File size: 25,358 Bytes
6fa4bc9 |
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 |
{
"paper_id": "W83-0107",
"header": {
"generated_with": "S2ORC 1.0.0",
"date_generated": "2023-01-19T06:07:56.573398Z"
},
"title": "Parsing basert p\u00e5 LFG: Et MIT/Xerox-system applisert p\u00e5 norsk",
"authors": [
{
"first": "Helge",
"middle": [],
"last": "Dyvik",
"suffix": "",
"affiliation": {
"laboratory": "",
"institution": "Institutt fo r fonetikk og lingvistikk Universitetet i",
"location": {
"postCode": "Sydnesplass 9 5000",
"settlement": "Bergen, Bergen"
}
},
"email": ""
},
{
"first": "Knut",
"middle": [],
"last": "Hofland",
"suffix": "",
"affiliation": {
"laboratory": "",
"institution": "Knut Hofland NA VFs EDB-senter fo r humanistisk forskning Postboks",
"location": {
"addrLine": "53",
"postCode": "5014",
"settlement": "Bergen-Universitet"
}
},
"email": ""
}
],
"year": "",
"venue": null,
"identifiers": {},
"abstract": "Parsing basert p\u00e5 L F G : Et MlT/Xerox-system applisert p\u00e5 norsk Det vi har \u00e5 legge frem her idag, er ikke egne forskningsresultater, men snarere en rapport om et parsing-prosjekt for norsk som vi er i ferd med \u00e5 sette i gang i Bergen, og en presentasjon av hovedtrekkene i det spr\u00e5kanalysesystemet prosjektet anvender. \u00abVi\u00bb i denne sammenheng er NAVFs EDB-senter for humanistisk forskning ved Knut Hofland, og Institutt for fonetikk og lingvistikk ved Helge Dyvik. Vi regner ogs\u00e5 med \u00e5 kunne knytte flere personer til dette prosjektet i tiden som kommer. Grunnlaget for parsing-prosjektet er det utviklingsarbeid som ble utf\u00f8rt ved NAVFs EDB-senter av Per-Kristian Halvorsen, som hadde et forskerstipendium der frem til august 1983. Halvorsen implemen terte et universelt spr\u00e5kanalysesystem som er utviklet i samarbeid mellom forskere ved MIT og Xerox Pare i California-bl.a. Halvorsen selv-og begynte arbeidet med \u00e5 bygge opp en norsk parser innenfor rammen av dette systemet. Halvorsen er nettopp begynt i en ny stilling hos Xerox i California, og kunne derfor ikke selv vaere til stede her for \u00e5 presentere sitt arbeid. Det norsk-fragmentet som hittil er bygget opp, er meget begrenset. Det omfatter enkle aktive deklarative setninger som kan inneholde infinitivkomplementer kontrollert av subjekt eller objekt (f.eks. \u00abPer lovet Kari \u00e5 komme\u00bb), og et rudimentaert leksikon. I det videre arbeidet vil vi i f\u00f8rste omgang konsentrere oss om verbalsystemet, naermere bestemt systemet av perifrastiske konstruksjoner og de modale og aspektuelle kategoriene de uttrykker, om utvidelse av leksikon, og dernest om langdistanseavhengigheter av den typen vi finner i /iv-sp\u00f8rsm\u00e5l, relativsetninger og topikaliserte konstruksjoner. Siktem\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke parserens dekningsgrad til \u00e5 omfatte sentrale konstruksjonstyper og et st\u00f8rre ordforr\u00e5d, og etter hvert \u00e5 aktivisere noen av fakultetets spr\u00e5kmilj\u00f8er i dette arbeidet. Analysesystemet burde ligge godt til rette for dette, som vi skal se. Vi h\u00e5per ogs\u00e5 \u00e5 kunne knytte arbeidet sammen med noe av den mer anvendelses-orienterte forskningen som skjer ved andre institutter ved Universitetet i Bergen. Det spr\u00e5kanalysesystemet som benyttes, kan karakteriseres som \u00ablingvistvennlig\u00bb. Det er utviklet under ledelse av Joan Bresnan ved MIT og Ronald M. Kaplan ved Xerox Pare. Den interne representasjonen av grammatikken er en nettverk-struktur, og parseralgoritmen bygger p\u00e5 Kaplans \u00abGeneral Syntactic Processor\u00bb. Men systemet inneholder ogs\u00e5 en gramatikktolker som fritar brukeren fra \u00e5 formulere sin grammatiske beskrivelse som transisjons-nettverk. Grammatiske beskrivelser kan skrives direkte inn i form av regler innenfor grammatikkmodellen \u00ableksikalsk-funksjonell grammatikk\u00bb (LFG), og grammatikktolkeren oversetter s\u00e5 beskrivelsen til den mer maskin-motiverte nettverk-strukturen som parser algoritmen refererer til. LFG er en lingvistisk motivert modell med formelle egenskaper som stort sett er kjent fra moderne lingvistisk tradisjon. Dette legger forholdene til rette for at spr\u00e5kforskere uten spesiell interesse for parsingteori kan knyttes til datalingvistiske prosjekter. LFG er en transformasjonsfri grammatikk-modell. Modellen skiller dermed ikke mellom dypstruktur og overflatestruktur i konstituent-analysen. Fenomener som EQUI, eller PRO-kontroll i nyere versjoner av Chomskyansk syntaks-f.eks, identifikasjonen av subjektet i \u00abPer lovet Kari \u00e5 synge\u00bb som det underforst\u00e5tte subjekt for infinitiven-beskrives i leksikon som en opplysning om kontrollegenskapene ved det overordnede verbet. (PRO-analysen i EST opererer riktignok heller ikke med noen transforma sjon; men den antar et tomt PRO som det syntaktiske subjekt for infinitiven, noe LFG-analysen unng\u00e5r.) P\u00e5 tilsvarende m\u00e5te behandles passiv i leksikon som en redundansregel, som i praksis innebaerer at aktiv og passiv form av samme verb blir to ulike leksikalske oppslag med identisk semantisk form, men med ulike valg av nominale ledd som argumenter. Langdistanse-avhengigheter som de vi finner i //v-sp\u00f8rsm\u00e5l.",
"pdf_parse": {
"paper_id": "W83-0107",
"_pdf_hash": "",
"abstract": [
{
"text": "Parsing basert p\u00e5 L F G : Et MlT/Xerox-system applisert p\u00e5 norsk Det vi har \u00e5 legge frem her idag, er ikke egne forskningsresultater, men snarere en rapport om et parsing-prosjekt for norsk som vi er i ferd med \u00e5 sette i gang i Bergen, og en presentasjon av hovedtrekkene i det spr\u00e5kanalysesystemet prosjektet anvender. \u00abVi\u00bb i denne sammenheng er NAVFs EDB-senter for humanistisk forskning ved Knut Hofland, og Institutt for fonetikk og lingvistikk ved Helge Dyvik. Vi regner ogs\u00e5 med \u00e5 kunne knytte flere personer til dette prosjektet i tiden som kommer. Grunnlaget for parsing-prosjektet er det utviklingsarbeid som ble utf\u00f8rt ved NAVFs EDB-senter av Per-Kristian Halvorsen, som hadde et forskerstipendium der frem til august 1983. Halvorsen implemen terte et universelt spr\u00e5kanalysesystem som er utviklet i samarbeid mellom forskere ved MIT og Xerox Pare i California-bl.a. Halvorsen selv-og begynte arbeidet med \u00e5 bygge opp en norsk parser innenfor rammen av dette systemet. Halvorsen er nettopp begynt i en ny stilling hos Xerox i California, og kunne derfor ikke selv vaere til stede her for \u00e5 presentere sitt arbeid. Det norsk-fragmentet som hittil er bygget opp, er meget begrenset. Det omfatter enkle aktive deklarative setninger som kan inneholde infinitivkomplementer kontrollert av subjekt eller objekt (f.eks. \u00abPer lovet Kari \u00e5 komme\u00bb), og et rudimentaert leksikon. I det videre arbeidet vil vi i f\u00f8rste omgang konsentrere oss om verbalsystemet, naermere bestemt systemet av perifrastiske konstruksjoner og de modale og aspektuelle kategoriene de uttrykker, om utvidelse av leksikon, og dernest om langdistanseavhengigheter av den typen vi finner i /iv-sp\u00f8rsm\u00e5l, relativsetninger og topikaliserte konstruksjoner. Siktem\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke parserens dekningsgrad til \u00e5 omfatte sentrale konstruksjonstyper og et st\u00f8rre ordforr\u00e5d, og etter hvert \u00e5 aktivisere noen av fakultetets spr\u00e5kmilj\u00f8er i dette arbeidet. Analysesystemet burde ligge godt til rette for dette, som vi skal se. Vi h\u00e5per ogs\u00e5 \u00e5 kunne knytte arbeidet sammen med noe av den mer anvendelses-orienterte forskningen som skjer ved andre institutter ved Universitetet i Bergen. Det spr\u00e5kanalysesystemet som benyttes, kan karakteriseres som \u00ablingvistvennlig\u00bb. Det er utviklet under ledelse av Joan Bresnan ved MIT og Ronald M. Kaplan ved Xerox Pare. Den interne representasjonen av grammatikken er en nettverk-struktur, og parseralgoritmen bygger p\u00e5 Kaplans \u00abGeneral Syntactic Processor\u00bb. Men systemet inneholder ogs\u00e5 en gramatikktolker som fritar brukeren fra \u00e5 formulere sin grammatiske beskrivelse som transisjons-nettverk. Grammatiske beskrivelser kan skrives direkte inn i form av regler innenfor grammatikkmodellen \u00ableksikalsk-funksjonell grammatikk\u00bb (LFG), og grammatikktolkeren oversetter s\u00e5 beskrivelsen til den mer maskin-motiverte nettverk-strukturen som parser algoritmen refererer til. LFG er en lingvistisk motivert modell med formelle egenskaper som stort sett er kjent fra moderne lingvistisk tradisjon. Dette legger forholdene til rette for at spr\u00e5kforskere uten spesiell interesse for parsingteori kan knyttes til datalingvistiske prosjekter. LFG er en transformasjonsfri grammatikk-modell. Modellen skiller dermed ikke mellom dypstruktur og overflatestruktur i konstituent-analysen. Fenomener som EQUI, eller PRO-kontroll i nyere versjoner av Chomskyansk syntaks-f.eks, identifikasjonen av subjektet i \u00abPer lovet Kari \u00e5 synge\u00bb som det underforst\u00e5tte subjekt for infinitiven-beskrives i leksikon som en opplysning om kontrollegenskapene ved det overordnede verbet. (PRO-analysen i EST opererer riktignok heller ikke med noen transforma sjon; men den antar et tomt PRO som det syntaktiske subjekt for infinitiven, noe LFG-analysen unng\u00e5r.) P\u00e5 tilsvarende m\u00e5te behandles passiv i leksikon som en redundansregel, som i praksis innebaerer at aktiv og passiv form av samme verb blir to ulike leksikalske oppslag med identisk semantisk form, men med ulike valg av nominale ledd som argumenter. Langdistanse-avhengigheter som de vi finner i //v-sp\u00f8rsm\u00e5l.",
"cite_spans": [],
"ref_spans": [],
"eq_spans": [],
"section": "Abstract",
"sec_num": null
}
],
"body_text": [
{
"text": "relativsetninger osv. (f.eks. \u00abHvem p\u00e5stod Per at Kari ikke likte at han kjente?\u00bb) lar seg neppe behandle leksikalsk; de ivaretas ved hjelp av en spesiell type korresponderende variabler p\u00e5 den kontrollerende konstituenten (\u00abhvem\u00bb) og den kontrollerte tomme plassen (etter \u00abkjente\u00bb).",
"cite_spans": [],
"ref_spans": [],
"eq_spans": [],
"section": "",
"sec_num": null
},
{
"text": "Dermed kan grammatikkens kontekstfrie frasestrukturregler generere konstituentstrukturer som direkte korresponderer med den observerte streng av former. Analysesystemet tillater at grammatikken skrives direkte inn i form av slike regler. Vi f\u00e5r da konstituentstrukturer av vanlig type:",
"cite_spans": [],
"ref_spans": [],
"eq_spans": [],
"section": "",
"sec_num": null
},
{
"text": "( (3) Disse strukturene er da alle generert av kontekstfrie frasestrukturregler. Det innebaerer f.eks, at (1) og (2) ikke er relatert gjennom den syntaktiske derivasjonen, og at de syntaktiske regiene heller ikke relaterer \u00abPer\u00bb i (3) til noen tom subjektplass foran \u00ab\u00e5 synge\u00bb. For \u00e5 uttrykke disse relasjonene, og dermed f\u00e5 et brukbart utgangspunkt for en semantisk fortolkning, m\u00e5 disse enkle strukturrepresentasjonene suppleres med ytterligere uttrykksmidler. Dette er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig for \u00e5 eliminere ugrammatikalske setninger som f.eks. *\u00abPer aksepterer Kari \u00e5 synge\u00bb, en setning som frasestrukturreglene alene vil generere hvis de f\u00f8rst genererer (3). Disse ytterligere uttrykksmidlene er grammatiske funksjoner og grammatiske trekk.",
"cite_spans": [],
"ref_spans": [],
"eq_spans": [],
"section": "",
"sec_num": null
},
{
"text": "LFG behandler grammatiske funksjoner som SUBJEKT, OBJEKT osv. som primitiver, og ikke som st\u00f8rrelser som n\u00f8dvendigvis skal vaere konfigurasjonelt definerbare, slik tilfellet er innenfor EST. De funksjonelle termene SUBJEKT, OBJEKT, osv. i LFG har ikke noen selvstendig interpretasjon, men fungerer bare som et grunnlag for oversettelsen fra syntaktisk til semantisk representasjon -det vil si, de bidrar til \u00e5 knytte forbindelsen mellom syntaktiske konstituenter og semantiske argumentposkjoner. Dessuten har de en viktig funksjon i \u00e5 filtrere bort ugrammatikalske frasestrukturer, som vi skal se. Dels gjennom leksikon og den morfologiske analysen og dels gjennom frasestrukturreglene biir da de syntaktiske traefne supplert med funksjoner og trekk som f.eks, opplyser om at \u00ablingvisten\u00bb er SUBJEKT i (1) mens \u00abdatamaskiner\u00bb er OBJEKT, og videre at \u00ablingvisten\u00bb er MASKULINUM, SINGULARIS, DEFINITT. Denne informasjonen kunne vi f\u00f8ye inn i traerne: I eksempel 2 har vi ogs\u00e5 f\u00e5tt ut den semantiske struktur. Ved \u00e5 peke p\u00e5 forskjellige niv\u00e5er i frasetrukturtreet og den funksjonelle struktur vil vi f\u00e5 ut deler av den funksjonelle struktur og den semantiske struktur. Dersom vi peker p\u00e5 et ord vil vi f\u00e5 ut dette ordets innf\u00f8rsel i leksikon. Denne kan vi eventuelt rette og deretter kj\u00f8re analysen p\u00e5 ny. Tilsvarende kan vi f\u00e5 ut og rette de grammatiske regiene ved \u00e5 peke p\u00e5 regelnavnet midt p\u00e5 venstre skjermhalvdel. Dette er vist i eksempel 3 (rule window og lexicon window).",
"cite_spans": [],
"ref_spans": [],
"eq_spans": [],
"section": "",
"sec_num": null
},
{
"text": "I eksempel 4 ser vi hvorledes det g\u00e5r med en ugrammatisk setning. Vi f\u00e5r her et frasestrukturtre, men ingen konsistent f-struktur. Ved \u00e5 peke p\u00e5 merkelappen INCONSISTENT viser systemet den inkonsistente f-struktur og angir hvilken funksjonell ligning som ikke er oppfylt (f36 INF). Utsnitt av de funksjonelle ligninger vises i midterste vindu nederst p\u00e5 skjermen. Vi har ogs\u00e5 kalt opp regelen VP' og ser hvor den aktuelle ligningen st\u00e5r i grammatikken.",
"cite_spans": [],
"ref_spans": [],
"eq_spans": [],
"section": "Eksempel 3.",
"sec_num": null
},
{
"text": "Proceedings of NODALIDA 1983",
"cite_spans": [],
"ref_spans": [],
"eq_spans": [],
"section": "",
"sec_num": null
}
],
"back_matter": [],
"bib_entries": {
"BIBREF0": {
"ref_id": "b0",
"title": "Inneholder en rekke artikler om LFG, bl.a. en introduksjon til systemet av R.M. Kaplan og J. Bresnan",
"authors": [
{
"first": "J",
"middle": [],
"last": "Bresnan",
"suffix": ""
}
],
"year": 1982,
"venue": "",
"volume": "",
"issue": "",
"pages": "",
"other_ids": {},
"num": null,
"urls": [],
"raw_text": "Bresnan, J. (red.): The mental reprensentation o f grammatical relations. Cambridge, Mass.; The MIT Press (1982). (Inneholder en rekke artikler om LFG, bl.a. en introduksjon til systemet av R.M. Kaplan og J. Bresnan.)",
"links": null
},
"BIBREF1": {
"ref_id": "b1",
"title": "Semantics for Lexical-Functional Grammar",
"authors": [
{
"first": "P.-K",
"middle": [],
"last": "Halvorsen",
"suffix": ""
}
],
"year": 1983,
"venue": "Linguistic Inquiry",
"volume": "14",
"issue": "4",
"pages": "567--615",
"other_ids": {},
"num": null,
"urls": [],
"raw_text": "Halvorsen, P.-K.: Semantics for Lexical-Functional Grammar. Linguistic Inquiry 14(4).567-615 (1983).",
"links": null
}
},
"ref_entries": {
"FIGREF2": {
"num": null,
"text": "disse funksjonene og trekkene kan man bygge opp en representasjon av setningens funksjonelle struktur, der man abstraherer bort fra den syntaktiske tre-konfigurasjonen. En funksjonell struktur er et hierarkisk arrangement av attributter og verdier, der attributtene er grammatiske funksjoner som SUBJEKT osv. og trekk-dimensjoner som NUMERUS osv., og verdiene er enkle symboler som SINGULARIS, semantiske former, eller nye funksjonelle strukturer med sine egne attributter. Den funksjonelle struktur til ( ! ') kan da se slik ut: Her har f.eks, attributtet SUBJEKT en ny funksjonell struktur som verdi, nemlig dem som tilsvarer NPen \u00ablingvisten\u00bb, og den har i sin tur sine egne attributter GEN, NUM osv., med verdier. Hvert attributt har bare en verdi. Hvis den funksjonelle strukturen benevnes f,, tillater den hierarkiske strukturen oss da \u00e5 referere konsist til dens enkelte elementer: f, (SUBJ) \u00ab f,'s SUBJEKT\u00bb biir da en funksjon med verdi lik den funksjonelle strukturen til \u00ablingvisten\u00bb (f2 ), og f |'s (SUBJ)(NUM) \u00ab f,'s SUBJEKTS NUMERUS\u00bb blir en funksjon med verdien SG. Attributtet PRED har en semantisk form som verdi, og den danner grunnlag for den videre oversettelse til en semantisk representasjon. For substantiver representeres verdien bare med substantivets grunnform. For verb angis argumentstrukturen og hvilke elementer i den funksjonelle strukturen som fyller argumentplassene. I diagrammet er dette angitt ved stiplede linjer fra de strukturene som fyller argumentplassen. Dette er gjort for \u00e5 understreke at den funksjonelle strukturen som fyller SUBJEKT-attributtet og den som fyller f\u00f8rste argumentplass til 'akseptere' er en og den samme, og ikke bare to strukturer med samme form. Det samme kunne man oppn\u00e5 gjennom ko-indeksering av strukturene og argumentplassene. Som nevnt innf\u00f8res de grammatiske funksjonene og trekkene dels gjennom frasestrukturreglene og dels gjennom leksikon. I regiene skjer dette ved at de uljke konstituentene f\u00e5r funksjonelle ligninger knyttet til seg:",
"uris": null,
"type_str": "figure"
},
"FIGREF3": {
"num": null,
"text": "bl.a. f\u00f8lgende informasjon knyttet til formen \u00abaksepterer\u00bb: forst\u00e5 hva pilene innebaerer, kan vi tenke oss en slik ligning plassert i treet p\u00e5 den grenen som f\u00f8rer ned til den konstituenten ligningen tilh\u00f8rer:Pilene er metavariabler som tar som verdier indekserte variabler som blir knyttet til de enkelte knutene i treet. Piler som peker opp, f\u00e5r som verdi den variabelen som tilh\u00f8rer knuten over, og piler som peker ned, f\u00e5r som verdi den variabelen som tilh\u00f8rer knuten under. Disse variablene (f,, fj, f3 osv.) tar i sin tur som verdier de funksjonelle strukturene som tilsvarer de respektive knutene. Etter at de aktuelle knutene har f\u00e5tt hver sin variabel, kan vi dermed erstatte pilene (metavariablene) med variabler slik at resultatet blir som f\u00f8lger: )\u00bb osv. kan vi lese \u00ab f |'s SUBJEKT\u00bb osv. Disse ligningene kan s\u00e5 l\u00f8ses med en funksjonell struktur som (4) som resultat. Legg merke til at ligningen under VP identifiserer den funksjonelle struktur for VP med den for S, slik at f-strukturen f\u00e5r faerre niv\u00e5er enn treet.P\u00e5 grunn av f-strukturens formelle egenskaper, og det forhold at syntaktiske regler aldri endrer tilordningen av funksjoner, kan de bygges opp additivt, det vil si, det spiller ingen rolle i hvilken rekkef\u00f8lge ligningene l\u00f8ses. Dette er av betydning for l\u00f8sningsalgoritmen, som da blir enklere enn den ville ha vaert hvis en viss rekkef\u00f8lge hadde m\u00e5ttet bli observert.De funksjonelle strukturene inneholder da dels informasjon som er n\u00f8dvendig ved den semantiske fortolkning, og dels s\u00f8rger de for \u00e5 filtrere ut som ugrammatikalske visse strukturer som tillates av frasestrukturreglene. Som et eksempel p\u00e5 det f\u00f8rste kan vi betrakte hvordan subjektkontrollen i (3) (\u00abPer lovet Kari \u00e5 synge\u00bb) blir uttrykt. Under 'love' i leksikon finner vi blant annet disse ligningene: disse ligningene stipulerer da at verbalkomplementets subjekt er identisk med setningens subjekt, p\u00e5 samme m\u00e5te som f\u00f8rste ligning stipulerer at f\u00f8rste argument for 'love' er identisk med setningens subjekt. Resultatet av at denne ligningen er med, biir en funksjonell struktur som denne: at setningens subjekt 'Per' ogs\u00e5 er \u00e5 oppfatte som subjekt for verbalkomplementet '\u00e5 synge', og dermed ogs\u00e5 som argument til predikatet 'synge'.Den filtrerende effekt ser vi f.eks. Hvis vi tenker oss at vi sl\u00f8yfet infinitivfrasen og bare genererte \u00abPer lovet Kari.\u00bb. Da ville det ikke vaere noe til \u00e5 fylle tredje argumentplass i den semantiske formen til 'love', og f-strukturen ville vaere ufullstendig. Omvendt, hvis vi skiftet verbet lovet ut med akseptere (\u00abPer aksepterte Kari \u00e5 synge\u00bb), ville verbets semantiske form bare ha to argumentplasser, og funksjonen VCOMP ville ikke finne noen plass i setningens semantiske form. Resultatet ville alts\u00e5 vaere en usammenhengende f-struktur, og dette markerer setningen som ugrammatikalsk. Noe lignende gjelder behandlingen av utillatelige langdistanseavhengigheter, f.eks, at ett kontrollerende ledd korreleres med mer enn en tom plass: Frasestrukturreglene muliggj\u00f8r det, men den funksjonelle strukturen filtrerer ut resultatet. Fra et parsingsynspunkt har denne grammatikkmodellen interessante egenskaper. Ved at den funk sjonelle strukturen med sine ulike avhengigheter kan bygges opp p\u00e5 etterskudd, s\u00e5 \u00e5 si, p\u00e5 grunnlag av de funksjonelle ligningene, kan selve parsingen skje uavhengig av dem. Det innebaerer at algoritmen kan forholde seg til en kontekst-fri frasestrukturgrammatikk, dvs. et rekursivt transisjonsnettverk, med de fordeler det innebaerer. Resultatet er at algoritmen vil finne traer ogs\u00e5 for ugrammatikalske setninger, og 69 69 Proceedings of NODALIDA 1983ogs\u00e5 eventuelle uakseptable alternativer som regiene m\u00e5tte tillate; men disse gir da opphav til inkonsistente, ufullstendige eller usammenhengende f-strukturer, og filtreres dermed ut. En ulempe er at algoritmen da kan tenkes \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 regne ut ubrukelige analyser, men i praksis er det naturligvis mulig \u00e5 interkalere l\u00f8sning av ligninger i selve parseralgoritmen, i den grad det er \u00f8nskelig. I denne sammenheng er det en fordel at man ikke er bundet til noen bestemt rekkef\u00f8lge i l\u00f8sningen av ligningene.Systemet har ogs\u00e5 implementert en algoritme som oversetter f-strukturer til semantiske strukturer, dvs. en representasjon av setningen i h\u00f8yere ordens intensjonal predikatslogikk. Denne algoritmen er utarbeidet av Per-Kristian Halvorsen. I de semantiske strukturene uttrykkes f.eks, mulighetene for kvantormasselager. Denne kan st\u00e5 tilknyttet et st\u00f8rre nett (Ethernet). Maskinen har en stor grafisk skjerm (bitmap display 1000x1000 punkter) og en \u00abmus\u00bb som pekeinnretning til skjerm. Mye av interaksjonen mellom maskin og bruker skjer via denne. \u00abMusen\u00bb har to knapper, en for \u00e5 kalle frem en meny og en for \u00e5 utf\u00f8re en ordre som biir pekt p\u00e5. Videre har systemet en avansert vinduspakke som gj\u00f8r det mulig \u00e5 skrive og redigere data i forskjellige omr\u00e5der p\u00e5 skjermen. Eksemplene i fortsettelsen er hentet fra kj\u00f8ringer p\u00e5 en slik maskin.",
"uris": null,
"type_str": "figure"
},
"FIGREF4": {
"num": null,
"text": "inn setningen \u00f8verst til venstre og f\u00e5r ut et antall frasestrukturtraer (c-structure) og funksjonelle strukturer (f-structure). For de funksjonelle strukturer f\u00e5r vi angitt hvor mange som er konsistente, sammenhengende og fullstendige. Ved \u00e5 peke p\u00e5 merkelappen CHART f\u00e5r vi ut et vindu som viser hvoledes analysen har blitt foretatt.",
"uris": null,
"type_str": "figure"
}
}
}
} |