Datasets:

NbAiLab

/

norwegian_parliament

like 3

Follow

Nasjonalbiblioteket AI Lab 96

1

Jeg har lagt merke til forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Jeg ser positivt på det og vil ta det opp med fiskeriministeren.

Sosialistisk Venstreparti

2007-05-15 00:00:00

0

Det er bemerkelsesverdig at forslagsstillerne ønsker seg et forbud mot spilleautomater, når det ikke er mer enn knapt et år siden deres egen kulturstatsråd ønsket seg et monopol på automater i regi av Norsk Tipping. 10 000 automater syntes Kristelig Folkeparti var helt i orden for et år siden, og nå ønsker man seg altså et forbud. Jeg synes dette kan bli litt forvirrende. Og når vi ser hvilke tiltak Regjeringen har satt i verk, er heller ikke det spesielt imponerende. Saksordføreren sa at tiltakene med seddelforbud, eventuelt spilleforbud mellom kl. 24 og kl. 07 osv. hadde effekt. Det er klart at disse har effekt. Dette foreslo bransjen selv allerede i 2003. Men det fantes ikke den gang, og det finnes ikke i den nåværende regjering verken interesse for eller vilje til å se på kompromisser som kan sikre at det frivillige Norge får et visst rom for handlefrihet. Fremskrittspartiet har merket seg at man også ønsker å regulere nettspill og mobilspill. Det hadde kanskje vært greit å få kontroll med det totale spillmarked, men det er det i alle fall pr. i dag svært vanskelig å gjennomføre – dette dels fordi det griper inn i den enkeltes rett til å disponere egne penger, dels fordi teknologien i dag er kommet så langt at de som tjener store penger på dette internasjonalt, helt sikkert finner nye metoder for å unngå slike reguleringer. Det blir også litt uforståelig for meg at forslagsstillerne snakker om at de frivillige organisasjoner må få penger fra staten. Dette kan bli svært dyrt. Skal alle de som i dag får inntekter fra automater, eller de som i 2003 fikk inntekter fra automater, få tilsvarende støtte fra staten, kommer det til å koste staten flerfoldige milliarder. Det hadde ikke statsråden fra Kristelig Folkeparti i 2003, og det er da svært underlig at de ønsker dette i dag. Jeg kunne faktisk være fristet til å spørre hvordan man tenker seg å finansiere alle disse frivillige organisasjonene som Kristelig Folkeparti snakker så varmt om, hvis det blir et totalforbud. Og hvilke av de frivillige organisasjonene er det som skal få disse pengene? Er det de lokale fotballklubbene, som gjør en fantastisk innsats for barn og unge i lokalmiljøet? Eller er det de store, tunge organisasjonene som allerede i en årrekke har livnært seg av egne automater? Og gjelder det alle som har hatt inntekt av spilleautomater, eller gjelder det kun noen få? Når det er sagt, er Fremskrittspartiet svært bekymret for alle dem som spiller seg fra gård og grunn, noe som fører med seg menneskelige tragedier. Allerede i 2003 foreslo faktisk Fremskrittspartiet at vi skulle bruke 1 pst. av spilloverskuddet til forskning og behandling av spilleavhengige. Men vi fikk ikke noen støtte den gang, selv om kunnskapen om årsaken til spilleavhengighet som sådan fremdeles er mangelfull. Vi ønsker oss restriksjoner på spilleautomatmarkedet, men vi ønsker ikke innføring av monopol. Vi ønsker heller ikke forbud. Det er viktig at restriksjonene innføres fordi det motvirker spilleavhengighet, og ikke fordi noen politikere har et markeringsbehov. Sånn sett er det greit at det kommer tydelig fram hva som er motivene til de enkelte partiene, og det er mye mer ryddig å kalle en spade for en spade framfor å dytte Norsk Tipping og andre foran seg, når motivet er spilleautomatforbud. Fremskrittspartiet tror på en dialog mellom bransjen, det frivillige Norge og statsråden, derfor vårt forslag om et nasjonalt kompromiss. Vi mener for øvrig også at det bør åpnes for en mer lokal styring av forholdene rundt automatspill, kasino osv. Derfor foreslår Fremskrittspartiet at Regjeringen legger fram sak som kan gi kommunen rett til å bestemme regler for spill om penger. Jeg har herved tatt opp våre forslag.

Fremskrittspartiet

2006-11-07 00:00:00

0

Takk for en god debatt. Jeg tror jeg kunne trengt tid til å svare på en del ting, men jeg har altså bare inntil 3 minutter. Først av alt til det Ketil Kjenseth sa. Jeg støtter absolutt alt – jeg er enig i alt, både teknologi og måten å gå fram på. Det er en av de tingene som faktisk vil kunne være med på å dra oss videre og få fram ting. Jeg tror også, som representanten selv var inne på, at framtiden ligger i en app, der du faktisk selv leser av øyeproblematikken, sender det til en lege eller en optiker, som diagnostiserer og ser hvorvidt man er i faresonen eller ikke. Jeg tror disse tingene kommer. Når vi vet at ca. halvparten av de 350 000–370 000 personene som har diabetes, ikke vet om det, tror jeg det er svært viktig å legge mye fokus inn på den gruppen, for jo tidligere du kommer inn, jo raskere kan du få endret ting, og jo raskere kan du sørge for at de faktisk ikke utvikler sykdomsstadiet videre. Representanten Otterstad – nå ser jeg at han måtte forlate salen – utfordret litt knyttet til det som har med forebygging å gjøre. Jeg kunne brukt hele innlegget mitt på å snakke om forebygging, men som jeg sa: Skulle jeg prøve å dra gjennom alle fasene når jeg bare hadde 10 minutter, er det begrenset på hvert enkelt område. Men jeg mener at forebygging er svært viktig. Representanten Toppe var inne på at regjeringen – jeg holdt på å si – ikke styrker organisasjoner som driver med fysisk aktivitet. Jo, det er jo nettopp det regjeringen gjør. Denne regjeringen har endret tippenøkkelen nå og fullført der den forrige regjeringen ikke gjorde jobben, og nå sørget for at det blir overført til anleggsvirksomhet og til andre ting spillemidler, som er det aller viktigste forebyggende aspektet. Å legge til rette for fysisk aktivitet ute i hele landet har man faktisk sørget for å gjøre med over 300 mill. kr – 330 mill. kr, i den størrelsesorden. Det er litt mer enn de 15 millionene som representanten prøvde å lage et nummer ut av. Man styrker denne sektoren, og det er viktig. Fysisk aktivitet i skolen er viktig. Det gjøres et fantastisk arbeid på mange plasser. Man bruker fysisk aktivitet i undervisning. På mange forskjellige skoler gjøres det forskjellige tiltak, uten at det nødvendigvis skal være slik at man i denne sal skal vedta at man skal ha det. Problemet med Senterpartiets forslag var nettopp at man skulle ta av annen undervisning, og så skulle man innføre denne ene timen innenfor det rammetimetallet som lå der. Problemstillingen er: Det vi trenger, er god forebygging, tilrettelegging, forskning, utvikling – ja, vi må jobbe langs mange akser. Der gir jeg stor honnør til statsråden, som faktisk sa at han er villig til å vurdere disse tingene i samarbeid med brukerorganisasjonene. Her ligger kjernen: i samarbeid med brukerorganisasjonene.

Fremskrittspartiet

2014-10-21 00:00:00

0

Det er riktig som utenriksministeren sier. Bidraget handler også om politikk, og det sier også komiteen noe om. Utenriksministeren refererte til vårt oversendelsesforslag. Men det foreligger jo nå en enstemmig komitemerknad der man sier: «Norske bidrag må også bidra til å fremme norske interesser i EU.» Det er noe som det ikke står ett ord om, i hvert fall slik jeg har oppfattet det, i den proposisjonen som er grunnlag for denne debatt. Dette går ikke på det tekniske. Dette går mer på formålet med finansieringsordningen. Vil utenriksministeren bekrefte at denne enstemmige merknaden fra utenrikskomiteen nå er en del av hele formålet med finansieringsordningen?

Fremskrittspartiet

2004-01-29 00:00:00

0

Utenrikskomiteens leder snakket om palestinerne og mulige krav, eller ikke-krav, og fornuften i å stille krav. Vi opplevde et valg som i hvert fall i ettertid viste seg ikke å være særlig overraskende. Men handlet det ikke også om at vi ikke evnet, ville, ønsket, turte å stille de nødvendige krav til det palestinske lederskapet, og at korrupsjonen, ukulturen, nøden på palestinsk side fikk lov å bre seg på en måte som ytterliggående krefter, som Hamas, evnet å utnytte, slik at de gjennom et demokratisk valg vant? Gjør vi ikke det palestinske folk en bjørnetjeneste ved å unnlate å stille nettopp strenge krav?

Fremskrittspartiet

2006-02-09 00:00:00

0

Jeg konstaterer at dette er første spørsmål til en nyutnevnt samferdselsminister, så la meg da få lov til å begynne med å gratulere og ønske lykke til i et viktig embete. Så til spørsmålet: «Blant flere viktige samferdselsprosjekter i Hordaland er Jondalstunnelen det som får minst statlig støtte. Det er bevilget 30 mill. kr til dette gjenværende store fylkesvegprosjektet, som har kort tid til byggestart, kort byggetid, lav risiko og investeringssum på ca. 500 mill. kr. Andre og større Hordalands-prosjekter er alt fremlagt for Stortinget gjennom egne proposisjoner. Hva vil statsråden gjøre for å sikre rask fremdrift og rask byggestart for prosjektet Jondalstunnelen i Hordaland?»

Fremskrittspartiet

2005-11-09 00:00:00

0

Jeg takker statsråden for svaret angående denne viktige saken. Jeg takker også for at statsråden vil bruke tid og energi på dette slik at det vil gå raskt, men jeg håper – og er helt overbevist om – at statsråden også bruker den tiden som trengs, slik at vi får et riktig svar i denne viktige saken. Skibladner er jo en gammel båt, 144 år, og det er ikke så enkelt å bygge den om, som en kanskje må gjøre hvis en skal ha et lukket system. Det betyr noen rør her og der, en tank og det ene med det andre. Den ombyggingen er nå én ting, men det er også kostnader ved dette. Etter det jeg har fått undersøkt, vil en slik ombygging koste ca. 1 mill. kr, og driften vil koste ca. 100 000 kr i året. Ser statsråden også på dette når hun ser på saken?

Fremskrittspartiet

2000-11-01 00:00:00

0

Jeg registrerer at selv om statsministeren har blitt 50 år, er han fortsatt på et nivå der han skylder på alle andre uten å ta eget ansvar. Jeg registrerer at statsministeren svarer akkurat det samme i dag som har gjort gjennom seks måneder, at man har gjort nok. Nå er situasjonen den at saksbehandlingstiden går opp, oppklaringsprosenten går ned. Politiet har faktisk tilbudt seg å øke arbeidsuken sin med to og en halv time, noe som tilsvarer 500 årsverk. Dette koster kun 300 mill. kr. Det avviser Regjeringen, forstår jeg. Det er ikke aktuelt, fordi man mener at man har gjort nok. Det synes jeg er litt merkelig, for hvis man virkelig hadde gjort nok og de tiltakene som statsministeren viser til, hadde vært tilfredsstillende, forstår ikke jeg hvorfor hundrevis av polititjenestemenn og -kvinner reiser til Oslo for å fortelle Stortinget og Regjeringen at det er en krise innenfor politiet. Mener virkelig statsministeren at disse polititjenestemenn og -kvinner tar feil?

Fremskrittspartiet

2009-03-25 00:00:00

0

Jeg forstår at finansministeren ønsker å skape ro og tillit knyttet til norsk pengepolitikk, men det er altså slik at de siste dagers uttalelser på ingen måte har bidratt til det. Det er velkjent at Fremskrittspartiet er uenig i dagens pengepolitikk, men ikke desto mindre er det når finansministeren og i og for seg også sentralbanksjefen uttaler seg om disse spørsmål, av overveldende betydning at de er klare, konsise og i samsvar med hverandre. Det har jeg ikke oppfattet har vært tilfellet i de siste dagene. Jeg registrerte at finansministeren sa at det ikke hersket noen uenighet mellom ham og sentralbanksjefen, og at man, hvis man leste avisen grundig, ville oppfatte at uenigheten ikke var der. Ja, jeg har lest Dagens Næringsliv svært grundig – både i går og i dag – og har ikke klart å konstatere at det som står der, skulle skape grunnlag for at det er enighet mellom finansministeren og sentralbanksjefen i dette spørsmålet. Så sier finansministeren at valutaforskriften ikke tallfester utgangsleiet for den norske kronen. Nei, det er rett. Men den tidfester i forhold til utgangspunktet for når kronekursen skulle ligge mest mulig stabil i forhold til ecu. Og hvis den tidfester, ja, da vil den antakeligvis også tallfeste utgangsleiet samtidig. Det jeg har behov for å spørre finansministeren om, er: Er det slik at det er Norges Bank som nå utøver praktiseringen av valutaforskriften og norsk pengepolitikk, eller er det Finansdepartementet som gjør det – eller er det en blanding av Finansdepartementet og Norges Bank, litt avhengig av når departementet finner grunn til å blande seg inn i dette spørsmålet? Statsråden sa at valutaforskriften åpner for at man skal la krona kunne flyte fritt på kort sikt. Det andre spørsmålet mitt er da: Hva er kort sikt? Nå har krona såkalt flytt i relativt mange uker, og det eneste resultatet vi har sett av det, er at rentene har forblitt høye, og at kronekursen har svekket seg ytterligere i forhold til det man åpenbart anser som et naturlig leie for den norske kronen i henhold til denne stabiliteten. Så hvis «kort sikt» er begrepet man her benytter, ville det være interessant å få vite hvilken avgrensning man mener at dette aspektet har. Men det viktigste spørsmålet jeg ville ha svar på, var det første, nemlig: Hvem er det som nå utøver norsk pengepolitikk? Og skal Stortinget og markedet lytte til det sentralbanksjefen sier, eller til det finansministeren sier om dette spørsmålet?

Fremskrittspartiet

1998-12-18 00:00:00

1

Jeg skjønner at det kriteriet provoserer, hvis man forstår det som et slags verdibudskap. Men det er altså på objektivt grunnlag funnet som et kriterium for å måle etterspørselen etter barnehager. Og det er en liten del av det, under 12 pst., som er vekten med hensyn til hvordan disse barnehagepengene fordeles. Det er enormt krevende å finne de riktige måtene å gjøre dette på, når det er så mye som 28 barnehagemilliarder som nå skal fordeles til kommunene, og som kommunene skal ha ansvaret for. Min sterke oppfordring til kommunene, til foreldre – til alle som er opptatt av kvalitet i barnehagen – er: Man må se kommunebudsjettet under ett. Man kan ikke bare måle ut fra hvilke utslag kriteriene for barnehagesektoren gir, for vi har også endret kriteriene for f.eks. skole. Man må se det under ett, for det er ikke treffsikkert nok når man går fra en øremerket ordning til det å innlemme dette i rammene, å ta det krone for krone.

Sosialistisk Venstreparti

2010-10-13 00:00:00

0

Jeg tror Marianne Marthinsen med fordel bør bruke litt mer tid på å lese budsjettet før hun feller dommen over det, for det er helt åpenbart at det er en del ting hun ikke har fått med seg ennå. La meg bare understreke: Dette er et budsjett med en veldig god sosial profil. Dette er et budsjett som gir mer til dem som trenger det mest. Når vi lovfester brukerstyrt personlig assistanse slik at mennesker kan få en enklere hverdag, når vi sørger for at diabetikere og andre kronikere får tilgang til ny og god medisin, og når vi gir et sårt løft til mennesker som sliter med rus og psykiske lidelser, handler det nettopp om å løfte dem som sitter nederst ved bordet, og som har vært glemt av Arbeiderpartiet de siste åtte årene. Når vi reduserer avgifter, er det også et godt bidrag for å hjelpe dem med dårligst økonomi. Når vi øker stipendet til de elevene som har svakest økonomi, handler det om å prioritere dem som Arbeiderpartiet og SV glemte i sine åtte år. Når vi nå får på plass et tilbud for barn som er utsatt for vold, et tilbud som ikke har eksistert fordi Arbeiderpartiet tidligere ikke har funnet rom for å prioritere det, handler det om å gi et tilbud til en gruppe barn som har opplevd grufulle ting. Så alt i alt er dette et budsjett med en svært god sosial profil. Så er det ikke slik at mesteparten av satsingen i dette budsjettet går til skattelette. Det er faktisk kun en femtedel av de samlede satsingene i dette budsjettet som brukes til skatte- og avgiftsreduksjoner. Resten brukes til satsinger på investeringer i infrastruktur, bedre helsevesen, et styrket politi, kunnskap, forskning og utvikling. Det er sannheten. Det handler også om å legge til rette for at vi kan skape flere trygge norske arbeidsplasser i årene som kommer. Det tror jeg veldig mange arbeidstakere ute i det norske samfunn forventer.

Fremskrittspartiet

2014-10-08 00:00:00

0

Innledningsvis vil jeg takke interpellanten for at hun tar opp dette viktige spørsmålet her i dag. Skilsmisse og samlivsbrudd er vondt, både for de voksne som går fra hverandre, og ikke minst for de barna som er involvert. Jeg er helt enig med interpellanten i at det er behov for å sikre at barn som opplever skilsmisse og samlivsbrudd, blir ivaretatt på en god måte. Flere av de temaene og tiltakene som vi skal snakke om her i dag, ble også tatt opp under interpellasjonsdebatten torsdag 30. april, som gjaldt egne samtaletimer for barn i forbindelse med mekling ved familievernkontoret. Jeg er glad for at Stortinget er opptatt av hvordan vi best mulig kan ivareta barn som opplever skilsmisser. Interpellanten viste til NRK Supers temauke om skilsmisse for en tid tilbake, hvor mange barn delte følelsene sine og kom med råd til foreldre som skal gå fra hverandre. Jeg synes det er prisverdig av NRK å belyse dette spørsmålet så grundig og behandle det på en konstruktiv og nyansert måte. Som barneminister er jeg opptatt av at barn skal høres, og at de skal få muligheter til medvirkning i spørsmål som gjelder dem selv. Det er barna som er eksperter på sine egne liv, og vi bør i mye større grad lytte til deres erfaringer og synspunkter. Jeg synes ofte at mediene framstiller samlivsbrudd ut fra et tydelig voksenperspektiv. Det er gjerne foreldrene som fører ordet og ikke synes de blir tatt godt nok hensyn til. Det er derfor veldig bra at NRK Super – som er barnas kanal – tar opp hvordan barn selv synes det er å ha foreldre som ikke bor sammen. Jeg merket meg også noe som ble sagt under den forrige interpellasjonen om temaet, nemlig at selv om et brudd ikke oppleves som dramatisk for foreldrene, kan det fortsatt oppleves dramatisk og vanskelig for barna. Dette er noe som vi ikke må glemme. Vi må være opptatt av å se situasjonen fra barnets perspektiv – slik det ble gjort på NRK Super. Foreldrene er de viktigste personene i barns liv. Når barn opplever at foreldrene skiller lag og flytter fra hverandre, er dette en hendelse som virker inn på og gir endringer i barnets eget liv. Barn er forskjellige og vil også oppleve et samlivsbrudd ulikt. Det finnes ikke ett enkelt svar på hva et barn har behov for. Men det som er felles, er likevel at alle barn trenger voksne som ser dem, og som ser behovene i den endrede livssituasjonen de står overfor. Det gjelder først og fremst foreldrene selv, men også besteforeldre, tanter og onkler, lærere, barnehageansatte og andre voksne som er rundt barnet. Et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre for barn som opplever samlivsbrudd, er å sikre at foreldrene tar godt vare på barna sine i denne krevende fasen av livet. Foreldrene må snakke med barna sine om det som skjer, og hjelpe dem hvis de sliter. De aller fleste foreldre ivaretar barna sine på en god måte etter et brudd, men på et tidspunkt hvor de selv strever med egne problemer og vanskelige følelser, vet vi at dette kan være vanskelig. Da er det viktig at foreldrene får hjelp til å sette barnas interesser foran sine egne, og får bistand til å håndtere uenigheter på en måte som ikke involverer barna. Jeg er opptatt av at vi skal legge til rette for tidlig innsats og forebygging gjennom gode tiltak og samarbeid på tvers av sektorer. I tillegg til den obligatoriske meklingen etter samlivsbrudd har familieverntjenesten mange frivillige tilbud til familier som opplever dette. Å bruke flere timer under mekling for å få til gode ordninger for barna eller få hjelp til foreldresamarbeid kan være med på å dempe på konflikten mellom foreldrene, løfte barna fram og synliggjøre barnas behov. Mange familievernkontor tilbyr «Fortsatt foreldre»-kurs om foreldresamarbeid etter samlivsbrudd. Målet er å styrke foreldrenes evne til å samarbeide og dermed bidra til å fremme en trygg og stabil oppvekst for barna. I forrige interpellasjon var temaet hvordan regjeringen følger opp Stortingets anmodningsvedtak som gjelder tilbud om egne samtaletimer ved familievernkontor for barn i forbindelse med mekling etter samlivsbrudd. Som jeg allerede da gjorde rede for, arbeider departementet nå med å øke antallet barn som får tilbud om å delta i mekling. Jeg synes det er viktig at barn som ønsker det, skal få en mulighet til å formidle hvordan de har det, hva de tenker på og hva som er viktig for dem, og til å øve innflytelse på avgjørelser som angår dem. I en slik samtale kan barnet også få veiledning om hjelpeapparatet og andre tilbud barnet kan bruke hvis det er behov for det. Vi vet at noe av det som gir høyeste risiko for langvarige og alvorlige konsekvenser for barns trivsel og utvikling etter et samlivsbrudd, er vedvarende høyt konfliktnivå mellom foreldrene. Det er derfor et sentralt mål for oss å gi foreldre med høyt konfliktnivå hjelp gjennom familieverntjenesten til å dempe konfliktnivået og kunne samarbeide til det beste for barnet. Familievernets budsjett er blitt styrket i 2015, bl.a. gjennom budsjettforliket i Stortinget. Styrkingen retter seg bl.a. mot familievernets arbeid i familier med høyt konfliktnivå. Arbeidet med høykonfliktsaker ble styrket bl.a. ved å øke antallet stillinger ved familievernkontorene. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet jobber for tida med fag- og metodeutvikling innenfor høykonfliktsaker og har på oppdrag fra departementet utarbeidet en plan for styrking av det helhetlige tilbudet i familievernet til barn og foreldre i saker med høyt konfliktnivå. Direktoratet jobber også videre med å styrke barns posisjon ved mekling. Denne regjeringen er opptatt av å gi kommunene gode verktøy for å støtte opp om familiene. Tilskuddsordningen til foreldrestøttende tiltak har som formål å stimulere flere kommuner til å gi barn hjelp i hjemmet. Kommunene kan søke om midler til å utvikle et tilbud i form av foreldreveiledning og andre foreldrestøttende tiltak lokalt. Det er en aktiv satsing på forebyggende arbeid. Regjeringen foreslår å styrke tilskuddsordningen fra om lag 6 mill. kr til om lag 17,8 mill. kr i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i år. Selv med gode omsorgspersoner rundt seg kan barna ha behov for tilbud utenfor familien etter et samlivsbrudd. Det kan ofte være godt for barnet å snakke med en voksen som ikke er involvert i bruddet, og som barnet kan ha tillit til og snakke åpent med. Barn kan komme til samtaler hos familievernet og ha samtaler om familieproblemer, f.eks. om konflikter mellom foreldrene. Noen familievernkontorer arrangerer også samtalegrupper for barn etter foreldrenes samlivsbrudd, ofte i samarbeid med skole og helsesøster. Det finnes ulike modeller for og organisering av samtalegrupper for barn og ungdom etter samlivsbrudd. Noen skoler tilbyr elevene å delta i samtalegrupper i regi av skolehelsetjenesten. I gruppene treffer barna andre som har opplevd det samme, og de kan dele både tanker og erfaringer. Forskning viser at ungdommer med skilte foreldre som deltar i samtalegrupper basert på helsefremmende prinsipper, kan oppleve økt sammenheng og mening i tilværelsen og dermed også bedre sin egen helse. Ungdommene selv forteller at opplevelsen av fellesskap, identifisering med andre i samme situasjon og støtte og åpenhet mellom medlemmene i gruppa er noe av det som gjør at det er godt å delta i slike samtalegrupper. Ikke alle barn har mulighet til eller ønsker om å delta i en samtalegruppe. Jeg synes det er viktig at barn som ønsker det, kan ha god kontakt med helsestasjon og helsesøster og få snakke om sin situasjon, få trøst og få gode råd. Helse- og omsorgstjenester til barn og unge er et viktig satsingsområde for regjeringen, og vi jobber for å styrke og videreutvikle helsestasjons- og skolehelsetjenestene. Det er en viktig prioritering for denne regjeringen å legge til rette for at flere skal få et stabilt og godt familieliv og få tidlig hjelp til å forebygge samlivskonflikter. Dette gjør vi ved å sikre et godt og tilgjengelig hjelpetilbud for dem som trenger det, og å styrke det forebyggende arbeidet for barn og familier gjennom tidlig innsats og tverretatlig samarbeid. Jeg har også lyst til å nevne at i løpet av 2016 vil regjeringen legge fram en familiemelding som skal identifisere og drøfte utfordringene i en familiepolitikk for framtida. Regjeringen vil bl.a. legge vekt på det forebyggende arbeidet og tidlig innsats for å sikre gode oppvekstvilkår for barn. Et mål er å bidra til konfliktløsning der familien og foreldrene sliter. Samtidig vil regjeringen legge til rette for familiers frihet til å ivareta sine kjerneoppgaver på best mulig måte. Sterke og velfungerende familier bygger landet. Der foreldrene går fra hverandre, er det viktig at vi sikrer et helhetlig tilbud som gjør at samlivsbrudd ikke påvirker barnet på en langvarig og negativ måte. Vi må legge til rette for at barn blir sett og får den støtten de trenger i en vanskelig situasjon. På den måten hjelper vi barna med å håndtere samlivsbruddet og leve et godt liv med foreldre som bor hver for seg.

Fremskrittspartiet

2015-05-19 00:00:00

1

Det siste spørsmålet tror jeg at jeg dekket ganske behørig i mitt innlegg. Jeg mener det er et gode for både kvinner og menns posisjon på arbeidsmarkedet. Det gir større frihet til å være en arbeidstaker som prioriterer forskjellig, det gir større gleder hjemme og det er viktig for barna å ha tilstedeværende både mødre og fedre. Det er også viktig for barna å ha mødre som kan tjene til livets opphold og ha en selvstendig posisjon på arbeidsmarkedet. Så det er mange grunner til at dette er bra. Det er ikke ønskelig verken fra SVs eller regjeringas side at vi skal dele permisjonstida i to. Jeg mener det er viktig å ta høyde for at det er forskjeller. Det er også sånn at en fødsel og en graviditet kan være tøff, og det kan være et ønske for noen mødre å kunne ha en lengre restitusjonsperiode f.eks. Jeg mener vi ikke skal være for rigide i tilnærminga vår.

Sosialistisk Venstreparti

2013-05-07 00:00:00

0

Den 16. mai i 2002 hadde Stortinget en grunnleggende debatt om den framtidige redningshelikoptertjenesten i Norge, noe som i stor grad alle partier stilte seg bak. Når regjeringen nå har fremmet en proposisjon, et forslag, om å kjøpe nye redningshelikoptre, vil det altså ta 15–20 år fra Stortinget hadde sin grunnleggende debatt til det er kommet på plass. Det synes jeg langt på vei – med all mulig respekt – er skammelig overfor dem som gjør en fantastisk jobb ut fra de forventninger om trygghet og sikkerhet som befolkningen har. Det er staten som har det overordnede ansvaret her. Når en utbygger av et olje- og gassfelt skal iverksette sin prosess, stilles det krav fra sentrale myndigheter om en egen beredskap. Hvis man ser dette i sammenheng, er mitt spørsmål til statsministeren: Ville statsministeren og regjeringen ha godtatt at en utbygger – Statoil, f.eks., – brukte 15–20 år på å få på plass sin egen beredskap som utbygger, slik staten gjør?

Fremskrittspartiet

2013-01-16 00:00:00

0

I mine åtte år i Stortingets kulturkomité har jeg levd tett innpå Norsk Tipping og har vært en engasjert deltaker i mange debatter om norsk spillpolitikk, helt fra representanten Per Sandberg og jeg fremmet og fikk flertall for saken om omfordeling av tippemidler for å styrke idrett og kultur – i 2002, tror jeg det var – og gjennom mange saker: om automater, om spilleavhengighet, om innføring av automatmonopol, og om effektene av å gi Norsk Tipping dette monopolet. Fremskrittspartiet sto alene i kampen mot automatmonopolet, og vi har også følt oss relativt alene i kampen for bedre kår for de lotterier som frivillige organisasjoner har tillatelse til å drive, og som er unntakene fra spillemonopolet. Men dette er en annen debatt. Jeg har også hatt anledning til å besøke Norsk Tipping ved flere anledninger og bli orientert om driften der. Alle monopoler bør ha oppmerksomhet fra det politiske miljø, og særlig oppmerksomhet bør man ha når det gjelder offentlige virksomheter som har monopol. De må holdes i stramme tøyler! Riksrevisjonens rapport viser at Norsk Tipping ikke har holdt den nødvendige standard. Det ene «liket» etter det andre, om man skal si det slik, har falt ut av skapet. Det hele ble startet etter at en ansatt varslet om flere kritikkverdige forhold i selskapet. Det er flott at det finnes enkeltpersoner som har mot til å gjøre slikt. Jeg har nå sittet i kontroll- og konstitusjonskomiteen siden i fjor høst, og det er blitt noen riksrevisjonsrapporter som jeg har lest. Mitt inntrykk er at det er uvanlig at Riksrevisjonen er så skarp i kritikken som man er Dokument nr. 3:14. Om man ser på den korrespondansen som er referert i rapporten, synes jeg også det er noe annet som er uvanlig. Det virker som man i Kulturdepartementet har et noe annet og mindre konstruktivt og ydmykt forhold til Riksrevisjonen enn andre departementer har. Men det er mitt subjektive inntrykk. Som saksordføreren også påpekte, står Fremskrittspartiet alene på ett felt i innstillingen. Det gjelder regnskapsrevisjonen. Flertallet ønsker at Norsk Tipping skal bytte revisor med jevne mellomrom. Fremskrittspartiet mener at Riksrevisjonen har svært god kompetanse til å foreta regnskapsrevisjon av Norsk Tipping og har tillit til at Riksrevisjonen har gjort en god jobb og vil kunne gjøre det i fremtiden. Dersom Norsk Tipping har behov for å skaffe seg mer regnskapsfaglig kompetanse, kan dette enkelt kjøpes inn fra de store revisjonsselskapene som et supplement til Riksrevisjonens kontroll. Vi er overbevist om at dersom Norsk Tipping ringer et av de større revisjonshusene eller konsulentselskapene i Norge og sier at de har behov for regnskapsfaglig assistanse eller råd, så tar det ikke mange minuttene før de får et ja. Vi har også, sammen med partiet Venstre, et litt annet syn på Norsk Tippings omfattende sponsorvirksomhet. Selvfølgelig skal Norsk Tipping kunne inngå sponsorkontrakter for å styrke selskapets omdømme. At man driver markedsføring er nødvendig for å få kunder, men det må skje etter rene og ordnede linjer, og holdes under oppsikt, slik at omfanget ikke løper løpsk. Jeg vil her vise til at det er avdekket uryddighet med hensyn til gjenytelser til ansatte og avtaler med lag og organisasjoner med tilknytning til ledere og styremedlemmer i selskapet. Vi er dog delvis beroliget ved at både nåværende styreleder og administrerende direktør i høringen forsikret at man nå har strammet inn på sponsorvirksomheten. Avslutningsvis vil jeg oppsummere Fremskrittspartiets syn slik: Det er åpenbart at det kan stilles spørsmål ved om ressursbruken i Norsk Tipping har vært forsvarlig. Dette gjelder f.eks. kjøp av virksomheter som ligger på siden av selskapets formål, manglende kostnadskontroll og utstrakt sponsorvirksomhet med manglende styring. Vi mener at den kritikken som er blitt reist mot departementets eierstyring, også er berettiget. Taperen i siste instans i denne saken er norsk kultur og idrett gjennom overskuddsfordelingen.

Fremskrittspartiet

2010-06-15 00:00:00

1

I SV er vi glad for at Stortinget i dag fatter et vedtak som vil styrke NRKs økonomi, for det er det som er realiteten i dette. Vi hadde gjerne sett at Stortinget gikk lenger, men vi er likevel tilfreds med at et flertall – faktisk alle partiene i Stortinget med subsidiær støtte – ønsker å gi NRK bedre økonomiske muligheter. Dette er viktig fordi NRK er i en særstilling. NRK er allerede i konkurranse med andre, men samtidig pålegger storting og regjering NRK mange forpliktelser som er viktige for en liten kulturnasjon. Dette går på språk, det går på spesielle programmer, og det går på mange andre forhold som gjør at NRK er i en spesiell stilling. I tillegg står NRK overfor store utfordringer knyttet til digitalisering, men også knyttet til regionkontorer og til konkurranse i sin alminnelighet. Det vedtaket som Stortinget senere i dag vil fatte, vil bety en betydelig styrking. Jeg la merke til at foregående taler fra et av regjeringspartiene prøvde å bagatellisere dette, og det var jeg ikke spesielt glad for. Derfor håper jeg at det er saksordførers innlegg som legges til grunn for Regjeringens videre arbeid. Jeg er også glad for at regjeringspartiene her på Stortinget har nedkjempet sin egen regjering. Regjeringen var i utgangspunktet sterkt imot det Stortinget nå gjør, og jeg er glad for at regjeringspartiene her ser at NRK er i en annen stilling enn det Regjeringen har sett. Det dette betyr, er at Regjeringen må komme tilbake med et forslag i hvert fall i størrelsesorden 100 mill. kr knyttet til lettelser i avgift for NRK. Hadde man gått inn for det forslaget som bl.a. SV og Arbeiderpartiet står bak, hadde det betydd en lettelse på 170 mill. kr, men både det som det er flertall for her, og også de intensjonene som ligger i merknaden, skulle tyde på at det i hvert fall skulle ligge en styrking relativt på ca. 100 mill. kr. Jeg legger merke til at Regjeringen har brukt mye tid på å argumentere for at det Stortinget i dag gjør, ikke er mulig. Jeg legger også merke til at Regjeringen har måttet gå tilbake på mesteparten av det den har skrevet til komiteen. I utgangspunktet ble denne saken håndtert meget uklokt fra Regjeringens side ved at en statsråd som åpenbart var inhabil, hadde en hånd med i den. Dette er det senere blitt ryddet opp i. Likevel ser vi at etter at den nye statsråden kom på plass, har mye av det man har skrevet, måttet trekkes tilbake. Det man har argumentert med, er at dette ikke er lovlig i forhold til EØS-avtalen. Samtidig ser vi at mange av landene rundt oss som også er forpliktet av det samme avtaleverket, faktisk har ulike ordninger som gir allmennkringkastingskanalen, altså den ikke-kommersielle statskanalen, muligheter som andre kommersielle kanaler ikke har. Dette ser vi i England, der man har en kompensasjonsordning for moms, og vi ser det i Finland, der YLE – den statsbærende kanalen – har 8 pst. moms på lisens, samtidig som man har full fradragsrett for inngående moms. Vi ser også at vårt naboland Sverige nå ønsker å innføre en slik ordning, og man har skrevet brev til EU-kommisjonen med ønske om at man skal få til en ordning som går i en slik retning. Grunnen til dette er selvfølgelig åpenbar. Allmennkringkastere overalt i Europa står overfor den samme utfordring, nemlig at de har en egen forpliktelse ved at de har en egen ikke-kommersiell idé, samtidig som de er med i konkurransen med de kommersielle kanaler. Jeg er glad for at NRK nå skal få bedre økonomiske muligheter, men jeg må si at det er med stor forbauselse jeg legger merke til den måten Regjeringen har argumentert på, som åpenbart var uriktig. Hvis man tar utgangspunkt i at Stortinget i prinsippet har muligheten til å styrke NRKs lisens så mye som overhodet mulig uten at dette er konkurransevridende, samtidig som man ikke skulle ha muligheten til å gi en avgiftslettelse fordi dette er konkurransevridende, så ser jo alle at dette er åpenbart ulogisk. Det er ulogisk hvis det var konkurranseforholdene som var det vesentlige. Norge er ikke forpliktet av EUs sjette avgiftsdirektiv. Det tok altså mange brev fra Regjeringen før Regjeringen endelig måtte innrømme at dette var riktig. Det eneste som kan komme i konflikt med EØS-regelverket, er konkurransereglene, og i konkurransereglene er altså dette paradokset som jeg nylig presenterte for Stortinget. Vi er glad for at Stortinget nå går et stykke på vei mot det som vi ønsker, nemlig å gi NRK bedre økonomisk mulighet til å lage gode programmer. Det er utgangspunktet for vårt Dokument nr. 8-forslag. Vi ønsker at NRK skal ha mulighet til å lage gode programmer, og det krever penger. Kvalitet koster, og den eneste måten NRK kan greie å opprettholde en god programprofil på med de forpliktelser Stortinget pålegger institusjonen, er at man har penger. Det å øke lisensen er en mulighet, men det er begrenset hvor mye man kan øke den. I dag ligger lisensen omtrent på størrelse med prisen på et årsabonnement for Aftenposten, og der omkring bør den ligge. Det finnes en smertegrense for hvor mye lisensen kan økes. Derfor er det grepet som SV har foreslått for Stortinget, og som Stortinget delvis gir sin tilslutning til, et godt grep for å styrke NRK. Det har også vært utgangspunktet for SVs engasjement. Vi hadde gjerne ønsket å gå lenger, men vi gir i likhet med Arbeiderpartiet subsidiær støtte til det forslaget regjeringspartiene i Stortinget har fremmet. Vi er glad for at regjeringspartiene i Stortinget har nedkjempet sin egen regjering i dette spørsmålet.

Sosialistisk Venstreparti

2002-04-09 00:00:00

0

Jeg tror jeg kjenner forhistorien til det spørsmålet representanten Ropstad nå stiller. La meg bare slå klart fast at det er ingen tvil i mitt sinn om at utslipp fra energiproduksjonen verden rundt av CO2 og metan og andre gasser bidrar til klimaendringene vi ser rundt oss. Når det er sagt, er jeg veldig glad for at representanten Ropstad stiller dette spørsmålet, for denne regjeringen, sammen med det nye flertallet, gjør mer for å bekjempe disse klimautfordringene enn noen regjering noensinne tidligere har gjort. Vi tildeler konsesjoner til nye kraftutbygginger i rekordhøyt tempo, og vi sørger for et finansielt rammeverk rundt utbyggingen av fornybar energi som gjør at fornybar-energi-prosjekter vil bli realisert. Vi så senest denne uken at et selskap jeg selv kjenner godt, TrønderEnergi, sier at de nå skal investere 120 mill. kr i økt fornybar kraftproduksjon, og at de kan gjøre det på grunn av de endringene Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet har fått igjennom i Stortinget. Vi bygger framtidens kraftinfrastruktur i dag for å muliggjøre utviklingen av lavutslippssamfunnet i framtiden. Vi erstatter oljefyring. Borgerligstyrte Oslo, der de samme partiene har hatt flertall i mange år, er kommet lengst i Norge på dette området. Vi har styrket Enova med over 12 mrd. kr, vi satser rekordmye på jernbane, og vi erstatter fossil energi, diesel og bensin i biler og båter landet rundt. Jeg setter veldig pris på at representanten Ropstad stilte meg dette spørsmålet.

Fremskrittspartiet

2015-04-29 00:00:00

1

Jeg takker statsråden for svaret og er glad for at statsråden ikke er opptatt av tiltak som bare får det til å se finere ut på papiret. Jeg føler meg allikevel ikke trygg, for vi snakker om to litt forskjellige ting. Vi snakker om akutte behov for en bedring i økonomien, og vi snakker om langsiktige tiltak. Og når det gjelder de langsiktige tiltakene, har det ikke stått på SV for å få de på plass. Når det gjelder de kortsiktige tiltakene, problematiseres de stadig. Vi vet hvilke folk dette gjelder. Det gjelder folk som lever på sosialhjelp, på kombinert trygd og sosialhjelp og de bostedsløse. Statsråden sier i sitt svar at hun er opptatt av sosial ekskludering når det gjelder barn, og det betyr at det er det relative fattigdomsbegrepet statsråden velger å bruke i denne sammenhengen. Er statsråden enig i at vi også er nødt til å ha et slikt begrep når det dreier seg om de voksne, slik at de ikke blir påført skyld, skam og straff fordi de er fattige, og at vi må bygge opp og verne om verdigheten deres og framtidstroen framfor å ha mer behovsprøving og tiltak som gjør at de føler seg nedverdiget og mister troen på at de kan skape seg en bedre framtid?

Sosialistisk Venstreparti

2001-11-07 00:00:00

0

I representantforslaget ligger det et forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre som går i mye større grad på å vurdere bruken av datasikkerhet i skolen, slik at en får en bevisstgjøring av barn og unge når det gjelder databruk. Det gjelder både med hensyn til det kriminelle og den biten som er innenfor området for justis, hvordan en både kan beskytte seg og være i forkant av hvordan en bruker dataverktøyet i det daglige. Ser statsråden at dette også er viktig å få inn for å ha en form for tidlig innsats overfor våre barn og unge, slik at en forholder seg til dette på rett måte?

Fremskrittspartiet

2012-12-04 00:00:00

0

Det er akkurat slike tilfeller som representanten Solholm tok opp i sitt innlegg nå, som skaper konflikter. Derfor er det litt forunderlig at vi på en måte ikke har mer tillit til at kommunene selv greier den type beslutninger. Når det gjelder flyktninger, har kommunene beslutningsrett. Jeg er ikke redd for – men det virker som om de andre partiene er det – at hvis vi lar kommunene få beslutningsrett her, vil det si det samme som at alle kommuner i hele landet sier nei til asylmottak. Jeg tror ikke noe på det. Jeg tror faktisk at kommunene vil vurdere det på samme måte som når de vurderer det å ta imot flyktninger. Men det vil bety at i de kommunene hvor det er små ressurser fra før, lite kompetanse, ikke er noe arbeidskraft, og hvor det ikke er mulig å etablere noe arbeidskraft, blir det en belastning for kommunene. Da tror jeg faktisk at SV kanskje ville få oppfylt sin drøm om paratkommuner. Da ville vi ha blitt nødt til å etablere det, og det tror jeg enkelte kommuner er parate til å gjøre. Til Kristelig Folkeparti: Dette handler ikke om å bryte menneskerettigheter eller konvensjoner. Det handler rett og slett om å ha det samme systemet for asylmottak som vi har for flyktninger. Vi kan ikke påstå at vi bryter noen menneskerettigheter eller konvensjoner fordi om kommunene har beslutningsrett når det gjelder å ta imot flyktninger. Det er jo det Kristelig Folkeparti indirekte sier. Så til det som Høyres representant var inne på. Jeg skjønner godt at vi på en måte må ha mer tvang i forhold til å etablere asylmottak, hvis det er riktig og hvis jeg forstår representanten fra Høyre rett, at de baserer framtiden på at vi skal ta imot 15 000 til 20 000 asylsøkere i året. For det er det representanten fra Høyre sier når hun innleder med å si at vi har stor asylinnvandring nå, men det er kanskje lite i forhold til det vi kan forvente oss i framtiden. Da skjønner jeg at vi kan ha behov for å bruke tvang overfor kommunene for å etablere flere og flere asylmottak. Men Fremskrittspartiet har en intensjon om at i hvert fall Regjeringen følger opp det den selv sier i forhold til å stramme inn på asylinnvandringen. Selv om de ikke slutter seg til Fremskrittspartiets forslag, sies det i hvert fall indirekte fra Regjeringen – og statsråden sier selv – at de skal stramme inn slik at den økningen vi nå ser, ikke skal være så stor i framtiden.

Fremskrittspartiet

2002-04-18 00:00:00

0

Avgifter, grensehandel og distriktspolitikk er tre ting som henger sammen. I dette tilfellet tenker jeg på de skyhøye avgiftene Norge har bl.a. på alkoholholdige drikkevarer. Ifølge tall fra Vin- og brennevinleverandørenes forening ble det fraktet mer enn 1 100 000 liter vin, brennevin, øl og sider over svenskegrensen til Norge. I tillegg kommer selvfølgelig kjøp fra andre land som f.eks. Danmark, Tyskland etc. samt taxfree-handel. For Hedmark fylkes del selges det mer vin og brennevin til nordmenn på svenske vinmonopol enn på de norske polutsalgene, og denne negative trenden for norsk næringsliv fortsetter å øke. Grunnen til dette er selvfølgelig at disse varene er billigere på svensk side. Tallene viser at mens det ble solgt 168 000 liter på de seks polutsalgene i Hedmark, ble det solgt ca 194 000 liter – altså 26 000 liter mer – på Systembolagets utsalg langs Hedmarks grense til hedmarkinger. På samme måte er det med de andre fylkene som grenser til Sverige. Grensehandelen øker og øker. Når man først er der, handler man selvfølgelig også andre varer som er billigere, men også varer til tilsvarende norsk prisleie. Det er jo så lettvint når man først er der. For ytterligere å øke handelen har NSB busser som går til det nye kjøpesenteret i Charlottenberg f.eks. Taperen er de norske butikkene, og dermed distriktene. Den ene butikken etter den andre forsvinner, og befolkningsgrunnlaget blir svekket. Selvfølgelig er ikke avgiftene alene med på å styre dette, men et viktig medvirkende moment er det. Derfor bør avgiftene på en del varer reduseres ganske kraftig, som alkohol og nikotin. En annen ting jeg ønsker å ta opp i dette innlegget, er satsingen på samferdsel. Når Norge går med et slikt gigantisk overskudd, burde det ikke være noe problem å løse i hvert fall noen av alle flaskehalsene vi har. I en artikkel i Østlendingen for noen år tilbake kunne vi lese at det ville ta 340 år med datidens tempo før rv. 3 i Hedmark ville ha en fullgod standard. Denne veien er sikkert ikke alene om et slikt tidsperspektiv – dessverre. I valgkampen 2005 reiste bl.a. Senterpartiet rundt og lovet penger til vei. I Hedmark ble det bl.a. lovet 100 mill. kr hvert år til rv. 3. Senterpartiet er nå i regjering. Senterpartiet har samferdselsministeren. Første budsjettår kom det ingenting. I år kommer det noen få kroner til rv. 3. Kanskje 340 år trengs med denne regjeringen for å løse bl.a. rv. 3s problemer.

Fremskrittspartiet

2007-11-27 00:00:00

1

Representanten Carl I. Hagen er opptatt av eldrepolitikk, og det er bra – det at vi skal ha nok hender til å ta vare på gamle og sjuke framover. Det er jeg helt enig i, det er en kjempeutfordring, ikke minst fordi antallet eldre vil øke betraktelig framover. Heldigvis lever vi lenger, på grunn av medisiner og andre ting. Men så vet vi samtidig at Fremskrittspartiet har sagt at de vil fjerne den offentlige støtte til barnehagene, og at foreldrene heller skal få de pengene sjøl og bestemme over dem. Ser ikke representanten Carl I. Hagen et problem i at mange da kan velge å bli hjemme med ungene sine i stedet for å benytte seg av en barnehageplass, og at vi derfor ikke får de hendene som så nødvendig trengs i eldreomsorgen? Det gjelder både menn og kvinner, men først og fremst kvinner, som da kan velge å bli hjemme med ungene i stedet for å bruke barnehageplass. Ved å bruke barnehage kan de komme seg ut i yrkeslivet og gjøre en viktig jobb for samfunnet.

Sosialistisk Venstreparti

2007-10-04 00:00:00

1

Jeg vil i det lengste og hele tiden forsvare retten til å ytre seg, selv om det man ytrer, er fullstendig ugrunnet i alt som fins av logikk og vitenskap. Det at man har slike ytringer og inviterer slike personer som her er nevnt, til en høyskole eller et universitet, har til enhver tid vært inspirasjon til viktig debatt og inspirasjon til viktig samfunnskritikk. Jeg har tillit til at ledelsen på våre utdanningssteder har nødvendig ballast i forhold til kritiske kommentarer, kritiske synspunkter og veldig viktige oppfølginger av den type ytringer, enten det handler om ytringer fra Gåsvatns egen partiformann, som mange reagerte på, eller det handler om ytringer som her er beskrevet fra en høyskole i Oslo.

Sosialistisk Venstreparti

2009-02-25 00:00:00

0

Takk for svaret. Det er jo riktig, som statsråden sier, at det er forventet en befolkningsvekst i de største byene de nærmeste tiårene som tilsier at vi får en kraftig økning i transportetterspørselen. Regjeringen har, som statsråden også riktig sier, tatt i bruk ordningen med belønningsmidler. Der gjennomførte tiltak ikke ser ut til å virke som forventet, altså innenfor regimet av belønningsmidler, er midler holdt tilbake i påvente av nye og bedre løsninger. I Bergen er det som kjent under utvikling et prosjekt, Spontan samkjøring, med bil, buss, bane og taxi, som på en ny måte vil kunne bedre utnyttelsen av dagens kjøretøypark og dermed redusere avviklingsproblemer i rushtiden. Er det mulig at dette prosjektet også kan få belønningsmidler?

Fremskrittspartiet

2012-05-23 00:00:00

0

Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren: «I Elverum kommune ble for kort tid siden en ulv skutt av en elgjeger. Skuddet falt fordi jegerens jakthund ble angrepet av to ulver, og jegeren hevder det var en nødvergesituasjon. Ser statsråden, på generelt grunnlag, at det er nødvendig å likestille hund med bufe når det gjelder nødvergeretten?»

Fremskrittspartiet

2003-11-12 00:00:00

0

Dette er en alvorlig debatt, og det er alvorlig og trist når et menneske velger å avslutte sitt eget liv. Hvert år velger en million mennesker på verdensbasis å begå selvmord. I tillegg er det nok store mørketall. Dette er mer enn det antallet som dør i krig. Når et menneske velger å ta sitt eget liv, er det klart at da ser en ingen annen utvei. Det er mange unge mennesker som velger det, og det er to og en halv gang så mange gutter som jenter som avslutter livet sitt på en slik måte. Det er ikke dermed sagt at jenter har mindre problemer, men gutter velger en mer dramatisk måte. De velger å skyte seg, de velger hengning, de velger drukning – og resultatet er endelig. Mange jenter blir reddet fra selvmordsforsøk og klarer å komme igjennom det og leve et godt liv videre. Det har vært forsøkt veldig mye. Statsråden nevnte jo også veldig mange tiltak. Men det viser seg at det er nesten umulig å finne ut hva man egentlig skal gjøre. Det finnes ingen fasit. Det har vært forsøkt med tett oppfølging, med grønt kort – jeg har forsøkt å lese for å finne fram til hva man egentlig kan foreslå som en god løsning. Det eneste jeg kan se, er at man på Island hadde en kampanje som rettet seg spesielt mot unge menn. Der fikk de en reduksjon. De hadde en grundig opplæring av helsepersonell, bedre tilgang på krisehjelp – for høyrisikogruppene spesielt – og en bevisstgjøringskampanje. Kanskje det er det med bevisstgjøring, det med nabokona, som det var snakk om her – rett og slett samfunnsengasjementet rundt dette – som må til. Det er ikke lett for unge gutter å vise seg som svake, og mange oppfatter det slik at når man har problemer, når man ikke takler sitt eget liv, og når man tyr til hjelp, er man svak. Kanskje mye av apparatet rundt, det være seg både familie, venner og helseapparat, er rettet litt mot jenter – jenter som kan tillate seg å være svake, og som har lettere for å prate om problemene sine. Kanskje må man være litt mer oppmerksom på at gutter og menn også kan ha store problemer. De forventningene man hadde til menn før, var at de skulle vokse opp og bli familieforsørgere. I dag kan det være ganske forvirrende for mange unge menn hva som forventes av dem, hvilken rolle de skal ha, og om de klarer å fylle den rollen. Vi så et tragisk eksempel – det var vel i forrige uke – der en familiefar tok livet av både familien sin og seg selv. Det var ikke bare selvmord; han tok livet av hele familien. Det var forventningspress, det var skuffelse over ikke å strekke til. Livet ble rett og slett for vanskelig. Det er en tragedie som er helt ubeskrivelig. Enkelte velger å avslutte livet sitt på grunn av at de føler at de ikke strekker til i forhold til seg selv og i forhold til forventningene på utsiden. Det å prøve å finne tiltak som kan treffe, og som kan være på plass når de trenger det, er viktig. Da går det ikke med tre måneders ventetid for å komme til psykolog, det nytter ikke å måtte ta mange telefonrunder for å kunne få svar når det gjelder voksne. Vi må i hvert fall stille opp med et tilbud som er der når noen tar det skrittet og ber om hjelp. Det er det minste vi kan bidra med. Så må samfunnet og hver enkelt av oss tenke litt over: Er det noen som har det vanskelig rundt oss? Kan vi stille opp? Det er en bevisstgjøringskampanje som kanskje kan vekke litt av det med nabokona, det med at vi er der for hverandre – ikke for å bry oss med, men for å bry oss om. Vi kan aldri, tror jeg, komme dit hen at ingen tar sitt eget liv, men vi kan forsøke å være der så færrest mulig gjør det, slik at de i hvert fall får den hjelpen de kan få. Når det gjelder de pårørende, er det også viktig. Ofte ser vi at det stilles opp med kriseteam når det skjer store ulykker, mens de som mister sine nærmeste på en annen måte, faktisk ikke har noen å ty til, og ikke får noen hjelp. Dette er viktig, og jeg synes statsråden kom med veldig mange gode ting som det jobbes med. Så får hver enkelt av oss tenke over hvordan vi er, og hvordan vi kan hjelpe dem rundt oss, og være med og bidra til at de som søker hjelp, får det når de trenger det.

Fremskrittspartiet

2007-02-06 00:00:00

1

La meg starte med å takke saksordføraren og komiteen for det arbeidet som er lagt ned, ikkje berre i forhold til meldinga, for, som fleire av representantane har vore inne på, er dette eit tema vi har diskutert og har hatt gode diskusjonar om, og som eg òg oppfattar at vi har hatt ei felles målsetting om i heile fireårsperioden. Stortingsmeldinga har ei omfattande omtale av kva som er gjort for å betre og forenkle reglane og styrkje handhevinga, og viser ikkje minst korleis opprettinga av DIFI gjer at brukarane får eit betre tilbod om rettleiing og nye verktøy. Men det er òg ei melding som peikar framover og seier kva ein skal jobbe vidare med. Kartlegginga av brot på reglane viser at årsaksforholda er mange og samansette. Nokre brot har si årsak i manglande regelverkskompetanse og innkjøpsfagleg kunnskap i verksemdene. Innsatsen for å gi brukarane eit godt rettleiingstilbod må difor vidareførast. Meldinga viser òg at mange av brota og dei dårlege innkjøpa skriv seg frå manglande leiarfokus. Utan at leiarane set av tilstrekkelege ressursar til innkjøp, både i form av menneske, tid og pengar, vil ikkje andre tiltak som vi set i verk, få god nok effekt. Å jobbe med innkjøp må verdsetjast som ein profesjon. Regjeringa si satsing for å auke bruken av elektroniske løysingar er viktig for å betre og effektivisere offentlege innkjøp. Pålegg om innføring av elektronisk faktura kan medverke til å frigjere milliardbeløp i offentleg sektor, og det er altså eit pålegg Regjeringa har gått inn for. FAD har òg no inngått ein rammeavtale med KS for å gjere det lettare å gjennomføre konkurransar elektronisk – altså utarbeiding av ein ny e-handelsplattform. I tillegg har altså EU gitt oss i oppdrag å leie eit prosjekt, PEPPOL, som skal gjere det enklare for offentleg sektor i alle europeiske land å gjere innkjøp over landegrensene. Dette er frå EU si side ei anerkjenning av at Noreg er heilt i teten når det gjeld utvikling av elektroniske tenester og elektronisk handel – altså heilt i teten! Det vert, som eg sa, planlagt ein eigen webfakturaportal for verksemder som ikkje sjølve har eigne løysingar for elektronisk faktura. Tenestetilbodet for elektroniske løysingar i innkjøpsprosessen vert altså stadig betre. Ved å gjennomføre systematiske målingar av bruken, vil vi kunne følgje utviklinga tett og setje i gong målretta tiltak for å auke bruken. At vi går systematisk til verks, viser at vi tek utfordringane på alvor og har høge ambisjonar, vi har på ingen måte nedskrive ein ambisjon om 25 pst. – det ligg òg i brevet frå meg til komiteen. Med KOFA som eit supplement til domstolane har Noreg eit godt system for handheving av reglane for offentlege innkjøp. Ifølgje fleirtalet av brukarane vert KOFA opplevd som rask, rimeleg og mindre konfliktfylt enn domstolsbehandling. Spesielt er dei nøgde med at KOFA er eit lågterskeltilbod som gir avklaring på prinsipielle spørsmål. Regjeringa har auka løyvingane til KOFA med vel 5 mill. i perioden – frå 3,5 mill. i 2006 til 8,87 mill. i 2009. Det er nettopp for å gi brukarane ei akseptabel saksbehandlingstid. Heile klageordninga skal no under lupa. EU har kome med eit nytt handhevingsdirektiv som skal implementerast i Noreg. Vi har sett ned eit utval som skal vurdere nærare korleis det samla norske handhevingssystemet kan organiserast. Eg meiner at det, i lag med tiltaka for å heve kompetansen om offentlege innkjøp, vil betre etterlevinga av reglane, og at det difor ikkje er føremålstenleg å opprette meir byråkrati rundt offentlege innkjøp, slik ei tilsynsordning ville vere. Terskelverdien på 500 000 kr vert ståande. Det er god samfunnsøkonomi å la den vere uendra no. Men ro og stabilitet rundt regelverket har vore det viktigaste omsynet i vurderinga av å halde på terskelverdien og i spørsmålet om innføring av forenkla kunngjering. Innføring av ei plikt til forenkla kunngjering vil gi større utfordringar til innkjøparane og gi auka byråkrati og meir kompliserte innkjøpsrutinar der det ikkje er nødvendig. Det er ikkje meir kompliserte regelverk vi treng no. Reglane skal sikre at innkjøpa er opne, at dei kan etterprøvast, og at dei skjer etter konkurranse. Reglane skal gjere det lettare å oppdage og forhindre korrupsjon og korrupsjonsliknande framferd. Med ny forskrift og ny offentleglov er rettstilstanden endra frå ein situasjon utan plikt til å føre innkjøpsprotokoll for små innkjøp, og der protokollen kunne verte unnteken offentlegheit, til ein situasjon med plikt til å føre protokoll og der protokollen er offentleg. Det er viktige tiltak for å sikre innsyn i innkjøpa.

Sosialistisk Venstreparti

2009-06-16 00:00:00

0

Jeg skal forsøke å gi et best mulig svar på det. At det står «skadeomfang, jus og forsikring», har nettopp noe med det å gjøre at Norge har implementert et system som heter WAD. Det er gradert i fire deler – de alvorligste tilfellene av nakkeskader er kategorisert som WAD III og WAD IV. Får man den diagnostiseringen, havner man helt på utsiden av Verdens Helseorganisasjons retningslinjer. WHOs ICD-10-koder og ICF-kodesystem blir satt til side i det norske systemet, og man forholder seg kun til WAD-systemet, dvs. at man omgår hele systemet som Verdens Helseorganisasjon har utarbeidet som retningslinjer for behandling av nakkeskader, og som Norge har ratifisert. Derfor er det særdeles viktig at direktoratet som sådant gjør en jobb og får implementert dette på plass når det går på skadeomfang, jus og forsikring, for det er der den store feilen i dagens system ligger, og det er der vi ikke oppfyller våre internasjonale forpliktelser overfor Verdens Helseorganisasjon. Derfor blir det på mange måter slik at man, hvis man tar vekk det som går på skadeomfang, jus og forsikring, får en situasjon hvor man står på stedet hvil. Så jeg vil si at ønsker man en forandring på det systemet som er der i dag, må heller Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre gå for forslaget slik det foreligger.

Fremskrittspartiet

2009-06-16 00:00:00

0

Først kan jeg i hvert fall betrygge statsråden med at undertegnede ikke er lei av debatten. Jeg har bare innsett at argumentene ikke får gjennomslag før i 2013. I debatten er statsråden veldig bekymret for de fedrene som kanskje måtte gå til arbeidsgiveren sin for å tvinge seg til og spørre om å få pappapermisjon, og han sa at den nye lovendringen kom det til å gjøre det mye lettere for dem. I dag ser vi veldig mange som jobber i privat sektor, som jobber i små bedrifter og i enkeltmannsforetak, som ikke har mulighet for å ta ut disse ukene. De som det da går ut over, er barna, som ikke får se noen av foreldrene, for de må i barnehage eller til dagmamma fordi far ikke har mulighet til dette. Mitt spørsmål til statsråden er: Har statsråden like stor bekymring for de selvstendig næringsdrivende og enkeltmannsforetak som man har for dem som jobber i offentlig sektor?

Fremskrittspartiet

2011-05-30 00:00:00

1

La meg ta tak i dette. Jeg har alltid trodd at Fremskrittspartiet var blant de fremste tilhengerne av mikrokreditt, for det er jo nettopp en kommersiell, næringsbasert form for bistand som forsøker å løse det fundamentale problemet: Hvordan skal man kunne gi lån til folk som ikke er kredittverdige? De har til nå vært ofre for ågerhaier som har enorme rentenivåer. Også innen mikrokreditt er det et betydelig rentenivå, og grunnen er veldig enkel: Det koster penger å låne 100 kr. Jeg så i Pakistan i forrige uke folk som sendte 20 og 40 kr tilbake til sin bror eller sin kone på landsbygda. Jeg antar at Myhre ikke sender sånne beløp til sin familie, de ville antakeligvis oppfattet det som en fornærmelse. Men det er altså dyrt å gjøre dette. Jeg vil nå innkalle de norske mikrokredittorganisasjonene til et møte hvor vi skal se på dette og passe på at man ikke pusher mikrokreditt på folk som enten ikke forstår det fullt ut, eller som ikke er i stand til å betale det. Men jeg mener at mikrokreditt er en nyttig, næringsorientert bistandsform, og det er noe som Fremskrittspartiet tidligere har vært ivrig tilhenger av, inntil nå, inntil det kommer et kritisk program, og da løper man fra det også.

Sosialistisk Venstreparti

2010-12-03 00:00:00

0

Spørsmålet lyder: «Mange kraftanalytikere mener CO2‑kvoter og kullkraft er en dårlig sammenheng, fordi kraftbransjen som helhet skor seg stort på kvotene gjennom høyere strømpris. CO2‑kostnadene for kullkraft sendes videre til kundene, mens CO2‑fri kraft får alle gevinster. Norske vannkraftprodusenter tjener på dette, men systemet påfører norske vannkraftkunder i industrien og husholdningene betydelige ekstrakostnader. Hva vil statsråden gjøre for å redusere de negative konsekvensene dette har for norske strømkunder?»

Fremskrittspartiet

2008-11-19 00:00:00

1

Jeg har et spørsmål til statsråden når det gjelder mulighet til å justere kursen. Jeg er fullt klar over at staten kun har en tredjedel av eierskapet. Men hvordan vurderer statsråden mulighetene dersom han ser at det her må tas betydelig grep, slik at man kan utnytte midlene man har satset på en noe bedre måte? Er det en umulighet, eller kan statsråden gå i dialog med sine folk og sørge for at det blir en realitet? Er det en umulighet, eller er det en realistisk mulighet til å få endret kursen dersom man ser at man er i ferd med å spore av?

Sosialistisk Venstreparti

2003-06-04 00:00:00

0

Saken dreier seg om E16, om det som er materielle innholdet i saken om E16, Innst. 397 S. Grunnlaget for saken er rasstengt E16, men også fremvisning av et omfattende behov for rassikring av norske veier. Grunnlaget for saken er behovet for trafikksikring av E16 Bergen–Voss, en av landets mest ulykkesbelastede strekninger, men også fremvisning av behov for mer midler til trafikksikring av norske veier generelt, og europaveier spesielt. Fremskrittspartiet har i sitt alternative forslag til NTP lagt inn mer penger til rassikring, 6 mrd. kr mer til riksveiene og 6 mrd. kr mer til fylkesveinettet. Og vi har lagt inn en omfattende trafikksikringspakke på 10. mrd. kr totalt. Jeg minner om at E16 er en europavei. Europaveiene er Norges hovedveinett. Når hovedveinettet stenges, slik vi har opplevd med stengt E16, stenger hovedforbindelsen. Omkjøringen – der det i det hele tatt er mulig – blir lang og dårlig. Det fikk vi på Vestlandet og i Hordaland til fulle oppleve da E16 altså var stengt i en periode på tolv dager i april i år. Stengt vei, usikker vei og dårlig vei er dårlige vilkår for næringsliv – for alle veibrukerne. Fra begge statsrådene i salen og fra en rekke representanter fra regjeringspartiene er det i dag kommet advarsler om de økonomiske konsekvensene av mer satsing på rassikring – både av riksveier og av fylkesveinettet. Dette er advarsler vi tilbakeviser. Det er på ingen måte godtgjort at Fremskrittspartiets økte rammer, bl.a. til rassikring og trafikksikring av hele veinettet, også E16, vil ødelegge norsk økonomi. Tvert imot er rammen trygt forankret i SSBs beregninger. Effekten for næringslivet blir en kraftig forbedring. Effekten er altså den stikk motsatte av det de to statsrådene har advart mot her i salen. Det blir bedre vilkår for næringslivet. Det blir reduserte avstandskostnader og reduserte driftskostnader. Det blir sikrere og mer pålitelig transport når vi får veier uten ras. Ikke minst må vi sørge for at E16 mellom Bergen og Voss er en av de veiene som vil bli sikret – og som blir sikrere når Fremskrittspartiet øker satsingen på rassikring og trafikksikring. Saksordføreren for NTP har etterlyst hvorvidt det finnes en ikke-sosialistisk samferdselspolitikk. Den finnes. Om ikke frykten for regjeringsskifte skygger for hørsel og syn, er det tydelig at det er fornyelse mellom de borgerlige partiene når det gjelder planlegging, organisering og gjennomføring.

Fremskrittspartiet

2013-06-18 00:00:00

0

At Norge skulle få anledning til å ha egne utenriksstasjoner, var en medvirkende årsak til unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Vi ønsket en utenrikstjeneste som ivaretok norske interesser og ikke minst våre næringsinteresser. Ambassader og konsultater er viktige for Norge av mange grunner, og de ivaretar en lang rekke oppgaver på vegne av den norske stat, vårt næringsliv og våre innbyggere. Det forventes mye av utenriksstasjonene våre, ikke minst når kriser oppstår. Utenriksstasjonene forventes å være der Norge har interesser eller et engasjement, der norsk næringsliv er til stede og der norske innbyggere bor eller ferierer. I verden av 2010 betyr det at Norge optimalt skulle være til stede fysisk overalt til enhver tid. Det er ikke mulig. Derfor må det prioriteres. Hvordan Norge organiserer sin utenrikstjeneste, er Regjeringens ansvar. Denne interpellasjonen er ikke et forsøk på å endre dette. Likevel har denne typen spørsmål interesse langt utenfor Regjeringen. Det er ikke nytt at Stortinget diskuterer utenriksstasjoners plassering. Her en uttalelse fra Erik Solheim, fra en debatt under Referat 5. desember 1997: «Dette er ikke et praktisk spørsmål med hensyn til hvor Regjeringen velger å legge en ambassade, dette er et politisk stridsspørsmål av første rang.» Videre sa han at «utenrikskomiteen, og dermed Stortinget, har gått betydelig inn i plassering av ambassader og håndtering av ambassadespørsmål. Jeg var sågar saksordfører for opprettelse av norsk ambassade i Addis Abeba». Stortingspresidenten sa ved samme anledning at det fra Stortingets side ikke har vært holdt en helt konsekvent linje i slike saker. Så som i mange andre spørsmål kan nok Stortinget her tillate seg både å ha meninger og i ytterste konsekvens komme med forslag. I min tid på Stortinget har det ved et par anledninger vært både debattert og fremmet forslag om opprettholdelse av ulike stasjoner som ulike regjeringer har ønsket å nedlegge. Stortingets påvirkning har også ført til resultater, som da ambassaden i Abu Dhabi ble reddet til tross for en tidligere regjerings ønske om nedleggelse. Mens Abu Dhabi ble reddet, ble den gang konsulatene i Hamburg, Hongkong og Miami nedlagt. Alle tre var viktige støttespillere for norsk næringsliv. Konsulatene i Edinburgh og Minneapolis er forsvunnet. Også dette skapte mye debatt. Det disse stasjonene har til felles, er at de var viktige for norsk næringsliv, for nordmenn som bor ute eller for norskamerikanere. Disse stasjonene hadde i liten eller ingen grad oppgaver i forhold til norsk engasjements- eller utviklingspolitikk. Heldigvis har Regjeringen brutt denne negative utviklingen ved bl.a. å gjenopprette konsulatet i Hamburg, opprette konsulat i Guangzhou, flytte ambassaden fra Tunis til Algerie og opprette ambassade i Kasakhstan. Vi er glad for at Regjeringen på denne måten ivaretar interessene til norsk næringsliv, og imøteser at også tilstedeværelsen i Skottland på ny blir prioritert. Interpellasjonen har ikke som formål å fremme opprettelse eller nedleggelse av enkelte stasjoner. Ønsket er å få utenriksministerens overordnede betraktninger rundt hvordan han ser for seg å organisere dette virkemidlet i årene fremover, ikke minst som følge av de endringer vi ser i verden rundt oss. Det gjelder maktforholdene mellom land. Det gjelder hvor norsk næringsliv er til stede. Det handler også om nordmenns endrede bo- og feriemønster. Denne debatten tas nå, helt uavhengig av budsjettet og uavhengig av konkrete endringsforslag. Det er naturlig å vise til St.meld. nr. 15 for 2008–2009, som Stortinget diskuterte i fjor vår. Her ble engasjementspolitikken, iallfall sett fra ståstedet til noen av oss, tonet ned, og den mer tradisjonelle interessepolitikken kom tydeligere frem. Offisielt het det at engasjementspolitikken ble forsvart med at dette er interessepolitikk. Men det etterlatte inntrykket er at den misjonerende idealismen som har kjennetegnet Norge i mange år, ble tonet ned. Norges fredsengasjement er fortsatt sterkt, men det har også endret seg. Det er mindre fokus på konfliktløsning, og mer innsats rettes mot ulike multilaterale forhandlingsspor, som gjelder atomnedrustning og klasevåpen. Disse forhold, og mange flere, får betydning for hvordan Regjeringen organiserer sin tjeneste. Langsiktighet i tilstedeværelse er viktig. Samtidig er det behov for å være smidig og ha et virkemiddelapparat som på kort varsel kan agere. I andre land skjer det også endringer på dette området. Sveriges utenriksminister, Carl Bildt, annonserte tidligere i år at Sverige vil legge ned fem ambassader i Europa. Bildt sa det slik: «Vi vill finnas på de platser där vi gör mesta möjliga nytta för de pengar svensk närvaro kostar.» Norge er i europeisk sammenheng i en annen situasjon enn Sverige, med vårt utenforskap i EU og medlemskap i NATO. Vi har behov for andre lytte- og påvirkningsposter. Men også her må også kost og nytte vurderes. For noen år siden ble flere nye ambassader opprettet i nye NATO- og EU-land. Gir det god effekt å være til stede så bredt som vi er i dag, eller er det andre måter å organisere dette på? Fra tid til annen er det også fremmet forslag om og diskutert et bredere nordisk samarbeid om utenriksstasjoner. Litt har skjedd, men ikke så veldig mye. Nå var utenriksministeren inne på dette temaet i sin redegjørelse nettopp, og jeg kunne tenke meg å utfordre ham på å si litt om når vi kan vente flere resultater av et slikt nordisk samarbeid og hvilken form et slikt samarbeid kan ta. Jeg legger ikke skjul på at med denne interpellasjonen åpner jeg opp for en debatt som jeg håper det er mulig å fortsette mellom Stortinget og Regjeringen – det ut fra en erkjennelse av at det også er i Stortingets interesse å debattere norsk utenrikstjeneste. Til slutt vil jeg også si at jeg finner det naturlig å gi generell ros til norske utenriksstasjoner for den assistanse som vi fra Stortinget får, når vi er på oppdrag i utlandet. I takt med at Norge påvirkes sterkere av det som skjer utenfor landets grenser, og i takt med at norske interesser i større grad må ivaretas andre steder, arbeider også stortingsrepresentanter oftere utenfor dette hus. Det er jo også en årsak til at vi tillater oss å ha meninger om hvordan norsk utenrikstjeneste er og skal være organisert.

Fremskrittspartiet

2010-05-04 00:00:00

0

Før Stoltenberg-regjeringen tiltrådte, ble det skissert et behov i universitets- og høyskolesektoren på 400 mill. kr. Regjeringen svarte da med dette hvileskjæret, som Djupedal senere har omtalt som en tabbe. Så har man tilbakeført dette hvileskjæret over to år. Da resten kom på plass nå, ble det en jubel i sektoren, som igjen ble snudd til fortvilelse da man oppdaget at det manglet 440 mill.– 600 mill. kr, som det ble sagt, til lønns- og pensjonsutgifter. I dag får vi en julegave fra Regjeringen på 160 mill. kr. Den dekker ikke engang lønns- og prisveksten, og det mangler fortsatt dekning av de økte pensjonsutgiftene. Mener statsråden at SV i Kunnskapsdepartementet har innfridd de forventningene som ble skapt i denne sektoren, gjennom bl.a. Soria Moria-erklæringen, eller deler hun det synet at tabber, manglende fokusering og feilprioriteringer har ført til at høyere utdanning har måttet blø og har blitt skadelidende på grunn av manglende forutsigbarhet?

Fremskrittspartiet

2008-11-27 00:00:00

0

Man kunne kanskje ønske at man hadde hatt 15-minuttersinnlegget til slutt etter alt som er kommet fram i denne debatten. Men la meg gå fort igjennom en del av misforståelsene. For det første vet representanten Sverre Myrli like godt som meg hva Fremskrittspartiet sto for da vi behandlet pensjonsreformen. Fremskrittspartiet har aldri sagt at man ikke skal ha en tidligpensjonsordning, og at man ikke skal ha et fleksibelt uttak av pensjon ved 62 år. Det ligger også inne i Fremskrittspartiets modell, og det vet Myrli utmerket godt. I denne saken sier jo Fremskrittspartiet nettopp at alle sammen skal få lov til å gå av når man er 62 år og kombinere det med jobb. Men det vi synes er urettferdig, er at staten subsidierer pensjonsopptjeningen til noen, og at andre ikke får den samme opptjeningsprosenten. Det er grov diskriminering i de generelle velferdsordningene. Når representanten Kolberg minner oss på at dette er kjempet fram av fagbevegelsen nettopp for at sliterne skal kunne gå av når de er 62 år, tror jeg med respekt å melde at representanten Kolberg ikke har registrert konsekvensene av egen politikk. Mange av de industriarbeiderne eller de tømmerhoggerne som Myrli trekker fram i sitt innlegg, vil ha for liten pensjonsbeholdning i den nye alderspensjonen eller ha for liten AFP-konto eller til sammen ha for liten pensjonsopptjening til at de kan gå av når de er 62 år hvis de er fullstendig utslitt. Nei, de må heller jobbe videre, alternativt over på uføretrygd. Det blir det stikk motsatte av det som Arbeiderpartiet og representanten Kolberg sier. Så er det også slik at Fremskrittspartiet har respekt for de framforhandlede avtalene. Det sier også vi. De som har AFP, skal få denne opptjeningen. Men den tilleggsopptjeningen som staten driver og subsidierer, må også komme de andre til gode. Og når det snakkes om gratispassasjerer, blir jeg litt opprørt. Jeg lurer på hvilken definisjon flertallet i denne salen har på «gratispassasjerer». Det er jo slik – både i den tidligere og i den nye ordningen – at alle som er i arbeid og er skattebetalere, betaler inn til AFP-ordningen, altså finansierer den gjennom skatteseddelen. Men det er 700 000 som ikke får nyte godt av det. Det blir det samme som at alle sammen betaler for å kjøre trikk i Oslo, men bare halvparten får lov til å bli med trikken. Og det er vel ikke de som har betalt for billetten, som ikke får lov til å stige på, som er gratispassasjerer. Det blir i alle fall etter mitt skjønn å stille det fullstendig på hodet og ta det ut av sin sammenheng, og det viser bare hvor ulogisk det er. Til slutt: Jeg synes det er avklarende det statsråden sa, at den sittende regjeringen kun er interessert i å lage en velferdspolitikk for noen og dem som er fagorganiserte.

Fremskrittspartiet

2010-02-04 00:00:00

1

Det er det – forslag nr. 6.

Sosialistisk Venstreparti

2000-12-07 00:00:00

1

Det er noen bilder som aldri forsvinner fra netthinna, og jeg vil nevne to av dem: Det er flyktningjenta i Vietnam som med napalm på ryggen sprang fra flammehavet, og så er det den greske bestefaren som står med den lille gutten med strikkejakke og norsk lue på hodet. Gutten var i live da han ble tatt i land, men han døde. Han hadde en onkel i Norge, den gutten, han kom aldri fram. Disse bildene forteller hva dette handler om. Det er nå nesten 60 millioner flyktninger i verden. Ni av ti fordrives til andre utviklingsland. Det er altså ikke slik at det er de rike landene som tar sitt ansvar – tvert imot fraskriver de seg i altfor stor grad sitt ansvar. Mens menneskeliv blir satt i fare, bygger vi gjerder og murer rundt oss sjøl – det Europa som liker å hevde sin menneskerettighetskultur. Noe av det som kanskje har skremt meg mest i vinter, er noen av Europas reaksjoner mot smuglernettverkene, at man snakket om at man skulle bombe båter. Det går ikke an å sammenligne søk og redning med søk og det å ødelegge og senke båter. Bare å tenke på å senke båter som frakter flyktninger for å redde liv, er absurd – det er et absurd forslag å komme med. Problemets årsak er ikke smuglere, men krig, håpløshet og total mangel på trygghet og lovlige alternativer for flukt. I går sto det en kronikk på Ytring av en vietnamesisk båtflyktning. Han skriver om da han var båtflyktning, og det er en ytring jeg tror mange trenger å lese, for det han beskriver, er hvordan situasjonen er for dem som faktisk setter sine egne og familiens liv på spill i en sånn situasjon, og at de vurderingene vi sitter her og gjør, er totalt irrelevante i deres situasjon. Det er behov for å mobilisere for å redde flere. Det er behov for å mobilisere for å bedre situasjonen i mange av de landene disse flyktningene kommer fra. Da er jeg veldig glad for det representanten Toskedal fra Kristelig Folkeparti minnet om – jeg tror også representanten fra Senterpartiet gjorde det – at vi kan ikke finansiere hjelp til flyktninger med å kutte i u-hjelp og bistand ellers i verden. Det kan ikke være sånn at vi i rike Norge skal finansiere denne bistanden vi ser er helt livsnødvendig, ved å ta de pengene fra andre fattige folk. Det går ikke an. Vi har et langt større ansvar enn det. Én båt fra Norge er bra, men ikke nok. Den båten er en del av en grensekontroll som også har redning som oppdrag – det er bra – men det er ikke nok. Norge må ta initiativ til en ny redningsoperasjon, slik at også humanitære organisasjoner som ikke kan delta i grensekontroll, kan bidra. Røde Kors sa til oss under høringen på Stortinget om dette forslaget at de gjerne vil bidra, men de kan ikke bidra i grensekontroll, det er ikke en humanitær organisasjons oppgave. Men de vil gjerne bidra. Leger Uten Grenser har organisert sin egen redningsoperasjon for dette. Det må til en egen redningsoperasjon, og det foreslo SV også i fjor. Da ble vi nedstemt. Nå hører jeg at det er flere partier som tar til orde for at vi er nødt til å se på hvordan det europeiske systemet for migrasjon er, at vi må reforhandle det med en bedre ansvarsdeling og andre mekanismer mellom landene. Jeg har sett hva politikere i Italia har sagt om dette de siste dagene. De beskriver sin situasjon der de blir sittende igjen med mange flyktninger, som katastrofal. De stempler ikke passene lenger, de lar folk reise, og det betyr at man får enda flere flyktninger i Europa som ikke er registrert. Det kan ingen være tjent med. Men dess lenger vi venter med dette, dess mer dreier det seg om å definere flyktningene som er i livsfare, som problemet, mens det er noe helt annet som er problemet, nemlig den situasjonen de flykter fra, og at vi ikke klarer å hjelpe flere. Jeg vil ta opp det forslaget vi har i innstillingen.

Sosialistisk Venstreparti

2015-06-18 00:00:00

1

Representanten Nesvik etterlyste mer engasjement i helsedebatten. Det er mye som kunne sies, ikke minst om det å få politisk kontroll med helseforetakene. Det er ingen grunn etter min mening for regjeringspartiene å skjemmes over dette budsjettet. Men jeg skal konsentrere meg om kun én sak. SV ønsker et mer rettferdig helsevesen – et helsevesen som ikke bidrar til den onde sirkelen av sosial ulikhet, hvor du er sjuk hvis du er fattig, og du blir fattig hvis du er sjuk. Et av elementene for å utjamne sosial ulikhet er selvfølgelig egenandeler. Egenandelen på fysioterapi var en egenandel som nærmest var laget øremerket for å ramme sosialt urettferdig, som rammet kronikere og de med lavest inntekt. Det var en egenandel som verken Regjeringa eller regjeringspartiene kunne være bekjent av. At egenandelen var foreslått innført av regjeringa Bondevik, og at Stoltenberg-regjeringa begrenset de verste utslagene ved å innføre et tak, gjorde saken noe bedre, men ikke god nok. En regjering med ambisjon om sosial rettferdighet og utjamning kan ikke måles mot en høyreregjering som ønsket større ulikheter. Regjeringa må måles mot sine egne ambisjoner. Derfor var det mange som var skuffet, og som i dag har grunn til å juble over at egenandelen på fysioterapi trekkes tilbake fra 1. juli. Presset for å få bort denne egenandelen var stort fra brukerorganisasjonene, fra enkeltpersoner, fra aktive politikere i flertallspartiene, som ikke kunne akseptere denne skatten på sjukdom. Den rammet opp mot 250 000 nordmenn – folk med multippel sklerose, cerebral parese, reumatiske lidelser, slagpasienter, lymfeødem og kvinner med bekkenløsning. Bondevik-regjeringa argumenterte for at statens utgifter på dette feltet – behandling av kronikerne – hadde økt for mye. Jeg vil nesten si det motsatte. Fysioterapi for disse gruppene er nyttig og god behandling, og sannsynligvis har vi å gjøre med et fortsatt underforbruk fordi det mange steder er mangel på fysioterapeuter som har kapasitet, kompetanse og avtale. Selvfølgelig er det mange som kan ha råd til betale 50 kr for en fysioterapitime, men denne egenandelen rammet stort sett mennesker med uføretrygd som gikk og fikk behandling kanskje flere ganger i uka. Det er befriende at denne egenandelen nå blir kuttet. Vi kan gratulere hverandre, ikke minst alle de utenomparlamentariske aktivistene som har jobbet for dette. I Soria Moria-erklæringa står det at egenandelen i helsetjenesten skal reduseres. Vi veit at Helse- og omsorgsdepartementet jobber med en stortingsmelding om sosial ulikhet i helsetjenesten. Fjerninga av denne egenandelen har brakt oss over i angrepsposisjon, hvor målet nå må være å fjerne flere egenandeler og redusere dem.

Sosialistisk Venstreparti

2006-06-16 00:00:00

0

I motsetning til Senterpartiet ønsker vi å ha landbruk over hele landet, og vi ønsker faktisk at det skal være opp til dem som bor rundt omkring i hele landet, om man vil drive med landbruk, eller hva man vil drive med. Men med representanten Lange Nordahls politikk isolerer man jo folket rundt omkring, hvor de skal få lov til å gjøre det. Der man kan produsere mer melk, får man ikke produsere mer melk, der man kan produsere mer kjøtt, får man ikke lov til å produsere kjøtt. Det representanten Lange Nordahl står for, er en politikk som Sovjetunionen faktisk nå har avstått fra. De har ikke den lenger. I dag er det faktisk bare to nasjoner i verden som driver en slik politikk med reguleringer som vi gjør, og det er bl.a. Nord-Korea. Men Nord-Korea gjør det fordi de mangler mat – det er eneste forskjellen. Så med vår politikk kommer det til å bli et blomstrende liv, det kommer til å bli et blomstrende næringsliv, det kommer til å være turisme, og det kommer til å være et levende Norge. Men dessverre, hvis Senterpartiet blir sittende i regjering, blir distriktene fraflyttet, og alt flytter inn til byene.

Fremskrittspartiet

2012-04-12 00:00:00

0

Jeg nevnte ikke bare ord, jeg refererte til mange forslag som faktisk er fremmet av regjeringen, både i endringer i avgiftssystemet, i bedre tilskuddsordninger og i regelendringer. Det er konkrete ting. Det som jeg savner, er å se hvordan Arbeiderpartiet responderer på dette. Så langt er det jeg har sett, en tilskuddsordning på 50 mill. kr. Alle vet at det er et symbolsk beløp som ikke ville ha generert en eneste ferjekontrakt på kort sikt. Samtidig har vi, da vi utlyste Anda–Lote – noe som burde vært kjent allerede før Arbeiderpartiet fremmet sitt forslag, selv om de ikke refererer til det i det hele tatt – sagt at det skal bygges flere nye ferjer på nye strekninger. Anda–Lote har altså én ferje i dag, det skal være to nye ferjer der. Vi har sagt at over Bjørnafjorden og over Boknafjorden skal det være fem–seks ferjer som trafikkerer i framtiden, mot tre–fire i dag. Alt dette vil generere nye kontrakter. Det skjer mye konkret. Det som er viktig for å skape arbeidsplasser i dag, er ikke den ferjen en skal bygge om et år, men det er vedlikeholdsarbeidet og kontraktene en kan få på plass med en gang. Der leverer vi også.

Fremskrittspartiet

2015-12-01 00:00:00

1

Dette er en litt stillferdig, men ganske interessant debatt foran neste stortingsvalg. Vi merker oss at Andersen godblunker til Senterpartiet, og vi merker oss Steensnæs" meget stillferdige, vennlige og forhandlende tone overfor Høyre, og også den ellers meget ramsalte Per-Kristian Foss" vennlige svar til Kristelig Folkeparti. Ja, til og med Senterpartiet fikk jo en utstrakt hånd og en vennlig påminnelse om hvor mye høyrepolitikk de har vært med på. Særlig replikkordskiftet med Steensnæs var langt inne i Kristelig Folkepartis såkalte plan B og forhandlinger om selektiv næringsstøtte. Jeg ville jo trodd at det gikk kanskje noen forhandlingsrunder før man var helt nede på selektiv næringsstøtte. Jeg tror vi er inne i en interessant situasjon på den måten at norsk politikk er i ferd med å polarisere seg noe. Jeg tror at både Høyre og SV står med klare alternativer for velgerne og for noen av de viktigste veivalgene vi står overfor de neste fire årene. Jeg tror at velgerne oppfatter det store sentrum, sentrumspartiene og Arbeiderpartiet som veldig like i den politiske retorikken. Da er det viktig å få fram: Hva er på en måte forskjellene i forhold til hvordan tyngdepunktet kommer inn i norsk politikk etter neste valg? For SV er det viktig å være helt tindrende klar på hva vi mener bør gjøres først. Vi ønsker å ruste opp fellesskapet først – skolen først, barnehagetakstene og kvaliteten på barnehagene først. Men Høyre sier jo skattelette først, og så pynter de litt på med skole. De annonsekampanjene som Høyre har hatt, har lovet bort 19 milliarder kr i skattelette. Hvis de skal harmonisere med EU-standard på skatter og avgifter, har man brukt 40 milliarder kr. På hvilket sted i rekkefølgen over Høyres prioriteringer kommer egentlig skolen?

Sosialistisk Venstreparti

2001-05-15 00:00:00

0

Det ble sist, men best. «Landets fire største byer har etter åtte år med rød-grønt styre fortsatt store transportmessige utfordringer. Forventet befolkningsvekst øker behovet for transport og øker derved utfordringene i de neste 10–30 årene. Det er behov for tiltak på kort, mellomlang og lang sikt for å forbedre og utvikle infrastruktur og for å finansiere investeringer og driftstiltak. Regjeringens gamle og nye «bypakker» møter ikke behovet for forutsigbar, langsiktig og avklart finansiering. Vil regjeringen ta større ansvar for transport i storbyene?»

Fremskrittspartiet

2013-05-15 00:00:00

1

Dette er ei sak som vil setje kraftige spor etter seg i norsk rettsoppfatning og norsk samfunnsutvikling. Den liberale rettsstaten har som grunnprinsipp at staten skal ha tillit til borgarane inntil borgarane sjølve gir staten sakleg grunn til å ha mistillit til borgaren. Høgre og Arbeidarpartiet snur dette grunnleggjande liberale perspektivet på hovudet. No skal alle mistenkjast dersom dei brukar telefon. Terrorfrykt har ført til mange inngrep i personvernet og i privatlivets fred. Det er ei utvikling som lenge har uroa dei fleste som er opptekne av sentrale prinsipp for rettstryggleik. Men med implementering av datalagringsdirektivet passerer vi ei ny prinsipiell grense. Ved å tillate overvaking av borgarane utan grunn til mistanke er vi på veg inn i eit overvakingssamfunn som det er vanskeleg å vurdere konsekvensane av. Det verste med datalagringsdirektivet er den mangelen på tillit til borgarane som prinsippet om overvaking utan mistanke legg til grunn. Den norske samfunnsmodellen med eit lågt konfliktnivå byggjer nettopp på tillit mellom borgarane og styresmaktene. No signaliserer overvakingskameratane at dei ikkje lenger har tillit til folket. Kan dei då vente å bli møtt med respekt og tillit tilbake? Høgre likar å smykke seg med å vere eit liberalt parti. Og Arbeidarpartiet er oppteke av å forsvare den norske samfunnsmodellen. Datalagringsdirektivet bryt med det grunnleggjande prinsippet for eit liberalt parti, og det rører ved den mest grunnleggjande delen av den norske samfunnsmodellen, nemleg tillit mellom borgar og dei styrande. Begge partia går dermed på akkord med sine eigne kjerneverdiar. Eg har store problem med å forstå hastverket i denne saka. Er tilhengarane av direktivet redde for den viktige og spennande debatten som no går i andre europeiske land? Fleire og fleire innser at datalagringsdirektivet bryt ei demning som det ikkje er mogleg å byggje opp att. Bryt ein tilliten til borgarane og erstattar den med overvaking, får vi eit kaldare, mindre menneskeleg og mindre solidarisk samfunn. Er lojaliteten til EU verdt dette?

Sosialistisk Venstreparti

2011-04-04 00:00:00

1

I Stortingets nasjonale klimamål fastslås det – som det nettopp har vært nevnt her – at norske CO2-utslipp skal kuttes fra dagens 53,8 millioner tonn til maksimalt 47 millioner tonn i 2020. Statsministeren varslet i VG i forrige uke at «klimaforliket kan ryke», som det sto. Jeg synes det svaret hun ga representanten Elvestuen, underbygger at det virker som om det er det statsministeren tror at det vil gjøre. Inntrykket er at statsministeren nå ikke er så opptatt av årstallet 2020, men i intervjuet med VG kan en klart få den oppfatningen at statsministeren mener målet kan nås kort tid etter det. Da regner jeg med at statsministeren er klar over at det hun selv har kommunisert til Stortinget, er at hun ikke ligger an til å nå klimaforlikets mål i 2030 engang. Prognosene i statsbudsjettet for 2016 anslår at utslippene i 2030 ligger an til å være 52,5 millioner tonn. Med andre ord: Mens Tyskland til nå har kuttet med 27 pst. siden 1990, styrer statsministeren for øyeblikket mot ikke å ville ha kuttet noe på 40 år. Det er derfor vi sier at klimaforliket er i ferd med å bli et klimaforlis. Norges klimamål for 2020 er ikke bare et par år forsinket – som statsministeren antyder – vi ligger per nå an til ikke engang å være i mål ti år senere. Derfor er det viktig å få vite når statsministeren ser for seg at det er sannsynlig at Norges klimamål for 2020 nås, siden hun har mer enn antydet, både i VG og her i Stortinget i dag, at de ikke vil nås i 2020.

Sosialistisk Venstreparti

2015-12-02 00:00:00

0

Jeg tror statsråden har misforstått noe når det gjelder våre forslag. Jeg er helt enig med statsråden i at det er bedre å få 80 pst. lønn enn 66 pst. lønn. Men vårt forslag går ut på at du får 80 pst. lønn, og så får du 66 pst. av de 20 prosentene du er permittert, og det er langt bedre enn 80 pst. lønn. Men det er ikke det jeg skal fram til. Det er store problemer innenfor Nav nå. I Søndre Nordstrand har man lagt opp til en nedbemanning bare på det lille kontoret på åtte årsverk fram til sommeren. Det tar flere uker å få behandlet en søknad om dagpenger, og man blir overført til sosialkontoret og en annen saksbehandler innenfor Nav. Så vet vi at det er innført liksomavtaler mellom Nav og bemanningsselskapene, der man har sagt fra at man ikke akter å bruke bemanningsselskapene. Bemanningsselskapene er klare til å rykke inn og hjelpe Nav med denne situasjonen. Hvorfor er det sånn at man ikke bruker private? Er det den generelle motstanden mot å bruke private?

Fremskrittspartiet

2009-02-13 00:00:00

1

Representanten Jegstad har jo lang erfaring fra Akershus fylkeskommune, som bl.a. er eier av deler av Ruter sammen med Oslo kommune. I Ruter, Akershus og Oslo, har man valgt å la være å konkurranseutsette sporveisdriften, og man har beholdt den med monopol nettopp fordi man har konkludert med at det ikke er fornuftig med konkurranseutsetting. Da er spørsmålet: Hvorfor i all verden mener, og mente, stortingsrepresentanten, den tidligere fylkesrepresentanten, Jegstad at det som ikke var egnet for Sporveien og for Ruter i Oslo, er kjempelurt å gjøre for NSB i hele landet?

Sosialistisk Venstreparti

2015-06-15 00:00:00

0

Jeg takker statsråden for svaret, som faktisk var et mer positivt svar enn det jeg nesten hadde forventet. Dette med campingvogner som brukes som hytte, angår ganske mange. Det er ca. 20 000 campingvogner i Norge som brukes på denne måten. Ofte gjelder dette barnefamilier eller enslige, som synes at dette er en helt grei måte å feriere på, særlig i forhold til deres økonomi. Litt på kanten av dette kan man ta eksemplet med en arbeidsbrakke. En arbeidsbrakke kan transporteres på offentlig vei, med unntak av på motorvei hvis man kjører i en hastighet på under 30 kilometer i timen. Man kan da tenke seg at en campingvogn, hypotetisk, kan brukes som arbeidsbrakke og på den måte transporteres. Ser statsråden en parallell her og urettferdigheten i dette?

Fremskrittspartiet

2001-05-09 00:00:00

0

På vegne av stortingsrepresentantene Solveig Horne, Øyvind Korsberg og meg selv ønsker jeg å fremme et forslag om å gjøre Slottets kulturskatter tilgjengelige for publikum.

Fremskrittspartiet

2012-02-01 00:00:00

0

Bondevik I-regjeringen startet opp et program for et enklere Norge sommeren 1999. Bondevik og Sponheim gikk ut med brask og bram og lovte reduksjoner i skjema- og registreringsplikten for selvstendig næringsdrivende, og løfter kom om at hvis den regjeringen fikk fortsette, skulle man redusere belastningen med 25 pst. på to år. Nå satt jo ikke Bondevik I-regjeringen særlig lenge etter dette, og den fikk ikke særlig gode kortsiktige resultater. Skjemaveldet ble redusert med 6 promille på de 8–9 månedene regjeringen satt. Men nå, i Sem-erklæringen, tas dette programmet «Et enklere Norge» opp på nytt igjen, og jeg regner med at vår nye statsråd, som her har store utfordringer, vil kunne gi de samme løfter som vår tidligere nærings- og handelsminister Sponheim gav, nemlig å redusere denne belastningen på næringslivet med 25 pst. i løpet av to år, eller andre løfter, slik at de små og mellomstore bedriftene som tynges ned av skjemaveldet, kan få tillit til den regjeringen som nå er innsatt. Så mitt spørsmål til vår nye nærings- og handelsminister blir: Vil man kunne gi konkrete løfter, slik at man ser at denne regjeringen har troverdighet på dette området?

Fremskrittspartiet

2001-11-28 00:00:00

0

Jeg takker statsråden for svaret. Svaret gav jo for så vidt ingen løsning på dette. Når en skole, i dette tilfellet Toneheim folkehøgskole, får en økning på ca. 300 000 kr, er det klart at det er dramatisk. Det er dramatisk for en skole å få en så stor økonomisk utgift. Det jeg hadde tenkt, og ønsket, var at staten kunne ha sett litt på om en kunne ha gått ned mot en litt mer normal økning. Opplysningsvesenets fond har jo store verdier - og som skolens rektor Krognes sier: «Vi hadde håpet på en indeksregulering, og da ville vi ha endt på rundt 19.000 kr i året.» Synes statsråden at det kanskje hadde vært en løsning at vi hadde fått indeksregulering av dette, slik at skolen hadde fått en festeavgift som hadde vært til å leve med - en festeavgift som hadde vært indeksregulert, og som staten, i dette tilfellet Opplysningsvesenets fond, kunne ha levd veldig godt med?

Fremskrittspartiet

2008-05-28 00:00:00

1

Jeg har et par korte poeng. For det første er det slik – og det mener jeg at hele komiteen bør ha innunder huden – at forvaringsdømte verken kan løslates eller overføres til overføringsboliger før de er grundig vurdert opp og ned av fagfolk, og det er funnet risikofritt. Før det kan vi ikke gjøre noe. Dermed ligger det i sakens natur at når fagkompetansen sier at vedkommende kan overføres til en overføringsbolig eller løslates, så er det slik Stortinget har bestemt. Da må vi faktisk begynne med å være enige med oss selv om hva vi egentlig vil. Det andre er at det er ingen tvil om at lokaldemokratiet er bærebjelken i vårt samfunn, også i denne saken. Det er ingen tvil om at alle partier ønsker at lokalmiljøene skal tas med i denne type beslutninger, fordi vi har respekt for lokalmiljøene og lokaldemokratiet, men også fordi hvis dette skal lykkes, må det jo være medspillere og ikke motspillere. Da er det litt interessant at Fremskrittspartiet gang på gang prøver å framstille det som om det kun er Fremskrittspartiet som er enig i dette prinsippet, og at alle andre er motstandere av det. Dette er et ganske billig poeng, og det bør Fremskrittspartiet holde seg litt for god for, tror jeg. Så har min kollega Torve allerede meldt at vi har ingen problemer med at forslag 1 sendes over til regjeringen, nettopp fordi – som ligger implisitt i mitt innlegg – de impliserte i denne saken ikke akkurat er en pressgruppe selv og da trenger vi å være konstruktive i Stortinget for å finne gode løsninger for dem som sitter inne og som en dag skal ut, og lokalmiljøene trenger god kunnskap og informasjon, og trenger å være en medspiller i opprettelsen og gjennomføringen av denne typen tiltak.

Sosialistisk Venstreparti

2011-06-07 00:00:00

1

Jeg ville nødig at representanten Røe Isaksens innlegg skulle få stå som et punktum i fattigdomsdebatten. Det har vært en viktig runde, og det er helt riktig – som representanten påpeker – at det er viktige forskjeller mellom Regjeringens og Høyres tilnærming til fattigdomsproblemstillingen. Den viktigste forskjellen er ikke spørsmålet om brede velferdsordninger eller skreddersøm, for Regjeringen er for begge deler. Den viktigste forskjellen er om vi ser en klar sammenheng mellom kampen mot forskjeller – mot sosiale klasseskiller – og fattigdom. Og ser vi på verden rundt oss, ser vi at det er en veldig tydelig sammenheng. Land med små forskjeller har også mindre fattigdom. Derfor er spørsmålet om en rettferdig fordelingspolitikk og om å sikre at vi har en velferdspolitikk som gjør at de hullene som representanten snakker om, ikke oppstår, så avgjørende. Når jeg lot meg fyre litt opp i debatten, er det fordi jeg synes Høyre tok i bruk veldig sterke ord i dag. Jeg må si at det å bli beskyldt for svik mot fattige barn fordi vi ikke støtter det konkrete forslaget om kulturkort – når vi har en rekke andre forslag til bevilgninger som går i samme retning, nemlig konkrete tiltak for å satse på bl.a. fritidsaktiviteter for og ferietilbud til barn – provoserer meg. Jeg lar meg provosere fordi denne anklagen kommer fra et parti som i sitt alternative statsbudsjett ikke lar de store pengene gå til fattige barn, men lar de store pengene gå til skattelette til nettopp det velbergede flertallet.

Sosialistisk Venstreparti

2009-12-15 00:00:00

0

Dette er en regjering som dyrker politisk utpressing som virkemiddel i samferdselspolitikken. Kommuner og fylker får klar beskjed: Uten bom – ingen vei! Derfor er det mange som egentlig hadde god grunn til å heise flagget på halv stang på fredag den 13., da denne omfattende planen for bompengeplyndring ble lagt frem. Det er Regjeringen og til slutt Stortinget som vedtar finansieringen av statens veier. Det er Regjeringen og til slutt Stortinget som styrer finansieringen av veiutbygging, og som også forvalter oljeformuen til landets innbyggere. Det er i denne sal avgjørelsene tas. Der er Fremskrittspartiet det eneste partiet som foreslår statlig finansiering i stedet for bompenger. Svært mange oppfatter det som urimelig, urettferdig og unødvendig at veibygging ikke finansieres som jernbaneutbygging i Norge, nemlig fullt og helt av staten. Hvorfor vil ikke Regjeringen bruke avkastning fra oljeformuen? Hvorfor vil Regjeringen heller låne til andre land som bygger veier, enn å finansiere norsk veiutbygging i Norge?

Fremskrittspartiet

2009-03-18 00:00:00

1

Fremskrittspartiet har vært og er for EØS-avtalen, og egentlig finner jeg ikke det så veldig rart, for Fremskrittspartiet er markedsøkonomiens fremste forsvarer. Med EØS-avtalen som drivkraft forandres Norge skritt for skritt i mer liberalistisk retning. Konkurranse, konkurranseutsetting og fri flyt er overordnet alle hensyn i det indre marked. SV er imot markedsliberalismen, bl.a. fordi det fører til mindre folkevalgt styring, større forskjeller i samfunnet, et mer utrygt samfunn. I dette samfunnet vinner noen og mange taper, og de største taperne er de som står nederst på rangstigen, nettopp de som Fremskrittspartiet til vanlig sier at de er en varm forsvarer av. Når jeg ser på måla for virkemidlene i det indre markedet, er det som å lese Fremskrittspartiets prinsipprogram: frislepp av kapital, mindre folkevalgt styring og økt konkurranse. EØS-avtalen er etter våre begreper ikke bare et skråplan inn i EU, men også fritt fall inn i Fremskrittspartiets prinsippprogram. Med ESAs nyfortolkning av EØS-avtalen ser vi at det Fremskrittspartiet ikke får gjennomslag for i Stortinget, kan bli norsk politikk likevel, med ESA som overdommer. Et godt eksempel på det er boplikten. Fremskrittspartiet fremmet et forslag om å avskaffe boplikten i vår, men ble nedstemt. Øystein Hedstrøm trøstet seg med at når ESAgår gjennom regelverket på dette området, så vil man kanskje få det innført likevel. Jeg er helt sikker på at Morten Høglund er uenig i min beskrivelse av det liberalistiske samfunnet og dets virkninger. Det er ikke det jeg spør om heller. Mitt spørsmål er dette: Er Morten Høglund enig i at partiet får drahjelp av EØS-avtalen og ESA til å gjennomføre den politikken som partiet står for, og er det derfor partiet så varmt forsvarer avtalen? Det andre er at en vil ha en oppgradering av EØS-avtalen fordi en har fått Amsterdam og Maastricht og unionen. Jeg vil gjerne ha en utdyping av hva man da vil ha en oppgradering i retning av.

Sosialistisk Venstreparti

2002-11-14 00:00:00

1

Jeg blir litt forundret over hvor enkelte representanter fra Høyre henter kunnskapen fra. Den 20. mars kom det en ny forskningsrapport fra Fafo, og den sammenliknet arbeidsmarkedet i de nordiske land når det gjelder midlertidige ansettelser. Det som er helt klart der, er at i Norge, som har strenge regler for midlertidige ansettelser, har man langt større sjanse for å få fast stilling dersom man er arbeidsledig enn man har dersom man er midlertidig ansatt i Sverige. Tallene er helt klare på at midlertidige ansettelser fungerer som et springbrett inn i arbeidslivet hvis reglene rundt det er strenge og man ikke tillater midlertidighet som en generell regel – som i Norge, der man gjør det hvis det reelt sett er en midlertidig situasjon. Dette er en av de siste forskningsrapportene som har studert hvordan dette virker med ulike lover i arbeidsmarkeder som er veldig like. Regjeringspartiene tar dessverre feil.

Sosialistisk Venstreparti

2015-03-24 00:00:00

1

Jeg har veldig, veldig vondt for å tro at dette er i strid med noen EU-regulering. En rekke EU-land vil ha lignende ordninger. Så lenge det ikke er konkurransevridende, er det veldig vanskelig for meg å se hvordan det på noen måte skulle være i strid med noe sånt. Men det er selvfølgelig av de temaene vi vil se på når vi legger fram lovforslaget for Stortinget.

Sosialistisk Venstreparti

2008-04-03 00:00:00

1

Nå har både EU og statsråden slått på blålyset og varslet store endringer i smittevernpolitikken og fôrpolitikken på grunn av kugalskap – BSE. Alle tiltakene kommer beklageligvis litt sent. Hvis det er slik at vi fremdeles skal satse på å være bedre enn EU, som statsråden sier, må vel det bety at vi noen ganger skal gå litt foran, at vi noen ganger må tørre å gjøre det vi faktisk sjøl mener er riktig, at man altså først må finne ut hva som er riktig og galt, og så får man etterpå se på hvilke tilpasninger innenfor det som er riktig, som vi skal gå med på. Noe av hele psykologien rundt svenskehandelen er jo også at hvis man ikke kan vise helt tydelig at norsk mat faktisk er bedre, men dyrere, så reiser folk til Sverige og handler. Hovedstrategien her må være at vi virkelig med hånden på hjertet kan dokumentere at den er bedre. Det er rein mat, og det er trygg mat. Da er ikke «Godt Norsk» godt nok. SV har fremmet forslag om å øke kapasiteten når det gjelder kontrollvirksomhet i forhold til dyresykdommer, matvaresikkerhet og dyrevern. Og jeg vil spørre statsråden om han ikke er enig med SV i at konsekvensen av de tiltakene som kommer nå, vil være at man faktisk trenger å bedre og styrke også kontrollapparatet. Så til slutt til økologisk landbruk, som skal være en spydspiss i markedsstrategiene. I årets jordbruksoppgjør ble altså 0,6 pst. av rammen brukt til dette formålet. Skal man nå et mål om 10 pst. i 2010, må man sette opp farten vesentlig. Én bit av det som det vil være viktig å få et annet grep på, blir markedsordninger, for nå lar man altså de som skal produsere tradisjonell norsk mat, også stå for markedsføringen av økologisk mat – og det går dårlig.

Sosialistisk Venstreparti

2000-12-06 00:00:00

0

Jeg vil få lov til å stille mitt neste spørsmål også til samferdselsministeren: «I veiprosjekter er kostnadene i dag ved oppstart og nedrigging om lag 10-15 pst. av byggekostnadene. Samfunnskostnadene er store ved den måten som myndighetene bygger på ved at man stadig avbryter byggeprosjekter eller bygger kun korte deler av gangen. Har departementet forsøkt å få oversikt over mulig innsparingspotensial ved en helhetlig planlegging og utbygging av veiprosjekter?»

Fremskrittspartiet

2000-02-23 00:00:00

0

Jeg har gleden av å stille arbeidsministeren følgende spørsmål: «I Dagsavisen 18. mars 2011 fremkommer det at det i Helse Sør-Øst er avdekket 50 000 vakter hvor arbeidstidsbestemmelsene er brutt. I Dagens Næringsliv 24. mars 2011 avdekkes det at det på de kommunale sykehjemmene i Moss er begått brudd på arbeidsmiljøloven, og at det i kjelleren på det ene sykehjemmet har bodd tre svenske hjelpepleiere. På hvilken måte vil statsråden følge opp bruddene på arbeidsmiljøloven, og hvilke sanksjoner vil bli iverksatt når det gjelder brudd på arbeidsmiljøloven både fra private og offentlige arbeidsgivere?»

Fremskrittspartiet

2011-03-30 00:00:00

1

I samferdselspolitikken har ikkje SV alle dei pengane som Framstegspartiet har til vegar. Det er først og fremst vegar Framstegspartiet skal byggja. Det hadde jo vore interessant om Framstegspartiet hadde fått bygd alle desse vegane og lagt ned alle dei togstrekningane dei ønskjer å leggja ned, og sett korleis trafikkbiletet hadde blitt for det norske folket. Eg tippar at ganske mange framstegspartiveljarar i Oslo hadde blitt ganske sinte når dei opplevde den trafikkveksten som dei ville få med Framstegspartiet. Den raud-grøne regjeringa klarer altså i løpet av 24 dagar å plussa på 460 mill. kr på samferdselsbudsjettet. Framstegspartiet klarte i løpet av tre år å plussa på 450 mill. kr. Det fortel noko om forskjellen på denne raud-grøne regjeringa og Framstegspartiets tyngde. Det bør representanten leggja seg på minne. Når det gjeld dette med samfunnsøkonomisk lønnsemd innan kollektivsatsinga, er det ei problemstilling som har veldig mange svar. Noko som i dag ikkje er samfunnsøkonomisk lønnsamt, vil vera det i neste runde dersom ein gjer dette på ein skikkeleg måte.

Sosialistisk Venstreparti

2005-12-07 00:00:00

0

For at ungdommen skal komme inn, må det være noen som er villig til å selge, og det er ingen som er villig til å selge til en pris som er for lav. Det er der mye av dette stopper. Det finnes som sagt 400 000 mennesker i Norge som kunne tenke seg å kjøpe et lite småbruk, ikke nødvendigvis bare for å drive landbruk, men kanskje i kombinasjon med noe annet. Det finnes som sagt også mange ungdommer blant disse som ønsker å drive, men det finnes ingenting å få kjøpt, for det er ingen som vil selge. Når man også ser på den investeringslysten som er i landbruket i dag, er den veldig lav. Det investeres så å si ingenting i bygninger. Det man investerer i, er nye John Deere-traktorer, som kan brukes til andre ting, f.eks. til snøbrøyting. De nye John Deere-traktorene – bare for å ta et eksempel – går i 50 km/t og kan brukes til andre ting. Men investeringer i rene landbruksbygninger, f.eks., som ikke kan brukes til noe annet senere, er det mer eller mindre stopp for. Da er det et tegn på pessimisme innenfor landbruket.

Fremskrittspartiet

2011-02-23 00:00:00

1

I motsetning til representanten Inge Lønning, som visstnok har en fortid i Marinen, kan ikke jeg skryte på meg noe slikt. Jeg trodde det var en allmenn oppfatning om at det å legge breisida til var å samle alle gode krefter. Men jeg kan godt bruke uttrykket: Vi samler alle gode krefter etter at vedtaket er fattet. Jeg vil si at jeg har all respekt for de holdningene som jeg har hørt og opplevd i kontakt med Veterinærhøgskolens ledelse og fiskehelsemiljøet etter at Regjeringens forslag ble lagt fram. Jeg er overbevist om at dette kommer til å bli bra. Jeg er overbevist om at her er det mange gode krefter som kan spille sammen for å få dette til på en god måte. Når det gjelder strukturspørsmålene, forholder jeg meg selvfølgelig til den struktur på våre universiteter og høgskoler som vi har i dag. Jeg er ikke kjent med at det er tatt standpunkt til noen endring av den med det første. Vi har en høringsperiode nå etter at et utvalg har lagt fram en innstilling, men her kommer det til å bli tatt en del beslutninger innenfor høgskole- og universitetssektoren som ikke kan vente til man eventuelt har tatt et annet standpunkt. Vi har en struktur i dag som er viktig, og som jeg respekterer, og den forholder jeg meg til inntil vi beslutter å bestemme noe annet. Jeg vet ikke hvor begrepet «åtte til ti års ventetid» er kommet fra. Jeg håper selvfølgelig ikke at det blir så lenge å vente. Her er det en viktig sak som skal realiseres, og jeg vil gjenta det jeg har sagt tidligere i innleggene, at jeg vil gjøre mitt beste for å få i gang to parallelle prosesser som umiddelbart kan begynne. Den ene handler om en god organisatorisk prosess for det nye universitetet, hvor Veterinærhøgskolen er inkludert i universitetet på en god måte slik at de selvfølgelig beholder sin faglige integritet og alt som er med veterinærfaget, og Veterinærinstituttet blir en del av en samlokalisering. Dette er en prosess som både er organisatorisk krevende og viktig. Det er viktig at den kommer i gang, og samtidig må det være en prosess som handler om det materielle, altså det å få til det bygningsmessige med nye bygninger på en slik måte at dette fungerer helt optimalt. Jeg håper selvfølgelig ikke at det tar så lang tid. Det er jo avhengig av - som jeg sa til en representant tidligere i debatten - de til enhver tid gjeldende budsjettrammer vi får. Men jeg regner med at her blir det et stort press, og da er det veldig fint at det kommer. Jeg skal selvfølgelig også følge opp det. Men jeg har vært tydelig på at det er noen prosjekter som må gå foran dette.

Sosialistisk Venstreparti

2008-04-07 00:00:00

1

La meg også takke representanten Nymo for en god replikk. For noen år siden gav SV ut det vi den gangen kalte «Norge de luxe», som var den første forskjellsrapporten i norsk politikk. Hvis jeg ikke husker helt feil, tror jeg den sågar ble presentert med Hanna Kvanmo på motorsykkel nedover Holmenkollen. Begrepet «Forskjells-Norge» forekommer også i andre rapporter SV har laget, som senere til alt overmål har blitt dokumentert gjennom Statistisk sentralbyrå, og ikke minst også nå dokumentert i utjamningsmeldinga. Det jeg kan love representanten Nymo, er følgende: Vi skal selvfølgelig stå bak en politikk for brede forlik om omfordeling. Det vi synes er mangelen i utjamningsmeldinga, er at tiltakene som skisseres, er så beskjedne. Man har en riktig beskrivelse, men så ser man kanskje et politisk landskap som er så uoversiktlig at man ikke vet hvor man skal få flertall for det man egentlig mener. På den måten ligger det altså ikke tiltak der som faktisk virker i det større bildet. SV har i sin finansinnstilling kommet med en rekke forslag til hvordan man skal utjevne inntekter og levekår i Norge. Vi har rett og slett valgt å gjøre det i denne innstillingen fordi det er her skatter og avgifter vedtas. Det betyr at vi gjerne hadde sett at sentrum i større grad snuste på de forslagene vi har her. En del av de forslagene vi har, er også gamle forslag som vi stod sammen med Senterpartiet og andre partier fra mellompartiene om i forrige stortingsperiode. Det er klart at det perspektivet som hr. Nymo har, er det samme perspektivet som vi har. Skal vi skape et tryggere, bedre og mer solidarisk samfunn for alle, er det klart at vi som sitter i denne salen, må drive den fordelingspolitikken, for markedet driver ikke fordelingspolitikk. Markedet fungerer helt fint for sine ting, men skal vi utligne forskjeller mellom mennesker, er det vi her i stortingssalen som har ansvaret for å gjøre vedtak som skal vri samfunnet i den retning. Så jeg ønsker representanten Nymo velkommen til et konstruktivt samarbeid om gode forslag og tiltak i utjamningsmeldinga.

Sosialistisk Venstreparti

1999-11-25 00:00:00

0

Jeg takker for svaret. Statsråden viser til CO2-rensekrav som et viktig klimapolitisk virkemiddel. Samtidig eksporterer Norge 99 pst. av gassproduksjonen til Europa. Et gasskraftverk i Norge ville sluppet ut ca. 1 mill. tonn CO2. Den gassen vi eksporterer til Europa, tilsvarer ca. 700 tonn CO2. I Europa er det ingen rensekrav. I Europa bygger norske entreprenører gasskraftverk uten å få problemer, men i Norge ville de møte så strenge restriksjoner at det ville være uaktuelt for samtlige å bygge. Dette må en se i sammenheng med at en faktisk har advart mot en kraftkrise i Midt-Norge. Når samtlige myndighetsorgan som driver med strømproduksjon i Norge, advarer mot kraftkrise i Midt-Norge fra 2009 på grunn av ekstremt store økninger i strømforbruket, bl.a. fra Ormen Lange, burde en kunne se på helheten, ikke bare se på de enkelte klimapolitiske virkemidler. Hvis en ser på miljøet som helhet, ser en at alternativet til å bygge et gasskraftverk enten vil være å bygge en linje fra andre deler av landet – en linje som sannsynligvis vil gå gjennom flere nasjonalparker – eller å bygge 1 500 vindmøller i Møre og Romsdal, og det framstår heller ikke som et særlig bra alternativ miljømessig. Jeg spør igjen: Hvis det viser seg at en risikerer kraftkrise på grunn av kravet om CO2-rensing, kan en ikke da akseptere at det bygges gasskraftverk med dagens beste teknologi, og så legge på CO2-rensing når teknologien er tilgjengelig?

Fremskrittspartiet

2006-02-01 00:00:00

0

Fremskrittspartiet tar til etterretning at Postbanken og DnB mener at en fusjon dem imellom vil være fordelaktig for begge parter, og har for så vidt ingen kommentarer til det før det foreligger uttalelser fra Kredittilsynet og Konkurransetilsynet. Men det er et par ting vi mener det er viktig å få fastslått allerede nå. For det første er det viktig at den særstillingen som Postbanken har hatt ved å kunne tilby banktjenester gjennom postens ekspedisjonsnett, ikke automatisk blir videreført for den fusjonerte banken når den nåværende avtale utløper 1. mai 2002, men at finansinstitusjonene da stilles likt i konkurransen om en slik avtale med Posten Norge BA. En slik avtale må da være basert på rent forretningsmessige kriterier. Det andre viktige punktet for Fremskrittspartiet er å redusere statens eierskap i den fusjonerte banken. Regjeringen forslår å redusere denne eierandelen til 33,4 pst. For oss er dette bare et lite skritt i riktig retning mot det vi mener er det eneste riktige, nemlig at staten selger alle sine aksjer i DnB/Postbanken.

Fremskrittspartiet

1999-06-15 00:00:00

0

Man må jo få lov til å si at statsråden lever i en svunnen tidsalder. For ham er det tydeligvis planøkonomi og kontroll som er agendaen. For oss i Fremskrittspartiet er det ikke dette med kontroll. Vi har ikke sansen for det å ha en hel bråte mennesker stående på svenskegrensen bare fordi det kanskje kunne være en pensjonist som hadde med seg en flaske vin eller noen kilo kjøtt for mye. Der er jo også byråkratiet koblet inn. Hva koster det ikke å ha alle disse byråkratene sittende der og planlegge aksjon etter aksjon på en eller annen danskeferje eller på Svinesund for å ta disse stakkars pensjonistene? Er det ikke da bedre å bruke lite grann mer penger på Interpol og Europol og gjøre det den veien? Jeg sitter i Nordisk Råd, og vi var nylig på Bornholm og fikk oss forklart hvordan danskene hadde gjort det. De har ikke igjen mer enn knapt 100 mann på grensekontroll. Den er borte. Svenskene legger i disse dager ned grensestasjonen i Haparanda. Dette er en svunnen tid, å sitte med en hel del mennesker på grensen for å kontrollere om noen har med en flaske vin for mye osv. Det er ikke slik man tar bakmenn og internasjonale bander i dag, men det er tydeligvis mer interessant å lete etter litt flesk og en flaske vin på grensen enn å ta de store bakmennene. Bruk litt av disse midlene på å styrke Europol! Jeg har et eksempel fra da jeg var nede i Europa nå. Sveits har koblet seg opp mot Interpol, og alle pass sjekkes. Man tar da inn stjålne pass, eller falske pass, eller svindlere som driver med dette. Norge – nei, de har ikke engang tenkt tanken. Men Sveits driver da og tar flere norske pass som er falske, stjålet eller etterliknet, i sine grensekontroller, for de er koblet opp mot Interpol. Det er en ny tidsalder. Det er noe som heter teknologi, og det er noe som heter samarbeid – istedenfor å stå med en hel hærskare på grensen.

Fremskrittspartiet

2006-12-07 00:00:00

0

Av og til kan man i denne sal bli tillagt meninger og politikk som er ganske så langt fra å være i nærheten av Fremskrittspartiets intensjoner og politikk. Representanten Ingalill Olsen hevdet i sitt innlegg at med Fremskrittspartiets politikk og kutt i det offentlige byråkratiet ville det gå ut over sykepleiere og lærere. Nå er det faktisk slik at Fremskrittspartiet gjennom sitt budsjettforslag styrker både den enkelte lærer gjennom flere tiltak og målrettede tiltak overfor den enkelte elev, hvor det er elevens evner og utviklingsmuligheter som er satt i fokus. Fremskrittspartiet bruker langt mer penger til helse enn dagens regjering. Det hører ingen steder hjemme å ha nærmere 280 000 mennesker i kø for behandling. Vi har fremmet forslag i Stortinget om å styrke sykepleiere og hjelpepleiere, noe dagens regjering stemte ned. Men siden representanten Olsen mener det ikke er mulig å arbeide smartere og mer effektivt i offentlig sektor, vil jeg gjerne vise til et eksempel på det motsatte. Vi har nemlig ikke så mye grunn til å være stolte av effektiviteten som mange tilsynelatende tar til orde for. I en rapport fra 2011 om transportinfrastrukturen i Sverige, Finland og Danmark, om forvaltning og organisering, fremkommer følgende: Den norske stat har 13 960 ansatte til å forvalte transportinfrastrukturen, mens Sverige med nesten dobbelt så mange innbyggere og langt mer veier og areal, har 13 200 ansatte. Ser vi til Finland, har de 4 300 ansatte til å gjøre samme jobben som nesten 14 000 gjør i Norge. Danskene har til sammenlikning 4 400 ansatte. Samtidig er det et faktum at både Sverige og Finland bygger langt flere veier, motorveier, midtdelere osv. enn det vi klarer å få til i Norge. Nevnte noen ordet «effektivitet»? Det er sunn, ansvarlig økonomisk politikk å investere i egen infrastruktur og realkapital i Norge. Vi trenger det. Vår konkurranseevne overfor resten av verden trenger det. Det er en forutsetning for bosetting, og ikke minst for næringslivet i et langstrakt land som Norge at veier er sikre, at infrastrukturen er sikker og effektiv og reduserer tids- og kapitalbruk på frakt for forbrukeren og næringslivet.

Fremskrittspartiet

2011-11-24 00:00:00

1

Det finnes visst nesten ikke grenser for sjølopptatthet i Fremskrittspartiet når de tror at kommunestyrerepresentanter fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet skulle sitte i kommunestyrene og legge ned skoler og kutte i hjemmehjelpen fordi man vil ramme Fremskrittspartiet. Unnskyld, men det er noe av det mest useriøse jeg har hørt. Jeg skjønner at Sandberg sjøl er litt rammet av denne depresjonen. Det er vel ingen som kan sutre og klage så bra som Fremskrittspartiet, så jeg skal ikke ta opp noen konkurranse med Fremskrittspartiet på det, men realiteten er faktisk at gamle og sjuke nå får svi for kommuneopplegget. Og det har Fremskrittspartiet ansvaret for. Når vi ikke skamroser Fremskrittspartiet for opplegget, er det fordi vår kommuneøkonomi er bedre, vår skattelette til dem med minst inntekt er bedre, vi fjerner alle egenandelene, og vi har til og med de samme avskrivningene på maskinene som Fremskrittspartiet nevnte. Så her hadde det vært mulig å få til et langt bedre opplegg med et samarbeid med oss. Så til en konkret sak som Fremskrittspartiet før har vært enig med SV om, men der de nå har sviktet. Og det gjør de når de har mulighet til innflytelse. Det gjelder de særlig ressurskrevende brukerne i kommunesektoren. Det er de mest funksjonshemmede som må ha hjelp til absolutt alt døgnet rundt. Fremskrittspartiet og SV har før ment at de bør ha en statlig toppfinansiering, en stykkprismodell på alle utgifter over 600 000 kr, slik at de ikke er prisgitt en eventuell kommunal fattigdom eller prioritering fra det ene året til det andre. Jeg har ikke særlig sympati med Fremskrittspartiet når de står her og sutrer fordi de ikke får ros, når de i en sånn prioritering ikke greier å verge dem som overhodet ikke har noen mulighet til å påvirke sin egen situasjon.

Sosialistisk Venstreparti

2002-12-12 00:00:00

1

Grunnen til at vi ønsker å forsere dette, er at det er nødvendig av miljøhensyn og for å få til den omlegginga av norsk landbruk som vi mener er nødvendig for å kunne møte forbrukernes krav i framtida. Etterspørselen etter en vare er jo avhengig av hvordan en får den presentert, hva den koster, hvordan den ser ut osv. Hvis man reiser rundt i Europa, ser man at bevegelsen for trygg mat og for økologisk mat er mye sterkere enn i Norge. Dette vil slå raskt inn her. Jeg har flere ganger fortalt om mine rebusløp gjennom butikkene her i Oslo, min leiting etter økomat, og hvis jeg endelig finner den, ligger den inni en krok, er dobbelt så dyr og ser ganske udelikat ut. Og det er klart at på den måten fremmer man ikke et ønske om volum. Hvis vi som er politikere, ønsker å fremme denne nisjen, kanskje både fordi vi vil det av miljøhensyn og fordi vi ser at dette er en framtidsrettet forbrukerretting der Norge kan konkurrere bedre enn andre, er vi nødt til å ta helt andre grep enn i dag. Det går an å redusere noen av de prisbarrierene som økologisk landbruk i dag møter, ved å legge om støtteordningene slik at ikke hele prisen tas ut i markedet fra første dag. Alle som ønsker å introdusere nye varer i et marked, kommer med tilbud på dem i starten. Vi kan også gå inn på noen av ordningene, f.eks. transport og foredling av varene, og se om det er tilskudd der som man kan legge inn i systemet, slik at ikke hele prisen tas ut som merpris i markedet. Det vil være nødvendig. Jeg vil gjenta at dette er en miljøsak. Det er et politisk ansvar å få fart i dette arbeidet, og forbrukerkravet om økologisk mat vil øke. Hvis det norske landbruket ikke klarer å møte dette kravet fra forbrukerne når det kommer, når de ikke har bygd denne alliansen med dem de får denne maten fra, vil vi ha problemer med å møte presset når det gjelder å ta inn stadig ny økologisk produsert mat fra utlandet.

Sosialistisk Venstreparti

2000-05-09 00:00:00

0

Regjeringens forslag til revidert statsbudsjett og ikke minst statsministerens innlegg tidligere i dag viser med all tydelighet at Regjeringen mangler en visjon for hva den vil med Norge. I saldert budsjett for inneværende år unnskyldte Regjeringen seg med at de arvet et usolidarisk budsjettforslag av regjeringen Bondevik, og at de kun hadde to uker til å foreta endringer. Til det er det å si at hadde Regjeringen virkelig hatt en visjon for Norge, burde to uker og flertall i Stortinget ha vært tid nok til å foreta merkbare endringer. Problemet var imidlertid at det ikke fantes noen plan, det fantes kun slagord. I forslag til revidert budsjett kommer dette enda tydeligere frem. Her viderefører Regjeringen i all hovedsak politikken som har vært ført de senere årene. Etter åtte måneder i finansministerstolen er statsråd Halvorsen så fornøyd med tingenes tilstand at hun kun finner rom for å bruke 4 milliarder kr, penger som til alt overmål har tilfalt statskassen grunnet høyere skatteinntekter og mer utbytte fra statlige og delvis statlig eide selskaper. Selv ikke i en enestående god økonomisk tid for Norge finner finansministeren rom for å gjøre skikkelige løft innenfor noen sektor. Det bevilges en million her og to millioner der, nærmest på bakgrunn av oppslag i mediene. Hvor er visjonene? Hvor blir det av krafttakene innenfor samferdsel, justis, energi og helse? Ganske enkelt: Hva vil egentlig regjeringen Stoltenberg med Norge? For Fremskrittspartiet dreier politikk seg om å ville noe, om å ha en visjon for fremtiden. Norges finansielle styrke setter landet i en unik posisjon til å iverksette tiltak som andre land bare kan drømme om. Fremskrittspartiet utfordrer derfor Regjeringen til å gå sammen med oss om å bygge verdens beste infrastruktur – intet mindre! La oss sammen utfordre dem som hevder at vår oljerikdom kun kan benyttes til å styrke næringsvirksomhet og infrastruktur i våre konkurrentland. La oss sammen vise alle dem som hevder at Norge ikke kan ha verdens beste sykehusutstyr, verdens best utrustede politi og forsvarsstyrker, verdens beste veinett, verdens beste læremidler til elevene i skolen. La oss slutte å fortelle hverandre hvorfor det ikke lar seg gjøre, men heller fokusere på mulighetene. La oss sammen ha en visjon om å overlate til våre barn og barnebarn en verdensledende infrastruktur som fremmer læring og forskning i utdannelsessektoren, et næringsliv som kan frakte sine varer raskt og rimelig, et politivesen med det utstyr de mener er påkrevd, og et sykehusvesen som kan behandle pasientene på det tidspunkt de har behov for det. Beklageligvis er slike visjoner ikke en del av Regjeringens eventyrerklæring. Og det er jo ofte slik at jo lenger man har deltatt i det politiske spillet, jo mindre opptatt blir man av å levere resultater. Det er spillet som blir viktigst. I forslag til revidert budsjett har imidlertid Regjeringen gjort ett stort grep. Finansministeren har med et pennestrøk stjålet 98 milliarder kr fra Statens pensjonsfond – Norge, det tidligere Folketrygdfondet. Dette har hun gjort ved å betale tilbake kun 10 milliarder kr av et lån på 108 milliarder kr. Dette er penger som den gang Folketrygdfondet var pålagt å gi i lån til statskassen, slik at staten kunne låne ut de samme pengene til bl.a. Husbanken og Lånekassen. Skatter er krevd inn av staten, plassert i Folketrygdfondet, tvangslånt tilbake til staten, som igjen låner pengene videre. Når så staten på et gitt tidspunkt ikke lenger trenger å låne penger av Folketrygdfondet, betaler altså ikke finansministeren pengene tilbake. Hun konfiskerer dem! Dette kan ikke betraktes som noe annet enn et ran fra Folketrygdfondet. Fondet får med et pennestrøk halvert sin reelle verdi. Det minner meg om en idrettskollega av meg som under en reise ble utnevnt til reiseleder. I den ene lommen hadde han en bunke sedler som tilhørte klubben, og i den andre en bunke sedler som var hans private. Skulle reiselederen ha fulgt Halvorsens logikk, ville det ikke spille noen rolle hvilke penger min kollega brukte, for buksa var den samme uansett, og den var jo vitterlig hans. Det overrasker meg at Dagens Næringsliv som eneste avis har plukket opp denne åpenbart største nyheten i revidert budsjett. Men muligens blir det for komplisert for presselosjens folk, som ikke engang er til stede, å forholde seg til et ran av 100 milliarder kr av skattebetalernes penger. Da gir det nok høyere status i avisredaksjonene å fokusere på stortingsrepresentantenes frisørregninger, drosjeturer og seminarer.

Fremskrittspartiet

2006-06-16 00:00:00

1

Kontantstøtten blir ofte omtalt som en ordning fra staten der folk betales for å være hjemme med barn. Det stemmer jo ikke. Kontantstøtten var Kristelig Folkepartis måte å kjøpe seg ut av barnehagepolitikken på, ved å betale folk for ikke å benytte seg av et offentlig tilbud. Jeg mener vi har sett at barnehageplass er et ønske fra befolkningen. Det er et ønske fra befolkningen om bedre permisjonsordninger, og denne regjeringen følger opp dette.

Sosialistisk Venstreparti

2009-12-15 00:00:00

0

Jeg har et spørsmål til – ikke overraskende – forsvarsministeren. Sist fredag fremmet som kjent Regjeringen den såkalte gjennomføringsproposisjonen. Lederartikler i landets største aviser har betegnet proposisjonen med ord som «pinlig» og «narrespill». Dagen etter 9. april vil jeg også minne om at Høyres landsmøte i fjor betegnet Arbeiderpartiets tilsvarende proposisjon som en moderne utgave av 1930-tallets «brukne geværs politikk». I proposisjonen foreslår Regjeringen å tilføre midler i en fireårs omleggingsperiode 2002–2005. Denne planperioden er i henhold til Stortingets vedtak. Da blir det meget merkelig, og jeg syns oppsiktsvekkende, at Forsvarsdepartementet samtidig og uten konsultasjon med Stortinget har iverksatt arbeidet med et såkalt langtidsdokument 2004. Av oppdragsformuleringene for arbeidet går det bl.a. fram at man skal videreføre arbeidet med innsparinger i fredsdriften i Forsvaret og legge til rette for en videre modernisering av Forsvarets styrkestruktur i tråd med bl.a. de krav man har vært med på å utforme i NATO. Vi kunne altså ikke stole på Sem-erklæringen. Spørsmålet blir da: Kan vi stole på statsrådens forslag til ramme i fireårsperioden og departementets faktiske arbeid med å endre planperioden?

Fremskrittspartiet

2002-04-10 00:00:00

1

Eg trur me skal vera veldig glade for at det ikkje er representanten Schou som er i regjering, men at det faktisk er SV som er i regjering. Det betyr at me får den profilen på klimarelaterte investeringar som skal til. Og eg minner om at då representanten Schou sjølv var i regjering, blei det løyvt 1,3 mrd. kr til investeringar i jernbanen, 250 mill. kr var avsett til IC på Austlandet. Det ville ha tatt over 500 år å byggja IC dersom Høgre hadde fått styrt, med den politikken dei hadde. Så det skal ein vera glad for. At ein er offensiv når ein kjem ut av regjeringskontora, det er sjølvsagt. Det som eg til slutt peika på i mitt innlegg som ei svakheit ved NTP, er at ein har diskriminert finansieringa av jernbanen. Derfor jobbar SV for å få ei anna finansiering av jernbanen. Me ønskjer oss i prinsippet 25 mrd. kr i året til jernbanen. No har me fått til 10, snautt, og det er jo eit skritt i riktig retning, og for toget sin del er det ein revolusjon i forhold til då Høgre var i regjering.

Sosialistisk Venstreparti

2013-06-18 00:00:00

0

Fremskrittspartiet er grunnleggende uenig i den reindriftspolitikk som føres i dag. Tilskudds- og reguleringsordninger har virket mot sin hensikt, fordi de skaper flere problemer enn de løser. Det var midt på 1970-tallet politikerne fant ut at reindrift skulle være et statlig støtteområde, og det ble etablert en ordning med reindriftsavtale. I denne perioden gikk mange ungdommer inn i reindriften, hadde forventninger og satset stort. Men de negative resultatene viste seg snart. Støtteordningene bidrog til et betydelig større antall yrkesutøvere enn næringsgrunnlaget tilsa, med for mange rein og nedbeitet natur. Resultatet ble både økonomiske og miljømessige problemer. Reinkjøttet hadde faktisk dobbelt så høy verdi før reindriftsavtalen kom i 1976. Storsamfunnet økte sine utbetalinger, og prisene gikk ned. Eller sagt på en annen måte: Vi har et skoleeksempel på hvordan planøkonomi fungerer. Først bestemmer Stortinget at reindriften skal stimuleres med økte statssubsidier. I neste omgang viser det seg at subsidiene ikke virker på grunn av at det blir for mange rein i forhold til beitegrunnlaget. Først bygges det opp støtte- og reguleringsordninger som ikke fungerer, og i neste omgang må delvis de samme politikere støtte opp om nye tiltak for nedtrapping, som et forsøk på å bøte på de problemene de selv er med på å skape. Vi har fått et system der stort sett ingen er fornøyd, verken reindriftssamene, hvor en god del sliter med økonomien, eller skattebetalerne som hele tiden må betale regningen for politiske eksperimenter. En annen konsekvens er miljøproblemene. Forskere, bl.a. ved Norges geologiske undersøkelse, har fastslått at reindriften er en større trussel mot vegetasjonen i nordområdene enn utslippene fra Nikel. Nedbeiting forårsaket av rein har skadet mer enn 70 pst. av økosystemet i større eller mindre grad på Finnmarksvidda. Mye av skadene vil være irreversible i et tidsperspektiv på flere tiår. Erosjonsprosessene som er begynt på grunn av overbeiting, kan ende med ørken på Finnmarksvidda. Norske, russiske og finske forskere har arbeidet i fellesskap med undersøkelser her. Satellittbilder fra de siste 25 år viser helt tydelig at stadig større områder er ødelagt. Når reinflokken spiser opp eller tråkker ned vegetasjonen over store områder, kan regn og vind deretter vaske vekk jordsmonnet og ny vegetasjon får ikke feste. Fremskrittspartiet mener derfor det haster med å endre reindriftspolitikken. Hvis ikke reintallet tilpasses beitegrunnlaget, kan fortsatt overbeiting ende med ørken på Finnmarksvidda. Det er ikke Finnmark tjent med, og det har Fremskrittspartiet advart mot gang på gang. Vi har hele tiden forfektet at en overgang til et markedsbasert system vil stimulere til en nødvendig flokkreduksjon i forhold til de tilgjengelige beiteressursene. Vi oppnår en slanking av næringen, samtidig som de gjenværende arbeidsplasser blir sikrere og mindre avhengig av offentlig støtte. Reduserer vi det offentlige ansvar og konsentrerer oss om en fornuftig ressursforvaltning, vil reindriftsnæringen ha positive utviklingsmuligheter for dem som fortsetter i yrket. Nå må storsamfunnet velge, enten det statssubsidierte, men miljøødeleggende kaos eller det frie marked med færre aktører, men hvor beiteressursene høstes på en bærekraftig måte. I fremtiden vil det være uholdbart for næringsutøverne i reindriften å være totalt avhengig av en uforutsigbar politisk vilje til å fortsette subsidieringen. Kun gjennom tilnærmet lik behandling med andre bransjer og næringer vil man finne frem til lønnsomme produksjoner. Det vil være det eneste varige og troverdige grunnlag for bosetting. Hvis man virkelig ønsker å tilby en nasjonal minoritet gode muligheter og fremtidshåp for sin ungdom, er dette veien å gå. På denne måten kan vi få en utvikling bort fra et ensidig næringsreservat og mot større variasjon i arbeidstilbud og muligheter som særlig unge mennesker krever for ikke å forlate distriktene. Dette gjelder uansett språk og kulturell bakgrunn. Fremskrittspartiet vil motsette seg de foreslåtte bevilgningene på kap. 1151 som følge av reindriftsavtalen.

Fremskrittspartiet

2001-06-13 00:00:00

1

Når det gjelder tiltak for mer deltakelse i lokalvalgene, tror jeg det er å bringe opp gode politiske saker på en spissformulert måte, som f.eks. Fremskrittspartiets tidligere leder Carl I. Hagen lenge bidro med. Det bidrar til politisk konfrontasjon og politisk interesse. Hans inntreden i lokalpolitikken i Oslo kan f.eks. være et bidrag i så måte. Men la meg så komme til det som er selve sakens kjerne her. Jeg fatter og begriper ikke den tankegangen at når en kommune f.eks. legger fram en plan, og så diskuterer den med fylkesmannen og blir enig med ham, skulle det være en forringelse eller så å si være å frata noen selvstyret. Kommunen har oppegående politikere som blir enig med fylkesmannen om noe som ofte gjør saken bedre. Det er jo ikke annerledes enn om jeg blir enig med naboene eller med styret i borettslaget eller hvem det måtte være. Så lenge jeg blir enig med dem, står jeg inne for det. En kommune som blir enig med fylkesmannen, står selvsagt inne for det man blir enig med fylkesmannen om.

Sosialistisk Venstreparti

2011-03-21 00:00:00

0

Jeg skal få stille den ærede helseminister følgende spørsmål: «Normaltariffen for spesialister betaler 450 kroner for en brokkoperasjon, mens sykehusenes poliklinikker får cirka 7 400 kroner for det samme kirurgiske inngrepet. Hva er grunnen til den store forskjellen i refusjon for samme utførte behandling, henholdsvis ved et offentlig sykehus og hos en privat spesialist?»

Fremskrittspartiet

2000-11-15 00:00:00

0

Representanten Aasland har rett i én ting i innlegget sitt. Det er at dette er en viktig sak. Derimot er det å påstå at det er en robust innstilling vi nå behandler, og en robust ordning, relativt optimistisk. Det er egentlig naivt å si at en firesiders stortingsmelding kan behandle en så viktig sak på en grundig og seriøs måte. Men demagogen Aasland kommer fram når han sier at grunnen til at de ikke vil ha grønne sertifikat, er at alle investeringer ville ha kommet i Sverige. Econ lagde for en tid tilbake en analyse som viser at investeringer tvert imot ville ha kommet i Norge, fordi det er i Norge vi har det største uutnyttede vindpotensialet, småkraftverkpotensialet og bioenergipotensialet. Sverige har kommet mye lenger enn oss når det gjelder bioenergi, og dermed er de store prosjektene der allerede realisert. Når det gjelder kostnader, har det vært nevnt 5–6–7 øre. Hvor kommer det tallet fra? Econ viser at kostnadene gjerne vil ligge på 1,5 øre. Når vi vet at Regjeringen allerede drar inn 1 øre til energiformål og 10 øre i tillegg på elavgiften, ville det ikke da vært bedre å få en ordning med grønne sertifikat og heller kompensert for kostnaden med lavere elavgift?

Fremskrittspartiet

2007-03-19 00:00:00

0

Jeg vil begynne med å takke saksordføreren og komiteen for et godt samarbeid om en viktig og framtidsrettet lov som havenergiloven virkelig er. Fremskrittspartiet er enig med Regjeringen i at det er viktig å få fram et lovverk som regulerer bruk av arealer og de forskjellige energiformer til havs. Lovforslaget om fornybar energiproduksjon til havs skal gi staten det rettslige rammeverket for å gi konsesjoner og på annen måte regulere forhold knyttet til planlegging, utbygging, drift og nedlegging av anlegg for produksjon av fornybar energi. Lovforslaget omhandler også anlegg for omforming og overføring av elektrisitet fra produksjonssted og videre mot konsument. Lovforslaget er i store trekk basert på arealvurderinger med tilhørende prosedyrer for konsekvensutredninger. Regjeringen skriver i proposisjonen at den ønsker at Norge skal utvikles videre som en miljø- og klimavennlig nasjon og være ledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi. EU er en pådriver for fornybar energi med sine 2020-målsettinger. Innen 2020 skal EU-landene produsere 20 pst. mer fornybar energi enn i dag. Svært mye av denne fornybare energien vil komme fra vindmøller, og da særlig vindmøller til havs. Som Regjeringen skriver, vil det nok ta lang tid før vi i Norge bygger vindmøller i stor skala til havs, og da i særdeleshet flytende vindmøller, som er både kostbare og teknisk vanskelige. Strømprisen fra vindmøller til havs vil for Norges del bli altfor høy. Likevel er det av stor betydning at norsk leverandørindustri forbereder seg på å kunne levere utstyr til bl.a. havvindmøller. Statoils og Statkrafts innpass på det britiske gigantprosjektet for vindmøller på Doggerbank vil kunne få stor betydning for den norske leverandørindustrien. En stor del av klimautfordringene som verden står overfor, skal løses med fornybar energi. Dette er Fremskrittspartiet også enig i. En større produksjon av fornybar energi vil være med på å redusere klimautslippene globalt. Havvind vil på lang sikt kunne gi et betydelig tilskudd til den fornybare energien som produseres i dag. Fremskrittspartiet vil særlig peke på Norge som en stormakt på energieksport. Vannkraft har vært og er grunnpilaren i det innenlandske forbruket av energi, både til industri og til husholdninger. Norge har et stort potensial fra både regulerbare og ikke-regulerbare energikilder. Reserver i vannkraft er ikke ubetydelig, og bør etter Fremskrittspartiets mening bygges ut. Vernede vassdrag må vurderes på nytt i lys av dagens mer miljøvennlige utbyggingsmuligheter. Energi fra vannkraft er billig å produsere, og bør i langt større grad enn i dag bygges ut. Vannkraft vil bli enda viktigere når EUs fornybardirektiv blir gjort gjeldende. På vindstille dager og når behovet for elektrisk strøm er særlig stort innenfor EU, kan et stort norsk vannkraftoverskudd være den beste garantien for lavere klimagassutslipp fra EU-landene. Alternativet for norsk vannkraft som erstatning for EU-vindkraft vil i stor grad måtte være kullkraft. Vindkraft fra landbaserte anlegg har også et meget stort energipotensial og vil bli prioritert før anlegg bygges på dypt vann i norske farvann. Fremskrittspartiet mener det er et stort behov for en grundig gjennomgang av gjenværende vann- og vindressurser i Norge. Når slike oversikter foreligger, vil prioritering være lettere. Uten slike prioriteringer vil det være vanskelig å planlegge og bygge ut et tilfredsstillende nett for framføring av den elektriske kraften til forbruker. Fremskrittspartiets syn er at utbygging av vannkraft er mest miljøvennlig og billigst. Derfor må denne type fornybar energi komme først. Dette synet deles av mange i bransjen og blant ledende økonomer. I et marsnummer av Teknisk Ukeblad sier BI-professor Torger Reve bl.a. at Norge bør satse på den miljøteknologien der vi er best. Han sier videre at vannkraften er den beste fornybare energien vi har, og at det ikke er noen form for fornybar energiproduksjon vi kan bedre i dette landet. Det er viktig at operatører på norsk sektor får samme betingelser som i andre nærliggende land. Derfor foreslår Fremskrittspartiet, sammen med Høyre, at konsesjonsperioden settes til 50 år fra igangsetting av anleggene, mot Regjeringens 30 år. I begge forslagene er det altså mulighet for å søke om forlengelse av konsesjonsperioden. Storbritannia, som det er naturlig å sammenligne seg med, har 50 års konsesjonsperiode. Fremskrittspartiet, sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti, legger til grunn at Petroleumstilsynet vil få ansvar for helse, miljø og sikkerhet for energianleggene til havs. Oppsummert støtter Fremskrittspartiet Regjeringens forslag til havenergilov. Det er viktig at lovverket er i forkant av behovet, og er samstemt med andre lands lovgivninger på området. Standarder for kraftproduksjon, ikke minst for et nettverk for avhenting og leveranse av vindkraften, må utarbeides sammen med EU-landene. Regjeringen legger i lovforslaget opp til en fornuftig framdrift hvor Regjeringen selv skal vurdere søkende selskaper, og til sist tildele konsesjoner. Fremskrittspartiet deler her Regjeringens syn.

Fremskrittspartiet

2010-03-11 00:00:00

1

Som flere har sagt, er priskontrollen i landbruket viktig. Det er den fordi uten den vil mange landbrukseiendommer bli så dyre at rekrutteringen ikke er mulig. Det er ikke mulig å forrente den kostnaden ved drift av bruket eller på annen måte. Det er grunnen til at vi har det sånn. Det er klart at det er en begrensning på kjøp og salg, men det er en del av den avtalen som er inngått mellom dem som eier landbrukseiendom og det fellesgodet matjorden i Norge er, og staten, der vi regulerer på noen områder, og så har vi en landbrukspolitikk som gjør at det skal være mulig å drive landbruk i Norge, fordi det er så viktig. Det er det visstnok også et flertall her i Stortinget som mener, og som mener at det er behov for økt rekruttering, mens de forslagene og tiltakene vi har sett fra regjeringen til nå, handler om at det skal lønne seg å gå ut av landbruket. Det er noen saker der priskontrollen har slått ut på rare vis, og det er jo ikke sånn at det bare er i landbruksforvaltningen at forvaltningen av og til gjør rare ting og feil. Det har skjedd mange steder. Det bør kunne rettes opp, og ikke brukes som begrunnelse for at hele instituttet skal fjernes eller svekkes slik at det ikke fyller den viktige funksjonen det har i dag. Derfor var det med stor forbauselse vi så at regjeringen sendte ut dette brevet, der man henstilte til kommunene som avgjørelsesmyndighet om at pris ikke bør tillegges avgjørende vekt ved vurdering av om det skal gis konsesjon – nemlig en av de viktige forutsetningene i konsesjonsloven. Det betyr at regjeringen sier at man ikke skal bry seg om loven, før man har forandret loven. Etter debatten i dag, høres det ut som det i hvert fall ikke er grunn for de store forandringene i loven, sjøl om representanten fra Høyre er rimelig høy og mørk i sin tro på det – eller høy og blå, er det kanskje riktig å si. Så en liten visitt til dette med at kontroll- og konstitusjonskomiteen er nevnt i en merknad her. Jeg bare gjør oppmerksom på at det er bare Høyre og Fremskrittspartiet som står bak disse merknadene om hva som har foregått i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det er fullt mulig å ta den saken opp igjen i kontroll- og konstitusjonskomiteen, hvis det nå er sånn at ikke engang statsråden i dag er villig til å si at dette var uryddig, og at kommunene bør følge loven inntil loven er forandret. Det er viktig, for kontroll- og konstitusjonskomiteen har full mulighet til å ta denne saken opp igjen, og det kan være nødvendig. Det er også derfor Venstre og Kristelig Folkepartis rolle i denne saken blir veldig utydelig for oss andre. Her foretar man altså en dreining på en lov som ikke er forandret ennå, og så synes man det er greit at det blir gjort, og kaller det en ydmykelse av statsråden når Stortinget som lovgivende organ sier at dette ikke er greit. Da må også Kristelig Folkeparti og Venstre være med på å sette det skapet på plass, når det skal settes på plass. Jeg skal ha respekt for de forhandlingsrundene som de partiene skal ha seg imellom, og så får vi være enig eller uenig i det lovforslaget som kommer til Stortinget. Når Stortinget har vedtatt det, skal selvfølgelig kommunene følge det, faktisk litt uavhengig av hva jeg måtte mene om det. Det er loven som skal gjelde. Verken regjeringen i seg sjøl eller et mindretall på Stortinget kan be noen se bort fra loven før den er forandret. Dette er ikke en henstilling om en policy på et eller annet område som er helt likegyldig. Representanten fra Kristelig Folkeparti var oppe her i stad og sa at makta nå ligger i Stortinget. I denne saken virker det som om avmakta sitter i Stortinget, for man vil ikke bruke den makta som man har, til å si hvordan ting skal behandles, nemlig at lov skal følges inntil lov er forandret. Jeg forventer derfor at Kristelig Folkeparti og Venstre sier det, for Høyre har jo i hvert fall gjort det tindrende klart at det prinsippet har ikke de tenkt å følge i denne saken.

Sosialistisk Venstreparti

2014-05-08 00:00:00

1

Denne saken er viktig, og den er også vanskelig. Den er viktig fordi det handler om en næring som vi faktisk ønsker å ha i Norge. Den er en del av vår historie, og den er en naturlig del av norsk næringsliv. Den er vanskelig fordi forslaget faktisk dreier seg om skattesubsidiering, og SV er imot skattesubsidiering, fordi det ikke er noen god næringspolitikk. Men vi har sagt oss villig til å se på en form hvor vi stiller noen krav til næringen som kan bedre vilkårene for de maritime næringene i Norge. I stortingssalen i dag er det et potensielt flertall for en forbedring av norske sjøfolks konkurransevilkår. SV ønsker å målrette bruken av midlene, fortrinnsvis ved å gjeninnføre hele eller deler av selskapsskatten, som igjen skal brukes til fornying og til bruk av norsk kunnskap og kompetanse i de maritime næringene. Dette er det bare SV som ønsker. Men siden denne saken er viktig for oss, har vi foreslått en mellomløsning hvor vi ønsker å utvide nettolønnsordningen til å gjelde offshoreflåten, mot at det blir stilt vilkår til alle rederier som nyter godt av denne ordningen. Det skal være et snitt på to lærlinger pr. båt, 470 kr pr. person pr. måned skal innbetales til et fond som skal gå til kompetanseheving i næringen, og vi krever dokumentasjon på at rederiene bruker ressursene på investeringer i helse, miljø og sikkerhet, teknologiutvikling og innovasjon. Fremskrittspartiet har foreslått en skattesubsidiering i milliardklassen, som ikke garanterer noen bedring for de norske sjøfolkene, eller gir noen garanti for at man får tilbakeført noe til samfunnet. Hvorfor er det så galt å sette vilkår som sikrer at støtteordningene brukes til å styrke de næringene man ønsker å støtte opp om? Arbeiderpartiet har sagt at de støtter SV. Vil Fremskrittspartiet også støtte SV, subsidiært?

Sosialistisk Venstreparti

2003-02-27 00:00:00

1

Mine kommentarar i TV 2‑nyheitene ved den aktuelle anledninga galdt plikta som alle kommunar har til å gi den spesialundervisninga som er lovpålagd. Det er ekstremt viktig. Vi veit dessverre at for mange elevar ikkje får oppfylt sin lovpålagde rett til spesialundervisning, og nokon må stå opp for dei og gjere det krystallklart. Kommentarane var ikkje retta mot den konkrete budsjettsituasjonen i Lunner kommune, og eg hadde ikkje vore i kontakt med kommunen om denne saka. Eg kan ikkje sjå at kommentarane skulle føre til at det vart skapt tvil, snarare tvert imot. Det eg var oppteken av, var å peike på at det er viktig at alle elevar som treng det, får den spesialundervisninga dei har krav på etter opplæringslova. Det sa eg òg i mine kommentarar, og eg trur eg tvert imot gjorde det klarare at ein må følgje lova. Den retten til spesialundervisning som elevane har, kan ein ikkje sjå bort frå, og innhaldet i spesialundervisninga skal ikkje verte redusert på grunn av f.eks. manglande dekning i kommunebudsjetta.

Sosialistisk Venstreparti

2008-11-05 00:00:00

1

Saksordføreren, Ramsøy, har redegjort fint for flertallets syn i denne saken. Jeg ville bare ta ordet kort til et par betraktninger. I likhet med de andre som har hatt ordet, ønsker jeg å uttrykke empati med dem som opplever noe av det verste man kan oppleve, nemlig å miste et barn. Så reagerer jeg litt på at representanten Horne mener at det å få en sykmelding i forbindelse med at man har mistet et barn, er en uthuling av sykmeldingsordningen. Hva da med dem som mister eldre barn eller mister barn etter foreldrepengeordningen, og får sykmelding for det? Det kan ikke sies å være en uthuling av sykepengeordningen. Nettopp på grunn av dette ønsker vi å se disse spørsmålene i andre sammenhenger enn foreldrepermisjonsordningen.

Sosialistisk Venstreparti

2011-05-23 00:00:00

0

Jeg vil avslutningsvis bare stille et kort spørsmål, og det gjelder om statsråden vil ta initiativ til å tilføre POT de nødvendige ressurser også i tiden som kommer, selv om budsjettet først skal legges fram på fredag.

Fremskrittspartiet

2001-11-07 00:00:00

1

Eg vil takke utanriksministeren for ei svært god utgreiing – så god at då eg i går møtte Ole Kopreitan, mangeårig fredsaktivist for Nei til atomvåpen, las eg opp fleire avsnitt frå utgreiinga for han. Han syntest at politikarane prata for mykje, og at det var for lite engasjement. Men han sa òg at som han opplevde det, var det eit aukande fredsengasjement no igjen. Og då eg las opp frå utgreiinga, og litt frå Soria Moria II, sa han, kanskje til skrekk for nokon i denne salen, at dette var jo ikkje veldig langt unna det han i mange år hadde jobba for. Det går framover. Nedrustinga vi opplevde i perioden frå slutten av 1980-talet og ei 15 års tid framover, var veldig viktig og eit veldig framsteg. No står vi igjen framføre ein periode då vi har nye moglegheiter i den retninga. Og Noregs klåre posisjon no internasjonalt vil vere viktig. Samstundes er debatten her om nedrusting og det som skal kome framover, eit eksempel på korleis maktkonstellasjonane endrar seg. For medan ein for nokre tiår sidan i hovudsak kunne seie at det var Sovjetunionen og USA som kunne ha ordna opp på bakrommet, vil den nye nedrustingsprosessen vere breiare – akkurat som klimaforhandlingar eller handteringa av finanskrisa har måtta vere. Eg vil òg bruke to ord på det store biletet utanriksministeren dreg opp. For den verkelege drivkrafta i det er jo demografi og økonomi. For eit lite århundre sidan budde over ein tredel av menneska i verda i Nord-Amerika og Europa. Dersom vi ser på befolkningsframskrivingane mot 2050, vil så vidt over 10 pst. av verdas befolkning bu i Europa og Nord-Amerika. Det er endå meir dramatisk dersom vi ser på økonomien. I 1950 kom altså to tredelar av verdas bruttoprodukt frå Europa og Nord-Amerika. Dersom vi ser på dei gjennomsnittlege vekstratane i verda dei siste åra – her er det truleg store feilmarginar, men likevel – har vi i dag under 50 pst. av bruttoproduktet i same området. I 2050 kan vi rekne med at det er under 30 pst. av bruttoproduktet. Altså oppsummert: Vi er vane med at Europa liksom er det viktigaste kontinentet i verda og det transatlantiske sambandet det viktigaste. Veldig mykje tyder på at det er langt frå verkelegheita om nokre tiår, og vi er på veg djupt inn i den prosessen. Derfor er det viktig med ei sterk fokusering på Asia og Kina, men òg på Afrika, eit kontinent som kjem til å vere i ei rivande utvikling, og Latin-Amerika – i det heile å orientere oss på alle måtar meir globalt. Så er det òg fleire prosessar som er interessante her. Representanten Svein Roald Hansen sa, heilt riktig, at vi ser ein overgang frå at tryggleik kanskje er den viktigaste drivkrafta i internasjonal politikk, til økonomi. Eg deler det synet. Men òg økologi og ressursar, og eg vil leggje til – kanskje som ei motvekt mot den økonomiorienteringa – religion og idear kjem sterkare inn som drivkrefter i internasjonal politikk, slik eg ser det. Alt dette peikar òg i retning av at spørsmålet om internasjonal organisering vert ekstremt sentralt i tiåret som kjem. Vi må gjere alt vi kan for å bidra til ei betre organisert verd. Då må vi tenkje utover FN regionalt – utover G20, eg deler dei oppfatningane – men det er ikkje til å kome vekk frå at nøkkelen er eit FN som har meir tyngd, dei vil stille opp, dei er betre organiserte og har meir kompetanse og ressursar til å utføre sin jobb. Så vil eg heilt til slutt seie at Midtausten-spørsmålet kjem framleis til å vere avgjerande, og det er dessverre eit område der vi ikkje har gjort dei framskritta som vi skulle ha ønskt. Det er komplekst å finne løysingar, men det er ikkje komplekst at FN-vedtak gjennom tiår har vorte brotne av Israel, heller ikkje at land vert okkuperte, at menneskerettar vert brotne, eller at Israel gjekk til eit brutalt angrep på Gaza. Mens det for ein del år sidan var miljø både på israelsk og palestinsk side som oppfatta det slik at det var i deira fundamentale eigeninteresse å kome fram til ei tostatsløysing for å ta vare på eigen tryggleik, er det ikkje lett å sjå det på same måten, at den israelske regjeringa oppfattar det sånn i dag – tvert imot. Derfor må vi ta ein debatt i Noreg, og Noreg må ta leiinga i internasjonal debatt om korleis ein i større grad kan setje makt bak krava, i tillegg til at ein har kontakt bak partane, og vurdere korleis ein faktisk kan gjere kostnadene ved ein okkupasjon og den politikken Israel fører, større enn dei er i dag.

Sosialistisk Venstreparti

2010-03-26 00:00:00

1

Lange opphold i mottak er skadelig, folk blir sjuke av det. Det sikreste vi kan gjøre, er å skaffe folk en bolig, et arbeid og gi dem opplæring. Det skal kommunene gjøre, sier kommunalministeren, men samtidig skal de tilpasse seg de økonomiske rammene de har nå. Før i dag har vi hørt at kommunesektoren nå går med et underskudd på 6-8 milliarder kr. Det betyr jo at statsråden ber kommunene om å trylle når de også skal få dette til på en mye bedre måte enn det de gjør i dag. Ser statsråden at det er et uomtvistelig behov for at kommunesektoren må ha økte rammer også for å løse disse viktige oppgavene, slik at de kan skaffe bolig, arbeid og opplæring til flyktninger og asylsøkere?

Sosialistisk Venstreparti

2000-02-09 00:00:00

0

Erik Dalheim har helt rett i at det fortsatt finnes noen partier i Stortinget som ikke mener at boligen er egnet som skatteobjekt, og som har stått fast på det i alle år. Representanten Dalheim satt i finanskomiteen i forrige periode også. Jeg har lyst til å gjengi et sitat fra innstillingen om det daværende boligtakseringssystemet: «Flertallet mener derfor at det er på høy tid at det nå innføres et nytt, enhetlig og mer rettferdig takseringssystem for boliger.» Det ble begrunnet av det samme flertallet, nemlig Arbeiderpartiet og Senterpartiet, med at det å eie egen bolig var viktig, og at det i tillegg var et betydelig spareincitament for folk flest. Det ble også skrevet i merknadene fra disse to partiene at det ikke var riktig å ha en tung beskatning av boliger. Jeg kunne tenke meg å få vite hva som er Arbeiderpartiets definisjon av et rettferdig takseringssystem. Hva er rettferdig skatt på bolig? Hva er rettferdig skatt på boliger av ulik standard, av boliger som blir eldre, som det gjerne er eldre mennesker som sitter på? Mener Arbeiderpartiet at det er riktig at disse boligene skal beskattes hardt? Eller er det mer riktig at man bruker de hardt oppsparte midlene man har, til f.eks. å holde boligen ved like? Her er det en del momenter som jeg synes det kunne være interessant å få høre Arbeiderpartiets syn på. Jeg regner jo med at Arbeiderpartiet har en holdning til dette, selv om de nå sitter i regjering. Jeg kunne godt tenke meg å høre om Erik Dalheim og Arbeiderpartiet har endret oppfatning siden innstillingen fra våren 1997.

Fremskrittspartiet

2000-04-11 00:00:00

0

Jeg tror nok at representanten Djupedal har valgt å lese Fremskrittspartiets merknader som en viss mann leser en viss bok. Det er ikke slik at vi ønsker å hindre retten til fri organisering i Norge. Det har Fremskrittspartiet alltid vært en tilhenger av, og det kommer vi alltid til å fortsette å være en tilhenger av. Vi vil heller ikke forby avtaler som inngås mellom parter i arbeidslivet. Det vi derimot har pekt på, er en del effekter av det sentrale lønnsoppgjøret, altså den sentrale lønnsdannelse i Norge som har gått over tid, og som faktisk fører til at store lønnsmottakergrupper i Norge blir holdt nede. I tillegg må det også være mulig å se på de lover som fastsettes av denne salen, og som aktivt bidrar til å regulere arbeidsmarkedet. Det gjelder bl.a. overtidsbestemmelser, og det gjelder bl.a. hvordan vi regulerer vikartjenester. Der har dette stortinget gjentatte ganger holdt igjen på de mulighetene til lovendringer som ville bety et mer fleksibelt arbeidsmarked, og en lovgivning som er mer i takt med det folk ønsker. Vi ser en utvikling i arbeidsmarkedet nå hvor stadig flere ønsker større fleksibilitet, større muligheter til å arbeide på andre tidspunkt enn det tradisjonelle 8-16-systemet. All lovregulering i Norge er knyttet opp mot det. Det betyr at skal vi ta kravene om økt fleksibilitet på alvor, må faktisk også lovgivningen bli mer fleksibel, mer tilpasset de ønskene og de kravene som er mer og mer gjennomtrengende blant de fleste arbeidstakere i Norge. Det er faktisk ikke lenger slik at LOs syn i enhver sammenheng er representativt for den jevne arbeidstaker.

Fremskrittspartiet

2001-05-15 00:00:00

0

Det som jeg sa i stad, om at Fremskrittspartiet ikke har vært med på å gi støtte i forhandlinger til hurtigruten, er helt korrekt. Som jeg også sa i stad, var basisen for det at vi ønsker anbud og fri konkurranse der man ikke særfordeler enkelte selskaper, men at hvert selskap som ønsker å gi en pris, skal få være med på det. Så slo også representanten Hansen fast at hurtigruten ikke ville vært det den er i dag hvis Fremskrittspartiets politikk hadde gått igjennom. Ja, det er mulig det, men jeg er ikke så sikker på det. Det er slik at selskap kan utvikle seg på en fornuftig og god måte selv om staten ikke er med på det. Og så er det jo ikke noe nytt at Fremskrittspartiet er med og kjøper tjenester. Jeg vil bare gjøre salen oppmerksom på at Fremskrittspartiet var de som sikret kortbanenettet med samme frekvens som i dag, og det var ved kjøp av tjenester. Som jeg også sa i stad, når det gjelder prisen og nivået, vil jeg komme tilbake til det når det har vært gjennom en grundig behandling i gruppen vår.

Fremskrittspartiet

2004-02-24 00:00:00

1

Eg takkar for svaret. Eg har tidlegare tatt opp denne saka med næringsministeren, og for så vidt svarte han like rundt som menneskerettsministeren, at ein skal følgja saka, men ikkje gjera så mykje meir enn det. Det synest eg i grunnen er leitt, for eg trur at menneskerettsministeren hadde vore tent med å opptre litt meir bastant i forhold til den situasjonen me her opplever. Når menneskerettsministeren seier at ein forventar at bedrifta skal oppføra seg på same måten utanlands som den gjer her, må ein spørja om det er tilfellet, når ein f.eks. kan høyra at prosjektet er ei krenking av urbefolkninga sine sivile og politiske menneskerettar. Det får direkte verknad for 5 000 innbyggarar, og dei blir ikkje tatt særleg omsyn til. Det blir brukt vald, utpressing og alkohol. Er dette den same måten å oppføra seg på som her heime?

Sosialistisk Venstreparti

2000-01-12 00:00:00

0

Det er selvfølgelig ingen som har til hensikt å sende tilbake innvandrere som har fått lovlig opphold i Norge. De som har kommet hit, skal selvfølgelig få bli her. Ingen i denne sal har intensjoner om å kaste noen som helst ut. Poenget er at det å tro at man i fremtiden kan løse utfordringen ved mangel på arbeidskraft ved å hente ytterligere flere mennesker til Norge, er noe som NHO advarer sterkt imot fordi man ved å gjøre det kun skalerer opp økonomien. Dermed løser man ingenting som helst. De nye innvandrerne som kommer til Norge, vil også etterspørre varer og tjenester, de vil ha behov for tilbud, osv., osv., pluss at vi vet av erfaring at de innvandrerne som allerede er kommet hit, i langt lavere grad enn andre deltar i arbeidslivet, og i langt større grad enn den øvrige befolkningen mottar ytelser. Hvordan kan statsråden ha arbeidsinnvandring som løsning på de problemene vi står overfor i arbeidslivet, gitt disse fakta?

Fremskrittspartiet

2007-12-11 00:00:00

1

Jeg syns denne debatten er litt komisk når man hører at regjeringen skryter av de økte bosettingstallene, når jeg nettopp har vist med helt klare tall at Fremskrittspartiet lokalt stemmer imot dette. Hadde derimot SVs forslag i kommunestyrene blitt vedtatt, hadde statsråden fått løst sitt problem. Men hun satser fremdeles på at man lokalt skal kunne nedlegge veto, og syns det er helt greit at Fremskrittspartiet saboterer den jobben som regjeringen nå sier de har behov for å få gjort. Det er litt rart å høre på at man skryter på seg æren for den jobben som andre gjør lokalt, for det er det statsråden, og også andre representanter for regjeringen, gjør. Grunnen til at vi la fram dette da vi satt i regjering, og sendte det på høring, var jo nettopp at vi så at det var behov for å få på plass slike ordninger, og at det også forutsatte at man skulle – 100 pst. – fullfinansiere det som kommunene hadde behov for. Jeg registrerer også at statsråden forsøker å bagatellisere kutt når det gjelder tilskudd til bosetting av enslige mindreårige asylsøkere. Da har jeg bare lyst til å si at en av de tingene som kommunesektoren har vært mest kritisk til, har skjedd. Noe av det mest kritiske er jo disse ungene, og ungdommene, som virkelig trenger å bli bosatt raskt. Er det noen som tar skade av å bo så unaturlig som det er å bo på et asylmottak, så er det disse ungdommene. Det å se seg nødt til å kutte der er, for å si det pent, lite fantasifullt. Jeg kan minne statsråden om at det var et par andre poster der man bevilget ganske mange milliarder til mennesker som for så vidt greier seg godt her i verden og har sitt på det tørre. Så det var vel et par andre steder man kunne ha valgt å ta pengene hvis det var pengeknipe. Også det å kutte i språkopplæring – når man vet at det er helt avgjørende å komme i gang med språkopplæring så tidlig som mulig – viser at det å snakke om god integrering egentlig er noe man sier, ikke noe man gjør. Hvis det hadde vært det viktigste, hadde vel også regjeringen og statsråden prioritert å legge fram flere forslag til god integrering raskt, slik at vi hadde kommet i gang med integrering av alle dem som nå sitter på mottak, og veldig mange av dem kommer til å få bli. Det vet vi jo, for det er krigsflyktninger. Til slutt: Det er også behov for å øke saksbehandlingskapasiteten, slik at vi raskt får behandlet sakene til dem som vi vet med stor sannsynlighet kommer til å få bli, og i ettertid er det behov for at de får bosatt seg raskt, for dette er mennesker som kan bidra i samfunnet. Det vi gjør nå, hindrer det.

Sosialistisk Venstreparti

2016-03-01 00:00:00

1

Jeg må si at jeg nyter denne oppmerksomheten i fulle drag. Jeg har nemlig vært med såpass lenge at jeg også har opplevd den situasjonen at SV har måttet slåss om å få litt oppmerksomhet. Så nå har jeg egentlig bare tenkt å stå her og vente til nye angrep kommer fra statsministeren. – Nei, jeg har tenkt å svare litt. Den angrepsmåten som denne regjeringen nå legger opp til i forhold til det som er alternativet, er i stor grad preget av at man ikke vet hvilket bein man skal stå på. I det ene øyeblikket er SV så langt ute på venstresiden at det er helt umulig for noen andre partier å forholde seg til det. Ta spørsmålet om norsk NATO-medlemskap. Det er mulig at SV fremmet et forslag om det sist gang helt på begynnelsen av 1970-tallet. Men så lenge jeg har sittet på Stortinget, har SV aldri lagt fram et protestforslag om at Norge skal melde seg ut av NATO. Det vi derimot har gjort, er å sette store spørsmålstegn ved den strategien som NATO har når det gjelder førstebruk av atomvåpen, og ved mange vesentlige sider av norsk forsvarspolitikk som betydelige deler av Kristelig Folkepartis medlemmer vil være enig i at det settes spørsmålstegn ved – og mange andre i det norske samfunnet også. Det som er farlig for Kristelig Folkeparti, er at det kan finnes et alternativ når det gjelder utenrikspolitikk, der man ikke vil være like lojal i forhold til å følge USA i tykt og tynt som denne regjeringen er så lenge Jan Petersen er utenriksminister. Det er faktisk ganske mange mennesker som ønsker at Norge skal ha en mye tydeligere stemme i internasjonal politikk. Når det gjelder spørsmålet om Norges EØS-tilknytning, har vi vært innom det både i denne debatten og tidligere. Svært mange mennesker setter spørsmålstegn ved en EØS-avtale som har blitt mye mer statisk enn det som var forutsetningen. Og det er langt inn i Kristelig Folkeparti et mye større ønske om å ha en mer fleksibel holdning til dette. Vi har sammen med Senterpartiet i denne salen tidligere foreslått at vi skal utrede alternative måter å være tilknyttet EU på. Det er heller ikke spesielt outrert. Det jeg nyter med denne situasjonen, er at denne regjeringen nå ikke greier å legge fram et eneste forslag som kan gi hjertebank, muligens med unntak for de indre høyrekretser. For øvrig er det ikke noe prosjekt, ingenting Kristelig Folkeparti ønsker å oppnå, annet enn å prøve å bagatellisere hvor store skatteletter de har lovet for neste fireårsperiode. Og det er en politisk fattigdom som denne regjeringen går til valg på. Derfor tar jeg det som et veldig godt tegn at det er så mye oppmerksomhet rundt oss. Det har jeg tenkt å nyte i tiden som kommer, også.

Sosialistisk Venstreparti

2004-10-04 00:00:00

1

Som flere har vært inne på før meg, er det et ganske stort og omfattende forslag vi har til behandling i dag. Det spenner fra det veldig store, overordnede og generelle til det veldig spesifikke og lokale, som f.eks. Kristiansand folkehøgskole. Selv om vi i SV ikke har for vane å dra på frierferd, noe vi ikke gjør i denne sammenheng heller, vil jeg berømme forslagsstillernes engasjement for frivilligheten, som er et ektefølt engasjement. Det vet jeg. Representanten Ramsøy har redegjort godt for regjeringspartienes syn i denne sammenheng. Jeg vil derfor bare knytte et par generelle merknader til forslaget. I motsetning til det noen later til å tro, er det ingen motsetning mellom en stor stat og en stor frivillig sektor. Det er Norge et levende bevis på. I internasjonale sammenhenger topper Norge frivillighetsrankingen. Vi organiserer oss mye i lag, og vi har mye dugnad, som andre har vært inne på. Vi er i verdenstoppen når det gjelder deltakelse. Jeg vil påstå at det nettopp er den store velferdsstaten som er med og bidrar til frivilligheten. Det bidrar til mer likhet i samfunnet, og dermed mer tillit. Jeg vil anbefale alle å lese Richard Wilkinsons bok «Why Equality is Better for Everyone», som forklarer hvorfor et samfunn med små forskjeller bidrar til mer tillit mellom folk. Det som legger et godt grunnlag for frivillig sektor, er nemlig tillit og det at alle kan delta. En del av forslagene har også mangelfulle refleksjoner rundt forholdet mellom staten og det sivile samfunn. Selv om vi i SV, som jeg nettopp har redegjort for, er tilhengere av velferdsstaten, er vi også tilhengere av at frivillig sektor selv skal ha en hånd på rattet i utviklingen. En del initiativ må komme fra frivilligheten selv. Da sikter jeg f.eks. til forslaget om frivillig samfunnstjeneste for 16-åringer, som jo er en god og interessant idé. Men jeg tror det må være en drivkraft i frivilligheten selv til å bære fram et slikt forslag. Det kan vi diskutere med frivilligheten, selvfølgelig. Ellers vil jeg legge til at jeg tror at vi alle i lys av sommerens hendelser har fått en stor påminnelse om hvor viktig del av demokratiet frivilligheten er, og at det ikke er noe vi kan ta for gitt, heller ikke i Norge.

Sosialistisk Venstreparti

2011-12-01 00:00:00

0

Alle bransjeorganisasjonene i energibransjen sier at Regjeringens virkemiddel ikke er tilpasset Regjeringens mål. Regnskapet for påbegynte kraftprosjekt under denne regjeringen viser det. Det er svært få nye prosjekter som er igangsatt av denne regjeringen. Bransjen er derimot svært villig til å investere, noen de mange hundre prosjektene som ligger på venteliste, viser. Men de venter på rammebetingelser som fungerer, og de påpeker at Regjeringen stadig velger feil system. Vindkraftbransjen er et eksempel. På tre år har vindkraftbransjen hatt tre ulike systemer å forholde seg til. Det gir ikke tillit. Grønne sertifikater er det foretrukne støttesystemet for bransjen, men Regjeringen har ikke der klart å levere og skylder på svenskene. Men svenskene sier at det er Norge, ved å være uklar om hva slags ordning en ønsker, som ikke kommer gjennom, bl.a. fordi Regjeringen sier at småkraftverk ikke skal være med i støttesystemet. Vil Regjeringen inkludere småkraftverk i et grønt sertifikatmarked?

Fremskrittspartiet

2008-11-26 00:00:00

0

Når det gjelder å følge opp Kulturminnefondet, skal ikke jeg svare for de andre partiene som utgjør flertallet, men jeg skal svare for Fremskrittspartiet, og det er at vi skal følge det opp. Men når det er sagt, er jeg mye mer i tvil om Regjeringen kommer til å følge opp den politikken som Stortinget i dag vedtar. Vi har en rekke eksempler på at ikke bare miljøvernministeren, men også en rekke andre ministere ikke har fulgt opp den politikken Stortinget har vedtatt. Men jeg skal i hvert fall bare garantere for meg selv. Fremskrittspartiet skal selvfølgelig følge opp den politikken vi står for, og det regner jeg for så vidt med at andre partier også gjør. Men det som gjør meg litt usikker, er representanten Siri A. Meling, som forteller at her har man to typer penger. Man har noen penger når man er i opposisjon, og så har man ikke de pengene når man er i posisjon. Det er jo interessant å vite dersom det skulle bli et regjeringsskifte og Høyre skulle komme i opposisjon.

Fremskrittspartiet

2005-06-08 00:00:00

0

Det er nok sikkert en del paragrafer og noe i lovverket man bestandig kan gjemme seg bak, men jeg tror statsråden er enig med meg i at det er ganske uheldige signaler å sende ut. Når det gjelder privat næringsliv, har vi utrolig mange kontrollorganer. Vi har et rigid regelverk. Vi skal ha full åpenhet, vi skal ha full konkurranse - og det søker vi hele tiden. Og når media kontakter forskjellige selskaper og får forskjellige uttalelser med hensyn til om man har muligheter til å holde tilbake opplysninger eller ikke, er det grunnlag for å spørre om den vurderingen som statsråden har gjort, er riktig. Jeg har formulert et brev som vil bli sendt i løpet av dagen, der jeg ber om innsyn i saken. Vil jeg få det samme svaret som Dagens Næringsliv har fått på sin forespørsel?

Fremskrittspartiet

2008-05-07 00:00:00

1

På vegne av representantene Audun Lysbakken, Karin Andersen, Snorre Serigstad Valen og meg selv vil jeg fremme et forslag om å sikre pensjon ved privatisering.

Sosialistisk Venstreparti

2015-04-30 00:00:00

0

Det var godt at man i hvert fall i de tjue siste sekundene ikke snakket om samhandlingsreformen som skal komme, men at man ble litt mer konkret, eller sa at man ville bli det i framtiden. Jeg skal i hvert fall komme med to svært konkrete spørsmål til representanten Bøhler: I Soria Moria-erklæringen står det at egenandelene i helsevesenet skal reduseres og holdes på et lavt nivå. Siden den gang har egenandelstak 1 økt med 12 pst., egenandelen for legehjelp har økt med 10,25 pst., og det samme for psykologhjelp og fysioterapi. Hvordan synes representanten Bøhler at disse økningene i egenandelene samsvarer med Soria Moria-erklæringen fra de rød-grønne partiene? Spørsmål nr. 2, som bør være rimelig enkelt å svare på: Hva er representanten Bøhlers kommentar til at Regjeringen overhodet ikke gjør noen ting for å følge opp den nasjonale handlingsplanen knyttet til diabetes, bortsett fra at man viderefører det som stortingsgruppene til de rød-grønne partiene fikk på plass i fjor, nemlig en støtte til Diafonen? Hva er Bøhlers kommentar til dette?

Fremskrittspartiet

2008-12-09 00:00:00

1

Jeg tror ikke det skaper politikerforakt at folk argumenterer mot hverandre og prøver å forstå hva det er de andre mener. Det jeg tror skaper politikerforakt, er at folk prøver å fraskrive seg ansvaret for det de gjør. Når kommunalministeren sier at det ikke finnes kortsiktige tiltak, må jeg få lov til å påpeke at jo, det finnes faktisk noen kortsiktige tiltak, og så må jeg prøve å forklare hvorfor hun prøver å si at det ikke finnes noen kortsiktige tiltak. Når jeg sier at de bostedsløse og de fattige ikke blir hjulpet, er det fordi det faktisk er sånn at kommunene har så dårlig råd at de ikke prioriterer å gi sosial oppfølging til de narkomane i bolig. Grunnen til det er den stramme kommuneøkonomien, og det er det stramme budsjettet som er årsaken til den stramme kommuneøkonomien, sies det. Men sånn er det altså ikke. Det finnes veldig mange måter å føre et stramt budsjett på, og vi har et alternativ.

Sosialistisk Venstreparti

2002-12-12 00:00:00