Datasets:

Schibsted

/

schibsted-article-summaries

like 4

Follow

Schibsted Media 2

rlk5oR

ab

Sandra hade ockerhyra – fick tillbaka 28 000 kronor

I månader lade Sandra Hall nästan alla sina pengar på en dyr andrahandslägenhet. Men när hon insåg att det rörde sig om ockerhyra inledde Sandra en rättsprocess. Två dagar senare fick hon 28 000 på kontot. – Det var jätteskönt att känna att jag hade rätten på min sida. 2022 var göteborgaren Sandra Hall, i dag 29, nästan klar med sin utbildning inom digital analys. Det sista momentet var en praktik som Sandra valde att göra i Stockholm. Men att hitta en prisvärd hyreslägenhet i huvudstaden visade sig vara svårt. – Till slut hittade jag ett företag som hyr ut lägenheter i andrahand. Mellan december 2022 och oktober 2023 hyrde jag en etta på 21 i kvadrat i Hammarbyhöjden som kostade 12 500 kronor i månaden. Jag tyckte att det lät billigt för att vara Stockholm, vilket i sig är sjukt. Företaget Sandra hyrde av ägnar sig åt så kallad blockhyra – det vill säga att de hyr ett antal lägenheter av en fastighetsägare som de sedan hyr ut i tredje hand. ”Inte mycket pengar över” Vid den här tidpunkten utgjorde hyran majoriteten av Sandras utgifter. – Jag hade ju räknat med att ha en hög hyra i Stockholm så jag var beredd på det. Men det är klart att det begränsade mig, jag hade inte råd med så mycket mer än hyra och mat. I slutet av 2023 hörde Sandra talas om att det går att få ersättning om man har betalat ockerhyra. Hon kontaktade företaget Orimlig hyra vars affärsidé går ut på att hjälpa privatpersoner att få pengar tillbaka vid överhyra i utbyte mot en viss procent av ersättningen. – Företaget jag hyrde av hade en kostnad på drygt 7 500 kronor i månaden, så jag betalade ungefär 4 000 i överhyra för ingenting. Enligt Orimlig hyra skulle jag ha rätt att få tillbaka allt som jag hade betalat över summan företaget betalade för lägenheten. Fick 28 000 – på två dagar Sandra bestämde sig för att låta företaget driva hennes process. Efter två dagar fick hon 28 000 kronor rätt in på kontot. – Det var en otrolig lättnad. Det var jätteskönt att känna att jag hade rätten på min sida. Egentligen är Sandras process inte avslutad. Företaget gör nämligen en bedömning så fort en förfrågan har kommit in och om de anser att personen i fråga har rätt att få pengar tillbaka gör de en utbetalning på mellan 50 och 80 procent av det förväntade beloppet direkt. Hade du inte velat ha det resterande beloppet som du har rätt till? – Företaget drar hela det juridiska lasset. Det är en process jag själv inte hade orkat med. Det hade tagit mycket längre tid och inneburit mycket huvudvärk om jag hade gjort allt själv. Enligt Alban Dautaj, jurist samt vd och grundare på Orimlig hyra, kan en process i Hyresnämnden ta mellan nio månader och två år. – Man kan såklart driva processen själv men då får man räkna med att det kan ta lång tid innan man ser några pengar. I snitt behåller vi cirka 20 procent av ersättningen. Även om vi skulle förlora får klienten behålla sin del. Olika regler för olika boenden Alban Dautaj förklarar att det finns olika typer av hyresreglering för andrahandsmarknaden. – När det handlar om en bostadsrätt eller ett hus som ägs av en privatperson får hyran inte vara mycket högre än summan av kapitalkostnaden och driftkostnaden för bostaden. Betalar man mer än så kan man begära att få sänkt hyra, däremot kan man inte begära återbetalning. – Har man en hyresrätt som man hyr ut i andra hand får man å andra sidan aldrig ta ut en krona mer än vad man själv betalar. Däremot får man lägga på 10–15 procent om lägenheten är möblerad. Tanken med systemet är att privatpersoner ska få ett incitament att hyra ut sina bostäder medan hyresrätter är ett politiskt verktyg som ska att motverka bostadssegregation. – Hyresrätter är till för att skapa ett bättre samhälle. De ska finnas i förorter, i stan och bidra till en blandad bebyggelse. Därför vill man ta bort ekonomiska incitament till att hyra ut en hyresrätt i andra hand för att förhindra inlåsningseffekter och segregation. Få gratis hjälp För den som misstänker att den har betalat ockerhyra går det även att ta hjälp av Hyresgästföreningen, som kan driva ens fall utan att ta en del av ersättningen. – De här företagen hjälper hyresgäster att få pengar tillbaka, men till skillnad från oss gör de inget åt själva problemet på bostadsmarknaden. Vårt erbjudande är större och bättre. Om man är medlem hos oss kan man få hjälp vid ockerhyra samtidigt som man får vara med och påverka hyressättningen, säger Roger Höög, förbundsjurist på Hyresgästföreningen. Roger Höög rekommenderar alla hyresgäster att ta reda på om man har en skälig hyra. Är den inte det tycker han att man ska kontakta Hyresgästföreningen. – Man har rätt att få bra information om det här av sin hyresvärd. Annars kan man vända sig till oss. Om det visar sig att man har för hög hyra kan vi hjälpa till att kräva pengarna tillbaka eller så kan vi begära en sänkning av hyran. Samtidigt säger Robert att det finns lägen då man ska vara försiktig med att inleda processer mot en hyresvärd. – Är det så att du har ett avtal utan besittningsskydd kan det vara direkt olämpligt att försöka göra något åt ockerhyran eftersom du då riskerar att bli bostadslös.

short

few

gE5l6a

ap

Elon Musk påstår hormonell prevensjon gjør kvinner overvektig og deprimert. Ikke riktig, kontrer norsk lege.

Musks uttalelser har skapt store reaksjoner på begge sider av debatten. – Hormonell prevensjon gjør deg feit, dobler risikoen for depresjon og tredobler risikoen for selvmord, skrev Musk på X. Innlegget er sett av over 40 millioner. I kommentarene tok debatten om kvinnehelse fyr. Musk hevder også at det er vitenskapelig enighet om påstandene, men at svært få vet om det. Han viser til en artikkel i avisen Time. Der knyttes økt risiko for selvmord og prevensjon sammen. Han lenker også til en studie fra American Journal of Psychiatry. Den peker på at hormonell prevensjon dobler risikoen for selvmordsforsøk, og tredobler risikoen for selvmord. Norsk lege uenig Innlegget har fått over 16.000 kommentarer. Der er det både refs og hyllest av Musks uttalelser. En av dem er den kjente anti-abortaktivisten Abby Johnson. Den amerikanske legen skriver at hun fikk hodepine av hormonell prevensjon. Hun hevder også at hun kunne blitt blind om hun ikke fikk behandling. Men det er langt fra alle som støtter Musks syn. – Stikk i strid med det Musk sier, så er det lite forskning som tyder på at kvinner går opp i vekt av hormonprevensjon, skriver lege og forfatter Nina Brochmann på Instagram. Hun sier sannsynligheten for at kvinner blir deprimerte ved bruk av slik prevensjon, er liten. – Hormonprevensjon kan muligens øke risikoen for depresjon, særlig ved oppstart og for tenåringer. Men heldigvis virker det å gjelde et lite mindretall av brukere. Hun tar også for seg studien Musk viser til, hva angår selvmord. Den fulgte nesten en halv million kvinner over et gjennomsnitt på over åtte år. Det tilsvarer 3,9 millioner leveår. Konklusjonen var at gruppen med hormonell prevensjon hadde 12 flere selvmord pr. en million bruker-år enn dem uten. – Risikoen var tredoblet, men altså ekstremt lav, skriver Brochmann. Brochmann sier til Aftenposten at det er bra at man får bedre kunnskap om bivirkninger gjennom flere store registerstudier. – Funnene er imidlertid ikke entydige, og det er ikke slik Musk fremstiller det, at det er en bred vitenskapelig enighet om psykiske bivirkninger. Ikke vanlig bivirkning En del av årsaken til at mange kvinner ikke stoler på rådene som kommer fra helsevesenet, er at mange ikke blir tatt på alvor når de opplever psykiske bivirkninger, mener Brochmann. Hun mener leger og helsepersonell bør bli flinkere til å spørre om psykisk helse når de skriver ut slik prevensjon, og de må oppfordre til å ta kontakt hvis de mistenker bivirkninger. – Samtidig er det viktig å formidle at forskningen som har kommet de siste årene, ikke tyder på at dette er en vanlig bivirkning. Det er ikke noe kvinner flest trenger å bekymre seg for, sier hun. – Kjipe bivirkninger på ett preparat betyr ikke at du ikke tåler hormonell prevensjon. Ofte hjelper det å bytte.

short

few

mQO9yL

vg

Nye lærere lei av nedsnakking – forstår at Sarromaa slutter

Til tross for nedsnakking, ressursmangel, økt vold og mobbing: Eirik (26) og Mari (25) gleder seg stort til å jobbe i skolen. Sist ut var den finske, profilerte lektoren Sanna Sarromaa. Hun sluttet som lærer med dunder og brak. Følelsen av å ikke strekke til - avmakt i klasserommet - og altfor mye utenomfaglig - sendte henne ut av skolen. Siste års lektorstudenter Eirik Berge og Mari Bakken, sier de forstår Sarromaa. Men de mener pluss-sidene ved å være lærer har fått for lite oppmerksomhet i debatten om rekruttering til yrket. – Mange lærere går ut og sier at det er en krevende jobb. At de kanskje ikke føler mestring. De er overveldet rett og slett. Mange må ut i sykmeldinger fordi de er helt gåen. Dette blir jo litt skremmende for andre som kanskje vurderer læreryrket, sier Mari Bakken til VG. Hun er i ferd med å avslutte femte- og siste året på lektorstudiet ved NMBU-Universitetet i Ås. De har invitert VG til en prat på den til dels idylliske campusen i Akershus-bygda for å danne motvekt til alt det negative pratet om læreryrket. Likevel anerkjenner de Sarromaas begrunnelse for å forlate læreryrket. – Jeg forstår den utilstrekkeligheten. Også lærere trenger å ha mestring i hverdagen for å trives. Men når du jobber veldig mye og likevel opplever at elevene ikke mestrer faget - da er det krevende å stå i det over lang tid, sier Eirik Berge. Både han og Mari har foreldre med lærerbakgrunn. Det har nok vært med på å motivere dem til å gå samme vei. – Hva er de største pluss-sidene ved læreryrket? – For meg er den en kombinasjon av sterk interesse for realfag - og ha mennesker rundt meg hele tiden. Det er veldig gøy og motiverende. Samt å se at elever forstår og utvider læringen sin, svarer Mari Bakken. Eirik Berge har merket seg mye negativt fokus i media om skolevold, mobbing, lønnskamp og lærermangel. – Man kan jo bli litt skremt av det. Men gjennom egen erfaring i praksis er det så veldig mange gode opplevelser i møtene med elevene. Mitt totalinntrykk er at det definitivt er flere positive egne erfaringer enn motsatt knyttet til yrket, konkluderer Bergem. Han og Mari tror et godt grep fra de som skal rekruttere flere lærere i årene fremover - er å finne bedre løsninger for rapportering og administrering - til fordel for ren undervisning og klasseledelse. Begge løfter også opp lærernes bidrag til at elevene mestrer, som den kanskje største plussfaktoren. – Så er det ikke sånn at læreren kommer like tett på alle. Men hvis du kan bety noe for noen, så er jo det veldig stort å bidra til det. – Samtidig har du en veldig variert arbeidsdag. Det er masse action. Du må være veldig på allerten - og det er rom for spontanitet, sier de to lektorstudentene. Kaffeprat med ministeren Sanna Sarromaa ble invitert til en kaffeprat sammen med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun etter at hun gjennom VG fortalte om hvorfor hun forlater læreryrket. – Ja, kunnskapsministeren inviterte meg til en kaffeprat. Mitt inntrykk er at vi er fullstendig enige om utfordringene, og delvis enige om løsningene også, men det gjenstår naturligvis å se om hun greier å være handlekraftig, skriver Sarromaa til VG. – Ditt råd til regjeringen om hvordan få opp rekrutteringen av lærere? – Jeg tror ikke man får rekruttert flere oppegående mennesker til å bli lærere før man løser den sterke ideologiske overbevisningen om at alle skal gå i samme klasse uavhengig av faglig nivå, modenhet, funksjonshemninger, atferdsproblemer og diagnoser, svarer finnen som nå blir kommentator i Minerva. Positiv til nivådeling Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier hun setter pris på praten med Sarromaa. – Samtidig er jeg helt enig med de studentene som sier at vi må bli flinkere til å fremme de gode sidene ved læreryrket. Dette er jo noe alle de 11 partene som er gått sammen om en styrket rekruttering av lærere - har nedfelt som et eget tiltak, sier Nordtun. Hun sier seg også enig i at fremtidens undervisning godt kan skje mer gruppevis og nivådelt - som Sarromaa er inne på. – Det er klart krevende å gi tilpasset opplæring når nivået er ganske ulikt. Men nivådeling bør ikke låses til permanente grupper, men pågå midlertidig, sier kunnskapsministeren.

short

many

4oyke9

ab

Totalt kaos i norska mästerskapen: ”Parodi”

Damernas skiathlon under de norska skidmästerskapen blev ett rent arrangörsfiasko. Mitt under loppet avbröt arrangörerna tävlingen efter att flera åkare åkt fel väg. – Jag är i tårar, säger tävlingsledaren Broks Pettersen. Vid skidbytet ledde Astrid Öyre Slind loppet med 13 sekunder ner till tvåan Heidi Weng, med 40 sekunder ner till de närmast jagande. Men därefter gick allt fel. Strök loppet mitt under tävlingen Plötsligt sågs Weng vara i ledningen, framför en mycket förvirrad Öyre Slind, som sågs diskutera med ledare och andra personer runt spåret. Förvirringen var total, och ingen åkare eller ledare visste hur det hela hade gått till. Efter ett tag kunde tävlingsledningen konstatera att runt hälften av alla tävlande hade åkt fel, och därmed tappat ungefär 40 sekunder på de som hade åkt rätt väg. Förvirringen fortsatte, och trots att Heidi Weng var först i spåret, visste ingen vem som ledde. Weng var också först i mål, men problemet var bara att resultatet inte skulle räknas. Strax innan hade tävlingsledaren Torbjörn Broks Pettersen gått ut och bekräftat att loppet var inställt på grund av arrangörens banmiss. Tävlingsledaren i tårar Efter missen var Pettersen rejält bedrövad över missen, och sågs meddela Heidi Weng om beslutet med tårar i ögonen. – Jag kan bara be om ursäkt för att tävlingen är struken. Det här ska inte få hända, säger en tårfylld Pettersen till VG. Även ”tvåan” Astrid Öyre Slind var mycket upprörd över arrangörsfiaskot. – Det är jättetråkigt att det ställs in för att någon på NM inte har gjort sitt jobb. Det blir en parodi, säger hon efter loppet.

long

few

JQke48

vg

Kaos i ski-NM: 20-kilometeren med skibytte kansellert

Rundt halvparten av deltagerne skal ha gått feil underveis i løpet som ble en parodi. – Det er en totalfiasko, sa NRK-ekspert Torgeir Bjørn. Underveis i løpet bekreftet den erfarne rennlederen Torbjørn Broks Pettersen at konkurransen ble kansellert. Han tok til tårene og beklaget. – Jeg som arrangør har gjort en tabbe om å sende løperne feil vei, sa Broks Pettersen direkte på NRK. Astrid Øyre Slind ledet med 13 sekunder til Heidi Weng etter klassiskdelen, mens de neste løperne var over 40 sekunder bak. Før skandalen oppsto på starten av skøytedelen: Det viste seg at Weng gikk riktig – Øyre Slind gikk feil. Weng var til slutt først i mål foran Øyre Slind og amerikanske Sophia Laukli. Der ble de møtt av Broks Pettersen som la seg flat. Weng tok det hele med fatning. – Det er vanvittig kjedelig at det blir sånn, først og fremst for arrangøren, sa Weng. – Det er en løypevakt som ikke var rask nok med å fjerne markørene. Heidi Weng og flere andre gikk riktig, men svært mange har skåret ned og gått 250–300 meter for langt ... Det er ikke verdig et NM, og heller ikke verdig det vi driver på med på Beitostølen, sa Broks Pettersen. – Det er full forvirring. Det er en parodi, sa NRK-ekspert Fredrik Aukland som sto ute i løypa. Weng vurderte å stoppe for å vente på Øyre Slind underveis. – Det er kjedelig. Det blir en parodi at man ikke markerer løypa rett. Det var markører som sperret løypa, og da gikk jeg heller rundt. Det blir bare rot. Jeg hadde sett på løypekartet, men ble usikker på om jeg hadde lest feil. Jeg så plutselig bare at Heidi var foran meg, sa Astrid Øyre Slind til NRK. NRKs rutinerte langrennsteam Fredrik Aukland, Therese Johaug, Torgeir Bjørn og Jann Post er samstemte om at de aldri har opplevd maken. – Det nærmer seg en arrangørskandale. Vi aner ikke hvem som har gått riktig og hvordan det egentlig ligger an i løpet, sa Bjørn underveis. – Det er bare trist. Trist for løperne, arrangørene og for alle her i dag. Det er noe som ikke skal skje, sa NRK-ekspert Therese Johaug. – Det er fryktelig kjipt for utøverne som går feil, så sender jeg mine tanker til løypevaktene. Vi kan alle gjøre feil, det er menneskelig, sa Eirik Myhr Nossum, herrenes landslagstrener, som sto ute i løypa, på NRK. PS! Johannes Høsflot Klæbo vant 20 kilometer med skibytte for herrene. PS2! Petter Northug dropper stafetten under NM søndag.

short

many

q1GMAL

vg

Mamma Iuel spent på egen OL-drøm: – Jeg ble kvalm

Amalie Iuel (29) ble satt ut av egne nerver da hun løp alt hun kunne på en treningsøkt i vinter. – Det var ti-gangeren av hva det har vært før, selv om det bare på trening. Jeg ble kvalm og dårlig i magen. Det var deilig å kjenne på igjen! Iuel snakker med VG om en sprintøkt for et par uker siden, mens sønnen Storm sover i trillevognen ved siden av. 400 meter hekk-profilen og alpinkongen Aksel Lund Svindal ble foreldre i september. Nå har Iuel to måneder igjen av oppkjøringen før comeback-sesongen på friidrettsbanen. Men hun er usikker på hvor hun står. Iuel har ikke konkurrert siden 22. august 2022 (55,68 sekunder). Den hårete drømmen er å kvalifisere seg til både EM i Roma og OL i Paris til sommeren. – Jeg har tenkt alle scenarioer. Noen dager tenker jeg «dette går aldri», mens andre dager er det mer «jo, kanskje!». Det er vanskelig å få en ordentlig pekepinn siden det er sjelden vi løper 400 meter hekk på trening, sier Iuel. – Alt skal klaffe om jeg skal komme til OL. Jeg prøver å si til meg selv at det kommer flere mesterskap. Et OL ti måneder etter fødsel vil være en veldig stor bonus. Jeg tar det ikke som et nederlag om det ikke går. VG fikk følge Iuel tett gjennom graviditeten. Toppidrettsutøveren møtte utfordringer med lyskebrokk og bekkenløsning i svangerskapet, og har vært åpen om at fødselen ble dramatisk med keisersnitt. Men drøyt fem måneder etter fødsel, står alt bra til med mor og sønn. – Jeg jobber med å finne tilbake til farten, det er den vanskeligste komponenten å bygge i det vi holder på med. Jeg har god progresjon på trening og ser fremgang, sier Iuel. Keisersnittet gjorde at det ble en lengre pause uten trening enn hun så for seg. – Jeg ble tvunget til å holde meg veldig ro. Det ga bekkenet tid til å komme seg. Men «trening er ferskvare», som hun sier. – Fy søren så tunge steg jeg hadde de første løpeøktene. Det tok en stund før jeg kjente at det føltes bra igjen. Det har vært mye små-vondter og ting som hang igjen etter keisersnittet, sier Iuel. – Hva har endret seg mest som toppidrettsutøver etter at du ble mamma? – Jeg må være beinhard på tid. Jeg kommer ikke først mer, det gjør han. Jeg må prioritere bort mye sosialt slik at jeg får best mulig oppladning til neste trening og Storm får alt han trenger. Mellom økter tenker hun nå sjeldnere på hundredelene hun jakter. Å koble av på den måten, tror hun er sunt. – Fokuset er på en helt annen plass. Jeg prioriterer ham fremfor alt, men jeg ser faktisk at det går an å kombinere. Det er veldig motiverende! – Hva med søvnen? – Jeg var veldig spent på det, jeg har alltid vært veldig gretten om jeg ikke fikk ni timer søvn. Det er mye å forlange med en unge, men han sover godt om natten og er enkel å trøste med litt amming om han våkner. Jeg tror jeg får nok timer, bare litt mer splittet. – Og det er rart med de få nettene jeg sover mindre. Da virker det som mamma-hormonene kicker inn! Det bare funker – selv om jeg tror det skal gå dårlig på trening. Iuel har i lang tid blitt trent av Leif Olav Alnes sammen med Karsten Warholm og Elisabeth Slettum. Storm er ofte med på trening, og forloveden Aksel Lund Svindal var med til felles treningsleir i spanske Tenerife nylig. – Det var skikkelig hyggelig, vår første familieferie. Det var veldig kult å få til det. Storm likte Syden. Treningspartnerne blir som en «ekstra bestefar, onkel og tante». – Storm er blitt maskoten vår, han er populær her. Storm digger å være med på trening, det er tre klovner som gir masse oppmerksomhet. Det føles ikke som en byrde når jeg har ham med, sier Iuel og understreker takknemligheten til gruppen. Iuel har ikke lagt konkurranseplanen ennå for sesongen som starter i mai. Hun vil være med å løpe 4x400 meter under stafett-VM i Bahamas 4–5. mai. De 14 beste lagene i stafett-VM er kvalifisert for OL (i tillegg er det to plasser for beste tider utenom stafett-VM). Men da må hun reise fra Storm for første gang. Foreløpig har de ikke vært borte fra hverandre mer enn noen timer. – Den første overnattingen uten ham gruer jeg meg til. Det blir litt utfordrende, men helt sikkert verre for meg enn for ham. Han er i gode hender.

short

many

KndkaX

vg

Wikipedia: – Vet ikke hvem som skriver

Wikipedias usynlige voktere jobber i det stille for å holde nettleksikonet pålitelig. Både du og jeg kan skrive eller endre på artikler i Wikipedia. Konseptet har gjort nettstedet til det syvende største i verden, ifølge Similarweb. Men siden Wikipedia tillater bidrag fra alle, kan man stille spørsmål ved troverdigheten. Wikipedianer og administrator for nettstedet, Morten Olsen Haugen, beskriver nettstedet som en nærmest pålitelig kilde. Haugen jobber sammen med rundt 70 andre administratorer i Norge. – Vi sletter artikler eller låser dem for videre redigering. Vi utestenger også brukere, sier han til Forskning.no. Han kommer med flere råd for å bruke den populære tjenesten. – Det spesielle her er at man ikke vet hvem som skriver, sier han til VG. Avslørt på Wikipedia I 2020 kunne en Wikipedia-artikkel om Anne Rimmen avdekke at det var hun som var «Ravnen» før hun røk ut. En annen Wikipedia-artikkel fra 2012 om Brann-spilleren Bård Finne ga fotballspilleren senere et «nytt» etternavn. Haugen mener at man, som med alle andre leksikon, må være kritisk. – Både voksne og ungdommer bør være skeptiske til alt de leser hele tiden. Det gjelder ikke bare på Wikipedia. Men hovedgrunnen til at Wikipedia fungerer er jo at de aller fleste bidragsyterne gjør jobben ordentlig. I tillegg har vi «nerdene» som bruker fritiden på å kontrollere og faktasjekke, forklarer Haugen. Flere vridde fremstillinger En utfordring som Wikipedianerne stadig kommer over, er møter med artikler som kan virke skjevt fremstilt. Derfor mener Haugen det også er viktig å kontrollere balansen i slike artikler. – Det er vanskelig når noen skriver om et tema mange ikke vet mye om, og vi er usikre på om vinklingen og stoffutvalget er pålitelig. Da må man plutselig lese seg opp på et helt nytt tema. Det er tidkrevende. Han nevner Litauen sin utenrikspolitikk som et tilfeldig eksempel på et emne som det kan være lett å trolle med. – Det er viktig å kontrollere at artikkelen er balansert slik at helheten av selve bilde er riktig. Ser flere trender Nå ser Haugen to trender ved Wikipedias fremtid. Han tror nettstedet vil få mye AI-genererte registeropplysninger etter hvert som språkmodellene blir bedre. Dermed kan en enkel liste over stortingsrepresentanter gjennom tidene finnes i flere språk for eksempel. Haugen spår også at Wikipedia vil få større andel profesjonelle skribenter. Museer, etater og bedrifter kan se nytten av å ha solid bakgrunnsinfo på plass på Wikipedia som en del av en større markedsføringspakke. – Begge trendene vil ha både gode og dårlige sider. Internett trenger uansett et sted som Wikipedia.

short

few

LlJRBx

ab

Dag ”Daggen” Olsson död – blev 79 år gammal

En av Sveriges största hockeydomare genom tiderna har gått ur tiden. Dag ”Daggen” Olsson har avlidit efter en tids sjukdom. – Han blev sämre i början av veckan, säger hans nära vän Ulf Lindgren. Olsson har dömt några av de allra mest ärofyllda turneringarna i hockeyvärlden. Finaler i såväl Canada Cup som VM och OS. Sedan några år tillbaka har ”Daggen” gått en hård kamp mot Parkinsons, men under natten till lördagen avled 79-åringen. – Han blev sämre i början av veckan. Han hade fått en infektion i lungorna och hade svårt att andas och det gick inte att häva, säger hans före detta kollega och nära vän Ulf Lindgren. Gjorde tolv säsonger i SHL Olsson har inte bara en namnstark karriär i ryggen, utan även en lång sådan. Redan 1978 gjorde ”Daggen” sin första säsong i elitserien, numera SHL. Därefter blev det ytterligare elva säsonger innan Olsson la skridskorna på hyllan och i stället tog sig an rollen som ledamot i Internationella ishockeyförbundet samt domarchef i elva år. Dessutom är Olsson invald i svensk ishockeys Hall of Fame. ”Viktiga glimten i ögat” Olsson lämnade ett stort avtryck i hockeyvärlden, och en av spelarna som minns honom är Niklas Lidström. – Jag minns Dag som en skön domare på isen. Han och hockeyspelaren Roland Eriksson hade en bra relation minns jag. Dag hade den där viktiga glimten i ögat under matcherna. Jag var ung när jag fick träffa Dag och hade respekt för honom, säger Lidström till Sportbladet. ”Han var så underbar” En annan stor hockeyprofil som tog emot beskedet med stor sorg var den före detta NHL-spelaren Inge Hammarström. – Nej, vad tråkigt. Har hört att han varit dålig ett tag. Han var så underbar, en personlighet och intresserad och ville prata och kolla läget. Alert hela tiden, säger Hammarström och fortsätter: – Det var jättetrevligt att prata med minnen med ”Daggen”. Duktig på att dansa var han dessutom. ✓ Sportbladet har varit i kontakt med Dag Olssons familj som har godkänt publiceringen.

short

few

LlJRQ9

vg

Ordkrig mellom Russlands to største skistjerner

Veronika Stepanova (23) mener at Aleksandr Bolsjunov (27) ikke skjønner ironi. Mens russiske langrennsløpere er utestengt fra å konkurrere utenlands, går de renn hjemme i Russland, senest den såkalte Spartakiaden. Bolsjunov har vunnet samtlige herrerenn denne vinteren, noe som Stepanova kommenterte på Match TV. Hun uttalte at han ikke tar noe intiativ underveis i løpene, men bare flyter med hovedfeltet i løpet. – Bolsjunov sier bare at «været er bra, det er vakkert og skiene var bra». Dette er kjedelig! Dette er kjedelig, Sasja, sa Stepanova - gjengitt av business-gazeta.ru. – Han vil ikke vinne som jeg gjør - vakkert! Da Aleksandr Bolsjunov - etter nok en seier - ble konfrontert med Stepanovas uttalelser, sa han til nettavisen championat.ru at mange hadde sendt meldinger til ham og bedt om unnskyldning på hennes vegne. – Men jeg tenkte at jeg ikke skulle kaste bort følelsene mine på en person som ikke er interessant for meg i det hele tatt. For guds skyld, dette plager meg ikke i det hele tatt. Veronika Stepanova er kjent for å være særdeles aktiv på sosiale medier, og nå har hun svart Bolsjunov på Telegram: – Det faktum at Bolsjunov ikke forstår betydningen av ordene «ironi» og «sarkasme», får bli hans glede. Jeg bryr meg ikke om hvem som tenker om meg eller hva de tenker. Det er dette som hjelper meg å vinne. De russiske lederne har også fått med seg ordkrigen. – Så langt har krangelen mellom Veronika og Aleksandr ingen effekt på atmosfæren i laget. Men det er selvfølgelig ubehagelig å lese slike ting i media. Vi vil prøve å hindre krangel og negative sider så mye som mulig, sier landslagstrener Jegor Sorin til sport24.ru. Bolsjunovs trener Jurij Borodavko prøver å bagatellisere ordkrigen: – Jeg tror Stepanova bare er sjalu. Vi kjenner henne alle som en stolt idrettsutøver som bekymrer når det ikke går så bra for henne, sier han ifølge R-sport. Bolsjunov er en av Russlands største idrettsstjerner. Etter at han ble OL-konge i 2022, rett før Russland invaderte Ukraina, ble han forfremmet til kaptein i president Vladimir Putins hær. Veronika Stepanova har stadig kommet med angrep mot vestlige skiløpere. Eksperter mener hun står for typisk russisk propaganda. Stepanova gikk ankerettapen da det russiske laget vant OL-stafetten i 2022. PS: Lørdag vant Bolsjunov og Stepanova hver sin klasse i «Legkov-løpet». Det var Bolsjunovs 22. seier for sesongen.

short

many

wAwJ1L

ap

Nikki Haley ligger langt bak Trump. I hjembyen er Kat Saitz kry over at hun ikke gir opp.

BAMBERG, SØR-CAROLINA (Aftenposten): I byen der Nikki Haley vokste opp, er folk ikke overrasket over at hun fortsetter å kjempe. – Jeg liker det, sier Kat Saitz. Mye tyder på at Nikki Haley ligger håpløst langt bak Donald Trump. På landsbasis sier partiets velgerne et kontant ja til ham og nei til henne. I Sør-Carolina, der hun var guvernør, leder Trump med mellom 20 og 30 prosentpoeng. Så hvorfor gir hun seg ikke mens leken er god? – Til folk lukker døren Aller først: Er det noen tegn til at hun gir seg? Niks. Denne uken sa hun selv at hun ikke gir seg lørdag. Det er da primærvalget holdes her. – Jeg vil slåss til det amerikanske folk lukker døren. Primærvalget har så vidt begynt, sa hun. Hun har allerede planlagt en rekke valgmøter i stater som skal stemme i mars. Nesten daglig utnevnes det nå lokale ledere for hennes kampanje i disse statene. Hun har også satset 5 millioner kroner på TV-reklame i Michigan, og hun samler inn penger som aldri før. Kjøpte kjole av moren Haley snakker mye om sin oppvekst i Bamberg, en småby med et par lyskryss og noen få forretninger. Kat Saitz (71) har bodd her i det meste av sitt liv. Hun husker fortsatt da hun som fattig alenemor flottet seg med en indisk kjole hun kjøpte hos Haleys mor. – Jeg brukte den i 20 år, forteller hun. Da Haley nylig besøkte hjembyen, spurte Saitz henne etter foreldrene og fikk vite at de nå bor hjemme hos Haley og familien. Var demokrat før Nå er den tidligere læreren begeistret for at Haley har gjort det så skarpt. Hun håper kvinnen som vokste opp i nabolaget, skal bli USAs første kvinnelige president. – Det ser ikke så lovende ut nå, men hun gir ikke opp? – Det liker jeg veldig godt, sier Saitz. Saitz sier hun kommer fra en familie av demokrater, men selv har hun skiftet side. Saitz er selv av amerikansk urfolksætt, edisto. Hun mener imidlertid demokratene legger for mye vekt på rasespørsmål. Saitz er også mot abort. Hun mener dessuten det må stilles krav til at folk bidrar og tar ansvar for seg selv, ikke bare får støtte fra det offentlige. – En macho-ting Hennes tre sønner er mer for Trump enn Haley, tror hun. En av dem stikker innom mens Aftenposten er der og bekrefter dette. Han liker Haley, men synes «det er for tidlig». – Jeg tror det er en macho-ting. De vil ha en mann der i Det hvite hus, sier Saitz etter at han har dratt. Selv er hun ikke så begeistret for Trump. – Han burde holde mer munn. Han er som en stor baby, sier hun. – Svært besluttsom I Bamberg bor også Cindy Jones, men hun flyttet hit for bare et par år siden. – Hvorfor i all verden kommer du hit? Er du på flukt fra loven, spurte folk da jeg kom hit, forteller hun i et forsøk på å beskrive hvor ubetydelig stedet er. Hun har før stemt på både Barack Obama og George W. Bush. I år støtter hun Nikki Haley i republikanernes primærvalg. Jones er imponert over at hun ikke er redd for å bli mobbet. – Hun er svært besluttsom. Jeg tror det er bra for landet. Jeg liker det, og jeg skulle ønske at flere innså at hun er en som ikke gir opp, sier Jones. Fire hovedteorier Det sirkulerer mange teorier om hvorfor hun holder ut selv om seirene uteblir. De mest sentrale lyder omtrent slik: Sier hun ikke har baktanker Selv avviser hun slike spekulasjoner. – Hvis jeg hadde stilt opp med falske hensikter, ville jeg trukket meg for lenge siden, sa hun denne uken. Hun viste til at «de andre fyrene» har trukket seg. – De hadde sine planer. Jeg dømmer dem ikke, men jeg er ennå med, sa hun. Hun sier hun ikke har ambisjoner om å bli visepresident og mener hun har klart å parkere den teorien. Hun sier hun heller ikke forstår hvordan hennes valgkamp nå kunne hjulpet henne i 2028. Giver: Hvem vet hva som skjer? Hun har ikke kommentert teorien om å holde ut i tilfelle Trumps kandidatur plutselig skulle kollapse. En av Haleys store givere, Eric Levine, har derimot sagt noe om det til nyhetsbyrået AP. – Det er en verdi i at hun holder ut og samler delegater. Hvem vet hva som skjer hvis og når Trump snubler, sier han.

short

few

69xAn3

randaberg24

- En suksess i å fremme helse, fellesskap og idrettsglede for alle!

Karen Viste Madland, Emilie Schødt Nielsen og Kaia Storevik Innvær har skrevet skoleoppgave. Det dreier seg im Randabergs idrettstilbud. Du kan lese hele oppgaven de tre har skrevet. AV: Karen Viste Madland, Emilie Schødt Nielsen og Kaia Storevik Innvær Idrett for alle er noe Norges idrettsforbund ønsker å fremme mer enn det det er i dag. Randaberg er en av kommunene i Norge med et idrettstilbud for utviklingshemmede og som ønsker å fremme idrett for alle.  Randaberg Fotball er en av de som har stelt i stand et lag for utviklingshemmede og gir et tilbud for hver en enkelt. For ett og halvt år til to år siden startet Randaberg Fotball opp det såkalte superlaget med Erik Fuglestad som trener. Dette er et lag som både består av unge og eldre, som liker å spille fotball og holde seg aktive.   Intervju med Erik Fuglestad: Hvordan startet Randaberg sitt idrettstilbud for utviklingshemmede? Gjennom Randaberg Fotball er det blitt opprettet et tilbud for utviklingshemmede. –Jan Jaatun har vært pågangsmotet til å starte dette tilbudet opp. Han har hatt en bakgrunn i Viking, hvor han spilte i mange år. Han ønsket å få til noe lignende her i Randaberg, så det var egentlig slik det startet. Vi prøvde lenge for å få dette til. Hvor det viste seg at det var litt utfordrende og vanskelig i oppstarten, nemlig fordi det var få som meldte seg. Plutselig var det flere spillere som engasjerte seg, hvor vi nå er opp i 10-12 spillere. Koster tilbudet noe og hvilke midler får dere fra Randaberg Kommune til å drive superlaget?  – Det er såpass ferskt og i utgangspunktet har de fram til nå ikke betalt noe. I et idrettslag er det en medlemsavgift. Om det gjelder disse er jeg usikker på, men det finnes sikkert en annen mulig løsning.  Randaberg sitt superlag har vert heldige. Det var mulighet å søke om penger som for støtte laget, og fikk derfor 30 000kr som skulle øremerkes inn mot denne gjengen. Hvordan oppfatter du inkluderingen og samarbeidet i laget? – Ja, her har det i utgangspunktet godt fint. Det var en utfordring for meg å bli kjent med denne gjengen, både på deres sportslige ambisjoner og personlighet. Jeg har sett i denne perioden at noen er kjempeivrige som har veldig store mål for fotballen. For andre er det sosiale viktigst, men at trener rollen blir en utfordring er ikke å legge skjul på. Synes du der er kjekt å være trener for superlaget? – Det er kjempekjekt. Det gir meg enormt mye. Nå har jeg vært her en god stund, og det er kjempegivende. Det er et påfyll av energi, fordi de er positive og smilende. Så det er bare kjekt å være rundt dem. Jeg kan anbefale dette på det varmeste! Per nå består Randaberg superlag av 10-12 spillere, men skulle gjerne hatt flere deltakere. De fleste spillerne er lokale fra Randaberg, men det er noen som bor litt lenger unna.  Erik har selv søkt ut etter flere spillere, men kjenner ikke så mange i miljøet. Han har derfor utfordret Jan Jaatun, og flere spillere på Randaberg Superlag til å spre budskapet videre. På Superlaget i Randaberg har alle et tilbud om å delta. Det er ingen begrensinger, hvis du har lyst til å spille fotball, så er det en fin mulighet her. Daniel og Martin er to av flere spillere på Randaberg superlag, og har delt sine meninger og tanker rundt dette tilbudet, blant annet om å få flere treningsdager i uken. Synes dere det er kjekt å drive med fotball gjennom superlaget? – Ja, det er ganske kjekt! Det er kjekt å ha noe å gjøre på fritiden uten om jobb. Hva er det kjekkeste minne med laget? -Det er få spille mot andre lag på turneringer og møte nye folk og se hva slags utfordringer andre lag kan gi oss, men også å se hva vi kan gjøre bedre. Skulle dere ønske at dere hadde flere treninger i uken? - Ja, vi skulle ønske at vi kunne trene flere dager i uken, det er litt kjedelig med kun 1 trening i uken. Det hadde vært greit og hatt opp til to eller tre treninger i uken. En glede for idrett er det ikke tvil om at det er for utøverne på Randaberg Idrettslag. Daniel ogMartin mener også at flere idrettstilbud i Randaberg hadde vært bra, selv om lidenskapen deres er fotball.

short

few

wAwzXM

ab

Stavdrama i Tjejvasan: ”Det var inte meningen”

Karolina Hedenström var med in i det sista i Tjejvasan. Men strax innan målgång bröt hon staven – efter en incident med Moa Lundgren. – Hedenström drabbas stenhårt, säger Anders Blomquist i SVT. Kati Roivas vann Tjejvasan efter en dramatisk slutsprid där flera åkare var inblandade i kampen om segern. – Jag har nästan tårar i ögonen och jag kunde inte fått en bättre förberedelse för Vasaloppet. Jag visste att jag hade chansen på spurten och att slå en så stark åkare som Emilie var härligt. Det här ger mig ett bra självförtroende, säger finländskan enligt TT. En som inte fick vara med när det smällde till på upploppet var Karolina Hedenström. Efter en incident där Moa Lundgren var inblandad bröt Hedenströms stav. – Jag kom på ytterkanten och sen vek alla ut. Då tog de inte höjd för att jag redan var i ytterkanten, säger Lundgren i SVT:s sändning. ”Bra med tändvätska” Hon och Hedenström hade inte pratat kort efter loppet. – Vi har inte hunnit prata, jag sa bara att det inte var meningen. Vi får ta det sen.  Hedenström såg inte incidenten som speciellt allvarlig, utan ser det som motivation inför Vasaloppet nästa vecka. – Ja. Helt klart, säger hon. – Det är bra med lite tändvätska till nästa vecka. Jag tar med mig självförtroende och den goda känslan.

short

few

WRwrrj

vg

Ukraina-veteraner til VG: – Det er helvete

– Det er helvete på jord. Det er ikke mer å si. På videosamtale fra en by like utenfor Lviv i Vest-Ukraina snakker VG med firebarnsfar Oleg Tsizdyn (35). Han er høyreist, kortklipt og en av dem som har opplevd brutalitetene som pågår i byene i sør- og øst-Ukraina på nært hold.  Oleg er en av de mange som har betalt med lemmer for å beskytte landet sitt. To år med krig i Ukraina har snudd livet på hodet. Hans kone og fire døtre huser nå en mann med et handikap. Skaden kom under de harde kampene om Bakhmut, tre måneder inn i krigen. I videosamtalen med VG skjules skaden utenfor kamerautsnittet, men protesen som starter ved høyre kne er høyst merkbar, særlig på starten av dagen, vedgår han. – Jeg er heldig med kona mi. Hun har alltid støttet meg, og sagt at det ikke spiller noen rolle hvilken tilstand jeg er i når jeg kommer tilbake: «Om det er uten ben eller armer», sier hun. Han er glad for det. For selv om han for tiden jobber som sosial støtte for veteraner i Slavsky, får han ikke kampene ved frontlinjen ut av tankene. Det tennes et lys i de krystallblå øynene, når han sier det: – For å være ærlig, drar jeg gjerne tilbake i morgen. Eller, aller helst i dag. Hver niende kan bli veteran Allerede før invasjonen 24. februar 2022 hadde Ukraina rundt 500.000 veteraner. Men nå forventer ukrainske myndigheter en tidobling av menn og kvinner som Oleg. Veterandepartementet estimerer at det kan bli 5 millioner veteraner i Ukraina. Det er hver niende innbygger. Spørsmålet er hva som skjer når krigen er over, og alle veteranene skal tilpasse seg sivilsamfunnet. Minister ble soldat Da Putin iverksatte sin fullskala invasjon av nabolandet, måtte alle trå til. Det gjaldt også regjeringens viseminister for veteransaker, Oleksii Illiashenko (48). Etter de første par månedene som nestkommanderende i en bataljon i 2022, ble han stilt et ultimatum fra sin arbeidsgiver, departementet: Vil du være minister, eller soldat? – Jeg ville bli hos mine medsoldater, sier han til VG. – Jeg måtte gå foran med et eksempel. Jeg gjorde det for de mange falne soldatene og deres familier. Venstre arm vil aldri bli den samme igjen, sier han, og viser VG hvordan mobiliteten i de to armene er helt ulik. Men hodeskaden han fikk da de ble beskutt under en evakuering av sårede soldater fra Bakhmut, merker han ingenting til lenger, sier han. Den tidligere viseministeren bruker seg selv som eksempel når han skal forklare hvorfor så mange blir skadet i krigen: – Jeg er ikke særlig ung, ikke særlig godt trent. Men i denne nødssituasjonen må alle som kan ta et våpen i hånden og gå til frontlinjen. Nå jobber 48-åringen med å trene seg opp igjen. Han hevder hovedmotivasjonen for de fleste på rehabiliteringssenteret er å kunne dra tilbake til bataljonen sin og kjempe. Synkende tillit Men i skyggene pågår det en annen kamp: Veteranenes kamp for tillit fra deres eget folk. En undersøkelse viser at ukrainere mener det blir mindre og mindre respekt for veteraner i samfunnet. I januar 2023 svarte 6 prosent at veteraner ikke ble møtt med respekt. I september hadde andelen økt til 18 prosent. Og paradoksalt nok: I takt med at stadig flere blir veteraner, har ukrainere flest minkende tiltro til at staten klarer å ta seg godt av dem. I undersøkelsen pekes det på utfordringer som arbeidsledighet, konflikter i familien, alkohol- og narkotikamisbruk, selvmord og kriminalitet. Antallet personer som mener at staten oppfyller sine forpliktelser overfor veteraner fra denne krigen har sunket gradvis: I august 2022 var det 69 prosent, et drøyt år senere var det 33 prosent. Førstedame med hjelpelinje En omfattende studie fra 2023 viser at mer enn 80 prosent av ukrainere aldri har oppsøkt psykisk helsehjelp, selv om mer enn en tredel av befolkningen opplever symptomer som angst, dårlig søvn og irritabilitet. Og det blir stadig færre helseinsinuasjoner å oppsøke: Allerede i 2022 var det utført 707 russiske angrep på ukrainske helsefasiliteter, viste en kartlegging.  Ukrainas førstedame, Olena Zelenska, lanserte i fjor en kampanje for å få ukrainere til å ta vare på den mentale helsen sin krigstider. Resultatet ble informasjonsportalen på nett med navnet «Ti Yak» («Hvordan har du det?»). Men portalen har ikke vært noen stor suksess. Oleg er klar på hvorfor: Han har selv kjent på hvor uaktuelt det virket å oppsøke en psykolog for å bearbeide de voldsomme inntrykkene han kom hjem med. Han, som mange andre veteraner, ville bare snakke med noen som hadde lignende erfaringer. Derfor har han tatt kurs i psykologi og traumebearbeiding. – Jeg skjønte at hvis vi ikke hjelper oss selv, er det ingen hjelp å få. «Missilene var rettet direkte mot mammas hus» Oleksandr Holoyoteljuk (44) kobler opp på videolinken et stykke fra sin hjemby Odesa. Han er en kompakt kar som har vært i krigen før. Han ble tildelt «beskytter av fedrelandet»-medaljen for sin innsats mot russiske styrker i Øst-Ukraina i 2014 og -15. Men da russiske styrker rykket inn med skip gjennom Svartehavet til Odesa i mars for snart to år siden, var følelsen en helt annen, forteller han. – Det var mitt hjem de angrep. En mil fra huset der moren, kona og døtrene mine var. Missilene var rettet direkte mot mammas hus. Jeg ble redd, tenkte jeg ikke kunne leve med følelsen av at jeg ikke beskyttet familien min. 44-åringen var lettet da han fikk sendt kona og døtrene ut av landet dagen etter. Hans eldre mor, derimot, nektet å dra. Oleksandrs opplevelse belyser en av de viktigste forskjellene på å være soldat i Ukraina før og etter fullskalainvasjonen, mener eks-politiker Oleksii. – Før kunne en soldat ligge i skyttergraven med følelsen av å ha ganske god kontroll. Du kan rutinen, forstår situasjonen, og har bare deg selv å tenke på. Men nå ligger vi der og er bekymret over familien vår hjemme. Plutselig kan alle bli krigens offer, sier han til VG. Ofrer alt For egne penger har mange ukrainere kjøpt inn utstyr til å dra i krigen med. Det gjelder også veteranene VG snakker med. – Jeg har ikke særlig god mobilitet i armen. Men her hjemme har jeg ammunisjon, hjelm, våpen og skuddsikker vest. Og skjer det igjen, at fienden kommer nær Kyiv, så drar jeg ut i krigen. Fordi alt jeg har er her i Ukraina, sier Oleksii. En viseminister-kollega som dro ut i krigen, Vladimir Levchuk, ble drept i 2022. Risikoen er ikke noe du tenker på når du står overfor fienden, hevder Oleksii. – Du bare handler. Og hører du eksplosjoner eller artilleri, så vet du det ikke var deg som ble truffet denne gangen.

short

many

O8w743

vg

Eksperter: Dette vil avgjøre tittelkampen i England

Ett av lagene utpeker seg som favoritt. Etter 25 spilte kamper i ligaen skilte det bare to poeng fra Arsenal på tredjeplass til Liverpool på første. Så jevnt har det ikke vært etter 25 spilte kamper siden 2013/14-sesongen. – Vi ser veldig mange skader denne sesongen, av forskjellige grunner. Jeg tror det blir laget med sterkest og mest skadefri stall som stikker av med tittelen til slutt, sier journalist i engelske The Times, Henry Winter, til VG. Viaplay-ekspert Pål André Helland tror også skadene vil bli den avgjørende faktoren for tittelkampen. – Om man har en skadefri antatt besteellever som plukker seier etter seier, da går det av seg selv. Har man mange skader, så brytes relasjoner, forklarer han. – Det blir viktig at Arsenal holder William Saliba skadefri, Manchester City Rodri og Liverpool Virgil Van Dijk, sier han. Grafikk: Sofascore.com Liverpool har hatt store skadeproblemer denne sesongen. Nøkkelspillere som Alisson Becker, Trent Alexander-Arnold, Andy Robertson og Mohamed Salah har alle vært ute med skader. Det kan gjøre at de taper terreng i toppkampen, tror ekspertene. Winter peker spesifikt på Manchester City og dybden de har i stallen. Han mener kvaliteten de lyseblå har på benken er unik. – I tillegg har de noen fantastiske unggutter. Dere vet vel alt om Oscar Bobb, men han og Rico Lewis er to eksempler. De kan City-metoden og måten laget skal spille på, sier han. Manchester City er fremdeles oddsfavoritten hos bookmakerne til å vinne Premier League. Hos Norsk Tipping står de med 2,00 i odds. Liverpool står med 2,65 og Arsenal 4,50. En av grunnene til dette befinner seg trolig på sidelinjen. – Det er ingen som kan måle seg med Pep Guardiola, sier Helland. Den tidligere Rosenborg- og Lillestrøm-spilleren forteller at i en tett tittelkamp , er erfaring avgjørende. Han mener rekkefølgen på de sterkeste trenerne er Guardiola, Klopp og til slutt Arteta. – Ved å ha vært i slike situasjoner så ofte som Pep Guardiola har, vil han vite hvilke feil han må unngå, sier han. Winters tror Manchester City har den sterkeste treneren i kampen om Premier League troféet, og kaller Pep Guardiola for verdens beste manager. – Pep er en travhest som ikke trenger en rytter, han vet hvor målstreken er og hvordan han kommer seg dit, sier han. Likevel tror han at Liverpool har et ess i ermet. Grafikk: Sofascore.com – I Liverpool har de «emosjonell-energi», sier Winter. Han sikter til at Jürgen Klopp har valgt å gi seg som Liverpool-manager til sommeren. The Times-journalisten mener at en lignende situasjon i en annen klubb muligens ville vært en distraksjon. – Men ikke i Liverpool. Der vil de sterke følelsene gi positive utslag. Det er trist, men det er ikke negativt. Jeg tror det gir dem ekstra adrenalin, og de har et stort ønske om å gi Klopp et stort trofé i sin siste sesong, sier han. Helland på sin side er ikke like sikker på effekten Klopp-avgangen gir til laget. – Det kan kanskje gi dem noen få prosent ekstra, sier han. Han peker på at Klopp har et godt forhold til både klubben og spillerne. Han tror det kan gjøre at de føler de skylder ham et trofé. Det er ikke mye Arsenal blir nevnt i tittelkampen av de to ekspertene, men når de får spørsmål om hvilke spillere som kan være avgjørende, trekkes flere Arsenal-spillere frem. – Martin Ødegaard har vært i kalas-form de siste kampene. Han har nesten styrt skuten helt alene, sier Helland. Han tror likevel at Saka vil bli den viktigste brikken for Arsenal i tittelkampen. Winter drar frem en noe uventet nøkkelspiller hos de røde fra London. – Jeg må si Declan Rice. Han har løftet spillet sitt og bidrar enda mer offensivt enn før. Men både Winter og Helland forteller at den viktigste spilleren for City er Erling Braut Haaland, tett etterfulgt av Rodri. – Om jeg må velge så blir det Haaland, men man kan ikke glemme Rodri. Han er verdens beste defensive midtbanespiller, sier Winter.

short

many

GM4JnB

ap

Store prisforskjeller på veterinærtjenester

Det er store prisforskjeller hos ulike veterinærer og dyreklinikker. Om hunden din trenger en tannrens, kan prisen variere mellom 1900,- og 5000,- kroner. Hva skyldes de enorme prisforskjellene? Det finnes et bredt utvalg av dyreklinikker i Norge. Tjenestene strekker seg fra små lokale klinikker med en håndfull ansatte til store dyresykehus eid av utenlandske investorer. Om man tar en titt på prislistene til ulike aktører, fremstår det som om like tjenester blir tilbudt til vidt forskjellige priser. Hva tilbyr egentlig de ulike aktørene, og hva skyldes prisforskjellene? Eksempler på prisforskjeller: Ønsker å gjøre veterinærtjenester tilgjengelig for flere Christian Fantoft Magnesen har tolv års erfaring som veterinær. I tillegg har han etterutdanning med spesialisering på tannbehandling og bløtvevskirurgi. Veterinæren startet nylig klinikken “Friske dyr” i Oslo. Der koster en tannrens for hund 1900 kroner. Magnesen mener lavere priser er med på å tilgjengeliggjøre god dyrevelferd for flere dyreeiere. Veterinæren ønsker å opprettholde et rimelig tilbud til sine kunder. Han understreker at prisene ikke skal gå på bekostning av å drive klinikken på en trygg og god måte. Magnesen drifter selv klinikken, som han åpnet for tre uker siden. Han har for øyeblikket én ansatt. Snart skal han ansette to nye veterinærer. – Hos oss er det ingen mellomledere eller stor administrasjon som skal lønnes. Det gjør at vi kan holde prisene nede, forteller veterinæren. Han forteller at de større veterinærklinikkene ofte har tilgang på svært kostbart utstyr og en rekke spesialister. Det gjør at de kan tilby et bredere utvalg av tjenester. Men det fører også til at driften blir dyrere, og at prisene blir høyere. Veterinæren tilbyr en rekke grunnleggende helsetjenester. Om et kjæledyr trenger mer avansert hjelp enn han kan tilby, henviser han det videre til spesialister. Klinikkeieren tror det er viktig at det eksisterer mindre aktører som jobber for å tilby «enklere» tjenester til rimeligere priser. Han er redd for at høye priser fører til at dyreeiere ikke følger opp dyrene sine godt nok. Kan være forskjell på tjenester som virker like Evidensia er Europas største veterinærkjede, med over 2500 dyreklinikker i over 20 land. På «Evidensia Oslo Dyresykehus» koster en tannrens for hund 4998 kroner, altså 3098 kroner mer enn hos konkurrenten «Friske dyr». Monica Heggelund er fagansvarlig veterinær i Evidensia Norge. Hun forteller at dyresykehusets priser er et resultat av kostnaden av å drive klinikken etter en høy standard. – Det gjelder alt fra tilgjengelighet, kompetanse, utstyrsnivå, åpningstider, arbeidsforhold, metodevalg, ulike kvalitetssikringssystemer og mye mer, forteller hun. Hun mener det kan være store forskjeller på hvordan ulike klinikker praktiserer. Heggelund forteller at forskjeller kan bestå i at et inngrep, som for eksempel tanntrekk, utføres av ufaglært personell med bedøvelse et sted. Mens samme prosedyre utføres av faglært personell med formell etterutdanning, full narkose og avansert overvåking et annet sted. Ifølge veterinæren benytter Evidensia Oslo Dyresykehus over gjennomsnittlig avansert utstyr. Hun forteller at klinikken har et høyt antall spesialister og at mange av veterinærene har formelle etterutdanninger. Hvordan skal dyreeiere velge riktig klinikk? Bente Akselsen er president i Veterinærforeningen. Hun har selv lang erfaring som veterinær. Akselsen forteller at både store dyresykehus, som tilbyr avanserte tjenester, og små rimeligere veterinærkontor, kan være gode alternativer. Avhengig av hva dyreeier foretrekker og har tilgang til der de bor. Når man skal velge veterinær eller klinikk bør man sette seg inn i hva de kan tilby og hvordan det samsvarer med det man ønsker. – Drar du på et større dyresykehus, har du direkte tilgang til et større tilbud av tjenester. Men ønsker du enklere tjenester kan man velge mindre veterinærkontorer, og henvises til mer avanserte klinikker ved behov. Presidenten i veterinærforeningen mener at god kommunikasjon mellom veterinær og dyreeier er nøkkelen. Dialog om dyrets tilstand, behov og muligheter er viktig om man skal gjøre gode valg for behandling. Aftenposten har kontaktet Anicura i forbindelse med denne saken. Anicura ble spurt om å kommentere hva som ligger bak deres priser, men har ikke svart på henvendelsen.

short

few

BWo4zQ

vg

Ber regjeringen trappe opp Ukrainastøtten: – Situasjonen krever det

To år etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, står landet fortsatt i en krevende situasjon. Venstre mener regjeringen må øke støtten. – Lørdag er det to år siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina, og Ukraina står i en vanskeligere situasjon nå, enn for ett år siden, sier Venstres Ola Elvestuen til VG. Forrige uke tok Russland kontroll over den ukrainske byen Avdijivka. Det skjedde bare noen dager etter at ukrainerne trakk seg ut av byen som ligger omtrent ti kilometer nord for byen Donetsk. – Det er stor usikkerhet rundt om og eventuelt når det vil komme støtte fra kongressen i USA. Senatet i USA vedtok tidligere i februar en støttepakke på over 1000 milliarder kroner. Godkjenning fra Representantenes hus har imidlertid latt vente på seg. Elvestuen mener Norge nå må trå til for å hjelpe det krigsherjede landet. – Vi må stille opp fordi situasjonen i Ukraina krever det. – Ukraina kjemper for sin frihet og sitt demokrati, det er en kamp for hele Europas demokrati og frihet. De slåss også for oss. – Riktig reaksjon Elvestuen peker på at flere andre støttespillere har trappet opp støtten. – EU har økt sin støtte betydelig, og flere andre land gjør det samme. Sverige meldte nylig at de vil støtte med utstyr for mer enn 7 milliarder til Ukraina. – Vi forventer at regjeringen bruker anledningen til å øke støtten til Ukraina. Han trekker samtidig frem Aleksej Navalnyjs dødsfall som en grunn til å øke støtten. – Det er også en riktig reaksjon på Putins drap på Navalnyj, og invasjonen som Navalnyj var grunnleggende imot. – Jeg er helt enig i at Norge må stille opp for Ukraina. De er avhengige av vår og andres hjelp, sier statssekretær Anne Marie Aanerud (Sp) i Forsvarsdepartementet. Aanerud forteller videre at sytten til Ukraina vil fortsette så lenge de trenger Norges hjelp. – Vi har både forpliktet oss til langsiktig støtte og levert det vi har lovet hele veien, sier hun. Forventer rask økning Venstre mener mange land må stille opp. – Vi er ett av de veldig få landene i verden som kan økte støtten uten å måtte ta opp lån, og uten at det har noen negativ innvirkning på norsk økonomi. – Vi gir jo allerede 15 milliarder i året i dag, og har forpliktet oss til 65 milliarder over 5 år – er ikke det nok? – Nansenprogrammet er bra, men det er ikke nok i den situasjonen som er nå, og hvor usikkerheten er stor knyttet til støtten fra USA. – Hvor mye skal Norge øke støtten? – Jeg skal ikke gi et tall til regjeringen, men jeg forventer at de raskt kommer til stortinget med en betydelig økning i støtten. Ber om doblet innsats Også Arild Hermstad, partileder i MDG, mener Norge ikke gir nok. – For et år siden ble Nansenprogrammet vedtatt på Stortinget, og fikk med en gang bred støtte. Det er satt av 75 milliarder over 5 år, men beløpet er på ingen måte stort nok, hverken i forhold til behovet eller sammenlignet med andre land. Han sier MDG nå krever at regjeringen fordobler den økonomiske innsatsen. – For Norge er et land som kan gjøre mye mer, og vi sitter fortsatt som et av få land som har hatt enorme inntekter fra ekstraordinært høye gasspriser. Statssekretær Aanerud sier Norge gjennom Nansen-programmet har lovet støtte frem til 2027 på 75 milliarder kroner. – Dette programmet har støtte fra et samlet storting. Regjeringen justerte opp den militære støtten i 2023, og vil vurdere å gjøre det også i 2024, sier Aanerud.

short

many

dw6eGX

ab

Orden i förhör – så startade gängkonflikten

Gängtopparna Rawa Majid och Ismael Abdo var tidigare bästa vänner. Men en konflikt bröt ut mellan dem och startade en blodig våldsvåg både i Sverige och utomlands. Bekanta berättar nu i förhör om vad som hände mellan dem. – Ismail åkte med några andra till Alanya för att döda Rawa. I slutet av sommaren 2023 bröt en konflikt ut mellan Foxtrots ledare Rawa ”Räven” Majid, 37, och hans högra hand Ismail ”Jordgubben” Abdo, 34. Båda misstänks då ha befunnit sig i Turkiet. Det har länge förekommit olika teorier om vad det var som utlöste striden. Men i en förundersökning framkommer nu flera nya uppgifter om vad som hänt mellan de tidigare nära vännerna. Polisen misstänker bland annat att ett större narkotikaparti som gått förlorat kan ha varit startskottet för det interna kriget. ”Dessa motsättningar uppstod bland annat på grund av stora skulder och förlorade narkotikapartier och har resulterat i ett antal våldsdåd”, står det i förundersökningen. ”Åkte för att döda Rawa” Samtidigt berättar gängtopparnas bekanta om andra incidenter som misstänks ligga till grund för splittringen mellan Rawa Majid och Ismail Abdo. – Ismael Abdo är Rawa Majids bästa vän, men för tre dagar till en vecka sedan så blev det en konflikt mellan dem och de blev ovänner. Rawa har tagit Ismails kompis i Turkiet, tvingat i honom droger och huggit honom och torterat honom, säger en bekant i ett förhör i september. – Ismail blev galen på grund av det. Ismail åkte med några andra till Alanya för att döda Rawa. Men något händer och Ismail lämnade Alanya. ”Det är han som ligger bakom allt” Den 6 september förra året sköts Ismail Abdos 58-åriga mamma ihjäl i sitt hem i Uppsala. Mordet var startpunkten för höstens blodiga våldsvåg där ett stort antal personer mördades. – Konflikten börjar med Rawa och Ismail för att Ismail började bli större än Rawa. Och Rawa känner sig hotad. Kort efter att mamman mördades började flera personer rikta sina misstankar mot Majid. – Det är han som skickar folk och dödar folk. Det är Räven som ligger bakom, han ligger bakom allt som händer i Sverige, säger en person i förhör med polisen. Okänd anstiftare Vem som egentligen beordrade mordet på mamman är dock inte känt. Under utredningens gång har man kunnat hitta andra, högt uppsatta gängmedlemmar, som på olika sätt har varit inblandade i dådet. Men man har inte hittat anstiftaren. Åklagare Erik Grönvall, som leder utredningen kring mordet på kvinnan, säger att man inte heller har hittat något bevis som pekar på att Rawa Majid var inblandad i dådet. – Vi har sett hur flera konton chattat om det, men vi har inte kunnat koppla kontona till några personer, säger åklagare Erik Grönvall. Kvinnans familj hittade henne död i sitt hem natten till den 7 september. Flera av hennes bekanta har beskrivit henne som en ”otroligt glad person” och mamma som gjorde allt för sina barn. – Det har inte funnits något annat motiv att döda den här kvinnan förutom att hon är mamma till en gängkriminell ledargestalt, säger Erik Grönvall.

short

few

MozByR

ab

Vi shoppar rysk gas som om invasionen inte hänt

I dag är det två år sedan Ryssland inledde sin fullskaliga invasion av Ukraina. Sedan dess har EU klubbat otaliga sanktionspaket för att försvaga den ryska ekonomin. Vi har skickat försvarsmateriel, utbildat ukrainska soldater, tagit emot flyktingar och stöttat landet ekonomiskt. Totalt 138 miljarder euro har lagts på bistånd i olika former, enligt EU-kommissionens egna siffror. Nytt sanktionspaket I dag klubbar EU ett trettonde sanktionspaket. Den svenska regeringen tillkännagav också ett rekordstort stödpaket på 7,1 miljarder kronor tidigare i veckan. I det ingår bland annat artilleriammunition, luftvärnssystem och marina resurser. Samtidigt har Försvarsmakten varnat för att man inte lyckas ersätta materiel i samma takt som den skänks bort. Priserna går upp, efterfrågan är stor och produktionstakten för låg. Köper rysk gas Trots allt detta fortsätter EU-länderna samtidigt att pumpa in pengar i den ryska krigskassan via andra vägar – framför allt den ryska gasen. Enligt Centre for Research on Energy and Clean Air har EU de senaste två åren köpt gas av Ryssland för över 80 miljarder euro. En del har till och med ökat importen under samma period. Först 138 miljarder euro i stöd till Ukraina, sedan 80 miljarder till Ryssland. Och det är bara för gasen. Ryssland har tjänat över två miljarder euro på sin aluminiumexport under kriget. Och vi låter fortfarande ryska staten vara med och driva våra kärnkraftverk. Krigstrött Europa Hoppet börjar också tryta bland EU-medborgarna. En undersökning gjord av European Council on Foreign Relations med 17 023 svarande visar att bara en av tio fortfarande tror att Ukraina kan vinna kriget. Forskarna säger att det till stor del beror på det sviktande stödet i USA, där presidentkandidat Donald Trump gjort att ett stort stödpaket fastnat i kongressen. Sammantaget 41 procent av de tillfrågade tycker att EU borde pressa Ukraina till att förhandla med Ryssland, något som president Volodymyr Zelenskyj sagt blankt nej till. Men resultaten av undersökningen är inte bara dystra. Av svenskarna vill 50 procent att Europa ska hjälpa Ukraina att ta tillbaka ockuperade områden. Det är den största andelen i de tolv länder som var med i undersökningen. Det finns mycket kvar för EU att göra. Men vi kan vara stolta över att ha stöttat Ukraina i två år. Det får inte svikta nu.

long

few

q1Gypw

vg

Matoma i ny bok: – Ble tisset på og kastet i container

DJ og produsent Matoma forteller om den tøffe barndommen sin i den nye ungdomsboken «Aldri god nok». – Jeg ble både tissa på og kasta i kontaineren, ropt etter og kalt forskjellige ting, forteller Tom «Matoma» Stræte Lagergren (32) i boken som kommer ut på forlaget Pitch til uken. De siste ukene har vi sett den populære DJ-en og produsenten i «Hver gang vi møtes» – og der fortalte han blant annet at han ble mobbet på barneskolen. I boken «Aldri god nok» åpner han mer opp om dette og forteller at musikken reddet ham. – Musikken ble min escape, da glemte jeg alt utafor, skriver han i boken. Matoma er vokst opp på Flisa i Hedmark, og da han begynte på skolen startet problemene. Han var sent utviklet, slet med å prate, hadde lese- og skrivevansker – og han skriver i boken at de eldre gutta fant ut at han var «enkel å ta». – De slengte masse kommentarer til meg, for eksempel om hvordan jeg snakka. De så på meg som et lett offer, tror jeg, og nesten daglig fikk jeg slengt dritt etter meg, skriver han. Han forteller at opplevelsene fortsatt sitter i som voksen – og at han lett kan bli kastet tilbake i gamle mønstre. Som da han i 2017 våknet opp til terningkast 1 fra NRK etter en konsert på Slottsfjellfestivalen i Tønsberg. – Den morgenen ble jeg sendt rett tilbake til skolegården, da gutta tok meg med bak skolen og kasta meg i kontaineren, eller da de tissa på meg. – Den samme følelsen hadde jeg den morgenen i Tønsberg, men nå kunne jeg ikke låse meg inne på do for å slippe unna. I boken forteller han også om en episode da han var på vei hjem fra skolen midt på vinteren – og noen gutter dro ham bort til en skatepark: – (De) la meg på et bord holdt meg fast og dynka meg i kaldt vann. Videre beskriver han en episode der han ble spurt av en gutt om å komme til idrettsplassen, men da han kom dit var flere gutter på plass «for å ta» ham. – De slengte meg i bakken, to holdt meg fast mens den tredje sykla over meg. Da de ikke gadd mer, løp jeg hjem. Jeg fortalte det aldri til noen, men i dag kunne jeg ønske at jeg hadde gjort det, forteller artisten i boken. VG har vært i kontakt med sektorleder for oppvekst i Åsnes kommune Lena Marin Henriksen, for kommentar til opplevelsene Matoma forteller om. – Vi kommenterer ikke enkeltsaker i media. Dette er i tillegg en sak vi ikke har forutsetninger til å svare ut, da det er så mange år siden hendelsene fant sted, skriver hun i en melding til VG. Matoma forteller at han også hadde bra folk rundt seg som støttet ham, og at han heldigvis var sterk. – Jeg så aldri på meg selv som noe offer. Det har nok vært med å påvirke meg, jeg har hatt mareritt om det, men nå tenker jeg at det bare har gjort meg sterkere, gjort meg til den jeg er i dag. – Jeg var den de måtte plage for at de skulle føle seg bedre, de må jo åpenbart ha slitt med noe. Det har jeg også sett i voksen alder, noen av dem har det blitt folk av, mens andre sliter fort satt, forteller Matoma i boken. Boken forteller også om hvordan han endte opp i musikkverdenen og etter hvert ble Matoma. Og om telefonen fra Warner Music som endret alt. – Er jeg i trøbbel? spurte Matoma først da Ian Hunter – ikke artisten ved samme navn – fra Atlantic Records i Warner Music ringte og presenterte seg. Han trodde han hadde gjort noe galt, men svaret fra plateselskapet var: – Nei, nei, vi elsker musikken din! Resten er historie: Plutselig var han i New York og signerte platekontrakt. Matoma gir ut ungdomsboken blant annet fordi han ønsker å utgjøre en forskjell for andre unge: – For meg er det viktig å snu negative hendelser og erfaring i livet om til noe positivt, heve blikket, engasjere seg og finne noe man brenner for personlig, sier han i en pressemelding om boken.

short

many

zEv2y4

vg

Fisken var lengre enn mannen: – Et enormt beist!

Hvor lang kan en lange bli? Daniel er 179 centimeter, og har svaret: langen kan bli litt lengre. – Det har vært helt sinnssykt. Det er ikke så mange i Norge som har fått den størrelsen. Eller i verden, sier Daniel Andersen (23) til VG. Torsdag var han på fisketur med kompisene Preben Skaugen og Anders Kristoffersen utenfor Molde i Møre og Romsdal. – Vi lå ute i båt og fisket på 150 meters dyp, med hel makrell som agn. Det var målrettet fiske. Det var riktig tid på året, for nå er langene rimelig store, forteller han. Daniel hadde nemlig ett mål for øye: å få en skikkelig svær lange på kroken. Og det fikk han. – Da vi først så den 15–20 meter under båten, så vi at det var en stor fisk. Men hvor stor den var, skjønte vi ikke før han ene i båten sa: «den der er kjempelang», forteller han til VG. Fiskeavisen omtalte storfangsten først. Lang lange Alle vet at en fiskehistorie bare blir bedre og bedre for hver gang den blir fortalt. Og at det blir lengre og lengre mellom hendene dine hver gang du skal vise hvor stor fisken var. Men denne langen var faktisk utrolig lang – akkurat for lang til at Daniel kan vise hvor stor den var med hendene. Fordi: – Hvor lang var langen? – Den var 180–181 cm, forteller han. – Og hvor lang er du? – Jeg er 180 cm selv, eller 179 da, innrømmer fiskeren. Lange blir inntil to meter lang, men blir vanligvis ikke lenger enn en meter, ifølge Norsk jeger- og fiskerforbund (NJFF). Har du fått en skikkelig stor, lang, tung eller sjelden fisk? Tips oss gjerne her! – Rein armkraft De tre kameratene fisket med stang, snelle og hattifnattrigg. – Vi måtte bare ta en krok i kjaken, en hånd i gjellene og dra den over ripa med rein armkraft, forteller Daniel. – Hvor lang tid tok det å dra den opp? – Det tok ikke veldig lang tid. Det var noen minutter med hard og seig pumping. Vil du lese flere saker om store fisker? Da har du flaks, som kan trykke på denne linken! 40.500 gram Den unge fiskeren forteller at han har jobbet veldig hardt for å få en lange på over 36,2 kilo – for å slå sin egen rekord fra 2018. – Hva sa du da du så langen? – Jeg har fått en del store i år, men da vi begynte å veie den skjønte jeg hva som egentlig hadde skjedd, sier han. – Vi tok tau i vekta og hang det opp i taket på båten. Jeg så at vekta gikk til 40.500 gram. Men fisken var så tung at den sleit krok og tau så vekta datt ned. Og da skjønte Daniel at han hadde fått det han drømte om. – Da var det euforisk stemning og mye glede og lettelse som kom ut, sier han. – Enormt beist – Hva sa kompisene dine da de skjønte hvor lang langen var? – Jeg har dem ved siden av meg, hvis ikke de har sovna. Har dere sovna? spør han. – Nesten, svarer en trøtt fiskekamerat. Preben Skaugen gir en kort kommentar til VG før han legger seg igjen: – Det var et enormt beist. Den hadde veldig god kondisjon, hele fisken. Lange i fryseren Det er god grunn til at Daniels kamerater vil sove. De skal nemlig ut på ny fisketur lørdag morgen. – Hvor langt har du tenkt til å ta interessen? – Interessen har jeg hatt lenge, så den kommer nok til å vare enormt lenge. Forhåpentligvis livet ut, sier han. Og en uvanlig lang lange er ikke nok for Daniel, som er med i konkurransen Havfiskern og deler sine storfangster på Instagram. – Mitt håp er å ta seieren for tredje år. Jeg ligger på førsteplassen igjen akkurat nå, etter å ha tatt den fra en kompis, forteller han. – Og hva gjorde dere med langen? – Den har blitt filetert, vakuumpakket og lagt i fryseren. Husker du denne monsterkveita? Se video:

short

few

KndzKo

ab

Danny Saucedo om Melodifestivalen: ”Skulle vara humor om jag kom tvåa”

ESKILSTUNA. Han vill vinna Melodifestivalen 2024. Men Danny Saucedo har knappt tränat alls på numret han nu ska köra framför miljonpublik. – Det här åbäket fick jag se i går, säger artisten och pekar på portalen han har som scenografi. Han har kallats den ständiga tvåan. Men den här gången vill Danny Saucedo, 37, ta hem en seger i Melodifestivalen. Trots det har han inte tränat alls inför deltävlingen i Eskilstuna. – Nej, alltså det här åbäket fick jag se i går, säger Danny Saucedo under fredagens pressträff och pekar på den stora portalen som han använder sig av på scenen. Han fortsätter: – Jag har ju liksom inte haft någon trappa att stå i där hemma, och jag dansar ju inte, jag har ingen koreografi jag behöver träna på. Men har du inte kunnat öva på låten? – Nej, det har varit väldigt lugnt. Du har ju sagt tidigare att du verkligen satsar på att vinna Melodifestivalen i år. Vill du fortfarande vinna? – Gud, ja. Det sticker jag inte under stol med. Men hur går det ihop att så gärna vilja vinna men inte träna? – Jag tror att jag bara får lita mig själv. Jag har det här. Danny Saucedo: ”Fan” Han säger också att åldern och mognad har spelat en stor roll. Bara för att han vill vinna betyder inte det att han lägger press på sig att han måste ta hem segern. – Jag tror att jag har lärt mig under de här åren att allt inte hänger på det här. Så jag blir verkligen inte besviken om jag inte vinner. Det skulle ju vara väldigt kul om jag kom två. Alltså det skulle vara humor om jag kom tvåa igen, säger han och skrattar högt. Men en vinst hade inte skadat. – För mitt lilla ego, så att man kan checka av den boxen, annars är det väl bara ”fan”, säger Danny Saucedo. Sjunger för sin son Låten ”Happy that you found me” sjunger han till sig själv och till sin nyfödda son Nauhel. – Det är den mest spirituella upplevelsen jag har haft i mitt liv. Jag har hittat mig själv, men det är ju för att han har hittat mig. – Att vara pappa är så många känslor jag inte var beredd på att jag skulle känna. Det är verkligen alla känslor man kan känna på samma gång och alla är förstärkta gånger tusen. Det är femte gången han tävlar i Melodifestivalen, men det blir första gången han gör det som pappa. Det har varit en helt ny upplevelse för Danny Saucedo. – Det har gjort något med mig i livet. I allt jag gör har jag min son med mig i tankarna, alltifrån när jag går och handlar till att jag står i Mello. Det finns verkligen ett tydligt före och ett efter. Jag har bara hört det från folk, men nu när jag upplever det är det verkligen så. Det är bara wow. Flickvännen stannar hemma Flickvännen Anna Eriksson, 28, och Nauhel kommer inte att vara på plats under Melodifestivalen. De stannar hemma i lugn och ro. Danny Saucedo pendlar i stället mellan Eskilstuna och Stockholm. – Det är bara en timma, så det är lugnt. Vilka kommer du ha här på lördag då som stöd? – Mitt team, min manager, massa folk. Och de andra stöttar och hejar hemifrån.

long

few

8JeObW

sa

For disse ungdommene har voldelige videoer blitt en del av hverdagen: – Vi ser alt fra folk som slåss til folk som blir påkjørt

Videoer av slåssing, drap og ulykker er bare noe av innholdet unge får opp på sosiale medier. Nå er slike videoer i ferd med å normaliseres, viser en undersøkelse fra Medietilsynet. – Hvis det er noen som slåss på en TikTok-video, tenker jeg ikke så mye over det, sier Solveig Skjervheim Geiger (14). Hun sitter i kantinen med klassekameratene på Kannik skole. – Det hender jeg tenker «Oj, dette var rart», men jeg reagerer heller ikke mye på det lenger. Jeg gjorde det i starten, men nå føler jeg at det har blitt mer normalt å se slike videoer, sier Ingrid Koren Reite (14). Hva ser dere på disse videoene? – Vi ser alt fra folk som slåss til folk som blir påkjørt, sier Robin Østebrød Hagen (14). Flere av dem har sett mennesker drukne eller bli drept på Instagram. Naturlig del av hverdagen Ifølge ungdommene blir videoer av vold, slåssing og drap delt i private chatter eller tilfeldige gruppechatter på Snapchat. Videoer av ulykker blir lagt ut på Instagram og TikTok. – Jeg synes videoer på Instagram er verre enn på TikTok. Det virker som Instagram tillater mer, sier Østebrød Hagen. Første gang han ble eksponert for voldsvideoer var etter han hadde fylt 13 år. Da var han gammel nok til å skaffe seg kontoer på Instagram, Facebook, TikTok og Snapchat. I dag virker det som voldelig innhold har blitt en mer naturlig del av 14-åringenes hverdag. De reagerer ikke lenger like mye på det de får opp på mobilskjermen. Har det blitt så normalt? Et paradoks Ifølge en rapport fra Medietilsynet kan det se slik ut. Til tross for at ungdommene i rapporten mente at voldsvideoer var det mest skadelige de ble eksponert for og at de helst ville slippe dette innholdet, har det nærmest blitt en tilvenningssak. – Det er et paradoks her. Selv om det i større grad normaliseres blant dem og de ikke lenger reagerer like sterkt, vet de at dette ikke er bra, sier direktør i Medietilsynet, Mari Velsand. Nytt regelverk At et slikt innhold er i ferd med å bli vanlig er ikke positivt, mener direktøren. – Jo mer «normalt» det blir, desto større er sannsynligheten for at færre reagerer og sier ifra om slikt innhold. Det kan bli en stilltiende aksept blant ungdommene. Nå ser hun frem til en mer helhetlig regulering av de globale plattformene som kan bidra til å gjøre sosiale medier tryggere. – Det nye EU-regelverket vil gi sosiale medier som TikTok, Instagram og Snapchat ansvar for å beskytte barn mot skadelig innhold. Det vil også bli lettere å slette ulovlig innhold og klage hvis en konto slettes. Ifølge Velsand skal disse tiltakene i større grad hindre at de unge serveres skadelig innhold. Snakker ikke med voksne Når 14-åringene på Kannik skole får voldelige videoer på sosiale medier, velger de som regel å ignorere det. – Hvis folk skriver slemme kommentarer eller sender videoer som ikke er greie, pleier jeg å forlate gruppen, sier Reite. Ingen av de fire snakker med foreldre eller andre voksne. Foreldrene deres vet derfor lite om hva de får opp på skjermen, ifølge ungdommene. Heller ikke foreldrene i rapporten kjente til voldsvideoer. De var mest bekymret for seksualiserte henvendelser fra fremmede. Det kan virke som ungdommene på Kannik skole ikke har et behov for å dele eller bearbeide det de har sett. – Jeg pleier å overse det og bla videre, sier Markus Tanberg (14). Reite fortsetter. – Hvis jeg skulle ha snakket med noen så ville jeg ha snakket med vennene mine om det. Jeg føler ikke at voksne på skolen, som helsepersonell, kommer til å forstå. De opplever ikke sånt selv. Venner forstår det bedre, mener hun. En annen generasjon Helsesykepleier på Tjensvoll barneskole, Ingrid Haaland, mener denne tankegangen er helt naturlig hos unge. – Det er en bra observasjon hos dem. Vi helsesykepleiere er jo en annen generasjon, så det er naturlig at de føler seg mer forstått av dem de deler hverdagen med. Jeg får likevel mange hendvendelser fra barn om ubehagelig ting som skjer på sosiale medier, sier Haaland. Hun har også lest undersøkelsen fra Medietilsynet og trekker frem at de unge gjerne vil prate med foreldrene sine om nettvett og det de opplever i hverdagen. – I undersøkelsen er ungdommene tydelig på at hvis de skal fortelle foreldrene sine om noe ubehagelig de har opplevd på sosiale medier, velger de gjerne den som lager minst mulig styr. Dette synes jeg er en viktig beskjed til foreldrene, sier Haaland. Går bra med de fleste Helsesykepleieren tror det er ganske vanlig at ungdommer ikke deler alt fra livene sine med foreldrene, og at dette ikke automatisk er skadelig. – Livet består av møter med ubehag og vi er lagd for å håndtere det. Haaland er opptatt av at vi tar dette på alvor, men uten å miste hodet. – Det er ikke nødvendig å gjøre en hel foreldregenerasjon urolig. Selv om mange tror at barne- og ungdomsmiljøet er helt ute og kjører, så stemmer ikke dette med det jeg ser i hverdagen. Det går bra med de aller fleste, sier hun. Foreldre må ta ledelsen I likhet med Haaland påpeker også Ingrid Kristine Aspli, barnepsykolog i skolehelsetjenesten i Stavanger kommune, at hjernen vår vender seg til både godt og vondt. – Men det er selvfølgelig forskjell på hva man blir vant til og hva man har godt av å bli vant til. Det er jo ikke samme sak, sier hun. Det voldelige innholdet har ingen godt av. Aspli påpeker at barn og unge har ulikt utgangspunkt for hvordan de er i stand til å håndtere skadelig innhold. Barn og unge med et trygt utgangspunkt i livet vil være i bedre stand til å ta avstand, skjerme seg og gå videre i livet med helse og vett i behold, ifølge barnepsykologen. – Samtidig har jeg møtt barn som opplever mye vold, både i virkeligheten og digitalt. Da viskes grensene ut, med et trasig resultat, sier Aspli. Hun ønsker at foreldrene skal være nøye med å holde grensene på både dataspill og sosiale medier. Samtidig må en ung hjerne få hvile fra skjermen så rutiner for skjermbruk er også viktig. – Det er viktig at foreldre tar ledelsen selv om det kan være vanskelig overfor ungdommer. Det er mye god forebygging i foreldre som sier: «Nå skal du legge deg og da legger du fra deg telefonen i gangen.» Både Aspli og Haaland mener foreldrene på skoler må samles og bli enige om å holde felles regler knyttet til skjermbruk og aldersgrenser på sosiale medier. På den måten havner heller ingen utenfor. Trygge i Stavanger Ifølge de fire 14-åringene er mange av videoene fra land som USA og Russland. Videoene de får tilsendt på Snapchat er ofte fra ungdommer i Norge som har filmet slåsskampene selv. Likevel er ikke mange av videoene sendt fra jevnaldrende de kjenner. – Jeg tror ikke det er så mange på vår alder som er involvert i slike saker. Folk får det mer fra eldre de kjenner, som søsken, sier Geiger. Ifølge Reite vet de fleste også hvem som ikke tilhører gode miljøer og det er derfor lett å holde seg unna dem. De alle er enige om at de føler seg trygge her i Stavanger.

long

many

LlJ97J

ap

Magnus Devold liker å kle seg i OL-genserne fra 1994. Når han gjør det på TV, hagler meldingene.

30 år etter OL-festen på Lillehammer, er vi ennå ikke ferdig med genserne i turkis fra 90-tallet. Magnus Devold husker at de rullet inn TV-er i klasserommet i 1994. – Vi fikk liksom lov til å se på TV i skoletiden! Det var en magisk tid. 37-åringen var åtte år da Lillehammer huset lekene. – Da stoppet verden opp, og alt handlet om OL. For meg som allerede var sportsinteressert, ble det nesten fanatisk. – Med unntak av kanskje 8. mai 1945, må OL i 1994 være den beste tiden i Norges historie. Når han nå går med gensere fra mesterskapet, renner meldingene inn fra folk som ønsker å kjøpe dem. I dette intervjuet med Aftenposten forteller Devold om magien fra 1994, OL-moten og hvorfor han ikke heiet på nordmenn. Har enda mer hjemme 30 år etter at kronprinsen tente OL-flammen, er ikke Devold fremmed for å sette på «Se ilden lyse» av Sissel Kyrkjebø mens han kler seg i en av de mange OL-souvenirene sine. – Det er jo kanskje en av de beste sangene vi har, forteller han mens han teller college-gensere. På sofaen ligger det åtte gensere, tre T-skjorter, en caps, boblejakke og matchende bukser i en velkjent fargepalett. – Når jeg tenker meg om, har jeg faktisk enda mer hjemme, innrømmer han og prøver på en grå jakke med rosa mønster. Det er den samme som kong Harald flere ganger ble fotografert i under lekene. – På åpningsdagen hadde han faktisk på feil jakke, han gikk i en turkis en fra OL i Albertville i 1992. Men så fikk han på seg den riktige etter hvert, forteller sportsentusiasten. Eskene med klær fra flere forskjellige mesterskap har han måttet flytte ut av klesskapet og til kontoret på grunn av plassmangel. Det er blitt en del effekter gjennom årene. Mange av dem i forbindelse med TV-innspillingen «Kjør meg til OL». – Jeg tok vel programmet som et påskudd til å kjøpe enda flere. Noen er fra eBay og Finn, resten fra loppemarkeder. Det hadde vært flere, hadde det ikke vært så kronglete å finne en størrelse som passer mannen som er 199 cm. høy. Har det ikke alltid vært «in»? – Altså, jeg leste at OL-moten er tilbake nå, men det har vel alltid vært kult å ta på seg en genser fra 1994. Kanskje med unntak av perioden rett etterpå. Uten å kalle seg moteekspert mener komikeren at de «stygg-kule» antrekkene fra lekene har holdt seg relevante i alle år. Dessuten tror han at det er mange som har et nostalgisk forhold til motivene, uten å være spesielt opptatt av sport. – Jeg tror nok at det traff min generasjon hardt. Vi som er født på midten av åttitallet, husker nok magien derfra aller best. Genserne bruker han gjerne til hverdags. Og hver gang får han alltid kommentarer på dem. – Det er alltid noen som spør hvor jeg har fått tak i dem. Særlig hvis jeg går med en på TV. Da får jeg ganske mange meldinger, også av folk som vil kjøpe dem. Etter en episode av «24-stjerners julekalender» fikk han rundt 30 meldinger fra seere som gjerne kunne tenkt seg genseren. – Har du en favoritt? – Det må være den grønne her, forteller han og tar på seg en turkis genser med skihoppere på. Den fant han på en bruktbutikk i New York, i perfekt størrelse. – Det var så sykt at jeg bare måtte kjøpe den. «Well actually I’m from Norway and I remember this», ler han og roter litt lenger ned i kleshaugen. Heiet på dem mer enn nordmennene Han husker godt gullet til Johann Olav Koss i Vikingskipet, gull og sølv til Espen Bredesen og Lasse Ottesen i skihopp, Thomas Alsgaards gull på langrenn og Stine-Lise Hattestads i kulekjøring. Men aller mest husker han to gull som ikke var norske. – På den tiden følte jeg nesten det motsatte av patriotisme. Jeg er født i 86, midt i bølgen da Norge var utrolig gode i alt. Vi kom til VM i fotball, vant Eurovision og var dritgode i langrenn. – Jeg hadde ikke vært med på noen nedturer, så jeg syntes det var enda morsommere med dem som klarte å slå oss. Han glemmer aldri da skøyteløperen Dan Jansen fra USA endelig tok gull på 1000 meter i Vikingskipet, og kasakhstanske Vladimir Smirnov slo Bjørn Dæhlie på femmila. – Jeg heiet mer på Smirnov enn på Norge da, forteller Devold om sistnevnte. De to møttes også under innspillingen av «Kjør meg til OL». Kasakhstaneren ble veldig populær i Norge fordi han alltid var i godt humør når han tapte mot nordmennene. – Han tapte mot nordmenn igjen og igjen. Og fortalte at hver gang en nordmann ga seg i skisporet, tenkte han at nå fikk han endelig sjansen. Men så dukket det alltid opp en ny. – Likevel var han aldri bitter på Norge, forteller Devold. Har ikke vært det samme siden Det ikke har vært det samme med mesterskapene som etterfulgte Lillehammer. – Nå er det blitt mer politisk hvem som får mesterskapene, og mørkere sider er kommet frem. Dessuten så kan man ikke ta fri de ukene det er OL, sukker han. Da er det fint å kunne mimre. Det hender at han setter på klipp fra Youtube som bringer frem nostalgien fra barndommen. – Noen ganger kan jeg sette på gamle skirenn i bakgrunnen. Med Jon Herwig Carlsen og Kjell Kristian Rike som kommenterer. Det er lyden av barndommens lørdag, mimrer Devold. – Mens jeg står og lager mat, hører jeg at de nærmer seg målstreken. Da må jeg likevel titte bort på TV-en for å se om de klarer det denne gangen også, ler han og ser ut over samlingen av OL-effekter på kontoret sitt. – Er klessamlingen din komplett nå? – Nei jeg er fortsatt på leting. Det siste jeg er på utkikk etter nå er et par med RayBan-briller som ble laget i forbindelse med lekene med OL-motivet langs brillekanten. – Men de er mer sjeldne og selges dyrt, skyter han inn.

long

few

VPWvoW

vg

Narve Gilje Nordås knuste persen: – Ikke noe å rope hurra for

Narve Gilje Nordås (25) vant 3000 meter innendørs i Spania. Han knuste sin egen pers en uke før VM. – Tiden i seg selv er ikke noe å rope hurra for. Men selve løpet, følelsen og avslutningen er jeg fornøyd med, sier Narve Gilje Nordås til VG etter å ha satt bestenotering med 4,11 sekunders margin. Seieren hans var en del av VG+ Sport-sendte World Indoor Tour i Madrid. Han gikk offensivt ut fra start og ga de to fartsholderne selskap på de første rundene. Etter hvert tok han over ledelsen. Gilje Nordås var i front en runde før slutt. – Avslutningen satt som det skulle. Jeg kjente meg selv igjen fra utendørssesongen. Det var godt å få med seg inn mot VM neste uke. Jeg fikk de svarene jeg ville ha, sier han. Gilje Nordås savnet klokken ved passering. – Jeg hadde ikke peiling på hvor fort det gikk, men harene gjorde jobben sin, sier han. Han løp i mål på tiden 7.41,28 – en forbedring av hans personlige rekord på 4,11 sekunder. Men Jakob Ingebrigtsens norske rekord (7.40,32) står fortsatt. – Ikke godt å si om jeg hadde slått den med klokken på plass. Men den rekorden i kan jeg slå når som helst og hvor som helst. En tid på 7,40 er ingen ting i norsk målestokk nå. Hvis vi hadde gått inn for det kunne vi stilt i et løp med klokke, harer, lystavle, og ikke bare sprunget rett under 7,40. Men helst ned mot 7,30-tallet, sier han og legger til: – Det får vi ta når den tid kommer. Ikke noe jeg stresser med. Etiopias Ermias Girma endte på 2. plass nesten syv tideler bak. Jærbuen tok seg til og med tid til en liten gest til publikum på den korte oppløpssiden i innendørsarenaen Gallur. – Det var bare for å showe litt og vise at jeg hadde full kontroll. Det er vanskelig å legge av seg. Noe sier det er cocky, men jeg synes ikke vi trenger å gjøre alt så gravalvorlig, smiler han. Treningskompisen Per Svela (31) satte også pers. Han endte som nummer syv på tiden 7.47,86. – Jeg ligger langt foran der jeg var i fjor. Det endte ganske greit da også, sa Narve Gilje Nordås til VG før fredagens løp. I januar fikk han prisen for Årets Gjennombrudd på Idrettsgallaen. Nå er han på vei mot VM i Glasgow som starter fredag neste uke. Der handler det om 1500 meter. Distansen hvor Narve Gilje Nordås i fjor tok VM-bronse utendørs. Fredagens løp var langt bedre enn sesongdebuten i franske Liévin 10. februar. Den var et aldri så lite sjokk. – Jeg var veldig rusten. Det var et halvt år siden jeg sist jeg hadde kjent på farten. Nokså uvant, forklarer jærbuen. Han ble hengende etter i 1500 meter, satte pers innendørs, men havnet over tre sekunder bak vinner, franskmannen Azeddine Habz. – Utendørs har jeg kommet meg godt opp underveis og hatt en god avslutning. Men nå hadde jeg ingen av delene. Dårlig taktisk, slår han fast. Men sesongforberedelsene har vært av høy kvalitet. – Treningen har gått på skinner siden 1. oktober, sier 25-åringen. På slutten av fjoråret satte han pers på 10 km gateløp (27,58 min.) i Hytteplanmila og levert ny norsk rekord på 5 km (13,26 min.) i franske Lille. Men storparten av vinteren har vært tilbrakt på rundt 2320 meters høyde i Sierra Nevada. – Jeg har fått 60 dager i høyden frem til nå. Akkurat det jeg skal ha. Ingen skader. Ingen sykdom, beskriver Narve Gilje Nordås. I april er han tilbake for en ny måned i det spanske høyfjellet. Løperfenomenet fra Klepp mener han er på god vei til å kunne utfordre Jakob Ingebrigtsen om både EM- og OL-gull til sommeren.

short

many

0QPd4J

ab

”Är barn inblandade blir man alltid lite orolig”

Ett gaslarm satte skräck i Solna under fredagen. Folk kom inte åt sina lägenheter och barn satt instängda på förskolor. – Vi visste inte om något allvarligt hade hänt eller om vårt barn var i fara, säger Teo Nenadic, 37 till Aftonbladet. På fredagseftermiddagen skakades boende i Solna av ett gaslarm. En misstänkt läcka hade ägt rum på Säpos högkvarter. Åtta personer fördes till sjukhus, men strax innan kl 17 hade avspärrningarna hävts. En av de drabbade var Eric Goran, 26, som inte fick komma in i sin lägenhet. – Jag tänkte att det var en övning, det var så stor omfattning. Vid 12.30 lämnade han sin lägenhet för att handla, och då var det fullt pådrag med poliser i gasmask. När han kom tillbaka fick han inte komma in i sin lägenhet. – En polis sa att det inte var allvarligt. Samtidigt som jag såg att personal från Säpo lämnade högkvarteret med ett larm i bakgrunden. Det var lite läskigt, och vi kände en stark lukt i trapphuset, typ en avfallslukt. I Eric Gorans hus ligger även en förskola. Aftonbladet har pratat med flera personer som har barn på skolan. En av dem förklarar att föräldrar hittade olika vägar förbi polisens avspärrningar för att kunna hämta sina barn. – Det är läskigt, man är väldigt ovetande om vad som händer, säger en av föräldrarna. ”Visste inte om vårt barn var i fara” Lejla Nassery, 35, skulle hämta sina barn på förskolan, men möttes av gaslarmet. – Vi var i konakt med förskolan som sa att barnen var lugna och trygga. När vi kom hit var det avspärrat, så det var bara att vänta, säger hon. – När det är barn som är inblandade blir man alltid lite orolig, fortsätter hon. Teo Nenadic, 37, bor med 500 meter från högkvarteret. Även han har sina barn på en förskola som påverkades. – Vi visste inte om något allvarligt hade hänt eller om vårt barn var i fara, det var väldigt mystiskt. Allt var avstängt och vi kunde inte komma in i vårt hus, så vi var väldigt oroliga, säger han. Paret Anne och Sune Oslin var i Solna för att hälsa på sin dotter. Sune kände sig inte särskilt orolig. Men Anne tyckte att det var förskräckligt. – Det är jätteotäckt, nästa gång kan det vara värre, säger Anne Oslin.

short

few

O8weol

vg

Kan ha reddet skolegangen: – Helt sjukt

Før kunne Mons Krane (15) kun skrive i en halvtime før han ble sliten. Nå har det snudd. Annenhver tirsdag kveld møtes de. 18 gutter med hettegensere og en hel haug tenåringshormoner. De ble først kjent på læringsleiren «Guttas campus». Målet var å bli bedre motivert på skolen. Nå er sommerleir og lyse kvelder blitt mørk vinterkveld med kuldegrader. Snøen lander på hålkeføret utenfor Kuben videregående skole i Oslo. Inne er det lys og varme. Åtte digre pizzaesker. Og en enorm gjensynsglede når gutter i samme situasjon møtes. De vet de ikke er skolelys. Men de vet at de er i ferd med å utvikle viljestyrke og utholdenhet. Det overrasker både dem selv og folk rundt. – Før kunne jeg bare skrive i maks en halvtime. Så ble jeg bare sliten. Nå kan jeg skrive i flere timer uten å miste fokus. Og jeg synes det er gøy. For utholdenheten min har dette hjulpet helt sjukt, sier Mons Krane (15). Kompisen Sayed Tanweer (15) husker hvordan han ikke helt taklet prøver tidligere. Da ville han helst bare bli fort ferdig, gå hjem. Glemme hele greia. – Nå kan jeg gå til en prøve med en følelse av at dette kan jeg. – Og så har jeg merket at når jeg forstår, så har jeg lyst til å følge med på det neste og det neste og det neste, sier Sayed. – Dere jobber med ulike egenskaper. Hva er den viktigste for deg, Muhammed? – Viljestyrke er kanskje noe av det viktigste man trenger. Du har kanskje ikke lyst, men du må. Skjønner du? – Tvinge deg selv til å gjøre litt arbeid. Pushe deg selv. Skjønner du? sier Muhammed Abdella (15). Han ligner litt på en rapstjerne med shades, lue og helsvart adidas-dress. – Og så er sosialisme viktig, legger han til. – Nei, jeg mener sosial kompetanse! korrigerer han seg selv. Gutta ler høyt av humørfylte Muhammeds lille tungeglipp. Før de møttes på Guttas campus var skolefraværet høyt hos alle tre som VG snakker med. Men noe skjedde. En av gutta sier han var syk i nesten halve niende. – Da var ikke skolen så viktig. Når du forstår mer – så går du mer på skolen, sier Sayed. – Også de dagene da jeg bare jeg følte meg litt dårlig, så gadd jeg ikke å stå opp og gå til skolen. Etter at jeg ble med på Guttas campus, til og med de dagene jeg er syk, så prøver jeg å finne en løsning for å komme meg på skolen. – Mer drama med jenter – Hvor viktig er det at det er bare gutter som er her? – Det kan jo være veldig distraherende med jenter, svarer Mons. – Fordi? – Nei, litt av hvert. Det er for mye blikk. Det forklarer seg selv, egentlig. Det er for mye å se på. Sayed legger til: – På precampen på Jeløya i sommer var vi gutta i en slags boble. Det var perfekt som det var. Med jenter hadde det nok blitt mer styr og drama. Alle tre er usikre på om det hadde blitt noe videregående etter tiende – uten møtet med Guttas campus. Nå er to av dem motivert for å søke seg inn på Kuben, mens Mons vil prøve å komme inn på elektro på Elvebakken. Gutter er overrepresentert både blant dem som faller ut av skoleløpet og arbeidslivet – og blant dem som får vedtak om spesialundervisning. Mekkis Mekka Der ligger noe av grunnen til at mangeårig rektor Omar Mekki (68) var blant dem som startet prosjektet i 2018. Nærmere 500 gutter har deltatt i det intensive læringsløpet som starter med en to ukers læringscamp. Trening i lesing, skriving og regning blandes med gruppesamtaler om livsmestring og personlig karakterstyrke. Arbeidet med viljestyrke er nok det som er mest inspirerende å jobbe med, synes Omar Mekki. – Det er viktig for oss å være veldig fokusert på styrker, og ikke bare på svakhet. Altså: hva er du god på? Og så skal vi jobbe videre med det, forklarer Mekki. Når han spør gutta hva de har mest utbytte av, så svarer de fleste: Viljestyrke og selvkontroll. Martin Hansen Guerra (45) er campsjef. Han vektlegger tyngst å bygge relasjoner mellom de voksne lederne og guttene. – Du kan ha så mange metoder, så mye kunnskap, forståelse og verktøy du bare vil. Men hvis ingen liker deg, så vil ingen høre på deg heller, sier Martin. Han er ute etter folk som helt på ekte bryr seg om hvordan det går med 15-åringene på campusen. – Vi må tørre å møte dem virkelig der hvor de er, ta dem på alvor. Vi må vise at vi bryr oss, og samtidig stille krav og sette grenser. Det er masse omsorg og kjærlighet i å sette grenser. Guttas suksess betyr noe for oss, sier Martin. VG spør til slutt Gutta-deltager Sayed om han ser noe som kan forbedres. – Ja, campen på sommeren kan godt forlenges fra to uker til en måned.

short

few

APjyz5

vg

Ny verdenscuphelg uten Stöckl: – Tror han er ferdig

De norske hopperne konkurrerer fjerde helg på rad uten Alexander Stöckl på plass i bakken. Sportssjef Clas Brede Bråthen reagerer på Viaplays omtale av landslagstreneren før fredagens renn. Stöckl har manglet i syv verdenscuprenn på rad etter at landslagshopperne rettet krass kritikk mot ham. Han har hatt jobben helt siden 2011 og har kontrakt til etter OL-sesongen om to år. Nå tviler flere og flere på at ha vil gjennomføre de to siste sesongene. – Jeg tror nok han er ferdig, sa tidligere landslagshopper og ekspert Andreas Stjernen før fredagens renn i Oberstdorf. Norge med Johann André Forfang og Kristoffer Eriksen Sundal ble nummer to i superteamkonkurransen i Heini Klopfer-bakken. Slovenia vant suverent 23,2 poeng foran Norge. Viaplays hoppekspert vant både OL-gull og VM-gull i skiflygning for lag under østerrikerens ledelse. – Jeg syns det ser vanskelig ut å komme tilbake. Da må det skje noe spesielt. Vi får håpe det blir en avklaring om ikke altfor lenge, sa Stjernen før fredagens lagkonkurranse i Oberstdorf. Han hadde gjennom åtte år Alexander Stöckl som trener. På spørsmål om han merket noen fryktkultur, svarer han: – Jeg kan ikke si at jeg gjorde det på den tiden. Jeg har alltid hatt et veldig godt forhold til Alex. Det er jo veldig vanskelig å høre på det nå. Jeg kjente ikke noe på det da jeg var der fra 2011 til 2019. Men det må jo ha skjedd noe i ettertid. Vi må jo ta det brevet på alvor, mener Andreas Stjernen. Kommentator Petter Tenstad uttalte dette før rennet: «Det kan virke som Alexander Stöckl som hovedtrener har sklidd mer og mer ut av å ha den faglige tyngden og autoriteten som kreves i den stillingen og at gutta til slutt ikke har den tilliten som trengs for at han skal lede hopperne. Og så har det vært snakk om disse evalueringene, som en del peker på har blitt liggende i skuffen til Clas Brede Bråthen og skal ha kastet Alexander Stöckl litt under bussen.» Sportssjef Clas Brede Bråthen er – som Stöckl – ikke på plass i Tyskland. Han reagerer kraftig på det som blir sagt. – På generell basis så synes jeg hele «set up-et» Viaplay kjører før rennet er meget spesielt. Det er ikke tvil om at Alexander Stöckl har en av de tyngste periodene i livet sitt nå. Måten han er blitt behandlet på er uverdig. Det er synd at Viaplay eskalerer dette ytterligere, sier Bråthen til VG. Han ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer. – Jeg er i utgangspunktet veldig motivert for å fortsette. Utfordringen nå er at at alt som har skjedd, spesielt de siste tre ukene, går utover min helse. For øyeblikket er jeg ganske langt nede i kjelleren. Jeg tror jeg må ta vare på meg selv og familien for å sikre at jeg overlever, sa Stöckl selv i NRKs Dagsnytt 18 fredag. Hopptreneren virker sterkt preget og føler han mangler støtte. Han er langt nede. – Jeg har støtte fra trenerteamet og de ansatte, ellers så føler jeg meg veldig alene, svarte Stöckl på spørsmål fra programleder Espen Aas. Johann André Forfang reagerer sterkt på at treneren stiller opp i Dagsnytt 18. – Det var ikke avtalen. Så han får nå styre på. Vanskelig å synse noe rundt det før man vet hva han skal si. Han er på en sympatirunde i media, sier Forfang til NRK. – Det syns jeg er veldig urettferdig. Jeg stiller opp for media, sånn jeg alltid har gjort, svarer Stöckl. Johann André Forfang leverte sterk hopping i Oberstdorf. I 1. omgang var han lengst med et svev på 234,5 meter. Han fulgte opp med 228 meter i det andre. Individuelt hadde han best poengsum av alle. Lørdag er det individuelt renn. – Det har vært mye. Det har vært en annerledes periode. Det har vært vanskelig å holde fokus. Rett og slett, sa Forfang til Viaplay før rennet. Han vant det første rennet etter at utøverne hadde gjort kjent til misnøye for Alexander Stöckl. – Vi alle følte en lettelse og fikk en liten boost i Willingen. Men etter at alt nådde media, noe vi absolutt ikke ønsket, har egentlig all min tid gått til dette her. Så det er deilig å kjenne litt på skiflyging igjen. Da er det ikke plass til andre tanker i hodet.

short

many

9z2gqp

vg

Alkoholfellene som rammer eldre

Godt voksne mennesker tåler alkohol dårligere og beholder promillen lengre enn unge. Fortsetter du å drikke som i yngre dager kan det gå hardt utover helsen. Besteforeldre byr ikke lenger bare på kaffe og kake. For dagens eldre kan kosen like godt bestå av et godt glass vin. – I dag er det vanlig for eldre å drikke alkohol, og de eldre drikker i gjennomsnitt oftere enn de yngre aldersgruppene, forteller Kjerstin Tevik. Hun er forsker ved Nasjonalt senter for aldring og helse, og har forsket mye på eldres bruk av alkohol. De eldste av oss drikker vanligvis ikke så mye av gangen og har jevnt over et mindre risikofylt drikkemønster, sammenlignet med yngre. – Men de siste årene har det blitt en høyere andel av eldre som kan sies å ha et risikofylt alkoholinntak, enn for 20–30 år siden, sier Tevik. Og selv om du ikke drikker mer enn før, kan effekten på kroppen bli en annen når du kommer litt opp i årene. For eldre tåler alkohol dårligere enn yngre. – Det samme alkoholinntaket som ikke var direkte helseskadelig i yngre år, kan ha negativ effekt på helsen når en blir eldre. På grunn av aldersforandringer får eldre høyere promille ved inntak av samme mengde alkohol som en yngre person. Legemidler Tevik påpeker også at eldre beholder promillen lengre og har mindre reservekapasitet i organene for sykdom. – Et høyt alkoholbruk gjennom et helt liv vil gi en høyere risiko for helsesvikt senere i livet og risiko for tidlig død. Alkohol har ingen kjent helsegevinst og det finnes ingen trygg mengde alkohol en kan drikke og likevel opprettholde god helse gjennom hele livet. – Selv et lavt alkoholinntak kan innebære en risiko for alkoholrelatert sykdom. Uansett alder er alkohol uheldig i kombinasjon med en lang rekke legemidler. – Mange eldre bruker vanedannende legemidler som for eksempel angstdempende legemidler, sovemedisiner og sterke smertestillende legemidler. Det er ikke anbefalt å kombinere slike legemidler med bruk av alkohol, sier Tevik. Det kan gi høyere konsentrasjon av både alkohol og legemiddel i blodet. – Det igjen gir økt risiko for svimmelhet og dårlig balanse, ulykker, fall og skader og brudd hos den eldre. Fall, skader og brudd har en tendens til å få mer alvorlige utfall for eldre. «Det gode liv» Vi lever stadig lenger, eldre holder seg friske lenger og levestandarden har økt. Samtidig har dagens eldre andre levevaner enn tidligere, påpeker Tommy Sjåfjell, spesialkonsulent i KORUS sør (Kompetansesenter for rusfeltet). – Veldig mange gleder seg til pensjonisttilværelsen og tenker at da skal de nyte livet. Og en del av det gode liv for mange er å kose seg med alkohol, sier Sjåfjell. Han ønsker ikke å moralisere, men er opptatt av at folk må ha kunnskap om risikoen de ekstra vinglassene kan føre med seg. – Vi snakker ikke nødvendigvis om rusavhengighet, men et helseskadelig alkoholforbruk. Dette er en prosess som pågår i mange år. Toleransen for alkohol synker i takt med aldringsprosessen. Sjåfjells inntrykk er at mange i helsevesenet vegrer seg for å ta opp alkoholbruk med eldre pasienter. – Jeg tror det er stor mørketall med tanke på hvilke helseskader og kostnader dette gir helsevesenet. Spesialkonsulenten mener helsepersonell må tørre å snakke om alkohol på samme måte som de snakker om kosthold og røyking. – Ikke fordi man skal mistenkeliggjøre eller moralisere, men rett og slett fordi det er viktig helseinformasjon. – Jeg er opptatt av å sørge for at denne generasjonen har god informasjon og kunnskap om effekten av alkohol. Kanskje kan det være så enkelt som å droppe sovetabletten den kvelden man drikker rødvin? Ikke mye, men ofte Eldre drikker sjelden mye på én gang, men de drikker noe hyppigere enn eldre i samme alder gjorde for 20–30 år siden, ifølge Kjerstin Tevik. – De drikker som oftest vin, tre av fire drikker kun i helgene og det er vanligst å drikke én til to enheter i en normal drikkesituasjon, forklarer hun. Etter hvert som kroppen tåler alkohol dårligere når vi blir eldre, vil det være lurt å redusere alkoholinntaket, mener hun. – En reduksjon av alkoholinntaket over tid, kan redusere risikoen for helsesvikt. For noen kan også totalavhold være det beste. – For eldre som har kroniske sykdommer eller bruker ulike legemidler, kan det være at avholdenhet ville være det beste for å bevare en god helse. Ved kronisk sykdom og/eller legemiddelbruk vil det være viktig å snakke med sin egen fastlege som kan gi råd i forhold til alkoholbruk.

short

many

5B98jb

vg

Emilie Skolmen: – Jeg fikk en helt annen trygghet da jeg ble mamma

Emilie Skolmen (31) hadde begynt å glede seg til å bli mamma. Så spontanaborterte hun. – Hadde jeg klart å åpne meg mens det pågikk, så hadde jeg nok hatt det bedre. – Jeg hadde småangst i går. Det har kanskje noe å gjøre med syklusen min og, sier Emilie Skolmen og ler. – Men det er skummelt å starte noe helt nytt som jeg gjør nå. Skuespilleren og podkasteren er nå i ferd med å tre inn i en helt ny bransje som hun fikk øynene opp for da hun ble gravid for over to og et halvt år siden. 31-åringen sitter ved kjøkkenbordet i leiligheten midt i hjertet av Grünerløkka. Der bor hun med sønnen Jon (2) og samboeren Henrik Aspeflaten. De møttes for seks år siden via felles venner på en fest. – Jeg breakdanset og han falt tydeligvis for det. Så siden den gang har det vært oss, ler hun. Mamma Tine Skolmen og lillesøsteren Alma bor bare et steinkast unna Emilie. Hun liker å ha familien tett på, forklarer hun. – Spontanaborten traff meg veldig hardt Emilie har alltid drømt om å bli mamma, og har egentlig levd seg inn i morsrollen siden tidlig i 20-årene. – Å stifte min egen familie har alltid vært en drøm. Jeg har nok vært klar for å bli mamma i mange år. Derfor var gleden stor da Emilie ble gravid første gang i 2021, men lykken ble dessverre kortvarig. – Jeg var ganske langt på vei da jeg spontanaborterte, før jeg fikk Jon. Jeg hadde rukket å fortelle det til mamma og pappa på julaften, og fått den første babygaven. Det var under et toalettbesøk at hun merket at hun blødde. Blødningen ville ikke gi seg utover dagen, det kom bare mer og mer, forklarer hun. – Spontanaborten traff meg veldig hardt. Jeg ble litt smådeprimert etterpå. Nesten alt var stengt fordi det var romjul, så jeg fant en ultralydklinikk i sentrum og gikk dit mens tårene rant bak munnbindet. Jeg husker at en fremmed mann gikk forbi meg og slang en kommentar à la: «Det er faktisk lov å smile!» Nå når jeg bånn, tenkte jeg. Emilie var ikke klar over hvor vanlig det er å oppleve en spontanabort, og ønsker at flere tør å snakke sammen om det. En norsk studie viser at 10 til 15 prosent av alle svangerskap ender i spontanabort, ifølge Helse Norge. – Jeg husker at jeg følte meg så veldig alene, og turte ikke å snakke med noen om det. Hadde jeg klart å åpne meg mens det pågikk, så hadde jeg nok hatt det bedre. Jeg har skjønt i ettertid at spontanaborter er mye mer vanlig enn det jeg trodde, sier hun. I uke 32 i graviditeten med Jon begynte hun å få premature rier, og ble lagt inn på Rikshospitalet. – Jeg hadde hatt masse kynnere i hele svangerskapet, og fikk påvist kort livmorhals. Jeg kom meg likevel til termin mot alle odds, men var ganske nervøs de siste to månedene. Starter eget merke En bekymring Emilie hadde før hun ble mamma var at frihetsfølelsen, spontaniteten og fleksibiliteten hun og samboeren hadde, skulle forsvinne. I dag opplever hun at det motsatte har skjedd. – Jeg fikk en helt annen trygghet i meg selv da jeg ble mamma. Å ha noen rammer å forholde seg til tror jeg la grunnlaget for min del. Når man er helt fri og kan gjøre alt – det blir for mye. Jeg begynte å bruke friheten min på en annen måte, og turte å gå for de tingene jeg hadde turt før. – Hva da for eksempel? – Å bo i utlandet som vi gjorde i to perioder under permisjonen med Jon. Først i Stockholm i to måneder, og så i California. Og ikke minst starte nye prosjekter på jobb som Fiona. Jeg hadde nok ikke turt å gå for det for fem år siden. Emilie er nemlig i gang med å slippe sitt eget merke, som har fått navnet Fiona Stories. I første omgang er det klær du kan bruke før, under og etter graviditet som lanseres, og etter hvert er planen at universet skal vokse seg større. Emilie tror at tiden er moden for et livsstilsmerke for kropp i forandring. – Det er noe med følelsen du får med en gang du blir gravid – nå er du i ferd med å bli mor, og da er det ikke lov å føle seg fin, kul eller sexy lenger. Jeg hadde gledet meg sånn til å gå gravid og føle meg fin, men det var vanskelig å finne noen produkter som resonnerte med min stil. Jeg vil at kvinner skal glede seg til å kle seg som gravide. I en krok på kjøkkenet står symaskinen hennes, og rundt ligger stoffprøver. Emilie har jobbet med ideen i over to og et halvt år, og har ikke klart å legge det fra seg. Produktene skal produseres i Europa, og i ryggen har hun en aktør med lang fartstid i bransjen. – På en måte så har alt falt på plass underveis i prosessen, så det føles som noe jeg bare må gjøre. Kreativitet og skaperglede sitter i ryggmargen fra barndommen av. Det føles godt å børste støv av symaskinen og virkelig være i gang igjen, forteller Emilie. – Jeg vet at jeg kommer til å angre livet ut hvis jeg ikke tar sats og gjør dette. – Får man en slags ny styrke og et pågangsmot som mamma, tror du? – Ja, helt sikkert. Det er utrolig hva man plutselig får til. Kanskje det er det at man ikke rekker å tenke så mye over ting? Nå bare gjør jeg det. Konsekvensene rekker jeg ikke alltid å tenke gjennom, og det er kanskje like greit. Det er nok positivt å ha mindre tid til å overtenke ting, sier hun og ler. – Er du en overtenker? – Ja, helt klart. Jeg responderer ikke veldig bra på endringer. Og så er jeg jo hypokonder. Men det har også blitt mye bedre etter at Jon kom, overraskende nok. – Jeg trodde jeg skulle få klippekort nede på legevakten, men plutselig har jeg fått et avslappet forhold til helse. Det er veldig rart. Jeg har mye mindre helseangst etter at jeg fikk barn. – Nå husker jeg jo ikke sist jeg så på min egen kropp. Før satt jeg bare og kjente etter kuler og nye symptomer hele tiden, sier Emilie og ler mens hun rister på hodet. – Hvordan vil du beskrive deg selv som mamma nå, to år inne i det? – Jeg har hatt en helt fantastisk oppvekst selv, og har fine forbilder i livet mitt. Jeg ser veldig opp til mamma og pappa når det gjelder barneoppdragelse og hvordan det er å være forelder. De ga meg bare masse kjærlighet og trygghet. Som mamma selv er jeg nok veldig kjærlig og tett på. Det handler ikke så mye om prestasjon, sier hun og tar en tenkepause før hun legger til: – Jeg er opptatt av å ta Jon på alvor, selv om han bare er to år. Jeg elsker å bare henge med han. Han er en så kul liten fyr.

long

few

pQ75lG

vg

Studie: Kvinner får mer effekt av trening enn menn

Kvinner trenger bare å trene omtrent halvparten så mye som menn for å oppnå de samme helsefordelene, ifølge en ny studie. – Kvinner får mer ut av hvert minutt med trening! Det skriver Dr. Martha Gulati, direktør for forebyggende kardiologi ved Smidt Heart Institute, Cedars-Sinai i Los Angeles, og en av forfatterne av den nye studien, i en e-post til VG. Hun håper de nye funnene er oppmuntrende for kvinner som sliter med å motivere seg til å trene. Studien er nylig publisert i Journal of the American College of Cardiology. Her fant forskerne ut at menn som trente med moderat til intensiv fysisk aktivitet i rundt 300 minutter hver uke, som for eksempel ved rask gange, sykling eller svømming, hadde 18 prosent lavere risiko for å dø i perioden studien pågikk, sammenlignet med inaktive menn. Til sammenligning skulle det bare 140 minutter med trening til for kvinner for å oppnå det samme. Hvis kvinner trente 300 minutter i uken, hadde de 24 prosent lavere risiko for å dø, ifølge Gulati. For begge kjønn så det ut til at effekten sett i sammenheng med levetid flatet ut ved 300 minutter med ukentlig trening. Forskerne gjorde en lignende analyse for styrketrening, og fant det samme mønsteret. For kvinner ga en ukentlig styrkeøkt samme helsefordel som tre styrkeøkter for menn. Man må ikke trene mye for å ha god effekt. Kvinner som er fysisk aktive har en redusert risiko for å dø på 24 prosent, sammenlignet med inaktive kvinner, mens fysisk aktive menn har en redusert risiko på 15 prosent, ifølge forskerne. Har alltid trent – Det er jo gull! Det sier Elin Barnå (55), som synes de nye forskningsfunnene er strålende nyheter. Selv trener hun styrketrening tre ganger i uken, og zumba en gang i uken, i tillegg til at hun går turer. Hun er i gang med trening ved Sats Akersgata i Oslo. Siden hun jobber skift i Barnevernvakten, har hun mulighet til å trene på dagtid. – Jeg er opptatt av kvinnehelse, og har alltid trent. Nå som jeg har voksne barn har jeg også bedre tid til trening. Det gir meg mer overskudd og en bedre psykisk helse. Hun mener det er viktig å holde seg frisk og sprek etter hvert som hun blir eldre. – Jeg vil klare meg selv også når jeg blir gammel. Martha Gulati og hennes kolleger er overrasket over at forskjellen mellom kvinner og menn er så stor, men vet fra tidligere studier at kvinner har bedre overlevelse enn menn selv om kondisjonen er dårligere. – Kvinner er annerledes, og er ikke små menn. Hun forklarer forskjellene med at kvinner i gjennomsnitt har mindre muskelmasse enn menn, og at de derfor har større nytte av mindre doser med trening. Andre kjønnsbaserte fysiologiske forskjeller, som ulikheter i hjerte og lunger, og i muskelfibre spiller også inn. Observasjonsstudie Forskerne analyserte selvrapporterte treningsvaner fra mer enn 400.000 voksne amerikanere som deltok i National Health Interview Survey fra 1997 til 2019, og samkjørte deretter disse dataene med dødsregistre. Rundt 40.000 deltagere døde i perioden mens studien pågikk. De understreker at dette er en observasjonsstudie, som betyr at de så etter mønstre i dataene, og at dette ikke kan bevise den direkte sammenhengen mellom årsak og virkning. Det kan for eksempel være at deltagerne i studien som var fysisk aktive, også hadde andre livsstilsvaner som forlenget levetiden. De forsøkte å kontrollere for dette ved å ekskludere de som hadde alvorlige tilstander eller som døde i de to første årene av studien, og som kan ha hatt en mer usunn livsstil. Studien ser på trening som er gjort i fritiden, og har ikke inkludert fysisk aktivitet i jobbsammenheng, og heller ikke husarbeid. Gulati mener derfor at mer forskning er nødvendig for å bekrefte funnene. – Vårt budskap er uansett det samme til både kvinner og menn: Litt er bedre enn ingenting. Sitt mindre og beveg deg mer. – Interessant studie Ifølge de norske rådene fra Helsedirektoratet bør voksne hver uke være fysisk aktive i minst 150 til 300 minutter med moderat intensitet, minst 75 til 150 minutter med høy intensitet, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet. I en kartlegging av fysisk aktivitet og stillesittende tid blant voksne og eldre, utført ved Norges idrettshøgskole i samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI), kommer det frem at gjennomsnittlig stillesittende tid totalt er 9.2 timer per dag, eller om lag 60 prosent av våken tid. Christina Gjestvang er førsteamanuensis ved Institutt for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole. Hun mener funnene i den nye studien er gledelig overraskende for kvinner. Hun peker også på at det er begrenset med forskning om kjønnsforskjeller i helseeffektene av fysisk aktivitet, og hun synes derfor denne studien er interessant. – Vi vet at fysisk aktivitet er gunstig for både menn og kvinner, men denne store populasjonsstudien viser at det kan se ut som at det er en kjønnsforskjell i helseeffekter fra fysisk aktivitet. Kvinner hadde en betydelig redusert risiko for kardiovaskulære sykdommer og dødelighet ved lavere aktivitetsnivåer enn menn. Behov for tiltak Hun mener at resultatene fra studien bør bekreftes av flere studier. – Det er også viktig å nevne at aktivitetsnivå ble innhentet ved selvrapportering, og fremtidig forskning bør ta hensyn til hukommelsesskjevhet, fordi det kan være forskjell på hvordan menn og kvinner husker tilbake på hvor aktive de har vært. – Med tanke på at de offisielle rådene for kvinner og menn er de samme for fysisk aktivitet fra Helsedirektoratet og Verdens helseorganisasjon (WHO), er det interessant at denne studien rapporterer om at kvinner får bedre beskyttelse mot død med samme innsats, eller samme beskyttelse med betraktelig færre aktive minutter enn menn. Det mener Marius Steiro Fimland, professor i bevegelsesvitenskap ved NTNU og forsker ved Unicare Helsefort rehabiliteringssenter. – Kanskje vil rådene for menn og kvinner være ulike i fremtiden. Fimland viser også til at det er mange biologiske forskjeller mellom kjønnene, og at man derfor ikke kan forvente at effekten av fysisk aktivitet skal være helt lik. Han peker også på at man får mest igjen for den første innsatsen man gjør. – Altså, å gå fra å være inaktiv til å bli litt aktiv. Dette gjelder både utholdenhetsaktiviteter og styrketrening.

long

many

RGvexO

e24

Aker om aksjonærkritikk: – De så skogen, men ingen gullkantet avkastning

Det har stått i sentrum for en av Sverige største finansskandaler. Aker-hovedeier Kjell Inge Røkke tar om få dager over jaktområdet, men selskapet avviser at noe lignende kan skje med dem. Torsdag var det en oppsiktsvekkende utvikling i en sak om mangemilliardær Kjell Inge Røkkes nye jaktparadis. Det børsnoterte selskapet Aker, der Røkke er største eier, opplyste først at de ville kjøpe et jaktområde i Sverige for 200 millioner svenske kroner. Selskapet sa at de ville legge til rette for møteplasser der hovedeier kan delta uten tidsbegrensninger. Etter at Røkke flyttet til Sveits er det begrenset hvor mange dager han kan være i Norge hvert år Etter nyheten sprakk, reagerte noen få av Akers mange tusen aksjonærer. – Det er ikke lett å se at det er lønnsomt for aksjonærene, sa forvalter Hans Thrane Nielsen i fondet Storebrand Norge, som eier over 0,5 prosent av aksjene til Aker. Deretter opplyste Aker at Røkke i stedet ville kjøpe eiendommen privat. Kommunikasjonsdirektør Atle Kigen i Aker bekrefter at beslutningen ble tatt i løpet av torsdag ettermiddag. – Det skjedde raskt. Da vi så reaksjoner og fikk tilbakemeldinger, innså vi at dette var den beste måten å gjøre det på, sier Kigen. – Reagerte som en våken jeger Han sparer ikke på kruttet i beskrivelsene av Røkkes besluttsomhet. – Kjell Inge reagerte som en våken jeger når det rasler i terrenget, og han tok raskt affære i kjent stil, sier Kigen med et smil. – Var det Nielsens reaksjon som var utløsende for beslutningen? – Vi har stor respekt for Hans Thrane Nielsen, men det var ingen ekstern enkeltperson som var avgjørende. Gitt reaksjoner og kritikk vil Røkke kjøpe Henvålen Fjellgärd privat gjennom sitt selskap TRG. Det er ukjent hvilke andre aksjonærer, i tillegg til Nielsen, som reagerte. Aker har vært notert siden comebacket på Oslo Børs i 2004, og aksjonærene har hatt en gjennomsnittlig avkastning på 25 prosent per år i denne perioden, opplyser Kigen. – Akers aksjonærer har opplevd gull og grønne skoger. Men om Henvålen uttrykte kritikere og enkelte aksjonærer at de så skogen, men ingen gullkantet avkastning i sikte. – Savner ham I et aksjonærbrev i forbindelse med at Røkke flyttet til Sveits i 2022, skrev han at samarbeidet med Aker-sjef Øyvind Eriksen «ikke er betinget av fysisk arbeidssted». – Er det mer upraktisk enn ventet å ha en hovedeier og styreleder som bor i Sveits? – Vi savner ham i Akerkvartalet. Røkke er en positiv drivkraft. I samspill og møter med mennesker, er han et kraftverk som genererer mye energi. Det å ha uformelle og formelle møteplasser fysisk hvor også Røkke deltar, er i Akers og alle aksjonærers interesse. Kigen peker på at det i coronaperioden var få fysiske møteplasser. – Aker gjorde veldig mange transaksjoner og store endringer under pandemien. I denne perioden skapte vi store verdier, men vi savner ikke hjemmekontorer. Noe av lærdommen etter corona, er at det er viktig å være fysisk til stede på kontoret og jobbe sammen. Det gir en annen dynamikk og skaper mer kreativitet enn at man møtes på telefon eller på Teams. Videre skrev Røkke: «I den fasen Aker går inn i, er Øyvind og lederteamene i Aker og porteføljeselskapene mer relevante enn det jeg vil være». – Går Aker inn i en annen fase enn det så ut som i 2022? – Nei, Aker og Aker-eide selskaper har sterke og selvstendige organisasjoner. Kjell Inge er absolutt til stede på de viktige og riktige sakene, ikke minst i det å finne og gjennomføre en helhetlig refinansiering av Solstad. Tar over i løpet av dager – Jobber dere med noe spesielt som gjør at det er ekstra nødvendig å møtes fysisk? – Ingen spesielle saker, men generelt er det inspirerende og mest produktivt å møtes fysisk i formelle og uformelle settinger. – Skal Aker fortsatt bruke eiendommen til møter og lignende? – Ja, jeg håper det er en eiendom også Aker kan benytte. – Hvordan blir det med betaling? – Det får vi komme tilbake til. – Når overtar Røkke eiendommen? – Om noen dager, eller så fort det lar seg gjøre. Eiendommen har en tung historikk. Tidligere eier, det svenske treforedlingsselskapet SCA (Svenska Cellulosa Aktiebolaget) fikk for noen år siden hard kritikk for pengebruk på representasjon og privatfly. Det ble omtalt som en av Sveriges største finansskandaler. – Frykter dere at Aker havner i en representasjonsskandale? – Nei. Vi er godt kjent med hva slags etiske normer og skatteregler som gjelder ved representasjon og arrangementer med eksterne gjester.

long

many

4oyewG

ab

Mordmisstänkte 15-åringens ord i förhör: ”Ville inte bevittna något mord”

En 15-årig pojke och en 20-årig man misstänks ha mördat gängtoppen Ismail Abdos mamma i Uppsala. I förhör erkänner pojken stora delar av förloppet. – Jag ville inte vara med om något sånt, jag ville inte bevittna något mord, säger han. Den 6 september förra året sköts en 58-årig kvinna till döds i Uppsala. Hon var mamma till Ismail ”Jordgubben” Abdo som hamnat i en konflikt med Foxtrotledaren Rawa ”Kurdiska Räven” Majid. Mordet var startpunkten för höstens blodiga våldsvåg där ett stort antal människor dödades. Vid 18-tiden den 4 september reste en då 19-årig man med tåget till Uppsala, en stad som han inte hade någon koppling till. Två dagar senare anlände en 15-årig pojke för att göra honom sällskap. En 15-åring som misstänks ha sökt efter ett våldsuppdrag från kriminella. Nu står båda åtalade misstänka för mordet på kvinnan. Berättar i förhör I ett förhör med polisen i februari, flera månader efter mordet och att pojken greps, berättar han om stora delar av händelseförloppet. Förhörsledarna tar fram Google Maps och ber honom peka ut den väg de tagit. 15-åringen tar en titt skärmen, sedan beskriver han händelseförloppet noggrant ochverkar minnas både vägar och områden väl. Förhörsledaren ber sedan 15-åringen att visa hur han och 19-åringen har åkt. – Okej, jag vill bara kolla runt lite på kartan och se om jag känner igen mig. Det här minns jag att jag såg, just det där, säger 15-åringen. Han säger sedan att han och 19-åringen körde på en cross till mordplatsen och pekar ut deras väg på en karta. – En grej som jag minns är att vi åkte den här rondellen och så körde vi normalt på bilvägen och vi stannade till här, och jag tror han kollade kartan men vi fortsatte och jag tror vi körde fel, säger han. ”Ville inte följa med längre” Han berättar sedan hur de dumpade fordonet och hur han ställde sig och väntade en bra bit från huset där kvinnan bodde. Sedan säger han att han hörde ett skott eka över gatan. – Jag ville inte vara med om något sånt, jag ville inte bevittna något mord. Hade jag stannat lite närmare hade jag både kunnat se och höra och det ville jag inte, och som sagt jag hörde både ett skott och en kvinna skrika och det är ändå långt ifrån, säger han. – Jag stannade och sa att jag inte ville följa med längre. Flydde från platsen 15-åringen säger sedan i förhör att han väntade en stund innan 19-åringen kom tillbaka med ett vapen i handen. –Jag minns inte exakt men ett par minuter kanske. Sen kom han tillbaka och han sprang och vi hoppade på crossen. Sen kom han tillbaka och han sprang och vi hoppade på crossen. – Hur vet du att han hade ett vapen med sig till platsen?, frågar polisen honom. – Jag såg det klart och tydligt i hans byxficka. Jag såg ett vapenformat föremål och jag vet ju hur det ser ut. Något svart som stack ut från hans ficka, det var inte kolven utan det var nog magasinet som stack ut, svarar pojken. Han beskriver sedan hur de flydde från platsen. – Det här är flyktvägen, jag är hundra procent. Jag är helt säker, det är den exakta vägen. Jag minns stängslet och staketet. Här sprang vi och vi vek av framme vid huset och vi vek av vänster på en ås eller åker, säger han. Åklagaren: Pojken sökte uppdraget Men chattarna ger en annan bild och enligt åklagaren hade 15-åringen själv sökt uppdraget. Enligt utredningen misstänks 15-åringen ha deltagit och chattat med flera av de som varit inblandade i planerna. Efter mordet skriver en användare ha skrivit i en chatt: ”Bror”. ”E man säker”. ”Kvinnan dog”, ska 15-åringen enligt utredningen ha svarat. ”Ja bror vie hundra”. Swishade pengar – köpte pizza Efter mordet fick 19-åringen pengar swishade till sig. 1 000 kronor som han bland annat köpte pizza för till sig själv och sin 15-årige kumpan. Efteråt diskuterades frågan om pengar samt var och när pengarna skulle överlämnas. Det är oklart hur mycket pengar som skulle betalas ut, enligt utredningen. Bara timmar efter mordet på mamman fick 19-åringen och 15-åringen instruktioner om att åka vidare till Skogås i södra Stockholm. De kom aldrig dit. I stället grep polisen dem på morgonen den 7 september.

long

few

3Er3XX

vg

Klar beskjed før skjebnekamper: – Total mangelvare

– Det er jo klart, sier Guro Reiten på spørsmål om det er nå eller aldri for at Norge skal lykkes. Mandag møtte landslaget den nye sjefen i Stavanger, engelske Gemma Grainger, for første gang i treningssammenheng. Nytt språk, nye faguttrykk og nye måter å spille på ble landslagsspillerne møtt med. – Heldigvis er mange av oss vant til språket fra før, men det er ikke alle som er det. Det er en del faguttrykk som er forskjellige, så det gjør at vi må være på tå hev, følge med og være fokusert, sier kaptein Maren Mjelde til VG. Fredag spilles første playoffkamp mot Kroatia på bortebane i Osijek. Et særdeles viktig dobbeltmøte som avgjør Norges skjebne i seedinggruppe A i Nations League. Returkampen spilles på SR-Bank Arena i Stavanger. Rykker Norge ned til B-nivå, vil veien til EM i 2025 bli enda vanskeligere. Det vil også gi følger for mesterskapskvalifiseringer senere. I 2027 kommer VM, og i 2028 kommer OL. En situasjon som i stor grad har vært symptomatisk for de siste årene. Hegerberg er klar på perioden etter at hun gjorde retur til landslaget ikke har vært lett: – Det har vært mange tøffe resultater. Og ser du på de to siste årene, så har stabilitet vært total mangelvare. Forhåpentligvis kan vi begynne å bygge ro, noe som kan vare og som kan gi resultater, og som er bærekraftig. Ikke minst få ut spisskvalitetene som dette laget har, sier Hegerberg. Det kan til tider være uforstående at et Norge-lag med store stjerner som Hegerberg, Graham Hansen og Guro Reiten ikke har lyktes i å levere bedre resultater, da klubbhverdagen sier noe annet. I EM i 2022 røk Norge ut i gruppespillet. I VM var det exit etter åttedelsfinalen. – Hvordan er det forholde seg til kontrasten mellom landslag og klubbhverdag? – Det er en utfordring, men en positiv utfordring. Det går ikke an å sammenligne de plassene. Det handler om å svitsje mentalitet og bringe inn vinnermentaliteten i landslaget, og prøve å skape den samme formen for kultur her, sier Hegerberg. – Jeg har troen på at vi kan bygge noe bra over tid, med de mindre resultatene vi har. Selv om det har vært hakkete, så vil jeg ikke være defensiv i tenkemåten. Vi må gjøre riktige valg for at vi kan ta steg mot et spill som får ut det beste av oss, sier Hegerberg. Guro Reiten mener at lite tid sammen skaper kluss i samspillet. – Alle spiller i klubber som spiller litt forskjellig, og så kommer vi inn hit og skal gjøre det på «Norge-måten». Med nye spillere. Det er ikke gitt at det fungerer. Det tar tid å bygge opp relasjoner og slikt, sier Reiten. – Føler du at det er litt nå eller aldri, med tanke på at internasjonal fotball er i rivende utvikling? – Det er jo klart. Det satses hardt i mange land og i mange lag og har vi lyst å henge med, må vi begynne å ta opp kampen, sier hun. – Samtidig så har vi en del spillere i de beste klubbene rundt omkring. Vi har en mulighet, så lenge vi får utnyttet det beste av hverandre her. Og det har vi ikke klart så langt. Så får vi fortsette å prøve. Første prøvelse er mot Kroatia. Norge er ranket som nummer 16 på Fifa-rankingen – Kroatia er på 58. plass. Se hvordan Gemma Grainger presenterte seg som ny landslagssjef:

short

many

l36Gp3

vg

Reagerte på faktura: Avslo First House-krav blankt

Landsbruksdepartementet fikk en faktura der de ble bedt om dekke påvirkningsarbeid. Mot seg selv. – Det ville vært rart hvis staten skulle finansiere et PR-byrå sitt arbeid mot staten, sier landbruksminister Geir Pollestad (Sp) til VG. Q-Meieriene ba om å få dekket 173.130 kroner i utgifter til PR-byrået First House. Landbruksdirektoratet vedtok i 2021 å kutte Q-Meierienes distribusjonstilskudd på 50 millioner – et og et halvt år senere fikk meieriene stoppet kuttet etter en klage til departementet. Det ga dem rett til å få tilbakebetalt nødvendige utgifter for å få omgjort vedtaket. Meieriet ba om å få utbetalt 1.493.458 kroner fra staten, men fikk bare dekket 608.478 kroner. Det dekket mindre enn halvparten av utgiftene til juridisk bistand – men ingen av lobby-regningene. Blant utleggene de ba om å få refundert, var også honorar til jusprofessor Erling Hjelmeng ved Universitetet i Oslo (UiO), for å skrive et leserinnlegg i Aftenposten i 2021. Skjult finansiering VG har fått innsyn i fakturaene som Q-Meieriene sendte til departementet. De viser at Hjelmeng brukte to timer på å skrive et leserinnlegg i Aftenposten, som forsvarer Q-Meieriene. Han signerte med professortittelen sin fra UiO og tok 4500 kroner for jobben. Men det fikk ikke Aftenpostens lesere vite om. Avisen opplyste under innlegget at jusprofessor Hjelmeng tidligere hadde hatt betalte oppdrag for Q-meieriene og Synnøve Finden, ikke at innlegget var en del av et betalt konsulentoppdrag. Landbruksministeren reagerer: – Jeg tror det er klokt at du veldig tydelig opplyser at du får betaling fra en kunde når du bruker professortittelen din. Det er ryddigst. Når jeg har sett på innlegget og prisen, så lurer jeg på om jeg også skal begynne å ta betalt for leserinnlegg. Det var godt betalt, bemerker Pollestad tørt. – Burde fremkommet Aftenposten sier at de ber alle innsendere opplyse om mulige dobbeltroller. De sier at de ikke fikk vite om Hjelmengs betalte oppdrag. – Når Hjelmeng får betalt av en aktør for å skrive om meierisektoren, er det åpenbart at vi og leserne burde vært informert om det, skriver avisens debattredaktør Erik Tornes til VG. Hjelmeng tar selvkritikk på den skjulte finansieringen: – Det burde fremkommet i avisen at jeg fikk betalt når innlegget er fakturert på denne måten. Jeg ser jo det, sier Hjelmeng til VG. Distribusjonstilskuddet ble innført for å kompensere Q-meieriene for at det var dyrere å kjøre melk til butikkhyllene – og for å styrke konkurransen i meierimarkedet. Q-Meieriene mente at jobben med å få vedtaket omgjort var vanskelig «faktisk, rettslig og politisk», ifølge avslaget. De hyret derfor inn PR-byrået First House for å gi «vurderinger og innspill til korrespondansen og kvalitetssikring av argumentasjonen i lys av sakens politiske bakteppe». Summen de ba om å få dekket – på 173.130 kroner – er ifølge kravet rundt 20 prosent av utgiftene de har hatt til First House. De skriver at dette er et konservativt anslag på hvor mye tid byrået hadde brukt på selve klagen. Leie-lobbyist søkes Q-Meieriene opplyser til VG at de blant annet trengte et PR-byrå fordi de ikke har egen kommunikasjonsavdeling eller lobbyist: – I forbindelse med klagesaken mot LMD valgte vi å bruke First House til å gi råd om kommunikasjon. Dette skyldes at Q-meieriene, i motsetning til vår konkurrent Tine, ikke har ressurser til å ha en egen kommunikasjonsavdeling eller en egen myndighetskontakt, skriver administrerende direktør Kristine Aasheim i en e-post til VG. VG har kontaktet First House-sjef Per Høiby. Han ønsker ikke å kommentere saken. Staten satte ned foten for tre deler av kravet: I avslaget skriver landbruksdepartementet at Q-Meieriene har bedt om for mye. «I en forvaltningssak kan det være i partens interesse å pådra seg kostnader som går ut over det som har vært nødvendige for å få endret vedtaket i forvaltningslovens forstand. Etter departementets oppfatning er kostnader til kommunikasjonsrådgivning et eksempel på slike kostnader i denne saken», skriver departementet. – Vi inkluderte de kostnadene vi mente var riktig, men dekning av råd om kommunikasjon ble avslått av LMD, skriver Aasheim i Q-Meieriene til VG. Hun viser også til at avslaget peker på at meieriene kan ha ansett det som naturlig å søke kommunikasjonsfaglig hjelp. Vil ha akademia-debatt Pollestad mener at akademia bør vurdere om praksisen rundt betalte oppdrag er god nok. Hjelmeng ledet i 2015 markedsbalanseutvalget, som så på konkurranserettslige spørsmål i landbruksmarkedet. Han forsvarer timeprisen på 2250 kroner, som han sier er i nedre sjikt for slik type konsulentbistand fra økonomer og jurister. – Går dette utover integriteten?  – Hvis man bruker avisspalteplass til å kommentere som helt uavhengig, så går det helt klart utover integriteten hvis man egentlig utfører et betalt konsulentoppdrag. – Har det gått utover din integritet i denne saken? – Nei, jeg har ment det samme i denne saken hele tiden. Hvis du ser på det jeg skriver i utvalgsrapporten i 2015 og i 2021, så har jeg sagt det samme begge gangene.

short

few

WRn5mj

ap

Barn må amputere uten bedøvelse – femåringer trygler om å få dø, sier Leger Uten Grenser

FN sier at barns lemmer blir amputert uten smertestillende på Gazastripen. Leger Uten Grenser sier at barn ned til femårsalderen ber om å få dø. Den israelske krigsmaskinens massive krigføring på Gazastripen fortsetter. Bare det siste døgnet er over 100 mennesker drept i israelske angrep, ifølge palestinske helsemyndigheter. Totalt skal 29.514 palestinere være drept siden starten av krigen. 70 prosent er kvinner og barn, ifølge helsemyndighetene. I tillegg er over 69.000 mennesker såret i angrepene. Men helsetilbudet til de skadede og de over to millioner andre som er innesperret på Gazastripen, er svært begrenset. Den 19. februar var 25 av Gazas 36 sykehus er satt helt ut av spill på grunn av israelske angrep. De øvrige er bare delvis i drift. En israelsk soldat har delt en video av hvordan han ødelegger inngangen til det Tyrkia-finansierte sykehuset i Netzarim med en pansret gravemaskin. Aftenposten har stedsverifisert videoen. – Utenkelige grusomheter Christopher Lockyear fra Leger Uten Grenser snakket torsdag i FNs sikkerhetsråd om situasjonen er for helsevesenet. Han viste frem bilder og beskrev hvordan et av deres tilholdssted på Gazastripen først truffet av en granat for deretter å bli beskutt. To personer ble drept, ytterlige seks personer fikk brannskader. Det skjedde til tross for at huset de oppholdt seg i, var tydelig merket med «Leger Uten Grenser», sier han. – Hver dag ser vi helt utenkelige grusomheter. Vi, som så mange andre, så med avsky på Hamas’ angrep den 7. oktober. Nå er vi forferdet av Israels svar, sa Lockyear. Videre omtaler han den humanitære hjelpen som ytes som «en behagelig illusjon» som underbygger et narrativ om at dette er en krig som føres i tråd med internasjonale lover. Han slår fast at det ikke er et helsetilbud igjen på Gaza. Det lille som er igjen, er så underdimensjonert at det er «absurd», ifølge Lockyear. – Kirurger måtte gjennomføre amputasjoner uten smertestillende, på barn. For å stoppe blødningen, brukes vanlige bandasjer som i tillegg må gjenbrukes, sier Lockyear. Videre sier han barna som overlever denne krigen, ikke bare vil bære fysiske skader. – De psykologiske skadene har ført til at barn helt ned i femårsalderen sier de heller vil dø, sier Lockyear. Leger Uten Grenser ber nå om en umiddelbar våpenhvile, men USA har brukt sin vetorett i FNs sikkerhetsråd til å stemme ned et slikt forslag tre ganger. Internasjonalt press Denne uken åpnet FNs øverste domstol, Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ), en høring om de folkerettslige konsekvensene av Israels okkupasjon av palestinske områder. Norge mener at Israel har brutt løftene de ga FN da landet ble tatt opp som medlem i 1949. – Det er avgjørende å få en avklaring på hvordan folkeretten skal forstås. Det vil ha en stor betydning for alle FNs medlemsland og deres handlinger og vurderinger i tiden som kommer, sier utenriksminister Espen Barth Eide til NTB. Over 50 land skal holde innlegg i den ukelange høringen i Haag. Norges tur kom fredag. Der ble pakten som daværende generalsekretær i FN Trygve Lie ble oversendt i mai 1948. Der lovet Israel «å uforbeholdent akseptere forpliktelsene i FN-pakten». Israel er ikke selv representert i Haag, men leverte på forhånd et skriftlig innspill. Der betegnes spørsmålene ICJ skal ta stilling til, som «fordomsfulle» og «tendensiøse». Israels statsminister Benjamin Netanyahu har betegnet høringen som skammelig.

long

many

y6QdXr

vg

Rasmus Højlund ute i flere uker – lanserer kriseløsning til Haaland-møte

Den danske spissen mister kampene de neste to-tre ukene. Det bekrefter Manchester United på egne nettsider. Det er snakk om en «muskelskade». Rødtrøyene møter Fulham i Premier League lørdag. Han mister oppgjøret mot Nottingham Forest i FA Cupen, samt derbyet mot Manchester City neste helg. Dermed blir fotballfansen snytt for en nordisk spissduell mellom Højlund og Erling Braut Haaland. 21 år gamle Højlund har scoret i de fem siste ligakampene for United, som har resultert i 13 av 15 poeng. – Det er en liten skade, to-tre uker, sier manager Erik ten Hag. Spissen Anthony Martial er også ute med skade. Det betyr kanskje at Marcus Rashford må prøves som midtspiss. Samuel Luckhurst, kommentator i Manchester Evening News, lanserer en annen kriseløsning til de neste kampene: – Gitt hvor lite overbevisende Rashford har vært på topp, må ten Hag vurdere å spille med Scott McTominay der, skriver Luckhurst på X/Twitter – og henviser til målformen til McTominay og at han spilte der som junior. Lisandro Martinez og Luke Shaw mangler i backrekken til manager Erik ten Hag.

short

very many

3Erbod

ab

Polisen om gaslarmet: Följer flera hypoteser

Ett gaslarm på Säpohögkvarteret i Solna fick hela byggnaden att utrymma under fredagen. Polisen har ett par hypoteser om vad som ligger bakom gaslarmet – Byggnadsarbete och svets, till exempel, säger Ola Österling, presstalesperson på polisen. På fredagseftermiddagen gick larmet om en misstänkt gasläcka på Säpohögkvarteret i Solna. Enligt uppgifter ska lukten ha kopplats till taket på byggnaden. Poliser på plats bad Aftonbladets reporter att lämna. – Det är för er egen säkerhet. Det finns en anledning till att vi har maskerna på oss. All personal i byggnaden evakuerades. Det ska röra sig om runt 500 personer, enligt uppgifter till TV4. De som bor i området ombeddes stänga sina fönster. Det är fortfarande oklart vad som orsakat utsläppet. Enligt uppgifter till Aftonbladet har sensorer i byggnaden gett utslag för stridsgasen fosgen. Något som polisen inte vill bekräfta. Under kvällen inledde polisen en förundersökning om vållande till kroppsskada, samt en utredning om vad som kan ha orsakat gaslarmet. Enligt Ola Österling på polisen finns det ett par hypoteser som man undersöker. Bland annat byggarbete och svetsning. – Sen kommer det säkert komma fler, säger han. Intill Säpos högkvarter finns det byggarbetsplatser som kan tänkas ligga bakom gaslarmet. Bland annat pågår ett tunnelbanearbete i närheten, säger Ola Österling. Säpo hävdar att det inte var någon gas som utlöste larmet. Något som räddningstjänsten ska ha kommit fram till. – När de var klara med insatsen konstaterades att det inte fanns någon gas, säger Säpos presschef Karl Melin. Varför sensorerna gett utslag vill Säpo inte svara på. Samtidigt utesluter inte polisen giftgas. – Giftgas är inte helt uteslutet. Vi utesluter aldrig någonting i ett så tidigt skede. Men det lutar inte åt det, säger Ola Österling. Åtta till sjukhus Region Stockholm gick tidigare i dag upp i stabsläge med anledning av utsläppet och flera sjukvårdsresurser skickades till platsen. Åtta personer med symptom har förts till sjukhus. Flera av dem är poliser som känt av en doft, skriver polisen på sin hemsida. – Sex personer har förts till sjukhus, två har självmant tagit sig till sjukhus med anledning av det här förmodade gasutsläppet. Jag vet att det har rapporterats om luftvägssymtom, säger Erik Berglund, pressansvarig på region Stockholm. – De har luftvägssymptom, de hostar som när man andats in något retande, säger Patrik Söderberg chefläkare vid region Stockholm. Att man behöver söka vård vid en gasläcka beskriver Söderberg som ”sällsynt”. Vid 21.50 på fredagskvällen hade flera kunnat lämna sjukhuset. Två personer kommer vara kvar under natten, enligt Ola Östling. Avspärrningar på 500 meter sattes upp under insatsen. Vid 16.30-tiden meddelade polisen att de var hävda.

short

few

nQ8jJd

sa

Frykter de må rive dette etter gågate-vedtak: – Politikk etter innfallsmetoden

House of Fingerfood i Kirkegata frykter at de må rive uteserveringen sin etter gågate-vedtaket denne uken. – Ingen har snakket med oss, sier eierne. De reagerer på vedtaket i Utvalg for utbygging i Stavanger kommune onsdag, om at bilene igjen skal få kjøre i Breigata og Kirkegata. – Vi synes det er teit å stoppe dette prøveprosjektet allerede nå. Det bør gå par-tre år før en bestemmer hva som skal gjøres, sier Morten Birkeland. Han driver House of Fingerfood sammen med Jonas Andersson. – Jeg var først veldig negativ til at gaten skulle stenges for biltrafikk, men så ganske raskt at miljøet i gaten ble mye bedre. Folk koste seg mer i gata i fjor sommer, og likte helt tydelig å ha dette som en rolig og fin gate, fortsetter han. Restauranten investerte 200.000 kroner i en uteservering. Slik skulle de markere seg enda mer i gata. Stavanger kommune har gitt tillatelse til at stedet leier arealet på fortauet, siden området har vært gågate siden mai i fjor. Medeier Jonas Andersson stusser også over vedtaket. – Det virker veldig impulsivt, dette. Litt sånn politikk etter innfallsmetoden. Vi er ganske oppgitt, og vet ikke hva som skjer nå, sier Andersson. I tillegg til den mulige rivingen av uteserveringen, er det en annen ting de reagerer mest på: – Ingen har snakket med oss. Ingen. Verken før eller etter at vedtaket ble gjort. De har tydeligvis snakket med butikkene, men vi har ikke hørt noe, sier de to. House of Fingerfood er ikke medlem i Stavangers sentrumsforening. – Det har vært andre spisesteder på denne siden av gaten, men de har lagt ned. Her var det en sjanse for å få mer liv i gaten, men jeg frykter den sjansen forsvinner nå, sier Andersson. Vil gå i dialog – Vi har gått gjennom reglementet, og ser at Utvalg for utbygging har delegert myndighet i denne saken. Dermed er det ikke nødvendig med noe nytt vedtak. Over helgen vil vi starte forberedelsene for at biler skal kunne kjøre i gaten igjen, sier Leidulf Skjørestad, direktør for miljø og utbygging i Stavanger kommune. Han understreker at området i Kirkegata og Breigata er gågate til skiltene er tatt ned. Han sier at prosessen med å oppheve gågatene vil gå rimelig fort, men at det først må gjøres et arbeid for å kartlegge hva som må gjøres. – Hva skjer med uteserveringen til House of Fingerfood? – De er blant aktørene vi vil gå i dialog med for å finne en løsning. De har satt opp uteserveringen med den troen at dette skulle evalueres mot slutten av 2024. Administrasjonen innstilte ikke på å gjøre denne endringen nå, men politikerne er i sin fulle rett til å gjøre sine vedtak, og vi vil gjøre det vi kan for å gjennomføre vedtakene, sier Skjørestad. Ap, SV og MDG varsler omkamp Arbeiderpartiets gruppeleder Dag Mossige vasler omkamp i denne saken: – Vi kommer til å ta dette opp på nytt politisk. Jeg har all grunn til å tro at Moi Nilsens vedtak ikke representerer flertallet i kommunalutvalget – og vil be om at saken settes opp der, med mål om å omgjøre vedtaket. Dette kan tidligst skje 12. mars, sier Mossige. Eirik Faret Sakariassen, kommunalråd og gruppeleder i SV i Stavanger, varsler også omkamp. – SV ber ordføreren gi vedtaket fra utvalg for utbygging oppsettende virkning til dette er endelig avklart i kommunalutvalget. Kommunalutvalget er styringsgruppe for sentrumsplanen, og må være endelig instans for å vedta dette. Her har Moi Nilsen og flertallet han har i ryggen gått urimelig fort fram, sier Faret Sakariassen. Også gruppeleder Daria Maria Szymaniuk i MDG varsler at partiet krever at saken blir behandlet i et overordnet organ. – Vi er mildt sagt sjokkert over det som har skjedd i Utvalg for utbygging, uten en skikkelig prosess i forkant. Her overkjører Frp sentrumsplanen, stopper et prosjekt før det kan bli skikkelig evaluert og regelrett bryter med god forvaltningspraksis. Frp og dagens flertall går baklengs inn i fremtiden. Hvor ble det av en klimanøytral by?, spør Szymaniuk. – Mange har takket meg Leif Arne Moi Nilsen sier til Aftenbladet at han har fått mange meldinger fra bedrifter i sentrum etter onsdagens vedtak. – Alle er takknemlige. En melding lød: «Nå reddet du meg». Gågate-vedtaket i fjor var en katastrofe for bedriftene. For første gang omtrent i verdenshistorien er det tre ledige lokaler i dette området av Kirkegaten, sier Moi Nilsen. – Hva tenker du at det kalles «politikk etter innfallsmetoden»? – Det er jeg helt uenig i. Som utvalgsleder måtte jeg forholde meg til løypemeldingen fra administrasjonen, sier Moi Nilsen. Han har et håp om at gaten kan gjøres enveiskjørt, og at uteserveringen dermed muligens kan reddes. – Vi håper å få løst dette på en god måte, sier Moi Nilsen – Har tatt en sjanse Kristin Gustavsen i Stavanger sentrum sier dette om vedtaket i Utvalg for utbygging: – Det er synd for House of Fingerfood at de kanskje må rive uteserveringen, men de har tatt en sjanse når de har bygget i en prøveperiode. Det vi i Stavanger sentrum er opptatt av, er at sentrumsplanen må følges. Det skal skje mange infrastrukturtiltak i sentrum de neste årene. Disse vil være krevende i anleggsperioden, og det er helt avgjørende for sentrum at det skjer i rett rekkefølge, sier Gustavsen. – Vedtaket om gågater i Breigata og Kirkegata i fjor var i strid med den nylig vedtatte sentrumsplanen, på den måten at dette tiltaket var ment å komme mye senere. Det er viktig at en klarer å se mer overordnet på dette, så vi støtter at gågatene blir opphevet i denne omgang, sier Gustavsen.

long

many

15m9vB

vg

Liverpool trakk Solbakkens lag – Molde møter Club Brugge

Sparta Praha blir Liverpools første hinder i utslagsfasen i Europa League. Mens Molde skal møte Ronny Deilas Club Brugge i Conference League. Åttedelsfinalen mellom Sparta Praha og Liverpool i Europa League spilles 7. og 14. mars. Liverpool vant i høst sin gruppe og var seedet i torsdagens trekning. Markus Solbakken er en del av Sparta Praha-stallen etter at han forlot Viking i januar. – Nå får vi virkelig testet om blod er tykkere enn vann, ler pappa og Liverpool-supporter Ståle Solbakken. Den norske landslagssjefen fikk aldri minutter på Anfield-gresset. – Jeg har sittet på benken for Wimbledon. Men det kan Markus fort komme til å gjøre også, sier landslagssjefen til VG. Nå kan sønnen, som er Tottenham-supporter, få oppleve farens guttedrøm. – Det blir spennende å se om han får sjansen. Han har kommet inn i et par kamper og spilt én seriekamp fra start. Han ligger nok tett på, men de har en veldig god sentral midbaneduo, sier pappa Solbakken. Tre engelske lag henger med i Uefas nest gjeveste europacup. West Ham og Brighton gikk også videre som puljevinnere, og i trekningen fikk de henholdsvis tyske Freiburg og italienske Roma. Molde imponerte og slo ut polske Legia Warszawa i Conference League torsdag. Nå er det klart at de skal møte Club Brugge - hvor Ronny Deila er trener for landslagsspillerne Antonio Nusa og Hugo Vetlesen. Kampene spilles 7. og 14. mars. PS! Bodø/Glimt røk ut for Ajax etter torsdagens 1-2-tap på Aspmyra. Nederlenderne sikret avansementet i ekstraomgangene og vant 4-3 over to kamper.

short

many

zEvbLO

ap

Forsvarsekspert om «storsatsing» på Forsvaret: – Store ord og lite ull

Regjeringen har selv skrudd opp forventningene til ny fireårsplan for Forsvaret. Hvor mye bør det koste? Ekspertene strides. Etter påske kommer forslaget til langtidsplan (2025–2028) for Forsvaret. «Nå kommer den største satsingen på forsvaret i Norge siden andre verdenskrig», erklærte statsminister Jonas Gahr Støre sist helg. Men hva betyr det egentlig? Aftenposten ba statsministerens kontor om detaljer, men fikk følgende svar: «Vi går ikke ut med noen detaljer i Langtidsplanen før den er ferdig». – Det høres jo lovende ut, sier Magnus Håkenstad. Han er forsker ved Institutt for forsvarsstudier og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo. Men Håkenstad lurer på hvorfor regjeringen går så høyt på banen. Han synes det ofte gis inntrykk av satsinger på Forsvaret som ikke stemmer med virkeligheten. Fredag morgen varslet finansminister Trygve Slagsvold Vedum at langtidsplanen vil inneholde et tosifret antall ekstra milliarder til Forsvaret over en fireårsperiode. – Tosifret kan være så mangt. Fra 2022 til 2024 har forsvarsbudsjettet allerede økt med 22 milliarder. Så dette er ikke overraskende, sier Håkenstad. – Folk i Forsvaret er begynt å bli vant til dette: Store ord og ganske lite ull. Han peker på at de mye omtalte innkjøpene av f.eks. helikoptre og stridsvogner var planlagt for lenge siden. Nye bestillinger av ammunisjon og støtte til økt produksjon har tatt lang tid. – Før statsbudsjettet i fjor kom lekkasjen om en økning til Forsvaret på 15 milliarder kroner. Men det viste seg å være 2–3 milliarder i reell styrking. Slik har de holdt på lenge. «Historisk satsing» og lignende. Nå ligger listen svært høyt. Tredobling på 1950-tallet – På 1950-tallet ble forsvarsbudsjettet nesten tredoblet, sier Håkenstad til Aftenposten. Under den kalde krigen utgjorde forsvarsbudsjettet i snitt ca. 12 prosent av statens utgifter. I dag er forsvar 4,8 prosent av statsbudsjettet. – Uttrykket «største satsing» kan tolkes på mange vis. Hvis han faktisk mener største økning, må budsjettet minst dobles på fire år for å overgå 1950-tallet. Eller det kan være en liten opptrapping som teknisk sett kan hevdes å tangere tidligere satsinger. Eller noe helt annet. Vi får se, sier Håkenstad. Han mener det uansett trengs et høyt tosifret antall milliarder kroner og flere års arbeid bare for å få dagens forsvar til å virke. Rådene står i kø Det er felt harde dommer over Forsvaret de siste årene. Sist ute var Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Det fremla sin årlige forsvarsanalyse sist uke. Hovedbudskapet var som i fjor: Norge har ikke et tilstrekkelig forsvar. Forsvarskommisjonen leverte en omfattende rapport i fjor. Den foreslo et umiddelbart og varig budsjettløft på 30 milliarder kroner. Og i tillegg ekstra bevilgninger over på 40 milliarder kroner årlig i ti år. Flere rapporter og råd ligger også på bordet. Mange er opptatt av å styrke Forsvaret raskt i lys av Russlands kraftige opprustning. Rett før presenterte regjeringen en plan for å nå NATO-kravet om å bruke minst 2 prosent av BNP på forsvaret. Det skal skje innen 2026, 12 år etter at målet ble satt. Her er meningene delte. – Vi bør opp mot 3 prosent av BNP – Alt annet enn minst 2 prosent innen 2025 er et mageplask. Vi har hatt ti år på oss siden målet om 2 prosent ble satt. Vi bør komme opp mot tre, skal man følge Forsvarskommisjonens råd. Det sier Karsten Friis i en SMS til Aftenposten. Han er forsker ved Nupi. «Kamuflert løft» Dag Stutlien er leder for Befalets fellesorganisasjon. Han tror på et vesentlig løft, men er redd det kan bli «kamuflert», slik som ekstrapengene i årets budsjett. – Det kan komme store tall, men mye kan ligge der som egentlig ikke gir den effekten vi trenger, sier Dag Stutlien. Han peker også på etterslepet. – Et enormt gap har bygget seg opp. Selv om det legges titalls milliarder på bordet nå, er det ikke sikkert det gir en voldsom økning i operativ effekt. Stutlien forventer først og fremst at en ny langtidsplan svarer på det behovet forsvarssjefen og forsvarskommisjonen peker på. – I tillegg ønsker jeg mer vekt på personell og kompetanse, understreker han. Men ikke alle er enige i behovet for kraftig budsjettvekst. Demper forventningene Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen ser for seg at opptrappingen til 2 prosent av BNP vil skje som varslet, eller raskere. – De som har trodd at regjeringen skulle følge Forsvarskommisjonen eller FMR, har hatt urealistisk høye forventninger. Et nøkternt utgangspunkt er en økning til 2 prosent. Budsjetter på 2,5-3 prosent som så faller igjen når situasjonen normaliseres, er det verst tenkelige. Da vil vi begynne å kjøpe et forsvar vi ikke kan drifte på lengre sikt, sier Diesen i en e-post. Større behov enn 2 prosent Arne Bård Dalhaug forventer i lkehet med mange en plan i tråd med Forsvarssjefens anbefalinger, som luftvern, langtrekkende våpen og ny flåtestruktur. Dalhaug er tidligere sjef for forsvarsstaben og nå president i Norges Forsvarsforening. Han mener behovet er langt større enn 2 prosent av BNP. – Forsvarskommisjonens budsjetter vil kreve ca. 3 prosent. Da vil også Norge kunne oppfylle de styrkemålene vi har tatt ansvar for i Nato. Men det mangler titalls milliarder til å sikre at det forsvaret som Stortinget vedtok i 2020 faktisk virker, påpeker han. – Dette må først av alt på plass, sier Dalhaug.

short

few

kE2L96

vg

Lagvenninnen fikk kroppshets etter hjertesykdom: – Helt uhørt

Chelsea-spiller Fran Kirby forteller at hun ofte får høre at hun ser tykk ut. Guro Reiten og Maren Mjelde er rystet. – Jeg har fått kommentarer der folk har sagt: «Fran spilte veldig bra, for en kamp, men hun ser stor ut i dag». Var den kommentaren nødvendig? Hvordan kroppen min ser ut burde ikke bety noe, sier Kirby til BBC. I intervjuet åpner Chelsea-spissen seg om kroppshets på sosiale medier, som hun mener bidrar til at flere kvinnelige fotballspillere føler et press om å spise mindre for å se bedre ut på TV. Spilleren ble hyllet av sin egen trener, Emma Hayes, som adresserte det hun kaller et ernæringsproblem blant spillere. Hayes mener det skjer på grunn av at flere føler krav om å se ut på en viss måte. Nå snakker Kirbys lagvenninner, Guro Reiten og Maren Mjelde, ut om problemet. – Det er trist. Sånn er verden på internett og sosiale medier. Da kan man skrive nesten hva man vil, om hva som helst. Det er baksiden med denne interessen som begynner å komme rundt kvinnefotball, da dukker nettrollene opp, sier Reiten til VG. Hun synes lite om at spillernes kropper står i fokus. – For meg spiller det ingen rolle hvordan du ser ut. Kan du spille fotball, så kan du spille fotball. Du hadde ikke gått bort til noen på gaten og slengt dritt. Hvorfor skal du gjøre det bak tastaturet? Det skjønner jeg ikke, sier Reiten. Selv har kantspilleren lært seg noen triks for å unngå å bli påvirket av stygge kommentarer. – Jeg går ikke inn og leser alle meldingene jeg får. Det har vi lært fra tidligere, at ikke er noe vits, sier hun. Maren Mjelde mener også at dette er baksiden med sosiale medier. – Jeg synes det er helt forferdelig at noen sitter bak et tastatur og skriver om dette. Vi hadde ikke gjort det i samfunnet ellers, å kommentere på utseendet til noen, på gaten eller på jobb. Det synes jeg er helt uhørt. Mjelde mener at dette er noe som er det beste med fotballen, at spillerne ser forskjellige ut, så lenge man har noen ekstreme styrker. Hun har ikke kjent så mye på kroppspress selv, men mener at det ikke er noe gøy om jenter blir påvirket av hvordan de ser ut på banen. – At man skal føle seg uvel, fordi en drakt er litt for stor ... Jeg spiller selv i en altfor stor drakt, fordi jeg synes det er komfortabelt. Hvis bildet da blir tatt i en feil vinkel eller hva det er, så ser jeg større ut enn hun ved siden av meg, sier Mjelde. Det mener hun ikke bør bety noe. – Jeg vil heller at de skal kommentere at jeg er god i fotball eller ikke, enn at de kommenterer på kropp. Det hører ikke hjemme noe sted, sier Mjelde. I 2020 ble Kirby diagnostisert med et hjertesykdom, og i 2023 måtte hun operere kneet, og måtte derfor stå over VM. På vei tilbake fra skade, la hun merke til at flere av disse kommentarene dukket opp. – Særlig etter hjerte-diagnosen var det tøft. Jeg hadde vært ute en stund og gått opp i vekt, fordi jeg ikke kunne bevege meg, sier hun og fortsetter: – Jeg har lest ting om meg selv, og tenkt: Er det dette folk tenker om meg? Eller er det slik jeg faktisk ser ut? Det påvirker meg fremdeles, men jeg er blitt flinkere til å håndtere det. Fikk du med deg denne?

long

many

q1GRMe

ab

De blir först att slåss – om Putin anfaller Nato

Försvarspolitiker i hela Europa varnar för en rysk attack västerut inom bara några år. Samtidigt gör sig hundratals svenska soldater redo att ta plats i Natos första försvarslinje. Aftonbladet har pratat med tre av dem. – Vi ska ta oss an en helt annan typ av motståndare, med andra resurser. Men vi gör det inte ensamma, säger bataljonschefen Henrik Rosdahl. Framåt årsskiftet sker något som aldrig hänt i modern svensk historia: En svensk reducerad bataljon om runt 600 soldater stationeras i ett grannland, för att skydda Natos östgräns mot Ryssland. Den multinationella styrkan i Lettland, som Sverige kommer att ingå i, är en av fyra stridsgrupper som sattes upp i Baltikum och Polen efter Rysslands annektering av Krim-halvön 2014. De är ganska små styrkor om några tusen soldater vardera, som i första hand är på plats för att visa beslutsamhet. Om Ryssland anfaller ska soldater från viktiga Nato-länder som USA, Frankrike, Storbritannien och Kanada omedelbart hamna i skottlinjen. Putin ska inte kunna få för sig att han kan isolera ett utsatt land från övriga allierade. ”Glad och stolt” Bataljonschefen Henrik Rosdahl kommer att leda den svenska insatsen, med soldater från Södra Skånska regementet (P 7). – Jag är självklart glad och stolt att vi fått förtroendet att göra det, säger han. Allt hänger på att Sverige blir Nato-medlem, men förberedelserna har pågått sedan i somras. Exakt vilken utrustning soldaterna får med sig är inte klart. P 7 sätter normalt upp mekaniserade förband, med stridsvagnar och pansarskyttefordon. – Det Nato efterfrågar är markförband av den tunga varianten. Det avgörs högre upp i organisationen exakt hur bidraget kommer att se ut. Det är fortfarande under beredning. Min förhoppning är att det blir ett trovärdigt och slagkraftigt förband, som kan bidra, säger Henrik Rosdahl. – Ur mitt perspektiv vill jag jättegärna ha stridsvagnar med mig. Kärnan anställda Det Sverige skickar är en ”reducerad bataljon” om ungefär 600 soldater. Kärnan plockas från de 350 kontinuerligt anställda soldaterna vid P 7, som kompletteras med tidvis anställda. För Henrik Rosdahl återstår mycket arbete att göra. Vilka soldater som ska åka måste bli klart, vilka anställningsformer de ska ha och vilken kompensation som ska utgå. Avtal ska komma på plats, som gör tydligt för varje individ vad man åtar sig. – Bedömningen är vi kan dra igång en formaliserad, tydlig rekryteringsprocess under våren, säger han. ”Helt annan motståndare” De krig och insatser Sverige har utkämpat i modern tid – Afghanistan och Mali till exempel – har varit valbara. De har gått att avsluta genom att bara åka hem. Ett krig i Baltikum kommer att vara existentiellt på ett helt annat sätt: Det kommer inte att sluta bara för att vi vill det. – Vi ska ta oss an en helt annan typ av motståndare, med andra resurser. Men vi gör det inte ensamma. Styrkan kommer att ingå i Nato. Vi har trovärdighet och slagkraft tillsammans med andra, säger Henrik Rosdahl. – Striden påverkar dig mentalt på samma sätt, oavsett om du är i Lettland eller Afghanistan. Vi som hanterar striden kommer inte hinna tänka på de möjliga politiska konsekvenserna. Då gör vi vårt jobb. Skillnaden är att en större massa av befolkningen blir berörd. För oss i uniform handlar det om att lösa uppgifter, vi gör det bara på olika platser, säger Henrik Rosdahl. ”Det är yrket” Kenny Lundborg, 30, är soldat sedan nio år och chef för en skyttegrupp, och räknar med att vara en av dem som stationeras i Lettland. Han har tidigare varit i Mali och utbildat ukrainska soldater i Storbritannien. Men det här blir första insatsen han gör med en liten son, idag 10 månader, som väntar därhemma. – Det blir nog säkert en utmaning. Det är ingen som tycker att det är jättekul. Men det ingår i jobbet, att resa runt både i Sverige och utomlands. Det funkar. Det är yrket, säger han. Det allt allvarligare säkerhetsläget bekymrar honom inte personligen. – Om jag ser på mig själv, egentligen inte. Jag gick in i det här med en professionalism, att allt är på allvar från första början tills jag lämnar. Utbildningsinsatsen i Storbritannien gav honom dock en påminnelse om hur nära och hemsk konflikten i Ukraina är. – Första lärdomen är att det vi gör kopplat till utbildning och metodik funkar. Att förtroendet ökar för vår egen verksamhet. Det andra är att man uppskattar allt det vi har här hemma i Sverige. Att vi bör värna om det. Mathias Norrman, 25, är gruppchef på en mekpluton och har inte gjort utlandstjänst förut. – Det var litegrann därför jag tog anställning, för att jag ville komma iväg, så det är en positiv sak för mig personligen. Att det skulle bli i ett så här mörkt omvärldsläge var dock inte lätt att förutse. – Det är klart att det påverkar. Det går snabbt i den riktningen. Men det är därför vi finns, för att lösa såna situationer och ta på oss det ansvaret. Vad som verkligen skulle hända om alla varningar blev sanna har han inte reflekterat över särskilt mycket. – Man ska inte tänka på det för långt och mycket heller. Det är en verklighet, men vi har en gemenskap i gruppen. Vi gör det tillsammans. Man får förlita sig på dem. Att man står bredvid andra som kommer att lösa det, säger Mathias Norrman. Svår ekvation Insatsen i Lettland blir ytterligare en variabel i en för Försvarsmakten allt svårare ekvation. Armén har skickat mängder av vapen till Ukraina – utan att få tillräckligt med pengar för att köpa nya. P 7 ska växa på hemmaplan, utbilda fler värnpliktiga och sätta upp slagkraftiga krigsförband – samtidigt som merparten av de anställda skickas utomlands. – Självklart får det påverkan på hur vi bedriver verksamhet här hemma. Men det här är vårt nya koncept som vi ska förhålla oss till. Vi ska ha framskjutna förband inom Nato, men vi måste samtidigt ha produktionen igång här hemma för att bygga förmåga på sikt. Det är en ekvation som måste lösas, säger Henrik Rosdahl. – Det är helt naturligt och rätt väg för oss, som försvarsmakt. Det är det här vi ska göra. Gå med i vår opinionspanel Vill du vara med och svara på Demoskops undersökningar där vi tar reda på vad svenska folket tycker om exempelvis samhällsfrågor och politik? Resultat presenteras bland annat i Aftonbladet. Det är frivilligt att svara, du är anonym och kan gå ur när du vill. Klicka på länken för att anmäla dig.

long

few

xgKwll

e24

MDG vil «straffe» oppdrettere som har høy dødelighet

Fiskeriministeren vurderer å se på dødelighet ved oppdrettstillatelser, men avventer stortingsmelding. – Fortsatt skal det gå vinter og vår uten bedring, sier MDG. MDGs Rasmus Hansson ser akutt behov for tiltak for å bedre den rekordhøye dødeligheten i norsk lakseoppdrett. – Mens man venter på at bedring skal komme av seg selv, har man havnet i en hårreisende situasjon. Nå er det nødvendig å komme til et akseptabelt nivå innenfor dyrevelferdsloven, sier han til E24. – Oppdretterne må ta konsekvensene av at de ikke har bidratt til det, tilføyer han, men understreker at regjeringen har sluttansvaret. MDG foreslår derfor at produksjonsvolumene hos de store oppdretterne kuttes markant ved dødelighet over fem prosent. Dødeligheten i norsk oppdrett steg til rundt 65 millioner laks i fjor. Det tilsvarer et snitt på 15–16 prosent, med opptil 27 prosent enkelte steder, ifølge Havforskningsinstituttet (HI). HI mener oppdretterne fint kan komme ned i 5–10 prosent dødelighet. Norges største oppdretter, Mowi, mener derimot det er urealistisk i dag. Salmar, som er nest størst, ser det som fullt mulig. – Det vi foreslår er en prinsipiell ordning, eventuelt med en overgangsordning slik at det ikke bare blir enda mer utsettelser og uthuling. Det må settes politisk realitet bak dette raskt, sier Hansson. – Dødelighet er noe vi vurderer MDG-politikeren synes det er skremmende hvis også den nye fiskeriministeren lar dette være opp til oppdrettsnæringen, og ikke selv tar ansvar. E24 har forelagt MDGs kritikk og forslag for fiskeriminister Cecilie Myrseth (Ap), som svarer på e-post via kommunikasjonsrådgiver. – Oppdrettsnæringen er underlagt strenge krav, kontroll og uanmeldte tilsyn. I ytterste konsekvens kan myndighetene trekke tilbake oppdrettstillatelser, dersom det er grunnlag for det, skriver hun. Hva «ytterste konsekvens» betyr i praksis, får E24 ikke noe svar på. Ministeren er imidlertid enig i at dagens tillatelsessystem ikke løser alle utfordringene knyttet til velferd, biosikkerhet og miljø. – Jeg har ambisjoner om å få på plass et enda bedre regelverk, skriver hun. Samtidig vil hun ikke forhaste seg. – MDG foreslår at vi bare skal lappe på det systemet vi har. Jeg tror ikke det er en god løsning. Vi må se på hele tillatelsessystemet samlet, skriver hun. Myrseth opplyser at regjeringen er godt i gang med dette og vil komme med en egen havbruksmelding. – Dyrevelferdsmeldingen og havbruksmeldingen er to viktige prosesser som vil få betydning for næringen i årene som kommer. – Det å se på et tall for dødelighet er noe vi vurderer, skriver hun. – Tar regjeringen noe ansvar for at oppdretterne har fått drive på med en dødelighet som noen steder er oppe i 27 prosent? – Det er næringens ansvar å følge reglene, og ta vare på fisken, skriver Myrseth. Hansson synes det er lite tillitvekkende at Myrseth bare venter på den kommende dyrevelferdsmeldingen. Han peker på at en stortingsmelding er en samling synspunkter, og ikke konkrete tiltak og forskrift som oppdretterne blir nødt til å rette seg etter. – Situasjonen er akutt og har vart lenge. En melding kan bli bare enda en bekreftelse på at det fortsatt skal gå vinter og vår uten bedring, sier han. – Billig utpressing – Ønsker ikke MDG at de norske oppdretterne får vokse mer? – Næringen har vokst for mye på bekostning av dyrevelferden. Det kan ikke være en rettighet for næringen å få vokse uansett konsekvenser og uten å forholde seg til dyrevelferdsloven, svarer Hansson. Loven krever at «dyreholder skal påse at driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger som brukes til dyr, er egnet til å ivareta hensynet til dyrenes velferd». Det settes derimot ingen konkrete krav til dødelighetsnivået, men de aller fleste er enige om at dødeligheten nå er for høy, inkludert bransjen selv. Hansson påpeker at det er både teknologisk og økonomisk gjennomførbart å få dødeligheten ned mot 5 prosent, og berømmer Salmar for å bekrefte det. – Vi er teknologinøytrale, så får det være næringens jobb å finne den teknologien som funker slik at næringen klarer å drive i sjøfasen uten velferdsproblemer. – For når Salmar kan, så kan Mowi og resten av næringen også. De har muskler og teknologi til å ta konsekvensene av problemene de selv har skaffet seg ved å vokse for fort. – Hva med konsekvensene for arbeidsplasser langs kysten hvis det blir mange år med nedgang i produksjonen på grunn av dette? – Sånne trusler fra næringen synes jeg er sterk kost, noe som politikere overhodet ikke må høre på. Det er billig utpressing. God næringsvirksomhet er at man klarer å tjene milliardene sine innenfor lovverk, god velferd og godt miljø. Vil premiere med vekst MDG vil også stimulere til mer bærekraftig vekst. Partiet foreslår derfor å endre innretningen på produksjonsavgiften for å premiere mer bærekraftig drift, med lave utslipp, null rømninger og uten utslipp av lus. I tillegg vil MDG innføre en miljøfleksibilitetsordning som gir mulighet for å øke produksjonen innenfor eksisterende oppdrettstillatelser, «hvis økningen skjer med konvertering av åpne merder til produksjonsteknologi som sikrer null rømming, null utslipp av lakselusegg og/eller lakseluslarver og oppsamling av avfall». – Vi synes oppdrett er en veldig viktig næring, men det er en næring som har klart å tilta seg ekstremt mye areal og påvirkning uten å bli stilt høye nok krav til, sier Hansson. – Forestillingen om at næringen skal vokse i all evighet er veldig uansvarlig. Tilstanden i næringen taler for at den nå har et volum som den ikke klarer å håndtere forsvarlig. MDGs forslag skal i løpet av de nærmeste månedene behandles i næringskomiteen på Stortinget.

long

very many

wAwpqo

vg

Disse strofene kan bli avgjørende for Israel i Eurovision

Denne uken ble det klart at israelske Eden Golan (20) stiller med låten «October Rain». Både tittelen og øvrig innhold skaper bølger. – I år, mer enn noen gang, er jeg spent på å representere landet mitt på den største scenen i Europa, uttalte Eden Golan på Eurovision Song Contests nettsider da hun stakk av med seieren tidligere denne måneden. Først nå er det kjent hva tittelen på sangen er. Deler av teksten har også lekket ut i mediene. Jerusalem Post og andre israelske medier meldte tidligere denne uken at European Broadcasting Union (EBU) kan ende opp med å måtte diskvalifisere Israel fra å konkurrere i Malmö i mai – fordi låten kan oppfattes som politisk. Eurovision Song Contest hevder å være et ikke-politisk arrangement, og det er derfor ikke tillatt å bruke arrangementsdeltagelsen politisk. Den israelske kringkasteren KAN har ikke utdypet innholdet i 20-åringens låt, men tittelen «October Rain» kobles ifølge israelske og internasjonale medier til Hamas’ terrorangrep mot Israel 7. oktober i fjor. Gali Avni, kommunikasjonssjef i KAN, skal imidlertid ha uttalt til Sveriges Radio at låten handler om «landets sorg» etter angrepet. – Men den har ikke et spesielt politisk budskap, sier hun. KAN kom nylig med en skriftlig uttalelse, der de opplyste at de er «i dialog med EBU angående låten». Strofer som vekker oppsikt Det meste av låten er på hebraisk, og avisen Israelhayom.com skriver at de tre siste strofene betyr: «Det finnes ingen luft igjen å puste / Ingen plass, ingen meg fra dag til dag». Låten slutter med: «De var alle gode barn, hver og en av dem». Deler av låten er på engelsk, blant annet dette, skriver avisen: «Evening/Everything is black and white/Who is the fool/ Who told you boys don't cry/Hours and hours/ and flowers/Life is not a game for the cowards./While time goes by/Every day/I'm losing my mind/Holding on.» I et vers synger Golan om «blomster». «I denne sammenhengen vet alle israelere at det refererer til falne soldater i kamp som en del av IDF-slang, men for europeiske seere oppfattes ikke dette nødvendigvis politisk», skriver avisen. Har frist til å forandre Ifølge israelske medier kom EBU samtidig med en uttalelse om at de er «er i ferd med å studere teksten nøye» – og at dette er konfidensiell prosess mellom EBU og de ulike kringkasterne frem til en beslutning er tatt. EBU opplyser at hvis en sang av en eller annen grunn ikke oppfyller kriteriene, får den aktuelle kringkasteren muligheten til å sende inn en ny sang eller nye tekster i samsvar med konkurransereglene. Dette gjelder alle deltagerlandene, og den endelige fristen for å registrere sitt bidrag formelt, er 11. mars. Vil ikke forandre tekst Den israelske kringkasteren har forsikret at de ikke kommer til å forandre på innholdet i låten, og at hvis de skulle bli pålagt å gjøre det, så vil de ikke kunne delta i Malmö. VG har rettet en henvendelse til EBU. Kultur- og sportsminister i Israel, Miki Zohar, har uttalt til israelske medier at dersom Israel blir diskvalifisert, er det «skandaløst». – Israels bidrag er en rørende sang som uttrykker folkets og landets følelser i disse dager, og den er ikke politisk, meldte ministeren nylig. Sangkonkurransen samler hvert år et hundretalls millioner seere; 162 millioner fulgte showet i 2023. Hoppet ned ti plasser På bettingoversikten Oddschecker ligger Israel i skrivende stund på en 20. plass av totalt 40. Frem til torsdag, da tittelen og innholdet i låten ble kjent, lå Israel som nummer 10. Norge figurerer på en syvendeplass, mens Ukraina er bettingfavoritt. Eden Golan har ikke uttalt seg om kontroversen. Debatten har i flere måneder rast rundt Israels deltagelse i årets Eurovision på grunn av krigen i Gaza. Også i Norge har det vært mange demonstrasjoner – blant annet på direkten under NRKs sending. Eurovision-arrangøren har hele tiden sagt at det er uaktuelt å utestenge Israel fra konkurransen. – Smart måte Aftonbladets Eurovision-ekspert Tobbe Ek har tidligere uttalt til egen avis at han mener det å sende en politisk låt til Eurovision, er en «smart måte» for Israel å trekke seg fra konkurransen «med «hevet hode». – Det gir EBU muligheten til å diskvalifisere sangen, og dermed vil det bety at SVT og EBU blir kvitt en utrolig betent konflikt som akkurat nå ser ut til å overskygge hele konkurransen i Malmö i mai, sier Tobbe Ek. Eurovision-finalen arrangeres i 11. mai på Malmö arena – med to delfinaler tidligere i uken. Gåte representerer Norge – se bandet juble etter seieren:

short

many

zEvjAb

vg

Stengte badeanlegg umiddelbart: – Skrek av smerte

Det var rundt 150 besøkende da bassenget ble overfylt av klor. Anlegget ble stengt umiddelbart. – Det var som å bli gasset i hjel. Jeg ble kvalm. Det sier Maria Therese Sivertsen (44) til VG. Hun er på vinterferie med mannen og barnet sitt på syv år, på Hafjell. Da været ikke spilte på lag torsdag, valgte de å ta turen til Jorekstad Fritidsbad i Jørstadmoen, utenfor Lillehammer. Besøket skulle derimot ikke ende i en hyggelig badeopplevelse: – Jeg skulle sitte på sidelinjen og se på. Men så kjente jeg at det var noe gærent, og jeg ble dårlig. Sivertsen beskriver en stinkende lukt av intens klor. – Jeg reagerte umiddelbart. Familien på tre rakk ikke å bli værende på fritidsbadet lenge. Etter ti minutter slo Sivertsen alarm til mannen, og etter en stund fikk hun med de to ut av anlegget. – Han minste begynte å få problemer. Han sa at han begynte å få smerter i hendene. Øynene til sønnen på syv begynte å klø, og huden ble kritthvit. Daglig leder: - Veldig lei oss Terje Rønning, daglig leder på Jorekstad Fritidsbad, bekrefter overfor VG at de hadde trøbbel med et basseng som ble overfylt av klor torsdag. Badeanlegget ble stengt umiddelbart da de oppdaget feilen. – Vi har hatt kontakt med veldig mange som har fått såre øyne. Grunnen var en ventil som hengte seg opp på en klormaskin, ifølge lederen. Klormengden som havnet i vannet kan sammenlignes med sjokk-kloring av bassenger. Han forteller at det gjaldt ett av anleggets bassenger, og i tillegg til et sammenhengende barnebasseng. Til sammen utgjorde det 200 kubikk med vann. – Det gikk inn altfor mye klor. Dette er selvfølgelig noe som ikke skal skje. Ifølge Rønning skal det være fire milligram klor per liter. Fredag morgen har de gjort en vannmåling av bassenget - som viser åtte milligram. Rønning forteller at det var omtrent 150 gjester på anlegget da klorkrisen oppsto. Siden den gang har de blitt kontakt av rundt 25–30 gjester, som har opplevd plager etter besøket. – Aldri sett verre – Det var som et hvitt lag i hudfolder. Jeg har aldri sett verre, sier mor Sivertsen om gårsdagens opplevelse. – Mitt barn stod og skrek av smerte, legger moren til. Mannen, som også badet, fikk tilsvarende plager. På vei ut la Sivertsen dessuten merke til flere som var blitt utsatt for det samme. – Det var flere som stod og dunket ungene sine i ryggen fordi de hadde fullstendig hosteanfall. Nå håper hun flere foreldre får svar på hvorfor barnet deres ser ut som det hun selv beskriver som en «kjøttkake». Natt til fredag har Jorekstad Fritidsbad jobbet for å rette opp i feilen - og det gjøre de fortsatt, når VG er på tråden med daglig leder. – Det er ikke noe hyggelig. Vi kommer ikke til å åpne hvis vi ikke er sikre på at det er i orden. – Det skal ikke skje, og det skal være trygt å bade her. Det er helt uhørt at det skulle skje. Vi er veldig lei oss. Rønning oppfordrer besøkende om å oppsøke lege dersom de har plager eller smerter. Utgiftene for det vil badeanlegget betale for. – Og nytt badetøy!, legger han til. FHI: – Vurder symptomene Barbro Johanne Spillum, seniorrådgiver i avdeling for akutte forgiftninger i Folkehelseinstituttet, forklarer til VG at det skal mye til før økt tilsetning klorfrigjørende desinfeksjonsmiddel blir direkte farlig for badende personer. Derimot kan klorgassen prege luften over bassenget: – Og lukten av klor vil være svært tydelig og karakteristisk ved irriterende konsentrasjoner av klorgass i et rom. Reaksjoner på hud og i øynene er ikke uvanlig ved slik eksponering, ifølge Spillum. – Det er symptomenes karakter og alvorlighetsgrad som avgjør om det er nødvendig med legeundersøkelse og eventuell behandling videre. – Vurder symptomene de første timene etter eksponeringen, og rådfør deg med lege eller Giftinformasjonen ved mer enn lett irritasjon. Lette irritasjoner av denne typen blir normalisert innen et døgn, legger hun til.

short

few

eJABd4

vg

Høye mobbetall i flere år

Opprør blant lærere, elever sendes hjem. Siden 2019 har Glommasvingen skole skiftet toppledere gang på gang. – Vi har jobbet for å stabilisere og støtte ledergruppen ved skolen, men vi har dessverre ikke nådd målet om å få på plass en stabil ledergruppe. Det skriver kommunalsjef for barn og unge, Kristin Granne, på Sør-Odal kommunes egen hjemmeside. Siden den nye storskolen sto ferdig høsten 2019, har det vært hyppige bytter av toppledere for de rundt 100 ansatte og nær 900 elevene: Nå har Ingrid Maria Ulheim, som har vært rektor i ett år, og assisterende rektor Unni Mundal sagt opp – og slutter i jobbene sine 20. mai. – Alvor Rektoravgangen førte til opprør hos lærere, som ikke møtte opp på jobb onsdag. De aller fleste elvene ble sendt hjem – og samme kveld demonstrerte 30–40 foreldre til støtte for lærerne. – Kommunal og politisk ledelse er nødt til å ta denne situasjonen på alvor, og finne de rette tiltakene, sier Thore Johan Nærbøe, leder i Utdanningsforbundet i Innlandet, til VG. – Slik kan alle ved Glommasvingen skole få tid og ressurser til å jobbe med de skal: å drive en så god skole som overhodet mulig, fortsetter han. Mobbeproblem Skolen har store utfordringer med både høye mobbe-tall og dårlig læringsmiljø ved skolen: Ifølge Elevundersøkelsen oppgir 17 prosent av elevene på 7. trinn at de har blitt mobbet i skoleåret 2023/24. Dette ligger et stykke over snittet både for grunnskolene i Innlandet (13 prosent) og i landet for øvrig (13 prosent) – på det siste klassetrinnet i barneskolen. Tallene viser ellers at mobbingen har vært høy også på tiende trinn i ungdomsskolen. 16 og 17 prosent av elevene på avgangstrinnet oppgir mobbing i skoleårene 2021/22 og 2022/23. (Prosent ikke oppgitt i 2023/24). Nærbøe i Utdanningsforbundet Innlandet mener Glommasvingen skole og Sør-Odal kommune er nødt til å jobbe steinhardt for å gjenopprette tilliten til skolen. – Når både lærere, foreldre og elever reagerer så sterkt på de manglende ressursene på denne skolen, så forteller det at skoleeier er nødt til å gripe tak, sier Nærbøe til VG. 69 lærere på skolen er organisert i forbundet. Statsforvalteren, som er statens tilsynsorgan for skolene, bekrefter at de vil fortsatt ha spesielt tett oppfølging av Glommasvingen skole. – Det har vært for høy andel mobbing ved Glommasvingen skole. Dette er noe vi vet at det jobbes med. Det er viktig at kommuner og skoler går inn i resultatene og analyserer disse, sammen med annen relevant lokalkunnskap om elevenes læringsmiljø, skriver utdanningsdirektør Aasa Gjestvang hos Statsforvalteren i en e-post til VG. Tilsynsorganet har fulgt kommunen og skolen tett over lengre tid gjennom blant annet Oppfølgingsordningen. – Og det kommer vi til å fortsette med frem til sommeren 2025, skriver Gjestvang. Hverken kommunedirektør Anita Orlund og ordfører Knut Hvithammer (Ap) vil svare på VGs spørsmål torsdag. I stedet uttaler Kristin Granne, kommunalsjef for barn og unge, seg på vegne av alle tre. – Sør-Odal kommune har over tid hatt utfordringer knyttet til læringsresultater og skolemiljø. Ett av målene med å etablere en ny, stor skole, var å samle ressurser og gi et bedre opplæringstilbud, skriver Granne i en e-post til VG. Hun svarer ikke på VGs spørsmål, men har sendt en generell kommentar der hun forteller hva kommunene har gjort for å løfte skolen. – Vi har satt i gang systematisk arbeid for å styrke elever som har utfordringer sosialt. I dette arbeidet involveres alle ansatte, også SFO, skriver hun og fortsetter: – Vi arbeider også med å styrke samarbeidet mellom hjem og skole, og legger vekt på elevmedvirkning. Kommunen har gitt skolen 18 millioner mer i budsjettramme fra 2020 til 2024, samtidig som det har blitt 20 færre elever, skriver hun. – Det er de to siste årene blitt ansatt flere lærere, ledere og støttefunksjoner i skolen, skriver Granne. Hun har selv fungert som rektor en periode på skolen. En av i alt ti som har utgjort rektorkollegiet på knappe fem år. – Burde være en åpen sak – De siste fem årene er bevis på at Sør-Odal kommune ikke klarer å administrere Glommasvingen skole. Det sier elevrådsleder ved Glommasvingen, Jonathan Haraldsen (16). Han reagerer dessuten på at møtet på rådhuset ble holdt for lukkede dører onsdag kveld. – Hvorfor stenger dere dørene til alle som bor her? Dette burde være en åpen sak. Haraldsen opplever at kommuneledelsen ikke ville at folk skulle vite hva som foregikk. – Derfor er saken komplisert. Folk gjetter hva som foregår. Varslet gjentatte ganger Tidligere assisterende rektor Øystein Hanevik, sendte i sin tid flere interne varsler til kommuneledelsen, om det han mener var kritikkverdige forhold. Han fikk ikke respons, og måtte til slutt varsle Arbeidstilsynet og Statsforvalteren. Varselet tok for seg det han mener er en rekke brudd på opplæringsloven og arbeidsmiljøloven. – Problemet var at det ikke ble fulgt opp. Da jeg ikke fikk svar på gjentatte varsler, valgte jeg å si opp stillingen min. På spørsmål fra VG onsdag kveld om hvordan situasjonen er på skolen om ett år, svarte ordfører Knut Hvithammer (Ap): – Jeg har veldig god tro på at det er en rolig og fin situasjon ved Glommasvingen skole, sa Hvithammer. – Det vil klart være utfordringer, for ting løses ikke på en dag, en uke eller et år, men vi har sett forbedringer de siste årene, la han til.

short

many

APjVQx

ap

Odysses har landet på månen – USAs første månelanding på over 51 år

Månelanderen Odysseus, på størrelse med en britisk telefonkiosk, har landet på månens overflate, som det første private fartøyet i historien. Ombord er det kunst fra Norge. Odysseus er en ubemannet månelander av typen Nova-C, utviklet av det private Houston-baserte selskapet Intuitive Machines. Den er 4 meter høy og 1,57 meter bred, omtrent samme størrelse som en britisk telefonkiosk. Fartøyet veier 675 kilo. Den ble skutt opp fra Kennedy Space Center med en Falcon 9-rakett fra SpaceX 15. februar. Månelanderen er den første som amerikanerne har sendt siden Apollo-programmet på 1970-tallet. Nasa håper at oppdraget kan bli startskuddet for en langvarig base på månen, der amerikanerne håper å samle inn is til drikkevann og rakettdrivstoff under det nye Artemis-programmet. Som Aftenposten tidligere har omtalt, har Odysseus med seg et kunstverk fra billedkunstner Frøydis Aarseth fra Sunnfjord. Dette var det andre forsøket på å gjennomføre en månelanding i privat regi etter at et forsøk tidligere i år slo feil på grunn av en drivstofflekkasje. Det skjedde da romsonden Peregrine, produsert av det private selskapet Astrobotic Technology, ble skutt opp med en Vulcan-rakett fra United Launch Alliance. Sydpolen – Det er ingen tvil. Utstyret vårt er på månens overflate, og vi mottar signaler, sa Tim Crain i Intuitive Machines da landingen var bekreftet. Det gikk noen nervepirrende minutter før kommunikasjonen med månelanderen ble gjenopprettet rundt landingsøyeblikket, og først kom det kun et svakt signal som skapte usikkerhet rundt fartøyets tilstand og lokalisering. Men det hele viste seg å ha gått etter planen. Robotlanderen satte de seks beina på månens overflate klokken 00.23 natt til fredag norsk tid. Ifølge en felles direktesending på nettet med Intuitive Machines og Nasa, skjedde landingen på det planlagte stedet, i et krater som kalles Malapert A og som ligger 300 kilometer fra månens sørpol. Polen antas å inneholde is, noe som kan bli en svært verdifull ressurs for fremtidige menneskelige oppdrag. Odysseus ventes å være operativ i en ukes tid før månenatten senker seg over polområdet. Første siden 1972 Odysseus ble skutt opp fra Cape Canaveral med en Falcon 9-rakett fra det private selskapet SpaceX torsdag i forrige uke. Å lande fartøy nær sørpolen på månen er ingen enkel sak og det er ingen garantier om at det går bra. Intuitive Machines toppsjef Stephen Altemus hadde tidligere anslått sjansen til suksess for 80 prosent. – Jeg vet at dette var neglebiting, men vi er nå på overflaten og vi mottar signaler. Velkommen til månen, sa Altemus da han også bekreftet landingen. Odysseus er nå det første månelandingsfartøyet fra USA som har klart å lande på månens overflate siden Apollo 17 i desember 1972. Det Houston-baserte selskapet samarbeider tett med Nasa. Men selv om Nasa er med på å sponse Odysseus-månelanderen, er mesteparten av prosjektet ledet av Intuitive Machines. Bare fem land – USA, Russland, Kina, India og Japan – har klart å lande mykt på månen. Kina har vært på månen tre ganger siden 2013, India i 2023 og sist måned var det Japans tur. Intuitive Machines gir seg ikke med dette ene oppdraget. Neste måned planlegger selskapet å sende opp en ny månelander som skal bore etter ressurser rundt månens sørpol.

short

many

69xAVz

vg

Oslo kommune fikk gummigranulat-refs: – Alvorlig

De svarte gummikulene fra kunstgressbaner er en stor miljøutfordring. Oslo kommune har tatt grep etter gjentatte feil påpekt av Statsforvalteren. Det er Statsforvalteren i Oslo og Viken som i fjor gjorde en ny inspeksjon av Oslo kommunes kunstgressbaner. Det var en oppfølging av tilsynet i 2022. Én ting er omstillingen og utfordringen med at gummigranulat blir ulovlig å omsette om syv år. En annen er hvordan man skal unngå spredning av gummigranulat og dermed mikroplast fram til forbudet kommer. Fire avvik hos Bymiljøetaten i Oslo ble avdekket i rapporten: – Bymiljøetaten ser alvorlig på alle avvikene som er avdekket av Statsforvalteren, noe som gjenspeiles i tiden og ressursene som er lagt ned for å lukke avvikene og hindre at disse gjentar seg, skriver idrettsforvalter Sigurd Njøs Kurdøl i Bymiljøetaten i en e-post til NTB. Bymiljøetatens tiltak har gjort at Statsforvalteren avsluttet tilsynet 22. januar. En varslet tvangsmulkt på 50.000 kroner ble heller ikke vedtatt. Ny person ansatt Statsforvalteren opplyser at det ble sett alvorlig på de to første avvikene fordi de var gjentagende etter tilsynet som ble gjort i 2022. På NTBs spørsmål om hva som gjør at Bymiljøetaten føler seg trygg på at det ikke skal gjenta seg, svarer Kurdøl: – Det er ansatt en person med særlig ansvar for kunstgress. Vedkommende har blant annet ansvar for å følge opp tiltakene som er iverksatt for å hindre spredning av gummigranulat, opplyser han. Nå har Bymiljøetaten blant annet hatt informasjonsmøte med idrettslagene det gjelder, møter med andre parter som jobber på kunstgressbanene og satt opp skilt ved utgangen på alle banene. Det er også laget en risikovurdering for driften av kunstgressbaner og en handlingsplan for å redusere risikoen for spredning av gummigranulat. Statsforvalteren advarer – I tillegg har Bymiljøetaten gjennomført en informasjons- og holdningskampanje i sosiale medier som ble publisert i desember 2023, opplyser Kurdøl som en del av tiltakene. Statsforvalteren kommer med en advarsel om at de samme forholdene kan påpekes igjen ved senere tilsyn: «I tilfelle et avvik skulle gjenta seg ved neste tilsyn, vil dette bli kategorisert som alvorlig, og Statsforvalteren vil følge opp med nødvendige virkemidler», står det i dokumentet som er underskrevet av seksjonssjef Kari Skogen i Klima- og miljøvernavdelingen og fagleder Kjersti Aastorp Hirth. Bymiljøetaten forvalter over 100 kunstgressbaner i Oslo. – Alle tiltakene er løpende og evalueres løpende, og møter med de som utfører driftsoppgaver og bruker Bymiljøetatens kunstgressbaner, gjennomføres kontinuerlig, med særlig fokus på forurensningsforskriften og hvordan unngå spredning av gummigranulat, forsikrer Kurdøl i Bymiljøetaten. – Et paradigmeskifte Spredning av gummigranulat i naturen medfører store utslipp av mikroplast. EU har vedtatt at det blir forbudt å omsette gummigranulat fra 2031. – Både Oslo kommune og andre baneeiere står foran et paradigmeskifte hva gjelder kunstgressbaner, og vi jobber kontinuerlig med å teste ut ulike typer innfyll som ikke inneholder plast, forteller Kurdøl. Oslo kommune har så langt testet fyll som olivensteinkjerner, kork, kokos, bjørk og furu som en erstatning for gummigranulat. Norges Fotballforbund har anslått at omstillingen bort fra gummigranulat vil koste 10 milliarder kroner. En handlingsplan for utfasing av underlaget ble vedtatt i Stortinget i høst.

short

many

3Er3BP

ab

Per Carlén om cancern: ”Haft en fot i graven”

Per Carlén fick cancerbesked i maj och började behandlas med cellgifter. Under tio månader har 63-åringen genomgått en fysisk och psykisk strid mot sjukdomen. – Jag har varit en palliativ patient, man kan säga att jag haft en fot i graven, säger han själv till Helsingborgs Dagblad. Det var i april förra året som handbollslegendaren Per Carlén märkte det inte stod rätt till med tarmarna och sökte vård. Första beskedet var att läkarna hade hittat en tumör i tjocktarmen som efter lång tid hade börjat ge sig till känna. Efter fler undersökningar upptäcktes att cancern hade spridits till levern och lungorna. Sjukdomen har nått det fjärde stadiet, vilket är den allvarligaste nivån. Per Carlén har sedan dess fått palliativ vård, det betyder vård av en patient med en obotlig sjukdom och förväntad dödlig utgång. – Jag frågade läkaren rakt ut hur lång tid jag hade kvar. Då sa hon att i normala fall är prognosen max fem år. Där och då är det omöjligt att ta in eftersom jag är en människa som alltid varit frisk och knappt varit på sjukhus. I det läget är det väldigt nära att jag börjar gråta, säger Per Carlén. ”Vill bara ha bollen och göra mål” Efter dubbla operationer och behandling har värdena förbättrats snabbt och sjukdomen har trots allt återgått till första stadiet. Läkarna bedömer att levern och tjocktarmen är frisk, men mikroskopiska cancerceller som inte syns kan fortfarande ligga vilande i lungorna. Fem år efter att behandlingen är avslutad går det att säga något med säkerhet. En av anledningarna till att behandlingen slagit väl ut antas vara Per Carlén har så god fysik. – Det är som en handbollsmatch där mitt lag ligger under och det är fem minuter kvar. I det läget vill jag bara ha bollen för att göra målen som behövs för att vi ska vinna. Eller kan man se det jag går igenom som att jag hunnit 95 meter i ett hundrameterslopp. Det är lite kvar att göra, säger Per Carlén. Stora ärr över hela bröstet På överkroppen ska finnas spår av ingreppen med stora ärr som löper kors och tvärs. Högra överarmen är inlindad i bandage och en kateter är indragen, en 46 centimeter lång plastslang används till cellgifterna. Enligt honom hade beskedet i maj definitivt inneburit en dödsdom för tio år sedan, men forskningen och vården går fort framåt. Som målfarlig vänsterhänt mittsexa var Per Carlén var en av de ledande spelarna i Bengan Boys under framgångarna för landslaget under 1990-talet. Bland annat var han med och vann VM-guld i Tjeckoslovakien 1990 och EM-guld i Portugal 1994. Han spelade fyra OS, Los Angeles 1984, Seoul 1988, Barcelona 1992, Atlanta 1996, där det blev två raka silver i de två sistnämnda. Efter den aktiva karriären har han jobbat både som expertkommentator i SVT och TV3 samt mångårig handbollstränare.

long

few

P4KGdJ

ab

62 000 personer knyts till gängkriminalitet

62 000 personer bedöms vara aktiva eller kan kopplas till kriminella nätverk i Sverige. Det visar en ny lägesbild från polisen. – Även om siffrorna bör tolkas med viss försiktighet så är de snarare i underkant än överkant, säger rikspolischef Petra Lundh vid en pressträff. Runt 14 000 personer bedöms vara aktiva i gängen, enligt lägesbilden. Ytterligare 48 000 kopplas till de kriminella nätverken. I den senare gruppen ingår personer som misstänkts för brott eller förekommer i underrättelser om brott tillsammans med aktivt gängkriminella, enligt polisens definition. Även de som upplåtit sina bostäder till förvaring av narkotika eller hanterat pengar åt gängkriminella ingår i den gruppen. – Vi talar om en systemhotande brottslighet med stort våldskapital som tystnar vittnen, hotar socialsekreterare, infiltrerar myndigheter och politiska partier, som handlar med narkotika, som bedrar äldre och våra välfärdssystem, säger justitieminister Gunnar Strömmer (M) vid en pressträff. Han pekar också på att Sverige skiljer ut sig från övriga Europa på ett negativt sätt när det kommer till gängkriminalitet. 5 400 är under 18 år För att räknas som kopplad till gängkriminalitet ska man kunna knytas till minst två aktiva personer. Anledningen är att polisen vill sålla bort flickvänner och andra anhöriga. – I genomsnitt har personerna koppling till sex aktiva personer. Merparten av dem bedöms delta i brottslig verksamhet, i huvudsak narkotikahandel, säger rikspolischef Petra Lundh. Bland de aktiva finns 1 700 personer under 18 år. Ytterligare 3 700 under 18 år har koppling till kriminella nätverk. Medelåldern för de aktivt gängkriminella är 28 år. ”Liknas vid platschefer” 88 procent av de aktiva i nätverken är svenska medborgare, varav åtta procent har dubbelt medborgarskap, enligt kartläggningen. De aktivt gängkriminella delas in i olika roller, däribland strategiska aktörer som "styr och leder" den brottsliga verksamheten. Där bedöms 2 000 personer ingå. 5 300 personer ska vara utförare i det högre skiktet. – De kan liknas vid platschefer, de genomför brottsliga uppdrag, men de rekryterar framförallt personer i det lägre skiktet, säger Petra Lundh. Äldre kriminella styr i regel över yngre. Runt 95 procent av de aktiva är män och fem procent kvinnor. Bland personerna med koppling till gängen är andelen kvinnor 19 procent. Polisen har tidigare kommunicerat att 30 000 personer kan kopplas till gängvåldet. Den senaste kartläggningen har gjorts med ett "bredare perspektiv" och är enligt polisen inte jämförbar med tidigare skattningar. – Även om siffrorna bör tolkas med viss försiktighet så är de snarare i underkant än överkant, säger Petra Lundh.

short

few

LlJAWV

ap

Professor: Vi blir avstumpet når lidelsen rundt oss blir for stor

Hvordan kan vi sitte rolig mens tusener av barn blir drept i Gaza? Etter over 30 års forskning, mener professor Paul Slovic at han har svaret. Da over en halv million tutsier ble drept i Rwanda i 1994, spurte den amerikanske psykologen og professoren Paul Slovic seg hvorfor verden ikke reagerte sterkere. – Vi visste hva som var i ferd med å skje, sier han. Allikevel gjorde ikke verdenssamfunnet noe før det var for sent. I et intervju over Zoom forklarer den snart 85 år gamle forskeren at han forstår mer om hvordan vi reagerer som vi gjør. Ved hjelp av eksperimenter og observasjoner av den virkelige verden, forsøker forskningsmiljøet hans å forstå hvordan vi forholder oss til de virkelig store tragediene. – Det er lettere å føle sterkt for ett menneske i nød, enn to mennesker, sier han. Og desto flere som lider, desto vanskeligere er det å engasjere seg. Hjernen vår ikke tilpasset De siste to årene har vært preget av Putins angrepskrig mot Ukraina, der et stort antall sivile er drept og millioner er på flukt. Så kom Hamas-terrorangrepet 7. oktober og Israels voldsomme angrep på Gazastripen. Det finnes enorme mengder videoer og bilder av døde og lemlestede barn i sosiale medier. Ifølge palestinske helsemyndigheter har over 29.000 mennesker blitt drept, de fleste kvinner og barn. Slovic mener at hjernene våre ikke har fulgt med i medieutviklingen. Historisk sett er det en ganske kort tidsperiode vi har fått direktesendte nyheter fra hele verden. Vi er ikke utrustet for å forholde oss til «all verdens» katastrofer. Hjernen er fortsatt best tilpasset til å ta seg av det som skjer rundt oss og våre umiddelbare behov. Ikke unnskyldning for egoisme Slovic er ikke med på at dette kan rettferdiggjøre egoisme. Som mennesker har vi et moralsk ansvar for å kjempe mot urett og lidelse. På Aftenpostens spørsmål om hva mediene kan gjøre, sier han at det er viktig å hente frem enkeltmennesker. Eksempelet med lille Aylan Kurdi i den røde genseren viser hva han mener. Det lille barnet på stranden I begynnelsen av september 2015 gikk 16 mennesker om bord i en liten, oppblåsbar båt. De ville fra Bodrum i Tyrkia til den greske øya Kos. En syrisk familie, far, mor og to barn, betalte nesten 60.000 kroner for turen. Familien Kurdi var del av en enorm strøm av migranter som ville bort fra krigen. Etter fem minutter i sjøen, veltet båten. Det gikk et par timer, så ble en død toåring funnet død på stranden. Lille Aylan Kurdi ble et symbol. Verden visste veldig godt hva som skjedde øst i Middelhavet den sommeren. Rundt 250.000 mennesker var allerede drept i Syria. I tiden før Aylans død fikk Sveriges Røde Kors inn rundt 34.000 kroner dagen til arbeid for flyktningene. Dagen etter at «alle» hadde sett bildet av det døde barnet, kom det inn over fire millioner kroner. Medfølelse går ut på dato Forskere ved Linköpings universitet har samarbeidet mye med Slovic. De syntes dette var interessant, og professor Daniel Västfjäll sa til nettstedet Forskning.se: – Denne empatieffekten holdt i rundt seks uker, til tross for at behovet fortsatte å være like stort. Han fortsatte: – Vi kan hjelpe på den vonde følelsen ved å gi penger. Men vi kan ikke ha så sterke følelser hele tiden. De store tallenes forbannelse «Om bare én mann dør av sult, er det en tragedie. Om millioner dør, er det bare statistikk», skal Josef Stalin ha sagt. Slovic og kollegene hans har laget eksperimenter for å se om dette er sant. Da deltagerne fikk beskjed om at de kunne redde 4500 liv i en flyktningleir med 250.000 mennesker, var det vanskelig å få engasjement. Men om de kunne redde 4500 i en leir med 11.000, var viljen til å gjøre en innsats mye større. Sammen med forskere og aktivister fra flere land, driver Slovic nettstedet «medfølelsens matematikk». Målet er å forklare hva som skjer med oss når tallene blir for store, og hvordan vi kan begynne å se enkeltmennesker der Stalin og de fleste andre bare så statistikk. Tragedier i kø I dagens nyhetsbilde får Israels bombing av Gazastripen fortsatt stor plass, selv om mange medier forteller at det er vanskelig å engasjere leserne. Slovic mener at det bekrefter forskningen hans. Både tallene fra Hamas’ brutale angrep inn i Israel og den påfølgende krigen er så forferdelige at vi ikke klarer å forholde oss til det. – Så er det alle tragediene som knapt nevnes, sier han og nevner Darfur i Sudan og forfølgelsen av rohingyaene i Myanmar.

long

few

GM4KxQ

vg

VM-klar Gilje Nordås: – Jeg ligger langt foran der jeg var

Han mener treningsvinteren har vært perfekt. Men sesongdebuten var et sjokk. Treneren Gjert Ingebrigtsen får ikke akkreditering til VM i neste uke. Fredag kjører Narve Gilje Nordås opp til innendørs-VM med 3000 meter i Madrid. Stevnet kan sees på VG+ Sport fra 18.35. – Jeg ligger langt foran der jeg var i fjor. Det endte ganske greit da også, sier han til VG. I januar fikk han prisen for Årets Gjennombrudd på Idrettsgallaen. Nå er han på vei mot VM i Glasgow som starter fredag neste uke. Da VM-bronsen ble sikret i Budapest var Gjert Ingebrigtsen i byen. Men han hadde ingen akkreditering. I oktober fastslo friidrettsforbundet at treneren heller ikke i 2024 får akkreditering til innendørs-VM og EM utendørs. – Gjert Ingebrigtsen vil være i Glasgow, men får ikke akkreditering i tråd med det som ble bestemt i fjor høst. Det er dessuten veldig trangt om akkrediteringene. Jeg fikk akkreditering så sent som onsdag, opplyser forbundets sportssjef, Erlend Slokvik. Hverken Jakob Ingebrigtsen eller noen av brødrene stiller i innendørs-VM – Jeg tar det som det kommer. Men det er kort vei og ikke så langvarig som OL eller VM. Et veldig komprimert stevne. Det får bli som det blir, mener Gilje Nordås. Torsdag ble han tatt ut til VM sammen med fem andre norske utøvere, men det er ikke sikkert Karsten Warholm stiller. Mandag ble det kjent at Gjert Ingebrigtsen er siktet for et tilfelle av kroppskrenkelse i saken politiet i Sør-Vest etterforsker. – Spiller siktelsen noen rolle for samarbeidet deres? – Det gjør den ikke. Vi trener som vanlig, svarer 25-åringen. Gilje Nordås tilbrakte fjorårssesongen i flytsonen. Persen på 1500 meter ble senket med nesten syv sekunder. – Treningen har gått på skinner siden 1. oktober, sier 25-åringen. På slutten av fjoråret satte han pers på 10 km gateløp (27,58 min.) i Hytteplanmila og levert ny norsk rekord på 5 km (13,26 min.) i franske Lille. Men storparten av vinteren har vært tilbrakt på rundt 2320 meters høyde i Sierra Nevada. – Jeg har fått 60 dager i høyden frem til nå. Akkurat det jeg skal ha. Ingen skader. Ingen sykdom, beskriver Narve Gilje Nordås. I april er han tilbake for en ny måned i det spanske høyfjellet. Løperfenomenet fra Klepp mener han er på god vei til å kunne utfordre Jakob Ingebrigtsen om både EM- og OL-gull til sommeren. Men sesongdebuten i franske Liévin var et aldri så lite sjokk. – Jeg var veldig rusten. Det var et halvt år siden jeg sist jeg hadde kjent på farten. Nokså uvant, forklarer jærbuen. Han ble hengende etter i 1500 meter, satte pers innendørs, men havnet over tre sekunder bak vinner, franskmannen Azeddine Habz. – Utendørs har jeg kommet meg godt opp underveis og hatt en god avslutning. Men nå hadde jeg ingen av delene. Dårlig taktisk, slår han fast. – Jeg blir ikke stresset av et dårlig løp. Det er bare sunt med litt motgang. Du blir ekstra skjerpet. Det kommer ikke av seg selv. Fredag entrer han innendørsarenaen Gallur i Madrid. Det blir viktig å bli bedre vant til kortere langsider og doserte svinger før VM neste helg. Narve Gilje Nordås løper 3000 meter i Spania – og du kan se stevnet på VG+ Sport fra 18.30-tiden. Han satte i fjor vinter norsk rekord på 3000 innendørs under kretsmesterskapet i Rogaland med 7.45,39. Men mistet senere rekorden til Jakob Ingebrigtsen (7.40,32). – Jeg tror det er en fordel med et lengre løp nå. Jeg tror det skal bli ganske mye bedre enn i Frankrike, sier Gilje Nordås og legger til: – Sånn har det i hvert fall sett ut på trening etterpå.

short

many

LlJxvQ

ap

Har sendt ut oransje farevarsel: – Forberedt på det verste

Regn og snø som smelter, fører til mye vann på bakken og på veiene. I tillegg er det varslet svært kraftige vindkast. Fredag morgen ble farevarselet oppjustert. Saken oppdateres. Har du bilder eller video av uværet? Send til [email protected] Det er sendt ut gult farevarsel for flom på Sør- og Østlandet fredag, som følge av mye regn og smeltevann. Flomvarselet gjelder lavtliggende områder i Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus fredag. Regnet vil fortsette utover dagen, sier meteorolog Espen Biseth Granan til NRK. – Det blir nok mest nedbør i Agder, Telemark og på vestsiden av Oslofjorden. I de ytre delene kan det antagelig komme 30–50 millimeter regn, sier han. NVE har advart om at dette kan føre til overvann og lokale oversvømmelser. – Det skal regne mye natt til fredag, i tillegg vil det være snøsmelting. Det vil øke vannføringen i elver og bekker og føre til lokale oversvømmelser, sa Elise Trondsen, vakthavende hos flomvarslingen i NVE, i en pressemelding torsdag. Saken fortsetter under kartgrafikken Mye vind - forbereder seg på det verste Det er også ventet kraftige vindkast på deler av Østlandet. Fredag morgen oppjusterte Meteorologisk institutt dette varselet til oransje nivå, som er det nest høyeste nivået, for Østfold og ytre del av Vestfold. Farevarselet om vind gjelder fra fredag klokken 11 til fredag klokken 17. – Vinden er nok sterkest i 14- og 15-tiden. Da er det greit å være forsiktig, og ikke oppholde seg for mye langs kysten, sier meteorolog Eldbjørg Moxnes. Det ventes kraftige vindkast på 25–35 m/s fra sørvest, ifølge Varsom.no. I Fredrikstad kommune er brannvesenet på vakt. De er forberedt på å reise rundt i området for å sikre løsne gjenstander, og forebygge større skader. – Vi venter at vi kan ende opp med å sikre både trampoliner, busskur og tak, sier brannmester og utrykningsleder i Fredrikstad, Per Eivind Pettersen. Han håper at folk kan ta et ansvar selv. Hvis løse gjenstander rundt huset og hagemøbler blir sikret, kan det forebygge et større skadeomfang. Advarer om vanskelige kjøreforhold – Det er viktig å tilpasse farten og kjøre forsiktig, sier Gunnar Dovland i Vegtrafikksentralen Øst til Aftenposten. Høyre felt på E6 ved Abildsøkrysset i Oslo var en periode fredag formiddag stengt på grunn av en oversvømmelse. Bymiljøetaten i Oslo sier til NRK at de har vært ute på kjente problemområder i Oslo og ryddet opp og rensket avløp. De advarer om at det kan bli vanskelige kjøreforhold der vannet samler seg opp. – Vi oppfordrer alle bilister til å kjøre forsiktig og ta seg god tid i dag, sier avdelingsleder Marianne Haug. Østfoldbanen stengt fra Halden til Göteborg Fredag morgen melder Bane Nor at Østfoldbanen mellom Halden og Göteborg er stengt. Årsaken er værforholdene og mye nedbør. Det er uklart når strekningen åpnes for trafikk igjen. Color Line har også utfordringer med været. De har kansellert fire avganger. Det dårlige været gir også utfordringer i fjellet. Flere fjelloverganger er stengt eller har kolonnekjøring. Det er også sendt ut farevarsel for fjellovergangene i Nordland og Troms og Finnmark. Snøfokk ventes fra sent i kveld og utover lørdagen, melder Meteorologisk institutt på X. Lavtrykket vil senere fredag bevege seg nordover, og med det følger det mer nedbør. Det vil gi mye vind i Nordland og Nord-Trøndelag. – Det begynner nok ikke før i ettermiddag og vil gi lokalt kraftige vindkast på 27–33 m/s, sier meteorolog Dina Stabell til Aftenposten.

short

few

Kno6PX

ap

Landslagstreneren om uroen i Norge-leiren: – Det skjer i alle lag

En onsdag i januar sa hun opp jobben i Wales for å bli landslagssjef i Norge. Helt frem til lanseringen måtte Gemma Grainger holde den nye jobben hemmelig for familien. Hvem er det? Slik lød den generelle tilbakemeldingen da fotballpresident Lise Klaveness presenterte engelske Gemma Grainger (41) som ny landslagstrener. Hun er den første ikke-skandinaven i jobben noensinne. – Nordmenn er veldig rare. Spør jeg dem hvordan helgen har vært, så sier de bare at den var «fine», at den var helt grei. Da får jeg lyst til å spørre om de vil snakke om det eller det har skjedd noe alvorlig, ler briten. I dette intervjuet forteller landslagstreneren om stjernene som dro henne til Norge, hyllesten til Brann og hvordan hun måtte holde jobbtilbudet hemmelig for faren sin. Måtte holde det hemmelig For den «ukjente» Grainger føltes jobbtilbudet fra Fotballforbundet som å ha skutt gullfuglen. – Det var helt enormt for meg og alle rundt meg. Alle som kjenner fotball, vet at Norge er en fotballnasjon, og at de har stjernespillere på laget. Dette var en stor mulighet jeg ikke kunne si nei til, forteller hun. At hun takket ja til å gå fra Wales til Norge tidlig i januar, kunne hun fortelle til alle i nær familie, unntatt én. – Faren min fikk ikke vite at jeg fikk jobben før like før det ble annonsert. Han blir så engasjert og klarer ikke å holde det for seg selv, sier Grainger. Fem minutter før nyheten ble sluppet, ringte hun hjem til moren og ga klarsignal til at faren også fikk lov til å motta beskjeden. Ler når hun får spørsmålet om bosted Aftenposten møtte den energiske briten en tidlig morgen på Ullevaal stadion. Tidsskjemaet må nemlig holdes strengt når hun er i Norge. Hun skal fortsatt ha bostedsadresse i Leeds i England, men ler når hun får spørsmålet om dette kan bli problematisk. – Jeg har fått dette spørsmålet flere ganger og smiler hver gang. Når jeg sier at jeg bor i Leeds, så handler det mest om at jeg drar dit for vaske klær og pakke om, for å deretter reise videre. Samme kveld reiser hun til Bergen, deretter hjemom før hun skal til Barcelona og Lyon for å møte landslagskapteinene Caroline Graham Hansen og Ada Hegerberg. I tiden fremover skal hun pendle mellom Storbritannia, Spania, Frankrike, Italia og Norge for å se norske spillere i utlandet. Ute har snøen lagt seg over gresset på Ullevaal. Grainger innrømmer at hun trives i kulden. Det gir henne en frisk start på dagen. Fra de store vinduene ser hun ned på det snødekte underlaget der debuten snart skal finne sted. Norge spiller to playoffkamper i Nations League mot Kroatia borte 23. februar og hjemme 27. februar. – For å være helt ærlig, så vil jeg bare gå ned på banen og startet spillet nå. Skulle ønske de første kampene var i morgen. – Jeg vet selvfølgelig hvem spillerne er Over henne henger det et stort bilde av landslagskaptein Ada Hegerberg. Grainger legger ikke skjul på at hun og andre stjerner i landslaget gjorde jobbtilbudet attraktivt. – Jeg følger med på all europeisk fotball og vet selvfølgelig hvem spillerne er. – I tillegg så snakker historien for seg selv. EM-, OL- og VM-gull, det er stor fotballhistorie i Norge. Jeg vet at det er en historikk som har inspirert og skapt fotballtalentene som er i troppen i dag, forteller hun. Nå er hun klar for å skrive et nytt kapittel om Norges kvinnelandslag i fotball. Og timingen kunne ikke vært bedre. – Denne perioden jeg er her nå, er helt enestående. Se på Brann i Champions League, for eksempel. I resten av Europa snakker man om det eventyret de er med på. – Jeg vil at folk skal snakke sånn om dette landslaget også. At unge jenter ser opp til oss, heier på oss og håper en dag å få spille der selv, forteller Grainger. Fjerde trener på 1,5 år Grainger blir Norges fjerde trener på halvannet år. Flere saker om interne forhold preget mediedekningen til landslaget. Hun smiler når Aftenposten spør hva hun skal gjøre for å skape stabilitet i gruppen. – Jeg smiler nå fordi dette (ulike meninger internt, red.anm.) skjer i alle lag. Og det vil det alltid være. Det er 23 spillere og 18 ansatte, selvfølgelig vil det være ulike meninger. Jeg ville blitt mer bekymret om det var motsatt, forteller hun. – Jeg har ikke møtt laget ennå. Så vi må starte der. Det viktigste blir å skape en arena der alle føler seg hørt og at vi sammen, som et lag, blir enig om hvordan vi skal løfte oss. Hun understreker at det er en utfordring å samle spillere fra forskjellige klubber, i ulike alder og på ulike nivåer. – Det aller beste med jobben er å kunne jobbe med de beste spillerne i landet. Det vanskeligste blir å få det beste ut av hver enkelt spiller i et team, sier Grainger. Forsiktig med å måle suksess Grainger mener likevel at man skal være forsiktig med å måle suksessen til et landslag. – Suksess kan være forskjellige ting. Det kan bare være én vinner av en turnering. Måler man suksess etter dette kriteriet, så er det bare ett suksessfullt lag for øyeblikket, og det er Spania. – Vi må finne ut hva vårt mål er. Det er sunne samtaler å ha, samtidig så må vi innse at det ikke alltid går slik man ønsker. Noe vil alltid gå galt i en fotballkamp. De er de øyeblikkene man lærer mest av og som kan være mest til hjelp i fremtiden, sier den nye landslagssjefen.

short

few

APjQGj

ab

”Grafgurun”: Tre faktorer – därför kommer börsen att stiga

Viktiga januari-siffran, ett amerikanskt valår och det bästa halvåret. Det är faktorer som talar för gröna siffror på börsen framöver. – Börsen mår jättebra, säger ”grafgurun” Johnny Torssell. Johnny Torsell pratar med en energi skräddarsydd för att stå framför en grupp börshajar och dela med sig av facit över aktiemarknadens dåtid, nutid och framtid. En typiskt rapp käft. Därför är det svårt att tro på det han säger om sitt mående. – Jag mår inte alls bra faktiskt, jag har åkt på en rejäl förkylning, säger han glatt. Men mot löftet om ett kort samtal mäktar han ändå med att berätta om börsen framåt, utifrån sina historiska grafer. Det gör han ofta i sitt jobb som teknisk analytiker på Carnegie Private Banking. Ofta har han också rätt, vilket lett till att han i medier har fått smeknamnet ”grafgurun”. Pekar ut tre faktorer bakom uppgång När Johnny Torssell kollar i sina grafer ser han flera faktorer till varför vi har en ”urstark” börsperiod framför oss. Sammanfattningsvis: Ett amerikanskt valår brukar innebära börsuppgångar. Grafgurun delar upp presidentcykeln i fyra perioder: Post election – året efter valet, midterm – året därpå, pre election – året före val och sedan election year – själva valåret där vi nu befinner oss. Ett valår går den amerikanska börsen (S&P 500-indexet), som i mångt och mycket sätter riktningen för världens övriga börser, oftast starkt. – Statistik från 1833 visar att börsen i genomsnitt gått upp med 6 procent under ett valår. Faktorn har aldrig slagit fel Men det går att gå djupare än så, vilket Johnny Torssell gärna gör. En indikation, som hittills aldrig har slagit fel, tyder på att börsen i snitt bör gå upp med 13 procent i år. Det är om ett svagt midterm year följs av ett starkt pre election year. Då kommer valåret med stor sannolikhet innebära gröna siffror, menar grafgurun. – 2022 (midterm) föll S&P med 24 procent, och förra året (pre election) steg samma index med 24 procent. Tittar man historiskt har ett election year, med den utvecklingen åren innan, i samtliga fall gått starkt. I genomsnitt har S&P 500 gått upp 13 procent under de förutsättningarna. Något annat som tyder på en positiv börsutveckling är att den sittande presidenten vill bli återvald. – Det är positivt för börsen att Joe Biden väljer att kandidera igen. När en sittande president vill bli återvald har vi den starkaste utvecklingen på börsen, i genomsnitt 13 procent. Har vi ett så kallat open field, när ingen sittande president ställer upp, då har börsen noterat ett svagt negativt utfall. Starkt januari = starkt år Det är inte bara presidentvalet som spelar in i börsens utveckling. Tittar man historiskt är januari månad ett ovanligt bra referensmått för hur börsen ska utvecklas resten av året, enligt de siffror Johnny Torssell tagit fram. Han kallar det januaribarometern. – Så som januari utvecklas, så går helåret. Sedan 1950 har vi bara haft tolv större fel på den här barometern, så en ”hit rate” på 83 procent. I januari steg S&P 500 med 1,3 procent, så det borde bli ett bra börsår utifrån det. Sedan 1930 kan vi se att om januari har gått upp, kommer de efterföljande elva månaderna att gå upp med i snitt 12 procent. En tredje viktig faktor är något som Johnny Torssell sa till Aftonbladet redan i oktober. De historiskt starkaste börsmånaderna är från 1 november till sista april. – Tittar man på USA-börsens utveckling 100 år tillbaka, så kan man konstatera att nästan all avkastning på börsen levereras under det starka halvåret. Den andra perioden levererar knappt någon avkastning alls, i genomsnitt. Sen kan det självklart variera, men överlag är vi inne i den starkaste perioden. Hur kommer utvecklingen att se ut framåt? – I den starka halvårsperioden har vi en svagare period, det svagaste kortet är de sista veckorna i februari som vi befinner oss just nu. Därefter kommer det att vara starkt. Jag är positiv till börsen. Jag tror att vi kommer få ett bra börsår. ”Kommer sen en ny all time high” För att sammanfatta ser Johnny Torssell inte många mörka börsmoln just nu. – Vi har en trend som är stigande, index noterar nya all time high-nivåer i USA, och det är positivt. Vi har ett election year som är ett bra år, vi har en sittande president som ställer upp för omval vilket också är positivt för börsen. – På Stockholmsbörsen har vi inte noterat en ny all time high ännu, det ska upp ungefär två procent. Men min utgångspunkt är att vi kommer att se en ny all time high inom kort.

long

few

76bjkW

ap

I mange land er vaksinen mot helvetesild gratis. I Norge koster den flere tusen kroner.

FHI vurderer vaksiner mot helvetesild. Idag koster den mest brukte vaksinen 4000 kroner. Du må ha hatt vannkopper for å få helvetesild. De aller fleste har hatt vannkopper. Helvetesild er en smertefull virussykdom som er forårsaket av herpes zoster-viruset. Det gir betennelse og utslett i huden. For noen varer den i måneder og år og kan være svært plagsom. Heldigvis finnes det vaksiner. Men de koster penger. I Norge må man betale for dem selv. Den ene er mye dyrere enn influensavaksinen og ligger på rundt 4000 kroner. Er du over 50 år eller 18 år med nedsatt immunforsvar på grunn av sykdom eller legemiddelbehandling , vil du antakelig kunne få vaksinen på blå resept i fremtiden. FHI vurderer om vaksinen bør anbefales inn i et vaksineprogram. Fasit kommer innen et halvt år Europeiske land har ulike løsninger for helvetesild-vaksinene. Utgiftene refunderes til risikogrupper over 18 år i blant annet Belgia, Nederland, Hellas. I Storbritannia, Polen, Italia, Tyskland, Spania, Luxemburg og Sveits er helvetesild-vaksine gratis. Ifjor anbefalte FHI at høyrisikogruppene bør få refundert sine utgifter til helvetesild-vaksine gjennom blåreseptordningen. Nå vurderer altså FHI vaksinen. Det er Helse-og omsorgsdepartementet som vil avgjøre hvordan den skal finansieres. – Vurderingen vår vil ende opp i en anbefaling til regjeringen om hvorvidt vaksine mot helvetesild bør tilbys i et vaksineprogram som influensavaksinen i dag, sier Are Stuwitz Berg, i FHI. Han forteller at FHI i første omgang har gitt sin anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet. – Anbefalingen sier i korthet at personer med noen tilstander av immunsvikt bør vurderes for å få vaksine mot helvetesild på blåresept, sier Are Stuwitz Berg. Hvorvidt voksne som ikke har slike tilstander, vil få vaksinen gratis, er dermed ikke avklart. Det vil det bli opp til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) å avgjøre. Aftenposten har spurt departementet om de som ønsker vaksinen til 4000 kroner, men ikke har råd til den, kan få refusjon. Til dette svarer departementet: – Helse- og omsorgsdepartementet har mottatt Direktoratet for medisinske produkters vurdering av offentlig finansiering av vaksine mot helvetesild, for personer med svekket immunforsvar og høy sykdomsrisiko. Saken er til behandling i departementet, og dette er spørsmål vi kommer tilbake til, sier statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt. Alle som har hatt vannkopper kan få helvetesild. Helvetesild stammer fra samme virus som forårsaker barnesykdommen vannkopper. Viruset blir liggende i dvale i kroppen og kan bryte ut som helvetesild. Det kan skje når immunforsvaret er svekket på grunn av sykdom, legemidler eller alder. I dag er det blitt flere som bruker legemidler som svekker immunforsvaret. Da er risikoen større for å få helvetesild. Voksne kan få flere vaksiner FHI vurderer nå om Norge bør få et voksenvaksinasjonsprogram som følger opp befolkningen. På samme måte som barnevaksinasjonsprogrammet. Her kan det bli aktuelt å gi voksne oppfriskningsvaksine mot kikhoste, stivkrampe, difteri og polio. – Det er også sannsynlig at vaksiner mot influensa og koronavirus, som anbefales i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet i dag, vil innlemmes i et voksenvaksinasjonsprogram. Hvis regjeringen beslutter at vi skal ha et slikt, understreker Stuwitz Berg. – Blir et voksenvaksinasjonsprogram gratis for folk? – Det er opp til regjeringen.

short

few

76zQ9B

vg

Kvitt deg med nakkesmertene: To minutter om dagen er nok

Sliter du med nakkesmerter? To minutter med helt konkrete øvelser hver dag kan være nok til å bli bra, ifølge professor. – Det er veldig vanlig med smerter i nakke og skuldre, og de aller fleste opplever det innimellom, sier Marius Steiro Fimland, professor i bevegelsesvitenskap ved NTNU og forsker ved Unicare Helsefort. 30–50 prosent av den voksne befolkningen har vondt i nakken i løpet av et år, ifølge NHI. – Det er sjelden farlig med slike smerter, men det er en utfordring fordi muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken til sykefravær her i landet, fortsetter han. Hvem som helst kan få vondt i nakken i korte eller lengre perioder, men årsakene til nakkesmerter er mange og ofte sammensatte. – Kvinner har mer nakkesmerter enn menn, og middelaldrende og eldre er mer utsatt enn yngre, men for mange er det likevel «livet» som setter seg i nakken. Hvis du sliter med angst eller mye stress, øker sannsynligheten for nakkesmerter, og jobben din spiller også en rolle. Sitter du mye stille foran pc-en, har du relativt høy risiko for nakkesmerter sammenlignet med andre. Samtidig har de med mer fysisk krevende jobber, og spesielt de som jobber med armene hevet, som malere og frisører, økt risiko. Nakkesmerter henger også sammen med den generelle helsen. Er du lite fysisk aktiv og i dårlig form, har du større sjanse for å få vondt i nakken. – Alle får redusert muskelmasse med alderen, og du blir mindre robust om du ikke trener nakke- og skuldermuskulatur regelmessig med styrkeøvelser. Derfor er styrketrening veldig viktig, poengterer Fimland. Bli sterkere Felles for de fleste med langvarig nakkesmerte, er at det hjelper med styrketrening, understreker Åge André Karlsen, fysioterapeut ved Lundklinikken i Kristiansand. Akutte smerter kan behandles med smertestillende og rolige bevegelser, men når den akutte fasen er over, bør du komme raskt i gang med normal aktivitet. – Du bør heller ikke vente for lenge med å begynne å trene, sier Karlsen og forklarer at det ikke er farlig å trene med litt smerte, så lenge treningen ikke gjør at smertene blir verre de neste par dagene. – Bruk egen smerteterskel som rettesnor for hvor hardt du kan ta i. Du kan gjerne ta godt i, men smerten bør ikke overstige mer enn fem på en opplevd smerteskala fra en til ti, råder han. Der det ikke finnes noen medisinsk forklaring på nakkesmertene, kan det skyldes psykosomatiske årsaker. Karlsen advarer mot å tro at det betyr at smertene «sitter i hodet». Å ignorere langvarige nakkesmerter kan virke mot sin hensikt. – Mennesker er innrettet slik at vi prøver å regulere input fra både kroppen, omgivelsene, tanker og følelser, og vi kan rett og slett bli sykere om ikke vi klarer å balansere disse fire inputene på en god måte. Hvis du ikke gjør nødvendige justeringer, og den totale belastningen fra disse faktorene blir for stor over tid, fører det til en helt reell endring i nervesystemet. Sensibiliteten i vevet endres, og vi opplever smerten sterkere, forklarer han. – Symptomene på overbelastning i disse systemene er blant annet muskelspenning og smerte i skuldre og nakke. Går du med slike smerter over tid, vil ikke smerteterskelen øke, heller tvert imot. – Kroppen blir mer sensibel og mottagelig for smerte, og til slutt kan det bli ømt og vondt bare noen tar på nakken din. Finn balansen For å bli bedre er det derfor viktig å forstå hvordan dette henger sammen. Et vesentlig poeng er å unngå å overbelaste kroppen med input og gjøremål, ifølge Karlsen. Du må rett og slett øve deg på å få en bedre balanse i livet – og samtidig sørge for nok fysisk aktivitet og restitusjon. – Noen vil oppleve bedring om de tar tak i noe, som for eksempel å begynne å trene. Men de fleste med langvarige nakkeplager, er nødt til å justere inputen fra mange hold. Det betyr å sørge for en god balanse mellom fysisk aktivitet, søvn, kosthold og sosiale aktiviteter. Du må kanskje også ta grep når det gjelder forpliktelser, bekymringer og stress. – Alt henger sammen med alt, og et godt råd er å begynne i det små slik at det ikke blir uoverkommelig. For noen kan det være så konkret som å starte med en daglig gåtur og bli litt mer bevisst på kostholdet. Det viktigste er å komme i gang og selv erfare hva som hjelper, råder han. – Jo mer mestring du opplever rundt egne plager, desto bedre er prognosene for å bli bedre. Dette bør ligge på enhver arbeidsplass Selv om det kan være mange årsaker til nakkeplagene, sier Steiro Fimland at man ikke kommer unna den såkalte kontornakke-diagnosen. For de som sliter med dette, kan kun få minutters målrettet nakketrening om dagen være nok. Forskning viser blant annet at to minutter med sidehev fem dager i uken over ti uker, kan gi betydelig reduksjon av nakke- og skuldersmerter. – Det er altså ekstremt lite trening som skal til for at det kan hjelpe, sier professoren og oppfordrer alle arbeidsplasser til å ha manualer og strikk tilgjengelig, og til å motivere ansatte til å gjøre enkle nakkeøvelser i arbeidstiden. Det mener han er en god investering i de ansattes helse. – Øvelsene er enkle og skånsomme, og passer alle. Siden det handler om å jobbe med små muskelgrupper, blir du heller ikke så svett at du må dusje etterpå. Tominutters program på jobben Sett av to minutter i løpet av hver jobbdag til å trene opp nakken og skuldre. Hvert sett bør ligge på 10–30 repetisjoner og det skal være anstrengende på slutten av settet, tipser professor Marius Steiro Fimland, som har laget ukeprogrammet. Mandag: Sidehev: Stå rett opp og ned. Bruk strikk eller manualer og hev og senk begge armene strakt ut til siden og opp til skulderhøyde, og ned. Tirsdag: Bakovertrekk: Hold en manual i hver hånd rett ned fra kroppen (fest evt. strikk i en dør). Press manualen sakte bakover med strak arm i en halvsirkel. Gjenta rolig opp og ned, bytt side. Onsdag: Sidehev (samme som mandag) Torsdag: Bakovertrekk (samme som tirsdag) Fredag: Sidehev (samme som mandag) Den totale effekten er relativ lik om du tar 10 eller 30 repetisjoner. Det viktigste er at du kjenner at de siste repetisjonene er anstrengende, og at du holder det gående over en stund, ifølge Steiro Fimland. Etter hvert kan du gjerne øke mengden og hyppigheten. Målet kan for eksempel være fire sett av hver av de to øvelsene per uke, gjerne fordelt på to dager, med 6–15 repetisjoner hver. Men start i det små med litt hver dag, så kan du heller øke belastningen etter hvert som kroppen har vent seg til den. Øvelser uten utstyr Du trenger ikke nødvendigvis utstyr for å trene nakken, det kan være nok med din egen kropp. Du kan stå rett opp og ned og bruke armene og forme dem i ulike positurer. Her viser fysioterapeut Åge André Karlsen ved Lundklinikken i Kristiansand ulike varianter. Øvelsene gjøres dynamisk der du beveger armen helt opp og helt ned for hver gang. Gjenta 10 x 2 repetisjoner en eller flere ganger daglig eller ved behov. Flere nakkeøvelser: Kilde: NHI.no

short

many

69x76o

vg

Brann-ekspert om storbrannen: – Rask og voldsom brannutvikling

Storbrannen i Valencia har spredd seg i et rasende tempo torsdag ettermiddag. Brigadesjef i Oslo mener de lokale brannmannskapene har en stor og omfattende jobb foran seg. Nødetatene jobber torsdag ettermiddag og kveld iherdig med å få alle ut av det 14-etasjes overtente leilighetsbygningen i Valencia i Spania. Flere medier, blant annet El Confidencial, melder at brannen har spredt seg til flere nærliggende bygninger. Bjørn-Kristian Bratlie, brigadesjef i Oslo brann- og redningsetat, sier følgende til VG om storbrannen: – Bygget har gått ordentlig opp i fyr. Det er viktig å slukke utvendig først, så tidlig som mulig. Så er det å sende inn røykdykkere, både for å holde rømningsveier åpne og evakuere ut mennesker. Samtidig ser man et tydelig flammehav og en stort svart røyksky, som kan ses på flere kilometers avstand, ifølge lokale medier torsdag kveld. Bilder og videoer fra stedet viste tidligere torsdag personer som satt fast på balkonger inne i det 14-etasjes leilighetsbygget. Det er foreløpig ikke kjent hva som er årsaken til brannen. Brannen skal ha startet i femte etasje i leilighetskomplekset, men spredte seg til hele bygget i løpet av en halvtime. Minst 14 personer skal være skadet etter brannen, og seks av disse skal være fra brannmannskapene som jobbet på åstedet, skriver El Pais. Ni av dem er menn, mellom 25 og 57 år, mens fire er kvinner mellom 27 og 81 år. Det skal også være en mindreårig under syv år, som er skadet etter hendelsen. Med unntak av to kvinner som er utskrevet «på stedet», er resten overført til ulike sykehussentre i Valencia. – Gått ordentlig opp i fyr – En brannutvikling som vi ser her, har en tydelig spredning i fasaden hvor det går veldig fort, sier brigadesjef Bratlie. – Hvordan har det seg at brannen sprer seg så fort? – Moderne blokker bygges slik at hver enkelt leilighet fungerer som en branncelle. Som jeg kan se fra bildene her, er det en spredning via konstruksjon, fasaden og kledningen. Dette er en rask og voldsom brannutvikling. Visepresident Esther Puchades ved Høgskolen for industriell tekniske ingeniører i Valencia, og spesialist på å undersøke bygninger som har vært utsatt for brann, sier materialet som er brukt i fasadeplatene er svært farlig. – Under aluminiumsplatene på fasaden er det brukt polyuretan, dette er veldig brannfarlig. Det var vanlig å bruke i 2005, da man bygget dette bygget. I dag brukes det ikke, i alle fall ikke på denne måten, fordi vi vet mer om hvor farlig det er, sier hun til TV-kanalen TV A Punt. Brannen i Valencia er intensiv og voldsom, og Bratlie sier det fort kan spre seg til enda flere nabobygg i nærheten. – Jeg ser at det er en del bygningsdeler som brenner og sprer seg og lander på balkonger på nabobygg, utdyper Bratlie. – Hva er farene nå som dette bygget fortsetter å brenne? – Jeg tenker at en av farene er nedfall av bygningsdeler på utsiden, slik at brannmannskaper etter hvert må holde avstand og dermed slukke på avstand. Så må de sikre seg, om man i hele tatt får til å gå inn i bygget, svarer brigadesjefen. Usikkert hva som er brannårsaken – Hva er en typisk årsak til en slik storbrann i et leilighetsbygg? – Hvis det har spredd seg i fasaden, så kan brannen ha startet på en hvilken som helst måte som vi ser i andre leilighetsbranner. Det kan være alt fra elektrisk til at personer der inne har brukt åpen ild. Han følger opp: – Årsaken vil de bruke lang tid på å finne ut av. Så vil det også bli en etterforskning med tanke på brannspredningen, for å finne ut hvorfor det har gått så fort, forklarer Bratlie. Ifølge lokale medier på stedet tok det kun en halvtime fra brannen startet i en etasje, til den spredte seg over hele bygget. – Det vil ta lang tid å få sikre tall på om noen, og hvor mange, som eventuelt har omkommet i denne brannen, sier han. Bratlie tror det vil ta dager å få slukket brannen, etter som brannbelastningen er såpass stor og at varmen har spredd seg til flere bygg. I tillegg har brannmannskapene hatt krevende vindforhold på stedet, noe som også har ført til at brannen har spredt seg både vertikalt og horisontalt. – Etter hvert klarer man kanskje ikke å gå inn i bygget, og da må det brenne ut av seg selv. Her må nok kollegaene våre i Valencia belage seg på en lang innsats. Flammene vil i gjennomsnitt ta rundt fire timer å kontrollere, ifølge eksperter den spanske avisen Telecinco har pratet med. – Må lage en god plan På bilder og videoer fra åstedet ser man folk fra bygget hopper ut på hoppeputer og folk som blir evakuert ved hjelp av stigebiler. – Det brannvesenet må jobbe med nå er det materiellet de har, og så må de spare på personellet. Så må de lage en god plan for slukking utover natten, og sikkert utover dagen i morgen også. – Samtidig må de sørge for at det ikke sprer seg til flere nabobygg, om det allerede ikke har gjort det. I så fall må innsatsen også legges dit, forklarer Bratlie. David Higuera, teknisk ingeniør og ekspert på bygningsinstallasjoner, påpeker at materialet som er brukt i fasaden, ifølge alle indikasjoner, har vært årsaken til den raske brannspredningen. – Dette er aluminiumsplater med en syntetisk isolator som er veldig brennbar. De har veldig god termisk oppførsel mot varme og kulde, men disse syntetiske skummende er veldig brennbare, sier han til El Pais. Naboer i sjokk – Du kan høre smell og skrik, sier en nabo på stedet til avisen Super Deporte. Brannen kategoriseres av spanske medier som den verste i Valencias historie. En av bygningens beboere sier til Levante-EMV sier at han sov da brannen brøt løs. – Jeg sov og lukten av røyk vekket meg, forteller mannen som bodde i niende etasje. – Jeg kan ikke forstå at i år 2024 vil et nytt bygg brenne slik, sier Juan Luis López, leder av Ecuahey ballettskole, som ligger et par gater fra bygningen til El Pais. Han ser på flammene sammen med andre naboer, og sammen med andre observatører, er han overrasket over det han ser. – Det er en tragedie av enormt kaliber. Kanskje jeg kunne forstå det på åttitallet, men ikke nå. Det virker som fiksjon for meg. Jeg håper at det i det minste vil tjene til å bygge på en annen måte, forklarer han til avisen.

short

many

76bGV4

vg

Molde-show i Europa: – Nesten ikke til å tro

(Legia Warszawa-Molde 0–3, 2–6 sammenlagt) Molde er klar for 8-delsfinale i Conference League etter å ha utklasset det polske storlaget Legia Warszawa. – Det er nesten ikke til å tro, utbrøt Viaplay-kommentator Roar Stokke etter at Fredrik Gulbrandsen satte inn 3–0 for Molde i den polske hovedstaden. Da var det spilt 67 minutter, men det gikk bare 62 sekunder fra matchen ble blåst i gang til Gulbrandsen scoret Moldes første på Stadion Wojska Polskiego. Drømmestarten fylte det norske laget med selvtillit, noe som kom til syne da Eirik Hestad økte til 2–0 med en frekk hælflikk etter 20 minutter. – Jeg syns vi gjør en skikkelig god borteprestasjon. Vi er skapende. Vi tør å være oss selv. Jeg er stolt og glad på vegne av spillerne og klubben, sier Molde-trener Erling Moe til Viaplay. I etterkant hadde Legia flere store sjanser, men Oliver Petersen storspilte i Molde-målet. Med en halv omgang igjen fjernet Gulbrandsen også all potensiell tvil om hvilket lag som ville avansere, da spissen scoret sitt fjerde på bare en uke mot det polske storlaget. – Vi har fått ganske stor erfaring med å spille i Europa. Vi har lært at vi må utvikle oss selv slik at vi klarer å være oss selv også her. Jeg er glad for at det går fremover også på denne årstiden her, sier Moe. Fredag trekkes 8-delsfinalene i Europa Conference League og der kan Molde møte følgende lag: Aston Villa (England), Club Brugge (Belgia), Fenerbahçe (Tyrkia), Fiorentina (Italia), Lille (Frankrike), Maccabi Tel-Aviv (Israel), PAOK (Hellas) eller Viktoria Plzeň (Tsjekkia). Oppgjørene spilles 7. og 14. mars. Mot Legia satte Erling Moes mannskap sammen en av klubbens gjeveste prestasjoner noen gang. Både kollektivt og individuelt var blåtrøyene glitrende. I mål var Petersen avgjørende, i forsvar sto trioen Eirik Haugan, Anders Hagelskjær og Kristoffer Haugen støtt, på midtbanen viste spesielt Markus Kaasa høy europeisk klasse, mens Gulbrandsen var nådeløs på topp. – Det er sinnssykt deilig. Vi kom med tro på det og viste at vi er gode nok. Jeg syns vi sto veldig bra i 90 minutter. Det var ekstremt gøy å spille, sier Kaasa. – Det som gjør det så stort, er at Legia har slått så mange gode klubber på hjemmebane før. Det setter denne prestasjonen fra Molde i perspektiv for meg, sier Viaplay-ekspert Lars Tjærnås.

short

many

bgR7Pq

ap

Norsk russesang brukt i mer enn 30.000 videoer på Tiktok

En gammel norsk russesang tar helt av i Japan. – Det er veldig merkelig, sier en av Norges største tiktokere. På Tiktok florerer det av japanere som danser til den norske russesangen «Dreamville 2017». Låten er snart syv år gammel, og sunget av den svensk-norske trioen BEK, Wallin & Moberg. Blant annet har det japanske bandet «One N’ Only» med over 5,8 millioner følgere på Tiktok slengt seg på trenden. Og mens trenden vokser i Japan, skaper den reaksjoner hjemme i Norge. «POV: japanere som danser til russelåt fra 2017» Tiktoker Henrik Oven filmer seg selv mens han danser til Dreamville 2017. I videoen står det «POV: Japanere som danser til russelåt fra 2017». Oven er en av landets største Tiktokere, og har over 322.000 følgere på Tiktok. Tidlig i februar fikk han opp flere videoer av japanere som danset til russesangen på appen. – Er det bare jeg som får opp slike videoer, eller er det flere, tenkte jeg. Oven gjenskapet de japanske videoene for å undersøke om det var flere i Norge som hadde fått med seg trenden. Og det var det. Videoen til Oven er blitt sett over 700.000 tusen ganger. Kommentarfeltet renner over av nordmenn som forteller at de har sett den japanske trenden på Tiktok. «Buksene er ikke skinny nok», har en kommentert på Ovens Tiktok. «Jeg bor i Japan, og kan si at det er sant» har en annen kommentert. «Er så sykt lei» skriver en tredje. «De er søte» mener en fjerdeperson. Mens nordmenn klør seg i hodet over den japanske trenden, er russesangen brukt i over 30.000 videoer på Tiktok. – De synes tydeligvis det er jævlig rått med norsk russemusikk, sier Oven. Men de henger ti år etter. De har på seg skinny jeans som ingen i Norge går med lenger, og hører veldig gamle russelåter, forteller han. – Det er veldig merkelig, sier Oven. Norsk på japanske utesteder Men det er ikke bare på Tiktok norske russesanger er populært. Også på utestedene i Japan danser de etter gamle russelåter. På Spotifys offisielle spilleliste «Tokyo Club Beat», som ble opprettet 15. februar, kan du høre «Storeulv 2016» som også sunget av BEK & Wallin. I Spotifys beskrivelse av spillelisten står det ved hjelp av «spesialinnslag av dansemusikk som blir lyttet til for tiden» (oversatt med google translate red. amn). – Musikk kan jo være gøy, rørende eller morsomt, og treffe noe i lytteren uten at man trenger å forstå teksten. Her har vi nok et eksempel på at det er melodien eller produksjonen som har slått an hos det japanske folk. Det sier Anna Kristine Lund, kommunikasjonsrådgiver i Music Norway. Det er nemlig ikke første gang en russelåt går viralt på Tiktok i landet i øst. I 2020 ble japanerne så hektet på russesangen Chernobyl 2017 at den havnet på fjerdeplass på «viral-listen» på Spotyfi. Den hadde over 1,8 millioner avspillinger i Japan. Hvorfor er Japan så opptatt av russemusikk? Trolig finner de denne musikken på sosiale medier, spesielt Tiktok og Youtube. Dette er jo blant de primære kildene for hvor unge mennesker oppdager musikk, forteller Lund. – Det er vanskelig å gi et klart svar på akkurat hvor og når, og noen ganger er det bare tilfeldigheter, men det at Meland x Hauken gikk viralt med sin låt i 2020 har nok åpnet dørene for flere norske russelåter i Japan, sier hun. – Kan vi forvente at Dreamville 2017 blir like populær som Chernobyl 2017? – Det avhenger mye av låten, og levetiden for den pågående trenden på Tiktok, så det er ikke godt å si, sier Lund. Det spiller også inn hvordan artisten og apparatet rundt utnytter boosten de opplever med låten akkurat nå. Pr. nå har «Dreamville 2017» halvparten så mange streams som «Chernobyl 2017» på Spotify, og så vil tiden vise om låten lykkes like godt, forteller hun. – Men hvem vet, det kan jo også være skinny jeans som går seirende ut av denne trenden, ler Lund.

long

few

Mozb7m

randaberg24

Bra gjennomkjøring, vant 6–1 mot SIF

Randaberg vant sin tredje treningskamp på rad. FOTBALL: Tre kamper og tre seire, det er status for Randabergs A-lag etter innledningen av kampene denne sesongen. 6–1 ble det mot SIF. Torsdag kveld var det divisjonskollega SIF som ble slått, ganske grundig. 6–1 sto det etter at dommeren blåste i fløyta for siste gang. Randaberg tok kommandoen fra start og ledet 1–0 allerede etter noen få minutter. Laget doblet ledelsen ikke lenge etter og hadde god kontroll på gjestene. SIF fikk straffespark midtveis i omgangen, men Randabergs keeper reddet et svakt plassert straffe. – Vi fikk en god gjennomkjøring der vi byttet åtte spillere i pausen, slik at alle fikk minimum spille én omgang hver, sier trener Martin Hestvik etter kampen som ble spilt i pøsregn. Selv om Randaberg vant 6–1 og dominerte store deler av kampen, så tar ikke treneren av etter at laget har scoret 17 mål på tre kamper. – Som sagt bra fornøyd med gjennomføringen selv om vi også ser at vi har en del å jobbe med. Fint å få noen svar på hva vi må jobbe mer med, men så er det irriterende at vi «kåddne» det til litt ved slippe inn et møkkamål, men vi vinner 6–1. Randabergs mål ble scoret av Ahmed Dereli, Lester Mitchell, Tomas Granhøy Gundersen (2), Jonas Skjæveland og Sonny André Bugge Flatø. Neste kamp er mot Sunde, en kamp som spilles torsdag 7. mars, i «Vigå».

short

few

VP0JaJ

vg

Voldtatt ukentlig i over ett år: – Hadde gitt opp livet

Kine Pedersen Aamodt (31) er plukket ut av Høyre-leder Erna Solberg for å bekjempe familievold. – Jeg er ekstremt glad for å være i live. Og ved å fortelle min historie, har jeg erfart at jeg kan hjelpe andre ut av volden de lever med, sier Aamodt. I dag er hennes klare råd: – Bryt forholdet umiddelbart hvis du blir slått. Det burde jeg gjort. Ekssamboeren ble i Borgarting lagmannsrett i 2018 dømt for seksuelle overgrep og vold mot Aamodt - og en tidligere ekskjæreste. Til sammen ble han dømt til 13 års fengsel. Han erkjente straffskyld for grov mishandling, men hevdet at han aldri tvang seg til sex. Retten skriver i dommen at det ikke fremstår som troverdig. Han ønsker ikke å kommentere denne saken. – Hadde gitt opp Borgarting lagmannsrett ville ikke tallfeste, men aktor la til grunn at hun ble voldtatt av samboeren minst tre ganger i uken gjennom 15 måneder. – Tre ganger i uken er nok dessverre nær sannheten. Det betyr 180 ganger. Jeg hadde egentlig gitt opp livet, sier den tidligere barnehageansatte kvinnen. Aamodt har sagt ja til å sitte i et utvalg Høyre har opprettet, som skal foreslå tiltak mot vold i nære relasjoner. ABC Nyheter og Nettavisen har skrevet om henne tidligere. Men før hun forteller mer om hva hun håper å kunne bidra med der, vil hun også fortelle sin historie – for å få folk til å forstå hvordan det er mulig å havne i marerittet hun var i fra september 2016 til nyttår 2017. – Ekstremt smertefullt Hun sier at volden begynte ganske raskt etter at hun flyttet til Oslo sommeren 2015, og de to ble kjærester. – Han slo hull i bordet mitt etter litt krangling. Jeg tenkte at dette ikke var noe jeg hadde lyst til å holde på med, men han overtalte meg til å la ham overnatte. Dagen etter slo han meg i ansiktet etter en diskusjon. Ifølge Aamodt sa han at de skulle være sammen hele tiden, og at han «var så forelsket». – Han var jo sjarmerende også, sier hun. Men det gikk fra vondt til verre. En fredag kom han tilbake til henne etter en jobbreise. – Da tvang han meg inn i dusjen hvor han slo meg mange ganger og tvang meg til å ha munnsex med ham. – Etter at han slo deg og tvang seg til sex, kan du forklare hvorfor du ikke greide å bryte med ham? – Jeg forstår at det ikke er lett å forstå. Det var ekstremt smertefullt, skremmende. Jeg var helt sikker på at jeg måtte gjøre som han sa, for at han ikke skulle drepe meg. Han truet også med hva han skulle gjøre mot venner av meg og min familie hvis jeg ikke fulgte hans ordre. Frosne grønnsaker Hun sier det var den frykten som gjorde at hun ikke turte bryte ut. Mandagen etter at han hadde slått henne, ble hun beordret: – Jeg fikk ett minutt å løpe ned til fryseren for å hente frosne poser med grønnsaker for å legge på ansiktet, for å dempe synlig merke. Hvis jeg hadde synlige merker som ikke kunne sminkes over, fikk jeg ikke gå ut. Han dro heller ikke på jobb for å forsikre seg om at jeg ikke stakk. Etter hvert som tiden gikk, forsøkte hun å gjøre det slutt flere ganger. – Men det ville han ikke høre på. «Nå har det vært så ille, da kan ikke jeg bare la deg gå, fordi jeg risikerer at du forteller noen hva som har skjedd,» gjengir Oslo-kvinnen. Julen 2016 ble hun lagt inn på sykehus med indre blødninger. Da kom samboeren dit og voldtok henne på badet, ifølge dommen. Da han noen dager senere varslet at han kom for å hente henne, låste hun seg inn på et legeværelse. – Jeg ringte til en kamerat og sa at samboeren min hadde kommet til sykehuset for å drepe meg. Han ringte til sykehuset og fortalte det jeg hadde sagt. Brev til pappaen Da gikk alarmen ved sykehuset, som stengte avdelingen for besøk. Hun ringte faren som kom og hentet henne. Selv forsto hun at det ikke var noen vei tilbake: Hun måtte fortelle. – Jeg ville så gjerne, men jeg klarte det ikke. Jeg skammet meg så sinnssykt og tenkte på hva min samboer hadde sagt: Hvis du sier noe til familien din, så skal jeg henrette dem en etter en og at jeg måtte vente på dagen da det var min tur. Hun ventet i noen dager og valgte en annen formidlingsform. – Jeg skrev et brev. – Jeg var så nære døden Det endte i tårer. – Da gikk det opp mange lys hos pappa. Han ga meg full støtte. Faren ringte moren som kom fra en annen by. – De trøstet og sa at jeg måtte anmelde. Jeg sa at jeg har googlet og sett at alle slike saker blir henlagt. Så jeg nektet. 10. januar 2017 fikk de overtalt henne til å bli med på politistasjonen. – Der ble jeg møtt av en helt fantastisk dame, som fikk meg til å åpne meg. Kort tid etter ringte politiet og sa at samboeren var fengslet. – Da følte jeg en ubeskrivelig lettelse. Jeg var så nære døden. Nå skal hun sitte i et utvalg, som skal foreslå tiltak mot vold i nære relasjoner. Utvalget er satt ned av Høyre-leder Erna Solberg, og skal ledes av Oslo-ordfører Anne Lindboe. – Det viktigste jeg kan bidra med, er min egen historie og egne erfaringer. Og ikke minst hva man trenger å gjøre. Du skal dra til politiet og levere anmeldelse, sier Aamodt. Hun sier at mange frykter det, fordi det virkelig kan utløse mer vold. – Jeg skjønner den frykten veldig godt. Jeg har vært gjennom det. Jeg googlet og googlet og fant knapt noen slike saker, hvor det hadde gått bra med kvinnen. – Men ved å lese om meg, kan de se at det faktisk går an. Jeg ble tatt på alvor av politiet med en gang. Det var årsaken til at jeg valgte å stå frem og fortelle om hva jeg har vært gjennom. Glipp Nå driver hun stiftelsen «Du eier meg ikke!», som hjelper andre som har opplevd vold og overgrep. Men frykten lever hun med fortsatt. Da ekssamboeren hadde permisjon for første gang i januar i fjor, nådde beskjeden aldri frem. – Men jeg fikk melding fra hun andre fornærmede om at han var ute. Glippen ble beklaget og tatt på alvor. – Etter det har jeg alltid blitt oppringt av kriminalomsorgen når han skal ut på perm. Han har ikke omvendt voldsalarm, som gjør at hun varsles hvis han er i nærheten, fordi det ikke var en del av dommen den gangen. – Hvor stor utrygghet føler du? – Vi bytter på en måte plass når han har permisjon. Jeg holder meg mest mulig inne og ikke i Oslo, hvor jeg bor. Aamodts eksmann sitter i fengsel. Han har fått tilsendt intervjuet via advokaten som representerte ham gjennom rettsprosessen, Victoria Holmen i advokatfirmaet Matrix. – Min klient har ingen kommentar til det som står skrevet her, sier hun.

long

few

8JejlQ

e24

Tyrkiske skipsverft slår tilbake mot kritikken: – Ikke et rettferdig bilde

ISTANBUL/OSLO (Aftenposten): Norske og tyrkiske fagforeninger slakter forholdene ved tyrkiske skipsverft. Nå svarer verftene. Aftenposten/E24 skrev i januar om forholdene ved tyrkiske skipsverft, der over 100 norske fartøyer er blitt bygget de siste årene. Tyrkiske arbeidere og fagforeningsrepresentanter forteller om risikofylt arbeid og dårlige lønnsforhold. Norske ingeniører som har jobbet i Tyrkia, sier de har samme erfaring. De mener det er en «ukultur» ved tyrkiske verft. Før sakene ble publisert, forsøkte Aftenposten/E24 flere ganger å komme i kontakt med verft som har norske kunder. Ingen ville stille til intervju. Men nå svarer representanter for den tyrkiske verftsindustrien. De reagerer kraftig på anklagene. Kjenner seg ikke igjen I et møte i Istanbul i forrige uke stilte hele 12 representanter for bransjen. Blant dem var Cem Seven, styreformannen i den tyrkiske eksportforeningen for den maritime næringen (lib). Han kjenner seg ikke igjen i bildet som males av fagforeningene. Tyrkiske verft kan tilby konkurransedyktige priser, men det er ikke hovedgrunnen til at norske skip bygges der, mener Seven. – Hvorfor velger kundene tyrkiske skipsverft? Fordi vi er pålitelige, har effektive forsyningskjeder og god kommunikasjon med kunder. Vi har også høye krav til sikkerhet. Også presidenten i det tyrkiske handelskammeret for shipping, Tamer Kiran, reagerer. – Situasjonen ved tyrkiske verft er en helt annen i dag enn den var for 15–20 år siden. Vi har gjort store forbedringer innen helse, miljø og sikkerhet, og vi følger alle internasjonale standarder, sier Kiran. Mener statistikken er feil Særlig reagerer bransjen på dødstallene som legges frem av den tyrkiske fagforeningen. Tallene, som siden 2013 er blitt samlet av det uavhengige arbeidsmiljørådet ISIG, viser at i snitt 28 arbeidere dør på jobb i den tyrkiske skips-, verft- og havnevirksomheten hvert år. Cem Seven mener dette gir et feil bilde av situasjonen ved tyrkiske verft. Han viser til at tallene omfatter dødsfall også på skip og i havneoperasjoner. Det finnes ingen offentlig statistikk over dødsulykker på tyrkiske verft. Men bransjerepresentantene sier de har samlet de innrapporterte tallene fra verftene. Deres tall viser at det har skjedd 13 dødsulykker de siste tre årene, ifølge Seven. – Med det store antallet underleverandører som opererer ved tyrkiske verft, kan dere være sikre på at ikke er en underrapportering her? – Ja, det er vi sikre på. Det siste vi ønsker, er at arbeidere og ingeniører som jobber i felt, skal skade seg. Men dette er tungindustri, og ulykker skjer her i Tyrkia – akkurat som i resten av verden. Det viktigste for oss er å minimere antall dødsfall, ulykker og å beskytte våre arbeidere. Konkurransedyktig lønn Bransjerepresentantene mener også lønnstallene som fagforeningene legger frem, er misvisende. For verftsarbeidere som tar oppdrag for underleverandører, kan lønnen være så lav som 1000–1300 tyrkiske lira pr. dag (350–450 norske kroner), ifølge fagforeningen Limter-Is. Cem Seven i eksportforeningen mener det anslaget er utdatert. – Tyrkiske myndigheter fastsetter en minstelønn som alle verftene må forholde seg til, sier han. Tyrkisk minstelønn ble i desember justert opp til 17.000 lira pr. måned, som er i tråd med fagforeningens tall. Men representantene for bransjen mener anslaget likevel gir en skjev fremstilling av virkeligheten. – Når verftene øker lønnen, må også underleverandørene gjøre det samme. Arbeidere tjener minst 1800–2000 lira pr. dag. Men mange er faglærte og tjener langt mer. Vi må tilby konkurransedyktig lønn for å sikre den arbeidskraften vi trenger, sier Seven. Følger internasjonale standarder Ismail Uygur er HMS-sjef ved Sanmar-verftet, et av Tyrkias største. Han viser til reglene som gjelder både verft og underleverandører: – Ikke et rettferdig bilde Bransjen hevder fagforeningen Limter-Is snakker på vegne av en svært liten andel av tyrkiske verftsarbeidere. – Vi ber om at man forsøker å se hele bildet. Hvis man fokuserer på beskrivelsene til én liten gruppe, så får man ikke et rettferdig bilde, sier Cem Seven. – Men deres erfaringer bekreftes også av norske ingeniører som har jobbet ved tyrkiske verft? – Vi har svært mange norske kunder, som også gjennomfører sine egne kontroller ved verftene. Hvis de forteller oss om problemer, så følger vi det opp. Hvis ikke, hadde vi ikke hatt noen kunder. Fagforening: – Motarbeides Limter-İş sier til Aftenposten at de ikke aksepterer verftenes påstand om at tallene er overdrevet. Tvert imot mener de det er betydelig underrapportering av antall ulykker på verftene. At ikke flere arbeidere er medlemmer, skyldes at arbeidsgiverne systematisk motarbeider fagforeningene, sier leder Kayber Saygili. Tyrkia står på den internasjonale faglige samorganisasjonens (ITUC) liste over de ti verste landene for arbeidere. Blant forholdene som kritiseres, er undertrykkelse av streiker og knusing av fagforeninger.

short

many

EQOBlj

ap

Skildrer norske kolonialisters brutalitet: – Et ansvar vi må ta

Norske kolonialister torturerte og drepte slaver på ren mistanke. 265 år senere forteller Marjam Idriss (32) historien i romanform. 1759: 84 slaver blir pågrepet på den danske jomfruøya St. Croix, mistenkt for å planlegge opprør. Noen klarer å rømme. Et titall blir torturert og drept. Bak henrettelsene står den norske byfogden Engebret Hesselberg. Han som selv dokumenterer handlingene i rapport hjem til danskekongen. – Opprøret ble slått ned på ekstremt brutalt vis, sier forfatteren Marjam Idriss til Aftenposten. Hun forteller historien i den nye romanen «Halvt». – Hesselberg noterte hvor lang tid de brukte på å dø, hvilket er brutalt i seg selv. Verre ble det av den dansk-norske forestillingen om at de slavegjorte ønsket å dø, fortsetter hun. – Hvordan straffer man noen som betrakter døden som frihet, liksom? «Ok, da må vi gjøre døden 100 ganger jævligere.» Idriss gestikulerer hoderystende. – De sultet folk i hjel i bur som var for små til å stå oppreist i. De brant folk levende. De knakk armer og bein på dem og lot dem henge til de sluttet å puste. Kunstnerisk frihet Hesselbergs rapport er gjengitt som appendiks i boken. Men Idriss understreker at hun har tatt seg kunstneriske friheter med materialet. Ikke minst har hun gått inn i embetsmannens psykologi for å prøve å forstå. I tolkningen hennes blir møtet med Karibia, og de tropiske elementene, avgjørende. Utstasjonertes hang til lokalt brennevin og opiumholdig sirup hjalp neppe. – Hesselberg kommer til en øy som forandrer en idealistisk ung mann til noe helt annet, observerer Idriss. – Jeg er fascinert av øyeblikket der et menneske gir slipp på idealene sine. Noe av det skumleste er et menneske som tror det gjør godt, men ender med å forvolde skade. Hesselberg trodde jo han ivaretok freden på St. Croix. Han tenker at «det er krig», og at «dette er noe vi må gjøre for å forsvare oss selv». Norsk ansvar Lill-Ann Körber er professor ved Aarhus Universitet og Universitetet i Göttingen. Her forsker hun på skandinavisk kolonihistorie. For ja, en slik historie eksisterer. – Det er ofte det første spørsmålet jeg får: om det virkelig finnes noe sånt, sier hun. – I Norge følges det gjerne tett av påstanden om at det i så fall må ha vært Danmarks ansvar, siden Norge den gangen ble styrt fra København. Faktum er at ingen av de skandinaviske landene har rent mel – for ikke å si sukker – i posen. Sukker var nøkkelvaluta i Dansk Vestindia. – Nordmenn var medansvarlige som finansfolk, handelsfolk, tjenestepersoner, sjøfolk og nybyggere i koloniseringen, i slavehandel og i opprettholdelsen av slaveriet, fastslår Körber, som er kjent med innholdet i Hesselberg-rapporten. – Fremfor alt forteller den at skandinaver på ingen måte oppførte seg «bedre» eller «mer humant» enn andre i koloniale maktposisjoner. Dette strider selvfølgelig mot mange skandinavers selvbilde. Profittmotiv Nettopp det selvbildet er hva «Halvt» egentlig handler om, ifølge Idriss. Hun rammer den historiske delen inn med en moderne fiksjon om norske oljekonsulenter på karibisk brannslukkingsoppdrag. En ulykke er skjedd ved et norskeid anlegg. Natur er blitt ødelagt, vannforsyninger kuttet. Hovedpersonen er Ingeborg eller «Inge», som blir sendt fordi hun har familie på St. Croix. Dermed er hun bra for eiers image – iallfall en stund – idet gammelt koloniarvegrums velter frem. – Romanens ulike deler er ment å speile hverandre, forteller Idriss. – Jeg trekker en linje fra oljebransjens fremferd til tidligere måter å drifte ressurser på i utlandet. Slaveindustrien var kapitalismens vugge, og parallellen til vår senkapitalistiske tid er interessant. Det handler om hvor mye mennesker er villige til å gjøre for penger. Inge har også et profittmotiv: Hun trenger kapital til å få barn med sin lesbiske partner. – Det føles som god rettferdiggjøring overfor henne selv, noe som skjer på alle plan i boken. Folk bruker penger for å rettferdiggjøre handlinger de ikke kan stå inne for. Skeiv champagne Stavanger-baserte Idriss debuterte med «Jannikeevangeliget» i 2017. Hun er selv halvt norsk, uten at hun vil være med på at Inge-skikkelsen er selvbiografisk. Skjønt, én hendelse i romanen er plukket rett fra egen studietid. Det var da konsulentselskapet McKinsey kom på frierferd med champagnelunsj til LHBT-miljøet i Cambridge. Hun lot seg ikke rekruttere. Fra den samme tiden hevder hun å ha registrert at det har skjedd noe med norgessynet ute. – Sakte, men sikkert har Norge fått et dårligere omdømme. Delvis skyldes det oljeindustriens fremferd, delvis at verden vil bort fra oljen som sådan. Før, da jeg sa jeg var norsk, sa folk «så fantastisk». Nå sier folk at de «har hørt at alle nordmenn er millionærer» på grunn av Oljefondet. Lite eksepsjonelt Kolonihistorisk mener professor Körber at Skandinavia klamrer seg til «eksepsjonalisme». Den går på at vi var «mindre» og mer «uskyldige» og «skånsomme» enn stormaktene. Etter å ha jobbet med romanprosjektet i syv år, vet Idriss bedre. – Norge spilte en aktiv rolle i slavehandelen. Det er et ansvar vi må ta. Vi kan ikke gjemme oss bak danskene, forutsetter hun. – I romanen prøver jeg å drøfte den norske selvfølelsen. Hva skjer hvis vi ser oss ordentlig i speilet? Hva ser vi da, både som moderne multikulturell nasjon og hvem vi var på 1700-tallet? Hva er koblingen? Og hvis vi skal si unnskyld for slaveriet, slike andre land har gjort, hvem skal gjøre det? – Hvilke svar er du kommet til? – Hvis jeg hadde hatt svarene, hadde jeg skrevet kronikk, ikke roman. Idriss ler avvæpnende.

long

few

JQkXgP

vg

Tuchels Bayern-exit: – Dårlig nytt for Liverpool

Det ligger an til en dragkamp mellom to store giganter om Bayer Leverkusen-manager Xabi Alonso (42). Onsdag annonserte Bayern München at Thomas Tuchel er ferdig i klubben etter sesongen. Raskt meldte flere medier, deriblant tyske Sky Sports, at Leverkusen-trener Xabi Alonso nå er «plan A» til å erstatte Tuchel. – Drømmealternativet, valg nummer én og den de vil ha, er Xabi Alonso, sier Jan Åge Fjørtoft på podkasten «The German Fussball Podcast». Også Christian Falk, journalist i den tyske storavisen Bild, skriver på X at tyskerne vil prøve å kapre signaturen til Alonso. Ifølge tyske Sky Sports, skal det allerede ha vært kontakt mellom spanjolen og Bayern München. – Om jeg har blitt ringt av Bayern? Det blir bare hypotetisk, sier Alonso selv. – Bayern, Liverpool? Jeg har ingenting nytt å si. Akkurat nå er jeg Bayer Leverkusen trener og det er sikkert, sier han. Siden Jürgen Klopp varslet at han gir seg i Liverpool etter sesongen, har Alonso vært den klare favoritten til både ekspertene og bookmakere til å ta over jobben på Anfield. Alonso spilte både i Liverpool (2004–09) og i Bayern (2014–17). – Det lukter at Bayern vil prøve seg på Xabi Alonso, sier Eivind Bisgaard Sundet til VG om Tuchel-avgangen. Han kommenterer Bundesliga for Viaplay. – Det er åpenbart dårlig nytt for Liverpool. De får konkurranse som de ikke hadde for en uke siden, det betyr at Alonso blir dyrere nå, sier Sundet. Alonsos Bayer Leverkusen leder Bundesliga med åtte poeng ned til Bayern München. – Bayern kommer alltid til å være på de spillerne som utmerker seg i Bundesliga, det samme med trenere, forteller tidligere Leverkusen-speider, Tor Kristian Karlsen, til VG. Karlsen holder en knapp på et tredje alternativ som ikke er mye nevnt. Karlsen tror det er viktig for Alonso å ikke miste kredibiliteten han har bygget seg opp i Bayer Leverkusen. – Jeg tror han fort kan bli værende i Leverkusen. Der er det lite press og der var det ingen som forventer at de skulle lede så overlegent som de gjør nå, sier han. – Men det er klart at Bayern og Liverpool vil friste, skyter han inn. Jan Åge Fjørtoft peker på at det ikke bare er Liverpool og Bayern som er på jakt etter ny manager. Også Barcelona og det tyske herrelandslaget skal ha nye trenere i sommer. – Vi har ikke sett en situasjon som nå hvor så mange storklubber ser etter en ny manager. Det er en gruppe managere som alle vil være kandidater, sier han i podkasten. Om Alonso skulle velge mellom Bayern og Liverpool har Karlsen ett alternativ som han tror vil være bedre enn det andre. – I Bayern krever de at du vinner cupen og serien, og at du kommer langt i Champions League. I Liverpool har de vist at de har bedre tålmodighet til trenere, særlig med en av sine egne, sier han. Fjørtoft sier at han venter seg tre måneder med dramatikk, såpeopera og spekulasjoner frem mot sommeren. – Bayern prøver å kjøpe seg tid frem til sommeren, men den store faren er at Thomas Tuchel blir en «lame duck». Men og at vi nå får enda mer spekulasjoner rundt Xabi Alonso, sier han.

short

many

rlkbja

ap

Frykter avgiftshopp på søppel nå kan føre til større utslipp i fremtiden

En uvanlig duo på Stortinget har nå gått sammen. De frykter en avgiftsøkning på søppelforbrenning vil svekke satsingen på klimateknologi. Søppel? Det er penger, strøm og varme, det. Ting du ikke lenger vil ha, blir i dag stort sett brent opp. Energien fra dette brukes til å drifte fjernvarmeanlegg. Det er vel og bra på mange måter, men prosessen skaper også store klimagassutslipp. Forbrenningsanlegget på Klemetsrud like utenfor Oslo, slapp i 2022 ut 177.809 tonn CO₂. Dette er et betydelig utslipp i norsk sammenheng. Årlig slipper vi ut i underkant av 50 millioner tonn. Men det å slippe ut klimagasser, skal koste penger: Og nå har regjeringen strammet så hardt til på avgiftene at Stortinget ber regjeringen endre kurs. Og du vil ikke tro hvem som står bak. Uvanlig duo Et forbrenningsanlegg kan ikke sammenlignes helt med eksempelvis en fabrikk, selv om CO₂-utslippene er noenlunde like. Søppelforbrenningsanlegg som produserer både fjernvarme, samt noe strøm, er en god måte å bli kvitt søppel på selv om denne løsningen skaper nye utfordringer. Men det er en bedre løsning å resirkulere avfallet i stedet for å brenne det. Eller enda bedre: kaste mindre. For å sørge for dette, innførte man en avgift på CO₂ fra slike forbrenningsanlegg. Det er denne som regjeringen i statsbudsjettet for 2024 har økt fra 476 til 882 kroner pr. tonn. Men nå er det kommet en flertallsvedtak, som i realiteten ber regjeringen om å senke avgiften. Og det er den uvanlige duoen Høyre og SV som står bak. – Det er ikke ofte vi er enige med Høyre i spørsmål om avgifter, men nå går vi sammen for å løse et miljøproblem. Det er tross alt det viktigste, sier SVs Lars Haltbrekken. Usikker på effekten På nevnte Klemetsrud jobber man med karbonfangst for å redusere dette klimautslippet. Dette kan tenkes å bli en teknologi flere slike anlegg i Norge vil bruke når teknologien blir billigere fremover. Høyres Tina Bru frykter at den høye avgiften på utslipp vil svekke muligheten deres for å satse på slik teknologi. Bru påpeker at formålet med avgiften var å bidra til en kostnadseffektiv reduksjon av utslipp fra avfallsforbrenning. Hun mener fortsatt det er riktig å ha en pris på disse utslippene, men hun er usikker på effektene når prisen blir såpass høy. Ifølge komiteen er det blitt reist spørsmål ved om den eksisterende avgiften faktisk har ført til mindre avfallsproduksjon og mer resirkulering. Dette var forutsetningen for innføring av avgiften. Norsk søppel til Sverige Søppel er en handelsvare, og det er betydelig prissmitte mellom land. Sverige har bedre priser, og det kan derfor lønne seg å kjøre avfallet over grensen. Ved å øke CO₂-avgiftene til forbrenningsanlegg, frykter hun at leverandørene heller sender søppelet til Sverige. Da taper man både energi samtidig som man får økte klimautslipp fra transporten. Bru mener spesielt at fjernvarme blir taperen hvis dette skjer. – Det viktig å utnytte den energien vi har i dag. Kapasiteten fjernvarme kan gi oss, er verdifull fordi den er der hele tiden, sier Bru. Poenget er at slike fjernvarmeanlegg kan varme opp byggene i byen selv på kalde dager uten at strømnettet belastes, noe som er viktig i et land hvor strøm til tider er et knapphetsgode. Haltbrekken fra SV mener også formålet med avgiften er god, men at den burde plasseres tidligere i verdikjeden.

long

few

xgK71n

ap

Det blir kalt det største justismord i britisk historie. Likevel er det full krangel om erstatning til ofrene.

Datafeil førte til personlige tragedier, økonomisk ruin og skam. Nå vil britene vite hvorfor. Den britiske postskandalen er flere år gammel. Men den har fylt britiske aviser de siste to månedene og ført til krav om handling. Det har én enkel forklaring: ITV-dramaet «Alan Bates vs. Post Office», som er basert på en sann historie, ble sendt rett over nyttår. Ti millioner briter så siste episode. Serien handler om Alan Bates. Han og samboeren hadde brukt alle sparepengene sine på butikken og postkontoret han drev. Men så ble han anklaget for å ha stjålet fra kassen. Ruin og ødelagte liv Han var ikke alene. Mer enn 900 postmestere ble etterforsket. Dette er privatpersoner som drev postkontor eller post-i-butikk med lisens. 700 av dem ble straffeforfulgt, i snitt én i uken i perioden mellom 1999 og 2015, ifølge BBC. De ble beskyldt for å ha gjort underslag. Årsaken var at beløpet i kassen ikke stemte med det datasystemet viste. Postmestrene nektet hardnakket for at de hadde tatt penger. Alan Bates var en av flere som mente det var feil med det nye datasystemet, Horizon, som ble innført i 1999. De ble ikke hørt. The Post Office, et statlig eid selskap som har ansvaret for postkontorene, sto hardnakket på at det japanskproduserte Horizon-systemet fungerte som det skulle. Det fikk enorme konsekvenser for postmestrene. Mange liv ble ødelagt. De ble stemplet som tyver. De fikk tilbakebetalingskrav som førte til økonomisk ruin. Noen havnet i fengsel. Familier gikk i oppløsning. Ifølge britiske medier er tre selvmord knyttet til straffeprosessene mot postmestrene. Flere døde før de fikk oppreisning. Hva visste egentlig lederne? Bates sto i spissen for en mangeårig kamp for rettferdighet. Til slutt ble han hørt. En domstol slo fast at det var feil i datasystemet. En rekke dommer er blitt omgjort. I en høring nylig kom det frem at produsenten hadde oppdaget feil allerede i 1999. Og bladet Computer Weekly skrev om problemene i 2009. Hvordan kunne det likevel gå så galt? En granskningskommisjon jobber fortsatt med saken. Den britiske gjenopptagelseskommisjonen kaller dette den mest omfattende justismordsaken de har sett. Nå rettes fokuset mot lederne, hva de egentlig visste og gjorde. Flere av ofrene mener at sjefene også må straffeforfølges, skriver The Times. De fikk mange advarsler. Men likevel skjedde ingenting. Ga fra seg kongelig orden Forrige måned kom det frem at de som ble satt til å undersøke påstandene om tyveri, fikk bonuser basert på hvor mange de tok. Paula Vennells var toppsjef i Post Office fra 2012 til 2019. Hun avviste at det var noe feil med systemet, tross funn som viste svakheter. Samtidig fikk hun nesten 30 millioner kroner i bonus i perioden hun var toppsjef, basert på resultatene hun oppnådde. I 2019 fikk hun den høythengende ordenen Commander of the British Empire for sin tjenester for posten. Etter TV-serien om Alan Bates økte presset om at hun måtte gi den fra seg. For en måned siden sa hun fra seg ordenen. I april er hun, i likhet med Alan Bates, innkalt som vitne i granskingen av saken. Krangel om penger Fortsatt venter mange på å få kompensasjon for uretten som ble begått. Saken har også fått politisk etterspill, siden postselskapet eies av staten. Denne uken utspilte det seg en sjeldent hissig krangel mellom to sentrale personer. Styrelederen for posten, Henry Staunton, som var satt til å rydde opp, fikk sparken i januar. I et oppsiktsvekkende intervju i The Sunday Times sa han at hadde fått beskjed om å vente med å betale ut erstatning for å hjelpe den konservative regjeringen før valget og unngå en stor regning. Næringsminister Kemi Badenoch, som sparket styrelederen, slo hardt tilbake. Hun sa rett ut at han lyver og har funnet på ting. Og at grunnen til at han fikk sparken, var påstander om mobbing.

short

few

3ErjyA

ap

Putin sammenligner seg med en fyrste. – Vesten har alltid forsøkt å knuse Russland.

GORODETS, RUSSLAND (Aftenposten): Putin hadde et budskap til Trump. Det vil Biden neppe like. Byen Gorodets er kjent for to ting: Et museum med gamle russiske samovarer, temaskiner. Og fordi fyrst Aleksandr Nevskij døde her i 1263. Rett før jul sammenlignet president Vladimir Putin seg med ham. Nevskij er én av Russlands største helter fordi han beseiret vestlige erobrere. Vesten har alltid forsøkt å knuse Russland, men sterke ledere som Nevskij har klart å stoppe det, mente Putin. Nå gjør Russland det samme i Ukraina. Vesten tvang Russland til å invadere nabolandet. Russland måtte forsvare seg mot et angrep som ville komme, hevdet Putin. Men da amerikanske Tucker Carlson spurte Putin om dette, avviste Putin ham. Årsaken er at han har et budskap til Donald Trump, mener eksperter. Hva vil Putin? Putin ville snakke direkte til Trump og andre konservative politikere. Derfor forsøkte han å være mer forsonende, mener den svært anerkjente analytikeren Tatjana Stanovaja. Hun er kjent for å ha gode kilder i Kreml. Putins budskap er følgende: Hva mener han om Trump? Putin forsøker å snakke til Trump, men han ser ikke på ham som en mulig partner. Russerne mener at Trump er for ustabil og lite forutsigbar. Likevel har Putin gode grunner til å støtte amerikaneren, ifølge Stanovaja. Hvis Trump blir president vil han kunne splitte og svekke Vesten, kutte støtten til Ukraina og undergrave Nato, påpeker hun. Putin er ikke åpen for kompromisser. Før invasjonen i februar 2022 kom russerne med et ultimatum til USA. Slik er det nå også. – Det reduserer sjansen for at han blir tatt på alvor i Vesten. Hovedproblemet er at hverken Kyivs kapitulasjon eller Putins geopolitiske krav er realistiske, mener Stanovaja. Vil Putin egentlig forhandle? Kreml ser en mulighet for at USA stopper støtten til Ukraina. Derfor snakker Putin om å forhandle. Målet er å lamme vestlige politikere, skriver forskeren Sam Greene på X. Putin har et tydelig mål med å trekke Vesten inn i en slik prosess. Det reduserer Vestens ønske om krig, og det bidrar til å senke tempoet i støtten til Ukraina. Hvis forhandlinger starter, vil vestlige politikere gjør alt de kan for at de skal lykkes. Da vil de være motvillige til å sende nye våpensystemer til Ukraina. «Problemet er dette: For Vesten er forhandlinger en måte å avslutte krigen. For Russland er de et middel for å vinne den», skriver den anerkjente forskeren. Hvordan ser Putin på Vesten? Har Putin droppet påstandene om at Vesten ville angripe Russland? Nei. Putin ga opp troen på et samarbeid med Vesten i 2019, og han konkluderte med at uansett hvem som sitter i Det hvite hus, er USAs mål å ta rotta på Russland, mener Stanovaja. Da den russiske presidenten sendte inn store styrker i Ukraina 24. februar 2022, sa han at Ukraina ville bli brukt som et brohode for et vestlig angrep mot Russland. Det har han gjentatt utallige ganger. – De planla en invasjon i vårt historiske land, inkludert på Krym, sa Putin på seiersdagen i mai fjor. I nye historiebøker i den russiske skolen lærer elevene at Russland alltid har vært – og alltid vil være – i en krigstilstand med Vesten. Djengis Khan og svenskene I Gorodets står det en statue av Aleksandr Nevskij som ser utover elven Volga. Før jul sa Putin at Vesten har forsøkt å ødelegge det russiske folket og kulturen opp gjennom århundrene, men at sterke ledere har klart å stå imot. Nettopp derfor bøyde Nevskij kneet for Den gylne horde, det mongolske riket. På den måten kunne han slå svenskene ved Neva-elven i 1240 og tyske sverdryttere to år senere, mente Putin. Den gylne horde var en del av Mongolriket, som ble grunnlagt av Djengis Khan. De erobret og styrte over denne regionen i flere hundre år. Hva har Putin lært av Lenin? I Gorodets er det også en statue av Lenin. Putin har lært av den kommunistiske lederen som døde for 100 år siden, mener eksperter. Opp gjennom historien er Russland blitt invadert utallige ganger. Det gjelder blant annet polakkene, Napoleons Frankrike og Hitler-Tyskland. I mange tiår har det ikke vært noen slik trussel. Likevel har Putin skapt en historie om at Russland er omringet av fiender som prøver å ta rotta på landet. Kun en sterk leder kan stå imot. Det er Putin, mener Putin selv. I over 100 år har ulike russiske ledere brukt en slik myte om en ytre fiende for å samle folket. Den første som gjorde det, var Lenin, ifølge forskeren Dmitrij Nekrasov. På museet for samovarer er det lite som minner om krig. Museet ligger i en vakker, gammel trebygning. Noen av temaskinene er flere hundre år gamle. Jeg spør en dame som jobber der, om hva hun synes om den angivelige krigsfaren fra vest. – Åh, vi vanlige mennesker tenker ikke på slikt. Jeg tror at de fleste land helst vil leve i fred. Det er bare folk på toppen som hele tiden snakker om krig, sier Vera Borisovna. Aale er Moskva-korrespondent. Følg ham på Instagram her eller på Facebook her.

long

few

rlkyvw

ab

Centern är landets mest arbetarfientliga parti

I tisdags och på natten mot onsdag kom det inga plan från Lufthansa till Arlanda eller Landvetter. Totalt handlade det om ett 30-tal flighter. Markpersonalen på flygplatserna i Berlin, Frankfurt, München och Hamburg strejkade. Den sortens tidsbegränsade varningsstrejker är vardag i tyska avtalsförhandlingar. Det ställer förstås till det, till exempel för den som hade tänkt flyga. Om arbetsfred är ett tecken på ordning och reda är det Sverige, inte Tyskland som är modellen. En annan slutsats Centerpartiets tidigare partiledarkandidat, Elisabeth Thand Ringqvist, drar dock en annan slutsats. Hon vill förbjuda strejker här hemma. Fackförbundet SEKO meddelade i onsdags att man i sympati med de strejkande arbetarna på Tesla slutar koppla in ström till företagets nya laddstolpar. Man kommer inte heller att laga Teslas stolpar om de går sönder. Det fick topplocket att gå för Thand Ringqvist. – Att ta ut infrastrukturen för att ladda elbilar, det får ju jättestora konsekvenser för både företag och privatpersoner, jämrade hon sig i Dagens Eko. Vill begränsa Centerpartiets världsbild är alltså att just den här konflikten visar att sympatiåtgärderna gått för långt och måste begränsas. I sak är det märkligt. Om det funnits någon konflikt som bevisat behovet av facklig solidaritet är det kanske just den här. Vi pratar inte om ett familjeföretag med någon enstaka anställd. Vi talar om en global koncern som av ideologiska skäl vägrar att ha med facket att göra. Det är systemhotande, för att låna en populär term från debatten om kriminaliteten. Ingenting att laga Dessutom är som sagt svensk arbetsmarknad en av de bäst fungerande i vår omvärld. Det är inget som är trasigt, och det finns ingenting att laga. Om Elisabeth Thand Ringqvist oroar sig för utbyggnaden av laddstolpar finns det ett mycket bättre sätt. Uppmana Tesla att skriva på ett avtal så försvinner problemen av sig själva. Ändå borde vi inte vara förvånade. Under Maud Olofsson utvecklades Centern till landets mest fackförenings- och arbetarfientliga parti. Annie Lööf höll fast vid den linjen, och Elisabeth Thand Ringqvist står stadigt förankrad i traditionen. Att hon lydigt upprepar budskapet från tankesmedjan Timbro är säkert ingen tillfällighet. Arrogant miljardär Där vi andra ser organiserat strejkbryteri och en arrogant amerikansk miljardär som tror att pengarna ger honom rätt att skriva sina egna regler ser centerpartisterna något annat. Till exempel att det tillfälligt kan bli någon laddstolpe mindre på sportlovsvägen till Dalafjällen. Det har förstås ingenting med elbilar att göra. Direktörsfalangen i Centerpartiet ser bara ett tillfälle att trycka dit facket. Politiskt ointressant Samtidigt gör de sig själva politiskt ointressanta. Här måste Magdalena Andersson dra en gräns. Partier som försvarar systematiskt strejkbryteri och vill begränsa konflikträtten kan inte vara med och påverka en rödgrön regering. Det går inte. Och vad Thand Ringqvist än tycker om saken är också alternativet stängt. Att kasta bort ett årtiondes motstånd mot högerextremismen genom att samarbeta med regeringen vore definitivt att sänka Centern. Att lösa konflikten på Tesla är egentligen enkelt. Företaget behöver bara skriva på ett avtal. Att förstå vilken roll Centerpartiet vill spela i svensk politik är betydligt svårare.

long

few

ve0pM5

vg

Norsk sprangrytter tapte i retten - dømt for vold mot ekskjæresten

Hun anmeldte sin OL-vinnende ekskjæreste for vold. Idag fikk sprangrytter Marie Valdar Longem dommen. Kriminalretten i Lisieux dømte torsdag den norske rytteren Marie Valdar Longem til 1500 euro i bot for forsettlig vold og frikjente samtidig hennes ekskjæreste, sprangrytter Kévin Staut (43). De to rytterne anklaget hverandre for vold på et hotellrom 2. februar 2023, da de kom tilbake fra en tilstelning i anledning et sprangridningsstevne Bordeaux. Norske Marie Valdar Longem mottok dommen med vantro: – Jeg er fullstendig i sjokk over avgjørelsen. Det føles helt uvirkelig, og jeg har knapt ord for hva jeg føler. Da jeg gikk til anmeldelse var jeg klar over at det kunne ende med at han ble frikjent, men at hans motanmeldelse skulle føre frem hadde jeg aldri kunnet forestille meg, skriver hun i en presseuttalelse VG har fått tilsendt. Anket Saken ble anket av Longems franske advokater umiddelbart. Ifølge den norske sprangrytterens talsperson innebærer dommen ikke en utestengelse fra konkurranser. Longem sier hun gikk gjennom rettsprosessen for sin egen del, men « i hovedsak fordi jeg ønsket å sette søkelys på det som rammer kvinner i alle land, også her i Norge.» – Vi må alle stå sammen i kampen mot vold og overgrep mot kvinner, skriver Longem. Ekskjæresten: - Gjenoppretter sannheten Dagens dom ble mottatt med lettelse av Kévin Staut. – Avgjørelsen gjenoppretter sannheten om hva som faktisk skjedde. Under rettssaken kom det fram bevis for at anklagene fra Longem mot Staut var falske, og at Staut var den eneste som ble utsatt for vold i denne saken. Kampen for å beskytte kvinner som er utsatt for vold skal ikke overse at noen kvinner også kan begå vold. Stauts uskyld er her anerkjent og hans ære gjenopprettet, skriver Stauts advokat Fanny Colin til VG. – Vi kan ikke tie Longem sto frem i VG i 14. januar, etter at flere franske medier hadde skrevet om saken og formidlet hans versjon. Longem og Staut og hadde vært kjærester i vel et halvt års tid, etter at de hadde kjent hverandre i mange år, da hendelsen som er behandlet i retten skal ha skjedd. Longem har fortalt VG at hun opplevde seg neglisjert av Staut under stevnet, og da de kom på rommet åpnet hun mobilen hans. – Mistankene jeg hadde hatt fikk jeg bekreftet da jeg leste noen meldinger, sa hun til VG. Hun sa hun konfronterte ham og det utartet til knuffing. – Jeg endte på ryggen i sengen, hvorpå han holdt meg nede med begge hender og skallet meg i pannen – ned mot nesen. Longem sier alt svartnet og at hun besvimte. Dagen etter gikk Longem til det lokale politiet, men språkproblemer gjorde at hun ikke fikk levert politianmeldelse. – Senere samme dag dro jeg hjem til Norge, oppsøkte lege og leverte anmeldelse til norsk politi, sa hun til VG. Det franske OL-håpet motanmeldte henne. Han benekter å ha skadet henne, og hevder det er hun som skadet ham. Longem sier det nå er et viktig arbeide foran henne. – I påvente av ankesaken skal jeg fortsette kampen for å bedre kvinners rettigheter, og samtidig gjøre mitt ytterste for å få delta for Norge under OL i Paris til sommeren. Det blir viktig både for meg selv og for kvinner verden over å vise at vi ikke lar oss knekke, skriver Longem i presseuttalelsen. Den franske sportsavisen L’Equipe har skrevet at Staut fullstendig benekter Longems versjon. Hans versjon som gjengis, er at han sov på en sofa på rommet, da Longem vekket ham og trykket hardt på hans skadde kne. Avisen skriver at han har fortalt politiet at han forsøkte å få tilbake telefonen sin. Og at Longem i den forbindelse skadet seg selv ved å slå hodet mot pannen hans. Staut har fremholdt at hun var sjalu og at hun flere ganger den kvelden hadde vist det ved å skjelle ham ut. De kan ende opp med å møtes i en meget prestisjefylt konkurranse til sommeren: Kvinnelige og mannlige sprangryttere konkurrerer i samme klasse og begge to har gjort det så bra i kvalifiseringene hittil, at de kan komme til OL i Paris. Det avgjøres på forsommeren.

short

few

LlJG4p

ab

Kvinna ville stoppa Kelvin Kiptums begravning

I morgon förs friidrottsstjärnan Kelvin Kiptum till sista vilan. Men 24-åringens begravning höll på att stoppas. – Den omkomne har erkänt mig och min dotter, säger Edna Awuor Otieno. Den 12 februari nåddes världen av beskedet att världsrekordhållaren i maraton, Kelvin Kiptum, dött. Den 24-årige kenyanen omkom när han och hans tränare var inblandade i en singelolycka. Kiptum satte nytt världsrekord i oktober i Chicago med tiden 2.00.35. Löparen, som lämnar fru och två barn efter sig, begravs på fredag i hembyn Chepsamo. När hans kista under torsdagen färdades de åtta milen från Eldoret till Chepsamo uppstod märkliga scener. Ville stoppa begravningen En 22-årig kvinna, vid namn Edna Awuor Otieno, har nämligen försökt stoppa fredagens begravning för att ta ett DNA-test från Kiptums kropp. Hon hävdar bestämt att Kelvin Kiptum är den biologiska pappan till hennes flicka, som nu hunnit bli ett år och sju månader gammal, rapporterar NTVKenya. – Den omkomne har erkänt mig och min dotter och har tagit väl hand om oss som en del av hans familj fram till dödsolyckan för två veckor sedan, säger kvinnan till kenyanska Nation. Genom ett brådskande intyg gick Otieno till domstolen för att få Kiptums kropp att bli kvar på Eldorets sjukhus. Högsta domstolen meddelade under torsdagen att ordern avslagits och begravningen kommer äga rum som planerat. Kvinnan och hennes barn har stoppats från att delta.

long

few

dw6BGj

bt

Kahrs snur om bompenger: – Jeg gikk for langt

Onsdag varslet hun en kraftig økning i bompenger i Bergen. Nå beklager byutviklingsbyråd Christine Kahrs (H) uttalelsen. Et døgn etter at hun overrasket forsamlingen i onsdagens møte i Miljøløftet, gjør Kahrs full retrett. – Det som skjedde var at jeg gikk for langt. Jeg ga signaler som ikke var forankret i byrådet. Det beklager jeg og jeg har tatt kontakt med samarbeidspartiene for å oppklare dette, sier byutviklingsbyråd Christine Kahrs (H). Det Kahrs gjorde var å foreslå en kraftig økning i bompengene. Ja, hun nøyde seg ikke med å stille seg bak fylkeskommunens forslag om å øke takstene for elbil til 70 prosent av taksten for en bensinbil. Kahrs gikk også inn for å jekke opp prisen for tunge kjøretøy, samt at det åpnes for å kunne justere fossilbiltakstene utover vanlig prisinflasjon. Innrømmer feil Byrådet, ledet av Christine Meyer (H), har et knapt flertall bak seg i bystyret. Flertallet er basert på en samarbeidsavtale med Bergenslisten, INP og Pensjonistpartiet. Etter avtalen skal byrådet avklare viktige spørsmål med dem. På spørsmål om hvorfor hun kom med et slikt utspill uten en forankring med samarbeidspartiene, svarer Kahrs: – Forslaget ble med rette oppfattet som at byrådet har konkludert i denne saken. Jeg har varslet at vi skal ta en diskusjon om bompengefinansiering basert på våre fremtidige forpliktelser, sier Kahrs. – Mener du fremdeles at Bergen skal gå inn for det alternativet som du ga din tilslutning til onsdag? – Det kan jeg ikke svare på, fordi byrådet ikke har tatt stilling til det. BT har ikke lykkes med å få snakke med Frps to byråder. Partiets frontfigur i Bergen, Marte Monstad, skriver følgende på en SMS: – Dette var aldri forankret i byrådet. Men jeg har snakket med Kahrs og er glad for at hun har beklaget utspillet. La seg flat Onsdagens utspill er ikke første gang Kahrs skaper uro hos samarbeidspartiene. Misnøyen var også stor da hun i et møte med regjeringen i januar sådde tvil om mulighetene for en bybanetunnel i sentrum. – Det var ikke på de premisser vi gikk inn i byrådet, uttalte Anne-Brit Reigstad (Sp) blant annet til BT for vel to uker siden. Onsdag fikk Ann Jorunn Hillersøy, gruppeleder for INP i Bergen, en telefon fra byutviklingsbyråden. – Hun la seg flat og beklaget, sier Hillersøy. – Hva svarte du? – Jeg sa vi må ta et møte på det og sørge for at ting er bedre forankret i gruppen. – Bompenger er en betent sak. Er det rart at det ikke ble forankret? – Jo, det kan det være. Det må vi bare ta et møte på. Hillersøy mener de må lære av situasjonen. – Alle kan gjøre feil. Nå går vi videre, fortsatt samlet, og støtter hverandre og finner gode samarbeidsmåter og rutiner videre, sier hun. Skulle bedre samarbeidet Tirsdag denne uken deltok Kahrs også på et tunnelseminar i regi av de seks samarbeidspartiene i bystyret. I etterkant samlet deltakerne seg på Zachariasbryggen. Hensikten var å bedre samarbeidsforholdet. Kahrs utspill onsdag har neppe hatt den samme effekten. Både byrådsplattformen og Klosterhagen-avtalen slår fast at bompengetrykket ikke skal økes. – Hvordan samsvarer ditt utspill med dette? – Jeg kan ikke svare på dette nå fordi byrådet ikke har tatt stilling til dette ennå. Jeg må bare gjøre jobben først, svarer Kahrs. – Det er velkjent at spesielt Frp er kraftig imot bompenger. Hvordan er det mulig å ikke forankre dette med dem? – Jeg hadde forankret at jeg skulle ta opp saken, men ikke nivået. – Men hvordan er det mulig? – Jeg har nå ryddet opp i dette og erkjent at jeg har gjort feil. Mer i mai Kahrs har varslet at byrådet vil fremme en sak om bompenger på bystyremøtet i mai. «Rot og kaos», kaller opposisjonsleder Rune Bakervik (Ap) saken. Han sier han lurer på hvordan saken ikke kunne være avklart, når Kahrs nettopp hadde fortalt at hun hadde jobbet med å få saken landet. – Nå er de tydeligvis ganske usikre selv på hvor de skal lande. Tidenes kaosbyråd, sier den tidligere byrådslederen.

short

many

on4V1a

ab

Stellan Skarsgård om maskångesten inför andra ”Dune”: ”Det jävligaste jag gjort”

LONDON. Jättefilmen ”Dune” blev sexfaldigt Oscarbelönad – och nu är uppföljaren här. Men för Stellan Skarsgård var det stor ångest att återvända till sin skurkroll. – På ett sätt är filmen det jävligaste jag gjort, säger 72-åringen till Aftonbladet. Stellan Skarsgård är tillbaka som baron Vladimir Harkonnen i storfilmen ”Dune: part two”. Men även om den svenske 72-åringen hyllar den kanadensiske regissören Denis Villeneuves produktion så var det inte bara med glädje han såg fram emot att göra uppföljaren till den sexfaldigt Oscarbelönade ”Dune” från 2021. Inspelningen innebar också ett återseende med den hårlösa boven Harkonnens tjocka ansiktsmask. – På ett sätt är filmen det jävligaste jag gjort, för det är plågsamt med den här masken. När jag är naken i filmen måste jag sitta stilla i åtta timmar medan jag blir sminkad, sedan tar det två timmar att ta av, säger han. – Det var ångest att kliva i dräkten, men det är så kul att jobba med en sådan filmskapare som Denis Villeneuve, det är ett otroligt privilegium. Jag har haft några kanonregissörer att jobba med så det är väldigt kul. Skarsgård: Jag går inte på toaletten Vad var den största utmaningen? – Det är en fysisk utmaning, för du måste sitta rak i åtta timmar. Hur går du då på toaletten? – Jag går inte på toaletten. Man dricker inte vatten på hela dagen utan det kan man göra kvällen innan. Sedan äter man inte på hela dagen, och så tar man två Imodium på morgonen. Var ledig varannan dag ”Dune: part two” är, precis som föregångaren, en stjärnspäckad historia på nära tre timmar. Många av filmens andra stora namn, som Timothée Chalamet, Javier Bardem, Zendaya och svenska Rebecca Ferguson, åkte till Jordanien för att och spela in filmens ökenscener. Det behövde inte Stellan Skarsgård följa med på. – Det var skönt för då slapp jag att sanden fastnade i allt klister. I stället bar det av till Budapest, där scenerna i Harkonnens palats spelades in. – Jag gjorde omkring tio dagar i två perioder och jag hade familjen med mig. Det var under sommaren och det var trevligt, säger Stellan Skarsgård. Det ansträngande arbetet med att få på och av masken gjorde att han bara kunde jobba varannan dag. – Tiden räckte inte till. Om du var åtta timmar i sminket, eller i sex timmar, som det var när jag bara skulle visa ansiktet, och sedan två timmar att ta av det, plus att man ska arbeta, så finns det inte många timmar kvar att sova, säger han. Vad gjorde du den andra tiden? – Då sov jag, sedan läkte jag den massa skavsår som jag hade. Och så bajsade och kissade jag. Pratar skånska Stellan Skarsgård sitter i en loge på femstjärniga Rosewood Hotel i centrala London, där filmbolaget Warner Bros har tagit över en hel våning som en del av en världsomspännande marknadsföringsturné av storfilmen. När Skarsgård, som vuxit upp i Malmö, hör att Aftonbladets utsände är från Skåne genomför han hela intervjun på skånska. – Jag är tvåspråkig, säger han med en skånsk dialekt som bland annat hörts i mineralvattnet Ramlösas reklamfilmer i början på 00-talet. – Jag pratar uppsvenska med uppsvenskar och byter till skånska när jag pratar med skåningar, det går fort och automatiskt. Men det har hänt en hel del sedan Hollywoodstjärnan upptäckte sin kärlek till skådespeleriet på Folkets Parks barnteater på somrarna i Malmö. Han fick sitt genombrott i ”Bombi Bitt och jag” 1968 och blev en tonårsidol som snart skulle vinna guldbaggar och göra en internationell karriär. Jämför med von Trier Några av hans största produktioner omfattar två ”Pirates of the Caribbean”-filmer, Abba-filmen ”Mamma Mia!” och Netflix-serien ”Chernobyl”. Men Stellan Skarsgård har aldrig slutat tacka nej till smalare och svårare uppdrag. Och han ser upplevelsen med ”Dune” som någon slags blandning. – Det är en independentfilm och blockbuster på samma gång. Det är det nästan inga filmer som är, säger han. – Denis Villeneuve skapar en väldig intimitet, leklust och avspändhet, ungefär som Lars von Trier gör. Så det känns som en independentfilm trots att det är 400 man i teamet. Att Villeneuve inte ägnar många minuter åt att introducera karaktärerna eller handlingen tycker han är bra. Det här är en film som ska ses i biosalongen, med fullt fokus på filmens många ljud- och bildeffekter. – Den är så fantastiskt visuell. I tv-serier är dialogen exposition och förklarande, så att folk kan diska samtidigt som de hör på tv-serien i bakgrunden. Här ska man sitta i ett mörkt rum och se den med andra människor, säger han. – För mycket sker i tysthet. Du ser när en människa upplever någonting utan att höra det, och det är fantastiskt, det är ett försvar för filmen som konstform. ”Gustav Vasa var en jävla slaktare” Skarsgård tycker att Villeneuves kortfattade berättande gör Harkonnen ännu mer mystisk. – Han tar bort alla förklaringar. Man tar bort så mycket som möjligt från dialogen och det passar mig utmärkt. Då blir boven som jag gör, baronen Harkonnen, som en mytisk gestalt med en gång. Han kan vara med i ett par scener och ändå kasta en slagskugga över hela filmen. Har det på något sätt blivit annorlunda att spela en storskurk som heter Vladimir sedan 2022? – Tyvärr så är mänskligheten inte så bra på att lära sig av sina misstag. Världen är lika bisarr nu som då. Något att lära sig från rollen, menar Stellan Skarsgård, är att den ”onde” i filmer inte alltid är hundra procent ond. – Det är en slags bad guy jag gör, men han är inte bad i det samhället. Han är som en medeltida furste, eller en renässansfurste. Som Gustav Vasa – han var ju en jävla slaktare, men det var en nödvändighet för att överleva på den tiden. Tackar familjen för karriären Bland de nya skådespelarna i uppföljaren finns Christopher Walken, 80, med bland annat ”Batman returns” (1992), ”Pulp fiction” (1994) och ”Catch me if you can” (2002) på sitt cv. Walken, som inte har några barn, har i intervjuer sagt att han inte kunnat ha den karriär han haft om han blivit pappa. Åttabarnsfadern Skarsgård, som även har flera barnbarn, ser annorlunda på saken. – Jag hade antagligen inte kunnat ha den här karriären om jag inte haft barn, säger han. – Det fungerar på olika sätt för olika personer, men sedan jag slutade på Dramaten har jag jobbat fyra månader om året. Det är åtta månader varje år som jag har haft möjlighet att vara hemma och byta blöjor. Så jag får en del gjort ändå.  ”Dune: part two” har biopremiär i Sverige den 28 februari. Stellan Skarsgård om… …”Dune”-kollegorna, däribland svenska Rebecca Ferguson: – De är härliga allihopa och vi träffas ibland. Rebecca har jag inte en enda scen med, men hon är en underbar människa. …Christopher Walken: – Vi hann aldrig bli bra kompisar under inspelningarna men vi har ju setts ett par gånger. Vi hade en scen ihop men då var det 50 meter och 20 000 människor mellan oss. Men vi hälsar på varandra igenkännande. …Warner Bros krav på att alla reportrar – inklusive de som ska göra snabba röda mattan-intervjuer – måste ha sett filmen: – Det är rätt. Det blir mycket färre fåniga frågor. Journalisterna ska göra sitt jobb, sedan har de inte sett filmen, så ska de ställa frågor om vad som helst, och då blir det ytligt. Så nu blir det roligare för journalisterna också. Journalisterna är inte dumhuvuden, det är bara att de kanske görs till det ibland. …fördelen med att göra en uppföljare: – Man har gjort själva grundarbetet på karaktären så på ett sätt är det lättare.

long

few

BWoe5E

vg

Norge knuser Sverige i Europa-kappløp: – Folk spør «hva har dere gjort?»

Nå gjør svenskene store endringer inspirert av suksessen i norsk fotball. Enere som Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard satt Fotball-Norge på kartet, mens norske klubblag for alvor har begynt å hevde seg i Europa igjen. Anført av Bodø/Glimt og Molde har det skjedd en eksplosjon på kort tid. – Norge har passert Sverige nå. Det sier Expressen-journalisten Noa Bachner til VG. I flere år har han sett nøyere på hvorfor Norge har distansert Sverige med gode resultater i Europa. Han har advart svenskene om at de er i ferd med å bli satt i skyggen av Norge. Nå tas det grep. – Det skjer store strategiske endringer i Sverige nå, blant annet med et klart og tydelig øye på hva som fungerer for norske klubber. De gode resultatene åpner også nye dører. – Det er en mulighet for andre lag i norsk fotball. Vi må bare heie på hverandre, sier Bodø/Glimt-trener Kjetil Knutsen dagen før returmøtet med Ajax. Årsaken er at gode resultater gjør at Norge klatrer på UEFAs rangering over hvilke land som gjør det best på klubbnivå. I skrivende stund er Norge nummer 15. Dersom de klarer å beholde den plassen ved sesongslutt, vil Norge få økt antall lag i Europa fra fire til fem. – Dette er en betydelig oppgradering på kvoten vi har hatt de siste sesongene. For at vi skal klare å holde oss på 15. plass må vi holde nasjoner som Israel og Hellas bak oss, sier tallknuseren og analytikeren Johannes Kaste. Kaste har laget Fotcalc.com for å gi folk oversikt over UEFAs rangeringer og premiepenger. – Jeg er spesielt interessert i UEFAs koeffisient fordi den har store innvirkninger på norsk fotball, sier han til VG. De siste sesongene har det vært en rivende utvikling. Så sent som i 2020/21-sesongen var Norge for eksempel bak Sverige. Grafen viser utviklingen på UEFA-koeffisienten. Norge har nå klatret opp til en 15. plass, mens Sverige er på en 24. plass. Suksessen i Europa gjør Molde og Bodø/Glimt stadig rikere. De mottar både premiepenger og økte inntekter fra salg av spillere. Samtidig gjør suksessen at flere norske lag kan få sjansen i Europa. – Det er en evig diskusjon blant supporterne om det er bra eller dårlig. Den debatten skal jeg ikke kaste meg inn i, men jeg synes det er bra når norske lag og spillere klarer å prestere i Europa, sier Patrick Berg til VG. Leif Øverland i Norsk Toppfotball (NTF) mener at noe av æren skyldes valg som ble tatt i 2015: – Dette har ikke kommet av seg selv. Det er grunn til å hylle klubbenes beslutning om å investere mer tid, penger og ressurser på å utvikle unge spillere. Han peker på tre nøkkelfaktorer: Øverland mener at det systematisk har blitt bedre arbeid fra bredde til topp i norsk fotball. Pengene som strømmer inn til norsk fotball gjennom premiepenger og rekordsalg til utlandet. De går igjen til å utvikle og produsere nye talenter i norske byer og bygder, sier Øverland. – All ære til Bodø/Glimt, Molde, Martin (Ødegaard) og Erling (Braut Haaland) som viser vei. Og det er ikke bare svenskene som nå ser til Norge, ifølge Øverland. – Vi skal ikke slutte å reise ut for å lære. Men det er gøy å oppleve at folk og kollegaer i europeiske ligaer spør: «Hva har dere gjort?», sier han. Overfor VG peker Noa Bachner på noen ting han mener skiller Norge og Sverige: – Så har det vel også begynt å snu litt i Sverige nå, sier Bachner. Men endringene kan ta tid. Sverige har ikke flere lag igjen i Europa. Häcken var det eneste svenske laget som deltok, og de tok null poeng i Europa League-gruppen til Molde. Dersom Molde og Bodø/Glimt fortsetter å ha suksess i Conference League, kan Norge klatre ytterlige. Hvis Norge kaprer 14. plassen på UEFA-rangeringen vil vinneren av Eliteserien 2024 gå direkte til Champions League-playoff i 2025/26-sesongen. Det er den siste runden før gruppespillet, hvor Norge ikke har deltatt siden Rosenborg var der i 2007. Onsdag slo israelske Maccabi Haifa ut belgiske Gent. Dermed har også Israel to lag med i Conference League, og Norge må se seg over skulderen: Patrick Berg håper å kunne bidra til å dra norsk fotball i riktig retning, men understreker: – Vi sier ikke «ok, nå spiller vi fordi vi ønsker å samle inn poeng til Norge eller oss selv». Fokuset vårt er det samme: Presterer vi godt så vinner vi kamper og da følger det med at vi får poeng på UEFA-rankingen også.

long

many

GM4qE4

vg

Har levd i avstandsforhold i åtte år: – Det er utfordrende

Hun så for seg en sommer med ektemannen. Slik blir det ikke. – Ikke få meg til å starte på dette, sier Ada Hegerberg til VG. Hun har nettopp fått spørsmålet om det er provoserende at en EM-kvalifisering er lagt i juli måned. 10. til 16. juli er satt opp for kvalifiseringskamper. Det gjør hun samtidig som forberedelsene til de avgjørende Nations League-kampene mot Kroatia er godt i gang. Vinneren av dobbeltmøtet holder seg på seedingsnivå A. Kampene spilles fredag og tirsdag. Temaet har hun også løftet i et innlegg hos The Guardian. Norge-spissen kalte terminlisten mildt sagt frustrerende, og sier at hun hadde sett for seg en sommer med « frihet for kropp og sjel». De siste tre somrene har for de kvinnelige spillerne vært fylt med OL (Norge ikke med), EM og VM. Til sommeren er det igjen OL, men Norge er ikke kvalifisert for sommerlekene i Paris. – Det begynner å bli tatt noen valg som går direkte utover spillerne, i mine øyne. Man ser konsekvensene komme før de kommer, sier hun. Én av dem er mindre tid til ektemannen Thomas Rogne, som er fotballspiller i svenske Helsingborgs. – Hvordan får dere det til å gå opp? – Vi er helt «top notch» på logistikk, vi kaller oss selvutnevnte eksperter på det. Han er det viktigste jeg har i livet, og vi har drevet med dette i åtte år. Fotballen er vår lidenskap. Så vi prøver å maksimere karrierene våre, og løser det utrolig bra. Men det er utfordrende, sier Hegerberg. Hun fortsetter: – Samtidig vet jeg at vi har et helt liv å dele sammen etter karrieren. Akkurat nå er det selvfølgelig tøft å stå i, men jeg synes at vi fikser det veldig bra, sier Hegerberg. Norges superspiss mener det er en fordel at mannen følger vår-høst-sesong i Sverige, og at den franske ligaen går fra høst til vår. – Det er godt å tenke at jeg kan være hos ham på sommeren, og at han er mer hos meg på vinterstid, sier hun. Derimot skaper terminlisten litt kluss i år, i det som i utgangspunktet var blitt rutiner for fotballparet. – Det er ikke mange frihelger – jeg fikk én nå før landslagssamlingen, men vi gjør det beste ut av mulighetene vi har, sier hun og ler. Før kunne paret finne på å bruke én fridag med hverandre, men det gjør de ikke lenger. – Det er jo klart at da vi var litt yngre så tok vi de 24-timerne når vi kunne det, men nå har vi litt mer respekt for kroppene våre. Det er en belastning som må tas i betraktning, sier Hegerberg. Fikk du med deg denne? Hun mener det er viktig å respektere at man som fotballspiller også er et helt vanlig menneske. – Jeg liker å tenke at vi er heldige som får drive med dette, det er det beste jeg kunne gjort i livet. Men de vanlige arbeidsrettighetene man har på en annen arbeidsplass, gjelder ikke i fotballverdenen like mye, sier hun. Nå ber hun om at andre tar bladet fra munnen. – Jeg håper at noen på høyere hold kan ta en fot i bakken og begynne å tenke litt logisk over valgene som blir tatt. Det er ikke spillernes jobb å snakke om det her. Noen må starte dialogen og starte talene, rett og slett. Istedenfor spillerne, sier hun. PS! Fredag spiller Norge Nations League-playoff mot Kroatia. Vinneren av dobbeltmøtet holder seg på seedingsnivå A. Den kan du følge i VG Live. Se da Norges landslagsspillere skulle prøve seg på quiz:

short

many

EQOLv3

vg

Hylles for sjangerskifte

Beyoncé kan gi svarte countrymusikere større anerkjennelse, mener artist. Beyoncé Knowles tok for alvor steget inn i country-verden da hun slapp låtene «Texas Hold 'Em» og «16 Carriages» under Superbowl. Nå topper artisten, som første svarte kvinne, Billboard-listen Hot Country Songs. I sosiale medier markerer unge superstjernens «country era» med videoer der de danser line dance til låtene. For flere svarte artister, betyr skiftet mer enn en ny TikTok-sound å danse til. Beyoncés kulturelle innflytelse kan bidra til større anerkjennelse ovenfor mangfoldet av musikere som driver med country, mener Nashville-artist Julie Williams. Hun sier svarte artister har blitt oversett av bransjen. I TikTok-en under forklarer hun hvordan den banebrytende artisten kan bety mye for utviklingen av sjangeren og ber folk lytte til countryartister med ulik bakgrunn. Williams er opptatt av innflytelsen svarte har hatt på dagens populærmusikk og at country i stor grad er en «svart sjanger». Countrymusikken har røtter fra slavetiden i USA og et av de viktigste instrumentene, banjoen stammer fra Afrika. Til tross for afroamerikansk innflytelse har sjangeren gjennom tidene blitt dominert av hvite artister som Willie Nelson, Johnny Cash og Taylor Swift. Under årets Grammy Awards var ingen svarte artister nominert til de fire prisene som anerkjenner sjangeren. Bare tre svarte artister har vunnet priser innenfor country; Charley Pride, Darius Rucker og gruppen The Pointer Sisters. Beyoncé sin massive karriere har gjort henne til den artisten med flest Grammys noensinne, 32 trofeer totalt. Sjansen er derfor stor for at superstjernen kan stikke av med priser innenfor sjangeren neste år. Selv om de fleste har vært positive til Beyoncé sitt inntog i country, har det ikke gått helt knirkefritt for seg. En radiostasjon i Oklahoma har fått stor oppmerksomhet på sosiale medier etter at de fikk forespørsel av en lytter om å spille de nye låtene. De svarte at de ikke spiller Beyoncé, fordi de er en radiostasjon for countrymusikk. Etter mange reaksjoner og anklagelser om rasisme, snudde kanalen og valgte å spille låtene likevel. De sier de ikke hadde fått med seg at «Texas Hold 'Em» og «16 Carriages» var innenfor sjangeren, til CBC News. Det kommende albumet til Beyoncé heter «Renaissance II» og kommer 29. mars. Det blir artistens niende studioalbum.

short

very many

15m3jW

ap

I sommer stenger Ring 1. Slik blir trolig nødruten over Rådhusplassen.

Planene om asfaltert vei tvers over Rådhusplassen skapte ramaskrik. Nå presenterer Veivesenet den endelige løsningen – uten asfalt. Ring 1 gjennom Oslo sentrum skal som kjent stenges i tre år fra i sommer. Mye av trafikken går der i dag, vil da flytte seg over i Operatunnelen. Men hvis Operatunnelen også må stenge, for eksempel på grunn av brann eller større ulykker, trengs en nødløsning for å få trafikken gjennom sentrum. I november lanserte Statens vegvesen Rådhusgata og Rådhusplassen som løsning og foreslo en asfaltert trasé over Rådhusplassen. Det fikk byrådsleder Eirik Lae til å beskylde staten for å ødelegge Oslos storstue og forlange at planene ble skrinlagt. Nå presenterer Veivesenet en ny løsning etter dialog med Oslo kommune. De foreslår å kombinere Rådhusplassen og Ring 3 som beredskapstrasé og dropper asfalt over Rådhusplassen. Dropper asfalt Dersom Operatunnelen må stenges, skal mest mulig av trafikken ledes over på Ring 3 istedenfor, via rundkjøringene på Filipstad og på Sørenga, planlegger Veivesenet. Likevel vil en del av trafikken til og fra sentrum måtte gå via Rådhusgata og Rådhusplassen. Men i stedet for asfalt, blir det gule «ledeskinner». Dermed spares Rådhusplassen for de mest inngripende tiltakene, samtidig som trafikksikkerheten ivaretas, ifølge Veivesenet. Få ganger i året «Uten bruk av Rådhusplassen vil øvrige sentrumsgater få så høy belastning at alt står i fare for å stoppe opp, noe som kan gå ut over liv og helse», skriver Statens vegvesen i en pressemelding. Traseen kun vil trolig kun bli brukt få ganger årlig, og kun i kortere perioder. Arrangementer som 17. mai-feiring, Oslo Maraton, VG-lista, Oslo pride og lignende vil kunne gjennomføres som planlagt, lover Veivesenet. Det er byråd for miljø og samferdsel, Marit Vea (V), fornøyd med. – Jeg er glad for at Statens vegvesen ser ut til å ha funnet en løsning som innebærer at Oslos befolkning stort sett kan bruke Rådhusplassen som normalt og at planlagte arrangementer kan gjennomføres, sier hun til Aftenposten. Nå skal Bymiljøetaten behandle søknaden fra Statens vegvesen. – Det viktigste for meg og kommunen er at Oslofolk får minst mulig trøbbel som følge av stenging av Ring 1, avslutter Vea.

short

many

on48EK

ap

Fikk tilbake datterens fødselsattest med «Israel» strøket ut

Da familien søkte om pass til sin seks måneder gamle datter, ble farens hjemland strøket ut. To uker etter at småbarnsfamilien fra London søkte om pass til sitt yngste barn, kom fødselsattesten i retur. Da var papiret revet, og farens hjemland Israel strøket ut. Det har kastet ved på bålet i en stadig voksende debatt om jødehat i Storbritannia. Dette kom frem da Campaign Against Antisemitism la ut et bilde av fødselsattesten og historien på X/Twitter. Familien ble oppfordret til å kontakte organisasjonen for hjelp, som på vegne av dem stilte spørsmål til det britiske innenriksdepartementet som behandlet søknaden. De lurte på hvordan dette kunne skje. Departementet skal jobbe for å ivareta innbyggernes sikkerhet. Det gjelder spesielt minoriteter. I kommentarfeltet på X tok flere brukere til ordet for å sette spørsmålstegn ved tilliten til myndighetene. For dette er ikke en isolert hendelse. – Eksplosjon av hat I 2020 ble Jeremy Corbyn suspendert som leder for det britiske arbeiderpartiet. Årsaken var at han feiet bort tilfeller av jødehat innad i partiet som rene overdrivelser. Og de siste årene er det bare blitt verre, ifølge The Community Security Trust (CST). Den frivillige hjelpeorganisasjonen registrerer all form for hat og diskriminering mot jøder i landet. – Britiske jøder er sterke og motstandsdyktige, men eksplosjonen av hat rettet mot samfunnet vårt er skammelig, sier Mark Gardner. Han er administrerende direktør i CST. I årsrapporten fra 2023 ble det meldt inn 4103 tilfeller. Det er det høyeste tallet siden 1984. Dette fikk Chris Philp, statssekretær for politisaker i Storbritannia, til å reagere. Mandag tok han til motmæle mot dem som utsetter jøder for hat, hets og trusler. – Situasjonen i Midtøsten har ikke, og vil aldri gi noen rett til å trakassere eller ydmyke andre, sa han under en høring i det britiske parlamentet. Han refererer til fjorårets fiendtlige hendelser som plutselig skjøt i været. To tredjedeler av dem fant sted 7. oktober, eller i tiden etter Hamas’ terrorangrep mot Israel. Philp lover at myndighetene skal ta grep for å gjøre det jødiske samfunnet så trygt som mulig. De blar opp tilsvarende 475 millioner norske kroner for å styrke sikkerheten ved jødiske skoler og synagoger. Borgere som støtter Hamas og andre lignende organisasjoner, vil risikere en fengselsstraff på opptil 14 år. Ser mer hat og hets Det er ikke bare i Storbritannia situasjonen har endret seg de siste årene. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har merket seg tendenser som ligner også her i landet. Fagdirektør Mariette Lobo synes det er bekymringsfullt. – Det meldes fra personer med minoritetsbakgrunn at hets og hat har økt den siste tiden, og det er grunn til å tro at det skyldes situasjonen i Midtøsten. Hun peker særlig på skolen og sosiale medier som utsatte områder. Elever som sier fra om rasisme og diskriminering opplever å ikke bli tatt på alvor, eller at hendelsene blir bagatellisert av de skoleansatte. LDO mener at løsningen er kunnskap om det flerkulturelle. – Det er ikke alltid man kan løse den konkrete situasjonen, men vi kan bruke enkeltsaker til å synliggjøre og endre rasistiske strukturer i samfunnet. Det er viktig at folk som opplever hat og diskriminering kan fortelle om det som har skjedd, og bli hørt.

long

many

O842kw

ab

Här hoppar gängkriminell in på fotbollsarenan

Mitt under stockholmsderbyt i allsvenskan hoppar en i dag 21-årig man ner från Djurgårdens läktarsektion. Knappt fyra månader senare hittar polisen en skarpladdad pistol gömd i hans trappuppgång. Nu kan Sportbladet avslöja kopplingarna mellan de kriminella gängen och fotbollens organiserade firmor. 29 november 2022, klockan 13:12. Kronobergshäktet, Stockholm. Robin Hedman Johansson sitter i ett förhörsrum på häktet i Kronoberg. 30-åringen är misstänkt för inblandning i ett mord och ombeds förklara hur han kom i kontakt med den kriminella MC-miljön. – Jag är gammal fotbollshuligan. Så jag har gått mycket på fotboll. Det blir samma sak. Nästa steg från fotbollshuligan, det är till en MC-klubb, oftast. I alla fall om du har lite vett i skallen. Robin frias senare, men har de senaste veckorna jagats världen över i ett annat ärende. Mordet på tonårspojkarna Layth och Mohamed. Två 14-åringar som hittades avrättade och dumpade i varsitt skogsområde, där en av polisens teorier är att morden var en hämnd för uppdrag pojkarna misslyckats att utföra åt Foxtrotnätverket. Ett nätverk Hedman Johansson enligt polisen visat sin lojalitet mot. 31-åringen, som förnekar brott, är dessutom misstänkt för att ha beordrat två 17-åringar att skjuta mot Bandidos lokaler med ordern ”smäll hela skiten i luften”. På torsdagen greps Robin Hedman Johansson till sist när han landade på Arlanda. Men stämmer verkligen hans ord om kopplingen mellan svensk fotboll och gängkriminalitet? 28 maj 2023, klockan 16:47. Tele 2 Arena, Stockholm Djurgården ställs mot AIK i ett stekhett stockholmsderby i den tionde omgången av allsvenskan i fotboll. Bortalaget har inlett säsongen uselt. Spelarna är pressade och talar inför matchen om ”ett krig vi ska vinna”. 1 timme och 47 minuter efter avsparkstiden 15:00 hoppar en maskerad man ner från Djurgårdens läktarsektion och går fram till skyddsnätet som vetter mot planen. Sedan viker han av, vandrar längs klacksektionen och gestikulerar mot djurgårdspubliken. När Djurgårdens supporteransvariga ingriper knuffas han i magen och får sina händer undanslagna av mannen. Efter diskussioner med andra maskerade personer på läktarsektionen väljer mannen sedan att återvända till läktaren. Bara minuten senare hoppar han dock ner igen och gestikulerar mot andra att följa efter. Den här gången lyckas den supporteransvariga mota upp mannen på läktaren igen. Personen på bilden identifieras av polisen som en i dag 21-årig man, som beskrivs som en ”risksupporter”. När han åtalas för brott mot ordningslagen efter händelserna på Tele 2 Arena är det samtidigt bara en av fyra åtalspunkter. De andra rör misshandel, dopningsbrott och grovt vapenbrott. 4 oktober 2023, omkring 10:00. Vårby Allé, Huddinge. Under ett löst lock ovanpå ett postfack hittas en skarpladdad pistol av märket Glock. Efter att polisen påträffat vapnet kommer mannen från Tele 2 Arena ner med hissen. Han bor tillsammans med sin familj på adressen och går nu ut genom ytterdörren för att fortsätta förbi nästa trapphus där en annan polis samtidigt upptäckt patroner samt ett magasin i en identisk gömma. Senare påträffas mannens DNA på vapnet och hans fingeravtryck på påsen med patroner. Han åtalas därför för grovt vapenbrott. Vid husrannsakan hos 21-åringen påträffas också två mobiltelefoner. En av dem är blå ”med Djurgårdens IF som bakgrund”. Del av Vårbynätverket Enligt polisen är mannen sedan flera år tillbaka en del av Vårbynätverket. Han har dömts för ett antal brott såsom grovt narkotikabrott, narkotikabrott och hot mot tjänsteman – och har varit misstänkt för betydligt fler brott än så. En polis vittnar i förundersökningsprotokollet bland annat om hur mannen ”misstänks för en ful misshandel i huliganmiljön kring Djurgården fotboll”. Där har han sedan en tid tillbaka då hunnit få ett tillträdesförbud som gäller fram till april 2025. En polisinspektör beskriver också uppgivet att mannen ”sannolikt är den person som jag och kollegor inom Polisen Huddinge skrivit flest orosanmälningar på till socialtjänsten under åren som gått”. Mannen nekar till såväl brott mot ordningslagen som grovt vapenbrott. 17 april 2017, klockan 15:00. Friends Arena, Stockholm AIK tar emot Hammarby i fotbollsallsvenskan. Gästerna från söder slår sin stockholmsrival med 2–1 efter ett sent avgörande. Efterspelet handlar förhållandevis lite om ordningsstörningar, men en bollkalle behöver få läkartillsyn efter att ett knallskott detonerat i hans närhet. Efter matchen utfärdas dock ett tillträdesförbud mot en man som enligt åklagarmyndigheten deltagit i ett våldsamt upplopp inne på arenan under pågående spel. Mannen är 21 år vid tillfället, och redan känd från händelser kopplade till ordningsstörningar i fotbollssammanhang. 2015 påträffas han med två bengaler i underkläderna i anslutning till Tele 2 Arena i samband med stockholmsderbyt mellan Djurgården och AIK. 2017 får han tillträdesförbud för ”främjande av flykt” under en AIK-match på Friends Arena. Vid utfärdandet konstateras att mannen då också uppträtt ordningsstörande i samband med såväl fotbolls- som ishockeymatcher. 2017, 2018, 2019 och 2020 döms han för narkotikabrott. Han har pekats ut som en medlem av Foxtrotnätverket, enligt Aftonbladets uppgifter. Mannen förekom även i en förundersökning om sprängdåd som kopplades till våldsvågen förra vintern (dock inte som misstänkt). Pekas ut som utbildning i våld De tre exemplen visar på beröringspunkter mellan huliganmiljön och den organiserade brottsligheten. Flera källor bekräftar också för Sportbladet att polisens upplevelse är att organisationerna har gemensamma nämnare. – Vår erfarenhet är att det finns personer från olika nätverk samt från MC-kulturen som också tillhör fotbollsfirmorna, men att deras verksamhet hålls utanför. Polisuppgifter Sportbladet tagit del av bekräftar att det även tidigare funnits kontakter mellan huligangrupperingar och kriminella element. Då i form av vänster- och högerextrema grupper samt MC-miljön kring Hells Angels med undergrupperingar. Inom högerextrema miljöer har fotbollshuliganismen samtidigt pekats ut som en bra utbildning i våld. Nu ska kopplingarna ha breddats ytterligare till att också handla om länkar mellan enskilda risksupportrar och flera olika kriminella nätverk. Kopplas till Dalennätverket Uppgifter visar hur till exempel Hammarbys våldsfalang kopplas till Dalennätverket samtidigt som AIK:s och Djurgårdens har gemensamma nämnare med MC-miljön kring Hells Angels. En källa beskriver i sin tur hur gängen i sig inte har några intressen av fotbollen men att enskilda personer lockas dit. – Sedan tror jag att huliganerna kan utnyttjas som nyttiga idioter. Uppgifterna beskriver inte fotbollsfirmorna som särskilt samhällsfarliga, men att medlemmarna är aktiva i sina idrottsföreningar och försöker påverka befattningshavare i styrelserna. En tendens som beskrivs är också att yngre grupperingar tar för sig mer. Personer med våldskapital som står för fler ordningsstörningar under matcherna och har mindre respekt för ordningsmakten. ”Är på individnivå” Sportbladet har sökt polisen nationellt och i Stockholm för en officiell kommentar till uppgifterna, men fått beskedet att någon sådan intervju just nu inte kan genomföras. I en skriven kommentar meddelar polisen istället att: ”Det finns individer med nätverkskopplingar i supportermiljön, men det är på individnivå. Det finns inte specifika kriminella gäng som dras till supporterverksamheten. Oftast handlar det om individer som har växt upp i ett område med stark anknytning till av de allsvenska lagen och är supporter. Om de individerna dras till ultramiljön eller till fotbollen för samhörigheten går dock inte att veta. Polisen har koll på vilka nätverkskriminella gäng enskilda individer tillhör, men det är inte något som polisen kommenterar.”

short

few

4oygjV

ap

Tidligere FN-topp: Dødsraten i Gaza er trolig den høyeste siden folkemordet i Rwanda

– Hvordan kan dette ikke være kollektiv avstraffelse, spør Andrew Gilmour, FNs tidligere visegeneralsekretær for menneskerettigheter. Antallet drepte på Gazastripen stiger stadig. Bare det siste døgnet melder palestinske helsemyndigheter at 97 mennesker er drept i israelske angrep. Totalt er rundt 29.500 mennesker bekreftet drept i løpet av fire og en halv måned, ifølge helsemyndighetene. Rundt 70 prosent av de drepte skal være kvinner og barn. – Det er trolig den høyeste drapsraten utført av militære siden Rwanda-folkemordet i 1994, sier Andrew Gilmour i et intervju med BBC. Han var FNs visesekretær for menneskerettigheter frem til 2019 og leder i dag organisasjonen Berghof Foundation. Ytterligere flere tusen mennesker ligger trolig fastklemt i ruiner av bombede bygninger, uten at det er mulig å grave dem frem på grunn av den pågående krigen. Rundt 75 prosent av bygningsmassen er skadet eller ødelagt. Rundt 2,2 millioner palestinere er innesperret på Gazastripen, som har et areal på størrelse med Mjøsa. De fleste befinner seg i Rafah-området helt sør (se kart nederst i saken), men har ikke noe sted å flykte fordi grensene er stengt. Det kommer begrenset med nødhjelp inn, og de fleste innbyggerne er rammet av sult, ifølge FN. – Hvordan kan dette ikke være kollektiv avstraffelse? 2,2 millioner mennesker blir jaget rundt i regnet og bombet gjentatte ganger uansett hvor de drar, sier Gilmour. For tredje gang la USA tirsdag ned veto mot en resolusjon i FNs sikkerhetsråd med krav om umiddelbar våpenhvile i Gaza. Akutt matmangel Mellom 1. januar og 12. februar nektet den israelske forsvarsledelsen ifølge FNs nødhjelpskontor (OCHA) å slippe inn 51 prosent av hjelpesendingene som var ment for Nord-Gaza og 25 prosent av sendingene som skulle til den sørlige delen av enklaven. Desperate palestinere maler nå opp dyrefor for å få mel til å bake brød til familien. – Barna mine sulter, de våkner gråtende av sult, forteller en kvinne til nyhetsbyrået AFP. – Hvor skal jeg få tak i mat til dem, spør hun fortvilet. For å få tak i det vesle som har kommet inn, risikerer folk til tider livet. Al Jazeera meldte mandag at israelske soldater åpnet ild mot palestinere som prøver å få tak i mathjelp i Gaza. Kanalen har verifisert en video av hundrevis av palestinere som forsøkte å nærme seg en lastebilene med nødhjelp fra FN mens skytingen pågikk. Også CNN har verifisert materiale som viser dette. Mange såret og lite helsehjelp Ifølge palestinske helsemyndigheter er nærmere 70.000 mennesker såret i israelske angrep, men det er begrenset hvilken helsehjelp disse kan få. 25 av Gazas 36 sykehus er satt ut av spill som følge av de israelske angrepene. Internasjonale organisasjoner som bidrar med helsehjelp er også rammet. Leger Uten Grenser meldte 21. februar at et israelsk angrep på en av deres bygninger hadde drept to medarbeidere. Aftenposten kan ikke uavhengig verifisere tallene på drepte, men FN og Human Rights Watch har tidligere sagt til Reuters at de har ansett tallene fra palestinske helsemyndigheter som troverdige. Det er uklart hvor mange av de drepte som er Hamas-krigere. Israel hevdet tidligere i februar at de har drept 10.000 militante palestinere på Gazastripen, men tallet er ikke verifisert av andre kilder. Israel har gjentatte ganger understreket at krigen er rettet mot Hamas, ikke mot sivile palestinere. De har anklaget Hamas for å utføre angrep fra boligområder, sykehus og andre sivile bygninger, noe Hamas avviser.

long

few

JQkXWP

ap

– Hvis Trump kommer til makten, er Bidens medarbeidere forberedt på å havne i fengsel

Hva er farligst: At Trump vinner presidentvalget eller at han taper? Uansett bør vi være forberedt på bråk, mener ekspert. Speil, speil på veggen der, hva er farligst i verden her? Hvis du spør Ian Bremmer, er svaret hverken Ukraina-krigen eller bombingen av Gaza. Han mener at uroen i USA utgjør en enda større risiko for verden akkurat nå. – USAs demokrati er i krise. Det er egentlig ingen annen måte å si det på. USA er den eneste avanserte industriøkonomien som i dag er ute av stand til å holde et fritt og rettferdig valg som blir sett på som legitimt av landets befolkning, sier Bremmer. Han leder tankesmien Eurasia Group og publiserer hvert år en liste over de globale truslene som bekymrer ham mest. I år er det presidentvalget i USA som topper listen. – Jeg har kalt 2024 for «Voldemorts år» fordi det er så mange konflikter som skjer samtidig. USA står øverst på listen fordi det er så mye som står på spill, sier han i denne ukens episode av Aftenpodden USA. Hvem havner i fengsel? Han legger til: – Amerikansk politikk er så dysfunksjonell nå at det utgjør en alvorlig trussel mot USAs evne til å opprettholde sitt politiske system og forpliktelser overfor allierte. Dette skaper muligheter for amerikanske motstandere som ønsker kaos, sier Bremmer. Han mener det er 60 prosents sannsynlighet for at Donald Trump blir valgt til president i november, noe han tror vil kaste landet ut i ytterligere kaos. – Jeg kjenner mange mennesker som er nær Biden som tror at hvis Trump kommer til makten, vil de havne i fengsel, sier Bremmer. Og hvis Trump taper, er det trolig han som havner i fengsel. Trump står selv overfor 91 tiltaler, og Bremmer tror det er sannsynlig at han blir dømt for minst noen av dem før valget. – Det betyr at han vil ønske å gjøre alt i sin makt for å forhindre det resultatet, inkludert å forstyrre selve valgprosessen. Og noe av denne forstyrrelsen kan bli svært voldelig og opprivende, sier han. – USA mister myk makt Eurasia-sjefen er kjent for sine analyser og sin evne til å få statsledere og eksperter fra hele verden til å snakke med ham. Han legger merke til at mange er urolige for hva som skjer i USA – også på lang sikt. – Tidligere var USA en eksportør av demokrati til resten av verden. De beseiret Sovjetunionen fordi ideene deres var bedre. Mennesker bak jernteppet lengtet etter frihet, sier Bremmer. Men nå, mener han, har USA ufrivillig blitt en eksportør av verktøy som undergraver demokratiet. Amerikanske teknologiselskaper og sosiale mediers polariserende algoritmer skaper uro og splittelse i verden. – USA har ikke bare mistet mye myk makt, men andre land må nå forsvare seg mot amerikansk eksport som undergraver deres egne sivilsamfunn. Dette er et alvorlig problem, sier statsviteren. For å løse USAs eget problem med polarisering, har Bremmer et radikalt forslag. – Vi kunne for eksempel innført en form for samfunnstjeneste. Det trenger ikke være relatert til forsvaret, men ett år der man bidrar til å bygge landet. Så blir man plassert i en situasjon sammen med andre borgere. Det kunne vært til stor hjelp, sier han. Hør hele intervjuet i Aftenposten-appen eller på PodMe. Hver uke inviterer Aftenpodden USA deg inn i en engasjerende diskusjon om amerikansk politikk. Programleder Kristoffer Rønneberg og utenrikskommentator Christina Pletten gir deg innsikt i aktuelle saker, trender og valgresultater. Delta gjerne i diskusjonene på poddens Facebook-side!

long

few

3ErgEL

vg

Knallhardt ut etter NM-forfall: «Svikter gang etter gang»

I kjølvannet av landslagets masseforfall til NM i langrenn, gir TV 2-ekspert Petter Skinstad Norges Skiforbund det glatte lag for hvordan de forvalter arrangementet. I en kommentar publisert på TV 2 torsdag melder Skinstad at «ski-NM har gått ut på dato». Det skriver han etter at Norges Skiforbund onsdag meldte at seks eliteløpere ikke stiller til start under NM på Beitostølen som pågår i disse dager. – Det har gått sport i å melde avbud til NM i nyere tid. Du kunne unngått det ved å flytte NM til slutten av sesongen, og brukt den muligheten til å lage en fantastisk avslutningsfest for både profesjonelle, bredden og juniorer, utdyper Skinstad overfor VG. I sin kommentar klandrer han ikke nødvendigvis norske utøvere, som tilsynelatende var friske og raske under verdenscupen i Nord-Amerika sist helg. Men han peker på at skisporten er mer enn det sportslige. «Det er også publikum, TV-seere, arrangører, barn og ungdom, grasrota og mye, mye mer. Viktigst av alt er at skisporten er underholdning. Her svikter Skiforbundet gang etter gang». TV 2-eksperten sier til VG at forbundet ikke har klart å tilpasse seg den moderne medievirkeligheten. Og det kommer til uttrykk ved at en NM-helg legges midt i sesongen, før og etter toppløperne skal kjempe om viktige poeng og premier i verdenscupen, mener han. Han foreslår uansett at utøverne som ikke er friske nok til å konkurrere i NM, for eksempel trener i NM-løypene og stiller opp for rettighetshaver NRK. – Konkurransen om oppmerksomheten er større enn noensinne. Ikke bare fra annen sport, men også i mediebildet generelt – valgfriheten er så stor. Da må man må gjøre seg attraktiv. Det synes jeg ikke Skiforbundet forstår, sier han. Den største trusselen er likegyldigheten, mener Skinstad. At det blir overskrifter rundt hvem som står over arrangementet viser at NM fortsatt er liv laga, sier han. Men: – Den interessen blir også borte før eller senere. Landslagssjef Ulf Morten Aune har ikke ønsket å kommentere kritikken, men VG har lest opp store deler av Skinstads kritikk til Torbjørn Skogstad, som er leder av langrennskomiteen (styret i norsk langrenn). Langrennstoppen innleder med å si at han er enig med Skinstad i at NM er et stort høydepunkt for de aller fleste skiløperne og mener mesterskapet er det største de fleste får delta på gjennom hele sin karriere. Når det gjelder oppmøtet fra eliteutøverne, kommenterer han det slik: – Oppmøtet fra landslagsutøvere er selvfølgelig viktig, men når en utøver er syk skal han eller hun ikke konkurrere. Gjennom avtalene vi har med løperne har forsøkt å sikre at vi har de beste utøverne på start, så fremt de er friske, sier Skogstad og legger til – Jeg har stor tillit til både legen, utøveren og trenernes vurderinger. Han viser til at landslagsutøverne i sine landslagsavtaler har et eget punkt om – og med det forplikter seg – til deltagelse i NM-renn. – Gjennom de årene jeg har vært med så har det også vært utfordringer tidligere, ikke minst med tanke på den internasjonale kalenderen, TV, med mer. – Nå kommer landslaget fra en tur i Nord-Amerika og jeg kjenner ikke detaljene rundt forfallene vi har, men jeg forstår at de har gode grunner til å ikke være der. Samtidig så er NM kjempestort for de aller fleste langrennsløperne i Norge. Det er et høydepunkt for dem. – Men Skinstad påpeker at utøverne likevel kunne stille opp i NM og gjort andre ting, som å trene og deltatt i sendinger med rettighetshaver NRK, selv om de har meldt forfall … – Det skal jeg være forsiktig med å si noe om. Det kan andre gi bedre svar på enn meg. Jeg tenker de som har meldt forfall har gode grunner til å gjøre det. Vi må være klar over at det er utøvere som har vært på reise mer eller mindre hele vinteren. – Kanskje de har vurdert at de blir fortere frisk og klar til resten verdenscupen med å bli hjemme. Jeg har stor tillit til utøvernes og trenernes vurderinger her. – Selv om NM er veldig stort for langrennsløperne utenfor landslag, har jo arrangementet en kommersiell side. De største løperne trekker trolig flere seere. Sponsorater til både arrangement og forbund kommer jo gjennom at de beste stiller og er synlige. Veier ikke det også tungt? – Jo, det kan helt sikkert være. Men vi har gode tall også på Norgescup. Mange sitter og følger med sine egne håpefull rundt omkring i Norge. Jeg håper og tror vi har bra TV-tall uavhengig av forfallene. For mange andre er NM både jul og 17. mai, og mange sitter og følger med, sier Skogstad. Se høydepunkter fra NM: Sofie Nordsveen Hustad (27) gikk inn til et sterkt gull på 10 kilometer i langrenns-NM. Helene Marie Fossesholm tok sine første stavtak i konkurranse på ett år.

long

many

4oyglo

vg

Kripos-rapport: Fem alvorlige trusler mot Norge

Norge kan bli et transittland for kriminelle nettverk, ifølge en ny rapport fra politiet. Rapporten peker på trusler fra flere utenlandske kriminelle nettverk. – Vi ser at det er en alvorlig situasjon der Norge kan bli et transittland for narkotika, og at både politiet, Tolletaten og andre samfunnsaktører må samarbeide og jobbe målrettet for å motvirke denne utviklingen, sier leder Eivind Borge for etterforskningsavdelingen ved Kripos. Dette er en av de betydelige truslene for Norge i 2024, ifølge Kripos. – Rekordbeslag av kokain på Østlandet i første halvdel av 2023 viser at den såkalte «kokaintsunamien» fra Sør-Amerika mot Europa også har potensialet til å treffe Norge med styrke, heter det i rapporten. Økt trussel fra utlandet Samtidig peker rapporten på trusselen fra svenske, marokkanske, albanskspråklige og litauiske kriminelle nettverk. – Dette er nettverk vi ser har et transnasjonalt perspektiv, som opererer i Norge. Flere av disse har direkte kontakt med narkotikakartell i Sør-Amerika, og forsyner norske kriminelle nettverk med narkotika, sier Borge. – De er høyst profesjonaliserte, og leverer forskjellige typer tjenester i den kriminelle verdikjeden. Vi ser også at flere av nettverkene har kontroll på store deler av denne verdikjeden selv, legger han til. Om få uker kommer politiets årlige trusselvurdering, hvor politiet vil redegjøre nærmere for hvordan trusselen fra organisert kriminalitet i Europa aldri har vært høyere, opplyser Kripos videre. – Dette blant annet på grunn av økt profesjonalisering, grensekryssende samarbeid og stadig mer komplekse forretningsmodeller, sier leder Ole Jørgen Arvesen for avdeling for fellesoperative tjenester. – Svært krevende kontrolloppgave Fjoråret ble et rekordår for kokainbeslag i Norge. Den norske tolletaten står i første linje i smuglingsbekjempelsen, understreker tolldirektør Øystein Børmer. – En trend med Norge som transittland, ikke minst sjøveien, vil stille oss overfor nye og store utfordringer i Tolletaten. Norge har verdens nest lengste kystlinje, noe som gjør dette til en svært krevende kontrolloppgave for oss, sier han.

short

many

kE2G3a

ab

Biskopens ilska – otroheten blir film: ”Jag blev chockad”

Biskopen Thomas Peterssons otrohet ska bli film. Nu riktar han hård kritik mot produktionsbolagets planer – och ifrågasätter att ingen hört av sig till honom. – Det handlar om vanliga människor som man helt plötsligt lämnar ut på det här sättet, säger han. Thomas Petersson, biskop i Visby stift, avkragades 2022 efter att ha haft en utomäktenskaplig relation med en anställd i stiftet. Nu planerar produktionsbolaget Scandinavian content group att göra film av händelsen med skådespelaren Jonas Karlsson i huvudrollen, var Moviezine först med att rapportera. Men Thomas Petersson själv har inte fått information om planerna. – Jag hade ingen aning om det här utan fick reda på det igår. Det kom som en stor chock, säger han till Aftonbladet. ”Handlar om medmänsklighet” Den tidigare biskopen är starkt kritisk till filmprojektet. – Jag blev chockad, inte bara över att inte hört om det utan eftersom det handlar om vanliga människor som man helt plötsligt lämnar ut på det här sättet. Det handlar om medmänsklighet. Det är ju så uppenbart vad det handlar om det, man kunde gjort en film som har sin inspiration i detta men det här är ju verkligen att ta några personers smärtsamma historia och göra en fantasi av det. Petersson har inte själv kontaktat produktionsbolaget sedan han fick nyheten – men förväntar sig att de hör av sig till honom. – Jag tar för givet att de kommer att kontakta mig, för jag har inte startat någonting och vi skulle inte acceptera det här. Det är alldeles för sårbart. Jag tar för givet att det här kommer att förändras. Förutom Jonas Karlsson ska även Livia Millhagen, Stina Ekblad och Rebecka Hemse medverka i filmen, enligt Moviezine. – Att seriösa och duktiga skådespelaren, som i och för sig kanske bara är tillfrågade, skulle porträttera personer som i dag mår väldigt dåligt och är indragna i väldigt svåra situationer, det kan jag inte tro, säger Thomas Petersson. ”Potentiellt förtal” I januari släppte Thomas Petersson boken ”Avkragad” tillsammans med journalisten Claes de Faire. Medförfattaren är även han mycket upprörd över filmplanerna. – Den här filmen kommer inte att se dagens ljus. Det är ett tankefoster där några av landets ledande skådespelare och dramatiker helt glömt bort människovärdet hos de inblandade. Den här historien är inte ens avslutad än och ändå vill man dramatisera den utan att ha tillfrågat de inblandade eller ens informerat dem eller visat någon respekt för privatlivets helgd. Hela idén är ett stort potentiellt förtal, säger Claes de Faire. Hans Engholm, vd för Scandinavian content group, säger till Expressen att filmen är ”väldigt fritt baserad” på händelserna för två år sedan och att den handlar om stora frågor som skuld, trohet och kärlek. Enligt honom övervägde de att kontakta Thomas Petersson, men gjorde aldrig det. – Det kändes rätt då. Det gör det fortfarande, men sedan får Thomas gärna kontakta oss, säger han. Svenska filminstitutet har beviljat stöd för manusutveckling av filmen, vars titel är ”Din nästa” och i juni 2023 fanns ett färdigt manus av av manusförfattaren Stefan Larsson. Nu pågår arbetet med finansiering och rollbesättning. Aftonbladet har sökt Hans Engholm.

long

few

GM46Bx

ap

Marokkanske og albanske mafianettverk dominerer. Svenskene blir en stadig større trussel.

Flere er bygd på lojalitet til familie og klan, ifølge ny rapport fra Kripos. Om kort tid legger politiet frem sin trusselvurdering. Der vil Politi-Norge peke på de største truslene mot det norske samfunnet. En av truslene som vil bli viet mye plass, er organiserte kriminelle nettverk. I Norge er det rundt hundre slike nettverk. Kripos mener politiet har kapasitet til å følge med på 40 av dem. Nettverkene smugler og selger enorme mengder narkotika. De står bak skyteepisoder, eksplosjoner, menneskesmugling og bedragerier. Målet er profitt. Midlene er vold og hard indre justis. Noen av de mektigste nettverkene er bygd på lojalitet til familie og klan. Nå letter Kripos på sløret. For første gang går politiet ut med en egen rapport om nettverkene som dominerer i den kriminelle underverdenen: I rapporten trekker Kripos frem fem store trusler: 1. Marokkanske narkonettverk En av de aller største truslene er marokkanske narkonettverk. – De er utrolig sentrale, ikke bare i Norge og Norden, sier Eivind Borge fra Kripos. Norskmarokkanere dukker også opp i etterforskninger i andre europeiske land. Aftenposten har tidligere omtalt Zakariya Rahali, som har vært på rømmen siden 2017. Rahali er pekt ut som lederen av Norges største narkonettverk. 2. Albanske narkonettverk Etter marokkanerne, er det albanske nettverk som utgjør den største trusselen. Disse regnes for å være blant de største nettverkene som driver med kokain i hele Europa. 3. Svenske narkonettverk Borges skrekkscenario er at Norge kommer dit Sverige er i dag. Der har gjengkrigen herjet og deler av samfunnet er i ferd med å bli infiltrert av kriminelle. I Norge har samtlige politidistrikt støtt på svenske kriminelle nettverk. Og trusselen er økende, vurderer Kripos. 4. Litauiske kriminelle nettverk For å frakte narkotika, trengs det logistikk. For å gjøre dette, tar mange kriminelle i bruk litauiske nettverk. 5. Norge som transittland I fjor opplevde Europa en «kokaintsunami». Enorme mengder kokain ble tatt av politi og tollere, også i Norge. Men prisene gikk ikke opp. Et tegn på at store mengder kokain er i omløp. I flere år har havnene i Rotterdam og Antwerpen vært stedet hvor kokain er blitt smuglet inn til Europa. Men der har myndighetene kastet seg rundt. Dermed må de kriminelle se seg om etter nye havner for å få det hvite pulveret til kundene. De store beslagene i fjor, kan peke mot at Norge i større grad er i ferd med å bli et av disse stedene. Enn så lenge er det for tidlig å konkludere om Norge er blitt en del av kokainruten til Europa, mener Borge og Ole Jørgen Arvesen, avdelingsleder med ansvar for etterretning i Kripos. Går sammen med kartellene Hvordan kan Kripos være så sikre i sin sak? Mye kommer fra pågående etterforskninger, men de siste årene har de også fått et unikt innblikk i hvordan de kriminelle jobber og samarbeider. De har fått meldinger og bilder fra Encrochat, Sky ECC og Anom. Det har ledet til flere store saker, men likevel er trusselen fra de kriminelle nettverkene blitt større. – Den er betydelig og økende for hele Europa, også Norge, sier Arvesen. Nettverkene er blitt mer profesjonelle og samarbeider mer med kriminelle i andre land. – Vi ser tydelig at norske nettverk har direkte kontakt med karteller i Sør-Amerika, sier Eivind Borge fra Kripos. Han sier bakmennene de jobber for å ta, ikke lar seg stoppe med forebygging. Det krever mye etterforskning og samarbeid med politi i andre land.

long

few

VPWBGW

vg

Fossesholm langt bak i comebacket – Hustad knuste konkurrentene i NM

Sofie Nordsveen Hustad (27) gikk inn til et sterkt gull på 10 kilometer i langrenns-NM. Helene Marie Fossesholm tok sine første stavtak i konkurranse på ett år. Kjelsås-løperen Hustad vant to gull i junior-VM i Kasakhstan i 2015, men har siden vært en anonym skikkelse i langrennstoppen. Hun har bare gått ett verdenscuprenn. Debuten kom i Holmenkollen i mars 2015, da hun ble nummer 46 på tremila. 27-åringen hadde en 8.-plass som beste plassering i NM før torsdagens renn på Beitostølen. Der knuste hun konkurrentene. – Jeg tenkte at jeg hadde startet for hardt, men så følte jeg meg bedre og bedre. Hele familien kom og gjorde at det nesten føltes som hjemmebane. Det er julaften og nyttårsaften. Jeg har hatt mange år der jeg har vært helt ute av det, sa Hustad til NRK. Julie Bjervig Drivenes tok sølv, 32 sekunder bak vinneren, mens Silje Theodorsen sikret bronsemedaljen. Fossesholm tilbake Helene Marie Fossesholm leverte en forsiktig åpning, men hadde god heng på pallplass etter halvgått løp. På siste halvdel tapte hun noe tid og greide ikke blande seg inn i toppen. Hun endte som nummer ti, 56 sekunder bak Hustad. – Jeg kunne hatt det bedre, absolutt. Det var ikke helt den samme følelsen jeg har hatt på trening. Det var litt kjedelig. Den syregrensa kom fortere enn jeg hadde tenkt. Jeg var ikke bedre, men jeg hadde håp om en litt bedre dag, sa Fossesholm til NRK. – Det er gøy å være tilbake, fortsatte hun. 19. februar for rett over ett år siden var sist gang Fossesholm var i aksjon i konkurranse. Helsetrøbbel 22-åringen valgte i fjor høst å ta en pause som konkurranseløper. Årsaken var at hun over tid ikke hadde følt seg bra, hverken fysisk eller mentalt. For landslagssjef Sjur Ole Svarstad var det viktigste at Fossesholm nøt torsdagens opplevelse. – Skigleden er der, helt klart. Å gå et dårlig skirenn er ikke det som knekker skigleden. Det er morsommere å gå et skirenn når kroppen og alt spiller på lag, men det er en idrett jeg driver med som krever at kroppen har en bra dag. Alle dager er ikke like bra, og det er en del av sjarmen med idretten, sier hun til NRK og legger til: – Selv om det er mitt første skiløp og det er en seier å være tilbake, så må det være lov å være skuffet, sier Fossesholm. Fredag er det sprint på Beitostølen. Lørdag venter 20 km med skibytte før NM-helgen avsluttes med stafett søndag. NM del to går på Lillehammer om en måneds tid.

short

many

69L3J8

ap

Forslaget om fostertest til 10.000 kroner: – Reagerer på at sykehusene skal drive «butikk».

– Det er svært oppsiktsvekkende at regjeringen tar så lett på at sykehusene skal drive butikk, sier Tone W. Trøen (H). Nylig skrev Aftenposten om regjeringens forslag om å utvide tilbudet av fostertesten Nipt på offentlige sykehus. De mener den også bør tilbys kvinner under 35 år. Men forutsetningen er at kvinnene skal betale markedspris, opp mot 10.000 kroner. I dag er det bare kvinner over 35 som får testen gratis på sykehusene, på medisinsk grunnlag. Yngre kvinner uten annen medisinsk indikasjon for å få undersøkelsen, må henvende seg til private klinikker. Lederen av Stortingets helsekomité, Tone W. Trøen (H), reagerer kraftig på regjeringens forslag. – Oppsiktsvekkende – Det er oppsiktsvekkende at helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol åpner for at pasienter kan få behandling på sykehus uten medisinsk grunn, til markedspris, og uten noen prinsipiell diskusjon rundt dette, sier hun. Forslaget har vært på høring. Trøen har stilt spørsmål til helseministeren om helseforetak i dag tilbyr kommersiell pasientbehandling, og i så fall hva slags behandling. Svaret er nei. Helseministeren svarte at det innenfor noen få områder, for eksempel assistert befruktning, er fastsatt pasientbetalinger som ikke inngår i opptjeningsgrunnlaget til frikort. For disse områdene er det likevel slik at staten samtidig dekker deler av kostnadene. Derfor er det ikke snakk om kommersiell pasientbehandling. For Nipt-forslaget er det annerledes: «Her foreslås det å dekke kostnadene fullt ut, inklusiv en markedsbasert avkastning i tråd med reglene om statsstøtte», skriver Kjerkol. Hva ellers kan sykehus se seg tjent med å «selge?» Trøen mener forslaget krever en større prinsipiell diskusjon om hva offentlige sykehus skal prioritere. – Plutselig vil vi se andre behandlinger og tester som et sykehus ser seg tjent med å «selge». Eller som pasienter vil forvente å kunne få, sier hun. Hun påpeker at helseministeren tidligere har vært bekymret for overbehandling. – Hun har gitt veldig tydelig krav til sykehusene om å se på hva de skal gjøre mindre av. Nipt-forslaget står i sterk kontrast til det. – Regjeringen mener forslaget vil gjøre Nipt mer tilgjengelig for kvinner som ikke bor i nærheten av en privat klinikk? – Det er et argument man kunne brukt på veldig mange andre behov folk har, men som man ikke får hjelp til på offentlige sykehus. Trøen påpeker at det er snakk om en forskriftsendring. Forslaget kan derfor bli gjennomført uten at Stortinget får sagt sin mening om det. Ap: – Vil redusere geografiske forskjeller Aftenposten har stilt spørsmål om Nipt- forslaget til statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet. – Når ble det Arbeiderparti-politikk at bare innbyggere under 35 år som har råd til det, skal få kjøpe helsetjenester fra det offentlige? – Det viktige for oss er at tilbudet er gratis til kvinner som fagfolk har vurdert at har behov for fosterdiagnostikk, svarer han. – Når det er klare medisinske behov, skal testen være på det offentliges regning. – Kostnadene vil også kunne variere mellom helseforetakene. Hvordan kan du forsvare at folks bosted skal avgjøre hva de skal betale for helsetjenester i offentlig regi? – I noen deler av landet er det ikke tilgang på private aktører som kan tilby Nipt, skriver Bekeng. Han mener offentlig helsetjeneste kan bidra til å redusere geografiske forskjeller i tilgjengeligheten av Nipt for gruppen kvinner som ikke har medisinsk grunn for å få fosterdiagnostikk. Helsedirektoratet skeptisk Flere høringsinstanser har pekt på at forslaget reiser prinsipielle utfordringer som ikke er tilstrekkelig utredet. Helsedirektoratet skriver: «Vi ser det som et nytt prinsipp at det offentlige skal fungere som en kommersiell aktør som selger tjenester innen svangerskapsomsorgen. Det er langvarig praksis for at svangerskapsomsorgen i det offentlige er gratis.» Direktoratet mener forslaget bryter med dette ved at sykehuset kan prise tjenesten slik de selv ønsker. De skriver også at høringsforslaget ikke gjør rede for mulige konsekvenser. For eksempel at det etableres et økonomisk incentiv for sykehuset til å gjennomføre størst mulig antall undersøkelser betalt av pasienten. Departementet vurderer nå oppfølging av saken etter å ha fått høringsinnspillene.

short

few

on4PzK

vg

Krever svar om plagiatkontrollen

Bruken av studentoppgaver i plagiatkontroll uten samtykke vekker oppsikt. Nå krever lederen for utdanningskomiteen en opprydning. Studentoppgaver brukes uten samtykke i plagiatkontrollen, skrev VG på onsdag. Flere universitet og høyskoler laster opp oppgaver fra studentene, og gjenbruker dem i plagiatkontrollene uten tillatelse. Det skjer i systemet Ouriginal. Nyheten har fått flere til å reagere. – Et minstekrav er at institusjonene faktisk innhenter samtykke fra studentene. Det sier leder for Norsk studentorganisasjon (NSO) Oline Sæther til VG Hun mener utdanningsinstitusjonene må rydde opp. «Et pågående lovbrudd som må stanse med en gang» mener advokat Magnus Stray Vyrje. Har sendt skriftlig spørsmål Rødt krever svar fra Forskning- og høyere utdanningsminister Oddmund Løkensgard Hoel. Politiker Hege Bae Nyholt i partiet har nå sendt et skriftlig spørsmål for å få svar på hva han skal gjøre. Nyholt sitter som leder for utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. – Her må det ryddes opp. Det må bli tatt politisk ansvar, sier Nyholt til VG. Hun forventer at ministeren kommer på banen. – Dette begynner å bli parodisk, sier hun. KD er kjent med situasjonen VG har stilt Kunnskapsdepartementet (KD) og utdanningsministeren flere spørsmål. Departementet opplyser at de er kjent med situasjonen. I et uttalelse til VG skriver de at: «SIKT jobber med å vurdere hjemmel for bruk av studenters innleveringer i plagiatkontroll og vi avventer deres vurdering». Nyholt sikter til at studenter har blitt utestengt for å ha glemt sitattegn, og anklaget for fusk etter mindre feil ved innleveringer. – Nå viser det seg at programmet som avslører plagiat bygger på større mangler når det bruker studentenes oppgaver uten samtykke. – Studenter må være like for loven både når det gjelder beskyttelse av opphavsrett og standarder for fusk, sier Sæther i NSO. Studentlederen mener dette er nok et eksempel på at studenter blir vurdert etter andre standarder. – Vi blir straffet hardere for fusk enn forskere, rettsprinsippet om at man skal få klager ferdig behandlet før straffen iverksettes gjelder ikke studenter som utestenges og institusjonene respekterer ikke at oppgavene vi lager er beskyttet av samme opphavsrett som andre i samfunnet. Det er frustrerende.

short

many

zEv3a5

vg

Daily Mail: Oscar Bobb i samtaler om ny City-kontrakt

Tirsdag startet han sin første Premier League-kamp, nå kan uken bli enda bedre for 20-åringen. Ifølge Daily Mail skal Bobb være nær å signere en ny langtidskontrakt med de lyseblå fra Manchester. Bobbs nåværende kontrakt går i utgangspunktet ut i juni, 2026. Avisen skriver ikke hvor lang den nye kontrakten skal være. De skriver heller ikke noe om andre detaljer. Denne sesongen har Bobb fått mye tillit av manager Pep Guardiola. Tirsdag fikk han sin første Premier League-kamp fra Start i 1–0-seiren mot Brentfordt. Så langt denne sesongen har Bobb fått 16 kamper for Manchester City, åtte av dem i Premier League. I januar ble målet hans på overtid mot Newcastle kåret til månedens mål i Premier League. Grafikk: Sofascore.com – Jeg tenker det er helt riktig og klokt av Manchester City, sier Viaplay-ekspert Lars Tjærnås til VG. Tjærnås forteller at en ny langtidskontrakt gir klubben en fordel. – I verste fall kan de tenke salg eller utlån om utviklingen stopper, sier han og legger til: – Oscar Bobb har mye som er vanskelig å lære allerede: balanse, koordinasjon, timing og akselerasjon. Med riktig skolering og utvikling over tid kan han bli en spiller som vinner både kamper og troféer for Manchester City, sier Tjærnås.

short

many

15mzyJ

ab

Pekas ut som Sveriges mest försenade tåg 2023

Sveriges mest försenade tåg körs mellan Malmö och Stockholm. Det visar SVT:s nya kartläggning av förra årets försenade tågtrafik. – Jag har hållit på i 35 år och det blir bara sämre hela tiden, säger lokföraren Mikael till kanalen. Tågkaos har blivit del av många svenskars vardag. Men värst drabbade är de som reser mellan Malmö och Stockholm med Snälltåget. På den sträckan har resenärerna tvingats vänta totalt 9 749 minuter, enligt SVT:s nya kartläggning. Vilket är ett snitt på 30 minuters försening per resa. Så länge kan du ha fått vänta Det är genom siffror från Trafikverket som kanalen kunnat kartlägga inrikestågen. Spårfel, växelfel, trasiga tåg, viltolyckor och en hård vinter beskrivs som möjliga anledningar till förseningarna enligt SJ. – Jag har hållit på i 35 år och det blir bara sämre hela tiden, säger lokföraren Mikael Eriksson på Snälltåget vars tåg toppar förseningslistan. Det näst mest försenade tåget är Kvällståget mellan Stockholm och Dalarna. Ett tåg som var försenat i drygt 6 000 minuter under 2023. Vilket kan räknas till 20 minuter väntetid per resa. Och tredje mest försenade tåget i Sverige i fjol var Snabbtåget mellan Malmö och Stockholm, som också var försenat i omkring 6000 minuter. – Uttrycket, det går som tåget, har fått en liten annan innebörd nu, säger resenären Anna Carlsson till kanalen. Snälltåget: Svårt att vända tåg I en kommentar till kanalen skriver Snälltågets marknadschef Marco Andersson att det var Trafikverkets planeringsverktyg som orsakat en stor del av förra årets förseningar. Han anser att marginalerna att få köra i tid varit för små. ”Utöver det så hade vi problem med tiden att vända tåget i Malmö och därmed avgå i tid”. Ett problem som enligt Marco Andersson ska vara löst nu.

long

few

4oylMG

vg

Ekspert: – Stemningen er dårlig hos Mercedes

Max Verstappen (26) var suveren og sendte et varselsskudd allerede på den første, lenge etterlengtede Formel 1-testen onsdag. Samtidig var det en tung dag for Mercedes-teamet. Bortsett fra Haas-laget, hadde alle andre team førere foran Mercedes-føreren George Russell onsdag. Lewis Hamilton skal ikke kjøre før torsdag – i alt er det tre testdager. – Jeg tror stemningen er dårlig hos Mercedes nå, sier Viaplay-kommentator Atle Gulbrandsen på direkten. Han og kollega Thomas Schie spekulerte på sendingen på at Lewis Hamilton har bestemt seg for å forlate Mercedes-teamet etter 2024-sesongen, fordi han ikke har tro på prosjektet. – Om det stemmer, blir det en fryktelig lang sesong for Lewis Hamilton, sier Schie. George Russell var altså den eneste Mercedes-føreren i aksjon onsdag. Han ble nummer 12, slått av Max Verstappen med hele 2,7 sekunder. Foran seg hadde han navn som Lance Stroll, Oscar Piastri, Guanyu Zhou og Logan Sargeant. Den gode nyheten var at han fikk hele 122 runder trening. – Det er ikke der Mercedes forventet å ligge, det kan jeg garantere. Og de prøver ikke å skjule noe. Jeg vil være overrasket om de plutselig skulle toppe resultatlisten torsdag, sier Thomas Schie på sendingen. Derimot imponerte altså Max Verstappen stort. Han var mer enn sekundet foran nummer to, Lando Norris i McLaren. Samtlige ti Formel 1-team har i løpet av de siste ukene lansert sine nye biler. Onsdag ble altså det første møtet med disse bilene. De fleste førerne var i aksjon, men ikke Red Bulls Sergio Pérez (34) og Mercedes’ Lewis Hamilton (39). – Det er imponerende av Red Bull. De fortsetter å holde sin posisjon, sier Schie. – Det funker nesten fra første runde. Verstappen måtte en liten tur i garasjen, og siden avfyrte han et skremmeskudd fra Red Bull. Verstappen og Red Bull var i en egen klasse i 2023-sesongen. – Det er litt vågalt at de har gjort så store endringer på bilen som dominerte helt i 2023, mener Schie. – Det er interessant de går i retning av det som Mercedes hadde tidligere. Formel 1-feltet i starten av 2024-sesongen er nøyaktig det samme som det var i slutten av 2023-sesongen. Ingen er borte, ingen nye har kommet inn, ingen har skiftet team. Carlos Sainz i Ferrari var tredje best på onsdagens test. Han må neste år forlate «de røde». Charles Leclerc var syvende best. – Det blir spennende å se hva Ferrari får til i 2024, sier Atle Gulbrandsen. Williams hadde litt tekniske problemer onsdag, mens Alpine slet med motorer som har mindre effekt enn de andre.

short

few

15mWKe

ap

Sjokknyhet om russisk atomvåpen i verdensrommet går verden rundt. Men mye tyder på at den er feil.

Det er flere grunner til at påstanden om at Russland utvikler et atomvåpen for å angripe satellitter, neppe stemmer. – Saken er kanskje blåst helt ut av proporsjoner, sier sjefen i Norsk romsenter. Amerikansk etterretning slapp en liten info-bombe i forrige uke. Den dreide seg om Russland. USA hadde en ny, ikke spesifisert «alvorlig nasjonal sikkerhetstrussel» mot seg, ifølge formannen i etterretningskomiteen i Representantenes hus, republikaneren Mike Turner. Europeiske allierte ble varslet og mediene kastet seg på. Videre informasjon fra anonyme kilder ABC News var i kontakt med, ga saken enda mer sprengkraft: Russland har et ønske om å stasjonere atomvåpen i verdensrommet, for å bruke dem mot satellitter, hevdet de. The New York Times og Washington Post har meldt det samme, senest torsdag denne uken. En utplassering av et slikt våpen ville trolig ført til både traktatbrudd og en kraftig forverring av relasjoner mellom verdens atommakter. Et angrep med et slikt våpen mot en annen stats satellitter? – Starten på tredje verdenskrig, ifølge norsk militærekspert. Men mye tyder på at sikkerhetstrusselen er feil fremstilt i mediene. Satellittangrep «ett av de første trekkene» i en stor krig Satellitter er militære mål i en tenkt storkrig. Tidligere nestkommanderende i U.S Space Command, generalløytnant John Shaw, satte ord på utfordringen: USA er avhengig av satellitter for å projisere makt over hele planeten, « ... og de er ikke i det hele tatt godt forsvart». – Så vi bør ikke være overrasket over at de er truet, sa han til The New York Times. «Et av de første trekkene USA trolig vil møte i enhver stor krig med Kina eller Russland, vil være forsøket på å slå ut amerikansk telekommunikasjon, geolokasjon eller overvåkingssystemer i verdensrommet», skrev USAs viktigste avis. Historien antyder at de kan ha et poeng. Flere land har demonstrert at de har kapasitet til å sprenge satellitter. I 2021 sprengte Russland den russiske kommunikasjonssatellitten Kosmos 1408 med et anti-satellittvåpen (ASAT), avfyrt fra jorden. I 2007 ødela et kinesisk missil en utrangert, kinesisk værsattelitt. USA og India har også gjennomført slike tester. Men eksperter Aftenposten har snakket med, mener det er usannsynlig at et atomvåpen har noe for seg. «Selvavskrekkende» å sprenge – Saken er kanskje blåst helt ut av proporsjoner, sier Christian Hauglie-Hanssen til Aftenposten. Satellitter er en kritisk infrastruktur for moderne samfunn og forsvar. Hvor truet de i realiteten er, er imidlertid omstridt. Å sprenge satellitter, omså bare én, er svært ødeleggende. For alle: – Hvis man begynner å plaffe løs på satellitter, skaper det masse romskrot. Da kan det bli så mye romsøppel at man ikke kan operere satellitter i bane rundt jorden mer. Det er selvavskrekking i det, sier Hauglie-Hanssen. Russlands ASAT-test for tre år siden, som de fikk mye kritikk for, resulterte i romsøppel i bane mellom 300 og 1100 kilometer over Jordens overflate. Vrakrester truer alle satellitter. Også Russlands. Feilaktig fremstilling, eller dårlig idé Påstandene i mediene, om at Russland utvikler et rombasert atomvåpen, er ikke bekreftet av USA. Landets nasjonale sikkerhetsrådgiver, John Kirby, sa det heller ikke er snakk om en aktiv anti-satellittkapasitet. Ingenting nytt er utstasjonert. Det påståtte våpenet kan heller ikke brukes til å angripe mennesker eller skape fysisk ødeleggelse på jorden, sa Kirby. – Det sagt, vi har overvåket denne russiske aktiviteten tett, og vil kommer til å fortsette å ta det veldig seriøst, sa han. Årsaken til det er klar: Satellittovervåking er avgjørende for stabilitet mellom stormaktene. – Nå er jordoverflaten nærmest konstant overvåket av en eller annen satellitt. Man får sett hva en motstander har gjort og det er mye vanskeligere å bli overrasket eller å overraske noen, sier Lars Peder Haga. Utplassering av selv ett ASAT-våpen vil bli tatt som en kraftig eskalering, mener han. – Det gir en motstander et incitament til å senke terskelen for angrep, og den forulempede part grunn til å anta at det er begynnelsen på et stort, strategisk angrep, sier han. Det leder tankene i retning tredje verdenskrig. Russland har benektet påstandene om et slikt, nytt våpen: – Vi har alltid vært kategorisk imot utplasseringen av atomvåpen i verdensrommet, sier Vladimir Putin, ifølge Reuters. Kan det dreie seg om en annen våpentype? Det foregår et kappløp mellom stormaktene i verdensrommet. Kina er også blant de fremste spillerne. Atommaktene utforsker alle kapasiteter som kan sette rivalers satellitter ut av spill i en tenkt krig, bekrefter Hauglie-Hanssen. Men på grunn av romsøppel er sprengning en lite rasjonell metode. Andre trusler mot satellitter er: – Alt dette er tidligere demonstrert mulig, sier Hauglie-Hanssen. En teori er at Russland faktisk utvikler et ASAT-våpen. Men da i form av en «atomdrevet satellitt» for elektronisk krigføring (EK), også kjent som jamming. Men altså ikke for å sprenge noe. – Et slikt gjenbrukbart våpen vil være langt mer nyttig enn noen engangs kjernefysisk eksplosiv enhet, sier Dana Goward, en amerikansk ekspert på EK. – Både Russland og USA har satellitter og romsonder som benytter radioaktive materialer (i termonukleære batterier) for å generere strøm til satellitten, sier Hauglie-Hanssen. Utviklingen i rommet trekker imidlertid nytten av ASAT-våpen i tvil. Årsak? – Det er begynt å bli veldig vanskelig å ta ut satellittkapasiteter, sier Haga. Få timer etter at mediene advarte om russiske atomvåpen i verdensrommet, skjøt Pentagon opp et nytt missilsporingssystem. Ifølge The New York Times var timingen tilfeldig. Det siste tiåret har det vært en kraftig økning i antallet nye satellitter som skytes opp. – Det er vanskelig å beskytte en satellitt i verdensrommet. Men man kan nå være rask med å sende opp erstatningssystemer. En slik hurtig responsløsning er ett av mottiltakene som USA nå jobber med, sier Haga. Utviklingen peker mot at effekten ethvert ASAT-våpen, atomrelatert eller ikke, kan ha for situasjonen på jorden er blitt kraftig redusert. Men det er likevel neppe siste gang vi hører noe om det.

short

few

9z5Ggq

ap

Flyinvestor Vestre har over 5 mrd. kr på spill i Norwegian og SAS

Staten kan over natten bli største aksjonær i Norwegian. Den norske stat kan i år også ende opp som den femte største eieren av SAS. Norges største flyinvestor er ikke John Fredriksen, selv om hans rederfamilie nå eier aksjer for 2,3 milliarder kroner i Norwegian. Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har langt mer på spill i Norwegian og SAS. Den norske staten har nå verdier for til sammen over 5 milliarder kroner i de to flyselskapene (se tabell lenger ned). Vestre kan i år på vegne av staten fort bli aksjonær i begge flyselskapene. Kan bli størst i Norwegian Vestre kan når som helst fra nå og frem til mai 2025 velge å bytte et statslån til Norwegian om til aksjer. Lånet kalles et «hybridlån» fordi det kan endres fra gjeld til aksjekapital. Det vil over natten gjøre staten til Norwegians største aksjonær, med ca. 13,5 prosent av aksjene. I så fall vil dagens største aksjonær, John Fredriksen-familien, rykke én plass ned. Det er imidlertid helt i det blå hva Vestre velger å gjøre med dette lånet. Han har flere alternativer: Ulik politikk V og Ap Vestres forgjenger som næringsminister, Iselin Nybø fra Venstre, ga klart uttrykk for at hun ikke hadde til hensikt å bli storeier i Norwegian. Det sa hun i et intervju med E24 i juni 2021. Vestre har derimot ikke ønsket å si offentlig hva han tenker å gjøre. I et intervju med E24 i februar 2022 sa han følgende: – Jeg har ingen ideologiske skylapper på. Jeg kan derfor ikke nå si om det blir aktuelt å selge deler av eller hele vår andel av hybridlånet før mai 2023. Eller om vi vil gå inn for en konvertering til aksjer eller en kombinasjon av dette. – En god eier vurderer alltid sine muligheter, sa Vestre den gangen. To år senere holder Vestre fortsatt kortene tett til brystet. –Jeg har ikke noe nytt å melde om Norwegian, sier Vestre til Aftenposten. Staten har gevinst Hybridlånet oppsto da staten gikk med på å ta store tap på et opprinnelig statslån til Norwegian på 3 milliarder kroner. Det ble gitt under pandemien i 2020. Som erstatning for tapet ble staten i mai 2021 eier av et rentefritt lån på 2,4 milliarder kroner til Norwegian. Det løper til 2026. Staten fikk også muligheten til å investere i det før nevnte hybridlånet. Kursen for å kunne bytte lånet om til aksjer, ble satt til 9,39 kroner. Nå står Norwegian-aksjen i over 17 kroner. Tilsynelatende en veldig god investering. På grunn av tapet på det opprinnelig statslånet, og fravær av renter på lånet som løper til 2026, må aksjekursen likevel over 13,5 kroner før staten samlet sett er i pluss på Norwegian. Skryter av Næringsdepartementet – Det viktigste er at på dagens aksjenivå, har staten tjent penger på å bidra til Norwegian. Alt over en aksjekurs på 13,5 kroner, ganger antall aksjer staten kan konvertere til, er nå ren netto for staten, sier Norwegian styreleder Svein Harald Øygard til Aftenposten. Han gir masse skryt til Næringsdepartementet for at det, under Nybøs ledelse, valgte å satse friske penger på Norwegian våren 2021. Staten kommer seg imidlertid ikke helt ut av Norwegian før tidligst i september 2026. Da forfaller den siste halvdelen av det rentefrie lånet på 2,4 milliarder kroner som staten nå har utestående. Verre i SAS Status for staten som flyinvestor ser langt dårligere ut når vi også tar med SAS i regnestykket. SAS lovet for litt over en uke siden at staten skal få igjen opptil 25 prosent av et statslån på 1,6 milliarder kroner som ble gitt under pandemien. Det vil si at Vestre kan redde verdier for opptil 400 millioner kroner i forbindelse med konkursprosessen som SAS nå går gjennom i USA. Men SAS vil nå i 2024 bare gi staten verdier for maksimalt 150 millioner kroner. De siste opptil 250 millionene vil, kanskje, komme om noen år. SAS vil også at verdiene som Norge får tilbake i år, skal gis som nye aksjer. Dersom alt den norske stat får nå i 2024 blir i form av aksjer, blir staten trolig SAS’ femte største aksjonær med ca. 2,5 prosent av aksjene i «Nye SAS». Uproblematisk med eierskap Norwegians styreleder tror ikke at det vil bli noe problem dersom staten ender opp med å bli eier i begge selskaper. – Hvordan ser du på at staten kan bli både største aksjonær i Norwegian og samtidig igjen bli aksjonær i SAS? Er det problematisk? – Nei, som styreleder så tar jeg de aksjonærene jeg får. Jeg søker å jobbe på en konstruktiv måte med hvilke aksjonærer det måtte være, svarer Øygard.

long

few

Q7QWAW

vg

Mannsverk med knallhard dom etter brutal start: – Jeg har gitt et ganske dårlig inntrykk

21-åringen kunne knapt fått en verre start på Ajax-karrieren. – Det var ikke mange spørsmål fra nederlandsk media, det var det ikke, sier Sivert Mannsverk til VG. I 18 minutter har stortalentet fra Øvre Årdal sittet og stirret tomt ut i pressesalen i Bodø. De nederlandske journalistene var ikke spesielt interessert i å høre hva den norske Ajax-midtbanespilleren hadde å melde dagen før torsdagens returmøte i Conference League, en uke etter 2–2-kampen i Amsterdam. Men det er kanskje ikke så rart. For som han selv er brutalt ærlig på: Sivert Mannsverk har så langt vært en parentes i Ajax’ kaotiske sesong. – Det har vært tungt. Jeg fikk en knalltøff start, slår han fast. I august tok han et tårevått farvel med Norge. På sommervinduets siste dag ble stortalentet solgt fra Molde til Ajax for minst 70 millioner kroner. Men debuten mot Twente ble en fiasko. Ajax tapte 1–3 og Mannsverk ble tatt av til pause. Det er også hans hittil eneste opptreden for førstelaget. – Det var en brutal start. Jeg fikk dårlige skussmål etter den kampen og har ikke spilt siden. Jeg har gitt et ganske dårlig inntrykk til de fleste som følger Ajax, sier Mannsverk til Viaplay: Høsten ble et eneste langt skademareritt for 21-åringen. Skaden under foten viste seg å være mer omfattende enn først antatt. Det som var ventet å bli seks til åtte uker på sidelinjen, ble til det dobbelte. – Det var tøft. Knalltøft. Når jeg ser tilbake på det så er jeg stolt over hvordan jeg har håndtert. Jeg hadde et håp hele veien, men det kom skuffelse på skuffelse. Hadde jeg visst i forkant at jeg skulle være ute så lenge, så tror jeg det hadde vært enda tøffere. Og det er ikke bare for Mannsverk personlig det har stanget. Ajax har vært rammet av kaos. – Det har vært historisk dårlig. Selv om jeg ikke har bidratt på banen, så har jeg vært i garderoben og blant spillerne hele veien. Jeg ser hvor mye det påvirker spillerne, sier han. Sportsdirektøren Sven Mislintat måtte gå tidlig i sesongen. Senere har Ajax byttet trener etter en så svak periode hvor det var på sitt aller heteste da sinte supportere stormet banen. – Jeg har opplevd ganske mye på kort tid i negativ forstand. Det var 0–4-tapet for erkerivalen Feyenoord fikk fansen til å klikke: Nå ser han fremover og håper å bidra. I helgens kamp var 21-åringen tilbake i troppen for første gang siden han ble skadet. Fra benken fikk han se at lagkameratene kun klarte 2–2 hjemme mot NEC Nijmegen. Nå er Mannsverk optimistisk rundt mulighetene for å se ham i aksjon på Aspmyra. I januar ble konkurransen om plassen enda tøffere da den tidligere Liverpool-kapteinen Jordan Henderson meldte overgang fra saudiarabiske Al-Ettifaq. – Det gir mer konkurranse. Men jeg er 21 år. Jeg er her også for å lære, ikke bare for å spille hver eneste kamp, sier Mannsverk. – Det viktigste er at jeg tar steg som fotballspiller og det gjør jeg med Henderson i klubben, sier han – og fortsetter: – Kollektivt er det akkurat det vi trenger, tenker jeg personlig så er det helt perfekt å få inn en spiller som har opplevd det jeg håper å oppleve i fremtiden. Ajax klarte bare 2–2 i hjemmemøtet med Bodø/Glimt. Vinneren sammenlagt etter torsdagens returoppgjør går til åttedelsfinalen i Conference League. – Jeg håper vi har tatt lærdom av den første kampen, sier han.

short

many

GM48EB

ab

Den rika eliten håller på att förstöra hela Sverige

Vi vet att skillnaden mellan rika och fattiga har vuxit mer i Sverige än i många andra länder. Vi vet däremot inte hur mycket. Pålitlig statistik saknas helt enkelt. Vi vet också att ökade klyftor förändrar hur ett samhälle fungerar, men vi vet inte exakt hur. Ungefär så skulle innehållet i den senaste studien från regeringens finanspolitiska råd kunna sammanfattas. Duger inte att trixa Vill man få en plats i Finanspolitiska rådet duger det inte att trixa med sina akademiska meriter. Det är som bekant annorlunda i en regering. Rådet består av tunga nationalekonomiska experter och har till uppgift att granska hur regeringen sköter den ekonomiska politiken. Häromdagen lämnade de alltså en rapport om hur ojämlikheten utvecklats i Sverige. Den har som sagt vuxit. Och det beror inte på att lönerna glidigt isär. Den växande ojämlikheten är ett resultat av växande inkomster på kapital. Den som redan har pengar tjänar ännu mer pengar. För dålig statistik Exakt vad det betyder i verkligheten vet vi alltså inte. Enligt experterna i Finanspolitiska rådet är statistiken som mäter förmögenheter för dålig. Deras gissning är dock att skillnaden mellan rika och fattiga kan vara större än vi tror. Dessutom har välfärdssamhället dragit sig tillbaka. Det ökar också klyftorna. Naturligtvis borde det vara politisk dynamit. Växande skillnader mellan rika och fattiga påverkar ett samhälle. I studien talar experterna till exempel om ökande kriminalitet och rent av hot mot demokratin. Rådets experter konstaterar torrt att ”det här förtjänar att uppmärksammas och diskuteras”. Jo tack, vi vet. På den här ledarsidan har vi verkligen försökt. Sänkta skatter och tuffare krav Ändå är vi tillbaka i ett politiskt samtal som handlar om sänkta skatter, lägre a-kassa och tuffare krav på människor som är sjuka. Ett samtal där svaret på kriminaliteten är visitationszoner och att svenskarna ska bli Europas mest fängslade folk. Nu vill Finanspolitiska rådet i likhet med bland annat Riksbanken, Finansinspektionen och Riksgälden ha bättre statistik. Förslagen finns, men samlar damm i regeringskansliet. I en debattartikel i Dagens Nyheter antyder experterna att det kan vara avsiktligt. Men bristande statistik i all ära, det här handlar om politik och om vilja. Det går att öka jämlikheten, det har gjorts förr. Dagens regeringspartier har inget problem med växande klyftor. Den politiska oppositionen skulle kunna ta strid för ett mer jämlikt Sverige. Frågan är om den politiska viljan finns. Regeringens egna experter i Finanspolitiska rådet varnar för vad ökande klyftor kommer att göra med Sverige. Det handlar inte bara om rättvisa, utan om hur samhället fungerar. Dessutom konstaterar rådet att vi faktiskt inte vet hur mycket klyftorna har vuxit. Påverkar de ökande skillnaderna mellan rika och fattiga redan Sverige? Och vad borde politikerna göra åt det? I chatten diskuterar Ingvar Persson fördelningspolitik med läsarna.

short

few

pQ7ma1

ab

Gunilla Persson är inte ensam hos Kronofogden

Vi var många barn och vuxna som röstade på Gunilla Persson i Melodifestivalen förra lördagen. Amerikasvensken hade en trendriktigt countrydoftande schlagerdänga med refrängen ”I won’t shake”. Men dagen efter skälvde nog den tidigare Hollywoodfrun en aning. Då knackade svenska Kronofogden på hotelldörren i Växjö och konfiskerade Gunilla Perssons designerväskor, smycken och märkeskläder till ett beräknat värda av 79 500 kronor. Myndigheten förklarade att ”Mellostjärnan” har skuld på 640 000 kronor som hon är skyldig att betala svenska staten. Gunilla Persson har överklagat utmätningen och påstår att beslutet är "oförsvarligt och oproportionerligt". Rekordmånga skuldsatta Det kanske är en klen tröst men hon är inte ensam om att hamna hos Kronofogden. Antalet skuldsatta har ökat i hela landet och i alla åldersgrupper. Vid årsskiftet fanns 417 248 personer registrerade hos Kronofogden, det är en ökning med 6 procent jämfört med föregående år. Faktum är att svenskarna aldrig har varit så skuldsatta hos Kronofogden som idag. Den sammanlagda skulden hos Kronofogden är nu 119 miljarder kronor. Det är 50 miljarder mer bara än förra året. Det går fort nu. Vanliga löntagares inkomster har inte vuxit i samma takt som utgifterna. El, hyror, mat – allt har blivit dyrare. Många av skulderna som drivs till Kronofogden beror just på att människor har lånat pengar för att betala hyra och lån, men även till konsumtion. Klarna-skulder ökar Banktjänsten Klarna har affärsmodellen som uppmuntrar till att man ska shoppa nu och betala senare. Sedan är det lätt att räkningen glöms bort. Den trillar vidare till Inkasso och slutligen till Kronofogden. De tre senaste åren har antalet Klarna-skulder som gått till Kronofogden ökat stadigt. Sammanlagt har Klarna för närvarande 47 302 mål hos Kronofogden. Bakom siffrorna är det människor som riskerar att förlora allt efter att ha lockats köpa för mer än de har pengar för. Hallå, Svantesson? Alla människor har ansvar för sin egen ekonomi. Det finns också hjälp med skuldsanering för de som är beslutsamma att komma på fötter. Men de växande skuldbergen är ett symtom på att väldigt många svenskar helt enkelt inte får ihop sin ekonomi idag. En halv miljon svenskar har sin ekonomi körd i botten men från finansminister Elisabeth Svantesson hörs inget om detta krisläge. Gunilla Persson kan betala sin skatteskuld med Chanel-väskor. Den möjligheten har få andra. Vad som behövs är politik som gör det möjligt för svenskarna att klara sin vardag.

long

few

ve0XqL

bt

Ap kritiserer Høyres overnattingsforbud. Sto selv bak forslaget om forbud.

Arbeiderpartiet ville aldri gjort som Høyre og foreslå forbud mot overnatting på gaten, sier Rune Bakervik (Ap). Men da de hadde makten, både foreslo og vedtok de tilsvarende forbud. Det siste forslaget for nye politivedtekter i Bergen har satt fyr på bergenspolitikken. Her foreslås det nemlig at overnatting på offentlige steder skal være forbudt. Aps Rune Bakervik mener dette viser «den hjerterå siden ved Høyres politikk». – De har lagt ned akuttovernattingen for fattige tilreisende og nå vil de gjøre det forbudt å sove på gater, torg og parker. Jeg har nesten ikke ord for hvor nedrig jeg synes dette er, sa han til BA i forrige uke. – Dette er helt forkastelig i landets første menneskerettighetsby, gjentok han i debatt med sosialbyråd Charlotte Spurkeland (H) på NRK. Men forslaget om å forby overnatting på offentlige plasser og i parker er ikke nytt. Det ble foreslått av det forrige byrådet, ledet av Ap, og vedtatt med stemmene fra Ap-politikerne i bystyret. Gamle vedtekter Politivedtektene setter grenser for hvordan innbyggerne kan oppføre seg i det offentlige rom. Det handler om alt fra måking til spytting eller støying. Dagens vedtekter stammer fra 1999, noe som var bakgrunnen for at Ap-byrådet i 2019 så behov for å friske dem opp. Fagfolkene fikk spesielt beskjed om å oppdatere campingreglene i det offentlige rom. Da daværende byråd Anna Elisa Tryti (Ap) sendte de nye reglene ut på høring, var dette strammet inn. Der presiserte hun og byrådet at andre former for overnatting på offentlig sted også ville være forbudt. Det begrunnet hun slik: «En slik bestemmelse vil blant annet forebygge brannfare, gi forsvarlig ivaretakelse av renovasjon og hygieniske forhold mv.» De nye politivedtektene ble vedtatt enstemmig av bystyret i juni 2019. Også da var Rune Bakervik (Ap) gruppeleder for Ap. Fikk nei fra politiet Men endringsforslaget ble ikke godkjent av Politidirektoratet på grunn av formalfeil, noe som førte til at det neste Ap-ledede byrådet sendte et nytt forslag for politivedtekter ut på høring i 2022. Også her ble det lagt frem forbud om overnatting på offentlig sted. Det er dette forslaget som nå skal vedtas av bystyret. Overfor BT påpeker Rune Bakervik at han var ordfører da forslaget ble sendt ut på høring i 2022 «og hadde ikke noe med saken å gjøre». Han sier det er vanlig å sende fagfolkenes forslag på høring. – Den politiske diskusjonen tar man i ettertid, når byrådet skal foreslå for bystyret å fatte et vedtak. Et byråd ledet av ham ville ikke fulgt opp forslaget om å gjøre det forbudt å sove på gaten, mener Bakervik: – Da Høyre fikk saken til politisk behandling, kunne de gjort som vi ville gjort, sløyfet forbudet mot overnatting. Mener totalen blir feil Konfrontert med at han selv stemte for overnattingsforbudet i bystyret i 2019, etter at Ap-byrådet hadde lagt frem forslaget, svarer Bakervik at det ikke var oppmerksomhet om overnatting da: – Den gang var det tidfesting av nattero diskusjonen dreide seg rundt, dersom jeg husker rett. Bakervik viser også til at det den gangen fantes et overnattingstilbud for fattige, tilreisende EØS-borgere. Ap-toppen sier den krasse kritikken hans mot Høyre i denne saken er nødvendig. Han mener overnattingsforbudet må sees i sammenheng med at helsehjelpen til papirløse er fjernet, i tillegg til at akuttovernattingen for fattige tilreisende er lagt ned. – Det er dette jeg reagerer så sterkt på, sier Bakervik og viser til byrådsplattformen hvor det står at byrådet skal «arbeide for å lokalt forhindre tilreisende tigging». – Høyre driver en systematisk forverring av situasjonen for dem som trenger hjelp og støtte aller mest, og det er trist å se på. Avviser kritikken Han håper flertallet av bystyret vil fjerne overnattingsforbudet når politivedtektene skal vedtas. Sosialbyråd Charlotte Spurkeland (H) svarer verken ja eller nei da BT spør om det er aktuelt å fjerne ordet «overnatting» fra forslaget de har sendt ut. Hun viser til at dette forslaget kommer fra fagfolkene i bymiljøetaten. Byråden sier de har snakket med politiet, som mener det ikke er forholdsmessig å slå fast at vanskeligstilte personer ikke skal kunne sove ute en natt på grunn av disse vedtektene. – Det er ikke det som er formålet med denne bestemmelsen, sier Spurkeland. Det samme sier avdelingsleder Tord Honne Holgernes i bymiljøetaten som utarbeidet forslagene. – Fra bymiljøetatens side har det aldri vært en del av vurderingen at dette forbudet skal ramme bostedsløse. At Bakervik mener Høyre bedriver «hjerterå politikk», mener Spurkeland faller på sin egen urimelighet. – Jeg tror ikke han ville sagt det samme til sine egne partifeller her i Bergen. Han har ikke sagt det til sine egne partifeller i Oslo, som har hatt denne bestemmelsen i ti år.

short

many

xgKl3B

ap

Wenche Brun Bull har hatt elbil i syv år. Vurderer å bytte tilbake til fossilbil.

Oslo kommune fjernet 71 ladepunkter i fjor. Wenche Brun Bull fra Frogner må stå opp midt på natten for å finne ledig ladeplass nabolaget. – For et par år siden var det 22 ladepunkter, som var tilgjengelig for alle i nabolaget. Nå er 12 borte, sier Wenche Brun Bull fra Frogner. Hun peker på seks ladepunkter i Eckersbergs gate. De har vært tildekket siden desember. I tillegg har seks ladepunkter i nærområdet fått nye skilter. De kan kun brukes av biler i bildelingsordning. Tall Elbilforeningen har hentet fra Oslo kommune, viser at utbygging av kommunale ladepunkter ikke holder samme tempo som elbilsalget. Det ble bygget 343 nye ladepunkter i fjor. 150 er reservert til leiebilselskaper. I tillegg ble 71 ladepunkter fjernet. Det gir 122 nye ladepunkter som er tilgjengelige for allmennheten. Kampen om lading kan bli enda verre. Fra 1. november må alle taxier i Oslo være nullutslippskjøretøyer. Løper ut for å lade Etter syv år med elbil vurderer Bull å bytte tilbake til fossilbil. – Ofte løper jeg ut klokken 02 på natten for å finne en ledig plass for lading. Det er ikke gøy på dette føret, sier 72-åringen. I Solheimgata står Cristina Hernandez-Sørgård og prøver å lade sin nykjøpte Byd Han, men ladestasjonen er ute av drift. – Ladestasjoner er ofte ute av drift. Jeg følger med fra vinduet og løper ut med en gang det er en ledig plass. Noen ganger midt på natten, sier Hernandez-Sørgård. Trenger minst 5000 ladere Leder i Oslo og Akershus elbilforening, Per Maltun, mener skylden for treg utbygging ligger hos det avgåtte byrådet. – Byrådet som har styrt tidligere, har ført oss bak lyset, sier Maltun og mener utbyggingen av ladestasjoner har gått tregere enn lovet. I 2022 skulle Oslo kommune øke ladekapasiteten med 200 nye ladepunkter. Resultatet ble fire. – Også i fjor skulle kommunen bygge 200 nye ladepunkter, men det ble 122 nye som er åpne for alle. Jeg er redd for at bileiere med dårlig tilgang til lading, ikke vil bytte til elbil med det første, sier Maltun. Han mener Oslo innen 2030 trenger minst 5000 ladere, som er tilgjengelige for allmennheten. Ved årsskiftet hadde kommunen cirka 2200 ordinære ladepunkter. MDG: Elbilrevolusjon Tidligere samferdselsbyråd Sirin Stav (MDG) er ikke enig i Maltuns kritikk. – Det er en merkelig påstand. Vi har skapt elbilrevolusjon i Oslo og satset på bildeling, så mange flere kan klare seg uten privatbil. Det er jeg stolt av, fordi det gir renere luft, mindre støy, kø og klimautslipp. Stav er nå leder for samferdselsutvalget i bystyret. Hun mener det er riktig å satse på elektriske bildelingsbiler. – Hvorfor har ikke Oslo bygget flere ladestasjoner de siste årene? – Vi har hatt en massiv satsing på å legge til rette for elbil i Oslo. Det har gjort oss til verdens elbilhovedstad. Gatelading er viktig og vi har satset mye på det, men vi har også opprettet en støtteordning som har muliggjort om lag 60.000 nye ladepunkter i borettslag og sameier. Skal oppgradere 100 ladestasjoner Charlotte Solvang er seksjonssjef i Bymiljøetaten (BYM). I en e-post skriver hun at det er utfordrende å finne tilgjengelig areal, som passer til utbygging av gateladere i indre by. – I tillegg etableres det ikke gateladere i gatestrekk med planlagt sykkelveiutbygging eller andre større infrastrukturprosjekter. Det etableres heller ikke gateladere i tett nærhet av trikkeskinner. – Hvorfor er antall ladepunkter i området rundt Solheimgata blitt redusert de siste årene? – Frogner bydel er prioritert i utbyggingen av kommunale ladepunkt, da vi er klar over at dette er en bydel der mange er avhengig av gatelading. Det ble bygget flere ladepunkter i bydelen i fjor. Ladestasjonene i Eckersbergs gate er i langvarig ustand på grunn av feil i selve ladestolpen. Disse vil bli oppgradert til ny ladestasjon i løpet av våren, svarer Solvang. For noen år siden anslo kommunen at det ville være behov for 700 nye ladestasjoner i 2030. – Den teknologiske utviklingen i biler, batterikapasitet og ladere går raskt fremover. Det vil påvirke behov for videre utbygging og behovet for kommunale gateladere reduseres noe i forhold til tidligere prognoser. Det totale ladebehovet er det samme, men elbilistene trenger ikke å lade bilene like ofte. BYM vil bygge 100 nye ladepunkter i 2024. I tillegg skal minst 100 oppgraderes.

long

few

O8Vlaq

vg

Slik klarte Vibeke å slutte med snus: – Genialt, mener ekspert

Vibeke Klemetsen kunne ikke gå ut døren uten snusboksen. Men så fikk hun en idé – og klarte å kvitte seg med snusen etter ni års avhengighet. – Jeg var ordentlig avhengig. Det var meg og snusen, det var den største kosen jeg kunne ha. En kaffe om morgenen og en snus, da var jeg zen. Tidligere kunne ikke Vibeke Klemetsen gå ut av døren uten å ha en snusboks i lommen. Hun kunne ikke dra i middager uten å vite at snusen var med, og hun kunne ikke legge seg om kvelden dersom det ikke var nok snus i hus. – Det eneste tidspunktet jeg ikke snuste, var når jeg var på yogamatten. 16 prosent av befolkningen snuste daglig i 2023, ifølge Helsedirektoratet. Det tilsvarer 730.000 personer. I 2023 klarte Klemetsen å komme seg ut av statistikken – etter å ha snust daglig de ni siste årene. Det var flere grunner til at hun kom frem til avgjørelsen. Klemetsen er tidligere programleder og har de siste årene vært kjent for sin sunne livsstil – som hun har frontet i sine sosiale kanaler og som yogainstruktør og forfatter av bøker om sunn mat og yoga. – Det blir litt paradoksalt. Jeg lever av yoga og denne livsstilen, men gikk med et konstant indre stress på grunn av snusen. Jeg følte på at jeg var så avhengig. Det hadde tatt styringen over livet mitt. Alt jeg prøvde å hige etter, var å finne ro. Hun slet også med mye vondt i tannkjøttet. Og den siste årsaken til at hun ønsket å slutte: – Det er pissedyrt. Jeg ville bruke de tusenlappene på noe annet. Hun hadde ikke tidligere forsøkt å slutte, så hun visste ikke hvor vanskelig det kom til å bli. – Vi var i middag til noen venner, og en av dem fortalte at han sluttet å snuse på ferie fordi han ikke hadde snus tilgjengelig. Det ga Klemetsen en tanke. Da hun i juli skulle på familieferie, hadde hun kun med seg to og en halv boks snus. – Vi skulle være borte i to uker, og jeg hadde glemt å kjøpe mer, så der og da bestemte jeg meg: Nå skal jeg søren meg gi det en sjanse. Samtidig delte hun med Instagram-følgerne sine at hun skulle kutte snusen. – Da ble det en forpliktelse for meg selv, fordi da hadde jeg sagt det høyt til hele verden. Jeg mistet en del følgere faktisk, flere hundre. Det er veldig tydelig at enten blir man provosert eller synes det er teit, men så var det også mange som heiet, sier hun. Slik sluttet hun Da Klemetsen ankom hotellet, tømte hun snusboksene på sengen og telte hvor mange hun hadde igjen. – Jeg satte opp en plan for antall snus de neste syv dagene: 6–6–6-5–5–3–1. Jeg gikk og kjøpte meg masse tyggis og drops, og jeg holdt meg mye opptatt i aktivitet. Og noen dager ut så klarte jeg meg med mindre snus enn planen jeg hadde satt opp. Uten tilgang på mer snus, synes 48-åringen ferien gikk overraskende bra. Og etter hjemreise har hun ikke tatt en eneste snus. – Det var de helsemessige fordelene med å slutte som var det viktigste for meg. Høsten 2023 skulle likevel teste henne brutalt. Klemetsen mistet brått faren sin – og kort tid etter mistet hun jobben. – På grunn av situasjonen fikk jeg verre abstinenser på høsten. Jeg har vært mye sliten og lei meg, og tidligere har jeg funnet trøst i å kose meg med snusen. Døgnet før begravelsen var snus det eneste jeg hadde lyst på. Men likevel har hun klart å holde seg unna tilbakefall. – Jeg er blitt mer avhengig av å spise sjokolade, godteri og chips i hverdagen, men jeg tar heller noen kilo ekstra på kroppen enn snusen tilbake. Har spart 15.000 kroner Klemetsen mener det avgjørende, dersom du vil kutte snusen, er å ha en klar motivasjon for hvorfor man vil slutte å snuse. – Og så må du bare bestemme deg og holde deg til planen. I tillegg har hun tre følgende tips: Installer Slutta-appen – I starten var jeg inne på den hele tiden. Det er supergøy å følge med på hvor mye penger man sparer og hvor lenge man har holdt ut. Distraher deg med aktivitet – Når jeg har hatt mye abstinenser, har jeg tatt på joggesko og gått tur med bikkja. Det er viktig å flytte fokuset over på noe annet. Ha tyggis/snacks tilgjengelig – Jeg har Fishermans friends med meg overalt, i jakkelommen eller i vesken. Ha med et alternativ å putte i munnen. Nå har hun vært snusfri i om lag 220 dager og spart 14.575 kroner. Det kom godt med da hun i januar dro til India for en måneds yogareise. – Jeg sparte inn flybilletten dit. Det har man med seg i disse dyrtider, smiler hun. Mentaltrener om Vibekes metode: – Genialt Mentaltrener Øyvind Hammer har skrevet boken «Snusfri». Han sier Vibekes metode inneholder mange av de elementene som går igjen hos de som lykkes med snusslutt. – Vibeke var helt klart overmoden for å slutte når hun dro på ferie og fikk en perfekt anledning servert i fanget når hun hadde glemt å kjøpe snus. Det å forplikte seg ovenfor Instagram-følgerne er genialt. Det betyr at hun har tatt en endelig avgjørelse om å slutte, ikke bare prøve. Det holder henne i ørene om fristelsen for å gi opp kommer snikende. Nedtrappingsdelen bidrar til at nikotinsuget avtar gradvis før hun endelig slutter, det gir henne tid til å forberede seg mentalt på at det skal skje, sier han. – Det er smart å ha en plan for å takle utfordringene i hverdagen uten snus. Slutta-appen, distraksjoner, alternativer til snus å putte i munnen, er alle gode verktøy å bruke. Det aller viktigste er resultatet: Vibeke har sluttet med snus. Før du slutter, er det lurt å gjøre deg så klar at du gleder deg til å komme i gang, sier han. – Forberedelsesfasen handler blant annet om å finne motivasjon, ta oppgjør med sannheter, ta kontroll, lag en plan og tro på at du kan klare det. Det gjør det enklere å være forberedt på hva som kommer. Hammer sier at du bør ha følgende ting i bakhodet i startfasen: De neste fasene er mer krevende fordi du bryter med vaner og får abstinenser, sier han. Og understreker: – Du kan slutte når du vil ved å ikke ta den neste snusen. Deretter er det bare å gjennomføre. Så enkelt kan det gjøres. Fordelen med forberedelser er at det blir lettere å stå løpet ut.

short

many

BWoq7Q

vg

Rotte-eksplosjon: – Ikke rottene som styrer byen

Rottene elsker Tromsø, men Tromsø elsker ikke rottene. Rottene har kravlet og krafset i byen en god stund. Men først nå tar Ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) osten fra munnen. Han har én beskjed til de små lodne inntrengerne nord i byen: – Disse rottene må forlate Tromsø nå. Byen har lenge vært kjent for sine hissige og kebab-sultne «måser», ofte kalt luftens rotter. Men nå har de altså fått konkurranse fra «OG» – de originale gnagerne. I 2018 ble rotteproblemet så stort at kommunen måtte ta grep. De plasserte mekaniske rottefeller i avløpsrørene og har siden da tatt livet av nesten 4000 rotter. – I Tromsø som i alle andre byer av litt størrelse er det rotter. Dette skyldes tilgangen på mat enten på bakkenivå eller via avløpssystemet, sier Richard Raanes-Bendiksen ved seksjon for vann og avløp i kommunen. Avisene iTromsø og Nordlys omtalte rottefesten først. – Rottene var modigere Rottene har trivdes godt og spist på rester fra restauranter og nattmat fra festglade tromsøværinger. Trond-Arnt Trondsen i Rentokil Skadedyrkontroll sier til VG at det er høy rotte-aktivitet i byen. Senest i forrige uke fant teknikere fra selskapet døde rotter som «lå strødd» rundt feller. – Det startet før jul, og i juletiden var det en topp. Vår teori da var at det var færre folk ute, så rottene var modigere, sier rottefanger Trondsen. Ifølge Rentokils oversikt nådde rotteproblemet nye høyder i januar. På uken med flest utryddelser ble 35 rotter tatt. Men hvorfor problemet har oppstått er vanskeligere å finne svar på. – Det er nok flere grunner, men å peke på én enkelt faktor kan vi ikke gjøre. De trenger vann, mat, skjuleplasser og varme. Har de tilgang på det formerer de seg og blir tallrike, sier rottefangeren. Jo flere rotter, desto mer problemer. – Når det er så mange, kan de gjøre stor skade. De er smittebærere, gnager over kabler, isolasjonen blir ødelagt av piss, avføring og at rotter lager bol. Løsningen er enkel: – Gjør det utrivelig for dem. Og dét har Tromsø-ordføreren tenkt til å gjøre. Nordens Manhattan? – Kan du love at du vinner krigen mot rottene i Tromsø? – Vi vinner krigen. Men det er ikke en krig, det er et problem som vi skal løse, sier ordfører Gunnar Wilhelmsen. – Føler du at rottene styrer byen? – Det er ikke rottene som styrer byen, med mindre noen ser på ordføreren som en rotte, sier Wilhelmsen. – Har du noensinne blitt kalt det? – Nei. I New York har de firbente skadedyrene lenge fått herje lenge, men i 2022 fikk de nok – og erklærte krig mot krypene. – Tromsø kaller seg Nordens Paris. Vil du vurdere å gå over til å kalle byen for Nordens Manhattan hvis rottene ikke gir seg? – Nei, vi foretrekker Nordens Paris. – Vurderer du å gå i forhandlinger med rottene? – Jeg forholder meg ikke til rotter.

short

many