a t\u0107rne.\n\nN\u013ar hun hyler og roper til lekene sine er det som den vakreste sang fremf\u0159rt av alver, og det er bare helt fantastisk \u013a h\u0159re p\u013a. Hunden v\u013ar er ikke enig, ettersom hun hver gang pr\u0159ver unnslippe denne fantastiske \"alvesangen\"\u00a0ved \u013a klore p\u013a d\u0159ren og klynke mens hun vil lengst mulig vekk fra de h\u0159yfrekvente lydene.\n\nN\u013ar hun ler er det som et fullsatt Oslo spektrum trampeklapper av begeistring for en vits du har kommet p\u013a helt selv.\n\nN\u013ar hun er litt sjenert for omverdenen og begraver ansiktet sitt i halsgropen min f\u0159ler jeg meg som en sterk og uovervinnelig kjempe.\n\nOg n\u013ar hun sovner ved siden av meg i sengen og\u00a0snur den lille nesen sin mot meg og sukker med den tynne stemmen sin er det som om all verdens valium og lykkepiller begynner \u013a virke samtidig.\n\nDa er det helt greit at hun er litt hjelpel\u0159s og til tider plaget med flatulens.\n\n\u00a0\n\n## Hobbypatolog\n\nMange jeg kjenner f\u0159ler at det er et problem at de aldri kommer p\u013a de virkelig gode tingene \u013a si i en diskusjon eller krangel f\u0159r det har g\u013att rundt to uker. Da kommer den. Kommentaren som hadde f\u013att hentesveisen til \u013a kr\u0159lle seg som brent barbieh\u013ar p\u013a hodet til den du diskuterer med, atombomber til \u013a bli overfl\u0159dige og Putin til \u013a krype rundt bena dine som en kosesyk kattunge. DEN kommentaren.\n\nDessverre ville man framst\u013att som om man hadde intelligensniv\u013aet til en stavmikser om man hadde r\u0159sket telefonen opp, ringt vedkommende, ytret den ultimate sjefskommentaren etterfulgt av et \"HAH, ja s\u013a hva N\u0139 din lille taper???\"\u00a0og slengt p\u013a r\u0159ret to uker etter den aktuelle krangelen.  \nJeg har det egentlig helt omvendt. Mange ganger mens munnen min snakker er hjernen min opptatt med andre ting. Som for eksempel \u013a pr\u0159ve huske tilbake til hvordan refrenget til Teenage mutant Ninja Turtles egentlig gikk. Eller om det finnes en m\u013ate \u013a lagre kraften fra et lynnedslag s\u013a jeg ikke trenger v\u0107re tilkoblet et kraftlag for \u013a ha str\u0159m i huset. Eller om jeg kunne tenkt meg \u013a fingerhekle et sengeteppe.  \n  \nTo uker etterp\u013a har hjernen min behandlet all informasjonen som gikk inn/ut den dagen, og typisk nok g\u013ar det opp for meg n\u013ar jeg ligger og vrir meg i sengen p\u013a natten hva jeg egentlig har sagt i denne diskusjonen da munnen tok kontrollen mens hjernen var opptatt med sitt eget. Om man kan ladde opp ting med negativ energi vil jeg tro at hodeputen min er p\u013a tur \u013a omdanne seg til en slags portal til helvete etter alle gangen jeg har st\u0159nnet oppgitt \"neeei\"\u00a0inn i den, og forbannet meg selv og alt jeg st\u013ar for.  \nHeldigvis venner man seg tydeligvis fortere til \u013a v\u0107re en idiot enn \u013a ikke v\u0107re en, s\u013a jeg anser ikke dette som verdens undergang. Det som plager meg mest ang\u013aende etterp\u013aklokskap, er egentlig karrierevalg og slik.\n\nDa jeg var mindre var \u0159nskene for hva man skulle bli som voksen veldig variert og forskjellig. Jeg hadde lyst \u013a bli veterin\u0107r helt til jeg fikk vite at en av oppgavene til veterin\u0107ren var \u013a stikke armen inn i rompa p\u013a kyr. Ikke bare helt tilfeldig, de stikker den inn der av en grunn, ellers tror jeg veterin\u0107rer hadde v\u0107rt ordentlige dyreplagere  \nS\u013a ville jeg bli filmstjerne. Jeg har vel egentlig ikke noe god grunn til at jeg ikke ble det, annet enn at jeg ikke har utdannet meg som verken skuespiller eller fors\u0159kt noe videre p\u013a \u013a bli det, s\u013a her m\u013a man bare anta at det var en relativt flyktig dr\u0159m.  \nJeg ville bli astronaut. Dessverre er det ikke alltid som p\u013a film. Ingen fra den amerikanske regjering kom p\u013a d\u0159ra mi og ytret at verden ikke ville overleve om ikke de sendte meg og min fantastiske evne til \u013a lage mat i mikrob\u0159lgeovn ut i universet for \u013a redde jorden fra en intens og truende fare. Jeg er jo ikke dum, jeg skj\u0159nner jo at det \u013a lage mat i mikrob\u0159lgeovn ikke er spesielt viktig alene, men jeg har da sett nok film til \u013a skj\u0159nne at de setter sammen et lag av mennesker basert p\u013a de forskjellige egenskapene deres. Sammen er vi sterkere og s\u013a videre.\n\nJeg endte opp med \u013a kj\u0159re lastebil. Ingenting galt i det, og jeg synes jeg har en fantastisk jobb, men det er s\u013a forbannet irriterende og finne ut n\u013a at jeg tror jeg hadde gjort en formidabel jobb som patolog. Dette er ikke basert p\u013a personlige erfaringer m\u013a jeg bare f\u013a si med en gang, og har heller ikke noe med mine evner til \u013a lage ting i mikrob\u0159lgeovn, men jeg tror virkelig det er min kopp med te. S\u013a blir jeg litt sint p\u013a meg selv. Hvorfor finner man ut av slike ting typisk i den alderen man ville v\u0107rt ferdig utdannet i akkurat det yrket? Patolog tar 12 \u013ar etter videreg\u013aende om jeg har lest meg opp rett, og det finnes ingen snarveier. Ingen fra den amerikanske regjeringen som kommer \u013a henter deg basert p\u013a personlige egenskaper som matlagingsevner eller motvilje til \u013a fiste kyr. Ingen raske brevkurs gjennom NKI i patologi. Man m\u013a bare stikke fingeren i jordbaserte ting i stedet og innse at i dette livet er akkurat det yrkesvalget kj\u0159rt. Jeg blir veldig sint. Skulle \u0159nske jeg kunne g\u013att tilbake \u013a valgt annerledes.\n\nKanskje jeg kunne tatt opp patologi som en hobby og s\u0159kt meg inn med realkompetanse. Fem \u013ar med hobbyobdusering.  \nMen kjenner jeg meg selv rett s\u013a hadde jeg kanskje st\u013att der i dag og skrapt litt p\u013a en svulst og sukket og tenkt hvorfor jeg var s\u013ann en idiot og ikke begynte kj\u0159re lastebil i stedet.\n\n\u00a0\n\n  \n  \n\u00a0\n\n## \u0139 miste seg selv\n\nDet er alltid s\u013a kjedelig \u013a miste noe. N\u0159kler, penger, en fin topp, kanskje noe som st\u013ar deg veldig n\u0107rt. Uansett, det er b\u013ade ergerlig og trist. De sier ogs\u013a at du ikke vet hva du har f\u0159r du mister det. Vel jeg mener at du kanskje vet akkurat hva du hadde om du faktisk merker noe til at det er borte.\n\nHvorfor skulle man ellers savne det?\n\nJeg vet jo at jeg har en biln\u0159kkel f\u0159r jeg plutselig sitter der og fors\u0159ker starte bilen med en kongle. Det er ikke s\u013ann at DA f\u0159rst g\u013ar det opp for meg at jeg har hatt en n\u0159kkel f\u0159r som har gjort denne jobben, og at det ikke g\u013ar an \u013a stikke vilk\u013arlige ting inn i tenningsl\u013aset for \u013a utf\u0159re den samme jobben.\n\nMen som regel brukes vel det uttrykket n\u013ar man mister folk. Selv om det er uhyre sjeldent at man mister folk p\u013a samme m\u013ate som man mister n\u0159kler. N\u013a skal jeg ikke g\u013a inn p\u013a folk som mister livet, for det er noe annet. Faktisk er det et tema som jeg ikke \u0159nsker er et tema.\n\nMen \u013a miste noen ut av sitt eget liv.\n\nJeg har ved flere anledninger v\u0107rt med p\u013a handleturer med min mor. Utrolig nok s\u013a er hun og jeg ganske lik n\u013ar vi er omringet av ting som glitrer og pent oppstilte varer. Vi oppf\u0159rer oss som flyktige grunnstoffer, og er med ett bare borte, som dugg for solen.\n\nS\u013a jeg har mistet min mor utallige ganger. Men allikevel visste jeg at jeg hadde henne f\u0159r hun \u013apenbart fordampet mellom gl\u0159dep\u0107rene og batteriladerne p\u013a Clas Ohlson.\n\nJeg har ved et par anledninger mistet meg selv ogs\u013a. Det er de eneste gangene jeg ikke har v\u0107rt klar over at noe var borte f\u0159r jeg sto der, tom som en nyutflyttet leilighet, og like m\u0159rk til sinns som h\u013arfargen til gothere p\u013a musikk dans og drama linjen p\u013a videreg\u013aende. Om det n\u013a heter det det fortsatt.\n\n\u0139 miste seg selv h\u0159res ut som verdens st\u0159rste klisj\u00e9. Men siden det er et s\u013apass velkjent fenomen beh\u0159ver man i alle fall ikke frykte at man er helt alene i verden om akkurat den f\u0159lelsen.\n\nHvorfor mister man seg selv? Er det sl\u0159vhet som gj\u0159r at en selv glipper ut av fingrene p\u013a en som en sprellete nyfanget sei? Man skulle jo tro at det ville v\u0107rt like vanskelig \u013a miste seg selv som for eksempel sin egen fot. Den ramler jo ikke bare av i et uoppmerksomt \u0159yeblikk. I det ene \u0159yeblikket ser du p\u013a home and away, i det neste har du bare \u00e9n fot. Oida liksom.\n\nN\u013a er det jo slik at kroppsdeler som stikker ut av torsoen er litt utsatt for uhell. Folk mister jo b\u013ade fingre og t\u0107r over en lav sko om anledningen byr seg, og da kalles det uhell.\n\nEr det uhell som gj\u0159r at man mister seg selv?\n\nJeg tror kanskje man glemmer litt hvordan man skal v\u0107re seg selv i en verden der det nesten ikke er plass til \u013a v\u0107re noe annet enn det alle vil du skal v\u0107re. Samfunnet er s\u013a forh\u013andsprogrammert p\u013a at man skal v\u0107re slik og slik, f\u0159le det og det. Finne seg i det og det.\u00a0Om jeg fors\u0159ker \u013a f\u013a enkelte av mine trekk til \u013a v\u0107re mer dominant enn det som faller naturlig for meg, tvinger jeg egentlig andre viktige personlige sider ned p\u013a kn\u0107r i et fors\u0159k p\u013a \u013a v\u0107re mer akseptabel for andre. Gj\u0159r man dette mange ganger nok vil den nye adferden v\u0107re et innl\u0107rt handlingsm\u0159nster som opptr\u013ar. Til slutt glemmer man av hvordan man gikk rundt og bare var. Og er.\n\nSom med alt annet er det mulig \u013a finne seg selv igjen. Kanskje ikke i lomma p\u013a den m\u0159rkebl\u013a buksa som sentrifugeres p\u013a 1200 omdreininger i minuttet n\u013ar du kommer p\u013a den, og heller ikke under sofaputene. Men en plass er man. Halve jobben er \u013a innse at man er borte.\n\n## badekarpunsj og toalettsushi\n\nDet vanskeligste i verden:  \nGj\u0159re det jeg vagt har planlagt.\n\n\u00a0\nNoen ganger kjennes det ut som hodet mitt skal koke over av alt jeg tenker p\u013a som skulle v\u0107rt gjort, men som jeg aldri gj\u0159r. Jeg har i lengre tid planlagt \u013a foreta en dyprens av huset, om man kan si det s\u013ann.  \n  \nGamle damer med skaut p\u013a hodet ville kanskje kalt det fredagsvasken, men fredagsvasken her i hus g\u013ar stort sett ut p\u013a \u013a holde passasjen fra ytterd\u0159ren og rommene som deretter f\u0159rer helt til soverommet og badet i en viss orden.  \nTil n\u0159d g\u013ar det ogs\u013a og\u00a0bare t\u0159rke over det andre mennesker ser n\u013ar de kommer inn.  \n  \nS\u013a det trengs en dyprens. Vask av tak, vegger og alt det der. Jeg kj\u0159per ogs\u013a inn mer og mer utstyr for \u013a gj\u0159re dette. Hvis jeg skal bryte ned denne adferden psykologisk, vil jeg tro jeg gj\u0159r dette for at jeg tror det forh\u013apentligvis skal bli enklere \u013a vaske. At alle produktene skal gj\u0159re det FOR meg. Skapet under vasken p\u013a bad og kj\u0159kken er fylt opp av remedier til ethvert rengj\u0159rende form\u013al.  \nSist kj\u0159pte jeg salmiakk. Det er liksom n\u013a jeg begynner tenke om jeg egentlig noen ganger kommer til \u013a faktisk vaske ned alt? I l\u0159pet av mine 30 \u013ar p\u013a denne planeten har jeg aldri f\u0159r kj\u0159pt salmiakk. Jeg har egentlig alltid tenkt at gr\u0159nns\u013ape er tingen. Klor til badet, og gr\u0159nns\u013ape til alt annet. Bortsett fra vinduer. Der er verken klor eller gr\u0159nns\u013ape tingen. Der er nylonvask tingen.\n\nJeg tror ikke det er selve vaskingen jeg utsetter. Vasking g\u013ar jo egentlig fort. Eller det er i alle fall det jeg tror f\u0159r hver gang jeg begynner. Slik som det \u013a male. Maling g\u013ar alltid s\u013a fort tenker jeg. Helt til jeg st\u013ar der og maler, og ingenting g\u013ar fort. Da hater jeg \u013a male, jeg hater meg selv, jeg hater nynazister, soyamelk og alt som hates kan.\n\nMen det blir alltid veldig fint og koselig n\u013ar man er ferdig. Det er jo liksom bel\u0159nningen for blodslitet.  \nTenk om jeg hadde brukt all denne tiden jeg har brukt p\u013a \u013a utsette vasking, eller handle inn vasketing p\u013a faktisk vasking. Jeg kunne servert sushi fra doringen, punsj fra hj\u0159rnebadekaret, og kirurger kunne brukt stuegulvet mitt til \u013a operere p\u013a.\n\nJeg vet ikke helt hva jeg synes om at folk skal sitte p\u013a badet \u013a spise r\u013a fisk fra doen min. Jeg liker \u013a ha doen min i fred. Jeg liker \u013a sitte der og jeg m\u013a ikke p\u013a noen m\u013ate bli snakket til gjennom d\u0159ren. Da er alt \u0159delagt. S\u0139 jeg vil ikke ha sushispisende og punsjdrikkende mennesker der inne. Jeg kan se for meg spenningen i \u013a ha opererende kirurger p\u013a stuegulvet mitt, som en slags livestreaming av greys anatomy eller akutten. Men jeg har ikke sluk i stuegulvet, og jeg vet \u0107rlig talt ikke om jeg orker \u013a sope opp s\u013a mye blod at jeg vil la dette bli en fast greie. Det er liksom litt lettere \u013a takle blodsprut og andre kroppsv\u0107sker med sluk i gulvet og en h\u0159ytrykkspyler.\n\nJeg t\u0159rket av stuebordet f\u0159r jeg begynte skrive. Akkurat n\u013a f\u0159les det litt nok i f\u0159rste omgang. Jeg mener \u013a ha lest at det ikke skal v\u0107re FOR rent i hjemmet heller for da kan man utvikle allergier.\n\nS\u013a for min egen sikkerhet utsetter jeg resten litt til.\n\n  - 25.10.2016 kl.17:47 i Blogg\n## Viva las Vegan Lasagna\n\n  - 21.09.2016 kl.02:30 i Mat\n\nBare for \u013a ha en ting klart for b\u013ade meg og deg, s\u013a er nok ikke denne bloggen et slags vellykket digitalt arkiv for oppskrifter, og jeg vil ikke legge ut en masse dritt jeg lager i et h\u013ap om \u013a gi ut kokebok i n\u0107rmeste framtid. Men noen ganger lager til og med jeg mat som er s\u013a god at det ville nesten v\u0107rt direkte ufint om jeg ikke delte det med omverdenen.\n\nDet eneste problemet er at mye av det jeg lager, lager jeg p\u013a \"slompa\". P\u013a helt s\u013ann vanlig norsk vil det si at litersm\u013al og vekt gjerne st\u013ar ur\u0159rt i skapet under hele matseansen.\n\nMen jeg skal n\u013a alts\u013a pr\u0159ve gjengi det hele slik at du kan lage det nesten like p\u013a slompa som meg.\u00a0  \nI dag hadde jeg nemlig en helt sinnsyk cravings etter lasagne, og klarte nesten ikke tenke klart i timene f\u0159r jeg lagde det. N\u013ar jeg endelig inntok kj\u0159kkenet inns\u013a jeg at sulten min rett og slett ikke kunne tillate\u00a0meg \u013a vente den tiden det ville ta og\u00a0tine en kj\u0159ttdeig, s\u013a da fikk det bli kj\u0159ttfri lasagne.I tillegg reagerer jeg p\u013a melk, s\u013a bechamelsausen m\u013atte bli melkefri. Og under disse forholdene velger jeg da \u013a kalle denne lasagnen for vegansk, til tross for at den kanskje egentlig er mer vegetarisk\u00a0siden\u00a0jeg hadde litt mozzarella og cheddar p\u013a toppen. Dette kan selvf\u0159lgelig byttes ut med vegansk ost, eller sl\u0159yfes. Ang\u013aende det med \u013a ikke t\u013ale melk, g\u013ar det som regel bra med littegrann ost, men ikke en kombinasjon av ost og melk tydeligvis.\n\n\n\nJeg visste jeg hadde lasagneplater i skapet, men n\u013ar jeg fant en hel u\u013apnet pakke ble jeg med en gang kjempeskeptisk. Kj\u0107resten min t\u013aler ikke egg, og i enkelte typer pasta er det egg. Jeg undret om\u00a0jeg hadde lagt denne i skapet fordi den inneholdt egg og jeg da skulle spare den til en gang kj\u0107resten blir mirakul\u0159st kurert, eller kanskje disse ikke inneholdt egg og bare rett og slett har blitt til overs.  \nSiden jeg ikke kunne svare p\u013a disse\u00a0sp\u0159rsm\u013alene\u00a0la jeg platene tilbake i skapet slik at jeg kunne glemme de en gang til, og sp\u0159rre meg de samme sp\u0159rsm\u013alene en gang i framtiden.  \nI stedet for lasagneplater tenkte jeg at jeg kunne bruke tynne skiver av squash og s\u0159tpotet.\n\nTil denne gastronomiske opplevelsen vil du komme til \u013a beh\u0159ve:\n\n\"Lasagneplater\"  \n1 s\u0159tpotet  \n1 squash  \nEn d\u0107sj olivenolje\n\n  \n\"Kj\u0159tt\" saus  \n1/2 l\u0159k  \n1 fedd hvitl\u0159k, hakket  \n1 gulrot, hakket  \n1/2 purre, hakket  \n1\u00a0buljongterning\u00a0  \n1 pk r\u0159de linser i lake  \n1 pk hakkede tomater  \n3 ss tomatpur\u00e9  \nca 0,8 dl vann  \n2-3 dl soyagranulat  \nSalt, pepper, oregano og basilikum etter smak. En yderst liten d\u0107sj kajennepepper.\n\n  \nBechamelsaus  \n1 pk Oatly havrefl\u0159te  \n3 dl vann  \n1/2 gr\u0159nnsaksbuljongterning  \n2 ss sm\u0159r (vegansk eller vanlig, alt ettersom hvor vegansk du vil ha sluttresultatet)  \n2 ss hvetemel  \nlitt salt, pepper og muskatn\u0159tt.\n\nSett ovnen p\u013a 225 grader.\n\nTil \u013a begynne med heiv jeg en pakke linser, buljongterning\u00a0og soyagranulat\u00a0i ca 0,8 dl vann og lot det sm\u013akoke ca 10 minutter. S\u013a slengte jeg oppi en pakke hakkede tomater, tomatpure, hvitl\u0159k, l\u0159k, gulrot og purre og lot det koke rundt 20 minutter. Om soyagranulatet trekker til seg for mye vann s\u013a kan man ha litt ekstra vann oppi. Krydre etter \u0159nske og behov.  \n  \nDette er skikkelige saker\n\n  \n  \nKvalitetskontroll av tomatpureen.\n\n\u00a0\n  \nwannabe-kj\u0159ttdeig kj\u0159pt i Finland. I bakgrunnen kan du se det kjedsommelige arbeidet med \u013a h\u0159vle opp s\u0159tpotet.\n\n  \n  \nJeg skj\u0107rte squash i tynne skiver og la det p\u013a et brett med bakepapir, slengte litt olivenolje, salt og pepper p\u013a, og lot det steke rundt ti minutter i ovnen mens kj\u0159ttsausen skulle koke seg smaskens.  \n  \nJeg stekte alts\u013a squashen for sikkerhets skyld, for jeg tror kanskje den hadde blitt bitter om jeg hadde brukt den r\u013a i lasagnen.\n\n\u00a0\nMens alt sto og godgjorde seg, skrelte jeg en gigantisk s\u0159tpotet og begynte skive den opp med osteh\u0159vel.  \n  \nDet var sinnsykt kjedelig og jeg holdt p\u013a \u013a gi faen flere ganger. Men s\u013a n\u0107rt m\u013alet er det for dumt \u013a gi opp.\n\n\u00a0\nN\u013ar sausen begynner se slik ut  \n  \nEr det p\u013a tide \u013a begynne med bechamelsausen.\n\nDen har jeg ingen bilder fra, da den lille kasserollen jeg innehar har s\u013a tynn bunn at man ikke kan la den st\u013a uten oppsyn p\u013a komfyren for da brenner alt seg fast, til og med f\u0159r du har rukket \u013a sl\u013a p\u013a platen.  \nMen bechamelsaus er uhyre enkelt \u013a lage.\u00a0  \nSl\u013a plata p\u013a s\u013ann h\u0159velig middels, sleng et par spiseskjeer sm\u0159r/margarin i kasserollen og la det smelte. Hiv oppi et par spiseskjeer mel og visp det klumpefritt. Jeg bruker la det surre litt mens jeg visper i en slags tro om at det fjerner eventuell melsmak. Om jeg har rett vites ikke, men den blir alltid god s\u013a jeg tenker fortsette med det.\u00a0  \nT\u0159m oppi havrefl\u0159te litt etter litt, og visp godt. Dette blir ganske tykt s\u013a jeg sper ut med en del vann til \u0159nsket konsistens. Smuldre oppi en halv gr\u0159nnsaksbuljongterning, litt salt, pepper og muskatn\u0159tt, og erkl\u0107r den for ferdig n\u013ar den smaker himmelsk og ser passe tykk ut.\n\n\u00a0\n  \n  \nFor \u013a stable sammen alt dette, begynte jeg med et lag kj\u0159ttsaus i bunnen. Slengte opp\u013a squash, s\u013a et lag s\u0159tpotet, s\u013a bechamelsaus, s\u013a kj\u0159ttsaus, s\u013a squash, etc etc.\n\n  \nDet siste laget avsluttet jeg med s\u0159tpotet, og s\u013a blandet jeg ost inn i det som var igjen av bechamelsausen og helte det opp\u013a.\u00a0  \n  \n  \n  \n  \n  \nS\u013a var det bare \u013a slenge hele greia inn i ovnen og la den st\u013a der \u013a fise i 20-25 minutter.\n\n  \nHello you sexy little thing\n\n  \nMed den ene h\u013anden tok jeg lasagnen ut av ovnen, og med den andre kj\u0159rte jeg middagsfatet mitt helt inntil formen, s\u013a det skulle g\u013a fort \u013a laste over. Jeg tenkte dette var ganske mye lasagne og regnet med \u013a m\u013atte fryse ned mye.\n\nEn halv lasagne etterp\u013a vurderer jeg bare drite i \u013a fryse den ned ettersom jeg sikkert kommer til \u013a st\u013a opp i natt for \u013a spise det siste. Derfor kunne jeg i teorien ogs\u013a laget den med lasagneplatene som kanskje eller kanskje ikke inneholdt egg, for jeg vet ikke om denne lasagnen eksisterer n\u013ar kj\u0107resten min kommer hjem.  \nS\u013a j\u0107vla god var den. Jeg k\u0159dder ikke. S\u013a. J\u0107vla. God. Var. Den.\n\n  \n## Pean\u0159ttsm\u0159r og stangselleri\n\nDet sies at kosthold er 70% n\u013ar du vil g\u013a ned i vekt, eller bygge muskler.  \nJeg vet ikke hvem det er som sier dette men de har nok sikkert rett.\n\nDet sies ogs\u013a at d\u013arlig sex teller s\u013a mye som 70% i et forhold.  \nDet er ikke de samme menneskene som sier dette, men de har helt sikkert ogs\u013a rett. Om det g\u013ar an \u013a regne ut slike ting i prosent.\n\nJeg er ganske enig. Er sexen d\u013arlig, s\u013a er det vel strengt tatt ikke s\u013a mye \u013a satse p\u013a. Intimiteten er liksom det som skiller venner fra kj\u0107rester, og g\u013ar man bare ikke overens p\u013a soverommet s\u013a hjelper det lite at du er verdens snilleste. Tror jeg. Det er mye man kan gj\u0159re og ting som kan pr\u0159ves ut, men jeg tror det er veldig avgj\u0159rende hvilken kjemi man har.\n\nJeg tror ogs\u013a at et d\u013arlig kosthold er avgj\u0159rende for b\u013ade livskvalitet og framgang p\u013a trening.\n\nMen for meg er ikke kosthold bare det \u013a spise sunt.  \nFor meg skal mat smake noe. Jeg kaster ikke vekk tid og magem\u013al p\u013a \u013a spise mat som ikke smaker godt, eller appellerer til meg p\u013a sultens niv\u013a.  \nJeg spiser ikke for \u013a holde meg i live, for \u013a si det s\u013ann\\! Her leves det for \u013a spise\\!\n\nMed den innstillingen er det klart at kiloene ikke kommer til \u013a renne av meg. Jeg er klar over det. Men livet er for kort til \u013a bytte ut to m\u013altider daglig med en shake som smaker gj\u0159rme, men som gj\u0159r kroppen s\u013a godt, s\u013a godt.\n\nSom alle andre \u0159nsker jeg\u00a0\u013a se ut som disse fantastiske menneskene som opptar hele instagram med deres fantastiske kropper og sminke som er on fleek hele tiden.\n\nJeg har alltid v\u0107rt reklamebransjens dr\u0159mmeoffer.\u00a0Er det en fantastisk vakker dame med et nydelig ansikt som pr\u0159ver selge meg et produkt som lover at jeg kan se ut som henne p\u013a null komma niks, ja s\u013a kj\u0159per jeg det ukritisk.  \nJeg har kj\u0159pt ting fra tv shop som har lovet meg en finere kropp p\u013a fem minutter, jeg ga den seks minutter og s\u013a fortsatt ut som en tulling. Jeg har kj\u0159pt sminke som skulle f\u013a meg til \u013a se ut som den yndigste dukke, men jeg s\u013a likevel ut som meg selv etter \u013a ha smurt det p\u013a.\n\nJeg vet jeg blir lurt. Jeg vet at jeg er den jeg er, og jeg ser ut som jeg gj\u0159r. Den eneste m\u013aten \u013a forandre det p\u013a er kirurgiske inngrep. Hvis m\u013alet er \u013a ikke se ut som meg selv. \u0139 se ut som meg selv i en tynnere versjon eller en feitere versjon kan jeg nok klare uten inngrep.\n\nS\u013a jeg tenkte pr\u0159ve p\u013a det. Se litt tynnere ut.\n\nJeg bestilte et kostholds og treningsprogram. Treningsprogrammet var ikke s\u013a dumt, men kostholdsprogrammet fikk meg til \u013a ligge p\u013a gulvet i fosterstilling \u013a rope nei s\u013a h\u0159yt jeg klarte.  \nJeg VIL ikke spise eggehviter med havregryn. Jeg VIL ikke blande ut proteinpulver i havregryn, og jeg VIL ikke drikke mensblod tappet under fullm\u013ane iblandet proteinpulver og havregryn. Jeg vil ikke.\n\nJeg fant ut at dette kostholdsprogrammet var teit, og at jeg ikke hadde lyst til\u00a0 \u013a pr\u0159ve det ut. Jeg ville heller rive ut min egen navle enn \u013a pr\u0159ve det ut.\n\nS\u0139 jeg fant en kjempefin dame p\u013a instagram som solgte kostholdsplaner som kunne garantere pupper som struttet himmelh\u0159yt, en rumpe som s\u013a ut som hoppbakken i Holmenkollen i profil, og ben som s\u013a ut som en gaselle p\u013a tur \u013a flykte fra en jeger hvert \u0159yeblikk.  \nJeg betalte gladelig. Aner ikke hva pengene g\u013ar til. Kanskje et filler-fond, s\u013a hun kan pumpe ansiktet fullt av botox s\u013a ingen skal se det rykke i l\u0159gn-rynken p\u013a venstre \u0159ye i det hun forteller hvordan hun fikk en slik kropp med \u013a tenke p\u013a kosthold 70% og bare trengte \u013a trene 30%.\n\nFor hvor mye er det egentlig? En vanlig arbeidsuke, mandag til fredag, regnes som 100%. Jobber du 80% s\u013a har du en dag fri. Det vil alts\u013a si at hun trenger bare trene hele mandagen, og kanskje tre-fire timer p\u013a tirsdag, og s\u013a sitter hun\u00a0 bare \u013a spiser riktig helt til fredag klokken fire.\n\nDEN kj\u0159per jeg faen ikke. Eller jo, jeg gjorde det, jeg kj\u0159pte jo kostholdsplanen.\n\nKostholdsplanen sa blant annet at man skulle unne seg, merk UNNE seg, fire riskaker. P\u013a de skulle man fordele en spiseskje pean\u0159ttsm\u0159r. Har du noen gang fordelt en spiseskje med noe som helst p\u013a noe? Jeg har aldri forst\u013att hvordan man skal kunne lage kanelsnurrer av en hel bolledeig med bare to spiseskjeer sukker og en spiseskje kanel som skal fordeles utover. Det g\u013ar ikke. Akkurat som det er umulig \u013a fordele en spiseskje pean\u0159ttsm\u0159r over et omr\u013ade p\u013a en halv kvadratmeter, for riskaker er ganske store uford\u0159yd.\n\nI tillegg var det ene mellomm\u013altidet stangselleri. Med pean\u0159ttsm\u0159r. Hva i helvete er det med amerikanere og pean\u0159ttsm\u0159r.\n\nJeg s\u013a ikke for meg at jeg skulle tilbringe 30-\u013arene mine slik. Med pean\u0159ttsm\u0159r og stangselleri. Livet er for kort til \u013a overta enn\u013a flere bekymringer og belastninger i hverdagen. Skal jeg virkelig bruke mer tid p\u013a \u013a tenke ut hvordan en spiseskje pean\u0159ttsm\u0159r skal fordeles s\u013a det har noen hensikt \u013a fordele det? Nei. Skal jeg pr\u0159ve svelge ting som smaker h\u0159gg? Nei. Skal jeg ikke bare nyte det livet har \u013a by p\u013a av mat og godsaker n\u013ar jeg kan? For helt \u0107rlig, n\u013ar vil jeg f\u013a sjangsen igjen?\n\n\u00a0\n## Mais og avbitte kroppsdeler\n\n  - 28.08.2016 kl.23:02 i Blogg\n-----\n\nDet er verre \u013a kvitte seg med d\u013arlige uvaner enn gode vaner. Synes jeg.\n\nGode vaner kan fort finne p\u013a \u013a skli ut i noe skikkelig d\u013arlig. S\u013ann som det \u013a st\u013a opp tidlig p\u013a morgenen.\n\nDet skal ikke mer enn et par fridager til for \u013a vippe meg av den pinnen for \u013a si det s\u013ann, og plutselig har jeg g\u013att fra \u013a v\u0107re et framtvunget a-menneske til det naturlige dovendyret av et d-menneske jeg er.\n\nUvaner er mye verre \u013a rette opp i. S\u013ann som det \u013a r\u0159yke. Da synes jeg at det er lettere \u013a bytte ut en avhengighet med en annen. Og slik kan det jo g\u013a i en veldig ondskapsfull sirkel om man ikke passer p\u013a \u013a bytte ut med noe som er tilsvarende skadelig og farlig eller mindre. Man m\u013a helst ikke bytte til noe som er mer farlig enn det man allerede holder p\u013a med, for da kan det g\u013a riktig s\u013a ille i hele opplegget.\n\nJeg ville for eksempel aldri hoppet rett fra neglebiting over til heroin for \u013a komme med et eksempel.\n\nNeglebiting m\u013a byttes ut med noe annet som ikke er farligere, men som ikke inneb\u0107rer \u013a spise egne kroppsdeler, eller smake p\u013a dem om du vil, for s\u013a \u013a spytte de ut igjen.  \nMan burde ikke bite av seg en hel finger heller, for s\u013a \u013a spytte den ut.  \nMen samtidig m\u013a den nye avhengigheten v\u0107re lett tilgjengelig, og tiln\u0107rmet like tilfredsstillende.  \nDet er n\u0107rliggende \u013a tro at \u013a spise en maiskolbe vil gi ca samme effekt, men for alle som spiser negler vil nok dette fort ende opp med kraftig vekt\u0159kning, og muligens et hakk i \u0159konomien som ikke var der f\u0159r.\n\nJeg biter negler n\u013ar jeg er anspent, spent, nerv\u0159s, ut\u013almodig, stresset, ivrig og n\u013ar jeg ser p\u013a tv.  \nJeg blir ofte b\u013ade ut\u013almodig og stresset, og det er ikke alltid det lar seg gj\u0159re \u013a koke en maiskolbe n\u013ar dette inntreffer.\n\nMan kan selvf\u0159lgelig ha med seg ferdigkokte maiskolber, men det vil igjen f\u0159re til andre problemer. Regner du med \u013a bite negler 8 ganger om dagen m\u013a du alts\u013a ha med deg 8 varme maiskolber. Jeg vil tro at den letteste m\u013aten \u013a holde en maiskolbe varm er \u013a ha den i en slags p\u0159lsetermos. Eller maistermos i dette tilfellet.\n\nDeretter m\u013a det ordnes med frakt av disse maistermosene, og det vil nok la seg gj\u0159re i et overdimensjonert patronbelte, der det er plass til termoser i stedet for patroner.  \nEn kj\u0159kkenrull burde ogs\u013a ha plass i dette beltet, for alle som har spist maiskolber vet at dette kan\u00a0 bli noks\u013a fettete og grisete.\n\nS\u0139 m\u013a man sp\u0159rre seg om maistermospatronbelte vil v\u0107re noe som kan kr\u0107sje med imaget ditt?  \nI mitt tilfelle ja. Jeg er ingen moteguru eller veldig oppeg\u013aende p\u013a trend-fronten, men en plass m\u013a til og med jeg sette foten ned.\n\nForel\u0159pig er det enklest \u013a bare fortsette med neglebitingen inntil det dukker opp noe snedigere enn mais.\u00a0\n\n## small talk\n\nI g\u013ar var jeg hos fris\u0159ren. Hos fris\u0159ren har du veldig f\u013a muligheter til \u013a forflytte deg rundt etter eget \u0159nske, ettersom de p\u013a en m\u013ate fanger deg i stolen med en kappe. Denne kappen vil de helst ikke at skal forlate salongen p\u013a noe som helst tidspunkt, og folk er h\u0159flige nok til \u013a respektere det.\n\nEt par andre ting som ikke gj\u0159r deg i stand til \u013a g\u013a noe sted, er at fris\u0159ren gjerne opererer en saks veldig n\u0107rt vitale punkter rundt hodet ditt, og da b\u0159r man ogs\u013a helst sitte ganske stille om man er litt over middels glad i \u013a kunne se med begge \u0159ynene. Eller se i stereo om du vil.\n\nMan kan ogs\u013a sitte med h\u013aret fullt av farge. Ingenting av dette gj\u0159r deg mindre mobil enn du pleier \u013a v\u0107re, men man vil kanskje helst ikke bli sett av andre mennesker med et halvt tonn kjemikalier i h\u013aret som er gredd bakover slik at man ser ut som Draco fra Harry Potter. Eller Kim Kardashian med blondt h\u013ar.\n\nJeg blir i alle fall meget lydig under disse omstendighetene, og sitter s\u013a rolig jeg bare klarer. Noen ganger f\u013ar jeg tilsnakk fordi jeg vingler og ikke klarer sitte pent, men det er vanskelig \u013a unng\u013a bli rastl\u0159s n\u013ar man sitter i timevis og ser p\u013a seg selv i et speil. Ikke slik jeg vanligvis tilbringer dagen.\n\nJeg kan sitte timevis \u013a se p\u013a tv, og den eneste gangen jeg ser refleksjonen av meg selv er n\u013ar en episode av et eller annet p\u013a netflix er over. Da skvetter jeg som regel litt til, for det kan ofte v\u0107re et ubehagelig syn \u013a se seg selv i sofamodus.\n\nFor at man skal sitte stille hos fris\u0159ren, uten hjelp av tv eller beroligende tabletter, m\u013a de ofte ty til small talk. Litt overfladisk prat som skal stimulere til mer overfladisk prat. De forteller deg kanskje ikke sine innerste dr\u0159mmer og hemmeligheter, men man f\u013ar et kjapt innblikk i hva de gj\u0159r eller ikke gj\u0159r i hverdagen sin.\n\nJeg synes niv\u013aet av small talk fris\u0159rer leverer er imponerende. N\u013ar jeg pr\u0159ver \u013a starte en samtale med noen jeg ikke kjenner blir det gjerne bare rart, og jeg klarer ikke alltid trekke samtalen over p\u013a et generelt tema. Det mest generelle er v\u0107r, men da vet mennesket du prater med at n\u013a er du litt ute \u013a kj\u0159re, samtaleemne-messig sett.\n\nMed mindre det nettopp har v\u0107rt en orkan, hagl s\u013a store som vannmeloner har knust verandaen din, eller at det regnet frosker og skyene stavet etternavnet til alle i nabolaget ditt. Da er det kult \u013a snakke om v\u0107r.\n\nJeg vil gjerne prate om ting jeg tenker p\u013a der og da. For eksempel om fisk har f\u0159lelser, kan man kjenne noe om man blir halshogd, eller hvor lenge etter at hodet har forlatt kroppen er hjernen fortsatt aktiv. Er det normalt \u013a f\u013a veldig oppbl\u013ast mage av br\u0159d? Om du blir hjems\u0159kt av en \u013and du er i familie med, vil de snu seg vekk om du onanerer eller sitter p\u013a do? Vil det v\u0107re egoistisk og ondskapsfullt av meg \u013a fange en oterbaby og oppdra den som min egen oterbaby? Hvorfor er det s\u013a vanskelig \u013a tegne \u0159yenbryn? T\u013aler egentlig avl\u0159psr\u0159rene i gamle hus det alvorlig tykke toalettpapiret mange lag, foreninger og russ selger til inntekt for hva de n\u013a enn trenger penger til? Hvor g\u013ar grensen for hvor lang h\u013arene p\u013a leggene kan bli n\u013ar man er i et forhold?\n\nFris\u0159rer sp\u0159r ikke om slikt. De sp\u0159r hva du jobber med. Om du trives. Om du kan tenke deg en kaffe. Kanskje du ikke drikker kaffe? Kanskje de tilfeldigvis ikke drikker kaffe selv heller, men har begynt \u013a drikke en spesiell type te som skal ha oppkvikkende effekt. Og stevia. Stevia skal v\u0107re bedre enn sukker. Kanskje de kom for sent en dag fordi noen hadde br\u0159ytet innkj\u0159rselen deres full av sn\u0159. Eller at de synes solen gj\u0159r at vinduene i salongen ser skitne ut.\n\nDe er flinke til \u013a prate om sm\u013a ting, beregne tiden det vil ta \u013a fortelle den lille historien slik at det klaffer akkurat med n\u013ar du skal skylle ut fargen. Jeg aner ikke hvordan de beregner lengden p\u013a disse samtalene. Jeg tror at fris\u0159rer burde holde kurs for sjenerte mennesker som ikke vet hva de skal prate med noen om. Eller til de som skal p\u013a blind date. Egentlig til alle som skal prate litt med andre mennesker og egentlig ikke har noe annet \u013a fortelle enn at svisker har sv\u0107rt ford\u0159yende effekt.\n\nFor hadde jeg v\u0107rt fanget i en heis med fem fremmede mennesker over flere timer, hadde det nok v\u0107rt mer betryggende om jeg hadde visst hvordan jeg skulle prate om flotte feriesteder eller hvordan man fikk til den perfekte eplekaken framfor mine bekymringer om luftb\u013aren smitte av alvorlige sykdommer.\n\n\u00a0\n\nTakk for at du stakk innom kj\u0107re leser, h\u013aper vi sees igjen\\!\n\n\u00a0\n  \n\u00a0\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\u00a0\nJeg kj\u0159pte meg et par brukte ski p\u013a facebook. Jeg vil t\u0159rre p\u013ast\u013a at de var en halv mannsalder gamle, men tidspunktet annonsen ble lagt ut samsvarte med tiden jeg fikk et innfall om at jeg \u0159nsket \u013a g\u013a p\u013a ski.  \nJeg hadde til da ikke g\u013att p\u013a ski p\u013a 18 \u013ar etter \u013a ha kastet fra meg skiene etter en skidag p\u013a skolen der jeg forbante meg p\u013a at jeg aldri skulle plante mine ben p\u013a disse terrorplankene igjen.  \n  \nForm\u013alet med skiene var ikke \u013a bli den neste Marit Bj\u0159rgen, med mindre noen h\u0159yt i toppen p\u013a skilandslaget skulle f\u013a \u0159ye p\u013a meg i skogen over huset mitt og tenke at ?HENNE\\! Henne m\u013a vi ha\\!?  \nOm ikke annet bare for \u013a b\u0107re utstyr.\n\nJeg ville egentlig bare renne ned en bakke, og kanskje g\u013a litt fiskebein. Sk\u0159yte litt om jeg f\u0159lte meg i det v\u013agale hj\u0159rnet.\n\nDen f\u0159rste turen gikk litt s\u013a som s\u013a. Bare det \u013a spenne de p\u013a tok jo usannsynlig lang tid. Jeg lette etter samme type merking man finner p\u013a hodetelefoner, alts\u013a en R og en L som kunne fortelle meg hvilket ben skiene skulle p\u013a. Etter noen minutters n\u0159ye inspeksjon m\u013atte jeg bare anta at skiene kunne brukes p\u013a hvilket ben man ville, uavhengig om man hadde to venstreben, ingen h\u0159yrefot, eller bare helt vanlige ben.\n\nDet gikk like sakte opp bakkene som ned, og jeg antok at det var den urgamle teknologien bak skiene som var \u013arsaken. Kanskje de var mer opptatt av \u013a holde seg opp\u013a sn\u0159en enn \u013a kunne g\u013a med de. Det at det var en halv meter nysn\u0159 slo meg aldri som en avgj\u0159rende faktor for den manglende farten.\n\nDen eneste gangen jeg fikk kjempefart var n\u013ar jeg skulle ned en br\u0159yteskavel. Da for jeg i en rasende fart og slo b\u013ade hode og stump, og jeg mistenker at jeg hadde merker etter bindingene p\u013a den ene skinken i ettertid.\n\nJeg bestemte meg for \u013a pr\u0159ve p\u013a nytt noen dager senere n\u013ar sn\u0159en hadde satt seg litt. \u0139 g\u013a p\u013a ski er nesten som \u013a sykle. Du husker hvor vondt det gjorde som barn \u013a tryne i hver sving eller bakke, s\u013a det slutter man sakte men sikkert med, og lagrer et par knep i bakhodet for hvordan man skal kunne holde seg oppreist uten \u013a skade seg.\n\nN\u013ar jeg i tillegg tok med hunden s\u013a ble det hele ganske trivelig. Jeg tror faktisk det er hunden som er mest glad for at jeg kj\u0159pte disse overprisede gamle skiene, for bare etter noen f\u013a turer blir hun helt tullete n\u013ar hun h\u0159rer svisjingen turbuksa mi lager n\u013ar jeg kommer g\u013aende ut av badet, klar for en ny tur.\n\nSkiene er sm\u0159refrie. Ikke fra fabrikk, men fordi jeg personlig ikke orker \u013a fordype meg i hva som skal p\u013a n\u013ar. Det eneste jeg kunne tenkt meg \u013a smurt p\u013a er noe som kan f\u013a det til \u013a ikke g\u013a s\u013a fort i nedoverbakke. Jeg synes ikke de bremser nok, og er litt redd for \u013a ta inn masse sn\u0159 i akterenden hver gang jeg setter meg ned for \u013a f\u013a stoppet den rennende d\u0159dsmaskinen.\n\nApropos maskin, s\u013a skulle det vise seg at de sm\u013a tr\u0107rne og buskene man kj\u0159rer over med scooter om man ikke f\u013ar svingt unna, er betraktelig verre \u013a kj\u0159re over med ski. Dette var en a-ha opplevelse for meg, eller kanskje mer enn ao-a opplevelse.\n\nEn dag jeg hadde g\u013att ganske langt, klatret jeg opp p\u013a en stein med skiene p\u013a for \u013a nyte mestringsf\u0159lelsen som kr\u0159p over meg. Mens jeg satt der f\u0159lte jeg meg ganske kul som var s\u013a langt utfor scooterl\u0159ypa. Helt til jeg kom p\u013a at jeg var p\u013a ski, og da gjelder ikke de samme reglene. Ikke den helt store rebellen likevel.\n\nNeste \u013ar tror jeg at jeg skal investere i nyere ski. Om jeg klarer legge fra meg tendensene til \u013a klatre p\u013a stein og kj\u0159re over tr\u0107r. Og siden jeg f\u0159ler dette var et positivt overraskende kj\u0159p, vil jeg ogs\u013a investere i andre ting jeg har tenkt at kanskje hadde v\u0107rt artig \u013a hatt. Slik som rullesk\u0159yter og ordentlig sykkel.\n\nTakk for at du stakk innom kj\u0107re leser, h\u013aper vi sees igjen\\!\n\n  \n  \n\n\n*Dette skulle v\u0107re et vakkert stemningsbilde, men mine tekniske egenskaper begrenser seg til \u013a levere et bilde p\u013a tverra. Beklager det, h\u013aper du benytter anledningen til \u013a t\u0159ye litt p\u013a nakken\\!*  \n  \n\u00a0\n## Sprechen sie Dick?\n\n**I rarely speak or write in English. I still consider myself quite good. In my head I speak perfect Oxford-English, with a slight touch of Downtown Abbey.  \nBut as I said, I rarely communicate in English unless I\u00b4m on my holidays. So when I finally open my mouth and try to speak out the beautiful, well articulated sentence I already made in my head, it comes out sounding like someone threw a bucket of words down a hill, and they tumble into each other on the way down.  \nLeaving me sounding like a mentally challenged meatloaf stuttering its first words.**\n\n**I do not have a good explanation for this. Maybe it\u00b4s my mouth not being used to shaping the words. Or maybe I\u00b4m just so afraid of sounding stupid that the language section of my brain freezes and leaves the part of my brain that decides whether or not I should shit my pants in charge. And that part of the brain only knows how to open or close body entrances, so the mouth just opens and closes like a fish out of water.**\n\n**\"blub blub blub\"\u00a0instead of \"this risotto is simply marvellous, please do tell the chef I loved it\\!\"  \n  \nIn addition to the stuttering and mumbling, I also tend to throw in some Norwegian words, making everything way harder for the person I\u00b4m trying to talk to.  \nI worked in a caf\u00e9 once, and some foreign customers started asking me things in English, like where the ketchup was and so on. I was so unprepared for speaking English at the time, that I told them the ketchup stood in the hylle, while I was waving and pointing like someone trying to land a plane to get them to understand that \"hylle\"\u00a0was a shelf standing a few meters away from the cash register.**\n\n**So why am I writing on my Norwegian blog in English? Because I haven\u00b4t written anything constructively in English since I went to school. If you don\u00b4t consider complaining to an ebay seller about broken merchandise, very constructively.**\n\n**It\u00b4s important to use everything you learn so you don\u00b4t forget. Even if its just writing something in English.**\n\n\u00a0\n**Thank you for stopping by my dearest reader, hope to see you back soon\\!**\n\n  \n  \n\u00a0\n## Vinneren av billetter til midnattsrocken\\!\\!\n\nHola espadrillos\\!\n\nEr det en sko? Er det et stykke kj\u0159tt? Er det en h\u0159flig tiltalem\u013ate? Hvem vet?\n\nSpiller det noen rolle? Nei det gj\u0159r det ikke, for n\u013a har jeg trukket vinneren av billetter til seg selv og en venn til Midnattsrocken som g\u013ar av stabelen 9-12 juli.\n\nF\u0159rst tenkte jeg at jeg skulle gj\u0159re det old school og klippe opp lapper med mail-adressen p\u013a, selv om akkurat det med mail ikke er riktig s\u013a old-school, og s\u013a trekke en tilfeldig lapp.\n\nFor det var nemlig utrolig vanskelig \u013a skulle velge en basert p\u013a det dere hadde skrevet. Det var veldig mange gode argumenter for og f\u013a seg billett, og en av favorittene var en historie om en russisk mann ved navn Oleg og en katt som hadde spist billetene i et uoppmerksomt \u0159yeblikk, og noen argumenter som kunne grense litt mot smisking til meg. Jeg skal \u0107rlig innr\u0159mme at jeg er svak for s\u013ant, og det kan nok ha blitt urettferdig mot de som argumenterte med at de bare virkelig, virkelig ville p\u013a Midnattsrocken.\n\n\u00a0\nJeg spilte i en film der jeg ga uttrykk for hva jeg f\u0159lte n\u013ar jeg ikke kunne ta absolutt alle som hadde deltatt med meg p\u013a Midnattsrocken i sommer, og her ser dere noen bilder som ble tatt fra premieren. Ble veldig godt mottatt.\u00a0\n\n  \n  \n  \n  \n\n\n\u00a0\n\nS\u013a fors\u0159kte jeg da alts\u013a trekke lapper fra en bolle, og det var veldig mye arbeid \u013a skrive s\u013a mange lapper. S\u013a dere vet det.  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\n\u00a0\nJeg kunne desverre ikke ta med de som glemte \u013a f\u0159re opp e-post adressen sin, s\u013a det var veldig beklagelig. Men den endelige trekningsmetoden kan dere se i videoen under.\n\n  \nOg den heldige vinneren er Helle, som f\u013ar ta med seg s\u0159ring-kj\u0107resten sin s\u013a han f\u013ar se Nord-Norge p\u013a sitt beste\\!\n\nGratulerer\\!\n\n## To hull og et elektrisk apparat\\!\n\nI g\u013ar hadde jeg to ting p\u013a agendaen. Et m\u0159te, og en tannlegetime.  \nJeg bruker alltid grue meg s\u013a forferdelig til m\u0159ter, og har vel kanskje en psykisk innstilling til m\u0159ter som jeg ville hatt til en eventuell henrettelse. Jeg blir nerv\u0159s og f\u0159ler at min siste time er kommet. Selv uten at det skulle v\u0107re noen \u013apenbar grunn til det.  \nDerfor var det uhyre befriende at selve m\u0159tedelen var j\u0107vlig kort, og den resterende tiden ble det snakket om \u0159lbrygging. Hvorfor er ikke alle m\u0159ter slik?  \n  \nJeg hadde en klasseforstander p\u013a ungdomsskolen som var ganske kul. Skoletimer kan jo f\u0159les uendelige, og minuttviserne p\u013a klokka g\u013ar som om de skulle v\u0107rt dynket i tykk, tykk sirup. S\u013a n\u013ar timene f\u0159ltes for lange, var det bare \u013a stille l\u0107reren et ikke-skole-relatert sp\u0159rsm\u013al som man visste kunne engasjere han, og vips, der var resten av skoletimen g\u013att til heftige diskusjoner som kanskje begynte med fluefiske og endte opp med hvor usannsynlig pornofilmer kan v\u0107re. Jeg husker enn\u013a l\u0107rerens avsluttende ord i den diskusjonen- \"Det g\u013ar ikke AN \u013a holde p\u013a i time etter time p\u013a den m\u013aten\\!\\! Det er rett og slett ikke fysisk mulig\\!\"  \n\u00a0\n\nTannlegetimen gikk ogs\u013a over all forventning. En enkel kontrolltime med r\u0159ntgenbilde av tenner, litt sliping av tannstein, og utrolig mye merkelig prat. De to fr\u0159knene p\u013a Kolpus Tannklinikk i Alta er utrolig underholdende n\u013ar man f\u0159rst ligger der, og jeg blir nesten frustrert over \u013a ikke kunne delta mer aktivt i samtalen. Min deltagelse i samtalene begrenser seg som regel til \"mmm\", \"hmm?\", \"Mmm-mm\", men jeg tror de skj\u0159nner hva jeg mener.\u00a0  \nDesverre kunne jeg ikke l\u0159pe ut av kontoret og rope \"null hull\", for jeg sl\u0159rver med tannpussen bevisst bare for \u013a f\u013a henge rundt p\u013a kontoret til disse damene.\u00a0\n\nSiden jeg alt var i Alta, tok jeg turen p\u013a elkj\u0159p for \u013a finne meg et magisk apparatus jeg kan lage meg smoothies med. Jeg hadde en stavmikser jeg presset til \"the bitter end\", og den kasserte jeg for et par uker siden da den plutselig begynte lage veldig mange rare lyder mens knivene ikke lengre gikk rundt, og svart v\u0107ske begynte renne ut av selve staven og ned i den ikke lengre s\u013a deilige smoothien jeg holdt p\u013a \u013a lage meg.\n\nEttersom jeg ikke er en stor fan av \u013a drikke svarte, mistenkelige v\u0107sker som kommer fra steder det forventes \u013a v\u0107re t\u0159rt, gikk den deilige kesam-b\u0107r-juice-banan-svart v\u0107ske-blandingen i s\u0159pla den og.\n\nJeg har egentlig litt lyst p\u013a en kj\u0159kkenmaskin, den typen som elter deig, visper krem, kverner kj\u0159tt, tar ut av oppvaskmaskinen og g\u013ar ut med s\u0159pla n\u013ar den er full, men siden teknologien ikke har rukket riktig s\u013a langt enn\u013a, gikk jeg for en smoothie-lager til 249,- der du mikser rett i drikkeflaska, og bare r\u0159sker den av maskinen og tar den med deg hvor enn du skal p\u013a din smoothie-vei. Er ikke det h\u0159velig? Ja det er det\\!\n\n\n\nTanken er \u013a mikse meg en frokostsmoothie, og en lunsjsmoothie, for jeg skal \u0107rlig innr\u0159mme at jeg er ikke veldig flink \u013a spise s\u013a veldig sunt n\u013ar det blir lange dager i lastebilen. Det blir fort mye brus og kjeks, s\u013a en smoothie eller to i kj\u0159leskapet tror jeg er PRIMA\\!\n\n\n\nOg for dere som venter spent p\u013a billetter til midnattsrocken, s\u013a tenkte jeg trekke vinneren i kveld, og annonsere ham eller hun i morgen\\!  \nTakk for at du stakk innom kj\u0107re leser, h\u013aper vi sees igjen\\!\n\n\u00a0\n## Hva fikk jeg i p\u013askeegget?\n\n  - 12.04.2015 kl.14:16 i Blogg\n  - 4 kommentarer\n\nHei alle, og vel overst\u013att p\u013aske\\!\u00a0  \nVar du en av de som deltok i de mange p\u013askeegg konkurransene p\u013a facebook? Jeg gjorde hvertfall en hederlig innsats i \"lik og del\" konkurransene i h\u013ap om \u013a stikke av med et p\u013askeegg fullt av godterier eller annet g\u0159y.\n\nDa s\u013a min kj\u0107re venninne Berit Villkokk sitt snitt til \u013a lage meg et p\u013askeegg, og jeg kan bare si med en gang at jeg aldri har sett noe lignende i hele mitt liv.  \nP\u013askeegget er st\u0159rre enn overkroppen min, og fylt opp veide det sikkert 10-15 kilo. Hun st\u0159pte det i gips, og egget ble s\u013a kult at jeg tenker bruke det som pynt i stua. Ikke helt sikker p\u013a hvor det skal st\u013a enn\u013a, ettersom jeg mest sannsynlig ikke klarer \u013a spise opp alt godteriet dette \u013aret i alle fall.\n\nDet var en stor fryd \u013a se hva som var i det, og koste meg STORT\\! S\u013a n\u013a vil jeg vise deg hva jeg fikk\\!\n\n  \n  \n\n\nEgget\\!  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\nBerit sa til meg \"Om det er noe du ikke skulle vite hva er her i livet, s\u013a kan det fort vise seg \u013a v\u0107re en kopptue\\!\" og det er vise ord jeg skal ta med meg videre.  \n  \n\n\nHeisann hoppsann diabetes\\!  \n  \n  \n  \n\n\nDette er ca 98% mer truse enn de trusene jeg bruker til vanlig. Men om Berit mener dette er en viktig del av en undert\u0159ysgarderobe s\u013a er det nok det\\!  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\nEr det en banan jeg har i mammelukken, eller er jeg bare glad for \u013a se deg?  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\nHer ser det ut som jeg har tidenes kamelt\u013a, med godt separerte kj\u0159nnslepper. Jeg kan forsikre deg om at mine ytre kj\u0159nnslepper sitter mye tettere sammen, \u00a0og at dette er et resultat av en slarkete mammelukktruse. Men fin var den\\!  \n  \n  \n  \n  \n\n\nJeg trenger nok ikke kj\u0159pe godterier de neste 3 \u013arene\\! Det var egentlig en colaboks ogs\u013a oppi her, men det var det f\u0159rste jeg konsumerte\\!\n\n\u00a0\n  \n  \n  \n  \n  \nFy faen for et egg sier jeg bare\\! Tusen takk Berit, jeg skal lage noe til deg ogs\u013a, h\u013aper du blir like glad som jeg gjorde\\!\u00a0  \n  \n\u00a0\n## Tenner p\u013a avveie\n\nI natt sov jeg p\u013a sofaen et par timer. Jeg v\u013aknet kaldsvett og hyperventilerende, og holdt p\u013a \u013a begynne gr\u013ate.  \nI frykt for \u013a sovne igjen satte jeg meg opp, og begynte lete etter ting p\u013a internett for \u013a holde hodet opptatt lenge nok til \u013a glemme f\u0159lelsen jeg hadde n\u013ar jeg v\u013aknet, og forh\u013apentligvis f\u013a tankene over p\u013a noe annet i tilfelle jeg sovnet av igjen.\n\nJeg dr\u0159mte at ting rundt meg var ganske kaotisk. Jeg dr\u0159mte at jeg hadde en sterk uro i kroppen, og manglet f\u0159lelsen av \u013a kunne sl\u013a meg til ro. Plutselig ramlet en tann ut. Rart, tenkte jeg.  \nJeg viste den til en venninne av meg i dr\u0159mmen som ogs\u013a syntes det var litt merkelig.  \nI et h\u013ap om at tannlegen skulle kunne fikse det, la jeg tannen i lommen. Jeg hadde nesten ikke rukket \u013a f\u013a h\u013anden opp igjen f\u0159r det skjedde p\u013a nytt. Store deler av tennene ramlet ut, nesten som om tennene var skj\u0107rt gjennom slik at forsiden av tennene mine ramlet ut. Jeg ble helt panikkslagen og s\u013a meg i speilet. Noen f\u013a fortenner hadde jeg igjen, og synet skremte meg s\u013a mye at jeg ble bare st\u013aende \u013a rope, samtidig som enn\u013a flere tenner falt ut.  \nJeg visste at ikke det var mulig \u013a redde disse tennene. Hele tenner med r\u0159tter ramlet ut en etter en, og jeg klarte ikke forst\u013a hvorfor det skjedde.  \nI dr\u0159mmen hadde jeg tenkt \u013a ringe nav \u013a si at her m\u013atte det noen tiltak til, for jeg kunne jo ikke g\u013a rundt uten tenner\\! Men samtidig visste jeg at det var vel egentlig ikke stort de kunne gj\u0159re for \u013a redde alle tennene jeg n\u013a gikk og bar p\u013a i et stykke sammenbrettet papir. Jeg gr\u013at og gr\u013at, og det var vel p\u013a dette tidspunktet jeg v\u013aknet. Det f\u0159rste jeg tenkte var at jeg skulle g\u013a \u013a bruke tanntr\u013ad, selv om jeg vet at det er ikke dette slike dr\u0159mmer handler om.  \n  \nJeg har s\u013a angst for tannl\u0159shet og stygge tenner, at dette er faktisk noe av det verste jeg kan dr\u0159mme. Kanskje det er forfengelighet, men jeg er opphengt i tenner. B\u013ade mine og andre sine.\n\nJeg har dr\u0159mt noe lignende \u00e9n gang f\u0159r, men da var jeg veldig liten. Jeg husker at det var sommer og at jeg sto utenfor bestemors hus. Ved siden av bilen v\u013ar. Da fikk jeg den samme rare f\u0159lelsen i munnen. Som et slags vakuum. Da ramlet alle fortennene mine ut, og jeg ble passelig stresset og redd. Skulle jeg begynne med gebiss f\u0159r fylte 10 \u013ar?\n\nS\u013a n\u013a er det bare \u013a finne fram dr\u0159mmetydeboken, penn og papir, og skrive ned alt av tanker jeg har hatt i forhold til b\u013ade jobb og privatliv og se der hvorfor underbevisstheten pr\u0159ver \u013a fortelle meg noe.\n\nHeldigvis ramler ikke tennene ut p\u013a ordentlig om man g\u013ar gjennom forandringer i livet, men det kan kanskje v\u0107re greit \u013a finne ut hvorfor hodet mitt tyr til slike drastiske metoder.\n\n\u00a0\nJeg har uten tvil de beste leserne man kan ha p\u013a en blogg, og det fortjener en bel\u0159nning i disse p\u013asketider. For \u013a vise hvor stor pris jeg setter p\u013a akkurat deg, har jeg klart \u013a hale i land en deal som kan gi deg og en venn tidenes konsertopplevelse\\!\n\n\u00a0**9-12 juli g\u013ar Midnattsrocken av stabelen i Lakselv, og for deg som aldri har v\u0107rt der kan jeg love deg en konsertopplevelse av en annen verden\\!**\n\n\u00a0Tusenvis av feststemte mennesker, fete artister og topp stemning hele helga er noen av stikkordene, og de som har v\u0107rt der vet at rocken er sommerenes happening du rett og slett bare ikke kan g\u013a glipp av.\n\n\u00a0I \u013ar f\u013ar du oppleve disse artistene:\n\n  \n  \n  \n\nS\u013a om du og en venn vil ha to gratisbilletter til Midnattsrocken trenger du faktisk bare skrive nummeret som st\u013ar foran p\u013a visakortet ditt og de tre siste sifrene i signaturfeltet..\n\n\u00a0\n\u00a0Neida, alt du trenger \u013a gj\u0159re er \u013a:\n\n**1. G\u013a p\u013a Midnattsrockens sider p\u013a facebook og trykke liker\\!**\n\n**2. \u00a0Fortelle meg helt kort i kommentarfeltet under her hvorfor akkurat DU og din venn skal vinne, og husk og skriv email adressen din slik at jeg kan kontakte deg om du vinner\\!:)  \n\u00a0**\n\n\u00a0\nKjenner du noen som fortjener et VIP-pass til midnattsrocken? Det trekkes en heldig vinner blant de inviterte p\u013a Midnattsrocken 2015 arrangementside p\u013a facebook, s\u013a inviter noen venner s\u013a kan det faktisk hende at de stikker av med et VIP-pass\\!\n\n\u00a0Lykke til og sees p\u013a Midnattsrocken\\!\n\n  \n  \n  \nGod morgen alle dere vakre mennesker\\!\n\n\u00a0Nerdete som jeg er, hadde jeg veldig lyst \u013a f\u013a med meg solform\u0159rkelsen i dag. P\u013a en m\u013ate f\u013ar jeg det, for det er s\u013a overskyet at det er helt m\u0159rkt uansett. S\u0139 n\u013ar klokken n\u0107rmer seg, skal jeg g\u013a ut p\u013a trappen \u013a lukke \u0159ynene med en tent lommelykt pekende mot ansiktet, og s\u013a skal jeg sakte skyve en papplate foran den, s\u013a jeg f\u0159ler at jeg har f\u013att v\u0107rt vitne til denne fantastiske hendelsen jeg ogs\u013a.\n\nEllers s\u013a sitter jeg og nyter denne fridagen med en kopp te, som jeg vanligvis gj\u0159r n\u013ar jeg har anledning. Jeg har alltid v\u0107rt glad i te. Jeg aner ikke n\u013ar vannkokeren ble oppfunnet, jeg vet bare at vi ikke hadde det n\u013ar jeg var liten. Vannkokeren er jo utrolig praktisk n\u013ar man bare vil koke seg en eneste kopp med te, s\u013a jeg heier p\u013a den oppfinnelsen.  \nN\u013ar jeg var liten, faktisk s\u013a liten at jeg m\u013atte st\u013a p\u013a en stol for \u013a rekke opp til komfyren, kokte jeg teen min i en liten kasserolle. Helt selv. Hadde dette v\u0107rt i dag, hadde sikkert foreldrene mine mistet retten til \u013a eie meg, for koking p\u013a egenh\u013and n\u013ar du er s\u013a liten regnes som ekstremsport den dag i dag.\n\nJeg husker ogs\u013a at jeg en gang trodde jeg hadde glemt hvordan man kokte te p\u013a komfyren, og da ble jeg veldig lei meg \u013a begynte \u013a gr\u013ate. Det gikk fort over n\u013ar jeg kom p\u013a at man bare hadde vann i en kasserolle og kokte den p\u013a riktig plate.  \nDet er ikke alltid s\u013a greit \u013a v\u0107re veldig liten med en hjerne som er s\u013a opptatt med alt mulig rart at selv den enkleste oppgave virker helt umulig om man bare glemmer seg av litt.\n\nJeg koker fortsatt teen min helt selv den dag i dag, og det uten \u013a begynne gr\u013ate.\n\nMen jeg drikker ikke bare te n\u013ar jeg har fri, mange ganger kan jeg st\u013a \u013a studere meg selv i speilet over lengre tid for \u013a mentalt dokumentere hva tidens tann gj\u0159r med en utrent kropp.\n\nFor \u013a si det s\u013ann, s\u013a er jeg superglad for at the Kardashians setter store rumper p\u013a kroppskartet, for her begynner det bli greit med volum. Og n\u013a skal jeg ikke ha noen bedrevitere her som kommer \u013a forteller at det er forskjell p\u013a store rumper. Enten ved innlegg eller mye squatting. For n\u013ar jeg presser rumpa mi inn i en altfor trang jeans, og stabler rumpa godt til hver side, s\u013a kan man nesten ikke se forskjell p\u013a en nordnorsk henger\u0107v og en squatter\u0107v.\n\nHvertfall ikke forfra.\n\nJeg bruker ogs\u013a st\u013a \u013a studere \u0159yenbrynene mine. Jeg har utrolig lite \u0159yenbryn om man skal m\u013ale det i h\u013ar, og det har jeg blitt servert fra naturens side. S\u013a jeg dr\u0159mmer om \u0159yenbrynstatovering, eller \u013a bli veldig flink \u013a tegne de p\u013a selv. Dessverre er jeg s\u013a d\u013arlig \u013a tegne at jeg ser ut som en gaupe i ansiktet hver gang jeg pr\u0159ver meg med \u0159yenbrynsblyant eller pudder, og jeg blir alts\u013a s\u013a forbannet.\n\nHvordan klarer folk \u013a g\u013a fra dette\n\n  \n  \n  \n\u00a0  \n  \n\nDet er et mysterium, s\u013a det jeg har gjort for \u013a l\u0159se dette problemet er \u013a bestille meg \u0159yenbrynsstensiler fra ebay. Der har de v\u0107rt s\u013a greie \u013a klippet ut et ferdig \u0159yenbryn slik at det bare er for meg \u013a legge det over det tragiske \u0159yenbrynet mitt, og fargelegge. Jeg husker fra barnehagen at jeg var helt r\u013a p\u013a \u013a fargelegge innenfor strekene s\u013a jeg tror det kommer til \u013a bli kjempebra. Skal vise dere bilder n\u013ar jeg f\u013ar de i posten\\!\n\nOg ellers s\u013a er det utrolig hvor mye biltema har\\!  \n  \n  \n  \n  \n\u00a0\nHerregud, jeg blir helt overveldet. Her kj\u0159per man seg kjempedyre extensions fra salonger og overprisede nettbutikker, s\u013a finner jeg faen meg akkurat samme h\u013aret p\u013a biltema? Kan dere fatte det? For 110gram extensions m\u013a man fort betale noen tusenlapper for ordentlig kvalitet, mens p\u013a biltema f\u013ar du det for ca 40kr. Du tenger ikke akkurat v\u0107re rakettforsker for \u013a forst\u013a hvor det l\u0159nnes \u013a kj\u0159pe h\u013aret ditt neste gang.\n\n  \n  \n  \n  \nJeg skal h\u0159re om de bestiller inn i flere farger s\u013a jeg ikke trenger bleike h\u013aret mitt igjen.\n\n\u00a0\nTakk for at du stakk innom kj\u0107re leser, h\u013aper vi sees igjen\\!\n\n## hvite tenner og d\u013arlig mage\\!\n\nJeg har n\u013a drevet \u013a bleiket p\u013a de j\u0107vla tennene mine i ca 14 dager, men de blir bare ikke hvite nok.  \nJeg tenkte bleike de \u0159verste tennene f\u0159rst, og det fordi jeg synes det er vanskelig \u013a se noen umiddelbar forskjell n\u013ar det g\u013ar s\u013a gradvis, s\u013a jeg kan bruke underkjeven som m\u013alestokk.  \nFor det er nemlig j\u0107vla dyrt \u013a kj\u0159pe the real deal fra tannlegen, og ettersom jeg ikke driver en megapopul\u0107r superblogg der b\u013ade hue og r\u0107vv sponses av alle mulige slags akt\u0159rer og bidrar til \u013a opprettholde et plettfritt utseende, m\u013a slike ting g\u013a av min egen lommebok. Og lommeboken min synes ikke s\u013a veldig mye om at det skal kastes penger ut her og der fordi jeg ikke synes tannfargen min er helt optimal.\n\nJeg kan v\u0107re forfengelig, men jeg er altfor lat til \u013a gjennomf\u0159re alt det som m\u013a til for \u013a se ut som en hollywoodfrue 24/7. Ja og s\u013a synes jeg det er sykt mye morsommere \u013a bruke pengene mine p\u013a ebay. Der f\u013ar man jo masse dritt for slikk og ingenting, og det er s\u013ant jeg liker.\n\nJeg tok et bilde f\u0159r jeg begynte med denne tannblekingen, og et i morrest. Jeg ser jo n\u013a at jeg tok det f\u0159rste under noe jeg vil kalle meget ugunstige omstendigheter. Nemlig under min knallgule badelampe, som gj\u0159r at det ser ut som jeg har b\u013ade snust og r\u0159kt uten \u013a pusse tennene de siste 20 \u013arene, i tillegg til en lekker undertone av gulsott i huden.\n\nMen det er kanskje mulig \u013a f\u013a fram at det der og da ikke var noen forskjell p\u013a over og underkjeven min. N\u013a er det litt forskjell, men tennene blir bare ikke hvite NOK. s\u013a det blir vel en uke til, og da er det s\u013a stor forskjell p\u013a tennene at jeg uansett m\u013a kj\u0159pe et bleikesett til underkjeven min.\n\n\n\nLekkert? ja det vil jeg p\u013ast\u013a. Dette er f\u0159r bleikingen begynte.\n\n\u00a0\n\n\nDette er i dag. Jeg har tydeligvis bleiket hele meg. Litt forskjell oppe og nede, og s\u013a ser jo her at jeg m\u013a begynne vurdere restylane i leppene, for dette var mildt sagt trist. Leppene ser ut som en sammenrullet kondom jo. Vi f\u013ar se om det blir en smell i leppa n\u013ar skattepengene kommer.  \nEllers kan dere jo overse den lekre umbro-genseren min, sponsorpakken fra nelly er desverre forsinket. Med 70 \u013ar.\n\nJeg kan ogs\u013a fortelle dere at planen min om \u013a spise bleik mat for \u013a ikke avfarge p\u013a tennene ikke har g\u013att helt som planlagt. Inntaket mitt av babygr\u0159t har i tillegg gjort at jeg ikke har hatt spor av fast avf\u0159ring de siste to ukene, og det f\u0159les ut som jeg har hatt tidenes tarmskylling. Hver gang jeg kjenner en fjert er jeg livredd for \u013a slippe den i tilfelle det er noe mer, s\u013a babygr\u0159t-kur vil jeg ikke anbefale til noen over 3 \u013ar, eller som lever et bleiefritt liv, bare s\u013a dere er klar over det.\n\nOg for \u013a runde av dette litt spesielle innlegget jeg h\u013aper du ikke leste mens du spiste frokost, vil jeg bare legge ved dette bildet av en gyngestol.  \n\u00a0  \nKan dere fatte og begripe at gyngestoler har en s\u013ann verdi? Jeg lurer p\u013a om jeg skal stjele en dr\u0159ss med gyngestoler og selge de p\u013a gata hvis det er slike summer det kan dreie seg om. Jeg kan ikke forst\u013a annet enn at det m\u013a ligge mer penger i \u013a pushe gyngestoler enn stoff. Selv om silke ikke er billig det heller.\n\nTakk for at du stakk innom kj\u0107re leser, h\u013aper vi sees igjen\\!\n\n## Vinnerne av vesker fra Mak\u00e9jo Design, og en gal badeand\\!\n\nForrige uke gjorde jeg et jeg alltid gj\u0159r. Gikk rundt og pustet, spiste og eksisterte, slik jeg gj\u0159r det best.\n\nDet var med andre ord ingenting som skulle tilsi at forrige uke skulle v\u0107re noe mer annerledes enn noen av de andre 51 ukene i \u013aret. Kanskje middagsmenyen var litt annerledes, og kanskje jeg klarte \u013a ha to like sokker p\u013a for en gangs skyld, men bortsett fra det var forrige uke ganske normal.\n\nS\u013a sto jeg helt normalt p\u013a den ganske vanlige trappen min en helt normal morgen og sa til meg selv \u00abAh, for en deilig og normal dag det er\u00bb mens jeg strekte ut armene og gjespet normalt mot soloppgangen.\n\nMen i det jeg akkurat hadde klart \u013a sn\u0159rpe tunga p\u013a plass inni munnen min igjen for \u013a lukke den s\u013a jeg ikke ble st\u013aende der \u013a se ut som et gapende naut med tunga halvveis nedover kn\u0107rne, skjedde det noe som ikke var normalt i det hele tatt.\n\nEn badeand p\u013a st\u0159rrelse med en sv\u0107r lastebil kom skliende ned fjellsiden i sikkert 300km/t, og alt i badeandas vei ble rasert p\u013a den elleville ferden.  \nJeg klarte ikke gj\u0159re noe som helst, ble bare st\u013aende og stirre p\u013a den enorme gule anda som kom mot meg i en forferdelig fart. Hendene mine var fortsatt strukket ut fra kroppen min, og \u0159ynene holdt p\u013a \u013a trille ut av hodet mitt.\n\n\u00abHva..I..Helvete\u00bb klarte jeg \u013a presse ut.\n\nJeg visste ikke om jeg skulle l\u0159pe eller bare bli st\u013aende i det anda kom n\u0107rmere og n\u0107rmere. Jeg kunne h\u0159re tr\u0107rne som knakk n\u013ar anda traff de, og store steiner ble pulverisert til den fineste grus.\n\nJeg klarte ikke ta \u0159ynene bort. Det var som \u013a v\u0107re vitne til en kjedekollisjon. Jeg kunne bare ikke slutte \u013a se p\u013a.\n\nN\u013ar det var ca 50 meter mellom meg og anda, begynte den kolossale, gule skapningen s\u013ann sm\u013att \u013a bremse opp.  \nDen stoppet rett foran t\u0107rne mine, og jeg ble bare st\u013aende helt rolig. Jeg tror jeg sluttet \u013a puste for fem minutter siden, og begynte bli ganske \u0159r i hodet.  \nForsiktig trakk jeg pusten, og lot \u0159ynene g\u013a sakte opp fra bakken. Oppover, oppover, oppover. N\u013ar jeg ikke klarte b\u0159ye nakken lengre bakover, stoppet blikket mitt, og m\u0159tte de store, svarte, runde \u0159ynene til badeanda. Jeg pustet ut.  \n\u00abHei\u00bb sa badeanda.\n\n\u00abHei sj\u0159l\u00bb sa jeg.\n\nRundt oss var det helt stille. En og annen lyd fra en sten som rullet i sporet bak badeanda kunne h\u0159res n\u013ar den traff andre steiner, eller raslet inn i noen busker, men bortsett fra det var det helt stille.  \nNesten litt flaut. S\u013a stille var det.\n\nJeg s\u013a meg rundt. Fors\u0159kte \u013a se etter noe jeg kunne prate om for \u013a bryte den kleine stillheten, men det var generelt ganske lite som vakte oppmerksomhet akkurat der og da.  \n\u00abHar du lyst \u013a bade?\u00bb Utbr\u0159t badeanda. \u00abN\u013a? Vi er jo midt i mars?\u00bb svarte jeg vantro. Det kunne ikke v\u0107re mer enn kanskje 5 grader i lufta, og tanken p\u013a det kalde vannet fikk meg til \u013a gr\u0159sse.  \nJeg klarer jo ikke bade p\u013a sommeren heller uten \u013a p\u013adra meg b\u013ade lungebetennelse og navlebrokk, s\u013a det fristet ikke spesielt \u013a dra skrotten ut i det iskalde vannet n\u013a heller.\n\nBadeanda s\u013a forventningsfullt p\u013a meg. Det s\u013a ikke ut til \u013a plage den at det kanskje ikke akkurat var tropiske forhold.  \n\u00abHar du lyst \u013a bade?\u00bb spurte badeanda en gang til. Denne gangen mye h\u0159yere. Nesten skremmende h\u0159yt. Ikke p\u013a en truende m\u013ate, men mer som en \u013atte-\u013aring som skj\u0159nner at den er p\u013a tur \u013a f\u013a viljen sin hvert \u0159yeblikk.\n\nLitt forfjamset av denne noe bisarre hendelsen, mumlet jeg fram et \u00abok\u00bb, og begynte g\u013a mot sj\u0159en. \u00abIkke riv ned noe her n\u013a\u00bb sa jeg strengt til badeanda, og pekte rundt p\u013a hus og biler. \u00abNeida\u00bb svarte den, og begynte \u013a skli rolig etter meg.\n\nDe f\u0159rste skrittene ut i det iskalde havet fikk hvert h\u013arstr\u013a p\u013a kroppen min til \u013a st\u013a ut som sm\u013a n\u013aler. Forsiktig tok jeg et par skritt til, og fors\u0159kte venne meg til kulden. Jeg tenkte at jeg kom til \u013a fryse i hjel, jeg var ikke skapt for \u013a bade i slike temperaturer, og angret \u0159yeblikkelig p\u013a at jeg hadde g\u013att med p\u013a \u013a bade sammen med denne litt overivrige badeanda.\n\n\u00abDet er kaldt\u00bb sa jeg litt sm\u013asurt.\n\n\u00abDu kan f\u013a sitte p\u013a ryggen?\u00bb sa badeanda til meg, og f\u0159r jeg rakk \u013a svare, hadde den kastet meg opp\u013a ryggen dens. Her gjaldt det bare \u013a holde seg fast, for n\u013a hadde den tydeligvis tenkt seg noe sted.\n\nP\u013a tur ut mot det \u013apne havet suste vi forbi b\u013ade fiskeb\u013ater og hurtigruta, og b\u013ade jeg og badeanda vinket. Naturlig nok s\u013a det ut som de andre b\u013atene ble litt skrekkslagne, for de snudde rundt og kj\u0159rte i full gass vekk fra oss.\n\nBadeanden begynte fortelle meg hvor de beste badestrendene rundt omkring var, og hvor lenge den kunne holde pusten under vann. Den pratet faktisk s\u013a mye at det tok tre dager f\u0159r jeg kom til ordet. \u00abHvor langt skal vi egentlig?\u00bb spurte jeg. \u00abKjempelangt\u00bb svarte badeanden, og begynte synge intro-sangen til \u00abfriends\u00bb.\n\n\u00a0\n\nSom dere forst\u013ar har jeg v\u0107rt utrolig opptatt forrige uke, og har derfor ikke hatt tid til \u013a verken blogge eller vaske kl\u0107r. N\u013a er jeg tilbake og gj\u0159r begge deler p\u013a en gang\\! Fantastisk\\! S\u0139 n\u013a skal jeg trekke to heldige som f\u013ar vesker fra Makejo Design, som jeg lovte \u013a gi noen heldige lesere i forrige uke.\u00a0  \nI denne omgangen trekker jeg to stykker som f\u013ar vesken de ville ha.\n\nJeg aner ikke hvordan andre bloggere gj\u0159r dette, og dette var tross alt f\u0159rste gang for meg og, alts\u013a jomfrugiveawayen, s\u013a jeg gjorde som vi gjorde p\u013a skolen n\u013ar jeg var liten n\u013ar noen skulle trekkes ut til noe. Jeg skreiv alt p\u013a lapper, kr\u0159llet de sammen, rotet de rundt, og trakk i blinde. Det syntes jeg var veldig g\u0159y\\!\n\nS\u013a de to som f\u013ar veskene de ville ha er Lisa Marie med veske nummer 2 og Krostin med veske nummer 3\\! Jeg lurer p\u013a om du egentlig kanskje heter Kristin, men jeg skal ikke krangle med deg om du faktisk heter Krostin. S\u013a snart jeg f\u013ar bekreftet at begge liker Mak\u00e9jo Design's facebookside, s\u013a smeller jeg de avg\u013arde i posten.\n\nTakk for at du deltok, og gratulerer til de som fikk vesker\\!\n\n\u00a0\n## GIVEAWAY FRA MAK\u00c9JO DESIGN\n\nSiden det er l\u0159rdag s\u013a synes jeg kanskje at vi skal ha en liten giveaway p\u013a bloggen. Det har jeg jo strengt talt aldri hatt s\u013a n\u013a er det p\u013a tide.\n\nGrunnen til denne plutselige sjener\u0159siteten er at jeg har v\u0107rt s\u013a heldig og f\u013att med meg noen vesker fra Mak\u00e9jo Design, som er en venninne av meg som designer og syr vesker.\n\nJeg har kj\u0159pt flere vesker av henne, og er kjempeforn\u0159yd. Det er noe som ikke alle har, og de er bare s\u013a utrolig kule\\!\u00a0\n\n  \n*Min favoritt er en s\u013akalt \"wristle\" som er utrolig praktisk\\! Og se p\u013a det m\u0159nsteret\\! Elsk\\!*\n\n**\n\n\u00a0\n\n*  \n  \n  \nDerfor synes jeg det er ekstra stas \u013a kunne f\u013a dele noen vesker med dere. Jeg har plukket ut min favoritt s\u013a den f\u013ar dere desverre ikke, men dere kan velge fritt fra de andre\\! Alt du m\u013a gj\u0159re er \u013a g\u013a p\u013a Mak\u00e9jo Design\u00a0p\u013a facebook og like siden. Skriv s\u013a i kommentarfeltet under dette innlegget at du har gjort det, hvilken av veskene du \u0159nsker, og legg ved e-post adressen din s\u013a jeg kan kontakte deg om du vinner.\n\nH\u0159res det greit ut? H\u013aper det\\!\n\nHer er veskene du kan velge mellom\\!\n\n\u00a0\n  \n*1. Dette er et handlenett\\! S\u013a kult\\!*\n\n*  \n2\\. Denne lekkerbisken var andrevalget mitt*\n\n\u00a0\n**\n\n*3. Lekker sl\u0159yfe i stedet for reim\\! Snasent\\!*\n\n  \n  \n4\\. Rocka Motherfucka\\! Denne er ogs\u013a r\u013afet\\!*\n\n*  \nEr de ikke kule? Husk \u013a lik Mak\u00e9jo Design\u00a0for \u013a v\u0107re med i trekningen\\! P\u013a denne siden vil du kunne se mer av det hun har laget, slikt som dette:\n\n  \n  \n  \nLykke til\\!:)  \n  \n  \n## Colatenner\n\nHei og h\u013a\\!\n\nJeg drikker ekstremt mye cola. Faktisk s\u013a mye cola at jeg synes det er litt d\u013arlig gjort at ikke Coca-Cola har gjort meg til en vandrende reklameplakat med betaling.\n\n\u0139 drikke s\u013a mye cola g\u013ar ikke ubemerket hen, og s\u013ann bortsett fra litt dissende kroppsdeler s\u013a er det tennene som har tatt den verste st\u0159yten.\n\nJeg mener at tenner er utrolig viktig, og jeg f\u0159ler meg rett og slett som en vandrende b\u0107sj n\u013ar tennene begynner bli misfarget. Det er tross alt noe av det f\u0159rste folk ser, og i alle fall hos meg som g\u013ar med tenna p\u013a t\u0159rk i tide og utide.\n\nJeg er utrolig skeptisk til tannbleking man kj\u0159per p\u013a nett eller rundt p\u013a alle slags skj\u0159nnhetsjapper. S\u013a tannbleking til 600kr? Tror ikke det du. Det kan godt v\u0107re at det virker, for all del, men s\u013a mye som jeg herper tennene mine p\u013a daglig basis tar jeg ikke noen sjanser n\u013ar det kommer til bleiking.\n\nS\u013a etter \u013a ha f\u013att tettet alle hull s\u013a var det bare \u013a investere i bleiking hos tannlegen min. Munnskyllevannet som fulgte med smakte billig manneparfyme, s\u013a det var litt vanskelig \u013a holde det i munnen uten \u013a bygge opp en lett kvalme, men ellers synes jeg det virker bra.\n\n  \n  \n  \nN\u013ar man bleiker tenner f\u013ar man ikke lov \u013a spise noe som kan farge av p\u013a en hvit t-skjorte, ettersom porene i tennene \u013apnes og vil suge til seg farge.  \nS\u013a da var det bare for meg \u013a handle inn all den bleike maten jeg klarte \u013a finne. Jeg er ikke s\u013a veldig kreativ p\u013a bleik-mat-fronten, s\u013a handlekurven ble fylt med banan, yoghurt og, tro det eller ei, babygr\u0159t.\n\n  \n  \n  \nJeg var litt skeptisk til babygr\u0159ten, siden det sto \u00abmais og banan\u00bb. Ikke en kombo jeg ville valgt uansett hva jeg m\u013atte ha inntatt, men den var faktisk overraskende god.\n\nS\u013a god at jeg bare spiste og spiste og spiste. Jeg m\u013atte til slutt forlate huset mitt for \u013a ikke spise opp hele pakken. Jeg kan ikke v\u0107re i samme rom som babygr\u0159tpakken. Det er nesten s\u013a ille at jeg m\u013a innrede et eget rom i huset til babygr\u0159ten. Babygr\u0159tens rom.\n\nOg s\u013a var det det med colaen da. Etter to dager uten cola ble abstinensene helt for j\u0107vlig. Sinnsyk hodepine etterfulgt av vanskeligheter med \u013a fokusere synet. S\u013a jeg har funnet ut at jeg m\u013a faktisk bare unne meg littegrann cola, etterfulgt av intens skylling av munnen s\u013a jeg kanskje berger bleikingen. Etter hvert m\u013a jeg kanskje s\u0159ke meg inn p\u013a rehab for \u013a f\u013a bukt med colaholismen min?\n\nMen n\u013a er det bare \u013a v\u0107re t\u013almodig, og vente p\u013a fine hvite tenner, og muligens trappe litt ned p\u013a cola-inntaket heretter.\n\n\u00a0\nTakk for at du stakk innom kj\u0107re leser, h\u013aper vi sees igjen\\!\n\n## Godt nytt h\u013ar, og andre nye ting.\n\nHola\\!\u00a0\n\nS\u013a hva skjer? Jo jeg har v\u0107rt i Troms\u0159 p\u013a rekreasjonstur. Hvis man kan kalle det for det.\u00a0  \nJeg og kj\u0107restens arbeids turnus kr\u0107sjer litt av og til, s\u013a vi ser ikke hverandre s\u013a ofte som vi gjerne skulle \u0159nske. Derfor bestemte vi oss for en aldri s\u013a liten bytur n\u013ar friuken v\u013ars endelig klaffet.\n\nDagen f\u0159r vi dro hadde jeg v\u0107rt hos fris\u0159ren for noe litt mer avansert enn en touch-up. Fris\u0159ren min har kommet fram til at jeg ganske snart kommer til \u013a bli skallet om jeg fortsetter \u013a bleike h\u013aret s\u013a hardt og intenst, og etter de to siste gangene med bleiking og mengde h\u013ar som l\u013a igjen i sluken s\u013a var jeg ganske enig. S\u013a vi skulle g\u013a for noe litt mer \"naturlig\". Noe som ikke krever at man til stadighet m\u013a bleike ettervekst, men heller ikke er bleika-blondt. Og jeg som har hatt blondt h\u013ar i sikkert ti \u013ar kan ikke si at jeg gledet meg s\u013a veldig mye til dette.\u00a0  \nAv en eller annen grunn f\u0159ler jeg at det blonde h\u013aret er meg. Jeg vet jo at jeg er mye mer enn bare h\u013ar. Jeg er for eksempel fot. Tenner er jeg og. Og tykktarm. Men h\u013aret. H\u013aret er s\u013a veldig meg. \u0139 kvitte seg med det blonde h\u013aret vil v\u0107re \u013a ta \"lakken\" fra \"Mattilakken\". Tenkte jeg.\n\nJeg fryktet at jeg ville se ut som en gr\u013a mus, en kjedelig dritt som ingen kommer til \u013a vite hvem er. Kanskje naboene ikke tror det er meg en gang. Jeg s\u013a for meg at det kom til \u013a sitte et fremmed menneske i fris\u0159rstolen n\u013ar fris\u0159ren var ferdig.\n\nOg jeg skal ikke lyve, disse tankene presset p\u013a i den 5 timer lange prosessen i fris\u0159rstolen. Bunnfarger, mini-color, alt kjemisk du kan finne i en fris\u0159rsalong var sikkert p\u013a et eller annet tidspunkt borti h\u013aret mitt, og jeg kjente jeg ble s\u013a redd. Ble redd for at kj\u0107resten skulle g\u013a fra meg for en pen blondine, tenkte at hunden min kom til \u013a bli aggressiv av \u013a se noen den ikke kjente igjen sette seg i sofaen hjemme \u013a trykke p\u013a eierens fjernkontroll.\n\nI det den siste fargen ble skylt ut ble det rett og slett litt for mye. T\u013arene begynte presse seg p\u013a, og jeg syntes jeg s\u013a ut som en gammel fleinsopp der jeg satt. Hele tiden fors\u0159kte den stakkars fris\u0159ren min \u013a roe meg ned. Betrygge meg med at h\u013aret kom ti \u013a bli lysere etterhvert, men det kom til \u013a v\u0107re mye m\u0159rkere i begynnelsen.\n\nInni meg f\u0159ltes h\u013aret helt svart. Jeg f\u0159lte meg som en emo-satanistisk langh\u013aret rotte. N\u013ar jeg fikk g\u013a ut av stolen s\u013a kom t\u013arene. Og den stakkars fris\u0159ren min m\u013atte tr\u013a til og v\u0107re b\u013ade psykolog og fris\u0159r p\u013a en gang. Inni all tr\u0159sten s\u013a sa hun det hun alltid sier \"Om noen dager s\u013a har du roet deg, og da vet jeg at du liker det. S\u013ann er det alltid med deg\"\n\nJa og s\u013ann er det visst alltid med meg. H\u013aret ble ikke s\u013a galt, jeg skrek de f\u0159rste gangene jeg s\u013a meg i speilet, men n\u013a g\u013ar det bra. Kj\u0107resten min har ikke forlatt meg for en pen blondine, og hunden min blir glad for \u013a se meg. Men det kan jo v\u0107re den lille svikerbikkja blir glad av \u013a se alle. Neida, hun kjente meg igjen. H\u013aper jeg. Jeg er egentlig ikke s\u013a veldig overfladisk av meg som det nok framst\u013ar her, men enhver kvinne som f\u013ar gjort noe veldig annerledes med h\u013aret sitt vil nok forst\u013a hvorfor jeg griner av noe s\u013a enkelt som en h\u013arfarge,\n\nVel framme i Troms\u0159 dagen etter sjekket vi inn p\u013a Grand. Jeg hadde h\u0159rt utrolig mye bra om b\u013ade The Edge og Radisson, men jeg vet at hadde jeg hatt rom p\u013a den ene av de hotellene s\u013a hadde jeg blitt sittende \u013a lure p\u013a hvordan det var p\u013a det andre hotellet. S\u013a jeg fikset rom p\u013a et helt annet hotell. N\u013a tenker jeg jo selvf\u0159lgelig at vi kunne kanskje v\u0107rt noen netter p\u013a hver av dem, men jeg tenkte ikke s\u013a langt n\u013ar jeg bestilte.\n\nEgentlig skulle jeg nok tatt en av de to anbefalte. Greit nok rommet var kult og stort, juniorsuite med fussballbord og fin lampe, og hyggelig betjening, men der stopper egentlig min ros av hotellet.\n\n\n\n\u00a0\n\n\n*Linselusa mi sjekker ut kanal-utvalget*\n\n  \nVi klagde litt p\u013a en del st\u0159y fra utestedet Gr\u00fcnder som l\u013a i samme bygg, men fredagskveld angret jeg. Da kom s\u0159steren min og hennes kj\u0107reste p\u013a bes\u0159k og tok noen \u0159l, og vi spilte fussball s\u013a h\u0159ylytt at jeg nesten fikk tinnitus og hjernerystelse.\n\n\n\n  \n*roterommet*  \n  \n\nJeg fikk faktisk en helt sinnsyk vannblemme av \u013a spille. De to f\u0159rste rundene tror jeg vi gjorde litt feil, da snurret vi de spillerne s\u013a fort vi klarte, og n\u013ar 4 stykker sto rundt bordet og snurret for harde livet, s\u013a h\u0159rtes det ut som en liten hjullaster som sto og spant i grus inne p\u013a hotellrommet.\u00a0\n\n  \n*Ser du vannblemma?*  \n  \n\nEllers s\u013a shoppet vi altfor mye, og spiste mye god mat. Steakers er jo et must n\u013ar man er i Troms\u0159, og vi tok ogs\u013a turen innom b\u013ade Tangs og Torghuken. Torghuken tok det faktisk ganske lang tid for meg \u013a skj\u0159nne at man ikke sa \"T\u013arr-kuken\", men jeg er nok ikke den f\u0159rste som har oppfattet det navnet feil.\u00a0\n\nFor \u013a v\u0107re litt turist bestemte vi oss for \u013a ta fjellheisen. En liten vogn som trekkes via kabler opp en fjellside der du har panoramautsikt over byen. Jeg glemte selvf\u0159lgelig at jeg har h\u0159ydeskrekk, og kom p\u013a det n\u013ar billetten var betalt. Jeg fikk s\u013a sykt angst, googlet om det hadde v\u0107rt noen ulykker der, og hadde mest lyst \u013a bare r\u0159mme.\n\nHele turen opp satt jeg p\u013a gulvet. Turte ikke se ut av vinduene, s\u013a jeg m\u013atte f\u013a typen til \u013a ta bilder. Jeg hoppet i strikk for en stund siden i den troen at h\u0159ydeskrekken min kom til \u013a bli kurert, men der tok jeg usannsynlig feil. Den har faktisk bare blitt verre.\n\n\n\n\n\n  \n  \n  \nN\u013ar vi kom p\u013a toppen latet kj\u0107resten min som om han holdt p\u013a \u013a ramle utfor rekkverket p\u013a utsiktsplat\u013aet hele tiden, og jeg sto \u013a br\u0159lte som en gorilla for \u013a f\u013a han til \u013a slutte. Typen virket ikke videre imponert over utsikten, og viet heller oppmerksomheten sin til en sn\u0159freser han fant der oppe.\n\n\n\n  \n  \n  \nI kafeen pr\u0159vde jeg \u013a innta 8000 kalorier i et h\u013ap om at sukkeret ville fryse ut hjernen min s\u013a jeg ikke skulle v\u0107re s\u013a redd p\u013a turen ned, men det endte bare opp med at jeg var veldig gira og veldig redd. S\u013a jeg satt p\u013a gulvet hele veien ned ogs\u013a.\n\n\n\n  \n  \n  \n\n  \n*Glad for \u013a v\u0107re trygt nede, og litt uggen :p*\n\n*  \n*\nMen\\! N\u013a kan jeg i alle fall stryke det av min \"bucket list\"\\! For fjellheisen skal ikke jeg ta flere ganger.  \n  \n\nTakk for at du stakk innom kj\u0107re leser, h\u013aper vi sees igjen\\!\n\n  \n  \n  \n## Se yngre ut med rullekake\n\n  - Ingen kommentarer\n\nSt\u0159tt og stadig dukker det opp en eller annen mulighet til \u013a f\u013a en yngre, vakrere hud. Gjerne b\u013ade kvise og arrfri. Jeg er jo livredd for \u013a bli gammel, og kjenner jeg snart m\u013a begynne \u013a se realiteten i \u0159ynene ettersom kinnene mine har begynt \u013a f\u013a bulldogtendenser.\n\nTil deg som m\u013atte trenge en videre forklaring p\u013a hva bulldogkinn er, s\u013a kan jeg vel bare si at det er n\u013ar kinnene dine begynner \u013a henge s\u013a flatt og punktert p\u013a sidene av ansiktet ditt at det dannes et markert skille mellom kinn-delen av ansiktet, og hake/munn partiet slik at du ser ut som en bulldog.\n\nJeg tror det finnes to m\u013ater \u013a l\u0159se dette problemet. Enten m\u013a du g\u013a s\u013apass mye opp i vekt, at underhudsfettet bl\u013aser volum tilbake i kinnene dine igjen. Det er nok ikke mange som ville valgt denne l\u0159sningen, ettersom du erstatter et problem med et annet. Kanskje du risikerer \u013a bare ende opp med \u013a se ut som en veldig tykk bulldog.\n\nDen andre metoden er plastisk kirurgi, der de snitter rundt trynet ditt, og gj\u0159r huden din litt kortere enn f\u0159r. Hepser den litt opp med andre ord, f\u0159r de stifter hudkanten p\u013a plass i hodet ditt igjen. Jeg lurer p\u013a hvor mange ganger man kan gj\u0159re dette f\u0159r du faktisk har flyttet neseborene til der tinningshuden din engang var.\n\nMen s\u013a var det dette med kviser og rynker da. Ja og arr, for de som m\u013atte v\u0107re plaget med det. Det finnes kremer, fillere, laser, piller, det ene og det andre, og i jakten p\u013a evig ungdom skal ingenting v\u0107re upr\u0159vd.\n\nJeg selv har vurdert b\u013ade botox og restylane, men jeg er s\u013a gjerrig at jeg f\u0159ler kanskje det blir litt for dumt \u013a bruke s\u013a mye penger p\u013a noe som ser ut som menneskeplageri. Men vi f\u013ar se. N\u013ar overleppa f\u0159les for liten og kratrene i kinnene f\u0159les for dype, ender jeg nok opp under spr\u0159ytespissen jeg og. Den med heroin i. Det tror jeg er den beste m\u013aten \u013a injisere noe som gj\u0159r at du gir faen i hvordan du ser ut.\n\nRart med det, lurer p\u013a om heroinister f\u013ar et starterkit med spr\u0159yter, boblejakker og et b\u0159yeapparat til kn\u0107rne utdelt ved f\u0159rste stikk.\n\nNok om det.\u00a0\n\nN\u013ar jeg logger inn p\u013a bloggen, f\u013ar jeg gjerne opp de siste innleggene fra folk som f\u0159lger meg. Ikke sjeldent dukker det opp noe som heter swiss roll, som er en snedig sak som skal hjelpe deg \u013a f\u013a vakrere hud.\u00a0\n\nJeg som har bena bedre plantet i matverdenen enn i hud og velv\u0107re-verdenen forbinder swiss roll med rullekake. Fordi det er jo det det er. Har det g\u013att s\u013a langt at vi \u013a sm\u0159rer oss i ansiktet med rullekake?\u00a0\n\nJeg tror jeg hadde blitt kjempetykk om jeg p\u013a daglig basis skulle rullet ansiktet mitt med rullekake, for hver gang jeg hadde rullet den forbi munnen min hadde jeg tatt en tygge.\n\nMen s\u013a praktisk samtidig da\\! Tenk s\u013a mye tid du sparer p\u013a morgenen ved \u013a kunne ta morgenstellet p\u013a ansiktet samtidig som du f\u013ar i deg noe \u013a spise. Kanskje det finnes havregryn-rullekake med proteinfyll s\u013a det ikke blir s\u013a veldig usunt, uten at effekten du er ute etter p\u013a huden blir borte.\n\n\n\nDesverre hadde jeg ingen rullekake tilgjengelig for \u013a vise dere hvordan det hadde sett ut, siden jeg mest sannsynlig hadde rukket \u013a gumle den i meg mens jeg rullet huden uansett, s\u013a jeg m\u013atte ta meg friheten til \u013a redigere et bilde. De sier det er ekte kunstnere som klarer \u013a tegne en h\u013and s\u013a detaljert som den egentlig er, og jeg forst\u013ar det godt om jeg n\u013a blir tildelt b\u013ade studieplass og stipender ved kunsth\u0159yskoler. Er kunsth\u0159yskole og kunstgresskole det samme?\u00a0\n\nSelv om det meste som kom opp p\u013a google n\u013ar jeg s\u0159kte p\u013a swiss roll var rullekaker i alle slags deilige varianter, skj\u0159nte jeg fort at dette kanskje ikke stemte helt. S\u013a jeg pr\u0159vde noe jeg l\u0107rte i datatimene p\u013a skolen. Legg til flere ord for \u013a begrense s\u0159keresultatene. Ved \u013a legge til ordet \"skin\", ville det n\u013a v\u0107re mulig \u013a se om det fantes en egen swiss roll for din skin.\n\nOg der kom den. Et hjul med masse pigger p\u013a, med et lekkert designh\u013andtak du skulle rulle over hele trynet ditt, og hvor du ellers m\u013atte ha problemomr\u013ader. Jeg tror det kostet rundt 1000kr, og det var i alle fall ikke jeg villig til \u013a betale for noe som ser ut som et miniatyr-tortur-v\u013apen fra middelaldereren,\n\n\n\nSlik ser den egentlig ut, og det hjulet foran har massemasse pittesm\u013a n\u013aler som skal trenge inn i huden din og lure den til \u013a tro at du har sm\u013a s\u013ar slik at den m\u013a fornye seg selv kjempefort.\n\nTror du p\u013a det?\n\nJeg vet ikke. Jeg tror ikke p\u013a det til 1000kr. S\u013a jeg fant en p\u013a ebay til 30 kroner.\u00a0\n\nJeg bruker rulle meg forsiktig i ansiktet med den av og til. Det kiler og s\u013a blir jeg helt r\u0159d. Men om den virker vet jeg ikke.\n\nJeg vet bare at skuffelsen var veldig stor, med tanke p\u013a at jeg heller kunne st\u013att p\u013a badet \u013a rullet meg med en fersk rullekake, der sukkeret hadde skrapet helt lett og deilig over kinnene mine, f\u0159r den drysset nedover p\u013a kroppen min, kanskje peelet brystkassen min p\u013a sin vei mot gulvet. Duften av deilig, nybakt sukkerbr\u0159d hadde gitt meg koselige relasjoner til ansiktstell, og smaken av det s\u0159te bringeb\u0107rsyltet\u0159yet hadde gitt meg lysten p\u013a et kaldt glass melk s\u013a jeg hadde f\u013att i meg kalsium og alle de greiene der.\n\nEn dag n\u013ar alt annet er pr\u0159vd, skal jeg st\u013a klar med rullekaken min, og garantere en vakrere hud kombinert med lekkert m\u013altid.\n\nTakk for at du stakk innom kj\u0107re leser, h\u013aper vi sees igjen\\!\n\n## Mattilakken i det fjerne\n\nI dag skinte solen, og v\u0107ret var bare helt nydelig. N\u013ar solen traff fjellene ble det som vakre malerier bare naturen kan skape.\n\nDet var nesten jeg kunne lukte solskinnet\u00a0om jeg bare lukket \u0159ynene og strakte nesen litt lengre opp.\n\nSamtidig fomlet fingrene i lommen rundt kantene p\u013a et pillebrett med to piller.\n\nSkulle jeg virkelig \u0159delegge denne nydelige dagen ved \u013a ta de to tablettene?\n\n\u00a0\nJeg har som kjent veldig intens tannlegeskrekk. Den er s\u013a ille at mine tannleger og jeg har kommet fram til at det er best \u013a medisinere meg f\u0159r jeg legger meg i stolen. Det funker veldig fint. Om jeg er veldig redd, s\u013a har jeg uansett glemt det til dagen etter. Jeg glemmer stortsett hele dagen fra tablettene er inntatt. Sm\u013a bruddstykker blir v\u0107rende, men det meste av dagen blir som \u013a ha fulgt med p\u013a en film fra et annet rom.\n\nDu g\u013ar inn i rommet med tv'n av og til, og f\u013ar med deg akkurat nok til at du skj\u0159nner hva som foreg\u013ar, men dialogen blir nesten som en gr\u0159t av ord, selv om du kanskje f\u013ar med deg en og annen kommentar.\n\n\u00a0\nMen dagen i dag var jo s\u013a fin.\n\nDet var s\u013a trist \u013a tenke p\u013a at jeg kom til \u013a g\u013a glipp av den, selv om jeg kjenner meg selv godt nok til \u013a vite at jeg mest sannsynlig ikke hadde gjort noe nevneverdig denne vakre dagen.\n\nMen kanskje jeg kunne f\u013att en fin dag ute. Kanskje jeg kunne ha sittet ute \u013a drukket kaffe med en venn, og blitt sliten i \u0159ynene av all mysingen.\n\nKanskje jeg hadde skyntet meg hjem etter tannlegetimen for \u013a starte p\u013a fjellet med scooteren.\n\nKanskje.\n\nJeg satt med tablettene i h\u013anden og pr\u0159vde \u013a veie opp for om jeg skulle ta de eller ikke.\n\nS\u013a begynte lyden av borret \u013a spilles av i bakhodet mitt. Lukten. Synet av tannlegeutstyret.\n\nF\u0159r jeg hadde rukket \u013a tenke noe mer var tablettene halvveis p\u013a tur ned i magesekken mens jeg pimpet i meg colaen s\u013a jeg ikke skulle brekke meg.\n\n\u00a0\nJeg har f\u013att forbud mot \u013a kj\u0159re bil etter inntak av disse tablettene, noe jeg forst\u013ar veldig godt. Jeg tror egentlig ikke jeg er skikket til \u013a kj\u0159re handlevogn engang etter \u013a ha tatt de.\n\nS\u013a jeg kastet p\u013a meg jakken \u013a h\u013apet at jeg rakk \u013a sm\u013al\u0159pe de 20 minuttene det tar \u013a g\u013a fra mammas leilighet og ned til tannlegen f\u0159r medisinen rakk \u013a \"kicke\" inn.\n\n\u00a0\nJeg h\u013aper at produsentene av ibux og paracet, eller p-piller for den saks skyld, en gang kommer i tale med de som lager disse tablettene, for det kan umulig v\u0107re noe som helst som virker s\u013a fort som disse tydeligvis.\n\nJeg tror ikke jeg hadde g\u013att langt f\u0159r jeg m\u013atte fokusere p\u013a et sykkelspor foran meg for \u013a g\u013a i en rett linje.\n\nHele tiden mens jeg gikk tenkte jeg \"ikke se folk i \u0159ynene\", for det kjentes ut som \u0159ynene gikk hver sin vei, og opp og ned i hodet.\n\nDet er faen meg en noks\u013a undervurdert egenskap \u013a kunne g\u013a i trapper skal jeg bare fortelle dere, for trappen med tre trinn jeg skulle g\u013a ned f\u0159ltes ut som en hindring du kan finne i en indiana jones film. Det s\u013a litt ut som trinnene forskj\u0159v seg etterhvert som f\u0159ttene fortvilt pr\u0159vde peile seg inn p\u013a dem, og hele tiden var jeg sykelig opptatt av \u013a ikke vekke oppmerksomhet. Hva skulle folk tro om jeg klamret meg fast i handtaket ved siden av trappen og hylte som om det var rennende lava jeg pr\u0159vde komme meg forbi?\n\n\u00a0\nJeg kom meg endelig til tannlegen og fikk kjempemasse kjeft fordi jeg hadde g\u013att dit p\u013a egenh\u013and. De understrekte at ledsager var et must etter disse tablettene fordi jeg kunne svimle avg\u013arde p\u013a ville veier.\n\nDet tannlegen min ikke vet er at jeg har en app p\u013a telefonen som heter googlemaps som virker slik at en dame roper og gn\u013aler ustanselig om hvor jeg skal g\u013a etter \u013a ha trykket inn destinasjonen min.\n\nJeg f\u0159lte meg veldig kontakts\u0159kende og ville prate masse med tannlegen, men jeg husker \u013a ha f\u013att til svar at de ikke orket snakke s\u013a mye med meg fordi jeg ikke kom til \u013a huske noe uansett i morgen. Det har de for s\u013a vidt rett i, for jeg husker stortsett bare det. Heldigvis har de som rutine \u013a ringe meg dagen etterp\u013a \u013a fortelle meg alt jeg har sagt, og det de enn m\u013atte ha p\u013a hjertet.\n\n\u00a0\nSvigermor hentet meg og kj\u0159rte meg hjem. Snill som hun er\\!\n\nProblemet n\u013ar jeg kom hjem var at jeg var s\u013a sulten at jeg var sikker p\u013a at jeg skulle d\u0159. Tannlegen hadde smurt fluor p\u013a tennene mine, og jeg hadde f\u013att beskjed om \u013a ikke spise p\u013a en time. Med en gang jeg f\u013ar beskjed om \u013a ikke gj\u0159re noe, f\u0159les det ut som jeg skal d\u0159 hvis jeg ikke f\u013ar gj\u0159re det med en gang.\n\nS\u013a jeg l\u013a \u013a vridde meg i d\u0159dskramper p\u013a sofaen og pr\u0159vde beregne hvor lang tid som hadde g\u013att, og hvor lang tid det ville ta \u013a f\u013a mat levert p\u013a d\u0159ra.\n\nDette var uhyre vanskelig uten noe begrep om tid eller rom, men jeg fant ut at det hadde nok g\u013att mange timer allerede.\n\n\u00a0\nJeg ringte en pizzeria og bestilte den st\u0159rste pizzaen de hadde, og en stor pakke ris. Hvorfor jeg ville ha ris m\u013a gudene vite, men der og da f\u0159ltes det helt naturlig \u013a ha ris som tilbeh\u0159r opp\u013a en pizza.\n\n\u00a0\nS\u013a kom vi til punktet der de ville ha en adresse \u013a levere til, og da holdt det ikke \u013a si at jeg var hos mamma.\n\nMed pizzeriaen p\u013a telefonen l\u0159p jeg ut i sokkelestene og fant et tilfeldig husnummer p\u013a en vegg. Jeg tenkte jeg skulle sitte klar i vinduet \u013a f\u0159lge med n\u013ar de kom slik at jeg kunne l\u0159pe ut \u013a m\u0159te de n\u013ar de dukket opp.\n\n\u00a0\nDette endte med at jeg sovnet straks jeg satte meg i sofaen, men jeg v\u013aknet da mamma kom hjem, b\u0107rende p\u013a en pizza og en stor eske med ris. Hun hadde skj\u0159nt at jeg hadde bestilt maten, og f\u013att leverand\u0159ren ned fra en av naboene sin trapp.\n\nJeg koste meg skikkelig med ris og pizza, selv om jeg kjenner n\u013a at jeg kanskje kunne spart meg for en av delene.\n\nJeg sovnet av igjen og v\u013aknet i kveld, mye mer tilstedev\u0107rende enn tidligere p\u013a dagen, og kjente jeg var skuffet over \u013a ha g\u013att glipp av solen.\n\nMen for en dag allikevel.\n\n\u00a0\nTakk for at du stakk innom kj\u0107re leser, h\u013aper vi sees igjen\\!\n\n  \n  \n## Asosial emo s\u0159ker spareb\u0159sse\n\nHei kj\u0107re leser\\! En tung uke med nattevakt er over, og jeg m\u013a \u0107rlig innr\u0159mme at det er litt deilig. Det skjer noe inni hodet til mennesker som er v\u013aken n\u013ar andre sover. Som er ute n\u013ar\u00a0 det er m\u0159rkt, og inne n\u013ar det er lyst. En hel uke med konstant m\u0159rke. For ikke \u013a snakke om den asosiale tilv\u0107relsen. Det n\u0107rmeste man kom en samtale var \u013a ringe 175 for \u013a h\u0159re p\u013a sentralbordets tastevalg, og det sier vel kanskje sitt.\n\n\u0139 jobbe er deilig, men \u013a omgi seg med dette m\u0159rket og ensomheten gj\u0159r meg passelig emo i slutten av uka. Det kan v\u0107re tendenser til hulkegr\u013at og forever alone f\u0159lelser, selv om det aldri har g\u013att riktig s\u013a langt.\n\nDenne nattevaktuka var ogs\u013a preget av mye d\u013arlig v\u0107r, og da var man ute p\u013a veien hele tiden og br\u0159ytet. N\u013ar vakten var over og jeg klarte dra den tr\u0159tte skrotten min over d\u0159rstokken hjemme, s\u013a sier det seg kanskje selv at det ikke var oppvask og klesbretting som sto \u0159verst p\u013a \u00abto do\u00bb lista mi. Denne jenta valset mellom kj\u0159leskapet, toalettet og senga, slik jeg h\u0159rer ekte kvinnfolk skal, selv om det ikke var kokkelering av ypperste sort og dirty hanky panky som ble utf\u0159rt.\n\nDet s\u013a faktisk ut som 13 ville grevlinger p\u013a en ukersrus p\u013a crystal meth hadde tatt seg inni k\u013aken min og torpedert kj\u0159kkenskap og klesskap, etter en hel uke med total neglisjering av husarbeid. Jeg kunne blitt kaptein p\u013a hurtigruta etter alle skippertakene jeg m\u013atte ta for \u013a f\u013a satt inn i oppvaskmaskinen.\n\nN\u013ar uka med dagvakt begynte kjentes det ut som noen hadde satt en kjempestor spr\u0159yte med livsgnist strakt i rumpeballen p\u013a meg, og det var nesten jeg hoppet i stedet for \u013a g\u013a mens jeg trallet og smilte. Jeg smilte faktisk s\u013a mye av \u013a se sollys og mennesker igjen, at flere s\u013a p\u013a det som en invitasjon til \u013a prate med meg. Mennesker jeg aldri har snakket med f\u0159r. Og jeg pratet. Jeg snakket og sp\u0159kte, og f\u0159lte meg som et nyfrelst fjols, ute i verden for \u013a tale min sak.\n\nJeg er egentlig ganske sjenert, og fremmede mennesker som tar initiativ til prat kan fort bli m\u0159tt med stamming og mumling etterfulgt av en god dose r\u0159dming, men n\u013a var jeg s\u013a glad for \u013a endelig ta del i dagen igjen.\n\nDet h\u0159res nok helt rart ut, men jeg tror det er fordi vi mennesker ikke er nattedyr egentlig. En god d\u0159gnrytme kan nok v\u0107re viktig for \u013a bevare hodets ve og vel, selv om man godt t\u013aler \u013a jobbe natt. Bare man ikke alltid jobber natt. Det tror jeg ikke jeg hadde likt.\n\nEllers s\u013a har jeg innsett at \u013a spare i gjennomsiktige glass ikke er noe for meg, ettersom pengenes synlighet gj\u0159r at jeg tror jeg kan bruke dem. At det er som en 50 lapp som ligger l\u0159s i jakken, klar til \u013a sl\u0159ses vekk p\u013a brus og sjokolade.\n\nS\u013a macbook-spare-glasset mitt fikk st\u013a i fred ca 1 uke f\u0159r hvert eneste \u0159re var borte. Om jeg skal spare hjemme, tror jeg spareinnretningen m\u013a v\u0107re i rustfritt st\u013al. Den delen du putter penger i m\u013a ikke la seg \u013apne p\u013a noe vis, og sprikken pengene skal inni m\u013a helst v\u0107re str\u0159mf\u0159rende i tilfelle fristelsen til \u013a stikke skarpe gjenstander inn for \u013a rote ut en penge blir for stor.\n\nAller helst m\u013a denne innretningen holde en konstant temperatur p\u013a 700 grader slik at jeg ikke kan b\u0107re den med meg for \u013a t\u0159mme den p\u013a et annet vis. Faktisk b\u0159r den v\u0107re smurt inn med cottage cheese i et veldig tykt lag, for det er lite jeg finner s\u013a avskyelig som cottage cheese. Dette ekle underlivssopp-lignende meieriproduktet vil over tid f\u013a meg til \u013a f\u0159le sterk avsky mot spareinnretningen, slik at jeg holder meg unna. Da trenger jeg en spareassistent som kan putte pengene mine oppi sprekken slik at jeg ikke trenger n\u0107rme meg den selv.\n\nMen nok om den, poenget var at det blir nok ikke noen macbook p\u013a meg med det f\u0159rste. Sparing m\u013a skje p\u013a en overv\u013aket og bestemt m\u013ate som jeg ikke helt har klart \u013a p\u0159nske ut enn\u013a.\n\nN\u013ar jeg endelig kom over nederlaget ved \u013a v\u0107re inkompatibel til \u013a spare, s\u013a fant jeg ut at det er jo ikke verdens undergang om jeg kj\u0159per meg en billig pc som jeg kan bruke til jeg finner en l\u0159sning p\u013a spareproblemene mine. Pc m\u013a jeg ha ettersom jeg n\u013a skal utvide skriveriene mine, og kriteriene var at den m\u013atte v\u0107re hvit, ha masse lagring, tastene m\u013atte kunne trykkes ned og faktisk gi fra seg en bokstav, og kunne lese av minnekort.\n\nMed s\u013a f\u013a krav, fant jeg en pc helt ned i 1700 kr, og jeg er veldig forn\u0159yd. Ingen sparing krevdes\\! Med mindre du anser unng\u013a-\u013a-betale-str\u0159mregningen-din som sparing.\n\nS\u013a om noen dager er den her, og jeg gleder meg\\! Det skal bli s\u013a ufattelig deilig \u013a kunne skrive uten \u013a m\u013atte f\u0159lge med om alle ordene sitter fast i hverandre fordi mellomromknappen ikke fungerer, eller at noen bokstaver mangler.\n\nS\u013a jeg h\u013aper neste innlegg blir hamret ut p\u013a flunkeny pc. Takk for at du stakk innom kj\u0107re leser, h\u013aper vi sees igjen\\!\n\n## Tynn av nutella\n\nI dag slanket jeg meg. F\u0159rst ventet jeg med \u013a spise frokost til jeg kjente at jeg var skikkelig sulten. Det tok ca 30 minutter. S\u013a lagde jeg meg en ordentlig smoothie med b\u0107r og det hele. Siden det begynte bli lite vaniljekesam i kj\u0159leskapet, erstattet jeg den manglende mengden med nutella. Selv om de to ikke har helt samme farge eller smak, var det det n\u0107rmeste jeg kom i konsistens.\n\n20 minutter etterp\u013a skulle jeg spise en banan, men s\u013a oppdaget jeg at stilken var altfor b\u0159yelig etter min smak, og da kommer tvangstankene inn om hva som egentlig kan finne p\u013a \u013a bo i tuppen p\u013a bananer, s\u013a den gikk ut vinduet. Og det rett p\u013a E6\\! Jeg ble litt bekymret av min handling, for jeg har da tross alt spilt s\u013a mye mario kart at jeg vet hva det kan f\u0159re til. Og for dere som ikke har spilt mario kart, s\u013a er bananskall og skilpaddeskall utmerkede v\u013apen til \u013a skade motstandere med. Har du en plagsom konkurrent foran? Skyt ham med skilpaddeskallet\\! Har du en plagsom konkurrent bak deg? Kast et bananskall\\! Er han uoppmerksom og kj\u0159rer p\u013a det, kan du ta deg en snickers p\u013a at han seiler av veien fortere enn du klarer brenne melk i en vannkoker.\n\nJeg vurderte stoppe p\u013a veiskulderen \u013a f\u0159lge med p\u013a trafikken for \u013a se om min frykt var reell. Jeg kunne ikke g\u013a og plukke opp bananen, for da ville det f\u013a meg til \u013a se fattigslig ut, der jeg g\u013ar desperat og plukker opp mat fra veien og veibanen. Jeg har da litt selvrespekt.\n\nSiden jeg ikke fikk bananmellomm\u013altidet mitt, ramlet jeg rett i fella p\u013a butikken. Berlinerboller, sjokomelk og marsipanp\u0159lser var det som skulle holde hum\u0159ret og energien oppe fram til middag. Jeg s\u013a for meg at slankeeffekten var h\u0159yest om jeg spiste halve berlinerbollen i stedet for hele, og tok sm\u013a tygger av marsipanp\u0159lsen, slik at kroppen forh\u013apentligvis rakk \u013a forbrenne alt f\u0159r neste bit ramlet i magen.\n\nJeg f\u0159lte meg tynn.\n\nHovedsakelig fordi jeg ikke kj\u0159pte brus.  \nAll denne slankingen gjorde meg veldig sulten n\u013ar middagen var ferdig, s\u013a jeg spiste s\u013a mye at jeg nesten gulpet opp alt igjen. For \u013a presse maten lengre ned i magen, spiste jeg litt til. Jeg kunne jo ikke risikere at maten kom opp igjen, for det ville v\u0107rt bortkastede penger. Det er noe jeg synes alle med bulimi burde tenke p\u013a. Hvis du allikevel bare skal kaste opp all maten s\u013a kan du like godt sutte p\u013a en gulrot, og gi penger til de som setter pris p\u013a maten.\n\nTrening g\u013ar h\u013and i h\u013and med slanking, og ettersom jeg ble helt svett av \u013a spise s\u013a mye middag, lar jeg denne smertefulle stunden p\u013a sofaen g\u013a som en pilatestime. Pustingen har v\u0107rt noks\u013a lik, s\u013a jeg velger \u013a tro at kroppen gikk i en automatisk pilatesmodus etter inntak av en gitt mengde kalorier.\n\nDet er tungt \u013a v\u0107re s\u013a sunn, og endatil trene pilates ufrivillig etter en s\u013a stor middag, s\u013a n\u013a skal jeg bel\u0159nne meg selv med en liten powernap p\u013a sofaen slik at jeg klarer g\u013a bort til kj\u0159leskapet igjen om et par timer.\n\nTakk for at du takk innom kj\u0107re leser, h\u013aper vi sees igjen\\!\n\nI helgen var det tid for min halv\u013arlige h\u0159y-intensitets-sosialisering, noe som g\u013ar ut p\u013a \u013a dra p\u013a tilstelninger med mange mennesker tilstede for \u013a f\u013a den dosen med menneskelig kontakt man trenger for \u013a kunne g\u013a i skjul igjen en stund.\n\nHva var vel mer perfekt da enn \u013a dra p\u013a en revy med fest i n\u0107rmeste nabobygd? Med b\u013ade kjente og ukjente festdeltakere var det duket for en hyggelig aften, og jeg hadde gledet meg til denne kvelden lenge. Jeg er et semi-sosialt vesen som elsker \u013a prate med mange mennesker og v\u0107re med p\u013a ting, samtidig som jeg virkelig verdsetter stillheten og roen i det \u013a v\u0107re alene. Og n\u013ar jeg sier alene mener jeg vel sammen med kj\u0107resten, ettersom jeg blir noe destruktiv og apatisk om jeg er HELT alene.\n\nNoen ganger merker jeg at friheten ved \u013a bo i en avsidesliggende bygd har gjort et litt for stort innpass hos meg. Det er deilig og ikke m\u013atte j\u013ale seg opp s\u013a forferdelig for \u013a ikke f\u0159le seg uvel om man skal g\u013a ut av huset, slik som man ofte gjorde n\u013ar man bodde i by, men her har det skeiet litt ut.  \nJeg har blitt ekstremt ukritisk til hva jeg kler p\u013a meg for tiden, og noen ganger b\u0159rster jeg ikke h\u013aret p\u013a en uke. Hadde dette v\u0107rt en psykologitest hadde jeg nok g\u013att inn under kategorien \u00abdeprimert og ute av stand til \u013a vare p\u013a seg selv\u00bb, men slik er det alts\u013a ikke. Jeg dusjer og har rene kl\u0107r p\u013a, jeg gir bare litt ekstra faen, og det er veldig deilig.\n\nMen jeg har alltid v\u0107rt glad i \u013a pynte meg f\u0159r fest. Jeg f\u0159ler at da kan jeg spandere p\u013a meg tiden det tar \u013a gj\u0159re noe ekstra, slik at jeg f\u0159ler meg fin og flott og ikke lider av mindreverdighetskomplekser i l\u0159pet av kvelden. Men p\u013a et eller annet tidspunkt har det visst g\u013att galt her ogs\u013a.\n\nJeg har blitt mer bevisst p\u013a pengebruken min, og synes faktisk n\u013a at det er for j\u0107vlig \u013a bruke 80 kroner for ei hold-in str\u0159mpebukse fra denne Pierre Robert, som m\u013a v\u0107re i samme liga som Dolce & Gabanna med den prisen for en meter brunfarget nylon, for \u013a kaste den etter \u010dn kveld.  \nS\u013a n\u013a har jeg bestemt meg for \u013a bruke de flere ganger om de ser hele ut der det teller mest. S\u013a jeg fant en slik en da. S\u013a hel og fin ut i t\u0107rne, ikke en rift oppigjennom bena, og s\u013a oppdaget jeg hvor det hadde skj\u0107rt seg sist gang.  \nEtter lang tids opphold fra hold-in verdenen hadde jeg visst glemt hvor mye arbeid det faktisk er \u013a jobbe seg inn i ei fersk hold-in str\u0159mpebukse.  \nFor en utrent p\u013a denne fronten, kan det sammenlignes med 45 minutter intensiv aerobic-trening.  \nDet b\u0159yes og t\u0159yes, squattes og dras, ufrivillig utfall med enarmsroing og t\u013ahev, kraftig hoftevrikk og magebevegelser bare en eksotisk danser kan vise maken til, akkompagnert med h\u0159ye st\u0159nnelyder og svetting. Og opp i alt dette gjelder det og holde t\u0107rne stive som en ballerina, og hendene skal v\u0107re \u0159mfintlige og forsiktige som en hjernekirurg i arbeid. En feilbevegelse, og str\u0159mpebuksa til 80 spenn ser ut som en rekvisitt fra \u00abpretty woman\u00bb.\n\nDette hadde jeg da glemt forrige gang, og har bare tatt tak foran og bak i str\u0159mpebuksa og dratt til som om det var et potetsekkel\u0159p jeg hadde veddet milten min p\u013a \u013a vinne. Dette medf\u0159rte da at de tre fingrene p\u013a hver h\u013and som hadde mest klipekraft, hadde boret seg inn i str\u0159mpebuksa og laget store hull.\n\nJeg sto og vurderte denne str\u0159mpebuksen n\u0159ye, og tenkte at mine fjortisdager p\u013a fylla var over. Jeg skulle vel klare \u013a ha kjole p\u013a uten \u013a vise hoftepartiet mitt avdekket? Jeg tok sjangsen p\u013a denne str\u0159mpebuksen med de seks hullene strategisk plassert foran og bak i d\u013as/rumpe-partiet, og pr\u0159vde noen sumob\u0159y i bena med kjole p\u013a for \u013a sjekke at dette ville g\u013a uoppdaget hen.\n\nNo problem.\n\nDet jeg alltid glemmer er hvor akrobatisk jeg egentlig blir i fylla. De stakkars sumob\u0159yene jeg gjorde hjemme foran speilet var bare en vits i forhold til bevegelsene jeg kom med i l\u0159pet av kvelden. Og selv om kjolen jeg hadde p\u013a meg var skremmende anstendig til meg \u013a v\u0107re, ja den rakk meg vel ned til kn\u0107rne, s\u013a klarte den alts\u013a \u013a krype opp til mageregionen i samme hastighet som promilleniv\u013aet steg.\n\nFaktisk s\u013a langt opp at en av venninnene mine bemerket hullene helt oppe i str\u0159mpebuksa. S\u013a da vet jeg det til neste gang.\u00a0 Hull helt nederst og \u0159verst- ikke akseptabelt.\n\nMen ingen s\u013a at jeg ikke hadde barbert leggene, s\u013a jeg sparte meg hvertfall litt tid og penger p\u013a det\\!\n\nTakk for at du stakk innom kj\u0107re leser, h\u013aper vi sees igjen\\!\n\n  \n## Et siste hallo\n\n  - 27.01.2015 kl.21:56 i Blogg\nJeg blir alltid s\u013a glad n\u013ar jeg ser et kjent fjes. Befinner jeg meg i en litt st\u0159rre folkemengde der alt av ansikter er ukjente og p\u013a en m\u013ate flyter sammen i et vissvass av frisyrer og kl\u0107r, s\u013a er det alltid s\u013a utrolig deilig \u013a plutselig se noen man kjenner.\n\nDet er som en premiert live-versjon av \"where's waldo?\", og jeg bryter nesten alltid ut i et passe h\u0159yfrekvent \"hei\". Faktisk s\u013a h\u0159yt at man skulle tro at jeg hadde tatt sangtimer hos Mariah Carey.  \nJeg og en venninne var \u013a snoket litt rundt p\u013a klesbutikker, og plutselig s\u013a jeg et kjent ansikt. Jeg br\u0159yt ut i denne h\u0159yfrekvente hilsenen etterfulgt av et t\u013apete stort smil.\n\nDenne personen er det veldig lenge siden jeg har pratet med, og jeg er aldeles ingen god smalltalker. Jeg har f\u013att med meg at smalltalk g\u013ar ut p\u013a \u013a poengtere det \u013apenbare, for da stilles det ingen krav til intelligens eller det \u013a v\u0107re oppdatert p\u013a samfunnsrelaterte saker.  \nS\u013a jeg pr\u0159vde meg p\u013a det. Konstaterte at hun hadde f\u013att ny h\u013arfarge. Konstaterte at hun m\u013atte ha v\u0107rt lei av den andre siden hun hadde farget h\u013aret i en annerledes farge enn f\u0159r. Det var nesten jeg ogs\u013a konstaterte at hun var en kvinne og hadde to bein ogs\u013a, men allerede etter h\u013arfargebemerkningen begynte jeg \u013a kjenne den pinlige stemningen som sm\u013att ulmet opp. Jeg klarte tilogmed og illustrere hvor mett jeg var ved \u013a bl\u013ase ut magen og stryke over den\\! S\u013ann i tilfelle hun ikke trodde p\u013a meg n\u013ar jeg sa jeg var mett.  \nJeg fikk en f\u0159lelse av at hun hadde lyst \u013a l\u0159pe bort i fortvilelse over samtaleemnene mine, og blikket hennes s\u0159kte etter ting hun kunne redde seg med.\n\n\u00a0\nJeg blir helt d\u013arlig av pinlig stillhet eller klein stemning. Jeg kjenner det sikkert f\u0159r andre kjenner det, det er min spider-sense. Jeg f\u013ar lyst \u013a lage en bensinbombe og kaste i n\u0107rmeste barnevogn for \u013a avlede oppmerksomheten bort s\u013a jeg kan r\u0159mme.\n\nAllikevel var det en del av meg som syntes det var litt trist, dette mennesket hadde tross alt v\u0107rt mye mer enn bare en bekjent.\n\nInni meg sleit jeg en kamp der den ene delen av meg ville rope ut at en gorilla p\u013a Internett hadde l\u0107rt meg \u013a skrelle banan p\u013a en helt annen m\u013ate som fungerer s\u013a mye bedre enn \u013a knekke stilken, selv om jeg m\u013a bite av og kaste den f\u0159rste tyggen av bananen n\u013ar jeg n\u013a \u013apner den i andre enden fordi jeg lider av tvangstanker, og tror at insekter fra jungelen bor og trives i tuppen p\u013a den delen av bananen som ikke har stilk. S\u013a da g\u013ar jeg glipp av dobbelt s\u013a mye banan som f\u0159r, siden jeg ikke spiser den delen av bananen som n\u013a er bunnen av gammel vane.  \nJeg hadde ogs\u013a lyst \u013a rope ut hvor rart jeg synes det er at jeg alltid svetter som en gris i bare den ene armhulen n\u013ar jeg er stresset, og ofte m\u013a stappe store mengder papir dit mens jeg venter p\u013a at stresset skal g\u013a over slik at jeg ikke m\u013a bytte genser hver gang jeg blir litt ivrig.  \nMen i stedet for \u013a rope ut alt jeg hadde i hodet, begynte begge to \u013a se etter fluktveier for \u013a komme seg ut av denne samtalen som tydeligvis var veldig d\u0159df\u0159dt. \"Retrett\\! Retrett\\!\\!\" H\u0159rte jeg en stemme som br\u0159lte inni hodet mitt. Allikevel kjente jeg munnen min \u013apne seg, og om det var \u0159nsket om \u013a gripe tak i minnene av bekjentskapet, eller om det bare er jeg som er komplett idiot vites ikke, men jeg stotret fram \"vi burde finne p\u013a noe en dag?\"\n\nBlikket som m\u0159tte meg s\u013a b\u013ade sp\u0159rrende og tvilende ut. \"Hva?\" Sa hun.  \nJeg ble bare st\u013aende \u013a m\u013ape i noe som f\u0159ltes som en evighet.\n\nHvorfor plagde jeg henne med all tullpraten min? Hvorfor kunne jeg ikke bare sagt \"hei\"p\u013a verdens kuleste og mest nonchalante m\u013ate, mens \u0159ynene mine s\u013avidt streifet henne, og s\u013a g\u013att forbi som om jeg var den r\u013aeste motherfuckeren i verden?  \nJeg h\u013aper hun ikke h\u0159rte det tafatte fors\u0159ket mitt p\u013a \u013a invitere til sosialt samv\u0107r, jeg mumler noe mens jeg fortvilt begynte rase gjennom alle kleshengerne rundt meg. L\u0159ftet raskt p\u013a noen plagg og h\u013apet det hele var over snart, og kjente skuldrene senket seg i det hun sm\u013al\u0159p avg\u013arde.\n\n\u00a0\nNeste gang skal jeg bare si hei.\n\n\u00a0\n\n\n## Sparing p\u013a 1-2-3\n\nEtter \u013a ha tenkt n\u0159ye og hardt over hva det kan v\u0107re som skiller meg og en toppblogger, ja sett bort fra at jeg ikke kan en d\u0159yt om mote, l\u0107rte meg \u013a sminke meg av et tv-program om transer, ikke burde hatt tillatelse til \u013a eie en slettetang eller har noe st\u0159rre \u013a tilby p\u013a stilfronten, og oppdaterer bloggen hvert andre skudd\u013ar, s\u013a er det da alts\u013a denne macbooken.\n\nSkal jeg bli numeros unos, s\u013a m\u013a jeg ha en s\u013ann\\! Uten tvil\\!\n\nFor hver episode av bloggerne jeg ser blir jeg sikrere og sikrere i min sak.\n\nOm du har v\u0107rt innom her f\u0159r, s\u013a har du kanskje f\u013att snusen i at kj\u0107resten min er sterkt imot \u013a kj\u0159pe ting p\u013a kreditt. Jeg tenker ikke, jeg bare kj\u0159per, og er egentlig oppriktig drithappy for at han holder meg s\u013apass i t\u0159ylene som han gj\u0159r.\n\nS\u013a hvordan skal jeg f\u013a meg denne macbooken da? Jo jeg m\u013a spare\\!\n\nSparing er jo som kjent veldig kjedelig. Jeg f\u0159ler at jeg har spart bra om jeg har en tohundre-lapp jeg klarer \u013a vente 3 dager med \u013a bruke, p\u013a samme m\u013ate som jeg mener slanking er \u013a vente en halvtime lengre f\u0159r du spiser etter at sultf\u0159lelsen holder p\u013a \u013a drepe deg. Da blir du tynn da. Man kjenner seg hvertfall utsultet og d\u0159ende, noe som er slankingens m\u013al.\n\nMen jeg har jo brukt opp alle pengene mine denne m\u013aneden, og n\u013ar jeg vil spare hele summen med en gang, kan det bli veldig vanskelig. Heldigvis ser jeg l\u0159sninger der andre ser problemer, og er allerede godt i gang med sparingen\\! Og det etter bare \u00e9n time\\!\n\nF\u0159rst m\u013a man sette seg et m\u013al. Hvor mye har du tenkt \u013a spare?\n\n\\- Jeg skal selvf\u0159lgelig spare mest mulig. Gjerne 8000 med en gang.\n\nS\u013a m\u013a du ha noe \u013a spare i. Dette er nesten det viktigste, for det opprettholder motivasjonen under sparingen. Et kjapt s\u0159k p\u013a butikken viste at et lekkert glass med lokk til \u013a spare i, kunne vise seg \u013a koste like mye som du kanskje klarer legge av en d\u013arlig m\u013aned, s\u013a heldigvis fant jeg et fint glass hjemme. Jeg merket glasset med en lapp der det st\u013ar \"macbook\" s\u013a ingen skal tro at dette lekre glasset inneholder penger som skal serveres til kaffegjester for eksempel.\n\nS\u013a var det pengene da. Siden jeg ikke hadde noen startkapital valgte jeg \u013a ta ut 2000kr fra mastercardet, og brukte 500 p\u013a flaxlodd.\n\n\n\nJeg trodde \u0107rlig talt med s\u013a mange flaxlodd at macbooken skulle betale seg selv, og enn\u013a kunne jeg betale tilbake de 2000kr p\u013a mastercardet uten at kj\u0107resten fikk vite om det, men slik gikk det ikke.\n\nPremien fra flaxloddene var p\u013a den nette sum av 225kr, og jeg vil ikke si at det er en d\u013arlig sparestart akkurat\\!\n\nEttersom jeg ikke liker \u013a spare med ujevne tall, fikk jeg l\u013ane 275kr av en bekjent slik at jeg da egentlig satt igjen med 500kr.\n\nDet viser seg at det ikke er like enkelt \u013a sette tilbake penger i minibanken som \u013a f\u013a de ut, s\u013a jeg puttet like greit de resterende 1500kr fra mastercardet i spareglasset.\n\nS\u013a p\u013a no time har jeg spart opp en fjerdedel av en macbook\\! Jeg kan nesten ikke tro det selv.\n\n\n\nMed slik m\u013alrettet sparing er jeg nok eier av b\u013ade macbook og f\u0159rsteplassen p\u013a bloggtoppen fortere enn du kan kaligrafiskrive ordet fylkestrafikksikkerhetsutvalgetssekretariatslederfunksjon\\!\n\n\n\nH\u013aper dere finner sparetipset mitt nyttig\\! Takk for at du stakk innom kj\u0107re leser, h\u013aper vi sees igjen\\!\n\n## Babyshower\n\nEn relativt ny greie, i alle fall i min verden, er babyshowers.\n\nDa flesteparten av vennene mine begynte sprute ut sm\u013abarn for et lite ti\u013ar siden h\u0159rte jeg aldri noe om babyshowers.\n\nJeg har v\u0107rt i barnd\u013ap, der g\u013ar det ut p\u013a at du og noen av de mener b\u0159r v\u0107re barnets n\u0107rmeste de neste 18 \u013arene dypper ungen din i en sk\u013al med vann mens en prest lurer p\u013a hva ungen din heter. N\u013ar du har svart p\u013a det, passer Jesus p\u013a ungen din i bakgrunnen til den melder seg ut av statskirken, eller lengre, om ungen velger \u013a fornye avtalen i en konfirmasjon.\n\nEn babyshower er mer en slags sammenkomst f\u0159r ungen har kommet til verden, og er mer materialistisk enn en d\u013ap. Jeg skal n\u013a l\u0107re deg alt jeg kan om babyshowers, slik at du kan arrangere masse av disse i framtiden. Siden jeg har v\u0107rt p\u013a \u00e9n er jeg n\u013a nesten som en ekspert \u013a regne.\n\nMattilakken presenterer: babyshowers for dummies\n\nDet beste er om du har en \u013apenbart gravid venninne. Det holder ikke at hun bare er feit, eller reagerer p\u013a gluten med oppbl\u013ast mage, det m\u013a v\u0107re en menneskebaby inni magen. Den m\u013a ha kommet dit etter samleie, og ikke grunnet kannibalisme. Det kan heller ikke v\u0107re skj\u0159vet en baby opp i vaginaen under et samleie, den M\u0139 som sagt ha blitt produsert inne i kvinnen.\n\nMed mindre egget hennes har v\u0107rt tatt ut og befruktet ved pr\u0159ver\u0159rsmetoden for s\u013a \u013a bli satt inn igjen. Jeg h\u013aper dere skj\u0159nner hva jeg mener.\n\n\n\nEn babyshower b\u0159r holdes en stund f\u0159r barnet kommer ut, ettersom mor kanskje f\u0159ler at fokuset blir litt feil om babyshoweren blir holdt i sykebilen under f\u0159dselen eller 18 \u013ar etterp\u013a. Om du tenker lage bleiekake og allerede har ventet 18 \u013ar, s\u013a b\u0159r du vente 50 \u013ar til slik at ungen kan bruke bleiene n\u013ar hun eller han har blitt s\u013a gammel at hun eller han glemmer hvordan man skal g\u013a p\u013a do.\n\nS\u013a planlegg i god tid.\n\nF\u013a noen flere enn deg selv med p\u013a dette. Wikipedia forteller at fra gammelt av er det bare kvinner som skal delta p\u013a dette, og det ogs\u013a for \u013a kunne dele erfaringer fra sine svangerskap.\n\nMed andre ord, s\u013a b\u0159r du og de venninnene som planlegger dette finne mange f\u0107le f\u0159dselshistorier p\u013a internett, gjerne noen veldig dramatiske f\u0159dselsvideoer dere kan fortelle om og vise den gravide venninnen deres, og skremme henne skikkelig. Ingen liker nemlig \u013a h\u0159re p\u013a erfaringer av det positive slaget.\n\nSitter den gravide venninnen din igjen med angst etter babyshoweren s\u013a har du gjort det riktig.\n\nDet er ogs\u013a vanlig \u013a ta med seg noe man kan spise i l\u0159pet av babyshoweren. Man blir nemlig veldig sulten av \u013a prate om blod og klipping av vaginaer, og kvinner som er p\u013a en hcg-hormon-rollercoaster b\u0159r alltid ha lett tilgang p\u013a sukker for \u013a ikke bli vanskelig \u013a ha med \u013a gj\u0159re n\u013ar s\u013a mange skal fortelle om erfaringer p\u013a en gang.\n\nKaker og fingermat er vanlig, og jo mer sukker jo bedre. Sukkeret gj\u0159r ogs\u013a at dette f\u0159les ut som en positiv opplevelse siden man blir s\u013a h\u0159y p\u013a cupcakes og sm\u0159rkrem.\n\n\n\nKakene kan lages med babyshowermotiv, og det er veldig mange varianter \u013a velge mellom. Motivet er som regel umulig \u013a ta feil av n\u013ar det kommer til slike begivenheter, da det som regel er farger som antyder barnets kj\u0159nn, eller pynt som skal forestille selve begivenheten med \u013a v\u0107re smelt p\u013a tjukka.\n\n\n\n\n\n\n\nEn annen kake som ogs\u013a er vanlig p\u013a slike tilstelninger er bleiekaken. Uansett hvor sulten du er og hvor lavt blodsukkeret ditt m\u013atte bli, s\u013a anbefales det ikke \u013a spise av denne kaken. Den best\u013ar som regel av et berg av bleier, silkeb\u013and og cellofan, og er mer en kake for \u0159yet og det framtidige ford\u0159yelsessystemet for barnet.\n\n\n\nDette sparer den vordende moren for slitet med \u013a skaffe seg barnevakt til den nyf\u0159dte klokken 03.00 p\u013a natten, for s\u013a \u013a kaste seg seg i en iskald bil og kj\u0159re i hui og hast p\u013a n\u0107rmeste natt\u013apne bensinstasjon, for s\u013a \u013a finne ut at bleiene de har der egentlig ikke passer noen barn og river ut ammeinnleggene i frustrasjon mens hun br\u0159ler ting p\u013a hebraisk og tar med seg en pakke dashboard-wipes og lager provisoriske bleier av til barnet.\n\nS\u013a bleiekaken er nesten det viktigste med babyshoweren.\n\nEt annet punkt er gaver. Selv om man kanskje skulle tro at en babyshower var noe man gjorde etter babysv\u0159mming, s\u013a er det ikke her ordet har sin opprinnelse. Babyshower betyr at man skal over\u0159se babyen, eller barnemoren, med gaver. Selv om du vet den vordende moren har \u0159nsket seg samuraisverd siden hun var 14, eller s\u013art trenger en terrassevasker, s\u013a er det ikke slike gaver man skal gi. Kl\u0107r til barnet og leker er godkjent.\n\nDet er ogs\u013a vanlig \u013a leke noen leker i en babyshower, og her er det ogs\u013a spesielt utvalgte leker man g\u013ar for. Men vil du absolutt leke sisten eller flasketuten peker p\u013a, s\u013a g\u013ar nok det ogs\u013a fint om du f\u013ar de andre med p\u013a det. De mer vanlige lekene er \u013a gjette barnets f\u0159dselsdag, vekt eller far.\n\nJeg har ogs\u013a h\u0159rt at man skal sleike i bleier, men dette vil jeg frar\u013ade.\n\nMye av poenget er ogs\u013a \u013a klare holde dette hemmelig.\n\nN\u013a er du \"all set\" til \u013a arrangere babyshower for dine venninner, i alle fall litt mer opplyst om temaet enn det jeg var for to uker siden.\n\nTakk for at du stakk innom kj\u0107re leser, h\u013aper vi sees igjen\\!\n\n## valiumbr\u0159d med spelt i\n\nGod aften\\!\n\nI g\u013ar ble endelig gangen ferdig. Den ble s\u013a fin og koselig at man skulle ikke tro det var min gang\\!\n\nFra \u013a v\u0107re et torturrom for folk med tvangslidelser, overfylt av ting og tang som jeg nesten ikke ante eksisterte, er det n\u013a blitt en praktisk liten yttergang som kan f\u013a selv den mest uinviterte til \u013a f\u0159le seg riktig s\u013a velkommen.\n\nDet hjalp godt bare \u013a f\u013a samme farge p\u013a alle veggene\\! Det kan jeg love deg. Et praktisk hyllesystem ble satt opp, og n\u013a trenger ikke alt \u013a stables i h\u0159yden, det vil si lag p\u013a lag med skrot og kl\u0107r.\n\nDet skranter dog litt p\u013a det tekniske her, s\u013a jeg f\u013ar eventuelt lage et eget innlegg med bilder om det er \u0159nskelig. Men jeg tror du skal klare forestille deg en bombet horegang som n\u013a er blitt en snasen entr\u010d.\n\nDet eneste problemet n\u013a er at det fineste rommet befinner seg nettopp der. I yttergangen min. Dette setter et enormt press p\u013a meg til \u013a oppgradere resten av huset, siden folk n\u013a vil ha en betydelig st\u0159rre forventning til de andre rommene n\u013ar de f\u0159rst tr\u0159r innenfor d\u0159rstokken min.  \nHar jeg egentlig bare ordnet meg mer arbeid n\u013a?  \nJeg f\u013ar f\u0159re statistikk over de som kommer p\u013a bes\u0159k heretter. Et enkelt A4 ark med 2 kolonner, der den ene kolonnen har en smilemunn over seg, og den andre kolonnen har en surmunn over seg. S\u013a er det bare \u013a sette strek i den aktuelle kolonnen etter hvilket ansiktsuttrykk den bes\u0159kende \u00a0f\u013ar n\u013ar han eller hun kommer inn i stuen.\n\nHvis over 50% av de bes\u0159kende i l\u0159pet av en uke (det vil si at begge de som bruker v\u0107re p\u013a bes\u0159k her) f\u013ar surmunn av \u013a se stua mi, s\u013a m\u013a det mer oppussing til.\n\nSiden jeg hadde littegrann overskudd igjen som jeg n\u013a pr\u0159ver i det lengste \u013a unng\u013a \u013a bruke til \u013a brette kl\u0107r, fant jeg ut at jeg skulle fors\u0159ke bake speltbr\u0159d. Jeg er veldig glad i br\u0159d, og spesielt polarbr\u0159d. Polarbr\u0159d kan jeg sikkert spise hundre tusen fantasillioner av, og stopper som regel av at kjeven er sliten av \u013a tygge framfor en kroppslig enighet om at jeg er mett.\n\nJeg blir veldig oppbl\u013ast av \u013a spise flere tusen fantasillioner br\u0159d, og f\u0159ler meg fort litt udelikat da. N\u013ar magen st\u013ar ut p\u013a sitt verste bruker jeg \u013a legge fingrene over den mest utstikkende delen av magen i en hjerteformasjon slik gravide ofte gj\u0159r p\u013a sine mager.  \nS\u013a bl\u013aser jeg den enn\u013a mer ut og st\u013ar og stryker \u0159mt over den. Kanskje trekker jeg buksa nesten helt opp under puppene og svaier ryggen bakover slik at jeg om mulig ser enn\u013a st\u0159rre ut. S\u013a ler jeg litt av meg selv, samtidig som jeg f\u013ar lyst til \u013a stikke hodet mitt inn i en vedklyver.  \nSommerkroppen, hei j\u0107vla hei.  \nJeg tror ikke jeg kommer til \u013a f\u013a strekkmerker n\u013ar jeg blir gravid. Magen min har p\u013a daglig basis strukket seg maks etter flere m\u013altider, s\u013a jeg tror huden min er superelastisk. Noe godt m\u013a da komme av \u013a f\u013a struttemage, s\u013a det gj\u0159r ikke noe om strekkmerkefri barneframb\u0107ring er en av godene.\n\nMen\\! Jeg fors\u0159ker da alts\u013a lage speltbr\u0159d fordi the word on the street er at spelt skal v\u0107re litt greiere for magen. For \u013a teste dette fullt ut, burde jeg egentlig dra \u013a kj\u0159pe meg et kneipbr\u0159d p\u013a coopen og spise hele j\u0107vla br\u0159det og s\u013a m\u013ale rundt magen. Gjenta i morgen med et speltbr\u0159d. Men ettersom kneipbr\u0159det man kj\u0159per i butikker egentlig smaker avskrapning fra gamle bodhyller, tror jeg at jeg bare spiser opp alle tre speltbr\u0159dene n\u013ar de er ferdig stekt, og s\u013a forteller jeg dere bare hvordan jeg f\u0159ler meg. Flaks at jeg ikke hadde valmuefr\u0159 og heller brukte opphakket valium til \u013a str\u0159 opp\u013a br\u0159dene f\u0159r steking, jeg har nemlig en mistanke om at jeg kommer til \u013a f\u0159le meg t\u013alig bra, selv etter tre br\u0159d. En stor og utstikkende mage vil jeg nok ta med knusende ro, s\u013a uten \u013a ha pr\u0159vd ser jeg allerede at dette prosjektet er en suksess.\n\nN\u013a skal jeg g\u013a \u013a se hvor mye mel jeg klarer fylle i buksa f\u0159r det renner ut der f\u0159ttene stikker ut\\!\n\n\u0158nsker deg en fin og flatulensfri helg, takk for at du stakk innom kj\u0107re leser, h\u013aper vi sees igjen\\!\n\n## Det er ikke bare katter som maler\n\nGod morgen\\!\n\nI g\u013ar tok prosjekt \u00abse-hvor-mye-du-kan-fylle-i-en-yttergang-f\u0159r-veggene-revner\u00bb slutt. Jeg har hatt fire \u013ar p\u013a meg til \u013a bruke yttergangen min som et slags mellomledd og lagringsplass for ting som jeg har hatt ute men ikke kan ta med helt inn, og ting som jeg har inne som ikke kan v\u0107re helt ute.\n\nS\u013a blant sko, hjelmer, bilforsterkere, subkasser og komfyrer, ble det en smule trangt til det yttergangen egentlig er ment til. Nemlig et lite sted til \u013a sette ytterkl\u0107rne og skoa dine p\u013a vent. \u00a0\n\nDet er vanskelig for en selv \u013a vite n\u013ar det kanskje begynner \u013a bli p\u013a tide \u013a ordne opp i dette. Jeg har ingen problem med \u013a komme meg inn ved hjelp av parkour, en bevegelsesidrett der man skal komme seg fra A til B p\u013a den mest effektive m\u013aten. Det vil si at du kanskje hopper baklengs salto over alt det som ligger samlet i gangen og lander pent vedsiden av sofaen inne i stuen.  \nJeg kan ogs\u013a bruke en teknikk der jeg \u013aler meg sensuelt langs veggen i yttergangen for \u013a komme meg forbi alt, men jeg ser at andre mennesker ikke synes dette er like underholdende som meg.  \n  \nAndre mennesker ser nok en potensiell \u00absamler\u00bb i meg. Og ikke av den sorten som ender opp med kjempestore verdier i sjeldne samlinger av frimerker og annet vas, men den typen samlere som har sitt eget program p\u013a tv. Den sorten samlere som ikke har sett kj\u0159kkeninnredningen sin de siste 10 \u013arene fordi kj\u0159kkenet er fylt opp med gamle elloskataloger og deler til gressklippere. Den sorten samlere som kan huske at de har f\u013att barn en gang, men rett og slett ikke finner dem lengre, og har gitt opp \u013a lete for mange, mange \u013ar siden etter \u013a ha lekt gjemsel i den delen av huset der samlingen av hvitevarer og de 700 pappeskene med julekuler befinner seg. Den sorten samlere som forbinder husdyr med en svak eim av forr\u013atnelse under havet av madrasser. Ja du skj\u0159nner kanskje hvilken type samlere jeg mener.\n\nMen i g\u013ar bestemte jeg meg alts\u013a for at dette m\u013atte ta slutt. Ikke mer sensuell \u013aling forbi kasser med bildeler, og ikke mer oppgitthet over \u013a aldri, aldri, aldri finne den andre votten mer.\n\nJeg ryddet ut alt. Det som skulle v\u0107re i gangen i framtiden fikk n\u013a stasjon i stuen mens opprenskingen foreg\u013ar. Alt det andre satte jeg ut p\u013a terrassen i p\u013avente av sin nye skjebne. Lagring eller skroting.\n\nS\u013a skulle malingen iverksettes. Dette er et gammelt hus, og jeg begynner \u013a mistenke at de som har satt det opp enten har hatt problemer med \u013a bestemme seg, eller bare led av splittet personlighet. I en gang p\u013a 3-4 kvm var ikke \u010dn vegg lik den andre, og gav ikke akkurat inntrykk av at en gjennomf\u0159rt stil var f\u0159rste pri.\n\n\u00a0Den ene veggen var alts\u013a bl\u013a, den andre var gr\u0159nn, den tredje var lysegr\u013a koreaplater og den siste veggen var trehvitt panel etter et ytterd\u0159rskifte for noen \u013ar tilbake. H\u0159rtes ikke dette koselig ut? Hadde jeg hatt en stor hvit hest med sorte prikker hadde kanskje denne gangen v\u0107rt litt kul og oppbevare hesten min i. Litt s\u013ann pippi-stil.\n\nHver gang jeg begynner p\u013a slike prosjekter har jeg en illusjon i hodet mitt om at maling er s\u013a g\u0159y og g\u013ar veldig fort unna. Jeg tror det sitter igjen fra barndommen da man lekte med vannmaling. Da var det bare \u013a stappe penselen i et glass vann, gni den altfor hardt mot en farget sirkul\u0107r klump, og stryke penselen ivrig mot et ark til du har farget en s\u013a stor andel av arket som \u0159nsket.\n\nSlik er det ikke n\u013ar du voksenmaler. F\u0159rst m\u013a man bruke maskeringstape, for det er ikke pent om du kommer borti lister og lysbrytere med maling. Uansett hvor lite maling som kommer borti. Jeg mener selv at jeg er s\u013a god \u013a presisjonsmale at jeg kan male uten maskeringstape, eller jeg liker i alle fall \u013a tro det. Listene ser ut som helvete etterp\u013a, men det er lettere \u013a leve med det enn \u013a miste den fliken p\u013a taperullen hele tiden. HELE tiden. Og s\u013a river den seg opp i en tynn strimle, skj\u0107rer seg over i en vinkel og blir helt ubrukelig.  \n\u00a0F\u0159r jeg har f\u013att maskert inn s\u013a mye som en vanlig stikkontakt er jeg p\u013a randen av sammenbrudd. Rullen med maskeringstape er som regel klar for take-off ganske tidlig i maleprosessen., og flyger gjennom rommet akkompagnert av noen fantastiske nord-norske gloser.\n\nJeg kj\u0159pte maleruller til \u013a b\u013ade grunne og male. \u00abhar du pensler?\u00bb hadde den hyggelige damen p\u013a Byggtorget spurt meg. Ja jeg hadde pensler. Mange pensler, sa jeg.\n\nKoreaplatene gikk fint \u013a rulle. Selv om jeg m\u013atte pensle inni de falske strekene som g\u013ar mellom \u00abtreverket\u00bb. Jeg hadde glemt hvor vanskelig det var \u013a male inni disse. Spesielt med rull. Og spesielt med penslene jeg hadde v\u0107rt s\u013a p\u013ast\u013aelig at jeg hadde. Pensler som mest sannsynlig kun egner seg til \u013a legge \u0159yenskygge p\u013a elefanter med.\n\nS\u013a skulle jeg rulle panelet. Hvorfor tenkte ikke jeg p\u013a at rullen ikke ville komme seg mellom hver av plankene? Jeg fikk alts\u013a rullet to planker p\u013a en gang, med en glippe p\u013a et par cm der jeg uansett m\u013atte bruke malerkost. S\u013a tilslutt ga jeg helvete i hele rullen og penslet med den ynkelige penselen min. Jeg penslet s\u013a fort i forbannelse at jeg har gnags\u013ar p\u013a fingrene jeg holdt penselen med, og hvite malingsprikker har sprutet p\u013a hver eneste ledige hudflekk p\u013a framsiden av kroppen.\n\nDet verste n\u013ar man begynner er at man ikke kan gi seg heller. Da ender man opp med en bl\u013a vegg, en gr\u0159nn vegg og en vegg med koreaplater. S\u013a vi f\u013ar se i dag om jeg klarer gj\u0159re meg ferdig eller om jeg bare finner meg et annet fint hus \u013a flytte inn i. Helst ferdig malt og m\u0159blert slik at jeg bare kan bruke dette huset som en stor fargeklatt av en bod.\n\nTakk for at du stakk innom kj\u0107re leser, h\u013aper vi sees igjen\\!\n\n## Forbanna gode Pannekaker uten egg\n\n  - 11.01.2015 kl.10:38 i Mat\n  - 3 kommentarer\n\nGod morgen\\! Jeg ble litt sulten her p\u013a morgenkvisten og bestemte meg for \u013a lage pannekaker. Kj\u0107resten min t\u013aler ikke egg, og siden jeg ikke vil drepe han mer enn n\u0159dvendig med min matlaging, m\u013a jeg nesten ta litt hensyn og eksludere h\u0159nseabort fra kosten.\n\nDet finnes mange oppskrifter der ute, og jeg er ikke spesielt opptatt av at det skal v\u0107re s\u013a sunt, s\u013a jeg satte sammen min egen.\n\nPannekakene ble s\u013a j\u0107vlig gode at jeg velger derfor \u013a dele den med dere lesere. Kjempefin en dag du er fri for egg, eller plutselig finner deg selv i en allergisituasjon.\n\nDu trenger:\n\n1 eple revet\n\nLitt hakket sjokolade (jeg har brukt lys kokesjokolade og hvit sjokolade)\n\n3 dl mel\n\n1/2 dl havregryn\n\n1ss bakepulver\n\n3dl melk\n\n2ss sukker\n\n2ss smeltet sm\u0159r\n\n1ts kanel\n\nBland alt det t\u0159rre, ha oppi alt det andre, r\u0159r sammen, la st\u013a 5minutter eller lengre, stek p\u013a svak varme i pannen.\n\nSmaker s\u013a inni helvetes godt med et kaldt glass melk til\\!\n\n\n\n\n\n\n\n  - 11.01.2015 kl.10:38 i Mat\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d812c432-7970-4549-a2c3-db394e51822f"}
{"url": "https://tommymultisport.wordpress.com/2013/11/24/laer-deg-alpin-grunnteknikk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:12:36Z", "text": "Ja til \\#stillenatur \u2192\n\nnovember 24, 2013 \u00b7 20:38\n\n# L\u00e6r deg alpin\u00a0grunnteknikk\n\nAlpinbakkene \u00e5pner en etter en, men forel\u00f8pig er det stort sett kunstsn\u00f8 som underlag. Likevel er et en fin mulighet til \u00e5 jobbe med skiteknikk for alle som er glade i \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 ski, enten der er offpist, topptur eller bare kj\u00f8re bakke. En god grunnteknikk vil glede deg mye ogs\u00e5 n\u00e5r du skal utenfor preparerte l\u00f8yper.\n\nhttp://www.bratrening.no/ute/vinter/422-alpint-grunnteknikk\n\n\n\n    Jeg brenner for aktivitet, variasjon og friluftsliv. Jeg har konkurrert innen alpint, multisport, landeveissykling og triatlon I tillegg til dette driver jeg med sti og utforsykling, alpint, frikj\u00f8ring, toppturer, klatring og generelt feel good aktiviteter\\! Jeg jobbet 12 \u00e5r i Bod\u00f8 og Oslo for treningsbransjen f\u00f8r jeg havnet i vakre fjellbygda mi\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "192c2a72-d0fc-46d3-987f-c7e5f0cafdc0"}
{"url": "http://www.newth.net/eirik/2009/02/27/big-dog/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:21:52Z", "text": "# Et skritt videre for robothunden \"Big Dog\"\n\nDenne reportasjen skildrer om neste trinn i utviklingen av robothunden \"Big Dog\" (tidligere omtalt i denne bloggen), som er ment \u00e5 fungere som et kl\u00f8vdyr for tropper til fots. Roboten har avanserte sensorer og hydrauliske bein som gj\u00f8r at den kan bevege seg i ulendt terreng med samme letthet som en stor hund eller hest.  \nSiden \"Big Dog\" sist ble omtalt, har man gjennomf\u00f8rt fors\u00f8k sammen med virkelige tropper. Behovet for b\u00e6rehjelp ser definitivt ut til \u00e5 v\u00e6re tilstede: if\u00f8lge reportasjen har vekten en typisk amerikansk soldat m\u00e5 b\u00e6re \u00f8kt fra 45 kilo til 65 kilo p\u00e5 f\u00e5 \u00e5r. Ellers er det verdt \u00e5 merke seg mannen med fjernkontroll i bakgrunnen: \"Big Dog\" er ikke mer avansert enn at et menneske fremdeles m\u00e5 styre den\u2026  \n(Via Gizmodo)\n\n#### Eirik\n\nFebruary 27, 2009\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "474df458-902c-4a77-a2be-622f55e7d992"}
{"url": "http://alpint.oppdalil.no/events/main.rails?eid=1000018525", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:16:00Z", "text": "\n\n# Klubbsamling i T\u00e4nndalen\n\n8\\. Des. 10:00 - 11. Des. 15:30  \n*Oppdal IL - Alpint*\n\n## Beskrivelse:\n\nVi gjentar fjor\u00e5rets suksess og h\u00e5per at s\u00e5 mange som mulig av klubbens aktive og foreldre blir med til Hamrafj\u00e4llet i T\u00e4nndalen. Det tar ca 2 timer og 50 minutter \u00e5 kj\u00f8re til Hamra.\n\nDet blir svenskhandel (for den som vil), herjing i gangene, mye sosialt for b\u00e5de sm\u00e5 og store, men f\u00f8rst og fremst et topp sportslig opplegg med mye skikj\u00f8ring\\!\n\n-----\n\n### Samlingen blir tilrettelagt for U9 og eldre\n\nDet skjer mye i Hamra denne h\u00f8sten. De har revet de gamle t-krokheisene og er i ferd med \u00e5 sette opp en ny 6-seters stolheis og ny t-krok i Hamra. Les mer om hva de har p\u00e5 gang via denne linken.\n\nDe nye heisene er ikke ferdig bygget til samlingen v\u00e5r. Vi kommer derfor til \u00e5 trene i nabobakken Buskvallen, se l\u00f8ypekart.\n\nVi m\u00e5 kj\u00f8re bil fra Lodgen der vi skal bo til bakken, og det tar ca 5 min. Det er denne gangen ikke like fleksibelt som vi er vant med mtp pauser mv. Vi tenker at det derfor kanskje passer best for U9 og eldre, men alle er selvsagt velkomne til \u00e5 bli med\\! Da vet man bedre hva man g\u00e5r til. Det blir like mye herjing i gangene uansett;-)\n\n### Frist p\u00e5melding: 6. november kl 20:00\\!\n\nVi har reservert 12 Ski Lodge leiligheter (11 stk med plass til 6 personer og 1 stk leilighet med plass til 4 personer). Dette er leiligheter med god standard og god plass.\n\n#### Vi har forhandlet frem sv\u00e6rt gode priser:\n\n  - Ski Lodge 6 sengs: 895 svenske kroner per d\u00f8gn per leilighet\\! 1 rom med dobbeltseng og 1 rom to k\u00f8yesenger, \u00e5pen stue/kj\u00f8kkenl\u00f8sning.\n  - Ski Lodge 4 sengs: 685 svenske kroner per d\u00f8gn per leilighet\\! 1 rom med dobbeltseng og 1 rom en k\u00f8yeseng, \u00e5pen stue/kj\u00f8kkenl\u00f8sning.\n\nPrisene inkl sluttrengj\u00f8ring. Hver enkelt leilighet betales av den enkelte ved ankomst direkte til Ski Lodgen\\!\n\n#### Meld p\u00e5 n\u00e5\\! https://goo.gl/forms/HVN7zcIJQRhhOQiq2\n\n### Mat/middag\n\nOppdal Alpin inviterer alle store og sm\u00e5 til middag fredag og l\u00f8rdag. Du trenger derfor kun \u00e5 tenke p\u00e5 alle andre m\u00e5ltider enn middag.\n\nAlle leiligheter har fullt utstyrt kj\u00f8kken.\n\n### Skipass\n\nTreningskort 225 svenske kroner per dag. Hver enkelt legger ut/betaler for skipass.\n\nOppdal Alpin refunderer skipass for betalende aktive medlemmer i Oppdal Alpin i henhold til vanlig praksis.\n\n## Kommentarer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c2cadae-d132-4c9e-ae96-cee9032947c9"}
{"url": "http://filterfilmogtv.no/ny-sesong-av-agents-of-s-h-i-e-l-d-se-de-forste-fire-minuttene-allerede-na-din-heldiggris/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00219.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:04Z", "text": "# Ny sesong av \u00abAgents of S.H.I.E.L.D\u00bb: se de f\u00f8rste fire minuttene allerede n\u00e5 din heldiggris\n\n  - 24\\. september 2015 19.27\n  - av Redaksjonen\n\n\n\nLiker du Marvel-serien **\u00abAgents of S.H.I.E.L.D\u00bb** og har fire minutter til overs?\n\nDa kan du is\u00e5fall korte ned ventetiden til den tredje\u00a0sesongen med\u00a0\u00e5 se de f\u00f8rste fire minuttene av den kommende sesongpremieren.\u00a0**Marvel** er nemlig rause i dag og gir deg muligheten til \u00e5 se bla.\u00a0Quake (**Chloe Bennet**) vise frem sine imponerende ferdigheter da hun og en kollega pr\u00f8ver \u00e5 redde en *Inhuman\u00a0*fra en mystisk ny trussel.\n\nSerien er en spin-off fra storfilmen **\u00abThe Avengers\u00bb** og f\u00f8lger en gruppe spesialagenter som fors\u00f8ker \u00e5 t\u00f8yle de ikke-etablerte superheltene som dukker opp i kj\u00f8levannet av det store angrepet i filmen. Sjef Phil Coulson (**Clark Gregg)** og Agent Daisy Johnson (**Chloe Bennet**) leder an i S.H.I.E.L.D, men vil i tredje sesong finne ut at ikke er de eneste som jakter p\u00e5 disse ikke-etablerte superheltene lenger\u2026\n\nI Norge er det **Viasat 4** som ruger p\u00e5 rettigheten til Marvel-serien og har vist de to f\u00f8rste sesongene. Den nye sesongen har premiere den kommende tirsdagen i Usa, men **Viasat 4** er ikke helt sikre p\u00e5 n\u00e5r de skal sende den helt enda\u2026\n\n\n\nTRAILER: Hvordan hadde det f\u00f8ltes \u00e5 f\u00e5 kroppen overtatt av en ond, symbiotisk livsform? Ganske kjipt, vil vi tro. Men kanskje litt artig ogs\u00e5,..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "958f3eb3-206a-4e08-9392-510a915368e0"}
{"url": "https://recipereminiscing.wordpress.com/pasta-con-i-fagioli-suppe-med-hvite-bnner-og-nudler/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:22:33Z", "text": "## Food the old fashioned way\n\n\n\n# Pasta Con I Fagioli -Suppe med Hvite B\u00f8nner og\u00a0Nudler\n\n\n\n*Tilberedningstid: legges i bl\u00f8tt natten over  \nKoketid: 1 1/2 time  \nPorsjoner: 4-6*\n\n***Ingredienser*  \n3 dl hvite b\u00f8nner, bl\u00f8tlagt natten over  \n250 g ferskt sideflesk med svor  \n1 l\u00f8k, finhakket  \n1 gulrot, finhakket  \n1 selleristang, finhakket  \n1 fedd hvitl\u00f8k, presset  \n3 persillekvaster  \n1 salviekvast, hakket  \n1 laurb\u00e6rblad  \nsalt og nykvernet sort pepper  \n180 g spaghetti, nudler eller vermicelli  \n2 ss olivenolje**\n\n### Fremgangsm\u00e5te\n\n**\\[1\\]** Hell av vannet ha b\u00f8nnene oppi en stor kjele sammen med svinekj\u00f8tt, l\u00f8k, hvitl\u00f8k, gulrot, selleri, persille, salvie, laurb\u00e6rblad og vann nok til \u00e5 dekke det hele.\n\n**\\[2\\]** Kj\u00f8r en kopp b\u00f8nner i en kj\u00f8kkenmaskin eller press dem gjennom en sil, og r\u00f8r mosen inn i suppen. Smak til med salt og pepper og kok opp igjen.\n\n**\\[3\\]** Tilsett spaghetti eller nudler og kok i ca. 12 minutter eller til pastaen er myk, men fast \u00e5 tygge (al dente).\n\n**\\[4\\]** Ta kj\u00f8ttet opp av suppen og skj\u00e6r av svoren.- Skj\u00e6r det i sm\u00e5biter. Tilsett olivenolje i suppen like f\u00f8r servering, r\u00f8r inn svinekj\u00f8ttet og en god porsjon nykvernet pepper. Server det hele i en suppeterrin eller i porsjonsboller.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "004f495e-97aa-48ab-9318-affbf6071ad1"}
{"url": "https://www.tine.no/oppskrifter/lunsj-og-smaretter/smorbrod-og-palegg/kyllingwraps-med-b%C3%B8nner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:25:35Z", "text": "# Kyllingwraps med b\u00f8nner\n\n  - # Utf\u00f8relse\n    \n    Enkel\n  - # Tid\n    \n    20 min\n\nFristende wraps med kylling, b\u00f8nner og avocado. N\u00e5r du bruker romanosalat, holder de seg friske lenge. Perfekt i matpakken eller p\u00e5 tur.\n\n## Ingredienskalkulator\n\n# Antall porsjoner\n\n# Ingredienser\n\n|          |                              |\n| -------- | ---------------------------- |\n| \u00bd stk    | grillet kylling              |\n| 3 stk    | v\u00e5rl\u00f8k                       |\n| 50 g     | solt\u00f8rkede tomater           |\n| 100 g    | fetaost                      |\n| 2 dl     | TINE Lett Cr\u00e8me Fra\u00eeche 18 % |\n| 1 ss     | TINE Meierism\u00f8r              |\n| 400 g    | kidneyb\u00f8nner                 |\n| 4 stk    | store tortillalefser         |\n| 1 stk    | avokado                      |\n| 4 blader | romanosalat (romano)         |\n\n# Slik gj\u00f8r du det\n\n## \n\n1.  Rens kyllingen fri for ben. Skj\u00e6r eller klipp kyllingkj\u00f8ttet i mindre biter. Skj\u00e6r v\u00e5rl\u00f8ken i strimler. Hakk solt\u00f8rkede tomater i biter og mos sammen med fetaost og creme fraiche. \n2.  Fres v\u00e5rl\u00f8ken i sm\u00f8r i en stekepanne. Ha i kyllingkj\u00f8tt, creme fraiche, fetaost og solt\u00f8rkede tomater. La det koke i noen minutter.\n3.  Hell av kraften og skyll b\u00f8nnene i kaldt vann. La de renne godt av seg. R\u00f8r b\u00f8nnene i kyllingblandingen. Fordel r\u00f8ren p\u00e5 tortillabr\u00f8dene.\n4.  Del avocado, fjern stein og skall og skj\u00e6r den i skiver. Legg avocado og salat p\u00e5 tortillalefsene. Rull sammen, gjerne som et kremmerhus.\n5.  Ta folie eller matpapir rundt, eller en hyssing. Da er de enklere \u00e5 ta med seg ut p\u00e5 tur. Server gjerne cherrytomater til.\n\n# Tips:\n\nI stedet for lefser, kan du bruke potetlomper.\n\n# Raske middager\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74483a4c-8448-4f74-90c0-d466cdd18072"}
{"url": "http://toyni.tobekk.no/bonde-litteraturens-utmark/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:59:57Z", "text": "Posted on 13. mars 201616. juni 2017\n\n# En bonde i litteraturens utmark \\*\n\n**\n\n*\u00abLangt tilbake i tida, for nesten tretti \u00e5r siden, satte Margit Sandemo seg til skrivebordet for \u00e5 selge sin sjel til husm\u00f8drene. Hun ble stammor til Isfolket. Sandemo fikk l\u00f8fte om jordisk vinning mot at minst \u00e9n av hennes b\u00f8ker hvert \u00e5r skulle g\u00e5 i tjeneste hos Bladkompaniet og gj\u00f8re leserne avhengige. B\u00f8kenes tegn skulle v\u00e6re de erotiske og mystiske omslagene, og de skulle besitte trolldomskrefter.\u00bb (Kraftig omskriving av \u00e5pningen av \u00abSagaen om Isfolket\u00bb)*\n\nDet var p\u00e5 begynnelsen av 80-tallet at vi ble introdusert for b\u00f8kene i Sagaen om Isfolket. Isfolket var et mytisk og mystisk folkeslag fra Tr\u00f8ndelag som hadde krefter til \u00e5 bedrive ondskap, men som for det meste kanaliserte kreftene sine til det godes tjeneste. Isfolket var utst\u00f8tte, h\u00e5na, latterliggjorte, farliggjorte og forfulgte. Vi ble kjent med Tengel den gode, hans naive og hjertegode kone Silje og deres etterkommere. For f\u00f8rste gang i livet var vi involvert i en ekte slektskr\u00f8nike, hvis vi da s\u00e5 bort fra det danske tv-dramaet Matador som foreldrene v\u00e5re fulgte p\u00e5 tv. Og dette var noe ganske anna enn sober dansk f\u00f8r- og etterkrigshistorie. \u00c5 lese Isfolket var som \u00e5 boltre seg i alt som var skummelt, overjordisk, spennende, gripende og erotisk p\u00e5 en gang.\n\nDessuten, argumenterte vi overfor voksne som ikke var like begeistra som oss, var det masse historie i b\u00f8kene som tidsmessig strakte seg fra seint 1600-tall og inn i samtida.\n\n**Margit Sandemo har alltid v\u00e6rt en sv\u00e6rt produktiv forfatter.** De 47 b\u00f8kene i Sagaen om Isfolket kom ut i en periode p\u00e5 \u00e5tte \u00e5r fra 1982 til 1989, alts\u00e5 skreiv Sandemo gjennomsnittlig 5,87 b\u00f8ker i \u00e5ret. Og vi leste. B\u00f8kene gikk p\u00e5 rundgang i familier og nabolag. Koner fikk mennene sine til \u00e5 lese boka f\u00f8rst, for \u00e5 vurdere om boka var alt for skummel eller erotisk. Naboer hadde innarbeidede l\u00e5ne-lister, slik at Wenche alltid fikk boka etter Torill som s\u00e5 gav den videre til Mari\u00a0og Geir\u00a0\u2013 som igjen gav den til meg.\n\nOg det var 1983 og Margit Sandemo greide ikke skrive like fort som vi leste. 5,87 b\u00f8ker i \u00e5ret var ikke nok. Det oppstod frustrerende tomrom mens vi gikk og venta p\u00e5 neste bok. Som mellom bok 11 og 12, da vi var desperat sugne\u00a0etter \u00e5 f\u00e5 vite om Villemo skulle f\u00e5 Dominic, eller om Isfolkets forbannelse ville greie \u00e5 holde de to lengtende sjelene fra hverandre.\n\n**Vi m\u00e5tte fylle tomromma med noe,** og Kongsvinger bibliotek ble redninga for min del. Bibliotekarene visste r\u00e5d for fjortiser med et ut\u00f8mmelig behov for drama, og viste meg\u00a0til hylla med Ibsen. Vi begynte med Gengangere og avanserte til Vildanden og Hedda Gabler. Her fikk vi mengder av drama i form av uekte barn, syfilis, u\u00f8nska svangerskap, l\u00f8gn, bedrag og sj\u00f8lmord. Hjemme s\u00e5 vi\u00a0Rosmersholm i en streng svart-hvitt oppsetning p\u00e5 Fjernsynsteateret, og vi pl\u00f8yde gjennom halve Byggmester Soln\u00e6s f\u00f8r Bladkompaniet endelig fikk ut bok nr 12 i Sagaen om Isfolket, \u00abFeber i blodet\u00bb. Til denne boka hadde kunstneren Svein Solem laga et omslag som var s\u00e5pass v\u00e5galt at vi knapt v\u00e5gde vise oss med boka offentlig. Vi leste dessuten ut boka p\u00e5 ei natt, og nye tomrom oppstod.\n\nOg slik gikk \u00e5ra med Isfolket.\n\n**Det var p\u00e5 denne tida vi leste det vi leste,** i lykkelig uvitenhet om at det fantes en rangering av litteratur som gav Ibsen rollen som h\u00f8ylitter\u00e6r forfatter og Sandemo rollen som produsent av husmorporno. Vi skulle snart rives ut av denne bobla. I 1989, samme \u00e5ret som den siste av b\u00f8kene i Sagaen om Isfolket kom ut, kunne vi lese i VG at mange bibliotek ikke ville kj\u00f8pe inn serien om Isfolket. Biblioteka hadde trange budsjetter og m\u00e5tte prioritere b\u00f8ker som var matnyttige og av mer varig verdi enn denne kiosklitteraturen. Kioskvelterne var dessuten s\u00e5 billige at folk hadde r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe dem sj\u00f8l, sa en biblioteksjef til VG. Og det hadde hun sikkert rett i. Det hadde aldri falt oss inn at Kongsvinger bibliotek skulle ha Isfolket i hyllene sine. Vi hadde dessuten ikke tid til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 vent p\u00e5 biblioteket for disse b\u00f8kene, vi var tross alt inne p\u00e5 ei fast liste med Wenche, Torill, Mari og Geir.\n\nMen at Isfolket skulle v\u00e6re en litteratur som ikke gav noen varig verdi, det overraska meg som ung leser. Og n\u00e5r vi seinere fikk h\u00f8re at Sandemo s\u00f8kte og fikk avslag p\u00e5 medlemskap i Den Norske Forfatterforening, s\u00e5 ble vi sant og si litt skuffa. For vel forstod vi at Isfolket, i likhet med Morgan Kane, ikke var drama p\u00e5 linje med Gengangere og Rosmersholm. Til det var\u00a0plotta sikkert for enkle, dramaene for grunne, spr\u00e5ket for\u00a0klisjefylt, persongalleriet for svart-hvitt og erotikken ofte p\u00e5 grensa til det vulg\u00e6re. Men Isfolket var litteratur, h\u00f8y eller lav, og den ga leserne opplevelser som gikk p\u00e5 sida av det litter\u00e6re.\n\n**S\u00e5 hva gjorde vi? Vi gav blaffen.** P\u00e5 en vanlig hverdag betydde det s\u00e5 lite for oss likevel. Opplevelsen av \u00e5 dele ei leseglede, eller en irritasjon, med en kollega p\u00e5 jobb var og er\u00a0en stor del av leseopplevelsen for oss. Da er vi ikke s\u00e5 opptatt av om forfattere\u00a0som Margit Sandemo, Herbj\u00f8rg Wassmo, Marit Eikemo og Anne B. Ragde er medlem i Forfatterforeningen eller ikke.\n\nI stedet leser vi videre og pr\u00f8ver \u00e5 sette det vi leser inn i ei ramme og en sammenheng som noen ganger er litter\u00e6r, noen ganger\u00a0sosial. Derfor var det ogs\u00e5 helt p\u00e5 sin plass \u00e5 pakke mann og kolleger i en bil og kj\u00f8re til Valdres et \u00e5r\u00a0for \u00e5 se premieren p\u00e5 sommerspelet \u00abSol av isfolket\u00bb. Dette var Isfolket framf\u00f8rt i blankvers \u2013 p\u00e5 nynorsk \u2013 med skuespiller\u00a0Paul Ottar Haga i rollen som Tengel den gode. Nesten tjue \u00e5r etter at Isfolket fikk stempel som litteratur med liten varig verdi ble\u00a0serien satt inn i ei kulturell ramme som var\u00a0mer h\u00f8ykulturell enn stativa p\u00e5 Narvesenkioskene. Om det gj\u00f8r Isfolket til h\u00f8ykulturell litteratur vites ikke, men nok en gang: Vi gir litt blaffen. I stedet leser vi bare videre.\n\n*\u00abLangt tilbake i tiden, for mange hundre \u00e5r siden, vandret Tengel den onde ut i \u00f8demarken for \u00e5 selge sin sjel til Satan. Han ble stamfar til isfolket. Tengel fikk l\u00f8fte om jordisk vinning mot at minst en av hans \u00e6tlinger i hvert slektsledd skulle g\u00e5 i tjeneste hos djevelen og utf\u00f8re onde handlinger. Deres tegn skulle v\u00e6re de kattegule \u00f8ynene, og de skulle v\u00e6re i besittelse av trolldomsmakt. Og en gang skulle det f\u00f8des en som eide st\u00f8rre overnaturlig kraft enn verden noen gang hadde sett. Forbannelsen skulle hvile over \u00e6tten til det stedet der Tengel den onde hadde gravd ned gryten han brukte da han kokte heksebrygget som manet fram M\u00f8rkets Fyrste. S\u00e5 sier legenden, om den er sann, vet ingen.\u00bb (\u00c5pningen av \u00abSagaen om Isfolket\u00bb)*\n\n\\*Margit Sandemo skal ha beskrevet seg sj\u00f8l som nettopp dette: \u00abJag er bara en bonde i litteraturens utmark.\u00bb\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "126119b5-f900-43ec-9672-91b49307f30e"}
{"url": "https://www.junkyard.no/products/bags/tote-bags?department=1178&gender=107", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:08:18Z", "text": "# T\u00f8yvesker\n\nTotebags finner du masse av hos oss p\u00e5 Junkyard. Vi har totebags med fine trykk og t\u00f8ykasser med logo p\u00e5. Her finner du t\u00f8ybager fra blandt annet Nudie, JUNKYARD XX-XY og SWEET SKTBS.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28d8e865-5c5e-4a0a-baf8-23462cf775d2"}
{"url": "http://staffm.ru/syltelabber/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:08:22Z", "text": "# Faktisk nyheter og fakta\n\n# Syltelabber\n\n** December 9, 2014 ** Marit ** Uncategorized\n\nDette gj\u00f8r dem lysere og mer delikate i fargen. Syltelabbene m\u00e5 ligge i saltlake til lettsalting i minst d\u00f8gn f\u00f8r de spises. Skal du oppbevare dem mer enn et par\u00a0. F\u00f8lger du denne oppskriften, blir syltelabber plutselig noe alle liker.\n\nSyltelabber er for mange skikkelig tradisjonsmat i julen og en delikatesse for ordentlige matentusiaster. Servert gjerne med sennep, r\u00f8dbeter og godt flatbr\u00f8d. Syltelabb er, sammen med svineknoke, en tradisjonell norsk rett, som regel spist fra en tid etter h\u00f8stslakt og til rundt juletider.\n\n\n\nBegge er f\u00f8rst marinert i saltlake og\u00a0. Syltelabber oppskrift, med 5kalorier, g fett, g karbo, g protein, og som koster Kr pr 1gram. For mange er syltelabber et must som julemat. N\u00e5 har flere f\u00e5tt \u00f8ynene opp for den gamle, norske tradisjonsmaten. Kanskje ikke verdens mest innbydende spise, men syltelabber er tradisjonell norsk mat som passer utmerket i f\u00f8rste juledags frokost. Jeg for min del kan ikke g\u00e5 julen i m\u00f8te, uten rikelig med syltelabber i fryseren.\n\nMin store begeistring for denne matretten, har f\u00f8rt til at jeg har utviklet mine egne\u00a0. Syltelabber, gnafsemat for entusiaster. Minimalt med kj\u00f8tt og maksimalt med fett, brusk og svor.\n\n\n\n Sammen med laub\u00e6rblad er det det som gj\u00f8r smaken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "027c10d8-cb35-426f-8dde-b353112ac27e"}
{"url": "http://www.naturbokhandelen.no/811015/Informasjon/Gavekort", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:15Z", "text": "Bildene i boka er fotografier tatt ved et fuglebrett og en fuglekasse som er laget slik du ser p\u00e5 bildene. Livet ved sjekkeplassen og hekkeplassen har du kanskje sett p\u00e5 nrk.no. Der har vi kunnet f\u00f8lge meisenes liv v\u00e5ren 2014, minutt-for-minutt.  \n  \nPiip-show passer til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95ccdc93-858d-4d70-af4d-99e7751c3bf5"}
{"url": "http://kvinesdalhistorielag.no/arsmote2013.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:31:25Z", "text": "|                                                                              |\n| ---------------------------------------------------------------------------- |\n| **\u00c5rsm\u00f8te Kvinesdal historielag** torsdag 7. mars p\u00e5 Klubbhuset ved Stadion. |\n\nKlubbhuset begynte \u00e5 fylles kl. 6 og n\u00e5r leder Kenneth Tr\u00e6landshei \u00f8nska velkommen kl. 7 var vel 140 samlet. Ogs\u00e5 i \u00e5r s\u00e5 vi folk fra Kviteseid, S\u00f8gne, Sola, Sirdal og hele Lister.  \n\u00c5rsm\u00f8tesakene med \u00e5rsmelding, regnskap og valg gikk som vanlig raskt unna. Kontingenten ble den samme p\u00e5 150 kr. Etter valget, er styret og redaksjonen den samme som i 2012. En post utenom programmet var at Johannes Hamre ble utnevnt til \u00e6resmedlem for sitt mange\u00e5rige store arbeid for historielaget.  \nPaul D\u00e5svand fikk s\u00e5 ordet. Han var glad Kenneth hadde annonsert han med k\u00e5seri, da kunne han si litt av hvert. Og det ble innholdsrikt fra et liv som prest i marinen, til sj\u00f8mannsprest i London og New Orleans og glimt fra et liv som vikarprest rundt i Lister. K\u00e5seriet inneholdt mye humor og ogs\u00e5 ord til ettertanke.  \nS\u00e5 gikk turen til Heibergheiene i Sirdal. Magnar Undheim har v\u00e6rt l\u00e6rer og museumsstyrer p\u00e5 Kv\u00e6ven Bygdetun. Uten manuskript fortalte han om oslomannen Thorvald Heiberg som kj\u00f8pte opp store deler av fjellheimen mellom Ryfylke og Setesdalen, et omr\u00e5de p\u00e5 en million dekar. Han tilsatte lokale folk og var den st\u00f8rste arbeidsgiveren i Sirdal og flere av Setesdalskommunene. Noen var tilsett som vaktmenn, andre hadde jobb med utrydding av rovvilt og mange hadde jobb med frakt av varer og materialer. Heiberg fikk satt opp ca 20 hytter for utleie til rike utlendinger. De betalte godt for \u00e5 komme til de \u00abeksotiske\u00bb norske heiene og drive jakt. Ikke alle \u00e5r var like gode og Heiberg var b\u00e5de elsket og omstridt. I dag eier staten omr\u00e5det og turistforeningene har tilrettelagt l\u00f8yper og mange hytter.  \nIngen av de to som hadde ordet, viste bilder eller Power Point. Det var faktisk helt greit og vi har f\u00e5tt mange tilbakemeldinger p\u00e5 at folk var med hele tida.  \nMaten var som vanlig flotte og gode sm\u00f8rbr\u00f8d og ekstra gode bl\u00f8tkaker, alt produsert av elevbedriften ved Kvinesdal videreg\u00e5ende skole. Lodd ble solgt og mange fikk med blomster og fruktkorger. Det viktigste p\u00e5 hele \u00e5rsm\u00f8tet, er det sosiale. Her er noen som bare m\u00f8tes denne gangen i \u00e5ret. Selv om vi har mange medlemmer, er det alltid noen som finner ut det er p\u00e5 tide \u00e5 bli medlemmer. Denne kvelden ble det notert 8 nye i laget.  \nKvelden ble avslutta med Kvinesdalsangen og Kenneth var forn\u00f8yd med at klokka var bare rundt halv ti.\n\n  \nABE\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d48732b7-9bc6-468a-8295-6661c1a85f6c"}
{"url": "http://lundelykke.blogg.no/1357849869_vinn_rets_reddende_en.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:08:43Z", "text": "## Vinn \u013arets reddende engel - KONKURRANSE\n\n**  \n**OROFLUIDO IN MY HEART\\! (KONKURRANSEN ER AVSLUTTET)**\n\nSiden novembertider har jeg brukt disse fantastiske produktene, og jeg er s\u013a ekstremt forn\u0159yd\\! Jeg har alltid slitt med statisk og h\u013apl\u0159st h\u013ar om vinteren, samtidig som jeg har glatt, tungt h\u013ar som blir fett nesten uansett hva jeg bruker i det. **Men i \u013ar er h\u013aret mitt og jeg bestevenner :D \\<3\u00a0**  \nAlle Orofluidoproduktene har en deilig, orientalsk duft av amber og vanilje, s\u013a ikke bare virker det, men lukter samtidig fantastisk\\! Man blir nesten sittende \u013a lukte p\u013a h\u013aret sitt etterp\u013a\\! :P\n\nJeg har brukt Orofluidos shampoo, balsam, h\u013arkur og olje. Jeg fikk ogs\u013a med en limited etition lipgloss med innebygget lys. Og alle disse produktene har jeg\u00a0v\u0107rt s\u013a heldig at FRENDS har gitt meg lov til \u013a gi bort til mine fantastiske blogglesere\\! ;)\u00a0Jeg har bestemt meg for \u013a dele opp settet. Jeg har tenker en f\u013ar shampoo, balsam og kur og to som f\u013ar hver sin olje.\u00a0De som vinner oljen f\u013ar ogs\u013a med en Orofluido lip gloss med lys. Den er nude/shimmer, og passer til alt\\! Jeg har brukt min b\u013ade alene og over leppestift\\!\u00a0\n\n\n\n\n\n****\u00a0\n\nOver ser du shampoo- og balsamflasken, jeg elsker fargen\\! Og de ser s\u013a ekslusive ut at jeg t\u0159r nesten ikke ta dem med meg p\u013a trening ;)\n\n\n\nOrofluidos olje er bygget opp av tre forskjellige naturlige oljer, Argan-, Cyperus- og Linolje. Oljen gj\u0159r ikke h\u013aret fett, og etterlater h\u013aret uten rester av produktet. Oljen kan brukes i b\u013ade t\u0159rt og h\u013andklet\u0159rt h\u013ar. Sliter du med statisk h\u013ar er det kjempefint \u013a gni noen dr\u013aper i hendene og stryke over h\u013aret. \u00a0\u00a0  \n\n\n\n**FOR \u0139 VINNE DISSE HERLIGHETENE:**  \n**(KONKURRANSEN ER AVSLUTTET)  \n**  \nP\u013a min facebookside har jeg i dag lagt ut et bilde med en tekst med svarene p\u013a f\u0159lgende sp\u0159rsm\u013al:  \n  \n**- Hvem l\u0107rte oss \u013a bruke Arganoljen til pleie av h\u013aret?**  \n**- Og hvem fra gamle Egypt brukte en behandling basert p\u013a Cyperusolje i h\u013aret?\u00a0**\n\nLegg igjen en kommentar her p\u013a bloggen med svar p\u013a begge sp\u0159rsm\u013alene, s\u013a er du kanskje en av de heldige vinnerene\\! Dette er fantastiske premier\\! :D\u00a0  \nAlle kommentarer med riktig svar som er lagt igjen f\u0159r klokka 20.00 s\u0159ndag 13. januar er med i trekningen. \u00a0\n\nSkulle du ikke v\u0107re en av de heldige, f\u013aes alle produktene kj\u0159pt i de fleste Adam og Eva-salonger, og alle Nikitasalonger i hele landet. \u00a0\n\n**- LYKKE TIL\\!\u00a0  \n(KONKURRANSEN ER AVSLUTTET)**\n\n\n\n#### **Postet av:** Helene Olsen\n\nBarberkvinner fra Marokko l\u0107rte oss \u013a bruke araganoljen til pleie av h\u013aret. Cleopatra brukte en behandling basert p\u013a cyperusolje i h\u013aret.  \n  \nHerlig konkurranse :)\n\n\n\n#### **Postet av:** Linn-Therese Nilsen\n\n\\-Barberkvinnene fra marokko l\u0107rte oss det :)  \n  \n\\-Cleopatra egypts dronning :)\n\n\n\n#### **Postet av:** \\<3 Janne Elisabeth\n\nBarberkvinnene fra Marokko var de som l\u0107rte oss det, og det var Cleopatra som brukte behandling med cyperusolje i h\u013aret :-)\n\n\n#### **Postet av:** Helene\n\nBarberkvinner fra Marokko l\u0107rte oss \u013a bruke araganoljen til pleie av h\u013aret og Cleopatra brukte en behandling basert p\u013a cyperusolje i h\u013aret.\n\n\n\n#### **Postet av:** marlen:)\n\n1.barber kvinnene fra marokko;)  \n  \n2\\. cleopatra egypts dronning.  \n  \ndu skriver mye fint p\u013a bloggen din miriam. koselig \u013a f\u0159lge deg:)\n\n**Dato:** 11.01.2013 **Tid:** 12:47 **URL:** \n\n#### **Postet av:** LindaVictoria\n\nDet var barberkvinnene fra marokko som l\u0107rte oss \u013a bruke det  \n  \nCleopatra brukte en s\u013ann type behandling :)\n\n#### **Postet av:** Marianne\n\nBarberkvinnene fra Marokko var de som l\u0107rte oss det\\!  \n  \nOg det var Cleopatra egypts dronning som brukte den behandlinga.\n\n\n\n#### **Postet av:** Pia Susanne\n\nSvar p\u013a sp\u0159rsm\u013al 1: barberkvinnene fra Marokko  \n  \nSvar p\u013a sp\u0159rsm\u013al 2: Cleopatra, Egypts dronning.  \n  \nFin blogg Miriam, god inspirasjon\\! :-)  \n  \nKlem, Pia\n\n**Dato:** 11.01.2013 **Tid:** 14:17 **URL:** \n\n\n\n#### **Postet av:** Heidi-Anett\n\nBarberkvinnene fra marokko l\u0107rte oss det, og det var Cleopatra, Egypts dronning som brukte behandlingen med cyperusolje. :)\n\n\n\n#### **Postet av:** Marte\n\nSpm1: en barberkvinne fra Marokko  \n  \nSpm2: Cleopatra, dronningen av Egypt.  \n  \nFor et kjekt innlegg.. Jeg \u013a sliter med at det enten er t\u0159rt eller s\u013a er det ekkelt og fett.. Hadde v\u0107rt spennende \u013a teste disse produktene. Hvor har du kj\u0159pt de?\n\n**Dato:** 11.01.2013 **Tid:** 21:43 **URL:** \n\n\n\n#### **Postet av:** Lundelykke\n\nMarte: Takk :) Ja, jeg ogs\u013a\\! Man m\u013a bare passe p\u013a \u013a ikke f\u013a oljen helt inne ved h\u013arr\u0159ttene.  \nDu f\u013ar kj\u0159pt produktene i de aller fleste Adam og Eva-salonger og alle Nikitasalonger i landet over.\n\n**Dato:** 11.01.2013 **Tid:** 22:04 **URL:** http://lundelykke.blogg.no/\n\n\n#### **Postet av:** Anette Lunde\n\n\n#### **Postet av:** Line Strandli\n\nBarberkvinnene fra Marokko l\u0107rte oss det. Det var Cleopatra som brukte behandling med cyperusolje i h\u013aret :-)\n\n**Dato:** 12.01.2013 **Tid:** 00:16 **URL:** \n\n\n\n#### **Postet av:** Silje Sophie\n\n1\\. Barberkvinnene i Marokko l\u0107rte oss det. Oljen kommer fra Argantreet, kj\u0107rnen i n\u0159ttene, som kunn vokser i noen omr\u013ader der.  \n  \n2\\. Egypts dronning 69-30 \u013ar f kr. Kleopatra brukte den blandingen med cyperusolje. :)\n\n**Dato:** 12.01.2013 **Tid:** 00:52 **URL:** \n\n\n\n#### **Postet av:** Camilla U\n\n1\\. Barberkvinnene fra Marokko l\u0107rte oss det.  \n  \n2 Cleopatra.  \n  \nH\u013aper virkelig jeg vinner, jeg har veldig langt h\u013ar og sliter med akkurat det samme som du gjorde ^^,\n\n\n\n#### **Postet av:** Maria Eugenia Romero Pereira\n\nBarberkvinnene fra marokko l\u0107rte oss det :)  \n  \nRannveig Kh  \n  \n\n\n#### **Postet av:** Tina\n\n#### **Postet av:** Irena\n\nSpm1: en barberkvinne fra Marokko  \n  \nSpm2: Cleopatra, dronningen av Egypt.\n\n\n#### **Postet av:** Dan\n\n1.Berber kvinnene fra Marokko;)  \n  \n2\\. Cleopatra\n\n\n\n#### **Postet av:** Monica Karin\n\nOj for en fantastisk premie. \u2764\u00b8 \u00b4 \u00b8  \n  \nProduktene h\u0159res kjempe gode ut,\u013a mitt h\u013ar trenger virkelig den type hjelp.  \n  \nSvarene er :\u2764  \n  \n\u2606 \\#1 Barberkvinnene fra Marokko l\u0107rte oss \u013a bruke Aragan Olje i H\u013aret :) \"Takk til dem \" \u2764  \n  \n\u2606\\#2 Cleopatra Egypts Dronning brukte behandling med Cyperusolje i H\u013aret :) \u2764  \n  \nKrysser fingrene og h\u013aper at lykken er p\u013a min side..  \n  \n\u0158nsker deg en kjempe fin helg videre..  \n  \nStor Nytt\u013ars Hilsen fra Mo9ca Karin  \n  \ncanim\\email@example.com\n\n**Dato:** 12.01.2013 **Tid:** 14:21 **URL:** \n\n\n\n#### **Postet av:** Karianne\n\nBarberkvinnene fra Marokko l\u0107rte oss \u013a bruke Arganoljen til pleie i h\u013aret, og Cleopatra brukte en behandling basert p\u013a Cyperusolje i h\u013aret.  \n  \nTrodde et \u0159yeblikk at du beskrev mitt h\u013apl\u0159se h\u013ar, men jammen er det flere enn meg :p\n\n\n\n#### **Postet av:** Therese\n\nDet var barberkvinnene fra marokko som l\u0107rte oss \u013a bruke det  \n  \nCleopatra brukte en s\u013ann type behandling :)\n\n**Dato:** 12.01.2013 **Tid:** 14:32 **URL:** http://billigpanett.blogspot.no/\n\n\n\n#### **Postet av:** Tina T\n\nBarberkvinnene i Marokko l\u0107rte oss \u013a bruke Arganoljen til h\u013arpleie. Og Cleopatra brukte Cyperusoljen i h\u013aret. Smarte kvinnfolk det :)  \n  \n\n#### **Postet av:** Guri Marie Kristoffersen\n\nHei p\u013a deg\\!  \n  \nJeg vil gjerne v\u0107re med p\u013a denne konkurransen  \n  \nda den ser veldig flott ut\\!  \n  \nMen jeg m\u013a f\u013a lov til \u013a arrestere deg i f\u0159rste sp\u0159rsm\u013al.  \n  \nDet heter BERBERKVINNENE, og ikke BARBERKVINNENE. Berberene er et folkeslag i Marokko.  \n  \nSvar 2 er Cleopatra. Husker Elisabeth Taylor fra den filmen, og der hadde hun et helt lekkert h\u013ar, selv om det sikkert var parykk\\!\\!\\!\\! Hehe\\! Ikke for det. Elisabeth Taylor hadde et fantastisk h\u013ar selv uten parykker hun..  \n  \nVennlig hilsen Guri Marie  \n  \nfirstname.lastname@example.org\n\n**Dato:** 12.01.2013 **Tid:** 16:55 **URL:** \n\n\n\n#### **Postet av:** Katrine Helle\n\nBarberkvinnene fra Marokko var de som l\u0107rte oss det, og det var Cleopatra som brukte behandling med cyperusolje i h\u013aret.  \n  \nHilsen Katrine Helle  \n  \nkatrine\\_helle\\email@example.com\n\n\n\n#### **Postet av:** HildeM - Lykkelig med liten\n\nDet var barberkvinnene fra marokko som l\u0107rte oss \u013a bruke det  \n  \nOg Cleopatra brukte en s\u013ann type behandling.  \n  \nKlem\n\n\n\n\n#### **Postet av:** Elena P\n\nBarberkvinnene fra Marokko var de som l\u0107rte oss det, og det var Cleopatra som brukte behandling med cyperusolje i h\u013aret :-)  \n  \nHilsen,  \n  \nElena  \n  \npapyk\\firstname.lastname@example.org\n\n**Dato:** 12.01.2013 **Tid:** 21:47 **URL:** \n\n\n\n#### **Postet av:** kjerstin\n\nBarberkvinnene fra marokko l\u0107rte oss det :)  \n  \n\\-Cleopatra egypts dronning :)  \n  \nmvh  \n  \nkjerstin  \n  \nemail@example.com\n\n\n\n#### **Postet av:** Monica\n\n\\- Hvem l\u0107rte oss \u013a bruke Arganoljen til pleie av h\u013aret?  \n  \nSvat: Barber kvinnene fra marokko.  \n  \n\\-Hvem fra gamle Egypt brukte en behandling basert p\u013a Cyperusolje i h\u013aret?  \n  \nSvar: Cleopatra, egypts dronning.  \n  \n:) firstname.lastname@example.org\n\n\n\n#### **Postet av:** Anette U\n\n1\\. Barberkvinnene fra Marokko l\u0107rte oss det :)  \n  \n2\\. Cleopatra, Egypts dronning :)\n\n#### **Postet av:** urszula\n\n\n\n\n#### **Postet av:** Julie S.\n\nBarberkvinner fra Marokko l\u0107rte oss \u013a bruke araganoljen til pleie av h\u013aret, og Cleopatra brukte en behandling basert p\u013a cyperusolje i h\u013aret.\n\n**Dato:** 13.01.2013 **Tid:** 11:41 **URL:** \n\n\n\n#### **Postet av:** Christine\n\n\\- Cleopatra Egypts dronning\n\n\n\n#### **Postet av:** Snefrid\n\nBarberkvinnene fra Marokko var de som l\u0107rte oss det, og det var Cleopatra som brukte behandling med cyperusolje i h\u013aret.\n\n**Dato:** 13.01.2013 **Tid:** 14:21 **URL:** \n\n\n\n#### **Postet av:** Jori Kjelland\n\n#### **Postet av:** Charlotte Klepsvik\n\nBarberkvinner fra Marokko l\u0107rte oss \u013a bruke araganoljen til pleie av h\u013aret og Cleopatra brukte en behandling basert p\u013a cyperusolje i h\u013aret ;)  \n  \nKlem charlotte\n\n\n\n#### **Postet av:** Janne Kari Viken\n\n1 :) Berberkvinner fra Marokko l\u0107rte oss \u013a bruke araganoljen til pleie av h\u013aret  \n  \n2 :) Cleopatra brukte en behandling basert p\u013a cyperusolje i h\u013aret.  \n  \nkjempeflotte produkter\\! Disse kunne eg virkelig tenkt meg \u013a pr\u0159vd, har veldig t\u0159rt h\u013ar \u013a syns ingenting hjelper... :S  \n  \nF\u013ar krysse fingrene..Ha en flott s\u0159ndag\\! ^^  \n  \nJanne  \n  \nemail@example.com\n\n#### **Postet av:** Ida Lind\n\nIda Lind  \n#### **Postet av:** Anne Silje Olsen\n\n2\\. Cleopatra, Egypts dronning  \n  \nKlem fra annesilje80(\u0107tt)hotmail.com\n\n\n\n#### **Postet av:** Marit L\n\nHei.  \n  \n1.Barberkvinnene fra Marokko.  \n  \n2\\. Det var Cleopatra som brukte behandling med cyperusolje i h\u013aret.  \n  \nMvh Marit\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0ac1cba-5274-4131-add8-18750d26b3a6"}
{"url": "http://medialt.no/retningslinjer-for-utvikling-av-underholdene-programvare-for-mennesker-med-sammensatte-laerevansker/95.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:02Z", "text": "# Retningslinjer for utvikling av underholdene programvare for mennesker med sammensatte l\u00e6revansker\n\n**Dette dokumentet er den norske versjonen av retningslinjene som var utgangspunktet for videreutvikling p\u00e5 engelsk. Arbeidet med retningslinjene er n\u00e5 et internasjonalt samarbeid. Alle kan sende kommentarer, lese andres synspunkter osv p\u00e5: http://gameaccess.medialt.no/.**\n\nMennesker med sammensatte l\u00e6revansker har sv\u00e6rt ulike forutsetninger og behov. Det er derfor ikke enkelt \u00e5 sette opp et sett med retningslinjer for utvikling av underholdene programvare. F\u00f8lges anbefalingene i dette dokumentet vil imidlertid langt flere bli i stand til \u00e5 benytte standardprogrammer.\n\nM\u00e5let med retningslinjene er at utviklingsmilj\u00f8er skal ta h\u00f8yde for ulike brukergrupper, og at dette skal komme b\u00e5de produsenter og brukere til gode. Retningslinjene er laget for underholdningsprodukter, men naturligvis vil de fleste av punktene v\u00e6re gyldige forr all programvareutvikling. Retningslinjene er prim\u00e6rt laget med tanke p\u00e5 produkter for PC, men prinsippene vil v\u00e6re like aktuelle ogs\u00e5 for andre platformer (Mac, PS2, X-Box, ...).\n\nVi har valgt \u00e5 benytte f\u00f8lgende definisjon av \"sammensatte l\u00e6revansker\":\n\n> *Mennesker med utviklingshemming, og mennesker med en kombinasjon av store motoriske og sansemessige tap.*\n\n## 1\\. Niv\u00e5/progresjon\n\n  - 1.1 La det v\u00e6re en progresjon fra lett til vanskelig og/eller fra start til videreg\u00e5ende niv\u00e5er\n  - 1.2 Tilby valg som gir reelle forskjeller mht. vanskelighetsgrad\n  - 1.3 Tilby gjerne store pakker: spill, video, b\u00f8ker, leket\u00f8y, klistremerker, ...\n  - 1.4 Tillat direkte valg av deloppgaver\n  - 1.5 Tillat direkte tilgang til hemmelige omr\u00e5der\n  - 1.6 Bruk enkelt spr\u00e5k\n\n## 2\\. Input\n\n  - 2.1 Legg til rette for alternativ styring\n  - 2.2 Flere ulike input-enheter skal kunne brukes samtidig\n  - 2.3 Gj\u00f8r det mulig \u00e5 justere f\u00f8lsomhet/feiltolleranse\n  - 2.4 Hastighet og st\u00f8rrelse p\u00e5 mark\u00f8rer og pekere skal kunne tilpasses\n\n## 3\\. Grafikk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e463f84-9e2a-4e10-af85-1c3079e99708"}
{"url": "http://plyty-poliweglanowe.eu/shemale-porno-transe-eskorte-oslo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:26:36Z", "text": "Meg tilbake i n\u00e6rheten se ute etter et nettsamfunn dating og en stund tilbake p\u00e5 tube8 scat femdom sosiale sirkel blir medlem av v\u00e5r side lar orientering gitt angi som sex Porno Site Mann I Kjole Grendi Definitivt Eskortenett Online Sexshop \u00f6steby. Pb j med anyonecheck bakgrunn f\u00f8r de sier preferanse, lubne chaser dating nettsteder eller devaluere. Andre innlegg escort og massasje escort girl oslo norwegian pornstar thai massasje eskorte eskorte nett eksotisk massasje oslo. African Ass Africa Porno Vign\u00e6s S\u00f8r Hd Lesbian Porn Sexy T\u00f8y **Shemale porno transe eskorte oslo.** Not Yet In Oslo - - South Africa \u00a0 2. Har de stirret og. \u00c5 f\u00e5 thaimassasje er som \u00e5 gj\u00f8re yoga-\u00f8velser uten anstrengelser. MALE ESCORT OSLO MASASJE STAVANGER MASSASJE Seg \u00e5 Eldre damer porno escorte t\u00f8nsberg, Vi Har Funnet Sex Med Eldre Sex T\u00f8nsberg Shemale TS Ladyboy Trans - Thai Brasilian - plyty-poliweglanowe.eu \\> Oslo. si noe du gj\u00f8r eskort i oslo norsk porno torrent toftevaag gratis nettdatingsider \u00e5len Shemale Big Cock Norske Gratis Porno Fl\u00f8nes Free Porn Tv. Are you looking for escort and massage Tv- Ts from Oslo in Norway. You can find them here. Miss VIAGRA 4You \u00b7 Suger deg \u00b7 Fetishdomina anna. og.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fefbbb69-c41b-4e32-a3ec-40088200d76e"}
{"url": "https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/stort-hjelpeapparat-pa-gardermoen/321281.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:54:42Z", "text": "# Stort hjelpeapparat p\u00e5 Gardermoen\n\n  - \n  - \nRundt 100 helsepersonell i tillegg til politi, Sivilforsvaret, R\u00f8de Kors, prester, krisepsykiatere venter p\u00e5 Gardermoen n\u00e5r den f\u00f8rste store bolken med nordmenn kommer hjem fra katastrofeomr\u00e5det i Thailand i natt.\n\n\\- Mottaksapparatet er stort med mange frivillige. Jeg vet ikke hvor mange det teller alt i alt, sier Sissel Edvardsen, informasjonsansvarlig for mottaksapparatet, til TV 2 Nettavisen onsdag kveld.\n\nMottaksapparatet skal ta seg av b\u00e5de passasjerer og p\u00e5r\u00f8rende n\u00e5r den f\u00f8rste store transporten av passasjerene fra katastrofeomr\u00e5dene kommer i natt og i dagene framover.\n\n**Ledes av politiet**  \nFungerende politisjef ved Gardermoen politistasjon Hans Holmgrunn leder koordineringen av arbeidet.\n\nHelsepersonell vil g\u00e5 ombord i flyene n\u00e5r de ankommer for \u00e5 hjelpe ut barn og de mest rammede f\u00f8rst. Umiddelbart blir barnevernstjenesten i Ullensaker kommune koplet inn i forhold til barna. De skadde f\u00e5r tilbud om \u00e5 m\u00f8te helsepersonell. Passasjerene f\u00e5r ogs\u00e5 utdelt n\u00f8dvendige kl\u00e6r og mat og drikke, heter det i en melding fra Utenriksdepartementet onsdag.\n\n**F\u00e5r l\u00e5ne telefoner**  \nPassasjerene blir geleidet ned i et avsperret ankomstomr\u00e5de der det blir registrering av politi samtidig som helsepersonell og sosialtjeneste er tilgjengelig. Helsepersonellet kommer i hovedsak fra Helse \u00d8st og kommunehelsetjenesten i Ullensaker med forsterkninger fra omkringliggende kommuner, samt frivillige fra R\u00f8de Kors. Det er ogs\u00e5 bestilt 40-50 telefoner som gj\u00f8res tilgjengelig for passasjerene.\n\n**Skjermes for medier**  \nPassasjerene skal bli informert om at de kan velge \u00e5 g\u00e5 ut i den vanlige ankomsthallen der det kommer til \u00e5 v\u00e6re presse eller om de vil bli skjermet fra pressen og kj\u00f8rt med buss til mottakssenteret p\u00e5 Radisson SAS Hotell Gardermoen, som helsemyndighetene har leid.\n\n**Sivilforsvaret registrerer**  \nSivilforsvaret har ansvar for \u00e5 ta imot passasjerene n\u00e5r de ankommer hotellet for \u00e5 registrere dem i et omsorgssenter. Sivilforsvaret vil ogs\u00e5 registrere p\u00e5r\u00f8rende og bidra til gjenforening. Det vil v\u00e6re helsepersonell tilgjengelig for de p\u00e5r\u00f8rende som venter.\n\nP\u00e5r\u00f8rende m\u00e5 belage seg p\u00e5 \u00e5 ta kontakt med Sivilforsvaret for \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 finne sine eller vente selv i ankomsthallen. P\u00e5r\u00f8rende kan ringe omsorgssenteret p\u00e5 telefon 63 93 31 35 eller 63 93 30 50.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ae4d86d-a399-4bd1-a59d-d5e88a6eda8c"}
{"url": "https://www.itromso.no/nyheter/2017/06/14/Trafikkuhell-p%C3%A5-E8-14874131.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:08:56Z", "text": "Publisert: 14 juni 2017 16:20 Sist oppdatert: 14 juni 2017 16:41\n\n  - Lena Ver\u00e5sEriksen\nTo biler har kollidert p\u00e5 E8. Den ene bilen skal ha kj\u00f8rt i den andre bilen bakfra.\n\n\u00a0 Foto: iTroms\u00f8-tipser\n\n\u00a0\nLasse Wangberg, som er ansatt hos iTroms\u00f8, var p\u00e5 stedet kort tid etter hendelsen.\n\n\\- Den f\u00f8rste bilen bremset for noen fugler som sto i veien. Da ble den p\u00e5kj\u00f8rt bakfra, sier han.\n\nWangberg forteller at trafikken flyter greit forbi.\n\n\u00a0\n**Politiet opplyser p\u00e5 Twitter at det kun er snakk om materielle skader.**\n\n\\- Vi er p\u00e5 stedet og trafikken flyter greit forbi. Men det ene feltet vil nok v\u00e6re stengt i perioder i forbindelse med opprydningen, sier operasjonsleder Rune Nilsen.\n\n  - politiet\n\nVi \u00f8nsker engasjerende debatter p\u00e5 itromso.no. Du er velkommen til \u00e5 kommentere sakene p\u00e5 v\u00e5re sider, men vi ber deg f\u00f8rst lese v\u00e5re retningslinjer for innlegg:\n\nDEBATTREGLER\n## RETNINGSLINJER FOR INNLEGG\n\niTroms\u00f8 gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at du er juridisk ansvarlig for dine kommentarer. Dette personlige ansvaret gjelder enten du velger \u00e5 kommentere i kommentarfeltene p\u00e5 v\u00e5re nettsider eller du skriver innlegg p\u00e5 v\u00e5re Facebook-sider.\n\niTroms\u00f8 \u00f8nsker en \u00e5pen, saklig og engasjerende debatt. Vi oppfordrer alle til \u00e5 v\u00e6re saklige, vise respekt for andres meninger og \u00e5 holde seg til saken. Vi fjerner fortl\u00f8pende innlegg som er rasistiske, sjikan\u00f8se eller p\u00e5 annen m\u00e5te strider mot etikk eller lovverk. Du kan varsle oss her dersom du ser innlegg du mener bryter med god debattskikk.\n\nAlle som vil delta i debatten hos oss m\u00e5 skrive under eget navn. Vi forbeholder oss retten til \u00e5 utestenge brukere som beg\u00e5r grove eller gjentatte brudd p\u00e5 v\u00e5re retningslinjer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d7e5a54-05e9-46e0-84a7-8c44d1fbe300"}
{"url": "http://www.schei.no/asi-prosjektregnskap/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:58:43Z", "text": "# ASi \u2013 Prosjektregnskap\n\nNy versjon 2.0 av programmet er n\u00e5 klar\\! Les om alle endringene som er gjort her\\!\n\nProgrammet er et f\u00f8rsteklasses verkt\u00f8y for offentlige virksomheter, prosjektledere, byggeledere og arkitekter som f\u00f8rer prosjektregnskap for flere prosjekter og \u00f8nsker full oversikt over alle sider av prosjektet\\!\n\n\n\nProgrammet har en oppbygning med funksjoner i logisk rekkef\u00f8lge fra venstre mot h\u00f8yre.\n\nProgrammet har funksjoner for:\n\n  - ##### Faste data om oppdrag og prosjekt. Denne tabellen er felles for alle bygg-relaterte programmer fra **ASi**.\n\n  - Prosjekt. Fra dette bildet har en full oversikt over alle funksjoner i programmet p\u00e5 **prosjektniv\u00e5**.\u00a0\n\n  - Budsjett knyttet til NS3453 eller fri kontoplan Samtidig kan alle konti refereres til en konto i KOSTRA. Det angis til hver konto om det skal beregnes avgifter av denne. Dersom kontoplan for KOSTRA benyttes vil posteringene skje inkludert MVA. Fra dette bildet har en full oversikt over alle funksjoner i programmet knyttet til **budsjettkontoniv\u00e5**.\u00a0\n\n  - ##### Grupper/Utvalg\u00a0knyttet til prosjektet. Fra bildet kan en sende E-mail til enkeltdeltagere eller hele gruppen.\n\n  - ##### Finansiering/Framdrift. Registrer finansieringsplanen og milep\u00e6lene i framdriftsplanen.\n\n  - ##### Kontrakter med fakturert til hver kontrakt.\n\n  - ##### Kontraktsparter med oversikt over alle kontrakter og fakturert for hver kontraktspart.\n\n  - ##### Forventede endringer kan enten h\u00e5ndteres manuelt for hver budsjettkonto eller automatisk i forhold til Disponert.\n\n  - ##### Fakturert for hele prosjektet, en kontraktspart eller en kontrakt.\n\n  - ##### Endringsskjemaer som viser endringer knyttet til forventet/kontrakt og utsteder.\n\n  - ##### budsjettpost.\n\n  - ##### Automatisk avstemming av reserveposten slik at prosjektregnskapets status er uten avvik s\u00e5 langt det er mulig.\n\nVed \u00e5 benytte farger f\u00e5r en straks oversikt over prosjekter som har avvik fra budsjett, kontrakter eller disponert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65b826ab-a426-40a3-9c4f-e56b39abeb3d"}
{"url": "http://lill87.blogspot.com/2013/02/pute-kake-til-5-aringen-ble-bestilt-og.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00083.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:27Z", "text": "\n## tirsdag 5. februar 2013\n\n  \nPute kake til 5 \u00e5ringen ble bestilt og da kunne jeg jo ikke skuffe :)\n\nSjokoladekake med marshmallow fondant.\n\nVaniljecupcakes med melis glasur.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0842c48c-e0a7-49e8-8dc9-024bbc8a3ef2"}
{"url": "http://www.boline32.com/2012/01/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:26:32Z", "text": "## fredag 27. januar 2012\n\n\nEn stille kveld i Gjestehavnen i Halden\n\n12:00    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n## s\u00f8ndag 22. januar 2012\n\n### Sny\n\n  \nJa tror faktisk det heter s\u00e5 p\u00e5 et annet \"spr\u00e5k\" som vi snakker her p\u00e5 berget.\n\nJa alts\u00e5 sny.\n\n\n\n  \nOg den fine festningen her i byen s\u00e5 s\u00e5 fin ut i kveld.\n\n\u00a0Er kommet noen centimeter her i byen og det er jo ganske pent da og fint da tempen holder seg der den er idag p\u00e5 ca 5 grader.\n\n  \n\n\n\n  \nEn sn\u00f8lagt Skippergate.\n\n  \nBj\u00f8rn Solem  kl. \n17:29    1 kommentar:   Linker til dette innlegget      \n\n## torsdag 19. januar 2012\n\n### Svarthvit\n\n  \n\n\n  \nFra p\u00e5sken ifjor, vi tusler for motor mot \u00d8sterby p\u00e5\u00a0L\u00e6s\u00f8 hu mor har vakt og passer p\u00e5 at han Roy (autopiloten) holder oss i riktig retning. Hadde faktisk ikke et vindpust p\u00e5 hele overfarten fra Skagen.\n\n  \n\nAng\u00e5ende diskusjon:\nDet er sjelden at en diskusjon beviser noe annet enn at to mennesker er uenige.\u00a0\n\n\n20:56    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## tirsdag 17. januar 2012\n\n### Halv vinter\n\n  \n\nJa n\u00e5 er halve vinteren over, iallefall i f\u00f8lge kalenderen. Desember januar og februar er vinterm\u00e5nedene og utgj\u00f8r i\u00e5r pga. skudd\u00e5r 91 dager s\u00e5 da skal mittvinter v\u00e6re den 14. januar som jo alt er passert. Men det f\u00f8les vel aldri s\u00e5nn da det normalt er langt ut i mars f\u00f8r vi f\u00f8ler at v\u00e5ren kommer.\n\n  \n\n\n*I vinteropplag :-)*\n\nRoskilde freden.\n\n  \n\n\n*O stille dag.*\n\nMen p\u00e5 den annen side er det jo stort sett f\u00f8r og etter ferien det er best der nede for ***veldig*** mange har vel tatt denne kysten til sitt bruksomr\u00e5de men det er fortsatt mange plasser som er perler og ligger bortgjemt, inntil videre. S\u00e5kalte smultronst\u00e4llen som svensken kaller dem.\n\nJeg lengter iallefall.\n\n  \n## torsdag 12. januar 2012\n\n### Pause\n\nLurer p\u00e5 hvorifra yr tar v\u00e6rdata i Halden? Var sp\u00e5dd 6 ms inatt men hadde p\u00e5 f\u00f8lelsen at jeg var ute i skikkelig d\u00e5rlig v\u00e6r selv om jeg pr\u00f8vde \u00e5 sove i k\u00f8ya. Tror jeg slokna\u00a0i sekstiden p\u00e5 morran.\n\nOg da jeg v\u00e5knet i nitiden igjen var vinden g\u00e5tt over p\u00e5 nord og da er det vindstille her i havna.\n\n  \n\n\n  \nTror ogs\u00e5 fruen over likte seg p\u00e5 brygga idag for hun pusset og stelte fj\u00e6ra ganske lenge og bare satt ellers og tittet p\u00e5 vannet, sj\u00f8syk :-) ?\n\n  \nBj\u00f8rn Solem  kl. \n## s\u00f8ndag 8. januar 2012\n\n### Tidevann\n\nFikk en telefon sist uke fra nev\u00f8en min her i Halden. Han lurte p\u00e5 hvorfor det noen ganger nesten er s\u00e5 at vannet g\u00e5r over bryggene her i byen. Vel det er ikke enkelt men her kommer noen av grunnene til at havvannet stiger og synker.\n\n  \nDet er m\u00e5nen og solen som er den sterkeste faktoren og hadde det ikke v\u00e6rt for at det fantes land og kontinenter ville det g\u00e5tt en uendelig b\u00f8lge rundt jorden med 12 timer og 25 min mellom hver topp og alts\u00e5 ca 6 timer og 12 minutter fra h\u00f8y til lavvann. Men alts\u00e5 pga land og ogs\u00e5 havstr\u00f8mmer som oppst\u00e5r rundt dette, varierer tidevannet noe. Dette gj\u00f8r ogs\u00e5 at h\u00f8ydeforskjellen kan v\u00e6re ganske stor. I Fundy Bay p\u00e5 Nova Scotia (Canadas \u00f8stkyst) kan forskjellen mellom h\u00f8y og lavvann komme opp mot 20 meter, syd av den Engelske kanal opp mot 14 meter, mens her rundt Oslofjorden er normalforskjellen under en halv meter dette mye p\u00e5 grunn av at \"b\u00f8lgen\" som kommer opp gjennom den Engelske kanal p\u00e5 en m\u00e5te utjevnes med h\u00f8yvannet som kommer fra nordsiden av England.\n\n  \n\n\n\u00a0*P\u00e5 Helgoland i Tyskebukta er forskjellen mellom\u00a0 lavvann og h\u00f8yvann ca tre meter.*\n\n\n\n  \nVannet n\u00e5r alltid de st\u00f8rste forskjeller her p\u00e5 berget ved springflo og nippfflo.\n\n**Springflo** oppst\u00e5r n\u00e5r kreftene fra sol og m\u00e5ne er som sterkest dvs n\u00e5r de er p\u00e5 linje med jorden og det inntreffer hver fjortende dag ved hver nym\u00e5ne eller fullm\u00e5ne.\n\n**Nippflo** eller laveste lavvann f\u00e5r vi da m\u00e5nen og solen utgj\u00f8r en 90\\`vinkel p\u00e5 hverandre sett fra jorden som vil si ved\u00a0hver halvm\u00e5ne ogs\u00e5 14. dag.\n\nOg til slutt er det atmosf\u00e6risk trykk som ogs\u00e5 har sin innvirkning.\n\n**Barometertrykk** er et direkte resultat av luftens vekt. Trykket faller desto h\u00f8yere en kommer i atmosf\u00e6ren. Ved havoverflaten er gjennomsnittelig trykk 1013 hpa (hectopascal). Trykket skal utgj\u00f8re 1 cm p/millibar\n\nOg forresten vi m\u00e5 ikke glemme vinden som kan ha en ganske stor p\u00e5virkning.\n\nS\u00e5 tenk scenarioet her i Halden.\n\nDet er fullm\u00e5ne, vi har et skikkelig lavtrykk og det st\u00e5r en sydvest kuling inn i Skagerak og det er h\u00f8yvann i samme slengen ja da er sjangsen stor for at det blir overvann p\u00e5 bryggene her i Halden.\n\n  \nBj\u00f8rn Solem  kl. \n\n## s\u00f8ndag 1. januar 2012\n\n### Tilbakeblikk\n\n  \nS\u00e5 er det slutt, 2011. Jeg har pr\u00f8vd \u00e5 finne noen bilder fra det samme og det har v\u00e6rt en del fint da.\n\nMen begynnelsen, tja. Da vi passerte nytt\u00e5rsaften hadde det v\u00e6rt minusgrader her i Halden siden 14. november.\n\nJanuar\n\n\nHadde tenkt meg en Danmark tur men jeg endte opp p\u00e5 V\u00e4der\u00f6arna, rimelig ensomt der ute i november men jeg hadde str\u00e5lende v\u00e6r.\n\n\n\n  \nS\u00e5 er det slutten p\u00e5 \u00e5ret. Mye regn og annet d\u00e5rlig v\u00e6r med noen stormer og ille p\u00e5 nord vestlandet men n\u00e5r \u00e5ret skal regnes overett og jeg vil si at der mor og undertegnede har oppholdt seg har vi greid oss bra. Finns itte d\u00e5rlig v\u00e6r, bare d\u00e5rlige kl\u00e6r.\n\nS\u00e5 ny frisk p\u00e5 det nye.\n\n  \n Lagt inn av  \n\nBj\u00f8rn Solem  kl. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2975b90e-3058-4c6e-93a0-58ce29f2ccda"}
{"url": "https://www.dn.no/nyheter/2018/04/16/0503/Utenriks/comey-trump-er-moralsk-uskikket-og-en-serielogner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:54Z", "text": "\n\n### Utenriks\n\nI et tv-intervju i forbindelse med sin nye bok serverer tidligere FBI-sjef James Comey kraftig kost i retning president Donald Trump.\n\n\u2013 Du kan ikke ha en president som ikke gjenspeiler verdiene jeg mener republikanere, demokrater og uavhengige verdsetter, sier Comey i et TV-intervju p\u00e5 ABC, if\u00f8lge The New York Times.\n\nAvisen har f\u00e5tt tak i en gjengivelse av det fem timer lange intervjuet ABC sendte et utdrag av s\u00f8ndag kveld.\n\nBlant andre karakteristikker sier Comey at Trump er \u00abmoralsk uskikket til \u00e5 v\u00e6re president\u00bb og kaller ham for en seriel\u00f8gner.\n\nComey sa ogs\u00e5 at han ikke kan utelukke muligheten for at Russland har inkriminerende opplysninger om presidenten.\n\n\\- Jeg tror det er mulig. Jeg vet ikke, sa Comey if\u00f8lge Bloomberg.\n\n#### Trump sl\u00e5r tilbake\n\nEtter at utdrag fra Comeys nye bok ble offentliggjort, har Trump kalt Comey \u00absvak\u00bb, \u00aben l\u00f8gner\u00bb og \u00aben slim\u00e5l\u00bb som b\u00f8r straffeforf\u00f8lges.\n\nI forkant av intervjuet kom Trump med denne karakteristikken av den tidligere FBI-sjefen han sparket i fjor v\u00e5r:\n\n\u2013 Sleipe James Comey, en mann som alltid kommer d\u00e5rlig ut (han er ikke smart\\!), vil g\u00e5 inn i historien som den VERSTE FBI-sjefen, med stor margin\\!\n\nPresidenten mener Comeys nye bok lar mange viktige sp\u00f8rsm\u00e5l st\u00e5 ubesvart.\n\n\u2013 Som hvorfor han r\u00f8pet hemmeligstemplet informasjon (fengsel), hvorfor han l\u00f8y for Kongressen (fengsel), skrev Trump p\u00e5 Twitter.(Vilk\u00e5r)\n\n    \n\n\n\n# Skulle bygge norsk industrieventyr - n\u00e5 er selskapet tvangsoppl\u00f8st\n\nSilMag skulle hente 2,5 milliarder kroner for \u00e5 produsere magnesium p\u00e5 Her\u00f8ya i Telemark. N\u00e5 er selskapet tvangsoppl\u00f8st og krangler blant annet med revisor om regningen.\n\n    \n\n\n\n# \u2013 Dette er regjeringens domene\n\nKronen falt etter at KrF gikk mot det nye inflasjonsm\u00e5let. N\u00e5 snur KrFs finanspolitiske talsmann, og sier han lar Siv Jensen f\u00e5 bestemme.\n\n har eiendomsutvikling i hjembyen Farsund st\u00e5tt sentralt. Foto: Hampus Lundgren\")    \n\n har eiendomsutvikling i hjembyen Farsund st\u00e5tt sentralt. Foto: Hampus Lundgren\")\n\n# Kommune anklages for ulovlig millionst\u00f8tte til byens rikeste\n\nFarsund kommune klages inn til Esa for \u00e5 ha gitt byens rikeste \u2013 Glastad-familien \u2013 35 millioner kroner i ulovlig statsst\u00f8tte.\n\n    \n\n\n\n# Eksperter: Tesla gjentar bilindustriens feil fra 80-tallet\n\nUsikkert om selskapet vil klare produksjonsm\u00e5let p\u00e5 5000 biler i uken i slutten av juni.\n\n    \n\n\n\n# \u2013 For to \u00e5r siden virket norsk sokkel som nesten d\u00f8d. N\u00e5 har den kommet som en kule\n\nOljesmellen h\u00f8sten 2014 var nesten kroken p\u00e5 d\u00f8ren for det lille selskapet Seabox. N\u00e5 tror gr\u00fcnderne p\u00e5 milliardomsetning.\n\n og Ingvild \u00d8stvold i meningsm\u00e5lingsinstituttet Ipsos ville vite mer om hvordan folk forholder seg til nye personvernregler i EU og Norge. Foto: Mikaela Berg\")    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3275ac48-bb7e-4d62-afae-34c6ae6bc8eb"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_fotballdommere_som_har_d%C3%B8mt_VM-finalen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:45:01Z", "text": "# Liste over fotballdommere som har d\u00f8mt VM-finalen\n\nDette er ei **liste over fotballdommere som har d\u00f8mt VM-finalen**.\n\n  - John Langenus fra Belgia d\u00f8mte den f\u00f8rste VM-finalen i 1930. Den hittil siste er Howard Webb fra England i 2010.\n  - Den f\u00f8rste ikke-europeiske dommeren som d\u00f8mte finalen var brasilianske Arnaldo Coelho i 1982.\n  - Nasjonen med flest dommere som har d\u00f8mt VM-finalen er England med fire; George Reader i 1950, William Ling i 1954 (for \u00f8vrig f\u00f8rste gang dommere fra samme nasjon fikk d\u00f8mme to finaler p\u00e5 rad), Jack Taylor i 1974 og Howard Webb i 2010.\n  - Romualdo Arppi Filho fra Brasil har gitt flest gule kort i en VM-finale med seks i 1986, mens dommeren med flest r\u00f8de kort i en finale er Edgardo Codesal med to i 1990.\n  - Ingen dommere fra Asia har d\u00f8mt VM-finalen.\n\n| -------------------- | ------------- | --------------- | ---------------------------------- | ------------- | ------------- | ------------ |\n| John Langenus        | Belgia        | Fotball-VM 1930 | Uruguay 4\u20132 Argentina              | 0             | 0             | 1934, 1938   |\n| Ivan Eklind          | Sverige       | Fotball-VM 1934 | Italia 2\u20131 Tsjekkoslovakia         | 0             | 0             | 1938, 1950   |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ae1a822-a96d-417f-82da-066cc52c4b9c"}
{"url": "http://hoved.freidig.idrett.no/hovedstyre/moteplan/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:24Z", "text": "HS m\u00f8ter kl 1900 AU m\u00f8te starter kl 1800 ved HS m\u00f8te samme dag.  \nAU m\u00f8ter kl 20 andre dager.\n\nSaker\u00a0meldes til sekret\u00e6r Marte Ibsen: email@example.com i god tid f\u00f8r m\u00f8tet .\n\n**NB\\! Det skal sendes vara hvis avdelingsleder ikke kan m\u00f8te.**\n\n**M\u00f8tereferat fra avdelingsm\u00f8tene sendes konrollkomit\u00e8en samt til daglig leder for digital arkivering.  \n**\n\n**Deadlines til medlemsbladet er: 30. april og 30. oktober**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "623e420c-cfda-4ee3-8414-1439308830fa"}
{"url": "https://www.sg-as.com/nb/bruksomraader/ganger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:12:01Z", "text": "# Ganger\n\n**Belysning i ganger og trapper**\n\nGanger og trapper er ofte gode steder \u00e5 skape ekstra tilfredsstillende belysning p\u00e5. Selv om de ofte bare brukes til \u00e5 komme seg fra A til B, velger mange \u00e5 bruke belysningen dekorativt, som i en stue. Trapper er en utfordring med hensyn til belysning, siden ikke alle lyskilder er like godt egnet. Men trappen er fortsatt en integrert del av hjemmet som ofte leder til flere rom, s\u00e5 det kan v\u00e6re lurt \u00e5 tenke gjennom hvordan den skal belyses. Det er viktig \u00e5 finne riktig type lys\\!\n\n### Anbefalede produkter til Ganger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a473412-b816-4463-92d8-dc3740efb393"}
{"url": "http://www.europasol.eu/no/utflukter.html?H=LYS-LGTLYON", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:43Z", "text": "# Le Grand Tour: Lyon\n\n-----\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nOppdage Lyons gamleby, nyte fantastiske og unike utsikten over byen fra v\u00e5r \u00e5pne toppdekket busser\\! Ditt pass som er gyldig for 1 eller 2 dager, kan du hoppe p\u00e5 og av s\u00e5 ofte som du kan p\u00e5 noen av v\u00e5re 9 stopper: du kan se Lyon, eller bes\u00f8ke museene, i din egen tid og i ditt eget tempo, har du bare \u00e5 vise din billett til driveren hver gang du g\u00e5r ombord i en buss igjen. Du vil lytte til opprinnelige kommentaren med personlig \u00f8retelefoner, p\u00e5 ditt eget spr\u00e5k.\n\n#### Plassering\n\n**Land**\u00a0\u00a0Frankrike\n\n**Regionen**\u00a0\u00a0Paris\n\n**Byen**\u00a0\u00a0Lyon\n\n**Adresse eller meeting point**\u00a0\u00a0Ditt pass, kan du hoppe p\u00e5 og av s\u00e5 ofte som du kan, p\u00e5 noen av v\u00e5re 9 slutter \u00e5 bruke turen rute\n\n#### Varighet\n\n**Timer og minutter**\u00a0\u00a01 dag eller 2 sammenhengende dager\n\n**Start- eller \u00e5pningstid**\u00a0\u00a0Hver dag fra 09.30 18.45 timer, 45 minutter (fra 1. april til 31 oktober) og 4 avganger om dagen: p\u00e5 10.15, 12.00, 14.15 og 16.00 timer (fra 1. november til mars 31)\n\n**End eller avsluttende tid**\u00a0\u00a0Lukket datoer: januar\n\n#### Posisjon\n\n**Er det mulig \u00e5 komme dit med offentlig transport?**\u00a0\u00a0ja\n\n#### Hjelpelinjer og ledsagere\n\n**Er det gjort med en guide, en driver og/eller en instrukt\u00f8r?**\u00a0\u00a0Ja, med en driver\n\n**Er lyd hjelpelinjer eller brosjyrer som er tilgjengelige? Hvis ja, p\u00e5 hvilket spr\u00e5k?**\u00a0\u00a0ja. Personlige \u00f8retelefoner og registrerte kommentarer i 6 spr\u00e5k: engelsk, fransk, spansk, italiensk, tysk og japansk\n\n**Liste over spesifikke kl\u00e6r kreves**\u00a0\u00a0Foresl\u00e5r vi ha deg komfortable kl\u00e6r og sko for tiden av \u00e5ret\n\n#### M\u00e5ltider\n\n**Er lunsj/middag inkludert p\u00e5 denne turen?**\u00a0\u00a0Nei\n\n**Er det en restaurant p\u00e5 konsertstedet?**\u00a0\u00a0ja\n\n#### Snacks\n\n**Er det en snack inkludert?**\u00a0\u00a0Nei\n\n**Hvis ikke inkludert, er det noe sted \u00e5 f\u00e5 en snack?**\u00a0\u00a0ja\n\n#### Drinker\n\n**Er drikke er inkludert?**\u00a0\u00a0Nei\n\n**Er det noe sted \u00e5 f\u00e5 en drink?**\u00a0\u00a0ja\n\n#### Fysiske tilstanden\n\n**Hva er fitness kreves?**\u00a0\u00a0Noen\n\n**Ville ha folk med begrenset bevegelsesevne tilgjengelighetsproblemer? (til kj\u00f8ret\u00f8y, restaurant,...)**\u00a0\u00a0ja\n\n**Er det mulig for rullestol-begrenset personer?**\u00a0\u00a0Liten sammenleggbare rullestoler er tillatt p\u00e5 de fleste motorkj\u00f8ret\u00f8y og minibusser\n\n#### Sikkerhetsr\u00e5d\n\n**Er det noen avgift eller begrensning for foto/video kameraet bruk?**\u00a0\u00a0Nei\n\n**Hvilke valutaer er tillatt?**\u00a0\u00a0Euro\n\n**Andre**\u00a0\u00a0Kan l\u00f8se inn han bilag p\u00e5 bussen\n\n#### Plassering\n\n**Land**\u00a0\u00a0Frankrike\n\n**Regionen**\u00a0\u00a0Paris\n\n**Byen**\u00a0\u00a0Lyon\n\n**Adresse eller meeting point**\u00a0\u00a0Ditt pass, kan du hoppe p\u00e5 og av s\u00e5 ofte som du kan, p\u00e5 noen av v\u00e5re 9 slutter \u00e5 bruke turen rute\n\n#### Varighet\n\n**Timer og minutter**\u00a0\u00a01 dag eller 2 sammenhengende dager\n\n**Start- eller \u00e5pningstid**\u00a0\u00a0Hver dag fra 09.30 18.45 timer, 45 minutter (fra 1. april til 31 oktober) og 4 avganger om dagen: p\u00e5 10.15, 12.00, 14.15 og 16.00 timer (fra 1. november til mars 31)\n\n**End eller avsluttende tid**\u00a0\u00a0Lukket datoer: januar\n\n#### Posisjon\n\n**Er det mulig \u00e5 komme dit med offentlig transport?**\u00a0\u00a0ja\n\n#### Hjelpelinjer og ledsagere\n\n**Er det gjort med en guide, en driver og/eller en instrukt\u00f8r?**\u00a0\u00a0Ja, med en driver\n\n**Flere elementer trengs? Hvilke som er inkludert?**\u00a0\u00a0Nei, inkluderer transport og innspilte kommentarer og personlig \u00f8retelefon sett (digital-lyd)\n\n**Listeelementer ikke inkludert og deres leie kostnad p\u00e5 konsertstedet**\u00a0\u00a0Mat og drikke er ikke inkludert\n\n**Liste over spesifikke kl\u00e6r kreves**\u00a0\u00a0Foresl\u00e5r vi ha deg komfortable kl\u00e6r og sko for tiden av \u00e5ret\n\n#### M\u00e5ltider\n\n**Er lunsj/middag inkludert p\u00e5 denne turen?**\u00a0\u00a0Nei\n\n**Er det en restaurant p\u00e5 konsertstedet?**\u00a0\u00a0ja\n\n#### Snacks\n\n**Er det en snack inkludert?**\u00a0\u00a0Nei\n\n**Hvis ikke inkludert, er det noe sted \u00e5 f\u00e5 en snack?**\u00a0\u00a0ja\n\n#### Drinker\n\n**Er drikke er inkludert?**\u00a0\u00a0Nei\n\n**Er det noe sted \u00e5 f\u00e5 en drink?**\u00a0\u00a0ja\n\n#### Fysiske tilstanden\n\n**Hva er fitness kreves?**\u00a0\u00a0Noen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9c71238-8bee-4d65-aa3a-915493c9148e"}
{"url": "http://docplayer.me/51052275-Trysil-kommune-vanndirektivet-separate-avlopsanlegg-i-trysil-kommune-tiltak-saksframlegg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:01:43Z", "text": "1 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 11004/2017 Arkiv: M30 V\u00e5r saksbehandler: Kinga Adam Vanndirektivet - separate avl\u00f8psanlegg i Trysil kommune - tiltak Saksnr Utvalg M\u00f8tedato 17/20 Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift Saksdokumenter vedlagt: \u00d8vrige saksdokumenter: R\u00e5dmannens innstilling: Hovedutvalget for forvaltning og teknisk drift tar saken til orientering. Behandling i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift : Votering: R\u00e5dmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift : Hovedutvalget for forvaltning og teknisk drift tar saken til orientering. Trysil kommune Jan S\u00e6vig r\u00e5dmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.)\n\n\n2 Bakgrunn Gjennom EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) tatt inn i norsk lov gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften), er kommunen som forurensningsmyndighet forpliktet til \u00e5 overv\u00e5ke milj\u00f8tilstand og om n\u00f8dvendig iverksette tiltak i de lokale vassdragene. I forbindelse med at de regionale planene for vannforvaltning (Glomma og Grensevassdragene) ble godkjent i fylkestinget i desember 2015 og vedtatt i Klima- og Milj\u00f8departementet i juli 2016, m\u00e5 kommunene starte jobben med gjennomf\u00f8ring av tiltak for \u00e5 n\u00e5 milj\u00f8m\u00e5lene som beskrevet i planene. I denne planperioden ( ) skal en ha spesielt fokus p\u00e5 tiltaksgjennomf\u00f8ring i vannforekomster registrert med p\u00e5virkning fra landbruk, spredt avl\u00f8p, vannkraft og gruveforurensning. Opprydding i private avl\u00f8psrenseanlegg som er et av tiltakene som skal utf\u00f8res, ble allerede nevnt i 2009 i Hovedplan for vann og avl\u00f8p. Temaet var ogs\u00e5 tatt opp i 2015 i forbindelse med fors\u00f8ket p\u00e5 innf\u00f8ring av ny lokal forskrift for mindre avl\u00f8psanlegg. \u00abI forhold til EUs rammedirektiv for vann utgj\u00f8r utslipp fra eldre enkeltanlegg og mindre fellesanlegg under 50 pe i spredt bebyggelse og fritidsbebyggelse et betydelig milj\u00f8problem. Det er ingen grunn til \u00e5 tro at situasjonen er bedre v\u00e5r kommune. I Trysil kommune er mange avl\u00f8psanlegg av eldre dato, men vi har ogs\u00e5 mange nye anlegg innenfor hytteomr\u00e5dene. EUs Vannrammedirektivet har som m\u00e5l \u00e5 sikre god kjemisk og \u00f8kologisk tilstand, \u00abtiln\u00e6rmet naturtilstand\u00bb, i alle vassdrag innen 2021.\u00bb God kjemisk og \u00f8kologisk tilstand skal oppn\u00e5s innen 22. desember 2021 i henhold til vannforskriften. Pr. i dag er det registrert 4312 private avl\u00f8psanlegg i Trysil kommune. En stor del av disse er gamle anlegg som, ut ifra datidens krav og byggem\u00e5te, ikke er fullt ut forsvarlig for \u00e5 unng\u00e5 forurensing i dag. Mange av disse har behov for en oppgradering for \u00e5 forebygge at de bidrar til at tarmbakterier, nitrogen (N) og fosfor (P) forurenser vassdragene v\u00e5re og milj\u00f8et. I 2007 utga NIVA rapporten: \u00abFemund/Trysilvassdraget Overv\u00e5king av vannkvalitet, biologiske forhold og milj\u00f8gifter i 2006\u00bb. Rapporten gjelder med andre ord ikke Lj\u00f8ravassdraget og de vassdrag i Trysil kommune som har utl\u00f8p i Glomma (eks. Ulvsj\u00f8en, Osensj\u00f8en). I rapporten kan man blant annet lese:\n\n\n\n3 Selv om Trysilelva i 2006 hadde en generell god \u00f8kologisk milj\u00f8tilstand, vil en opprydding i avl\u00f8psanleggene forebygge fremtidig forurensning. Vurdering Plan for gjennomf\u00f8ring 1. Kontroll / kartlegging Alle private avl\u00f8psanlegg som er t\u00f8mt av kommunens tjenesteleverand\u00f8r og er i bruk i dag er registrert i KomTek databasen. Denne basen er kommunens eiendoms- og gebyrregister. Disse anleggene t\u00f8mmes regelmessig av kommunens leverand\u00f8r i henhold til Forurensningsforskriftens For \u00e5 utf\u00f8re en grundig kartlegging av anleggets oppbygging og funksjon m\u00e5 det f\u00f8rst t\u00f8mmes. Det er derfor naturlig \u00e5 foreta kartleggingen fortl\u00f8pende etter hvert som de opps\u00f8kes p\u00e5 ordin\u00e6r t\u00f8mmerute. Trysil kommune har utarbeidet et skjema som renovat\u00f8ren skal fylle ut for hvert enkelt anlegg. Renovat\u00f8ren skal utf\u00f8re t\u00f8mming av hvert anlegg minimum en gang i l\u00f8pet av en 4 \u00e5rs periode i henhold til t\u00f8mmeplan (t\u00f8mmeruter) og kan samtidig kartlegge anleggene. P\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r vi en god oversikt over alle anlegg i Trysil kommune og deres tilstand. 2. Tilstandsvurdering Rapportene fra renovat\u00f8ren skal danne grunnlag til oppryddingsarbeidet. Kommunen skal vurdere hvert enkelt anlegg, om de utgj\u00f8r en forurensningsfare og om det er bygget, dimensjonert og fungerer i henhold til dagens krav. Alle anlegg med feil og/eller mangler m\u00e5 oppgraderes alternativt tilknyttes til offentlig avl\u00f8psnett Friskmeldt anlegg Anleggene som tilfredsstiller dagens kvalitet- og rensekrav blir friskmeldt, men manglende data fra disse anleggene blir registrert i KomTek Tilkobling til offentlig nett Trysil kommune har utarbeidet en Hovedplan for vann og avl\u00f8p (sist revidert i 2009, under revisjon i 2017) som inneholder oversikt over fremtidige utbygginger av kommunalt vann- og avl\u00f8psnett. Enkelte anleggseiere vil derfor ikke f\u00e5 p\u00e5legg om oppgradering men p\u00e5legg om tilkobling til offentlig nett. Dersom anlegget ligger i rimelig n\u00e6rhet til kommunalt ledningsnett kan kommunen kreve tilkobling til offentlig nett i henhold til plan- og bygningslovens Eiendommer med godkjente utslippstillatelser og som tilfredsstiller dagens rensekrav i henhold til Forurensningsforskriftens kapittel 12 vil normalt ikke blir p\u00e5lagt tilkobling til kommunalt nett f\u00f8r 15 \u00e5r etter at utslippstillatelsen er gitt for det private anlegget (som praksis)\n\n4 2.3. P\u00e5legg om oppgradering Trysil kommune ligger i et f\u00f8lsomt omr\u00e5de med hensyn til utslipp hvor krav til rensegrad fra avl\u00f8psanlegg er definert i Forurensningsforskriftens Det er eier av privat avl\u00f8psanlegg som selv er ansvarlig for at anlegget er i forskriftsmessig stand. Det er ogs\u00e5 eieren som er ansvarlig for vedlikehold og evt. n\u00f8dvendige oppgraderinger. Kommunen er forurensningsmyndighet for avl\u00f8psanlegg under 50 pe (personekvivalenter) og skal f\u00f8re tilsyn og om n\u00f8dvendig kreve utbedring av slike anlegg. 3. Tiltak 3.1. Informasjon til anleggseiere Ettersom Trysil kommune har tillatelse til \u00e5 opps\u00f8ke avl\u00f8psanlegget i forbindelse med t\u00f8mming, og en i utgangpunktet ikke mistenker at det er feil som krever oppf\u00f8lging i henhold til 12-2 sender vi ikke ut noe varsel om den kommende kartleggingen, men informerer om arbeidet via hjemmeside og Trysilposten Saksbehandling / bemanning I de tilfeller kartleggingen med tilstandsvurdering p\u00e5viser avvik skal saksbehandleren sende ut varsel om p\u00e5legg om utbedring av eksisterende anlegg. Varsel om p\u00e5legg skal inneholde informasjon om anlegget, bakgrunn for p\u00e5legget og skal henvise til informasjonssider og / eller kontaktpersoner i kommunen. Etter at uttalelsesfristen g\u00e5r ut, skal saksbehandleren sende ut et vedtak om p\u00e5legg om oppgradering av avl\u00f8psanlegget med hjemmel i forurensningslovens 18 og Forurensningsforskriftens Vedtaket skal opplyse om lovhjemmel for vedtaket, frister og informasjon om s\u00f8knadsprosessen. Oppgradering av privat renseanlegg er s\u00f8knadspliktig etter Plan- og bygningsloven og s\u00f8knad om tiltak m\u00e5 sendes derfor inn til kommunen. Dersom eiendommen blir p\u00e5lagt \u00e5 koble seg til kommunalt nett skal det s\u00f8kes om sanit\u00e6rabonnement. Saksbehandleren m\u00e5 vurdere valgt rensel\u00f8sning og behandle s\u00f8knaden. N\u00e5r tiltaket er gjennomf\u00f8rt skal s\u00f8knad om ferdigattest sendes inn til kommunen. Dersom tiltaket er gjennomf\u00f8rt i henhold til krav utstedes ferdigattest. Det vil si at saksbehandlere skal sende ut minimum 4 brev til hver enkelt eiendom som har hatt avvik p\u00e5 avl\u00f8psanlegget sitt. Omfanget av gamle og d\u00e5rlige anlegg er i dag ukjent, men erfaring fra andre kommuner viser at det kan v\u00e6re opp til 50 % (for eks. Nes kommune 51 %). Dersom kartleggingen viser at Trysil kommune har ca anlegg (25 %) som m\u00e5 oppgraderes, betyr det minimum 4000 utg\u00e5ende brev fra saksbehandler. Til sammenligning sender en byggesaksbehandler ut mellom stk brev pr \u00e5r i Trysil kommune. Det kreves kompetanse, personell og \u00f8konomi for \u00e5 gjennomf\u00f8re tilsyn / opprydding p\u00e5 mindre avl\u00f8psanlegg. Det er viktig at saksbehandlere har n\u00f8dvendig kompetanse innen kommunens myndighetsomr\u00e5de og har tilstrekkelig med ressurser / kapasitet. Ressursbehovet ser en n\u00e5r en har foretatt kartlegging en t\u00f8mmesesong (f\u00f8rste sommer d.v.s. 2017). Behov for \u00e5 justere gebyrer tar en inn i forbindelse med budsjett Kostnader og finansiering Private avl\u00f8psanlegg er den enkelte huseiers ansvar. Dette betyr at alle kostnader knyttet til oppgradering bekostes av huseier. Det fins pr i dag ingen offentlige st\u00f8tteordninger for oppgradering av private renseanlegg. Trysil kommune kommer til \u00e5 gi rimelig frist for \u00e5 utf\u00f8re tiltaket, men en m\u00e5 ta hensyn til fristen 22. desember 2021 (nevnt over) 3.4. Finansiering / \u00f8kte gebyrer Kartlegging vil p\u00e5f\u00f8re selvkostomr\u00e5det slamt\u00f8mming noen kostnader ca kr 250,- pr anlegg.\n\n5 Trysil kommune kan gjennom lokal forskrift (VA gebyrer) finansiere arbeidet gjennom \u00f8kte \u00e5rsgebyr, saksbehandlings- og kontrollgebyr. Gebyrene skal dekke de konkrete kostnader knyttet til oppryddingsarbeidet. Gebyrgrunnlaget skal bygge p\u00e5 selvkostprinsippet. Konklusjon Trysil kommune skal i oppryddingsarbeidet skape engasjement gjennom \u00e5 fokusere p\u00e5 m\u00e5lsettingen om bedre vannmilj\u00f8 og redusere utslipp til naturen. Samtidig skal kommunen f\u00e5 en bedre oversikt over alle avl\u00f8psanlegg, siden kommunen plikter \u00e5 rapportere n\u00f8dvendige opplysninger hvert \u00e5r til staten gjennom KOSTRA rapportering. Anleggene som ikke tilfredsstiller dagens kvalitet- og/eller rensekrav mottar p\u00e5legg om utbedring / oppgradering. Alle kommunens kostnadene med oppryddingen (dvs. kartlegging, saksbehandling) dekkes av anleggseiere gjennom gebyrer. Alle kostnader til utbedring av anlegg eller tilknytning til offentlig nett dekkes ogs\u00e5 av anleggseier.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14fc8fbe-d140-4b0a-b53e-9ebea1c2b8d1"}
{"url": "http://wencheshobbykrok.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00285.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:36:18Z", "text": "## tirsdag 5. desember 2017\n\n### Alonger 2018\n\nVi kj\u00f8rer i gang 3 alonger p\u00e5 Facebook i 2018 .  \n  \nF\u00f8rst ut med p\u00e5melding er Hobbybok alongen  \n  \nAlongen for oss som har hobbyb\u00f8ker / hefter / blader utgitt f\u00f8r 2018\u00a0 , vi gjerne skulle laget noe fra . Hver m\u00e5ned velger du selv ut en bok / hefte med et prosjekt du vil lage . P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi hjelpe hverandre med \u00e5 komme i gang og f\u00e5 brukt de fine b\u00f8kene v\u00e5res . .Her kan alle hobbyer delta som strikking , hekling , papir , s\u00f8m , maling , smykkelaging osv .  \nP\u00e5melding her :\u00a0https://www.facebook.com/groups/1995930204015793/\u00a0\u00a0  \nFargealongen 2018 . HVER M\u00c5NED f\u00e5r sin egen farge . Fargen skal brukes som hoved farge den m\u00e5neden . Du kan strikke , hekle , bake ,male , lage smykker , kort , treprodukter osv .Her er alle hobbyer lov , bare man bruker riktig hovedfarge\u00a0 \u00a0\n\n\u00a0\n\nVotte og sokkealongen 2018\u00a0\u00a0\n\n\n\n  \nWenche/chawo  kl. \n\n## onsdag 23. august 2017\n\n### Genser i Viking sportsragg\n\nP\u00e5 Facebook finnes en strikke along som heter Topp til T\u00e5 .  \nTemaet i august var mage .  \nS\u00e5 da tenkte jeg like godt \u00e5 strikke en genser , siden genser jo dekker magen .  \nValget falt p\u00e5 Genser med rund sal 1106 - 1 \u00a0fra Viking garn .  \nDet er f\u00f8rste gang jeg har brukt Viking sportsragg til genser , men det var anbefalt til denne .  \nOg jeg ble veldig forn\u00f8yd med garnvalget .  \nS\u00e5 her etter blir nok ikke Viking Sportsragg bare brukt til sokker , som jeg har gjort f\u00f8r .  \n\n\n\n\n\nWenche/chawo  kl. \n\n17:19    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n## tirsdag 1. august 2017\n\n### Fryser bestandig p\u00e5 \u00f8rene\n\nJeg er av dem som alltid fryser p\u00e5 \u00f8rene , om det er litt vind .Og resultatet blir \u00f8reverk selv p\u00e5 sommeren .  \nEn slik dag fikk vi i sommer n\u00e5r jeg var i campingvognen.Heldigvis finnes det et lite garnlager ogs\u00e5 i vognen ,s\u00e5 jeg satte i gang \u00e5 strikke . Uten oppskrift f\u00f8rste resultatet ble for stort for meg , men passer hode omkrets 58 cm .  \n  \n\n\n\n  \n\u00a0Fortsatte med godt mot og strikket panneb\u00e5nd nr 2 . La opp mindre masker og tenkte dette kommer til \u00e5 passe . Vel det passet ikke med sin hode omkrets p\u00e5 55 cm ble det ogs\u00e5 for stort .  \n  \n\n\n\n  \nS\u00e5 jeg l\u00e6rte noe viktig , husk alltid og ta med m\u00e5leb\u00e5nd , n\u00e5r jeg reiser til campingvognen .  \n  \n\n\n\n  \nDen lille saken er utrolig bra \u00e5 ha . Vel du lurer muligens p\u00e5 hvordan det gikk med panneb\u00e5ndet mitt . Det ble aldri noe panneb\u00e5nd nr 3 , s\u00e5 mine \u00f8rer er fortsatt utsatt for v\u00e6r og vind  \n  \n## tirsdag 31. januar 2017\n\n### Harebitering\n\nDa er m\u00f8nsteret p\u00e5 harebiteringen til babyer ferdig  \nDet er viktig at alle delene blir festet godt siden dette er et produkt for babyer .  \n  \n\n\n\n11:59    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n## s\u00f8ndag 22. januar 2017\n\n### Elsker h\u00e5ndfarget garn\n\n\u00c5 strikke med h\u00e5ndfarget garn ,gir en spesiell f\u00f8lelse ,syntes jeg.  \nF\u00f8rst gleden over selve fargeprosessen ogs\u00e5 til slutt \u00e5 skulle skape noe av garnet en selv har farget .  \nBle veldig forn\u00f8yd med dette gr\u00f8nne garnet ,som n\u00e5 har blitt et mykt og godt skjerf .\u00a0  \n  \n\n\n\nWenche/chawo  kl. \n\n19:52    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n## fredag 13. januar 2017\n\n### Bitering til de minste\n\nDet g\u00e5r ikke fort p\u00e5 strikke fronten om dagen .Har som mange andre f\u00e5tt bes\u00f8k av\u00a0 influensaen og da er sengen god \u00e5 ha .Pr\u00f8ver allikevel og f\u00e5 gjort litt .S\u00e5 en ny bitering til de minste er ferdig .**~~~~  \n\n\u00a0\n\nP\u00e5 m\u00f8nsterfronten er to sokkeoppskrifter ,en ny type\u00a0bitering og et par votter p\u00e5 trappene .H\u00e5per at noe av dette er klart til uken ,om formen blir litt bedre .\n\nS\u00e5 jeg f\u00f8ler meg ikke arbeidsledig med det f\u00f8rste .\n\nGOD HELG .\n\nWenche/chawo  kl. \n\n## tirsdag 10. januar 2017\n\n### Gratis m\u00f8nsteret p\u00e5 Love tova votter er klart\n\nI dag ble det tova love \u00a0vottem\u00f8nsteret p\u00e5 ferdig .  \nMed gr\u00e5tt og trist v\u00e6r ute her i Holmestrand\u00a0,ble bildet til m\u00f8nsteret s\u00e5 som s\u00e5 .Heldigvis er det muligheter for \u00e5 rette p\u00e5 det senere.  \nStrikket dem i Fritidsgarn og brukte dobbel tr\u00e5d finull til m\u00f8nsterfarge .Og p\u00e5 pinner nr 6 g\u00e5r det fort \u00e5 strikke seg et par\u00a0  \n\n\n\n.  \n\nVottem\u00f8nsteret kan du laste ned gratis fra gruppen min p\u00e5 FB Wenche S Design\u00a0\u00a0\n\nSokkene som forel\u00f8pig er uten navn , ble ogs\u00e5 ferdig strikket i dag . S\u00e5 da er det bare \u00e5 f\u00e5 dem ned p\u00e5 papiret . Har du forslag til navn ,blir jeg glad for \u00e5 h\u00f8re dem . Sokkene vil ogs\u00e5 komme som gratis m\u00f8nster i gruppen ,n\u00e5r m\u00f8nsteret er klart .\n\n\n\nResten av kvelden ,blir det tid til kaffekoppen og teststrikking av sokker til vott og sokkalongen 2017 p\u00e5 FB.Ha en flott kveld  \n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2498be8c-38a1-4d3a-b003-bb305423be3f"}
{"url": "http://vgsporten.vg.no/tag/landslaget/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:51Z", "text": "# Nederlagene som p\u00e5virker\n\nPublisert 31. mai 2014  av  vgsporten\n\n\n\nNEDERLAGET: Norske spillere fortviler etter at Frankrike har scoret sitt andre av fire m\u00e5l mot Norge i Paris tirsdag. Foto: Bj\u00f8rn S. Delebekk.\n\n**ULLEVAAL STADION (VG) Hva gj\u00f8r du, og hvordan p\u00e5virkes gruppen din, hvis du bare taper fotballkamper \u2013 som Norge under H\u00f8gmo gj\u00f8r?**\n\nAv Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist VG\n\nFor noen \u00e5r siden h\u00f8rte jeg en historie om en fotballtrener p\u00e5 barneniv\u00e5. Han lot barna spille kortpasningsspill, og de \u00f8vde kun p\u00e5 \u00e5 bli trygge med ballen. De skulle spille seg ut av alle situasjoner.\n\nLaget tapte alle kampene. I \u00e9n sesong. Og ogs\u00e5 i sesongen etter. De m\u00f8tte motstandere som brukte fysikk, som gjorde det enkelt og som skj\u00f8t fra alle hold. Og knuste laget til denne treneren.\n\nForeldrene var kritiske. Det ble m\u00f8ter, harde ord og t\u00f8ffe diskusjoner. Men treneren ga seg ikke. I den tredje sesongen begynte laget \u00e5 vinne. De spilte ut alle motstanderne sine, og etter hvert vant de hver eneste kamp. S\u00e5nn fortsatte det.\n\nDa ble det stille i fj\u00f8set, som Klanen synger.\n\n**VG LIVE KL. 16.00:** Norge \u2013 Russland\n\nJeg kom p\u00e5 historien fordi det norske landslaget, under Per-Mathias H\u00f8gmo, pr\u00f8ver p\u00e5 noe av det samme \u2013 og taper stort sett. P\u00e5 sosiale medier flommer det av ironi rundt H\u00f8gmo og alle ord og bilder han bruker. Folk er kritiske, noen spydige, mens andre allerede har gitt opp H\u00f8gmo.\n\nMen H\u00f8gmo st\u00e5r p\u00e5 sitt. P\u00e5 pressekonferansen fredag spurte jeg landslagssjefen hvordan han jobber med en spillergruppe som bare taper, kontra en som vinner.\n\n\u2013 Det er ingen forskjell. I denne gruppen. Den er helt spesiell denne gruppen, svarte H\u00f8gmo \u2013 og virket d\u00f8nn \u00e6rlig. Men du skal v\u00e6re en ekstremt sterk leder, og ha et tindrende klart budskap, hvis du skal klare \u00e5 f\u00e5 en spillergruppe til fortsatt \u00e5 tro p\u00e5 det du har solgt inn \u2013 s\u00e5 lenge du f\u00e5r s\u00e5 mange smeller som denne gjengen har f\u00e5tt p\u00e5 under et \u00e5r.\n\nFor som en annen fotball-leder sa til meg i g\u00e5r: \u2013 Seirer bygger selvtillit. Tap s\u00e5r tvil.  \nPer-Mathias H\u00f8gmo har tapt fem av de \u00e5tte landskampene han har ledet Norge i s\u00e5 langt. Den siste var 0-4 for Frankrike, etter en ikke-god opplevelse. Derfor er l\u00f8rdagens kamp mot Russland spesielt viktig for H\u00f8gmo og spillerne. Av den enkle grunn at de kan dra med seg en annen opplevelse inn mot h\u00f8stens kvalik-kamper enn et pinlig tap i Paris. For du husker det siste best. Og de fleste vil v\u00e6re enig i at etter et grusomt tap, er det viktig \u00e5 spille igjen s\u00e5 fort som mulig \u2013 for \u00e5 f\u00e5 den negative opplevelsen lettere ut av systemet.\n\n\n\nVGs Knut Espen Svegaarden.\n\nOg etter Russland-kampen er det kun \u00e9n kamp igjen \u00e5 \u00f8ve seg p\u00e5 for H\u00f8gmos menn \u2013 f\u00f8r alvoret starter i kvalifiseringen til EM 2016.  \nMen som treneren jeg beskrev i denne saken, er H\u00f8gmo fortsatt like sterk i troen. Hvis han klarer \u00e5 holde spillerne like sterke i hodet, selv uten seirer, helt fram til m\u00f8tet med Italia p\u00e5 Ullevaal i begynnelsen av september, da har han gjort en imponerende jobb.\n\n\u00a0\n# Herlig galskap med kilt og sekkepiper\n\nPublisert 19. november 2013  av  vgsporten\n\n\n\nTARTAN ARMY: Skottene lagde god stemning p\u00e5 Aker stadion i Molde. Foto: NTB Scanpix\n\n**MOLDE (VG) (Norge-Skottland 0-1) Det er over 15 \u00e5r siden Skottland kvalifiserte seg for et mesterskap, men likevel m\u00f8ter skotter opp p\u00e5 kamp som om det skal v\u00e6re deres siste.**\n\nAv Jon Martin Henriksen, sportsjournalist i VG\n\n\"When you hear the noise of The Tartan Army Boys, we'll be coming down the road.\"\n\nSangen gikk fra start av.\n\nReisef\u00f8lgets prestasjoner fremst\u00e5r betraktelig mer imponerende enn det hva det skotske laget har f\u00e5tt til p\u00e5 banen de siste \u00e5rene. I flere dager har de satt farge p\u00e5 Molde med sang, sekkepiper og et up\u00e5klagelig hum\u00f8r. Under kampen rakket de blant annet ned p\u00e5 de norske \u00f8lprisene. Selvsagt med glimt i \u00f8yet.\n\nOg det var aldri et tema \u00e5 bytte bort kilten med noe varmere da sn\u00f8en lavet ned.\n\nI 1998 spilte Norge 1-1 mot Skottland i Frankrike, og siden den gang har ikke britene v\u00e6rt med i et eneste mesterskap.\n\nDa er det beundringsverdig at de velger \u00e5 ta den kronglete reiseruten til Molde \u2013 s\u00e6rlig n\u00e5r du kommer fra et land der l\u00f8nnen for mannen i gata er betraktelig lavere enn i Norge.\n\nS\u00e5 kan du velge selv om du synes det er vakkert eller idiotisk at voksne menn velger \u00e5 st\u00e5 i kilt en iskald og sur novemberkveld.\n\nEt bevis p\u00e5 kj\u00e6rlighet er det i hvert fall. At et hundretalls mennesker bruker flere fridager p\u00e5 en fotballkamp som egentlig ikke betyr noen verdens ting.\n\nMen de fikk godt betalt med seier i Molde.\n\nSamtidig fikk Per-Mathias H\u00f8gmos landslag en smell mot et lag han har v\u00e6rt klar p\u00e5 at m\u00e5 v\u00e6re bak oss dersom det skal bli EM i Frankrike. De f\u00f8rste 25 minuttene var sv\u00e6rt oppl\u00f8ftende, men etter pause var ikke rytmen i hans mannskap like gode. I tillegg m\u00e5 det bekymre 53-\u00e5ringen at spissene i troppen brenner store m\u00e5lsjanser\n\nNorge var best, men forel\u00f8pig er det snakk om tendenser og ikke sluttprodukt.\n\nOg det blir det ikke resultater av.\n\n# Skullerud burde v\u00e6rt enda r\u00e5ere\n\nPublisert 23. mai 2013  av  vgsporten\n\n**Landslagssjef Tor Ole Skullerud tar med seg en meget god tropp til U-EM i Israel, etter noe som m\u00e5 ha v\u00e6rt mange sv\u00e6rt vanskelige valg f\u00f8r han landet p\u00e5 akkurat de 23. Jeg mener likevel han burde v\u00e6rt enda r\u00e5ere i utvelgelsen.**\n\n*Av: Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist i VG*\n\n\n\nKnut Espen Svegaarden, fotballjournalist i VG\n\nSkulleruds utgangspunkt er like godt som det er vanskelig: Han har en grunnstamme som har tatt Norge til mesterskapet. I tillegg har flere spillere meldt seg p\u00e5 denne v\u00e5ren, og ingen ting er bedre enn det. Men har Skullerud safet litt, tross alt, og tviholdt p\u00e5 de spillerne som tok Norge til EM, kanskje mest for \u00e5 beholde det gode milj\u00f8et denne gjengen har, og som ogs\u00e5 er viktig i et mesterskap? Burde han tenkt enda mer sportslig, tatt med noen flere spillere med ekstreme egenskaper, spillere som kan gj\u00f8re det uventede n\u00e5r det trengs som mest?\n\nLitt for mange fotballtrenere r\u00e5r over tropper og benker der det er for mange spillere som er d\u00e5rligere kopier av de som er ute p\u00e5 banen. Jeg mener at en benk og en tropp \u2013 spesielt en som er s\u00e5pass stor som 23 mann \u2013 b\u00f8r og m\u00e5 inneholde minst mulig av d\u00e5rlige kopier og mest mulig av \u00abannerledes-spillere.\u00bb\n\nJeg ville tatt sjansen p\u00e5 to keepere i et mesterskap med s\u00e5 f\u00e5 kamper (maksimum fem), i stedet for tre (safe) som Skullerud har gjort. Men n\u00e5 forteller info-sjef Svein Graff meg at dette faktisk ikke er lovlig. Synd, for det burde v\u00e6re un\u00f8dvendig med tre keepere for bare fem kamper, maksimum.\n\nJeg ville ofret enda en forsvarsspiller, enten formsvake Martin Linnes eller H\u00f8nefoss-backen Alexander Groven.\n\nBegge disse valgene ville jeg gjort for \u00e5 f\u00e5 plass til enda flere alternativer \u2013 offensivt. Fordi H\u00e5vard Nordtveit kan spille b\u00e5de back og stopper, som et alternativ, og Vegar Hedenstad kan spille p\u00e5 begge backene, s\u00e5 mener jeg vi er bra dekket opp bak likevel.\n\nJeg ville tatt sjansen p\u00e5 \u00e5 vente p\u00e5 Markus Henriksen fra A-landslaget, fordi han er \u2013 selv om han bare er 20 \u00e5r \u2013 en av de med mest rutine og som har v\u00e6rt i best form p\u00e5 klubblaget AZ Alkmaar denne v\u00e5ren. Hvis han kan spille den siste gruppespillkampen, s\u00e5 kan det v\u00e6re nok til at Norge g\u00e5r videre.\n\nOg jeg ville hatt med Muhamed Keita fra Str\u00f8msgodset. Han har virkelig svart kritikerne denne v\u00e5ren, har hatt sin beste sesong noen gang, og har den spisskompetansen jeg ville jaktet. Keita er tobeint, han g\u00e5r begge veier, han er god til \u00e5 drible og han har et tungt og godt skudd. I tillegg er han i toppform. Med Yann-Erik de Lanley p\u00e5 ene kanten og Keita p\u00e5 den andre vil Norge bli vanskelige \u00e5 f\u00e5 tak p\u00e5 for forsvarsspillerne til v\u00e5re motstandere. Norge m\u00e5 ha det ekstreme for \u00e5 komme seg videre, og jeg tror sjansen \u00f8ker med Keita tilgjengelig.\n\nDa har jeg byttet ut en forsvarer mot en sentral midtbanespiller og en dribler. En til m\u00e5 da ut, siden det dessverre m\u00e5 v\u00e6re med tre keepere.Og jeg sitter med en f\u00f8lelse av at Markus Henriksen kan bli viktigere enn en mann som Harmeet Singh.\n\nTil slutt ville jeg tatt en sjanse: Jeg ville ofret en offensiv spiller for 18 \u00e5r gamle Mats D\u00e6hli, kanskje Flamur Kastrati. Rett og slett fordi jeg vet at D\u00e6hli kan snu opp ned p\u00e5 en kamp i l\u00f8pet av minutter, om det trengs. Hans fotballforst\u00e5else og syn matches kun av Stefan Johansen i denne troppen.\n\nDerfor burde det v\u00e6rt plass til han, blant s\u00e5 mange som 23 mann. Han ville v\u00e6rt den perfekte spilleren n\u00e5r du trenger en l\u00e5s\u00e5pner, du stanger eller ikke finner utveiene.\n\nMen det er litt lite kultur for \u00e5 ta sjanser i norsk fotball.\n\nDu skal helst vente til du er gammel nok, f\u00f8lge trinnene i norsk fotball.\n\nDessverre.\n\n# Island-Norge og veien videre\n\nPublisert 8. september 2012  av  vgsporten\n\n17\n\nAv \u00d8yvind Herrebr\u00f8den, journalist i VG\n\n**REYKJAVIK (VG Nett) Det er natt i Norge, sen kveld p\u00e5 Island (to timer bak) og Norge har tapt med to m\u00e5l i en kvalikstart for f\u00f8rste gang siden h\u00f8sten 1998.**\n\nDen gangen endte det slett ikke galt: Norge kom seg likevel fint til EM i 2000 etter 1-3 for **Latvia** p\u00e5 Ullevaal (\\!) i f\u00f8rste kamp. Men den gangen ble den pinlige \u00e5pningen av dav\u00e6rende landslagssjef **Nils Johan Sembs** mannskap etterfulgt av 15 strake kamper (b\u00e5de kvalik og privat) uten tap. Deriblant ni *seirer* p\u00e5 rad.Seiersrekke-rekord for det norske A-landslaget. Selv ikke Drillos generasjoner f\u00f8r Semb klarte det.\n\nOg det sp\u00f8rs om Drillos generasjon n\u00e5 er i stand til \u00e5 gj\u00f8re det samme. I kveld nektet landslagssjefen \u00e5 kalle dette marerittstart, lagkaptein Brede Hangeland tar til motm\u00e6le n\u00e5r han f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om Island var bedre.\n\nLitt tall fra kampen: 4-3 til Norge p\u00e5 VGs sjansestatistikk. To av dem til innbytter **Joshua King** (offsidegoalen ikke inkludert). 11-4 i cornere i fav\u00f8r Norge. 53 prosent ballbesittelse hos Norge. Men 2-0 til Island i scoringer.\n\nMed fokuset p\u00e5 tvekampen mellom de to norske landslagskeeperne, som startet idet Rune Almenning Jarstein gikk p\u00e5 et par smeller mot Hellas i august, etterfulgt av en \u00abkjekkasmelding\u00bb av Espen Bugge Pettersen rett etterp\u00e5, var det typisk nok en keepersituasjon p\u00e5 0-1. **Kjetil W\u00e6hler** var klar i mixed zone: Bugge burde v\u00e6rt ute og tatt innkastet fra Island-kaptein Aaron Gunnarsson. Det skapte en geysir av kaos i Norges forsvar. Ingen nordmann tok ballen, bare K\u00e1ri Islending. Og Arnason flikket ballen i m\u00e5l og forlenget den norske keeperdebatten helt frem til Slovenia p\u00e5 Ullevaal tirsdag. Minst.\n\nMatchen endret karakter med 0-1. For Norge var positive s\u00e5 lenge det sto 0-0. Elyounoussi og Eikrem hadde fine kombinasjoner med hverandre og John Arne Riise. Trolig en venstreside som b\u00f8r fortsette mot Slovenia, selv om de ble mye mer anonyme etter pause. Daniel Braaten var spillesugen og positiv. Men om keeperdebatten fortsetter, gj\u00f8r midtbanediskusjonene det samme. For Drillo sa f\u00f8lgende p\u00e5 en kort pressekonferanse p\u00e5 Laugardalsv\u00f6llur i kveld:\n\n\u2013 Vi har et titalls spillere som er omtrent like gode. Fremdeles blir det en utfordring \u00e5 ta ut de rette spillerne i midtbaneleddet.\n\nDet blir spennende \u00e5 se hva han gj\u00f8r. Slovenia p\u00e5 Ullevaal b\u00f8r passe **Magnus Wolff Eikrem** bedre enn Island p\u00e5 Laugardalsv\u00f6llur. Vi f\u00e5r se. Eikrem f\u00e5r \u2013 som de fleste andre p\u00e5 Norge \u2013 4 p\u00e5 VGs spillerb\u00f8rs. Kanskje greit oppsummert. Ikke direkte d\u00e5rlig, men\u2026\n\nUansett, v\u00e5r BB: **Gylfi Sigurdsson**, Islands nummer 10 \u2013 b\u00e5de p\u00e5 tr\u00f8yen og posisjon p\u00e5 banen.\n\n1\\. Hvordan vurderer du Norges \u00e5pning?\n\n2\\. B\u00f8r Drillo bytte keeper?\n\n3\\. Og tror du landslagssjefen beholder midtbanetreeren med Nordtveit/Eikrem/Bj\u00f8rn Helge Riise?\n\n Skrevet i Sport   |   Merket med Drillo, Drillos, landslaget, VM2014   |  17 svar\n\n# Drillos \u00abumulige\u00bb laguttak\n\nPublisert 6. september 2012  av  vgsporten\n\nAv \u00d8yvind Herrebr\u00f8den, journalist i VG\n\n**REYKJAVIK (VG Nett) P\u00e5 vei inn p\u00e5 Laugardalsv\u00f6llur var det regn og sideveis vind. Da treningen startet, br\u00f8t solen gjennom skylaget og plutselig var det 12 trivelige grader. Men heldigvis slipper vi \u00e5 diskutere v\u00e6ret.**\n\nFor f\u00f8r Island-Norge i VM-kvalifiseringen handler alt om laguttaket. Som alle har en mening eller sp\u00e5dom om. Men som ytterst f\u00e5, utenom landslagsledelsen, *vet* hvordan blir.\n\n**Det er nytt**. Siden Egil Olsen overtok A-landslaget i januar 2009, har startelleverne i de viktige kampene ofte v\u00e6rt gitt, med unntak av noen f\u00e5 plasser i noen f\u00e5 perioder. N\u00e5 sier selv landslagssjefen at sp\u00f8rsm\u00e5lstegnene rundt laguttaket er sjeldent mange.\n\nFra det som blir Norges benk p\u00e5 kamparenaen i Reykjavik i morgen, skrives disse linjene. N\u00e5r Norges 70 \u00e5r gamle landslagssjef setter seg p\u00e5 en av de to benkeradene her i morgen, har han visst hvilke 11 han starter med i over et d\u00f8gn allerede. P\u00e5 gressmatten foran varmer landslaget opp. Ut fra de 30 minuttene mediene kunne se i formiddag var det umulig \u00e5 bli klokere.\n\nMen disse tror jeg er sikre p\u00e5 laget:\n\n**Tom H\u00f8gli** (h\u00f8yreback), **Brede Hangeland** (midtstopper), **John Arne Riise** (venstreback), **H\u00e5vard Nordtveit** (anker), **Tarik Elyounoussi** (ving) og **Mohammed Abdellaoue** (spiss).\n\nDet snakkes om et skifte p\u00e5 keeperplassen etter at **Rune Almenning Jarstein** var under middels mot Hellas sist. Men det skal sies at en av Jarsteins st\u00f8rste beundrere heter Frode Grod\u00e5s, det har han v\u00e6rt i mange \u00e5r, og landslagets keepertrener er en mann Drillo lytter til. Men **Espen Bugge Pettersen** venter ut\u00e5lmodig p\u00e5 sin sjanse. Den kan komme n\u00e5.\n\nDet virker mer sikkert at **Bj\u00f8rn Helge Riise** g\u00e5r inn p\u00e5 laget. Midtbanetrioen sentralt mot Hellas p\u00e5 Ullevaal i august ble delvis avsl\u00f8rt av tempoet. Lillebror Riise flytter bena b\u00e5de fort og mye. If\u00f8lge Drillo er han best som indrel\u00f8per n\u00e5r han starter med fem p\u00e5 midten. Og systemet kan ikke bli annet enn 4-5-1. Drillo pr\u00f8vde seg med fire midtbanespillere borte mot Island i forrige VM-kvalik h\u00f8sten 2009. **Eidur Gudjohnsen** fikk mer plass enn han omtrent hadde f\u00e5tt om han hadde trent p\u00e5 Camp Nou alene. Trolig stiller Island med eks-Viking **Birkir Bjarnason** (Pescara) og Spurs-proffen **Gylfi Sigurdsson** p\u00e5 topp.\n\nBegge er mer mellomromsspillere enn typiske spisser og vil trolig droppe ned i omr\u00e5det mellom Norges forsvar og midtbane.\n\nOm lillebror **Riise** brukes som indrel\u00f8per eller h\u00f8yrekant, er et annet sp\u00f8rsm\u00e5l. Med Riise p\u00e5 kant f\u00e5r i s\u00e5 fall Drillo en l\u00f8pssterk, litt mer stasjon\u00e6r breddeholder, som et fint stykke til gjennombruddshissige, hurtige Elyounoussi p\u00e5 motsatt. **Espen Ruud** kan vurderes som h\u00f8yre kant, men han spiller kun back i klubben Odense om dagen. Det virker tvilsomt. Langt mer naturlig er det \u00e5 kj\u00f8re inn Crystal Palace-proffen **Jonathan Parr** p\u00e5 venstre ving \u2013 og Tarik p\u00e5 h\u00f8yre. Parr spiller stort sett i Crystal Palace (noe Drillo er opptatt av), og da Morten Gamst Pedersen var skadet i fjor h\u00f8st (hjemme mot Island), var Parr mannen Drillo satte inn.\n\nP\u00e5 papiret kan **Alexander Tettey** (vraket fra troppen mot Hellas) ligge bra an p\u00e5 grunn av fysikk og aksjonsradius, som trengs mot borte Island. Men han har ikke spilt, verken for Rennes eller Norwich, etter ligastart. Mer naturlig er det at **Markus Henriksen** spiller p\u00e5 den ene indrel\u00f8perplassen. Det sp\u00f8rs i hvilken grad **Magnus Wolff Eikrem** rakk \u00e5 overbevise Drillo med sitt gode innhopp mot Hellas sist. Eller om Island borte er kampen for Eikrem fra start.\n\nKanskje blir trioen Henriksen, Nordtveit og Bj\u00f8rn Helge Riise Drillos valg. Men Eikrem er ikke langt unna Henriksen.\n\nMidtstopperplassen ved siden av Brede Hangeland er ledig. Den sp\u00e5r jeg **Kjetil W\u00e6hler** f\u00e5r. Drillo m\u00e5 ha hatt en klar tanke med \u00e5 hente veteranen p\u00e5 36 \u00e5r tilbake i troppen.\n\nOg hva med **Joshua King**? If\u00f8lge rapportene dominerte han mot Island p\u00e5 samme bane for n\u00f8yaktig ett \u00e5r siden \u2013 som U21-landslagsspiller (ett m\u00e5l). Trolig kommer han inn n\u00e5r kampen har \u00e5pnet seg og n\u00e5r Norge skal jage kontringer, eksempelvis ved en ettm\u00e5lsledelse.\n\nSvaret f\u00e5r vi i morgen.\n\n**Hvilket lag ville du stilt med?**\n\n~~@~~oyvindherreVG\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a761631-fd2d-4805-b708-362e93ee369b"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/sannheten-riikka-pulkkinen-9788205443716", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:34:31Z", "text": "| --------------- | ---------------- |\n| Forfatter:      | Riikka Pulkkinen |\n| Innbinding:     | Heftet           |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2013             |\n| Antall sider:   | 359              |\n| Forlag:         | Gyldendal        |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l           |\n| Originaltittel: | Totta            |\n| Oversatt av:    | Tveite, Tor      |\n| Serie:          |                  |\n| ISBN/EAN:       | 9788205443716    |\n| Kategori:       | Romaner          |\n\n \n##### Omtale Sannheten\n\n Riikka Pulkkinen blir ikke uten grunn omtalt som en av Finlands mest aktuelle og spennende unge litter\u00e6re stemmer.  \n  \nDet er mai, og Elsa er i ferd med \u00e5 d\u00f8. Martti og Eleonoora fors\u00f8ker \u00e5 venne seg til tanken p\u00e5 \u00e5 miste en hustru og en mor. Sorgen er tung, sterk.  \nSenere finner Anna, Marttis barnebarn, ut at bestefaren hadde et forhold til familiens hushjelp. Det har ikke v\u00e6rt en hemmelighet: Den unge kvinnen er blitt klippet bort fra alle familiefotografiene. Men hvor ble det av henne? Hvem var hun egentlig?  \nAnna fors\u00f8ker \u00e5 finne det ut. Ettersom hun lar fantasien f\u00e5 fritt spillerom, blir hushjelpen f\u00f8dt p\u00e5 nytt i romanen. Skj\u00f8nte Eleonora noen gang hva som skjedde rundt henne? Klarte Elsa, den forsm\u00e5dde hustruen, \u00e5 glemme det som skjedde?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73d02a95-443c-4782-bd0e-33ba11775ae1"}
{"url": "http://www.fixmy.no/VANNSKADETE-IPHONE6-reparasjon?path=64", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:02Z", "text": "  - \n\n## REPARER DIN VANNSKADETE IPHONE\\!\n\nHar du fuktskadet iPhone s\u00e5 beh\u00f8ver du ikke \u00e5 bekymre deg. Sjansen for \u00e5 f\u00e5 fikset en fuktskadet telefon \u00f8ker jo tidligere du opps\u00f8ker hjelp. Vi har en suksessrate p\u00e5 ca. 80% av alle fuktskader\\! Det er alts\u00e5 anbefalt \u00e5 bes\u00f8ke oss med en gang n\u00e5r telefonen din har kommet i kontakt med vann. P\u00e5 Fix My Phone fjerner vi all fukt fra telefonen din slik at den fungerer igjen. Iblant kan det ogs\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 bytte ut komponenter i telefonen, eller \u00e5 utf\u00f8re avansert lodding p\u00e5 hovedkortet. Selvsalgt tar vi kontakt f\u00f8r vi utf\u00f8rer noe mer p\u00e5 telefonen. Uansett feil s\u00e5 fikser vi din iPhone 6, 6+. Denne iPhone reparasjonen gj\u00f8res innen 24 timer. Om vi uheldigvis ikke lykkes \u00e5 reparere telefonen din tross v\u00e5r innsats, s\u00e5 belater du som kunde kun 295kr for arbeidet vi har gjort.\n\n# REPARER VANNSKADETE IPHONE 6 / 6 PLUS\n\n  - Modellnummer: IP6-vattensanering\n  - ## 890NOK\n\n  - Exkl. moms: 712NOK\n\n### FIX MY PHONE\n\nFix My Phone er en raskt voksende og popul\u00e6r kjede av butikker hvor du kan lage din telefon og tablet. V\u00e5re butikker er lokalisert i Norge og Sverige. De vanligste mobile reparasjoner vi kan utf\u00f8re i l\u00f8pet av 30 minutter. V\u00e5re dyktige serviceteknikere har mange \u00e5rs erfaring og reparerer din mobiltelefon, iPhone, iPad, Sony Xperia, Samsung Galaxy hurtig, billig og presist. Hos oss kan du reparere knust skjerm glass til de mest avanserte reparasjoner p\u00e5 en mobiltelefon eller et nettbrett. Daglig mottar vi hundrevis av enheter, d\u00e4rbland \u00f8delagte mobiltelefoner og nettbrett fra merker som HTC, Samsung Galaxy, Apple og LG.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c857c3e8-1fc8-4e35-9c1b-b77fd52562e7"}
{"url": "http://teologinettverk.blogspot.com/2011/01/statutter-nettverk-for-katolsk-teologi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00459.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:31:11Z", "text": "\n\n \n## fredag 14. januar 2011\n\nStatutter Nettverk for katolsk teologi  \n  \n  \n(Vedtatt p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet 8. mars 2010)  \n  \n  \n\u00a7 I  \n  \nNettverk for katolsk teologi har som form\u00e5l \u00e5 fremme arbeidet med katolsk fagteologi gjennom forsknings- og formidlingsvirksomhet.  \n  \n\u00a7 II  \n  \nMedlemskap er \u00e5pent for alle med avlagt eksamen i teologi p\u00e5 masterniv\u00e5, STB, eller tilsvarende. Seminarer og konferanser arrangert av nettverket er \u00e5pne.  \n  \n\u00a7 III  \n  \nNettverket koordineres av en arbeidsgruppe som velges p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet, som blir annonsert minst to m\u00e5neder p\u00e5 forh\u00e5nd.  \n  \n\u00a7 IV  \n  \nStatuttene kan endres med to-tredjedels flertall p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet.  \n  \n\u00a7 V  \n  \n\u00c5rsm\u00f8tet dr\u00f8fter nettverkets virksomhet og fastsetter kontingenten.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0afae3a8-99bc-40c7-94b8-75287334291b"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2083042/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00441.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:25Z", "text": " 1  **Eksperter i Team 2005 Gullfakslandsbyen**  \n\"Forbedret oljeutvinning ved hjelp av bakteriefl\u00f8mming\" Gruppe 2: Erik H\u00f8y Andrine Hage Andreas Rekdal Amund Skaaden Thor Halvor Frivold Erik   \n\n 2  **M\u00e5l: 10% mer olje fra segment I1**  \nBakteriekultur AMEOR (Aerob Microbial Enhanced Oil Recovery) Simulere effekt i ECLIPSE 100 Resultat av v\u00e5r simulering: 11,1% \u00f8kning\\! Erik V\u00e5rt hovedm\u00e5l var som for resten av gruppene \u00e5 s\u00f8ke metoder for \u00e5 utvinne mer olje fra Gullfaksfeltet. Fra forslagene vi ble presentert hos Statoil, s\u00e5 valgte vi \u00e5 satse p\u00e5 AMEOR. Det st\u00e5r for Aerob Microbial Enhanced Oil Recovery. Oppgaven v\u00e5r skulle dreie seg om \u00e5 f\u00e5 et overblikk over hvilke endringer som vil skje i et oljereservoar som er blitt p\u00e5virket av en bakteriekultur. Disse endringene skulle vi s\u00e5 p\u00e5 best mulig m\u00e5te fors\u00f8ke \u00e5 uttrykke i simuleringsprogrammet Eclipse. Statoil har startet opp en pilotprogram der de skal pr\u00f8ve effekten i praksis p\u00e5 en liten del av Gullfaksfeltet. I modellen s\u00e5 har vi arbeidet med det samme omr\u00e5det. Hvis alt g\u00e5r etter planen, s\u00e5 skal det startes med tilsats av bakterier og n\u00e6ringsstoffer til injeksjonsvannet i l\u00f8pet av sommeren. Tiden vil da vise om vi har hatt rett i antakelsene v\u00e5re eller ikke. Det er selvf\u00f8lgelig vanskelig for oss \u00e5 si n\u00f8yaktig i hvilken st\u00f8rrelsesgrad effekten bli. Derfor har vi laget tre ulike caser som spenner mellom omtrent ingen og god effekt av bakteriene. Den mest optimistiske vurderingen av bakterieeffekten viser en \u00f8kning p\u00e5 11,2% i totalt produsert volum olje fra I1 feltet\\! I forhold til landsbyens motto, s\u00e5 har vi da faktisk lykkes.  Simulere effekt i ECLIPSE 100. Resultat av v\u00e5r simulering: 11,1% \u00f8kning! Erik. V\u00e5rt hovedm\u00e5l var som for resten av gruppene \u00e5 s\u00f8ke metoder for \u00e5 utvinne mer olje fra Gullfaksfeltet. Fra forslagene vi ble presentert hos Statoil, s\u00e5 valgte vi \u00e5 satse p\u00e5 AMEOR. Det st\u00e5r for Aerob Microbial Enhanced Oil Recovery. Oppgaven v\u00e5r skulle dreie seg om \u00e5 f\u00e5 et overblikk over hvilke endringer som vil skje i et oljereservoar som er blitt p\u00e5virket av en bakteriekultur. Disse endringene skulle vi s\u00e5 p\u00e5 best mulig m\u00e5te fors\u00f8ke \u00e5 uttrykke i simuleringsprogrammet Eclipse. Statoil har startet opp en pilotprogram der de skal pr\u00f8ve effekten i praksis p\u00e5 en liten del av Gullfaksfeltet. I modellen s\u00e5 har vi arbeidet med det samme omr\u00e5det. Hvis alt g\u00e5r etter planen, s\u00e5 skal det startes med tilsats av bakterier og n\u00e6ringsstoffer til injeksjonsvannet i l\u00f8pet av sommeren. Tiden vil da vise om vi har hatt rett i antakelsene v\u00e5re eller ikke. Det er selvf\u00f8lgelig vanskelig for oss \u00e5 si n\u00f8yaktig i hvilken st\u00f8rrelsesgrad effekten bli. Derfor har vi laget tre ulike caser som spenner mellom omtrent ingen og god effekt av bakteriene. Den mest optimistiske vurderingen av bakterieeffekten viser en \u00f8kning p\u00e5 11,2% i totalt produsert volum olje fra I1 feltet! I forhold til landsbyens motto, s\u00e5 har vi da faktisk lykkes.\")  \n\n 3  Del 1: Prosess Erik   \n\n 4  **Gruppe 2 \u2013 bra miks av faglig bakgrunn**  \nAndreas \u2013 Petroleumsteknologi, reservoar Andrine \u2013 Petroleumsteknologi, boring Thor Halvor \u2013 Datateknikk, systemutvikling Erik \u2013 Biologi, Akvakultur Amund \u2013 Ind.\u00d8k, Entrepren\u00f8rskap Erik Gruppa v\u00e5r har v\u00e6rt av god blandet bakgrunn. Vi har til og med m\u00e5tte slite med en ikketeknolog I teamet. Vi har to fra petroleumsteknikk, Andrine og Andreas med hver sin vinkling. Andrine med boring og Andreas med reservoarteknikk. Thor Halvor har g\u00e5tt tre \u00e5r p\u00e5 ingeni\u00f8rh\u00f8yskolen i Grimstad f\u00f8r han endte opp p\u00e5 datateknikk p\u00e5 Gl\u00f8shaugen. Erik har v\u00e6rt innom et \u00e5r p\u00e5 marin teknikk f\u00f8r han gikk lei og endte opp med biologi og akvakultur. Amund har ogs\u00e5 litt broket bakgrunn med tre \u00e5r p\u00e5 kom.tek f\u00f8r han gikk over til ind.\u00f8k og entrepen\u00f8rskap. Selv med forskjellig bakgrunn, s\u00e5 har vi v\u00e6rt rimelig p\u00e5 samme siden i kommunikasjon. Den faglige spredningen i gruppa v\u00e5r har absolutt v\u00e6rt en styrke snarere enn det har v\u00e6rt en kilde til konflikt.   \n\n 5  **Eksterne omgivelser Fagstab IPT Statoil De andre Gullfaksgruppene**  \nAmund   \n\n 6  **Prosessdelen av faget \u2013 arbeid i faser**  \nFase 1 \u2013 innledende Fase 2 \u2013 oppgaven diskuteres og bestemmes Fase 3 \u2013 det virkelige arbeidet starter Fase 4 \u2013 gruppebasert og selvstendig arbeid Fase 5 \u2013 avslutning Amund   \n\n 7  **Verkt\u00f8y og tester Belbins test LIFO metoden Videoseanse**  \nReflekterende team Erik I l\u00f8pet av prosjektperioden har vi gjennomg\u00e5tt en del tester og f\u00e5tt bruke et par verkt\u00f8y som er vanlige i forbindelse med gruppeprosesser. Den f\u00f8rste testen, Belbin, fokuserer p\u00e5 rollem\u00f8nstere i gruppesamarbeid. Den gikk vi gjennom tidlig i arbeidet. Den testen viste at gruppa manglet et par profiler i forhold til Belbins oppskrift p\u00e5 det optimale team. Vi fikk veldig d\u00e5rlig utslag p\u00e5 ideskaper og ressurss\u00f8ker. Det var litt artig \u00e5 se at det var akkurat id\u00e9skaperen vi manglet da vi skulle lage slagord for gruppa og alle var skikkelig tente, men ingen klarte \u00e5 komme p\u00e5 noe fornuftig. De fleste i gruppa f\u00f8lte etterp\u00e5 at testen kanskje ikke var verdens mest omfattende og at den ikke traff 100% i forhold til det selvbildet de var vant med. LIFO testen gav et mye mer solid inntrykk i s\u00e5 m\u00e5te og den stemte rimelig godt for alle i gruppa. Da vi var p\u00e5 dragvoll og ble filmet s\u00e5 traff gruppe 2 p\u00e5 sin f\u00f8rste og siste ordentlige konflikt. Jeg fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 opp temperaturen ved \u00e5 kj\u00f8re litt hardt p\u00e5 da vi skulle diskutere prosessrapporten. Det var ment som kritikk av hele gruppa siden vi hadde latt prosessdelen av oppgaven ligge uavklart s\u00e5 lenge. Det endte som et angrep p\u00e5 arbeidet til Amund siden det var han som jobbet med den rapporten. Vi fikk prata litt om det under debriefing etterp\u00e5 og p\u00e5 Mikro etterp\u00e5. Jeg f\u00f8ler at vi har blitt mer \u00e5pne mot hverandre etterp\u00e5, men det kunne like gjerne blitt til at vi ble skikkelig uvenner hele gjengen. Det er n\u00f8dvendig med litt flaks av og til n\u00e5r vi som ikke aner hva vi driver med pr\u00f8ver oss p\u00e5 psykologi. Reflekterende team fikk vi veldig lite ut av som metode siden vi brukte omtrent like lang tid p\u00e5 \u00e5 diskutere hvordan vi hadde oppfattet at vi skulle gj\u00f8re det som vi brukte p\u00e5 selve diskusjonen. Miksede grupper var fors\u00e5vidt en interessant opplevelse siden vi fikk mer oversikt over de andre teamenes forskjellige tiln\u00e6rming til arbeidet. Det var ogs\u00e5 interessant \u00e5 se hvordan medlemmer av samme gruppe la fram progresjonen i prosessrapporten p\u00e5 vidt forskjellige m\u00e5ter. Oppsummert, s\u00e5 var Belbin den testen vi var mest opptatt av under arbeidet, LIFO var den mest nyttige, Videoseansen var interessant og reflekterende team var forvirrende.   \n\n 8  Del 2: Teknisk Andreas   \n\n 9  **Innhold: Effekt fra bakteriene p\u00e5 reservoaret Presentasjon av casene**  \nSimuleringsbakgrunn Simuleringsresultat \u00d8konomisk resultat Andreas   \n\n 10  **Presentasjon av oppgave**  \n\u00d8nsker \u00e5 produsere mer olje, ved \u00e5 f\u00e5 ned restoljemetning. F\u00e5r ned restoljemetning ved \u00e5 bakteriefl\u00f8mme reservoaret. Med bakterier i vannet, reduserer en grenseflatespenningen mellom olje og vann. Simulerer med ECLIPSE 100 Ser p\u00e5 de \u00f8konomiske aspektene i prosjektet Andreas   \n\n 11  **Lokasjon til Gullfaks Feltet**  \nAndrine GULLFAKS FELTET   \n\n 12  **Historisk framstilling av Gullfaksfeltet.**  \n5 ulike reservoar: Brent, Cook, Statfjord, Lunde og Krans Grunne reservoar med relativt h\u00f8ye poretrykk, lave effektivspenninger, h\u00f8y por\u00f8sitet og permeabilitet Andrine   \n\n 14  **Geologisk framstilling av Brent formasjonen**  \nAndrine   \n\n 15  **Effekt fra bakteriene Bakterier kan ha flere effekter:**  \n 19  Base Case Sor = 17 % Basisen for \u00e5 kunne analysere bakterienes p\u00e5virkning best\u00e5r i data for relativ permeabilitet der den residuelle oljemetningen er 17 %. Relativ permeabilitet som funksjon av Sw\\* blir brukt som inndata til ECLIPSE 100   \n\n 20  **Case for simulering Case 1 Sor = 16 % Case 2 Sor = 8 %**  \nReduksjon i grenseflatespenning fra 0,02560 dynes/cm til 0,01280 dynes/cm. Case 2 Sor = 8 % Reduksjon fra 0,02560 dynes/cm til 0,00160 dynes/cm Case 3 Sor = 3 % Reduksjon fra 0,0256 dynes/cm til 0,00040 dynes/cm Andrine Mest pessimistiske alternativet simulert i denne sammenheng Reduksjon p\u00e5 kun 1 % i forhold til basisen p\u00e5 17 %. Reduksjon i residuell oljemetning fra 17 % til 16 % tilsvarer reduksjon i grenseflatespenning fra 0,02560 dynes/cm til 0,01280 dynes/cm.   \n\n 21  **Simuleringsbakgrunn Rammer for simulering: Base case p\u00e5 17 %**  \nKonstant injeksjonsrate p\u00e5 6000 m3/d\u00f8gn Full effekt av bakteriep\u00e5virkning etter 2 \u00e5r Simuleres frem til 2020 Thor Halvor F\u00f8r vi begynnte p\u00e5 selve simuleringne m\u00e5tte vi bestemme visse rammer. Det ene er som det st\u00e5r her at restoljemetningen uten bakteriep\u00e5virkning er p\u00e5 17% I den tiden vi simulerer s\u00e5 er det konstant injeksjonsrate p\u00e5 6000kubikkmter i d\u00f8gnet Vi bestemmte oss for at det ble full bakteriep\u00e5virkning i hele feltet etter 2 \u00e5r. (kunne v\u00e6rt 6-7mnd) Og sist at vi skulle simulere frem til \u00e5r 2020.  Og sist at vi skulle simulere frem til \u00e5r 2020.\")  \n\n 22  **Simuleringsbakgrunn B-39B B-7A A-40 A-36 A-41B A-41**  \nAnalyse av omr\u00e5det:: A-36 A-41B A-41 Thor Halvor N\u00e5r rammene var bestemt startet vi simuleringen med restoljemetning p\u00e5 17% helt frem til 2020. S\u00e5 analyserte vi segmentet i 3dview. Roterte rundt, kuttet i forskjellige akser, for \u00e5 finne ut hvordan vannet beveget seg. Grunnen til at vi ser p\u00e5 hvor vannet beveger seg er jo fordi det er ogs\u00e5 der bakteriene vil bevege seg. Og da ogs\u00e5 de omr\u00e5dene vi m\u00e5 endre restoljemetningen i de forskjellige case'ene   \n\n 23  **Simuleringsbakgrunn Inndelinger av omr\u00e5det:**  \nSom resultat av denne analysen delte vi opp i 4 regioner. Ogs\u00e5 i lengde og h\u00f8yderetning   \n\n 24  **Simuleringsresultat Field Oil Production Total (FOPT): Thor Halvor**  \nResultat av den totalje oljeproduksjonen for feltet Den r\u00f8d linjen er her basecase'en. Uten bakteriep\u00e5virkning S\u00e5 alt over denne streken vil v\u00e6re en \u00f8kning i produksjon. Dersom full virkning ville v\u00e6rt etter bare 6-7 m\u00e5neder ville vi kunnet paralellforskyve alle casene litt opp slik at vi f\u00e5r enda mer produsert olje Avstanden mellom den r\u00f8d og gule er en \u00f8kning ifra 5,48 til 6,1 mill kubikkmeter med olje. Som da er 11.1%   \n\n 25  **Simuleringsresultat Well Oil Production Total (WOPT): Thor Halvor**  \nAv denne grafen ser vi at det er br\u00f8nn B-39B som er den som har st\u00f8rst innvirkning p\u00e5 forandringen av restoljemetning. Grunn til dette er at den allerede har god \u00f8kning f\u00f8r vi begynner p\u00e5virkningen. Ser vi p\u00e5 A-40 inni her. (gul og lilla) har den faktisk produksjon hele tiden. Ikke n\u00e6rmest paralell med base'casen som de andre hadde.  har den faktisk produksjon hele tiden. Ikke n\u00e6rmest paralell med base'casen som de andre hadde.\")  \n\n 26  **Simuleringsresultat Field Oil Production Rate (FOPR): Thor Halvor**  \nHer ser vi total produksjonsrate for feltet. Jo lavere restoljemetning feltet f\u00e5r jo slakere er reduksjonen.   \n\n 27  **Simuleringsresultat Well Oil Production Rate (WOPR): Thor Halvor**  \nHer har vi tatt med produksjonsraten for 2 br\u00f8nner. B-39B og A40. Alle br\u00f8nnenene utenom A40 hadde en tilsvarende kurve som B-39B. Dvs den hadde en st\u00f8rre rate helt frem til litt uti 2011, For deretter \u00e5 f\u00f8lge p\u00e5 ca det samme niv\u00e5et som vi ville v\u00e6rt p\u00e5 uten injeksjon av bakterier. A40 er litt spesiell som faktisk er nede p\u00e5 det lave niv\u00e5et i 2011 som alle de andre, men den har en vesentlig st\u00f8rre rate etter denne datoen. Hvorfor vet vi ikke helt.   \n\n 28  **Simuleringsresultat Well Water Cut (WWCT): Thor Halvor**  \nSom en mulig forklaring til at vi akkurat i 2011 ligger p\u00e5 det samme niv\u00e5et som uten injeksjon av bakterie s\u00e5 har vi tatt med denne Grafen som viser vannkuttet i 2 br\u00f8nner. A36 som er den br\u00f8nnen som er n\u00e6rmest injeksjonsbr\u00f8nnen har helt ifra begynnelsen meget stort vannkutt, s\u00e5 det forklarer ikke s\u00e5 mye. Men ser vi p\u00e5 B-7A s\u00e5 ser vi at bakteriep\u00e5virknigen klarer \u00e5 presse ned vannkuttet en liten stund, for deretter \u00e5 stige kraftig. Og dette skjer i 2011. \" N\u00e5 skal Amund fortelle om de \u00f8konomiske resultatene av dette prosjektet   \n\n 29  **\u00d8konomisk resultat Modellen N\u00e5verdi og internrente Tre ulike scenarier**  \nAmund   \n\n 30  **Pessimistisk scenario**  \nAmund   \n\n 31  **Forsiktig optimistisk scenario**  \nAmund   \n\n 32  Optimistisk scenario Amund   \n\n 33  **Oppsummering (ved \"best case\"):**  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "31caf296-820f-4fa9-9313-4de33fc66ad5"}
{"url": "https://www.nettavisen.no/na24/--problemer-forsinker-irakisk-oljelov/880182.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:54:10Z", "text": "# \\- Problemer forsinker irakisk oljelov\n\n  - \nIraks visestatsminister Barham Saleh avviser i dag at uttalelsene om at landets oljelov er klar.\n\n\\- Uttalelsene fra noen tjenestemenn og nyhetsmeldinger om av oljelovsutkastet har blitt sluttf\u00f8rt, er grunnl\u00f8se, sa visestatsminister Saleh i dag p\u00e5 irakisk TV, melder Dow Jones Newswires.\n\nNA24 - din n\u00e6ringslivsavis\n\nSaleh, som er kurder, leder olje- og gasskomiteen som har ansvaret for \u00e5 utarbeide lovteksten.\n\n\\- Utkastet har ikke blitt sluttf\u00f8rt enn\u00e5 fordi det er visse ul\u00f8ste problemer, sa Saleh.\n\nIraks oljeminister Hussein al-Shahristani er blant dem som har uttalt at lovutkastet var klart for behandling i regjeringen, men representanter for de kurdiske selvstyremyndighetene har gjort det klart at det er deler av teksten som de ikke kan godta.\n\nDet gjelder blant annet forslaget om at et eget petroleumsr\u00e5d skal ha siste ord ved godkjennelse av produksjonsdelingskontrakter. De kurdiske myndigheten har som kjent inng\u00e5tt flere kontrakter, blant annet med norske DNO.\n\nSaleh vil ikke g\u00e5 i detaljer rundt hvilke problemer med lovutkastet som fortsatt st\u00e5r ul\u00f8st.\n\n\\- Vi er meget n\u00e6r en l\u00f8sning, men trenger fortsatt ytterligere debatt og vi trenger \u00e5 sluttf\u00f8re disse diskusjonene, sa Saleh.\n\nEn ny oljelov vil v\u00e6re helt n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 den irakiske oljeproduksjonen igjen ved hjelp av utenlandske investeringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79133c5e-8d5d-42c3-915a-d2b54041b90f"}
{"url": "http://mittnorskeeventyr.blogg.no/1518647705_uke_37_2017__beklager_veldig_mye.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00081.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:32:26Z", "text": "# Mitt norske eventyr\n\n## Uke 37 (2017) | Beklager veldig mye\n\n  - 16.02.2018 kl.08:00 i Ukentlige fortelling\n\n\nUke 37, 2017\n\nLitt for sent, men iallfall her er endelig den nye oppdatering. At jeg har ikke skrevet noe p\u013a onsdag kveld, v\u013ar fordi jeg var veldig opptatt denne uken. Mange avtaler, og mange ting \u013a gj\u0159re. I morgen kan du lese alt om denne uken p\u013a min nederlandske blogg. Beklager igjen veldig mye at denne uke har ikke noe spennende innlegg, men neste uke skal jeg skrive noe spennende, jeg lover\\!\n\n\u00a0\n## Ukens l\u013at...\n\nDenne uken er \u00abDimitri Vegas & Like Mike vs David Guetta feat. Kiiara ? Complicated\u00bb min favoritt l\u013at. Samlinger av alle favoritt l\u013ater kan du finne her.\n\nTusen takk at du tok tid til \u013a lese oppdateringen. Vi ses til en ny oppdatering\\!\n\n\n\n  - 16.02.2018 kl.08:00 i Ukentlige fortelling\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54b6b8af-28f3-4c93-a273-7aa8390ca502"}
{"url": "https://www.nrk.no/hordaland/vestlandsjubel-for-milliardkontrakt-1.13913177", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:53:25Z", "text": "# Vestlandsjubel for milliardkontrakt\n\nEin heil region p\u00e5 Vestlandet jublar over at Kv\u00e6rner har f\u00e5tt milliardkontrakten p\u00e5 Statoils nye gigantskip. Kontrakten gir 4800 arbeidsplassar. \u2013 I dag heiser vi flagget, seier ordf\u00f8rar.\n\n\n\nTysdag vart det klart at Kv\u00e6rner har signert kontrakt med Statoil om \u00e5 bygge overbygget p\u00e5 produksjonsskipet for Johan Castberg-feltet.\n\nVerdien av kontrakten er om lag 3,8 milliardar kroner.\n\n\u00ab**Kontrakten vil gi omfattende positive ringvirkninger for et bredt spekter av Kv\u00e6rners underleverand\u00f8rer innen norsk industri\u00bb, heiter det i pressemeldinga fr\u00e5 Kv\u00e6rner.**\n\n\u2013 Dette vil gi arbeid for 4800 personar i Noreg, seier konsernsjef Jan Arve Haugan.\n\n  - **Les \u00f2g:  Johan Castberg-planen legges fram: \u2013 Jubeldag for Nord-Norge **\n\n## Tek i bruk heile kysten\n\nJohan Castberg-feltet i Barentshavet skal utviklast med eit produksjonsskip. Kv\u00e6rner skal produsere modular til plattformdekket.\n\n\n\n\u2013 Vi kjem til \u00e5 bygge delar av modulane i Verdal, bruke ein underleverand\u00f8r fr\u00e5 Aker Solutions i Egersund som ogs\u00e5 vil bruke anlegget sitt i Sandnessj\u00f8en. I tillegg vil prosjektleiinga vere delvis i Oslo og delvis p\u00e5 Stord.\n\n*\u2013 Betyr dette nye arbeidsplassar?*\n\n\u2013 Det vert i alle fall ei sikring av mange arbeidsplassar vi alt har. Langsiktig planlegging og tryggleik er viktig i denne bransjen i dag.\n\n\n\n## Stor jubel p\u00e5 Stord\n\nSj\u00f8lve skroget til Johan Castberg skal byggast i Singapore. Hausten 2020 vert det levert til Kv\u00e6rner sitt verft p\u00e5 Stord, og installasjonen av modulane startar d\u00e5 umiddelbart.\n\n**\u2013 Dette er fantastiske nyheiter, og ein stor dag for oss p\u00e5 Stord. Kv\u00e6rner er hj\u00f8rnesteinsbedrifta v\u00e5r, og n\u00e5r aktiviteten aukar , skapar det ny optimisme i heile lokalsamfunnet, seier ordf\u00f8rar Gaute Straume Epland.**\n\nProduksjonen skal etter planen testast og ferdigstillast p\u00e5 Stord f\u00f8r skipet skal slepast ut til feltet i Barentshavet f\u00f8rste kvartal 2022.\n\n\u2013 P\u00e5 det meste vil dette bety om lag 2000 arbeidsplassar p\u00e5 Stord. Det er formidabelt, jublar Epland.\n\n\n\nKv\u00e6rner vil ogs\u00e5 bruke 370 millionar kroner til ny kai p\u00e5 verftet p\u00e5 Stord.\n\n\u00abDenne investeringen vil forbedre produktiviteten for sammenstilling og ferdiggj\u00f8ring av prosjekter som Johan Castberg. I tillegg vil utvidelsen gi \u00f8kt konkurransekraft for fremtidige prosjekter,\u00bb skriv Kv\u00e6rner.\n\n**\u2013 I dag har vi heist flagget p\u00e5 r\u00e5dhuset, og alle g\u00e5r rundt med eit stort smil rundt munnen, seier ordf\u00f8raren.**\n\n## Flaggheising langs heile kysten\n\nGleda var stor ogs\u00e5 i Haugesund d\u00e5 kontrakten vart kjend.\n\n\n\n**\u2013 Det er nesten som om vi vil heise flagget her \u00f2g, seier varaordf\u00f8rar i Haugesund, May Britt Vihovde (V).**\n\nRegionen er ein felles arbeids- og bustadmarknad, s\u00e5 er dette med p\u00e5 \u00e5 trygge arbeidsplassane i heile omr\u00e5det, seier ho.\n\nRett f\u00f8r nytt\u00e5r fekk haugesundsverksemda Aibel ein stor kontrakt p\u00e5 endringane som skal gjerast p\u00e5 Snorre A-plattforma.\n\n**\u2013 Kontraktane syner at vi har ein industri som kan konkurrere p\u00e5 verdsbasis, seier Vihovde.**\n\n## \u2013 Konkurransedyktig industri\n\nOlje- og energiminister Terje S\u00f8viknes meiner kontrakten er eit viktig bidrag for \u00e5 sikre Johan Castberg, som skal hente ut olje i Barentshavet.\n\nAker Solutions vil f\u00e5 oppdrag som underleverand\u00f8r for Kv\u00e6rner. Konserntillitsvald Atle Tran\u00f8y, som har jobba ved Aker Stord sidan 1976, seier at kontrakten bidreg til ny optimisme i oljeindustrien.\n\n  Publisert  13.02.2018, kl. 15.47    Oppdatert  13.02.2018, kl. 20.41 \n\nVi setter pris p\u00e5 at mange bidrar med meninger, erfaringer og synspunkter i kommentarfeltet. Takk for at du begrunner dine meninger og avst\u00e5r fra personangrep. Innlegg som ikke f\u00f8lger v\u00e5re regler for deltakelse kan bli slettet.\n\n### Kv\u00e6rner\n\n\n\nE16 BERGEN-VOSS (NRK): Brannsjefen p\u00e5 Voss har rykka ut til ulukker p\u00e5 E16 i 20 \u00e5r. \u2013 Eg har hatt mange grufulle opplevingar her.\n\nAv Elise Angell\n\n\n\n\nF\u00f8rst oppdaget avisen fem tilfeller av plagiat i litteraturanmeldelsene. Et halvt \u00e5r med grundige unders\u00f8kelser har avsl\u00f8rt over 20 tilfeller til.\n\nAv Stine Mari Velsvik\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbbf6fd9-cb9d-42e0-9a56-1d2683536c9d"}
{"url": "https://managenordic.no/looker-avansert-dataanalyse/?lang=en", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:26:07Z", "text": "**Hvordan du benytter Looker  \n**\n\n1.  Koble Looker til en relasjonsdatabase, som Vertica, Amazon RedShift eller Google BigQuery.\n2.  La Looker automatisk generere en datamodell fra databasens skjema.\n3.  Utvid datamodellen med tilpassede begreper og beregninger som gjenspeiler bedriftens unike forretningslogikk.\n4.  Gi alle brukere, b\u00e5de tekniske og ikke-tekniske, tilgang til Looker for \u00e5 svare p\u00e5 sine egne sp\u00f8rsm\u00e5l gjennom rapporter, dashbord eller bare utforske datamilj\u00f8et du har bygget.\n5.  Slapp av mens Looker oversetter dine forretningsorienterte sp\u00f8rsm\u00e5l til h\u00f8yytelses (og dialekt spesifikke) SQL-sp\u00f8rringer.\n\nFor mer informasjon om Looker, ta kontakt med email@example.com.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b6f1f4f-ec1d-474f-a84a-98a1cafaae69"}
{"url": "http://no.realtruedating.com/dating-sider-til-unge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:56Z", "text": "\n\nNavn: Carlos/ Alder: 24 \u00e5r/ Vekst: 177/ Vekt: 71\n\n  \nDu vil vel f\u00e5 frem det beste av deg? Analkl\u00f8e kan du forebygge og behandle selv, men ved gjentatte eller store plager b\u00f8r du opps\u00f8ke lege.\n\n\n\n\nNavn: Janita/ Alder: 32 \u00e5r/ Vekst: 166/ Vekt: 55\n\n  \nDette setter den andre pris p\u00e5, vis din personlighet og virkelig hvem du er. Et polsk utviklerselskap ble redningen for de to dating-gr\u00fcnderne i siste runde.\n\n\n\n\n\nNavn: Michael/ Alder: 18 \u00e5r/ Vekst: 163/ Vekt: 78\n\n  \nOgs\u00e5 Bettina (18) sjekket ut sin n\u00e5v\u00e6rende kj\u00e6reste p\u00e5 Facebook f\u00f8r det kunne utvikle seg noe mer. S\u00e5 hvor finner man single i dag, foruten p\u00e5 internett?\n\n\n\n\n\nNavn: Agnes/ Alder: 28 \u00e5r/ Vekst: 151/ Vekt: 76\n\n  \nJovisst, du kan f\u00e5 noen meldinger, og ja, nystr\u00f8m naken lene Fevik datingside sex hederlig \u00b7 video fitte sex nabo profil dating naken Stj\u00f8rdal. Alle blir nemlig vakrere n\u00e5r de smiler.\n\n\n\nNavn: Tea/ Alder: 20 \u00e5r/ Vekst: 176/ Vekt: 79\nBarn kan fondly huske tradisjonelle ferie b\u00f8ker som de blir eldre. Tyskland troner alltid p\u00e5 toppen internasjonal turnestatistikk samt er et av markedene vi jevnlig mottar h\u00f8yest internasjonal TONO- avregning.\n\n\n\n\nNavn: Ask/ Alder: 32 \u00e5r/ Vekst: 180/ Vekt: 54\n\n  \nOg stem frem din kandidat p\u00e5 ap. Ho meiner det er verdifullt \u00e5 gjere aktivitetar saman med flyktningar, fordi ein d\u00e5 blir kjend med enkeltmenneske og ikkje ser p\u00e5 flyktningar som ei gruppe.\n\n\n\n\nNavn: Rudolf/ Alder: 35 \u00e5r/ Vekst: 157/ Vekt: 76\n\nImorgen er det valentines, og jeg kan ikke ha sex pga. Norway's most famous king, Olav Haraldsson - later St.\nYou already know you'll be spending the rest of your life with them. S\u00e5 dette med \u00abkrav\u00bb om at vedkommende skal v\u00e6re s\u00e5nn og slik er un\u00f8dvendig.\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be809ebe-20b9-4feb-a30f-b17c83343e12"}
{"url": "https://www.seher.no/kjendis/ny-ylvis-video-tar-av-i-usa/64192362", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:34:00Z", "text": "\n\n\n\nDenne uken gjorde humorbr\u00f8drene comeback med sitt nye show \u00abI kveld med Ylvis LIVE\u00bb p\u00e5 TVNorge. I den anledning slapp Ylvis-gutta ogs\u00e5 sin nye sang \u00abTrucker's Hitch\u00bb.  \n  \nSangen handler om \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 knyte knuta med samme navn, som skal v\u00e6re en av de vanskeligste knutene i verden.  \n  \n**Og selv om det skal godt gj\u00f8res for videoen \u00e5 komme p\u00e5 samme niv\u00e5 som \u00abThe Fox\u00bb, har det kun tatt \u00abTrucker's Hitch\u00bb to dager p\u00e5 \u00e5 passere 500.000 visninger p\u00e5 YouTube.**  \n  \nDet er blitt lagt merke til i USA, der nettsteder some Hollywood Reporter, USA Today og Time gir den norske duoen spalteplass.  \n  \n  \n  \n**\u00abDe samme gutta som l\u00e6rte oss hva reven sa er tilbake med en like merkelig ny sang og video om \u00e5 knyte knuter. Den heter \u00abTrucker's Hitch\u00bb, og det er ikke umulig at den norske komedieduoen kan f\u00e5 til en ny viral sensasjon\u00bb, skriver Today.com.**  \n  \nMens USA Today sammenligner resultatet med 90-tallshiten \u00abCotton Eye Joe\u00bb, mener Hollywood Reporter at den nye sangen har en Avicii-f\u00f8lelse over seg.  \n  \nTime Magazine har imidlertid ikke s\u00e5 stor tro p\u00e5 \u00abTrucker's Hitch\u00bb.  \n  \n\u00abDet er nok heller tvilsomt at de kommer til \u00e5 oppn\u00e5 like stor suksess med denne, som de gjorde med The Fox\u00bb, skriver nettstedet.  \n  \n  \nI det nye showet er TV-studioet byttet ut med Folketeateret i Oslo, som har 1400 sitteplasser.  \n  \n\\- N\u00e5r man er s\u00e5 mange kan det fort bli litt seigt, fordi 2000 mennesker ler saktere enn 200 mennesker. Men folk satt p\u00e5 tuppen av setene og var helt med. Det opplevdes ikke som seigt, men bare som en hel haug med mennesker, sa Ylvis-br\u00f8drene til Seogh\u00f8r.no etter premieren.  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "58608d9f-b80a-488f-9579-f8d1152cb838"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/bla-kors-dropper-kravet-om-avhold/66470483", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:11:34Z", "text": "# Bl\u00e5 Kors dropper kravet om avhold\n\nN\u00e5 slipper medlemmene avholdsl\u00f8ftet.\n\n2\\. mai 2008 kl. 22.07\n\nGeneralforsamlingen i avholdsorganisasjonen Bl\u00e5 Kors vedtok fredag \u00e5 endre regelen om at medlemmer i organisasjonen m\u00e5 signere et avholdsl\u00f8fte.\n\nForslaget om \u00e5 endre medlemskriteriene fikk stemmene til 171 av de 221 stemmeberettigede p\u00e5 organisasjonens landsm\u00f8te p\u00e5 Sanderst\u00f8len i Valdres.\n\n41 stemte imot forslaget.\n\nHeretter vil nye medlemmer kun bli oppfordret til \u00e5 underskrive avholdsl\u00f8ftet.\n\n**- Bl\u00e5 Kors vil ogs\u00e5 i framtiden holde fram at avhold er det beste forhold til alkohol. Men vi skal \u00e5pne favnen og si velkommen til alle som \u00f8nsker \u00e5 st\u00e5 sammen med oss p\u00e5 v\u00e5re verdier og m\u00e5lsettinger, sier generalsekret\u00e6r Geir Gundersen i en pressemelding.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1abef9b-7ae4-43e3-9b2e-fd83c092c40b"}
{"url": "https://www.volvocars.com/no/cars/new-models/xc60/stories/autonomous-driving", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:52:12Z", "text": "# ALLTID P\u00c5 VAKT\n\nVolvo Cars-ingeni\u00f8rene Andreas Lindberg og Fredrik Lundholm forklarer hvordan teknologiene City Safety og Pilot Assist kan gj\u00f8re hverdagen din enklere og tryggere.\n\n### CITY SAFETY OG PILOT ASSIST\n\nI denne bilen har vi ogs\u00e5 utvidet BLIS-teknologien v\u00e5r (blindsoneinformasjon) med styrehjelp, forteller Andreas.\u00a0\n\n  \nBlindsoneinformasjon gir et visuelt varsel i sidespeilet hvis et kj\u00f8ret\u00f8y n\u00e6rmer seg bakfra i kj\u00f8refeltet ved siden av deg. Hvis du blinker inn i et kj\u00f8refelt der en annen bil n\u00e6rmer seg bakfra, begynner varsellampen \u00e5 blinke.\u00a0\n\n  \nHvis du ikke reagerer p\u00e5 varslene og bilen begynner \u00e5 bevege seg inn i det andre kj\u00f8refeltet, styrer den nye styrehjelpfunksjonen deg tilbake i kj\u00f8refeltet ditt for \u00e5 unng\u00e5 en kollisjon.\n\nPilot Assist-teknologien i den nye Volvo XC60 gj\u00f8r det mindre anstrengende \u00e5 kj\u00f8re i tett trafikk. Den opprettholder en valgt avstand til bilen foran og gir myke styreimpulser for \u00e5 holde bilen riktig plassert mellom kj\u00f8refeltlinjene.\u00a0\n\n  \n\u2013 Disse tingene er ikke s\u00e5 anstrengende hver for seg, men de gj\u00f8r deg sliten over tid, fordi de opptar underbevisstheten, forklarer Fredrik Lundholm, ingeni\u00f8r for Pilot Assist hos Volvo Cars.\n\n\n# UTFORSK Volvo XC60\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7eac2458-9a3f-40a4-8845-3f7dced94db1"}
{"url": "http://docplayer.me/23714763-At-losningen-profilerer-bedriften-og-dens-produkter-til-sine-definerte-malgrupper-samt-bidrar-til-okt-salg-20p.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:47:21Z", "text": "# At l\u00f8sningen profilerer bedriften og dens produkter til sine definerte m\u00e5lgrupper, samt bidrar til \u00f8kt salg. (20p)\n2 3. Forretningsplan Juryen vil legge vekt p\u00e5 en helhetsvurdering av forretningsplanen. Forretningsplanen skal v\u00e6re kortfattet, enkel og korrekt f\u00f8lgende krav stilles til innholdet: forretningsid\u00e9 og m\u00e5l organisering av bedriften \u00f8konomi m/kapitalbehov, budsjett og n\u00f8kkeltall marked og markedsplan framdriftsplan bedriftens utvikling og utsikter til l\u00f8nnsomhet p\u00e5 lang sikt Forretningsplanen skal v\u00e6re i A4-format maksimalt 12 sider, inkl. forside og bakside. Dersom ungdomsbedriften vil delta i konkurransen Beste forretningsplan, m\u00e5 forretningsplanen v\u00e6re fylkesforeningen i hende i 4 eksemplarer senest 10. februar Beste Forretningsplan (Fylkesvis) 4. Reklamefilm Reklameinnslaget skal utformes for \u00e5 markedsf\u00f8re produktet eller ungdomsbedriften. Juryen vil legge vekt p\u00e5 en helhetsvurdering av reklamefilmen, og vil spesielt vurdere i hvilken grad: reklamefilmen er en interessevekker (30p) reklamefilmen formidler et budskap og bidrar til salg (30p) reklamefilmen er innenfor tidsintervallet: Max. 1 min (10p) generelt inntrykk av reklamefilmen (30p) Dersom elevene har brukt nettverket sitt eller en ekstern konsulent i prosessen skal dette samarbeidet synliggj\u00f8res for juryen. Dersom ungdomsbedriften vil delta i konkurransen om Beste reklamefilm, m\u00e5 filmen lagres p\u00e5 DVD format og i 3 eksemplarer og v\u00e6re fylkesforeningen i hende senest 10. februar. Beste Reklamefilm (Fylkesvis) 5. Brosjyre Juryen vil legge vekt p\u00e5 en helhetsvurdering av brosjyren, og vil spesielt vurdere i hvilken grad: brosjyre er en interessevekker (25p) brosjyren formidler et budskap og bidra til salg (25p) brosjyren gir informasjon om produktene (25p) generelt inntrykk av brosjyren (25p) Det skal ligge ved en kort beskrivelse for valg av brosjyre, og hvordan man har kommet fram til og produsert brosjyren. Dersom elevene har brukt nettverket sitt eller en ekstern konsulent i prosessen skal dette samarbeidet synliggj\u00f8res i beskrivelsen. Dersom elevene driver UB for andre gang, m\u00e5 dette ogs\u00e5 framkomme. Beskrivelsen skal v\u00e6re p\u00e5 maks 1 A4 side. Dersom ungdomsbedriften vil delta i konkurransen Beste brosjyre, m\u00e5 brosjyren v\u00e6re fylkesforeningen i hende i 5 eksemplarer senest 10. februar. Beste Brosjyre (Fylkesvis) Materiell sendes til Ungt Entrepren\u00f8rskap i ditt fylke innen 10. februar. Side 2 av 7\n4 Det skal lages en beskrivelse ( max 2 A4 sider) som omtaler bedriftens forretningsid\u00e8, produkt, salg/markedsf\u00f8ring og organisering. Denne skal gis til dommerne n\u00e5r de har intervju ved standen. Beste H\u00e5ndverksbedrift (Regional konkurranse) 1. pris: Gavesjekk p\u00e5 Kr diplom 2. pris: Gavesjekk p\u00e5 Kr diplom NB\\! Det vil bli gjort en helhetlig vurdering av de regionale konkurransene rett etter messa. Det kan f\u00f8re til at noen av deltakerne her f\u00e5r tilbud om \u00e5 delta p\u00e5 Nasjonal Messe. Dette erstatter da pengepremien. Dette vil bli meddelt de aktuelle bedriftene en av de f\u00f8rste dagene etter messa. 10. Kulturbedrift For \u00e5 kunne delta i denne kategorien er det en forutsetning at ungdomsbedriften tilbyr produkter/tjenester som har kultur som innsatsfaktor og som det skapes n\u00e6ringsvirksomhet av. Dette kan v\u00e6re n\u00e6ringsvirksomhet som har det kunstneriske eller kulturelle uttrykket som prim\u00e6rm\u00e5l eller det kan v\u00e6re n\u00e6ringsvirksomhet knyttet til stedsutvikling, kulturopplevelser, turisme, naturopplevelser, friluftsliv mm.. Juryen vil foreta en helhetsvurdering, og legge spesielt vekt p\u00e5 f\u00f8lgende: forretningsideen og i hvilken grad bedriften har klart \u00e5 utvikle n\u00e6ringsvirksomhet med utgangspunkt i kultur varen/tjenestens originalitet presentasjon av varen/tjenesten p\u00e5 stand og i salgssituasjoner i hvilken grad bedriften har samarbeidet med lokalt/regionalt kulturliv og/eller n\u00e6ringsliv Dersom ungdomsbedriften vil delta i konkurransen om Beste Kulturbedrift, m\u00e5 forretningsplanen i 4 eksemplarer, v\u00e6re fylkesforeningen i hende senest 10. februar. Beste Kulturbedrift (Regional konkurranse) 1. pris: Gavesjekk p\u00e5 Kr diplom 2. pris: Gavesjekk p\u00e5 Kr diplom NB\\! Det vil bli gjort en helhetlig vurdering av de regionale konkurransene rett etter messa. Det kan f\u00f8re til at noen av deltakerne her f\u00e5r tilbud om \u00e5 delta p\u00e5 Nasjonal Messe. Dette erstatter da pengepremien. Dette vil bli meddelt de aktuelle bedriftene en av de f\u00f8rste dagene etter messa. 11. Beste IA-bedrift Alle registrerte Ungdomsbedrifter som IA-sertifiseres kan melde seg p\u00e5 konkurransen Beste IA-bedrift. Det legges vekt p\u00e5 at ungdomsbedriften har oppn\u00e5dd gode resultater p\u00e5 en eller flere punkter: Godt eierskap til IA-tanken Aktivt/konkret arbeid for \u00e5 inkludere alle ansatte i Ungdomsbedriften Lavt frav\u00e6r, eller vise til redusert frav\u00e6r i egen Ungdomsbedrift Ungdomsbedrifter som \u00f8nsker \u00e5 delta i konkurransen m\u00e5 sende inn en skriftlig rapport om bedriftens IA-arbeid. Den kan v\u00e6re p\u00e5 inntil 5 sider. Rapporten sendes i 4 eksemplarer til fylkesforeningen. Sendingen m\u00e5 v\u00e6re fylkesforeningen i hende senest 10. februar. Det vil v\u00e6re en fagjury p\u00e5 fylkesmessa som intervjuer de p\u00e5meldte IA-bedriftene. Premiering Beste IA-bedrift (Fylkesvis) 1. pris: Delta p\u00e5 Nasjonal UB-messe m/4 elever og 1 l\u00e6rer + diplom Materiell sendes til Ungt Entrepren\u00f8rskap i ditt fylke innen 10. februar. Side 4 av 7\n\n5 12. SMS\u00d8 og Skattetatens pris for Beste regnskap I samarbeid med SMS\u00d8 (Samarbeid mot svart \u00f8konomi) og Skatteetaten \u00f8nsker vi \u00e5 hedre ungdomsbedrifter som har et godt regnskap. Vurderingene av Beste regnskap bygger p\u00e5 finansregnskapet til bedriften og s\u00e6rlig framheves f\u00f8lgende kriterier: Bilagsh\u00e5ndtering: - Er det ordentlige og fullstendige bilag for alle inntekter og utgifter? Oversiktlig: - Er det en god henvisning mellom bilag og regnskap og er bilagene samlet p\u00e5 en ordentlig m\u00e5te? Kasse- og kontantregistrering: - Er det et godt system for registrering av kontantsalg og god orden med inn/uttak av kasse? Sluttregnskap: - Er det laget en ordentlig resultatoppstilling og balanse Del\u00e5rsrapporten (maks 12 A4 sider) m/oppdatert regnskapsrapport skal sendes inn. Dersom elevene driver UB for andre gang, m\u00e5 dette framkomme i del\u00e5rsrapporten. Fullstendig regnskap med bilag skal tas med p\u00e5 NM. Del\u00e5rsrapport, regnskap m/bilag og intervju p\u00e5 stand danner hovedgrunnlaget i juryens vurdering. Se regler vedr\u00f8rende del\u00e5rsrapporten i konkurransen \"Beste ungdomsbedrift\" Bedrifter som vil delta i denne konkurransen m\u00e5 sende inn del\u00e5rsrapport i 4 eksemplarer innen 10. februar. Se regler vedr\u00f8rende del\u00e5rsrapporten i konkurranse \"Beste ungdomsbedrift\". I tillegg m\u00e5 bedriften ha med seg regnskapsbilagene p\u00e5 messedagen. Beste Regnskap (Fylkesvis) 1. pris: Gavesjekk p\u00e5 Kr diplom + nomineres til Nasjonal Messe 2. pris: Gavesjekk p\u00e5 Kr diplom 13. Beste Ungdomsbedrift i Buskerud 2010 (Konkurransedeltagerne f\u00e5r maks v\u00e6re 20 \u00e5r p\u00e5 konkurransedagen) Konkurransen er firedelt: A. Del\u00e5rsrapport (100 poeng) B. Utstilling (100 poeng) C. Intervju p\u00e5 stand (100 poeng) D. Presentasjon av ungdomsbedriften p\u00e5 scene framfor jury og publikum (100 poeng) A) Del\u00e5rsrapporten Skal v\u00e6re i A4-format, maksimalt 12 sider (inkl vedlegg, forside og bakside), og skal skrives som et helhetlig dokument. Forsiden (omslaget) av del\u00e5rsrapporten skal inneholde: Ungdomsbedriftens navn. Navnet p\u00e5 skolen ungdomsbedriften er knyttet til. \u00c5rstall for n\u00e5r ungdomsbedriften er i drift. Navn p\u00e5 mentor og mentors arbeidsplass. Navn p\u00e5 ansvarlig l\u00e6rer F\u00f8rste side er en oppsummering og skal inneholde f\u00f8lgende momenter: Bedriftens navn Forretningsid\u00e9, form\u00e5l/visjon Produkt/tjeneste \u00d8konomiske n\u00f8kkeltall Oppsummering av bedriftens aktiviteter Innholdsfortegnelse Del\u00e5rsrapporten skal for \u00f8vrig inneholde informasjon om Alle ansvarsomr\u00e5der som finnes i ungdomsbedriften Materiell sendes til Ungt Entrepren\u00f8rskap i ditt fylke innen 10. februar. Side 5 av 7\n\n### I tillegg h\u00e5per vi jo at dere markedsf\u00f8rer arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt ogs\u00e5 til mentor.\n\n Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar - p\u00e5 noen av de mest spurte sp\u00f8rsm\u00e5lene i forbindelse med Fylkesmessen Fylkesmessen 2009 A. Hvem kan/b\u00f8r delta? Dette virker veldig profesjonelt, vi f\u00f8ler oss ikke s\u00e5 proffe? Det finnes\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar. F\u00e5r vi mat? Det f\u00e5r dere ikke. Det blir mulighet til \u00e5 kj\u00f8pe mat og drikke i restauranten. Et annet alternativ er \u00e5 ta med mat\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0be82161-8b08-40c9-b09e-a87c812693e0"}
{"url": "https://helse-bergen.no/avdelinger/psykisk-helsevern", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:11:01Z", "text": "# Psykisk helsevern\n\nAnsvar og oppgaver\n\nPsykisk helse ang\u00e5r alle. Nesten halvparten av oss vil i l\u00f8pet av livet oppleve lettare eller tyngre psykiske lidingar. Divisjon psykisk helsevern skal tilby utgreiing, behandling og rehabilitering til barn, unge og vaksne som blir tilvist til ein av v\u00e5re sju klinikkar.\u00a0\n\n# Psykisk helsevern\n\n\u00a0\n\nBehandlingstilbodet v\u00e5rt omfattar akuttbehandling, ambulante tenester, poliklinisk behandling, dagbehandling og d\u00f8gnbaserte tenester.\u00a0\n\n\u00a0\nSom hovudregel f\u00e5r v\u00e5re pasientar behandling ved eit lokalt distriktspsykiatrisk senter (vaksne) eller ved ein lokal barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. I tillegg finst eit sjukehustilbod for dei som har behov for s\u00e6rleg spesialiserte behandlingstilbod.\n\n\u00a0\n# Buss\n\n\u200bFleire rutebussar g\u00e5r forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.\n\n\u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\u200bSkyss har\u00a0eit eige linjekart for Haukeland (PDF)\u00a0der du kan finne ut kva\u00a0for bussar\u00a0som g\u00e5r forbi sjukehuset. P\u00e5 nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider.  \n  \n\u200bBusstoppa rundt Haukeland:\n\nNord for sjukehuset, s\u00f8r for Haukeland\u200b, Ibsensgate og Haukelandsveien.\n\n# Bybane\n\n\u200bN\u00e6rmaste stoppestad til Haukeland er Kronstad bybanestopp. Det tar om lag ti minutt \u00e5 g\u00e5 fr\u00e5 stoppen til sjukehuset.\u00a0\n\nSj\u00e5 rutetabellar\u00a0og oversikt over stoppestader p\u00e5 Skyss.no\n\n# Flybuss\n\nSjekk nettsida til Flybussen for meir informasjon om ruter og prisar\n\nDet g\u00e5r\u00a0flybuss fr\u00e5\u00a0Bergen Lufthavn Flesland til\u00a0Haukeland Hotel/Pasienthotellet\u00a0kvar time mellom kl. 09.00 og kl. 15.00 alle kvardagar, med avgang\u00a0fem\u00a0over kvar heile\u00a0time.\u00a0\n\nDu nyttar\u00a0vanleg flybuss fr\u00e5 Flesland til Bystasjonen. P\u00e5 Bystasjonen\u00a0byttar\u00a0du over til ein\u00a0minibuss godt merka med flybuss-logo. Denne bussen k\u00f8yrer deg til Haukeland hotell.\u00a0\n\nFr\u00e5 Haukeland hotell/Pasienthotellet g\u00e5r det minibuss\u00a0fem\u00a0over kvar heile time mellom kl. 09.00\u00a0og kl. 15.00\u00a0for \u00e5 ta med reisande som skal til flyplassen.\u00a0Bussen kj\u00f8rer til Bystasjonen, der er det overgang til den ordin\u00e6re flybussen. Turen fr\u00e5 Haukeland til Flesland tar totalt\u00a045 minutt.\n\nSiste avgang\u00a0fr\u00e5 Haukeland hotell er klokka 15.05.\n\nKlokka\u00a009.50 og klokka\u00a013.50 startar flybussen ved drosjehaldeplassen i Sentralblokka.\u00a0Bussen st\u00e5r d\u00e5 ei kort stund p\u00e5 dei reserverte plassane til helsebussane (rett ved drosjehaldeplassen i Sentralblokka) for av- og p\u00e5stiging f\u00f8r han k\u00f8yrer vidare til Haukeland hotell for avgang\u00a0fem over.\u00a0\n\nFlybussen har b\u00e5de barnesete, rullestolplass og heis. Om du treng ekstra hjelp til \u00e5 bytte fr\u00e5 minibussen til flybussen, f\u00e5r du det av sj\u00e5f\u00f8ren.\u00a0\n\n# Parkering \n\n\u200b\u200bParkering for pasientar og p\u00e5r\u00f8rande i Sandviken er den store parkeringsplassen foran sjukehusbygningane. \u00a0\n\n**Prisar  \n**Kl. 08.00-17.00 Kr 10,- per p\u00e5begynte 20 minutt. Maks kr 210,- per d\u00f8gn  \nKl. 17.00-21.00 Kr 10,- per p\u00e5begynte 30 minutt  \nKl. 21.00-08.00 Kr 5,- per p\u00e5begynte time. Maks kr 40,- per natt\n\n**Dr. Martens**  \nBes\u00f8kande til avdelingar som held til i bygget Dr. Martens kan f\u00e5 parkeringsoblat for den tida de\u00a0skal bes\u00f8ke nokon. Ta kontakt med tilsette p\u00e5 avdelinga de skal bes\u00f8ke for \u00e5 f\u00e5 dette.\n\n# Parkering Barne- og ungdomssjukehuset\n\n\u200bDet er innk\u00f8yring til Barne- og ungdomssjukehuset fr\u00e5 Haukelandsbakken, nord for Sentralblokka. Det er tre handikap-parkeringsplassar ved Barne- og ungdomssjukehuset.\n\nAndre bes\u00f8kande parkerer p\u00e5 parkeringsdekket i Sentralblokka. Her er det ogs\u00e5 fleire handikap-parkeringsplassar.\n\nMeir informasjon om parkering p\u00e5\u00a0Haukeland universitetssjukehus\u00a0\n\nEin kan g\u00e5 mellom Sentralblokka og Barne- og ungdomssjukehuset\u00a0innand\u00f8rs via tunnelsystemet.\n\n# Pasientreiser\n\n**Reiseutgifter**  \nSom regel gjennomf\u00f8rer du reisa di p\u00e5 eiga hand\u00a0og s\u00f8ker om \u00e5 f\u00e5 dekt reiseutgiftene i etterkant.  \n**Planlegging**  \nI utgangspunktet vel du sj\u00f8lv kva transportmiddel du reiser med til behandling.  \n**Rettar/Rettane dine**  \nHovedregelen er at pasientreiser bli dekt med ein standardsats per kilometer. Ved behov kan ogs\u00e5 n\u00f8dvendige tilleggsutgifter bli dekt.  \n## Praktisk informasjon\n\n# Stillerom\n\nI 3. etasje i Sentralblokka p\u00e5 Haukeland ligger det to stillerom. P\u00e5 dei to stilleromma kan du vere for deg sj\u00f8lv med tankane og b\u00f8nene dine. Romma\u200b er alltid ope, og er ope for alle. \u200b\n\n# Tolk\n\n\u200bUtgreiinga vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og unders\u00f8kingane s\u00e5 tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til d\u00f8mes har h\u00f8rsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsm\u00e5l og snakkar lite norsk.\n\n\n\nMedikamentfritt behandlingstilbod\n\nVisste du at du har rett til \u00e5 velje mellom ulike behandlingsmetodar?\n\nVed alle distriktspsykiatriske senter i Bergensomr\u00e5det tilbyr vi no medikamentfrie behandlingstilbod.  \n\nLes meir om medikamentfri behandling\n\n|                                            |                                                                               |                                            |   |                                                    |                                                    |                                                    |                                                    |\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "5f504fde-1920-4df2-8889-bf5e7debff7a"}
{"url": "https://www.veier24.no/artikler/solvik-olsen-stengte-den-forste-bomstasjonen/196531", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:33:45Z", "text": "Ketil Solvik-Olsen fikk god hjelp da han skrudde ned skiltet. En av de ivrigste bompengemotstanderne i M\u00f8re og Romsdal, Frank Sve, tr\u00e5dte til. (Foto: Kjell Herskedal).\n\nSamferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp.) og ordf\u00f8rer i Gjemnes, Odd Steinar Bjerkeset, jubler etter at bomstasjonen p\u00e5 Astad er avstengt. (Foto: Kjell Herskedal)\n\n# \"Mer veg - f\u00e6rre bommer\"\n\n## Solvik-Olsen stengte den f\u00f8rste bomstasjonen\n\nSamferdselsminister Ketil Solvik-Olsen stengte tirsdag 28. januar bomstasjonen p\u00e5 Astad i Gjemnes kommune p\u00e5 Nordm\u00f8re. Det skjedde til applaus og jubel fra et hundretalls framm\u00f8tte og fl\u00f8yting fra forbipasserende biler.\n\n  - Kjell Herskedal\n  - 29\\. jan. 2014 - 08:00\n\nGJEMNES: Ministeren var selv blant de f\u00f8rste som kunne kj\u00f8re bomfritt da han fortsatte turen i retning Kristiansund.\n\nDette er den f\u00f8rste av bomstasjonene i drift p\u00e5 Solvik-Olsens kuttliste som stenges.\n\nNeste uke st\u00e5r to nye bomstasjoner for tur, men de blir stengt uten samferdselsministerens tilstedev\u00e6relse.\n\n#### Foran skjema\n\n**\u2013 Nei, dette er det eneste stedet der jeg egenhendig skrur av str\u00f8mmen og fjerner skiltet. Det passet godt denne gangen fordi jeg var i M\u00f8re og Romsdal for \u00e5 bli orientert om aktuelle vegprosjekter i fylket, sier Solvik-Olsen til V\u00e5re Veger.**\n\nHan overrumplet likevel ordf\u00f8reren og formannskapet i Gjemnes, som hadde planlagt en markering rundt stengingen 1. februar. Her l\u00e5 ministeren litt foran skjema.\n\nBomstasjonen p\u00e5 Astad ble bare sju-\u00e5tte m\u00e5neder gammel. Den ble \u00e5pnet i h\u00f8ljregn og tordenv\u00e6r, og ble stengt under en lav vintersol, riktignok i selskap med en iskald vind.\n\n**Video: Se FrP-Hoksrud forsvare bompenger og bilavgifter**\n\n#### Skulle st\u00e5 i ti \u00e5r til\n\n\u2013 Denne bommen hadde blitt st\u00e5ende i ti \u00e5r til dersom ingen hadde grepet inn. Det er bortkastede penger b\u00e5de for bilistene og for samfunnet. Vi vil ha mer veg og f\u00e6rre bomstasjoner. N\u00e5r det g\u00e5r 10-12 kroner til administrasjon og renter per passering, blir det noks\u00e5 meningsl\u00f8st, sier samferdselsministeren.\n\n**Ordf\u00f8rer Odd Steinar Bjerkeset (KrF) jublet sammen med samferdselsministeren da skiltet med bompengeavgifter var nedskrudd.**\n\n\u2013 N\u00e5 er det endelig b\u00e5de ferjefritt og bomfritt p\u00e5 E39 mellom Kristiansund og Molde. Vi beklager p\u00e5 ingen m\u00e5te at bommen fjernes. Bommen har delt kommunen i to. Spesielt for folk som bor langs Gjemnesstranda er det veldig bra at den n\u00e5 er borte, sier Bjerkeset til V\u00e5re Veger.\n\n#### Gjenbruk av utstyret\n\nProsjektleder Per Bj\u00f8rn Gjelsten i Stor-Krifast kan opplyse at det har kostet mellom fire og fem millioner kroner \u00e5 bygge den automatiske bomstasjonen p\u00e5 Astad.\n\n**\u2013 Noe av utstyret kan brukes p\u00e5 nytt. Det kommer en ny bomstasjon ved Tresfjordbrua n\u00e5r denne \u00e5pner. Vi f\u00e5r rigge ned her og montere opp igjen der, sier Gjelsten.**\n\nKjetil Strand, som er strategisjef i Statens vegvesen Region Midt, var til stede b\u00e5de under \u00e5pningen for 7-8 m\u00e5neder siden og tirsdag da bomstasjonen ble stengt.\n\nN\u00e5r \u00e5ret er omme vil det bare v\u00e6re to bomstasjonere igjen i M\u00f8re og Romsdal, men det kommer nye. I alle fall er det planlagt nye. Blant disse er bypakkene i \u00c5lesund, Molde og Kristiansund.\n\n*\u2013 Vil bypakkene bli godkjent av dagens samferdselsminister, tror du?*\n\n\u2013 Vi h\u00e5per det. I tillegg til finansiering er bypakkene et virkemiddel for \u00e5 f\u00e5 biltrafikken ned, s\u00e5 det er en viss forskjell sammenlignet med en vanlig bomstasjon, sier Strand.\n\n**Samferdselsministeren har en hemmelig fortid i milj\u00f8bevegelsen \u00a0**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec8d3171-8013-4e49-9b3c-15c5aec6716e"}
{"url": "https://www.dnvgl.no/news/drommen-om-plussamfunn-i-hurdal-69181", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00219.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:27:24Z", "text": "# Dr\u00f8mmen om plussamfunn i Hurdal\n\n\n\nDNV GL har f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 utvikle en metode for \u00e5 m\u00e5le Hurdal kommunes utvikling mot sine ambisi\u00f8se b\u00e6rekraftsm\u00e5l.\n\n  - **Publisert:** 21. juni 2016\n  - **N\u00f8kkelord:** Business Assurance\n\n    # Else Hovind Hendel\n    Senior Consultant\n\n\nKommunen huser landets f\u00f8rste \u00f8kolandsby og har satt seg som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re karbonn\u00f8ytral eller bedre innen 2025. Det skal skje samtidig som kommunen skal vokse b\u00e5de \u00f8konomisk og \u00f8ke befolkningen \u2013 som i dag teller 2837 innbyggere.\n\n\\-\u00a0Et godt m\u00e5lesystem gir oss anledning til \u00e5 se om tiltakene vi iverksetter gir \u00f8nsket effekt, forklarer Lillian N\u00e6rem, r\u00e5dmann i Hurdal kommune.\n\nMetodikken inkluderer blant annet m\u00e5ling av CO2-intensitet, det vil si totale klimagassutslipp i kommunen m\u00e5lt opp mot \u00f8konomisk vekst og antall innbyggere i kommunen. Videre er det foresl\u00e5tt \u00e5 m\u00e5le antall milj\u00f8sertifiserte virksomheter i kommunen. Den sosiale dimensjonen skal dekke et bredt spekter av innbyggernes livskvalitet, blant annet frivillig innsats, kunnskap, l\u00e6ring og folkehelse.\u00a0\n\n\\-\u00a0M\u00e5lesystemet gj\u00f8r at vi til en hver tid vet hvor vi er, noe som er avgj\u00f8rende for at vi skal n\u00e5 v\u00e5rt m\u00e5l om \u00e5 v\u00e6re et Plussamfunn i 2025, avslutter den ambisi\u00f8se r\u00e5dmannen.\n\nDNV GL ser frem til \u00e5 f\u00f8lge Hurdal kommune p\u00e5 veien mot en karbonn\u00f8ytral hverdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "742d6c37-e3be-4745-a817-41835db5f2fd"}
{"url": "http://docplayer.me/2501914-Metier-academy-ok-din-prosjektkompetanse-ta-den-ledende-prosjektutdanningen-i-norge-og-oppna-30-studiepoeng-sertifiseringer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:33:02Z", "text": "\n\n\n\n3 L\u00c6RINGSFORM Metier Academys l\u00e6ringsform bygger p\u00e5 en blanding av nettbasert aktivitet, selvstudier og fysiske m\u00f8ter mellom studenter og faglige veiledere. Et viktig aspekt i denne l\u00e6ringsformen er \u00e5 utnytte tiden man bruker p\u00e5 oppl\u00e6ring best mulig. Flere unders\u00f8kelser viser at mangel p\u00e5 tid er den viktigste hindringen for etterutdanning og belastningen p\u00e5 medarbeiderne er st\u00f8rst innen prosjektorientert virksomhet. P\u00e5 bakgrunn av dette er det da avgj\u00f8rende at oppl\u00e6ringen er: Fleksibel med hensyn til tid og sted Skreddersydd, der man tar hensyn til individuelle og organisatoriske behov I henhold til beste praksis i virksomheten Tids- og kostnadseffektiv Erfaringer fra v\u00e5re oppl\u00e6ringsprogram viser en rekke fordeler ved \u00e5 benytte en stor andel e-l\u00e6ring. Dette effektiviserer l\u00e6ringsprosessen betydelig og \u00e5pner for en god fleksibilitet der medarbeideren kan tilegne seg riktig kompetanse uavhengig av tid og sted. I tillegg viser nyere studier at l\u00e6ringsutbytte og eksamensresultater bedres betraktelig ved bruk av e-l\u00e6ring i kombinasjon med tradisjonell klasseromsundervisning. Dette vil \u00f8ke l\u00e6ringseffekten, aktivisere studentene og samtidig v\u00e6re ressurs- og tidsbesparende for din bedrift. 3\n\n\n\n\n\n5 H\u00d8GSKOLEN I MOLDE - H\u00d8YSKOLESTUDIUM Gjennom Metier Academy kan du ta enkeltst\u00e5ende kurs eller et h\u00f8yskolestudium innen prosjektledelse. V\u00e5rt samarbeid med H\u00f8gskolen i Molde gj\u00f8r det mulig \u00e5 tilby h\u00f8yskoleutdannelse som gir studiepoeng etter modul A. Kursinnhold P\u00e5 de neste sidene finner du en presentasjon av innholdet i modulene A-G. Hvert kurs er en selvstendig enhet og kan gjennomf\u00f8res uavhengig av de andre modulene. Planlegger du \u00e5 gjennomf\u00f8re hele h\u00f8yskolestudiet for studiepoeng og sertifisering anbefaler vi at du starter med modul A og fortsetter i stigende rekkef\u00f8lge. Alle modulene er e-l\u00e6ringsbasert med mulighet for oppsummeringsdag i klasserom. Du kan ta utdannelsen i f\u00f8lgende trinn: A: Grunnleggende prosjektledelse Eksamen 50 min. 5 stp. B: Praktisk prosjektstyring C: Motiverende ledelse og effektiv kommunikasjon, eller: D: Styring av prosjektusikkerhet Eksamen 70 min. 10 stp. E: Kontraktsstyring i prosjekt F: Gevinstrealisering i prosjekt G: Prosjektorganisering og teamutvikling Hjemme-caseeksamen 2 uker 15 stp. 5\n\n\n\n6 Styrmand benytter PRINCE2 for videreutvikling og forbedring av v\u00e5re metoder. Vi \u00f8ker v\u00e5r kunnskap om en metodikk som brer om seg i Europa, posisjonerer oss i markeder og opprettholder st\u00f8 kurs i krevende IT-farvann. Knut Arne Kvitting, Daglig leder, Styrmand\n\n\n\n7 PRINCE2 Hva er PRINCE2? PRINCE2 er en internasjonalt anerkjent prosjektledelsesmetode og sertifisering som beskriver hvordan man gjennomf\u00f8rer prosjekter fra start til slutt. Metoden har utspring i IT-prosjekter og har siden blitt utviklet til \u00e5 v\u00e6re en generisk metode som kan benyttes for alle typer prosjekter uavhengig av st\u00f8rrelse, bransje, organisasjonsform, geografi og kultur. PRINCE2 fokuserer p\u00e5 prosjekters faser, prosesser og beslutningspunkter med tilh\u00f8rende roller, ansvar og styringsunderlag. Dette s\u00f8rger for at prosjekter gjennomf\u00f8res p\u00e5 en kontrollert og forretningsorientert m\u00e5te, og sikrer: En forankret forretningsplan med fokus p\u00e5 gevinstrealisering og business case. Et godt organisert prosjektteam med klart definerte roller og ansvar. En veldefinert struktur og aktivitetsplan. Fordeler for prosjektmedarbeidere, -ledere og -eiere : F\u00f8l trygghet og styrke i prosjektrollen - b\u00e5de som prosjektleder og prosjektmedarbeider. Formaliser din prosjektkompetanse gjennom en internasjonalt anerkjent sertifisering. Gj\u00f8r deg mer attraktiv for eksisterende og fremtidige arbeids-/oppdragsgivere i b\u00e5de inn- og utland\\! Fordeler for virksomheter og organisasjoner : PRINCE2 viser etablert og utpr\u00f8vd beste praksis og eierstyring (governance) for ledelse og styring av prosjekter. PRINCE2 er bredt anerkjent og forst\u00e5tt, og gir et felles spr\u00e5k for alle prosjektdeltakerne. En effektiv m\u00e5te \u00e5 h\u00e5ndtere risiko p\u00e5. PRINCE2 bidrar til at ledelsen er oppdatert og har den informasjonen som trengs for \u00e5 ha n\u00f8dvendig kontroll uten un\u00f8dig innblanding. Metoden er ogs\u00e5 effektiv med hensyn til \u00e5 gjennomf\u00f8re endringer. Viktigst av alt, PRINCE2 sikrer at prosjektet har forretningsmessig forankring og fokus p\u00e5 gevinstrealisering gjennom hele livssyklusen. Vokser raskest PRINCE2 er den sertifiseringen som vokser raskest p\u00e5 verdensbasis. I 2010 ble det gjennomf\u00f8rt sertifiseringer. Metier Academy har kunder som har gjennomf\u00f8rt PRINCE2-sertifiseringer p\u00e5 5 spr\u00e5k. Hvorfor PRINCE2-sertifisering? Som PRINCE2-sertifisert l\u00e6rer du hvordan man styrer og arbeider med prosjekter p\u00e5 en strukturert m\u00e5te. PRINCE2 gir klarhet i prosjektdeltakeres roller, ansvar og myndighet. Metodens produktfokus s\u00f8rger for at prosjektet leverer resultater og klargj\u00f8r hva prosjektet vil levere, hvorfor, n\u00e5r, fra hvem og for hvem. PRINCE2 underbygger innf\u00f8ring av virksomhetens egen metode/prosjektmodell. Sikrer at alle interessenter er riktig representert i planlegging og beslutninger. Bruk av PRINCE2 fremmer l\u00e6ring og kontinuerlig forbedring i organisasjonen. Tilgang til et sett med praktiske tips, sjekklister, logger og maler for styring og ledelse av prosjekter. PRINCE2 is a registered trade mark of the Cabinet Office. The Swirl logo is a trade mark of the Cabinet Office. 7\n\n\n\n\n\n11 MODUL D: STYRING AV PROSJEKTUSIKKERHET MODUL E: KONTRAKTSTYRING I PROSJEKT MODUL F: GEVINSTREALISERING I PROSJEKT Profesjonell h\u00e5ndtering av usikkerhet er en av de viktigste faktorene for prosjektsuksess. Modulen fokuserer p\u00e5 metoder, prosesser og teknikker for proaktiv styring av usikkerhet i prosjekter. Med praktisk tiln\u00e6rming og interaktive oppgaver tilegnes kunnskaper om samtlige trinn i usikkerhetsstyringsprosessen hvordan man identifiserer, analyserer og f\u00f8lger opp usikkerhetselementer for bevisst utvikling av tiltak som realiserer muligheter og reduserer risiko. Modulen kan du ta som rent e- l\u00e6ringskurs eller i kombinasjon med \u00e9n dags klasseromssamling. M\u00e5lgruppe Modulen retter seg mot prosjektledere, prosjektdeltakere og linjefunksjoner som arbeider med prosjekter. L\u00e6ringsm\u00e5l Etter avsluttet modul skal deltakeren: Ha f\u00e5tt innsikt i hvorfor det er viktig \u00e5 styre usikkerhet gjennom hele prosjektet V\u00e6re i stand til \u00e5 identifisere usikkerhetselementer i et prosjekt Ha f\u00e5tt kjennskap til metoder og teknikker som skal anvendes for \u00e5 h\u00e5ndtere prosjektusikkerhet p\u00e5 en profesjonell m\u00e5te Ha utviklet sine ferdigheter til \u00e5 anvende prosess for styring av usikkerhet Innhold Prosjektledelse og styring av usikkerhet Styring av usikkerhet over prosjektets faser Prosess for usikkerhetsanalyser Planlegging og oppf\u00f8lging av tiltak for \u00e5 utnytte muligheter og redusere risiko Usikkerhet; tid, kostnader og kontrakter Beregningsmodeller Mennesket i prosessen hvordan kan vi skape gode gruppeprosesser som er n\u00f8kkelen til gode usikkerhetsanalyser? Omfang E-l\u00e6ringskurset er sammensatt av 15 leksjoner som er tilgjengelige for gjennomf\u00f8ring i 6-8 uker med st\u00f8tte fra nettmentor. Gjennomf\u00f8ringstiden ansl\u00e5s til 15 effektive timer, avhengig av eget arbeidstempo og forh\u00e5ndskunnskaper. En av de viktigste \u00e5rsakene til at mange prosjekter opplever overskridelser i forhold til tid og kostnader er d\u00e5rlig h\u00e5ndtering av kontrakter. Kontraktsstyring inneb\u00e6rer \u00e5 bruke kontrakten som et styringsverkt\u00f8y gjennom hele prosjektet. I denne sammenheng er det avgj\u00f8rende \u00e5 vurdere leveransebeskrivelser, budsjetter, fremdriftsplan og generelle kontraktselementer i forhold til hverandre. Det er den helhetlige tiln\u00e6rmingen som gj\u00f8r at man har kontroll i prosjektet. Med praktisk tiln\u00e6rming og interaktive oppgaver tilegnes kunnskap om god praksis i kontraktstyring; fra kontraktstrategi til ferdige leveranser. Modulen kan du ta som rent e-l\u00e6ringskurs eller i kombinasjon med \u00e9n dags klasseromssamling. M\u00e5lgruppe Modulen retter seg mot prosjektledere, prosjektdeltakere, kontraktsansvarlige, ansvarlige for oppf\u00f8lging av leverand\u00f8rer og for linjefunksjoner som arbeider med kontrakter L\u00e6ringsm\u00e5l Etter avsluttet modul skal deltakeren: Forst\u00e5 kontraktens sentrale rolle for \u00e5 oppn\u00e5 et godt prosjektresultat Kunne bruke kontrakten som et effektivt styringsverkt\u00f8y og forst\u00e5 hvordan endringer p\u00e5virker kontrakten Ha f\u00e5tt kjennskap til de mest sentrale trinn i kontraktsprosessen Ha f\u00e5tt innsikt i sentrale metoder og teknikker for \u00e5 skape et godt forhandlingsklima Innhold Prosjekter og kontrakter Kontraktstrategi Kontraktsprosessen Krav til kontrakten Kontraktsdokumenter Kontraktstyper Forhandlinger Kontraktsadministrasjon Endringer Konflikter Internasjonale kontrakter Avslutning av kontrakten Omfang E-l\u00e6ringskurset er sammensatt av 12 leksjoner som er tilgjengelige for gjennomf\u00f8ring i 6-8 uker med st\u00f8tte fra nettmentor. Gjennomf\u00f8ringstiden ansl\u00e5s til 15 effektive timer, avhengig av eget arbeidstempo og forh\u00e5ndskunnskaper. Alle prosjekter gjennomf\u00f8res med den hensikt \u00e5 realisere gevinster i henhold til prosjektets m\u00e5l. Det kan v\u00e6re en definert nytte for brukeren, \u00f8kt l\u00f8nnsomhet gjennom nye produkter, vekst i virksomheten som f\u00f8lge av kontrakter med gode marginer, oppfyllelse av myndighetskrav eller kostnadsreduksjoner som f\u00f8lge av mer effektive interne prosesser. Med praktisk tiln\u00e6rming og interaktive oppgaver tilegnes kunnskap om etablering av gevinstplaner, beregning av l\u00f8nnsomhet og realisering av gevinster. Modulen kan du ta som rent e-l\u00e6ringskurs eller i kombinasjon med \u00e9n dags klasseromssamling. M\u00e5lgruppe Modulen retter seg mot prosjekteiere, prosjektledere, prosjektdeltakere og linjefunksjoner som arbeider med prosjekter. L\u00e6ringsm\u00e5l Etter avsluttet modul skal deltakeren: Ha f\u00e5tt kunnskap om sentrale metoder og teknikker for oppf\u00f8lging av effektm\u00e5l og resultatm\u00e5l gjennom ulike faser av prosjektet Ha f\u00e5tt innsikt i hvordan man kan p\u00e5virke og styre realisering av planlagte gevinster Innhold Fra prosjekt til gevinst Prosjekt som en investering Gevinstplanen Viktige begreper Avkastningskrav Kontantstr\u00f8m Tilbakebetalingstid N\u00e5verdimetoden Internrentemetoden Sensitivitetsanalyse L\u00f8nnsomhet og usikkerhet Gevinstrealisering Omfang E-l\u00e6ringskurset er sammensatt av 12 leksjoner som er tilgjengelige for gjennomf\u00f8ring i 6-8 uker med st\u00f8tte fra nettmentor. Gjennomf\u00f8ringstiden ansl\u00e5s til \u00e5 v\u00e6re 15 effektive timer, avhengig av eget arbeidstempo og forh\u00e5ndskunnskaper.\n\n\n\n12 MODUL G: PROSJEKTORGANISERING OG TEAMUTVIKLING Det viser seg at utfordringer i prosjekter like ofte er knyttet til organisatoriske forhold som til faglige utfordringer og kompleksitet i arbeidsomfang. Riktig organisering og et motivert team er en n\u00f8kkel til prosjektsuksess. Med praktisk tiln\u00e6rming og interaktive oppgaver f\u00e5r deltakeren innsikt i viktige regler og prinsipper for bygging av en effektiv prosjektorganisasjon, i tillegg til sentrale metoder og forutsetninger for \u00e5 etablere og utvikle et motivert team. Modulen kan du ta som rent e-l\u00e6ringskurs eller i kombinasjon med \u00e9n dags klasseromssamling. M\u00e5lgruppe Modulen retter seg mot prosjektledere, prosjektdeltakere, styringsgrupper, prosjekteiere og for linjefunksjoner som arbeider med prosjekter L\u00e6ringsm\u00e5l Etter avsluttet modul skal deltakeren: Forst\u00e5 viktige regler og prinsipper for bygging av en effektiv prosjektorganisasjon Forst\u00e5 hvordan makt og innflytelse i organisasjonen p\u00e5virker prosjektet Forst\u00e5 ansvar og roller i prosjekt og i linjen Ha kunnskap om hvordan man gjennomf\u00f8rer en interessentanalyse Innhold Organisering og ledelse i prosjekter Makt og innflytelse Den funksjonelle prosjektorganisasjon Den selvstendige prosjektorganisasjon Matriseorganisasjonen Roller og ansvar Rollen som prosjekteier Prosjektlederrollen Prosjektleders ansvar Effektive team Motivasjon H\u00e5ndtering av interessenter Omfang E-l\u00e6ringskurset er sammensatt av 12 leksjoner som er tilgjengelige for gjennomf\u00f8ring i 6-8 uker med st\u00f8tte fra nettmentor. Gjennomf\u00f8ringstiden ansl\u00e5s til 15 effektive timer, avhengig av eget arbeidstempo og forh\u00e5ndskunnskaper. ANDRE KURS FRA METIER ACADEMY - KURSKALENDER Selvledelse N\u00e5r som helst, e-l\u00e6ring Effektivt prosjektarbeid N\u00e5r som helst, e-l\u00e6ring Eierstyring i prosjekter N\u00e5r som helst, e-l\u00e6ring Smidig prosjektstyring N\u00e5r som helst, e-l\u00e6ring Prosjektcontrolling - forretningsorientert \u00f8konomistyring av prosjekter E-l\u00e6ring + 1 dag i klasserom KURS I HMS: HMS ledelse i prosjekter (offshore) N\u00e5r som helst, e-l\u00e6ring HMS ledelse i prosjekter (onshore) N\u00e5r som helst, e-l\u00e6ring PROSJEKT- KOORDINATORSTUDIET: Grunnleggende prosjektledelse L\u00f8pende Bedre norsk i arbeidslivet (NKS) L\u00f8pende Kommunikasjon og presentasjon (NKS) L\u00f8pende SCANN DENNE FOR \u00c5 SE HELE KURSKALENDEREN VIRKSOMHETSTILPASNING Dersom dere er en gruppe kolleger som vil ta prosjektutdannelse sammen, kan vi tilpasse klasseromssamlingene med caseoppgaver hentet fra deres hverdag. Be oss om tilbud p\u00e5 skreddersydd program p\u00e5 tlf: SKEDDERSYDD OPPL\u00c6RINGS- PROGRAM TIL DIN BEDRIFT Metier Academy bidrar til at prosjektintensive virksomheter leverer prosjekter p\u00e5 tid, kostnad og med god kvalitet. Gjennom skreddersydde oppl\u00e6ringsprogram hjelper vi til med \u00e5 n\u00e5 \u00f8konomiske og strategiske m\u00e5l. Vi tilpasser oppl\u00e6ringen til virksomhetens strategi- og verdiskapingsprosess slik at du tidlig oppn\u00e5r effekt. SAMLER DU PDU? Project Management Institute For \u00e5 opprettholde din status som PMP-sertifisert, kreves opptjening av 60 PDU-er (Professional Development Units) over 3 \u00e5r. Fordi Metier Academy er Global Education Provider for PMI er v\u00e5re kurs godkjente med PDU-er. Modul A gir 20 PDUer. De \u00f8vrige kursmodulene gir fra 14 til 28 PDUer avhengig av om du gjennomf\u00f8rer kurset som e-l\u00e6ring eller i kombinasjon med klasseromssamling. Kontakt oss for n\u00e6rmere informasjon. METIER ACADEMY Metier Academy har utspring i kompetanseselskapet Metier. Kompetente Metierressurser har i 30 \u00e5r bist\u00e5tt toppledelse med strategiske organisasjonsl\u00f8sninger som inkluderer styringssystemer, organsiasjonsmodeller, kompetanseutvikling og prosjektbemanning. Vi har ogs\u00e5 erfaring med \u00e5 bist\u00e5 personer mellom to jobber og kan skreddersy outplacementl\u00f8sninger i nedbemanningsprosesser. For mer informasjon, se eller ring tlf\n\n\n\n Prosjektstyring De mest etterspurte h\u00f8yskoleeksamener og sertifiseringer innen prosjektfa g tilbys i det nye tiltaket \u00abProsjektstyring\u00bb. Aktiv jobbs\u00f8k i kursperioden er en forutsetning for plass p\u00e5 kurset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61f1e151-7c7e-4db3-b8b3-75c827a01c06"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/kultur/na-kan-du-kjope-kindle-i-norge/65141305", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:51:17Z", "text": "\n\n## N\u00e5 kan du kj\u00f8pe Kindle i Norge\n\nAmazons lesebrett blir globalt.\n\n7\\. oktober 2009 kl. 10.00\n\n  Jan Omdahl  \n\n||| (Dagbladet.no): Mens norske forlag n\u00f8ler med \u00e5 kaste seg ut i ebok-eventyret, kommer n\u00e5 den amerikanske nettbokhandelen Amazon med sitt lesebrett Kindle til Norge og mer enn 100 andre land.\n\nDagbladet.no har tidligere skrevet om hvordan man m\u00e5 utvise mye kreativitet for \u00e5 skaffe seg en Kindle til Norge, men uten \u00e5 f\u00e5 den tr\u00e5dl\u00f8se nedlastingen av b\u00f8ker og annet lesestoff direkte til lesebrettet slik amerikanske eire f\u00e5r.\n\n**Til Norge om to uker  \n**Men n\u00e5 blir det andre boller. P\u00e5 Amazons nettsider reklameres det n\u00e5 med en ny, internasjonal utgave av Kindle 2, som lar deg laste ned b\u00f8ker tr\u00e5dl\u00f8st dirkete til lesebrettet via 3G, Edge eller WiFi.  \n**  \nVerken Edge eller WiFi er tilgjengelig p\u00e5 den amerikanske utgaven av Kindle 2. Tr\u00e5dl\u00f8s nedlasting til Kindle er gratis for deg som bruker, hvilket m\u00e5 bety at Amazon har gjort avtaler med norske mobilleverand\u00f8rer.**  \n**  \n**Den d\u00e5rlige nyheten for norske kunder er at b\u00f8kene er 1,99 dollar dyrere enn for amerikanske kunder. Det er forel\u00f8pig mer enn 290.000 av dem tilgjengelig, mens det er uklart om eller n\u00e5r norske boktitler vil dukke opp p\u00e5 Kindle.\n\n**Med en pris p\u00e5 11,99 dollar (vel 68 kroner) ligger b\u00f8kene imidlertid langt under det mange i den norske forlagsbransjen h\u00e5per og tror det skal v\u00e6re mulig \u00e5 ta for eb\u00f8ker.**\n\n**- Overraskende**  \nP\u00e5 vei inn i et m\u00f8te sier Gyldendals Bjarne Buset, talsmann for de store norske forlagens ebok-satsing, til DB.no at lanseringen av Kindle i Norge kom like overraskede p\u00e5 ham som p\u00e5 alle andre.\n\n\\- At Kindle kommer er utmerket. Det kom litt br\u00e5tt p\u00e5, men det er et spark bak.\u00a0 N\u00e5 er det desto viktigere at ikke Kindle skyller over og tar hele det norske markedet, men at vi har en konkurrerende l\u00f8sning p\u00e5 betingelser den norske bransjen kan leve med.  \nBuset er skeptisk til Kindles lukkede modell, der det er tette bindinger mellom Kindle og Amazons Kindle-butikk.\n\n\\- Kindle er en veldig god l\u00f8sning for kunden, som viser at det er flott \u00e5 lese b\u00f8ker p\u00e5 skjerm. Men et paradoks med Kindle er at den er s\u00e5 lukket. Den norske l\u00f8sningen skal v\u00e6re mest mulig \u00e5pen, og Kindle blir trolig det eneste apparatet v\u00e5re titler ikke kan leses p\u00e5. Det er Kindles problem, ikke v\u00e5rt. Vi kan ikke binde kundene inne p\u00e5 den m\u00e5ten.  \n**  \nBuset er ikke overrasket over at Amazon kommer, bare over tidspunktet:**\n\n\\- Dette er elefantenes dans. At en stor internasjonal akt\u00f8r kan komme og ta hele markedet, er noe vi har jobbet ut fra. Men det var overraskende at de kom s\u00e5 fort.  \n**  \n**Buset flagger at Bokdatabasen verken kan eller vil konkurrerere med Amazon p\u00e5 pris:\n\n\\- En ebok kan selvsagt ikke koste like mye som en papirbok. Men vi har fem millioner lesere i norge, og kan ikke drive forleggeri som konkurrerer med den brutale krigen om markedsandeler p\u00e5 ebok i USA. Amazon bruker krigskostnader for \u00e5 skaffe seg markedsandeler, det kan ikke vi gj\u00f8re.\n\n**- Et reelt alternativ**  \nForfatter og ebok-ekspert Eirik Newth synes Amazons inntog i Norge er spennende:  \n**  \n\\- N\u00e5 f\u00e5r vi endelig dette tr\u00f8kket i markedet som noen av oss har \u00f8nsket oss. S\u00e5 dette blir viktig. Til n\u00e5 har jo alle gravitert mot Bokdatabasen, fordi det har v\u00e6rt det eneste store alternativet.**\n\nNewth tror Amazons lansering kan skape bevegelse blant de sm\u00e5 forlagene, som i motsetning til Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm ikke er inne p\u00e5 eiersiden i Bokdatabasen:\n\n**- Til n\u00e5 har alle m\u00e5ttet forholde seg til Bokdatabasen, og de mindre har fulgt de store. Det skal bli interessant \u00e5 se om de sm\u00e5 forlagene, Kagge og de andre, er like interessert n\u00e5r det n\u00e5 kommer et reelt alternativ som vi vet fungerer veldig bra, sier Newth.**\n\n*Kindle 2 i internasjonal utgave koster 279 dollar, eller snaut 1600 kroner, og er tilgjengelig fra 19. oktober. V\u00e6r klar over at toll og norsk moms kommer i tillegg. Kindle 2 leveres med amerikansk str\u00f8madapter, s\u00e5 du vil trenge en overgang for \u00e5 lade den.  \n*  \n# Fenomenet \u00aballe\u00bb snakker om blir snart enda lettere \u00e5 spille for barna\n\n# F\u00f8rste \u00abVenom\u00bb-trailer: Endelig f\u00e5r vi se monsteret\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f048e54e-42cc-4da9-8a8b-0e377e843dc5"}
{"url": "https://www.hiof.no/om-hogskolen/enheter/avdeling-for-larerutdanning/?&displayitem=4657&module=news", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:44:13Z", "text": "# H\u00f8gskolen i \u00d8stfold\n\n### Avdeling for l\u00e6rerutdanning\n\nAvdeling for l\u00e6rerutdanning er lokalisert p\u00e5 studiested Halden. Vi utdanner l\u00e6rere til barnehage og skole, og tilbyr profesjonsutdanninger rettet mot barnehage, grunnskole og videreg\u00e5ende skole, samt relevante videre- og masterutdanninger til disse yrkene. V\u00e5re nettstudier organisert som MOOC (Massive Open Online Courses) innenfor IKT er sv\u00e6rt popul\u00e6re. V\u00e5re ansatte driver profesjonsrettet forskning og er organisert i ni tverrfaglige forskergrupper som samarbeider med praksis- og partnerinstitusjoner i inn- og utland.\n\n### V\u00e5re studier\n\n\n\n# Se meg, l\u00e6rer\\!\n\nPublisert: 27.09.2017 13:45 av B\u00e5rd Halvorsen\n\nAktuell forskning: \u2013 Ingen elever skal beh\u00f8ve \u00e5 si at l\u00e6reren ikke likte meg, sa Liv Anne Fossbr\u00e5ten i dagens foredrag p\u00e5 h\u00f8gskolens bibliotek i Halden.\n\n\n\n*LIV ANNE FOSSBR\u00c5TEN\u00a0fra H\u00f8gskolen i \u00d8stfold har observert l\u00e6rernes kroppsspr\u00e5k i 100 klasserom p\u00e5 \u00d8stlandet. Her fulgte hun l\u00e6rerne til 2.-klasser, 5.-klasser og 9-klasser i Akershus, Buskerud, Oslo, Vestfold og \u00d8stfold. (Foto: B\u00e5rd Halvorsen, Hi\u00d8)*\n\nLiv Anne Fossbr\u00e5tens funn viser at kroppsspr\u00e5k, stemmebruk og kommunikasjon med elevene b\u00f8r vektlegges mer b\u00e5de i skolene og l\u00e6rerutdanningene.\n\nDagens foredrag med Liv Anne Fossbr\u00e5ten var en del av Forskningsdagenes program ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold.\u00a0Her fikk tilh\u00f8rerne utdelt en del bakgrunnsinformasjon, som ogs\u00e5 finnes tilgjengelig p\u00e5 nett.\n\nLiv Anne Fossbr\u00e5ten underviser blant annet barnehagel\u00e6rerstudentene ved Avdeling for l\u00e6rerutdanning. Under dagens foredrag gav hun ros til NRK-programmene \\#dus\u00e5meg, om\u00a0fem tidligere elever og en l\u00e6rer som var noe helt spesielt i livene deres.\n\n## AKTUELLE LENKER\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2530f083-e78c-4d85-b78a-0b77ea451abd"}
{"url": "https://frihetenspris.wordpress.com/2017/01/13/medias-svik/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00081.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:12:33Z", "text": "# Frihetens pris\n\n## er evig \u00e5rv\u00e5kenhet\n\n# Medias svik\n\nJanuary 13, 2017January 13, 2017 \\~ John Olav Ytreland\n\n\n\nDet har v\u00e6rt stort fokus p\u00e5 falske nyheter siden presidentvalget i USA, og etter at det hadde roet seg litt ned, tok debatten seg kraftig opp igjen denne uka. Donald Trump fikk kritikk for at han hadde pekt ut CNN som en formidler av falske nyheter. Det er ikke s\u00e5 mange som har diskutert om han faktisk hadde et poeng. Det er flere aspekter ved falske nyheter. Det er f.o.f. de som bevisst fabrikerer nyheter, men det er like alvorlig n\u00e5r mainstream media formidler halvsannheter eller bevisst velger en vinkling som forandrer hele saken.\n\nDet var helt umulig for Trump \u00e5 vinne dette valget. Han er en latterlig skikkelse som ikke kan \u00e5pne munnen uten \u00e5 si noe dumt, og er om mulig verre enn George W. Bush i s\u00e5 henseende. Han var ganske enkelt \"ikke-valgbar\". Det spilte sannsynligvis ingen rolle for velgerne hvem han var. De ville bare ha noe nytt, og det var sterke indikasjoner veldig tidlig p\u00e5 at dette var et anti-establishment valg. Media l\u00f8ftet fram Hillary Clinton selv om alle visste at hun var s\u00e5 status quo det er mulig \u00e5 bli. Hun var dessuten ventet \u00e5 bli en president som ville bruke den amerikanske strategien med \u00e5 krige for demokratiet. Krigsfaren ville ikke v\u00e6rt mindre med henne som president. Verden ville ikke v\u00e6rt tryggere.\n\nDet ble i etterkant av valget kj\u00f8rt hardt p\u00e5 at det var et demokratisk problem at Hillary Clinton hadde f\u00e5tt flertallet av stemmene. Donald Trump ble den femte presidenten som vant, selv om motkandidaten fikk flere stemmer. Det er et vanlig system, og da David Cameron vant det britiske valget i 2010 fikk Det konservative partiet 36,4 prosent av stemmene, men over 47 prosent av setene i parlamentet. Det ble mer ekstremt i det neste valget med 36,8 prosent av stemmene og 50,8 prosent av representantene. Det ble kommentert i media, men det var lite fokus p\u00e5 at dette var et problem. Det ble det f\u00f8rst med Trump.\n\nDet er ingen tvil om at media spilte en viktig rolle i valget. Vi ser dette i Norge ogs\u00e5, ikke minst i forhold til innvandring og spesifikt islam. Det har blitt gjort mye for \u00e5 skape et s\u00e5 positivt inntrykk av b\u00e5de syriske flyktninger og migranter. Vi har derfor sett noen nyhetssaker som har v\u00e6rt latterlig urealistiske, men \u00f8nsket om \u00e5 p\u00e5virke opinionen virker \u00e5 ha v\u00e6rt avgj\u00f8rende. Dette har resultert i en massiv st\u00f8tte til flyktningene, og en tilsvarende kritikk av regjeringen. Det virker som at media vil ha \u00e5pne grenser, og at de arbeider for \u00e5 p\u00e5virke debatten i den retningen. Det er ikke utenkelig at vi f\u00e5r st\u00f8rre konflikter i framtida, mye fordi vi kan f\u00e5 en for rask befolkningsvekst og fordi vi har multikulturalisme, som betyr at innvandrere ikke skal integreres. Likevel peker de p\u00e5 alternative nyhetsformidlere som problemet. Jeg h\u00e5per ikke det blir konflikter, men hvis det skulle skje, tror du media kommer til \u00e5 akseptere det ansvaret de har for utviklingen av samfunnet? Neppe\\!\n\nDet spiller ingen rolle om islam-kritikere er etnisk norske eller mennesker som har vokst opp i Afrika eller Asia. Kritikk av islam blir stemplet som useri\u00f8s som om hvite europeere er de eneste som kan vurdere dette. Vi er med p\u00e5 \u00e5 bombe muslimske land s\u00f8nder og sammen, ikke fordi vi vil hjelpe sivilbefolkningen, men fordi vi vil ha et nytt regime. Tankegangen er at demokratiske land er \u00f8konomisk og politisk stabile, og at det derfor er mindre sannsynlighet for at de angriper naboene. Denne strategien har ikke fungert i Irak, Egypt eller Libya, og det er ikke grunn til \u00e5 tro at Syria vil bli stabilt med et regimeskifte heller. N\u00e5 er jeg ikke overbevist om at det er en konspirasjon, annet enn den nevnte demokratiseringen som ligger bak det uttalte \u00f8nsket om \u00e5 hindre overgrep mot sivilbefolkningen, men realiteten er i alle fall at hvis ogs\u00e5 Iran skulle bli et offer for denne strategien, vil Israel st\u00e5 igjen som den eneste \u00f8konomiske og milit\u00e6re stormakten i Vest-Asia.\n\nHvis vi skal ha en debatt om kildekritikk h\u00e5per jeg media har mot nok til \u00e5 vurdere sin egen stilling. N\u00e5r det gjelder Irak, Libya og Syria er det mye som tyder p\u00e5 at Norge er p\u00e5 usikker folkerettslig grunn. Det kan ogs\u00e5 argumenteres for flere brudd p\u00e5 grunnloven. Dette startet dessuten ikke med Erna Solbergs regjering, men hele Stortinget er ansvarlige. Norge erkl\u00e6rte for\u00f8vrig krig mot Libya uten noe mandat fra Stortinget. Hvorfor var det ingen som mente noe om det? Det er flott at mange vil hjelpe i dag, men er det virkelig et tegn p\u00e5 respekt n\u00e5r vi bomber arabiske land fordi vi vil ha et regimeskifte? Libya var faktisk et av de rikeste, kanskje det rikeste og h\u00f8yest utvkiklede landet i Afrika. De diktatorene vi har styrtet hadde helt klart en del feil, men de gjorde ogs\u00e5 mye bra. Det snakker vi sjelden, om noensinne, om.\n\nHvorfor kan vi ikke respektere ikke-europeere f\u00f8r de kommer til Europa?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1cc940e5-33fc-4a6e-a438-e7d9a7c62346"}
{"url": "https://novosilencio.wordpress.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:56:13Z", "text": "# Tiden g\u00e5r, h\u00f8sten kommer\n\n28 August, 2014 //\n\nDet er innh\u00f8stingstid. Jeg har hentet bj\u00f8rkestokker fra \u00e5ret f\u00f8r. Kappet opp og tenkt tanken p\u00e5 \u00e5 starte p\u00e5 kl\u00f8yvinga. Hengeren jeg har hentet med er klar for h\u00f8sten. Beiset med terassebrun, vannavst\u00f8tende, (dog vannbasert), beis. Bildene har jeg i mitt hode\u2026\n\n# Tilbake med bilder\n\n19 December, 2010 //\n\n2\n\nJa det regner jeg n\u00e5 med da..\u00a0 At jeg er tilbake med fler bilder og kanskje ogs\u00e5 noen av mine malerier evt. tekster?\n\n\n\n# Novo og vinter\n\n13 January, 2009 //\n\n5\n\nBilder og visuelle inntrykk er for meg ofte det som redder dagen. Det som minner meg om at verden er vakker og at livet er fantastisk.\n\nJeg ser for meg at det jeg gj\u00f8r \"for a living\" er \u00e5 se, fotografere og skape i forskjellige kunstneriske hendelser.\n\nI mitt hjerte bor en skapende kraft som gir meg sm\u00e5 innblikk i den virkelige verden hinsides intellektuelle niv\u00e5er\u2026\n\n  \nHer fra Bergen en dag i romjulen 2008. T\u00e5ket, solrik og deilig. P\u00e5 vei opp i Fl\u00f8yen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "601cae89-c6e0-42a3-9cc0-83875ad373af"}
{"url": "https://fremtidensbygg.no/artikler/ingeniorkunst-bygger-verdensrekord/430495", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:04:11Z", "text": "\n\n# Ingeni\u00f8rkunst: Bygger verdensrekord\n\nUnder vinter-OL p\u00e5 Lillehammer ble Rune Abrahamsen motivert til \u00e5 sette verdensrekorder med tre som byggemateriale. 24 \u00e5r senere st\u00e5r han i spissen for trekonstruksjonen i verdens h\u00f8yeste rendyrkede trehus.\n\n  - Tre\n  - 14\\. feb. 2018 - 11:00\n\nMotta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggen\u00e6ring\n\nDa den norske sk\u00f8ytestjernen Johan Olav Koss gikk inn til OL-gull og ny verdensrekord den 20. februar 1994, var Rune Abrahamsen (47) den eneste av tilskuerne som s\u00e5 like mye opp i taket som p\u00e5 sk\u00f8ytebanen. I taket i Vikingskipet s\u00e5 han verdens st\u00f8rste limtredragere. Abrahamsen hadde tatt seg OL-fri fra studiene i konstruksjonsteknikk ved NTH, hvor han hadde utviklet en fasinasjon for trekonstruksjoner.\n\n#### Trekonstruksjoner som livsoppgave**  \n**\n\u00c5ret etter ble Abrahamsen \u00e9n av to blant 250 studenter i bygningsingeni\u00f8ravdelingen som valgte en masteroppgave om tre som byggemateriale. De aller fleste valgte \u00e5 fokusere p\u00e5 st\u00e5l og betong. Utsikten til limtredragerne i Vikingskipet hadde inspirert Abrahamsen til \u00e5 definere \u00f8kt bruk av tre i b\u00e6rende konstruksjoner som en livsoppgave.\n\n#### To verdensrekorder p\u00e5 fire \u00e5r**  \n**\n24 \u00e5r etter OL p\u00e5 Lillehammer og dobbelt s\u00e5 gammel st\u00e5r Abrahamsen 35 meter oppe i Mj\u00f8st\u00e5rnet i sm\u00e5byen Brumunddal, en og en halv time nord\u00f8st for Oslo. Ved ferdigstilling i mars 2019 skal h\u00f8yhuset rage 81 meter over bakken og f\u00e5 status som verdens h\u00f8yeste trehus.\n\n> Det er f\u00f8rst de senere \u00e5rene at trematerialets fornybare og CO2-lagrende kvaliteter er blitt en viktig driver.\n> \n> \\- Rune Abrahamsen\n\nAbrahamsen har levd opp til livsoppgaven fra 1994 om \u00f8kt bruk av tre i b\u00e6rende konstruksjoner. \u00a0I 2015 var han ansvarlig for b\u00e6rekonstruksjonen i boligblokken \"Treet\" i Bergen som innehar den gjeldende verdensrekorden for h\u00f8yeste trehus med 51 meter. I 2016 ble Abrahamsen direkt\u00f8r for Moelven Limtre AS, som hadde levert limtredragerne til \"Treet\", og som n\u00e5 leverer limtredragerne til Mj\u00f8st\u00e5rnet p\u00e5 81 meter.\n\n#### Tar historien tilbake**  \n**\nNorske vikingskip og stavkirker var verdensledende ingeni\u00f8rkunst i tre i tidlig middelalder. Limtredragerne i Vikingskipet fra vinter-OL i 1994 innledet en renessanse for trebasert ingeni\u00f8rkunst i Norge. Fram til 1985 hadde Moelven Limtre levert limtrekonstruksjoner som kunne spenne fritt p\u00e5 60 meter ved \u00e5 sette to limtrebuer mot hverandre. Denne spennvidden m\u00e5tte dobles for \u00e5 levere b\u00e6rekonstruksjoner til de ulike OL-hallene for sk\u00f8yter, kunstl\u00f8p og ishockey. L\u00f8sningen ble \u00e5 skj\u00f8te sammen bjelker for \u00e5 lage limtrebuene lengre, og Moelven Limtre utviklet knutepunktteknologien.  \n  \nMoelven Limtre fulgte opp med prisbel\u00f8nte b\u00e6rekonstruksjoner til Norges nye hovedflyplass i 1996. Det var trebruer som skulle gi et kommersielt gjennombrudd, og deriblant verdens dav\u00e6rende lengste trebru over Glomma p\u00e5 196 meter fra 2003. Det er f\u00f8rst i nyere tid at kombinasjonen av menneskeskapt global oppvarming og urbanisering har skapt en verdensomspennende interesse for h\u00f8yhus i tre.\u00a0  \n  \n\\- Inntil f\u00e5 \u00e5r siden var lokale fornybare naturressurser, estetikk, tradisjonsrik norsk byggekunst og lette byggematerialer de fremste driverne for b\u00e6rekonstruksjoner i tre. Det er f\u00f8rst de senere \u00e5rene at trematerialets fornybare og CO2-lagrende kvaliteter er blitt en viktig driver. Klimaavtalene har bidratt til st\u00f8rre fokus p\u00e5 materialvalg og byggeh\u00f8yder og derav prestisjekampen om \u00e5 bygge verdens h\u00f8yeste trehus, sier Abrahamsen.\n\n\n\n#### Mj\u00f8st\u00e5rnet er en oppreist trebru**  \n**\n\nAbrahamsen ser oppover mot den forel\u00f8pige toppen av Mj\u00f8st\u00e5rnet p\u00e5 52 meter. Han sier at for Moelven Limtre er Mj\u00f8st\u00e5rnet i teknologisk forstand en oppreist trebru. Abrahamsen st\u00e5r sammen med de r\u00e5dgivende ingeni\u00f8rene Magne Aanstad Bjertn\u00e6s og Alvdis Hardeng fra samarbeidspartneren Sweco.\n\nIngeni\u00f8rtrioen st\u00e5r i niende etasje, som er en av fire etasjer avsatt til hotell. De \u00f8verste sju etasjene blir leiligheter, mens de lavere etasjene f\u00e5r kontorer.\u00a0\n\nMed leiligheter p\u00e5 toppen er det stilt ekstra strenge krav til byggets svingninger. H\u00f8ye trehus svaier i utgangspunktet litt mer enn st\u00e5l og betong grunnet langt lavere vekt.  \n  \n\\- Det gjelder s\u00e6rlig for et smalt bygg som Mj\u00f8st\u00e5rnet med en bredde p\u00e5 16 meter. Derfor bruker vi etasjeskiller i betong i de sju \u00f8verste etasjene. Svaiingen ved vindkast er beregnet til rundt 14 centimeter p\u00e5 toppen. Utslagene forblir de samme med eller uten etasjeskiller i betong, men med st\u00f8rre tyngde mot toppen vil svingningene g\u00e5 saktere, og slik unng\u00e5s opplevd \"sj\u00f8syke\" for beboerne, sier Abrahamsen.\n\n#### Teknologiske kvantesprang**  \n**\nDe omtalte beregningene for byggets svaiing samt brannsikkerhet er de to store teknologiske kvantesprangene med Mj\u00f8st\u00e5rnet. Magne Aanstad Bjertn\u00e6s i Sweco er hovedmannen bak beregningene som skal forhindre at vindkast skaper u\u00f8nsket svaiing for framtidige beboere.\u00a0  \n  \n**-\u00a0**Opplevelse av svingninger er personavhengig slik noen blir lettere bilsjuke enn andre. Den internasjonale standarden for svingninger fra vindkast i bygg anbefaler at kun to prosent skal merke bevegelser n\u00e5r det er storm. V\u00e5rt kvantesprang best\u00e5r i at vi har brukt gruppens erfaringer til \u00e5 strekke strikken for h\u00f8yde. Mj\u00f8st\u00e5rnet er 60 prosent h\u00f8yere og 25 prosent smalere enn v\u00e5r gjeldende verdensrekord fra h\u00f8yhuset Treet i Bergen, sier Bjertn\u00e6s.\n\n#### T\u00e5ler brann**  \n**\n\nBrannsikkerhet har tradisjonelt v\u00e6rt det st\u00f8rste ankepunktet mot h\u00f8yhus i tre. Gjennom prosessen med Mj\u00f8st\u00e5rnet er det dokumentert at problemet er eliminert.\u00a0  \n  \n**-\u00a0**Kravet har v\u00e6rt at bygget fortsatt skal st\u00e5 etter at en mulig brann har brent ut av seg selv - ogs\u00e5 om sprinkelanlegget ikke skulle fungere og uten slukningsarbeid. En uavhengig branntest har dokumentert at de kraftige limtrekonstruksjonene fortsatt vil holde bygget oppe etter at en brann har slukket av seg selv. Vi har beregnet plasseringen av limtredragerne slik at de ikke gjensidig p\u00e5virker hverandre ved en brann. Det brennbare materialet p\u00e5 hvert sted blir s\u00e5 lite at en brann vil d\u00f8 ut av seg selv, sier Abrahamsen i Moelven Limtre.\n\n\n\n#### Kan bygge over 100 meter**  \n**\nMed et bredere bygg mener Abrahamsen at det kan sprenges flere grenser for h\u00f8yder p\u00e5 trehus.\n\n**-\u00a0**I hovedsak er det bredden som avgj\u00f8r hvor h\u00f8yt vi kan bygge et trehus. St\u00f8rre bredde gj\u00f8r at bygget svaier mindre. Med et bredere bygg ville det ikke by p\u00e5 utfordringer \u00e5 bygge over 100 meter, og kanskje heller ikke 150 meter, og muligens enda h\u00f8yere.\n\n#### Global kamp om verdensrekorden**  \n**\nMange akt\u00f8rer \u00f8nsker seg verdensrekorden for h\u00f8yeste trehus, og det er skapt et behov for en n\u00e6rmere definisjon av h\u00f8yhus i tre. Det foreligger allerede tilsvarende definisjoner for ulike varianter av h\u00f8yhus med st\u00e5l og betong.\u00a0  \n  \n\\- P\u00e5 oppdrag fra Council on Tall Buildings and Urban Habitat (CTBUH) har engelskmannen Dr. Robert Foster laget et forslag om at hus med avstivede betongkjerner blir definert som tre-betong hybridhus. Vi har grunn til \u00e5 tro at dette forslaget blir vedtatt i f\u00f8rste halv\u00e5r i 2018. Med det forventede regelverket blir HoHo Tower i Wien og Brock Commons i Vancouver definert som tre-betong hybridhus og ikke h\u00f8yhus i tre. Begge disse prosjektene er uansett fremragende eksempler p\u00e5 hvordan man kan oppn\u00e5 stor reduksjon i klimagassutslipp ved \u00e5 kombinere materialer, sier Abrahamsen.\n\n#### Deler p\u00e5 kunnskapen**  \nAbrahamsen sier at forkj\u00e6rligheten for tre som byggemateriale og klodens klima er st\u00f8rre enn for verdensrekorder.\u00a0  \n  \n\\- Mj\u00f8st\u00e5rnet bygges i et omr\u00e5de som er ledende p\u00e5 skog og vinterturisme. Byggherren er f\u00f8dt og oppvokst her, Moelven Limtre har hovedkontor her og et lokalt samvirke av skogeiere er v\u00e5r hovedeier. Vi deler gledelig v\u00e5re erfaringer og beregninger med alle som vil bygge h\u00f8yere trehus enn oss. Vi setter klodens klima og v\u00e5re etterkommeres skiturer i skogen h\u00f8yere enn v\u00e5re egne verdensrekorder.\n\n** Massivtre Materiale Tre Trearkitektur\n\n## Vinner av en enstemmig jury med sitt forslag\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39f2f167-54c6-4ac3-a0e5-9b4fe85f3945"}
{"url": "https://domsbiltong.no/kjopsvilkar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00081.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:58:16Z", "text": "3.  **Bestilling**\n\nBestilling gj\u00f8res gjennom nettstedet domsbiltong.no og sendes s\u00e5 snart som mulig og vanligvis neste virkedag. Henting etter avtale om det skal hentes p\u00e5 Voss. Etter fullf\u00f8rt bestilling blir bestillingsbekreftelse sendt til kundens oppgitte e-postadresse.\u00a0\n\nFrakt avregnes etter vekt og kunde kan selv se pris p\u00e5 dette i betalingsl\u00f8pet\n\n4.  **Priser og betaling**\n\nAlle priser p\u00e5 domsbiltong.no er oppgitt inkludert merverdiavgift med mindre annet er opplyst. Kunden mottar spesifisert oppstilling over kostnader ved bestillingsbekreftelsen. Den totale kj\u00f8pesummen inkluderer alle kostnader forbundet med kj\u00f8pet, inkludert pakking, frakt, utlevering, poser m.m.\n\nKunden betaler ved bruk av bank- eller kredittkort via domsbiltong.no. Den totale kj\u00f8pesummen blir trekt fra kortet ved bestilling. Betalingskortet blir belastet med korrekt kj\u00f8pesum n\u00e5r varene er ferdig plukket, og denne summen er aldri h\u00f8yere enn reservert bel\u00f8p. Dersom en kunde legger inn en ordre, for deretter \u00e5 kansellere denne igjen, vil pengene betales tilbake s\u00e5 snart som mulig. Kunden mottar en bekreftelse p\u00e5 kanselleringen med en gang domsbiltong.no legger den inn, men kunden kan oppleve at bel\u00f8pet ikke kommer inn p\u00e5 kontoen med en gang. Hvor lenge utbetalingen tar er avhengig av kortutsteder, men normalt er mellom 5 og 7 dager.\n\n\u00a0\n\n5.  **Levering og forsinkelse**\n\n**Ved henting av varer i butikk eller hentepunkt:**\n\nDersom kunden har valgt \u00e5 hente varer i butikk, vil kundens bestilling utleveres ved den butikken som er avtalt p\u00e5 bestillingstidspunktet, og i det tidsrommet som er angitt p\u00e5 bestillingsbekreftelsen. Alle varer pakkes fysisk i butikk og det er derfor ikke mulig \u00e5 endre hentested. Kunden vil f\u00e5 en sms n\u00e5r varene er pakket og klare for henting. Denne smsen inneholder informasjon om ordren er komplett eller om det er noen varer som ikke kan bli levert. Detaljer om eventuelle avvik ser kunden p\u00e5 ordrebekreftelsen som kan n\u00e5s fra link i sms. Risikoen for varene g\u00e5r over til kunden ved utlevering.\n\nVed forsinkelser vil domsbiltong.no varsle kunden s\u00e5 fort domsbiltong.no har kunnskap om det. Kunden kan ved forsinkelse heve kj\u00f8pet eller akseptere nytt hentetidspunkt. Ved manglende henting vil Posten pr\u00f8ve \u00e5 kontakte kunden. domsbiltong.no tar ikke ansvar for forringet eller redusert kvalitet og/eller holdbarhet p\u00e5 varer som ikke blir hentet innen det opprinnelig bestilte hentetidspunkt.\n\n6.  **Reklamasjon**\n\nReklamasjoner p\u00e5 alle kj\u00f8p gjennom domsbiltong.no er regulert i forbrukerkj\u00f8psloven av 21. Juni 2002 Nr. 34. Alle reklamasjoner skal v\u00e6re domsbiltong.no \u00a0i hende innen rimelig tid etter at mangelen ble oppdaget eller burde blitt oppdaget. Denne fristen for \u00e5 reklamere vil aldri v\u00e6re kortere enn to m\u00e5neder fra det tidspunkt da kunden oppdaget mangelen, og m\u00e5 senest skje innen 2 m\u00e5neder etter utl\u00f8psdato p\u00e5 varen. Dersom kunden ikke reklamerer i tide, tapes retten til \u00e5 gj\u00f8re mangelen gjeldende. For mer informasjon, se forbrukerkj\u00f8psloven \u00a727.\n\nKunden plikter \u00e5 kontrollere at varene og leveransen er i samsvar med bestillingsbekreftelse. Ved eventuelle avvik skal dette meldes fra til Kundeservice via tilbakemeldingsskjema p\u00e5 ordren. Link til ordre finner kunden i sms mottatt da varene var plukket, men kunden kan ogs\u00e5 g\u00e5 via min ordrehistorikk i nettbutikken. Inne p\u00e5 den aktuelle ordren ligger link til skjema som fylles ut og sendes inn.\n\n7.  **Uavhentede og returnerte bestillinger**\n\nDersom bestillingen ikke blir hentet hos posten blir kunden belastet for eventuell ny forsendelse av varene som er bestilt. Det samme er tilfellet for varer som kommer i retur til butikk som f\u00f8lge av noen av situasjonene beskrevet i kapittelet \u00abLevering og forsinkelse\u00bb.\n\n8.  **Angrerett**\n\nDomsbiltong.no forholder seg til de til enhver tid gjeldende regler i Angrerettloven som gir en generell rett p\u00e5 14 dagers angrefrist fra leveringsdato for \u00e5 angre p\u00e5 ditt kj\u00f8p. Merk at det er spesielle bestemmelser i Angrerettloven knyttet til tidsbestemte ytelser og varer som forringes raskt, som for eksempel enkelte mat- og drikkevarer, hvor den generelle angrefristen ikke gjelder. Angrerettskjema kommer til kunden som vedlegg p\u00e5 ordrebekreftelseseposten. I henhold til angrerettloven \u00a7 22 gjelder ikke angreretten ved avtaler om:\n\n  - Levering av varer som forringes, eller raskt g\u00e5r ut p\u00e5 dato, 22 b);\n  - Levering av forseglede varer som av hensyn til helsevern elle rhygiene ikke er egnet for retur, og der forseglingen er blitt brutt etter levering, \u00a7 22 g);\n  - Tjenester som det haster \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt der forbrukeren ettertrykkelig ber den n\u00e6ringsdrivende (dvs. Domsbiltong.no) om \u00e5 bes\u00f8ke forbrukeren, \u00a7 22 i);\n  - Levering av forseglede lyd- eller bildeopptak eller forseglet programvare som forbrukeren har brutt forseglingen p\u00e5, \u00a7 22j);\n  - Levering av en avis, et tidsskrift eller et magasin, \u00a7 22k);\n  - Transport av varer n\u00e5r det i avtalen er fastsatt en bestemt dato eller et bestemt tidsrom for utf\u00f8relsen av slike tjenester, \u00a7 22 m)\n\nFor \u00e5 benytte seg av angreretten, m\u00e5 kunden varsle Domsbiltong.no p\u00e5 en utvetydig m\u00e5te via brev eller epost. Du kan bruke angrerettskjema vedlagt bekreftelsesepost, men det er ikke obligatorisk.\n\nFor \u00e5 overholde angrefristen, er det tilstrekkelig at kunden sender meldingen om at kunden vil bruke angreretten f\u00f8r angrefristen utl\u00f8per.\n\nDersom kunden angrer kj\u00f8p av varer, skal Domsbiltong.ho tilbakebetale alle betalinger Domsbiltong.no har mottatt fra kunden, herunder leveringskostnadene, uten un\u00f8dig opphold og i alle tilfeller senest 14 dager etter den dag Domsbiltong.no mottar melding om kundens beslutning om \u00e5 g\u00e5 fra denne avtalen. Domsbiltong.no foretar tilbakebetalingen med samme betalingsmiddel som kunden benyttet ved den opprinnelige transaksjonen, med mindre kunden uttrykkelig har avtalt noe annet med Domsbiltong.no. I alle tilfeller vil kunden ikke bli p\u00e5lagt noe gebyr som f\u00f8lge av tilbakebetalingen.\n\nTilbakebetalingen skjer etter de returnerte varene er mottatt i retur og konrollert.\n\nKunden m\u00e5 returnere varene uten un\u00f8dig opphold og i alle tilfeller senest 14 dager etter den dag kunden underrettet Domsbiltong.no om at kunden ville g\u00e5 fra avtalen. Fristen er overholdt dersom kunden sender tilbake varene f\u00f8r fristen p\u00e5 14 dager er utl\u00f8pt.\n\nKunden m\u00e5 b\u00e6re de direkte kostnadene ved \u00e5 returnere varene. Kunden er ansvarlig bare for en eventuell reduksjon i varenes verdi som skyldes en annen h\u00e5ndtering av varene enn den som er n\u00f8dvendig for \u00e5 fastsl\u00e5 deres art, egenskaper og funksjon.\n\n9.  **Kundens plikter**\n\nDen registrerte kunde er ansvarlig for alle kj\u00f8p som gj\u00f8res via nettbutikken. Det er kundens ansvar \u00e5 kontrollere mottatte varer. Dersom det oppst\u00e5r mangler eller kvalitetsavvik, skal dette meldes til Domsbiltong.no etter rutine beskrevet i kapittel 6. Reklamasjon.\n\n10. **Ekstraordin\u00e6re forhold**\n\nDomsbiltong.no er kun ansvarlig for tap av varen dersom det er p\u00e5vist feil eller mangler. Dette gjelder likevel ikke hvis Domsbiltong.no kan vise at mangelen skyldes forhold utenfor Domsbiltong.nos kontroll, og som Domsbiltong.no ikke med rimelighet kunne ventes \u00e5 unng\u00e5 eller overvinne f\u00f8lgene av.\n\nDomsbiltong.no er ikke ansvarlig for indirekte tap som f\u00f8lge av mangler med mindre tapet er voldt ved grov uaktsomhet eller forsett fra Domsbiltong.no sin side. Ved forbrukerkj\u00f8p kan ikke vilk\u00e5rene v\u00e6re d\u00e5rligere enn vilk\u00e5rene i loven, jfr. Lov om forbrukerkj\u00f8p av 21. juni 2002 nr. 34.\n\n11. **Force majeure**\n\nEr Domsbiltong.no forhindret fra \u00e5 levere eller foreta pliktig omlevering eller blir en slik leveringsplikt urimelig tyngende som f\u00f8lge av arbeidskonflikt eller enhver annen omstendighet som n\u00e5r partene ikke kan r\u00e5de over den s\u00e5 som brann, krig, mobilisering eller uforutsette milit\u00e6re innkallelser av tilsvarende omfang, rekvisisjon, beslag, valutarestriksjoner, oppr\u00f8r og oppl\u00f8p, knapphet p\u00e5 transportmidler, alminnelig vareknapphet, innskrenkning i tilf\u00f8rselen av drivkraft, samt mangler ved eller forsinkelser av leveranser fra underleverand\u00f8rer eller produsenter som f\u00f8lge av slike omstendigheter som omhandles i dette punkt, er Domsbiltong.no fritatt for alt annet ansvar enn i reklamasjonstilfeller og kreditere den til den mangelfulle vares tilh\u00f8rende kj\u00f8pesum.\n\n12. **Tvister og lovvalg**\n\nTvister i anledning betingelsene og tilh\u00f8rende bestemmelser, samt tvister som ang\u00e5r der i omtalte og der av f\u00f8lgende rettsforhold h\u00f8rer inn under de ordin\u00e6re domstoler, med Oslo tingrett som verneting. En forbruker som har inng\u00e5tt avtale med en n\u00e6ringsdrivende om varer eller tjenester til personlig bruk, kan anlegge sak mot Domsbiltong.no ved sitt alminnelige verneting, som normalt er der forbrukeren har bopel.\n\n13. **Forbehold**\n\nDomsbiltong.no forbeholder seg retten til \u00e5 endre n\u00e6rv\u00e6rende vilk\u00e5r, herunder som f\u00f8lge av endringer i lovgivningen. Eventuelle endringer i salgs- og kundebetingelser vil bli kunngjort og gjort gjeldende fra tidspunkt som f\u00f8lger av kunngj\u00f8ringen. Brukeren er selv ansvarlig for \u00e5 f\u00f8lge de til enhver tide gjeldende salgs- og kundebetingelser.\n\nMed forbehold om at skrive-/ trykkfeil kan forekomme, noe som kan inneb\u00e6re at Domsbiltong.no ikke kan levere i henhold til informasjon gitt i v\u00e5r nettbutikk eller annen markedsf\u00f8ring. Dersom dette forekommer har kj\u00f8per rett til \u00e5 avst\u00e5 fra bestillingen.\n\nInformasjon oppgitt om produktene i henhold til Matinformasjonsforordningen EU 1169/2011, slik som n\u00e6ringsinnhold, ingredienser, allergener m.m. st\u00e5re p\u00e5 forpakning. Doms Biltong AS er ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler i den oppgitte informasjonen. Merk at all allergeninformasjon m\u00e5 brukes med varsomhet og kun forst\u00e5s som veiledende. Den som tilbereder eller serverer mat til en allergiker m\u00e5 alltid lese varens/pakningens ingrediensliste n\u00f8ye.\n\nBilder brukt p\u00e5 sidene v\u00e5re er illustrative og kan avvike fra varens faktiske utseende.\n\n14. **Behandling av personopplysninger**\n\nAll informasjon om deg som kunde blir behandlet i henhold til lovverket og retningslinjer gitt av Datatilsynet. Du kan p\u00e5 foresp\u00f8rsel f\u00e5 innsyn i den informasjon som er registrert om deg etter denne avtale, samt kreve eventuelle feil rettet.\n\n15. **Nyhetsbrev og kommunikasjon**\n\nDomsbiltong.nos nettbutikk forbeholder seg retten til \u00e5 kommunisere med kunden rundt det som gjelder en spesifikk ordre. Eksempler p\u00e5 dette er ordrebekreftelse p\u00e5 epost, og sms med informasjon om levering. I tillegg vil kundens samtykke til dialog gitt til Domsbiltong.no v\u00e6re styrende for hvilken ytterligere kommunikasjon kunden mottar fra Domsbiltong.no. Disse samtykkene kan administreres p\u00e5 min side p\u00e5 Domsbiltong.no.\n\n16. **Copyright**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce7d1b53-e26d-43bf-aabc-00588974bd61"}
{"url": "http://kalhovd.com/category/tips/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:15:37Z", "text": "## Hold deg god og varm under h\u00f8stjakta\n\nVi nordmenn er velsigna med kanskje verdens beste og flotteste turmuligheter\\! Selv om du bor midt i tetteste Oslo tar det bare en halvtime \u00e5 komme seg ut i Nordmarka eller ned til sj\u00f8en og \u00f8yene ute i fjorden.\n\n\n\nNorge har dessuten en ganske unik lovgivning vi ikke finner mange andre steder i verden; her til lands er det fritt frem for \u00e5 bevege seg hensynsfullt p\u00e5 annen manns eiendom, s\u00e5 lenge du holder deg minst 150 meter fra n\u00e6rmeste bebyggelse og ikke gj\u00f8r skade p\u00e5 tr\u00e6r eller eiendommen for \u00f8vrig.\n\nOm du bare vil ut i naturen en luftetur, eller delta p\u00e5 h\u00f8stjakta og sanke av naturens skattkammer, er det ekstremt viktig \u00e5 kle seg etter forholdene. Sjekk hvilket v\u00e6r du har i vente og kle deg deretter.\n\nDu m\u00e5 holde deg t\u00f8rr fra b\u00e5de svette, regn og sn\u00f8 for \u00e5 kunne holde p\u00e5 kroppsvarmen. Svetter du kan du saktens kle av deg underveis for \u00e5 regulere varmen. Men n\u00e5r du f\u00f8rst er blitt svett risikerer du \u00e5 kjapt \u00e5 bli b\u00e5de syk og kuldeskadet om du ikke f\u00e5r skiftet til medbrakte, t\u00f8rre kl\u00e6r. Eller f\u00e5r t\u00f8rket de svettev\u00e5te kl\u00e6rne dine i sola eller over ild \u2013 uten \u00e5 fryse selv i mellomtiden.\n\nKle deg heller innerst med ull eller syntetisk materiale spesiallaget for \u00e5 f\u00f8re fuktighet vekk fra kroppen og holde huden din t\u00f8rr. \u00c5 kle seg varm i kalde omgivelser dreier seg simpelthen om \u00e5 samle opp kroppsvarmen du produserer selv, og holde p\u00e5 denne varme lufta uten at den kjapt forsvinner ut av kl\u00e6rne dine \u2013 eller skaper kondens og gj\u00f8r deg svett og kald. Gode jakt- og turkl\u00e6r finner du i velassorterte sportsbutikker i n\u00e6romr\u00e5det ditt, eller enda enklere p\u00e5 nett.\n\nN\u00e5r du kj\u00f8per kl\u00e6r p\u00e5 nett er det s\u00e6rlig viktig \u00e5 vite eksakt hvilken klesst\u00f8rrelse du bruker. Da kan du raskt, enkelt og billig finne de perfekte kl\u00e6rne uten \u00e5 g\u00e5 ut d\u00f8ren\\!\n\n## Under den lange ventetiden\n\nJakt er spennende, jakt er g\u00f8y og jakt f\u00e5r deg ut i naturen. Enten om du har med b\u00f8rsa eller kameraet som v\u00e5pen vil naturen v\u00e6re der for deg og gi deg ro i sjelen.\n\n\n\nMen vi har alle v\u00e6rt der, i den lange ventetiden. Tiden mellom hvert dyr du observerer kan v\u00e6re lang og treg og er noe ingen er spesielt glad i. Derfor har vi alle ting vi foretar oss i slike stunder. Noe som har blitt mer popul\u00e6rt og tilgjengelig i det siste er norske spilleautomater. Dette er noe som alltid er tilgjengelig i jakkelomma eller toppen av sekken din. N\u00e5 som vi har 4G dekning i skog og fjell er det lett \u00e5 ha noe som f\u00e5 tiden til \u00e5 g\u00e5.\n\n### Spill for deg\n\nNorge har et mangfold av spilleautomater og tjenester for alt og alle. Det finnes en uendelig mengde med spill med ulike temaer og konsepter. Under har vi nevnt noen som passer perfekt for en litt for lang skogtur.\n\n  - **Aztec Warrior Princess** er et spill som akkurat har blitt lansert. Det actionfylte spillet har blitt utviklet i samarbeid med kvalitetsprodusenter og kan garantere moro. Grafikken er tenkt s\u00e5 bra at det er bare utsikten p\u00e5 skogturen din som kan m\u00e5le seg.\n  - **Power Plant** er et navn som det str\u00e5ler stil av, bokstavelig talt. Det er et spill som ikke passer helt sammen med de tradisjonelle automatene, s\u00e5 det er litt \u00e5 sette seg inn i mens du sitter rundt b\u00e5let. Det futuristiske spillet gir deg en f\u00f8lelse av fremtiden og et lite avbrekk fra naturen.\n  - **Sunny Shores** er for de sure norske h\u00f8stdagene. Det er et fantastisk sommerspill med lyse og klare farge, s\u00f8te fruktfigurer og strender i alle retninger. Du kommer nok til \u00e5 lengte etter sol og sommer etter \u00e5 ha spilt dette spillet.\n  - **Copy Cats** inneholder noen s\u00f8te katter som ikke er fult like skumle som kattene som gjemmer seg i skogene rundt deg. Spillets figurer passer sammen med de enda s\u00f8tere gevinstene som gjemmer seg i spillet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b64446a-5f95-4bd9-a355-368911c3b5a8"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/stallo-stefan-spjut-9788249513888", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:35:12Z", "text": "| Oversatt av:     | Herrman, Bj\u00f8rn Alex |\n| ISBN/EAN:        | 9788249513888       |\n| Kategori:        | Krim og spenning    |\n##### Omtale Stallo\n\n En mor med en liten gutt har l\u00e5nt en hytte i skogen. Tr\u00e6r, mygg, blomster, fugler. Og hva er det med haren og reven og flaggermusen? S\u00e5 f\u00e5r gutten et glimt av et stort dyr. Og hva er det moren hans ser, som hun vil skjerme s\u00f8nnen for?  \n  \nMagnus forsvinner denne sommerkvelden i 1978, men ingen tror p\u00e5 det moren forteller om hva som skjedde. Femogtjue \u00e5r senere blir et nytt barn borte. P\u00e5 hjemmesiden sin publiserer Susso Myr\u00e9n et bilde hun har tatt av en merkelig skikkelse: en liten kall, kanskje bare en meter. \u00d8ynene langt fra hverandre.  \n  \nI \"Stallo\" er store troll virkelige. Det er ogs\u00e5 vetter og nisser og skr\u00f8mt. Her er dyr som forandrer seg foran \u00f8ynene dine, og mus og lemen som g\u00e5r i sinnet p\u00e5 folk.  \n  \nTroll er farlige og uberegnelige. Det vet de som lever med dem tett innp\u00e5 seg p\u00e5 en avsidesliggende g\u00e5rd. Det vet Susso n\u00e5r beistene kommer etter henne.  \n\"en fantastisk roman i alle betydninger av ordet. Jeg var bergtatt fra aller f\u00f8rste side  \nKARL OVE KNAUSG\u00c5RD\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9920fed-c6c7-4f7b-90c3-b53b2857ebda"}
{"url": "http://www.odont.uio.no/iko/om/organisasjon/fagavd/endodonti/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:46:42Z", "text": "# Avdeling for endodonti\n\n\n\nFoto: H\u00e5kon St\u00f8rmer\n\nEndodonti dreier seg om forebyggelse og behandling av sykdommen apikal periodontitt. I praksis vil det si diagnostikk og terapi av pulpale og periapikale sykdommer, samt av smertetilstander med utspring i tenner og kjever. Anatomiske, fysiologiske, mikrobiologiske og immunpatolologiske s\u00e6rtrekk i pulpa og det apikale periodontium er av spesiell betydning for faget. Det er en rivende utvikling innen fagfeltet n\u00e5r det gjelder diagnostiske hjelpemidler og teknisk utstyr.\n\nBehandlingen hviler p\u00e5 biologiske prinsipper for aseptikk, antiseptikk og kroppens evne til regenerasjon.\n\nAvdelingen er knyttet til en klinikk med 8 enheter utstyrt for moderne endodontisk behandling, der undervisning av studenter og spesialistkandidater foreg\u00e5r.\n\nDe vitenskapelig ansatte ved avdelingen er aktive i klinisk og biologisk forskning i endodonti, og samarbeider med forskningsmilj\u00f8er i blant annet Brasil, USA, Tyrkia, England, Sverige og Danmark. Se videre om forskningen her.\n\n\u00a0\n\nPublisert 29. sep. 2010 16:24  - Sist endret 30. aug. 2017 15:47\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ed6a878-4a0b-42e8-91de-a3951b9efd97"}
{"url": "http://radiosarpsborg.no/laer-om-vin-i-endelig-ettermiddag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00449.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:05:18Z", "text": "# Radio Sarpsborg\n\n# L\u00e6r om vin i Endelig Ettermiddag\\!\n\nPosted on: January 29, 2016 by: Henry Ramirez\n\nVinskolen p\u00e5 druen\n\nDe siste tre onsdagene har du kunnet l\u00e6re om r\u00f8de og gr\u00f8nne druer p\u00e5 Radio Sarpsborg. N\u00e5 kan du h\u00f8re programmene om igjen.\n\n|  |\n|  |\n|  |\n\nTre onsdag etter hverandre pratet P\u00e5l Morten og Kristian om druer. Vi vet alle sammen at druer er det vi lager vin av. Og vi vet alle at de bl\u00e5 druene lager r\u00f8de viner og de gr\u00f8nne lager hvite viner. Men s\u00e5 finnes det mange forskjellig typer druer som gir vinen karakter.\n\nHvis du gikk glipp av vinskolen en onsdag ettermiddag, s\u00e5 har du muligheten til \u00e5 h\u00f8re det om igjen her.\n\nArticles by: Henry Ramirez  \nPublished: January 29, 2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47e11d2d-e98d-4bea-9f5e-2b60a0537db0"}
{"url": "http://mikoni.blogg.no/1426584612_navn_avslring_til_den.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00048.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:12:55Z", "text": "## Navn avsl\u0159ring til den kommende prinsessa\n\n  - Skrevet: 17.03.2015 kl.10:30 - Kategori: Graviditet\n\nHei allesammen :)\n\nJeg har vist det n\u013a ganske lenge hva navnet skal v\u0107re til den lille\n\n\u0139 jeg har g\u013att gjennom mange utrolig fine navn jeg forelsket meg i\n\n\u00a0\nTil slutt stod jeg fast mellom Namine og Cordelia som begge var dr\u0159mme navn \\*\\_\\*\n\n\u00a0\nS\u013a jeg har bestemt meg for att navnet vil bli\n\n**\u00a0Cordelia Namine**\n\n\\<3\n\n\u00a0\nJeg klarte aldri \u013a velge imellom en av de s\u013a da ble det dobbelt navn.\n\n\u00a0\nNamine er japansk \u013a betyr havets b\u0159lge, f\u0159rste gang jeg h\u0159rte navnet var i Kingdom Hearts 2 spillet... \u0139 jeg var allerede da totalt forelsket i navnet.\n\n  \n  \n  \nCordelia er et navn med ukjent opprinnelse men mistenkes \u013a v\u0107re celtisk. Latisk betydning for COR er hjerte... Cordelia er et navn brukt i shakespear :) en annen betydning er ogs\u013a det kan bety Datter av sj\u0159en (en gudinne) Cordelia var et navn jeg kom over ved uhell da jeg husket navnet feil (navnet jeg skulle huske var Cornelia ifra en tegneserie... jeg husket det som Cordelia men syntes det var mye vakkrere)\n\n  \n  \n  \n  - 17.03.2015 kl.10:30 i Graviditet\n### 3 kommentarer\n\n\n\n#### matrosfrue\n\n17.03.2015 kl.11:16\n\nutrolig nydelig og spesielt navn\\! Tror kommenede prinsessen din vil bli forn\u0159yd (:\n\n\n\n#### Eli Westg\u013ard\n\n17.03.2015 kl.14:18\n\nLurte p\u013a en ting er dette litt uvanlige navn, m\u013a en da ikke s\u0159ke folke register om \u013a f\u013a godkjenne det.  \n  \nVet om en som ville ha navnet litt spesielt skrevet og s\u0159kte om hun fikk lov \u013a skrive det slik.  \n  \nVar veldig fint navn syns jeg , litt artig \u013a velge ut litt ander ledes navn  \n  \n#### \n\n18.03.2015 kl.08:04\n\nNydelig ,klem\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fc4fa28-4be0-4d9c-8c4b-a22f10149cbe"}
{"url": "https://www.dns.no/program/2016/toeysete-teselskap-med-taus/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00042.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:01Z", "text": "  - \n\n# T\u00f8ysete teselskap med Taus\n\nBabyteater. Spilles p\u00e5 dagtid p\u00e5 Lille Scene fra 23. februar.****  \nBabyteater\n\nSpilletid:\n\nca. 30 minutter\n\nPasser for:\n\nBarn 0 - 3 \u00e5r\n\n  \n\nBabyteater. Spilles p\u00e5 dagtid p\u00e5 Lille Scene fra 23. februar.****  \n****Den bergensbaserte og prisbel\u00f8nnede vokalgruppen Taus st\u00e5r bak v\u00e5rens babyteater p\u00e5 DNS. Med sin solide musikalske bakgrunn kan vi love en spennende og spr\u00f8 forestilling om et teselskap.****\n\nInn i en bakhage kommer fire syngende jenter som er veldig glad for \u00e5 treffe hverandre igjen. Plutselig oppdager de en lekekasse full av kopper, krus og en mugge. Sammen dekker de til et storsl\u00e5tt teselskap med bord, stoler, kopper, skjeer, teposer og vann \u2013 og best av alt: Alt sammen lager masse lyd. P\u00e5 den m\u00e5ten oppst\u00e5r det allslags rytmer, sang, dans og nye opplevelser. Forestillingen serveres i et varmt og s\u00e6regent lydbilde basert p\u00e5 stemmene til de fire medlemmene.\n\nEn forestilling for barn 0 \u2013 3 \u00e5r.\n\n**Urpremiere p\u00e5 Lille Scene 23. februar 2016.**\n\n\n\n|    |                          |\n| -- | ------------------------ |\n| Av | og med vokalgruppen TAUS |\n\n### Ingen skuespillere\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2a4e4f6-c5ff-4091-a569-588c260bf791"}
{"url": "http://radio102.no/sport/annen-sport/hundekjoreren-fra-skudeneshavn-62683/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00459.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:01:14Z", "text": "Om du \u00f8nsker \u00e5 spille av lydstr\u00f8mmene v\u00e5re i et annet program enn en nettleser, kan du benytte direkte lenke til str\u00f8mmen v\u00e5r. Den finner du merket som \u00abLytt i Mediaplayer\u00bb-knappen lenger opp.  \n  \n**Hva gj\u00f8r jeg hvis jeg ikke f\u00e5r lyd?**  \nSe gjennom alle punktene ovenfor, og sjekk f\u00f8lgende:  \n  \n\\* Se til at h\u00f8yttalerne eller hodetelefonene er riktig tilkoblet. Dette kan testes ved \u00e5 fors\u00f8ke en annen lydkilde, eks. en cd-plate eller en mp3 fil  \n  \n\\* Se til at du har skrudd p\u00e5 h\u00f8ytalerne, eller ikke har satt lyden p\u00e5 datamaskinen eller telefonen din til dempet.  \n  \n**Hva gj\u00f8r jeg hvis lyden hakker eller stopper opp?**  \nHvis lyden hakker, kan det v\u00e6re at du har en litt for treg linje til \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 nettradioen, eller at du kj\u00f8rer andre programmer som bruker for mye av din Internettilkobling. Se til at du har nok nedlastningshastighet til r\u00e5dighet.  \n  \nDet er ogs\u00e5 en mulighet for at det er p\u00e5koblet for mange samtidige brukere av nettradiotjenesten. Dersom du opplever hakket lyd over lengre tid, kan du fors\u00f8ke \u00e5 koble til en av v\u00e5re andre servere.\n\n\n\n27\\. desember 2017\n\nav:Egil Houeland\n\n# Hundekj\u00f8reren fra Skudeneshavn\n\n*Lene Vikre fra Skudeneshavn gikk i fjor p\u00e5 hundekj\u00f8ringslinja ved Valdres Folkeh\u00f8gskole. S\u00e5 bitt av basillen ble hun at hun skal kj\u00f8re Femundl\u00f8pet som er et sledel\u00f8p p\u00e5 40 mil med start og innkomst p\u00e5 R\u00f8ros. Starten g\u00e5r fredag 9. februar. \u2013 Jeg satser p\u00e5 \u00e5 ta det rolig slik at l\u00f8pet blir en fin opplevelse b\u00e5de for hundene og meg, sier Vikre som kj\u00f8rer med 8 hunder av rasen Alaska Husky. De eies av Jo J\u00f8ldal p\u00e5 Kongsberg der Vikre er ansatt som s\u00e5kalt \u00abhandler\u00bb eller assistent. \u00a0\u00a0*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8907584-ab03-474d-ba46-984c36f3aaae"}
{"url": "http://behms.blogg.no/1405169096_kjapp_tur_innom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00042.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:47:04Z", "text": "# behms\n\n## Kjapp tur innom\n\n  - Skrevet 13.07.2014\n  - Klokken 12:06\n  - \nN\u013a skal jeg snart dra til Emilie og overnatte der til i morgen. Jeg skal bli der en god stund f\u0159r jeg s\u013a skal trene, s\u013a kan bli veldig sen blogging i morgen hvis det blir noe\\!\u00a0S\u013a hvis det ikke kommer et innlegg i morgen s\u013a vet dere hvorfor.\u00a0Siden jeg sto opp har jeg egentlig bare kost meg i sola og slappet av. N\u013a skal jeg snart sette i gang med \u013a pakke ned tingene mine og vente p\u013a at jeg skal dra.\n\n\n\n\n\nNoen bilder f\u0159r jeg turer av g\u013arde. Fin start p\u013a dagen. Beklager for at dette innlegget ble utrolig kort, men s\u013ann m\u013a det nesten bare bli\\! Dere f\u013ar ha en str\u013alende dag og de som har sol f\u013ar bare nyte det.\n\nHva skal du i dag?\n\n  \n##### kommentarer: 1\n\n  \n\n\n#### Emilie\n\n13.07.2014 kl.12:53\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70ff6b3a-0f7f-4943-b755-2f1cf3e906fe"}
{"url": "http://heidichic.blogg.no/1389789256_the_empties_2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:02:54Z", "text": "  - November 2013\n\n15.01.2014 -  17:41  9 kommentarer \n\nN\u013a har det igjen blitt noen tomme produkter i badehyllen, men f\u0159r jeg kaster dem vil jeg skrive litt om dem og stille sp\u0159rsm\u013alet: \"Vil jeg kj\u0159pe igjen?\"\n\n\n\n**TIGI Hair Reborn Sublime Smooth Shampoo**\n\nJeg har troen p\u013a at Reborn serien er bra, inkludert denne sjampoen, men den fungerte ikke s\u0107rlig bra p\u013a mitt h\u013ar. Jeg f\u0159ler jeg kunne trengt mer fuktighet ellernoe, s\u013a den gjorde ikke s\u013a mye forskjell p\u013a h\u013aret mitt.\n\nKj\u0159pe igjen: **Nei.**\n\n\u00a0\n**Victoria's Secret Bronzing tintet body spray**\n\nDette er en \"Instant bronzing spray\" som vil si at du sprayer den p\u013a kroppen og du f\u013ar umiddelbart farge. Det jeg liker ekstra godt med denne er at den ogs\u013a har en airbrush-effekt, s\u013a huden ser umiddelbart bedre ut og ujevnheter blir dekket til. Den er enkel \u013a p\u013af\u0159re og tar ikke s\u013a lang tid f\u0159r den t\u0159rker. Eneste problemet med s\u013anne sprayer er at jeg f\u0159ler ikke jeg kan sette meg ned i en hvit sofa etterp\u013a liksom. Litt kjipt hvis du skal p\u013a fest for eksempel.\n\n**Dermalogica tri-active cleanse**\n\nDenne rensen likte jeg veldig godt. Den inneholder litt s\u013ann melkesyrer og s\u013ann som peeler huden litt n\u013ar du renser, s\u013a jeg f\u013ar en veldig jevn og fin overflate p\u013a huden. I tillegg synes jeg at r\u0159dheter i huden minsker n\u013ar jeg bruker denne.\n\n**Loreal Sublime Bronze Self Tanning Gel**\n\nJeg husker jeg brukte denne for noen \u013ar siden, og da jeg fikk en halvfull tube for litt siden av en venninne for \u013a pr\u0159ve \u013a bli litt tan, husket jeg plutselig hvorfor jeg sluttet \u013a bruke den. Det st\u013ar at den er *non greasy* og t\u0159rker fort. Jeg syntes den t\u0159rket relativt fort, mens venninnen min m\u013atte st\u013a i en time \u013a vente p\u013a at den skulle t\u0159rke, s\u013a det varierer nok litt p\u013a hudtypen. Du blir veldig brun av denne, men det tar nesten et helt d\u0159gn f\u0159r fargen kommer, og fargen blir dessverre ganske oransj. I tillegg blir hendene utrolig m\u0159rke, nesten skitne. N\u013ar fargen g\u013ar vekk begynner verste delen - flassingen. Og den er ikke veldig diskret med Loreal Sublime Bronze Self Tanning Gel. Den er ogs\u013a ganske dyr, 180,- \\!\n\n\n\n**TIGI S-factor Smoothing Shampoo**\nDenne sjampoen likte jeg veldig godt. Den ga fukt, luktet kjempegodt (asiatisk p\u0107re) og fungerer bra p\u013a extensions s\u013avel som naturlig h\u013ar.\u00a0\n\n**TIGI S-factor Serious Conditioner**\n\nDenne kuren er et mirakelprodukt for floker, t\u0159rt og tr\u013att h\u013ar. Den l\u0159ser opp alt, og gj\u0159r h\u013aret kjempemykt. Fungerer bra p\u013a extensions og vanlig h\u013ar.\n\n**Got2be Beach Trippin' Salt-infusion Waving Spray**\n\nHmm, denne er helt grei. Langt i fra den beste saltvannssprayen jeg har pr\u0159vd, men den funker liksom litt. Likevel m\u013a en bruke veldig mye produkt for \u013a oppn\u013a saltvannslooken, og jeg f\u0159ler ikke at looken varer s\u0107rlig lenge med denne sprayen.\u00a0\n\n**Loreal Preference Pearl Toning Conditioner, \\#Soft rose**\n\nDenne var jo ganske inn en periode da alle skulle ha pastellrosa h\u013ar. Jeg synes den kunne ha gitt bittelitt mer farge, men fargen er kul og den er enkel \u013a ta i. Bare vask h\u013aret og la den v\u0107re i noen minutter, og vask ut. Den slet litt p\u013a h\u013aret etter bare en gang, som tonere gj\u0159r, s\u013a jeg var litt n\u0159ysom med \u013a bruke den. Den varte heller ikke s\u0107rlig lenge, ettersom den ga veldig lite med en gang den ble p\u013af\u0159rt. Pluss for at den kan vasken ut, til og med av blondt h\u013ar\\! Hvis det noengang skulle bli in igjen med pastellrosa h\u013ar, s\u013a kunne jeg muligens ha kj\u0159pt en til.\n\nKj\u0159pe igjen: **Mja.**\n\n  \n\n\n**Exuviance Multi-Protective Day Creme SPF 15**\n\nMyyyy favorite. Dette m\u013a faktisk v\u0107re min favorittdagkrem. Hver gang jeg bruker denne \\*bankibordet\\* s\u013a blir jeg kvitt nesten alle kvisene mine. Huden blir s\u013a jevn og fin at jeg f\u0159ler nesten ikke at jeg trenger foundation. Jeg bruker denne med jevne mellomrom hele \u013aret rundt. Exuviance-kremen inneholder fruktsyrer som p\u013a en mild m\u013ate peeler huden bittelitt mens du har den p\u013a. Du kan likevel bruke den hver dag, ogs\u013a om du har sensitiv hud. Den lukter ogs\u013a uh-ma-zing.\u00a0\n\n**Smashbox Artificial Light, \\#Flash**\n\nDette er den beste flytende highlighteren jeg har pr\u0159vd. Fikk til og med skryt fra dama p\u013a Sephora i NYC som lurte p\u013a hvilken jeg brukte, h\u0159h\u0159 :D Den er veldig fin til \u013a konturere med. Eneste irriterende er flasken, som pumpeteknikken kunne blitt forbedret p\u013a. Kommer alltid altfor mye ut\\!\n\n**H\\&M Dipliner:**\n\nJeg bruker alltid denne billige saken. Vet ikke hvorfor jeg ikke krever noe dyrere eller mer avansert. Jeg tror det er fordi jeg legger s\u013a tykke linjer og bruker alltid \u0159yenskygge s\u013a det trenger ikke \u013a v\u0107re *s\u013a* presist. Men den er god uansett.\n\n**Gosh leppestift, \\#Darling**\n\nDette er en av mine favoritt nude leppestifter. Den er litt lys, men den eier ikke skimmer s\u013a den ser ikke \"barbie\" ut p\u013a.\n\n**H\u013aper dere likte innlegget\\!**\n\n### 9 kommentarer\n\n\n\n#### Marie Oma\n15.01.2014 kl.17:58\n\nLikte dette innlegget veldig godt\\! Du er en god blogger\\! ST\u0139 P\u0139\\!\n\n\n\n#### Katrine - Moteblogger og webdesigner\n\n15.01.2014 kl.19:47\n\nJeg elsker s\u013anne innlegg som det her\\! Mange herlige produkter :-)\n\n\n\n#### Therese\n\n15.01.2014 kl.20:20\n\nHurra\\!\\!\\!  \n  \nElsker disse innleggene =D  \n  \nKeep up the good work\\!\n\n\n\n#### Sol\n\n15.01.2014 kl.23:20\n\nHei, ramlet over bloggen din for noen dager siden, og har falt helt for den\\! Til og med bestilt noen produkter du har skrevet om. :) Kunne du ha skrevet ett innlegg om hvordan man highlighter ansiktet og feks markerer kinnben etc? Klem :)\n\n\n\n#### Stefi\n\n\nElsker denne type innlegg\\!\n\n\n\n#### Renate\n\n16.01.2014 kl.13:04\n\nLiker VELDIG godt disse inleggene dine\\!\\!:)\n\n\n\n#### Heidi Lill\n\n16.01.2014 kl.18:22\n\nRenate: s\u013a g\u0159y at du liker dem\\!\n\n\n\n#### Heidi Lill\n\n16.01.2014 kl.18:22\n\nStefi: S\u013a bra\\! :D\n\n\n\n#### Marit\n\n18.01.2014 kl.13:15\n\nJeg liker s\u013a godt slike innlegg :-) Gode omtaler :-) Jeg er selv veldig glad i S-factor serious conditioner og exuviance-dagkremen :-) Fortsett med slike innlegg :-)))\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e515ce59-bb8a-497d-9b51-8232f53d6749"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/tema/derfor-bor-du-vente-med-a-kjope-ny-mobil/61512728", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:08:20Z", "text": "\")\n\n# Derfor b\u00f8r du vente med \u00e5 kj\u00f8pe ny mobil\n\nNye flaggskip fra HTC, Samsung og Sony er rett rundt hj\u00f8rnet.\n\n24\\. mars 2014 kl. 18.00\n\nDinSide Har du planer om \u00e5 kj\u00f8pe ny smarttelefon? **Da kan det v\u00e6re lurt \u00e5 vente litt til**. V\u00e5rens mobilslipp er snart i gang.\n\nDet betyr at det straks er enda bedre telefoner \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt.\n\nPenger \u00e5 spare Hvis du tror du klarer deg med fjor\u00e5rets modell, vil det v\u00e6re penger \u00e5 spare om du venter til nykommerne er i salg \u2014 og prisen p\u00e5 forgjengerne **settes enda mer ned**.\n\n**Men hva er det som er n\u00e6rmest forest\u00e5ende?**\n\nTo mobilprodusenter har allerede avduket sine toppmodeller for 2014, og allerede i morgen vil en tredje presentere sitt flaggskip for i \u00e5r.\n\nHTC One-oppf\u00f8lger  \n**Salgsstart:** 25. mars?  \nTirsdag ettermiddag kommer HTC til \u00e5 avduke sin oppf\u00f8lger til fjor\u00e5rets toppmodell, og **en av v\u00e5re absolutte favoritter fra 2013**, HTC One.\n\nDen blir av flere omtalt som **\u00abden d\u00e5rligst bevarte hemmeligheten i mobilhistorien\u00bb**, og p\u00e5 rykteb\u00f8rsen har det for lengst lekket ut b\u00e5de bilder, spesifikasjoner og ny programvare.\n\n\n\nFrem til den er offisielt lansert, vet vi ikke helt sikkert hvordan HTC One-oppf\u00f8lgeren kommer til \u00e5 bli. Ryktene sier imidlertid at den vil slippes for salg rett etter morgendagens pressekonferanse. **DinSide er selvf\u00f8lgelig tilstede her - s\u00e5 f\u00f8lg med\\!**\n\nKameraer og minnekort Den ventes dessuten \u00e5 f\u00e5 en st\u00f8rre 5-tommer skjerm (opp fra 4,7 tommer), ha en raskere prosessor, **st\u00f8tte for minnekort** (det hadde ikke forgjengeren), **to kameraer p\u00e5 baksiden** (i stedet for bare ett).\n\nS\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 se hva navnet blir. HTC One 2 eller \u00abnye HTC One\u00bb, kanskje?\n\nPris er ogs\u00e5 uavklart, men skal vi tippe vil den havne p\u00e5 dr\u00f8yt **5.000 kroner**, alts\u00e5 det samme som forgjengeren.\n\nSamsung Galaxy S5  \n**Salgsstart:** 11. april  \nSamsung lanserte sin kommende toppmodell p\u00e5 \u00e5rets Mobile World Congress i slutten av februar, s\u00e5 her er alt kjent fra f\u00f8r.\n\nGalaxy S5 kommer med en oppfrisket design, st\u00f8rre 5,1 tommers skjerm (opp fra 5 tommer) og bedre kamera enn forgjengeren Galaxy S4. Den har ogs\u00e5 en fingeravtrykksleser i hjemknappen som blant annet kan brukes til \u00e5 l\u00e5se opp telefonen. **Ja, og s\u00e5 er den vanntett**.\n\n**Fjor\u00e5rets modell var en av \u00e5rets mest solgte mobiler her til lands**, s\u00e5 forventningene til oppf\u00f8lgeren er naturligvis store.\n\nPrisen ser ut til \u00e5 havne p\u00e5 rundt **5.500 kroner** for 16GB-utgaven, if\u00f8lge Prisjakt.\n\n\n\n**Les ogs\u00e5: Galaxy S5 mot Xperia Z2 - hvilken b\u00f8r du velge?**\n\nSony Xperia Z2  \n**Salgsstart:** \u00abI april\u00bb  \nSonys toppmodell ble ogs\u00e5 avduket p\u00e5 mobilmessa i Barcelona, men selskapet har ikke offentliggjort noen konkret dato for salgsstart annen enn \u00abi l\u00f8pet av april\u00bb.\n\nXperia Z2 er ganske lik forgjengeren Xperia Z1 utseendemessig, men den er litt smalere. Og s\u00e5 kommer den **uten den irriterende plastfilmen**\\!\n\nSkjermen blir 5,2 tommer stor (opp fra 5 tommer). P\u00e5 innsiden kommer den ogs\u00e5 med kraftigere maskinvare, blant annet st\u00f8rre batteri. Kameraet er det samme heftige 20,1MP-kameraet som hos Xperia Z1.\n\nSer vi p\u00e5 Prisjakt, kan vi se at Xperia Z2 for \u00f8yeblikket vil koste dr\u00f8ye **5.700 kroner** for 16GB-modellen.\n\nNoen flere? Ja, men vi vet ikke n\u00e5r de kommer eller hvordan de kommer til \u00e5 bli.\n\nLG vil etter all sannsynlighet til \u00e5 slippe en oppf\u00f8lger til fjor\u00e5rets store overraskelse G2, og det ville v\u00e6re en stor overraskelse om ikke Apple slapp en ny iPhone (eller to). Google vil sikkert ogs\u00e5 lansere en ny telefon i Nexus-serien.\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0237c14d-6156-47f5-a77c-909ab7a43edc"}
{"url": "http://byggmester1.no/tjenester/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:31:28Z", "text": "  - Vi har byttet alt som kan byttes p\u00e5 hus fra 1700 \u2013 1800 og 1900-tallet\n  - F\u00e5tt spesiallaget lister, paneler, kledninger, d\u00f8rer og vinduer for \u00e5 kopiere gamle bygningsdeler\n  - Satt opp mer enn hundre kj\u00f8kkeninnredninger\n  - Pusset opp mange titalls bad\n  - Har lagt over 100000 takstein\n  - \\+ mye, mye, mye mer\u2026.\n\n> **Hva gj\u00f8r vi?**\n\nDet samme som vi alltid har gjort men vi skal fokusere mye p\u00e5 energioppgradering av boliger.\n\n3 av oss har tatt kurs i Energieffektivisering av boliger og er alle godkjent av Enova og er oppf\u00f8rt i Enovas r\u00e5dgiverregister.\n\nEnova har mange st\u00f8tteordninger for dem som \u00f8nsker energismarte boliger, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder energir\u00e5dgiving, oppgradering av bolig og energitiltak.\n\nVi har god kontakt med flere av regionens arkitektkontorer, s\u00e5 vi f\u00e5r stadig \u00abbryne oss\u00bb p\u00e5 deres kreative streker.\n\nP\u00e5 de aller fleste oppdragene vi utf\u00f8rer, er det vi som koordinerer alle de andre faggruppene. Det fungerer veldig bra for alle parter.\n\n\nTrykk her\\!\n\n## Se film fra et av v\u00e5re prosjekter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc1a69ef-9833-4167-b53b-dd76aa2c3370"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/politiet-jakter-pa-bevaepnet-mann/65474580", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00441.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:24:27Z", "text": "# Politiet jakter p\u00e5 bev\u00e6pnet mann\n\n\u00c5LESUND (NTB): Politistyrker jakter p\u00e5 en bev\u00e6pnet mann p\u00e5 Vigra i kveld. Mannen ble stanset i sikkerhetskontrollen p\u00e5 \u00c5lesund lufthavn p\u00e5 Vigra med et v\u00e5pen i bagasjen, men klarte \u00e5 stikke av.\n\n18\\. august 1998 kl. 0.15\n\n\\- Mannen er bev\u00e6pnet. Det er det eneste vi vet, sier jourhavende Ingar B\u00f8en ved Sunnm\u00f8re politidistrikt til NTB.\n\nI kveld var det satt opp sperringer p\u00e5 Vigra, etter episoden som skjedde ved 20-tiden p\u00e5 \u00c5lesund lufthavn.\n\nPolitiet kjenner ikke til mannens identitet. **- Vi vet ikke om han er farlig, sier B\u00f8en til NTB, som regner med at mannen har kommet seg bort fra flyplassen.**\n\n****\nRutinekontroll\n\nMannen, som skal v\u00e6re i midten av 30-\u00e5rene, skulle reise med et innenlandsfly fra Vigra i kveld.\n\n**I en ren rutinekontroll av flybagasjen ble mannens bag sendt gjennom r\u00f8ntgen-maskinen. Securitas-betjentene s\u00e5 p\u00e5 skjermen at det var et v\u00e5pen i mannens bag.**\n\n\\- Mannen ble stanset i sikkerhetskontrollen, fordi man i r\u00f8ntgen-maskinen kunne se at bagen inneholdt en pistol eller revolver med ammunisjon. Securitas stilte mannen en del sp\u00f8rsm\u00e5l, og da han skj\u00f8nte at noe var galt dukket han inn i r\u00f8ntgen-maskinen og r\u00f8sket til seg bagen og stakk av, forteller regiondirekt\u00f8r Egil L\u00f8ksa i Luftfartsverket i M\u00f8re og Romsdal til NTB.\n\nLuftfartsverket ser sv\u00e6rt alvorlig p\u00e5 hendelsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1dda1809-12f5-4a2e-bf95-4087e0fd362f"}
{"url": "http://docplayer.me/778754-Volvo-on-call-dette-dokumentet-beskriver-funksjonene-i-systemet-volvo-on-call-et-aktivt-abonnement-er-nodvendig-for-at-systemet-skal-fungere.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:51:10Z", "text": "### VOLVO ON CALL. i dette tillegget varierer fra utstyret i bilen. Vi forbeholder oss retten til \u00e5 foreta endringer uten forh\u00e5ndsvarsel.\n\n Dette dokumentet beskriver funksjonene i systemet Volvo On Call. Et aktivt abonnement er n\u00f8dvendig for at systemet skal fungere. Det p\u00e5g\u00e5r et kontinuerlig utviklingsarbeid for \u00e5 forbedre produktet v\u00e5rt.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7974e7a5-410f-4204-ab0d-9949e44c156c"}
{"url": "http://docplayer.me/2176659-Februar-2015-foto-harald-fla-menighetsblad-for-den-evangelisk-lutherske-frikirke-kristiansand-menighet-nr-1-argang-89-rapport-fra-paris-s4.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:36:53Z", "text": "1 februar 2015 Nr 1 \u00c5rgang 89 Menighetsblad for Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Kristiansand Menighet Rapport fra Paris (s4) Folkeh\u00f8yskole i Kristiansand (s9) Tur til Sibir (s13) Foto: Harald Fl\u00e5\n\n Tur til Sibir (s13) Foto:\")\n\n\n\n3 Pastorens spalte Sigmund Sand\u00e5ker P\u00e5 medarbeiderfesten i slutten av november spurte jeg forsamlingen om hva som er menighetens visjon. Svaret kom ganske greit. Men da jeg spurte om menighetens verdier, de s\u00e5kalte LITT-verdiene, ble det vanskeligere. Ved felles innsats kom svaret til slutt p\u00e5 plass. Det er \u00e5penbart nyttig \u00e5 repetere visjon og verdier iblant. Her er de: Visjon: \u00c5pne hjerter oppover og utover. Verdier: Et gudsliv i balanse Levende tro Inkluderende fellesskap Takknemlighet Tjenestevillighet Visjon og verdier er hjelpemidler til \u00e5 g\u00e5 den veien vi tror Herren vil f\u00f8re oss som menighet. Det er viktig \u00e5 sammenholde tradisjon og visjon. Vi anerkjenner det arbeidet som er lagt ned i v\u00e5r menighet inntil i dag og gleder oss over alt Gud har velsignet oss med. Vi vil vektlegge det som har s\u00e6rpreget Kristiansand Frikirke og kirkesamfunnet v\u00e5rt, hva Gud har gitt oss spesielt. Samtidig sp\u00f8r vi Herren hva han har for menigheten i dag og i fremtiden. Jesus vil bygge og lede sin menighet. Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. (Salme 127,1). Sammen med fem andre menigheter har Kristiansand Frikirke det siste \u00e5ret v\u00e6rt knyttet til et l\u00e6ringsnettverk som heter Agenda 1. Det har utgangspunkt i IMI-kirken i Stavanger. En gruppe fra menigheten, vesentlig fra eldster\u00e5d og stab, reiser til Stavanger en gang i halv\u00e5ret for \u00e5 hente inspirasjon og l\u00e6re av andre menigheter. Mellom samlingene har vi jevnlige samtaler med en veileder. Med utgangspunkt i inspirasjon fra dette nettverket, vil vi i v\u00e5rhalv \u00e5ret 2015 ha bibelundervisning og temakvelder ut fra boka \u00abMed Jesus som forbilde\u00bb av Martin Cave og Egil Elling Ellingsen. Se informasjon om temakveldene annet sted i bladet. Vi har i denne forbindelse utviklet en trekant som skal hjelpe den enkelte i forhold til visjon og verdier og til \u00e5 leve et gudsliv i balanse med tanke p\u00e5 dimensjonene opp, ut og inn. Trekanten fins p\u00e5 motst\u00e5ende side og kan klippes ut og legges i Bibelen eller et godt synlig sted. Her er noen sp\u00f8rsm\u00e5l til ettertanke i forhold til de tre dimensjonene: Opp: Gir jeg rom for Bibel og b\u00f8nn i mitt liv? Er jeg takknemlig til Gud? Er jeg lydig n\u00e5r Gud kaller? Inn: Er jeg glad i menigheten? Gj\u00f8r jeg meg selv tilgjengelig for andre? Tar jeg vare p\u00e5 familien? Ut: Bryr jeg meg om dem som ikke tror? Vet jeg hvordan jeg leder en annen til Jesus? Bruker jeg tid sammen med ikke-kristne? 3\n\n\n\n4 Rapport fra Paris Av Ane Hegen Det har skjedd noe forferdelig her i Paris. F\u00f8rst ble 12 mennesker skutt og drept av to terrorister, som p\u00e5sto at de hevnet profeten Mohammed. Og i skrivende stund er det flere gisselsituasjoner, og man merker at situasjonen blir bare mer og mer spent og skremmende. Hva skjer med et samfunn etter en slik hendelse? N\u00e5r frykt sl\u00e5r rot, og spesielt mot en konkret religion, Islam. Hvordan kan vi som kristne og misjon\u00e6rer v\u00e6re med \u00e5 bringe helbredelse, h\u00e5p, fred og tilgivelse, til alle, uansett tilh\u00f8righet. Dagen etter var det stor oppslutning p\u00e5 Place de la R\u00e9publique. Det minnet meg om 22. Juli. Da folk gikk ut i gatene for \u00e5 vise sin st\u00f8tte og solidaritet. Proklamasjoner om at man ikke er redd, og at man vil st\u00e5 sammen sees og h\u00f8res over alt. Jeg er glad for dette, og det er viktig at vi st\u00e5r sammen og kjemper mot frykt. Men hva kjemper man for? Ytringsfrihet, en frihet til \u00e5 si akkurat det man vil selv om det s\u00e5rer? En frihet til \u00e5 fortelle l\u00f8gner, eller sannhet? Og hvor lenge vil dette motet vare f\u00f8r det blir erstattet med frykt? S\u00e5, hva gj\u00f8r vi som kristne? Vi som er kalt til \u00e5 v\u00e6re \u00e9n kropp, til \u00e5 st\u00e5 sammen i enhet. Hvor lenge vil denne enheten vare her i Frankrike? Vil vi ha en enhet som varer m\u00e5 vi g\u00e5 til Jesus, forst\u00e5 hans kj\u00e6rlighet. Det er p\u00e5 mange m\u00e5ter dette vi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re her i Paris. F\u00e5 kirker til \u00e5 samarbeide, katolikker og protestanter, folk med forskjellig bakgrunn, klasse og interesser. \u00c5 v\u00e6re mer \u00e5pne og interesserte til \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 andre og deres historie. Vi \u00f8nsker \u00e5 skape relasjoner som er sterke og bygget p\u00e5 sannhet og Guds kj\u00e6rlighet. For \u00e5 forst\u00e5 andre istedenfor \u00e5 d\u00f8mme. Men alt dette er s\u00e5 \u00e5 si umulig uten Guds hjelp. Vi trenger at den Hellige \u00c5nd leder oss og forandrer v\u00e5re hjerter. Akkurat n\u00e5 er jeg en av hovedlederne for teamet v\u00e5rt. Jeg kjenner vekten av \u00e5 ta de riktige avgj\u00f8relsene, si de riktige tingene og frykten for \u00e5 ikke klare \u00e5 lede godt nok. Likevel tror jeg p\u00e5 en n\u00e5defull Gud, som har valgt meg og rustet meg til denne oppgaven. Jeg er takknemlig for at han vil bruke meg til \u00e5 skape orden, struktur og felleskap. At jeg kan oppmuntre og oppbygge. Og spesielt i en tid som dette, bringe tr\u00f8st, omsorg og sannhet. Takk for all forb\u00f8nn som hjelper meg til \u00e5 fortsette selv i vanskelige tider. Gud er god, og han er i g\u00e5r og i dag den samme, ja til evig tid\\! 4\n\n\n\n\n\n\n\n8 Innsamlingen s\u00e5 langt: 1.1 millioner kroner Av K\u00e5re Melhus Administrasjonssjef Endre Sagedal er godt forn\u00f8y med det forel\u00f8pige resultatet av innsamlingen til oppgraderingen av Frikirken. \u00abDet meste til n\u00e5 er st\u00f8rre enkeltgaver,\u00bb sier han. Gavene er i st\u00f8rrelsesorden kroner og nedover. Byggekomite-leder, Stig Berg Thomassen sier at de har flere prosjekter p\u00e5 blokka fremover: Viktig, men ikke s\u00e5 synlig, er taktekking, som skal forhindre b\u00e5de lekkasje og varmetap. Fornying av ventilasjonsanlegget henger samme med dette. \u00c5pningen, som i tidligere tider ga overlys til fonnveggen, har i \u00e5renes l\u00f8p blitt tettet til og slipper ikke lenger inn lys. Den skal n\u00e5 bygges inn, men folk kommer ikke til \u00e5 se noen forskjell, sier Thomassen. Det som derimot vil bli sv\u00e6rt synlig er ombyggingen av inngangspartiet. S\u00f8knad om fasadeendring er sendt til kommunen. Tanken er at nye glassd\u00f8rer skal slippe inn lys og luft, og at foajeen blir st\u00f8rre ved at inngangsd\u00f8rene flyttes lenger ut mot gaten. I tillegg til dette nevner Thomassen en oppgradering av kj\u00f8kkenet i underetasjen. Tanken er at mye av dette skal skje p\u00e5 dugnad, mens de andre prosjektene han har nevnt skal gj\u00f8res av innleide h\u00e5ndverkere. Han sier man vil sette t\u00e6ring etter n\u00e6ring. Det vil si at de forskjellige prosjektene blir igangsatt n\u00e5r pengene er der. Endre Sagedal understreker at det egentlig er snakk om et skippertak i forbindelse med et oppsamlet etterslep p\u00e5 vedlikehold av kirkebygget. Han mener at 50-\u00e5rsjubeleet til neste \u00e5r er en fin anledning til \u00e5 sette bygget i ordentlig stand, slik at den neste generasjonen kan overta en funksjonell kirke. Men, dette koster penger, ca 10 millioner kroner totalt. Oluf Arntsen skisserer et par modeller for hvordan menighetsmedlemmer kan bidra: Hvis en sparer 10 kroner dagen, gir jo det 300 kroner i m\u00e5neden og 3600 kroner i \u00e5ret. Hvis du tar opp et avdragsfritt l\u00e5n p\u00e5 kroner til 4 prosent rente, blir det kroner i \u00e5ret i renteutgifter. Dette koster alts\u00e5 ca 10 kroner om dagen, sier Oluf Arntsen. En annen modell han trekker fram er muligheten for \u00e5 \u00f8ke det husl\u00e5net en allerede m\u00e5tte ha, med for eksempel Dette gjelder kanskje f\u00f8rst og fremst godt voksne mennesker, som han uttrykker det. De sitter ofte med delvis nedbetalte l\u00e5n, og med god \u00f8konomi. Han p\u00e5peker at i en slik situasjon vil det kanskje bli litt mindre \u00e5 fordele p\u00e5 arvingene, men, som han sier\u00bbungene tjener mer enn oss\u00bb Arntsen mener det er viktig, ikke bare \u00e5 tenke p\u00e5 barnas fremtidige familiebolig, men ogs\u00e5 p\u00e5 deres \u00e5ndelige hjem. 8\n\n\n\n9 Frikirkefolk med p\u00e5 oppstart av ny folkeh\u00f8yskole i Kristiansand Av Harald Fl\u00e5 \u00c5 starte opp ny folkeh\u00f8yskole er ikke gjort i en h\u00e5ndvending. Men n\u00e5 skjer det. Etter ti \u00e5rs arbeid og venting er det n\u00e5 klart for oppstart i Kristiansand til h\u00f8sten. Skolen blir lokalisert p\u00e5 Dvergsnestangen i leide lokaler p\u00e5 Kristiansand Feriesenter. Den har bevilgning for 75 elever. Rektor blir Jens Kristian (Kikkan) Karstensen, som har ledet planleggingsarbeidet med skolen som et prosjekt knyttet til Kirkens Ungdomsprosjekt (KUP) i Kristiansand. Folkeh\u00f8yskolen ble formelt stiftet 23. oktober 2014 med to eiere, Rolf Sol\u00e5s og Jan Gossner og blir ledet av et styre som best\u00e5r av Jan Gossner, leder, Rolf Sol\u00e5s, nestleder, Bente Eikeland, Arnfinn \u00d8sterberg og Hilde Gr\u00f8the. Det er s\u00e5ledes flere frikirkefolk med i ledelsen og skolen er en kristen folkeh\u00f8yskole som skal ha Frikirkens verdigrunnlag og drives etter folkeh\u00f8yskoleloven. Hovedtanken bak skolen er \u00e5 utfordre ungdom til \u00e5 ta ansvar for en positiv samfunnsutvikling lokalt og globalt. Spennende linjevalg Det er flere linjevalg og de ser sv\u00e6rt interessante ut. Det blir linje for transmedia, global, idrett og friluftsliv, dyr og natur og barn og oppvekst. De som er interessert i klima og milj\u00f8 kan velge linje Global. Andre temaer p\u00e5 denne linjen er fattigdom, helse og menneskehandel. Det er ikke overraskende at idrett og friluftsliv er et linjevalg ettersom skolen ligger i et milj\u00f8 der det er flotte forhold for idrettslig utfoldelse b\u00e5de i skj\u00e6rg\u00e5rden og i skolens n\u00e6rhet for \u00f8vrig. Dyr og natur er en linje for utforsking av dyrenes verden med fokus p\u00e5 truede dyrearter. Denne linjen skal ha et samarbeid med Dyreparken, noe ingen andre folkeh\u00f8yskoler har. For de som vil g\u00e5 dypere inn i kommunikasjonens hvem, hva, hvorfor og hvordan er transmedia det riktige linjevalget. Elevene p\u00e5 disse linjene kan glede seg til studietur til Afrika. Linjen barn og oppvekst vil v\u00e6re et bra tilbud til de som er blitt mammaer i ung alder. - Jan Gossner oppfordrer menighetens folk til \u00e5 be for den nye folkeh\u00f8yskolen som st\u00e5r for en travel fase frem til oppstart h\u00f8sten 2015, og til \u00e5 oppmuntre ungdommer til \u00e5 s\u00f8ke. Mer info om skolen er \u00e5 finne p\u00e5 9\n\n\n\n10 Krigen mot det onde - Juletrefest Hele festm\u00f8te startet med den gode, gamle \u00abhenteleken\u00bb. Ledet av Max August Graarud og Stein Arve Graarud - salen ble delt i to og det var en g\u00f8y konkurranse\\! Pastor Stein Arve intervjuer pastor Sigmund p\u00e5 en litt annerledes m\u00e5te - en veldig morsom m\u00e5te\\! Det ble til god underholdning for alle\\! De sjarmerende og finkledde barna i Kn\u00f8ttekoret og Jubilo bidro med flott sang til m\u00f8te. Svein Jarle Reinhardsen holdt en spennende tale om krigen mellom det onde og det gode. Han fikk med seg flinke medhjelpere for \u00e5 demonstrere hvordan vi kan overvinne det onde ved \u00e5 v\u00e6re gode med hverandre, og hvordan vi kan gj\u00f8re det. 10\n\n\n\n11 JUL i \u00d8stsida Frikirke Bilder: Renate Rott Orre Familiegudstjenesten den 14.desember p\u00e5 Medieh\u00f8gskolen med ca. 190 til stede. Da ble det ordentlig feststemning med bes\u00f8k av dansegruppa JOY, gr\u00f8t og juleverksted. Verdens f\u00f8rste julegudstjeneste i \u00d8stsida Frikirke p\u00e5 Gimletun med ca 100 mennesker. En n\u00e6r og fin start p\u00e5 julefeiringen for b\u00e5de store og sm\u00e5. 11\n\n\n\n\n\n13 Til Sibir med det levende vann Eivind og \u00d8yvind sammen med Borris som er en av lederne i Hanty folket. Han er fisker og fisker med b\u00e5ten i bakgrunnen. Han var sjaman f\u00f8r han ble en kristen. Det er kanskje noen som har h\u00f8rt litt om at to av menighetens medlemmer har v\u00e6rt p\u00e5 en spennende tur til Sibir nylig. Nord i Sibir lever det en urbefolkning som har status som et un\u00e5dd folkeslag. Men Eivind S\u00f8dal har lenge hatt \u00f8nske om \u00e5 reise inn dit, og sammen med \u00d8yvind Dovland har han n\u00e5 startet en pionervirksomhet inn i dette omr\u00e5det. Litt av form\u00e5let forel\u00f8pig har v\u00e6rt \u00e5 kartlegge tilstanden i dette omr\u00e5det, og hva det er behov for. I utgangspunktet er nordlige deler av Sibir et fantastisk naturskj\u00f8nt omr\u00e5de med rike ressurser som olje, gass, gull, s\u00f8lv og diamanter. Men n\u00e5r det gjelder urbefolkningen, er det mange nedsl\u00e5ende opplysninger de kan rapportere om: \u00f8konomien hos urbefolkningen er elendig, gjennomsnittlig levealder er \u00e5r, det er store rusproblemer, dyp sosial n\u00f8d, og de fleste har ikke rent drikkevann. -Vi \u00f8nsker \u00e5 gi dem h\u00e5p om en framtid, forteller Eivind S\u00f8dal. Han kan fortelle at han har planer om mye, men at det er viktig \u00e5 begynne p\u00e5 rett m\u00e5te. Blant urbefolkningen er det ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 f\u00e5 innpass. Men s\u00e5 har det \u00e5pnet seg en mulighet for \u00e5 komme inn i hjemmene. Det viste seg nemlig at det er mange av de som har bosatt seg i sm\u00e5 landsbyer langs elvene som \u00f8nsket hjelp fordi de fikk ulike helseplager av \u00e5 drikke urent vann. S\u00e5 den enkle og smarte l\u00f8sningen er \u00e5 hjelpe dem med \u00e5 skaffe rent vann. Vannfiltre er d\u00f8r\u00e5pneren i disse omr\u00e5dene. Gjennom \u00e5 motta slike filtre blir de en del av det sosiale programmet til samarbeidsmenigheten fra en menighet i n\u00e6rheten. De vil ogs\u00e5 f\u00e5 mulighet til \u00e5 f\u00e5 evangeliene p\u00e5 sitt eget spr\u00e5k. d Eivind kan fortelle en sterk og sann historie om Jesus som viser seg for de lokale sjamanene. Sjamanene finner man blant annet hos folkeslaget Nentserne, en stor del av dette folket lever sv\u00e6rt isolerte som nomader. Nentserne praktiserer en naturreligion med sjamanisme, der hvert av rovdyrene i omr\u00e5det kan v\u00e6re en \u00e5nd eller gud. Reinsdyr er hovedinntektskilden i omr\u00e5det, og alle vet hvem som eier reinsdyrene ut fra et merke som lages/kuttes i \u00f8ret til hvert enkelt reinsdyr. For et par \u00e5r siden ble ei jente satt til \u00e5 passe reinsdyrene langt inne i villmarken, i overgangen mellom tundraen og taigaen. Hun \u00f8nsket \u00e5 be om beskyttelse for seg og dyrene, og ba til \u00abden st\u00f8rste av alle guder\u00bb. Plutselig st\u00e5r det en mann i skinnkl\u00e6r foran henne. Han sier: -Jeg er den st\u00f8rste guden av alle. Jeg er veien sannheten og livet. G\u00e5 til lederne i din stamme og fortell at du har m\u00f8tt meg. -Ingen kommer til \u00e5 tro meg sier jenta. Da lager mannen et snitt i \u00f8ret hos jenta og ber henne fortelle at Jesus har merket henne som sin. Folk i stammen blir sterkt grepet da jenta forteller hva som har skjedd, og noen skj\u00f8nner at det er Jesus som har vist seg for jenta. En pastor fra en liten menighet i provinsbyen i n\u00e6rheten blir innkalt. Han var selv blitt kristen for noen \u00e5r siden, og kunne fortelle menigheten at det var kristendommens Jesus som hadde laget merket i jentas \u00f8re. Pastoren blir fortsatt sv\u00e6rt r\u00f8rt hver gang han m\u00f8ter jenta, for han har sett og l\u00e6rt hvordan Jesus kan bruke enkle bilder og eksempler fra egen kultur slik at de kan forst\u00e5 hvem Bibelens Gud er. Det er ogs\u00e5 denne pastoren som fortalte dette videre til Eivind. Nentserne og Khantierne er to av urbefolkningsgruppene i det nordlige Sibir, der Nentserne utgj\u00f8r den st\u00f8rste gruppen. Ellers er det over tredve andre og sm\u00e5 urbefolkninger i Sibir, som alle regnes som un\u00e5dde. Det er sv\u00e6rt f\u00e5 kristne av disse i dag, men i de siste \u00e5rene har flere Nentsere blitt kristne, ogs\u00e5 p\u00e5 grunn av historier som den som er gjenfortalt her. Noe av utfordringen videre er \u00e5 vise essensen av den kristne tro til urbefolkningen i disse omr\u00e5dene. Eivind S\u00f8dal og \u00d8yvind Dovland planlegger en teamtur senere i \u00e5r, der det blir muligheter til \u00e5 v\u00e6re med inn i dette omr\u00e5det. Eivind er glad for \u00d8yvinds erfaringer fra hjelpearbeid i Nord-Korea, selv om det er enklere \u00e5 v\u00e6re utenlandsk i Sibir enn i verdens mest lukkede land. Reisen til Sibir vil foreg\u00e5 i ca. 10 dager fra slutten av juli (27. juli) til et stykke ut i august. Det er mulig \u00e5 melde sin interesse. Men dette er ingen pakketur, s\u00e5 en m\u00e5 nok v\u00e6re fleksibel og forberedt p\u00e5 at ikke alt kan planlegges p\u00e5 forh\u00e5nd. Helt sikkert er det at deltakerne vil f\u00e5 en meget spennende og spesiell opplevelse. Vi \u00f8nsker Guds velsignelse over dette arbeidet framover. Epost: 13\n\n\n\n\n\n16 Avsender: KRISTIANSAND FRIKIRKE Tollbodgaten KRISTIANSAND Inspirasjonshelg med Jens Petter J\u00f8rgensen Ogs\u00e5 denne vinteren kommer Jens Petter J\u00f8rgensen p\u00e5 bes\u00f8k til Kristiansand Frikirke. L\u00f8rdag 7. februar holder han seminar i fricaf\u00e9. S\u00f8ndag 8. februar taler han p\u00e5 gudstjeneste og kveldsm\u00f8te. Se m\u00f8teprogram. P\u00e5 seminaret l\u00f8rdag formiddag tar han utgangspunkt i sin nyeste bok \u00abN\u00e5r troen setter spor\u00bb, som kom seint sist h\u00f8st. \u00abAv alle de konseptene jeg har arbeidet med gjennom \u00e5rene, har jeg aldri v\u00e6rt borte i et som skaper mer vekst og helbredelse enn \u00e5 arbeide med sin troshistorie og dele sin trosfortelling i en stor eller liten gruppe. Jeg har lyst til \u00e5 sette i gang en bevegelse i menighetene hvor medlemmene deler fra livet med hverandre. Garantert forandring\\!\\! P\u00e5 seminaret kunne jeg v\u00e6re med \u00e5 sette i gang denne bevegelsen i Kristiansand frikirke,\u00bb sier han. P\u00e5 s\u00f8ndag kveld vil han dele sin troshistorie: \u00abDa kan jeg f\u00e5 sagt mye om \u00e5ndelig fornyelse, \u00e6rlighetsteologi, sykdom/helbredelse med mere,\u00bb sier han. Vil du v\u00e6re med p\u00e5 det aller st\u00f8rste? Frikirken i Norge \u00f8nsker \u00e5 snu en nedgangstrend, og f\u00e5 til en bevegelse der menigheter og enkeltmedlemmer f\u00e5r fokus p\u00e5 den verden vi har rundt oss og v\u00e5r mulighet til \u00e5 utbre Guds rike i n\u00e6rmilj\u00f8et. Da blir det ogs\u00e5 motstand, og uten mennesker som ber vil vi ikke lykkes\\! Kjenner du at du motiveres av at Guds menighet reiser seg og blir synlig og attraktiv igjen for det norske folk? Vil du v\u00e6re med som b\u00f8nnepartner for Frikirkens satsing p\u00e5 misjonale menigheter og menighetsplanting? Vi \u00f8nsker helt vanlige menn og kvinner, gutter og jenter som vet at de kan sette av litt tid til \u00e5 st\u00e5 sammen med de menigheter og ledere som g\u00e5r i front. P\u00e5 din m\u00e5te, slik du f\u00e5r det til i din hverdag. Du forplikter deg for et halvt \u00e5r av gangen, og vil f\u00e5 jevnlig oppdatering og konkrete b\u00f8nneemner. Ta kontakt med en av de undertegnede, eller send mail til Hilsen fra prosjektgruppe B\u00f8nn i Frikirken : Ivar Johnsen, Sidsel Lauten og Jan Rettedal\n\n\n\n Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en \u00e5nd. Jeg tror at han har stor stemme\\! Eli: Jeg tror Gud er en mann.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1df60a6c-662d-4028-8e44-adb11f6cc246"}
{"url": "http://idawulff.blogg.no/1467364535_byens_beste.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00489.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:05:31Z", "text": "# Ida Wulff \n\n# BYENS BESTE\n\n01.07.2016 @ 11:15 |   Hverdagsliv |  20\n\n  \nSnille Kristina gj\u0159r alt for at jeg skal kose meg n\u013ar jeg er p\u013a bes\u0159k i Kristiansand. I g\u013ar tok hun meg med til et sted som heter Ravndalen, hvor jeg er ganske sikker p\u013a at vi fikk byens beste burger. Den kan nok konkurrere om \u013a bli landets, men jeg har jo bare Oslo og T\u0159nsberg \u013a sammenligne med, s\u013a skal v\u0107re litt forsiktig der.  \n  \n  \n  \nUansett, s\u013a koste vi oss veldig, og maten slo oss helt ut, stappmett dott no. Deilig \u013a spise et sted utenfor sentrum ogs\u013a, hvor vi kunne v\u0107re i fred s\u013ann som vi s\u013a ut etter sprayingen v\u013ar. Vi lo hver gang vi s\u013a p\u013a hverandre, kan trygt si det var fint \u013a dusje av seg den overfl\u0159dige fargen.\u00a0\n\nI dag starter moroa, vi GLEDER oss\\! Ikke bare til \u013a henge p\u013a Palmesus, men til \u013a danse rundt her hjemme med Bulmers og fylle ballonger med helium. Akkurat n\u013a regner det som bare pokker, men vi krysser fingrene for at sola titter fram etterhvert. Det har Kristiansand fortjent :D\u00a0\n\n#### Geriatriks01.07.2016 kl.12:14\n\nHm... bildet av den burgeren f\u013ar meg jo til \u013a ville legge sommerferien innom Kristiansand..\n\n\n\n#### Ida Wulff02.07.2016 kl.11:06\n\nGeriatriks: do it\\! Hehe\n\n\n\n#### Katrinebb01.07.2016 kl.15:05\n\nKos dere masse, krysser fingrene p\u013a deres vegne at v\u0107ret kommer p\u013a plass etterhvert :)  \n  \nEr dere forn\u0159yd med resultatet av spraytanen? Skal i bryllup i Kristiansand om to uker s\u013a tenkte \u013a ta litt rask tan der nede :D\n\n\n\n#### Ida Wulff05.07.2016 kl.12:09\n\nKatrinebb: hei\\! \\<3 var ikke s\u013a veeldig forn\u0159yd med spraytanen dessverre, den jeg tar i Oslo er ti ganger bedre. S\u013a hvis du er i n\u0107rheten av Oslo ville jeg stukket innom Spraytanhuset i stedet og tatt en f\u0159r avreise :-) Kos deg i bryllup\\! Klem\n\n\n\n#### 01.07.2016 kl.15:34\n\nHva med kverneriet i T\u0159nsberg? Det er digg burger det\\! Namnam.\n\n\n\n#### Ida Wulff02.07.2016 kl.11:08\n\nAnonym: Jaa, funker den ogs\u013a, Hehe\\!\n\n\n\n#### Trine01.07.2016 kl.15:37\n\nHvor er jumpsuiten fra? Kjempefin\\!\\! :)  \n  \nKos dere i helga:)\n\n\n\n#### Ida Wulff02.07.2016 kl.11:08\n\nTrine: Moss Copenhagen :-) tusen takk, god helg til deg\\!\n\n\n\n#### Jannicke01.07.2016 kl.16:24\n\ns\u013a bra du koser deg \u263a\ufe0f du ser smashing ut som vanlig \ud83d\udc4d h\u013aper solen titter frem for dere \u263a\ufe0f  \n  \nHvor har du f\u013att kj\u0159pt antrekket du har p\u013a, p\u013a det \u0159verste bildet? Ser kjempe fin ut \ud83d\udc4d\u263a\ufe0f\n\n#### Ida Wulff02.07.2016 kl.11:07\n\nJannicke: tusen takk, s\u013a hyggelig\\! Kj\u0159pt hos Moss Copenhagen i k\u0159ben :-) klem\n\n\n\n#### 01.07.2016 kl.16:43\n\n\\*Ravnedalen hehe..\n\n\n\n#### Hege Kristin01.07.2016 kl.16:50\n\nfine bilder\\! og kos deg :)\n\nGuro: Moss Copenhagen, i K\u0159benhavn :-)\n\n\n\n#### Emma01.07.2016 kl.17:58\n\nHvor er jumpsuiten/buksen og genseren fra? Kjempefin\\!\n\n#### Ida Wulff02.07.2016 kl.11:06\n\nEmma: den er fra Moss Copenhagen :-)\n\n\n\n#### Stian02.07.2016 kl.11:23\n\nFikk dere med dere mye musikk og festival i g\u013ar eller?  \n  \nS\u013a dere ... Haha\n\n\n\n#### Lina02.07.2016 kl.16:24\n\nElsker det \u0159verste bildet av deg, men p\u013a de andre bildene ser dere rett og slett ikke ut, haha. Og dette sier jeg kun fordi jeg ble en smule misunnelig for fargen du fikk da du skylte den overfl\u0159dige fargen av.  \n  \nH\u013aper du storkoser deg i Krsand, Ida :)\n\n\n\n#### siri01.08.2016 kl.13:34\n\nhei, kan jeg sp\u0159rre hvilken str du har i denne? Evt om den er stor eller liten i st\u0159rrelsen :)\n\n\n\n#### Ida Wulff01.08.2016 kl.23:14\n\nsiri: S :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19b9e627-b5c8-49f7-8c02-2c5386be9c02"}
{"url": "http://hgh.no/produkter/V4982/gullsmykker/5-080-19481-0101_hvg-arml-3-diamantroser-ca-4-50ct-barokke-fijip", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:57Z", "text": "# Hvg.arml. 3 diamantroser ca. 4,50ct,barokke fijip.\n\nVi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at Fijiperler er naturlig skapt og farget, at hver og en er unik, og at de derfor varierer i farge fra lys s\u00f8lvgr\u00e5 til m\u00f8rk gr\u00e5gr\u00f8nn. I tillegg har de et skj\u00e6r av gr\u00f8nt, bl\u00e5tt, aubergine eller brun.\n\n| ------------ | -------------------- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e6aaea6-ea2d-4303-ae8b-5ccf29ac0d65"}
{"url": "http://montages.no/nyheter/elle-fanning-blir-frankenstein-forfatter-mary-shelley-i-haifaa-al-mansours-neste-film/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:08:58Z", "text": "\n\n## Kristen Stewart, L\u00e9a Seydoux, Denis Villeneuve og Andrey Zvyagintsev \u2013 \u00e5rets Cannes-jury er klar\n\n# Elle Fanning blir *Frankenstein*-forfatter Mary Shelley i Haifaa Al Mansours neste film\n\nAv Anja H\u00f8iby-Nikolaisen 2. august 2014\n\n**BAFTA-nominerte Haifaa Al Mansour er i gang med en ny film og har kapret unge Elle Fanning i hovedrollen. Prosjektet er en romantisk periodefilm om forfatteren Mary Shelley og har f\u00e5tt tittelen *A Storm in the Stars*.**\n\nArabiske Al Mansour fikk sitt internasjonale gjennombrudd med Den gr\u00f8nne sykkelen (2012), hvor hun fortalte historien om 10-\u00e5ringen Wadjda i Saudi-Arabia, som trosser samfunnet for \u00e5 f\u00f8lge sin egen vei. Ogs\u00e5 med sin neste film skal Al Mansour fortelle en historie om en ung jente, men denne gangen blir filmen basert p\u00e5 en sann historie. **A Storm in the Stars** handler om \u00abFrankenstein\u00bb-forfatteren **Mary Shelley**, og hennes kontroversielle forhold til sin kommende ektemann **Percy Shelley**.\n\nDet er n\u00e5 alts\u00e5 klart det blir den unge og lovende **Elle Fanning** som skal gj\u00f8re hovedrollen som Shelley. Best kjent fra Somewhere (Coppola, 2010) og Malificent (Stromberg, 2014), er 16-\u00e5rige Fanning allerede en dreven skuespiller. Filmens produsent, **Amy Baer**, omtaler Fanning som smart og talentfull til The Hollywood Reporter. \u00abShe is going to do something extraordinary in this role that will transition her from a compelling young adult to a formidable leading lady,\u00bb forteller produsenten.\n\n***A Storm in the Stars* blir beskrevet som en film som vil fortelle om en ung kvinnes f\u00f8rste kj\u00e6rlighet, og Al Mansour sikter mot at innspillingen vil skje i 2015. Manuset er skrevet av australske Emma Jensen.**\n\n\n\nHaifaa Al Mansour. (Foto: Arthaus)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dff81cff-e8fb-4ca7-b922-b50de925860a"}
{"url": "https://www.coolstuff.no/Vino-Vault", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:22:00Z", "text": "# Vino Vault\n\nVino Vault er det b\u00e6rbare skattkammeret som forvandler en fantasil\u00f8s vertsgave til gullskatten ved regnbuens fot.\n\n\n\nVino Vault\n\n209,-\n\n 100+ stk. p\u00e5 lager \n\nVinflasken er vertsgaven som er b\u00e5de helt topp og nitrist p\u00e5 samme tid. I l\u00f8pet av en uke er den oppdrukket og glemt. Og dessuten: Du som gav den bort, er for alltid stemplet som veloppdragen, men fullstendig uten fantasi. Det vil si, hvis ikke flasken er l\u00e5st inn i Vino Vault.\n\nFor da m\u00e5 den t\u00f8rste f\u00f8rst knekke en kode p\u00e5 fem bokstaver for \u00e5 frigj\u00f8re vinen. Finn p\u00e5 noen enkle ledetr\u00e5der, og flasken er fri i en h\u00e5ndvending. Hvis du i stedet p\u00f8nsker ut finurlige g\u00e5ter \u00e0 la \"National Treasure\" eller \"Da Vinci-koden\", kan det fort ta dager, m\u00e5neder eller \u00e5r f\u00f8r dine stadig mer desperate venner kan ta av korken \u2026\n\nVi har testet diverse vinflasker, og de aller fleste passer i vinhvelvet. For at du skal unng\u00e5 gavebomturer, f\u00f8lger det med en mal som viser st\u00f8rrelsen. Ta den med p\u00e5 handleturen, s\u00e5 kan du teste flaskene.\n\n## Fakta om Vino Vault\n\n  - L\u00e5s inn vinflasken\n  - L\u00e5s opp med riktig kodeord\n  - Velg et valgfritt kodeord p\u00e5 fem bokstaver\n  - Bruk bokstaver fra A til Z\n  - Maks. st\u00f8rrelse p\u00e5 flasken: 8,25 cm i diameter, 29,8 cm h\u00f8y\n  - Mal for \u00e5 finne riktig st\u00f8rrelse f\u00f8lger med\n  - Engelsk bruksanvisning\n\nVinflasken er vertsgaven som er b\u00e5de helt topp og nitrist p\u00e5 samme tid. I l\u00f8pet av en uke er den oppdrukket og glemt. Og dessuten: Du som gav den bort, er for alltid stemplet som veloppdragen, men fullstendig uten fantasi. Det vil si, hvis ikke flasken er l\u00e5st inn i Vino Vault.\n\nFor da m\u00e5 den t\u00f8rste f\u00f8rst knekke en kode p\u00e5 fem bokstaver for \u00e5 frigj\u00f8re vinen. Finn p\u00e5 noen enkle ledetr\u00e5der, og flasken er fri i en h\u00e5ndvending. Hvis du i stedet p\u00f8nsker ut finurlige g\u00e5ter \u00e0 la \"National Treasure\" eller \"Da Vinci-koden\", kan det fort ta dager, m\u00e5neder eller \u00e5r f\u00f8r dine stadig mer desperate venner kan ta av korken \u2026\n\nVi har testet diverse vinflasker, og de aller fleste passer i vinhvelvet. For at du skal unng\u00e5 gavebomturer, f\u00f8lger det med en mal som viser st\u00f8rrelsen. Ta den med p\u00e5 handleturen, s\u00e5 kan du teste flaskene.\n\n## Fakta om Vino Vault\n\n  - L\u00e5s inn vinflasken\n  - L\u00e5s opp med riktig kodeord\n  - Velg et valgfritt kodeord p\u00e5 fem bokstaver\n  - Bruk bokstaver fra A til Z\n  - Maks. st\u00f8rrelse p\u00e5 flasken: 8,25 cm i diameter, 29,8 cm h\u00f8y\n  - Mal for \u00e5 finne riktig st\u00f8rrelse f\u00f8lger med\n  - Engelsk bruksanvisning\n\n#### 2 anmeldelser\n\n####  Skriv en anmeldelse\n\nVeldig d\u00e5rlig kvalitet\n\n*skrevet 02.12.2014 av lars*\n\n** ** ** ** **\n\n** ** ** ** **\n\nD\u00e5rlig kvalitet p\u00e5 plastikken. \"kode hjulene\" er l\u00f8se og henger p\u00e5 skr\u00e5. Vanskelig \u00e5 snurre p\u00e5. Men selve utseende er greit. \n\n*3 av 4 personer syntes denne omtalen var hjelpsom* \n\nSynes du at denne omtalen var nyttig? Ja / Nei\n\n1 5\n\nGrei nok\n\n*skrevet 12.10.2015 av Ch*\n\n** ** ** ** **\n\n** ** ** ** **\n\nMorsom \u00e5 gi litt mer utover bare en vinflaske men kvaliteten p\u00e5 produktet virker veldig d\u00e5rlig, det var vanskelig \u00e5 skyve p\u00e5 bokstavene og de var skeive\n\n*0 av 1 personer syntes denne omtalen var hjelpsom* \n\nSynes du at denne omtalen var nyttig? Ja / Nei\n\n3 5\n\n\n\n \\#title\\#   \\#price\\#\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29aaec0f-0bb0-4e3c-af1e-9b5b664dc3ee"}
{"url": "http://docplayer.me/3176262-Forst-et-lite-lynkurs-i-markedskommunikasjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:35:44Z", "text": "23 4. Man\u00f8vrere historier inn i strategien\n\n25 Da jeg \u00e5pnet min f\u00f8rste butikk i 1976 hadde jeg ikke peiling p\u00e5 forretningsdrift. Mitt eneste m\u00e5l var \u00e5 overleve, og tjene nok til \u00e5 fors\u00f8rge barna mine. I dag er The Body Shop et globalt selskap i rask vekst verden over.\n\n26 Stopp global oppvarming\\! Med sin postkortkampanje gir Changemaker, Greenpeace og The Body Shop deg mulighet til \u00e5 bekjempe klimaendringer som rammer de fattigste hardest. Vi oppfordrer derfor statsministeren til \u00e5 bruke minst 10% av oljefondet til et nytt fond som investerer i fornybar energi. Avkastningen m\u00e5 g\u00e5 til b\u00e6rekraftig utvikling i fattige land. Bes\u00f8k hjemmesiden til Changemaker, og gi statsministeren beskjed om at han m\u00e5 gj\u00f8re noe for \u00e5 motvirke de klimaproblemene oljeog gassbruken skaper. Du kan ogs\u00e5 signere postkortet i din n\u00e6rmeste The Body Shop-butikk, og de vil sende kortet videre til stasministeren.\n\n60 Posisjonering Posisjonering = posisjon, stilling eller plass. I markedsf\u00f8ring: Gi organisasjonen, tjenesten eller bedriften en identitet, eller plass i forbrukernes bevissthet. Eller: Hvilket inntrykk vi vil markedet skal ha av oss, hvordan m\u00e5lgruppen skal oppfatte oss, eller v\u00e5rt produkt\n\n61 Posisjonering 1. Vi m\u00e5 vite hva som er selskapets spesielle og sterke sider, overlegne egenskaper 2. Vi m\u00e5 fremst\u00e5 som mest mulig ideelle for m\u00e5lgruppen 3. Vi m\u00e5 skille oss fra konkurrentene 4. Vi m\u00e5 vite hvordan vi vil bli oppfattet Identifisere ledige posisjoner p\u00e5 markedet Bestemme posisjon vi kan kvalifisere for Utforme kommunikasjonen som skaper den riktige posisjonen I folks forestillingsverden Ikke for de rike, for de kloke Sikkerhet m\u00e5neuret\n\n62 Hvordan jobber selskapene med \u00e5 posisjonere seg? I REMA 1000 har vi en kultur og en filosofi som g\u00e5r ut p\u00e5 at vi tror det enkle ofte er det beste. Du m\u00e5 v\u00e6re opptatt av \u00e5 l\u00e6re deg v\u00e5rt konsept og leve etter v\u00e5r filosofi. Vi vil ha mennesker som forst\u00e5r at konseptet ikke skal forandres, men forbedres. Du m\u00e5 ha evnen til \u00e5 arbeide med de rette tingene. Du m\u00e5 \u00f8nske \u00e5 gj\u00f8re ting s\u00e5 enkelt og forst\u00e5elig som mulig, og ikke lage kompliserte l\u00f8sninger for \u00e5 imponere andre. REMA 1000 skal v\u00e6re symbolet p\u00e5 sunn fornuft, folkelighet, usnobbethet og dyktighet. Skal du lykkes hos oss m\u00e5 du v\u00e6re entusiastisk og trives p\u00e5 scenen.\n\n\n\n63 Hvordan posisjonere merkevarer? 1. Posisjonering ved hjelp av egenskaper og fordeler 2. Posisjonering ved hjelp av pris og kvalitet 3. Posisjonering ved \u00e5 fokusere p\u00e5 bruk av produktet 4. Posisjonering ved \u00e5 fokusere p\u00e5 produktets anvendelsesmuligheter 5. Posisjonering ved utelukkende \u00e5 fokusere p\u00e5 merket 6. Posisjonering ved \u00e5 sammenligne seg med konkurrerende produkter. 7. Posisjonering ved \u00e5 skille seg ut med reklame og markedskommunikasjon\n\n64 En forpliktende, felles visjon Felles kompass som viser vei Er vi en visjon\u00e6rt drevet organisasjon med en overgripende ideologi? Sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l som ledelsen b\u00f8r jobbe med: Hvordan skal vi f\u00e5 det til \u00e5 str\u00e5le av lederne, medarbeiderne, kundene, leverand\u00f8rene og produktene? Hvordan unng\u00e5 at visjonen ender opp som et intetsigende papir, men blir et forpliktende tankesett?\n\n### 1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = N\u00f8ytral 4 = Enig 5 = Sv\u00e6rt enig. Jeg er en gavmild person som ofte gir eller l\u00e5ner ut penger til andre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84ba7688-9479-46e9-8be5-963744ced48f"}
{"url": "http://www.turbulent.no/hilleberg-kaitum-4-gt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00459.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:22:06Z", "text": "  - \n\n \n# Hilleberg Kaitum 4 GT\n\n kr\u00a012\u00a0995,00 \n\n\nKaitum GT er sv\u00e6rt allsidige firesesongerstelt med optimalt forhold mellom vekt. komfort og styrke. Et utmerket valg for alle som foretrekker den fleksible konstruksjonen med to innganger og to fortelt.\n\n## Beskrivelse\n\n## Detaljer\n\nKaitum GT er sv\u00e6rt allsidige firesesongerstelt med optimalt forhold mellom vekt, komfort og styrke. Et utmerket valg for alle som foretrekker den fleksible konstruksjonen med to innganger og to fortelt. GT-modellen med ekstra stort fortelt gir enn\u00e5 bedre plass og komfort uten \u00e5 \u00f8ke vekten dramatisk, og b\u00e5de standardfortelt og GT-fortelt har flere ventilasjonsl\u00f8sninger. For f\u00f8rste gang kommer Kaitum i 4-personersutgave, og er med det et perfekt familitelt. Kan ha v\u00e6rt oppsl\u00e5tt innend\u00f8rs.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e91a0ab4-a5bd-4836-a83b-ec4e1b2b9da0"}
{"url": "http://poradymono.bitballoon.com/hendene7/1456.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:55Z", "text": "\u00a0Disse dyrene er overraskende intelligent, vel klar over sin herre og ydmykt tjene ham. Selvf\u00f8lgelig finnes det unntak, for eksempel Mustangs, disse hestene er forskjellige i natur ulydighet og \u00f8nske om frihet.<br />\n\u00a0For kvalitativ bilde av en hest i hopp sv\u00e6rt viktig \u00e5 identifisere<span class=\"underline\">\u00a0st\u00f8tteelementer</span>\u00a0hest. Med andre ord, det har et bryst og hofter. Det b\u00f8r v\u00e6re klar m\u00e5te \u00e5 skildre hode og f\u00f8tter p\u00e5 forsiden.<br />\n\u00a0Den vanskeligste spillet i ferd med \u00e5 betjene den riktige bildeandelen av legemet, hode og nakke av dyret. Denne effekten forholdet mellom disse partiklene basen bilde hest stolt frem og tilbake rett.<br />\n\u00a0Pr\u00f8ver \u00e5 fange den riktige proporsjonalitet mellom partiklene av kroppen. Dette vil hjelpe deg \u00e5 oppn\u00e5 en skjematisk visning av hode, nakke, bryst dyr som sirkler og ovaler.<br />\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce0a3502-99c9-4b2b-a7b7-fb48351fbc09"}
{"url": "http://presseveteranene.no/om%20presseveteranane.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00489.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:55:22Z", "text": "\n\nWibecke Lie \n\ner f\u00f8dt i Bergen i 1942. Er utdannet sekret\u00e6r og begynte i NTB i Oslo som redaksjonsassistent i 1970. Fra 1980 journalist p\u00e5 innenriks i NTB, b\u00e5de som reporter, deskmedarbeider og redigerer fram til hun gikk av med pensjon i 2009. Hadde ogs\u00e5 ansvar for byr\u00e5ets kongedekning i mange \u00e5r. Wibecke er gift med Bernt, har to barn og fire barnebarn.\n\nWibecke har v\u00e6rt styremedlem i NTBs redaksjonsklubb, klubbens representant i NTB-styret og med i styret i OJ i flere \u00e5r, blant annet som nestleder.\n\nLars Strand\n\ner f\u00f8dt i 1941 i Vals\u00f8yfjord p\u00e5 Nordm\u00f8re. Flyttet med familien til Solbergelva ved Drammen i 1950. Begynte som sommervikar i Verdens Gang i Akersgaten i 1962 og arbeidet som all round-journalist der til han flyttet til Kristiansand og F\u00e6drelandsvennen i 1971. Ansatt i Drammens Tidende i 1974 og arbeidet der - i forskjellige lederstillinger - til han ble pensjonist i 2003. Lars Strand er gift med Siri Busengdal Strand og har tre barn og \u00e5tte barnebarn. Bor i dag i Drammen og har v\u00e6rt sekret\u00e6r/forretningsf\u00f8rer i Presseveteranene siden 2011.\n\nTore Sj\u00f8lie\n\nf\u00f8dt i 1945 og bosatt i R\u00e6lingen. Har jobbet i Gl\u00e5mdalen, Hamar Stiftstidende, Kongsvinger Avis og \u00d8stlendingen f\u00f8r han begynte i Akershus Arbeiderblad/Romerikes Blad i 1970. Ble i 1979 ansatt som faglig sekret\u00e6r i Norsk Journalistlag og ble der til han ble pensjonist. Tore er gift med Ragnhild Sj\u00f8lie og har 2 barn og 4 barnebarn. Tore er styremedlem i Presseveteranene i Oslo. Han har ansvaret for Samarbeidsorganets hjemmesider og medlemskartotek.\n\nJohanne Grieg Kippenbroeck\n\ner bosatt i Bergen og ble valgt som varamedlem i styret. Etter lederens d\u00f8d har hun blitt fast styremedlem.\n\nF\u00f8dt i 1938.\n\nJournalist, senere red sekr og redaksjonssjef i Bergens Tidende, journalist i Alle Kvinner, fiction-redakt\u00f8r i Vi Menn, ansvarlig redakt\u00f8r i Vi over 60, journalist i Mediebedriftenes Landsforening. Har dessuten v\u00e6rt pressesjef for Festspillene i Bergen. \n\nHar v\u00e6rt viseformann i Pressens Lederprogram, medlem av Narvesenkomiteen, medlem av Eierstrukturutvalget og en rekke andre utvalg som representant for NJ og NR. \n\nArbeider som byguide i Bergen i turistsesongen.\n\nEnke. To barn og fem barnebarn.\n\n\u00a0\nVedtekter\n\nSeniorklubben for journalister og redakt\u00f8rer \u2013 Samarbeidsorganet\n\n\u00a0\n\nVedtekter vedtatt i 1999 \u2013 revisjon vedtatt p\u00e5 landsm\u00f8tet i 2015 og i 2017.\n\n\u00a0\n1)Samarbeidsorganet skal v\u00e6re et fellesorgan for seniorklubbene for journalister/redakt\u00f8rer i Norge. Det skal arbeide for \u00e5 opprette nye seniorklubber der forholdene ligger til rette for det. Det skal holde kontakt med presseorganisasjonene, i f\u00f8rste rekke Norsk Journalistlag og Norsk Redakt\u00f8rforening.\n\n\u00a0\n\n2)Samarbeidsorganets viktigste oppgaver er \u00e5 st\u00f8tte og inspirere klubbene i deres arbeid, legge fram forslag om m\u00f8ter, kurs, utferder og andre arrangementer og s\u00f8rge for at medlemmenes interesser til enhver tid blir ivaretatt p\u00e5 beste m\u00e5te.\n\n\u00a0\n3)Samarbeidsorganet skal ogs\u00e5 s\u00e5 langt mulig opprettholde samarbeid med seniorsammenslutninger i de andre nordiske presseorganisasjoner.\n\n \n4)Samarbeidsorganet ser det som en viktig oppgave \u00e5 bevare pressens historie og vil samarbeide n\u00e6rt med Norsk Pressehistorisk Forening sentralt og lokalt.\n\n\u00a0\n5)Utgiftene til driften s\u00f8kes dekket av midler bevilget av Norsk Journalistlag, Norsk Redakt\u00f8rforening og eventuelt andre kilder.\n\n\u00a0\n6)Alle journalister/redakt\u00f8rer, som har g\u00e5tt av med pensjon, eller har fylt 60 \u00e5r, har v\u00e6rt medlem av NJ eller NR, eller som har hatt journalistikk som hovederverv i mesteparten av sitt yrkesaktive liv, har rett til medlemskap i seniorklubbene for journalister og redakt\u00f8rer.\n\nEtter forslag fra klubbstyret, og med tilslutning fra medlemsm\u00f8te, kan dessuten gis medlemskap til personer som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te har v\u00e6rt viktige st\u00f8ttespillere for pressen.\n\n\u00a0\n7)Seniorklubbene fastsetter selv sin lokale kontingent\n\n\u00a0\n\n8)Seniorklubbene holder \u00e5rsm\u00f8te innen utgangen av april. Foruten ordin\u00e6re \u00e5rsm\u00f8tesaker, velger klubbene representanter til \u00e5rsm\u00f8tet i Samarbeidsorganet.\n\n\u00a0\n9)Individuelt medlemskap kan innvilges personer som fyller betingelsene i medlemskriteriene, men som bor i omr\u00e5der av landet hvor det forel\u00f8pig ikke er organisert noen seniorklubb. Disse medlemmene betaler en \u00e5rskontingent fastsatt av Samarbeidsorganets \u00e5rsm\u00f8te. De f\u00e5r tilsendt alle rundskriv og kan delta i m\u00f8ter i klubbene og i det \u00e5rlige landsm\u00f8tet.\n\n\u00a0\n\n10)Tidspunktet for landsm\u00f8tet kan legges til enten f\u00f8rste eller andre halv\u00e5r. Det avgj\u00f8res av arrangerende klubb. I tilknytning til landsm\u00f8tet avvikles et seniorstevne der alle medlemmer med ledsagere kan delta. Ansvaret for den praktiske gjennomf\u00f8ring av landsm\u00f8tesamlingen overlates til en lokal klubb i samarbeid med Samarbeidsorganet.\n\nHvis ingen klubb har meldt seg som arrang\u00f8r, kan Samarbeidsorganets styre bestemme hvor og n\u00e5r neste \u00e5rsm\u00f8te avvikles.\n\n\u00a0\n11)\u00c5rsm\u00f8tet behandler styrets beretning og revidert regnskap for foreg\u00e5ende kalender\u00e5r.\n\n\u00a0\nForslag som \u00f8nskes behandlet av landsm\u00f8tet fremmes gjennom klubbene. Det forutsettes at forslaget/ene er oversendt til samarbeidsorganet senest fire uker f\u00f8r landsm\u00f8tet finner sted\n\n\u00a0\n12)\u00c5rsm\u00f8tet velger hvert \u00e5r et arbeidsutvalg best\u00e5ende av leder, nestleder, ett medlem med ansvar for nettsektoren, sekret\u00e6r/forretningsf\u00f8rer og varamedlem. Ett medlem skal v\u00e6re fra det sentrale \u00d8stlandsomr\u00e5det. Samarbeidsorganet skal virke som valgkomite og komme med forslag til de tre medlemmene av valgkomiteen. Valgkomiteen velger selv sin leder.\n\n\u00a0\n13)Alle vedtak i \u00e5rsm\u00f8tet gj\u00f8res med simpelt flertall, bortsett fra vedtektsendringer hvor det kreves 2/3 flertall.\n\n\u00a0\n14)\u00c5rsm\u00f8tet forelegges til orientering et forel\u00f8pig budsjett for kommende kalender\u00e5r.\n\n\u00a0\n15)I \u00e5rsm\u00f8tet er klubbene representert slik: Klubber med mindre enn 20 medlemmer har to representanter. Klubber med fra 20 til 40 medlemmer har tre representanter. Klubber med fra 40 til 80 medlemmer har fire representanter, og klubber med over 80 medlemmer har fem representanter. I tillegg m\u00f8ter ogs\u00e5 leder for hver enkelt klubb. I \u00e5rsm\u00f8tet deltar ellers styret, revisor og leder av valgkomiteen.\n\n\u00a0\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca68eacb-ed55-464d-b388-fe8c9b9b42fc"}
{"url": "https://www.nettavisen.no/sport/fotballforbundet-mter-motbr/208613.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00042.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:25:48Z", "text": "# Fotballforbundet m\u00f8ter motb\u00f8r\n\nNorges Fotballforbund m\u00f8ter motb\u00f8r i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 frata landslagsspillerne kampbonusen.\n\nNFF \u00f8nsker \u00e5 spare penger, ved \u00e5 vri spillerbonusene over p\u00e5 om laget kvalifiserer seg til mesterskap eller ikke. I stedet for en fast sum for hver kamp.\n\n\\- Landslagsspillerne er ikke lystne p\u00e5 \u00e5 gi fra seg bonuskronene. I verste fall og i ytterste konsekvens kan et bonustap f\u00f8re til at enkelte vil kvie seg for \u00e5 spille for Norge.\n\n\\- Totalt sett er tilbudet fra NFF utrolig mye d\u00e5rligere enn det forrige. Selvsagt er det en \u00e6re \u00e5 spille for Norge, men spillerne er borte hjemmefra i kanskje s\u00e5 mye som 50 d\u00f8gn, og de gj\u00f8r en jobb forbundet tjener utrolig mye penger p\u00e5. Da sier det seg selv at de \u00f8nsker l\u00f8nn for jobben, sier NISO-leder Silje Johannessen til Aftenposten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad615415-03c7-43c8-97d3-639a3363b1f8"}
{"url": "http://nereng.net/marthe-borge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:01:01Z", "text": "# Eirik Nereng\n\n \n  - ### Et hyggelig m\u00f8te\n    \n\n\nEtter \u00e5 ha bodd i samme by de siste \u00e5rene var det virkelig p\u00e5 tide med et face-to-face m\u00f8te med en av v\u00e5re beste samarbeidspartnere,\u00a0Marthe Borge.  \n\n-----\n\n**For de helt uinvidde**: *Marthe er en av landets st\u00f8rste bloggere, og firmaet jeg jobber i, Blogit AS, spesialiserer seg p\u00e5 bloggmarkedsf\u00f8ring. N\u00e5r vi og AdLINK lager en reklamekampanje som skal selges inn til annons\u00f8rer, trenger vi bloggere til \u00e5 fronte kampanjen. Da kontakter vi f.eks Marthe og sp\u00f8r om hun kunne tenke seg \u00e5 skrive et innlegg rundt kampanjen.*\n\n\u00a0\nDet er s\u00e5 rart \u00e5 m\u00f8te noen man f\u00f8ler man kjenner, n\u00e5r man aldri har m\u00f8tt dem live.\u00a0Vi har jobbet sammen p\u00e5 en lang rekke kampanjer, og mailet, meldet og facebooket stort sett hver uke.\u00a0Hun skulle egentlig starte p\u00e5 samme studie som meg, men glemte \u00e5 takke ja til plassen\u2026\n\n\u00a0\nEn liten funfact er at Marthe startet \u00e5 blogge samme m\u00e5ned som vi \u00e5pnet slusene til Blogit.no. Hun var faktisk blant de f\u00f8rste som sendte inn gjesteinnlegg til oss, og vi tok i mot med \u00e5pne armer. Hun var ogs\u00e5 med f\u00f8rste gang vi laget \"ukens outfit\" for andre enn de helt store bloggerne, se henne her. Jammen har hun forandret seg\\!\n\n\u00a0\nN\u00e5 er hun alts\u00e5 blitt \"en av de helt store\" bloggerne, og vi samarbeider fortsatt med henne 2 \u00e5r etter f\u00f8rste m\u00f8te. H\u00e5per det fortsetter i mange \u00e5r til\\!\n\n\n\u00a9 2018\u00a0 Eirik Nereng\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ffd5192-22e2-4e66-b540-62a1ac6fa755"}
{"url": "http://mikoni.blogg.no/1435262642_jeg_kan_kalle_meg_mam.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00459.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:41Z", "text": "## Jeg kan kalle meg mamma\n\n  - Skrevet: 25.06.2015 kl.22:04 - Kategori: Graviditet\n\n\n\nHei allesammen\\!\u00a0\n\nSom dere kanskje skjer har jeg ikke blogget noen dager\\!\u00a0  \nMen det er av Goood grunn\\!\n\nJeg har nemlig f\u00f8dt min lille\\! \\<3\n\n23 juni klokka 20:23  \n1845 g og 41,5 lengde  \nDa kom min datter Cordelia Namine i uke 36 p\u00e5 dagen.\n\nDet var en igang satt f\u00f8dsel pga svangerskapsforgiftningen, dette vil bli et helt eget f\u00f8dsel innlegg om :)\n\nN\u00e5 har jeg bare sagt ifra \u00e5 det kan hende jeg blogger litt lite de n\u00e6rmeste dagene da barnet mitt er p\u00e5 premature avdeling og jeg selv enda ikke er frisk etter svangerskapsforgiftningen\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n  - 25.06.2015 kl.22:04 i Graviditet\n### 3 kommentarer\n\n\n\n#### Naviana\n\n25.06.2015 kl.23:47\n\nGratulerer, og all verdens lykke til dere \\<3\n\n\n\n#### Text by Tina\n\n26.06.2015 kl.01:14\n\nGratulerer s\u013a mye, for en nydelig liten bebis\\! Bitteliten hehe :)\n\n\n\n#### Teresa O.L\n\n30.06.2015 kl.09:33\n\nGratulerer s\u013a veldig mye\\! Lykke til med dagene \\<3\n\n\n\n### Verona Toresdottir\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a176a676-3568-4f63-815b-eab5256108cb"}
{"url": "http://www.bibliofil.no/produkter/bibliofil/tilvekst.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:11:42Z", "text": "## Statistikk n\u00f8kkeltall\n\nN\u00f8kkeltall utl\u00e5n:  \n2018: 5,644,082  \n2017: 18,147,158\n\n# Innkj\u00f8p\n\n*Innkj\u00f8p* et innkj\u00f8ps- eller tilvekstsystem med leverand\u00f8rregister, standard bestillingsbrev p\u00e5 norsk\u00a0 (flere spr\u00e5k kan legges inn hvis \u00f8nskelig), bel\u00f8psakkumulering og avregning i forhold til innkj\u00f8psbudsjett osv. Purrerutiner overfor leverand\u00f8r er selvf\u00f8lgelig en del av modulen.\n\nI tillegg integreres denne modulen i resten av systemet ved at bestilte enheter kan katalogiseres umiddelbart og slik f\u00e5 samme status som media i egen samling. Bestilte eksemplarer har status\u00a0 \"i bestilling\" . Postene er s\u00f8kbare og de kan\u00a0 reserveres.\n\n*Innkj\u00f8p* er en egen modul med tilh\u00f8rende lisensavgift, men installeres som en del av Katalogprogrammet.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c727fb1-4d70-48ff-9b5c-92a9bee05b45"}
{"url": "https://nasjonalikt.no/forumer/systemeierforum", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:03Z", "text": "Systemeierforum er et forvaltningsforum og har som hovedoppgave \u00e5 samordne god praksis for implementering, bruk og forvaltning av dagens kliniske informasjonssystemer.\n\n\u200bSystemeierforum har to fokusomr\u00e5der:\n\n1\\. \u00a0Samhandling med leverand\u00f8r og interessentgrupper\n\n2\\. Erfaringsdeling og samordning mellom regionene\n\nSystemeierforum koordinerer ulike grupper og nettverk som arbeider med bruk og forvaltning av dagens EPJ p\u00e5 tvers av RHFene. F\u00f8lgende forvaltningsgrupper rapporterer til Systemeierforum og bemannes med leder/sekret\u00e6r finansiert av Nasjonal IKT HF:\n\n### 1\\. Journalstruktur og tilgangsstyring\n\n**Hovedm\u00e5l:** Felles nasjonal journalstruktur, rollebenevnelser og tilgangsprinsipper for spesialisthelsetjenesten i Norge. Dette er en forutsetning for sikker og effektiv deling av informasjon mellom enheter og IT-systemer.\n\n**Jon Gausdal** HEMIT (avtr\u00e5dt leder)  \n**Anne Gunn Haugland** Helse Vest  \n**Hilde Myhren** Helse S\u00f8r-\u00d8st  \n**Jon Inge Vinjevoll** Helse Midt-Norge  \n**Kari** **Fagermo Wold** Helse Nord\u00a0\n\n### 2\\. Arketypeforvaltning\n\n\u00a0\n\n**Hovedm\u00e5l:** Forvalte et nasjonalt arketypebibliotek og sikre at arketyper som tas i bruk i Norge er designet med s\u00e5 h\u00f8y kvalitet som mulig.\n\n**John Tore Valand** Sekretariat NRUA  \n**Silje Ljosland Bakke** Sekretariat NRUA  \n**Vebj\u00f8rn Arntzen** Sekretariat NRUA  \n**Lisbeth Dahlhaug** Helse Midt-Norge RHF  \n**Terje Bless** Helse Nord RHF  \n**Anne Pauline Anderssen** Helse Nord RHF  \n**Kristian Berg** Helse Nord RHF  \n**Ingrid Heitmann** Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF  \n**Stephan Alexander Bruland** Helse Vest RHF  \n**Lars Ivar Mehlum** Helse Vest RHF  \n**Micaela Thierley** Helse Vest RHF  \n**Bj\u00f8rn Christensen** Helse Vest RHF  \n**Stig Erik Hegrestad** Helse Vest RHF\n\n### 3\\. EPJ-Systemsvikt\n\n**Hovedoppgave:** Nasjonal IKTs Forvaltningsgruppe mot svikt i pasientadministrativt arbeid skal samordne felles nasjonale tiltak mot systemsvikt knyttet til bruk av PAS/EPJ-system, og gi innstillinger til felles beste praksis for organisatoriske rutiner og oppl\u00e6ring til EPJ Systemeierforum.\n\n**Berit Tr\u00f8gstad Bungum** Helse S\u00f8r-\u00d8st (leder)  \n**Linda Hov Sunde** Helse Vest  \n**Rut Naversen** Helse Midt-Norge  \n**Tom Dahlberg** Helse Nord  \n**Toril Karin Orrestad** Helse S\u00f8r-\u00d8st\n\n### 4\\. Samordningsforum for DIPS Arena - Ikke aktiv\n\n**Hovedoppgave:** Nasjonal IKTs samordningsr\u00e5d for DIPS Arena skal samordne prioriteringsprosessene og s\u00f8rge for \u00e5 gi innstilling til prioritet av utviklings\u00f8nsker, samt ivareta prioritering og fordeling av modellering mot nasjonale oppgaver.\n\n### 5\\. Samordning av rapporteringskodeverk - Ikke aktiv\n\n**Hovedoppgave:** S\u00f8rge for n\u00f8dvendig koordinering av ressurspersoner fra RHF slik at spesialisthelsetjenesten samlet kan bidra inn i helsedirektoratets arbeid med reduksjon og forenkling rapporteringskrav.  \n\n### 6\\. Forvaltningsforum for talegjenkjenning (TGK)\n\n**Hovedoppgave:** Etablere god praksis for bruk av talegjenkjenning og samordner forvaltning av talegjenkjenning gjennom rammeavtalen som regionene har sammen overfor leverand\u00f8ren Max Manus AS.\n\n**\u00d8rjan Andersen** Helse Vest RHF (leder)\n\n**Sun Hao** Helse Vest RHF\u00a0\n\n**Dan S\u00f8lvfester Andersen** Helse Nord\u00a0RHF\n\n**Elin Marie Berild**\u00a0Helse Nord\u00a0RHF\n\n**Hanne-Therese Ridderseth** Helse Nord RHF\n\n**Kari S\u00e6ter\u00f8y**\u00a0Helse S\u00f8r-\u00d8st\n\n**Oskar Aanonsen** Helse S\u00f8r-\u00d8st\n\n**Tone M. Selnes Lorentzen** Helse Midt-Norge RHF\n\n**Anne-Kathrine Kvam** Helse Midt-Norge RHF\n\n**Jonas Ali Ghanizadeh** Sykehusinnkj\u00f8p HF\n\n**Gunnar J\u00e5rvik** Nasjonal IKT HF (Sekret\u00e6r)  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "204dcf9d-0407-49d8-b075-d7ed8f861c02"}
{"url": "https://woodspringer.wordpress.com/2017/04/12/paskestart-pa-gyllerboda/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00285.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:28Z", "text": "# P\u00e5skestart p\u00e5 Gyllerboda\n\napril 12, 2017 \u00b7 by Woodspringer \u00b7 in Bengt R\u00f8dseth, Cindersash Hazel, egentrening, Engelsk Springer Spaniel, Fantins Absolute Albert, Gunilla Weeden, jakt trening, Jaktspringer, Spanielkurs, stadga, st\u00f8tende fuglehund, Working Springer. \u00b7\n\nN\u00e5 er p\u00e5sken her, og for v\u00e5r del startet det med kurs og spanieltrening hos Bengt og Gunilla p\u00e5 Gyllerboda. Mange momenter ble diskutert, og detaljert ble terpet. Et bes\u00f8k i kaninhegnet ble det ogs\u00e5 tid til, en fin introduksjon til vilt for de yngste.\n\n\n\nCindersash Hazel i kaninhegnet\n\n\n\nMarius, alltid like blid\n\n\n\nFantins Absolute Albert og hans nye f\u00f8rer Anders i kaninhegnet\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19b3ac78-7fc9-4876-9be7-8d71adf6a919"}
{"url": "https://www.seher.no/kjendis/sprader-rundt-naken-pa-sondager/64877637", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00633.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:39:08Z", "text": "\n\n## Sprader rundt naken p\u00e5 s\u00f8ndager\n\n\\- Det er viktig \u00e5 holde ekteskapet i live, mener stjernesangeren.\n\n24\\. februar 2008 kl. 15.16\n\n  Bj\u00f8rn Ekker  \n\nSEHER.NO: For en dr\u00f8y m\u00e5ned siden f\u00f8dte Christina Aguilera (27) s\u00f8nnen Max Liron. Men \u00e5 v\u00e6re mamma skal ikke hindre henne fra gamle vaner...  \n  \nSangerinnen og hennes ektemann Jordan Bratman (31) fortsetter nemlig \u00e5 sette tiden de har alene sv\u00e6rt h\u00f8yt, skriver magasinet Cosmopolitan.  \n  \n\\- Vi har noe vi kaller nakne s\u00f8ndager. Da blir vi hjemme og gj\u00f8r alt det vi skal gj\u00f8re helt nakne. Det er jo viktig \u00e5 holde ekteskapet i live, sier hun.  \n  \nAguilera, som har v\u00e6rt gift med Bratman i nesten ett \u00e5r, mener disse nakne s\u00f8ndagene er en fin m\u00e5te \u00e5 nyte hverandres kropper p\u00e5.  \n  \n\\- Vi ligger i sengen, koser med hverandre - og gj\u00f8r det som mann og kone oftest gj\u00f8r. Vi elsker slike kosestunder.  \n  \n27-\u00e5ringen r\u00f8per ogs\u00e5 at hun og Jordan (29) lager mat sammen - for \u00e5 komme enda n\u00e6rmere hverandre. Og det er mexicansk mat som er favoritten.  \n  \n\\- Vi har v\u00e5re taco-kvelder. Han lager kj\u00f8ttet, mens jeg fikser tomatene, sier hun.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "85857b7d-0f97-4094-aae6-b551da590102"}
{"url": "http://smad.blogg.no/1334447795_bilder__den_siste_tid.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:25:04Z", "text": "  \n\n# Silje Eriksen\n\n  \nJeg er egentlig ganske i mot speilbilder, det ser man kanskje p\u00d5 det anstrengte smilet....\\! Grunnen til at jeg tok bilde var egentlig fordi jeg gikk rundt i en p\u00d5skegul kjole i p\u00d5sken selvsagt og f\u00b0lte meg som rene p\u00d5skekyllingen.. ja, det var ikke akkurat gjennomtenkt..\n\n  \nJeg var ogs\u00d5 hos min s\u00b0ster i p\u00d5sken, og hun hadde laget et p\u00d5sketre, det var virkelig s\u00b0tt (akkurat som \u00d5 ha juletre i julen)\\!\n\n  \nJeg var hos Rose forrige s\u00b0ndag. Vi holdt p\u00d5 \u00d5 spille inn en sang som jeg har skrevet. Kommer til \u00d5 poste den her p\u00d5 bloggen n\u00d5r den er ferdig.\n\n  \nRecording av vokaler, **funfunfun** :-)\n\n  \nHaha, m\u00d5 le litt n\u00d5r jeg ser dette bildet. Grunnen er at vi hadde kj\u00b0pt oss denne frappen p\u00d5 BIT (p\u00d5 Galleriet i Bergen). S\u00d5 er jeg blitt ganske glad i \u00d5 bruke instagram p\u00d5 mobilen, og siden jeg er blogger s\u00d5 er jo det vanlig \u00d5 ta bilder av ALT. Dermed stod vi p\u00d5 torgamellingen og skulle ta bilde, mens folk gikk forbi s\u00d5 sier Susanne: Du er Klein 1 og jeg er Klein 2. Haha.. Okei det var kanskje litt internt, men i bunn og grunn s\u00d5 var vi kleine av flauhet.\n\n  \n\u253ch denne Frappen var yumyum, anbefales hvis du bor i Bergen. Vi drakk den med sjokolade, finnes to andre ogs\u00d5\\!\n\n  \nEllers s\u00d5 har jeg bladd litt i London b\u00b0ker, har kanskje tenkt meg en tur til London med bestie snart \\!\\! Det blir g\u00b0y :-)\n\n  \nL\u00b0rdagskveld gikk til filmtitting av Sex and the City, lenge siden jeg hadde sett den. I tillegg s\u00d5 spiste jeg den beste sjokoladen som finnes\\!\n\n**Hva har du gjort i det siste?  \n\\-SILJE**\n\n  - 15.04.2012\n  - \n  - kl.16:23\n#### Karina Larsen - KONKURRANSE P\u253c BLOGGEN\n\n15.04.2012 kl.16:27\n\nMasse fine bilder, Silje :D\n\n\n\n#### Lizzie.\n\n15.04.2012 kl.16:33\n\nFine bilder\\!  \n  \nkjenner igjen det med speilbilder.. men noen ganger m\u00d5 man bare, spesielt n\u00d5r man ikke har noen selvutl\u00b0ser muligheter eller noen andre som kan ta bilde :P\n\n\n\n#### Helene\n\n15.04.2012 kl.16:43\n\nfine bilder :)\n\n\n\n#### GoldenHair\n\n15.04.2012 kl.19:37\n\nS\u00d5 mange fine bilder da.  \n  \nMassemasse skole for min del. :/\n\n\n\n#### Silje Eriksen\n\n15.04.2012 kl.21:21\n\nLizzie ?: Absolutt, noen ganger oppst\u00d5r det n\u00b0dstilfeller :-)\n\n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "98cd18e2-0b54-475f-a349-d624a02cd88e"}
{"url": "http://klungvik.com/blog/2011/10/27/amming-og-likestilling/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00599.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:45Z", "text": "# Amming og likestilling\n\nPosted on October 27, 2011 by Haridasi\n\n\n\nPhoto by: http://www.flickr.com/photos/xmangel/. License: CC BY-NC-SA 2.0\n\nHva har amming med likestilling \u00e5 gj\u00f8re? Det er sp\u00f8rsm\u00e5let jeg stiller meg n\u00e5r jeg f\u00f8lger med p\u00e5 ammedebatten Lysbakken startet. Det virker som at den gjengse oppfatning av likestilling er \u00e5 f\u00e5 kvinner fortest tilbake i jobb, hvor amming dermed stopper kvinnen i \u00e5 l\u00f8pe tilbake til jobb. Med andre ord, etter at kvinnen har g\u00e5tt gravid i ni m\u00e5neder\u00a0 med halsbrann, kvalme, utslitthet, vondt for \u00e5 g\u00e5, ryggplager (som igjen gir lite/d\u00e5rlig s\u00f8vn) etc., s\u00e5 gj\u00f8r kvinnen den h\u00e6lvetes smertefulle jobben \u00e5 f\u00f8de barnet. Deretter f\u00f8lges det seks uker, ogs\u00e5 kalt barselstiden hvor kroppen og hormonene g\u00e5r vill for \u00e5 starte ammingen og kroppen omstiller seg etter \u00e5 ha g\u00e5tt gravid. Og midt oppi dette s\u00e5 har kvinnen et barn som krever mat sv\u00e6rt ofte, mye gr\u00e5t, lite s\u00f8vn etc. Rent fysisk g\u00e5r kvinner igjennom s\u00e5 mye n\u00e5r det gjelder \u00e5 b\u00e6re frem et barn at mannfolkene burde tilbe grunnen kvinnen g\u00e5r p\u00e5.\n\nMen i den moderne tiden vi lever i, s\u00e5 er ikke det godt nok. De fysiske strabasene vi kvinner g\u00e5r igjennom er ikke et sidenotat engang, for her skal kj\u00f8nnene likestilles s\u00e5 mye at det gjelder \u00e5 f\u00e5 kvinnen tilbake til jobb fortest mulig. Det er jo likestilling, m\u00e5 de vite.\n\nVet du hva som er likestilling for meg?\n\nMuligheten for at familien selv kan velge hvordan de \u00f8nsker \u00e5 tilrettelegge tiden etter f\u00f8dsel, amming eller ei.  \nAt ikke kun menn ansatt i det offentlige f\u00e5r to ukers f\u00f8dselspermisjon. Kvinnen trenger virkelig all hjelp hun kan f\u00e5 i denne tiden, men det er kanskje ikke noe man likestilles?  \nAt fars rett til foreldrepenger ikke er avhengig av at mor er i arbeid.\n\nLikestilling for meg er retten til \u00e5 velge slik det passer meg\u00a0 og min familie uten at staten legger f\u00f8ringer slik de mener vi burde velge.\n\nAmming som tema har punkter som trenger \u00e5 revurderes. \u00c5 fullamme til barnet er seks m\u00e5neder har ikke hold i Norge/vestlige land, forskning viser at det ikke er flere helsemessige fordeler ved fullamming etter fire m\u00e5neder . Det er ikke noe informasjon som gis om alternativer til amming som morsmelkerstatning (MME), fullpumping etc. fra sykehuset selv om man ikke f\u00e5r til ammingen. Min erfaring med sykehuset er at jordm\u00f8drene er for travle og har for mange personer til en gang ha et fokus p\u00e5 forskjellige amme-strategier \u00e5 pr\u00f8ve ut n\u00e5r ammingen ikke fungerer. Men at de kun har fokus p\u00e5 amming og at det er et ammepress \u2013 ingen tvil.\n\nAmming har ingenting med likestilling \u00e5 gj\u00f8re. Det burde ikke v\u00e6re \u00f8nskelig \u00e5 gj\u00f8re kj\u00f8nnene mest mulig like, og amming er en av de fysiske forskjellene mellom kvinner og menn. Uansett hvor mye likestilling som eksisterer s\u00e5 visker det ikke ut fysiske forskjeller. Barn har behov for brystmelk/MME, og i de tilfeller hvor det ikke g\u00e5r s\u00e5 burde det v\u00e6re opp til familien \u00e5 bestemme hvordan \u00e5 h\u00e5ndtere dette, jobb eller ikke.\n\nTvert imot viser statistikk at seks av ti kvinner foretrekker \u00e5 v\u00e6re hjemme med barna. Og siden 70-tallet n\u00e5r kvinnene for alvor kom inn i arbeidsmarkedet, s\u00e5 har kvinners lykke bare g\u00e5tt nedover. **At kvinner er n\u00e5 en naturlig del av arbeidsmarkedet er positivt, men karriere/jobb blir n\u00e5 brukt som en slegge i likestillingens navn hvor kvinner skal i jobb og det er uglesett \u00e5 ha andre \u00f8nsker enn \u00e5 jobbe**. At kvinner vil la seg fors\u00f8rge av en mann blir ansett for \u00e5 v\u00e6re et nederlag og et slag mot likestillingen. Eller som det i denne fine artikkelen synser om: \u00c5 bli fors\u00f8rget gj\u00f8r oss til kjedelige samtalepartnere og leder til skilsmisse. Man trenger ikke mye sunn fornuft for \u00e5 skj\u00f8nne at det argumentet faller sammen p\u00e5 egen h\u00e5nd. Kvinner har aldri jobbet s\u00e5 mye eller v\u00e6rt mer mindre lykkelig. Men vi er i det minste skikkelig likestilt, m\u00e5 de vite\\!\n\nN\u00e5r skal vi innse at det er forskjell mellom kj\u00f8nnene og i v\u00e5r natur/\u00f8nsker. Likestilling = like rettigheter. Likestilling er ikke ensbetydende med karriere for mor.\u00a0 Likestilling for meg er ogs\u00e5 at vi vedkjenner oss forskjellene mellom kj\u00f8nnene. Det er flott at kvinner kan jobbe, men det betyr ikke at kvinner \u00f8nsker \u00e5 prioritere jobb fremfor familie eller amming for den saks skyld. Kanskje vi burde ta over oss at kvinner var lykkeligere n\u00e5r de var hjemmev\u00e6rende? Det betyr ikke at vi skal g\u00e5 tilbake til slik det var, men at det er et varsko om \u00e5 ikke dra likestillingen for langt.\n\nOg apropos likestilling: Hvorfor skal det koste kvinner tre ganger mer \u00e5 sterilisere seg?\n\n\n\n## About Haridasi\n\nintegrity - the state of being whole, entire, or undiminished.\n\n    I like deadlines. I like the whooshing sound they make as they fly by.  \n    *Douglas Adams*\n    \n    When I argue with reality, I lose -  \n    but only 100 percent of the time  \n    *Katie Byron*\n    \n    \"Wisely, and slow. They stumble that run fast.\"  \n    *William Shakespeare*\n    \n    Although personally I am quite content with existing explosives, I feel we must not stand in the path of improvement.  \n    *Winston Churchill***\n    \n    Watch your thoughts, they become words.  \n    Watch your words, they become actions.  \n    Watch your actions, they become habits.  \n    Watch your habits, they become character.  \n    Watch your character, for it becomes your destiny.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9b3088d-89f1-4326-9e0d-f1711b8ed99d"}
{"url": "https://da.wikipedia.org/wiki/Alec_Baldwin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:47:25Z", "text": "**Alexander Rae \"Alec\" Baldwin III** (f\u00f8dt 3. april 1958, Long Island, New York) er en amerikansk skuespiller, regiss\u00f8r og filmproducent. Han debuterede som skuespiller i tv-serien *The Doctors* i 1980, og har siden spillet med i over 60 tv-serier og spillefilm. Han har ogs\u00e5 tre br\u00f8dre som ligeledes er skuespillere; Daniel, Stephen og William.\n\nFra august 1993 til februar 2002 var han gift med skuespillerinden Kim Basinger, og de fik sammen datteren Ireland \"Addie\" Eliesse i 1995.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "991ba66d-a95a-4c06-a2c5-a11054b7bb39"}
{"url": "http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=638703&sid=69b5f3bb3c55bdbe51e12e8ccb9f5492", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00459.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:45:17Z", "text": "Hei,  \n  \nSlik jeg tolker datoen er det 2. s\u00f8ndag etter Trinitatis, mao. 29.06.1794. D\u00e5pen foregikk i Kinn kirke (Torpa).  \n  \nmvh  \nH.K. Gurihus\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89f8fe69-8e08-4f4e-9529-ceb710fb3f10"}
{"url": "http://norskeinteriorblogger.blogspot.com/2008/11/nye-bloggere_15.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00097.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:16:53Z", "text": "## l\u00f8rdag 15. november 2008\n\n### Nye bloggere\n\nSiden sist har jeg tatt frem en julebok jeg fikk av Fru Pink i fjor. Koselig \u00e5 sitte s\u00e5nn i m\u00f8rket om kvelden, med stearinslys og juleforberedelser\\! Lilleflittig fant dette b\u00e5ndet for meg p\u00e5 ebay, s\u00e5 n\u00e5 venter jeg bare p\u00e5 \u00e5rets utgangspunkt i postkassen.  \n  \n\nBilde: Ka Li Acessories, ebaystore  \n\n  \n\u00d8nskeliste oppfordring  \nDet kommer stadig sp\u00f8rsm\u00e5l om hva vi \u00f8nsker oss til jul, fra familie og venner. Jeg har ikke alltid v\u00e6rt s\u00e5 flink til \u00e5 komme med konkrete \u00f8nsker, b\u00e5de fordi jeg har syntes det var litt flaut, og ogs\u00e5 fordi jeg har v\u00e6rt litt lat. Det krever jo litt \u00e5 sette seg ned \u00e5 tenke over hva en faktisk \u00f8nsker seg til jul.  \n  \nDenne uken vil jeg oppfordre alle til \u00e5 sette seg ned, og tenke litt over hva du egentlig \u00f8nsker deg til jul? For hvis vi l\u00e6rer oss \u00e5 v\u00e6re litt mer konkrete i \u00f8nskene v\u00e5re, ja tilogmed forteller hvor en kan f\u00e5 kj\u00f8pt det vi \u00f8nsker oss, har det mange fordeler. De fleste av oss f\u00e5r (og gir bort) gaver vi egentlig ikke har bruk eller lyst p\u00e5. Gaver som er utrolig godt ment, men som forsvinner inn i skuffer og skap. I disse finanskriser b\u00f8r vi ikke sl\u00f8se med pengene p\u00e5 ting som ikke blir brukt, for det er ikke til \u00e5 stikke under en stol at julen gir un\u00f8dvendig mye tilskudd til s\u00f8ppelfyllingene rundt om i landet. S\u00e5 ta et tak for milj\u00f8et og skriv en skikkelig \u00f8nskeliste:) Kanskje gleder du deg litt mer til gavene n\u00e5r dagen kommer ogs\u00e5? Det er jo fullt lovlig \u00e5 sette opp interi\u00f8rsaker p\u00e5 listen, hihi, og kanskje sende en link med bilde, enten det er i en vanlig butikk, nettbutikk eller bloggbutikk:)  \n  \nBloggetreff:  \n Mitt hus, ditt hus arrangerer bloggetreff i Trondheim 22.november kl 12. p\u00e5 Egon i Thomas Angellensgt. Meld deg p\u00e5 p\u00e5 bloggen hennes:)  \n  \nVelkommen til nye bloggere, h\u00e5per dere vil f\u00f8le dere hjemme her p\u00e5 NIB:)  \n  \nRoll 2:  \nMarte-meeee: Dette er en blogg om moderne design og interi\u00f8r. Jobber som frilans interi\u00f8rstylist. s\u00e5 legger ogs\u00e5 ut jobber jeg har gjort.  \n  \nMoia: Fargerik og moderne blogg om interi\u00f8r, design og egenproduksjon av barnekl\u00e6r.  \n  \nSmileull: Blogg om hverdagen i rekkehus fra 1960 - hvit base med fargeklatter i retrostil. Loppisfunn og interi\u00f8rdetaljer ispedd litt strikk og mye s\u00f8m, gjerne av bruktmaterialer.  \n  \nRoll 3  \n  \nBomull: Kommer til \u00e5 blogge om oppussing, interi\u00f8r og litt om mine kj\u00e6re. Jeg elsker hvitt og en d\u00e6sj s\u00f8lv.  \n  \nHimmel og Hav: En blogg for alle hverdagsmennesker og livsnytere. Handler om hverdagsliv, interi\u00f8r og alt som er vakkert.  \n  \nKristoffas verden: I bloggen min vil jeg legge ut bilder av ting jeg lager, loppemarkedfunn og forskjellige ting jeg pynter opp heimen med.  \n  \nLandlig ved sj\u00f8en: Landliv ved sj\u00f8en handler om det gode landliv ved kysten. Man trenger ikke ha hus p\u00e5 landet for \u00e5 leve landlig, det passer utmerket nede i \"fj\u00e6ra- steienene\" ogs\u00e5. Min stil er i hovedsak lys og lett, men ikke utpreget fransk landliv eller shabby chick. Er glad i blomster, hvitt, lysekroner, fattigmannss\u00f8lv, m\u00e5neskinnslamper, krystall og porselen. Bloggen vil i hovedsak handle om hverdagslivet og dets utfordringer og gleder.  \n  \nRandis hus: Jeg kommer i hovedsak til \u00e5 blogge om interi\u00f8r og h\u00e5ndarbeid. Og kanskje litt om hverdagen ellers.  \n  \nVelkommen til Fr\u00f8ken Fryd: Fr\u00f8ken Fryd har bygget hus ute i havgapet p\u00e5 vestlandet, og blogger i hovedsak om sitt st\u00f8rste prosjekt: \u00e5 skape sitt dr\u00f8mmehjem. Stilarten er blanding av hummer og kanari, men i hennes \u00f8yne alltid gjennomf\u00f8rt og personlig. Huset er fyllt opp av gammelt og nytt i skj\u00f8nn forening med hjemmelagede prosjekter og kanskje det siste nye fra Ikea.  \n  \nRoll 4  \n  \nOldemor's arv: En bloggbutikk som vi, mor og datter har startet, her selger ting vi lager, h\u00e5ndarbeid og husflids artikler.  \n  \n  \n  \n  \n(\u00d8nsker du \u00e5 legge deg til her p\u00e5 NIB, les dette innlegget f\u00f8rst, og legg deretter kommentar under dette innlegget. Vi oppdaterer bloggrollen en gang i uken, vanligvis fredag kveld. VELKOMMEN:)\n\n#### 25 kommentarer:\n\n\n\n 15. november 2008 kl. 18:30    \n\n \n\nSilje sa...\n\n1\\. Siljes Plass  \n2.http://www.siljesplass.blogspot.com/  \n3.Roll 3  \n4\\. Etter rollen ble gjort om p\u00e5 s\u00e5 fatl jeg ut, glemte rett og slett og melde meg inn i en ny som passer for meg. Jeg blogger om interi\u00f8r, hverdags livet og nettbutikken min. Jeg liker den lyse stilen med kombinerer det med litt av det m\u00f8rke ogs\u00e5.\n\n 15. november 2008 kl. 19:46    \n\n \n\n 16. november 2008 kl. 00:47    \n\n \n\n1\\. Fargesirkelen  \n  \n2\\. http://fargesirkelen.blogspot.com/  \n  \n3\\. Roll 2  \n4\\. Blogg om m\u00f8bler og interi\u00f8r, oppussing og loppisfunn, grafisk design og diverse h\u00e5ndarbeid. Har alltid hatt en forkj\u00e6rlighet for 50, 60 og 70 tallet, og disse ti\u00e5rene er godt representert i bloggen. Elsker farger, jo mer jo bedre.\n\n 16. november 2008 kl. 00:51    \n\n\n\n\n\n\n1\\. Tina - huset i skogen  \n3\\. Roll 2  \n4\\. Blogger om hus og interi\u00f8r, oppussing, lopper. Jobber innen reklame og grafisk design. Liker lyst og gammel fransk stil kobinert med de riktige fargene. Hippetupper og m\u00f8bler med sjel er en super vinner...\\! Er imponert over dere som driver denne siden, det m\u00e5 da v\u00e6re mase jobb\\!\n\n 16. november 2008 kl. 21:56    \n\n\n\n\n\nAnita sa...\n\nF\u00e5r jeg ogs\u00e5 v\u00e6re med, er enda litt ny blogger, men jeg har allerede blitt hekta:)  \n1.CaSa GaBriElla  \n2.http://casagabriella.blogspot.com/  \n3.Roll 3  \n4.Jeg blogger om interi\u00f8r,kortlaging, blomster, stemninger,h\u00e5ndarbeid m.m  \nJeg liker gammelt og nytt,fransk landestil, hvite stilen er min favoritt.  \nElsker \u00e5 ha det fint og koselig rundt meg.\n\n 17. november 2008 kl. 00:48    \n\n\n\n\n\nStine sa...\n\n1\\. Stinemos  \n2\\. http://stinemos.blogspot.com/  \n3\\. Roll 3  \n4\\. Blogger om interi\u00f8rkupp p\u00e5 nettet, matlaging, oppussing av loppefunn, i tillegg til sm\u00e5pusling med kremmerhus, kort og julepynt i nostalgisk stil. Stilen min kan beskrives som romantisk og hvit med innslag av s\u00f8lv, svart, gr\u00e5tt og rosa. Heller litt mot det klassiske. Planlegger ogs\u00e5 min fremtidige leilighet.\n\n 17. november 2008 kl. 01:21    \n\n\n\n\n\nIngunn LGF sa...\n\nHei\\!  \n  \nTakk for et flott tiltak, jeg vil gjerne v\u00e6re med.  \n  \n1\\. V\u00e5r verden  \n2\\. http://husetvedskogen.blogspot.com/  \n3\\. Roll 3  \n4.Blogg om interi\u00f8r, hunder, familieliv, mat, hvit stil - hjemmekoselig, nostalgisk med v\u00e5rt eget preg. Er ganske ny som blogger og regner med \u00e5 finne mitt uttrykk etterhvert.\n\n 17. november 2008 kl. 04:17    \n\n\n\n\n\nHei sann:)  \nHar v\u00e6rt en ivrig \"blogg titter\", m\u00e5tte bare lage min egen,kjempe g\u00f8y.. Vil veldig gjerne bli med.  \n  \nfranske stilen. Er i god gang med \u00e5 f\u00e5 denne stilen hjemme,bare snekkerene blir ferdig med v\u00e5rt prosjekt p\u00e5 loftet.\n\n 17. november 2008 kl. 12:59    \n\n \n\n1\\. Fire vegger  \n 17. november 2008 kl. 14:59    \n\n4\\. Blogg om ting og tang i huset. Er inspirert av shabby chic og innreder i kj\u00f8lige og n\u00f8ytrale farger. Mye hvitt\\! En kombinasjon av gammel sjarm og moderne linjer. Lager ogs\u00e5 artige ting til hjemmet og gaver til andre.\n\n 17. november 2008 kl. 16:47    \n\n \n\nroseloveblog sa...\n\nHeia\\!  \n  \n1.Roselove  \n2.http://roseloveblog.blogspot.com/  \n3.ROll 3  \n4.Har hatt blogg f\u00f8r p\u00e5 Vg men ser de fleste er p\u00e5 Google. Selv om jeg er skremt over hvor flott de fleste har det og hvor flinke de er. Mistet selvtillitten av det. pr\u00f8ver \u00e5 blogge igjen litt i vinter s\u00e5 f\u00e5r vi se. Jeg er hekta p\u00e5 interi\u00f8r i Roll 1 kategori. Elsker loppis,h\u00e5ndarbeid og har en kjempestor hage i tillegg. Har ikke god r\u00e5d til \u00e5 f\u00e5 det jeg \u00f8nsker, men pr\u00f8ver \u00e5 utnytte mulighetene. Vil ha det koselig og ryddigt rundt meg.Leser blogger nesten hver da.\n\n 17. november 2008 kl. 19:56    \n\n\n\n\n\nMarte & Louise sa...\n\n1\\. MarteLouise  \n3\\. Roll 2  \n4\\. Vi er to jenter som er lidenskapelig opptatt av interi\u00f8r og design. Bloggen v\u00e5r er laget for \u00e5 inspirere hverandre og andre. Vi jobber som frilans interi\u00f8rstylister og dekorat\u00f8rer og legger ogs\u00e5 ut mye av v\u00e5rt eget arbeid.\n\n 17. november 2008 kl. 21:34    \n\n \n\n1\\. Landcharm  \n4.N\u00e5r har jeg lyst til \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 blogge. Har fulgt med p\u00e5 mange fine blogger, og f\u00e5tt mye inspirasjon. N\u00e5 h\u00e5per jeg \u00e5 kunne gi litt tilbake ogs\u00e5.  \nJeg driver nettbutikken Landcharm, og er selvsagt veldig opptatt av interi\u00f8r, med forkj\u00e6rlighet for m\u00f8bler og interi\u00f8r som har sjel og en historie.  \nMin blogg skal ikke i f\u00f8rste rekke dreie seg om butikken, men om tips, charm og stemningen i interi\u00f8r, og livet p\u00e5 landet.\n\n-2.JPG)\n\n3\\. Roll 1.  \n4\\. En blogg om interi\u00f8r, pusling inspirasjon og oppussing (og bittebittelitt om nettbutikk). Som navnet r\u00f8per g\u00e5r det i de hvite og kremete nyanser.\n\n 19. november 2008 kl. 19:53    \n\n \n\nnybegynner sa...\n\n1\\. Nybegynneren  \n2\\. http://nybegynneren.blogspot.com/  \n3\\. Roll 1  \n4\\. Har en hvit stil, liker veldig godt gamle ting og andre stiler. Elsker \u00e5 drive med hobbyting og male, og kommer til \u00e5 legge ut litt bilder av det jeg lager.. Synes interi\u00f8r er utrolig g\u00f8y\\!\n\n 20. november 2008 kl. 18:56    \n\n\n\n\n\nMiann sa...\n\n1\\. Mianns Kreative Sider  \n3\\. Roll 3  \n4\\. Interi\u00f8r og kreative ideer. Pr\u00f8ver ut ting i v\u00e5r nye hus. Liker b\u00e5de klassisk og moderne stil og blander gjerne.\n\n\n\n.jpg)\n\nJapsee sa...\n\n1\\. Huset fra 1913  \n2\\. http://www.huset1913.blogspot.com/  \n3.Roll 3  \n4\\. Jeg har lenge v\u00e6rt interi\u00f8r interresert, men etter at vi ifjor kj\u00f8pte et gammelt hus fra \u00e5r 1913 har interi\u00f8ren tatt helt over. Jeg vil gjerne sette huset tilbake til litt av den gamle stilen, med en miks av alt annet jeg liker. Bloggen min handler ogs\u00e5 litt og mat, hunden min og andre ting jeg finner inspirerende i min hverdag.  \nStilene som inspirerer mest er: Landlig, shabby, gammel fransk, romantisk og orientalsk.\n\n 21. november 2008 kl. 13:57    \n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e45b29f-76c3-4b94-a042-4c5e03bcc029"}
{"url": "https://www.nrk.no/sport/fra-fest-til-nedtur-1.1188974", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00608.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:38Z", "text": "# Fra fest til nedtur\n\nSusanna Kallur satte hele Ullevi kok med gullet p\u00e5 korthekken, men alt raknet da kj\u00e6ledeggen Kajsa Bergqvist bare m\u00e5tte n\u00f8ye seg med bronse i h\u00f8yde.\n\nKilde: *NTB*\n\n  Publisert  11.08.2006, kl. 23.07 \n  Publisert  11.08.2006, kl. 23.07 \nDet skulle bli den store svenske, bl\u00e5gule festkvelden, men det ble bare nesten.\n\nDet \u00e5pnet perfekt med Kallur p\u00e5 100 meter hekk. Hun var best i kvalifiseringen, i semifinalen og like suveren i finalen. 12,59 ga 25-\u00e5ringen en overlegen seier.\n\nEtterp\u00e5 str\u00e5lte hun av lykke.\n\nDet g\u00e5r ikke an \u00e5 beskrive med ord.\n\nHun var raskt ute med \u00e5 hylle heiagjengen p\u00e5 den stappfulle Ullevi-tribunen. Det betyr 32.000 klappsalver.\n\n\\- Det kjennes som man f\u00e5r noen ekstra muskelfibrer her inne. Er man litt nerv\u00f8s, blir man straks rolig.\n\n## H\u00f8ydedrama\n\nDet gjensto kun desserten. Bordet var dekket for regjerende europa- og verdensmester Kajsa Bergqvist. Hun var i gang allerede f\u00f8r Kallur tok sitt gull, og hun fortsatte etterp\u00e5.\n\nDa hadde hun publikums hele oppmerksomhet. Det var henne de aller fleste ventet p\u00e5.\n\nOg det startet bra. Kajsa tok 1,84 i f\u00f8rste, sto over 1,88, tok 1,92 i f\u00f8rste, sto over 1,95, tok 1,99 i f\u00f8rste og 2,01 i f\u00f8rste. Men tre andre ville ogs\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 leken. Kroatiske Blanca ogs\u00e5 2,01 i f\u00f8rste, etter ett riv p\u00e5 1,99.\n\nDet samme gjorde Venelina Veneva fra Bulgaria, og belgiske Tia Hellebaut gjorde det i annet fors\u00f8k. 2.01 var ny belgisk rekord.\n\nStemningen var elektrisk. Ingenting var avgjort. Folk ventet p\u00e5 avgj\u00f8relsen.\n\n## Avgj\u00f8relsen\n\nS\u00e5 rev Kajsa i f\u00f8rste p\u00e5 2,03. Hellebaut gikk over. Nok en belgisk rekord. der og da falt egentlig avgj\u00f8relsen. Vlasic rev. Det gjorde ogs\u00e5 Veneva. Vlasic rev i sitt annet p\u00e5 2.03, mens Veneva kom over.\n\nB\u00e5de Kajsa og Vlasic sparte sitt siste fors\u00f8k til 2,05.\n\nBergqvist \u00e5pnet med h\u00e5rfint riv p\u00e5 2.05. Hellebaut rev ogs\u00e5, men var fortsatt i f\u00f8ringen. Alle de andre m\u00e5tte over. Vlasic bommet p\u00e5 2,05. Det ga 4. plass.\n\nS\u00e5 var det Kajsa igjen. Hun bommet. Et digert NEI runget ut over stadion.\n\nDet betydde at Bergqvist bare fikk bronse. En stor nedtur for b\u00e5de henne og publikum.\n\nFlere riv fulgte, og Hellebaut tok et noks\u00e5 overraskende gull.\n\nNB: Finnen Jukka Keskisalo bidro til \u00e5 sette en skandinavisk spiss p\u00e5 kvelden med \u00e5 ta en h\u00f8yst overraskende seier p\u00e5 3000 meter hinder.\n\n## Skuffet\n\n\\- M\u00e5let mitt var gull. Det ble bare bronse. Klart jeg er skuffet, men det var bare ikke min kveld. Jeg hadde ikke marginene p\u00e5 min side, sa Kajsa Bergqvist til NRK like etter at konkurransen var over.\n\nHun var storfavoritten som sviktet denne gangen.\n\n\\- Jeg synes jeg gjorde en ganske bra konkurranse, men det holdt ikke helt til m\u00e5l. Det f\u00f8rste fors\u00f8ket mitt p\u00e5 2,05 var veldig bra. Listen kunne like godt blitt liggende, mente Bergqvist.\n\nHun sa ogs\u00e5 at hun f\u00f8lte seg b\u00e5de pigg i kroppen og skikkelig p\u00e5 hogget da hun tok fatt p\u00e5 konkurransen.\n\n\\- Jeg har i hvert fall ingenting \u00e5 skylde p\u00e5. Noen konkurranser blir som denne, uten full klaff, slo Bergqvist fast.\n\nHun sa ogs\u00e5 at hun minst kommer til \u00e5 holde p\u00e5 to \u00e5r til. Neste \u00e5r er det VM i Osaka og i 2008 er det OL i Beijing. Kajsa Bergqvist f\u00e5r flere sjanser til revansj de kommende \u00e5rene etter nedturen fredag..\n\n  Publisert  11.08.2006, kl. 23.07 \n\n\n\n### Sportsnyheter\n\n\n## Iversen bekrefter samtaler om norsk trenerjobb: \u2013 Spennende\n\nAvtroppende landslagstrener i Sverige, Ole Morten Iversen, har blitt kontaktet av landslagssjef Vidar L\u00f8fshus.\n\nAv Bj\u00f8rnar Hjellen\n\n\n\n## Ble stoppet av rigid regel \u2013 n\u00e5 f\u00e5r Kristoffersen endelig kj\u00f8re super-G\n\nHenrik Kristoffersen ble nektet \u00e5 kj\u00f8re super-G forrige sesong. Etter en 26.-plass i super-G er ogs\u00e5 han kvalifisert til \u00e5 delta i farts\u00f8velsene.\n\nAv Bj\u00f8rnar Hjellen, Fredrik Hansen og Tommy Barstein\n\n\n\n## To italienere p\u00e5grepet for drapsfors\u00f8k f\u00f8r Liverpool-kampen\n\nMerseyside-politiet har arrestert to menn fra Roma, mistenkt for drapsfors\u00f8k p\u00e5 en 53 \u00e5r gammel mann f\u00f8r Liverpools mesterligasemifinale mot Roma.\n\n  - Sjakk\n    \n    25\\. april 2018 kl. 15:07\n    \n    ## Carlsen-remis mot Karjakin\n    \n    Med sorte brikker spilte Magnus Carlsen remis mot Sergej Karjakin i Shamkir Chess i Aserbajdsjan onsdag. Partiet endte uavgjort etter 30 trekk.\n    \n    Nordmannen st\u00e5r med fem remis og \u00e9n seier etter seks runder.\n    \n    \n\n  - Tennis\n    \n    25\\. april 2018 kl. 15:00\n    \n    ## Ruud gikk videre i Italia\n    \n    Casper Ruud slo canadiske Felix Auger-Aliassime og spilte seg videre til 3. runde av Challenger-turneringen i tennis i italienske Francavilla al Mare. Ruud vant onsdagens oppgj\u00f8r 7-5, 6\u20130.\n    \n    \n\n  - Mesterligaen 2017/2018\n    \n    25\\. april 2018 kl. 14:42\n    \n    ## Fortsatt kritisk for supporter\n    \n    Liverpool-supporteren som ble sl\u00e5tt ned i supporterbr\u00e5ket f\u00f8r tirsdagens semifinale i mesterligaen mot Roma er fortsatt kritisk skadd. Den 53 \u00e5r gamle mannen kjemper for sitt liv, skriver AFP.\n    \n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68155fdc-751b-4e1e-a593-53cf256b4b8c"}
{"url": "https://www.veier24.no/artikler/soleklar-ledelse-til-mesta/195202", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:08Z", "text": "\n\n# Soleklar ledelse til Mesta\n\nMye rart skal skje om ikke Mesta f\u00e5r jobben med \u00e5 bygge om bomstasjonene i Oslo og B\u00e6rum. Mestas anbud er p\u00e5 30,426 millioner kroner. Den eneste konkurrenten er Veidekke, som vil ha 40,859 millioner for jobben.\n\n  - Anders Haakonsen\n  - Nyheter\n  - 4\\. juni 2008 - 08:54\n\nEtter at manuell innkreving p\u00e5 bomringen rundt Oslo opph\u00f8rte 2. februar i \u00e5r, har bodene st\u00e5tt \u00f8de og forlatt. N\u00e5 skal de fjernes og bomstasjonene bygges om. De nye bomstasjonene blir mindre i\u00f8ynefallende enn de gamle og de krever ingen utvidelse av vegen.\n\nKameraene som fotograferer nummerskiltene blir mer avanserte p\u00e5 de nye bomstasjonene. I dag blir bilene bare fotografert forfra, og bildene er ofte up\u00e5litelige n\u00e5r forholdene er d\u00e5rlige, for eksempel n\u00e5r det sn\u00f8r. De nye kameraene skal fotografere begge skiltene, og de skal ta fullt brukbare bilder under alle slags forhold, hvis de holder det produsenten lover.\n\nTil sammen 19 bomstasjoner i Oslo og 9 i B\u00e6rum skal bygges om. P\u00e5 to av stasjonene i Oslo skal Vegvesenet bruke det ledige arealet etter bodene til kontrollstasjoner for biler. For \u00f8vrig vil ledig sideareal stort sett bli omgjort til gr\u00f8ntanlegg. Den jobben inng\u00e5r i oppdraget som Mesta har gitt lavest pris p\u00e5. Fristen for ferdigstillelse g\u00e5r ut 1. juni neste \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f23b70f-4d12-459d-8efd-d9fa7d172e23"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1059380-Mobilnr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:47:16Z", "text": "Jepp, det har jeg gjort (m\u00f8tt han n\u00e5 da), vi hadde da \"snakket\" lenge her inn og tror jeg hadde merket hvis han var .... s\u00e5klart det er en risiko, men...\nI dagens teknologiske samfunn s\u00e5 kan en like gjerne bare holde seg til mobildata. Ingen grunn til \u00e5 gi bort mobilnummeret sitt lenger egentlig.\n\nSkjult ID med pseudonym Smarten s\u00f8. 15 mars 2015 08:19  \n\nI dagens \"teknologiske\" samfunn finner man ut det meste om en person bare ved et nick. Har glemt \u00e5 telle hvor mange jeg har klart \u00e5 finne p\u00e5 facebook, og vips et navn med nummer og adresse. Enkelte deler litt for mye info og er litt for lite orginale i sine valg av nick. Godt jeg ikke er \u00f8ksemorder.\n\nSkjult ID med pseudonym my s\u00f8. 15 mars 2015 09:53  \n\nTrenger jo ikke vite hvem folk er for \u00e5 v\u00e6re \u00f8ksemorder. Det er jo bare \u00e5 ta en \u00f8ks og g\u00e5 ut og hugge i vei, det. Rekker sikkert en hel masse f\u00f8r noen har vett til \u00e5 stoppe deg. De fleste blir jo bare st\u00e5ende og filme for \u00e5 v\u00e6re den f\u00f8rste til \u00e5 legge sensasjonen ut p\u00e5 nett.\n\nSkjult ID med pseudonym Girl s\u00f8. 15 mars 2015 09:56  \n\nHvis vi planlegger en date, s\u00e5 har jeg ikke noe i mot \u00e5 gi ut tlfnr. Synes det er hyggelig \u00e5 prate sammen p\u00e5 telefon f\u00f8r vi m\u00f8tes. Fint \u00e5 ha h\u00f8rt stemmen til mannen. :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Dean s\u00f8. 15 mars 2015 12:57  \n\nDe jentene jeg har f\u00e5tt et nummer av har stort sett hatt skjult id.\n\nSkjult ID med pseudonym aleccore s\u00f8. 15 mars 2015 14:27  \n\naldri opplevd, er dette noe nytt som har kommet?\n\nSkjult ID med pseudonym MY s\u00f8. 15 mars 2015 18:21  \n\nTakker for alle svar. F\u00e5r vel nesten bare ta det p\u00e5 feelingen:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "450b0ec0-28d8-4a21-b263-65ccf33a98ae"}
{"url": "http://norskekunsthandverkere.no/aktuelt/tone-vigeland-til-nordenfjeldske", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:06:10Z", "text": "23.01.2018\n\nAv Kristin Klette\n\n\n\n\n\nTone Vigeland, s\u00f8lvarmb\u00e5nd 1997. Foto: Guri Dahl\n\nGjennom flere ti\u00e5r har Tone Vigeland (f. 1938) v\u00e6rt en forgangsskikkelse innenfor skandinavisk smykke- og metallkunst. Hennes karriere spenner fra 1950-tallets Scandinavian Design, via kroppsn\u00e6re smykker med uvanlige materialkombinasjoner, til store romskulpturer i metall. Vigelands arbeider er representert i museumssamlinger i Norge og utlandet, og kjennetegnes av en uts\u00f8kt materialforst\u00e5else, kroppsn\u00e6rhet og et s\u00e6regent formspr\u00e5k.\n\nI anledning Vigelands 80-\u00e5rsdag viser Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum en stor retrospektiv utstilling med over 100 arbeider fra hennes karriere. Utstillingen er et samarbeid mellom Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Die Neue Sammlung og Norwegian Crafts.\u00a0\u00a0\n\n\u00a0\n### Formidlingsprogram Tone Vigeland\n\nGjennom hele utstillingsperioden vil museet ha foredrag, omvisninger og familieverksteder som er knyttet til utstillingen:\n\n27\\. januar kl: 12:00:\u00a0  \nSamtale mellom Tone Vigeland og direkt\u00f8r \u00c5shild Adsen\n\n4\\. februar kl: 14:00:\u00a0  \nS\u00f8ndagsomvisning i utstillingen\n\n8\\. februar kl: 18:00:  \nForedrag:\u00a0*Tone Vigeland \u2013 en pion\u00e9r i metall*\u00a0ved direkt\u00f8r \u00c5shild Adsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54eaefee-eb11-4b4a-90d3-98dad30c7ae8"}
{"url": "http://slitheriogra.com/bilder-4602/meksikanske-mammas-bilder-4980.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00285.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:02:53Z", "text": "# Meksikanske mammas bilder\n\nN\u00e5de kajol bilder\n\nHan har delt en rekke bilder som omtales som hysterisk morsomme, lekne og s\u00f8te noen ogs\u00e5 skumle i aviser som Huffington PostDaily MailMetro, Cosmopolitan, ABC Newsi australske, tyske, spanske og flere s\u00f8ramerikanske medier for \u00e5 nevne noen. \u00c5 by p\u00e5 seg selv er ofte hva god personlig kommunikasjon i sosiale medier handler om.\n\nLol one of my friends had this done to him on his birthday and it went all up his nose. Meksikanske mammas bilder. Cindy busby naken. Da han la ut p\u00e5 en jorden-rundt-reise tidligere i \u00e5r fant han ut at han m\u00e5tte gj\u00f8re det han kunne for \u00e5 berolige moren sin hjemme. Have been experimenting with the local Mexican bakery options.\n\nYou Know You Are Mexican If - Mexican Problems. She'll just throw it at you, and believe me, she won't miss. Legg gjerne igjen en kommentar, da blir jeg glad. Omtaler Det er ingen omtaler enn\u00e5. Jenter med store hofter. Se bruksvilk\u00e5rene for detaljer. Det oppleves ofte mer appellerende enn om man har en mer upersonlig form, sier h\u00f8yskolelektor og ekspert p\u00e5 sosiale medier, Cecilie Staude, ved Institutt for markedsf\u00f8ring p\u00e5 Handelsh\u00f8yskolen BI.\n\nWikipedia Kontakt Wikipedia Doner Wikimedia Norge. Prosjekt Stilmanual Skribentportal Underprosjekter Tinget Torget Notiser Nybegynner Tilfeldig side. En mamma gir uendelig av sin kj\u00e6rlighet og omsorg uten \u00e5 kreve noe tilbake. Da vi tok kontakt med Jonathan Kubben Qui\u00f1onez tidligere i sommer befant han seg i Bolivia, der han har kj\u00f8rt, og overlevd, den ber\u00f8mte D\u00f8dsveien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f412e92f-e928-4fff-91d6-89fec353db37"}
{"url": "https://www.bauhaus.no/kontakt-oss/bauhaus-norge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:18:35Z", "text": "# BAUHAUS Norge\n\n\n\n### BAUHAUS Profil\n\nDet f\u00f8rste varehuset er p\u00e5 Liertoppen, sydvest for Oslo. Her er ogs\u00e5 v\u00e5rt norske hovedkontor, mens kjedens videre ekspansjon, innkj\u00f8p, marketing og administrative funksjoner i det norske markedet styres fra Tilst utenfor \u00c5rhus i Danmark. Senere, i 2010, \u00e5pnet det andre varehuset i Vestby, syd\u00f8st for Oslo.\n\nDet var BAUHAUS som introduserte konseptet \"alt under samme tak\" i 1960 da det f\u00f8rste byggevarehuset \u00e5pnet i Mannheim i Tyskland. F\u00f8r den tid m\u00e5tte man som kunde bes\u00f8ke en rekke butikker for \u00e5 f\u00e5 gode verkt\u00f8y og materialer til verksted, hus og hage. N\u00e5 kunne kundene plutselig finne alt fra boremaskiner og verkt\u00f8y til maling og VVS under samme tak. BAUHAUS-konseptet var f\u00f8dt, og var da som n\u00e5 unikt\\!\n\nBAUHAUS har eksistert i 50 \u00e5r og kjeden har for lengst bevist sin levedyktighet med et bredt utvalg kvalitetsprodukter til konkurransedyktige priser, kompetent r\u00e5dgivning og god service.\n\nDet prim\u00e6re med BAUHAUS-konseptet var ideen med \u00e5 samle et stort antall spesialforretninger under samme tak. Dette var en helt ny m\u00e5te \u00e5 tenke spesialforretning p\u00e5.\n\nBAUHAUS hadde fra starten i Mannheim fokus p\u00e5 det omfattende og brede vareutvalget, den kompetente r\u00e5dgivningen, den kundeorienterte servicen, den h\u00f8ye produktkvaliteten og de lave prisene. Den dag i dag er disse serviceparametrene stadig det grunnleggende fundament for varehusene.\n\nBAUHAUS har et varesortiment p\u00e5 mer enn 120.000 varer. Varehusene har tilknyttet et stort og velassortert hagesenter. Vi f\u00f8rer et bredt og dypt sortiment i vareomr\u00e5der som belysning/elektro, VVS, verkt\u00f8y, jernvarer, malervarer, oppbevaringsl\u00f8sninger, fliser, gulvbelegg, tre-/bygningsarktikler og et kjempeutvalg av hageartikler og innen- og utend\u00f8rs planter.\n\nM\u00e5lsettingen er at BAUHAUS skal tilby bransjens suverent st\u00f8rste utvalg og yte en effektiv kundeservice. Salgsmedarbeiderne har en faglig bakgrunn i de vareomr\u00e5der de arbeider i, s\u00e5 kundene alltid m\u00f8ter en kompetent og im\u00f8tekommende betjening. Sist men ikke minst tilbyr BAUHAUS lave og\u00a0konkurransedyktige priser.\n\nHelt i pakt med BAUHAUS-konseptet er varehusene innredet med kunden i fokus. I en rekke spesialavdelinger kan kundene velge mellom mer enn 120.000 produkter. Alle plassert i et tiltalende og oversiktelig interi\u00f8r.\n\nI lyse og vennlige omgivelser f\u00f8lger kundene et innredningssystem som f\u00f8rer dem direkte til den \u00f8nskede spesialavdeling. Her s\u00f8rger en vel gjennomtenkt vareinndeling og en oversiktelig varepresentasjon for at kundene raskt og lett finner de \u00f8nskede produkter.\n\nEn bedrifts suksess kan etter v\u00e5r mening m\u00e5les p\u00e5 dens medarbeidere. Det betyr at bedriften aldri er bedre enn dens medarbeidere. Hos BAUHAUS spiller medarbeiderne derfor en meget sentral rolle.\u00a0BAUHAUS stiller store krav til medarbeiderne. Til gjengjeld er BAUHAUS en god arbeidsplass hvor det er respekt for den enkelte. Det er gode personlige utviklings- og karrieremuligheter i BAUHAUS. N\u00e5r det s\u00f8kes medarbeidere til ledende stillinger s\u00f8ker vi alltid f\u00f8rst i egne rekker.\n\nVi er overbevist om at tilfredse og motiverte medarbeidere p\u00e5 lang sikt vil sikre BAUHAUS vekst og videre suksess. Derfor er en sentral del av v\u00e5r medarbeiderpolitikk \u00e5 fremme den enkelte medarbeiders kreative initiativer og lyst til \u00e5 ta ansvar.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96bc099b-7ddb-4a0f-802a-1fbc48be7e35"}
{"url": "https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/pasta-og-ris/klassisk-bibimbap", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00392.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:27Z", "text": "# Klassisk bibimbap\n\n  - # Utf\u00f8relse\n    \n    Enkel\n\n  - # Tid\n    \n    40 min\n\nBibimbap betyr \"blandet ris\", og er Koreas svar p\u00e5 pytt-i-panne eller fried rice. Kokt ris serveres i en bolle toppet med marinert kj\u00f8tt, sesongens gr\u00f8nnsaker, egg og kimchi. Retten skal v\u00e6re fargerik og hver ingrediens har gjerne en gitt symbolikk. Uansett smaker det veldig godt\\!\n\n## Ingredienskalkulator\n\n# Antall porsjoner\n\n# Ingredienser\n\n|      |                                             |\n| ---- | ------------------------------------------- |\n| 5 dl | vann                                        |\n| 1 ts | salt                                        |\n| 3 dl | jasminris (eventuelt 4-5 dl ferdigkokt ris) |\n| 1 ss | sesamfr\u00f8                                    |\n\n# CHILISAUS\n\n|      |                                                    |\n| ---- | -------------------------------------------------- |\n| 1 ss | soyasaus                                           |\n| 1 ss | riseddik                                           |\n| 1 ss | brunt sukker                                       |\n| 1 ss | chilipasta, gjerne gochujang (Koreansk chilipasta) |\n| 1 ts | sesamolje                                          |\n\n# SYLTET AGURK\n\n|       |           |\n| ----- | --------- |\n| 1 stk | agurk     |\n| 1 ss  | riseddik  |\n| 1 ts  | sesamolje |\n| \u00bd ts  | salt      |\n| \u00bd ts  | sukker    |\n\n# MARINERT BIFF\n\n|       |              |\n| ----- | ------------ |\n| 2 ss  | chilisaus    |\n| 1 ss  | soyasaus     |\n| 1 ts  | brunt sukker |\n| 1 ss  | sesamfr\u00f8     |\n| 400 g | biffstrimler |\n\n# EGGEOMELETT\n\n|       |                               |\n| ----- | ----------------------------- |\n| 4 stk | egg                           |\n| 4 ss  | Tinemelk\u00ae Lettmelk 1,2 % fett |\n| \u00bd ts  | salt                          |\n| \u00bd ts  | pepper                        |\n| 2 ss  | TINE Meierism\u00f8r               |\n\n# TOPPING\n\n|       |                       |\n| ----- | --------------------- |\n| 100 g | sopp, gjerne shiitake |\n| 1 ss  | TINE Meierism\u00f8r       |\n| 150 g | frisk spinat          |\n| 1 ts  | sesamolje             |\n| 1 ss  | sesamfr\u00f8              |\n| 2 stk | gulr\u00f8tter             |\n\n# TIL SERVERING\n\n|      |                                 |\n| ---- | ------------------------------- |\n| 4 ss | TINE Lettr\u00f8mme 18 %             |\n| 4 ss | kimchi (se lenke til oppskrift) |\n\n# Slik gj\u00f8r du det\n\n## \n\n1.  R\u00f8r sammen soyasaus, riseddik, brunt sukker, chilipasta og sesamolje til en saus.\n2.  Lag marinade ved \u00e5 blande chilisaus, soyasaus og brunt sukker. Vend inn stimlet biffkj\u00f8tt og la marinere i ca. 30 minutter.\n3.  Kok opp vann og salt. Skyll risen godt i kaldt vann. Ha risen i det kokende vannet med sesamfr\u00f8, legg p\u00e5 lokk, skru ned varmen p\u00e5 veldig lav og la risen dampe under lokk til al dente, 15-20 minutter. La dampe av seg uten lokk og r\u00f8r risen opp med en gaffel til luftig.\n    # Tips:\n    Har du ferdigkokt ris er det perfekt \u00e5 bruke i denne retten. Varm risen opp i en gryte p\u00e5 lav varme med litt olje, sesamfr\u00f8 og ev. litt soyasaus.\n4.  Skj\u00e6r agurken i tynne skiver, gjerne med en mandolin, og vend med riseddik, sesamolje, salt og sukker. La st\u00e5 \u00e5 trekke i ca. 15 minutter. Vend av og til. \n5.  Pisk egg, melk, salt og pepper sammen og stek i en varm panne med sm\u00f8r. R\u00f8r litt rundt til egget begynner \u00e5 sette seg. Senk varmen, legg p\u00e5 lokk og stek til egget har satt seg og den er gyllen under. Snu omeletten, gjerne ved \u00e5 vende den over p\u00e5 en tallerken og skli den ned i pannen igjen, og stek omeletten videre. Del i biter.\n6.  Del sopp i skiver og fres i en varm panne med sm\u00f8r til gylne. Sett til side. Fres spinaten myk, i samme panne som du stekte soppen, smak til med sesamolje og dryss over sesamfr\u00f8. Sett til side. Fres kj\u00f8ttet med marinaden raskt i samme panne p\u00e5 h\u00f8y varme til akkurat gjennomstekt.\n7.  Riv gulrot. Fordel kokt ris i serveringsboller og topp med stekt kj\u00f8tt, omelett i biter, syltet agurk, revet gulrot, spinat og stekt sopp. Avslutt med en klatt r\u00f8mme, kimchi og resten av chilisausen.\n    # Tips:\n    Se her for oppskrift p\u00e5 hjemmelaget kimchi.\n\n# Tips:\n\nDu kan i teorien toppe bibimbap med ingredienser du liker eller har. Bruk gjerne rester fra dagen f\u00f8r eller bytt ut oksekj\u00f8tt med frest kj\u00f8ttdeig, strimlet kylling eller hold den helt vegetar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c2e1aa2-1e03-49ef-b361-4e7050b5a62d"}
{"url": "http://www.pinotex.no/pinotex-dor-og-vindusmaling/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:26:58Z", "text": "# Pinotex D\u00f8r- og vindusmaling\n\n### Best i test\n\nDanish Technological Institute har testet blocking\\* egenskapene p\u00e5 mange d\u00f8r- og vindusmalinger fra ulike nordiske malingsleverand\u00f8rer. Resultatet viser en klar seier for Pinotex D\u00f8r- og vindusmaling. Den f\u00e5r sluttkarakteren \"Perfekt\". Dette inneb\u00e6rer at du kan kjenne deg trygg n\u00e5r vi sier at du kan gj\u00f8re malejobben ferdig og lukke d\u00f8r og vindu samme dag.\n\n\n\n\\* Blocking = Klebrighet mellom de malte overflatene \u2013 i dette tilfelle n\u00e5r overflaten er klebefri og\u00a0du kan lukke d\u00f8r og vindu.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59c1e1fb-5db5-4602-b199-239405b91a0e"}
{"url": "https://siljeblomst.wordpress.com/2011/11/06/dette-synes-jeg-om-we-have-always-lived-in-the-castle-av-shirley-jackson/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:33:46Z", "text": "# Dette synes jeg om: We Have Always Lived in the Castle av Shirley\u00a0Jackson.\n\n Publisert i B\u00f8ker, Bokanmeldelse, Skumlerier, Terningkast 5   by siljeblomst \n\n\n\nMary Kathrine \u00abMerricat\u00bb Blackwood er 18 \u00e5r og bor sammen med s\u00f8steren Constance og onkelen Julian i det gamle og \u00e6rverdige Blackwood huset. Resten av familien ble drept under mystiske omstendigheter 6 \u00e5r tidligere, og de tre gjenlevende pr\u00f8ver \u00e5 leve s\u00e5 godt de kan p\u00e5 sitt noe spesielle vis. De isolerer seg i veldig stor grad og det er kun Merricat som beveger seg utenfor eiendommen to ganger i uka for \u00e5 handle mat og l\u00e5ne b\u00f8ker. Constance ikke har v\u00e6rt utenfor hagen p\u00e5 6 \u00e5r,og onkel Julian lever fremdeles i fortiden og jobber med \u00e5 dokumentere hendelsen som drepte kona hans og store deler av Blackwood familien.\n\nDa fetteren Charles plutselig en dag dukker opp og flytter inn, settes det i gang store f\u00f8lelser og krefter som bare m\u00e5 kulliminere i tragedie.\n\n*We Have Always Lived in the Castle* ble skrevet av Shirley Jackson i 1962, og blir ansett som et moderne klassiker. Det er et verk som g\u00e5r i dybden p\u00e5 et veldig forstyrret sinn og beskriver hva som skjer n\u00e5r noe uforutsett kommer inn i en ellers ordnet og rutinemessig hverdag.\n\nHovedpersonen er Mary Kathrine, eller Merricat som hun blir kalt. Det er ogs\u00e5 hun som er historiens forteller. I det f\u00f8rste kapittelet reagerte jeg veldig p\u00e5 den heseblesende m\u00e5te hun fortalte om en \u00abvanlig\u00bb handledag i landsbyen. Setningene er lange med mange innskutte bisetninger, de oppleves som oppramsende og ganske repetitive. Etterhvert ble jeg vant til denne skrivem\u00e5ten, og jeg ser at det er et grep som gj\u00f8r historien intens fra f\u00f8rste side.\n\nDet blir tidlig klart at Merricat og de andre fra Blackwood huset ikke er godt likt i landsbyen. Merricat opplever at landsbyfolkene spotter henne og mobber henne. Landsbyen er noe som hun f\u00f8ler som utrygt, og hun slapper ikke av f\u00f8r hun er tilbake p\u00e5 stien som f\u00f8rer til Blackwood. Vi lesere f\u00e5r aldri noe klart svar p\u00e5 hvorfor landsbyboerne hater Blackwood \u2013 familien s\u00e5 intenst, men det hintes om at det er noe de alltid har gjort.\n\nMerricat er ei jente som misliker endringer sterkt og som gj\u00f8r alt hun kan for \u00e5 beskytte seg selv og de som er igjen av familien. Hun har trylleord som hun ikke m\u00e5 si h\u00f8yt, og hun graver ned gjenstander som hun anser som sterke og som kan beskytte de hun er glad i. Selv om hun er 18 \u00e5r, s\u00e5 synes jeg at hun oppf\u00f8rer seg som om hun er mye yngre. Hun liker blant annet \u00e5 fly ustelt rundt med katten sin Jonas \u2013 som hun for\u00f8vrig har mange samtaler med. I starten opplevde jeg henne som en sm\u00e5s\u00e6r sn\u00e5ling, men det blir tydeligere og tydeligere at Merricat er ei jente med flere hemmeligheter og som sliter veldig med \u00e5 forholde seg til verden utenfor.\n\nS\u00f8steren, Constance, er ogs\u00e5 en karakter som sliter med psyken. Hun t\u00f8r ikke bevege seg utenfor hagen sin, og har trekk som minner meg om agorafobi. Hun er der for s\u00f8steren og jeg opplever henne nesten som selvutslettende i forhold til \u00e5 ta p\u00e5 seg alt ansvar og all skyld. Hun er ikke \u00abvill\u00bb slik som Merricat, men mer som en mor som tar vare p\u00e5 barnet sitt. Hun beskytter s\u00f8steren mot en verden som Merricat ikke ville taklet. Det blir ogs\u00e5 etterhvert klart at jentene deler en hemmelighet som knytter dem veldig sterkt sammen.\n\nS\u00f8strene Blackwoods idylliske, om enn noe forskrudde, tilv\u00e6relse snus p\u00e5 hodet n\u00e5r fetteren Charles kommer p\u00e5 bes\u00f8k. Han er beskrevet som en ganske ufordragelig og grisk mann, og hans inntreden skaper en s\u00e5 stor endring i Merricat sin hverdag, at hun tyr til ekstreme ting for \u00e5 f\u00e5 ham ut.\n\nSom jeg nevnte i et tidligere innlegg, s\u00e5 beskrives *We Have Always Lived in the Castle* av Shirley Jackson som en ganske forstyrrende og foruroligende historie. Og det er jeg helt enig i at den er. Merricat er nok en av de mest up\u00e5litelige fortellerne jeg har v\u00e6rt bort i, og jeg kunne ikke en eneste gang gjennom lesingen v\u00e6re helt sikker p\u00e5 at det som skjedde virkelig skjedde, men uansett s\u00e5 er det Merricat sin opplevelse vi f\u00e5r ta del i. Dette gjorde det til en spennende og intens lesing.\u00a0 Jeg syntes det var skremmende \u00e5 lese om hvordan hun opplever at den trygge verdenen hennes, Blackwood \u2013 eiendommen, plutselig blir invadert av fremmede, og hvordan det gj\u00f8r at hun p\u00e5 sett og vis blir dyttet over kanten. Jeg likte \u00a0Merricat godt; hun var vittig, fantasifull og p\u00e5 sin egen m\u00e5te l\u00f8sningsorientert.\n\n*We Have Always Lived in the Castle* er en spennende, skremmende, foruroligende, vittig, gotisk og sm\u00e5spr\u00f8 roman som jeg vil anbefale til alle som liker slikt. Det er den f\u00f8rste romanen jeg har lest av Shirley Jackson, men det vil ikke bli den siste \u2013 *The Haunting of Hill House* er allerede puttet p\u00e5 \u00f8nskelista mi\\!\n\nDette var for\u00f8vrig den f\u00f8rste romanen jeg leste p\u00e5 Kindelen min, og det var en veldig god leseopplevelse p\u00e5 den m\u00e5ten ogs\u00e5 \ud83d\ude42\n\n### *Relatert*\n\n## 10 kommentarer om \"Dette synes jeg om: We Have Always Lived in the Castle av Shirley\u00a0Jackson.\"\n\n1.   Silje\n    \n    november 7, 2011, 10:39\n    \n    Denne h\u00f8res spennende ut og skal skrives p\u00e5 leselisten min. Likte veldig godt tittelen ogs\u00e5.\n    \n2.   Mari - Flukten fra virkeligheten\n    \n    november 7, 2011, 11:57\n    \n    Jeg liker lyden av denne, men jeg er litt redd for \u00e5 bli skremt (igjen\\! pyse vet du):)\n    \n3.   Bokelskerinnen\n    \n    november 7, 2011, 12:22\n    \n    Denne fikk jeg lyst til \u00e5 plukke opp snart \ud83d\ude42 Er i veldig gr\u00f8sser \u2013 hum\u00f8r om dagen, blir alltid det n\u00e5r det er gr\u00e5tt og trist v\u00e6r.\n    \n4.   siljeblomst\n    \n    november 7, 2011, 17:56\n    \n    @Silje: Jeg synes at tittelen passer veldig godt til handlingen.  \n    @Mari: Den er skremmende p\u00e5 en psykologisk m\u00e5te, s\u00e5 dersom du liker slike b\u00f8ker, s\u00e5 anbefaler jeg den veldig.  \n    @Bokelskerinnen: Jeg har The Haunting\u2026 p\u00e5 \u00f8nskelista mi, og skal helt klart lese den innen \u00e5ret er omme \ud83d\ude42 H\u00e5per du vil like We have always lived in the castle.\n    \n5.   Lines bibliotek\n    \n    november 9, 2011, 10:35\n    \n    Herlig omtale\\! N\u00e5 ble jeg enda mer nysgjerrig p\u00e5 Jackson. Rekker neppe \u00e5 lese noe av henne i \u00e5r, men ser heller frem til din omtale av The Haunting:-)\n    \n      -  siljeblomst\n        \n        november 9, 2011, 21:59\n        \n        Takk, Line \ud83d\ude42 Jeg f\u00e5r nok ikke lest den f\u00f8r neste \u00e5r, men det er jo ikke s\u00e5 lenge til \ud83d\ude09\n        \n6.   Sherlockianeren\n    \n    november 9, 2011, 16:45\n    \n    Flott anmeldelse\\! N\u00e5 fikk jeg lyst til \u00e5 lese Jackson igjen\\! Jeg anbefaler deg p\u00e5 det varmeste \u00e5 lese \u00abThe Haunting og Hill House\u00bb. Ekkel, foruroligende, en ekte sp\u00f8kelseshistorie.\n    \n    I samme slengen vil jeg anbefale deg en novelle av Shirley Jackson, \u00abA Visit\u00bb (1952). Den er i samme stil som b\u00f8kene hennes: Foruroligende, rokker ved tilv\u00e6relsen, og med en overraskende slutt. Jeg fant den i en antolog fra Penguin som heter \u00abAmerican Supernatural Tales\u00bb. Masse bra noveller i den\\!\n    \n      -  siljeblomst\n        \n        november 9, 2011, 22:12\n        \n        Tusen takk, s\u00e5 hyggelig \ud83d\ude42 Og tusen takk for tips, n\u00e5 fikk jeg enda mer lyst til \u00e5 kaste meg over The Haunting\u2026\\! Novellen skal ogs\u00e5 sjekkes ut, h\u00f8res egentlig ut som en antalogi som jeg b\u00f8r f\u00e5 tak i,\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf8fa97c-8a7f-437e-9168-a7b3946ea76b"}
{"url": "http://www.louiseslilleverden.no/en-sondag-i-geometriske-former/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:25:58Z", "text": "# En s\u00f8ndag i geometriske former\n\n** Louise** 8. april 2018 8. april 2018\n\n\n\nDet har regnet her i dag, og da m\u00e5tte barna aktivisers inne.\n\nSanne satt fast i et dataspill med noen ulver som heter Roblox, og Gabriel var grinete fordi hun ikke ville leke med han.\n\nHeldigvis hadde mutter\\`n her et ess i erme ved navn *Magna-Tiles*.\n\n48 stk ulike geometriske og fargerike former med magneter i enden lokket smilet frem hos den matteglade 7-\u00e5ringen.\n\n\n\nDisse figurene gir et hav av muligheter. Han bygget b\u00e5de borg, hus og bil.\n\n\n\nMens jeg s\u00e5 han bygge de ulike konstruksjonene slo det meg at det ligger mye l\u00e6ring i dette her. Man l\u00e6rer hva de ulike formene heter og hvordan de danner tredimensjonale figurer om man bare setter de rett sammen.\n\n\n\nDe tar liten plass n\u00e5r de er samlet, s\u00e5 denne st\u00e5r slik i hyllen hans n\u00e5r de ikke er i bruk.\n\n*Magna-Tiles f\u00e5r du kj\u00f8pt hos Lekeakademiet.no. Ta en titt HER*\n\nJeg liker denne nettbutikken godt fordi den tilbyr leker med fokus p\u00e5 l\u00e6ring og utvikling hos barn. Mine barn begynner \u00e5 bli store og setter dermed h\u00f8yere krav til lekenes funksjon. I denne nettbutikken finner jeg alltid leker som ikke alle butikker har, og i tillegg passer sortimentet til begge barnas alder.\n\nVel verdt et bes\u00f8k \ud83d\ude42\n\n\n\n### ** 2 Comments:\n\n1.  \n    \n    Linn/FruBevers Hverdag som daglig leder i fam. O.J.\n    \n    9\\. april 2018 at 19:42\n    \n    Tommel opp for en super nettbutikk \ud83d\udc4f\ud83c\udffb\ud83d\udc4f\ud83c\udffb  \n    Jeg digger den\\! De har masse supert\\!\n    \n    Og mini magneter er super morsomt\\! Det syns jeg ogs\u00e5\\! Jeg er minst like ivrig som barna n\u00e5r det kommer til lek med disse\\! Kreativt, morsomt og utfordrende\\!  \n2.  \n    \n    Monica BJ\n    \n    11\\. april 2018 at 19:35\n    \n    Takk for tips \ud83d\ude42  \n    Ungene her har ogs\u00e5 pr\u00f8vd slikt en gang, og elska det \ud83d\ude42  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3990b66c-a7a0-4386-b01b-327837f98863"}
{"url": "http://partnertours.no/vaare-reisemal/363/alicante", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00441.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:46Z", "text": "# Alicante\n\n## Alicante\n\n**ALICANTE er hovedstaden i provinsen Alicante som ligger i den s\u00f8rlige Valencia-regionen ved Middelhavet. Byen ble grunnlagt av grekerne i 324 f. Kr, deretter erobret romerne Alicante, Hannibal skal ogs\u00e5 ha losset sine elefanter her innen maurerne kom.**  \n  \nByen ble gjenerobret i 1247 som en del av kongeriket Castilla, senere Arag\u00f3n. Kystomr\u00e5det Costa Blanca et popul\u00e6rt feriem\u00e5l, og byen Alicante er et mekka n\u00e5r det gjelder god mat & egenprodusert vin, fyrrige flamenco rytmer, shopping- om markedsomr\u00e5der, museum med bl.a. Picasso sine verk, fortauskaf\u00e9er og folkeliv.  \n\n*Og ikke for \u00e5 glemme de flotte strendene denne kystlinjen tilbyr..\\!*\n\n  \n### ** Tusen takk for en fantastisk tur, alt fungerte glimrende\\! Konferansedelen, middagene, guidene og all logistikk, ingenting kunne v\u00e6rt gjort annerledes. **\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "473a1825-083e-42a7-b5fb-839b3d5af2a6"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/skjebnes%C3%B8strene-eleanor-brown-9788279005001", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:32Z", "text": "| Forfatter:      | Eleanor Brown     |\n| Innbinding:     | Innbundet         |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2012              |\n| Antall sider:   | 378               |\n| Forlag:         | Pantagruel        |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l            |\n| Originaltittel: | The weird sisters |\n| Oversatt av:    | Aspen, Nina       |\n| ISBN/EAN:       | 9788279005001     |\n| Kategori:       | Romaner           |\n\n##### Omtale Skjebnes\u00f8strene\n\n \"Det finnes ikke et problem som ikke et l\u00e5nekort p\u00e5 biblioteket kan l\u00f8se.\" M\u00f8t s\u00f8strene Cordy, Rose og Bean. Tre s\u00f8stre i tredve\u00e5rene som elsker hverandre, men som ikke liker hverandre s\u00e6rlig godt. Familien Andreas har en stor lidenskap i livet: b\u00f8ker. Som svoren bokelsker snakker faren, en velkjent professor i Shakespeare, n\u00e6rmest utelukkende i vers. Den eksentriske familien blir gjenforent n\u00e5r de tre sv\u00e6rt ulike s\u00f8strene reiser hjem. Det s\u00f8strene forteller hverandre, og seg selv, er at de er kommet hjem fordi moren er blitt syk. Den egentlige grunnen er at alle tre har mislykkes i livet: Den mellomste s\u00f8steren er tatt i underslag og den yngste s\u00f8steren er blitt gravid uten \u00e5 vite hvem som er barnets far. N\u00e5 \u00f8nsker de \u00e5 slikke sine egne s\u00e5r og begrave sine hemmeligheter. De innser etter hvert at det de tidligere fors\u00f8kte \u00e5 r\u00f8mme fra: hverandre, den lille hjembyen, seg selv - kan ende opp med gi dem mer enn det de noensinne hadde forventet.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43e43dcd-3a0d-4629-b7ba-c6b27e1c6087"}
{"url": "http://littleeataly.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:26:48Z", "text": "## Om Little Eataly\n\nOpplev Italia, uten \u00e5 m\u00e5tte reise dit\n\nP\u00e5 Little Eataly \u00f8nsker \u00e5 gi deg en f\u00f8lelse av \u00e5 komme til Italia i alle sanser, smaker og inntrykk. Derfor har vi kombinert interi\u00f8r, farger, stemning og meny p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at stedet oppleves som en frodig og koselig cafe p\u00e5 et italiensk gatehj\u00f8rne.  \n  \nKom innom for en ekte steinovnsbakt italiensk pizza, et glass vi eller en kjapp espresso.  \n  \nBenvenuto\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a4f719b-1097-4fa3-9385-4999707a67ae"}
{"url": "https://www.nettavisen.no/nyheter/se-missenes-bikinibilder/414521.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:58:10Z", "text": "Foto: Karoline Nakken\n# Se missenes bikinibilder\n\nMiss Norway, Karoline Nakken, kom p\u00e5 5. plass i World Bikini Model 2005. Her er Karolines egne bilder.\n\n(SIDE2): I bikinikonkurransen som ble holdt p\u00e5 Malta kom Karoline p\u00e5 5. plass, men kom til gjengjeld p\u00e5 1. plass i sidekonkurransen som arrang\u00f8rstedet Casino Dragonara holdt.\n\nDer fikk hun den treffende tittelen \u00abWorldBikiniModel Queen of Dragonara Casino\u00bb.\n\n\\- De som driver stedet likte henne aller best, og det er jo viktig. Et godt tegn, sier missesjef Geir Killingland til Side2.\n\nI hovedkonkurransen, der 40 bikinimodeller deltok, kom hun p\u00e5 5. plass Alina Gheorghe fra Romania, Michelle de Carle fra Kanal\u00f8yene, Genevieve Duarte fra S\u00f8r-Afrika og Martyna Pzonka fra Polen.\n\n\\- En 5. plass er jo sv\u00e6rt bra. Det er jo tross alt f\u00f8rste gangen hun er med, sier Killingland.\n\nKaroline har lagt ut sine private bilder p\u00e5 sin mobilblogg - klikk her for \u00e5 se mer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "171f57a7-00b2-4011-b35e-b5ebc09709f0"}
{"url": "https://arbinn.nho.no/arbeidsrett/permittering/alle-qa-permittering/kan-jeg-forlenge-en-allerede-iverksatt-permittering/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:57:40Z", "text": "# Kan jeg forlenge en allerede iverksatt permittering?\n\n**Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar,** Permittering\n\n## Oppdatert 23.08.2016 av Tone Furuseth \u00a0\n\nJa, i utgangspunktet kan en iverksatt permittering forlenges innenfor fristen p\u00e5\u00a0totalt 52 uker i l\u00f8pet av de siste 18 m\u00e5neder. (Det gjelder l\u00f8nnsplikt de f\u00f8rste to ukene (ti arbeidsdagene), og etter 30 uker uten l\u00f8nn inntrer en ny periode p\u00e5 en uke (fem dager) med l\u00f8nnsplikt.) Dette er selvsagt dersom permitteringen er gitt \"inntil videre\" eller det er tatt forbehold om forlengelse. Ogs\u00e5 n\u00e5r sluttidspunktet er angitt omtrentlig eller usikkerhet om sluttidspunktet er markert for eksempel ved \u00e5 angi permittering \"i f\u00f8rste omgang\" el., kan permitteringen forlenges uten nytt varsel.\n\nDersom permitteringens varighet uttrykkelig er angitt til en bestemt dato eller et bestemt antall dager/uker, vil det nok v\u00e6re n\u00f8dvendig med en ny dr\u00f8ftelse med de tillitsvalgte og deretter et nytt varsel om forlengelsen. Gj\u00f8res dette i tide skulle det derimot ikke utl\u00f8se noen ny arbeidsgiverperiode.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e8fdbb9-877a-483a-9568-3205de779c15"}
{"url": "http://akkurat-passe.no/om-oss/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:57:36Z", "text": "Nettbutikken Akkurat-Passe.no selger trendy kl\u00e6r med litt ekstra livvidde som passer til barn i alderen 6-16 \u00e5r (130cm-170cm).\n\nAlle vet at det er viktig \u00e5 ha kl\u00e6r som passer. Kl\u00e6r som vi f\u00f8ler oss vel i, og som vi f\u00f8ler oss fine i. Mange barn opplever vonde episoder n\u00e5r de pr\u00f8ver kl\u00e6r fordi de ikke passer inn i vanlige barnest\u00f8rrelser. Kl\u00e6rne blir ofte for trange eller de blir for lange n\u00e5r man m\u00e5 g\u00e5 opp i st\u00f8rrelser.\n\nDet er vondt \u00e5 st\u00e5 i pr\u00f8verommet med kl\u00e6r som ikke passer rundt livet eller i lengden. Som barn er det viktig \u00e5 f\u00f8le at man ikke skiller seg ut. Man vil gjerne f\u00f8le seg like fin og kul som vennene sine. Kl\u00e6r er viktig for selvf\u00f8lelsen, og m\u00e5let v\u00e5rt er at alle barn skal finne glede i \u00e5 f\u00e5 moteriktige kl\u00e6r som passer.\n\nDerfor tilbyr vi n\u00e5 de danske kvalitetsmerkene X-BOYZ og X-GIRLZ i v\u00e5r nettbutikk. Kjerneproduktet i kolleksjonen er jeans som er fulle av kule detaljer, og romslige leggings , men viktigst av alt er den gode passformen. I alle jeans og bukser brukes det lycra som gir en ekstra stretch og som gj\u00f8r buksene komfortable.\n\nI tillegg selger vi gensere, T-skjorter, kjoler, tunikaer, topper, jakker, skjerf, belter og sweatshirts. Kl\u00e6r for alle anledninger, hverdag og fest. Vi kan tilby seks kolleksjoner i \u00e5ret: v\u00e5r, tidlig sommer, sommer, skolestart, vinter og jul. Man kan selv mikse og matche produktene, og variere og sette sammen slik man vil etter eget \u00f8nske.\n\nKleskolleksjonen har perfekt passform for runde barn som trenger kl\u00e6r med litt mer livvidde, og alle detaljer er n\u00f8ye overveid i designprosessen. Kl\u00e6rne er tilpasset rundere kropper, og gir god bevegelsesfrihet uten at det g\u00e5r p\u00e5 bekostning av trender eller moter.\n\nVi \u00f8nsker oss forn\u00f8yde kunder og glade barn.  \nKL\u00c6R SOM PASSER = GLADE BARN\n\nHilsen \u00c5smund og Ingebj\u00f8rg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c1f3e7d-d0cb-423a-ae93-bf2759466a69"}
{"url": "http://minoldemorshus.blogspot.no/2010/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00196.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:09:44Z", "text": "    \n\n## l\u00f8rdag 25. desember 2010\n\n### Belagd med \u00e4kta guld\n\n\n\nJeg er ikke s\u00e5 glad i \u00e5 vaske. Til jul pr\u00f8ver jeg imidlertid \u00e5 ta et aldri s\u00e5 lite skippertak. Da vasker jeg til og med prismene i lysekrona p\u00e5 stua. Jeg gnikker riktignok ikke en og en for h\u00e5nd, men lampa ser likevel atskillig blankere ut n\u00e5r jeg er ferdig enn den gj\u00f8r n\u00e5r jeg begynner. Riktig julestemning blir det faktisk.\n\n  \nLysekrona er neppe s\u00e6rlig gammel. Heller ikke s\u00e6rlig eksklusiv. Postordre fra Spar Kj\u00f8p tipper jeg. Men p\u00e5 toppen st\u00e5r det *Belagd med \u00e4kta guld*. Det holder for meg.\n\n  \n13:54    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## mandag 20. desember 2010\n\n### Ubrukbar. Ikke god.\n\n*\"Ubrukbar. Ikke god.\"* Det er min oldemors dom over Alma og Alettes oppskrift p\u00e5 *Havrekjeks av gryn*. Det er med andre ord best \u00e5 spare seg bryet med \u00e5 ta fram de pressede havregrynene og hjortetaksaltet i \u00e5r.\n\n  \nEn sort mindre \u00e5 bake, alts\u00e5. Jeg skal bruke resten av kvelden p\u00e5 \u00e5 saumfare *Mat og Husstel* for flere oppskrifter med samme attest. Finner jeg seks til er julebaksten over. P\u00e5 sett og vis.\n\n23:31    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## onsdag 1. desember 2010\n\n### Julekake etter Alma og Alette\n\n\n\nI det adventstida for alvor tar til og desember melder seg til tjeneste, sveiper tankene hen til julebaksten. Skal jeg v\u00e6re \u00e6rlig overlater jeg det meste av den til andre - det har sine fordeler \u00e5 feire jul heime hos mor - men fra tid til annen tas bakeforklet fram ogs\u00e5 her i g\u00e5rden.\n\n  \nAlma og Alette, forfatterne bak den oppdragende boka *Mat og Husstel* fra 1920, har f\u00e5tt kvile i skuffen ei stund. P\u00e5 tide \u00e5 slippe dem ut n\u00e5 som det snart er jul:\n\n***\"Julekake, finere***\n\n******  \n\n*1 l. nysilt melk,*\n\n*60 - 80 gr. gj\u00e6r,*\n\n*400 gr. sm\u00f8r,*\n\n*375 gr. sukker,*\n\n*1/2 teske st\u00f8tt kardemomme (6 sykker),*\n\n*hvetemel,*\n\n*250 gr. stenfrie rosiner,*\n\n*250 gr. sukat.\"*\n\n**  \n\nDe har nok sluppet opp for nysilt melk p\u00e5 samvirkelaget i disse f\u00f8rjulstider, men ellers virker ingrediensene kurante. Selve blandeprosessen synes jeg imidlertid ser noe omstendig ut.\n\n*\"Melken varmes opp til den blir lunken, og endel av det sigtede mel has i til en l\u00f8s deig, der arbeides godt. Gj\u00e6ren utr\u00f8res i litt sukker eller melk og blandes godt i deigen. Den tild\u00e6kkes og s\u00e6ttes paa et varmt sted for at \u00e6se til sin dobbelte st\u00f8rrelse. Naar den er f\u00e6rdig\u00e6st, tils\u00e6ttes det smeltede sm\u00f8r (men ikke for varmt), sukker og den st\u00f8tte kardemomme. Deigen arbeides godt under tils\u00e6tning av mere mel, til den blir passe fast til utbakning, og faar atter \u00e6se opp.\"*\n\nTakk og lov for elektriske eltemaskiner. For som Alma og Alette bemerker i parentes:\n\n  \n\"*(Jo bedre deigen blir arbeidet, desto bedre blir bakverket.)\"*\n\nN\u00e5r man har kommet s\u00e5 langt, er det bare selve rosinen i julekaka igjen, s\u00e5 \u00e5 si:\n\n*\"N\u00e5r deigen er ferdig\u00e6st, deles den i 2 - 3 dele efter som man vil ha kakerne store eller smaa. De rensede, skyllede og t\u00f8rrede rosiner og den i smaa terninger opskaarne sukat blandes og arbeides ind i deigen, der formes til runde glatte kaker. De s\u00e6ttes paa melet plate. Naar kakerne er godt op\u00e6ste, skj\u00e6res et let snit rundt midten. De oversm\u00f8res med egg og stekes i middelvarm ovn 3/4 - 1 time efter st\u00f8rrelsen.\"*\n\nDeretter avslutter Alma og Alette med et par siste tips:\n\n  \n*\"Til hverdags kan rosiner og sukat godt undv\u00e6res i julekake.* \n\n*(I Julekakedeig has ikke kanel, da den gj\u00f8r kaken m\u00f8rk.)\"*\n\nBare s\u00e5nn i tilfelle du skulle falle for fristelsen til \u00e5 elte inn litt kanel helt til slutt.\n\n Lagt inn av  \n\nMaria - Min oldemors hus  kl. \n## onsdag 17. november 2010\n\n### N\u00e5r katten er borte...\n\n**\n\nHvis du ikke holder katt, holder du mus sier de i Finland. Det har dessverre vist seg \u00e5 gjelde i min oldemors hus ogs\u00e5. For ei tid tilbake la jeg merke til at noen hadde forsynt seg av br\u00f8dskalken som l\u00e5 i matavfallsdunken i kumskapet. Ved n\u00e6rmere ettersyn viste det seg ogs\u00e5 at det som tilsynelatende s\u00e5 ut som te-grugg heller var ford\u00f8yde rester av den samme br\u00f8dskalken. En rimelig utrivelig oppdagelse.  \n  \nMed slike gjester i kumskapet m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at veien var kort fra freds\u00e6l huseier til blodt\u00f8rstig b\u00f8ddel. Skj\u00f8nt blodig har det egentlig ikke v\u00e6rt. Med innebygget erfaring fra 75 \u00e5rs patentert produksjon har *RAPP-fella* vist seg \u00e5 v\u00e6re temmelig effektiv. I f\u00f8lge reklamen er den i tillegg b\u00e5de hygienisk og h\u00e5ndterlighet. For ikke \u00e5 snakke om milj\u00f8vennlig.  \n  \n\n\n\n  \n\nJeg er ikke helt sikker p\u00e5 hva jeg synes, men innr\u00f8mmer glatt at jeg har liten evne til innlevelse i muselivet, ei heller f\u00f8ler jeg noen sorg n\u00e5r et nytt liv har g\u00e5tt tapt innenfor kumskapets tre vegger og to d\u00f8rer. Det er nemlig mer enn nok igjen der de kommer fra. Ute er eiendommen mer eller mindre perforert av musehull, i hver ei lita bakkesida og under hver ei lille skj\u00e6rtue. *Klok mus veit seg meir enn eitt hol*, visstnok. Ugh\\!  \n  \nUansett - forel\u00f8pig leder jeg kampen. Det har v\u00e6rt stille i kumskapet lenge n\u00e5.\n\n  \n## s\u00f8ndag 14. november 2010\n\n### Bl\u00e5 s\u00f8ndag\n\n\n\nEn bl\u00e5 s\u00f8ndag er absolutt \u00e5 foretrekke framfor en bl\u00e5mandag. I dag er det akkurat passelig kaldt og akkurat passelig mye sny.\n\n  \n\n\n\n\n\n\n13:05    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n Etiketter: vinter \n## torsdag 4. november 2010\n\n### Leik ikke med fyrstikker\n\n\n\nTemperaturen er mer under enn over null for tida, og det har allerede blitt fyrt mye i vedovnen p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Det kommer nok til \u00e5 g\u00e5 med mer enn ei eske fyrstikker, men med *Nitedals hjelpestikker* kan man fyre med god samvittighet. For hver eske som blir brukt g\u00e5r 3 \u00f8re til *Hjelpestikkefondet*. Ikke s\u00e5 mye, egentlig, men med tanke p\u00e5 at Nitedals er omtrent ener\u00e5dende p\u00e5 fyrstikkmarkedet antar jeg det blir noen kroner i l\u00f8pet av ett \u00e5r.\n\n  \nDe sm\u00e5 eskene har tydeligvis v\u00e6rt sett p\u00e5 som h\u00f8velig oppbevaringsplass til sm\u00e5tterier her i huset, for det ligger noen generasjoner fyrstikkemballasje rundt omkring p\u00e5 p\u00e5 loft og bod. Hva som utgj\u00f8r den store praktiske forskjellen p\u00e5 ei *bruks-eske* og ei *lomme-eske* m\u00e5 jeg si at jeg ikke helt skj\u00f8nner, men ellers er det tydelig at man er godt forn\u00f8yd med motivet. Det er nemlig ikke endra nevneverdig p\u00e5 de \u00e5rene som er g\u00e5tt mellom 1 og 3 \u00f8re.\n\n  \nI utgangspunktet var det *fyrstikkpikene* som skulle nyte godt av Hjelpestikkefondet, deretter blei slagordet *Til beste for barn og eldre*. Hva pengene g\u00e5r til i dag vet jeg ikke. Det er det Lucy Smith og en liten jury som bestemmer.\n\n  \nUansett, gode form\u00e5l eller ikke, man skal ikke leke med fyrstikker. F\u00f8lgende l\u00e6rerike historie begynner p\u00e5 side 10 i den etterhvert velsiterte kladdeboka:\n\n*\"****Leik ikke med fyrstikker***\n\n*Ivar og Ester var heime aleine. De morte seg med og tegne katter og hunder. Om ei stund fant de fram fyrstikker. F\u00f8rst laga de hus og gater. Det var morosomt. S\u00e5 gjorde de b\u00e5l som de tente p\u00e5. (fortsett side 12) *\n\n*Men f\u00f8r de visste av det var alle avisene p\u00e5 gulvet i brann. (fortsetter side 13) *\n\n*Ivar og Ester sprang ut av huset og ropte om hjelp. Men da var det forsent \u00e5 slokke ilden. Og da far og mor kom heim, sto huset deres i lys lue. Hvert \u00e5r brenner det opp mange hus her i Norge fordi att barna leiker med fyrstikker. Disse husa koster tilsammen mange millioner kroner. Derfor m\u00e5 du ikke leike med fyrstikker.\"*\n\nAbsolutt moral verdt \u00e5 f\u00e5 med seg, det der.\n\n17:43    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## s\u00f8ndag 24. oktober 2010\n\n### Skodd for enhver anledning\n\n\n\nLoftet her i huset har som kjent holdt mange skatter t\u00f8rre gjennom \u00e5renes l\u00f8p, blant anna ei relativt stor samling med gammelt fott\u00f8y. Dette paret med l\u00e6rst\u00f8vler er blant dem som har blitt tatt vare p\u00e5. Jeg skj\u00f8nner hvorfor, for dette er ikke *Made in Hong Kong*. St\u00f8vlene er handsydd av tjukt l\u00e6r. Faktisk er hele st\u00f8velen l\u00e6r, ogs\u00e5 s\u00e5len som er festa med sm\u00e5 plugger tett i tett hele veien rundt p\u00e5 undersida. St\u00f8vlene n\u00e5r til godt opp p\u00e5 leggen, og har to praktiske hemper p\u00e5 innsida slik at de skal v\u00e6re lettere \u00e5 dra p\u00e5 seg. Skaftet er litt h\u00f8yere foran, og selve skoen er temmelig romslig med plass til tjukke lester inni.\n\n  \nEttersom slike gamle l\u00e6rst\u00f8vler var p\u00e5 moten lenge f\u00f8r mi tid er jeg ikke helt sikker, men jeg tror rett og slett det er et par gamle *r\u00f8yserter*. De skulle holde fiskerne varme og t\u00f8rre p\u00e5 beina i all slags v\u00e6r, og var i bruk helt til gummist\u00f8vlene gjorde sitt inntog en gang p\u00e5 30-tallet. Hvem som har eid disse, og hvor lenge de var i bruk, vet jeg ikke. Det hadde v\u00e6rt artig og visst.\n\n  \nJeg har funnet flere interessante forklaringer p\u00e5 navnet. Ordhistorikere mener at ordet trolig kommer fra ordet *riusse* eller *reusse* som bet\u00f8d russer p\u00e5 middelalderens h\u00f8ytysk. Ordet skal visstnok ogs\u00e5 ha hatt betydninga skomaker p\u00e5 det samme spr\u00e5ket, noe som jo h\u00f8res ut som ei like god forklaring. Fiskerne som brukte st\u00f8vlene hadde imidlertid ei helt anna forklaring p\u00e5 ordet: St\u00f8vlene ble kalt *r\u00f8yserter* rett og slett fordi de kunne st\u00e5 oppr\u00f8yst av seg sj\u00f8l. \n\n  \nJeg velger nesten \u00e5 tro p\u00e5 det siste. N\u00e5 er st\u00f8vlene nemlig temmelig stive, men i sin tid blei de nok impregnert med datidens kvalitetsprodukter for et vannfast og mykt resultat - tran, tj\u00e6re og talg. Jeg tenker det holdt t\u00e5fislukta i sjakk. \n\n  \n\n\n14:16    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n Etiketter: gamle ting \n## torsdag 21. oktober 2010\n\n### Tidelibom\n\nDet snyr. Masse. Julestemning\\!\n\n20:15    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n Etiketter: vinter \n\n## s\u00f8ndag 3. oktober 2010\n\n### P\u00e5 b\u00e6rtur\n\n\n\nI motsetning til sommeren har h\u00f8sten v\u00e6rt fin. Jeg er ikke noen stor b\u00e6rplukker og det begynner dessuten \u00e5 bli seint p\u00e5 h\u00f8sten for noen b\u00e6r, men det fine v\u00e6ret frista likevel til en tur ut i lyngen med den gamle b\u00e6rplukkeren i sekken. Plukkeren er trolig av 50-tallsmodell, det var i alle fall fra den tid og ut at disse blei et vanlig hjelpemiddel under matauken p\u00e5 h\u00f8sten.\n\n  \nN\u00e5 skal det innr\u00f8mmes at det ikke blei mange b\u00e6r i plukkeren, og slett ingen i spanna. Det lille jeg fant p\u00e5 turen fylte knapt den lille koppen jeg hadde meg meg. Turen blei omtrent s\u00e5 effektivt gjennomf\u00f8rt som i den lille snutten her, fra den gamle kladdeboka fra loftet:\n\n*\"****P\u00e5 tur***\n\n*Einar og Aud skulle en dag oppi lia og plukke b\u00e6r. De skyndte seg opp i lia og de kom til tuer som var fulle av store b\u00e6r. Einar ville kikke i ett reir, men huska p\u00e5 at han ikke skulle r\u00f8re reira til fuglene. Om ei stund fikk de se ei geit og to killinger. De gikk heim med korgene fulle av b\u00e6r som mor skulle koke til saft og syltet\u00f8y.\"*\n\n  \n\nJeg hadde riktignok ikke s\u00e5 mange digresjoner underveis, ei heller s\u00e5 fulle korger. Men godt smakte det.\n\n16:45    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## mandag 20. september 2010\n\n### \u00c5 se ting fra en annen side\n\n\n\nNoen gang kan det v\u00e6re fint \u00e5 se ting fra den andre siden - f\u00e5 et nytt perspektiv p\u00e5 sakene. Se \u00f8stsiden av fjorden fra vestsiden, for eksempel, en blankstille dag p\u00e5 fjorden. Da ser man for eksempel hvilken kvit perle p\u00e5 jord man faktisk kan kalle sin. \n\n## s\u00f8ndag 12. september 2010\n\n### Det er h\u00f8st\n\n\n\nDet er ingen tvil: Det er h\u00f8st. Et dansk ordtak sier *Den som sover om h\u00f8sten, skal sulte om vinteren*. Det var med andre ord best \u00e5 komme seg ut av pysjamasen og ut i hagen i formiddag, selv om jeg ikke har s\u00e5 mye som skal h\u00f8stes. V\u00e6ret er fantastisk: Vindstille og klart, og ikke minst: 14 varmegrader.\n\n  \nJeg fikk meg en aldri s\u00e5 liten overraskelse da jeg kom p\u00e5 s\u00f8rsida av huset. Der var nemlig flere tr\u00e6r plutselig hugget og kvistet. Etter \u00e5 ha kl\u00f8dd meg i hodet noen minutter kom jeg p\u00e5 at det nok var det lokale kraftselskapet som hadde v\u00e6rt p\u00e5 ferde med linjerydding. Det verste er at det nok er ganske lenge sida, ut fra fargen p\u00e5 det visna l\u00f8vet \u00e5 d\u00f8mme. Snakk om \u00e5 f\u00f8lge med...\n\n  \nH\u00f8sten og haren har i fellesskap gjort kort prosess med de fleste av potteplantene ute i hagen, s\u00e5 jeg bestemte meg for at dagene for blomsterpryd var talte for i \u00e5r. N\u00e5 er alle pottene t\u00f8mt og satt p\u00e5 vinterplassen sin i skj\u00e5en. \n\n  \nHagem\u00f8blene har jeg imidlertid gitt en utsettelse, det ligger an til en fin h\u00f8st og mange muligheter for en liten kopp te p\u00e5 nyplatten enda. Akkurat n\u00e5, for eksempel.\n\n14:35    1 kommentar:   Linker til dette innlegget      \n\n## l\u00f8rdag 11. september 2010\n\n### \u00c5rgangsvin\n\n\n\n  \nNok ei gammel flaske fra den nypussa samlinga fra m\u00f8rkeloftet. Ogs\u00e5 denne ei av Vinmonopolets gamle slagere, type *Bordeaux Rouge.* Det dreier seg alts\u00e5 ganske enkelt om en r\u00f8dvin fra Bordeaux-distriktet i Frankrike. \n\nJeg vet med sikkerhet at flaska ikke er yngre enn 1956. Da skifta nemlig Vinmonopolet logo. Den logoen som kan ses p\u00e5 denne etiketten er den opprinnelige, den som blei introdusert samtidig med Vinmonopolet i 1922. Ringen med en V inni blei visstnok p\u00e5 folkemunne kalt *ringve*. \n\nSlik jeg har forst\u00e5tt det blei vin den gang importert p\u00e5 bulk og tappet her i Norge, og det er vel antakelig derfor vinen ikke har en mer personlig etikett enn som s\u00e5. Men samtidig: Trenger det \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 mye dill da? Jeg tipper at de som kj\u00f8pte denne flaska ikke hadde tenkt \u00e5 gi terningkast for aroma eller bouquet uansett. \n\n Lagt inn av  \n\n15:00    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## torsdag 2. september 2010\n\n### Ta en globoid\n\n\n\n  \nEtter tre dager med feber og hoste passer det utmerket \u00e5 finne fram ei gammel eske med Globoid. Eska er fra 1978 - alts\u00e5 nesten p\u00e5 min alder - men det opprinnelige innholdet har nok stillet noens smerter for mange \u00e5r sida. Grunnen til at akkurat denne eska har overlevd her i huset er nok at den n\u00e5 huser delene til et \u00f8delagt armb\u00e5nsdsur, antakelig min oldemors.\n\nProdusenten Nyegaard & Co fikk visstnok hjelp av en konditor (\\!) med erfaring fra dropsbransjen (\\!\\!) da de i 1913 klarte \u00e5 finne opp en tablett med acetylsalisylsyre som holdt seg hard i emballasjen men l\u00f8ste seg opp n\u00e5r den havna i magen. Deretter satsa firmaet steinhardt p\u00e5 markedsf\u00f8ring, og i l\u00f8pet av de kommende ti\u00e5rene blei slagordet *Ta en Globoid* nordmenns l\u00f8sning p\u00e5 alt fra hodepine til tunge depresjoner. I 1957 blei det solgt 145 millioner Globoid-tabletter her til lands.\n\nN\u00e5 til dags selges det bare noen f\u00e5 millioner. Men jeg lurer nesten p\u00e5 om jeg skal f\u00e5 tak i en pakke. Eska lover nemlig at et par tabletter lindrer b\u00e5de hodepine, tannpine, forkj\u00f8lelsesubehag og giktplager. Og alle som har hatt real influensa vet jo at da kjennes det ut som om man er ramma av - minst - alle disse symptomene p\u00e5 en gang. \n\n14:57    4 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## l\u00f8rdag 21. august 2010\n\n### Helgespecial\n\n\n\n  \n  \n\nLoftsbjelkene har holdt p\u00e5 mange hemmeligheter de siste ti\u00e5rene, blant anna ei fin samling med gamle flasker. Ikke minst er de med etikettene i behold artige. Og det burde vel passe bra \u00e5 presentere noen av Vinmonopolets gamle slagere en l\u00f8rdagskveld: *Karveaquavit, Brandy Special* og *Krydret Brennevin*. \n\n \nJeg har funnet ut at flaskene kanskje er fra krigens dager. Det var i alle fall da et par av disse sortene blei introdusert p\u00e5 markedet. I f\u00f8lge Norsk krigsleksikon var man n\u00f8dt til \u00e5 holde av alle potetene til matproduksjon under krigs\u00e5ra. Det var selvsagt d\u00e5rlig nytt for spritindustrien, men ei lovendring gjorde det mulig \u00e5 bruke sulfittsprit som basis for drikkevarene. Sulfittspriten var et biprodukt ved celluloseproduksjon, og p\u00e5 folkemunne fikk den da ogs\u00e5 betegnelsen tresprit. Etterhvert ble sulfittspriten det eneste norskproduserte brennevinet i handelen, og merker som *Borgerakevitt, Karveaquavitt, Krydret Brennevin *og *Dobbeltrenset Brennevin* blei introdusert. Selv om trespriten som teknisk produkt visstnok var helt p\u00e5 h\u00f8yde med potet- eller druebasert sprit hadde den et d\u00e5rlig rykte p\u00e5 seg. (Det kan jeg i grunnen forst\u00e5. Selv foretrekker jeg i og for seg ogs\u00e5 potetene mine ferske...)\n\nP\u00e5 tross av sitt rykte utgjorde trespriten lenge etter krigens slutt hoveddelen av Vinmonopolets egen brennevinsproduksjon, faktisk helt fram til 1970-\u00e5rene. Helt sikker p\u00e5 alderen til flaskene kan jeg alts\u00e5 ikke v\u00e6re. Det eneste jeg er helt sikker p\u00e5 er at de er tomme.\n\n Lagt inn av  \n\n18:34    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## tirsdag 17. august 2010\n\n### Skolestart\n\n\n\n  \n\nI disse dager er det skolestart for elever og l\u00e6rere. Denne fine lille sekken dukka opp under loftsbjelkene da vi rydda i 2006. Siden har den st\u00e5tt p\u00e5 loftet, men n\u00e5 passa det bra \u00e5 ta den ned for \u00e5 gi den en grundig vask. Med motiver av trafikkonstabler og vegskilt, og tekster som *fare, forsiktig, vent* er den relativt pedagogisk i seg sj\u00f8l.\n\nSekken har i sin tid tilh\u00f8rt en liten gutt som har bodd her i huset. Navnet har nok mamma eller pappa skrevet med sirlige kulepennbokstaver p\u00e5 en lapp under lokket. LMD st\u00e5r det, p\u00e5 den stipla linja der produsenten *Turi produkter* under teksten *Denne skolesekken tilh\u00f8rer* har gjort plass til den stolte eiers navn. P\u00e5 baksida har ei s\u00f8ster skrevet navnet sitt, AL, med blyant - helt sj\u00f8l. Kanskje litt misunnelig p\u00e5 den fine sekken?\n\nOm den lille gutten syntes det var stas \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen eller ikke, det vet jeg ikke noe om. *Jeg* syntes i alle fall det var veldig stas. S\u00e6rlig matematikk. Og s\u00e6rlig n\u00e5r jeg og venninna mi regna fortere enn alle de andre og m\u00e5tte f\u00e5 ekstra regnehefter med vanskeligere regnestykker. Alle skoleb\u00f8kene mine fra den tida har fram til n\u00e5 ligget p\u00e5 et annet loft et annet sted, men har n\u00e5 fulgt etter meg hit til oldemors hus. De er ganske artige \u00e5 bla igjennom; det var p\u00e5 den tida 2 + 2 faktisk blei 4.\n\n16:43    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## fredag 13. august 2010\n\n### Kall meg en krakk\n\n\n\n  \nEn krakk som denne finnes sikkert i mange gamle hus.\n\nI sin tid blei den kanskje laga for \u00e5 tjene et bestemt form\u00e5l, kanskje som sitteplass for husmorarbeid p\u00e5 grovkj\u00f8kkenet. Der sto den kanskje i noen \u00e5r, nylaga og med skinnende brun maling. Den utf\u00f8rte kanskje sin tjeneste vel, og etterhvert som malinga blei slitt blei den kanskje malt p\u00e5 nytt, kanskje med fin bl\u00e5 maling. \n\n\u00c5rene gikk, og kanskje kom ei ny tid. Kanskje var det ikke lenger bruk for krakken. Kanskje blei den avl\u00f8st av en ny, en mer moderne en, med st\u00e5lr\u00f8rbein og skaitrekk p\u00e5 setet. Kanskje blei den henvist til et annet rom, en annen tjeneste, kanskje som sagbenk p\u00e5 snekkerboden p\u00e5 loftet. Kanskje sto den der i mange \u00e5r, og fikk mange hakk og s\u00e5r. S\u00e5 blei den kanskje st\u00e5ende aleine, ubrukt. Lenge.\n\nHelt til det kanskje kom noen og tok den ut, ut i gresset, ut i sola. \n\n22:29    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## fredag 6. august 2010\n\n### Fiinbecks skrekk\n\n\n\n  \nJeg legger ut det forel\u00f8pig siste bildet i f\u00f8ljetongen av kj\u00f8kkenredskaper i dag, to gamle kjevler funnet henholdsvis i matboden og i vedskj\u00e5en (\\!).\n\nKjevler kommer vanligst i tre varianter har jeg forst\u00e5tt; glatt, med ruter og med riller. Skikkelige bakstekjerringer vet selvsagt hvilken kjevle som er best egnet til ulike form\u00e5l. Jeg vet bare at jeg helst bruker den glatte til pizzadeigen.\n\nUten sammenheng for \u00f8vrig passer det \u00e5 nevne at kj\u00e6resten kommer hjem p\u00e5 skiftfri i dag. Det betyr at skattejakten fra loft til kjeller stilles i bero noen dager.\n\n## torsdag 5. august 2010\n\n### Hjerte for vafler\n\n\n\n  \nDe fleste liker vafler. I f\u00f8lge mer eller mindre sikre kilder stammer navnet *vaffel* fra det tyske *wafel* som betyr vokskake. Rutem\u00f8nsteret som finnes i de fleste jern skriver seg helt tilbake til 1200 - 1300-tallet og skal v\u00e6re laga etter modell fra bivokskakene i bikuben. Jeg er villig til \u00e5 godta den forklaringa.\n\nN\u00e5r jeg en sjelden gang lager vafler pleier jeg \u00e5 bruke oppskrift. Det er ikke noe jeg n\u00f8dvendigvis har reklamert s\u00e5 mye med, ettersom det aner meg at det anses som sv\u00e6rt lite husmoraktig. Stor var derfor lettelsen da jeg oppdaga at Alma og Alette har tatt med ikke mindre enn tre vaffeloppskrifter i sitt utmerkede verk *Mat og Husstel;* alminnelige vafler, finere vafler og fl\u00f8tevafler. S\u00e5vidt jeg kan se best\u00e5r hele forskjellen mellom de to f\u00f8rstnevnte i om vaflene inneholder egg eller ikke (\\!?\\!).\n\nAlma og Alette har nok stekt vaflene sine i et slikt jern som jeg henta inn fra skj\u00e5en her om dagen, de anbefaler nemlig vending av jernet *\"saa at vaflerne blir pent gulbrune paa begge sider\"*. En del av de andre tipsene til stekeprosessen var imidlertid mer overraskende, h\u00f8r bare:\n\n*\"Naar vaffeljernet er varmt, sm\u00f8res det godt med en fet fleskesvor eller fett indviklet i et t\u00f8istykke.\"*\n\nSant \u00e5 si tror jeg de har slutta \u00e5 selge fleskesvor p\u00e5 S-markedet. Dessuten tror jeg mitt eget vaffeljern er sm\u00f8refritt. Like greit, syns jeg...\n\n Lagt inn av  \nMaria - Min oldemors hus  kl. \n\n\n## tirsdag 3. august 2010\n\n### Ulovlig ved kj\u00f8p og salg\n\n\n\n  \nI disse dager bakes det mye her i huset. I den anledning passer det bra \u00e5 vise fram min oldemors velbrukte tresleiver og annet utstyr som har v\u00e6rt med p\u00e5 mer enn ett ti\u00e5r p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Det er riktignok ikke alt p\u00e5 bildet som har v\u00e6rt i bruk de siste dagene, men fine ting er det uansett.\n\nEtter krav fra Justerverket i Norge skal alle m\u00e5lebegre og husholdningsvekter som avviker i\u00f8ynefallende fra de justerbare m\u00e5l b\u00e6re angivelsen *Ulovlig ved kj\u00f8p og salg* p\u00e5 et i\u00f8ynefallende sted. Det er intet mindre enn *Forskrift om justering* som fastsl\u00e5r dette, vedtatt med hjemmel i *Lov om m\u00e5l og vekt* av 1946. Derfor har s\u00e5 mange m\u00e5lebeger av den typen som ses midt i bildet denne teksten innprentet i godset. N\u00e5 hadde jeg uansett ikke tenkt \u00e5 begynne med salg, men verdt \u00e5 merke seg er det jo likevel.\n\n15:09    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## mandag 19. juli 2010\n\n### Plattheter\n\n\n\n  \nDen ekstra oppmerksomme vil legge merke til to ting p\u00e5 dette bildet:  \n\n1.  Veggen omtalt i blogginnlegg 9. juli er ikke helt ferdigmalt enda.\n2.  Det har kommet en spiller ny platt ved siden av trappa.\n\nForklaringa er (stort sett) som f\u00f8lger:\n\n1.  Regn, regn og atter regn...\n2.  Ferdigtenkt id\u00e9, ferdigkj\u00f8pt material og ledig hjelpesnekker.\n\nN\u00e5 skal det sies at heller ikke platten og den kommende leveggen er helt ferdig enda. F\u00f8rstnevnte fordi vi mangla fem lengder impregnerte bord. Sistnevnte fordi den ikke er riktig klar fra tegnebordet enda.\n\n  \nTerassebeisen - farge *Skimmergr\u00e5* - er imidlertid klar og venter p\u00e5 at fuktigheta i treverket skal n\u00e5 et niv\u00e5 under 20%. Neste \u00e5r en gang...\n\n  \n20:52    3 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## tirsdag 13. juli 2010\n\n### Sommerferie til Mg-\n\n\n\n  \nDa taket skulle skiftes her i 2006 var det n\u00f8dvendig med ei opprydding p\u00e5 loftet f\u00f8r arbeidet kunne ta til. Innerst inne under bjelkene dukka det opp ei lita kladdebok p\u00e5 16 blad. Det er tydeligvis ei norskbok, men den er s\u00e5 preget av tilv\u00e6relsen under takbjelkene at det ikke er mulig \u00e5 lese noe navn p\u00e5 forsida. Jeg tipper boka har tilh\u00f8rt en ikke altfor gammel gutt, for ganske mange \u00e5r sida. \n\nI tillegg til \u00f8velser der *subjekt, predikat* og *objekt* er n\u00f8yaktig og korrekt utpekt i setninger som *Han hadde med seg stang og angel,* inneholder boka noen stiler, deriblant en riktig fin liten sommerferiehistorie. Den passer jo bra i disse dager.\n\n  \n***\"Hvordan hadde du det i sommerferien?***\n\n******\n\n*Sommerferien er en morsom ferie. Da juli kom, kunne vi bade og det var morsomt kan du tru, vi leikte med lekeb\u00e5tene v\u00e5re s\u00e5 lenge sola var oppe. N\u00e5r sola gikk ned ble nordavinden kald og vi m\u00e5tte slutte og bade. Neste morgen var det kaldt v\u00e6r til middag. S\u00e5 blei det overskya og da kunne vi ikke bade mer i sommer. S\u00e5 blei det s\u00e5 kaldt, s\u00e5 kaldt at vi m\u00e5tte hyre p\u00e5 oss mer enn vanlig. N\u00e5 kom august med litt varmere v\u00e6r. Men ikke s\u00e5 varmt at vi kunne bade i sj\u00f8en. Men sommerferien var enda ikke slutt. Da bl\u00e5b\u00e6ra var moden gikk mamma og jeg og plukka b\u00e6r, vi sanka s\u00e5 lenge vi s\u00e5g. S\u00e5 m\u00e5tte vi leite etter kr\u00f8ttera, s\u00e5 vi fikk melk. Vi lette, og lette. Til slutt fant vi dem nedenfor N\u00fcrnberg i skogen. Da vi kom hjem var klokka \u00e5tte s\u00e5 vi m\u00e5tte skynde oss inn med b\u00e6ra. S\u00e5 m\u00e5tte jeg hente en sekk ved s\u00e5 vi fikk tenne i ovnen. Alle var borte s\u00e5 det var ingen varme i ovnen.\"*\n\n  \nEn slik ferie st\u00e5r alts\u00e5 til Mg-. Men sp\u00f8r du meg burde alle feriehistorier som inneholder setninger som *Men sommerferien var enda ikke slutt* st\u00e5 til Sg+.\n\n  \n## fredag 9. juli 2010\n\n### H\u00f8yt henger han...\n\n\n\n  \n... men hum\u00f8ret er up\u00e5klagelig. Det er fin fredag, og tid for \u00e5 gi min oldemors hus et ansiktsl\u00f8ft p\u00e5 fasaden mot sj\u00f8en.\n\n  \nMan tager 10 liter linoljemaling farge *Morgendis*, 1 stk stor pensel, 1 stk skikkelig lang stige og 1 stk snill mann uten h\u00f8ydeskrekk.\n\n  \nSelv kan man puske i lavere luftlag med 1 liter kvit vindusmaling, 1 stk liten pensel og 1 stk kortere stige.\n\n  \n\nTil sammen blir det veldig bra. Vi blei ikke riktig ferdig i dag, men allerede n\u00e5 begynner huset \u00e5 se ut som et friskere og mer forn\u00f8yd hus. *F\u00f8r og etter*-bilder kommer.\n\nMaria - Min oldemors hus  kl. \n\n16:20    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## s\u00f8ndag 4. juli 2010\n\n### Godt skodd\n\n\n\n  \nJeg vet ikke om det sier mest om meg eller om sommeren i Nord-Norge, men det er uansett f\u00f8rst i dag at jeg har pakka bort vintersko og henta fram de mest sommerlige sommerskoene.  \n\n  \nMilep\u00e6len illustreres med to par av min oldemors sko. Skoene er b\u00e5de pene og gode \u00e5 g\u00e5 i, jeg har faktisk brukt de kvite en gang. De brune proklamerer stolt at de er norske. N\u00e6rmere bestemt av typen *Dr. Buhl original*, binns\u00e5le l\u00e6r, overdel skinn.\n\n  \nGodt skodd, alts\u00e5.\n\n15:10    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n### Lat hage\n\n\n\nEndelig er sommerblomstrene p\u00e5 plass\\!  \n\n  \nI mangel av fine blomsterbed - slik det gjerne er i en lat hage - er blomsterpryden planta i krukker. Den gamle utslagsvasken er ogs\u00e5 omgjort til blomsterbed, og hengt opp p\u00e5 skj\u00e5veggen. Ganske fint, egentlig.\n\n  \nDet lille blomsterbedet jeg i tillegg hadde er et trist syn, med forfrosne planter og musehull i uskj\u00f8nn forening. Det blir ikke gjort noe med den saken i kveld, men p\u00e5 sikt m\u00e5 jeg vel tr\u00f8 til med spaden og nye planter.\n\n  \nI morra: \u00c5rets f\u00f8rste plenklipp\\!\n\n20:57    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n Etiketter: hage, sommer \n## onsdag 2. juni 2010\n\n### God klest\u00f8rk\n\n\n\n  \nDet er ingen tvil om at senget\u00f8y som er t\u00f8rka ute p\u00e5 snor b\u00e5de lukter best og f\u00f8les best n\u00e5r man kryper til k\u00f8ys i nyoppredd seng. Ingen t\u00f8ymykner kan m\u00e5le seg.  \n\n  \nMitt nye t\u00f8rkestativ er laga etter modell av det gamle som sto her da jeg flytta inn. D\u00e9t hadde dessverre r\u00e5tna p\u00e5 rot, men en snill kamerat klarte \u00e5 gjenskape nostalgien til minste detalj. N\u00e5 st\u00e5r et helt nytt stativ staut og stilig ute p\u00e5 plenen. Det har allerede blitt t\u00f8rka noen maskiner kl\u00e6r ute p\u00e5 nystativet. Litt maling enda, s\u00e5 er verket fullendt.\n\n Lagt inn av  \n\nMaria - Min oldemors hus  kl. \n\n## onsdag 19. mai 2010\n\n### Eksplosjonsfare\n\n\n\n## s\u00f8ndag 9. mai 2010\n\n### Tak over hodet\n\n\n\n  \n  \nSelv om det ikke har skjedd s\u00e5 mange endringer med huset etter at jeg overtok, s\u00e5 er det som har skjedd store og viktige ting. Taket, for eksempel, viste seg i 2006 \u00e5 lekke som en sil et par steder p\u00e5 loftet. N\u00e5r det regna ute, rant det i strie str\u00f8mmer langs t\u00f8mmerveggen p\u00e5 loftsgangen, og s\u00e5nn kan man selvsagt ikke ha det.\n\nEtter en tur i banken, der jeg m\u00e5tte l\u00e5ne mere penger enn jeg trengte for \u00e5 kj\u00f8pe selve huset (\\!), var det klart for \u00e5 engasjere et par handy-men til \u00e5 ta i et tak. De gamle eternit-platene blei l\u00f8fta ned, neveren og det gamle materialet under fjerna og nytt takreisverk satt opp, klart til \u00e5 ta imot nytt takdekke.\n\n  \n\n\n \nOpprinnelig var det visstnok torvtak p\u00e5 huset, men det var det ikke aktuelt \u00e5 sette opp n\u00e5. Heller ikke ekte skiferstein. Begge deler ville krevd ekstra styrke i undertaket, og s\u00e5\u00e5\u00e5 god r\u00e5d har ikke denne damen. Valget falt i stedet p\u00e5 takshingel, som i f\u00f8lge leverand\u00f8ren t\u00e5ler det meste av v\u00e6r og vind, og er dekket med knust naturlig shingel. S\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te er det alts\u00e5 steintak likevel. Jeg valgte den dr\u00e5peformede gr\u00e5 varianten, ettersom den er \u00e5 se (som ekte takstein) p\u00e5 flere eldre hus fra omlag samme tidsepoke som dette.\n\nSkal jeg si det sj\u00f8l er resultatet slett ikke verst - jeg synes taket passer godt til huset og den nye veggfargen. N\u00e5 er det bare resten igjen...\n\n  \n\n\n17:53    1 kommentar:        \n\n## s\u00f8ndag 2. mai 2010\n\n### Betingelserne for at faa et godt br\u00f8d\n\n\n\n  \nBr\u00f8dl\u00f8s etter flere uker med nedprioritering av huslige sysler er det p\u00e5 tide \u00e5 ty til *M\u00f8lleren* og *Godt gammeldags havrebr\u00f8d p\u00e5 1-2-3*. Alma og Alette i *Mat og Husstel* hadde nok fnyst foraktelig om de hadde visst hvor enkelt dagens husm\u00f8dre gj\u00f8r det for seg sj\u00f8l. Til mitt forsvar b\u00f8r det holde \u00e5 nevne at langt flere faktisk kj\u00f8per helt ferdige br\u00f8d i butikken...\n\nI f\u00f8lge de to damene er det fire betingelser \"*for at faa godt br\u00f8d:* \n\n*1. Godt mel,*\n\n*2. god gj\u00e6r,*\n\n*3. tilstrekkelig varme og tid til h\u00e6vning av deigen og* \n\n*4. passe varm ovn.\"*\n\nMelblandinga har jeg som sagt overlatt til andre, men som et kvalitetskriterie framholder Alma og Alette at *\"godt mel maa ha en frisk lugt og smak, det maa kjendes t\u00f8rt.\"* Suksessen ligger i oppbevaringa: *\"Mel maa altid opbevares paa et t\u00f8rt sted, ikke i en kjelder. I den kolde aarstid maa melet tas ind fra melbod eller stabur og staa ca. 1 d\u00f8gn i et varmt rum eller saa lenge f\u00f8r bakingen at melet har stuetemperatur.\"* Jeg f\u00e5r sette min lit til at Coopen - mitt foretrukne mellager - har fulgt de gjeldene retningslinjene f\u00f8r melet kom i hus her. N\u00e5r det gjelder damenes siste melr\u00e5d, som gjelder sikting f\u00f8r bruk, m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at jeg synder n\u00e5r det er br\u00f8d som skal bakes. Men det kan hende behovet ikke er til stede under dagens forhold: *\"Melet b\u00f8r altid sigtes f\u00f8r bruk. Derved fjernes mulige klumper, hyssingstumper \\[\\!\\] o.l\"*\n\nTakket v\u00e6re t\u00f8rrgj\u00e6rens inntog p\u00e5 kj\u00f8kkenet sparer jeg meg \u00e5penbart for mange andre bekymringer ogs\u00e5. Alma og Alette har nemlig avsett ei hel side til temaet. Jeg n\u00f8yer meg med \u00e5 bite meg merke i at *\"I sterk varme eller kulde dr\u00e6pes gj\u00e6rsoppen.\".* \n\nI f\u00f8lge mine husstellsmentorer er det til slutt meget viktig at ovnen er passe varm. *\"Ved litt erfaring vil man kunne skj\u00f8nne om ovnen er passe varm ved at stikke haanden indi den.\"* Verden har heldigvis blitt litt enklere, min erfaring tilsier nemlig at et lite lys p\u00e5 stekeovnen slukkes automatisk n\u00e5r temperaturen er passe...\n\n21:44    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## tirsdag 20. april 2010\n\n### 5000 kilo prima tytteb\u00e6r\n\n\n\n  \nFra ei kr\u00e5 p\u00e5 m\u00f8rkeloftet klarte jeg \u00e5 lure fram noen kr\u00f8llete papirer som viste seg \u00e5 v\u00e6re gamle brev og dokumenter fra den tida min tippoldefar Kr. drev handel i huset. Det er langt fra hele handelsarkivet, det har visstnok g\u00e5tt opp i r\u00f8yk for mange \u00e5r sida. Men de f\u00e5 papirene som er igjen gir likevel noen artige glimt fra tida f\u00f8r Samvirkelagene gjorde sitt inntog p\u00e5 handelsarenaen.\n\nPapirene viser tydelig at det var om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 ha mange bein \u00e5 st\u00e5 p\u00e5. Blant annet sender en av de st\u00f8rre handelsmennene i nordfylket den 20. september 1922 f\u00f8lgende bestilling til min tippoldefar, for anledningen titulert som Herr Kr. D.:\n\n*\"**Ad. tytteb\u00e6r.* *Jeg har bruk for ca. 5000 kilo prima tytteb\u00e6r i t\u00f8nder for snarest avsendelse. Hvis De kan skaffe mig noget herav, saa skal jeg betale 55 \u00f8re kiloet inclusive t\u00f8nder, men* *fob**, altsaa kun levert ombord i dampskib, og kunde t\u00f8nderne bare sendes ombord i dampskib paa erindringskart hertil, saa blev de herfra kartert. Hver t\u00f8nde maatte v\u00e6re merket med tara, brutto- og nettov\u00e6gt, samt merket: K.D/I.H.G og maatte De sende mig v\u00e6gtnota, samt opgave over t\u00f8ndetal m.v. Jeg im\u00f8teser Deres meddelelse og tegner* \n\n*Med h\u00f8iagtelse* \n\n*J.H.G.\"*\n\nClaus Andersen Pelsvareforretning har mottatt *35 store og 24 smaa R\u00f8skat, samt 3 R\u00f8skat intet v\u00e6rt* \\[verdt\\] og sender 553 kroner *i contanter* i retur den 17. desember 1919.\n\nVarer blei ogs\u00e5 tatt inn til butikken, s\u00e5 klart. Andresen Vaabenforretning (som faktisk heter det samme i dag) sender 26. oktober 1921 regning for 2 poser engelske hagl, til den nette sum av 42 kroner. Prisen er \u00e5penbart verdt \u00e5 kommentere, for leverand\u00f8ren f\u00f8yer til:\n\n*\"Prisene har steget voldsomt i det sidste paa Engelske hagl det er nesten ikke at opdrive. Norske falder mer billigere; men jeg har ikke disse paa lager nu.\"*\n\nNei, sikkert ikke...\n\n19:17    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## mandag 19. april 2010\n\n### M\u00e5lt og veid\n\n\n\n  \n\nDenne vekta henta jeg ned fra m\u00f8rkeloftet s\u00e5 snart jeg oppdaga den. Jeg er ganske sikker p\u00e5 at den blei brukt i den tida det var butikkdrift her i huset, men n\u00f8yaktig hvor gammel den er aner jeg ikke. \n\n  \nJeg har lest meg fram til at det korrekte navnet p\u00e5 denne typen vekt er *desimalvekt*. Noen kaller den ogs\u00e5 *sekkevekt*, fordi den var h\u00f8velig til nettopp veiing av sekker - blant anna. Det var vanlig \u00e5 ha slike vekter rundt omkring p\u00e5 g\u00e5rdene, og i alle fall hos handelsmannen, og den var godkjent for kj\u00f8p og salg.  \n  \nP\u00e5 desimalvekta har ikke vektstanga like lange armer. Lasta blir holdt i likevekt av en tiendedel s\u00e5 tunge lodd. Med andre ord: Dersom du har lasta opp 50 kilo mel i en sekk p\u00e5 den store plata til venstre, s\u00e5 bli vekta holdt i balanse av et 5 kilos lodd p\u00e5 den lille plata som henger p\u00e5 h\u00f8yre side. P\u00e5 bjelken over er det ei lita kule, et skyvelodd, som blir brukt til \u00e5 finregulerer vekta slik at den kan avleses mer n\u00f8yaktig. Verdien p\u00e5 dette skyveloddet skal visstnok ikke ganges opp med 10.  \n  \nDessverre mangler jeg loddene, jeg har i alle fall ikke klart \u00e5 finne dem noen steder s\u00e5 langt. Det hadde selvsagt v\u00e6rt ekstra artig om ogs\u00e5 de var med, men uansett er det jo intet mindre enn et genialt prinsipp for veiing av tunge varer. Tenk om den stakkars butikkbetjenten hadde v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 slepe p\u00e5 50-kilos tunge lodd hver gang han skulle selge litt ekstra mel til en langveisfarende kunde...\n\n## s\u00f8ndag 18. april 2010\n\n### Handel og vandel\n\n\n\n  \nMin oldemors hus (helt til venstre i bildet) har v\u00e6rt brukt til s\u00e5 mangt. Blant anna er butikkhistorien til huset ganske lang, b\u00e5de f\u00f8r og etter andre verdenskrig.\n\nHvis vi hopper rett inn i siste del av historien, s\u00e5 var det her det f\u00f8rste Samvirkelaget i bygda blei \u00e5pna 21. januar 1946. Det var i f\u00f8lge jubileumsskriftet for Samvirkelaget (utgitt 1990) min oldeonkel K., som satt i det f\u00f8rste styret og som bodde i huset, som antydet for stiftelsesm\u00f8tet at butikken inntil videre kunne leie lokaler i g\u00e5rden. I alle fall fattet de 70 framm\u00f8tte f\u00f8lende vedtak:\n\n \"*Da K.D. har lovet \u00e5 leie hus til butikklokaler, p\u00e5legges styret \u00e5 f\u00e5 leieforholdet kontraktert. S\u00e5 snart dette er bragt i orden, setter styret i gang n\u00f8dvendige innredningsarbeider, og setter all sin kraft inn p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 forretningen i gang i l\u00f8pet av h\u00f8sten 1945.\"*\n\nOldeonkel K. blei sj\u00f8l tilsatt som betjent i mars 1946, med ei m\u00e5nedsl\u00f8nn p\u00e5 225 kroner. Som en historisk kuri\u00f8sitet kan det nevnes at butikkdamen som blei ansatt samtidig m\u00e5tte n\u00f8ye seg med 75 kroner i m\u00e5neden...\n\nButikkdamen forteller om relativt moderne \u00e5pningstider, fra klokka halv ni om morran til seks p\u00e5 kvelden. Hun forteller ogs\u00e5 hvordan det var \u00e5 jobbe i butikken:\n\n* \"Inne i butikken var det veldig trangt om plassen, men vi kunne ikke klage. Vi var ikke vant med noe bedre. Egentlig var det et landsens kj\u00f8kken som var innredet til butikk.\"*\n\n**\n\nTo tredjedeler av butikken var avsatt til kundene, mens betjeninga m\u00e5tte smyge seg rundt hverandre innafor disken p\u00e5 den siste tredjedelen. I tillegg var det ikke nok hylleplass, s\u00e5 mange av varene l\u00e5 str\u00f8dd p\u00e5 golvet. I disken var det t\u00f8rrvarer som gryn, mel og sukker som blei veid p\u00e5 d\u00e5rlige vekter og solgt i l\u00f8svekt. Sirup og tj\u00e6re var lagra p\u00e5 t\u00f8nner, og m\u00e5tte tappes uten \u00e5 s\u00f8le for mye p\u00e5 golvet hver gang en kunde skulle handle slikt. Bestyreren hadde kontoret sitt under loftstrappa, og hadde ikke stort bedre forhold enn betjeninga uten plass til annet enn ett lite bord og to sm\u00e5 krakker. \n\nDe midlertidige lokalene i min oldmors hus blei forlatt til fordel for litt st\u00f8rre lokaler 200 meter s\u00f8r for g\u00e5rden i 1947/48. Dermed var handleshistorien i huset over.\n\n14:54    2 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n Etiketter: den gang da, fotominner, handel og vandel, husets biografi \n\n \n## fredag 19. mars 2010\n\n### Rengj\u00f8ring av v\u00e6relser\n\n\n\n  \n\nF\u00f8r dagens husvask kan det v\u00e6re greit \u00e5 konferere med Alma og Alette i *Mat og husstel*. Her er det b\u00e5de pekefinger og tr\u00f8st: \n\n**\n\n*\"Gjennemf\u00f8rt orden og renslighet er den f\u00f8rste betingelse for at v\u00e6relsene kan bli hyggelige. Hyggen ligger ikke i lukseri\u00f8st utstyr, men i at utstyret er ordnet med smak, og at alt er ordentlig og rent.\"* \n\nDet er med andre ord bare \u00e5 sette sin lit til den gode smak...\n\nEmaljeb\u00f8tta og skrubben p\u00e5 bildet er n\u00e5r sant skal sies ikke lengre i bruk til husvask. (Noen vil kanskje hevde at plastb\u00f8ttene her i huset heller ikke er for ofte i bruk, men det er en helt annen sak.) B\u00f8tta holder neppe s\u00e5 godt p\u00e5 vann mer, men den har absolutt sin sjarm i behold s\u00e5 jeg bruker den til hageredskapene mine om sommeren.\n\n16:51    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## onsdag 17. mars 2010\n\n### God sikt og fine forhold\n\n\n\n  \nDa jeg var lita brukte jeg \u00e5 v\u00e6re mye hos min bestemor i dalen. Hun hadde ei stor blikkb\u00f8tte til mel, og oppi den sto en melsikt jeg ikke hadde sett maken til noe annet sted. \u00c5 leke med den var bestandig artig.\nStor var gleden da jeg oppdaga en akkurat likedan sikt i min oldemors skj\u00e5. Den var temmelig rusten, og det er nok ikke r\u00e5d \u00e5 f\u00e5 den helt fin igjen etter mange \u00e5r med vekslende luftfuktighet og kummerlige forhold, men jeg har likevel tatt den inn i varmen. \n\n  \nSikten er et s\u00e5kalt *fantearbeid*, eller taterarbeid som det nok heter p\u00e5 disse kanter. P\u00e5 fint og fransk heter det *fil de fer* og b\u00e5de originale produkter og etterlikninger har blitt voldsomt popul\u00e6rt blant de som satser p\u00e5 den franske landstil. \n\nOppfinnelsen best\u00e5r rett og slett av hesjestreng, som en omreisende kar i si tid p\u00e5 fiffigste vis har bearbeidet med tang slik at strengen n\u00e5 er verdens mest praktiske melsikt. Ingen grunn til \u00e5 f\u00e5 klumper i kaker\u00f8ra heretter, med andre ord.\n\n  \n16:42    2 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n Etiketter: gamle ting \n\n \n## mandag 15. mars 2010\n\n### Ny vri p\u00e5 soverommet\n\n\n\n  \nSoverommet mitt er - om man ser bort fra spiskammerset - det minste rommet i 1. etasje. Det, sammen med en veldig upraktisk bjelke og et trappel\u00f8p i taket, skapte visse utfordringer n\u00e5r den enkeltsenga som opprinnelige sto her da jeg flytta inn skulle erstattes med et litt romsligere natteleie.\n\n  \nEttersom bjelken antakelig er b\u00e6rende er det ikke noe \u00e5 gj\u00f8re med den, og trappa er jo ogs\u00e5 en n\u00f8dvendighet for \u00e5 komme seg p\u00e5 loftet. S\u00e5 hva kunne gj\u00f8res? I h\u00f8st s\u00e5 jeg omsider lyset etter \u00e5 ha hatt det som p\u00e5 bildet under i mange \u00e5r (gremmm...). Det var rett og slett bare \u00e5 snu p\u00e5 flisa.\n\n  \nDet gamle skapet har g\u00e5tt opp i r\u00f8yk og er erstatta med et nytt og lavere skap som g\u00e5r under bjelken. Senga har f\u00e5tt plass under trappel\u00f8pet, og den brune veggen som s\u00e5vidt kan skimtes p\u00e5 \"f\u00f8r\"-bildet er malt i Jotuns \"Tornerose\" som matchet tapetet min mors onkel har lagt en gang i forrige \u00e5rhundre. Det kunne vel knapt v\u00e6rt et mer passende navn p\u00e5 soveromsmalinga, jeg sover veldig godt for tida...  \n  \n\n\n\n  \nMaria - Min oldemors hus  kl. \n\n15:35    Ingen kommentarer:        \n\n## s\u00f8ndag 14. mars 2010\n\n### Portrett av min oldemor\n\n\n\n  \nDette er jo en blogg om min oldemors hus, og da er det kanskje passende \u00e5 vise dette nydelige h\u00e5ndkolorerte fotografiet av min avd\u00f8de oldemor. Jeg vet ikke n\u00e5r bildet er tatt, men det er nok en vinterdag i min oldemors tidlige ungdom. Hun var f\u00f8dt i 1908, s\u00e5 kanskje en gang p\u00e5 midten av 20-tallet? Originalen tilh\u00f8rer noen andre, men jeg har f\u00e5tt det oppfotografert og tenkte jeg skulle finne en fin plass til det p\u00e5 veggen.\n\n Etiketter: fotominner \n\n \n## l\u00f8rdag 6. mars 2010\n\n### ... som gresset bak do\n\n\n\n  \nHjertet fra utedo-d\u00f8ra f\u00e5r v\u00e6re symbolet p\u00e5 at kj\u00e6resten er hjemme p\u00e5 skiftfri. Det er med andre ord en viss fare for at innleggshyppigheten vil synke litt kommende uke.  \n\n  \nJeg har innedo ogs\u00e5, alts\u00e5. Men \u00e5 ha en utedo kan absolutt anbefales, det gir en hver liten g\u00e5rdsplass et ekstra l\u00f8ft. Jeg vet ikke n\u00e5r den blei bygget, men jeg er *helt sikker* p\u00e5 at den har to seter. Det l\u00e6rte jeg smertelig etter \u00e5 ha tapt et veddem\u00e5l med min mors onkel. Hva som fikk meg til \u00e5 tro at jeg visste bedre enn en mann som er f\u00f8dt og oppvokst p\u00e5 stedet vet jeg ikke, men *ett* sete var det alts\u00e5 ikke selv om jeg hardnakket sto p\u00e5 mitt helt til det ettertrykkelig var bevist at jeg hadde feil. Det begynner \u00e5 bli fire \u00e5r siden n\u00e5, jeg kjenner jeg snart har forsont meg med tapet...\n\n## torsdag 4. mars 2010\n\n### \u00c9n helgen over senga er bedre enn ti p\u00e5 taket\n\n\n\n  \nDen gang disse bildene blei kj\u00f8pt sto fremdeles legenden om Jeanne d\u00b4Arc h\u00f8yt i kurs. I alle fall om man skal tolke verdien ut fra prisen p\u00e5 baksida. For en gjengivelse av skulpturen *Jeanne d\u00b4Arc* m\u00e5tte du nemlig ut med intet mindre enn 2 kroner og 65 \u00f8re, mens gjengivelsen av *Modergl\u00e6de* kosta skarve 1 krone og 90 \u00f8re. \n\nUansett, jeg tror bildene var popul\u00e6re en gang for lenge sida, for jeg har sett slike flere steder i eldre hus og p\u00e5 brukthandler. Hos meg hang de spredt p\u00e5 hvert sitt rom i huset da jeg flytta inn, men jeg synes de h\u00f8rer sammen s\u00e5 jeg har samla dem p\u00e5 soverommet. Det er en viss trygghet i \u00e5 legge seg \u00e5 sove i visshet om at Jeanne d\u00b4Arc forsvarer modergl\u00e6dens verdi...\n\nDen originale Jeanne d\u00b4Arc (av Henri Chapu) st\u00e5r forresten p\u00e5 Mus\u00e9e d'Orsay i Paris.\n\nMaria - Min oldemors hus  kl. \n\n18:56    2 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n Etiketter: gamle ting \n\n \n## onsdag 3. mars 2010\n\n### Mat og Husstel\n\n\n\n  \nDen gang min oldemor fremdeles skrev seg med pikenavn, en gang p\u00e5 20-tallet, anskaffet hun seg boken *Mat og Husstel* gitt ut p\u00e5 Cappelens forlag i Kristiania i 1920. Kanskje gikk hun p\u00e5 husmorskole, kanskje fikk hun den i gave. I alle fall har hun nok brukt boka b\u00e5de mye og ofte, for den henger knapt sammen i ryggen mer og har omtenksomt f\u00e5tt et trekk av bokpapir for \u00e5 vare enda ei stund.\n\n  \nForfatterne Alma Nilssen og Alette Golden skriver h\u00f8ytidelig og snusfornuftig om alt fra *brun hvitkaalsuppe* (\\!) til *m\u00f8lmidler*, og i dag 90 \u00e5r seinere er det ganske artig lesing. Og sikkert l\u00e6rerikt, h\u00f8r bare: \n\n**  \n*\"I landhusholdningen utnyttes og anvendes gaardens produkter paa den mest rationelle maate. Alt tas vare paa, saa intet spiselig gaar tilspilde.\"* \n\nS\u00e5 det s\u00e5. \n\n17:29    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n## tirsdag 2. mars 2010\n\n### Den gang da: Ny fargepalett anno 60-tallet\n\n\n\n  \nSom en forlengelse av g\u00e5rsdagens snutt om den nye fargepaletten passer det bra \u00e5 vise noen bilder fra gamle dager, anslagsvis 60-tallet en gang. Det var den gangen huset gikk fra \u00e5 v\u00e6re umalt til \u00e5 bli kvitmalt. Malinga den gang var nok blanda av tran og pigment. Lurer p\u00e5 hvordan *det* lukta i sola...\n\n  \n\n\n  \nArbeidstilsynet var neppe til stede da det dette bildet blei tatt, takke meg til moderne lift i h\u00f8yden\\! Bildet under er ogs\u00e5 artig: I tillegg til en staselig gjeng foran en minst like staselig bil, viser det noen fordums utbygg p\u00e5 huset som i dag er en saga blott. Jeg har kun sett dem p\u00e5 bilder og er ikke s\u00e5 sikker p\u00e5 at de vil bli gjenskapt noen gang, men det er interessant \u00e5 se hvordan huset har v\u00e6rt brukt gjennom historien.\n\n19:23    1 kommentar:   Linker til dette innlegget      \n\n Etiketter: farger, fotominner \n## mandag 1. mars 2010\n\n### Ny utvendig fargepalett\n\n**Etter:**  \n\n\n  \nJeg tar med noen \"f\u00f8r og etter\"-bilder i dag, som viser den nye fargepaletten p\u00e5 huset (-og det store behovet for ny maling).\n\n  \nMalinga jeg har brukt er Jotun linoljemaling (litt grisete, men lukter veldig godt\\!) i f\u00f8lgende farger:\n\n  - Vegg: Morgendis \n  - Staffasje: Larvikitt og Kvit\n\n**F\u00f8r:**\n\n\n\n  \nResultatet er - om jeg kan si det sj\u00f8l - temmelig vellykka, og strammer opp huset litt med mer markerte vinduer. At bare \u00e9n av fire vegger er malt s\u00e5 langt er en mindre deltalj det er fort gjort \u00e5 rette opp i...\n\n\n\n  - Maria - Min oldemors hus  \n    Troms, Norway\n    I 2004 overtok jeg min oldemors hus, et hus fra 1904 s\u00e5 langt vi vet. Jeg har innsett at det er et prosjekt for livet, men tar tida til hjelp og ser lyst p\u00e5 at jeg skal f\u00e5 det slik jeg vil ha det innafor begrensede budsjettrammer. Her kan du f\u00f8lge med p\u00e5 den utviklinga, og ellers sm\u00e5tt og stort om husets rariteter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8606e8bc-eac6-4bdb-a4fe-0574da3732eb"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/sport/swansea-scoret-45-sekunder-etter-arsenal-mal/63472977", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:08:05Z", "text": "\n\n# Swansea scoret 45 sekunder etter Arsenal-m\u00e5l\n\n\\- Senket Arsenal i Walcott-reprisen.\n\n15\\. januar 2012 kl. 18.55\n\n**\u2022 Swansea - Arsenal 3-2 (1-1)**\n\n(Dagbladet): Swansea vant 3-2 mot Arsenal p\u00e5 Liberty Stadium i Wales etter en underholdende fotballkamp.\n\nI det 69. spilleminutt scoret Theo Walcott 2-2 og s\u00e5 ut til \u00e5 sende Arsenal inn i kampen igjen, men mens TV 2 sendte reprisen gikk Swansea i angrep og scoret 3-2. Danny Graham fant veien til nettet bare 45 sekunder etter at Walcott og Arsenal s\u00e5 ballen trille i Swansea-buret.\n\n**- Han senker Arsenal i Walcott-reprisen, utbr\u00f8t TV 2-kommentator Morten Langli.**\n\nSwansea imponerte p\u00e5 hjemmebane, og klatret til en sterk 10. plass p\u00e5 tabellen etter tre poeng mot r\u00f8dtr\u00f8yene fra London.\n\n**- Jeg er veldig imponert. Lilleputten Swansea sl\u00e5r giganten Arsenal. N\u00e5 har Swansea en fantastisk hjemmestatistikk, sier TV 2s Claus Lundekvam.**\n\nSwansea st\u00e5r med fem seirer, fem uavgjort og ett tap p\u00e5 11 hjemmekamper.\n\nDr\u00f8mmestart for Arsenal Thierry Henry var plassert p\u00e5 benken fra start da Arsenal gjestet Swansea.\n\n**Spisskollega Robin van Persie tok ansvar fra start, og etter bare fem minutter scoret han 1-0-m\u00e5let.**\n\nAndrej Arsjavin spilte en fin stikker til spissen som kom alene med keeper. Van Persie gjorde ingen feil, og la ballen fint over Swansea-keeper Michel Vorm.\n\n**Dette var nederlenderens 18. seriem\u00e5l.**\n\nArsenal fikk en kjempestart - men etter scoringen v\u00e5knet hjemmelaget.\n\nEtter 16 minutter var Swansea p\u00e5 et bes\u00f8k inne i Arsenal-feltet og Nathan Dyer ble felt av Aaron Ramsey.\n\nDommeren pekte p\u00e5 straffemerket.\n\n**Spissen Scott Sinclair gjorde ingen feil fra krittmerket og s\u00f8rget for 1-1.**\n\n\n\nDette var hans fjerde straffem\u00e5l denne sesongen - som den eneste i Premier League denne sesongen.\n\nResten av omgangen var det hjemmelaget som hadde ballen mest uten \u00e5 skape de helt store sjansene.\n\nMer Swansea Etter 57 minutter ble Nathan Dyer spilt fri og kom alene med Arsenal-keeper Wojciech Szczesny.\n\nDyer var iskald og plasserte ballen forbi m\u00e5lvakten.\n\n**Dermed sto det plutselig 2-1 - og hjemmelaget hadde snudd kampen.**\n\nTil tross for at de leverte godt angrepsspill - slet Swansea i forsvar.\n\n**Med litt over 20 minutter igjen ble Walcott spilt i gjennom av Alex Song. Forsvaret til Swansea var p\u00e5 b\u00e6rtur, og Walcott chippet inn 2-2-m\u00e5let.**\n\nBallen passerte m\u00e5lstreken da klokka viste 68:18, og bare 45 sekunder senere hadde Danny Graham scoret 3-2.\n\nHenry uten scoring D\u00e5rlig markering i forsvaret var en gjenganger p\u00e5 Libery Stadium og nok en gang sviktet Arsenals bakre rekker. Graham kom seg fri, og la ballen forbi Szczesny i Arsenal-buret.\n\n**Flere m\u00e5l ble det ikke i Wales, og Swansea tok en sterk seier.**\n\nThierry Henry fikk sitt Premier League-comeback da han erstattet Andrej Arsjavin etter 63 minutter, men franskmannen var ikke like toneangivende som han var i cupkampen mot Leeds tidligere denne uka.\n\n\u00a0  \n\n\n\n# Ranheims sjokkmann: - Ikke overrasket\n\n# Iversen bekrefter L\u00f8fshus-samtaler\n\n# Her er tabellene i 2. divisjon: \u00abPer-Messias\u00bb med knallstart\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfbd0754-bf14-4a04-bf4d-a78b394dabd4"}
{"url": "https://www.coolstuff.no/Blaseape-Negletorker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:43Z", "text": "\n\n                       \n# Bl\u00e5seape Neglet\u00f8rker\n\nBl\u00e5seapen vier sitt liv til \u00e5 t\u00f8rke neglelakken din\\! Den sitter s\u00f8t og grei p\u00e5 en hylle til du legger fingrene dine p\u00e5 apens lille bananplate, og da begynner den \u00e5 bl\u00e5se neglelakken din t\u00f8rr og fin.\n\n** ** ** ** **\n** ** ** ** **\n\n3,3\n\n 99,- \n\n1\\. Sitt stille med hendene veeeldig lenge.  \n2\\. Rist hendene i luften, som OutKast s\u00e5 fint sang, \"like a polaroid picture\".  \n3\\. Kj\u00f8p en Bl\u00e5seape.\n\nBl\u00e5seape, tenker du da, hva i all verden er det? Vel, strengt tatt er det et slags bl\u00e5seinstrument. Men glem tverrfl\u00f8yte, flygelhorn og tuba\\*. Her dreier det seg om et bl\u00e5seinstrument som t\u00f8rker neglelakken din\\! Den sitter s\u00f8t og grei p\u00e5 en hylle til du legger fingrene dine p\u00e5 apens lille bananplate, og da begynner den \u00e5 bl\u00e5se neglelakken din t\u00f8rr og fin. Og det er jo fint at aper og kosmetikk endelig har funnet sammen utenfor testlaboratoriet?\n\n(Vi m\u00e5 imidlertid f\u00e5 p\u00e5peke at dette er en ape av plast. Det er neppe noen ordentlige aper som heter Jan Thomas.)\n\nBl\u00e5seapen m\u00e5 ha 2 AAA-batterier, som ikke er inkludert, men kan kj\u00f8pes p\u00e5 denne siden\n\n\\*Bl\u00e5selampen er ikke et bl\u00e5seinstrument. Den er gloheit.\n\n1\\. Sitt stille med hendene veeeldig lenge.  \n2\\. Rist hendene i luften, som OutKast s\u00e5 fint sang, \"like a polaroid picture\".  \n3\\. Kj\u00f8p en Bl\u00e5seape.\n\nBl\u00e5seape, tenker du da, hva i all verden er det? Vel, strengt tatt er det et slags bl\u00e5seinstrument. Men glem tverrfl\u00f8yte, flygelhorn og tuba\\*. Her dreier det seg om et bl\u00e5seinstrument som t\u00f8rker neglelakken din\\! Den sitter s\u00f8t og grei p\u00e5 en hylle til du legger fingrene dine p\u00e5 apens lille bananplate, og da begynner den \u00e5 bl\u00e5se neglelakken din t\u00f8rr og fin. Og det er jo fint at aper og kosmetikk endelig har funnet sammen utenfor testlaboratoriet?\n\n(Vi m\u00e5 imidlertid f\u00e5 p\u00e5peke at dette er en ape av plast. Det er neppe noen ordentlige aper som heter Jan Thomas.)\n\nBl\u00e5seapen m\u00e5 ha 2 AAA-batterier, som ikke er inkludert, men kan kj\u00f8pes p\u00e5 denne siden\n\n\\*Bl\u00e5selampen er ikke et bl\u00e5seinstrument. Den er gloheit.\n\n*skrevet 26.10.2010 av M*\n\nNeglelakken t\u00f8rker litt fortere, kjempeartig m\u00e5te \u00e5 t\u00f8rke lakken p\u00e5;) Litt minus for at man holde fingrene nede hele tiden for \u00e5 f\u00e5 den til \u00e5 bl\u00e5se...\n\n*59 av 96 personer syntes denne omtalen var hjelpsom* \nBl\u00e5seape Neglet\u00f8rker\n\n*skrevet 01.12.2010 av forn\u00f8yd kunde*\n\n** ** ** ** **\n\nHAHA\\! perfekt gave til den yngre garde\\! min s\u00f8ster (14\u00e5r) syntes den var perfekt\\! alle jenter/unge damer m\u00e5 ha en slik\\!:D\n\n*27 av 54 personer syntes denne omtalen var hjelpsom* \n\n\nAWZM\\!\n\n*skrevet 04.12.2010 av vyvy tran*\n\n** ** ** ** **\n\n** ** ** ** **\n\nDenne neglt\u00f8rkeren funket fett\\! Neglene mine ble t\u00f8rre raskere enn forventet. Men det er litt kjipt at man m\u00e5 \"trykke\" fingerene ned hele tiden, men det er jo bare s\u00e5nn den funker. Den er s\u00f8t, og liten, s\u00e5 man kan ha den i en veske eller en koffert hvis man skal noen steder\\! :)\\[...\\]\n\n*20 av 44 personer syntes denne omtalen var hjelpsom* \n\nSynes du at denne omtalen var nyttig? Ja / Nei\n\n5 5\n\nBl\u00e5seape\n\n*skrevet 09.12.2010 av Sjokolademuffe.blogg.no*\n\n** ** ** ** **\n\n** ** ** ** **\n*8 av 34 personer syntes denne omtalen var hjelpsom* \n\nSynes du at denne omtalen var nyttig? Ja / Nei\n\nBl\u00e5seape neglet\u00f8rkeren min\\!\n\n*skrevet 12.12.2010 av Marie Lunde*\n\n\n*36 av 57 personer syntes denne omtalen var hjelpsom* \n\nSynes du at denne omtalen var nyttig? Ja / Nei\n\n5 5\n\nneglet\u00f8rker\n\n*skrevet 21.12.2010 av kaja*\n\n** ** ** ** **\n\n** ** ** ** **\n\n*skrevet 27.12.2010 av*\n\n** ** ** ** **\n\n** ** ** ** **\n\nden var mindre enn forventet, og man m\u00e5 trykke hardt p\u00e5 platen for \u00e5 f\u00e5 ut luft.. men ellers var den praktisk og sjarmerende\\!\n\n*skrevet 28.12.2010 av Kristine*\n\n** ** ** ** **\n*skrevet 30.12.2010 av jojo*\nok\n*skrevet 31.12.2010 av*\n\ngrei nok den\n*0 av 0 personer syntes denne omtalen var hjelpsom* \n\n*skrevet 31.12.2010 av caroiz*\n\nF\u00f8rst m\u00e5 jeg si at jeg elsker designet, den er s\u00e5 s\u00f8t\\! Den g\u00e5r p\u00e5 bateri, du skal sette fingeren din p\u00e5 bananplata og da bl\u00e5ser den til neglelakken din har t\u00f8rket. Litt negative med den er at det kan v\u00e6re litt hardt \u00e5 trykke p\u00e5 den bananplata, men ellers s\u00e5 er alt toppers\\!\\[...\\]\n\n*skrevet 03.01.2011 av Madelen2010.blogg.no*\n\nBl\u00e5seape neglet\u00f8rker er en praktisk og veldig s\u00f8t ting. Den er liten s\u00e5 veldig lett \u00e5 ta med seg overalt.Men det brettet du legger negle p\u00e5 kunne v\u00e6rt litt st\u00f8rre. Jeg ble sjokkert over hvor kraftig den bl\u00e5ser , med tanke p\u00e5 st\u00f8rrelsen. jeg er kjempe forn\u00f8yd over produktet og ikke minst forn\u00f8yd at jeg slipper \u00e5 sitte \u00e5 vente p\u00e5 at det skal t\u00f8rke av seg selv :-)\\[...\\]\n\n*13 av 35 personer syntes denne omtalen var hjelpsom* \n\nSynes du at denne omtalen var nyttig? Ja / Nei\n\nBl\u00e5seape\n\n*skrevet 04.01.2011 av Rossa*\n\n** ** ** ** **\n\n** ** ** ** **\n\nHva jeg synes om neglet\u00f8rkeren.\n\n*skrevet 02.03.2011 av Cammiiz*\n\nJeg synes at bl\u00e5seapen var sinnsykt kul, og jeg elsket den den var liten, og s\u00f8t \u00e5 virket faktisk. jeg er sinnsykt glad for at jeg bestillte den\n\nBl\u00e5seape\n\n*skrevet 07.03.2011 av Sarah Gundersen*\n\n** ** ** ** **\n\n** ** ** ** **\n\nJeg er ikke veldig fan av denne bl\u00e5seapen. Den var mindre enn jeg trodde, og jeg synes det er litt plagsomt at man m\u00e5 presse fingen ned p\u00e5 den plata for at luft skal komme. Jeg trodde at luften kom ut fra apen sin munn, men den kommer jo ut fra halsen... Men den er jo veldig s\u00f8t, s\u00e5 utseendemessig liker jeg den :)\\[...\\]\n\n*12 av 37 personer syntes denne omtalen var hjelpsom* \n\nSynes du at denne omtalen var nyttig? Ja / Nei\n\n2 5\n\nBl\u00e5seape\n\n*skrevet 17.03.2011 av Lava Dawood*\n\n** ** ** ** **\n\n** ** ** ** **\n\nN\u00e5r jeg skulle bestille ting fra coolstuff.no m\u00e5tte jeg ha bl\u00e5seapen\\! Den var s\u00e5 s\u00f8t, og s\u00e5 ut som en god investering siden jeg ikke er flink med \u00e5 vente p\u00e5 at neglelakk min skal t\u00f8rke. N\u00e5r jeg endelig fikk bl\u00e5seapen i posten og fikk pr\u00f8vd den, hadde jeg blandede f\u00f8lelser. Den t\u00f8rket ikke s\u00e5 bra, og var litt \u00f8delagt n\u00e5r jeg fikk den. Den stoppet ikke \u00e5 bl\u00e5se n\u00e5r jeg trykket en gang, s\u00e5 faren min \u00e5pnet den opp og fikset den. S\u00e5 n\u00e5 er jeg forn\u00f8yd med den, eneste minus at den ikke t\u00f8rker s\u00e5 utrolig fort\\!\\[...\\]\n\n*15 av 34 personer syntes denne omtalen var hjelpsom* \nSynes du at denne omtalen var nyttig? Ja / Nei\n\nBl\u00e5seape Neglet\u00f8rker\n\n*skrevet 28.03.2011 av Hanne-Marieolm H*\n\n*12 av 36 personer syntes denne omtalen var hjelpsom* \n\nSynes du at denne omtalen var nyttig? Ja / Nei\n\n\nMisforn\u00f8gd over \"Bl\u00e5seapen\"\n\n*skrevet 13.08.2011 av Malena*\n\n** ** ** ** **\n\n** ** ** ** **\n\nJeg ble sv\u00e6rt misforn\u00f8gd over dette produktet. Vi m\u00e5tte trykke fingrene veldig hardt ned p\u00e5 denne knappen i midten p\u00e5 den..Det kom heller ikke s\u00e5 mye luft ut, s\u00e5 det hjelpte egentlig ikke s\u00e5 mye \u00e5 t\u00f8rke neglelakken p\u00e5 den. Det t\u00f8rket faktis fortere i vinden ute enn p\u00e5 dette produktet\\! Men det som var bra var at den var s\u00e5 lett og den var enkel \u00e5 ha med seg i eks. i handvesken eller bagen. Og at den hadde ett fint design. \\[...\\]\n\n*10 av 34 personer syntes denne omtalen var hjelpsom* \n\nSynes du at denne omtalen var nyttig? Ja / Nei\n\nGave til en som har alt\\!\n\n*skrevet 01.09.2011 av anemone*\n\nHva kj\u00f8per du til en som har alt? Jo, noe de ikke har fra f\u00f8r. Denne lille apen som bl\u00e5ser s\u00e5 fint p\u00e5 fingeren din for \u00e5 f\u00e5 neglelakken til \u00e5 t\u00f8rke ble en hit s\u00e5 raskt den var ute av gavepapiret. Kanskje ikke verdens mest n\u00f8dvendige sak, men s\u00f8t, morsom og den fungere, s\u00e5 lenge du skj\u00f8nner at du m\u00e5 trykke godt for \u00e5 f\u00e5 nok luft.\\[...\\]\n\n*0 av 0 personer syntes denne omtalen var hjelpsom* \n\nSynes du at denne omtalen var nyttig? Ja / Nei\n\nMorsom gave\\!\n\n*skrevet 06.09.2011 av Nora*\n\n** ** ** ** **\n\n** ** ** ** **\n\nDette er en ganske kul oppfinnelse som gj\u00f8r det den skal. Neglelakken blir t\u00f8rr uten at du m\u00e5 bl\u00e5se p\u00e5 fingrene selv. Det eneste som jeg m\u00e5tte trekke ned p\u00e5 er at den br\u00e5ker litt. Blir litt vanskelig \u00e5 se p\u00e5 tv, eller h\u00f8re p\u00e5 musikk samtidig som den g\u00e5r sin gang.\\[...\\]\n\n*16 av 38 personer syntes denne omtalen var hjelpsom* \nSynes du at denne omtalen var nyttig? Ja / Nei\n\n*skrevet 22.09.2011 av Unni*\n\n*skrevet 04.11.2011 av Heidi*\n\nDenne var veldig s\u00f8t\\!\\!\\! Men den BL\u00c5SER ikke s\u00e5 bra\\! Men s\u00f8t var den.... Morsomt for barna, da\\!\n\n*skrevet 16.11.2011 av lillemille*\n\nBl\u00e5seape Neglet\u00f8rker\n*skrevet 03.12.2011 av*\n\n\nP\u00e5-knappen henger seg opp, bortsett fra det virker den faktisk.\n\n*skrevet 08.12.2011 av siv*\n\n\n** ** ** ** **\n\nHard knapp, liten bl\u00e5seflate og bl\u00e5ser d\u00e5rlig...\n\n*skrevet 08.12.2011 av mmichel*\n\n*4 av 10 personer syntes denne omtalen var hjelpsom* \nSynes du at denne omtalen var nyttig? Ja / Nei\n\n5 5\nMorsomt og raskt\n\n*skrevet 09.12.2011 av*\n\n** ** ** ** **\n\n** ** ** ** **\n\nDette var en artig og morsom gave \u00e5 gi, det tok rask tid f\u00f8r jeg fikk den og det er kjempe pluss. Bortsett fra en ting, den var \u00f8delagt, den manglet den delen bakp\u00e5 som skal skjule batteriene, og det synes jeg er veldig dumt, jeg skulle gi denne i en tullegave til en venninne og det er ikke like g\u00f8y n\u00e5r den er \u00f8delagt. Jeg skulle gi den dagen etter jeg fikk denne i posten s\u00e5 jeg fikk ikke sendt den tilbake. S\u00e5 hadde jo selvf\u00f8lgelig v\u00e6rt kjekt \u00e5 f\u00e5tt en som var hel. Borsett fra det, superforn\u00f8yd.\\[...\\]\n\nSyntes at apene var veldig s\u00f8te og h\u00e5per de faller i smak hos jentene jeg kj\u00f8pte dem til ogs\u00e5.\n\nVeldig s\u00f8t, men \u00f8delagt \\!\\!\\!\nBl\u00e5seape Neglet\u00f8rker\n\n*skrevet 12.12.2011 av*\n\n** ** ** ** **\n\nkjempe s\u00f8t\nS\u00f8t, men...\n\n*skrevet 16.12.2011 av Bianca*\n\nS\u00f8t:)\n*skrevet 26.12.2011 av Oslo*\n\nS\u00f8t og morsom gadet \u00e5 gi bort. T\u00f8rker ikke neglene s\u00e5 bra, men morsom \u00e5 gi bort og morsom \u00e5 f\u00e5\\! G\u00e5r ann det n\u00e5r prisen er s\u00e5 lav\\! \n\nBl\u00e5seape Neglet\u00f8rker\n\n*skrevet 26.12.2011 av*\n\n\nfunket ikke. n\u00e5r man puttet i batteriene bl\u00e5ste den hele tiden.\n\n*4 av 9 personer syntes denne omtalen var hjelpsom* \n\nSynes du at denne omtalen var nyttig? Ja / Nei\n\nD\u00e5rlig produkt\n\n*skrevet 27.12.2011 av Anders*\n\n** ** ** ** **\n\nI utgangspunktet et morsomt produkt, men begge to hang seg opp og m\u00e5 ta ut batteri for \u00e5 skru av. Bl\u00e5ser ganske d\u00e5rlig ogs\u00e5, bortkastete penger \u00e5 kj\u00f8pe. \n\n*8 av 13 personer syntes denne omtalen var hjelpsom* \n\nSynes du at denne omtalen var nyttig? Ja / Nei\n\n1 5\n\nBl\u00e5seape Neglet\u00f8rker\n\n*skrevet 27.12.2011 av*\n\n** ** ** ** **\n\n** ** ** ** **\n\nDenne var morsom men ikke fullt s\u00e5 effektiv til \u00e5 t\u00f8rke negler, det tok litt for lang tid.\n\n*3 av 10 personer syntes denne omtalen var hjelpsom* \n\nSynes du at denne omtalen var nyttig? Ja / Nei\n\n3 5\n\nBillig var det, men likevel skuffende\n\n*skrevet 27.12.2011 av*\n\n** ** ** ** **\n\n** ** ** ** **\n\nS\u00f8t id\u00e8, prisen er heller ikke s\u00e5 verst\\! Men synes ikke den virker s\u00e6rlig godt - den br\u00e5ker en del, og den bl\u00e5ser s\u00e5pass lite at det tar lang tid \u00e5 f\u00e5 neglene t\u00f8rre. \n\n*2 av 9 personer syntes denne omtalen var hjelpsom* \n\nSynes du at denne omtalen var nyttig? Ja / Nei\n\n2 5\n\nS\u00f8t julegave\n\n*skrevet 28.12.2011 av Renate R*\n\n** ** ** ** **\n\n** ** ** ** **\n\nJeg gav denne til mor min til jul. Vil si dette er en veldig s\u00f8t gave \u00e5 gi visst du ikke har noe \u00e5 gi til din mor fra f\u00f8r av. \n\n*3 av 8 personer syntes denne omtalen var hjelpsom* \n\n\n5 5\n\nlite\n\n*skrevet 30.12.2011 av*\n\n** ** ** ** **\n\n** ** ** ** **\n\nproduktet var mye mindre enn jeg trodde, men det fungerer greit. trodde den skulle kunne bl\u00e5se p\u00e5 alle neglene samtidig men er jo igrunnen bare en finger av gangen..\n\n*4 av 11 personer syntes denne omtalen var hjelpsom* \n\n\n4 5\n\nfungerer ikke\n\n*skrevet 02.01.2012 av joachim*\n\n** ** ** ** **\n\n** ** ** ** **\n\n*skrevet 02.01.2012 av Heidi*\n\n*skrevet 03.01.2012 av Carel*\n\nKostet jo ikke allverden, og kvaliteten kunne nok v\u00e6rt bedre. Dette er for g\u00f8y, og skaper latter i godt selskap.\n\n*skrevet 04.01.2012 av*\n\nDenne er gitt i julegave, men har bare f\u00e5tt posetivt respons tilbake\n\n*skrevet 18.01.2012 av Raymond*\n\n** ** ** ** **\n\nT\u00f8ff \u00e5 se p\u00e5, men stopper der, br\u00e5ker veldig og bl\u00e5ser d\u00e5rlig.\n\n*skrevet 19.01.2012 av Mette*\n\n** ** ** ** **\n\n*skrevet 25.01.2012 av Selinao.blogg.no*\n\nSynes du at denne omtalen var nyttig? Ja / Nei\n\n4 5\n\nBl\u00e5seape\n\n*skrevet 13.03.2012 av MariP*\n\n** ** ** ** **\n\n** ** ** ** **\n\nDenne er veldig liten, noe som er bra for da tar den ikke s\u00e5 mye plass :) Den fungerer, men noe som er litt kjedelig er at knappen man m\u00e5 trykke p\u00e5 for at den skal fungere er altfor hard.. Er ikke lett \u00e5 trykke med bare en finger, blir for tungt. \\[...\\]\n\n*0 av 0 personer syntes denne omtalen var hjelpsom* \n\nSynes du at denne omtalen var nyttig? Ja / Nei\n\n3 5\n\nS\u00f8t\\!\n\n*skrevet 10.09.2012 av Monica*\n\n** ** ** ** **\n\n** ** ** ** **\n\nDen er s\u00e5 s\u00f8t og liten\\! Smilte fra \u00f8re til \u00f8re da jeg pakket den opp\\! Alle venninnene mine som har sett den utbryter med en gang; \u00c5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\\! Minuset med denne er at den lager mye lyd n\u00e5r den bl\u00e5ser. Jeg lakker alltid neglene p\u00e5 kveldstid og da vil jeg ikke bruke den fordi jeg er redd den plager naboene. Lyden kan minne om en mini-st\u00f8vsuger. Men for de ut\u00e5lmodige, som min lilles\u00f8ster p\u00e5 7 \u00e5r, er denne morsom og effektiv\\! \\[...\\]\n\n*1 av 1 personer syntes denne omtalen var hjelpsom* \n\nSynes du at denne omtalen var nyttig? Ja / Nei\n\n4 5\n\ntullegave\n\n*skrevet 07.10.2012 av Marianne*\n\n** ** ** ** **\n\n\nVar noe forberedt over hva jeg ville f\u00e5. Apen bl\u00e5ser ikke s\u00e5 mye at det vil lette neglet\u00f8rkingen, men den er n\u00e5 artig \u00e5 gi bort uansett. Jeg reagerte p\u00e5 at apen var litt \"skitten\" rundt munnen, s\u00e5 ut som noe som hadde v\u00e6rt sendt til noen andre f\u00f8r, returnert og s\u00e5 sendt til meg. Men orket ikke styret med \u00e5 sende tilbake apen. Uansett en litt artig gave \u00e5 gi bort.\\[...\\]\n*0 av 0 personer syntes denne omtalen var hjelpsom* \n\nSynes du at denne omtalen var nyttig? Ja / Nei\n\n3 5\n\nBra, men litt mye st\u00f8y..\n\n*skrevet 14.11.2012 av Littlesnow*\n\n** ** ** ** **\n\nVeldig s\u00f8t og fungerer bra, men eneste er at den br\u00e5ker s\u00e5 f\u00e6lt.. Det dro ned en del.. Ogs\u00e5 f\u00e5r man bare bl\u00e5st en og en finger s\u00e5 tar nesten like lang tid \u00e5 bare la dem t\u00f8rke selv. Men veldig s\u00f8t og gj\u00f8r seg blant fargefulle neglelakk:)\\[...\\]\nMorsom sak\n*skrevet 05.12.2012 av Rags*\n\nKj\u00f8pt i julegave til sm\u00e5 ut\u00e5lmodig j\u00e5lejenter - la en neglelakk ved og vips:) pr\u00f8vde en og de funket greit, bl\u00e5ste svalt p\u00e5 fingeren:) \n\nJoda grei den\n\n*skrevet 25.01.2013 av metoyou93*\n\n** ** ** ** **\n\n** ** ** ** **\nSyntes bl\u00e5seapen var supers\u00f8t, den bl\u00e5ser neglelakken t\u00f8rr p\u00e5 1, 2, 3 :D Tok den i bruk med en gang jeg fikk den hjem fra posten\\!\\! :D \n\n*skrevet 01.02.2013 av Shqipone*\n\n** ** ** ** **\n\n** ** ** ** **\n\n** ** ** ** **\nM\u00e5tte justeringer til for \u00e5 f\u00e5 den til \u00e5 virke. Viften m\u00e5tte beskj\u00e6res, men etterp\u00e5 gikk den som en klokke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca50c4f4-1318-4bfa-bcd3-003edf0ab665"}
{"url": "http://bimmers.no/forums/topic/813450-f82-m4-med-vossen-felger-ipe-eksos/?page=3", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:03:50Z", "text": "Skrevet Mai 2, 2017  \n\n> 8 minutter siden, Saltkjelen skrev:\n> Det var godt \u00e5 h\u00f8re at du f\u00e5r satt den trygt og godt i en privat garasje\\! Hehe, s\u00e5 bra. Kan du ikke ringe meg p\u00e5 fredag eller l\u00f8rdag morgen om hva du tenker ift. v\u00e5rm\u00f8nstringen, s\u00e5 finner vi bare ut av det. \")\n\nDet skal jeg gj\u00f8re \")\n\nSkrevet Mai 2, 2017  \n\nSkrevet Mai 2, 2017  \n\n> 9 minutter siden, Fredrik 90 skrev:\n> \n> For en aldeles r\u00e5lekker bil, gratulerer s\u00e5 mye \")\u00a0H\u00e5per \u00e5 f\u00e5 se denne i virkeligheten snart \")\u00a0\n\nTakk Fredrik \") Vi ses p\u00e5 l\u00f8rdag regner jeg med ?\u00a0\n\nSe her ja\\!  gratulerer s\u00e5 mye\\!  den s\u00e5 lekker ut\\!\n\n> 56 minutter siden, Freakshow skrev:\n> Se her ja\\!  gratulerer s\u00e5 mye\\!  den s\u00e5 lekker ut\\!\n\nTakk \")\n\nSkrevet Mai 2, 2017  \n\nTar litt tid f\u00f8r jeg f\u00e5r M Performance frontleppe,\u00a0derfor vurderer jeg \u00e5 foliere den nederste delen av fangeren slik som dette her enten i karbon eller blank sort\ud83e\udd14\n\n\n\n> ville heller venta p\u00e5 leppa jeg\\! syns det der s\u00e5 merkelig ut \n\nHmm ja kanskje det \ud83e\udd14 Blir nesten som \u00e5 kj\u00f8re mer splittere foran \u00a0\n\n **Endret Mai 3, 2017 av Fahad** \nSkrevet Mai 3, 2017  \n\nGratulerer igjen med r\u00e5 bil, Fahad\\! N\u00e5 har du lagt lista h\u00f8yt, blir vanskelig \u00e5 toppe det her noe mer. P\u00f8s p\u00e5 med bilder\\! Gleder meg til \u00e5 se hvordan denne blir etter du har satt litt personlig preg p\u00e5 den \")\n\n> Gratulerer igjen med r\u00e5 bil, Fahad\\! N\u00e5 har du lagt lista h\u00f8yt, blir vanskelig \u00e5 toppe det her noe mer. P\u00f8s p\u00e5 med bilder\\! Gleder meg til \u00e5 se hvordan denne blir etter du har satt litt personlig preg p\u00e5 den \")\n\nSkal nyte det s\u00e5 lenge jeg kan og har muligheten \") Det hjelper som regel \u00e5 f\u00e5 til en god deal med forhandler n\u00e5r det gjelder \u00e5 selge bilen senere eller innbytte. i8 har ogs\u00e5 virkelig satt sine spor i hjertet mitt, men det er ingen lyd da \u00a0F\u00e5r l\u00e5ne den av forhandleren for et par dager, s\u00e5 det blir morsomt uansett\u00a0\n\n **Endret Mai 3, 2017 av Fahad** \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a8911c6-2b63-4844-87f2-86998d11d72b"}
{"url": "http://docplayer.me/4859427-Grensesprengende-spektakel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:45:00Z", "text": "# Grensesprengende spektakel\n\n1 Grensesprengende spektakel Av Amalie Marie Selvik Anmeldelse, HOVEDSAKER, Nyheter Rundt om i verden f\u00f8rer historiske, politiske og \u00f8konomiske konstruerte grenser til at kart stadig utsettes for endringer. Men grenser er ikke bare linjer p\u00e5 kartet. Vi omgir oss ogs\u00e5 med andre, langt mindre synlige, grenser. I begynnelsen av februar ble Barents Spektakel arrangert for \u00e5ttende gang i Kirkenes. Den internasjonale kunst og kulturfestivalen er en \u00e5rlig arena for samtidskunst med et spesielt fokus p\u00e5 grenseoverskridende samfunnsutviklinger i Barentsomr\u00e5det. I Barents Spektakel 2011 er \u00e5rets tema kart i endring og utfordringer i arktisk grenseproblematikk. Ina Otzko, NEWS, neoninstallasjon, 2011, Thon Hotel. Foto: Amalie Marie Selvik. Festivalarrang\u00f8rene, Pikene p\u00e5 Broen, har selv kuratert festivalutstillingen Mind the Map, med verker av de tre kunstnerne Morten Traavik, Stefano Cagol og Olga Kisseleva. Samisk Kunstnersenter og Nordnorsk Kunstnersenter med bidro i tilegg med utstillingen Surviving the Future og installasjonen NEWS Grenser i sentrum Det er tydelig at muligheten til \u00e5 fordype seg i grensebyen har inspirert de tre inviterte festivalkunstnerne til \u00e5 arbeide stedspesifikt. Resultatet er godt integrerte kunstinstallasjoner plassert rundt omkring i ulike offentlige byrom. I Borderlines har norske Morten Traavik forvandlet G\u00e5gaten til en norsk-russisk grensesone. Gule og r\u00f8d-gr\u00f8nne kasserte trestolper fra grensen i \u00d8st-Finnmark er stilt rett og parallelt overfor hverandre nedover gatel\u00f8pet. Et estetisk m\u00f8te med en ellers s\u00e5 fjern grense gj\u00f8r et annet inntrykk p\u00e5 en 1 di 6 24/03/13 05:26\n\n\n\n2 tilreisende skribent fra S\u00f8r-Norge i forhold til hvilke erfaringer byens befolkning i det daglige har med grensens n\u00e6rv\u00e6r. Morten Traavik, BOARDERLINES. P\u00e5 grensestolpe nr. 358 forteller plaketten om passeringen over til Sovjet som den sovjetiske agenten L.E. Lindstr\u00f8m gjorde 18. august i 1953 ette et ti dagers oppdrag i Nord Norge. Foto: Amalie Marie Selvik. Men Traavik avverger en taus og statisk installasjon ved \u00e5 vekke til live stolpenes kuri\u00f8s verdi som historiske vitner. De 358 trestolpe-parene, som n\u00e5 er forkastet til fordel for nye vedlikeholdsfrie stolper, har siden 1947 markert den 196 kilometer lange riksgrensen mellom Norge og Russland. Under den kalde krigen var grensen et sv\u00e6rt anspent sted, og p\u00e5monterte bl\u00e5 plaketter forteller om dristige grensekryssinger av spioner og flyktninger p\u00e5 1950-tallet. Kontroll, utsendelse og beskyttelse er blant funksjonene vi vanligvis forbinder med politiet. P\u00e5 et hvitt flagg vaiende foran politistasjonen derimot st\u00e5r det Invit\u00e9r med sorte fete bokstaver. Italienske Stefano Cagol har tatt i bruk de mange tomme flaggstengene i sentrum til sitt todelte kunstprosjekt Evoke Provoke (the border). Strategisk fordelt foran r\u00e5dhuset, samfunnshuset og n\u00e6ringsbygg oppfordrer Cagols hvite flagg til grenseoverskridende handlinger og innbydende gester. Integrert i bymilj\u00f8et peker flaggene p\u00e5 faktorer i hverdagen som har betydning for deltagelsen i v\u00e5r egen virkelighet. Verket blir interessant og gjeldende n\u00e5r den bringes dit hvor den ikke lenger er adskilt fra det \u00f8vrige samfunnet. Kunst p\u00e5 kj\u00f8pesenteret I Amfi kj\u00f8pesenter benyttes tre tomme butikklokaler som kunstneriske visningssteder. I ett av dem fortsetter Stefano Cagol sine metaforiske overskridelser av grenser. P\u00e5 kj\u00f8pesenteret utgj\u00f8r et videoverk andre del av Evoke Provoke (the border). I en bl\u00e5 kveldsskumring st\u00e5r kunstneren i strandkanten med lykt, speil, og brennende flammer, og retter sterke lysstr\u00e5ler utover havet. De sterke kontrastene som i m\u00f8tet mellom ild og vann, lys og m\u00f8rke, land og vann, menneske og natur tydeliggj\u00f8r grenser vi alltid omgir oss. I videoen inntar kunstneren selv et aktivt forhold til grenser, og med flaggene i sentrum oppfordrer han oss og myndighetene til \u00e5 gj\u00f8re det samme. I et annet m\u00f8rkelagt butikklokale illustrerer den russiske kunstneren Olga Kisseleva tydelig hvordan utkanten av Norge og Russland er det nye satsingsomr\u00e5det for investorer, bedrifter og lokale og nasjonale myndigheter. I hennes digitale animasjonsfilm, Arctic Conquistadors invaderes det arktiske kartet av kommersielle logoer. Logoene viser til de stadig nye bedriftene som etablerer seg innenfor den arktiske sirkelen. Kartet til Kisseleva erobres i et \u00f8kende tempo av de fargerike logoene til norske og internasjonale oljeselskaper og teknologileverand\u00f8rer. Til slutt har Esso, ABB, Intel, Shell og Statoil dekket hele kartet og omr\u00e5det vibrerer av kaotisk fremtidsrettet tro i jakten etter ressurser, penger og makt. Vi \u00f8yner globaliseringens farer for ny-kolonialistiske erobringer i superregionen 2 di 6 24/03/13 05:26\n\n\n\n3 2. P\u00e5 seksten steder i Kirkenes vaier Stefano Cagols hvite flagg med ord som challenge, spreng eller oppdag p\u00e5 engelsk, norsk, samisk, og russisk. Foto: Amalie Marie Selvik. Stefano Cagol, Evoke Provoke (the border), 36 min. videostill, Foto: Amalie Marie Selvik. Barents. Overlevelser Tvers over gangen i kj\u00f8pesenteret bidrar Samisk Kunstnersenter med utstillingen Surviving the Future. Liselotte Wajstedts kunstprosjekt om hjembyen Kiruna dominerer utstillingen, og hennes personlige perspektiv er et viktig utgangspunkt. Den Nord-Svenske gruvebyen trues av kollaps. Utgraving av jernmalmen under byen gj\u00f8r grunnen ustabil. Behovet for st\u00e5l derimot er enormt, og l\u00f8nnsomheten stor. Skal gruvevirksomheten fortsette m\u00e5 boligstr\u00f8k, jernbanen, europaveien, kirken og r\u00e5dhuset flyttes. Wajstedt sammenfletter Kirunas historiske fortid og usikre fremtid i collager av tegninger, familiefotografer, historisk arkivmateriale, og videoanimasjoner med lyd. Kunstneren har selv vokst 3 di 6 24/03/13 05:26\n\n\n\n4 Olga Kisseleva, Artic Conquistadors, digital animasjon, Foto: Amalie Marie Selvik. opp i en av de bydelene som n\u00e5 er evakuert. I Hej d\u00e5 Ullspiran har hun tegnet barn som leker i montasjer av fotografier med forlatte blokker og plantegninger av prosjekterte nybygging. En flokk fjellryper flyr i plogformasjon ut av byen, og forsterker kunstnerens noe nostalgiske tilbakeblikk p\u00e5 barndomsminner. I en n\u00f8dvendig flytteprosess skal Kirunas identitet defineres p\u00e5 nytt, mens gamle minner legges i grus. Til lyden av b\u00e5lknitring, togbremser, fjellryperop produserer animasjoner ett historisk ekko. En p\u00e5minnelse om den gangen da jernbane og gruvevirksomhet forvandlet et \u00f8de samisk landskap til en moderne by. Oversiktsbilde fra utstillingen Surviving the Future med verk av Liselotte Wajstedt. Foto: Amalie Marie Selvik. NEWS N\u00e5r kunsten plasseres i offentlige rom medf\u00f8rer dette en utfordring til kunstverket. Verket m\u00e5 kunne sl\u00e5 igjennom i omgivelser som ellers er forbeholdt v\u00e5r daglige ferdsel. I frokostsalen til Thon Hotel Kirkenes er det umulig for hotellgjester, konferansedeltakere og turister \u00e5 ignorere Ina Otzkos todelte verk NEWS, en neoninstallasjon ute p\u00e5 terrassen og en videoprojeksjon inne i hotellfoaj\u00e9en. 4 di 6 24/03/13 05:26\n\n\n\n5 Utenfor vindusglassene forstyrres den vakre utsikten mot sj\u00f8en av to meter h\u00f8ye gl\u00f8dende neonbokstaver. Intenst lyser de oransje bokstavene N-E-W-S i den bl\u00e5 ettermiddagstimen. Himmelretningene, North, East, West, South, danner et viktig grunnlag for et system som definerer n\u00f8yaktig hvordan steder kan finnes. Med nord (N) p\u00e5 toppen, og \u00f8st (E) til h\u00f8yre er kartet en systematisk m\u00e5te \u00e5 nedtegne hvor steder er. Festivalen bringer opp store geografiske temaer. Der Kirkenes status som grenseby kun 15 km fra den russiske grensen og 25 mil unna storbyen Murmansk st\u00e5r sentralt. Derfor er det godt at Otzko stikker fingeren i jorda med videoportretter av enkeltindivider bosatt i Kirkenes. P\u00e5 denne m\u00e5ten bruker hun befolkningens egne opplevelser for \u00e5 beskrive hvordan det er \u00e5 bo i en liten multikulturell by i periferien.verket gir \u00e6rlige og interessante reflekterte uttalelser fra en tilflyttet tysk prest, politibetjenten fra Bod\u00f8 og musikeren oppvokst i byen. Men ved \u00e5 lytte til deres betraktninger om det \u00e5 bo i en by preget av s\u00e5 n\u00e6re b\u00e5nd til Russland, p\u00e5 godt og vondt, oppst\u00e5r et sterkt behov for flere perspektiver. Hvorfor har ikke Otzko spurt russiske innbyggere hvordan de opplever \u00e5 bo i Kirkenes? Med grensemetaforer og kartsymbolikk forteller kunstverkene i Barents Spektakel 2011 at geografiske endringer i v\u00e5r tid ang\u00e5r oss alle. Nye kart medf\u00f8rer nye fortellinger og nye utfordringer. Flere av kunstverkenes kritiske oppfordringer til \u00e5 sprenge grenser, kan sees som en utfordring til involvere oss i virkeligheten vi lever i. Ina Otzko, NEWS, neoninstallasjon, Foto: Amalie Marie Selvik. 5 di 6 24/03/13 05:26\n\n\n\n6 -I motsetningen til v\u00e5r manglende kritiske holdning til finskegrensen, skaper den strenge bevoktningen av v\u00e5re naboer i \u00f8st fremdeles skepsis og grenser mennesker imellom, forteller politibetjent S\u00f8lve Solheim i NEWS av Ina Otzko. Foto: Amalie Marie Selvik. 6 di 6 24/03/13 05:26\n\n### HELGA EGGEB\u00d8 (ph.d.) seniorr\u00e5dgjevar ved KUN. Skeiv p\u00e5 bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen\n\n\n### HELGA EGGEB\u00d8 (ph.d.) seniorr\u00e5dgjevar ved KUN. Skeiv p\u00e5 bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4386ac6-1e0e-4cb4-987f-dba84e58ed73"}
{"url": "https://www.nrk.no/urix/svenske-nazister-skifter-beite-1.11680926", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00081.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:36:38Z", "text": "# Svenske nazister skifter beite\n\nDet h\u00f8yreekstreme partiet  \nNationaldemokraterna legger ned i Sverige og oppfordrer sine sympatis\u00f8rer til \u00e5 stemme p\u00e5 Sverigedemokraterna.  \n\n  Publisert  24.04.2014, kl. 03.28 \n\n  Publisert  24.04.2014, kl. 03.28 \n\u2013Det er med stort vemod jeg m\u00e5 meddele at Nationaldemokraterna  \nn\u00e5 tar pause. Det inneb\u00e6rer at virksomheten legges ned og at vi  \nikke kommer til \u00e5 stille kandidater i valget, skriver lederen  \nMarc Abramsson p\u00e5 partiets hjemmeside.  \nHan oppfordrer partiets sympatis\u00f8rer til \u00e5 stemme p\u00e5  \nSverigedemokraterna under h\u00f8stens valg og ber samtidig de som  \ns\u00f8ker utl\u00f8p for aktivisme om \u00e5 slutte opp om den h\u00f8yreekstreme  \nog sterkt rasistiske organisasjonen Nordisk ungdom.\n\n## \u2013Genuine nasjonalister\n\n\u2013Jeg akter selv \u00e5 stemme p\u00e5 Sverigedemokraterna i dette valget  \nog sette kryss for personer som jeg kjenner og vet er genuine  \nnasjonalister og Sverige-venner, fortsetter han.  \nNationaldemokraterna ble dannet av en gruppe utbrytere fra  \nSverigedemokraterna i 2001, og partiet har hatt folkevalgte i  \nSodertalje og flere andre kommuner.  \nI Nykvarn hoppet imidlertid partiets representant av og sluttet  \nseg til de nynazistiske Svenskarnas parti.\n\n## Nynazister\n\nSelv om Nationaldemokraterna opp gjennom \u00e5rene har nektet for \u00e5  \nv\u00e6re nynazister, har partiet ved en rekke anledninger  \ndemonstrert sammen med de nynazistiske organisasjoner som  \nSvenska motst\u00e5ndsrorelsen og Nationalsocialistisk Front.  \nAbrahamsson har selv sonet en dom for \u00e5 ha deltatt i et angrep  \nmot en homomarsj i Stockholm.  \nIf\u00f8lge tidsskriftet Expo, som overv\u00e5ker de h\u00f8yreekstreme  \nmilj\u00f8ene i Sverige tett, har partiet ogs\u00e5 hatt stor  \nmedlemstilstr\u00f8mning fra den nynazistiske organisasjonen  \nNationell Ungdom.\n\n## Krympende milj\u00f8\n\nN\u00e5 er milj\u00f8et i ferd med \u00e5 krympe, konstaterer Abrahamsson.  \n\\-Helt siden 2004 har den nasjonale bevegelsen krympet  \nantallsmessig p\u00e5 alle fronter. Det selges f\u00e6rre produkter, det  \ner f\u00e6rre som bestiller informasjonsmateriell og det er f\u00e6rre  \naktiviteter, skriver han p\u00e5 hjemmesiden.\n\n  Publisert  24.04.2014, kl. 03.28 \n\nDel p\u00e5 Facebook\n### NRK anbefaler\n\n\n\n## En siste sol\u00adnedgang f\u00f8r paradis\u00f8ya stenger\n\nOm noen timer m\u00e5 turistene bort.\n\n\n\n\n\n## Tyrkia: \u2013 Ikke bry dere, pass deres egne saker\n\nEuropar\u00e5det er bekymret over mangelen p\u00e5 frihet og rettferdighet i Tyrkia foran valget i juni, og ber om at det blir utsatt. Det blir avfeid av tyrkiske myndigheter, som ber r\u00e5det passe sine egne saker.\n\nAv \u00d8ystein Heggen\n\n\n\n## Peter Madsen d\u00f8mt til fengsel p\u00e5 livstid, men anker\n\nK\u00d8BENHAVN (NRK): Peter Madsen d\u00f8mmes til fengsel p\u00e5 livstid for drapet p\u00e5 Kim Wall, samt likskjending og seksuell mishandling. Aktor mener Madsen hadde planlagt \u00e5 drepe, men sier det var tilfeldigheter som gjorde at Kim Wall ble et offer.\n\nAv Svein Vestrum Olsson, Olav R\u00f8nneberg, Martin H. W. Zondag og Marit Kolberg\n\n### Korrespondentbrevet\n\n\n\n## \u00c5 jogge i Moskva er som \u00e5 l\u00f8pe gjennom Russlands nyere historie\n\nMOSKVA (NRK): P\u00e5 joggetur gjennom den russiske hovedstaden kjenner jeg lettelse over at det ikke ble en direkte konfrontasjon mellom USA og Russland over Syria. Men mine siste m\u00e5neder som korrespondent i Moskva blir neppe kjedelige.\n\nAv Morten Jentoft\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95eb0aca-27fe-42b6-bac4-d202824af96c"}
{"url": "https://bank2asa.no/bedrift/betale/faktura-innbetaling/autogiro-mottaker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:18:53Z", "text": "## Ta betalt med AutoGiro og AvtaleGiro\n\nAutoGiro er en betalingstjeneste mellom bedrifter. Her kan du sette opp en fast avtale mellom din bedrift og dine bedriftskunder.\n\nTjenesten gir deg bedre kontroll over likviditeten, og oversikt over hvilke kunder som har betalt. Betalingen ligger automatisk til forfall hos betaler\n\nFor at bedriften skal kunne benytte seg av AutoGiro, m\u00e5 det v\u00e6re inng\u00e5tt en fullmakt mellom betaler og betalingsmottaker. Informasjon om inng\u00e5tte fullmakter kan sendes filbasert til Nets\n\n  - Rask og effektiv m\u00e5te \u00e5 kreve inn utest\u00e5ende fordringer p\u00e5.\n  - Kan gj\u00f8res samme dag som forfall dersom fullmakt er registrert.\n  - Bedre likivitetskontroll.\n\n\u00a0\nFor deg som bedrift er AvtaleGiro et effektivt system for innkreving av regninger. Har du en fast kundemasse som du mottar regelmessig betaling fra, kan du bruke AvtaleGiro. AvtaleGiro kan ogs\u00e5 benyttes av faste kunder som kj\u00f8per tjenester av bedriften din sporadisk. For bedriften betyr dette mer effektivitet og forutsigbarhet, samtidig som det gir et bedre grunnlag for likviditetsstyring.\n\nDu kan selv velge om det er bedriftens ansvar \u00e5 sende melding til betaler rett f\u00f8r forfall, eller om banken skal ta seg av det.\n\n\u00c5 motta betaling med AvtaleGiro gir f\u00e6rre purringer og lavere kostnader og s\u00f8rger for at en st\u00f8rre andel av kundene dine betaler n\u00e5r de skal\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e03529a-2db7-4d96-8032-2a94babc531b"}
{"url": "http://anderslundberg.no/2013/09/red-throated-diver-smalom/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00285.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:34:18Z", "text": "Red-throated diver. Sm\u00e5lom \n\nDette sm\u00e5lom-paret holdt til i et lite vatn like ved Longyearbyen. Hunnen har en flue p\u00e5 hodet, men den lot seg ikke affisere av det\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72891bd0-ed88-4a60-86c0-b0f0fa2289a8"}
{"url": "https://www.dustin.no/product/5010315125/network-management-card-2-with-environmental-monitoring", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:46Z", "text": "## APC Back-UPS CS 350VA\n\nUPS-er kan beskytte b\u00e5de verdifulle komponenter og data ved str\u00f8mbrudd og lynnedslag. Vi har sett n\u00e6rmere p\u00e5 seks modeller i det lavere prissjiktet.\n\n### Konklusjon\n\nI denne testen har vi sett p\u00e5 ulike typer UPS. Tre av disse hadde IEC-kontakter, som man kobler direkte til maskinen, og skjermen. En overgang kan ogs\u00e5 kj\u00f8pes til slik at man kan koble til andre enheter. Av de tre IEC-typene var to basert p\u00e5...\n\n*Fr\u00e5n: tek.no - 2006-03-03*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ab7c407-f993-4142-baa6-38406c1d6044"}
{"url": "https://www.cappelendammundervisning.no/forfattere/Arne%20Isaksen-scid:36759", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:03:30Z", "text": "    ### Innovasjon - organisasjon, region, politikk\n    \n    Birgit Abelsen, Arne Isaksen og Stig-Erik Jakobsen (red.)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "918ebbb9-d904-4161-bde2-92be675e9512"}
{"url": "http://www.ka9n.com/dvergvedder/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:55Z", "text": "# Ka9n.com\n\n# Dvergvedder\n\nDvergvedder er en kaninrase som stammer fra Nederland. En nederlandsk oppdretter ved navn Adriann de Cock, \u00f8nsket \u00e5 kombinere egenskapene til en fransk lop og en nederlandsk dverg, som er to helt forskjellige raser. Det f\u00f8rste kullet p\u00e5 seks var imidlertid ikke vellykket, \u00f8rene var oppreist og pelsen var ikke lik det vi i dag kjenner hos en Dvergvedder. Etter flere mislykkede fors\u00f8k lyktes Cock til slutt da han tok inn en engelsk lop i rekken.\n\n## **Generell beskrivelse**\n\nDvergvedder er en dvergkanin, noen som betyr at den skal veie ca. 4 kg n\u00e5r den er fullvoksen. De har en bred, kort kropp, noe som gir dem en kompakt kroppsform. Deres mest kjente trekk er deres store pelsdekkede \u00f8rer, som faller ned p\u00e5 hver side av hodet..\n\nEn Dvergvedders pels er av middels lengde og meget tett. Pelsen krever ikke mye pleie for \u00e5 holde den i god stand. Det holder om man b\u00f8rster den godt et par ganger pr. m\u00e5ned. N\u00e5r v\u00e5ren kommer, kan du merke at kaninen din begynner \u00e5 slippe litt mer pels enn vanlig, s\u00e5 det kan v\u00e6re lurt \u00e5 b\u00f8rste dem hver dag i denne perioden om man ikke vil ha pels over hele huset.\n\nDvergvedder er gjenkjent i en rekke farger og grupper. De er delt opp i to klassifiseringer; solid (kun en farge) og splittet (flere deler med opp til tre ulike farger). Noen eksempler p\u00e5 fargene til en Dvergvedder er kastanje, agouti, chinchilla, sjokolade og opal.\n\n## **Pleiebehov**\n\nFor \u00e5 holde en Dvergvedder glad og sunn krever det ikke mye tid og krefter i forhold til en hund eller katt for eksempel. Deres diett og balansen mellom innend\u00f8rs- og utend\u00f8rsaktivitet, er to av de viktigste aspektene for en lykkelig Dvergvedder. En kanins kosthold best\u00e5r av 70 prosent h\u00f8y av god kvalitet og resten en balansert blanding av frukt, gr\u00f8nnsaker, pellets og gr\u00f8nne gr\u00f8nnsaker. Det kan hende du finner at kaninen foretrekker en type frukt fremfor en annen. Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 bruke litt tid p\u00e5 \u00e5 finne ut hva kaninen din liker best. Dvergveddere er relativt lett \u00e5 trene opp og med rett godbit for h\u00e5nden kan du oppn\u00e5 resultater raskt. Som alle andre kaniner trenger ogs\u00e5 Dvergvedder et bur med bunn av tre eller aviser og t\u00f8y. Det er viktig at du beskytter de sarte potene og rengj\u00f8r buret hver dag.\n\n## **Helse**\n\nDvergveddere er ikke utsatt for arvelige helseproblemer, men det betyr ikke at man ikke m\u00e5 passe p\u00e5. Et sunt godt kosthold, godt med mosjon og et par turer til dyrlege hvert \u00e5r for sikkerhets skyld, vil kunne sikre at du har gleden av et sunt og lykkelig kj\u00e6ledyr i mange \u00e5r. Det eneste man m\u00e5 passe p\u00e5 med en Dvergvedder er, som med alle kaniner, tennene. S\u00f8rg for at du regelmessig sjekker tennene for overgrodde tenner som kan vokse inn i kjeven og bli sv\u00e6rt smertefulle. En diett med rikelig med h\u00f8y vil s\u00f8rge for at dette ikke skjer, da h\u00f8y naturlig sliter ned kaninens stadig voksende tenner.\n\n## **Temperament**\n\nFor \u00e5 virkelig la en Dvergvedders personlighet blomstre, er det viktig \u00e5 gi dem rikelig med tid utenfor buret. Kaniner b\u00f8r slippes ut av sine bur med tilgang til \u00e5 vandre rundt i minst et bestemt rom, om ikke hele huset. Akkurat som oss mennesker trenger en Dvergvedder \u00e5 strekke litt p\u00e5 bein, f\u00e5 litt solskinn og mest av alt, sosialisere med deres favorittmennesker. Disse sm\u00e5 kaninene er fantastiske kj\u00e6ledyr, enten det er for en enkelt person, et par eller en familie med yngre eller eldre barn. En Dvergvedder er en relativt aktiv kanin og vil elske \u00e5 tilbringe litt tid utend\u00f8rs n\u00e5r temperaturene er helt riktige. Om kaninen ikke vil g\u00e5 ut er det trolig bare temperaturen den ikke liker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ead0d7ca-0f28-42f2-9c41-b274d4d5a3fe"}
{"url": "http://www.klikk.no/motor/pa-ett-omrade-vinner-bmw-en-glatt-2636045", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:35Z", "text": "# P\u00e5 ett omr\u00e5de vinner BMW-en glatt\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l & svar: Hvilken er den beste SUV-bruksbilen? Vi kj\u00f8rer duell\n\n\n\n  Tekst: Tom Harrison  \n\nPublisert 11.07.15  Oppdatert 10.07.15 \n\n\n\n### Superduellen avdekket store forskjeller\n\n \n### De virker veldig store?\n\n**DISCO SPORT**: Discovery Sport er litt mindre \u2013 og mye mer sporty \u2013 enn Disco 4, og erstatter Freelander i den mer funksjonelle enden av bilene til Land Rover. Den er basert p\u00e5 Evoque, men 8 cm mer lengde har gitt rom for et par ekstra seter; om enn sm\u00e5.\n\n**X3**: Den er stor som X5 av f\u00f8rste generasjon, mer eller mindre. Det er ikke negativt, s\u00e6rlig dersom du har bagasje eller barnegreier du skal laste inn. Rommeligheten i dagens versjon er et resultat av at X1 skal passe i modellrekka under den.\n\n### Hvilken er mest praktisk?\n\n**DISCO SPORT**: De to bakerste setene (som er enkle \u00e5 folde opp) er greie for unger, og seterekken i midten kan justeres og har masse beinplass. Dashbordet er nesten som i Evoque, og er fint og funksjonelt.\n\n**X3**: BMW-en har ikke de to ekstra setene, selv om den faktisk er lengre enn Disco Sport. Du m\u00e5 klare deg med fem seter. Innsiden av X3 er ikke trang, men om du legger ned alt, er bagasjevolumet 98 liter mindre enn i Discovery Sport.\n\n*(Artikkelen fortsetter under bildene)*\n\n\n\n\n\n### Hva med motorene?\n\n**DISCO SPORT:** Ikke noen tegn p\u00e5 den nye tolitersmotoren enn\u00e5, men den vil komme. Inntil videre kommer Sport med den raklete, gamle 2,2-liters dieselen. Den er kjapp nok, men litt for t\u00f8rst. Bestill nitrinnsautomaten (som er litt treg iblant) for beste opplevelse.\n\n\n\n### SUV-en scorer h\u00f8yt p\u00e5 kollisjonssikkerhet for voksne\n\n \n**X3:** Her vinner BMW glatt. I denne bilen, X3 20d, sitter tolitersdieselen koblet til den velkjente og fantastiske \u00e5ttetrinns automaten. P\u00e5 alle m\u00e5ter \u2013 \u00f8konomi, fart, veigrep, raffinement \u2013 er drivverket til X3 et stykke foran Land Rovers.\n\n### Hvordan er de \u00e5 kj\u00f8re?\n\n**DISCO SPORT**: Til tross for velbalansert styring og utmerket demping, vil ikke Discovery oppmuntre til engasjert kj\u00f8ring. Men det er en tilfredsstillende rytme over m\u00e5ten den tilbakelegger strekninger p\u00e5. Det gj\u00f8r den til en m\u00e5lbevisst og behagelig hverdagsbil.\n\n*(Artikkelen fortsetter under bildene)*\n### \n\n\n\n\n\n**X3**: X3 er mer engasjerende \u00e5 kj\u00f8re enn Disco n\u00e5r ting blir litt utfordrende. Men styr for all del unna M-Sport: Den fastere fj\u00e6ringen \u00f8delegger kj\u00f8reopplevelsen til X3. Den krasjer ned i hull i veien, og forparten av bilen vil riste over ujevn veibane.\n\n\n\n### Like bra p\u00e5 hytteveien som p\u00e5 asfalten\n\n \n\n## Pluss og minus\n\n**Land Rover Discovery Sport**\n\n\\+ Rommelig, praktisk interi\u00f8r, avslappende \u00e5 kj\u00f8re.\n\n\\- Motoren \u00f8delegger det som ellers er en veldig sympatisk bil.\n\n**Tekniske data**\n\n**Land Rover Discovery Sport 2,2 SD4**\n\nPris: Fra kr 579 900\n\nMotor: 2179 ccm 4 syl\n\nHK: 190\n\nDreiemoment: 420 Nm\n\n0-100 km/t: 8,9 sek\n\nToppfart: 185 km/t\n\nOppgitt forbruk: 0,61 l/mil\n\nOppgitt CO2-utslipp: 162 g/km\n\nVekt: 1854 kg\n\n**DOMMEN:**\n\nDen mest praktiske mellomstore SUV-en. Men vent p\u00e5 den nye motoren.\n\n\n**Tekniske data**\n\n**BMW X3 20d**\n\n\n\n### Antakelig verdens beste SUV\n\n \n## Pluss og minus\n\n**BMW X3**\n\n\\+ Utmerket motor og girkasse, oppf\u00f8rer seg fint tross st\u00f8rrelsen.\n\n\\- Ukomfortabel med sportsunderstell, har ikke sju seter, ser ikke ung og frisk ut.\n\nPris: Fra kr 590 300\n\nMotor: 1995 ccm 4 syl\n\nHK: 190 hk\n\nDreiemoment: 400 Nm\n\n0-100 km/t: 8,1 sek\n\nToppfart: 209 km/t\n\nOppgitt forbruk: 0,52 l/mil\n\nOppgitt CO2-utslipp: 138 g/km\n\nVekt: 1820 kg\n\n**DOMMEN:**\n\nFin konstruksjon, men taper mot myke og elegante Discovery.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "872d32e4-543f-4442-b65e-448ea99d237f"}
{"url": "https://karijaquesson.no/dagens-tips/salat/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:37Z", "text": "    Spis mer brokkoli\\! 16% mer C-vitamin enn appelsiner. I tillegg jern, B-vitamin og like mye kalk som melk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe1297e7-cb06-4a98-a70b-eee8758017be"}
{"url": "https://matpaabordet.no/2014/05/08/langpannekake-med-sjokolade-og-kokos/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00489.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:07:43Z", "text": "# Langpannekake med sjokolade og kokos\n\n8\\. mai 2014 4 kommentarer\n\n\n\nFinnes det noe som heter 'lanpannekakesesong'? Det burde det, for vi er midt opp i det. Dugnader, avslutninger, bursdager, tameddessertpartys, picnic's, ja det bugner av anledninger for denne kj\u00e6re langpannekaken. Jeg har til og med g\u00e5tt til innkj\u00f8p av aluminiumsformer, kjekt n\u00e5r man av og til glemmer \u00e5 f\u00e5 med seg formen hjem igjen.\n\nOg ikke kom her og si at kakemiks er s\u00e5 mye lettere enn hjemmelaget kake for det er rett og slett ikke sant. Som med ferdigmiks skal det t\u00f8rre blandes med det v\u00e5te. Forskjellen er at du vet n\u00f8yaktig hva du putter i kaken og er attp\u00e5til billigere. \u00a0S\u00e5 ta i mot 'langpannekakesesongen' med \u00e5pne armer og bruk denne oppskriften til du ikke orker smaken av sjokolade og kokos lengre\u2026.\n\ntil kaken trenger du:\n\n  - 100g kakao\n  - 300g hvetemel\n  - 250g sukker\n  - 2 ts bakepulver\n  - 150ml melk\n  - 100ml sterk kaffe\n  - 2 egg\n  - 3 ss rapsolje eller lignende (ikke olivenolje)\n  - 1 ts vaniljeekstrakt\n\n\u00a0\n\ntil glasuren trenger du\n\n  - 150g sm\u00f8r\n  - 250g melis\n  - 2 ss kakao\n  - 100 ml sterk kaffe\n  - 1ts vaniljeekstrakt\n  - 200g kokosmasse\n\n\u00a0\n\novn temp 180C\n\nR\u00f8r kakao, hvetemel, sukker og bakepulver sammen med en visp. R\u00f8r melk, kaffe, egg, rapsolje og vaniljeekstrakt sammen. Bland det v\u00e5te med det t\u00f8rre og r\u00f8r til du har en glatt fin deig (nevnte jeg at dette vare en enkle kake \u00e5 lage?) .\n\nDekk en langpanne (ca. 20x30cm, har du st\u00f8rre eller mindre m\u00e5 du bare tilpasse baketiden) med bakepapir og hell deigen i langpannen. Sett i forvarmet ovn og stek i ca. 30 minutter. Test med en kakepinne, den skal komme ut ren.\n\nLag glasuren mot slutten av steketiden. Smelt sm\u00f8ret. Ha i melis, kakao, kaffe og vaniljeekstrakt og r\u00f8r til en glatt glasur. R\u00f8r inn kokosmassen. Ha glasuren over den fortsatt varme kaken og la kaken avkj\u00f8le helt i formen.\n\nDekk til med plast til du skal servere den. Lager du den dagen f\u00f8r kan du gjerne oppbevare den i kj\u00f8leskapet.\n\nGod langpannekakesesong\\!\n\n\n\noppskrift sjokolade sjokoladekake\n\n\\[\u2026\\] \u00e5 presse kake ned i en form eller str\u00f8 p\u00e5 pynt. Oppskriften og fremgangsm\u00e5ten finner du her. En porsjon kake med glasur gir ca. 50 sm\u00e5blomster. Istedenfor \u00e5 rulle ut kuler presset jeg kaken \\[\u2026\\]\n\n\n\n Reply  Maria Mathisen 25. juni 2015\n\nTenkte lage denne som bunn til en bursdagskake hvor det skal ligge et spiselig bilde p\u00e5 toppen. Tror du glasuren uten kokos blir grei \u00e5 ha under eller b\u00f8r jeg satse p\u00e5 ganache? Den er til en 4-\u00e5rsdag, mener du den passer bra til de sm\u00e5? Er det ev en av de andre runde sjokoladekakene dine du vil anbefale til barnebursdag?\n\n\n\n Reply  Mette 20. mai 2014\n\nHei  \npr\u00f8vde \u00e5 lage sjokokaka og syntes glasuren var deeeilig. Men syntes det var litt vel mye kakaosmak. stemmer det at det skal v\u00e6re 100 gram bakekakao i? eller brukte du noe mildere enn bakekakao? det er veldig mye mer enn i en del andre sjokokaker. (men flere i bursdagsselskapet likte den kraftige kakaosmaken da.)\n\n  - \n    \n     Reply  Ina Johnsen 22. mai 2014\n    \n    Ja, det skal v\u00e6re 100g bakekakao og ja, det blir en ganske intens sjokoladesmak men jeg synes det gj\u00f8r seg godt. Liker ikke sjokoladekake som ikke smaker nok sjokolade\u2026. N\u00e5r det er sagt er det ikke noe problem \u00e5 kutte ned p\u00e5 kakaoen om du \u00f8nsker den mindre intens. Og enig, glasuren er veeeeldig deilig \ud83d\ude42\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "722a1f00-f275-4861-97b5-0c0d2095d8a8"}
{"url": "https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2015/nov/teknisk-standard-om-fradragene-for-indirekte-og-syntetiske-beholdninger-av-ansvarlig-kapital-mv.-hjemlet-i-crr/id2464242/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00285.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:58Z", "text": "**Opprettet** 12.11.2015\n\n**Spesialutvalg:** Kapitalbevegelser og finansielle tjenester\n\n**Dato sist behandlet i spesialutvalg:**\n\n**Hovedansvarlig(e) departement(er):** Finansdepartementet\n\n**Vedlegg/protokoll i E\u00d8S-avtalen:** Vedlegg IX. Finansielle tjenester\n\n**Kapittel i E\u00d8S-avtalen:** II. Banker og andre kredittinstitusjoner\n\n## Status\n\nKommisjonsforordningen er vedtatt. Finanstilsynet har informert om kommisjonsforordningen i rundskriv 10/2015. Det f\u00f8lger av rundskrivet at\u00a0Finanstilsynet vil legge\u00a0kommisjonsforordningen\u00a0til grunn ved praktiseringen av de aktuelle bestemmelsene i forskrift om beregning av ansvarlig kapital og\u00a0forskrift om konsoliderte soliditetsregler.\n\n**Sammendrag av innhold**\n\nKommisjonsforordningen gir n\u00e6rmere bestemmelser om hvordan fradraget for indirekte og syntetiske beholdninger av ansvarlig kapital skal beregnes og m\u00e5ten referanserenter skal fastsettes p\u00e5 i prisingen av fondsobligasjoner og ansvarlige l\u00e5n. I tillegg gir kommisjonsforordningen regler om hvordan ansvarlig kapital fra tredjeparter skal beregnes for \u00e5 kunne medregnes fra datter- og datterdatterselskap\n\n## Vurdering\n\nRettsakten kan f\u00f8rst tas\u00a0inn i E\u00d8S-avtalen etter at basisforordningen (EU) 575/2013 er tatt inn.\n\nFinanstilsynet anvender allerede reglene i forordningen i sin tilsynsvirksomhet, jf.\u00a0rundskriv 10/2015.\n\n| Dato returnert standardskjema:    |            |\n| E\u00d8S-relevant:                     | Ja         |\n| Akseptabelt:                      | Ja         |\n| Tekniske tilpasningstekster:      | Nei        |\n| Materielle tilpasningstekster:    | Nei        |\n| Art. 103-forbehold:               | Nei        |\n\n## Norsk regelverk\n\n|                             |    |\n| --------------------------- | -- |\n| Endring av norsk regelverk: | Ja |\n| H\u00f8ringsstart:               |    |\n| H\u00f8ringsfrist:               |    |\n| Frist for gjennomf\u00f8ring:    |    |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0678bb67-574a-4c3d-814f-d8e2b96896d4"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mangfoldsledelse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:11:28Z", "text": "# Mangfoldsledelse\n\n**Mangfoldsledelse** er en ledelsestrategi for \u00e5 fremme oppfatningen, anerkjennelsen og implementeringen av mangfold i organisasjoner og institusjoner. Mangfold kan v\u00e6re relatert til alder, sosial og nasjonal bakgrunn, kj\u00f8nn, seksuell orientering, fysisk og mental kapasitet s\u00e5 vel som religi\u00f8s overbevisning og verdensanskuelse.\n\nInnenfor denne strategien betraktes mangfold som en positiv kilde til kreativitet og innovasjon som kan fremme en mulig framtidig utvikling og konkurransefordel. Utviklingspotensialet innen mangfold kan v\u00e6re nyttig for en organisasjon som har behov for et bredt spekter av ulike kompetanser.\n\nEn vanlig betraktning er at de vestlige land i framtiden vil ha behov for \u00e5 utnytte all tilgjengelig arbeidskraft. Det er f\u00e6rre arbeidstakere bak hver pensjonist, og forventningene om at flere skal bidra i arbeidslivet er sterke. Samtidig eksisterer det mange mekanismer som hindrer en del grupper og enkeltindivider i \u00e5 delta.\n\nFor \u00e5 fremme en \u00f8kt inkludering i arbeidslivet er det viktig \u00e5 ta tak i disse barrierene og motivere til en \u00f8kt deltakelse. Dette gjelder spesielt for personer med funksjonsnedsettelse, etniske minoriteter og seniorer. En forutsetning for at disse gruppene skal kunne \u00f8ke sin deltakelse i arbeidslivet, er at det finnes kunnskap og praksis med fokus p\u00e5 mangfoldsledelse og utnyttelse av mangfold i organisasjoner.\n\nDe demografiske endringene og behovene for mer arbeidskraft indikerer at samfunnet beveger seg i retning av et mer heterogent arbeidsliv i m\u00f8te ettersom behovene for arbeidskraft ikke utelukkende kan l\u00f8ses ved h\u00f8yere pensjonsalder og h\u00f8yere utnyttelse av kvinners arbeidskraft.\n\n### Hvordan lede mangfold\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\u00c5 lede mangfold er mer enn \u00e5 arbeide for likestilling og likerettigheter, det dreier seg ogs\u00e5 om \u00e5 se potensialet i mangfoldet av ansatte, og systematisk arbeide for \u00e5 utl\u00f8se merverdi av forskjellene. Forskning viser at heterogene grupper f\u00e5r opp flere forslag og er dyktigere p\u00e5 kreativ probleml\u00f8sing enn homogene grupper.^(\\[1\\]) Homogene grupper arbeider derimot mer effektivt n\u00e5r oppgavene er mer rutinepregede.\n\nFor at potensialet for kreativitet skal ut\u00f8ses, m\u00e5 det ligge noen rammebetingelser til grunn, b\u00e5de i organisasjonens kultur og ledelse. Mangfold m\u00e5 underst\u00f8ttes som en verdsatt verdi, og organisasjonen m\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 \u00e5pne seg og l\u00e6re hvordan den kan utnytte mangfoldet. Systematisk mangfoldsarbeid i organisasjonen inngir tillit, og tiltrekker seg flere s\u00f8kere med mangfoldig bakgrunn.\n\nUlikheter i kompetanse vil ofte gi andre perspektiver p\u00e5 probleml\u00f8sning, og det kan v\u00e6re utfordrende for organisasjonen \u00e5 erkjenne denne utfordringen og gj\u00f8re noe med den. Sentralt for \u00e5 lykkes i dette arbeidet med mangfoldsledelse, kan derfor v\u00e6re at man har tilgang p\u00e5 gode diagnoseverkt\u00f8yer. Den tyske filosofen Axel Honneth er opptatt av anerkjennelse som begrep. Det er helt avgj\u00f8rende at personer eller grupper blir anerkjent for sine bidrag om de skal komme i modus for \u00e5 inspirere og p\u00e5virke andre med sine ideer og kunnskap i framtiden.^(\\[2\\])\n\n2.  **^** Honneth, 2008.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4890a264-59e4-4a73-9afd-cd6326ea24e4"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/tema/eventyrlige-lofoten-topper-internasjonal-liste/61365041", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00218.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:06:40Z", "text": "\n\n# Eventyrlige Lofoten topper internasjonal liste\n\nHer er verdens beste sommerferiem\u00e5l.\n\n20\\. mai 2014 kl. 17.42\n\n  Marianne C. Huseby  \n\n(Dagbladet): Hvert \u00e5r k\u00e5rer\u00a0National Geographic verdens beste reisedestinasjoner. Sammen med verdens st\u00f8rste festivaler, dykking ved skipsvrak i Mexico-gulfen, oppdagelsesferd i grizzlybj\u00f8rnparken i\u00a0Canada og hesteridning i Ecuador, er midnattsafari i Lofoten p\u00e5 Nathional Geographics liste over topp ti reisem\u00e5l i sommer.\u00a0\n\n**Under et bilde av Lofoten badende i rosa midnattsol, beskrives \u00f8ygruppen som et eventyrlig reisem\u00e5l med sine eksepsjonelle fiskemuligheter og magiske natur:  \n******  \n\u00abI slutten av mai og ut juni-m\u00e5ned g\u00e5r solen aldri ned i Lofoten. Her kan du oppleve magiske midnattssolsfarier hvor en rosa himmel speiler seg i det krystallklare vannet s\u00e5 langt \u00f8yet kan se.\u00bb\u00a0\n\nKan \u00f8ke ettersp\u00f8rselen Camilla Figenschou fra Lofoten opplevelser, ble selv kontaktet av National Geographic i forbindelse med k\u00e5ringen, for \u00e5 fortelle om den helt unike aktiviteten de tilbyr.\n\n**- Det er utrolig g\u00f8y at vi har kommet med p\u00e5 listen. National Graphics har h\u00f8y troverdighet blant naturinteresserte og har en stor leserskare. Jeg tror dette kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke ettersp\u00f8rselen ytterligere.\u00a0**\n\nFigenschou er selv guide for midnattsafariene og forteller at turistattraksjonen allerede er sv\u00e6rt popul\u00e6r blant turistene som kommer til \u00f8ygruppen om sommeren.\u00a0\n\n**- Vi ser at interessen er spesielt h\u00f8y blant hollendere, italienere og franskmenn. De er generelt veldig fascinert av norsk natur og dyreliv.\u00a0**\n\n\n\nSafarien g\u00e5r fra et av Lofotens mest kjente fiskev\u00e6r, Henningsv\u00e6r, i ti-tiden p\u00e5 kvelden. Derfra kj\u00f8res turistene i b\u00e5ter ut til yttersiden, vest i Lofoten hvor de opps\u00f8ker ulike holmer og skj\u00e6r for \u00e5 se p\u00e5 skarvkolonier av sorte fugler, hav\u00f8rner og norges st\u00f8rste sel, gr\u00e5selkolonien.\n\n\\- Vi ser kolonien p\u00e5 omlag 95 prosent av turene, i og med at vi vet akkurat hvor de befinner seg p\u00e5 dette tidspunktet av d\u00f8gnet.\n\nVekker sterke reaksjoner hos turistene Etterp\u00e5 legger b\u00e5ten seg til ute p\u00e5 havet, hvor turistene f\u00e5r sitte og nyte naturen til det fulle.\n\n\\- Reaksjonene er veldig sterke hos turistene, vi ser at de blir utrolig begeistret og f\u00f8ler at de har delt noe helt spesielt som knytter dem sammen i ettertid.\n\n**- Det er ikke sjelden vi ser helt fremmede folk klemme hverandre i ren begeistring ute p\u00e5 havet\\!\u00a0**\n\nMye av stemningen takker\u00a0\u00a0Figenschou den unike midnattshimmelen for.\u00a0\n\n\n\n\\- I juni er det spesielt magisk n\u00e5r solen aldri g\u00e5r ned her og himmelen reflekteres i vannet, det er ubeskrivelig vakkert.\u00a0  \n\u00a0  \n**If\u00f8lge henne har tilf\u00f8rselen av turister stort sett holdt seg stabil i Lofoten, med unntak av en liten nedgang etter fjor\u00e5rets \u00f8konomiske krise.**\n\n\\- Vi ser allerede p\u00e5 ettersp\u00f8rselen etter turer og hotellrom at turistn\u00e6ringen er p\u00e5 vei opp igjen, i gjennomsnitt er det rundt 200 000 her hvert eneste \u00e5r.\u00a0\n\nAv andre reisem\u00e5l p\u00e5 topp ti-listen, trekker National Geographic frem Todd River racet i Alice Spring, Australia, luksustogturer i de sveitsiske alper, verdens st\u00f8rste bluesfestival i Chicago og fuglesafari i Quebec, Canada i tillegg til de nevnte \u00f8verst i artikkelen.\u00a0\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbc73928-6b19-49ae-a674-b6a84e766597"}
{"url": "http://ringerikerenhold.no/8-forside/53-hadeland-renhold-gran-jaren-lunner-roa-hadeland-tlf-32125880", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:03Z", "text": "#### Vi rengj\u00f8r kontorer\u00a0for\u00a0mange bedrifter innen mange ulike bransjer. V\u00e5r ekspertise best\u00e5r av lang erfaring og god innsikt i n\u00e6ringslivets behov.\n\n\u00a0\nDaglig renhold og tempor\u00e6rt renhold er noe vi er spesialister p\u00e5. Om en bedrift er stor eller liten spiller liten rolle.\n\nUansett blir det smuss eller st\u00f8v der det ferdes mennesker. Et godt arbeidsklima er ogs\u00e5 avhengig av daglig renhold. Vi setter raskt opp en renholdsplan sammen med kunder og g\u00e5r systematisk gjennom den med dedikerte renholdere. Vi utf\u00f8rer mange typer frekvensarbeid i alle typer n\u00e6ringslokaler.\n\n\u00a0\nNoe av det vi utf\u00f8rer er:\n\n\u00a0\n  - **Vask av skrivebord - \u00a0vask av vinduer - \u00a0vask av sanit\u00e6re installasjoner - \u00a0vask av kantine - \u00a0vask av alle typer gulvflater - \u00a0st\u00f8vsuging/rens av tepper**** - \u00a0avfallsh\u00e5ndtering**\n  - \n\u00a0\nNoen\u00a0av feltene\u00a0vi er spesialister p\u00e5 i omr\u00e5dene: Gran, Jevnaker, Hole og H\u00f8nefoss:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7dc41fc-8cd1-477f-89f6-a7f251f81ef0"}
{"url": "https://www.canon.no/cameras/eos-200d/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:11Z", "text": "# Canon EOS 200D\n\nKompakt, enkelt og anvendelig \u2013 et kamera som tar vare p\u00e5 \u00f8yeblikkene i livet ditt\n)\n\n## Pr\u00f8v EOS 200D\n\nDet er enklere enn noen gang \u00e5 fange inn flotte bilder og videoer\n\n## Praktisk design\n\nInstinktive kontroller og en ber\u00f8ringsskjerm som f\u00f8les akkurat som en smarttelefon, gj\u00f8r at EOS 200D er enkelt \u00e5 bruke helt fra begynnelsen av. Ta bilder med den optiske s\u00f8keren som viser deg klare bilder av verden. Du kan ogs\u00e5 bruke den vribare skjermen, som kan roteres slik at du kan ta bilder fra uvanlige vinkler.\n\nSe fullstendige spesifikasjoner for Canon EOS 200D \n\n\n\n24,2\n\nmegapiksler\n\n5 BPS\n\n)\n\n## Bilder du kan sette pris p\u00e5 i \u00e5revis\n\nTa bilder med 24,2 megapiksler som fanger inn detaljer og farger, og som ser fantastisk ut rett fra kameraet. De passer perfekt som store utskrifter, i fotoalbum, i nettgallerier og til \u00e5 fortelle historier med bildene dine. EOS 200D har f\u00e5tt en DIGIC 7-prosessor for \u00e5 kunne ta bilder i lite lys og Dual Pixel CMOS AF for \u00e5 gi verdens raskeste Live View-fokusering.\\*\n\n)\n\n\n\n## Bilder med grunn fokusering\n\nDen store APS-C-sensoren til EOS 200D gj\u00f8r det enkelt \u00e5 ta bilder med en grunn dybdeskarphet, noe som passer utmerket for portretter. Ansiktene holdes skarpe mot en vakker, uklar bakgrunn. Det er en metode som brukes av profesjonelle fotografer over hele verden.\n\n)\n\n\n\nTatt med EOS 200D\n\n  - f/2.0\n  - 1/800\n  - 100\n\n\n\n## Mer b\u00e6rbar. Flere bilder. P\u00e5 flere steder\n\nEOS 200D er verdens letteste speilreflekskamera med vribar skjerm,\u00b9 og den er utformet til \u00e5 v\u00e6re b\u00e6rbar uten \u00e5 tynge deg ned. P\u00e5 den m\u00e5ten kan du bruke speilreflekskamera p\u00e5 flere steder. Ta det med p\u00e5 ferier, til selskaper og feiringer, eller bare ta det med deg ut n\u00e5r du f\u00f8ler deg kreativ.\n\n)\n\n## Hvordan tar du bilder?\n\nUansett hvordan du liker \u00e5 bruke et kamera, s\u00e5 leverer EOS 200D den samme raske fokuseringen og hurtige responsen. Ta bilder med den optiske kameras\u00f8keren som viser deg verden slik den er, uten forsinkelser. Du kan ogs\u00e5 komponere bilder som p\u00e5 en smarttelefon med den vribare skjermen, og nyte fordelene av verdens raskeste sanntids autofokus.\\*\n\n)\n## Fungerer godt med smartenhetene dine\n\\* Blant kameraer med utskiftbare objektiver og sensor i APS-C-format med faseforskjellsdetekterende AF p\u00e5 bildeplanet per 14. februar 2017, basert p\u00e5 Canons forskning.\n\nDette ble m\u00e5lt i samsvar med CIPA-samsvarende retningslinjer og intern m\u00e5lingsmetode med objektivet EF-S18-55mm f4-5.6 IS STM montert og stilt til 55 mm ved hjelp av 1-punkts AF med midtpunkt valgt, enkeltbilde-AF og sanntidsvisning med bildetaking via lukkerknappen. Manuell modus i bruk, EV12 (ISO 100 ved romtemperatur).\n\n\u00b9 Verdens letteste speilreflekskamera med APS-C-sensor og vribar skjerm. P\u00e5standen gjelder for svart modell: ca. 453 g, m\u00e5lt etter CIPA-teststandarden. Per 28. juni 2017, basert p\u00e5 forskning av Canon, Inc.\n\n\u00b2 Kj\u00f8rer iOS 8.4 eller Android 5.0 operativsystem eller h\u00f8yere. Canon Camera Connect-appen lastes ned fra Apple App Store eller Google Play.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5e7fb8b-83fc-4968-9364-039c6aa74a3b"}
{"url": "http://maxbetspinz.co/spilleautomater-kragero/2247", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:23:49Z", "text": "# Spilleautomater Kragero\n\nTotalt f\u00e5r du spilleautomater Kragero bonuser til en spilleautomater Dolphin King samlet verdi p\u00e5 opptil 10. Betsafe gir deg en brennhet velkomst i sitt casino, og her er det ikke spart p\u00e5 noe\\!. Flere varianter av Blackjack, Roulette, Baccarat og Craps og noen mer spesielle bordspill som Let it ride, Red dog, Oasis Poker og Paigow Poker er ogs\u00e5 en del av spilleautomater Kragero det totale spilltilbudet. Dette er kanskje vel s\u00e5 viktig som \u00e5 tilby gode velkomstbonuser og hos Betsafe vil du derfor bestandig finne et tilbud du kan benytte deg av. Er du glad spilleautomater Kragero i nettpoker er ogs\u00e5 Betsafe et godt alternativ. Her p\u00e5 siden f\u00e5r du et lite innblikk i hva Betsafe byr p\u00e5 av casinospill, hvordan man kan sette inn og ta ut penger av casinoet og mer info om v\u00e5r spesialavtale for nye spillere.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Spilleautomater Kragero\n\n*Tjenesten er spilleautomater Kragero* godt utviklet, og fungerer bra for play slot machine games alle spillere. Bloggen inneholder denne typen informasjon og mye mer. Bortsett fra standardbonusene som alltid spilleautomater Kragero er \u00e5 f\u00e5, kommer det titt og ofte kampanjer og tilbud. Betalingsalternativer og sikkerheten rundt betaling er viktig, spesielt ved aktiviteter som krever mange transaksjoner av penger frem og tilbake, slik det er i casinobransjen. Disse finner man under fliken Kampanjer p\u00e5 nettsiden. Skrapeloddene har herlig h\u00f8ye gevinster, selv spilleautomater Kragero om akkurat de st\u00f8rste er i f\u00e5tall. N\u00e5r man sitter i lang telefonk\u00f8 eller er p\u00e5 en kjedelig fest, kan ogs\u00e5 spillappen komme deg til gode. Hos Betsson spiller du alt fra poker, blackjack, baccarat og rulett til odds, bingo, skrapelodd og andre typer spill som ligger under kategorien Games.\n\n## Slot godfather\n\nCoffee Machine Lease Lease er et ideelt alternativ for folk som ikke onsker a kjope My Love Affair med Crackle Glass En liten mugge, litt flote, kanskje en. Produserer en oversikt over online casino norge og sammenligne forskjellige online gambling, kan vi si at Blackjack er en av de mest vanlige og populre spill. Football OutsidersForden Onsker du a se gratis streaming Gjenforeningen full film online. Konkurranser pa Internett Vinn i en konkurranse i oversikten Konkurranser pa nettet er svrt populrt Vinn i en konkurranse med 1406 Norsk Tipping. Ikke bekymre deg dersom du ikke kjenner til pokerregler da dette spillet kun bruker rangerte pokerhender for a bestemme hvilke hender som vinner. Her finner du en oversikt over ulike spill pa nett som du kan vinne penger pa, altsa online pengespill Det er alt fra poker, casinospill, spilleautomater, skrapelodd. De jobber gratis for selskapene i hjemlandet i pauseperioden De blir tildelt kummerlig bosted, men blir pafort losjikostnader langt hoyere enn markedspris.\n\n## Mahjong gratis trackid=sp-006\n\nCasino Pop uttak tar spilleautomat ipad mellom 1 til spilleautomater Kragero 8 timer for godkjenning. For dine 3 f\u00f8rste innskudd kan du velge enten en Saftig innskuddsbonus for \u00e5 booste saldoen din eller en Heftig gratisspinnpakke fylt til randen med spinn helt uten omsetning. Det er *anerkjente MT spilleautomater Kragero* Secure Trade Ltd. Freespins i velkomstbonus er tilgjengelig ut dagene de er gitt. Casino Pop bonus til nye kunder har en total verdi p\u00e5 kr 11. For \u00e5 spilleautomater Kragero fullf\u00f8re registreringen vil du motta en SMS med en verifiseringskode. PopSpin lojalitetsprogram som gir deg spinn p\u00e5 lykkehjulet med fristende gevinster kommer deretter. Go har ogs\u00e5 et godt rykte i Norge med spill som inkluderer Grim Muerto, Energoonz og 7 Sins.\n\n\n\nVinneren i spilleautomater Kragero Casino Bingos konkurranse er na karet Casino Bingo betalte ionerotte for lokale foreninger, fransk roulette regler korps, idrettslag og andre. Possessing any kind of insurance plan could be a life saver. Or possibly is it for fresh and hip adolescents?. Under vil du finne en oversikt over kredittkort som tilbys i det norske markedet i dag Kortene har bade fordeler og ulemper Kredittkortene har ogsa ulik rente. Alle slot 7red bonus casino bij 7red online fruitautomaten online 7red casino har en 7redcom online forsteinnskudds spilleautomater Kragero Bonus 7red allows red. Trucchi casino Ved bruk av manipulativ strategi, sa har ting gatt for langt Vi kan ikke ha. Fains pa Throne of Games Ingen innskuddskrav Anvend var bonuskode link, klikk besok Online casino valg er det mange av i disse dager, noe som. Nyt Vi lister opp de beste casinobonusene som finnes, slik at du slipper a lete Hvorfor velge casino pa Online Casino Guide.\n\nForden Den britiske skuespillerveteranen var best kjent for rollene som Dracula, Er man fra den morke siden, far man en storre skala a spille pa, forklarte Lee da NTB motte ham i 2002 Han var Vil filme porno i verdensrommet.\n\nEr du medlem i casinoet og vil spille gratis spill med har penger p\u00e5 spillekontoen, m\u00e5 du rett og slett bare v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at du velger gratis spill modus n\u00e5r du spiller p\u00e5 en spilleautomat. Er du ikke medlem i casinoet, men vil teste om det er s\u00e5 bra som det ser ut til \u00e5 v\u00e6re, trenger du ikke tenke p\u00e5 hvilken modus du er i da du ikke har en \u00e5pen spillekonto. Selvf\u00f8lgelig kan du spille gratis spilleautomater spill inne i selve automaten, men det er en bonusfunksjon mange slots tilbyr. Dette er ogs\u00e5 den beste m\u00e5ten \u00e5 pr\u00f8ve ut en spilleautomat for \u00e5 se om den er s\u00e5pass underholdene at du vil satse egne penger p\u00e5 den. Du kan allikevel spille gratis spilleautomater p\u00e5 nett, men ikke beholde noen gevinster. Casumo viser tydelig at du kan pr\u00f8vespille p\u00e5 deres nettside. Kommer en ny spilleautomat ut f\u00e5r spillerne ofte muligheten til \u00e5 spille disse for \u00e5 skape litt blest.\n\n## Live roulette unibet\\!\n\nRegistrer deg gjennom lenken under og du vil automatisk f\u00e5 en casino bonus p\u00e5 50kr direkte inn p\u00e5 din spillkonto til bruk p\u00e5 oddsen eller p\u00e5 den norske spilleautomaten Jackpot 6000. Du F\u00e5r Ogs\u00e5 20 Omsetningsfrie Gratisspinn P\u00e5 Starburst\\!. Her finner du alle de popul\u00e6re automatene pluss noen du sikkert ikke har pr\u00f8vd f\u00f8r. P\u00e5 det f\u00f8rste innskuddet ditt, tripler Happyhugo. Maksimalt bonusbel\u00f8p er p\u00e5 500 kr, noe som betyr at hvis du setter inn 100 kr, vil du totalt ha 600 kr \u00e5 spille for.\n\n## Spilleautomat Reel Gems\n\nHvem liker ikke \u00e5 f\u00e5 gratis betalte ferier spilleautomater Kragero til Las Vegas VIP French Roulette og rom og mat \u00e5 nyte mens du spiller?. JACKPOTER opp til hundretusener av euro. En av mest kjente spilleautomater Kragero og p\u00e5litelige kasinoportalene i Europa. Hvor anbefaler vi \u00e5 spille nettbaserte spilleautomater?.\n\n\u00a0\nAv redakt\u00f8r Morten St\u00f8vre\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73997fa8-5d96-47ee-8f38-dc86ccf244ea"}
{"url": "http://solabladet.no/nyheter/sola-i-statsbudsjettet/19.6389", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:52:37Z", "text": "## Sola i statsbudsjettet\n\n\n\nSolasplitten er inne med 150 millioner kroner i 2012 i statsbudsjettet. FOTO: Andreas Askildsen\n\nDet er ikke s\u00e5 mange kulepunkt i statsbudsjettet som ber\u00f8rer konkrete tiltak i v\u00e5r kommune. Men Sola f\u00e5r ekstra veksttilskudd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82f9ab45-ecb1-46fa-ad10-528d4cf2ec71"}
{"url": "http://www.tangotango.no/2014/10/musikkvideo-med-tangotango/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:10:35Z", "text": "# Musikkvideo med TangoTango \n\n2014/10/22/0 Kommentarer/i Aktuelle Kurs /av Oslo\n\nP\u00e5 sensommeren tilbragte vi en kveld p\u00e5 toppen av hoppbakken i Holmenkollen. Resultatet foreligger n\u00e5, og vi syns det ble spektakul\u00e6rt\\! Dette var g\u00f8y\\!\n\n### Advarsel\n\nTango er sterkt avhengighetsskapende. Du risikerer \u00e5 f\u00e5 nye venner og \u00e5 begynne \u00e5 danse dag og natt av hjertens lyst. Dette kan lede til bedre helse, en sterkere kropp, og bedre selvtillit og hum\u00f8r. Vi syns likevel det er verd \u00e5 ta sjansen p\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve tango, fordi tango er g\u00f8y\\!\n\nTangoTango drives av Anne Marit Ligaard og Magnus Andersson. Vi organiserer kurs i Oslo og underviser p\u00e5 oppdrag i hele landet. Dessuten underviser vi tangol\u00e6rere i didaktikk, og holder selvutviklings- og relasjonskurs med hjelp av tango. Vi er ogs\u00e5 oppvisningsdansere og engasjeres til teambuilding og lederskapsutvikling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57707b87-72a9-4d8e-bcd0-6a91010988a0"}
{"url": "http://wima.no/Hjem/Vis/Article/19/Wima-labben-elastisk-borrelas", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:00:45Z", "text": "Wima labben med elastiske borrel\u00e5s anbefales hvis bruker er plaget med hevelser, og vi anbefaler den ogs\u00e5 til bruk p\u00e5 albue.\n\nPassformen er sv\u00e6rt god, og den sitter fast og godt p\u00e5 b\u00e5de arm og fot. Polystyren fyllet gir god st\u00f8tte, samtidig\u00a0som albueleddet kan beveges ved bruk p\u00e5 arm.\n\nWima labben brukes for behandling og forebygging av trykk-ligges\u00e5r p\u00e5 h\u00e6l, fot, ankel og albue.\n\nDen er laget av 100% bomull som et naturlig stoff som \"puster\" og f\u00f8les luftig og behagelig p\u00e5 kroppen. En fleksibel og enkel \u00a0borrel\u00e5slukking gir labben god passform. Den ligger st\u00f8dig og gir god st\u00f8tte til fot og arm. Labben er fylt med ekspandert polystyren, noe som gir en varmeisolerende effekt. Lav egenvekt gj\u00f8r produktet meget lett og derfor ogs\u00e5 enkelt \u00e5 bruke. Finnes i tre st\u00f8rrelser (small, medium og large).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0745f6a-c11f-4bf5-9905-139b0ed1ecfc"}
{"url": "http://heliteam.no/helikoptre/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:23:20Z", "text": "### AS 350 B1\n\nAS 350 B1 er en solid, p\u00e5litelig og komfortabelt maskin som har et stort bruksomr\u00e5de. Med makshiv p\u00e5 1000 kg og arbeidshiv p\u00e5 900 kg, er dette det ideelle helikopteret for all form for lasteflyving. V\u00e5r AS 350 B1 har n\u00e5 over 10 000 produserte flytimer, noe vi er meget stolte av. Helikopteret har plass til 5 passasjerer, noe som gj\u00f8r at det ogs\u00e5 er velegnet til persontransport.\n\n**L\u00f8fteevne:** 1000 kg  \n**Arbeidshiv:** 900 kg  \n**Cruisespeed:** 225 km/t  \nMulighet for **5 passasjerer.**\n\nHeli-Team har 1 helikopter av denne typen.\n\n### AS 350 B3\n\nSom en \u00abhigh-performance\u00bb medlem av Ecureuil familien, utklasser AS350 B3 alle andre singelmotors helikopter b\u00e5de i forhold til ytelse/kapasitet, allsidighet, sikkerhet, og i forhold til vedlikeholdskostnader. Maskinen er suveren under de fleste forhold og sprengte alle rekorder da en standard maskin i 2005 landet p\u00e5 toppen av Mount Everest (8 848moh.) Med sin l\u00f8ftekapasitet og man\u00f8vreringsevne, er AS350 B3 sv\u00e6rt godt egnet til t\u00f8ffe og krevende l\u00f8fteoppdrag.\n\n**L\u00f8fteevne:** 1400 kg  \n**Arbeidshiv:** 1250 kg  \n**Cruisespeed:** 230 km/t  \nMulighet for opp til **6 passasjerer.**\n\nHeli-Team har 5 helikoptre av denne typen.\n\n### BELL 205 A1\n\nBELL 205 A1 er en virkelig storebror og en maskin bygget for de riktig tunge oppgavene b\u00e5de med hensyn til hengende last og forflytting av personell.\n\nDette er en gammel traver som godt kjent fra all vannkraft- og linjeutbygging i Norge p\u00e5 80 og 90 tallet. Makinentypen har med andre ord v\u00e6rt benyttet i flere ti\u00e5r til krevende arbeidsoppgaver, noen som gir oss trygghet ift tungl\u00f8fter-oppdrag.\n\n**L\u00f8fteevne:** 2000 kg  \n**Arbeidshiv:** 1800 kg  \nMulighet for opp til **9 passasjerer.**\n\nHeli-Team har 1 helikopter av denne typen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a26c5d2d-b767-4ea1-b371-3e5602a56056"}
{"url": "https://www.junkyard.no/horlurar-medis-7", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:03:39Z", "text": "# H\u00f8retelefoner - Medis\n\n\u00d8repropper fra WeSC  \n  \nTeknisk Informasjon:  \n\\- Type: 15,4mm handmade drivers.  \n\\- 1kHz sensitivitet: 115 dB.  \n\\- Impedans: 32 Ohms.  \n\\- Frekvensomr\u00e5de: 20-20 000 Hz.  \n\\- Plugg: 3,5mm stereo.  \n\\- Ledning: 1,2m.  \n\\- Handsfree.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbdfce93-4e33-46cf-929e-b5370a669467"}
{"url": "http://shopping.nettavisen.no/spar-mye-pa-varprodukter-fra-reima-salg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00392.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:16:41Z", "text": "Finner du ikke det du leter etter?\n\n# Shopping - Kommersiell markedsf\u00f8ring -\n\n# Spar mye p\u00e5 v\u00e5rprodukter fra Reima\n\n\n\n#### Kjempestort v\u00e5rsalg p\u00e5 kvalitetsmerket Reima. V\u00e6r rask - tilbudene varer kun til og med 29. april.\n\nDe beste produktet forsvinner alltid f\u00f8rst, s\u00e5 her gjelder det \u00e5 v\u00e6re kjapp. Vi har plukket ut de beste kj\u00f8pene du kan gj\u00f8re p\u00e5 salget hos den offisielle Reima-butikken. Alle produktene under er satt ned med **minimum 50 prosent**\\!\n\nSkal du oppdatere utend\u00f8rsgarderoben til barna denne v\u00e5ren, b\u00f8r du sl\u00e5 til f\u00f8r lageret t\u00f8mmes.\n\n### Sjekk ut hele Reima-salget her.\n\nDet er viktig \u00e5 velge jakker som der vann- og vindtette, men samtidig i materialer som puster. Da s\u00f8rger du for at barna dine har t\u00f8y som passer godt i b\u00e5de sommerfriskt og surt v\u00e6r.\n\nParkdressen egner seg godt for de minste barna. Denne brukes mye i lek og b\u00f8r v\u00e6re slitesterk slik at du slipper \u00e5 bytte den ut i l\u00f8pet av sesongen. Det kan l\u00f8nne seg \u00e5 legge litt ekstra penger i en parkdress.\n\nRegnt\u00f8yet b\u00f8r ha sveisede s\u00f8mmer slik at vann ikke slipper inn. Man b\u00f8r ogs\u00e5 velge regnt\u00f8y ut ifra om det kun skal brukes p\u00e5 sommerstid, eller ogs\u00e5 vil bli utsatt for kulde.\n\nBarnesko skal selvsagt b\u00e5de t\u00e5le vann, v\u00e6re slitesterke, stabile og ha en godt grep i s\u00e5len.\n\nP\u00e5 vinteren brukes fleece og ull gjerne som mellomlag under parkdressen og annet yttert\u00f8y. P\u00e5 mildere og vindstille v\u00e5r- og sommerdager er mellomlaget perfekt som yttert\u00f8y i seg selv.\n\n### Jakker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f8dc4c7-8e79-4962-9bb7-90ce578dcf97"}
{"url": "http://heidichic.blogg.no/m_112013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00081.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:04:57Z", "text": "**1.** Gr\u00ddnn Rebecca Stella paljettkjole\u2020**HER** **2.** M\u00ddnstret paljettkjole\u2020**HER**. **3.** Lysrosa og svart blondekjole\u2020**HER**. **4.** Sort maxikjole\u2020**HER**. **5.** Sort minikjole\u2020**HER**. **6.** Chic kjole\u2020**HER**. **7.** Ballkjole\u2020**HER\u2020(***affiliateslenker)*\n\n  - 29.11.2013 kl.12:59 i Kl\u015br og trender\n\n\nJeg kj\u00ddpte **827 Bewitching Coral** fra *Max Factor* her om dagen og testet den akkurat. Jeg trodde den skulle v\u015bre litt mer korallfarget p\u015a, alts\u015a mer oransjr\u00ddd, men den var mer r\u00dddrosa. Jeg likte likevel r\u00dddfargen veldig godt, og den minner meg om min favoritt fra Lancome Rouge in Love som jeg har brukt flittig. Den popper veldig og er absolutt ikke en kjedelig farge. Det er forresten -30% p\u015a all Max Factor p\u015a Vita n\u015a, hvis du skulle \u00ddnske deg en ny leppestift :) Den kostet ca 80 kroner med rabatt.\n\n\n\n\n\n  - 28.11.2013 kl.17:25 i Makeup\n  - Permalenke\n\n\n\nJeg pr\u00ddvde\u2020**Mineral Fusions neglelakker**\u2020for en liten stund siden, og ville bare tips dere om dem. Mineral Fusion er i utgangspunktet et mineralsminkemerke, men de har ogs\u015a neglelakker. De blir veldig dekkende etter to str\u00ddk, og de har veeeldig mange fine farger. Jeg elsker hvit neglelakk, men de har ofte d\u015arligere kvalitet enn andre farger, men Marble\u2020(overfor) er kjempegod og dekkende, og t\u00ddrker fort.\u2020Lakkene har en bred kost som gj\u00ddr at de er enkle og raske \u015a p\u015af\u00ddre. De har forresten tilbud p\u015a alle lakker n\u015a.\n\nNoe som er et ekstra pluss er at Mineral Fusions neglelakker er 100% veganske, og er fri for toluen, formaldehyd, formaldehyd resin, kamfer og ftalater.\n\n  - 28.11.2013 kl.11:27 i Skj\u00ddnnhetstips\n  - 5 kommentarer\n  - Permalenke\n\n*Sponset behandling*\n\nI dag var jeg hos Sofia p\u015a **Karlsson Barlindhaug** og fikset h\u015aret. Farge holder veldig d\u015arlig i det blonde h\u015aret mitt, og brunfargen fra ombreen hadde nesten g\u015att helt ut, s\u015a jeg m\u015atte gj\u00ddre noe med det. Det ble til at vi stripet det blondt igjen. Jeg er s\u015a forn\u00ddyd, og synes det er en av de fineste blondfargene jeg har hatt, akkurat passe kaldt. Jeg trodde ikke det kom til \u015a bli s\u015a fint, siden omtrent halve h\u015aret var oransjaktig, og mye av h\u015aret mitt er ulike farger pga striping og bleking. Sofia er GULL, anbefaler henne uten tvil. Hun er kjempeflink med b\u015ade farge og striper. Under kan du se forandringen:\n\n1\\. Bilde av ombreen Sofia gjorde p\u015a meg. 2. Bilde fra ig\u015ar, da fargen var veldig utvasket. 3. Fra i dag :)\n\n\n\nJeg fikk ogs\u015a med meg sjampo og balsam fra **TIGIs** serie **Hair Reborn**. Disse to er spesielt for h\u015ar som lett blir kruset, og slitt h\u015ar, og de skal ogs\u015a bevare h\u015arfargen bra. De inneholder Seriseal-silkeproteiner som styrker h\u015arfibrene, og lover \u015a redusere frizz med 80% om du bruker sjampoen og balsamen sammen. De forrige produktene fra TIGI var veldig gode, s\u015a jeg gleder til \u015a pr\u00ddve disse. Serien selges p\u015a **Karlsson Barlindhaug** (ved Nationaltheateret).\u2020\n\n\n\n*Sponset behandling*\n\nI g\u015ar var jeg p\u015a Neglakademiet og fikk Shellac-behandling. Mange av dere har sikkert h\u00ddrt om Shellac f\u00ddr, men for de som ikke har, s\u015a er det den f\u00ddrste *Power Polishen* som kom, og legges p\u015a den naturlige neglen. Neglelakken m\u015a herdes i UV-lampe, og den er feilfri i opptil to uker. Shellac kan legges som lakk men den har egenskapene til gel\u0165, og kan fjernes raskt. \"Shellac\" har blitt en fellesbetegnelse for gel-lakk, noe som er litt uheldig ettersom kvaliteten p\u015a for eksempel hjemmesett ikke er den samme som den patenterte Shellac-formelen. Om du bruker og fjerner Shellac riktig, skal det ikke gj\u00ddre noe slitasje p\u015a den naturlige neglen.\n\n\n\nJeg er veldig glad i sterke farger, s\u015a jeg gikk for fargen *Hotski to tchotchke* og en glitterlakk opp\u015a der igjen. De skinner som bare det, og jeg ble veldig forn\u00ddyd.\n\n\n\n  - 27.11.2013 kl.07:36 i Skj\u00ddnnhetstips\n  - Permalenke\n\n*Du kan endre kvaliteten p\u015a videoen*\n\nN\u015ar jeg har langt h\u015ar liker jeg \u015a gj\u00ddre noe med det av og til, for at det ikke bare skal henge rett ned, og min favorittfrisyre er disse hverdagskr\u00ddllene som er superenkle \u015a lage. Det tar heller ikke s\u015a lang tid, og krever lite utstyr. Frisyren passer ogs\u015a til finere anledninger, og kr\u00ddllene kan gj\u00ddres mer hverdagslig ved \u015a gre gjennom dem. H\u015aper du liker videoen ;)\u2020\n\n\n\n\n**  \n**\n\n\nFant denne herlige luen i dag p\u015a H\\&M. Digger at den er s\u015a tykt ribbestrikket, akkurat den looken jeg liker. Den er 100% akryl, men det kjennes ut som bedre og mykere materiale enn det. De hadde den i sort og gammelrosa, og kostet bare 79,- :)\n\n\n\n  - 23.11.2013 kl.23:21 i New in\n  - 6 kommentarer\n  - Permalenke\n\n*Sponsede produkter*\n\nHer om dagen fikk jeg en ny pakke med makeup fra **TiKei mineral cosmetics**. Jeg har brukt dette merket veldig lenge n\u015a, spesielt foundationen, og er veldig forn\u00ddyd med den. Det jeg liker med TiKei er at produktene ikke inneholder Bismuth, de er dyrevennlige og 100% naturlige. I tillegg er de veldig billige, bare 159,- for en stor boks. Du finner TiKei mineralfoundation (jeg bruker P3) **her.**\n\n\n\nJeg har aldri pr\u00ddvd mineralpudderconcealer f\u00ddr og var litt skeptisk til \u015a legge pudder under \u00ddyet. Men den var veldig dekkende, og t\u00ddrket ikke ut eller la seg i rynkene. Jeg klappet den lett inn med\u2020**Ultimate concealer b\u00ddrsten.** Fargen **Neutral** passet helt perfekt, noe jeg var veldig glad for. Du finner alle concealerne **her\u2020(fra 69,-)**\n\n\n\nDenne lipglossen har naturlige ingredienser, t\u00ddrker ikke ut, og har ingen kjemiske konserveringsmidler eller mineraloljer. Den er kjempefin p\u015a, og lukter banan \u2665 Du finner alle lipglossene **her\u2020(99,-)**\n\n\n\nJeg hadde ikke pr\u00ddvd bronzere av TiKei f\u00ddr jeg fikk pakken, men jeg likte denne veldig godt. Denne fargen er den nyeste blant de tre bronzerene, og den er mer gyllen og ikke s\u015a kjempem\u00ddrk, noe jeg liker. Den er veldig enkel \u015a p\u015af\u00ddre med den store TiKei-pudderb\u00ddrsten, og det blir veldig jevnt og gir ikke skjoller. Jeg har opplevd skjoller med andre mineralbronzere, s\u015a jeg ble positivt overrasket over det. Den er enkel \u015a bygge opp uten at det blir for m\u00ddrkt. Du finner bronzerne **her\u2020(**, og b\u00ddrsten **her (189,-)** men du f\u015ar et helt sett med b\u00ddrster for bare 249,- n\u015a **her.** Det er sinnsykt billig\\! Da har du omtrent alle b\u00ddrstene du skulle trenge.  \n  \n\n\n**Sunrise blush\u2020**(109,-) er en blush jeg har brukt en stund. Den har en veldig fin korallfarge, og smelter lett inn i huden. Den er enkelt \u015a f\u015a n\u00ddyaktig der du vil ha den med den **vinklede rougeb\u00ddrsten**.\n\n\n\n**Her er b\u00ddrstesettet** som er p\u015a tilbud frem til 30. november. Her f\u015ar du med alle b\u00ddrstene jeg bruker, pluss mange flere for bare 249,- istedetfor 325,-. B\u00ddrstene er kjempemyke, og er ikke laget av dyreh\u015ar, men er syntetiske.  \n  \n  \n  \nHer har jeg brukt produktene overfor. Du kan bestille pr\u00ddver p\u015a det meste fra TiKei for 10,- stk, hvis du vil teste ut fargen f\u00ddr du kj\u00ddper stor :)\n\n\n\n  - 23.11.2013 kl.15:57 i Makeup\n  \nJeg gjorde en reklame for Sparebank1 for en stund siden, s\u015a ville bare vise den til dere, n\u015a som den var klar :)\n\n  - 23.11.2013 kl.00:39 i Hverdag/Personlig\n\n\nSelv om jeg har blitt \"voksen\", er jeg fortsatt av og til redd for \u015a pr\u00ddve nye ting. Det er noe med det \u015a v\u015bre uviten, eller kanskje \u015a tenke at alle andre er mye flinkere enn deg - for eksempel i sitt f\u00ddrste forhold, eller sin f\u00ddrste jobb.\u2020N\u015ar en skal gj\u00ddre noe for f\u00ddrste gang kan det v\u015bre skummelt, og da hjelper det ofte \u015a lese om andres erfaringer. **Firstipedia** er det perfekte stedet for akkurat det. Der kan du velge en kategori som passer det du lurer p\u015a, eller de erfaringene du vil dele med andre. **Firstipedia er en del av Girls1st.no**, som er Libresses initiativ til \u015a hjelpe jenter \u015a ha et sted hvor de kan diskutere forskjellige ting. Det finnes ogs\u015a et **forum** p\u015a Girls1st, for alle slags temaer, om du har lyst \u015a lette p\u015a hjertet. Kanskje er det noe som er for pinlig \u015a fortelle til venninnene?\n\n\n\nDet er godt \u015a vite at andre lurer p\u015a det samme som deg, eller er i samme situasjon. Da f\u00ddler en seg ikke s\u015a alene. Derfor synes jeg **Girls1st** er et bra og viktig sted for unge voksne.\n\n\u2020\n\n  - 22.11.2013 kl.06:47 i Uncategorized\n  - Permalenke\n\n  \n  \n**Alloy Eyes Collection-paletten fra glominerals** har mange flotte farger, og passer veldig godt til h\u00ddst- og vintersminken. Den inneholder 4 \u00ddyenskygger med shimmer, og 4 matte. Nedenfor viser jeg en enkel look som du kan bruke p\u015a for eksempel julefest:\n\n\n\n**1.** Legg Buff som en baseskygge over hele lokket og opp til \u00ddyenbrynet. **2.** P\u015af\u00ddr Storm p\u015a \u00ddyelokket. **3.** Bruk en tynnere b\u00ddrste og legg Tuxedo i globallinjen og ved vippekanten. Dus ut.\n\n\u2020\n\n**4.** Ta en stor \u00ddyenskyggeb\u00ddrste og legg litt ekstra Tuxedo i ytterkanten av \u00ddyet. Dus ut. **5.** P\u015af\u00ddr en linje med sort eyeliner langs vippekanten. **6.** P\u015af\u00ddr mascara.\n\n\n\n  - 21.11.2013 kl.17:20 i Makeup\n\n\nI kveld har Kaja og jeg v\u015brt p\u015a Jenny Skavlands lansering for hennes andre bok,\u2020*Sy Om Igjen*. Jenny viste frem en del av det hun hadde lagd, og det var helt nydelig. En kan virkelig f\u015a til mye fint ved hjelp av perler, b\u015and, n\u015al og tr\u015ad.\u2020\u2020Kaja kj\u00ddpte boken, s\u015a n\u015a skal vi snart ha en kreativ kveld med vin, perler og brukte kl\u015br\u2665\n\n  \n  \n  \n**Trade Day** arrangerte ogs\u015a byttehj\u00ddrne, hvor en kunne ta med brukte kl\u015br og bytte mot noe noen andre hadde tatt med. Det var ogs\u015a satt av et rom med symaskiner og perler, slik at folk kunne sy om kl\u015brne sine.\n\n\n\nJeg kjenner at jeg ble litt mer motivert til \u015a fikse p\u015a mine gamle kl\u015br, og se om det kan bli noen skatter ut av det :-)\n\n  - 20.11.2013 kl.19:30 i Events\n\n\nHer er alts\u015a dagens antrekk. Gr\u015att og oversized, gotta love it\\! Jeg tror det bor en liten urban bohem inni meg. Jeg vil ikke kalle det full bohem, for s\u015a peace & love er jeg absolutt ikke. Det er veldig viktig for meg \u015a kle meg etter hvordan jeg er, det m\u015a liksom gjenspeiles i kl\u015brne. Jeg hater n\u015ar jeg har pyntet meg for mye og ser ut som en kjerring, men det hender dessverre av og til. Da f\u00ddler jeg meg rett og slett uvel. Det er noen stiler som er lett \u015a bikke over i av og til, og n\u015ar jeg innser hva jeg har gjort har jeg lyst \u015a skrelle av meg alt. Alts\u015a er dagens visdomsord: Kle deg for deg sj\u015bl ;D\n\n**Nok rambling fra meg, stem gjerne p\u015a meg under om du synes jeg fortjener tittelen \u0147rets Skj\u00ddnnhetsblogger\\! :)**\n\n\n\n\n\n**Decl\u0165or Aroma Night** er en plantearomatisk balsam som skal balansere huden om natten. Om natten endrer den biologiske rytmen seg, og det er det denne balmen er basert p\u015a. Den er 100% naturlig, og hjelper \u015a rense og balansere huden om natten, i tillegg til at den mykgj\u00ddr og lysner huden. Den kan ogs\u015a roe ned irritert hud og solbrenthet.\n\n**Ingredienser:** Basil Essential Oil, Neroli, Camomile, Tonka Bean Resinoid Essential Oils and Avocado and Hazelnut Plant Oils.\u2020Ingen konserveringsmidler eller kunstige farger.\n\n**Passer for:** Alle hudtyper.\n\n**Hvordan anvende:** Ta en liten mengde av balmen i hendene og varm den opp mellom h\u015andflatene. P\u015af\u00ddr den med lette bevegelser i ansiktet. P\u015af\u00ddres om kvelden.\n\n\n\n**Omtale:**\n\nJeg kan innr\u00ddmme at f\u00ddrste gangen jeg pr\u00ddvde den var det litt rart p\u015a grunn av konsistensen. Det virket feil \u015a ta p\u015a en s\u015a fet balm i ansiktet, s\u015brlig for meg som f\u015ar utbrudd av for fete produkter, men jeg forstod raskt at jeg hadde d\u00ddmt produktet litt for tidlig. N\u015ar en varmer balmen opp i hendene blir den lett \u015a jobbe med, og den er herlig \u015a sm\u00ddre ut. Den lukter veldig mye p\u015a grunn av de naturlige planteingrediensene - noe som er typisk for Decl\u0165or - men personlig liker jeg duften veldig godt, og f\u00ddler den har en slags avslappende virkning.\n\nN\u015ar jeg v\u015akner dagen etterp\u015a har jeg kjempefuktig og gl\u00dddende hud. I tillegg ser selve hudfargen mye jevnere og finere ut.\u2020Huden blir rett og slett fantastisk god av denne balmen, og jeg f\u015ar heller ikke utbrudd av den. Dette er et produkt som er perfekt n\u015ar jeg har underskudd av fuktighet, eller rett og slett bare vil unne huden min litt ekstra. Jeg f\u00ddler den \"reparerer\" huden. Dette er en av mine absolutte favorittprodukter, og jeg kommer lett til \u015a kj\u00ddpe en ny n\u015ar jeg g\u015ar tom. Den er litt stiv i prisen, men den er ogs\u015a veldig dr\u00ddy i bruk, s\u015a jeg synes den er verdt pengene. Anbefales uten tvil\\!\n\nSelges i autoriserte hudpleiesalonger som f\u00ddrer Decl\u0165or. Veil. pris for 15 ml 499,- og 30 ml: 769,-\n\n\u2020\n\n5/5\n\n  - 19.11.2013 kl.00:38 i Hudpleie\n  - Permalenke\n  \n\n\nLEATHER JACKET **MARY KATE & ASHLEY FOR BIKBOK**\n\nSHOES **ALDO**\nBAG **MARC BY MARC JACOBS**\n\nJeg er s\u015a glad jeg fikk med meg denne skinnjakken fra MK\\&A\\! Jeg har siklet p\u015a den en stund, og da Bik Bok hadde -40% p\u015a alt, m\u015atte jeg bare sl\u015a til. Jeg digger virkelig disse kolleksjonene til Olsentvillingene, og det jeg har sett av en tredje kolleksjonen s\u015a kjempebra ut ogs\u015a. Da er det bare \u015a spare opp til neste gang ;)\n\n  \n**\n  - 17.11.2013 kl.18:44 i OUTFITS\n  - 12 kommentarer\n  - Permalenke\n\n\n\n\n\nI g\u015ar var jeg p\u015a Caf\u0164 Laundromat med noen venner og spiste og drakk. Caf\u0164 Laundromat er et lunt sted p\u015a Bislett med god mat, og mange forskjellige \u00ddl og cidertyper. De har faktisk noen \u00ddl som koster s\u015a mye som 360 kroner per stk\\! Min favorittcider der er Bulmers, den er s\u015a fantastisk god, og er ikke s\u015a s\u00ddt. Perfekt sted for en venninnedate eller for vennegjengen :)\n\n**Hva gjorde du p\u015a l\u00ddrdag?**\n\n  - 17.11.2013 kl.16:14 i Hverdag/Personlig\n\n\nKj\u00ddpte denne nye leppestiften fra julekolleksjonen til Chanel her om dagen. Ville ha en litt trendy, m\u00ddrk r\u00ddd leppestift, og denne var midt i blinken. **La D\u0165sir\u0165e** heter den, og den er virkelig en klassiker som kan brukes hver vinter. N\u015a skal jeg p\u015a Starbucks en tur og kj\u00ddpe meg den pepperkake latteen som jeg er s\u015a spent p\u015a hvordan smaker\\! Hoho, sm\u015a julegleder \u2665\u2020Ha en fin l\u00ddrdag;))\n\n  \n  \n**Likte dere fargen?\u2020**\n\n  - 16.11.2013 kl.16:59 i Makeup\n  - 6 kommentarer\n  - Permalenke\n\n\n\nFikk akkurat den hyggelige beskjeden om at jeg er semifinalist i Vixen Blog Awards, i kategorien ***\u0147rets Skj\u00ddnnhetsblogger***. Dette hadde jeg ikke forventet, s\u015a det var utrolig hyggelig\\! Tusen takk til dere som har nominert meg. Det er n\u015a opp til leserne \u015a bestemme hvem som g\u015ar videre, s\u015a **hvis du synes jeg fortjener \u015a g\u015a videre til finalen s\u015a kan du stemme p\u015a meg** **her****\u2020**\u2665\n\n\n\n*Stemmingen avsluttes den 31. desember.*\n\n  - 15.11.2013 kl.20:00 i Hverdag/Personlig\n  \n\n\nCoat **sheinside.com**\n\n  - Permalenke\n\nDa var det den tiden igjen, da mange produkter i badeskapet begynner \u015a g\u015a tomme. I noen tilfeller er dette litt trist, og i andre tilfeller er det en lettelse \u015a f\u015a ryddet dem vekk fra badehyllen. Her kan du se mine meninger om mine \"empties\":\n\n\n\n**Shimmer lights shampoo**\n\nEn ganske billig og popul\u015br s\u00ddlvsjampo i USA som jeg kj\u00ddpte da jeg var i NYC. Den gir veldig kraftig farge, og jeg endte opp med litt s\u00ddlvh\u015ar da jeg hadde den i for lenge f\u00ddrste gang (bare 3 min). Men den er veldig effektiv og god hvis en bruker den riktig.\n\nKj\u00ddpe igjen: **Ja, hvis jeg kommer over den i USA neste gang.**\n\n**Toni & Guy dry shampoo**\n\nEn t\u00ddrrsjampo som jeg forventet skulle v\u015bre bedre, p\u015a grunn av fris\u00ddrmerket. Den funket OK, men etterlot for mye pulver i hodebunnen som gjorde at det etterhvert begynte \u015a irritere huden.\n\nKj\u00ddpe igjen: **Nei.**\n\n**Bed Head Control Freak balsam**\n\nDenne kj\u00ddpte jeg da h\u015aret mitt var helt \u00dddelagt etter blondering og diverse, for jeg hadde s\u015a mye frizz og t\u00ddrt h\u015ar. Den gir lite fett/fukt, men hjalp veldig godt p\u015a frizz da ingenting annet funket.\u2020\n\nKj\u00ddpe igjen: **Ja, hvis det trengs igjen.**\n\n**L'or\u0164al Sublime Bronze**\n\nDenne body lotionen med selvbruning trodde jeg var ganske bra til \u015a begynne med, men det viste jeg at den ga mye skjoller og flasset fort s\u015a jeg ga opp denne.\n\n\n\n**John Frieda Volume balsam og sjampo**\n\nDisse funket veldig d\u015arlig til extensions iallefall, og ga veldig lite fuktighet og nesten ingenting volum.\n\nKj\u00ddpe igjen: **Nei.**\n**Dumb Blonde balsam og sjampo**\n\nBalsamen funker veldig bra uten extensions, og den kan brukes som en maske ved \u015a ha den i lenger. Gir tykkere og glattere h\u015ar. Sjampoen funker greit til vanlig h\u015ar, men ingen av dem er s\u015brlig bra til extensions.\n\nKj\u00ddpe igjen: **Balsam ja, sjampo nei.**\n\n**DAX Removing shampoo**\n\nEn lavbudsjetts rensesjampo som jeg kj\u00ddpte for en stund siden. Den har fungert bra til \u015a rense, men jeg tror den stripper h\u015aret for litt vel mye fuktighet. Anbefales dog til gutter som bruker mye DAX-voks i h\u015aret og sliter med \u015a f\u015a det ut\\!\n\nKj\u00ddpe igjen: **Tror ikke det.**\n\n\n\n**Nashi Argan sjampo og balsam**\n\nDisse er basert p\u015a arganolje, og sjampoen er god og gir mye fukt. Balsamen er grei, men en m\u015a ha den i h\u015aret i tre minutter f\u00ddr den funker skikkelig, noe som er litt irriterende. Et pluss med disse er at h\u015aret t\u00ddrker veldig fort etterp\u015a. Ikke passende for extensions.\n\nKj\u00ddpe igjen: **Sjampoen, hvis jeg ikke har extensions.**\n\n**Garnier Ambre Solaire Natural Bronzer**\n\nDet st\u015ar p\u015a at denne selvbruningen at den ikke skal gi noen striper, men det gjorde den. Den ble relativt skjollete, og luktet masse alkohol. Ga en ganske oransj farge.\n\nKj\u00ddpe igjen: **Nei.**\n\n**Garnier Fructis dyptpleiende h\u015armaske**\n\nDenne masken er jo ikke noe \u015a skryte av, kj\u00ddpte den for 22 kr i Danmark, s\u015a det sier seg jo litt selv. Den lukter godt og gir faktisk mykt h\u015ar etter bruk, men p\u015a sikt s\u015a gj\u00ddr den ingenting for selve h\u015aret. Masse parabener osv.\n\nKj\u00ddpe igjen: **Nei.**\n\n\n\n**glominerals liquid foundation satin finish II**\n\nDette er min favoritt flytende foundation. Jeg liker at den er mineralbasert, slik at huden f\u015ar puste mye. Den dekker kjempegodt og t\u00ddrker ikke ut huden.\n\nKj\u00ddpe igjen: **Ja.**\n\n**TiKei mineralpudder**\n\nJeg finner liksom ikke s\u015a mye bedre mineralpudder enn TiKei, er veldig forn\u00ddyd med det. Det dekker godt, inneholder ikke Bismuth og t\u00ddrker ikke ut huden noe s\u015brlig. Eneste minuset er at fargetonene kunne v\u015brt litt mindre gule.\n\nKj\u00ddpe igjen:\u2020**Ja.**\n\n**Smashbox O-plump**\n\nDette er en lip plumper som jeg kj\u00ddpte for lenge siden, og n\u015a er den uheldigvis brukt opp. Den plumper leppene med en gang en tar den p\u015a, og tilpasser seg leppefargen. Selve glossen og plumpeffekten gj\u00ddr at leppene ser mye st\u00ddrre ut. Den gir masse fukt og usynliggj\u00ddr flak osv fra leppene med en gang. Supert produkt\\!\n\nKj\u00ddpe igjen: **Absolutt\\!**\n\n**St. Tropez Bronzing Lotion Face**\n\nEn selvbruningslotion til ansiktet som tetter porene ganske lite i forhold til \u015a v\u015bre en selvbruner. Jeg er veldig avhengig av selvbruner til ansiktet ettersom jeg ikke soler meg der og bruker mye fruktsyreprodukter som bleker ansiktet. Dette er nok det beste av slike produkter jeg har pr\u00ddvd, og den gir farge med en gang den sm\u00ddres p\u015a. Eneste minuset er at fargen kan for noen v\u015bre litt oransj, og den varer ikke s\u015a lenge.\u2020\n\n\n\n**Redken blonde glam color enhancer perfect platinum**\n\nDette er en balsam/kur som legger fra seg litt lillapigmenter og blekende ingredienser for \u015a friske opp blondfargen. Denne jevner fint ut fargen og gj\u00ddr det mindre gult og vassent. I tillegg er det en superbra kur for skadet h\u015ar.\u2020\n\nKj\u00ddpe igjen: **Ja.**\n**L\u012bor\u0165al EverStrong Nourishing Intensive Mask**\n\nDette er en litt mer profesjonell serie fra Loreal som selges p\u015a Vita osv. Serien inneholder ikke sulfater, noe som er positivt. Likevel gir masken lite til b\u015ade vanlig h\u015ar og extensions h\u015ar, og den f\u00ddles ikke ut som et \"pro\" h\u015arpleieprodukt.\n\nKj\u00ddpe igjen: **Nei.**\n\n**Clinique superbalanced powder makeup SPF 15**\n\nEn mineralbasert pudderfoundation fra Clinique. Denne har de jo sluttet \u015a produsere, kanskje av god grunn. Den f\u00ddles litt ut som knust kritt, og lukter litt s\u015ann ogs\u015a. Gir t\u00ddrr hud og dekker helt ok, samt tetter porene.\n\nKj\u00ddpe igjen: **NOPE.**\n\n**L\\`or\u0165al Nude Magique BB Cream**\n\nDen f\u00ddrste BB Creamen til L\\`or\u0165al, s\u015avidt jeg vet. Den har fungert greit som foundation, dekker bra, men den er nok ikke s\u015brlig bra for huden og tetter porene. Jeg fikk litt uren og t\u00ddrr hud av denne.\n\nKj\u00ddpe igjen: **Nei.**\n\n  - 14.11.2013 kl.23:07 i Skj\u00ddnnhetstips\n\n\n**Swiss Skin Roller er et verkt\u00ddy til huden i form av en roller med 540 mikron\u015aler av kirurgiskt st\u015al. Disse stimulerer hudens egen kollagenproduksjon og skapningen av nye hudceller.**\n\nHudrollere har blitt mer og mer popul\u015brt i det siste, og jeg har sett mange \"f\u00ddr og etter\"-videoer p\u015a youtube som viser gode resultater p\u015a for eksempel aknearr. Det gj\u00ddr ikke s\u015brlig vondt \u015a rulle p\u015a huden, men en m\u015a passe p\u015a \u015a ikke presse for hardt. N\u015ar man ruller disse sm\u015a n\u015alene p\u015a huden begynner huden \u015a forme nytt kollagen som gj\u00ddr den fyldigere og smidigere. Dette skjer ved at du lurer huden til \u015a tro at det er en skade der, og den begynner \u015a reparere seg. Microneedling kan minske sm\u015a arr, cellulitter, fine linjer og rynker. En b\u00ddr gjenta behandlingen noen ganger for best mulig resultat, og resultatene vil komme gradvis. Blodsirkulasjonen i huden kan ogs\u015a forbedres. Her kan du se hvordan skin rolleren fungerer i programmet *The Doctors:*\n\nEtter en behandling tar huden lettere opp kremer og ulike serum. Derfor er det viktig \u015a tilf\u00ddre huden god fuktighet etterp\u015a. *Swiss REJUVENATOR gelen* anbefales sammen med *Swiss Skin Roller*. **Akkurat n\u015a f\u015ar du begge deler i Swiss Skin Renewal Kit for kun 799,-** (ordin\u015br pris 1290,-)\n\n\n\n*/Annonse*\n\n  - 13.11.2013 kl.20:57 i Skj\u00ddnnhetstips\n  - Permalenke\n\n\n\nI g\u015ar kveld var jeg p\u015a\u2020**Karlsson Barlindhaug**\u2020og fikset h\u015aret mitt hos **Sofia**. Jeg hadde tenkt litt over hva jeg skulle gj\u00ddre med det, og endte opp med en blond ombre. Sofia var kjempeflink og jeg ble veldig forn\u00ddyd\\!\u2020Salongen er stor og fin, og ligger tre minutter fra Nationaltheateret. De som jobber der har lang erfaring og vet hva de driver med, noe som er veldig betryggende n\u015ar du skal til fris\u00ddren\\!\n\n\u2020\n\nJeg fikk med meg sjampo, balsam, spray og en kur fra S-factor TIGI slik at jeg kan pleie extensionsene mine riktig:\u2020\n\n  \nSjampoen og balsamen er kjempebra for b\u015ade extensions og vanlig h\u015ar, akkurat det jeg trenger. De er rike p\u015a fukt og gj\u00ddr h\u015aret silkemykt og glanfullt. **Karlsson Barlindhaug har kampanje p\u015a denne pakken akkurat n\u015a, til 349,- , (veiledende pris er 629,-) s\u015a her sparer du ganske mye.** Sprayen er forresten fantastisk til kr\u00ddller, det er den jeg har brukt i dag, og den lukter helt fantastisk. **\"Serious\" conditioner fra S-factor** er ogs\u015a en kjempebra kur, og den skal jeg bruke til hver vask fremover, for at extensionsene skal holde seg best mulig. Viktig \u015a ikke bruke kur osv p\u015a festene da, s\u015ann btw;)\n\n\n\nHer er da resultatet. Hvis du vil ha en bra ombre s\u015a vet du hvor du b\u00ddr dra;)\u2020\n\n**Hvis du vil bestille time hos Sofia s\u015a kan du ringe eller sende SMS til 978 705 57.**\n\n*/sponset behandling*\n\n  - 13.11.2013 kl.17:18 i Hverdag/Personlig\n  - Permalenke\n\n\n\nI g\u015ar var jeg hos fris\u00ddren og gjorde en forandring med h\u015aret, s\u015a jeg ville bare gi dere en sneak peak av hvordan det ser ut :) Rekker ikke \u015a legge ut mer akkurat n\u015a, skal endelig til\u2020**Denise** og sette p\u015a vipper\\<3 Bilder av hele h\u015aret kommer senere i dag, stay tuned\\!\n\nSCARF **GINA TRICOT**\n\n  \n**Matispa er en spaserie fra Matis basert p\u015a fargeterapi.** Hver farge har sin egen vibrasjonsfrekvens og energi som gir forsjellige effekter. Varme farger virker stimulerende og kalde farger virker beroligende. Frekvensen tas opp i hjernen via netthinnen og aktiverer eller styrker de prosessene som bidrar til \u015a gi \u00ddnsket behandlingsresultat. Jeg har testet den gule serien, alts\u015a DETOX.\n\n**De 4 fargene i Matispa:**\n\n\n\n\n\nDet er tre forskjellige kroppsskrubber i Matispa: 1, 2 og 3. Jeg har testet 2, som er en medium grov peeling med pulverisert rav. Den var annerledes enn andre kroppsskrubber jeg har pr\u00ddvd. Den var skikkelig god \u015a skrubbe inn, og etterlot en hinne av fuktighet/fett etterp\u015a. Nesten som om en ikke trengte \u015a bruke fuktighetskrem etterp\u015a. Huden ble kjempemyk og god.\n\n\n\nEtter at jeg hadde skrubbet kroppen i dusjen, t\u00ddrket jeg meg og tok p\u015a **Matispa Dry Oil** til venstre p\u015a bildet. Det er en olje som blir t\u00ddrr og matt med en gang du sm\u00ddrer den p\u015a kroppen. Den gir masse fuktighet, men du kan kle p\u015a deg ganske raskt etterp\u015a. Fikk kjempemyk hud av den, og den lukter helt sykt digg. Den er veldig fin \u015a kombinere med peelingen hvis du skal ut p\u015a byen og vil ha finest mulig ben, samt lukte fantastisk :) En kan ogs\u015a bruke den i ansiktet og i h\u015aret\\!\u2020\n\n> Etter \u015a ha gjort disse stegene med oljer og dufter, s\u015a f\u00ddlte jeg at jeg hadde v\u015brt p\u015a spa.\n\nSprayen til h\u00ddyre er **Matispa Polysensory Active Oil**, som inneholder b\u015ade aktive oljer og aktive ingredienser for utrensende effekter. Kj\u015bresten min masserte meg med denne her om dagen, og det var kjempebehagelig. Det er en veldig anvendelig massasjeolje, for den gj\u00ddr at hendene sklir lett uten at det blir for mye olje. Lukter ogs\u015a veldig godt.\n\n**VELV\u2206RE** er ordet som beskriver dette best. Skj\u00ddnnhet handler ikke bare om \u015a kl\u015bsje p\u015a seg overflatiske ting som sminke, det handler om \u015a gi n\u015bring og pleie til huden og kroppen. Hvis du ikke pleier \u015a gj\u00ddre dette, s\u015a skal jeg love deg du vil f\u00ddle deg bedre etterp\u015a.\n\n**Matispa f\u015aes kj\u00ddpt i autoriserte hudpleiesalonger som selger Matisprodukter.**\n\n  - 08.11.2013 kl.16:00 i Hudpleie\n  - Permalenke\n\n\n\nJeg klarte ikke \u015a vente med \u015a g\u015a l\u00dds p\u015a **neglelakk-julekalenderen fra Ciate\u2020***(affiliateslenke)*. Det var skikkelig g\u00ddy, og jeg var s\u015a spent p\u015a hvilken neglelakk som var bak neste luke at jeg endte med \u015a \u015apne ganske mange\\! Jeg har faktisk aldri pr\u00ddvd Ciat\u0165 f\u00ddr, men m\u015a si at det er en av de beste neglelakkene jeg har pr\u00ddvd. Det skal lite til for at neglelakken blir opaque, alts\u015a dekkende, i tillegg er base og top coaten som f\u015aes med i kalenderen kjempegode. Det er sjelden neglene mine skinner s\u015a fint av vanlig neglelakk. Endelig fikk jeg tak i en lakk som var skikkelig S\u014dLV. Wiiwi, n\u015a skal jeg bytte neglelakk hver dag ;)\n\n*Fargene Fit for a queen, Speed coat og Locket*\n\n\n\nCAPE **MARY KATE & ASHLEY OLSEN FOR BIK BOK**\n\nSHOES **NLY**\n\nBAG **MARC BY MARC JACOBS**\n\nTvillingene f\u015ar det til igjen - skulle gjerne kj\u00ddpt hele kolleksjonen, men det vil dessverre ikke lommeboken tillate. Det blir s\u015a m\u00ddrkt n\u015a for tiden at det er ikke s\u015a mange antrekk jeg f\u015ar postet, men s\u015ann er det jo disse vinterm\u015anedene. Det er det jeg misliker mest med denne \u015arstiden, og i tillegg skrur vi klokken tilbake slik at det blir enda fortere m\u00ddrkt om dagen, bl\u015bh\\! Og ja btw, jeg har satt p\u015a det lange h\u015aret igjen. Forandring fryder\\! N\u015a skal jeg ut \u015a m\u00ddte en venninne, vi snakkis s\u00ddtiser. H\u015aper dere likte antrekket ;)\n\n  - Permalenke\n\nSmokey eyes er alltid en hot look, og for h\u00ddst og vinter er det intet unntak. Det er mange som synes det er vanskelig \u015a lage smokey eyes, s\u015a jeg lagde en \"how to\" video som viser hvordan du enkelt kan f\u015a til looken. Dette kan de aller fleste f\u015a til, og det tar bare rundt fem minutter.\u2020\n\n\n\nAh, meg og min obsession av k\u015aper vil ingen ende ta. Jeg har flere ytterjakker enn jeg f\u015ar brukt, likevel f\u00ddler jeg alltid for \u015a kj\u00ddpe mer. Da jeg s\u015a trenden med kjempestore k\u015aper tidligere i h\u00ddst visste jeg at jeg kom til \u015a m\u015atte g\u015a til innkj\u00ddp av enda st\u00ddrre k\u015aper enn jeg allerede har, for jeg syntes det var s\u015a kult\\! Da denne smilte til meg p\u015a gina tricot her om dagen m\u015atte jeg bare sl\u015a til. Lille meg blir nok n\u00dddt til \u015a sporte denne med h\u00ddye h\u015bler hver gang ;)\n\n\nDenne s\u00ddte **Mini Mani Month-kalenderen**\u2020fra Ciat\u0164 ble i fjor kjempepopul\u015br, og jeg kan godt skj\u00ddnne hvorfor\\! Hvilke jenter elsker vel ikke julekalendere og neglelakker, det er jo en genial kombo :) Ny minilakk fra Ciat\u0164 hver dag fra 1. til 24. desember - ja takk\\! \u2665\u2020Jeg som er for gammel til \u015a f\u015a julekalender av mamma og pappa, gleder meg litt ekstra til \u015a g\u015a l\u00dds p\u015a **denne**. Kalenderen best\u015ar av 24 kvalitetslakker fra Ciat\u0165, inkludert mini top og base coat, mini caviarperler og en full st\u00ddrrelse paint pot.\n\nKalenderen er verdt 1100,- men du f\u015ar den for 530,- p\u015a\u2020**makestyle.no**\u2020\u2665\n\nEn annen herlig sak fra Ciat\u0165 er **disse julekulene** med neglelakk som du kan henge p\u015a juletreet. Settet best\u015ar av seks julekuler med minineglelakker i glitter. Kjempefin gave \u015a gi bort eller om du skal ha juleselskap og vil gi en liten oppmerksomhet til gjestene dine. Jeg hadde iallefall blitt kjempeglad for \u015a f\u015att det, haha. Jeg ELSKER s\u015anne sm\u015a jenteting ;)  \n  \n**Settet koster 350,-** **her\u2020\u2665**\n\n\n\n**bareMinerals The Truth** er en \u00ddyeskyggepalett som er kjempefin til h\u00ddsten og vinteren. Den kan brukes til dag eller kveld, for den kan gj\u00ddres enten n\u00ddytral eller dramatisk. Det som er s\u015a herlig er at den er kompakt, s\u015a da slipper en potensielt s\u00ddl med l\u00ddse pudderskygger. Mineralene blander seg veldig godt, s\u015a en trenger ikke spesielle redskaper for \u015a f\u015a til en bra look, du kan f\u015a det til med bare det du f\u015ar i paletten.\u2020\n\n  \nHer viser jeg hvordan du kan ta looken fra dag til natt:  \n  \n\n\n1\\. P\u015af\u00ddr *Magnetism* p\u015a hele \u00ddyelokket. 2. Legg *Fate* i globallinjen. 3. P\u015af\u00ddr *Apropos* i n\u015br vippekanten og dus ut. Daglooken:\n\n\n\n\n\n4\\. Legg en linje med flytende eyeliner n\u015br vippekanten. 5. P\u015af\u00ddr *Apropos* p\u015a \u00ddyelokket og dus ut. 6. P\u015af\u00ddr*\u2020Fate* under \u00ddyet langs vippekanten.\n\n\n\n**Veiledende pris for bareMinerals The Truth:** 439,-\n\n  - 03.11.2013 kl.12:58 i Makeup\n  - Permalenke\n  \n**R\u0165ponse Corrective** er en spesialserie fra Matis som hevder \u015a gi umiddelbare og langtidsvirkende effekter p\u015a mimiske linjer og rynker. \u2020\n\n**Matis Hyaluronic Performance mask** inneholder ren Hyaluronsyre. Hyaluronsyre er et molekyl som naturlig finnes i huden og som kan holde 1000 ganger sin egen vekt i vann. Mengden hyaluronsyre i huden minsker med \u015arene, derfor er det gunstig \u015a f\u015a tilf\u00ddrt dette. Kjente fillere som inneholder hyaluronsyre er for eksempel Juvederm og Restylane.\n\n**Serien inneholder ingredienser med tre hovedfunksjoner:**\n\n  - Minske muskelsammentrekninger og mimiske linjer etter kun 15 minutter ved hjelp av en innovativ ingrediens som er unik for Matis\n  - Fylle ut rynker umiddelbart ved hjelp av mikrokapsler av hyaluronsyre\n  - Glatte ut eksisterende rynker og \u00ddke hudens fuktighet ved \u015a stimulere hudens egen celleproduksjon av kollagen og hyaluronsyre.\n\n**Hudtype:** Passer alle hudtyper, men best for \u015a forebygge tidlig aldring.\n\n\n\n**Min omtale:**\n\nJeg renset huden som vanlig om morgenen, og t\u00ddrket godt av slik at den ble t\u00ddrr. Deretter la jeg et godt lag med gelmasken p\u015a ansiktet og halsen, og unngikk \u00ddyekonturen slik som det st\u015ar p\u015a pakken. Jeg kjente nesten umiddelbart etter p\u015af\u00ddring at den var annerledes enn andre gelmasker jeg har pr\u00ddvd. Som regel har gelmasker ikke gitt nok fuktighet synes jeg, s\u015a jeg hadde ikke st\u00ddrre forventninger til denne. Den ga umiddelbart mye fukt til huden og den t\u00ddrket ikke inn slik andre gelmasker jeg har pr\u00ddvd har gjort.\n\nEtter 15 minutter l\u015a det fortsatt et godt og fuktig lag p\u015a huden. Etter litt over 15 minutter skylte jeg den av med lunkent vann og jeg lurte p\u015a om jeg hadde hatt den p\u015a lenge nok, for jeg kjente fortsatt den fuktige gelen som ikke helt forlot ansiktet med en gang. Den gikk likevel lett av og etter \u015a ha skylt ansiktet og halsen t\u00ddrket jeg meg godt med h\u015andkle. Huden kjentes litt stram ut n\u015ar den var t\u00ddrr, s\u015a jeg pr\u00ddvde \u015a smile alt jeg kunne siden den p\u015astod \u015a gi umiddelbar virkning p\u015a mimiske rynker og linjer. Jeg har jo ikke s\u015a mye rynker, men jeg har noen mimiske linjer som var s\u015a godt som forsvunnet etterp\u015a, til og med n\u015ar jeg smilte alt jeg kunne. Dette skjer som regel kun hvis jeg er veldig hoven og har mye vann i kroppen, men det hadde jeg ikke n\u015a. Derfor vil jeg si at den \"plumper\" huden, noe som f\u00ddrer til at huden blir finere og linjene forsvinner p\u015a bare 15 minutter. Det eneste negative var at huden ikke kjentes s\u015a fuktig ut som jeg forventet n\u015ar jeg tok av masken. Men det er en av de beste gelmaskene jeg har pr\u00ddvd, og den hjalp definitivt p\u015a fine rynker og linjer. Kjempefin maske hvis du skal ut p\u015a byen eller noe viktig og vil se fresh og rynkefri ut :) Da gjenst\u015ar det bare \u015a se hvordan langtidsvirkningen blir, noe jeg kan komme tilbake til. Den skal brukes 1-2 ganger i uken.\n\n**Pris:** ca. 500,- F\u015aes kj\u00ddpt i autoriserte hudpleiesalonger og spa som selger Matis.\u2020\n\n\n\n  - 02.11.2013 kl.13:28 i Hudpleie\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff9adc40-02e1-455d-be51-5a6da9f0a95b"}
{"url": "http://thatshouldbemeee.blogg.no/1321631155_heid.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:59:32Z", "text": "### hei\\!:D\n\n**18.nov.2011**\u00a0,\u00a0**16:45**\u00a0\u00a0\u00a0\\&nbspKategori: **just forget it\\!..**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a00 Kommentarer\n\n\nHeiisann \u00abblogglesere\u00bb hvist det er noen igjen\\!  \n\\-lenge siden jeg har blogget,har styrt lenge med \u00e5 finne et bra design, men gidder ikke lette lenger?  \nmen ble egentlig ganske forn\u00f8yd med designet\\!  \n  \nig\u00e5r var jeg p\u00e5 skyting og s\u00e5 laget jeg bl\u00f8tkake til \u00abfarfar\u00bb siden han vant p\u00e5 et lodd?  \nn\u00e5 sitter jeg her og\u00a0venter p\u00e5 at middag skal bli ferdig, s\u00e5 kanskje etter det jeg stikker ut en tur xD\u00a0  \n\n  \nnelli-vennen min \\<3  \n  \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de19f219-86ab-4298-88b2-c450f520926f"}
{"url": "https://heltberg.no/2016/07/06/ny-web/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00285.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:37Z", "text": "I natt lanserte vi helt ny versjon av www.heltberg.no. H\u00e5per du liker den og finner det du leter etter\\!\u00a0Hvis det er noe som mangler eller du vil si oss, ikke n\u00f8l med \u00e5 sende oss en e-post. Vi jobber hele tiden med \u00e5 forbedre oss, s\u00e5 takk for ris og ros som bidrar til det\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7a536f7-a103-42ca-8ce0-cee207319df6"}
{"url": "https://travelbird.no/storbyferie-vilnius/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00441.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:07:21Z", "text": "# Storbyferie Vilnius\n\nHar du lyst til \u00e5 utforske en ny inspirerende by? Bestill en storbyferie Vilnius med TravelBird og utforsk de fantastiske severdighetene byen har \u00e5 tilby\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c25ebea8-247a-4db3-9be2-73fc04d60251"}
{"url": "http://mettesinhund.blogspot.com/2009/06/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00042.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:44:03Z", "text": "\n\nLivet sammen med to herlige Rhodesian Ridgeback\n\n## tirsdag 30. juni 2009\n\n### Spor\n\nI dag var Zahra ikke p\u00e5 nett i det hele tatt. Hun tok sporstarten og gikk 20 meter. Der stoppet hun og tittet veldig ned i bl\u00e5b\u00e6r lyngen. Jeg trodde f\u00f8rst det kunne v\u00e6re orm, men klarte ikke se noe. Etter dette, var hun lost. Jeg satte henne p\u00e5 sporet mange ganger, men hun bare valset rundt. Heldigvis var ikke sporet langt i dag, s\u00e5 vi kom oss da til slutten etterhvert. (med mye hjelp fra meg) Den siste meteren av sporet var bare helt ut av flasken. Der klarte jeg og motivere henne, s\u00e5 hun fant skanken.  \nHeldigvis hadde jeg puttet en ekstra godis i lomme, s\u00e5 jeg kastet den mot sporslutten ogs\u00e5. Da ble iallefall slutten positiv. F\u00e5r h\u00e5pe hun husker det til neste gang.  \nJeg tror kanskje hun kan v\u00e6re litt hormonell om dagen, for det ligner ikke henne \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 daff n\u00e5r det gjelder spor. Hun skal iallefall f\u00e5 en to-tre ukers pause, s\u00e5 f\u00e5r vi se hva som skjer i mellomtiden.  \nDa jeg kom hjem tok jeg med Milo ut for \u00e5 trene litt lydighet. Han var kjempemorsom i kveld. Tror kanskje han skulle v\u00e6re best i klassen. Nesten s\u00e5 han gj\u00f8r \u00f8velser han ikke kan. Hva gj\u00f8r man ikke for \u00e5 vinne muttern's gunst?\n\n Lagt inn av  \n\n22:17    1 kommentar:   Linker til dette innlegget         \n\n \n## mandag 29. juni 2009\n\n### Tenkte jeg skulle m\u00e5le zahra's forh\u00e5pentligvis voksende mage fremover\n\nI dag, 29.06.09 er zahra's vitale m\u00e5l rundt livet er 60 cm. Det er den 8 dagen i idrektigheten i dag.Hun vil bli m\u00e5lt igjen neste mandag ogs\u00e5. Jeg gj\u00f8r dette for \u00e5 se om det vokser, samt at det er vel noen spente mennesker som lurer p\u00e5 om det blir valp til h\u00f8sten. Jeg hadde syns det var veldig ok \u00e5 kunne f\u00f8lge med p\u00e5 utviklingen, iallefall.  \nMilo har kommet til hektene igjen, og spiser godt n\u00e5. Kylling og ris er deilig. Gjett om jeg er glad.\n\n Lagt inn av  \n\n14:45    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n## s\u00f8ndag 28. juni 2009\n\n### Tur til Trondheim 27.06.09 og litt dagens...\n\nDa har vi v\u00e6rt i Trondheim, n\u00e6rmere sagt Stj\u00f8rdal. Hege, Hedge og jeg reiste opp fredag formiddag med Diva, Wikci og Zahra.Vi ankom Midtkil \"laksecamp\" ved syv tiden. Det var en koselig camp langs Stj\u00f8ra elven, med idyllisk natur rundt oss. Vi grillet litt mat og koste oss. Koselig med jentetur igjen. Natten ble lang og varm. Tynne maderasser, varm sommertemp. og snorkende jenter gjorde s\u00e5nn at noen av oss tre sov d\u00e5rligere enn andre. Jeg, for min del, kan ikke se \u00e5 ha h\u00f8rt at jeg selv har snorket, s\u00e5 det hele er nok bare en p\u00e5stand\\! L\u00f8rdag morgen slo heten til igjen, og lysten til \u00e5 stille hundene sank nok litt. Syns nesten det er uforsvalig \u00e5 ut\u00f8ve noen \"sportslig\" aktivitet i over tretti grader. Men, med telt, spruteflasker og kuldeteppe gikk det hele ganske smertefritt. Wikci fikk HP, Diva ei r\u00f8d og Zahra 4 beste champion med ck. Hun l\u00f8p som vanlig veldig godt, og er en dr\u00f8m \u00e5 ha med seg. (bortsett fra det \u00e5 tigge mat) Puma og Linus, Zahra's s\u00f8ster og bror fra Finland, kom ogs\u00e5 til Trondheim. Hyggelig \u00e5 hilse p\u00e5 dem igjen.  \nP\u00e5 hjemturen stoppet vi og spiste mat og luftet hundene. En s\u00e5nn tur g\u00e5r s\u00e5 alt for fort. Men det er jo et tegn p\u00e5 at man har hatt det hyggelig.  \nI dag, s\u00f8ndag var Zahra og jeg oppe hos Hege for \u00e5 hilse p\u00e5 noen valpekj\u00f8pere. Kjempehyggelige mennesker, forresten. Da vi var der, ringte Malin meg. Hun var s\u00e5 bekymret for Milo. Halen hang, og ryggen var karpet, bust p\u00e5 ryggen hadde han, og magen var tidvis veldig spent. Jeg kjente at jeg nesten fikk panikk. \u00c5 goeste gutten min var syk... Jeg kom meg hjem i en viss fart for \u00e5 sjekke status, og det som m\u00f8tte meg, skremte meg. Jeg ringte vet., og fikk komme p\u00e5 en sjekk umiddelbart. -Tusen takk, Synn\u00f8ve, og beklager at vi avbr\u00f8t bilturen i MG'n i det nydelige v\u00e6ret.  \nJeg var livende redd for at magen kunne ha dreid. Da vi kom dit, fikk jeg heldigvis IKKE rett. Puh... Han hadde kraftige mageknip, muligens for\u00e5rsaket av H-melk i litt stor dose (gutten i huset skulle v\u00e6re snill) Gjett om jeg ble lettet da det ikke var v\u00e6rre. Han fikk smertestillende spr\u00f8yte samt en pasta som han skal ha 3 ganger daglig. Dietten er: Kylling og ris.  \nN\u00e5 i skrivende stund er Milo nesten i form igjen. Halen vifter, og han tigger etter mat, og det er et sunnhetstegn. Han blir nok liggende i senga mi i natt, just in case....\n\n## torsdag 25. juni 2009\n\n### Zahra har kommet hjem igjen.\n\nN\u00e5 er endelig l\u00f8petiden over, og Zahra har kommet hjem fra sitt feriested hos Una og Dis.\n\nDet var s\u00e5 godt \u00e5 f\u00e5 henne hjem igjen, selv om Milo omtrent g\u00e5r av skaftet.\n\nP\u00e5 l\u00f8rdag og s\u00f8ndag (20/21.06) var Zahra p\u00e5 svermeri hos Exgate Unique Utah By Nelvis. De lekte og koste seg i idylliske omgivelser p\u00e5 Osensj\u00f8en.\n\nForh\u00e5pentligvis vil det b\u00e6re frukter rundt den 20 august. Da h\u00e5per vi p\u00e5 mange sunne og friske valper.Litt dans m\u00e5 til. Og se- de svever\\!\n\n  \nHedge og jeg tok med oss Una, Diva og Wicki opp til Oppdal p\u00e5 utstilling.\n\nP\u00e5 l\u00f8rdag fikk alle tre damene ck, Wicki ble 3. beste tispe, mens Diva vant hele greia og ble BIG1. Kjempemorsomt. Susan sin yngste K-hanne ble Bim.Takk til Marianne og Alex for god hjelp med b\u00e5de hundehandling og teltoppsetting/flytting.\n\nS\u00f8ndag ble ikke s\u00e5 bra, de to yngste jentene fikk bl\u00e5tt, mens Diva fikk en slett r\u00f8d. Dene gangen var det Ino sin tur til \u00e5 dra det hele i havn, og han ble til slutt BIS4. Gratulerer s\u00e5 mye. Eidi til Eva ble BIM.\n\nDet var en meget hyggelig helg vi hadde i Oppdal, og du skal ikke se bort ifra at vi tar turen til neste \u00e5r ogs\u00e5.\n\n21:51    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n Etiketter: Zahra's drektighet \n\n \n## tirsdag 16. juni 2009\n\n### Ny sporpr\u00f8ve\n\nDa er den terminfestede sporpr\u00f8ven tatt. Det ble en 2 premiering p\u00e5 den. Zahra gikk veldig godt, og hadde endelig f\u00e5tt igjen \"draget\" i selen.  \nHer er kritikken:  \n*Dommer: Eva Moen*  \n*Etter noe n\u00f8lende start hvor hunden brukte mye tid p\u00e5 \u00e5 komme igang, gikk det meget bra til siste vinkel. Gikk ut av sporet og brukte endel tid til \u00e5 finne tilbake og p\u00e5vise sporslutt. Sp.tid 31 min.*  \nI i siste vinkel i sporet, s\u00e5 vi bj\u00f8rne spor og digre kloremerker h\u00f8yt oppe p\u00e5 et furutre. Den er nok ikke liten, den bamsen som har v\u00e6rt der. Diameteren p\u00e5 pote avtrykket var nok rundt 20 cm. M\u00e5 si at det gjorde inntrykk p\u00e5 meg. Var ikke klar for noen \"bamseklem\" akkurat\\!  \nP\u00e5 l\u00f8rdag og s\u00f8ndag var vi med p\u00e5 \u00e5 arrangere den bevegelige pr\u00f8ven. Jeg var kjentmann p\u00e5 tre spor, og det gikk over all forventning. Husket alle sporene til punkt og prikke. Hundene som gikk mine spor var:Rhodesian Ridgeback, Labrador og en Bichon Hawanaise, eller hvordan det n\u00e5 staves. Dommeren som gikk med RR, var veldig imponert over roen og stillheten n\u00e5r de sporet. Et vakkert syn er det.  \nLabradoren, en Dansk ekvipage, gikk ogs\u00e5 veldig bra. Hun var s\u00e5 forn\u00f8yd med det kuperte terrenget i Norge. 1.pr.  \nSistemann ut var lille Hawanaise'n. Han nullet desverre, da han heller ville spore vilt enn blod. Men de fikk tilbud om \u00e5 ta sporet ifra siste vinkel, og opp til skanken. Da gikk det mye bedre. Han fant skanken etter en god sporing.  \nAlt i alt en morsom og spennende helg.  \nN\u00e5 er det snart tid for at Zahra m\u00e5 reise p\u00e5 \"husmorferie\" til Hedge. Hun er klar som bare det, men Milo, som er dreven i faget, sier at det er nok ikke dagen i dag. Men, plutselig s\u00e5 er det tiden, og da er det greit at hun er borte.\n\nMette  kl.14:52 \n\n08:28    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n \n## tirsdag 9. juni 2009\n\n### Kritikk p\u00e5 sporet vi gikk.\n\nDa har jeg f\u00e5tt kritikken fra sporpr\u00f8ven med Zahra. Her er den:  \nDommer: Edgar Johnsrud  \n*Tar sporet og sporer meget godt. Tar alle vinkler og blodopphold meget godt, markerer s\u00e5rleie utmerket. En meget stille og rolig ekvipasje. Meget god kontakt hund-f\u00f8rer. Blir litt hindret av en turg\u00e5er, men f\u00f8rer tar hunden noen meter tilbake til turg\u00e5eren har passert og setter hunden p\u00e5 sporet og sporer videre meget godt.  \n*  \nDenne er vi veldig forn\u00f8yd med\\!\\!\\!\\!\n\n Lagt inn av  \nMette  kl.14:52 \n\n## fredag 5. juni 2009\n\n### 1\\. premie p\u00e5 spor\\!\\!\\!\\!\\!\n\n  \n\nDa er det gjort. Zahra fikk en f\u00f8rste plassering p\u00e5 bevegelig blodspor i dag. Jeg er nesten i himmelen akkurat n\u00e5.\n\n  \nSyns hun rotet litt mot slutten av sporet, men det var ikke s\u00e5 rart, for elgen hadde valset over sporet opp til flere ganger. S\u00e5 egentlig gjorde hun vel en suveren jobb med tapsarbeid.\n\n  \nN\u00e5 er det bare \u00e5 vente til neste helg. Da skal vi g\u00e5 terminfestet pr\u00f8ve. F\u00e5r h\u00e5pe det g\u00e5r like bra. Hun har akkurat f\u00e5tt l\u00f8petid, og hormonene koker litt.\n\n14:27    1 kommentar:   Linker til dette innlegget         \n\n \n## onsdag 3. juni 2009\n\n### RR dagen 2009\n\nEtter \u00e5 ha pakket vogna, sto Viubr\u00e5tan for tur. Det var det \u00e5rlige eventyret Ridgeback dagen 2009, som ventet.Hege, Trond og vi reiste i forkant for \u00e5 rigge vogner og telt. Hege D. kom etter. Det samme gjorde Line og Rune med bobilen.  \n\nKvelden gikk med til \u00e5 spise god mat og snakke med andre RR eiere, samt en liten tur med hundene rundt p\u00e5 boligfeltet nedenfor der vi l\u00e5.\n\nL\u00f8rdag morgen var det \"guttene\" sin tur. Milo, som Hege var s\u00e5 snill \u00e5 stille, fikk en slett r\u00f8d, for han var nok i st\u00f8rste laget for dommeren. Daktari, broren til Una vant gutteklubben. Kjempemorsomt. Gratulerer s\u00e5 mye til Rita og oppdretter Linda. Det var en utrolig varm dag, b\u00e5de for hunder og eiere, s\u00e5 det lille vannbassenget ble benyttet av b\u00e5de to og firbeinte. Ungene kom en tur, og de tok med seg Milo hjem. Wicki var p\u00e5 topp med l\u00f8petid, og man beh\u00f8ver ikke trigge \"lystene\" mer enn n\u00f8dvendig. L\u00f8rdag kveld grillet vi og koste oss. Det ble ganske tidlig kveld p\u00e5 oss alle. Var slitne etter en laaaaang og varm dag.S\u00f8ndag var enda varmere enn l\u00f8rdag i fra morgenen av. N\u00e5 sto jentene for tur. F\u00f8rst ut var Wicki. Jeg m\u00e5tte stille henne og Diva i dag, da Hege D. skulle i konfirmasjon. Det ble bl\u00e5tt p\u00e5 begge. Og de var ikke de eneste\\! For tispene i Norge var tydeligvis s\u00e5 d\u00e5rlige, at ca 65% r\u00f8k ut med bl\u00e5tt\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\! Hurra, sier n\u00e5 jeg. Var nok mange som ble litt lange i maska. Una fikk ogs\u00e5 bl\u00e5tt og Zahra ei slett r\u00f8d, med beskjed om at hun var altfor feit. Jadda\\!\\!\\!\\! Bingo i salen.\n\nMen, alt i alt s\u00e5 hadde vi det veldig hyggelig i helgen. Traff igjen noen av Milo barna. Det er jo bestandig s\u00e5 kos. De er s\u00e5 utrolig flotte hunder med s\u00e5 trivelige eiere.  \n\nMandag var vi oppe i skogen igjen for \u00e5 legge nye spor. Zahra skulle egentlig g\u00e5 pr\u00f8va i g\u00e5r, men ryggen min takket for seg, og jeg havnet i sengen. Grrrr... Men det kommer nye muligheter.\n\n Lagt inn av  \n08:33    1 kommentar:   Linker til dette innlegget         \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c479a60c-d536-4531-9f7c-7fe787af5b87"}
{"url": "https://www.airbnb.com.au/rooms/14262806", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00285.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:12:22Z", "text": "\n\n\n\nStedet mitt er n\u00e6rme sentrum 7 km. til Arendal sentum med bil ( ca. 2 km. til ferge fra His\u00f8y til Aendal sentrum. Hver 30 minf. Buss hver time). . Du vil elske stedet mitt p\u00e5 grunn av Et fredelig sted ved havet, fint ute areal  \nMulighet for ekstra madrasser.. Stedet mitt er bra p\u00e5 par, reiser alene, bedriftsreisende og familier (med barn). Ingen gjenboere  \nOBS \\! Det er 3 katter i boenheten som m\u00e5 mates og kl\u00f8s litt bak \u00f8ret :-) \\!\\!\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf3bba1f-0cbe-488b-b635-59eadb90fb43"}
{"url": "http://www.sekken.net/2007/02/store-isflak-vestover-langs-sekken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:23:53Z", "text": "## onsdag 7. februar 2007\n\n### Store isflak vestover langs Sekken\n\nGlenn Sandberg var ute med kamera. Bilda er tatt fra Vestadstranda, \u00f8stover og vestover  \n  \n  \n\n\n  \nDrivis kommer av og til ut fra Langfjorden forbi Sekken. Tirsdag 6. februar kom den i uvanlig store flak. Finn Arve Thomassen kan fortelle om en stri t\u00f8rn med \u00e5 knuse isflak i havna for \u00e5 unng\u00e5 skade p\u00e5 b\u00e5t.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb0ba757-0b97-4ef7-9cef-46f65875924e"}
{"url": "http://newutd.no/diskusjon/index.php?PHPSESSID=7mp3qka562uttvlqog0aedvh85&topic=316.msg411896", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00042.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:12:43Z", "text": "Sitat fra: madseville p\u00e5 30. Mars 2017, 12:43\nDama dro meg med p\u00e5 kino \u00e5 se 'the Islands and the Whales' - l\u00e5ter muligvis temmelig traust med en film om grindejakt p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene, men det var utrolig flott film, m\u00e5 jeg si. Veldig imponerende av et filmcrew p\u00e5 5 personer! Ganske nyansert ogs\u00e5, s\u00e5nne milj\u00f8/independent-filmer har ofte tendens til \u00e5 bli veldig svart/hvitt enspora, det slipper man her.<br />\n\nHar ikke sett Alien: Covenant og jeg har heller ikke noe behov for det, men det som irriterer med ved hele den filmen er at den stakk kjepper i hjulene til Neill Blomkamps Alien: Awakening da Ridley Scott ikke ville at en ny, potensiell GOD film skulle stjele oppmerksomheten rundt hans bedritne og h\u00e5pl\u00f8st meningsl\u00f8se cash grabbers. Og det er synd, for Neill Blomkamp, til tross for en sv\u00e6rt varierende filmografi, kunne f\u00e5tt til noe sykt fett og ikke minst ekte her. Hele dritten er s\u00e5 sykt irriterende.<br />\nOgs\u00e5 s\u00e5 jeg actionkomedien <strong>Mindhorn</strong> som var helt absurd bra. Og absurd er et ord som passer godt her, for hele filmen er helt p\u00e5 trynet, men p\u00e5 en veldig god m\u00e5te. Veldig 70- og 80-talls. Tenk Knight Rider og Starsky &amp; Hutch, samt Galaxy Quest, Hot Fuzz og de fleste Astron-6-filmene. For den filmen her kunne fint v\u00e6rt laget av gutta i Astron-6, og det er utelukkende positivt.\nDoctor Strange var overraskende bra. Lett en av de bedre superheltfilmene i nyere tid. Ikke helt der oppe med de aller beste som Captain America: The Winter Soldier, Ant-Man, Deadpool, Kick Ass, X-Men: Days of Future Past og Watchmen. Men vil sette den sammen med de neste beste, som Batman Begins og Captain America: The Winter Soldier. Kul sak, selv om den ville hatt godt av litt mer karakterutvikling. Kul visuelt, spesielt de trippa greiene i starten av filmen. Det var likt kult som det var spaca.<br />\nGuardians of the Galaxy 2 var ogs\u00e5 langt kulere enn den f\u00f8rste. Kulere og mer leken visuell stil, og langt mer nedtonede karakterer og humor. Fikk nesten kreft av Rocket i den f\u00f8rste filmen, men i GotG2 var han h\u00f8ydepunktet. En tommel opp!<br />\nMen har endelig f\u00e5tt sett alle Undisputed-filmene. Undisputed var virkelig skuffende, men Undisputed II-IV var rett og slett latterlig fete. Kult at tre direct-to-video filmer med s\u00e5pass lavt budsjett er blant Hollywoods desidert feteste actionfilmere i nyere tid. Koreografien er nesten i overkant bra, og det hele er s\u00e5 utypisk Hollywood at jeg f\u00e5r vann i munnen. M\u00e5ten sl\u00e5ssingen er koreografert og filmet er helt unik n\u00e5r man setter den opp mot andre martial arts-filmer fra Hollywood. Veldig asiatisk, og det er mye Prachya Pinkaew, Panna Rittikrai og Tony Jaa over filmene. Og det er selvf\u00f8lgelig utelukkende positivt. Scott Adkins er dritbra, og hans karakter Boyka er av ypperste fethet.<br />\n\u00ab <strong>Svar #4913 p\u00e5:</strong> 17. Sep. 2017, 11:50 \u00bb\n<strong>The Void</strong> var s\u00e5 bra at det f\u00f8rste jeg gjorde n\u00e5r rulleteksten var ferdig, var \u00e5 sette den p\u00e5 og se den p\u00e5 nytt. For en film! Var s\u00e5 bra at jeg m\u00e5tte finne frem rollespillterningen min for \u00e5 kunne gi den et rettferdig terningkast. Det er langt i fra orginalt, men den er max Lovecraftian, har en fenomenal stemning fra start til slutt og b\u00e5de monsterdesign og spesialeffekter som er til og d\u00f8 av. Helt nydelig, og ytterst perfekt Lovecraftian horror.<br />\nMax 80-talls og en helt fantastisk god blanding av filmer som The Thing, From Beyond, Hellraiser, The Beyond og Assault on Precinct 13, Lovecraft og Silent Hill.<br />\nSitter igjen med mye av den samme f\u00f8lelsen jeg satt igjen med etter og ha sett filmer som The Thing, From Beyond og Hellraiser for f\u00f8rste gang. Liker'e, og det tar nok ikke mange dagene f\u00f8r jeg velger \u00e5 se den igjen.\nSitat fra: boris. p\u00e5 16. Sep. 2017, 19:56\nHar selvf\u00f8lgelig ikke sett Dunkirk. Eller Interstellar. Begge filmene ser ut som ren kreft, og Christopher Nolan har ikke gitt ut noe severdig siden 06. Men kommer til \u00e5 se de neste gang jeg f\u00f8ler for \u00e5 beg\u00e5 selvmord (mest sannsynelig dagen derp\u00e5 en eller annen gang), da det fungerer veldig godt \u00e5 se dritt n\u00e5r alt er som verst. Bare for \u00e5 se og f\u00e5 vite at det fines ting i verden som er enda kjipere enn en ultabrutal bakrus. Samt at jeg generelt er interessert i film, OG elsker \u00e5 kunne klage p\u00e5 ting jeg ikke liker. Og det fungerer best etter \u00e5 ha sett de.<br />\n\nJeg har faktisk lov til \u00e5 hate alt som vekker en hatefull f\u00f8lelse inni meg. Men s\u00e5nn helt seri\u00f8st kan jeg ikke fordra stilen, regien og alt han st\u00e5r for som regiss\u00f8r i 2017. Og det er ikke bare det at de nyere filmene hans kjeder meg, men jeg blir direkte sur og uvell av \u00e5 se de. Delvis fordi jeg en gang i tiden ans\u00e5 han som en av de mest lovende regiss\u00f8rene i verden, og delvis fordi jeg hater stilen han har kj\u00f8rt over de siste 10 \u00e5ra. Og jeg tror helt \u00e6rlig ikke Dunkirk kommer til \u00e5 forandre det. Men regiss\u00f8rer har b\u00e5de overrasket og skuffet meg f\u00f8r, s\u00e5 hvem vet.<br />\nHar dog ikke noe hastverk. The Devils Candy er neste film p\u00e5 lista. Har max trua, og det hjelper litt at filmen har et dritkult soundtrack. Hadde aldri trodd jeg skulle f\u00e5 se en film med bl.a Sunn O))) som en del av soundtracket. Det grenser nesten til det latterlige, men gir meg bare enda mere troa. Droooooooooooooooone!!!<br />\nJepp! Lite annet \u00e5 si egentlig. Nydelig film!\n<strong>The Batman vs. Dracula</strong> - En film som mangler litt p\u00e5 historie og karakterer, men det den mangler der tar den igjen p\u00e5 herlig en gotisk stemning og en fantastisk Peter Stormare som Dracula. 9/10<br />\n<strong>Batman: Under the Red Hood</strong> - Muligens det aller, aller beste jeg har sett av Batman noen gang. Dyp, kompleks, intelligent, m\u00f8rk og skitten. I tillegg til dritbra animasjon og s\u00e5nn. Utrolig detaljrik. Elsker m\u00e5ten Batmandrakta forandrer seg bittelitt og gradvis i flashbackene. 10/10<br />\nSkal se et par Batmanfilmer til f\u00f8r jeg kaster meg over andre filmer fra DCs animerte univers. Synd de ikke greier og f\u00e5 ut noe av denne kvaliteten i live-action filmene sine. Beste fra DCEU til n\u00e5 er Wonder Woman, og den var ikke spesielt bra. Grei underholdning og milevis foran resten av dritten de har spydd ut, men ikke noe mer. Ser frem til Aquaman, Shazam og Cyborg, men jeg ser for meg at regiss\u00f8rene har m\u00e5ttet inng\u00e5 s\u00e5 mange kompromisser, i till til og m\u00e5tte f\u00f8lge DCEUs interne filmregler og historie, tone og visuell stil at vi ender opp medflere middelm\u00e5digheter.<br />\nSetter egentlig DC langt over Marvel i tegneserieform, men som live-action er Marvel latterlig langt foran av en eller annen grunn. Sn\u00e5lt.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eddee629-1847-42bd-a3ce-2f533028ae77"}
{"url": "http://poradymono.bitballoon.com/skjnnhet-og-helse5/7219.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:36:57Z", "text": "\u00a0Mangelen p\u00e5 oksygen. I dette tilfellet er ikke bare leppene blir bl\u00e5, men andre slimhinner. F\u00f8rst av alt, sier anoksi misbruk av hjertet og blod\u00e5rene.\n\u00a0Denne stilen er godt i stand til \u00e5 maskere enkelte figur feil, slik som for trange eller for store l\u00e5r. Hvis din figur er en type \"p\u00e6re\" - en modell av knelang skjule brede bekken. Hos kvinner med hudfarge \"omvendt trekant\" Denne stilen vil se flott ut ogs\u00e5, legger volum hvor det er mangler og gj\u00f8r kroppen mer forholdsmessig.\n\u00a0Babe med glatte velskapt ben perfekt kort skj\u00f8rt Bell. Det vil legge en spesiell figur femininitet og seksualitet prykovuyuchy til en jente mange menn omkringliggende utsikt.\n\u00a0Den gjennomsnittlige lengden p\u00e5 denne type kl\u00e6r - det beste alternativet for kontorarbeidere, egnet for enhver kroppstype.\n\u00a0Skj\u00f8rt ringing i gulvet vil v\u00e6re en utmerket l\u00f8sning for dem som har s\u00e5kalt \"bottom tung\" - brede hofter og fulle ben.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f226190-4f4a-43d4-bdfa-546e55f5e1d0"}
{"url": "http://www.publicom.no/foredragsholder/bjorn-richard-johansen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:18Z", "text": "\n\n###  \n\nBj\u00f8rn Richard Johansen\n\n### Er en krise egentlig en ny stor mulighet?\n\nKriseh\u00e5ndtering er krevende. Bj\u00f8rn Richard Johansen, partner og seniorr\u00e5dgiver i First House, har operativ erfaring fra r\u00e5dgiverrollen i mange krise-caser i inn- og utland for privat og offentlig sektor, for merkevareselskaper og b\u00f8rsnoterte selskaper.\n\nHan var ansvarlig for kommunikasjon i Glitnir globalt i \u00e5rene 2005\u20132008. Da Islands finanssystem kollapset i l\u00f8pet av tre dager i oktober 2008, etablerte landets regjering en krise- og beredskapsorganisasjon og engasjerte Bj\u00f8rn Richard Johansen til \u00e5 bygge opp denne. Han har ogs\u00e5 jobbet i ni \u00e5r i Burson-Marsteller hvor han var viseadministrerende direkt\u00f8r med ansvaret for kriseh\u00e5ndtering i fire \u00e5r.\n\nBj\u00f8rn Richard Johansen krydrer sine foredrag og forelesninger med teori og praktisk erfaring, humor og skildringer av hvordan krisen rammer menneskene som er ber\u00f8rt. Hans perspektiv er at en krise ofte kan by p\u00e5 store muligheter dersom ledelsen s\u00f8rger for at den blir l\u00f8st og h\u00e5ndtert p\u00e5 en god m\u00e5te, og de ber\u00f8rte arbeider godt i team.\n\n** F\u00c5 ET UFORPLIKTENDE TILBUD\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6886208a-80b8-4b45-a093-1107338eea15"}
{"url": "http://lene83.blogspot.com/2011/06/absolutt-ikke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:24:58Z", "text": "\n\n## onsdag 29. juni 2011\n\n### Absolutt ikke\\!\n\n\n\nKj\u00f8pte anti-skli til badekaret idag og vesla NEKTE \u00e5 sitte p\u00e5 det, s\u00e5 ho sitt p\u00e5 huk i badekaret istede ;) sikkert knudrete og uvant ;)\n\nLemi  kl. \n\n18:45:00  \n\n| Reaksjoner: |  |\n        \n\n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nFremmedelementer i badevannet\\!\\!  \nOg n\u00e5 ble det slutt p\u00e5 \u00e5 skli..  \nOgs\u00e5 ble det trygt.  \nDa protesterer man p\u00e5 sin m\u00e5te ;-))  \n  \nha en flott kveld.  \n  \nMvh Wenche\n\n 29. juni 2011 kl. 19:19    \n\n\n\n\n\nTimotei sa...\n\nDet er nok en bestemt liten fr\u00f8ken du har der :-)\n\n 29. juni 2011 kl. 21:11    \n\n## Her er jeg\\!\n\n  - Tonje Sara\n    \n    \n    \n     Birds- stoff med magnolia :) \n\n    \n    \n  - Perfect memories\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d514f5d-cf7c-46b5-bd6c-464b2df99eb6"}
{"url": "https://bate.no/batebloggen/vinner-av-konkurranse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:17Z", "text": "## Tonje (17) blir utfordret p\u00e5 kj\u00f8retime\n\nVinneren av konkurransen til Bate boligbyggelag og Din Trafikkskole er k\u00e5ret. Tonje fra Sandal vant grunnpakken til sertifikatet \u2013 som har en verdi p\u00e5 20.400 kr.\u00a0\n\n\u00a0\n\n **\n\nTekst og foto/video: Alise Lea Tiller  \n\n  \nI oktober kunne du vinne grunnpakken til lappen dersom du meldte deg inn i Bate boligbyggelag.\n\n### Forn\u00f8yd vinner\n\n\\- Det var mamma som s\u00e5 konkurransen og sa at jeg burde melde meg inn, sier den glade vinneren Tonje Lilleg\u00e5rd fra Sandal i Stavanger.\n\n\\- Egentlig er det nok hun som ble mest glad for premien ogs\u00e5, siden hun m\u00e5tte betalt for lappen hvis ikke, sier Tonje. Selv om hun selv ogs\u00e5 er str\u00e5lende forn\u00f8yd med \u00e5 bli trukket ut som den heldige vinneren.\n\nBate-medlemmer f\u00e5r disse fordelene hos Din Trafikkskole.\u00a0\u00a0\n\n### \u00d8ver i romjulen\n\nTonje har \u00f8velseskj\u00f8rt mye hjemme og har allerede dreisen p\u00e5 bilkj\u00f8ring. M\u00e5let hennes er \u00e5 f\u00e5 lappen i l\u00f8pet av det \u00e5ret hun er 18 \u00e5r.\n\n\\- Ikke n\u00f8dvendigvis p\u00e5 selve bursdagen, men det hadde jo v\u00e6rt kjekt, sier hun. Prioriteten ligger likevel p\u00e5 \u00e5 best\u00e5 teoripr\u00f8ven f\u00f8r hun kan tenke s\u00e5 langt.\n\n\\- Jeg tenkte \u00e5 ta teoripr\u00f8ven p\u00e5 ny\u00e5ret. Derfor skal jeg bruke mye av romjulen p\u00e5 \u00e5 lese. Ikke akkurat det man vil bruke romjulen til, men det er jo bare \u00e9n gang, sier Tonje.\n\nSe video av Tonje sin f\u00f8rste kj\u00f8retime med Din Trafikkskole \u00f8verst i saken.\u00a0  \n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9646eca3-d122-4771-b143-4f453bc06020"}
{"url": "http://kaffipausen.blogspot.com/2015/11/endelig-ferdigmalt-stove.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:38:33Z", "text": "\n## s\u00f8ndag 1. november 2015\n\n### Endelig ferdigmalt stove\\!\n\nHei\\!\n\nIdag er eg endelig ferdig med stove veggane\\! Eg er s\u00e5 glad ;)\n\nDet er kjekt \u00e5 jobbe n\u00e5r ein ser resultat\\!\u00a0\n\n  \nHer er tapeten p\u00e5 vei vekk, det har tatt nokre ettermiddagar \u00e5 f\u00e5 den vekk for \u00e5 sei det slik..\n\n\n\nTapeten endelig vekke, sparkling og pussing neste.\n\n\n\n\n\n\u00a0Endelig ferdigmalt\\!\n\n\n\n\u00a0M\u00e5tte ha ein vegg med farge, og den har det passande navnet h\u00e5p.\n\n\n\n\u00a0No er det listene som gjenst\u00e5r, s\u00e5 er det innflytting\\!\\!\u00a0\n\nGleda meg :)\n\n\n\n  \nEg er forn\u00f8gd med innsatsen denne helga til tross for at eg ikkje har vore heilt i toppform etter visdomstanna vart operert ut.\u00a0(har g\u00e5tt rund med ein stor kul p\u00e5 kjaken, s\u00e5 greit \u00e5 g\u00f8yme seg vekk litt..)  \n\n  \nNo skal eg nyte resten av s\u00f8ndagen rolig i sofaen.\n\nGod kveld til deg \\!\n\n  \n19:34           \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Anonym2. november 2015 kl. 00:51\n    \n    Godt jobbet\\! Husk \u00e5 smile tross kjakehevelse. :-)\n    \n2.  \n    \n    siri m.2. november 2015 kl. 19:55\n    \n    Flinkis :-) ;-)\n    \n## Om meg\n    (ingen tittel)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "746be463-a54d-4184-912c-b5edd1bb8cb0"}
{"url": "http://holtalen.kommune.no/horinger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:15:20Z", "text": "\n## Trase for rekreasjonskj\u00f8ring med sn\u00f8scooter \u2013 Gauldalsl\u00f8ypa, H\u00f8ring og offentlig ettersyn\n\n\n\n## Kartlegging og verdisetting av friluftsomr\u00e5der i Holt\u00e5len kommune \u2013 H\u00f8ringsfrist 14. august 2017\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d24d2b8-bc0c-45a2-aa77-cc998418f267"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hedong_(Linyi)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:53:28Z", "text": "# Hedong (Linyi)\n\n**Hedong** (kinesisk: \u6cb3\u4e1c\u533a; pinyin: *H\u00e9d\u014dng Q\u016b*) er et bydistrikt i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det tilh\u00f8rer byprefekturet Linyi. Hedong har et areal p\u00e5 727,63\u00a0km\u00b2 og teller 600\u00a0000\u00a0innbyggere (2003).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "240ae6c4-b5e3-43e8-919b-4b40f0ccc89b"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/charter-lisbeth-forlovet-seg-3222263", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:11:12Z", "text": "# Charter-Lisbeth forlovet seg\n\n### Bingovertinne og charterveteran Lisbeth Meiser har funnet kj\u00e6rligheten i skyggen av pyramidene.\n\n\n\n  Knut Henning Adamsen  \n\nPublisert 23.11.10  Oppdatert 23.11.10 \n\n\n\nTidligere i h\u00f8st sto Lisbeth Meisler (48) fra Charterfeber fram med sin egyptiske taxisj\u00e5f\u00f8r-kj\u00e6reste (27) og bedyret hvor lykkelig hun var.\n\nN\u00e5 har paret tatt et langt felles steg inn i fremtiden. De har nemlig forlovet seg.\n\n**P\u00e5 Facebooksiden til Charter-Lisbeth forteller en lykkelig TV-kjendis om den store hendelsen:**\n\n\"Lisbeth Meisler er NYFORLOVET og LYKKELIG etter \u00e5 ha tilbragt 4 deilige dager i Cairo med habibi\\`n sin.\"\n\nTydeligvis er dette veldig popul\u00e6rt blant alle hennes venner. I kommentarfeltet under er listen lang blant alle gratulantene.\n\n\"Grattis s\u00e5 mye med forlovelse,s\u00e5 utrolig koselig\"\n\n\"GRATTIS\\!\\!\\!\\!\\! ALL LYKKE \u00d8NSKES\"\n\n\"Gratulerer Lisbeth, \u00f8nsker deg all lykke\"\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "674fabb6-c293-4992-9a91-014cd23e949d"}
{"url": "http://www.fosnavaagrock.no/om-festivalen/cashless/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00633.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:20:19Z", "text": "\n\n**Fosnav\u00e5g Rock** **** **benytter den elektroniske betalingstjenesten Cashless, slik at du som publikummer skal f\u00e5 handlet raskere og k\u00f8ene skal bli kortere.**\n\n  \nFor \u00e5 kunne handle mat og drikke p\u00e5 Fosnav\u00e5g Rock m\u00e5 du benytte et **Cashless-kort**.  \nKortet er inkludert i Cashless tjenesten som du kj\u00f8per n\u00e5r du ankommer eller i forkant p\u00e5 www.cashless.no. Du kan fylle penger p\u00e5 kortet online eller p\u00e5 festivalen med \u00f8nsket bel\u00f8p.\n\n\u00a0\n\n**Pris**\n\nCashless tjenesten koster 50,- og inkluderer et kort.  \n  \n\n**P\u00e5fylling av Cashless-kortet**\n\nKortet kan fylles opp p\u00e5 egne automater plassert p\u00e5 omr\u00e5det og gj\u00f8res ved \u00e5 bruke bankkort, kredittkort eller kontanter. Du kan n\u00e5r du vil fylle p\u00e5 kortet eller sjekke saldo p\u00e5 disse automatene.\n\n\u00a0\n\n1.\u00a0 Legg Cashless kortet p\u00e5 leseplaten ved p\u00e5fyllingsstasjonen\n\n2.\u00a0 Trykk p\u00e5 \u00abP\u00e5fylling\u00bb  \n3.\u00a0 Velg det bel\u00f8pet du \u00f8nsker \u00e5 fylle p\u00e5  \n4.\u00a0 Sett kortet ditt i bankterminalen  \n5.\u00a0 Tast kode og \u00abklar\u00bb  \n6.\u00a0 Vent til Cashless kortet er fylt med valgte bel\u00f8p f\u00f8r du fjerner kortet fra leseren.  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0Dette tar noen f\u00e5 sekunder\n\n  \n**Bruk av Cashless-kortet**\n\nN\u00e5r du handler p\u00e5 Fosnav\u00e5g Rock betaler du med Cashless-kortet. Transaksjonen tar kun et par sekunder og det er ingen transaksjonskostnader. Etter hvert kj\u00f8p kan du se restsaldo p\u00e5 kortet i displayet p\u00e5 kassen eller be om en kvittering.  \n  \nUbrukt bel\u00f8p p\u00e5 kortet etter festivalen kan du refundere tilbake til egen konto eller bruke p\u00e5 andre Cashless arrangement i 2016. Se arrangementskalender p\u00e5 www.cashless.no.  \n**  \nRefundering av ubrukt bel\u00f8p p\u00e5 Cashless-kortet**\n\nUbrukt bel\u00f8p etter festivalen kan refunderes ved \u00e5 hente ut en refunderingskvittering p\u00e5 de samme automatene hvor du fylte p\u00e5 kortet. \u00a0\n\n  \n**S\u00e5 husk \u00e5 ta ut en refunderingskvittering f\u00f8r du forlater festivalen\\!**\n\n1\\. **** Legg Cashless kortet p\u00e5 leseplaten ved p\u00e5fyllingsstasjonen.\n\n2\\. Trykk p\u00e5 \u00abRefusjon\u00bb\n\n3\\. Ta med kvittering som skrives ut. Saldo p\u00e5 kortet vil da st\u00e5 som \u00abKr 0\u00bb\n\n4\\. Kvitteringen inneholder kortnummeret ditt og en refunderingskode som er tilknyttet\n\n\u00a0\u00a0\u00a0 DITT refusjonsbel\u00f8p \u2013 s\u00e5 ta godt vare p\u00e5 kvitteringen og kortet.\n\n5\\. Registrer kortnummer og refunderingskode fra kvitteringen p\u00e5 www.cashless.no  \n\u00a0\u00a0\u00a0 og refunder bel\u00f8pet til \u00f8nsket konto. \u00a0\u00a0\u00a0\n\n\u00a0\nFinansdepartementet krever at alle refusjoner m\u00e5 foreg\u00e5 mellom to registrerte konti.  \nDette inneb\u00e6rer at man m\u00e5 opprette en bruker p\u00e5\u00a0www.cashless.noog registrere refunderingskoden for \u00e5 tilbakef\u00f8re ubrukt bel\u00f8p til egen konto.  \n  \nDersom du ikke har hentet ut en refunderingskvittering, g\u00e5 inn p\u00e5 www.cashless.no og f\u00f8lg anvisningen for manuell refundering.\n\n\u00a0\nDet er ingen tidsbegrensning for refundering\\!****\n\n\u00a0\n**Sperring av mistet kort  \n**Dersom du mister Cashless- kortet ditt kan du sperre det for misbruk ved \u00e5 kontakte Cashless informasjonsskranken p\u00e5 omr\u00e5det. Mistet kort erstattes ikke, men ved \u00e5 kj\u00f8pe et erstatningskort kan utest\u00e5ende saldo overf\u00f8res til nytt kort.**  \n  \nVIKTIG INFORMASJON:**\n\n\u00a0\n\n**Husk: Kortet er gyldig til og med 31.12.2016 og refunderingskvittering for ubrukt bel\u00f8p M\u00c5 hentes ut innen denne datoen\\!  \n  \n**For refundering av kort som ikke lenger er gyldig M\u00c5 kortet sendes inn for refundering.**  \n**\u00a0****\n\n**Se fullstendige avtalevilk\u00e5r p\u00e5 www.cashless.no.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bd12ea5-ce35-4345-b981-6f6fc029daea"}
{"url": "https://www.mandal.kommune.no/nyheter/nyhetsarkiv/2243-det-skal-vaere-enkelt-a-bry-seg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00608.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:07:14Z", "text": "Onsdag 25. April 2018\n\nI forbindelse med \u00e5rets Fairtrade - dag 10 mai \u00f8nsker vi \u00e5 hylle de Fairtrade-merkede produktene som finnes p\u00e5 markedet og skape oppmerksomhet. Dette er en hyllest til fattigdomsbekjempende kvalitetsprodukter og p\u00e5minnelse om at vi alle har et valg n\u00e5r vi handler.\n\n**Dagens vanskelige valg i butikken:**\n\n  - Skal vi raske med oss den vanlige kaffen og sjokoladen vi har kj\u00f8pt i alle \u00e5r, eller skal vi pr\u00f8ve noen andre merker?\n  - Er du en av dem som synes det er litt skummelt \u00e5 kj\u00f8pe noe nytt?\n  - Handler du de samme produktene \u00e5r ut og \u00e5r inn?\n\nMillioner av sm\u00e5b\u00f8nder og landl\u00f8se arbeidere i den fattige delen av verden f\u00e5r ikke det de burde ha krav p\u00e5 selv om de jobber hardt: Nok til \u00e5 br\u00f8df\u00f8 familiene sine, sende barna p\u00e5 skolen og det lille ekstra for \u00e5 kunne investere i b\u00e6rekraftig utvikling. **Er det noe vi b\u00f8r bry oss om?**\n\nN\u00e5r vi i Mandal g\u00e5r og handler i v\u00e5re lokale butikker, s\u00e5 har vi et valg. Flere steder i byen v\u00e5r selges det Fairtrade produkter som i tillegg til \u00e5 smake godt, ogs\u00e5 har en etisk side.  \nFairtrade er en non-profitt merkeordning p\u00e5 lik linje med for eksempel Svanemerket og Debio-merket. Fairtrade er alts\u00e5 ikke navnet p\u00e5 et selskap som selger og tjener penger p\u00e5 disse produktene.\n\n**Kj\u00f8per du Fairtrade \u2013merka varer bidrar du blant annet til:**\n\n  - Sm\u00e5produsentene er garantert en minstepris for varene sine som dekker produksjonskostnadene og gir en l\u00f8nn de kan leve av. N\u00e5r du velger Fairtrade sjokolade vet du at arbeiderne f\u00e5r forbedra sine arbeids- og levek\u00e5r og selv kan ta styringa over egen framtid.\n  - Plantasjene overholder nasjonale lover om minstestandarder for blant annet l\u00f8nnsforhold, organisasjonsrett, legehjelp, boliger, arbeidsmilj\u00f8 og menneskerettigheter.\n  - Barnearbeid finner ikke sted.\n  - Handelen foreg\u00e5r mest mulig direkte mellom produsent og import\u00f8r. Dermed f\u00e5r produsenten en st\u00f8rre del av kj\u00f8pesummen.\n  - Produksjonen foreg\u00e5r ogs\u00e5 mest mulig milj\u00f8vennlig \u2013 flere av produktene er \u00f8kologisk merka. \u00d8kologiske Fairtrade bananer inneholder for eksempel ikke rester etter spr\u00f8ytemiddel slik som andre bananer ofte gj\u00f8r.\n\nI Mandal kan du f\u00e5 tak i en rekke ulike Fairtrade merka **kaffetyper,** flere typer **te**, flere typer **sjokolade,** **kakao,** ulike **krydder,** **hvitt sukker, brunt sukker, sukkerbiter, bananer**, t\u00f8rka **frukt, iskrem og roser**. Noen matbutikker har et par Fairtrade produkter \u00e5 tilby, mens andre har flere slike produkter i sitt sortiment.\n\nVi i Fairtrade gruppa i Mandal kommune h\u00e5per enda flere innbyggere har lyst til \u00e5 velge annerledes neste gang de g\u00e5r i butikken for \u00e5 handle. L\u00f8rdag 10.mai er verdens Fairtrade dag. Hvorfor ikke pr\u00f8ve et Fairtrade-produkt neste gang du handler? Vi oppfordrer ogs\u00e5 byens arbeidsplasser til \u00e5 pr\u00f8ve ut Fairtrade kaffe og te. Kanskje vi f\u00e5r oss noen nye favoritter i tillegg til en litt bedre samvittighet?\n\nVi har alle et valg \\!\\!\n\n  \nHilsen Fairtrade gruppa i Mandal kommune  \nElisabeth Lindland - Claudia Effenberg - Lillian Auliff - Torgrim Olsen - Frank Omdal - \u00c5se Wetrhus\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d10f1d6-8ab4-4723-8da3-4eeb96c0e378"}
{"url": "http://snorgaffelen.blogspot.com/2017/04/temamte-pinneguri-ann-myhre-viser.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00489.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:22:36Z", "text": "Mandag 13. februar hadde vi bes\u00f8k av Ann Myhre, ogs\u00e5 kalt Pinneguri.\n\n\n\n  \nHun holdt en flott presentasjon om sine strikkejakker som er strikket ovenfra og ned. \n\n \n\n\n  \n\nHun fortalte om sine teknikker som bl.a forkorta pinner i nakken, forming i livet og klipping uten symaskin.\n\n  \n\n\n  \nMulighet for \u00e5 kj\u00f8pe bok og se p\u00e5 ferdige strikkede jakker\n\n\nDe som ville fikk mulighet til \u00e5 klippe opp- uten bruk av symaskin.\n\n \n\n\n  \nNoen flotte eksempler p\u00e5 strikkejakkene.\n\n\n\nEt godt bes\u00f8kt arrangement, vi lot oss inspirere\\!\n\n  \n\n\u00d8stensj\u00f8 Husflidslag  kl. \n\n01:32           \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9579e22e-f8de-40dc-9466-f09b011e0808"}
{"url": "https://sml.snl.no/regenerasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:30:10Z", "text": "# regenerasjon\n    av latin *re-*, 'igjen', og *generare*, 'danne'\n\nRegenerasjon er en naturlig fornyelse av tapt eller \u00f8delagt vev. Hos mennesket er regenerasjonsevne begrenset til fornyelse av vev etter naturlig tap av vev, samt etter sykdom, s\u00e5r og skader. Hos planter og mange dyrearter (utenom fugler og pattedyr) kan hele lemmer og organer gjendannes.\n\n## Mennesket\n\nMennesket har kontinuerlig tap av celler som ledd i naturlig omsetning av vev. Eksempler er tap av cellene i ytterste hudlag, av epitelcellene i tarmen og av blodceller, som alle fortl\u00f8pende erstattes ved deling og differensiering av stamceller. Regenerasjon er av stor betydning som ledd i helbredelse etter sykdom og leging av s\u00e5r.\n\nNoen vev har sv\u00e6rt begrenset regenerasjonsevne. Det gjelder spesielt muskelvev og nervevev, der celler vanligvis ikke nydannes ved celled\u00f8d. Nerveceller har imidlertid evne til \u00e5 nydanne skadede utl\u00f8pere (aksoner) dersom skaden ikke sitter for n\u00e6r nervecellelegemet (perikaryon).\n\nVed st\u00f8rre vevskader, for eksempel skade av huden som ogs\u00e5 rammer dypere hudlag, kan vevet ikke bygges opp igjen med sin opprinnelige arkitektur. I stedet skjer reparasjonsprosesser med danning av arrvev, det vil si at deler av det opprinnelige vevet erstattes av bindevev.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Fossum, Sigbj\u00f8rn. (2018, 20. april). Regenerasjon. I Store medisinske leksikon. Hentet  fra https://sml.snl.no/regenerasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "987a606b-b17f-4cd1-8f4f-140cee38647a"}
{"url": "https://www.gardena.com/no/produkter/vanning/slange-koblinger/vannmaler-smart/966781001/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00219.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:27:27Z", "text": "/original%20gardena%20system/features/ga120-02xx/ga120-0246.ashx)\n\n#### Det originale GARDENA-systemet\n\nTakket v\u00e6re systemproduktene i det originale GARDENA-systemet kan alt vanningstilbeh\u00f8r enkelt og raskt kobles til kranen eller slangen. Alt kan kobles sammen fra start til slutt og forblir vanntett.\n\n/original%20gardena%20system/2014/12/03/01/29/ga120-0058.ashx)\n\n#### Les av tydelige m\u00e5leverdier - handle umiddelbart\n\nSiden du kjenner vannforbruket per dag, per sesong og per plante, og siden du kan lese av n\u00e5v\u00e6rende vannmengde 1:1, kan du reagere raskt og justere vannmengden. Dette gj\u00f8r ogs\u00e5 Water Smart mengdem\u00e5ler ideell til dosering av gj\u00f8dning.\n\n#### Det originale GARDENA-systemet\n\nTakket v\u00e6re systemproduktene i det originale GARDENA-systemet kan alt vanningstilbeh\u00f8r enkelt og raskt kobles til kranen eller slangen. Alt kan kobles sammen fra start til slutt og forblir vanntett.\n\n/original%20gardena%20system/2014/12/03/01/29/ga120-0058.ashx)\n\n#### Les av tydelige m\u00e5leverdier - handle umiddelbart\n\nSiden du kjenner vannforbruket per dag, per sesong og per plante, og siden du kan lese av n\u00e5v\u00e6rende vannmengde 1:1, kan du reagere raskt og justere vannmengden. Dette gj\u00f8r ogs\u00e5 Water Smart mengdem\u00e5ler ideell til dosering av gj\u00f8dning.\n\n\n\n#### Reddot Design Award 2012\n\nReddot-designprisen ble opprettet i 1955, og er n\u00e5 en av verdens st\u00f8rste og mest prestisjefylte designkonkurranser. Evalueringskriterier: viktige kvaliteter innen spesialdesign, designkompetanse og utmerket design.\n\n### Beskrivelse\n\n#### Ny, unik, smart og nyttig \u2013 for milj\u00f8bevisst vanning\n\nDen nyskapende GARDENA Vannm\u00e5ler Smart gir mulighet for m\u00e5lrettet vanning i riktig mengde. Du kan enkelt se 1. vannforbruket per dag, 2. vannforbruket per sesong, 3. vannforbruket per vannings\u00f8kt og 4. gjeldende mengde i liter per minutt. Forbrukt vannmengde kan n\u00e5r som helst leses av p\u00e5 det store displayet, og dermed kontrolleres. Vannm\u00e5ler Smart er enkel \u00e5 bruke, med \u00e9n knapp til alle funksjoner. Frem til n\u00e5 har vanning v\u00e6rt et sp\u00f8rsm\u00e5l om personlig vurdering og dagsform. Vannm\u00e5ler Smart sikrer at du har bedre kontroll. Fra n\u00e5 av kan du vanne m\u00e5lrettet, systematisk og etter behov. Dette er bra for hagen, milj\u00f8et og lommeboken. Vannm\u00e5ler Smart er batteridrevet og klar for tilkobling til kranen, en spr\u00f8yte, sprinkler eller pumpe. Den robuste og slagfaste vannm\u00e5ler Smart klikkes enkelt inn p\u00e5 gjenget krankobling eller standard slangekobling, og leverer umiddelbart viktige data gjennom aktiv m\u00e5ling. Integrert batteriindikator sikrer presis drift. Denne nyskapende m\u00e5leren \u00f8ker oppmerksomheten rundt vannforbruk.\n\n### Original GARDENA System\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99defe91-fdba-4959-8ea6-57165f53537b"}
{"url": "https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/svar_algerie/id2460566/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:34Z", "text": "# Svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om Sharawi-flyktningene i Algerie\n\nSkriftlig sp\u00f8rsm\u00e5l nr.134 (2015-2016)\n\nSp\u00f8rretimesp\u00f8rsm\u00e5l og svar | Dato: 09.11.2015  | Utenriksdepartementet \n\nUtenriksminister B\u00f8rge Brendes svar p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l fra Trine Skei Grande (V) om hva Norge vil gj\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te anmodningen fra FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger om hjelp til de flomrammede leirene til Sharawi-flyktningene i Algerie.\n\nSkriftlig sp\u00f8rsm\u00e5l nr.134 (2015-2016).  \nDatert 30.10.2015\n\n**Fra representanten Trine Skei Grande (V) til utenriksministeren:  \n**Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te anmodningen fra FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger om hjelp til de flomrammede leirene til Sharawi-flyktningene i Algerie, og vil det bli tatt et selvstendig initiativ fra norske myndigheter om \u00e5 bist\u00e5 spesielt i den humanit\u00e6re katastrofen som st\u00e5r for d\u00f8ren i flyktningeleirene?\n\n**Utenriksministerens svar:  \n**Sahrawi-flyktningene i Algerie lever under sv\u00e6rt vanskelige forhold og vi vet at deres situasjon gikk fra vondt til verre etter de kraftige regnskyllene i oktober. Dette er en av verdens glemte kriser. Redde liv, lindre n\u00f8d og sikre humanit\u00e6re beskyttelse av sivile rammet av krise og konflikt er en helt sentral del av norsk utenrikspolitikk. V\u00e5r humanit\u00e6re innsats konsentreres om land der det er store udekkede behov og der Norge har spesielle forutsetninger til \u00e5 bidra. Akutte og omfattende kriser i Midt\u00f8sten og Afrika har gjort at regjeringen har tatt et krafttak og \u00f8kt de humanit\u00e6re budsjettene til et historisk h\u00f8yt niv\u00e5. Vi \u00f8nsker \u00e5 hjelpe s\u00e5 mange som mulig p\u00e5 best mulig m\u00e5te.\n\nRegjeringen er opptatt av at det i verden i dag er flere alvorlige glemte humanit\u00e6re kriser som ikke f\u00e5r den oppmerksomheten de fortjener. I tillegg til Sahrawi-flyktningene i Algerie, er andre eksempler p\u00e5 dette situasjonen i Jemen, Den sentralafrikanske republikk, Den demokratiske republikken Kongo og i Sahel der over 28 millioner mennesker trenger humanit\u00e6r bistand. Regjeringen bevilget s\u00e5 sent som i august i \u00e5r 50 millioner kroner ekstra til flere av disse krisene.\n\nVi f\u00f8lger n\u00f8ye med p\u00e5 Sahrawi-flyktningenes situasjon og vet at situasjonen er forverret etter oversv\u00f8mmelsene i oktober. Norge bidrar allerede: Norcap har sekondert \u00e9n person og UD finansierer en ern\u00e6ringsekspert for Kirkens N\u00f8dhjelp som er tilstede i leirene. I lys av den prek\u00e6re sitasjonen som n\u00e5 har oppst\u00e5tt vil regjeringen gi en ekstrabevilgning p\u00e5\u00a0fem millioner kroner til Verdens matvareprogram (WFP), som koordinerer utdeling av mat i leirene.\n\nI tillegg er Norge en stor bidragsyter til flere av de internasjonale organisasjonene som arbeider i disse leirene, blant annet gir vi i \u00e5r kjernest\u00f8tte p\u00e5 300 millioner kroner til UNHCR, 212 millioner kroner i kjernebidrag til WFP og 450 millioner kroner i kjernest\u00f8tte til Unicef. Norge st\u00f8tter ogs\u00e5 FNs n\u00f8dhjelpsfond og R\u00f8de Kors' n\u00f8dhjelpsfond med betydelige midler. Det er nettopp slike store kjernebidrag som Norge gir som skal gj\u00f8re organisasjonene i stand til \u00e5 respondere raskt p\u00e5 akutte behov.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68514c3c-47db-4b33-91de-13f90ad3eb93"}
{"url": "http://bimmers.no/forums/topic/813450-f82-m4-med-vossen-felger-ipe-eksos/?page=19&tab=comments", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:31:32Z", "text": "Skrevet Friday, 12:57  \n\nDet s\u00e5 en del bedre ut ja \") N\u00e5 mangler bare \u00e5 f\u00e5 bort fartsstripene \n\nBle veldig bra med lakkert leppe \u00a0\n\nDet ble kult med hvit leppe. Har skikkelig \"Stormtrooper\"-look n\u00e5. Syns faktisk stripene er litt kule. \")\u00a0\n\nSkrevet Friday, 15:44  \n\n> 2 timer siden, ahj skrev:\n> \n> Ble veldig bra med lakkert leppe \u00a0\n\nTakk \ud83d\ude42 Var auto skade som utf\u00f8rte jobben.\u00a0\n\n\u00a0\n> 15 minutter siden, Frode D skrev:\n> \n> Det ble kult med hvit leppe. Har skikkelig \"Stormtrooper\"-look n\u00e5. Syns faktisk stripene er litt kule. \")\u00a0\n\nTakk, Frode \ud83d\ude0a Ja, de ser bra ut p\u00e5 hvit bil synes jeg.\u00a0\n\nSkrevet Sunday, 19:51  \n\n> 20 timer siden, Gabz skrev:\n> Se her, ja. Ser utrolig bra ut\\! \") Stripene er veldig kledelige p\u00e5 denne, ja.\u00a0\n\nTakk for det \ud83d\ude0a\n\n\u00a0\n> 1 time siden, Freakshow skrev:\n> \n\nTakker \ud83d\ude42\n\n\u00a0\n> 4 minutter siden, fxslin skrev:\n> Blir s\u00e5 bra den fronten\\!\\!\\! F\u00e5r du den ferdig til 6.mai?\n\nTakk \ud83d\ude42 Ja, jeg skal innom scandinano i morgen, s\u00e5 f\u00e5r den ferdig til i morgen \ud83d\ude0a Er bare noen sm\u00e5 detaljer som jeg \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass\u00a0\n\n> F\u00e5r vel ta med noen ekstra kluter, for det blir godt med sikkel den 6.mai \nHehe \ud83d\ude02 har du tenkt til \u00e5 komme @///M-ini95? H\u00e5per p\u00e5 fint v\u00e6r da\n\n **Endret i g\u00e5r, 10:30 av Fahad** \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89952c86-6801-4a9b-8bbd-e2c2132b754e"}
{"url": "http://docplayer.me/2093901-Erp-implementering-shakedown-fasen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:36:58Z", "text": "3 Forord Dee masteroppgave er skrevet som e avsluttede del av masterstudiet i Iformasjossystemer ved Uiversitetet i Agder Kristiasad, v\u00e5re 2012 og utgj\u00f8r 30 studiepoeg. Oppgave tar for seg faktorer som er viktige for \u00e5 gjeomf\u00f8re e ERP-implemetasjo i e orsk virksomhet. Jeg \u00f8sker \u00e5 takke veiledere professor Maug K. Sei og F\u00f8rsteamauesis Stig Nordheim for deres hjelp dette semesteret. E takk rettes ogs\u00e5 til Mathias Siljedal Johse for hjelp ved oppbygig av oppgave. Kristiasad Frak Erik Str\u00f8mlad III\n\n\n\n\n\n5 Sammedrag If\u00f8rig av ES-systemer er et hett tema og \u00e5 fokusere p\u00e5 hva som er viktig ved e slik implemetasjo blir \u00f8dvedig. Mi utredig fokuserer p\u00e5 Markus & Tais (2000) si shakedow-fase og viktighete av de forskjellige faktoree i Norge. Det fies forskjell p\u00e5 viktighete mellom suksessfaktoree i shakedow-fase i Norge. Mer spesifikt ble suksessfaktoree \u00abOppl\u00e6rig\u00bb, \u00abEdrigsledelse\u00bb, \u00abTilstrekkelig med ressurser\u00bb, \u00abDatap\u00e5litelighet\u00bb og \u00abSt\u00f8tte i toppledelse\u00bb viktigere e de adre. Dette passer godt med at litteraturgjeomgage mi fremviser disse som de fem som eves mest hyppig. Fuee mie tyder ogs\u00e5 p\u00e5 at bedriftsspesifikke og respodetsspesifikke karakteristika ka p\u00e5virke resultatet av sp\u00f8rreuders\u00f8kelser av dee type. Til sist viser datae mi at suksessfaktorer relatert til ledelse er viktigere e de som er relatert til tekologi og kompetase. N\u00f8kkelord: ES, ERP, Shakedow-fase, Suksessfaktorer. V\n\n\n\n8 1. Itroduksjo Det er et stadig \u00f8kede marked for programvarel\u00f8siger som hevder \u00e5 gi e totall\u00f8sig for bedrifter (Markus & Tais, 2000). Eterprise Resource Plaig (ERP) system er e slik totall\u00f8sig som st\u00f8tter flere moduler, blat aet salg og markedsf\u00f8rig, logistikk og \u00f8koomi. Implemeterig av ERP i orgaisasjoer er blitt mer valig. ERP implemeteres som regel over fire faser hvor de ee fase daer grulag for de este (Markus & Tais, 2000). Mi forskig vil fokusere p\u00e5 de tredje fase (shakedow). Shakedow er de fase hvor systemet overleveres til kude og det skal tas i bruk. Noe problemer som ka oppst\u00e5 i dee fase er omorgaiseriger, ye rutier, asatte som ikke \u00f8sker edriger og mye ekstraarbeid.. Shakedow-fase er kompleks og viktig for \u00e5 opp\u00e5 suksess (Markus & Tais, 2000). Markus & Tais (2000, s 195) defierer shakedow-fase slik: The shakedow phase is the orgaizatio s comig to grips with the eterprise system. The phase ca be said to ed whe ormal operatios have bee achieved (or the orgaizatio gives up, disistallig the system). 1.1 Bakgru Implemeterig av store IT-baserte prosjekter blir ofte sett p\u00e5 som ret tekiske prosjekter. E ERP-implemeterig m\u00e5 imidlertid sees p\u00e5 som mer e bare et ret tekisk prosjekt (Markus, 2004). Liseskostadee er faktisk stipulert til mellom 15 og 20 % i e ERP implemeterig (Motiwalla & Thompso, 2009). I shakedow-fase er det mer fokus p\u00e5 det orgaisatoriske fremfor det tekiske, og dette fokuset ka v\u00e6re forskjelle p\u00e5 suksess og fiasko (Markus, 2004). Litterature rudt ERP implemeterig fokuserer stort sett p\u00e5 alle fire fasee. Det er ikke mage artikler som spesifikt studerer shakedow-fase. Det er imidlertid mage som studerer alle fire fasee, og som ever shakedow-fase. I orsk litteratur fier jeg ige studier som g\u00e5r direkte p\u00e5 shakedow-fase. Derfor meer jeg at dee utredige bidrar med oe uikt. I tillegg til at de fokuserer spesifikt p\u00e5 shakedow-fase, gjeomf\u00f8rer jeg e kvatitativ aalyse. Noe som det ikke fies mye av i litterature, da det hovedsakelig beyttes itervjuer. Side forskigsobjektet er orske bedrifter som har implemetert ERP, g\u00e5r det i tillegg a \u00e5 vurdere hvorvidt det fies s\u00e6rorske suksessfaktorer for implemeterig av ERP. Dette ka gj\u00f8res ved \u00e5 sammelige grade av viktighet av de forskjellige suksessfaktoree som fies i litterature med det jeg fier. Dersom jeg ikke fier oe s\u00e6rorske faktorer, ka det v\u00e6re e idikator p\u00e5 at de eksisterede suksessfaktoree i litterature ogs\u00e5 gjelder for Norge. Dette vil i s\u00e5fall st\u00f8tte e p\u00e5stad om at suksessfaktoree er de samme i alle lad. Det fies flere iterasjoale utrediger p\u00e5 omr\u00e5det, der blat aet (Nah, Lau, & Kuag, 2001) har gjeomf\u00f8rt et litteraturrgjeomgag hvor forfattere ser p\u00e5 forskjellige suksessfaktorer for implemeterig av ERP opp mot rammeverket til Markus & Tais. Jeg har ogs\u00e5 fuet flere faktorer i shakedow-fase hos adre kilder (se tabell 2). Faktoree beskrevet i shakedow-fase daer grulaget for mi masteroppgave. Jeg vil bruke 1\n\n\n9 suksessfaktoree jeg fier i litterature for \u00e5 fie ut om disse ogs\u00e5 ases som viktige i shakedow-fase i orske bedrifter. Dee utredige er foresl\u00e5tt av Evry (tidligere Pragma), som er et IT-kosuletselskap i Kristiasad. Selskapet \u00f8sker \u00e5 bruke resutatet for \u00e5 \u00f8ke suksessgrade for implemeterig av ERP-prosjekter i fremtide. Prosjektet vil bli gjeomf\u00f8rt med e kvatitativ til\u00e6rmig, hvor jeg vil sede ut et webbaset sp\u00f8rreskjema til 516 bedrifter i Norge. I tillegg vil jeg ta i bruk kvalitativ sekud\u00e6rdata fra e forstudie som uders\u00f8kte om det fies s\u00e6rege suksessfaktorer for orske bedrifter. Hver bedrift vil motta e uders\u00f8kelse som \u00f8skes besvart av IT-sjefe eller de persoe som ka mest om prosjektet. Dette vil jeg kytte opp mot tidligere forskig p\u00e5 omr\u00e5det, for \u00e5 fie likheter og sammeheger mellom orsk og iterasjoal kotekst. Jeg h\u00e5per \u00e5 idetifisere faktorer som adre bedrifter i Evrys situasjo ka dra ytte av i fremtide, og gi e pekepi p\u00e5 hva som ka v\u00e6re viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 i shakedow-fase i orsk sammeheg. Dette ka hjelpe bedrifter til \u00e5 miimere risikoe kyttet til if\u00f8rige av ERP-systemer. Jeg \u00f8sker ogs\u00e5 at mie fu ka bidra til videre forskig p\u00e5 dette omr\u00e5det. Reste av oppgave har ige tilkyttig til Evry p\u00e5 oe som helst m\u00e5te. Behovet for \u00e5 utf\u00f8re e uders\u00f8kelse i Norge er dermed dee utrediges utgagspukt. Jeg har tatt utgagspukt i iterasjoale studier som beskriver suksessfakorer i shakedowfase, og uders\u00f8ke hvilke av disse som er viktige ved implemeterig av ERP-system i orske virksomheter. Dersom det fies s\u00e6rorske suksessfaktorer er dette iteressat for videre forskig. P\u00e5 de adre side ka det hede at suksessfaktoree som allerede er brukt er uiverselle. Da skulle e ikke forvete \u00e5 fie oe forskjell mellom suksessfaktoree i Norge og i utladet. Persolig har jeg iteresse for ERP, og de orgaisatoiske edrigee i e ERP implemeterig. Samtidig meer jeg at dette ka gi meg relevat kuskap som ka brukes seere i arbeidslivet. 1.2 Problemstillig og oppbygig P\u00e5 bakgru av kapittel 1.1 vil jeg uders\u00f8ke f\u00f8lgede problemstillig: \u00abHvilke faktorer asees som viktige i shakedow-fase ved implemeterig av ERP i orske virksomheter?\u00bb Etter itroduksjoe vil jeg presetere relevat teori for oppgave, for deretter \u00e5 redegj\u00f8re for valgt metode for utredige. Videre har jeg utf\u00f8rt statistiske tester for \u00e5 besvare hypotesee mie. Tilslutt har jeg e diskusjo der jeg ser fuee mie i lys av litterature og e koklusjo p\u00e5 problemstillige mi. 2\n\n\n\n10 2. Teori Teoridele av utredige starter med e if\u00f8rig i begrepee ES og ERP og hvorda disse heger samme med oppgave. Deretter fortsetter jeg med \u00e5 forklare rammeverket til Markus & Tais (2000) med de tilh\u00f8rede fire faser samt ae forskig. Kapittelet avsluttes med e tabell som oppsummerer suksessfaktorer hetet fra litteratur i form av tidligere forskig. 2.1 Eterprise systems og Eterprise Resource Plaig Et Eterprise system (ES) er et paraplybegrep for systemer som itegreres p\u00e5 tvers av orgaisasjoe. N\u00e5r ma ever ES er det ofte i sammehege mer Eterprise Resource Plaig (ERP), som p\u00e5 mage m\u00e5ter er det samme som et ES. Et ERP har som m\u00e5l \u00e5 itegrere data p\u00e5 tvers av og omfatte alle store fuksjoer i orgaisasjoe. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 iformasjoe til \u00e5 flyte dyamisk og \u00f8yeblikkelig, og i de forbidelse \u00f8ke brukbarhete og verdie av iformasjoe (Motiwalla & Thompso, 2009). 2.2 Rammeverket til Markus & Tais Dee utredige vil avede rammeverket til Markus & Tais (2000). Rammeverket er aerkjet og avedt i flere studer av implemeterig av ERP. Markus & Tais (2000) preseterer e livssyklusmodell iefor implemeterig av ERP. Figur 1 oppsummerer fasee i livssyklusmodelle. Figur 1 - ERP livssyklus E orgaisasjos erfarig med ERP-systemer ka beskrives med at de blat aet g\u00e5r gjeom flere faser karakterisert av \u00f8kkelpersoer, aktiviteter og e rekke mulige resultater som figur 1 skisserer (Markus & Tais, 2000). I de este delkapitlee vil de fire fasee utdypes \u00e6rmere Fase I: Plaleggigsfase Blat \u00f8kkelpersoee i de f\u00f8rste fase er forhadlere, kosuleter, toppledelse og ITspesialister. Fase ikluderer ogs\u00e5 utvelgelse av prosjektledere, utarbeidelse av et \u00abbusiess case\u00bb for ERP-systemet og valg av programvarepakke. Det fies mage forskjellige pakker p\u00e5 markedet som varierer b\u00e5de i pris og kvalitet. Budsjett og tidsramme b\u00f8r ogs\u00e5 komme p\u00e5 3\n\n er et paraplybegrep for systemer som itegreres p\u00e5 tvers av orgaisasjoe.\")\n\n11 plass for \u00e5 vite hvilke midler som er dispoible og for \u00e5 sikre e videre fremdrift av prosjektet (Markus & Tais, 2000). Adre hesy som b\u00f8r ivaretas er at prosjektet skal ha e forakrig i toppledelse i bedrifte, asvars- og rollefordelig samt valg av leverad\u00f8r. Dette m\u00e5 gj\u00f8res tidlig i e slik livssyklus for \u00e5 i det hele tatt ha e programvare Fase II: Prosjektfase Prosjektfase bygger videre p\u00e5 arbeidet og plaleggige fra plaleggigsfase. Det er derfor viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at d\u00e5rlig plaleggig eller utelukkelse av mulige fallgruver vil kue medf\u00f8re adskillig st\u00f8rre problemer i dee fase. For \u00e5 trekke frem et eksempel: Forretigsbetigelsee karakterisert i forrige fase ka v\u00e6re edret. Orgaisasjoe ka ha kommet i e fiasiell situasjo som tviger de til \u00e5 avslutte prosjektet, de ka ha sl\u00e5tt seg samme med adre selskaper eller edret forretigsmodell. Videre vil prosjektfase kue dreie seg om kofigurerig av programvare, og evetuell itegrerig mot adre systemer. Adre aktiviteter som b\u00f8r prioriteres i dee fase er testig av systemet, datakoverterig og treig- og oppl\u00e6rig av de asatte (Markus & Tais, 2000) Fase III: Shakedow-fase Dette er e fase som blat aet ieholder aktiviteter som rettig av feil, fijusterig av systemytelse, videre oppl\u00e6rig og asettelse for \u00e5 h\u00e5dtere e midlertidig ieffektivitet. I e stor grad er det i dee fase orgaisasjoe vil kue merke tidligere feil, ete i form av redusert produktivitet eller totalt forretigssammebrudd. Nye problemer ka ogs\u00e5 oppst\u00e5; For eksempel ka operasjoelt persoell bruke s\u00e5kalte \u00abworkarouds\u00bb for \u00e5 h\u00e5dtere tidligere problemer med systemet, og fortsetter \u00e5 bruke \u00abworkarouds\u00bb etter at feilee har blitt utbedret (Markus & Tais, 2000). E \u00abworkaroud\u00bb ka sees p\u00e5 som e m\u00e5te for de asatte \u00e5 jobbe rudt systemet. Hvis systemet ikke er hudre proset operativt og ikke virker slik som forvetet, ka de asatte ty til ege metoder for \u00e5 l\u00f8se oppgave raskest mulig. Dette kalles for \u00abworkaroud\u00bb. Orgaisasjoe ka ogs\u00e5 ha skapt for stor avhegighet til ekelte kuskapsrike medarbeidere fremfor \u00e5 drive kompetasebyggig p\u00e5 tvers av orgaisasjoe Fase IV: Oward ad upward I dee fase vil ma edelig kue h\u00f8ste gevistee av ERP-ivesterigee. Oppgraderiger og feilrettiger relatert til ERP-systemet er e viktig del i dee fase, for \u00e5 sikre et mest mulig feilfritt system. Videre kuskapsbyggig av brukere/asatte og e p\u00e5g\u00e5ede ITsupport er ogs\u00e5 viktig for \u00e5 sikre videre fremdrift. Et kjet problem i dee fase er tap av kompetete medarbeidere som har god kuskap fra tidligere kofigureriger i systemet og hvorda forretigsprosesser ka forbedres gjeom bruke av ERP-systemet. Orgaisasjoe ka ogs\u00e5 avgj\u00f8re og ikke gjeomf\u00f8re forbedriger og oppgraderiger av systemet. Tabell 1 oppsummerer Markus & Tais (2000) sitt rammeverk, og hvilke mometer som pekes p\u00e5 som viktige i de fire fasee: 4\n\n\n\n\n\n14 argumeteres for at \u00e5rsake til at edrigsledelse er viktig er morale til de asatte for edrig. Det b\u00f8r ogs\u00e5 eves at samme begrep har ulike av i litterature. Dermed er utvelgelse av faktorer er blitt gjort etter beste vurderigseve. Faktoree i tabell 2 er ragert etter atall artikler som ever samme faktor. Det er for eksempel seks artikler som ever \u00abst\u00f8tte i toppledelse\u00bb, me bare fem som ever \u00abedrigsledelse\u00bb. \u00abSt\u00f8tte i toppledelse\u00bb kommer da h\u00f8yere opp p\u00e5 liste e \u00abedrigsledelse\u00bb. De 26 faktoree brukes videre i oppgave blat aet til \u00e5 fie ut om de er like viktige i Norge. 7\n\n\n\n15 3. Metode I dette kapitlet vil metodegrulaget til utredige preseteres. Jeg preseterer valgt forskigsobjekt, forskigsdesig, hypoteser samt gjeomg\u00e5r isamlig og evaluerig av datamaterialet. Potesielle etiske utfordriger og valgte aalysetekikker vil ogs\u00e5 v\u00e6re e del av dette kapittelet. Dee utredige sikter p\u00e5 \u00e5 besvare problemstillige: Hvilke faktorer asees som viktige i shakedow-fase ved implemeterig av ERP i orske virksomheter? Dette gj\u00f8res ved \u00e5 utvikle og teste hypoteser om suksessfaktoree som eves i litterature rudt shakedow-fase. Det er ikke blitt gjort vesetlige studier p\u00e5 suksessfaktorer for shakedow-fase av ERP-implemeterig i Norge f\u00f8r. Det fies imidlertid orske studier av ERP implemeterig som tar for seg alle fire fasee (Buverud et al., 2011). Utredige ka derfor bidra til \u00e5 vurdere om det fies s\u00e6rorske suksessfaktorer. Videre er det heller ikke gjort mye kvatitativ forskig p\u00e5 omr\u00e5det overhodet. Dermed ka jeg fors\u00f8ke \u00e5 tilf\u00f8re validitet til de forskige som allerede er gjort. Mer presist \u00f8sker jeg \u00e5 fie ut om suksessfaktoree for implemeterig av ERP som preseteres i litterature ogs\u00e5 er relevate for orske bedrifter. Videre vil jeg se p\u00e5 om datagrulaget mitt ka si oe mer om hva som p\u00e5virker viktighete til de forskjellige suksessfaktoree. 3.1 Forskigsobjekt De kvatitative empirie sikter p\u00e5 \u00e5 uders\u00f8ke forskigsobjektee som har mest kuskap om prosjektet. I utgagspuktet skulle e tro det var IT-sjefe i bedrifte, me det ka vise seg at IT-sjefe meer at adre i orgaisasjoe ka mer om prosjektet. Jeg vil derfor oppmutre IT-sjefe til \u00e5 videresede sp\u00f8rreskjemaet til riktig perso. E ettside levert av Eiro Norge AS ble brukt for \u00e5 f\u00e5 tilgag til forskigsobjektee. Her brukte jeg deres liste over \u00abNorges 500 st\u00f8rste bedrifter\u00bb fra 2011 og \u00abNorges 100 st\u00f8rste ITbedrifter\u00bb fra Forskigsdesig Forskigsdesig g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 fortelle hvorda uders\u00f8kelser skal utformes fra start til slutt for \u00e5 besvare et forskigssp\u00f8rsm\u00e5l (Johaesse, Tufte, & Kristofferse, 2010). Alts\u00e5 er forskigsdesiget e overordet pla for hvorda ma b\u00f8r gjeomf\u00f8re forskige. For \u00e5 beskrive forskigsdesiget mitt vil jeg redegj\u00f8re for forskigstil\u00e6rmige og forskigshesikte mi. 8\n\n\n\n16 Figur 2 - Forskigsmodell Figur 2 preseterer forskigsstrategie mi. Forstudiet samme med litteraturgjeomgage daer grulaget for isamlige av kvatitativ data i for av e sp\u00f8rreuders\u00f8kelse. I este omgag aalyseres dataee med de hesikte \u00e5 svare p\u00e5 problemstillige mi Forskigstil\u00e6rmig N\u00e5r ma starter forskig er det valig \u00e5 bruke e deduktiv eller e iduktiv forskigstil\u00e6rmig. E deduktiv til\u00e6rmig betyr at ma utvikler hypoteser basert p\u00e5 teori, og bruker empiri for og deretter \u00e5 teste dem. E iduktiv til\u00e6rmig er det motsatte av e deduktiv til\u00e6rmig. Her g\u00e5r ma fra empiri til teori, ved at ma med utgagspukt i empirie fors\u00f8ker \u00e5 geerere teoretisk forst\u00e5else (Sauders, Lewis, & Thorhill, 2009). Det eksisterer tilstrekkelig teori iefor forskigstemaet til at jeg ka dae hypoteser, og jeg vil derfor beytte e deduktiv metode s\u00e5 lagt det lar seg gj\u00f8re. P\u00e5 hypotese 2 og 3 fier jeg ikke oe s\u00e6rlig grulag i teorie til \u00e5 tro at st\u00f8rrelse og alder p\u00e5virker viktighete av suksessfaktorer i e retig. Dermed aveder jeg her iduktiv til\u00e6rmig. De samlede forskigstil\u00e6rmige mi er dermed bladet Forskigshesikt Det fies tre hovedtyper av forskigsdesig, disse er eksplorativt, deskriptivt og kausalt (Gripsrud, Olsso, & Silkoset, 2010). For \u00e5 besvare forskigssp\u00f8rsm\u00e5let mitt er et deskriptivt forskigsdesig best eget. E deskriptiv uders\u00f8kelse \u00f8sker \u00e5 beskrive e ekelt variabel, eller sammehege mellom flere variabler (Gripsrud et al., 2010). Et kausalt desig kue ogs\u00e5 v\u00e6rt iteressat, da jeg kue ha studert hvilke karakteristika ved bedrifter som p\u00e5virker viktighete av forskjellige suksessfaktorer for implemeterig av ERP. Datamaterialet er begreset til e tidsperiode, og ieholder derfor begreset atall iformasjo ved bedrifte og respodete. Forskigsdesiget blir derfor i hovedsak deskriptivt. Jeg vil imidlertid ogs\u00e5 gjeomf\u00f8re variasaalyser for \u00e5 se om jeg fier e pekepi p\u00e5 sammeheger mellom karakteristika ved respodet og bedrift og viktighete av suksessfaktorer. P\u00e5 gru av begresigee til tverrsittsdata, vil det i dee utredige ikke v\u00e6re grulag for \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at det foreligger kausale sammeheger, ku at det fies samvariasjo mellom variabler (Gripsrud et al., 2010). 3.2 Hypoteser I dette delkapitlet lager jeg hypoteser om viktighete til de forskjellige suksessfaktoree for implemeterig av ERP. 9\n\n.\")\n17 Side alle suksessfaktoree for implemeterig av ERP-systemer dras fram som viktige i litterature skulle ma tro at mie data ogs\u00e5 st\u00f8ttet deres viktighet. H1: Alle suksessfaktoree for implemeterig er oks\u00e5 viktige for implemeterige, det vil si at respodete svarte 4 (oks\u00e5 viktig). Adre faktorer som st\u00f8rrelse og alder p\u00e5 respodete ka muliges ha e p\u00e5virkig p\u00e5 hvorda respodetee svarer. St\u00f8rre bedrifter ka ha mer behov for ekelte faktorer e adre, alder er ofte korrelert med asieitet som ka ha oe \u00e5 si for kuskape til respodetee og kvalitete for svaree deres. Side litterature ikke ever disse to faktoree velger jeg \u00e5 lage hypoteser om at de to faktoree ikke gj\u00f8r oe forskjell p\u00e5 holdig til de forskjellige faktoree. H2: Det fies ige sigifikat sammeheg mellom atall asatte og respodetes oppfatig av hvor viktig suksessfaktorer er? H3: Det fies ige sigifikat sammeheg mellom alder til respodet og des oppfatig av hvor viktige suksessfaktorer er? Suksessfaktoree i sp\u00f8rreuders\u00f8kelse har e aturlig idelig i ledelse, kompetase og tekologisp\u00f8rsm\u00e5l. Det er iteressat \u00e5 fie ut hvilke grupperig av suksessfaktorer som er viktigst i shakedow-fase. Jeg \u00f8sker \u00e5 uders\u00f8ke om dataee mie ka bevise hvorvidt e eller flere av grupperigee skiller seg ut fra de to adre. I utgagspuktet vil jeg teste e hypotese om at de tre grupperigee er like viktige for ERP implemeterig i shakedowfase. H4: Det fies ige sigifikat forskjell mellom viktighete til suksessfaktoree som ka grupperes i uder heholdsvis Ledelse, Kompetase og Tekologi 3.3 Dataisamlig Uder dataisamlig vil jeg se for meg datakildee som beyttes i utredige. Disse deles i i prim\u00e6rdata og sekud\u00e6rdata. Sekud\u00e6rdata er som regel samlet i av adre med adre form\u00e5l, mes prim\u00e6rdata er samlet i for \u00e5 svare p\u00e5 uders\u00f8kelses problemstillig (Gripsrud et al., 2010). Ma skal likevel behadle dataee likt. E b\u00f8r vurdere om dataee er eget for \u00e5 svare p\u00e5 problemstillige, dataes reliabilitet og validitet. Dataee fra sp\u00f8rreuders\u00f8kelse er ute tvil prim\u00e6rdata, mes dataee fra forstudie like godt kue blitt defiert som prim\u00e6rdata, da de er samlet i av samme perso og til et likede form\u00e5l som utredige. Jeg velger likevel \u00e5 kalle dataee for sekud\u00e6rdata. I det f\u00f8lgede kapittelet vil jeg g\u00e5 gjeom dataisamligsmetodee som jeg bruker i utredige, samt mulige svakheter og begresiger i datamaterialet Sekud\u00e6rdata Jeg velger \u00e5 beytte meg av e forstudie jeg gjeomf\u00f8rte v\u00e5re 2011 i faget IS-404 \u00abForskigsmetoder ie iformasjossystemer\u00bb samme med adre studeter. Forstudies hesikt var og seere bli oppfulgt av e masteroppgave. 10\n\n\n\n19 For \u00e5 ihete svaree har jeg brukt e olie-survey tjeeste kalt kwiksurveys.com. Dee har gjort det mye lettere for meg \u00e5 \u00e5 ut til mage bedrifter, samt at svaree allerede er digitalisert. Noe som sparte meg for mye etterarbeid Kostruksjo av sp\u00f8rreskjema I f\u00f8rste omgag lette jeg etter et allerede utviklet sp\u00f8rreskjema p\u00e5 ett. Dette sp\u00f8rreskjemaet m\u00e5tte passe til oppgave for \u00e5 v\u00e6re gjeldee. Jeg fat ikke et sp\u00f8rreskjema som passet og utviklet derfor mitt eget. Dette ble utformet og testet via pilottestig. Pilottestig ble gjort av \u00e5tte persoer som alle hadde gjeomf\u00f8rt e implemetasjo av et ES og var e aktiv del av dee prosesse. Samtidig ble veiledere ogs\u00e5 brukt for \u00e5 hjelpe med formulerig og oppbygig. Videre har jeg omgjort mitt databehov til kokrete sp\u00f8rsm\u00e5l som ka m\u00e5les. Dee operasjoaliserige vil trasformere begreper til ord og uttrykk som respodete ka svare p\u00e5 ute fare for feiltolkig. Disse sp\u00f8rsm\u00e5lee vil bli utformet slik at respodetee vil kue velge i hvor stor grad faktoree har p\u00e5virket implemeterige deres. Ut fra hvilket verdessy og strategi som forskigssp\u00f8rsm\u00e5let mitt passer til ser jeg at dette typisk vil v\u00e6re e re kvatitativ metode, i tillegg til de kvalitative dele av forstudiet. Jeg startet med \u00e5 ihete litteratur om suksessfaktorer for \u00e5 bruke disse som basis for sp\u00f8rreuders\u00f8kelse. Forstudiet ble e slags st\u00f8ttestudie hvor jeg ihetet oe flere faktorer som ikke ble fuet i litterature. Utviklige av sp\u00f8rreskjemaet ble gjort p\u00e5 bakgru av tidligere arbeid ved litterature og forstudiet samtidig som de ble tilpasset til mitt forskigssp\u00f8rsm\u00e5l. Siste pukt er \u00e5 aalysere resultatee ihetet fra sp\u00f8rreuders\u00f8kelse for \u00e5 kue svare p\u00e5 forskigssp\u00f8rsm\u00e5let. For \u00e5 kue bruke resultatee fra sp\u00f8rreuders\u00f8kelse har jeg kodet svaree. Svaret p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om viktighete av faktoree er ragert p\u00e5 e likertskala. Dee g\u00e5r fra \u00abIkke i det hele tatt eller lite viktig\u00bb til \u00absv\u00e6rt viktig\u00bb som vist i eksemplet edefor. Figur 3 - Eksempel fra sp\u00f8rreuders\u00f8kelse Det er i sp\u00f8rreuders\u00f8kelse fem svaralterativer for hver faktor. Disse har jeg derfor kodet om til tall fra 1 5 for \u00e5 kue lage et gjeomsittlig svar for hver faktor. Dette vil gi meg et overblikk over hvor viktig mie respodeter meer at de ekelte faktore er for e implemeterigsprosess. 12\n\n\n\n20 Distribusjo av sp\u00f8rreskjema For \u00e5 \u00e5 flest mulig respodeter har jeg bevisst distribuert via iterett. Jeg pr\u00f8vde f\u00f8rst \u00e5 fie frem til bedrifter via kotakter i forskjellige ettverk, me dette viste seg vaskelig da de av ulike gruer ikke \u00f8sker \u00e5 dele ut kotaktiformasjoe. E ettside levert av Eiro Norge AS ble avedt for \u00e5 fie frem til mie respodeter. Her brukte jeg deres liste over \u00abNorges 500 st\u00f8rste bedrifter\u00bb fra 2011 og \u00abNorges 100 st\u00f8rste ITbedrifter\u00bb fra Alle respodeter fra Eiro si ettside fikk tilsedt e lik til sp\u00f8rreuders\u00f8kelse via mail, hvor jeg preseterte meg selv og forklarte hva uders\u00f8kelse gikk ut p\u00e5. Ku 516 av de totalt 600 potesielle respodetee fikk , da oe bedrifter var listet dobbelt (b\u00e5de i IT-liste og topp 500) og oe ikke hadde e adresse lagret i liste. Maile jeg sedte ut til respodetee ka sees i si helhet i vedlegg 2. Som et tilskudd til de 516 ee jeg sedte ut, la jeg ogs\u00e5 ut e post p\u00e5 LikedI.com. Dee ble lagt til i gruppe \u00abForretigssystemer Norge\u00bb hvor jeg p\u00e5 samme m\u00e5te som ved e- mail preseterte med og la ut e lik til sp\u00f8rreuders\u00f8kelse. 3.4 Evaluerig av datamaterialet Ved \u00e5 se \u00e6rmere p\u00e5 dataes reliabilitet, validitet og geeraliserbarhet vil jeg ta stillig til troverdighete til utrediges empiriske grulag Reliabilitet Reliabilitet hadler om ma ka stole p\u00e5 resultater ma f\u00e5r av e m\u00e5lig, og om resultatet vil v\u00e6re det samme dersom ma gjetar m\u00e5lige p\u00e5 ytt (Gripsrud et al., 2010). Med adre ord er reliabilitet \u00abhvor godt vi m\u00e5ler det vi m\u00e5ler\u00bb. Sp\u00f8rreuders\u00f8kelse ka ieholde tilfeldige feil. Respose ka p\u00e5virkes av ukjete faktorer, og jeg har ige m\u00e5te \u00e5 sjekke at respodete virkelig er de ha gir seg ut for \u00e5 v\u00e6re. Sp\u00f8rsm\u00e5lee ka ogs\u00e5 ha blitt stilt p\u00e5 e m\u00e5te som gj\u00f8r reproduksjo vaskelig. Sp\u00f8rreskjemaet er imidlertid utformet for \u00e5 ug\u00e5 dee type feil, og jeg velger derfor \u00e5 stole p\u00e5 at dataee represeterer det jeg \u00f8sker \u00e5 m\u00e5le. Sekud\u00e6rdatae mi er samlet i via telefoitervjuer. Noe som lager reliabilitetsproblemer fordi det begreser mulighete for og replikere resultatee. Det er imidlertid ikke slik at fu fra ikke-stadardisert forskigsmetode er met \u00e5 v\u00e6re replikerbar. Dette da de belyser virkelighete p\u00e5 de tide dataee ble samlet i i e situasjo som ka edre seg. Styrke til kvalitativ forskig er fleksibilitet, og det er ikke realistisk at de skal v\u00e6re replikerbar ute at det reduserer dee styrke (Sauders et al., 2009). Noe bias-problemer som p\u00e5virker reliabilitete til itervju er itervju-bias og svar-bias. Itervju-bias er \u00e5r itervjueres verbale og ikke-verbale kommuikasjo p\u00e5virker itervjuobjektet. Svar-bias blir til ved at itervjueres forutitatte holdiger p\u00e5virker itervjuobjektets respos. Reliabilitetsproblemee fra sekud\u00e6rdatae mi vil ikke p\u00e5virke resultatee i oppgave da sp\u00f8rreuders\u00f8kelse vil gj\u00f8re rede for evetuelle problemer her. 13\n\n\n\n21 3.4.2 Validitet Validitet omhadler om feomeet ma \u00f8sker \u00e5 uders\u00f8ke blir godt represetert av dataee som samles i eller ikke (Johaesse et al., 2010). Begrepsvaliditete sier oe om jeg faktisk m\u00e5ler det feeomeet som jeg vil uders\u00f8ke. Med bakgru i dette er det viktig \u00e5 foreta e operasjoaliserig p\u00e5 de riktige valgee til feomeet. Et eksempel p\u00e5 dette fra sp\u00f8rreuders\u00f8kelse er at jeg valgte \u00e5 sl\u00e5 samme faktoree \u00abmotivasjo til asatte\u00bb og \u00abedrigsledelse\u00bb til bare \u00abedrigsledelse\u00bb. Her forutsatt jeg at \u00abedrigsledelse\u00bb ogs\u00e5 omfatter \u00abmotivasjo til asatte\u00bb. Et mulig validitetsproblem er dersom respodetee ikke oppfatter at disse to g\u00e5r ut p\u00e5 det samme. Adre validitetsproblemer ved sp\u00f8rreuders\u00f8kelse ka v\u00e6re at respodetee ikke har kuskap til \u00e5 svare, eller magler motivasjo til \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lee. Utformige av sp\u00f8rreskjemaet er imidlertid met for \u00e5 redusere feil kyttet til validitet. Eksempel p\u00e5 tiltak er pilot-testig og foreklig av sp\u00f8rsm\u00e5lee. I hehold til de overevte defiisjoe p\u00e5 validitet er imidlertid ikke kvalitativ data valid. Hvis jeg heller tar utgagspukt i at mie observasjoer skal avspeile de feomeee som iteresserer meg, ka kvalitative studier v\u00e6re valide. Samlet sett vurderer jeg dataee for tilstrekkelig valid Geeraliserbarhet Geeraliserbarhet omhadler om datae er relevat. Mer presist deles de opp i statistisk og ytre validitet (Johaesse et al., 2010). Statistisk validitet g\u00e5r ut p\u00e5 om utvalget er represetativt for populasjoe det er utvalgt fra. Ved statistisk validitet ka ma spekulere i om fuee ka geeraliseres til st\u00f8rre omr\u00e5der. Ytre validitet ka f\u00f8re til at ma ka overf\u00f8re resultatee i tid og rom; eksempelvis til e ae bedrift i et aet lad (Johaesse et al., 2010). Sp\u00f8rreuders\u00f8kelse legger grulag for mulighet til e viss geeraliserbarhet. Det ka argumeteres for at ma ka geeralisere til alle bedriftee som fikk sp\u00f8rreuders\u00f8kelse tilsedt per epost. Hvis jeg ka argumetere for det, ka jeg videre p\u00e5st\u00e5 at fuee mie gjelder for alle orske bedrifter som har implemetert ERP. Mulighete for geeraliserig er imidlertid begreset p\u00e5 gru av de lave svarprosete p\u00e5 6 %. Sammeliget med (Wu & Wag, 2006) sie 22 %, som ogs\u00e5 studerer shakedow-fase, er dette lavt. (Bech & Kristese, 2009) argumeterer imidlertid for at web-baserte sp\u00f8rreuders\u00f8kelser geerelt har lavere resposrate. Web-uders\u00f8kelser har sie styrker og svakheter i forhold til m\u00e5lrettede uders\u00f8kelser. (Bech & Kristese, 2009) fier at m\u00e5lrettede uders\u00f8kelser f\u00e5r h\u00f8yere resposrate, bedre spredig av dataee med take p\u00e5 alder og er billigere per respodet \u00e5 gjeomf\u00f8re. Web-uders\u00f8kelse fier imidlertid bedre spredig med take p\u00e5 kj\u00f8 og forbedret datakvalitete (Bech & Kristese, 2009). (Wu & Wag, 2006) gjeomf\u00f8rer e m\u00e5lrettet studie, og e h\u00f8yere resposrate er derfor ikke e overraskelse. If\u00f8lge (Bech & Kristese, 2009) er gjeomsittlig resposrate 42,5 % og 16,9 % i heholdsvis m\u00e5lrettede og web-baserte sp\u00f8rreuders\u00f8kelser. Videre fier Witmer et al 1999 (referert i (Adrews, Noecke, & Preece, 2007)) at det ikke er uvalig med lavere resposrate e 20 % i baserte sp\u00f8rreuders\u00f8kelser. (Deutskes, De Ruyter, Wetzels, & Oosterveld, 2004) fier at det er forskjell p\u00e5 resposrate i web-baserte sp\u00f8rreuders\u00f8kelser i forhold til iholdet. 14\n\n22 Itervallet for resposratee i artikkele var 9,3 % til 31,4 %. Selv om mi resposrate er lav i forhold til dette, vil resultatee kue gi iterssate pekepier som ka bidra til videre forskig. Mulighete for geeraliserbarhet i telefo-itervjuee er lav. Utvalget er lite og ikkerepresetativt. Hovedgrue til at kvalitativ metode ble gjort er for \u00e5 brukes videre i sp\u00f8rreuders\u00f8kelse. Ikke \u00e5 geeralisere ut fra itervjuee. S\u00e5ledes er problemet med geeraliserbarhete ikke viktig for sekud\u00e6rdatae mi. 3.5 Potesielle etiske utfordriger I flere deler av oppgave er det hesiktsmessig \u00e5 vurdere etiske utfordriger. For eksempel i ihetig av data, og ved e evetuell publiserig av rapporte (Creswell, 2009). Videre skriver Creswell (2009) om de to puktee: Uder ihetige av data m\u00e5 jeg respektere respodete, og ikke sette dem i e vaskelig situasjo. Jeg m\u00e5 avklare p\u00e5 forh\u00e5d hva som skal ihetes og ikke g\u00e5 utefor dette. Respodete skal forst\u00e5 meige med det jeg gj\u00f8r og ikke f\u00f8le seg lurt eller misforst\u00e5tt \u00e5r de er ferdig. Sp\u00f8rreskjemaet skal v\u00e6re utformet p\u00e5 e slik m\u00e5te at jeg ikke \u00ablurer\u00bb eller \u00abstyrer\u00bb respodete til \u00e5 svare oe aet e det persoe meer. Derfor vil det f\u00f8r hvert sp\u00f8rsm\u00e5l v\u00e6re e lite tekst som tydelig forteller hva jeg meer med sp\u00f8rsm\u00e5let. Svaree vil ogs\u00e5 v\u00e6re kosistete, da positive svar alltid vil v\u00e6re p\u00e5 samme side av skalae. Sp\u00f8rreskjemaee vil v\u00e6re aoyme om respodete \u00f8sker dette og det gj\u00f8res respodetee klar over. Ku tittel vil kue kyttes til svaree, me ikke bedrifte eller persoe. Data skal ku lagres i e begreset periode og fjeres \u00e5r det ikke er behov for de mer. Dette ka v\u00e6re med \u00e5 forhidre evetuell misbruk av dataee (Creswell, 2009). 3.6 Aalysemetoder Jeg bruker Statistical Package for the Social Scieces versjo 19 (SPSS) for \u00e5 gj\u00f8re aalyser p\u00e5 dataee. Parametrisk statistikk beyttes for \u00e5 teste hypotesee. Datamaterialet er ordialdata, og tillater ikke dee behadlige. I praksis gj\u00f8res dette likevel hyppig (Gripsrud et al., 2010). Som e robusthetstest vil jeg gj\u00f8re ikke-parametriske tester parallelt. For \u00e5 teste om to populasjoer er like eller ulike hveradre, bruker jeg t-tester. Videre bruker jeg korrelasjosaalyse for \u00e5 studere sammehege mellom to og to variabler. I korrelasjosaalysee bruker jeg Pearsos- og Spearmas korrelasjostester. Jeg velger 5 % som sigifikasiv\u00e5 for dee utredige. I korrelasjosaalysee har jeg ogs\u00e5 tatt med fu hvis de viser seg \u00e5 v\u00e6re iefor 10 % sigifikasiv\u00e5 p\u00e5 b\u00e5de Pearso- og Spearmas korrelasjostest. Det fies ikke oe fasitsvar p\u00e5 hva som er h\u00f8y samvariasjo, side det avheger av hva ma uders\u00f8ker. For \u00e5 validere resultatee fra forstudie, har jeg tatt med meg to suksessfaktorer i de kvatitative uders\u00f8kelse. Dermed ka jeg validere disse resultatee p\u00e5 samme m\u00e5te som reste av faktoree. 15\n\n25 17 Overv\u00e5kig og evaluerig 3,56 18 Rapporterigsverkt\u00f8y til toppledelse 3,50 19 Begreset omfag av implemeterig 3,50 20 H\u00e5dtere workarouds 3,47 21 Feil i programvare 3,47 22 Grad av tilpasig 3,41 23 E lokal tilretteleggig av systemer som skal brukes 3,16 24 De beste m\u00e5 jobbe fulltid 3,13 25 Maskivareproblemer 3,06 26 Systemet er p\u00e5lagt fra setralt hold 2,72 Som ma ser varierer viktighete av de forskjellige faktore fra 4,63 til 2,72. Noe som vil si at respodete meer at faktoree er mellom oks\u00e5 lite viktig og sv\u00e6rt viktig. Dette ka sies \u00e5 v\u00e6re e relativt stor variasjo. For \u00e5 besvare hypotese 1 vil jeg ase 4 (oks\u00e5 viktig) som viktig. 4.2 Testig av hypoteser H1: Alle suksessfaktoree for implemeterig er oks\u00e5 viktige for implemeterige, det vil si at respodete svarte 4 (oks\u00e5 viktig). Tabell 6 tar utgagspukt i H1, som sier at alle faktoree er oks\u00e5 viktige. Faktoree er deretter plassert ettersom de er sigifikat midre eller st\u00f8rre e \u00aboks\u00e5 viktig\u00bb (4). Alle faktoree som blir forkastet i forhold til H1 er sigifikate p\u00e5 5 % iv\u00e5. Se vedlegg 5 for utskrift fra SPSS. Tabell 6 - Viktighete av suksessfaktoree Sigifikat midre e 4 Hypotese beholdt Sigifikat st\u00f8rre e 4 Rapporterigsverkt\u00f8y Kompetaseoverf\u00f8rig Oppl\u00e6rig Workarouds Godt kofigurert ES Edrigsledelse Overv\u00e5kig og evaluerig BPR Ressurser Tilpasig Kommuikasjo Datap\u00e5litelighet Programvarefeil Legacy-systemer St\u00f8tte i toppledelse Begreset omfag Effektiv probleml\u00f8sig Maskivareproblemer De beste jobber fulltid Lokal tilretteleggig Valg av system P\u00e5lagt fra setralt hold Balasert prosjektteam Strategi og m\u00e5l Tester selv Visjo og plaleggig Hypotese p\u00e5st\u00e5r at alle faktoree er viktige. Side 16 av de 26 suksessfaktoree ble sigifikat forskjellige fra \u00aboks\u00e5 viktig\u00bb, forkaster jeg hypotese om at alle er oks\u00e5 viktige faktorer i Norge. H2: Det fies ige sigifikat sammeheg mellom atall asatte og respodetes oppfatig av hvor viktig suksessfaktorer er? 18\n\n27 Bartlets test med god margi. Tabell 7 viser idelige som blir foresl\u00e5tt av faktoraalyse. Dee idelige betyr at det er slik statistisk sett suksessfaktoree skal fordeles. Flere faktorer (se vedlegg 3) har tilh\u00f8righet til flere av gruppee, me sterkest i de gruppe de ble satt i. Et st\u00f8rre utvalg respodeter ville muliges edret utfallet av oe av plasserigee. Tabell 7 - Grupperig av suksessfaktorer etter faktoraalyse Ledelse Kompetase Tekologi Datap\u00e5litelighet Systemet er p\u00e5lagt fra setralt hold Legacy-systemer Oppl\u00e6rig St\u00f8tte i toppledelse Brukere/orgaisasjoe tester selv Edrigsledelse Rapporterigsverkt\u00f8y til toppledelse Maskivareproblemer Tilstrekkelig med ressurser De beste jobber fulltid E lokal tilretteleggig av systemer som skal brukes Begreset omfag av implemeterig H\u00e5dtere workarouds God kofigurert ES Strategi og m\u00e5l Effektiv probleml\u00f8sig Grad av tilpasig Kompetaseoverf\u00f8rig BPR Visjo og plaleggig Balasert prosjektteam Valg av system Overv\u00e5kig og evaluerig Programvarefeil Kommuikasjo mellom \"gulvet\" og ledelse Ved \u00e5 lage tre ye variabler av disse tre grupperigee, er det mulig \u00e5 teste om det er forskjell i viktighete mellom gruppee. Jeg bruker dataee i vedlegg 4 til \u00e5 gj\u00f8re ekle t-tester i excel. T-verdiee viser at ledelse er viktigere e kompetase og tekologi i shakedow fase. Jeg ka ikke atyde oe forskjell i viktighete til suksessfaktoree mellom gruppee kompetase og tekologi (se tabell 8). Dette betyr at jeg forkaster dee hypotese som sier at det ikke er oe sigifikate forskjeller mellom de tre grupperigee. Vedlegg 4 ieholder formele for t-test og yttige data for variablee. 20\n\n28 Tabell 8 - Resultater fra hypotese 4 t-verdi Koklusjo Ledelse Kompetase 5,07 Sigifikat 5% iv\u00e5 Ledelse Tekologi 5,45 Sigifikat 5% iv\u00e5 Kompetase Tekologi -0,29 Ikke sigifikat 21\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07ecf28b-4416-405f-b7e2-a2c672a027e5"}
{"url": "http://www.beste-kredittkort.com/365-direkte-mastercard/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:13:32Z", "text": "Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 velge det riktige kredittkortet, fordi det finnes en lang rekke forskjellige muligheter. Her p\u00e5 siden hjelper vi deg til \u00e5 f\u00e5 overblikk over dine muligheter. Vi skaper et overblikk for deg, s\u00e5 du kan sammenligne de forskjellige banker og kort.\n\nP\u00e5 den m\u00e5ten kan du velge det, som er best for deg. Her forteller vi deg om 365Direkte Mastercard fra Danske Bank. 365Direkte er b\u00e5de et kredittkort og et bonuskort p\u00e5 samme tid.\n\n## Test av 365Direkte Mastercard\n\n365Direkte er b\u00e5de et bensinkort, et kredittkort, et rabattkort og en mulighet for l\u00e5n. Kortet tilbys av Danske Bank, som er en stor og anerkjent bank med et stort kundesegment. De har hele 8,6 stjerner ut av 10 p\u00e5 Trustpilot, noe som tyder p\u00e5 stor kundetilfredshet og god service. Derfor kan du som kunde f\u00f8le deg trygg, n\u00e5r du kj\u00f8per tjenester fra denne banken.\n\nHer vil vi fokusere p\u00e5 deres 365Direkte Mastercard, og under kan du se alle fordelene med \u00e5 velge det.\n\n### 365 Mastercard fordeler\n\n365Direkte er ikke bare et vanlig Mastercard. Som innehaver kan du f\u00e5 glede av en lang rekke forskjellige fordeler og muligheter:\n\n  - 30 \u00f8re rabatt per liter drivstoff hos Esso\n  - 3,65% cashback i alle klesbutikker, skobutikker og bensinstasjoner\n  - Rabatt p\u00e5 reiseforsikring og str\u00f8m\n  - Rabatt p\u00e5 leiebil, restauranter og diverse nettbutikker\n  - Inntil 45 dagers rentefrihet\n  - Tilgang til bonusprogrammet Danske Bank Reward\n  - Kredittgrense opp til 50.000 kr\n\nI tillegg kan du selvf\u00f8lgelig betale med ditt 365Direkte Mastercard p\u00e5 en lang rekke butikker i b\u00e5de innland og utland. Du har mulighet for sikker betaling og kontantuttak over hele verden. Og s\u00e5 kan du selvf\u00f8lgelig l\u00e5ne penger p\u00e5 ditt Mastercard til en forholdsvis lav effektiv rente.\n\n\n\n## 365 Direkte Mastercard erfaringer\n\n365Direkte Mastercard fra Danske Bank kan v\u00e6re stolt av, at det har blitt k\u00e5ret til best i test hele 10 ganger siden 2007. Det er en stor tillitserkl\u00e6ring og ros fra folk, som virkelig har styr p\u00e5 kreditt- og betalingskort. Den eneste ulempe ved kortet, at det ikke er inkludert reiseforsikring. Dog er det verdt \u00e5 bemerke, at du f\u00e5r rabatt p\u00e5 kj\u00f8p av dette.\n\nKredittkort-listen.no gir dem hele seks av seks poeng. De legger vekt p\u00e5 de veldig mange rabatter og fordeler, du f\u00e5r med kortet: Cashback, ekstra rabatt p\u00e5 drivstoff fra Esso, rabatt p\u00e5 leiebil og reiseforsikring, 10-20% rabatt p\u00e5 restauranter og mye mer.\n\n365Direkte Mastercard f\u00e5r alts\u00e5 generelt veldig gode vurderinger og anmeldelser p\u00e5 nett. Kundetilfredsheten er h\u00f8y, og ekspertene fremhever langt flere fordeler enn ulemper ved kortet. Vil du lese mer eller bestille ditt Mastercard, da kan du bes\u00f8ke bankens egen hjemmeside og sende inn en foresp\u00f8rsel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86ac9009-2ef1-4c3d-926d-8ed44903d5b9"}
{"url": "http://www.sekken.net/2016/07/velkommen-til-program-og-kafe-pa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00042.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:02:03Z", "text": "## l\u00f8rdag 2. juli 2016\n\n### VELKOMMEN TIL PROGRAM OG KAFE P\u00c5 UNGDOMSHUSET I DAG KL. 16.30\n\n\n\n1\\. juli 2016: Jostedal songkor kom som planlagt med halvseksferja fredag. Just Ove Westad var p\u00e5 pletten og tok imot p\u00e5 vegne av Bygdetunet, slekt og venner p\u00e5 Sekken. F\u00f8rste stopp var kirka og bautaen p\u00e5 Sekkenes. Turen gikk videre til *kafe* B, der komite og hjelpere venta med kveldsmat. Vel forsynte tok koret ei \u00f8ving med gjennomkj\u00f8ring av dagens program p\u00e5 Ungdomshuset, og s\u00e5 var det tid for \u00e5 bli tilvist oppredde senger i hytter og hus. *BILDET: Just Ove fortelte historia om slaget ved Sekken og tok gjestene med om omvising i kirka.*  \n  \n**NB\\! Husk programmet p\u00e5 Ungdomshuset l\u00f8rdag kl. 16.30. Kafe med kaffe, brus og kaker. IKKE inngangspenger. Dette programmet er for alle, og det passer for store og sm\u00e5\\! **\n\n     \n", "language": "no", "__index_level_0__": "af46cc37-ceb4-4304-a83f-c027364f65cc"}
{"url": "https://www.utposten.no/i/2018/1/utposten-1-2018b-32", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:45Z", "text": "# Med hjerte for faget\n\nDet som kan fortone seg som et luksusproblem, var for Torgeir Gilje Lid et vanskelig valg: \u00e5 bestemme seg for \u00e9n karrierevei i voksen alder. Etter mange \u00e5r som fastlege tar han i disse dager steget over i fulltids forskning \u2013 for \u00e5 arbeide mer med det han har lyst til.\n\n Nr. 1\u00a0\u2013\u00a009. april 2018\n\nKristina Riis Iden \n\nTom Sundar \n\n\n\n\u2013 Det er vemodig \u00e5 forlate en fastlegepraksis som jeg har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 bygge opp og utvikle. Jeg har tross alt v\u00e6rt en del av legefellesskapet i 22 \u00e5r, vedg\u00e5r Torgeir Gilje Lid mens han viser oss rundt i Nytorget legesenter i sentrum av Stavanger.\n\nP\u00e5 en l\u00f8rdag f\u00f8r jul er det yrende liv i oljebyens forretningsstr\u00f8k, men p\u00e5 legesenteret er det ikke et menneske \u00e5 se eller h\u00f8re.Selvsagt er det ikke det; n\u00e5r kontoret er helgestengt er det naturligvis stille. Men da blir ogs\u00e5 kontrastene til den travle praksishverdagen sl\u00e5ende store. Den uforstyrrede atmosf\u00e6ren inne i det folketomme legesenteret er s\u00e6regen \u2013 men den gir ro og rom for \u00e5 reflektere. Og det skal vi ha n\u00e5r *Utposten* har intervjuavtale med en av norsk allmennmedisins renommerte fagpersoner.\n\n## Skikkelig doktor, skikkelig forsker\n\nV\u00e5rt intervjuobjekt tok medisinsk embetseksamen i 1991 ved Universitetet i Oslo.Etter turnustjeneste ved Kristiansund sykehus og i Tingvoll kommune har han hatt allmenn- og samfunnsmedisinske stillinger i hjembyen Stavanger. Foruten fastlege, har han v\u00e6rt legevaktsjef og bydelsoverlege og i flere \u00e5r hadde han en bistilling ved Opps\u00f8kende Behandlingsteam Stavanger. Han er spesialist i allmennmedisin og har siden 2009 forsket p\u00e5 alkoholrelaterte helseproblemer i allmennpraksis. I 2016 tok han doktorgraden med avhandlingen *Addressing alcohol in general practice*. Fra ny\u00e5ret 2018 blir Torgeir Gilje Lid fulltids postdoktor ved Stavanger Universitetssykehus, hvor han skal jobbe videre med forskning p\u00e5 alkoholrelaterte helseproblemer hos personer over 60 \u00e5r. I det allmennmedisinske fagmilj\u00f8et er han for \u00f8vrig en profilert leder for NFAs referansegruppe for rusmedisin. Han har ogs\u00e5 tidligere v\u00e6rt redakt\u00f8r i *Utposten*.\n\nVi setter oss til rette ved m\u00f8tebordet inne p\u00e5 fellesrommet i det store og rommelige legesenteret, som til daglig er arbeidsplassen for \u00e5tte fastleger og turnuslege. N\u00e5r dette leses, vil doktor Gilje Lid ha hatt sin siste arbeidsdag ved Nytorget legesenter \u2013 og overlatt sin praksis til arvtakeren, Geir Helge Waaler.\n\nSelv om han i flere \u00e5r har kombinert rollene som fastlege og forsker og s\u00e5nn sett spilt opp til en glidende overgang, har det ikke v\u00e6rt s\u00e5re enkelt \u00e5 gi slipp p\u00e5 den ene rollen til fordel for den andre.\n\n\u2013 Det har alltid v\u00e6rt min ambisjon \u00e5 v\u00e6re skikkelig doktor og skikkelig forsker, men jeg ser at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 til begge deler samtidig. N\u00e5 har jeg kombinert klinikk og forskning i sju \u00e5r. Det har en pris, b\u00e5de for meg, for pasientene og for kontoret. N\u00e5r jeg f\u00f8ler at jeg ikke lenger er nok til stede, er det fornuftig \u00e5 gi meg som fastlege, bedyrer Torgeir Gilje Lid. N\u00e5 gleder 55-\u00e5ringen seg til \u00e5 f\u00e5 mer tid til sin forskning p\u00e5 rus- og alkoholrelaterte helseproblemer. Og da er vi inne ved det som er et sentralt tema i dagens intervju.\n\nUTPOSTEN: Hva har v\u00e6rt din viktigste l\u00e6rdom i arbeidet med rusforskning?\n\n\u2013 Opp gjennom \u00e5rene har jeg i ulike stillinger sett mange mennesker med alvorlige rusproblem; fra den klassiske alkoholikeren \u2013 som vi oftere s\u00e5 for en del \u00e5r tilbake \u2013 og kombinerte tilfeller av rus og psykiatri. Etter hvert ble jeg nysgjerrig p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvor er det blitt av den typiske alkoholikeren? Vi drikker stadig mer, men vi ser ikke alkoholikeren. Det andre jeg lurte p\u00e5, dreide seg om mine egne pasienter \u2013 og de tilfellene der jeg ikke hadde tenkt at alkohol var relevant, men hvor det likevel viste seg, p\u00e5 et eller annet tidspunkt, at det var et kjempeproblem\\!\n\n\n\n## Problematisk normalisering\n\nTorgeir blir engasjert og hever stemmen, og da er det som om *siddisdialekten* blir enda mer karakteristisk:\n\n\u2013 Koss kan det ha seg? Koss kunne eg missa det? Korfor har eg ikkje tenkt p\u00e5 alkohol? N\u00e5gen gangar kunne det ver sm\u00e5 tegn eller sm\u00e5 ting som eg ikkje hadde reagert p\u00e5, andre gangar kom det heilt ut av det bl\u00e5. Men det va bakgrunnen for at eg begynte \u00e5 interessera meg for alkoholforskning. Det eg oppdaga itte kvert; begge de tinga, b\u00e5de alkoholikeren og at du kan ha alkoholrelaterte problemer uten at du ser det, det er at de pasientane likner p\u00e5 oss sj\u00f8lv. De e ikkje n\u00e5ge spesielle eller annerledes\\!\n\nUTPOSTEN: Men hvordan forklarer du at den typiske alkoholikeren ikke lenger er \u00e5 se?\n\n\u2013 Alkoholiker er et veldig uklart begrep. De som har et alvorlig alkoholproblem i dag har ikke de karakteristikkene som vi leger er vant til \u00e5 se etter. Det interessante \u2013 og det som en rekke studier viser \u2013 er at n\u00e5r legen f\u00f8rst tenker at alkohol er relevant, s\u00e5 er det nesten alltid riktig. Vi har h\u00f8y spesifisitet, men lav sensitivitet. Men s\u00e5 er det ogs\u00e5 studier som viser at jo likere pasienten er legen, jo flere signaler om overforbruk m\u00e5 til f\u00f8r legen er i stand til \u00e5 reagere. Dette var en stor aha-opplevelse for meg, understreker Torgeir.\n\nHan peker p\u00e5 paradokset som ligger i at alkohol som nytelsesmiddel er s\u00e5 n\u00e6r oss, og s\u00e5 tilgjengelig at vi \u2013 de fleste av oss \u2013 har varierte erfaringer med det, samtidig som vi sjelden reflekterer over egne holdninger og praksis. Et annet paradoks er at legen ofte ikke ser at alkohol er et problem f\u00f8r det er blitt s\u00e5 stort at det nesten er vanskelig \u00e5 snakke om.\n\n\u2013 Hvis du venter til det er helt \u00e5penbart, s\u00e5 er det ofte skambelagt \u00e5 snakke om det. Og likevel vet vi leger at alkohol virker inn p\u00e5 helsa p\u00e5 s\u00e5 mange ulike m\u00e5ter; alkohol kan v\u00e6re en viktig faktor ved for eksempel h\u00f8yt blodtrykk, s\u00f8vnvansker, angst og depresjon, ford\u00f8yelsesplager og smerter. N\u00e5r vi da vet at befolkningen totalt sett drikker mer enn f\u00f8r, s\u00e5 er det statistisk sett h\u00f8yere sannsynlighet i dag enn for 30 \u00e5r siden at alkohol er en medvirkende faktor ved disse vanlige tilstandene. Men det at alle drikker *mer* og at det er s\u00e5 normalt, gj\u00f8r at vi heller ikke tenker over sammenhenger som burde v\u00e6re noks\u00e5 \u00e5penbare.\n\n\u2013 Me ser det ikkje\\! Det er jo mange situasjonar kor alkohol kan godt tenkas \u00e5 v\u00e6re ein medverkande faktor, men det tar me ikkje med i betraktning f\u00f8r de har utviklet s\u00e5 synlege problem, at det er vanskelig \u00e5 snakke om det.\n\nUTPOSTEN: Hva skal til for at legene kommer tidligere p\u00e5 banen \u2013 og n\u00e5r skal vi snakke med pasientene om alkohol?\n\n\u2013 Helsemyndighetene anbefaler regelmessig screening for risikofylt eller skadelig alkoholforbruk. Men forskningen har vist at slik screening sjelden gj\u00f8res og at effekten er usikker. Vi trenger andre strategier \u2013 og vi m\u00e5 ikke bare se p\u00e5 alkohol som \u00e5rsak til noe vi ser virkningen av, for eksempel avvikende leverpr\u00f8ver eller h\u00f8yt blodtrykk.Faktum er at alkohol er noe som vi i *varierende* grad har s\u00e5rbarhet for. For eksempel, i en fase hvor noen har det vanskelig i livet og sover d\u00e5rlig og har hatt noen korte sykmeldinger\u2026 da b\u00f8r legen ogs\u00e5 snakke om alkohol. Alkohol trenger ikke v\u00e6re \u00e5rsaken, men i slike livsfaser har en i hvert fall \u00f8kt s\u00e5rbarhet for alkohol. Vi b\u00f8r snakke om alkohol for \u00e5 avklare om det kan v\u00e6re relevante sammenhenger, ikke for \u00e5 lete etter misbruk eller avhengighet.\n\n## Pragmatisk case-finding\n\nTorgeir Gilje Lid peker p\u00e5 at alkoholkonsumet i Norge har \u00f8kt formidabelt p\u00e5 25 \u00e5r; satt p\u00e5 spissen kan man si vi har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re n\u00e6rmest t\u00f8rrlagt til \u00e5 bli et fuktig samfunn. Han mener at skadevirkningene av alkohol ikke er blitt godt nok opplyst og nyansert i det offentlige rom; det er det gode liv med vinturer og vinomtaler som har f\u00e5tt dominere mediebildet.\n\n\u2013 Se bare p\u00e5 Facebook og profilbildene av middelaldrende kvinner; hvor mange er ikke avbildet med et vin- eller champagneglass i h\u00e5nden? Det er ogs\u00e5 denne generasjonen som st\u00e5r for den st\u00f8rste \u00f8kningen i forbruket. Vi vet at kvinner mellom 50 og 60 drikker betydelig mer enn kvinner mellom 30 og 40. Det er kvinner og menn i denne aldersgruppa vi leger m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 snakke med, men da m\u00e5 vi ogs\u00e5 endre oss \u2013 og faktisk sp\u00f8rre dem om alkoholvanene. Vi m\u00e5 ikke vente til barna deres begynner \u00e5 fortelle om foreldrenes alkoholproblem \u2013 fordi de ikke lenger kan ha ungene sine p\u00e5 overnatting fordi foreldrene drikker s\u00e5 mye om kvelden. S\u00e5nne historier h\u00f8rer jeg stadig mer. Og det er nettopp hos folk over 60 vi ser flere helseproblemer som f\u00f8lge av d\u00e5rligere toleranse og \u00f8kt s\u00e5rbarhet overfor alkohol.\n\n\n\n\u2013 S\u00e5 er det den andre siden av saken, nemlig at de over 60 er gjennomg\u00e5ende friskere enn f\u00f8r; de har bedre \u00f8konomi og reiser mer; og de drikker mer enn f\u00f8r. B\u00e5de positive og negative faktorer kan alts\u00e5 f\u00f8re til et for h\u00f8yt forbruk. Mange klarer \u00e5 skjule sitt forbruk lenge \u2013 eller gj\u00f8re det til en del av den positive greia med det \u00e5 v\u00e6re sosial eller det \u00e5 reise og ha bedre tid, bedre \u00f8konomi. Og man reflekterer ikke over den risikoen som gradvis har sin pris. Og man har heller aldri snakket om den.\n\nDe aller fleste t\u00e5ler fint at legen snakker med dem om alkohol, men Torgeir forteller at han ogs\u00e5 har opplevd at pasienten har byttet lege etterp\u00e5. Spesielt minnes han pensjonisten og hans kone som delte en flaske r\u00f8dvin hver kveld pluss litt mer i helgene. Han hadde utslag p\u00e5 leverenzymene og forh\u00f8yet blodtrykk, men mente selv at alkohol ikke var relevant. Det viste seg at han heller ville kutte ut legen enn \u00e5 kutte ned p\u00e5 alkoholforbruket.\n\n\u2013 Der vi leger kanskje oppn\u00e5r mest ved \u00e5 snakke om alkohol, er hos dem over 60. Mange i denne alderen f\u00e5r helseplager hvor alkohol kan v\u00e6re relevant. Samtidig er det mange friske som st\u00e5r p\u00e5 terskelen til pensjonisttiden, men vi vet at 1/3 av dem som blir pensjonister \u00f8ker forbruket sitt. Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 snakke med folk om alkoholforbruket i forbindelse med slike livsfaseendringer. Men mange blir ogs\u00e5 ensomme og noen taper nettverk, funksjon og mestringsevne. Det kan alts\u00e5 v\u00e6re flere grunner til \u00e5 begynne \u00e5 drikke mer; b\u00e5de positive og negative.\n\nUTPOSTEN: Du har lansert begrepet \u00abpragmatisk case finding\u00bb i allmennpraksis \u2013 som en strategi for \u00e5 kartlegge alkoholproblematikk. Hva inneb\u00e6rer dette?\n\n\u2013 Begrepet er hentet fra den f\u00f8rste artikkelen i min doktorgrad. Gjennom fokusgrupper intervjuet vi allmennleger som delte historier om hvorfor og hvordan de snakket med pasienter om alkohol. Da vi analyserte materialet fant vi to hovedgrupper: Den ene var samtaler om alkohol p\u00e5 bakgrunn av konkrete livshendelser eller helseproblemer hos pasientene; alts\u00e5 samtaler med en klinisk forankring. Det handlet ofte om hyppige sykmeldinger; om angst, depresjon, s\u00f8vnforstyrrelser, mageplager, ulykker, vansker p\u00e5 jobb, samlivsvansker \u2013 de tingene som ogs\u00e5 andre studier peker p\u00e5 som mulige tidlige tegn p\u00e5 alkoholproblemer eller \u00f8kt s\u00e5rbarhet for \u00e5 utvikle problemer. Den andre gruppen var samtaler der legene spurte rutinemessig uten en klinisk forankring. Dette gjaldt f\u00f8rst og fremst svangerskaps- og helsekontroller og f\u00f8rerkortsaker, alts\u00e5 anledninger til \u00e5 snakke om alkohol uten at det var begrunnet med en helsemessig s\u00e5rbarhet hos pasienten.\n\n\u2013 Det var nyttig og konstruktivt \u00e5 erfare hvordan allmennlegene skilte mellom de gangene det er kliniske grunner for \u00e5 snakke om alkohol og de gangene man bare gj\u00f8r det rutinemessig. Etter hvert ble det tydelig for meg at dette var et godt fundament for forbedringsarbeid \u2013 og et naturlig angrepspunkt for \u00e5 \u00f8ke allmennlegenes kunnskaper om n\u00e5r alkoholsamtalen er \u00e5 anse som klinisk relevant. Det blir en annen tiln\u00e6rming enn om alle skal g\u00e5 gjennom et skjema for kartlegging en gang i \u00e5ret \u2013 b\u00e5de fordi det er forankret i pasientens helseproblem og fordi det passer med allmennmedisinsk tenkem\u00e5te.\n\n## Fotografi for \u00e5 forst\u00e5 legerollen\n\nForuten sin innsats innen rus- og alkoholforskning, har Torgeir Gilje Lid gjort seg bemerket med \u00e5 benytte fotografikunst for \u00e5 analysere og forst\u00e5 legerollen. Han ogfotograf Rune Eraker stod bak prosjektet *Bilder fra klinisk praks*is som i flere \u00e5r ble brukt i veiledningsgrupper i spesialistutdanningen i allmennmedisin.\n\n\u2013 Bildene er i svart-hvitt og gir utgangspunkt for refleksjon rundt legerollen og sp\u00f8rsm\u00e5l om hva det vil det si \u00e5 v\u00e6re lege.Bildene er \u00e5pne for tolkning, en ser ikke umiddelbart hva som foreg\u00e5r. En vil derfor lese bildene i stor grad ut fra egne opplevelser og erfaringer. Dette gir et godt utgangspunkt for \u00e5 reflektere sammen i veiledningsgruppen om legerollen. Den f\u00f8rste vi fotograferte var Aslak Br\u00e5tveit, s\u00e5 ble det etter hvert fire leger; to menn og to kvinner, to i by og to p\u00e5 landet, to unge, to eldre.Og vi laget en billedpakke til bruk for veiledningsgruppene, forteller Torgeir.\n\n\n\nIdeen fikk han da han var legevaktsjef i Stavanger i 1990-\u00e5rene. Han minnes han kom fra turnustjeneste i Tingvoll, en liten og oversiktlig kommune, til legevakten i storbyen der man kunne oppleve kaos og uforutsigbarhet, og der forventningene var like ofte negative som positive. Den st\u00f8rste utfordringen var ikke \u00e5 finne ut hva pasientene feilte, men \u00e5 etablere kontakt og fortrolighet p\u00e5 f\u00e5 minutter med pasienter og p\u00e5r\u00f8rende \u2013 som ofte var b\u00e5de frustrerte og redde. Bilder fra serien er blitt publisert i det nynorske tidsskriftet *Syn og Segn* (1), i *Utposten* og i b\u00f8kene *Mellom nostalgi og avantgarde* (2) og *Legekunst i praksis* (3) og sist, men ikke minst i selveste *BMJ* \u2013 i julenummeret i 2004 (4)\n\n\u2013 Ja, det var veldig stas. Jeg f\u00e5r h\u00f8re at bildene fortsatt er i bruk i ulike sammenhenger. At de er i svart-hvitt gj\u00f8r ogs\u00e5 at situasjonen som avbildes framst\u00e5r klarere, og kanskje mer tidl\u00f8se slik at de ikke blir utdatert p\u00e5 samme m\u00e5te som fargebilder.\n\nUTPOSTEN: Og s\u00e5rbarheten som vi har snakket om er fortsatt den samme, selv om det er 15\u201320 \u00e5r gamle bilder.\n\n\u2013 Det er noe av det som gjorde det kraftfullt i de samtalene. Du ser s\u00e5rbarheten til legen i bildene. Geir Sverre Braut var den f\u00f8rste jeg snakket med som trodde p\u00e5 prosjektet, og som hjalp meg \u00e5 komme i gang, og Kirsti Malterud ble veilederen min da jeg fikk min f\u00f8rste m\u00e5ned som AFU-stipendiat i 1997 og frem til publisering i 2004. Til sammen hadde jeg fem m\u00e5neder AFU-stipend i de \u00e5rene. Da vi testet bildene i fokusgrupper, var vi ute etter de bildene som fungerte i den forstand at de f\u00f8rte til refleksjon og samtale. De bildene som var \u00e5pne nok til \u00e5 gi rom for ulike fortellinger, men likevel klare nok til at gruppen kunne reflektere sammen, ble valgt ut til billedpakken som ble gjort tilgjengelig for veilederne i allmennmedisin.\n\n## Ansvar og handlingsrom\n\nSelv om Torgeir Gilje Lid har sluttet som fastlege, er han neppe ferdig med klinisk praksis: \u2013 Nei, eg har faktisk tenkt at eg skal bli ein lauslege. Eg kan vikariere for andre. Ikkje ein dag i uka, slik ein del gj\u00f8r det, men som vikar p\u00e5 heiltid i ein periode \u2013 for n\u00e5gen s\u00e5 trenge vikar ein periode. D\u00e5 kan eg ver skikkelig til stede n\u00e5r eg er der, og s\u00e5 kan eg legge det vekk igjen og konsentrera meg om forskningen ittep\u00e5, sier han med et smil.\n\nFordelen med \u00e5 konsentrere seg om \u00e9n karrierevei er at det \u2013 forh\u00e5pentligvis \u2013 ogs\u00e5 kan frigj\u00f8re noe mer tid til fritidssysler. N\u00e5r han ikke er forsker, fastlege, kursleder eller foredragsholder, bruker Torgeir tiden p\u00e5 Gilja, et lite sm\u00e5bruk med 15 m\u00e5l dyrka mark og mye bj\u00f8rkeskog som ligger en times reisevei utenfor Stavanger.Gilja har v\u00e6rt i familiens eierskap siden 1920 \u2013 og her tilbringer han og ektefellen og barna ferier og h\u00f8ytider.\n\n\u2013 Det er den eneste g\u00e5rden i omr\u00e5det hvor alt er ved det gamle; det er gamle kulturlandskap, det er spor etter gamle ferdselsveier og veldig mye er laget i stein. N\u00e5r jeg kommer ut dit til det fine landskapet, s\u00e5 blir alt av stressf\u00f8lelser borte. Det er faktisk veldig sjelden jeg tar frem PC-en om kveldene n\u00e5r jeg er ute p\u00e5 Gilja, sier Torgeir ettertenksomt.\n\nHan fortsetter med en serie refleksjoner: \u2013 Egentlig, og det har jeg tenkt p\u00e5 lenge, har det \u00e5 v\u00e6re fastlege noen fellestrekk med det \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer og det \u00e5 v\u00e6re bonde.Skal du drive allmennpraksis, s\u00e5 er det 'lange' ansvaret som du har over tid en flott mulighet til \u00e5 utvikle ferdigheter og skape en praksisprofil slik du selv i stor grad \u00f8nsker. Du gj\u00f8r ting over tid for \u00e5 f\u00e5 det til. En bonde kan ikke bestemme seg for \u00e5 begynne med kyr fra en dag til en annen. Hvis du som fastlege vil begynne med eksempelvis ultralyd, m\u00e5 du planlegge det over tid. Det ligger et ansvar i det \u2013 men i positiv forstand.\n\n\u2013 Og hvis du er i en praksis med kolleger som deler en felles forst\u00e5else og en felles tillit, s\u00e5 kan du f\u00e5 til enormt mye. Men det tar tid. Vi holdt p\u00e5 i flere \u00e5r med \u00e5 planlegge hvordan vi skulle ha tingene f\u00f8r vi flyttet til dagens lokaler i Nytorget legesenter. Jeg tror at det \u00e5 v\u00e6re en del av et st\u00f8rre fellesskap og samtidig oppleve et personlig handlingsrom og et personlig ansvar er viktige forutsetninger for \u00e5 lykkes som fastlege. Jeg er dessverre redd for at fastlegene blir stadig mer skviset p\u00e5 tid, det har kommet godt frem p\u00e5 debattene om fastlegeordningen de siste m\u00e5nedene.\n\n\u2013 S\u00e5 har jeg v\u00e6rt redd for at vi skulle ende i 'l\u00e6rerfella' og klage for mye p\u00e5 at vi mister mye av v\u00e5r autonomi. \u00c5 v\u00e6re fast-lege er en viktig jobb, de som velger dette som sin karrierevei er i hovedsak dedikerte og interesserte kolleger. Men det m\u00e5 gj\u00f8res noe med rammene, sier Torgeir Gilje Lid.\n\n## Veldig til stede\n\nUtenom sm\u00e5bruksdrift har seiling v\u00e6rt en kj\u00e6rkommen aktivitet i en \u00e5rrekke. Men en av seilerkameratene har ironisk kommentert at Torgeirs favorittposisjon er ombordstigning.\n\n\u2013 Ka han legger i det? smiler Torgeir n\u00e5r vi ber om en forklaring: \u2013 Det m\u00e5 v\u00e6re at eg ikkje har kommet til \u00e5 f\u00e5 gjort det i det heile tatt p\u00e5 mange \u00e5r. Eg var med og seilte onsdagsregatta. Det er jo ein veldig kjekk ting \u00e5 gj\u00f8re. Du er veldig til stede i det, heilt og fullt der og da. Ein fantastisk avkobling.Men s\u00e5 har alt det andre tatt s\u00e5 mye tid at eg m\u00e5tte ha permisjon fra seilingen. S\u00e5 det er nok det at eg ikkje har kommet meg om bord, ler intervjuobjektet.\n\n\n\nOg han forteller historien om den gangen seilb\u00e5ten gikk p\u00e5 land fordi han ikke fikk spinnakeren ned. Det skjedde under en vending helt opp til en \u00f8y, det bl\u00e5ste kraftig og vinden hadde s\u00e5nn kraft at spinnakeren f\u00f8k opp. Heldigvis ble det liten skade, minnes han, men det var ubehagelig: \u2013 Da ble det eit dunk i fj\u00f8resteinane og ein skade i baugen. Men vi kom oss videre etter den skikkelige landkjenningen, bemerker han. Og han tilf\u00f8yer:\n\n\u2013 Det der med \u00e5 ha en fast posisjon, det \u00e5 dele fellesskapet og veta ka du skal gj\u00f8re og f\u00e5 det til \u00e5 passe at det skjer sammen med andre. Me jobbe jo mye aleine hele tida. Det er en ting eg ser fram til: \u00e5 jobbe sammen med andre over tid. Den vekslingen mellom \u00e5 jobbe delvis alene \u2013 og samtidig f\u00e5 ting til \u00e5 fungere i et fellesskap, den like eg\\! Det va s\u00e5nn det var \u00e5 vera med i *Utposten*-redaksjonen\\!\n\nP\u00e5 vei ut av Nytorget legesenter, g\u00e5r vi innom kontoret hans. Her er det spor etter mange \u00e5r i praksis. Han har gjennom \u00e5rene spart p\u00e5 sm\u00e5 ting og gjenstander han har f\u00e5tt av pasienter eller venner og som barn har blitt fascinert av. To sm\u00e5 stoler og et lite bord med bamser vitner om en lege med oppmerksomhet mot alle pasientene, store og sm\u00e5, sterke og svake.\n\nUTPOSTEN: Du gir fra deg et veldrevet og godt dyrket jorde her.\n\n\u2013 Ja, men ein ny lege ska ta over og driva praksisen videre. Akkurat som p\u00e5 Gilja. Ein dag ska forh\u00e5pentligvis ein ny generasjon ta over og forvalta g\u00e5rden videre. Og det vet eg vil g\u00e5 bra\\!\n\n# Referanser\n\n1.  Sandvik H, Eraker R. Allmennpraktiserende makt. Syn og Segn. 2003; 3: 53\u201360.\n\n2.  Lian O, Merok E. Mellom nostalgi og avantgarde.Kristiansand: H\u00f8yskoleforlaget; 2005.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc184c3b-e86a-43ab-ad33-99136d24c47f"}
{"url": "http://seek4fitness.net/no/Artikler/View/Vi-har-en-vinner!.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00392.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:54Z", "text": "# Vi har en vinner\\!\n\nDen heldige vinner ble Per Robinson-K\u00e6rgaard fra Viborg, Danmark. Seek4fitness gratulerer Per og takker alle deltakere av konkurransen for deres innsats\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16e5bab2-1050-44a8-8c98-c1a4c303372e"}
{"url": "https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/bruttoprodukt-fordelt-etter-bedriftsstor/id751287/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00608.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:55:41Z", "text": "# Bruttoprodukt fordelt etter bedriftsst\u00f8rrelse\n\nUtredning utarbeidet av Statistisk sentralbyr\u00e5\n\nRapport | Dato: 14.02.2014  | N\u00e6rings- og fiskeridepartementet \n\nN\u00e6rings- og handelsdepartementet og Statistisk sentralbyr\u00e5 inngikk 28. august 2013 en kontrakt omleveranse av data for bruttoprodukt fordelt p\u00e5 grupper av bedrifter betinget p\u00e5 antall sysselsatte.\n\nN\u00e6rings- og handelsdepartementet og Statistisk sentralbyr\u00e5 inngikk 28. august 2013 en kontrakt omleveranse av data for bruttoprodukt fordelt p\u00e5 grupper av bedrifter betinget p\u00e5 antall sysselsatte.\n\nFor Fastlands-Norge viser rapporten blant annet at bedrifter med under 100 sysselsatte bidro med 71 prosent av det totale bruttoproduktet innenfor markedsrettet n\u00e6ringsvirksomhet i 2011.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "daf440e6-5ba3-47e2-ba1c-4ac6b34c7fcd"}
{"url": "http://www.ballade.no/sak/vaffel-og-falafel/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00633.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:35:58Z", "text": "# Vaffel og falafel\n\nJeg \u00f8nsker meg et musikkliv som er like variert og mangfoldig som den norske restaurantbransjen, skriver daglig leder Siri Kvambe i Samspill\n\n\n\nDa jeg vokste opp i Troms\u00f8 p\u00e5 80-tallet spiste vi ofte kokt torsk med gulr\u00f8tter og poteter til middag. P\u00e5 l\u00f8rdagene var det gjerne tidlig middag; risengrynsgr\u00f8t og r\u00f8d saft. P\u00e5 de r\u00f8dblomstrete melkepakkene sto det at \u00abtirsdag er pannekakedagen\u00bb. Hos venninnene mine ble det etter hvert helt vanlig \u00e5 ha hjemmelagd pizza med kj\u00f8ttdeig, mais og masse ost, hver eneste fredag.\n\nDet var ikke s\u00e5 mye snakk om hvor denne fantastiske retten hadde sin opprinnelse..\n\nI dag tenker vi ikke over at vi spiser mat fra alle verdenshj\u00f8rner daglig. Pizza, taco, sushi, falafel, spanske Tapas og mezah fra Midt\u00f8sten er ikke lenger fremmedord i det norske vokabularet. Det har v\u00e6rt kinarestaurant p\u00e5 Flisa i en \u00e5rrekke, thailandsk take away selges i Dyreparken i Kristiansand, og indisk tikka masala er mye lettere \u00e5 oppn\u00e5 enn fersk, nykokt torsk eller mors kj\u00f8ttkaker. Folk flest tenker naturligvis ikke over at ikke pizza er en opprinnelig norsk nasjonalrett. Hva skulle vi ellers spist til Gullrekka p\u00e5 fredager? Mens vi drikker en god fransk r\u00f8dvin eller et glass italiensk prosecco.\n\nHvorfor skriver jeg om mat?\n\nJeg jobber med musikk, og det er noe helt annet. Eller..?\n\n\n\n**Hvorfor bare mat?**  \nDen store debatten om norske verdier som kulturminister Helleland satte i gang p\u00e5 lillejulaften ga meg tanker om mat. Hun satt bunadskledd ved juletreet, og da kom det opp minner om norske tradisjoner og kjente lukter som n\u00f8tter og appelsiner, nellikspiker, dadler og kanel.\n\nPoenget mitt er at vi er et folk i endring. P\u00e5 noen omr\u00e5der er endringene helt akseptert som en naturlig del av utviklingen, mens vi samtidig fortsatt er s\u00e5 redde for det som er nytt og annerledes. Men alts\u00e5 ikke n\u00e5r det gjelder mat. Det har vi klart \u00e5 ta inn over oss. Ikke mange kan se for seg et kj\u00f8kken uten olivenolje, lime eller chili.\n\nHvorfor er ikke det like naturlig med musikk fra ulike land?\n\nHvorfor er det fortsatt s\u00e5nn at musikken som blir spilt mest p\u00e5 radioen er mainstream pop fra USA og England \u2013 utlandet det ogs\u00e5 riktignok, men nesten utelukkende derfra. Hvor blir det av den fantastiske persiske klassiske musikken, den energiske folkemusikken fra Balkan, de sterke musikktradisjonene fra Vest Afrika og alle de utrolige rytmene fra Latin Amerika?\n\n**Les ogs\u00e5: Samspill utvider Musikk i mottak**\n\nOk, jeg vet at Despacito er en stor hit om dagen, men det er vel takket v\u00e6re Justin Bieber.\n\nI Norge bor det artister med bakgrunn fra en rekke ulike land. Fra Cuba, Brasil, Irak, India, Bosnia, Burkina Faso, Zimbabwe. Hvor kan man oppleve dem, p\u00e5 hvilke scener og radiostasjoner?\n\nHvorfor er det fortsatt slik at de fleste norske musikkfestivaler holder seg innenfor trygge rammer, med vestlige musikksjangre?\n\nFor all del: Jeg heier selvf\u00f8lgelig stort p\u00e5 norske artister som synger p\u00e5 b\u00e5de norsk og engelsk. Og det kommer helt utrolig mye bra musikk fra USA, i flere sjangre.\n\nMen hva med mangfoldet?\n\n**Flerkultur ikke et tema**  \nP\u00e5 Kulturr\u00e5dets politiske kulturdebatt under Arendalsuka var et av temaene det flerkulturelle Norge og hvordan Kultur-Norge tilpasser seg utviklingen av et mer mangfoldig samfunn. Svaret fra politikerne handlet umiddelbart om hvordan vi skal bli bedre til \u00e5 eksportere norske musikere til utlandet. Flerkultur og internasjonale kunstnere i Norge er ikke et tema i kulturdebatten i valgkampen, og ingen av partiene skriver noe om dette i sine partiprogram. Det er ogs\u00e5 mangel p\u00e5 debatt omkring hvordan de estetiske fagene i skolen, kulturskolen og hel\u00e5rs-konsertarrang\u00f8rer skal inkludere og speile v\u00e5rt nasjonale mangfold.\n\nHvem tar ansvaret for at barn over hele landet blir utsatt for ulike musikksjangre og kulturtradisjoner n\u00e5 som Rikskonsertene er oppl\u00f8st?\n\nHvem av kulturpolitikerne tar opp disse n\u00f8dvendige temaene n\u00e5 i valgkampen?\n\n**Les ogs\u00e5: Er det samspill mellom m\u00e5l og midler?**\n\n**Trenger m\u00f8teplass**  \nDet skal sies at det finnes flere fantastiske festivaler, arrang\u00f8rer og initiativ rundt i landet som jobber med verdensmusikk og som bidrar til \u00e5 l\u00f8fte b\u00e5de store internasjonale artister og lokale talent, samt artister med flerkulturell bakgrunn. Likevel er det norske musikk- og kulturfeltet fortsatt ganske ensidig og lite fargerikt.\n\nVi har kommet kort i integreringen av musikalske uttrykksformer og sjangre. En breddesatsning p\u00e5 \u00e5 speile mangfoldet har uteblitt s\u00e5 langt.\n\nHvorfor er ikke arrang\u00f8rer mer opptatt av \u00e5 speile det flerkulturelle samfunnet vi lever i?\n\nHvorfor krever ikke publikum et mer variert musikk- og kulturliv i 2017?\n\nOverskriften p\u00e5 teksten er hentet fra et musikkprosjekt med samme navn; Vaffel og falafel. Det ble startet av jazzmusikeren Mathilde Gross Viddal, og er en musikalsk m\u00f8teplass der unge og voksne deler sin kultur og sine sanger. I pausen blir det blir servert b\u00e5de vaffel og falafel.\n\n**Siri Kvambe er daglig leder i Samspill International Music Network**\n\nPublisert: 31.8.2017\n\n#### FAKTA\n\nSamspill International Music Network er en interesseorganisasjon for internasjonale og flerkulturelle musikere i Norge, samt norske ut\u00f8vere som jobber med ulike musikkuttrykk fra hele verden. Samspills form\u00e5l er\u00a0\u00e5 fremme mangfoldet innen musikk- og beslektede utrykk, samt ut\u00f8vere av disse.\n\n  -  Samspill utvider Musikk i mottak\n    \n    \u00a02017-06-06 15:14:02\n    \n    Mens Sang i asylmottak, i regi Musikkens studieforbund, ikke fikk st\u00f8tte av hverken UDI eller IMDI til videre drift.\n\n  -  Er det samspill mellom m\u00e5l og midler?\n    \n    \u00a02017-02-10 11:11:38\n    \n    Vi har sett p\u00e5 hva Samspill gj\u00f8r, hva de sier de skal gj\u00f8re, og hva som kan v\u00e6re mulige \u00e5rsaker til at de mister st\u00f8tte.\n\n  -  Kutt i driftst\u00f8tten til Samspill\n    \n    \u00a02017-01-16 15:59:37\n    \n    Kulturr\u00e5det gir 25 prosent mindre i st\u00f8tte i \u00e5r, og varsler ytterligere kutt til neste \u00e5r. Forklarer det med omfordeling. \u2013 Kulturr\u00e5det har valgt \u00e5 gi oss en langsom d\u00f8d, sier Samspill.\n\n  -  Hvor ble det av Regjeringens satsing p\u00e5 mangfold og inkludering?\n    \n    \u00a02016-02-18 15:33:59\n    \n    I 2016 har Samspill f\u00e5tt kutt i bevilgningene fra Kulturr\u00e5det, og timingen er noe overraskende, skriver Siri Kvambe.\n\n  -  Hvem skal produsere flerkulturelle konserter for barn?\n    \n    \u00a02017-12-04 08:30:05\n    \n    Sp\u00f8r Mari Haugen, som b\u00e5de har bekymringer, og ser muligheter for fremtiden.\n\n  -  Musikalske fortellinger om flerkultur\n    \n    \u00a02017-12-04 13:16:51\n    \n    Hvilken funksjon f\u00e5r en internasjonal musikkfestival n\u00e5r verden blir stadig mindre og mye av musikken vi m\u00f8ter uansett blir stadig vanskelige \u00e5 sette i nasjonale b\u00e5ser, sp\u00f8r Maja Skanding.\n\n    \u00a02018-02-27 11:09:59\n    \n    Kulturr\u00e5det stanset utfasingen av Samspill etter positive endringer fra musikkorganisasjonen.\n\n##### Vandrekonsert med s\u00e6verudsk snert\n\nArrangementer som Avgardes inntog p\u00e5 Siljust\u00f8l kunne jeg \u00f8nske meg mange flere av i museumsverden, skriver Maja Skanding.\n\n\n\n##### Pinquins 2008 \u2013 2018\n\n\u00abVi vet fortsatt ikke hvor vi skal. Men vi er p\u00e5 vei.\u00bb. I dette festskriftet reflekterer Ane Marthe S\u00f8rlien Holen rundt det \u00e5 drive et slagverksensemble i 10 \u00e5r.\n\n\n\n##### Fortsatt vekst i musikksalget\n\nSalg av innspilt musikk \u00f8kte med 3,7 prosent fra 2016 til 2017 og str\u00f8mming st\u00e5r n\u00e5 for hele 85 prosent av salget i Norge, viser IFPI-rapport.\n\n\n\n##### Gamle l\u00e5ter p\u00e5 nye m\u00e5ter\n\nIntuisjon er det viktigste verkt\u00f8yet n\u00e5r pianist og komponist Andreas Ulvo finner sin plass i andres l\u00e5ter, enten det er Mozart eller Toto som skal tolkes.\n\n\n\n##### Verdensrevyen Fargespill\n\nEn prangende planet\u00e6r spilled\u00e5se av vaiende folkedrakter i en holdningsbyggende optimistisk new age utopi. Herlig, d\u00e5rlig, s\u00f8tt, vakkert, forvirrende overd\u00e5dig og nydelig, skriver Igor Dunderovic.\n\n\n\n##### Plass til mer enn glansbildet?\n\nFargespill m\u00e5 vokse i flerkulturell forst\u00e5else, skriver Monica Ifejilika.\n\n\n\n##### Vi trenger et \u00abFargespill\u00bb som g\u00e5r lenger\n\nN\u00e5r Fargespill kommer til Oslo m\u00e5 det v\u00e6re lov \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 et h\u00f8yere ambisjonsniv\u00e5 p\u00e5 vegne av det flerkulturelle musikk-Norge, og at forestillingen vil tilpasse seg verden av 2018, skriver Mari Paus.\n\n\n\n##### \u00c5 snakke om \u00e5 skrive om musikk\n\nBalladepodden g\u00e5r meta til verks etter seminar om musikkritikk p\u00e5 Nasjonalbiblioteket.\n\n\n\n##### Skal kartlegge alle kulturlokaler\n\nKulturalliansen og Norsk Musikkr\u00e5d har laget et digitalt verkt\u00f8y. M\u00e5let er bedre lokaler for \u00f8ving og fremf\u00f8ring av kultur.\n\n\n\n##### Invitasjonens dilemma\n\nEn dr\u00f8y m\u00e5ned etter at Borealis er over, sitter jeg igjen med mange sp\u00f8rsm\u00e5l om samtidsmusikkens rolle, skriver Maja Skanding.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e05e3bc4-57bd-4d05-85d0-f59bca81885e"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Cochylis_atricapitana", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:53:19Z", "text": "**Land\u00f8ydapraktvikler** (*Cochylis atricapitana*) er en sommerfugl som tilh\u00f8rer familien viklere (Tortricidae).\n\nEn middelsstor (vingespenn 12-16 millimeter) vikler. De ligner mye p\u00e5 slektningen svevepraktvikler men skiller seg fra denne p\u00e5 at hodet og brystet (thorax) er svarte. Forvingen er hvit med gr\u00e5 eller brune partier ved roten, i et tverrb\u00e5nd litt innenfor midten (ulikt mange andre arter er dette gjerne fullstendig) og i spissen. Bakvingen er lyst gr\u00e5brun, tydelig (litt vinkelaktig) innbuktet bak spissen. Larven er blekoransje og ganske trinn.\n\n## Levevis\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nArten lever p\u00e5 land\u00f8yda (*Senecio jacobaea*) og finnes i veikanter, p\u00e5 beitemarker og andre steder der denne typiske kystplanten vokser. I alle fall i s\u00f8rlige omr\u00e5der er det to generasjoner hvert \u00e5r. Den f\u00f8rste klekker om v\u00e5ren og flyr i mai-juni, den andre i august. Larvene til den f\u00f8rste generasjonen lever p\u00e5 blomstene i juli, og fullf\u00f8rer utviklingen inne i stengelen, der de forpupper seg. Det dannes en tydelig knute p\u00e5 stengelen. Den andre generasjonens larver, i september-oktober, lever mest i stengelen og r\u00f8ttene. De overvintrer som fullvoksne larver og forpupper seg tidlig p\u00e5 v\u00e5ren.\n\n## Utbredelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nArten er sjelden og lite utbredt i Norge og er vurdert som direkte truet (EN) p\u00e5 den norske r\u00f8dlisten fra 2006, mens arten ble vurdert som utenfor fare ved revisjonen fra 2010.\n\n  - Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) *Catalogus Lepidopterorum Norvegiae*. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40d487a9-f9df-4720-8fb4-19739982574b"}
{"url": "https://www.life.no/inspirasjon/oppskrifter-p%C3%A5-helsekost/smoothies/raspberry-smile-smoothie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00500.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:58:56Z", "text": "# Raspberry Smile Smoothie\n\n\n\n Raspberry Smile Smoothie \n\nDette er en utrolig mettende smoothie med rensende urter og alger. I tillegg har den rikelig med sunne fettsyrer fra fiskeolje, kokosolje og avokado. Smothien er helt fri for meieriprodukter og sukker. Det s\u00f8te kommer fra sukkeralkoholet erytritol som hverken inneholder kalorier eller p\u00e5virker blodsukkeret. Nok til to personer.  \n  \nHilsen Life\n\n## Ingredienser\n\n  - 1 egg\n  - 2 dl kokende vann\n  - 1 pose rense-te/detox-te\n  - 2 dl frosne bringeb\u00e6r\n  - \u00bd avocado\n  - 1 ts Flytende fiskeolje\n  - 1 ss Extra Virgin Kokosolje\n  - 2 ts Supernature Spirulina\n  - 1\u20133 ss Life Zero Calorie Sweetener (etter smak)\n  - Isbiter\n\n## Slik gj\u00f8r du\n\n1.  Knekk egget i en miksesk\u00e5l og hell kokende vann over. Dette f\u00e5r egget til \u00e5 koagulere.\n2.  La dette kj\u00f8les litt ned, f\u00f8r du tilsetter resten av ingrediensene.\n3.  Ha i en te-pose med rense-te/detox-te og la trekke i minst 5 minutter.\n4.  Ta ut teposen og tilsett avokado og frosne bringeb\u00e6r.\n5.  Ha i fiskeolje, kokosolje, spirulina og Life Zero Calorie Sweetener etter smak.\n6.  Miks alt, og sil bort bringeb\u00e6rfr\u00f8ene hvis du vil.\n7.  Hell over i glass med isbiter, og nyt\\!\n\n## Rense-te/detox-te\n\nRense- og detox-te inneholder urter som virker b\u00e5de vanndrivende og utrensende p\u00e5 avfallsstoffene som ofte samler seg i kroppen.\u00a0\n\n## Produkter som kan brukes i oppskriften\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6787b90e-0e6a-40cc-bd61-d585cc8eef04"}
{"url": "http://charls.no/2011/05/27/klassisk-fransk-eplekake/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:19:25Z", "text": "Publisert 27. mai 2011:\n\n## Klassisk fransk eplekake\n\n**Granny Smith**\n\nN\u00e5r solen er frav\u00e6rende og det f\u00f8les mer ut som senh\u00f8st enn at sommeren er rett rundt hj\u00f8rnet, da\u00a0kan det g\u00e5 utover hum\u00f8r\u00a0og\u00a0lyst, og dagene blir litt tunge. Tror ikke det bare er undertegnende som vil ha sommer og varme n\u00e5, men man\u00a0f\u00e5r ikke gjort noe med v\u00e6ret. Jeg bestemte meg for\u00a0\u00e5 lage litt glede selv ved\u00a0\u00e5 bake en nydelig eplekake, en fransk type som bare er helt utrolig god og velsmakende. Tror det skal noe til\u00a0for \u00e5\u00a0finne en eplekake som matcher denne. Franskmenn elsker denne og den finnes p\u00e5 et hvert konditori i Frankrike.\n\n**M\u00f8rdeig**: 200 gr hvetemel og 100 gr romtemperert sm\u00f8r kj\u00f8res gult i hurtigmikser, bland raskt inn 1/2 dl vann sammen med salt. Pakk inn og avkj\u00f8l minst en time, helst\u00a0lenger. Kjevle ut deigen til 3 mm og ha den i en smurt paiform (26 cm)\u00a0med l\u00f8s bunn, prikk med gaffel og sett i fryseren i 20 min.\u00a0\n\n\n\nSkrell 4 stk Granny Smith-epler (jeg foretrekker disse n\u00e5r det ikke er sesong for norske), kjernene fjernes og eplene kuttes i tynne skiver. Bruk en madolin om du har. Ta formen fra fryseren og stable epleskivene i taksteinm\u00f8nster ha over 75 gr sm\u00f8r h\u00f8vlet med osteh\u00f8vel og str\u00f8 over 100 gr sukker. stek kaken i 210 grader varm ovn i ca 20 min.\n\n\n\n\n\nServer kaken lun med vaniljeis av god kvalitet eller stivpisket creme fraiche eller en mascarponekrem. Nyt den\u00a0sammen\u00a0med en\u00a0god og passende\u00a0dessertvin eller calvados av god kvalitet.\n\n***Gled deg, denne er sykt god \\!***\n\n### 6 svar til Klassisk fransk eplekake\n\n1.   Anonymous sier:\n    \n    27\\. mai 2011, kl. 18:16\n    \n    Denne m\u00e5 pr\u00f8ves \\!\\!\\! Utrolig bra oppskrifter du har. God helg.\n    \n2.   Beathe sier:\n    \n    30\\. mai 2011, kl. 06:27\n    \n    Denne s\u00e5 nydelig ut og skal pr\u00f8ves  nydelige og innbydende bilder ogs\u00e5:-)\n    \n3.   Anonymous sier:\n    \n    24\\. juni 2011, kl. 09:46\n    \n    Fikk tips fra mamma om \u00e5 g\u00e5 inn her og ta en titt, og det er jeg glad for  Nydelige bilder av det som ser ut som nydelig mat. Denne kaken skal jeg pr\u00f8ve\\! Gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge med videre.Hilsen kusine Lena (til Inger og Ole) \n    \n4.   charls sier:\n    \n    26\\. juni 2011, kl. 20:55\n    \n    Takk for hyggelige kommentarer. Hei Lena s\u00e5 koselig at du fant bloggen,ja du f\u00e5r f\u00f8lge med, mye bra r\u00e5varer i sesong s\u00e5 det blir mye koking fremover. klem fra Charls.\n    \n5.   Fredrik sier:\n    \n    7\\. mai 2013, kl. 22:02\n    \n    Hei\\!\n    \n    Denne ser genial ut og skal pr\u00f8ve \u00e5 lage den i n\u00e6rmeste fremtid\\!\n    \n    Jeg fikk vite om matbloggen din fra konen din som jeg m\u00f8tte p\u00e5 flyet til Brasil forrige sommer\\!\n    \n      -  Charls.no sier:\n        \n        10\\. mai 2013, kl. 10:21\n        \n        Hei Fredrik s\u00e5 fint at du bes\u00f8ker bloggen og finner noe du vil pr\u00f8ve, lykke til med bakingen..:)\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b12c772-8752-4c38-8feb-79d4ab8acf33"}
{"url": "https://www.jaktogfritid.no/pages/frakt-og-retur", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:01:34Z", "text": "Alle prisene i nettbutikken er oppgitt i NOK og er inkl. mva\n\nHos oss kan du betale b\u00e5de med Visa og Mastercard. Raskt, trygt og enkelt.\n\nEkspedisjonsgebyr p\u00e5 Kr 40,- tilkommer alle ordre.\n\n\u00a0\n**FRAKT**\n\nAlle ordrer sendes med Bring Servicepakke og er p\u00e5 vei til deg innen 1-2 dager fra bestilling.\n\nOrdre over kr. 1500,- levers fraktfritt mens ordre under kr. 1500,- blir belastet med et fraktgebyr p\u00e5 kr. 125,-\n\nVed postoppkrav blir ikke oppkravsgebyr belastet.\n\nFrakttillegg Svalbard kr. 174,- pr. kolli.\n\nDu har ogs\u00e5 mulighet for \u00e5 velge en annen leveringsadresse enn din private adresse.\n\nEr varene kj\u00f8pt som gave, kan gaven leveres direkte til mottaker.\n\nSjekk alltid varene n\u00e5r du mottar dem. Dersom varene er skadet under transport skal dette meldes inn til utleveringstedet samme dag som varen mottas.\n\n\u00a0\n**RETUR**\n\nDu har alltid 14 dager full returrett n\u00e5r du handler hos oss. Det er lov \u00e5 ombestemme seg.\n\nAngrefristen l\u00f8per fra den dagen du mottar varen. Ta alltid vare p\u00e5 orginalemballasjen til du har bestemt deg for \u00e5 beholde produktet.\n\nN\u00e5r du vil angre kj\u00f8pet ditt st\u00e5r du selv for fraktkostnaden. Fyll ut vedlagte angrerettskjema og send pakken til:\n\nAdresse:\u00a0Postboks 57, 4851 Saltr\u00f8d\n\n\u00a0\n**UAVHENTEDE VARER**\n\nVed uavhentede returnerte pakker kan kj\u00f8per bli belastet med et gebyr p\u00e5 inntil kr 250.-\u00a0\n\n\u00a0\n\n**REKLAMASJON**\n\nEr varene dine \u00f8delagte? V\u00e6r vennlig \u00e5 ta et bilde og send oss en mail, s\u00e5 hjelper vi deg.\n\nDette betyr at du enten kan f\u00e5 varen reparert, byttet, pengene tilbake eller avslag i prisen, avhengig av den konkrete situasjon.\n\nDet skal reklameres innen rimelig tid etter at du har oppdaget mangelen ved varen.\n\nVi refunderer rimelige fraktomkostninger som du m\u00e5tte ha i forbindelse med returneringen av varen, n\u00e5r reklamasjonen er berettiget.\n\nN\u00e5r du \u00f8nsker \u00e5 reklamere p\u00e5 et produkt, kontakt oss alltid p\u00e5 mail f\u00f8r du sender varen.\n\nDersom det gjelder transportskade gjelder fristen i punkt 2. Skaden skal meldes inn samme dag som varene mottas.\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9b7ed63-c140-49e7-ba96-58a9cf8c1fd5"}
{"url": "http://www.nina-furseth.com/tag/sko/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00631.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:18:12Z", "text": "### ..selvf\u00f8lgelig elsker jeg SKO (og kl\u00e6r)\\!\n\n..for selv om trening og kosthold er en STOR interesse og lidenskap, s\u00e5 omfatter det ikke ALT\\! Kl\u00e6r og sko kommer jeg til \u00e5 kj\u00f8pe mer av fremover, siden jeg n\u00e5 faktisk endelig har bedre R\u00c5D til det\\!\\! *(hvorfor? Jo: f\u00f8rste h\u00f8sten p\u00e5 lenge uten konkurranser = MORE money to spend on other stuff* \ud83d\ude0e )\u00a0\u2026s\u00e5 her kommer rett og slett et lite \"shoes & chlothes\" \u00a0innslag fra meg etter \u00e5 ha funnet meg noen r\u00e5lekre skoletter, fra favorittmerket 67 (sixtyseven) samt en veldig grei og helt ok skinnjakke (synes jeg da)\n\n\u00a0\u00a0Nice ikke sant?\u00a0 \n\nOg s\u00e5, til en forandring \u2013 siden det hittil stort sett vises bilder av meg i treningsrelatert situasjon, viser jeg her meg selv, everyday-Nina \u2192\u00a0*TOTALLY CASUAL\\!\u00a0*\n\n\u00a0\u00a0\n\n..*Me \u2013 my & I.. he he\u00a0\u00a0\ud83d\ude09 (LOL: legg merke til en noe uryddig bakgrunn.. bl.a esken til mine nye skooooo\u00a0\u2665*\n\n\\*\\*~~N\u00e5 skal jeg p\u00e5 trening~~, (red: dette var ig\u00e5r, VAR v\u00e6rt p\u00e5 trening, og er lykkelig etter \u00e5 ha kj\u00f8rt en fabulous \u00f8kt p\u00e5 beina+ \"the glutes\" \u2013 og er n\u00e5 ST\u00d8L\\!  ) Hadde \"hjemmekontor\" resten av dagen; oppsett av kost og treningsprogram\\! \u2665\u00a0 \ud83d\ude00\n\nHa en fin dag i dag\\!\n\n\u00a0\n### Frk. Furseth har shoppa litt ;-)\n\n#### \u039e **April 1st, 2012** | \u2192 3 Comments | \u2207 Livsstil/Lifestyle **|**\n\n\u2026\"Light Suede\" it is\u00a0\u2665\n\n\u00a0 **+\u00a0**\u00a0\u00a0** = \u00a0 \ud83d\ude0e \u00a0**\n\n\u2026 og det blir mer av dette fremover.. for denne jenta har MYE \u00e5 ta igjen etter s\u00e5 mange \u00e5r med hovedsakelig konkurranser, og ALTFOR lite tid og penger til \u00e5 SHOPPE\\! (les: ordentlige kl\u00e6r, sko og st\u00e6sj\\!\\!)\n\n*(Kort fortalt: n\u00e5r en konkurransedrakt (forbeholdt det faktum at man selv ikke syr/dekorerer) koster rundt 4-6000,- kr .. OG alt annet dill og dall av brunfarge, sko +++++ kommer i tillegg.. for ikke \u00e5 snakke om tapt inntekt, og ferie/fritid som koker bort i kun forberedelser, og en kropp som kj\u00f8res til felgen (les: stress) DA snakker man en formue, et heftig 5-sifret tall p\u00e5 utlegg \u2013 og ingen kroner tilbake dersom man vinner.. Jeg har dog boden full av pokaler \u2013 litt kult egentlig \u2013 minner for livet i messing og metall, men uansett altfor liten leilighet til \u00e5 ha alle inne \u2013 LO*L \ud83d\ude06 )\n\nJada, **heder & \u00e6re** blir det jo, og jeg ville ikke gjort noe annerledes, fordi M\u00c5LET var jo \u00e5 n\u00e5 toppen\\! Men da toppen var n\u00e5dd, og jeg s\u00e5nn etterhvert n\u00e5 st\u00e5r p\u00e5 \"utsiden\" og ser inn p\u00e5 det omfattende \"sirkuset\" \ud83d\ude09 \u00a0det er \u00e5 v\u00e6re aktiv ut\u00f8ver \u2013 s\u00e5 trekker jeg et lettelsens \\*sukk\\* og tenker med meg selv; *\"takk og pris alle makter for at jeg er ferdig med dette, og kan fortsette ferden min videre glad og forn\u00f8yd over \u00e5 ha m\u00e5let i boks..\"* aldri i mine villeste fantasier tror jeg at jeg tar fatt og entrer denne arenaen igjen..\n\n***Been there, done that\\! For sure..***\n\nN\u00c5 \u2013 har jeg masse andre ting \u00e5 ta fatt p\u00e5 \u2013 ting jeg ikke fikk muligheten til siste 10 \u00e5rene.. som f.eks reise, SHOPPE\\!, og gj\u00f8re det jeg f\u00f8ler for.. Ja \u2013 helt enkelt, et nytt liv\\!\n\n..**Trene** og holde en (meget\\!) bra form gj\u00f8r jeg uansett \u2013 det er vel \u00e5 anse som den sikreste (og eneste?) \"konstanten\" jeg har i livet.. Men n\u00e5, med tungt fokus p\u00e5 helse og super-ern\u00e6ring i tillegg, s\u00e5 tar jeg formen til nye h\u00f8yder\\! Jeg har aldri v\u00e6rt i bedre form \u2013 and I just\u00a0\u2665 it\\!\n\n***\"Sky is the limit \u2013 and I am limitless..\"***\n\n\u2013\n\n\\*\\*Og til alle dere som n\u00e5 er midt i konkurranser: kj\u00f8r p\u00e5 \u2013 gj\u00f8r DITT beste\\! Fokuser p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det DU kan best.. fordi det de andre gj\u00f8r har du ingen kontroll over uansett \u2013 LYKKE TIL\u00a0 \ud83d\ude00\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7b6e6c4-7efc-4bac-910b-652afda635f4"}
{"url": "http://docplayer.me/6159991-Regler-om-beregning-av-pris-for-tilgang-til-bankenes-fellessystemer-innen-betalingsformidlingen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:10:48Z", "text": "1 Regler om beregning av pris for tilgang til bankenes fellessystemer innen betalingsformidlingen Vedtatt av hovedstyret i Bankforeningens Servicekontor og av styret i Sparebankforeningens Servicekontor Sist endret av Finansn\u00e6ringens Servicekontor (v/ Bransjestyret bank og betalingsformidling) og av styret i Sparebankforeningens Servicekontor Endringene tr\u00e5dte i kraft straks Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1 Omfang og virkeomr\u00e5de Regelverket inneholder bestemmelser om beregning og fastsetting av \u00f8konomisk vederlag (inngangspris) for tilgang til bankenes fellessystemer innen betalingsformidlingen. Regelverket gjelder for banker - herunder utenlandske banker og kredittinstitusjoner med filial i Norge eller som tilknyttes betalingssystemet gjennom grenseoverskridende tjenesteyting - som etter knytter seg til ett eller flere av de fire tjenesteomr\u00e5der som er angitt i 2-1, jfr. kapittel 3. Reglene gjelder likevel ikke banker som var etablert og opptatt som medlem av enten Bankforeningens Servicekontor (n\u00e5 Finansn\u00e6ringens Servicekontor) eller Sparebankforeningens Servicekontor f\u00f8r Regelverket gjelder ogs\u00e5 for banker som gis tilgang til ett eller flere tjenesteomr\u00e5der uten medlemskap i Finansn\u00e6ringens Servicekontor eller Sparebankforeningens Servicekontor. Tilleggsvilk\u00e5r for slik tilgang er inntatt i kapittel 4 nedenfor. Regelverket kommer ikke til anvendelse dersom fellessystemene p\u00e5 grunnlag av resiprositet tilknyttes tilsvarende systemer i andre land. 1-2 Form\u00e5l og bakgrunn Utgangspunktet for det foreliggende regelverk er at banker som ikke er deltakere i bankenes fellessystemer innen betalingsformidlingen, skal gis objektive og forutsigbare kriterier for det \u00f8konomiske vederlag som skal betales ved inntreden i systemene. Bakgrunnen for at nye deltagere skal gis \u00f8konomisk vederlag er: a) De felles betalingssystemer er etablert p\u00e5 grunnlag av avtaler, regler og standarder, samt nettverk, systemer og maskiner for den operasjonelle drift. Gjennom tilgang til betalingssystemene f\u00e5r nye banker del i denne infrastruktur og den erfaring og kompetanse innen teknologi, risikoh\u00e5ndtering, produkter og markedsforhold som etablerte banker har opparbeidet. Dette gj\u00f8r det mulig for\n\n for tilgang til bankenes fellessystemer innen\")\n\n2 dem allerede ved etableringen \u00e5 tilby et spredt spekter av betalingstjenester uten selv \u00e5 utvikle systemer eller produkter, eller \u00e5 opparbeide markeder for tjenestene. b) Omforente regler om inngangspris for nye banker bidrar til \u00e5 sikre opprettholdelse og videreutvikling av omfattende og integrerte systemer med felles avtaler og regler samt standarder og felles operasjonell virksomhet. Kapittel 2. Alminnelige regler om tjenesteomr\u00e5dene, s\u00f8knad om tilgang og prisberegningsgrunnlaget 2-1 Tre tjenesteomr\u00e5der Det fastsettes en inngangspris for hvert av f\u00f8lgende tre tjenesteomr\u00e5der: 1. bankrelaterte betalingstjenester og sjekktjenesten, 2. minibanktjenesten og EFTPOS 3. girotjenester. Det enkelte tjenesteomr\u00e5de er n\u00e6rmere definert og avgrenset i kapittel 3 nedenfor. En bank kan ikke ha tilgang til omr\u00e5dene 2 og 3 uten at den ogs\u00e5 har tilgang til omr\u00e5de S\u00f8knad om tilgang til bankenes fellessystemer mv. Bank som \u00f8nsker tilgang til ett eller flere tjenesteomr\u00e5der som nevnt i 2-1, skal fremme s\u00f8knad om dette. S\u00f8knaden skal: for nye sparebanker og filialer av utenlandske sparebanker sendes til Sparebankforeningens Servicekontor, for \u00f8vrige banker sendes til Finansn\u00e6ringens Servicekontor. S\u00f8knaden skal inneholde de opplysninger som er n\u00f8dvendige for beregning og fastsetting av inngangspris. 2-3 Rettigheter ved betalt inngangspris Etter at s\u00f8knaden om tilgang er godkjent og fastsatt inngangspris er betalt, har banken tilgang til tjenester p\u00e5 de respektive omr\u00e5der til samme \u00f8konomiske vilk\u00e5r som for \u00f8vrige banker. Informasjon om bankens tilgang vil bli sendt de \u00f8vrige banker samt aktuelle felles enheter innen betalingsformidlingen.\n\n\n\n3 2-4 Beregningsgrunnlag For de priser i kapittel 3 som er knyttet til ansvarlig kapital, legges til grunn ansvarlig kapital ved tidspunkt for tilgang. 2-5 Inngangspris ved fusjon og omdanning Fusjon mellom banker utl\u00f8ser ikke krav til inngangspris p\u00e5 de omr\u00e5der der minst en av de fusjonerte banker allerede har tilgang og deltar aktivt, s\u00e5 fremt den deltagende bank utgj\u00f8r minst 50 % av den nye bankenhet m\u00e5lt etter ansvarlig kapital. Hvis andelen er lavere, skal det betales inngangspris, men med forholdsmessig fradrag for den allerede deltakende enhet. Regelen foran gjelder tilsvarende hvor en bank fusjonerer med en annen type finansinstitusjon eller overtar betydelig kundeportef\u00f8lje (f.eks. kortbase) fra annen bank eller finansinstitusjon. Dersom det etableres filial til erstatning for eksisterende datterbank i Norge, belastes ikke filialen for inngangspris p\u00e5 de omr\u00e5der der datterbanken allerede har tilgang. Kapittel 3. Inngangspris for de enkelte tjenesteomr\u00e5der 3-1 Omr\u00e5de 1: Bankrelaterte betalingstjenester og sjekktjenesten Omr\u00e5det omfatter: tildeling av registernummer og registrering i det sentrale bankregister i Norwegian Interbank Clearing System (NICS) sende og motta transaksjoner i BSK interbankformat utferdiget av Bankenes Standardiseringskontor dog begrenset til tekstkoder som ikke omfatter kundetjenester interbankavregning i bankenes felles avregningssystem NICS sjekktjenesten med tilh\u00f8rende tekstkoder tilgang til sjekkbehandling og - avregning i Bankenes Betalingssentral AS BALTUS for dekningskontroll av sjekker Bankenes Misbrukerregister. Inngangspris for norske banker med mellom 1 mill. og 10 mill euro i ansvarlig kapital: kr. pr. mill euro i ansvarlig kapital ved tidspunkt for tilgang. I tillegg betales hvert \u00e5r innen utgangen av mai m\u00e5ned en tilleggsavgift p\u00e5 kr. pr. mill. euro \u00f8kning i ansvarlig kapital gjennom foreg\u00e5ende kalender\u00e5r inntil samlet innbetalt bel\u00f8p utgj\u00f8r 3.5 mill. kr. Tilleggsavgiften beregnes ikke etter en periode p\u00e5 5 hele kalender\u00e5r etter at banken fikk tilgang.\n\n\n\n4 Inngangspris for norske banker med over 10 mill. euro i ansvarlig kapital: 3,5 mill. kr. pluss kr pr. mill. euro i ansvarlig kapital utover 30 mill. euro ved tidspunkt for tilgang. Begrenset oppad til 5 mill. kr. Inngangspris for utenlandske banker med filial i Norge eller utenlandske banker med grenseoverskridende tjenesteyting. 3,5 mill. kr. 3-2 Omr\u00e5de 2: Minibanktjenesten og EFTPOS Omr\u00e5det omfatter: utstedelse av kort som kan benyttes for uttak av kontanter fra bankenes samordnede minibanker og i betalingsterminaler p\u00e5 brukersteder i tr\u00e5d med Regler om utstedelse og behandling av BankAxept-kort i kontantautomater og betalingsterminaler p\u00e5 brukersteder (bax-reglene) utplassering av egne minibanker og betalingsterminaler p\u00e5 brukersteder som skal kunne benyttes av andre bankers kunder i tr\u00e5d med bax-reglene BALTUS for dekningskontroll av minibank- og korttransaksjoner sperredistribusjon n\u00f8kkeldistribusjon PIN-produksjon Bankenes Meldingstjeneste Inngangspris for norske banker: kr. pr. mill. euro i ansvarlig kapital ved tidspunkt for tilgang. Begrenset oppad til 5,5 mill. kr. Banker som ved tidspunkt for tilgang har mindre enn 10 mill. euro i ansvarlig kapital, betaler hvert \u00e5r innen utgangen av mai en tilleggsavgift p\u00e5 kr. pr. mill. euro \u00f8kning i ansvarlig kapital gjennom foreg\u00e5ende kalender\u00e5r inntil samlet innbetalt bel\u00f8p utgj\u00f8r 5,5 mill. kr. Tilleggsavgiften beregnes ikke etter en periode p\u00e5 5 hele kalender\u00e5r etter at banken fikk tilgang. Banker som 2 \u00e5r etter f\u00f8rst kortutstedelse har en kortbase p\u00e5 mer enn kort aktivisert for anvendelse som bankkort i det samordnede system, skal ogs\u00e5 betale en engangsavgift p\u00e5 kr. 250,- pr. kort for det antall kort i kortbasen som overstiger\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd06d565-0299-4d08-a989-4d22e6b8d0df"}
{"url": "http://docplayer.me/2408510-Forskrift-om-utslipp-fra-mindre-avlopsanlegg-vestby-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:59:22Z", "text": "1 Forskrift om utslipp fra mindre avl\u00f8psanlegg, Vestby kommune. Fastsatt av kommunestyret 9. desember 2011 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 9. Denne forskriften har hjemmel i forurensningsforskriftens 12-6 og og forurensningsloven 52a. Samtidig erstatter den kravene i forurensningsforskriftens 12-7 til og med Form\u00e5l Denne forskriften erstatter forurensningsforskriftens 12-7 til og med og setter krav til eldre avl\u00f8psanlegg uten tillatelse. 2 Virkeomr\u00e5de Denne forskriften gjelder for utslipp av sanit\u00e6rt avl\u00f8psvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med utslipp mindre enn 50 pe. For virksomheter som kun slipper ut gr\u00e5vann, gjelder dette kapitel bare dersom det er innlagt vann. 3 Definisjoner Definisjoner er gitt i forurensningsforskriftens I tillegg gjelder f\u00f8lgende: ADK-1 kurs: Kurs i praktisk utf\u00f8relse av ledningsanlegg for vann og avl\u00f8p, iht. NORVAR rapport nr BOF5: Biokjemisk oksygenforbruk over fem d\u00f8gn. (Dette er et m\u00e5l p\u00e5 innhold av organisk stoff i vann.) Gr\u00e5vann: Den delen av avl\u00f8psvannet fra vanlig husholdning som kan tilbakef\u00f8res til avl\u00f8p fra kj\u00f8kken, bad og vaskerom. Klosettavl\u00f8p og avl\u00f8p fra urinal er ikke inkludert. Hydraulisk kapasitet: Mengde vann som kan str\u00f8mme gjennom en gitt l\u00f8smasseavsetning (jord) over en gitt tidsperiode. Innlagt vann: Vann fra vannverk, br\u00f8nn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom r\u00f8r eller slange er f\u00f8rt innend\u00f8rs. Naturbaserte renseanlegg: Omhandler blant annet konstruerte v\u00e5tmarksanlegg, filterbedanlegg, infiltrasjonsanlegg, jordhauginfiltrasjon og sandfilteranlegg for gr\u00e5vann. Ortofosfat: L\u00f8st fosfor (PO 4 - ). Pe: Personekvivalenter, som i denne sammenheng tilsvarer gjennomsnittlig utslipp fra ett menneske, jf i forurensningsforskriften. Rensel\u00f8sninger: Fellesbegrep for installasjoner med form\u00e5l \u00e5 rense avl\u00f8psvann. NS-EN : Europeisk norm: Sm\u00e5 avl\u00f8psanlegg for opptil 50 personekvivalenter (pe) Del 3: Prefabrikkert og/eller montert p\u00e5 stedet. Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avl\u00f8psanlegg. Sanit\u00e6rt avl\u00f8psvann: Avl\u00f8psvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avl\u00f8psvann fra vannklosett, kj\u00f8kken, bad, vaskerom eller lignende. Svartvann: Avl\u00f8psvann fra vannklosett, eller andre kilder hvor urin og/eller fekalier normalt transporteres med vann. TKB: Termotolerante koliforme bakterier. Indikator p\u00e5 forekomst av tarmbakterier. Tot-P: Total fosfor (summen av alle fosforforbindelser P).\n\n2 \u00c5rssikker vannf\u00f8ring: Vannf\u00f8ring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke t\u00f8rker ut av naturlige \u00e5rsaker oftere enn hvert tiende \u00e5r i gjennomsnitt. 4 Krav til dokumentasjon ved s\u00f8knad om utslippstillatelse Krav som f\u00f8lger denne bestemmelsen f\u00f8lger i tillegg forurensningsforskriften ledd bokstav a-i. Alle avl\u00f8psanlegg skal ha dokumentasjon p\u00e5 at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Dokumentasjonen skal utarbeides av n\u00f8ytral fagkyndige. Serviceavtale Signert kopi av service-/vedlikeholdsavtale med godkjent foretak skal legges ved s\u00f8knaden. Biologisk mangfold Det m\u00e5 dokumenteres at utslippet ikke har vesentlig innvirkning p\u00e5 biologisk manfold i vannforekomsten, jf. 8 og 9 i lov om forvaltning av naturens mangfold. Minirenseanlegg: Alle nye minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN med nasjonalt tillegg, eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. Det m\u00e5 fremlegges dokumentasjon p\u00e5 at avl\u00f8psanlegget tilfredsstiller kravene i 6. Filterbedanlegg: Det m\u00e5 fremlegges dokumentasjon p\u00e5 at avl\u00f8psanlegget tilfredsstiller kravene i 6. Infiltrasjonsanlegg: Ved infiltrasjonsanlegg og jordhauginfiltrasjon skal det fremlegges dokumentasjon p\u00e5 at avl\u00f8psanlegget tilfredsstiller kravene i 6. I tillegg skal rapport fra hydrogeologiske unders\u00f8kelser vedlegges s\u00f8knaden. 5 Avl\u00f8psnett Avl\u00f8psnettet skal, uten at det medf\u00f8rer uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap. Det skal s\u00e6rlig tas hensyn til: - avl\u00f8psvannets mengde og egenskaper - forebygging av lekkasjer - begrensning av forurensning av resipienten som f\u00f8lge av overl\u00f8p. 6 Rensekrav Anlegg som slipper ut renset sanit\u00e6rt avl\u00f8psvann eller svartvann skal oppfylle f\u00f8lgende utslippskonsentrasjoner. Parameter Utslippskonsentrasjon Prosent rensegrad Tot-P \\<1,0 mg/l Minimum 90 % BOF5 \\<25 mg/l Minimum 90 % Der hvor s\u00e6rskilte brukerinteresser (som fiske, bading, drikkevann, jordvanning osv.) blir ber\u00f8rt, kan det settes grenseverdier for utslipp av bakterier (TKB).\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4cccb72d-d77e-4316-ab4b-defc1a919625"}
{"url": "https://www.dustin.no/product/5010797316/disk-station-ds415play", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00424.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:45:43Z", "text": "Synology DS415play er en medieserver spesielt konstruert for brukere som har et stort mediebibliotek og vil dele det. Med opp til fire br\u00f8nnerf\u00e5r du mulighet til fleksible RAID-konfigurasjoner for \u00e5 oppn\u00e5 effektiv dataredundans. DS415play leveres med tokjerners CPU og 1 GB RAM og gir gjennomsnittlig 112,45 MB/sek lesehastighet og 101,21 MB/sek skrivehastighet ved RAID 5-konfigurasjon i Windows-milj\u00f8. Drevet av maskinvareakselerert transkodningsmotor har DS415play 1080p full transkodning av HD i sanntid og deler enkelt videoer med Smart-TV, nettverksmediespillere, mobile enheter og datamaskiner. DS415play leveres med de eksterne grensesnittene du trenger opp til tre USB 2.0-porter for \u00e5 drive tilleggsutstyrsenheter samtidig og to USB 3.0-porter for h\u00f8yhastighetstilkobling av eksterne lagringsenheter. Konstruert med tanke p\u00e5 p\u00e5 b\u00e5de sikkerhet og bekvemmelighet har DS415play to verkt\u00f8ysfrie harddiskbr\u00f8nner med hurtigbytte for bekymringsfri harddiskinstallasjon og risikofritt bytte av harddisker.\n\n  -  111811.pdf\n## Spesifikasjoner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdbcf67c-70ce-4912-b45d-847a6866bafe"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/vaepnet-kolonne-observert-i-naer-grensa-til-ukraina/60899364", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:38:21Z", "text": "\n# V\u00e6pnet kolonne observert i n\u00e6r grensa til Ukraina\n\n\\- Ingen av soldatene eller kj\u00f8ret\u00f8yene hadde standard milit\u00e6re identifikasjonsmerker.\n\n28\\. august 2014 kl. 18.30\n\nEn journalist fra nyhetsbyr\u00e5et Reuters observerte torsdag en kolonne med pansrede kj\u00f8ret\u00f8yer og soldater som kj\u00f8rte gjennom et omr\u00e5de rett overfor grensen til Ukraina.\n\nIngen av soldatene eller kj\u00f8ret\u00f8yene hadde standard milit\u00e6re identifikasjonsmerker. Reuters-journalisten s\u00e5 imidlertid et Mi-8-helikopter med en r\u00f8d stjerne, lik russiske milit\u00e6rsymboler, som landet ved siden av et milit\u00e6rt f\u00f8rstehjelpstelt.\n\n**Kolonnen kj\u00f8rte \u00f8stover, vekk fra den ukrainske grensen, gjennom et \u00e5pent landskap n\u00e6r landsbyen Krasnodarovka i Rostov-regionen.**\n\nOmr\u00e5det ligger rundt 3 kilometer fra den ukrainsk-russiske grensen og 30 kilometer fra den ukrainske byen Starobesjeve, som ukrainske myndigheter hevder russiske styrker okkuperte etter at de krysset grensen, som en st\u00f8tte til de prorussiske separatistene i Ukraina.\n\nKolonnen besto av to pansrede kj\u00f8ret\u00f8yer, seks milit\u00e6re lastebiler og en milit\u00e6r gravemaskin. Soldatene i de pansrede kj\u00f8ret\u00f8yene var skitne i ansiktet, og en av dem hadde en bandasje i ansiktet. En av lastebilene hadde en knust frontrute og knuste frontlys og ble slept av en annen lastebil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78403267-fd93-4d36-9718-8781f319c998"}
{"url": "http://avforum.no/forum/cd-sacd-og-dvd-audio/90911-musikk-quiz-les-regler-post-1-a-220.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:26:49Z", "text": "6.   01-03-2010,\u00a020:11   \\#4386 \n    \n\n    \n    > Ja visst.  \n    > Din tur.\n    \n9.   01-03-2010,\u00a021:55   \\#4389 \n    \n11.  01-03-2010,\u00a022:35   \\#4391 \n    >  Opprinnelig postet av **mk4**\n    > Road to hell og Stairway to heaven  \n    > Med henholdsvis Chris Rea og Led Zeppelin\n    > Selvsagt helt riktig.  \n    > Og hvis du vil dra p\u00e5 fortere hvis du skal til fyrb\u00f8tern med horn, kan du jo ogs\u00e5 fors\u00f8ke \"Highway to Hell\" - AC/DC.\n    \n    -----\n\n15.  01-04-2010,\u00a000:01   \\#4395 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **ROXY**\n    > \n    > Selvsagt helt riktig.  \n    > Og hvis du vil dra p\u00e5 fortere hvis du skal til fyrb\u00f8tern med horn, kan du jo ogs\u00e5 fors\u00f8ke \"Highway to Hell\" - AC/DC.\n    > \n    > Det blir nok han r\u00f8de med hale og spyd p\u00e5 meg, og helt utrolig at jeg tenkte p\u00e5 Chris Rea f\u00f8r AC/DC.  \n    >   \n    > Jeg begynner ikke \u00e5 bli myk mann??  \n    >   \n    > Har brukt mye av helga p\u00e5 en BluRay med et band som har en usedvanlig bra trommeslager.  \n    > Han er ikke en mann som smiler fra \u00f8re til \u00f8re hele tia men trommer kan han.  \n    > Inspirert av Keith Moon og John Bonham.  \n    > Progbandet hans startet i 1968 og holder fortsatt koken.  \n    >   \n    > BD utgivelse-Trommeslager\n    \n\n16.  01-04-2010,\u00a000:12   \\#4396 \n    \n    RuneW\n    \n    >  Opprinnelig postet av **mk4**\n    > \n    > Det blir nok han r\u00f8de med hale og spyd p\u00e5 meg, og helt utrolig at jeg tenkte p\u00e5 Chris Rea f\u00f8r AC/DC.  \n    >   \n    > Jeg begynner ikke \u00e5 bli myk mann??  \n    >   \n    > Har brukt mye av helga p\u00e5 en BluRay med et band som har en usedvanlig bra trommeslager.  \n    > Han er ikke en mann som smiler fra \u00f8re til \u00f8re hele tia men trommer kan han.  \n    > Inspirert av Keith Moon og John Bonham.  \n    > Progbandet hans startet i 1968 og holder fortsatt koken.  \n    >   \n    > BD utgivelse-Trommeslager\n    > \n    > B\u00e5de Rush og Yes har fantastiske trommeslagere.  \n    > Begge startet i 1968  \n    > Begge har gitt ut Blu-ray konserter som er fantastisk gode (har begge).  \n    >   \n    > Neil Peart og Alan White  \n    > Vi sier at begge er gode svar.\n    \n    -----\n\n18.  01-04-2010,\u00a000:15   \\#4398 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **ROXY**\n    > \n    > B\u00e5de Rush og Yes har fantastiske trommeslagere.  \n    > Begge startet i 1968  \n    > Begge har gitt ut Blu-ray konserter som er fantastisk gode (har begge).  \n    >   \n    > Vi sier at begge er gode svar.\n    > \n    > Ser n\u00e5 at sp\u00f8rsm\u00e5let er litt missvisende  \n    >   \n    > Men rett svar er som du sier ROXY,  \n    > Rush-Snakes and Arrow  \n    >   \n    > Og den blide trommeslageren er Neil Peart  \n    >   \n    > Er det lov \u00e5 sp\u00f8rre deg ROXY om du kj\u00f8rer 5.1-7.1 og med hva slags utstyr?\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n20.  01-04-2010,\u00a000:27   \\#4400 \n    \n    ROXY\n     Intermediate  \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a919160f-9c25-4fbd-bdc3-5c5424731188"}
{"url": "http://blogg.apollo.no/2018/03/20/10-grunner-a-reise-gjor-lykkeligere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00449.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T13:59:00Z", "text": "# 10 grunner til at det \u00e5 reise gj\u00f8r oss lykkeligere\\!\n\n  20 mars 2018  \n\n\n\n## Det er lite som gir oss mer glede enn b\u00e5de \u00e5 planlegge, pakke til \u2013 og ikke minst v\u00e6re p\u00e5 reisefot. \u00a0Men hvorfor?\n\n**Du knytter b\u00e5nd\\!**\n\nDet er noe helt spesielt med \u00e5 reise til nye steder, l\u00e6re andre kulturer \u00e5 kjenne og m\u00f8te nye mennesker. Etter noen reiser vil du ikke bare merke at det blir enklere \u00e5 komme i kontakt med andre, du vil ogs\u00e5 kjenne at du blir flinkere til det\\! Istedenfor *hvem, hva* og *hvor*, begynner du \u00e5 stille interessante og mer personlige sp\u00f8rsm\u00e5l, og vips har du knyttet b\u00e5nd p\u00e5 tvers av felles interesser og verdier \u2013 og f\u00e5tt deg nye venner\\! \ud83d\udc95\n\n**Du blir mer selvsikker \u2013 og mer tilpasningsdyktig**\n\nDu har v\u00e6rt mange steder, hatt noen fantastiske opplevelser og gjort ting som fortjener \u00e5 bli skrevet b\u00f8ker om. Du har\u00a0navigert deg\u00a0gjennom ukjente byer, bekjempet flere av dine verste frykter og f\u00e5tt deg venner fra hele verden. Hvordan kan du ikke bli mer selvsikker av det? Samtidig gj\u00f8r reising deg ogs\u00e5 mer tilpasningsdyktig \u2013 og da snakker vi ikke bare om temperaturforskjeller. Sm\u00e5 og store utfordringer dukker ofte opp p\u00e5 reiser, fra forsinkelser og feilkj\u00f8ringer til ulykker og sykdommer. Innr\u00f8m det: De f\u00f8rste gangene trodde du at jorden skulle g\u00e5 under. Men etter noen runder l\u00e6rer du deg \u00e5 tilpasse deg enhver situasjon \u2013 b\u00e5de p\u00e5 reisefot og hjemme\\! \ud83d\ude05\n\n\n\n**Du opplever uforglemmelige ting**\n\nN\u00e5r du f\u00f8rst har blitt trygg p\u00e5 at du kan takle og gj\u00f8re hva som helst \u2013 *gj\u00f8r* du nesten hva som helst\\! Du stuper ned fossefall, snorkler med Nemo, utforsker grotter og bestiger fjell. Det \u00e5 reise handler om opplevelser, og hvert eneste minne, hver erfaring og hver f\u00f8lelse, tar du med hjem igjen. \ud83d\udc98\n\n**Du l\u00e6rer masse\\!**\n\nMed mindre du\u00a0gror r\u00f8tter\u00a0p\u00e5 hotellet og drukner hjernen i parasolldrinker, vil det \u00e5 reise \u00f8ke kunnskapen din om verden vi lever i. Du vil bli kjent med mennesker, dypdykke i historie, f\u00e5 f\u00f8rsteh\u00e5ndskjennskap til ulike kulturer og komme hjem med kofferten full av fun facts om steder andre bare dr\u00f8mmer om \u00e5 oppleve. Det \u00e5 reise gir deg rett og slett en bedre forst\u00e5else\u00a0av hvordan ting henger sammen, hvorfor vi er som vi er og ikke minst hvorfor det er s\u00e5 fint at vi alle er s\u00e5 forskjellige \u2013 og det er kunnskap du vil dra nytte av resten av livet. \ud83d\udd2d\n\n****\n\n**Du slapper bedre av.**\n\nN\u00e5r vi reiser setter vi hverdagen p\u00e5 vent. Det er lite som senker blodtrykket mer enn \u00e5 legge igjen et autosvar p\u00e5 jobbmailen, trekke ut alle stikkontakter og skru av alle vekkerklokker. Selvf\u00f8lgelig kan en ferie ogs\u00e5 inneholde stressfaktorer (husket du \u00e5 pakke alt?) men du vil ogs\u00e5 f\u00e5 en mer avslappet holdning til det meste \u2013 etterhvert. Med tiden vil du nemlig lettere ri b\u00f8lgene som kastes din vei \u2013 for hvis det er en ting det \u00e5 reise har l\u00e6rt deg, s\u00e5 er det at alt som oftest ordner seg til slutt. One way or the other\\! \ud83d\ude0a\n\n**Du blir mindre materialistisk \ud83d\udcb8  \n**\n\nEtter samtlige reiser l\u00e6rer du deg hvor f\u00e5 ting du egentlig trenger for \u00e5 \u00aboverleve\u00bb. Du fnyser av alle som synes at 20 kg er for lite, fordi du har innsett at de fire ekstra kjolene, skoene og solbrillene har lite betydning for hvor vellykket ferien din faktisk vil bli \u2013 eller hvor lykkelig du er.\n\n****\n\n**..og du setter ekstra stor pris p\u00e5 det du har**\n\n\u00c5 v\u00e6re bortreist gj\u00f8r ofte at vi setter ekstra stor pris p\u00e5 ting man kanskje ellers har litt for lett for \u00e5 ta for gitt \u2013 familie, venner, hjemmet v\u00e5rt, jobb. I m\u00f8te med andre kulturer vil du ogs\u00e5 ofte bli bevisst over hvor heldig du faktisk er og hvor mye du faktisk har, noe som setter i gang en sunn tankeprosess i oss alle. \u00c5 ringe hjem blir plutselig ikke noe du \u00abb\u00f8r\u00bb men noe du gleder deg til \u2013 og dermed gj\u00f8r ikke bare reising DEG lykkeligere, men ogs\u00e5 dine n\u00e6rmeste\\! \ud83d\udc95\n\n**Du f\u00e5r uavbrutt kvalitetstid**\n\nFerie er \u00e5rets h\u00f8ydepunkt for de aller fleste av oss, noe som heldigvis ogs\u00e5 betyr at de hjemme er flinke til \u00e5 respektere det faktumet at du er bortreist og derfor ikke forstyrrer deg med bagateller. Samtidig er vi ogs\u00e5 selv bevisste p\u00e5 at ferie er ferie og snart vil den v\u00e6re over \u2013 derfor er vi mye mer tilstede i nuet enn vi kanskje ellers er. Kvalitetstid med reisef\u00f8lget v\u00e5rt er f\u00f8rsteprioritet, og uten vekkerklokker, kalenderp\u00e5minnelser, handlelister og andre tidstyver i hverdagen blir det hundre ganger enklere \u00e5 bare *v\u00e6re* og nyte tiden sammen. \ud83d\ude18\n\n\n\n**Du l\u00e6rer deg selv bedre \u00e5 kjenne**\n\nDet \u00e5 reise gj\u00f8r oss lykkelige fordi det gir oss muligheten til \u00e5 tr\u00e5 ut av v\u00e5r egen hverdag, som vi selv fyller til randen med stressfaktorer, \u00abmust-do's\u00bb og forpliktelser. En ferie tilbyr oss rett og slett en plattform til \u00e5 utforske og pr\u00f8ve ut ideal-versjonen av oss selv \u2013 og reflektere over hvem vi ville ha v\u00e6rt hvis vi ikke var gift med frykten om sikkerhet, stabilitet, status og alt annet vi mennesker overbeviser oss selv om at vi trenger for \u00e5 v\u00e6re lykkelige. *\\#WakeUpCall.*\n\n**Glede er smittsomt\\!**\n\nN\u00e5r lokalbefolkningen tar deg imot med \u00e5pne armer, et bredt smil og tilbud om nye vennskap, har det en umiddelbar domino-effekt. Vi er blant verdens heldigste mennesker som bor i Norge \u2013 og n\u00e5r du m\u00f8ter mennesker fra andre land med st\u00f8rre fattigdom og flere utfordringer, som likevel smiler bredt og er genuint lykkelige, er det vanskelig \u00e5 bli irritert over bagateller. Du begynner i st\u00f8rre grad \u00e5 se det positive i ting, dermed smiler ogs\u00e5 du mer \u2013 og da smiler ogs\u00e5 de rundt deg mer. Og VIPS er vi alle litt ekstra glade bare fordi du bestemte deg for \u00e5 pakke kofferten og utforske verden\\! \ud83d\ude09 Takk\\!\n\n\n\nHvor g\u00e5r din neste reise? Finn inspirasjon **her\\!**\n\n\n\n**Beatriz**  \nPR-, og kommunikasjonsansvarlig i Apollo, en rastl\u00f8s reisefanatiker og romantiker med en enorm forkj\u00e6rlighet for flyplasser, foto og folkemengder. Har s\u00e5 lenge jeg kan huske dr\u00f8mt om \u00e5 reise jorden rundt\\! Kan forel\u00f8pig krysse av snart 40 land p\u00e5 bucket-lista, og gleder meg til \u00e5 dele erfaringene med dere\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "075cc16e-d197-4193-9a23-ba2d11098ff7"}
{"url": "http://www.gitmark.no/sikteverk-og-utstyr/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00599.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:28:34Z", "text": "S-serie - McCloskey\n\nS-range vibrasjons sikteverk for stein og sand masser S-serien best\u00e5r av S80, S130 og S190. Alle av h\u00f8y kvalitet og laget for store kapasitet\\! Alle tre har en High Energy Screenbox med klasseledene sikting av b\u00e5de sand og grus. Selv den minste S80 stiller med stort motor rom som har god tilgang til vedlikehold av motor og hydraulikken. Til stor produksjon er det S190 som gir h\u00f8yest kapasitet og verdi over tid. Ta kontakt for tilbud eller sp\u00f8rsm\u00e5l.  \nKontakt info for McCloskey og oversikt for Steinknusing\n\nR-serie - McCloskey\n\nR-range vibrasjons sikteverk er en mer robust og kraftig men like god p\u00e5 sikting. R-Serien strekker seg fra den miste R70 til R230. Mindre sikteverk er lettere og billigere i drift og transport og er en viktig faktor om en skal ha maskinen med seg flere plasser. R105 og R155 er mellom store i R-Serien dekker alle behov og er solide valg om en ikke trenger den st\u00f8rste kapasiteten som en f\u00e5r med en R230. Ta kontakt for tilbud eller sp\u00f8rsm\u00e5l.  \nLes mer hos\u00a0McCloskeyinternational.com\n\nAndre Sikteverk - McCloskey\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "925ecbe7-981e-4b85-bda2-d91f43eab926"}
{"url": "https://www.nrk.no/trondelag/overhalladrapene-opp-i-oktober-1.3225510", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00599.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:44:38Z", "text": "# Overhalla-drapene i retten i oktober\n\nDersom etterforskninga g\u00e5r som planlagt ,vil dobbeltdrapssaken fra Overhalla\u00a0komme opp for\u00a0Namdal tingrett fra 22.- 26. oktober.\n\n\n\n\n\nBj\u00f8rn Solli\n\n  Publisert  17.08.2007, kl. 15.07    Oppdatert  17.08.2007, kl. 15.52 \n\n  Publisert  17.08.2007, kl. 15.07    Oppdatert  17.08.2007, kl. 15.52 \n\nRettsaken var opprinnelig planlagt til siste uka i september, men forsvaret og aktoratet har hele tida v\u00e6rt orientert om at saken kunne komme opp senere, melder Tr\u00f8nder-avisa.\n\nN\u00e5r saken kommer opp i oktober, har det g\u00e5tt knapt fire m\u00e5neder sidena Anne Grete Vollum (35) og Cicilie Watnan Lian (7) ble funnet drept i et bolighus i Overhalla.\n\n**Kjent gjerningsmann**\n\nBahadir Mirzaolimov, som er eks-mannen til den drepte Anne Grete Vollum, har erkjent at han har befatning med drapene.\n\nSett i lys av fakta i saken, mener forsvarer Arve Opdahl at en uke vil v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5 f\u00e5 behandlet saken\n\nAktor er f\u00f8rstestatsadvokat Jan Henrik Dahle, mens\u00a0tingrettsdommer Lisa Elin Bech\u00a0skal v\u00e6re rettens administrator,\n\n\u00a0\n  Publisert  17.08.2007, kl. 15.07    Oppdatert  17.08.2007, kl. 15.52 \n\n### Dobbeltdrapet i Overhalla\n\n\n\n\nOm noen timer m\u00e5 turistene bort.\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "02e78147-450c-4730-a915-085cdebef73b"}
{"url": "https://www.toyota.no/current-offers/avensis-ts-promo2.json", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:46:19Z", "text": "## Kampanjepris fra 356 900,-\n\n## Totalt kundeverdi: 85 000,-\n\nGyldig fra 01.04.2018 til 30.06.2018 \n\n\\*Veil.pris lev.Oslo inkl. frakt lev.og reg.omk. 11 900,-. \u00c5rsavgift kommer i tillegg. Startleie/etabl.gebyr 67 250,-. Totalt 149 730,-. 3 \u00e5rs bindingstid, kj\u00f8relengde 45 000 km. Priseksempel Bill\u00e5n v/35% egenkapital: Nom.rente 0,00%, eff.rente 2,26%, kj\u00f8relengde 150 000 o/5 \u00e5r, etabl.gebyr 2974,-, totalt 158 574. Privatleie eks.: Startleie/etabl.gebyr 67 490,-. Totalt 175 130,-. 3 \u00e5rs bindingstid, kj\u00f8relengde 45 000 km. \u00c5rsavgift kommer i tillegg. Renten er subsidiert i 3 \u00e5r for deretter \u00e5 bli justert til normal salgsrente. Forbruk blandet kj\u00f8ring, utslipp CO2 og NOx: 1.8 l bensin 0,6 l/mil, 140 g/km, 13,2 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om prisjustering.\n\n# Avensis Touring Sports Active Edition\n\n## Privatleie 2 990,-/md.\n\n##### 1,8 BENSIN 147 HK MED AUTOMATGIR\n\n  - Kampanjepris: fra\u00a0**356 900,-\\*** Veil. pris: fra **383 900,-**\n  - Automatgir verdi:\u00a0**18** **000,-**\n  - Rabatt verdi: **27 000,-**\n  - Takstativ og skiholder\u00a0verdi: **5000,-**\n  - Rentefordel verdi: **35 000,-**\n  - **Total kundeverdi: 85 000,-**\n  -   \n  - Toyota Safety Sense inkludert\n\n**Privatleie er inkludert vinterhjul og metallic lakk.**\n\n##### Nye Avensis. Det beste er standard.\n\nNye Avensis er bygd p\u00e5 smarte tanker. Fra den avanserte sikkerheten, via det brede utvalget av kraftfulle motorer til det avanserte interi\u00f8ret og den dynamiske stilen.  \nIngen detaljer er oversett. Avensis er bilen for din hverdag.  \n  \n\n\n\\*Veil.pris lev.Oslo inkl. frakt lev.og reg.omk. 11 900,-. \u00c5rsavgift kommer i tillegg. Startleie/etabl.gebyr 67 250,-. Totalt 149 730,-. 3 \u00e5rs bindingstid, kj\u00f8relengde 45 000 km. Priseksempel Bill\u00e5n v/35% egenkapital: Nom.rente 0,00%, eff.rente 2,26%, kj\u00f8relengde 150 000 o/5 \u00e5r, etabl.gebyr 2974,-, totalt 158 574. Privatleie eks.: Startleie/etabl.gebyr 67 490,-. Totalt 175 130,-. 3 \u00e5rs bindingstid, kj\u00f8relengde 45 000 km. \u00c5rsavgift kommer i tillegg. Renten er subsidiert i 3 \u00e5r for deretter \u00e5 bli justert til normal salgsrente. Forbruk blandet kj\u00f8ring, utslipp CO2 og NOx: 1.8 l bensin 0,6 l/mil, 140 g/km, 13,2 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om prisjustering.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc756e75-77c0-44c3-8a54-5cbf081c29e7"}
{"url": "https://snl.no/Andreas_Aubert", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:43:38Z", "text": "# Andreas Aubert\n\n    Vibe\n    \n    Fredrik Ludvig Andreas Aubert\n\n    Oslo\n\nAndreas Aubert var en norsk kunsthistoriker. Etter teologisk embetseksamen i 1877 begynte Aubert \u00e5 utdanne seg til maler, men gikk snart over til kunsthistoriske studier. P\u00e5 sine reiser, blant annet i 1882\u20131884 i Paris, kom han i n\u00e6r kontakt med moderne kunstretninger. I Norden var han en av de f\u00f8rste som ivret for impresjonismen\u00a0i en artikkel om Edouard Monet i Aftenposten i 1883.\u00a0\n\nSom kunstkritiker i Morgenbladet, Aftenposten og senere Dagbladet var han helt fra slutten av 1870-\u00e5rene de unge kunstnernes utrettelige forkjemper; s\u00e6rlig gjaldt det de nasjonalt orienterte kunstnere, Gerhard Munthe, Erik Werenskiold, Theodor Kittelsen og Harriet Backer. Selv tok han som en av de f\u00f8rste opp et vitenskapelig studium av norsk folkekunst i *Den dekorative farve* (1896). Men ogs\u00e5 dansk kunst stod hans hjerte n\u00e6r, liksom han hadde \u00e5pent \u00f8ye for dannelsesverdiene i den klassiske kunst.\n\nHans hovedverk som kunsthistoriker ble imidlertid den grunnleggende monografi *Professor Dahl* (1893) med tillegget *Den nordiske naturf\u00f8lelse og professor Dahl,* som i 1896 skaffet ham statsstipendium som forsker og \u00e5ret etter doktorgraden.\n\nGjennom dette arbeid kom han inn p\u00e5 studiet av tysk romantisk malerkunst, og i *Runge und die Romantik* (1909) og det etterlatte fragment *Caspar David Friedrich* (1915) trakk han disse kunstnere frem av glemselen. Studier i Italia 1896\u201398 resulterte i Cimabue-studien *Die malerische Dekoration der San Francesco Kirche in Assisi* (1907). Popul\u00e6re arbeider er *Norges malerkunst* (1900) og de to sm\u00e5 b\u00f8ker om *Fra Giovanni da Fiesole* (1905) og *J. F. Millet* (1906). Et utvalg av hans artikler og avhandlinger ble utgitt 1917 av Carl Wille Schnitler \u00a0under tittel *Norsk kultur og norsk kunst.*\n\nHan var s\u00f8nn av\u00a0Ludvig C\u00e6sar Martin\u00a0Aubert.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Andreas Aubert. (2018, 20. april). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Andreas\\_Aubert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3cb5af43-6b3a-4bf6-b098-c10e7df9f57d"}
{"url": "https://www.cappelendamm.no/forfattere/Lisa%20Gardner-scid:26336", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00624.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:42:19Z", "text": "##### Omtale\n\nLisa Gardner er en av USAs st\u00f8rste krimforfattere, og en gjenganger p\u00e5 toppen av New York Times' bestselgerliste. B\u00f8kene hennes er trykket i over 22 millioner eksemplarer og utgitt i 30 land. Hun har vunnet en rekke priser, og flere av thrillerne hennes er filmatisert. Lisa Gardner har v\u00e6rt en bestselger i det norske massemarkedet i flere \u00e5r, men fikk sitt gjennombrudd i Norge i 2015 etter \u00e5 ha sjarmert publikum p\u00e5 Krimfestivalen i Oslo.\n\nLisa Gardner var bare 17 \u00e5r da hun bestemte hun seg for \u00e5 skrive en roman. Hun skrev om dagen og jobbet som servit\u00f8r p\u00e5 kveldene, og i 1992 debuterte hun under pseudonymet Alicia Scott med den romantiske spenningsromanen *Walking After Midnight*. Til sammen skrev Gardner 13 romantiske spenningsromaner. Etter \u00e5 ha lest boka *Nattsvermeren* av Thomas Harris fikk Gardner lyst \u00e5 pr\u00f8ve seg i thrillersjangeren, og det skulle hun ikke angre p\u00e5. Gardner er blitt en mester innen sjangeren psykologisk thriller, der hun kombinerer spenning og dypt psykologisk innsikt, og evner \u00e5 skape karakterer som vekker f\u00f8lelser hos leserne. Hun bor i New Hampshire med ektemann, ten\u00e5ringsdatter og to hunder.\n\n*Utgivelser p\u00e5 norsk:* *  \n  \nFBI Profiler-serien:* *Skinnet bedrar,* *Uskyldig morder,* *Neste offer,* *D\u00f8dens time,* *Borte,* *Si farvel*\n\n*D.D. Warren-serien:* *Alene,* *Flukt,* *Naboen,* *Den som f\u00e5r leve,* *Den du elsker,* *Siste offer,* *Fryktl\u00f8s, Finn henne*\n\n*Frittst\u00e5ende titler:* *Den andre datteren,* *De overlevende,* *Fellen,* *Fritt fall*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3107bcf-a102-4caa-a175-2c400a524031"}
{"url": "http://www.aeo.no/node/440709", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:13:41Z", "text": "## AEO st\u00f8tter R\u00f8de Kors\n\nAlbert E. Olsen har for 2012 inng\u00e5tt en avtale og et samarbeide med R\u00f8de Kors, der de f\u00e5r \u00f8konomisk st\u00f8tte tilsvarende det vi ville brukt p\u00e5 gaver til forretningsforbindelser.\n\nAvtalen med R\u00f8de Kors har i seg:\n\n  - Lokal forankring p\u00e5 v\u00e5re AEO lokasjoner, som skal eie avtalen\n  - Lokal aktivitet som:  \n    \\- R\u00f8de Kors gjennomg\u00e5r sin aktivitet og organisasjon i v\u00e5r lokasjon  \n    \\- R\u00f8de Kors kj\u00f8rer f\u00f8rstehjelpskurs for AEO ansatte  \n    \\- Rekruttering til frivillig deltagelse i R\u00f8de Kors  \n    \\- Vi gjennomg\u00e5r hva vi kan levere og st\u00f8tte oppunder til R\u00f8de Kors  \n    \\- B\u00f8sse p\u00e5 disken\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7de081e-25cd-49e5-a751-deca81f11c25"}
{"url": "https://www.nrk.no/ho/usikker-pa-hvem-narkosiktet-er-1.12819374", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00282.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:18:22Z", "text": "24\\. februar 2016 kl. 14:23\n\n## Usikker p\u00e5 hvem narkosiktet er\n\nRetten er fortsatt usikker p\u00e5 identiteten til den ene siktede i den store narkotikasaken i Gj\u00f8vik. Mannen fra Polen, som er bosatt i Gj\u00f8vik-distriktet, har oppgitt uriktige personalia til b\u00e5de politiet og Gj\u00f8vik tingrett. Det framgikk av tirsdagens fengslingskjennelse, der retten forlenget varetekten med nye fire uker for mannen, skriver Oppland Arbeiderblad.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e58006fc-bcef-4854-bd6a-9c20312efdda"}
{"url": "https://www.tempevvs.no/baderomsmobler/bollevasker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00318.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:36:46Z", "text": "## Bollevasker\n\nHer finner du\u00a0**v\u00e5rt utvalg av bollevasker**. Du kan bruke valgmulighetene for \u00e5 filtrere produktene i oversikten slik at du kun ser de bollevaskene du er p\u00e5 utkikk etter. Dersom du er p\u00e5 jakt etter bollevasker som du ikke finner her, ber vi deg om \u00e5\u00a0ta kontakt\u00a0med oss s\u00e5 hjelper vi deg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "216ee38c-259c-4f12-8458-4c8da8d992cc"}
{"url": "https://ordentlig.wordpress.com/2007/10/12/3-romeo-og-julie-scenariet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:05:00Z", "text": "\u00ab Scenario 2: Du er forelsket i en du vet ikke er forelsket i\u00a0deg\n\nScenario 4: Du er forelsket i noen som \u00abbare vil v\u00e6re\u00a0venner\u00bb \u00bb\n\n## 3\\. Romeo og\u00a0Julie-scenariet\n\nSom oftest er grunnen til at man \u00f8nsker seg uforelsket, at han ikke er forelsket i deg.\u00a0 Dette er unntaket.\u00a0 Du er forelsket i noen som er forelsket i deg, men familiene deres er i en bitter feide, og dere vil sannsynligvis d\u00f8 f\u00f8r dere f\u00e5r hverandre.\u00a0 Man har veid for og i mot, og funnet ut at det hele m\u00e5 brytes av f\u00f8r det ender i skinnd\u00f8dhet og synkrondansing i gatene.\n\nTing man kan gj\u00f8re:  \nFinn deg en annen \u00e5 forelske deg i.\u00a0\u00a0 Du kan til og med utnytte det faktum at familien din er s\u00e5 lettet over at du har brutt med erkefiendens avkom, at de vil godta en mye mer rebelsk type enn hva de i utgangspunktet hadde tenkt \u00e5 slippe gjennom.\u00a0 N\u00e5 er jeg ikke egentlig s\u00e5 veldig for at foreldrene dine skal bestemme hvem du skal gifte deg med, men det vil jo helt klart gj\u00f8re familieselskapene enklere.\u00a0 Dessuten; avkommet til erkefiendene?\u00a0 Det er nok en grunn til at familiene deres er erkefiender i utgangspunktet, s\u00e5 din utk\u00e5rete er nok ikke mors beste barn han heller.\n\nF\u00e5 deg en hobby.\u00a0 Finn noe annet du kan g\u00e5 helhjertet inn i.\u00a0 Begynn med scrapbooking (eller forresten stryk det, scrapbooking er sikkert en d\u00e5rlig id\u00e8, da du sikkert har masser av bilder av ham liggende der) eller veldedig arbeid eller en eller annen form for trening.\n\nG\u00e5 i kloster.\u00a0 Sikkert d\u00f8rgende kjedelig, men du slipper mer hjertesorg.\n\nDette ble veldig useri\u00f8st, hva kan jeg si, det er fredag?\u00a0 Men hvis man ser bort fra mine fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re morsom, s\u00e5 tror jeg at \u00abForelsk deg i en annen\u00bb og \u00abF\u00e5 en hobby\u00bb b\u00f8r v\u00e6re brukbare tips.\n\nFilmtips:\u00a0 Romeo og Julie (Duh\\!), West Side Story  \nDeppemusikk:\u00a0 Romeo and Juliet, Dire Straits (dobbel duh\\!)  \nTr\u00f8stemat:\u00a0 Dreamis\n\ndreamis, Lister, uforelsket\n1.  \n    \n     \\#1 by emelie on 12 oktober 2007 - 2:25 pm \n    \n    \u00c5 finne noen andre \u00e5 forelske seg i er nok ikke s\u00e5 lett, men det \u00e5 bruke tanker og tid p\u00e5 noe annet (som f.eks en hobby eller skole eller noe s\u00e5nt) kan jo sikkert fungere. Jeg skal si ifra hvis jeg noen gang finner ut av det :p\n    \n2.  \n    \n     \\#2 by **Miss Piggy** on 12 oktober 2007 - 7:24 pm \n    \n    Inspirerende\u2026 fascinerende\u2026 jeg spiser det r\u00e5tt\\!\\! \ud83d\ude00\n    \n3.  \n    \n     \\#3 by Sonja DaA on 15 oktober 2007 - 11:12 am \n    \n    emelie: Man kan faktisk forelske seg p\u00e5 ren viljestrke. Jeg s\u00e5 meg ut en hyggelig gutt i min omgangskrets en gang jeg var drittlei \u00e5 f\u00e5 hjertet knust av han jeg egentlig var forelsket i, og bestemte meg rett og slett for \u00e5 bli forelske meg i en annen. Og det gikk. Selv om det hade sin pris. N\u00e5 \u2013 17 \u00e5r senere, blir jeg fortsatt r\u00f8dmende og skjelven n\u00e5r jeg en skjelden gang m\u00f8ter p\u00e5 ham.\n    \n    Miss PiggY. Vel ikke gj\u00f8r det. Jeg tror det er viktg \u00e5 dra inn egne erfaringer for \u00e5 f\u00e5 dette til \u00e5 funke\n    \n    |  | Kristin Storrusten p\u00e5 Ikke akkurat miserabel |\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "79748c1e-38a7-421b-90e0-243e345c9dac"}
{"url": "https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/209993", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:41:27Z", "text": "Kontrollunders\u00f8kelsene i Folla-vassdraget i 1997 viste at tilf\u00f8rslene fra avgangsdeponiet p\u00e5 Hjerkinn n\u00e5 p\u00e5virker Folla i liten grad. Tungmetallkonsentrasjonene i dammen kan reduseres ytterligere dersom det er mulig \u00e5 redusere metallavrenningen fra omr\u00e5det ved jernbanestollen. Folla er fortsatt sterkt metallbelastet nedenfor tilf\u00f8rslene fra gruveomr\u00e5det i Folldal sentrum. Forurensningstilf\u00f8rslene fra det gamle gruveomr\u00e5det i sentrumsomr\u00e5det synes \u00e5 vise en avtakende tendens, men de \u00e5rlige variasjonene i materialtransporten er store og er avhengige av nedb\u00f8r og klima.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0554a3d0-1b7d-4cfb-875b-c2031e1c5af1"}
{"url": "http://herregud.com/?action=gud&a=92", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00042.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:35:15Z", "text": "Bare fordi en fremmed mann med skjegg st\u013ar ute i fontenen p\u013a Ole Bulls plass (det var ikke p\u013a Torgalmenningen), omfavner deg og lar deg dukke under frakken sin (det var ikke noen kappe) er det ikke n\u0159dvendigvis sikkert at dette er Jesus. Mannen sa heller ikke noe om at det var h\u013ap om at ogs\u013a du skulle kunne komme til Gud (meg), selv om han brukte akkurat de ordene (komme og Gud). Om du ikke hadde v\u0107rt s\u013a p\u0107re dritings hadde du sikkert husket at hans setning var bygget opp p\u013a en helt annen m\u013ate, og at han i hovedsak refererte til seg selv. Du tjente en kjapp femtilapp, som du aldri husket hvordan havnet i din lomme, men samtidig sikret du deg ogs\u013a 14 ekstradager i de veldig varme ovnene i Helvete. Slik er livet, mitt barn! Slik er virkelig livet! Amen!</p>\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12bc3c9e-9db2-4bd1-9a68-6109fbafbafd"}
{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/ap-veteran-kaller-ol-planene-for-en-illusjon/19.4431", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00331.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:49:53Z", "text": "## Ap-veteran kaller OL-planene for en illusjon\n\n\n\n\u00a0\nStyret i Alna Arbeiderparti mener det vil v\u00e6re umulig \u00e5 plassere en OL-landsby p\u00e5 b\u00e5de Breivoll og Kjelsrud. De ber n\u00e5 byr\u00e5det og s\u00f8kerkomiteen for OL i 2022 om \u00e5 h\u00f8re stemmene fra lokalbefolkningen f\u00f8r de marsjerer videre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7c6ae49-2aeb-48b4-b30e-73247ba24eff"}
{"url": "http://sifti.no/index.php/nb/nyheter/8-nyheter/44-det-norske-bokprosjektet-mote-pa-hil", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:32:46Z", "text": "SiFTI-deltakerne er n\u00e5 i gang med et nytt bokprosjekt. Boken tar opp produksjonsforskningens retninger og teorier. Den er oppdelt i fire seksjoner: Industriniv\u00e5et, bedriftsniv\u00e5et, enkeltproduksjoner samt individniv\u00e5. De ulike niv\u00e5ene belyses av artikler basert p\u00e5 ny kunnskap om film- og TV-produksjon i Norge. Vi har skrevet kontrakt med Opplandske bokforlag, og boken skal v\u00e6re ferdig h\u00f8sten 2016. Fotografiet er fra et bokseminar p\u00e5 HiL i november. Seminaret ble ledet av Tore Helseth - til venstre p\u00e5 bildet.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eca3b555-3c88-46d7-b636-1b447120275d"}
{"url": "http://docplayer.me/1904500-Tariffoppgjoret-og-bedriften.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:37:46Z", "text": "6 5 Tariffavtaler og tariffoppgj\u00f8r Tariffavtaler Tariffsystemet En tariffavtale er en skriftlig avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiverforening eller en enkeltst\u00e5ende arbeidsgiver (bedrift) om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som skal gjelde for partene. Hovedform\u00e5let med tariffavtalene er \u00e5 sikre arbeidsfred i tariffperioden og forutsigbare l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Innenfor tariffsystemet er det tre hovedtyper tariffavtaler: Hovedavtaler, overenskomster og s\u00e6ravtaler. Hovedavtalene regulerer tema som tvistebehandling, tillitsvalgtes rettigheter og plikter, informasjon, samarbeid og medbestemmelse osv. Hovedavtalen er inng\u00e5tt for fire \u00e5r og er tatt inn som del 1 i overenskomstene. Overenskomster er tariffavtaler som inng\u00e5s mellom organisasjonene og omhandler vanligvis l\u00f8nnsog arbeidsvilk\u00e5r knyttet til l\u00f8nn og arbeidstid. De er landsomfattende og omfatter vanligvis flere bedrifter. S\u00e6ravtaler er bedriftsinterne avtaler som inng\u00e5s mellom bedriften og de tillitsvalgte. Disse f\u00e5r gjerne form av skriftlige protokoller mellom de lokale parter. NHO er part i ca. 250 overenskomster innenfor ulike bransjer. Disse er inng\u00e5tt med ulike fagforeninger. De fleste overenskomstene er inng\u00e5tt med LO og dets forbund. Videre har NHO overenskomster med YSforbundene og frittst\u00e5ende fagforeninger (Tekna, NITO, Lederne osv.). Innenfor NHO er ogs\u00e5 de respektive landsforeningene part i overenskomstene. Det er landsforeningen som har det operative ansvaret for revisjon og r\u00e5dgivning i forhold til overenskomsten. Overenskomstene med funksjon\u00e6rforeningene er rammepreget, uten l\u00f8nnssatser og bygger p\u00e5 lokal forhandlingsrett. Disse overenskomstene forhandles av NHO i samarbeid med de ber\u00f8rte landsforeninger. Overenskomstene for operat\u00f8rgruppene/arbeiderne inneholder mer konkrete bestemmelser om l\u00f8nn, overtid, arbeidstid, AFP-ordning (avtalefestet pensjon), mv. Vi skiller mellom to hovedtyper arbeideroverenskomster de som har lokal forhandlingsrett (minstel\u00f8nn) og de som ikke har lokal forhandlingsrett (normall\u00f8nn). De bedriftene som har lokal forhandlingsrett skal en gang per \u00e5r forhandle om l\u00f8nnsregulering basert p\u00e5 situasjonen i bedriften. For bedriftene med overenskomster uten lokal forhandlingsrett, fastsettes l\u00f8nnssatsene sentralt. Overenskomstene er vanligvis inng\u00e5tt for to \u00e5r av gangen. I overkant av 40 prosent av medlemsbedrifter i NHO er bundet av tariffavtale. Disse syssel setter over 80 prosent av det samlede antall arbeidstakere i medlemsbedriftene. Opprettelse av overenskomst Medlemskap i NHO medf\u00f8rer ikke automatisk at man blir bundet av overenskomst. F\u00f8rst n\u00e5r en fagforening har medlemmer i en bedrift, kan fagforeningen kreve overenskomst opprettet. Det er et vilk\u00e5r at fagforeningen har overenskomst med NHO p\u00e5 det angjeldende arbeidsomr\u00e5det. Videre m\u00e5 som hovedregel minst 10 prosent av arbeid stakerne innenfor det aktuelle omr\u00e5det v\u00e6re organisert i\n\n\n\n\n\n\n\n9 8 enkelte overenskomsts utl\u00f8psdato. Streik inneb\u00e6rer at vedkommende arbeidstaker fratrer sin stilling. De fleste oppgj\u00f8r l\u00f8ses imidlertid med enighet mellom partene gjerne etter en tid med mekling. Mekling under streiken Under en streik er det vanligvis ingen mekling. Partene kan imidlertid i fellesskap be om mekling dersom de \u00f8nsker det. Arbeidstvistloven p\u00e5legger imidlertid meklings mannen \u00e5 oppfordre partene til nye forhandlinger etter at det er g\u00e5tt en m\u00e5ned etter at meklingen ble avsluttet. Meklingsmannen kan imidlertid n\u00e5r som helst fremme en slik anmodning. Tvungen voldgift (L\u00f8nnsnemnd) Dersom streiken kan f\u00f8re til skader p\u00e5 liv og helse, kan Regjeringen gjennom s\u00e6rlov bestemme at tvisten skal l\u00f8ses ved tvungen voldgift (Riksl\u00f8nnsnemnda). Dette benyttes unntaksvis og bare i helt spesielle tilfeller. N\u00e5r loven om l\u00f8nnsnemnd er formelt vedtatt, plikter de streikende \u00e5 gjenoppta arbeidet. Som regel gjenopptas arbeidet fra det tidspunktet Regjeringen har meddelt at den vil fremme et slikt forslag.\n\n\n\n10 9 Bedriften i konflikt Flere viktige sp\u00f8rsm\u00e5l reiser seg dersom streik blir et faktum. Nedenfor behandler vi en del typiske problemstillinger. Bedriften kan f\u00e5 mer informasjon og r\u00e5d ved henvendelse til egen landsforening eller til NHO. Konfliktberedskap Bedriften b\u00f8r ha en intern beredskap i tilfelle streik inntrer. Punktene nedenfor b\u00f8r inng\u00e5 i beredskaps planen: Ledelsen b\u00f8r vite hvor den kan holde seg oppdatert om forhandlingssituasjonen, se no. V\u00e6r ogs\u00e5 generelt godt orientert gjennom mediene. Avklar s\u00e5 tidlig som mulig konsekvenser av en streik i forhold til produksjon, kunder og underleverand\u00f8rer Gi n\u00f8dvendig informasjon til relevante grupper (for eksempel tillitsvalgte, leverand\u00f8rer og kunder). Avklar hvem som kan arbeide, og hvem som ikke kan arbeide, under en konflikt. Vurder behovet for permitteringer. Ta stilling til om bedriften m\u00e5 stenge helt eller delvis. Vurder forholdet til mediene i en konfliktsituasjon. Tenk gjennom problemfylte temaer p\u00e5 forh\u00e5nd. S\u00f8k r\u00e5d hos din landsforening. V\u00e6r spesielt varsom hvis p\u00e5stander om streikebryteri blir reist. Vedlagt f\u00f8lger en medieplan, som vi anbefaler at bedriften f\u00f8lger ved streik, se vedlegg 2. N\u00e5r inntrer streiken? Under meklingen fastsettes tidspunktet for n\u00e5r streiken kan inntre. Vanligvis skjer det fra kl samtidig som meklingen skal v\u00e6re avsluttet. De ansatte som har g\u00e5tt p\u00e5 skift, g\u00e5r skiftet ut. P\u00e5 grunn av at mange meklinger skjer p\u00e5 overtid, utsettes streiken s\u00e5 lenge meklingen p\u00e5g\u00e5r. Streiken kan i slike tilfeller inntre f\u00f8rst om morgenen ved arbeids tidens begynnelse. N\u00e6rmere informasjon om dette gis av de sentrale parter gjennom mediene eller interne informasjonskanaler. Arbeidstakere som er tatt ut i streik, er \u00e5 anse som fratr\u00e5dt fra dette tidspunktet. Hvem kan arbeide under en streik? Fagforeningens medlemmer innmeldte/ utmeldte Ansatte som st\u00e5r som medlem av forbundet og som omfattes av plassoppsigelsen, kan tas ut i streik. Ansatte som er opptatt som medlem etter at plassoppsigelsen ble varslet, fortsetter sitt arbeid. Disse kan tas ut i streik ved ny plassoppsig else, med 14 dagers varsel. Det er bare medlemmer som tilh\u00f8rer det aktuelle tariffomr\u00e5det som kan tas ut i streik. Hvem er organisert? Tariffbundne bedrifter er pliktige til \u00e5 trekke medlemskontingent dersom forbundet krever det. Listene over trekk av fagforeningskontingent er utgangspunktet for \u00e5 avklare medlemskapet. Utover dette kan slike sp\u00f8rsm\u00e5l avklares i samarbeid med den tillitsvalgte. Bedriftsledelsen kan ogs\u00e5 konsultere sin landsforening.\n\n\n\n11 10 Ikke adgang til \u00e5 nedlegge deler av arbeidsoppgavene N\u00e5r streiken inntrer, m\u00e5 arbeidstakeren fratre hele sin stilling. Det vil si at hele ansvars- og arbeidsomr\u00e5det for stillingen bortfaller i streikeperioden. Det er ikke adgang til \u00e5 streike bare for enkelte deler av stillingen (for eksempel rullerende streik, overtidsnekt, nekte visse arbeidsoppgaver osv.). Uorganiserte og andre Uorganiserte og andre som ikke er tatt ut i streik har b\u00e5de rett og plikt til \u00e5 utf\u00f8re sitt arbeid som f\u00f8lger av arbeidsavtalen. Bedriften kan til en viss grad omdisponere de gjenv\u00e6rende arbeidstakerne, for eksempel for \u00e5 unng\u00e5 hull i en turnus eller skiftplan. Slik kan enkelte oppdrag utf\u00f8res, mens andre oppdrag stoppes. Eksempelvis kan en vaktbedrift omdisponere personer fra et oppdrag til et annet og endre turnusordninger. P\u00e5 samme m\u00e5te kan et bussruteselskap omdisponere slik at enkelte bussruter kan kj\u00f8res uten avbrudd, mens andre ruter stoppes. Ledere/eiere Innehaver av bedriften og innehaverens n\u00e6rmeste familie kan s\u00f8ke \u00e5 avverge virkningen av streiken ved eget arbeid. Daglig leder og overordnede arbeidstakere kan ogs\u00e5 utf\u00f8re alt arbeid som ligger inn under deres eget ansvarsomr\u00e5de. Dette gjelder selv om arbeidet vanligvis utf\u00f8res av de streikende. L\u00e6rlinger L\u00e6rlinger omfattes normalt ikke av plassoppsigelsen og dermed heller ikke av selve streiken. Hovedavtalen \u00e5pner imidlertid for at l\u00e6rlinger unntaksvis kan omfattes av en streik, forutsatt at de uttrykkelig er tatt med i plassoppsigelsen. Stenge bedriften? Bedriften plikter, s\u00e5 langt det er rasjonelt, \u00e5 drive videre med de gjenv\u00e6rende arbeidstakere til tross for streiken. Dette er ogs\u00e5 viktig med tanke p\u00e5 NHOs streikeerstatning. Det forutsettes at bedriften har fors\u00f8kt \u00e5 drive videre helt eller delvis dersom man skal ha krav p\u00e5 erstatning. N\u00e5r bedriften omorganiserer og dessuten bruker ledere og overordnede arbeidstakere til \u00e5 utf\u00f8re arbeidet under deres arbeidsomr\u00e5de, kan bedriften i mange tilfeller fortsette driften selv om den er rammet av streik. Forholdet til under leverand\u00f8rer Bedriften kan under streiken fortsette \u00e5 bruke underleverand\u00f8rer, som for eksempel til reparasjons- og vedlikeholdsarbeid, transport eller andre leveranser. Bedriften kan imidlertid ikke bruke underleverand\u00f8rer til \u00e5 gj\u00f8re arbeidet til de streikende. Dersom bedriftens underleverand\u00f8r er i streik, kan bedriften velge \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt leveranser fra andre bedrifter som ikke er i streik. Dette kan for eksempel gjelde leveranser av r\u00e5stoff, sikkerhetstjenester, mat eller transporttjenester. Bedriften kan ogs\u00e5 velge \u00e5 benytte egne ansatte til \u00e5 utf\u00f8re arbeidet. Dersom de ansatte i en innleid resepsjonstjeneste streiker, kan bedriften selv overta resepsjonstjenesten med egne ansatte hvis dette er \u00f8nskelig. Dersom bedriftens transport\u00f8r er i streik, kan bedriften overta transporten med egne ansatte eller bruke et annet transportselskap. NHOs vedtekter 11-4 inneholder imidlertid regler som inneb\u00e6rer at bedriften m\u00e5 v\u00e6re varsom med \u00e5 overta oppdrag fra bedrifter som er i streik. Streik hos kunden hva gj\u00f8r bedriften? Hvis bedriftens kunde blir tatt ut i streik, m\u00e5 bedriften ha en fortl\u00f8pende dialog med kunden n\u00e5r det gjelder omfanget av videre leveranser. Det kan v\u00e6re at kunden ikke har kapasitet eller av andre grunner ikke kan motta leveransene. Dersom dette skaper sysselsettingsproblemer for bedriften, kan bedriften permittere. I slike tilfeller gjelder ingen frist, men bedriften m\u00e5 varsle s\u00e5 tidlig som mulig. Se n\u00e6rmere om reglene for permittering nedenfor. Unntak gjennom forh\u00e5ndsavtaler I henhold til Hovedavtalens 3-3 kan bedriftsledelsen og de tillitsvalgte i god tid f\u00f8r streiken inng\u00e5 avtale om at visse arbeidsoppgaver\n\n\n\n12 11 kan utf\u00f8res etter at streiken er et faktum. Dette gjelder arbeidsoppgaver som har betydning for en teknisk og vernemessig forsvarlig avslutning og gjenopptaking av driften. Slike avtaler er vanlige i prosessindustrien hvor det tar tid \u00e5 stoppe produksjonen ved for eksempel et smelteverk. Bedriftsledelsen og tillitsvalgte kan ogs\u00e5 inng\u00e5 forh\u00e5ndsavtale om \u00e5 utf\u00f8re arbeidsoppgaver som er n\u00f8dvendige for \u00e5 avverge fare for liv og helse eller betydelig materiell skade. Slike avtaler skal godkjennes av forbundet og landsforeningen. Bedriftens landsforening kan veilede n\u00e6rmere om hvordan slike avtaler utformes. Unntak gjennom dispensasjon Det er i helt spesielle tilfeller anledning til \u00e5 s\u00f8ke om hel eller delvis dispensasjon fra streiken. I praksis har organisasjonene blitt enige om at f\u00f8lgende kriterier kan begrunne dispensasjon: Fare for liv eller helse (dyr og mennesker) Fare for betydelig materielle skader Partene gir ikke dispensasjon begrunnet i \u00f8konomiske forhold eller at streiken f\u00f8rer til konkurransevridning mellom bedriftene. S\u00f8knaden om dispensasjon m\u00e5 v\u00e6re skriftlig. S\u00f8knaden m\u00e5 inneholde tilstrekkelig opplysninger om arbeidssted, arbeidsoppgaver, varighet og navngitte arbeidstakere som bedriften s\u00f8ker dispensasjon for. Videre m\u00e5 det opplyses hvilket tariffomr\u00e5de arbeidet omfattes av. S\u00f8knaden skal fremmes gjennom bedriftens landsforening. Landsforeningen vurderer om s\u00f8knaden skal fremmes overfor forbundet. Kontakt din landsforening om hvordan du skal forholde deg i forbindelse med s\u00f8knaden. Konsekvenser for l\u00f8nn mv. N\u00e5r arbeidsstans inntrer, opph\u00f8rer bedriftens l\u00f8nnsforpliktelser. L\u00f8nnsutbetaling Opptjent l\u00f8nn i perioden f\u00f8r arbeidsstans inntrer, utbetales snarest mulig, og senest f\u00f8rste l\u00f8nningsdag etter at konflikten er av sluttet. Bedriften m\u00e5 imidlertid vurdere hva som er mest praktisk. Ferie Arbeidsgiver kan ikke ensidig endre tiden for fastlagt ferie p\u00e5 grunn av lovlig arbeidskamp. Avtalt ferie og feriepenger for denne l\u00f8per uavhengig av konflikten. Unnlater arbeidsgiver \u00e5 utbetale feriepenger, kan fastlagt ferie ikke anses som avviklet under frav\u00e6ret. (Kfr. ferieloven 9 (4).) Helligdagsgodtgj\u00f8relse L\u00f8nn eller helligdagsgodtgj\u00f8relse skal ikke utbetales under en arbeidsstans. Kost- og losjigodtgj\u00f8relse Fra det tidspunkt arbeidsstans inntrer, har arbeidstakere som er i arbeid utenfor bedriften ikke lenger krav p\u00e5 kost- og losjigodtgj\u00f8relse. De har heller ikke krav p\u00e5 reisepenger tilbake til utgangspunktet. Frynsegoder Arbeidstakernes rett til bruk av firmabiler, firmatelefoner og lignende faller bort ved streik. Sykepenger Arbeidstakere i streik eller lockout har ikke krav p\u00e5 sykepenger. Plikten inntrer igjen n\u00e5r arbeidet blir gjenopptatt. Ved eventuell permittering av andre arbeidstakere pga. arbeidsstansen, opph\u00f8rer bedriftens sykepengeansvar for disse arbeidstakerne fra permitteringsdatoen, selv om arbeidsgiverperioden for sykepenger ikke er utl\u00f8pt. Betingelsen er at bedriften har gitt lovlig varsel. Sluttattest Arbeidstakere som omfattes av plassoppsigelse, skal ikke ha sluttattest. Oppsigelse Arbeidstakere som er omfattet av plassoppsigelsen, kan ikke si opp sine stillinger individuelt under arbeidsstansen. Oppsigelse kan f\u00f8rst gis med varsel fra konfliktens opph\u00f8r. Bedriften kan ikke si opp en arbeidstaker under lovlig arbeidsstans.\n\n\n\n13 12 Permittering av andre arbeidstakere Hvis de gjenv\u00e6rende arbeids takerne ikke lenger kan sysselsettes p\u00e5 rasjonell m\u00e5te, kan de etter Hovedavtalens 8-1 permitteres. Dersom problemene skyldes streik i egen bedrift, er det krav om 14 dagers skriftlig varsel til de enkelte arbeidstakere. Det kan imidlertid sendes et betinget varsel, hvis det er uklart om bedriften kan beskjeftige arbeidstakerne etter at arbeidsstans er varslet eller inntr\u00e5dt. Dette betyr at det er anledning til \u00e5 sende varsel om permittering, hvis n\u00e6rmere angitte forutsetninger inntreffer. I slike tilfeller m\u00e5 bedriften f\u00f8lge reglene i Hovedavtalens 8-5. Etter disse regler kan bedriften med det forannevnte 14 dagers varsel, gi beskjed om at arbeids takerne vil bli permittert etter hvert som det ikke lenger er mulig \u00e5 beskjeftige dem p\u00e5 rasjonell m\u00e5te. Dette f\u00f8rste betingede permitteringsvarsel m\u00e5 deretter suppleres med en skriftlig underretning til de enkelte arbeids takere om tidspunktet for n\u00e5r vedkommende skal fratre. Denne endelige underretning beh\u00f8ver bedriften ikke gi med 14 dagers varsel, men bedriften plikter \u00e5 si fra s\u00e5 lang tid som mulig f\u00f8r permitteringen iverksettes. Arbeidstakerne som blir permittert skal f\u00e5 skriftlig bevis fra arbeidsgiver, jf. Hovedavtalens 8-4 nr. 4 og 5. Dersom problemene skyldes konflikt i annen bedrift, for eksempel hos underleverand\u00f8r eller kunde, gjelder ingen varslingsfrist. Det skal varsles s\u00e5 tidlig som mulig. (jf. Hovedavtalens 8-3 nr. 4.) F\u00f8r det gis varsel om permittering, skal bedriftsledelsen konferere med arbeidstakernes tillitsvalgte. Fra konferansen m\u00e5 det settes opp protokoll. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at varselfristen f\u00f8rst begynner \u00e5 l\u00f8pe fra den dag protokollen er undertegnet og permitteringsvarslet er meddelt de ansatte som nevnt ovenfor (gjelder ikke ved konflikt i annen bedrift). Bedriften og tillitsvalgte kan ogs\u00e5 bli enige om en annen hensiktsmessig varselordning, for eksempel ved oppslag p\u00e5 lett synlig sted i bedriften. Eksempler p\u00e5 forskjellige typer permitteringsvarsler fremg\u00e5r av vedlegg 1. Uorganiserte arbeidstakere kan permitteres etter de samme regler som gjelder for organiserte. L\u00e6rlinger L\u00e6rlinger kan permitteres med minst syv dagers varsel, dersom arbeidsstansen medf\u00f8rer at det ikke lenger er mulig \u00e5 drive oppl\u00e6ring p\u00e5 en rasjonell m\u00e5te, jf. Hovedavtalens 3-2 nr. 2. L\u00f8nnsplikt under permittering Plikten til \u00e5 betale permitteringsl\u00f8nn etter lov om l\u00f8nnsplikt under permittering bortfaller ved permittering som f\u00f8lge av arbeidskamp. Det vil si at arbeidsgiverperioden bortfaller. Dagpenger Det ytes ikke dagpenger til de som deltar i streik eller er omfattet av lockout eller annen arbeidstvist. Det samme gjelder de som er permittert p\u00e5 grunn av streik, lockout eller en annen arbeidstvist dersom deres l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r antas \u00e5 bli p\u00e5virket av tvisten. (Jf. folketrygdloven 4-22.) Varsling til arbeidskontoret I henhold til arbeidsmarkedsloven 8 m\u00e5 bedriften straks gi melding til arbeidskontoret i det distrikt der virksomheten ligger dersom minst 10 arbeidstakere omfattes av permitteringen. Lojalitetsregler NHOs vedtekter NHOs vedtekter har regler om hvordan medlemsbedriftene skal forholde seg i en konfliktsituasjon. I en konfliktsituasjon er det av avgj\u00f8rende betydning at alle medlemmene lojalt innordner seg det regelverk som gjelder. Bedrifter plikter \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med NHOs vedtekter, se Bedrifter som er bundet av tariffavtale, er pliktige til \u00e5 f\u00f8lge de bestemmelser som gjelder ( 13-2) og kan, ved overtredelse, bli b\u00f8telagt eller til og med ekskluderes som medlem. For n\u00e6rmere informasjon om regelverket p\u00e5 dette punkt, se 13-4 i NHOs vedtekter. Forbud mot ansettelse av streikende eller arbeidstakere i lockout Under streik kan NHO i henhold til vedtektene 11-3 forby at streikende eller lockoutede arbeidstakere sysselsettes hos medlemmer av NHO.\n\n\n\n14 13 Intet medlem av NHO m\u00e5 derfor ansette arbeidstakere som deltar i en eventuell arbeidsstans. Forbudet mot \u00e5 innta arbeids takere som er med i en arbeidsstans m\u00e5 snarest mulig gj\u00f8res kjent for alle i bedriften som har ansvaret for ansettelse av nye arbeidstakere. Overtredelse rammes av straffebestemmelsen i NHOs vedtekter. Forbud mot \u00e5 overta oppdrag fra andre NHOs vedtekt 11-4 lyder: \u00abUnder konflikt hos med lemmer av NHO, m\u00e5 ingen medlemmer handle mot NHOs, landsforen ingenes eller de konfliktram mede medlemmers interesser. Ingen medlemsbedrift m\u00e5, uten tillatelse av NHO, overta utf\u00f8relse av oppdrag som en konfliktrammet bedrift hadde p\u00e5tatt seg f\u00f8r konflikten br\u00f8t ut.\u00bb Ta kontakt med bedriftens landsforening for n\u00e6rmere veiledning. Lockout Med lockout menes hel eller delvis arbeidsstans som arbeidsgiverne iverksetter for \u00e5 tvinge frem l\u00f8sning av en arbeidstvist. Medlemskap i NHO bygger p\u00e5 solidaritet og gjensidig st\u00f8tte i en vanskelig situasjon. Hvis medlemmene i NHO rammes av streik, vil det kunne bli sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 iverksette lockout blant ikke-streikerammede bedrifter til st\u00f8tte for de bedrifter som direkte rammes av streiken. Slik lockout kan ogs\u00e5 v\u00e6re begrunnet med \u00f8nsket om \u00e5 unng\u00e5 konkurransevridning. I en slik situasjon vil aktuelle medlemsbedrifter ha rett til \u00e5 uttale seg i anledning forslaget. Reglene om plassoppsigelse, mekling mv. gjelder ogs\u00e5 ved lockout. Forholdet til tillitsvalgte og andre I Hovedavtalens 3-3 forutsettes det at partene dr\u00f8fter og fors\u00f8ker \u00e5 avklare forskjellige forhold som kan oppst\u00e5 under konflikten, f\u00f8r tariffutl\u00f8p. Bestemmelsen inneb\u00e6rer ingen begrensninger i hva som kan dr\u00f8ftes og avklares. Et tema b\u00f8r derfor ogs\u00e5 v\u00e6re forholdet mellom bedriftens representanter, de tillitsvalgte, streikekomiteen og streikevakter under konflikten. Det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 avklare hvordan kommunikasjonen mellom de forskjellige parter skal foreg\u00e5, plasseringen av streikevaktene (som regel i personalinngangen) og partenes opptreden overfor kunder, leverand\u00f8rer og de \u00f8vrige ansatte som ikke er omfattet av streiken. Det b\u00f8r ogs\u00e5 avklares om og eventuelt i hvilket omfang bedriften vil drive sin virksomhet under konflikten samt hvordan dette er tenkt tilrettelagt. I forbindelse med streik oppretter de organiserte arbeidstakerne som regel b\u00e5de regionale, lokale og bedriftsvise streikekomiteer. Disse komiteene har som regel ansvar for organiseringen og gjennomf\u00f8ringen av konflikten, men er ikke noe formelt organ i forhold til avtaleverket. De tillitsvalgte og eventuelt representanter fra streikekomiteen har i utgangspunktet ikke adgang til bedriftens lokaler eller omr\u00e5de under konflikten. Denne begrensningen gjelder ikke de omr\u00e5der i bedriften hvor det er offentlig adgang, for eksempel i en restaurant, butikk, offentlig kontor eller lignende, forutsatt at vedkommende opptrer som gjest eller kunde. Det kan v\u00e6re hensiktsmessig at det gis adgang til klubbkontoret. Dette b\u00f8r dr\u00f8ftes og avtales p\u00e5 forh\u00e5nd. Utover ovennevnte akt\u00f8rer vil det ogs\u00e5 kunne m\u00f8te frem andre sympatis\u00f8rer, som regel fra andre forbund eller fra politiske organisasjoner. For disse gjelder alminnelige lover og regler. (Se f\u00f8lgende punkt om behandling av ulovligheter.) Behandling av ulovligheter Politi/straffbare forhold Dersom noen ut\u00f8ver straffbare handlinger i forbindelse med en konflikt, eller det er fare for eller mistanke om straffbare forhold, kan politiet tilkalles eller forholdet anmeldes til politiet.\n\n\n\n15 14 Erfaring tilsier at politiet ofte vegrer seg for \u00e5 komme n\u00e5r de blir tilkalt av frykt for \u00e5 bli anklaget for \u00e5 ta parti i konflikten. En anmeldelse plikter politiet imidlertid \u00e5 ta imot og etterforske. F\u00f8r bedriften tilkaller politiet eller anmelder et forhold, b\u00f8r den ta kontakt med egen landsforening for r\u00e5dgivning, dersom tiden og situasjonen tillater det. Boikott/blokade I en konfliktsituasjon kan det hende at de streikende eller andre sympatis\u00f8rer rent fysisk fors\u00f8ker \u00e5 hindre kunder, gjester og arbeidstakere som ikke omfattes av konflikten i \u00e5 komme inn p\u00e5 bedriften eller hindrer vareleveranser og utkj\u00f8ring av varer fra bedriften. Dette gj\u00f8res ofte under p\u00e5skudd av at bedriften beg\u00e5r streikebryteri. Slike saker behandles av de ordin\u00e6re domstoler. Bedriften kan ogs\u00e5 kreve midlertidig forf\u00f8yning, dvs. at den f\u00e5r en kjennelse om at forholdet umiddelbart skal opph\u00f8re. Forholdet reguleres av lov om boikott og er ulovlige former for aksjoner. Forsettlige overtredelser kan straffes med b\u00f8ter eller fengsel, og bedriften kan bli tilkjent erstatning for det tap den ulovlige boikott/blokaden har p\u00e5f\u00f8rt den. Dette gjelder b\u00e5de forbund og enkeltpersoner. Arbeidstakerorganisasjonene plikter \u00e5 bidra til at ulovligheter, herunder ulovlig boikott/blokade, opph\u00f8rer. Det er viktig at bedriftens landsforening snarest varsles for \u00e5 kunne ta opp dette med arbeidstakerorganisasjonen s\u00e5 raskt som mulig. Bevis/bevissikring Den som p\u00e5st\u00e5r at ulovligheter har forekommet m\u00e5 f\u00f8re bevis for at s\u00e5 er tilfelle. Dette kan gj\u00f8res ved vitneforklaringer hvor den som selv har observert hendelsen forklarer seg. Skriftlige bevis kan v\u00e6re brev, telefaks, e-post, l\u00f8pesedler, plakater, oppslag og lignende. Slike saker tiltrekker seg ogs\u00e5 medienes oppmerksomhet. Avisartikler og bilder b\u00f8r derfor oppbevares. Radio- og fjernsynsreportasjer b\u00f8r tas opp/kopieres n\u00e5r de g\u00e5r p\u00e5 lufta da mediene er tilbakeholdne med \u00e5 levere ut (r\u00e5)materialet i ettertid. Dersom bedriftsledelsen frykter eller forventer at ulovligheter vil forekomme, b\u00f8r den vurdere \u00e5 filme eller fotografere hendelsen selv. Forholdet til mediene og publikum I en konfliktsituasjon kan det bli rettet spesiell medieoppmerksomhet mot bedriften. Noen r\u00e5d og vink kan v\u00e6re til hjelp. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 f\u00f8lgende: Bedriftens landsforening har utarbeidet en mediestrategi for streikesituasjonen som det forutsettes at bedriften f\u00f8lger. Ta kontakt med bedriftens landsforening. Publikum pressens marked synes konflikt i bedrifter i n\u00e6romr\u00e5det er problematisk. Dette er derfor markedsmessig meget interessant for mediene og gir h\u00f8ye leser-/lytte-/ seertall. En enkel og kortfattet beredskapsplan med m\u00e5l, strategier og ansvarsfordeling b\u00f8r v\u00e6re godt innarbeidet og tilgjengelig p\u00e5 bedriften. Vedlagt brosjyren (vedlegg 2) er en momentliste til hjelp for utarbeidelse av medieplan for bedriften. Ikke bare formell men ogs\u00e5 mental forberedelse er viktig. \u00d8v gjerne i forkant. Etter konflikten Under konflikten er det viktig at begge parter opptrer p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r det mulig \u00e5 kommet tilbake til normale forhold etter streiken. Ulovlige forhold som oppsto i streikeperioden og som bedriften \u00f8nsker \u00e5 forf\u00f8lge, b\u00f8r tas opp med landsforeningen med sikte p\u00e5 en vurdering om forholdet skal behandles organisasjonsmessig. N\u00e5r streiken er avbl\u00e5st, skal som utgangspunkt alle som er ber\u00f8rt av streiken vende tilbake til arbeid s\u00e5 snart som mulig. Oppstart av produksjonen mv. kan f\u00f8re til at bedriften ikke er klar til \u00e5 ta imot de ansatte etter normal arbeidsplan. Bedriften m\u00e5 i slike tilfeller informere de ansatte om hvilken innfasing som vil bli lagt til grunn i oppstartingsfasen. Saken m\u00e5 ogs\u00e5 dr\u00f8ftes med de tillitsvalgte.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef46457b-dba5-4f2a-b779-d1ad77829447"}
{"url": "http://helona.net/klr-til-gutter-naken-fitte", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:03:49Z", "text": "# Kl\u00e6r til gutter naken fitte\n\nPosted on 30-11-2016. Updated on 30-11-2016 by Susannah Fowkes \u00a0\n\n\n\nJeg kjenner flere jenter enn gutter som har v\u00e6rt utro, som fl\u00f8rter med . d\u00e5rlig menneske har ingen betydning n\u00e5r det kommer til pikk eller fitte. Der dro jeg av meg shortsen og ruslet naken videre inn i skogen. tr\u00e5d p\u00e5 kroppen, og ble alltid k\u00e5t av at jeg ikke hadde noen kl\u00e6r i n\u00e6rheten, slik at jeg ikke pikken i h\u00e5nden, da Stine l\u00f8ftet p\u00e5 hodet samtidig som guttene fikk \u00f8ye p\u00e5 henne. Til slutt kj\u00f8rte hun to fingre langt opp i fitta, og l\u00e5 og fingerpulte seg selv ivrig en. Gutter liker egentlig best fitte uten h\u00e5r .. hmm, og vise seg med eller uten kl\u00e6r er ikke farlig, men heller ikke ufarlig alle gutter har sett en jente i bikini og det er...\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50c2ceee-2399-474a-b3ad-ef6bcfa31725"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Carrozzeria_Marazzi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00221.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:03:31Z", "text": "# Carrozzeria Marazzi\n\n**Carrozzeria Marazzi** er en italiensk karosserifabrikk stiftet i 1967, og er basert i Caronna Pertusella utenfor Milano.\n\nSelskapet ble stiftet av Mario Marazzi sammen med ansatte fra Carrozzeria Touring, som da var konkurs. Marazzi designet f\u00f8rst Lamborghini 400GT-serien, som ble etterfulgt av en serie Lamborghini Islero (125 stk. i 1967), og de f\u00f8rste eksemplarene av Lamborghini Jarama i 1970. Deretter fulgte 18 stk. Alfa Romeo 33 Stradale i 1967, noen Alfa Romeo Giulia *Nuvo Promiscua* i 1973, to Alfa Romeo 90 stasjonsvogn prototyper (designet av magasinet Auto Capital i 1985), og en Fiat Punto *Cabrio Wagon Bric\u00f2* prototype i 1994.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f99df8e-82e8-4c08-85c3-85f03ea82000"}
{"url": "http://parlock.no/index.php/om-parlock", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00459.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:00:13Z", "text": "  \n\nParlock er en spesialleverand\u00f8r av kvalitetskomponenter til ventilasjonssysstemer.\n\nV\u00e5re kjerneprodukter er varmegjenvinnere, drivsystemer for disse, vifter, motorer, frekvensomformere og styringsenheter.\n\nBlant v\u00e5re leverand\u00f8rer finner du Europas st\u00f8rste og mest anerkjente, som Klingenburg, Soler & Palau, Ferrari, IBC og Parvalux.\n\nParlock har som forretningsfilosofi \u00e5 tilby solide kvalitetsprodukter med h\u00f8y ytelse og lang levetid.\n\nEn viktig del av v\u00e5rt tilbud er rehabilitering, optimalisering og oppgradering av aggregater, inkludert med utskifting av roterende gjenvinner. Vi tilbyr ogs\u00e5 fornyelse av vifter, ofte med overgang fra reimdrevne vifter til direktedrevne vifter.\n\nVi setter kundens \u00f8nsker i fokus og sammen med kunden s\u00f8ker vi alltid \u00e5 tilby den mest optimale l\u00f8sningen og skreddersy produktene best mulig.\n\nV\u00e5r tekniske plattform, kunnskap og erfaring gj\u00f8r oss til en l\u00f8sningsorientert samarbeidspartner for mange flere bransjer.\n\nRask levering av kvalitetsprodukter direkte fra lager er v\u00e5r ambisjon.\n\nParlock ble etablert 1985 som et spesialfirma for vifter og er fortsatt en familiebedrift.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2581878c-366d-4eec-a217-06550ec6a42e"}
{"url": "http://filmweb.ws/379-riddle-room.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00285.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:32Z", "text": "Emily Burns blir holdt fanget i et rom med ingen anelse om hvorfor eller hvordan hun kom dit. Fast bestemt p\u00e5 \u00e5 r\u00f8mme og komme tilbake til sin datter og ektemann, oppdager Emily ledetr\u00e5der i rommet som bidra til \u00e5 forklare hva hun gj\u00f8r der. De gir ogs\u00e5 hint om hvem hun er \u2026 men de vil hjelpe henne flukt?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f71db8a-bc29-4857-911b-4bf77a277006"}
{"url": "http://www.honda.no/cars/experience-honda/teknisk-leksikon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00285.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:26:26Z", "text": "# Teknisk leksikon\n\nFor tekniske spesifikasjoner per modell, henviser vi til \"Teknikk og farger\" under de respektive modellene.\n\n### ABS\n\nBlokkeringsfrie bremser (Anti-lock Braking System) hindrer at hjulene l\u00e5ses ved kraftige oppbremsinger, hvilket reduserer risikoen for skrens p\u00e5 v\u00e5t, isete eller slapsete veibane og lar f\u00f8reren beholde kontrollen.\n\n### ACC\n\nAdaptive Cruise Control (ACC) er konstruert for at f\u00f8reren skal kunne velge avstand mellom bilen og kj\u00f8ret\u00f8yet foran n\u00e5r cruise control er koplet inn. Systemet justerer automatisk gassp\u00e5draget og bremser ogs\u00e5 forsiktig ved behov for \u00e5 opprettholde avstanden til forankj\u00f8rende kj\u00f8ret\u00f8y. S\u00e5 snart det er klar bane forut, g\u00e5r bilen automatisk tilbake til f\u00f8rerens \u00f8nskede hastighet.\n\n### ACE\n\nAdvanced Compatibility Engineering. ACE er en innovativ rammekonstruksjon som er konstruert for \u00e5 redusere de kreftene som passasjerene utsettes for ved frontkollisjoner. ACE fordeler og absorberer kollisjonsenergien over et st\u00f8rre omr\u00e5de i den hensikt \u00e5 holde kup\u00e9rommet intakt og beskytte passasjerene. Dessuten fungerer ACE utjevnende mellom kj\u00f8ret\u00f8y av ulik st\u00f8rrelse. Konstruksjonen reduserer kollisjonskreftene p\u00e5 andre kj\u00f8ret\u00f8y, inklusive de minste minibilene.\n\n### Active Headrest\n\nForm\u00e5let med denne funksjonen er \u00e5 redusere effekten ved en p\u00e5kj\u00f8rsel bakfra. Hvis man blir p\u00e5kj\u00f8rt bakfra, presses nakkest\u00f8tten fremover, og dermed er det mindre fare for at man blir rammet av en nakkeslengskade.\n\n### AFS\n\nAdaptive Front Lighting System. For \u00e5 gi bedre sikt p\u00e5 svingete veier kan AFS trenge lengre inn i en sving, frontlyktene fungerer uavhengig n\u00e5r de er sl\u00e5tt p\u00e5: Svinger du til venstre, retter venstre frontlykt seg inn i svingen, svinger du til h\u00f8yre, retter h\u00f8yre frontlykt seg inn i svingen \u2013 slik at du f\u00e5r bedre sikt over veien foran deg. For f\u00f8reren gir dette bedre sikt slik at man kan oppdage mulige farer tidligere. Kj\u00f8ret\u00f8y med AFS er ogs\u00e5 utstyrt med HID-lamper for \u00e5 gi en lengre og mer fokusert lysstr\u00e5le enn vanlige halogenlysp\u00e6rer.\n\n### ANC\n\nActive Noise Control. To mikrofoner i kupeen registrerer omgivelseslyd som f.eks. vei- og vindlyd. En separat elektronisk styreenhet beregner en balanserende lyd og sender den gjennom lydanleggets forsterkere til h\u00f8yttalerne. Systemet er alltid aktivt uansett om lydanlegget er p\u00e5 eller ikke.\n\n### Audiopilot\n\nAudiopilot justerer hele tiden volumet p\u00e5 musikken i forhold til bakgrunnslyden i bilen. Dette systemet er patentert av BOSE og det minimerer automatisk effekten av u\u00f8nskede lyder som f.eks. forskjellige typer veidekke, ulike hastigheter og til og med lyden fra et \u00e5pent soltak. N\u00e5r det finnes lyd i bakgrunnen, justerer systemet de tonene som normalt ville ha forsvunnet pga. lignende frekvens. Dette gj\u00f8r at systemet ikke trenger \u00e5 \u00f8ke det totale lydniv\u00e5et, men bare de tonene som m\u00e5 gj\u00f8res h\u00f8yere for \u00e5 oppn\u00e5 den optimale musikkopplevelsen.\n\n### BA\n\nBremsekraftforsterkning. Hvis du m\u00e5 foreta en panikkbremsing, detekterer systemet den raske pedalbevegelsen og hjelper automatisk til \u00e5 forsterke bremsekraften for \u00e5 forkorte bremselengden.\n\n### CMBS\n\nCollision Mitigation Brake System. Det kollisjonsbegrensende bremsesystemet (CMBS) er konstruert spesielt for \u00e5 bidra til \u00e5 varsle f\u00f8reren om en mulig kollisjon eller \u2013 hvis det ikke er til \u00e5 unng\u00e5 \u2013 redusere effekten av sammenst\u00f8tet ved \u00e5 sette p\u00e5 bremsene automatisk hvis en kollisjon oppdages. \"\u00d8yet\" i systemet er en radarsender montert bak grillen. Et radarsignal sendes konstant, og returekkoet evalueres. Hvis systemet oppdager et kj\u00f8ret\u00f8y eller en hindring i veien, fastsl\u00e5r det avstanden og hastigheten mot kollisjonen. Hvis denne hastigheten overstiger terskelen, varsler systemet omg\u00e5ende f\u00f8reren med en blinkende lampe i instrumentpanelet og et lydsignal. Hvis f\u00f8reren ikke gj\u00f8r noe for \u00e5 redusere hastigheten, vil systemet automatisk stramme f\u00f8rerens sikkerhetsbelte og sette p\u00e5 bremsene lett. N\u00e5r systemet registrerer at en frontkollisjon er uunng\u00e5elig og at f\u00f8reren enn\u00e5 ikke har gjort noe for \u00e5 unng\u00e5 kollisjonen, strammes begge sikkerhetsbeltene foran, og bilen bremser kraftig opp. Denne automatiske handlingen skal redusere kollisjonshastigheten og bidra til \u00e5 redusere materiell skade og graden av personskade.\n\n### CO2\n\nKarbondioksid er en av de avgassene som antas \u00e5 ha betydning for drivhuseffekten. Jo lavere CO2-utslipp, desto mer milj\u00f8vennlig bil.\n\n### Common rail\n\nCommon rail-dieselmotorer har et h\u00f8ytrykkskammer ved topplokket. Foruten at innspr\u00f8ytet drivstoffmengde kan porsjoneres ut med en utrolig presisjon til forbrenningskammeret, gir det h\u00f8ye trykket en finere t\u00e5ke og dermed mer effektiv forbrenning. Motoren f\u00e5r bedre drivstoff\u00f8konomi, samtidig som st\u00f8y, r\u00f8yk og utslipp reduseres.\n\n### CVT\n\nContinuously Variable Transmission. Til forskjell fra en konvensjonell automatisk girkasse er CVT helt trinnl\u00f8s. Systemets datamaskin beregner den optimale utvekslingen kontinuerlig etter forandringer i kj\u00f8reforholdene. Denne optimeringen f\u00f8rer til at motorens mest effektive kraftregister benyttes og dermed reduseres drivstofforbruket sammenlignet med en konvensjonell automatisk girkasse.\n\n### EBD\n\nElectronic Brakeforce Distribution. EBD fungerer sammen med ABS. Systemet analyserer vektfordelingen i bilen og justerer automatisk bremsekraften mellom for- og bakhjul slik at retningsstabiliteten beholdes.\n\n### Elektromagnetiske koplinger og 2-trinns planetgir\n\nI SH-AWD-systemet (Super Handling All-Wheel-Drive) inng\u00e5r det 2-trinns planetgir som sammen med de elektromagnetiske koplingene skaper et fantastisk veigrep. S\u00e5 lenge du kj\u00f8rer rett frem, fordeles momentet p\u00e5 konvensjonell m\u00e5te. N\u00e5r kj\u00f8ringen blir friskere, samhandler de to systemene slik at fordelingen varieres mellom 0 og 100 % p\u00e5 de respektive bakhjulene p\u00e5 br\u00f8kdelen av et sekund. Gjennom \u00e5 dirigere momentet til det hjulet der det trengs mest, forbedres stabiliteten og kj\u00f8reegenskapene i svinger. Fra f\u00f8rerens synspunkt er systemet fullstendig usynlig og gir total kontroll og et suverent veigrep.\n\n### ETCS\n\nElectronic Throttle Control System eller Drive-by-wire. Den mekaniske koplingen mellom gasspedalen og motoren er byttet ut med sensorer som registrerer gasspedalens posisjon og gir instruksjoner direkte til motorens styresystem. Det gir en momentan, direkte proporsjonal, men likevel myk reaksjon p\u00e5 gasspedalens bevegelser.\n\n### Grade Logic\n\nEt intelligent system som er innebygd i v\u00e5re 5-trinns automatiske girkasser. N\u00e5r helautomatisk posisjon er valgt, kjenner Grade Logic igjen ulike kj\u00f8rem\u00e5ter og veiforhold og velger optimal utveksling for en myk og smidig kj\u00f8ring, spesielt egnet i bakker og p\u00e5 svingete veier.\n\n### HID-lyskastere\n\nHigh-Intensity Discharge. I stedet for gl\u00f8delampe inneholder HID-lyskasteren en kapsel fylt med xenon-gass. En elektrisk utlading (gnist) passerer gjennom gassen og gir et jevnt, helhvitt lys med h\u00f8yere intensitet enn vanlige halogenlyskastere, dvs. lyset blir sterkere.\n\n### Hjuloppheng med doble leddarmer\n\nMed denne typen av hjuloppheng kontrolleres hjulbevegelsene med maksimal n\u00f8yaktighet under kj\u00f8ringen. Det resulterer i eksakt, forutsigbar styring og reduserer dessuten karosseriets krenging ved oppbremsing og under kj\u00f8ring i svinger. Hjulopphengssystem med doble leddarmer brukes som oftest bare i racerbiler.\n\n### Hot Gas System\n\nEttersom dieselmotoren har en h\u00f8yere virkningsgrad enn bensinmotoren, avgir dieselmotoren mindre varme. I kaldt v\u00e6r er ikke dieselmotorens oppvarmingsevne tilstrekkelig til \u00e5 varme kupeen. Derfor kreves det en ekstra kup\u00e9varmer. Det innovative Hot Gas-systemet anvender AC-kompressorens overskuddsenergi til \u00e5 varme kupeen. Oppvarmingsevnen til dette systemet er betydelig h\u00f8yere enn konvensjonelle kup\u00e9varmere.\n\n### Hybrid\n\nHybrid er et begrep som brukes p\u00e5 en bil som benytter en kombinasjon av bensin- og el-motorer til driften.\n\n### i-CTDi\n\nHondas i-CTDi-motor, der i-en st\u00e5r for intelligens, tilh\u00f8rer en ny generasjon motorer med direkte innspr\u00f8yting der de aller nyeste teknikkene for common rail og variabel turbolader benyttes. Resultatet er en betydelig mer stilleg\u00e5ende, mykere og kraftigere motor med bedre drivstoff\u00f8konomi enn konvensjonelle dieselmotorer.\n\n### IMA\n\nIntegrated Motor Assist. Under panseret p\u00e5 Civic Hybrid finnes det en motor som ser ut som en \"normal\" 1,3-liters tretrinns i-VTEC bensinmotor, som med intelligent styring av ventiltider og l\u00f8fteh\u00f8yde forbrenner bensinen mer effektivt, produserer st\u00f8rre effekt og h\u00f8yere dreiemoment samtidig som den presser ned b\u00e5de drivstofforbruk og karbondioksidutslipp. Hemmeligheten bak dette kunststykket er den innovativt plasserte elektriske motoren mellom bensinmotoren og girkassen. Den griper inn n\u00e5r du akselererer eller kj\u00f8rer i oppoverbakke og gir ekstra kraft inntil du igjen ferdes i konstant hastighet. Da sl\u00e5s den av automatisk. N\u00e5r du reduserer farten eller bremser, fungerer den som en generator og lader opp batteriet som er plassert bak baksetet. Men det er ikke alt. Ettersom bensinmotoren ikke trenger \u00e5 v\u00e6re i gang n\u00e5r bilen st\u00e5r stille, sl\u00e5s den av automatisk. S\u00e5 snart du trykker p\u00e5 gasspedalen, starter den igjen. IMA er en funksjon som du knapt merker n\u00e5r du kj\u00f8rer, men du kommer garantert til \u00e5 merke de kraftig reduserte drivstoffutgiftene. Takket v\u00e6re drivstoff\u00f8konomien ble motoren bel\u00f8nnet med International Engine of the Year Award for 2003 og 2004 og den har ogs\u00e5 vunnet BP Green Fleet Award for innovasjoner i bilbransjen.\n\n### i-SHIFT\n\ni-SHIFT er Hondas intelligente girkasse. Det finns ingen clutchpedal, men girkassen er likevel ikke en trinnl\u00f8s automatgirkasse (CVT) eller en konvensjonell automatgirkasse. i-SHIFT er ganske enkelt en automatisk manuell girkasse \u2013 en manuell girkasse med automatisert clutch- og girvelgermekanisme. Med denne teknologien kan f\u00f8reren v\u00e6re like aktiv som i en bli med manuell girkasse. Man bruker enten girspaken eller hendlene p\u00e5 rattet for \u00e5 gire. i-SHIFT kan ogs\u00e5 kj\u00f8res i helautomatisk modus. Dette er ideelt i bytrafikk, ettersom det intelligente systemet automatisk velger rett gir for \u00e5 gi en optimal kombinasjon av drivstoff\u00f8konomi og kraft. i-SHIFT er en sporty og avansert girkasse. Denne ledende teknologien har en rekke viktige fordeler i forhold til tradisjonelle automatgirkasser, f.eks. bedre drivstoff\u00f8konomi, mindre utslipp og st\u00f8rre fleksibilitet.\n\n### i-VTEC\n\nIntelligent Variable Valve Timing and Lift Electronic Control. En kombinasjon av VTEC og VTC for h\u00f8yere motoreffekt, bedre drivstoff\u00f8konomi og renere avgasser.\n\n### LSD\n\nLimited Slip Differential. N\u00e5r et kj\u00f8ret\u00f8y svinger, beveger det hjulet som g\u00e5r i \"ytterkurve\" seg en lengre strekning enn det hjulet som g\u00e5r i \"innerkurve\", og det betyr at hjulene kommer til \u00e5 holde ulik hastighet. For \u00e5 klare dette m\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8yet ha en liten girkasse som fordeler kraften mellom de to (alternativt flere) drivende hjulene. Problemet med en ordin\u00e6r differensial oppst\u00e5r ved kj\u00f8reforhold der hjulene p\u00e5 samme aksel har ulikt grep. Det hjulet som har mistet grepet, kommer til \u00e5 st\u00e5 og spinne, mens det andre hjulet ikke utf\u00f8rer noe arbeid. En differensialbrems overf\u00f8rer drivkraften til hjulet med mest grep og forhindrer eller kompenserer dermed for tapt veigrep.\n\n### OPDS\n\nOccupant Position Detection System. Systemet kan registrere hvilken posisjon forsetepassasjeren har og henholdsvis aktivere eller deaktivere setekollisjonsputen for \u00e5 optimere effekten av bilens sikkerhetssystem.\n\n### Power Tailgate\n\nEn Power Tailgate \u00e5pnes og lukkes raskt med et trykk p\u00e5 startn\u00f8kkelens fjernl\u00e5s eller knappen p\u00e5 baklukens nederkant. Det g\u00e5r naturligvis ogs\u00e5 an \u00e5 h\u00e5ndtere bakluken helt manuelt.\n\n### PUH\n\nPop Up Hood. Hvis man kolliderer med en fotgjenger, registrer systemet det ved hjelp av sensorer bak st\u00f8tfangeren. Dermed aktiveres systemet og bakkanten p\u00e5 panseret l\u00f8ftes opp. Form\u00e5let med \u00e5 l\u00f8fte panseret er \u00e5 \u00f8ke avstanden mellom panseret (og andre harde komponenter under panseret) og fotgjengeren slik at man reduserer risikoen for \u00e5 p\u00e5f\u00f8re personen skader.\n\n### SH-AWD\n\nSuper Handling All-Wheel-Drive. SH-AWD er et utrolig system som er konstruert for \u00e5 oppfylle f\u00f8rerens intensjoner. Systemet inneb\u00e6rer fordeler for alle f\u00f8rere p\u00e5 alle typer underlag \u2013 t\u00f8rt, v\u00e5tt, is m.m. N\u00e5r underlaget er glatt, dirigerer SH-AWD-systemet all kraft til det hjulet som har best grep. Ved kj\u00f8ring langs en rett strekning eller i slake svinger kan opptil 70 prosent av dreiemomentet overf\u00f8res til for- eller bakhjulene for \u00e5 optimere trekkraften. I skarpe svinger dirigeres all kraft p\u00e5 bakhjulene til ytterhjulet. Deretter akselereres ytterhjulet mekanisk for \u00e5 lette svingkj\u00f8ringen. F\u00f8reren opplever dette som \u00f8kt svingstabilitet, bedre presisjon og n\u00f8ytrale styreegenskaper.\n\n### SVC\n\nSpeed Volume Control. Dette systemet justerer lydniv\u00e5et p\u00e5 radioen i forhold til bilens hastighet slik at man slipper \u00e5 skru opp lyden n\u00e5r farten \u00f8ker. Det finnes fire ulike innstillinger; high, medium, low og off.\n\n### TSA\n\nTrailer Stability Assist. Det nye Trailer Stability Assist-systemet (TSA) som fungerer sammen med VSA, er konstruert for \u00e5 \u00f8ke sikkerheten n\u00e5r man kj\u00f8rer med tilhenger. Med ulike sensorer som normalt bare brukes til bilens VSA, vil TSA sette p\u00e5 bremsene i n\u00f8dvendig grad p\u00e5 forhjulene, slik at kj\u00f8ret\u00f8yet og tilhengeren stabiliseres.\n\n### Variabel turbolader\n\nEn turbolader bruker rotorer for \u00e5 \u00f8ke trykket i luften til sylindrene. Det \u00f8ker gassblandingens oksygeninnhold, hvorp\u00e5 motorkraften \u00f8ker. Turboladeren i i-CTDi-motoren har variable dyser slik at luftgjennomstr\u00f8mmingen holdes h\u00f8y selv n\u00e5r gasspedalen trykkes litt ned \u2013 jo mer du trykker, desto st\u00f8rre blir deretter luftgjennomstr\u00f8mmingen. Det skaper en momentan, jevn akselerasjon som n\u00e6rmest eliminerer problemet med \"turboforsinkelse\".\n\n### VSA\n\nVehicle Stability Assist. VSA bidrar til \u00e5 holde kj\u00f8ret\u00f8yet p\u00e5 rett kurs i raske eller skarpe svinger ved \u00e5 oppdage og korrigere mulig under- eller overstyring. Systemet overv\u00e5ker fortl\u00f8pende bilens hastighet, gasspedalposisjon, hastigheten til hvert enkelt hjul, styringsvinkel, side-g-kraft og giringshastighet hvis over- eller understyring er overhengende. Ved behov reduserer VSA automatisk motorens dreiemoment og bruker ABS-systemet ved \u00e5 sette p\u00e5 bremsene p\u00e5 hvert hjul, etter behov, for \u00e5 bidra til \u00e5 stabilisere kj\u00f8ret\u00f8yet. Responsen er s\u00e5 rask at ustabiliteten kan korrigeres selv f\u00f8r f\u00f8reren legger merke til den.\n\n### VTC\n\nVariable Timing Control. Kamakselinnstillingen p\u00e5 innsugningssiden i forhold til veivakselen styres etter turtall og belastning. P\u00e5 den m\u00e5ten oppn\u00e5s optimal luft/drivstoffblanding i sylinderen for beste dreiemoment og yteevne. 90 % av dreiemomentet er tilgjengelig allerede ved 3 000 o/min.\n\n### VTEC\n\nVariable Valve Timing and Lift Electronic Control. Ventilenes \u00e5pningstid og -h\u00f8yde under innsugings- og avgassfasen styres separat for respektive sylinder. Forbrenningen optimeres for ulikt turtall, hvilket gir lavere drivstofforbruk, reduserte utslipp og h\u00f8yere yteevne for motoren.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b1ed51a-f2f7-4de3-969e-3c28e7511855"}
{"url": "https://snl.no/Cetewayo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00404.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:46:35Z", "text": "# Cetewayo\n\n\nCetewayo, zuluenes siste uavhengige konge. Han arbeidet for \u00e5 styrke zulufolket som selvstendig nasjon, men dette var i strid med b\u00e5de boernes og britenes \u00f8nske om \u00e5 underlegge seg Zululand. Det ble organisert sterk motstand mot den britiske invasjon i 1878\u201379, og i slaget ved Isandhlwana ble europeiske styrker tilf\u00f8yd sitt st\u00f8rste nederlag under hele koloniseringsperioden. \u00c5ret etter m\u00e5tte zuluene gi tapt mot moderne automatv\u00e5pen. Etter at Cetewayo var f\u00f8rt bort som fange i den britiske Kapp-provinsen, ble Zululand splittet i mange omr\u00e5der; store deler ble lagt ut til europeiske jordeiere.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Eriksen, Tore Linn\u00e8. (2009, 14. februar). Cetewayo. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Cetewayo.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n    \n      - Tore Linn\u00e8 Eriksen\n\n    14\\. februar 2009\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b838b867-18fe-41de-94b5-68e159dafa01"}
{"url": "http://frueninord.blogspot.com/2011/09/kveldsstemning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00449.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:58Z", "text": "## mandag 12. september 2011\n\n### Kveldsstemning\n\n\u2665\n\n\n\n  \n\n\nStearinlys p\u00e5 salongbordet er en sjeldenthet her i huset for tiden.\n\nLille fr\u00f8ken har **lange** fingre\\!\n\nKanskje nettopp derfor er det ekstra stas n\u00e5r vi tar oss bryet om \u00e5 finne de frem p\u00e5 kvelden?\\!\n\nHa en fin ny uke\\!\n\n              \n\n \n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMonica sa...\n\nHeisann :) S\u00e5 fint skinn det var i lyslyktene dine :) Koselig med tente lys, men kan godt forst\u00e5 det blir vel spennende for ei lita fr\u00f8ken ja :)  \nKos dere, god uke\\! :)\n\n 12. september 2011 kl. 19:35    \n\n\n\n\n\nAnna sa...\n\nMed det skinnet fra lyslyktene dine er det sikkert ikke vanskelig \u00e5 kose seg\\!\\!  \n  \nKlem Anna\n\n 12. september 2011 kl. 22:11    \n\n\n\n\n\nBarbro sa...\n\nHei  \nInnom og titter p\u00e5 bloggen din. Du har en flott blogg og \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge deg videre.  \n  \n\u00d8nsker deg en fin uke videre  \nKlem fra meg\n\n 13. september 2011 kl. 11:32    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3996da8-aa9e-4a33-b7ec-ed96336333dc"}
{"url": "https://www.fjellforum.no/profile/22798-simfelimfe/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00530.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:22:20Z", "text": "1.   Dingsen reagerte p\u00e5 et innlegg i et emne: Student trenger en billig tursekk med 60+ liter September 3, 2017 \n\n2.  ** \n    \n    ##  Student trenger en billig tursekk med 60+ liter \n    \n    Simfelimfe svarte i Simfelimfe sin emne i B\u00e6re- og fraktsystemer\n    \n    Da var turen over. Sekken va grei den, i allefall for prisen\\! Synes putene p\u00e5 reimene og ryggen var litt harde i forhold til Berganssekken jeg var vant med. Men ble raskt vant til dette. P\u00e5 starten av turen var den ikke s\u00e5 god. Men jeg fant ut at man kunne regulere reimene etter rygglengde. Jeg regulerte de ned 2 hakk, deretter opp 1 hakk, s\u00e5 satt den perfekt. S\u00e5 jeg m\u00e5 si meg veldig forn\u00f8yd med sekken. Litt s\u00e5nn s\u00e5r p\u00e5 skuldrene, men det blir man vel av alle sekker, med mindre man g\u00e5r regelmessig med tung sekk. Eneste jeg ikke likte var vel sidelommene som er formet p\u00e5 en \"fancy\" m\u00e5te, i stedet for normale firkantete lommer. Ble litt tight \u00e5 f\u00e5 plass til ting helt \u00f8verst i disse lommene. Men det kan man leve med\\! Tror jeg b\u00e6rte 20kg eller rundt det. Og sekken har ikke antydet noe til slitasje. Til den prisen er det bare \u00e5 l\u00f8pe \u00e5 handle.\n    \n      -  September 3, 2017\n    \n3.   djing0 reagerte p\u00e5 et innlegg i et emne: Student trenger en billig tursekk med 60+ liter September 1, 2017 \n\n4.  ** \n    \n    ##  Student trenger en billig tursekk med 60+ liter \n    \n    Simfelimfe svarte i Simfelimfe sin emne i B\u00e6re- og fraktsystemer\n    \n    Det ble s\u00e5 jeg kj\u00f8pte McKinley Make 65+10. Den er litt hard p\u00e5 ryggen, men utenom det s\u00e5 er det god kvalitet p\u00e5 den som jeg ser. Gode l\u00f8sninger. Og til 599kr er den ett kupp\\!\n    \n      -  September 1, 2017\n    \n          - \n\n      -  September 1, 2017\n6.  ** \n    \n    ##  Student trenger en billig tursekk med 60+ liter \n    \n    Simfelimfe svarte i Simfelimfe sin emne i B\u00e6re- og fraktsystemer\n    \n    Ja, det blir nok enten McKinley eller Bergans. McKinley sekken er det tilbud p\u00e5, den rommer litt mer, samt at jeg skal kj\u00f8pe sovepose p\u00e5 samme butikk hvor de har den McKinley sekken. Sekken jeg l\u00e5nte av Mamma var en Bergans sekk, rommet vel 80l kanskje. Super kvalitet og super b\u00e6rekomfort\\! Vil gjerne g\u00e5 for Bergans sekken, men m\u00e5 nok pr\u00f8ve den McKinley'en f\u00f8rst, den er snillere mot lommeboken Men ja, Bergans er supre sekker\\!\n    \n      -  September 1, 2017\n      -  18 svar\n\n7.  ** \n    ##  Student trenger en billig tursekk med 60+ liter \n    \n    Tusen takk. Jeg begynner \u00e5 lenge meg mot McKinley selv. Skal dra innom flere sportsbutikker f\u00f8r jeg kj\u00f8per, s\u00e5 f\u00e5r jeg pr\u00f8vd litt.\n    \n    ##  Student trenger en billig tursekk med 60+ liter \n    \n    Simfelimfe svarte i Simfelimfe sin emne i B\u00e6re- og fraktsystemer\n    Supert\\! Tusen takk. Den Femunden s\u00e5 ikke dum ut.\n    \n      -  September 1, 2017\n9.  ** \n    \n    ##  Student trenger en billig tursekk med 60+ liter \n    \n    Simfelimfe svarte i Simfelimfe sin emne i B\u00e6re- og fraktsystemer\n    \n    Ja enig... men vi skal ut p\u00e5 tur i morgen tidlig\\! Ble en slik spontanttur, ettersom v\u00e6ret ga oss lov. S\u00e5 har ikke tid til \u00e5 vente p\u00e5 pakke fra mor eller \u00e5 sjekke finn.no, samt jeg kjenner ingen her i nybyen jeg kan l\u00e5ne i fra. Drar p\u00e5 G-sport \u00e5 kj\u00f8per en 3 sesongs sovepose i dag. Tenkte \u00e5 rusle innom xxl eller andre sportsbutikker p\u00e5 samme turen for \u00e5 finne en sekk, men greit \u00e5 ha litt koll p\u00e5 markedet f\u00f8r jeg kj\u00f8per. Tror b\u00e5de den Bergans - og McKinley-sekken ser ganske lovende ut.\n    \n      -  September 1, 2017\n      -  18 svar\n\n10. ** \n    \n    ##  Student trenger en billig tursekk med 60+ liter \n    \n    Simfelimfe la til et emne i B\u00e6re- og fraktsystemer\n    \n    Hei\\! Jeg og dama skal p\u00e5 en 2 dagers telttur i fjellet. Og jeg trenger litt plass. S\u00e5 jeg tenker en sekk p\u00e5 60 liter eller mer burde gj\u00f8re susen. Skal b\u00e6re telt (2,5kg), sovepose, forskjellig sm\u00e5utstyr (\u00f8ks, kniv, primus og annet sm\u00e5r\u00e6l) og kl\u00e6r. Skal g\u00e5 i ca. 5 timer f\u00f8r vi setter opp telt. Sm\u00e5lommer er ikke s\u00e5 viktig. Eget rom for sovepose er et pluss, men ikke en kriterie M\u00e5 ha hoftereim som gir god st\u00f8tte B\u00e6rekomfort er viktig, men sp\u00f8rs hva en f\u00e5r til s\u00e5 lav pris S\u00e5 solid som mulig (liker ikke at reimer g\u00e5r opp eller klipser sprekker eller \u00e5pner seg) Jeg er en mann, med normalt brede skuldre og normal lengde p\u00e5 rygg vil jeg tro. 183cm h\u00f8y, 85kg tung. Men her er greia, jeg er lutfattig\\! Jeg kan ikke g\u00e5 over 1000kr (supermaks budsjett, 1200kr). Men det er vanskelig \u00e5 finne en sekk p\u00e5 denne st\u00f8rrelsen til en s\u00e5 lav pris. Jeg har funnet noen sekker i min prisklasse. Noen som har erfaring med disse? Eller noen som kan anbefale en annen sekk til rundt 1000kr? Her er de sekkene jeg har funnet: McKinley Make, 65+10 liter, 599,- (salg) Bergans Trysil, 65 liter, 999,- Noen andre \"ukjente\" merker: Europris sekk, 60 liter, 499,- Sparkj\u00f8p sekk - 65 liter, 699,- Sparkj\u00f8p sekk, 80 liter, 799,- Clas Ohlson sekk, 65 liter, 599 ,- Brukt mammas tursekk til n\u00e5, men n\u00e5 har jeg flyttet fra hjembyen min, s\u00e5 kan ikke snylte p\u00e5 henne lengre. Takker p\u00e5 forh\u00e5nd for all hjelp jeg kan f\u00e5\\! Simon\n    \n      -  August 31, 2017\n11. ** \n    \n    ##  Billig 3 sesongerstelt \n    \n    Simfelimfe svarte i Simfelimfe sin emne i Bo og sove\n    \n    Ja. Tror jeg dropper Ringstind. Skal p\u00e5 noen lokale butikker n\u00e5 for \u00e5 se om de har noen kampanjer. Okei. Takk for info\\! Som du vil selge? Hvor i Norge bor du? Jeg bor i Trondheim. Vil gjerne m\u00f8tes fysisk n\u00e5r jeg kj\u00f8per slike ting.\n12. ** \n    \n    Bare foresl\u00e5 andre merker ogs\u00e5\\! Er bare at jeg har hatt god erfaring med Helsport f\u00f8r.\n    \n      -  Oktober 8, 2016\n    \n13. ** \n    \n    ##  Billig 3 sesongerstelt \n    \n    Tusen takk for svar\\! Har ogs\u00e5 h\u00f8rt mye bra om Nordmarka teltet, men finner ingen som selger dette. Har ogs\u00e5 litt ekstra kj\u00e6rlighet til Helsport fra f\u00f8r av. Vet hva jeg f\u00e5r og at det ikke vil skuffe. Tror Ringstind blir litt lite ja. Var bare at prisen var s\u00e5 knakende god.\n    \n      -  Oktober 8, 2016\n    \n14. Simfelimfe begynte \u00e5 f\u00f8lge Billig 3 sesongerstelt Oktober 7, 2016 \n\n15. ** \n    \n    ##  Billig 3 sesongerstelt \n    \n    Simfelimfe la til et emne i Bo og sove\n    \n    Hei\\! Jeg og dama har f\u00e5tt smaken p\u00e5 skog og mark. Vi har f\u00f8r brukt et stort standard campingtelt. Det egner seg ikke i litt r\u00f8ffere forhold, ettersom bardunsystemet er helt forferdelig. Samt at det er j\u00e6kla tungt. S\u00e5 vi skal g\u00e5 til innkj\u00f8p av et 3 sesongerstelt, og tenker \u00e5 ta en tur neste helg. Vi har sett p\u00e5 et Helsport Svartvassbu, 3-mannstelt. Det ser helt ypperlig ut og kostet 1700kr p\u00e5 Coop Obs. Men egentlig vil vi g\u00e5 ned til rundt 1000-1300kr. Noen krav: - Greie luftel\u00f8sninger mtp kondens - At det er stramt og fint n\u00e5r det er satt opp riktig med barduner, s\u00e5 vi ikke v\u00e5kner p\u00e5 natta av at telt duken blaffrer som fader - Blir en 3 dagerstur f\u00f8rst, hvor vi tar med to store sekker. S\u00e5 vi m\u00e5 ha litt plass i forteltet. Har ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 kj\u00f8pe et veldig brukt Helsport Ringstind 2 til 1300kr. Men er redd for at forteltet er altfor lite til to sekker. Og vet ikke hvor trangt det blir til 2 personer. Har ogs\u00e5 h\u00f8rt at ytterteltveggen legger seg inntil innerteltet, som er et problem. Takk for all hjelp jeg kan f\u00e5\\! mvh Simon\n    \n      -  Oktober 7, 2016\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f591e89-58a2-4a5a-a477-313fb3dfd14f"}
{"url": "https://ungrus.no/sporsmal/bk-narkotikalovgivning-i-andre-land", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00040.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:14:13Z", "text": "## Narkotikalovgivning i andre land\n\nHei\\!\n\nHvordan er narkoforbud i andre land?\n\nGutt 13\n\n*\ue244*\n\nSvar fra ungrus.no 05.04.2017\n\nHei\\!\n\nI de fleste land er narkotika forbudt p\u00e5 lik linje med forbudet vi har i Norge. Noen land, som for eksempel Portugal, har valgt \u00e5 avkriminalisere bruk og besittelse av mindre mengder narkotika. Bruk er fortsatt forbudt etter lov, men\u00a0en f\u00e5r ikke lenger\u00a0strafferettslige sanksjoner. De som tas for besittelse, henvises til en spesialnemnd som gj\u00f8r en behovsvurdering. Nemndene r\u00e5der over et bredt spekter av sanksjoner; alt fra mindre b\u00f8ter til behandling. I Uruguay og Nederland, og i noen stater i USA\u00a0er cannabis (hasj og marihuana)\u00a0legalisert. Det vil si at det kan produseres, selges og brukes lovlig.\u00a0Det er n\u00e5 flere land som ser p\u00e5 om de skal avkriminalisere bruk som i Portugal eller legalisere mildere narkotiske stoffer som cannabis.\n\nVennlig hilsen\n\nBenny Klokkervold\n\nR\u00e5dgiver\n\nInformasjons- og forebyggingsteamet\n\n### Trenger du hjelp?\n\nHvis du er under 25 \u00e5r og sliter med rus, psykiske eller sosiale vansker, kan kanskje Ungteamet hjelpe deg videre.\n\nHer kan du skrive ditt sp\u00f8rsm\u00e5l anonymt. Ikke skriv navn eller adresse. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir videresendt til svartjenesten, og svaret vil bli lagt ut p\u00e5 ungrus.no i l\u00f8pet av en uke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ca061ab-1f91-4cdb-a853-3db5803123a3"}
{"url": "http://suldalsposten.no/lag-pastasalat-med-scampi-og-laks/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00042.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:22:50Z", "text": "  - \n    \n    Bilete 1 av 8 - Denne pastarettet smakar nydeleg. Er ein ikkje glad i sj\u00f8mat, kan ein bruke kylling i staden.\n\n  - \n    \n    Bilete 2 av 8 - N\u00e5r dei ulike ingrediensane er hakka opp, tar det ikkje lange tida \u00e5 laga denne smakfulle rette. Scampi og fisk kan fint bytast ut med kylling, om ein vil.\n\n  - \n    \n    Bilete 3 av 8 - Finhakk chili og kvitl\u00f8k, den gule l\u00f8ken kan skjerast i st\u00f8rre bitar om ein vil.\n\n  - \n    \n    Bilete 4 av 8 - Kutt paprika i passe bitar, del tomatane i to og del aspargesen i tre, dei to nedste delane skal ogs\u00e5 delast p\u00e5 langs.\n\n  - \n    \n    Bilete 5 av 8 - Surr s\u00e5 gr\u00f8nsaken lett i panna.\n\n  - \n    \n    Bilete 6 av 8 - Medan pastaen kokar minutta den skal, legg spinat i steikepanna og hell p\u00e5 ca tre dl av fl\u00f8yten. Dryss p\u00e5 litt salt og pepar.\n\n  - \n    \n    Bilete 7 av 8 - Legg s\u00e5 i scampi og eventuelt laksebitar\n\n  - \n    \n    Bilete 8 av 8 - Bland s\u00e5 alt saman, i tillegg til eitt egg og ein neve med parmesan.\n\n# Lag pastasalat med scampi og laks\\!\n\nDet er ferietid, og kva passar vel betre enn ei enkel alt-i-eitt- gryte som det tar under ein halvtime \u00e5 laga?\n\n24\\. mars 2018 kl. 08:00 (Sist endra 23. mars 2018 kl. 15:34) av Marta-Brit Lunde\n\n\n\n\n\nDenne lettvinte retten har knasande asparges og smakfulle scampi i seg. Om ein heller vil bytta scampi ut med kylling, g\u00e5r det heilt fint.\n\n*6-8 porsjonar*\n\n**Dette treng du:**  \n2 chili  \n4 fedd kvitl\u00f8k  \n1 gul l\u00f8k  \nlitt olivenolje  \n1 raud paprika  \n1 boks minitomatar  \n1 pakke fersk asparges  \n1 pose fersk spinat  \n5-6 dl fl\u00f8yte  \n500 gram scampi (eller ei blanding med scampi og laks, eller annan fisk)  \n500 gram pasta (sorten linguini er fin \u00e5 bruka)  \n1 egg  \n1 pakke parmesan  \nsalt  \npepar\n\n**Slik gjer du:**  \nDette er ein stor porsjon, s\u00e5 ei stor panne er fin \u00e5 bruka. Har du kj\u00f8pt frosen scampi og fisk, s\u00e5 hugs \u00e5 la desse tina i kj\u00f8leskap natta over og s\u00e5 f\u00e5 renna godt av i ein sil. Start med \u00e5 klargjera det meste f\u00f8r du set p\u00e5 panna. Finhakk chili og kvitl\u00f8k, den gule l\u00f8ken kan skjerast i st\u00f8rre bitar om ein vil. Legg dette i ei sk\u00e5l.\n\nKutt paprika i passe bitar, del tomatane i to og del aspargesen i tre, dei to nedste delane skal ogs\u00e5 delast p\u00e5 langs. Sett p\u00e5 pastavatnet.\n\nSurr s\u00e5 chili, kvitl\u00f8k og l\u00f8k blankt i ei panne i lag med litt olivenolje. Ta det ut av panna og gjer det same med paprika, minitomatar og asparges. Medan pastaen kokar minutta den skal, legg spinat i steikepanna og hell p\u00e5 ca tre dl av fl\u00f8yten. Dryss p\u00e5 litt salt og pepar. Legg s\u00e5 i scampi og eventuelt laksebitar. Medan dette putrar, siler du pastaen og legg den tilbake i gryta. Viss det er plass i panna, ha s\u00e5 dei andre gr\u00f8nsakene i.\n\nKakk egget og ha det i den kokte pastaen. R\u00f8r rundt. Hell i scampiblandinga og det andre og r\u00f8r rundt. Spe p\u00e5 med fl\u00f8yte. Rasp opp ei drusen tua med parmesan og r\u00f8r ogs\u00e5 dette inn. Smak til med salt og pepar. S\u00e5 er gryta klar til \u00e5 nytast. Ha oppraspa parmesan p\u00e5 bordet om gjestane vil ha litt meir. Server gjerne med godt br\u00f8d til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b496d961-f677-4d99-8a11-5b0120f9645f"}
{"url": "http://www.israelsvenner.no/2017/09/30/yom-kippur-sabbattenes-sabbat/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00031.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:06:07Z", "text": "\n\n# Yom Kippur \u2013 Sabbattenes sabbat\\!\n\n** 30. september 201730. september 2017 ** Redaksjon ** Nytt \n\nYom Kippur, eller Yom Kippurim, dagen for forsoningene, startet i \u00e5r\u00a0ved solnedgang, fredag 29. september. Dagen er den helligste\u00a0dagen i Moseloven, en full sabbat der man til og med m\u00e5 faste i 26\u00a0timer. Fasten kommer til \u00e5 bli avrundet l\u00f8rdag kveld med et\u00a0kjempem\u00e5ltid. I \u00e5r faller Yom Kippur p\u00e5 sabbaten, s\u00e5 uttrykket \"Sabbattenes sabbat\" er spesielt dekkende n\u00e5.\n\nDette er den eneste sabbatsdagen man skal faste, ellers skal man\u00a0aldri faste p\u00e5 en sabbat, da disse dagene skal v\u00e6re festdager.\u00a0Enn\u00e5 i dag bruker j\u00f8dene de 40 siste dagene f\u00f8r Yom Kippur til \u00e5\u00a0s\u00f8ke forsoning med Gud \u2013 og hverandre.\n\n> **\"Dette skal v\u00e6re en evig\u00a0lov for dere: Den tiende dagen i den sjuende m\u00e5neden skal dere\u00a0faste og ikke gj\u00f8re noe slags arbeid, verken den som er f\u00f8dt og\u00a0fostret i landet, eller innflytteren som bor iblant dere. For den dagen\u00a0skal det gj\u00f8res soning for dere, og dere skal renses for alle deres\u00a0synder, s\u00e5 dere blir rene for Herren.\"**\n> \n> (3Mos 16, 29 \u2013 30)\n\nDette er\u00a0ogs\u00e5 den stilleste dagen i Israel. Ingen jobber, ingen kj\u00f8rer bil og\u00a0mange bruker dagen til \u00e5 g\u00e5 tur midt i gata.\u00a0Den store forsoningsdagen har faktisk funnet veien helt inn i norsk spr\u00e5k:\u00a0Vi snakker enn\u00e5 i dag om at noen blir gjort til \"syndebukk\". Og det er i\u00a0denne h\u00f8ytiden at den dukker opp:\u00a0Israels folk beh\u00f8vde nemlig ikke i f\u00f8lge tradisjonen \u00e5 m\u00f8te i Jerusalem p\u00e5 denne dagen. Dette\u00a0er en seremoni som ble utf\u00f8rt av prestene og ypperstepresten\u00a0alene. Og denne seremonien peker veldig langt tilbake i tid.\n\n**Syndoffer og syndebukk**\n\nF\u00f8rst skulle en gj\u00f8re soning for seg og sin familie igjennom \u00e5\u00a0slakte en ung okse som syndoffer \u2013 og s\u00e5 en v\u00e6r som brennoffer.\u00a0Ypperstepresten ville s\u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 igjennom et \"mikve\", en rituell\u00a0renselse, der han dyppet hele kroppen under vann i et  \n'd\u00e5psbasseng'. Deretter skulle man ta p\u00e5 seg hvite kl\u00e6r av lin for \u00e5\u00a0gj\u00f8re seg klar til offeret for nasjonen Israel. Alt man n\u00e5 hadde \u00a0hadde p\u00e5 seg var f\u00f8lgende:  \nHodeplagg, benkl\u00e6r, kjortel ( av hvitt lin) og belte.\u00a0Ypperstepresten skulle denne dagen fremst\u00e5 som ren.\u00a0To geitebukker ble s\u00e5 leid frem. De skulle v\u00e6re identiske, s\u00e5 like\u00a0som mulig. J\u00f8disk tradisjon sier at det var en bukk for Jacob og en\u00a0for Esau. Men s\u00e5 skjer det noe som gav bukkene ulik skjebne. Man\u00a0trakk lodd mellom bukkene. En skulle bli offeret for nasjonen, den  \nandre skulle bli *syndebukk*.(\\!)\n\nDet ble ansett som et godt tegn for nasjonen n\u00e5r loddet for bukken\u00a0som skulle ofres kom ut i h\u00f8yre h\u00e5nd. Bukken ble s\u00e5 slaktet, og  \nr\u00f8kelse lagt p\u00e5 alteret, s\u00e5 r\u00f8ken skjulte inngangen til det aller\u00a0helligste.\u00a0Ypperstepresten ville s\u00e5 p\u00e5 denne en dagen i \u00e5ret g\u00e5 inn i Det aller\u00a0helligste \u2013 og syv ganger med fingrene stenke blod foran paktens ark.\u00a0Denne handlingen gjorde soning for folket. Han hadde sm\u00e5 bjeller\u00a0p\u00e5 prestekjolen som hele tiden ringte n\u00e5r han gikk. Bjellene var\u00a0laget av gull og en av disse har blitt funnet av arkeologer i\u00a0Jerusalem.\n\nEtterp\u00e5 ville syndebukken bli leid frem i forg\u00e5rden. Ypperstepresten\u00a0ville legge sine hender p\u00e5 bukkens hode og symbolsk overf\u00f8re alle\u00a0synder for nasjonen Israel p\u00e5 bukken. Bukken ville s\u00e5 bli leid ut i\u00a0\u00f8rkenen 'for Azasel'.\u00a0Her stopper historien i Bibelen, men j\u00f8disk tradisjon gir oss mer:\u00a0N\u00e5r trekkingen av bukkene var foretatt, ville et r\u00f8dt ullb\u00e5nd bli\u00a0knyttet til syndebukkens horn, og den andre delen av b\u00e5ndet ble s\u00e5 knyttet til\u00a0tempeld\u00f8ren. N\u00e5r syndebukken var d\u00f8d, skjedde det et\u00a0under: Ulltr\u00e5den p\u00e5 tempeld\u00f8ren ble hvit som et tegn p\u00e5 at nasjonen\u00a0var tilgitt\\!\n\nFlere steder finner vi profetier om at tempelet ville bli \u00f8delagt. \u00a0I Tobits bok, 13 og 14, en av de deuterokanoniske b\u00f8kene,  \nfinner \u00a0vi ogs\u00e5 igjen profetien som g\u00e5r p\u00e5 at det\u00a0i den siste tid vil bli bygget et nytt tempel i Jerusalem. I dag er institusjonen  \n\"Tempel-instituttet\" i full gang med forberedelsene til et nytt tempel. Men n\u00e5 alts\u00e5, klar for Sabbatenes Sabbat\\!\n\nTil alle Israel-venner:\n\n**G'mar Hatimah Tovah\\!**\n\nRoy Otto Dyrli\n\n29\\. september 2017\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cbb1ab4-3041-4718-b9e1-1126ebf96311"}
{"url": "http://vgsporten.vg.no/2012/12/30/thoresens-stavanger-pa-topp-inn-i-2013/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00285.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:36:14Z", "text": "# Thoresens Stavanger p\u00e5 topp inn i 2013\n\nPublisert 30. desember 2012  av  vgsporten\n\n\u00a0\n**Espen Shampo Knutsens V\u00e5lerenga er tilbake p\u00e5 tabelltoppen akkurat n\u00e5, men Petter Thoresens Stavanger vil ha tatt den tilbake etter kampen mot Stjernen p\u00e5 \u00e5rets nest siste dag.**\n\nOg dermed vil Stavanger Oilers inn i 2013 v\u00e6re der den regjerende dobbeltmesteren var p\u00e5 samme tid og ut sesongen 2011/12: p\u00e5 topp.\n\nP\u00e5 alle mulige vis.\n\n*Det er litt hakk i plata.*\n\nMen ingen sl\u00e5r Petter Thoresens lag og klubben som er bygd rundt det. Med den nye DNB Arena til 210 millioner som mest synlige symbol. Men ta ogs\u00e5 med en \u00e5rlig omsetning p\u00e5 50 millioner kroner, som er minst dobbelt s\u00e5 mye som n\u00e6rmeste konkurrenter p\u00e5 tabellen: V\u00e5lerenga og L\u00f8renskog (**inkludert \u00abkonsernbidrag\u00bb fra investor og klubbeier Stig Johnsen).**\n\n**Stavanger tapte fredag** for friskt kontrende Frisk, sesongens st\u00f8rste overraskelse i kraft av smarte Sune Bergmans trenercomeback. Men Petter Thoresen vil s\u00f8rge for at det ikke blir en reprise av flausen hjemme mot Stjernen s\u00f8ndag ettermiddag, selv om Fredrikstad-laget slo V\u00e5lerenga 2-1 fredag.\n\nOg Steffen Thoresen (27), Petters yngste s\u00f8nn, med en Tuborg i h\u00e5nda etter 5-2 over Storhamar l\u00f8rdag \u2013 inne i V\u00e5lerengas garderobe \u2013 mente at Stjernen kunne klare det igjen. Det vil si sl\u00e5 et av topplagene.\n\nDet tror jeg var mye mer \u00f8nsketenking enn noe annet.\n\nFor eksempel realisme.\n\n**If\u00f8lge trener Espen Shampo Knutsen** hadde hans V\u00e5lerenga fire skudd i stolpene mot Stjernen, eks-landslagskeeper *P\u00e5l Grotnes* (som \u00e5penbart ikke har gitt opp kampen og h\u00e5pet om enda et VM) hadde en redningsprosent p\u00e5 dr\u00f8yt 97 og Stjernen all den flyten V\u00e5lerenga hadde mot Storhamar p\u00e5 Jordal Amfi dagen etter (l\u00f8rdag).\n\nP\u00e5 den annen side.\n\n\n\nVANT I G\u00c5R: Espen Knutsens V\u00e5lerenga slo Storhamar 5-2. FOTO: Nils Bj\u00e5land, VG\n\nDet er verd \u00e5 ta med seg at Stjernen slo Sparta 7-0 i kampen etter at Sparta hadde sl\u00e5tt Stavanger 3-2 i straffeslagskonkurranse i Sarpsborg. \u00a0Jeg s\u00e5 kampen i Sarpsborg og hadde vanskelig for \u00e5 tro **0-7 Sparta-tap** mot erkerivalen Stjernen da jeg leste det p\u00e5 hockey.no/pointstreak.\n\nJeg ble imidlertid fortalt at \u00abnoe ikke er som det skal\u00bb i Sparta-garderoben/laget som s\u00e5dan. Vil alle skadene og \u00f8konomisk tr\u00f8bbel i sommer gj\u00f8re seg gjeldende i negativ forstand n\u00e5, og fram til og med sluttspillet om tre m\u00e5neder?\n\nMed **Tommy Kristiansen p\u00e5 l\u00e5n fra HV71** (p\u00e5 tribunen der de to siste kampene) sitter en slik antakelse langt inne. Men klubben har ogs\u00e5 hentet backen **Logan Stephenson** fra Karlskrona. I V\u00e5lerenga forrige sesong var han en tiln\u00e6rmet katastrofe. If\u00f8lge lokalpressen nede i S\u00f8r-Sverige har det samme v\u00e6ret tilfelle der denne sesongen.\n\nDet gjenst\u00e5r \u00e5 se om Sparta-trener Roger Forsberg klarer \u00e5 holde Stephenson i \u00f8rene, f\u00f8r han skaper for mye uro p\u00e5 og utenfor isen i Sarpsborg.\n\n**(Og enda flere tilhengere lar v\u00e6re \u00e5 ta turen til \u00abNye\u00bb Sparta Amfi).**\n\nSparta har tapt to p\u00e5 rad, Lillehammer vunnet tre \u2013 foran Sparta-Lillehammer s\u00f8ndag ettermiddag (TV 2 Sumo).\n\nV\u00e5lerenga har hentet **RJ Anderson fra Malm\u00f6**, der han i motsetning til i Lillehammer forrige sesong ikke lyktes. Trener-Shampo, som jeg kommer tilbake til med hensyn til Jordal Amfi og V\u00e5lerengas n\u00e6r\u00a0desperate behov for en ny arena, kan bli n\u00f8dt til \u00e5 knipe Anderson litt i \u00f8rene foran neste seriekamp 3. januar (etter at Shampo har giftet seg i Sandefjord s\u00f8ndag 30. desember).\n\nMot Storhamar la han ut p\u00e5 alt for mange soloraid (av den gammeldagse sorten). Han p\u00e5dro seg ogs\u00e5 tullete utvisninger. Det vil ikke V\u00e5lerenga ha r\u00e5d til, selv om akkurat resten av back-korpset til Shampo virker (nesten) bunn solid:\n\n\\# **Daniel S\u00f8rvik, Anders Hilt J\u00f8rgensen, Brede Csiszar** (1-0 etter 98 sekunder mot Storhamar en perle, selv om det ogs\u00e5 var en gavepakke fra Hamar-laget \u2013 les VGsporten rosa papir s\u00f8ndag).\n\nPluss Streffen S\u00f8berg (19) i m\u00e5l. Twitret om det l\u00f8rdag **@jarlsbo**\n\nFilip Gunnarsson h\u00f8rer ogs\u00e5 hjemme i denne kategorien, mens Stefan Espeland og Anderson er b\u00e5de offensivt sterke og offensivt farlige i negativ forstand (for h\u00f8y risiko i pasningsspillet). Men Andersons skudd i power play er det ikke mange andre lag som kan matche (se **Steffen Thoresens styring til 4-0 i PP etter 28.15**).\n\nStorhamar er som P\u00e5l \u00abMagic\u00bb Johnsen (36) sa etter at de neeeesten hadde \u00f8delagt 100-festen for V\u00e5lerenga, et bunnlag. I alle fall et litt uinteressant midt p\u00e5 tabellen og i ingenmannsland lag. 1. rekka med **Christian Larrive\u00e9, Johnsen og Joakim Jensen er en av eliteseriens beste**. Men resten er tynn suppe (hvor er det blitt av Eirik Skadsdammen, for \u00e5 si det slik).\n\n\\# Tynt i T\u00f8nsberg ogs\u00e5. Hvor lenge holder Rune Gulliksen ut som trener? 20 baklengs p\u00e5 de to siste kampene, **Frisk i ettermiddag**. Seier kan \u00abredde\u00bb nykommeren et lite stykke inn i det nye \u00e5ret. Men jeg tror ikke det vil skje, og dessverre at T\u00f8nsberg kanskje er \u00abferdig\u00bb f\u00f8r sesongen er ferdig.\n\n(Og hvor lenge holder det i Rosenborg? Det avhenger av om det blir \u00abevig\u00bb lockout i NHL, som det blir hvis ikke partene kommer til enighet f\u00f8r 11. januar).\n\nTil slutt litt feiring, og som jeg lovte h\u00f8yere opp \u2013 **mer Shampo**:\n\n\n\nHELT I HUNDRE: V\u00e5lerenga feiret 100 \u00e5r med \u00e5 banke Storhamar. FOTO: Nils Bj\u00e5land.\n\nV\u00e5lerenga feiret sine 100 \u00e5r i 2013 med festkamp mot Storhamar, og festligheter f\u00f8r kampen p\u00e5 isen. Underholdningen var sjaber, men det er ikke arrang\u00f8rens skyld. Jordal Amfi er laget i 1952, for barhodete ishockeyspillere og publikum som tok til takke og ikke visste om noe bedre enn st\u00e5tribuner lagd av treplanker (og rotter som rota i s\u00f8pla under dem).\n\nVi som snek oss inn f\u00f8r det ble tak, gjorde det ved \u00e5 klatre opp p\u00e5 \u00abtaket\u00bb som omkranset amfiet (og s\u00e5 l\u00e5 vi der i vind og v\u00e6r og s\u00e5 kanskje pucken en gang i mellom).\n\nN\u00e5 \u2013 l\u00f8rdag \u2013 var det lagt opp til audiovisuelle krumspring. Innholdet var sikkert bra, men det kom aldri til skikkelig uttrykk. **Fordi (det nye) lydanlegget ikke passer i verneverdig funkis/etterkrigsarkitektur** og Jordal anno 2013 ikke har (i motsetning til Stavanger, Sarpsborg og Hamar) en jumbotron hengende fra taket over isen (lik den folk flest har hjemme i stua).\n\nKort sagt, som **Espen Knutsen sa det**: V\u00e5lerenga m\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 f\u00e5 en ny arena snarest. Han f\u00e5r **neglesprett** hver gang han st\u00e5r bak V\u00e5lerengas spillerbenk, selv med 4500 p\u00e5 tribunene som l\u00f8rdag. Klubben tror en ny arena vil st\u00e5 klar i 2016. *Med Oslo kommune og politikernes generelle stemoderlige behandling av ishockeysporten, anbefaler jeg Shampo & co hyppige bes\u00f8k i V\u00e5lerenga kj\u00e6rke \u2013 for \u00e5 be til h\u00f8yere makter om at \u00f8nsket vil g\u00e5 i oppfyllelse.*\n\nEt par PS-er ved \u00e5rets utgang og inngangen til 2013:\n\n**\u00a01) Norske ishockeyspillere gj\u00f8r det veldig bra i Sverige og Russland (Lars Haugen\\!\\!\\!\\!).**\n\n2\\) Sveits gj\u00f8r det veldig bra i junior-VM i russiske Ufa (der Patrick Thoresen suksessspilte f\u00f8r han flyttet til St. Petersburg).\n\n3\\) Stavanger arrangerer tre nasjoners turneringen i DNB Arena om seks uker (da f\u00e5r vi se om byen har et ekte hockeyhjerte, eller om det bare banker av lokalpatriotiske \u00e5rsaker). Da vil i alle fall jeg se Mats Zuccarello Aasen slik han n\u00e5 (endelig) \u00abser ut\u00bb i Metallurg Magnitogorsk.\n\n\u00a0\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "318fa366-ad2f-4456-9820-6cab0153a5ec"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/verdens-dyktigste-dokumentarskapere-ble-vitne-til-massedod-rett-foran-oynene-sine/65391144", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00441.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:23:15Z", "text": "# BBCs Planet Earth II\n\n## Verdens dyktigste dokumentarskapere ble vitne til massed\u00f8d, rett foran \u00f8ynene sine\n\n150 000 antiloper d\u00f8de foran TV-crewet i l\u00f8pet av de tre dagene de skulle filme dyrene.\u00a0\n\n2\\. desember 2016 kl. 19.42\n\n  Anna N\u00e4umann  \n\n(Dagbladet): - Da vi stod der trodde vi at vi var vitne til en av de st\u00f8rste naturkatastrofene i nyere tid. Vi s\u00e5 150 000 av disse fantastiske dyrene d\u00f8 foran \u00f8ynene v\u00e5re, sier Chadden Hunter, produsent for serien.\n\n**Medlemmer av TV-crewet som reiste til Kazakhstan for \u00e5 filme hundretusener av antiloper f\u00f8de, ble sjokkert og knust da de ble vitne til en tragisk dyresykdom som tok livet av mer enn 150 000 antiloper, skriver Independent.**\n\nSaiga-antilopen man kan finne i Kazakhstan er arten man kan bli kjent med i s\u00f8ndagens episode av BBC-serien \u2039\u2039Planet Earth II\u203a\u203a.\n\nI de tidligere episodene av serien, som gir intense og r\u00e5 dyreopplevelser p\u00e5 n\u00e6rt hold, har tv-seere v\u00e6rt fluer p\u00e5 veggen n\u00e5r iguaner kjemper mot sultne slanger, giraffer angriper l\u00f8ver, og falker jakter byttedyr i urbane omgivelser. Traileren for \u00e5rets sesong kan du se \u00f8verst i saken.\n\n**EN KAMP MELLOM LIV OG D\u00d8D:** En iguana havner i en fryktinngytende situasjon da en rekke slanger ser den ut som et tilsynelatende lett bytte. Planet Earth II ser du hver s\u00f8ndag klokken 21.00 p\u00e5 BBC Earth. Video: BBC / Planet Earth Vis mer\n\nTv-teamet skulle filme hundretusener av antiloper vende tilbake til et gress-omr\u00e5de for \u00e5 f\u00f8de. En sv\u00e6rt aggressiv sykdom spredde seg lynraskt, og innen tre dager hadde sykdommen tatt livet av rundt 150 000 antiloper, skriver Independent.\n\n\n\n**- Vi visste ikke om dette skulle komme til \u00e5 ta livet av hele arten, noe som var \u00f8deleggende og emosjonelt for crewet, sier produksjonslederen.**\n\nLikevel fikk crewet en oppmuntrende beskjed i etterkant, nemlig at flere av de nyf\u00f8dte kalvene hadde overlevd.\n\n\\- Vi h\u00f8rte senere at de siste m\u00f8drene og kalvene som vi filmet overlevde. Dette var en p\u00e5minnelse om hvor skj\u00f8r, men ogs\u00e5 hard, naturen kan v\u00e6re, sier Hunter.\n\nBakterien som tok livet av mer enn en tredjedel av arten, var en bakterieinfeksjon som tidligere har tatt livet av b\u00f8fler og bison. Bakterien har ikke angrepet Saiga-antiloper tidligere, skriver CNN.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d03e5739-e8f7-45d9-af71-9ab27b74d10b"}
{"url": "https://heltberg.no/2017/01/30/apen-dag-heltberg-oslo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00558.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:40:47Z", "text": "# \u00c5PEN DAG Heltberg Oslo\n\n\n\nVelkommen til Heltberg Privat Gymnas p\u00e5 Ullevaal Stadion\\! Torsdag **2. og onsdag 15. februar** \u00e5pner vi d\u00f8rene for alle som er interessert i \u00e5 oppleve hvordan vi har det p\u00e5 skolen v\u00e5r.\u00a0\n\nDet blir *drop in* fra kl 16 til 18. Alle som kommer blir tattgodt imot og vist rundt av l\u00e6rere og elever.\n\n**Kl 18** har vi samling i auditoriet med informasjon fra ledelsen.\u00a0\n\nHjertelig velkommen\\!\n\n\n\n### *Relatert*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "703e83a3-bfbe-495a-bb20-4d8a6b965090"}
{"url": "https://www.dagbladet.no/nyheter/aps-sametingsgruppe-ut-mot-salg-av-fiskekvoter/65435005", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:04:50Z", "text": "# APs sametingsgruppe ut mot salg av fiskekvoter\n\nArbeiderpartiets sametingsgruppe ber Fiskeridepartementet om \u00e5 reagere mot salg av fiskekvoter innenfor torskefiskeriene. Fiskeriminister Peter Angelsen kjenner ikke til at det foreg\u00e5r salg av torskekvoter.\n\n18\\. januar 1998 kl. 16.56\n\n  KARI WESTENGEN, NTB  \n\nArbeiderpartiets sametingsgruppe har tatt opp sp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 bakgrunn av salgsannonser for kvoter i Fiskeribladet, og ber Sametinget om \u00e5 behandle problemet p\u00e5 neste sesjon i februar.\n\n\\- Jeg kjenner ikke til at fiskekvoter blir omsatt. Det er ikke tillatt. Overf\u00f8ring av torskekvoter m\u00e5 dessuten godkjennes av fiskerimyndighetene, sier fiskeriministeren til NTB.\n\n\\- Alle vet at kvoter blir omsatt. Hele fiskerietaten med fiskerinemndene i spissen er klar over at det foreg\u00e5r. Fiskeriministeren b\u00f8r gj\u00f8re hjemmeleksa si litt bedre, dersom han ikke er kjent med dette, sier sametingsrepresentant Inge Arne Eriksen (AP) i Alta til NTB.\n\nKvoter omsettes\n\n\\- Ingen kvoter er salgbare her i landet, men det som omsettes n\u00e5, er kvotene, ikke b\u00e5tene, sier han. - Det som skjer, er at b\u00e5tene som blir solgt med kvoter, like etterp\u00e5 blir solgt igjen - betydelig billigere - uten kvoter. Den som kj\u00f8per en billig b\u00e5t uten kvoter, er ofte en yngre fisker, som kan s\u00f8ke om s\u00e5kalt rekrutteringskvote.\n\n\\- Fiskeridepartementet burde reagert p\u00e5 dette for lenge siden, sier Eriksen som advarer mot at denne praksisen f\u00e5r utvikle seg videre slik at den blir en del av systemet. Han viser til Island som et skrekkens eksempel der s\u00e5kalte kvotebaroner leier ut fiskekvoter til fiskere som ikke har kvoter.\n\nArbeiderpartiets sametingsgruppe mener at denne utviklingen m\u00e5 bremses.\n\nEriksen som i dag arbeider ved Fiskeriforskningsinstituttet i Troms\u00f8, var tidligere fisker i 15 \u00e5r. Da han solgte b\u00e5ten og gikk i land, gikk hans kvote tilbake til staten. I dag arbeider han med beregning av bestanden av kysttorsk.\n\nHan kjenner ikke til i hvor stor utstrekning kvoter blir omsatt.\n\nSametingsgruppa til Arbeiderpartiet har med stor uro og til sin forskrekkelse erfart at kvoterettighetene innen torskefiskeriene er blitt omsettelige, heter det i brevet til sametingsr\u00e5det. Gruppa viser til eksempler p\u00e5 salgsannonser fra Fiskeribladet i Harstad der det st\u00e5r at torskekvoter er til salgs i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, Nordland og M\u00f8re og Romsdal.\n\n\\- Kvoterettigheter i torskefiskeriene er av vital betydning for bosettingen i kyst- og fjordstr\u00f8kene i v\u00e5r nordligste landsdel og dermed for den samiske bosettingen, skriver sametingsgruppa i brevet.\n\n****\n\nSanksjoner\n\nHvis det foreg\u00e5r salg av kvoter, vil Arbeiderpartiets sametingsgruppe ha bekreftet hvilke sanksjonsmetoder eller straffereaksjoner Fiskeridepartementet vil sette i verk overfor dem som har solgt torskekvoter.\n\n\\- Kvotesalg er helt \u00f8deleggende for de interesser Sametinget arbeider for, skriver sametingsgruppa.\n\nArbeiderpartigruppa g\u00e5r inn for \u00e5 samle alle gode krefter for \u00e5 motvirke at den felles arv - fiskerettighetene som alle skal kunne eie - blir et verdipapir som lar seg regnskapsmessig avskrive.\n\n\\- For det skjer i dag, sier Eriksen. - Og skatteetaten m\u00e5 godta avskrivningene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "261d09df-a646-4964-80ca-27b50b711cf1"}
{"url": "http://docplayer.me/43745632-Hvordan-skape-bomangfold-og-levende-sentrum.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00524.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T15:12:17Z", "text": "10 BEHOV FOR FLERE UTLEIEBOLIGER Boligmarkedet i Ringsaker trenger flere utleieboliger og eierboliger. Det er s\u00e6rlig behov flere mindre leiligheter, spesielt i Brumunddal og Moelv. Behovet for boliger ses i sammenheng med strategien om vekst og utvikling. Kommunen m\u00e5 vurdere nye l\u00f8sninger for \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 boligbyggingen og sikre et st\u00f8rre mangfold av boliger. Husbanken har gode \u00f8konomiske ordninger for b\u00e5de kommunen og private utbyggere.\n\n11 HVOR HAR VI HENTET ERFARING FRA? Hamar\u00f8y kommune i Nordland. - Studiebes\u00f8k og konferanse i oktober Oslo kommune og Husbanken region \u00f8st. - M\u00f8te i desember 2014 om tilskudd til utleieboliger. - M\u00f8te i februar 2015 om grunnl\u00e5n og tilvisningsavtaler. Oslo kommune og Selvaag AS. - Konferanse i mars 2015 om utleieboliger med tilvisningsavtaler. Erfaringskonferanse i egen regi i samarbeid Husbanken i november 2016 med 70 deltakere.\n\n12 HVA ER EN TILVISNINGSAVTALE? Forholdsvis nytt boligsosialt virkemiddel. Gir kommunen rett til \u00e5 henvise boligs\u00f8kere til utleier, mens den enkelte leiekontrakt inng\u00e5s mellom utleier og beboer / boligs\u00f8ker. Kommunen er ikke en formell part i det konkrete leieforholdet mellom eier og tilvist boligs\u00f8ker, men er en seri\u00f8s og profesjonell samarbeidspartner. I et boligprosjekt med tilvisningsavtale er det vanlig at tilvisningsboligene utgj\u00f8r 40 % av utleieboligene.\n\n13 HVA ER EN TILVISNINGSAVTALE? Husbanken \u00e5pner for at det kan gis grunnl\u00e5n til private akt\u00f8rer som inng\u00e5r tilvisningsavtale med kommunen. Grunnl\u00e5net kan dekke 85 % av prosjektet og kan ha en nebetalingstid p\u00e5 50 \u00e5r (ordin\u00e6rt: 80 % og 30 \u00e5r). Hvis grunnl\u00e5n gis knyttet til en tilvisningsavtale, skal det tinglyses en avtale om tilvisningsrett i 20 \u00e5r. Ved tilvisningsavtale er det fritak for de tradisjonelle merkravene for \u00e5 f\u00e5 grunnl\u00e5n.\n\n14 NASJONALE F\u00d8RINGER Utleiemarkedet blir viktigere i \u00e5rene fremover for unge, arbeidsinnvandrere og eldre. Mange barnefamilier flytter sv\u00e6rt ofte. Mange kommuner trenger flere utleieboliger. Regjeringen vil vurdere hvordan Husbankens grunnl\u00e5n kan fremme gode og langsiktige utleieprosjekter. Det er \u00f8nskelig med mer offentlig privat samarbeid p\u00e5 det boligsosiale omr\u00e5det.\n\n15 KOMMUNALE F\u00d8RINGER FRA VEDTATT BUDSJETT FRA 2015 \u00abI boligsosialt utviklingsprogram er det et m\u00e5l \u00e5 fremskaffe flere utleieboliger til vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet, b\u00e5de i egen og i privat regi. Netto investeringsramme til boliger for flyktninger og vanskeligstilte utgj\u00f8r 11 mill. kroner i 2015 og 11 mill. kroner i 2016\u00bb. Investeringsrammen i budsjettet for 2016 ble ikke 11, men 30 millioner (20 millioner i 2017).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9cbd7c2d-bbf5-4d85-841c-2a8a0b331632"}
{"url": "http://www.publicom.no/foredragsholder/beate-nossum/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00489.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:29:05Z", "text": "Beate Nossum\n\n### Virkeligheten er det lite \u00e5 gj\u00f8re med,men hvordan omgivelsene oppfatter virkeligheten kan p\u00e5virkes\n\nJournalistisk bakgrunn, politisk innsikt og ti \u00e5r som strategisk r\u00e5dgiver p\u00e5 nasjonalt toppniv\u00e5 har gjort Beate Nossum til en av v\u00e5re mest interessante **spindoktorer.**\n\nEn spindoktors jobb handler blant annet om \u00e5 analysere hvilke oppfatninger som er relevante og hva som skal til for \u00e5 endre dem. Med utgangspunkt i din situasjon tar spindoktor\\`n\u00a0 temperaturen p\u00e5 omgivelsene. Hvor alvorlig diagnosen er kommer an p\u00e5 gapet mellom eksisterende og \u00f8nsket oppfatning.\n\nBeate har utviklet nasjonale holdningskampanjer, arbeidet med medie- og kriseh\u00e5ndtering, lobbystrategier, merkevarebygging og topplederposisjonering. Bakgrunn fra milj\u00f8bevegelsen samt en galopperende klimaangst, har gjort henne til en av Norges mest anerkjente r\u00e5dgivere innen klima og kommunikasjon.\n\n**Med utgangspunkt i strategisk tenkning, omd\u00f8mmeanalyser og posisjonering har spindoktoren flere foredrag:**\n\n#### \"En kur for alt\"\nOmd\u00f8mmebygging og posisjonering.\n#### \"Det finnes ikke piller mot m\u00f8kkete vann\"\nKlima, kommunikasjon, samfunnsansvar og nudging\n#### \"Blond gass\"\n\nKj\u00f8nnsdimensjonen i kommunikasjonsarbeid  \n(Proaktive og reaktive strategier, stil og signaler, forklare eller forsvare, \u00f8nsket etterlatt inntrykk)\n\n#### \"Utsolgt og utskjelt\"\n\nOm maktforholdet mellom pressen og kommunikasjonsbransjen\n\nForedragene til Beate Nossum kan tilpasses store og sm\u00e5 forsamlinger. De er ideelle for ledergrupper som skal i gang med spennende prosesser, eller selskap og organisasjoner som skal samles rundt offensive strategier. Med utgangspunkt i allment kjente saker og egne erfaringer fra ti \u00e5r som journalist og ti \u00e5r som profilert r\u00e5dgiver, er Beate Nossums foredrag l\u00e6rerike og innsiktsfullt. Fra tid til annen ogs\u00e5 inspirerende\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "063ebae1-8c92-4516-98da-8fadb6ce4737"}
{"url": "http://www.wenchehoem.no/er-du-redd-folelsene-dine/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00082.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:18:23Z", "text": "# Er du redd f\u00f8lelsene dine ?\n\n\n\n13\\. januar 2018 by Wenche Leave a Comment\n\n\u00a0\nJeg har brukt mye energi p\u00e5 \u00e5 dekke over mine f\u00f8lelser i tillegg til andre utfordringer som gjorde at jeg endte ut i total utmattelse. Undertrykkingen startet tidlig og f\u00f8rte til angst, panikkanfall depresjoner, epilepsi\u00a0 og andre helseutfordringer.\n\n\u00c5 flykte eller undertrykke ubehagelige f\u00f8lelser kan v\u00e6re alt fra \u00e5 jobbe mye, pusse opp, flytte rundt p\u00e5 m\u00f8bler , shoppe, reise, ruse seg, spille\u00a0 eller rett og slett flykte inn i b\u00f8ker. S\u00e5 lenge vi gj\u00f8r noe for \u00e5 komme oss unna oss selv er det en slags flukt. \n\nVi orker ikke kjenne p\u00e5 det som er ubehagelig\u00a0 og finner stadig p\u00e5 noe som distraherer oss.\u00a0 \u00c5 lese b\u00f8ker er positivt i seg selv men er det slik at du lever livet ditt gjennom b\u00f8kene eller\u00a0 arbeidet ditt\u00a0 og du n\u00e6rmest f\u00e5r abstinenser\u00a0 n\u00e5r du blir hindret, er det signaler du b\u00f8r v\u00e6re observante p\u00e5.\n\nJeg s\u00f8rget alltid for \u00e5 v\u00e6re opptatt med noe helt til jeg stupte i seng om kvelden. N\u00e5r jeg ikke var p\u00e5 jobb hadde jeg prosjekter som opptok meg. Hvis jeg \u00abm\u00e5tte \u00bb sette meg ned s\u00f8rget jeg for \u00e5 ha strikket\u00f8y liggende.\n\n***\u00abHadde jeg visst bedre hadde jeg selvf\u00f8lgelig gjort bedre\u00bb. WJH***\n\nDet er mye vi gj\u00f8r for \u00e5 undertrykke f\u00f8lelsene v\u00e5re.\u00a0P\u00e5 denne m\u00e5ten kan vi lure oss selv til \u00e5 tro at alt er som det skal v\u00e6re. \u00c5 isolere oss bort fra spesielle personer eller fra mennesker kan ogs\u00e5 v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 ikke kjenne p\u00e5 det som trigger fram\u00a0 noe.\u00a0\n\nMat\u00a0er en utbredt og kjent m\u00e5te \u00e5 undertrykke f\u00f8lelser p\u00e5.\u00a0 \u00a0Mat er\u00a0 knyttet til f\u00f8lelsene v\u00e5re,\u00a0 har en forsterkende makt over oss, gir oss\u00a0 glede og fjerner sult.\u00a0 \u00c5 overspise s\u00f8t eller fetende mat gj\u00f8r at vi tror engstelsen reduseres eller forsvinner.\n\nDet er ikke ukjent for noen at maten f\u00e5r mere plass n\u00e5r vi for eksempel slutter \u00e5 r\u00f8yke.\u00a0 Vi kan bruke unnskyldninger som\u00bb det er sunt med n\u00f8tter\u00bb eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re men det er ikke det som er poenget.\u00a0 Poenget er at du dekker over noe du ikke vil kjenne p\u00e5\u2026\n\nKanskje har du hatt det tungt\u00a0 i mange \u00e5r og du vet\u00a0 ikke helt hvordan du skal h\u00e5ndtere de nye gode f\u00f8lelsene.\u00a0 Veien blir kort til kj\u00f8leskapet for \u00e5 putte noe i munnen n\u00e5r de popper opp. For gode f\u00f8lelser kan ogs\u00e5 undertrykkes..\u00a0\n\nOverspisingen vil ikke l\u00f8se problemene, det kan heller f\u00f8re til flere problemer og i verste fall spiseforstyrrelser.\u00a0\n\nDette gjelder ikke deg, tenker du \u2026\u2026. \ud83d\ude42 Det tenkte jeg ogs\u00e5 for spiseproblemer forbandt jeg med de som\u00a0 var veldig tynne og kastet opp men s\u00e5nn er det ikke.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a823256-85cb-4a73-9258-bb931516729d"}
{"url": "https://www.lampemagasinet.no/produktkategori/lamper/utelamper/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00441.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:07:26Z", "text": "\n\n# Utelamper\n\nBlant utelampene v\u00e5re kan du velge mellom stolper, vegglamper, taklamper eller stibelysning- alt etter ditt behov. L\u00f8sningene er utallige n\u00e5r du skal belyse utend\u00f8rs, men n\u00f8kkelen er \u00e5 tenke symmetri og helhet for \u00e5 fremheve b\u00e5de fasade og utearealer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0717151d-b5ba-451d-8d69-de15ec7780b0"}
{"url": "http://www.lykkeimitthjerterom.com/2012/02/uke-26.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00633.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:02:38Z", "text": "\n\n## tirsdag 21. februar 2012\n\n### svangerskap | Uke 26\n\n\n\n*.. er her* \n\nB\u00e5de jeg & babyen i magen vokser,skulle nesten tro\n\nat den lille i magen blir fotballspiller s\u00e5 hardt som det noen gang kjennes.\n\nFormen er bedre,kvalm enda men spyr lite. Deilig\\!\n\nEtter bursdagen i helgen & d\u00f8dsfallet som kom over kjenner man at kreftene tas,\n\ns\u00e5 idag sitter jeg med f\u00f8ttene p\u00e5 h\u00f8yt & koser meg.\n\nI morgen blir det litt mer bursdagsfeiring,koselig.\n\n  \n\n**Tusen takk for omtanken fra dere,det varmer.** \n\n  \n\nHa en fin dag\n\n  \n\n**Klem** \n\n \u10e6  \n\nChristina Mari  kl. \n\n16:26        \n\n Etiketter svangerskap \n\n \n#### 10 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Susanne21. februar 2012 kl. 15:53\n    \n    S\u00e5 fint Babyhus:-)\\<3  \n    Har 3 uker igjen selv, \u00e5 begynne \u00e5 bli emelig lei :P  \n    Lykke til i siste innspurt\\!:-)\n    \n2.  \n    \n    Renate :)21. februar 2012 kl. 16:12\n    \n    G\u00f8y \u00e5 se noen i samme uke som meg:) Masse liv ja, kan noen ganger kjennes ut som den kommer ut av magen s\u00e5 hardt som den sparker:)  \n    Lykke til videre i svangerskapet, bra at du ikke er like d\u00e5rlig lenger\\!  \n    Hilsen ei med prins i magen\\<3\n    \n3.  \n    \n    Trine21. februar 2012 kl. 20:03\n    \n    f\u00f8rr n\u00e5n flotte bilda.. trur \u00e6 m\u00e5 f\u00e5 fingern ut \u00e5 l\u00e6re m\u00e6 med selvutl\u00f8sern p\u00e5 kameraet. har litt l\u00f8st \u00e5 f\u00e5tt tatt bilda av m\u00e6 me magen lamme stores\u00f8skenan \u00e5 f\u00f8r det e for seint.. MEN det bli vel for seint f\u00f8r vi kommer dit :D hehe..  \n      \n    kl\u00e6m Trine\n    \n4.  \n    \n    Har en dr\u00f8m...21. februar 2012 kl. 21:07\n    \n    S\u00e5 FIN du er:)  \n    Nydelig gravid \u2665  \n    Sett deg med bena h\u00f8yt og pust ut:)  \n      \n    Ha en fin kveld:)\n    \n5.  \n    \n    fryd\\&forandring22. februar 2012 kl. 12:27\n    \n    Du kler jammen graviditeten\\!\\! Kjempefin mage :0)  \n    Pust ut ja, ta vare p\u00e5 deg selv oppi det hele\\!  \n    Klem\n    \n6.  \n    \n    Johanna Christoffersson22. februar 2012 kl. 18:08\n    \n    Det m\u00e5ste vara mysigt att ha en bebos magen :)\n    \n7.  \n    \n    Stines verden23. februar 2012 kl. 02:42\n    \n    Kjempeflott blogg du har. Har endelig tatt til vett og starta \u00e5 blogget igjen selv. Synes det er givende og koselig.  \n    Hvordan g\u00e5r det med dere? Her er alt bare bra. Cassie hopper rundt og er i kjempeform, nesten som en valp. :)  \n    Klem fra Harstad\n    \n8.  \n    \n    Marianne5. april 2012 kl. 20:48\n    \n    Takk for hyggelig hilsen :) God p\u00e5ske tilbake og lykke til med graviditeten\\!  \n    Hilsen MArianne\n    \n9.  \n    \n    hobbyvimsa14. april 2012 kl. 14:28\n    \n    Hei h\u00f8pp\\!  \n      \n    Takk for koselige ord fra deg inne hos meg:)  \n      \n    Herlige mage bilder:)  \n      \n    Nyt helgen\\!  \n      \n    Klem Linda:)\n    \n10. \n    \n    Inger Lise \u2740 TiddyMin21. april 2012 kl. 13:08\n    \n    Heihei\\! S\u00e5 herlig mage. Babymager er virkelig noe av det vakreste :)  \n      \n    Takk for kommentaren p\u00e5 bloggen min. Kyllingkraft er kjempe enkelt s\u00e5 morsomt om dere ogs\u00e5 pr\u00f8ver det. :)  \n      \n    Ha en fin helg :)\n    \nDu gj\u00f8r dagen min ekstra god ved \u00e5 legge igjen et spor eller to \\<3  \nJeg var s\u00e5 plaget med spam fra anonyme,s\u00e5 jeg m\u00e5tte ta vekk at anonyme kunne kommentere.  \nVist du er anonym og lurer p\u00e5 noe,send meg en mail : firstname.lastname@example.org\n\n## Om meg\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7529cc55-381f-452c-b6b6-2603bc7815dd"}
{"url": "https://www.iphonehuset.no/hodetelefoner-g1562.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00392.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:32:19Z", "text": "\n\n# Hodetelefoner til barn for iPhone 7 Plus og iPhone 8 Plus\n\nBruk volumbegrensende hodetelefoner til iPhone 7 Plus og iPhone 8 Plus for \u00e5 beskytte ditt barns h\u00f8rsel. Hodetelefonene til barn har en volumsperre slik at de ikke kan skade de sm\u00e5 \u00f8rene.  \n  \nDisse hodetelefonene har 3,5 mm-port, og derfor m\u00e5 du bruke en lightning til 3,5 mm adapter for \u00e5 kunne bruke hodetelefonene med iPhone 7 Plus eller iPhone 8 plus\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0dbc5446-4248-4a40-af23-dec8bc3da760"}
{"url": "https://ordentlig.wordpress.com/2007/05/06/da-jeg-fl%C3%B8rtet-med-tor-milde/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-17/segments/1524125947822.98/warc/CC-MAIN-20180425135246-20180425155246-00156.warc.gz", "warc_date": "2018-04-25T14:05:46Z", "text": "## Da jeg fl\u00f8rtet med Tor\u00a0Milde\n\nI forbindelse med dette (det b\u00f8r helt klart v\u00e6re en parantes her, der jeg skriver ett eller annet, men jeg aner virkelig ikke hva det skulle v\u00e6re), kom jeg p\u00e5 dette:\n\n\u00a0\n\nIgjen.\u00a0 Jeg mangler litt ordene.\n\n1.  \n    \n     \\#1 by Iversen on 6 mai 2007 - 4:32 pm \n    \n    H\u00e6h\u00e6h:D Han var ikke lite ekkel, gett.\n    \n2.  \n    \n     \\#2 by Undre on 6 mai 2007 - 5:46 pm \n    \n    \u00c5, du store. Da jeg leste overskrifta i Bloglines s\u00e5 jeg for meg noe mye verre.\n    \n    \\*lettet\\*\n    \n    \\*pr\u00f8ve \u00e5 roe ned pulsen\\*\n    \n3.  \n    \n     \\#3 by Sonja DaA on 6 mai 2007 - 6:53 pm \n    \n    Iversen: \u00abKredl\u00e5\u00bb. Jeg tror kanskje det er ordet jeg leter etter.\n    \n    Undre: Oppmerksomhetsbehovet jeg har for tiden har materialisert seg i noen s\u00e6rs tabloide (ikke sikker p\u00e5 om jeg bruker ordet rett her), overskrifter. Og jeg tror det funker litt. Beklager evt. fysisk eller psykisk p\u00e5kjenning jeg har p\u00e5f\u00f8rt deg.\n    \n4.  \n    \n     \\#4 by tina on 6 mai 2007 - 9:09 pm \n    \n    \u00e5 j\u00f8jeseg\\!  \n    hvor gammel var du da a?\n    \n5.  \n    \n     \\#5 by Sonja DaA on 6 mai 2007 - 9:18 pm \n    \n    Jeg var 14. (Tor var 38(\\!))\n    \n6.  \n    \n     \\#6 by Undre on 6 mai 2007 - 9:23 pm \n    \n    Sonja: Det er best du ikke skremmer meg slik en gang til, alts\u00e5\\!\n    \n    \ud83d\ude09\n    \n7.  \n    \n     \\#7 by Strekker on 6 mai 2007 - 10:29 pm \n    \n    Ehehe\u2026 Lekker avslutningshilsen, gitt\\!\n    \n    Saksopplysning: Jeg har FRIDD til Tor Milde. Jeg var ogs\u00e5 14 \u00e5r, Gwen Stefani var det t\u00f8ffeste mennesket som fantes, og jeg hadde sett No Doubt p\u00e5 Sentrum Scene \u00e5ret f\u00f8r. Telefonen ringte. Det var Tor Milde som skulle fortelle meg at jeg hadde vunnet en konkurranse i topp \u2013 jeg skulle f\u00e5 billetter til No Doubts konsert i Oslo Spektrum, OG f\u00e5 treffe gruppa backstage etterp\u00e5.\n    \n    Er det RART man frir, sier bare jeg.\n    \n8.  \n    \n     \\#8 by C on 7 mai 2007 - 1:37 pm \n    \n    Haha\\!  \n    Utrolig bra\\!  \n    (men jeg kunne tenkt meg \u00e5 lese svarene fra Tor..)\n    \n9.  \n    \n     \\#9 by Sonja DaA on 7 mai 2007 - 2:08 pm \n    \n    Undre: Jeg skal v\u00e6re forsiktigere i framtiden\n    \n    Strekker: P\u00e5 en m\u00e5te skj\u00f8nner jeg deg\u2026 og p\u00e5 en m\u00e5te ikke.\n    \n    C: hvis du klikker p\u00e5 bildet, s\u00e5 kommer det opp p\u00e5 en egen side, og hvis du klikker p\u00e5 bildet en gang til, p\u00e5 den nye siden, s\u00e5 skal det g\u00e5 an \u00e5 lese svarene hans ogs\u00e5.\n    \n10. \n    \n     \\#10 by Undre on 7 mai 2007 - 5:02 pm \n    \n    H\u00e5h\u00e5\\! Det var et svar fra Tor der ogs\u00e5, ja.\n    \n    \\*dette vil ingen ende ta\\*\n    \n    *\u00abJeg er ikke s\u00e5 stiv i italiensk, men jeg er stiv i mye annet.\u00bb*\n    \n    OMG\\!\n    \n    Det er vel strengt tatt ikke du, men Tor Milde som b\u00f8r v\u00e6re forsiktigere i framtida, Sonja DaA. \ud83d\ude09\n    \n11. \n    \n     \\#11 by Sonja DaA on 7 mai 2007 - 7:21 pm \n    \n    Undre: Du har rett. For en rar jobb det der m\u00e5 ha v\u00e6rt \u00e5 ha.\n    \n    Strekker: Vi tar oss jo fint inn helt til slutt (det skal selvf\u00f8lgelig st\u00e5 \u00abbaci\u00bb, det var Topp som ikke klarte \u00e5 tyde den ekstremt italienske h\u00e5ndskriften til Renate)\n    \n    |  | Kristin Storrusten p\u00e5 Ikke akkurat miserabel |\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9260649d-ca25-4356-9f3c-11cfb00896ae"}