Datasets:

Schibsted

/

schibsted-article-summaries

like 2

gE5wB0

vg

Knutsen mener Bodø/Glimt manglet kynismen da seieren glapp: – Må være ærlige på det

(Ajax – Bodø/Glimt 2–2) To overtidsmål ødela for en ny Europa-bragd fra Bodø/Glimt. Trener Kjetil Knutsen mener iallfall ett av dem kunne vært unngått, mens Viaplay-ekspert Pål André Helland peker på svakt keeperspill. Bodø/Glimt gikk fra 2–0-ledelse til 2–2 i løpet av et hektisk overtidsdrama i 16-delsfinalen borte mot Ajax i Conference League torsdag kveld. – Vi har ballen nede ved hjørneflagget. Hold den ved hjørneflagget, eller spill den til en gul spiller, så vinner vi 2–1, sier trener Kjetil Knutsen til Viaplay. Glimt-treneren utdyper overfor VG etterpå: – Vi må jo være ærlige på det. Det å være kyniske og lære i Europa, det kan vi gjøre. Men det kommer nye spillere inn. Typ Oscar (Kapskarmo) som spilte 2. divisjon i Norge i fjor, trenger selvfølgelig mer tid på å forstå hva det vil si og hvor hardt man blir straffet i Europa. Det er ett av mange eksempler. Jeg føler likevel at vi tør å være oss selv på en tøff arena, sier Knutsen. Fra trenerbenken på Amsterdam Arena så han at innbytter Odin Bjørtuft ble utvist da Ajax fikk straffe som de senere scoret på. Noen minutter senere spilte nederlenderne seg til en corner. Ballen ble løftet inn i feltet og i et forsøk på å bokse den vekk, slo keeper Kjetil Haug ballen rett ned i bena på Steven Berghuis som elegant lobbet inn 2–2: – En svak involvering på et veldig avgjørende tidspunkt, vurderer Viaplay-ekspert Pål André Helland overfor VG. – Jeg får en liten finger på den og ikke nok til å få den langt nok vekk. Så er det en god avslutning, som er vanskelig å gjøre noe med. På en annen dag får man kanskje bokset den lenger eller han skyter i stedet for å chippe, forklarer Haug på Johan Cruijff Arena. – Jeg vil ikke si det er en keepertabbe, fastholder Glimts nye keeper. Grafikk: www.sofascore.com Dermed er det spenning før returoppgjøret på Aspmyra om én uke. Vinneren sammenlagt går til åttedelsfinalen i Conference League. – Det er litt rart at man skal være skuffet etter 2–2 mot Ajax, oppsummerer tomålsscorer Albert Grønbæk til Viaplay. – Det er en kjip måte å ende kampen på, for vi gjør en utrolig god kamp frem til straffen. Det er synd at det ender på den måten det gjør, sier Kjetil Haug. – I andre omgang kan vi presse dem enda mer, følger trener Kjetil Knutsen opp. Nordlendingene gikk offensivt ut og fikk det første målet etter et mønsterangrep etter bare et drøyt kvarter. Ballen startet hos egen keeper og inkluderte en lekker flikk av Grønbæk, som selv avsluttet det hele og sendte Glimt i føringen. – Det er et mønsterangrep. Det er egentlig bare å sette seg ned og se helt fra godeste Haug setter i gang det angrepet, for det er rett og slett propagandafotball av Bodø/Glimt, sa Viaplay-ekspert Pål André Helland i pausen om Glimts 1–0-mål: – Han viser stor x-faktor. Toppnivået hans i kampen er en av de som peker seg mest ut, spør du meg, sier Glimt-trener Knutsen til norsk presse i Amsterdam. – En prestasjon Johan Cruijff hadde vært stolt av, sier TV 2-ekspert Yaw Amankwah til VG om Grønbæk. I vinter sa Bodø/Glimt nei til et bud på 130 millioner kroner på Grønbæk. Prisen på den danske 22-åringen har økt nå, fastslår Amankwah: – Formatet og kvaliteten han viser i kveld veier nok enda mye tyngre enn det han leverte i Eliteserien i fjor. Ikke bare en bekreftelse for klubbene som allerede har vært interessert, men en prestasjon som gjør at enda flere klubber melder seg på, noe som igjen kan drive prisen til nye høyder. 200 millioner om alt klaffer, tenker jeg. Kollega Petter Bø Tosterud følger opp: – Albert Grønbæk er komisk god. Helt sykt at han er i Glimt, skriver han på X. På spørsmål om hva som er verdien til dansken nå, kommer den tidligere fotballagenten med en klar oppfordring til europeiske storklubben: – Det er nok avhengig av at de store klubbene kommer på banen for at prisen skal eksplodere. Grønbæk har prestert over lang tid, og ikke minst i kveld, attpåtil utenfor sesong, sier Bø Tosterud til VG. Hjemmesupporterne var tydelig oppskaket etter sjokket. Pipekonserten haglet da spillerne gikk i garderoben før pause. Og fem minutter før full tid hadde mange sett nok og forlot stadion. Noen rakk å snu i trappen da Ajax ble tildelt straffespark i kampens 88. minutt. Innbytter Odin Bjørtuft rev ned kraftspissen Brian Brobbey som siste mann. Det resulterte i straffespark og rødt kort. Branco van Boomen blåste straffen mål og dermed også liv i kampen. På overtid kom altså 2–2 fra ringreven Steven Berghuis.

short

many

P4KpdX

ab

Andersson till attack mot högerprofilen: ”Är anmärkningsvärt”

Vem finansierar Henrik Jönsson? undrar Magdalena Andersson i en DN-intervju. Högerdebattören menar själv att han blir misstänkliggjord av S-ledaren. ”Det är anmärkningsvärt att toppolitiker ger sig på en enskild medborgare”, skriver han på X. I en intervju med Dagens Nyheter säger Socialdemokraternas partiledare Magdalena Andersson att det pågår en kampanj mot hennes parti. Hon lyfter fram inlägg i sociala medier om ”Arga Andersson” – och riktar sedan fokus mot högerdebattören och youtubern Henrik Jönsson som ett exempel. – Vem finansierar honom?, frågar hon sig flera gånger. Under intervjun flikar även pressekreteraren Mirjam Kontio in om Jönsson: – För att sprida hatpropaganda mot oss och Magda, säger hon. ”Privatpersoner som swishar” På frågan om han sprider hatpropaganda mot Andersson säger S-ledaren: – Nej, inte mot mig. Jag tittar inte på honom. Men mot Socialdemokraterna. Min fråga är bara vem finansierar honom? Han har ju en studio och sitter och har tid att göra det här. Var kommer pengarna ifrån? På X ger Henrik Jönsson själv sin bild av intervjun: ”Magdalena Andersson ägnar alltså en stor del av en DN-intervju åt att misstänkliggöra min ”finansiering” — och pressekreteraren Mirjam Kontio anklagar mig för ”hatpropaganda”, skriver han och fortsätter: ”Det är anmärkningsvärt att toppolitiker ger sig på en enskild medborgare och privatperson — utan att ens underbygga sina anklagelser”. Jönsson säger att hans finansiering består av frivilliga donationer. ”Huvudsakligen av privatpersoner som swishar. Jag uttrycker bara mina egna åsikter, och drivs uteslutande av ett autentiskt samhällsengagemang”. ”Är ointressant” Aftonbladet har varit i kontakt med Magdalena Anderssons pressekreterare Mirjam Kontio som inte vill uttala sig om intervjun. – Nej det är ointressant. Det här skulle handla om EU och sedan fick hon frågan från reportern om Henrik Jönsson. Men intervjun handlar ganska mycket om vem som finansierar Henrik Jönsson? – De tyckte väl att det var kul. Tycker inte ni det? – Ingen aning. Nej, jag har inget mer att tillägga. DN:s reporter Lina Lund har motsatt bild av förloppet. ”Det var Magdalena Andersson som själv förde Henrik Jönsson på tal och på eget bevåg frågade sig varifrån han får sin finansiering. Därefter ställde jag uppföljande frågor”, skriver Lina Lund på X. Artikeln har uppdaterats. Gå med i vår opinionspanel Vill du vara med och svara på Demoskops undersökningar där vi tar reda på vad svenska folket tycker om exempelvis samhällsfrågor och politik? Resultat presenteras bland annat i Aftonbladet. Det är frivilligt att svara, du är anonym och kan gå ur när du vill. Klicka på länken för att anmäla dig.

short

few

kElo3A

ap

Politiets operasjonsledere mener smertegrensen for antall patruljer er nådd: «Kan ikke kalles akutt beredskap»

Dagens politiberedskap kan være en fare for liv og helse, mener sjefene på nødsentralen i Norges nest største politidistrikt. Hvem trenger hjelp? Hvor er nærmeste patrulje? Hva haster mest? Når noen ringer nødtelefonen, svarer politiets operasjonssentral. Mens du og jeg forventer at politiet kommer, er det operasjonslederen som bestemmer om og hvor patruljene skal rykke. Dette valget kan være tøft i et av landets største politidistrikter, Øst politidistrikt. Der kommer denne påstanden frem i et brev fra operasjonslederne der: «Vi er til tider færre patruljer på jobb nå enn ved 22. juli 2011». Brevet ble sendt i høst. Der tar operasjonslederne i Øst et oppgjør med antall tilgjengelige patruljer. De mener det er blitt færre over tid. Etter det Aftenposten forstår, er bekymringen minst like stor i dag. «Smertegrensen er nådd for lengst» «For et stort politidistrikt som Øst pd stiller vi oss kritisk til at en kutter ned på områder som med stor sannsynlighet vil utgjøre en fare for live og helse. Smertegrensen er nådd for lengst. Vi mener at vi ikke får utført samfunnsoppdraget vårt på en forsvarlig måte», heter det i brevet som Aftenposten har fått tilgang til. Øst politidistrikt dekker Akershus og Østfold. Her bor det nesten 800.000 innbyggere, både i flere store byer og lenger ut på landet. Politidistriktet er nest minst i fysisk størrelse. Men det er det nest største i antall innbyggere og straffesaker. Politidistriktet er delt i to: Ifølge brevet er en minimumsbemanning fire patruljer + innsatsleder i hele nord. I sør skal det være én patrulje i hver by, totalt seks patruljer. Ifølge operasjonslederne skal det bare unntaksvis være minstebemanning. I praksis gjelder det ofte, både i nord og sør. Også på dagtid, ifølge brevet. Denne bemanningen mener operasjonslederne er uforsvarlig. De sier de får beskjed om å flåtestyre. «Det er svært sjelden noe å flåtestyre og selvfølgelig flåtestyrer vi dersom det er noe å flåtestyre», lyder den oppgitte beskjeden til ledelsen. Tømmer distriktet for patruljer ved store hendelser Som eksempel trekkes en eksplosjon ved et bolighus i Drøbak sentralt på Østlandet i oktober frem. Svenske kriminelle tilknyttet Foxtrot-nettverket ble senere pågrepet. Det tok minst 31 minutter å få på plass én patrulje. Det tok 46 minutter å få på plass tre patruljer. Det karakteriseres slik av operasjonslederne: «Dette er i sentrale strøk, det var fare for tap av liv, det å fange opp gjerningsmenn på vei bort fra stedet blir vanskelig. Over 30 minutter responstid i slike hendelser kan ikke kalles akutt beredskap.» På tilsvarende oktobernatt i 2018 skal det har vært dobbelt så mange patruljer på vakt, ifølge brevet. Operasjonslederne legger til at store deler av distriktet tømmes for patruljer når store hendelser skjer. De ramser opp at de daglig eller ofte har: Disse kan kreve opp til tre patruljer på ubestemt tid. Operasjonslederne skriver at de ønsker å være lojale. Men de er redde for å stå igjen som syndebukker «når det går galt». Politimesteren svarer: Vil alltid prioritere liv og helse Cecilie Lillaas-Skari er politimester i Øst politidistrikt. Hun skriver til Aftenposten at hun forstår bekymringene. Hun sier at politidistriktet står i en krevende situasjon økonomisk. Det treffer dem på alle fronter. – Vi har, så langt det har vært mulig, forsøkt å skjerme patruljevirksomheten ved blant annet å omdisponere mannskaper fra forebyggende virksomhet, men også på dette området blir vi nødt til å ta ned aktiviteten, skriver Lillaas-Skari. Politimesteren skriver at de vurderer risikoen hele tiden. Og de jobber for å bruke ressursene best mulig. – Det er viktig for meg å understreke at vi alltid vil prioritere oppdrag hvor det er fare for innbyggernes liv og helse. Lillaas-Skari sier de kan omdisponere og flytte folk ved behov, men at det går utover responstiden. De jobber nå med å få ned risikoen slik at prioriteringene ikke går utover innbyggere i akutte, livstruende hendelser. Men det vil kreve tøffe prioriteringer, ifølge politimesteren. Hun mener imidlertid at politiet har økt sin beredskapsevne etter 22. juli 2011. Men: – Politiets beredskapsevne er helt avgjørende for vår trygghet og samfunnssikkerhet. Derfor tar vi skrivet på største alvor, og vi jobber nå aktivt med risikoreduserende tiltak. Aftenposten har stilt justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) spørsmål om saken. Mehl har bestemt at politiet i Øst skal åpne tre nye lensmannskontorer i år. Mehl har ikke besvart spørsmålene. Tillitsvalgt: Vanskelig å si hvor ansatte blir av Antall ansatte med politiutdanning i Øst politidistrikt har økt, sammenlignet med for fem år siden. Men i løpet av det siste året, er de blitt færre. Distriktet er ikke alene om det. Espen Orud er tillitsvalgt for Politiets Fellesforbund i Øst. Han sier det er varslet at de skal bli enda færre i løpet av året – og at det er politiutdannede det går utover. – Slik blir det færre som er ute og kjører og som er tilgjengelige. Vi er nok nærmere nivået før politireformen i 2015 enn noe annet.

long

few

0QPEP0

vg

Torres foran kampen i New York: – En barndomsdrøm

Natt til lørdag blir Bernard Angelo Torres (27) fra Hadeland noe så sjeldent som en norsk bokser som går kamp i Madison Square Garden i New York. – Det er en barndomsdrøm som går i oppfyllelse, og det at jeg går en av hovedkampene gjør det enda bedre, sier Torres til VG. Han står med 19 kamper – 18 seirer og ett tap – så langt i proffkarrieren, og jubileumsfighten går i en arena som oser boksehistorie. Det er i den litt mindre delen, The Theater, at Torres skal møte den ubeseirede amerikaneren Bruce Carrington (10 seirer, seks på knockout) i fjærvekt. I lokalene er det plass til 4–5000 tilskuere, og blir det tilnærmet fullt kommer trykket til å merkes veldig godt oppe i ringen. Stevnet vises direkte på VG+ Sport, og hovedkampen er O’Shaquie Foster mot Abraham Nova i kampen om WBC-tittelen i super fjærvekt. Ifølge Boxrec er Carrington, fra Brooklyn i New York, rangert som nummer 45 i verden. Torres ligger på plassen bak, og vinneren av kampen natt til lørdag, norsk tid, vil ta ytterligere steg på listene. Interessen for Torres internasjonalt er stigende, og nylig var det en artikkel om ham i anerkjente Ring Magazine. – Bernard møter en lokal bokser med høye forventninger fra publikum. Vi er i boksernes mekka, og kommer fra Norge. Det er stort og historisk, sier trener Kjell Sørum til VG. For idrettsinteresserte er Madison Square Garden (MSG) noe spesielt. Ishockeygiganten New York Rangers, i mange år med Mats Zuccarello på laget, har sin hjemmebane der. Også NBA-laget New York Knicks har sin hjemmebane i arenaen som i løpet av et år i gjennomsnitt står for over 300 store arrangementer. I tillegg har det vært en drøss med store konserter der, og opp igjennom historien har veldig mange av de store boksestjernene gått kamper på det som er et ikonisk sted i New York. Dette er et knippe av de enorme boksekampene i MSG: Vi må nesten 100 år tilbake for å finne perioden der det var relativt vanlig at norske boksere gikk kamper i Madison Square Garden. Det er også et viktig element at det på denne tiden ble arrangert langt flere stevner og kamper enn i moderne proffboksing. Otto von Porat ble olympisk mester i tungvekt i Paris i 1924, og etter at han ble proff i 1926 gikk han flere kamper i MSG. Det var definitivt ingen lykkearena for von Porat, som tapte fire av sine fem kamper i arenaen. Særlig den siste kampen – mot spanske Paulino Uzcudun i januar 1930 – var en dramatisk affære der nordmannen til slutt tapte på poeng. PS! I den nåværende MSG-bygningen er det kun Roar Petajamaa med norsk pass som har bokset tidligere. Han vant på knockout mot Don MacKay 15. desember 1995.

short

many

2BEGRl

vg

Sp-Arnstad gir abort­refs: – Venstre og KrF må roe seg ned

Sp-toppen sier hun er «ganske sikker» på at det kommer abortforslag fra regjeringen. – Vi må ikke gjøre dette til en sak der vi skal lage vinnere og tapere, sier Marit Arnstad (Sp) til VG. Som parlamentarisk leder er hun en av Sps mektigste. Arnstad retter pekefingeren mot to av sine kolleger på Stortinget: – De fleste har hittil tatt diskusjonen om abort på en rolig og fornuftig måte. Men det er to store unntak: Venstre og KrF, som stiller seg i hvert sitt hjørne og lager bråk. Det er forventninger til at regjeringen legger frem et forslag om ny abortlov denne våren, der grensen for selvbestemt abort utvides fra 12 til 18 uker – til tross for at Sp er imot. Mens KrF er imot ny abortgrense, frykter Venstre at Sp skal blokkere en ny lov i regjering. – Sitter i et hjørne Arnstad mener de to partiene bruker splittende retorikk: – Olaug Bollestad sitter i et hjørne, og sier at vi får et fattigere samfunn hvis vi ikke gjør som KrF vil. Ingvild Wetrhus Thorsvik står på motsatt side og sier at Sp vil holde andre partier som gissel. – De bruker ord jeg ikke synes de skal bruke om folk som har en annen oppfatning enn dem. Venstre og KrF må roe seg ned, fortsetter hun. Onsdag sa Venstre-Thorsvik til VG at hun frykter at regjeringen ikke vil foreslå en ny abortlov. – Jeg er ganske sikker på at regjeringen kommer frem til et eller flere forslag i denne saken, og at Stortinget vil få si sin mening, sier Arnstad til VG. I desember Arnstad til Vårt Land at det ikke var avklart om det kommer et lovforslag fra regjeringen. – Grunnen til at jeg sa det, var at jeg ikke visste hvordan regjeringen ville gripe det an, sier hun nå. – Uansett hvordan denne saken blir løst, og den kommer til å bli løst, vil den komme til behandling i Stortinget før eller siden. Da får partiene mulighet til å si sin mening, fortsetter Arnstad. – All mulig respekt De aller fleste tar abort før uke 12, og nesten alle som søker abort mellom uke 12 og uke 18 får ja i nemnd. Arnstad vil selv stemme for dagens grense: – Jeg kommer nok til å stemme i tråd med Sps program, sier hun og fortsetter: – Men jeg har all mulig respekt for de i mitt parti som vil stemme for 18 uker. De står fritt til å stemme etter sin overbevisning. Arnstad understreker at utfallet av en abortavstemning i Stortinget ikke er gitt, siden representantene i flere partigrupper står fritt til å stemme slik de selv vil. VG har tidligere skrevet om Frp-representantene som vil stemme for ny lov. – Folk har ulike grunner, og jeg har stor respekt for de som stemmer annerledes enn meg. Jeg har ikke noe behov for å si at de svikter noe, tar noen til gissel eller skaper et fattigere samfunn. Det er unødvendig, sier Arnstad. – Komme tilbake Onsdag forsøkte helseminister Ingvild Kjerkol å berolige Venstre: – Thorsvik trenger ikke være bekymret, skrev hun i en SMS til VG. Men hun svarte ikke klart på om regjeringen vil komme med et forslag: – Hurdalsplattformen har avklart hvordan denne saken skal håndteres mellom partiene i regjering og som jeg svarte henne vil jeg komme tilbake med forslag til prosess, skrev Kjerkol.

short

few

zEvGv1

ap

Misliker anklager om «trumpifisering»: – Lavmål fra utenriksministeren

Bjørnar Moxnes (Rødt) blir beskyld for å «trumpifisere» debatten om Gaza-krigen. Han føler seg brunbeiset av utenriksminister Espen Barth Eide (Ap). Espen Barth Eide beskylder deler av venstresiden for å «trumpifisere» debatten om Gaza-krigen. – Jeg mener deler av venstresiden bevisst forsøker å skape et inntrykk av at regjeringen ikke gjør noen ting for palestinerne. Det er veldig feil. Og jeg mener det er farlig, sa Eide til Aftenposten tirsdag. Han sier dette treffer en opinion som naturlig nok er svært opprørt over lidelsene på Gaza og skaper et galt inntrykk. Samtidig uttrykker han overraskelse over at det kommer fra venstresiden, ikke ytre høyre. – Lavmål fra utenriksministeren Nå får han svar på tiltale fra Rødt: Bjørnar Moxnes mener Eide åpenbart har en dårlig sak. – Det er et høyst forståelig lavmål fra utenriksministeren, for han har en svært dårlig sak, rent saklig sett, sier Moxnes til Aftenposten. Moxnes knytter uttalelsene til det han kaller «massiv støtte» til straffereaksjoner mot Israel fra velgerne. Det gjelder ikke minst Arbeiderpartiets velgere. – Så for å spore av debatten om straffetiltakene, vil han ha en debatt om debatten, Det er et nytt lavmål, ikke minst denne brunbeisingen av venstresiden og palestinabevegelsen. Ville ha boikott av Israel Rødt, SV og MDG – og delvis Venstre – fremmet forrige uke 40 ulike forslag om boikott av Israel. Alle forslagene ble stemt ned av Ap, Sp, Høyre, Frp og KrF. Bakteppet er Israels krigføring på Gazastripen etter Hamas-angrepene 7. oktober. Over 28.000 palestinere er drept, ifølge palestinske helsemyndigheter. Eide mener Norge gjør mye, selv om regjeringen ikke støtter sanksjoner. Han viser til at Norge var blant de aller første som krevde våpenhvile, og at Norge øker støtten til palestinerne, mens andre land kutter. Han peker også på at Norge er tungt involvert i det arabiske initiativet for en helhetlig fredsplan. Ifølge Moxnes er dette vel og bra. Han mener utenriksministeren sauser sammen to forskjellige utsagn. – Det Rødt har sagt er at så lenge Norge ikke innfører noen sanksjoner, så møter Israel ingen håndfaste reaksjoner. Da kan de ture frem, som de gjør. Dét blander Barth Eide sammen med at vi skal mene at regjeringen ikke gjør noe, men det er ikke det vi sier. – Dobbeltmoral som dreper Da sanksjonene ble debattert i Stortinget, sa Moxnes følgende fra talerstolen. «At Norge og våre allierte ikke har innført et eneste tiltak av den typen som vi rettmessig bruker mot Russland, er dobbeltmoral som ikke bare provoserer, men som dreper.» – Kobler du ikke her drapene på Gaza med at den norske regjeringen ikke innfører sanksjoner? – Det er et faktum at Vestens politikk, at nedslakting av 12.000 barn ikke møtes med straffereaksjoner, har konsekvenser. Det er jo klart at Israel fortsetter med det, så lenge de ikke får konsekvenser. Den vestlige verden forsyner jo til og med overgriperen med massive mengder våpen, sier Moxnes. Han mener Norge ikke er en nøytral part, og peker blant annet på at oljefondet har investert mange milliarder i Israelsk selskaper. – Men sier du at den norske regjeringen er delaktig i det som skjer på Gaza? – Ansvaret for å begå et folkemord og krigsforbrytelse ligger jo på den som utfører folkemord og krigsforbrytelsene, understreker Moxnes. Samtidig viser han til ansvaret Norge har, som et land som har underskrevet Folkemordkonvensjonen. – Hvis det begås et folkemord, og du understøtter regimet som begår det folkemordet, kan du være medskyldig. Hvordan Norge etterlever Den internasjonale domstolens (ICJ) rettsordre når de åpner folkemordsak mot Israel, er et spor vi vil følge opp. – Mener du det er helt legitimt å mene at sanksjoner ikke er veien? – Selvsagt. Det triste er jo at Barth Eide prøver å delegitimere oss som krever at Norge skal gjøre mer, sier han.

long

few

on4nJ0

ap

Sykehusdirektører beskylder Helse Midt-Norge for faktafeil om Helseplattformen: – Svært alvorlig

Sykehusdirektører i Midt-Norge mener eieren deres skjønnmaler det omstridte journalsystemet overfor Statens helsetilsyn. I et oppsiktsvekkende brev angriper de Helse Midt-Norge for faktafeil. (Adresseavisen) St. Olavs hospital og Helse Møre og Romsdal mener Helse Midt-Norge kommer med faktafeil om Helseplattformen og hvordan arbeidet med å rette problemer med den omstridte løsningen går. Det kommer frem i et oppsiktsvekkende brev som de to sykehusenes direktører har sendt til det regionale helseforetaket, skriver Adresseavisen. Der reagerer de kraftig på et brev Helse Midt-Norge sendte til Statens helsetilsyn om situasjonen for Helseplattformen 2. februar. «Overordnet er svarbrevet lite presist på flere områder og etterlater et samlet inntrykk av at situasjonen er mer under kontroll enn den faktisk er», skriver sykehusdirektørene Olav Lødemel (Helse Møre og Romsdal) og Grethe Aasved (St. Olavs hospital) i brevet. Helsetilsynet ba i januar Helse Midt-Norge svare på en rekke spørsmål om hvordan arbeidet med å rette feil i Helseplattformen går. «Vi er fortsatt bekymret for om planer og tiltak er konkrete nok, og realistisk gjennomførbare, til å ivareta pasientsikkerheten ved videre innføring av løsningen allerede i april», skrev Helsetilsynet i brevet. Innføringen av Helseplattformen siden november 2022 har vært rammet av en lang rekke alvorlige feil og problemer. Sykehusdirektørene er kritiske til at eieren deres ikke involverte sykehusene før de sendte brevet til Helsetilsynet. De mener det inneholder flere uriktigheter. – Jeg ser det som svært alvorlig at sykehusene er uenige i fremstillingen fra Helse Midt-Norge til Helsetilsynet på flere punkter, skriver Aasved i en kommentar til Adresseavisen. Angripes for faktafeil «Brevet har flere faktafeil, for eksempel påstanden om at «de grunnleggende feilene som er oppdaget i løsningen og som er vurdert å ha konkret risiko for pasientsikkerheten, er rettet», står det videre i brevet. Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) svarte nylig det samme i Stortinget, basert på informasjon hun har fått fra Helse Midt-Norge. «Feil som har ligget i løsningen og som er vurdert å ha konkret risiko for pasientsikkerheten, er rettet», svarte helseministeren da. Det pågår nå et stort arbeid med å rette feil i Helseplattformen tidsnok til at systemet kan innføres på sykehusene i Møre og Romsdal i april, slik Helse Midt-Norge har besluttet mot Helse Møre og Romsdals vilje. Det er imidlertid fortsatt problemer i løsningen som anses som en risiko for pasientsikkerheten. Det forteller også sakspapirene Helse Midt-Norge selv presenterte til styret sist uke. For eksempel gjelder det innen røntgenløsningen i Helseplattformen, hvor 15 saker som Helse Midt-Norge selv betegner som av «kritisk eller stor» betydning for pasientsikkerheten egentlig skulle være rettet innen 20. januar; en frist som er dyttet igjen og igjen det siste året. 10 av disse sakene er ikke løst. I styremøtet til Helse Midt-Norge sist uke, ble det opplyst at det nå jobbes nå for å finne «avbøtende tiltak», altså grep som kan tas for å ta risikoen ned til et akseptabelt nivå for radiologiløsningen i systemet. Helse Midt-Norge mener imidlertid at dette ikke er tekniske feil, men forbedringer. – Tekniske feil De går ikke uten videre med på at de har kommet med faktafeil. – Nei, de feilene som er tekniske feil i løsningen som går på pasientsikkerheten er rettet, men det foregår optimalisering og endringer i løsningen som også vil være viktig for riktig bruk og ivaretagelse av pasientsikkerheten i fortsettelsen, forklarer administrerende direktør Stig Slørdahl i Helse Midt-Norge i en e-post til Adresseavisen. Tar kritikk Eierdirektør Ingvill Kvernmo i Helse Midt-Norge forklarer at prosjektet trekker et skille mellom tekniske feil og andre forbedringer i løsningen. Samtidig tar hun kritikk på presisjonsnivået i brevet som sykehusene nå reagerer på. – Med de spørsmålene som har oppstått kunne vi sikkert hatt et bedre presisjonsnivå. Samtidig er det slik at dette er et omfattende og komplekst prosjekt med mange problemstillinger. Når vi samler detaljert informasjon som skal summeres opp til et overordnet nivå, er det risiko for at det oppstår ulike fortolkninger av denne informasjonen, sier hun i en e-post til Adresseavisen. – Er dette et forsøk på å fremstille situasjonen for Helseplattformen som om dere har mer kontroll enn dere egentlig har? – Vår intensjon er å gi en balansert fremstilling av status i Helseplattformen med den kunnskapen vi har tilgjengelig. En feil fremstilling ville bare gjøre arbeidet vanskeligere. Vi vil derfor finne ut hva foretakene mener er feil, og gå inn i dette, skriver hun. Åpne tilsyn I brevet fra sykehusdirektørene beskyldes Helse Midt-Norge for å forskuttere effekten av tiltak som planlegges for å kompensere for problemer med løsningen. Statens helsetilsyn har fortsatt ikke lukket sine avvik etter at de i februar i fjor slo alarm om at det nye journalsystemet utgjorde en risiko for pasientsikkerheten. Samtidig advarte direktoratet for Strålevern og atomberedskap (DSA) senest i desember om at situasjonen ved St. Olav var «uholdbar». Da konkluderte en rapport fra tilsynsmyndigheten om at pasienter ved sykehuset hadde fått unødvendig røntgen – noe som kan fremkalle kreft. DSA satte det i sammenheng med problemer i det nye journalsystemet.

short

few

5B96wO

ap

Torsdag reiste USA tilbake til månen etter 50 år. Med seg har raketten kunst fra norske Frøydis Aarseth.

Maleriet skal reise 384.000 kilometer for å bli husket i en million år. Og kanskje funnet av fremtidens generasjoner. Den norske tilstedeværelsen i verdensrommet har vært større enn vanlig den siste tiden. Svensk-norske Marcus Wandt ble med sitt besøk til Den internasjonale romstasjonen (ISS) den første nordmannen til å forlate Jorden. Nå, kun få uker senere, får det store verdensrommet besøk av enda en nordmann. – Jeg hadde aldri i min villeste fantasi tenkt dette kunne skje! Det sier billedkunstner Frøydis Aarseth fra Sunnfjord. Det er riktignok ikke hun i egen person som skal reise – men det skal kunsten hennes. Maleriet «The Shelter» ble nemlig grytidlig torsdag morgen sendt opp i det ubemannede månelandingsfartøyet Odysseus på toppen av en Falcon 9 SpaceX-rakett. Om en uke skal Odysseus og Aarseths maleri etter planen lande på månen. Et maleri som sendes til månen, attpåtil et norsk et – hvordan i all verden(srommet) kom dette til å skje? Visste ikke om månepremien – Jeg må ta det helt fra starten av, ler Aarseth og tar Aftenposten med på romferden. – Jeg ble med i verdens største konkurranse for klassisk figurativ kunst, med 5400 søkere. Omtrent 100 vinnere ble utkåret, og premien var egentlig «bare» å bli stilt ut på det prestisjefulle galleriet til Sotheby’s i New York, fortsetter hun. At det skulle til månen, hadde hun ingen anelse om. – Jeg fikk plutselig vite i første finalerunde at en del av premien var at vinnerne ville også få verket sitt representert i en tidskapsel som skulle sendes til månen, sier hun. Plutselig var Aarseths maleri et av de heldige utvalgte som blir sendt til månen med Elon Musks rakett. Ikke bare «et lite skritt» for Frøydis Aarseth legger ikke skjul på at måneferden er mer enn et lite skritt for henne i karrieren hennes: – Det er jo alle kunstneres drøm å bli husket, altså å ikke bli glemt, så dette er jo veldig stort. Samtidig mener hun også det er et stort sprang for menneskeheten: – Jeg er en av de første kvinnelige kunstnerne som blir representert i verdensrommet, noe som er på tide. Totalt er det kunstverk fra over 30.000 kunstnere som sendes med Odysseus til månen. De er lastet opp på et minnekort, men viktigere er de lagret på noe som kalles Nanofiche. – Kunstverkene er fysisk risset inn med laser på en liten, rund nikkelplate for at de skal overleve det meste – en million år, forteller Aarseth. Det hele utgjør prosjektet The Lunar Codex av fysiker Samuel Peralta. På prosjektets nettside opplyser han at prosjektet i hovedsak er et sett med tidskapsler eller flaskepost til fremtidens generasjoner, men han skriver også at det er blitt omtalt som «den ultimate antologien» og «månens museum». – Peralta sier han vil vise kreativiteten og det vakre menneskeheten har skapt for fremtiden. Vi bygger ikke bare ned natur, vi lager også vakker kunst og foreviger oss selv, forteller Aarseth, som støtter Peraltas budskap. Det er ikke første gang kunst er blitt sendt ut i verdensrommet. I 1977 ble to gullplater, som blant annet inkluderte Chuck Berrys låt «Johnny B. Good», sendt opp i tidskapsler om bord de ubemannede Voyager-sondene. Mars neste Tilbake på Jorden, i Sunnfjord forteller Aarseth at motivasjonen bak maleriet er langt fra kosmisk. – Det er inspirert av krigen i Ukraina og historiene om de som måtte lage improviserte tilfluktsrom for å redde seg. Maleriet viser en kvinne som titter ut gjennom en liten åpning, fingrene stikker forsiktig ut. Det er malt med oljemaling på en slipt kobberplate. At akkurat dette maleriet ble valgt ut, er tilfeldig. – Hva blir det neste steget? – Til Mars! He-he, nei da. Det er ekstremt mange gode gallerier i USA, så målet mitt er å få stille ut kunst der. Det er ekstremt populært med figurativ kunst i USA, sier hun. Aarseth, som forteller at hun maler etter teknikker fra Odd Nerdrum, håper hun kan bidra til å løfte den figurative kunsten i Norge. Tilbake igjen – etter 50 år Da mennesket sist var fysisk til stede på månen, viste kalenderen året 1972. Nå er det ikke bare kunst som skal tilbake; Nasa har nemlig også planer om å sende ekte mennesker tilbake til vår eneste naturlige satellitt – helst i løpet av 2026. Måneferden til de 30.000 kunstverkene er en del av dette prosjektet, som har fått navnet Artemis-programmet. Amerikanerne hadde egentlig planlagt en månelanding allerede i januar. De hadde til og med kommet så langt at et fartøy var i bane rundt månen. Tekniske feil med månelandingsfartøyet førte til at operasjonen ble utsatt til nå.

short

few

on4WRB

ap

Norges Bank bruker renten til å sikre folks jobber

LO får svar fra sentralbanksjefen: Lavere rente er ikke veien til flere jobber på lang sikt. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache startet torsdag sin årstale på Økern-senteret i Oslo: Hun viste frem et kveldsbilde med ordet «TILLIT» skrevet med lys i de riktige vinduene på den høye bygningen. Hun minnet om at ordet kan leses begge veier. – Man har tillit til hverandre, sa hun i sin tale torsdag kveld. Men kan vi ha tillit til Bache, som med sine renteøkninger presser lånekundene hardt og skaper bråstopp i bygningsbransjen? – Folk kan ha tillit til at Norges Bank gjør sitt ytterste for å nå de målene myndighetene har satt for oss, sier hun til Aftenposten. Målene beskriver hun slik: Her har konflikten om rentesettingen mellom Norges Bank og LO stått. Ingen målkonflikt LO mener Bache setter renten for raskt opp og bruker økt ledighet som et virkemiddel til å få ned prisveksten. – De burde brukt mye lengre tid på å nå inflasjonsmålet, og på den måten ta større hensyn til familieøkonomi, produksjon og sysselsettingen her hjemme, sa LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad til E24 etter den siste renteøkningen i desember i fjor. Baches budskap er et helt annet. Hun sier de to målene er forenlige. – På lang sikt er det ingen motsetning mellom lav prisvekst og høy sysselsetting, sier hun. Avfeier LO Bache møter Aftenposten noen timer før hun skal på talerstolen. Hun avfeier valgmuligheten LO setter opp. – I det lange løp er det ikke mulig å bytte til seg flere arbeidsplasser mot å godta at prisene stiger raskere, sier hun. Ved å godta høy prisvekst lenge, vil Norges Bank tvert imot kunne skade det økonomiske livet. – Høy prisvekst betyr som regel også varierende prisvekst. Det blir vanskelig å planlegge for næringslivet, partene i arbeidslivet og folk flest. Usikkerheten kan føre til at langsiktige investeringer må vike for mer kortsiktige investeringer. Konflikt på kort sikt På kort sikt kan det imidlertid se annerledes ut. Ved å holde renten lav, kan det bli bedre fart i økonomien, flere jobber og lavere ledighet en stund. Bache sier Norges Bank derfor veier de to målene mot hverandre på kort sikt. – Vi må vurdere hvor lang tid vi skal bruke for å få prisveksten tilbake til målet, sier hun. LO mener Norges Bank bør bruke «mye lengre tid» ved å holde renten lavere. Bache mener de balanserer de to hensynene, selv om Norges Bank siden høsten 2021 har «hevet renten mye og raskt for å få bukt med inflasjonen». – Vi har hele tiden lagt vekt på å unngå at ledigheten skulle øke mye. Vi er fortsatt ikke i mål, men prisveksten er på vei ned, sier hun. Dette er balansen Bache peker på at Norges Banks rentekomité kunne tatt enda hardere i. – Vi kunne fått prisveksten raskere ned, men da hadde trolig ledigheten økt mer, sier hun. Balansegangen er tallfestet og kommer til uttrykk i bankens siste prognoser (se faktaboks). Om ledigheten i 2026 sier hun: – Det er om lag nivået vi hadde før pandemien. Høy rente koster Tallene viser at norsk økonomi hittil seilt gjennom de historisk raske renteøkningene uten at den registrerte ledigheten har rikket seg. Fra september 2021 til desember i fjor ble styringsrenten satt opp fra null til 4,5 prosent. Samtidig var den registrerte ledigheten uendret på svært lave 1,8 prosent både i 2022 og i fjor. For i år spår Norges Bank at styringsrenten holder seg omtrent uendret og at ledigheten stiger litt til 2,1 prosent. Det tilsvarer rundt 10.000 flere ledige. – Går det som vi nå tror, vil prisveksten komme tilbake til målet uten at vi må gå veien om en kraftig økning i arbeidsledigheten, sier Bache. Med andre ord: Prismålet blir nådd i rimelig tid og med god sysselsetting underveis. Men kampen mot den høye prisveksten har ikke vært kostnadsfri. – Vi ser jo at dette koster i deler av næringslivet. Vi ser en klar nedgang i byggenæringen, og det er lavere aktivitet i varehandelen, sier hun. Samtidig har lånekundene fått det strammere. Men vi er langt unna økonomisk dommedag. – De aller fleste husholdningen har økonomi til håndtere den økte renten, sier hun.

short

many

xga0xj

vg

Ny skadesmell skaper trøbbel for Bodø/Glimt: – Ekstremt spesiell situasjon

Bodø/Glimt ankommer Nederland med en åpenbar mangel. Men Glimt-kjennere mener at Kjetil Knutsen (55) kan ha knekt koden i grevens tid. – Det har dukket opp et stort spørsmålstegn, slår Avisa Nordland-journalisten Freddy Toresen fast overfor VG. I forrige uke hinket nemlig skadeplagede Runar Espejord av banen med skade i 4–0-seieren over Malmö. Fra før har Bodø/Glimt valgt å utelate spisskjøpet Kasper Høgh fra Europa-troppen, til tross for at kraftspissen er Faris Moumbagna er solgt Marseille. Dansken ble vurdert som ikke spilleklar til kampene mot nederlenderne. Dermed er spørsmålet: Hvem skal spille spiss? Det var en hemmelighetsfull Kjetil Knutsen som entret scenen på pressekonferansen dagen før stormøtet: – Vi har en plan og det kommer vi ikke til å si så mye om i dag. Spillerne har ikke fått laget ennå, sier Knutsen med et lurt smil. Løsningen sitter kanskje på podiet ved siden av ham. «Pass deg nå», sier Knutsen til sidemannen Håkon Evjen da TV 2 prøver å lokke ut litt info fra mannen som ble kjøpt fra Brøndby i januar. – Jeg kom hit for å spille indreløper og det er min tanke. Om jeg skulle spilt venstreback, hadde det sikkert også vært jævlig spennende, sier Evjen kryptisk. Det var nemlig den hjemvendte Narvik-gutten som ble brukt på topp i generalprøven mot Malmö forrige helg. Det later til å bli løsningen for nordlendingene. – Å teste nye spillere i nye roller som spiss er en interessant måte å løse utfordringer på. Det kan gi oss nye og viktige verktøy å ha i skrinet. Det er aldri feil, sa sport manager Håvard Sakariassen til Avisa Nordland etter kampen. Freddy Toresen tror Glimt har knekt spisskoden i grevens tid. – Jeg tror Håkon, Glimt og Knutsen likte førsteinntrykket av den jokeren. Han er en duracellkanin. Han har løpskraft og løpsvilje. Presspillet hans kan bli gull verdt for Glimt, sier Toresen. Kjetil Knutsen har allerede uttalt seg kritisk til at Bodø/Glimt kun får lov til å registrere tre nye spillere mellom gruppespillet og utslagsrundene. Klubben fant plass til Jens Petter Hauge, Håkon Evjen og Jostein Gundersen. Det betydde at spissen Kasper Høgh var blant de utelatte. – Det som er veldig spesielt er at Kasper Høgh ser uforskammet bra ut. Det er bare å vente til han debuterer. Da tror jeg Glimt-fansen kommer til å bli kjent med en spiss som de liker veldig godt. Men vi har bare sett ham på trening, sier Toresen. Nå er det for sent å skaffe nye spillere til Conference League-sluttspillet. Glimt må klare seg med det de har. Uprøvde Oscar Kapskarmo (24), som ble hentet fra den lokale 2. divisjonsklubben Junkeren i sommer, er eneste friske spissalternativ. – Jeg synes ikke det er realistisk at Kapskarmo skal levere mot topp europeisk motstand, sier TV 2-ekspert Yaw Amankwah til VG. Han kaller Evjen-valget «den riktige løsningen slik situasjonen er nå». Samtidig mener han at det ikke holder med Høgh, Espejord og Kapskarmo som eneste spissalternativer når de regjernede seriemesterne skal gå løs på en ny sesong. – Jeg tenker den største lærdommen da Glimt røk på målstreken i Europa sist, så var det at de ikke hadde god nok dekning på spissplass. Da hadde de nettopp solgt Victor Boniface. Jeg har vanskelig for å tro på at de med åpne øyne vil gå inn i samme situasjon igjen. Han mener at Glimt i praksis ikke har tre spisser ettersom Espejord er skadet så ofte. Utspillet om at Glimt ikke jakter nye spisser, tror han er taktisk. – De fremstår mindre desperate og har kanskje bedre kort i en forhandling. Det er et signal til de tre spissen som er der at de har troen på de, sier Amankwah.

short

many

pQ3Vwo

ap

22. juli-terroristen tapte søksmålet mot staten. Ikke påvist varige soningsskader, mener retten

Forholdene i fengselet er gode og bryter ikke med Anders Behring Breiviks rettigheter som menneske, mener Oslo tingrett. Terroristen anker dommen. I 2012 ble Anders Behring Breivik dømt for terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya. På få timer drepte han 77 mennesker fredag 22. juli 2011. Han fikk lovens strengeste straff den gang: forvaring i 21 år. Siden da har 45-åringen sittet isolert. Nå har han saksøkt staten fordi han vil at domstolen skal slå fast at forholdene han soner under i Ringerike fengsel bryter med hans menneskerettigheter. Torsdag falt dommen på 66 sider i Oslo tingrett. Dommer Birgitte Kolrud i Oslo tingrett ikke enig. Staten ble frifunnet og i dommen er hun stort sett enig med regjeringsadvokaten, som har fått en full seier i første runde. – En klar utvikling Dommeren mener: Retten mener oppsummert at soningsforholdene ikke kan sies å være, eller å ha vært, uforholdsmessig belastende. Dommeren mener tvert imot at tiltakene har vært nødvendige for å ivareta sikkerheten for samfunnet og for Breivik. Dommeren mener det heller ikke er sannsynlig at sikkerheten kunne vært tilfredsstillende ivaretatt ved bruk av alternative, mindre belastende virkemidler. Retten slår fast at Breiviks soningsregime fortsatt bygger på «etterprøvbare faglige vurderinger og praktiseres med sikte på å ivareta både de tunge sikkerhetshensynene som foreligger, samtidig som de i stor utstrekning ivaretar Breiviks helse og verdighet.» Dommeren mener det er lengden på Breiviks isolasjon som i størst grad trekker i retning av at terskelen for brudd på menneskerettighetene er overtrådt. «Det er tale om en ekstraordinært langvarig relativ isolasjon, som ser ut til å vedvare i relativt uendret form også fremover, og det finnes få sammenlignbare tilfeller i EMDs praksis.», skriver dommeren. Men etter en samlet helhetsvurdering, kommer retten frem til at soningsforholdene Breivik nå er underlagt, og har vært underlagt fra 2017 og frem til i dag, ikke krenker EMK artikkel 3. Storrvik: Sterkt uenig Advokat Øystein Storrvik, som har ført saken på vegne av Breivik, sier de er sterkt uenig i rettens vurdering. Breivik vil anke dommen. – Ja, vi vil forsøke å få saken inn i lagmannsretten, sier Storrvik. – Vil han forsøke å ta saken til Den europeiske menneskerettsdomstolen? – Vi får ta det etter hvert. Først må vi forsøke å få saken inn i lagmannsretten, sier Storrvik. Han sier han er sterkt uenig i vekten dommeren har lagt på det som kalles «relativ isolasjon», altså at han ikke er helt isolert fordi han har omfattende daglig kontakt med betjenter. – Retten tillegger dette avgjørende betydning. Vi mener det ikke skal legges så mye vekt på det, sier Storrvik. Han har hele tiden hevdet at dette er profesjonelle aktører som ikke kan veie opp for det som regnes som meningsfull menneskelig kontakt. Breivik mener derimot at isolasjonen og lite menneskelig kontakt har ført til at han har fått soningsskader, depresjon og selvmordstanker. I sin forklaring i retten i januar brast 45-åringen tilsynelatende sammen i gråt i vitneboksen da han snakket om sine selvmordstanker. Det er første gangen han gråter i offentligheten siden 2012 og viser egne følelser på denne måten. Breivik har også hevdet at restriksjonene på kontakt med omverden innebærer en krenkelse av artikkel 8. Den slår fast at enhver har rett til privatliv og familieliv. Heller ikke her får Breivik medhold. Retten mener det ikke er lagt frem bevis som tyder på at gjennomføringen av brevkontrollen er så inngripende eller foretatt på en slik måte at EMK artikkel 8 er krenket. – En grundig jobb Dommen er en full seier for Regjeringsadvokaten, som førte saken i retten på vegne av kriminalomsorgen. Statens advokater mener terroristen fremdeles er svært farlig og at det derfor er helt nødvendig at Breivik soner under et særdeles strengt regime. Det er retten helt enig i. – Dette viser at kriminalomsorgen gjør en grundig jobb som er faglig solid og rettslig riktig, når de vurderer hvilke soningsforhold Breivik skal ha. Det er all grunn til å gi honnør til det arbeidet som gjøres i Ringerike fengsel, sier advokat Andreas Hjetland hos Regjeringsadvokaten.

long

few

APjLVj

ap

Unio foran lønnsoppgjøret: Rom for rundt 40.000 kroner i lønnsvekst

Unios sjefforhandler mener det er rom for minst 1 prosents reallønnsvekst i årets lønnsoppgjør: – Hvis ikke arbeidstagerne tar det, så er det andre som tar det, sier Klemet Rønning-Aaby. Vårens lønnsoppgjør sparkes straks i gang. Årets oppgjør er et hovedoppgjør – og viktig for lommeboken til mange av oss. Fredag klokken 9.30 presenterer Teknisk Beregningsutvalg (TBU) rapporten som avklarer mye av innholdet. Da får forhandlerne på arbeidstager- og arbeidsgiversiden fasiten på to vesentlige spørsmål: Trolig redusert kjøpekraft i fjor I fjor fikk frontfagene i industrien, som er førende for nesten alle andre oppgjør, en lønnsramme på 5,2 prosent. Da var prognosen for prisstigning i 2023 på 4,9 prosent. Så oppgjøret skulle gi en reallønnsøkning på 0,3 prosent. Slik gikk det ikke. Prisene steg med hele 5,5 prosent. Det førte til at fjoråret føyde seg inn i en rekke av lønnsoppgjør de siste årene som ga redusert kjøpekraft for store grupper. De endelige tallene for hvordan lønnsveksten ble, kommer fredag. Samtidig har eierne i flere år tatt ut en økende andel bedriftenes verdiskaping. Siden 2020 har arbeidstagernes andel av bedriftenes verdiskaping sunket med 13 prosentpoeng. Nå vil LO og de andre arbeidstagerne snu trenden og øke andelen for arbeiderne. Enhver tiendedels lønnsvekst utover prisstigningen betyr økt kjøpekraft og at du reelt sett får bedre råd. Fellesforbundet og andre LO-forbund har allerede varslet at «økt kjøpekrav» er hovedkravet. Vil ha litt på toppen Det er Unio, den største organisasjonen for arbeidstagere med høyere utdanning, enige i. – Det er gode tider i industrien. Det er rom for et godt oppgjør. Hvis ikke arbeidstagerne tar det, så er det noen andre som tar det. I år er det rom for minst 1 prosent reallønnsvekst, sier Unios forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby. Hvis TBUs prognose for prisstigningen blir 4,5 prosent, betyr det at Unio vil ha minst 5,5 prosents lønnsvekst til alle lønnstagere. På toppen av det hele mener Unio og andre grupper i offentlig sektor at de skal ha mer enn rammen for frontfagene. – Det er nødvendig på grunn av de rekrutteringsproblemene for kvalifiserte sykepleiere og lærere i offentlig sektor. Det er helt nødvendig at rammene er noe høyere, mener Rønning-Aaby. Geir Røsvoll, leder for Unio kommune, istemmer: – To ting er viktigst i årets lønnsoppgjør. Det er reallønnsvekst og en ramme som er større enn frontfagene, sa han på et seminar i regi av Unio torsdag. I fjor var også industrifagene enig om å gi kommunesektoren 0,2 prosent mer enn frontfagene på grunn av svakere lønnsutvikling. Sykepleier: 630.000 kroner Gjennomsnittslønnen, inkludert faste tillegg, er ifølge SSB 676.000 kroner i Norge. For Unios grupper er sammenlignbar lønn: Gitt at TBU beregner prisstigningen til 4,5 prosent, vil én prosents reallønnsvekst slå ut slik: Men Unio krever mer enn rammen fra industrisektoren. Får de gjennomslag for det, betyr det antagelig noen tusenlapper ekstra. Og rundt 40.000 i økt lønn for mange av medlemmene. Fellesforbundet først ut – Økonomien er god i industrien. Generelt er det rom i økonomien rom for kravene uten at det skal føre til renteøkning, sier Rønning-Aaby. Han vil ikke si noe om hva Unios eksakte krav blir før de har oversikt over alle faktorer i oppgjøret. LOs representantskap vedtar tirsdag 20. februar retningslinjer og oppgjørsform for årets oppgjør. Alt peker mot krav om «økt kjøpekraft» og et forbundsvist oppgjør. Da blir det Fellesforbundet med leder Jørn Eggum i spissen som går først ut i forhandlinger med NHOs Norges Industri. Forhandlingene starter i midten av mars. Blir ikke partene enige, starter tvungen megling 3. april. Første mulige streikestart er 6. april. Etter at frontfagsoppgjøret er i havn starter de andre oppgjørene i kommunal og statlig sektor.

long

few

jloaa9

ab

Svenskt Näringsliv borde ta Timbro i örat

Svenskt Näringslivs tankesmedja Timbro vill begränsa strejkrätten. I en liten rapport som presenteras idag lägger man sju förslag. Bland annat vill man förbjuda sympatiåtgärder och stryka strejkrätten ur grundlagen. Bakgrunden är den pågående konflikten mellan Tesla och IF Metall. Fackets enda krav är att samma avtal ska gälla hos Tesla som på andra bilverkstäder i Sverige. Egentligen borde vi inte bli förvånade. Löntagarnas organisering och rätt att strejka har alltid varit en nagel i ögat på högerns ideologer. Moderaternas sympati för kollektivavtal under Fredrik Reinfeldt utgjorde ett undantag. Tydligen var det tillfälligt. Svårt att förstå Ändå är det svårt att förstå Timbro. Konflikten på Tesla är ett utmärkt exempel på varför rätten till sympatiåtgärder är viktig för att svensk arbetsmarknad ska fungera. Vi har å ena sidan en amerikansk mångmiljardär som inte vill ha med facket att göra. Å den andra svenska bilmekaniker som vill ha samma avtal som kollegor på andra företag. Ledningen för Tesla i Sverige har uppenbarligen inte mandat att förhandla. Istället försöker man runda strejken genom strejkbryteri. Företaget kommer inte att skriva något avtal om de inte blir tvungna. Omsorgen om Elon Musks principer går före engagemanget för sina kunder eller anställda i Sverige. IF Metall tar ansvar IF Metall får ta ansvar och ger tillfälligt dispens för att ägare till kraschade Teslabilar ska kunna använda sina bilar igen. Om det är någon gång svensk fackföreningsrörelse tillsammans behöver visa att man står bakom vår ordning på arbetsmarknaden är det just här. Utan sympatiåtgärder skulle Tesla kunna rycka på axlarna åt kraven på ett avtal. Och kan en arbetsgivare göra det kommer snart fler att följa efter. Det skulle bli vilda västern. Då rasar systemet, och det borde inte Timbros finansiärer på Svenskt Näringsliv vara intresserade av. Vi har nämligen inget problem med strejkrätten i vårt land. Tvärt om. Präglas av arbetsfred Svenska arbetsplatser präglas av arbetsfred. Medlingsinstitutets statistik visar försvinnande få förlorade arbetsdagar på grund av strejk. De flesta av oss kommer att gå igenom hela arbetslivet utan att någonsin delta i en konflikt. Dessutom har fack och arbetsgivare gång på gång visat att de tillsammans löser problem som politiker bara skulle förvärra. Allt det där hotas om Timbros förslag skulle bli verklighet. Löntagarna och deras fackliga organisationer tar ansvar. Att Svenskt Näringsliv betalar Timbros utbrott är däremot ansvarslöst.

long

few

kE26QB

vg

«Twilight»-stjernen: – Veldig flytende i seksualiteten

Skuespiller Kristin Stewart (33) åpner opp om legning, dop og babyplaner i et nytt intervju. – Jeg er ikke redd for å være gravid, jeg er ikke redd for å få et barn. Men jeg er så livredd for å føde at det er helt sprøtt, sier Kristen Stewart i et ferskt intervju med The Rolling Stone Magazine. Ifølge skuespilleren skyldes frykten mye redselen for å miste kontrollen og få en ute-av-kroppen-opplevelse. Det har hun allerede hatt ved å ta narkotika, forteller hun musikkmagasinet: – Jeg hater det. Jeg røyker mye marihuana – jeg selvmedisinerer åpenbart – men jeg liker ikke harde stoffer. Og jeg har prøvd – mye. Jeg takler det ikke. Hun ønsker seg likevel barn på et tidspunkt, understreker Stewart. – Jeg vet ikke hvordan familien min kommer til å se ut, men det kommer ikke på tale at jeg på et tidspunkt ikke kommer til å anskaffe meg barn. I den romantiske thrilleren «Love Lies Bleeding» spiller stjernen hovedrollen som Lou – en treningsstudiomanager som faller for en ambisiøs, kvinnelig bodybuilder. Filmen hadde premiere på den prestisjefylte Sundance-festivalen i januar. Jodie Foster som mentor På privaten er Kristen Stewart forlovet med manusforfatter og skuespiller Dylan Meyer (37). Som en åpen lesbisk filmstjerne ble filmen mer personlig enn hun hadde trodd på forhånd, forteller Stewart til Rolling Stone. – Jeg har aldri følt at jeg har måttet spille på femininitet på en måte som føles som en løgn for å få fordeler, sier Stewart. – Jeg er veldig flytende i seksualiteten og har hatt det fint med å spille på de ulike nyansene. Kristen Stewart har vært tett på filmbransjen hele livet. Hun vokste opp i nabolaget Woodland Hills i San Fernando-dalen i Los Angeles. Faren jobbet som scenemanager for Oscar-utdelingen og TV-produksjoner, mens moren var manusforfatter. Selv startet Stewart som barneskuespiller. Hun ble tatt under vingene av Hollywood-veteranen Jodie Foster (61)– som selv hadde samme bakgrunn, også ligningsmessig. Foster kom sto frem offentlig som lesbisk under Golden Globe-utdelingen da hun var 50 år gammel. Tatt i utroskap Stewards kjærlighetsrelasjoner har ofte vært med folk hun ser på som kreative partnere – noe som ikke har vært bra, mener hun. Berømmelsen hennes eksploderte under «Twilight»-filmserien. Delvis grunnet forholdet til «Twilight»-kollega Robert Pattinson (37), som hun var kjæreste med frem til 2013. Paret slo opp etter at Kristen Stewart var utro med den gifte regissøren Rupert Sanders under innspillingen av «Snow White and the Huntsman». Avsløringen førte til ekteskapsbrudd for Sanders. I etterkant har britiske Pattinson markert seg som karakterskuespiller og venter nå barn med modellkjæresten Suki Waterhouse (32). – Bare for rart Likevel fortsetter begge å få spørsmål om romansen verden ikke fikk nok av. – Rob og jeg kan ikke fortsette å prate om gammelt skitt, det er bare for rart, fastslår Stewart i intervjuet. – Det er som om noen fortsatte å spørre deg – og jeg mener, bokstavelig talt, i tiår – «Men hvordan var siste året ditt på videregående?» Begge har gått videre, fastslår hun. – Jeg fant den rette personen fordi jeg kan være besatt av det jeg driver med, sier Stewart til Rolling Stone. – Heldigvis er kjæresten min, partneren min, og jeg interessert i det samme. Vi er mye smartere og sterkere sammen enn alene. Det er det beste. Se video: Her foreviges «Twilight»-stjernene i Hollywood

short

many

ve0O84

ap

Eksperter: Putin sendte sitt supervåpen «Tsirkon» mot Ukraina. Det gikk ikke helt som planlagt.

Det hypersoniske supermissilet Tsirkon skulle være Putins sterkeste kort. Nå er kortet kastet. Utallige russiske missiler har truffet nabolag, hus og hjem i Ukraina de siste to årene. Så fort eksplosjonene stilner, av og til før, er etterforskere på plass på åstedene. De ser over skadene, gjerne med en sneip hengende fra munnviken. De skriver opp antall sårede og drepte. Samler sammen restene av våpnene som er brukt. 7. februar angrep Russland igjen. Fem mennesker mistet livet og flere boligområder ble hardt skadet. Og i ruinene i Holosiivskyi-distriktet fant etterforskerne noe helt uvanlig. Fant bevis – Her er det bevis for at 3M22 «Tsirkon»-missilet ble brukt, skriver Oleksandr Ruvin, sjef for etterforskerne på Telegram. Han har publisert en video av undersøkelsene. Der vises det frem hvordan de fant deler etter missilangrepet som tilhører Putins supermissil. Blant annet er delene markert med Tsirkon-merket 26 og datoen 2023–2024, som tyder på at det er nylig produsert. Men etterforskerne er ikke imponert. (Artikkelen fortsetter etter video) I egen klasse I januar ble den russiske fregatten «Admiral Gorsjkov» sjøsatt med brask og bram. Vladimir Putin deltok selv på video fra Moskva. Det var ikke første gang fregatten ble sjøsatt. Men det var første gang det hadde supermissilet «Tsirkon» om bord. – Ingenting kan måle seg med det, sa den russiske presidenten. Den hypersoniske krysserraketten ser imponerende ut på papiret. Det har et rekkevidde på 100 kilometer. Hypersonisk betyr at det er raskere enn fem ganger lydhastigheten. Ifølge Russland skal dette missilet være hele ni ganger raskere enn lydens hastighet. Tsirkon er også ett av seks supervåpen, som Putin hevdet å ha i 2018. Det er også et relativt lite missil, noe som gjør at det kan fraktes på en lang rekke fartøyer, skriver forsker Sidharth Kaushal i en analyse for RUSI. Hans konklusjon er at hvis missilet brukes, er det en viktig utvikling i krigen. Men at det ikke skal overvurderes. Det er det flere som er enige med ham i. – Ydmyket De ukrainske etterforskerne sitter altså på det de mener er bevis på bruk Putins supermissil. Men de er heller ikke imponerte. – Vi kan allerede si at våpenet ikke oppnår fiendens mål hverken taktisk eller teknisk, skriver etterforsker Ruvin. Kommentator i The Telegraph, Lewis Page, er enda hardere i dommen. «Russlands Tsikron hypersoniske supervåpen har feilet i Ukraina. Putin er ydmyket igjen», skriver han i analyse. Han og etterforskernes poeng er at supervåpenet etter alle solemerker enten 1) ble skutt ned, og dermed ikke hadde den superfarten som trengs for å ikke oppdages tidsnok av luftvernet 2) eller hadde en funksjonsfeil Page mener at det er usannsynlig at russerne ville ha brukt et supervåpen mot det som ser ut som et hvilket som helst boligområde i Kyiv. Hvem vinner missilkrigen? Natt til torsdag ble Ukraina nok en gang utsatt for et massivt missilangrep. Siden slutten av januar har Russland kraftig intensivert angrep i Ukraina. De er blitt langt mer blodige og voldsomme enn før. Flere ballistiske missiler brukes. Som følge av det skyter det ukrainske luftforsvaret ned langt færre av de russiske missilene. Oversikten viser at ukrainerne hittil i 2024 har skutt ned 54 prosent av de russiske missilene, mot 74 prosent i fjor. I tillegg bruker russerne nå flere hypersoniske missiler, samt mer de upresise S-300- og S-400-missilene. Disse missilene er langt vanskeligere å skyte ned. Det viser Aftenpostens analyse av tall fra det ukrainske luftforsvaret. Resultatet er uansett tapte ukrainske liv. Over 125 ukrainere er drept og over 500 skadet i missilangrepene Russland har gjennomført etter 29. desember.

long

few

5B9G8K

vg

Besseberg: – Sammenhengende hets og mobbing

Korrupsjonstiltalte Anders Besseberg (77) bruker ord som «hets» og «mobbing» om det han har opplevd i seks år. Det var helt mot slutten av rettssakens aller siste dag at den tidligere idrettslederen ba om ordet i Hokksund tinghus. Han innledet med å si at hele saken mot ham startet med en falsk anmeldelse til østerriksk politi i 2018. – Dette har medført en sammenhengende hets og mobbing, samt forhåndsdømming. Selv nå under rettssaken sendes dokumentaren «En varslet skandale» og podkasten «Skandalepresidenten». Dessverre var jeg dum nok til å stille opp i TV-dokumentaren da jeg ble lovet en balansert fremstilling av saken, sa Besseberg. TV 2 viser «En varslet skandale» mens VG har laget podkasten «Skandalepresidenten». – Selv om jeg mottok dyre gaver og ble invitert på jakt av mange, må jeg understreke at jeg aldri har latt meg korrumpere. Det er kanskje feil av meg å se på disse gavene og invitasjonene på samme måte som utmerkelsene av meg til æresmedlem i Norges Skiskytterforbund, sa Besseberg i retten i ettermiddag. Han avsluttet behandlingen av saken mot ham med følgende ord: – Jeg vil alltid bli sett på som skandalepresidenten. Etter å ha viet mer eller mindre hele mitt liv til denne idretten og gjort det jeg mente var riktig, så er det bittert å føle seg som villsvinet i Norge, en uønsket art i vår fauna, og et dyr som kan skytes fritt hele året. Deretter sa tingrettsdommeren at dom i saken vil falle 12. april. – Økokrim har mistet hode På tidspunktet Besseberg tok ordet hadde aktoratet allerede lagt ned påstand om at Besseberg bør dømmes til fengsel i tre år og syv måneder, samt en bot på én million kroner og inndragning av 1,4 million kroner. – Økokrims straffepåstand er altfor, altfor streng. De har mistet hode, sier Besseberg-advokat Mikkel Toft Gimse. Han mener både seks år med etterforskning, Bessebergs høye alder og en massiv medieomtale må inngå som formildende omstendigheter dersom 77-åringen blir funnet skyldig. Advokaten argumenterte for at kravet om inndragning av penger, samt en bot på én million kroner, er satt altfor høyt. – Det er bare tall de tar ut av luften. Den boten kan retten bare se bort fra, sa han. Gimse ba retten frifinne Anders Besseberg på alle tiltalepunkter. – Besseberg har ikke mottatt penger. Og han har heller ikke, når han har mottatt gavene i tiltalen, koblet dette til smøring. Besseberg har heller ikke stilt noe krav om å få fordeler. Dersom Anders Besseberg dømmes, så er det for dårlig dømmekraft og for å ha mottatt for fine gaver. Dette skiller seg avgjørende fra andre saker i rettspraksis, sa Gimse. Elefanten i rommet Bessebergs forsvarer, Christian B. Hjort, åpnet sin sluttprosedyre med å påpeke hvordan hans klient har blitt anklaget for å jobbe for russiske interesser i bytte mot betaling. Dette er ikke en del av Økokrims tiltale mot 77-åringen. Likevel har anklagene ligget som et slør over rettssaken i Hokksund tinghus. – VG har kalt det «elefanten i rommet», sa Hjort - og siktet til en kommentar av Leif Welhaven. Advokat Hjort understreket gang på gang hvor alvorlig Besseberg ser på anklagene om at han skal ha gitt Russland fordeler i bytte mot penger. – Den opprinnelige anklagen innebar at han mot stor betaling fundamentalt skal ha sviktet sitt livsverk. For ham innebærer dette en beskyldning om at han har vært villig til å selge sin sjel for penger. Anklagen i tiltalen derimot innebærer at han ikke har hatt kompasset i orden, og har takket ja til for mye i sammenheng med representasjon. Økokrims bevisførsel mot Besseberg fikk merkelappen «tendensiøs» torsdag formiddag. Hjort reagerer på hvordan aktoratet har lagt vekt på vitner som Max Cobb (nåværende generalsekretær) og Jim Carrabre (tidligere styremedlem) – Dette er personer som ble kraftig kritisert av IBUs juridiske rådgiver og IOC-kommisjonen for oppfølging av McLaren-rapporten, for ikke å forstå at man må vurdere saker basert på bevis og ikke medias forventning. Men disse personene utgjør i Økokrims øyne en gullstandard for hva som er den rette vei, sa Bessebergs forsvarer. Han kalte IBU for best i klassen i håndteringen av dopingsaker etter McLaren-rapporten. – Det er derfor nær sagt ufattelig at Taylor-rapporten (IBUs egen gransking) og den opprinnelige siktelsen anklager Anders Besseberg for å ha påvirket prosesser i russernes favør. Det er rett og slett ikke til å begripe.

short

many

wAwEBG

vg

Vil presse regjeringen om pensjon: – Det er skammelig

Minstepensjonist Johanna Engen blir rasende av regjeringens pensjonist-forslag. Samtidig har det oppstått et noe uvanlig partisamarbeid på Stortinget – for å hjelpe nettopp minstepensjonistene. – Jeg synes det er skammelig, flaut, vondt og sårt. Nå har jeg kjeften på rett plass, og nå er jeg rasende, sier minstepensjonist Johanna Engen, som også er medlem i Rødt. Hun fyrer løs mot regjeringens behandling av minstepensjonistene, og er tydelig på hun og alle andre minstepensjonister hverken er «annenrangs eller et B-lag». Engen bor i en kommunal leilighet og har tidligere stilt opp i VG for å gi fattige i Norge et ansikt. Ifølge NAV er særskilt sats for enslige nå 257.040 kroner for de som er født før 1953. – Dette regnestykket går jo åpenbart ikke opp, så jeg, og mange andre minstepensjonister, har blitt tvunget til å bli sosialklienter, forklarer Engen. – Alle priser øker Hun mener fattigdommen er politisk skapt – og skildrer det hele på følgende måte: – Skammen regjeringen påfører oss er som et vått og bløtt ullteppe. Vi blir ansett som latsabber, men det stemmer ikke i det hele tatt. – Mens alle slags priser øker, som husleie, matpriser, renter og strøm, så sakker vi akterut på grunn av denne regjeringen. Vi blir behandlet som en slags lavkaste, og det synes jeg ikke hører hjemme noe sted, men særlig ikke et så rikt land som Norge, sier en tydelig frustrert Engen til VG. Selv hevder minstepensjonisten at hun ikke har råd til noe utenom primærbehovene til et menneske. – Jeg har ikke råd til en kinotur eller å ta en halvliter på en bar. Jeg har ikke vært hos frisøren på mange, mange år. Jeg synes det er skammelig, sier Engen. Hans parti har nå gått sammen med «pensjonskameratene» SV og Frp for å presse regjeringen om pensjoner. Akkurat nå pågår det samtaler med alle partiene på Stortinget for å finne en bred enighet. Pensjonsutvalget har levert forslag på å gjøre pensjonssystemet mer rettferdig. Men partiene er uenige om hvor mye som skal gjøres. Regjeringens forslag betyr: Dette vil SV, Frp og Rødt endre: Arbeiderpartiets Tuva Moflag understreker at de foreslår å gjøre mer enn i dag, ikke mindre. – Regjeringen har foreslått å bruke 30 milliarder kroner for å forbedre pensjoner for uføre og minstepensjonister, sier Moflag til VG. – Dette er ikke en sparereform. Det er en reform som legger masse penger på bordet for å gjøre pensjon mer sosialt bærekraftig og rettferdig. Vi mener det er viktig at vi prøver å få et bredt forlik på pensjon, som skaper forutsigbarhet for den enkelte, sier hun. Moflag sier at alle partiene, også SV, Rødt og Frp, er invitert inn i forhandlingene på lik linje med de andre partiene på Stortinget. Les om regjeringens forslag til pensjonsreform her. Tradisjonelt velger styringspartiene Ap og Høyre hverandre, når de skal lage brede forlik der de blir enige om politikk for mange år fremover. SV, Rødt og Frp mener regjeringen bør velge dem til slutt, istedenfor å gå til Høyre og Venstre. I dag har de tre partiene 44 stortingsrepresentanter, men de vokser på meningsmålingene. Ifølge Pollofpolls gjennomsnitt ville de fått 52 representanter i desember, hvis det var valg da. – Skammelig Pensjonsutvalgets forslag er at aldersgrensen på 67 år blir erstattet med en bevegelig aldersgrense som øker i takt med at forventet levealder øker. Det betyr at alderen hver og en av oss kan gå av med pensjon, vil endre seg med tiden. Regjeringen vil også justere minstesatsene etter årskull. – Min generasjon forstår ikke at de kommer til å bli fattigere når de blir pensjonister enn foreldrene deres er i dag, sier Kristjansson. Rødt, SV og Frp vil at minstepensjonene skal heves slik at alle har en pensjon høyere enn fattigdomsgrensen. Han viser til at hver fjerde enslige pensjonist vil i 2060 ha lavere pensjon enn dagens minstenivå forbedringene som blir foreslått, ifølge regjeringens egne svar til Stortinget. Moflag mener tallene fra departementet feiltolkes ved at de sammenlignes med den høye satsen for enslige. – Realiteten er at minstepensjonister med de foreslått endringene ikke vil tape på sikt, sier Moflag. Frp, Rødt og SV får støtte fra Pensjonistforbundets Jan Davidsen, som sier at stadig flere sliter. – Minstepensjon og garantipensjon må oppreguleres med lønnsvekst også i utbetalingsfasen, ellers vokser forskjellene år for år. Samtidig må vi sikre et minstenivå som overstiger fattigdomsgrensen, både for dagens og fremtidens pensjonister, sier Davidsen. Aps Tuva Moflag sier at prinsippene fra pensjonsreformen ligger fast. Regjeringspartiene ønsker å bli enige med de andre partiene om hvordan reformen skal justeres, men sier tvert nei til omkamp. Hun sier at regulering av garantipensjonen nå forbedres, men står fast på at minste- og uførepensjoner reguleres på samme måte som de som har tjent opp mer.  Hun er ikke enig i forslaget om å regulere minstesatsene etter lønnsvekst etter uttak av pensjon. – Det blir en ubalanse i systemet hvis de minste pensjonsnivåene ble regulert på en annen måte enn andre pensjoner. Da ville de som har tjent opp mer i pensjon blitt tatt igjen. Det blir ikke riktig, sier hun.  Moflag understreker at de har lagt seg på det høyeste nivået som flertallet i Pensjonsutvalget foreslo – og sier at prinsippene om hvordan pensjoner reguleres har støtte fra alle hovedorganisasjonene.  – Skjønner det Hun svarer slik på Engens personlige beskrivelser:  – Jeg skjønner at det er mange som har en vanskelig økonomisk situasjon, blant annet på grunn av veldig høye boutgifter. Det handler kanskje også om at prisene i kommunale boliger er for høye. Det betyr at vi også må gjøre grep på boligpolitikken. Alt kan ikke løses i pensjonssystemet, sier hun. Er du opptatt av personlig økonomi? I VGs magasin Pensjon får du 100 sider om AFP, folketrygden og økonomien som pensjonist. Det kan kjøpes i dagligvarebutikker over hele landet, eller bestilles i vår nettbutikk (fri frakt!) Rettelse: I en tidligere versjon av denne artikkelen brukte VG et bilde av Jan Davidsen, der det skulle vært et bilde av Dagfinn Olsen. Feilen ble rettet 15. februar kl. 14.56.

short

many

jlRRWo

vg

– Blir på mange måter et vendepunkt

Det er vinn eller forsvinn for Dennis Hauger (20) i 2024. Aurskogs store sønn var raskest av alle den første dagen i Bahrain - der alle Formel 2-teamene hadde tre dager med testkjøring søndag, mandag og tirsdag. De andre dagene kom han lenger ned på resultatlisten. Det betyr uansett ikke all verden. Alvoret starter i månedsskiftet februar-mars - også det i Bahrain. Med en helt ny bil for Formel 2-klassen. Mot slutten av 2023 ble det kjent at Dennis Hauger ikke lenger skal være en del av Red Bulls akademi. Han kom inn i Red Bull-systemet allerede som 14-åring. Samtidig blir han nå uavhengig av alle Formel 1-team – og kan være åpen for tilbud fra alle. Det gir nye muligheter. – Ja, jeg føler at det er både fordeler og ulemper med akkurat det, sier Hauger når VG treffer ham hos Porsche. – Men det er 2024 som gjelder. Gjør man tingene riktig, så åpner den døren seg vanligvis igjen. Det har Red Bull vist før, og andre vist før. Så jeg føler ikke noe stress med å kjøre en bil uten Red Bull-logo i 2024. – Jeg har motivasjonen til å gjøre de tingene jeg skal, og det kan være bra nok, uansett. Jeg føler at jeg bare må fokusere på det jeg selv skal gjøre og prøve å få til en god sesong. I Formel 2 er det helt spesielle regler: De ti beste i kvalifiseringen snus på hodet i sprintløpet på lørdagene slik at nummer 10 i kvaliken har beste startspor. I hovedløpet søndag starter de ut fra kvalifiseringstidene. Dette gjør at det er helt avgjørende å bli blant de ti beste på fredagen – men ikke helt avgjørende å være blant de aller beste. Syv ulike førere vant kvalifiseringen i 2023 - Hauger var ikke blant dem. I flere kvaliker var han ikke topp 10. I selve løpene var Hauger derimot blant de aller beste. – Det er jo en helt annen type kjøring når man skal spare dekk i løp, kontra en kvalifisering der du skal «pushe» alt. Det har vært mye snakk om at bilene i både Formel 4 og Formel 3 passet Hauger bedre enn bilen i Formel 2: – I Formel 2 har det vært en helt annen type måte å pushe bilen på, og en helt annen kjørestil, noe som har vært unaturlig for meg. Når man skal ta alt ut av bilen, så har det vært en annen måte for meg enn før. Det har vært frustrerende. Hauger fortsetter: – Så har vi ofte klart å komme oss litt opp, men alltid et steg bak der man egentlig vil være, og det er noe vi må prøve å finne ut av. Fra 2024 kommer altså nye Formel 2-biler. Den forrige varianten kom i 2018. Heller ikke de nye bilene får servostyring. Chassiset ser mer ut som dagens Formel 1-biler, og aerodynamisk skal spesielt den nye bakvingen bidra til tettere racing. Hauger er en av førerne som likte minst den gamle bilen. – Med nye biler nå så føler jeg at jeg har en litt bedre idé om hvordan jeg vil ha bilen. Det skal bli morsomt å se hvordan det blir. – Den gamle Formel 2-bilen passet deg dårlig? – Det kan man vel godt si. Det er en helt annen kjørestil i forhold til det som har vært i Formel 3 og Formel 4, og også det som er i Formel 1. Det har jeg fått bekreftet av mange. Det blir veldig interessant med endringene. Vi kan på en måte starte på «scratch», og det blir ekstremt viktig å få ting på plass til sesongen starter. Det blir på mange måter et vendepunkt, og da gjelder det å takle det best. – Skaffe seg et forsprang på de andre? – Ja, nettopp – et forsprang. Det blir litt som i Formel 1, at man finner ut av ting først, og da har man allerede et lite forsprang. Jeg tror det blir ekstremt viktig for oss å prøve å utnytte det. – Hvilke endringer synes du er viktigst fra den gamle bilen? – Det er det aerodynamiske som er den største forskjellen til 2024-bilen. Vingene, gulvet er litt annerledes, og det skaper mer trykk. Det er litt mer fra det teknologiske i Formel 1. – Kjøreegenskapene er selvfølgelig vanskelig å vite noe om, men jeg har troen på det vi har sett og håper at det skal bli litt annerledes. – Kan det bli – som i Formel 1 – at gulvet er koden som må knekkes? – Ja, altså det vet man jo ikke. Vi kan ikke endre gulvet som de kan i Formel 1. Vi må jobbe rundt de tingene vi får. Og det er så ekstremt mange ting å teste før denne første sesongen. Alt skal balanseres, så det blir mye jobbing for å optimalisere ting. Men det er en veldig kul utfordring sammen med teamet. – Du sier at du må vinne mesterskapet for å komme til Formel 1? – Ja, altså, jeg føler at starten blir veldig viktig for å vise styrke med en gang. Det er ingen hemmelighet at det er seier som må til for at vi skal komme oss opp. Jeg er fortsatt en av de yngste på grid’en, og det er en av grunnene til at vi tar et år til. Jeg føler fortsatt at døren ikke er lukket selv om jeg har vært inne i et program og har vist det jeg har på CV-en. Så føler jeg at vi fortsatt kan vise det vi kan på ordentlig måte i Formel 2. – Hva tenker du om de nye førerne som kommer opp i Formel 2? – Det er flere jeg har kjørt med i karting. Det er ikke sånn at nivået endrer seg mye, og så er det altså en helt annen type bil enn før. For noen passer den bedre enn for andre. Forhåpentligvis kan vi i 2024 få til noe som fungerer bedre for meg.

long

many

76bdzo

vg

Champions League 2023/2024: Dette må du vite!

Champions League-finalen 2024 for menn spilles på Wembley 1. juni. Her får du alle spilledatoene for sluttspillet og hvor du ser det på TV. Gruppespillet er over og kampen om å løfte det ærverdige Champions League-trofeet har tetnet til. I VGLive vil du alltid være oppdatert på kampdatoer, lagene som fortsatt er med og ikke minst resultater! FØLG MED: Champions League i VGLive her! Champions League-finalen spilles på forskjellige stadioner hver sesong, og i 2024 er det Wembley Stadium i London som har fått æren av å sette rammene rundt en av de største fotballkampene for sesongen. Champions League-finalen for menn spilles lørdag 1. juni 2024. I fjor var det Manchester City som vant Champions League, etter å ha slått Inter Milan 1–0. Rodri scoret Citys mål i finalen, mens Erling Braut Haaland ble toppscorer sammenlagt i Champions League-sesongen 2022/23. Se spilledatoer for åttedelsfinalene, kvartfinalene og semifinalene nederst i saken! Les også: Oppsiktsvekkende Haaland-tall etter total dominans: – Jeg bryr meg ikke Det er TV 2 som har rettighetene til å vise Champions League på TV i Norge. De har rettigheten ut sesongen 2023–2024. Du trenger et abonnement for å se kampene. VGTV: Sjekk spilleplanen til VG+ Sport her! Champions League er en årlig europeisk fotballturnering hvor toppklubber fra ulike europeiske land konkurrerer om å bli kåret til Europas beste fotballag. Turneringen er i regi av UEFA. Champions League-sesongen går fra rundt august til mai/juni året etter. Turneringen består av flere faser, inkludert kvalifiseringsrunder, gruppespill og utslagsrunder. I gruppespillet er det 32 lag som er delt inn i åtte grupper, og de to beste lagene fra hver gruppe går videre til utslagsrundene/sluttspillet. Lagene kvalifiserer seg basert på tabellplassering og prestasjon i sine nasjonale ligaer og cupkonkurranser. Lagene fra de høyest rangerte ligaene får direkte plass i gruppespillet, mens andre lag må gjennom kvalifiseringsrunder. Rangeringen av ligaen avgjøre også hvor mange lag fra hver liga som blir direktekvalifisert til gruppespill eller får plass i kvalifiseringsrundene. Gruppespillet i Champions League er over og slik ser spilleplanen ut for sluttspillet våren 2024. Åttedelsfinaler, kvartfinaler og semifinaler spilles best av to kamper, hvor lagene har en hjemme- og en bortekamp hver. Åttedelsfinalene spilles på disse datoene: Tirsdag 13. og onsdag 14. februar Tirsdag 20. og onsdag 21. februar Tirsdag 5. mars og onsdag 6. mars Tirsdag 12. mars og onsdag 13. mars Kvartfinaler: Tirsdag 9. april og onsdag 10. april Tirsdag 16. og onsdag 17. april Semifinaler: Tirsdag 30. april og onsdag 1. mai Tirsdag 7. mai og onsdag 8. mai Finale (avgjøres i en kamp): Lørdag 1. juni 2024 Følg med på VGLive for å se hvilke lag som spiller mot hverandre og på hvilken dato. Dette blir satt opp fortløpende når kampene er spilt og det er klart hvem som går videre og hvem som er slått ut av turneringen. SE OGSÅ: Sjekk hva som skjer i sportens verden og se tidspunkt og TV-kanal i VGs Sportskalender her! Kvinnenes Champions League-finale i 2024 spilles lørdag 25. mai. Finalen spilles i Spania, på San Memès Stadium i Bilbao. Det er Barcelona som er regjerende mester, etter at de slo Wolfsburg 3–2 i Champions League-finalen 2023. Caroline Graham Hansen startet kampen for Barcelona og bidro til den enorme snuoperasjonen fra å ligge under 0–2 til å vinne 3–2. Det er TV 2 som sender kvinnenes Champions League i Norge.

short

few

xgKgPj

ab

Skyttedal lämnar KD – blir vilde

EU-parlamentarikern Sara Skyttedal lämnar Kristdemokraterna och blir politisk vilde. Hon menar att hennes förtroendet för partiledaren Ebba Busch är förbrukat. – Jag känner inte att jag litar på ett ord, säger Skyttedal till Expressen. I januari petades Sara Skyttedal som toppnamn på partiets lista inför EU-valet i juni. Anledningen var att det ska ha kommit fram att hon sökt kontakt med Sverigedemokraterna och erbjudit sig att kandidera för dem i stället. Något som enligt Skyttedal inte stämmer. I en uppmärksammad intervju i SVT:s ”30 minuter”, menade hon att det funnits en ”tydlig plan” för att avsätta henne. – Jag uppfattar att Ebba Busch inte har varit ärlig mot mig med sina avsikter, sade hon då. Lämnar efter 22 år Nu lämnar Sara Skyttedal, 37, partiet som hon tillhört i 22 år. Men hon kommer stanna kvar i EU-parlamentet som politisk vilde under den tid som återstår. I Expressen kommenterar hon nu också vem som ljuger om hennes kontakter med SD. – Delar av det här tror jag handlar om att vi uppfattat samma situation lite olika. Till exempel har jag uppfattat det som att jag skulle få vara kvar trots det som hänt. Men jag tror kanske inte att det har varit Ebbas avsikt, säger Sara Skyttedal och fortsätter: – Det är en ganska märklig situation, att jag varken har fått bli hörd av den styrelse som fattat det här beslutet och sedan inte ens fullt ut fått reda på skälen till varför man har landat där man har gjort. Det är en situation jag inte riktigt känner att jag kan befinna mig i. Hennes förtroende för partiledaren Ebba Busch är nu förbrukat. – Jag känner inte att jag litar på ett ord, säger Skyttedal till tidningen. Flera turer Kristdemokraternas EU-valskampanj har varit stökig. I september fick Sara Skyttedal veta att hon inte föreslagits som toppnamn på EU-listan. Det efter att hon förespråkat legalisering av cannabis, i strid mot partilinjen, vilket väckte reaktioner. Förstanamnet blev då partikollegan David Lega. Men Skyttedal tog sig tillbaka och vann striden om förstaplatsen efter en slutgiltig omröstning vid KD:s partifullmäktige. De gick då emot valberedningens förslag. Sedan petades hon på nytt för några veckor sedan och ersättas av samhällsdebattören Alice Teodorescu Måwe. Aftonbladet söker Sara Skyttedal och KD-ledaren Ebba Busch. Texten uppdateras

short

few

Q7QyQV

vg

Medier: Roy Hodgson (76) ferdig i Crystal Palace

Klubben skal ha funnet en erstatter for trenerveteranen allerede, ifølge flere medier. Flere britiske medier skriver torsdag at Premier League-klubben har bestemt seg for å sparke manager Roy Hodgson (76). Ifølge flere medier - deriblant BBC og The Athletic - skal tidligere Eintracht Frankfurt-trener Oliver Glasner være den ledende kandidaten til å overta managerjobben. Torsdag skulle Crystal Palace holde en pressekonferanse med Hodgson i forbindelse med den kommende kampen mot Everton. Denne er nå blitt avlyst etter at 76-åringen skal ha blitt syk, melder klubben på X. Hodgson har ledet Palace siden mars 2023, da han tok over etter Patrick Vieira. Kontrakten hans går ut etter denne sesongen. Palace ligger på 15. plass i Premier League, bare fem poeng over nedrykksstreken. De siste 19 kampene har gitt kun tre seire. Mandag tapte Palace 1-3 hjemme for Chelsea. Uken før ble det ydmykende 1-4 tap borte mot Brighton. Under kampen mot Brighton viste Palace-supportere banner der de ba Hodgson og styreleder Steve Parish om å forlate klubben. Oliver Glasner har vært arbeidsledig siden han forlot Eintracht Frankfurt ved slutten av forrige sesong. Med Frankfurt vant han Europa League i 2022. Hodgson har trent Palace i to perioder, fra 2017 til 2021 og fra mars 2023 til dags dato. Han har tidligere vært manager for blant annet Inter Milan, Liverpool, Viking og det engelske landslaget. Husker du dissee Hodgson-situasjonene? Denne artikkelen er laget ved hjelp av AI-verktøy fra Anthropic, og kvalitetssikret av VGs journalister.

short

many

jloarw

ab

Foxtrot-toppar skickade röstmeddelanden till skyttarna

Foxtrot-topparna Mustafa Aljiburi, 34, och Harris Österdahl, 30, skickade röstmeddelanden till skyttarna. Sedan sköts Ismail Abdos mamma ihjäl. Nu är de båda mördade. Kvällen den 6 september i fjol sköts gängtoppen Ismail Abdos mamma ihjäl i sitt hem i Uppsala. Tidigt kom det uppgifter från källor om att Foxtrots ledare Rawa Majid misstänktes ha beordrat mordet på mamman. Men åklagare Erik Grönvall, som leder mordutredningen, har inte kunnat knyta honom till dådet. Däremot har man kunnat se hur gängtopparna Mustafa ”Benzema” Aljiburi och Harris Österdahl har haft kontakt med de misstänkta skyttarna, enligt åklagaren. – Det finns röstmeddelanden från de här personerna till de två som åtalas för mordet, säger Erik Grönvall. Sköts ihjäl vid sitt fönster De misstänkta mördarna, en 15-årig pojke och en 20-årig man, hade båda tagit på sig uppdraget att mörda mamman. Redan den 4 september fick polisen in ett tips om att ett mord skulle ske. Men de visste inte var, när eller vem som var måltavlan. Fem dagar senare, vid 20.30, smög den ena skytten fram till mammans hus. Ett fönster i villan stod öppet och den unga mannen misstänks ha ställt sig utanför det, siktat och skjutit in. Mamman, som satt i närheten av fönstret, träffades med ett skott i bröstet som dödade henne. Senare samma natt upptäckte hennes familj vad som hade hänt. De trodde först att hon hade fått hjärtstopp, men när räddningstjänsten kom dit upptäckte de att hon hade träffats av en kula i bröstet. – Det har inte funnits något annat motiv att döda den här kvinnan förutom att hon är mamma till en gängkriminell ledargestalt, säger Erik Grönvall. Mördades utomlands I slutet av oktober sköts Harris Österdahl ihjäl i Sarajevo. Han hade tidigare under hösten befunnit sig i Turkiet, där han var inblandad i en skjutning, men senare åkt till Bosnien och Hercegovina. Han var knuten till Rawa Majids sida i Foxtrot och man misstänker att yrkesmördare hade skickats ut för att mörda honom. Han sköts ihjäl på öppen gata kvällen den 31 oktober. Mustafa Aljiburi, som även han hade haft en högt uppsatt roll i Foxtrot, hävdade under hösten att han brutit sig loss från nätverket och startat en egen falang som han kallade ”La liga”. Han tog också avstånd från Rawa Majid. – Allt handlade om egoistiska personer som hade ledningen och manipulerade allt och alla till våldsdåd, i stället för att tänka på pengar och vara motiverade till arbete som ger utdelning, har Mustafa Aljiburi sagt till Aftonbladet tidigare. – I stället har alla yngre haft i sitt huvud senaste åren att enda sättet för dem att göra cash är genom att spränga någons port eller mörda någons familjemedlem tyvärr, sa han också. Mustafa Aljiburi mördades när han satt i en bil i Irak den 8 januari i år. Okänd anstiftare Vilken roll de haft i mordet på Ismail Abdos mamma är ännu inte känt. Inte heller vem som anstiftade mordet. Kanske kommer det aldrig bli det. – Vi har sett hur flera konton chattat om det, men vi har inte kunnat koppla kontona till några personer, säger åklagare Erik Grönvall. På torsdagen åtalades fem personer för inblandning i mordet.

long

few

bgpRod

vg

LSK-sjef hyller rivalens gynekolog-grep: – Kult at de baner vei

Branns konkurrenter i Toppserien lar seg inspirere av klubbens ønske om å knytte til seg gynekolog. – Det er kult at Brann baner vei og retter oppmerksomheten mot det, sier LSKs sportssjef Jan Henrik Øydne. Det virker som toppserieklubbene ønsker å ta kvinnehelse på alvor. I november i fjor publiserte en forskningsgruppe fra Senter for Idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole en artikkel fra forskningsprosjektet «Ready to play». Den avdekket blant annet at korsbåndskader var den mest alvorlige skaden og førte til desidert mest fravær fra fotball i sesongene 2020 og 2021, selv om «bare» åtte korsbåndsskader var inkludert i artikkelen. De siste to sesongene har antall korsbåndskader i Toppserien vært enda høyere, med 24 korsbåndskader. Dataene fra prosjektet er tatt i bruk i satsingen «Fysio i Toppserien», som skal øke bemanning, kunnskap og kompetanse på trening av kvinner, i hovedsak for å forebygge skader. Brann derimot, ønsker å ta det et skritt lenger. – Jeg opplever at idrettsverden generelt, og fotballen jeg kjenner spesielt, ikke har lagt nok fokus på at kvinner er noe annet enn menn, sier Christian Redisch til VG. Derfor har han ved flere anledninger tatt opp temaet i Brann, og nå fått mandat til å knytte til seg en gynekolog i helseteamet i klubben. – Vi har behov for det, en som prioriterer disse spillerne og som følger dem når de har problemstillinger, sier Redisch. – Opplever du at kompetansen på feltet er god nok slik den er i dag? – Den allmennmedisinske kompetansen er god nok. Og vi kan gi disse jentene prevensjonsmidler, men vi vet egentlig ikke hvor mye det virker inn på prestasjon, hormonsyklus og skadeproblematikk, sier han. – Hva ser du for deg at disse grepene kan gjøre? – Nå kan vi løfte denne problemstillingen i helseteamet vårt, sette det på dagsordenen, og se hvordan vi kan implementere hele kvinnehelse-problematikken inn i det medisinsk faglige arbeidet rundt spillerne. Det vil heve kvaliteten i helsetjenesten til spillerne vesentlig, sier han. Her sikret Brann kvartfinale i Champions League: Selv om Brann er den eneste toppserieklubben som søker gynekolog i sesongoppkjøringen, har flere av klubbene lagt klutene til for å rette mer fokus mot kvinnehelse. I forskningsartikkelen «Ready to play» kom det frem at én av fem spillere måtte redusere treningsmengden eller følte at hun underpresterte på grunn av et helseproblem til enhver tid. Det vil si at i en vanlig treningsuke i en klubb med 23 spillere, kunne fem av dem ikke trene for fullt. Dermed har LSK kvinner har styrket det medisinske apparatet, økt mengden skadeforebyggende trening og styrke, og tatt i bruk GPS-tracking for å monitorere belastningen ukentlig. – Alle tiltak vi kan gjøre, prøver vi å gjøre, sier Øydne. Deler av det medisinske apparatet til Vålerenga har besøkt Barcelona og sett hvordan de jobber. Nå har helseteamet i klubben iverksatt undervisning om menstruasjonssyklus og trening for spillerne, og gjennom individuell oppfølging kan de henvise videre ved behov. – Teamet, bestående av medisinsk ansvarlig, fysioterapeut og fysisk trener, jobber aktivt med å tilegne seg ytterligere kunnskap om temaet da vi ønsker å holde en internasjonal standard, sier medieansvarlig Fredrik Bergo på vegne av klubben. Røa har tatt i bruk et nytt system for måling av belastning på spillerne, som nå måler akselerasjon og andre parametere i beina, istedenfor overkroppen. – Dette gjør at vi får en mer presis måling og et bedre bilde av belastningene, slik at vi kan forebygge skader enda bedre, sier daglig leder Per-Ivar Stokkmo. Daglig leder i Toppfotball kvinner, Hege Jørgensen, jubler over at kvinnehelse blir satt på agendaen. – Jeg synes det er helt fantastisk på alle vis. Brann viser jo med dette at de virkelig setter den spesifikke problematikken på alvor, sier Jørgensen til VG. Hun mener at det er på høy tid at det legges flere ressurser til medisinsk oppfølging. – Kvinneklubber har for lite ressurser på det medisinske, og det har vært en stor hodepine for oss i alle år. Veldig mange av våre kvinnelige utøvere har plager man ikke snakker om og som man ikke vet hvordan påvirker prestasjonen. Sånn sett mener hun at det har vært viktig at spillere, som Tuva Hansen i en artikkel hos VG, har vært åpne om sine plager. For det kan hjelpe mange, sier hun. – Første steg er å forstå både for utøvere og medisinsk apparat hva som er et problem og hva som kan påvirke prestasjon, motivasjon, psyke, og det at man ikke er alene om det og at det er mulig å få hjelp. Samtaler om det øker en forståelse rundt det, sier hun.

short

many

abgPKA

vg

Magnus Carlsen glad han er klar for finalen: – Det hadde vært pinlig

Magnus Carlsen (33) innrømmer at han liker at «gamlegutta» har tatt grepet i Fischersjakk-turneringen i Tyskland. I dag møter han Fabiano Caruana (31) i det første partiet av finalen i den VG+ Sport-sendte turneringen i Weissenhaus. Arrangøren har lagt alt opp etter Magnus Carlsen i turneringen kalt «Freestyle Chess G.O.A.T. Challenge», der «G.O.A.T.» selvfølgelig er Carlsen og der nordmannen har fått viljen sin om å spille med lang tenketid. – Det hadde vært pinlig å ryke ut i kvartfinalen, sier Carlsen til VG. – Jeg er glad for å være i finalen. Det er litt overraskende ut fra hvordan jeg startet denne turneringen. Følg finalene fra 13.00: Han møtte Alireza Firouzja )20) i kvartfinalen og tapte det første partiet. Han måtte vinne tirsdagens parti for ikke å bli utslått. Etter det vant han fire partier på rad - tre mot Firouzja og det første partiet mot Nodirbek Abdusattorov (19) i semifinalen. Onsdagens parti endte med remis. Carlsen trengte ikke mer for å gå til finalen. – Det var ingen grunn til å presse for noe mer. Remis eller seier var ingen forskjell. Det var fire «gamle» og fire «unge» fra start av turneringen. Tre av fire semifinalister tilhørte «de gamle2. – Det er litt moro at gamlegutta kjemper om seieren - og jeg er en av dem, smiler Magnus Carlsen. – Det er lenge siden jeg har møtt Caruana i langsjakk-format, sier han og gleder seg til møtet med mannen han spilte VM-kamp mot i 2018. Magnus Carlsen tok seg en tur i spa på luksushotellet i Weissenhaus etter semifinaleseieren. Han kom til Tyskland fra Spania. Derfra spilte han årets første turnering i den digitale Champions Chess Tour. Programleder Vegard Aulstad og eksperten Torstein Bae er som vanlig på plass til torsdagens første finaleparti. Og de får besøk av Fritz Aanes, som ganske sikkert har noen meldinger på lager også når det gjelder sjakk. Fischersjakk er den eneste offisielle sjakkgrenen som Carlsen aldri har vært verdensmester i. Det internasjonale sjakkforbundet FIDE planla opprinnelig å ha VM i denne grenen neste uke, men det har tilsynelatende ikke meldt seg noe arrangørsted.

short

many

LlJ0QR

ap

Mener byrådet sier ja til for mye riving

«Alle» snakker om bevaring og gjenbruk. Men det gis stadig grønt lys for riving av gamle bygninger. Torsdag ble det ja til ett til. I potten ligger 75 nye boliger. «Prisen» er å rive et bevaringsverdig industribygg. Byrådet mener boligene må veie tyngst. Og mot MDGs, SVs og Rødts stemmer fikk den grønt lys i Byutviklingsutvalget torsdag ettermiddag. Alle ønsker nye boliger. Men MDG mener saken er nok et eksempel på at buzz-ord som bevaring, gjenbruk og sirkulærøkonomi er lite verd. – Jeg er svært bekymret for byrådets holdning til riving. Oslo har ikke flere historiske bygg å tape. Det handler om byens sjel, sier Sigrid Z. Heiberg (MDG), medlem av utvalget. Hun lister opp flere kommende saker der det legges opp til riving. Planene for Bryn forutsetter eksempelvis at mye rives. Torsdag ble det også ja til et kontorbygg på Ensjø der Obos skal bygge blokker. – Bygningen er fullt brukbar og brukes av kunstnere, sier Heiberg. Hun ser at det ikke er noen arkitektonisk perle. – Men også mindre forseggjorte bygg kan tilføre noe verdifullt i nærområdet, sier hun. Og mener nye boligområder ofte blir ensformige og uten historisk dybde. Kan få «rive-panikk» Bydelsutvalget i Gamle Oslo ba om at bygningene i Konows gate fikk stå – så i hvert fall noe av industrihistorien i området kunne bevares. Og nye boliger bygges rundt. Byantikvaren påpekte at bygningen, sammen med den på nabotomten, utgjør «de siste sporene etter den tidlige småindustrien» og advarte «på det sterkeste» mot riving. Avgått byantikvar, Janne Wilberg, kjenner problemstillingen fra Oslo i 12 år. Hun bekrefter at flere aktører får øynene opp for verdien av historiske spor. Selv har hun erfart at nettopp småindustri, som i Konows gate, til nå har vært lett å rive. – De er ikke arkitektoniske «højdare». Men de er viktige for å fylle «byveven», sier hun. Nå er hun bekymret for at presset om nye boliger gjør det enklere å «sluke noen kameler». Og at forventningene om mange nye boliger i indre by er urealistiske. – Vi må ikke ødelegge by-kvalitetene fordi vi får panikk, sier hun. Noe må rives MDGs Sigrid Heiberg mener det forrige byrådet gjorde mye for å bremse rivingen. De innførte blant annet krav om klimavurderinger i alle reguleringssaker der gjenbruk er aktuelt. Nå er hun bekymret for om det borgerlige byrådet vil følge opp – til tross for fine ord i byrådserklæringen. – Når jeg ser hva de nå går inn for i Gamlebyen og andre steder, er jeg bekymret, sier hun. Byråd for byutvikling, James Stove Lorentzen (H), er enig i at det rives for mye, og at vi må satse på gjenbruk – også av bygninger. Men når gamle industriområder skal bli boliger, må noe rives. – Vi må gi plass til gode byrom og grønne områder, sier han. Han mener det blir viktig å se hver sak for seg – og trekker frem et ferskt eksempel fra Helsfyr, tegnet av Grape arkitekter. Der ble et bygg fra 30-tallet «bygget inn» i et nybygg. – Slike eksempler vil vi ha flere av. Når det gjelder Konows gate, var det flere hensyn å ta. På tomten ligger nemlig også et historisk skiferbrudd. – Hvis det skal få rom foran seg, må boligene nærmere gaten. Da må den gamle bygningen bort, sier byråden og tilføyer: – Også vi ønsker liv i gaten. Da trengs det lys i vinduene og tilbud for publikum. Kan bli stående tomt Arkitekten, Frode Smørdal, peker på utfordringer med både terreng og dagslys. Skal den gamle bygningen bevares, mener han det bare kan bygges noen få boliger som «fliker» på hver side. – Vi har diskutert saken med Plan- og bygningsetaten i årevis. De støtter nå forslaget og går mot Byantikvaren, konstaterer han. Han tror drømmen om et idyllisk, gammelt hus er urealistisk. – Med vern blir tomten stående som et logistikksenter eller lignende, uten noen ny giv langs Konows gate. – Vi kan ikke trylle og få til begge deler. NB: Saken ble opdatert da vedtaket i Byutiklingsutvalget var klart torsdag ettermiddag.

short

few

Moz1Mr

vg

Harry og Meghan tilbake på nett – får reaksjoner

Prins Harry og hertuginne Meghan forlot Instagram da de sjekket ut av kongehuset i 2020. Nå har de gjort nettcomeback – og det vekker oppsikt. Det er imidlertid ikke på Instagram prinseparet har begynt å poste – men på en nylansert hjemmeside med domenet Sussex.com. «The Office of Prince Harry & Meghan, the Duke & Duchess of Sussex», står det som overskrift inne på siden. Et bilde av paret, tatt under en Invictus Games-galla i Tyskland i 2023, pryder hele skjermen. Eksperter reagerer på parets bruk av kongelig våpenskjold i symbolet sitt, og at Harry og Meghan bruker sine kongelige titler – til tross for at de ikke lenger representerer kongehuset. – Provoserende Kongehusekspert Duncan Larcombe sier til britiske Metro at det er «forståelig» at prinseparet ønsker å fremme merkevaren sin på nytt. – Men å bruke det kongelige våpenskjoldet, er et provoserende grep, sier han. Larcombe mener også at paret bryter med avtalen fra 2020 om at de ikke skal bruke sine kongelige titler for økonomisk vinning. Rupert Bell, kongereporter i Talk TV, sier til The Express at nettsiden gjenspeiler Harry og Meghans «overordnede avhengighet av den kongelige tilknytningen». Michael Cole, tidligere kongereporter for BBC, uttaler på TV-showet CrossTalk, ifølge The Mirror, at han tror kongehuset misliker prinseparets nettside, og at de kommer til å følge nøye med på den. – Det første som må sies om dette, er at det er ulovlig å bruke en kongelig tittel eller navnet på en kongelig residens for kommersielle formål, sier Cole. Sean O’Grady, kommentator i The Independent, mener imidlertid prinseparet må få titulere seg som de gjør, siden det tross alt er titler de har, men han mener nettsiden er «innholdsløs». BBC skriver at nettsiden har «president-vibber», og at den tydelig er laget for å fremstå elegant og enkel. De peker på at paret har valgt kongeblått som bakgrunnsfarge. «Og hvorfor sussex.com? H&M var nok allerede tatt», lyder det spøkefullt fra BBCs kongereporter Sean Coughlan. Prinseparet har ikke kommentert kontroversen rundt nettsiden. Harry og Meghan har hver sin lange biografi presentert på Sussex.com, hennes litt lenger enn hans. Der ramser de opp sine meritter og hjertesaker. Hertuginnen presenterer seg som blant annet som feminist og menneskeretts- og likestillingsforkjemper. Hun omtales også som bestselgerforfatter (av barnebok), tillegg til at det mimres over hennes skuespillerkarriere. Prinsen fremheves som militærveteran, menneskerettsaktivist, miljøforkjemper og en ambassadør for mental helse. Også han omtales som bestselgerforfatter – for biografien «Spare», som kom i fjor. Ingen andre kongelige er nevnt, med unntak av parets to barn, prins Archie (4) og prinsesse Lilibet (2). Archewell Foundation og Archewell Productions, som Harry og Meghan opprettet da de løsrev seg for å drive egne businesser og velferdsaktiviteter, har fått hver sine «knapper» på nettsiden. Invictus Games er også viet stor plass på listen over parets aktiviteter. Der er det lagt ut rykende ferske bilder fra 14. februar. Prinseparet tilbrakte nemlig valentinsdagen i British Columbia i Canada på en treningsleir i regi av nettopp Invictus. Invictus Games er et internasjonalt idrettsarrangement, lansert av nettopp prins Harry i 2014, der sårede soldater og krigsveteraner konkurrerer i ulike idretter. Selv om Harry har løsrevet seg fra kongelige plikter etter at han og Meghan flyttet til USA, er Invictus Games et hjertebarn han har beholdt. På den nye nettsiden opplyses det for øvrig at Meghans podkast «Archetypes» får nytt liv på ny plattform. Hertuginnen har inngått et samarbeid med Lemonada Media etter at Spotify i fjor valgte å avslutte podkastavtalen de hadde med henne. Parets Instagram-konto, Sussexroyal, eksisterer fortsatt, men det er ikke lagt ut noe der siden 31. mars 2020 – samme dato som de formelt trakk seg ut av kongehuset.

short

many

xgK8Op

ab

Nassersjukhuset i södra Gaza stormas

Nassersjukhuset i Khan Yunis i södra Gaza stormas av israeliska styrkor. Man uppger att målet med operationen är att hitta gisslan. Vårdpersonal ska ha bakbundits, och flera personer tros vara skadade. Nassersjukhuset i Khan Yunis i södra Gaza stormades under torsdagsförmiddagen av israelisk militär (IDF). IDF uppger att man har ”trovärdig underrättelseinformation” om att terrorstämplade Hamas egna medlemmar finns på sjukhuset, samt att gruppen hållit personer som man tog som gisslan vid attacken mot Israel den 7 oktober inne på sjukhuset. Man uppger också att några av de tillfångatagna som dödats kan finnas kvar i byggnaden. – Sedan Hamas massaker den 7 oktober har IDF strävat efter att uppnå målet att krossa Hamas och få hem gisslan. Tyvärr vet vi att några av de tillfångatagna inte längre lever. Vårt mål är att hitta dem och ta hem kropparna från Gaza, säger IDF-talespersonen Daniel Hagari i ett uttalande. – Vi genomför riktade räddningsoperationer – precis som vi gjort tidigare – på platser där vår underrättelseinformation visar att de kidnappades kroppar kan finnas. Uppgifter: Bakbundits Al Jazeeras reporter på plats uppger att flera personer har skadats under den israeliska räden. Reportern beskriver också att personal på sjukhuset har radats upp och fått sina händer bakbundna, skriver TT. Stormningen ska ha inletts från sjukhusets ambulansgarage, där flyende palestinier satt upp sina tält, uppger Ashraf al-Qudra, talesperson för Gazas Hamaskontrollerade hälsodepartement, enligt Al Jazeera. Al-Qudra uppger att de israeliska styrkorna beordrat bland annat äldre och nyfödda patienter att flytta till en äldre del av sjukhuset, där nödvändig utrustning inte finns. – De israeliska ockupationsstyrkorna har tvingat Nassersjukhusets personal att lämna intensivvårdspatienter ensamma, något som riskerar deras liv, säger Ashraf al-Qudra, enligt kanalen. Under onsdagen och torsdagen beordrade IDF vårdpersonal, patienter och tusentals flyktingar som sökt skydd på Nassersjukhuset att evakuera. Samtidigt kom uppgifter om att militären skjutit mot de som försökt lämna. Även under torsdagen har flera medier rapporterat om att de som evakuerar beskjuts. ”Utgör ryggraden” Nassersjukhuset beskrivs som ett av Gazas viktigaste sjukhus. Världshälsoorganisationens chef Tedros Adhanom Ghebreyesus sa i förra veckan att vårdinrättningen ”utgör ryggraden för södra Gazas sjukvårdssystem”. WHO:s särskilda sändebud för palestinska territorier, Rik Peeperkorn, sa nyligen: – Vi kan inte förlora det sjukhuset. Det är oerhört viktigt. Enligt FN fungerar nu inget sjukhus i Gaza till fullo. Endast 13 av territoriets 36 sjukhus är i bruk, men inget av dem är fullt fungerande. Israel har upprepade gånger anklagat Hamas för att använda sjukhus i militärt syfte, och genomfört omfattande räder mot vårdinrättningarna. Hamas har nekat till alla sådana anklagelser.

long

few

y6QROE

vg

Penisbilder var starten på Ajax’ historiske bunnpunkt: – Var arkitekten og hjernen bak alt

I 2019 var Ajax sekunder unna Champions League-finale. Tre år senere drømte de på nytt etter å ha feid all motstand av banen. Så begynte kaoset. – Alt som kunne gå galt, har gått galt. Dette er den verste sesongen i klubbens historie, sier den nederlandske journalisten Lentin Goodijk. Alt er ikke som det skal i Ajax før torsdagens Conference League-møte med Bodø/Glimt. Ifølge ekspertene er denne sesongen «et historisk bunnpunkt» for klubben. Det skjer få år etter at Ajax slo ut både Real Madrid og Juventus i Champions League. Men så begynte korthuset å rase sammen. – Jeg tror alt startet da Marc Overmars... Ja, du har nok sikkert hørt om det allerede? spør Goodijk i Voetbal International. Hendelsene Goodijk snakker om smalt som en bombe over internasjonal fotball en februardag i 2022. Nederlandske NRC avslørte at klubbens tekniske direktør Marc Overmars hadde sendt seksuelt trakasserende meldinger til flere kvinnelige ansatte i klubben. – Jeg skammer meg. Dessverre skjønte jeg ikke at jeg gikk over grensen med dette, men det har blitt gjort klart for meg de siste dagene. Jeg beklager. For noen i min stilling er det helt uakseptabelt, sa Overmars i pressemeldingen. En metoo-skandale i nederlandske «The Voice» skal ha bidratt til å få Overmars’ «grenseoverskridende oppførsel» frem i lyset. Etter hvert kom det frem at han blant annet hadde sendt bilder av penisen sin. – Han ble umiddelbart kastet ut. Jeg vet ikke hvorfor han gjorde det. Han er egentlig en veldig stille og sjenert person. Kanskje han var på jakt etter oppmerksomhet, men vi vet ikke sikkert fordi han aldri har gjort noe stort intervju om hendelsene, sier Willem Vissers i Volkskrant. Den 69 år gamle skribenten er klokkeklar på at alt raste sammen da Overmars «vippet frem tissen». – Han var arkitekten og hjernen bak alt. Alt var på telefonen hans. Ikke bare bildene av penisen hans, men også all kontakten med managere og spillere, sier Vissers. Men hvordan kunne storklubben Ajax, med sine stolte tradisjoner og tydelige filosofi, gjøre seg så avhengige av én mann? – Problemet var også at han er dyslektiker. Han snakket ikke så mye med andre og skrev heller ingen rapporter, så da han dro, var det ingen som visste hva han hadde drevet med, forklarer Goodijk. – Han hadde mange muntlige avtaler med spillere som ikke var nedskrevet på papiret. Det ble veldig vanskelig å jobbe videre med. Som om det ikke var nok: Kun måneder etter at Overmars fikk fyken, forsvant også lagets suksesstrener Erik ten Hag til Manchester United. – Det ble en perfekt storm. Det var problemer med styre og stell, som aldri klarte å erstatte hverken Ten Hag eller spillerne, sier Cristian Willaert i ESPN. Den første sesongen etter Erik ten Hag ble sett på som en gedigen skuffelse. Ajax ble kun nummer tre i ligaen. De ble også nummer tre i Champions League-gruppen sin, før de også røk ut i Europa League-playoff mot Union Berlin. Ten Hag-etterfølgeren Alfred Schreuder fikk sparken i januar. Andrelagstreneren John Heitinga overtok, men heller ikke han fikk det til. Men den skuffende fjorårssesongen er ingenting sammenlignet med årets fiasko. I skrivende stund er Ajax nummer fem, hele 24 poeng bak ledende PSV. – Det er uhørt. Vanligvis er det krise når de er nummer to, sier Willaert. I sommer trodde Ajax at de endelig hadde funnet Overmars-erstatteren sin i tyske Sven Mislintat. Han var ukjent i Nederland, men hadde et godt renommé etter å ha jobbet i Dortmund, Arsenal og Stuttgart. – Men alt ble bare rot, sier Vissers i Volkskrant. – Jeg tror dette bør bli et studie på Harvard om hvor raskt man kan ødelegge forspranget man har på resten av ligaen i løpet av bare to overgangsvinduer, sa tidligere Ajax-spiller Kenneth Perez til ESPN i desember. I sommer mislyktes Mislintat i å hente førstevalget Kjetil Knutsen til Amsterdam. Isteden ansatte han Maurice Steijn som ny hovedtrener. Han fikk sparken etter bare syv seriekamper. Da lå Ajax på nest siste plass med kun én seier og hele fire tap, blant annet et blodig 0–4 mot Feyenoord i «Die Klassiker». – Mislintat valgte sin egen vei og lyttet ikke til speiderapparatet, treneren eller de andre i klubben. Han hentet mange unge, uerfarne spillere som ikke var vant til å spille Ajax-systemet eller under det presset som er i klubben, sier Goodijk til VG. I løpet av sommeren signerte tyskeren 12 spillere. Den siste signeringen i rekken, Borna Sosa, førte til at Mislintat mistet jobben som følge av mistanke om en dobbeltrolle. Saken etterforskes fortsatt, men nok en gang måtte Ajax avskjedige klubbens tekniske direktør på grunn av en stor skandale. I løpet av høsten fortsatte Ajax å få flere kraftige slag i trynet. Det aller hardeste var da Ajax røk ut av cupen mot nivå fire-laget Hercules. – Det har aldri skjedd før. Rent sportslig sett så er det den største skandalen noensinne, sier Vissers. Da kokte det over for flere: Å tape for Bodø/Glimt vil være en ny ydmykelse. Tidligere Ajax-direktør Edwin van der Sar uttalte i sin tid at «hvis vi spiller i Conference League, så drar jeg», mens nåværende Ajax-rådgiver Louis van Gaal kalte det en «Mikke Mus-turnering» mens han var nederlandsk landslagssjef. Bodø/Glimt-leiren tror nordlendingene kan hamle opp med den nederlandske giganten. – Vi tror at hvis vi kommer opp på vårt beste, så er vi konkurransedyktige, sier Kjetil Knutsen til VG. – Jeg tror det er fryktelig jevnt og at ingenting blir avgjort i morgen, sier Jens Petter Hauge til Viaplay, som viser torsdagens kamp. Den har avspark klokken 21.00.

short

very many

nQppPQ

vg

Virale flasker endrer unges forhold til vann

Unge drikker vann som aldri før. – Det er på en måte den nye røykepausen, sier Harald Myklebust (18). Ulike vannflasker har over flere år gått viralt i sosiale medier. Tørste nordmenn har kastet seg på, og i skrivende stund er det flasken fra Stanley som tar landet med storm. Nå er det nesten litt rart om man ikke har en vannflaske lett tilgjengelig. Det mener elever på Elvebakken videregående. – Jeg føler meg naken uten, sier Herman Skaug (18) med en Stanley-flaske i hånda. Klassekameratene Jens Toverud (18) og Harald Myklebust (18) går aldri ut av huset uten sine flasker fra Nalgene og Hydro. Toverud viser til at vannflasken og tilgangen på vann har blitt en slags avhengighet. – Jeg er blitt avhengig av vann. Når jeg får litt vondt i hodet, tar jeg fort en slurk vann og føler meg bedre. Det er kanskje noe placebo der også, sier han. «Den nye røykepausen» Elevene forteller at de ofte går ut av timene for å fylle på flaskene i vannautomatene som står rundt omkring i skolegangene. – Vi har fått tilbakemeldinger fra lærere som opplever at vannautomatene har blitt et slags nytt møtested, sier Myklebust. – Det er på en måte den nye røykepausen, ler han. Visste du at det også kan bli for mye vann? Se video under. Positiv trend Klinisk ernæringsfysiolog med doktorgrad i ernæring, Tine Sundfør, synes det er positivt at unge allerede nå skaper et slikt forhold til vann. – I et folkehelseperspektiv er det viktigste å bytte brus med vann. Da er det veldig fint at noen nesten kan føle seg naken uten vannflasken, sier hun. Videre viser hun til at det generelt drikkes mye mer brus i dag enn før. Tall fra Helsedirektoratet viser at omsetningen av brus og mineralvann er mer enn tidoblet siden 1950-årene. Hun tror trenden kan gjøre at man drikker mindre brus, og kanskje spesielt brus med sukker. – På skolene har det blitt mer av slike vannautomater. Det ønsker jeg også mer av på offentlige steder, sier Sundfør. Forventer flere flasker De tre elevene på Elvebakken tror derimot ikke at «vannflaske-æraen» blir over med det første. – Det går i perioder. Det kommer nok enda en bølge med nye flasker, sier Myklebust.

short

many

mQAovO

vg

Ukrainas nye forsvarsjef er født og utdannet i Russland

Ekspert sier til VG at han ikke ser at Volodymyr Zelenskyjs nye forsvarssjef Oleksandr Syrskyj (58) kan endre krigen, selv om han får æren for å ha reddet Kyiv fra å bli inntatt av Vladimir Putins styrker. Oleksandr Syrskyj ble utnevnt sist uke etter at president Volodymyr Zelenskyj - etter lang tids rykter - valgte å gi sin gamle militære sjef, Valerij Zaluzjnyj, sparken. – De får en general som er krigsvant, sier Peter Viggo Jakobsen ved det danske Forsvarsakademiet til VG. – Han sto for forsvaret av Kyiv i starten av krigen og er populær blant soldatene. Men jeg kan ikke se at det skal få noen større betydning for krigen. Jakobsen fortsetter: – Sparkingen av hans forgjenger skyldtes ikke store militære feilgrep, men uenighet om kommunikasjon og at Zelenskyj ikke likte at forsvarssjefen ga realistisk bilde av den militære situasjonen ved fronten. – Hva tenker du på? – De ukrainske problemene med å skaffe personell, materiell og ammunisjon tvinger dem til å føre en mer defensiv strategi. Det endrer denne utskiftingen i toppen ikke på. Det største problemet som Ukraina står overfor er den mangledende støtten fra USA. En ny forsvarssjef endrer ikke på det, sier Peter Viggo Jakobsen til VG. Oleksandr Syrskyj ble født i Russlands Vladimir-region og som mange andre i Sovetjetunionen tok han sin utdanning i Moskva. Siden 1980-tallet har han bodd i dagens Ukraina. får mye av æren for at russerne - som trodde de kunne innta Kyiv «i løpet av tre dager» - ble slått tilbake i februar/mars 2022, og deretter klarte å presse fienden ut av enorme områder i Kharkiv-regionen høsten 2022. Ifølge The Economist var Syrskyj genial da han rett før 24. februar 2022 beordret at mye av det militære utstyret skulle flyttes fra sine baser - og dermed hindret at dette ble ødelagt av luftangrep i krigens innledende fase. Samtidig sørget for å få flyttet alle ledige artillerisystemer til hovedstaden og organiserte et forsvar av Kyiv. Det var Syrskyjs beslutning å dele Kyiv inn i ulike forsvarssoner og gi lokale generaler autoritet til å treffe sine taktiske avgjørelser, så de hurtigere kunne reagere på utviklingen på slagmarken, skrive Washington Post. Men han skal altså også bli kalt «slakteren» av en del soldater, skal vi tro militæreksperten Ivan Stupaks uttalelser til Kyiv Independent. Grunn? At han angivelig sendte soldater inn i kjøttkverna i det blodige slaget om Bakhmut - og at han skal være tilhenger av en ekstremt brutal disiplin. På den annen side har han blitt hyllet for å redde mange ukrainske soldatliv ved tilbaketrekningen fra Debaltseve i 2015. Den engelske militæreksperten Frank Ledwidge sier til Deutsche Welle at Syrskij «er mindre populær blant soldatene» fordi han er villig til å ta større risiko for troppenes liv. Han er overbevist om at Syrskyj «vil fortsette å krige om Avdiivka uavhengig av de menneskelige kostnadene, akkurat han gjorde under slaget om Bakhmut». – Etter mitt og mange andres syn var Bakhmut trolig en stor feil, sier Ledwidge. Ivan Stupak trekker fram som positivt at forgjengeren pekte på Syrskyj som den nye forsvarssjefen og at han «kjenner nesten alle i hæren». Generalen annonserte fredag en ny strategi for Ukrainas forsvar. Han vil rotere styrkene ved fronten for ikke å slite ut soldatene, samtidig som han vil nyttegjøre seg bedre av ny våpenteknologi. Samtidig blir det nå slått alarm om at Ukraina er i ferd med å gå tom for ammunisjon. Flere europeiske ledere, inkludert EUs utenrikssjef Josep Borrell, ber nå om at alt tilgjengelig av ammunisjon nå blir gitt til Ukraina, fordi Ukraina er i ferd med å bli fri for standard 155 kaliber artilleriammunisjon, melder Frankfurter Allgemeine Zeitung. Ifølge avisen er det nå stemmer i Tyskland og EU-kommisjonen som foreslår å betale for ammunisjon fra amerikanske produsenter med europeiske penger - om leveransene fra USA stopper opp.

short

many

bgEbnq

ap

Næringen har fått dødsdommen flere ganger. Nå flyter Jonas (28) på en bølge av ny optimisme.

ULSTEINVIK (Aftenposten): Norske verft har trosset dødsdommen – igjen. Det har ført to ansatte i 20-årene tilbake til der de helst vil jobbe. Flere hundre jobber lyses nå ut. – Jeg var lærling her, men måtte finne meg andre ting å gjøre da tidene ble tøffere i 2014, forteller Jonas Kvalen Liavåg (28). Starten på yrkeslivet ble ikke helt som han hadde tenkt seg. I stedet for mekanikerjobb ved Ulstein Verft på Nordvestlandet, måtte han jobbe som snekker. Og som vaktmester. Men hele tiden drømte han om en retur til verftet. – Jeg var fast bestemt på å komme tilbake og visste det ville ta seg opp igjen. Men jeg trodde ikke det ville ta så lang tid. Det tok nesten ti år. I fjor kom muligheten. Da løsnet det for mange av de store verftene på Vestlandet. Enkelte av dem har de siste månedene signert ordrer i et tempo som overgår offshoreboomen for 15 år siden. Endrer anslagene for 2024 Etter toppåret 2014 – da norske verft omsatte for nesten 40 milliarder kroner – har pilene pekt nedover. I 2022 var omsetningen nede i 28 milliarder kroner. Det ble spådd at verftene ville få en ytterligere nedgang i 2023 og 2024. «Dette skyldes i stor grad verftenes svekkede konkurranseevne de siste årene, hvor en økende andel norske rederier har valgt å kontrahere fartøy på utenlandske verft, ikke minst i Tyrkia.» Det skrev konsulentselskapet Menon Economics i sin analyse av norsk maritim industri i november i fjor. Men siden den gangen har mye skjedd. – Jeg kan ikke gi konkrete tall, men vi arbeider nå med en analyse som vil bli presentert om noen uker. Der vil anslagene for 2024 se annerledes ut. Det sier seniorøkonom Maren Nygård Basso i Menon Economics. Var ingen døende hest Bransjeorganisasjonen Norsk Industri minner likevel om at oppgangen kommer fra et svært lavt nivå. Bransjen tror heller ikke at det er én spesiell faktor som har slått inn og gitt flere ordrer. Fagsjef Kristoffer Alexander Rolland i Norsk Industri mener en svak norsk krone har spilt en stor rolle. Samtidig har etterspørselen etter skip som norske verft har vært gode på, tatt seg opp. – Vi ser dette for eksempel på fartøy for havvind. Dermed er verftene nok en gang i ferd med å motbevise dem som ikke har hatt særlig tro på skipsbygging i Norge. Den mest kjente, er tidligere finansminister Per-Kristian Foss (H). Under verftskrisen i 2003 forsvarte han regjeringens manglende vilje til å legge frem en støttepakke med følgende ord: – Det er fåfengt å bære havre til en død hest. Men hesten døde ikke. Ifølge Norsk Skipsfarts Forum har norske verft nå ordrer på bygging av over 130 fartøyer. Historisk måned for Vard Landets største verftsgruppe, Vard, beskriver den siste tiden som historisk. Desember var «all time high» når det gjelder ordrer. Vard-gruppen signerte da ordrer for 8 milliarder kroner. Pilene ser dermed ut for å ha snudd for den italienske eieren, Fincantieri, som har sprøytet milliardbeløp inn i verftet siden de overtok i 2013. Det samlede underskuddet har vært på over 5 milliarder kroner. – Vi har hatt røde tall i mange år, og disse signeringene, sammen med et dedikert arbeid for å bli mer effektive, gjør at vi har bedre kontroll over selskapets fremtid, uttaler Vard-sjefen Alberto Maestrini. Den rekordhøye ordreinngangen gjør at Verftsgruppen må ha 150 nye medarbeidere i Norge i løpet av 2024. Føles tryggere enn noen gang Situasjonen ved Ulstein Verft er omtrent den samme. Verftet skal øke staben med 50 ansatte. I tillegg skal 13 lærlinger inn. Ida Helen Hindenes Sande (29) er en av dem som allerede har fått jobb. Hun begynte som elektrikerlærling i 2014, men måtte avslutte læretiden i en annen bedrift da det rett og slett ikke var noe å gjøre for henne på verftet. Hun fortsatte på skole og fikk jobb i en annen bedrift. Men i september var hun tilbake på verftet – nå som elektroingeniør. – Det var trist å måtte slutte den gangen, men nå føler jeg at verftsnæringen er en tryggere arbeidsplass enn noen gang før, sier hun. Uvanlig lang horisont Ulstein Verft har nå arbeid med nybygg til langt ut i 2026. Det er uvanlig med en så lang horisont. I tillegg har verftet en rekke reparasjoner og ombygginger på gang. I den mest hektiske kontraktboomen før jul kunngjorde også Ulstein-gruppen at Gunvor Ulstein er tilbake som konsernsjef. Hun mener det er to overordnede faktorer som påvirker oppturen. – Overgangen fra brune til grønne skip, samt tilgjengelig kapasitet ved norske verft.

long

few

xgKAO8

ab

Natosmällen – Sverigekritikern ny president i Ungern

Den Sverigekritiske László Kövér tar över som tillförordnad president i Ungern. Något som kan slå mot den svenska Natoansökan, enligt oppositionstoppen Ágnes Vadai. Men en inrikespolitisk skandal kan spela Sverige i händerna. En politisk skandal skakar om Ungern. Landets president Katalin Novák valde i förra veckan att avgå då det uppdagats att hon benådat en man dömd för att tysta offren i en pedofilhärva. De 26 februari kommer Ungern få en ny tillförordnad president. Och det kommer bli den Sverigekritiska László Kövér. Han tillhör, likt premiärministern Viktor Orban, partiet Fidesz och är just nu Ungerns talman. I slutet på januari kritiserade Kövér Sverige för att ha behandlat Ungern med arrogans. Och nu kan han skjuta upp ratificeringen av Sveriges Natoansökan. Ungernkännaren Anders Blomqvist säger till Dagens Nyheter att Kövér är som ”ansiktet utåt för Sverigekritiken”. – Han har uttalat sig väldigt hårt i inhemska medier. Han och Orbán har samma inställning, men premiärministern har inte uttalat sig lika grovt. Kövér skräder inte med orden. Hos honom finns en djup oförståelse till varför Ungern över huvud taget ska släppa in Sverige, säger han till tidningen. Den ungerska oppositionstoppen Ágnes Vadai säger till Aftonbladet att László Kövér, i rollen som president, har makten att sätta stopp för Sveriges Natoprocess. I alla fall ett tag. Om politikerna i kammaren röstar för ratificeringen av Sverige blir det upp till honom att skriva under. – Han kan vägra att göra det. Han kan skicka tillbaka ratificeringen till parlamentet för omprövning, säger Ágnes Vadai. Han kan också skicka ratificeringen till Ungerns författningsdomstol, om han anser att ratificeringen strider mot ungersk grundlag. Något som hade dragit ut ytterligare på tiden. Skulle parlamentet ge grönt ljus igen måste dock presidenten skriva under. ”Hela Ungern har skakats om” Men enligt Ágnes Vadai kommer beslutet i slutändan vara upp till Orbán. Det som påverkar nu är pågående inrikespolitiska konflikter. – Hela landet har skakats om av pedofilskandalen. Presidenten Katalin Novák har varit under hård press sedan april i fjol. Då benådade hon ett dussin personer inför påven Franciskus besök. En av de benådade är dömd för inblandning i en pedofilskandal, enligt Politico. – Det kan vara så att man godkänner ratificeringen av Sveriges Natoansökan för att det ska få mer utrymme än pedofilskandalen i internationell media, säger hon. Hon säger också att ett besök av statsminister Ulf Kristersson kan vara avgörande för processen. Något hon upplever som ”barnsligt”. – Det sista kravet vi hörde är att Sveriges statsminister ska komma till Ungern. Ulf Kristersson har sagt att han kommer åka till Ungern. Men först efter en ratificering. – Det är lite av ett dödläge, säger Vadai.

short

few

O84LX1

ab

Gozzi stod som låtskrivare – trots Fröken Snusks förnekande

Fröken Snusk har försökt skapa avstånd till parhästen Rasmus Gozzi i Melodifestivalen. Nu kan Aftonbladet avslöja att Gozzi, fram tills igår, varit registrerad som upphovsperson till hennes bidrag i tävlingen. – Det är ovanligt, säger Eric Aronson på STIM. När Fröken Snusk i helgen tävlade med låten ”Unga & Fria” i Melodifestivalen, presenterades två kvinnor som låtskrivare – Sara Ryan, 40, och artisten själv. Enligt uppgifter till Aftonbladet har teamet kring Fröken Snusk försökt att distansera sig från artistens tidigare samarbetspartner Rasmus Gozzi i samband med sin medverkan i Melodifestivalen. Hon har även öppet understrukit att han inte har något med hennes medverkan att göra. På en direkt fråga till skivbolagsrepresentanten Chris Enberg under presskonferensen där artisterna presenterades svarade han att Rasmus Gozzi inte var inblandad alls i varken låten eller Snusks framträdande i Mello. Den kontroversiella låtskrivaren och producenten har skrivit fler av artistens tidigare låtar. Det är även Gozzis bolag som äger rättigheterna till varumärket ”Fröken Snusk”. Kryptiska meddelandet: ”Ni som vet. Ni vet” Flera av Fröken Snusk tidigare låtar är skrivna av, förutom av Rasmus Gozzi, artisten och låtskrivaren André Zuniga-Asplund. Den sistnämnda delade dessutom under måndagen med sig av ett kryptiskt meddelande på Instagram-story. Till en omslagsbild av ”Unga & Fria” skrev han ”snyggt” och i följande story stod det ”Ni som vet. Ni vet”. När Aftonbladet under tisdagen söker STIM för att fråga om låtens registrerade upphovspersoner blir svaret: Sara Ryan, André Zuniga-Asplund och Rasmus Gozzi. Fröken Snusk team: ”En felregistrering” Enligt Fröken Snusks presskontakt Jessica W Sandberg handlar det hela dock om en ”felregistrering på förlagssidan”. Ett fel som korrigeras efter att Aftonbladet hör av sig. På onsdagen är Gozzi och Zuniga-Asplund bortplockade och Fröken Snusk tillagd, ett förfarande som är sällsynt. – Det är inte vanligt att man gör ändringar, och om man gör ändringar så brukar det snarare vara att man lägger till en person – inte att man byter ut personer, det är ovanligt, säger Eric Aronson, pressansvarig på STIM. I ett mejl till Aftonbladet svarar Rasmus Gozzi att han inte haft någonting med bidraget att göra: ”Jag har inte varit involverad i Mello eller skrivit den låten. Jag har varit i publiken och hejat på henne.” Aftonbladet har sökt André Zuniga-Asplund utan framgång. ► Tobbe Ek: Fröken Snusk är som en Dolly Style i skidmask – och männen fortsätter att håva in alla pengar

long

few

pQ7pOo

ab

Fem åtalas efter mordet på Ismail Abdos mamma

Fem personer åtalas för inblandning i mordet på Ismail Abdos mamma. Två dagar innan dådet fick polisen ett anonymt tips om att skytten var på väg till Uppsala för att mörda. – Vi gjorde allt vi kunde för att hitta honom, säger Andreas Pallinder, utredningschef på polisen. Åklagaren har nu väckt åtal i mordet på Ismail Abdos mamma som sköts ihjäl i Uppsala kvällen den 6 september förra året. Fem personer åtalas för inblandning varav två av dem, en 15-årig pojke och en nu 20-årig man misstänks för att ha mördat kvinnan. – De har åkt till brottsplatsen på en elmoped. De har haft med sig vapen och förmodligen en ljuddämpare. Jag påstår att 20-åringen skjutit ett skott mot ett öppet fönster och skottet har träffat målsägaren i bröstet, säger åklagare Erik Grönvall på en pressträff. Båda greps dagen efter mordet. Enligt åklagaren hittades de på ett hotellrum i samband med en husrannsakan. Dagar innan mordet fick polisen ett anonymt tips om om att en man skulle utföra ett mord mot betalning, berättar åklagaren. Polisen fick då namnet på 20-åringen men i övrigt inte fler detaljer än så. – Min uppfattning är att det i det skedet är detaljfattigt tips. Polisen jobbar vidare med tipset men det har inte gått att konkretisera det eller komma vidare med det i det läget, säger han. Andreas Pallinder, utredningschef vid Uppsala-polisen, berättar att polisen försökte lokalisera mannen, men inte lyckades. – Vi hade inte kunnat göra mer. Vi gjorde allt vi kunde för att hitta honom. Efter dådet får vi väldigt mycket resurser såklart och vi får också hjälp av bankuppgifter som gör att vi kan lokalisera honom i samband med att vi söker på hotell och vandrarhem. Vi hinner gripa dem innan de lämnar hotellet, säger han. Polisen tar nu höjd för eventuella hämnddåd efter åtalet. – Vi kan inte vara naiva. Vi ser en risk för hämndaktioner. Bedömningar har gjorts och vi har satt in åtgärder men vilka kan jag inte gå in på, säger Andreas Pallinder. Nu har polisen satt in särskild bevakning på adresser på flera hålla i landet. – Vi kan inte skydda alla anhöriga. Det är så otroligt många människor. Vi har specifika orter som vi tittar extra mycket på, säger han. Pallinder talar om tre faser i våldsvågen i Uppsala. Mordet på Abdos mamma ledde till en betydande eskalering. – Sedan midsommar har vi haft ett 50-tal grova våldsbrott som sprängningar och mordförsök bland annat, säger han. Många av de som gripits misstänkta för våldsbrotten är unga personer som inte har koppling till Uppsala. – Det här är rena beställningsjobb. De reser in från anda delar av landet. Men de är inte erfarna, de har inte lokalkännedom och det hjälper oss. Att de är unga, underlättar vårt arbete och vi har rustat oss på ett annat sätt med mer funktioner i beredskap så att vi kan jobba med offensivt, säger han. Pallinder betonar även att allmänheten varit viktig och avgörande och vill påpeka vikten av tips till polisen. – Man får en känsla av ett engagemang som skapats ur den här svåra situationen. Det tycker jag vi också ska lyfta fram, säger han. Enligt stämningsansökan åtalas följande misstänkta: ► 15-årig pojke: Mord och grovt vapenbrott Pojken misstänks för mordet tillsammans med 20-åringen. Han åtalas även för att ha haft två pistoler, en ljuddämpare, ett magasin och 19 skarpladdade patroner. ► 20-årig man: Mord och grovt vapenbrott Mannen misstänks för mordet tillsammans med 15-åringen genom att ha avfyrat ett skott med en pistol, enligt åtalet. Han åtalas även för att ha haft två pistoler, en ljuddämpare, ett magasin och 19 skarpladdade patroner. ► 29-årig man: Medhjälp till mord Mannen misstänks för medhjälp då han ska ha hjälpt de misstänkta mördarna med boende i samband med mordet samt fört över pengar till en av dem. ► 23-årig kvinna: Grovt vapenbrott Kvinnan misstänks ha transporterat två pistoler, magasin och ammunition. Det ska hon ha gjort ett par dagar innan mordet och fört vapnen från Göteborg till Stockholm. ► 21-årig man: Stämpling till grovt vapenbrott Mannen misstänks ha chattat med en av de mordmisstänkta och erbjudit sig att ta emot och förvara ett eller flera vapen. Kvinnan sköts i sitt hem i Uppsala kvällen den 6 september ifjol. Skytten ska ha skjutit genom ett fönster som stod på glänt. Vid 01-tiden på natten hittades kvinnan i sitt hem och ambulans larmas. Foxtrotnätverkets ledare Rawa Majid, även kallad ”Kurdiska räven”, ska enligt tidigare uppgifter ha beordrat mordet som en del i konflikten med hans förre allierade Ismail Abdo, även kallad ”Jordgubben”. Åklagaren Erik Grönvall uppgav efter torsdagens pressträff att utredningen inte kunnat koppla Rawa Majid till mordet på Ismails Abdos mamma och att det inte gått att bevisa vem som anstiftade mordet. – Vi har sett hur flera konton chattat om det, men vi har inte kunnat koppla kontona till några personer, säger åklagare Erik Grönvall. Efter mordet på Ismail Adbos mamma inleddes en betydande eskalering i våldsvågen. Två dagar senare, strax före midnatt den 9 september, skjuter någon i ett bostadsområde i Uppsala. Kulan träffar ett hus och granne med det bor Rawa Majids svärmor. Ingen person kommer till fysisk skada. Därefter utvecklas en hämndspiral som skakar om Sverige med flera våldsdåd som följd. Både Ismail Abdo och Rawa Majid är fortsatt på fri fot.

short

few

zEvrz9

vg

The Times: Kiptum var i kontrakttvist før dødsfallet

Fire menn dukket opp hos Kelvin Kiptums familie kort tid før dødsulykken. Nå har de meldt seg til politiet. Verdens raskeste maratonløper døde i en bilulykke søndag bare 24 år gammel. Kiptums far, Samson Cheruiyot, har tidligere bedt myndighetene i Kenya undersøke fire fremmede som oppsøkte hjemmet. Mennene nektet å oppgi identitet, ifølge faren. De fire mennene har nå meldt seg til politiet. De representerte det kinesiske sko-selskapet Qiaodan Sports, og mener samvittigheten er ren. – Mine klienter var hos Kiptums familie for en god grunn. De ble ønsket velkommen av både mor og far. De spiste til og med mat, og ble der i tre timer. Møtet var vellykket, sier advokaten til de fire mennene, Kipyegon Lagat. De fire mennene er ikke arrestert, men skal rapportere tilbake til politiet fredag. Kiptum har blitt hedret i Kenya etter dødsfallet: Britiske The Times skriver at Qiaodan Sports og Kiptum skal ha vært i en strid om en kontrakt verdt rundt tre millioner kroner. Kineserne hevdet at de hadde en avtale med Kiptum, men kenyaneren løp med Nike, som han hadde en gunstig kontrakt med. Før London Marathon dukket Qiaodan Sports opp på hotellet til Kiptum og påsto en kontrakt var i boks, ifølge avisen. Qiaodan Sports har tidligere vært i rettstvist med basketlegenden Michael Jordan, og ble dømt til å betale 54.000 dollar den gang. Årsaken er at logoen til Qiaodan Sports ligner på Nikes Jordan-kolleksjon. Politiet i Kenya har kommet frem til at bilen Kiptum kjørte, Toyota Premio, ikke hadde noen mekaniske skader før ulykken. Til OL i Paris i sommer, var det ventet at Kiptum mot Eliud Kipchoge på maraton ville blitt et av de største høydepunktene.

short

many

VPWqX3

vg

Tarjei Bø tok oppgjør med seg selv: – Jeg var svak i hodet

Tarjei Bø (35) hadde en klar beskjed til seg selv før VM-sølvet. – «Vis at du er god, vis at du er en av de beste» sa jeg til meg selv etter søndag, sier Bø til VG etter sølv på normaldistansen her i skiskytter-VM. De to første individuelle øvelsene endte med nedtur: For mange bom, og spesielt jaktstarten gjorde vondt – lenge. Med hele fire bom på siste skyting skjøt han seg ut av gull- og medaljestriden. I målområdet var han langt nede, og han erkjenner å ha sutret mye etter den serien. Til slutt ble det for dumt. – Jeg var svak i hodet, jeg klarte ikke å håndtere situasjonen. I dag sa jeg til meg selv at det skal jeg ikke gjøre det igjen. Dette ble min mentale revansje, sier Bø. På normaldistansen slo han knallhardt tilbake med 19 av 20 treff og sølv bak bare lillebror Johannes Thingnes Bø (30). – Jeg er så lettet nå. Det er mer lettelse enn glede, nesten. Jeg har så lyst å få med medalje fra VM, samme hvordan det skjer. Det var en deilig revansje, sier storebror. For 22. gang sto de sammen på pallen, for 11. gang var det Johannes på første og Tarjei på andre. Som Tarjei selv sa til VG før VM: – Jeg har skapt et monster. – Det er ekstra kult og tøft å oppleve det nok en gang. Men han er i en egen liga, sier 35-åringen. – Det er den sterkeste følelsen. Det er tredje mesterskap på rad vi vinner dobbeltseier. Vi er nok verdens beste skiskytterbrødre, sier lillebror Johannes – og det har han jo rett i. Men alle ting tar en gang slutt: Lillebror presenterer storebrors dilemma: På pressekonferansen etter rennet sier 35-åringen at dette sølvet gjør at «alt er verdt det». Han har ikke bestemt seg for om han fortsetter etter denne sesongen. Landslagssjef Per Arne Botnan roser Bøs modenhet i jobben med å snu de vonde opplevelsene. – Når du får en sånn opplevelse, får du lov å sutre litt. Man det hjelper neppe å sutre veldig lenge, sier Botnan. – Det må lov å være skuffet. Mange prøver å gå videre for tidlig – det funker ikke, sier Bø selv. To øvelser gjenstår for storebror: Stafett lørdag og fellesstart søndag. Fikk du med deg denne situasjonen med svensken?

short

few

5B9Vk6

vg

Disse studentene er mest fornøyd

Religionsstudenter topper listen over de mest fornøyde, ifølge Studiebarometeret. Hvilke studenter som er mest tilfredse er kartlagt. Studentene har svart på en skala fra én til fem, hvor fem er det beste. Helt øverst troner religionsstudentene, med en tilfreds-score på 4,5. Deretter kommer filosofi, geologi og arkeologi, med 4,3. Det kommer frem i Studiebarometeret for 2023, som ble lagt frem torsdag morgen. Flere tusen norske studenter rundt om i Norge har svart på undersøkelsen. De to studentgruppene med lavest score er lektor (3,5) og grunnskolelærer (3,4). Dette er uendret fra i fjor. Under kan du se en oversikt over alle gruppene som har inngått i undersøkelsen. I undersøkelsen kommer det frem at det store flertallet av landets studenter er fornøyde med studieprogrammet sitt. Andelen som ikke er fornøyd er nå på kun åtte prosent, og er med det på sitt laveste siden før pandemien. – At tilfredsheten blant studentene generelt øker er positivt, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding. – Men det viktigste med undersøkelsen er hvordan den kan brukes på den enkelte institusjon og i fagmiljøene, for å øke kvaliteten, mener den ferske ministeren. Skal evalueres Studiebarometeret er en undersøkelse som utføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Nå gjennomfører NOKUT en evaluering for å bedømme kvaliteten av grunnskolelærerutdanningen, som scorer lavest i barometeret. Det forteller administrerende direktør i NOKUT, Kristin Vinje til VG. Evalueringen skal være klar høsten 2024. Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO) Oline Sæther mener det er viktig å se på hva som gjør studentene fornøyde. – Vi ser i Studiebarometeret at studentene først og fremst er opptatt av kvaliteten på studiet. Hun mener politikerne ikke burde undervurdere hvorfor de som er på bunnen av listen havner der. – Svaret er at de må satse på kvaliteten. Studenter bruker mindre tid på studiene NSO-lederen er bekymret over den økonomiske situasjonen til studentene. I 2023 bruker gjennomsnittsstudenten 9,3 timer i uken på jobb, omtrent like mye som i 2022. Lenge var tiden heltidsstudentene oppga at de brukte på betalt arbeid rundt 8 timer i uken. Men både i 2021 og 2022 økte antallet. «Trenden har flatet ut i 2023, men tid brukt på betalt arbeid er fortsatt på et historisk høyt nivå» står det. Økningen fra tidligere år kommer både av at flere studenter har deltidsjobb, og at de som jobber gjør det flere timer i uken enn før. I rapporten står det «To trolige årsaker til økningen er den lave arbeidsledigheten og høye inflasjonen som har preget samfunnet både i 2022 og 2023». Samtidig viser undersøkelsen at studentenes totale tidsbruk på studiene har gått noe ned, fra 34,9 timer i uken i 2017 til 33 timer i 2023. NSO: Skaper forskjeller Sæther sier at flere studenter prioriterer hardt for å ha råd til helt ordinære ting som mat og husleie – Studentene jobber nå mer enn de gjorde før prisveksten startet. Så vet vi at arbeidspress og økonomi henger sammen med psykisk helse. Hva er grunnen til at studenter fortsetter å jobbe mer? – Studenter må tjene til livets opphold, og det dekker ikke studiestøtten. Selv om den økte fra august 2023 så var det bare en justering i forhold til prisveksten. Studentlederen mener økonomien skaper forskjeller. – De som får hjelp hjemmefra får mer tid til å studere. VG har tidligere skrevet flere saker om studenter som går i minus hver måned, og som opplever trangere økonomi. Kristin Vinje i NOKUT sier det er opp til institusjonene og studentene å vurdere hvorvidt utviklingen går i den retningen de ønsker eller ikke. – Det er mange grunner til at det er bra at studentene jobber ved siden av studiene, men en del forskning tyder på at dersom en fulltidsstudent jobber mer enn 10 til 15 timer i uka, vil det kunne ha en negativ påvirkning på studiene deres, sier Vinje til VG.

short

many

RGvxMr

ab

Vänsterpartiets stöd fortsätter neråt i ny mätning

Inte bara förtroendet för partiledaren Nooshi Dadgostar rasar. Hela Vänsterpartiets opinionssiffror fortsätter neråt, och når i en ny mätning den lägsta nivån på sju år. Ända sedan valet 2022 har Vänsterpartiet slagit sitt valresultat (6,8 procent) i alla opinionsmätningar från Aftonbladet/Demoskop. Partiet toppade med 8,9 procent i december 2022 – men sedan augusti i fjol har stödet gått neråt. I februari minskar partiets stöd med ytterligare 0,5 procentenheter och landar på 6,6 procent, den lägsta uppmätta siffran på sju år. Häromdagen stod det klart att även stödet för partiledaren Nooshi Dadgostar rasar – minus fem procentenheter den senaste månaden. Nu är det bara 23 procent av väljarna som har stort eller ganska stort förtroende för henne. Det är en skarp kontrast till sommaren 2021. Då rusade stödet för både Vänsterpartiet (11,3 procent) och Dadgostar personligen, när partiet hotade med regeringskris för att stoppa ett förslag om fri hyressättning. Johan Martinsson, opinionschef på Demoskop, sätter partiets ras i samband med nya oppositionsrollen. – Vänsterpartiet har varit ganska osynligt. Det är den främsta förklaringen till siffrorna. De hade det lättare under S-regeringen, när de kunde förhandla och ställa krav. Nu är det mycket svårare att visa väljarna att man levererar. De hamnar mycket lättare i skuggan av oppositionsledaren Magdalena Andersson, säger han. Nådde högsta nivån Socialdemokraterna backar också i den senaste mätningen, men marginellt (–1,1 procentenhet) och från en hög topp. Partiet nådde i januari sin högsta nivå (37,7 procent) de senaste fem åren. Regeringsunderlaget (46,0) har närmat sig oppositionen (51,4) något – glappet har krympt från 6,7 till 5,4 procentenheter sedan januari – men det är inget entydigt trendbrott. Februaris glapp är fortfarande bredare än decembers (5,3 procentenheter), till oppositionens fördel. Trenden verkar bruten Efter att ha fått 20,5 procent av rösterna i valet 2022 tappade SD genast stöd i opinionen. Det dröjde till november 2023 innan partiet gick över sitt valresultat. Den uppåtgående trenden som toppade med 22,9 procent i december 2023 verkar nu bruten: SD minskar för andra mätningen i rad och når nu 21,2 procent. – Frågor om brottslighet och lag och ordning har sjunkit undan något på väljarnas dagordning, även om den fortfarande ligger högt. SD:s brutna trend kan kopplas till det, säger Johan Martinsson. MP ligger still En möjlig överraskning i siffrorna är Miljöpartiet, som ligger kvar på 4,2 procents stöd jämfört med januari. Det är den högsta siffran sedan valet och en kraftig ökning från augusti 2023, då partiet fick 2,6 procent i Demoskops mätning. Detta trots att hösten och vintern har varit tuffa för Miljöpartiet. När Miljöpartiets valberedning nominerade Daniel Helldén till nytt språkrör var det mot det befintliga språkröret Märta Stenevis vilja. Ett smutsigt bråk utspelade sig i det offentliga: Källor på partikansliet vittnade om en ”toxisk toppstyrning” från Stenevi, samtidigt som andra MP-källor hävdade att det som pågick var ett kuppförsök. När Daniel Helldén till sist valdes på kongressen i november var det med minsta möjliga marginal – en rösts övervikt i andra valomgången. Det kan ses som någon typ av styrkebesked att Miljöpartiet under de förutsättningarna ligger still i opinionen, även om Märta Stenevis avgång förra veckan inte fått genomslag i siffrorna. Gå med i vår opinionspanel Vill du vara med och svara på Demoskops undersökningar där vi tar reda på vad svenska folket tycker om exempelvis samhällsfrågor och politik? Resultat presenteras bland annat i Aftonbladet. Det är frivilligt att svara, du är anonym och kan gå ur när du vill. Klicka på länken för att anmäla dig.

long

few

4oyqvR

ab

Vd:n tjänar storkovan på att du blir fattigare

Trodde du, i all din enfald, att de senaste åren varit tuffa för alla? Då ska du strax få dig ett uppvaknande som heter duga. Varje år sedan 1950 har LO jämfört inkomstutvecklingen bland Sveriges maktelit och vanliga arbetare. Sedan 1980 har skillnaderna skenat. De senaste åren är inget undantag. Nu tjänar en svensk storbolags-vd i genomsnitt 67,2 gånger så mycket som en industriarbetare, enligt rapporten ”Makteliten – alltid goda tider”. Höga räntor Om någon där ute fortfarande lever i villfarelsen att de rika tjänar sådana pengar för att de är klipska och företagsamma är det dags att omvärdera. De ökade inkomstskillnaderna beror framför allt på två saker: kapitalinkomster och ränteskillnader. Det de redan äger ger saftig avkastning. Och så lånar de ut pengar till dig och din familj till högre och högre ränta, samtidigt som sparkontona ligger och tynar bort med samma skräpränta som tidigare. De förmögna tjänar alltså sina pengar på att de redan är rika och på att du blir fattigare. Stora vinstutdelningar – Jag känner ilska och frustration över att man inte förstår hur vanligt folk har det, säger LO:s ordförande Susanna Gideonsson vid rapportsläppet. I år delar bankerna ut vinster på totalt över 100 miljarder kronor. Medan svenskarna kämpar med hyra och mat slår de rekord efter rekord. Den ekonomiska kris som du och de allra flesta andra upplever berör dem inte. De dunderrika blir dessutom bara fler och fler – antalet svenskar som äger över 100 miljoner dollar ökade med 27 procent mellan 2019 och 2022. Samtidigt kämpar de anställda i vård och omsorg med gigantiska nedskärningar. Kan beskattas Det måste inte vara så. Finansminister Elisabeth Svantesson (M) hade till exempel kunnat punktbeskatta bankernas övervinster. I stället bjuder hon in dem till allvarliga samtal på departementet och hoppas att de ska skärpa till sig av ren välvilja. Än så länge har detta inte burit frukt. Vi hade kunnat ha högre marginalskatter, lägre skatter i kommun och region och lägre priser i kollektivtrafiken utan att välfärden för den sakens skull går under. I stället skålar makteliten. Det är inte konstigt. De har all anledning att fira. Vi har naivt byggt systemet som gjort dem rika och oss till de stora förlorarna. Kvar blev vi, de lurade, mjukt inneslutna i vår egen enfald och inbillade frihet.

short

few

4oydge

ab

Bidens hårda ord om Netanyahu är rimliga

Fler än 12 000 barn har hittills dödats i krigets Gaza. Den som hört den palestinska flickan Hindis, 6 år, desperata nödsamtal till räddningstjänsten glömmer det inte. – Jag är så rädd, snälla kom, säger hon. Hon var den enda överlevande när bilen hon flydde i från Gaza city besköts av israeliska militär. Men nödsamtalet bryts. Först i helgen, tolv dagar senare, kunde Hinds familj ta sig fram i stridszonen där bilen stod – sönderskjuten. Alla i bilen och även de i ambulansen intill hittades döda. Israel har sagt att man ska utreda händelsen. Bilden på den 6-åriga flickan har gett Gazas utsatta och dödade barn ett ansikte. Biden: ”asshole” Krigets brutala utveckling har gjort att relationen mellan USA och Israel blivit mer anspänd. Enligt läckta uppgifter ska president Joe Biden ha kallat sin Israels premiärminister Benjamin Netanyahu internt för ”asshole”, en skitstövel. Israel har de senaste dagarna gått in i staden Rafah, vid gränsen till Egypten. Två israeliska män som hållits gisslan sedan den terrorklassade organisationen Hamas besinningslösa attack den 7 oktober förra året har lyckats bli fritagna. Under aktionen dog nära 70 palestinier. Det är till Rafah 1,5 miljoner palestinier har flytt för sina liv. Nu har de ingenstans att ta vägen. Nästan hälften av alla som trängs i Rafah är svårt traumatiserade barn. ”Barnkyrkogård” Vart femte barn i Gaza är nu akut undernärt. Ändå fortsätter länder i väst, däribland Sverige, att frysa inne biståndet till den enda organisation som har förmåga att nå ut med mat, vatten och mediciner i området – FN-organet Unrwa. Socialdemokraternas Morgan Johansson beskrev i gårdagens utrikesdebatt i riksdagen hur Gaza förvandlats till en ”barnkyrkogård”. Han krävde också att regeringen omvärderar stödet till Unrwa. Faktum är att den svenska högerregeringens ensidiga stöttande av Netanyahus urskiljningslösa krig gör att Sverige sticker ut i världen. Världens ilska växer En majoritet av israelerna har fått nog av sin premiärministern. Det har också ett flertal av ministrarna i hans egen regering, likaså EU och många andra världsledare. ”Netanyahu har förenat världen mer än Bob Geldof”, skriver en ledarskribent i den israeliska tidningen Haaretz sarkastiskt. Alla utom Sverige då. Chatta med Jonna Sima om situationen i Gaza och den svenska regeringens ageranden under kriget klockan 09:00. Du kan skicka in dina kommentarer och frågor redan nu!

long

few

69xna3

vg

Dette Haaland-svevet fikk internett til å koke

Hvor høyt hoppet Erling Braut Haaland (23) da han leverte sin luftige manøver i 3–1-seieren mot FC København? Etter supersvevet til 195 centimeter høye Haaland tirsdag kveld tok det fullstendig av i sosiale medier. Flere viste til 2,34 meter. Men det er usikkert hvor på kroppen de da viser til. 2,34 meter hadde vært to centimeter bak norgesrekorden til Steinar Hoen i høyde, og det hadde faktisk gjort at Haaland eventuelt hadde tatt OL-kravet som er på 2,33 meter. VG har bedt ChatGPT om å beregne hvor høyt Haaland var i luften ut fra bilder av situasjonen. Den beregner det til at han var 1,54 meter over bakken med ryggen. – Å ligge sideveis på 1,54 meter er det mange med litt spenst som kunne fått til, men det er noe mer når en slåss om en ball og har på seg fotballsko, sier Hanne Haugland til VG. Hun ble verdensmester i høyde i 1997, og satte norsk rekord med 2,01 meter senere det året. Haugland er coach ved olympiatoppen. – Det er vanskelig å beregne hvor bra det er, men at han er spenstig, rask og atletisk er det ingen tvil om, sier Haugland. Haugland mener at basketballspillere har noe av samme spensten som Haaland, kanskje enda mer. Basketballkurven henger på 3,05 centimeter hvor spillere dunker - altså er så høyt oppe at de bare legger ballen i kurven. – Michael Jordan hoppet åtte meter i lengde, det hadde ikke Haaland gjort, sier Haugland. Verdensrekorden i høyde er på 2,45 meter, satt av cubanske Javier Sotomayor i 1993. I høydehopp er det den såkalte dykkstilen som er nærmeste man kommer et fotball-saksespark. Med den teknikken ligger man i luften med hele kroppen så høyt som mulig. Pat Matzdorf satte verdensrekord på 2,29 meter med denne teknikken i 1971. Football on TNT Sports sammenlignet Haaland og Cristiano Ronaldo etter svevet. De konkluderer med at portugiseren har vært enda høyere: Husker du denne vanvittige prestasjonen til Ronaldo?

short

many

q1GAoL

vg

Slår Mbappé-alarm: – I ferd med å kaste bort talentet sitt?

(PSG-Real Sociedad 2–0, Lazio-Bayern 1–0) Kylian Mbappé var igjen sentral for PSG. Nå stilles det spørsmål ved den franske stjernens utvikling. Han slengte frem en fot da han våkent på bakerste satte inn 1–0 i åttedelsfinalen i Champions League. PSG vant greit og sikret et godt utgangspunkt før returoppgjøret. – En enkel scoring for ham, var TV 2-kommentator Simen Stamsø Møllers dom. – Utrolig flaks, mente Morten Langli i TV 2-studio etter at corneren i forkant aldri skulle vært gitt. – Vi er fornøyd, men jobben er ikke gjort, sier Mbappé i et intervju vist på kanalen. Scoringen var hans 44. i turneringen totalt. Enorme tall for 25-åringen som sammen med Erling Braut Haaland anses til å være fotballens største superstjerne. Men flere stiller nå spørsmål rundt franskmannen. «Mbappes karriere siden VM har for det meste handlet om en rekke kontroverser utenfor banen, for det meste om at han ikke ville signere ny kontrakt med PSG i fjor sommer. Det har vært lite å skrive hjem om i Champions League. Enda verre: lite er forventet denne sesongen» skrev Miguel Delaney i Independent før kveldens kamp. Simen Stamsø Møller uttalte følgende om franskmannens flørt med Real Madrid. – Jeg har tenkt at det kanskje ikke er så dumt å bruke en strategi for å bygge opp eget renommé og gjøre seg enda mer attraktiv enn han er, men det begynner å bli uverdig og kjedelig, sa Stamsø Møller før kampen. Samtidig er det vanskelig å ta Mbappé på statistikken. Den lynkjappe angrepsspilleren har scoret 31 mål i alle turneringer denne sesongen – ti flere enn Erling Braut Haaland. Onsdag kveld var han svært nære to, men en god Remiro i La Real-målet stanset Mbappé. – Når du har den statusen må du tåle mye drittpreik. Jeg leste en artikkel om «hva han har gjort siden VM»? Han har ett mål i kamp per snitt. Hva skal vi forvente? Det rent fotballmessige er ikke mye å sette fingeren på, sier Erik Thorstvedt i TV 2-studio. Delaney i Independent mener likevel det taler for seg at det meste av praten i internasjonal fotball handler om Haaland og Real Madrids Jude Bellingham, og mindre om PSGs superstjerne. «Dette kan være prisen å betale for å signere flere massive kontrakter for et sportsvaskingsprosjekt med så økonomiske muskler at den har gjort den franske ligaen irrelevant. Mbappé forventes å forlate PSG. Spørsmålet er ikke bare hvor. Spørsmålet er også om Mbappe står i fare for å kaste bort sitt utrolige talent?» skriver Delaney. Den franske avisen Le Parisien meldte i forrige uke at Mbappé har valgt Real Madrid når kontrakten hans går ut til sommeren. I Roma gikk Bayern på en smell mot Lazio. Dayot Upamecano fikk et direkte rødt og Ciro Immobile scoret på den påfølgende straffen.

short

many

kE2RG6

vg

Gullformen overrasker selv kona: – Det hadde jeg virkelig ikke forventet

Johannes Thingnes Bø (30) tror han bør høre mer på kona Hedda Dæhli Bø enn sine trenere for å finne formen. – Det var litt vanskelig å få med seg hilsenen hans med en overtrøtt baby på fanget og en fireåring med tyrolerhatt som løp rundt her. Hedda Dæhli Bø legger på emojien med en svettedråpe fra ansiktet, for å vise at det er ikke bare-bare å håndtere to småbarn mens mannen går for VM-gull i Tsjekkia. Da hjelper det nok at Johannes Thingnes Bø gjorde alle andre menns spektakulære valentinsplaner til skamme. Det er ikke alle partnere forunt å bli kalt både «sexy» og «den beste kona» direkte på TV 2 og på forsiden av landets nettaviser. – Jeg synes Johannes sa noe om «sexy kone» og det synes jeg er god humor, sier Dæhli Bø til VG. Skiskytterkongen gjorde litt som han ville på normaldistansen i VM tirsdag. Med seg fikk han storebror Tarjei på pallen, som gjorde det hele til en svært god Bø-dag. Etter rennet gikk Thingnes Bø først til TV 2 for å proklamere sin kjærlighet. Etter premieseremonien snakket gullgrossisten med VG. – Hun blir nok kanskje litt flau, men jeg tror hun satte pris på komplimenten. For det er helt sant, sier Thingnes Bø til VG. Han fortsetter: – Hun er fantastisk. Jeg tviler på at fireåringen med tyrolerhatt holdt ut i 20 kilometer. Han ble nok litt lei underveis. Men for ei dame. Hun fortjener alle komplimenter, sier stryningen. Hjemme i huset i Kongsvinger ble det feiret med svigermors hjemmebakst. – Det er selvfølgelig hyggelig med anerkjennelse for jobben som blir lagt ned på hjemmebane. Jeg er vanvittig imponert over Johannes og Tarjei i dag. Jeg hadde virkelig ikke forventet slike resultater før dette mesterskapet, sier kona. Før VM var nemlig Thingnes Bø selv ute og sådde tvil om egen form. Derfor var det også en litt overrasket livsledsager der hjemme som har sett mannen hanke inn to nye gull. – Det har nok ikke vært så mye å utsette på oppladningen, men han har ikke vært i samme monsterform denne sesongen som den forrige. Så jeg er mektig imponert over formen han har fått til nå rett før VM. Hva han har gjort annerledes fra tidligere i sesongen, det vet jeg ikke. Rapportene hans til meg har vært at han har bestemt seg for å kose seg i dette mesterskapet, sier Dæhli Bø. Før hun legger til: – Det virker som det har vært en god oppskrift. Den romantiske VM-vinneren forteller at det er kun kona som har kontroll på hvor mye han trener hjemme. – Du må høre mer på henne enn Egil (Kristiansen) og Siegfried (Mazet, trenere). Jeg er vel ikke den som trener mest, det kan man vel si. Vel, det virker til å ha fungert. Alle hjerters dag levde opp til navnet sitt for alle i Nove Mesto med tilhørighet til familien Bø. – Det er fantastisk. Det er den sterkeste følelsen. Det er tredje mesterskap på rad vi vinner dobbeltseier. Vi er nok verdens beste skiskytterbrødre, sier han med et stort glis. Ikke bare kjærlighet her, dog!

short

many

15Kwje

ap

Vaksineskeptikerne var ikke fornøyd med Aftenpostens svar. Her er en ny runde.

Forskerne avviste at koronavaksinene var skyld i overdødelighet etter pandemien. I etterkant er vi blitt pepret med nye påstander og spørsmål. Her er FHIs svar. «Vi har ingen holdepunkter for at koronavaksinene gir økt dødelighet i befolkningen». Det var den tydelige konklusjonen fra Folkehelseinstituttet (FHI) i Aftenpostens artikkel 19. januar. Om det er sammenheng mellom økt dødelighet og koronasmitten, er veldig usikkert, sa FHI i den samme artikkelen. Konklusjonen beroliget ikke alle. Nye påstander og spørsmål rant inn i e-posten. Derfor tar vi en ny runde. Først om vaksinene, dernest om koronasmitten og om long covid – til sammen 11 påstander og svar. Et tosifret antall forskere fra FHI har bidratt til svarene. Det ligger utdypende svar i noen faktabokser nedover i artikkelen. 1. Lav vaksinasjonsgrad og dødelighet Påstand: Det er klart lavere dødelighet i land med lav vaksinasjonsgrad. Fattige land som Romania, Slovakia og Portugal har nærmest ingen overdødelighet sammenlignet med de rike landene som ble gjennomvaksinert. Svar: Dette er ikke riktig. Tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat viser lav overdødelighet i Romania, Bulgaria, Ungarn og Slovakia i 2023. Samtidig har disse landene vært blant de landene med aller høyest dødelighet i EU under selve pandemiårene. Den sannsynlige forklaringen på lavere dødelighet i Romania og Slovakia i 2023, er at de hadde høyere dødelighet under pandemien 2020–2022. Da døde flere sårbare og eldre rumenere og slovaker før sin tiden. Dermed kunne de ikke dø i 2023. Portugal hadde høy vaksineringsgrad og har hatt en dødelighet på linje med andre europeiske land. 2. Vaksinene og hjertebetennelse Påstand: Det er ikke påvist økning i hjerteproblemer hos uvaksinerte etter covid, mens det beviselig er funnet spike-protein fra mRNA vaksinen i unge folk med myokarditt. Svar: Dette er ikke riktig. Hjerte- og hjerteposebetennelser (myokarditt og perikarditt) kan forekomme både etter covid-19 infeksjon og koronavaksinasjon. Studier har vist at klinisk forløp ser ut til å være mer alvorlig etter gjennomgått infeksjon enn etter vaksinasjon. Årsaken til at noen utvikler hjertebetennelse, er ikke klarlagt. 3. Antistoffene lgG4 og kreft Påstand: Etter 3 doser (2 doser + booster) har det vist seg at det oppstår en dramatisk økning av ikke-nøytraliserende antistoffer (IgG4) som man mistenker kan gi økning i en mengde sykdommer som tidligere var under kontroll, som kreft. Svar: Dette gir ikke økt risiko for kreft eller andre sykdommer. Om koronavaksinen gir en økning i IgG4, er i så fall disse IgG4-antistoffene spesifikt rettet mot koronaviruset. Det er altså ikke slik at en økning i IgG4 etter koronavaksinasjon, gir økt risiko for kreft eller andre sykdommer. 4. Effekten av oppfriskningsdoser Påstand: Boosteren har minimal effekt og ble kjørt ut etter å ha blitt testet på 8 mus. Svar: Oppfriskningsdosen har effekt, særlig for eldre. Flere studier viser at en oppfriskningsdose har effekt hos de som er mest utsatt for alvorlig koronasykdom og som omfattes av FHIs anbefalinger, spesielt hos de eldre. Bivirkningene er ikke påvirket av små endringer i mRNAet i oppdatert vaksine. Myndigheter har derfor avgjort at oppdaterte mRNA-vaksiner kan godkjennes basert på immunresponsen i dyr. 5. Åpenhet om hjertesykdom fra vaksinen Påstand: Hjerteproblemer som følge av covid-sykdom blir nevnt, uten at det kan påvises en sammenheng. Mens hjertesykdom fra vaksinen (blant unge), som er dokumentert igjen og igjen, ikke blir nevnt med et ord. Svar: Dette er grundig omtalt av FHI. 6. Vaksinene og hjerteproblemer hos yngre Spørsmål: Kan FHI finne ut om det er en sammenheng mellom vaksinering og hjerte- og kardiorelaterte dødsfall hos personer mellom 20 og 60 år? Svar: FHI jobber med saken. 7. Dødelighet hos vaksinerte vs. uvaksinerte Påstand: Hvis vi finner signifikant flere døde blant de vaksinerte, er årsaken mRNA-vaksinen. Svar: Det er ikke grunnlag for å si at vaksinerte har høyere risiko for død enn de uvaksinerte. Ettersom ca. 90 prosent av den voksne befolkningen er vaksinert en eller flere ganger, vil naturlig nok også en økende andel av de som dør, være vaksinert. 8. Koronasmitte og diabetes Påstand: Opptil 1 av 20 nye tilfeller av diabetes kan knyttes til covid. Svar: Det stemmer neppe. Gode studier fra Danmark og Skottland finner ingen sammenheng. FHI mener det er behov for mer forskning de kommende årene ettersom sykdomsprosessen ved type 1-diabetes tar flere år før man blir diagnostisert. 9. Kan halve befolkningen få long covid? Påstand: Opptil 54 prosent kan få long covid. Svar: FHI kjenner ikke til noen større studier av høy kvalitet med slike høye anslag. Etter at så å si hele befolkningen har vært smittet minst én gang, mener FHI at de trygt kan slå fast at halvparten av befolkningen ikke er rammet av senfølger. 10. Dysser FHI ned long covid? Påstand: WHO anslår at 10 prosent av smittede får long covid. Vil FHI dysse ned dette temaet? Svar: Nei, det dysses ikke ned. Slik vi vurderer litteraturen, er 10 prosent et for høyt anslag nå. FHI sier de ikke har noe ønske eller interesse av å dysse ned senfølger av covid-19. Dette er et tema de forsker på og kommuniserer hyppig om. De understreker at det fortsatt er mye som er usikkert. 11. Long covid og ME Spørsmål: Kan covidsmitte/long covid føre til samme symptomer som ME (utmattelsessyndrom)? Svar: Ja. Noen av symptomene som er vanlige ved CFS/ME (kronisk utmattelsessyndrom), ses også som senfølger etter covid-19. Det gjelder blant annet utmattelse/trøtthet og nedsatt evne til å tenke og konsentrere seg (såkalt «hjernetåke»). Heldigvis går plagene etter hvert over av seg selv hos de fleste.

short

few

q1GLGe

ab

De är vinnarna och förlorarna på a-kassans nya regler

Taket för a-kassan ska höjas, samtidigt som ersättningen trappas av ju längre någon varit arbetslös. Men det finns tydliga vinnare och förlorare i regeringens nya regler för ersättningen. – För de som är långtidsarbetslösa så är det här en försämring, säger Américo Fernández på SEB. I dag meddelade regeringen och Sverigedemokraterna att de vill modernisera arbetslöshetsförsäkring. Bland annat ska det bli enklare att söka ersättning. – Tidigare behövde man skicka in arbetsintyg, vilket fördröjde utbetalningarna. Nu ska a-kassan vända sig direkt till skatteverket för inkomstuppgifterna och det förenklar processen, säger Américo Fernández, privatekonom på SEB. I den nuvarande försäkringen får den som varit medlem i minst ett år 80 procent av sin tidigare lön. Som högst kan man få 26 400 kronor per månad. Den som betalat in kortare än så får en grundersättning på högst 11 220 kronor. Men enligt det nya förslaget kan man få en högre ersättning tidigare. – Den kommer ligga på 50 procent från dag ett. Det kan göra att fler tar steget och blir medlemmar i a-kassan. Förlorarna Samtidigt ska ersättningen trappas av ju längre någon varit arbetslös. Efter 100 ersättningsdagar sänks nivåerna med tio procentenheter och med ytterligare fem procentenheter efter 200 ersättningsdagar. – För de som är långtidsarbetslösa så är det här en försämring. Det finns en risk att vi hamnar i en situation där de får en sämre vardag, säger Américo Fernández och fortsätter: – I den gruppen är ungdomar, utrikesfödda, funktionsnedsatta och folk över 55 år överrepresenterade enligt statstiken. För personer som är fortsatt arbetslösa efter 300 ersättningsdagar finns möjligheten att få aktivitetsstöd. Men det stödet trappas också ned med fem procentenheter var hundrade dag, till ett golv på 365 kronor per dag. ”Måste hitta snabbspår” Regeringen menar att det nya reglerna ska ge arbetslösa en skjuts in på arbetsmarknaden. – Som ekonom tycker jag att det här är ett steg i rätt riktning, men jag hade hoppas att det gjorts i en större omfattning. Tanken är att öka incitamenten för att få ut folk i arbete. Men då måste det också finnas ekonomiska incitament för arbetsgivare att anställa dem. Fernández menar att arbetslösheten är en samhällsutmaning som fler måste involveras i, däribland arbetsförmedlingen, kommunerna och näringslivet. Bland annat understryker han behovet av yrkesutbildningar. – Man måste hitta snabbspår så att långtidsarbetslösa kan matcha arbetsmarknaden. Vinnarna Taket för a-kassan ska också höjas från 33 000 till 34 000 kronor. De som når det beloppet kommer nu få 800 kronor mer i månaden innan skatt. – Medelinkomsttagare är vinnarna i det här förslaget. De brukar dessutom ha en kortare omställning och kommer snabbare ut i arbete. Regeringen räknar med att förändringarna börjar gälla från oktober 2025.

long

few

BWg54v

ap

Spøkelset lever godt i Norges Bank

Den gjenstridige prisveksten sprer fortsatt uhygge. I januar var den underliggende prisveksten 5,3 prosent, målt mot samme tid i fjor. Norges Bank er fortsatt langt unna målet om rundt 2 prosent årlig prisvekst over tid. Torsdag kveld holder sentralbanksjef Ida Wolden Bache den tradisjonsrike årstalen i Norges Bank. Her legger hun frem sentralbankens syn på stoda – en slags foreldresamtale for norsk økonomi. Hun har mer enn vanlig å snakke om. Professor Ragnar Torvik ved NTNU ser ingen grunn til at Bache skal deppe i talen, til tross for at det ikke går så bra med prisveksten. Det gjelder å heve blikket. – Til tross for 14 renteøkninger på rad er arbeidsmarkedet veldig bra. Dette viser at Norges Bank prioriteter lav ledighet høyt og bruker lang tid på å få ned prisveksten, sier han. Torvik leder regjeringens finanspolitiske ekspertutvalg, som gir råd om den økonomiske politikken. Støre håper Høy rente, høy prisvekst og lønnsvekst som henger etter. Det er dyrtid for norske familier. Det har politiske konsekvenser. Mandag møtte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) partene i arbeidslivet før vårens lønnsoppgjør. De snakket om sine håp. – Vi snakket om hvordan de økonomiske utsiktene er, at det er håp om at vi skal se priser og renter som er på vei ned, at det er håp om at vi kan få økt kjøpekraft hos folk, sa han til NTB. Vil Wolden Baches tale styrke håpet? Spøkelset lever Foran årstalen i fjor skrev E24 en artikkel med tittelen «I årstalen må Bache gravlegge et gammelt spøkelse». Spøkelset var den høye prisveksten. Spøkelset er tilbake etter sist å ha vist seg på 1980-tallet. I årene 1970–1988 var prisveksten over 5 prosent hvert år, unntatt ett år. Spøkelset ble ikke gravlagt for ett år siden, og det er her fortsatt. Dette til tross for at den årlige underliggende prisveksten har sunket fra 6,4 prosent i januar i fjor til 5,3 prosent i januar i år. Priskrigere i alle land Bache kan trøste seg med at hun ikke er alene. I hele den vestlige verden har prisveksten lenge ligget over sentralbankenes mål. Torvik sier en utenlandsk cocktail med flere ingredienser har drevet den opp. – Ut av pandemien ble varekjedene fra Kina forstyrret. Invasjonen i Ukraina førte til høyere energipriser. Denne uroen førte til at små valutaer svekket seg ved at de globale pengestrømmene søkte mot store valutaer som dollar og euro, sier han. Små land med små valutaer er også de med størst handel. – Kronen har svekket seg i to år, slik at importen er blitt dyrere og har holdt norsk prisvekst høy. Det er begrenset hva Norges Bank kunne ha gjort med dette, uten å sette renten enda høyere, sier Torvik. Høyere prisvekst og høyere rente Ved årstalen i februar fjor spådde Norges Bank at den underliggende prisveksten skulle bli 5,2 prosent i fjor, regnet som vekst fra gjennomsnittet året før. Den endte på 6,2 prosent. Det var den høyeste veksten som var målt siden beregningen av underliggende prisvekst startet i 2001. Norges Bank så nok hvor det bar underveis, og rentetoppen beveget seg raskt oppover i fjor: Samtidig skrev Norges Bank: «Renten er trolig nær det nivået som skal til for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid.» Lenge på toppen Dermed nådde trolig styringsrenten toppen i desember. Den ser ut til å bli der oppe i nesten hele 2024. – Prisveksten har vist seg seig å få ned, sier Torvik. Han minner om at stemmer i debatten har beskyldt Bache for å ta for hardt i med økt rente. – Hadde de holdt renten lavere, ville problemet med høy prisvekst vært enda større. Kronestyrkelsen etter renteøkningen i desember viser at renten virker på kronekursen. Dermed virker den også på prisveksten gjennom billigere import, sier Torvik. Boligrente på topp Boligrenten er det som teller for vanlige folk. Den når sitt toppnivå i disse dager når bankenes varslingsfrist på to måneder utløper. Norges Banks anslag i år er 5,7 prosent i gjennomsnitt, stort sett flatt gjennom hele året. Det er betydelig høyere enn i fjor. Statsminister Støre må i alle fall vente til neste år før hans håp om «renter på vei ned» blir oppfylt så det monner. Under talen sitter trolig Støre på først rad. Bache kan sende ham håp fra bankens siste prognoser: Lønnsveksten blir høyere enn prisveksten i år.

short

many

bgEE1e

ap

Jan Olav og Britt Ragnhild valgte drop-in-bryllup. Derfor tilbyr kirken den lettvinte løsningen.

Onsdag møtte norske par opp for å gifte seg på sparket. På reality-TV? Nei, i kirken. Hvor mye ville du betalt for et bryllup? Hva med 4500 kroner? Det er prisen de har betalt, de som parkerer i en Volkswagen Caravelle ved Ski nye kirkes parkeringsplass litt før lunsj denne valentinsdagen. Ut stiger dagens brudepar. Eller rettere sagt: Ett av dagens brudepar. Hun har fått seg ny og blå kjole til 2300 kroner, mens han har kjøpt et par pensko til 2200. Dette er den eneste kostnaden de har hatt til bryllupet. De fant hverandre på Smuget, en klassisk kjærlighetshistorie: Han og hun, begge unge, ute på byen i Oslo med venner. Hun ga ham nummeret sitt. Dette var i 1986, da to menneskers fremtid sammen kunne stå og falle på en papirlapp med åtte sifre. Men da Jan Olav Moen ringte, tok Britt Ragnhild Aaland telefonen. 80-tallet ble til 90-tall og nytt årtusen, de fikk én-to-tre barn, bil og hund og hus. Men gift ble de ikke. Tiden gikk til unger og jobb, og paret så heller ikke det store behovet. – Vi visste jo hvor vi hadde hverandre, sier Britt Ragnhild. Så begynte annonsene for årets Valentinsdag å dukke opp. Jan Olav ble minnet på noe han hadde hørt i fjor. Hadde ikke kirken begynt med drop-in-bryllup? Begge er i 60-årene, nærmer seg en alder der ting kan skje, og det kan jo være lurt å få et formelt papir på det de har bygget gjennom fire tiår? Ingen gikk ned på kne. I stedet satt de komfortabelt i sofaen begge to, da temaet kom på bordet. – Så ser vi på hverandre, sier Britt Ragnhild. – «Skal vi gjøre det? Ja, det skal vi!» Velkommen til kirkesirkus Jan Olav og Britt Ragnhild har ikke ringt kirken på forhånd. Han har ikke engang fortalt barna om påfunnet. Egentlig ønsker de bare å få det gjort i ro og mak. Da det forlovede paret går inn døren til Ski nye kirke, aner de ikke at de ankommer et sirkus. Her er noen av de andre parene som valgte drop-in-bryllup denne dagen: Det er nemlig ikke bare de som hadde fått med seg dagens drop-in-muligheter. To ganger tidligere i dag har organisten spilt Mendelssohns brudemarsj. Et lite knippe bryllupsgjester var til stede. Det var også NRK, som diskuterte med Dagbladet om hvordan de begge skulle få plass til å filme midtgangen, etter at P4s reporter entusiastisk hadde ønsket et par hell og lykke, mens VG tekstet med prosten om å få tilsendt bilder, TV 2 redigerte sitt innslag i kirkekaffe-rommet, og Aftenposten strevde med stavingen av evangelisten Matteus (Mateus? Mattheus?) i passordet som sikret inngang til kirkens wi-fi. Ikke akkurat ro og mak. Kirkelig svoger-forskning Hvor kommer disse drop-in-bryllupene fra? Her er skapelsesberetningen noe uklar, innrømmer Kristin Raaum, kirkerådsleder i Den norske kirke. Ble ideen unnfanget hos en av landets drøyt 1350 prester? Har statskirkens 3,5 millioner medlemmer krevd en hurtig-variant som kan smettes inn i en stadig travlere timeplan? Det Raaum vet, er at stadig færre nordmenn gifter seg i kirken. I fjor gikk 7700 par til alters (som antagelig inkluderer en del utsatte pandemi-giftermål) – eller nesten en halvering av antallet kirkebryllup i toppåret 2000. Du kan ikke bare ramle innom i fylla, sånn som mange har sett på «Friends» Én ting er at stadig flere nordmenn virker uinteressert i både kirke og bryllup. Men Raaum mener også å se en annen årsak. – Vi har jo merket det, når vi driver litt svoger-forskning, at mange har en oppfatning om at et stort og fint bryllup er noe du har i kirken, mens de enklere tas på rådhuset. Kirkerådslederen nevner bløtkake, Mendelssohn-marsjen og andre ingredienser hun understreker at man på ingen måte må inkludere i et kirkebryllup. Som kirken skriver på sin utførlige side om drop-in-bryllup: Om du vil, kan du komme i joggesko. Likevel: Ett sted går grensen. – Du kan ikke bare ramle innom i fylla, sånn som mange har sett på «Friends» at man kan gjøre i Las Vegas, sier kirkerådslederen. – De fleste som har gjort dette hos oss, har tenkt på å gifte seg lenge, de er samboere og har barn. Det er et partnerskap kirken ønsker å inngå oftere. På den ene siden: En kirke som opplever nedgang i medlemmer og giftermål, og som kanskje ikke alltid ligger øverst i nordmenns bevissthet. På den andre: Nordmenn som har vurdert å gifte seg, men som ble slukt av A4-kvernen og nå har gått forlovet i årevis uten tid eller ork til Den Store Dagen. To parter som kan være, sagt på en annen måte, a match made in heaven. Inn på samlebåndet Så er det duket. Organisten kjører i gang en tredje runde med Mendelssohn. Jan Olav knyter kjolesløyfen på ryggen til sin utkårede. Sognepresten kommer ut i samme kjortel som hun hadde på seg forrige uke. – Selv om dere på mange måter gjør det litt enklere, med drop-in, så er dette et skikkelig bryllup, sier hun. De fortsetter videre langs kirkens samlebånd: Kaffe og kake laget av prostens konditor-datter. Hurtigknipsing av brudebilder fra en innleid fotograf, som spør bruden om hun ikke hadde noen bukett? – Nei, sier Britt Ragnhild. – Men jeg har jo en bukett, jeg! sier Jan Olav, og klemmer kona nærmere, mens noen i rommet utbryter et søtt «Nååååå!» Og så, vips, er det på tide å reise hjem. Ekteparet setter seg inn i Caravellen, kjører hjem til Oslo for å se til sin syke hund, og kanskje etter hvert gi barna beskjed om at foreldrene nå er gift. Snart pakker prestene også ned. Fire par droppet inn i dag. Først om ett år venter ny runde. Alle dagens par vil fortsatt være gift da, ettersom skilsmisse krever ett år separasjon. Om ikke myndighetene henter litt kirkelig inspirasjon, og går i gang med drop-in-skilsmisser.

short

few

pQ7AdW

ap

Ruter stilte ikke krav om batterikapasitet på Oslo-bussene

Det ble ikke stilt krav om batterikapasitet i anbudsprosessen for busstrafikken i Oslo, ifølge Ruter. Elbilforeningen er overrasket. Tidligere i vinter ble det klart at de nye, elektriske bussene i Oslo sliter i vinterkulden: For dårlig batterikapasitet og problemer med lading førte til at bussene ikke hadde nok rekkevidde til å kjøre rutene de skulle. Det førte til et stort antall innstilte avganger. Unibuss, som er en av operatørene som kjører bussruter i Oslo på oppdrag fra Ruter, innrømmet etter hvert at bussene fungerer dårligere enn ventet. Aftenposten har spurt Ruter om hvilke krav de stilte til operatørene om hvor stor rekkevidde og batterikapasitet det skulle være på bussene som skulle kjøre i hovedstaden på vinteren. Svar: Det ble ikke stilt noen slike krav i anbudsprosessen. – Nei, batterikapasitet/rekkevidde har ikke vært tildelingskriterie, skriver pressetalsperson Øystein Dahl Johansen i Ruter i en e-post. Han forklarer at det ble beskrevet hvilke områder, behov, busslinjer og rutefrekvens som skulle dekkes. Og at det deretter er opp til operatøren å beskrive hvordan dette er planlagt løst, blant annet med antall busser. Aftenposten har stilt Ruter følgende spørsmål: Ruter svarer ikke konkret på alle spørsmålene, men viser til at bussproblemene i vinter nå skal gjennom en ekstern undersøkelse. – Det er naturlig at vi som del av denne evalueringen også går inn på kravene vi stiller i våre anbudsprosesser, inkludert om batterikapasitet/rekkevidde burde vært og/eller burde bli et tildelingskriterium, skriver Dahl Johansen. Aftenposten har tidligere omtalt at Ruter allerede i 2015 ble advart om en for rask teknologiendring i kollektivtrafikken. Likevel økte elbussparken raskt på kort tid noen år senere: Fra 2022 til utgangen av 2023 gikk antallet elbusser i Oslo opp fra 185 til 368. Elbilforeningen: Overrasket Rekkevidde og batterikapasitet står sentralt når nye elbiler blir testet og omtalt. – Som elbilist er jeg overrasket hvis dette ikke er nøye vurdert når man har kjøpt inn busser. Du må jo kjøpe inn kjøretøy som egner seg til det kjøretøyet skal brukes til. Det sier leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Elbilforeningen, Unni Berge. Hun sier at deres erfaring er at batterikapasitet er viktig når folk skal velge hva slags type elektrisk kjøretøy de skal velge. – Rekkevidde har jo noe å si når man skal kjøpe bil, og at det er ulik rekkevidde på sommeren og på vinteren. – Det er viktig at det offentlige gjør erfaringer med anbudene man har gjort, slik at man fremover gjør gode anbud når man skal kjøpe på nytt, legger hun til. Sintef-forsker: Ikke nødvendig Odd André Hjelkrem er forsker ved avdeling Energisystemer i Sintef. Han mener at det burde være operatørene, og ikke Ruter, sitt ansvar å ha nok batterikapasitet til å kjøre bussrutene de skal. – Jeg tenker at det ikke er nødvendig å spesifisere batterikapasitet i et anbud fordi det er såpass implisitt at operatøren gjør dette, sier Hjelkrem. Han påpeker at han ikke har kjennskap til Ruter sin prosess, men at det likevel er viktig å tilpasse busser og rekkevidde i henhold til ladetilbudet man har. – Anbudet Ruter har er for å dekke et rutetilbud. Det må jo være operatørene sitt ansvar å dekke dette tilbudet. Tilgjengelighet til ladeinfrastruktur og batterikapasitet bør være avgjørende faktorer i vurderingen av hvilke busser som benyttes av tilbyder, sier han.

short

few

O8wn2l

vg

Giftet seg på drop-in – tar bryllupsmiddagen på Egon

Paret har ikke hatt lang tid på å planlegge bryllupet, og årsaken til den korte fristen er ganske enkel. Valentinsdagen kan brukes på flere forskjellige måter. Noen går for en romantisk middag, andre går for bryllup. For flere kirker i Norge har onsdag tilbudt drop-in-bryllup. Og det har folk benyttet seg av. Det nå nygifte paret Maria Inez Alvarez Bingen (26) og Marcus Furubråten (26) var aldri i tvil: De skulle gifte seg på drop-in i Årnes kirke. Økonomi 26-åringene har derimot en litt annen grunn for hvorfor de velger å gjøre det på den enkle måten. – Vi gidder ikke å bruke så mye penger på bryllup. Det er så dyrt, sier Maria til VG. Blomsterdekorasjoner har de fått sponset av tanten og onkelen hennes. – Det eneste som kommer til å koste oss penger i dag er middagen, sier hun og legger til at de har reservert bord på Egon. Det er nemlig favorittrestauranten til brudeparet. Tilfeldigvis hadde de allerede en reservasjon på spisestedet i anledning valentinsdagen. – Marcus spiser gjerne biff, og jeg tar enten det eller noe annet jeg er glad i, svarer Maria om hva som står på menyen for kvelden. Paret er redd for spesielt en ting – å falle på kirkegulvet. – Jeg fikk litt nerver i dag, og tenkte: Shit, nå skjer det. – Og så er jeg litt redd for å gå på trynet. Jeg har sommerfugler i magen, legger hun til. VG møtte det nygifte paret kort tid etter vielsen. Da var sommerfuglene borte. – Det var skummelt, men gøy, sier bruden. – Jeg synes det var mest spennende, skøyt brudgommen inn. Se video av Maria (26) og Marcus (26) sin vielse lenger ned i saken. Lang forlovelse 26-åringene i Årnes var ikke de eneste som valgte drop-in bryllup på Valentinsdagen. Også Ståle Olsen (33) og Kristina Olsen (40) valgte å gå for samme variant. Brudeparet fra Egersund har vært forlovet i seks år. – Og bryllup har stått på planen veldig lenge. Det forteller Kristina til VG. For med en travel hverdag, fem barn og coronapandemi som kom i veien, gikk ikke bryllupsplanene helt som håpet. Men: Tilfeldigvis kom Kristina over en annonse i lokalavisen. I Egersund kirke kunne de onsdag gifte seg på drop-in. Og bruden klarte ikke å la tilbudet gå. Så, på selveste valentinsdagen, ga hun og Ståle Olsen (33) hverandre sitt ja. Når VG slår på tråden onsdag morgen er det en spent stemning i andre enden. – Jeg har litt nerver ja, sier Ståle og legger til at han er aller mest spent på å gå opp kirkegulvet. Kristina tar raskt over ordet og bekrefter forlovedens nervøsitet. – Han er en type med litt uflaks. Plutselig går beina i krøll, sier hun lattermildt. Bruden har imidlertid ikke helt hvilepuls selv. – Jeg er litt nervøs, jeg og. Men det handler om den oppmerksomheten som blir rettet mot oss. Også blir jeg veldig fort sentimental hvis andre blir preget av stunden. – Nå er langbordet pyntet Begge to har derimot ikke hatt like mye tid til å kjenne på bryllupsfeberen. – Dette har faktisk ballet litt på seg. Nå er langbordet pyntet, vi har bestilt inn mat og fått kaker. Dette ble plutselig litt mer enn vi hadde tenkt. – Og nå har jeg bestilt frisørtime og brudebukett, legger hun til. Ståle derimot – han er ikke like travel før kirkeklokkene ringer: – Jeg får ta meg en dusj og få på meg finstasen.

short

few

Q7QoeJ

vg

Vedum om Nato-mål: – Frp sviktet på sin vakt

Hvem har skylden for at Norge ikke bruker nok penger på Forsvaret? Senterpartiet og Frp går i skyttergravene om svaret. Krig i Europa har fått fart i forsvarsbudsjettene til mange Nato-land. Men Norge setter fortsatt ikke av to prosent av pengene som skapes her til lands, til Forsvaret. Det har vi egentlig lovet. – Pinlig, sa Frp-leder Sylvi Listhaug. Nå får hun svar fra finansministeren. – Dette er tidenes frekkhet fra Listhaug, sier Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Han mener det er Listhaug og Erna Solberg (H) sitt ansvar at Norge ikke har nådd målet. Vedum viser til at målet på to prosent ble vedtatt i 2014. – Da var Listhaug selv statsråd og satt i regjeringen til Solberg. De sa aktivt at de ikke ville tidfeste noe mål. Også de følgende syv årene styrte Erna Solberg landet. – Frp sviktet på sin vakt, sier Vedum. Vedum viser til et sitat Erna Solberg ga til Forsvarets Forum i 2015. – Hvis jeg får lov til å si det sånn: Jeg synes prosentmål er tull, sa Solberg. Solberg argumenterte for at prosentberegning ikke nødvendigvis ga det beste bildet av om et land øker forsvarsevnen sin eller ikke. – Det er Listhaug, Høyre og Frp som har lagt rammene. Men nå har vi lagt en plan og sagt vi skal nå målet innen 2026, sier Vedum. – Som er to år etter målet? – Ja, og vi i Senterpartiet mener det burde vært trappet opp raskt. Men så er vi opptatt av å trappe opp raskt og ansvarlig. Når Vedum legger til ordet ansvarlig etter raskt, mener han at det ikke bare er å pøse på med penger. Man må også planlegge hvordan man bruker dem best mulig. Derfor 2026 og ikke 2024. Samtidig viser Vedum til at forsvarsbudsjettet allerede har økt betydelig siden regjeringsskiftet i 2021. Høyre og Frp kritiserer regjeringen for å ta med Ukraina-støtte på 7,5 milliarder når de setter opp regnestykket sitt. – Det bygger ikke opp det norske Forsvaret, sa Listhaug til VG onsdag. Vedum svarer at pengene absolutt bidrar til å sikre og trygge Norge. – For det første er det enormt viktig for at Ukraina ikke taper denne krigen. For det andre er det viktig for norsk sikkerhet at når Russland angriper et naboland, så stiller vi og andre land opp. For vi er avhengig av at folk stiller opp for oss om det samme skulle skjedd oss, sier Vedum. Vedum sier også at militærutstyret vi donerer til Ukraina, gjør at Norge fyller på med nyere og mer relevante våpensystemer til oss selv hjemme i Norge. – Men akkurat nå er jo våre krigslagre, for eksempel ammunisjonslagrene, tommere som en følge av donasjonene? – Ja, det er ikke tvil om at det kan være forsinkelser når vi donerer. Derfor har vi også gitt tunge forpliktelser til Nammo så vi kan bygge opp kapasiteten. – Nabolandet vårt Sverige ruster opp i et helt annet tempo enn oss. Hvorfor det? – Nå skal vi legge frem vår langtidsplan til våren. Der vil det være en veldig tung satsing på Forsvaret. PS: Forsvarsbudsjettet er på 91 milliarder kroner i 2024. Norge mangler cirka 11,6 milliarder på å nå målet. Tallet er litt usikkert da vi ikke vet hva BNP blir ennå. I tillegg er det noen av utgiftene til forsvar som ikke føres i forsvarsbudsjettet.

short

many

APekvx

ap

Hvordan går vinterkrigen? – Vi gjør de samme feilene igjen.

Etter fire måneder med russiske angrep, står fabrikkbyen Avdijivka for fall. Samtidig øker kritikken internt i den ukrainske hæren. – De jævlene kryper bokstavelig talt ut fra sprekker. Slik beskriver ukrainske soldater forholdene i skyttergravene i byen Avdijivka. I over fire måneder har de stått imot flere tusen russiske angrep. – Ekstremt vanskelig og kaotisk, skriver ukrainske kilder. Nå er det bare et spørsmål om tid for byen faller. Er det et tegn på at den ukrainske fronten er i ferd med på bryte sammen? Hvordan går vinterkrigen nå? To veier er nå eneste livslinjen for ukrainerne som holder byen. Russiske styrker står bare 500 meter unna den ene veien. Den andre veien er kun 2,2 kilometer fra de fremste russiske linjene. Flere tusen ukrainske soldater risikerer å bli omringet. De ukrainske stillingene ved byen bombes nå mer enn noensinne. Mandag ble de rammet av 1267 artillerigranater og 67 flyangrep, ifølge sjefen for ukrainske styrkene som holder byen. – Vi er i siste, terminale fase, lød det dystert fra den ukrainske militæranalytikeren Konstantin Masjovets på Telegram. – Å fortsette å holde Avdijivka er på linje med selvmord. Russerne har prøvd å erobre denne fabrikkbyen i nesten ti år. Byen er viktig fordi herfra kan ukrainerne true Donetsk by, som er senteret i de russiskokkuperte områdene. Det er to hovedårsaker til at byen nå faller: Den russiske taktikken er den samme: Små grupper angriper døgnet rundt. Målet er å avsløre posisjoner, finne hull og slite ut det ukrainske infanteriet. Til tross for svært store russiske tap, fylles rekkene. – Vi har sendt friske forsterkninger, hevder den ukrainske forsvarsledelsen. Rakner det for ukrainerne? Svaret på det er fortsatt nei, viser Aftenpostens analyse av kartene ved fronten. Selv om byen Avdijivka står for fall, er det store bildet entydig. Putins store vinteroffensiv har pågått i over fire måneder. De russiske tapene er enorme. Men resultatene er minimale. Den blodige Bakhmut-offensiven til Wagner-hæren i fjor, ga langt større resultater enn Putins vinteroffensiv. Likevel er det et stemningsskifte i Ukraina og Vesten. Krigen har snudd. Mange ukrainske soldater er aktive på sosiale medier. Dessuten lever de i et demokrati, i motsetning til russerne. Den interne kritikken i Ukraina har økt etter hvert som Avdijivkas fall nærmer seg. – Nå får de ukrainske generalene mer kjeft – Vi gjør de samme feilene igjen. Det skriver de ukrainske analytikerne i Deep State. Rasende soldater forteller om svake forsvarslinjer, som burde vært bygget ut tidligere. – Hvorfor i helvete har vi ikke gjørt det før, spør to soldater til Kyiv Independent. Andre forteller at droneoperatører, artillerister og mekanikere blir sendt rett i skyttergravene. De har ingen trening i nærkamp, og vet ikke hvordan de skal overleve ved fronten. – Da blir de ukrainske tapene enda høyere, skriver den uavhengige russiske avisen The Insider. – Vårt svake punkt, som alltid, er samhandling, skrev den ukrainske militærbloggeren Butusov. Fronten er et lappeteppe av ulike avdelinger fra forskjellige brigader. De sliter med å kommunisere. – Noen offiserer lyver i rapportene for å fremme seg selv. De vil ikke irritere sjefene med dårlige nyheter. Dette er svært skadelig, raset Butusov. Stemningsskiftet i Ukraine førte til at Zelenskyj tok et dramatisk grep i forrige uke. Han sparket Ukrainas populære forsvarssjef. De kaller ham «Slakteren». Kan han stoppe russerne? Den nye sjefen er Oleksandr Syrskyj. Han er en svært erfaren general. Syrskyj ledet forsvaret av Kyiv, samt frigjøringen av Kharkiv-regionen. Men Syrskyj møter også skepsis. Han er kritisert for å la seg styre av politikerne da han ledet forsvaret av byen Bakhmut. Ukrainerne led store tap på å holde byen til siste slutt, selv om den hadde begrenset militær betydning. – Mange kjenner ham som «Slakteren». Han bryr seg ikke om tap. Det sa en ukrainsk soldat til den uavhengige russiske avisen Meduza. – Lykke til med å videreføre taktikken om rykke frem for en hver pris», skrev den ukrainske soldaten «Stus» på X. Selv beskrev Syrskyj situasjonen som «ekstremt vanskelig» da han besøkte fronten denne uken. – Vi gjør alt for å stoppe fienden, sa han på Telegram. – Men vi gjør også alt for å minimere våre tap og redde livene til våre soldater.

short

few

O8wp11

ap

Halvparten av Sps velgere er i tvil om Jonas Gahr Støre bør være statsminister

Hvem er best skikket til å være statsminister i Norge? Erna Solberg har festet et solid grep om velgerne i duellen med Jonas Gahr Støre. Det viser en ny meningsmåling Norstat har gjort for NRK og Aftenposten. Høyre-lederen hadde et solid forsprang ned til Støre frem til valget i fjor. Den luken ble imidlertid tettet da omfanget av Solbergs habilitetsrot ble kjent. Plutselig var Støre omtrent like populær som Solberg. Det er han ikke lenger. For tredje måned på rad har Solberg en klar ledelse på Støre. Den er omtrent like stor som den var før Sindre Finnes’ omfattende aksjehandel ble kjent. Bakgrunnstallene i målingen sier også noe om hvilke velgere som foretrekker de to kandidatene. Støres Ap danner som kjent regjering med Senterpartiet. Sistnevntes velgere ser imidlertid ikke ut til å være særlig begeistret for landets statsminister. Kun halvparten av Sps velgere mener at Støre er best skikket til å være statsminister. Faktisk sier 2 av 10 at de mener Solberg er den rette. 3 av 10 vet ikke. MDG-erne lener seg mot venstre Miljøpartiet De Grønne gikk nylig ut og sa at de ikke ville peke på hverken Solberg eller Støre før neste års valg. Målingen viser at 6 av 10 MDG-velgere mener Støre er best skikket. 1 av 4 MDG-ere peker på Solberg. Støre er heller ikke særlig populær hos Rødts velgere. Kun 56 prosent svarer at Støre er best skikket. 41 prosent vet ikke. På den ikke-sosialistiske siden er det foreløpig kun KrF som har pekt på Solberg som sin statsministerkandidat. 74 prosent av KrF-velgerne mener at hun er den rette. Venstre er foreløpig mer avventende. De avventer foreløpig de endelige konklusjonene i Stortingets kontrollhøring av Solbergs habilitetssak. Målingen viser at kun 6 av 10 Venstre-velgere mener at Solberg er den rette. 1 av 4 svarer at de ikke vet. 3 av 4 Frp-velgere mener at Solberg er rett kvinne til jobben.

long

few

GM4aG6

ap

Stoltenberg sier at 18 land oppfyller Natos 2-prosentmål. Norge er ikke blant dem.

Nato-sjef Jens Stoltenberg forventer at 18 av alliansens 31 medlemsland i år vil oppfylle målet om å bruke minst 2 prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar. Tross vår enorme oljeformue er ikke Norge på listen. Stoltenberg åpnet pressekonferansen i forkant av alliansens forsvarsministermøte med å komme med nyheten om 2-prosentmålet. – I år forventer jeg at 18 av de allierte vil bruke 2 prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar. Det er rekord og seks ganger så mange som i 2014, da bare tre allierte oppnådde målet, sa Stoltenberg i Brussel onsdag. 2-prosentmålet er blitt særlig aktuelt etter at USAs tidligere president Donald Trump nylig trakk det inn under et valgkamparrangement i helgen. Han skal ha truet med å ikke forsvare Nato-land som ikke bruker nok penger på forsvar. Tvert imot sa Trump at han ville oppfordre Russland til å «gjøre hva faen de vil» mot land som ikke betaler nok. Europeiske statsledere og diplomater har reagert kraftig på uttalelsene. Mange av dem advarer sterkt mot undergrave alliansens troverdighet. Kraftig vekst Nato-sjefen understreket onsdag at forsvarsbudsjettene er blitt merkbart styrket i mange Nato-land de siste årene. – Siden 2014 har Nato-landene brukt 600 milliarder dollar mer på forsvar, sa Stoltenberg. – I fjor så vi en økning på 11 prosent – den største hittil – for Canada og de europeiske medlemslandene. Nato har lenge gitt klar beskjed: Europeiske land og Canada må bruke mer penger på Nato. Nå ser vi at denne beskjeden har hatt betydning, sa Nato-sjefen. – I år vil de europeiske medlemslandene investere til sammen 380 milliarder dollar i forsvar. For første gang overstiger det 2 prosent av deres samlede bruttonasjonalprodukt, så det er reell fremgang, sa Stoltenberg. Han påpekte at mens USA står for 25 prosent av verdensøkonomien, mens de 31 medlemslandene til sammen utgjør over halvparten av verdensøkonomien. Ukraina blir tema i flere møter Den kraftige veksten kommer i kjølvannet av Russlands krigføring i Ukraina, og den konflikten står igjen høyt på dagsordenen når forsvarsministrene møtes. Parallelt med dette er det møte i Nato-Ukraina-rådet, og onsdag samles kontaktgruppen for Ukraina. Møtene i kontaktgruppen ledes av USAs forsvarsminister, Lloyd Austin, som tirsdag ble skrevet ut fra sykehus. Møtet holdes derfor digitalt. Danmark over streken – Norge under Danmarks forsvarsminister sier de oppnådde 2-prosentmålet for første gang i fjor. Det skyldes delvis at danskene gir betydelig militær støtte til Ukraina, noe som regnes med i de 2 prosentene. – Det er et riktig godt budskap å kunne bringe. Nemlig at vi nå har innfridd den målsettingen som vi har diskutert politisk i svært mange år, sa forsvarsminister Troels Lund Poulsen onsdag. Norge har over 16.400 milliarder på bok i Oljefondet, og har tjent enorme summer på økte energipriser etter Russlands fullskalaangrep mot Ukraina i februar 2022. Likevel klarer vi ikke å nå 2-prosentsmålet. Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) sa tidligere denne uken til TV 2 at Norge foreløpig ligger an til å nå 1,84 prosent i år, mot 1,67 prosent i fjor. – Sp/Ap-regjeringen er den første regjeringen til å forplikte Norge til å nå 2-prosentmålet i Nato. Det skal vi nå innen 2026, og med årets budsjett ligger vi foran skjema, sa Gram til TV 2. Mer ammunisjon Stoltenberg sier forsvarsministrene også skal diskutere økt kapasitet og produksjon av ammunisjon. – De siste måneden har vi inngått avtaler om økt produksjon og utvidet kapasitet verdt 10 milliarder dollar, sa Nato-sjefen på en pressekonferanse i Brussel onsdag. – Denne uken kunngjorde Tyskland byggingen av en ny fabrikk i delstaten Niedersachsen. Ved full kapasitet kan den produsere 200.000 artillerigranater i året, sa Stoltenberg. Advarer mot undergrave På pressekonferansen sa han også at det ikke er noen umiddelbar trussel mot noen av medlemslandene, men han advarte samtidig mot å undergrave samholdet og medlemslandenes felles sikkerhet. – Enhver uttalelse om at vi ikke vil forsvare hverandre, vil undergrave vår alles sikkerhet, sa Stoltenberg. – Et sterkt Nato er viktig for Europa. Men det er også bra for USA. De har noe som ingen annen større stat har, nemlig over 30 venner og allierte, understreket generalsekretæren.

long

few

APjdXn

ap

Støre snur om flyktningvedtak i Drammen etter kritikk - vil ikke lenger slå fast at det ikke er lovlig

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sa først at Drammens vedtak om bare å ta imot ukrainske flyktninger var ulovlig. – Rolleblanding av verste sort, raser Jon Helgheim (Frp). Onsdag kveld har Støre endret mening. – Jeg reagerer veldig sterkt på denne rolleblandingen. Det er helt utrolig at Støre blander seg inn i et lokalt vedtak på denne måten. Det sier en oppbrakt Jon Helgheim (Frp) til Aftenposten. Tirsdag var han, sammen med et flertall bestående av Høyre, Frp, KrF og Pensjonistpartiet, med på et vedtak i kommunestyret i Drammen, om kun å ta imot ukrainske flyktninger. Helgheim var stortingsrepresentant for Frp fra 2017 til 2021 og da innvandringspolitisk talsperson for partiet. Onsdag sa Støre i en uttalelse til NRK at han mener vedtaket er ulovlig. – For det første er dette et vedtak som ikke er lovlig. Det er ikke noe kommunene kan gjøre, sa Støre til NRK. «Uten sidestykke» Det er denne uttalelsen som får Helgheim til å reagere. Han viser til at saken skal behandles av Statsforvalteren og at det skal gjøres en lovlighetskontroll. – Som statsminister burde han ha respekt for at saksbehandlingen lokalt skal gå sin gang og ikke forskuttere utfallet av en varslet lovlighetskontroll. Dette er rolleblanding av verste sort. – Jeg tror denne innblandingen savner sidestykke i norsk politikk, sier Helgheim til Aftenposten. Mente vedtaket var diskriminerende Under saksbehandlingen skrev også kommuneadvokaten i Drammen at et vedtak om å bare ta imot ukrainske flyktninger ikke er lovlig. «Vedtaket er diskriminerende ved at det er begrunnet med at kommunen kun ønsker å bosette flyktninger fra Ukraina, og ikke andre flyktninger med ikke-vestlig bakgrunn», het det i uttalelsen fra kommuneadvokaten, ifølge NRK. Konfrontert med dette sier Helgheim at han mener kommuneadvokatens uttalelse bygger på feil premisser og ikke kan legges til grunn. Han mener det ikke blir mindre problematisk med uttalelsene fra Støre. – Det blir umulig å ha tillit til en lovlighetskontroll når statsministeren legger så klare føringer som dette, sier Frp-politikeren, som i tillegg til å være lokalpolitiker i Drammen, er Frps pressesjef på Stortinget. Støre onsdag kveld: Statsforvalteren må avgjøre Onsdag kveld, etter at denne saken var publisert, kom Støre med nye uttalelser som saken til NRK. Nå ville ha ikke lenger slå fast at vedtaket ikke er lovlig. – Om det er lov eller ikke, det må Statsforvalteren avgjøre – men jeg mener at vi ikke kan ha det slik, at 350 kommuner i Norge skal velge hvilken konflikt de skal ta imot folk fra. Da mister vi det gode systemet vi har i dag, hvor vi sikrer god bosetting av flyktninger, sier Støre til NRK onsdag kveld. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna vil tidligere onsdag ikke kommentere om vedtaket er lovlig eller ikke. – Det jeg har sagt er at kommunene ikke er invitert til å mene noe om hvilken landbakgrunn flyktningene de tar imot kommer fra, sier hun til Aftenposten. – Det er statsforvalteren som er rette instans til å foreta lovlighetskontrollen av dette vedtaket. For Imdi, som er etaten jeg forholder meg til, er det primært antallet flyktninger kommunene mener de har kapasitet til å bosette I en pressemelding onsdag ettermiddag skriver Statsforvalteren i Oslo og Viken at de vil gjennomføre en slik lovlighetskontroll. – Kommer du eller ditt departement til å gjøre noe med dette vedtaket, for å stoppe det på noe vis? – Nei. Imdi forholder seg til det antallet flyktninger Drammen har sagt at de kan ta imot. Vi har ikke et system hvor kommunene kan velge en landbakgrunn foran en annen. Nå har Statsforvaltere i Oslo og Viken varslet at de skal gjøre en vurdering av dette, så da avventer vi det.

short

few

q1jz3e

ap

Generalen er blitt «alles bestefar»

Unge velgere forbinder Prabowo Subianto med tiktokdanser og kattevideoer, ikke med vold og forfølgelse av opposisjonen. Nå ligger han an til å bli Indonesias president. For 26 år siden ble general Prabowo Subianto (72) kastet ut av hæren. Han var anklaget for å starte opptøyer, torturere og kidnappe meningsmotstandere. Mye tyder på at han brukte soldatene sine i et forsøk på å overta makten i landet, etter at svigerfaren, diktatoren Suharto, ble tvunget til å gå av. Onsdag stilte han til valg. De første resultatene tyder på at han blir valgvinneren. Ble svartelistet i USA I 1998 dro Prabowo Subianto til Jordan, hvor han fikk asyl. Han benektet alle anklager, bortsett fra at han kidnappet opposisjonelle. Ofrene er aldri blitt funnet. Etter at demokratiet ble befestet i Indonesia, kom han tilbake. Han var presidentkandidat i både 2009 og 2014. USA nektet ham innreise. Han slapp ikke inn i landet før i 2019, da han var blitt forsvarsminister. Hvorfor kan han nå bli president? Målinger tyder på at 72-åringen særlig slår an blant unge velgere. En tredjedel av velgerne er under 30 år gamle og var knapt født da Prabowo ble anklaget for grove brudd på menneskerettighetene. Halvparten av de over 200 millioner velgerne er under 40 år. Indonesias unge befolkning er blant verdens ivrigste brukere av Tiktok. 125 millioner av dem har en konto på den sosiale plattformen. Der kan de se videoer av en dansende Prabowo, og filmsnutter hvor han koser med søte katter. Nyhetsnettstedet Gzero oppsummerer med «skalleknuseren som ble teddybjørn». Etter en TV-debatt der han ble filleristet av konkurrentene, postet unge kvinner videoer hvor de gråter for ham. Når man ser den dansende, eldre mannen, er det vanskelig å tro at han har stått bak tortur: The Financial Times snakket med to studenter som har latt seg sjarmere. De liker forslaget hans om gratis lunsj til studenter. Og førstegangsvelgeren Desi sier at hun tror på en tiktokvideo der det hevdes at anklagene mot ham var en misforståelse. Hvorfor er dette valget viktig? Indonesia er verdens tredje største demokrati. Av de rundt 270 millioner innbyggerne er 200 millioner over 17 år, som er grensen for når man kan stemme. Ifølge The New York Times regner man med at valgdeltagelsen blir på rundt 75 prosent. Avisen skriver at amerikanske myndigheter følger nøye med på hva som skjer i landet. Frykt for demokratiet President Joko Widodo har sittet i to perioder og kan ikke gjenvelges. Han har vært en populær president, som har satset på sosiale reformer og økonomisk vekst. Men ifølge The New York Times er det tegn til at han har tatt landet i mer totalitær retning. Den frykten har økt gjennom valgkampen. For ti år siden var Joko og Prabowo politiske motstandere. Nå samarbeider de godt. Det oppfattes som et faresignal at Prabowo har valgt Gibran Rakabuming Raka (36) som visepresidentkandidat. Han er den sittende presidentens sønn. Ifølge indonesisk lov må man være minst 40 år gammel for å stille som president eller visepresident. Men landets forfatningsdomstol ga ham lov til å stille. Avstemningen var fem mot fire. Den avgjørende stemmen var fra rettens leder, som er gift med presidentens søster. Kritikere mener at Joko planlegger et dynasti. Etter en periode som visepresident skal sønnen være klar for selve toppjobben. Kan ta tid Ifølge Nikkei Asia og de første resultatene har Prabowo et godt håp om rent flertall i onsdagens valg. Om ikke blir det omkamp mellom de to kandidatene med flest stemmer. Det er høyst uklart når resultatet blir klart. Indonesia er en øygruppe med mange små befolkningsgrupper. I utstrekning er landet som avstanden mellom London og New York.

long

few

9z5mal

ab

Sviker sitt löfte – nu sänker SD a-kassan

I mars förklarade Magnus Persson, Sverigedemokraternas representant i arbetsmarknadsutskottet, för tidningen Arbetet att nivån på a-kassan inte var förhandlingsbar. I valrörelsen hade ersättningen till arbetslösa ju varit en profilfråga för partiet. Persson menade till och med att just a-kassan skulle kunna bli en fråga som spräckte Tidösamarbetet. Ersättningen sänks Idag stod han i Rosenbads pressrum tillsammans med bland andra Johan Pehrson och berättade att ersättningen till arbetslösa kommer att sänkas nästa år. Tillsammans med regeringspartierna har SD bestämt att a-kassan ska sänkas. Först med tio procent efter 100 dagar och sedan med ytterligare fem efter 200 dagar. Det har inte ens gått ett år sedan Magnus Persson lovade att inte förhandla. Arbetsmarknadsminister Johan Pehrson gör sitt bästa för att sälja förslaget som en förbättring. Taket kommer att höjas och enligt Pehrson ska det bli lättare att komma in i försäkringen. Det kan vara förbättringar på riktigt. Det går dock inte att komma runt huvudpoängen. Ersättningen till den som är arbetslös blir lägre. Det är kärnfrågan. Tror att arbetslösa är lata En sverigedemokrat skulle antagligen säga att a-kassan skulle försämras ännu mer utan deras medverkan. Det är kanske sant. Föreställningen att a-kassan gör människor lata är djupt rotad i borgerligheten. Men det visste Sverigedemokraterna när de lovade att inte förhandla. Idag pratar Johan Pehrson en massa om att a-kassan ska vara en omställningsförsäkring. Avtrappningen ska öka motivationen att söka jobb, säger han. Det är samma budskap som när han häromdagen presenterade Arbetsförmedlingens nya chef, Maria Hemström Hemmingsson. Då utlovades hårdare kontroller och tuffare krav på arbetslösa att flytta. Män drabbas hårdast Samtidigt rapporterar Arbetsförmedlingen att arbetslösheten ökar. Tuffast drabbade är inrikes födda män, en spegel av krisen i till exempel byggbranschen. Magnus Persson och Jimmie Åkesson har en del frågor att svara på. På vilket sätt ska avtrappningen av a-kassan få igång byggandet? På vilket sätt löser en lägre ersättning gapet mellan de arbetslösas kompetens och arbetsmarknadens krav? Och vad säger de till en byggnadsarbetare som kanske röstade på partiet efter löftet att inte sänka a-kassan? En röst på Jimmie Åkesson blev i praktiken en röst på Ulf Kristerssons regering. Och en röst på en moderat ersättning till de arbetslösa.

long

few

WRwnza

ap

30 torturerte lik ble funnet i plastsekker. Hva skjedde ved skolen i Gaza?

30 plastsekker ble funnet utenfor en skole nord i Gaza. Inni lå døde sivile. Aftenposten advarer mot sterke inntrykk i denne artikkelen. En hjullaster rygger vekk fra en bygning. I skuffen har den minst fire svarte plastsekker. I sekkene ligger døde palestinere. På bakken ligger det en haug med flere plastsekker. Videoer i sosiale medier skal vise det som er 30 døde palestinere. De ble funnet under en haug med søppel og bygningsrester like ved en skole i byen Beit Lahiya, nord i Gaza 31. januar. Al Jazeera og flere andre medier melder at flere av likene skal ha vært bakbundet og hatt merker som kan tyde på at de var blitt torturert. De døde ble funnet i et område på Nord-Gaza der Israel har gjennomført omfattende bakkeoperasjoner etter Hamas-angrepene 7.oktober i fjor. Det palestinske utenriksdepartementet sier de har vitner som forteller om rene henrettelser, der sivile ble drept med bind for øynene og med armene bundet av israelske soldater. Det samme forteller vitner overfor Al Jazeera. Videoen viser at flere av sekkene med likene er merket med merkelapper som har hebraisk tekst. Nå ber Palestina om internasjonal hjelp for å få svar. IDF benekter henrettelser Utenriksdepartementet sier de ønsker en internasjonal etterforskning av hendelsen de beskriver som en «massakre». 7. oktober sto Hamas, som styrer Gazastripen, bak en omfattende massakre mot sivile israelere. Nå vil Hamas at menneskerettighetsorganisasjoner skal komme dit for å dokumentere massegraven. Al Jazeera-journalist Tareq Abu Azzoum sier til sin egen nettside at noen av likene var gjennområtne. Av enkelte var det bare skjelettet igjen. Det gjør det vanskelig å identifisere likene og mer krevende å få svar på hva som har skjedd. Aftenposten har vært i kontakt med det israelske militæret, IDF, og har oversendt posisjonsdata om den aktuelle skolen. De skriver i en epost at de «utvetydig benekter» alle anklager om henrettelser utført av israelske styrker. De skriver videre at IDF ikke har hatt operasjoner på stedet Aftenposten viser til. Men geolokaliserte videoer viser at IDF har vært i området. Video av bundne menn tatt i nærheten I starten av desember ble det spredt en video som viste en gate fylt av flere titalls palestinske menn som satt på bakken med hendene bundet. De fleste hadde ikke mer enn undertøy på seg. Rundt dem sto bevæpnede, israelske soldater. Lenger ned i gaten sto flere menn oppreist i kø foran et militærkjøretøy. Én av soldatene snakket til de anholdte mennene gjennom en ropert. Bildene ble tatt i Beit Lahiya. CNN har verifisert og geolokalisert videoen. Også Aftenposten har geolokalisert videoen. Den er filmet bare 1,4 kilometer unna det som skal være skolen der søppelsekkene med likene ble funnet. IDF har gjennomført omfattende bakkeoperasjoner på Nord-Gaza de siste månedene. Et bilde fra i fjor, tatt et annet sted, viser mer enn 50 fanger i undertøy. En video fra inne i Beit Lahiya viser fanger i undertøyet som blir fraktet bort i lastebiler. Det er ikke dokumentert noen direkte sammenheng mellom videoene av de fangede mennene og søppelsekkene ved skolen. IDF selv har hevdet at videoen fra Beit Lahiya viser fangede Hamas-medlemmer. Men The Guardian skriver at mange av fangene er identifisert som sivile. Det er også flere saker med anklager om at israelske soldater begår vold mot uskyldige. – Tusenvis av eldre drept Sent i januar åpnet FN-domstolen ICJ folkemord-sak mot Israel. Domstolen krever at Israel innfører hastetiltak for å beskytte sivile på Gaza. Israel har kalt alle anklager om folkemord for falske og et «forvrengt bilde» av virkeligheten. Sveits-baserte Euro-Mediterranean Human Rights Monitor publiserte i desember en rapport der flere vitnet om at israelske styrker har skutt og drept dusinvis av eldre palestinere på Gazastripen. Organisasjonen skrev at over 1049 eldre menn og kvinne var blitt drept siden 7. oktober. Israel har ikke kommentert denne rapporten. Amnesty-advarsel om manglende konsekvenser I desember meldte FN at de hadde fått rapporter om at ubevæpnede palestinere var blitt skutt og drept foran familiene sine. En israelsk tjenesteperson avviste da påstandene. Gazastripen er i praksis isolert fra omverdenen på grunn av blokade og den omfattende bombingen. Det er i liten grad blitt gjennomført systematisk etterforskning av mulige krigsforbrytelser på bakken, slik det er gjort med internasjonal bistand i Ukraina. Amnesty advarte tirsdag om at Israel kan drepe hele familier uten å bli straffet for det. Ifølge helsemyndigheter på Gaza er over 28.000 palestinere drept på Gazastripen siden 7. oktober i fjor.

short

few

APjdbM

vg

Girl In Red om Taylor Swift-turneen: – Fikk bonus

Åtte oppvarmingskonserter for verdens største popstjerne ga ekstra penger på konto, forteller den norske artisten. Hun beskriver sitt første treff med Swift som om det var et «topphemmelig møte med staten». Marie Ulven Ringheim (24) var for lengst godt etablert internasjonalt under artistnavnet Girl In Red før sommeren 2023. Men da hadde hun en sommerjobb i USA både hun selv og andre antagelig vil forbinde med henne lenge: Fire helger på rad med to stadionkonserter i hver av dem, på Taylor Swifts The Eras Tour – en av de største popkulturelle begivenhetene i moderne tid. Å være oppvarmingsartist for store stjerner er ikke nødvendigvis lukrativt – mange artister tar slike oppdrag med underskudd i turnébudsjettet sitt, og ser på det som en investering i å bygge eget navn. Hvordan det gikk med Girl In Reds budsjett i fjor er ikke kjent. Men i et radiointervju med «StudioP3» på NRK letter hun nå litt på sløret. – Jeg kan si en ting: Jeg fikk bonus. Så dere da Taylor ga bonus til alle trucksjåførene sine også? Artisten refererer her til en sak som ble kjent kort tid etter at hun selv var ferdig med turneen: At Swift hadde gitt rause bonuser til alle sine medarbeidere på turneen – og at 50 involverte lastebilsjåfører hadde fått over en million hver. Girl In Red forteller videre: – Jeg fikk faktisk en mail etter at vi hadde kommet tilbake fra Eras Tour’en. At hun var så utrolig imponert over hele greia. Hun var sånn, du får en bonus. Jeg kan ikke si hva den bonusen var på da. Men jeg skal si en ting: «I'm flying my boys out to the USA. You were saying business class, we're all going first class. We're getting the caviar, we're getting the champagne. We got the crew going on, you know what I'm saying?» Mot slutten av Girl In Reds oppdrag på Swifts turné postet hun også et bilde av seg selv sammen med Swift – det du ser øverst i denne saken. I Instagram-posten fleipet Girl In Red med at bildet var tatt rett etter at hun selv hadde gått av scenen. Girl In Red forteller til P3 at hun har vært fan av Swift siden hun var liten, og legger begeistret ut om hvor rart det var å møte Swift på ordentlig. Slik beskriver hun det første av det som skal ha vært flere møter med Swift: – Åh, jeg var skikkelig nervøs ass. Jeg var så sykt nervøs. For jeg var sånn, hva faen sier man? Men det var så rart, for jeg bare ... Hun har jo et sånt nivå ... Hun har sånn tidenes største sandwich av securityfolk overalt. Så jeg tror hennes kortesje har ingenting på kongens! Altså, ja, fy faen. Det var veldig rart. Plutselig fikk jeg bare litt sånn, ja, nå kan du komme inn. Så jeg bare sånn, ja, OK. Og så bare satt jeg inne på et lite rom med henne. Og så var det en annen fyr der, Aaron Dessner som hun lagde «Folklore»-platen med. Og så bare snakket hun om liksom, hun bare fortalte masse. Jeg har ikke lyst til å utlevere noen ting, da. For det føles litt «sacred». Det er som om jeg har vært i topphemmelig møte med staten. Så alt hun sier er sånn, nei, det er konfidensielt. Så hun bare snakket om liksom kjærlighet og alle tingene som foregikk i media. Og bare var sånn, super-åpen bok. Det var bare sånn, det var skikkelig rart. Fordi hun bare bare sånn, «å hei, så hyggelig å se deg». Så bare fortsatte hun samtalen. Girl In Red har akkurat sluppet sin første singel på nesten halvannet år, «Too Much». VGs anmelder ga singelen terningkast 5 og omtalte den som inspirert av både Swift og Olivia Rodrigo – «lekent, ganske oppløftende og selvsagt ekstremt kvikt». Artisten fra Horten slipper sitt andre album 12. april, «I'm Doing It Again Baby». I et nylig intervju med NTB forteller hun at hun har lært av Swifts arbeidsmoral, som hun kaller «sinnssyk», og sier det er noe hun bruker i hverdagen for å pushe seg selv. – Hvis jeg for eksempel er sliten før en konsert, eller tenker over om jeg skal gjøre noe – eller ikke gjøre noe – så stiller jeg meg selv, helt seriøst, spørsmålet «what would Taylor do?». Jeg føler det er med på å gjøre meg til en bedre artist.

short

many

0Q5eMA

vg

– Jeg synes det er stusslig

– Det er åpenbart ikke det vi ønsker, sier IBU-topp om bildene fra VM i skiskyting. – Stusslig er ordet. Jeg synes det er stusslig, sier Johannes Dale-Skjevdal. – Dessverre er vi blitt vant til dette, sier Vetle Sjåstad Christiansen. – Alle de siste årene har det vært veldig sjelden vi er på en arena med vinterforhold også rundt mesterskapet. Jeg kan nesten ikke huske det, sier Johannes Thingnes Bø. Det er en blanding av norsk oktober og vår i luften i VM-byen Nove Mesto. Opp mot ti varmegrader og en del regn har preget den første uken av VM i skiskyting. Før konkurransene kjører små gravemaskiner skytteltrafikk mellom et enormt deponi av kunstsnø og løypene. Og utenfor den smale stripen med snø løperne går på, er det ingenting som minner om at vi er vintermåneden februar. Aftonbladets Andreas Käck klinker til og kaller det «et usselt VM på alle måter – det er helvete på jord». – Det er åpenbart ikke det vi ønsker. Skiskyting er en vintersport, og vi er langt fra vinter her nå, sier renndirektør Daniel Böhm i det internasjonale skiskytterforbundet (IBU). – Når du zoomer ut, ser det for grønt ut. Dette har aldri vært det mest snøsikre stedet, kunstsnøen er kommet for å bli, sier Tarjei Bø. Det norske landslaget i skiskyting startet for et drøyt år siden sin egen klimakampanje «Snøkrystall», både for å ha fokus på og begrense klimaendringer. Blant grepene de har tatt er å kjøre buss mellom enkelte konkurranser. NRK har tidligere kartlagt at de norske skiskytterne står for et årlig utslipp på rundt 162 tonn CO₂, som er cirka en tidel av de ni største vinteridrettene i Norge til sammen. – Vi som idrettsutøvere vet at vi ikke er de flinkeste når det kommer til klima. Vi gjør vårt beste, men det aller beste er at vi ikke driver med idrett og bare er hjemme. Vi har prøvd å gjøre vårt i år, sier Sturla Holm Lægreid. Fikk du med deg denne situasjonen? Innledningen av verdenscupsesongen var langt mer vinterlig, med snørike arrangementer i Östersund, Hochfilzen og Lenzerheide. Etter nyttår er det imidlertid nok en gang påfallende hvor lite snø det er i enkelte områder som arrangerer verdenscup. Selv kunstsnøen ble nesten borte i Oberhof. – Vi må være ærlige: Det var en katastrofe, sier Böhm om tiden rett etter jul i Mellom-Europa. Mange av stedene ligger i lavlandet eller såkalt mellomhøyde, og gjør at det blir mange bilder som minner om disse fra Nove Mesto. Arrangørene er selv ansvarlige for arrangement, og derfor har de snølagring for å kunne garantere at de faktisk kan arrangere renn. – Det er jo trist. Karrieren vår varer ikke evig, men hvordan blir det etter vi har gitt oss? Blir det rulleski og laserskyting? Man skal ikke se bort fra det, resonnerer Sjåstad Christiansen. Bø-brødrene tror en del av løsningen for å sikre verdenscuprenn i fremtiden kan bli at man legger flere renn til over 1500 meters høyde. – Da må man bygge ut i fjellet. Jeg vet ikke om det er så bærekraftig, heller, sier storebror Tarjei. Böhm sier at begge poeng er noe de diskuterer i IBU, og de står foran store valg for fremtiden. På mellomlang sikt er han imidlertid ikke så bekymret for fremtiden til skiskyting som vinteridrett. – Jeg er ikke bekymret for de ti neste årene, siden vi har arenaer med god infrastruktur. Men det er ikke slik det var før, det er sikkert.

short

many

9zP56E

vg

Trondheim-VM vil premiere kvinner og menn likt: – Helt nydelig

Ledelsen for ski-VM i Trondheim har ikke kommet til enighet med det internasjonale skiforbundet FIS. Men garanterer at det blir like premiepenger for både kvinner og menn i mesterskapet neste år. Langrenn praktiserer allerede like premiepenger internasjonalt. Styreleder Åsne Havnelid garanterer at det blir slik også for kombinert og hopp i VM. – Selv om ikke FIS er villige til å gå så langt, og dekke sin andel, så kommer vi til å gjøre det uansett. Vi har allerede hatt diskusjoner med det internasjonale skiforbundet rundt dette, opplyser Havnelid. I intervjuet med VG har hun ikke eksakte tall på hvor mye dette vil koste. – Men det handler om flere millioner kroner. Det må vi være villige til å sette av. For dette er viktig, mener hun. Under fjorårets VM fikk de mannlige hopperne mer enn 280 prosent av det Maren Lundby og jentene utbetalt i premiepenger. I kombinert var forskjellen enda grellere. De norske VM-arrangørene mener at det ikke kan fortsette. – Helt nydelig. Det er slik det blir endring. Jeg er veldig glad for at VM i Trondheim går foran. Flere steder burde det ha vært et satt et slikt krav for å få mer likestilling i idretten, sier Maren Lundby til VG. Den nylig abdiserte hoppdronningen deltok mandag sammen med Havnelid på seminaret «Kvinnelige toppidrett i Norge – Herreidrett light?» i Oslo. – Dette er på tide og slik det skal være. Rammebetingelsene er så viktige for å gi de samme mulighetene for jenter som for gutter. Disse utøverne lever av sporten og aller mest av de pengene de hopper inn, sier Maren Lundby. VG avslørte i 2020 den hemmelige kontrakten som viser hvordan FIS vekter de forskjellige VM-øvelsene. Verdien av renn der kvinner deltar ble satt generelt lavere enn renn for herrer. Hopprennet i stor bakke for menn toppet listen fulgt av flere herreøvelser. I bunnen av lista ligger fire kvinneøvelser med én prosents verdi: Maren Lundby, med to VM-gull og til sammen 10 VM-medaljer, anslår at hun har tjent en tredjedel av summene som en mann med samme suksess i bakken. – Føler man seg mindreverdig? – Jeg har aldri tenkt sånn på det. Vi har alltid fått høre at det handler om markedskreftene, sier Maren Lundby. Åsne Havnelid referer til samme årsak. Styrelederen opplyser at «eiere, styret og administrasjonen» i Trondheim 2025 ikke aksepterer at det er slik. – Et sted må vi begynne. Dette er besluttet for VM i Trondheim. Vi ønsker å gå foran og jeg håper at man på sikt i andre konkurranser internasjonalt vil premiere kvinner og menn likt. Det er mange idretter der dette har begynt å jevne seg ut, sier Åsne Havnelid. Hun viser til debatten som var om like godtgjørelse for herre- og kvinnelandslaget i fotball for syv år siden. – Da gjorde jo Norges Fotballforbund noe med den forskjellen, poengterer hun. – Ved å gå foran og utfordre på dette, så tror jeg forhåpentligvis flere vil følge etter. Vi må tørre å gjøre slike valg. Prestasjonene er like gode på kvinnesiden, mener Åsne Havnelid.

short

few

LlKedQ

vg

Russefirma i retten: Har avtale med 120 russebusser

Russefirmaet «Smeller RT» ble nylig tvangsoppløst. Det førte til at flere russegrupper ble usikre på om pengene deres var tapt. Elever på russebusser over hele Østlandet fryktet de hadde tapt pengene de har forhåndsbetalt til russefirmaet Smeller RT AS. – Smeller-RT AS ble tvangsoppløst med bakgrunn i manglende revisor. Det sier styreleder Bjørn J. Farestveit til VG. Han forteller at feilen ble rett opp i slutten av januar. Etter et rettsmøte i Oslo tingrett mandag oppfyller selskapet kravene til å starte opp driften igjen. – Klare for å levere Firmaet har tidligere levert lydanlegg til en rekke kjente russebusser i Oslo og Bærum, deriblant prinsesse Ingrid Alexandras russebuss. – Nå har vi fått tilbakeført selskapet, så nå er vi klare for å levere det russen har bestilt av oss og som er avtalt. Farestveit forteller at de nå jobber som vanlig og at de fremover vil ha fullt fokus på å opparbeide tillit fra russen. – Vi har full forståelse for at russen var bekymret for pengene sine, og det var vårt mål å få alt på plass igjen slik at russen skulle få sin russetid. Boet mottok krav på rundt seks millioner kroner, i hovedsak fra ulike russegrupper. Det opplyser bostyrer advokat Mira Levánd Bergsland i Bull & Co Advokatfirma AS til VG. – For russetiden nå i 2024 så har selskapet inngått avtaler med 39 busser. For perioden 2024–2026 har selskapet inngått avtaler med ca. 120 russebusser. Så det er jo flere tusen russ som er berørt, sier hun. Har vært stresset En av russegruppene som har vært berørt er Marschpulver i Moss. – Det har vært stressende, og det har vært vanskelig å planlegge, sier bussjef Jesper Hansen (18) til VG og legger til: – Vi fryktet at pengene var tapt. I 2023 kontaktet gjengen Smeller RT AS, og betalte forskudd på lydanlegg til 400.000 kroner. Pengene hadde de spart opp gjennom flere år. De sendte tidlig inn krav til bostyreren. – Hvis de nå lover å levere og følger avtalen blir jeg roligere, nå kan vi slappe mer av. – Helt fin økonomi Advokat Bergsland ble oppnevnt til bostyrer og forteller at det har vært et veldig stort arbeid med å kartlegge gjeldssituasjonen i selskapet. Blant annet hvilke russebusser som har krav mot selskapet, og hvor mye penger russen har betalt inn. Denne uken ble boet til selskapet begjært tilbakelevert til styret, jf. konkursloven § 136. – Nå skal «Smeller RT» oppfylle avtalene som de har inngått med russen. Så nå er det «business as usual». Det er viktig å få frem at selskapet ikke ble tvangsoppløst fordi de var insolvente eller ikke har betalt gjelden sin. Det var manglende registrering av revisor som ledet til tvangsoppløsningen, og dette har selskapet ordnet i ettertid. Tvangsoppløsningen har skapt usikkerhet for russen som hadde inngått avtaler. Nå som selskapet gjenoppstår, vil selskapet igjen kunne oppfylle de inngåtte avtalene. Bergsland forteller at utrolig mange har tatt kontakt. – De første dagene så glødet jo telefonen. Både russ og foreldre har tatt kontakt. I løpet av 2023 nådde «Smeller RT» en så høy omsetning at regelverket krever at de må ha en revisor. Selskapet ble da varslet av foretaksregisteret om at hvis ikke revisor ble registrert, ville de bli begjært tvangsoppløst. – Selskaper som har helt fin økonomi, kan bli tvangsoppløst på grunn av formaliafeil, som har skjedd her, sier hun og legger til: – Styreleder har gitt inntrykk av at dette kom veldig overraskende på dem. Så de var klare på at de ville gjerne gjøre det de kunne for å få selskapet tilbake. Styrelederen forteller til VG at tvangsoppløsningen skyldes et brev som ble borte. – Vi hadde dessverre ikke fått dette med oss og varslingen fra Brønnøysundregistrene kom i brevs form. – Hva skjer med russen som har inngått avtale med selskapet nå? – Nå har jeg bedt om at boet tilbakeleveres til styret, slik at selskapets virksomhet kan gjenoppstå. De som har inngått avtaler med selskapet og som lurer på hva som skjer oppfordres til å kontakte styrelederen.

long

few

dw6Oa1

ap

Over 25.000 innstilte avganger i januar: Krever krise-gransking av Ruter

Oslo og Akershus har onsdag bedt Ruter bestille en ekstern gransking av busstilbudet i vinter som følge av busskaoset. I januar ble over 25.000 av Ruters bussavganger innstilt, opplyser Ruter til Aftenposten. Nå har Oslo kommune og Akershus fylkeskommune gått sammen om å be Ruter bestille en ekstern gransking. Den skal svare på hvorfor så mange avganger ble innstilt, og hva som bør gjøres for å hindre samme problemer i fremtiden. Byråd for miljø- og samferdsel Marit Vea (V) er klar på at busstilbudet i Oslo ikke har vært godt nok i vinter. Det er til syvende og sist Oslo og Akershus’ ansvar, ettersom de eier Ruter. – Derfor vil jeg forsikre meg om at vi får de svarene vi trenger for å forbedre tilbudet og unngå tilsvarende problemer i fremtiden, sier hun. Store problemer med nye busser Ruters busser i Oslo og Akershus kjøres av fire forskjellige underleverandører, som har ansvar for sine linjer. Det er særlig to kontrakter med underleverandøren Unibuss som har hatt problemer denne vinteren. – Problemene som har oppstått er trolig sammensatte og kan knyttes både til nye anbud, nye busser og ny ladeinfrastruktur og en hard vinter. Jeg ønsker meg klare svar på hva problemene skyldes, slik at vi kan løse dem så effektivt som mulig, sier Vea. Det er hovedsakelig Oslo som har slitt med busstrøbbel, men også fylkesråd for samferdsel i Akershus Håkon Snortheim ønsker en gransking. – Forsinkelsene i Akershus har heldigvis ikke vært like mange og alvorlige som i Oslo. Likevel er en ekstern evaluering viktig for å hindre lignende situasjon hos oss senere. – Opptatt av å lære Direktør for samfunnskontakt Elisabeth Skarsbø Moen i Ruter sier følgende til bestillingen fra eierne. – Ruter er opptatt av å lære og denne vinteren kommer til å prege måten vi jobber på framover, ikke minst med tanke på at Ring 1 stenger i sommer. Hun viser til at Ruter 30. januar la frem 27 punkter som skulle jobbes med for å bedre situasjonen. – Dette er allerede et resultat av en foreløpig evaluering og vi kommer nå til å gå grundigere til verks og se på alt fra anbudsprosesser til opplæring og samarbeid med operatørene.

short

few

gE5PQa

e24

Sjekk oversikten: De beste og verste aksjefondene i 2023

MOLDE/OSLO (Aftenposten): Mange norske aksjefond hadde for få aksjer i Facebook og Google i fjor. Dermed ble de slått av konkurrentene. Ida Victoria Silseth Bakken i Molde sparer i aksjefond og er strålende fornøyd. – Jeg fikk 26 prosent avkastning på mine aksjefond i fjor, sier hun. 2023 ble et superår i aksjemarkedene. Oslo Børs steg nesten 10 prosent. Oljefondet med sine brede investeringer på alle verdens børser fikk en avkastning i aksjer på 21,3 prosent. Satt på spissen: Alle tjente penger på aksjer. Men det er ikke nok for såkalt aktivt forvaltede aksjefond (se faktaboks). De har høyere ambisjoner. Skal slå sitt marked Ved smarte valg prøver forvalterne i disse aktive fondene å slå gjennomsnittet i et bestemt marked, for eksempel Oslo Børs. Dette gjennomsnittet blir fondets såkalte «referanseindeks». For mange sparere er alternativet billige aksjefond som passivt bare gjenskaper gjennomsnittlig avkastning (se faktaboks). Aktivt forvaltede fond er dyrere, men kan til gjengjeld gi ekstra avkastning. Så hvordan gikk det med nordmenns aktive fond i 2023? Ikke særlig bra. Mange røde tall Aftenposten har sett på 56 aktivt forvaltede aksjefond som er mye brukt av nordmenn: Men alle som sparer i fond vet at det gjelder å tenke langsiktig. Det er avkastningen over mange år som teller. Hoveddelen av tabellen viser derfor fondenes avkastning i forhold til sin indeks over ulike tidshorisonter, i tillegg til 2023. Røde tall betyr at fondene over tid ikke har levert det sparerne håpet på og betalte for. Lang sikt teller Silseth Bakken holder fast på sin spareplan. – De aller færreste klarer å treffe bunner og topper i aksjemarkedet. Det er synd hvis man selger seg ned når markedet faller, man bør tenke langsiktig, sier hun. Hun forteller at hennes aktivt forvaltede fond gjorde det dårlig i forhold til gjennomsnittet i sine markeder i fjor. – Jeg har passivt forvaltede fond i bunnen. På toppen har jeg aktivt forvaltede fond som jeg flytter litt rundt på, sier hun. Verst og best I Aftenpostens store tabell spriker avkastningen mellom fond og tidshorisonter. Flere fond er dårlige hele tiden, noen få er gode hele tiden. Det er gjennomgående mange røde tall. Fondene klarer ikke slå gjennomsnittet i sine valgte markeder. To forvaltere er ytterpunkter, slik dette er målt i tabellen: Eika forklarer Adm. direktør Bjørn Slåtto i Eika Kapitalforvaltning har delvis en teknisk forklaring på hvorfor fondene Eika Spar og Eika Egenkapitalbevis fremstår med dårlige tall. De blir ifølge ham sammenlignet med indekser som avviker fra måten de faktisk forvaltes på. – For Eika Spar har dette historiske årsaker, men er ryddet opp ifra i år. Fondet Egenkapitalbevis investerer i banker, og her setter loven grenser for hvor mye vi kan eie i enkeltbanker. Det skaper avvik fra indeksen fondet måles mot, sier han. Eika ansatte i slutten av 2021 nye forvaltere for norske og nordiske aksjer. Slåtto er «veldig fornøyd» med dem. Blandet hos DNB DNB er en Norges største forvalter. I fjor klarte tre av ti utvalgte fond å slå gjennomsnittet. Aksjesjef Knut Hellandsvik i DNBs kapitalforvaltning sier 2023 var et vanskelig år for aktive forvaltere av internasjonale fond. – Syv teknologiselskaper sto for halvparten av avkastningen i det amerikanske aksjemarkedet, som er verdens største. Vi hadde ikke nok av disse aksjene og derfor gjorde våre to største fond det dårligere i fjor enn gjennomsnittet de sammenlignes med, sier han. De syv store på Wall Street, som Hellandsvik skulle ha eid mer i, er Microsoft, Apple, Nvidia, Amazon og Tesla, samt Facebook-eier Meta og Google-eier Alphabet. Ellers spriker DNBs resultater kraftig: Flere Odin-fond har slitt Odin fondsforvaltning er en del av Sparebank1-gruppen. Bare to av åtte Odin-fond klarte å slå gjennomsnittet i fjor. For tre av fondene er det røde tall over alle tidshorisontene. Investeringsdirektør Alexander Miller er fornøyd med sine norske og nordiske fond, men sier at både Odin og andre slet med å gi meravkastning utover indeks i de internasjonale fondene. Årsaken er den samme som for DNB. – Vi har ikke hatt så mye investert i de syv store amerikanske teknologiselskapene. Odins internasjonale fond sliter også over tid. – Det har vært mange krevende år for aktive forvaltere internasjonalt. Men det er en mager trøst. Ida Victoria Silseth Bakken jobber i DNB i Molde. I denne saken uttaler hun seg som privatperson.

short

many

wAwEkn

vg

Tallene bak nedturen: – Mental svikt

Den norske kollapsen på standplass forbauser. Lunde mener den sviktende skytingen sitter mentalt. – Jeg tror ikke de skyteteknisk har blitt dårlig, du blir ikke dårligere teknisk til å skyte på 1–2–3. Men de blir for defensive, og det er en mental svikt. Skyting handler veldig mye om det mentale, sier Lunde. Den svake skytingen gjenspeiler resultatene: Normaldistansen (Totalt 20 skudd): Jaktstart (20): Sprint (10): Etter flere suksessrike VM og OL, ligger den norske kvinnene nå an til det verste mesterskapet siden 2017, da det ikke ble noen medaljer i Hochfilzen. De norske kvinnene har blitt refset av både deres egen trener Patrick Oberegger og eksperter. VM-debutant Marit Ishol Skogan mener kritikken er på sin plass. – Vi er ikke skjerpet nok. Vi må gå noen runder med oss selv, det har vært bra nok tidligere. Vi må rett og slett skjerpe oss, sier hun. Både Juni Arnekleiv og Ida Lien snakker om en ond spiral. – Det henger litt over oss at vi har levert dårlig skyting. Jeg føler selv vi klarer å nullstille, men kanskje ikke, sier Lien. – Det er ikke til å legge skjul på at det er vanskelig når alle spør hvordan vi skal snu det. Vi blir sett ekstra mye på når vi skyter nå, sier Arnekleiv. Sistnevnte peker også på at det er kort tid til å hente seg inn igjen mellom konkurranser, siden det er få dager fri. Verdenscupleder og Norges største profil, Ingrid Landmark Tandrevold, gikk langt i å ta skylden for nedturen de siste dagene. Hun innrømmer å ikke ha taklet presset: Tandrevold har en rekke mesterskap og medaljer på merittlisten, men dette er første gang hun er Norges gallionsfigur etter at Tiril Eckhoff og Marte Olsbu Røiseland la opp sist vår. – Hun har fått en annen rolle. Det er mer brutalt for Ingrid nå enn å komme bak enerne Tiril og Marte som fikk mer av presset, sier Berger. De norske kvinnene har fremdeles muligheter til å revansjere seg: Fredag er det parstafett, lørdag tradisjonell stafett og søndag fellesstart. PS! Onsdag klokken 17.20 går herrene normaldistansen på TV 2.

short

many

gE57Ea

sa

Kolumbus etter snøkaoset: - Vi har lært

– Vi er beroliget etter møtet, sier Vegvesenets leder for utekontroll. Mandag morgen førte tett snøvær til at trafikken på store deler av Nord-Jæren ble fullstendig lammet i flere timer. Busstrafikken ble hardt rammet og over hundre bussavganger ble innstilt. Flere leddbusser havnet i grøften eller ble stående og sperre for trafikken og utpå formiddagen besluttet derfor Connect Bus å ta de 74 leddbussene ut av drift. I etterkant av kaoset har mange stilt spørsmål ved om leddbussene i det hele tatt burde vært på veiene denne morgenen, samt hvorfor de ikke kjørte med kjettinger. – Kjettingene er ikke noe vi bruker til vanlig kjøring. Det er først når bussene har kjørt seg fast, at vi eventuelt bruker dem, forklarte trafikksjef Stein Enersgård i Connect Bus mandag. Ønsket dialog Onsdag møttes representanter fra Kolumbus, Connect Bus og Statens vegvesen. – Det var et konstruktivt og godt møte. Vi mener det er bedre å gå i dialog med dem enn at vi skal reise ned til Stavanger sentrum og skrive ut bruksforbud neste gang det kommer et slikt snøvær, sier Paal Fossan, leder for utekontroll i Statens vegvesen i Rogaland, til Aftenbladet. Det var NRK Rogaland som først omtalte møtet. På møtet gikk partene gjennom hva som skjedde mandag og ved tidligere snøvær i vinter, som skapte utfordringer for bussene. – Ut fra møtet vi hadde i morges, viser Connect Bus og Kolumbus at de er sitt ansvar bevisst. De valgte å ta en del kjøretøy ut av drift da det viste seg å være nødvendig, da har de tatt ansvar med tanke på sikkerheten, sier Fossan. Parkerte leddbussene – Leddbussene ble parkert utpå formiddagen. Forventer dere at de parkerer dem tidligere neste gang? – Ikke nødvendigvis. Kolumbus og Connect Bus har forsikret oss om at de skal være ekstra observante på værmeldingene, samt informere sjåførene om at hvis fremkommeligheten blir for dårlig, skal de ta bussene ut av trafikk. Busser som ikke er egnet til å kjøre på dette føret skal vurderes å tas ut av trafikk, sier Fossan som påpeker at forholdene kan variere veldig på ulike ruter i rutenettet. På enkelte ruter er det mange bakker, andre steder er det få. – Burde leddbussene vært tatt ut av trafikk tidligere mandag? – Det vil jeg ikke svare direkte ja på. Det kom mye snø på en gang og mange av bussene som ble stående fast i bakker, hadde helt snøfritt på resten av ruta, sier Fossan og legger til: – Jeg vil heller gi honnør til Connect Bus som valgte å ta ut bussene da de så at forholdene ble ekstremt utfordrende. Dette viser at de tar sikkerheten på alvor. Ut fra det de har forklart om rutiner og arbeid med trafikksikkerhet, har jeg blitt beroliget. Når de sier at de har lært av dette, så tror jeg dem på det, sier Fossan. – Gode rutiner – Connect Bus sender ut trafikkleder dersom en i stedet for at sjåføren skal legge på kjettinger selv når bussen står fast. Bør sjåførene selv legge kjettinger på? – Det er alltid sjåføren som har ansvaret for kjøretøyets veigrep. Er det behov for å legge på kjettinger, så skal sjåføren kunne gjøre dette selv. Om de velger å sende ut noen for å hjelpe, ser jeg ikke noe problem i det. Connect Bus har forklart oss og har gode rutiner for bruk av kjettinger og kompetanse knyttet til kjettingbruk, sier Fossan. Kolumbus: – Vi har lært Også Kolumbus opplevde møtet som konstruktivt. – Når vi ser bilder av busser som står på klink is i Ullandhaugbakken og ikke kommer av flekken, er vi alle enige om at de ikke burde vært der, sier kommunikasjonssjef Jon Dagsland i Kolumbus og fortsetter: – Det var veldig usikre varsler og det kom mye nedbør i løpet av kort tid. Når det skjer uforutsett, tar det tid å få dem ut av trafikk. Også brøytebiler og personbiler slet på føret mandag. Da nedbøren kom og det ble nullføre og is på veiene mandag, var bussene allerede på veiene, sier Dagsland. Han påpeker også at leddbussene har vært i trafikk siden 2016 og at det er unntaksvis det er værforhold som det vi opplevde mandag. – Men vi lærer av hendelsene mandag og de viser viktigheten av at det gjøres gode risikovurderinger ut fra blant annet værvarslene, sier Dagsland. Kolumbus sine vanlige leddbusser har plass til 53 sittende og 93 stående passasjerer. Til sammenlikning har de 15 meter lange bussene - som er hakket mindre enn leddbussene - plass til like mange sittende, men bare 59 stående passasjerer.

long

many

8JnnXr

vg

Kilder til VG: Utøver-kritikk mot Stöckl

Norske landslagshoppere retter krass kritikk mot Alexander Stöckl (50) i et internt brev til Norges Skiforbund. Hopptreneren har engasjert advokat. Det får VG bekreftet fra flere kilder med kjennskap til saken. Kritikken skal ha kommet svært overraskende på hopp-profilen. Han har, ifølge VGs kilder, ikke til hensikt å slutte i jobben som landslagstrener for de norske hopperne. Stöckl skal ha sittet i møte med den sentrale ledelsen i skiforbundet i dag, onsdag. «Det viktigste for meg er å prate med utøverne når de er tilbake fra Japan for å få klarhet i saken», skriver han i en tekstmelding til VG. Østerrikeren har hatt jobben siden 2011, og er midt i en kontrakt som strekker seg frem til 2026. Norsk hoppsport har opplevd fantastiske resulter under Stöckls ledelse. På idrettsgallaen i 2016 ble 50-åringen også kåret til «Årets trener». Denne sesongen har det imidlertid kladdet resultatmessig, selv om det er tegn på bedring den siste tiden. Etter det VG forstår skal flere av de mannlige utøverne på landslaget, samt noen utøvere på nivå to i norsk hoppsport, ha sendt et brev til hoppkomiteen i Norges Skiforbund. I brevet rettes det kraftig kritikk mot væremåten til Stöckl. Misnøyen kom til overflaten i etterkant av svake resultater under skiflygings-VM i Kulm i januar. Sportssjef Clas Brede Bråthen er Stöckls nærmeste leder: – Jeg er kjent med at det er uttrykt misnøye fra utøvere til noen i vårt system. Men det er ikke rettet direkte til meg. Jeg vil bistå Alex i prosessen med å finne ut av hva dette dreier seg om, og finne en god løsning sånn at norsk hoppsport igjen begynner å vinne på øverste nivå, som Alex og støtteappartet har klart tidligere, sier Bråthen. Det har ikke lyktes VG å få en kommentar fra Stine Korsen, som er leder i hoppkomiteen, eller generalsekretær Arne Baumann i skiforbundet. En snau uke senere var Alexander Stöckl hjemme da Johann Forfang gikk til topps i verdenscuprennet i Willingen. Dette fraværet var planlagt og skyldes ikke omstendighetene VG gjengir i denne saken. Men så kom det som av enkelte har blitt beskrevet som en sjokkbeskjed: For en uke siden, dagen før avreise til USA, skal Stöckl ha mottatt det han opplevde som en oppfordring om å bli hjemme. Det ble derfor østerrikeren. VG vet at Stöckl heller ikke er med når hopplandslaget nå reiser videre til Japan. Han er til vanlig bosatt i Oslo, med samboer og barn. Ifølge VGs kilder har 50-åringen nå engasjert advokat. Saken behandles nå av skiforbundet sentralt, og ikke av hoppkomiteen. Nyheten kommer bare uker etter at det ble kjent at Clas Brede Bråthen gir seg etter sesongslutt. Bråthen var sentral i konflikten med ledelsen i Norges Skiforbund for få år siden. Der fikk han massiv støtte fra nettopp Alexander Stöckl. Både generalsekretær og presidenten i Norges Skiforbund er siden byttet ut. Både grenen hopp og Norges Skiforbund sentralt befinner seg i en krevende økonomisk situasjon. Skiforbundet gikk flere millioner kroner i minus i 2023, og har en anstrengt økonomi. Hopp står, ifølge skiforbundet, for en vesentlig del av underskuddet. Selv argumenterer hoppleiren imidlertid for at de genererer millionsummer gjennom arrangementsinntekter som går inn i felleskassen til ski-Norge. På den måten, mener hopp, at de egentlig går i pluss - selv om regnskapet viser røde tall.

short

many

JQjP66

vg

Erna Solberg: – Du har en plikt å melde fra

Drapene har gjort inntrykk på Høyre-lederen. Hun mener regjeringen bør ta tre grep. – Vi er litt slik; at vi ikke skal bry oss så mye som skjer innenfor de fire veggene i andre hus i nabolaget. Vi er redde for å blande oss inn. Ofte er det grunn til å mistenke, men vi kvier oss, vi tør ikke blande oss inn. Men privatlivets fred må tidvis brytes. Du har en plikt å melde fra – å bry deg, sier Høyre-lederen. Erna Solberg samler 107 ordførere denne uken, på en stor kommunekonferanse i Trondheim. – Uvanlig mange drap Hun sier at den siste tidens mange drapssaker er det alvorlige bakteppet. – 2024 starter med uvanlig mange drap, flere av disse etterforskes som partnerdrap. En fjerdedel av alle drap i Norge er partnerdrap (1990-2019). I 2023 var om lag 40 prosent av drapene begått i Norge partnerdrap. Solberg sier Høyre-ordførerne forplikter seg til å lage lokale handlingsplaner mot partner- og familievold, og setter ned sitt eget ekspertutvalg som skal fremme forslag til bruk for ordførerne. – Det dreier seg om 107 kommuner der i alt 66 prosent av befolkningen bor. De forplikter seg i dag til å følge opp handlingsplanen utvalget skal lage, sier Solberg til VG. Hun sier at et av målene med arbeidet, er at innbyggerne i hver kommune skal få vite hvor de skal varsle. – Vi skal lage et hjelpeapparat som innbyggerne vet at finnes og som det er lett å komme i kontakt med. Da blir terskelen for å ta kontakt og snakke om problemene lavere. Du har plikt til å melde fra, sier hun og fortsetter: – Det går an å strekke ut hånden når du møter vedkommende, og spørre hvordan det går hvis de igjen har et blåmerke. Man må tørre å si at du ikke helt skjønner hvordan et kjøkkenskap kan gi et slikt blåmerke, sier Høyre-lederen. Omvendt voldsalarm Solberg sier at de allerede nå kan punkte opp tre tiltak som Støre-regjeringen bør iverksette pronto: Oslo-ordfører Anne Lindboe skal lede utvalget. – Vold mot kvinner er vår tids viktigste frihetskamp. Det kan ikke være slik at kvinner må leve i redsel for å bli utsatt for vold eller at barn gruer seg hver dag for å komme hjem fra skolen fordi de blir utsatt for vold hjemme, sier Lindboe. Hun har bakgrunn som barnelege, rettsmedisiner og barneombud. – Altfor ofte er det mangel på kunnskap om hva som er lov og ikke lov. En del gutter ligger med jenter som er fulle. Ingen har fortalt dem hva som er greit eller ikke greit. Det må inn i barnehage og grunnskole, for å hindre at feil holdninger får feste seg. – Vold går i arv Hun viser til en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress som viser at partnervold er utbredt for voksne kvinner: 13 prosent har opplevd «mindre alvorlig fysisk partnervold», 11 prosent har vært utsatt for «alvorlig partnervold». – Vi må komme tidlig inn, helst i barnehagen, og lære dem om eierskap av egen kropp, sier Lindboe. Oslo-ordføreren sier at det også må opprettes et tilbud til dem som slår. – Kvinnene går ofte tilbake til voldsutøveren. Vi vil vurdere å opprette et krisesenter for menn i Oslo. Hvis de ikke blir avlært, fortsetter de med sin voldsutøvelse. Solberg nikker. – Vi må også ha fokus på voldsutøveren. Vold går i arv. Mange som slår sine nærmeste, har selv opplevd det da de var mindre. Ordføreren forteller om en erfaring fra da hun var barnelege: – Jeg snakket med mange barn som ble utsatt for vold hjemme. Overraskende mange visste ikke at å utsette noen for vold var ulovlig. De trodde at alle barn opplevde det. Når de fikk med lapp hjem fra skolen, var det helt naturlig å bli slått. Det viser hvor viktig at vi får dette inn allerede fra barneskolen. Får du ikke kunnskap om hva som er ulovlig, så sier du heller ikke fra. – Flere tør melde fra – Dette har foregått over tid og økt, også da dere satt i regjering og kunne gjøre noe med det? – Om familierelatert vold har økt, vet vi nok ikke, men det er riktig at antallet anmeldelser har steget. Familierelatert vold har vært der i all tid, men før ble det i stor grad skjøvet under teppet. Det er gledelig at antallet anmeldelser stiger; det viser at det er blitt større bevissthet og slike saker blir prioritert. Flere tør melde fra, sier Solberg. – Det er litt statsminister light? – Som statsminister ville jeg kanskje laget dette på nasjonalt plan, til alle kommuner, men vi forsøker å bruke den makten vi har til å få til det vi hadde fått til hvis vi hadde sittet i regjering, dog i år bare i Høyre-styrte kommuner.

long

few

VP0y7r

e24

Frp-forslag: Vil fjerne nesten 100 år gammel ordning

At Tine og Nortura er markedsregulatorer er et eksempel på «bukken og havresekken», mener Listhaug. Nå vil Frp avvikle hele ordningen. Det er oppskriften på en svært skadelig situasjon, mener Bondelaget. I et ferskt lovforslag tar Frp til orde for å avvikle ordningen med markedsregulatorer i landbruket. – Vi ønsker å få slutt på ordningen der du har bukken som passer havresekken, sier Frp-leder Sylvi Listhaug. Det vil i så fall innebære å fjerne en nesten 100 år gammel byggestein i norsk landbrukspolitikk. Helt siden 1930 har det eksistert ordninger for å sikre balanse i norsk kjøtt- og melkeproduksjon. I dag er Nortura (kjøtt og egg), Tine (melk) og Felleskjøpet Agri (korn) markedsregulatorer. De skal sørge for stabilitet og at bønder i hele landet får betalt i henhold til jordbruksavtalen. – Det vi ser resultatet av nå, er at Tine og Nortura ikke greier å gjøre jobben på en god nok måte, sier Listhaug. – Gjør ikke jobben godt nok Hun viser til den «den siste tids hendelser», med egg- og melkemangel. Listhaug sier at disse sakene har aktualisert det partiet hennes har tatt til orde for i lang tid – et mindre regulert norsk landbruk. Leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag mener Frp-lederens analyse er gal. – Dette har ingenting med markedsregulering å gjøre. Tine og Nortura har gjort nettopp det de skal gjøre i en situasjon hvor det er blitt produsert for lite, nemlig å gi råd til staten om å åpne opp for mer import, sier han. Listhaug er ikke overbevist. – Jeg mener det er all grunn til å gi en del av skylden til markedsregulator. Frp-lederen viser til kritikk fra Q-Meieriene og Orkla om dårlig informasjon fra Tine, pluss at bønder fremdeles har betalt overproduksjonsavgift «når det i prinsippet var underdekning på melk». – Summen er at markedsregulatorene har gjort en for dårlig jobb. Hvorfor Bondelaget hele tiden skal holde hånden unnskyldende over, det klarer jeg ikke å se. – Vi har hatt ett prosent for lite melk. Er det et så stort problem at man bør kaste rundt på hele systemet? – Dette systemet fungerer ikke godt nok. Landbruket er altfor gjennomregulert. Vi har tidligere fjernet markedsregulatorordningen på andre områder innen landbruket. Nå er tiden kommet for å frata Tine og Nortura denne rollen. Tror på mer til bøndene I et landbruk uten markedsregulatorer vil produksjon og priser bestemmes av markedet alene. Det har Listhaug tro på at vil fungere godt. – På områder som kyllingproduksjon, eller innenfor grøntsektoren, har man ingen ordning med markedsregulator. Vi mener det fint kan fjernes på melk og kjøtt også. – Formålet bak dagens system er å sikre like priser over hele landet, betaling til bønder og forsyning til alle forbrukere. Ser dere noen faremomenter ved å skrote systemet? – Nei, vi mener dette vil ha positivt utslag. Det er et paradoks at bøndenes betaling står nokså på stedet hvil mens prisene i butikken øker jevnt og trutt. Vi tror at å fjerne markedsregulatorordningen, så vi får et mer normalt marked, kan bidra til at bøndene sitter igjen med mer. Det gjør ikke Gimming. – Det her er oppskriften på en svært skadelig situasjon – for bonden og for forbrukeren, sier han. Sterk motstand fra Bondelaget Frps forslag går «helt på tvers» av det bonden og norsk matproduksjon trenger, ifølge Bondelaget-lederen. – Det å ha en effektiv markedsregulering er helt sentralt for at det skal opprettholdes stabilitet og lønnsomhet for bonden, sier han. Gimming påpeker at uten markedsregulering, ville bondens betaling svingt mye mer. – Det trengs bare et lite overskudd i et matmarked før prisen faller svært mye. Og når Listhaug viser til kyllingbransjen for å bevise at man slett ikke trenger noen regulator, snur Gimming opp ned på argumentet. – Etter at kyllingproduksjonen ble deregulert har den for det første blitt konsentrert i systemene til de tre dagligvarekjedene. I tillegg har produksjonen blitt flyttet inn til sentrale strøk. Skulle man latt markedene for melk, storfe eller småfe følge etter, så ville det samme skjedd der, sier han. – Da hadde vi ikke vært i stand til å levere på oppdraget med å produsere mat over hele landet. Så dette er ikke mulig å kombinere med de landbrukspolitiske målene som det er bred enighet om på Stortinget. Høyre: I prosess Gimming finner støtte hos regjeringspartiet Senterpartiet og har ingen grunn til å frykte flertall for Frps forslag. Mer interessant er spørsmålet hva som ville skjedd dersom Erna Solberg var statsminister. Høyres landbrukspolitiske talsperson Lene Westgaard-Halle skriver i en e-post at hun deler mange av Frps bekymringer knyttet til manglende konkurranse i verdikjeden for matvarer. – Høyre er nå midt oppe i en bred prosess med gjennomgang av hele den norske landbrukspolitikken, nettopp med tanke på å sikre et moderne og robust landbruk i fremtiden. Markedsregulatorordningen er et av temaene vi diskuterer, og vi ønsker en gjennomgang, men har foreløpig ikke konkludert på hvilke grep som bør tas.

short

many

RGvRzO

vg

Hamiltons siste Mercedes-lansering: – Følsomt

Lewis Hamiltons (39) bil for hans 12. og siste sesong i Mercedes er klar. For to uker siden ble det klart at Hamilton gjør sjokkovergang til Ferrari etter den kommende sesongen. – Det har selvsagt vært følsomt, sier Hamilton på en lansering av Mercedes-bilen til den nye sesongen av Formel 1. Det er første gang han viste seg på et offentlig arrangement siden Ferrari-nyheten kom ut. – Det er veldig surrealistisk å være her. Jeg kom hit i 2013, sier Hamilton. – Fokuset hele perioden med vintertreningen nå, har vært å få laget tilbake der vi en gang var. Vi har hatt noen tunge år, sier Hamilton. Med Hamilton inn i Ferrari, må Carlos Sainz vike i Ferrari neste år. Spanjolen har kjørt Ferrari siden 2021. Ferrari-sjef Frederic Vasseur ser stort potensial med Hamilton og Charles Leclerc som Ferraris neste duo. Frederic Vasseur og Hamilton jobbet sammen før Hamilton kom inn i Formel 1. – Vi har hatt et godt forhold i over 20 år. Vi har alltid hatt kontakt og dette (Ferrari-overgangen) skjedde av dette, steg for steg, sier Vasseur, ifølge BBC. Leclerc forteller at han ble informert om Ferraris samtaler med Hamilton før han selv inngikk en ny avtale med det italienske bil-ikonet. – Slike ting skjer ikke over natten. Det tar tid og jeg var klar over diskusjonene, sier Leclerc. – Ellers vil jeg ikke kommentere så mye, på grunn av respekt for Sainz, sier Leclerc. Det er kjent at Leclerc og Hamilton har et godt forhold. De har spilt skytespillet Call of Duty sammen blant annet. Etter overgangen ble offentliggjort har de pratet sammen. – Han er en stor mester. Det er alltid interessant å ha en ny lagkamerat, for du lærer nye ting og spesielt når det er en som har vunnet VM syv ganger. Formel 1-sesongen 2024 begynner 2. mars i Bahrain. Red Bulls Max Verstappen har blitt verdensmester de tre seneste årene. Lewis Hamilton vant de fire sesongene før det. Ferrari har ikke vunnet siden 2007 med Kimi Räikkönen.

short

few

APjdz5

vg

Frykter abort­svik fra Ap: – Må ikke la Sp holde dem som gissel

Kommer det en ny abortlov? Det spørsmålet vil ikke helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) svare på. – Jeg frykter at det ikke kommer, sier stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til VG. De to regjeringspartiene er uenige om hva som bør være grensen for selvbestemt abort: Ap vil utvide til 18 uker, mens Sp vil beholde dagens grense på 12 uker. Likevel er det forventninger til at regjeringen legger frem et forslag om ny abortlov denne våren, der grensen utvides til 18 uker. Men tre ting gjør Thorsvik bekymret for at dette ikke vil skje: Dette er Thorsviks beskjed til helseministeren: – Ap må ikke la Sp holde dem som gissel. Dette er en altfor viktig sak til det, sier hun til VG. – Den gravide skal ta valget, og ha det avgjørende ordet om sin egen kropp, sin egen helse og sin egen fremtid, sier Thorsvik. Kjerkol har jobbet for en slik lovendring i årevis – og det kan være mulig å få et flertall for den hvis saken kommer til Stortinget. Thorsvik har sendt et formelt spørsmål til Kjerkol. Der spør Venstre-politikeren: «Vil regjeringen fremme forslag om endringer i abortloven for Stortinget i inneværende sesjon?» Helseministeren svarer: «Abortutvalget overleverte sin utredning til Helse- og omsorgsdepartementet 14. desember 2023. Samme dag sendte jeg utredningen på høring. Høringsfristen går ut 22. mars i år. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med informasjon om videre prosess i saken». Dette svaret gjør at Thorsvik er bekymret. – Overmoden – Abortloven er overmoden for en endring, sier Thorsvik. De aller fleste tar abort før uke 12, og nesten alle som søker abort mellom uke 12 og uke 18 får ja i nemnd. – Vi kan ikke leve i en formynderstat, hvor en offentlige skal avgjøre det som for mange kan være sårbar og vanskelig situasjon, fortsetter hun. I en SMS til VG skriver Kjerkol: – Thorsvik trenger ikke være bekymret, skriver hun og fortsetter: – Hurdalsplattformen har avklart hvordan denne saken skal håndteres mellom partiene i regjering og som jeg svarte henne vil jeg komme tilbake med forslag til prosess. – Denne saken betyr mye for mange og fortjener en skikkelig behandling og en helhetlig oppfølging av Abortutvalget, avslutter helseministeren. Hun har ikke svart på VGs oppfølgingsspørsmål om det vil komme et forslag fra regjeringen.

long

many

Knobvo

ap

Hver uke hører hun om falske profiler eller stalking på nett

– Det er mange som lever i frykt, sier datadetektiv Mia Landsem. – Digital stalking og digital partnervold er blitt vanlig. Menn som beskylder eksen for å være eskortepike i en barnefordelingssak, mens det i virkeligheten er han som har opprettet en eskorteside og lagt ut ekskona som prostituert, sier Mia Landsem. Det er også mange falske profiler på datingsider og sosiale medier som sprer usannheter om folk, forteller hun. – Slike profiler kommer opp i googlesøk og brukes som hevn. Landsem er etisk hacker og sikkerhetskonsulent i IT-selskapet Crayon. På fritiden holder hun foredrag og hjelper ofre for digital vold. Hver uke får hun minst én henvendelse om falske profiler noen har opprettet for å ramme andre. – Det er mange som lever i frykt, sier hun. – Mange forstår ikke at det er tull, og ryktet ditt ødelegges. Det kan gi problemer når du skal søke ny jobb, for eksempel. Dette skrives det altfor lite om, mener Landsem. – Nesten alle sakene jeg hører om, henlegges. Fant ikke profilen Det ble også Hilde Bygdevolls sak. Lørdag skrev Aftenposten om 56-åringen som opplevde at noen laget en falsk datingprofil i hennes navn og inviterte fremmede menn til sexdater hjemme hos henne. I en melding sto det at hun fantaserte om å bli gruppevoldtatt. Da Bygdevoll anmeldte saken, var profilen hos C-Date fortsatt aktiv. De hadde ikke noe imot å samarbeide med politiet, men fant ikke profilen. Datingselskapet tror brukeren allerede hadde slettet den da de begynte å lete. Mia Landsems opplevelse er at politiet går for sent inn i datakriminalitet. – Da er sporene borte. Feil straffeparagraf? Før hun fikk kjennskap til Hilde Bygdevolls sak, hadde Landsem bare hørt om tilsvarende opplevelser i utlandet. Hun mener politiet brukte feil straffeparagraf i Bygdevolls sak. De landet på at anmeldelsen handlet om identitetskrenkelse. Det har en strafferamme på to år. – Dette er oppfordring til voldtekt og burde derfor blitt behandlet som seksuallovbrudd. Politiet burde tatt det like alvorlig som hvis noen truet henne fysisk med voldtekt og rykket ut, mener Landsem. Også Bygdevolls advokat oppfordret politiet til å omkode saken. André Oktay Dahl mente dette var oppfordring til seksualisert vold. – Etter innspill fra bistandsadvokaten i mars 2022, vurderte vi kodingen av saken. Slik jeg husker det, ble det begjært at saken skulle kodes som forsøk på voldtekt, skriver Marte Johansen. Hun er politiadvokat ved Innlandet politidistrikt. – Min vurdering var at identitetskrenkelse ga et bedre bilde av hva vi etterforsket. Jeg besluttet derfor at saken ikke skulle kodes som seksuallovbrudd. Et spørsmål om ressurser? Beskytter lovverket norske borgere godt nok mot nettkriminalitet? – Straffeloven inneholder mange gode bestemmelser. Spørsmålet er heller om politiet får nok ressurser til å nøste opp i nettkriminalitet, mener Tobias Judin. Han er sjef for internasjonal seksjon hos Datatilsynet. Han er også Norges øverste representant i Det europeiske personvernrådet. – Det hjelper lite med gode lover hvis politiet ikke har kapasitet til å håndheve dem, sier Judin. – Denne typen kriminalitet er ofte grenseoverskridende. Gjerningspersonene bruker gjerne utenlandske nettjenester til å nå ofrene sine. Politiet er ofte avhengig av samarbeid med andre land. Mia Landsem oppfordrer likevel folk til å anmelde nettkriminalitet. Hun har et godt råd til dem som oppdager at det er laget en falsk profil i deres navn: – Ikke be nettsiden om å slette den med én gang. Ta skjermdumper og sikre spor først.

short

few

9z5mqW

vg

Aktor: – Besseberg er ikke bare en enkel bonde fra Vestfossen

Aktor Marianne Djupesland tegner et bilde av Anders Besseberg (77) som en autoritær og kynisk idrettsleder som likte å bruke andres penger. Det kom frem under sluttprosedyren i rettssaken mot Besseberg. En nesten seks uker lang rettssak er i ferd med å avsluttes. – Besseberg har befunnet seg i en vedvarende sammenblanding av private interesser inn i utøvelsen av stillingen som IBU-president. Han har brukt presidentvervet til å få finansiert sin lidenskapelige interesse for jakt, og andre svært private interesser, sa Djupesland innledningsvis. Hun siktet til kjøp av seksuelle tjenester. – Det er nok ingen overdrivelse å si at Anders Besseberg hadde et over snittet behov for utenomekteskapelig samvær med kvinner, som vi må kunne anse som prostituerte, sa aktor. Hun fortsatte: – Besseberg er ikke fremmed for å benytte seg av prostituerte, selv om det har vært straffbart for nordmenn, også i utlandet, siden 2009. Det underbygges av det Nicole Ruhr sa i retten: Nemlig at han jevnlig omga seg med kvinner som Ruhr oppfattet som prostituerte. De var ikke tolker, men dukket opp til frokost og kunne verken tysk, engelsk eller norsk. Besseberg innrømmet kontakt med prostituerte i sitt første politiavhør, men har senere snudd. Nå sier 77-åringen at han avga «tullesvar» i et forsøk på å bli kvitt «mas» fra politietterforskeren som avhørte ham om det han oppfattet som en annen siktelse. Marianne Djupesland nevnte også en kvinne med navn «Eva», som VG publiserte bilder av denne uken. Førstestatsadvokaten mener Eva ble brakt til Sibir for å være Bessebergs elskerinne under en jakttur med russiske skiskyttertopper. Med på turen var også representanter for rettighetsselskapet Infront. – Det korrupte triangelet, illustrerte Marianne Djupesland i Buskerud tingrett onsdag formiddag. Besseberg er tiltalt for grov korrupsjon fra tiden som president i Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU). Økokrim mener 77-åringen tok imot klanderverdige goder i verv av stillingen han hadde. Russiske prostituerte, luksusklokker, eksklusive jaktturer og tilgangen på en gratis BMW X5 står sentralt i tiltalen. Besseberg nekter all skyld etter tiltalen. Strafferammen for grov korrupsjon er ubetinget fengsel i inntil ti år. Aktor omtalte Anders Besseberg som en mektig mann i internasjonal skiskyting i sluttprosedyren sin onsdag. – Det er solid belegg for å si at han ble oppfattet som dominerende, eneveldig, udemokratisk og uten evne til å ha inn over seg signaler fra omgivelsene. Han kunne være hissig mot folk som gjorde ting han ikke likte. Som da han skjelte ut Rakel Rauntun (tidl. generalsekretær i det norske forbundet) fordi hun skrev et kritisk brev. – Man er med eller mot Anders Besseberg. Det er liksom ingen nyanser, mens han selv omtaler seg i selvforherligelse, men uten evne til selvrefleksjon. Han bruker formalia når det passer ham, og da gjerne i favør av prorussiske interesser. Vi ser en selektiv informasjonsstyring som var svært gjennomgående, sier Djupesland. Besseberg har omtalt seg selv som en nøysom person i Buskerud tingrett de siste ukene. Han har trukket frem hvordan han er en enkel bonde fra Vestfossen. Begge deler ble bemerket av aktor onsdag formiddag: – Anders Besseberg er ikke den litt naive karen som man til dels kan få inntrykk av. Han er ikke bare en enkel bonden fra Vestfossen. Han brukte regelverket slik det passet ham for å bli kvitt kritikere. Djupesland sa i retten at Besseberg ikke trengte å bruke mye penger, fordi jakten ble betalt av andre og regningen for bilen hans ble plukket opp av Infront. – Så ja, han var nøysom, men også mest glad i å bruke andres penger, sa aktor. Prosedyren hennes pågår hele onsdagen. I morgen, torsdag, avsluttes rettssaken med forsvarernes prosedyre.

short

many

kElG0v

vg

Familien om drapssiktelsen i Stavern: – En tilleggsbelastning

En måned etter samboeren ble funnet død, er kvinnen fra Porsgrunn fortsatt sporløst borte. – Med tanke på at saken fortsatt er til full etterforskning og vi ikke vet hva som er skjedd, er det ikke naturlig å gjøre endringer i status nå, opplyser politiadvokat Ole Jacob Garder. En av teoriene politiet jobber ut fra er at kvinnen døde først. Men statusen på de involverte i saken er ikke endret, understreker han. – Vi har tidligere sagt at vi jobber ut ifra en teori om at noe har tilstøtt den savnede kvinnen. Ut over dette ønsker vi ikke å kommentere vektingen av de ulike teoriene, skriver politiadvokaten i en e-post. – Tilleggsbelastning – Familien har bedt om at siktelsen frafalles. Det har ikke skjedd noe. Vi håper politiet snart vil gjøre dette, sier bistandsadvokat for kvinnens familie, Ellen Holager Andenæs. Garder peker på at en høyere påtalemyndighet må beslutte om siktelsen skal frafalles. Initiativet må likevel komme fra politiet. – Jeg vet ikke hvorfor politiet unnlater å legge frem forslag om frafallelse av siktelse for statsadvokaten. Politiet har selv sagt at det ikke er skjellig grunn til å mistenke henne for drap, sier Andenæs. – Hva betyr det for familien? – Det ville vært et lite lyspunkt i en vanskelig tid. Det er klart siktelsen er en tilleggsbelastning, sier hun. Andenæs trekker frem at familien opplever å få svært lite informasjon fra politiet. Nye søk Det siste sikre livstegnet fra læreren fra Porsgrunn er en telefonsamtale med en slektning 30. desember. Så ble det stille. Familien meldte bekymring til politiet etter at hun ikke dukket opp på jobb 2. januar. Da politiet rykket ut til kvinnens adresse, fant de hennes samboer død. Siden har det pågått omfattende søk etter læreren i 40-årene. Politiet brukte flere dager i starten av året på å skuffe snø rundt parets bolig. En uke senere sendte politiet klatrere opp til populære utsiktstopper nær parets bolig. Forholdene ble av politiet beskrevet som «svært krevende». Begge de to var glad i å gå tur. Ifølge VGs opplysninger vurderte paret å ta en tur opp til Signalen for å se på rakettene på nyttårsaften. Senere samme uke utvidet politiet søket til sjøen, og sendte flere dykkere under vann. Frivillige fikk etter hvert satt i gang koordinerte søk med politiet. I slutten av januar ble nye søk etter kvinnen utsatt. Politiet måtte vente på bedre værforhold og at snøen smeltet. – Etter at det var en periode med høyere temperaturer og mye snøsmelting har politiet gjort nye søk i områdene rundt boligen til de involverte i saken. Det har dessverre ikke blitt gjort noen relevante funn i disse søkene, skriver Garder i en e-post til VG. Politiet vurderer om, hvor og når det skal søkes etter kvinnen fortløpende. – Politiets prioritet helt fra starten av har vært å finne den savnede kvinnen, og dette vil fremdeles være vårt mål i tiden fremover. Vi mener dette er helt avgjørende for å få svar på spørsmålene i saken, skriver Garder i en e-post. Ifølge Varden ble leteaksjonen etter kvinnen gjenopptatt etter mildværet forrige uke. – Det er derimot viktig å si at store og omfattende saker som denne er som store puslespill der alle brikkene til slutt vil hjelpe oss å se det store bildet. Vitneavhør, elektroniske spor og søk ute er alle viktige brikker, ifølge Garder. Han understreker at såkalte «negative funn» også kan være viktige brikker som bidrar til å utelukke visse elemter og teorier.

long

few

8Jewad

vg

18 Nato-land når nå to-prosentmålet. Norge er ikke ett av dem.

Stadig flere land oppfyller Natos felles mål om å bruke minst to prosent på forsvar. Men generalsekretær Jens Stoltenberg sier til VG at kritikken mot europeiske land som bruker mindre enn målet på forsvar, er legitim. 18 av 31 medlemsland vil nå fram til økonomi-målet innen alliansens neste toppmøte i Washington i juli, opplyste generalsekretæren på en pressekonferanse i Brussel onsdag. – Vi har ikke hatt en fair byrdefordeling i Nato, sa Stoltenberg da VG spurte om kritikken fra Donald Trump mot land som «ikke betaler». var kjent for han etter samtaler med republikanske politikere i Washington i januar. – Det kom kommer nå er en kritikk vi må merke oss og lytte til, sa Stoltenberg. – Denne kritikken er primært ikke mot Nato, men mot medlemsland som ikke bruker tilstrekkelig med penger på forsvar. Det er en legitim kritikk, la han til. Norge ligger under I 2014 var det bare tre land i Nato som nådde målet om å bruke minst to prosent av brutto nasjonalproduktet på forsvar. Nå viser Natos interne tall at de europeiske landene samlet krysser to prosent-streken nå i 2024. Tyskland er ett av dem. Men det er store variasjoner fra land til land. Norge ligger fortsatt under to prosent-målet. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sa i januar at regjeringen tar sikte på å nå målet senest i 2026. Stoltenberg viste til at ikke bare Trump, men flerre amerikanske presidenter har etterlyst bedre byrdefordeling mellom USA og øvrige Nato-medlemmer. Dette var noe av bakteppet for 2014-vedtaket om at alle land skulle nærme seg to prosent til forsvar innen 10 år. – Den gode nyheten er at allierte land nå bruker mer penger på forsvar. 18 medlemsland når nå målet. Og flere er på gang, sa generalsekretæren. – Nå ser vi rekordhøye forsvarsbudsjetter i Europa. Det viser at den kritikken har hatt sin virkning, la han til. Under sitt USA-besøk for to uker siden, møtte Stoltenberg både sentrale partivenner av Donald Trump i Kongressen, og besøkte tenketanker som deler hans syn. Fordel for USA – Meldingen fra alle jeg møtte, både demokrater og republikanere, var sterk støtte til Nato og til Ukrainas forsvarskamp. Jeg er glad for beslutningen i Senatet om fortsatt støtte til Ukraina. og jeg legger til grunn at Representantenes hus også blir enige og finner en vei videre for å støtte Ukraina, sa han på pressekonferansen onsdag. Stoltenberg argumenterer også for at et sterkt Nato er en enorm fordel også for USA, og ikke bare for de europeiske allierte: - Fordi USA har noe som ingen andre store makter har, nemlig mer enn 30 venner og allierte. Det gjør også USA sterkere og sikrere. Det er i USAs nasjonale sikkerhetsinteresse å holde Nato sterk, sa Stoltenberg. – USA har aldri utkjempet noen krig alene. Fra Korea til Afghanistan har europeiske allierte kjempet side om side med amerikanske soldater, fortsatte han. Investerer mer Også landenes forsvarsinvesteringer har skutt i været rundt i alliansen. På sin pressekonferanse i Brussel før Natos forsvarsministermøte torsdag, opplyste Stoltenberg om en 11 prosent økning i investeringene i forsvar. Og da holdes USA utenom.

long

many

eJA1Xy

ab

Tobias Billström pressas om Israels krig i Gaza

Den politiska oppositionen kräver att regeringen kritiserar Israel hårdare om kriget i Gaza. Om inget görs riskeras en massaker på civila med katastrofala följder, anser de. – Den svenska regeringen har gång på gång gett Israel stöd att bomba Gaza, till och med kallat det proportionerligt, säger Håkan Svenneling (V). Runt om i världen växer kritiken mot Israels krig i Gaza. Men den svenska regeringen är alldeles för tyst. Det anser Socialdemokraterna, Vänsterpartiet och Miljöpartiet som gick till hård kritik mot regeringen och utrikesminister Tobias Billström (M) under en debatt i riksdagen. – Sverige och omvärldens agerande har inte lett till eldupphör, det har inte lett till att Israel upphört med dödandet av civila, sa Håkan Svenneling, utrikespolitisk talesperson för Vänsterpartiet. Han anser att regeringen har varit för lam i kritiken mot Israel. – När kommer utrikesministern tala om risken för massaker och svält i Gaza. ”Gaza har blivit en barnkyrkogård” Socialdemokraternas Morgan Johansson kallade regeringens beslut att dra in stödet till biståndsorganisationen UNRWA för katastrofalt. Han uppmanade regeringen att omedelbart ompröva det. – Gaza har blivit en barnkyrkogård. Det var en svår plats att leva på innan kriget. Nu har det blivit ett helvete, sa Johansson. Miljöpartiets Jacob Risberg kritiserade regeringen för att inte uppmana till permanent vapenvila. Protester under debatten Tobias Billström svarade att Sverige inte dragit in, utan pausat, biståndet till UNRWA i avvaktan på en utredning. Han sa också att han delar oppositionens oro över situationen i Gaza och tillade att regeringen har kritiserat Israel och uppmanat till eldupphör. Samtidigt underströk han att Hamas fortfarande beskjuter Israel med raketer och att landet därmed har rätt att försvara sig, en permanent vapenvila är därmed svårt att kräva. Debatten hölls efter Tobias Billström lämnat regeringens utrikesdeklaration. Debatten avbröts flera gånger efter att åhörare på läktaren skanderat kritik mot regeringens bristande kritik mot Israel. – Israel begår folkmord, skrek en kvinna och lyftes ut av vakter.

short

few

3EvlWq

ab

Epa-förslaget från EU: Höj åldersgränsen från 15 till 16 år

EU har planer på att höja åldersgränsen för epatraktorer från 15 till 16 år. Något som S inte vill se skymten av. – Det drabbar unga på landsbygden, säger Heléne Fritzon (S). EU har planer på att skapa ett nytt system för körkort för att det ska bli mer likadant i EU. Det nya systemet skulle ersätta det som finns i Sverige i dag gällande A-traktorer, eller epatraktorer, som de också kallas. Socialdemokraterna säger nu att de i grunden välkomnar detta, men att de är emot ett förslag som höjer åldersgränsen från 15 till 16 år. – Vi invänder mot att åldersgränsen höjs till 16 år eftersom det drabbar unga på landsbygden, säger Heléne Fritzon, europaparlamentariker och delegationsledare för Socialdemokraterna i EU. Lisa Nåbo, förbundsordförande för SSU, menar att det i dag inte är självklart att ens föräldrar kan skjutsa en eller att kollektivtrafiken fungerar i hela landet. – Vi vet att det är väldigt många som bygger sin fritid, men också möjligheten att tjäna extra pengar, på att man har tillgång till en epatraktor. Kraven på teoridelen kan skärpas Om förslaget går igenom kommer bland teori- och körprov att införas. Heléne Fritzon beskriver det som att det skulle bli mer som ett ”vanligt” körkort. I stället för att ta ett AM-körkort till en A-traktorer som får köra i 30 kilometer i timmen, skulle förslaget innebära att man tar ett B1-körkort där man får köra i 45 kilometer i timmen. Åldersgränsen skulle höjas från 15 till 16 år. Europaparlamentet kommer ha en omröstning den 27 februari om förslaget. Sen går det vidare till förhandling mellan Europaparlamentet och EU:s medlemsstater. Heléne Fritzon vill inte gissa när förslaget, oavsett 15-årsgräns eller inte, är klart. – Vi har EU-val 9 juni, så det blir under nästa mandatperiod. Annars är det väldigt svårt att ge en tidsplan, säger hon.

long

few

wAwEKd

ap

Ukraina ser ut til å ha fått en ny, stor seier i Svartehavet. Russerne fortviler: – Er det ikke nok dumme tap nå?

Svartehavet i natt. Ukrainske sjødroner oppdager det russiske krigsskipet Tsezar Kunikov og angriper raskt. Dronene kjører i sikksakk mot skipet. Videoen fra det ukrainske forsvaret viser en stor eksplosjon. I løpet av kort tid krenger skipet og synker. Ukrainerne skal ha ødelagt et stort, russisk landingsskip. Den russiske svartehavsflåten har til nå mistet en tredjedel av skipene sine. Skipet Tsezar Kunikov skal ha blitt senket utenfor Krymhalvøya i Svartehavet i natt. Det meldte den ukrainske etterretningstjenesten. Ifølge meldingen ble det brukt en sjødrone av typen Magura v5. Skipet ble deretter skadet på babord side, før det begynte å synke. Den ukrainske etterretningstjenesten har også publisert følgende video av det som skal vise hendelsen. Skipet skal ha vært i ukrainsk farvann nær Alupka da det ble truffet. Bildene på videoen stemmer overens med profilen på skip av denne typen. Avisen Ukrajinska Pravda har publisert flere videoer som viser en røyksøyle samt helikoptre som flyr over området. Positivt lysglimt På slagmarken går det trått for Ukraina. Russland har startet sin vinteroffensiv og er nå i ferd med å ta kontroll over en ny by, Avdijivka. Samtidig sliter ukrainerne med å få mer støtte fra USA, og på toppen av den ukrainske ledelsen er det store utskiftninger. Det store positive lyspunktet for Ukraina nå, er kampen om Svartehavet. Her har ukrainerne hatt det ekspertene kaller «overraskende suksess». Dette gjelder både militært og sivilt. Presset russerne For Ukraina har klart å lage en ny rute for eksport av korn ut fra havnebyen Odesa. Nå er nivået av korneksport mye høyere enn det har vært tidligere i krigen. Det har de klart fordi de militært har klart å presse den russiske svartehavsflåten lenger og lenger mot Russland. Hvis det stemmer at landingsskipet er senket, blir det i så fall det fjerde landingsfartøyet Ukraina har senket siden fullskala-invasjonen startet i februar 2022. Ukrainske myndigheter hevder å ha ødelagt eller skadet 24 russiske skip og en ubåt. 21 av disse tapene er verifisert av uavhengige analytikere i nederlandsk Oryx. Det tilsvarer om lag en tredjedel av krigsskipene til den russiske svartehavsflåten. Russerne har spørsmål Nyheten har også nådd de russiske krigskontoene på Telegram. Den russiske propagandisten Jurij Podoljak skriver for eksempel: – Det er ikke offisielt bekreftet ennå, men etter hva jeg får opplyst, stemmer dette, skriver han på Telegram og legger til: – Personlig har jeg flere og flere spørsmål til ledelsen av Svartehavsflåten. Er det ikke nok dumme tap nå? En anonym krigskonto med over 500.000 følgere blir mye delt blant de russiske krigsbloggerne. Der sås det tvil om ledelsen av Svartehavsflåten før forfatteren avslutter: – Skipene som fortsatt ikke har fått verktøy til å beskytte seg mot denne trusselen, blir skutt som rapphøns. Kreml har foreløpig ikke kommentert påstandene. Men det russiske forsvarsdepartementet skriver på Telegram at de har ødelagt ni droner siden tirsdag kveld. Seks av dem skal være ødelagt over Svartehavet. Svært viktig område Kontrollen over Svartehavet er svært viktig for både Ukraina og Russland. Ukraina var før krigen en av verdens største korneksportører. Kornet ble fraktet til havnene ved Svartehavet – og ut i verden. De mange vellykkede angrepene er en av årsakene til at Ukraina i januar eksporterte 6,3 millioner tonn fra Odesa. Dette er nesten like mye som før 2022, ifølge ukrainske myndigheter. Det er ikke uten grunn at Russland blinket ut havnebyene da de gikk til fullskala-krig i 2022: Svartehavsflåten er på russisk side en nøkkelkomponent i den russiske krigsmaskinen. Den er avgjørende for den russiske innflytelsen i det sørøstlige Europa. Nå er den altså kraftig redusert etter flere vellykkede ukrainske angrep.

short

few

WRwegK

ab

Småskrattar i förhör efter frågorna om vansinnesdådet

Hon greps med blodstänk i ansiktet efter vansinnesdådet i Uppsala. Nu har kvinnan som är i 30-årsåldern åtalats misstänkt för mordet på Lisbeth, 78. Själv småskrattar hon i förhör, säger att hennes minne är raderat och att hon inte känner någon ånger. En snöig decemberfredag i fjol lämnade Lisbeth Liljegren lägenheten i Uppsala för att köpa kaffe på affären. Men när hon gick längs gatan med sin rollator utsattes hon för en brutal misshandel. På övervakningsbilderna kunde polisen se hur en kvinna slog och stampade på henne. Hon fördes snabbt till sjukhus i ambulans, men hennes liv gick inte att rädda. Strax efteråt grep polisen en kvinna i 30-årsåldern. Enligt patrullen svamlade hon och rappade till en engelsk låt hon spelade på sin telefon. När polisen undersökte henne närmare såg man att hon hade blodstänk i ansiktet. ”Vad i helvete har du gjort?” Aftonbladet har tidigare pratat med en vän till kvinnan som säger att hon har en lång historia av psykisk ohälsa och att han höll på att värma upp bilen för att köra henne till psykiatrin när dådet inträffade. När han tittade i backspegeln såg han hur kvinnan stod bredvid en person som låg på marken. – Jag frågade: ”Vad har du gjort, vad i helvete har du gjort?”. Jag frågar henne flera gånger tror jag om det är hon som gjort det, men jag får inget svar. ”Tragiskt” De inledande förhören med kvinnan avbröts efter att hon pratat osammanhängande på flera olika språk. Polisen beskriver sedan hur hon småskrattar på några av frågorna, säger att hennes minne raderats av injektioner på psykiatrin och att hon är oskyldig. Sedan börjar hon prata. När polisen visar övervakningsfilmen och frågar vad hon ser säger hon: – Såg en person som är som jag, troligtvis jag som berövar någon annan livet, nästan genom misshandel på ett tragiskt sätt. – Vet inte vad jag känner, minns inte att jag gjort det här, kan inte säga att jag har ånger. Förhörsledaren: Man har säkrat blod ifrån din kind, dina strumpor och dina skor. Hur kommer det sig att du har blod där? – Det måste ha kommit blod på mig när jag gjorde det jag gjorde antar jag. På måndagen åtalades kvinnan för mord. Åtalet omfattar även flera fall av misshandel, olaga hot och våld mot tjänsteman mot andra personer i dagarna innan mordet.

long

few

mQOgeq

vg

Anmelder egen kommune etter vedtak om å kun ta imot én type flyktninger: – Ikke en ønskedrøm

Simon Nordanger (Sp) mener kommunens beslutning om å kun ta imot ukrainske flyktninger bryter med norsk lov. Det ble nemlig flertall for å kun ta imot flyktninger fra Ukraina i kommunen. Nå anmelder gruppeleder i Drammen Sp Simon Nordanger sin egen kommune for brudd på både diskrimineringsloven paragraf seks og grunnlovens paragraf 98. – Det er jo trist, men jeg ser det som nødvendig i lys av vedtaket. Dette strider helt mot verdiene som Drammen kommune har frontet, sier Nordanger fra Drammen politistasjon. I et kommunestyremøte tirsdag skulle politikerne stemme over antall flyktninger Drammen skulle ta imot – men også over forslaget fra Frp, KrF, Pensjonistpartiet og Høyre, som går ut på å kun ta imot flyktninger fra Ukraina. – Dette er stikk i strid med verdier Drammen har frontet. At folk ikke skal behandles likt i Drammen, er et stort brudd på verdiene Drammen har frontet. – Hvordan føles det å anmelde sin egen kommune? – Det har ikke vært en ønskedrøm. Men jeg ser det som nødvendig. Diskrimineringsloven paragraf seks sier at det er forbudt er å diskriminere på grunn av blant annet kjønn, etnisitet, religion og livssyn. Grunnloven paragraf 98 sier at alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling, står det i loven. Gråt fra talerstolen Nordanger mener det nye vedtaket bryter begge lovene. I kommunestyret var det en tydelig rørt Simon Nordanger som tok ordet. Han beskrev forslaget som verdiløst. Han gråt fra talerstolen, mens han sa: – Jeg har ikke ord for det dere har vedtatt. Det gjør så vondt at 29 personer som sitter i denne salen er villige til å selge verdiene våre, sa han. VG snakker med ham etter at kommunestyremøtet er avsluttet. – Jeg klarer ikke å forklare min sønn på seks år hva man har vedtatt. Det er så brutalt at et barn ikke skal utsettes for å høre noe sånt. Det er ikke de verdiene man skal vokse opp med, sier han om forslaget. – Føleri Frps Jon Helgheim er ikke tilfreds med anmeldelsen fra Sp-politikeren. – Det er dessverre et PR-stunt. Det seg inn i rekken av usakeligheter fra opposisjonen. De har bedrevet føleri og stråmannsargumentasjon, sier Helgheim til VG. Han mener opposisjonens argumenter minner om de siste årenes debatt i Sverige, som har hatt store integreringsutfordringer. – Det gikk fryktelig galt i Sverige, og det kommer til å gå fryktelig galt i Drammen også dersom vi ikke får stoppet dette. Flertall for forslaget I kommunestyremøte leste Høyres Kristin Surlien opp forslaget: «Kommunestyret mener vi i dagens situasjon med krig i våre nærområder, er forpliktet til å prioritere flyktninger fra Ukraina. På denne bakgrunn ber kommunestyret om at Ukrainske flyktninger bosettes». Forslaget ble vedtatt med 29 mot 28 stemmer. Trolig et ulovlig vedtak Men forslaget kan være ulovlig ifølge kommuneadvokaten i Drammen. I en redegjørelse fra advokaten står det at et slikt vedtak er ulovlig. Både fordi det er diskriminerende og at vedtaket er imot nasjonale og internasjonale regelverk. I redegjørelsen nevnes det at flere lover kan være brutt. Tirsdag ble det fremmet krav om lovlighetskontroll. Det ble også vedtatt. Så det nye vedtaket blir nå sendt til Statsforvalteren. De skal vurdere lovligheten i vedtaket.

short

many

BWoV7G

vg

Bjørndalen advarer: – Snart like ille som i langrenn

Norske menn og franske kvinner har tatt 14 av 18 medaljer hittil i VM i skiskyting. Ole Einar Bjørndalen er blant dem som frykter utviklingen. – Dominansen er ikke bra for sporten, mener skiskytterkongen Bjørndalen og Olle Dahlin, sistnevnte president i Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU). Særlig de norske skiskytter-herrene har vært overlegne i lang tid anført av Johannes Thingnes Bø. – Om noen år kan det bli like ille som i langrenn. Der er det katastrofe, sier Bjørndalen. De norske herrene har vunnet nesten samtlige renn i langrenn siden den sterkeste konkurranten i Russland ble utestengt etter krigen i Ukraina. På kvinnesiden har det vært mer åpent med Jessie Diggins fra USA i toppen, ofte i kamp med særlig svensker og i blant norske. IBU-president Dahlin sier at en av skiskytingens styrker har vært bredden, og at mange nasjoner har vært kapable til å kjempe om pallplasser i VM. Han mener det at det foruroligende at bare Italia (jaktstart og normaldistansen for kvinner) og Sverige (blandet stafett) har kunnet utfordre Norge og Frankrike hittil i mesterskapet. – At mange nasjoner tar pallplasser, har vi sett på som en av våre viktigste fordeler. Det handler om verdien på markedsrettighetene og våre TV-rettigheter slik at sporten vår skal være spennende, sier Dahlin. Bjørndalen tror at IBU og skiskytingen har blitt skadelidende av fluorforbudet som ble innført foran denne sesongen. – Det er bare de store nasjonene som har mulighet til å få fram godt utstyr og fluorfri smurning, sier han. Mer målrettet Bjørndalen mener at topplederne må gjøre mer for å minske gapet. – Hvis ikke IBU tar tak i dette nå, blir det like ille for oss om en tre-fire år som det er i langrenn. Jeg er ekstremt interessert i langrenn, men ser ikke på lenger, sier han. Dahlin hevder at IBU gjør mye for å redusere kløften mellom nasjonene. – Vi har et omfattende utviklingsprogram der vi går mer målrettet inn mot nasjonene gjennom skreddersydde mentorprogrammer. Han håper spesielt på at nasjonene får flere aktive løpere. I Sverige økte for eksempel antallet aktive skiskyttere fra 500 til 2000 i løpet av ni år. – Mange kan også lære av Sverige for å skape et sentrum som i Östersund, der vi samler hele landslaget, mener Dahlin. Lasergevær til rekruttering IBI har også lagt til rette for en trenerutdanning i flere steg, og gjennom forbundets utviklingsprogram kan også nasjonene få lasergevær som gjør rekrutteringen av ungdommer enklere. Programmet støttes med nærmere 12 millioner norske kroner. Dahlin støtter Bjørndalen i synet på fluorforbudet. Det har ført til at de beste nasjonene har fått et enda større forsprang. – Den første sesongen vil alltid være en utfordring, men dette kan løses. Teknologioverføringen vil gå ganske raskt. Smurningsprodusentene er med i prosessen, og det skjer kompetanseutbytting mellom nasjonenes smøreteam, sier Dahlin.

short

many

O84L4k

vg

Slik er håndballjentenes OL-plan: Mye tøffere motstand

Håndballjentene møter sine tøffeste motstandere, Frankrike og Danmark, i fire kamper rett før OL. Oppkjøringen blir helt motsatt av hvordan Norge forberedte seg til VM sist høst. Norge tok VM-sølv i desember, men ikke uten å møte på klare problemer underveis. Hovedrundetapet mot Frankrike hjemme i Trondheim sved, kvartfinalen mot Nederland var kaotisk, og det måtte en Henny Reistad-oppvisning til for å redde semifinalen mot Danmark. VM-finalen mot Frankrike endte i et klart tap. Landslagssjef Thorir Hergeirsson vil ennå ikke dele konklusjonene i VM-evalueringen. Men det er åpenbart at motstanderne sist høst ikke var av ypperste kvalitet. Norge slo Ungarn, Sveits, Angola, Island og Polen frem mot VM. I innledningen av mesterskapet fortsatte Norge med nye brakseire mot Grønland, Østerrike, Sør-Korea og Slovenia. Så kom det første tapet mot de franske verdensmesterne. Norge hadde omstillingsproblemer da motstanden ble tøff. – Ja, helt klart, bekrefter landslagssjefen. Norge deltok før VM i Euro Cup og kunne ikke velge motstandere der. Posten Cup på hjemmebane klarte heller ikke lokke til sterkeste nasjonene til Norge. – Med all respekt. Det var ikke motstandere på medaljenivå, sier Hergeirsson. Foran OL i Paris blir det tatt grep. Det blir da annerledes mot Frankrike og VM-treer Danmark. Norge skal møte dem i fire kamper i juli. Kampene mot de franske jentene blir en del av en felles samling i Capbreton og Biarritz. Matchene spilles 4. og 6. juli. Så kommer en kamp mot Danmark i Norge. Antagelig i mjøstraktene 16. juli. Generalprøven mot Danmark 18. juli i København blir en del av et stort dobbeltarrangement. Der skal også danskenes herrelag spille sin siste kamp før OL. – Det er en veldig fordel å få referansene fra kamper mot de aller beste. Da får vi beskjed om hvor vi står, slår Hergeirsson fast. Kampen om håndballjentenes OL-plasser blir beinhard. Veronica Kristiansen (33) og Marit Røsberg Jacobsen (29) er de første som får sjansen til å slå seg inn. Ingen av dem har spilt de to siste mesterskapene. Kristiansen (171 landskamper) har i en årrekke vært en av kjernespillerne til Thorir Hergeirsson. Men sto over EM i 2022 på grunn av en medisinsk prosess og kom ikke med til VM i desember etter at hun hadde blitt mor fem måneder tidligere. – «Vikky» i toppslag er veldig anvendelig, med spisskompetanse på duellspillet, sier Thorir Hergeirsson. Györ-spilleren var tilbake på banen midt på på høsten. – VM kom litt for tidlig for henne. Men det går veldig bra fremover nå, legger han til Kristiansen har tydelig spilt seg opp for klubblaget Györ i Champions League. Etter nyttår har bakspilleren scoret 19 mål på fem kamper internasjonalt. Marit Røsberg Jacobsen (98 landskamper) ble i 2022 droppet etter seks mesterskap på rad for Norge. Hergeirsson har prioritert Stine Skogrand, Emilie Hovden og Malin Aune på høyre kant. Men mot Østerrike 28. februar og 3. mars gjør Narvik-jenta comeback. – Hennes styrke er forsvars- og kontringsspillet. Hun er en av de beste enerforsvarerne i damehåndballen. Udiskutabelt. Så har det vært en periode med en håndskade og utfordring med uttellingen fra kantposisjon. Men hun har levert bedre og bedre gjennom denne sesongen, sier Thorir Hergeirsson. Norge spiller i april også to kamper mot Ungarn og Sveits. OL-troppen blir presentert 7. juli. Den blir trang på grunn av at OL er presset på antall deltagere. IOC begrenser håndballtroppene til kun 15 spillere. Hergeirsson har tatt ut 21 spillere til kampene mot Østerrike: VM-troppen fra desember pluss Kristiansen og Røsberg Jacobsen. Hergeirsson sier enda flere spillere er aktuelle. – Det blir definitivt et tøft uttak. I de fleste posisjoner så er det riktig tøff konkurranse. Det er alltid en fordel å være en god toveisspiller, sier landslagssjefen. OL åpner med gruppespill i Paris fra 26. juli. Sluttspillet går på fotballstadionet Stade Pierre-Mauroy (kapasitet 50.000) i Lille, med OL-finale 11. august.

long

many

LlJpGV

vg

Oppsiktsvekkende Haaland-tall etter total dominans: – Jeg bryr meg ikke

KØBENHAVN (VG) Manchester City-dominansen var enorm, men Erling Braut Haaland (23) var sjeldent lite involvert mot FC København. Det er det ikke alle som liker, mens Manchester City-manager Pep Guardiola serverte en helt spesiell historie (se nederst) for å forklare kampplanen i 3–1-seieren mot det danske hovedstadslaget i åttedelsfinalen i Champions League tirsdag kveld. – Haaland hadde så mye mer inne enn det vi fikk se. Han kunne hatt et mål til slutt, men dette minnet om kampen mot Everton sist helg. Han hadde en rolig dag på jobben da også. Han bygger opp formen igjen og de har blitt vant til å spille uten ham nå som han har vært ute i to måneder, vurderer The Sun-journalist Martin Blackburn. – Det betyr ingenting. Det som betyr noe er at vi tapte 3-1 og det skulle gjerne vært mindre. Jeg bryr meg ikke om han har hatt to berøringer eller 20, sier FC København-trener Jacob Neestrup til VG. I TV 2-studio etter kampen ville Solveig Gulbrandsen sett mer av Haaland. – Det er ikke tvil om at de bør søke noen tidlige inn bak forsvaret til FCK også, for å gjøre Haaland bedre. De kunne søkt det oftere, sa hun under kanalens sending. Kollega Morten Langli var klar på at City spilte på resultat og slike kamper blir som transportetapper å regne for Haaland. – Da står han der oppe og okkuperer stopperne. Mens de triller ballen rundt bare for å trille. Ikke for å vinne terreng eller skape sjanser. Noe av forklaringen til de få Haaland-involveringene finnes kanskje i Pep Guardiolas kampplan. Han kommer med en nokså unik forklaring: – Hvis du angriper fortere enn du må, så får du kontringer imot og du blir straffet. Du må gjøre ting i riktig tempo. Det kan ikke gå for tregt, men ikke for fort, heller. For dette er en utrolig stadion, der publikum står bak laget sitt, forklarer Guardiola på pressekonferansen. – Og jeg hadde en manager en gang som sa at «når du er på en sånn arena, med mye publikum, der de roper på deg, det er mye press, så spill tusen pasninger – det er ikke lov å score mål». Så roer stemningen på stadion seg ned. Det var det vi prøvde å gjøre.

short

very few

KnoOge

e24

Mowi betaler utbytte på nær 1 milliard for fjerde kvartal

Norges største lakseoppdretter lanserer samtidig nytt sparemål for 2024 som innebærer at ytterligere 324 jobber skal kuttes. Mowis inntekter øker til rekordhøye 1,43 milliarder euro (over 16 milliarder kroner) i fjerde kvartal, fra 1,36 milliarder euro i samme kvartal året før. – Vi er svært fornøyd med rekordresultater i selskapets tre forretningsområder, havbruk, videreforedling og fôrproduksjon, i et likevel krevende år, sier Mowi-sjef Ivan Vindheim i børsmeldingen. Samtidig foreslås det å betale ut 1,9 kroner per aksje i et kvartalsvis utbytte, totalt 983 millioner kroner. På samme tid året før lød utbyttet på 1,70 kroner per aksje. Det operasjonelle driftsresultatet falt 203 millioner euro i fjerde kvartal, ifølge en tidligere oppdatering, fra 239 millioner året før. Venter ny slakterekord i 2024 Slaktevolumet i fjerde kvartal lå på rundt 129.234 tonn, marginalt ned fra 130.549 tonn i fjerde kvartal 2022. For 2023 som helhet endte Mowi med et rekordhøyt driftsresultat på om lag 1,03 milliarder euro. Også slaktevolumet endte på rekordnivåer, med 475.000 tonn i 2023. For hele 20024 opprettholder Mowi målet om å øke til 500.000 tonn. – Så sent som i 2018 produserte vi 375.000 tonn i Mowi. Vi har med andre ord vokst med 125.000 tonn de siste årene, som tilsvarer en årlig vekst på 4,9 prosent mot næringens 2,9 prosent, sier Vindheim. – Dette er i stor grad organisk vekst, og Mowi har en rekke vekstinitiativ som er forventet å gi ytterligere volumvekst også fremover, tilføyer han. For å få til det satser Mowi særlig på utviklingen av postsmolt slik at fisken er mer robust når den settes ut i sjøen. Ved slutten av 2024 vil Mowis postsmolt-kapasitet være på nesten 40 millioner og utgjøre om lag 25 prosent av konsernets totale smoltproduksjon. Mowi forventer at dette vil føre til både bedre konsesjonsutnyttelse og økt fiskevelferd og overlevelse. Fortsetter å kutte jobber Oppdrettskostnadene falt med 3 prosent fra kvartalet før til 5,58 euro (63,7 kroner) per kilo. I først kvartal venter Mowi at disse kostnadene øker på grunn av sesongmessig lavere volum. I 2023 gjennomførte Mowi kostnadskutt på 55 millioner euro, og nå lanseres et nytt mål på 25 millioner euro for 2024. Det innebærer at ytterligere 324 jobber kuttes. Siden 2020 har selskapet kuttet 2.189 årsverk. Investeringsbudsjettet for 2024 er på rundt 300 millioner euro. Hoveddelen av dette skal skje i oppdrettssegmentet. Lite vekst gir høye priser Mowi anslår nå at den totale globale produksjonen av laks vil øke med moderate 2 prosent i år. Det ventes å støtte en god balanse mellom tilbud og etterspørsel, skriver Mowi. Manglende global vekst har gitt sterke laksepriser i fjor og vil trolig holde pristrykket oppe også i år, ifølge analytikere. Mowi er verdens største oppdretter av atlantisk laks. Den viktigste oppdrettsregionen er i Norge, men selskapet har også oppdrett i Chile, Canada, Skottland, Irland, Island og på Færøyene. Aksjen har steget rundt 10 prosent det siste året, godt hjulpet av høye laksepriser. Selskapet verdsettes nå til rundt 98 milliarder kroner på Oslo Børs. Milliardæren John Fredriksen er største eier i Mowi, etterfulgt av det statlige Folketrygdfondet.

long

many

2BQbEq

vg

Forlater Bygde-Norge i hopetall: – Ble for vanskelig for oss

Han gikk fra fiskejobb til arbeidsledighet. Flere kommuner roper nå varsko. Sammen med ektefellen Fatima Ismael Shamo (39) og to av de fire barna har han flyttet inn i en halvpart av en tomannsbolig. – Snøen og temperaturen var veldig annerledes enn der vi kom fra. Klimaet var egentlig hovedårsaken til at vi flyttet fra Båtsfjord og hit til Nøtterøy, sier Shokri Alhamo-Alhsso (47) til VG. VG besøker familien som bor like ved kommunegrensen mellom Færder og Tønsberg kommuner i Vestfold. Mange, for eksempel syriske flyktninger, opplever at de går under radaren i en tid der 72.000 ukrainere har kommet til Norge og søkt om beskyttelse. Blant andre har syriske familier flyttet fra steder i Nord-Norge, der de først ble bosatt. Mindre kommuner som Balsfjord i Troms og Lebesby og Båtsfjord i Finnmark opplever at familier flytter derfra. Overgangen fra folketette steder i Midt-Østen eller Afrika til bygdesamfunn i nord har blitt for krevende for mange. Samtidig mister mottakskommunene etter hvert de statlige tilskuddene til integrering. Dette har ført til opprør blant flere kommuner i sør. Der de kom fra – i den lille Finnmarkskommunen helt på toppen av Norgeskartet – hadde Shokri jobb i en fiskeribedrift. Fatima jobbet deltid på et konditori. De opplevde gjestfrihet og et lokalsamfunn som forsøkte å integrere dem. Og kommunen fikk egne tilskudd for at familien skulle bli integrert. Nå er begge uten jobb. Færder kommune får ingen tilskudd til integrering for såkalte sekundærbosatte flyktninger. – De var gode med oss i Båtsfjord. Smilende, veldig høflige og snille folk. De hjalp oss med alt vi trengte. Men klimaet der ble for vanskelig for oss, sier Shokri. VG intervjuer paret ved hjelp av arabisk tolk. Familien syntes avstandene og reisemulighetene ble vel tungvinte i Finnmarkskommunen. I Båtsfjord kommune hadde de ingen helhetlig plan for å beholde syriske flyktninger etter at tilskuddene fra staten stoppet. – Når flyktninger har bodd fem år i en kommune er de å regne som innbyggere integrert i det norske samfunnet. Vi bor på postadresse 9990. Du kommer omtrent ikke lenger nord på det norske fastlandet. Vi sliter med at folk kan ønske seg til andre kommuner, sier flyktningkonsulent i NAV i Båtsfjord, Kai Sørensen. Han anslår at 20–30 av 85–100 flyktninger fra forrige ankomstgruppe har flyttet sørover til andre norske kommuner. Kristin Nilsen er kommunedirektør i Færder, som er den syriske flyktningfamiliens nye kommune. Hun er tydelig på at de nyankomne fra Båtsfjord skal behandles som alle andre innbyggere. – Om en person med tidligere flyktningstatus velger å flytte til annen kommune etter endt introduksjonsfase er de å betrakte som helt ordinære innbyggere med rett til kommunale tjenester som barnehage, skole og helsetjenester som andre innbyggere i kommunen, skriver Nilsen i en epost til VG. Også Færder er blant kommunene som jobber for en jevnere fordeling av inntekter til kommunene for å finansiere for eksempel tjenester til nye innbyggere. Flyktninger flytter på seg Integrerings og mangfoldsdirektoratet (ImDi) kan rapportere om at forholdsvis mange flyktninger flytter fra stedet der de først ble bosatt: – De som har kommet til mindre sentrale strøk har flyttet videre i større grad enn flyktninger som har kommet til sentrale strøk, skriver fagdirektoratet. Og det er i de nordligste fylkene, Troms og Finnmark (68 prosent) og Nordland (65 prosent) flyktningene er minst bofaste. Det er også i disse tre fylkene vi finner de største andelene som har flyttet ut. Av dem som ble bosatt i Troms og Finnmark i 2015, hadde i alt 26 prosent flyttet til et annet fylke innen fem år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. I Stjørdal i Trøndelag bor Sebastian Mazen Hansen (35), opprinnelig syrisk flyktning. Også han ble bosatt i Båtsfjord i Finnmark etter en lang prosess og opphold i mottak i Oslo, Hønefoss og Sandnessjøen. Alternativet var bosetting i Finnmark – eller enda et år med venting i mottak. – Da sa jeg ja til Båtsfjord, sier Sebastian til VG. Han beskriver et brutalt møte med klimaet og bygda. – Du føler deg litt ensom. Det er mørkt og kaldt der. De første tre årene var jeg mye alene. Så opplever du at denne kulturen ikke helt er din. Og du kan ikke norsk, husker Sebastian. Han sammenligner det med å være nyfødt, selv om han var 30 år da han kom til Finnmark. – Først må du lære språket. Så må du komme inn i samfunnet, og gjerne kunne de begrepene som folk ler av, beskriver han med et smil. Krevende å bli integrert Han sier han brukte «sinnssykt mye energi» på å bli integrert. Han fikk også jobb etter hvert, som industrimekaniker. – Men helseproblemer gjorde at jeg ikke klarte å fortsette i jobben som industrimekaniker. Jeg måtte finne nye muligheter. På grunn av studiemuligheter flyttet jeg til Stjørdal, sier Sebastian Mazen Hansen, som nå går på teknisk fagskole. Kommunedirektør Turid Stubø Johnsen tar en liten spasertur sammen med VG i vinterlige Sarpsborg utenfor kommunens rådhus. Hun leder en kommune som mottar mange såkalte sekundærflyktninger nordfra. – Flyktninger som først er blitt bosatt i andre kommuner når de kommer til Norge, velger å flytte hit. Folketallet har økt betydelig siden 2020–21, ifølge Johnsen. – Vi ser at behovet for en rekke av kommunens tjenester øker i de samme tidsrommet. Og vi mottar ikke noe integreringstilskudd for flyktninger som har vært bosatt de første årene i annen kommune. Det tilskuddet gikk til den kommunen de første gang ble bosatt i, sier Johnsen til VG. I både hennes by og andre byer har det oppstått hele bydeler der flyktninger og innvandrere med samme nasjonale opphav - samles. Frykter opphoping av utenforskap – Jeg er svært bekymret for at vi ikke skal makte å gi likeverdige tjenester i Sarpsborg som i andre kommuner – både til sekundærbosatte flyktninger og andre innbyggere. Det står om de viktigste velferdstjenestene våre – skole og eldreomsorg, minner kommunedirektøren om. Hun mener det er prisverdig at kommuner bosetter flyktninger, og får penger fra staten for det. Men de må ha langsiktige planer for integrering. – Hvis ikke oppstår en opphoping av levekårsutfordringer og utenforskap. Kombinasjonen av levekårsutfordringer, fattigdom, utenforskap, språkproblemer og manglende kulturforståelse er en meget dårlig miks for samfunnsutviklingen, advarer Johnsen. I bydelen Alvim i Sarpsborg bor og lever det mange med flyktningbakgrunn fra blant annet Syria, Somalia og flere afrikanske land. Pappa, vel-leder, Ap-politiker: Hamza El Mekki Gartit er leder for områdets velforening, Ap-politiker i bystyret og pappa. Han mener myndighetene må ta større ansvar. – Dette er mennesker som er ressurser som vi ikke får benyttet, fordi vi ikke har økonomi til å sette dem i gang. Og så er jo Norge et fritt land. Folk må jo få lov til å bo der de vil. Det har også litt å si for hvor god integrering vi får til. Folk må jo trives der de bor, sier Hamza. PS: På kommunenes eget landsting som pågår i Trondheim denne uken - foreslår redaksjonskomitéen at staten må bidra sterkere til å bosette og sysselsette flyktninger. Svært mange kommuner har nå problemer med å skaffe flere boliger. I tillegg er kapasiteten innen barnehager, skole, helse og sosiale tjenester sterkt presset, skriver KS (Kommunesektorens organisasjon.)

long

few

4o9voR

dinepenger

Fordeler og ulemper med valuta­sikring: – Noe selv veldig erfarne investorer sliter med

Det kan virke fornuftig å skåne fondsinvesteringene sine for svinger i valutakurser, men eksperter advarer mot at det kan gjøre vondt verre. Det siste året har kronen svekket seg i et hurtig tempo. Kronekursen har falt mer enn 40 prosent mot dollaren siden 2014. Ekspertene er ikke helt sikre på hvorfor, men er enig om at kronen ikke skal tilbake til gamle nivåer. Dette merkes på lommeboken ved at for eksempel utenlandsferien og importerer varer og tjenester blir dyrere. Men det er også noen lysglimt: De siste årene har de med penger plassert i utenlandske aksjefond uten valutasikring, fått godt betalt av kronesvekkelsen. Bruker man Oljefondet som et eksempel ser man at verdien på porteføljen(e) har steget mye i norske kroner blant annet fordi kronekursen har svekket seg mye. Oljefondet opererer ikke med valutasikring. I første halvdel av 2023 er en verdiøkning tilsvarende 980 milliarder kroner knyttet til svekkelsen av norske kroner. Tallet vil mest sannsynlig noe være høyere når hele 2023 blir offentliggjort i slutten av januar. Til sammenligning var endringer i fondets verdi som følge av svingninger i kronekursen på 642 milliarder kroner i 2022 og minus 26 milliarder i 2021. Ugunstig når kronekursen stuper Dine Penger skrev i september 2022 om at hvis man tror kronekursen skal styrke seg, kan man tjene penger ved å låse kursen gjennom et valutasikret fond. Det fordrer at kronekursen styrker seg. Da sa spareøkonom i Nordnet, Bjørn Erik Sættem, at jo svakere kronekursen er «jo større er sannsynligheten for at kronekursen vil styrke seg og bevege seg tilbake til et mer normalt nivå. I så fall vil det lønne det seg å valutasikre aksjefondene i perioder som nå». Siden den gang har kronekursen fortsatt å stupe. Det hadde dermed vært ugunstig å gjøre som Sættem foreslo. Sættem understreker til Dine Penger at hans generelle råd er å gå for aksjefond uten valutasikring. I juni 2023 fortalte Holberg-forvalter Harald Jeremiassen E24 at han har flyttet halvparten av sine personlige midler til den valutasikrede delen av fondet. «Beslutningen reflekter at den norske kronen nå har svekket seg gjennom mange år, og at jeg ønsket å ta ned kursrisikoen dersom den norske kronen plutselig skulle begynne å styrke seg de kommende årene», sa han til E24. Professor i finans ved Handelshøyskolen BI, Espen Henriksen, mener man som privatperson bør være forsiktig med valutasikring. Han mener det ikke er noen større grunn til å gjøre det noe mer nå enn før. – Det høres kanskje fint ut med «sikring», men valutasikring av et aksjefond kan faktisk gi lavere forventet avkastning og høyere volatilitet: med andre ord, det stikk motsatte av det sparere ønsker, sier han. Henriksen mener det er tre hovedgrunner til å droppe valutasikring: KLP har lang erfaring med valutasikring av globale investeringer. Leder i Indeksnær forvaltning i KLP, Kristoffer Sundnes, forteller at de fleste som investerer vet at det er fornuftig å spre investeringene sine. Når man sprer investeringene internasjonalt får man automatisk en valutarisiko som man bør forholde seg til. Mange ønsker å fjerne valutarisikoen fra investeringene slik at man kun sitter igjen med et vektet snitt av avkastningen for hvert enkelt marked man er investert i. Det er her valutasikringen kommer inn i bildet. – Valutasikringen fjerner valutadelen av den utenlandske investeringen slik at man sitter igjen med tilnærmet den samme avkastningen som en lokal investor ville gjort i det aktuelle markedet, sier han. Sikringen gjøres normalt ved hjelp FX swaps og FX forwards som fjerner risikoen forbundet med bevegelser i selve vekslingskursen, men man sitter fortsatt igjen med et renteledd i disse derivatene. Blant kundene til KLP er det svært ulike preferanser med tanke på valutasikring. Trenden de seneste årene har vært at flere og flere velger et usikret fond. Samtidig forteller Sundnes at KLP har sett noe oppbremsing av dette nå som den norske kronen er såpass svak. Det er mange som er usikre på hva som er optimalt og derfor velger en kombinasjon av sikrede og usikrede fond, forteller Sundnes. – Ut fra et risikominimerende perspektiv er det sannsynligvis fornuftig å ha en relativt lav sikringsgrad, altså mer enn halvparten av investeringene som usikret. Siden finanskrisen i 2008 har norske kroner stort sett svekket seg når børsene har falt, noe som demper fallet hvis du sitter i et usikret fond, sier han. Sundnes mener man som investor ikke bør bruke for mye tid og energi på å vurdere sikringsgrad eller ei. – Den viktigste avgjørelsen er uansett hvor mye penger man ønsker å investere, helt uavhengig av sikringsgrad. Man kan få store bevegelser enten man sitter på sikrede eller usikrede investeringer. Både ut fra et kostnads- og et risikoperspektiv bør man i utgangspunktet ha en relativt lav sikringsgrad, og man bør se på de totale investeringene sine samlet. Hvis man sitter på en del norske aksjer vil optimal sikringsgrad, ut fra et risikominimerende perspektiv, bevege seg nedover mot 0. – Men her må man ha i bakhodet at forutsetningene for risikominimeringen er at korrelasjonen mellom norske kroner og globale aksjer holder seg i samme område som den har vært de siste 15 årene da kronen svekker seg når aksjemarkedene faller. En grunn til at privatpersoner likevel kan ønske å kjøpe valutasikrede fond, er om de tror samvariasjonsmønsteret har endret seg. Det siste halvannet året har globale aksjemarkeder steget samtidig som kronen har svekket seg: med andre ord, det stikk motsatte av det historiske mønsteret. Norske sparere i internasjonale aksjefond har tjent både på aksjekursutviklingen og valutakursutviklingen. Om dette vil være samvariasjonsmønsteret fremover så kan det være fornuftig å kjøpe valutasikrete fond, mener Henriksen. – En annen grunn kan være ren valutaspekulasjon. Om noen ønsker å spare i internasjonale aksjer og samtidig tror kronen vil styrke seg mot dollar og euro, kan et valutasikret internasjonalt fond være en idé. – Selv tror jeg småsparere bør være svært forsiktige med valutaspekulasjon. Dette er nemlig noe selv veldig erfarne investorer sliter med, sier Henriksen. Er du opptatt av personlig økonomi? I vårt magasin Pensjon får du 100 sider om AFP, folketrygden og økonomien som pensjonist. Det kan kjøpes i dagligvarebutikker over hele landet, eller bestilles i vår nettbutikk (fri frakt!)

long

very many

3Erk6e

vg

Haaland bommet og slet da City vant enkelt i København

(FC København – Man. City 1–3) Manchester City har stø kurs mot Champions League-kvartfinale. Men Erling Braut Haaland (23) hadde ingen stor dag på jobb tirsdag. – Det er klasseforskjell mellom lagene. De har en intensitet og et ekstra gir som vi mangler. Om det handler om at de er i sesong og vi ikke er det, det vet jeg ikke. Men vi mangler skarpheten vi hadde i høst, sier Mohamed Elyounoussi til VG. På en kveld der Phil Foden satte inn 3–1-scoringen like før slutt, ser Citys stjernegalleri ut til å få en fin vei til kvartfinale i Champions League. – Jeg er veldig fornøyd med prestasjonen. De er et veldig vanskelig lag å bryte ned. Vi tok unna nervene litt med en tidlig scoring, sier Phil Foden til TV 2. – Jeg elsker å score. Hvis jeg ikke scorer, så er jeg ikke fornøyd, fortsetter han. «Moi» Elyounoussi forteller at han har slitt med sykdom i dagene før kampen. – Jeg har ikke vært i form. Det har vært noen tøffe dager, hvor jeg har slitt med å få inn nok oksygen. Jeg måtte bruke et par minutter på å hente meg inn, sier Elyounoussi til TV 2. Erling Braut Haaland hadde en tung kveld på jobben. Nordmannen kom fra to mål i ligaen sist helg, fikk kritikk fra manager Pep Guardiola for kroppsspråket, men klarte ikke å sette sitt preg på kampen. Før pause sto han registrert med syv ballberøringer. – Han kommer til muligheter som vi klarer å blokkere, og keeper gjør noen gode redninger. De har mange andre gode spillere. Vi kan ikke bare fokusere på én spiller. Det er ikke vits å kun fokusere på Erling, sier Elyounoussi til VG. Like før slutt bommet Haaland på to store sjanser. Danskenes keeper Kamil Grabara stoppet ham begge gangene: Først da Haaland kom rettvendt og i full fart med ballen inn i 16-meteren og prøvde seg med en avslutnings langs bakken. Polakken nektet Haaland også da han prøvde seg på en heading få sekunder senere. Før det hadde City-spissen to-tre avslutninger som var helt ufarlige. Null scoringer tirsdag kveld betyr også at jærbuen ennå ikke har tangert Sergio Agüeros 41 scoringer på listen over de mestscorende i den gjeveste klubbturneringen. – Han var nok sulten på mål. Vi fikk tatt ham ut så godt som mulig, men de har andre som er farlige foran mål, sier Elyounoussi. Men alt så ut til å ligge til rette for en god Haaland-kveld i København. Manchester City har vært i strålende form den siste perioden og dominerte banespillet fullstendig. Københavnerne, som ikke har spilt en tellende kamp på et par måneder, hadde mer enn nok med å forsvare sin egen boks. Men etter ti minutter klarte ikke danskene det, heller. Da fant ballen veien ut til Phil Foden til høyre. Han brukte noen berøringer, spilte gjennom Kevin De Bruyne, som fra spiss vinkel nærmest trillet ballen i det lengste hjørne bak FCK-keeper Kamil Grabara. – Med ham så er de nærmest uslåelige, sier TV 2-ekspert Morten Langli om De Bruyne. City-dominansen preget kampbildet i lang tid. Faktisk viste statistikken at gjestene hadde en ballbesittelsesprosent på over 70 da City-keeper Ederson nærmest forærte hjemmelaget utligningen etter drøyt 30 minutter. Sisteskansen slo en stygg feilpasning, Mohamed Elyounoussi snappet opp ballen og forsøkte seg fra 16 meter, fikk avslutningen blokkert, bare for å se at lagkompis Magnus Mattson sekunder senere bredsidet inn utligningen. Parken tok fullstendig fyr. Men like før lagene ble sendt i garderoben var det Manchester City som var heldige i andre enden. En mislykket klarering gikk via De Bruyne og rett i beina på Bernardo Silva, som merkelig alene og upresset fikk pirket ballen i mål til 2-1-ledelse. Den andre omgangen ble ikke ulik den første. Bortelaget skapte de store sjansene, men i tur og orden bommet Jéremy Doku og Haaland. Men til slutt sørget Foden for 3–1 til slutt og sikret et drømmeutgangspunkt før returen i Manchester den 6. mars.

short

many

abmmWO

vg

Først ut av finaleuken: – Hodet mitt stoppet opp

Bahare Viken (30) forvekslet to tall i gårdsboken med hverandre. Det kostet henne en potensiell semifinale. – Jeg var lei meg, men samtidig ikke. Det var veldig rart. Jeg tror at jeg har grått så mye der inne at jeg ikke hadde noe mer igjen, sier Bahare Viken om tapet. Den første finaleukeoppgaven gikk i gang rett etter søndagens tvekamp. Kun to deltagere gikk videre til gårdskonkurransene etter hestesko-konkurransen. De gjenværende måtte ut i den avgjørende hinderløypen. Der gikk det ikke veien for Viken, som tapte etter et utslagsspørsmål mot Cato Zahl Pedersen (65). Viken var overbevist om at svaret hun ga, var korrekt. – Det var rart, fordi hodet mitt stoppet opp litt. Jeg begynte å tenke over det jeg hadde lest i gårdsboken og lurte på om det var feil i fasiten? Men jeg hadde forvekslet to tall, sier hun. TV 2 har gjort en stor endring i årets hinderløype. Nå er det nemlig to måter å vinne på – enten ved hurtighet eller kunnskap. Deltagerne som brukte robåt eller svømte, som Unni Askeland (61), slapp å gjennomføre hinderløypen. 30-åringen hadde planlagt å velge robåten på grunn av vannskrekk, men ble bekymret for at hun ville angre på beslutningen. – Jeg tror ikke jeg har utfordret meg selv nok i vann til å bli trygg, men det har ikke skjedd noen dramatiske hendelser, så jeg lurer litt på hvor det kommer fra. Da de gjenværende deltagerne returnerer til gården etter hinderløypen, reagerer Emilie Voe Nereng (28) da ikke Viken er til stede. – Nei, fy faen. Sorry, men det der er jo bare helt utrolig. Jeg blir ekstremt sjokkert over å se det lyse, blonde håret til Unni (Askeland, journ.anm.) vandre inn på gården. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke. Det irriterer meg, sier hun i tirsdagens episode. Til VG forklarer hun at reaksjonen hennes var farget at hun ønsket Viken tilbake. – Jeg syntes hun hadde stått på som rakker’n siden dag én på gården og hadde fortjent å gå til gårdskonkurransene. Sondre, Sander og Cato overrasket meg ikke, de er gode i alt de gjør. Men Unni i hinderløypa? Det er klart jeg var overrasket. Viken sier hun hadde reagert likt dersom situasjonen var omvendt. – Det er en følelse av en slags urettferdighet, men også fordi vi sto hverandre så nær og var hverandres trygghet på mange måter, og så mistet man plutselig det. – Synes du det var urettferdig at du røk i stedet for Askeland? – Ja, men en ting er arbeidsinnsats, men også motivasjon. Jeg følte det var det samme for henne om hun var der eller ikke. På en måte føles det urettferdig, men på en annen måte tror jeg også hun fikk mer motivasjon etter å ha vunnet konkurransen. Viken oppsummerer sin tid på gården som lærerik og overraskende utfordrende. – Jeg hadde kanskje en litt for naiv innstilling i forkant av innspilling. Jeg har aldri kranglet med venner, så det kom veldig overraskende, sier hun og fortsetter: – Jeg har heller aldri vært så personlig på TV før, og i rollen som nyhetsjournalist, har jeg vært veldig tilbaketrukken. Så dette har vært en helt ny og uvant opplevelse for meg. Se Cristian Brennhovd smelle mot Viken tidligere i sesongen: Etter deltagelsen tok det lang tid før hun tilpasset seg hverdagen igjen – spesielt med tanke på at hun hadde sagt opp jobben som journalist i NRK. – Jeg hadde noen prosjekter på det tidspunktet, men jeg hadde ikke landet min egen jobbhverdag og jeg visste ikke hva fremtiden skulle bringe, sier hun. – Har reality gitt mersmak? – Både ja og nei. Jeg tror jeg har hatt veldig godt av opplevelsen, men samtidig frister det ikke like mye å være med på noe som er like konfliktbasert og personlighetsdrevet, sier hun og fortsetter: – Det kan hende jeg sier noe annet om en måned, når jeg har fått det litt på avstand. Men jeg vil nok heller være med på noe hvor jeg kjenner mer på det konkurranseinstinktet jeg har. Hvem som stikker av med seieren i årets sesong av «Farmen kjendis», avgjøres søndag kveld.

short

many

69Lr8L

e24

Kjempekonkurs i industrikonsern

Multi Vedlikehold Drift omsatte for 645 millioner kroner og hadde 177 ansatte i 2022. Nå er det over for selskapet. Sent i januar hadde selskapet 118 millioner kroner i gjeld, viser rettsdokumenter. Tirsdag var det kroken på døren da Multi Vedlikehold Drift (MVD) ble slått konkurs. Siste offentliggjorte regnskap er fra 2022, da hadde selskapet et resultatet før skatt kom inn på 105 millioner kroner. Samme år var selskapet registrert med 177 ansatte. På spørsmål om hva som vil skje med de ansatte svarer bostyrer Håvard Wiker at de nå vil se om det er noen som vil videreføre virksomheten. Selskapet er det største i konsernet Multi Industrier som holder til i Tysvær kommune. Bostyrer Wiker opplyser til E24 at hele konsernet har vært under rekonstruksjon, også kjent som konkursbeskyttelse, de siste to ukene. – I dag ble Multi Vedlikehold Drift tatt under konkursbehandling. Multi Industrier, Multi Vedlikehold Eiendom og Multi Vedlikehold Rental er fortsatt under rekonstruksjon. Det vil de nok være en stund til, sier han. – Snakk om en del aksjer – Nå prøver vi å få kontroll på verdiene i selskapet. Det er blant annet snakk om en del aksjer som vi må gjøre en vurdering på, sier Wiker. Ifølge proff.no hadde selskapet over 182 millioner kroner i finansielle anleggsmidler i 2022. I januar ble det åpnet rekonstruksjonen, også kjent som konkursbeskyttelse i selskapet. I følge tingretten fordi «Skyldneren har alvorlige økonomiske problemer, og at skyldneren ikke har funnet en løsning på gjeldsproblemene». – Vi hadde noen gode år, så var det noen kontrakter vi ikke vant, dermed ble det likviditetsskvis, sa daglig leder John Steinar Pedersen til Haugesunds Avis i slutten av januar. – Både tingretten og rekonstruktøren mener det er liv laga – det er mer verdier enn gjeld, mente Pedersen den gangen. Pedersen hadde ikke anledning til å svare på E24s spørsmål, tirsdag ettermiddag. Eier flere selskaper Ifølge Brønnøysundregistrene driver Multi Vedlikehold Drift med overflatebehandling av metaller og annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet. Selskapet eier datterselskapet Multi Vedlikehold Rental som fortsatt er under rekonstruksjon. Multi Vedlikehold Drift eier også 80 prosent av selskapet Kb Stålindustrier og 55 prosent av selskapet Multi Watertools. Konsernet har også drevet en vingård i Slovenia siden 2004. Dagens Næringsliv henviste til årsregnskapet i 2022 og skrev at vingården enten skal bli leid ut til turister eller legges ut for salg.

long

many

kEl43v

vg

Senterpartiet stuper – nå er de mindre enn Venstre!

Når VG ringer en gammel Senterparti-veteran blir det stille. Lenge. Partiet har gått fra gullalder til å kjempe mot sperregrensen på kun tre år. VG slår på tråden til Per Olaf Lundteigen for å forklare partiets fall – fra 13,5 ved forrige stortingsvalg til 5,1 prosent. – Hva tenker du om at Senterpartiet faktisk er mindre enn Venstre på denne målingen? Det blir dørgende stille i telefonen i 20 sekunder. – Jeg vet ikke om jeg er den rette til å kommentere dette, sier Sp-veteran Per Olaf Lundteigen omsider. – Jo, det er du? – Resultatet på målingen er bare et uttrykk for manglende tillit til den kursen vi kjører etter, sier han tørt. Veteranen er en sterk kritiker av regjeringens strømpolitikk. Slik ville velgerne stemt hvis det var valg i dag: Dette viser målingen: Og slik reagerer de:

short

few

kEl1GB

ap

Aksjeåret 2023 var supert. Men norske fond hang ikke med.

MOLDE/OSLO (Aftenposten): Mange norske aksjefond hadde for få aksjer i Facebook og Google i fjor. Dermed ble de slått av konkurrentene. Ida Victoria Silseth Bakken i Molde sparer i aksjefond og er strålende fornøyd. – Jeg fikk 26 prosent avkastning på mine aksjefond i fjor, sier hun. 2023 ble et superår i aksjemarkedene. Oslo Børs steg nesten 10 prosent. Oljefondet med sine brede investeringer på alle verdens børser fikk en avkastning i aksjer på 21,3 prosent. Satt på spissen: Alle tjente penger på aksjer. Men det er ikke nok for såkalt aktivt forvaltede aksjefond (se faktaboks). De har høyere ambisjoner. Skal slå sitt marked Ved smarte valg prøver forvalterne i disse aktive fondene å slå gjennomsnittet i et bestemt marked, for eksempel Oslo Børs. Dette gjennomsnittet blir fondets såkalte «referanseindeks». For mange sparere er alternativet billige aksjefond som passivt bare gjenskaper gjennomsnittlig avkastning (se faktaboks). Aktivt forvaltede fond er dyrere, men kan til gjengjeld gi ekstra avkastning. Så hvordan gikk det med nordmenns aktive fond i 2023? Ikke særlig bra. Mange røde tall Aftenposten har sett på 56 aktivt forvaltede aksjefond som er mye brukt av nordmenn: Men alle som sparer i fond vet at det gjelder å tenke langsiktig. Det er avkastningen over mange år som teller. Hoveddelen av tabellen viser derfor fondenes avkastning i forhold til sin indeks over ulike tidshorisonter, i tillegg til 2023. Røde tall betyr at fondene over tid ikke har levert det sparerne håpet på og betalte for. Lang sikt teller Silseth Bakken holder fast på sin spareplan. – De aller færreste klarer å treffe bunner og topper i aksjemarkedet. Det er synd hvis man selger seg ned når markedet faller, man bør tenke langsiktig, sier hun. Hun forteller at hennes aktivt forvaltede fond gjorde det dårlig i forhold til gjennomsnittet i sine markeder i fjor. – Jeg har passivt forvaltede fond i bunnen. På toppen har jeg aktivt forvaltede fond som jeg flytter litt rundt på, sier hun. Verst og best I Aftenpostens store tabell spriker avkastningen mellom fond og tidshorisonter. Flere fond er dårlige hele tiden, noen få er gode hele tiden. Det er gjennomgående mange røde tall. Fondene klarer ikke slå gjennomsnittet i sine valgte markeder. To forvaltere er ytterpunkter, slik dette er målt i tabellen: Eika forklarer Adm. direktør Bjørn Slåtto i Eika Kapitalforvaltning har delvis en teknisk forklaring på hvorfor fondene Eika Spar og Eika Egenkapitalbevis fremstår med dårlige tall. De blir ifølge ham sammenlignet med indekser som avviker fra måten de faktisk forvaltes på. – For Eika Spar har dette historiske årsaker, men er ryddet opp ifra i år. Fondet Egenkapitalbevis investerer i banker, og her setter loven grenser for hvor mye vi kan eie i enkeltbanker. Det skaper avvik fra indeksen fondet måles mot, sier han. Eika ansatte i slutten av 2021 nye forvaltere for norske og nordiske aksjer. Slåtto er «veldig fornøyd» med dem. Blandet hos DNB DNB er en Norges største forvalter. I fjor klarte tre av ti utvalgte fond å slå gjennomsnittet. Aksjesjef Knut Hellandsvik i DNBs kapitalforvaltning sier 2023 var et vanskelig år for aktive forvaltere av internasjonale fond. – Syv teknologiselskaper sto for halvparten av avkastningen i det amerikanske aksjemarkedet, som er verdens største. Vi hadde ikke nok av disse aksjene og derfor gjorde våre to største fond det dårligere i fjor enn gjennomsnittet de sammenlignes med, sier han. De syv store på Wall Street, som Hellandsvik skulle ha eid mer i, er Microsoft, Apple, Nvidia, Amazon og Tesla, samt Facebook-eier Meta og Google-eier Alphabet. Ellers spriker DNBs resultater kraftig: Flere Odin-fond har slitt Odin fondsforvaltning er en del av Sparebank1-gruppen. Bare to av åtte Odin-fond klarte å slå gjennomsnittet i fjor. For tre av fondene er det røde tall over alle tidshorisontene. Investeringsdirektør Alexander Miller er fornøyd med sine norske og nordiske fond, men sier at både Odin og andre slet med å gi meravkastning utover indeks i de internasjonale fondene. Årsaken er den samme som for DNB. – Vi har ikke hatt så mye investert i de syv store amerikanske teknologiselskapene. Odins internasjonale fond sliter også over tid. – Det har vært mange krevende år for aktive forvaltere internasjonalt. Men det er en mager trøst. Ida Victoria Silseth Bakken jobber i DNB i Molde. I denne saken uttaler hun seg som privatperson.

short

many

APe4bx

vg

Harry Potters tryllestav og «Star Wars»-effekter til salgs

Over 1700 sjeldne og ikoniske gjenstander fra filmer og TV-serier skal selges. Det er duket for en stor Hollywood-auksjon i mars. Totalt er det ventet at alle salgene skal dra inn 84 millioner kroner. Dette er det største salget av kjente gjenstander og kostymer fra filmer og TV-serier noensinne, skriver TMZ. Noe av det nyeste som skal selges er en tryllestav brukt av skuespiller Daniel Radcliffe i rollen som Harry Potter. Tryllestaven ble brukt i filmen «Harry Potter og fangen fra Azkaban» fra 2004. En rekke tryllestaver brukt av Emma Watson, Rupert Grint og Daniel Radcliffe fra de ulike Potter-filmene ble solgt rett før nyttår. Gjenstandene kommer fra totalt 581 filmer and TV-serier, skriver Propstore, som holder aksjonen. Selskapet selger jevnlig gjenstander fra Hollywood-filmer og andre produksjoner. Noe av det som omtales som det «mest spektakulære objektet» til salgs, er et lysende C-3PO-hode fra Star Wars-filmen «Jediridderen vender tilbake». Det ble brukt av skuespiller Anthony Daniels i filmen fra 1983. Det er ventet at C-3PO-hodeet alene kan gå for så mye som én million dollar. Kommandostolen til kaptein Picards i Star Trek forventes å nå nesten like mye. «Ringenes herre»-fans kan også glede seg. Øksen til dvergen Gimli er også til salgs. Den skal ha blitt brukt i innspillingen av alle filmene. Også effekter fra filmmusikalen «Grease» skal selges. Det samme skal kostymer brukt av skuespiller-legende Audrey Hepburn. Auksjonen vil foregå over tre dager fra 12. mars ved Petersen Automotive Museum i Los Angeles i USA. Denne artikkelen er laget ved hjelp av AI-verktøy fra Anthropic, og kvalitetssikret av VGs journalister.

short

few

VP0OBW

ap

Kan du droppe Valentinsdagen og likevel overleve i forholdet?

Kan man overse kjærlighetens dag og likevel komme ut med æren i behold som kjæreste? Og hva er et lavterskeltilbud til kjæresten din? Vi har sjekket med ekspertene. 14. februar er kjærlighetens dag. Den dagen da romantikken skal blomstre og kjærligheten skal vises. Ofte i form av blomster, sjokolade, et kjærlighetsbrev, et kort eller god mat på restaurant. Sammen med for eksempel farsdag, morsdag og halloween har Valentinsdagen (Valentines day) kommet til oss fra USA. Det er en dag handelsstanden elsker. Men: Er denne dagen noe du som er i et forhold må forholde deg til? Catrin Sagen er psykolog og samlivsterapeut. Hun er blant annet kjent fra podkasten «Catrin & Steinar redder forholdet.». Hun mener Valentinsdagen er en dag som mange har forventninger til, eller prestasjonsangst knyttet til. Samtidig er det mange som tar avstand fra den importerte tradisjonen. – Tradisjoner er ritualer som knytter oss sammen, og på denne måten er jo de fleste tradisjoner gode på et vis. Samtidig vil jo en dag som denne kunne vekke ensomhet, lage en avstand mellom dem som har noen å feire med og dem som ikke har det, sier hun. – Så, er det greit å bli skuffet om kjæresten ikke finner på noe denne dagen? – Ja, det er klart det. Det er også mulig å være litt offensiv. Kanskje invitere til noe selv, eller tenke at begge parter i et par kan ha ansvar for å glede den andre på denne «kjærlighetens dag», sier Sagen. – Det trenger jo ikke koste noe. Det kan jo bare være et kyss eller en tekstmelding som bekrefter at akkurat en spesiell person er viktig for deg. Jeg tror mange par kan få en bedre 14. februar dersom de snakker litt om forventninger i forkant, sier hun. Hva er et «must do»? Og nettopp forventninger er et stikkord Dora Thorhallsdottir, forfatter, komiker, relasjonsterapeut og programleder i Relasjonspodden, mener er avgjørende. Ta samtalen i forkant. Alt i kveld, den 13. februar. – Stikkordet er forventningsavklaring. Dersom du ikke sjekker med kjæresten, er det et sjansespill. Man kan for eksempel ha en kjæreste som har enorme forventninger, fordi den forrige kjæresten gjorde voldsomt mye ut av det. Om du da blir sammen med en som ikke kunne brydd seg mer, blir det en skuffelse, sier hun. Så hvis man skal helgardere seg da, og finne på noe på Valentinsdagen, hva er et lavterskeltilbud – et «must do»? – Hehe, hvordan du formidler beskjeden må være opp til hver enkelt. Men en «lavterskel – must do» må kanskje handle om at du gjør eller sier noe som du tenker vil føre til at den du er glad i kjenner seg verdifull og spesiell, mener Catrin Sagen. Thorhallsdottir mener at vi undervurderer verdien av at noen tar seg tid til et håndskrevet kort med noen fine ord. – Det å få en kjærlighetserklæring skriftlig, der noen har kjøpt et fint kort og tatt seg tid til å skrive ned noe fint og hjertelig til deg, skjer ikke så ofte. Og at det synes på papiret, sier hun. Kan man bare droppe det? Men hele Valentinsdagen er jo en slags semi-amerikansk greie som har kommet til Norge fra «over dammen». Kan man bare droppe hele dagen og likevel komme ut med æren og stoltheten i forholdet i behold? – Klart det, sier Sagen. – Som sagt så synes jeg det er et poeng at vi ikke trenger bruker penger eller belaste miljøet ved å feire kjærligheten eller gi en kjæreste ekstra oppmerksomhet. Det kan jo også være en ypperlig dag å avsløre sin kjærlighet for noe på?, mener hun. – Uansett hvordan vi vrir og vender på denne dagen, så må jeg jo som samlivspsykolog løfte frem av det er vanene som teller mest. Samtidig forteller lykkeforskningen at feiringer gjør oss gladere og mer tilfreds i livet, sier Sagen. Thorhallsdottir mener man kan komme ut av det med æren i behold dersom man tar samtalen i forkant. Og det må skje fort. – Har du ikke hatt den samtalen, er det lurt å ta den alt i kveld. Da sitter ingen der i morgen og håper og blir skuffet, sier hun. Og skal du likevel helgardere deg, har hun følgende råd. – Selv om kjæresten sier det ikke er så viktig for meg, så kan du tenke: Vet du hva, jeg kjøper en blomsterkvast uansett, jeg, sier Thorhallsdottir. Skulle du ikke ha en anelse om hva du skulle gjøre, så har Vink samlet tips til 25 romantiske restauranter i Oslo du kan sjekke ut. Hvordan forholder du deg til dagen? Kom gjerne med ditt beste råd i kommentarfeltet:

short

few

O84VwV

ap

Beskylder deler av venstresiden for å «trumpifisere» debatten om Gaza-krigen

Espen Barth Eide mener deler av venstresiden bevisst forsøker å skape inntrykk i opinionen av at regjeringen ikke gjør noe for palestinerne i Gaza. – Det er farlig, sier han. Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er sjelden oppbrakt, men nå er han det: – Jeg mener deler av venstresiden bevisst forsøker å skape et inntrykk av at regjeringen ikke gjør noen ting for palestinerne. Det er veldig feil. Og jeg mener det er farlig. Barth Eide mener deler av venstresiden opptrer uredelig i debatten om Norge skal boikotte Israel eller ikke. Et bredt flertall i Stortinget bestående av Ap, Sp, Høyre, Frp og KrF sa i forrige uke nei til nesten 40 ulike boikottforslag. Rødt, SV og MDG – og delvis Venstre – sto bak forslagene. Bakteppet er Israels krigføring på Gazastripen etter Hamas-angrepene 7. oktober. Over 28.000 palestinere er drept, ifølge palestinske helsemyndigheter. I tillegg betegnes den humanitære situasjonen for over to millioner innesperrede palestinere som kritisk av FN. Mens flere hundre Palestina-aktivister og «Gjør mer»-kampanjen fylte Eidsvolls plass, fikk utenriksministeren det glatte lag inne i stortingssalen. Samtidig renner Instagram-feeden til Eide over av sjikanerende meldinger knyttet til Gaza-krigen, nesten uansett hvilket tema han poster om. Det samme gjelder for statsminister Jonas Gahr Støre. Da han nylig delte en glad-melding om barnebarna, rant det over for mange, bl.a. med beskyldninger om at han og regjeringen er medskyldig i barnedrap og folkemord. – Altså, det er helt fryktelig det som skjer på Gaza nå. Og jeg skjønner utrolig godt at folk blir veldig engasjert, sier Eide. Men han reagerer på at sentrale politikere i Rødt, SV og til dels MDG og Venstre, og mot det han mener er bedre vitende, fyrer opp dette engasjementet ved å angripe regjeringen for å gjøre for lite for palestinerne. – Og de gjør dette mens de vet at Norge ligger helt i front internasjonalt med tiltak, med å forlange våpenhvile og å påpeke folkerettsbrudd fra begge parter. Eide understreker at det er bred enighet i Stortinget om denne politikken, Frp unntatt. – Og så er jeg enig i at det bør gjøres mer. Så lenge krigen pågår, er det ikke gjort nok. Men: Norge gjør veldig mye. Og da blir det veldig feil at de samme partiene angriper oss for ikke å gjøre noe, bare fordi vi ikke stemmer på deres forslag om å boikotte Israel. – Rett og slett farlig Han sier dette treffer en opinion som naturlig nok er svært opprørt over lidelsene på Gaza og skaper et galt inntrykk. – Å kommunisere på en slik måte innebærer egentlig en trumpifisering av norsk politikk. Han sier han lenge fryktet for en polarisering i Norge rundt krigen i Gaza. Men han trodde usaklighetene skulle komme fra ytre høyre. – Og ytre høyre har virkelig prøvd, men ikke fått det til. Isteden kommer polariseringen fra venstresiden. Jeg mener det er uryddig. Det kan faktisk være litt farlig dette her. – Hva mener du med det? Tenker du på voldelige reaksjoner? – Det er bekymring for at det ligger en slik risiko her. Jeg er for eksempel bekymret for vår norske jødiske minoritet som opplever økt hets. – Så du maner egentlig til ansvarlighet fordi engasjementet i opinion er så sterk? – Ja, men så er det samtidig viktig å si at jeg ikke synes noen skal bli mindre engasjert for palestinernes sak. Men jeg forventer at stortingsrepresentanter og politiske partier har en ryddighet i hvordan de snakker om dette, og ikke bidrar til å skape motsetninger som ikke finnes. – Boikott har null effekt Utenriksministeren sier det samtidig er viktig for ham å understreke at folk ikke må slutte å være for boikott. – Mener du boikott er bra, så må du si det. Men å skape et inntrykk av at regjeringen ikke gjør noen ting, bare fordi den ikke støtter boikottforslagene dine – det mener jeg er farlig. Eide sier han når som helst tar en debatt om boikott. – Jeg har tatt feil før. Men her og nå er jeg overbevist om at det vi gjør er riktigere enn en boikott. En norsk boikott av Israel vil ikke endre Netanyahu-regjeringens prioriteringer. Jeg tror det vil ha 0,0 prosent effekt. Han sier det likevel noen ganger kan være greit å gjøre noe som ikke har noen effekt – fordi det kan se bra ut. Men da må det ikke undergrave det andre du gjør. Eide er helt overbevist om at den eneste konsekvensen en norsk boikott vil få, er å kutte den kontakten Norge trenger med Israel, som er nødvendig for å finne en løsning for palestinerne. I tillegg til å plassere Norge helt på sidelinjen. – Og hvorfor vil ikke det være smart? spør utenriksministeren, og svarer selv: – Fordi vi nå har troverdighet i alle leirer. Så fort det kommer en våpenhvile – jeg håper den kommer om ti minutter, men det kan nok ta mer tid – så er det viktig at Norge kan fylle en slik rolle. Partene ønsker det: Palestina vil det. Israel vil det. USA vil det. EU vil det. De arabiske nabolandene vil det, sier han, og legger til: – Og til dette kommer at vi leder giverlandsgruppen for Palestina. Den kommer til å bli svært viktig når denne krigen er over. Og tro meg: Det er ingen kø for å ta over den rollen. – Dersom Norge skal utgjøre en forskjell for palestinerne, som å bidra til at det kommer mer humanitær hjelp til Gaza, at det skal bli en våpenhvile og at palestinske skatte- og tollinntekter skal komme palestinerne til gode, må vi ha en relasjon også til israelske myndigheter. – Du er ikke redd for at Norge har spilt seg ut på sidelinjen sett fra et israelsk ståsted, med Israel-kritiske synspunkter, og derfor ikke får noen sentral rolle når krigen er over? – Vi prøver å kalibrere dette med å være tydelige overfor alle parter. Det er også en av grunnene til at vi ikke vil lede an i en sanksjonskampanje mot Israel. Den palestinske selvstyremyndigheten har heller ikke bedt oss om å gjøre det. Det ville skade veldig mange av de prosessene vi er dypt inne i, og som jeg vet at ikke minst palestinerne ønsker at vi skal være inne i også fremover. SV: – Nå må han gi seg Ingrid Fiskaa, utenrikspolitisk talsperson i SV, sier at mye av dette har Eide sagt før. – Nå må han gi seg. Vi har gitt ros til regjeringen og Eide for det de faktisk har gjort. Vi har ikke kritisert regjeringen for ikke å ha gjort noe, men for ikke å gjøre nok. Israel kommer ikke til å lytte til strenge ord, vi må legge makt og sanksjoner bak kravene. Hun synes det er merkelig å sette sjikanerende meldinger og potensiell ekstremisme «i sammenheng med vår nøkterne politiske retorikk». – Og vårt ønske om mer politisk handling. Det vi sier og ønsker, står bare i samsvar med situasjonens alvor, sier Fiskaa.

long

few

Ll2JJ4

ab

Gunilla Persson vill träffa en yngre man: ”Inte roligt att ha en gammal gubbe”

Hon drömde om fler barn och vill nu träffa en yngre man. Men först ligger fokuset på lördagens debut i Melodifestivalen. – Jag har en enorm press på mig, säger Gunilla Persson. I lördags landade Hollywoodfrun Gunilla Persson, 65, – eller 55 som hon menar är hennes ”biologiska ålder” – på svensk mark. Inför helgens deltävling i Melodifestivalen är det mycket som behöver förberedas och schemat är späckat. Vi kan därför bara ses 17:30 när hon ska fixa sitt hår hos kändisfrisören Bobby Oduncu. Men det kommer att ta en timme innan vi kan börja med intervjun. Gunilla vill inte att det ska synas att hon färgar håret, för tänk om någon tror att hon egentligen är gråhårig! Pressen: ”Måste leverera” Liggandes i schamponeringen berättar Gunilla om känslorna inför att göra debut i Sveriges största musiktävling. – Jag måste ju leverera. Hela svenska folket kommer att se på mig. Då kan man ju inte fail them. De senaste dagarna har hon delat med sig av att hon varit inlagd på sjukhus, men under intervjun berättar hon att hon mår bättre nu. – Jag är bara lite orolig över att jag inte har övat tillräckligt mycket sista tiden, på grund av att jag var upptagen med annat. Så det är viktigt för mig att jag verkligen sätter den här låten på rätt sätt. På frågan vad hon är mest nervös över blir Gunilla tyst i närmare två minuter, sedan svarar hon: ”Förlåt mig, jag måste njuta av detta” medan Bobby masserar in en hårinpackning och säger att det här ”också är content”. Dagen efter intervjun ringer hon upp och berättar att hon mår sämre igen och att hon haft yrsel hela dagen eftersom hon varit så upprörd över saker. – Jag måste bekämpa det här, nu ska jag bara vila, säger hon och menar att deltagandet i Mello inte ska påverkas av dagens mående. Drömde om att få fler barn Gunilla är tydlig med att hon inte får avslöja något om sitt nummer, men hon berättar att hennes nyfixade lilaglittriga naglar matchar med hennes specialsydda, unika klänning som är ”täckt med dyrbarheter”. – Jag blir ju ledsen om jag åker ut. Jag säger det till alla: ”Rösta på mig så att jag inte kommer sist i tävlingen”, säger hon. Som stöd i publiken kommer hon att ha flera kompisar, och även dottern Erika. Gunilla berättar då att hon egentligen hade en stor dröm om att få fler barn, men att det faktum att hon inte var gift med en bra man gjorde så att hon fick släppa den tanken. – Så det enda jag är avundsjuk på, det är inte någon som är mer framgångsrik än jag, någon som är vackrare än jag eller någon som är rikare än jag, utan det är den som har en stor familj som är sammanhållning för att det har inte jag har aldrig haft, säger hon. Vill träffa en yngre man 2001 när Gunilla var gravid med Erika, fick hon höra från en läkare att hon åldersmässigt låg mellan 30–35 år, trots att hon var 43 vid den tiden. Det är något som hon fortfarande är väldigt ”lyckligt lottad” över. – Jag är 65, jag är född 1958 på nyårsafton, men biologiskt sett så är jag 55. Så om jag gifter mig med någon som är tio år yngre så är vi faktiskt jämngamla. Så jag börjar titta mer och mer på de yngre männen, säger Gunilla och skrattar. Hur går det då? – Jo, men det går bra. Det är väldigt spännande. Jag faller ju för vackra utseenden, men det är mycket mer man måste leta efter. Jag vill ju inte ha någon playboy, men det är inte roligt att ha en gammal gubbe. Fy de sitter ju och sover på middagen. Fått erbjudanden om spelningar Redan innan sin medverkan i Melodifestivalen har Gunilla Persson fått flera erbjudanden om att spela på olika nattklubbar runt om i landet. – Jag har fått papper på hur mycket jag kan tjäna, men jag vet inte vad marknaden är, men jag har fått avtal som de vill att jag ska skriva under. Men jag känner att jag måste undersöka marknaden lite grann och se vad jag har för värde. Hur skulle det kännas att snarare bli en artist i Sverige än en Hollywoodfru? – Jag kommer alltid vara en Hollywoodfru. Till dödsdagar blir jag Hollywoodfru. Den titeln går nog aldrig bort.

long

few

mQA7A1

ap

Foreslår store omfattende hasteendringer i eksamen på grunn av kunstig intelligens

Utdanningsdirektoratet foreslår flere endringer for å hindre at elever bruker kunstig intelligens på skriftlig eksamen. De vil også gjøre store endringer i eksamensordningen for de neste årene. Den raske utviklingen av kunstig intelligens (KI) skaper nye utfordringer for gjennomføring av eksamen i skolen. Nå foreslår Utdanningsdirektoratet flere konkrete tiltak for våreksamen 2024 for 10. trinn og på videregående. Det er for å hindre at elever bruker KI på skriftlig eksamen. De varsler også større endringer i eksamensordningen for de neste årene, skriver de i en pressemelding. – De aller fleste elever prøver ikke å jukse på eksamen. Vi kan likevel ikke utelukke at enkelte elever vil prøve å jukse ved hjelp av KI-verktøy, sier Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet. – Av hensyn til det store flertallet som følger reglene, gjør vi konkrete tiltak for å sikre en så god, trygg og rettferdig eksamen som mulig, sier han. Dette er endringene Endringene innebærer blant annet: Tirsdag var Utdanningsforbundet, Lektorlaget, Elevorganisasjonen, Skolelederforbundet, Skolenes Landsforbund og KS samlet til et møte hos Utdanningsdirektoratet der de fikk informasjon om anbefalingene. Petter Andreas Lona, leder i Elevorganisasjonen, var på møtet. Til Aftenposten sier han det er fint at problemstillingen tas på alvor. – Her handler det om et verktøy som vil gjøre at det blir lett for enkelte elever å jukse. Det er bra at det gjøres noen grep som sikrer en så rettferdig eksamen som mulig, sier han. Organisjonen er imidlertid mer kritiske til flere stikkprøver og økt vakthold. – Vi er litt redd for at det vil medføre mer stress dersom det kommer kontroller under eksamen. Eventuelle mistanker om juks synes jeg man skal prøve å ta senere, sier han. Han understreker at der det finnes tvil, skal det gå i elevens favør. Større endringer neste år Direktoratet varsler også større endringer fra 2025. I pressemeldingen skriver de at de vil se nærmere på flere tiltak, som å fjerne eller endre hjelpemiddelordningen og forberedelsesdel til skriftlig eksamen. De ser også på muligheten for skjermovervåking og sikkert eksamensnett. Et annet mulig tiltak er at elevene gjennomfører eksamen på en PC som er eid av skolen, istedenfor sin personlige PC. Da fjernes muligheten for å laste ned ikke-tillatte programmer. På lengre sikt anbefaler Udir en større gjennomgang av skriftlig eksamen. Det støttes av Elevorganisasjonen. – Vi forventer vi store endringer. Vurderingsformen vi har i dag, passer ikke inn i dagens skole, sier Lona.

short

many

veaEM4

vg

Det blir store endringer i eksamen fra våren 2024

Og grunnen er at Udir frykter at elever vil jukse med kunstig intelligens (AI). Det finnes nå programmer som gjør det mulig å bruke kunstig intelligens (AI) offline, det vil si uten å være logget på internett. Skriver Utdanningsdirektoratet (Udir) i en pressemelding. Dette og andre nye hjelpemidler gjør det derfor vanskeligere å sikre at eksamen er trygg og rettferdig, og at ingen jukser. Det er en av grunnene til at Udir nå jobber med fylkeskommuner og kommuner om å finne gode løsninger som hindrer at elever bruker AI under eksamen. – De aller fleste elever prøver ikke å jukse på eksamen. Vi kan likevel ikke utelukke at enkelte elever vil prøve å jukse ved hjelp av KI-verktøy. – Av hensyn til det store flertallet som følger reglene, gjør vi konkrete tiltak for å sikre en så god, trygg og rettferdig eksamen som mulig, sier Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet. Disse endringene vil gjelde fra eksamen i år: Leder i Elevorganiasasjonen, Petter Lona, mener det er bra at noe blir gjort, slik at alle opplever eksamen som likt og rettferdig. Men han er negativ til stikkprøvene som Udir anbefaler. – I utgangspunktet er det bra at man tar grep. Eksamen skal være rettferdig, en ordning hvor elever kan jukse med KI må vi selvfølgelig unngå, sier Lona. Han legger til: – Vi er litt skeptiske til disse stikkprøvekontrollene under eksamen. Det kan være ganske belastende for en elev å bli mistenkt for juks mens hen skriver eksamen, eksempelvis hvis en elev blir mistenkt for juks ved et uhell under eksamen – er det svært uheldig. – At enhver tvil skal gå i elevens favør er derfor avgjørende. Lona påpeker at eventuell juks kan man rydde opp i etterpå. – En elev skal ikke bli kastet ut av eksamenslokalet grunnet mistenkt juks, sier elevlederen til VG. Samtidig mener Lone at man må se på dagens eksamensordning med tanke på at man kan bruke (AI) som gir deg et svar på 30 sekunder. – Vi må derfor se på om underveisvurderingen skal få en større rolle på elevers vitnemål. Himanshu Gulati sitter i Utdanningskomiteen for Frp. Han er glad for innstrammingen fra Udir. – Dette understreker behovet for FrPs forslag om å trekke tilbake regjeringens nye høyere utdanningslov for å gjøre en ny helhetlig gjennomgang av hele fuske-regelverket, ifølge Gulati. Elise Waagen (Ap) mener det er riktig tidspunkt å komme med nye regler på. – Dette er nødvendige og viktige endringer for å kunne ha tillit til eksamensresultatene. – Det er bra at direktoratet kommer med disse endringene nå, sier Waagen som leder Ap-fraksjonen i Stortingets utdanningskomité Høyres Jan Tore Sanner er tidligere kunnskapsminister, og opptatt av en rettferdig eksamen. – Det er bra at Utdanningsdirektoratet kommer på banen. Høyre har lenge etterlyst tydelige retningslinjer. Den digitale utviklingen øker behovet for eksamen, og det er viktig at elevene får vist hva de kan. Tillatte hjelpemidler bør være like for elevene, sier Sanner til VG.

short

few

4oMnW6

vg

Flertall for å kun ta imot ukrainere i Drammen

Drammen kommune stemte tirsdag kveld for et forslag som gjør at de kun skal ta i mot én type flyktninger – men vedtaket kan være ulovlig. Tirsdag kveld var det et kommunestyremøte i Drammen. Her skulle de behandle saken om hvor mange flyktninger kommunen skal ta imot. Men det var også lagt inn et krav fra flertallspartiene i kommunen, altså Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og Pensjonistpartiet. Kravet var at man kun skal ta imot flyktninger fra Ukraina. Klokken 20.00 ble forslaget vedtatt med 29 mot 28 stemmer. Forslaget er trolig ulovlig. I en redegjørelse fra kommuneadvokaten i Drammen står det at et slikt vedtak er ulovlig. Både fordi det er diskriminerende og at vedtaket er imot nasjonale og internasjonale regelverk. I redegjørelsen nevnes det at flere lover kan være brutt. I kommunestyremøte leste Høyres Kristin Surlien opp det nye forslaget: «Vi mener at krig i nærområder kan ses på som en saklig grunn til å prioritere. Vi er fullt klar over at vi utfordrer gjeldende praksis og vi tester noen grenser for hva vi som kommunepolitikere har mulighet til å påvirke. Staten har allerede en prioritert behandling av flyktninger uten at det anses som diskriminerende. Det våger også vi å gjøre.» Både SV, Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Rødt og Venstre mener det nye forslaget er helt likt det første – og at det fortsatt er diskriminerende. Også statsråd Tonje Brenna mener noe slikt kan være ulovlig. Les hva Brenna sier lenger ned i saken. Da VG kontaktet Turid Thomassen i KrF tidligere tirsdag kveld, fortalte hun om møteaktivitet de siste dagene. Partiet samarbeider med Frp og Høyre og Pensjonistpartiet, men mente det gamle forslaget gikk for langt, og at det rett og slett kunne være ulovlig. – Man kan ikke sette befolkningsgrupper opp mot hverandre, det blir helt feil, sa hun til VG. Ifølge Drammens tidene sådde også Pensjonistpartiet tvil rundt lovligheten i det gamle forslaget. KrFs Thomassen sier at de heller ville gå for et mindre betent forlag, og et forslag som fører til at flertallspartiene fortsetter samarbeidet. – Hele samarbeidet hadde raknet hvis ikke dette punktet hadde blitt endret, sier Thomassen i KrF. De gjorde derfor endringer i forslaget og det var det som ble lagt i kommunestyret tirsdag. – Det kan fortsatt risikere å bli sendt til lovlighetsvurdering, sa hun til VG tirsdag ettermiddag. Senterpartiets gruppeleder i Drammen har reagert på det første forslaget og på utspillet fra Jon Helgheim (Frp) om å kun ta imot flyktninger fra Europa. Han reagerte like mye på det nye forslaget. – Dette er i realiteten rasisme satt i system, sier Simon Nordanger (Sp). Han mener man ikke kan velge hvem som skal bo i kommunen ut ifra etnisk bakgrunn, religion eller kultur. Han mener også at forslaget er ulovlig med tanke på diskrimineringsloven i Norge. Gråt fra talerstolen I kommunestyret var det en tydelig rørt Simon Nordanger som tok ordet. Han beskrev forslaget som verdiløst. Han gråt fra talerstolen, mens han sa: – Jeg har ikke ord for det dere har vedtatt. Det gjør så vondt at 29 personer som sitter i denne salen er villige til å selge verdiene våre, sa han. – Dere har brukt at det faktum at noen ikke er hvite nok, alle andre som kommer fra andre land, som ikke er vestlige eller av vestlig kultur, ikke er integrerbare nok i Drammen. VG kontaktet Jon Helgheim før møtet i kommunestyret. – Vi mener at når det er krig i våre nærområder så er det viktig å prioritere det, sa han til VG. Han henviste til andre medier for et tydeligere svar. I en debatt i ettermiddagssendingen til NRK i begynnelsen av februar sa Helgheim følgende: – Vi har hatt en altfor høy bosetting gjennom mange år, og mener også at det er viktig at man prioriterer å gi hjelp der hjelpen best kan gis, sa han til NRK. – Vi har en veldig høy andel ikke-vestlige innvandrere i Drammen, har tatt imot mange flyktninger over lang tid, og vi har store integreringsproblemer. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna mener det er tydeligere retningslinjer kommuner må følge når det gjelder bosetning av flyktninger. – Kommunene kan ikke stille krav til flyktningenes nasjonalitet eller familiesituasjon, sa hun til VG, tirsdag ettermiddag. Hun mener også at alle som får beskyttelse i Norge skal tas imot på en god måte, uavhengig av hvilket land de kommer ifra. – Vi skal ikke sette grupper opp mot hverandre. Regjeringen fortsetter å styrke integrering i Norge og bidrar til at kommunene kan fortsette det gode arbeidet med bosetting, sa hun til VG.

short

many

2BQMeB

ap

Amnesty: Israel dreper ustraffet hele familier i Gaza

Israel bryter ustraffet krigens folkerett med sine angrep på sivile og dreper hele familier på Gazastripen, konkluderer Amnesty International i ny rapport. Vi advarer om sterke inntrykk i denne artikkelen. Menneskerettsorganisasjonen har gransket fire av de israelske angrepene mot Rafah, der 95 palestinere, nesten halvparten av dem barn, ble drept. I ett av angrepene, som fant sted natt til 12. desember, ble to bolighus lagt i grus. Ti barn og seks kvinner, den ene gravid i åttende måned, var blant de drepte. Minst 17 andre ble såret. – De små kroppene til barna mine ble revet i stykker, forteller 30 år gamle Islam Harb til Amnesty. Tvillingdøtre Harb mistet tre av de fire barna sine i angrepet, tvillingdøtrene Jude og Maria og den seks måneder gamle sønnen Ammar. – Bare fire år gamle Leen overlevde. Familien min brukte flere dager på å grave frem de døde fra ruinene, forteller han. Hvorfor familiens hus ble angrepet, forstår han ikke. Hverken han selv eller slektningene som hadde søkt tilflukt hjemme hos familien har ifølge Harb tilknytning til Hamas eller andre palestinske grupper. Amnesty fant heller ikke beviser for dette, ei heller for at det var legitime militære mål i nærheten. – Det tyder på at angrepet mot Harb-familiens hus var et direkte angrep på sivile, noe som må etterforskes som en krigsforbrytelse, heter det i rapporten. – Familier utslettes – Hele familier blir utslettet i israelske angrep selv etter at de har søkt tilflukt i områder som skulle være trygge og uten forvarsel fra israelske myndigheter, konstaterer Erika Guevara-Rosas i Amnesty. – Disse angrepene illustrerer et mønster der israelske styrker bryter folkeretten, og de motbeviser påstander fra israelske myndigheter om at de gjør alt for å minimere skade på sivile, sier hun. Israel benekter at de bryter folkeretten, og sier at de kjemper i Gaza for å knuse Hamas og sikre løslatelsen av gisler etter den palestinske militante gruppens angrep på Israel 7. oktober i fjor. To dager etter angrepet på Harb-familiens hus, ble det tre etasjer store huset til den pensjonerte direktøren for Abu Yousef al-Najjar-sykehuset bombet. 69 år gamle Abdallah Shehada ble drept i angrepet, sammen med minst 29 andre, blant dem elleve barn og elleve kvinner. Den 86 år gamle flyktningen Hamdi Au Daff var det eldste offeret, tre måneder gamle Ayla var den yngste som ble drept. Amnesty har ikke funnet indikasjoner på at det fantes militære mål i området har etterlyst en forklaring fra Israel. Det har de ikke fått. Ikke militære mål Natt til 19. desember ble Om ar Zu’rubs hus i Rafah bombet. 22 sivile, blant dem elleve barn og fire kvinner ble drept. 75-åringen var selv det eldste offeret, tre uker gamle Al-Amira Aisha var det yngste. Flere nabobygninger fikk også store skader i angrepet, det ene var eid av journalisten Adel Zu’rub som ble drept. Han hadde åpnet døren for over 70 flyktninger fra Gaza by, alle fra den samme familien. Ni av dem ble drept. Amnesty konkluderer med at ingen av dem som befant seg i husene hadde tilknytning til militante grupper, og gjennom sine undersøkelser fant de heller ingen militære mål i nærheten. Presisjonsbomber Om kvelden 9. januar ble Nofal-familiens fem etasjer høye hus i Rafah bombet. Huset lå i Tal al-Sultan-området, dit Israel gjentatte ganger hadde bedt internt fordrevne om å søke tilflukt. 18 sivile ble drept i angrepet, blant dem ti barn og fire kvinner. Amnestys etterforskere har fastslått at huset ble truffet av en presisjonsbombe av typen GBU-39, produsert av amerikanske Boeing. Saken fortsetter under kartet som viser omfanget av ødeleggelsene på Gazastripen: Heller ikke i denne bygningen fant Amnesty noen med tilknytning til militante palestinske grupper, og Israel har ikke gitt noen begrunnelse for angrepet. FNs nødhjelpskontor (OCHA) har på sin dokumentert at over 70.000 boliger i Gaza er helt ødelagt i angrepene, og at 290.000 boliger er delvis ødelagt. 392 skoler er også ødelagt, og det samme er elleve bakerier, flere sykehus, tre kirker, minst 183 moskeer, samt store deler av vann- og elektrisitetsnettet. Krigsforbrytelser Amnesty mener de fire angrepene de har gransket i Rafah, samt en rekke tilsvarende angrep mot sivile hus på Gazastripen, fremstår som klare brudd på krigens folkerett. – Fire måneder etter at Israel innledet sin offensiv, er over 28.000 palestinere drept og over 60.000 såret i en humanitær katastrofe uten sidestykke, sier Erika Guevara-Rosas. – I lys av det forferdelige omfanget av død og ødeleggelse, har alle stater en klar forpliktelse til å handle for å forhindre folkemord, slår hun fast. – Sentrale land har unnlatt å komme med en klar oppfordring til våpenhvile og fortsatt å gi næring til krigsforbrytelser ved å forsyne Israel med våpen, konstaterer Guevara-Rosas. Utenriksminister Eide med skarp advarsel Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) retter nå skarpe advarsler mot Israel. Han er spesielt kritisk til planene om en bakkeoperasjon mot Rafah i sør, de 1,5 millioner fordrevne palestinere er fanget. – Det at noen av Israels aller største støttespillere er så tydelige i språket, viser at Israel ikke har så mye igjen å gå på i internasjonal sympati. Det håper jeg de merker seg, sier han til VG. – Mange av de unge mennene i Gaza som nå ser sine familier bli revet i filler, blir enkle rekrutter til nye angrep på Israel, sier Eide og påpeker at krigen kan føre til en helt ny generasjon Hamas-krigere. Til tross for den tiltakende kritikken mot Israel har et stort flertall på Stortinget flere ganger stemt nei til å innføre sanksjoner mot Israel.

short

few

l36po3

vg

Barth Eide om Israel: – Ikke mye igjen å gå på i internasjonal sympati

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) advarer Israel: – Mange av de unge mennene i Gaza som nå ser sine familier bli revet i filler, vil være enkle rekrutter til nye angrep på Israel. – Det at noen av Israels aller største støttespillere er så tydelige i språket, viser at Israel ikke har så mye igjen å gå på i internasjonal sympati. Det håper jeg de merker seg, sier utenriksminister Espen Barth Eide til VG. Fire måneder inn i Israels krig på Gazastripen har statsminister Benjamin Netanyahu varslet en kommende bakkeinvasjon av byen Rafah. Byen ligger sør på Gazastripen ved grensen til Egypt, og Netanyahu begrunner invasjonen med et ønske om å «utslette Hamas». Han har også lovet en «total seier» på Gazastripen. Planene om en bakkeinvasjon har fått alarmklokkene til å ringe hos flere statsledere. Land som vanligvis regnes som støttespillere av Israel, deriblant Storbritannia, USA og Tyskland, har uttrykt bekymring og advart mot de humanitære følgene av en invasjon i Rafah – en by som huser om lag 1,2 millioner internt fordrevne palestinere, deriblant 600.000 barn. – Nordlige og midtre Gaza er omtrent ulevelig og til dels livsfarlig å gå inn i, blant annet på grunn av udetonerte eksplosiver. Mange har flyktet sørover, først til Khan Younis og så til Rafah. De bor i telt, på veier og på hustak. Militær virksomhet i dette området vil være ekstra alvorlig, sier Barth Eide til VG. Byen var tidligere markert som en «trygg sone» for sivile som flyktet fra nordlige Gaza. På tross av dette har flere hundre sivile blitt drept i israelske luftangrep de siste dagene, ifølge palestinske helsemyndigheter. Netanyahus planer gjør den norske utenriksministeren svært bekymret, han frykter et blodbad. Barth Eide påpeker også at all den humanitære nødhjelpen til Gaza kommer inn gjennom Rafah via den egyptiske grensen. – En invasjon vil føre til at all nødhjelp til Gaza ikke kommer forbi krigsområdet om det ikke åpnes nye overganger fra Israel, sier han. – En ny generasjon Hamas-krigere Den internasjonale domstolen (ICJ) utstedte i januar en kjennelse om at Israel må gjøre alt i sin makt for å hindre folkemord i Gaza. Israel ble også beordret til å umiddelbart sørge for at nødhjelp får komme inn. Det var Sør-Afrika som brakte saken inn for ICJ. Tirsdag opplyste det sørafrikanske presidentkontoret at de ber ICJ hastevurdere om offensiven mot Rafah er brudd på domstolens ordre. – De fleste land som får en sånn melding vil lytte til domstolen, men her ser det ut til at de er villige til å trappe opp, basert på en forestilling om at det finnes en slags «total» militær seier, og det gjør det sjelden, sier Eide. Han mener Israels krigføring er feilslått. – Mange av de unge mennene i Gaza som nå ser sine familier bli revet i filler, vil være enkle rekrutter til nye angrep på Israel. Denne krigføringen kan lede til en helt ny generasjon Hamas-krigere, legger utenriksministeren til. Barth Eide mener Israel i større grad bør støtte Den palestinske selvstyremyndigheten. – Hva vil Norge gjøre dersom Israel invaderer Rafah? Vil det bli aktuelt med sanksjoner eller bruk av sterkere midler mot Israel? – Vi vurderer hele tiden hva vi kan gjøre mer av, men det er viktig at det vi gjør faktisk hjelper, eller påvirker situasjonen i riktig retning, sier Barth Eide. Minkende internasjonal støtte Netanyahus planer har møtt motstand og bekymringer fra det internasjonale samfunnet, deriblant Egypt, Tyrkia, Kina, Tyskland, Italia, Storbritannia og USA. Under en pressekonferanse i Washington mandag kveld norsk tid, advarte amerikanernes president Joe Biden Israel. – Den store militæroperasjonen i Rafah bør ikke fortsette uten en troverdig plan for å sørge for sikkerheten og støtten til de mer enn 1 million menneskene som oppholder seg der, sa presidenten. Den amerikanske presidenten har syntes å bli stadig mer frustrert over at Israels statsminister Benjamin Netanyahu ikke lytter til formaninger om å moderere krigføringen på Gazastripen. Les mer: Dette står på spill ved en invasjon Rafah, som før invasjonen hadde en befolkning på rundt 260.000, huser nå rundt 1,5 millioner mennesker. Området er 63 kvadratkilometer stort, og befolkningen har femdoblet seg under konflikten, ifølge Flyktninghjelpen. Flere palestinere Al Jazeera har snakket med, som for tiden befinner seg i Rafah, beskriver en håpløs situasjon. Mange er sultne og mangler et sted å sove. Flere beskriver at de «ikke har noe annet sted å dra» hvis Israel invaderer byen. Ifølge FN er situasjonen i Rafah prekær: Befolkningen mangler både rent vann, mat, tilgang på nødvendige helsetjenester og sanitæranlegg. De fleste bor i telt, provisoriske tilfluktssentre eller under åpen himmel. EU og en rekke hjelpeorganisasjoner har advart om katastrofale følger ved en eventuell israelsk invasjon. Fortsetter forhandlinger Reaksjonene på Netanyahus planer om bakkeinvasjon kommer midt i en megling om løslatelse av gisler og økt tilførsel av sårt tiltrengt nødhjelp i Gaza. Et amerikansk forslag til våpenhvile og utveksling av gisler og fanger har ligget på bordet siden forrige måned. Mandag uttalte Biden at en eventuell avtale vil begynne med et krigsopphold på seks uker, «der man kan bruke tiden på å bygge opp noe mer varig». Tirsdag møtes CIA-sjef Bill Burns med Mossad-sjef David Barnea og Hamas i Kairo, der Egypts etterretningssjef Abbas Kamal er vert. Med på møtet er også Qatars statsminister Mohammed bin Abdelrahman al-Thani, som fungerer som mellommann i forhandlingene med Hamas. Hamas deltar ikke direkte i samtalene, men understreker at de støtter forhandlingene. De har tidligere advart om at en israelsk bakkeinvasjon i Rafah vil ødelegge alle forhandlinger. Hamas har også fremmet et eget forslag til våpenhvile som krever israelsk tilbaketrekning fra Gaza, noe Israel har avvist. Rundt 1200 mennesker mistet livet i Hamas’ terrorangrep på Israel 7. oktober i fjor. Rundt 200 personer ble tatt som gisler, og fraktet til Gaza. Minst 28.340 palestinere er ifølge palestinske helsemyndigheter drept i israelske angrep på Gazastripen siden oktober i fjor. Over 12.300 av dem barn og rundt 8400 kvinner. VG følger utviklingen på Gaza, få siste nytt her.

long

few

76Wwlo

vg

Advarer: – Ikke dra på første date på Valentinsdagen

Det kan føles litt overveldende, mener datingapp-ekspert. Det er kun én dag til den store kjærlighetsdagen, og mange par har trolig allerede spikret planene. Eller kanskje er du singel, og på jakt etter noen å tilbringe dagen med? I så fall har Simone Quist Mathiesen i datingappen Happn, et klart råd til deg: – Ikke dra på første date på Valentinsdagen. Mathiesen har blitt utnevnt som ekspert på feltet i Happn, og har fått jobbtittelen «datingekspert». Appen har som formål å hjelpe single til å finne seg en partner. Men Mathiesen mener at den romansefylte dagen kan oppleves overveldende på mange. – Det er mange par der ute og alt fokuset på kjærlighet kan bli litt mye når man ikke kjenner hverandre så godt, sier hun til VG. – Det kan være lett å falle for fristelsen til å sammenligne seg med andre par. – Helt ok å være singel For dersom du opplever at romansedagen kan bli litt vel mye – da kan Mathiesen berolige deg med at du mest sannsynlig ikke er alene. – Men da er det viktig at man prøver å ikke bli påvirket. Det er helt ok å være singel, og bruke tid på seg selv. Hun råder dessuten til å finne alternativer til en date eller kjæreste. – Dersom du føler deg nedfor på Valentinsdagen, vil jeg råde deg til å møte noen venner og omringe deg med mennesker du føler deg komfortabel med og bryr deg om. Men ikke fortvil helt enda. Psykolog Marius Stavang forsker på dating, og han er ikke nødvendigvis enig med Mathiesen. Ikke la deg lure av andre par – Selv om det er første gang man møtes, kan det hende dere er det mest vellykkede paret på stedet. Og kanskje man har det hundre ganger mer gøy enn de andre, sier han. Hvis begge parter er komfortable med å sette av Valentinsdagen til det første møtet så bør det gå helt greit, ifølge psykologen. Men: – Man bør kanskje være litt forsiktig med å foreslå det. Det ligger litt i kulturen vår at vi skal date på en «casual» måte. – Og Valentinsdagen er jo kjent som en veldig seriøs og kjent dag. Han trekker derimot frem en fordel denne dagen kan ha: – Den romantiske stemningen i lufta kan også løfte interessen, sier han og forteller at det er forsket på dette. Dersom du har kommet deg helt hit i saken, og fortsatt skal beholde avtalen du har satt på Valentinsdagen – da har de to noen råd: – Hvis daten er relativt ny, ville jeg unngått de klassiske date-stedene som kino, og situasjoner som ikke tillater prat, sier Mathiesen. I stedet foreslår hun minigolf, maledate eller restaurant-hopping. Psykolog Stavang trekker dessuten frem flere ting du selv kan sørge for i forkant av møtet. – Vi ser at positivt humør er bra, og det oppleves attraktivt. Derimot er det noe du bør unngå så godt det lar seg gjøre: – Jeg tror man bør vise at man tar det på alvor. Ikke kom for sent. Det kan være «turn off» hvis folk ikke bryr seg.

long

few